23. mai -- Muntlig spørretime
2001 3185
Møte onsdag den 23. mai kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 89)
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 23)
2. Interpellasjon fra representanten Jon Lilletun til sam­
ferdselsministeren:
«Luftfartsverket har ikke oppfylt sine utbyggings­
løfter ved Kristiansand Lufthavn, Kjevik. Kjevik ble
etablert av Kristiansand kommune i 1939. I 1946 ble
den overført til staten for at denne skulle drive plas­
sen som en stamflyplass med nasjonal og internasjo­
nal sivil lufttrafikk med den standard dette krever.
Nødvendige investeringer har blitt utsatt til etter
2007, og kapasiteten er sprengt. Dette har òg medført
at utbyggingsplanen for et større hotellprosjekt er
skrinlagt. Tromsø og Bodø har et moderne anlegg
med tuber på ca. 7 900 m 2 for en litt større og en litt
mindre trafikk. Arealet på Kjevik er 4 400 m 2 uten
tuber. Dertil kommer at Kjevik har stor internasjonal
trafikk uten tollsted, slik de andre internasjonale hav­
nene har.
Vil statsråden ta initiativ til en raskere utbygging,
eventuelt overføre lufthavna vederlagsfritt tilbake til
Kristiansand kommune?»
3. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Sør­
Trøndelag fylke, Heidi K. Larsen, har tatt sete.
Representanten Karl N. Meløysund vil fremsette to
private forslag.
Karl N. Meløysund (TF): Det ene forslaget går på
åpning av kommersiell fangst av kongekrabbe, og det
andre går på å iverksette tiltak for å hindre at Finnmark
mister flere trålerkonsesjoner, og tiltak til å fornye fiske­
riene i Finnmark.
Presidenten: De fremsatte forslagene vil bli behandlet
på reglementsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Sylvia Brustad
-- statsråd Tore Tønne
-- statsråd Karita Bekkemellem Orheim
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi begynner da med første hovedspørsmål, fra repre­
sentanten Valgerd Svarstad Haugland.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg ynskjer å
stilla eit spørsmål til statsråd Karita Bekkemellem Or­
heim.
I det siste har det vore ein del i media rundt ei viss
adopsjonssak. Eg har ikkje tenkt å ta opp den spesielle
saka, for eg er klar over statsråden si teieplikt. Men eg vil
likevel legga til at det er jo sørgjeleg at ein har stelt seg
slik at denne saka har kome i media -- om det ikkje er
statsråden si skuld at den har kome dit.
Det eg vil spørja statsråden om, gjeld det som stod i
VG på søndag. Der seier statsråden at ho ynskjer å sjå på
retningslinene og om praksisen er tilpassa dagens sam­
funn, og om vi t.d. kanskje legg for mykje vekt på at ein i
familien har ein sjukdom eller ei funksjonshemming og
for lite vekt på familiens totale omsorgsevne.
Det vart ved forskriftsendring av den førre regjeringa
foretatt ei oppmjuking når det gjeld fysisk funksjons­
hemming i forhold til dei som søkjer om å bli adoptivfo­
reldre. Det er difor av interesse for Stortinget å få veta
kva statsråden legg i at ho skal mjuka endå meir opp enn
det som vart gjort i førre omgang. Kva er det eventuelt
som skal mjukast opp i forskriftene når det gjeld retten til
å bli adoptivforeldre?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst
til å begynne med å si litt om den konkrete saken som har
vært omtalt i media, og som også representanten Valgerd
Svarstad Haugland har uttalt seg om, sammen med flere
andre. Jeg har lyst til å si at det er meget grove karakte­
ristikker og beskyldninger som kommer til uttrykk i den­
ne saken, gitt av en enkelt saksbehandler ved SUAK. Evne­
veik, mentalt tilbakestående, psykisk utviklingshemmet
er karakteristikker som er gitt, og som umiddelbart er
akseptert både av enkeltrepresentanter i denne salen og
av media.
Jeg vil på det aller sterkeste ta avstand fra at jeg base­
rer mine avgjørelser på en velmenende medfølelse. Jeg
baserer dem faktisk på en meget grundig sosialrapport,
Barnevernutvalgets innstilling og kommunelegens klare
anbefaling. Dette mener jeg helt klart er faglige anbefa­
linger og ikke følelser. Det er svært sterkt å bli beskyldt
for at en ikke setter barnas beste foran de voksnes behov.
Konklusjonene fra ulike fagmiljøer vil selvfølgelig
være forskjellige. Det har vi mange eksempler på, og tid­
ligere statsråd Valgerd Svarstad Haugland vet også at det
er situasjonen.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet som represen­
tanten stiller, mener jeg at vi bl.a. er nødt til å se på om
den ankebehandlingen vi i dag har, er riktig. Er det slik at
det er et departement som skal foreta en ankebehandling,
eller burde vi gjøre som Kommunaldepartementet har
gjort når det gjelder deres beslutninger i utlendingssaker?

23. mai -- Muntlig spørretime 2001
3186
Det kan være vurderinger vi bør gå inn og se nøye på. Så
vet vi også at det er ulike oppfatninger i forhold til alder
og funksjonshemming. Er det slik at om en har migrene,
en funksjonshemming, skal en ikke bli vurdert som en
omsorgsperson som er i stand til å være forelder for et
barn? Det er av de tingene vi er nødt til å gå nøye inn og
se på, og som jeg har gjort meg klare tanker om etter det
året jeg har sittet i statsrådsstolen.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg spurde fak­
tisk ikkje om den saka, så eg hadde håpa at statsråden
hadde brukt tida si på å svara på spørsmålet mitt. Det
gjekk på retningslinene. No er det slik at vi i dei retnings­
linene som er i dag, har mjuka opp for alder. Det er gans­
ke stor fridom til å variera i alderen for dei som skal bli
adoptivforeldre. Retningslinene for fysisk funksjonshem­
ming vart òg mjuka opp.
Eg vil òg referera til Sissel Grasli, som deltok i Re­
daksjon 21 på måndag. Ho tok avgjerda frå statsråden
som eit teikn på at òg psykisk funksjonshemma lettare
skulle få høve til adopsjon. Difor er det av interesse for
Stortinget å få veta om det er prosedyrane eller innhaldet
statsråden ynskjer å forandra når det gjeld retningslinene.
Den fyrste delen av svaret viste at det var prosedyrane.
Det er forholdsvis greitt å takla. Men er det innhaldet
som skal mjukast opp endå meir i forhold til retningsline­
ne? Det er det eg spør om, og det er det eg ynskjer å få
svar på.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det fikk re­
presentanten også et helt klart svar på. Det er ikke bare
prosedyrene en skal se på, men en skal også gå inn og se
på en del av de sakene som har blitt omgjort av departe­
mentet. De to siste årene er det blitt omgjort 19 saker. Da
er det viktig også å se på hva slags type beslutninger
SUAK har gjort som departementet mener det er riktig å
gå inn og endre på. Da er det slik -- og det har vi jo fått
uttalt i de siste dagene fra saksbehandlere i SUAK -- at en
faktisk mener at alder kanskje er for liberalt praktisert i
dag. Jeg har ikke konkludert, men jeg sier at vi kanskje
bør se på det.
Når det gjelder funksjonshemming, er det ikke få en­
keltrepresentanter også i denne salen som har tatt opp sa­
ken med meg etter at SUAK tok en klar avgjørelse i sa­
ken. Det betyr kanskje at Stortinget også vil være interes­
sert i at vi får en gjennomgang av de kriteriene som
SUAK foretar sine avgjørelser etter. Det er to ting. Det er
både prosedyre og sak.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Harald
T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (Frp): Nå var det statsråden selv
som brakte denne aktuelle saken på banen, så jeg vil stil­
le et spørsmål i den sammenheng.
Alle faginstanser har frarådet at denne adopsjonen
skal finne sted. Så viser det seg i media i dag, bl.a. i
Sunnmørsposten, at det er en framtredende, mangeårig
fylkespolitiker fra statsrådens hjemfylke som i et person­
lig brev bad for sin datters rett til adopsjon i denne saken.
Da vil jeg spørre statsråden: I hvor stor grad har det på­
virket statsrådens svar?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil gjenta
det jeg sa i mitt svar til Valgerd Svarstad Haugland. Det
er at min avgjørelse ikke er tatt på bakgrunn av en enkelt­
henvendelse fra en politiker som representerer et helt an­
net parti enn mitt eget. Hvis en hadde hatt innsyn i alle de
henvendelsene som kommer til en fagstatsråd, ville en ha
sett at en ikke kan la seg styre av følelser. Da tror jeg en
hadde kommet til kort. Men vi bygger helt klart på fagli­
ge vurderinger gjort av kommunelege, av barneverns­
nemnd og av det sosiale apparatet, som har gitt en grun­
dig sosialrapport om denne saken.
Jeg har lyst til å si at når kommunelegen konkluderer
med at ekteparet vil kunne gi et barn et svært godt og
omsorgsfullt hjem, så synes jeg at det blir sterkt når man
kommer med påstander om at en spiller på følelser, og at
en ikke har tatt utgangspunkt i barnets beste.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sonja Irene Sjøli (H): Det er bra at departementet
skal være en reell ankeinstans, men da må det jo være
som en garantist for at potensielle adoptivforeldre får en
behandling etter retningslinjene, ikke for å overprøve så
klare og entydige råd som er gitt i denne saken.
Det er godt mulig at det er grunnlag for å gjennomgå
retningslinjene for utenlandsadopsjon. Men ser ikke
statsråden at hun nå foregriper en slik gjennomgang som
hun selv foreslår, ved å tillate adopsjon i dette tilfellet, i
en så omstridt sak?
I et innlegg i VG sier statsråden at det er viktig å lytte
til de faglige vurderinger som har blitt gitt i hjemkommu­
nen. Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at de faglige
vurderingene som er gjort i lokalmiljøet, er mye viktigere
enn de klare og entydige rådene som er gitt av de to sen­
trale instansene?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først har
jeg lyst til å si at jeg er litt fristet til å stille spørsmål om
hvilket grunnlag en har for å si at alle råd har vært «klare
og entydige», når en ikke har hatt innsyn i denne saken.
Her aksepterer en en framstilling uten at en har hatt mu­
ligheten til å gå inn og vurdere helheten i denne saken.
Grunnen til at jeg benytter anledningen til å komme
inn på denne enkeltsaken, er at det har kommet så sterke
påstander fra Stortinget som det har gjort. Men når det
knyttes opp til det spørsmålet jeg fikk i sted, synes jeg
faktisk det er riktig å kommentere det på et generelt
grunnlag, for det er alvorlige beskyldninger man kommer
med.
Jeg mener at et sosialkontor og en kommunelege som
har fulgt en familie gjennom mange år, gjennom sin fag­
utdanning er i stand til å gi en vurdering av et ektepar
som søker adopsjon. Det kan selvfølgelig være ulike fag­

23. mai -- Muntlig spørretime
2001 3187
lige skjønn og vurderinger. Selvfølgelig vil det være det.
Og bare for å avslutte: Om en får egne biologiske barn
eller om en adopterer, er det ingen som kan gi en garanti
for at en vil være gode foreldre for all framtid.
Presidenten: Grethe G. Fossum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Grethe G. Fossum (A): Jeg har stor forståelse for at
dette er en vanskelig sak, og jeg er veldig lei for at denne
saken har fått stor medieomtale.
Grunnen til at jeg tok ordet her nå, er at jeg syns det er
veldig vanskelig når et menneske søker om å få lov til å
adoptere og blir hengt ut i mediene som evneveik og
mentalt tilbakestående -- i det hele tatt veldig gjennom­
siktig i det lokalsamfunnet hvor vedkommende kommer
fra, med tanke på hvilken mental tilstand hun er vurdert
til å være i.
Mitt spørsmål er derfor: Hvilke tiltak vil statsråden ta
for å få slutt på den slags lekkasje fra SUAK? Og hva vil
hun foreta seg i forhold til de avisene som har gått ut med
informasjon om enkeltmennesker som er lett gjenkjenne­
lige, og som er veldig sårbare i denne situasjonen?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er rik­
tig, som representanten Fossum sier, at denne saken er
alvorlig på mange måter. Ikke kun fordi en fagstatsråd
får kritikk fra opposisjonen på Stortinget -- det tror jeg de
aller fleste statsråder kan leve med, slik skal det være i et
demokratisk system -- men det som faktisk er ille, og som
jeg syns vi skal tenke over, er at det ute i en norsk kom­
mune sitter to mennesker som har søkt om adopsjon, og
som har anket sin sak. Det de har fått oppleve, gjennom
ulike lederartikler i snart alle landets aviser, er å bli frem­
stilt som evneveik. Og jeg har lyst til å spørre: Hvem er
det i dag som bruker uttrykket «evneveik» uten å ha hatt
mulighet til å gå inn i saken og se på hva som er situasjo­
nen for denne familien? Det handler ikke kun om en
kvinne som søker om å få lov til å adoptere et barn. Det
er to mennesker som søker om å få adoptere et barn, og
som opplever en sånn utbretting i all offentlighet.
Jeg kan love at vi nøye vil vurdere hvordan vi skal føl­
ge opp dette.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg oppfatter det slik at
statsråden skal representere en reell ankeinstans, og på
den bakgrunn vil jeg berømme statsråden for at hun kom­
mer til en annen konklusjon. Vi ser jo altfor ofte i inn­
vandrings­ og flyktningsaker at man ikke gjør det.
Men det jeg vil spørre om, er: Hvis rådene er så pass
entydige i kommunen -- fra kommunelege, fra sosialap­
paratet, fra involverte -- hva kan da årsaken være til at
man har kommet til motsatt konklusjon i forhold til de
anbefalingene som har vært gitt? For det må jo i så fall
være uheldig hvis man har en faglig vurdering som ligger
til grunn, og som sterkt peker i én retning, at det fagnivå­
et som først skal vurdere det, så konkluderer motsatt av
de råd som fagfolk har gitt.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Ja, det er
meget tankevekkende. Dette har vært en sterk sak på
mange måter, og det er ikke uten grunn departementet
har gjort om beslutninger som både SUAK og Faglig ut­
valg har gjort.
Jeg skjønner at både Stortinget og media er interessert
i å få innsyn i enkeltdeler av denne saken, men jeg ber
også om forståelse for at vi av hensyn til de to personene
dette gjelder, ikke kan gå lenger enn det vi nå har gjort.
Men det er mitt ansvar. Alle beslutningene som fore­
tas i denne saken, er mitt ansvar. Og jeg står oppreist på
den avgjørelsen vi har gjort i denne saken.
Når det så gjelder det med at utlendingssaker ikke blir
omgjort i departementet, handler jo det om at en har gjort
om på systemet -- en har lagt de avgjørelsene til et annet
organ enn departementet. Derfor sier jeg at ved en gjen­
nomgang av dette er det riktig å vurdere om ankeproses­
sen er god nok, om den er reell og om enkeltmennesker i
Norge får en god nok behandling av offentlige myndig­
heter.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
John I. Alvheim (Frp): Mitt spørsmål går til den
ærede helseminister.
Listeføringen av pasienter etter fastlegeordningen ut­
vikler seg til den rene skandalen, etter mitt skjønn. Flere
tusen døde pasienter er ført på liste hos fastlege, familier
som har brukt fastlege i over ti år, blir splittet på flere le­
ger, mennesker bosatt på Vestlandet, får listeført fastlege
på Østlandet og vice versa, og noen er ført opp til en fast­
lege som ikke eksisterer -- og endelig, ca. 300 000 norske
borgere får ikke fast legeordning fra 1. juni fordi det
mangler leger.
Enkelte medieoppslag kan fortelle at fastlegene vil
tjene opp til 700 000 kr i året uten å ha sett en eneste av
sine listepasienter -- og kommunen får ifølge ordningen
en ekstrautgift på ca. 300 mill. kr.
Mener fortsatt helseministeren at vi har et fritt lege­
valg i fastlegeordningen?
Statsråd Tore Tønne: Ja, jeg mener faktisk det. Jeg
mener også at så langt viser arbeidet med gjennomførin­
gen av fastlegeordningen at dette går meget bra.
Det er mellom 3 millioner og 3,5 millioner nordmenn
som gjennom denne ordningen nå har sendt inn skjemaer
og blitt tildelt fastlege. Over 90 pst. har fått fastlege som
de har søkt om, og det er en meget bra uttelling. I forhold
til det man kunne forvente av praktiske problemer med
gjennomføringen av en så stor og omfattende sak som
denne, vil jeg si at de problemer som oppstår, er meget
små.
Men det er klart at det er mer enn nok av godt stoff til
oppslag av den type som representanten Alvheim her vi­
ser til -- mye av det må jeg si også var forventet. Når man
f.eks. viser til at døde mennesker er tildelt fastlege, er det

23. mai -- Muntlig spørretime 2001
3188
ikke vanskelig statistisk sett å beregne når det går en tre
måneders tid, hvilket egentlig er en kort tid i forhold til
oppgaven her, fra 3,3 millioner sender inn søknad om
fastlege til de blir tildelt, hvor mange tusen som vil dø i
den perioden, som man ikke har mulighet til å fange opp
gjennom utsendelse. De er ikke uventet noen av de pro­
blemstillingene som er kommet, men de er færre enn det
man måtte regne med, og jeg er meget optimistisk med
hensyn til mulighetene for å rette opp de feil som her er
oppstått, innen rimelig tid.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, men han kunne gjerne også ha opplyst hvor mange
tusen pasienter som ikke har fått den legen de tidligere
hadde. Det sies det ingenting om.
Jeg har registrert i media at Norge kan bli innstevnet
for ESA­domstolen fordi fastlegeordningen i Norge de
facto legger ned yrkesforbud for allmennleger fra EØS­
landene. Dette bryter med den frie etableringsrett som
gjelder innen EØS­området. Det vil ikke være mulig, tror
jeg, for en allmennlege fra EØS­land å kunne livnære seg
i norske kommuner uten å få refusjon fra folketrygden,
noe som bare er forbeholdt leger. Hvordan ser helsemi­
nisteren på dette problemet som har dukket opp i forhold
til fastlegeordningen og EØS? Og tror helseministeren at
Norge kan unngå en domfellelse i ESA­domstolen?
Statsråd Tore Tønne: For det første har jeg ikke noe
problem med å opplyse hvor mange som ikke har fått den
fastlegen de har bedt om. Hvis det er 93 pst. som har fått
den de har bedt om, er det 7 pst. som har fått en som de
ikke har bedt om, og det tror jeg vil tilsvare i størrelses­
orden 200 000. Det betyr ikke at det ikke kan være andre
som har fått en annen lege enn den de har hatt fra før, for
det er ikke sikkert alle har bedt om som fastlege den le­
gen de har hatt fra før. Det er et annet spørsmål, som jeg
ikke har et tall for.
Når det gjelder problemstillingen omkring mulighete­
ne for leger fra EØS­området til å etablere seg i Norge,
mener jeg i utgangspunktet at den i hvert fall ikke på
noen måte er vanskeliggjort gjennom fastlegeordningen.
Det er en påstand jeg vil bestride. At det er vanskelighe­
ter med etablering for leger på tvers av landegrenser, er
det, men jeg tror at vi i Norge i stor grad legger forholde­
ne til rette for at det skal være mulig, og det vil vi gjøre
også i tiden fremover.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Harald
T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (Frp): Vi har jo alle sett de oppsla­
gene som har vært rundt omkring i media om at vi alle nå
er blitt tildelt en lege. Det å bli tildelt en lege syns i hvert
fall undertegnede tilhører et helt annet samfunn enn det
norske, men det skal jeg la ligge.
Det jeg vil spørre statsråden om, gjelder det som har
med ESA og problematikken rundt det å gjøre. La oss ta
et enkelt eksempel: Det kommer en del leger som ønsker
å etablere seg i Norge. Etter at denne reformen nå har
blitt innført og borgerne i dette land har blitt fordelt på de
enkelte listene, hvordan vil da disse legene få bl.a. de
samme muligheter som norske leger til å motta refusjon
fra det offentlige ved å etablere seg i Norge, når alle pasi­
entene allerede er fordelt?
Statsråd Tore Tønne: Jeg mener at det i dette tilfel­
let i prinsippet ikke vil være andre problemstillinger
knyttet til etablering for nye leger om de kommer fra
EØS­området, enn om det er nye norske leger som skal
inn i systemet. Jeg har vanskelig for å forstå at dette kan
være en problemstilling i forhold til ESA, men er det det,
får vi forholde oss til det som en sak om den måtte kom­
me. Den vil jeg ikke gå nærmere inn på her. Men som
sagt, problemstillingen slik jeg ser den, er ikke annerle­
des for leger fra EØS­området.
Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): I morgennyhe­
tene i går kunne en høre at pasienter som har behov for
konsultasjoner hos en spesialist, hvert år må få ny hen­
visning av sin fastlege. Ordningen skulle være innført
som en følge av fastlegeordningen. Det er mange for­
skjellige årsaker til at en har behov for jevnlig å gå til en
spesialist når en har en kronisk sykdom, f.eks. ved etter­
behandling for kreft.
Hva er årsaken til at departementet har knyttet en slik
betingelse til fastlegeordningen? Etter min mening fører
det til unyttig bruk av tid og ressurser både i helsevesenet
og for pasienten selv. Syns helseministeren at dette er en
fornuftig bruk av ressurser i helsevesenet?
Statsråd Tore Tønne: Hensikten med dette er i hvert
fall ikke at det skal være unyttig bruk av de samlede res­
surser i helsetjenesten. Også i dag er det vanlige at man
skal ha henvisning fra en allmennlege for å gå til spesia­
list, og det er naturlig at man viderefører det inn i en fast­
legeordning, og at det er henvisningen fra fastlegen som
vil være utgangspunktet. Men det er helt riktig, som re­
presentanten påpeker, at det er mange som vil ha et jevn­
lig behov for å ha behandling hos spesialist. Det er slik
sett ikke noen mening i at man gjennom fastlegeordnin­
gen skal gjøre det mer komplisert enn det er i dag. Det vil
være full anledning til å ha løpende konsultasjon og be­
handling av spesialist etter en førstehenvisning, og det vil
være meget enkle rutiner for å fornye den fra ett år til et
annet.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer at Frem­
skrittspartiet gjør hva de kan for å så tvil om fastlegeord­
ningen.
Det er en del tall jeg gjerne vil ha belyst, eventuelt få
bekreftet, fra statsråden. Så vidt jeg vet, er det 99,5 pst.
av den norske befolkning som nå har sluttet seg til fast­

23. mai -- Muntlig spørretime
2001 3189
legeordningen. Et tall på 93 pst. har vært nevnt når det
gjelder oppfyllelse av valg av fastlege.
I tillegg har det ved flere anledninger vært trukket
fram at legen vil kunne motta 700 000 kr uten å motta en
eneste pasient. Så vidt jeg har forstått, representerer det
tallet et tilskudd til praksisen knyttet til de forpliktelser
man har omkring pasientene, i størrelsesorden 1 000 til
kanskje 2 000 pasienter, og så vil tilskuddet variere. Men
en selvsagt forpliktelse er nettopp at pasientene da be­
handles, og at disse midlene, hvis man reserverer seg mot
å motta pasientene etter avtalen, heller ikke vil komme til
utbetaling. Kan helseministeren bekrefte det?
Statsråd Tore Tønne: Jeg tror jeg kan bekrefte alt
det som blir sagt her. Uten at jeg kan regne prosenttall i
hodet nå, er det ca. 25 000 som har valgt selv å stå uten­
for fastlegeordningen. Resten av befolkningen som har
fått anledning til å slutte seg til, har sluttet seg til fast­
legeordningen. Det er også riktig at det er 93 pst. av dem
som har valgt lege, som har fått den legen de har bedt om
ved første gangs tildeling. Man er allerede inne i en om­
fattende prosess for å gjennomføre bytting og forbedrin­
ger og opprettinger av de feil som er oppstått, som vi
måtte forvente ville oppstå i denne første og meget om­
fattende gjennomgangen, men som altså har et mindre
omfang enn det snakkes om. Dette tallet 700 000 kr, at
man angivelig kan få det beløpet uten å se en pasient, er
et høyst teoretisk tall. Det er jo en tildeling -- det er klart
at hvis gjennom et år ingen av de pasienter en fastlege er
tildelt, er syk eller har annet behov for lege, er tilskuddet
der uavhengig av det, og det vil også i stor grad være det
motsatte i en lang rekke tilfeller.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Annelise Høegh (H): Jeg ser at helseministeren blir
stående, og det har han god grunn til, for jeg har også et
spørsmål til ham.
Om ikke fastlegeordningen er en skandale, har iallfall
prosjektet åpenbare innkjøringsproblemer. Det har også
en annen og kanskje enda viktigere pasientrettighet,
nemlig retten til fritt sykehusvalg. Pasientene skal jo ha
dette for å kunne få raskere behandling der det er ledig
kapasitet. Men det går dessverre ikke mer enn en uke
mellom hver gang vi får høre at heller ikke denne refor­
men fungerer, til tross for at man har hatt ganske lang tid
på å forberede seg. Det siste eksemplet ble vel dratt frem
i Dagsrevyen på lørdag, og det viser seg altså at det of­
fentlige ikke har greid å få et system til å fungere slik at
legene får informasjon om hvor det er ledig kapasitet.
Likevel finnes det en privat gruppe som kaller seg Get­
Medic, som har utviklet et system, som er oppegående,
nettopp for å kunne gi pasienter rask behandling. Hvorfor
ikke benytte seg av dette? Hvorfor skal det offentlige
bruke tid og masse penger på å utvikle systemer når det
allerede finnes et og man kan kjøpe tjenester fra det pri­
vate? Så mitt spørsmål er: Vil departementet ved statsrå­
den ta kontakt med disse for å få systemet med fritt syke­
husvalg til å fungere?
Statsråd Tore Tønne: Igjen må jeg bare si at jeg vil
ikke hevde at fastlegeordningen, som skal tre i kraft om
kort tid, har «åpenbare innkjøringsproblemer», men at
det med en så omfattende sak som det her er snakk om,
vil være en del problemstillinger i startfasen, er ikke
uventet. Jeg vil si de er mindre så langt enn det man måt­
te forvente.
For så vidt er det heller ikke uventet at en så omfatten­
de reform som fritt sykehusvalg i en innkjøringsperiode
vil ha svakheter. Nettopp den problemstilling som repre­
sentanten Høegh her peker på, er både en forventet svak­
het og en problemstilling som jeg tror man også skal
være forberedt på vil være der en tid fremover. Det har
sammenheng med tilgangen på informasjon om ikke bare
ledig kapasitet, men kanskje også kvalitet og andre sider
ved behandlingstilbudene ved de enkelte sykehus. Det er
ikke vanskelig å forestille seg at når man går over fra en
situasjon hvor det ikke har vært vanlig å gi den type in­
formasjon til befolkningen i en bred sammenheng, til en
situasjon hvor hele befolkningen skal kunne benytte seg
av fritt sykehusvalg basert på informasjon om det -- ja, da
går man over fra en situasjon med informasjonsbrist til
en situasjon med et betydelig informasjonsbehov og in­
formasjonskrav. Det makter man ikke å oppfylle fra en
dag til en annen -- jeg tror det vil ta tid. Det vil være en
oppgave for det offentlige uansett å sørge for at den type
informasjon kommer, og det vil være en oppgave eller et
marked også for andre å sørge for, slik GetMedic gjør, at
den informasjonen kommer.
Annelise Høegh (H): Nå snakket statsråden i to mi­
nutter uten å greie å svare på mitt enkle spørsmål, nem­
lig: Vil han ta kontakt med disse, som faktisk har et sys­
tem oppe og går? For det er jo ikke mindre alvorlig at
fritt sykehusvalg ikke fungerer for pasientene fordi om
statsråden har forventet at det ville være svakheter ved
innføringen. Det gjør ikke alvorligheten ved at det ikke
fungerer, mindre at man har forventet at det vil være pro­
blemer. Men det er ganske alvorlig, synes jeg, overfor
alle de norske pasienter som gjerne ville hatt behandling
raskere, dersom staten sier nei takk i denne innkjørings­
fasen til et privat tilbud som er der, som ikke er dyrt, som
kanskje vil være billigere å benytte seg av enn at det of­
fentlige i alle regionene skal få dette systemet opp og gå.
Også når det gjelder formidling av utenlandsbehandling,
har tydeligvis det offentlige store problemer -- hittil er det
noen hundretalls pasienter som er formidlet. Også her har
GetMedic et tilbud å gi. Så jeg gjentar mitt spørsmål: Når
vil statsråden ta kontakt for at norske pasienter skal få de
rettighetene vi har gitt dem?
Statsråd Tore Tønne: Det var ikke meningen ikke å
svare på spørsmålet -- det er mulig at jeg misforstod det
litt også. Men det er kontakt både med GetMedic og and­
re private som ønsker å utvikle tilbud når det gjelder å
formidle informasjon om kapasitetsforhold og andre for­
hold ved behandlingsinstitusjoner i Norge. Så det er ikke
en problemstilling at det ikke er kontakt med dem. En an­
nen problemstilling er: Skal det offentlige på en måte fra­

23. mai -- Muntlig spørretime 2001
3190
si seg oppgaven med hensyn til selv å utvikle den infor­
masjonen? Skal en utelukkende basere seg på at det er
private som gjør det, eventuelt inngå avtaler med private
om at de skal gjøre det i stedet for det offentlige? Det er
noen problemstillinger der vi ikke har konkludert. Men
det er i hvert fall ikke slik at det ikke er kontakt med
dem, og det er også slik at jeg tilskynder at privat formid­
ling av den type informasjon skjer.
Presidenten: I god tråd med kravet om fastlegeord­
ninger og annet har presidenten merket seg mange faste
klienter knyttet til oppfølgingsspørsmål. Vi starter med
Karin Andersen.
Karin Andersen (SV): Jeg hadde håpet at presiden­
ten også i dag skulle gjenta dette med faste kunder, for da
kunne jeg ha svart at kunden alltid har rett, og at presi­
denten antakeligvis også ville være enig i det.
Jeg blir litt overrasket når statsråd Tønne sier at han
ikke har konkludert på at det er et klart offentlig ansvar å
sørge for at fritt sykehusvalg blir tilgjengelig for pasien­
tene uten egenandel, og at det offentlige har et klart an­
svar for å sørge for at dette er på plass. Det bør lages en
offentlig pasientformidling som løser dette problemfritt
for pasientene. Og det bør etter SVs syn være en klar
oppgave for det offentlige, og ikke en åpning for et nytt
forretningsområde for enda flere som skal tjene penger
på folks behov for helsetjenester.
Så spørsmålet blir helt konkret: Vil statsråden sørge
for at en slik ordning er på plass, eller er det nødvendig
for Stortinget å komme med forslag om en slik ordning?
Statsråd Tore Tønne: Det skal ikke være nødvendig
for Stortinget å komme med et forslag om en slik ord­
ning. Jeg har trolig uttrykt meg uklart i mitt forsøk på
svar til representanten Høegh hvis det oppfattes slik at
jeg ikke hadde konkludert med at dette er et offentlig an­
svar. Det er et offentlig ansvar å sørge for at det blir
transparens i markedet -- om man da kan kalle det mar­
ked -- dvs. at befolkningen har tilfredsstillende informa­
sjon om hvilke behandlingstilbud som er tilgjengelige for
dem ved de forskjellige behandlingsinstitusjoner i landet.
Det jeg ikke hadde konkludert på, gjaldt spørsmålet
om i hvilken grad det offentlige i utøvelsen av det ansva­
ret også skal inngå avtaler med eller basere seg på at det
er private som også arbeider med den type informasjons­
formidling, og på hvilken måte det skal skje. Det er
spørsmål som jeg har til vurdering, og som jeg ennå ikke
har konkludert på. Men det er uansett ikke et spørsmål
om at det offentlige ikke skal ha ansvaret for å sikre at
den informasjonen kommer.
Presidenten: Ola D. Gløtvold -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg reagerte også på statsrå­
dens utsagn, som jeg synes var litt for defensive. Jeg me­
ner at det må være en offentlig sak og et offentlig ansvar
å drive denne pasientformidlingen. Og jeg har tilleggs­
spørsmål til helseministeren: Er det ikke slik at det er
spesielt store problemer med å få utført høykostmedisin i
Norge, jf. Rikshospitalet og dets situasjon? Hvordan er
situasjonen ved de andre regionsykehusene? Hvor mange
av de pasientene som skal behandles ut fra høykostmedi­
sin eller som langtidspasienter, er det som ikke får be­
handling der?
Jeg synes det er et tankekors at vi nå sender en del ut
av landet for behandling for relativt enkle lidelser, mens
disse som da har store problemer, ikke får behandling, og
jeg vil be helseministeren redegjøre litt for situasjonen
ved de andre regionsykehusene. Jeg tror at vi trenger en
nasjonal helseplan framfor den reformen som helsemi­
nisteren nå går inn for, med nasjonal oversikt og nasjonal
formidling -- altså under offentlig ansvar.
Statsråd Tore Tønne: Jeg klarer nok ikke med den
tid jeg har til rådighet, å redegjøre for situasjonen ved
landets regionsykehus når det gjelder pasienter som må
vente på behandling for såkalt høykostmedisin. Det er en
problemstilling som jeg tror gjelder ved alle regionsyke­
hus, men selvfølgelig ikke minst i forhold til de lands­
dekkende funksjoner, enten de er ved Rikshospitalet eller
ved andre sykehus. Så det er, for å si det slik, ikke en
problemstilling som er begrenset til situasjonen ved
Rikshospitalet.
Når det så gjelder utenlandsbehandling i den sammen­
heng, vil jeg si at det viktigste utgangspunktet for det
med behandling i utlandet har vært å få ned ventetiden
for pasienter, enten det nå er kompliserte saker eller i og
for seg enkle saker som skal behandles. Det kan jo uan­
sett være like ubehagelig for dem som må vente. Og da
har det vært naturlig at lidelser som har latt seg behandle
relativt enkelt, har kommet i første omgang.
Presidenten: John I. Alvheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
John I. Alvheim (Frp): Dette med at fritt sykehus­
valg ikke fungerer, har vel sin bakgrunn i at fylkeskom­
munene så langt har brukt de lange ventelistene som et
spill for å skaffe seg mer midler. Vi har den samme treg­
heten når det gjelder å sende pasienter til utlandet, hvor
de aller fleste sykehusene er veldig tilbakeholdne med å
anbefale pasienter å bli behandlet i utlandet.
Jeg har fått flere henvendelser fra pasienter som settes
på venteliste i opptil 12, 14, 18 måneder innen ortopedi,
og som aldri har fått noen forespørsel fra sitt eget syke­
hus om de kunne tenke seg å bli operert på et annet syke­
hus. Så dette med informasjon -- som helseministeren
selv var inne på -- tror jeg er et veldig viktig punkt. Hva
vil helseministeren ytterligere gjøre for å sørge for at
denne informasjonen ikke bare kommer som en åpen in­
formasjon, men at det nærmest blir et pålegg til sykehu­
sene å informere pasientene på skikkelig vis?
Statsråd Tore Tønne: Jeg skal være forsiktig med å
si at det som skjer, er et resultat av noe spill om penger
eller andre ting, men jeg er kjent med, og mener også

23. mai -- Muntlig spørretime
2001 3191
selv, at det går for sent med å utnytte de mulighetene
som ligger både innenfor fritt sykehusvalg i Norge og be­
handling i utlandet.
Det er store forskjeller, men jeg er vel av den oppfat­
ning at det på mange vis har vært nok informasjon til i
hvert fall sykehusene og helsevesenet for øvrig om at
disse mulighetene eksisterer, og at det vil være nødven­
dig å gi pålegg til de sykehus som har den type ventetider
som representanten Alvheim her viser til, om at de skal
gjøre det de kan når det gjelder å utnytte mulighetene for
behandling i utlandet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål går
til kommunal­ og regionalministeren.
I går vart ein rapport som er utarbeidd på oppdrag frå
Kommunal­ og regionaldepartementet, og som omhand­
lar utflytting av statlege arbeidsplassar frå Oslo, gjort
kjent. Det er gjort ei vurdering av Aetat si drifts­ og brukar­
støtte i Steinkjer, av NSB sin kundetelefon på Fauske og
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Rapporten konkluderer
med at staten ikkje berre har gevinst når det gjeld lokal­
leige og løn, men òg når det gjeld sjukefråvær, stabilitet
og rekruttering av arbeidskraft. Mitt spørsmål vil då vera:
På kva måte vil denne rapporten få følgjer for kommu­
nal­ og regionalministeren sitt arbeid?
Statsråd Sylvia Brustad: Den rapporten har, som re­
presentanten sa, nylig kommet, så den må vi få lov til å
gå gjennom før jeg kan gi et svar på hvordan vi vil følge
den opp.
Men Regjeringa har allerede gjort flere konkrete ting.
Det første er at vi nå har vedtatt nye retningslinjer for en
statlig lokaliseringspolitikk, som representanten helt sik­
kert er kjent med. Nå skal hovedregelen være at ved eta­
blering av nye statlige arbeidsplasser skal de etableres
utenfor Oslo. Det skal særdeles gode grunner til for at de
skal etableres i Oslo. Dette prinsippet skal også gjelde
ved store omorganiseringer, og vi er også åpne for å kun­
ne flytte ut arbeidsoppgaver i eksisterende arbeidsplas­
ser. Dette er selvfølgelig avgjørende viktig hvis vi skal
greie å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønste­
ret, slik Arbeiderpartiet også er særdeles opptatt av.
Jeg kan dessuten nevne noen andre konkrete ting som
vi har gjort: flytting av Enøk­senteret til Trondheim,
Domstolsadministrasjonen til Trondheim, hvor Stortin­
get har sluttet seg til Regjeringas forslag, sammenslåing
av Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern og Pro­
dukt­ og Elektrisitetstilsynet, som flyttet til Tønsberg,
flytting av Kystdirektoratet til Ålesund, vernepliktsfor­
valtningen til Hamar og forvaltningsutdanningen til
Halden. Dette er konkrete arbeidsplasser som etableres
utenfor Oslo, og det kommer til å komme mer fra denne
regjeringa i nær framtid.
Vi kommer også til å foreta en gjennomgang for å se
om det er noe i departementssystemet eller omkringlig­
gende etater som det kan være mulig å flytte ut, og vi har
nedsatt en egen gruppe som ser på dette. Svaret er: Dette
er Regjeringa særdeles opptatt av. Vi har allerede gjort
en hel rekke ting og kommer til å gjøre flere konkrete
ting i nær framtid. I den sammenhengen kommer vi selv­
følgelig også til å gå nøye gjennom denne rapporten, og
vi vil så snart som mulig komme med ytterligere tiltak,
for jeg er helt enig i at det er mange gode grunner for å
etablere arbeidsplasser utenfor det sentrale østlandsom­
rådet, også med tanke på de momenter som representan­
ten nevnte, i forhold til lokalleie, stabil arbeidskraft osv.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for sva­
ret.
Det er bra at statsråden er opptatt av desse problem­
stillingane, og det er òg bra at Regjeringa allereie har
vedtatt retningslinjer for nyetablering av arbeidsplassar.
Denne rapporten slår etter mitt syn i hel ein myte om
at det berre er omsynet til distrikta som skal liggja i bot­
nen ved utflytting av arbeidsplassar. La meg understreka
at det synest eg er eit viktig omsyn, men det som er det
nye i denne rapporten, er at staten sjølv kan ha stor ge­
vinst ved utflytting. Då forventar eg at statsråden viser
ytterlegare engasjement i tillegg til det ho alt har vist, og
at ho kjem tilbake til Stortinget med ein plan for utflyt­
ting der òg kostnadene er rekna ut.
Statsråd Sylvia Brustad: Det må ikke herske noen
tvil om engasjementet. Uten at jeg skal rose den regjerin­
ga jeg sitter i sjøl, må jeg si at jeg synes denne regjeringa
har fått til mye i løpet av ett år. Jeg må også si at det i
hvert fall allerede er gjort flere konkrete ting når det gjel­
der utflytting av arbeidsplasser, enn det som ble gjort den
tida som Bondevik­regjeringa satt, ifølge den oversikten
jeg har. Men det er ikke poenget, for jeg trur at Arbeider­
partiet og Senterpartiet er ganske enige om at det er vik­
tig å etablere arbeidsplasser utenfor Oslo, ikke bare, som
representanten sier, av hensyn til distriktene, men fordi
det kan lønne seg både for staten og for andre.
La meg bruke et eksempel. Når RIMI­Hagen flytter
sin regnskapsavdeling til Vågå i Gudbrandsdalen, en li­
ten distriktskommune, er det selvfølgelig fordi det er
lønnsomt for den bedriften. Der er det stabil arbeidskraft.
Der er det billigere lokalleie, og det er tilrettelagt fra
kommunens side. Det viser også at i den tida vi lever i,
med de teknologimuligheter og alt som vi har, spiller det
slik sett ingen rolle om arbeidsplassene ligger i en liten
distriktskommune eller om de ligger sentralt. Det gir våre
distrikter unike muligheter, og jeg skal garantere at enga­
sjementet for dette vil være like stort som det har vært
det året vi har sittet i regjering.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit
Tingelstad.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg vil følge opp med et tema
som jeg har hatt oppe et par ganger i løpet av den siste
uken, og det gjelder utflytting av statlige arbeidsplasser
generelt og utflytting av Politiets datatjeneste til Gran
spesielt, der Politiets Materielltjeneste allerede er eta­
blert.

23. mai -- Muntlig spørretime
Trykt 5/6 2001
2001
3192
Det ble ikke gitt noen svar eller kommentarer verken
fra statsråd Knudsen eller statsråd Harlem i de aktuelle
debattene. Jeg kan velge å tolke det slik at den som tier,
samtykker, men jeg tror nok det er litt for naivt. Nå har
gledelig nok Stortinget vedtatt at Politiets datatjeneste og
Politiets Materielltjeneste skal ha felles ledelse lagt til
Gran. Mitt spørsmål til kommunal­ og regionalministe­
ren er om hun som fagstatsråd for regional utvikling vil
ta de nødvendige initiativ for å få de nevnte institusjone­
ne samlokalisert til Gran, slik stortingsflertallets merk­
nad i Innst. nr. 241 for 2000­2001 indikerer, og som ikke
minst hennes partifeller, i likhet med andre partier i Gran
og Oppland, er svært opptatt av skal skje.
Statsråd Sylvia Brustad: Nå kjenner jeg ordføreren
på Gran ganske godt, og det betyr at jeg har hørt ganske
mye om denne saken, for å si det på den måten. Men jeg
ber om forståelse for at jeg ikke kan gi noe klart svar på
det her og nå. Det jeg sier, er at Regjeringa nå går gjen­
nom alt som er av konkrete ting. I det ligger selvfølgelig
også det som representanten tar opp i forhold til Gran
kommune, og vi vil komme tilbake med klarere svar i
nær framtid. Jeg kan ikke her over bordet i stortingssalen
si et klart ja til det. Men det er ingen tvil om at det er det
prinsippet Regjeringa legger seg på, og det vil bety flere
konkrete arbeidsplasser lagt ut til distriktene. Om det blir
akkurat slik det er ønsket på Gran eller andre steder, må
vi få lov til å se litt nøyere på, men vi skal komme til­
bake med ytterligere konkretisering i løpet av veldig
kort tid.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et spørsmål til helse­
ministeren.
På NRK Dagsnytt i morges ble det meldt at ut fra tall
som Helsedepartementet selv sitter på, er det 150 tann­
legestillinger som nå er ubesatt, særlig i Distrikts­Norge.
Fylkene Troms, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og
Hedmark skal være særlig hardt rammet. Det er stor
mangel på tannleger særlig i Distrikts­Norge, og dersom
denne utviklingen ikke snart stanses, fortsatt ut fra Helse­
departementets egne tall, vil vi i 2005 ha ca. 600 tann­
leger for lite.
SV har tidligere tatt opp at man må komme i gang
med tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø og
har også foreslått mellomløsninger bl.a. med et samar­
beid med Universitetet i Umeå for å benytte seg av plas­
ser der. Jeg vet også at det har kommet et tilbud fra Uni­
versitetet i Umeå til Helsedepartementet med forespørsel
om det, uten at spørsmålet så vidt jeg kjenner til, har blitt
besvart fra departementets side. Hva vil helseministeren
gjøre for å ta tak i denne situasjonen og bedre den raskest
mulig?
Statsråd Tore Tønne: Det er riktig som representan­
ten Ballo sier, at vi står overfor en økende tannlege­
ubalanse, en mangel, om man vil bruke det begrepet, når det
gjelder tannleger til de hjemler vi har og de behov som vi
ser fremover. De tallene som refereres, kan jeg også be­
krefte. De stammer fra departementets egne prognoser
for utviklingen. Vi erkjenner at dette er et alvorlig pro­
blem, og at det vil bli det.
Når det gjelder tiltak for å rette på den situasjonen, er
det viktigste tiltaket av langsiktig karakter å øke vår egen
utdanningskapasitet for tannleger. Det er også andre til­
tak på utdanningssiden som er viktige, bl.a. utdanning av
tannpleiere som kan dekke en del av de behovene som
det her også er snakk om. Begge de tingene vil det kom­
me forslag om i nær fremtid, og om å gjennomføre slik
utvidelse av kapasiteten som vil følge av det. I den sam­
menheng vil Regjeringen i nær fremtid også ta stilling til
hvor en skal legge en slik tannlegeutdanning, og jeg er i
den forbindelse fullt klar over de hensyn som gjør seg
gjeldende med hensyn til å legge en tannlegeutdanning
til Tromsø. Men det er altså spørsmål som vi vil komme
tilbake til i nær fremtid.
For øvrig er det på kortere sikt viktig å øke mulighete­
ne for både utdanning av norske i utlandet og rekrutte­
ring av tannleger fra utlandet. Vi har tiltak i gang for det
formål.
Når det gjelder akkurat spørsmålet om Umeå, må jeg
få komme tilbake til det når det er ferdig vurdert.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg la merke til at helsemi­
nisteren nærmest litt i anførselstegn brukte begrepet
«mangel». Jeg mener han var ute med fingrene og gav et
lite hermetegn. Betyr det at helseministeren ser på dette
også som et fordelingsproblem, dvs. at man har fått en
tetthet av tannleger i deler av landet som relativt sett er
for stor, slik at man ikke bare bør utdanne flere tannleger,
men ta grep for å få til en bedre fordeling av de tannlege­
ne vi allerede har? I den forbindelse vil jeg trekke fram at
SV har foreslått et tettere samarbeid mellom privatprakti­
serende tannleger og den offentlige tannhelsetjenesten.
Ser helseministeren at det her kan være muligheter for en
bedre fordeling, ved at man klarer å rekruttere tannleger
også til privat praksis på steder der man i dag ikke klarer
å rekruttere til den offentlige tannhelsetjenesten?
Statsråd Tore Tønne: Representanten Ballo tolket
mine håndbevegelser riktig. Det var et hermetegn. Jeg
mener ikke å trekke i tvil at det totalt sett er en mangel i
normal betydning av ordet. Men det er i betydelig grad
også et fordelingsproblem. Det må komme til uttrykk
bl.a. når vi vurderer lokalisering av fremtidig utdanning,
for vi vet at det er av betydning for fremtidig lokalisering
og rekruttering til de forskjellige deler av landet også.
Men jeg er i høyeste grad åpen for de tanker som knytter
seg til et bedre samspill mellom offentlige og private in­
nenfor tannhelsetjenesten, som jeg er når det gjelder helse­
tjenesten for øvrig. Men det er helt klart et område
hvor vi kan gjøre mer for å rette på de skjevheter vi i dag
har når det gjelder fordeling av tannhelsetjenester innen
det offentlige.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ola D.
Gløtvold.

Forhandlinger i Stortinget nr. 215
23. mai -- Muntlig spørretime
S 2000­2001
2001 3193
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er ikke så lenge siden vi
behandlet tannhelsetjenesten her i Stortinget. Da gikk
også Senterpartiet inn for å få til en fullverdig tannlege­
utdanning i Tromsø. Det ble advart noe mot det, ikke
minst fra de faglige miljøer, og det ble sagt at det ikke
var så stor mangel på tannleger som man kanskje kunne
anta. Nå har vi fått tallene på bordet i dag, ca. 600 tannle­
ger i minus i 2005, og jeg vil da spørre: Er det slik at vi
har for dårlige oversikter, for dårlige parametre når det
gjelder en del av helsevesenet vårt, slik at det også av den
grunn blir for lite forutsigbarhet og for liten evne til å
handle i tide? Vi vet at det tar seks­sju år før de som be­
gynner å utdanne seg i dag, er ferdigutdannet.
Jeg vil spørre helseministeren om dette med fordeling
og totaliteten når det gjelder mangel på tannleger. Bør vi
også her ha en bedre nasjonal oversikt, og er den refor­
men vi kanskje trenger i norsk helsevesen, inkludert
tannhelsetjenesten, en nasjonal plan og en oversikt som
gjør at vi kan fordele bedre, både geografisk og totalt?
Statsråd Tore Tønne: Jeg tror det i og for seg er na­
turlig at det er en viss diskusjon om hvor stor mangelen
er og hvordan dette vil utvikle seg. Det vil det nok være
mellom fagmiljøer og andre også, fordi det dreier seg om
prognoser, og de vil alltid være beheftet med usikkerhet.
Jeg vil ikke av den grunn påstå at de nødvendigvis er for
dårlige, men det kan være ulike vurderinger av hvordan
usikkerheten kan tenkes å slå ut fremover, som gjør at det
vil være en diskusjon om det.
Uaktet den diskusjonen mener jeg at det er uomtvistet
at vi har en mangel, og vil ha en økende mangel i årene
fremover. At det skaper et behov for økt utdanningskapa­
sitet, er det ikke noen tvil om.
Når det så gjelder dette med en nasjonal plan, er jeg
for så vidt enig i at det er behov for det. Jeg er imidlertid
ikke enig i at det står i motsetning til de øvrige reformer
som nå gjennomføres i helsevesenet. Tvert imot mener
jeg at de bedrer forutsetningene for å utvikle den type
planer.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Per Sandberg (Frp): Mitt spørsmål går til familiemi­
nisteren.
Vi registrerer for tida at familieministeren igjen er i
ferd med å flytte grenser innenfor familiepolitikken, og
da ved å innføre en ny praksis i adopsjonsspørsmål.
Jeg lyttet til statsrådens svar tidligere i dag, og jeg re­
gistrerte at alt innhold i svaret dreide seg om to voksne
mennesker som hadde søkt om adopsjon, og som statsrå­
den på en måte gav uttrykk for ble behandlet på en urett­
messig måte både av politikere og av presse. Jeg trodde
at familieministeren kanskje var mer opptatt av barnets
situasjon og barnas beste, og jeg registrerer at statsråden
også i forskjellige medier har lagt vekt på det. Og da vil
jeg utfordre statsråden på: Hva er det som er lagt til
grunn i denne adopsjonssaken, som er til det beste for
barnet?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at spørsmålet
har vært reist som hovedspørsmål tidligere i dag.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Men jeg
kan godt gi et svar, president.
Først har jeg lyst til å ta veldig sterk avstand fra det
spillet jeg nå føler at enkelte representanter i denne salen
begynner med, og det er å danne et inntrykk av at en ikke
tar utgangspunkt i barnas beste. Det har ikke representan­
ten Sandberg eller andre i denne salen et eneste grunnlag
eller holdepunkt for å si, og det er påstander som er tatt
helt ut av -- ja, jeg vet ikke hvilket uttrykk jeg skal bruke
-- all sammenheng.
Det vi tar utgangspunkt i i alle de vurderingene vi gjør
i forhold til ankebehandling i vårt departement, er selv­
følgelig hensynet til barnas beste. Jeg understreket i mitt
tidligere innlegg, og representanten Per Sandberg har in­
gen holdepunkt for å si at ikke denne regjeringen setter
barnets beste foran alt. Det vil imidlertid være ulike fag­
lige vurderinger om hva som vil være akseptabelt, på
hvilket grunnlag en kan gi en adopsjon, men det blir helt
feil å si at vi ikke har bygd på faglige vurderinger i den
saken vi har behandlet i departementet.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret.
Når det gjelder mitt grunnlag for å uttale meg, vil jeg,
om jeg ikke får det utdypet gjennom spørretimen, i hvert
fall gjøre statsråden oppmerksom på at jeg kommer til å
følge saken opp i Stortingets kontroll­ og konstitusjons­
komite, for det er klart at det som blir sagt her i spørreti­
men i dag, er ikke godt nok i forhold til denne saken. Det
er ikke godt nok at statsråden her på en måte gjør ved­
kommende person funksjonsfrisk gjennom sine svar, når
fagmiljøet har konkludert på en helt annen måte. Jeg gjør
også oppmerksom på at departementets eget uavhengige
utvalg gikk imot denne saken når det gjaldt adopsjon.
Vi har også fått reaksjoner internasjonalt på denne sa­
ken, og mitt andre spørsmål, som kanskje ikke er stilt tid­
ligere i dag, lyder slik: Hva vil dette si for alle de i Norge
i dag som ønsker en utenlandsadopsjon, når reaksjonene
blir på denne måten?
Jeg vil også gjerne følge opp med et vesentlig spørs­
mål: Ville statsråden ha konkludert likedan hvis det had­
de vært snakk om et norsk barn?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Selvfølge­
lig hadde vi konkludert likedan hvis barnet var norsk.
Representanten vet utmerket godt at de retningslinjene vi
forholder oss til, er like for norskadopterte og utenlands­
adopterte barn. Jeg ber også om forståelse for at det, som
sagt, er to mennesker som sitter ute i en kommune og har
krav på en ordentlig behandling av sin sak. De har krav
på at myndighetene går inn og vurderer det på en ordent­
lig måte.
Å gi den type karakteristikker som er blitt gitt i denne
saken, og som jeg nå også føler at representanten Per
Sandberg prøver på, synes jeg at vi skal avstå fra. Jeg sy­
nes vi skal ha tillit til de vurderingene som er gjort -- hvis
da ikke sosialkontor, kommunelege og barnevernsutval­
215

23. mai -- Ordinær spørretime 2001
3194
get har gitt feilaktige opplysninger i denne saken. Da vil
det være meget alvorlig. Men det er de opplysningene vi
har bygd på i den beslutningen vi har tatt i denne saken.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Morten Lund til næ­
rings­ og handelsministeren, vil bli besvart av landbruks­
ministeren på vegne av nærings­ og handelsministeren,
som er bortreist. Etter anmodning fra landbruksministe­
ren blir dette spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål 7,
som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 12, fra representanten Einar Steensnæs til
olje­ og energiministeren, vil bli besvart av justisministe­
ren på vegne av olje­ og energiministeren, som er bort­
reist.
Spørsmålene 13 og 14, fra henholdsvis representante­
ne Inge Lønning og Rolf Reikvam til kirke­, utdannings­
og forskningsministeren, vil bli besvart av justisministe­
ren på vegne av kirke­, utdannings­ og forskningsminis­
teren, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Lars Rise (KrF): «Tidlig om morgenen 17. mai ble
den vietnamesiske katolske presten Nguyen Van Ly ar­
restert i Hué i Vietnam. Omkring 600 politibetjenter om­
ringet kirken hvor han holdt på å forberede morgenmes­
se, og han ble pågrepet og ført bort. Myndighetene hol­
der også et strengt vakthold over buddhistmunken Thich
Quang Do, som er nominert til Nobels fredspris.
Vil utenriksministeren protestere på myndighetenes
behandling av de to, og hva kan Norge gjøre for å frem­
me religionsfrihet og demokrati i Vietnam?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Arbeidet med
menneskerettigheter er dypt forankret i norsk utenrikspo­
litikk. Hovedsiktemålet med Regjeringens internasjonale
menneskerettighetsarbeid er å sikre at menneskerettig­
hetene etterleves i alle land. Dette gjelder også i forhold
til situasjonen i Vietnam.
Menneskerettighetssituasjonen i Vietnam er betydelig
bedret i løpet av de siste 10­15 år, selv om mye gjenstår.
Den alminnelige vietnameser har fått større frihet, og den
raske økonomiske utviklingen i det siste tiår har medført
at betydelig flere lever over fattigdomsgrensen. De poli­
tiske og sivile rettigheter i landet er forbedret, samtidig
som vietnamesiske myndigheter viser større åpenhet når
det gjelder vilje til å drøfte menneskerettigheter og de­
mokrati. Det er imidlertid fortsatt begrensninger vedrø­
rende ytringsfrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet,
samtidig som det forekommer diskriminering av etniske
minoriteter.
Fra norsk side arbeider vi aktivt for å bidra til fremme
av religionsfrihet og demokrati i Vietnam. Vietnam har
inntil nylig motsatt seg enhver diskusjon av menneske­
rettighetsspørsmål. Norge er foreløpig det eneste land
Vietnam har vært villig til å gå inn i en menneskerettig­
hetsdialog med. I vårt samarbeid med Vietnam støtter vi
også prosjekter med en klar menneskerettighetsprofil.
Vår ambassade i Hanoi har også jevnlig kontakt med de
vietnamesiske myndigheter om disse spørsmål -- inklu­
dert spørsmål knyttet til fri religionsutøvelse.
Jeg vil i denne sammenheng også nevne at Regjerin­
gen har fulgt opp en invitasjon utstedt av tidligere stats­
minister Bondevik til den vietnamesiske statsminister i
1999, om et besøk av en vietnamesisk delegasjon til
Norge for å studere det norske rettssystem. Besøket er nå
planlagt i november i år.
Vietnams grunnlov garanterer religionsfrihet, men
myndighetene følger den organiserte religionsutøvelse i
landet meget nøye. Spørsmålet om religionsfrihet har
derfor en sentral plass både på den internasjonale dagsor­
den og i de bilaterale kontakter Norge har med Vietnam.
Regjeringen ser med bekymring på at den katolske
presten Ngyen Van Ly er arrestert, og at det strenge vakt­
holdet over buddhistmunken Thich Quang Do viderefø­
res.
Fra norsk side vil vi nå vurdere på hvilken måte vi
best kan ta opp saken vedrørende Ngyen Van Ly og
Thich Quang Do med vietnamesiske myndigheter. Vi vil
også holde nær kontakt med andre land i den videre opp­
følgingen av saken.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Lars Rise (KrF): Jeg takker utenriksministeren for
svaret. Jeg synes det er positivt både at Norge har en
menneskerettighetsdialog med Vietnam, og at myndighe­
tene nå vil vurdere hvordan man kan følge opp sakene
for disse to personene.
Det var en dramatisk situasjon da den katolske presten
Nguyen Van Ly ble arrestert i 5­tiden om morgenen den
17. mai. Da kirken ble omringet, var det 150 mennesker
til stede i kirken, og mange av disse ble også slått og ar­
restert. Ifølge nyhetsmeldinger ble fader Ly plassert i et
fengsel i Hué, men han har siden han ble arrestert, sulte­
streiket, og for et par dager siden kom det melding om at
han har havnet på et sykehus for behandling.
Det jeg lurer på, er om norske myndigheter kan bidra
til at fader Ly får en rettferdig behandling, at det blir reist
en sak mot ham slik at han får en rettssak, at han blir stilt
for en domstol, og at han da kan få en advokat. Kan
Norge bidra til at han behandles i henhold til menneske­
rettighetserklæringen, som Vietnam har signert?

23. mai -- Ordinær spørretime
2001 3195
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som jeg sa,
vil vi nå nøye vurdere hvordan vi kan følge opp denne
saken. Det er lang tradisjon for å gjøre akkurat det som
Lars Rise her spør om, nemlig å arbeide for at alle skal få
en rettferdig oppfølging av sin sak under rettsstatlige
prinsipper. Så det er klart at en av de sidene som vi nå må
vurdere, er hvordan vi kan hjelpe til med å få det gjort.
Men jeg kan ikke si noe mer nå om hvordan vi tenker å
gå fram, for det er vi nødt til å vurdere nøye ut fra hva
som tjener selve saken, dvs. disse to personene.
Lars Rise (KrF): Den andre personen som jeg nevn­
te, Thich Quang Do, har skrevet et brev til myndighetene
hvor han ber om at hans overordnede, Thich Huyen
Quang, blir løslatt. Han er 83 år. Han har nå sittet 19 år i
husarrest og er veldig svak. Thich Quang Do har ikke fått
noe svar på dette brevet. I stedet har de trappet opp vakt­
holdet rundt ham -- telefonlinjen har vært kuttet siden 9.
april, og alle besøkende blir ransaket nøye før de får for­
late templene der. Det er nå stor bekymring for at Thich
Quang Do og hans følge vil møte problemer fra myndig­
hetenes side i forbindelse med den turen hvor de skal
hente hans overordnede hjem til Saigon for en legeunder­
søkelse.
Jeg lurer på om Norge kan ta initiativ til også å bruke
økonomiske virkemidler? Vi har jo sett at Verdensban­
ken har holdt tilbake kreditter og lån, og vi har altså noen
norske investeringer. Vil utenriksministeren også se på
mulighetene for økonomiske virkemidler?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi gir fort­
satt noe bistand til Vietnam, selv om det er svært lite nå.
Vi har ingen tradisjon for å bruke bistand i sånne enkelt­
tilfeller. Når det gjelder økonomisk virksomhet med
Vietnam utover det som går på bistand, har det bestandig
vært norsk politikk at vi ikke iverksetter ensidige boi­
kottaksjoner mot land. Det ønsker vi skal være forankret
i FN. Vi har bl.a. klaget på at USA altfor ofte og i for
mange tilfeller har brukt slike ensidige boikottiltak, så
det blir ikke aktuelt. Men jeg tror det viktigste nå er å se
på hva vi kan gjøre innenfor den rammen av dialog som
vi har med Vietnam, og så se resultatene av det før man
eventuelt vurderer nye skritt.
Presidenten: Spørsmål 2 vil bli svara på seinare.
S p ø r s m å l 3
John I. Alvheim (Frp): Jeg har et spørsmål til den
ærede helseminister:
«Seksjonsoverlege Lindemann ved intensivavdelin­
gen for nyfødte på Ullevål sykehus la i januar i år frem
en rapport om senskader i skolepliktig alder for prema­
turbarn født før 25. uke med en kroppsvekt på
1 500 gram. Det ble i denne rapporten påvist senskader i
skolepliktig alder for én av fire av prematurbarna.
Hvilke tiltak mener statsråden må iverksettes for å re­
dusere senskader hos prematurbarn?»
Statsråd Tore Tønne: Årlig fødes vel 4 000 barn for
tidlig, dvs. før 37. svangerskapsuke. Av disse fødes
ca. 600 barn før 28. svangerskapsuke. I løpet av 1980­
90­årene har andelen som overlever, økt sterkt. Dette har
skjedd som følge av bedret medisinsk behandling både
før, under og etter fødselen.
Undersøkelser viser at det er forekomst av alvorlige
funksjonshemminger på 10­40 pst. av de premature som
overlever. Den rapport representanten Alvheim viser til,
gjelder en etterundersøkelse av det store flertallet av pre­
mature barn som overlever uten alvorlige funksjonshem­
minger. I henhold til rapporten som nevnes, var intelli­
gensutviklingen og de skolefaglige prestasjoner til de un­
dersøkte premature barna tilfredsstillende. Det viser seg
imidlertid at hele 25­30 pst. av barna hadde atferdsvan­
sker og hyperaktivitet, AD/HD, hvilket jo er bekym­
ringsfullt.
Det er mye som tyder på at oppfølgingen av prematu­
re barn ikke er tilfredsstillende. Det satses store ressurser
på å redde hvert prematurt barn i det første året etter fød­
selen, mens innsatsen senere er mer begrenset.
Både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetje­
nesten har ansvar for medisinsk habilitering av barn og
unge. Habiliteringstjenesten i fylkeskommunen har et
særskilt ansvar for å utrede og tilrettelegge tiltak for al­
vorlig funksjonshemmede barn, i tillegg til å veilede per­
sonellet i kommunene. Det kommunale hjelpeapparatet
har ansvar for all habilitering som ikke forutsetter spesia­
listkompetanse.
I praksis er det helsestasjonen som møter de fleste fa­
milier med nyfødte barn. Som en følge av dette vil det
ofte være helsestasjonens personell som tar initiativ til å
starte habiliteringsprosessen for premature barn og deres
familier. Ofte opprettes ansvarsgrupper for å planlegge
og samordne enkelttiltakene fra ulike yrkesgrupper og
fagfelt for hvert enkelt barn.
Premature barn er i Helsetilsynets veileder omtalt som
risikobarn som har behov for spesiell oppfølging med
hensyn til medisinske forhold, psykomotorisk utvikling,
vurdering av sansefunksjoner, språkutvikling og foreldre­
veiledning. I de tilfeller hvor oppfølgingen svikter,
synes det å skyldes at helsestasjonens praksis ikke i til­
strekkelig grad tar i bruk ny kunnskap, eventuelt at det
ikke er etablert etterutdanning som sikrer kompetansen
hos helsepersonellet.
For å redusere senskader hos premature barn ser jeg
på denne bakgrunn behov for følgende type tiltak:
-- styrke forsknings­ og utviklingsarbeidet i helsesta­
sjons­ og skolehelsetjenesten for å sikre en kunn­
skapsbasert praksis
-- styrke arbeidet med å implementere ny kunnskap i
praksis, styrke samarbeidet mellom 1. og 2. linje­
tjenesten, og heve kompetansen hos helsepersonellet
-- initiere til et etterutdanningsprogram som sikrer at
helsepersonellet har god tilstrekkelig kompetanse om
bl.a. oppfølging av premature barn
-- styrke habiliteringstjenesten innenfor spesialisthelse­
tjenesten.

23. mai -- Ordinær spørretime 2001
3196
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for det
meget positive svaret.
Jeg vil ikke personlig ha noen formening om hvor
grensen for behandling av for tidlig fødte barn bør gå.
Mitt anliggende i dette spørsmålet er hva som kan gjøres
for å forebygge senskader hos disse barna.
De senskader som er påvist i Lindemanns rapport, er
hyperaktivitet og lese­ og skriveproblemer, og vi snakker
her om opptil flere hundre barn. Det fremgår av nevnte
rapport at sykehusene ikke føler seg ansvarlig for videre
oppfølging av premature barn etter at utskriving fra syke­
huset har skjedd.
Mitt første oppfølgingsspørsmål til statsråden -- som
han delvis for så vidt har svart på allerede -- blir: Finnes
det i dag spesielt utarbeidede rutiner for oppfølging av
disse barna?
Statsråd Tore Tønne: Det er utarbeidet en veileder
for habilitering og for generell oppfølging av barn etter
fødsel, og det er den jeg viser til. Den inneholder en om­
tale av premature som risikobarn som krever en særskilt
oppfølging ut fra det. Rutiner utover det er vel ikke etab­
lert, slik jeg kjenner til.
Jeg merker meg også det som representanten Alvheim
her sier om sykehusenes ansvar for oppfølging etter at
premature har forlatt sykehusene. Det er mitt inntrykk at
det gis en ganske god informasjon om behovene for opp­
følging, men det er nok riktig å si at selve ansvaret for
den går over fra sykehuset og til den lokale kommune­
helsetjenesten eller spesialisthelsetjeneste på det tids­
punkt.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden
for svaret.
Barnelege/psykiater Anne­Marie Hadenius ved barne­
og ungdomspsykiatrisk avdeling i Oslo uttaler til en avis
at det koster ca. 150 000 kr å redde hvert prematurbarn
det første leveår. Etter en tid gjøres det lite eller intet for
å forebygge senskader, verken i barnehage eller skole,
sier legen. Hun viser imidlertid til den svenske modellen
for oppfølging av prematurbarn, som i utgangspunktet er
slik at alle prematurbarn karakteriseres som en risiko­
gruppe og blir fulgt opp fra helse, skole og sosialvesen
helt frem til seksårsalderen.
Vil helseministeren vurdere å innføre tilsvarende opp­
følgingsmodell av prematurbarn i Norge, slik som prak­
sis er i Sverige i dag?
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil svare litt mer generelt
enn direkte på spørsmålet om man vil innføre den model­
len man har i Sverige.
Også i Norge karakteriserer Helsetilsynets veileder
disse som risikobarn, som jeg nevnte. Det er ikke opp­
merksomheten eller kunnskapen om at de er det som er
problemet i utgangspunktet, men det er oppfølgingen i
praksis. De tiltakene som jeg nevnte, omfatter både det å
styrke rutinene, styrke personellets evne til å gjennomfø­
re en slik oppfølging, etterutdanning og et bedre samar­
beid mellom 1. og 2. linjetjenesten, mellom det sykehus
hvor premature blir født, og oppfølgingsansvarlige etter
fødselen. Det er helt riktig at det er et misforhold mellom
ressursbruken i det første leveåret og oppfølgingen sene­
re. I arbeidet med disse tiltakene vil vi også se hen til de
svenske erfaringene.
S p ø r s m å l 4
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til helseministeren:
«Tilfredsstillande rehabilitering til kronikarar kan
vere vanskeleg å prioritera i eit sjukehus med mange
akuttoppgåver. Dagens finansieringssystem påverkar
dette.
Vil statsråden ta initiativ til ei endring av Diagnose­
relaterte Grupper/Innsatsstyrt Finansiering (DRG/ISF)­
systemet for å påskunda relevant behandling til fleire
kronikarar, t.d. revmatikarar?»
Statsråd Tore Tønne: En sentral problemstilling ved
innføringen av ISF var om denne finansieringsordningen
ville føre til en endring i prioriteringene mellom pasient­
grupper. Evalueringer utført av ulike forskningsmiljøer
viser imidlertid ingen vesentlige negative vridningsef­
fekter i løpet av den første perioden med ISF. Det er på
bakgrunn av disse analysene ikke grunnlag for å hevde at
kronikeromsorgen på sykehus er blitt dårligere på grunn
av innføringen av ISF.
I utgangspunktet vil en refusjonsordning basert på
DRG gi bedre samsvar mellom kostnader og inntekter
enn andre finansieringsformer for sykehus, som f.eks.
kurdøgnsfinansiering og rammefinansiering. Refusjon
basert på DRG premierer imidlertid kort liggetid. Pasien­
ter med kompliserte og sammensatte lidelser fører ofte
med seg lange sykehusopphold. For slike pasienter vil
andre finansieringsordninger, f.eks. kurdøgnsbetaling, i
utgangspunktet være å foretrekke. Det er derfor også
gjort endringer i ISF for rehabilitering i sykehus der opp­
gjøret etter DRG delvis er bestemt av liggetiden til pasi­
enten.
I budsjett 2000 ble det lagt inn midler i ISF­ordningen
for bl.a. å styrke finansieringen av særskilt kostbar be­
handling på sykehus. Disse midlene er ment som en eks­
tra betaling på toppen av DRG­refusjonen i de tilfellene
hvor det er åpenbar forskjell mellom DRG­refusjonen og
kostnadene ved pasientbehandlingen. Et eksempel på
dette er medikamentell behandling av revmatikere. Refu­
sjonen ved denne type behandling er også for 2001 økt
ved at sykehusene i tillegg til selve DRG­refusjonen får
en særskilt betaling for å dekke medikamentkostnadene.
Nå har SINTEF Unimed på oppdrag fra Sosial­ og
helsedepartementet startet opp et arbeid med å revidere
DRG­systemet. Dette skjer i et samarbeid med om lag 20
sykehus, og forventes å gi grunnlag for endringer med
virkning fra 1. januar 2002. Slike endringer vil skyldes
bl.a. nye behandlingsmetoder og nye kostbare medisiner,
og gi et mer realistisk bilde av kostnadsforhold mellom
ulike pasientgrupper. Behovet for slike sideutbetalinger,
som jeg nevnte, vil derfor også bli redusert.

23. mai -- Ordinær spørretime
2001 3197
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for sva­
ret, som eg oppfatta både som ei stadfesting av at her
trengst endringar, og òg som ei stadfesting av at endrin­
gar er på veg.
Eg meiner det er grunnlag for å stilla spørsmål ved om
kronikaromsorga er god nok. Helseministeren seier at
den ikkje har blitt dårlegare. Mitt spørsmål vil då vera:
Meiner han at denne gruppa i dag møter eit godt nok til­
bod, eller vil han sjå nærare på f.eks. forholdet mellom
spesialisthelseteneste og primærhelseteneste ved at ISF­
ordninga prioriterer sjukehusbehandling, og forholdet
mellom innleggingar og poliklinisk behandling, konse­
kvensane for kronisk sjuke, utrekninga av DRG­poeng
og kompleksiteten?
Statsråd Tore Tønne: Det var mange om ikke spørs­
mål, så i hvert fall oppfordringer i tilleggsspørsmålet som
jeg skal forsøke å ta hensyn til senere i hvert fall. Men
generelt vil jeg nok si at jeg er meget forsiktig med å bru­
ke -- for ikke å si at jeg aldri omkring tilbudene i helse­
sektoren bruker -- betegnelsen «godt nok». Det tror jeg vi
skal være veldig forsiktig med. Jeg tror at på de fleste
områder vil vi slite med at vi ikke innenfor de ressurser
vi har til rådighet, evner å tilfredsstille alle behovene på
en slik måte at vi kan si at nå er det godt nok. Derfor vil
jeg heller ikke si at det er godt nok når det gjelder be­
handling og behandlingstilbud for kronikere, om man
kan bruke det som én pasientgruppe. Det er jo i så fall en
sammensatt gruppe. Det jeg mente å si, er at ISF­syste­
met og DRG­systemet i seg selv ikke har gjort det dårli­
gere, men det er mange andre grunner til at det ikke er
godt nok. Og jeg tar med de oppfordringene som kom, i
det videre arbeidet med å revidere både DRG­systemet
og gjøre andre forbedringer.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal ta det litt
rolegare i mitt neste minutt. Då ISF vart innført, var det
ei uro i forhold til at ulike pasientgrupper kunne risikera
å bli prioriterte alt etter om det er pengar å tena eller pen­
gar å tapa på behandling. Min påstand er at både ISF og
DRG har kome for å bli, men har enno klare svakheiter.
Når det gjeld revmatikarane, så er det ei stor gruppe,
der mange over år lid i det stille. Det er ei gruppe som det
er avgjerande viktig for å få behandling over tid. Det er
òg ei gruppe der rett fagleg oppfølging kort etter eit inn­
grep er avgjerande viktig for å førebyggja lidingar sein­
are. Eg har to eksempel frå mitt eige fylke. Godkjende,
velrenommerte tilbod illustrerer svakheitene i dag. (Pre­
sidenten klubbar.) Ved 100 pst. DRG har Lassa Rehabili­
teringssenter ei utgiftsdekning på 48 pst., mens revmatisme­
sjukehuset i Haugesund har tilsvarande ei dekning på
86 pst. Det meiner eg illustrerer at det er behov for ein
nøyare gjennomgang.
Presidenten: Det var ikkje presidenten si meining at
ein skulle ta det så med ro at ein gjekk langt utover taletida.
Statsråd Tore Tønne: I den utstrekning det har vært
uro for at ISF­systemet skulle føre til en omprioritering
av pasientbehandling ut fra hva som måtte være et lønn­
somhetshensyn, så er det jo slik at de undersøkelser som
er gjort på det, ikke bekrefter at den uroen har vært beret­
tiget. Noe helt annet er -- og der er vi, tror jeg, ganske
enige -- at ISF­systemet, DRG­nomenklaturen, må konti­
nuerlig revideres og forbedres. Den er ikke god nok på
noen måte, og det er et omfattende arbeid, som jeg da
også beskrev tidligere, som man er i gang med når det
gjelder å gå gjennom DRG­vektene bl.a. og gjøre forbed­
ringer der.
Det er riktig at kronikere -- og her er det nevnt revma­
tikere -- kommer dårlig ut gjennom dette systemet. Det er
årsaken til at det gis tilleggsbevilgninger. Men jeg har
heller ikke her problemer med å innrømme at vi ikke er
der vi burde være med finansieringssystemet.
S p ø r s m å l 5
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår
ærede helseminister:
«Det er bestemt at medisinsk sengepost, og dermed
også kreftenheten, ved Sykehuset Østfold Sarpsborg,
skal legges ned 15. juni. Overlegen ved kreftpoliklinik­
ken frykter et dårligere tilbud, og at etablering av ny
kreftenhet i Fredrikstad som planlegges klar 1. septem­
ber, virker tidsmessig usikker. En ekspertgruppe motsat­
te seg avvikling før et like godt tilbud var etablert.
Mener statsråden det er forsvarlig å avvikle kreftenhe­
ten i Sarpsborg før et likeverdig tilbud er etablert i Fredrik­
stad?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg finner det riktig å basere
mitt svar i stor grad på opplysninger som jeg har mottatt
fra Østfold fylkeskommune, som er ansvarlig for de be­
slutninger som her tas opp av representanten Hedstrøm.
Jeg har fått bekreftet at medisinsk avdeling ved Syke­
huset Østfold Sarpsborg stenges 15. juni 2001. I dag har
denne avdelingen ansvar for poliklinisk behandling og
oppfølging av bl.a. kreftpasienter.
Tidspunktet for stengning faller sammen med over­
gang til sommerdrift i Sykehuset Østfold. Stengningen
innebærer i så henseende en gjentakelse av en driftsend­
ring som ble gjennomført sommeren 2000. Sommerdrif­
ten i 2000 i Sykehuset Østfold var en radikal omlegging i
forhold til tidligere års sommerferieavvikling. Driften
medførte bl.a. at tre nærsykehus, i Sarpsborg, Halden og
Askim, var stengt i sommerferien.
Med bakgrunn i den store endringen fra tidligere års
sommerdrift bad Sykehuset Østfold om en uavhengig
vurdering og evaluering av sykehusets drift sommeren
2000. Dette arbeidet viste -- etter det jeg har fått opplyst --
at det ikke ble noe dårligere tilbud eller noen forsinkelse
i behandlingen for kreftpasienter i Østfold med den
driftsomleggingen som ble valgt og gjennomført somme­
ren 2000.
En ny enhet for behandling av kreftpasienter er vedtatt
i Sykehuset Østfold. Enheten får beliggenhet i Sykehuset
Østfold Fredrikstad. Enheten vil gi rom for en samling av
ressursene for kreftpasientene i Østfold, og er bl.a. for­

23. mai -- Ordinær spørretime 2001
3198
årsaket av at Sykehuset Østfold i 2000 fikk tildelt en over­
legestilling for onkologi, den første i fylket. Stillingen er
utlyst og vil få en sentral plass i den videre utviklingen
av kreftomsorgen innenfor spesialisthelsetjenesten i Øst­
fold. Samlet vil enheten øke både kapasitet og kompetan­
se innenfor kreftbehandlingen i Østfold ved at fylkets
ressurser samles på ett sted, samtidig som det oppretthol­
des et desentralisert poliklinisk tilbud. Dette vil få positi­
ve kvalitets­ og driftsimplikasjoner, som vil gi pasientene
et kvalitativt bedre tilbud enn det de har i dag.
En rapport fra sykehusets eiendomssjef, som er an­
svarlig for nødvendige bygningsmessige tilpasninger i
Sykehuset Østfold Fredrikstad, sier at det i hvert fall i
dag ikke ser ut til å medføre problemer å ha denne enhe­
ten klar til 1. september 2001.
Jeg legger som nevnt vekt på opplysningene fra den
ansvarlige sykehuseier i vurderingen av det spørsmålet
representanten Hedstrøm har reist. Jeg har selvsagt stor
forståelse for at det -- jeg hadde nær sagt som alltid -- vil
knytte seg usikkerhet og dermed kanskje også uro til en­
hver flytting av behandlingsenheter mellom sykehus,
men jeg har, så langt i hvert fall, konkludert med at det
ikke er noen grunn til å gripe inn i fylkeskommunens
plan for å ivareta de aktuelle funksjoner ved Sykehuset
Østfold.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
hovedsvaret. Etter det jeg forstår, har han sin informa­
sjon fra ledelsen ved Østfold Sentralsykehus -- det gir alt­
så ingen balansert fremstilling. Vi har mange interesse­
grupper, bl.a. de som ivaretar pasientene, og også ansat­
te, både ved Fredrikstad sykehus og ved Sarpsborg syke­
hus, som har et helt annet syn, uten at jeg skal gå 100 pst.
god for hva som er de reelle forhold.
Fra en eventuell nedleggelse av kreftavdelingen i
Sarpsborg til en ny avdeling i beste fall står ferdig i Fredrik­
stad 1. september er det et gap på to og en halv måned.
Svært få tror at man vil klare det på denne tiden, for det
skal gjennomføres betydelige ombygningsprosesser, og
det skal ansettes overleger og øvrige nøkkelpersoner -- i
beste ferietid. Apparatet for smertelindrende behandling
og det totale omsorgsapparatet må også stå ferdig. Mener
helseministeren at elleve uker, som en minimumstid frem
til nyåpning i Fredrikstad, er en akseptabel sommersteng­
ning for kreftpasientene?
Statsråd Tore Tønne: Det er riktig at jeg i det alt ve­
sentlige baserer meg på de opplysninger om denne saken
som jeg har fått fra den ansvarlige sykehuseier. Men jeg
har registrert at det er andre oppfatninger om dette, og
det er naturlig for meg i tiden som følger, å følge opp
dette for kanskje å få det -- som det er blitt sagt -- mer ba­
lansert, eller i hvert fall få bedre klarhet i en del av de
problemstillinger som er reist, og som jeg slik sett har
forståelse for alltid vil bli reist i saker som dette.
Når jeg nevnte dette med sommerstengning i fjor, var
det nettopp for å underbygge at man har erfaring for at
det lar seg gjøre å ha en periode som det man her snakker
om, uten at det går ut over pasientbehandlingen. Og da
legger jeg til grunn at det som jeg nå har opplyst om,
nemlig mulighetene for å etablere en ny kreftenhet fra
1. september, er realistisk.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret. Jeg er meget glad for at han vil følge dette
opp og motta informasjon også fra andre som er invol­
vert i sykehussituasjonen i Østfold og i kreftavdelingens
videre skjebne.
Denne avdelingen skulle egentlig vært klar i Fredrik­
stad i februar i inneværende år, men det skjer hele tiden
forsinkelser. Vi vet at Arbeiderpartiet og Fremskrittspar­
tiet, som utgjør et flertall i det norske storting, går inn for
at staten skal overta sykehusene fra 1. januar neste år.
Når vi får et statlig ansvar, regner jeg med at man også
når det gjelder kreftomsorgen, vil legge opp til gode,
kvalitative tilbud, som er mest mulig like over hele lan­
det. Mener ikke statsråden det er uheldig at man foretar
en så vesentlig strukturendring i Sykehuset Østfold, når
man nå er nær en statlig overtakelse av våre fylkessyke­
hus?
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil for det første bekrefte,
uten å si at det motsatte gjelder her, at ved et statlig eier­
skap vil det bli lagt vekt på at alle endringer av denne ty­
pen skal skje med ivaretakelse av kvalitative og andre
hensyn som pasientbehandlingen tilsier.
Når det så gjelder spørsmålet om en burde ha ventet
med denne endringen, er jeg nok ikke av den oppfatning
ut fra det jeg tidligere har sagt, at de ansvarlige sykehus­
eierne må fortsette å utøve sitt ansvarlige eierskap som
om de skulle ha det til evig tid, selv om det ligger et for­
slag i Stortinget -- som jeg selvfølgelig håper blir vedtatt
-- som kan innebære at de ikke er eiere lenger enn ut dette
året. Men det vet man jo ikke. Jeg har lagt vekt på at eier­
ne fortsetter å være ansvarlige eiere uten hensyntaken til
det.
S p ø r s m å l 6
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette
spørsmålet til sosialministeren:
«Situasjonen for Conrad Svendsen Senter på Nord­
strand i Oslo er av ledelsen beskrevet som dramatisk
etter at betalingsansvaret er flyttet fra fylkeskommunene
til kommunene fra 1. januar 2001. Mange kommuner ak­
septerer ikke noe ansvar for klienter som opprinnelig
kommer fra kommunen, under henvisning til at vedkom­
mende ikke har bodd der på svært mange år.
Vil statsråden ta initiativ til å finne en løsning omgå­
ende på et akutt problem?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: I St.meld. nr. 21 for
1998­99, Ansvar og meistring, ble kommunenes ansvar
for grunnleggende pleie­, omsorgs­ og rehabiliteringstje­
nester understreket, og generelt ble det lagt opp til at spe­
sialsykehjemmene skulle avvikles. Stortinget sluttet seg
til dette, men pekte på at det fortsatt er behov for det spe­
sielle døvespråkmiljøet ved Conrad Svendsen Senter, og

23. mai -- Ordinær spørretime
2001 3199
understreket behovet for en avklaring vedrørende den vi­
dere drift av senteret.
I samråd med Conrad Svendsen Senter ble det meste
av driften ved senteret fra 1. januar 2001 definert som
omsorgsboliger og sykehjem. Tilbudet ble etter dette delt
i tre:
1. spesialisert fagavdeling
2. behandling på 2. linjenivå
3. omsorgsboliger og sykehjem
Omleggingen innebærer at hoveddelen av utgiftene
det offentlige skal finansiere, knytter seg til tjenester som
kommunene har ansvar for. Kommunene har med dette
fått et betalingsansvar for de fleste av brukerne ved
Conrad Svendsen Senter. Det meste av dette ansvaret har
tidligere ligget hos fylkeskommunene.
Brukerne ved senteret består i hovedsak av døve som
også har andre funksjonshemninger, og denne gruppen
har et spesielt behov for et kommunikasjonsmiljø av den
typen som er ved Conrad Svendsen Senter, dvs. tegn­
språk. Fordi det er viktig å opprettholde et slikt miljø, ble
det i statsbudsjettet for 2001 bevilget 7,9 mill. kr til drift
av den spesialiserte fagenheten ved Conrad Svendsen
Senter.
Ledelsen ved senteret var etter dette av den oppfat­
ning at de ville komme til enighet med kommunene. Som
omtalt i St.prp. nr. 62 for 1999­2000, kommuneøkonomi­
proposisjonen, har det nå oppstått en vanskelig situasjon
ved senteret som følge av at noen kommuner vegrer seg
mot å overta ansvaret for brukerne.
Conrad Svendsen Senter gjorde departementet opp­
merksom på denne situasjonen i brev datert 11. mars. So­
sial­ og helsedepartementet har etter dette avklart med
Kommunal­ og regionaldepartementet at berørte kom­
muner kan søke om forskudd på skjønnstilskudd med
tanke på å få løst finansieringsproblemet for inneværen­
de år. Opprinnelig søknadsfrist for denne ordningen er
1. juni, men den er utvidet til 1. juli for de aktuelle kom­
munene.
Når det gjelder en løsning på lengre sikt, vil departe­
mentet for neste år foreslå å overføre økonomisk kom­
pensasjon direkte gjennom inntektssystemet til de aktuel­
le kommuner som har overtatt betalingsansvar fra fylkes­
kommunene. Dette vil det bli gjort nærmere rede for i
forslaget til statsbudsjett for 2002. I tillegg til dette kan
kommunene også søke om ordinært skjønnstilskudd for
ressurskrevende brukere.
Det har hele tiden vært en god dialog mellom Sosial­
og helsedepartementet og Conrad Svendsen Senter for å
finne en løsning på denne situasjonen, og senteret uttryk­
ker klart at de er fornøyd med den løsningen som Sosial­
og helsedepartementet har kommet fram til. Det er jeg
veldig glad for.
Odd Einar Dørum (V): Jeg vil gi statsråden ros for
det som er utøvd av praktisk, politisk håndverk.
Da jeg i sin tid tok opp saken, var det fordi jeg i tidli­
gere deler av mitt liv har vært borti den typen -- skal vi
kalle det -- mulig svarteperspill mellom forvaltningsnivå­
er. Jeg har bl.a. en ganske tøff erfaring i forbindelse med
gamle krigsseilere, der det var mye jobb med å få brakt
inn den type fornuft som sosialministeren nå har beskre­
vet for Conrad Svendsen Senter. Og jeg synes at alt som
er beskrevet, er gjort på en slik måte at jeg skjønner at
det nå er grunn til å ha tillit til at dette blir håndtert på en
skikkelig måte. Det er jeg glad for. Jeg takker for et fyl­
lestgjørende svar.
Presidenten: Då går vi til spørsmål 2.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Morten Lund til nærings­ og handelsministeren, vil bli
svara på av landbruksministeren på vegner av nærings­ og
handelsministeren.
Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til næ­
rings­ og handelsministeren:
«Miljøverndepartementet har i klagesak vedrørende
Hustadmarmor A/S bestemt at støy fra bedriftens trans­
port på offentlig vei skal tillegges bedriftens støybilde
når støykravet på 50 dBA skal tilfredsstilles. Bedriften
må legge ned lokale masseuttak og 50 arbeidsplasser for
å greie dette. Norsk næringsliv kan bli hardt rammet av
dette prinsippet for støyfastsettelse.
Er de industripolitiske konsekvenser av vedtaket ut­
redet og vektlagt tilstrekkelig?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Miljøverndeparte­
mentet traff vedtak i klagesaken vedrørende Hustadmar­
mor A/S den 2. februar i år. I vedtaket ble det bestemt at
eiendommene til tre av de nærmeste naboene skulle inn­
løses etter forurensningsloven, bl.a. som følge av mye
støy. Det ble også bestemt at bedriften skulle overholde
en døgnkontinuerlig støygrense på 50 dBA fra 1. januar
2002.
Miljøvernministeren har god kjennskap til forholdene
ved Hustadmarmor A/S, og Regjeringen er opptatt av å
sikre et godt miljø rundt bedriften, samtidig som arbeids­
plasser opprettholdes.
Det følger av en høyesterettsdom fra 1993 at forurens­
ningsloven også gjelder for regulering av veitrafikkstøy
på offentlig vei inn til en industrivirksomhet. På bak­
grunn av dette har forurensningsmyndighetene ofte in­
kludert veitrafikkstøy som er direkte knyttet til bedriften,
i sine tillatelser. Det er derfor ikke noe nytt når dette leg­
ges til grunn også overfor Hustadmarmor A/S. For
Hustadmarmor A/S gjelder dette imidlertid bare for kjøre­
tøy som oppholder seg på selve bedriftsområdet og på til­
førselsvei ned til bedriften. Støy fra kjøretøy fra masse­
takene via riksveien er følgelig ikke omfattet av utslipps­
tillatelsen.
Bedriften opplyste selv i forkant av Miljøverndeparte­
mentets vedtak at de ville kunne overholde en støygrense
på 50 dBA innen utgangen av året. Ved å utvide og til­
passe støydempingstiltakene noe mener Miljøvern­
departementet at bedriften vil kunne overholde denne
støygrensen, også når trafikkstøy i direkte tilknytning til

23. mai -- Ordinær spørretime 2001
3200
bedriften er inkludert. For å klare dette forutsettes det at
bedriften iverksetter planlagte støyreduserende tiltak,
som f.eks. bygging av støyvoll. Ettersom det er vanskelig
å foreta nøyaktige beregninger i forkant når det gjelder
effekten av støyreduserende tiltak, vil man ikke kunne si
med sikkerhet om tiltakene er tilstrekkelige før de faktisk
er gjennomført. Dersom det mot slutten av året skulle
vise seg vanskeligere enn forutsatt å oppfylle departe­
mentets krav, må det eventuelt søkes om fornyet vurde­
ring av spørsmålet.
Det er selvsagt ikke Regjeringens hensikt at de lokale
massetak skal måtte nedlegges for at støykravet skal kun­
ne overholdes. Når det gjelder de lokale gruvene, har
imidlertid bedriften opplyst at en stadig større andel av
råstoffet i framtiden vil komme fra fjerntliggende gruver.
Transporten fra disse gruvene vil gå sjøveien, slik at bil­
trafikk vil få mindre og mindre betydning for overholdel­
se av støykravet.
I tillegg vil innløsningen av eiendommene til tre av
bedriftens nærmeste naboer få betydning for beregningen
av støyen. Etter at disse er innløst, vil det være lenger av­
stand mellom bedriften og naboene. Nærmeste måle­
punkt for beregning av støy vil derfor ligge lenger unna
bedriften, noe som vil føre til at støyen blir svakere, og at
det blir mindre problematisk å overholde støykravet.
På bakgrunn av ovenstående mener jeg at de industri­
politiske konsekvensene av vedtaket er tilstrekkelig utre­
det og vektlagt.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg synes
det er positivt at det kan bli en ny vurdering mot slutten
av året hvis det viser seg vanskelig å gjennomføre dette.
Bedriften har sagt at når det gjelder støy fra bedriften,
skal de greie det kravet som er fastsatt, men det er det
nye momentet, også støy fra veitrafikk som kommer av
bedriftens transport, som gjør det vanskelig. De har sagt
at det gjør det umulig, fordi det er betydelig støy.
Det at denne høyesterettsdommen fins, er jo ikke noe
nytt, men konsekvensen av den må være ny, ettersom
Prosessindustriens Landsforening -- PIL -- skriver følgen­
de i et brev til departementet:
«Dette vil legge så sterke begrensninger på bedrif­
ters mulighet til vekst og verdiskapning at vi mener sa­
ken må ses i en industripolitisk sammenheng.»
PIL mener altså at dette er alvorlig og vil få så stor be­
tydning for så mange bedrifter rundt i landet at de rett og
slett ber om at Regjeringen sammen med dem foretar en
gjennomgang av konsekvensene. Er Regjeringen villig til
å ta industrien på alvor og foreta en slik gjennomgang?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil selvfølge­
lig ikke utelukke at Regjeringen er villig til å diskutere
alle sider av sin politikk med parter som føler seg berørt,
så det vil sikkert være fullt ut mulig.
Samtidig har jeg lyst til å minne om utgangspunktet
for at vi har denne type støykrav. Det er jo for at naboer
til industribedrifter skal ha en rimelig god situasjon, der
støy ikke blir en så stor ulempe at man rett og slett defi­
nerer det som forurensning av bomiljøet. Og da er det jo
ikke urimelig at all støy må tas i betraktning. Det vil
være veldig vanskelig å si som så: Vel, det er klart at det
er veldig mye støy i nærheten av huset ditt, men noe av
det skyldes biltrafikk, og derfor skal det ikke tas i be­
traktning. Jeg må si at det å ha med en totalvurdering er
helt avgjørende for naboen, og slik sett er i hvert fall ikke
innfallsvinkelen å forstå som urimelig.
Morten Lund (Sp): Jeg har forståelse for dem som
synes det er urimelig at det stilles forskjellige krav til
veitrafikkstøy og til bedriftstøy.
Reglene er slik at på den ene siden av huset der det går
en vei, kan det godtas 72 dBA når støyen kun kommer
fra veien, og da målt utvendig. Hvis det på den andre si­
den av huset fins en bedrift, skal støyen være under 50
dBA. Det gjøres altså forskjell på det offentliges ansvar
for å treffe tiltak mot støy og bedriftenes ansvar for å
treffe tiltak, og det er meget kostbare tiltak i dette tilfel­
let. Så fattes det vedtak om at i tillegg til støyen fra be­
driften skal en også medregne trafikkstøyen som en el­
lers også har langs en vei.
Synes statsråden at en slik grov forskjellsbehandling
når det gjelder typer støy og det offentliges ansvar i for­
hold til private bedrifters ansvar, er det vi fortsatt skal
leve med framover?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det som er mitt
utgangspunkt for svaret her i dag, er at det er truffet et
vedtak overfor Hustadmarmor A/S som jeg finner rime­
lig og logisk begrunnet. Det er også uttalt overfor bedrif­
ten, og bedriften har uttalt mulige tiltak for å møte dette
kravet. Det anbefales nå at de tiltakene gjennomføres.
Utgangspunktet er at det er grunner som taler for at det
vil kunne gå bra -- både det at dersom tiltakene ikke er til­
strekkelige i seg selv, så skal de kunne vurderes på nytt,
og det faktum at eiendommene til tre av de nærmeste na­
boene allerede er bestemt innløst, slik at målepunktene
også blir forskjellige. Så jeg tror i hvert fall at vi i denne
lille debatten kan enes i ønsket om at summen av dette
skal føre til at Hustadmarmor kan drive videre.
S p ø r s m å l 7
Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal få stille følgjande
spørsmål til landbruksministeren:
«I ei pressa tid for landbruket kan pelsdyrhald vere ei
viktig tilleggsnæring for å oppretthalde drifta på mange
bruk som elles ville vore nedleggingstrua. Pelsdyrhald
skjer i høve til «Forskrift om hald av pelsdyr», som har
overgangsordningar fram til 2009. Det er no kome signal
frå einskilde arbeidarpartirepresentantar som skapar uro i
næringa både om rammevilkår og framtidig drift.
Meiner statsråden at pelsdyrnæringa også i framtida
skal kunne vere ei tilleggsnæring i landbruket?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: For noen måneder
siden satte jeg i gang et arbeid der alt dyrehold i landet
vil bli vurdert ut fra et dyrevelferdsmessig synspunkt.
Dette arbeidet inkluderer også pelsdyr samt alle forhold

23. mai -- Ordinær spørretime
2001 3201
der dyr er involvert, som f.eks. transport av dyr, slakting
av dyr og hold av selskaps­ og sportsdyr. Planen er at re­
sultatet av dette arbeidet skal legges fram i en melding til
Stortinget i løpet av 2002.
Dyrevernsloven er fra 1974. Det er derfor første gang
på nærmere 30 år at dyreholdet i vårt land blir gjort til
gjenstand for en slik samlet gjennomgang og vurdering.
En rekke spørsmål vil derfor bli vurdert. Eksempler på
slike spørsmål kan være:
-- hvordan dyreholdet har endret seg de siste tiårene
-- folks syn på dyr og dyrehold, og hvordan dette kan ha
endret seg
-- nyere kunnskap om dyrenes atferdsmessige behov
-- hva slags kriterier som skal legges til grunn når en
skal trekke grensen mellom akseptabelt og ikke ak­
septabelt dyrehold ut fra en etisk betraktning
Svar på disse og mange andre spørsmål håper jeg vil
komme ut av det pågående arbeidet.
Resultatene av dette arbeidet skal som nevnt legges
fram for Stortinget, og vil gi grunnlag for en debatt som
vil trekke opp linjene for hvordan norsk husdyrbruk og
dyrehold for øvrig skal være i de neste tiårene. I denne
debatten vil de etiske og dyrevelferdsmessige synspunk­
ter bli veid opp mot politiske, økonomiske og bosettings­
messige forhold samt andre forhold som vil spille inn når
den framtidige struktur av norsk husdyrhold skal legges.
Inntil dette arbeidet er sluttført og den debatten det in­
viteres til, er gjennomført, er det ingen endringer i mitt
eller Regjeringens syn på pelsdyrnæringen i vårt land,
slik den er regulert i dyrevernsloven med forskrifter. Det
innebærer også at rammebetingelsene for næringen inntil
videre ligger fast.
Jorunn Ringstad (Sp): I forskrifta om hald av pels­
dyr, som har overgangsordningar fram til 2009, blir det
sett ein del nye krav m.a. til burstorleik og handtering av
dyra i forhold til det som har vore før. Ganske mange
pelsdyrhaldarar er no i ferd med å tilpasse seg den nye
forskrifta, og det kostar både arbeidsinnsats og økono­
miske investeringar. Det er klart at pelsdyroppdrettarane
no stiller seg spørsmålet om dei -- når det er ei melding
som skal kome om kanskje eit års tid -- i mellomtida skal
investere for å tilpasse seg ei forskrift som krev ganske
mykje av dei.
Ser statsråden at det skapar både frustrasjon og uro i
næringa når det kjem krav om tilpassing no og framover,
samtidig som næringa kan risikere heilt andre krav om
eit års tid?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Ja, jeg har ingen
problemer med å se at dette er krevende og utfordrende,
men ikke bare for pelsdyroppdrettere. Alle som holder
dyr i Norge, alle som transporterer dyr i Norge, alle som
slakter og avliver dyr i Norge, står nå overfor en situa­
sjon der regelverket, det etiske grunnlaget, for både dyre­
holdet og dyrehåndteringen er til debatt. Men jeg mener
veldig klart at det er en debatt det norske samfunn, den
norske regjering og det norske storting allikevel skal
være villig til å ta. Det er viktig at dyrevernsloven gjen­
nomgås, det er viktig at vi får et nytt dyrevern, en dyre­
etisk plattform, i det norske samfunnet. Og selv om det
skaper utfordringer og krevende situasjoner for en del
næringsutøvere, er jeg overbevist om at det framtidige
grunnlaget for et godt næringsgrunnlag basert på dyr, lig­
ger i at vi greier den krevende oppgaven.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg er samd med statsråden i
at det er viktig å gjennomgå dyrevernslova, og at vi får ei
handtering og eit stell av dyr som er forsvarleg. Samtidig
skapar det veldig stor uro i næringa når det bl.a. i NRK
Dagsnytt vart meldt at det på Hordaland Arbeidarparti
sitt årsmøte i mars var vedteke at pelsdyrnæringa, slik ho
er i dag, bør avviklast, samtidig som pelsdyrnæringa har
hengande over seg krav som dei skal tilpasse seg. Når dei
veit at det vil kome ei melding som kanskje stiller endå
fleire nye krav, er det klart at næringa er uroleg, og dei er
veldig usikre på kva Arbeidarpartiet meiner skal vere
framtida for denne næringa.
Ser statsråden den uroa som næringa har, og kan stats­
råden gi klare signal til næringa framover?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som jeg sa i mitt
svar i stad, ser jeg utfordringen og det krevende i situa­
sjonen. Men samtidig er det umulig for meg å gi klare
signal -- det må jeg bare være ærlig på. Og når jeg sier at
vi skal ha en full gjennomgang av alle sider av norsk dyre­
hold, så mener jeg det. Da må vi tørre å snu alle steinene,
og da må vi gjøre det på en slik måte at vi ikke på for­
hånd konkluderer og bestemmer oss for at noen skal få
ligge i ro.
Det er en debatt i det norske samfunn om pelsdyrnæ­
ringen. Hordaland Arbeiderparti har et synspunkt på det,
det registrerer jeg. Jeg mener at hvis ikke pelsdyrnærin­
gen tåler den debatten, da er det grunn til å være bekym­
ret. Jeg har såpass tro på pelsdyrnæringen at jeg føler
meg ganske sikker på at de tåler den debatten, at de vil
kunne stå oppreist gjennom den debatten, og først da vil
vi kunne få -- eventuelt -- et langsiktig og varig grunnlag
for et pelsdyrhold i Norge. Men uten debatten tror jeg at
vi får en evigvarende strid som næringen i hvert fall ikke
er tjent med.
S p ø r s m å l 8
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille vår ærede
justisminister følgende spørsmål:
«Kongsvinger kretsfengsel ble 12. mai 2001 utsatt for
rømmingsforsøk hvor tre fanger svært brutalt overfalt to
fengselsbetjenter før de klarte å rømme.
Ser statsråden at både bemanningsplaner og sikker­
hetsrutiner må gjennomgås og ikke minst styrkes for å sik­
re både de ansattes og innsattes ve og vel, slik at disse til
enhver tid står i forhold til fangeklientellet?»
Statsråd Hanne Harlem: Det er tragisk når fengsels­
vesenet opplever alvorlige voldstilfeller, slik som i
Kongsvinger. Jeg er opptatt av å finne ut hvordan vi kan

23. mai -- Ordinær spørretime 2001
3202
unngå flere slike episoder. Både ansatte og innsatte skal
ha trygghet i fengslene.
I samsvar med rutinene for håndtering av slike saker
fikk departementet straks inn en foreløpig rapport fra re­
gionledelsen, som gir en oversikt over hva som faktisk
skjedde i fengselet i Kongsvinger. Anstaltledelsen og
regionledelsen arbeider nå videre med å gi mer utfyllen­
de beskrivelser av hendelsesforløpet. I tillegg arbeides
det med å analysere situasjonen og med å vurdere hvilke
tiltak som er mest relevante for å unngå lignende volds­
episoder. Arbeidstilsynet og etatens egen vernetjeneste er
selvfølgelig koblet inn i dette arbeidet.
Jeg har vært i Kongsvinger kretsfengsel og møtt de
ansatte og fått innblikk i deres umiddelbare opplevelser
og refleksjoner etter hendelsen. Som jeg sa i det møtet, er
det selvsagt ikke en enkel løsning på problemstillingene
knyttet til sikkerhet i fengsel. Vi avventer nå de vurderin­
ger og anbefalinger som kommer fra regionen og Arbeids­
tilsynet. Når dette materialet foreligger, vil departe­
mentet straks gå inn i vurderingene og se på hva som kan
gjøres for å unngå lignende tilfeller i fremtiden.
Jeg vil gjerne understreke at spørsmål knyttet til sik­
kerhet i fengsel omfatter flere faktorer som virker
sammen i en helhet. Dette gjelder både elektronisk utstyr
som alarmer og kameraer, bygningenes utforming, kom­
petansen hos de ansatte, rutiner og arbeidsprosesser i an­
staltene, plassering av innsatte i ulike anstalter med ulikt
sikkerhets­ og kontrollnivå, kjennskap til den enkelte
innsatte og dennes kriminalitet, tilbudet og soningsopp­
legget for den enkelte innsatte og sist, men ikke minst be­
manningens størrelse. Alle disse elementene må vurderes
i etterkant av denne alvorlige hendelsen. Og i den samta­
len jeg hadde med de ansatte og ledelsen ved Kongsvin­
ger kretsfengsel, var det ingen tvil om at det også var
forståelse hos de ansatte av at sikkerhet i fengslene dreier
seg om alle de elementene jeg nevnte.
Det ligger i sakens natur at det er avgjørende å ivare­
ta sikkerheten i fengslene, men samtidig er det også
viktig å huske på at hverdagen i fengselsvesenet heldig­
vis ikke er preget av alvorlige volds­ og trusselsitua­
sjoner.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg registrerte at statsråden den 18. mai var på be­
søk i Kongsvinger kretsfengsel. Dette er positivt, men
det er synd at besøket var en følge av den brutalitet som
to ansatte i dette fengselet ble utsatt for.
Det jeg selv reagerer på, er at statsråden, selv på
grunnlag av det hun både så og hørte, ikke kunne gi noen
lovnader om forbedringer. Alt skulle analyseres og vur­
deres. Dette kan være bra og riktig, men jeg går ut fra at
rømmingsforsøk og/eller vold ikke er noe nytt fenomen
innenfor det norske fengselsvesenet, at det ikke er noe
som skjedde for første gang 12. mai 2001.
Jeg registrerer i svaret fra statsråden at hun mener at
sikkerheten omfatter flere forhold. Men ønskene fra
fengselsbetjentene var rimelig enkle og burde være muli­
ge å etterkomme. Det var for det første tre personer på
vakt lørdager, for det andre bedre informasjon fra politiet
om de fangene de får inn, og for det tredje bedre vars­
lingsrutiner når noe skjer.
Statsråd Hanne Harlem: Det er riktig at jeg ikke
hadde vært i Kongsvinger kretsfengsel før. Vi har mange
fengsler i dette landet, og jeg har vært i mange av dem,
men ikke i det i Kongsvinger, så jeg klarer ikke helt å ta
den kritikken innover meg.
Det er heldigvis slik at vi ikke har veldig mange røm­
ninger eller svikttilfeller i norske fengsler. Statistikken
der er for Norges vedkommende ikke noe å skamme seg
over.
Jeg fastholder det jeg også sa i Kongsvinger, at jeg
ville synes det var useriøst om jeg fire eller fem dager
etter en slik hendelse kom løpende og sa at ja, nå skal vi
gjøre slik og slik og slik, istedenfor å avvente nettopp en
vurdering av hvordan dette kunne oppstå her, hva det var
som sviktet her, og hva som da er de riktige, beste og
mest målrettede tiltakene. Og for at vi skal få gjort de
beste, riktigste og mest målrettede tiltakene, er det et po­
eng å tenke seg litt om og få vurderingene både fra Ar­
beidstilsynet, vernetjenesten, fengslet selv og regionen,
slik at vi kan sette inn det riktige, istedenfor at jeg skulle
hoppe på et eller annet i et ønske om å gi et godt bilde i
media.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker for svaret. Det
var ingen kritikk angående at det var første besøket av
justisministeren, men at det var synd at det var hendelsen
før besøket som kanskje forårsaket besøket.
Dette temaet er ikke bare et spørsmål om organisa­
sjon. Det er også et spørsmål om bevilgning av penger.
Fengselsbetjentenes arbeidsmiljø må tas på alvor. Hvis
de ansatte er i fare på grunn av for dårlig sikkerhet, må
fengslene rett og slett måtte si nei til å ta imot visse typer
innsatte. Stadig flere av de innsatte i Kongsvinger krets­
fengsel er av det tyngre slaget som soner for svært alvor­
lige forhold, som andre fengsler er organisert for. Vil
statsråden se nærmere på dette, slik at innsatte sitter i det
fengslet hvor forholdene er lagt til rette for disse, og dette
innenfor en svært kort tid?
Ellers viser jeg til programmet «Holmgang» i går,
22. mai, som viste til det dessverre store problemet Norge
har med å løse oppgavene innenfor dette feltet.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg oppfattet spørsmålet
som å være om jeg var opptatt av at de innsatte skal sitte
i riktig fengsel, og svaret på det er ja.
S p ø r s m å l 9
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Tomtefesteloven er fortsatt ikke trådt i kraft. Dette
oppfattes som en trenering av loven.
Når vil statsråden sørge for at loven trer i kraft?»
Statsråd Hanne Harlem: Ny forskrift til tomtefeste­
loven og dato for ikrafttredelse vil bli fastsatt ved kgl.

23. mai -- Ordinær spørretime
2001 3203
resolusjon. Arbeidet med dette er fortsatt ikke fullt ut av­
sluttet. Det arbeides imidlertid fortsatt med sikte på å
kunne få til iverksettelse av loven fra 1. juli.
Bjørn Hernæs (H): Dette var et kort og særdeles til­
fredsstillende svar.
Jeg forutsetter at det ikke bare arbeides med det, men
at loven virkelig vil tre i kraft, og da får jeg definere «tre­
nering av loven» som noe som hører fortiden til.
Jeg er, som sagt, veldig fornøyd med det statsråden gir
uttrykk for.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg står fast ved det jeg sa.
I det jeg sa, ligger det ikke en garanti, men det ligger det
jeg sa: Vi arbeider fortsatt med sikte på å kunne iverkset­
te loven fra 1. juli.
Bjørn Hernæs (H): Da får jeg replisere: Det ligger
en garanti fra min side om at saken vil bli tatt opp igjen
hvis det mot all formodning ikke skulle bli ikrafttredelse
fra 1. juli.
Statsråd Hanne Harlem: Det tviler jeg ikke på.
Presidenten: Presidenten registrerer at det er stor
nøgd i salen, og det kan jo vere godt å ha med seg når vi
går inn i tronge tider fram mot sommarferien.
S p ø r s m å l 1 0
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne stille barne­
og familieministeren følgende spørsmål:
«Hva er årsaken til at Barne­ og familiedepartementet
har avslått søknaden fra bydel Søndre Nordstrand om
støtte til et gratis kjernetilbud til 5­åringer tatt i betrakt­
ning de integreringsproblemer bydelen har?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Høsten 1998
startet forsøket med gratis korttidstilbud for alle 5­årin­
ger i bydel Gamle Oslo. Etter planen skulle forsøket av­
sluttes i juli 2001. Stortinget besluttet imidlertid å utvide
prosjektet til også å gjelde 4­åringene fra høsten 2000.
Målet med forsøket er å tilrettelegge for bedre integre­
ring og språkopplæring og å øke deltakelsen av
flerspråklige barn i barnehagene. Det er også ønskelig at
prosjektet skal ses i sammenheng med norskopplæring
for mødre med innvandrerbakgrunn.
Parallelt med at det over Barne­ og familiedeparte­
mentets budsjett gis midler til forsøket i Gamle Oslo, gir
Handlingsprogrammet for Oslo indre øst støtte til tilsva­
rende tiltak i bydelene Sagene--Torshov og Grünerløkka--
Sofienberg. Staten bidrar dermed med betydelig støtte til
det viktige arbeidet med integrering og språkopplæring
av flerspråklige barn i Oslos indre bydeler.
Det er flere kommuner som med rette kan hevde at de
er i samme situasjon som Oslo når det gjelder andelen
flerspråklige barn, selv om vi selvfølgelig vet at Oslos
problemer er spesielle. Regjeringen har dessuten varslet
at man drøfter ulike modeller for å få et bedre barnehage­
tilbud. En av modellene som drøftes, er et gratis korttids­
tilbud. Det vil derfor ikke være riktig å gi mer til Oslo på
dette stadiet i prosessen.
Jeg må si at jeg har full forståelse for at bydel Søndre
Nordstrand kan trenge midler til tiltak som gratis kort­
tidstilbud i sine barnehager, men vi har ikke rom for dette
på departementets budsjett i år. I statsbudsjettet er det
bare bevilget midler til prosjektet i Gamle Oslo bydel
fram til sommeren 2001. Foreløpige erfaringer er veldig
positive. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for
inneværende år også fremmet forslag om forlengelse av
forsøket i Gamle Oslo for både 4­ og 5­åringene ut 2001.
Forsøket vil bli evaluert av NOVA og Høgskolen i
Hedmark. Barne­ og familiedepartementet har også mot­
tatt søknader fra flere andre kommuner om å få delta i til­
svarende forsøk. Det har foreløpig ikke vært aktuelt å ut­
vide denne forsøksordningen til flere bydeler/kommuner
før evalueringen er sluttført.
Både stat og kommune må forholde seg til vedtatte
budsjett. Det vet jeg at også representanten Kristin Krohn
Devold har kjennskap til og sikkert også forståelse for.
Dersom Oslo kommune nå ønsker å gi et gratis korttids­
tilbud i flere bydeler, oppfatter jeg dette som veldig posi­
tivt. Bidrar kommunen også økonomisk til denne sekto­
ren, er jeg helt sikker på at både Regjeringen og Oslo
kommune kan få til et godt og konstruktivt samarbeid om
barnehagesektoren.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg er glad for at pro­
sjektet i Gamle Oslo får statsrådens klare støtte, og at til­
budet om gratis barnehageplasser blir forlenget.
Men i de tiltak som utredes i departementet for å lage
bedre tilbud for barnehagebarn, er det selvfølgelig for­
skjell på å gi direkte støtte i form av gratis barnehage­
plass der det er en stor innvandrerbefolkning som ellers
ikke ville ha kommet til barnehagen, og det å senke pri­
sene for alminnelige barnehagebarn.
Spørsmålet mitt er: Siden statsråden brukte ordet
«foreløpig», at det foreløpig ikke var aktuelt å støtte flere
bydeler fordi Oslo har så spesielle integreringsproble­
mer, kan det da senere være aktuelt å imøtekomme spørs­
målet fra Søndre Nordstrand? Problemene der er jo vel­
dig lik de man har i Oslo indre øst, siden innvandrerbe­
folkningen er så stor i denne bydelen.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg setter stor
pris på representantens engasjement og har stor forståel­
se for den situasjonen som Oslo kommune er i. Men det
er slik at Stortinget faktisk har bedt om å få en evaluering
av dette forsøksprosjektet, og da synes jeg det er riktig at
vi først får den. Men det betyr ikke at vi vil utelukke en
videre satsing på den slags tiltak. Men jeg synes det er
korrekt overfor Stortinget at vi foretar den evalueringen,
og så får vi komme tilbake til det. Det ligger altså ikke
noe politisk bak det avslaget som Oslo kommune har fått.
Kristin Krohn Devold (H): Da benytter jeg likevel
anledningen til å prøve å dra denne saken en liten om­
dreining videre.

23. mai -- Ordinær spørretime 2001
3204
Jeg aksepterer at man i revidert nasjonalbudsjett bare
har kunnet forplikte seg til å forlenge ordningen for Oslo
indre øst. Men jeg vil komme med en meget sterk opp­
fordring i forhold til det statsbudsjettet som kommer til
høsten. Jeg er sikker på vi har det samme engasjement
når det gjelder innvandrerbarn, og vil be statsråden om å
vurdere Søndre Nordstrand spesielt for å se om disse gra­
tis barnehagetilbudsløsningene kan utvides også dit uten
å forfordele andre kommuner. Prosjektet ligger klart i
Søndre Nordstrand, så der er det altså mulighet for et for­
søksprosjekt til.
Jeg håper på en positiv vurdering i statsbudsjettet.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg kan ikke
gi et svar som representanten vil være fornøyd med på
det punktet. Men jeg har lyst til å si at vi vil vurdere det,
uten at jeg kan si hva konklusjonen blir ved budsjettbe­
handlingen.
Men som sagt: Vi tar med oss de signalene vi har fått
fra representanten Krohn Devold.
S p ø r s m å l 1 1
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil stille et spørsmål til
barne­ og familieministeren:
«Det må være strenge kriterier for å bli godkjent for å
kunne adoptere barn, slik at man i størst mulig grad kan
sikre at barna vil få det godt hos adoptivforeldrene. De
siste årene har det vært en utvikling i hva man anser for å
være gode rammer for en trygg og god oppvekst. Sam­
tidig kan detaljerte forskrifter åpne for firkantede tolk­
ninger under behandlingen av enkeltsaker.
Ser statsråden behov for å gå gjennom reglene om
godkjenning av adoptivforeldre?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er et
grunnleggende prinsipp i adopsjonsloven og i de inter­
nasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, at en
adopsjon skal være til barnets beste. Det innebærer at
barnet har rett til å vokse opp i et hjem som er til gagn for
det. Samtidig er det viktig å understreke at ingen har rett
til å adoptere barn.
Retningslinjene for behandling av søknader om adop­
sjon er utformet på denne bakgrunn og tar nettopp sikte
på å ivareta barnets beste. I dette ligger bl.a. at søkerne
må ha forutsetninger og muligheter for å kunne gi barnet
en trygg og harmonisk oppvekst. Ved adopsjon av norske
barn kjenner man til barnet som skal plasseres, slik at det
blir lettere å finne fram til foreldre som vil være til akku­
rat dette barnets beste. Ved adopsjon av utenlandske barn
kjenner man vanligvis ikke til barnet på forhånd. Ret­
ningslinjene for utenlandsadopsjon må således ikke bare
avspeile hva som kan være godt for ett barn, men hva
som er bra for barn generelt. Det er heller ingen grunn til
å legge skjul på at barnet som følge av sine erfaringer før
adopsjonen gjennomføres, kan komme til å stille adop­
tivforeldrene overfor utfordringer som er annerledes og
langt mer krevende enn ved egenfødte barn. Jeg vil presi­
sere at det ikke er lettere å få godkjenning for adopsjon
av utenlandske barn enn av norske.
Det er først og fremst personlig egnethet som avgjør
om adoptivforeldre blir gode foreldre. Personlig egnethet
er ikke et entydig begrep, og det vil alltid måtte utøves
skjønn i en slik vurdering. Det er vanskelig, for ikke å si
umulig, å skulle lage retningslinjer som eksakt angir hva
adopsjonssøkere må ha f.eks. av overskudd, verdier og
menneskesyn for å kunne bli godkjent. Det er derfor un­
derstreket i retningslinjene for adopsjon at disse kun er
veiledende, og at den myndighet som skal godkjenne
adoptivforeldre, må foreta en helhetsvurdering av søker­
nes totale livssituasjon, og hva som er til gagn for barnet.
Hvordan både mor og far er i stand til å gi omsorg totalt
sett, vil være det avgjørende.
Retningslinjene for godkjenning av adoptivforeldre
ble gjennomgått i september 1998. Under arbeidet med
utformingen av retningslinjene la departementet ikke
minst vekt på den utvikling som har skjedd i samfunnet,
og hva man anser for å være gode oppvekstvilkår for et
barn. Eksempelvis fikk adopsjonssøkere tidligere ofte
avslag fordi en av søkerne ikke fylte kravet til god fysisk
og psykisk helse. Dagens retningslinjer sier uttrykkelig at
man etter en konkret vurdering skal legge vekt på at for­
eldrene skal utgjøre en omsorgsenhet. Avgjørende for
godkjenning vil være hvilket overskudd søkerne har, og
hvilken sikkerhet det er for at de sammen kan ha omsorg
for et barn i lang tid framover. Et annet eksempel på at
samfunnsutviklingen gjenspeiles i retningslinjene for
adopsjon, er at disse nå i langt større grad enn tidligere
åpner for adopsjon til enslige. I dag blir således enslige
søkere vurdert ut fra sine ressurser og omsorgsevne, ikke
først og fremst ut fra sin sivile status.
Departementet er i dag ankeinstans. Det er således
ikke oppsiktsvekkende at noen få avgjørelser fattet av
SUAK, blir endret av departementet. Men også i ankesa­
ker vektlegges faglige vurderinger gitt av så vel SUAK
som av adopsjonssøkerens hjemkommune. Det er særlig
der de faglige vurderingene spriker, departementet vil
kunne ta en annen avgjørelse enn SUAK.
Jeg er glad for at forskning viser at de fleste adop­
sjonsforholdene utvikler seg på en god måte, selv om vi
også må ta innover oss at noen familier sliter. Jeg er åpen
for at det kan være riktig å se på det godkjenningssyste­
met for adopsjon som retningslinjene er en del av. Det
kan bl.a. vurderes om departementet fortsatt skal være en
klageinstans, eller om avgjørelsen i disse sakene bør leg­
ges til et uavhengig organ, slik man har gjort f.eks. med
barneverns­ og utlendingssaker. Målet må uansett være
at samtlige involverte så langt som mulig kan være ga­
rantert at beslutningen om hvem som skal få adoptere, er
basert på hensynet til barnets beste.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg synes det er veldig bra
at statsråden slår fast det som er vesentlig når vi snakker
om kriterier for adopsjon, nemlig hva som er til barnets
beste. Jeg er glad for de endringene som ble gjort høsten
1998, og synes absolutt de går i riktig retning. Jeg er også
glad for at statsråden nå slår fast at skjønnet i enkeltsaker

23. mai -- Ordinær spørretime
2001 3205
er nødvendig, og at kriteriene som står i retningslinjene,
nettopp må være retningsgivende momenter, at det ikke
skal være noen absolutte kriterier.
Men da vil jeg gjerne spørre: Føler statsråden seg
trygg på at dette følges opp i praksis -- både de endringe­
ne som ble gjort høsten 1998, og at det skal være et godt
innslag av skjønn her? Som et eksempel kan jeg vise til
et ektepar i Østfold, hvor mannen har vært alvorlig syk.
Han har vært frisk i fem år nå, men likevel får de avslag
med henvisning til hans sykdom.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si at
vi har tillit til den vurdering som gjøres i SUAK -- det har
vi. Vi er helt avhengige av at de retningslinjene som
Stortinget helt klart har gitt direktiv om, etterleves av de
ytre etatene våre. Men det er ingen tvil om at vi får en del
ankesaker til departementet, og at det vil være ulike typer
skjønnsvurderinger i de enkelte saker. Jeg tror det er vel­
dig vanskelig å ha et fasitsvar på mange adopsjonssaker,
men det er ingen tvil om at norsk lovgivning på dette fel­
tet er meget restriktiv. Derfor synes jeg også det blir helt
uhørt å komme med påstander om at denne regjeringen
ikke tar utgangspunkt i barnas beste.
Ut fra de erfaringene jeg har gjort meg dette året som
statsråd, mener jeg det er riktig at vi ser på prosedyrene
for behandling av ankesaker, men selvfølgelig også at vi
får mulighet til å se på kriteriene for tildeling av adop­
sjon.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg er glad for at statsrå­
den nå sier at hun -- som hun også sa i den muntlige spør­
retimen i dag -- skal gå inn og se på prosedyren, men
også på innholdet.
Jeg mener det kan være grunn til å sette spørsmålstegn
ved om man skal gå videre på det sporet som ble lagt fast
i 1998, nemlig å legge enda større vekt på helheten i hva
de adopsjonssøkende kan stille opp med, for å se hva
som er god omsorg, og hva som er kvalifiserte foreldre.
Jeg kan ikke på noen måte se at det å ha vært gjennom en
alvorlig sykdom, ha migrene eller et mindre handikap
skal gjøre en uegnet til å være foreldre. Tvert imot kan
det vel heller være sånn at det at en selv har vært syk, har
hatt noe tungt å bære, eller i dag bærer på noe som kan
være vanskelig, faktisk kan gjøre en bedre i stand til å ha
omsorg for et barn som kanskje også har spesielle behov.
Jeg vil også peke på at det minner om et sorterings­
samfunn hvis man skal sjaltes ut på det grunnlaget. I and­
re sammenhenger tar vi avstand nettopp fra et sorterings­
samfunn.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg ber om
forståelse for at jeg ikke kan si noe mer om den konkrete
saken.
Jeg forstår veldig godt at det reageres på at en familie
ikke har mulighet til å få adopsjon hvis én part i familien
har vært syk, når den totale omsorgsevnen hos familien
kanskje blir vurdert som meget god -- dette også sett i lys
av at vi nå har fått en praksis der vi åpner for at enslige
skal få muligheten til å adoptere. Det som må vektlegges,
er den totale omsorgsevnen hos mor og far, og at en også
nøye vurderer sykdommen og hvilken betydning den har
for innsatsen det foreldreparet kan gjøre for barnet.
Vi vil komme til å gå igjennom dette, og så får vi
komme tilbake til konklusjonene.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Einar Steensnæs til olje­ og energiministeren, vil bli svara
på av justisministeren på vegner av olje­ og energiminis­
teren.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil gjerne stille følgen­
de spørsmål, som vil bli besvart av justisministeren:
«I svar 14. mai 2001 fra olje­ og energiministeren på
spørsmål til skriftlig besvarelse om å ta større hensyn til
fiskeriene ved fremtidige tildelinger av konsesjoner, sva­
rer statsråden at han vil sørge for at dette hensynet «får
ein sentral plass i vurderingane». Seismikkens virkning
på tobisfisket er omdiskutert. Mangelen på vitenskapeli­
ge undersøkelser fører til at avgjørelsene ikke fattes på et
tilstrekkelig sikkert grunnlag.
Vil statsråden ta initiativ til at det igangsettes en rele­
vant vitenskapelig undersøkelse?»
Statsråd Hanne Harlem: I forbindelse med konse­
sjonstildelinger vurderer man de mulige virkningene pe­
troleumsvirksomhet kan få for miljø og fiskeri. Det blir
stilt vilkår om at rettighetshaverne forplikter seg til å
gjennomføre ulike undersøkelser i enkelte områder hvor
dette er nødvendig. Enkelte områder blir ikke gjort til­
gjengelig for petroleumsvirksomhet, andre får strenge
krav i forhold til de operative sidene ved virksomheten.
Det blir også gjennomført grundige konsekvensutrednin­
ger i forbindelse med utbygging av nye petroleumsfelt.
Jeg vil understreke at det har vært foretatt store vitenska­
pelige undersøkelser, og det har blitt gjennomført store
forskningsprogrammer vedrørende fisk, miljø og petrole­
umsvirksomhet.
I forbindelse med utlysingen av Nordsjøtildelingene i
2000 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representan­
ter fra aktuell industri/næringsliv, fra forskningsmiljø og
forvaltning. Siktemålet var å identifisere kunnskapsbe­
hov og således klargjøre forskningsbehov. På dette
grunnlag vil Regjeringen foreta en helhetlig gjennom­
gang av dette arbeidet og de utredninger som for øvrig
foreligger vedrørende de miljø­ og fiskerimessige konse­
kvenser av petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Sikte­
målet er å identifisere grunnlaget for nye utredninger av
de samlede konsekvensene av eksisterende og fremtidig
petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Dette arbeidet er
godt i gang.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg er klar over de under­
søkelser og samtaler som foregår mellom fiskerinærin­
gen og olje­ og energiindustrien i forhold til nye konse­
sjonstildelinger. Problemet her er at det skjer lite, og at
de undersøkelser som fiskerinæringen etterspør, bl.a.

23. mai -- Ordinær spørretime 2001
3206
Sør­Norges trålerlag, dessverre ikke er kommet til utfø­
relse. Dermed oppstår det en usikkerhet om virkningen
av den seismikken som utføres på feltene. Det som mang­
ler, er et konkret løfte om å følge dette opp i en egen vi­
tenskapelig undersøkelse.
Jeg vil gjerne utfordre justisministeren på, til tross for
at hun ikke er fagminister, om det går an å være noe mer
forpliktende i forhold til det å følge dette opp i en kon­
kret vitenskapelig undersøkelse.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg oppfatter det slik at
man har satt ned denne arbeidsgruppen, som nettopp be­
står av representanter fra både fiskeri, petroleumsvirk­
somhet, forskningsmiljøer og forvaltning, for å identi­
fisere hvor man mener at vi mangler kunnskap og der­
med forskning. Det er på bakgrunn av den gjennomgan­
gen vi deretter beslutter hvor det er grunn til å gjennomføre
helt konkrete vitenskapelige undersøkelser.
Slik sett er svaret nei -- foreløpig -- men det er fordi vi
vil ha det faglige grunnlaget for hvor det er viktigst å
gjennomføre nye vitenskapelige undersøkelser før man
beslutter å igangsette det.
Einar Steensnæs (KrF): Som statsråden sikkert
skjønner, er det resultatene og konklusjonene til denne
arbeidsgruppen som her etterlyses. En mener at arbeids­
gruppen nå har hatt tilstrekkelig tid til å vurdere de ulike
behovene. Jeg vil gjerne be om at statsråden viderefor­
midler et sterkt ønske om at arbeidsgruppen avgir et re­
sultat, og håpet om at det resultatet blir en vitenskapelig
undersøkelse som tar for seg seismikkens virkning på
tobisfisket.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg føler meg sikker på at
den egentlige olje­ og energiministeren også deler ønsket
om at de skal bli ferdige så raskt som mulig. Jeg skal i
alle fall ta med meg dette ønsket fra representanten
Steensnæs til statsråd Akselsen.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Inge Lønning til kyrkje­, utdannings­ og forskingsminis­
teren, vil bli svara på av justisministeren på vegner av
kyrkje­, utdannings­ og forskingsministeren.
Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke­,
utdannings­ og forskningsministeren:
«Stavanger Kristne Friskole fikk i oktober 1997 god­
kjennelse for 1.--4. klassetrinn, med et elevtall på 259
som skolen la til grunn i sin søknad om en fullt utbygget
1--10 skole i 2004. Skolen søkte om godkjennelse av
mellomtrinnet i mars i fjor, men har ennå ikke fått svar.
De forhold som lå til grunn for begrensningen til 1.--4.
klassetrinn er nå borte.
Hva er årsaken til at Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet ser på dette som en ny søknad, og
når kan skolen vente svar?»
Statsråd Hanne Harlem: Som representanten Lønning
påpeker, fikk skolen kun godkjenning etter privat­
skoleloven for 1.--4. klassetrinn i oktober 1997. Dette
innebærer også at skolen kun har godkjente undervis­
ningsplaner for disse fire klassetrinnene, jf. privatskole­
loven § 4.
Stavanger Kristne Friskole søkte 23. mars 2000 og
18. mai 2000 om å få ta inn to elever på 5. klassetrinn
skoleåret 2000--2001. Departementet avslo denne søkna­
den 19. juli 2000, fordi skolen ikke har godkjente under­
visningsplaner for dette klassetrinnet. Avslaget var i
samsvar med anbefalinger fra Statens utdanningskontor i
Rogaland, og det er ikke påklaget av skolen.
23. juni 2000 mottok Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet to søknader fra Stavanger Kristne
Friskole datert henholdsvis 18. mai 2000 og 7. juni 2000.
I disse søknadene ber skolen om å få godkjent 5. og 6.
klassetrinn fra skoleåret 2001--2002 og 7. klassetrinn fra
skoleåret 2002--2003. Årsaken til at departementet anser
dette som en ny søknad etter privatskoleloven, er at pri­
vatskoleloven § 4, som jeg har nevnt tidligere, forutsetter
at departementet skal godkjenne de undervisningsplane­
ne som skolene bruker.
Jeg kan ellers bekrefte at departementet nå har imøte­
kommet søknaden fra Stavanger Kristne Friskole.
Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Er den siste opplysningen i svaret fra statsråden slik å
forstå at det er gått i brevs form et offisielt svar til skolen,
og er dette svaret imøtekommende?
Statsråd Hanne Harlem: Svaret er ja på begge deler,
så vidt jeg kjenner til.
Jeg har en kopi av brevet som har gått til skolen, og
representanten kan helt sikkert få en kopi av det.
Inge Lønning (H): Ja, da takker jeg nok en gang. Det
er jo en verdig avslutning.
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Rolf Reikvam til kyrkje­, utdannings­ og forskingsminis­
teren, vil bli svara på av justisministeren på vegner av
kyrkje­, utdannings­ og forskingsministeren, som er bort­
reist.
Rolf Reikvam (SV): Jeg har følgende spørsmål til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Det er stor mangel på farmasøyter. Ved innføring av
ny apoteklov 1. mars 2001 var det over 100 ledige stillin­
ger. Dette rammer distriktene spesielt. I en merknad i
Budsjett­innst. S. nr. 12 for 2000­2001 var vi bekymret
for at denne situasjonen kunne oppstå. Universitetet i
Tromsø kan utvide opptakskapasiteten fra 27 til 35. Det
er dårlig ressursutnyttelse å ha kapasitet stående ledig.
Vil statsråden legge til rette slik at Universitetet i
Tromsø kan øke inntaket allerede til høsten?»

23. mai -- Interp. fra repr. Lilletun vedr. utbyggingsløfter ved Kristiansand Lufthavn, Kjevik
2001 3207
Statsråd Hanne Harlem: Det tas i dag årlig opp 90
studenter til farmasistudiet, 63 i Oslo og 27 i Tromsø. Ut­
danningen i Tromsø ble etablert i 1994, med et opptak på
20. I august 1998 ble Farmasibygget ved universitetet
ferdigstilt og tatt i bruk. Samtidig ble opptaket økt til 27.
Fordi farmasiutdanningen er femårig, innebærer dette at
vi til nå i liten grad har sett effekten av etableringen av
dette studiet i Tromsø.
Innføring av ny apoteklov vil etter alt å dømme inne­
bære økt behov for personale knyttet til betjening, drift
og ledelse av apotek. Opptakskapasiteten til reseptarut­
danningen er tredoblet siden 1998, medregnet økningen
på 30 i høst ved etablering av reseptarutdanning også ved
Høgskolen i Nord­Trøndelag.
Studieplasser i farmasi er relativt dyre. Når de samle­
de ressurser til høyere utdanning de senere år er blitt re­
dusert som følge av en viss søkersvikt, har det vært sær­
lig vanskelig å omdisponere til spesielt kostnadskreven­
de utdanninger. Jeg vil også peke på at det har vært pro­
blemer med å skaffe tilstrekkelig med kompetent
undervisningspersonell.
Revidert nasjonalbudsjett er nå lagt fram. Her ligger
det ikke inne midler til økt opptak. Hvorvidt det skal set­
tes av midler til å øke opptaket ved dette studiet, er som
kjent et budsjettmessig spørsmål som må vurderes i for­
hold til statsbudsjettet for 2002. Økning av opptaket til
farmasiutdannningen i Tromsø vil bli nøye vurdert i den
forbindelse.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, men det
var jo ikke særlig oppløftende i forhold til det problemet
som jeg tok opp.
Jeg går ut fra at statsråden er enig i at vi har og vil få
mangel på farmasøyter i tiden fremover. I og med at vi
har kapasitet ledig -- det er mulig å øke utdanningskapa­
siteten ved å ta opp åtte flere studenter pr. år, noe som
betyr at vi kan ta opp ca. 40 flere studenter i løpet av ut­
danningsperioden -- er det litt merkelig at statsråden ikke
i sterkere grad er opptatt av å øke utdanningskapasiteten,
ta i bruk den ledige kapasiteten slik at vi kan unngå den
krisen som helt åpenbart kommer, og som vi allerede ser
tendenser til.
Selv om dette er dyre studieplasser, og selv om dette
vil koste en del -- hvis vi øker opptaket fra august, vil det
kanskje koste 400 000 kr -- hadde jeg håpet at departe­
mentet allerede nå ville gi et klart signal til Universitetet
i Tromsø om at en skal øke kapasiteten, og at det vil bli
stilt penger til disposisjon.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan ikke gjøre så mye
annet enn å gjenta svaret. Jeg forstår at representanten
Reikvam skulle ønske svaret var et annet, men det kan
jeg da ikke gi.
Rolf Reikvam (SV): Jeg forstår at hun ikke kan gi et
annet svar. Men jeg hadde ønsket at hun ville reflektere
litt over dette. Det ville jo være mulig for statsråden å re­
flektere over behovet for denne utdanningen i og med at
statsråden jo også er kjent med problemet. I sitt svar sier
hun at det sannsynligvis vil bli mangel på farmasøyter i
tiden fremover, selv om vi har økt utdanningskapasiteten
de siste årene. Så jeg hadde mest håpet at statsråden ville
reflektere over om dette er et behov som hun ser vil kom­
me, om det er behov for å gjøre noe med det, og om vi
kan dekke opp dette på andre måter, eksempelvis ved im­
port av ferdigutdannede farmasøyter. Jeg hadde, som
sagt, håpet på noen refleksjoner.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg tror ikke det er noen
tvil om at kirke­, utdannings­ og forskningsministeren
ser behovet for å øke opptaket til farmasiutdanningen i
Tromsø, så dette er et utslag av det evinnelige dilemmaet
både dette storting og Regjeringen har i avveiningen
mellom det man ser er ønsker og behov, og de rammene
man har til disposisjon. Men jeg understreker at spørsmå­
let om å øke opptaket i forbindelse med statsbudsjettet
for 2002 ennå ikke avklart.
Presidenten: Sak nr. 1 på dagens kart er dermed ferdig­
behandlet.
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Jon Lilletun til
samferdselsministeren:
«Luftfartsverket har ikke oppfylt sine utbyggingsløf­
ter ved Kristiansand Lufthavn, Kjevik. Kjevik ble etablert
av Kristiansand kommune i 1939. I 1946 ble den overført
til staten for at denne skulle drive plassen som en stamfly­
plass med nasjonal og internasjonal sivil lufttrafikk med
den standard dette krever. Nødvendige investeringer har
blitt utsatt til etter 2007, og kapasiteten er sprengt. Dette
har òg medført at utbyggingsplanen for et større hotell­
prosjekt er skrinlagt. Tromsø og Bodø har et moderne an­
legg med tuber på ca. 7 900 m 2 for en litt større og en litt
mindre trafikk. Arealet på Kjevik er 4 400 m 2 uten tuber.
Dertil kommer at Kjevik har stor internasjonal trafikk
uten tollsted, slik de andre internasjonale havnene har.
Vil statsråden ta initiativ til en raskere utbygging,
eventuelt overføre lufthavna vederlagsfritt tilbake til
Kristiansand kommune?»
Jon Lilletun (KrF): Kristiansand Lufthavn på Kjevik
vart opna i 1939, det same året som Fornebu og to år
etter at Sola vart opna. Det var altså ei av dei tre fyrste
lufthamnene i Noreg, så landsdelen var tidleg ute med å
byggje ein moderne og framtidsretta infrastruktur.
Staten overtok Kjevik vederlagsfritt i 1946 mot å for­
plikte seg til følgjande:
«Å opprettholde og drive lufthavnen som et av lan­
dets sentralanlegg for innen­ og utenlands siviltrafikk,
og å gi den det utstyr som denne trafikk krever.»
Kommunen presiserte den gongen tre punkt:
-- Planar og utbyggingstakt må skje i samsvar med
nemnde klausul.

23. mai -- Interp. fra repr. Lilletun vedr. utbyggingsløfter ved Kristiansand Lufthavn, Kjevik
Trykt 5/6 2001
2001
3208
-- Staten står ikkje fritt i vurderinga av korleis luftham­
na skal utbyggjast.
-- Minstestandardar tilfredsstiller ikkje den nemnde
klausul.
Det kan neppe vere tvil om at utbygginga på Kjevik
alltid har lege i etterkant av desse føresetnadene. Dette
vil ytterlegare forverre seg etter den siste utsetjinga av
utbygginga, som no er varsla å kunne kome etter 2007.
Situasjonen på Kjevik kan illustrerast med nokre ek­
sempel: Kjevik hadde i år 2000 ca. 880 000 passasjerar,
Tromsø hadde ca. 950 000 og Bodø ca. 850 000 passa­
sjerar. Kristiansand har til å avvikle denne trafikken
4 400 m 2 , mens Tromsø og Bodø, med respektive litt
mindre og litt meir trafikk, har 7 900 m 2 -- altså nesten
dobbelt så stort areal til disposisjon.
Noko som ytterlegare gjer arealspørsmåla aktuelle, er
den internasjonale sida. Der er det òg slik at Kristiansand
kjem dårlegare ut. Problemet er at ein her ikkje har fått ei
moderne lufthamn, og det hindrar vidare internasjonal ut­
vikling. Passasjertalet for den internasjonale trafikken på
Kjevik er ca. 212 000, Bodø og Tromsø som eg tidlegare
har vist til, har respektive 13 000 og 15 000 passasjerar.
I samband med den internasjonale trafikken har andre
lufthamner med svært stor internasjonal trafikk tilrette­
lagt sitt eige tollkontor. Dette manglar òg på Kjevik.
Konsekvensen av dette er atskilleg forverra konkurranse­
forhold for næringslivet på Sørlandet.
I tilknyting til ein flyplass er det naturleg og vanleg
med andre servicetilbod, som f.eks. hotelltilbod. Ein pri­
vat entreprenør stod ferdig til å byggje ut slike fasilitetar
på Kjevik så seint som i fjor, men måtte leggje planane
på is på grunn av manglande framdrift i den utbygginga
som Luftfartsverket har varsla på Kjevik.
Når eg har nemnt desse eksempla og samanlikningane
med Bodø og Tromsø, er det slett ikkje av misunning.
Det er heller ikkje fordi at dei ikkje burde ha hatt desse
utbyggingane. Både Tromsø og Bodø har fått tenlege og
gode lufthamner. Det som vert det gale, det er at ei luft­
hamn av same storleik med større internasjonal trafikk,
ikkje har fått dei same moglegheitene som desse luft­
hamnene. Kvifor er situasjonen ved Kjevik slik? Er det
driftsresultatet -- er det det at ein har hatt store underskott
som har gjort det vanskeleg isolert sett å byggje ut akku­
rat denne lufthamna? Nei, dei fleste år har Kjevik Luft­
havn gått med overskott i sine rekneskap. Dei har nokså
konstant gjeve bidrag til totalrekneskapen til Luftfarts­
verket, og difor kan det ikkje vere den økonomiske sida
av drifta som er årsaka til den manglande utbyggingstak­
ta her.
Ordføraren i Kristiansand har utfordra departementet
og bedt om å få overført anlegget tilbake til Kristiansand
dersom ein ikkje tenkjer å følgje opp dei føresetnadene
som ein hadde den gongen ein overdrog til staten. Eg vil
ikkje påstå at det er ei ønskjeleg løysing. Eg trur det er
bra at vi har eit nettverk som Luftfartsverket driv, men
samstundes kan ikkje landsdelen sjå på at ein sakkar ak­
terut. Så dersom det ikkje er mogleg å få forsert denne ut­
bygginga, vil eg likevel utfordre statsråden og seie: Vil ei
vederlagsfri tilbakeføring kunne vere eit alternativ?
For å summere opp har eg dei tre følgjande spørsmåla
i tilknyting til interpellasjonen: Vil statsråden ta eit ini­
tiativ for å forsere utbyggingsplanane? Vil statsråden
vurdere ei eventuell overdraging vederlagsfritt tilbake til
Kristiansand kommune? Og som det siste, som det burde
vere greitt å følgje opp: Vil statsråden så snart som råd er
syte for å leggje til rette for etablering av ein tollstad ved
Kristiansand Lufthavn, slik at den konkurransemessig
kjem på lik line med dei andre lufthamnene med inter­
nasjonal trafikk?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I Luftfartsverkets
handlingsprogram som følger opp Nasjonal transportplan
2002­2011, er det, som interpellanten gav uttrykk for,
ikke funnet rom for utvidelse av ekspedisjonsbygget ved
Kristiansand Lufthavn, Kjevik, i den første planperioden
2002­2005. Det samme gjelder alle andre planlagte ut­
byggingsprosjekter vedrørende ekspedisjonsbygg, unn­
tatt Stavanger lufthavn, Sola. Enkelte av de øvrige stam­
ruteplassene har for øvrig etter Luftfartsverkets vurde­
ring en dårligere arealmessig og bygningsteknisk stan­
dard enn ved Kjevik.
Av den samlede investeringsrammen til Luftfartsver­
ket prioriteres om lag 70 pst. til flysikkerhets­ og fly­
operative tiltak. For de resterende midlene er det nødvendig
med en svært streng prioritering. I denne sammenhengen
mener Luftfartsverket at ekspedisjonsbygget på Kjevik i
dag har en tilfredsstillende standard. Flyselskapene har
heller ikke hatt innvendinger mot prioriteringene innen­
for investeringsrammen.
På denne bakgrunn ser jeg ingen grunn til å gripe inn i
Luftfartsverkets prioriteringer. Når det gjelder spørsmå­
let om overføring av lufthavnen til Kristiansand kommu­
ne, ville det være et temmelig fundamentalt brudd med
gjeldende politikk på området. Det ville måtte avsted­
komme en bredere drøfting både av lufthavnstruktur og
ansvar for lufthavnene i Norge, og jeg kan ikke se at den
aktuelle saken i Kristiansand, Kjevik, gjør dette til en ak­
tuell problemstilling.
Når det gjelder spørsmålet om etablering av tollsted,
er representanten Lilletun vel kjent med at tollsaker hører
inn under et annet departements ansvarsområde. Jeg kan
derfor på det punkt ikke gjøre annet enn å bringe denne
anmodningen med meg tilbake til finansministeren.
Jon Lilletun (KrF): Etter Luftfartsverkets vurderin­
gar er altså forholda ved Kjevik tilfredsstillande. Eg trur
Luftfartsverket då er ganske mykje på tvers av det som er
den allmenne oppfatninga i landsdelen. Og dersom ein
samanliknar, slik som eg har prøvt, utan å diskvalifisere
eller kritisere at nokon har fått skikkelege lufthamner, er
det heilt klart at Kjevik har kome svært dårleg ut av det­
te. Så kan ein heilt sikkert seie at det òg er andre luftham­
ner som er i den same situasjonen, med dårlege anlegg.
Men eg tvilar på at det er andre lufthamner med så stor
internasjonal trafikk som har så kummerlege forhold som
Kjevik har.
Eg unner Stavanger lufthamn den utbygginga som
kjem der, men dei har allereie eit ganske tenleg, vakkert

Forhandlinger i Stortinget nr. 216
23. mai -- Interp. fra repr. Lilletun vedr. utbyggingsløfter ved Kristiansand Lufthavn, Kjevik
S 2000­2001
2001 3209
(Lilletun)
og moderne anlegg, som sikkert treng utviding, men som
likevel er eit moderne anlegg i forhold til den -- på ein
måte -- lagerbygningen som fungerer som avgangshall på
Kjevik.
Eg registrerer at samferdselsministeren ikkje har vore
villig til å undersøke dei lokale synspunkta på dette, ber­
re refererer Luftfartsverkets vurderingar. Det kan då refe­
rerast at begge fylkeskommunane, Aust­Agder og Vest­
Agder, er svært opptekne av det, Agderrådet er sterkt
oppteke av det, NHO i Agder er sterkt oppteken av det,
og LO i Agder er sterkt oppteken av det, så det er ikkje
slik at det ikkje her er eit monaleg undertrykk for å kunne
kome vidare i ei fornying av Kjevik.
Så til spørsmålet om ei overtaking. Eg er einig med
statsråden i at det ville vere ei uvanleg løysing. Men der­
som det er slik at ein skal vente til etter 2007 med å kome
vidare, vil faktisk det å gripe til uvanlege løysingar kun­
ne vere naudsynt. Difor vil eg likevel spørje statsråden
om han er open for å gå inn i ei vurdering av det forhol­
det.
Og heilt til slutt: Vil statsråden frå si side leggje til
rette for at det praktisk sett vert greitt å etablere eit toll­
kontor på Kjevik i den førespunaden han skal rette vidare
til finansministeren?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Gjennom befaringer
og besøk i Agder­fylkene er jeg vel kjent med at det er
ønsker, klare ønsker, om utbedringer av Kjevik Luft­
havn. Jeg gav ikke uttrykk for at man oppfatter situasjo­
nen på Kjevik Lufthavn som tilfredsstillende. Jeg sa der­
imot at i forhold til de prioriteringer som må gjøres innen­
for investeringsrammen, oppfatter man at Kjevik Luft­
havn har en standard som man kan leve med.
Når det gjelder henvisningene til Bodø og Tromsø, er
jeg for min del svært tilfreds med at vi der har fått fram­
tidsrettede, gode anlegg, som er et gode for flypassasje­
rene, og som også kan virke slik at man understøtter fly­
trafikken. Det ville være bortimot en katastrofe om man
hadde bygd ut disse lufthavnene uten at det var så vidt
fremtidsrettet. Og man vil nok måtte leve med at nybyg­
de lufthavner har en høyere standard enn dem som har
eksistert en stund.
Når det gjelder den prioriteringen som Luftfartsverket
legger opp til i forhold til å satse på Sola, gir jeg det min
fulle tilslutning. Jeg har ikke dermed sagt at det ikke er
behov på Kjevik, men jeg for min del er overbevist om at
å prioritere Sola i dagens situasjon, er riktig.
Når det gjelder spørsmålet om en kommunal overta­
kelse av Kjevik, er jeg av den oppfatning at det er et
spørsmål som må vurderes på et prinsipielt grunnlag og
ikke i forhold til en prioritet av utbygging. Jeg har derfor
ikke til hensikt å ta noen spesielle initiativ for å vurdere
dette nærmere.
Når det gjelder spørsmålet om etablering av tollsted,
gjentar jeg at det er Finansdepartementets ansvar. Men
det er selvfølgelig slik at når tollvesenet skal etablere
seg, må man nødvendigvis ha et samarbeid med de myn­
digheter som er på stedet. Jeg forutsetter og vil om nød­
vendig også sørge for at et slikt samarbeid kan komme i
stand dersom Finansdepartementet legger et tollsted til
Kjevik Lufthavn.
Eirin Faldet (A): Denne interpellasjonen kunne kan­
skje egnet seg bedre som et spørsmål i spørretimen enn
som en interpellasjon. For jeg ser egentlig på denne sa­
ken som et forsøk fra representanten Lilletun på å marke­
re seg i en lokal sak.
Og det er faktisk slik at man kan spørre seg om hu­
kommelsen i valgår for noen er urovekkende dårlig. Det
er nemlig under tre måneder siden dette stortinget be­
handlet Innst. S. nr. 119 om Nasjonal transportplan, hvor
vi behandlet investeringsprogram for alle transportsekto­
rer for de neste ti år.
Som samferdselsministeren redegjorde for i sitt svar,
er det i denne handlingsplanen Luftfartsverket har laget
på bakgrunn av Stortingets behandling, ikke funnet rom
for en utvidelse av Kristiansand Lufthavn, Kjevik i den
første del av planperioden. Prosjektet omtales imidlertid i
transportplanen som aktuelt i løpet av hele tiårsperioden.
Og i den 237 siders tykke innstillingen finner vi ikke en
eneste setning -- ikke et ord -- om at Kristelig Folkeparti
er uenig med Regjeringen i dette, eller at Kjevik skal pri­
oriteres tidlig. Så sant å si finner jeg det litt overraskende
at representanten Lilletun prøver å få Regjeringen til å
løse opp i det han tydeligvis ikke har fått gjennomslag
for i eget parti.
I planrammene for transportplanen var det faktisk
bare Arbeiderpartiet og SV som gikk inn for å øke be­
vilgningene på luftfartssiden med 50 mill. kr mer i året
til de regionale lufthavnene. Jeg synes det er synd at
Kristelig Folkeparti ikke ville være med oss og danne
flertall i Stortinget for en slik rammeøkning. Det hadde
kanskje gjort representanten Lilletuns sak i dag noe lette­
re.
Jeg har ingen problemer med å være med på at nød­
vendige investeringer må gjøres på Kjevik. Det skal vi da
også gjøre. Men det blir uryddig å hoppe bukk over de
prioriteringene og den rekkefølgen Luftfartsverket har
satt opp. Jeg vil gjennom presidenten spørre representan­
ten Lilletun om han ikke ser at dette må bli konsekvensen
hvis statsråden nå skulle ta hans anmodning til følge? Og
hvis Kristelig Folkepartis planrammer i transportplanbe­
handlingen skal ligge til grunn, hvilke investeringer i
Luftfartsverkets handlingsplan mener da representanten
Lilletun at vi skal nedprioritere til fordel for en slik forse­
ring av Kjevik?
Jeg antar at det er kjent for de fleste i denne sal at
Luftfartsverket sliter med en anstrengt økonomi. (Presi­
denten klubber.) Ikke minst skyldes dette et høyt avkast­
ningskrav til etaten, som ikke minst Kristelig Folkeparti
har vært med og vedtatt både i og utenfor regjeringskon­
torene. I revidert nasjonalbudsjett foreslår imidlertid Re­
gjeringen å lempe noe på dette ved å redusere avkast­
ningskravet med 21 mill. kr, men økonomien er fortsatt
tøff. (Presidenten klubber igjen.)
For Arbeiderpartiet er det viktig at det ikke bare er på
de store og lønnsomme flyplassene det skal investeres,
216

23. mai -- Interp. fra repr. Lilletun vedr. utbyggingsløfter ved Kristiansand Lufthavn, Kjevik 2001
3210
selv om vi må sette i verk nødvendige tiltak også der. Vi
er nødt til å foreta investeringer på de regionale flyplas­
sene i distriktene, hvor alternativene til flytransport er få.
Presidenten: Presidenten vil be om at taletiden re­
spekteres.
Ole Johs. Brunæs (H): Jeg er også noe forbauset
over at denne interpellasjonen tas opp nå, så kort tid etter
at Stortinget har behandlet Nasjonal transportplan, hvor
prioriteringene også innen luftfartssektoren er lagt.
Det må være en forutsetning at tiltak på Kristiansand
Lufthavn, Kjevik, må skje innenfor de rammer og priori­
teringer som er lagt i Nasjonal transportplan, og videre
innenfor de rammer som fastlegges i de årlige budsjett­
behandlingene.
De økonomiske rammebetingelsene som Luftfartsver­
ket arbeider under, er meget stramme. Dette har et flertall
i Stortinget bestående av bl.a. interpellantens eget parti
sørget for. De er så stramme at Luftfartsverket ikke ser
seg i stand til å gjennomføre helt nødvendige prosjekter
på Sola, hvor det nå foreslås en reduksjon på 50 mill. kr.
Dette er Luftfartsverkets situasjon, som Kristelig Folke­
parti har medvirket til å bringe Luftfartsverket i.
Kristelig Folkeparti har også gjennom de rekordhøye
avgiftene luftfarten er belagt med, forårsaket en reduk­
sjon i antall flypassasjerer, som jo er selve grunnlaget for
Luftfartsverkets inntekter og muligheter til å tjene penger
for å utføre helt nødvendige investeringer og vedlike­
hold.
Jeg ser på interpellasjonen som ren valgkamp, der
Kristelig Folkepartis egen politikk alvorlig hindrer Luft­
fartsverket i dets arbeid for å bedre forholdene på norske
flyplasser.
Christopher Stensaker (Frp): Det forundrer meg at
Kristelig Folkeparti nå plutselig nærer bekymring for
Kristiansand lufthavn, Kjevik. Tilskudd til regionale fly­
plasser ble redusert med 14,4 mill. kr for 2001 i forhold
til saldert budsjett for 2000. Dette skjedde i budsjettforli­
ket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.
Fremskrittspartiet er klar over at reduksjonen i bevilg­
ningene fra 2000 til 2001 skyldes saldering av den statli­
ge overtakelsen i 1999 og 2000, men vi forutsatte at re­
duksjonen i bevilgningene i 2001 ikke ville få konse­
kvenser for regulariteten og sikkerheten ved de regionale
flyplassene. Fremskrittspartiet la også inn i sitt budsjett­
forslag for 2001 en økning på 10 mill. kr på kap. 1311,
Tilskudd til regionale flyplasser, uten at Kristelig Folke­
parti støttet dette. For flyplassene, som i utgangspunktet
skal være selvfinansierende, er Kristelig Folkeparti også
med på å opprettholde overskuddskravet, som igjen gir
en lavere utbyggingstakt av flyplasser og dyrere reiser.
Fremskrittspartiet mener at det høye avgiftsnivået på
innenlandsruter kan føre til nedleggelse av ruter, noe som
igjen fører til mindre inntekt for Luftfartsverket. Dette
betyr høyere billettpriser for de reisende og en svekket
konkurranse innen luftfarten i det innenlandske marke­
det, samt en høyere avgift for den resterende flytrafik­
ken.
Fremskrittspartiet har også registrert uttalelser fra re­
presentanter fra Luftfartsverket om at de økonomiske
rammebetingelsene for Luftfartsverket og flyplassene
ikke er tilfredsstillende. Det fører til reduserte muligheter
for nødvendige utbygginger og oppgraderinger. Det er
bekymringsfullt sett på bakgrunn av hvor viktig flyplas­
sene er for næringslivet og bosettingen rundt om i landet.
Vi er bekymret for det høye avgiftsnivået i luftfarten og
de konsekvensene dette har for konkurransen i markedet.
De siste dagers hendelser med SAS sitt oppkjøp av
Braathens bekrefter dette. Fremskrittspartiet viser til at
det enten er de reisende selv som betaler, eller så er det
næringslivet i de aktuelle regionene som må betale en
større del av regningen for avgiftsøkningene. Etter vårt
syn er dette en svært uheldig konsekvens, og derfor fin­
ner jeg det merkelig at representanten Jon Lilletun øns­
ker en raskere utbygging av Kjevik uten at det viser seg
i det budsjettet Kristelig Folkeparti har vært med på.
Inge Myrvoll (SV): Jeg skjønner at representanten
Lilletun har det trangt på Kjevik. Når jeg farter rundt i
verden og ser på standarden på flyplasser, tenker jeg ofte
at den norske standarden egentlig er himmelhøy. Den er
kanskje egentlig mye høyere enn nødvendig på mange av
flyplassene. Representanten Lilletun nevnte Bodø og
Tromsø som eksempler, og da sa statsråden at det var
«fremtidsrettet» bygging. Jeg er av dem som bruker Bodø
veldig ofte, og jeg har ofte tenkt at her har man iallfall
bygd for en veldig stor kapasitet. Jeg er ikke sikker på at
den typen investeringer er det riktige. Jeg har ennå ikke
opplevd at det er fullt der, sjøl om det skulle være en kri­
tisk situasjon. Men den er nå bygd, den skal ikke rives.
Ut fra økonomien i Luftfartsverket vil det å fortsette å
bygge flotte, store terminaler med tuber være en helt feil
investering. Et av temaene i offentligheten er: Har Luft­
fartsverket økonomi til å holde på det regionale rutenet­
tet, på kortbaneflyplassene, eller står de i fare for å kunne
bli lagt ned? I Honningsvåg har vi en flyplass på dispen­
sasjon, hvor vi kanskje må bygge en ny for å få lov til å
ha en flyplass der. Det er av de kritiske tingene i norsk
luftfart, og ikke om man kan gå tørrskodd i tuber ut til
flyet. Men hvis det var et sted man skulle ha tuber, måtte
det jo være i Honningsvåg når det er vinterstorm. Men
jeg tror ikke det blir aktuelt.
Jeg har lyst til å si følgende: Ikke bare bommer repre­
sentanten Lilletun -- det er jo betryggende at statsråden
ikke tar den invitasjonen og sier ja, nå bygger vi -- men
jeg synes at Luftfartsverket, departementet og stortings­
flertallet prioriterer feil når man skal bruke store investe­
ringsmidler framover til ombygging, 550 mill. kr på
Sola, en god del hundre millioner kroner på Flesland,
Værnes, som er nybygd, osv. Jeg tror ikke det er de riktige
prioriteringene i en tid hvor en del av flyplassnettet fak­
tisk kjemper for å overleve, og hvor det trengs investerin­
ger som har med regularitet og sikkerhet å gjøre. Regula­
ritet og sikkerhet er mye viktigere enn om det kan være
litt trangt på visse tidspunkter av dagen, eller at det even­

23. mai -- Referat
2001 3211
tuelt i en litt kritisk situasjon begynner å fylles opp. Det
må vi kunne leve med.
De viktigste investeringene i luftfarten skal gå på å
opprettholde det nettet vi har, som er så viktig for nærings­
liv og bosetting, og på å investere for regularitet og sikker­
het. Så må bekvemmelighetene komme i annen rekke. Om
det er mange nok innsjekkingsskranker, om det kan bli litt
kø, om det er tuber å gå i ut til flyene, må komme i annen
rekke, etter det som er det viktige -- de kritiske tingene. Og
der går min kritikk ikke bare til representanten Lilletun,
som nå har sendt en liten hilsen hjem, men også til flertal­
let i Stortinget som på en måte har akseptert en prioritering
som ligger i Nasjonal transportplan.
Jon Lilletun (KrF): Av dei innlegga som har vore,
har eg stor forståing for representanten Inge Myrvoll sitt
innlegg. Det var ut frå ein heilskapleg politikk og ei linje
som eg forstår, men som likevel ikkje tek opp i seg heile
problemstillinga.
For kva er realiteten når det gjeld Kristiansand Luft­
hamn, Kjevik? For det fyrste gjev den heile tida bidrag til
fellesskapen, men har heile tida vorte dårlegare tildelt når
det gjeld utbyggingsmoglegheiter enn dei fleste luftham­
ner ein kan samanlikne med. For det andre er det ikkje
slik at eg i min interpellasjon berre har forsøkt å forsere
utbyggingstakten innanfor Luftfartsverket. Det er heilt
rett at dei har tronge budsjettprioriteringar, men det kan
likevel framleis vere grunn til å sjå på ei heilskapleg pri­
oritering, og det må vere fullt tillate å arbeide for, innan­
for den ramma som eg erkjenner at vårt parti har vore
med på å setje, at ein kan flytte pengar. Det må det vere
fullt mogleg å ta opp i ein interpellasjon.
Så undrar det meg litt at ikkje representantar for
Høgre eller Framstegspartiet har teke opp den hansken at
ein her faktisk kan finne ei anna løysing for å utvikle ei
lufthamn som i så fall ikkje ville belaste statlege budsjett.
Om det eventuelt ville vere løysinga, seier ikkje eg, men
Kristiansands ordførar -- som forresten er frå Høgre -- har
teke det initiativet. Eg synest det var eit klokt innspel ut
frå at ein ser at ein er i ein vanskeleg situasjon. Det hadde
eg kanskje trudd at Høgre og Framstegspartiet syntest
var interessant, men eg registrerer at dei berre er opp­
tekne av det formelle.
Så til representanten Eirin Faldet. Eg registrerer at ho
meiner eg heller skulle ha stilt eit spørsmål enn å ha ein
interpellasjon. Det går det an å meine. Men eg synest
faktisk det er interessant å ha ein noko meir utfyllande
dialog med ein statsråd i ei sak. Eg synest òg det er interes­
sant å få høyre kva andre parti meiner. I den saka må
eg nok seie at eg er noko skuffa over at ingen andre var
villige til å ta opp hansken om alternative måtar å gjere
det på, men eg tek det til etterretning.
Så er eg glad for ein liten ting, og det er at eg har eit
håp om at vi i samarbeid med m.a. samferdselsministeren
og finansministeren iallfall skal få utlikna ein urett, nem­
leg at ein òg kan få ein tollstad på Kjevik.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Noen kommentarer
til det som har kommet fram i debatten:
Når det gjelder Stavanger lufthavn, Sola, har det
skjedd en gjennomgang av planene som har ført til at det
ikke er aktuelt å starte de faktiske byggearbeidene i år.
Derfor er forslaget til investeringsbudsjett for Sola redu­
sert i 2001, men det er fortsatt et prioritert prosjekt.
Når det gjelder Luftfartsverkets totale økonomi, er det
grunn til å følge den nøye, og det er grunn til å vurdere
hvorledes vi skal håndtere dette framover, med tanke på
at den er særdeles stram. Men det må ikke være tvil om
at prioritet nr. 1 er sikkerhetsspørsmål, prioritet nr. 2 er
operasjonelle forhold. Vi må fortsette å sørge for et godt
utbygd regionalt nett, men vi må også sørge for at Luft­
fartsverket kan forbli en selvfinansierende virksomhet.
Dermed er vi også avhengig av velfungerende ekspedi­
sjonsbygg på de største flyplassene. Men det er i dette
bildet vi må finne en nødvendig balanse i den prioritet
som jeg nå gav uttrykk for.
Når det gjelder å gjøre lufthavnene kommunale, tror
jeg først jeg vil henvise til at det overhodet ikke har blitt
vurdert i forhold til Nasjonal transportplan, verken i for­
arbeidene eller under Regjeringens arbeid. Ei heller kan
jeg erindre at det overhodet var framme under Stortingets
behandling. Det ville for øvrig også være temmelig dras­
tisk å gjøre de lønnsomme lufthavnene kommunale. Da
ville vi gjøre noe strukturelt helt på tvers av gjeldende
politikk. Jeg er også helt overbevist om at luftfart stadig
blir mer krevende i framtida, både operasjonelt og sik­
kerhetsmessig. Jeg er derfor overbevist om at vi må ha et
nett av lufthavner i Norge, og jeg er overbevist om at de
må være under én koordinerende hånd.
Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Før vi går til sak nr. 3 på dagens kart vil
presidenten foreslå at det velges settepresidenter for Stor­
tingets møter mandag--torsdag i neste uke -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): Jeg tillater meg å
foreslå Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg.
Presidenten: Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg
er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag forelig­
ger ikke, og Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg er
enstemmig valgt.
S a k n r . 3
Referat
1. (303) Forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger
Enoksen og Magnhild Meltveit Kleppa om en gjen­

23. mai -- Referat
Trykt 5/6 2001
2001
3212
nomgang av lovgivningen om konsesjonskraft (Doku­
ment nr. 8:122 (2000­2001))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (304) Forslag fra stortingsrepresentant Vidar Kleppe
om avsetting av midler til å fullføre byggingen av
Skjoldklasse MTB­er som planlagt, som et pilotpro­
sjekt utenfor den ordinære budsjettramme (Doku­
ment nr. 8:123 (2000­2001))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
3. (305) Forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar
Dørum om utvikling av havnevirksomheten i Oslo­
fjordregionen (Dokument nr. 8:120 (2000­2001))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
4. (306) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Gunnar Ballo og Inge Myrvoll om en forsøksordning
med minipol på offentlige servicekontorer (Doku­
ment nr. 8:118 (2000­2001))
5. (307) Forslag fra stortingsrepresentantene Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli om å sikre sykehusene
full refusjon for sine utgifter til kreftmedisiner (Doku­
ment nr. 8:121 (2000­2001))
6. (308) Forslag fra stortingsrepresentantene Vidar
Kleppe og Jørn L. Stang om at minstesatsen for al­
derspensjonister og mottakere av uførepensjon fra
folketrygden, gjeldende fra 1. mai 2001, skal mini­
mum være lønnstrinn 1 (150 305 kroner pr. 1. mai
2000) i statens lønnsregulativ, med årlig indeksregu­
lering (Dokument nr. 8:124 (2000­2001))
Enst.: Nr. 4--6 sendes sosialkomiteen.
7. (309) Årsrapport fra den norske delegasjon til Europa­
rådets parlamentariske forsamling for 2000 (Doku­
ment nr. 13 (2000­2001))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 13.15.