3. mai -- Dagsorden
2001 2813
Møte torsdag den 3. mai kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 80):
1. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg
av et varamedlem til Norges Banks representant­
skap
(Innst. S. nr. 213 (2000­2001))
2. Redegjørelse av fiskeriministeren om ulovligheter i
fiskerinæringen
3. Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte
26. april 2001 om mediepolitikk
4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Gunnar Ballo og Ågot Valle om en bevilgning til ivare­
takelse av Ivo Caprinos filmer
(Innst. S. nr. 189 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:53
(2000­2001))
5. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­
komiteen om endring av protokoll 31 i EØS­avtala
om EFTA/EØS­statane si deltaking i Fellesskapet sitt
program for audiovisuell industri (MEDIA Plus
2001­2005)
(Innst. S. nr. 218 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 56
(2000­2001))
6. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­
komiteen om endring av protokoll 31 i EØS­avtala
om deltaking for EFTA/EØS­statane i det femte like­
stillingsprogrammet til EU (2001­2005)
(Innst. S. nr. 217 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 48
(2000­2001))
7. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til del­
takelse i en beslutning i EØS­komiteen om endring
av protokoll 31 i EØS­avtalen om EFTA/EØS­state­
nes deltakelse i EUs program for næringsliv og entre­
prenørskap
(Innst. S. nr. 216 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 57
(2000­2001))
8. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T.
Nesvik om å bevilge 1 000 mill. kroner til utnyttelse
av ledig behandlingskapasitet ved offentlige og pri­
vate sykehus i Norge
(Innst. S. nr. 190 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:45
(2000­2001))
9. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Annelise Høegh og Børge
Brende om likebehandling av private og offentlige
røntgeninstitutter
(Innst. S. nr. 212 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:66
(2000­2001))
10. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Øyvind
Vaksdal og Robert Eriksson om at utgiftene til trygg­
hetsalarmer dekkes av folketrygden og tildeles gjen­
nom hjelpemiddelsentralen
(Innst. S. nr. 191 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:11
(2000­2001))
11. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Odd Einar Dørum om at Stortinget
skal få seg forelagt et lovforslag som skal forhindre
diskriminering av minoriteter på utesteder
(Innst. S. nr. 193 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:50
(2000­2001))
12. Forslag fra stortingsrepresentant Erna Solberg på
vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
23. april 2001 (Jf. Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning
med forhåndstilsagn av midler til studentboliger som
skal etableres i eksisterende bolig/eiendomsmasse
innenfor vedtatte kostnadsrammer. Hensikten med
ordningen må være å gjøre det mulig for samskipna­
dene å ha sikkerhet for statsstøtte når de går inn i bud­
giving og ikke risikerer å måtte egenfinansiere eller
lånefinansiere bygningsmasse i flere år før det gis
klarsignal for statsstøtten og ombyggingsprosjekt.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Anita Apelthun
Sæle på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti (Jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
lovendring som åpner for at kommuner og fylkes­
kommuner kan ta opp lån for å finansiere kjøp av ak­
sjer i kraftselskaper.»
14. Referat
Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Ursula
Evje.
Presidenten: Ursula Evje er foreslått som settepresi­
dent. -- Andre forslag foreligger ikke, og Ursula Evje an­
ses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte.
Representanten Magnhild Meltveit Kleppa vil frem­
sette et privat forslag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): På vegner av re­
presentanten Ola D. Gløtvold og meg sjølv skal eg få set­
ja fram forslag om dekking av meirkostnader og utlån av
treningsutstyr for funksjonshemma.
Presidenten: Representanten Are Næss vil fremsette
et privat forslag.
Are Næss (KrF): På vegne av representantene Val­
gerd Svarstad Haugland, Åse Gunhild Woie Duesund og

3. mai -- Redegjørelse av fiskeriministeren om ulovligheter i fiskerinæringen 2001
2814
meg selv vil jeg fremme forslag om tiltak for å få utdan­
net helsepersonell tilbake til sine yrker.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg av et
varamedlem til Norges Banks representantskap (Innst. S.
nr. 213 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2848)
S a k n r . 2
Redegjørelse av fiskeriministeren om ulovligheter i
fiskerinæringen
Statsråd Otto Gregussen: Norge har ansvaret for
noen av verdens største og mest produktive kyst­ og hav­
områder. Med visjonen «Verdier fra havet -- Norges
framtid» har Fiskeridepartementet satt seg ambisiøse mål
for den nasjonale betydningen som fiskeri­ og havbruks­
næringen skal ha i fremtiden.
Norsk fiskeriforvaltning bygger på prinsippet om en
bærekraftig høsting, basert på en best mulig vitenskape­
lig rådgivning. Oppstår det store hull i vår forvaltning,
kan systemet bryte sammen. Det er det min redegjørelse
skal fokusere på.
La meg innledningsvis slå fast at det store flertallet av
norske fiskere og fiskeprodusenter etter min oppfatning
er seriøse utøvere av en stolt yrkestradisjon. De levende
marine ressursene er fornybare, men ikke uuttømmelige.
De levende marine ressursene er det norske samfunnets
fellesarv. Husholder vi med denne arven på en god måte,
vil den gi store bidrag til fellesskapet i all fremtid. Skal
vi oppnå dette, må alle aktører i fiskerinæringen spille på
lag. Alle må lojalt følge de rammer og regler som er truk­
ket opp. Adgangen til å høste av fellesressursen er forbe­
holdt noen få. Derfor må samfunnet kreve at høstingen
foregår på en måte som ikke undergraver havets verdi for
fremtidige generasjoner.
Handlinger som er i strid med lover og regler, under­
graver egen fremtid og gir i tillegg urettmessige gevin­
ster på naboens og fellesskapets bekostning. Alvorlig er
det også at slike enkelthandlinger undergraver det store
flertallets tiltro til og aksept av de reglene som er satt.
Uregistrert uttak av bestandene svekker det vitenskapeli­
ge grunnlaget for bestandsvurderingene som ligger til
grunn for de årlige kvotefastsettelser.
Markedskrav til en god ressursforvaltning vil føre til
at norske produsenter av fisk og fiskeprodukter i økende
grad må kunne dokumentere at fiske og fangst skjer
innenfor naturens bærekraft, innenfor de fastsatte kvoter
og med de metoder som for øvrig er etisk forsvarlige. Det
er derfor i alles interesse at vi i Norge har en god ressurs­
forvaltning med en næring som holder seg innenfor de
rammene som er satt.
Det siste året er det blitt rettet stor oppmerksomhet
mot ulovligheter innenfor fiske og fiskeomsetning. Det
er fremsatt meget alvorlige påstander om omfanget av
ulovlighetene. Noe er avdekket og reagert mot, annet er
fortsatt udokumentert. Men uansett har både Stortinget
og Regjeringen ønsket å rette søkelyset sterkere mot dis­
se forholdene.
Brudd på de nødvendige rammebetingelsene innebæ­
rer sløsing med verdifulle samfunnsressurser. Det under­
graver økonomien i både flåten og industrien og reduse­
rer næringens mulighet til å bidra til fellesskapet. Det
hindrer en rettferdig konkurranse mellom fiskerne og
mellom industribedriftene. Det svekker vårt renommé
som sjømatprodusent, og det svekker tilliten -- og dermed
innflytelsen til Norge -- som ansvarlig medspiller i den
internasjonale forvaltningen av havene.
Derfor er det fra samfunnets side et sterkt behov for
ressurskontroll, og -- hvis det viser seg nødvendig -- et
sterkt behov for å rydde opp. Jeg har sett behovet for en
gjennomgående rydding og vil her redegjøre for situasjo­
nen, for iverksatte tiltak og hvilke tiltak som vil komme.
Regjeringen vil angripe denne saken fra flere sider.
For det første må kontrollen styrkes, for det andre må
straffereaksjonene skjerpes, for det tredje må vi ha et regel­
verk som sikrer god forvaltning, for det fjerde skal vi
forenkle regelverket slik at fisket kan gjennomføres på
en rasjonell og god måte, og for det femte er etikk og
holdningsskapende arbeid helt grunnleggende. Det er det
næringen selv som må ta tak i.
Fiskeridepartementet har ansvaret for at norsk og
utenlandsk fiske i farvann under norsk jurisdiksjon -- i
norsk økonomisk sone, ved Jan Mayen og i vernesonen
rundt Svalbard -- utøves i samsvar med norske lover og
forskrifter. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslage­
ne står for den utøvende del av kontrollarbeidet. Toll­ og
skattemyndighetene er viktige samarbeidspartnere.
Dagens ressurskontroll er preget av to bakenforlig­
gende forhold.
For det første: Fra 1997 har Fiskeridirektoratets kon­
troll med ressursuttaket blitt gradvis trappet ned -- dette
som en følge av økt aktivitet på viktige og prioriterte om­
råder knyttet til kvalitetskontroll. Jeg vil her spesielt peke
på internasjonale forpliktelser ved innføring av egenkon­
troll og implementering og oppfølging av EØS­avtalen og
veterinæravtalen. Det var regelstyrte endringer som tvang
fram en omdisponering av kontrollinnsatsen i en etat som
ikke fikk tilført økte ressurser i takt med økte oppgaver.
For det andre: Parallelt med denne utviklingen fant
det sted en klar bedring av bestandsituasjonen for torsk,
sild og makrell. Det kan forklare hvorfor virkningene av
lavere kontrollinstans ikke ble tydeligere for forvaltning
og næring før kvotegrunnlaget ble noe redusert mot slut­
ten av 1990­tallet.
Fiskeridirektoratet brukte i fjor 61 årsverk på ressurs­
kontroll. Dette fordeler seg på ulike oppgaver som kai­
kontroll, omsetningskontroll, inspektører på sjøen, annen
sjøkontroll, sjøpattedyrkontroll, satelittovervåking, over­

3. mai -- Redegjørelse av fiskeriministeren om ulovligheter i fiskerinæringen
2001 2815
våkingstjenesten for fiskefelt, generell saksbehandling
mv. Det er Fiskeridirektoratets ni regionkontorer som
står for den praktiske gjennomføringen av ressurskon­
trollen. Ulik geografi, ulike fiskeri og forskjellige flåte­
og mottaksstrukturer medfører at kontrollarbeidet innen
regionene varierer i omfang og innhold.
Overvåking og kontroll med fiske i havområdene un­
derlagt norsk fiskerijurisdiksjon har vært og er Kystvak­
tens viktigste og høyest prioriterte oppgave. Kystvakten
disponerer elleve fartøyer til disse oppgavene, og om lag
70 pst. av Kystvaktens ressurser anvendes på dette områ­
det.
Kystvaktens ressurskontroll er primært rettet mot den
norske og utenlandske havgående fiskeflåten. Det legges
vekt på å være til stede der det er stor flåtekonsentrasjon
og uttaket er stort. Det gjennomføres hyppige inspeksjo­
ner for å kartlegge hva som tas opp av havet. Det legges
vekt på kontroll med at det ikke foregår fiske i områder
som er stengt, på kontroll med ulovlig fiske i grenseom­
rådene, og med at det ikke rapporteres fangst fra andre
soner og områder enn der den er tatt.
Salgslagene har også en viktig rolle når det gjelder å
få til en god ressurskontroll. Salgslagene er tillagt eneret­
ten for førstehåndsomsetning av fisk og har med det an­
svar for å registrere all fisk som omsettes i Norge. Pålite­
lige opplysninger er avgjørende for å få gode fangststa­
tistikker for fisket i norske havområder. All informasjon
videreformidles til Fiskeridirektoratet og danner grunn­
lag for kvotekontroll og statistikk.
Ved siden av denne dokumentkontrollen utfører to av
de seks salgslagene i noen utstrekning kontroll på kai­
kanten med landing av fangster. Norges Råfisklag og
Norges Sildesalgslag har i dag fem personer hver som
deltar i denne kontrollen.
Salgslagene rapporterer alle irregulære forhold som
avdekkes, videre til Fiskeridirektoratet som står for den
videre saksbehandlingen. Verdien av inndratte fangster i
forbindelse med kvoteoverskridelser og andre ulovlighe­
ter som avdekkes, tilfaller salgslagene.
Innsatsen i ressurskontrollen som Fiskeridirektoratet,
Kystvakten og salgslagene gjennomfører, er betydelig.
Det var siste året inspektører fra direktoratet til stede ved
2 400 enkeltlandinger. Men med de ca. 400 000 årlige
enkeltlandingene i Norge blir det likevel en kontrollfre­
kvens på kun en halv prosent. De siste årene har Fiskeri­
direktoratet omprioritert gjennom økt vekt på omset­
ningskontroll, som er en dokumentkontroll i bedriftene,
og som er effektiv, men svært tidkrevende i forhold til
kontroll på kaien.
Antall inspeksjoner utført av Kystvakten har ligget på
et høyt nivå i den senere tiden. De tre siste årene er det
gjennomført om lag 3 000 inspeksjoner av norske og
utenlandske fartøy pr. år. Over 60 pst. av inspeksjonene
gjelder utenlandske fartøyer. I gjennomsnitt vil havgåen­
de fartøy som fisker i norske farvann, ha besøk av Kyst­
vakten tre til fire ganger i året når det gjelder trålere, og
en til to ganger i løpet av ett år når det gjelder den kon­
vensjonelle delen av de havgående fartøyene.
Salgslagene avstemmer systematisk og løpende alle
opplysningene fra fisker og kjøper mot fartøyenes kvo­
ter. Tallkontrollen omfatter alle landinger og er således
svært omfattende.
Dette illustrerer at til tross for en betydelig innsats fra
kontrollinstansene er omfanget lite sett i forhold til den
store fiskeriaktiviteten vi har i Norge; særlig gjelder det
landingskontroll og kontroll gjennom inspektører om
bord i fartøyene.
Gjennom kontrollarbeidet avdekkes løpende hvordan
regelverket omgås og lover og regler brytes. Jeg skal gi
noen eksempler. Under fisket dumpes mindre verdifull
fisk eller fisk under minstemål. Det brukes ulovlig red­
skap og fiskes i stengte områder etter fiskeslag eller stør­
relser som skal vernes. Fangst rapporteres inn fra andre
områder enn der den er fisket, og fisk endrer navn, vekt
eller lengde. Ved landing i samarbeid mellom fisker og
kjøper registreres feil kvantum. Det er avdekket at vekter
er manipulert, og at hele fangster er unndratt organisert
omsetning og ressurskontroll.
Det begås ulovligheter både på havet og på land. Og
det er avdekket mange tilfeller av organisert samarbeid
mellom fiskere, kjøpere, eksportører og transportører om
lovbrudd som undergraver et forsvarlig ressursuttak. I til­
legg til å være i strid med regler som skal sikre en biolo­
gisk forsvarlig ressursforvaltning, er dette også økono­
misk kriminalitet.
Ulovlighetene kan altså ta mange former. Det ligger i
sakens natur at det er umulig å ha sikre fakta om størrel­
ser med hensyn til regelstridig overfiske og andre brudd
på fiskerilovgivningen. Tilgjengelige opplysninger og de
slutninger vi kan trekke på dette grunnlaget, antyder like­
vel klart at omfanget er uakseptabelt stort, og at ressurs­
kontrollen må styrkes både for å sikre ressursgrunnlaget,
hindre økonomisk kriminalitet og rette opp inntrykket av
fiskerinæringen.
For å gi et bilde av omfanget av fiskejuks skal jeg ta
utgangspunkt i hva som er avdekket i ressurskontrollen.
Fiskeridirektoratets statistikk viser at andelen av reak­
sjoner, inndragninger, advarsler og anmeldelser, i for­
hold til kontroller, har ligget på et høyere nivå på slutten
av 1990­tallet enn på midten av 1990­tallet, fra tre pro­
sent til fem--seks prosent.
Fiskeridirektoratet har ikke eksakte tall for omfanget
av de forskjellige regelbruddene, men antar med ut­
gangspunkt i tilgjengelige opplysninger at omfanget på
kvotejukset kan være i størrelsesordenen 0--20 pst. av
bokført fangst, varierende fra fiskeri til fiskeri og over
tid. Med en bokført førstehåndsverdi på 10 milliarder kr
årlig indikerer dette kvoteomgåelser av et verdimessig
betydelig omfang. Det må understrekes at det knytter seg
meget stor usikkerhet til tallene. Jeg vurderer imidlertid
dette slik at det er sterke indikasjoner på at det foregår
regelbrudd av et uakseptabelt omfang. Dette illustrerer
behovet for tiltak -- for et krafttak.
Som jeg har vært inne på, prioriterer Kystvakten til­
stedeværelse i forhold til kjente problemområder og leg­
ger på denne måten vekt på å ha en preventiv effekt. Ifølge

3. mai -- Redegjørelse av fiskeriministeren om ulovligheter i fiskerinæringen 2001
2816
Kystvaktens tilbakemeldinger er kontrollen med fisket
og lovlydigheten god der Kystvakten er til stede.
Antallet grovere overtredelser, dvs. de som medfører
anmeldelse eller oppbringelse, har de siste ti årene ligget
på mellom to og tre prosent av antall inspeksjoner. De
siste tre årene er det imidlertid registrert en markert øk­
ning i antall anmeldelser av norske fartøy.
Salgslagene har ikke konkretisert omfanget av ulov­
ligheter, men konkluderer ut fra de kontroller som er
gjennomført, med at det utvilsomt finner sted en rekke
overtredelser av kvote­ og bifangstbestemmelsene. I til­
legg vises det til en rekke rykter i næringen om forskjelli­
ge typer regelverksbrudd. Disse dreier seg i hovedsak om
ulovlig utkast av fisk, omskriving på sluttseddelen av fiske­
slag og størrelse på fisk samt rapportering av fangst fra
andre områder enn der fisken er fanget.
Jeg skal nå gi en orientering om det arbeidet som alle­
rede er gjennomført og de tiltak som er igangsatt.
28. november 2000 avholdt jeg et møte om ulovlighe­
ter med representanter fra alle relevante deler av forvalt­
ningen og alle de store organisasjonene i næringen. På
møtet var det bred enighet om behovet for handling og
noen sentrale tiltaksområder:
-- Kontrollinnsatsen må økes.
-- Regelverket må styrkes på enkelte områder og for­
enkles på andre.
-- Straffereaksjoner og administrative reaksjoner ved
overtredelser må skjerpes.
-- Politi­ og påtalemyndighet må gi økt prioritet til sa­
ker knyttet til brudd på fiskerilovgivningen.
-- Næringsorganisasjonene må fokusere på holdnings­
skapende arbeid blant sine medlemmer.
Dette er tiltak jeg har fulgt opp på flere plan.
Reaksjon på avdekkede ulovligheter innenfor fiskerie­
ne er et viktig virkemiddel ved siden av den kontrollinn­
satsen som utøves. Fiskeridirektoratet blir derfor bedt om
å ta i bruk en lovhjemlet adgang til midlertidig eller per­
manent å trekke tilbake et fartøys rett til å drive ervervs­
messig fiske eller en fiskekjøpers rett til å ta imot fisk,
ved alvorlige eller gjentatte brudd på fiskerilovgivnin­
gen.
Per dags dato er det to fartøyer og en bedrift som er
suspendert for mellom 8 og 17 uker for grove overtredel­
ser av fiskerilovgivningen. Dette har vakt sterke reaksjo­
ner, men det er en reaksjonsform jeg har stor tiltro til.
Det sender klare og entydige signaler til den enkelte og
allmennheten om at det vil bli reagert strengt mot grove
overtredelser. Jeg vurderer dette som et sterkt forebyg­
gende tiltak som vil bli videreført.
Justisministeren og jeg har satt fokus på politi­ og
påtalemyndighetens avgjørende medvirkning for at
kontrolletatenes innsats og prioriteringer skal få de øn­
skede effekter. Jeg legger stor vekt på effektivitet i det
samlede kontrollarbeidet. Dette er ikke minst viktig når
det gjelder tiden som går mellom overtredelse og reak­
sjon. Påtalemyndigheten i Troms og Finnmark og i
Rogaland, som sammen har det overordnede ansvaret
for oppfølging av brudd på fiskerilovgivningen, har
fulgt opp dette overfor sine politikamre og understreket
behovet for kortere saksbehandlingstid og et ensartet
reaksjonsmønster.
Jeg har bedt salgslagene om å styrke sin ressurskon­
troll og legge til rette for offentliggjøring av alle landin­
ger. Åpenhet om landingsopplysninger vil virke preven­
tivt. Sildesalgslaget har for god tid siden allerede iverk­
satt dette.
Det er igangsatt arbeid for å formalisere et styrket
samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og
salgslagene både på det overordnede langsiktige planet
og i det daglige taktiske arbeidet.
Satellittsporing av fiskefartøy ble iverksatt for norske
fartøy fra 1. juli 2000. Satellittsporing er basert på kom­
munikasjon av opplysninger fra fiskefartøy til en mot­
takssentral i Fiskeridirektoratet via en satellitt. På denne
måten får fiskerimyndighetene kunnskap om fiskefartøy­
ets posisjon, fart og kurs. Det er inngått avtale om satel­
littsporing med alle nasjoner som har adgang til fiske i
norske farvann.
I januar 2001 åpnet Fiskeridirektoratet en «tipstele­
fon» for henvendelser om ulovligheter i næringen. Dette
har vakt en rekke negative reaksjoner fra flere hold. Si­
den innføringen er det mottatt ca. 40 henvendelser som
det er arbeidet videre med. Noen av disse har resultert i
anmeldelser til politiet.
Riktige regler er ikke en fasttømret tilstand. Det er en
prosess som også omfatter aktørene i næringen. Jeg invi­
terte i denne forbindelse i desember 2000 i et åpent brev
næringsorganisasjonene og hver enkelt næringsutøver til
å komme med forslag til forenkling av regelverket. For­
målet er å få et enklest mulig regelverk som samtidig ivare­
tar hensynet til kontroll med ressursene. Alle forslags­
stillerne ble invitert til å legge fram forslagene til debatt
på et seminar som ble avholdt 24. april i Bodø.
Forslagene til forenkling av regelverket er mange,
men flere omhandler andre tiltak enn forenkling. Av
tema som ble drøftet i Bodø, vil jeg nevne bifangstregler,
samlekvoter og regler om føring av fangstbok og slutt­
sedler. Regelverkets legitimitet hos fiskerne samt bedre
informasjon om endrede eller nye regler ble også drøftet.
Fiskeridirektoratet og representanter for næringsorgani­
sasjonene vil utforme konkrete forslag til forbedring av
regelverket i tråd med konklusjonene fra Bodø.
Regjeringens klare mål er en god og kostnadseffektiv
ressurskontroll som sikrer kontroll med ressursuttaket.
Det er viktig at vi har et kontroll­ og sanksjonssystem
som avspeiler at kostnadene ved å bryte regelverket
overstiger eventuelle gevinster av en slik aktivitet.
Legitimitet for reguleringer, øvrige forvaltningstiltak
og kontroll er vesentlig for at næringen skal holde sin
virksomhet innenfor satte rammer. Uten at næringsut­
øverne finner lover og regler rimelige og forståelige, vil
en god ressursforvaltning være uoppnåelig. Det er derfor
viktig at alle ledd i næringen både finner reguleringene
og kontrollen rimelig samt har tiltro til at de andre delene
av næringen også er lovlydige.
Derfor må den økte innsatsen settes inn både til havs,
for å få bukt med utkast av småfisk, og på land, for å få
bukt med kvoteomgåelser.

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2817
For å nå disse målene vil Regjeringen i tillegg til alt
som allerede er satt ut i livet, gjennomføre en rekke ytter­
ligere tiltak:
Vi skal styrke koordineringen mellom Fiskeridirekto­
ratet, Kystvakten og salgslagene for å utnytte de enkelte
enhetenes fortrinn og for å hindre overlappende aktivitet.
Det skal etableres formaliserte samarbeids­ og planleg­
gingsmekanismer på sentralt og operasjonelt nivå.
Vi skal utnytte mulighetene teknologien gir, til en
mest mulig effektiv kontroll. Utveksling av informasjon
mellom kontrollinstansene og andre offentlige organer
skal styrkes. Det vil bli etablert en felles datainnsam­
lings­ og analyseenhet som skal bistå dagens enheter i
kontrollarbeidet. Vi skal utvikle et system for elektronisk
rapportering fra de næringsdrivende innenfor fiske.
Vi skal endre lovverk og regler for å legge til rette for
en bedre kontroll.
-- Det vil i neste uke bli fremmet lovforslag for Stortin­
get om bl.a. strengere strafferammer i saltvannsfiske­
loven og råfiskloven. På den måten vil jeg ytterligere
understreke alvoret i denne typen ulovligheter.
-- Det vil bli innført påbud om innveiing av fangster
som landes for mellomlagring før endelig salg med
registrering på en landingsseddel.
-- Fiskeridirektoratets kontrollkompetanse på land vil
bli utvidet til også å omfatte transportmidler og andre
ledd som ikke direkte driver fiske eller fiskekjøp.
-- Det vil bli etablert plikt for norske fartøy til å seile via
kontrollpunkt dersom 62° N­grensen passeres.
-- Regelverket vil bli endret for å sikre ressurskontroll
av utenlandske fangster som  landes direkte i Norge
eller av norske kjøpefartøy.
-- Utvidet innmeldingsplikt for fangster vil bli innført.
Alle større fartøy skal melde fra på forhånd om hvor
og når fangsten skal leveres.
Vi skal styrke Fiskeridirektoratet slik at direktoratet blir
i stand til å utøve en kontroll på landsiden som har en reell
preventiv  effekt.  Vi  må  ha  mer  landingskontroll,  og  det
skal  legges  økt  vekt  på  dokumentkontroll  i  bedriftene.
Dette  innebærer en betydelig styrking av kontrollbeman­
ningen og av bl.a. spesialkompetanse innenfor revisjon.
Vi vil foreslå for Stortinget styrking av Fiskeridirekto­
ratets  budsjett,  slik  at  direktoratet kan bli  tilført  30 nye
inspektørstillinger  for  landings­  og  dokumentkontroll.
Det er videre behov for at Fiskeridirektoratet styrker be­
manningen  knyttet  til  satellittsporing,  øvrig  innhenting
av  informasjon  og  analysearbeid  med  ni  stillinger  sen­
tralt i Fiskeridirektoratet og ti stillinger på regionkonto­
rene.  Noe  kan  vi  oppnå  gjennom  omorganisering,  men
det vesentligste bidraget må skje ved nyansettelser.
Vi skal opprettholde Kystvaktens innsats på nåværen­
de nivå. I tillegg vil Fiskeridirektoratets stab med inspek­
tører  om bord på  fiskefartøyer  bli  økt  fra  tre  til  tretten,
bl.a. som  ledd  i  arbeidet med å få en mer effektiv små­
fiskregulering gjennom åpning og stenging av felt.
Vi skal i større grad rette salgslagenes innsats mot be­
arbeiding  av  landingsinformasjon  for  fangst.  Dette  vil
skje på grunnlag av den betydelige informasjonsmengde
og erfaring som salgslagene samler inn og besitter.
Vi skal pålegge salgslagene å bruke  inndratte midler
utelukkende til å styrke ressurskontrollen.
Vi skal utrede om det å supplere Kystvaktens og Fiske­
ridirektoratets innsats ved at det innføres en observatør­
ordning på fiskefartøy, vil bedre kontrollen. Jeg vil sette i
gang et prosjekt for å se om, og eventuelt hvordan, dette
bør gjennomføres.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2002 fremme for­
slag om de bevilgninger som er nødvendige for å realise­
re  disse  tiltakene.  Allerede  i  revidert  budsjett  for  i  år
fremmes forslag om de tiltak som kan realiseres straks.
Avslutningsvis vil jeg si noen ord om det som kanskje
er  det  viktigste  ved  tiltakene  på  kontroll­  og  reaksjons­
siden: det holdningsskapende arbeidet innenfor næringen.
Erfaringen har dessverre lært oss at vi må ha et effek­
tivt kontrollregime og sterke sanksjonsmidler for å sikre
en  god  ressursforvaltning.  Det  viktigste  arbeidet  for  å
komme ulovlig utkast og kvoteomgåelser til livs må like­
vel, når alt kommer til alt, den enkelte næringsutøver stå
for. Jeg har stor tro på fiskerinæringen. Like fullt begås
det  ulovligheter  av  alvorlig  omfang  for  fiskerinasjonen
Norge. Uten at den enkelte har forståelse for hvorfor det
er  viktig  med et kontrollert og ordnet  ressursuttak  --  og
handler deretter -- vil vi ikke få bukt med ulovlighetene.
Det  er  derfor  kun  gjennom  en  fellesinnsats  at  fiskeri­
næringens troverdighet kan gjenreises. Vi er i en positiv
og god dialog med organisasjonene i fiskerinæringen om
disse  temaene, og  jeg har  tillit  til  at  organisasjonene på
sin  side  arbeider  seriøst  og  konstruktivt  overfor  sine
medlemmer.
Jeg  begynte  denne  redegjørelsen  med  å  peke  på  at
Norge har ansvaret for noen av verdens største og mest
produktive kyst­ og havområder, og at vi med visjonen
«Verdier fra havet -- Norges framtid» har satt oss ambisi­
øse  mål  for  den  nasjonale  betydning  fiskeri­  og  hav­
bruksnæringen skal ha  i  fremtiden. I  tillegg er det etisk
høyverdig å drive produksjon av mat. Moderne livsførsel
har dessverre gjort det nødvendig å gjenta dette.
Norsk  fiskerinæring  har  et  enestående utgangspunkt.
Men dette kan vi skusle bort hvis vi ikke sammen -- myn­
digheter, næringsorganisasjoner, næringsutøvere og sam­
funnet for øvrig -- skikker oss godt i vårt hushold av ha­
vet. Havet, kysten, fisken og de øvrige rikdommer det le­
vende marine miljøet tilbyr, gir oss enorme muligheter.
Derfor må vi ha en god ressursforvaltning. Derfor må
vi ha en effektiv ressurskontroll. Derfor må vi ha en aktiv
holdning til lov­ og regelbrudd. Derfor er arbeidet med å
fremme en næring som i alt og ett jobber sammen for å
fremme våre felles mål, særdeles viktig. Derfor må vi ta
et krafttak nå.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at fiskeriminis­
terens redegjørelse legges ut for behandling i et senere
møte -- og anser det for vedtatt.
S a k n r . 3
Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte
26. april 2001 om mediepolitikk

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2818
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10
minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folke­
valgte 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): I dag debatterer me
den mediepolitiske utgreiinga som kulturministeren pre­
senterte oss for for ei veke sidan. Utgreiinga handlar i år
så godt som bare om NRK. Årsakene til det er fyrst og
fremst at den offentlege mediepolitiske debatten i vinter
og vår i stor grad har dreidd seg om NRK -- om styret, om
ny kringkastingssjef, om innhald, om økonomi og om sty­
ring -- men også fordi det vil verta lagt fram ei stortings­
melding om mediepolitikken til hausten som vil ta for seg
heile feltet, m.a. oppfølging av Dagspresseutvalget.
Eg vonar at ideen om ei slik melding vert godt mot­
teken her i salen, og eg vonar at statsråden i løpet av debat­
ten får nokre innspel på kva område som bør takast opp i
denne meldinga. Eg vil koma litt tilbake til det seinare.
Kulturministeren har vore etterlyst i fleire samanhen­
gar når det gjeld NRK, kanskje spesielt når det gjeld pro­
blemstillinga styring -- fridom. I løpet av året har mykje
kome på plass. Me har fått eit oppegåande styre som ei­
garen er særs nøgd med, og som tykkjest å ha den naud­
synte tilliten både i NRK, hjå eigaren og i samfunnet el­
les. Me har òg fått tilsett ny kringkastingssjef. Eg har god
tru på at styret har gjort eit klokt val, og ynskjer Bernander
lukke til med arbeidet. Det er ei svært viktig samfunns­
oppgåve han har teke leiaransvaret for -- eit ansvar som
eigaren set rammer og vilkår for på eit overordna nivå,
eit ansvar som krev ei effektiv utnytting av dei men­
neskelege og økonomiske ressursane som vert stilte til
rådvelde, og eit ansvar for å ha sjåaren, lyttaren og etter
kvart òg lesaren i fokus. Lukkast kringkastingssjefen og
alle hans tilsette med dette, vil det vera av nærast uvur­
derleg verdi for det norske folk, korkje meir eller mindre.
Kulturministeren har i si utgreiing levert eit varmt for­
svar for NRK som lisensbetalt allmennkringkastar, både
no og framover. Utgangspunktet til Regjeringa og Ar­
beidarpartiet er at media må sikrast så stor fridom som
mogleg, men samstundes styrast for å sikra ytrings­ og
informasjonsfridom, mangfald, kvalitet og lett tilkomst.
Fridomen skal altså balanserast mot andre samfunnsom­
syn, som eg har nemnt. Andre slike omsyn kan vera å
verna barn og unge mot negativ påverknad. Det er altså
ikkje slik som ein av og til kan få inntrykk av, at NRK
står heilt fritt. Det er heller ikkje slik at kulturministeren,
eller me som er mediepolitikarar her på Stortinget, ikkje
skal kunna meina noko om form og innhald i NRK, sidan
NRK er eit aksjeselskap. Tvert imot vil det vera slik at
me på vegner av lisensbetalarane må ha nokre klåre mål
og retningsliner for kvifor og korleis me skal bruka
3 milliardar kr til radio­ og TV­produksjon. Det kan hel­
ler ikkje vera slik at me er dei einaste i dette landet som
ikkje kan meina noko om innhaldet i NRK -- kva er bra,
kva er dårleg, kva bør endrast -- men det er ein del me
ikkje skal blanda oss inn i som eigarar av NRK. Eigaren
skal styra på overordna nivå, og den redaksjonelle frido­
men må liggja i botn. Ein offentleg debatt om NRK spe­
sielt og mediepolitikk generelt er svært viktig i eit demo­
krati. Ingen bør avslå ein slik diskusjon, for demokratiet
krev ikkje minst ei aktiv og fri meiningsutveksling også
om mediepolitikken.
Til og med eg flippar litt over ulike program dei gong­
ene eg sit i sofakroken og ser på. Me har stadig fleire ka­
nalar å velja mellom, norske og utanlandske. Eg må seia i
år som eg sa i fjor, at eg til tider lurer på kva me har vun­
ne på dette. Eg tykkjer framleis at dei ulike kanalane har
lett for å kopiera kvarandre, for å springa i kø etter dei
same intervjuobjekta knytte til dei same sakene, og for å
senda program og seriar som liknar kvarandre meir enn
dei skil seg frå kvarandre. Eg vonar at framtida vil visa
større mangfald i tilboda og vonar at både NRK og dei
andre aktørane ser dette som ei utfordring. Eg har merka
meg at statsråden syner til at undersøkingar syner ein po­
sitiv samanheng mellom kvalitet på og sjåaroppslutning
for allmennkringkastingsselskapa og kvalitet på dei kom­
mersielle kringkastarane. Eg vonar det er rett, sjølv om
det ikkje er openbert for meg.
Treng me NRK, når me har så mange kjelder til infor­
masjon og så mange fora for meiningsutveksling? Ja, ab­
solutt, etter mi vurdering. Eg er samd med kulturministe­
ren i at me nettopp i dette mangfaldet, som av og til kan
framstå som ein uoversiktleg jungel, treng NRK som eit
ikkje­kommersielt, norsk alternativ som i vesentleg grad
speglar nasjonal kultur og nasjonale særtrekk. Det er nok
framleis slik at det oftast er program i NRK som vert dis­
kuterte rundt omkring i dei norske heimane. Alle har til­
gang til NRK, og mange har i tillegg stor tillit til NRK.
Denne legitimiteten i at mange nyttar seg av tilboda, er
avgjerande for NRK framover. Dersom ikkje brorparten
av lyttarar og sjåarar ser på NRK som eit godt alternativ,
er det bare spørsmål om tid før det vil koma krav om å
avskaffa lisensen. Folk vil sjølvsagt ikkje betala for noko
dei ikkje nyttar seg av. Men folk ventar ikkje at NRK
skal senda noko alle likar heile tida, dei ventar eit mang­
fald med breie og smale program, med nyhendesendin­
gar, reportasjar og underhaldning, med tilbod til alle al­
dersgrupper og omsyn til språklege minoritetar -- og innan­
for ansvarlege rammer. Foreldre ventar t.d. at det skal
vera trygt å la små barn sjå barne­TV på NRK, og at lov
og regelverk knytt til pornografi vert respektert.
Kulturministeren seier i utgreiinga at NRK skal vera
lisensfinansiert også i framtida. Det er eg samd i. Ho seier

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2819
«i all hovedsak», eg vil seia i all, all hovudsak. Høve til
anna finansiering og høve til å selja reklame bør ein vera
varsam med å utvida. Det må i alle fall, slik statsråden
seier, vera på klårt avgrensa område og til klåre føremål.
NRK skal produsera radio­ og fjernsynsprogram, ikkje
finansiera dei. Mellom anna av omsyn til EØS­regelver­
ket vil departementet no i nært samarbeid med NRK setja
i gang eit arbeid med å avgrensa og definera allmenn­
kringkastingsoppdraget nærare, slik at det vert klårare
kva programkategoriar og ­tenester dei skal tilby be­
folkninga, og på kva sendeflater.
Utgreiinga gjev ikkje endeleg svar på korleis NRK
skal kunna møta den digitale verda eller finansieringa av
dette, men peiker på ulike alternativ. Sikkert er det at
NRK må hengja med i denne utviklinga, og at overgan­
gen vil gje meirkostnader. Dette reknar eg med statsrå­
den vil koma tilbake til både i den omtala stortingsmel­
dinga og i dei komande budsjetta.
Apropos styring: Det har vore misnøye med at NRK
har valt å senda dei fleste spelefilmane og fleire barne­
program bare i NRK2. Eg nemnde dette i mitt innlegg i
fjorårets debatt, utan at problemet er vorte løyst. Dette er
i strid med føresetnaden om at NRK2 skal vera ein av­
lastingskanal, og det er ikkje overstyring av NRK å på­
peika dette. Eg er difor glad for at statsråden er så klår på
dette punktet, og eg føreset at styret i NRK no går gjen­
nom dette på nytt og finn ei løysing som er i tråd med
Stortinget sine føresetnader.
Så til nokre av dei spørsmåla som utgreiinga ikkje
gjev svar på, t.d. pressestøtta, medrekna oppfølging av
dagspresseutvalet, og redaktøransvaret, medrekna redak­
tøransvar for nettavisene og avklåring av ansvar for nett­
sidene, som eg har vore inne på i spørjetimen, og som det
er ganske viktig å få avklåra, samt nye konsesjonar for
radiokanalar og lokal­TV, for å nemna noko.
Eg ser fram til ein brei gjennomgang av mediepolitik­
ken. Eg har dei siste åra vore valobservatør i fleire land,
og har då sett endå tydelegare kor viktig det er for demo­
kratiutviklinga å ha mangfald og fridom i mediesektoren.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Ausdal Starrfelt
var innom mange sider, ikke minst når det gjaldt NRKs
politikk. Hun berørte også dette med reklamefrihet, og
jeg noterte meg en ørliten nyanseforskjell i syn mellom
representanten Ausdal Starrfelt og statsråden.
Kristelig Folkeparti ønsker et reklamefritt NRK, og
jeg tror det er bred enighet i Norge om at vi ønsker å ha
en kanal hvor vi slipper å slå av eller svitsje over på an­
dre kanaler når reklamen kommer og vi ønsker å være
skjermet mot den kommersielle påvirkningen som dette
gir, og at vi går langt, veldig langt, i å forsvare reklame­
friheten.
Så har jeg registrert at statsråden sier i «all» hovedsak,
mens representanten Ausdal Starrfelt sier i «all, all». Jeg
har lyst til å utfordre representanten Ausdal Starrfelt på
hva det ligger i dette. Hva er forskjellen på «i all hoved­
sak» og «i all, all hovudsak»?
Det er ikke så lenge siden vi hadde en debatt her i sa­
len om ABM­meldingen, hvor Arbeiderpartiets fraksjon
brukte hele debatten på å fighte for et prinsipp som het
«gratisprinsippet», og da stod de helt og holdent på det.
Her øyner jeg at man ikke er så opptatt av prinsipper som
vel også er knesatt på Arbeiderpartiets landsmøte så sent
som i november, hvor man sa at NRK skal være reklame­
fri.
Da er mitt spørsmål: Mener representanten Ausdal
Starrfelt at statsråden her beveger seg utover Arbeider­
partiets program, og hvor ligger denne nyanseforskjellen
som vi har registrert mellom representanten Ausdal
Starrfelt og statsråden?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Tre bokstavar kan
gjera det mogleg å koma med ein replikk. Eg sa «all,
all». Og det kan godt vera at det viser seg å vera ein liten
nyanse i synet mellom kulturminister Ellen Horn og meg,
men det trur eg ikkje me vil finna ut før me konkretiserer
dette -- når me skal ta stilling til om me skal opna for nok­
re avgrensa moglegheiter, vil me finna ut om det er for­
skjell på i «all» og i «all, all» hovudsak. Eg er skeptisk,
og eg er, som kulturministeren, veldig oppteken av at
NRK ikkje fyrst og fremst skal vera oppteken av å tena
pengar, men av å bruka dei pengane dei får, på ein best
mogleg måte for fellesskapet.
Det er klårt det er Arbeidarpartiet sitt program som
gjeld. Men så har Arbeidarpartiet i nokre tidlegare
samanhengar sagt noko om at ein må sjå om ein kan fin­
na andre inntektskjelder, og det er truleg det statsråden
tenkjer på. Dersom NRK t.d. produserer filmar som
andre lands fjernsynsselskap har lyst til å kjøpa, skulle
det ikkje vera noko i vegen for at dei kan selja dei. Det
kan altså vera andre måtar å få inntekter på som ikkje vil
svekkja kvaliteten i fjernsyn eller radio i Noreg, men
tvert imot gje inntekter til å auka kvaliteten. Så eg er bitte­
litt open for å vurdera det, men eg er nok veldig skeptisk
og redd for at me kjem inn på ei sklie. Dersom me fyrst
har opna opp for noko, er det av og til lett å utvida det
nærare. Men, som sagt, om ein er usamd eller ikkje, trur
eg ikkje me finn ut før dette vert konkretisert.
Trond Helleland (H): Denne (knappen som regulerer
høyden på talerstolen) virker ikke!
Representanten Ausdal Starrfelt var opptatt av at
NRK2 skulle være en avlastningskanal. Høyre stemte jo i
sin tid imot opprettelsen av denne avlastningskanalen,
men jeg må allikevel stille spørsmålet, når kulturministe­
ren og representanten Ausdal Starrfelt er opptatt av to
programkategorier som må komme alle til gode gjennom
NRK1.
Barneprogram tror jeg det er liten diskusjon om. Det
som er barneprogram, er en del av allmennkringkasterens
klare oppdrag. Men når det gjelder spillefilmer, er jeg litt
overrasket. Det å sende amerikanske spillefilmer har vel
aldri vært en del av kjernevirksomheten til en allmenn­
kringkaster. Så spørsmålet mitt til Ausdal Starrfelt er:
Definerer Arbeiderpartiet amerikanske og andre spillefil­
mer inn som et av hovedoppdragene til en allmennkring­

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2820
kaster, i og med at det når har blitt så viktig å flytte det
over? Jeg kan også legge til i parentes at NRK2 får en
stadig bedre dekning, så snart har de aller fleste tilgang
til kanalen.
Det andre spørsmålet er knyttet til hvem som er mest
imot reklame i NRK. Jeg vil bare minne om at det var to
partier i denne salen som for et par år siden stemte mot
innføring av reklame på Tekst­TV på NRK, og det var
Høyre og SV. Det var fordi vi ønsket å holde NRK rekla­
mefritt. Vi ønsket at NRK gjennom lisensinntektene
skulle dekke sin virksomhet. Så det overrasker meg litt at
Arbeiderpartiet plutselig har inntatt en holdning om at nå
skal man være meget restriktive, når man i dag kan laste
ned ringelyder og reklame for ditt og datt fra Tekst­TV­
sidene på NRK. Synes Ausdal Starrfelt det er en god ting
at prinsippet om reklame ble gjennomført på NRK Tekst­
TV, som er nært knyttet til allmennkringkasteren? De
fleste ser ikke forskjell på Tekst­TV og vanlig TV når de
er inne på kanalen.
Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld gjøre
oppmerksom på at talerstolen kan heves og senkes, men
med betydelig mindre støy enn tidligere. Det oppfordres
til å teste ut dette ved neste innlegg!
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg òg lurte på om
dette (talarstolen) verka, men det gjorde jo det!
Ja, spelefilm kan vera kjerneverksemd. Og sjølv om
det ikkje var det, har det veldig mykje med legitimitet å
gjera. Og det tykkjer eg statsråden legg mykje vekt på i si
utgreiing. Me må sjå til at folk er nøgde med det NRK
sender. Førebels er det ikkje full dekning for NRK2, og
er det noko veldig mange folk likar å sjå, er det film. Då
må det, i tillegg til at me tykkjer at film kan vera ein del
av kjerneverksemda, tilleggjast vekt.
Når det gjeld restriktivitet i høve til reklame eller an­
dre inntekter til NRK, var ikkje eg med på den førre run­
den der Tekst­TV vart behandla. Men eg har eit syn som
går ut på at dette må me ta stilling til i sak for sak, og mitt
utgangspunkt er at eg vil vera restriktiv. Eg trur ikkje eg
vil seia meir enn det. Når det kjem nye saker, nye spørs­
mål knytte til dette, vil me få høve til å diskutera det. Då
vil eg vera med og diskutera det. Men eg har eit restrik­
tivt syn. Eg meiner at ein av hovudkvalitetane ved NRK
er at det er reklamefritt. Me fann ei praktisk løysing når
det galdt sponsorinntekter i førre runde, og parallelt med
å ha eit restriktivt syn har eg eit pragmatisk syn på dette.
Me får ta sak for sak når dei kjem. Og så vil ikkje eg ta
omkamp om dette med Tekst­TV no.
Per Roar Bredvold (Frp): Mange føler det urettfer­
dig å betale en lisens som stiger for hvert år, uten at den
enkelte føler at man bruker NRK mer enn før -- heller
motsatt. TV 2, TvNorge, TV3 og andre kanaler får en
stadig større del av seernes gunst. En heller mangelfull
dekning av NRK2 gjør seg også gjeldende som et urett­
ferdig moment. Ser Arbeiderpartiet for seg et tak for hvor
stor den tvungne lisensen bør være for den enkelte av
oss? Som sikkert representanten fra Arbeiderpartiet vet,
ønsker Fremskrittspartiet en gradvis redusering av lisen­
sen og å erstatte denne med andre inntektskilder og ef­
fektivisering.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): For Framstegsparti­
et er det meste av skattar og avgifter som er pålagde,
urettvist. Me tykkjer ikkje det, me tykkjer lisens er ein
god måte å finansiera ein allmennkringkastar på. Det er
ikkje spesielt norsk heller. Eg har ikkje sett noko tal på at
lisenspengane relativt sett har auka meir enn prisstiginga
elles -- så akkurat det veit eg ikkje. Eg har ikkje noka
oppleving av at det som ein betaler sjølv, har vorte rela­
tivt sett dyrare enn andre ting. Om det skal vera eit tak --
det måtte vera relativt. Arbeidarpartiet har ikkje vurdert
om me skal setja eit prosentvist eller promillevist tak på
kor høgt det kan koma. Det får me ta etter kvart.
Så snakkar Framstegspartiet og andre som om alt anna
var gratis. Det er ganske mykje av det me ser på fjernsy­
net særleg, som kostar pengar. Anten kostar det -- for nok­
re av oss -- irritasjon i form av mange avbrot med mykje
reklame, og/eller det kostar pengar å få det installert, i
form av kablar, i form av antenner osb. Så det er jo ikkje
slik at alt det andre er gratis. Det er heller ikkje slik, så
vidt eg har oppdaga, sjølv om eg ikkje er nokon stor
fjernsynssjåar som brukar det meste av tida mi på det, at
NRK er dyrast -- i alle fall ikkje om me ser det i høve til
breidd, mengd og kvalitet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ola T. Lånke (KrF): Kulturministeren valgte denne
gangen å konsentrere sin mediepolitiske redegjørelse om
NRK, med hovedvekt på NRKs framtidige økonomiske
situasjon. På bakgrunn av den sterke fokuseringen som
har vært på NRK særlig det siste halvåret, var det både
forventet og nødvendig at det nå kom en redegjørelse om
NRKs økonomi. At statsråden derved også valgte å la det
bli med det, og la omtalen av den øvrige mediepolitikken
utstå til en senere melding, tar vi til etterretning.
Derimot er det grunn til å undre seg over at statsråden
først vier hele sin redegjørelse til NRKs økonomi, men
likevel ikke gir noe svar på det viktigste spørsmålet,
nemlig hvordan NRK skal sikres økonomisk i en ny og
krevende medievirkelighet. Først i en kommende stor­
tingsmelding skal dette avklares, og i de årlige budsjet­
ter. Dette handler jo om grunnlaget for hele NRKs digita­
le strategi. På samme måte varsler statsråden igangset­
ting av et arbeid med å avgrense og definere allmenn­
kringkastingsoppdraget. Det er positivt, og det er også
forståelig at dette tar tid. Men når man slik skyver alle de
viktigste spørsmålene foran seg, og samtidig varsler en
grundig gjennomgang av status på hele mediefeltet i en
stortingsmelding allerede til høsten, fører det unektelig
til at debatten i dag blir mindre interessant enn den kunne
ha blitt.
La meg likevel i rettferdighetens navn si at statsråden
i sin redegjørelse gav enkelte avklaringer som også for
Kristelig Folkeparti er avgjørende viktig. Selv om det for
noen kan virke selvfølgelig, er vi glade for forsikringen

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2821
om at Regjeringen fortsatt vil satse på NRK som en re­
klamefri allmennkringkaster som kan tilby befolkningen
fri og uavhengig informasjon, og ikke minst at den ser
dette som like viktig etter overgangen til digital teknolo­
gi som før.
Kristelig Folkeparti støtter også Regjeringens ønske
om å beholde lisensfinansieringen. Det er riktig at lisen­
sen i noen grad er avhengig av NRKs legitimitet og posi­
sjon. Dersom NRK taper terreng i forhold til andre sel­
skaper, svekkes også berettigelsen av lisensen. Men det
kan ikke være slik at legitimitet utelukkende måles ved
hjelp av seer­ og lytterfrekvenser. Jeg tror de fleste vil
være villig til å betale for å beholde en seriøs og uavhen­
gig institusjon som NRK, selv om den ikke engang top­
per de fleste statistikker. Kvalitet er like viktig som kvan­
titet. Jeg er enig med statsråden i at NRK ikke trenger å
være størst, men at det er viktig at selskapet favner vidt,
og at oppslutningen om dets samlede tilbud er stor.
Samtidig tror jeg heller ikke det er noen løsning å flyt­
te finansieringen av NRK over til statsbudsjettet. Noen
har tatt til orde for det. Også det betyr jo finansiering ved
hjelp av skattebetalernes penger og vil dessuten medføre
at man om lag måtte doble Kulturdepartementets budsjett
i forhold til hva det er i dag, for å finansiere NRK. Det
tror jeg man bare kan glemme.
Statsråden slår fast at NRK skal være reklamefritt --
ja, som hun sier: «i all hovedsak» skal NRK være et re­
klamefritt alternativ. Samtidig åpner hun en dør på gløtt
for at sport kan reklamefinansieres. Det er da jeg lurer på
om statsråden helt tror på det hun selv sier. Når hun må
gjenta «i all hovedsak» en rekke ganger i redegjørelsen,
spør jeg om det virkelig er viktig for å overbevise seg
selv. På samme tid lyder det litt underlig når det sies at
«noen har tatt til orde for reklamefinansiering av sport».
Jeg har lurt litt på hvem denne «noen» er. Kan det være
statsråd Ellen Horn selv? Eller kanskje hennes stats­
sekretær Roger Ingebrigtsen? For i et oppslag i Dagens
Næringsliv tidligere i vinter står det at kulturministeren
vurderer å gi NRK lov til å finansiere dyre sportsrettighe­
ter med reklame. Statssekretær Ingebrigtsen bekrefter i
intervjuet i samme oppslag at en av ideene som nå utre­
des, er å la NRK få sende reklame i forbindelse med in­
ternasjonale sportsbegivenheter. Hvis dette skulle bli al­
vor, er jeg alvorlig redd for at man begir seg inn på en
farlig glideskala, som også representanten Ausdal Starrfelt
nettopp understreket i en replikk. Derfor er det et betryg­
gende signal at statsråden nå sier dette først er aktuelt
etter at regjering og storting har drøftet spørsmålet. Litt
overraskende er det likevel at dette bringes på bane bare
kort tid etter at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte vedtok
at «NRK også i framtida skal være reklamefri». Jeg vet
ikke hvor forpliktende slike landsmøtevedtak er for stats­
råden, men helt uten betydning kan de vel ikke være.
Ikke desto mindre er det grunn til å rose ministeren for
hennes klare presisering overfor NRK når det gjelder
nødvendigheten av bedre økonomistyring. Denne har
åpenbart ikke fungert godt nok. Den finansielle åpenhet,
kontroll og oversikt må bedres, er statsrådens krav. Vi er
enig. Folk skal vite hva pengene går til, og de vil ikke
finne seg i å punge ut for en vare de ikke får. Derfor er
kritikken mot den profil NRK2­kanalen har fått, helt be­
rettiget. Jeg er helt på linje med statsråden når hun skjer­
per kravene som ble lagt til grunn da denne kanalen ble
opprettet, nemlig at den skulle være en avlastningskanal.
Dersom det skulle falle Redaktørforeningen tungt for
brystet at eieren finner grunn til å minne om de vedtatte
forutsetninger som ble lagt til grunn da kanalen ble opp­
rettet, lyder det mer som et obligatorisk ritual enn som en
betimelig advarsel. Selvsagt rokker ikke dette ved den re­
daksjonelle frihet. Og den skal vi også vite å vokte.
Men når NRK2­kanalen bringes på bane, kommer vi
ikke forbi at det har vakt et distriktsopprør at denne kana­
len gradvis har blitt forandret til å bli en selvstendig ka­
nal som innbyggerne i mange distrikter ikke kan ta inn
uten å måtte skaffe seg en kostbar parabolantenne. Når vi
samtidig konstaterer at de samme innbyggerne heller
ikke får del i hele det radiotilbudet som folk i mer sentra­
le strøk får, forstår vi at de reagerer. I virkeligheten er det
bare P1 som distribueres fullgodt over hele landet. Sam­
menholdes dette med den åpenbare vegring NRK selv
har vist når det gjelder å oppfylle Stortingets forutsetning
om å bygge ut distriktsfjernsyn i Østfold og Nordland, et­
terlater det et inntrykk av at institusjonen er mer opptatt
av å tilfredsstille folk i områder med stor befolkningstett­
het. Det er vel der brorparten av NRK­ansatte bor, og det
er der også de andre medietilbudene er best utbygd. En
mediepolitikk som på denne måten bidrar til å forsterke
sentraliseringen, er vi ikke tjent med, og Kristelig Folke­
parti ser det som en viktig oppgave å endre på dette.
Det er ikke tvil om at NRK -- ved sin mangel på føl­
somhet i forhold til de forventninger folk ute i landet har
-- selv har bidratt til å sette lisensen under press. Det står
heller ikke til å nekte at med de økningene som har vært,
og som først og fremst rammer dem med svakest økono­
mi, minstepensjonister, funksjonshemmede, trygdede,
studenter osv., har lisensen nådd et nivå som ikke bør he­
ves med det første. Det blir igjen NRKs utfordring å bru­
ke de inntektene de har, på en mer effektiv måte.
Det har vært påpekt fra ulike hold utenfor NRK at det
bør være fullt mulig å drive en allmennkringkasting på et
kvalitativt høyt nivå i Norge, med en fast inntekt på over
3 milliarder kroner årlig. Det er vi enig i, og den utford­
ringen må NRK være villig til å ta. Når det gjelder mu­
lighetene for å tilføre NRK ekstra ressurser for å gjen­
nomføre den digitale utbyggingen, er heller ikke vi rede
til å gi noen løfter om dette nå. Så lenge dette skal vurde­
res nærmere og legges fram som en egen sak, vil vi måtte
avvente denne.
Til slutt vil jeg si at vi gjerne hadde sett at kulturmi­
nisteren hadde gått noe mer inn på de kulturpolitiske as­
pektene ved mediepolitikken i sin redegjørelse. Vi savnet
ikke bare en drøfting av det ansvar NRK som allmenn­
kringkaster har for hele befolkningen, vi savnet også noe
om radioens rolle i en sterkt visualiserende virkelighet.
Kringkasting er mer enn fjernsyn.
Tilbudet til barn og unge og bevisstheten om hvordan
innholdet i mediene bidrar til å forme deres virkelighets­
oppfatning og skape holdninger, ble understreket på en

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2822
god måte. Derimot ble ikke medienes viktige rolle i en
overkommersialisert tid behandlet, heller ikke den multi­
kulturelle sammenhengen vi nå mer og mer lever i. Vi
savnet også noe om oppfølgingen av det som tidligere
har vært sagt om en bredere presentasjon av kunst og
kultur i fjernsynet samt forholdet til tro og livssyn.
Men jeg har også forståelse for at ikke alt kan finne
plass innenfor en kort redegjørelse. Uten at vi skal kom­
me på kant med medienes uavhengighet og redaksjonelle
frihet, må det likevel være på sin plass å drøfte de mer
innholds­ og verdimessige aspekter ved mediepolitikken
og ikke la det utelukkende handle om systemer og fysis­
ke rammevilkår. Etter vår oppfatning forsømmer vi oss
sterkt som politikere dersom vi unnlater å ta opp disse
spørsmålene til debatt.
Vi ser derfor fram til den varslede meldingen om hele
mediefeltet og håper at disse viktige elementene blir
drøftet der.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Olav Alstad (A): Det kan synes som om repre­
sentanten Ola T. Lånke har glemt at han selv, nå på vår­
parten, krevde en redegjørelse om NRKs situasjon. Det
er mulig det er fordi han krevde det i media, for han
brukte en del tid på å påpeke at det blir en lite interessant
debatt når vi bare skal diskutere NRK og la det bli med
det. Ikke skjønner jeg hvordan vi skal få velgerne til å
huske lenger enn én måned, når vi ikke engang klarer å få
stortingsrepresentantene, fra Kristelig Folkeparti, til å
gjøre det -- de glemmer altså sine krav så raskt.
Medieredegjørelser er et fenomen som ble innført av
sentrumsregjeringen, noe Arbeiderpartiet i sin tid var
skeptisk til fordi vi mente behandlingsmåten i Stortinget
gjør redegjørelser til et lite egnet grunnlag å fatte konkre­
te vedtak på. Derfor har nå Arbeiderpartiet varslet at vi
vil ha en egen stortingsmelding om dette, som skal gi
Stortinget grunnlag for å fatte ordentlige og solide ved­
tak. Det kunne jo, ettersom representanten Lånke etter­
lyste mer konkrete forslag i forbindelse med medierede­
gjørelsen, være greit å høre om Kristelig Folkeparti vir­
kelig syns at en redegjørelse er egnet som grunnlag for
Stortinget til å foreta den typen utredninger og fatte kon­
krete avgjørelser av den størrelsesorden som det er snakk
om her.
Ellers brukte representanten en del tid på å polemisere
når det gjaldt reklame og NRK. Han har tydeligvis lest
Arbeiderpartiets program. Jeg må beklage, jeg har ikke
rukket å lese Kristelig Folkepartis program -- på den an­
dre siden er det kanskje ikke så viktig, heller. Han etter­
lyste klare skiller mellom reklame/ikke reklame. Det er
jo slik at vi fra Stortingets side, med støtte fra Kristelig
Folkeparti, faktisk har trukket opp de klare linjene og
slått fast at fjernsynet ikke skal reklamefinansieres, men
at vi, når det gjelder de tjenestene som mediebedriften,
mediehuset, NRK, tilbyr via andre kanaler, som f.eks.
nettet og tekst­TV, har åpnet for muligheter for reklame­
finansiering.
Har representanten fra Kristelig Folkeparti glemt at
han var med og gav sin støtte til det forslaget?
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Alstad prøver å
vekke meg opp av en påstått glemsel, noe jeg ikke helt
forstår nødvendigheten av.
Jeg er klar over at jeg har bedt om en redegjørelse om
NRK -- jeg sa vel i mitt innlegg at det var nødvendig at
den kom. Det jeg pirket borti, var at man skjøv foran seg
en del essensielle spørsmål i den sammenheng og tok
opp de mer forutsigbare aspektene ved NRKs situasjon.
Det er jo et valg som jeg for så vidt har tatt til etterret­
ning.
Når vi da går over til å diskutere hensiktsmessigheten
ved denne typen redegjørelser som vi debatterer i dag,
må jeg si at slike redegjørelser er vel noe alle har sett på
som en slags prøveordning. I stor grad synes jeg de har
fungert ut fra den hensikt vi hadde med dem, men jeg ser
klart, når vi nå står overfor store, komplekse saksområ­
der -- f.eks. NRKs økonomi, som det har vært fokusert
mye på, og i det hele tatt hele mediefeltet som sådan -- at
det også er behov for en bredere gjennomgang, et større
dokument, innimellom. Jeg har ikke tatt standpunkt til
om jeg vil gå imot at vi skal fortsette med redegjørelser.
Jeg tror fortsatt de har en plass -- på avgrensede områder
-- men jeg ser jo nå at skal vi få en grundig debatt om me­
diefeltet, er det nødvendig å få en større sak på det. Jeg
har ikke noe imot det. Jeg savner kanskje også redegjø­
relser på enda flere områder, men det er jo et tidsspørs­
mål om vi rekker over alt i dette huset.
Så var det spørsmål om jeg har glemt at det var enig­
het om å åpne for kommersiell finansiering på avgrense­
de områder. Jeg har heller ikke glemt det. Det gjorde vi
med vitende og vilje. Vi la inn veldig klare føringer, som
vi var enige om -- og sånn sett har ikke jeg betraktet det
som TV­reklame. Men når statsråden også åpner for re­
klame når det gjelder sportssendinger på skjermen, i van­
lige (presidenten klubber) bildesendinger, synes jeg det
er noe annet. (Presidenten klubber.) Det var i grunnen det
som var mitt anliggende ....
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at «all,
all» tid er oppbrukt.
Per Sandberg (Frp): Representanten Lånke var vel­
dig opptatt av at vi ikke må forsømme oss som politikere.
Det er jeg enig i. Jeg var også enig med Kristelig Folke­
parti i at vi måtte ha en skikkelig redegjørelse når det
gjaldt NRK -- Fremskrittspartiet fremmet faktisk et
Dokument nr. 8­forslag om det på et tidligere tidspunkt.
Men det som er forskjellen her, er at Fremskrittsparti­
et i hvert fall har «synset» selv. Vi har faktisk lagt fram
en 10­punkts plan om framtida til NRK. Det er her jeg
syns at representanten Lånke og Kristelig Folkeparti for­
sømmer seg som politikere, for de har ikke lagt fram et
eneste punkt, et eneste alternativ når det gjelder framtida
til NRK! Det er greit å «synse» en hel masse om hva som
skal skje i framtida, men vi har visst om situasjonen i
NRK i lang, lang tid.

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2823
Det er der jeg ønsker å utfordre Lånke: Kan ikke nå
også Kristelig Folkeparti «synse» et eller annet om NRK
i framtida? Vil Kristelig Folkeparti være med på å bevil­
ge 3­5 milliarder kr til NRKs digitale satsing? For jeg
legger merke til at Kristelig Folkeparti også ønsker å be­
holde og øke lisensen i framtida fordi det er behov for
3 milliarder kr -- minst -- for å bevare kvaliteten i NRK.
Da er det jeg også etterlyser det som var Lånkes påstan­
der i hans innlegg, at en har vært frampå og presisert
streng økonomistyring i NRK.
Jeg etterlyser Kristelig Folkepartis tanker omkring
NRK i framtida. Da kan heller ikke Kristelig Folkeparti
forvente annet av Regjeringen enn at det kommer en
melding til høsten, når de ikke ønsker å ta noe stand­
punkt.
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Sandberg be­
rørte flere sider ved mitt innlegg og påstår at vi forsøm­
mer oss når vi ikke har «synset» omkring NRKs økono­
miske situasjon og lagt fram en lang rekke punkter for
hvordan vi skal løse disse, og det er riktig. Jeg tror det
handler litt om at Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti har litt forskjellig arbeidsform i Stortinget. Vi ser på
NRKs rolle og oppdrag som svært seriøst, samtidig som
det også er et uavhengig selskap i forhold til Stortinget.
NRK selv må i veldig stor grad disponere over sine res­
surser og legge opp nødvendige planer for økonomisty­
ring, kontroll osv.
Jeg syns ikke det vil være riktig av oss å «synse» om­
kring disse tingene uten at vi får grundig redegjort for
hvilke problemer man står overfor. Det er ikke en poli­
tisk øvelse å «synse» om alvorlige spørsmål som dette.
Jeg tror at her ligger forskjellen mellom Fremskrittsparti­
ets og mange av de andre partienes måte å jobbe på i for­
hold til Stortinget. Det er Regjeringens oppgave å legge
fram saker for Stortinget på en skikkelig og grundig
gjennomarbeidet måte, og så skal vi ta stilling til dem.
Det er derfor vi også slutter oss til at det nå blir redegjort
nærmere for økonomien fra Regjeringens side.
I tillegg var representanten Sandberg innom at Kriste­
lig Folkeparti ville være med på 3­5 milliarder kr i be­
vilgninger for å innføre digitalisering. Det har vi ikke
sagt. Jeg sa tvert imot at vi ikke ville ta stilling til det nå.
Det ville vi vente med til redegjørelsen. Det er heller ikke
riktig, som representanten Sandberg påstår, at vi vil øke
lisensen. Jeg sa tvert imot at vi antakeligvis var nådd en
grense nå hvor vi ikke med det første bør øke lisensen.
Men vi vil beholde den, for vi tror at det er den eneste
måten å finansiere allmennkringkasteren på i Norge, i
likhet med i veldig mange andre land som det er naturlig
å sammenligne seg med.
Ågot Valle (SV): Representanten Lånke var opptatt
av NRKs økonomi. I dag legger SV fram et forslag, som
vi også hadde ved budsjettet i fjor, om at NRK skal kun­
ne sidestilles med avisene i forhold til moms -- nullsats
på moms og fratrekk for inngående avgift. Det vil ikke
hjelpe NRK over kneika i forhold til digitalisering og de
kostnadene som kreves der, men det ville i hvert fall hjel­
pe NRK et stykke på veg. Det ville gi NRK 80­120 mill.
kr ekstra pr. år. Jeg vil bare utfordre representanten til å
gi sitt syn på et sånt forslag.
Så til et enda større og mer prinsipielt forslag. Jeg lu­
rer på om representanten Lånke var like forbauset som
jeg over at kulturministeren så vidt omtalte samtalene
TV 2, NRK og Telenor imellom, men ikke gav sitt syns­
punkt på det. Det kan dreie seg om et portalselskap, det
kan også dreie seg om et digitalt bakkenett. Ut fra kultur­
ministerens redegjørelse ser det ut som om det også kan
være et portalselskap.
Det reiser noen viktige prinsipielle spørsmål. Det rei­
ser spørsmålet om vertikal integrasjon og da i forhold til
mangfold, og det reiser spørsmålet om hvem det er som
skal kunne kontrollere portalene, som i framtida også vil
kunne utvikle seg til å bli elektroniske programguider.
Det er helt klart at det å kontrollere så begrensede ressur­
ser som en elektronisk programguide vil være, gir veldig
stor makt, også til å kunne holde ut for det som kunne
være konkurrenter, f.eks. lokal­TV, som jeg vet repre­
sentanten Lånke er veldig opptatt av. Vil Lånke være
enig i at det må være et ufravikelig krav dersom NRK
skal gå inn i et portalselskap, at portalen -- EPG'en -- skal
være åpen for lokal­TV, for ikke­kommersielle nettste­
der, som i framtida kan kringkaste og verne om alle­
mannsretten til nettet?
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Ågot Valle be­
rørte en rekke litt kompliserte spørsmål i forbindelse med
overgangen til en digitalisert virkelighet. Men først var
hun også innom et forslag om å gi nullsats på moms
kombinert med fradragsrett for inngående avgift for
NRK. Det er et forslag som har kommet opp på bordet i
dag, og det vil vi selvfølgelig vurdere. Jeg tror det også
ligger innenfor det som vil være naturlig å få vurdert i
forbindelse med den forestående gjennomgangen som
statsråden har varslet. Jeg tror ikke det vil være aktuelt
for oss å gå på det i dag, men ha det under vurdering og
se nærmere på det når vi får se helheten.
Når det gjelder de forhandlinger som har vært ført, og
som sikkert føres, mellom NRK, TV 2 og Telenor om
den framtidige digitale etableringen, er vi veldig lite ori­
entert om hvordan de foregår. Inntil videre er det vel van­
skelig for oss egentlig å ha noen berettiget mening om
det -- og om vi bør ha det, også. Dette må vi vel overlate
til de forhandlende parter å utmeisle.
Men jeg er enig med representanten Valle i at det er
mange spørsmålsstillinger knyttet til dette. Jeg har selv
også fulgt med og sett litt hva som sies om det, men jeg
syns det sies veldig lite foreløpig, og derfor er det ikke så
lett å si så mye om det heller. Det er imidlertid klart at den
vertikale integreringen som representanten henviste til,
bør vi være opptatt av, og jeg er også opptatt av at ikke
distribusjonsselskaper i for stor grad også får dominere på
programproduksjon og på en måte får hånd om hele den
vertikale linjen. At lokalmediene må få sin plass i dette, er
jeg en varm forkjemper for, og det må være en portal hvor
de også får anledning til å sende. Det gjelder både fjern­
syn og radio også, på det området som det gjelder.

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
Trykt 14/5 2001
2001
2824
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trond Helleland (H): Nå gikk det bra (med talersto­
len,) president!
Kulturministerens medieredegjørelse var i realiteten en
NRK­redegjørelse. Jeg skal ikke kritisere statsråden for så
ensidig å legge vekt på en gjennomgang av NRKs status.
Det var nødvendig etter det siste årets turbulens, og, som
det har vært nevnt, flere har bedt om den type gjennom­
gang. Jeg håper imidlertid at statsråden i sitt innlegg sene­
re i debatten også vil berøre andre temaer, eventuelt kom­
mentere innspill som kommer i dette innlegget og andre.
Høyre er tilhenger av at Norge skal ha sterke allmenn­
kringkastere som kan formidle norsk språk og kultur. Det
blir stadig viktigere i en tid hvor stadig nye utenlandske
nisjekanaler dukker opp. Overgangen til digital­TV er i
full gang for dem som har parabol og kabel. Det er derfor
viktig at man har en bevisst strategi for hvilken rolle
NRK skal spille i denne utviklingen.
Statsråden ser ingen naturlov som knytter lisensen til
analog kringkasting. Jeg ser heller ingen slik naturlov, men
statsråden legger også vekt på at lisensen må ha legitimitet.
Det er det som vil være interessant i et fremtidig digitalt
kanalunivers. Vil seerne, som alle har tilgang til et titalls
kanaler, være beredt til å betale lisens for NRK? Dette er
det i hvert fall verdt å problematisere, og jeg regner med at
det vil bli gjort i den varslede stortingsmeldingen.
Når det gjelder statsrådens redaksjonelle kommenta­
rer til programskjemaet for NRK1 og NRK2, kan man få
inntrykk av at statsråden ønsker å styre programvirksom­
heten. Spillefilmer, amerikanske og andre, har etter min
mening vel aldri vært en del av kjernevirksomheten til en
allmennkringkaster, så det undrer meg at statsråden er
spesielt bekymret for dette. NRK2 skulle være en avlast­
ningskanal, og har i stor grad vist seg å være det, men så
lenge ikke alle får inn kanalen, vil det være reaksjoner fra
dem som ikke får inn tilbudet.
Derfor er det gledelig at statsråden nå signaliserer ut­
lysning av konsesjon for å bygge ut et digitalt bakkenett.
Høyre slutter seg til statsrådens ønske om at en slik ut­
bygging må skje så raskt som mulig, samtidig som en
ved konsesjonstildeling legger vekt på at nettet blir
landsdekkende. Så lenge dette bakkesendte nettet, gjerne
i kombinasjon med andre sendeplattformer, skal formidle
allmennkringkasternes programmer og erstatte dagens
analoge sendenett, må det forutsettes tilnærmet 100 pst.
dekning før man slår av de gamle analoge senderne. Jeg
ser i statsrådens redegjørelse at hun sier at «størstepar­
ten» av innbyggerne bør ha tilgang på digital­TV før en
slår av det analoge nettet. Jeg vil gjerne ha en definisjon
av «størsteparten», for jeg regner med at de små krus­
ningene vi har hatt når det gjelder dekning av NRK2, vil
bli som flau bris å regne hvis en slår av NRKs hovedsen­
der når -- la oss si -- 60 pst. har digital­TV. Det tror jeg
ikke går. Jo kortere parallellsendetiden blir, desto mindre
vil utgiftene til dobbeltdistribusjon være, så en rask ut­
bygging er nødvendig.
NRK har presentert sine anslag for hva digitaliserin­
gen vil koste. Det er urealistisk dersom NRK regner med
at Stortinget vil dekke hele denne regningen, som etter
min mening er skrevet med gaffel, men Høyre er ikke
fremmed for at kostnader ved dobbelt distribusjon kan
dekkes opp på ekstraordinær måte. Jeg ser fram til den
varslede stortingsmeldingen og forventer at departemen­
tet foretar en nøktern analyse av hvilke utgifter det vil
være naturlig å dekke. Med lisensinntekter på over
3 milliarder kr, eller like mye som blir bevilget til kultur­
formål over statsbudsjettet, er det min mening at NRK
må sette av årlige beløp innenfor egne budsjetter til å
dekke kostnadene ved digitaliseringen.
I forbindelse med den varslede stortingsmeldingen er
det naturlig med en gjennomgang, som jeg tidligere har
bedt om. Hva slags minimumstilbud skal alle få når det
digitale bakkenettet tas i bruk? Det er åpenbart at all­
mennkanalene må være med, likeså vil det være naturlig
at andre norskspråklige kanaler er med. Det som er posi­
tivt og gledelig, er at statsråden i sin redegjørelse varsler
at det ved innføring av digital­TV skal gis adgang til nye
kringkastingsselskaper som ønsker å drive riksdekkende
sendinger. Dette vil øke konkurransen, samtidig som det
vil gjøre konsesjonen for å sende riksdekkende reklame­
finansiert fjernsyn, TV 2­konsesjonen, tilnærmet verdi­
løs. Det bør derfor legges opp en strategi for hvordan
man takler denne utfordringen.
Konsesjonsutlysningen for TV 2­konsesjonen legger
opp til sju års konsesjon fra år 2002. Jeg håper ikke dette
vil legge begrensninger på muligheten til en raskt utbyg­
ging av digitalfjernsyn. Når jeg først snakker om TV 2:
Det er positivt at den nye konsesjonen nå er utlyst, og at
auksjonsprinsippet ble lagt til side. Isteden får en nå for­
håpentligvis en konkurranse basert på kvalitet og inn­
hold, og som avgjøres på en rettferdig måte.
I den nye konsesjonsutlysningen står det meg bekjent
ingenting om eierskapsbegrensninger. I den gjeldende
TV 2­konsesjonen heter det at ingen kan eie mer enn
33,3 pst. Høyre vil støtte at denne begrensningen fjernes,
og helst umiddelbart. Schibsted har varslet at de vurderer
å selge sine aksjer, men har også signalisert at det vil
være mer interessant å forbli på eiersiden dersom
33,3 pst.­regelen oppheves. Så kan man spørre seg: Hva
vil man være mest tjent med -- en sterk norsk eier, eller to
utenlandske eiere som kontrollerer selskapet? Det er
nemlig med stor sannsynlighet alternativet dersom
Schibsted selger ut sin post, eventuelt at et nettselskap --
norsk sådant -- kommer inn på eiersiden. Høyre er skep­
tisk til om eierskapsloven og Eierskapstilsynet har noen
funksjon i et medielandskap preget av sterke internasjo­
nale grupperinger. Vi trenger sterke norske eiere også, og
for meg virker det som om Eierskapstilsynet er mest opp­
tatt av å stikke kjepper i hjulene for små lokalaviser som
ønsker seg sterke eiere. Nei, la konkurranselovgivningen
virke også på dette området.
I forbindelse med den varslede stortingsmeldingen vil
jeg be departementet se på lokalfjernsynets plass i da­
gens og morgendagens TV­landskap. Hvilken plass vil
det få på de digitale multipleksene, hvilken plass vil det
få på de elektroniske programguidene, og hva skjer der­
som eierforholdene i TvNorge endrer seg og avtalen om

Forhandlinger i Stortinget nr. 190
3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
S 2000­2001
2001 2825
(Helleland)
distribusjon av lokalfjernsyn droppes? Jeg mener det er
viktig at vi har et nett av lokalfjernsynsstasjoner som på
en stadig bedre måte formidler lokale nyheter, sport og
kultur. Det har vært et slit for dem i mange år, men det
ser nå ut til at noen av stasjonene begynner å gå med
overskudd.
Selv om det siste året har vært en økonomisk nedtur
for de mest teknologioptimistiske, med børsfallet på IT­
og telekom­aksjer, ruller utviklingen videre. Konvergen­
sen rykker stadig nærmere, og integreringen av ulike me­
dier fortsetter med uforminsket styrke. Digitaliseringen
av radioen har gått tregere enn forventet, men det er fort­
satt interesse for nye konsesjoner for riksdekkende digi­
talradio. Jeg regner med at departementet vil ha samme
holding til radio som statsråden signaliserte i forhold til
TV, og at det ved overgang til digital sendeplattform bør
tildeles flere konsesjoner for å drive riksdekkende radio.
Jeg har i dag også lyst til å gi honnør til den reklame­
finansierte allmennkringkasterradioen vi har, nemlig P4.
De har lenge blitt kritisert for å satse for lite på norsk mu­
sikk og for å ta konsesjonsforpliktelsene for lite på alvor.
P4 har tatt denne utfordringen og sender nå langt mer
norsk musikk, samtidig som de på andre konsesjonsbe­
lagte områder tar sine forpliktelser på alvor. Det er bra,
og viser en bevisst holdning og politikk hos den redak­
sjonelle ledelsen.
EU har nylig vedtatt et stort opphavsrettsdirektiv som
vil bli viktig også for Norge. Det er ofte lett å glemme at
alle de nye kanalene skal fylles med innhold -- innhold
som er åndsverk. Dette er åndsverk som med nye lag­
ringsmedier blir stadig mer utsatt for kopiering. Jeg hå­
per nå at man snart skjærer gjennom i striden mellom
Fond for utøvende kunstnere og GRAMO, og at man
anerkjenner at GRAMOs kamp handler om å kreve inn
egne penger. Det er en viktig jobb Fond for utøvende
kunstnere gjør, men etter min mening bør jobben begren­
ses til å være en tildelingsorganisasjon som kommer nor­
ske artister og kunstnere til gode, ikke, som i dag, å være
en innkrevningsorganisasjon. Saken er nå løftet ut av
statsrådens hender, og jeg regner med en snarlig løsning i
tråd med det stortingsflertallet i fjor gav uttrykk for.
Mediepolitikken står overfor store og spennende ut­
fordringer. Vår oppgave som politikere er å henge med i
utviklingen uten å la oss blende av alle nye muligheter.
Det offentliges rolle vil være regulatorens når det gjelder
teknologien, og bidragsyterens når det gjelder de kultur­
politiske utfordringer et lite språksamfunn som det nor­
ske står overfor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg er einig
med representanten Trond Helleland i at det er viktig
framover å ha ein sterk allmennkringkastar i forhold til
både norsk språk og kultur, og at vi treng eit sterkt NRK.
NRK2 skal vere ein avlastingskanal, og det har vore litt
debatt rundt kva for ting som blir sende i dei ulike kanal­
ane. Trond Helleland stilte spørsmål om kva som skal
vere allmennkringkastaroppgåva for NRK, dvs. kva dei
skal sende i forhold til NRK2. Meiner Trond Helleland at
Stortinget ikkje skal gi nokon signal i forhold til NRK2
som ein avlastingskanal for NRK, og at NRK eigentleg
sjølv bør få vurdere det på eit heilt fritt grunnlag?
Vi veit at utgiftene i forhold til digitalisering ligg
framfor oss, og representanten Helleland meinte at NRK
årleg bør setje av pengar til dette på sine budsjett. Det
kan nok vere ein måte å gjere det på, men det kan vere
interessant å vite om representanten Helleland og Høgre
meiner at NRK skal vere med og setje av alle kostnader
til utbygging av dette innanfor sine budsjett.
Eg er einig i at det er bra at vi har fått utlyst ein ny
konsesjon i forhold til TV 2, og håper at vi kan få ei rask
avklaring på det. NRK har hatt godt av den konkurransen
som har vore bl.a. frå TV 2, og det er sjølvsagt viktig at
dei framleis har litt konkurranse framover.
Det er, som representanten Helleland var inne på,
grunn til å gi P4 honnør, men når det blir aktuelt med ei
fornying av og søknad om ny konsesjon, er Høgre då in­
teressert i å pålegge P4 ei konsesjonsavgift? Frå Kriste­
leg Folkeparti si side har vi lufta den tanken, og meiner
at det bl.a. burde kunne gå til lokale medium. Det er vel
kanskje ikkje Høgre einig i, men er de interesserte i å
vurdere ei konsesjonsavgift?
Trond Helleland (H): Representanten Molvær Grim­
stad var opptatt av dette med allmennkringkasterrollen,
og jeg er også opptatt av det. Jeg tror det er viktig at det
er allmennkringkasterne som selv i stor grad utformer
den redaksjonelle politikken, og at vi som politikere gir
overordnede retningslinjer. Og jeg kan aldri innbille meg
at Stortinget har sagt at spillefilmer er en del av allmenn­
kringkasteroppdraget. Det jeg tror Stortinget har vært
opptatt av, er norskspråklige program, program rettet
mot barn, program rettet mot minoriteter osv. Der tror
jeg vi er helt på linje, men det forundrer meg at statsrå­
den, når det har kommet noen leserbrev i avisene og noen
henvendelser til Stortinget og Regjeringen, så lett tyr til
det enkleste virkemidlet, nemlig å si at her må NRK gjø­
re noe annet.
Det som jeg også forundrer meg over, er hvordan
NRK, hvis de skal følge opp dette, får plass til å sende
alle de spillefilmene. De hadde jo en mandagsfilm før.
Etter at de fikk NRK2 og la spillefilmene til den kanalen,
har de film nesten hver dag. Og det er derfor folk reage­
rer. Så mitt råd er vel egentlig å sørge for å få digitalise­
ringen og utbyggingen av NRK2 i gang så fort som mu­
lig, framfor å måtte gå tilbake på det sendeskjemaet som
NRK1 nå har fastlagt, og som viser seg å være en suksess
målt mot andre kanaler. Det er vanskelig å legge spillefil­
mer inn i programflatene. Men dette er jo redaktørens an­
svar å vurdere.
Når det gjelder digitalisering, sa jeg, i motsetning til
Kristelig Folkeparti, faktisk litt om hva Høyre var villig
til å være med på. Kristelig Folkeparti ville jo bare vente
og komme tilbake. Jeg sa at Høyre er villig til å være
med på å diskutere å dekke utgiftene ekstraordinært til
190

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2826
parallellsending av digitalt og analogt TV. Det synes jeg
kan være en rimelig sak for Stortinget å vurdere.
Når det gjelder konsesjonsavgift for P4, vil jeg avven­
te det. Det er ikke sikkert det er P4 som skal ha den nye
konsesjonen heller. Det vet vi jo ikke. Det kan også hen­
de at digitaliseringen har kommet så pass langt at det vil
bli flere konsesjoner som blir utlyst. Det er allerede til­
delt en konsesjon for digital, riksdekkende radio.
Jon Olav Alstad (A): Stortinget har i løpet av 1990­
tallet gått fra å leke redaktør på innholdet til å bli langt
mer profesjonell i hvordan man forholder seg til de ulike
institusjonene våre. Så vidt jeg husker, ble det absolutt
siste innlegget i stortingssalen som blandet seg inn i den
redaksjonelle dekningen, holdt under en mediepolitisk
diskusjon av Høyres daværende mediepolitiske talsmann
om valgkampdekningen i Israel, i 1994 eller 1995. Det er
greit å se at det er litt utvikling i Høyre også.
Det kan også være greit å minne hverandre på at
NRK2 har en oppslutning på 2 pst. på tross av at de aller,
aller fleste nå tar imot de signalene, så det er helt åpen­
bart at det ikke er noe folkekrav å få tilgang på program­
mene, men selvsagt har vi et ansvar for å prøve å imøte­
komme de få som tross alt vil ha kanalen. Høyre ville
som kjent ikke at noen skulle få dette tilbudet, men det
har kanskje også endret seg etter hvert.
Jeg har forstått det slik at Høyre nå ønsker en utbyg­
ging av digitalt bakkenett. Det er ikke et åpenbart stand­
punkt, men etter mitt syn et fornuftig standpunkt. Men så
har jeg i dagens debatt fått inntrykk av at Høyre ønsker
seg et langt smalere NRK som skal holde seg unna f.eks.
de amerikanske filmene, som Høyre i beste venstreradi­
kal tradisjon har brukt som eksempel. For oss i Arbeider­
partiet er det helt åpenbart også en del av allmennkring­
kasteroppdraget å gi tilbud på de områdene også, og få
sendt brede programmer som folk er interessert i og som
folk vil se. Hvis Høyre kunne i klartekst ha forklart oss
litt mer om hva de legger inn i dette allmennkringkas­
tingsbegrepet sitt, hadde det vært en fornøyelse å høre på.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Trond Helleland (H): Det siste spørsmålet, om jeg
vil definere allmennkringkasterbegrepet, har jeg svart på
før. Det vil jeg ikke. Det vil jeg at NRK selv i stor grad
skal gjøre. At Stortinget kan ha overordnede debatter, er
greit.
Ellers oppfattet jeg første del av Alstads replikk som
en direkte tilslutning til mine standpunkt når det gjelder
det at NRK2 ikke er en bred kanal som når så veldig
langt ut. Når det ikke er noe folkekrav, tilsier det at det
ikke er nødvendig å gjøre noen store grep heller. Når det
gjelder de amerikanske spillefilmene, har jeg stor sans
for dem og ser dem gjerne på et utall kanaler som man
får inn gratis, uten å betale lisens. Det sier sitt. Er det noe
det er nok av på norsk TV i dag -- og da snakker jeg om
dem som har parabol eller kabel, og det er snart over
70 pst. av befolkningen -- er det tilbud på film. Jeg vil
gjerne ha gode spillefilmer både på NRK1 og NRK2,
men jeg skjønte ikke helt poenget med å heise det til en
hovedsak i den mediepolitiske redegjørelsen.
Når det gjelder andre spørsmål som Alstad tok opp,
kan det jo hende at valgkampdekningen fra Israel har
blitt bedre siden 1994, og at det derfor ikke har vært noen
debatt om det. Det er jo ikke normalt, og jeg ønsker ikke,
at Stortinget skal ha noen debatt om programinnhold. Det
er ikke vår oppgave. Det har dessuten skjedd en stor end­
ring siden 1994/1995. NRK har blitt et aksjeselskap. Det
er også viktig å minne om, for det hender av og til at
både jeg og andre glemmer det når vi uttaler oss om me­
diepolitiske spørsmål. Jeg tror verden går framover, og
jeg håper at NRK får mulighet til å utvikle seg på en god
måte. Vi ønsker ikke et smalt NRK, tvert imot. Vi ønsker
et bredt, folkelig, godt NRK som er finansiert ved lisens,
inntil man kanskje må vurdere andre måter å finansiere
det på. Men det er viktig for Høyre å understreke at en
bred reklamefri kanal er viktig.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg har lyst til å utford­
re Helleland på et veldig folkelig begrep som jeg har hørt
han har brukt to ganger, men jeg må først si at det er
veldig interessant å høre Helleland snakke om medie­
politikken. Jeg er stort sett og i hovedsak langt på vei
enig, og jeg må si at han har satt seg godt inn i det, i den
forstand at det er mange faguttrykk. Men representanten
bruker uttrykket «gaffel». Han brukte «gaffel» i denne
sammenhengen, og jeg har hørt det tidligere, det er skre­
vet med gaffel. Jeg har oppfattet det slik at det egentlig
dreier seg om at man fikk presentert i media mange store
tall for kostnadene knyttet til en digitalisering. Jeg mener
det er håndtert på en fornuftig måte av kulturministeren
når man har valgt å utfordre NRK klarere på hva det er
dette dreier seg om, at det derfor er en fornuftig prosess i
gang, og at det ikke er klokt av stortingsrepresentanter å
kommentere store tall som kommer i tide og utide fra ak­
tører i dette bildet. Det er det ene.
Det andre er resonnementet knyttet til spillefilmene
og NRK2. Jeg synes det var høyst berettiget at kulturmi­
nisteren tok opp det forholdet. Det er ikke det at det er
spillefilmene i seg sjøl som nødvendigvis gir denne legi­
timiteten, selv om jeg tror folk har behov for det, men det
er så irriterende for folk som ikke tar inn NRK2, å få
denne reklamen for spillefilmen, Niern på NRK2, i
NRK1. Det er heller ikke slik at alle deler av landet har
kabel. De fleste kan selvfølgelig få parabolantenne, men
det er noen i distriktene som rammes av det samme, og
som har et legitimt krav på å få med seg et tilbud som
også omfatter spillefilmer.
Trond Helleland (H): Jeg er sikker på at NRKs re­
presentanter, enten ved pc­skjermen, der de hører på, el­
ler i diplomatlosjen, merker seg alle gode innspill i for­
hold til hva folk er irritert over når det gjelder NRK2 og
markedsføringen av film.
Det Enger Lahnstein først var inne på, var begrepet å
skrive regninger med «gaffel». Da blir det gjerne noen sif­
re ekstra, og min påpeking har vært at jeg ikke tar tallene

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2827
fra NRK for god fisk. Jeg oppfatter vel at det egentlig er
akkurat det samme kulturministeren sier på en litt mer
diplomatisk og ordentlig måte, nemlig at NRKs tall ikke
nødvendigvis er fasiten. De må gås gjennom nøye, de må
ses på, og det må vurderes på hvilke måter dette skal fi­
nansieres. Jeg har lyst til å gjenta at når NRK altså har
disse etter hvert veldig store lisensinntektene og likevel
ikke klarer å få skinnfellen til å strekke til, er det vel et
signal om at det er -- og det tror jeg de fleste i denne sal
har en følelse av -- nødvendig med omorganisering, det er
nødvendig med rasjonalisering i NRK, og det er nødven­
dig å tenke nytt.
Jeg synes det var ganske illustrerende at da saken om
eventuelt salg av «Det hvite hus» på Marienlyst kom
opp, ble det et ramaskrik, spesielt fra en del eldre ansatte,
for her lå kulturen i veggene, osv. Det er sikkert riktig.
Men hvis en kunne frigjort en milliard eller to ved å flyt­
te inn i moderne, tidsmessige lokaler, er det altså den
type grep NRK faktisk må vurdere. Derfor har jeg heller
ikke avvist det. Jeg har ikke noe følelsesmessig forhold
knyttet til Marienlyst. Jeg synes det er flotte omgivelser
de er i. Men hvis de kunne spart mye penger på det, så
hvorfor ikke? NRK skal produsere fjernsyns­ og radio­
program for det norske folk, ikke først og fremst være en
oppbevaringsinstitusjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Roar Bredvold (Frp): NRK skal være reklame­
fri og lisensfinansiert fastslo kulturminister Ellen Horn i
sin mediepolitiske redegjørelse i Stortinget for noen da­
ger siden, dette for at NRK skal være et uavhengig all­
mennkringkastertilbud i den fremtidige kanaljungelen.
Dette kan høres riktig ut, men Fremskrittspartiet er
ikke enig. Uavhengig av hvem, kan man spørre seg.
Fremskrittspartiet mener at en mediekanal som NRK
ikke nødvendigvis er uavhengig når man er avhengig av
et politisk flertall for nettopp å få sine inntekter. Det poli­
tiske flertalls gunst er viktig nettopp for å få en passe inn­
tektskilde for å kunne drive NRKs virksomhet.
NRK er en stor bedrift med over 3 500 ansatte fordelt
på 17 distriktskontorer, Sami Radio og hovedbasene
Marienlyst og Tyholt. Den tvungne NRK­lisensen vil for
2001 bli på 3 010 mill. kr, som innebærer en lisens på
1 715 kr pr. lisensbetaler -- jeg minner om at Fremskritts­
partiet hadde et lavere forslag som dessverre ikke fikk
flertall -- en sum som har økt over mange år, og som sik­
kert også vil fortsette å øke i fremtiden, spesielt med de
utfordringer innenfor den digitale utviklingen som NRK
står overfor. I tillegg til lisensfinansieringen har NRK
også en mindre inntekt av sponsing, en sponsing som for
øvrig for mange ikke er så forskjellig fra reklame.
Som alle vet, er NRK nå inne i en, om ikke vanskelig,
så utfordrende situasjon som krever handlekraft og om­
stillingsevne fra både eiere, dvs. staten, styre, ledelse og
ansatte. Denne prosessen kan bli meget smertefull der­
som det ikke rimelig snart blir igangsatt tiltak som tilpas­
ser bedriften til de nye og skiftende rammevilkår som
skjer på mediesektoren. Forhold i den senere tid kan tyde
på at det i NRK ikke er den nødvendige kriseforståelsen
som burde ha vært til stede tatt i betrakting de utfordrin­
ger bedriften står overfor.
Det er grunn til å tro at situasjonen i NRK vil kunne
prege nyhetsbildet i stor grad fremover. Det er derfor
viktig at vi har en klar oppfatning om hvordan vi mener
at NRK bør utvikle seg. NRK er antakelig den bedriften
som er best kjent i Norge, og det er en bedrift som mange
ønsker å mene noe om. NRK sliter med en meget tung
organisasjon som krever store ressurser.
NRK har derfor i de senere år hatt økonomiske pro­
blemer, noe som har ført til at bedriften har fått under­
skudd som har måttet dekkes inn ved kutt i organisasjo­
nen. Det er grunn til å tro at denne situasjonen ytterligere
vil forsterke seg i tiden som kommer. Derfor mener
Fremskrittspartiet at NRK må bli mer økonomisk orien­
tert, og at dette i større grad enn i dag må styre NRKs vi­
dere arbeid fremover.
NRK opererer i dag på et konkurranseutsatt marked,
med konkurranse fra TV 2, TvNorge, TV3 og utenland­
ske aktører. Det er ingen selvfølge at seerne i fremtiden
velger NRK når de skal se på tv. Spørsmålet her er om
det skal få konsekvenser for NRK bl.a. når det gjelder
fjernsynslisensen og om eieren skal se på NRK ut fra et
mer kommersielt synspunkt.
Bør det kunne åpnes for reklamer helt eller delvis i
NRK, og da ved at fjernsynslisensen fjernes gradvis? Ja,
mener Fremskrittspartiet, både for å styrke NRK og for at
folk skal slippe å betale for et produkt de ikke føler at de
får 100 pst. igjen for.
Dette skyldes bl.a. at mange ikke får inn NRK2, som i
den senere tid har fått en større rolle. Et eksempel er at
mandagsfilmen og mange barneprogrammer er flyttet fra
NRK1 til NRK2. Når man i tillegg kan dele en fotball­
kamp mellom disse to kanalene, ja da er begeret fullt for
mange.
Fremskrittspartiet mener at NRK2s dekningsgrad er
for lav til at NRK kan dele opp programtilbudet slik de
gjør i dag. Cirka 15 pst. av Norges befolkning får i dag
ikke inn NRK2, og dette varierer også sterkt fra landsdel
til landsdel. For eksempel har Nordland kun en deknings­
grad på 74 pst. Det som da er ekstra synd, er at de som
rammes, er de som ellers har dårlig dekning av media.
Her viser jeg til et tidligere forslag om at de som ikke
får inn NRK2, burde få et avslag på lisensen. Dessverre
fikk ikke dette flertall i salen.
I dagens tøffe marked på fjernsynssiden er det også
nødvendig for NRK å inngå samarbeid med kommersiel­
le aktører på enkelte områder. Et eksempel på dette er at
det nå har blitt kjent at NRK, TV 2 og Telenor er i samta­
ler om et nærmere samarbeid først og fremst når det gjel­
der utbyggingen av et digitalt bakkenett for overføring av
fjernsynssignaler.
Kan NRK eventuelt også inngå et samarbeid med
f.eks. TV 2 om en felles norsk sportskanal? En slik løs­
ning er tidligere drøftet. Forutsetningen da var at en slik
kanal skulle være reklamefinansiert, eventuelt som beta­
lings­tv.

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2828
I mediesektoren i dag er det en meget rask utvikling
når det gjelder innføringen av den nye digitale teknologi­
en, som vil medføre en helt ny mediesektor i forhold til
slik vi kjenner den i dag. I denne utviklingen gjelder det
å handle raskt. De medieselskapene som ikke kan tilpas­
se seg denne endringen, vil fremstå som tapere når den
nye teknologien er implementert.
Så konkret til Fremskrittspartiets meninger om NRKs
fremtid. Fjernsynslisensen skal fjernes på sikt og erstat­
tes med enten reklame, betalings­tv eller andre inntekts­
kilder. Fjerning av fjernsynslisensen må skje gradvis ved
at det åpnes for at NRK kan få inntekter fra f.eks. rekla­
me, og at dette fører til en reduksjon av fjernsynslisen­
sen.
NRK skal på sikt privatiseres. Dette må skje gradvis
ved at staten kan ta inn deleiere -- dette for å få inn kapi­
tal, men også forhåpentligvis for å få mer kompetanse.
NRKs styre må bestå av medlemmer som har stor inn­
sikt i økonomiske og organisatoriske prosesser, og som
har et stort samfunnsengasjement.
NRK bør heller ikke ha større forpliktelser som all­
mennkringkaster enn TV 2 og andre medieselskaper,
som f.eks. Schibsted.
NRK bør heller ikke ha større forpliktelser enn andre
mediebedrifter til å bevare norsk kultur. Fremskrittsparti­
et mener at å selge et norsk produkt vil også fremover
være et stort konkurransefortrinn. Seerne og lytterne vil
være lojale mot dem som sender norskspråklige pro­
grammer.
Så lenge NRK er i statens eie, bør bedriften legges inn
under et annet departement, slik at regulatørrollen og eier­
rollen blir atskilt. Ved en slik modell vil man også unn­
gå for mye sammenblanding av politikk og forretnings­
drift.
Så lenge NRK er i offentlig eie, pålegges NRK å sør­
ge for å ivareta beredskap for krisesituasjoner. Når NRK
blir privatisert, inngår staten avtale med ett eller flere
kringkastingsselskaper for å ivareta dette.
Ellers tilbake til den mediepolitiske redegjørelsen,
som enkelte synes ble for mye NRK og for lite om andre
saker. Når man først bruker så mye tid på NRK, burde
man ha brukt noen ord på tidsperspektiver og viljes­
erklæringer. Fremskrittspartiet etterlyser tidsrammer for
viktig strategi og ikke minst investeringsbeslutninger.
Alt ble utsatt til neste års budsjettforslag og til en over­
ordnet og prinsipiell stortingsmelding til høsten. Da kan
det gå både vinter og vår før det foreligger noen beslut­
ninger. Det er ingen tjent med, verken NRK, deres eiere
eller lisensbetalerne. Einar Førde har uttalt at hvis det
ikke tas beslutninger, ender NRK som et analogt muse­
um. Dette tror jeg at vi alle må tenke på. Utviklingen
skjer raskt, og er ikke NRK med fra starten av, mister
man fort fotfestet og faller.
Jeg må ellers nevne i forbifarten at TV 2 AS sin konse­
sjonsutlysning ses på med stor spenning, og la oss alle
håpe at det blir en beslutning som gagner alle. Den noe
fram og tilbake­politikk som har preget denne saken, har
dessverre ikke vært til sakens beste. Her vil jeg også nev­
ne Fremskrittspartiets tidligere forslag om at denne kon­
sesjonen bør tildeles ved auksjon mellom selskaper som
oppfyller myndighetenes betingelser og konsesjonsvilkår.
Ellers savner Fremskrittspartiet en omtale av bl.a.
pressestøtten i kulturministerens redegjørelse. Den får vi
også lese om i den varslede stortingsmeldingen, hvor
Dagspresseutvalgets innstilling vil foreligge, en innstil­
ling som ikke overrasker Fremskrittspartiet hvis den går
inn for en økning av pressestøtten.
Så tilbake til økonomien. NRK trenger en stor og be­
tydelig vekst for å være med på bl.a. den digitale utvik­
lingen. Kulturministeren sa at «NRK må skyte inn kapi­
tal i de aktuelle portalselskapene». Dette høres sikkert
riktig ut, men hvilke penger? NRK har ikke disse, og da
kan dette høres merkelig ut. Det blir spennende å se om
NRK får de 3­5 milliarder kr de trenger. Selv om kultur­
ministeren ikke forpliktet seg til noen sum, var vel me­
ningen der. Det vil være merkelig hvis kulturministeren
ikke følger opp. Da blir spørsmålet: Hvem skal betale --
og hvor mye?
Lisensfinansieringen skal beholdes, sier kulturminis­
teren.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg må seia eg und­
rast fælt på kvar Framstegspartiet skal få 3 milliardar kr
frå til NRK i framtida. Frå reklamefinansiering og anna
finansiering, er det sagt, men det er ganske vanskeleg å
få tak i. I utgreiinga sa kulturministeren at reklamemark­
naden er på om lag 2 milliardar kr. Av dei tek TV 2
1,3 milliardar eller noko slikt, og det er radiokanalar og
andre som tek resten.
Eg lurer på om Framstegspartiet har kunnskap om eit
potensial som me andre ikkje kjenner til når det gjeld re­
klameinntekter, eller om dei er budde på å la NRK verta
reklamefinansiert og la det gå ut over dei andre kanalane.
Då vert det faktisk ikkje mangfaldet som vinn, men det
vert i verste fall einfaldet. Det vil seia at NRK kanskje
tek veldig store delar av reklamemarknaden, og det betyr
at nokon andre døyr i den prosessen. Har Framstegsparti­
et tenkt over dei konsekvensane, eller veit dei om, som
eg spurde om innleiingsvis, nokre inntekter me ikkje veit
om?
Per Roar Bredvold (Frp): For å få et firma til å gå i
overskudd er det to måter man kan gjøre det på -- og
NRK AS er også et firma: Vi kan se på inntekter, og vi
kan se på utgifter. Og Fremskrittspartiet berører begge de
to tingene. Vi sier at vi skal se på bedriftens utgifter. Vi
har 3 500 ansatte, vi må bli mer effektive, vi kan rasjona­
lisere, og dermed sparer vi en masse penger.
Så er det dette med reklamemarkedet. Fremskrittspar­
tiet har tro på at NRK som selskap skal klare å få inn nok
reklameinntekter i tillegg til effektiviseringen, slik at
NRK kan basere sine utgifter og inntekter på dette uten
nødvendigvis å ha en tvungen lisens. Med et kvalitets­
program, som vi tror og håper at NRK skal klare å lage
ved norske produkter, vil det være mer og mer interes­
sant å annonsere og betale for reklame i NRK. Så jeg tror

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2829
ikke dette er noe problem, jeg tror at vi vil få en reklame­
dreining fra slik som det er i dag, på papir, til levende bil­
der. Jeg tror også at markedet vil gagne NRK, slik at det
som sagt er hos dem som har norske produkter, det vil
være interessant å kjøpe reklame. Så jeg ser ikke noe av
dette som noe problem.
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Bredvold var
innom mange sider av medieutfordringene. Statsråden
slo fast i sin redegjørelse at den finansieringsformen som
velges for allmennkringkasterne, også påvirker selskape­
nes profil og innhold. Jeg har lyst til å utfordre represen­
tanten Bredvold på forholdet mellom finansieringsform
og innhold i kanalene. Er Bredvold enig i statsrådens syn
på dette, og ser han verdien av å ha en ikke­kommersiell
kanal som er litt annerledes, som kan være en motvekt,
og som kan utfordre de kommersielle kreftene i kulturli­
vet? Ser ikke Bredvold at dette er en verdi og et gode for
det norske samfunn?
Representanten Starrfelt utfordret Bredvold på dette
med reklamemarkedet og muligheten til å finansiere
NRK med reklame. Jeg synes vel egentlig ikke at repre­
sentanten Bredvold gav noen veldig god avklaring på
hvordan det kan være realistisk. Det faller litt inn i den
rekken av «synsepunkter» som representanten Sandberg
drog opp her i en tidligere replikk til meg i dag, og vitner
litt om Fremskrittspartiets måte å tenke på omkring me­
diepolitikken.
Så til slutt: Fremskrittspartiet vil på sikt helprivatisere
NRK. Da har jeg lyst til å minne om andre land, bl.a.
England, hvor Margaret Thatcher privatiserte det aller
meste, men unnlot å privatisere BBC. Er ikke det et tanke­
kors for Fremskrittspartiet at våre naboland og land som
er i samme situasjon, heller ikke har våget å gjøre det?
Jeg tror at hvis vi skulle følge Fremskrittspartiets råd når
det gjelder mediepolitikken, så ville vi sitte igjen med et
medietilbud som er atskillig fattigere enn i dag.
Per Roar Bredvold (Frp): Til representanten Ola T.
Lånkes spørsmål om reklame vil være med og påvirke
den profil og det innhold NRKs programmer vil få: Det
tror ikke jeg. Hvordan er det i dag? Det er jo slik at det
som preger NRKs programmer, sett fra Fremskrittsparti­
ets ståsted, nettopp er Stortingets flertall. Det er klart at
for å få gunst i stortingssalen har det en del å si hvilke
programmer en sender, og hvordan en legger fram pro­
grammene. Jeg tror ikke minst at vi har den problematik­
ken i dag med det flertallet vi har i stortingssalen, så jeg
tror ikke dette med reklame vil være med på å prege det
fremtidige NRK. Og jeg har så stor tiltro til de som skal
sitte og styre den reklamen, at de klarer det på en fornuf­
tig måte, slik at den reklameinntekten og de reklameinn­
slagene som kommer, er til gagn for oss alle.
I tillegg vil jeg også nevne, som jeg ikke nevnte i mitt
første innlegg, dette med frivillighet, for det er nettopp
frivillighet vi skal ha når det gjelder NRK. Frivillighet
kan f.eks. være at vi har betalings­TV.
Ellers har ikke vi sagt at vi skal helprivatisere med en
gang. Vi har sagt delprivatisere/helprivatisere på sikt.
Hvorfor vi skal gjøre det, er nettopp for å få inn kapital
og kompetanse slik at NRK i fremtiden skal bli et enda
bedre tilbud enn det vi har i dag.
Ågot Valle (SV): Det er helt tydelig at Fremskritts­
partiets oppskrift er å gi mer makt til markedet og til
markedskreftene. Og vi kan se hvordan det er i land hvor
markedskreftene har stor kontroll over kringkasterne. I
Norden er det sånn at nyhetssendingene ligger på topp i
forhold til hva seerne ser på. I andre land ligger de langt,
langt nede, mens derimot såpeseriene utgjør 20 på topp­
sendingene. Bekymrer ikke det representanten Bredvold
i forhold til at kringkasterne også skal ha en demokratisk
funksjon, en opplysende funksjon?
Så til det andre jeg vil utfordre representanten Bred­
vold på. Vi er ganske overbevist om at det at man har et
NRK som er sterkt og med god kvalitet, har innvirkning
på hva andre reklamefinansierte kringkastere sender.
Uten et NRK som er sterkt, reklamefritt og med god kva­
litet, er jeg overbevist om at man vil få mye mer søppel­
TV også i de kommersielle kanalene her i Norge -- mer
Big Brother­TV, mer TV som vil skade samfunnet, som
har underholdning der deltakerne blir ydmyket i under­
holdningens navn. Vi skal ikke forby disse, men vi skal
ha kvalitet som alternativ. Jeg går ut fra at det vil bekym­
re representanten Bredvold hvis ungene hans mer og mer
blir nødt til å sitte og se på den type underholdning, som
jeg er ganske overbevist om at han ikke har lyst til at un­
gene hans skal se. Men det blir altså resultatene hvis man
ikke har et sterkt NRK.
Per Roar Bredvold (Frp): Det gleder meg at vi har
litt forskjellig syn her i salen, for det er forskjellig syn på
saker som gjør at vi får et bedre produkt.
Når det gjelder kvalitet på programmer, er det klart at
Fremskrittspartiet vil ha kvalitet, men samtidig vil vi gi
valgfrihet. Og valgfrihet er at det skal være et stort spek­
ter av TV­programmer, og at den enkelte kan bruke
knappen, av og på, og se på det programmet man ønsker.
Og som representanten Valle sikkert har registrert, er det
ganske mange som liker å se på Hotel Cæsar, og det må
være en grunn til det -- ikke at jeg nødvendigvis er den
som ser på det, men jeg aksepterer at mange ønsker å se
på den type programmer, og da må de få lov til det. Jeg
tror ikke at det er reklamen som gjør at folk ser på den
type serier, men at de har et ønske om å se på dem.
Så til dette med nyheter -- det er kjempeviktig, og det
skal vi være med på. Fremskrittspartiet vil også ha over­
ordnede retningslinjer her i Stortinget, og det er klart at
konsesjonsbetingelser skal gjelde for dem som skal få
sende program.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Først vil jeg kommen­
tere det at statsråden vil komme tilbake med en melding
til høsten. Jeg tror det er nødvendig nå, sjøl om jeg ikke
vil mene at det er riktig å gå bort fra den ordningen som
vi la opp til, med disse redegjørelsene. I den meldingen

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2830
er Dagspresseutvalget et tema, men jeg vil også peke på
eierskapsspørsmålene. Både loven og tilsynet er under
stadig press, og jeg vil si det slik at jeg tror det er viktig
at meldingen også drøfter eierskapsreguleringer. Det er
et komplisert område. For meg er det viktig å understreke
at hensikten med den type lovgivning og den type tilsyn
må være at man sikrer mangfold og forhindrer maktkon­
sentrasjon, og at man også bidrar til å skape grunnlag for
norskeide og norskforankrede mediebedrifter. Det kan
være konflikter der, så jeg regner med at det er noe som
vil bli vurdert.
Ellers har vi bedt om denne redegjørelsen om NRK,
og jeg synes det var en meget god redegjørelse som kul­
turministeren gav. Jeg la merke til at hun brukte uttrykket
«kronjuvelen» om NRK. Det er også slik jeg har oppfat­
tet det og uttrykt det. NRK er en kronjuvel som vi er nødt
til å ta vare på ved å sikre gode arbeidsbetingelser fram­
over, ved å skape et rammeverk som er hensiktsmessig,
som tar opp i seg de teknologiske utfordringer, de økono­
miske utfordringer, og som selvfølgelig først og fremst er
en kulturformidler, kulturbærer og en allmennkringkas­
ter, som gir en god og fri informasjon.
Regjeringen vil satse på NRK, sa kulturministeren, og
var offensiv i sitt forsvar for lisensfinansieringen. Det sy­
nes jeg er bra, for jeg har sjøl vært litt i tvil om det er mu­
lig med den nye teknologien. Men jeg tror at statsråden
har rett. Hvis man er offensiv på dette med lisensfinansi­
ering i den forstand at man viser til legitimiteten som er
knyttet til allmennkringkastingen og allmennkringkaster­
rollen og ­funksjonen, tror jeg også at man i all hovedsak
vil ha et lisensfinansiert og reklamefritt NRK framover.
Jeg var sjøl med på å åpne for forretningsmessig aktivitet
utenom lisensfinansieringen, og synes det er riktig, men
her er det viktig med skottene, som også statsråden pekte
på i sin redegjørelse. Jeg tror man må erkjenne at spon­
sorvirksomhet og kanskje også noe reklame på veldig be­
grensede områder vil man være nødt til å komme tilbake
til og vurdere.
Jeg har også merket meg, i likhet med Helleland, at
størsteparten av befolkningen må ha digital tilgang før
man tar bort de analoge sendingene. Jeg er også usikker
på hva som menes med «størsteparten», og vil presisere at
det må være bortimot 100 pst. Når det gjaldt NRK2, sa vi
vel 80 pst. dekning, og det var akseptabelt, for det skulle
være en avlastning. Men når man skrur av den analoge
senderen, må alle ha tilgang på den digitale. Det er klart at
det vil være et kostnadsspørsmål, men det må vi ta.
Så har jeg lyst til å si noe om «Det hvite hus» på Marien­
lyst. Det er et symbol på mange måter. Det registrerte vi
da det var noen som tok opp spørsmålet om det kunne
selges. Statsråden sa i sin redegjørelse at verken styre el­
ler eier har nær forestående planer -- tror jeg uttrykket var
-- om å selge. Nei, det er så. Jeg er faktisk av den mening,
og det er kanskje litt overraskende, at man er nødt til å
vurdere om ikke NRK ville fått et skikkelig nytt løft i
form av et nybygg -- at det kanskje kunne være et virke­
middel for å få satt i gang noe nytt, og at bygget blir mer
hensiktsmessig og mer tidsriktig. Jeg vet at det vil kunne
skape reaksjoner. Jeg er veldig opptatt av at man sørger
for at symbolet, nemlig «Det hvite hus» på Marienlyst,
blir tatt godt vare på, men jeg vil altså ikke utelukke at
salg kan være et viktig og et ganske interessant grep å
vurdere i forhold til NRKs framtid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H): Jeg synes representanten Lahn­
stein hadde mange interessante vinklinger i sitt innlegg.
Noe av det mer interessante å gripe fatt i var hennes litt
kryptiske, men allikevel ganske klare kommentar om
eierskapslovgivningen, eierskapsbegrensningene og eier­
skapstilsynet. Det er åpenbart at Lahnstein har sett det
samme som mange andre, nemlig at den loven vi har i
dag, de begrensningene som ligger på eierskapet, også
når det gjelder TV 2, kan bidra til at det som var ment for
å hindre maktkonsentrasjonen i Norge, heller kan føre til
at det blir en oppsmuldring i Norge, og at store interna­
sjonale konsern overtar. Så jeg utfordrer Lahnstein til å
gå litt videre på den tankegangen. Høyre har vært skep­
tisk til eierskapslovgivningen og mener at den ikke har
vært hensiktsmessig. Er det slik å forstå at Senterpartiet
nå vil vurdere hele lovgivningen på dette området for å
kunne skape sterke, norske mediemiljøer som driver på
ulike områder innenfor mediesektoren, altså både hori­
sontalt og vertikalt, som det er mye snakk om nå?
Så sa representanten at hun som kulturminister hadde
vært med på å åpne for forretningsmessig virksomhet i
NRK, bl.a. gjennom reklame på Tekst­TV, oppheve
sponsorbegrensningene osv. Det var også Høyre for en
stor del enig i, bortsett fra dette med Tekst­TV. Men hun
sier videre at hun ikke ser bort fra at det kan være nød­
vendig å åpne for reklame på begrensede områder. Da lu­
rer jeg på: hvilke områder og hvor -- i hovedkanalen eller
i andre eventuelt nye nisjekanaler?
Anne Enger Lahnstein (Sp): Det er riktig at jeg er
opptatt av eierskapsbegrensningene og eierskapslovgiv­
ningen, og hvordan den blir fulgt opp. Jeg tror nok ikke
at Høyre og jeg har samme målsetting med loven eller et
system for å få grep om å forhindre maktkonsentrasjon --
jeg er ikke sikker på det i hvert fall. Når Helleland i sitt
innlegg viste til Konkurransetilsynet som det som skal
ordne opp i alle ting, så er jeg meget skeptisk. Jeg er nok
opptatt av at vi skal ha både tilsyn og lovgivning. Men
det jeg har registrert, er at man kan komme borti tilfeller
hvor det beste kan bli det godes fiende -- for å bruke det
uttrykket.
Jeg bad bare om at statsråden tok dette med i sin vur­
dering av dette temaet i den bebudede meldingen. For det
er ikke enkle løsninger på det. Tvert imot sier Sigve
Gramstad som leder av Eierskapstilsynet til Dagens
Næringsliv at dette er et meget komplisert spørsmål. Men
jeg ville altså med min presisering i innlegget i dag be
om oppmerksomhet om hva som er hensikten, nemlig å
forhindre maktkonsentrasjon og sikre mangfold, men
også -- slik jeg så det og ser det -- å sikre en norsk forank­
ring av eierskapet i mediebedriftene.

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2831
Det kan hende at det er et poeng når Helleland peker
på at man her har brukt veldig mye tid på lokale, små sa­
ker, som er viktige nok, men så føler man kanskje litt av­
makt i forhold til de virkelig store sakene.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Ågot Valle (SV): Vi synes det er greit at kulturminis­
teren vier hele sin mediepolitiske redegjørelse til NRKs
stilling. SV ser fram til at Stortinget kan gå dypere inn i
mediefeltet ved behandlinga av meldinga til høsten. Ut­
viklinga går fort. Desto viktigere er det at Stortinget tar
nye grep for politisk styring. Det er nødvendig på et felt
som mer og mer er styrt av sterke kommersielle krefter.
Politisk styring er viktig fordi media har makt, og fordi
det dreier seg om samfunnsbygging.
Jeg vil rose kulturministeren for at hun så tydelig slår
ring rundt NRK. Men jeg vil også etterlyse tema som SV
mener burde vært tema i denne redegjørelsen. Det gjelder
en viktig oppfølging av Dagspresseutvalgets innstilling,
nemlig pressestøtten. I dette året som har gått siden inn­
stillinga kom, har Regjeringa etter vår mening hatt god
tid til å ta nødvendig initiativ for å oppjustere pressestøt­
ten til et nivå som gjør at avisene ikke dør. Den skulle
være solid nok dokumentasjon på at pressestøtten er nød­
vendig for å opprettholde og videreutvikle det presse­
mangfoldet vi har i Norge, hvilket er av helt avgjørende
betydning for demokratiet og for det lokale kulturlivet.
SV etterlyser videre tanker rundt TV 2­konsesjonen.
SV er enig med kulturministeren i at NRK skal og må
opprettholdes som vår viktigste allmennkringkaster og
kulturbærer, og at lisensfinansiering eller skattefinansier­
ing ikke er gått ut på digital dato, slik en kan tro at kring­
kastingssjefen har ment gjennom lang tid.
Vi støtter statsråden i hennes syn på at de viktigste
breddeprogrammene, inkludert film, må sendes på
NRK1. Det skulle bare mangle at ikke Stortinget og Re­
gjeringa kan og bør gi uttrykk for synspunkter på hoved­
linjene for virksomheten til en offentlig institusjon.
Vi er altså enig i at det ikke er et mål for NRK å være
størst til alle tider og for enhver pris. NRK må ikke opp­
føre seg som om kringkasteren er reklamefinansiert.
NRK må være stor, det er riktig. Men det er ikke slik at
høy «rating» er ensbetydende med kvalitet. Ofte er det
slik, men ikke alltid. Jeg tror at for stor oppmerksomhet
på høy «rating» kan føre til f.eks. at programmer tas for
tidlig av plakaten. Eksperiment må være mulig, og pro­
gramutvikling koster mye penger, penger som er bortkas­
tet dersom program med i utgangspunktet lavt seertall,
men med potensial i seg, ikke får en sjanse.
Kulturministeren vil definere allmennkringkastings­
oppgavene. Disse oppgavene må også innbefatte brede
underholdningsprogram og filmer, som jeg sa, i forhold
til NRK1, og de viktigste sportsbegivenhetene. Men jeg
er også svært skeptisk til reklamefinansiering av sporten,
også av idrettspolitiske grunner.
Det er viktig at NRK tar vare på de menneskelige res­
sursene og den kompetansen som NRK har i dag. Selska­
pets egne og selvstendige programproduksjoner er de
private konkurrentene overlegne, og vil være en helt av­
gjørende konkurransefaktor når digitaliseringa øker kanal­
valgene. Dette er viktig. Det har altså innvirkning på pro­
filen i de andre mediene. Jeg tror personlig at vi hadde
sett et helt annet TV 2 i dag dersom ikke NRK hadde
vært der med kvalitet og bredde. Også derfor er det viktig
å opprettholde et sterkt NRK som ikke er reklamefinansi­
ert.
De store utfordringene framover er å hindre større eier­
konsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og inn­
hold. Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi
enorm makt over mediefeltet og kan innsnevre mangfol­
det. Derfor er SV imot at Telenor skal kunne ha et domi­
nerende eierskap, det være seg TV 2 eller et portalsel­
skap. Jeg vil utfordre statsrådens syn på et potensielt
samarbeid mellom Telenor, TV 2 og NRK i dette per­
spektivet. Dersom NRK går inn i et portalselskap, hvilket
det kan være gode grunner til at NRK skal gjøre for å
kunne få en viktig posisjon i en framtidig elektronisk
programguide, så er det fra SVs side et ufravikelig krav
at det skal sikres plass til lokal­TV, og ikke­kommersiel­
le aktører og nettsteder som i framtida også kan kring­
kaste. I framtida vil et allemannsnett og mindre aktører,
som lokal­TV, kunne være like avgjørende for medie­
mangfoldet og for demokratiet som lokalaviser og me­
ningsbærende aviser er det i dag.
Videre vil jeg si at vi deler Høyres og -- slik jeg forstår
det -- Senterpartiets syn om at det må være muligheter for
100 pst. dekning med digitale sendinger før de analoge
sendingene slås av. Det gjelder også (presidenten klub­
ber) synet ...
Til slutt vil jeg ta opp SVs forslag: forslag nr. 1, om at
nettselskap ikke kan ha dominerende eierskap i innholds­
selskap, forslag nr. 2, som vil styrke NRKs økonomi, og
forslag nr. 3, om å øke pressestøtten til 1997­nivå.
Presidenten: Presidenten legg merke til at ein trekkjer
ut tida for å kunne argumentere vidare.
Ågot Valle har teke opp dei forslaga ho sjølv nemnde.
Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (Frp): I et replikkordskifte tidligere i
dag var jeg inne på at vi ikke må forsømme oss som poli­
tikere. Jeg skal gi SV og representanten Valle ros. I mot­
setning til Kristelig Folkeparti og andre partier gir SV ut­
trykk for hva de er for, og hva de er imot. Det står det re­
spekt av.
Men SV er forholdsvis opptatt av det som har blitt be­
tegnet som «søppel­TV». Her tror jeg SV har et problem.
Det som ligger til grunn for SVs bekymring, er jo hva
folk ønsker å se. «Hotel Cæsar» har blitt nevnt tidligere
her i dag. Det er klart at det er et program som fenger
svært mange mennesker. Svært mange ønsker å se på det
-- jeg synes jeg har hørt om et seertall på mellom 500 000
og 600 000. Det SV betegner som «søppel­TV», «linker»
meg opp til enkelte stater som både komiteen og jeg selv
har besøkt, der et regime bygd på SVs ideologi og filoso­
fi regjerer, og der mangfoldet består av én statskanal. Og
resultatet blir selvfølgelig deretter.

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2832
Mitt spørsmål er: Kan SV definere for Stortinget hva
«søppel­TV» er? Er det det at svært mange mennesker
ønsker å se på det, som gjør at det kategoriseres som
«søppel­TV»? Eller er det SVs ideologi, tanker og me­
ninger om hva folk bør se, som ligger til grunn for en slik
definisjon?
Helt til slutt noe annet: SV er svært opptatt av at vi må
fjerne alle former for reklame. Hva vil da skje med lokal­
fjernsyn og alle de midlene som lokalfjernsynet kanalise­
rer til frivillige lag og organisasjoner f.eks.?
Ågot Valle (SV): Den store forskjellen mellom
Fremskrittspartiet og SV er trua på at markedet kan gi
mangfold. Jeg mener at markedet aldri vil komme til å gi
et mangfold.
Når jeg brukte ordet «søppel­TV», var ikke det et ut­
trykk for det som folk ser på. Jeg er ikke opptatt av å for­
by «søppel­TV» engang. Men jeg er ganske overbevist
om at hvis vi gir mer rom for programmer som «Big
Brother», vil det gjøre noe med oss, både som samfunn
og som enkeltindivid. Derfor ønsker vi alternativer. Og
det skal være alternativer med kvalitet. Og da må vi ha
en ikke­reklamefinansiert, sterk kringkaster, som kan
være med og gi dette alternativet.
Jeg har aldri kalt «Hotel Cæsar» og lignende program­
mer for «søppel­TV». Jeg synes det er viktig at vi har fle­
re «såper», og at det blir produsert flere norske «såper».
Det synes jeg vi skal være rause nok til å si, og jeg synes
det skal være mulig å kunne produsere dem.
Jeg har vært opptatt av lokal­TVs plass, som jeg er
helt overbevist om at vil komme til å spille en viktig rolle
framover. Derfor er jeg også opptatt av at lokal­TV får
plass i de framtidige portalene, i de framtidige elektronis­
ke programguidene, og av at de ikke blir skviset ut. Hvis
vi ikke gjør noe med eierkonsentrasjonene i forhold til
portalselskapene, vil vi risikere at lokal­TV skvises ut.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Gunnar Kvassheim (V): Som forventet ble NRK
hovedsak i kulturministerens redegjørelse. Det var natur­
lig og riktig, både ut fra den posisjon som NRK har og
skal ha, og ut fra en turbulent periode rundt institusjonen.
Men i noen grad burde også andre temaer ha fått en na­
turlig plass i redegjørelsen. Nå vil Regjeringen komme
tilbake med en bredt anlagt mediemelding til høsten, og
det ser Venstre svært positivt på. Jeg tror det vil være en
nødvendig gjennomgang av viktige områder av mediepo­
litikken. Det er snakk om både å få en oppdatering av sta­
tus, av utfordringene og av de offentlige rammebetingel­
sene. Her inngår naturlig en drøfting av Dagspresseutval­
gets innstilling.
I den meldingen som kommer til høsten, er det natur­
lig at økonomi står sentralt. Men det er også naturlig at
en drøfter andre problemstillinger som hører med.
I redegjørelsen sa kulturministeren:
«Uten velfungerende medier trues hele demokrati­
et.»
Det er en vurdering som Venstre deler. Men det betyr
at meldingen også må drøfte medienes situasjon i forhold
til viktige forhold som berører demokratiet. Det gjelder
åpenhet, både loven og praktiseringen av åpenhet i of­
fentlige institusjoner. Det betyr at en må gå inn på vans­
kelige avveininger når det gjelder ytringsfrihet. En må
våge de vanskelige, men viktige valgene. Og det vil være
testen på om en vil gi mediene de rammevilkårene de
skal ha, og ikke bare honnørordene, som vi ofte bruker i
debatter.
Regjeringen har i den senere tid gjort det klart at den
ønsker å gi avisene fritak for moms. Det er en viktig av­
klaring. Det inviteres til et forlik rundt dette, slik at det
ikke blir et tema i de årlige budsjettdebattene. Det er et
ønske jeg deler. Jeg tror det er viktig å få på plass en ro­
bust politikk på dette området, som er viktig for ramme­
betingelsene til avisene. Jeg tror også det er viktig at vi
får et vedtak som er bredt fundert, og som en med rime­
lig grad av sikkerhet kan forvente vil ligge til grunn i
mange år framover. En naturlig del av en slik plattform
vil også være å få et bredt flertall som slår fast at vi fort­
satt skal ha en solid pressestøtte.
Venstre deler hovedlinjene i Regjeringens NRK­poli­
tikk. NRK har og vil ha stor kulturpolitisk betydning. Jeg
er også av dem som mener at denne betydningen ikke
kommer til å bli mindre i årene som kommer, snarere
tvert imot. Venstre ønsker et sterkt NRK som i hovedsak
er finansiert av lisenspenger. Jeg deler Regjeringens vur­
dering av at reklamefinansiering ikke er et godt alternativ
for NRK.
Regjeringen sier klart at den ønsker å satse videre på
NRK i årene som kommer, bl.a. er den villig til å være
med og ta et løft for å få digitaliseringen gjennomført.
Det er viktig at denne viljen også kommer til uttrykk i at
det kommer midler på plass i budsjettet i høst. Jeg er
blant dem som tror at det er urealistisk å legge til grunn
at NRK skal kunne klare dette løftet via lisenspenger.
Jeg tror også det er viktig at en fullfører utbyggingen
før en svitsjer over og dermed får et delt tilbud. Jeg tror
den debatten en har hatt rundt NRK2, bare er en mild bris
i forhold til det som vil bli reaksjonene dersom en faser
ut NRK i dagens form før en har på plass et alternativ
fullt og helt.
Det har blitt en debatt i kjølvannet av kulturministe­
rens redegjørelse. Kulturministeren påpekte at NRK er
en avlastningskanal, og fulgte opp med en konkretisering
av programmer som hun mente hørte hjemme i den ene
kanalen og ikke i den andre. Etter Venstres mening be­
finner en seg her i et grenseland. Jeg mener en gikk for
langt og over i det som bør være kringkastingssjefens an­
svar. Å legge føringer om at f.eks. spillefilmer hører
hjemme i NRK2, synes jeg ikke er politikernes oppgave.
Jeg er av dem som mener at debattprogrammer og poli­
tikkprogrammer som sendes på NRK2, mer naturlig hø­
rer hjemme i NRK1. Men det er en meningsytring fra
meg som seer, og den naturlige mottaker for en slik me­
ningsytring er kringkastingssjefen. Det er viktig at rolle­
ne ikke blandes. Det er det mulig å ikke gjøre, selv om en
som politiker har lov til å slå fast hva som var intensjo­

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2833
nen bak opprettelsen av NRK2. Jeg synes ikke kulturmi­
nisterens redegjørelse på dette punktet var en elegant
passasje.
Statsråd Ellen Horn: Med glede har jeg konstatert at
min redegjørelse har fått bred oppslutning. Både blant
politikere, de direkte involverte parter og observatører i
mediene er det enighet om at NRKs fremtid er like viktig
som dens fortid. Jeg registrerer også forventninger til den
prinsipielle, overordnede mediemeldingen som Regjerin­
gen vil legge frem til høsten.
Det har imidlertid fulgt en interessant debatt om re­
daktøransvaret i NRK i kjølvannet av redegjørelsen. Og
la meg gjenta det jeg sa: NRK har absolutt redaksjonsfri­
het. Stortinget og Regjeringen skal ikke overta det redak­
sjonelle ansvaret. Men Stortinget setter rammene for
NRK, og Stortinget har vedtatt at NRK2 skal være en av­
lastningskanal. NRK2 når i dag noe i underkant av
90 pst. av befolkningen i landet vårt.
Når NRK nå omtaler NRK2 som sin filmkanal, og også
sender mange barneprogrammer her, oppfatter jeg at dette
kan være i strid med intensjonene som Stortinget la til
grunn ved etableringen. Derfor har jeg bedt NRKs styre og
kringkastingssjef gjennomgå sendeskjemaet for NRK2 for
å vurdere om programmene i avlastningskanalen er i over­
ensstemmelse med de gitte forutsetninger. NRKs selvsten­
dige redaksjonelle ansvar står ubestridelig fast.
Digitaliseringen gjør at vi står overfor fundamentale
veivalg, ikke bare for NRK, men det er veivalg som får
betydning for hele det norske mediemarkedet. Redegjø­
relsen er blitt tolket dit hen at Regjeringen støtter NRKs
digitalisering, og naturligvis gjør vi det. NRK blir fort av
historisk interesse hvis man ikke forsoner seg med at den
relativt umiddelbare mediefremtiden er digital.
Som jeg sa i redegjørelsen: Regjeringen kommer ikke
til å la NRK dø ut i den digitale fremtiden. Dette vil kre­
ve nye og utradisjonelle tanker, men NRKs fremtidige
struktur må ikke bryte med selve ankerfestet for selska­
pets eksistens. For Regjeringen er det derfor en svært
viktig målsetting å sikre at NRKs allmenntilbud kommer
over på en tilfredsstillende digital plattform, slik at all­
mennkringkastingen kan komme alle til gode også i åre­
ne som kommer.
Det er naturligvis viktig for Regjeringen at landets be­
folkning har tilgang til ny teknologi og kan ta del i utvik­
lingen i det digitale informasjonssamfunnet. Digitalt
fjernsyn kan fort bli den dominerende digitale plattfor­
men. For mange vil også fjernsynsskjermen være deres
eneste tilgang til Internett. Det jordbundne digitale fjern­
synet vil sørge for landsdekning og dermed sikre et til­
bud til alle, i tillegg til kabel og satellitt.
Men det er ikke nok med kun dekning. Det er derfor et
selvsagt mål for Regjeringen at antall husstander som har
digitalt mottakerutstyr, blir så høyt som mulig, og at den­
ne prosessen skjer så raskt som mulig. For å oppnå dette
må markedet stimuleres. Det er ikke nok med ny teknolo­
gi alene. Markedet må tilbys nytt, attraktivt digitalt inn­
hold. All erfaring, f.eks. fra Sverige, tilsier at det ikke er
tilstrekkelig å tilby det samme innholdet som i de analo­
ge sendingene for å få folk til å skifte til digitalt mot­
takerutstyr i tilstrekkelig grad.
Jeg tror at vi er fullstendig avhengige av nye, attrakti­
ve tjenester fra NRK for å få folk til å ville «bli digitale»,
for å si det slik. Jeg vil påstå at uten et fulldigitalisert
NRK, som i tillegg til sitt allmenntilbud også kan levere
nye programtilbud og tjenester, kommer vi aldri til å
kunne skru av de analoge sendingene. Vi vil oppleve et
«digitalt klasseskille». Jeg mener at NRK vil være garan­
tisten for utviklingen mot et fulldigitalisert Norge.
Men bare å sikre at NRKs tilbud også er til stede i den
digitale fremtiden, er ikke nok. Som jeg sa i redegjørel­
sen: Det er mitt mål at NRK skal være slagkraftig også i
fremtiden. NRK må ikke nødvendigvis være størst, men
må fortsatt være stor og betydelig. Det kan være flere
strategier frem til overlevelse i fremtiden. En ting er
imidlertid klart: For å overleve i fremtiden må ethvert
selskap tenke nytt på en del områder uten å ødelegge fun­
damentet for sin virksomhet.
NRK har lagt frem en strategi for meg, slik jeg kort
nevnte i redegjørelsen. Med unntak av en noe vel eks­
pansiv økonomi må jeg si at manøvreringen av NRK un­
der selskapets sittende ledelse hittil har vært vellykket.
En markedsandel på nesten 40 pst. er unik i Europa og
snakker for seg selv. Jeg ser derfor ingen grunn til å tvile
på at NRKs strategi for fremtiden vil ha gode utsikter til
å sikre selskapets posisjon og derigjennom være vår
fremste kraft i å bevare og utvikle norsk kultur og norsk
identitet.
Som jeg sa i min mediepolitiske redegjørelse, vil digi­
taliseringen koste penger. Å tro at NRK med eksisteren­
de midler kan ta spranget over i den digitale fremtiden, er
urealistisk. Men når jeg i redegjørelsen sier at Regjerin­
gen skal hjelpe NRK over i den digitale fremtiden, er
ikke dette ensbetydende med at Regjeringen kommer til
å foreslå at det offentlige skal ta hele regningen, slik en­
kelte synes å tro.
Å støtte NRKs digitalisering er ikke det samme som at
staten direkte skal betale samtlige kostnader. Allmenn­
kringkasting krever et offentlig engasjement når det gjel­
der etablering og vedlikehold av en tilfredsstillende in­
frastruktur. Regjeringen kommer tilbake til finansiering i
budsjettsammenheng.
Som jeg sa i redegjørelsen, vil jeg til høsten legge
frem en prinsipiell stortingsmelding om mediepolitikken.
Her vil bl.a. pressepolitikken bli gjenstand for grundig
drøfting. I tillegg vil jeg komme tilbake til Regjeringens
konkrete forslag til fremtidig strategi for NRK og finan­
siering av denne.
La meg så kort kommentere noen av de innspillene
som er kommet i en meget fruktbar debatt så langt i Stor­
tingets sal i dag.
La meg først si noen ord om NRKs innhold og den
kulturpolitiske rollen som i særdeleshet representanten
Lånke etterlyste i min redegjørelse. Jeg understreker i alt
jeg sier om NRK, at NRKs fremtid står og faller med
innholdet, med forståelsen av den kulturpolitiske rollen.
Dette gjorde jeg grundig rede for bl.a. da jeg holdt et
foredrag for Kringkastingsrådet nylig, hvor jeg under­

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2834
streket nettopp nødvendigheten av at NRK tar sin kultur­
politiske rolle på alvor og fokuserer på sine helt sentrale
oppgaver med å styrke det norske språk, styrke tilbudet
til barn og unge, holde fast ved programmer om kunst og
kultur, om livssyn og tro og verdier. Dette er helt sentralt
for NRK også i den digitale fremtiden.
Disse spørsmålene vil selvfølgelig være en naturlig
del av gjennomgangen med sikte på å lage en klarere de­
finisjon av allmennkringkastingsforpliktelsene som vi
har satt i gang. I dette er også radioen en selvfølgelig del.
Det må være helt klart at hele befolkningen må ha mulig­
het for å motta NRKs allmenntilbud før det analoge til­
budet slås av. La meg slå helt fast at det er min og Regje­
ringens klare oppfatning at vi må bidra så godt vi kan til
at digitaliseringen gjennomføres så fort som mulig, og at
den når frem til alle, slik at det blir en kortest mulig peri­
ode hvor man må sende både analogt og digitalt. Men
alle skal ha et tilbud før sendingen skrus av. Det vil være
helt umulig å tenke seg et scenario som representanten
Helleland så for seg, at f.eks. bare 60 pst. hadde tilgang
til de digitale sendingene når det analoge slås av -- det er
helt uaktuelt.
Når det gjelder dette med eierskapet, har flere av re­
presentantene vært innom dette i forbindelse med TV 2s
situasjon. I den nåværende konsesjonsutlysningen -- den
som gjelder i dag -- er det slik at ingen kan eie mer enn en
tredjedel av aksjene i TV 2. Jeg er positiv til endringer i
disse vilkårene. Vi holder på med en gjennomgang av
disse spørsmålene. Dette er ikke lagt inn i den nye utlys­
ningen som er gått ut når det gjelder TV 2­konsesjonen.
Vi driver med en gjennomgang, for vi er også veldig
opptatt av at dette er en kompleks materie, hvor det beste
lett kan bli det godes fiende.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg er heilt ei­
nig med statsråden i at det er viktig med eit slagkraftig
NRK også i framtida. Eg trur nok det er svært brei tverr­
politisk semje i Stortinget om at vi treng ein sterk all­
mennkringkastar som NRK1.
Eg er glad for at det er blitt ei avklaring når det gjeld
ny kringkastingssjef. Det var ganske mykje surr ei stund
om korleis utviklinga vart her. Eg trur NRK kjem til å få
ein god kringkastingssjef i John G. Bernander, så det er
bra at det er kome på plass.
Statsråden var mykje inne på dette med digitalisering i
talen sin. Det er klart at det er ei enormt viktig utfordring
for NRK, og det hastar med å kome med konkrete tiltak i
forhold til det vidare arbeidet der. No varsla statsråden ei
eiga melding både om dette og om mediepolitikken ge­
nerelt i haust, og då får vonleg Stortinget gå raskt i gang
med den saka for å få raske og gode resultat.
Det er eit par utsegner i utgreiinga til statsråden som
eg vil utfordre ho litt på. Den eine er:
«Jeg er overbevist om at den finansieringsform som
velges for allmennkringkastere, påvirker selskapenes
profil og innhold.»
Eg lurer på om statsråden kunne utdjupe dette litt i
forhold til TV 2 og NRK. Er det slik at statsråden meiner
at det at TV 2 er finansiert ved reklame, i stor grad påver­
kar innhaldet i forhold til NRK, som er finansiert ved li­
sens? Eller er det andre ting statsråden tenkjer på?
Den andre utsegna gjeld lisens. Statsråden sa
«Hvis man ikke tror på en fortsatt lisensfinansiering
i en eller annen form, tror man heller ikke på allmenn­
kringkasteren NRK.»
Kristeleg Folkeparti har tru på lisensen, men statsrå­
den seier «i en eller annen form». Vi veit at den teknolo­
giske utviklinga også gir oss utfordringar. Er det andre
ting statsråden tenkjer på her?
Statsråd Ellen Horn: Til representanten Molvær Grim­
stads ønske om utdypning av mitt utsagn om at finansie­
ringsform påvirker selskapenes profil og innhold, vil jeg
gjerne si at vi har sett klare tendenser til at de privat­
finansierte kanalene må låne øre til sine annonsører. Jeg
vil ikke utdype dette i detalj, men jeg har bl.a. latt meg
informere om at annonsørene er opptatt av aldersgrupper,
av de unge seerne. Det er f.eks. lettere å få annonsører til
de mest ungdomsrettede programmene.
Jeg er redd for at hvis vi ikke slår ring om en allmenn­
kringkaster som er fri og uavhengig, vil tendenser til
kommersialisering av programprofil også finne sted i
NRK. Og jeg er veldig opptatt av at NRK holder fast ved
sitt allmennkringkasteroppdrag, ut fra de områdene som
jeg nevnte i mitt innlegg, når det gjelder språk, kultur,
barn, unge, verdiprogram, livssyn osv., og at man ikke
tvinges til å gå inn i konkurransen med de kommersielle
kanalene, som til dels er nødt til å skjele også til andre
hensyn når det gjelder programmering.
Trond Helleland (H): Jeg er glad for de signaler
statsråden nå gav i sitt innlegg når det gjelder dette med
eierskapsbegrensningene i TV 2. Det er jo, som statsrå­
den sa, slik at konsesjonen er lyst ut uten at det er ned­
felt eierskapsbegrensninger i den nye konsesjonen, og vi
vet at det er to år til den skal tre i kraft. Det betyr at der­
som TV 2 søker og får konsesjon, så er de altså bundet
av 33,3 pst.­regelen inntil ny konsesjon trer i kraft. Dette
virker lite hensiktsmessig, spesielt når den sterkeste nor­
ske eieren, Schibsted, vurderer å selge sin post, samtidig
som de signaliserer at en større post kan være interes­
sant.
Derfor vil jeg, som jeg gjorde i mitt innlegg, signalise­
re og understreke at Høyre er klar for at statsråden når
som helst kan gå til opphevelse av denne begrensningen,
slik at eierskapsregelen ikke blir en hindring for sterke
norske eiere i TV 2. Og det er viktig at denne vurderin­
gen som departementet nå foretar, skjer raskt, og at en
kan handle raskt. Og nok en gang vil jeg understreke at
det er flertall i denne sal -- dersom Arbeiderpartiet ønsker
det -- for å oppheve denne begrensningen.
Så har jeg bare lyst til å stille statsråden et spørsmål
knyttet til dette med nye tillatelser til å sende i digitalt
bakkenett. Hvordan ser statsråden for seg vurderingen og

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk
2001 2835
utlysningen av dette? Er det tenkt en konsesjonsbehand­
ling, eller er det tenkt en prislapp for å komme inn på det
digitale bakkesendte nettet? Vil statsråden også vurdere å
øke antall tillatelser, eller konsesjoner, som det allerede
er gitt én av for radio, altså digital radio, landsdekkende?
Statsråd Ellen Horn: Som jeg allerede har nevnt, vil
vi drøfte problemstillingene omkring eierskap i den nær­
meste tid, dette i lys av at alle allmennkringkasterne er
viktige elementer i det norske kulturpolitiske landskapet.
Og jeg har tro på at norske eiere med rot i en norsk medie­
virkelighet vil ha større evne til å gi TV 2 en norsk profil
enn utenlandske eiere. Derfor har vi tatt dette opp igjen,
og dersom det er noe vi trenger å gjøre med de nåværende
vilkårene for å stimulere til å beholde et norsk eierskap,
har jeg ingen prinsipielle motforestillinger mot dette, men
det kan vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Når det gjelder det digitale bakkenettet, er det selvføl­
gelig en rekke fordeler ved utbyggingen av et slikt nett.
Det vil kunne komplettere andre distribusjonsformer,
særlig satellitt og kabel, og pr. i dag er det digitale bakke­
nettet den eneste distribusjonsformen som kan tilby por­
tabelt og mobilt mottak, og bakkenettet er også den mest
effektive distribusjon for regionsendinger. Vi ser på ut­
lysningen i disse dager, og vi vil selvfølgelig så langt
som råd er bidra til at også andre får anledning til å slippe
til i nettet, men det vil vi også komme tilbake til.
Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet registrer­
er at kulturministeren har stor tiltro til et digitalt bakke­
nett, og at alle skal få dette tilbudet. Det som forbauser
Fremskrittspartiet, er at kulturministeren ikke sier noe
om hvordan det skal foregå, til hvilken pris, og ikke
minst hvem som skal betale.
Jeg minner for øvrig om at tilsvarende satsing i
Danmark var en tilnærmet fiasko. Vil statsråden innhente
kunnskaper fra andre som har prøvd tilsvarende prosjek­
ter, og ta disse med seg?
Så til hovedspørsmålet: Hva mener statsråden er den
store fordelen/de store fordeler med et digitalt bakkenett
framfor samme tilbud gjennom f.eks. satellitt, som er i
stadig vekst? Og -- jeg gjentar -- hvor vil kulturministeren
hente de tre--fem milliardene NRK trenger?
Statsråd Ellen Horn: Jeg vil gjenta det jeg har sagt
ved flere anledninger, at finansieringen vil jeg måtte
komme tilbake til i budsjettsammenheng primært, men
også noe mer i den mediepolitiske meldingen som vi har
tenkt å legge frem til høsten.
Det er mange måter man kan se finansieringen for seg
på, og vi er i dialog med NRK omkring de summer som
også offentligheten har fått innsyn i. De er store, men det
er nødvendig å få dette på plass så fort som mulig, fordi
vi, som jeg nettopp sa, ser på de digitale sendingene som
et meget viktig supplement til kabel og satellitt, og de
kan nå frem til alle. Dette er fremtidens sendemåte, og
det er helt avgjørende for Norge og for NRK at vi får det­
te opp og stå så fort som mulig. Så vidt jeg kjenner til, er
det ikke vanlig at man går inn i en direkte diskusjon om
budsjettspørsmål i forbindelse med en redegjørelse, og
jeg ber om forståelse for at dette er vi nødt til å komme
tilbake til i budsjettsammenheng.
Lisensen består. Det har jeg gitt klart uttrykk for. Det
er Regjeringens klare syn at lisens ikke er avhengig av
hvilken teknologi som ligger til grunn for distribusjonen.
Ågot Valle (SV): Også vi er opptatt av eierskap, også
i forhold til TV 2. Vi er nok mer skeptiske til å oppheve
de restriksjonene på eierskap som er i dag, men vi ser at
her er det dilemmaer ute og går, og det vil vi komme til­
bake til og se skikkelig åpent på. Det som vi derimot nå
er opptatt av, er koblinga mellom distribusjon og inn­
hold, og derfor vil jeg gjerne høre statsrådens syn på det
at Telenor eventuelt kan gå inn som eier i TV 2. Vi me­
ner at det er veldig viktig i den framtidige digitale kring­
kastingsverden å skille mellom distribusjon og innhold.
Ellers kan det føre til store maktkonsentrasjoner og også
til kommersialisering. Det går også fram av det forslaget
vi har lagt fram i dag.
Så har jeg tidligere vært opptatt av hvem som skal eie
portalene. Skal noen tillates å være digitale portvakter
som kan hindre mindre aktører i å slippe til i forhold til
portalene? Det synes jeg er et viktig spørsmål, også i for­
bindelse med de samtalene som nå foregår mellom TV 2,
NRK og Telenor. Deler statsråden vårt syn at dersom
NRK skal gå inn som en aktør i et portalselskap, må det
være et ufravikelig vilkår at det gis plass -- god plass -- til
lokal­TV, til ikke­kommersielle aktører som etter vår
mening vil være like viktige for det framtidige medie­
mangfoldet som lokalaviser og meningsbærende aviser
er i dag?
Og så vil jeg gjerne at statsråden skal oppklare noe av
den forvirringen som har vært her i dag. Er det så at (pre­
sidenten klubber) -- da får jeg spørre henne personlig se­
nere, hr. president!
Presidenten: Det var eit godt forlag frå representan­
ten.
Statsråd Ellen Horn: Så lenge forhandlingene mel­
lom partene ikke er avsluttet, mener jeg det ikke er riktig
av meg å kommentere en eventuell avtale mellom NRK,
TV 2 og Telenor. For meg og for Regjeringen er det vik­
tigste når vi trekker opp hovedlinjene for vår fremtidige
mediepolitikk, at vi får innretninger som best tjener nor­
ske allmennkringkastere, norsk kultur og norsk språk.
Det er ingen tvil om at vi i disse dager opplever en bølge,
en eksplosjon, av medier fra hele verden, ikke minst på
angloamerikansk språk, hvor det blir ekstremt viktig å slå
ring om våre egne allmennkringkastere, der NRK jo er
kronjuvelen.
Når det gjelder portaler, mener NRK selv at selskapet
bare kan beholde sin sterke stilling fremover dersom det
kan delta på eiersiden i ett eller flere portalselskaper for
digitalt innhold. Disse portalene vil bryte opp den rela­
sjonen kringkasterne med dagens analoge teknologi har
til seerne. Regjeringen vurderer for tiden dette spørsmå­

3. mai -- Kulturministerens redegjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepolitikk 2001
2836
let og vil komme tilbake til saken i den kommende stor­
tingsmeldingen om mediepolitikken og i statsbudsjettet.
Som sagt så foreligger det pr. i dag ingen samarbeids­
avtale mellom NRK, Telenor og TV 2.
Når det gjelder lokal­TV, tror jeg at nettopp det digi­
tale nettet vil kunne gi rik anledning for det lokale fjern­
synet til å slippe til. Det er et viktig mål også for oss å sik­
re mangfoldet i den fremtidige digitale virkeligheten.
Ola T. Lånke (KrF): Først vil jeg takke statsråden
for det hun sa om medienes kulturpolitiske rolle med
adresse til mitt innlegg. Det synes jeg var veldig positivt
og håper at det blir fulgt opp i forbindelse med arbeidet
med mediemeldingen.
Jeg har ikke lyst til å slippe taket i dette med eier­
skapsbegrensningsregelen, som statsråden var inne på.
Jeg skjønner at hun ikke er beredt til å trekke noen ende­
lig konklusjon om dette, men hun sa hun var positiv til
endringer. Jeg må igjen utfordre statsråden på om det er
slik å forstå at man ønsker å oppheve denne regelen. Jeg
har lest Dagens Næringsliv i dag, og der ser jeg at repre­
sentanten Jon Olav Alstad sier seg enig med meg i at re­
gelen om at man bare kan eie inntil en tredjedel av aksje­
ne, virker fornuftig, men at man kanskje vil kunne favo­
risere norske eiere fremfor utenlandske, og at man ser at
det har en meget positiv betydning at de er til stede. Det
er i og for seg ikke noe jeg er uenig med ham i. Det er
også en uttalelse fra direktøren i Eierskapstilsynet, Sigve
Gramstad, som sier at Eierskapstilsynet kan tolke loven
og gripe inn dersom vi får for store eierskapskonsentra­
sjoner som bl.a. truer mangfold og ytringsfrihet.
Mitt spørsmål er da: Vil statsråden si seg enig i direk­
tør Gramstads uttalelse og forståelse av loven på dette
punktet? Jeg skulle også ønske at hun kunne gi et klart
signal om hun virkelig ønsker å oppheve eierskapsbe­
grensningsregelen.
Når jeg først har ordet, har jeg også lyst til å oppfordre
representanten Ågot Valle til å gjøre samtlige av sine for­
slag om til oversendelsesforslag, slik at de blir vurdert i
departementet og ikke votert over her i salen.
Statsråd Ellen Horn: Jeg skjønner godt interessen i
denne sal omkring disse eierskapsspørsmålene, som både
er komplekse og fulle av dilemmaer og motsetninger.
Allerede i min mediepolitiske redegjørelse i fjor vars­
let jeg en gjennomgang av muligheten for å ta denne be­
grensningen vekk i utlysningen av den nye konsesjonen,
slik at dette er tanker som vi har hatt lenge, og som altså
er knyttet til konsesjonsutlysningen og i og for seg ikke
en endring av loven.
Mediemarkedet utvikler seg i rasende fart, og jeg sy­
nes ikke det er riktig av departementet å sitte og se på at
innretninger som skal sikre mangfold, blir til hinder for
at norske eiere ser det som interessant å bli på eiersiden i
selskapene våre. Derfor mener jeg det er viktig å ha et
veldig nøye blikk på disse spørsmålene. Jeg ser ikke bort
fra at dersom det vil være tjenlig for å oppnå de mål vi er
enige om skal gjelde, kan dette også fravikes i nåværende
konsesjonsperiode.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inger Stolt­Nielsen (TF): Det må være hyggelig for
NRK å ha en så heftig og begeistret generalforsamling
som statsråd Ellen Horn. I redegjørelsen var det mye vel­
vilje, lite kritikk, men klare krav til at NRK skal oppfylle
de forpliktelser som Stortinget pålegger selskapet.
Jeg håper også at statsråd Horn har finansministeren
med seg når hun i dag så utvetydig slår fast at alle,
100 pst. av befolkningen, skal ha tilgang til digitalt bak­
kenett før de analoge sendingene skrus av, for dette blir
et kostbart løfte. Statsråden må regne med at denne for­
pliktelsen, dette løftet, er blitt lagt merke til i de deler av
landet hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å legge ut
bakkenett, men hvor befolkningen allikevel har et klart
krav på tilgang til NRK og NRKs sendinger.
Jeg er enig i at NRK er viktig som kulturformidler,
kanskje den viktigste kulturformidler vi har. Institusjo­
nen er viktig som nyhetsformidler og som kanal for den
offentlige debatt. Kystpartiet vil også fortsatt bevare
NRK som en statlig eid institusjon og vil prioritere at den
settes i stand til å oppfylle sin rolle som kulturformidler
og som debattarena. Det er viktig for at vi skal kunne
ivareta våre to offisielle språk, og for at vi skal kunne
ivareta samisk.
Jeg skulle gjerne også sagt at vi skulle ønske en poli­
tisk styring med NRK, ikke for å styre det redaksjonelle
innholdet -- så langt derifra. NRK skal ikke underlegges
politisk sensur. Men som eiere bør vi ha rett til å ha en
styring med hvordan de offentlig vedtatte lisenspengene
brukes. Det ser imidlertid ut til at NRK oppfatter at AS­
formen i vesentlig grad begrenser eiernes rett til å stille
krav, f.eks. om programprofil i begge kanaler og om at
NRK i sin disposisjon av lisenspengene følger de premis­
ser som ligger til grunn for Stortingets vedtak.
Stortinget har flere ganger etterlyst samtidig teksting i
NRK, og hver gang er vi blitt møtt med forsikringer om
at dette er like rundt hjørnet -- det kommer, det kommer.
Ikke minst i år, i et valgår, er det en vesentlig mangel at
debattprogrammene sendes utekstet. Hensikten med de­
batter i TV er jo ikke bare at seerne passivt skal bli orien­
tert om de ulike synspunkter som politikere og andre
samfunnssynsere måtte ha. Hensikten med debattpro­
grammer må i like stor grad være å skape grunnlag for en
samtidig debatt ute i samfunnet. Og når debattprogram­
mene ikke har samtidig teksting, er det altså flere tusen
hørselshemmede som avskjæres fra denne viktige arena­
en, denne informasjonskanalen. Da er det for hørsels­
hemmede veldig lite tilfredsstillende at det henvises til at
disse debattprogrammene blir sendt tekstet i NRK2 sent
på kvelden, særlig hvis de ikke engang har tilgang til
NRK2. Nettopp muligheten til å delta i den samtidige
meningsutveksling betyr veldig mye, så jeg håper at
statsråden vil legge press på NRK: Det må komme samti­
dig teksting, og den må komme fort.
Og så er man over i et annet problem. Når statsråden
viser til at 90 pst. av befolkningen tar inn NRK2, inklu­
deres også de som bare tar inn kanalen gjennom parabol
eller kabelnett, og som derfor må betale ekstra for dette.

3. mai -- Forslag fra repr. Ballo og Valle om ivaretakelse av Ivo Caprinos filmer
2001 2837
Det er et problem at man i de områder som ikke dekkes
gjennom NRK2s ordinære sendernett, føler at man ved at
lisensen ikke er differensiert i forhold til mottaksmulig­
het, betaler for en vare man ikke får. Dette er et problem
som vil bli løst når NRK går over fra analoge til digitale
sendinger -- en utvikling vi ønsker velkommen. Men det
er altså en helt klar forutsetning, og jeg er glad for at
statsråden i dag har kommet med et forpliktende løfte om
at det skal legges til rette for at absolutt hele landet skal
være dekket før de analoge signalene skrus av.
Så til slutt noen ganske få ord om «Det hvite hus» på
Marienlyst. Det kan godt være at NRK kommer lettere
gjennom en nødvendig omstillingsperiode ved å etablere
seg i nye lokaler. Men jeg må jo si at jeg blir vettskremt
når jeg ser at NRK vil etablere seg på landets desidert
dyreste tomte­ og byggegrunn -- et dypvannsbygg i Bjør­
vika. Det må vi hindre!
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 2849)
S a k n r . 4
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Gunnar Ballo og Ågot Valle om en bevilgning til ivareta­
kelse av Ivo Caprinos filmer (Innst. S. nr. 189 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:53 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske frå familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at
debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir for­
delt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 10 minutt, dei øvrige gruppene 5 mi­
nutt kvar.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Presidenten ser det som vedteke.
Første talar er Jon Olav Alstad, som er ordførar for sa­
ka. -- Hr. Alstad er ikkje til stades, og presidenten gir i
staden ordet til Ågot Valle.
Presidenten tør be om at ein har såpass kontroll over
gruppene sine at representantane er til stades i salen når
debattane startar.
Ågot Valle (SV): Det var jo kjekt at jeg fikk komme
til først. Det er vel å snike litt i køen, men det var kjekt!
Norske filmer er en viktig del av nyere norsk kulturhis­
torie. Det haster med å få tak i det være seg de filmene
som er i familiens eller etterkommernes eie, slik tilfellet er
for mange av Ivo Caprino­filmene, eller de som befinner
seg i utenlandske laboratorier. I fjor hentet Norsk Film­
institutt hjem materiale som Norsk Film hadde liggende på
laboratorier både i Sverige og i Danmark. Fortsatt ligger
det antakelig mye norskprodusert materiale i utenlandske
laboratorier, så det bør gjøres en innsats for å spore opp
savnet materiale. Men framfor alt må det gjøres en innsats
for å restaurere og ta vare på norsk film, slik at den kan
gjøres tilgjengelig for seinere generasjoner. Her ligger vi
på etterskudd. Jeg har fått opplyst at av de 50 langfilmene
som ble laget fram til 1970, er åtte restaurert til nå.
Når vi nå har satt søkelyset på Ivo Caprino­filmene, er
det fordi han har en helt spesiell plass i norsk filmhisto­
rie, og fordi opplysningene om tilstanden til de mange
filmene som har gledet unger, foreldre og besteforeldre,
er foruroligende. Vi mener det er utilgivelig om Ivo Cap­
rino­filmene skulle gå tapt fordi man mangler ressurser
til å ta vare på disse filmene. Dette blir prøvesteinen på
om det virkelig er vilje til å ta vare på hele den norske
filmskatten.
Vi vet at Filminstituttet har søkt om 10 mill. kr til å
restaurere filmene som er laget fram til 1970. Men samti­
dig mener vi at det er svært viktig å planlegge og sette i
gang forarbeid for restaurering av alle filmer fra hele
1970­tallet. Noen av Ivo Caprinos filmer, bl.a. Flåklypa­
filmen, er fra denne tida. Det er en særs viktig del av den
norske filmskatten. Begrunnelsen for å starte planleg­
gingsarbeidet ligger likevel i hele filmproduksjonen fra
dette tiåret. SV mener at Norsk Filminstitutt må få ekstra­
bevilgninger for å komme à jour med bevaring av viktige
filmskatter, og at pengene må komme i revidert nasjonal­
budsjett.
Så vil jeg benytte anledningen til å si litt annet om
film -- den norske filmarven. Jeg vil si noe om filmarven
fra etter 1990, og her gjentar jeg noe av det vi også gav
uttrykk for i budsjettmerknader før jul. Vi har fått hen­
vendelser fra Norsk Filmforbund, som ser med bekym­
ring på at Norsk Films filmkatalog vil bli lagt ut for salg
sammen med produksjonsdelen av Norsk Film AS. Den­
ne bekymringen deler vi, fordi det kan vanskeliggjøre at
en aktiv og kulturpolitisk formidling av titlene i filmkata­
logen videreføres. Vi vil se nøye på kravene fra Norsk
Filmforbund. Men som et absolutt minstemål, er det vik­
tig at i alle fall Filminstituttet og Filmmuseet sikres
bruksretten til arkivene i Norsk Film AS, også etter et
salg. Det må være et absolutt krav at denne filmarven er
tilgjengelig for studier, forskning, distribusjon til skole
og bibliotek osv.
Jeg er klar over at det også var å snike litt i køen å ta
opp disse temaene.
Jeg tar i hvert fall opp forslaget som er gjengitt i inn­
stillinga.
U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Ågot Valle har tatt opp
det forslag hun refererte til.
Jon Olav Alstad (A) (ordfører for saken): Det er ikke
vanskelig for et enstemmig storting å slutte seg til at det
er viktig å ta vare på Ivo Caprinos filmer. Det finnes også
mange andre veldig gode regissører og filmprodusenter i
Norge som har laget veldig mye bra som må tas vare på.
Selv om jeg kanskje synes det er litt drøyt å fremme et

3. mai -- Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komiteen om endr. av protokoll 31 i EØS­avtala mv. 2001
2838
forslag om å bevilge penger allerede i revidert på bak­
grunn av et oppslag i Aftenposten Aften, er det ikke noe
problem å slutte seg til intensjonene i det å sørge for at
dette blir tatt vare på. Så kan man diskutere hvordan det
skal tas vare på.
Forslagsstilleren er opptatt av at det i Aftenposten Aften
stod at Ivo Caprinos filmer skulle være i dårlig stand.
Nå er situasjonen den at det er Norsk Filminstitutt og Na­
sjonalbiblioteket som har det faglige ansvaret for å ta
vare på filmene våre. I dette tilfellet har produsenten selv
valgt å ta vare på filmene og ikke latt Filminstituttet ta
seg av den oppgaven. Nå har departementet varslet komi­
teen om at arvingene vil få tilbud om å deponere filmene
hos instituttet, slik at det er mulig for instituttet både å få
en oversikt over tilstanden på filmene og å ta vare på de
filmene som er der. Dette er en filmarv som helt åpenbart
må sørges godt for.
Hvert år bevilger Stortinget penger til restaurering av
film. Filminstituttet har de siste årene ikke bedt om ytter­
ligere midler til restaurering av film, men har nå, som jeg
forstår, lagt inn en søknad til neste års statsbudsjett. Det
får vi rikelig anledning til å behandle. Skal det bevilges
ekstra midler, må det skje på bakgrunn av at instituttet
både har behov for og også kapasitet til å bruke dem.
Komiteen er veldig enig i at de kulturskattene som ligger
i disse filmene, skal tas vare på, men først må vi da få an­
svaret for det. Derfor blir dette en sak som vi er nødt til å
vurdere i hvert enkelt budsjett framover.
Så til det forslagsstilleren tok opp på slutten, nemlig
filmarven etter Norsk Film. Vi må i hvert fall sørge for at
den filmkatalogen som ligger hos Norsk Film AS i dag,
som Stortinget har vedtatt at staten skal avvikle sine in­
teresser i, blir tatt vare på på en slik måte at det kommer
ut til folk, og blir sett av folk. Jeg ikke så sikker på at
Filminstituttet er den rette plassen for det, for de har ikke
noe distribusjonsapparat som gjør at en kan få vist filme­
ne til befolkningen. Selvsagt har Filminstituttet et veldig
klart ansvar for å ta vare på de fysiske filmene, men når
det gjelder rettighetene til dem, enten det er de kommer­
sielle rettighetene eller bruksrettighetene, må vi finne
løsninger som gjør at flest mulig kan få sett de filmene
som er produsert oppigjennom tiden, slik at de ikke bare
ligger og støver ned i et skap. De distribusjonsselskapene
som finnes, er stort sett kommersielle. Staten har ikke
noe distribusjonsapparat til å få vist disse filmene. Vi må
på en eller annen måte få sikret resultatene av Norsk
Film AS' mangeårige historie, slik at filmene ikke blir
skuflet bort og gjort interessante bare for forskere og an­
dre som har spesielle interesser, men at folk får sett disse
filmene.
Statsråd Ellen Horn: Ivo Caprinos filmproduksjon
står sentralt i den norske filmhistorien og består av skatter
som har betydd og fortsatt betyr mye for både barn og voks­
ne. Jeg vil derfor understreke viktigheten av å ta vare på den
norske filmarven og sikre at denne delen av vår kulturhisto­
rie også vil bli tilgjengelig for et fremtidig publikum.
Så lenge store deler av Ivo Caprinos filmproduksjon
fortsatt oppbevares hos produsenten, har jeg ingen mu­
lighet til å dokumentere tilstanden på disse filmene. Når
det gjelder den digitale restaureringen og ansvaret for
dette, ligger det både hos Filminstituttet og hos Nasjonal­
biblioteket. Det har vært en viss uenighet mellom disse to
partene om strategien for bevaring, og jeg har pålagt dis­
se to institusjonene å komme fram til enighet om en slik
strategi. Institusjonene er nylig kommet fram til enighet,
og når planen er oversendt departementet, vil jeg ta tak i
saken. Finansieringen må vi selvfølgelig komme tilbake
til i budsjettsammenheng, men jeg er enig med represen­
tanten Valle og komiteen i at det er en viktig kulturopp­
gave for nasjonen å ta vare på hele filmarven.
Når det gjelder situasjonen i Norsk Film, hvor Stortin­
get har sluttet seg til at staten skal selge ut sine aksjepos­
ter, er jeg opptatt av at filmarkivet blir brukt, og ikke stø­
ver ned. Jeg vil legge vekt på at Norsk Films arkiver blir
brukt på en måte som gjør at publikum får se filmene
både på TV og video og i nye formater som CD­ROM,
Internett osv. Hvordan dette best kan gjøres, vil vi kom­
me tilbake til når vi har gjort de endelige disposisjoner
med hensyn til avviklingen av vår eierandel i Norsk
Film.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2849)
S a k n r . 5
Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komi­
teen om endring av protokoll 31 i EØS­avtala om EFTA/
EØS­statane si deltaking i Fellesskapet sitt program for
audiovisuell industri (MEDIA Plus 2001­2005) (Innst. S.
nr. 218 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 56 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2849)
S a k n r . 6
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komi­
teen om endring av protokoll 31 i EØS­avtala om delta­
king for EFTA/EØS­statane i det femte likestillingspro­
grammet til EU (2001­2005) (Innst. S. nr. 217 (2000­
2001), jf. St.prp. nr. 48 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt
med 5 minutter på hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2849)

3. mai -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om
utnyttelse av ledig behandlingskapasitet ved off. og priv. sykehus i Norge
2001 2839
S a k n r . 7
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til del­
takelse i en beslutning i EØS­komiteen om endring av
protokoll 31 i EØS­avtalen om EFTA/EØS­statenes delta­
kelse i EUs program for næringsliv og entreprenørskap
(Innst. S. nr. 216 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 57 (2000­
2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2849)
S a k n r . 8
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes­
vik om å bevilge 1 000 mill. kroner til utnyttelse av ledig
behandlingskapasitet ved offentlige og private sykehus i
Norge (Innst. S. nr. 190 (2000­2001), jf. Dokument nr.
8:45 (2000­2001))
Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for saken): Det kom
litt brått på, jeg skal prøve å gjenvinne pusten.
Denne saken er fremmet av stortingsrepresentantene
John I. Alvheim og Harald Tom Nesvik på vegne av
Fremskrittspartiet, og er for så vidt en oppfølger av den
smule bevilgningsiver vi har hatt når det gjelder sykehus­
finansiering, i løpet av det siste halvåret. I november ble
det bevilget 975 mill. kr til utenlandsbehandling av
norske pasienter. De pengene kunne man ikke få brukt i
løpet av det budsjettåret, og disse ble da gjort overførbare.
Det som senere har skjedd, er at vi har fått et forslag om
å kunne bruke disse midlene både til innenlands og uten­
lands behandling. Dessverre ble det nedstemt, mot Senter­
partiets og SVs stemmer.
I etterkant av den diskusjonen har komiteen behand­
let denne saken, Dokument nr. 8:45, som går ut på å be­
vilge 1 milliard kr ekstra til økt behandling ved norske
sykehus. Helseministeren har i brev til komiteen sagt at
han ikke ønsker å bevilge ekstraordinære midler til syke­
husbehandling nå, og vil knytte vurderinger av kapasitet
og behov til ordinær budsjettprosess. Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Høyre, har sluttet seg til dette.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og SV, mener
at en ny vurdering av dette spørsmålet bør gjøres i for­
bindelse med ordinær budsjettbehandling, og da først i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er grunn
til å minne om at det nå er ca. en uke igjen til revidert na­
sjonalbudsjett blir framlagt, og det er å håpe at det der
finnes forslag fra Regjeringen som går ut på at vi kan øke
takten i pasientbehandlingen ved norske sykehus.
Det har i løpet av den perioden som vi har diskutert
dette med økt bevilgning til sykehusbehandling i Norge,
framkommet mange opplysninger fra sykehus om både
ordinær og ekstraordinær ledig kapasitet, og et mindretall
i komiteen mener at det burde vært mulig å gjøre noen av
midlene i forbindelse med den første bevilgningen, altså
de 975 millionene som ble bevilget før jul, disponible for
både innenlands og utenlands behandling. Når vi imidler­
tid nå, den 3. mai, vet at revidert nasjonalbudsjett blir
lagt fram den 11. mai, så sier alle i komiteen, med unntak
av Fremskrittspartiet, at behandlingen av økt bevilgning
til behandlingskapasitet ved norske sykehus må vi ta i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Fremskritts­
partiet fremmer sitt ordinære forslag og vil sikkert rede­
gjøre nærmere for det.
Jeg ønsker til slutt å gå litt inn på den argumentasjo­
nen vi fra Senterpartiet, sammen med Sosialistisk Venstre­
parti, her har lagt fram, som merknader. Vi mener det
burde ha vært mulig, og også mest tjenlig for en raskest
og mest mulig effektiv pasientbehandling fra årsskiftet
og framover på vårvinteren, å bruke de midlene som alle­
rede var bevilget i november 2000, slik at man kunne ut­
nytte den bevilgningen som det faktisk var enstemmighet
om ved votering i salen før jul, bruke dem nå, og så se på
ekstraordinære midler i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett -- som da kommer om bare noen dager -- etter
at departementet forhåpentligvis har fått en samlet over­
sikt over kapasiteten ved norske sykehus, ut fra det arbei­
det som helseministeren har bedt SINTEF­Unimed gjøre
for departementet. Vi mener at midlene utnyttet til både
innenlands og utenlands behandling tidligere på året nok
ville ha vært en mer effektiv og riktig bruk av disse res­
sursene. Vi ser vel nå at det har vært knyttet atskillige
prinsipper og prestisje til disponering og handlemåte når
det gjelder å utnytte tilgjengelige midler, istedenfor å
bruke dem på en mest mulig effektiv måte.
Det sies også fra helseministerens side at han primært
må ha disse bevilgningene lagt til den ordinære budsjett­
prosessen. For så vidt kan jeg forstå det. Men samtidig
sies det at det er et organisatorisk problem i norske syke­
hus og i norsk helsevesen, og jeg synes at det problemet
understrekes ved at vi blir så firkantet i behandlingsfor­
men når det gjelder tilgjengelige midler også for utvidet
innenlands behandlingskapasitet.
Jeg synes det er et dårlig forvarsel når det gjelder hva
som vil ligge i statlig eierskap og sykehusansvar, at vi
skal være så A4­preget i all vår disponering at vi må hen­
vise kun til ordinære budsjettprosesser for å kunne øke
behandlingskapasiteten innenlands -- som flere sykehus
har påpekt finnes der, hvis man får økte bevilgninger.
Asmund Kristoffersen (A): Hva som er riktig beløp
å bevilge til behandling av pasienter ved sykehusene, kan
en aldri være sikker på.
Forbruket av midler avhenger både av behov og etter­
spørsel og ikke minst måten disse bevilgede midler dis­
poneres og utnyttes på. Det blir ofte sannsynliggjort at
større bevilgninger alene ikke løser de utfordringer som
det norske helsevesenet har.
Ifølge en OECD­rapport er Norge på sjetteplass i ver­
den hva angår bevilgninger til helsevesenet i forhold til
brutto nasjonalprodukt, og nr. 3 i verden når helseutgifte­
ne beregnes pr. innbygger. Og vi har kanskje verdens tet­
teste legedekning etter Cuba. Siste statistikk jeg så, viste
at det var 283 innbyggere pr. aktive lege. Likevel har vi

3. mai -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om
utnyttelse av ledig behandlingskapasitet ved off. og priv. sykehus i Norge
Trykt 14/5 2001
2001
2840
ventelister som ikke er akseptable, og store kvalitetsfor­
skjeller.
Dette skulle med all tydelighet tilsi at en ikke ensidig
kan bevilge seg til et bedre helsevesen. Jeg viser også til
oppslag i media som refererer seg til undersøkelser om
nedgang i effektiviteten ved norske sykehus. Regjeringen
har tatt andre grep, og jeg viser til forslaget om statlig
overtakelse av sykehusene med 100 pst. offentlig eier­
skap og ny organisering i helseforetak.
Finansiering av pasientbehandling er komplisert, og
de vurderinger som må gjøres, hører så absolutt hjemme i
de ordinære budsjettprosesser. Jeg er derfor tilfreds med
at flertallet i Stortinget viser til dette og avviser forslaget
om å bevilge 1 milliard kr nå.
John I. Alvheim (Frp): La meg få lov å replisere til
representanten Asmund Kristoffersen at på Verdens Helse­
organisasjons statistikk er Norges helsevesen plassert
på ellevteplass i forhold til europeiske land når det gjel­
der kvalitet og tilgjengelighet. Så denne tredjeplassen
som det ble referert til, skal vi ikke ta særlig mye på al­
vor.
Det er på ingen måte overraskende for Fremskrittspar­
tiet at vi står alene om å ville bevilge midler for å utnytte
ledig behandlingskapasitet ved våre offentlige og private
sykehus. Vi er vant til å stå alene om å sørge for at syke­
husene får driftsmidler og pasientene får behandling i det
norske helsevesenet.
Nå hadde flertallet i Stortinget en meget god anled­
ning til å vise solidaritet -- som man snakker høyt om i
andre sammenhenger -- med dem av våre medborgere
som har stått i den norske helsekøen over lang tid. Både
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti må i dag føle
seg særlig ille til mote fordi de for ikke mange ukene si­
den gikk sterkt inn for å bruke noe av utenlandsmilliar­
den til behandling i Norge, fordi sykehusene hadde til­
meldt ledig behandlingskapasitet over hele landet.
Når nå muligheten ble lagt til rette for å utnytte denne
kapasiteten, som disse partiene angivelig ikke visste fan­
tes tidligere, så benytter man seg ikke av den anlednin­
gen. Det blir ingen ekstrabehandling av norske pasienter
i Norge i dette driftsåret, fordi helseministeren i en tidli­
gere debatt meddelte at han ikke ville legge inn ekstra
midler til helsevesenet i det kommende reviderte nasjo­
nalbudsjett, og jeg regner med at det fortsatt står ved lag.
Jeg har ikke hørt andre signaler. Og dette gjør Regjerin­
gen på tross av at den samme regjeringen nesten daglig
proklamerer at Arbeiderpartiet vil prioritere helse og om­
sorg i tiden fremover, og dette skal være en valgkampsak
i den forestående valgkampen.
Jeg synes faktisk heller ikke Høyre og Kristelig Folke­
parti har noe særlig å skryte av når det gjelder å ivareta
norske pasienters behov for raskere behandling og kor­
tere ventetid under smerter og lidelser.
I denne sammenheng og i forhold til denne innstillin­
gen er det rett og slett uforståelig at noen fremdeles snak­
ker om inflasjonspress og press på den norske innen­
landsøkonomien ved å bevilge 1 milliard kr mer til våre
offentlige sykehus. Uansett hvilken regjeringskonstella­
sjon en har hatt de seneste år, har ikke flertallet i denne
sal så langt vært villig til å ta våre pasienter på alvor.
Dette understrekes også i denne innstillingen. Å snakke
om formaliteter, om at budsjettene også for sykehusdrif­
ten vedtas én gang i året, er lite troverdig og et vikarier­
ende moment.
Har vi behov for å øke behandlingskapasiteten, og
dette kan gjøres ved å bevilge mer penger, er det helt na­
turlig, i hvert fall for Fremskrittspartiet, at slik bevilg­
ning blir foreslått. Særlig er dette riktig fordi vi alle vet at
Norge har råd til å bruke mer på helse.
Til slutt vil jeg kort kommentere at jeg virkelig ser
fram til den bebudede sykehusreformen. Jeg tror faktisk
at den reformen vil sette pasienten i fokus på en helt an­
nen måte enn det vi tidligere har vært vant til, og at poli­
tikerne blir nødt til å ta sterkere hensyn til brukerne. Det
betyr imidlertid ikke at det også i årene som kommer
med statlig sykehusdrift, ikke blir nødvendig å tilføre syke­
husdriften langt større ressurser enn det Stortinget hittil
har vært villig til å gjøre.
Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp det forslag
han refererte til.
Are Næss (KrF): Spørsmålet om sykehusøkonomi er
vanskelig, og jeg tror det var mange som opplevde det
som frigjørende da daværende helseminister Dagfinn
Høybråten oppnevnte sitt utvalg med representanter fra
tre departementer, sykehusene, eierne og forskningsmil­
jøene, som kunne levere oss en konsensusrapport med
hensyn til den økonomiske situasjonen for sykehusene.
Sykehusøkonomi er som sagt et komplekst område,
og Kristelig Folkeparti finner det derfor mest betryggen­
de å ta opp slike saker i forbindelse med den ordinære
budsjettbehandlingen. Til tross for at komitelederen sier
at det gjør vi én gang i året, gjør vi det da vitterlig to gan­
ger i året, og det er en hel uke til neste gang. Derfor er
Kristelig Folkeparti med i det flertallet som mener at det­
te forslaget ikke kan støttes, men at vi vil komme tilbake
til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Og
vår holdning her betyr selvsagt ikke at vi ser bort fra økte
bevilgninger til sykehusene i forbindelse med behandlin­
gen av revidert nasjonalbudsjett.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tror representanten Alv­
heim må være offer for en selektiv glemsel. Det er fak­
tisk slik at Fremskrittspartiet og Høyre har stått sammen i
kravet om en bedre organisering av helsevesenet, om
statlig ansvar og økte bevilgninger. Derfor støttet også
Høyre Fremskrittspartiets forslag før jul om 1 milliard kr
til utenlandsbehandling. Men selv om pasientene nå har
fått tilbud om utenlandsbehandling når kapasiteten i Nor­
ge ikke har vært stor nok, må målet være at flest mulig
skal kunne få et godt tilbud i Norge innen medisinsk for­
svarlige frister. Det er ikke tilfellet i dag, det vet vi alle.
Det er 290 000 personer som venter på behandling. Av
disse er det 90 000 som har ventet mer enn tre måneder,

Forhandlinger i Stortinget nr. 191
3. mai -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om
utnyttelse av ledig behandlingskapasitet ved off. og priv. sykehus i Norge
S 2000­2001
2001 2841
(Sjøli)
mens ca. 40 000 har ventet mer enn et halvt år på be­
handling.
Men for å øke kapasiteten i det norske helsevesenet,
er det nødvendig med omfattende reformer, for manglene
i helsevesenet er åpenbare. Organiseringen er preget av
uklare ansvarsforhold og bidrar til at ressursene som set­
tes inn, både menneskelige, økonomiske og tekniske, ut­
nyttes for dårlig. Annenhver sykepleier arbeider deltid,
mange utdannede sykepleiere arbeider utenfor helsetje­
nesten, og kostbart medisinsk utstyr står ubrukt store de­
ler av døgnet. Dette synes jeg viser at det er mer enn
mangel på penger som preger det norske helsevesenet.
Høyre har i årevis foreslått å overføre ansvaret for syke­
husene til staten, og vi er nå glad for at Arbeiderpartiet
også har kommet til det og vil gå inn for statlig overta­
kelse av sykehusene. Men jeg har behov for å peke på at
denne prosessen ville blitt enklere dersom man hadde
fulgt Høyre også når det gjaldt nedleggelse av fylkes­
kommunen. Men det som er sikkert, er at en slik reform
vil bidra til en helhetlig styring av spesialisthelsetjenes­
ten og en bedre utnyttelse av økonomiske og personell­
messige ressurser og dermed sikre bedre helsetjenester
og redusere de uverdige helsekøene.
Som det ble understreket av saksordføreren, mener
også Høyre at vurderingen med hensyn til om vedtatte
bevilgninger er tilpasset de behov, den kapasitet og de
forutsetninger som ligger i helsevesenet, må gjøres i for­
bindelse med de ordinære budsjettene. Derfor har ikke
Høyre nå i denne saken støttet Fremskrittspartiets forslag
om 1 milliard kr til innenlands behandling. Først må sy­
kehusene bruke de pengene de allerede har fått, og det
var jo økte bevilgninger for inneværende år. Riktignok
var det slik at denne utenlandsmilliarden synliggjorde
ledig kapasitet ved norske sykehus, men det er også synlig­
gjort at alternativer og konkurranse i helsevesenet vil bi­
dra til å øke kapasiteten slik at flere kan få behandling.
Det er også slik at hvis det virkelig er ledig kapasitet
ved sykehusene, står fylkeskommunene fritt til å kunne
utnytte denne kapasiteten, for staten stiller opp med 50 pst.
av finansieringen gjennom ISF­ordningen. Og dersom
innslaget av stykkprisfinansiering hadde vært større og
gått direkte til sykehusene, ville sykehusene i dag både
hatt bedre økonomi og bedre incentiver til å utnytte kapa­
siteten. Så her er det ikke bare snakk om penger, men det
er snakk om en bedre organisering av den interne driften
av sykehusene, og det er snakk om å få denne statlige
eierskapsreformen på plass slik at vi kan frigjøre mer
kapasitet.
Høyre er positiv til å bevilge mer penger til helsevese­
net, og det har vi også foreslått i våre årlige budsjetter
gjennom flere år. Men vi er av den oppfatning at så store
bevilgninger til et formål hører hjemme i de ordinære
budsjettene, og da har vi både revidert og årsbudsjettet til
høsten hvor vi kan komme tilbake til dette hvis det viser
seg at det er behov for mer penger til helsesektoren.
Harald T. Nesvik (Frp): Har denne salen nå gått tom
for argumenter for hvorfor man ikke skal gå inn for
Fremskrittspartiets forslag om økte bevilgninger til hel­
sesektoren?
Man har prøvd seg med flere argumenter tidligere --
det har gått på inflasjon. Nå har vi kommet på at det ikke
passer å bevilge 1 milliard kr nå, fordi det passer best i
forbindelse med statsbudsjettet.
Det er mulig det er riktig at man fortrinnsvis skal be­
vilge via statsbudsjettet. Men da stiller jeg meg spørsmå­
let: Hva da med alle de andre sakene som man behandler
i denne salen? Hva skjedde da man skulle ettergi gjelden
til Gardermobanen -- skjedde det via budsjettet? Alt som
bevilges av penger i denne sal -- skjer det i forbindelse
med budsjettbehandlingen? Når det gjelder Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, hevder de at når det gjelder uten­
landsmilliarden, kan den brukes innenlands, for her er
det jo ledig kapasitet.
Så kommer man til denne saken, og da sier man: Nei,
denne saken må vi se på i forbindelse med budsjettbe­
handlingen. Så vi kan ikke da bruke de samme argumen­
tene for å bruke av utenlandsmilliarden til behandling
innenlands fordi det er ledig kapasitet her, nei, da skal vi
vente til budsjettbehandlingen!
Det er tydelig at enkelte føler seg rimelig ubekvemme
i denne situasjonen. Norske pasienter står fortsatt på ven­
telister og venter på behandling. Vi vet at det er ledig ka­
pasitet både ved offentlige sykehus og private sykehus.
Dette er et forslag som er innlevert nettopp for å bidra til
å bøte på den situasjonen med noe smerter og lidelser
som mange pasienter i dette landet opplever mens de
venter på behandling. Og da må jeg si at jeg er skuffet
over flertallet i komiteen og Stortinget i denne saken.
Man er ikke villig til å ta det ansvaret man har, og sørge
for at norske pasienter får den behandling de bør ha krav
på i dette landet. Så lenge vi har ledige sykehussenger, så
lenge vi har ledig behandlingskapasitet, og så lenge vi
har køer av pasienter for å motta behandling, da bør den­
ne sal ta på seg ansvaret og sørge for at de personene får
den behandlingen og oppfølgingen som er Norge verdig.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil gjerne ta for meg Frem­
skrittspartiets forslag II, men først vil jeg nevne at det er
litt merkverdig at man avviser vårt forslag I om å bevilge
mer penger til alle offentlige sykehus, fordi det skal tas
opp under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Jeg
går da ut fra at de samme komitemedlemmer har den
samme holdningen når det gjelder forslaget fra Regjerin­
gen om tilleggsbevilgninger til Rikshospitalet. Det må da
også tas opp i revidert nasjonalbudsjett. For om et forslag
kommer fra en representant eller fra Regjeringen, så er
det med hensyn til behandlingsmåten identiske regler
som gjelder. Konsekvensen av det komiteens flertall sier,
er at man heller ikke vil behandle Regjeringens forslag
om tilleggsbevilgning til Rikshospitalet.
Vårt forslag II lyder:
«Private sykehus som kan påta seg operasjoner for
normal DRG (diagnoserelaterte grupper)­pris inklude­
res i systemet for Innsatsbasert Finansiering.»
Innsatsbasert finansiering er en form for stykkpris
hvor man har ulike tilskuddssatser for de ulike typer ope­
191

3. mai -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om
utnyttelse av ledig behandlingskapasitet ved off. og priv. sykehus i Norge
2001
2842
rasjoner. Den er ikke ment å dekke alle kostnader, den er
vel nå på 55 pst. av et totalbudsjett over et år, men den er
avhengig av aktiviteten. Og for hver operasjon eller be­
handling man foretar, får man en stykkprisbetaling fra
Rikstrygdeverket, for å si det enkelt og kort. -- Akkurat
det samme som gjelder for takster f.eks. for røntgeninsti­
tutter.
Det som er det artige, er at man i neste sak faktisk skal
behandle takstsystemet for røntgeninstitutter. Der går alt­
så et flertall, bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, inn for likt takstsy­
stem for offentlige og private røntgeninstitutter. Det
skulle jo være en selvsagt ting i et land som Norge. Der sier
de ja til likebehandling med en gang. Hvorfor avviser da
-- så vidt jeg forstår -- disse partiene nøyaktig det samme
prinsippet når det gjelder DRG­betaling? Hvis et offent­
lig sykehus får en DRG­betaling, som altså ikke er
100 pst. dekning av alle utgifter fordi den dekker bare
55 pst. av et totalbudsjett over et år, for en grå stær­ope­
rasjon eller for en brokkoperasjon, og hvis det er private
klinikker eller private sykehus som er villig til å påta seg
operasjoner bare for DRG­satsen, og dem er det, så vidt
jeg skjønner, en del av, for i visse sammenhenger er den
god, hvorfor sier man da nei til det? Hvilken prinsipiell
holdning har de øvrige partier til dette med samme beta­
ling for samme tjeneste enten det er en privat eller offent­
lig eier? Det er det jeg ikke begriper. Jeg utfordrer de
partier som i hvert fall når det gjelder røntgeninstituttene,
aksepterer et pålegg til Regjeringen om like rikstrygde­
verkstakster for MR­undersøkelser osv. i private og of­
fentlige røntgeninstitutter for 2001, til å være med på vårt
forslag II, for det vil ikke koste staten fem øre, for DRG­
satsen vil man allikevel på et senere tidspunkt betale til
det offentlige sykehuset. Og hvis det er et privat sykehus
som får DRG­tilskuddet, slipper man å betale det offent­
lige senere. Så det koster altså ikke fem øre, og det bevil­
ges over et overslagsbevilgningskapittel. Det er helt ube­
gripelig hvis ikke de samme partier som mener dette når
det gjelder røntgeninstituttene, stemmer for Fremskritts­
partiets forslag II i den foreliggende saken.
Ola D. Gløtvold (Sp): Vi skal diskutere røntgeninsti­
tuttene i en annen sak, så jeg skal ikke gå så veldig mye
inn på det nå.
Når det gjelder innsatsstyrt finansiering -- DRG­syste­
mer og ISF­ordningen -- tror jeg kanskje flere bør gå
grundigere inn på den. Den 50 pst.­innsatsstyrte finansi­
eringsandelen som vi har, kan ikke på noen måte sam­
menliknes med det som vi går inn for når det gjelder fi­
nansiering med hensyn til private og offentlige røntgen­
institutter. Det som vi har sagt i den forbindelse, er at de
skal behandles på like vilkår, og det betyr ikke at det skal
være lik sats. Det er også grundig dokumentert og påpekt
i innstillingen.
For øvrig skal jeg være enig med Fremskrittspartiet i
én ting, og det er at det er helt håpløst å snakke om infla­
sjonspress på grunn av én ekstra milliard til pasient­
behandling. Den debatten er heller ikke jeg med på. Det
er jeg enig med Fremskrittspartiet i.
Så til dette med viljen til å bevilge. Vi har sagt at vi
ville bruke de 975 mill. kr som ble bevilget før jul, til be­
handling både innenlands og utenlands, slik at de kunne
brukes mest mulig effektivt, og slik at ventelistene kunne
reduseres fortest mulig. Og så sa vi at vi skulle se på hva
vi skulle gjøre når vi kom til revidert nasjonalbudsjett,
når Regjeringen hadde fått dokumentert en del av de tin­
gene som de ønsket å dokumentere, for i det hele tatt å
være med på noen ting. Og jeg håper, som jeg sa i mitt
første innlegg, at SINTEF nå har sine utredninger klare,
og at det kommer noe i revidert.
Jeg har lyst til å stille helseministeren et spørsmål med
hensyn til de 975 mill. kr som vi inviterte til at man skul­
le bruke både utenlands og innenlands tidligere på vinte­
ren. Hvor mye er nå brukt av den bevilgningen? Jeg reg­
ner ikke med at det går an å gå på desimalnivå, men hvor
mye sånn omtrentlig er brukt av denne utenlandsmilliar­
den, som den populært blir kalt. Og hvor mange pasien­
ter er behandlet fram til månedsskiftet april/mai? Er det
mulig å få et svar på det?
Are Næss (KrF): Det mangler litt på presisjonsnivået
når Fremskrittspartiet omtaler andre partiers synspunk­
ter. Det er ikke riktig, som representanten Nesvik sa, at
Kristelig Folkeparti ikke hadde noen motforestillinger
mot å bruke utenlandsmilliarden innenlands. Da ville det
jo vært nokså ulogisk om vi ikke kunne bruke innen­
landsmilliarden innenlands. Det skal jeg være enig med
ham i. Men for Kristelig Folkeparti var det to ting som
måtte oppfylles for at vi skulle gå inn for å bruke den så­
kalte utenlandsmilliarden. Det ene var at det skulle være
kapasitet innenlands, naturligvis, og det andre var at det­
te ikke skulle ha noen uheldig innflytelse på økonomien i
Norge. Og på bakgrunn av at vi av Finansdepartementet
ble frarådet å bruke resten av denne milliarden innen­
lands, fant vi ikke å kunne gå inn for det.
Så er det heller ikke riktig, som representanten Hagen
sier, at vi har gått inn for like røntgentakster for private
og offentlige røntgeninstitutter. Det kommer vi, som re­
presentanten Gløtvold sa, tilbake til i neste sak. Derimot
ønsker vi at det skal behandles på like vilkår, og med ut­
gangspunkt i at Stortinget har bedt om dette allerede for
inneværende års statsbudsjett, så blir det en ren oppføl­
ging av dette.
For øvrig er ventetid et kjent fenomen når det er helse­
vesenet som diskuteres. Og jeg for min del er villig til å
akseptere en ventetid på én uke for å få en sammenheng­
ende budsjettbehandling når det gjelder disse forholdene.
Statsråd Tore Tønne: Jeg bad ikke om ordet til selve
debatten som nå har vært om det fremsatte forslag, men
siden jeg fikk et direkte spørsmål fra representanten
Gløtvold, skal jeg i hvert fall forsøke å gi en kort kom­
mentar, også for øvrig i forlengelse av et svar jeg gav i
spørretimen i går.
Det har vært det jeg vil kalle en forsiktig oppstart av
ordningen med pasientbehandling i utlandet, som ble
vedtatt av Stortinget på slutten av fjoråret, og det er i og
for seg ikke uventet på bakgrunn av at det er en ny ord­

3. mai -- Forslag fra repr. Høegh og Brende om likebehandling av private og offentlige røntgeninstitutter
2001 2843
ning, en ordning som ble innført uten noen omfattende
forutgående informasjon, og som også har vært noe om­
stridt innenfor bl.a. fagmedisinske miljøer. Men ordnin­
gen er etter min vurdering nå godt etablert, og det er
grunn til å regne med at det vil bli en klar økning i anven­
delsen av de muligheter den åpner for når det gjelder be­
handling i utlandet i tiden fremover.
Jeg har som det vel ble antydet her, ikke forberedt
noen nøyaktige data for utnyttelsen til nå. De siste ansla­
gene jeg så, mener jeg var i størrelsesorden 500 identifi­
serte pasienter som enten hadde fått eller var disponert til
behandling i utlandet, og med de gjennomsnittskostnader
det skulle ligge på, ville jeg tro at det dreier seg om beløp
i størrelsesordenen 20--30 mill. kr. I tillegg kommer da
de kostnader som har vært forbundet med etablering av
ordningen, og også de tiltak som må treffes i forbindelse
med oppfølging av pasienter. Det er fremforhandlet avta­
ler med utenlandske sykehus om en samlet kapasitet på
4 500 pasienter på årsbasis, og det er videre under for­
handling tilsvarende avtaler som forventes å kunne gi en
kapasitet i størrelsesorden 10 000 pasienter på årsbasis.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 2849)
S a k n r . 9
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Annelise Høegh og Børge Brende
om likebehandling av private og offentlige røntgeninsti­
tutter (Innst. S. nr. 212 (2000­2001), jf. Dokument nr.
8:66 (2000­2001))
Harald T. Nesvik (Frp) (ordfører for saken): Stortings­
representantene Annelise Høegh og Børge Brende frem­
met i Dokument nr. 8:66 for 2000­2001 forslag om å like­
behandle private og offentlige røntgeninstitutt.
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til
at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbud­
sjett for 2000 fattet vedtak om å be Regjeringen fremme
forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for
private og offentlige røntgeninstitutter i sammenheng
med budsjettet for 2001.
I forbindelse med framleggelsen av St.prp. nr. 1 for
2000­2001 redegjør Sosial­ og helsedepartementet for
oppfølgingen av dette forslaget. Komiteen finner grunn
til bl.a. å påpeke følgende utsagn fra departementet i den­
ne proposisjonen:
«Sosial­ og helsedepartementet slutter seg til at det
er viktig at offentlige og private røntgeninstitutter be­
handles på like vilkår og vil utarbeide et takstsystem
som ivaretar dette.»
Det vises videre til at det i revidert nasjonalbudsjett
for 2000 ble varslet at det var tatt et initiativ til et arbeid
med å se på utviklingen av et felles kodeverk som skal
danne grunnlag for et nytt takstsystem for private og of­
fentlige røntgeninstitutter.
Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV,
har forståelse for at et slikt arbeid som det her tas sikte
på, vil ta noe tid, men flertallet er likevel av den oppfat­
ning at det ikke skulle være noe i veien for at så lenge
dette arbeidet pågår, så gis de private røntgeninstituttene
en refusjonssats på like vilkår som den de offentlige in­
stitusjonene mottar.
Komiteens mindretall, fra Arbeiderpartiet og SV, vi­
ser til brev fra helseministeren der det framgår at arbeidet
med en total gjennomgang av takstsystemet allerede er i
gang, og at det tas sikte på å fremme forslag i statsbud­
sjettet for 2002. Mindretallet fremmer forslag om at Do­
kument nr. 8­forslaget avvises.
Fremskrittspartiet ønsker ikke at det skal skusles bort
mer tid før en får til en refusjonssats på like vilkår, og vi­
ser til at det arbeidet som er i gang med å se på et nytt kode­
verk, ikke kan rettferdiggjøre at private institutt skal ha
en betydelig lavere refusjonssats enda ett år før kodever­
ket er på plass. Fremskrittspartiet står derfor bak flertal­
lets tilråding om å be Regjeringen i revidert nasjonalbud­
sjett for 2001 legge fram forslag om RTV­takst på like
vilkår til de private og de offentlige røntgeninstituttene
for 2001, som en midlertidig løsning i påvente av det for­
slaget som er varslet i budsjettet for 2002.
Asmund Kristoffersen (A): Takstsystemet for både
røntgen og laboratorietjenester må kontinuerlig oppdate­
res, bl.a. ut fra endringer i medisinsk teknologi, utstyr og
ikke minst basert på meget raske endringer i den datatek­
nologiske delen av utstyret. Dette er endringer som kan
slå ut i forhold til at takster bør justeres ned eller justeres
opp, alt ut fra kostnadsbildet ved undersøkelser og prøve­
taking. Om takstbildet skal være forskjellig fra offentlig
til privat røntgenvirksomhet, avhenger nettopp av både
kostnadsbilde, driftsform og forpliktelser. Eksempelvis
må røntgenavdelingen ved et sykehus opprettholde en
annen beredskap enn private røntgeninstitutter.
Utdanningsforpliktelser kompliserer bildet ytterligere.
Indirekte kostnadsdekning ved offentlige sykehus i form
av f.eks. rammeoverføringstiltak er med når takstbildet
skal lages. Dette tilsier at takster ikke bør fastsettes uten
en forutgående grundig vurdering av de mange faktorer
som må legges til grunn. Jeg synes derfor det er uheldig
at stortingsflertallet skal presse fram en fastsetting av ny
takst for MR­undersøkelser når en er vel vitende om at
det i departementet nå pågår en gjennomgang av dagens
regelverk i nært samarbeid med partene, eksempelvis
Norsk Radiologisk Forening, sykehus og private institutt.
Dette arbeidet burde blitt fullført og blitt lagt fram i bud­
sjettet for 2002, slik det tidligere er varslet at departe­
mentet tar sikte på.
Presidenten: Ønsker representanten Kristoffersen å ta
opp forslaget i saksdokumentene?
Asmund Kristoffersen (A): Takk, president. Det
hadde jeg tenkt å gjøre -- så det gjør jeg nå.
Presidenten: Asmund Kristoffersen har tatt opp det
forslaget han refererte til.

3. mai -- Forslag fra repr. Høegh og Brende om likebehandling av private og offentlige røntgeninstitutter 2001
2844
Are Næss (KrF): Kristelig Folkeparti vil vise til at
Stortinget har bedt Regjeringen fremme forslag om refu­
sjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgen­
institutter i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.
Det har vært pekt på at gjeldende satser ikke dekker
kostnadene for MR­undersøkelser ved private røntgenin­
stitutter. Dette kan helt klart ha uheldige vridningseffek­
ter, som vil være spesielt uønsket fordi det ved MR­un­
dersøkelser i motsetning til vanlige røntgenundersøkelser
ikke brukes ioniserende stråler. De private røntgeninsti­
tuttene står for en stor del av disse viktige undersøkelsene.
Det bør sikres at slike undersøkelser fortsatt kan gjøres i
det omfang som er ønskelig, og som pr. i dag som sagt
inkluderer både offentlige og private røntgeninstitutter.
Representantene Annelise Høegh og Børge Brende
har fremmet forslag om at Rikstrygdeverkets takst for
MR­undersøkelser skulle være lik for private og offentli­
ge røntgeninstitutter. Nå er det imidlertid slik at private
og offentlige institutter har ulike økonomiske forhold og
forpliktelser, nettopp fordi de er henholdsvis private og
offentlige, som representanten Asmund Kristoffersen på­
pekte. Det er derfor ikke slik at disse instituttene bør ha
like takster, men de bør, slik som komiteflertallet fore­
slår, ha takster for MR­undersøkelser på like vilkår. Det
vil hindre en uønsket utvikling i retning av færre slike
undersøkelser.
Kristelig Folkeparti har forståelse for at dette er et ar­
beid som kan ta tid og som kan være omfattende, men vi
mener likevel at dette skal gjøres nå. All den tid Regje­
ringen allerede er i gang med et slikt arbeid, mener vi
dette nå bør fullføres. På denne bakgrunn støtter Kristelig
Folkeparti komiteens tilråding.
Sonja Irene Sjøli (H): Først vil jeg gi uttrykk for at
jeg er glad for at det er flertall for Høyres forslag om å gi
de private og offentlige røntgeninstitutter takster for un­
dersøkelser på like vilkår, og at dette gjøres som en mid­
lertidig løsning i påvente av budsjettet til høsten.
Når det gjelder takstsystemet for private røntgeninsti­
tutter, har de i alle år hatt en refusjon fra folketrygden
som har ligget ca. 20 pst. høyere enn refusjonen for sam­
me undersøkelse ved offentlige institutter. Begrunnelsen
for dette har vært at de private institutter må dekke inves­
teringskostnader gjennom taksten, mens de offentlige in­
stitutter får dekket dette ved særbevilgninger.
Da departementet våren 2000 skulle fastsette refusjon
fra folketrygden for MR­undersøkelser ved private insti­
tutter, ble taksten satt til 838 kr -- dette til tross for at
MR­undersøkelser ved offentlige institutter gis en refu­
sjon på 1 625 kr. Begrunnelsen var at man som prinsipp
ville ha fylkeskommunene til å betale det mellomlegget
som er nødvendig for at de private instituttene skal få full
kostnadsdekning for MR­undersøkelser. I ettertid har det
vist seg at få fylkeskommuner har vært villige til å innfø­
re betaling for MR, og det er flere eksempler på at fylkes­
kommuner har redusert kjøpet av tjenester ved de private
instituttene og begrunnet dette med dårlig økonomi.
Jeg kunne tenke meg å høre hva statsråden har å si om
fylkeskommunenes manglende oppfølging på dette om­
rådet, som har stilt mange av de private røntgeninstitutte­
ne i en vanskelig situasjon.
I det gjeldende takstsystemet for de private institutte­
ne er det ikke differensiert mellom små og store MR­
maskiner. De enkleste apparatene koster 3 mill. kr, mens
de store apparatene som kan utføre alle typer undersøkel­
ser, koster opp mot 15 mill. kr. Med 838 kr i refusjon får
ikke de private røntgeninstituttene engang dekket kapi­
talkostnader når det gjelder undersøkelser i de store ap­
paratene. Konsekvensen av dette blir at de private insti­
tuttene konsentrerer aktiviteten rundt de rimeligere MR­
apparatene som bare kan brukes til enklere undersøkel­
ser. Dette vil kunne medføre nedbygging av tilbudet til
de pasienter som trenger de mest avanserte undersøkelse­
ne, og dette er de pasientene som har de potensielt alvor­
ligste sykdommene. Det er tegn som tyder på at en slik
utvikling av et redusert MR­tilbud allerede er i gang.
Som saksordfører har vist til, la Stortinget til grunn
ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000,
at offentlige og private røntgeninstitutter skulle behand­
les på like vilkår i forhold til refusjoner fra folketrygden.
Regjeringen skulle komme tilbake med et nærmere for­
slag i statsbudsjettet for 2002. Høyre mente allerede den
gang at de private røntgeninstituttene umiddelbart burde
gis lik refusjon, og la derfor fram forslag om dette. Vi
foreslo å øke bevilgningene til MR­takster i budsjettet, i
tråd med forslaget. Høyre fikk imidlertid ikke flertall for
dette forslaget. Hadde vi fått det, kunne vi ha spart oss
denne debatten. Men det er altså nå bred enighet om at
det er viktig at de offentlige og private røntgeninstitutte­
ne behandles på like vilkår.
Høyre har selvfølgelig forståelse for at departementet
må ha litt tid. Vi mener likevel det er nødvendig at vi
imens gir de private instituttene refusjonssatser på like
vilkår som de offentlige, for her er det jo ikke spørsmål
om enten offentlig eller privat, men om begge deler, slik
at pasientene kan få det beste tilbudet. De private rønt­
geninstituttene er et svært nødvendig og verdifullt sup­
plement til de offentlige.
Høyre er derfor glad for at flertallet nå ser nødvendig­
heten av en midlertidig løsning som kan bidra til å sikre
driften av de private instituttene og gi pasientene en be­
dre behandling.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er kanskje grunn til å pre­
sisere hva denne saken gjelder og ikke gjelder. Den gjel­
der altså takster for MR­undersøkelser fram til statsbud­
sjettet for 2002 blir framlagt. Da er det forhåpentligvis
slik at Regjeringen vil legge fram et fullstendig opplegg
for mer lik behandling av private og offentlige røntgenin­
stitutter, i hvert fall at vi får en avklaring. Det er hensynet
til pasienten som i stor grad gjør at vi fra Senterpartiet
synes det er riktig nå å justere dette i tråd med forslaget
fra representantene Annelise Høegh og Børge Brende.
Det er i de aller fleste tilfeller riktig å benytte MR
framfor undersøkelse med ioniserende stråler når dette er

3. mai -- Forslag fra repr. Korsberg, Vaksdal og Eriksson om
at utgiftene til trygghetsalarmer dekkes av folketrygden mv.
2001 2845
mulig. Så viser det seg da, som flere talere har vært inne
på, at fylkeskommunene mener at dette blir for dyre un­
dersøkelser, og at man unnlater å bruke MR for en del
pasientkategorier som absolutt burde undersøkes med
MR. Instituttene sier på sin side at de takstene som gjel­
der i dag, ikke engang dekker kapitalkostnadene.
Det er viktig at disse undersøkelsene ikke opphører,
og at folk får de undersøkelser og den behandling som de
har behov for. Derfor mener vi at det nå er riktig å få
RVT­takster for MR­undersøkelser på like vilkår for de
private og de offentlige røntgeninstituttene, fram til stats­
budsjettet for 2002 blir lagt fram og er ferdig behandlet.
Vi er fullt klar over at det ikke er like utgifter for pri­
vate og offentlige røntgeninstitutt, og dermed skal det
ikke være lik refusjon. Blant annet har de ulike ramme­
vilkår ved at de offentlige røntgeninstituttene har bered­
skapsfunksjon, og de har også utdanningsansvar og ­opp­
gaver. Disse tingene skal de ha kompensert for, i motset­
ning til de private røntgeninstituttene.
Vi er også klar over hva helseministeren sier, og hva
mindretallet her sier, at det trengs et nytt kodeverk som
tar hensyn til flere ting enn det vi tar hensyn til nå. Men
for pasientens del er det viktig at vi får på plass en takst­
ordning som gjør at MR­tilbudet ikke blir borte for de
områder og de pasienter som er nødt til å benytte seg av
private røntgeninstitutt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 2850)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Øyvind Vaksdal
og Robert Eriksson om at utgiftene til trygghetsalarmer
dekkes av folketrygden og tildeles gjennom hjelpemiddel­
sentralen (Innst. S. nr. 191 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:11 (2000­2001))
Einar Olav Skogholt (A) (ordfører for saken):I Do­
kument nr. 8:11 for 2000­2001 har stortingsrepresentan­
tene Korsberg, Vaksdal og Eriksson fremmet følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at trygghetsalarmer dekkes av
folketrygden og tildeles gjennom hjelpemiddelsentra­
len.»
Lignende forslag har blitt behandlet to ganger før i
inneværende stortingsperiode. Etter anmodning fra Stor­
tinget har Sosial­ og helsedepartementet utredet kostna­
der og konsekvenser ved å overføre ansvaret for tildeling
av trygghetsalarmer til hjelpemiddelsentralene der kost­
nadene dekkes av folketrygden. Av behandlingen av
St.prp. nr. 1 for 1997­98 framgår det at de årlige kostna­
dene er anslått til å bli ca. 200 mill. kr, hvorav 11 mill. kr
vil gå til nyinnkjøp av trygghetsalarmer.
I etterkant ble det utarbeidet en rapport fra en arbeids­
gruppe med medlemmer fra Sosial­ og helsedepartemen­
tet og Rikstrygdeverket. Rapporten ble lagt fram for
Stortinget i St.prp. nr. 1 for 1998­99.
Utredningen viser at en rettighetsfesting av trygghets­
alarmer i folketrygden ikke vil gi brukerne lik tilgang til
trygghetsalarmer og trygghetsalarmtjenester. Mange av
dagens brukere vil bli utelukket. De statlige utgiftene ved
en overtakelse av trygghetsalarmer vil variere fra 40 til
130 mill. kr, viser utredningen.
Stortinget sluttet seg til Regjeringens anbefaling om at
ansvaret for trygghetsalarmer med tilhørende tjenester
fortsatt skal ligge i kommunene.
Forslagsstillerne fastslår at folketrygden etter dagens
system dekker alarm for dem som fyller betingelsene for
støtte til tekniske hjelpemidler. Dette er ikke korrekt.
Et bredt flertall i Stortinget, alle unntatt Fremskritts­
partiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår at forslaget
avvises.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Det er av grunn­
leggende betydning at mennesker føler seg trygge. For
eldre som bor alene, er det helt nødvendig at de kan få
kontakt og hjelp i en truende situasjon. Det kan dreie seg
om alt fra redsel for tyver til at de ikke kan reise seg opp
etter et fall på gulvet. Ved å trykke på en trygghetsalarm
får de tilkalt hjelp.
Ved hjelp av dette enkle hjelpemidlet blir flere eldre
og funksjonshemmede i stand til å bo hjemme så lenge
som mulig.
Forslagsstillerne er opptatt av at alle skal ha like mu­
ligheter til å få dette tilbudet, og påpeker den store for­
skjell det er mellom kommunenes tilbud, og at egenbeta­
lingen varierer tilsvarende.
Kristelig Folkeparti har tidligere ønsket at trygghets­
alarmer dekkes av folketrygden og tildeles gjennom
hjelpemiddelsentralen. Etter at en arbeidsgruppe med
medlemmer fra Sosial­ og helsedepartementet og Riks­
trygdeverket har presentert sin rapport «Mulige modeller
for organisering og finansiering av trygghetsalarmer og
trygghetsalarmtjenester», er vi ikke lenger så sikre på om
dette er den beste løsningen.
Utredningen viser at brukerne ikke vil få lik tilgang til
trygghetsalarmer, slik både forslagsstillerne og Kristelig
Folkeparti er opptatt av. Kriteriene for å få trygghetsal­
arm dekket av folketrygden vil føre til at flere av dagens
brukere ikke ville få tildelt en trygghetsalarm.
I dag får noen trygghetsalarm av kommunen, fordi de
har en bestemt alder eller som et rent angstdempende
hjelpemiddel. En trygghetsalarm til disse kan være et
godt forebyggende tiltak og bør kunne videreføres.
Kristelig Folkeparti synes det er positivt at det utar­
beides en veileder rettet mot kommunesektoren, og håper
at den snart er ferdig. Det må ikke være så høy egenandel
at eldre ikke kan ta seg råd til å leie trygghetsalarm. Det
bør heller ikke være urimelige tilknytningsavgifter.
Kristelig Folkeparti finner det ikke riktig å gi kommu­
nene pålegg om at trygghetsalarmer skal være en plikt­
messig ytelse. Kommunene må selv og i samarbeid med
brukerne bestemme hvilke tiltak og hjelpemidler som er
best for den enkelte. Vi stemmer derfor for innstillingen.

3. mai -- Forslag fra repr. Dørum om
et lovforslag som skal forhindre diskriminering av minoriteter på utesteder
2001
2846
Harald T. Nesvik (Frp): Stortingsrepresentantene
Øyvind Korsberg, Øyvind Vaksdal og Robert Eriksson
fra Fremskrittspartiet har i Dokument nr. 8:11 fremmet
forslag om å be Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at trygghetsalarmer dekkes av
folketrygden og tildeles gjennom hjelpemiddelsentra­
len.
Etter dagens system er det den enkeltes bostedskom­
mune som er avgjørende for hvilket tilbud en skal få om
trygghetsalarm, og hvilken pris en skal måtte betale i
egenandel. Det er en uttalt målsetting at de eldre som øn­
sker det, skal kunne få bo hjemme så lenge som mulig. I
en slik situasjon er det viktig å presisere at for pleietren­
gende eldre er det nødvendig med et variert omsorgstil­
bud. For Fremskrittspartiet er det et viktig prinsipp at den
dagen en person har behov for bistand, skal en ha den
trygghet at en får den hjelpen en trenger. Dette tilbudet
må i størst mulig grad tilpasses den enkeltes ønske og be­
hov. Trygghetsalarmer er i så henseende et meget viktig
hjelpemiddel for mange hjemmeboende eldre, slik at de
skal kunne føle seg trygge dersom uhellet skulle være ute
og en skulle trenge assistanse.
Fremskrittspartiet mener at trygghetsalarmer må god­
kjennes som hjelpemiddel på lik linje med krykker, rulle­
stoler o. l. Fremskrittspartiet mener derfor at hjelpemid­
delsentralene må være godt egnet som distribusjonskana­
ler for dette hjelpemiddelet. På denne måten kan en også
få til en ensartet behandling og tildeling, der ikke bo­
stedsadressen er avgjørende for hvilken kostnad denne
tjenesten vil innebære for den enkelte. Mange eldre har
svært små inntekter, og en kan derfor frykte at mange
ikke kan ta seg råd til en trygghetsalarm fordi egendelene
er for høye.
Det er også grunn til å vise til et forslag fra Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV som
ble fremmet i Innst. S. nr. 294 for 1996­97, der det heter:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at trygghets­
alarmer dekkes av folketrygden og tildeles gjennom
hjelpemiddelsentralen.»
Når vi ser på det forslaget som i dag foreligger, og
som er nesten identisk, er det interessant å legge merke
til at det bare er Fremskrittspartiet og SV som står på det
samme forslaget som den gang. Jeg håper Kristelig
Folkeparti og Venstre kan fortelle oss hvorfor de nå har
skiftet syn i denne saken.
Representanten Einar Olav Skogholt var inne på at
dersom dette gikk gjennom, er det flere som ikke får mu­
ligheter for trygghetsalarm. Det vil være riktig dersom
man står på de samme kriteriene som folketrygden og
hjelpemiddelsentralen for tildeling av denne tjenesten.
Disse kriteriene føler vi også ligger inne i forhold til å
fremme de nødvendige lovendringsforslag, fordi det til­
budet som allerede er pr. i dag, skal dekkes gjennom fol­
ketrygden.
Jeg vil til slutt ta opp mindretallsforslaget fra Frem­
skrittspartiet og SV som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forslag
han refererte til.
Ola D. Gløtvold (Sp): Denne saken har vært til be­
handling i Stortinget ved ulike anledninger, noe tidligere
talere også har berørt. Blant annet i St.prp. nr. 1 for 1997­
98 la Sosial­ og helsedepartementet fram en vurdering av
dette spørsmålet, der det sier at en overtakelse av utgifte­
ne i forbindelse med innkjøp og drift av trygghetsalarmer
vil komme på nær 200 mill. kr pr. år, og av det var
11 mill. kr nyinvesteringer hvert år. Så ble det nedsatt et
utvalg, satt sammen av medlemmer fra Sosial­ og helse­
departementet og Rikstrygdeverket, som la fram en rap­
port i forbindelse med St.prp. nr. 1 høsten 1998, der man
ikke anbefaler at trygghetsalarmene blir statens ansvars­
område eller rettighetsfestet på det grunnlag. Det grunn­
gis bl.a. med at man da får en ordning som vil gjøre at det
blir mange som allerede har trygghetsalarm, som ikke vil
være berettiget til trygghetsalarm bare ut fra kriteriene
om høy alder eller trygghets­ og angstdempende tiltak.
Vi har for så vidt snudd noe i denne saken, som repre­
sentanten Nesvik var inne på, og det står vi ved. Likhets­
prinsippet og bl.a. det å fjerne veldig ulike egenandelsbe­
talinger stod sterkt hos oss da vi behandlet dette spørs­
målet på siste halvdel av 1990­tallet. Men vi ser også at
likhetsprinsippet har sin pris, bl.a. at det da vil bli en mye
mer hardhendt vurdering av hvem som har rett på trygg­
hetsalarm eller ikke. Det er et annet uløst spørsmål her
også. Hvis en trygghetsalarm skal ha en god funksjon,
må det være en trygghetssentral som fungerer, og dermed
er man veldig avhengig av et godt og nært samarbeid
med lokale, enn si kommunale myndigheter, for å få det­
te til å være et trygghetssystem. Det er ikke nok bare å
trykke på en knapp slik at det varsles et sted, det må jo
være et sted hvor man raskt kan rykke ut og gi den som
har behov for det, assistanse og støtte. Det gjør at det her
alltid må være et nært samarbeid med kommunenivå.
Samtidig tror jeg at likhetsprinsippet også i noen til­
feller må vike for lokalt basert kunnskap, der bl.a. den
åpne og hjemmebaserte omsorgen kanskje i mye større
grad enn Rikstrygdeverket ser hvor behovet er, og at det
da kan lages et trygghets­ og varslingssystem tilpasset
den enkeltes behov. Det er mye av årsaken til at vi i dag
går inn for flertallsinnstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 2850)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Odd Einar Dørum om at Stortinget skal
få seg forelagt et lovforslag som skal forhindre diskrimi­
nering av minoriteter på utesteder (Innst. S. nr. 193
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:50 (2000­2001))
Presidenten: Første taler er sakens ordfører, Einar
Olav Skogholt. Neste taler er Harald T. Nesvik.
Einar Olav Skogholt (A) (ordfører for saken): Stor­
tingsrepresentant Odd Einar Dørum har fremmet følgen­
de forslag:

3. mai -- Forslag fra repr. Dørum om
et lovforslag som skal forhindre diskriminering av minoriteter på utesteder
2001 2847
«Stortinget ber Regjeringen legge fram et lovfor­
slag som hjemler inndragelse av skjenkebevillingen til
utesteder som diskriminerer minoriteter.»
Det er en viktig sak stortingsrepresentant Dørum tar
opp i Dokument nr. 8:50 for 2000­2001.
Forslagsstilleren viser til at en rekke undersøkelser
har dokumentert at det i relativt stort omfang foregår mer
eller mindre systematisk diskriminering av minoriteter
på utesteder. Forslagsstilleren uttaler videre at behovet
for å styrke minoriteters vern mot daglig diskriminering i
lengre tid har blitt framholdt fra en rekke hold.
Jeg vil også få vise til at den problemstilling stortings­
representant Dørum tar opp i sitt Dokument nr. 8­forslag,
har vært diskutert i møter mellom representanter fra Oslo
kommune, Senter mot etnisk diskriminering og de berør­
te departement, bl.a. Sosial­ og helsedepartementet.
Komiteen har påpekt at diskriminering i næringsvirk­
somhet er forbudt i henhold til straffeloven § 349a.
Kommunene kan allerede i dag legge inn kriterier om
diskriminering i administrering av skjenkeløyvene i
kommunen.
Kommunene står svært fritt ved vurdering av søkna­
der om skjenkebevilling. Adgangen til å avslå en søknad
er videre enn adgangen til å inndra en bevilling.
Komiteflertallet viser til at alkoholloven er et alkohol­
politisk virkemiddel, og at lovens mål i størst mulig ut­
strekning er å begrense de samfunnsmessige og individu­
elle skader som alkoholbruk kan innebære.
Selv om det er i samsvar med serveringslovens formål
å hindre etnisk diskriminering ved utesteder, vil det etter
flertallets oppfatning være nødvendig med lovendring
for å gi hjemmel til administrative reaksjoner i slike til­
feller.
En samlet komite, med unntak av Fremskrittspartiets
representanter, ber Regjeringen vurdere hvilke lovend­
ringer som er nødvendige for å gi hjemmel til administra­
tive reaksjoner overfor utesteder som diskriminerer mi­
noriteter.
Jeg håper Regjeringens vurdering vil foreligge i nær
framtid.
Presidenten: Presidenten så noe skjevt under tildeling
av ordet, og justering følger: hr. Næss, neste taler er
Harald T. Nesvik.
Are Næss (KrF): Det er ingen prestisje i dette fra min
side.
Jeg er en person som unngår utesteder i den utstrek­
ning det er mulig. Jeg er vel i den sammenheng en mino­
ritet og regner meg da for å være beskyttet mot diskrimi­
nering. Men her er det snakk om etnisk diskriminering på
utesteder. Dette er forbudt etter straffeloven, men vi har
fått opplyst at krav til bevisførsel har ført til at de fleste
sakene blir henlagt. Etter Kristelig Folkepartis mening er
det uakseptabelt at lovparagrafer på denne måten blir so­
vende og ikke kan effektueres.
Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget fra repre­
sentanten Dørum og komiteens innstilling. Det er viktig
ikke bare å gi et klart signal om hva som er uakseptabel
oppførsel, men også, i denne som i andre saker, å gi
sanksjoner som svir når eksempelvis utesteder ikke for­
holder seg til gjeldende lovverk.
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at han
for sin del er klar over at dette ikke er et utested, og vil
gjerne holde seg til de regler som gjelder i huset -- derfor
endringen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg håper i hvert fall at
foregående taler blir sett på som en minoritet i denne sa­
ken, for hvis ikke er jeg redd for at det ikke blir mange
skjenkebevillinger igjen i dette landet.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det ikke
trengs et nytt lovforslag som skal forhindre diskrimine­
ring av minoriteter på utesteder. Denne type forskjellsbe­
handling som det vises til i dette Dokument nr. 8­forsla­
get fra Odd Einar Dørum, er faktisk allerede forbudt etter
straffeloven § 349a. Den argumentasjonen som fremhe­
ves om at straffebestemmelsens krav til bevisførsel er så
streng at dette er grunnlag for at sakene henlegges, finner
ikke undertegnede som et argument for at det skal kom­
me andre bestemmelser som omhandler denne typen
hendelser. Det viktige er at dersom noen hevder at man
blir utsatt for etnisk diskriminering, er dette i seg selv en
så alvorlig anklage at det må stilles strenge krav til bevis­
førsel, slik at begge parter har en god nok mulighet til å
få framført sitt syn på saken.
Fremskrittspartiet frykter også at vi vil komme i en
rekke situasjoner der personer vil forsøke å misbruke en
slik ordning som det her legges opp til.
Fremskrittspartiet tar derfor herved opp sitt forslag
som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forslag
han refererte til.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det har nærmest vært noen
skriftemål om hvem som tilhører ulike minoriteter. Jeg
skal ikke gå så mye lenger inn på det, men jeg tror jeg i
denne sammenheng hører til den brede hop.
Diskriminering er et viktig og alvorlig spørsmål. Der­
for er forslaget fra representanten Odd Einar Dørum noe
vi bør ta på alvor. Samtidig vil jeg si at det er ikke så en­
kelt å følge opp dette, fordi det stilles krav til bevisførsel
uansett hva slags lover man skal anvende. Det er da et
spørsmål om å finne et hensiktsmessig lovverk for å ha
de riktige sanksjonsmuligheter, som bl.a. også represen­
tanten Næss var inne på. Jeg synes derfor at komiteen
ved saksordfører har kommet fram til et vettug stand­
punkt og et vettug forslag til vedtak, og vil i den sam­
menheng si at jeg tipper det er en annen komite som skal
behandle dette i neste runde. I denne innstillingen avviser
vi at det skal ha noe med alkohollovgivningen å gjøre,
men mener at det skal ha noe med bl.a. serveringslov å
gjøre, og da er det mer en sak for Nærings­ og handelsde­
partementet og den fagkomiteen her i huset. Men jeg hå­
per at Regjeringen vil vurdere dette og komme tilbake

3. mai -- Voteringer 2001
2848
ganske raskt, for den form for diskriminering som for­
slagsstilleren viser til, skal ikke forekomme.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er glad for innstillingen.
Jeg har riktignok ikke lest den slik som siste taler, at ko­
miteen har avvist noen måter å behandle det på. Man har
tvert imot bedt myndighetene, Regjeringen, om å se på
ulike lover som kan være aktuelle, for å gjøre dette. Etter
nylig å ha gjennomgått reiselivsbransjens situasjon i
Oslo, vet vi f.eks. at man kan bli tildelt en skjenkebevilling,
som man kan miste på overskjenking, men man kan også
miste den på vandel. Det er ikke noen som mister den på
vandel. Det at ingen mister den på vandel, kan bl.a. ha å
gjøre med hva man kontrollerer når man går ut. Så kan
man strekke det et stykke videre og spørre om det ikke er
en del av vandelen at man ikke opptrer med normal folke­
skikk. Er det ikke en del av vandelen at man oppfører seg
uten å diskriminere? Det er i hvert fall et ikke urimelig
spørsmål å stille. Så jeg antar at det også blir med når
man vurderer saken videre.
Det er et faktum at den straffebestemmelsen vi har, og
som representanten Nesvik viste til, i løpet av 29 år har
ført til én tiltale. Den dommen er for øyeblikket påanket
til lagmannsretten og gjelder utestedet Valentinos her i
Oslo. Det forteller at bestemmelsen ikke rekker.
Når det gjelder serveringslovgivningen, tror jeg ikke
at det heller vil holde, fordi straffeloven, som man har
som hjemmelsgrunnlag i dag, som utgangspunkt gjelder
en forseelse, og det kan etter serveringsloven ikke alene
være nok til å få konsekvenser for skjenkebevilling. Jeg
tror de som må se på lovverket, er nødt til å se på alko­
hollovens bestemmelser. Når man etter alkohollovens
bestemmelser skal oppfylle et vandelskrav for å drive et
sted -- jeg skal ikke gå inn på de vandelskravene som ek­
sisterer, men vi har allerede i dag krav som går på å drive
med aktivitet som ikke er tillatt, f.eks. aktivitet knyttet til
omsetning av narkotika -- så har man der et resonnement
som etter min mening bør vurderes.
Jeg fremmet forslaget primært for at eksistensen av et
slikt forslag og lovbestemmelsen som følge av det skal
virke normalt forebyggende og atferdsregulerende på en
slik måte at man får en plikt på seg til å opptre slik at
man påser at dette ikke skjer. Enhver vil da være opptatt
av at det skal være vedkommendes rykte, stedets rykte,
som gjør at det ikke skjer. Jeg tror, for å si til slutt i dette
innlegget, at alle de seriøse i denne bransjen vil ikke
være interessert i at dette skjer. Problemet er at det i Oslo
kun er mellom en tredjepart og en fjerdepart av reiselivs­
bransjen som er organisert. De fleste er ikke organisert, og
blant en del av de ikke organiserte kan man jo undres på
hva som skjer. Jeg skal ikke spekulere på det fra Stortin­
gets talerstol annet enn å si at jeg har hatt møter med det
som jeg vil kalle for den seriøse del av bransjen. Det er
ingen tvil om at de ønsker å etterleve disse intensjonene.
Får man en lovbestemmelse og forføyninger som følger
av det, er jeg sikker på at bransjen vil samarbeide for å få
til løsninger, også med kontrollorganene, slik at man har
dette som et ris bak speilet, og at det kan gi et resultat.
Jeg har fremmet forslaget også fordi jeg gjennom
mange års aktivitet, spesielt i denne byen Oslo, har opp­
levd at diskriminering på utesteder nesten er ute av pro­
porsjoner når det gjelder tilliten mellom etniske minori­
tetsgrupper og myndighetene. Å rydde opp i dette kan
være med på å skape en type generell tillit som kommer
samfunnet til gode når det gjelder f.eks. bekjempelsen av
ulovlig virksomhet på andre områder. Folk vil da føle at
noe som de irriterer seg over, ergrer seg over, ja mer enn
det, blir tatt på alvor av samfunnet. Da vil man også stille
opp som borger i andre sammenhenger når man f.eks. har
en vitneplikt å ivareta. Det er rart at det skal være slik,
men av og til får saker en symbolfunksjon. Da er det po­
litikeres plikt å gjøre noe med det, og jeg føler at komite­
en har forholdt seg til det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 2850)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Erna Solberg på
vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2001 (Jf. Innst. O. nr. 67):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
forhåndstilsagn av midler til studentboliger som skal eta­
bleres i eksisterende bolig/eiendomsmasse innenfor ved­
tatte kostnadsrammer. Hensikten med ordningen må være
å gjøre det mulig for samskipnadene å ha sikkerhet for
statsstøtte når de går inn i budgiving og ikke risikerer å
måtte egenfinansiere eller lånefinansiere bygningsmasse
i flere år før det gis klarsignal for statsstøtten og ombyg­
gingsprosjekt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2851)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Anita Apelthun
Sæle på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti (Jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
lovendring som åpner for at kommuner og fylkeskommu­
ner kan ta opp lån for å finansiere kjøp av aksjer i kraft­
selskaper.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2851)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi er da klare til votering i sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:

3. mai -- Voteringer
2001 2849
Som personlig varamedlem for Johan Solheim til Nor­
ges Banks representantskap for perioden fram til 31. de­
sember 2003 velges Jan Elvheim, Harstad.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i
sak nr. 2
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Ågot Valle på vegne
av Sosialistisk Venstreparti satt frem 3 forslag som er om­
delt i salen.
Ågot Valle (SV): Vi har fått flere henvendelser med
bønn om å få disse oversendt til Regjeringa. Jeg synes jo
det er så gode forslag at Regjeringa bør få anledning til å
se på dem videre, så jeg ber om at de blir omgjort til
oversendelsesforslag.
Presidenten: Da har presidenten forstått det slik at på
grunnlag av gjentatte oppfordringer omgjøres forslagene
nr. 1­3 til oversendelsesforslag, og innledningene endres
da i samsvar med det.
Forslag nr. 1 lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringa å legge fram lovfor­
slag som innebærer at nettselskap ikke kan ha domine­
rende eierskap i innholdsselskap.»
Forslag nr. 2 lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringa å innfør en ordning
med nullsats på merverdiavgift kombinert med fra­
dragsrett for inngående avgift for NRK.»
Forslag nr. 3 lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringa å øke pressestøtten til
1997­nivå i statsbudsjettet for 2001.»
Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes
Regjeringen uten realitetsvotering.
-- Det anses vedtatt.
Presidenten vil så foreslå at kulturministerens rede­
gjørelse i Stortingets møte 26. april 2001 om mediepoli­
tikk vedlegges protokollen.
-- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Ågot Valle satt fram
et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ivare­
takelse og istandsetting av Ivo Caprinos filmproduk­
sjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:53 (2000­2001) -- forslag fra stortings­
representantene Olav Gunnar Ballo og Ågot Valle om en
bevilgning til ivaretakelse av Ivo Caprinos filmer -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i deltaking i ei avgjerd i EØS­
komiteen om endring av protokoll 31 i EØS­avtala om
EFTA/EØS­statane si deltaking i Fellesskapet sitt pro­
gram for audiovisuell industri (MEDIA Plus 2001­
2005).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei av­
gjerd i EØS­komiteen om endring av protokoll 31 i EØS­
avtala om deltaking for EFTA/EØS­statane i det femte
likestillingsprogrammet til EU (2001­2005).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i
EØS­komiteen om endring av protokoll 31 i EØS­avta­
len om EFTA/EØS­statenes deltakelse i EUs flerårige
program for næringsliv og entreprenørskap.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har John I. Alvheim satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:

3. mai -- Voteringer 2001
2850
«I
På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
II
Private sykehus som kan påta seg operasjoner for nor­
mal DRG (diagnoserelaterte grupper)­pris inkluderes i
systemet for Innsatsbasert Finansiering.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­
get fra Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:45 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes­
vik om å bevilge 1 000 mill. kroner til utnyttelse av ledig
behandlingskapasitet ved offentlige og private sykehus i
Norge -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 78 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.50.58)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Asmund Kristoffer­
sen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:66 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Annelise Høegh og Børge Bren­
de om likebehandling av private og offentlige røntgen­
institutter -- avvises.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­
get fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2001 legge frem forslag om RTV­takst for MR­un­
dersøkelser på like vilkår til de private og de offentlige
røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning i
påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for
2002.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 57 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.52.13)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Harald Tom Nesvik
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag slik at utgiftene til trygghetsalar­
mer dekkes av folketrygden og tildeles gjennom hjel­
pemiddelsentralen.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­
get fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:11 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Øyvind Vaksdal
og Robert Eriksson om at utgiftene til trygghets­ alarmer
dekkes av folketrygden og tildeles gjennom hjelpemid­
delsentralen -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti bifaltes innstillingen med 77 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.53.10)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Harald Tom Nesvik
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Dokument nr. 8:50 (2000­2001) -- Forslag fra stor­
tingsrepresentant Odd Einar Dørum om at Stortinget
skal få seg forelagt et lovforslag som skal forhindre dis­
kriminering av minoriteter på utesteder -- bifalles ikke.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­
get fra Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvilke lovendringer
som er nødvendige for å gi hjemmel til administrative re­
aksjoner overfor utesteder som diskriminerer minoriteter.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 80 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.53.59)
Kap. Post Formål: Kroner
732 (Nytt) Ekstrainnsats i norske offentlige og private sykehus
60 Ekstrainnsats i norske offentlige og private sykehus,
bevilges med ..................................................................................... 1 000 000 000

Trykt 14/5 2001
3. mai -- Referat
2001 2851
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra representan­
ten Erna Solberg på vegne av Høyre oversendt fra Odels­
tingets møte 23. april 2001:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
forhåndstilsagn av midler til studentboliger som skal
etableres i eksisterende bolig/eiendomsmasse innenfor
vedtatte kostnadsrammer. Hensikten med ordningen
må være å gjøre det mulig for samskipnadene å ha sik­
kerhet for statsstøtte når de går inn i budgivning og
ikke risikerer å måtte egenfinansiere eller lånefinansi­
ere bygningsmasse i flere år før det gis klarsignal for
statsstøtten og ombyggingsprosjekt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra representan­
ten Anita Apelthun Sæle på vegne av Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
lovendring som åpner for at kommuner og fylkeskom­
muner kan ta opp lån for å finansiere kjøp av aksjer i
kraftselskaper.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 49
stemmer for og 48 stemmer mot forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 14.55.27)
Presidenten: Presidenten er noe i tvil, etter markerin­
gen å dømme, om grunnlaget for voteringen.
Torbjørn Andersen (Frp) (fra salen):Jeg stemte feil.
Presidenten: Skal presidenten da la voteringen gå om
igjen, eller skal vi bare justere tallene?
Presidenten har en mistanke om at det tryggeste, hvis
noe er trygt, er å la voteringen gå om igjen. Mye tyder på
det.
Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): President, jeg har
stemt feil og ber om ny votering.
Presidenten: Ja, med alle disse bekjennelser lar presi­
denten votere over forslaget i sak nr. 13 på ny.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ble med 69 mot 31 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.55.59)
S a k n r . 1 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Presidenten vil før møtet heves, gjøre oppmerksom på
at Odelstingets møte vil bli satt ved kveldsmøtestart
kl. 18.
Møtet hevet kl. 14.55.