Forhandlinger i Stortinget nr. 217
28. mai -- Dagsorden
S 2000­2001
2001 3213
Møte mandag den 28. mai kl. 10
President: Ø y v i n d K o r s b e r g
D a g s o r d e n (nr. 90):
1. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per­Kristian Foss, Børge Brende
og Jan Petersen om utredning av og forslag til nye
saldoavskrivningssatser
(Innst. S. nr. 210 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:54
(2000­2001))
2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin
Halvorsen om norske initiativ for å motvirke skadeli­
ge effekter av internasjonal kapitalmobilitet
(Innst. S. nr. 221 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:60
(2000­2001))
3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Kenneth
Svendsen og Torbjørn Andersen om å gjøre moms­
kompensasjonsordningen for kommuner og fylkes­
kommuner generell
(Innst. S. nr. 211 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:68
(2000­2001))
4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Siv Jensen om endring i ny forskrift
om engangsavgift på motorvogner
(Innst. S. nr. 228 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:78
(2000­2001))
5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Valgerd Svarstad Haugland, Siv Jen­
sen, Per­Kristian Foss og Terje Johansen om å fjerne
beskatningen av utgifter til behandling av sykdom
(Innst. S. nr. 250 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:86
(2000­2001)
6. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Michael
Momyr og Erna Solberg om at en andel av selskaps­
skatten igjen skal tilfalle kommunene
(Innst. S. nr. 248 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:88
(2000­2001))
7. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind
Korsberg og Thore A. Nistad om at endringer i for­
skrift om avgiftsmessig klassifisering av varebil klas­
se 2 ikke gjennomføres
(Innst. S. nr. 232 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:89
(2000­2001))
8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Siv Jensen om økonomisk kom­
pensasjon til tidligere private aksjonærer som ble
slettet i forbindelse med bankkrisen
(Innst. S. nr. 245 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:91
(2000­2001))
9. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lars Sponheim og Terje Johan­
sen om utvikling av norsk finansnæring
(Innst. S. nr. 253 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:97
(2000­2001))
10. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å setje
i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Kasakhstan,
underteikna i Oslo den 3. april 2001
(Innst. S. nr. 258 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 88
(2000­2001))
11. Referat
Presidenten: Representantene Frank Willy Larsen,
Steinar Bastesen, Øystein Djupedal og Tom Thoresen,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger en rekke permisjonssøknader:
-- fra Stortingets delegasjon til NATO­parlamentari­
kerforsamlingens vårsesjon i Vilnius, undertegnet av
delegasjonens leder, stortingsrepresentant Jan Peter­
sen, om permisjon i dagene 28. og 29. mai for repre­
sentantene Ranveig Frøiland, Hans J. Røsjorde og
Gunnar Skaug i tiden fra og med 28. mai til og med
30. mai for representanten John Dale, i tiden fra og
med 28. mai til og med 31. mai for representantene
Lisbet Rugtvedt, Anne Helen Rui og Per Ove Width,
og i tiden 28. mai til og med 1. juni for representan­
tene Gunnar Halvorsen og Jon Lilletun
-- fra representantene Grethe G. Fossum og Sverre
Myrli om permisjon i henholdsvis tiden fra og med
28. mai til og med 1. juni, og i tiden fra og med 28.
mai til og med 31. mai, for å delta på Wilton Park­
konferanse i Dubrovnik
-- fra representanten Gard Folkvord om fødselspermi­
sjon i tiden fra og med 28. mai til og med 8. juni
-- fra representanten Kjell Engebretsen om permisjon i
tiden fra og med 29. mai til og med 31. mai for å delta
på seminar i regi av OSSEs parlamentarikerforsam­
ling i Warszawa
-- fra Senterpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representantene John Dale og Johan J. Jakobsen i da­
gene 31. mai og 1. juni for å delta i Nordisk Råds mø­
ter i Vilnius og Riga.
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Hordaland fylke, Bjørg Hope
Galtung, er for tiden utenlands og av den grunn forhindret
fra å møte i Stortinget under representanten John Dales per­
misjoner i tiden fra og med 28. mai til og med 1. juni.
Fra første vararepresentanter for henholdsvis Horda­
land og Vestfold fylker, Terje Søviknes, Trond Mathisen
og Jan Th. Langaard, foreligger søknad om å bli fritatt
for å møte i Stortinget under henholdsvis representantene
Hans J. Røsjorde, Anne Helen Rui og Per Ove Widths
permisjoner, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Aust­Agder fylke: May Britt Lunde
For Vest­Agder fylke: Dagrun Eriksen
For Akershus fylke: Åge Tovan og Anita Orlund
For Hedmark fylke: Nils Amund Røhne
For Hordaland fylke: Kari Manger, Inger­Marie
217

28. mai -- Forslag fra repr. Foss, Brende og Petersen om utredning og forslag
til nye saldoavskrivningssatser
2001
3214
Ytterhorn, Magnar Lussand og Magnus Skåden
For Oslo: Heikki Holmås
For Nord­Trøndelag fylke: Marit Arnstad
For Vestfold fylke: Trine Gjersøe og Anders Anund­
sen
For Østfold fylke: Morten Olsen
3. Inger­Marie Ytterhorn, Magnar Lussand, Heikki
Holmås, Trine Gjersøe og Anders Anundsen innvel­
ges i Lagtinget for den tid de møter for representan­
tene Hans J. Røsjorde, John Dale, Lisbet Rugtvedt,
Anne Helen Rui og Per Ove Width.
Presidenten: May Britt Lunde, Dagrun Eriksen, Åge
Tovan, Nils Amund Røhne, Kari Manger, Inger­Marie
Ytterhorn, Magnar Lussand, Magnus Skåden, Trine Gjer­
søe, Anders Anundsen og Morten Olsen er til stede og vil
ta sete.
S a k n r . 1
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per­Kristian Foss, Børge Brende
og Jan Petersen om utredning av og forslag til nye saldo­
avskrivningssatser (Innst. S. nr. 210 (2000­2001), jf. Do­
kument nr. 8:54 (2000­2001))
Lars Gunnar Lie (KrF) ( (ordførar for saka): Doku­
ment nr. 8:54 tek opp framlegg om å få ei utgreiing av og
framlegg til nye saldoavskrivingssatsar.
Avskrivingsreglane er ein sentral del av skattesyste­
met vårt. Dei har innverknad på investeringane i næ­
ringslivet og har mykje å seia for kva overskot verksem­
dene får.
Innstillinga Stortinget no handsamar, slår fast at det er
brei politisk semje om dei prinsippa som skal leggjast til
grunn ved fastsetjing av satsane for avskriving. Følgjande
skal leggjast til grunn som berande prinsipp: Avskri­
vingssatsane skal avspegla reelt økonomisk verdifall på
driftsmiddel -- eg understrekar reelt. Skal det vera reelt,
må det også leggjast fram dokumentasjon for den økono­
miske levetida for driftsmidla.
Eg ser det som positivt for næringslivet at Finans­
departementet har varsla ein brei gjennomgang av det øko­
nomiske verditapet på ulike driftsmiddel med sikte på at
dei einskilde satsane vert justerte, og at dette vert gjort i
samband med den varsla meldinga om endringar i skatte­
systemet som skal leggjast fram i haust.
Det er ein samla komite som tek det til etterretning, og
som samstundes understrekar at det må vurderast ei saman­
likning av tilsvarande avskrivingssatsar i andre land.
Dette siste ser eg som svært sentralt med tanke på kon­
kurransesituasjonen for næringslivet vårt. Eg finn det
viktig å understreka at norsk næringsliv må ha rammevil­
kår også skattemessig som er om lag på line med dei lan­
da vi konkurrerer med. Det er også viktig å ta omsyn til
den teknologiske utviklinga når den økonomiske levetida
for driftsmiddel skal vurderast. Desse to områda -- kon­
kurransesituasjonen og den teknologiske utviklinga -- ber
eg finansministeren merka seg spesielt. Eg er klår over at
det i dei ulike landa er ulike typar avskrivingssystem,
men ei samanlikning må vera mogleg å gjera likevel.
I og med at vi her har ei sak som det er brei politisk
semje om -- ja, så langt eg kan sjå, står alle parti represen­
terte på Stortinget bak hovudprinsippa -- og at dette skal
få ei grundig handsaming til hausten i samband med den
varsla reforma av skattesystemet, burde det vera mogleg
å slutta seg til tilrådinga, som eg med dette tilrår.
Per­Kristian Foss (H): Jeg tillater meg å ta opp det
forslag som er referert i innstillingen, på vegne av Høyre
og Fremskrittspartiet.
Dette Dokument nr. 8­forslaget hadde som mål å opp­
nå to ting. Det ene var å få Stortinget til å trekke opp vis­
se retningslinjer for fastsettelse av avskrivningssatser.
Det andre var å få omgjort vedtaket fra budsjettforliket i
fjor høst, der avskrivningssatsene ble forandret uten sak­
lig begrunnelse overhodet i virkeligheten, langt mindre i
de prinsipper som nå er trukket opp. Hadde de prinsipper
som nå er trukket opp, vært fulgt ved behandlingen av
budsjettet i fjor, hadde vedtaket ikke blitt fattet. Vi opp­
når ikke flertall for å omgjøre det, men jeg er tilfreds med
saksordførerens arbeid for å trekke opp retningslinjer for
dette fremover. Mitt håp er at de retningslinjene da, etter
denne stortingsbehandlingen, står seg sterkere enn de
samme retningslinjer stod seg på Plaza Hotel i fjor høst.
Det har jeg et visst håp om. Med den begrunnelse er jeg
delvis tilfreds med behandlingen, men ikke helt og fullt
med resultatet.
Bare la meg minne om at saldoavskrivningssatser
kanskje ikke akkurat er et folkekjært begrep for alle,
bortsett fra en del som driver med regnskaper. Men i
størrelsesorden for bedriftene det gjelder, dreier dette seg
om beløp som kan sammenlignes med halvparten av det
som i landet betales i formuesskatt, eller det dreier seg
om beløp som tilsvarer at vi hadde satt kapitalskattesat­
sen opp fra 28 pst. til et sted mellom 30 og 31 pst. Med
andre ord: Det er ikke småtteri i forhold til hva Stortinget
ellers bekymrer seg meget sterkt for som en del av den
samlede næringsbeskatning.
Presidenten: Representanten Foss har fremsatt det
forslag han viste til.
Siv Jensen (Frp): I likhet med representanten Foss er
Fremskrittspartiet for så vidt også tilfreds med at det
samler seg et bredt flertall om å lage retningslinjer for
stabilitet knyttet til saldoavskrivningsreglene. Min be­
kymring går likevel i retning av at vi har sett nok ganger
at fine festtaler og ord og uttrykk om stabile retningslin­
jer ikke holder så lenge når man sitter sene nattetimer og
skal saldere budsjetter.
Derfor var det underlig å høre saksordførerens beskri­
velse av behovet for stabile rammebetingelser, slik at vi
kunne styrke konkurransesituasjonen for næringslivet, og
at det ikke minst var viktig å legge til grunn hva slags
systemer man hadde i andre land. Det er nemlig slik at
saksordføreren sammen med andre representanter fra

28. mai -- Forslag fra repr. Djupedal og Kristin Halvorsen om norske initiativ for å motvirke
skadelige effekter av internasjonal kapitalmobilitet
2001 3215
sentrumspartiene og Arbeiderpartiet var de som bidro til
å endre avskrivningsreglene i første runde. Dette var alt­
så et system som virket. Og ikke minst er det slik at end­
ringene som ble gjort i statsbudsjettet for inneværende år,
fikk tilbakevirkende kraft, noe som i hvert fall ikke kan
sies å være forutsigbarhet og stabilitet for et næringsliv
som i det minste må kunne forvente at regler fastsatt av
denne sal ikke har tilbakevirkende kraft, men først og
fremst gjelder fra og med en viss periode fremover. Det
er endring av spillereglene på en svært ufin måte, som
jeg håper vi slipper å se mer til i fremtiden, spesielt fordi
skattesystemet må være troverdig. Ellers taper politikken
ansikt over tid.
Jeg skulle ønske at mindretallsforslaget fikk noe bre­
dere tilslutning enn det faktisk har fått, men jeg registre­
rer at så ikke er tilfellet.
Øystein Djupedal (SV): Jeg slutter meg i all hoved­
sak til det saksordføreren har sagt, men vil bare knytte én
kommentar til denne saken, fordi det er vanskelig å se
denne saken helt isolert fra en sak vi senere skal behand­
le i Odelstinget, som går på avskrivningssatser for land­
bruket. Departementet har altså etter påtrykk fra forliks­
partnerne gått inn og endret avskrivningssatsen for land­
bruk fra 2 til 4 pst., for å bøte på det som skjedde på ho­
tell Plaza en sen nattetime. Og det jeg på en måte tror er
lærepengen av dette, er at man ikke kan gjøre denne ty­
pen store endringer i et avskrivningssystem uten å ha
tenkt nøye nok gjennom det. Det som ble resultatet av
dette budsjettforliket mellom sentrum og Arbeiderpartiet,
ble endringer i avskrivningssatsene. Så oppdager man at
dette rammer landbruket spesielt sterkt, og går tilbake og
endrer den ene, men ikke de øvrige.
Det betyr at jeg står inne for det saksordføreren har rede­
gjort for, men det er nok likevel en lærepenge for for­
likspartnerne at denne måten å håndtere skatte­ og av­
giftssystemet på, i all hovedsak er en dristig øvelse når
man ikke har tenkt seg tilstrekkelig om på forhånd.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3236)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin Halvor­
sen om norske initiativ for å motvirke skadelige effekter
av internasjonal kapitalmobilitet (Innst. S. nr. 221 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:60 (2000­2001))
Torstein Rudihagen (A) (ordførar for saka): Doku­
ment nr. 8:60 for 2000­2001 tek opp to forslag. Det førs­
te omhandlar eit stadig meir fokusert tema, som bl.a.
framveksten av Attac­rørsla har medverka til, nemleg
spørsmålet om ei avgift på valutatransaksjonar. Det blir
fremma forslag om at Stortinget skal be Regjeringa om å
legge fram ein plan for korleis Noreg skal arbeide inter­
nasjonalt for innføring av ei avgift på valutatransaksjo­
nar. Det andre forslaget er at Stortinget skal be Regjeringa
årleg legge fram for Stortinget ein rapport om verksemda
i Det internasjonale pengefondet og Verdsbanken, og
Noregs stemmegiving og innsats elles i desse.
Spørsmålet om ei mogleg styring og stabilisering av
den internasjonale valutamarknaden er eit viktig tema --
eit tema som òg har vore debattert her i salen tidlegare,
m.a. på bakgrunn av ein interpellasjon den 1. mars i år.
Vi har fått ein enorm auke i internasjonaliseringa av
økonomien og handelen, både på godt og på vondt. Det
gode er at auka handel, meir samkvem land og verdsdelar
imellom og meir openheit i seg sjølv kan medverke til
demokratisk utvikling i delar av verda som så absolutt
treng det. Men her er òg ein del negative konsekvensar.
Vi opplever valutaspekulasjonar i fleire grader, frå kort­
siktig valutahandel, der det dagleg blir spekulert i små
endringar i relative kursar, til det som ein kallar ei form
for «kjøring» av ein valuta, der det blir spekulert i større
endringar i eit lands valuta.
Vi har sett at finans­ og valutakriser har sett den øko­
nomiske utviklinga i mange land fleire år attende. Derfor
blir arbeidet med å etablere system for å førebygge inter­
nasjonale finanskriser viktig. Og eg synest det er positivt
at det nå veks opp ei internasjonal rørsle som fokuserer
på desse utfordringane. Ei global avgift på spekulative
valutatransaksjonar, om den er riktig utforma, kan med­
verke til å fremme stabilitet i valutamarknaden og samti­
dig vere ei stor og viktig finansieringskjelde for FN og
for å få bukt med fattigdomsutfordringa i verda. Men for
å få ei slik valutaavgift med den tilsikta verknaden er det
mange føresetnader som må på plass. Her er mange ut­
fordringar. Mellom anna må det vere stor tilslutning in­
ternasjonalt til å innføre ei slik avgift. Skal det vere rea­
listisk, må aktørar som USA og EU støtte opp om dette.
Ei slik avgift må i tilfelle bli innført i alle land av eit visst
omfang, òg i land utanom OECD. Ein samrøystes komite
seier da òg i innstillinga at ein ser det som uaktuelt for
Noreg å innføre ei slik avgift på einsidig basis.
Ei anna utfordring er å unngå at avgifta i stor grad
rammar handel mellom land og langsiktige investeringar.
Ein liten skatt på f.eks. 0,1 pst., som er nemnt i debatten
omkring dette, vil nok ramme kortsiktig valutahandel,
der det dagleg blir spekulert i små endringar i kursane,
utan å ramme handelen med varer og tenester. Men det
vil sannsynlegvis vere utilstrekkeleg for å hindre speku­
lasjon og «kjøring» av ein valuta der det blir spekulert i
større endringar. Problemet er at ei større avgift fort vil
kunne ramme handel over landegrensene og langsiktige
investeringar. Dette er eit par eksempel på at vi treng ei
utgreiing om korleis vi skal medverke til betre styring av
dei internasjonale marknadskreftene. Det har utanriksmi­
nisteren teke initiativ til, og komiteen viser i innstillinga
til at dette skal drøftast i ei eiga stortingsmelding som
Regjeringa tek sikte på å legge fram innan utgangen av
neste år. Fleirtalet i komiteen ber òg om at Regjeringa ser
på andre verkemiddel enn valutaavgift for å skjerme ut­
viklingslanda, da dei blir spesielt ramma av valutaspeku­
lasjonar.
Når det gjeld spørsmålet om ein årleg rapport om
verksemda i IMF og Verdsbanken, viser komitefleirtalet

28. mai -- Forslag fra repr. Djupedal og Kristin Halvorsen om norske initiativ for å motvirke
skadelige effekter av internasjonal kapitalmobilitet
2001
3216
til behandlinga av St.prp. nr. 56 for 1997­98, der ein
samrøystes finanskomite slutta seg til at ordninga med å
legge fram ei eiga stortingsmelding om IMF annakvart år
blei avvikla. Komitefleirtalet legg til grunn at Regjeringa
held fram med å orientere Stortinget om IMF­saka på ein
eigna måte, deriblant stemmegiving og norske synspunkt
i viktige saker.
Innstillinga frå fleirtalet er derfor at Dokument nr.
8:60 blir lagt ved protokollen.
Siv Jensen (Frp): Kapitaltransaksjoner på tvers av
landegrenser skyldes at land handler med hverandre.
Skal man selge en vare i et land, oppstår det behov for en
valutatransaksjon, slik at selger kan bruke den inntekten i
sitt eget hjemland. Det er godt dokumentert at internasjo­
nal handel er en viktig årsak til at vi har velstandsvekst i
hele den industrialiserte verden. Alle forsøk på å begren­
se denne handelen har en kostnad som i realiteten dreier
seg om redusert velferd.
I dagens situasjon er det helt åpenbart at det beste man
kan gjøre, er å trekke u­landene med i det internasjonale
varebyttet. Det vil kanskje være det viktigste tiltaket for å
bringe disse landene ut av fattigdom. Det er godt under­
bygd at frihandel gir økt økonomisk vekst. Siden frihan­
del vil være noe av det viktigste for u­landene for å kom­
me ut av fattigdommen og sikre sin befolkning en bedre
levestandard, er det oppsiktsvekkende at et parti som SV
går i spissen for både en avgift på valutatransaksjoner og
ikke minst nok engang et forsøk på å begrense frihandel.
Jeg skulle veldig gjerne like å vite hva slags oppskrift SV
har for at u­landene skal bli invitert inn i det gode sel­
skap, altså inn i de industrialiserte landenes handel, slik
at de på et eller annet tidspunkt kan stå på egne ben, være
selvhjulpne og ha en økonomi som går rundt, og på eget
grunnlag kan være med på å trygge egne innbyggeres
velferd for fremtiden. Det har jeg ikke oppfattet at SV
har noen klare svar på, men i stedet er man på full fart
mot å legge en avgift på et marked som i all hovedsak
fungerer svært tilfredsstillende.
Etter mitt skjønn vil det være gal bruk av ressurser
hvis Norge skal arbeide internasjonalt for å utrede en
eventuell innføring av en avgift på valutatransaksjoner.
Det er rimelig åpenbart at en slik avgift må være helt glo­
bal hvis effekten skal være det den måtte være tenkt, og
det er ingen tegn til at et slikt forslag vil få internasjonal
tilslutning. Så dette er ingen ny sak fra SVs side, men jeg
er fortsatt glad for at stortingsflertallet er rimelig samlet i
synet på en slik avgift. Jeg vil igjen utfordre SV til å be­
skrive hvordan de mener at u­landene skal komme ut av
fattigdomsfellen sin på annen måte enn gjennom frihan­
del, for det er åpenbart SVs politikk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Denne saka rettar fokus
mot noko som Kristeleg Folkeparti er svært oppteke av,
nemleg internasjonal solidaritet og ein global kamp mot
fattigdom. Samtidig er det viktig at dei verkemidla me
tek i bruk for å nå desse måla, må vera både nyanserte og
heilskaplege, og at dei må ha internasjonal støtte, samti­
dig som dei må vera moglege å gjennomføra i praksis.
Valutaspekulasjonar fører til ein enorm straum av
pengar dagleg over kontinenta. Av og til kan dette karak­
teriserast som egoisme sett i system. Globalisering og
marknadsliberalisme kombinert med rask teknologi­
utvikling gjer forskjellane mellom fattig og rik tydelege.
Utfordringane er klare, men løysingane kan nettopp der­
for verta ganske mangfaldige. Det er derfor behov for å
gå djupare inn i nyansar og problematisera litt rundt kon­
sekvensane som både globalisering, marknadsliberalisme
og ein open økonomi fører med seg.
Når det så gjeld Tobin­avgifta, vil ei eventuell innfø­
ring av ei slik avgift sannsynlegvis verka stabiliserande
og avgrensa omfanget av kortsiktige kapitalflyttingar og
plasseringar. Men dersom ei slik avgift skal ha nokon
verknad, må den innførast på global basis. Samtidig vert
det reist ganske mange praktiske utfordringar, som kor­
leis ein skal kanalisera denne avgifta vidare til dei som
treng det, osv. Frå Kristeleg Folkeparti si side har me
derfor gått inn for å leggja dette dokumentet ved proto­
kollen. Til grunn for det ligg at me har merka oss at
Regjeringa tek sikte på å drøfta nettopp moglegheitene
for ei betre styring av dei internasjonale marknadskrefte­
ne i ei eiga stortingsmelding. Her legg me til grunn at Re­
gjeringa i den varsla meldinga til Stortinget òg vil gjera
greie for det internasjonale arbeidet som er på gang og
vil verta utvikla vidare for å avgrensa valutaspekulasjon­
ane. I dette tek me det som sjølvsagt at drøftinga av
spørsmålet om ei internasjonal valutaavgift vert teken
med.
Når det så gjeld ein årleg rapport om verksemda til
IMF mv., vil eg her berre visa til saksordføraren sitt inn­
legg og hans grunngjeving.
Øystein Djupedal (SV): Vi har fra SVs side funnet
det nødvendig å fremme dette forslaget selv om det også
er fremmet tidligere, rett og slett fordi man i stigende
grad i et bredt politiske miljø er opptatt av å finne sty­
ringsgrep som skal gjøre det mulig i noe større grad å
skape sin egen framtid og ikke la markedet skape framti­
den.
Det som har skjedd gjennom de siste to tiår, etter det
man kan kalle den nyliberalistiske revolusjon, er at de­
regulering av markedet, deregulering av statlig kontroll,
deregulering av ulike former for konsesjonslovgivning
har gjort det mulig at en helt ny vekstnæring har vokst
opp. Denne vekstnæringen er ikke handel i tradisjonell
forstand. Denne vekstnæringen er ikke investeringer i
tradisjonell forstand. Denne vekstnæringen er valuta­
transaksjoner på kortsiktig basis for å hente ut gevinster,
ved at man har et stort volum av penger som flyttes på
kort tid, og at man på den måten skaper man seg store
formuer. Dette medfører ikke minst store stabilitetspro­
blemer. Det betyr altså at valutatransaksjoner er den
største vekstnæring i verden. Dette skaper betydelige sty­
ringsproblemer, også for oss. Det er ikke bare u­landene
som taper på dette. Også de store industriland taper på
det. Norge har selv vært offer for det, i 1992 og 1993, da
store valutabevegelser førte til at vi fikk et skyhøyt rente­
nivå. De medførte sågar at til og med det engelske pundet

28. mai -- Forslag fra repr. Djupedal og Kristin Halvorsen om norske initiativ for å motvirke
skadelige effekter av internasjonal kapitalmobilitet
2001 3217
ble presset ut av den gang EMS, det europeiske valuta­
samarbeidet, som gjorde at noen få fikk vanvittig store
fortjenester.
Dette er bakgrunnen for SVs engasjement. Så er
spørsmålet: Hvordan finner vi disse styringsgrep? Det
finnes sikkert mange ulike tolkninger av dette, men det
mest konkrete forslag så langt er den såkalte Tobin­tax,
altså denne avgiften på valutatransaksjoner som ikke er
ment å ramme de langsiktige investeringer, men som er
ment å ramme de kortsiktige transaksjonsgevinster.
Det er ikke vanskelig å se at det finnes mange argu­
menter mot dette. I den grad en nasjon er i fritt fall og va­
lutaen er på vei mot bunnen, er det klart at en slik avgift
ikke vil ha noen effekt overhodet. Men tanken er at man
skal ha styrings­ og stabiliseringsgrep som gjør det mulig
i noe større grad å ha kontroll over sitt eget lands valuta.
Derfor er denne Tobin­avgiften diskutert internasjonalt i
brede fora, men også blant mange politikere fra ulike po­
litiske ståsteder. I Norge er det sågar konservative politi­
kere som står bak denne avgiften. Det viser at flere enn
bare SV og våre miljøer er opptatt av dette.
Vi har ønsket at det skal lages en plan for hvordan
Norge skal kunne arbeide internasjonalt for dette. En
talerstol vi nå har, som vi ikke har om få år, er den i
Sikkerhetsrådet. Vi ønsker at Norge også i Sikkerhetsrådet
skal gå foran for å vise at dette er mulig. Norge er i så
måte ikke alene. Canada er ett eksempel, Mexico et an­
net, på andre land som også er opptatt av denne typen
problemstilling. For det er helt åpenbart, som det er sagt
av flere, at en slik avgift ikke vil ha effekt hvis ikke de
store valutaene er med. Poenget er iallfall at man må prø­
ve å finne nye styringsgrep, for ellers betyr det at fremti­
den nærmest er en slags markedsliberalistisk motorvei,
der politikere og enkeltmennesker overhodet ikke skal ha
innflytelse. Denne form for defaitisme er SV sterkt imot.
Derfor har vi fremmet dette forslaget. Det er dessverre
et mindretallsforslag, men jeg vil likevel si at flertallet
går i riktig retning i sine merknader, for flertallet ønsker
at det skal lages en plan. Flertallet sier også at man skal
komme tilbake med en stortingsmelding i løpet av neste
år. Dette er noen forsiktige skritt, som vi hilser velkom­
men.
SV har også fremmet et forslag om at vi i større grad
skal få en debatt rundt de store internasjonale organisa­
sjonene, som IMF og Verdensbanken. Grunnen til det er
at disse i dag i all hovedsak ikke diskuteres i de nasjonale
parlamenter. Jeg tror at det hadde vært fornuftig. Det er
mange grunner til at Stortinget årlig burde fått en mel­
ding om deres virksomhet -- av to grunner særlig. Den
første er at det i all hovedsak vil være sentralbanksjefene
som møter i disse organer. Disse er i større og større grad
frikoblet fra det politiske miljø, ved at sentralbanker ver­
den over har blitt uavhengige. Vi har fått et skritt i den
retning også i Norge.
Den andre grunnen er at de råd som disse institusjone­
ne gir, i all hovedsak er de samme. Det betyr at helt uav­
hengig av hvilke nasjoner man skal gi råd, er rådene mer
eller mindre: Selg unna statseiendom, gjør mest mulig av
kapitalmarkedet fritt, så vil dette gå bra. All erfaring vi­
ser at de råd IMF og i en viss grad Verdensbanken har
gitt, har vært feil. Disse kritiseres da også på bred front
av alt fra Financial Times til andre økonomer som rett og
slett mener at IMF og Verdensbanken må gjennomgå sin
egen rolle, fordi verden har blitt mer kompleks, og det er
ikke uten videre gitt at det å selge unna statseiendom og
det å privatisere næringslivet er det som gir grunnlag for
vekst.
Her kommer jeg inn på det som var fru Jensens spørs­
mål til meg: Hvordan ser SV for seg at u­landene skal ha
en viss mulighet i dette? Hvis vi ser på vår egen nasjons
rolle, vil vi se at den har lyktes i all hovedsak, ved to uli­
ke trekk. Det ene er at vi har hatt kloke politiske beslut­
ninger, faktisk, ved at man i starten av vårt århundre inn­
førte ulike former for konsesjonslovgivning, samtidig
som vi tillot internasjonal kapital å komme inn. Det betyr
altså at Norge hadde muligheten til nærmest å plukke på
øverste hylle, for vi lot franskmenn og engelskmenn be­
tale utbygging av våre vannkraftanlegg, samtidig som vi
innførte streng konsesjonslovgivning. Det samme gjorde
vi da vi utbygde Nordsjøen. Det er denne muligheten
også u­landene må få, nemlig selv å bestemme på hvilket
nivå og i hvilken grad man ønsker å delta i det internasjo­
nale varebyttet. For det vil i praksis være helt umulig for
de fattigste land å kunne få noen form for utvikling hvis
ikke man selv har muligheten til nasjonal lovgivning, der
man selv bestemmer i hvilken grad internasjonal kapital
skal få dominere landet. Dette har også bidratt til at u­
land synker ned i dypere fattigdom, og det betyr at klas­
seskillet eller skillet i verden mellom rike og fattige land
har blitt større, dessverre.
Vi ønsker at disse land skal få muligheten til å fremme
sin egen vei, og vi tror også at en større grad av interna­
sjonal debatt om disse spørsmålene i seg selv vil virke
positivt. Så vil selvfølgelig ingen av de forslagene vi i
dag fremmer, bringe u­landene fram i førstedivisjon -- det
hadde jo vært sterkt ønskelig. Vi er heller ikke imot fri­
handel i den forstand at handel bringer med seg vekst.
Det er fremdeles slik at de som er utenfor handelskarava­
nene, dessverre synker tilbake, mens de som deltar i det
internasjonale varebyttet, går fram.
Vi har altså ingenting imot frihandel og ingenting
imot internasjonalt varebytte. Det vi har imot, er en fram­
tid som utelukkende skal styres etter markedsliberalis­
mens prinsipper. Dette tror vi menneskeheten ikke er
tjent med.
Vi har kommet et lite stykke på vei med de forslag vi i
dag fremmer -- jeg tar opp de forslag som er referert i
innstillingen. Men dette vil være en debatt som i mange,
mange år fremover vil prege det internasjonale ordskiftet
i de vestlige land, som de gjør i u­land. Det betyr at med
noen skritt i dag vil vi klare enda flere skritt i morgen.
Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forslag
han refererte til.
Per­Kristian Foss (H): Hvorvidt akkurat debatten
om Tobin­skatt preger det internasjonale ordskiftet om
økonomi og politikk, er jeg noe mer i tvil om. Det tror

28. mai -- Forslag fra repr. Djupedal og Kristin Halvorsen om norske initiativ for å motvirke
skadelige effekter av internasjonal kapitalmobilitet
2001
3218
jeg i så fall baserer seg på et meget snevert utsiktspunkt.
Det er iallfall tydelig at hr. Tobin selv, altså professor og
tidligere nobelprisvinner James Tobin, føler et sterkt
ubehag ved å bli knyttet til denne skatten. Han uttaler,
som vi også refererer til i innstillingen, at han ikke øn­
sker at hans navn skal brukes og forbindes med skatten
eller med Attacs program.
Internasjonalt har det vært -- men det er en stund siden
nå -- en viss faglig debatt om hvorvidt en avgift på valu­
tahandel vil virke stabiliserende eller destabiliserende.
Synspunktene står mot hverandre. Jeg registrerer at for­
slagsstillerne ikke ønsker utredning, men ønsker iverk­
settelse uten forutgående faglig utredning. Det tror jeg er
det tryggeste, for hvis ikke, vil motforestillingene bli
overveldende.
Det ble både av saksordføreren og av Kristelig Folke­
partis talsperson her brukt begreper som skulle indikere
at man kunne skille ulike valutatransaksjoner fra hveran­
dre. Det ble brukt uttrykk som de egoistiske transaksjo­
ner, eller de spekulative valutatransaksjoner. Jeg utfor­
drer gjerne flertallet til å gi en slik definisjon: Hva er det
som er spekulative transaksjoner, og når vet man det?
Man snakker om kortsiktige valutatransaksjoner som om
det skulle være ille, mens langsiktige transaksjoner skul­
le være bra. Det vet man ikke før det er gått en stund, og
det kan godt tenkes at de kortsiktige transaksjonene kan
vise seg å være meget nødvendige.
Vi kan ta eksemplet med norske bedrifter som er in­
ternasjonale, f.eks. en bedrift som Norske Skog. Det er
en bedrift som daglig må foreta kortsiktige valutatrans­
aksjoner for å sikre seg. Jeg vil gjerne utfordre de talere
som kommer etter meg, til å definere: Hva av Norske
Skogs daglige transaksjoner er det som er spekulative og
kortsiktige? Såpass konkret må man være hvis man skal
prøve å få begrepene ned på jorda, og ikke bare forsøke å
late som om man kan sette slike skiller.
Jeg er enig i at den nye globale økonomien stiller poli­
tikere overfor mange utfordringer, men jeg mener at de
ligger på helt andre plan enn å innføre 0,1 pst., 0,2 pst.
eller for den saks skyld høyere avgifter på valutatransak­
sjoner. En slik avgift tror jeg rett og slett vil ha den effekt
at det vil de store og rike ha god råd til å betale, og de fat­
tige vil igjen stille bakerst i køen. Faktisk er det slik at en
del av de land som har tjent mest på den globale økono­
mien, er en del av utviklingsøkonomiene -- altså land som
har beveget seg fra et u­landsnivå og oppover. Men dess­
verre har en del av disse land ikke beveget seg inn i den
globale økonomien uten å ta de forholdsregler som ut­
viklede økonomier tidligere har tatt, bl.a. i form av et
ganske omfattende regelverk for finansinstitusjoner som
sikrer soliditet, konkurranse og åpenhet -- tre viktige for­
hold som i Norge og i vestlige land for øvrig, i USA og
EU er sikret gjennom lovgivning.
Ser man på årsakene til valutakrisene i Asia, eller for
den saks skyld i Mexico, er det jo behagelig for en del av
disse land selv å si at årsaken var at man internasjonalt
spekulerte. Men det holder jo ikke som beskrivelse. Ser
man på det som har skjedd i ettertid i land som Thailand,
Japan og Indonesia, der krisen satte ganske dramatisk
inn, var det helt klart underliggende svakheter i disse lan­
denes økonomi som var den egentlige årsak til valutakri­
sen. Så man kan ikke tro at man blir frisk bare man unn­
later å ta tempen. Det er altså ikke termometerets skyld.
Eller for å bruke et annet bilde: Om musikkstykket kan­
skje ikke er det man hadde ønsket seg, er det ikke akkurat
sikkert at det er pianistens skyld.
Jeg er enig i at det er behov for å gjøre mye på inter­
nasjonalt plan, ikke minst gjennom Verdensbanken og
Det internasjonale valutafond, for å forebygge -- jeg vil
ikke gå så langt som å si internasjonale finanskriser, for
det er dog ganske voldsomt, men iallfall regionale
finanskriser som kan få internasjonale effekter. Og da
synes jeg faktisk at begge disse organene, både Verdens­
banken og Valutafondet, har gjort en del på disse områ­
dene. Men noe av dette er ubehagelig, bl.a. er det ubeha­
gelig for en det utviklingsland å måtte avlevere jevnlig
statistiske opplysninger og praktisere en åpenhet om sin
økonomi som gjør at det er mulig å se når eventuelle kri­
ser er under oppmarsj. Debatten internasjonalt om Mexico­
krisen har jo nettopp knyttet seg til dette: Hvorfor så
man ikke hva som var i ferd med å skje tidlig nok til å
kunne forebygge iallfall noe? Årsaken ligger bl.a. i disse
landenes -- skal vi si -- nasjonale, for ikke å si nasjonalis­
tiske tradisjoner som gjør at de er ganske lite åpne og har
til dels også dårlig statistisk verktøy. På disse områdene
bør det gjøres mer, men Verdensbanken går også her i
riktig retning.
Så med andre ord: Jeg undervurderer ikke den globale
økonomis utfordring, men jeg tror at Tobin­skatten som
internasjonalt fremmarsjområde er en blindvei både fag­
lig og politisk, og ikke minst når det gjelder å skaffe opp­
slutning. En regjering må gjerne levere en rapport årlig
til Stortinget og fortelle om hvordan det går. Vi fikk
Canadas støtte i fjor. Det får vi også i år og sannsynligvis
også neste år, men det blir med det. Vi kunne sikkert leg­
ge til enkelte land. Men for å si det sånn: Like urealistisk
vil det være uansett hvor ofte rapportene kommer. Dette
stanses uansett av en gruppe av større land.
Til slutt bare den lille refleksjon til hr. Djupedals ut­
dyping av u­landenes vei å gå, at det var å sørge for å
skaffe seg nasjonale konsesjonsordninger for viktige om­
råder som energi. Meg bekjent har de fleste utviklings­
land faktisk det. Hvis man skulle bruke Mexico som et av
de viktige oljeproduserende land som eksempel, har den
meksikanske sokkel lenge vært totalt sperret for utlen­
dinger. Det fremheves ikke internasjonalt som noen suk­
sesshistorie. Dessverre er det meksikanske statlige olje­
selskap heller eksempel på et motsatte. Brasils sokkel har
lenge også vært temmelig lukket for utlendinger. Og u­
landene har her valgt å gå frem stort sett som Norge, kan­
skje med enda mer restriktive holdninger i utgangspunk­
tet.
Faktisk kan vel ikke noen av disse eksemplene frem­
heves som land som har hatt stor suksess med seg, og det
var i og for seg interessant at nettopp Mexico var eksem­
plet som ble brukt på et land som ble rammet av interna­
sjonal valutahandel, ifølge hr. Djupedal. Mexico er også
det land som mest konsekvent har brukt konsesjonspoli­

28. mai -- Forslag fra repr. Monsen, Svendsen og Torbjørn Andersen om momskompensasjonsordningen
for kommuner og fylkeskommuner mv.
2001 3219
tikken for å hindre utenlandske selskapers adgang til
meksikansk sokkel. Men det er under oppmykning, etter
initiativ fra Mexico selv.
Øystein Djupedal (SV): Den nylig avgåtte sjeføko­
nom i Verdensbanken, Joseph Stiglitz, var nylig i
Sverige og kom da med en kraftsats om økonomene som
styrer de store internasjonale organisasjonene. Han kalte
dem tredjerangs økonomer fra førsterangs universiteter,
og han sa videre at de har mer forstand på femstjerners
hoteller enn på landsbyene de skal besøke. Det betyr alt­
så at kritikken mot en del av de råd som gis, faktisk ofte
er sterkere fra de faglige miljøene enn de er fra politikere
eller allmennheten generelt. Det er jo fordi disse institu­
sjonene har hatt en veldig viktig rolle, men dessverre har
de altså kjørt seg fast i et spor som gjør at de ikke i sam­
me grad lever i den nye tid og gir de råd som er nødven­
dige i den tid vi nå lever i. Og det er særlig det forhold at
valutatransaksjoner har økt så vesentlig gjennom de siste
to tiår, som gjør at man må komme med nye typer råd.
Hr. Foss var inne på Tobin, som han sa tar avstand fra
sitt eget forslag. Det gjør han jo ikke, han tar avstand fra
Attac. Og det må han gjerne. Mitt poeng er følgende: Vi
vil ikke legge oss opp i hva som er langsiktige og kort­
siktige transaksjoner. Det må hver enkelt virksomhet gjø­
re. Poenget er at i det øyeblikket man gjør en del transak­
sjoner ulønnsomme, vil bedriftene ut fra en kommersiell
vurdering ikke foreta slik transaksjon, rett og slett fordi
den av natur kanskje vil være kortsiktig, og da vil man
ikke få den forespeilte fortjeneste på transaksjonen. Det
er jo det som gjør dette forslaget klokt, og som gjør det
operativt.
Så er jeg når som helst villig til å diskutere andre gode
forslag. Det jeg kanskje tror representanten Foss og and­
re motstandere ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg, er
at vel har markedsliberalismen vunnet, og den har nok
vunnet en knusende seier, og heller ikke er det mulig å se
at det fins noe som helst som kan erstatte den -- kanskje
heldigvis. Men poenget er: Hvilke styringsgrep skal man
da bruke for å prøve å skape en relativt større grad av sta­
bilitet enn det vi i dag har? Og høyresiden i Norge, som
høyresiden i mange land, sier at markedet fikser dette.
Men markedet gjør jo ikke det. Poenget er at det er denne
kombinasjonen av politiske styringsgrep og markedet
som sannsynligvis vil skape en bedre verden for folk
flest, og ikke denne ensidige fokuseringen på at markedet
i seg selv er så genialt. Jeg tror at mange land over tid vil
se at man har bruk for dette.
Jeg kunne godt tenkt meg at man diskuterte dette i et
bredere fora enn bare i Stortinget. Jeg mener at Sikker­
hetsrådet burde være en naturlig arena for dette. Jeg me­
ner at Sikkerhetsrådet burde hatt en internasjonal konfe­
ranse for å prøve å diskutere styringsgrep. Det er dess­
verre ikke vilje til dette i Det norske storting, men i man­
ge andre land diskuterer man denne type problemstilling.
Jeg syns det er synd at norsk høyreside velger å stille
seg på utsiden. Hvis vi ser på det internasjonalt, er det
faktisk sterke krefter i konservative, økonomiske miljøer
som mener at det nå er nødvendig å finne nye styrings­
grep. Dette er et forslag. Hvis det kommer opp andre for­
slag, er jeg når som helst villig til å diskutere også dem.
Per­Kristian Foss (H): Jeg er enig i at mange økono­
mer, også konservative, gir interessante bidrag til debat­
ten om hvordan man skal forebygge uheldige utslag av
den åpne internasjonale økonomien. Det er to trender
som preger disse økonomenes forslag. Det ene er åpen­
het, som fortsatt møter store motforestillinger. Skal man
forebygge kriser, må man ha åpenhet om økonomiske
data for å kunne gjøre noe i tide. Det andre rådet er tette­
re regionalt og overnasjonalt forpliktende økonomisk
samarbeid. Det beste eksempel på det vi hittil har inter­
nasjonalt, er EU. Jeg skjønner at representanten Djupedal
er mot begge deler.
Det er godt mulig at Verdensbanken opp gjennom åre­
ne kan ha gitt råd som ikke har fungert godt nok i forhold
til enkelte utviklingsøkonomier i krise. Men gjennomgå­
ende har jeg registrert at det er en endring i Verdensban­
kens råd som tar hensyn til et kanskje noe bredere per­
spektiv enn bare det isolert økonomiske. Det er klart at
for en del utviklingsøkonomier er det ikke bare interes­
sant å se hvordan markedet fungerer. Utviklingsland som
i dag har en trussel mot sin befolkning som ligger i en
enorm vekst i hiv/aids­sykdom, må også gjøre noe helse­
messig, opplysningsmessig, for å motvirke en slik trus­
sel. Så det er ikke bare spørsmål om å se på markedet.
Men det er ett godt råd jeg tror IMF og Verdensbanken
kanskje burde stått hardere på i forhold til en del av utvi­
klingsøkonomiene i Asia: Før de slapp internasjonal ka­
pital fritt inn i sitt land, burde de hatt et lovverk som sik­
ret finansinstitusjonene soliditet, og man burde latt være
å blande seg politisk inn i enkeltavgjørelser i bank­ og fi­
nansinstitusjoner. Dessverre har vi en del eksempler på
slik innblanding, grensende til den rene korrupsjon, som
har bevirket noe av krisen i en del av de asiatiske land.
Her burde Verdensbanken kanskje vært tøffere i sine
krav. Det er synspunkter jeg skjønner representanten
Djupedal ikke deler.
Ellers var vel det mest oppsiktsvekkende i det siste
innlegget at SVs representant mente at det ikke var noe
alternativ til den internasjonale kapitalismen. Han brukte
vel også uttrykket «heldigvis». Det må i hvert fall sies å
være et ideologisk stormskritt fremover.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3236)
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Kenneth Svend­
sen og Torbjørn Andersen om å gjøre momskompensa­
sjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner gene­
rell (Innst. S. nr. 211 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:68
(2000­2001))
Øystein Djupedal (SV) (ordfører for saken): Dette er
et dokumentforslag fra tre representanter om å gjøre

28. mai -- Forslag fra repr. Monsen, Svendsen og Torbjørn Andersen om momskompensasjonsordningen
for kommuner og fylkeskommuner mv.
2001
3220
momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkes­
kommuner generell. Flertallet har valgt å vedlegge dette
protokollen og viser også til revidert nasjonalbudsjett --
for denne innstillingen er avgitt av finanskomiteen for
noen tid tilbake, og som kjent har revidert nasjonalbud­
sjett blitt lagt frem.
Flertallet viser til at merverdiavgiften er en stor inn­
tektspost for staten og en sentral del av finansieringen av
den norske velferdsstaten, og at det derfor er viktig at
denne avgiften får et bredest mulig grunnlag for å holde
de generelle satsene lave og dermed unngå vridninger i
økonomien.
Videre påpeker flertallet at selv etter utvidelsen av
grunnlaget til å gjelde salg av tjenester gjennom merverdi­
avgiftsreformen, som jo skal virke fra 1. juli, er store
deler av norsk økonomi unntatt fra avgiften. I tillegg til
det aller meste av offentlig sektor gjelder det bl.a. per­
sontransport, overnatting og finansnæringen. Aktører
som ikke beregner merverdiavgift på sitt salg, får heller
ikke trekke fra inngående avgift. Dette kan gi incentiv for
avgiftsmotivert tilpasning fordi de som er unntatt fra ord­
ningen, vil tjene på å bruke egne ansatte framfor å kjøpe
en avgiftsbelagt tjeneste utenfra. Flertallet vil imidlertid
understreke at så lenge merverdiavgiftsgrunnlaget ikke
gjøres helt generelt og uavhengig av omsetningskriterier,
vil avgiftsfordelen ved egenregi bestå for alle som driver
virksomhet som er unntatt merverdiavgiftsordningen.
Utvidelsen av grunnlaget for merverdiavgiften har bi­
dratt til å gjøre spørsmålet om eventuelt kompensasjon
relevant for flere næringer, dog ikke på en måte som er
prinsipielt annerledes enn ikke kompensasjonsberettige­
de næringer i dag. Men denne reformen har også redusert
omfanget av problemet ved at flere næringsdrivende nå
er blitt avgiftspliktige. Det betyr at etter flertallets opp­
fatning kan reformen ikke sies å gi grunnlag for en annen
vurdering av behovet for å utvide ordningen med kom­
pensasjon for merverdiavgift til fylker og kommuner enn
den som er i dag.
Erna Solberg (H): Forslaget om å gjøre momskom­
pensasjonsordningen for kommuner og fylker generell,
er et forslag som har vært fremmet en rekke ganger tidli­
gere i Stortinget. I løpet av de to siste stortingsperiodene
har vi i alle fall stemt over det tre ganger, så vidt jeg kan
huske. Men likevel er det en ny situasjon som har opp­
stått når vi samtidig utvider området for momsbelegging
ganske drastisk, noe som har ganske store konsekvenser
for kommuner og fylker.
Det forbausende med innstillingen er først og fremst
at noen partier som tidligere har vært for en generell
momskompensasjonsordning, slik som Kristelig Folke­
parti, nå ikke står inne for merknader om å gå inn for en
generell kompensasjonsordning. Det er også litt forbau­
sende i forhold til at Kristelig Folkeparti i forrige periode
var toneangivende i å sørge for at denne momskompen­
sasjonsordningen også skulle gjelde for frivillige organi­
sasjoner som drev i regi av og i samarbeid med kommu­
nene, altså drev aktivitet på vegne av kommunene, in­
nenfor sosialområdet. Jeg er noe forbauset over at Kriste­
lig Folkeparti ikke tonet klarere et prinsipielt standpunkt
om at man burde ha en generell kompensasjonsordning.
Hva er det som er problemet? Jo, først og fremst er det
et problem at man på denne måten gir et mindre incentiv
til å drive effektivt i kommuner og fylker. Man ser ofte at
kommuner forsøker å sette f.eks. renholdet ut på anbud
og la egen avdeling konkurrere. Så ser man at hadde det
ikke vært for manglende momskompensasjonsordning,
ville man ha valgt et annet renhold enn å fortsette med
det i egenregi. Senest for bare noen uker siden bestemte
Fjell kommune seg for å fortsette med eget renhold, til
tross for at det var minst 12­13 pst. mindre effektivt enn
om man hadde kjøpt det privat. Det lønte seg for kommu­
nen å drive i egenregi fordi man ikke ville få kompensa­
sjon for momsen.
På denne måten bidrar man altså til at man bruker
midlene i offentlig sektor mindre effektivt. Dette stiller
seg i grell kontrast til ønskene om å ha et fornyelsespro­
gram for å få mer effektiv drift i offentlig sektor, mer ut
av hver krone, flere tjenester frem til brukerne og mindre
tid på byråkrati. På dette området virker det som om
Kommuneforbundet har lagt en klam hånd over Arbei­
derpartiet. Og selv om man argumenterer med spørsmål
knyttet til grunnlaget for hele momssystemet, er det slik
at innenfor offentlig sektor er dette å gi med den ene hån­
den og ta med den andre -- pengene går ut ett sted og hen­
tes inn andre steder. Men det skaper mindre effektive fyl­
ker og kommuner, mindre effektiv drift, og dermed også
mindre velferd og mindre aktivtet rettet mot brukerne.
I tillegg har det enkelte konsekvenser i fordelingen
mellom kommuner og fylker. Det er nemlig slik at de
mindre kommunene i større grad er avhengig av å kjøpe
tjenester, for de kan ikke ha den samme egenaktiviteten
spesielt på de områdene som momsbeleggingen nå utvi­
des til, altså på tjenesteområdet. Her vil langt flere mind­
re kommuner være avhengig av å kjøpe hele denne delen
av tjenester. Det er bare å tenke på forskjellen mellom
Oslo og Bergen, som har sine egne kommuneadvoktat­
kontorer, i forhold til de små kommunene rundt omkring
i landet som ikke har det, men som også trenger denne
typen tjenester, og som må kjøpe dem belagt med 24 pst.
moms.
I så måte burde offentlig sektor blitt behandlet anner­
ledes enn privat sektor i forhold til momskompensasjons­
spørsmålet, nettopp fordi vi her er opptatt av en mer ef­
fektiv bruk av midlene, og hvor det er snakk om penger
som uansett -- hvis man ser den offentlige sektor som en
helhet -- bare er omposteringer mellom ulike deler. Det er
jo fremdeles slik at størstedelen av inntektene til Kom­
mune­Norge går gjennom bevilgninger gjennom inn­
tektssystemet og over statsbudsjettet. Det er derfor ufor­
ståelig for meg at ikke flertallet etter hvert ser at i et for­
nyelsesperspektiv er det å tilrettelegge for konkurranse
viktig. I det fornyelsesperspektivet er det viktig å legge
til grunn at man skal ha likeverdige konkurransebetingel­
ser for dem som konkurrerer. Det ville vært en fordel
også for de offentlige ansatte, og ikke minst for brukerne
av kommunale og fylkeskommunale tjenester, om man
hadde fått til en momskompensasjon som var generell,

28. mai -- Forslag fra repr. Monsen, Svendsen og Torbjørn Andersen om momskompensasjonsordningen
for kommuner og fylkeskommuner mv.
2001 3221
og som sikret at det var den mest effektive driften som
faktisk var det viktigste i kommunene -- ikke at staten la­
get et incentiv for å drive alt i egenregi.
Jeg vil få ta opp forslaget fra mindretallet Høyre og
representanten Steinar Bastesen, forslag nr. 1 i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Erna Solberg har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Per Erik Monsen (Frp): Stortingets intensjon med
lov av 17. februar 1995 var at det skulle være konkur­
ransenøytralitet på de områdene som loven gjelder for.
Men slik loven virker, er ikke Stortingets forutsetning
om like konkurransevilkår oppfylt. Ved egenproduksjon
av tjenester er ikke kommunene momspliktige, mens ved
kjøp av tjenester fra private inntrer momsplikt. Kommu­
nene skal sende oppgaver over momskostnadene innen
1. juni året etter at kostnadene er pådratt, men selve refu­
sjonen finner sted det påfølgende år. Dette påfører kom­
munene en rentekostnad som er konkurransevridende. I
tillegg kommer at refusjonen betales til kommunen og
ikke direkte til den institusjonen som betaler momsen,
noe som ikke gir noen garanti for at pengene bli tilbake­
ført den enkelte institusjon. Dette er to forhold som beg­
ge gjør det mer attraktivt å velge interne løsninger fram­
for å legge ut på anbud. Det at Regjeringens forslag den
gang ble endret ved behandlingen i Stortinget ved at ren­
hold ble tatt ut, gjør at private bedrifter i praksis er ute­
stengt fra dette store markedet fordi deres tjenester nå
etter 1. juli blir 24 pst. dyrere enn de samme oppgavene
utført av kommunalt ansatte. Eller sagt på en annen må­
te: Den kommunale egenproduksjonen kan være 24 pst.
mindre effektiv og likevel konkurrere med private fir­
maer.
Problemet er generelt, og derfor bør også løsningen
være generell og gjelde alle bransjer. Et diskriminerende
regelverk vil i seg selv bremse utviklingen av private
virksomheter, bl.a. småbedriftene i distriktene, og det å
få til en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Særlig
dette siste burde være et felles mål for flere av partiene i
denne sal. Og fra 1. juli vil problemene bli utvidet til å
gjelde en rekke nye områder, f.eks. ingeniørtjenester, ad­
vokattjenester og en lang rekke konsulenttjenester. Dette
vil særlig ramme små kommuner, som vil få dyrere tje­
nester fordi de ikke har anledning til å ha alle typer
fagfolk innen egne rekker. For de store kommunene vil
det bety mindre, fordi de som regel har denne type ek­
spertise og ikke behøver å kjøpe den ute på det frie
marked.
Gjennom tidligere behandlinger av saker som har om­
handlet momskompensasjon til kommuner og fylkes­
kommuner, har det vært enighet mellom Høyre, Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette
kommer tydelig fram både i felles komitemerknader, fel­
les forslag og av debatten her i salen. Enigheten har gått
på at reglene skulle være generelle og gjelde alle typer
tjenestekjøp, med krav om at den forsinkede refusjonen
burde være rentebærende, og at det burde utformes regler
som sikret at refusjonen kom til den institusjonen som
hadde betalt momsen.
Det er derfor både skuffende og uforståelig at Kriste­
lig Folkeparti og Venstre har snudd 180 grader og plutse­
lig mener det motsatte av det de mente og målbar så kraf­
tig i 1995. Argumentasjonen den gangen var så klar at
når de to partiene nå foretar det jeg vil kalle en dramatisk
snuoperasjon, kan det vanskelig tolkes på annen måte
enn at de fullstendig har skiftet standpunkt i saken, og at
de nå ønsker å gå sammen med Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet for å stoppe videre konkurranseutsetting og
effektivisering i kommunesektoren, og sørge for at kom­
munalt ansatte lever en skjermet tilværelse helt fritatt for
konkurranse.
I sin begrunnelse peker flertallet på at merverdiavgif­
ten er en vesentlig inntektskilde for staten. Det er en selv­
følgelighet, men har ingenting med denne saken å gjøre.
Her handler det om likebehandling av kommunal egen­
produksjon og kjøp fra private. Uten en kompensasjons­
ordning blir det likevel ikke innbetalt moms, fordi kom­
munene velger egenproduksjon. Kompensasjonsordnin­
gen blir finansiert av kommunene selv, og medfører in­
gen tap for staten. Det dreier seg altså kun om
likebehandling, og gir kommunene en mulighet til å ef­
fektivisere og rasjonalisere sin drift.
Jeg vil ta opp forslag nr. 2, som er inntatt i innstillin­
gen. Fremskrittspartiet vil også støtte forslag nr. 1.
Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forslag
han refererte til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Føremålet med Doku­
ment nr. 8:68 er å skapa like konkurransevilkår for privat
og offentleg sektor i samband med oppdrag til det offent­
lege.
I ein fleirtalsmerknad der Kristeleg Folkeparti er med,
viser me til at momsreforma kan vera eigna til å forsterka
dei konkurransevridingar som finst mellom offentleg og
privat sektor. Me er i ferd med -- og det skulle ikkje vera
noko hemmeleg ved det -- å gjennomføra ei stor moms­
reform der det enno står igjen ein god del med omsyn til
avgrensings­ og fritaksføresegner. Blant anna ser me at
friviljuge lag og organisasjonar kjem svært dårleg ut fø­
rebels. Dette vil neppe finna si løysing i den saka som me
no har til behandling, og dette vil me møta i andre saker
som òg dette forumet har ansvar for. Frå Kristeleg Folke­
parti si side vil me arbeida hardt for å finna ei god løy­
sing med omsyn til bl.a. dei utfordringane som friviljuge
lag og organisasjonar får i høve til den momsreforma
som me har til behandling.
For oss er det naturleg å få ei betre oversikt over kon­
sekvensane av momsreforma før me går vidare i dei pro­
blemstillingane som er reiste her. Det er difor ein litt pus­
sig definisjon på ein «dramatisk snuoperasjon», som
Kristeleg Folkeparti her vert skulda for, når me ikkje går
inn på dei forslaga som ligg føre i denne saka. Men me
seier derimot at dette treng me litt tid på, og ikkje minst
må me rydda i andre samanhengar. Difor har me òg fun­
ne det naturleg at denne saka vert lagd ved protokollen.

28. mai. -- Forslag fra repr. Jensen om endr. i ny forskrift om engangsavgift på motorvogner 2001
3222
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3236)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Siv Jensen om endring i ny forskrift om
engangsavgift på motorvogner (Innst. S. nr. 228 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:78 (2000­2001))
Erik Dalheim (A) (ordfører for saken): Begrunnelsen
for dette spesielle Dokument nr. 8­forslaget som går på å
oppheve en forskrift, er mistanken om at departementet i
en slags dobbelkommunikasjon skulle forsøke å innføre
en reparasjonsavgift på kollisjonsskadde biler og motor­
sykler under dekknavnet «oppbyggingsavgift». Slik er
det naturligvis ikke. Men jeg skal innrømme at det første
høringsutkastet, som forelå i fjor høst, kunne tolkes slik,
dersom man var skeptisk. Det var preget av svært mange
detaljer, og mange som er glad i å holde på med biler og
motorsykler, følte at nå var sola i ferd med å gå ned. Inn­
sigelsene den gang var mange og førte til, etter en opp­
fordring også fra finanskomiteen i budsjettinnstillingen,
nok et høringsutkast, som resulterte i forskriften av
1. april 2001.
Oppryddingen i den opprinnelig gjeldende forskrift
har vært nødvendig. Eksempler viser at den har slått beg­
ge veier. Oppbygging av biler og motorsykler har på den
ene side skjedd uten grunnlag for innkreving av engangs­
avgift. På den annen side kjenner vi til eksempler med
motorsykler med rammeskader der det er blitt pålagt en­
gangsavgift også når teknisk besiktigelse av den skadde
rammen har krevd total utskifting. Disse forholdene er i
de nye forskriftene av 1. april ivaretatt og etter min opp­
fatning rettet opp.
I tilknytning til ny § 6­1 -- her må jeg være litt detal­
jert -- er det spesielt understreket at tolldistriktssjefen har
fullmakt til å tillate at mer enn halvparten av det selvbæ­
rende karosseri eller karosseri og/eller ramme skiftes ut,
uten at dette anses som oppbygging, dersom dette er nød­
vendig for å gjennomføre en teknisk forsvarlig repara­
sjon. Når det gjelder motorsykkel, betyr det at hele ram­
men etter besiktigelse kan byttes dersom det er nødven­
dig for å sette en skadet motorsykkel i stand, uten at dette
defineres som oppbygging, og uten at dette utløser ny av­
gift.
Jeg har forstått det slik at dette er intensjonen hos alle
de politiske partiene -- også hos Fremskrittspartiet, tror
jeg. Men usikkerhet knyttet til motiv og praktisering fra
myndighetenes side fører nå til en avvisning av en etter
min vurdering hensiktsmessig forskrift. Det betyr at fi­
nansministeren og Finansdepartementet står overfor en
litt spesiell oppgave. Man er enig om hva man ønsker å
oppnå med forskriftene på dette området, men man er alt­
så uenig om hvordan dette skal formuleres i praksis.
Jeg har tro på at finansministeren vil løse også dette,
at det enten med ny eller med gjeldende forskrift blir en
realitet at dersom man reparerer skader på kjøretøyer --
det være seg gamle veterankjøretøyer eller vanlige biler i
trafikk -- skal det naturlig ikke utløse ny engangsavgift,
fordi det ikke kan oppfattes som oppbygging. Men der­
som man ønsker å tjene store penger på å bygge opp en
bil, skal ikke det skje at man kan lure seg unna.
Med dette tar jeg opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Erik Dalheim har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Lars Gunnar Lie (KrF): Det er viktig å ha eit av­
giftssystem som er forståeleg og rasjonelt, og mykje har
vore gjort i rett lei på dette området.
Men når Kristeleg Folkeparti no meiner det er naud­
synt å gå imot ei forskriftsendring, har det si årsak i ei
uvisse i høve til korleis regelverket vert praktisert når det
gjeld punkta 6.1 og 6.2, slik det står i innstillinga.
Eg viser vidare til saksordføraren si detaljerte utgrei­
ing om saka og konstaterer at det er eit breitt ønske om å
gjera dette på ein skikkeleg og god måte. Men, som eg
sa, vi kan ikkje vera med på å setja dette i verk, slik det
no er utforma.
Kjellaug Nakkim (H): Det er prisverdig at Finans­
departementet har et ønske om å rydde opp i uklare re­
gelverk for å gjøre dem klarere og mer oversiktlige. Men
slik er det ikke blitt i denne saken, som angår regelverket
vedrørende engangsavgifter på motorkjøretøy. Riktignok
sier finansministeren i sitt brev til komiteen 18. april i år:
«Oppryddingen er en videreføring av det regelverk
som har eksistert siden 1990.»
Hadde dette vært riktig, ville vi ha sluppet alle protes­
tene vedrørende det nye regelverket.
De endrede forskriftene har vært ute på høring i to
runder. Protestene har «haglet» inn, med påpeking om at
de nye forskriftene er vesensforskjellige fra de gamle,
men nesten identiske med Toll­ og avgiftsdirektoratets
rundskriv nr. 02/ 2000 Mo. Det betyr at man gjennom
rundskrivet forsøkte å innføre mange av de bestemmelse­
ne som ble sendt på høring i februar i år. Det får man si
er å foregripe begivenhetenes gang. Noen av protestene
er blitt tatt til følge, men fortsatt er det så stor usikkerhet
rundt hvordan punktene 6.1 og 6.2 vil bli praktisert, at
man har funnet det mest fornuftig ikke å iverksette disse
nå.
Høyre er sterkt imot at reparasjon av kollisjonsskadet
kjøretøy skal utløse engangsavgift, enten det gjelder bil
eller motorsykkel. Det må være et overordnet prinsipp at
så ikke skal skje. Høyre viser til at kjøretøyforskriftene
gir klare nok definisjoner av forskjellen mellom oppbyg­
ging og reparasjon, og de bør derfor kunne implemente­
res i det nye regelverket. Vi er enig i at regelverket bør
forhindre avgiftsfri oppbygging av kjøretøyer i Norge.
Det skal ikke lønne seg å omgå loven, men man må ikke
slå barnet ut med badevannet. Høyre er i utgangspunktet
meget forsiktig når det gjelder å overstyre i forbindelse
med forskrifter, men i denne saken, som har versert så
lenge, med så mange protester, finner vi grunn til å be
om at alle berørte parter må kunne komme fram til felles

28. mai. -- Forslag fra repr. Jensen om endr. i ny forskrift om engangsavgift på motorvogner
2001 3223
virkelighetsoppfatning og ha et felles mål. Derfor går vi
inn for at punktene 6.1 og 6.2 utsettes iverksatt.
Kenneth Svendsen (Frp): Stortinget har vedtatt end­
ringer i engangsavgiften på motorvogner slik at avgiften
fra 1. april blir lagt om fra å være en innførselsavgift til å
være en avgift som betales på registreringstidspunktet. I
den forbindelse ble dette forslaget sendt ut på høring. I
forbindelse med denne høringen ble det også lagt inn en­
kelte punkter som ikke hadde noe med omleggingen å
gjøre, bl.a. dette med karosseribytter og reparasjon av
kjøretøyer.
Regelverket fra 1. april 2001 er utformet slik at et ka­
rosseri -- ved skade -- kan skiftes ut på visse vilkår. Slik
vilkårene er utformet, betyr dette i realiteten at en for
kjøretøy som skades, må betale full ny engangsavgift
dersom skadene er av et visst omfang.
Etter Fremskrittspartiets vurdering er dette ikke noe
annet enn en snikinnføring av en form for «reparasjons­
avgift». Da engangsavgiftene er høye nok som de er, og
for enkelte kjøretøyer utgjør over halvparten av den reel­
le prisen for kjøretøyet, blir det ytterligere urimelig å kre­
ve inn avgift en gang til når kjøretøyet skades og bygges
opp igjen etterpå.
Forskriften innebærer i realiteten at hvis kjøretøyet er
mer skadet enn 50 pst., vil en måtte betale full engangs­
avgift -- altså importavgift -- til staten hvis en velger å re­
parere kjøretøyet. Etter forslagsstillers vurdering er dette
høyst urimelig. Når et kjøretøy er importert til landet og
det er betalt full avgift, må det være kostnaden for repara­
sjonen som avgjør om en reparasjon lønner seg eller ikke.
Dette er i tillegg dårlig fordelingspolitikk. Oppbyggings­
avgiften på større reparasjoner av motorvogner vil ramme
svært skjevt. Personer som i utgangspunktet ikke har råd til
et nyere kjøretøy, skal straffes økonomisk ved at man ek­
sempelvis ved en større kollisjonsskade vil kreve inn opp­
byggingsavgift som tilsvarer engangsavgiften på bil.
Forslaget rammer også motorinteresserte som ut fra
kulturhistorisk eller motormekanisk interesse ønsker å
bevare og restaurere eldre kjøretøy. Ofte er slike kjøre­
tøyer rammet av rust, som igjen fordrer at store deler av
karosseri eller ramme må skiftes, noe som altså vil kunne
utløse full engangsavgift en gang til. Dersom restaure­
ringsobjekter holder normal norsk standard med noen ti­
års forvitring bak seg, eller det ikke benyttes identiske
deler i restaureringen, skal det altså innkreves oppbyg­
gingsavgift for å skru på bilen eller motorsykkelen. Ung­
dom som aktiviserer seg selv utenfor det organiserte for­
eningslivet, og som samtidig skaffer seg teknisk kompe­
tanse som samfunnet begynner å få mangel på, skal her­
etter måtte risikere å bli straffet av staten ved at denne
spennende kompetansebyggingen skal avgiftsbelegges.
Dette er derfor et dårlig signal til ungdommen.
Forslaget er også miljøfiendtlig, fordi motorvogner
heretter i langt større grad vil bli kondemnert ved skade.
Terskelen for kondemnering vil bli lavere fordi for­
sikringsselskapene i fremtiden må kalkulere med «repara­
sjonsavgift» til staten i tillegg til de faktiske kostnadene
ved reparasjon. I en tid der det arbeides stadig mer med
gjenvinning, ender altså staten opp som en pådriver for
det motsatte.
Selv om forskriften ble bedre enn først antatt, vil mu­
ligheten for tilpasning være betydelig, og vil kunne føre
til særtilpasninger. I tillegg er skjerpelsene av reglene for
oppbygging av kjøretøy en så kraftig vridning i skjerpen­
de retning at denne avgiften i realiteten går fra å være en
oppbyggingsavgift til å bli en «reparasjonsavgift». Frem­
skrittspartiet er som sagt av den oppfatning at det er kost­
naden ved en reparasjon som skal være avgjørende for
om kjøretøyet skal repareres eller ikke. Når forskriftene
skjerpes på en slik måte som det er gjort, vil det føre til
betydelige kostnader for den enkelte bilist som kommer
ut for et uhell der skaden overskrider de nye grensene.
Hvis eieren ikke har forsikret kjøretøyet, vil hele kostna­
den falle på den enkelte eier. Hvis derimot eieren av kjø­
retøyet har bilen forsikret, vil forsikringsselskapet få reg­
ningen. Dette vil selvfølgelig føre til at forsikringsselska­
pene fordeler kostnadene på alle forsikringstakere, noe
som vil føre til høyere forsikringspremie for alle eiere av
kjøretøyer.
I brev datert 18. april 2001 fra finansministeren står
det:
«Hensikten med at engangsavgiften inntrer ved
oppbygging av motorvogner, er at den skal forhindre
avgiftsfri produksjon av kjøretøy bygget i Norge med
brukte deler.»
Etter mitt og Fremskrittspartiets syn må dette i beste
fall være en grov feiltolkning av regelverket. For å bygge
opp/reparere et kjøretøy i Norge må en ha et kjøretøy
som det allerede er betalt engangsavgift for, og så lenge
en reparerer et kjøretøy til å bli identisk med det kjøretøy
som i utgangspunktet var skadet og betalt engangsavgift
for, kan det etter mitt syn vanskelig kalles et nytt kjøre­
tøy, og skal således heller ikke avgiftsbelegges på nytt.
Etter reglene som gjaldt fram til 1. april 2001, ville det
vært umulig å bygge opp et kjøretøy i Norge som var ve­
sentlig forskjellig fra det kjøretøyet som skulle repareres
uten at det måtte betales engangsavgift på nytt. Kan saks­
ordføreren eller andre forklare meg hvordan man på dette
grunnlag kan starte en avgiftsfri produksjon av biler på
brukte deler? Det er enkelt og greit en umulighet. Frem­
skrittspartiet er klar over at enkelte bedrifter reparerer
kjøretøyer ved å skifte karosseri. Ved slike karosseribyt­
ter var det etter de tidligere forskriftene mulig å skifte til
et identisk, men nyere karosseri. Noe slikt ville være mu­
lig for et lite antall bilmodeller som bruker samme under­
stell over en lang periode, og burde etter Fremskrittspar­
tiets syn ikke være noe slags problem.
På denne bakgrunn tar jeg opp vårt forslag. Subsidiært
vil Fremskrittspartiet slutte seg til forslaget fra Kristelig
Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representan­
ten Bastesen.
Presidenten: Kenneth Svendsen har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Erik Dalheim (A): Jeg viste i mitt innlegg til at da
det første utkastet til forskrifter kom før jul, altså på høs­

28. mai -- Forslag fra repr. Svarstad Haugland, Jensen, Foss og Terje Johansen
om beskatningen av utgifter til behandling av sykdom
2001
3224
ten i fjor, gikk sola ned for en del mennesker. Represen­
tanten Svendsens innlegg nå gav nesten et inntrykk av at
sola ikke har vært oppe siden, slik at en ikke har hatt mu­
lighet til å lese de nye forskriftene, slik som de forelig­
ger, og den intensjonen som er i disse, på en, etter min
vurdering, klar måte.
Jeg vet at representanten Svendsen er klar over at
grunnen til at man her har gjort en innstramming er nett­
opp at man har hatt avgiftsomgåelser. Det er altså ikke
reparasjoner som skal rammes, men en urettmessig opp­
bygging av biler, slik han selv refererte til, for man har
tatt en gammel bil -- det gjelder noen få merker riktignok
-- skrudd den ned på ramma og fått inn et annet brukt ka­
rosseri, gjort en del «triksi» greier og tjent store penger.
Bilen framstår som en ny bil, uten at en i henhold til de
nåværende forskrifter har mulighet til å kreve inn en­
gangsavgift.
Jeg vil til syvende og sist konkludere med det jeg kon­
kluderte med i mitt første innlegg, at vi har en felles in­
tensjon når det gjelder hva vi ønsker å oppnå. Men repre­
sentanten Svendsens innlegg her synes jeg mer er med på
å forvanske jobben til finansministeren enn å være god
rettleiing. Det gode ligger i at han subsidiært vil stemme
for forslaget som Kjellaug Nakkim er med på, og som er
komiteens forslag til vedtak. Intensjonen i det er grei, sy­
nes jeg, selv om det er unødvendig. De nåværende for­
skriftene dekker nemlig disse forholdene.
Kenneth Svendsen (Frp): Bare et kort innspill:
Jeg tror det er slik at sola fremdeles er nede for de fleste
utenfor dette rommet, med unntak av Arbeiderpartiet.
Reparasjoner skal ikke rammes, sier Dalheim, det tar den
nye forskriften hensyn til. Men jeg tror faktisk det er slik at
de fleste utenfor dette rommet, de som driver med dette,
ser og vet at det er akkurat det som skjer. Og det skjer fak­
tisk uansett om Arbeiderpartiet forstår det eller ikke.
Så er representanten Dalheim bekymret for at jeg skal
gjøre situasjonen vanskelig for Finansdepartementet og
finansministeren. Jeg kan trøste representanten Dalheim
med at jeg skal gjøre alt jeg kan for å gjøre situasjonen så
vanskelig som overhodet mulig både for finansministe­
ren og Finansdepartementet, som påfører den norske be­
folkning stadig mer skatter og avgifter på alt mellom
himmel og jord.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3237)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, Siv
Jensen, Per­Kristian Foss og Terje Johansen om å fjerne
beskatningen av utgifter til behandling av sykdom (Innst.
S. nr. 250 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:86 (2000­
2001))
Øystein Djupedal (SV) (ordfører for saken): Dette er
et Dokument nr. 8­forslag fremmet av fire representan­
ter, som gjelder fjerning av beskatning av utgifter til be­
handling av sykdom.
Slik innstillingen fremstår, er den nok noe forvirren­
de, for det som fremstår som et flertall i innstillingen, er
ikke flertallet i stortingssalen. Det betyr at jeg i all
hovedsak skal begrunne synet til det som fremstår som et
mindretall her, men som er flertallet i salen -- Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet.
Grunnen til at vi går mot dette forslaget og foreslår å
avvise det, er både skattepolitisk og helsepolitisk. Alt er
for så vidt like viktig, så la meg ta det etter tur.
Hvis man skulle åpne for denne typen skattefritak for
behandling av sykdom, ville det ført til en ganske drama­
tisk forskjellsbehandling av arbeidstakere. Det ville kun­
ne bety at hvis to arbeidstakere fikk den samme sykdom­
men, kunne den ene få betalt behandlingen av sin ar­
beidsgiver, mens den andre måtte gå til en privat klinikk
og betale dette selv. Den siste arbeidstakeren ville jo alle­
rede ha blitt beskattet av de midlene han må betale sin
behandling av, mens den andre arbeidstakeren ville fått
dette skattefritt. Dette ville selvfølgelig ført til en helt
uakseptabel forskjellsbehandling, som samtidig ville bry­
te med helt sentrale skattepolitiske målsettinger som det i
utgangspunktet er bred enighet om i Stortinget, nemlig at
alle former for inntekt skal beskattes, helt uavhengig av i
hvilken form inntekten er mottatt, enten som lønn, natu­
ralia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk
støtte.
I tillegg vil dette føre til at det i praksis vil være ar­
beidsgiver og ikke helsevesenet som prioriterer hvem
som skal få behandling i Norge. Det er grunn til å tro at
det vil være den enkelte ansattes posisjon på arbeidsplas­
sen som vil være utslagsgivende for om arbeidsgiver vil
dekke denne kostnaden eller ikke. Det betyr en helt uak­
septabel forskjellsbehandling, og at det ikke vil være hel­
sepolitiske begrunnelser, men andre begrunnelser for
hvem som vil få dette tilbudet.
I tillegg har vi all mulig grunn til å tro at hvis dette
hadde blitt innført, så ville det ført til en betydelig vekst i
det private behandlingstilbudet, noe som etter flertallets
mening ikke er ønskelig. Det er allerede knapphet på res­
surser i det offentlige helsevesenet, og det er ikke noen
tvil om at dette vil føre til en oppblomstring av private
helsetilbud og helseklinikker.
Bare for at det skal være sagt: Det er en tverrpolitisk
målsetting i denne sal om at det offentlige behandlings­
tilbudet skal bedres. Man bruker også betydelige midler
nå for å få redusert helsekøene, bl.a. ved kjøp av helsetje­
nester i utlandet, som Stortinget gikk inn for før jul, da
det ble bevilget 1 milliard kr. Dette er ikke benyttet fullt
ut, men hovedmålsettingen er at ledig behandlingskapa­
sitet i utlandet skal benyttes for å avhjelpe norske helse­
køer.
Det som også er et viktig poeng for flertallet for å gå
mot dette, er at det vil virke grovt diskriminerende på alle
de som ikke har en arbeidsgiver, de som altså ikke er i ar­
beidsmarkedet. Det tilbudet som forslagsstillerne her øn­
sker, vil, uten unntak, dreie seg om folk som har en ar­
beidsgiver. Det vil bety at store grupper av det norske

28. mai -- Forslag fra repr. Svarstad Haugland, Jensen, Foss og Terje Johansen
om beskatningen av utgifter til behandling av sykdom
2001 3225
folk vil falle utenfor denne muligheten. Det gjelder selv­
følgelig kronisk syke, det gjelder studenter, hjemmear­
beidende, barn, ungdom, pensjonister, for ikke å snakke
om arbeidsledige, som da ikke vil få denne muligheten.
Det betyr at dette vil virke sterkt diskriminerende, og det
gjør også at flertallet ønsker å gå imot.
Det som også er et poeng, men som ikke er det viktig­
ste, er selvfølgelig at om dette vil få noe omfang, vil det
føre til betydelig bortfall av skatter og avgifter, som da
må dekkes inn på annen måte.
Summa summarum er flertallets holdning at dette ikke
er et godt forslag. Intensjonen i forslaget er vi for så vidt
enig i, at man skal få redusert helsekøene i Norge og få
mennesker tilbake i arbeid. Det er en målsetting som jeg
tror de fleste partier vil stille seg bak. Det virkemidlet
som her foreslås, har så mange skyggesider og så mange
sterkt diskriminerende sider at det vil være uakseptabelt.
Det vil føre til en helt uakseptabel forskjellsbehandling
av arbeidstakere i arbeidsmarkedet og vil også kunne un­
dergrave det offentlige helsetilbudet.
På den bakgrunn tar jeg opp forslaget om at Doku­
ment nr. 8:86 avvises.
Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Britt Hildeng (A): Jeg bestrider ikke de gode inten­
sjonene og bekymringene som ligger bak forslaget om
skattefritak når arbeidsgiver betaler for sykebehandling
av sine ansatte eller noen utvalgte av sine ansatte. Be­
kymringen for at pasienter opplever å måtte vente lenge
på behandling av sine lidelser, deler vi alle. Derfor kan
forslaget, dersom en bare greier å ha én tanke i hodet om
gangen, virke besnærende. Men om en ser det i sammen­
heng, blir medisinen som foreskrives, gal. For det logiske
neste skrittet i forlengelsen av forslaget er at arbeidsgive­
re etablerer private helseforsikringer for en del av sine
ansatte, noe som vil bidra til at det skapes et større mar­
ked for private klinikker, som igjen kan undergrave det
offentlige helsetilbudet og prinsippet om likeverdighet i
behandling. Resultatet kan fort bli et todelt helsemar­
ked.
Ut fra en helhetsvurdering må en stille spørsmål om
det er riktig at fellesskapet gjennom skattelette skal beta­
le et privilegium for noen få, eller om det er slik at vi må
føre en politikk som sikrer alle et nødvendig velferds­
gode. I velferdslandet Norge har vi til nå hatt en konsen­
sus om at alle som har behov for behandling i forbindelse
med sykdom, skal være sikret det gjennom et godt of­
fentlig og gratis helsevesen, og kvaliteten skal være slik
at den tilfredsstiller alle -- høy og lav. Det stiller krav til
vårt helsevesen med hensyn til både kvalitet og kapasitet.
Disse kravene roper ikke på skattelette. Derimot stiller
det krav til fellesskapets vilje til å være med og finan­
siere et slikt helsevesen, slik at det kan være godt for al­
le.
Forslaget vi behandler nå, berører både helsepolitiske
og skattepolitiske prinsipper. Helsepolitisk har det vært
bred enighet om at det er behovene og helsepolitiske vur­
deringer som skal være bestemmende for den behandling
en får, og på hvilken måte en prioriteres dersom det er
ventetid.
Konsekvensen av dette forslaget er at muligheter for
behandling bestemmes ut fra tilfeldigheter og ut fra hvil­
ken arbeidsgiver en har, og arbeidsgiverens betalingsvil­
lighet. Personer i nøyaktig samme helsesituasjon med
ulike arbeidsgivere kan bli behandlet helt ulikt, den ene
får behandling, den andre ikke. Dette henger dårlig
sammen med våre helsepolitiske målsettinger om like­
verdig behandling.
I brev til komiteen understreker nåværende finansmi­
nister, på samme måte som finansministeren i Bondevik­
regjeringen, at likebehandling av alle typer inntekter er et
grunnleggende prinsipp i skattelovgivningen, og at en­
hver fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig, noe som
gjelder uavhengig av om fordelen ytes i form av kontan­
ter, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen øko­
nomisk støtte. Dersom en skulle innføre særskilte unn­
taksregler som innebærer skattefritak for dekning av pri­
vate helseutgifter, vil det ut fra skattelovgivningen inne­
bære en uakseptabel skattemessig forskjellsbehandling
mellom arbeidstakere. Således støtter Arbeiderpartiet
vurderingene og konklusjonen til både nåværende finans­
minister og finansministeren i Bondevik­regjeringen.
Vi støtter videre forslaget fra komiteen om at forslaget
avvises både ut fra helsepolitiske og skattepolitiske prin­
sipper.
Per­Kristian Foss (H): Jeg vil gjerne be siste taler i
et senere innlegg utvikle synspunktet om at enhver fordel
vunnet ved eget arbeid skal beskattes. Det er gjort en se­
rie unntak fra det prinsippet. Jeg ber representanten f.eks.
tenke over hvilke fordeler hun selv nyter som stortings­
representant hver dag med adgang til gratis garasjeplass og
gratis helsestudio. Jeg vet ikke om dette innebar at stor­
tingsrepresentanter er særlig unntatt, eller om hun vil
innføre skatt også på disse områdene for arbeidstakere
som har slike fordeler. Det er sikkert mange som vil in­
teressere seg for å få et synspunkt på det.
Men tilbake til hva denne saken egentlig gjelder. Det
er riktig, som det ble sagt, at det er et flertall i innstillin­
gen, bestående av representanter fra Høyre, Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, som støtter for­
slaget om at arbeidsgivers utgifter til behandling ved
sykdom fritas for arbeidsgiveravgift og inntektsbeskat­
ning. Det er grunn til å tro at dette flertallet kanskje kan
bli et mindretall i stortingssalen, skjønt hvis en legger
vekt på de uttalelser Arbeiderpartiets representanter sta­
dig kommer med når de ikke er i denne salen, om skatt
og avgifter og summen av det hele, skulle en virkelig tro
at det er et reelt flertall i salen som ønsker det. Jeg har re­
gistrert at representanter for Senterpartiet har uttalt seg
meget positivt om det forslaget som nå foreligger, så
skulle man her stilles fritt, har jeg en slags anelse om at
det ville bli et flertall som faktisk ønsket dette. Men det
kommer et valg snart, og vi får se om forholdene forand­
rer seg.
Senterpartiet skriver i en merknad i innstillingen at de

28. mai -- Forslag fra repr. Svarstad Haugland, Jensen, Foss og Terje Johansen
om beskatningen av utgifter til behandling av sykdom
2001
3226
«mener det kan være gode grunner isolert sett til å
støtte forslaget om skattefritak der arbeidsgiver kjøper
helsetjenester som får arbeidstaker raskere tilbake i
arbeid. Både for den enkelte og for bedriftene vil det
kunne være gevinster å hente på å gi skattefritak for
privatfinansierte operasjoner».
Det er jeg helt enig i. Imidlertid argumenterer Senter­
partiet videre mot det samme standpunkt, og skriver at
«det er betenkelig at prioriteringen av hvem som har
størst behov for rask behandling i større grad vil bli
tatt av arbeidsgivere, og ikke først og fremst på medi­
sinsk grunnlag. Dette kan åpne for en utvikling i ret­
ning av et sorteringssamfunn».
Jeg synes denne siste siterte uttalelse vitner om en
ganske grunnleggende mistillit til arbeidsgivere. For det
første er det ikke slik at flertallet i denne sal sannsynlig­
vis vil gå for et forbud mot at arbeidsgiver betaler opera­
sjoner. Det vil de fortsatt gjøre for de arbeidstakere som
det er særlig verdifullt å få raskt tilbake på plass, og i be­
drifter som har god økonomi til det. Det vil fortsette. Sor­
teringen vil bare bli enda mer finmasket. Hvis man hadde
fulgt forslagsstillerne, hadde man altså åpnet for at flere
bedrifter og flere arbeidstakere kunne vært omfattet av
en slik ordning. Så diskrimineringen -- hvis det i det hele
tatt skulle ligge det element i det -- blir i alle fall mindre
med å gå for forslaget.
For det andre må jeg si at det hovedsakelig dreier seg
om personer som ikke er høyt prioritert i den helsepoli­
tiske køen. De kommer jo rimelig raskt frem. Dette
dreier seg om operasjoner av den type som gjør at man er
satt ut av arbeid, men der pasienten ikke har så livstruen­
de eller så plagsomme sykdommer at man er høyt priori­
tert. Da er det jo en del arbeidsgivere som tenker ganske
rasjonelt, at det er bedre å få denne mannen eller denne
kvinnen tilbake i jobb så fort som mulig, tatt i betrakt­
ning at det er mangel på arbeidskraft i de aller fleste
bransjer. Og det synes jeg faktisk er en ganske fornuftig
tanke.
Det er også i debatten lagt frem det argument at det
kan skje forrykninger i køen ved at noen blir operert ved
at bedriften f.eks. kjøper operasjonskapasitet ved en pri­
vat klinikk som ikke er inkludert i det offentlige tilbud,
eller ved en utenlandsk klinikk. Da kan en altså risikere
at den samme utenlandske klinikken av en annen fylkes­
kommune er brukt til operasjoner, f.eks. hofteoperasjo­
ner, som man må vente til dels meget lenge for å få ut­
ført. Vi kan altså risikere at en privat bedrift kjøper ope­
rasjoner ved en klinikk som også det offentlige Norge
bruker og fullt ut statsstøtter, men pasienten bor tilfeldig­
vis ikke i den riktige fylkeskommunen.
Dette viser egentlig hvor meningsløst dagens system
er, og jeg må si at om det skulle være slik at noen -- fordi
man av arbeidsgiver ønskes raskt tilbake i jobb --kommer
foran andre som ikke er i jobb, så er jeg villig til å leve
med det, særlig tatt i betraktning at køen går fortere frem
for dem som står igjen hvis noen har rykket ut av køen.
Ideelt sett burde selvfølgelig ikke kø være noe vi diskute­
rer, men i realitetenes verden er det dessverre slik, til
tross for at vi lever i et land som er blant dem med aller
best legedekning i verden og bruker ganske store offent­
lige utgifter til helsestell, men som ikke gir den uttelling
som vi vel alle hadde ønsket.
Per Erik Monsen (Frp): Dette er et forslag som
Fremskrittspartiet har ivret for i svært mange år uten at
det har fått nevneverdig tilslutning i Stortinget. Det er
derfor gledelig at stadig flere partier ser verdien av å fjer­
ne beskatningen av utgifter til behandling av sykdom,
selv om det er beklagelig at det heller ikke denne gang
ser ut til å kunne bli skapt et flertall.
Det er altfor mange mennesker i dag som venter på
nødvendig behandling fra det offentlige helsevesen.
Mange blir ventende lenger enn det som er medisinsk
forsvarlig. Videre er det et paradoks at mennesker ender
opp med å være lenge borte fra arbeidet i påvente av helt
enkle inngrep som hadde gjort det mulig å vende tilbake
til jobb.
For arbeidsgiver medfører lange sykmeldingsperioder
økte kostnader, noe som særlig rammer småbedriftene.
Når så arbeidsgiver faktisk er villig til å bekoste behand­
lingen selv, enten ved private institusjoner eller kanskje i
utlandet, burde det være et åpenbart behov for endring av
den skattemessige behandlingen av slik privat finansier­
ing. For alle parter ville dette være økonomisk fornuftig,
og det ville også kunne føre til betydelige besparelser i
trygdeutbetalinger. Det er derfor skuffende at stortings­
flertallet også i denne omgang velger å forkaste et meget
klokt forslag. Det kan også være grunn til å minne om at
en kø faktisk blir kortere når noen forsvinner fra køen, og
det er også til fordel for dem som står lenger bak. Det er
også grunn til å minne om at det at vi i det hele tatt har
denne diskusjonen, bunner rett og slett i at vi har et helse­
vesen som ikke -- av forskjellige grunner sannsynligvis --
er i stand til å utføre de oppgaver de egentlig skal gjøre.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg må innrømma at eg
er litt skuffa over at fleirtalet ser ut til å gjera dette til ein
prinsipiell debatt om eit offentleg eller privat helsevesen.
Eg hadde i det lengste håpa at debatten skulle dreia seg
om det som dette eigentleg gjeld, nemleg ein praksis som
er urimeleg, og som for dei som kjem bort i dette, er heilt
uforståeleg. Me diskuterer nemleg ikkje i dag om det skal
vera tillate eller ikkje at ein arbeidsgivar av og til betaler
operasjonar for sine tilsette. Det skjer, det har skjedd, og
det vil koma til å skje.
Dei samfunnsøkonomiske vurderingane burde åleine
vera nok til å gje tilslutning til det forslaget som ligg fø­
re. Men innlegga frå dei som er mot forslaget, synest eg
er prega av lita tru på at arbeidsgivarane har særleg vur­
deringsevne, eller av at dei kanskje har litt dårleg mo­
ralsk og etisk ryggrad. Det er ikkje mi erfaring at det er
slik. Mi erfaring er faktisk gjennomgåande motsett. Men
det som eg synest er mest urovekkjande og vondast i
denne saka, og som vert konsekvensen dersom fleirtalet
i komiteen òg vert fleirtalet i salen, er at me vil få ei
diskriminering som ikkje er god, nemleg at dei arbeids­
takarane som ikkje er i stand til å betala skattekravet,
må takka nei til eit slikt tilbod frå arbeidsgivaren, med­

28. mai -- Forslag fra repr. Hoddevik, Momyr og Erna Solberg om at en andel
av selskapsskatten skal tilfalle kommunene
2001 3227
an dei som har ei noko sterkare økonomisk ryggrad, kan
takka ja.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3237)
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Michael Mo­
myr og Erna Solberg om at en andel av selskapsskatten
igjen skal tilfalle kommunene (Innst. S. nr. 248 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:88 (2000­2001))
Signe Øye (A) (ordfører for saken): Først til en inku­
rie: Departementets svarbrev av 3. april 2001, som det
vises til, er ikke vedlagt innstillingen, og det vil måtte bli
rettet opp i en ny variant.
Dokument nr. 8:88 for 2000­2001 om at en del av sel­
skapsskatten igjen skal tilfalle kommunene, er et forslag
fra stortingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Michael
Momyr og Erna Solberg.
Det er ikke mer enn knapt ett år siden Stortinget sist
avviste et tilsvarende forslag fra Fremskrittspartiet, så
dette er det man trygt kan kalle en omkamp. Stortinget
vedtok i statsbudsjettet for 1999 at etterskuddsskatten
eller selskapsskatten i sin helhet skulle tilfalle staten, og
at kommunesektoren skulle få dette kompensert ved økt
skatt fra forskuddspliktige. Grunnen til at et flertall i
Stortinget gikk inn for denne omleggingen, var at man
ville oppnå en jevnere inntektsfordeling både mellom
kommunene og mellom fylkeskommunene, for det er
faktisk slik at mens skatt fra personlige skattytere er for­
holdsvis jevnt fordelt mellom kommunene, var skatten
fra selskaper ujevnt fordelt. Dermed kunne noen kommu­
ner gi sine innbyggere et mye bedre tjenestetilbud enn
f.eks. andre kommuner. Omleggingen har ført til en jev­
nere inntektsfordeling. Det var også slik at selskapsskat­
ten kunne variere mye fra år til år, noe som gjorde det
vanskelig for kommunene å vite hvor store inntekter de
egentlig ville få.
Arbeiderpartiet mener -- i en tid der alle partier på
Stortinget går inn for et enklere Norge med mindre byrå­
krati -- at omgjøringen av selskapsskatten var et riktig
grep for å få til et enklere Norge. Det var sentrumspartie­
ne også enig i, for det var faktisk kommunalminister
Ragnhild Queseth Haarstad fra Senterpartiet og Bonde­
vik­regjeringen som foreslo det i 1998, og det fikk fler­
tall i Stortinget.
Kommunal selskapsskatt er administrativt meget res­
surskrevende. Det gjelder oppgjør av inntekts­ og fra­
dragsposter mellom kontor og produksjonskommune, og
det gjelder særlig den etterfølgende fordelingen mellom
disse kommunene når det gjelder selskapets gjeldsrenter
mv., basert på endelig fastsatt nettoinntekt i hver av kom­
munene. Det er nok bare å nevne den såkalte Hydro­
saken, der tvister mellom 50 kommuner, staten og
Hydro­selskapene om fordeling av inntektsgrunnlag for
skatt helt tilbake fra 1966 fremdeles ikke er avsluttet.
Å vedta nå at en del av selskapsskatten igjen skal til­
falle kommunene, slik Høyre og Fremskrittspartiet går
inn for -- uten et omfattende utredningsarbeid -- viser i
hvert fall at disse partiene egentlig ikke er så opptatt av å
gjøre ting enklere og dermed redusere byråkratiet, slik vi
ofte hører fra de samme partiene. I innstillingen skriver
Høyre og Fremskrittspartiet at «det må utarbeides forde­
lingskriterier som gir en mer rettferdig fordeling av sel­
skapsskatten enn tidligere» -- hva de nå legger i det ut­
over at ikke alt skal tilfalle den kommunen der konsernet
har sitt hovedkontor. Det er i hvert fall en innrømmelse
av at ordningen var urettferdig slik den var, selv om de
stemte imot den gang.
Stortinget har allerede vedtatt at selve ordningen med
å gjøre selskapsskatten statlig skal evalueres når ordnin­
gen har virket noen år. Derfor vil saken komme tilbake til
Stortinget om ikke altfor lang tid. Det er derfor flertallet,
bestående av alle partier unntatt Høyre og Fremskritts­
partiet, går inn for at saken vedlegges protokollen.
Arbeiderpartiet, SV og representanten Falch ser at det
kan være behov for å legge til rette for at næringslivet
skal finne det attraktivt å etablere seg ute i kommunene.
Det kan gjøres på mange måter. Det er i dag ikke uvanlig
at bedrifter etterspør gode barnehagetilbud, gode skole­
tilbud og skolefritidsordninger når de skal etablere seg.
Og om man antar at statlig selskapsskatt har ført til mer
pendling, slik Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskritts­
partiet og Senterpartiet skriver i innstillingen, er tilrette­
legging for boligbygging meget avgjørende. Det er mye
annet kommunene kan gjøre for at det skal bli attraktivt å
etablere seg der, og som gir mer skatteinntekter til kom­
munekassa.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg må si jeg er noe for­
undret over siste talers utlegninger om at kommunene skul­
le gjøre det attraktivt for bedriftene å etablere seg. Det er
jo nettopp det motsatte som er tilfellet; det er uinteressant
for kommunene i mange deler av Norge å få etablert be­
drifter. Det er det som er problemet, og det er derfor dette
forslaget foreligger. Jeg skal prøve å si noen ord om
hvorfor det er slik.
Da Stortinget la om selskapsskatten fra å være delvis
kommunal til å bli ren statsskatt, var begrunnelsen, som
det er sagt, at det heftet stor usikkerhet ved den, og at den
var ujevnt fordelt mellom kommunene. Det var et pro­
blem. Det ble påstått at en omlegging ville ha en god for­
delingseffekt. Men poenget må være at for at det skal
foregå en fordeling, må det skapes noe å fordele. Kom­
munene må ha et incentiv for å legge forholdene til rette
for næringslivet og for å prioritere næringsutvikling.
At kommunene også har andre motiver for å drive næ­
ringsutvikling enn inntektene fra selskapsskatten, er ikke
ubetinget sant. For mange kommuner er det nok riktig at
det er en nær sammenheng mellom arbeidsplasser og
skatteinntekter, men det gjelder langt fra alle. Det forut­
setter at det er slik at alle -- eller i hvert fall nesten alle --
innbyggerne har sin arbeidsplass i egen kommune. Slik
er det ikke alle steder, særlig ikke i områder med tett bo­
setting eller i forholdsvis små kommuner. Jeg skal ta et

28. mai -- Forslag fra repr. Hoddevik, Momyr og Erna Solberg om at en andel
av selskapsskatten skal tilfalle kommunene
Trykt 13/6 2001
2001
3228
par eksempler fra mitt eget fylke som viser hvor galt det
kan bli.
Eksemplene er altså fra Vestfold, hvor arbeidsplass og
bolig ofte ligger i forskjellige kommuner. Tønsberg, som
er fylkeshovedstad, har veldig mange statlige og fylkes­
kommunale arbeidsplasser, og i tillegg en betydelig indu­
stri og servicenæring. Tønsberg importerer arbeidskraft
fra alle omliggende kommuner. Når Tønsberg nå ikke
lenger får skatteinntekter fra selskapene, er det ingen in­
teresse i kommunen for å legge forholdene til rette for
nytt næringsliv; det betyr bare utgifter. Derfor har Tøns­
berg for en tid tilbake sagt nei takk til en bedrift med 250
arbeidsplasser, og legger nå ut tidligere industriarealer til
boligområder.
Nabokommunen Stokke, som er en typisk jordbruks­
kommune med liten befolkning, men som har relativt bra
med arealer, er på en måte i samme situasjon. Der ble det
gjennom et interkommunalt samarbeid med betydelige
kostnader lagt ut et stort næringsområde som heter Borge­
skogen. Det viser seg nå at bare 10 pst. av de som ar­
beider i dette næringsområdet, bor i Stokke kommune,
og kommunen sitter etter bortfall av selskapsskatten stort
sett bare igjen med utgifter, og utgiftene er økt betydelig
for å dekke store investeringer. Det er vanskelig å se for
seg at de folkevalgte i Stokke vil gå inn for å utvikle nye
industriområder med det første.
Dette er bare et par eksempler fra mitt eget nærområ­
de, men skal en tro alle uttalelser som er kommet fra
kommuner rundt om i landet, er de langt fra enestående.
Det vil derfor bli kamp om skattebetalerne, mens næ­
ringsutvikling vil havne langt ned på mange kommunale
prioriteringslister.
Det hadde kanskje ikke vært så farlig hvis vi kunne
vært sikre på at bedriftene ville slå seg ned i andre norske
kommuner, men det er slett ikke sikkert. Det kan like
godt hende at man ikke starter bedrifter, eller at man vel­
ger å etablere seg i utlandet. Dette kan umulig sies å være
en fornuftig politikk.
At komiteens flertall ikke støtter forslaget, kommer jo
ikke som noen stor overraskelse. Det eneste lyspunktet
jeg kan se, er en evaluering av omleggingen, og da er det
å håpe at flertallet ser hvor galt dette er.
Erna Solberg (H): Saksordføreren sa at dette var re­
petisjon av et tidligere forslag. Det er det i og for seg,
men det er en del elementer i Dokument nr. 8­forslaget
som også er nye. Grunnen til at det ble fremmet, var at
det så ut som om det var en bevegelse i enkelte partier for
å gjøre noe annet enn det vi gjorde da selskapsskatten ble
innført. Senterpartiet vedtok på sitt landsmøte at de ville
gå inn for å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kom­
munene, og det gav oss et berettiget håp om at det kan­
skje var en bevegelse i sentrum, ikke minst fordi en rekke
representanter, også fra andre sentrumspartier, tilsynela­
tende ofte gir signaler om at de synes at dette er feil. Nå
var det et håp om at man kanskje hadde en bevegelse
som ville gjøre det mulig å få til endringer.
Hvorfor er så disse endringene viktige? Det er viktig å
ha incentiver i vårt system for å utvikle næringslivet,
men dessverre fins det -- som også forrige representant
var inne på -- en rekke eksempler på at omleggingen for
noen år tilbake ikke har skapt incentiver i forhold til næ­
ringsvirksomhet. På en rekke områder hvor man har et
felles arbeidsområde, ser ikke den enkelte kommune at
den får gevinst ved f.eks. å legge ut større områder til in­
dustrivirksomhet. Det er også slik at med det systemet vi
har i dag, vil de kommunene som legger til rette for --
eller som tidligere kanskje ville latt seg overtale til å leg­
ge til rette for -- mer miljøproblematisk og mer transport­
krevende næringsvirksomhet, oppleve at det er lite at­
traktivt. Områder som krever veiutløsning og som bånd­
legger viktige områder, gir ingenting tilbake til kommu­
nen direkte. Spørsmålet er jo da om en indirekte ser seg
tjent med det ved å få nye arbeidsplasser.
Vi er i en situasjon i Norge hvor vi har mangel på ar­
beidskraft. Mange kommuner mangler arbeidskraft til de
virksomheter de allerede har, og som man kanskje ikke
fokuserer så mye på. I en situasjon hvor man ikke ser at
man kan vinne noe økonomisk på det, blir det enda
mindre. I tillegg er det feil struktur i forhold til deler av
Distrikts­Norge, som nok ville tjent på å tilrettelegge for
arbeidsplasser, fordi det burde være en større sammen­
heng her i forhold til det tilbudet en kan få i et område
som faktisk er fremgangsrikt og lønnsomt, som burde
virke attraktivt på arbeidskraft, og som dermed burde
være et sted hvor arbeidsplasser ble etablert i større grad
enn i dag. I dag er det slik at alle distriktskommuner,
uansett om det er kommuner som nesten bare har offent­
lig sysselsetting, og som egentlig ikke har en fremtid når
det gjelder å kunne leve av egen virksomhet, eller om det
er kommuner som har stor næringsvirksomhet, og som
avgir store ressurser til resten av storsamfunnet, får sam­
me dårlige kommuneøkonomi ved at selskapsskatten alt­
så har skiftet eier, uansett hva de bidrar med i kassen.
Dette er typisk i mange av distriktskommunene langs
kysten. Mange av kommunene her har et stort og aktivt
næringsliv, og siden den gangen man gjorde endringene i
selskapsskatten, har de opplevd at det har skjedd mange
grunnleggende strukturendringer. Går et personlig eid
selskap over til å bli et aksjeselskap, går alle skatteinn­
tektene inn til staten i stedet for at de tidligere gikk inn til
kommunene. Det er jo ikke logikk i dette.
Det er ikke slik at all skatteinntekt fra næringsvirk­
somhet går til staten. Hvis en er organisert som personlig
selskap, går inntekten til kommunene, men i det øyeblik­
ket en organiseres til aksjeselskap, går plutselig inntekten
til staten. For enkelte kommuner beløper dette seg til ti­
talls millioner kroner som er forsvunnet de senere årene,
f.eks. på grunn av omstrukturering i fiskerinæringen. Det
betyr at det som er lønnsomt for den enkelte, blir en be­
lastning for kommunene.
I tillegg er det heller ikke logisk at de som legger til
rette for alle typer næringsvirksomhet eller utnyttelse av
ressurser på alle andre områder enn kraftområdet, ikke
skal få noe igjen fra den næringsvirksomheten som er
der, mens kraftkommunene skal få masseinntekter fra sin
kraftvirksomhet. Ressursen energi har altså en helt annen
behandling i vårt skattesystem enn det alle andre typer

Forhandlinger i Stortinget nr. 218
28. mai -- Forslag fra repr. Hoddevik, Momyr og Erna Solberg om at en andel
av selskapsskatten skal tilfalle kommunene
S 2000­2001
2001 3229
(Erna Solberg)
ressurser har. I så måte er det ikke logisk at man skal ha
et sterkt ideologisk engasjement for at det ene er noe som
skal beskattes lokalt, mens det ikke skal være noen mu­
lighet for lokal beskatning av all annen bruk av ressurser.
Og hva er det vi ser nå etter at selskapsskatten er fjer­
net? Jo, det dukker opp krav om at nye næringsvirksom­
heter skal få spesielle avgifter og skatter, for at det skal gi
inntekter til lokalsamfunnene rundt omkring. Det blir
mer kreativitet og mer press for at man skal beskatte næ­
ringslivet mer for å gi inntekter til lokalsamfunnet. Det
man gjorde som et grep for å skape større likhet mellom
kommunene, var altså et grep som på lang sikt kan gjøre
det mindre attraktivt å lokalisere seg i Norge, på grunn av
mindre tilrettelegging. Dette var et grep som skaper
mindre mobilitet i Distrikts­Norge mellom de områdene
som har vekst, og de som ikke har det. Derimot kommer
det til å styrke sentraene, fordi det kommer til å svekke
de livskraftige vekstområdene utenom de store byene. I
så måte er det mange langsiktige negative strukturendrin­
ger som kan komme av denne endringen.
Det er ikke noe nytt at Høyre mener at man skal gjøre
noe med konsernbeskatningen. Finansdepartementet har
i flere år holdt på med å utrede konsernbeskatningen,
med Høyres velsignelse. Et enstemmig storting mente
man skulle gjøre noe med konsernbeskatningen. Vi har
innsett i dette Dokument nr. 8­forslaget at det å gå inn for
å gjøre en matematisk riktig fordeling av pengene på
hver enkelt bedrift, er for kostnadskrevende og for van­
skelig. Derfor har vi sagt at det kanskje er bedre først å
sette opp et kriteriesystem for fordeling av de inntektene
som et konsern skal betale, og så fordele det ut på de stede­
ne konsernet er lokalisert, i stedet for det kompliserte syste­
met vi hadde før. Jeg mener selvfølgelig ikke at det som
ville komme ut av det, nødvendigvis er 100 pst. rettferdig,
men jeg tror det vil være et enklere system enn det man
hadde tidligere, og at det er fullt mulig å få det utredet.
Derfor synes jeg at flertallet egentlig burde tenke nytt
og sørge for at skattleggingssystemet vårt har de riktige
incentivene til økonomisk utvikling i Norge og de riktige
incentivene til fordeling mellom distriktskommunene.
Da burde man gå tilbake til å si at alle ressurser i Norge
skal avleires i inntekter, og at all ressursbruk skal av­
leires i inntekter lokalt. Det bør bety at selskapsskatten
igjen bør få i alle fall én andel som går til kommunene.
Så må vi være opptatt av å få noenlunde likhet, men
den likheten skal ikke gå på bekostning av mulighetene
for å utvikle de delene av vårt samfunn som nå er dyna­
miske. Når vi ser på situasjonene som vi har rundt om­
kring i landet, er jeg dessverre redd for at det skjer. En
kommune som f.eks. Ulsteinvik opplever at veldig man­
ge av dem som jobber der, pendler inn. Kommunen har
brukt mye penger på å tilrettelegge, men de greier ikke å
bygge opp et system med offentlig servicestruktur, fordi
de får for lite inntekter i forhold til hva de fikk tidligere,
når de også hadde skatteinntekter fra den store nærings­
virksomheten de har der. De opplever at de har et dårli­
gere servicetilbud på mange områder enn mange av nabo­
kommunene, fordi folk altså bare pendler inn. Det vil­
le kanskje være bedre for hele området at folk kunne bo­
sette seg nærmere arbeidsplassen sin fordi det var et
bedre servicetilbud der, og at man hadde hatt mulighet til
dette gjennom at de vekstkraftige delene i Distrikts­
Norge fikk litt mer igjen av de inntektene de faktisk skaper.
Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Erna Solberg har tatt opp det forslag hun
refererte til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Nokre av dei ulempene
som vart lista opp ved kommunal selskapsskatt i sam­
band med overføringa, var at skatteforma gav uheldige
fordelingsverknader, spesielt når det galdt forholdet
kontorkommune -- produksjonskommune. Dette kravde
eit ganske stort fordelingsarbeid, noko som kravde byrå­
kratisk innsats i ikkje så liten grad. Det vart understreka
at det var monalege variasjonar i inntektene frå år til år.
Så vart det åtvara imot at kommunane no ville få
manglande incentiv for kommunalt tiltaksarbeid, og det
vart òg sagt at ein del kommunar ville missa vesentlege
inntekter som ikkje ville verta kompenserte, sjølv om det
hadde vore løfte om det.
Så langt viser vel oversikta at det er veldig store varia­
sjonar frå kommune til kommune når det gjeld konse­
kvensane av dette. Dei fleste har kome veldig godt gjen­
nom dette, men for nokre er utslaga ganske store. Det er
rimeleg få kommunar dette dreier seg om, men utslaga
for dei det gjeld, er store. Nettopp derfor meiner me i
Kristeleg Folkeparti at det ikkje nødvendigvis er ei tilbake­
føring av selskapsskatten som er det beste, for den har
framleis sine ulemper, men at det som trengst, er grep
som kan stimulera både til næringslivsutvikling og næ­
ringslivsvedlikehald. Derfor går eg ut frå at finansminis­
teren òg har merka seg den fleirtalsmerknaden som går ut
på at Regjeringa vert beden om å koma med ei vurdering
av kva konsekvensar bortfallet av selskapsskatt har med­
ført for kommunane, med sikte på å finna fram til ordnin­
gar som kan skapa skattemessige fordelar for nærings­
etablering i kommunane.
Heile føremålet her er å ta vare på dei gode incentiv
som låg i selskapsskatten, men å få det til på ein betre
måte. På denne bakgrunnen har me gått inn for å leggja
dette Dokument nr. 8­forslaget ved protokollen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har lyst til å knytte
noen få bemerkninger til saken, også utover det som nå
ble sagt fra representanten Ingebrigt Sørfonn.
Det er ingen tvil om at den gamle modellen vi hadde
for kommunal selskapsskatt, gav svært store inntekts­
variasjoner for enkelte kommuner fra år til år. I tillegg til de
store variasjonene så vi også at hovedkontorskommune­
ne fikk en urimelig høg andel av skatteinntektene. Den
statlige selskapsskatten har derfor fungert slik intensjo­
nen var i forhold til disse to forhold. Den virket utjevnen­
de i forhold til de årlige variasjonene som man tidligere
så, og den har også virket utjevnende mellom hovedkon­
torskommuner og andre kommuner, noe som gjør at man
har fått en mer jevn beskatning.
218

28. mai -- Forslag fra repr. Svendsen, Korsberg og Thore A. Nistad om klassifisering
av varebil klasse 2 mv.
2001
3230
Det er selvsagt et problem, som også Høyre har på­
pekt over lang tid, at det med en statlig selskapsskatt lett
blir mer fokus på bosetting enn på næringsutvikling, og
at man over tid kan utvikle et nærings­ og bosettings­
mønster som stimulerer til pendling i større grad enn det
som er heldig. Det gjelder særlig i kommuner som ligger
i et geografisk tett bebygd område hvor man har et felles
arbeidsmarked, og hvor ingen av kommunene har de
nødvendige incitament for å tilrettelegge for nærings­
etablering.
Det er ikke en helt enkel sak vi behandler her i dag,
fordi det er både fordeler og ulemper med statlig sel­
skapsskatt, og det er fordeler og ulemper også med en
kommunal selskapsskatt. Fra Senterpartiets side har vi
veid både fordelene og ulempene opp imot hverandre, og
er med på en merknad der vi ønsker en tilrettelegging for,
som Ingebrigt Sørfonn påpekte, at man skal finne ordnin­
ger som gir skattemessige fordeler for næringsetablering
i kommunene, samtidig som vi over tid ønsker at sel­
skapsskatten gjøres kommunal igjen under en klar forut­
setning av at selskapsskatten i større grad blir knyttet til
produksjonsstedet enn den var i den gamle ordningen.
Det er riktig som det blir påpekt fra Høyres side, at det
kan medføre problemer å få til en sånn avgrensning som
det vi her snakker om. Skal selskapsskatten oppleves
som rettferdig som framtidig kommunal skatteinntekt,
tror jeg det er helt nødvendig at man legger arbeid i å ut­
vikle den type mekanismer hvor ikke hovedkontorskom­
munen stikker av med mesteparten av inntektene, mens
produksjonsstedet ofte blir avspist med smuler. Derfor
har også Senterpartiet lagt inn den merknaden som vi står
alene om, hvor vi ønsker å få gjeninnført selskapsskatten
under en sånn klar forutsetning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3237)
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind Kors­
berg og Thore A. Nistad om at endringer i forskrift om av­
giftsmessig klassifisering av varebil klasse 2 ikke gjen­
nomføres (Innst. S. nr. 232 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:89 (2000­2001))
Erik Dalheim (A) (ordfører for saken): Selv med en
vellykket omlegging av engangsavgifter på personbiler i
1996 ble det fortsatt foretatt stor ombyggingsaktivitet på
standard personbiler for å gjøre disse til noe annet, da
med lavere engangsavgift.
Når det nå gjøres en innstramming i dette, skal det
ikke være til hinder for at næringslivet fortsatt skal kunne
kjøpe varebiler med dertil fortsatt lav avgift. Innstram­
mingen skal føre til at de mest ekstreme tilpasninger fjer­
nes.
Det vi nå har i forskriftene, vedtatt tidligere i Stortin­
get og presentert av Finansdepartementet 1. april i for­
skrifter i år, er krav til et spesifisert volum i lasterommet.
Dette volum, den såkalte kassa, inkluderer nå så å si alle
standard varebiler. Ved at Finansdepartementet har fjer­
net kravet til i hvilken grad en slik kasse skal lastes inn,
har en i tillegg gitt rom for en fortsatt ombygging av
noen varebillike personbiler. Dette bør vi kunne leve
med fram til den ønskede omlegging av personbilavgifte­
ne i 2003. Da bør grunnlaget for alle avgiftstilpassede
ombygginger naturlig nok fjernes.
Jeg er sikkert godt begrunnet uenig med Kenneth
Svendsen i det innlegget han senere vil holde. Derfor sier
jeg det nå, så sparer vi litt tid (munterhet i salen).
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thore Aksel Nistad (Frp): Det er ganske fornøyelig
å være vitne til alle de krumspring som Arbeiderpartiet
gjør når det gjelder bil og bilbruk, men denne debatten og
det siste innlegget minner meg mye om en sketsj som
Wesenlund hadde tidligere en gang, kalt «supperådet».
Maken til supperåd som det som er her, skal man lete
lenge etter.
Jeg stusser veldig over hvorfor Arbeiderpartiet skal
være så ivrige etter å forklare meg hva slags behov jeg
har for bil. Det etterlyser jeg fra representanten fra Ar­
beiderpartiet. Er det ikke jeg selv som selvstendig
næringsdrivende som skal definere hva slags behov jeg
har? Man trenger ikke å lage en hel stortingsproposisjon
om størrelsen på en kasse som skal inn i bilen. Det er jeg
som skal avgjøre hvordan «kassa» skal være, og ikke re­
presentanten fra Arbeiderpartiet.
Kan man få en forklaring på disse merkverdighetene?
Presidenten: Presidenten er i tvil om ordet «suppe­
råd» er et parlamentarisk uttrykk.
Erik Dalheim (A): Det er naturligvis de næringsdri­
vende selv som skal definere hva slags kjøretøy de tren­
ger i virksomheten sin. Men hvis de velger å kjøpe en
personbil, som har vesentlig høyere avgifter enn en vare­
bil, så er poenget rett og slett det enkle at da skal de beta­
le avgifter for det. Så enkelt er det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Kjellaug Nakkim (H): Vanligvis tar ikke Høyre om­
kamper på tapte saker i forhold til budsjettene. Men den­
ne gangen synes jeg egentlig det er veldig god grunn til å
ta en omkamp, fordi man nå går bort og forandrer regler
like før man har tenkt å ha en hel gjennomgang av syste­
met.
Jeg kan sitere hva finansministeren skrev til oss i fi­
nanskomiteen på bakgrunn av dette forslaget som ble
fremmet:
«Bakgrunnen for forslaget til endringen i definisjo­
nen av varebiler var at de lave avgiftene bidro til av­
giftsmotiverte kjøp av varebiler som primært ble be­
nyttet til personbefordring.»
Tenk det, Hedda, tenk at noen som kjører dag ut og
dag inn, foretrekker å kjøre en forholdsvis komfortabel

28. mai -- Forslag fra repr. Svendsen, Korsberg og Thore A. Nistad om klassifisering
av varebil klasse 2 mv.
2001 3231
bil i næringsøyemed, en bil som også medfører lavere en­
gangsavgifter. Dette er særnorske regler, slår finansmi­
nisteren fast. Slik kan vi ikke ha det, og så strammer han
inn i forskriftene.
I budsjettinnstillingen i fjor høst bad komiteen om at
man får en gjennomgang av hele avgiftssystemet, nett­
opp for å kunne få et bedre og mer fleksibelt avgiftssys­
tem innen 2003. Men inntil da vil vi beholde de eksiste­
rende regler. Og bakgrunnen for det er at man ønsker å gi
stabile rammevilkår for bedrifter, selgere og importører,
og spesielt ombygningsfirmaene. De har fått nye regler
nesten hvert eneste år når det gjelder disse varebilene, så
ofte har disse reglene blitt forandret. Men dette spiller ty­
deligvis ingen rolle bare det kan komme noen flere kro­
ner inn i statskassen -- i denne så magre statskassen, som
den tydeligvis er, siden man må tette alle avgiftshull så
langt det er mulig.
Kenneth Svendsen (Frp): I forbindelse med bud­
sjettforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene om budsjettet for 2001 ble det enighet om å for­
andre definisjonen på varebil klasse 2. Endringene bestod i
at det etter 1. april 2001 skal kunne lastes inn en tenkt kas­
se med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm.
Kravet til godsrommets størrelse har ført til at det ikke len­
ger stilles krav til at varebilens totalvekt er mellom 2 200
og 3 500 kg. De øvrige krav til at varebil klasse 2 skal ha
skillevegg og én seterad, vil derimot videreføres.
Selv om en ved forskriftsmessig tilpasning har unn­
gått de mest ytterliggående utslagene av endringene, vil
innføringen av denne særregelen føre til særnorske til­
pasninger, som både vil føre til dyrere varebiler for næ­
ringslivet og til ombygninger som kan innebære en sik­
kerhetsmessig risiko. En vil kunne se at varebiler blir
bygd med for høyt tak eller senket gulv, slik at det skal
bli plass til den såkalte tenkte kassen. Dette vil i enkelte
tilfeller kunne føre til vektforskyvninger, som igjen vil
kunne føre til ustabilitet ved kjøretøyet, og derved bli en
sikkerhetsrisiko.
Fremskrittspartiet ønsker et minimum av forutsigbar­
het for det private næringsliv. Denne næringen har også
behov for stabile rammevilkår. De stadige endringene i
forskjellige definisjoner av person­, vare­ og lastebiler
fører til problemer for importørene og det øvrige salgsap­
parat, noe som kan føre til nedleggelse av arbeidsplasser.
I ettertid har det også vist seg at det er blitt gjort.
I tillegg rammes ombygningsfirmaene hardt. De er
enten avhengige av å forandre påbygninger etter de nye
reglene, legge ned eller gå konkurs. Stabile rammevilkår
vil i stor utstrekning føre til at slikt ikke skjer.
I brev fra Finansdepartementet, datert 3. mai 2001,
står det:
«Bakgrunnen for forslaget til endringen i definisjo­
nen av varebiler var at de lave avgiftene bidro til av­
giftsmotiverte kjøp av varebiler som primært ble be­
nyttet til personbefordring. Dette gjaldt i første rekke
stasjonsvognvariantene av varebilene som var et alter­
nativ til personbil dersom en ikke har behov for be­
fordring av mer enn 2 personer.»
Fremskrittspartiet vil hevde at de fleste av disse bilene
brukes av næringsdrivende som enten har et tidvis behov
for transport av varer med lite volum, eller av selgere
som frakter med seg vareprøver e.l. over store avstander.
Den førstnevnte gruppen består i stor grad av små hånd­
verksfirmaer som kjemper en evig kamp for å overleve,
ikke minst på grunn av Arbeiderpartiets skatte­ og av­
giftstrykk, som de sosialistiske partiene med støtte av
Senterpartiet har pålagt norske borgere og norsk næ­
ringsliv. Den sistnevnte gruppen vil sannsynligvis være
den største gruppen og den som blir mest skadelidende
av omleggingen. For den gruppen vil omleggingen føre
til at de enten får en dyrere arbeidsplass ved at bedriften
må gå over til å kjøpe stasjonsvogn eller en mer ukom­
fortabel arbeidsplass ved at sjåførene tvinges til å kjøre i
kassebiler, som i mindre grad er beregnet på kjøring over
store avstander.
Arbeiderpartiet ynder å fremstille seg selv som de
som vil forbedre arbeidsplasser og arbeidsmiljø, bl.a. for
å unngå sykdom. Selgere utsettes ofte for belastningssyk­
dommer som følge av dårlig sittestilling, kjøring på dårli­
ge veier osv. Jeg vet ikke om disse partiene er klar over
hvilken forskjell det er på komforten til en slik varebil
som de sosialistiske partiene ønsker at arbeidstakerne
skal kjøre rundt i, og den type arbeidsbil arbeidstakerne
vil kjøre i. Hadde de tatt seg bryet med å spørre arbeids­
takerne, ville de ha fått et klart svar. Men det er kanskje
ikke så viktig når disse arbeidstakerne ikke er organisert i
et LO­forbund.
Fremskrittspartiet mener at alle arbeidstakere er like
mye verdt, og vi håper at alle, uansett organisasjonsmes­
sig tilknytning, skal få en best mulig arbeidsplass. Derfor
har vi også fremmet dette Dokument nr. 8­forslaget som
Stortinget behandler i dag.
Jeg tar herved opp forslaget.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg må ta ordet én gang
til i denne saken.
Det var ikke jeg som brukte ordet «supperåd», jeg
henviste til en sketsj som var populær på TV, som
Wesenlund hadde, og den sketsjen ble kaldt «supperådet».
Tidligere var begrunnelsen, som altså byråkratene
med god støtte av Arbeiderpartiet har funnet på, slik det
står her:
«Et krav om at kassen fysisk skal kunne lastes inn i
godsrommet vil kunne føre til vanskelige grensetilfel­
ler der døråpningen har avrundede hjørner, hengsler og
andre detaljer som fører til at en rettvinklet kasse ikke
kan lastes inn.»
Og dette driver voksne folk med! Det er og blir en
gåte for meg, selv om det kanskje ikke er en gåte for re­
presentantene i Arbeiderpartiet.
De har lettet lite grann på disse reglene. De har funnet
ut at man skal ha krav til at det skal være en kasse med
lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm. Og så
sier også representanten Dalheim at hvis jeg ikke er for­

28. mai -- Forslag fra repr. Jensen om økonomisk kompensasjon
til private aksjonærer etter bankkrisen mv.
2001
3232
nøyd med å kjøpe en sånn bil som dette passer inn i, får
jeg kjøpe en personbil og betale avgiftene. Det er da jeg
blir helt sjokkert. Det må være helt fjernt for Arbeider­
partiet at som selvstendig næringsdrivende har jeg en dag
behov for å kjøre varer, og da skal jeg altså drive og måle
denne kassen og dele opp de pakkene jeg skal ha med.
Neste dag skal jeg kanskje kjøre ansatte. Jeg skal altså ha
to biler. Jeg ser representanten Dalheim rister på hodet,
men jeg har vært selvstendig næringsdrivende i hele mitt
liv, aldri vært byråkrat, aldri vært i Arbeiderpartiet, og dit
kommer jeg heller ikke. Er det virkelig gått så langt at
det er Arbeiderpartiet og byråkratene som skal avgjøre
hva jeg trenger i mitt virke? Jeg trodde ærlig talt at man
kunne gjøre noe annet i dette landet. Det er ikke rart at vi
har verdensrekord i byråkrati her i landet.
Erik Dalheim (A): Bare en liten tur tilbake til virke­
ligheten.
Det er jo slik at disse varebilene som representantene
fra Fremskrittspartiet litt blomstrende omtaler, er praktis­
ke, kjøregode biler med god komfort, som i tillegg er
praktisk innredet for å ta med seg det gods som en næ­
ringsdrivende måtte ha behov for å frakte. Men det er
klart at man i dette landet bestandig har stått overfor den
virkeligheten at hvis man skal ha kjørekomfort som i en
personbil, er det en personbil man må kjøpe.
Så er det naturligvis en egen diskusjon: Hvilken avgift
skal det være på en personbil? Der har altså stortingsfler­
tallet ikke hatt så kjempestor avstand til Fremskrittspar­
tiet -- det kunne kanskje vært litt underholdende å gå til­
bake til de konkrete forslag Fremskrittspartiet har hatt i
de forskjellige års budsjettbehandlinger -- så det er ikke
et svart/hvitt­bilde her, men man har bestemt seg for at i
Norge skal man hente et visst antall kroner fra person­
biler. Og da er det så enkelt at de som skal kjøpe person­
biler, som velger å ha det, må betale den avgiften som
stortingsflertallet har bestemt. Men jeg vil reservere meg
mot den beskrivelsen av en moderne varebil som frem­
skrittspartirepresentanten her tegner. Det er ikke sånn.
Kenneth Svendsen (Frp): Så er vi tilbake i fanta­
siens verden igjen, siden Dalheim var i virkelighetens
verden. Det er for så vidt riktig at vi er tilbake i fanta­
siens verden. Det er på grunn av at Fremskrittspartiet
dessverre ikke har flertall i denne salen. Den dagen
Fremskrittspartiet får flertall i denne salen, er vi i virke­
lighetens verden når vi vil redusere avgiften kraftig.
Det som fikk meg til å ta ordet, var Dalheims på­
peking av at Fremskrittspartiet ikke gikk inn for å senke av­
giften på personbiler noe særlig i budsjettene. Det er fak­
tisk slik at vi nesten halverer avgiftene på biler. For å ta
et eksempel: Jeg kan fortelle representanten Dalheim at i
budsjettene våre for de siste tre år har vi foreslått å redu­
sere avgiften på familiebilen Chrysler Voyager med
174 000 kr i forhold til Arbeiderpartiets forslag. Og det
er faktisk sånn at for en familie på fire, som betaler hus­
lån, boligrente, energiavgift til staten, som Arbeiderpar­
tiet krever inn, og alle de andre avgiftene, utgjør
174 000 kr veldig mye. Det er beklagelig at Arbeiderpar­
tiet ikke ser det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3238)
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Siv Jensen om økonomisk kompensa­
sjon til tidligere private aksjonærer som ble slettet i for­
bindelse med bankkrisen (Innst. S. nr. 245 (2000­2001),
jf. Dokument nr. 8:91 (2000­2001))
Ottar Kaldhol (A): Dette Dokument nr. 8­forslaget
frå Framstegspartiet verkar som, og er kanskje òg meint
som, eit ritual. Både i 1995 og 1997 kom forslaget om at
bankaksjonærar som fekk aksjane sine vurderte til null,
skulle få ein rimeleg kompensasjon for tapa sine. Finans­
komiteen tilrådde då at det skulle nedsettast eit grans­
kingsutval under leiing av professor Eivind Smith til å
gjennomgå årsaksforholda knytte til bankkrisa.
Forholda som førte til bankkrisa, og som gav eit fi­
nansielt tap for banken sine aksjonærar, har vorte nøye
gjennomgått. Kontroll­ og konstitusjonskomiteen seier i
si innstilling Innst. S. nr. 141 for 1998­99 at ekstraordi­
nære tiltak frå samfunnet si side for å møte kriser i vikti­
ge delar av bankvesenet, ikkje skuldast omsynet til ban­
kane og deira eigarar eller tilsette, men dei store skade­
verknadene for heile samfunnet om ein ikkje skulle klare
å få løyst omfattande bankkriser på ein tilfredsstillande
måte.
Å spekulere i aksjar er ikkje risikofritt. Og det bør
vere slik at alle eigarar av aksjar er kjende med at det er
ei moglegheit for tap som følgje av dette eigarskapet.
Fleirtalet i komiteen har kome fram til at denne saka
er debattert, granska og tatt avgjerd i i fleire omgangar,
og at det ikkje er kome fram nye opplysningar som kan
gje eit anna resultat enn tidlegare. Fleirtalet i komiteen
foreslår difor at Dokument nr. 8:91 for 2000­2001 vert å
avvise.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Siv Jensen (Frp): Jeg registrerte at representanten fra
Arbeiderpartiet forsøkte å fremstille dette forslaget som
et ritual. Men det er i hvert fall slik at noen i denne salen
faktisk er opptatt av hva som skjedde med de 170 000
private aksjonærer som ble rammet av statens overtakel­
se av de private bankene under bankkrisen.
Så sier representanten fra Arbeiderpartiet at det å spe­
kulere i aksjer ikke er risikofritt. Nei, det tror jeg alle vet.
Jeg tror alle er klar over at det å være i aksjemarkedet kan
være en risikofylt atferd. Men det blir jo særdeles risi­
kofylt hvis den aktøren som man kanskje burde stole på
som stabil, troverdig, forutsigbar og ikke minst på parti
med landets innbyggere, staten, er den som kanskje i

28. mai -- Forslag fra repr. Jensen om økonomisk kompensasjon
til private aksjonærer etter bankkrisen mv.
2001 3233
første rekke bidrar til at 170 000 aksjonærer får sine ver­
dier nullstilt gjennom en sånn prosess.
Det er faktisk slik at da Banklovkommisjonen hadde
sin gjennomgang av dette, slo også de fast at det var en
skammelig behandling av de private aksjonærene som
fant sted. Slik jeg ser dette, er dette kanskje den siste an­
ledningen denne salen har til å gjøre noe med denne sa­
ken. Vi står fortsatt foran et vesentlig nedsalg av bank­
aksjer fra statens side, og uansett vil staten gjennom sitt
samlede engasjement og nedsalg trolig gå ut med en øko­
nomisk gevinst.
Men uavhengig av om hvorvidt staten blir sittende
igjen med en betydelig økonomisk gevinst eller ikke, har
staten et moralsk ansvar når det gjelder å gjøre opp for
sin svært tvilsomme håndtering av bankkrisen. Derfor
synes jeg det er synd at det ikke er flertall i denne salen
for å gi en kompensasjon som tross alt burde bli gitt, ba­
sert på at man burde ta et moralsk ansvar.
Det var nemlig slik at 170 000 private aksjonærer fikk
sine aksjer nedskrevet til null. Staten sørget dermed for å
fjerne en vesentlig del av det brede, nasjonale eierskapet
som mange småaksjonærer i disse bankene representerte
i sin tid.
Jeg skal ikke gjøre dette til en lang debatt, men jeg tar
med dette opp Fremskrittspartiets forslag. Jeg håper fort­
satt på at stortingsflertallet vil ta til fornuft og ta det mo­
ralske ansvaret for denne skandalen gjennom å bevilge
en økonomisk kompensasjon til de tidligere private ak­
sjonærene.
Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Øystein Djupedal (SV): Det er nødvendig å korrige­
re et par ting som representanten Jensen nå sa, for det
fins vel neppe en sak som er så grundig behandlet i Stor­
tinget, og også av uavhengige, som denne saken om
bankkrisen.
La oss tenke tilbake på hva som egentlig skjedde.
Det professor Smith også fastslår i sin kommisjonsrap­
port, var følgende: Disse bankene var insolvente. Poen­
get var at bankenes ledelser rett og slett hadde spilt bort
aksjonærenes penger. Det gjorde at det ikke fantes pen­
ger igjen. Staten måtte på dette tidspunktet gå inn for å
berge innskyternes penger. Det gjorde man da også, og
det tror jeg de fleste er innforstått med var riktig og
klokt.
Denne saken har vært behandlet i Stortinget en rekke
ganger. Og særlig kanskje etter at professor Smiths rap­
port ble behandlet i kontroll­ og konstitusjonskomiteen,
der konklusjonen også var den samme.
Det var altså noen banker som spilte bort aksjonære­
nes penger, andre banker gjorde det ikke. At staten plut­
selig satt med en betydelig portefølje av bankaksjer,
skyldtes ikke statens vilje til å kjøpe disse opp, men det
private bankvesenets manglende bankhåndverk og øns­
ket om at alle banker skulle vokse inn i himmelen, med
en helt uakseptabel utlånsvekst som det ikke fantes
grunnlag for. Det betyr at denne saken har vært grundige­
re behandlet både politisk og faglig enn nesten noen an­
nen sak.
Fremskrittspartiet holder fremdeles på å snakke om
disse 170 000 aksjonærene. Ja, det er klart at det er synd
på disse 170 000 aksjonærene, men det er altså ikke Stor­
tingets ansvar. Det er disse bankene de hadde aksjer i,
som rett og slett ikke kunne sitt bankhåndverk, og som
derfor ble insolvente. Staten måtte faktisk gå inn som en
reddende engel.
Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor Fremskritts­
partiet fremdeles driver og maser om dette, for dette er
det faktiske årsaksforhold. Det ville være dypt urimelig
hvis staten skulle gi kompensasjon for at noen faktisk har
tapt sine penger i aksjer. Det ville vært dypt urimelig
overfor alle dem som hadde sine aksjer i banker som ikke
gikk konkurs. Heldigvis var det slik at det var noen ban­
ker også som i denne meget opphetede perioden av norsk
bankhistorie faktisk viste litt magemål, og som faktisk
ikke ble insolvente. Og derfor har også de private aksjo­
nærene i disse bankene fremdeles sine aksjer i behold, i
motsetning til dem i disse store, som gikk konkurs.
Jeg håper at denne øvelsen i historieskriving fra Frem­
skrittspartiet, som i beste fall er meget feilaktig, nå ende­
lig kan være skrinlagt. Jeg syns selvfølgelig det er synd
at disse 170 000 aksjonærene har tapt sine penger, men
det er altså ikke Stortinget eller myndighetenes ansvar.
Det er rett og slett de private bankenes ansvar, og på den
måten fikk altså staten disse bankene nærmest servert i
hendene etter en storstilt, nødvendig redningsoperasjon.
Per­Kristian Foss (H): Bankkrisen og myndighete­
nes håndtering av den har vært undergitt den mest omfat­
tende gransking Stortinget kan iverksette. En parlamen­
tarisk gransking hører til unntakene og foretas sjelden,
men har vært foretatt i denne sak. Konklusjonen av den
granskingen var at det ikke forelå noe juridisk grunnlag
for erstatning. Slik sett kan ikke parlamentet gjøre mer.
Spørsmålet om en moralsk forpliktelse til å rette opp
noen av skadene overfor de private aksjonærene, eller,
sagt på en annen måte, men med samme konklusjon, om
det ikke på et tidligere tidspunkt hadde vært klokt å invi­
tere de private aksjonærene inn på gunstige betingelser
til å tegne aksjer på nytt, eller gi andre fordeler, har vært
behandlet av Stortinget en rekke ganger. Der er Høyre
enig med Fremskrittspartiet i at en slik form for kompen­
sasjon burde vært gitt.
Jeg syns at det forslaget som nå foreligger fra Frem­
skrittspartiet, er et unødvendig forslag. Ikke fordi jeg
ikke er enig i det -- som jeg tidligere har uttrykt -- men
fordi det rett og slett ikke foreligger noen nye momenter
eller uttalelser fra andre partier som skulle tilsi en annen
konklusjon nå. Derfor syns jeg denne repetisjonen nå
egentlig er unødvendig. Det hender jo at man tar opp for­
slag som har vært fremmet før, men da er det fordi det
har skjedd noe som er et nytt moment i saken, eller at
f.eks. partier som tidligere var mot forslaget, har endret
oppfatning. La meg peke på et aktuelt eksempel: Kon­
junkturavgiften, som ble vedtatt i budsjettet i fjor. Det
gikk ikke mange ukene før deler av flertallet som vedtok

28. mai -- Forslag fra repr. Sponheim og Terje Johansen om
utvikling av norsk finansnæring
2001
3234
den, hadde forandret mening. Da var vi raskt ute med å
fremme et forslag, slik at flertallet fikk en anledning til å
gi uttrykk for sin oppfatning. Så dette er ikke et generelt
uttrykk for at man ikke kan ta opp igjen forslag, men da
må det være noe innen det politiske miljø, en uttalelse
eller lignende, som kan sannsynliggjøre at det er slik.
Hvis ikke blir Dokument nr. 8­forslag egentlig bare en
form for ritual, og da syns jeg at man på mange måter
ødelegger instituttet, om jeg kan få lov å uttrykke det i all
ærbødighet.
Siv Jensen (Frp): At Høyre nå skal stemme mot noe
de er for, får Høyre svare for selv.
Det som fikk meg til å ta ordet var representanten
Djupedals historiebeskrivelse av hva som faktisk skjed­
de, og forsøket på å fremstille det som at han jo syntes
synd på alle disse aksjonærene, men at det tross alt ikke
var denne salens feil. Da har jeg lyst til å minne om at det
som faktisk skjedde, var at aksjekapitalen i de tre største
forretningsbankene ble nedskrevet til null. Og det skjed­
de på bakgrunn av en svært omstridt særlov som ble ved­
tatt høsten 1991. Det var en slags ekspropriasjonslov som
gav staten hjemmel til å overta banker i krise ved å ned­
skrive aksjekapitalen til null, uten å gå veien om offentlig
administrasjon. Så ble denne loven vedtatt etter en svært
rask saksbehandling, som gjorde det mulig for Regjerin­
gen å nedskrive aksjekapitalen. Dermed fikk heller ikke
de private aksjonærene fradrag for sine tap, noe de ville
hatt krav på etter skattereformen hvis Regjeringen hadde
ventet med nedskrivingen til etter årsskiftet. Aksjonærer
som kunne definere sine eierinteresser i bankene som
«aksjer i næring», fikk fullt tapsfradrag også etter de
gamle skattereglene. Regjeringen sørget altså for at alle
disse private aksjonærene som i første rekke var små­
aksjonærer, ble fratatt alle sine aksjeverdier uten tapsfra­
drag på grunnlag av en særlov, som gav rett til ekspro­
priasjon uten erstatning. Det er en ganske betydelig del
av historiebeskrivelsen, som jeg syns det er greit å ta med
seg når man vurderer dette spørsmålet. Det er også grun­
nen til at jeg reiste spørsmålet om det moralske ansvaret i
denne saken, fordi man her vedtok denne veldig omstrid­
te særloven, som man i tillegg gav tilbakevirkende kraft,
på tross av at man hadde en skattereform som tilsa noe
helt annet. Det var svært spesielt. Det førte til at samtlige
aksjonærer ikke fikk retten til å trekke fra sine tap.
Så kan man jo stille seg spørsmålet: Har denne salen
ikke hatt noe som helst med det å gjøre? Eller har den
det? Min klare påstand er at denne salen har medvirket
kraftig til at mange av disse aksjonærene føler seg snytt.
Det har vært skrevet bøker om denne saken, og det at
mange har kalt den for tidenes største bankran, er jeg vel­
dig nær ved å være enig i.
Øystein Djupedal (SV): At det skrives bøker om en
sak, betyr ikke nødvendigvis at bokens forfatter har rett.
Det er få saker som er så grundig behandlet som denne
saken. Og hvis det virkelig var sånn at denne særloven
som Stortinget vedtok, var i strid med gjeldende regel­
verk og lovverk, ville den granskningskommisjonen som
Stortinget satte ned, under ledelse av professor Eivind
Smith, ha konkludert annerledes enn den faktisk gjorde.
Dette var en uavhengig granskningskommisjon som
Stortinget helt unntaksvis satte ned. Det skjer en gang i
blant, men ytterst sjelden. Hvis representanten Jensens
historiebeskrivelse her virkelig var riktig, ville det selv­
følgelig ha fremkommet i den rapporten. Det gjorde det
overhodet ikke.
Jeg spør meg: Hva ville vært alternativet til at Stortinget
vedtok en særlov for å sørge for at disse tre bankene ikke
gikk konkurs? Jo, følgene ville vært betydelige ringvirknin­
ger til det norske samfunnsliv for øvrig? Det var derfor
Stortinget i en hastig operasjon var nødt til å berge det som
var igjen av et bankvesen som hadde spilt seg selv fallit.
Dette er et merkelig forslag fra et parti som i sin al­
minnelighet hyller markedets frie krefter og markedets
fortreffelighet. Her har markedet faktisk fungert helt for­
treffelig etter Fremskrittspartiets oppskrift, men bank­
ledelsene gjorde altså ikke jobben sin, man kunne ikke
bankhåndverket. Så gikk de konkurs, som dessverre skjer
dann og vann på grunn av at det fins ledelser som ikke er
dyktige nok, som ikke er flinke nok. Det er faktisk situa­
sjonen sånn som den var. Stortingets redningsoperasjon
har i etterkant som sagt blitt gransket nøye, og man har
konkludert med at det storting og regjering gjorde, var
riktig og ikke i strid med noe som helst, verken med for­
skrift eller lovverk på det gjeldende tidspunkt.
Dette tror jeg de fleste i etterkant vil se var riktig. Al­
ternativet hadde altså vært langt verre for det norske
samfunn. Vi får håpe det er siste gang Fremskrittspartiet
foretar denne øvelsen, for dette kapitlet er definitivt skre­
vet; denne boka er egentlig definitivt lukket for lenge si­
den. Og jeg må si at hr. Foss' siste kommentar, om at det
er misbruk av Dokument nr. 8­instituttet å legge fram
denne typen forslag, er et synspunkt som jeg helt og fullt
slutter meg til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3238)
S a k n r . 9
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lars Sponheim og Terje Johansen
om utvikling av norsk finansnæring (Innst. S. nr. 253
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:97 (2000­2001))
Ottar Kaldhol (A): Dokument nr. 8­forslaget frå
Lars Sponheim og Terje Johansen om utvikling av norsk
finansnæring reiser relativt sett viktige spørsmål. Komi­
teen er oppteken av at ei sterk norsk finansnæring skal ha
internasjonal konkurransekraft, og at norsk næringsliv
skal ha tilgang på risikovillig kapital.
Det er viktig at den norske finansnæringa har konkur­
ransedyktige rammevilkår samanlikna med andre land.
Eg meiner at det er grunn til å understreke at det frå Re­
gjeringa si side har vore foreslått fleire saker som har til­
knyting til utviklinga i det norske finansmiljøet. Eg kan
nemne private kollektive pensjonar i arbeidsforhold,

28. mai -- Forslag fra repr. Sponheim og Terje Johansen om
utvikling av norsk finansnæring
2001 3235
noko som vil føre til utvida kapitaloppsamling, som kan
kome den norske finansnæringa til gode.
Stortinget behandla i 2000 ny børslov, og samtidig
med at vi behandlar denne saka her i dag, skal Odels­
tinget behandle ei sak om derivathandel. Dette er store og
vesentlege saker, som får innverknad på det finansielle
miljøet i Noreg.
Medlemene frå sentrumspartia ønskjer ei samla drøf­
ting av rammevilkåra for utvikling av norsk finansnæ­
ring, mens fleirtalet i komiteen -- Arbeidarpartiet, Høgre
og Framstegspartiet -- meiner at ei stortingsmelding om
tiltak for utvikling av norsk finansnæring vil vere lite for­
målstenleg og faktisk forseinke ein del av dei prosessane
som no skjer ganske raskt framover frå Regjeringa si si­
de.
Fleirtalet i komiteen foreslår derfor at dokumentet
vert avvist.
Siv Jensen (Frp): Fremskrittspartiet er for så vidt
enig med forslagsstillerne i at en sterk norsk finans­
næring med internasjonal konkurransekraft er viktig for
fremtidig vekst og næringsutvikling i Norge, men vi er
uenig med forslagsstillerne i at en stortingsmelding vil
kunne gjøre noe med det.
Den største feilen som har blitt gjort politisk i Norge i
forhold til den norske finansnæringen, er ikke å ta den på
alvor. Det har gjennom flere år fra næringen selv vært
påpekt behov for endringer i rammebetingelser for å gjø­
re norsk finansnæring mer konkurransedyktig, uten at
stortingsflertallet har vist vilje til å følge dette opp. I ste­
det har vi sett gjentatte eksempler på at stortingsflertallet
har endt opp med å bli særdeles overrasket over fusjoner
og sammenslåinger som man av ulike grunner ikke liker.
Et viktig tiltak for denne næringen var at man til slutt
fikk oppnevnt Konkurranseflateutvalget. Det var for så
vidt ikke enkelt å få til det heller, men når det endelig
kom, kom det faktisk en del produktivt ut av utvalgets
konklusjoner. Derfor er det nå viktig at Regjeringen sna­
rest får fulgt dette opp, slik at prosessen ikke blir forsin­
ket ytterligere. Etter min vurdering er vi allerede for for­
sinket. Det er grunnen til at vi stadig kommer i relativt
kaotiske situasjoner knyttet til fusjonsspørsmål og andre
alliansedannelser i finansnæringen -- man har altså ikke
trukket opp de nødvendige, tilstrekkelige rammebetin­
gelsene på forhånd.
Den pågående strukturendringen er drevet frem av
markedsmessige forhold. Da er det heller ikke ønskelig
at det offentlige blander seg mer inn enn det som strengt
tatt er helt nødvendig ut fra hensynet til konkurranse,
eller hensynet til økonomisk soliditet. Så igjen: en opp­
fordring til Regjeringen om at man snarest følger opp
Konkurranseflateutvalgets innstilling. Jeg håper finans­
ministeren merker seg dette.
Per­Kristian Foss (H): Jeg deler forslagsstillernes
utålmodighet når det gjelder å få fastlagt rammebetingel­
ser for norsk finansnæring som er konkurransedyktige i
forhold til EU og våre naboland.
Det har vært somlet altfor lenge, både fra regjeringen
Bondeviks side og fra regjeringen Stoltenbergs side i for­
hold til å fremme forslag som bringer like konkurranse­
vilkår og konkurranserettferdighet i forhold til utlandet.
For det er et faktum at en del utenlandske finansforetak i
Norge opererer med bedre betingelser på en del områder
enn det tilsvarende norske gjør.
Høyre har bidratt ved flere anledninger til å sette fris­
ter for ulike regjeringer til både å få fortgang i arbeidet
med Bankkommisjonens innstilling for ikke å oversende
unødvendig mange forslag til utredning, men faktisk ta
standpunkt, og til å få frem i proposisjons form de nød­
vendige vedtak for å følge opp Konkurranseflateutval­
gets innstilling. En stortingsmelding om dette vil for­
sinke. Vi trenger ikke flere meldinger med generelt «prat»,
om jeg får lov til å bruke det uttrykket, men vi trenger
proposisjoner med forslag til vedtak. Derfor er en mel­
ding et sidespor som bare forsinker. Hvis ideen skulle
være å få en melding om strukturen i finansnæringen,
tror jeg den meldingen må komme fort -- brennfort -- hvis
det skulle være noe særlig struktur igjen å diskutere. Vår
erfaring er vel i økende grad at strukturen som fastlegges
etter lang tids behandling av stortingsmeldinger, med
dertil hørende innstillinger og stortingsdebatter, svært
ofte er foreldet i det øyeblikk innstillingene er avgitt. Jeg
er sikker på at representanten Terje Johansen også har
vært med på slike begivenheter på 1990­tallet. Iallfall re­
gistrerer jeg fra pressen at når man blir minnet om egne
standpunkter fra 1990­tallet, hjelper det ikke på hukom­
melsen å ha stortingsmeldinger å vise til.
Terje Johansen (V): Jeg registrerer med glede at det
virker som om det er et flertall for at vi skal få brakt til
ende diskusjonene om finansnæringens rammebetingel­
ser i så nær fremtid som mulig. Når sentrumspartiene
likevel velger å opprettholde forslaget om en egen mel­
ding, har det ikke med det å gjøre at vi ønsker å forhale
dette. Tvert imot ønsker vi å se en helhet i dette som vi
ikke tror fremkommer gjennom de enkeltvedtak som vi
blir stilt i utsikt i fremtiden.
Det som jo skjer i Norge, er at vi nå omdanner oljefor­
muen til finansformue. Norge er i ferd med å bli en finan­
siell stormakt. Vi klarte i sin tid å skape en næring ut av
oljen, og Venstre ønsker også å se på mulighetene for å
skape en næring ut av finansformuen. Når flertallet av­
slår å drøfte dette, får vi bare ta det til etterretning.
Jeg er for så vidt enig med representanten Foss i at vi
ikke har bruk for å diskutere strukturen i finansnæringen
nå. Der vil politikerne og Stortinget alltid være på etter­
skudd, hvilket jeg i og for seg ikke synes er det verste
som skjer. Dessuten er det nå kommet så langt at det ser
ut som at markedet har arrondert dette terrenget, slik at
politikerne ikke trenger å bekymre seg for strukturen i
fremtiden, med noen få unntak som jeg ikke skal komme
inn på nå.
Jeg registrerer da at flertallet er imot å få en helhetlig
behandling av dette, men jeg vil på mindretallets vegne
legge fram mindretallets forslag.

28. mai -- Voteringer 2001
3236
Presidenten: Terje Johansen har tatt opp det forslag
han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3238)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å setje
i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Kasakhstan,
underteikna i Oslo den 3. april 2001 (Innst. S. nr. 258
(2000­2001), jf. St.prp. nr. 88 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3238)
Ø y v i n d K o r s b e r g gjeninntok her presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Den innkalte vararepresentanten for
Oslo, Heikki Holmås, har nå tatt sete.
Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Per­Kristian Foss
satt fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag til nye saldoavskrivningssatser, basert på hva
satsene er i andre land og driftsmidlenes økonomiske
levetid. Endringene skal gjennomføres med virkning
for inntektsåret 2001.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 82
mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.04.47)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:54 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per­Kristian Foss, Børge Brende og
Jan Petersen om utredning av og forslag til nye saldo­
avskrivningssatser -- vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Øystein Djupedal på vegne av
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Bastesen
-- forslag nr. 2, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og representanten Bastesen
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti og representanten Steinar Bastesen. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen årlig legge fram for
Stortinget en rapport over virksomheten i Det interna­
sjonale pengefondet og Verdensbanken, og Norges
stemmegivning og øvrige innsats i disse.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og representan­
ten Steinar Bastesen ble mot 8 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Senter­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for
hvordan Norge skal arbeide internasjonalt for innfø­
ring av en avgift på valutatransaksjoner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
representanten Steinar Bastesen ble med 92 mot 19 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.06.08)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:60 (2000­2001) -- forslag fra stortings­
representantene Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen
om norske initiativ for å motvirke skadelige effekter av
inernasjonal kapitalmobilitet -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Erna Solberg på vegne av Høyre og
representanten Steinar Bastesen
-- forslag nr. 2, fra Per Erik Monsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fyl­
keskommuner ved kjøp av visse tjenester, utvides til å
gjelde alle kjøp av tjenester.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 96 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.07.04)

28. mai -- Voteringer
2001 3237
Presidenten: Forslaget fra Høyre og representanten
Steinar Bastesen tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
utvide ordningen med kompensasjon for merverdiav­
gift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av vis­
se tjenester til å gjelde kjøp av alle tjenester. Stortinget
ber videre Regjeringen foreta de nødvendige tiltak for
å sørge for at kompensasjon for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tje­
nester fra registrerte næringsdrivende skjer direkte til
den institusjon/budsjettenhet som har anskaffet tjenes­
ten.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og representanten Bastesen ble
med 82 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.07.27)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:68 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Kenneth Svend­
sen og Torbjørn Andersen om å gjøre momskompensa­
sjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner gene­
rell -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Erik Dalheim på vegne av Arbeider­
partiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Kenneth Svendsen på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om
engangsavgift på motorvogner slik at avgiften kun kre­
ves inn ved førstegangsregistrering av kjøretøyet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 92 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.08.21)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og So­
sialistisk Venstreparti, lyder:
«Dokument nr. 8:78 (2000­2001) -- om forslag fra
stortingsrepresentant Siv Jensen om endring i ny
forskrift om engangsavgift på motorvogner -- avvi­
ses.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelse av pkt.
6.1 og 6.2 i forskriften for beregning av engangsavgift
ved oppbygging av kjøretøy og i stedet videreføre for­
skriften fra før 1. april 2001.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 59 mot 52 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.09.03)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Øystein Djupedal
satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senter­
partiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:86 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, Siv
Jensen, Per­Kristian Foss og Terje Johansen om å fjer­
ne beskatningen av utgifter til behandling av sykdom --
avvises.»
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem
forslag slik at arbeidsgivers utgifter til behandling ved
sykdom fritas for arbeidsgiveravgift og inntektsbeskat­
ning.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti bifaltes forslaget med 63 mot 48 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.10.19)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Erna Solberg satt
fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen
med at deler av selskapsskatten tilfaller kommuner og
fylkeskommuner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 79
mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.11.00)
Komiteen hadde innstillet:

28. mai -- Referat 2001
3238
Dokument nr. 8:88 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Michael Mo­
myr og Erna Solberg om at en andel av selskapsskatten
igjen skal tilfalle kommunene -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å oppheve vedtatte
definisjonsendring av varebil klasse 2, slik at det ikke
stilles krav til godsrommets størrelse.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:89 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind Kors­
berg og Thore A. Nistad om at endringer i forskrift om
avgiftsmessig klassifisering av varebil klasse 2 ikke
gjennomføres -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet bifaltes inn­
stillingen med 80 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.12.14)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen satt fram
et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at tidligere private aksjonærer, som ble slettet i forbin­
delse med bankkrisen, får en økonomisk kompensa­
sjon fra staten.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:91 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Siv Jensen om økonomisk kompensa­
sjon til tidligere private aksjonærer som ble slettet i for­
bindelse med bankkrisen -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 94 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.13.08)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Terje Johansen satt
fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stor­
tingsmelding med tiltak for utvikling av norsk finans­
næring.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:97 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lars Sponheim og Terje Johansen
om utvikling av norsk finansnæring -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre bifaltes innstillingen med 82 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.14.01)
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Norge setter i kraft en skatte­
avtale mellom Norge og Kasakhstan, undertegnet i Oslo
3. april 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 1
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.15.