10. mai -- Redegjørelse av arbeids­ og administrasjonsministeren om forvaltningspolitikk 2001
2926
Møte torsdag den 10. mai kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 83):
1. Redegjørelse av arbeids­ og administrasjonsministe­
ren om forvaltningspolitikk
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende Statsbyggs
rehabilitering av Det Kongelige Slott, Regjeringens
representasjonsbolig i Parkveien 45 og Stiftsgården i
Trondheim
(Innst. S. nr. 207 (2000­2001), jf. Dokument nr. 3:7
(2000­2001))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende omstillin­
gen i Forsvaret
(Innst. S. nr. 204 (2000­2001), jf. Dokument nr. 3:6
(2000­2001))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. de­
sember 2000
(Innst. S. nr. 214 (2000­2001))
5. Innstilling fra næringskomiteen om tiltak mot kugal­
skap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor
reindriftsnæringen
(Innst. S. nr. 224 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 52
(2000­2001))
6. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen, Ågot Valle og
Hallgeir H. Langeland om økologisk landbruk
(Innst. S. nr. 222 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:65
(2000­2001))
7. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til del­
taking i ei avgjerd i EØS­komiteen om endring av
protokoll 31 i EØS­avtala om deltaking for EFTA/
EØS­statane i fellesskapsprogrammet for å fremje
europeisk digitalt innhald i globale nett (eContent)
(Innst. S. nr. 226 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 64
(2000­2001))
8. Referat
Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk­
nader:
-- fra Senterpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten John Dale i dagene 14. og 15. mai for
å delta i Nordisk Råds arbeidsgruppe for Den nordli­
ge dimensjon i Tromsø
-- fra representantene Synnøve Konglevoll, Ivar Kristian­
sen, Sverre Myrli og Tomas Norvoll om permisjon
i tiden fra og med 14. mai til og med 16. mai, alle for
å delta i seminar for unge parlamentarikere i Barents­
regionen i regi av Nordisk Råd i Tromsø.
Disse søknader behandles straks og innvilges.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Hordaland fylke, Bjørg
Hope Galtung, er forhindret fra å møte under represen­
tanten John Dales permisjon på grunn av utenlandsopp­
hold.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Åge Tovan
For Hordaland fylke: Magnar Lussand
For Nordland fylke: Søren Fredrik Voie og Kari
Brudevoll
For Troms fylke: Arne Bergland
2. Magnar Lussand innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten John Dale.
Presidenten: Steinar Bastesen vil fremsette to private
forslag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har den ære å fremsette
to private forslag. Det ene går på å intensivere arbeidet
overfor Storbritannia for å få stengt Sellafield­anlegget.
Det andre forslaget fra meg går på at kontroll og eier­
skap til naturressursene, og da særlig matressursene i sjø
og på land, skal forbli på norske hender.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Redegjørelse av arbeids­ og administrasjonsministe­
ren om forvaltningspolitikk
Statsråd Jørgen Kosmo: Regjeringen vil fornye, ef­
fektivisere og omstille offentlig forvaltning slik at den
fungerer bedre i forhold til befolkningens behov og bedre
ivaretar samfunnsøkonomiske hensyn.
Det betyr ikke at offentlig sektor er dårlig eller ikke
evner å løse de oppgavene den er satt til. Men offentlig
sektor står overfor store utfordringer. Fire av de viktigste
er:
-- nye teknologiske muligheter
-- et stramt arbeidsmarked
-- mer kompetente og krevende brukere
-- krav om mer effektiv bruk av våre ressurser
Jeg vil si det så sterkt at klarer vi ikke å møte disse ut­
fordringene, er grunnlaget for det offentlige velferdssys­
temet truet.
Offentlig sektor er velferdsstatens plattform i Norge
og er gitt en særlig viktig oppgave som fordelingspolitisk
virkemiddel. Utfordringene for offentlig sektor krever
evne og vilje til å løse oppgavene på fundamentalt nye
måter. Situasjonen krever mot til å rokke ved vedtatte
sannheter og gamle løsninger. Samtidig ønsker vi også at
de offentlige løsningene skal ligge i forkant og prege
samfunnsutviklingen, ikke bli hengende etter, som tilfel­
let dessverre er på en del områder i dag.
Jeg vil bruke denne anledningen til å redegjøre for ho­
vedpunktene i forvaltningspolitikken -- hva som ligger i
disse utfordringene, hva som bør gjøres, og hva vi allere­
de har begynt å gjøre. Med andre ord vil jeg redegjøre for
fornyelsen av offentlig sektor.

10. mai -- Redegjørelse av arbeids­ og administrasjonsministeren om forvaltningspolitikk
2001 2927
For det første er offentlig sektor, fra barnehager og
skoler til sykehus og eldrehjem, arbeidskrevende virk­
somheter. Vi er derfor avhengig av mange «kloke hoder
og varme hender», for å låne et uttrykk av statsministe­
ren. Dette er en utfordring i dag, og vi vet at det vil bli en
enda større utfordring i årene som kommer. Samtidig vet
vi at det i de siste 20 årene i snitt har blitt 37 flere ansatte
i offentlig sektor -- hver dag. Hvis denne veksten fortset­
ter bare tilnærmelsesvis, vil offentlig sektor ha behov for
det aller meste av tilveksten av arbeidskraft i det neste ti­
året. De fleste skjønner at dette ikke går. Vi må rydde plass
for økt innsats på de områdene der behovene er størst.
Vi vet at den såkalte eldrebølgen vil medføre at det of­
fentlige finansieringsbehov til alderspensjoner, sykepen­
ger og uføretrygd vil øke. Dette innebærer både økt uttel­
ling i penger og økt behov for tjenester, og da i form av
arbeidskraft.
Like viktig som de harde fakta om kapitalbehov og ar­
beidskraft er de holdninger og forventninger folk flest
har til velferdsstaten generelt, og til offentlig sektor i
særdeleshet. Både som skattebetalere og brukere stiller
befolkningen større krav i dag. Folk ønsker å bli vurdert
som individer, og at tjenestene i større grad skal være til­
passet den enkeltes behov.
Det vi står overfor, er derfor ikke én enkelt situasjon
vi kan beslutte oss ut av. Behovene peker i stedet i ret­
ning av mer omfattende systemendringer, noe som igjen
krever innsats på flere områder samtidig:
Det er for det første absolutt nødvendig å arbeide for
at offentlig forvaltning, og da særlig tjenesteproduksjo­
nen, i større grad skal være rettet inn mot brukernes be­
hov og ønsker. Stikkordene er kvalitet, fleksibilitet og til­
gjengelighet.
For det andre må vi satse på å gjøre bedre bruk av res­
sursene i offentlig sektor. Vi må overføre ressurser fra
administrasjon til tjenesteyting og fra sektorer med syn­
kende behov til sektorer med økende behov.
For det tredje må det legges større vekt på mer effekti­
ve og fleksible løsninger, bedre arbeidsdeling og ikke
minst mer handlingsrom på alle nivåer i offentlig sektor.
Vi må satse på regelforenkling, men vi må også gjøre noe
med de systemene som produserer alle reglene.
Regjeringen har satt i gang et betydelig arbeid for å
realisere målene. Handlingsplanen «Skritt på veien» re­
presenterer ni reformer i fornyelsesarbeidet og planene
for gjennomføring, men først og fremst synliggjør den
hvilke resultater brukerne kan forvente som følge av pro­
grammet. Over 400 ulike tiltak er i dag under program­
met. Noen av disse er store reformer, som sykehus­, ut­
dannings­ og forsvarsreformene. Andre er mindre tiltak,
som f.eks. lederevaluering i staten, eller bare det å få ord­
net en enkelt søknadsbehandling om byggeløyve eller time­
bestilling av kjøretøykontroll via Internett. Men om
de er små eller store, er de alle viktige byggesteiner i ar­
beidet med å fornye offentlig sektor.
Jeg vil bruke resten av redegjørelsen til å si noe mer
om enkelte av reformene. Jeg vil særlig legge vekt på de
politiske utfordringene. For å få en oversikt over alle til­
takene vil jeg i stedet vise til selve handlingsplanen.
Regjeringen vil sette brukerne i sentrum. En forvalt­
ning som åpner for brukermedvirkning, tilbyr fleksible
løsninger, tar hensyn til individuelle behov og som ikke
fremstår som urimelig og tverr i møte med vanlige folk,
er en av de viktige målsettingene i fornyelsesarbeidet.
Fritt sykehusvalg er et godt eksempel på dette. Her er det
brukeren og ikke institusjonen eller de ansattes behov
som er prioritert. Det betyr ikke at vi ikke skal ta hensyn
til de ansatte -- og det skal jeg si noe mer om senere --
men det betyr at det ikke skal være profesjonsinteressene
eller de ansattes behov som skal styre innretningen av
selve tjenestetilbudet.
Vi må samarbeide bedre for å tjene brukerne. Bruker­
orientering er ikke noe som utelukkende berører dem
som sitter bak skranker eller tar telefoner, altså befinner
seg i førstelinjen. Brukerorientering dreier seg om hele
virksomheten, om hele trygdeetaten fra departementet til
det minste trygdekontor.
God brukerorientering forutsetter at forvaltningen blir
flinkere til å samarbeide. Folk flest forholder seg ikke til
offentlig forvaltning som inndelt i klare sektorer og nivå­
er, selv om disse kan synes praktiske for dem av oss som
steller med slikt. For folk flest er offentlig sektor én virk­
somhet, og man forventer at den opptrer som det. For
dem er det ingen logikk i at trygdekontoret er statlig og
sosialkontoret er kommunalt.
Av respekt for brukeren er bedre samarbeid og sam­
ordning mellom offentlige etater absolutt nødvendig. Én
skranke og ett telefonnummer på offentlige servicekon­
torer er et godt eksempel på samordning mellom etater.
Andre eksempler på samordning og omorganisering
er styrking av fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsin­
stans. Vi gjennomgår den regionale statsforvaltningen
for å bedre effektiviteten. Vi må imidlertid unngå at kra­
vene til effektivisering går på bekostning av rettssikker­
heten, som ofte nettopp sikres gjennom muligheten for
en ekstra og uavhengig vurdering.
Antall statlige etater på regionalt nivå skal reduseres.
Dessuten må disse i sterkere grad samordne sin virksom­
het, slik at statens politikk overfor innbyggerne, nærings­
livet og kommunesektoren fremstår som mer enhetlig
enn den gjør i dag.
På samme måte vil vi arbeide for i større grad å sam­
lokalisere statlige etater og samle flere grener av regional
statsforvaltning i samme organisatoriske enhet. Dette
skal gi både faglige og administrative gevinster.
Det er i dag 50 statlige forvaltningsorganer som driver
tilsyn, fordelt på ca. 230 tilsynsordninger. La meg under­
streke at tilsyn, ikke minst sikkerhetstilsyn, er viktig og
nødvendig. Men vi må spørre oss om vi har innrettet oss
fornuftig med så mange organer og ordninger. Kan vi
samordne bedre i forhold til dem som utsettes for tilsyn?
Kan vi slå sammen tilsynsorganer på beslektede områder
og dermed skape bredere fagmiljøer for tilsyn samt spare
administrative ressurser?
Samtidig bør vi vurdere om organiseringen av statens
tilsyn med sikkerhet innebærer uheldige rolleblandinger:
Bør tilsyn organiseres sektornøytralt for å sikre allmenn­
hetens tillit til tilsynets uavhengighet? Regjeringen vil på

10. mai -- Redegjørelse av arbeids­ og administrasjonsministeren om forvaltningspolitikk 2001
2928
denne bakgrunn vurdere en mer samordnet og effektiv
forvaltningsstruktur på tilsynsområdet og spesielt med
hensyn til sikkerhet.
Fordi forvaltningen har så mange oppgaver og ulike
grupper av brukere, må vi ha flere måter å kommunisere
med folk på. Vi må ha flere formidlingskanaler, avhen­
gig av hva som skal formidles, og hvem vi vil nå. Vi vil
at internettløsninger, telefontjenester og offentlige ser­
vicekontorer skal utfylle hverandre. Arbeidet med disse
kanalene pågår derfor parallelt. Til sammen skal det gi oss
det vi har kalt «en døgnåpen forvaltning». Dette betyr
ikke at ansatte i offentlig forvaltning skal jobbe døgnet
rundt, men at svært mange offentlige tjenester vil være
tilgjengelig uavhengig av kontorenes åpningstider. Det
skal ikke være nødvendig å tilbringe tid i telefonkø for å
få kontakt med en saksbehandler som kun skal registrere
enkle opplysninger, gi enkel informasjon eller sende ut et
bestemt skjema. Slike ting bør gå automatisk -- hele døg­
net, når brukeren ønsker det.
Målet er at store deler av kommunikasjonen mellom
brukerne og statsforvaltningen skal være basert på nett­
tjenester ved utgangen av 2003. Dette innebærer at bruker­
ne kan få utført tjenester som f.eks. søknadsbehandling
eller registreringer, som f.eks. selvangivelsen, via Inter­
nett.
Dette krever imidlertid mye utviklingsarbeid i etatene.
Elektronisk saksbehandling og systemer for elektronisk
tjenesteyting må på plass. Det er først når publikumssys­
temene har en direkte kobling til interne fag­ og saksbe­
handlingssystemer, som også virker på tvers av sektorer
og forvaltningsnivåer, at vi kan høste alle gevinstene
både for brukerne og for forvaltningen selv. På enkelte
områder er det også nødvendig med løsninger for sikker
datautveksling, og som skal sikre at de elektroniske do­
kumentene er like juridisk gyldige som de papirbaserte.
En slik utvikling vil stille krav til offentlige virksomheter
om å gjøre noe med sin interne kommunikasjon, regel­
verk, rutiner og arbeidsformer.
Og for dem som selv ikke vil bruke PC­er eller andre
nyttige hjelpemidler, skal de offentlige servicekontorene
stå klare til å hjelpe. Det er en av grunnene til at de er så
viktige. Det er altså overhodet ikke snakk om å etablere
tilbud eller tjenester som utelukker grupper av befolknin­
gen. Alle skal nås, men kanalene kan variere!
Det andre viktige innsatsområdet i forvaltningspoli­
tikken er knyttet til behovet for å gjøre bedre bruk av res­
sursene offentlig sektor rår over -- enten det dreier seg
om økonomi eller arbeidskraft. Vi må skape mer velferd
for pengene.
Et kritisk blikk på hvordan virksomheter i offentlig
sektor løser de oppgavene de er satt til å utføre, er nød­
vendig og avgjørende i denne sammenhengen. Et eksem­
pel er politi­ og lensmannsetaten, som er under omleg­
ging. Det sier seg selv at en distriktsinndeling som er
over 100 år gammel, ikke er tilpasset dagens utfordrin­
ger. Derfor legger vi om. Vi vil bruke færre ressurser på
administrasjon og tilsvarende mer på operativ og publi­
kumsrettede tjenester. Vi skal få mer enn 400 flere politi­
folk i aktivt politiarbeid der vi trenger dem mest.
Et annet eksempel er behovet for omstilling i Forsva­
ret, hvor vi vil utvikle et forsvar med bedre materiell, bed­
re opplæring og en slagkraft tilpasset det nye «trussel­
bildet». Dette vil redusere antall ansatte med om lag
5 000, men det er ikke snakk om at folk skal bli overflø­
dige av den grunn. Dette er høyt kompetent personale
som vi har bruk for på mange områder i samfunnet. Det
er i seg selv en av årsakene til at disse omstillingstiltake­
ne er så viktige. Derfor er vi også villige til å bruke en
rekke virkemidler for at flest mulig fortest mulig skal
kunne bidra på andre områder i arbeidslivet med sin ar­
beidskraft.
Vi vil også foreta en gjennomgang av behovet for
samordning og omorganisering av forvaltningsapparatet
sentralt, f.eks. vil elleve av etatene under Sosial­ og helse­
departementet inngå i tre nye etater. Vi vil i tillegg se
på andre muligheter for å slå sammen og forenkle direk­
toratsstrukturen. På mitt eget ansvarsområde slås Stats­
konsult og Statens informasjonstjeneste sammen, og på
den måten skapes et mer slagkraftig direktorat som skal
arbeide med å utvikle forvaltningen bl.a. i lys av den ri­
vende utviklingen innenfor informasjonsteknologien. Vi
er helt sikre på at vi vil oppnå gevinster ved at kompetan­
sen i de to virksomhetene kan berike hverandre når vi
samler dem i én organisasjon.
For at departementene skal få tid og anledning til å
konsentrere seg om primæroppgavene, er det viktig at de
blir avlastet for andre oppgaver. Vi vil satse på mer bruk
av felles administrative løsninger og støttefunksjoner. Si­
den departementene er relativt små, er det mye å tjene på
å la at én instans utføre felles oppgaver for alle departe­
mentene. Statens forvaltningstjeneste er her tiltenkt en
viktig oppgave.
Den enkelte statlige virksomhet må bli mer nytenken­
de i å søke utradisjonelle organisatoriske løsninger. Ak­
tiv bruk av IT­løsninger er et viktig verktøy. Etablerin­
gen av Aetats lønnssentral og drifts­ og brukerstøttesen­
tralen i Steinkjer er eksempler på slik organisatorisk ny­
tenkning, som også gir effekter i Distrikts­Norge.
Regjeringen legger stor vekt på et arbeidsliv med
plass til alle. For selv om det knapt nok er noe land som
har høyere samlet yrkesdeltakelse enn Norge, og få har
en bedre utdannet arbeidsstyrke, har vi likevel et udekket
behov for arbeidskraft. Det er derfor nødvendig å mobili­
sere mulige arbeidskraftreserver gjennom bl.a. å stoppe
utstøtingen og skape et mer inkluderende arbeidsliv.
Et godt arbeidsmiljø og en sikker arbeidsplass er vik­
tig for den enkeltes motivasjon og muligheter for å være i
arbeid. Med den raske omstillingstakten og de endringer
vi ser innenfor arbeidslivet, er det rimelig å vurdere om
dagens arbeidslivsregulering er godt tilpasset denne situa­
sjonen. Vi vil derfor legge til rette for en ny og samlet
lovgivning for arbeidslivet.
Vi må sette inn alle våre ressurser for å mobilisere fle­
re for arbeidsmarkedet. I den sammenhengen legger vi
vekt på å sikre en effektiv og god arbeidsmarkedsetat
som skal bistå med tilpasset service både til arbeidsgiver­
ne og til personer som trenger hjelp for å komme i ar­
beid.

10. mai -- Redegjørelse av arbeids­ og administrasjonsministeren om forvaltningspolitikk
2001 2929
Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler for å
mobilisere ledige for arbeidsmarkedet. For ordinær ar­
beidskraft opprettholder Regjeringen et tiltaksnivå som
er tilpasset et lavt ledighetsnivå. Innsatsen for yrkeshem­
mede er økt, både med tanke på å mobilisere dem for ar­
beidsmarkedet, og med tanke på å forebygge uførepen­
sjonering. Vi skal fortsette å prøve flere på attføring. For
at tiltakene for ordinære arbeidssøkere skal ha størst ef­
fekt, må de rettes mot grupper som har størst behov for
bistand, og det vil si unge, langtidsledige, innvandrere og
personer med liten utdanning -- herunder også innvandre­
re.
Regjeringen ser på det som viktig å legge til rette for
at personer som er uføre eller på annen måte har mistet
tilknytningen til arbeidslivet, kan få utnyttet den arbeids­
evne som fins til beste for seg selv og samfunnet. Ar­
beidsgiverne må ta et hovedansvar for å legge til rette ar­
beidsplassen. Regjeringen vil bidra med å legge til rette
for at velferdsordningene innrettes slik at det skal lønne
seg å arbeide.
For å skaffe nok arbeidskraft må vi også benytte den
muligheten ny teknologi gir til å frigjøre kompetent ar­
beidskraft som i dag brukes på mer eller mindre rutinear­
beid i offentlig sektor.
Omlegginger som f.eks. forhåndsutfylt selvangivelse
innebærer ikke bare at mange av oppgavene kan auto­
matiseres, det innebærer også at det blir mulig å øke inn­
satsen på andre områder innen samme virksomhet. I skatte­
etaten har dette medført at flere nå kan arbeide med å
avsløre skatteunndragelser, i stedet for å kontrollere skje­
maer.
Omstillinger i offentlig sektor så vel som i privat sek­
tor er mer merkbare i små lokalsamfunn, hvor de berørte
arbeidsplasser kan utgjøre en betydelig del av den samle­
de sysselsettingen. Vi vil ta hensyn til dette når de tilta­
kene vi foreslår, innebærer belastning for enkelte lokal­
samfunn. Både nyetableringer og utflytting av statlige
oppgaver er aktuelle virkemidler. Vi vil bl.a. igangsette
et program for å flytte oppgaver ut fra sentraladministra­
sjonen i Oslo. Regjeringen har nylig vedtatt ved kgl. re­
solusjon en statlig lokaliseringspolitikk.
Et sentralt element i lokaliseringspolitikken er å sikre
en god regional fordeling av statlige arbeidsplasser samt
å sikre befolkningen i alle deler av landet god tilgjenge­
lighet til statlige tjenester. Jeg kan nevne at Kystdirekto­
ratet skal flyttes til Ålesund, Produkt­ og Elektrisitetstil­
synet slås sammen med Direktoratet for brann­ og eks­
plosjonsvern i Tønsberg, den sentrale domstolsadminis­
trasjonen legges til Trondheim og Opplysningstjenesten i
staten til Sogn og Fjordane.
Kommuner som får betydelig samlet nedgang i ar­
beidsplasser, vil kunne gis ekstraordinær bistand til ny­
skaping og omstilling.
Kommunene er bærebjelkene i de offentlige velferds­
ordningene, men det kommunale selvstyret er svekket
gjennom detaljerte regelverk, øremerkede tilskudd og
handlingsplaner. Detaljstyring er dyrt.
Regjeringen ønsker et levedyktig kommunalt selvsty­
re der
-- de lokale demokratiske institusjonene styrkes
-- den enkelte innbygger gis innflytelse og mulighet til
å påvirke egen hverdag
-- det sikres at ressursene utnyttes effektivt
Skal kommunene ivareta sin rolle som produsent av
en rekke av de tjenestene befolkningen er avhengig av, er
det viktig at de har handlefrihet. Det siste tiåret er an­
delen øremerkede tilskudd av de statlige overføringene til
kommunene fordoblet. Kommunene er i tillegg pålagt en
rekke plan­ og rapporteringskrav. Det sier seg selv at vi
må finne løsninger som reduserer omfanget av den statli­
ge styringen av kommunesektoren.
Stortinget har vedtatt en plan som skal føre til at øre­
merkede tilskudd gradvis reduseres, for hovedsakelig å
inngå i rammetilskuddene til kommunene. Regjeringen
følger opp denne planen. Vi ser samtidig kritisk på regel­
verket som unødvendige krav til tjenester, organisering
og forvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Slike reg­
ler skal enten avskaffes eller endres. For eksempel har
Sosial­ og helsedepartementet opphevet 14 forskrifter
om pleie­ og omsorgsforhold. Det er ikke realistisk å kut­
te all rapportering fra kommune til stat, men vi arbeider
med å skape arbeids­ og samarbeidsformer som er langt
mer smidige og fleksible, og som reduserer rapporterin­
gen til et minimum. Hele 115 rapporteringsordninger
overfor kommunesektoren skal fjernes. Hva oppnår vi
egentlig med opplysninger om avvirket skogsved? Det er
«kjekt å ha», kanskje for statistikkføring, men dét er et
umulig prinsipp for rapportering og kontroll og byråkra­
tiske belastninger.
Vi gjennomgår også alle regler og reduserer alle
unødvendige. For eksempel forventer vi at minst 570
landsdekkende forskrifter blir opphevet i en forskrifts­
dugnad. 1 400 ulike lokale viltforskrifter skal erstattes av
19 fylkesvise. Det pågår ekstern evaluering av forsøks­
prosjektet med testpanel overfor næringslivet.
Vi vil også forenkle innrapporteringen av data fra næ­
ringslivet til offentlige etater. Data skal kunne rapporte­
res elektronisk og bare én gang. Det pågår i tillegg revi­
sjonsprosess av lov­ og regelverket som skal fjerne hind­
ringene for elektronisk kommunikasjon.
Offentlige etater skal få mer selvstendighet og dermed
også større mulighet til å vurdere rimeligheten av en sak.
Det er viktig at vi får et system som gir rom for sunn for­
nuft fremfor paragrafrytteri -- selv om dette fortsatt må
avveies mot rettssikkerhet og likebehandling. Mange av
de urimeligheter vi hører om i forbindelse med befolk­
ningens møte med det offentlige, kan løses gjennom bruk
av sunt vett. Noen ganger må vi godta at det blir visse
forskjeller -- man må faktisk forskjellsbehandle for å få
likhet. Dette kan gi mindre «millimeterrettferdighet».
Men dette må vi lære oss å akseptere. Skal vi få gjort noe
med den overdrevne regelstyringen, må vi også være vil­
lig til å gjøre noe med systemene som produserer alle
disse reglene, og her har også Stortinget et ansvar, både i
rollen som regelprodusent og i sin kontrollfunksjon i for­
hold til Regjeringen og forvaltningen.
På et fortsatt stramt arbeidsmarked må offentlig sektor
kunne konkurrere effektivt om arbeidskraften. Belønning

10. mai -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr. Statsbyggs rehabilitering av Det Kongelige Slott,
Regjeringens repr.bolig i Parkveien og Stiftsgården i Trondheim
2001
2930
av nytenkning og kreativitet skal utnyttes bedre. Vi vil
gjennomgå lønns­ og forhandlingssystemet, samtidig
som vi i større grad vil ta i bruk de mulighetene som fins
i dagens ordninger. Offentlig sektor har mange konkur­
ransefortrinn, det kan tilbys interessante oppgaver og
gode utviklingsmuligheter under ordnede arbeidsforhold.
For å tilrettelegge for krav fra arbeidstakere i ulike livs­
faser, vil vi gjøre det enklere med fjernarbeid og større
fleksibilitet i ordinære arbeidsforhold.
Lederne er tiltenkt et større ansvar for og myndighet
til å gjennomføre omstilling og fornying i egen virksom­
het. Det innebærer bl.a. å kunne utvikle arbeids­ og sam­
arbeidsformer. En utfordring for lederne framover er at
de ikke lenger har sin posisjon i kraft av at de kan mer
enn andre; ofte vil medarbeidere ha høyere kompetanse
egentlig enn sine ledere. Oppgaven blir å mobilisere og
utnytte denne kompetansen. Dagens og framtidens ledere
må kunne legitimere sin innflytelse på andre måter enn
gjennom stillingsbestemt autoritet. God kommunikasjon
utad og innad, evnen til å fange opp relevante impulser
og få kollektiver til å fungere blir nyttige ferdigheter for
ledere i kunnskapssamfunnet. Lederene skal stilles mer
direkte til ansvar for resultatene, men også gis nødvendi­
ge rammevilkår og fullmakter til å gjennomføre endrin­
ger. Vi vil gjennomføre en utvidet og systematisert eva­
luering av ledere, og vi vil også i større grad benytte åre­
målsstillinger og lederkontrakter.
Hvordan vi håndterer de store personalmessige utford­
ringene vi står overfor, vil være helt avgjørende for å
lykkes. Vi kan ikke bare vedta omstillinger. Like viktig
er det å skape motivasjon og forståelse blant de ansatte
for å kunne gjennomføre de reelle endringer som er nød­
vendige. Det er derfor nødvendig med aktiv deltakelse
fra både den enkelte arbeidstaker, de tillitsvalgte og le­
delsen. Det betyr at det kreves en holdningsendring, der
man på alle nivåer er villig til å ta tak i utfordringene.
Vi må ivareta arbeidstakernes behov for trygghet,
samtidig som nødvendige tiltak må gjennomføres for å
nå omstillingsmålene. Trygghet for å ha et arbeid og ikke
risikere å miste inntekten sin, mener vi er sentralt i hånd­
teringen av de personalmessige omstillingsprosessene vi
står overfor. Gjennom økonomiske virkemidler må det
skapes rom for smidige prosesser.
Trygghet betyr imidlertid ikke det samme som oppga­
vetrygghet: å kunne fortsette med de samme arbeidsopp­
gaver som en har vært vant til. Tvert imot, mange må
regne med forandringer, både når det gjelder oppgaver
og arbeidsmåte. Arbeidet for å kanalisere ressurser fra
administrasjon til tjenesteproduksjon vil også stille oss over­
for store utfordringer når det gjelder utvikling av kompetan­
se på områder hvor vi vet det trengs en større innsats for å
trygge velferdsstaten. Regjeringen vil legge forholdene til
rette for kompetanseutvikling og etter­ og videreutdanning
som sentralt virkemiddel for at dette skal være mulig.
Offentlig forvaltning er også en kilde til miljøproble­
mer, og er en viktig bidragsyter for å nå miljømål. Inte­
grering av miljøhensyn i drift av virksomhetene vil som
oftest bety å redusere forbruket av miljøskadelige pro­
dukter, redusere energiforbruket, øke gjenvinningen og
lignende. Dette er tiltak som bidrar til mer effektiv res­
sursbruk og gir økonomiske gevinster i tillegg til miljø­
gevinstene. Offentlige virksomheter har ikke hittil blitt
stilt overfor like store miljømessige forventninger som
privat virksomhet. Å få miljøtiltak inn i statens egen drift
vil bidra til å øke tilliten til staten generelt, og at det blir
samsvar mellom det staten forventer av andre, og hvor­
dan staten driver sin egen virksomhet. En «grønnere»
drift av statlig virksomhet er et viktig ledd i arbeidet med
å fornye og effektivisere staten.
Regjeringen ønsker gjennom fornyelsesprogrammet å
utvikle, omstille og effektivisere offentlig forvaltning
slik at den fungerer bedre i forhold til befolkningens be­
hov og samfunnsøkonomiske hensyn. Offentlig sektor
skal ivareta grunnleggende verdier som politisk styring,
likebehandling, åpenhet og deltakelse -- og ikke minst
rettssikkerhet og personvern. I fornyelsesarbeidet har vi
lagt til noen flere nye verdier:
-- fleksibilitet -- fordi det er det brukerne forventer
-- effektivitet -- fordi det er det befolkningen har krav på
-- handlingsrom -- fordi vi tror på frihet og ansvar, og
ikke på paragrafrytteri og detaljstyring
For å bevare tilliten og legitimiteten til det offentlige
velferdstilbudet og en forståelse for å bidra til felles­
skapsløsninger i befolkningen og næringslivet må offent­
lig sektor på alle områder framstå som effektiv i den vi­
deste forstand. Derfor vil vi fornye.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at redegjørelsen
legges ut for behandling i et senere møte i Stortinget -- og
anser det som vedtatt.
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende Statsbyggs re­
habilitering av Det Kongelige Slott, Regjeringens repre­
sentasjonsbolig i Parkveien 45 og Stiftsgården i Trond­
heim (Innst. S. nr. 207 (2000­2001), jf. Dokument nr. 3:7
(2000­2001))
Kari Økland (KrF) (ordfører for saken): Av de pro­
sjektene som undersøkelsen gjelder, er det slottsprosjek­
tet som er det mest omfattende, og som også er viet mest
omtale.
En samlet komite er av den oppfatning at Slottet
trengte en oppgradering etter at vedlikeholdet hadde vært
forsømt i mange år, bl.a. måtte tekniske anlegg moderni­
seres eller utskiftes, sopp og råteskader utbedres og ar­
beidsmiljøet til de ca. 100 ansatte ved Slottet forbedres.
Arbeidene er grundig og fint utført.
Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at reha­
biliteringsarbeidene både ved Det Kongelige Slott og ved
Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45 er
gjennomført med store økonomiske overskridelser. Årsa­
kene er bl.a. mangelfull planlegging, sviktende prosjekt­
styring og svakheter ved organiseringen i prosjektene.
Kostnadsrammen for slottsprosjektet ble høsten 1995
fastsatt til 149 mill. kr, men overføringer av restbevilg­

10. mai -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr. Statsbyggs rehabilitering av Det Kongelige Slott,
Regjeringens repr.bolig i Parkveien og Stiftsgården i Trondheim
2001 2931
ninger og midler fra Statsbygg gjorde at det totalt var
170,7 mill. kr til disposisjon for prosjektet. Fram til den
1. september 1999 hadde rehabiliteringen av Slottet kos­
tet 355,1 mill. kr. Trekker man fra arbeider som ble tatt
ut av prosjektet, utgjør avviket 200 pst. i forhold til de
midlene som opprinnelig var til disposisjon. Dette finner
komiteen svært kritikkverdig.
For rehabiliteringsarbeidene i Parkveien 45 var den
opprinnelige kostnadsrammen 17 mill. kr. Kostnadsover­
skridelsene ble her 8,8 mill. kr, mens det ikke har vært
mulig å fastslå om det har vært kostnadsoverskridelser
ved Stiftsgården i Trondheim, på grunn av mangler i
kostnadsanslag og regnskap.
Slottsprosjektet var et prosjekt av meget spesiell ka­
rakter, med et høyt innslag av teknisk, byggfaglig og
håndverksmessig kompleksitet, tunge antikvariske hen­
syn og sterk brukermedvirkning. Undersøkelsen viser at
disse forholdene var kjent allerede på planleggingsstadi­
et, men ikke i tilstrekkelig grad ble tatt hensyn til ved ut­
arbeidelsen av kostnadsrammen. Usikkerheten i prosjek­
tet ble undervurdert, og prosjektet ble organisert med stor
grad av parallellitet i programmering, prosjektering og
bygging.
Komiteen finner det kritikkverdig at usikkerheten i
prosjektet ikke fikk tilstrekkelige konsekvenser for bud­
sjettering, organisering og departementenes styring av
prosjektet. Det er det oppdragsgivende departement,
Finansdepartementet, som har ansvaret for planleggingen
fram til ferdig forprosjekt, mens ansvaret i byggfasen lig­
ger hos Statsbygg og Arbeids­ og administrasjonsdepar­
tementet, som er overordnet departement for Statsbygg.
Komiteens enstemmige kritikk retter seg derfor mot alle
disse instanser.
I likhet med Slottet trengte også representasjonsboli­
gen i Parkveien 45 rehabilitering. Men også her kan kost­
nadsoverskridelsene tilbakeføres til mangelfull planleg­
ging og prosjektstyring. Det er kritikkverdig at Statsbygg
undervurderte prosjektets kompleksitet, kvalitetskrav,
antikvariske krav og prisstigning. Det burde ha vært fore­
tatt en mer grundig tilstandsanalyse.
Til rehabiliteringsarbeidene ved Stiftsgården i Trond­
heim er det brukt både investeringsmidler og ordinære
vedlikeholdsmidler, men det er usikkerhet om beløpenes
størrelse. På bakgrunn av regnskapsoversikter anslås
imidlertid utgiftene til 15,5 mill. kr for perioden 1991 --
1997. Komiteen mener det er svært uheldig at Statsbygg
ikke har hatt tilstrekkelig oversikt vedrørende disse ar­
beidene og forutsetter at rutinene bedres.
For øvrig tilrår en enstemmig komite at Dokument
nr. 3:7 vedlegges protokollen.
Svein Ludvigsen (H): Som saksordføreren allerede
har sagt, er det en alminnelig oppfatning, som dessverre
er korrekt, at Statsbygg har hatt en lite heldig hånd med
rehabilitering av både Slottet og representasjonsboligen i
Parkveien.
Kritikken fra kontrollkomiteen, så vel som fra Riks­
revisjonen, er entydig. Statsbygg må tildeles noe nær
strykkarakter for deler av rehabiliteringsprosjektet.
Finansdepartementet må også dele ansvaret og ta imot en
del av kritikken.
Men hele saken vitner jo dessverre om en for lettvint
omgang med statens penger, om mangelfull planlegging,
manglende faglig innsikt og kompetanse, sviktende pro­
sjektstyring og svært dårlig organisering av prosjektene.
Med slike karakteristikker, som altså hele komiteen
står bak, kunne man spørre om det kunne ha gått verre.
Og svaret er: neppe, for nærmest alt som kunne gå galt,
gikk galt i disse to prosjektene. Statsbygg sitter igjen
med en ripe i lakken, for ikke å si en revne helt inn til
margen. De som har vært involvert, har sviktet på faglig
grunnlag.
At byggene etter rehabilitering fremstår som både vak­
re og funksjonelle, fritar ikke Statsbygg og de to ansvar­
lige departementene -- Finansdepartementet og Arbeids­
og administrasjonsdepartementet -- fra ansvar. Men det
viktigste nå er at man tar lærdom av byggefadesen. Og
det er det jo all mulig grunn til å regne med blir gjort,
med de tiltakene som departementene så vel som Stats­
bygg har iverksatt.
At det er formildende omstendigheter, knyttet til byg­
genes alder og byggetekniske kompleksitet, fritar ikke de
ansvarlige fra ansvaret. De skulle ha utvist større aktsom­
het under prosessen så vel som større seriøsitet hva angår
kostnadsberegningene. På den annen side: Både Slottet
og representasjonsboligen fremstår nå som de bør og
skal, nemlig som de to fremste og fornemste gjestehus­
ene i kongeriket. Og sånn skal det også være.
Men det bør være mer enn et tankekors for Statsbygg
at først da Slottet selv overtok ansvaret, kom både frem­
drift og kostnadskontroll under langt mer kyndig ansvar.
Det burde også være et tankekors at media i saken om
Slottet har brakt frem usannheter og tendensiøse påstan­
der, f.eks. maleriske beskrivelser om løveføtter med gull
på badekar og andre eksotiske og eksklusive løsninger,
som bare har hatt ett formål, nemlig å spre det vi i nord­
norsk litteratur kaller «løgn og forbannet dikt» om Kongen
og Dronningen. Enkelte journalister og media har i
denne saken tidvis vist en mangelfull kritisk journalis­
tikk, men desto større vilje til sensasjonsmakeri. Ettertid­
ens lærdom vil være en langt bedre historieskriver enn
media i denne saken. Og jeg er sikker på at om en tid vil
Dronningen kunne få kulturprisen for sin iver, sin kom­
petanse og sin stahet i forhold til å ta vare på kulturskat­
ten Slottet.
Lærdommen for alle, også for Stortinget, må være at
rehabilitering koster mer jo lenger vi venter. Og i disse
prosjektene ventet vi altså for lenge. Derfor er også Høyre
tilfreds med at disse tre byggene endelig er ferdigstilt,
og at Statsbygg og departementene vitterlig har lært. Vi
forventer derfor en helhetlig plan for rehabilitering av de
andre offentlige byggene knyttet til statsoverhodets funk­
sjon.
Så til slutt -- og det jeg nå kommer til å si, er både en
erkjennelse og en lærdom, men ingen unnskyldning for
Statsbygg og Finansdepartementet: Vi må ta innover oss
at selv om Statsbygg hadde gjort et skikkelig forarbeid
med tilfredsstillende planlegging, selv om det hadde vært

10. mai -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr. omstillingen i Forsvaret
Trykt 22/5 2001
2001
2932
fullgod prosjektstyring og god organisering av prosjek­
tet, selv om Statsbygg hadde tatt innover seg kompleksi­
teten, kvalitetskravene, de antikvariske kravene og pris­
stigningen før igangsettelse og bevilgning fra Stortinget,
hadde Slottet og Parkveien neppe blitt så mye billigere
enn hva de vitterlig ble. Men det er altså ingen unnskyld­
ning for at rehabiliteringen av Slottet kom på
341 mill. kr, som utgjør 200 pst. av det opprinnelige an­
slag, eller at representasjonsboligen fikk en overskridelse
på ca. 50 pst. Det er, tror jeg, noe vi er nødt til å ta med
oss: Uansett hvilken kritikk vi måtte tildele, uansett om
man hadde gjort et bedre forarbeid, hadde disse to bygge­
ne neppe blitt noe billigere.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at representan­
ten brukte en henvisning til ord som dersom det hadde
vært representantens eget utsagn, ikke ville vært i tråd
med parlamentarisk skikk. Presidenten antar at dette drei­
er seg om en litteraturhenvisning.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2947)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende omstillingen i
Forsvaret (Innst. S. nr. 204 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 3:6 (2000­2001))
Vidar Kleppe (uavh) (ordfører for saken): Komiteen
deler Riksrevisjonens syn, at undersøkelsen av omstil­
lingen i Forsvaret viser at det er stort behov for å utarbei­
de en helhetlig plan for gjennomføring og styring av om­
stillingsprosessen.
En klar forutsetning for å få styring av omstillingspro­
sessen er at planverket i Forsvarets militære organisasjon
er koordinert med de føringer og direktiver som departe­
mentet gir, og at Forsvaret får på plass et tilfredsstillende
informasjons­ og oppfølgingssystem.
Komiteen er derfor bekymret over at oppfølgings­ og
informasjonssystemene er beheftet med store svakheter
innen Forsvarets militære organisasjon. Eksempelvis kan
det vises til at det er utarbeidet åtte forskjellige IT­baser­
te regnskapssystemer og en rekke IT­baserte anskaffel­
sessystemer som ikke fungerer.
Komiteen er også bekymret over at Forsvarets over­
kommando ikke har lyktes i arbeidet med å etablere en
helhetlig organisasjonsstruktur for å gjennomføre omstil­
lingen, og at fellesstaben i Forsvarets overkommando
ikke har spilt den tiltenkte rollen i dette viktige arbeidet.
Grunnen til det er at tverrfaglige prioriteringer og helhet­
lig styring har vært lite framtredende i det arbeidet som
er gjort i den omstillingsprosessen som har foregått i For­
svaret over mange år.
Det er videre kritikkverdig at organiseringen av Felles­
staben, med en sentralstab og flere fagstaber, har skapt
uklarhet i ansvars­ og myndighetsforholdene internt i
Fellesstaben. Dette har medført risiko for at grenstabene
mottar doble styringssignaler fra Fellesstaben.
Komiteen mener også at det er kritikkverdig at plane­
ne i Forsvarets militære organisasjon ikke er koordinert
med styringsinnholdet som departementet gir gjennom
iverksettingsbrevene. Vi ser i mange av sakene fra Riks­
revisjonen som vi behandler i kontrollkomiteen, at det er
et problem at styringsbrevene og instruksene som blir
gitt, ikke blir fulgt opp i praksis. Dette innebærer at de
politiske krav og retningslinjer ikke kommer til uttrykk i
planverket, og at de heller ikke gjenspeiler realistiske
økonomiske rammer, slik som styringskonseptet forut­
setter.
Komiteen vil påpeke at formålet med omstillingen på
1990­tallet har vært å tilpasse Forsvarets struktur til de
endrede sikkerhetspolitiske og økonomiske rammebetin­
gelser, og at et sentralt mål med omstillingen var å redu­
sere driftsutgiftene for å skaffe midler til nødvendige ma­
teriellinvesteringer. For egen del er jeg nødt til å skyte
inn at det har vel noe med enkelte politikeres ambisjons­
nivå for Forsvaret i forhold til å utføre ting de ikke får be­
talt for, og ikke får nok midler til å følge opp. Men allike­
vel er kritikken og den manglende oppfølgingen som
Riksrevisjonen påviser, viktig.
Komiteen konstaterer at Forsvaret ikke har oppnådd
driftsinnsparinger i den størrelsesorden som ble forutsatt,
og at styringen av hele omstillingsprosessen har vært
kjennetegnet ved en rekke svakheter, ved at det ikke har
vært noen helhetlige planer for gjennomføringen av om­
stillingen, og at Forsvarets overkommando ikke har
vært tilpasset kravene. Det har vært mangel på styrings­
systemer og planverk i Forsvarets militærorganisasjon,
og oppfølgings­ og informasjonssystemet har ikke fun­
gert.
Komiteen konstaterer videre at departementet i sitt
svar til Riksrevisjonen er enig i det som har kommet
fram i rapporten og dokumentet, og at en snarest skal
iverksette en omorganisering som skal gi bedre styring
og rapportering i Forsvaret. Det trengs i høyeste grad
med de utfordringene som hele Forsvaret står overfor vi­
dere i det viktige arbeidet de skal gjøre.
For øvrig vil jeg bare vise til dokumentet og anbefale
at det blir vedlagt protokollen, slik en enstemmig komite
har gått inn for.
Sigurd Grytten (A): Forsvaret har ikke oppnådd
driftsinnsparinger i den størrelsesorden som ble forutsatt
i St.meld. nr. 16 for 1992­93. Riksrevisjonens undersø­
kelse viser at Forsvaret var i rute med gjennomføringen
av driftsinnsparingene til og med 1996. Selv om departe­
mentet i hele perioden har stilt omfattende krav til rap­
portering av resultater av omstillingen innenfor de ulike
resultatområdene, er det allikevel interessant å merke seg
at Forsvaret kom ut av rute med innsparingene i driften
da departementet hadde en noe svakere styring av omstil­
lingen enn i de første årene i perioden.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at Forsvarets
overkommando ikke har lyktes i arbeidet med å etablere
en hensiktsmessig organisasjonsstruktur for å gjennom­
føre omstillingen, og Fellesstaben i Forsvarets overkom­
mando har ikke spilt den tiltenkte rollen i dette arbeidet.

Forhandlinger i Stortinget nr. 197
10. mai -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr. omstillingen i Forsvaret
S 2000­2001
2001 2933
(Grytten)
Selv om det ikke har lyktes å komme i mål med de
innsparingene som ble vedtatt i forbindelse med St.meld.
nr. 16, bør det også nevnes at det har vært gjennomført et
betydelig omstillingsarbeid i Forsvaret i den aktuelle pe­
rioden. Departementet skriver at de har tatt lærdom av er­
faringene, og i langtidsproposisjonen for Forsvaret byg­
ger man også på en erkjennelse av at omstillingen i For­
svaret må baseres på gjennomgripende strukturelle end­
ringer.
Komiteen konstaterer at departementet i sitt svar til
Riksrevisjonen viser til at «det er full enighet om behovet
for bedre styring og omstillingsprosess», og at Forsvaret
allerede er i ferd med å iverksette omorganiseringen som
skal bedre styring og rapportering i Forsvaret.
Komiteens innstilling er enstemmig, og jeg anbefaler
også Stortinget å følge opp komiteens enstemmige inn­
stilling.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er kanskje noe
uvanlig å si seg glad for kritikk, men jeg må si at jeg set­
ter stor pris på den jobben Riksrevisjonen her har gjort,
og følgelig også på komiteens innstilling, som gir en ba­
lansert og korrekt framstilling av Riksrevisjonens under­
søkelse og departementets merknader til denne. Framfor
alt understreker dette betydningen av å skape politisk
enighet om hvordan det nye Forsvaret skal drives, og for
det formålet la Regjeringen som kjent fram en ny lang­
tidsproposisjon for hele sektoren basert på andre og langt
mer overordnede og dyptgripende grep enn det vi har
gjort i forhold til tidligere omstillingsprosesser. Vi byg­
ger på den erkjennelse at omstilling i ordets rette forstand
forutsetter gjennomgripende endringer i Forsvarets
struktur.
Jeg viser til at det er enighet mellom Riksrevisjonen
og departementet når det gjelder måloppnåelsen. Vi har
ikke nådd målene på 1990­tallet. Og det er enighet om at
de virkemidlene som må tas i bruk, må vi nå innskjerpe
for å sikre at omstillingsprosessen blir vellykket denne
gang. Modernisering av Forsvarets ledelse og kommando­
apparat er et viktig tiltak i så måte.
Jeg viser til noe jeg tror jeg har sagt i denne sal før:
Noe av det første jeg oppdaget som forsvarsminister for
snart halvannet år siden, var at de 10­12 milliardene vi
trengte for å modernisere kampflyflåten, ikke var der, og
jeg måtte gå til Stortinget med klar beskjed om at det
prosjektet måtte kanselleres, eller iallfall utsettes i flere
år. Så vil mange si i denne sal -- iallfall ganske mange --
og de har på sett og vis rett i det: Her står vi overfor et gi­
gantisk økonomisk problem. Ja, jeg vil si: Jo, det også.
Men framfor alt står vi overfor et styringsproblem når
den type beslutninger må tas uforberedt og raskt. Blant
annet derfor foreslår Regjeringen reformer i Forsvarets
øverste ledelse. Ledelsen av Forsvaret -- Forsvarsdeparte­
mentet og Forsvarets overkommando -- er altfor stor og
ressurskrevende sammenlignet med Forsvaret for øvrig
og har ikke tilpasset seg størrelsen på styrkestrukturen
gjennom 1990­tallet. Samtidig er de to enhetene ikke
godt nok organisert for å løse sine strategiske oppgaver,
som langtidsplanlegging for Forsvaret, krisehåndtering
og internasjonalt samarbeid. Regjeringen anbefaler der­
for at avstanden blir kortest mulig mellom de politiske
beslutninger, utøvelsen av dem og det som skal reorgani­
seres. Derfor anbefaler Regjeringen at Forsvarets over­
kommando legges ned, og at forsvarssjefen integreres i
Forsvarsdepartementet. Samtidig skal forsvarssjefen
være en godt synlig etatssjef for Forsvaret. Dette grepet
vil styrke forsvarsledelsens strategiske fokus, og også
styrke den militære fagkompetanse i nærheten av den
faktiske politiske ledelse.
Organiseringen av Forsvaret vil følgelig være et prio­
ritert arbeid for Regjeringen i tida framover, med basis i
Stortingets endelige vedtak på dette området. Vi vet at
her vil det sannsynligvis være ulikt syn på modellene,
men sannsynligvis ikke ulikt syn på betydningen av å
gjøre dette mye bedre enn før.
Innføring av såkalt horisontal samhandel har vist seg å
være en omfattende og krevende prosess i en så stor or­
ganisme som Forsvaret, men det vil være i fokus i arbei­
det med å etablere f.eks. en felles logistikkorganisasjon
for Forsvaret, kalt Forsvarets logistikkorganisasjon, som
Stortinget gav sin tilslutning til for forholdsvis få måne­
der tilbake.
Oppsummert: Jeg ser Riksrevisjonens dokument som
et viktig og solid bidrag i arbeidet for bedret styring av
det norske forsvaret.
Vidar Kleppe (uavh): Jeg synes det er gledelig at
forsvarsministeren tar del i denne debatten som vi har på
bakgrunn av den gjennomgangen Riksrevisjonen har
gjort i sin rapport. Jeg synes de synspunktene som for­
svarsministeren kom med, var interessante, men jeg har
en bønn til forsvarsministeren. Den nye omstillingen i
Forsvaret er veldig omfattende for både landsdeler, kom­
muner og andre som er opptatt av Forsvaret. Det er selv­
sagt at vi må legge Forsvarets hovedmål til grunn, og vi
må ha et troverdig og godt forsvar -- det er veldig viktig.
At Forsvaret er et prioritert arbeid fra Regjeringen, synes
jeg også er gledelig. Men jeg har et hjertesukk. Det går
på de omstillingsprosessene som vi stadig er oppe i i For­
svaret, og på tallargumentasjonen bak mange av de be­
slutningene som blir tatt når det gjelder lokalisering, hvor
Forsvaret skal ligge, og hvilke anlegg en skal beholde.
For det er klart at i omstillingsprosessen for å frigi midler
til investering av utstyr og slike ting, ser en, i hvert fall vi
som er representanter, at det fra kommune etter kommu­
ne fra landsdel etter landsdel kommer rennende delega­
sjoner til oss som stortingspolitikere og legger fram tall
som er helt i strid med det som ligger i proposisjonen
som forsvarskomiteen nå behandler. Så jeg vil i hvert fall
be om at forsvarsministeren og departementet, som sik­
kert er kjent med dette fra før, er observante når det gjel­
der dette, slik at vi ikke i ettertid får riksrevisjonsrappor­
ter og gjennomgang av omstillingsprosessen på nytt som
viser at de tallene som departementet har gått god for, og
de instruksene som er gitt gjennom vedtak som er fattet,
ikke henger økonomisk på greip -- for å bruke et uttrykk
som jeg har sett andre har brukt, i hvert fall i litteraturen.
197

10. mai -- Tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen 2001
2934
Presidenten: Presidenten vil anta at «greip» er et
kjent begrep innenfor flere retninger.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg kan forsikre om at
representanten Kleppe ikke er den eneste som er blitt ut­
satt for lokale delegasjoner med avvikende regnestykker.
Jeg tror det gjelder oss alle sammen, ikke minst i forbin­
delse med omstillingen av Forsvaret. Vi skal selvfølgelig
ta det meget alvorlig. Fra departementets side har vi i ut­
gangspunktet i mange av disse spørsmålene ikke klare
preferanser for det ene eller det andre. Vi har pålagt oss
et stort mål, og det er at vi i løpet av kommende fireårs­
periode skal redusere de årlige driftskostnadene i Forsva­
ret med 2 milliarder kr, gjennom en billigere og bedre
måte å drive ting på. Vi har dessverre altfor mange garni­
soner, forlegninger og anlegg over hele landet. Alle sier:
Kom til oss, vi er tipp topp moderne -- det er en overdri­
velse en del steder -- vi er så bra at vi trenger egentlig all
mulig virksomhet hit, så bra er vi. Men vi er altså, og det
tror jeg gjelder alle partier, i ferd med å diskutere en
struktur som baserer seg på noe annet enn det vi hadde på
1940­, 1950­ og 1960­tallet, og da kan vi ikke drive alle
garnisoner og anlegg for halv maskin eller mindre enn
det. Vi må kraftsamle om noen færre steder, og det gjør
at det er ikke sikkert at valget mellom A og B er så kjempe­
vanskelig politisk når det gjelder forskjellen økonomisk,
men vi kan ikke velge både A og B innenfor en slankere
struktur. Da blir det for dyrt.
For øvrig tar vi selvsagt ansvaret for alle de regne­
stykkene som ligger i proposisjonen, og vi er, ikke uven­
tet, i en løpende dialog -- på «spørsmål og svar­bølge­
lengde» -- med komiteen om å kvalitetssikre en gjennom­
gang av alle de regnestykker som kommer, ikke bare fra
Sørlandet, men fra det ganske land. Det er veldig lett å
lage regnestykker som ser annerledes ut enn departemen­
tets, for det vi oppdager nå om dagen, er at alle gjerne vil
tiltrekke seg virksomhet og drive så billig som mulig der
de er, for å bevise at dette kan gjøres billig. Men jeg har
allerede i løpet av halvannet år som forsvarsminister blitt
utsatt for delegasjoner fra de samme stedene som straks
de har fått virksomheten, sier at det må investeres for å
leve opp til Stortingets vedtak. Her er det altså en viss
dobbelthet ute og går, som er vel kjent, tror jeg, både i
komiteen og i Stortinget. Men budskapet er viktig nok,
og vi legger selvsagt seriøst arbeid i innsatsen med tall­
grunnlaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2947)
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. desem­
ber 2000 (Innst. S. nr. 214 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2947)
S a k n r . 5
Innstilling fra næringskomiteen om tiltak mot kugal­
skap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor rein­
driftsnæringen (Innst. S. nr. 224 (2000­2001), jf. St.prp.
nr. 52 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10
minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter, Tverrpolitisk Folkevalgte 5
minutter og en av de uavhengige representantene 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karin Kjølmoen (A) (ordfører for saken): Departe­
mentet legger i St.prp. nr. 52 for 2000­2001 fram forslag
om endringer under enkelte kapitler og poster i statsbud­
sjettet for 2001.
Forslaget omfatter tre tiltak. Det første gjelder tiltak
mot kugalskap, det andre gjelder tiltak overfor Q­meieri­
ene, og det tredje gjelder ekstraordinær støtte etter store
tap og produksjonssvikt i reindriften i deler av Øst­Finn­
mark, Vest­Finnmark og Troms reinbeiteområder.
Utviklingen av kugalskap i Europa har utløst behov
for å treffe mange og raske beslutninger både i EU og i
Norge. Her i Norge er tiltakene satt i gang til tross for at
Norge betraktes som den beste i klassen hva angår sann­
synligheten for å finne BSE­smitte i dyrepopulasjonen.
Etter mitt syn har Regjeringen handlet både raskt og rik­
tig.
I likhet med EUs beslutninger skal overvåkings­ og
kontrollprogrammet antakelig fortsette etter 1. juni 2001,
også her i landet. Regjeringen vil komme tilbake til Stor­
tinget når det gjelder kostnader i forbindelse med testpro­
grammet.
Det er gjennomført ekstraordinære jordbruksforhand­
linger på bakgrunn av den situasjonen som har oppstått
med hensyn til faren for kugalskap og behov for tiltak for
å sikre forbrukertryggheten. Forhandlingene berørte bare
inneværende periode, som utløper i juni i år. Jeg ser det
som meget viktig at det er enighet mellom staten og jord­
bruksorganisasjonene om hvordan kostnadsøkningen
med hensyn til de ekstraordinære kostnadene skal for­
deles.
Alle partier representert i komiteen går inn for til­
leggsbevilgningen. Noe forbauset er jeg imidlertid over
Kristelig Folkepartis og Venstres merknader i saken,
hvor de hevder at et importforbud av levende storfe ville
ha vært effektivt og kostnadsbesparende. Jeg minner her

10. mai -- Tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen
2001 2935
om at import av levende dyr er lovlig og regulert gjen­
nom EØS­avtalen, og at det bør utvises ryddighet ved
bruk av sikkerhetsklausulen, idet uberettiget bruk av den
kan få konsekvenser for norske handelsinteresser. Disse
partienes representanter viser liten vilje til å ta innover
seg at vi har en EØS­avtale som regulerer dette.
Når det gjelder Q­meieriene, er komiteens medlem­
mer enig i at det skal gis en tilleggsbevilgning for bud­
sjettåret 2001. Dette er med bakgrunn i at Stortinget har
ønsket rammebetingelser som gir et reelt grunnlag for
konkurranse. Q­meieriene har til nå hatt store problemer
med å oppnå lønnsom drift. Dette har medført et behov
for oppfølging, slik at den konkurransen som i dag er eta­
blert i markedet, ikke skal forsvinne.
Saken er drøftet mellom Landbruksdepartementet,
Norges Bondelag, Norsk Bonde­ og Småbrukarlag og Q­
meieriene. Og med bakgrunn i disse drøftingene er det
foreslått at en midlertidig ordning etableres.
Årsaken til at det foreslås bevilget ekstraordinær støt­
te til reindriften i deler av Øst­Finnmark, Vest­Finnmark
og Troms reinbeiter er at det har oppstått store tap og
produksjonssvikt i reindriften i nevnte områder. Gjen­
nom en rekke skriftlige henvendelser er det meldt om
krise for store deler av reindriften i Finnmark og deler av
Troms. Den akutte tapssituasjonen har medført store
økonomiske problemer for mange reindriftsfamilier.
Støtten skal settes inn overfor driftsenheter i de distrikte­
ne som er sterkest rammet, og da koblet opp mot de siste
årenes produksjonssvikt i næringen, uavhengig av år­
saksforholdet.
Her er det også bred enighet i komiteen om at det gis
en tilleggsbevilgning for budsjettåret 2001. Unntaket er
Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen. Ret­
ningslinjene for støtteordningen skal utarbeides av Land­
bruksdepartementet og Miljøverndepartementet, samt
NRL og Sametinget.
Nå ser jeg at det har kommet et forslag fra represen­
tanten Randi Karlstrøm. Jeg anmoder representanten om
å omgjøre dette forslaget til et oversendelsesforslag.
Randi Karlstrøm (KrF): Kristelig Folkeparti har to
talere i denne sammenheng, og jeg skal konsentrere meg
om forslaget om ekstraordinær støtte til reindriftsfamilier
i krise. Vi har lagt fram et forslag i dag der vi ber Regje­
ringa om å utforme retningslinjer for den ekstraordinære
støtta til disse familiene, slik at man har som formål å gi
støtte til alle som driver lovlig reindrift, uavhengig av om
de de seinere år ikke har oppfylt slaktekravet reindrifts­
avtalen stiller.
Bakgrunnen for at et slikt forslag fremmes er uro for
at denne krisepakka ikke skal komme fram til den gruppa
som trenger det aller mest. Vi vet at for å oppfylle slakte­
kravet må man ha dyr man kan slakte. Flere familier har i
flere år nå slaktet livdyr for å oppfylle slaktekravet, og så
kommer man til et visst punkt da man ikke lenger kan
oppfylle slaktekravet.
Det finnes sjølsagt også andre motiv for ikke å oppfyl­
le slaktekravet, der man kan oppnå økonomisk gevinst på
andre måter. Men det er helt klart at det er enkelte som
har hatt til hensikt å komme innenfor reindriftsavtalen,
men som ikke klarer å oppfylle slaktekravet og dermed
faller utenfor de ordninger som finnes. Denne effekten
over år er en av årsakene til at flere familier har kommet
i en økonomisk krise som de ikke klarer å komme seg ut
av.
I brev til departementet ble det spurt om hvor mange
av dem som er rammet av krisa, som ikke omfattes av
reindriftsavtalen. Departementet svarer da: «Vi har ikke
noe eksakt tall for hvor mange som er rammet av krisa
som ikke omfattes av reindriftsavtalen,» men viser til en
tabell som ligger ved, som viser et bilde av situasjonen.
Jeg mener helt klart at dette er informasjon som de­
partementet bør skaffe seg ganske nøyaktige tall over før
disse retningslinjene utformes. Hvis man ser på oversik­
ten over driftsenheter, viser det seg bl.a. at i Vest­Finn­
mark faller 64 pst. av driftsenhetene, reindriftsutøverne,
familiene, ut av avtalen, fordi de ikke oppfyller kravet.
Det vil si at 64 pst. av reindriftsutøverne får ikke nytte el­
ler gode av reindriftsavtalen. Da taper de betydelig med
inntekt.
Det er som sagt mange årsaker til dette, men jeg er
veldig opptatt av kombinasjonen rovdyr -- beitesvikt, og
at den kommer riktig fram. Men jeg erkjenner også at de
opplysningene kan være vanskelige å få tak i. Det verste
for mange er kombinasjonen rovdyrtap, mangel på erstat­
ning pluss at man ikke kan oppfylle slaktekravet. At man
ikke kan oppfylle slaktekravet, kan man vel ikke si kom­
mer av reindriftsavtalen. I tillegg har man faktisk heller
ikke kjøtt å selge og leve av på den måten. Det er jo en
viktig del av inntekten sjølsagt. Dette baller på seg år et­
ter år.
Jeg tok opp denne problemstillinga med landbruks­
ministeren i spørretimen for en tid siden og fikk for så vidt
ganske gode signaler der. Jeg viser til den ordvekslinga
da. Jeg vil bare si at hovedpoenget er at en krisepakke i
reindrifta skal være en krisepakke for dem som er i krise,
og ikke bare til dem som i dag er godkjent av reindrifts­
avtalen. Effekten av rovdyrtap er vanskelig å fastsette
klart, og saka er uoversiktlig. Denne krisa utvikler seg
over flere år og har flere årsaker. Vi i Kristelig Folkeparti
ønsker ikke at krisa skal bli utnyttet til det som mange
oppfatter som en rå, ufrivillig strukturrasjonalisering, og
at man kommer i skade for å forsterke eksisterende
skjevheter. Vi er veldig interessert i hvordan ministeren
vurderer dette forslaget.
Jeg vil bare si til slutt at det er en kjempeutfordring vi­
dere å få til ny næringsutvikling i reindrifta og ikke bare
på kjøtt. Jeg er veldig negativ til det som nå utvikler seg,
at reinflyttinga i større og større grad foregår med trailer,
og at man mister mye av det kulturelementet og kultur­
argumentet som reindrifta har, også i verdiskapingssam­
menheng.
Presidenten: Har presidenten oppfattet at forslaget er
tatt opp?
Randi Karlstrøm (KrF): Ja, forslaget er tatt opp.

10. mai -- Tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen 2001
2936
Ivar Kristiansen (H): På melkesektoren er vel kan­
skje den aller største utfordring, både for produsentleddet
og foredlingsleddet, at konsumet fortsatt går ned, og at
man for året som sådan kan forvente at vi ifølge vårt
WTO­reglement og avtalen med WTO har anledning til å
produsere ca. 1,5 millioner liter melk. Det betyr at fort­
satt vil det være en utfordring å kunne få en større balan­
se i markedet, samtidig som det fortsatt vil være nødven­
dig å legge opp til en politikk hvor det kjøpes kvoter fra
statens hånd. Det gir selvfølgelig det utfallet at dette
igjen har en anstrengende virkning overfor den økono­
miske situasjonen i alle ledd innenfor melkeproduksjons­
sektoren.
Samtidig er det vel bare å slå fast at på tross av de
endringer og tiltak som har vært satt i verk for å sikre re­
ell konkurranse innenfor meierisektoren, har Q­meierie­
ne hatt store problemer med å oppnå lønnsom drift. Det
er viktig å sikre de uavhengige meieriene rettferdige
rammebetingelser. Dagens system er opprinnelig utfor­
met nettopp for å unngå konkurranse. De reglene som vi
har, som skal sikre konkurranse, er rett og slett ikke gode
nok og gjør det mulig for Tine å bestemme på hvilke vil­
kår konkurransen skal foregå. Dagens tiltak for å sikre Q­
meieriene og konkurransen på melkemarkedet fortsatt liv
er en midlertidig ordning som må erstattes av et mer rett­
ferdig system som sikrer både samvirket og de uavhengi­
ge produsentene rettferdige rammebetingelser.
Når det nå skal settes i gang et arbeid med sikte på å
finne frem til en ny markedsordning for melk, er det vik­
tig at utredningen foretas av et uavhengig miljø som for­
domsfritt kan vurdere hvilken løsning som på sikt er best
for både forbruker, melkeprodusent og ikke minst kon­
kurransen i markedet.
Når det gjelder tiltak overfor kugalskap, har jeg bare
lyst til å slå fast at vi synes departementet på en ryddig
og klok måte fulgte opp en vanskelig situasjon på etter­
vinteren og tidlig på våren, og at vi så langt støtter Regje­
ringen på dette området.
Så til slutt til forslaget fra mellompartiene som er lagt
frem. Jeg vil sterkt oppfordre til, som det er blitt gjort tid­
ligere i debatten, at man oversender dette forslaget, for
det kan rett og slett ikke være tilstrekkelig gjennomarbei­
det. Det innebærer for det første at dagens forhandlings­
regime vil måtte avløses, hvor en skal sette til side en del
av forutsetningene og regelverket i dagens rammeverk
for avtale mellom staten og reindriftsnæringen, den så­
kalte reindriftsavtalen. Den vil jo rett og slett måtte opp­
løses hvis forutsetningene i forslaget skal vedtas.
Jeg er heller ikke sikker på at denne type forslag, som
er så upresist i formen, som er ment å skulle sikre de sva­
keste, men som kan ha den effekt at en vil gi det største
bidraget til dem som ikke har behov for nødhjelp og as­
sistanse, er til det beste for næringen som sådan. Vi har et
regime som går på erstatning når det gjelder tap på grunn
av rovvilt, og vi har en reindriftsavtale som etter min
oppfatning, med enkelte nyanser, fungerer godt nok, og
som også gjennom årets avtale sikrer en solid økning i
rammen som legges inn i den eksisterende reindriftsavta­
le. Så denne type forslag vil ha en større negativ effekt
for reindriftsnæringen enn det jeg tror forslagsstillerne
egentlig har som siktemål når de legger frem dette forsla­
get. Så jeg anbefaler sterkt forslagsstillerne om å få dette
oversendt.
Øystein Hedstrøm (Frp): Landbruksdepartementet
har lagt frem forslag om endringer under enkelte kapitler
og poster i statsbudsjettet for 2001. I tillegg er det frem­
lagt forslag om endrede målpriser. Det er bred enighet i
komiteen om at det må gis ekstrabevilgninger for å få
dekket kostnadene med det utvidede overvåknings­ og
kontrollprogram for kugalskap. Selv om Norge er best i
klassen når det gjelder BSE­status og ­forebygging i
Europa, følges likevel EUs vedtak opp når det gjelder ut­
videlse av overvåkningsprogrammet for BSE. Tiltakene
gjennomføres ikke for å komme på samme sikkerhets­
nivå som Europa, men for å ta vare på det trygghetsfor­
spranget Norge har.
Det er delte meninger om hvordan tiltakene skal fi­
nansieres. Regjeringen foreslår at regningen for forebyg­
gende tiltak finansieres ved en omdisponering av bevilg­
ningen på inneværende jordbruksavtale med 43 mill. kr
og 15 mill. kr i egenandel for næringen, mens forbruker­
ne må ut med 42 mill. kr i økte priser på svinekjøtt, egg
og fjørfekjøtt. Fremskrittspartiets primære standpunkt er
at de samlede kostnader for tiltakene mot kugalskap skal
finansieres over statsbudsjettet. Det er urimelig at kost­
nadene knyttet til de nye tiltakene mot BSE skal belastes
husdyrprodusentene. Jeg har imidlertid registrert at par­
tene har kommet til enighet om kostnadsdekningen i de
ekstraordinære jordbruksforhandlinger, og derfor vil det
ikke bli fremmet bevilgningsforslag fra vår side. Frem­
skrittspartiet vil likevel signalisere at vi mener produsen­
tene ikke skal finansiere nye kontrolltiltak mot BSE som
vil komme.
Stortinget har vært opptatt av at det må sikres reell
konkurranse på melkesektoren. TINE Norske Meierier har
vært tilnærmet monopolist, og det har vært svært vanske­
lig å skape konkurranse i foredlingen basert på åpne,
sammenlignbare og like forhold. Det er derfor innenfor
dagens gjennomregulerte landbruksproduksjon, hvor
melkesektoren er den mest gjennomregulerte, svært vik­
tig at man kommer til en midlertidig ordning med Q­meie­
riene, som har betydelige problemer, bl.a. på grunn av
dårlige rammebetingelser.
De reglene som eksisterer i dag, oppleves som urett­
ferdige og oppfordrer ikke til konkurranse. Nye konsum­
melkmeierier må knytte seg til melkeleverandører fra
dag 1, fordi de ikke kan basere seg på Tines forsynings­
plikt, som er blitt begrenset. Selv om de som starter opp
skulle ønske konsummelkproduksjon i stor skala, må de
foreta en gradvis kapasitetsoppbygging, da det tar tid å
skaffe seg egne leverandører. Dette skyldes at kvoteord­
ningen for melk i praksis gir meierisamvirket kontroll
over råvaren. Det gjør oppstartfasen særlig vanskelig for
konsummelkmeierier.
Fremskrittspartiet er primært imot at all melk skal
produseres innenfor kvoter. Ved å oppheve kvotesyste­
met i melkeordningen vil mulighetene for fri konkurranse

10. mai -- Tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen
2001 2937
og alternative aktører bli betydelig bedret. Vi står alene
om å mene dette. Derfor må vi subsidiært jobbe for å
finne akseptable ordninger for Tines konkurrenter innen­
for det bestående system. Fremskrittspartiet imøteser den
utredning som skal gjennomføres i regi av NILF og sam­
arbeidspartnere for å etablere konkurranse i melkemarke­
det generelt og i konsummelkmarkedet spesielt.
I Øst­ og Vest­Finnmark og Troms reinbeiteområder
har bl.a. rovdyr og ekstremt vinterklima medført produk­
sjonstap og påfølgende økonomiske problemer innenfor
reindriften. For oss er det viktig å sette reintapene i sam­
menheng med overbeiting av lavbeiteområder som har
pågått over mange år. Den kraftige nedbeiting og miljø­
katastrofen vi har sett utvikle seg, har ikke latt seg løse
gjennom planøkonomisk styrte tiltak og tilskudds­ og re­
guleringsordninger som har vært forsøkt tidligere. Be­
vilgningene som foreslås, vil ikke ha noen positiv inn­
virkning på det forhold at nedbeiting forårsaket av rein
har skadet over 70 pst. av økosystemet på Finnmarksvid­
da. Det vil ikke ha noen som helst positiv innvirkning el­
ler gi resultater i form av løsninger av driftsmessige, mil­
jømessige eller dyrevernmessige problemer. Derfor vil
Fremskrittspartiet motsette seg den foreslåtte bevilgning.
Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Senterpartiet
vil slutte seg til de bevilgningsendringer som er foreslått
i proposisjonen, men vi har også kritiske merknader til de
temaer som er behandlet.
Først til driftsstøtten til Q­meieriene. Stortinget har
bedt om at det skal bli en reell konkurranse i melkemar­
kedet, og Stortinget har bestemt hvordan konkurranse­
reglene skal utformes. Det har ikke vært sagt før nå at vi
skal ha fri konkurranse, koste hva det koste vil. Men
det er det som ligger i proposisjonen, og Regjeringen
foreslår det, for den vet at den har støtte fra Høyre og
Fremskrittspartiet til det. Det som står her, og det som
ligger bak, er å la Q­meieriene få det de ber om, og at
sugerøret skal settes inn i jordbruksavtalens midler. Jeg
synes det er en veldig betenkelig utvikling. Disse meie­
riene får opprettholde en høyere pris til sine melkeleve­
randører enn andre, og fortsatt skal de få ekstra stats­
støtte.
Det har blitt foretatt endringer i markedsordningen for
melk etter faglige utredninger og forhandlinger, og det
har nå blitt gitt en særlig startstøtte over fem år til disse
meieriene. Nå skal den økes. Jeg mener dette er en kari­
katur på fri konkurranse. Det garanteres en merpris til le­
verandørene til Q­meieriene, eierne trenger ikke å ta sitt
ansvar som eiere, og det er ingen fasthet fra det politiske
flertallet når det gjelder vilkårene framover.
Forskjellen mellom samvirkemeieriene og Q­meierie­
ne og grunnen til problemene innenfor Q­meieriene er et­
ter min mening at samvirket eies av folk som har bygd
opp stor kapital uten å ta ut utbytte. De har vært villige til
å akseptere pristrekk ved alle investeringer i sitt lokale
meieri opp gjennom tiårene, og de får fortsatt slike be­
lastninger. Jeg kjenner til at noen ganger ble det utbetalt
null øre pr. liter melk, fordi det rett og slett var tomt i
meieriets kasse.
Tine har byggende eiere, og det er årsaken til at vi har
fått den situasjonen som vi har. Tine står derfor solid.
Det må ikke føre til at Tines eiere skal straffes for at vi
skal få konkurranse.
Jeg mener det ikke kan fortsette slik, men landbruket
har da tatt til etterretning at Regjeringen har et flertall i
Stortinget for sine forslag. De utredningene som skal
foretas, er jeg enig med Høyre i at skal være uavhengige
utredninger, men når de foreligger, må det være det som
legges til grunn for det som skal ytes fra fellesskapet.
Så over til merkostnader på grunn av kugalskap i an­
dre land. Vi har i Norge ikke behov for å importere le­
vende storfe, og vi har ikke hatt behov for det. Behovet
for avlsmateriale når det gjelder storfe, har vi kunnet
dekke ved å importere embryo. Det har vært faglig sterke
advarsler mot å importere ny smitte ved at vi importerer
levende storfe. Det har vært sterk motstand mot slik im­
port fra forbrukerne, og det har vært sterk motstand fra
landbruket. Og Senterpartiet har da sluttet seg til det.
Den risikoen som måtte finnes for å ha fått inn smitte
av kugalskap, skyldes kun liberalisering av dyreimport
og fôrimport. Og det er myndighetenes ansvar. Jeg me­
ner derfor det er feil å sende regningen for tiltakene som
nå har blitt iverksatt, til forbrukerne og til landbruket.
Det skulle ha vært dekket over statsbudsjettet; det er det
eneste logiske etter Senterpartiets mening.
Landbruksorganisasjonene har i de ekstraordinære
jordbruksforhandlingene mens krisen var på topp, gått
med på en fordeling av ekstra kostnader fram til
1. juli 2001, som da overfører en del av belastningene til
forbrukerne og til landbruket. Fordi den enigheten ble
oppnådd, vil Senterpartiet fravike det prinsipielle stand­
punktet som vi har.
Regjeringens argument for at landbruket skal delta, er,
slik det står i proposisjonen, å sikre forbrukernes tillit til
norsk kjøtt. Det var nettopp derfor landbruket ville ha
nullimport av levende dyr og av fôr. Fordelingen av kost­
nadene senere må skje på et fritt grunnlag, uavhengig av
det som her har skjedd.
Så til slutt litt om det utvidede testprogrammet for
storfe. Det har fra faglig hold som komiteen har vært i
kontakt med, ikke vært lagt skjul på at det kan settes
spørsmålstegn ved fornuften av å gjennomføre det utvi­
dede programmet. Det koster mye penger, og det har
også blitt sagt nokså rett ut at ut fra en faglig vurdering
og ut fra norske forhold kunne de pengene ha blitt brukt
bedre ved å bruke dem på andre ting. Vil det bli foretatt
en ny faglig vurdering ut fra den situasjonen vi har i Norge
i dag?
Karin Andersen (SV): SV vil slutte seg til innstillin­
gen, men vi har noen merknader til den.
Når det gjelder tiltak mot kugalskap, støtter vi det Re­
gjeringa her har gjort, men vi er, i likhet med sentrums­
partiene, veldig bekymret for om vi ikke greier å finne
fram til også noen andre tiltak som kan begrense smitte­
faren generelt. Det må være lov å spørre seg om handel
med levende dyr er nødvendig -- ministeren har jo sjøl
anbefalt import av embryo og sæd isteden -- og om det

10. mai -- Tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen 2001
2938
ikke fra Regjeringens side også kunne tenkes noen andre
grep for å dempe smitterisikoen videre. Det er kommet
veldig mange sterke signaler fra mange partier og fra mi­
nisteren om at det trengs en nytenking i landbruket for å
møte problemene på smittefaresida. Og da trenger vi
mange tiltak.
Når det gjelder hvordan utgiftene skal dekkes, har SV
helt fra saken rullet opp, støttet tredelingen med hensyn
til inndekningen av utgiftene. Vi mener det er fornuftig.
Det oppleves sikkert urimelig for en del produsenter at
de skal bære deler av kostnadene her, men hvis vi skal få
lagt om landbruket i miljøvennlig retning, tror jeg det er
viktig at både myndighetene, produsenten og forbrukeren
får et fornuftig begrep om hva prisen på dette er.
Når det dreier seg om de tiltakene som er foreslått for
reindriften, går vi inn for dem. Men vi vil også uttrykke
en veldig sterk bekymring over miljøsituasjonen, den
økologiske krisa, på Finnmarksvidda. Den er dramatisk,
og den krever faktisk dramatiske tiltak. Når det gjelder
forslaget som sentrum har lagt på bordet her i dag, vil jeg
støtte dem som sier at dette forslaget bør oversendes, for
det inneholder elementer som jeg tror kan virke i feil ret­
ning. Det er riktig at enkelte produsenter kan komme opp
i en økonomisk krise nå, men den økonomiske krisa blir
jo langt større hvis den økologiske krisa får lov til å fort­
sette å utvikle seg. Derfor syns ikke SV at det er riktig nå
å gripe inn i det arbeidet som Regjeringa er i gang med,
men vil på det sterkeste støtte Regjeringa i at her er det
nødvendig med kraftige tiltak.
Når det dreier seg om melkeproduksjonen, deler SV
mange av de bekymringene som Morten Lund fra Senter­
partiet framførte, men vi vil samtidig påpeke at når det
gjelder den samvirkeordningen vi har hatt, som har vært
en solidarisk ordning, og som har bygd opp verdier --
hele resonnementet der er riktig -- er det også riktig å si at
de store samvirkeorganisasjonene ikke har greid å møte
nye krav verken fra forbrukere eller produsenter, bl.a. når
det dreier seg om sentraliseringspolitikken. Der har det
vært kraftige protester. Og det er også en av grunnene til
at det har kommet opp nye produsenter, og at forbruker­
ne har etterspurt andre produkter. Så her er det et sam­
spill. Vi støtter det Regjeringa gjør nå, men vi vil forbe­
holde oss retten til å komme tilbake til saken når vi ser
hvordan det utvikler seg, og hvilke langsiktige tiltak Re­
gjeringa setter inn for å få en fornuftig situasjon når det
gjelder melkeproduksjonen, som både tar vare på solida­
riteten i betalingsordningene til produsent og i tillegg
sikrer at det er mulighet for andre som ønsker å utvikle
seg ved siden av de store, tunge samvirkeorganisasjone­
ne.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Leif Helge Kongshaug (V): I de siste tiårene, og kan­
skje spesielt de siste årene, har vi opplevd et landbruk
under press. Det er stadig fokus på priser, billigere mat,
selv om vi bruker mindre av vår inntekt på mat nå enn
noen gang før. Det som er viktig, er å huske at vi må fin­
ne den rette balansen mellom den økologiske delen og
den økonomiske delen. Pendelen må ikke svinge for
langt til fordel for økonomiske anliggender. Da vil natu­
ren reagere. Og det har vi flere eksempel på. Vi skal være
glad for den gode dyrehelsen vi har i Norge, og det er
viktig òg i framtiden at vi opptrer på den sikre siden og
hele tiden har in mente føre var­prinsippet.
Det er dumt at produksjonen ønskes så effektiv og så
industrialisert at det går ut over helsemessige aspekt. Det
er dumt at en da i neste omgang må bruke midler og res­
surser på problemer som er en konsekvens av høye effek­
tivitetskrav. Kugalskap kan være et slikt utfall. Og kost­
nadene ved slike epidemier og forebygging av slike er et­
ter Venstres mening et klart samfunnsansvar. Derfor bør
slike kostnader dekkes over statsbudsjettet og ikke belas­
tes produsentene.
I den foreliggende saken har organisasjonene og sta­
ten kommet til en avtale, og det tas til etterretning. Men
hvis liknende situasjoner oppstår i framtiden, har Venstre
ved dette gjort sitt syn gjeldende med hensyn til hvordan
kostnadene skal dekkes.
Når det gjelder Q­meieriene, er det klart at her er det
en liten produksjon, og det medfører skalaulemper. Vi
ser at det er et problem å få til lønnsom drift. Dagens sys­
tem med prisutjevning etter melkeanvendelse utgjør en
viktig del av det landbrukspolitiske systemet for melke­
sektoren. Det er også viktig med konkurranse på områder
som dette, men det må være innenfor gitte rammer. Det
er viktig at all konkurranse mellom aktørene framover
skjer på reelle og likeverdige vilkår, og derfor ser vi fram
til en nærmere og grundigere vurdering når det gjelder
Q­meierienes plass i melkesektoren.
Vi registrerer igjen at Fremskrittspartiet ikke ønsker
konsesjoner når det gjelder melkeproduksjon. Jeg reflek­
terer ofte over hvilket landbruksbilde vi hadde hatt i Norge
hvis Fremskrittspartiets politikk skulle blitt gjennomført
på et slikt område. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet
står alene om slike tanker.
Ellers støtter Venstre de merknadene som kommer fra
sentrumspartiene, og det forslaget til vedtak som ligger
her.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Stortinget be­
handler i dag spørsmålet om ekstrabevilgninger til tiltak
mot kugalskap, tiltak overfor Q­meieriene og ekstraordi­
nær støtte etter store tap og produksjonssvikt i deler av
Øst­Finnmark, Vest­Finnmark og Troms reinbeiteområ­
der. Landbruksdepartementet har foreslått at det gjøres
endringer under enkelte kapitler og poster i statsbudsjet­
tet for 2001. I tillegg er det fremmet forslag om endrede
målpriser i jordbruksavtalen.
Jeg er tilfreds med at komiteen har sluttet seg til for­
slaget om ekstrabevilgninger innenfor inneværende jord­
bruksavtale for å dekke deler av kostnadene forbundet
med det utvidede overvåkings­ og kontrollprogrammet
for kugalskap, BSE.
Regjeringen legger til grunn at testprogrammet utvi­
des til å gjelde alle dyr over 30 måneder fra 1. juli, men
vil likevel ikke gå lenger i testing enn hva våre naboland

10. mai -- Tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen
2001 2939
gjør. Departementet arbeider videre med et forslag om
hvordan et utvidet testprogram for alle storfe eldre enn
30 måneder skal finansieres, og jeg vil komme tilbake til
Stortinget med den nærmere utformingen av forslaget.
Jeg har merket meg at en enstemmig komite er enig i
Regjeringens forslag om midlertidige tiltak overfor Q­
meieriene. Forslaget innebærer at det skal gis et særlig
tilskudd til eksisterende små konsummelkmeierier fram
til 1. januar 2003. Dette skal for 2001 finansieres gjen­
nom en økning av post 73 kapittel 1150, Til gjennomfø­
ring av jordbruksavtalen. Jeg er glad for at komiteens
flertall er enig i at det ville vært uheldig for konkurransen
innenfor meierisektoren dersom Q­meieriene på nåvæ­
rende tidspunkt skulle bli tvunget til å avvikle sin pro­
duksjon. Jeg er alvorlig redd for at vi ikke ville fått nye
konkurrenter til å etablere seg innen konsummelksekto­
ren i overskuelig framtid dersom dette hadde skjedd.
Jeg har imidlertid forståelse for de merknader komite­
ens mindretall fremfører om at Q­meieriene hittil har
kommet med produkter hvor de har store skalaulemper.
Fra departementets side har vi gitt Q­meieriene det råd at
dersom nye aktører skal evne å konkurrere med TINE
Norske Meierier, kreves det større kreativitet og mer
utradisjonell satsing enn det vi hittil har sett. Jeg er også
enig i at prisutjevningssystemet må være basert på at det
enkelte meieri har ansvar for egen lønnsomhet. Det klare
målet for konkurransen innenfor sektoren på lang sikt er
at denne skal skje på likeverdig og åpent sammenlignba­
re vilkår.
Tida fram til 1. januar 2003 skal vi bruke til å utrede
forutsetningene for konkurranse i melkemarkedet gene­
relt og i konsummelkmarkedet spesielt. Vi må se på hvil­
ke forutsetninger som må være til stede for at vi skal få
en konkurranse som oppfyller de mål vi har med konkur­
ransen.
Jeg er videre tilfreds med at komiteen sier seg enig i at
det gis en tilleggsbevilgning i inneværende budsjettår for
å avhjelpe den situasjonen som har oppstått i deler av
Øst­Finnmark, Vest­Finnmark og Troms reinbeiteområ­
der etter store tap og produksjonssvikt. Jeg vil derfor
umiddelbart etter dagens behandling ta de nødvendige
kontakter med øvrige departementer, med Sametinget og
Norske Reindriftsamers Landsforbund om retningslinje­
ne for ordningen, slik at ekstrautbetalingene kan skje så
raskt som mulig -- og så raskt som mulig er ganske viktig
i denne sammenheng.
Jeg registrerer innlegget som representanten Karl­
strøm har holdt her i dag, og jeg har selvfølgelig også re­
gistrert det forslaget som er fremmet fra de tre sentrums­
partiene. Jeg ber om forståelse for at det er vanskelig på
stående fot fullt ut å kunne overskue konsekvensene av
forslaget, men jeg mener å registrere en positiv vilje både
i innlegget fra Karlstrøm og i forslaget. Jeg vil derfor
grundig vurdere forslaget dersom Stortinget følger de
mange oppfordringer som har kommet om å oversende
forslaget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Lund (Sp): Q­meieriene har over lengre tid
vært gjenstand for flere drøftinger og mer oppmerksom­
het fra næringskomiteen på Stortinget enn noen andre vi­
dereforedlere innenfor landbruket, og sannsynligvis også
andre bedrifter i Norge, hvis en ser på omtalene i for­
skjellige dokumenter og i forhold til komitebesøk.
Jeg er interessert i å høre hvor langt Regjeringen er
villig til å gå for å imøtekomme krav fra eierne i Q­meie­
riene. Er det slik at ethvert krav fra disse meieriene vil bli
akseptert? Vil de økonomiske kravene bli belastet de
produsentene som sier nei takk til tilbudet om merpris fra
Q­meieriene, og som prioriterer det fellesskapet som er
bygd opp gjennom flere generasjoner, og som har vært
grunnlaget for et landsdekkende landbruk i dette landet?
Jeg mener det er urimelig at andre skal straffes fordi
Stortinget vil ha en reell og fri konkurranse. Skal ikke eier­
ne i slike bedrifter ha et langsiktig perspektiv, regne
med å ha tap i noen år før de kommer ovenpå, slik som
svært mange andre eiere innenfor næringslivet har? Ut
fra de navnene på eiere i disse meieriene som nevnes,
skulle en absolutt tro at de hadde ryggrad til å tåle det.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som jeg sa i mitt
innlegg, er grunnholdningen i det Morten Lund her gir
uttrykk for, noe jeg har forståelse for. Men la meg prøve
å beskrive hva jeg tenker om denne utfordringen.
Det er ingen tvil om at vi sliter med å finne en god
modell for hvordan vi skal organisere dette med konkur­
ranse innenfor melkesektoren. Vi har prøvd flere ganger,
senest i forbindelse med jordbruksoppgjøret i fjor, å få på
plass en modell som kan være langsiktig i forhold til en
melkesektor med konkurranse. Det er mye som tyder på
at vi fortsatt ikke har funnet den modellen som kan være
et bærekraftig utgangspunkt for en langsiktig konkurranse­
situasjon. Derfor har vi bestemt oss for at vi nok en
gang skal gjennomgå hele konkurransesituasjonen i mel­
kesektoren generelt og i konsummelksektoren spesielt.
Vi har denne gang bestemt oss for å få en uavhengig ut­
redning i tilknytning til spørsmålet, og NILF, Norsk in­
stitutt for landbruksøkonomisk forskning, skal foreta ut­
redningen sammen med andre aktører. Den skal være fer­
dig innen 1. januar 2003. Det er det langsiktig viktige.
Og det har vært slik at når vi fra departementets side
har konkludert med at vi fortsatt ikke er fornøyd med
modellen, så har det vært viktig at den aktøren som jo er
på banen, som en konkurrent i konsummelkmarkedet,
kan få rimelige arbeidsvilkår, slik at de ikke går konkurs
i påvente av denne utredningen. Det er ikke slik at et­
hvert krav fra Q­meieriene er innfridd. Men nå har vi
kommet fram til en forståelse med Q­meieriene som går
på at de vilkårene de nå har, er rimelige, og vil fungere
fram til 1. januar 2003. Og det har vært hensikten med
ordningen.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg er veldig glad for den
vurderingen ministeren gav uttrykk for når det gjelder
det forslaget som sentrumspartiene har fremmet, og hold­
ningen til det som er vår intensjon. Vi aksepterer at for­

10. mai -- Tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q­meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen 2001
2940
slaget blir omgjort til et oversendelsesforslag, fordi vi fø­
ler at saken er i gode hender.
Jeg ser også dette med at dette kan skje så raskt som
mulig, som et stort poeng. Men jeg vil minne om at det
allerede er kommet signaler fra bl.a. ordføreren i Kara­
sjok, Kjell Sæther, om at pengepotten kanskje er for li­
ten. Så da får i så fall ministeren komme tilbake til Stor­
tinget, hvis det faktisk er et reelt problem.
Jeg synes det er trist for reindriften at man stadig må
be om krisepakker. Og alle de negative oppslagene næ­
ringen får, er en stor belastning for utøverne. Derfor er
det utrolig viktig å komme inn i et mer positivt spor.
Dette med verdiskapingsprogrammet rundt reinkjøtt
er veldig viktig, en flott satsing som jeg støtter fullt ut.
Men det er også videre viktig å satse på de mer tradisjo­
nelle miljøvennlige driftsformene. Og i den sammenheng
tror jeg det er utrolig viktig å høre på de signaler kvin­
nenettverket gir angående landbrukspolitikken. Jeg tror
det er tid for nå virkelig å høre med dem og bestefedrene
i hornet hva de mener om reinflytting med trailer -- om
dette er den riktige utviklingen for næringen. Det haster
litt. Vi har tapt ti år, med et omstillingsprogram som i
stor grad ikke har lyktes i forhold til det som var ambi­
sjonen. Så jeg ønsker ministeren lykke til med det viktige
arbeidet.
Presidenten: Presidenten registrerer at ministeren
ikke ønsker ordet.
Morten Lund (Sp): Jeg prøvde meg i innlegget mitt
med et spørsmål som dreide seg om en vurdering av det
testprogrammet som skal utvides fra 1. juli. Og statsrå­
den sa i innlegget sitt at vi skal utvide det i den grad
nabolandene gjør det.
Jeg er opptatt av at vi skal få de norske helsefaglige
vurderingene, og at det legges til grunn. Ut fra den kon­
takten komiteen har hatt med våre helsefaglige myndig­
heter, er det i hvert fall tydelig at det stilles faglige spørs­
mål ved om det i Norge er grunnlag for å foreta den store
testingen som legger beslag på så mye penger og så store
faglige ressurser for å få gjennomført programmet, og
også selvfølgelig i forhold til andre helsetiltak som vi
kunne ha brukt de pengene på. Så mitt spørsmål er da:
Vil det bli foretatt en faglig vurdering av norske helse­
faglige myndigheter om behovet for den utvidede testin­
gen som er bebudet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Ja, det er helt na­
turlig at vi har kontakt med norske helsefaglige myndig­
heter, ikke bare Folkehelsa, men også på dyresiden, dvs.
veterinærinstutt, dyrehelsetilsyn osv. Men mitt poeng
med å knytte det jeg sa i innlegget mitt, opp til våre na­
boland, har to sider. En side av denne saken er selvfølge­
lig de rent faglige vurderingene. De er en del av det hele.
Den andre siden av saken er den opplevde trygghet
som forbrukerne til enhver tid går og føler på. Hvis be­
slutningen i EU­systemet til slutt -- nå er jo den til vurde­
ring -- går ut på at man bestemmer seg for at det i hele EU
skal gjennomføres full testing av alle dyr over 30 måne­
der, altså at en slik testing skal gjennomføres både i Sve­
rige og i Finland, som jo også er BSE­fri pr. i dag, så er
det min vurdering at det vil være uklokt av oss å si at vi
ikke skal gjøre det samme i Norge. For da tror jeg vi
markedsmessig kan bli møtt med at «og i tillegg er alle
våre kyr testet». Og selv om vi har stor grad av tillit til
den norske dyrepopulasjonen, vil jeg tro og mene at det
vil være klokt av oss at vi i så fall i hvert fall over noen
tid, et år eller to, tester samtlige dyr før vi eventuelt på et
selvstendig grunnlag med basis i de funnene vi da har,
ber om å vurdere en annen testform.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jon Lilletun (KrF): Etter mi meining møtte vi ein
ganske nyansert og reflekterande statsråd i innlegget
hans i dag. Det skal eg prøve å følgje opp i innlegget
mitt, og eg skal prøve å finne ein innfallsvinkel til ein
samtale.
Når det gjeld kugalskapsspørsmålet, gjorde saksord­
føraren i innlegget sitt ein visitt til Kristeleg Folkeparti
og Venstre, og var litt overraska over desse partia. Det er
kanskje nødvendig å minne om forhistoria: Desse partia
røysta imot veterinæravtalen, men eit fleirtal i Stortinget
ynskte den, og difor la regjeringa Bondevik til rette for
den, og det må ein sjølvsagt forvalte ut frå.
Det diskusjonen om skjønn har gått på, er: Når har ein
nok helsefagleg grunnlag til å innføre mellombels for­
bod? I innstillinga går det klart fram at vi går inn for det,
og at vi ynskjer å vurdere det vidare òg.
Akkurat no vil eg konsentrere meg om dette med mel­
lombels forbod mot import av levande dyr. Vi har fått ein
heilt spesiell situasjon i Europa, og det måtte vere interes­
sant -- når det no held på å roe seg -- å prøve ut ikkje
nødvendigvis eit mellombels importforbod av slakt og
varer, men eit mellombels forbod i forhold til levande
dyr, slik at den plattforma vi har i Noreg -- og delvis òg i
resten av Skandinavia, men i alle fall i dette tilfellet i
Noreg -- ikkje vert tilført det største risikomomentet, som all
forsking seier er levande dyr. Det måtte vere interessant å
ta det opp i forhold til forhandlingane. Det er opplagt at
vi må følgje dei avtalane som ligg føre, men samstundes
burde det vere interessant for Europa at det finst nokre
område som faktisk er smittefrie. Det går elles fram av
innstillinga kva vi meiner om måten dette skal finansi­
erast på, men vi sluttar oss altså til forslaga til vedtak.
Så litt om tiltaka. Eg er samd i den vurderinga som
statsråden no gjorde, at dersom EU bestemmer seg for eit
så stort testprogram, så vil det vere uansvarleg at ikkje vi
gjer det same. Det har noko med status å gjere. Samstun­
des er det eit paradoks -- når ein ser kor mykje pengar ein
brukar til dette. Vi held akkurat på og handsamar ei anna
sak i komiteen, og det gjeld veterinæravtalen, der det
fyrst og fremst dreiar seg om ei profesjonslov, men òg
om nasjonal beredskap. Og ein av grunnane til at det
ikkje ligg føre ein avtale no mellom Regjeringa og vete­
rinærane, er mangelen på pengar i avtalen, slik det vart
løyvt frå Stortinget. Når ein ser på kva ein brukar her, er
det på ein måte eit paradoks: Kanskje kunne desse pen­

10. mai -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Valle og Langeland om økologisk landbruk
2001 2941
gane vore investerte betre ein annan plass -- for ei lang­
siktig dyrehelse. Eg meiner at som ein refleksjon er det
interessant nok, men likevel er eg altså samd med statsrå­
den i vurderinga hans. Dersom EU bestemmer seg for eit
så stort program, er det nødvendig å gjennomføre det for
oss òg. Om ikkje, kan akkurat det spørsmålet som stats­
råden nemnde, takast opp.
Så til Q­meieria. Eg trur at samvirkeorganisasjonane
og mjølkesamvirket har godt av konkurranse. Eg trur dei
har godt av at dette alternativet har kome. Men samstun­
des er det klart at debatten er svært forenkla. Eg seier
ikkje at den er det i proposisjonen, men den er veldig
mykje forenkla i den totale samfunnsdebatten. I forhold
til leveringsplikta og ­retten og i forhold til heilskapen i
dette systemet presenterer ein svært ofte reknestykke
som er heilt meiningslause. Det er klart at ei slik total­
dekning som ligg i avtalen i dag, inneber eit stort ansvar,
og det kostar pengar. Og det er opplagt at dei frittståande
som oppstår -- og som eg gjerne ser at oppstår -- er nøyd­
de til å betale den rette prisen til fellesskapet for at syste­
met totalt sett skal fungere. Eg synest difor det er teke eit
godt initiativ når vi faktisk får denne gjennomgangen.
Eg ynskjer at nokon pustar samvirket i nakken, ikkje
minst i forhold til den sentraliseringstendensen som har
vore. Men det stiller òg eit klart krav til oss om at vi er
nyanserte i forhold til den totale debatten som går på pri­
sar på landbruksprodukt i samfunnet, ut frå totalsituasjo­
nen i Europa i dag.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg tar ikke ordet først og
fremst for å forlenge debatten, men fordi jeg føler at jeg
har noe viktig jeg skulle ha sagt. Det gjelder situasjonen
for reindriftsnæringa. Både i proposisjonen og også slik
som saken nå blir omtalt, blir det ofte laget en direkte
kopling mellom tap og underernæring. Og det er en litt
farlig kortslutning -- hvis det blir oppfatningen.
Rovdyrpresset er utrolig stort. Jerven står og venter på
oss når vi kommer, som de sier i reinbeitedistrikt 16 c.
Rovdyrerstatninga er lav i forhold til hva man antar rov­
dyra har tatt. Her skulle det egentlig ha vært gjort et ar­
beid for å få fram riktigere tall. I Nord­Trøndelag ble det
forsket på hvor mye som faktisk blir tatt av rovdyr, og
der fikk noen av reindriftsutøverne -- etter hva jeg har fått
opplyst -- etterbetalt.
En føler avmakt overfor rovdyrsituasjonen slik den er.
Jeg kan fortelle om en som het Kirsten Berit, som var sida­
leder i distrikt 16 c. Hun fortalte at hennes reinflokk
fødte 90 kalver i fjor. Man merker dyra i juni/juli, og ved
merkinga var det 70 kalver. Men da de samlet reinen et­
ter sommersesongen -- i sommersesongen er det ingen
begrensninger på beitet, sommerbeite har vi nok av i
Finnmark -- var det 10 kalver igjen. Ungene fant ikke
igjen kalvene med deres merker. Den natta, sa Kirsten
Berit, gråt hun. Krisa i reindriftsnæringa er også et spørs­
mål om en forsvarlig rovdyrpolitikk i reinbeitedistrikt­
ene.
Reinen eksponeres for rovdyr gjennom hele året. Og
jervestammen i Finnmark er for stor. Jerven tar også sto­
re, feite dyr, og den tar kalvene til store, feite dyr, den tar
ikke bare de magre. Vi må ikke gjøre dette for enkelt. I
Kirsten Berits sida er det 3 500 dyr -- det er flere familier
i denne sidaen -- men denne sommersesongen må de leve
med fem jerver. Hvor mange av dem som har kull, vet
man ikke riktig.
Jeg vil helt til slutt igjen oppfordre om at man aktivt
støtter opp under den tradisjonelle reinflyttinga, der flok­
ken beveger seg mot kysten på egne bein mens den bei­
ter. Mange familier har med seg barna når de i løpet av
tre uker flytter fra innlandet til kysten. Jeg var med på
dette som turist i to dager for en uke siden. Det skulle
dere prøvd! Det var litt av et turistprodukt. Men hvem vil
vel prøve seg på å selge et turisttilbud om å kjøre med
trailer til kysten? Det får være min lille utfordring.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 2948)
S a k n r . 6
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen, Ågot Valle og
Hallgeir H. Langeland om økologisk landbruk (Innst. S.
nr. 222 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:65 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver og en av de uavhengige representantene 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Randi Karlstrøm (KrF) (ordfører for saken): Denne
saken gjelder et forslag fra Sosialistisk Venstreparti om
at det skal lages en stortingsmelding om økologisk land­
bruksproduksjon.
Komiteen har behandlet saken og avviser forslaget fra
SV slik som det er formet ut, med bakgrunn i at vi for et
års tid siden la en ganske ambisiøs plan for økologisk
landbruk, at 10 pst. av jordbruksarealet skal være i øko­
logisk produksjon innen 2010. Når vi ser på Norge i dag
og hvordan den økologiske produksjon er utformet, er
dette et ganske ambisiøst mål.
Komiteen er enig i at det bør legges til rette for en slik
plan. Ministeren har også i brev til oss lagt fram de pla­
nene som departementet har for det videre arbeidet. Ko­
miteen synes det er riktig at for at vi skal kunne følge opp
denne planen årvisst, bør departementet årlig i budsjett­
proposisjonen rapportere om resultatene og det videre ar­

10. mai -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Valle og Langeland om økologisk landbruk 2001
2942
beidet fram til 2010. Det kan være en høvelig måte å føl­
ge med i dette arbeidet på.
Komiteen mener samtidig at en merpris i markedet er
en forutsetning både for utviklingen av det økologiske
landbruket og for produsentenes økonomi. Komiteen
slutter seg til dette og forutsetter at etterspørselen og
markedsmulighetene i Norge og i utlandet er bra. Men
ministeren har også påpekt -- og det synes jeg er en vel­
dig relevant vurdering -- at i denne opptrappingsperioden
fram mot 2010 som vi nå er inne i, må vi imidlertid være
villig til å godta at det kan oppstå tidvis ubalanse mellom
tilbud og etterspørsel. Vi må strekke oss mot det målet,
men akseptere at vi må gjøre tiltak som ikke akkurat i det
enkelte året kan forsvares helt ut markedsmessig.
I flere regioner i Norge vil det ikke være økonomisk
grunnlag for å lage logistikk for både en økologisk og en
konvensjonell produksjon. Det gjelder spesielt i Nord­
Norge. Den økologiske produksjonen har også innenfor
dagens effektivitetskrav biologiske utfordringer med
hensyn til å finne plantemateriale. Når det bl.a. gjelder
kløver i Nord­Norge, er det store problemer med å finne
godt nok plantemateriale, så her må det gjøres en forsk­
nings­ og utviklingsjobb innenfor den subarktiske sonen.
Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. 167 for
1999­2000 i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 19 for 1999­2000, Om norsk landbruk og matproduk­
sjon, der en fremhevet behovet for et studium innen ark­
tisk landbruk og naturbruk ved Universitetet i Tromsø.
Komiteen ber Regjeringen vurdere mulighetene for å
iverksette det nevnte studiet ved Universitetet i Tromsø
fra høsten 2001. Etter de opplysningene jeg har fått, kos­
ter en slik iverksetting 1,3 mill. kr. Det er praktisk lagt til
rette fra Universitetet i Tromsø for at en skal kunne få det
i gang fra høsten 2001. Jeg håper ministeren tar kontakt
med sin forsknings­ og utdanningskollega i ministerkol­
legiet, slik at vi kan klare å få realisert dette i 2001. Det
hadde vært veldig viktig.
Det er også et spill mellom økologisk landbruk og en
generell økologisering av det norske landbruket. Stortin­
get påpekte i forbindelse med vurderingen av jordbruks­
avtalen i fjor dette med allsidighet -- at en legger opp vir­
kemidlene slik at allsidighet i produksjonen ivaretas. Jeg
håper det er mulig å komme fram til jordbruksavtaler
framover som ikke bare støtter grupper som driver øko­
logisk, men som støtter hele den totale økologiseringen
som vi må gjøre. Der er allsidighet helt fundamentalt.
Det er også helt fundamentalt å få flere husdyr på Øst­
landet. Det er ikke dermed sagt at man skal bryte kanali­
seringspolitikken, men en allsidighet med planteproduk­
sjon og husdyrproduksjon er på en måte fundamentet i all
økologisk landbrukstenkning.
En annen viktig vurdering i den sammenheng er ut­
marksressursene vi har i Norge, som er store, og produk­
sjonsmåten må tilpasses de naturgitte forholdene. Da vil
vi også utnytte det komparative fortrinnet som Norge har
med nok vann og nok gras.
Gunnar Breimo (A): Med bakgrunn i den dramatis­
ke sykdomssituasjonen flere steder i Europa er det helt
naturlig at spørsmålet om en sterkere økologisering av
jordbruket blir reist også hos oss. Som det framgår av
innstillingen, finner imidlertid en enstemmig komite det
ikke hensiktsmessig å be Regjeringen om å utarbeide en
egen stortingsmelding om dette temaet på det nåværende
tidspunkt. Det er bare ett år siden Stortinget behandlet en
altomfattende landbruksmelding hvor også økologisk
produksjon inngikk, og hvor Stortinget sluttet seg til Re­
gjeringens målsetting for utviklingen framover.
Med bakgrunn i utviklingen i det norske markedet og
forbruksutviklingen i våre naboland mente Regjeringen
at det er grunnlag for målsettingen om at 10 pst. av det
totale jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk
areal i løpet av en tiårsperiode. Selv om vi ennå har mye
igjen å gjøre, har det vært en positiv utvikling på dette
området. I perioden 1995--98 økte antallet bruk fra om
lag 600 til 1 500, en økning på i underkant av 150 pst.
Da meldingen ble lagt fram i desember 1999, var det
ubalanse mellom utviklingen av den økologiske primær­
produksjonen og markedet for økologiske produkter i
Norge. Av meldingen framgår det at dette særlig hadde
sin bakgrunn i at markedet for økologiske produkter var i
en tidlig utviklingsfase, der vareflyt og markedskommu­
nikasjon ikke var tilstrekkelig utviklet. Det ble derfor un­
derstreket at videreutvikling av markedet for økologiske
matvarer måtte prioriteres spesielt i tiden framover.
Markedssituasjonen synes ikke å ha endret seg vesent­
lig siden meldingen ble skrevet og behandlet. De samme
problemstillingene gjør seg fortsatt gjeldende. Jeg har
også merket meg at det er ulike syn blant næringsutøver­
ne om hvor store markedsmulighetene er, bl.a. når det
gjelder økologisk kjøtt. Mens enkelte hevder at markedet
ikke er stort nok, hevder andre at deres største problem er
mangel på økologiske råvarer. Dette viser at det er behov
både for innsats for å opparbeide et stort nok marked og
for å få på plass tilfredsstillende distribusjonsløsninger.
I departementets brev av 18. april i år viser statsråden
til at det i løpet av 1999 og 2000 er utarbeidet strategier
og handlingsplaner for økologisk landbruk på sentrale
områder som forskning og markedsutvikling. I disse pla­
nene er både flaskehalser og muligheter for videre utvik­
ling analysert og nødvendige tiltak identifisert.
Når det gjelder tilskuddsordningen rettet mot de øko­
logiske produsentene, viser en nylig foretatt evaluering at
ordningene nå har en hensiktsmessig innretning. Ifølge
statsrådens brev har departementet god oversikt over
hvilke grep som det er nødvendig å ta for å nå den nevnte
målsettingen hva angår økologisk areal innen 2010. Jeg
har også merket meg at dette er et tema i jordbruksfor­
handlingene.
På denne bakgrunn deler jeg og resten av komiteen
statsrådens syn om at det ikke er hensiktsmessig med en
egen melding nå. Det som teller i tiden som kommer, er
iverksettelse av nødvendige tiltak i praksis.
Det er en viktig målsetting for Arbeiderpartiet at
norsk landbruk gjennom en aktiv miljø­ og ressurspoli­
tikk skal utvikles slik at vi oppnår økologisk bærekraft.
Jeg vil i den anledning trekke fram Landbruksdeparte­
mentets miljøhandlingsplan for 2001--2004. Denne pla­

10. mai -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Valle og Langeland om økologisk landbruk
2001 2943
nen tar for seg et mangfold av problemstillinger på dette
området, fra vern av biologisk mangfold, overgjødsling
og oljeforurensning, helse­ og miljøfarlige kjemikalier til
avfall og gjenvinning. Og her foreskrives nødvendige til­
tak.
Økologisk landbruk bygger som kjent på miljøvennli­
ge driftsmetoder uten bruk av plantevernmidler og kunst­
gjødsel. Mest mulig resirkulering av næringsstoffer, be­
varing av genetisk mangfold og artsrikdom er eksempler
på sentrale målsettinger. Økologisk produksjon er med
på å gjøre norsk landbruk enda mer miljøvennlig, både
gjennom driften i seg selv og ikke minst ved å utvikle
driftsmetoder som kan overføres til det konvensjonelle
landbruket, som også i framtiden vil være basisen i vårt
landbruk.
Nå er vel ikke den foreliggende saken og komiteinn­
stillingen noe fullgodt bakgrunnsmateriale for en omfat­
tende debatt om det økologiske jordbrukets framtid. I en
merknad viser imidlertid komiteen til at en mer generell
økologisering av det tradisjonelle jordbruket kanskje vil
gi større miljøeffekter enn å rendyrke den økologiske fi­
losofien for de få. Etter mitt syn er det et berettiget spørs­
mål. Det gjelder spesielt dersom vi ser det i en global
sammenheng, hvor 75 millioner nye mennesker skal met­
tes hvert år, i tillegg til dem som allerede i dag sulter.
Å tro at verdenssamfunnet skal klare å brødfø en bety­
delig andel av befolkningen uten bruk av f.eks. kunst­
gjødsel, tror jeg er vel idealistisk. At vi makter å skape et
bærekraftig jordbruk som ikke tøyer naturens grenser
over bristepunktet, er derimot ikke bare realistisk, det er
absolutt nødvendig.
Ivar Kristiansen (H): Selv om forslagsstillerne har
en rett innfallsvinkel til det temaet vi har til behandling i
dag, har komiteen konkludert med at brevet av 18. april
fra landbruksministeren på en tilstrekkelig måte redegjør
for det arbeidet som gjøres for å øke produksjonen av
økologisk produserte landbruksvarer.
Forslagsstillerne har påpekt -- korrekt nok -- at de sat­
singer som har vært gjort hittil, ikke har vært særlig vel­
lykket. Det er vel rett å beskrive det som forslagsstillerne
har gjort, som at det bærer preg av en viss halvhjertethet.
Denne halvhjertetheten har vært kombinert med dårlig
markedsføring av økologisk produserte produkter, og re­
sultatet er hittil blitt dårligere enn det man kanskje kunne
ha forventet. Men jeg tror samtidig at vi er i en ny situa­
sjon, en ny tid, som skal gi økte muligheter for økologisk
produserte matvarer.
Jeg har også lyst til her å føye til det som forrige taler
var inne på, at man heller ikke i denne debatten vil tjene
noe særlig på å kritisere for sterkt i denne sammenheng
det moderne jordbruk vi har i Norge. Det har liten hen­
sikt å henvise til referanser utenfor landets grenser når
man peker på den utviklingen vi ser innenfor norsk land­
bruksnæring. De mål man har satt seg i Norge, synes jeg
er greie nok, men det vil til syvende og sist være kunden
som kommer til å avgjøre om man skal innfri de ambisjo­
nene man har. Det er fullstendig avhengig av forbruker­
ens preferanse om tallet innen den tid man har satt, skal
være 10 pst., under 10 pst. eller kommer til å havne over
10 pst.
Hvis vi ser på utviklingen i EU, er egentlig det et mar­
ked som illustrerer at mulighetene er svært mange. Det er
et raskt voksende marked i EU innenfor denne sektoren. I
1997 var omsetningen av økologisk produserte matvarer
i EU på ca. 40 milliarder norske kr. Dette tallet er forven­
tet økt til et sted mellom 200 og 240 milliarder kr i 2005.
Men som sagt: Uten kunden og uten tilstrekkelig mar­
kedsføring og produktutvikling vil vi ikke være i nærhe­
ten av å kunne nå selv det nivået som EU nå makter på
denne sektoren. Det vil også medføre at en rekke bruk i
Norge er nødt til å omstille sin produksjon. Skal man nå
de mål man setter seg lokalt innenlands, må rundt 800
bruk pr. år i Norge legge om driften for å komme i nær­
heten av dette nivået.
Helt til slutt har jeg lyst til å si at jeg har lagt merke til
de råd og den anbefaling som er blitt gitt når det gjelder
nisjeproduksjon, som bl.a. Bonde­ og Småbrukarlaget
har tatt initiativ til og henvist til. Jeg tror det ligger et po­
tensial her, og det ligger flere gode forretningsmessige
konsept og venter, men det krever at noen gjør kunden
oppmerksom på at dette er produkter som har livets rett.
Øystein Hedstrøm (Frp): Fremskrittspartiet står bak
innstillingen, og vi støtter ikke kravet fra Sosialistisk
Venstreparti om at det er hensiktsmessig å få en melding
om økt innsats på dette området nå når det gjelder økolo­
gisk landbruk. Vi har tatt signalene fra Regjeringen, og
de politiske miljøene har også sagt sitt. Når det gjelder
landbruksmeldingen, som ble behandlet i fjor, gikk alle
partiene grundig inn i denne problemstillingen.
Sammenlignet med våre naboland ligger vi etter i om­
setning av økologisk mat. Kun 2 pst. av jordbruksarealet
i Norge er økologisk drevet i dag. Myndighetene ønsker
å endre denne situasjonen, og har satt opp ambisiøse mål
for dette arbeidet. Innen 2010 skal andelen økologisk
drevet areal økes til hele 10 pst.
Men hvordan er egentlig potensialet for økologiske
produkter i Norge? Er kunden faktisk villige til å betale
mer for økoproduktene? Man vet at valg av økologiske
produkter henger sammen med verdigrunnlag. Den ty­
pisk økologiske forbruker er politisk bevisst, opptatt av
natur og miljø og litt idealistisk av type. I tillegg har man
nok spesielt i Sentral­Europa de siste år spesielt fokusert
på trygghet ved maten, noe som fremmer interessen for
økologiske produkter. Ifølge en undersøkelse tror norske
forbrukere at den økologisk dyrkede maten er sunnere
enn konvensjonelt dyrket mat. På dette punktet skiller vi
oss ikke ut fra europeere generelt. Forskjellene ligger
nok mer i at vi nordmenn har en så grunnleggende tro på
at all mat er trygg. Vi forbinder norsk mat med både ren­
het og trygghet. I tillegg ligger vi helt i topp i europeisk
sammenheng med hensyn til troen på myndighetenes
kontroll av maten. De mange matskandaler i Europa,
som vi i Norge har vært forskånet for, kan være noe av
forklaringen. Et tankekors er det at man faktisk ikke kan
dokumentere vitenskapelig at den økologiske maten
smaker bedre eller er sunnere enn konvensjonell mat.

10. mai -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Valle og Langeland om økologisk landbruk 2001
2944
Som et ledd i arbeidet med å få opp interessen for
økologisk mat i Norge hadde man høsten 2000 en stor
kampanje for økologiske produkter. Kampanjen, som fo­
kuserte på Ø­merket, hadde som mål å gi informasjon for
å påvirke holdninger til økologiske produkter. Selv om
man ikke fokuserte på enkeltprodukter, var det et para­
doks at man satset 5 mill. offentlige kroner på en kam­
panje uten at produktene faktisk var tilgjengelig for for­
bruker.
Fra de kommersielle aktørenes side er det selvfølgelig
vesentlig at man virkelig kan få disse produktene opp og
gå rent kommersielt, og det er de ikke i dag, bl.a. fordi
politikerne rett og slett ikke har vært villig til å betale for
det nødvendige mellomlegget for å få produktene ut i
markedet.
Avslutningsvis vil jeg poengtere at Fremskrittspartiet
i en overgangsperiode kan være villig til å bidra med
subsidier for å få denne produksjonen i gang. Men når
den er oppe og går, og distribusjonsleddet og hele kjeden
er ordnet, så må dette bære seg økonomisk, og det må
være forbrukerne som må ta eventuelle merkostnader for
økologiske produkter.
Karin Andersen (SV): Jeg vil ta opp det forslaget
som er omdelt. SV mener at det er behov for en egen
stortingsmelding.
For noen uker siden var det kjøttbål som brant i Europa,
og alle snakket om at vi trengte en ny landbrukspoli­
tikk. Verken i St.meld. nr. 19 for 1999--2000 eller i for­
slaget til økologisk landbruk, forskningsstrategier og
handlingsplan er det gjort en analyse av hva slags økolo­
gisk landbruk vi har i dag, og hva slags økologisk land­
bruk vi skal utvikle. Når denne analysen mangler, er det
vanskelig å styre utviklingen.
I disse to viktigste dokumentene er det ikke gjort noen
vurdering av hvilket stadium utviklingen i økologisk
landbruk befinner seg på. Det later til at man oppfatter at
økologisk landbruk er ferdig utviklet, nå skal man liksom
øke volumet på det. Og landbruksministeren hevder at
man nå har en målrettet utvikling. Denne målrettingen
går etter SVs syn nå kun på å få opp produksjon og om­
setning. Men vi får ikke den utviklingen vi ønsker, hvis
vi ikke bestemmer oss for å utvikle et rasjonelt og mo­
derne økologisk landbruk. Da må vi fokusere på de nye
økologene som tar i bruk moderne agronomi og moderne
teknologi, og som satser på en rasjonell produksjon, sam­
tidig som de ikke firer en tomme på miljø­ og ressurs­
vennlighet. Det er disse miljøvennlige økologiske gård­
brukerne som må prege det økologiske landbruket utad,
og det er disse brukernes behov for ny kunnskap og ny
teknologi som må være retningsgivende for forskning og
utviklingsarbeid. Vi må spørre de moderne økobøndene
og de konvensjonelle som har seriøs interesse i økologisk
drift, og deres behov for ny kunnskap og ny teknologi må
styre forsknings­ og utviklingsarbeidet. Da tror jeg vi får
en forskning som løser de agronomiske flaskehalsene,
som gjør produksjonen sikrere, og som gir en ny og ef­
fektiv teknologi tilpasset økologisk produksjon og miljø­
mål. Om noen år tror jeg vi da vil få suksesshistorier om
økologiske gårdbrukere som ikke jobber seg i hjel, som
ikke jobber mer enn konvensjonelle bønder, som kanskje
tjener litt mer, og som er stolte av sin produksjon og sin
miljøforvaltning. Det er flaskehalsene vi også må finne
fram til, og ny teknologi som kan økologisere det øvrige
landbruket.
Så til markedsordningene og markedsrettingen. Ja, jeg
har forsøkt å leke «frøken detektiv» mange ganger, men
jeg har sjelden funnet noe, og finner jeg noe, så er det
dyrt. Kundene må altså kunne finne det de skal ha.
Økobøndene og ­produsentene mangler Coca­Colas
finansielle ryggrad, som gjør at de billig kan kjøre pro­
dukter fram i stort volum og presentere disse for for­
brukeren. Det er der vi som offentlig myndighet har et
ansvar for å sørge for at produktene kommer fram, synes
og blir presentert på en delikat og fristende måte. Det er
slik det foregår. Det er ikke uten grunn at mange satser man­
ge millioner og milliarder på markedsføring. Det virker.
Jeg -- og SV -- mener at komiteen ikke helt har forstått
potensialet i økoproduksjon, og at de henger igjen i for­
dommene om biodynamisk produksjon. Det er 40 slike
gårder i Norge i dag, og de øker ikke i antall. Det er hel­
ler ikke der SV ønsker satsingen.
Komiteen har også, synes jeg, noe begrenset forståel­
se for at økologisk landbruk i seg sjøl faktisk er mer mil­
jø­ og ressursvennlig. Ministeren sier at han har tro på
mer regional forankring, og det tror vi er riktig. Det set­
tes nå av penger til pilotprosjekter. For eksempel har
landbruksministeren gitt penger til stiftelsen BioInn, som
har i oppgave å lage et pilotprosjekt for Hedmark og
Oppland, hvor økologiske bønder og industri skal gå
sammen med faglagene og utvikle moderne forbrukerori­
entert økologisk landbruk i innlandet. Dette støtter vi.
Men vi mener at en stortingsmelding er nødvendig fordi
vi må avklare hva slags økologisk landbruk vi ønsker å
utvikle for å kunne styre forskningen, tilskuddsordnin­
ger, informasjon og organisasjonsstøtte, slik at vi får god
effekt ut av ressursbruken.
Det å satse på det moderne, forbrukerorienterte, øko­
logiske landbruket er den beste strategien for å nå målet
om 10 pst. økologisk matproduksjon i 2010. Det er også
den beste strategien for å økologisere det konvensjonelle
landbruket, men da må vi ha en bedre plan enn vi har i
dag.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V): Da vi behandlet stor­
tingsmeldingen om norsk landbruk, ble det etter min me­
ning formulert en ambisiøs, men riktig målsetting om at
10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk
drevet innen 2010. Det må hele tiden settes fokus på og
legges til rette for økt utbredelse av økologisk produk­
sjon i Norge. Nå er ellers min påstand at det tradisjonelle
landbruket i Norge driver på en tilnærmet økologisk god
måte, der gjødselplaner, sprøyteplaner, priser, holdnin­
ger, kurs­ og informasjonsvirksomhet er med på å be­
grense unødvendig bruk av kjemikalier og kunstgjødsel.

10. mai -- Forslag fra repr. Karin Andersen, Valle og Langeland om økologisk landbruk
2001 2945
I vårt land har vi bruk med allsidige produksjoner, vi
har en spredt husdyrproduksjon som også reduserer risi­
koen for smittespredning, mens utnyttingen av utmarka
kanskje kunne ha vært bedre. Det er viktige økologiske
fortrinn.
Den økologiske målsettingen er viktig, men det er
også viktig å tenke i generelle økologiske tankebaner
innen det tradisjonelle landbruket, sammen med rent
økologisk produksjon.
Frankrike blir ofte tatt fram som et eksempel når det
gjelder foredling av landbruksprodukt. I hele etterkrigsti­
den har Frankrike bevisst bygd opp en småskalafored­
ling, m.a. gjennom markedsordninger og regelverk som
favoriserer småskalalandbruk, mens det i Norge i den
samme tiden har vært fokusert på pris og volum. I Frank­
rike utgjør nisjeproduksjonen, 7 pst. av den franske land­
bruksproduksjonen, hele 50 pst. av verdien av landbruks­
produkter. I Norge utgjør nisjeproduksjonen 5 pst. av
landbruksproduksjonen. Den prosenten vil Regjeringen
med statsråden som positiv pådriver og med stortings­
flertallet i ryggen øke gjennom ulike verdiskapingspro­
gram for matproduksjon.
Jeg mener å se store muligheter for norsk landbruk,
samtidig som man må inneha den nødvendige realisme.
Norge er et land som i utstrekning er på 200 mil, og som
har 4­5 mill. innbyggere. I Frankrike bor det 60 mill. inn­
byggere. Der er det en avstand fra nord til sør på 60 mil,
og bare innen én times reisetid rundt Paris bor det 12
mill. innbyggere. Det er klart at det der er helt andre mu­
ligheter for å kunne ha nisjeproduksjon, få til distribu­
sjonskanaler og ha et nødvendig volum både når det
gjelder produksjon og også i folkemengde, som gjør at det­
te fungerer på en god måte. Men selv om vi ikke er så
mange, og selv om vi er et langstrakt land, er det viktig å
gå i retning av en økologisk landbruksproduksjon. I den
prosessen må vi også være villige til å godta at det kan
være ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i perioder,
og vi bør være med og støtte aktivt opp om det gjennom
subsidieringer over en periode.
Mitt inntrykk er at vi har en forvaltning, et forsknings­
miljø, et veiledningsapparat og organisasjoner som job­
ber målrettet i denne sammenhengen. Etter min mening
er strategien lagt gjennom tidligere behandlinger, bl.a. av
stortingsmeldinger og i forbindelse med jordbruksopp­
gjør, og min påstand er at holdninger også er til stede,
bl.a. gjennom verdiskapingsprogram og ulike enkelttiltak
som er satt i verk.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Representantene
Karin Andersen, Ågot Valle og Hallgeir H. Langeland
har i Dokument nr. 8:65 for 2000­2001 fremmet forslag
om at det utarbeides en stortingsmelding om økologisk
landbruk. Representantene peker på at det er behov for
en styrket og koordinert innsats for den vedtatte målset­
tingen om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal
være økologisk drevet innen 2010.
Ifølge beregninger fra FNs mat­ og jordbruksorgani­
sasjon, FAO, vil forbruket av økologisk mat i Europa
vokse svært raskt de nærmeste årene. I 1997 ble det om­
satt økologisk mat i EU for ca. 40 milliarder kr. I 2005
er volumet beregnet til å ligge mellom 200 og
240 milliarder kr. De store markedene for økologisk mat
i Europa er i dag Tyskland, Storbritannia, Danmark og
Frankrike, hvorav -- og kanskje ikke unaturlig -- Storbri­
tannia er det hurtigst voksende.
Interessen for økologisk mat er økende også blant nor­
ske forbrukere, og det er viktig at det norske landbruket
kan dekke etterspørselen etter slike varer. Økologisk
landbruk er dessuten en viktig del av vårt arbeid for å
gjøre hele det norske landbruket mer miljøvennlig. Jeg er
derfor svært opptatt av at vi skal nå målsettingen om
10 pst. økologisk jordbruksareal.
I dag utgjør økologisk drevet areal 2 pst. av totalt
jordbruksareal. Vi arbeider nå med tiltak langs hele verdi­
kjeden for å nå 10 pst.­målet. Det er i løpet av 1999 og
2000 utarbeidet strategier og handlingsplaner for økolo­
gisk landbruk på sentrale områder som forskning og mar­
kedsutvikling. I disse planene er både flaskehalser og
muligheter for videre utvikling analysert, og nødvendige
tiltak er identifisert. Videre er tilskuddsordningene rettet
mot de økologiske produsentene evaluert. Evalueringen
konkluderer med at tilskuddsordningene nå har en hen­
siktsmessig innretning. Det er også utarbeidet utrednin­
ger knyttet til utfordringer på spesielle områder, f.eks.
produksjon av økologisk korn og frømateriale.
I løpet av våren og høsten vil vi gjennom undersøkel­
ser og dialog med bl.a. markedsaktørene fokusere på å få
fram mer kunnskap om forbrukernes preferanser når det
gjelder økologisk mat.
Slik jeg ser det, har vi forholdsvis god oversikt over
hvilke grep det er nødvendig å gjøre framover for å nå
målsettingen om 10 pst. økologisk areal innen 2010. Et­
ter min mening er det konkrete tiltak og handling som nå
må til for å bringe utviklingen framover, og jeg ser det
følgelig som lite hensiktsmessig at vi nå skal bruke mye
tid og krefter på å utarbeide en egen stortingsmelding om
økologisk landbruk. Jeg er imidlertid enig i at det er høyst
nødvendig å øke innsatsen knyttet til utvikling av øko­
logisk landbruk i Norge. Staten har derfor i sitt tilbud un­
der årets jordbruksoppgjør gått inn for en fordobling av
satsingen på økologisk landbruk.
For øvrig har jeg selvfølgelig merket meg komiteens
ønske om at man skal rapportere tilbake til Stortinget om
utviklingen på dette området i forbindelse med St.prp.
nr. 1.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Randi Karlstrøm (KrF): Når statsråden nevner til­
budet til landbruket og at det er pluss når det gjelder øko­
logisk landbruk, er det jo også viktig å nevne den negati­
ve siden, nemlig at økningen er finansiert ved at man har
redusert litt på muligheten for å drive allsidig. Det er ikke
et helt bra bytte.
Men det er ikke det jeg skal ta opp. Jeg vil ta opp den
økologiske profilen på norsk matproduksjon, der utmark
spiller en helt sentral rolle, spesielt for matproduksjon
når det gjelder sau og rein. I nordområdene har man en

10. mai -- Samtykke til deltaking i avgjerd i EØS­komiteen om
endr. av protokoll 31 i EØS­avtala mv. (eContent)
2001
2946
spesiell, stor utmarksressurs, men også store, spesielle
oppgaver knyttet til forvaltningen av utmarken, bl.a.
hvordan man produserer maten på denne ressursen, og
hvordan man presenterer den. Det er litt av bakgrunnen
for det forslaget som kom i Innst. S. nr. 167 for 1999­
2000 til St.meld. nr. 19 for 1999­2000, i tillegg til beho­
vet for bl.a. å utvikle en god kløver -- i det hele tatt øke
kompetansen rundt naturforvaltning i nordområdene.
Den gang kom det forslag om å lage et studium ved Uni­
versitetet i Tromsø.
Jeg har egentlig bare et konkret spørsmål til statsrå­
den: Hva vil statsråden gjøre med den merknaden som
kom fra komiteen i fjor, og den som kommer i forbindel­
se med denne innstillingen:
«Komiteen ber Regjeringen vurdere mulighetene
for å iverksette det nevnte studiet ved Universitetet i
Tromsø fra høsten 2001.»
Jeg har også nevnt at dette er praktisk mulig å gjen­
nomføre. Det er et kostnadsspørsmål. Jeg vil gjerne høre
hva statsråden har tenkt å gjøre i den sammenheng.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg må jo ta den
merknaden på alvor og gjøre det komiteen ber om, nem­
lig å få gjennomført en vurdering av spørsmålet. Jeg har
selvfølgelig merket meg dette og vil ta det opp med kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren.
Karin Andersen (SV): På noen områder oppfatter
jeg at det er uenighet mellom SV og flertallet og ministe­
ren. Det gjelder spørsmålene: Vet vi nok om økologisk
landbruk i dag? Og har vi bestemt oss for hva slags øko­
logisk landbruk vi ønsker å utvikle?
Jeg hadde i mitt innlegg en beskrivelse av hvilket øko­
logisk landbruk SV ønsket å utvikle, nemlig det moderne
økologiske landbruket. Jeg har ikke med meg innstillin­
ga, men det står en beskrivelse av det der. Deler ministe­
ren det synet at det må utvikles langs de linjene?
Noe av SVs bekymring er at vi ikke finner dette ut­
trykt med tilstrekkelig tyngde verken i St.meld. nr. 19 for
1999­2000 eller i det forslaget til handlingsplan for øko­
logisk landbruk som er laget. Man har på en måte tenkt at
økologisk landbruk er ferdig utviklet, så nå skal man bare
blåse opp volumet. SV er uenig i det, og vi mener også at
det å satse langs en slik linje vil føre til at det blir vanske­
ligere å få økologisert det konvensjonelle landbruket, for
det krever at man moderniserer og utvikler det økologis­
ke landbruket langt mer enn i dag. Jeg kunne tenke meg å
få statsrådens vurdering av det.
Og til det andre: Når det gjelder markedsordningene
og prissettingen, er det enstemmighet i komiteen om at
merpris skal tas ut i markedet, og så kan man diskutere
hvor mye av dette som skal tas ut. Kan statsråden tenke
seg å legge inn større og kraftigere virkemidler, slik at
man i en overgangsperiode kan få fram flere produkter til
kjøper til en rimeligere pris, slik at man kan få opp volu­
met?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Ja, jeg er langt på
vei enig i det representanten Andersen beskriver som be­
hovet for hva slags økologisk landbruk vi nå først og
fremst bør satse på. Det er å få fram mer rasjonelle pro­
duksjoner, så vi får et større volum som kan komme ut på
markedet og fylle det markedsbehovet som jeg er rimelig
sikker på er der. Jeg er kanskje litt overrasket over hvor
sterkt representanten Andersen vektlegger det moderne,
rasjonelle i produksjonen, for jeg tror ikke det skal eks­
kludere at vi også i framtiden vil ha et mangfold av bruk
også innenfor den økologiske landbruksproduksjonen. Vi
vil også i framtiden ha mange små bruk som driver øko­
logisk og som lager produkter innenfor ikke­butikk­mar­
kedet, eller man kan si de store kundegruppene, men spe­
sialprodukter, der forbrukerne er villig til å betale en høy
pris. Det ene må ikke ekskludere det andre.
Jeg tror representanten Andersen er inne på et kjerne­
punkt når hun snakker om behovet for å stimulere det å
få produktene fram fra produsent til forbruker. Det er jo
nettopp det som er et hovedpunkt i de tiltakene staten har
foreslått i sitt tilbud i årets jordbruksoppgjør, nemlig at vi
nå også skal inn og stimulere -- kan man si -- veien fra
produsent til forbruker for å få fart i omsetningen. Det er
helt uakseptabelt at f.eks. bare 10 pst. av økologisk stor­
fekjøtt i dag kommer fram til forbruker som økologisk
storfekjøtt. 90 pst. går altså inn i vanlig, konvensjonell
produksjon. Det kan vi ikke leve med! Derfor er dette ett
av de punktene vi nå helt konkret skal bygge opp syste­
mer for å unngå i framtiden. Jeg tror vi nå har et grep på
dette, som skal sørge for at det vil skje ganske mye på
ganske kort tid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk,
og flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2949)
S a k n r . 7
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til del­
taking i ei avgjerd i EØS­komiteen om endring av proto­
koll 31 i EØS­avtala om deltaking for EFTA/EØS­statane
i fellesskapsprogrammet for å fremje europeisk digitalt
innhald i globale nett (eContent) (Innst. S. nr. 226 (2000­
2001), jf. St.prp. nr. 64 (2000­2001))
Presidenten: Denne innstillingen har ikke ligget ute i
den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer.
Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presiden­
ten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken
nå.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag -- og det anses vedtatt.
Erling Brandsnes (A) (ordfører for saken): EU­pro­
grammet eContent er en videreføring av to tidligere EU­
program Norge har deltatt i. Det er viktig for Norge å føl­
ge opp med videre deltakelse i dette nye programmet.
Næringskomiteen støtter da også dette programmet en­
stemmig.
Programmet går over fire år og koster Norge til
sammen om lag 30 mill. kr totalt. Omtrent halvparten vil

10. mai -- Voteringer
2001 2947
gå med til administrasjon og oppfølginger, mens den an­
dre halvparten vil gå med til selve den skapende delen av
programmet. Målet er selvsagt at den administrative de­
len i slike programmer må være så liten som mulig, og at
så mye som mulig kommer virksomhetene i programmet
til gode.
eContent har som mål å fremme språklig mangfold
innenfor EU og EØS­området. Sammensmelting av tele­,
data­ og mediesektorene åpner for nye og store mulighe­
ter i produktutvikling på tjenestesiden og innholdssiden.
Her ligger det nye og spennende utfordringer for kreative
programskapere og innholdsprodusenter.
Både allmenn opplæring, formidling av norsk kultur­
arv og språklig mangfold kan gjennom programmet
eContent få en ny mulighet til formidling og profilering.
Hva dette kan bety i framtiden for norsk næringsliv, for
norsk reiseliv eller for norsk offentlig sektor er ikke gitt å
si i dag. Det vi imidlertid sier ved å delta i dette program­
met, er at vi vil være med på en spennende utvikling i
samarbeid med andre i Europa.
Det en må håpe på, er at norske bedrifter og enkeltper­
soner som satser på innholdet i både gamle og nye medi­
er, nå får en ekstra mulighet til utvikling gjennom pro­
grammet eContent.
Statsråd Grete Knudsen: Informasjonsteknologien
får stadig bedre fotfeste i vestlige industrinasjoner. Norge
har også kommet langt i utviklingen og er på topp i
verden når det gjelder tallet på Internett­brukere i forhold
til innbyggertall. Innhold og leverandører av innhold vil i
tiden fremover få avgjørende betydning for økonomien
og utviklingen av både informasjons­ og velferdssamfun­
net. Bredbåndsutbygging og dette med konvergensutvik­
ling vil også åpne opp for helt nye muligheter i forhold til
både produkt­ og tjenesteutviklingen på innholdssiden.
Dette blir vi nødt til å utnytte. Innhold vil faktisk bli den
kritiske faktoren som kan gjøre bredbåndssatsingen mer
verdifull.
Etterspørselen etter norsk innhold har fra mange aktø­
rer i næringslivet blitt påpekt å være den viktigste drive­
ren for bredbåndsutbyggingen. Hvis ikke bredbåndsnet­
tet, med dets enorme kapasitet, bare skal bli en raskere
måte å få frem amerikanske TV­serier på, må vi faktisk
satse på mye og godt norsk innhold.
Vi har derfor sett det som veldig viktig at Norge er
med i det fireårige EU­programmet nettopp for å kunne
være med og ivareta vårt eget, men også Europas språkli­
ge og kulturelle mangfold. Men her ligger det også inne
at hele hensikten er å være med og hjelpe de små og mel­
lomstore bedriftene. Vi må da se dette som en forlengelse
av hele vårt virkemiddelapparat her hjemme, som nå
også er til drøfting, og må styrke kapitaltilgangen for
små og mellomstore bedrifter, slik at vi kan lette over­
gangen til den offentlige informasjonen vis­à­vis nettet
for disse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2949)
H a n s J . R ø s j o r d e gjeninntok her presi­
dentplassen.
Etter at det hadde ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Det skal da voteres over sakene nr. 2--7
på dagens kart.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:7 (2000­2001) -- om Riksrevisjonens
undersøkelse vedrørende Statsbyggs rehabilitering av
Det Kongelige Slott, Regjeringens representasjonsbolig i
Parkveien 45 og Stiftsgården i Trondheim -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:6 (2000­2001) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse vedrørende omstillingen i Forsvaret -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. de­
sember 2000 vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
Barne­ og familiedepartementet
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kulturdepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosial­ og helsedepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- saker vedrørende
utviklings­ og menneskerettigheter
­ vedlegges protokollen.

10. mai -- Voteringer
Trykt 22/5 2001
2001
2948
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Randi Karlstrøm satt
fram et forslag på vegne av Morten Lund, Leif Helge
Kongshaug og seg selv.
I løpet av debatten er forslaget, så vidt presidenten har
erfart, omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget ly­
der da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å utforme retnings­
linjer for den ekstraordinære støtten slik at den har som
formål å gi støtte til alle som driver lovlig reindrift
uavhengig av om de seinere år ikke har oppfylt slakte­
kravene reindriftsavtalen stiller.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Presidenten: Her antar presidenten at Fremskrittspar­
tiet og muligens også enkelte andre ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 87 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.57.42)
Videre var innstillet:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1107 Statens dyrehelsetilsyn
01 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 15 100 000
fra kr 176 788 000 til kr 191 888 000
1110 Statens landbrukstilsyn
01 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 000 000
fra kr 90 819 000 til kr 91 819 000
1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.
50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet, forhøyes med ....... 12 600 000
fra kr 91 645 000 til kr 104 245 000
1114 Statens næringsmiddeltilsyn
01 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 4 700 000
fra kr 174 470 000 til kr 179 170 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................... 20 000 000
fra kr 1 727 370 000 til kr 1 747 370 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, forhøyes med ....................................................... 13 000 000
fra kr 6 758 524 000 til kr 6 771 524 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
76 (ny) Ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften, bevilges med 20 000 000
I n n t e k t e r :
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
81 (ny) Refusjon fra Lager­ og tørkefondet, bevilges med .................................................. 13 000 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 198
10. mai -- Referat
S 2000­2001
2001 2949
II
Stortinget samtykker i at målpriser fastsatt i henhold til jordbruksavtalen
for perioden 1. juli 2000--30. juni 2001 for svinekjøtt, egg og fjørfeslakt endres slik:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt
fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen
stortingsmelding om økt satsing på økologisk land­
bruk.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:65 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen, Ågot Valle og
Hallgeir H. Langeland om økologisk landbruk -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes komite­
ens innstilling med 101 mot 6 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.58.46)
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Noreg tek del i ei avgjerd i
EØS­komiteen om endring av protokoll 31 i EØS­ avtala
om deltaking for EFTA/EØS­statane i fellesskapspro­
grammet for å fremje europeisk digitalt innhald i globale
nett (eContent).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 8
Referat
1. (272) Framlegg frå stortingsrepresentantane Inge
Lønning og Petter Løvik om tiltak for å betre lære­
middelsituasjonen for blinde og svaksynte elevar
(Dokument nr. 8:107 (2000­2001))
2. (273) Forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Rei­
kvam og Kristin Halvorsen om handlingsplan for økt
satsing på grunnskolen over en 4­årsperiode (Doku­
ment nr. 8:109 (2000­2001))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen.
3. (274) Forslag fra stortingsrepresentantene Karin
Andersen, Erna Solberg, Ivar Østberg, Lodve Sol­
holm og Magnhild Meltveit Kleppa om nødvendige
regelverksendringer for å sikre mangfold og bruker­
vennlighet i tiltak for arbeidsledige, uføretrygdede og
andre ufrivillig yrkespassive (Dokument nr. 8:108
(2000­2001))
4. (275) Forslag fra stortingsrepresentantene Jørn L.
Stang og Vidar Kleppe om å innføre obligatorisk hiv­
/aidstest av alle som søker oppholdstillatelse i Norge
(Dokument nr. 8:110 (2000­2001))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes kommunalkomiteen.
5. (276) Forslag frå stortingsrepresentantane Ola D.
Gløtvold og Magnhild Meltveit Kleppa om dekking
av meirkostnader og utlån av treningsutstyr for funk­
sjonshemma (Dokument nr. 8:111 (2000­2001))
6. (277) Forslag fra stortingsrepresentantene Valgerd
Svarstad Haugland, Åse Gunhild Woie Duesund og
Are Næss om tiltak for å få utdannet helsepersonell
tilbake til sine yrker (Dokument nr. 8:112 (2000­
2001))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes sosialkomiteen.
Møtet hevet kl. 13.
Kap. Kroner
1 Svinekjøtt
Slaktegris kl. E (inntil 90 kg), økes med ................................................................ 0,20 pr. kg
fra kr 23,77 pr. kg til 23, 97 pr. kg
2 Egg
Egg kl. A over 53 g, økes med ................................................................................ 0,15 pr. kg
fra kr 14,48 pr. kg til kr 14,63 pr. kg
3 Fjørfeslakt
Kylling, oppb. 750--1 000 g uten innmat, økes med ............................................... 0,35 pr. kg
fra kr 27,25 pr. kg til kr 27,60 pr. kg
198