25. april -- Muntlig sp�rretime 2001
2690
M�te onsdag den 25. april kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r � n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 77):
1. Sp�rretime
� muntlig sp�rretime
� ordin�r sp�rretime (nr. 19)
2. Referat
Presidenten: Representantene Hilde Frafjord Johnson
og Tor Nymo, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete.
De innkalte vararepresentanter, for Hordaland fylke
Kurt�Arne Langeland, og for Rogaland fylke Olaf Gjed�
rem, har tatt sete.
Representanten Harald T. Nesvik vil fremsette et pri�
vat forslag.
Harald T. Nesvik (Frp): P� vegne av representanten
John I. Alvheim og meg selv vil jeg fremme forslag om
endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som
blir uf�retrygdet f�r fylte 60 �r, f�r tilbake innbetalt pre�
mie til pensjonstrygden for fiskere.
Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug
vil fremsette et privat forslag.
Leif Helge Kongshaug (V): P� vegne av represen�
tanten Lars Sponheim og meg selv vil jeg fremme et for�
slag om en fem�rig opptrappingsplan for satsingen p�
merkevarebygging av Norge som reisem�l.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1
Sp�rretime
-- muntlig sp�rretime
-- ordin�r sp�rretime
Muntlig sp�rretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at f�lgende regjerings�
medlemmer vil m�te til muntlig sp�rretime:
-- utenriksminister Thorbj�rn Jagland
-- statsr�d Grete Knudsen
-- statsr�d Ellen Horn
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til � starte den muntlige sp�rretimen.
De representanter som i tillegg til de forh�ndsp�meld�
te �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes reise seg. --
Vi starter da med f�rste hovedsp�rsm�l, fra represen�
tanten Jan Petersen.
Jan Petersen (H): Mitt sp�rsm�l g�r til utenriksmi�
nisteren, og det gjelder utvidelsen av antallet faste med�
lemmer i Sikkerhetsr�det.
Det er jo godt forankret i Stortinget at Norge b�r g�
inn for en utvidelse, og det er godt forankret at Japan og
Tyskland kan bli nye medlemmer. For �vrig har stand�
punktet v�rt at det skal plukkes ut en representant for
hver av tre viktige regioner, men Norge har ikke tatt
standpunkt til hvilket land som i s� fall skal representere
f.eks. Asia.
N� ser jeg at Regjeringen allikevel har tatt det stand�
punktet at India skal representere Asia, og mitt sp�rsm�l
er: Hvorfor har ikke Regjeringen s�kt � forankre det
standpunktet i Stortinget?
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Jeg tror man
da f�rst m� si hva man mener med �forankret i Stortin�
get�. Da Norge gikk inn for Japan og Tyskland, som da�
v�rende statsminister Gro Harlem Brundtland gjorde,
overfor FNs generalforsamling, var det overhodet ikke
diskutert med Stortinget, slik jeg har f�tt opplyst. Vi har
gravd i absolutt alle arkiver og ikke funnet noe spor av
det. S� slik sett kan man si at dette tilligger Regjeringen.
Men det foreligger en innstilling om Japan og Tyskland i
etterh�nd og de tre regionene. I debatten ble det fra flere,
bl.a. fra saksordf�reren, fra Erik Solheim og fra Haakon
Blankenborg, tatt opp sp�rsm�l om Indias plass. Uten�
riksminister Volleb�k svarte den gangen:
�Jeg er ikke uenig med representanten Solheim�.
Og han la til:
�... og jeg tar med meg b�de hans og representan�
ten Blankenborgs oppfordring om � se positivt p� en
plass for India i Sikkerhetsr�det.�
P� det grunnlag har Regjeringen signalisert til India at
vi ser positivt p� Indias plass som en global kandidat.
Dette landet representerer en sjettedel av jordens befolk�
ning. Det er det st�rste demokratiet i verden, og jeg tror
det neppe er mulig � komme utenom India hvis Sikker�
hetsr�det skal utvides. Men jeg m� legge til: Dette er en
p�g�ende prosess, som for �vrig st�r ganske stille, og vi
m� hele tiden v�re forberedt p� � v�re i en dialog om
disse sp�rsm�lene med andre land.
Jan Petersen (H): Jeg synes at dette var en meget
svak forankring i Stortinget, ikke minst fordi det nettopp
har v�rt behandlet en sak om dette sp�rsm�let. Hva som
s� sies av enkeltrepresentanter i debatten, er et annet
sp�rsm�l. Dette standpunktet bryter ogs� med den linje
som bl.a. USA har lagt seg p�.
Mitt tilleggssp�rsm�l er f�lgende: Vil utenriksminis�
teren behandle de to �vrige regionene p� samme m�ten
som man n� har behandlet Asia, nemlig at Norge ogs�
der bestemmer seg for en kandidat?
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Det er en
misforst�else at Norge har plukket ut en kandidat fra den
ene regionen, Asia. Jeg sa at vi anser India for � v�re en
global kandidat p� linje med Japan og Tyskland. S� kom�
mer det tre regioner i tillegg, slik Stortinget ogs� har
sagt, og som det har ligget i kortene hele tiden.
For �vrig er jeg forundret over uttrykket �enkeltrepre�
sentanter� n�r det faktisk var saksordf�reren for saken

25. april -- Muntlig sp�rretime
2001 2691
som tok opp dette, og lederen for den st�rste fraksjonen i
utenrikskomiteen, Haakon Blankenborg. Og dav�rende
utenriksminister Volleb�k svarte at han s� positivt p� det
som ble sagt, og at han ikke var uenig i det.
Jeg f�ler at det er ganske viktig at norsk utenrikspoli�
tikk har konsistens, og at den kan vare utover regjerings�
skiftene. Og det Volleb�k den gang sa, er selvf�lgelig
lagt merke til av andre enn de som sitter i denne salen,
bl.a. av det diplomatiske korps. Vi er blitt spurt om det
Volleb�k den gang sa, ogs� er den nye regjeringens lin�
je, og det har vi svart positivt p� at det er det faktisk.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Kjell
Magne Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Det er absolutt gode
grunner for at India b�r bli et nytt medlem av Sikkerhets�
r�det n�r det blir utvidet. Men dette sp�rsm�let har ogs�
en relevans i forhold til en p�g�ende konflikt mellom
India og Pakistan n�r det gjelder Kashmir. Som kjent har
India enn� ikke fulgt opp en mange�rig resolusjon fra FN
om bl.a. avholdelse av folkeavstemning for � s�ke en l�s�
ning p� den p�g�ende Kashmir�konflikten.
Mitt sp�rsm�l til utenriksministeren er derfor om dette
sp�rsm�let er tatt opp med India, og ogs� om en vurderer
sp�rsm�let om en st�tte til Indias medlemskap i Sikker�
hetsr�det i lys av dette, slik at ikke det blir en uforbehol�
den st�tte, men at en ogs� kan bruke prosessen i forbin�
delse med en utvidelse av Sikkerhetsr�det til om mulig �
fremme en l�sning p� den ulykksalige Kashmir�konflik�
ten.
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Jeg vet ikke
om dav�rende utenriksminister Volleb�k, som satt i da�
v�rende statsminister Bondeviks regjering, vurderte det�
te sp�rsm�let, slik Bondevik n� ber om at vi skal gj�re.
Faktum er at vi har tatt utgangspunkt i at dette er verdens
st�rste demokrati, representerer en sjettedel av jordens
befolkning og kommer fra den tredje verden. Vi anser det
for � v�re vanskelig � komme utenom dette store landet
hvis Sikkerhetsr�det skal utvides.
S� kan man trekke inn mange andre sp�rsm�l som vi
har dialog med India om. Det skal vi fortsette � ha, men
jeg tror ikke man skal blande for mange kort i forbindel�
se med Sikkerhetsr�dets reform. Det er vanskelig nok
som det er, � f� utvidet Sikkerhetsr�det. Det er stor mot�
stand mot det. Vi har ansett det for � v�re n�dvendig � f�
st�rre representasjon fra den tredje verden, og da er det
vanskelig � komme utenom jordens absolutt st�rste de�
mokrati, som ogs� kan bli det st�rste landet n�r det gjel�
der folketall, om noen f� �r.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg merker meg at utenriksmi�
nisteren refererer til forrige utenriksminister, Volleb�k,
at han s� positivt p� Indias kandidatur. Det er vel slik at
man ofte kan si at man ser positivt p� et eller flere kandi�
daturer uten at man derigjennom endelig har sl�tt fast at
det er det kandidaturet man vil st�tte. Jeg synes det er
stor forskjell fra den forrige regjeringen, som s� positivt
p� det, til at statsministeren n� p� bes�k i India sl�r fast
at Norge vil st�tte kandidaturet til India.
Jeg vil gjerne sp�rre utenriksministeren om han er
enig i at det er en distinkt forskjell p� disse to tingene.
S� vil jeg sp�rre: Hvis det viser seg at det f.eks. er et
flertall i Stortinget -- n� har det v�rt kritiske merknader
fra H�yres leder og fra Kristelig Folkepartis parlamenta�
riske leder, og jeg kan slutte meg til de to -- som eventu�
elt ikke vil st�tte Indias kandidatur, er da utenriksminis�
teren enig i at det er flertallet i Stortinget som bestemmer
dette, og ikke Regjeringen alene?
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Hvis det vi�
ser seg at det er et flertall i Stortinget for � g� imot at ver�
dens st�rste demokrati og snart det st�rste landet i folke�
tall skal holdes utenfor Sikkerhetsr�det i forbindelse med
en reform, en utvidelse av Sikkerhetsr�det, f�r vi dr�fte
det der og da. Jeg tviler p� om et slikt flertall vil etablere
seg n�r det kommer til stykket. Da ville man i s� fall
komme p� kant med sv�rt mye, ikke bare i norsk uten�
rikspolitikk, men ogs� med veldig mye utenfor v�re egne
grenser. S� la oss dr�fte det der og da.
For �vrig vil jeg legge til: Det er en prosess. Vi er i di�
alog med mange andre land, ikke minst de nordiske lan�
dene, som det er sterk tradisjon for � koordinere seg med,
n�r det gjelder FN�sp�rsm�l. Vi m� hele tiden forholde
oss til den prosessen og se hvilke standpunkter vi har.
Det er ikke fastlagt et m�nster p� forh�nd her.
Noen g�r inn for en stor utvidelse av Sikkerhetsr�det,
andre ikke for noen. Vi har lagt oss midt imellom. Det vi n�
har sagt, rimer godt med det som er sagt her i Stortinget.
Presidenten: Presidenten vil understreke at det ikke er
anledning til � ta telefoner i stortingssalen. Dette retter seg
spesielt til Bj�rn Hern�s, som n� sitter med en telefon.
-- Bj�rn Hern�s, det er ikke anledning til � sitte med
telefon i salen!
Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Morten Lund (Sp): Jeg har et sp�rsm�l til n�rings�
ministeren.
Det halvstatlige investeringsfondet p� 5 milliarder kr
er kommet et skritt n�rmere. Regjeringen foresl�r et stat�
lig investeringsselskap som skal plassere statens penger i
et antall regionale fond sammen med private, et selskap
som skal v�re uavhengig av N�rings� og handelsdepar�
tementet. Regjeringen har ved flere anledninger sagt at
nye statlige arbeidsplasser ikke skal opprettes i Oslo�om�
r�det. Senest da regionalmeldingen ble presentert ble det�
te sagt, men det st�r ogs� i langtidsprogrammet.
Hovedselskapet, alts� det rent statlige, kommer til �
bli sv�rt viktig. Der kommer strategien for denne inves�
teringsvirksomheten til � bli lagt, der blir det bestemt
hvor mye som skal investeres i de ulike fondene, og
sannsynligvis i hvilke byer de skal plasseres. Det vil ogs�
bli bestemt hvem som skal sitte som styremedlemmer i
de ulike regionale fond.

25. april -- Muntlig sp�rretime 2001
2692
Kan statsr�den love at hovedbasen for det statlige in�
vesteringsselskapet ikke skal ligge i det sentrale �st�
landsomr�det?
Statsr�d Grete Knudsen: Forrige fredag la Regjerin�
gen frem stortingsmeldingen for Stortinget, s� den ligger
n� i Stortinget til behandling.
Regjeringen har ikke g�tt inn i lokaliseringsdiskusjo�
nen, fordi det har v�rt meget viktigere � s�rge for � f�
nok investorer til dette fondet som er villige til � g� inn
p� de forretningsomr�dene, som faktisk Stortingets fler�
tall har lagt til grunn, som dreier seg om bioteknologi,
det marine omr�det, IKT, milj� og energi. Det som har
v�rt v�r hensikt, er at de fondene som eventuelt blir fylt
opp i forhold til forretningsideen, de vil komme p� de
stedene som virksomhetene er. Men vi m� ta �n ting av
gangen. Det aller viktigste n� er � f� tak i de investorene
som skal v�re med sammen med staten.
Morten Lund (Sp): Mitt sp�rsm�l dreide seg om det
rent statlige investeringsselskapet som skal forvalte
2,5 milliarder kr, og som skal f� med private investorer.
Det m� selvf�lgelig komme i gang f�r man f�r de private
med.
Vi har en sterk sentralisering, og det trengs en ny tan�
kegang for � stoppe den. Da er det noen arbeidsplasser
som er viktigere enn andre med hensyn til hvor de ligger,
og jeg mener at hvor dette Grete Knudsen�fondet blir
plassert, vil gi et kraftig signal. Det er viktig at plasserin�
gen ikke blir slik at den forsterker sentraliseringen og de
distriktsoppr�rene som vi har. Jeg mener at plasseringen
av fondet er s� viktig at Stortinget faktisk m� avklare
den. Jeg mener ogs� at det av andre �rsaker enn sentrali�
seringen er sunt � spre fondsforvalterne i dette landet.
Den forrige regjeringen arbeidet for at Trondheim
skulle styrkes som finanssenter. Ikke minst fins det der et
godt og sterkt milj� for innovasjon og kommersialise�
ring, og SIVA er en landsdekkende innovasjonsakt�r
som har lyktes godt.
Vil statsr�den legge vekt p� det jeg her nevner, ved
valg av lokalisering?
Statsr�d Grete Knudsen: Det som er det aller viktig�
ste n�, det er at vi f�r med oss private investorer i forhold
til forretningsideene som Stortingets flertall har lagt opp
til, inkludert ogs� Senterpartiets Morten Lund. S� det
f�rste og viktigste ansvaret for den statlige delens virk�
somhet vil v�re � fremskaffe pengene. Det er det aller,
aller viktigste! S� m� man i neste omgang se hvor det
kommer fondsinvestorer nok og virksomhet nok til at de
forskjellige fondene eventuelt vil plassere seg, for som
Regjeringen har lagt opp til, vil det antakelig bli flere
fond. Det vil ikke bare v�re ett fond. Og hvis det er in�
vesteringsvilje fra Trondheim, Bergen, Stavanger, Trom�
s� -- fra alle dem som har v�rt aktive og utviklet denne
modellen --vil ogs� de ulike fondene kunne bli plassert
der. Men � bestemme seg p� forh�nd, lenge f�r man har
f�tt inn de pengene, synes � v�re fullstendig galt.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har et sp�rsm�l til
utenriksministeren.
Jeg har registrert at utenriksministeren har f�tt kraftig
motb�r fra kretser innenfor Arbeiderpartiet og fagbeve�
gelsen for sin Midt�sten�politikk. Etter min mening er
mye av denne kritikken dypt urettferdig. Hvis en skulle
f�lge den, ville det bl.a. �delegge mye av Norges rolle i
fredsarbeidet.
S� mitt sp�rsm�l er i korthet f�lgende: Vil utenriksmi�
nisteren holde fast p� sin linje i Midt�sten�politikken?
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Jeg tror ikke
det er riktig � si at vi har f�tt �kraftig motb�r�. Det har
v�rt visse synspunkter fra enkelte kretser som fra et
presseorgan har blitt betydelig overdrevet til det form�
let, synes jeg.
For �vrig vil jeg si at jeg og denne regjering kommer
til � holde fast ved den linje som vi har, og det er � bist�
partene til � komme tilbake til forhandlingsbordet, og �
bist� de palestinske myndighetene n� til � overkomme
den �konomiske krise. Vi leder den komiteen p� interna�
sjonal basis som arbeider med dette. Jeg reiser i morgen
til New York for � sluttf�re arbeidet i den komiteen som
FNs generalsekret�r og USAs president oppnevnte for �
se p� �rsakene til volden, og jeg vil komme med anbefa�
linger om hvordan man skal dempe volden og komme
over i en forhandlingsfase igjen. Vi tror at v�re anbefa�
linger kan bety noe for begge parter. Vi har arbeidet p�
det grunnlaget, og vi fortsetter � arbeide p� det grunnla�
get.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker for svaret.
Hvorvidt det ikke er �kraftig motb�r� det som bl.a. er kom�
met fram i Dagsavisen, er vel et fors�k p� � redusere kri�
tikken. Hvis en leser ord og uttrykk som her er brukt, har
jeg litt vanskelig for � forst� at dette ikke kvalifiserer til
et s�pass beskjedent uttrykk som �kraftig motb�r�. Men
det er ikke det viktigste her. Det viktige er, og det er jeg
tilfreds med, at utenriksministeren p� tross av denne
kraftige kritikken fastholder sin linje i Midt�sten�politik�
ken, og det vil han ha v�r st�tte for her i Stortinget.
Problemene er flere, bl.a. at palestinernes leder, Yasir
Arafat, ikke offentlig har villet ta avstand fra all volds�
bruk. Det har provosert israelerne. Og problemet p� den
annen side er selvsagt bl.a. at Israel har hatt overreaksjo�
ner mot den voldsbruk som har funnet sted fra palestiner�
nes side. Ellers trengs det etter mitt syn ogs� en regional
tiln�rming til denne konflikten, hvor en ogs� m� trekke
inn forholdene til de omkringliggende land.
Jeg tror jeg avslutter med dette. Jeg har egentlig ikke
behov for noe tilleggssp�rsm�l, for jeg var godt tilfreds
med utenriksministerens svar og h�per han f�ler at det er
en st�tte.
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Jeg kan bare
svare det at Norge i FN har stemt for at Israels svar p� in�
tifadaen har v�rt overdreven maktbruk, men vi har ogs�

25. april -- Muntlig sp�rretime
2001 2693
st�tt p� linje med andre viktige akt�rer i dette som peker
p� de problemene som voldsbruken p� palestinsk side f��
rer til. Det har v�rt terroraksjoner mot den israelske be�
folkningen, og det har f�rt til en stemning p� den siden
ogs� som gj�r at det er vanskelig � ta opp igjen fredsfor�
handlingene.
For �vrig vil jeg ogs� legge betydelig vekt p� de isra�
elske bosettingene og de sikkerhetsproblemene som det
skaper, og de negative holdningene som dette n� skaper
p� palestinsk side. S� det er mange fasetter av denne kon�
flikten. Jeg tror at n�r Mitchell�rapporten kommer p�
bordet -- vi skal sluttf�re arbeidet med den i New York i
morgen og fredag -- s� vil det bli en balansert framstil�
ling, og vi h�per at det kan danne grunnlag for � komme
over i en bedre fase.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Om Kjell Magne Bondevik
er forn�yd med at norsk utenrikspolitikk n�r det gjelder
Midt�sten, st�r fast s� er ikke vi forn�yd med at norsk
Midt�sten�politikk st�r fast n�r alt annet forandrer seg i
forverret retning.
Det er rett og slett slik at det etter siste valg i Israel har
oppst�tt en forverret situasjon. Sharon er valgt p� en
krigserkl�ring mot palestinerne. Norge var blant de siste
som sa klart fra om at det er forskjell p� en makt som ok�
kuperer et land, og de som blir okkupert. Vi syntes det
var pinlig at da Israel rykket inn i Gaza og Powell, den
amerikanske utenriksministeren, tok avstand fra dette,
EU kom p� banen og Israel trakk seg ut, f�rst da syntes
Norge at det var p� sin plass � protestere, n�r alle de an�
dre hadde protestert. Er det ikke rett og slett p� tide at
Norge skjerper tonen overfor Israel?
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Den framstil�
lingen som gis her, er direkte gal. Vi var f�r amerikaner�
ne. Vi var f�r EU. Jeg ringte utenriksminister Shimon
Peres og sa fra om den norske holdningen til deres inn�
marsj i A�omr�dene i Gaza, og sa at man burde trekke
seg ut, fordi det var omr�der som Israel hadde overgitt til
palestinske myndigheter. Dette skjedde f�r Colin Powell
kom p� banen. Det skjedde f�r jeg visste at han ville
komme p� banen, og det skjedde f�r ogs� EU kom ut
med sin erkl�ring. S� dette er direkte galt. Men jeg har
sett at noen har framstilt det slik som Kristin Halvorsen
n� gj�r, og hun bygger p� den framstillingen. Men det er
galt. Holdningen min stod i Dagbladet morgenen etter
dette skjedde, og den stod p� trykk i Dagbladet f�r Colin
Powell hadde kommet med sin uttalelse -- faktisk mange
timer f�r.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et sp�rsm�l til utenriks�
ministeren som gjelder den m�te Norge ivaretar sine for�
pliktelser p� Svalbard p� etter Svalbardtraktaten.
If�lge avismeldinger er det en gryende, muligens vok�
sende, uenighet med hensyn til Norges syn p� verneinter�
essene og Russlands synspunkter n�r det gjelder � ut�ve
sine rettigheter til n�ringsvirksomhet -- alts� den klassis�
ke konflikten: verneinteresser mot n�ringsvirksomhet.
Det jeg gjerne vil sp�rre utenriksministeren om, er om
han kan forsikre Stortinget om at Norge, hvis vi skal ha
en veldig t�ff holdning overfor Russland, sikrer seg st�t�
te fra Svalbardtraktatens andre signatarmakter, slik at vi
ikke risikerer at vi g�r s� h�yt p� banen at vi ogs� kan
st�te fra oss andre viktige land i en slik eventuell konflikt
-- som kan komme.
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Jeg h�per in�
gen norsk regjering -- n�v�rende eller framtidig -- vil gj��
re det som Hagen n� anbefaler, nemlig � drive spill blant
Svalbardtraktatens andre signatarmakter. Svalbardtrakta�
ten sl�r utvetydig fast at Norge har full suverenitet p�
Svalbard, at vi har rett til � ut�ve v�r myndighet der, for�
utsatt at vi ikke forfordeler eller diskriminerer noen som
har signert traktaten. Vi er selvf�lgelig ikke i noen kon�
sultasjoner med andre land om hvordan vi skal forholde
oss til det som er norsk myndighetsut�velse, som vi har
rett til � ut�ve p� vegne av Norge i forhold til signatar�
maktene. Det ville etter min oppfatning v�re � bringe oss
inn i en situasjon vi ikke b�r komme inn i, der nettopp
land vil kunne betvile norsk suverenitet over Svalbard.
N�r det gjelder milj�vernbestemmelsene, er de i sam�
svar med Svalbardtraktaten. Vi vil selvf�lgelig ta tilb�r�
lig hensyn til dem som er til stede p� Svalbard, men
innenfor de rammer som denne milj�vernloven gir. Det
er helt p� det rene at milj�et m� v�re �verst p� dagsorde�
nen n�r det gjelder Svalbard. Men samtidig m� vi sikre at
de landene som �nsker � v�re der, som har v�rt der, og
har lange tradisjoner for � v�re der, kan drive n�rings�
virksomhet.
Kortene m� ikke blandes, slik Carl I. Hagen n� fors��
ker p� -- at vi p� Svalbard s� � si skulle inng� allianser
med andre land i forhold til �n signatarmakt. Det vil jeg
sterkt advare mot.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er ikke enig i den framstil�
lingen av mitt sp�rsm�l som utenriksministeren n� gir.
Opp gjennom �rene har det v�rt flere saker n�r det gjel�
der den rettighet til suverenitetshevdelse som Norge har
etter Svalbardtraktaten. Det jeg vil forsikre meg om at
Regjeringen har til hensikt � f�lge, er at man ikke skal bi�
dra til at det blir en voksende konflikt i forbindelse med
Norges suverenitetshevdelse og ut�velse av de myndig�
heter som vi er tillagt etter traktaten, og at man har det
form�l med � hevde suvereniteten at det ikke skal kunne
vokse fram noen store konflikter. Det har v�rt nok kon�
flikter allerede rundt Svalbard. Jeg g�r ut fra at utenriks�
ministeren er enig i at form�let er at vi ut�ver suverenite�
ten i henhold til traktaten, til full tilfredsstillelse for de
andre signatarmaktene.
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Det er en m�te
� skape forvirring om norsk svalbardpolitikk p�, og det er

25. april -- Muntlig sp�rretime
Trykt 8/5 2001
2001
2694
den som Carl I. Hagen n� anbefaler oss. Jeg kjenner ikke
til noe tilfelle der vi har konsultert en gruppe blant land
som har signert denne traktaten. Jeg kjenner til at vi i for�
bindelse med bergverksdriften i 1925 konsulterte alle
land som er signatarmakter, og de godkjente den. Men
jeg kjenner ikke til at vi har konsultert noen land, eller en
gruppe land, i forhold til dette. Det ville v�re � bringe oss
inn i en situasjon som vi ikke b�r bringes inn i.
Det er �n m�te � sikre at det ikke blir forvirring og
problemer rundt Svalbard p�. Det er at Norge har en fast
linje, en forutsigbar linje, og at en ikke diskriminerer
noen i forhold til det som er norsk lovgivning. Men vi m�
holde fast ved at det er norsk suverenitet som gjelder helt
og holdent p� Svalbard.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille uten�
riksministeren et sp�rsm�l:
Er det slik at utenriksministeren gjerne �nsker debatt
om utenrikspolitiske sp�rsm�l? Jeg m� si det har forun�
dret meg ved flere korsveier at utenriksministeren n�r det
kommer fram kritikk -- s�rlig n�r det gjelder diskusjonen
om Norges holdning til situasjonen i Midt�sten og det
som mange oppfatter � v�re en for servil holdning i for�
hold til Israels overgrep -- gj�r s� godt han kan for � un�
derkjenne hvor mange det er som reiser slik kritikk, og
sier at vi som diskuterer utenrikspolitikk i Norge, egent�
lig driver en innenrikspolitisk debatt, av helt andre hen�
syn enn det som er situasjonen i Midt�sten. Dette toppet
seg sist ved at Jagland mente at folk som kritiserte Nor�
ges rolle i Midt�sten, satt hjemme og kokte!
Er dette en m�te � oppmuntre til en skolert debatt om
norsk utenrikspolitikk p�?
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Jeg er litt for�
undret over hva som har skjedd her i salen i dag.
F�rst tar man opp en formell debatt om retten for det
absolutt st�rste land i verden til � sitte i FNs sikkerhets�
r�d, dersom det skulle bli utvidet, nemlig India -- kanskje
med henblikk p� � sikre noen marginale stemmer ved
valget, hva vet jeg. S� begynner man � reise tvil om
norsk Svalbard�politikk, som er forutsigbar, som er fast.
Og s� kommer man med en direkte gal opplysning om
hva vi har gjort i Midt�sten, og hva vi st�r for der -- det
var jo det forrige sp�rsm�let, fra Kristian Halvorsen. Jeg
er litt forundret over det.
For �vrig �nsker jeg debatt om norsk Midt�sten�poli�
tikk. Jeg forst�r veldig godt de holdningene som er i de�
ler av det norske folk, og som er i Arbeiderpartiet. Jeg
skrev i en artikkel i Dagsavisen s�ndag at det at man n�
retter sine �yne mot Israel, er naturlig, fordi de har det
st�rste maktapparatet, og palestinerne mangler sin frihet.
Det er i tr�d med arbeiderbevegelsens solidaritetsinstinkt
� ta parti mot den som har det st�rste maktapparatet, n�r
man ser hva som foreg�r. Men det betyr ikke at man skal
beskrive norsk utenrikspolitikk p� en helt feilaktig m�te,
som jeg f�ler foreg�r i mange kretser n�. Det er en helt
feilaktig fremstilling � si at vi ikke har tatt avstand fra
Israels voldsbruk. Men vi har, som det internasjonale
samfunn for �vrig -- i hvert fall de vi m� koordinere oss
med, som i hovedsak er EU, Russland og USA -- ogs�
pekt p� at det er to parter, og at det foreg�r vold ogs� fra
den andre parten, som f�rer til at situasjonen blir nesten
h�pl�s for dem i Israel som �nsker � gjenoppta fredsfor�
handlingene. Det m� man ogs� peke p�. Man m� ha et
balansert bilde i denne konflikten.
Kristin Halvorsen (SV): Det er ikke slik at SVs leder
deltar i noe slags forf�lgelsesraid p� utenriksministeren
p� ulike utenrikspolitiske felt, og �nsker � misforst�. Jeg
tror neppe det er klokt -- riktignok av utenriksministe�
ren -- � kalle enkelte velgergrupper, s�rlig i Oslo�omr�
det, for �marginale stemmer� og koble det til sp�rsm�let
rundt en eventuell indisk deltakelse i Sikkerhetsr�det.
Men det er ganske slitsomt � delta i en utenrikspolitisk
debatt hvis den holdningen som utenriksministeren har
hver gang det kommer fram kritikk, er at den er feilaktig
-- hver gang kritikken blir ganske sterk n�r det gjelder
hvilken rolle Norge skal ha n�r Oslo�prosessen er d�d,
n�r det ikke lenger er mulig � v�re en n�ytral brobygger
mellom to parter, og n�r det faktisk er s�nn at det trengs
et vestlig land som sier at det er forskjell p� en okkupant
og en som blir okkupert. At man utfordrer utenriksminis�
teren p� det, m� da v�re en legitim, h�yst n�dvendig og
sv�rt viktig politisk debatt for Det norske storting -- og
ellers -- � ta.
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: N�r det gjel�
der India, synes jeg at man m� l�fte dette sp�rsm�let opp
fra et slikt niv� som hva man eventuelt kan tjene p� i en
valgkamp her i Norge. Det dreier seg om verdens st�rste
demokrati, og det representerer 1/6 av jordas befolkning.
Da m� man se p� det, istedenfor � ha et helt annet per�
spektiv n�r man skal dr�fte det. Det var det jeg pekte p�.
For �vrig har norsk utenrikspolitikk og Midt�sten�po�
litikk tatt utgangspunkt i det som Kristin Halvorsen sier.
Det er tre viktige pilarer i norsk Midt�sten�politikk: Det
er delingsplanen av 1947, som sl�r fast opprettelsen av
staten Israel, og som gav palestinerne rett til en egen stat.
Det er resolusjonene i Sikkerhetsr�det -- 242 og 338 --
som sl�r fast at de okkuperte omr�dene det er snakk om,
er okkuperte, og at Israel er en okkupant, og som for �v�
rig ogs� sl�r fast, indirekte, at palestinerne har en rett til
en palestinsk stat. Og det tredje er Oslo�avtalen, som sl�r
fast at de to partene skal forhandle om dette sp�rsm�let.
Det er p� det grunnlaget vi har f�rt norsk Midt�sten�poli�
tikk.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Lisbet
Rugtvedt.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne f�lge opp kri�
tikken av Midt�sten�politikken.
Mange f�ler alts� behov for klarere reaksjoner mot
Israel, og Dagsavisen skriver i dag at EU varsler at Israels
opptreden kan f� konsekvenser for handelen med Israel.
Noen generell boikott av Israels varer �nsker ikke SV �

Forhandlinger i Stortinget nr. 181
25. april -- Muntlig sp�rretime
S 2000�2001
2001 2695
(Rugtvedt)
g� inn p�, men � la v�re � importere varer fra israelske
bosettinger i palestinske omr�der virker fornuftig, slik
SV ser det.
Er utenriksministeren enig i at vi b�r innf�re restrik�
sjoner mot import av varer fra israelske bosettinger i pa�
lestinske omr�der?
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Det m� jeg
svare nei p�. Jeg tror ikke en slik boikott vil v�re mulig �
gjennomf�re uten at man i s� fall m�tte boikotte israelske
varer mer i sin alminnelighet.
Hvis SV g�r inn p� det, m� jeg minne om at det, etter
det jeg trodde i hvert fall, har v�rt bred enighet i Stortin�
get, iallfall mellom Arbeiderpartiet og SV og flere andre
partier, om at ensidige boikotter fra ett land ikke er s�rlig
hensiktsmessig. Det er jo det USA har drevet med, og
som vi har kritisert USA veldig sterkt for. Jeg trodde SV
stod for at boikottaksjoner skulle forankres i FNs sikker�
hetsr�d. N� g�r man ikke bare til � skulle boikotte et be�
stemt land, men deler av et lands handel. Jeg tror man da
sl�r inn p� en linje som det ikke er mulig � h�ndtere, og
som ogs� st�r i motstrid til det som er formulert av poli�
tikk p� dette omr�det gjennom mange, mange �r. Vi var
glade for at Colin Powell kom og sa at man n� m�tte re�
dusere de ensidige boikottene fra USAs side. Og s� skal
man da g� den motsatte vei fra norsk side!
Presidenten: Kjell Magne Bondevik -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Kjell Magne Bondevik (KrF): N�r det gjelder akku�
rat den siste runden om Midt�sten, har jeg tidligere gitt
uttrykk for at Regjeringen i hovedsak har v�r st�tte, s�
det skal jeg ikke forf�lge.
Det som gjorde at jeg bad om ordet, var at jeg reagerte
ganske sterkt p� m�ten utenriksministeren karakteriserte
tidligere sp�rsm�l i denne spontansp�rretimen p�, at det�
te var sp�rsm�l om en forest�ende norsk valgkamp og
velgergrupper i Norge. Etter mitt syn er sp�rsm�let om
Indias plass i Sikkerhetsr�det og forholdet til Kashmir�
konflikten og ogs� Midt�sten�konflikten i seg selv s�
viktige utenrikspolitiske sp�rsm�l at det m� kunne reises
i en spontansp�rretime uten � m�te en slik holdning fra
utenriksministeren.
Derfor er mitt sp�rsm�l: Mener ikke utenriksministe�
ren at sp�rsm�let om Indias plass i Sikkerhetsr�det og
forholdet til Kashmir�konflikten og ogs� Midt�sten�kon�
flikten i seg selv er s� viktige utenrikspolitiske saker at
de m� kunne dr�ftes uten � m�te den holdning at dette
har med en forest�ende norsk valgkamp � gj�re?
Utenriksminister Thorbj�rn Jagland: Jeg bare kon�
staterer at det er trukket inn i valgkampen p� en sv�rt
uheldig m�te, som vil inneb�re at man fjerner seg fra det
som er perspektivet i denne saken, nemlig at det dreier
seg om verdens st�rste demokrati. Norge har i lang tid
tatt til orde for at de fattige landene skal bli bedre repre�
sentert i Sikkerhetsr�det. N�r det kommer til det sp�rs�
m�let at man faktisk f�r den muligheten, reiser man en
stor debatt, til tross for at tidligere utenriksminister Knut
Volleb�k sa seg enig ved � uttrykke: Jeg er ikke uenig,
og jeg ser positivt p� at man reiser det sp�rsm�let. Da
blir det et sp�rsm�l om en mangel p� kontinuitet som jeg
vil p�peke her, og som det m� finnes en grunn til.
For �vrig mener jeg at det er feilaktig � p�st� at Norge
reagerte etter USA og EU n�r det gjelder Israels makt�
bruk i Gaza for kort tid siden. Det er direkte feil � fortset�
te � p�st� det, og det m� det v�re mulig for en norsk
utenriksminister ogs� � p�peke. Jeg synes at debatten m�
f�res ut fra de faktiske forhold, og ikke ut fra hva som
det p�st�s at vi gj�r.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Odd Einar D�rum (V): Mitt sp�rsm�l g�r til kultur�
ministeren.
Det er kjent at b�de den sittende regjering og ogs� vel�
dig mange i Norge er veldig opptatt av n�r vi g�r inn i IT�
tidsalderen, at vi skal ha kritisk kompetanse og en kultur�
basert kompetanse. Jeg er av dem som mener at den nor�
ske konversasjonsleksikontradisjonen har bygd opp det i
en �rrekke og gitt oss noe unikt kunnskapsmessig og kul�
turpolitisk.
Vi har n� p� mange m�ter f�tt klare meldinger om at
databasen til Store Norske leksikon er i fare. Det er fra
dem som driver med det, f�r de eventuelt skulle gj�re
noe som er til skade for denne basen, tatt kontakt overfor
den sittende regjering for � finne praktiske l�sninger. Ser
kulturministeren n� praktiske l�sninger som gj�r at vi
kan beholde denne unike databasen som grunnlag for
norsk kultur, men ogs� som grunnlag for � drive -- skal vi
si -- kritisk kompetanseoppl�ring p� nettet? For det er jo
slik at n�r sannheten er et tastetrykk unna, m� det ogs�
v�re databaser som er et tastetrykk unna, som holder god
kvalitet, og som vi kan stole p� 100 pst.
Statsr�d Ellen Horn: Fra statens side er det en klar
intensjon � finne fram til en l�sning n�r det gjelder den
nasjonale kunnskapsbasen. Vi har hatt dr�ftelser, og vi
har i dag innkalt Kunnskapsforlaget til dr�ftelser om
hvordan forhandlingene omkring fremtiden til den nasjo�
nale kunnskapsbasen skal kunne se ut. Det er en rekke
sp�rsm�l som m� avklares. For oss er det ikke forlaget i
seg selv som skal reddes, men denne unike nasjonale
kunnskapsbasen, som vil v�re av stor betydning ogs�
for folks forhold til teknologi og for Norge som kultur�
nasjon.
Odd Einar D�rum (V): Jeg takker statsr�den for at
hun gir uttrykk for en aktiv og positiv holdning.
Jeg tror det er sv�rt avgj�rende at man finner en prak�
tisk l�sning, fordi jeg opplever i m�te med mye av det
som vi kan kalle for det moderne IT�landskapet, at folk
faktisk f�r en kunnskap som er s� fragmentarisk at de
ikke skj�nner hva de ser. I land utenfor v�rt eget, f.eks.
andre nordiske land, satser man i dag mange penger -- ti�
181181

25. april -- Muntlig sp�rretime 2001
2696
talls millioner -- p� � bygge opp en slik database som vi
n� har hatt i nesten 100 �r.
Jeg vil bare med dette p� det sterkeste oppfordre stats�
r�den til at det blir funnet en l�sning, og at vi s�rger for
at denne unike skatten nettopp i IT�tidsalderen blir i be�
hold, slik at den generasjonen som n� bruker tastetrykk�
ene, ogs� f�r nok kompetanse med seg p� veien til at man
p� Internett klarer � skjelne mellom s�ppel og det som er
av h�y kvalitet. Jeg oppfatter statsr�den slik at det vil
hun. Dette er da et sterkt oppmuntrende tilrop til henne
om � holde trykket.
Statsr�d Ellen Horn: Informasjonssektoren er i stor
endring, og gammelt innhold ettersp�rres i mange nye
sammenhenger. Det er en rekke sp�rsm�l som m� avkla�
res for � sikre denne unike kunnskapen, som vil v�re av
stor betydning for Norge som kulturnasjon.
Regjeringen er veldig opptatt av � finne en l�sning. Vi
m� avklare en rekke forhold b�de n�r det gjelder andre
akt�rer, og n�r det gjelder den kommersielle delen av
dette. Dette skal vi komme tilbake til, og vi setter stort
trykk p� � finne fram til en l�sning, eventuelt g� inn p�
en pr�veordning over to--tre �r for � se hvordan basen vil
kunne nyttiggj�res av skolebarn, biblioteker osv.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Randi Karlstr�m (KrF): Jeg har et sp�rsm�l til n�
ringsministeren. Under Bondevik�regjeringen tok seks
departementer et felles initiativ for � fremme entrepre�
n�rskap og n�ringskompetanse hos barn og unge. Land�
bruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal�
departementet, Milj�verndepartementet, Kirke�, utdan�
nings� og forskningsdepartementet og N�ringsdeparte�
mentet tok dette tverrfaglige initiativet, og Kirke�,
utdannings� og forskningsdepartementet skulle v�re en
samordner. Mange n�ringsorganisasjoner var veldig gla�
de for at dette initiativet ble tatt. Det er n� kommet man�
ge signaler fra milj�et om at de savner Regjeringens en�
gasjement. Hva vil n�ringsministeren gj�re med dette?
Statsr�d Grete Knudsen: Fra N�rings� og handels�
departementets side har en fulgt opp dette initiativet. Vi
har hatt en rekke samr�d og m�ter -- og internasjonale
m�ter om entrepren�rskap, ogs� n�r det gjelder den
yngre garde.
Vi har ogs� lagt opp til � f� vedtatt direktivet som
gjelder entrepren�rskap, og vi har hatt et godt samarbeid
med Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet,
som har v�rt med i de praktiske forberedelsene n�r vi har
gjennomf�rt de helt konkrete debattene og arbeidet
sammen med dem som er i konkret virke.
Randi Karlstr�m (KrF): For � f� dette til � bli en or�
din�r virksomhet i skolehverdagen er finansieringen et
kjernesp�rsm�l. Jeg har erfaring fra det fra den jobben
jeg hadde tidligere ogs�. Varige ordninger m� til for � f�
dette p� plass. Vil N�ringsdepartementet ta et tyngre an�
svar for dette?
Statsr�d Grete Knudsen: Det har vi faktisk gjort.
Det er vi som konkret har fulgt dette opp i praksis, og jeg
f�ler p� en m�te at jeg m� f� frem hva det helt konkret
dreier seg om, for � vite p� hvilke omr�der dette ikke
m�tte v�re fulgt opp.
N�r det gjelder Kirke�, utdannings� og forskningsde�
partementets holdning, er den nettopp at entrepren�rskap
skal v�re en integrert del av skolehverdagen -- det skal
ikke v�re noe som skal komme utenp�.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
�ystein Hedstr�m (Frp): Jeg har et sp�rsm�l til n�
rings� og handelsministeren.
For nesten to �r siden etablerte Bondevik�regjeringen
et program for �Et enklere Norge�, som skulle innlem�
mes i den nye regjeringens program om en fornyelse av
offentlig sektor. En forutsetning var at det skulle komme
rapporter hvert halv�r om fremdriften i dette. N� har ikke
det skjedd. NHO har i en rapport konstatert at en del av
disse prosjektene har stoppet opp, blitt forsinket eller
ikke gjennomf�rt, og vi har fortsatt 649 skjemaer og re�
gistreringsplikter som selvstendige n�ringsdrivende skal
forholde seg til. N�r kan v�re gr�ndere og industrialister i
dette landet regne med � se konkrete resultater av Regje�
ringens arbeid, noe som virkelig betyr noe n�r det gjelder
� redusere og forenkle skjemaveldet i Norge?
Statsr�d Grete Knudsen: N�r det gjelder den NHO�
rapporten som representanten Hedstr�m viser til, viste
den samtidig at det var en god del av tiltakene som fak�
tisk var gjennomf�rt. Videre har Regjeringen lagt opp til
et mye bredere fornyelsesarbeid, som �Et enklere Nor�
ge� inng�r som en del av.
For sv�rt kort tid siden avgav N�ringslovutvalget en
innstilling n�r det gjelder � se konsekvenser b�de av lo�
ver og forskrifter, og det har n� skissert en ordning som
det mener vil v�re langt bedre for � sikre en enklere
saksgang. Rapporten deres vil p� vanlig m�te bli sendt p�
h�ring. S� Regjeringen har en bred tiln�rming, samtidig
som vi s�ker � f�lge opp de tiltakene som kom fra den
forrige regjeringen.
�ystein Hedstr�m (Frp): Det er riktig som statsr�
den sier, at det er ni prosjekter som har fulgt fremdrifts�
planen eller som har blitt gjennomf�rt av de 46 prosjek�
tene som NHO har g�tt inn i. Men dette har v�rt enklere
prosjekter og prosjekter som ikke har betydd sv�rt mye,
slik at det norske n�ringsliv er i ferd med � miste troen
p� at det vil skje noe i praksis som kan underlette deres
hverdag.
Den tidligere n�rings� og handelsminister gav et l�fte
om � redusere skjemaveldet med 25 pst. i l�pet av to �r.
Kan statsr�den gi noen signaler om det samme, slik at
n�ringslivet kan f� troen tilbake p� at dette ikke bare blir
prek, men at man gjennomf�rer noe som betyr noe i
praksis for norsk n�ringsliv?

25. april -- Ordin�r sp�rretime
2001 2697
Statsr�d Grete Knudsen: N� ble det gjort en under�
s�kelse av hvor meget tidligere statsr�d Sponheim i prak�
sis maktet � forenkle, og han n�dde nok p� langt n�r det
m�let som han selv hadde satt seg p� dette omr�det. Jeg
husker ikke n�yaktig, men det var i hvert fall langt under
de 25 pst. som var satt opp. Jeg tror det er fornuftig ikke
� gi noen garantier, men � ha en offensiv holdning til hva
som skal gj�res.
Blant annet det med d�gn�pen forvaltning, som man
n� arbeider med, vil gj�re sitt til at n�ringslivet kan g�
inn og f� informasjon hele d�gnet p� omr�der de er tjent
med. Hele byggesaksomr�det, som er et tilbakevendende
omr�de, vil ogs� bli forenklet ved at man kan bruke en
d�gn�pen forvaltning. Og ikke minst har man dette med
forskrifter som f�lger av lover, som n� da N�ringslov�
utvalget har lagt frem et forslag om.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Lars
Sponheim.
Lars Sponheim (V): Det er bra at Regjeringen har
satt i gang en bred og omfattende forenkling n�r det gjel�
der systemer og avbyr�kratisering p� mange omr�der,
men det er ogs� viktig � f� en forenkling som oppleves
som en enklere hverdag p� omr�der hvor bedrifter og
borgere sliter, og det handler �Et enklere Norge� om.
Derfor er det urovekkende at det som er gjennomf�rt av
disse prosjektene, slik NHO�rapporten viser, i all hoved�
sak ble gjennomf�rt f�r regjeringsskiftet. I rapporten sier
man at en stor del av prosjektene er sterkt forsinket eller
skrinlagt, og det handler om den enkelte hverdagen for
disse bedriftene.
En ambisjon om 25 pst. reduksjon av skjemaveldet vil
bli n�dd hvis det store prosjektet med Skattedirektoratet
og Finansdepartementet og N�ringsdepartementet gjen�
nomf�res, hvor n�ringsoppgavene kan leveres elektro�
nisk. Da kommer det store raset n�r det gjelder skjema�
forenkling. Den ambisjonen synes jeg min etterf�lger
ogs� b�r ha. For det er en konsekvens av dette prosjektet
som n� p�g�r.
Statsr�d Grete Knudsen: Det er jeg helt enig i, og
det er ogs� under oppf�lging. I tillegg har vi i prosjektet
som den tidligere regjeringen satte i gang og fulgte opp
etter Jagland�regjeringen, nemlig n�ringsvennlige kom�
muner, ogs� vist til at det er andre problemer i hverdagen
som man m� l�se lokalt, der hvor b�de n�ringslivet og
den kommuneansatte m�tes.
Det er mange omr�der vi m� g� inn p�, p� bred front,
men det store grepet i tillegg til dette med det elektronis�
ke, som representanten Sponheim nevner, er jo � se p�
forskrifter som f�lger av lovene, � kunne g� inn og se p�
konsekvensene av de lovene som dette huset faktisk ved�
tar.
Presidenten: Da er vi kommet til siste hovedsp�rsm�l.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et sp�rsm�l til n�
rings� og handelsministeren.
Vi holder p� � bygge nye fregatter, og vi bygger ogs�
et nytt kystvaktfart�y, som har en bredde som tilsier at
man m� langt av g�rde f�r det kan tas i dokk. N�rings�
ministeren er kjent med at det i lang tid har v�rt arbeidet
for � f� en vedlikeholdsbase i Harstad�omr�det. Og mitt
sp�rsm�l blir da: N�r kan man forvente at Regjeringen
tar stilling til hvorvidt det skal etableres en vedlikeholds�
og servicebase for de nye fregattene i Harstad�omr�det?
Statsr�d Grete Knudsen: Representanten Bastesen
nevnte en vedlikeholdsbase, en t�rrdokk, i Harstad, men
understreket at dette dreier seg om et forsvarsmessig
vedlikehold av fregatter og kystvaktfart�y. I tillegg til
dette har b�de LO, NHO og de lokale instansene i Nord�
Norge sagt at dette skal v�re en t�rrdokk som ogs� skal
drive p� ren kommersiell basis. Det vil alts� si at det vil
v�re en stor andel som skal bygges for private midler og
drives med private midler. Ut fra at dette er en todeling,
har Forsvarsdepartementet og N�rings� og handelsde�
partementet invitert de involverte grupperingene til m�te
i departementet den 2. mai, ikke bare for � f� klarlagt hva
staten skal bidra med i forbindelse med det forsvars� og
beredskapsmessige, men ogs� hvordan den private delen
skal finansieres.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsr�den for svaret.
Det var ikke noe svar p� sp�rsm�let mitt, som gjaldt
n�r det var forventet at man tok et standpunkt. Det har
v�rt jobbet med denne saken i et par �r i alle fall. Og det
er greit nok � skyve det over p� de private, men tross alt
m� statens andel og ikke minst SNDs andel av l�nekapi�
talen klargj�res.
Jeg forst�r godt ut fra statsr�dens dialekt at det er en
viss beslutningsvegring n�r det gjelder denne saken. Hun
hadde vel helst sett at det var i hennes hjemomr�de det
hadde blitt jobbet mest, men n� er sp�rsm�let: N�r kan
man forvente at Regjeringen tar et standpunkt i denne sa�
ken? Selv om det skal v�re et m�te 2. mai, er sp�rsm�let
alts� om n�r dette vil skje.
Statsr�d Grete Knudsen: N� er ikke jeg forsvarsmi�
nister, og det er jo forsvarsministeren som h�ndterer de
beredskapsmessige forholdene. N�r det gjelder SND, er
det automatikk i forhold til hva man g�r inn i og kan
v�re med og bidra til p� den private siden.
Det er viktig at vi ikke n� fortsetter � g� rundt gr�ten.
Vi m� f� klarhet i hva den private delen skal delta i, og s�
f�r man diskutere samfunnets del samtidig. Man kan ikke
skyve alt dette over p� samfunnet alene. Det er en umu�
lighet, for samfunnet skal ikke bygge private t�rrdokker.
Det skal gj�res av de private.
Presidenten: Tiden for den muntlige sp�rretimen er
n� omme, og vi g�r over til den ordin�re sp�rretimen.
Ordin�r sp�rretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
sp�rsm�lslisten, og presidenten viser i den sammenheng

25. april -- Ordin�r sp�rretime 2001
2698
til den oversikt som er omdelt p� representantenes plasser
i salen.
De foresl�tte endringer i dagens sp�rretime foresl�s
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som f�lger:
Sp�rsm�l 3, fra representanten Einar Steensn�s til fi�
nansministeren, vil bli tatt opp av representanten Olaf
Gjedrem.
Sp�rsm�l 5, fra representanten Bent H�ie til kommu�
nal� og regionalministeren, vil bli besvart av finansminis�
teren p� vegne av kommunal� og regionalministeren,
som er bortreist.
Sp�rsm�l 9, fra representanten Erik Dalheim til milj��
vernministeren, vil bli besvart av arbeids� og administra�
sjonsministeren som rette vedkommende. Etter anmod�
ning fra arbeids� og administrasjonsministeren blir dette
sp�rsm�let flyttet og besvart etter sp�rsm�l 2, som skal
besvares av samme statsr�d.
Sp�rsm�l 12, fra representanten Bj�rn Hern�s til jus�
tisministeren, vil bli tatt opp av representanten B�rge
Brende.
S p � r s m � l 1
Karin Andersen (SV): Jeg vil stille f�lgende sp�rs�
m�l til arbeids� og administrasjonsministeren:
�Revita er et sj�lhjelpsprosjekt for uf�retrygdede,
arbeidsledige og etablerere; prim�rt ufrivillig yrkes�
passive. De lykkes i b�de � f� folk tilbake til arbeid, i ut�
danning og i � etablere egen bedrift. Forskriften til jobb�
skapingsprosjekter hindrer at Revita kan f� tilskudd til
sitt brukerfokuserte konsept.
Vil statsr�den ta initiativ til � endre dette rigide og
uhensiktsmessige regelverket, slik at dette n�dvendige
og vellykkede tiltaket kan fortsette?�
Statsr�d J�rgen Kosmo: Tilskudd til jobbskapings�
prosjekter g�r av midler til arbeidsmarkedstiltak. Med
det som utgangspunkt er ordningen rettet inn mot de
grupper av arbeidss�kende som arbeidsmarkedsetaten
har ansvaret for, etter bl.a. vedtak i Stortinget. Form�let
med ordningen er � gi et tilbud til de registrerte arbeids�
ledige og yrkeshemmede som har en id�, og som �nsker
� etablere egen virksomhet. Jeg synes ikke det er urime�
lig at vi stiller et minimumskrav om deltakelse fra de ar�
beidss�kende Aetat skal bist�, i prosjekter som f�r st�tte
av arbeidsmarkedsmidler.
Kravet er ikke satt h�yere enn 50 pst., dvs. at minst
halvparten av deltakerne m� v�re registrert arbeidsledige
eller yrkeshemmede for at det kan ytes tilskudd.
Jobbskapingsprosjektene m� gjerne ha og har ogs� an�
dre m�lgrupper i tillegg til de som kommer fra Aetat. Jeg
finner det derfor rimelig at det kreves at en del av finan�
sieringen av driften av prosjektene kommer fra andre kil�
der enn Aetat. Det kan v�re andre offentlige myndighe�
ter som �nsker � kj�pe tjenester fra prosjektene, f.eks.
kommuner som slik vil aktivisere grupper som de skal
bist�, eller det kan v�re privatpersoner som ikke er ar�
beidsledige, men som �nsker � pr�ve ut en forretningsid�
og derfor vil delta i et jobbskapingsprosjekt og betaler
for dette selv. At andre finner tilbud fra jobbskapingspro�
sjekter interessante og er villige til � betale for tjenester
fra disse, sikrer kvaliteten p� prosjektene.
Representanten Karin Andersen mener at regelverket
for jobbskapingsprosjekter som s�dant er rigid og uhen�
siktsmessig. Jeg kan ikke, som det g�r fram av svaret
mitt, v�re enig i en slik vurdering. Jeg mener dagens for�
skrift for tilskudd til jobbskapingsprosjekter er hensikts�
messig sett fra m�lsettingene og prioriteringene i ar�
beidsmarkedspolitikken. Den legger ogs� opp til samar�
beid med andre. Videre minner jeg om at det er mange
andre jobbskapingsprosjekter enn Revita. Disse klarer �
tilpasse virksomheten innenfor rammene av dagens re�
gelverk. Jeg �nsker derfor ikke � foreta endringer i for�
skriften basert p� s�knaden fra Revita Drammen alene.
Derimot ser jeg ikke bort fra at resultatet av ulike for�
s�ksordninger som bl.a. Stortinget har tatt initiativ til, for
alternativ bruk av tiltaksmidlene kan f�re til forskrifts�
endringer dersom fors�kene viser seg vellykket.
Uansett m� imidlertid forutsetningen for tilskudd rela�
tere seg til de m�lgruppene Aetat skal f�lge opp.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret, men jeg
m� nok innr�mme at jeg er langt mer skuffet enn jeg had�
de forventet � v�re.
Statsr�d Kosmo har tatt til orde for fornyelse av of�
fentlig sektor, for � kunne se p� tvers av sektorgrenser og
ha et brukerperspektiv, og til og med sa han i Dagbladet
for noen dager siden: �Systemet er for rigid, og skjemae�
ne bestemmer der sunt bondevett ville v�rt langt bedre.�
Denne saken dreier seg om det, og det dreier seg om � se
p� en sammensatt gruppe av mennesker som n� ikke har
mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Sp�rsm�let er om
man da skal holde p� et regelverk og en sektortenkning
som gj�r at slike tiltak som faktisk fungerer og lykkes,
ikke kan fortsette, om regelverket er viktigere enn m�l�
gruppa og de menneskene vi er satt til � hjelpe. Statsr�
den signaliserer i svaret sitt at en eller annen gang i fram�
tida, n�r man har f�tt evaluert noen fors�ksordninger,
kan regelendringer komme. Jeg vil sp�rre n�r det i s� fall
skulle kunne v�re.
Statsr�d J�rgen Kosmo: F�rst m� vi f� kj�rt i gang
og pr�vd ut fors�ksordningene etter avtale mellom
arbeidsmarkedsetaten og eventuelt private eller andre
interessegrupper som har interesse av � delta i disse for�
s�kene. Forutsetningen er da at det foreligger avtaler. S�
skal man evaluere disse og eventuelt se om dette kan
v�re nye tiltak for � rekke de m�lgruppene som arbeids�
markedsetaten skal ta seg av, se om de kan v�re vellyk�
kede, og om man dermed m� lage �pning i regelverket
for alternative finansieringer.
Jeg mener faktisk at vi opererer p� tvers av sektor�
grensene. For � f� tilskudd stiller vi ikke h�yere krav enn
at minst 50 pst. av de som skal v�re i jobbskapingstilbu�
det, skal v�re registrert i arbeidsmarkedsetaten. Det be�
tyr at den �vre 50 pst. kan komme utenfra. Jeg mener

25. april -- Ordin�r sp�rretime
2001 2699
faktisk at dette er sektorovergripende, men jeg m� jo stil�
le som krav n�r jeg skal bruke de pengene Stortinget har
stilt til disposisjon for Regjeringen til arbeidsmarkedstil�
tak og til form�l for � l�se oppgavene for de m�lgruppe�
ne arbeidsmarkedsetaten skal ta seg av, at jeg n�r disse
m�lgruppene gjennom bruken av tiltaksmidlene.
Karin Andersen (SV): N� er det s�nn at flertallet p�
Stortinget er forn�yd med det tiltaket som er brukt som et
eksempel her, fordi man faktisk har lyktes i forhold til
m�lgruppene med et mye breiere og et mye mer sektor�
overgripende syn enn det statsr�den n� legger til grunn.
Jeg kan kanskje ikke stille et nytt sp�rsm�l, men vil bare
gj�re oppmerksom p� at det er et flertall i Stortinget som
kommer til � fremme et forslag og be statsr�den om �
foreta en slik regelendring. Mens alle disse nye tiltakene
og nye fors�kene, som er veldig bra, utpr�ves, d�r kan�
skje noen av de gamle som det hadde v�rt veldig riktig
og viktig � beholde. Noe av det politiske problemet er at
det faktisk er et flertall i Stortinget som har �nsket � opp�
rettholde slike tiltak, og det kommer dette flertallet til �
st� p�.
Statsr�d J�rgen Kosmo: Det m� jeg i s� fall bare ta
til etterretning. Jeg h�per da at man n�r Stortinget even�
tuelt foretar en slik regelendring, s�rger for � avstemme
tiltaksmidlene til et slikt niv� at det er mulig � realisere
dette, og ikke gir statsr�den i oppdrag � operere innenfor
de godkjente budsjettrammer som foreligger. Jeg forut�
setter at man har oversikt over den totale kostnaden av
det man foretar seg.
S p � r s m � l 2
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil f� lov � stille f�l�
gende sp�rsm�l til arbeids� og administrasjonsministe�
ren:
�Skal fornyelses� og effektiviseringsprosessen av of�
fentlig sektor bli vellykket, er det bl.a. n�dvendig med et
sterkt samarbeid p� tvers av etatsgrenser og p� tvers av
forvaltningsniv�.
Hvordan vil statsr�den s�rge for at dette virkelig vil
skje i praksis?�
Statsr�d J�rgen Kosmo: En sterk velferdsstat er
grunnlaget for Regjeringens satsing p� fornyelse av of�
fentlig sektor. Skal velferdsstatens verdier overleve, m�
vi begrense veksten i offentlige utgifter og greie � f� mer
ut av de ressurser vi har tilgjengelig, b�de menneskelig
og �konomisk. Brukerne m� ogs� oppleve at deres behov
blir prioritert og ivaretatt.
Utfordringene ber�rer hele offentlig sektor og forut�
setter et felles l�ft p� tvers av sektorgrenser og forvalt�
ningsniv�er, noe som er en stor utfordring og tas sv�rt
alvorlig av Regjeringen.
Ni sentrale reformer samt en rekke tiltak rettet mot in�
dre anliggender skal til sammen bidra til at m�lene i for�
nyelsesarbeidet n�s.
Gjennomf�ringen av flere av reformene i fornyelses�
arbeidet, f.eks. arbeidskraftreformen, forutsetter aktivt
samarbeid mellom flere departementer og ulike sektorer.
Andre reformer skjer innenfor den enkelte sektor.
�kende bruk av IKT gj�r gjensidig informasjon mel�
lom etater enklere enn f�r og bidrar dermed til bedre
samordning.
En stor konferanse i begynnelsen av januar med ledel�
sen i alle departementene satte fokus p� hvordan forene
felles krefter i fornyelsesarbeidet. Arbeids� og adminis�
trasjonsdepartementet samler ellers jevnlig departemen�
tene og statsetatene for gjensidig informasjon og erfa�
ringsutveksling for � f�lge med og f�lge opp den n�d�
vendige samordning. Det overordnede samordningsbe�
hovet i fornyelsesprosessen ivaretas av et eget regjerings�
utvalg og selvsagt av Regjeringen selv i alle viktige sak�
er.
Et eget samarbeidsorgan mellom Arbeids� og admi�
nistrasjonsdepartementet, Kommunal� og regionaldepar�
tementet og Kommunenes Sentralforbund p� h�yt admi�
nistrativt niv� ivaretar den l�pende samordning og sam�
arbeidet mellom staten og kommunal sektor. Kommune�
sektoren st�r for den st�rste andelen av den offentlige
tjenesteytingen, og det er derfor viktig at dette samarbei�
det fungerer godt.
Departementene har p�lagt sentrale, statlige etater �
samarbeide med kommunene om etablering av offentlige
servicekontorer. Pilotprosjektet, med innf�ring av offent�
lige servicekontor i alle Akershus�kommunene, har alle�
rede vist at dette f�lges opp.
Det vurderes for �vrig � styrke fylkesmannens sam�
ordningsrolle i fornyelsesarbeidet regionalt.
Jeg er klar over at behovet for bedre samordning mel�
lom forvaltningsniv�ene og sektorene er betydelig, ogs�
n�r det gjelder � ivareta utilsiktede konsekvenser i kom�
munene av fornyelsesarbeidet. Dette vil st� sentralt i det
videre arbeid.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker statsr�den for
svaret, som viser at Regjeringen er godt i gang med dette
viktige arbeidet. Etter at jeg stilte sp�rsm�let, har vi ogs�
f�tt i hendene den handlingsplanen som statsr�dens de�
partement har ansvar for.
Det som egentlig er hoved�rsaken til at jeg stilte
sp�rsm�let, er det en opplever p� lokalplan. N�r kommu�
ner som har ligget langt framme, pr�ver � f� til samar�
beid mellom statlige etater og egne kommunale etater,
det kan v�re likningsetat, det kan v�re post, det kan
v�re lensmann, det kan v�re arbeidsmarkedsetaten eller
trygdeetaten, er det at de praktiske vanskelighetene duk�
ker opp. Da har en inntrykk av at en del statlige etater sit�
ter bak vanntette skott. Det er, som ogs� statsr�den sa,
brukernes behov som er viktig i forhold til �pningstid
osv. S� mitt egentlige hovedanliggende med � stille dette
sp�rsm�let er: Hva vil skje lokalt for � f� dette til? Det er
greit nok at en har sentrale f�ringer, men det er til sjuen�
de og sist n�r den enkelte ordf�rer, det enkelte for�
mannskap, skal f� gjennomf�rt tingene, at kravene blir
stilt.

25. april -- Ordin�r sp�rretime 2001
2700
Statsr�d J�rgen Kosmo: Det m� gj�res p� den m�
ten som vi n� legger opp til. Vi vedtar statlige retnings�
linjer for hvordan de ytre etatene i staten plikter � forhol�
de seg til de initiativ som tas i kommunene. N�r disse ret�
ningslinjene er vedtatt og distribuert, skal det ikke v�re
mulig for den enkelte ytre statlige etat bare � se p� seg
selv og sin egen navle, men de skal v�re n�dt til � ta hen�
syn til de overordnede samordningsbehov som dette
samfunnet har.
Jeg vet at det har v�rt problemer med dette i start�
fasene, men jeg er like overbevist om at etter hvert som
de ulike etatene ogs� ser sitt eget behov for � f� til denne
samordningen, vil det g� bedre.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker igjen statsr�
den for svaret. Jeg f�ler at man er p� rett vei n�r det gjel�
der � f� ting til i praksis ute i kommunene. Det er klart at
med det opplegget som en n� har, er det ikke hvem som
har ansvaret, den enkelte bruker tenker p�. Han tenker p�
hvor han f�r tjenesten, og da b�de i forhold til �pnings�
tider og ting som m� gj�res. Jeg var selv med i arbeidet
med dette i Kommunaldepartementet for fire �r siden, da
vi la fram den forrige distrikts� og regionalmeldingen.
Allerede da var servicekontorene nevnt. N� foreligger
det en ny melding om det samme temaet. Til tross for at
det er fire �r siden, burde en del ting kanskje v�rt lettere
� f� til allerede, men jeg registrerer det som skjer n�. Jeg
registrerer at Regjeringen er p� rett vei, og da m� man
rett og slett bare ha et felles utgangspunkt og et felles h�p
om at en skal f� til ogs� dette i praksis.
Statsr�d J�rgen Kosmo: Jeg m� bare si at jeg tror at
det som er n�dvendig for � f� dette til, er at man faktisk
lager sentrale retningslinjer som bestemmes av Regjerin�
gen, og at alle etatene bare har � forholde seg til disse
sentrale retningslinjene. Men de m� da v�re s� �pne at vi
har den n�dvendige grad av fleksibilitet, alt etter hvilken
kommune en skal gjennomf�re dette i.
Presidenten: Vi g�r n� til sp�rsm�l 9.
S p � r s m � l 9
Presidenten: Dette sp�rsm�l, fra representanten Erik
Dalheim til milj�vernministeren, vil bli besvart av ar�
beids� og administrasjonsministeren som rette vedkom�
mende.
Erik Dalheim (A): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l til
arbeids� og administrasjonsministeren:
�Papir basert p� retur av drikkekartonger er i dag et
hovedprodukt fra Hurum Fabrikker AS. Skal man lykkes
i materialgjenvinning av avfall, m� innsamling, produk�
sjon av nye produkter og salg av disse sees som en hel�
het. Staten har sitt prosjekt Gr�nn Stat knyttet til denne
utfordring.
Hva er i denne sammenheng status p� statens inn�
kj�psrutiner knyttet til returbaserte papirprodukter?�
Statsr�d J�rgen Kosmo: Statlige anskaffelser er et
desentralisert ansvar. Det vil si at det tilligger den enkelte
virksomhet � gjennomf�re sine innkj�psprosesser i hen�
hold til gjeldende rammebetingelser. Det er alts� ikke
slik at staten har faste, felles innkj�psrutiner utover det
som f�lger av sentrale rammeavtaler og gjeldende regel�
verk.
Statens forvaltningstjeneste har inng�tt slike ramme�
avtaler med to leverand�rer som leverer papir laget av re�
turemballasje. Imidlertid utgj�r slikt papir en liten del av
det totale avrop over rammeavtalene. �rsakene er at slikt
papir ikke oppfyller kravene til arkivbestandighet. Derfor
brukes det hovedsakelig til trykksaker som ikke er ment
� ha varig verdi. Videre benyttes produkter som permer
og skilleark laget av resirkulert papir.
Staten �nsker � legge til rette for en b�rekraftig utvik�
ling og bidra til � ivareta milj�hensyn gjennom offentlige
innkj�p s� vel som p� andre omr�der. Sammen med Milj��
verndepartementet har vi initiert prosjektet Gr�nn Stat,
der hovedtemaet er � finne metoder og tiltak som kan re�
dusere milj�belastninger fra statlige virksomheter. Ett av
elementene i dette prosjektet er � �ke andelen emballasje
og papirprodukter basert p�/laget av returmasse. Prosjek�
tet Gr�nn Stat, som er et tre�rig prosjekt, g�r ut dette
�ret, 2001, og skal deretter evalueres. Et annet element er
for s� vidt � s�ke � publisere og distribuere informasjon
elektronisk, og s�ledes redusere bruken av papir som s�
dan.
I l�pet av 2001 tar vi sikte p� � utarbeide en innkj�ps�
policy for offentlige anskaffelser hvor et av satsingsom�
r�dene vil v�re � tenke nytt for � ivareta milj�hensyn ved
innkj�psvirksomheten. Dette skal gj�res innenfor ram�
men av gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser.
Ny lov om offentlige anskaffelser, som er basert p�
EUs innkj�psdirektiver og dermed E�S�relevant, vil tre i
kraft 1. juli i �r. Her heter det i � 6 at statlige organer skal
ta hensyn til livssykluskostnader og milj�messige konse�
kvenser av anskaffelsen under planleggingen av den en�
kelte anskaffelse.
Dette medf�rer at man skal vurdere milj�messige
konsekvenser av anskaffelsen p� sikt, og at man kan stil�
le krav til et produkts milj�kvaliteter. Den offentlige
oppdragsgiver m� da dokumentere at de krav som stilles,
er p�krevd for � n� de forventede milj�m�lene han har
oppstilt. Kravene m� knytte seg til produktets nytteverdi
og ikke til produksjonsprosessen som s�dan.
Det er imidlertid ikke noe i veien for at man kan stille
krav til produktet som ogs� vil f� konsekvenser for pro�
duksjonsprosessen. Kravet m� rette seg mot resultatet av
produksjonsprosessen.
Det kan ogs� stilles krav til at leverand�ren av pro�
duktet har en sertifiseringsordning for sine produkter, og
det kan stilles krav til milj�hensyn som er knyttet til le�
vering, emballasje, returordninger og gjenbruk i forbin�
delse med produktet som anskaffes.
Jeg vil ogs� si at N�rings� og handelsdepartementet,
som er regelverksforvalter p� omr�det, er i ferd med � ut�
arbeide en veileder for milj�bevisste anskaffelser tilpas�
set det regelverk som trer i kraft 1. juli. Arbeids� og ad�

25. april -- Ordin�r sp�rretime
2001 2701
ministrasjonsdepartementet vil s�ke � samarbeide med
N�rings� og handelsdepartementet og Milj�verndeparte�
mentet og fokusere p� de mulighetene man har til � vekt�
legge milj�hensyn n�r vi skal utarbeide innkj�pspolicy
for staten.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi�
dentplassen.
Erik Dalheim (A): Jeg vil takke statsr�den for et be�
tryggende svar. De rutiner som n� etableres, virker vel�
dig betryggende.
Det som er en utfordring knyttet til dette, som vi re�
gistrerer bl.a. i mitt distrikt, er at n�r bedrifter bygger opp
kompetanse knyttet til � produsere eksempelvis papir av
en �nsket kvalitet, er man naturligvis i en vanlig forret�
ningsmessig situasjon avhengig av at man f�r et salgsvo�
lum som gj�r at bedriften ikke g�r konkurs f�r man er p�
plass med gode innkj�psrutiner i eksempelvis statlig
sammenheng.
Jeg vil sp�rre statsr�den om man ogs� i en slik sam�
menheng har en viss kontakt med bedrifter som kan leve�
re tilfredsstillende produkter, slik at det er et samspill
mellom slike bedrifters behov for � f� solgt produkter --
naturligvis av tilfredsstillende kvalitet -- i et perspektiv
som ogs� er tilpasset innev�rende �r. Det som er situa�
sjonen her, er jo at man i l�pet av 2001 tar sikte p� � opp�
arbeide en policy. Jeg vil tro at det ogs� er strategier
knyttet til at det allerede er innkj�psordninger p� plass.
Statsr�d J�rgen Kosmo: Selvsagt er vi her �pen for
debatt, dialog og diskusjon med de enkelte bedrifter, der de
enkelte bedrifter kan f� informasjon om b�de statens n�v�
rende og fremtidige politikk p� dette omr�det, slik at de kan
foreta de n�dvendige markedstilpasninger til fremtiden.
Det vi imidlertid ikke kan gj�re, er � inng� leverings�
avtaler med de enkelte bedrifter som vil v�re i strid med
statens anskaffelsesreglement, som forutsetter at det skal
v�re konkurranse basert p� de krav til produktet som sta�
ten stiller. Derfor er min innfallsvinkel at vi skal jobbe
videre med � stille de milj�krav som er n�dvendige for at
vi i staten fortsatt skal kunne v�re ledende p� � utvikle
den gr�nne stat, men ved siden av dette ogs� s�rge for at
vi har en �pen, frisk og god dialog med n�ringslivet,
samtidig som vi s�rger for � ivareta de konkurransemes�
sige hensyn.
Erik Dalheim (A): Det er ingen flere sp�rsm�l fra meg,
det var meget betryggende det som statsr�den her sier.
Presidenten: Da blir det ikke noen flere svar heller.
Vi g�r da tilbake til sp�rsm�l 3.
S p � r s m � l 3
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Einar Steensn�s til finansministeren, vil bli tatt opp av re�
presentanten Olaf Gjedrem.
Olaf Gjedrem (KrF): �Under behandlingen av kraft�
verksbeskatningen ble det s�rlig fokusert p� kommune�
kryssende anlegg n�r det gjelder beskatning. If�lge ord�
f�reren i Hjelmeland mister kommunen 5 mill. kroner i
skatt fordi regelverket avskj�rer Hjelmeland som maga�
sinkommune eiendomsskatt p� kraftutbyggingen. Stats�
r�den lovet � f�lge opp denne saken, men hittil har intet
skjedd.
N�r kan de ber�rte kommunene forvente en avkla�
ring?�
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: Jeg er kjent
med den problemstilling representanten refererer til.
Hjelmeland kommune hevder at dersom kommuneforde�
lingen av eindomsskattegrunnlaget for kraftanlegg hadde
blitt basert p� fordelingsreglene i skatteloven � 18�7, vil�
le kommunen f�tt h�yere eiendomsskatteinntekter av
kraftanlegg i skatte�ret 2001 enn hva de vedtatte kom�
munefordelingsregler leder til. Etter informasjon jeg har
f�tt fra Hjelmeland kommune, dreier det seg etter kom�
munens syn om en forskjell i skatteinntekter p� ca.
3,5 mill. kr.
De vedtatte regler for forenkling av eiendomsskatte�
grunnlaget for kommunekryssende kraftanlegg ble basert
p� departementets forslag i Ot.prp. nr. 1 for 2000�2001.
Ved fremleggelsen av forslaget ble flere alternative for�
delingsmodeller vurdert, herunder en mulig fordeling et�
ter den modell som benyttes som grunnlag for fordeling
av hhv. formues�, inntekts� og naturressursskatt mellom
kommuner med kommunekryssende anlegg.
I proposisjonen ble det bl.a. lagt til grunn at disse for�
delingsreglene ikke har den n�dvendige forankring i de
verdier som er beskatningsobjekt etter eiendomsskattelo�
ven � 4. Kommunefordeling basert p� reglene i skattelo�
ven � 18�7 for eiendomsskatteform�l ville s�ledes forut�
sette og inneb�re en endring av eiendomsskattelovens
objektbegrep. Videre ble det lagt til grunn at fordeling et�
ter skatteloven � 18�7 ogs� ville lede til omfordelings�
virkninger mellom kommunene i forhold til tidligere sys�
tem.
I Ot.prp. nr. 1 ble det imidlertid uttalt at det tas sikte
p� en revurdering av eiendomsskattens omfang generelt
og av kommunefordelingsreglene for kraftanlegg spesielt
i forbindelse med den forest�ende generelle revisjon av
eiendomsskatteloven som oppf�lging av NOU 1996: 20,
Ny lov om eiendomsskatt.
I samarbeid med Skattedirektoratet er det for �vrig
nylig igangsatt et st�rre oppf�lgingsarbeid i forhold til
effektene av ikraftsettelsen av eiendomsskatteloven � 8
for kraftanlegg. Blant annet skal det innhentes opplysnin�
ger om endring av eiendomsskatteinntektene mv. fra alle
kommuner som har mottatt fastsatte eiendomsskatte�
grunnlag p� kraftanlegg for skatte�ret 2001.
I denne forbindelse er Skattedirektoratet ogs� i ferd
med � foreta en sentral og samlet registrering av gjelden�
de kommunefordelingsn�kler fastsatt etter skatteloven
� 18�7. Innhenting av dette materialet vil bl.a. danne
grunnlag for en vurdering av effektene av en mulig over�
gang til bruk av skatteloven � 18�7 som fordelingsregel.

25. april -- Ordin�r sp�rretime 2001
2702
Ovennevnte materiale forventes f�rst � foreligge i l��
pet av sommeren.
Jeg vil f�rst kunne foreta en vurdering av sp�rsm�let
om eventuell omlegging av kommunefordelingsreglene
av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg n�r nevnte
informasjon er innhentet og materialet er vurdert i depar�
tementet. Tilsvarende vil jeg f�rst da kunne vurdere om
det er grunnlag for eventuelt � forsere mulige forslag om
omlegging av kommunefordelingsreglene for kraftan�
legg i forhold til den forest�ende generelle revisjon av ei�
endomsskatteloven. Ogs� andre muligheter enn fordeling
etter skatteloven � 18�7 vil bli vurdert i denne sammen�
heng.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for svaret, som gjev
opningar for � im�tekomma intensjonen i sp�rsm�let.
Det ligg vel p� to niv� -- regelendringar og eventuelt
kompensasjonar for eit plutseleg bortfall av forventa inn�
tekter. Hjelmeland kommune kom i ein vanskeleg situa�
sjon p� grunn av at det var umogleg � ta omsyn til bort�
fallet av inntekter, som etter det som er opplyst til meg
og departementet tidlegare, var p� 5 mill. kr. Det ville
f.eks. for Oslo ha tilsvara ca. 1 milliard kr, s� bel�pet er
stort for ein liten kommune. Det er ikkje budsjettert med
eit slikt bortfall. Derfor var det positivt d� finansministe�
ren under debatten i Odelstinget 14. desember sa at
�jeg vil g� n�ye inn i og vurdere utslagene ogs� for
enkeltkommuner, og s� vil jeg foreta en oppsumme�
ring og vurdere om det er grunnlag for � legge fram
for Stortinget en vurdering av slike utslag. La meg f�
lov til � be om tid til � komme tilbake igjen�.
Eg vil gjerne oppfordra statsr�den til raskt � koma
med ein kompensasjon for dei 5--10 kommunane dette
gjeld, slik at dei ikkje skal koma i ein vanskeleg budsjett�
situasjon p� grunn av ei regelendring som rammar rela�
tivt blindt.
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: Represen�
tantens tilleggssp�rsm�l bekrefter noe som jeg var noe
usikker p�, og det er at man i sp�rsm�let har blandet
sammen to forskjellige ting. Det man i sp�rsm�let kon�
kret sp�r om, er nye kommunefordelingsregler for kom�
munekryssende kraftanlegg, noe jeg ogs� svarte p�, mens
henvisningen til bel�p kan tyde p� at man tenker p� ut�
slagene av endringene ved innf�ring av eiendomsskatte�
loven � 8 fra innev�rende �r. Der er det riktig at jeg har
uttalt i Odelstinget det som representanten viser til, men
det er alts� et annet sp�rsm�l enn det jeg konkret svarte
p�.
N�r det gjelder sp�rsm�let om utslag for enkeltkom�
muner, som representanten viste til i sitt tilleggssp�rs�
m�l, og som deler av sp�rsm�let ogs� kunne vise til, har
jeg sagt at det vil vi f�lge n�ye. Det gj�r vi. Som jeg ogs�
viste til i mitt svar, vil vi foreta en gjennomgang av virk�
ningene i alle kommuner. Det vil vi ha klart i l�pet av
sommeren, men jeg tar sikte p� at vi allerede i tilknytning
til revidert nasjonalbudsjett kan gi noen vurderinger i til�
knytning til det materialet som vi s� langt har klart � f�
innhentet.
Jeg h�per at jeg har gitt tilfredsstillende svar p� begge
mulige tolkninger av sp�rsm�lene.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg innr�mmer at det er for�
skjellige fasettar i angrepet p� denne situasjonen, men
kommunen opplever det som ei sak, bortfall av inntekter.
Det er fleire l�ysingsmoglegheiter, slik eg sa i mitt f�rste
tilleggssp�rsm�l.
Eg konstaterer at statsr�den er relativt positiv til � g�
inn i ei slik vurdering, og eg vil d� konkret stilla eit nytt
sp�rsm�l: Kan det vera ei moglegheit for at statsr�den i
samband med framlegginga av revidert nasjonalbudsjett
vil ta ei vurdering og eventuelt vurdera ein kompensa�
sjon for desse 5--10 kommunane som kjem noko skeivt
ut, og som er i ein prek�r situasjon og har forventingar
til statsr�den sin gjennomgang?
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: Jeg m� igjen
komme tilbake til de to elementene i sp�rsm�let. N�r det
gjelder � 18�7, som det konkret ble spurt om i sp�rsm�
let, er det en st�rre sak som ikke er knyttet direkte til de
dagsaktuelle fordelingssp�rm�lene. Det f�r vi komme til�
bake til, slik jeg redegjorde for i mitt f�rste svar.
N�r det gjelder sp�rsm�let om utslagene for enkelt�
kommunene av innf�ring av eiendomsskatteloven � 8,
tar jeg sikte p� � komme tilbake til det i revidert nasjo�
nalbudsjett, slik representanten ber om. Samtidig ber jeg
om forst�else for at en samlet oversikt over virkningene
for alle kommuner vil vi f�rst ha i l�pet av sommeren n�r
vi f�r inn alt det materialet vi har bedt om tilbakespill p�.
Men jeg tar sikte p� at vi vil komme tilbake med en gjen�
nomgang og dr�fting i revidert budsjett, som jeg antar vil
v�re tilfredsstillende i forhold til det behov representan�
ten her peker p�.
S p � r s m � l 4
Erna Solberg (H): Jeg tillater meg � stille f�lgende
sp�rsm�l til finansministeren:
�Sak om endring av bostedsregistrering i Folkeregis�
teret for studenter ble i h�st lovet fremlagt fra Finansde�
partementet f�r jul. Det er enn� ikke fremlagt sak for
Stortinget om dette.
Hvorfor tar det s� lang tid, og n�r kan man forvente
endringsforslag?�
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: I Innst. S. nr.
4 for 2000�2001 gav finanskomiteens flertall uttrykk for
at de ville avvente departementets vurdering n�r det
gjaldt sp�rsm�let om �kt valgfrihet med hensyn til bo�
stedsregistrering av studenter. Samtidig bad komiteen
om at saken kom til Stortinget i egnet form i l�pet av
h�sten, slik ogs� representanten refererer til.
Dessverre har det ikke latt seg gj�re � komme tilbake
til Stortinget med denne saken i fjor h�st.
Departementet vil legge fram forslag til l�sning i revi�
dert nasjonalbudsjett.

25. april -- Ordin�r sp�rretime
2001 2703
Erna Solberg (H): Da vil jeg f� lov til � stille f�lgende
tilleggssp�rsm�l: Er det slik at n�r man legger frem for�
slag i revidert nasjonalbudsjett, vil det medf�re at man
kan iverksette endret bostedsregistrering slik at man f�r
mulighet til � p�virke manntallsf�ringen f�r valget? Et av
de viktige poengene var jo nettopp � f� gjort dette slik at
det ogs� kunne p�virke manntallsf�ringen for det kom�
mende valget. Derfor var det behov for � f� det i h�st,
slik at studenter f.eks. kunne velge � delta med stemme�
givning i stortingsvalget i det fylket som de n� faktisk er
bostedsregistrert i.
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: La meg f�rst
vise til at dette er en sak som i prinsippet kunne v�rt av�
gjort av departementet innenfor forskrift. Jeg har imidler�
tid p� bakgrunn av den interesse Stortinget har hatt for
saken, lagt til grunn at det vil v�re rimelig � gi Stortinget
en orientering, slik at Stortinget kunne ha anledning til �
gi uttrykk for synspunkter f�r departementet treffer sin
endelige beslutning. Men jeg tar alts� sikte p� at det skal
vi legge fram for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett,
og da vil den videre framdrift av saken naturlig nok ogs�
avhenge av Stortingets behandling av den.
Jeg tar med meg de synspunktene som representanten
her har. Og s� vil jeg vise til at vi kommer tilbake til inn�
holdet i det reviderte budsjettet, som legges fram 11. mai,
og jeg forutsetter at Stortingets behandling blir i slutten
av juni. Jeg skal g� igjennom den praktiske oppf�lgingen
av det. Her er det ogs� sp�rsm�l om tempo i oppf�lgin�
gen etter at Stortingets behandling er ferdig.
Erna Solberg (H): Med denne tidsrammen vil det
ikke v�re mulig � p�virke manntallsregistreringen for
innev�rende �r, ut fra at manntallet n� f�res p� et tidlige�
re tidspunkt enn det det ble gjort f�r endringene i valglo�
ven for et par �r tilbake.
Jeg har et tilleggssp�rsm�l som g�r p� innholdet. Det
ble skapt forvirring da Valglovutvalget p� en m�te pre�
senterte et helt nytt prinsipp, nemlig � skille manntallsf��
ring fra bostedsregistrering. Er dette et sp�rsm�l som
statsr�den har vurdert, eller vil dette skje helt uavhengig
og basert p� de prinsipper som faktisk var diskutert av
Stortinget f�r jul?
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: Jeg vil base�
re min vurdering p� det som ble diskutert i Stortinget, og
legger i utgangspunktet til grunn at manntallsf�ring og
bostedsregistrering vil v�re det samme.
S p � r s m � l 5
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Bent H�ie til kommunal� og regionalministeren, vil bli
besvart av finansministeren p� vegne av kommunal� og
regionalministeren.
Bent H�ie (H): Jeg tillater meg � stille f�lgende
sp�rsm�l til ministeren:
�Daglig leder i Lothe Bygg AS i Sandnes har 34 �r
bak seg i byggebransjen. Statens bygningstekniske etat har
nylig gitt han avslag p� s�knad om sentral godkjenning
som totalleverand�r av n�ringsbygg �p� grunn av util�
strekkelig relevant praksis til kompensasjon for mang�
lende utdanning�. Han har i l�pet av de siste 13 �rene
hatt totalansvaret for bygningsareal p� 107 000 kvadrat�
meter.
Hvilken erfaring mener statsr�den skal til i denne type
saker for � kompensere for manglende utdanning?�
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: Foretaket
Lothe Bygg AS har f�tt godkjenning for det prosjekte�
ringsomr�de representanten Bent H�ie tar opp i sitt
sp�rsm�l. Her gjelder sp�rsm�let om daglig leder ogs�
skal ha godkjenning for dette konkrete fagomr�det. De�
partementet har nylig foresl�tt regelendringer som er
ment � tydeliggj�re at sentral godkjenning er en foretaks�
godkjenning og ikke en godkjenning av enkeltpersoner.
Konkret g�r endringene ut p� at det er den faglige ledel�
sens samlede kompetanse som skal vurderes, og ikke de
faglige lederne enkeltvis, slik som i dag. Det m� antas at
denne endringen vil resultere i f�rre klagesaker.
Ettersom den delen av vedtaket som vedr�rer daglig
leder, er p�klaget og skal behandles i klagenemnda for
den sentrale godkjenningsordningen, �nsker jeg ikke �
kommentere denne saken spesielt, men n�ye meg med �
komme med noen generelle betraktninger.
Reglene i godkjenningsforskriften er utformet slik at
det skal v�re mulig � legge vekt p� lang praksis hos fag�
lig leder. Det vanlige er at redusert utdanning kan kom�
penseres gjennom praksis av lengre varighet. Ved s�r�
skilt lang praksis b�r man kunne vurdere om kravet til ut�
danning kan frafalles.
Man skal imidlertid v�re klar over at for godkjenning
av ansvarlig foretak for arbeider som ber�rer n�rings�
bygg der konsekvensene av mangler er alvorlige eller
oppgavene er vanskelige, er hovedregelen at faglig leder
skal kunne vise til utdanning p� niv� med ingeni�rh�y�
skole og i tillegg fem til seks �rs relevant praksis. For sli�
ke byggverk er det viktig at foretakets faglige ledelse har
et minimum av utdanning for � sikre en betryggende
byggeprosess og et sluttresultat i tr�d med de myndig�
hetskrav som gjelder.
Hvorvidt forholdene i dette tilfellet tilsier at godkjen�
ning b�r gis, er det n� klagenemnda som skal ta stilling
til etter en konkret faglig vurdering.
Bent H�ie (H): Jeg kan for s� vidt ogs� ta en mer ge�
nerell tiln�rming, for hvis dette avslaget er riktig begrun�
net, er det faktisk slik at en i denne type vurderinger lar
teoretisk utdannelse vekte 90 pst., mens denne personens
30 �rs erfaring pluss 13 �r som leder av denne bedriften
vekter 10 pst. Er denne generelle vektingen i samsvar
med Regjeringens syn p� realkompetansens betydning
ved denne type godkjenninger?
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: N� er det
slik som jeg sa i mitt f�rste svar, at n�r det gjelder n�

25. april -- Ordin�r sp�rretime 2001
2704
ringsbygg der konsekvensene av mangler er alvorlige og
oppgavene er vanskelige, er hovedregelen at faglig leder
skal kunne vise til utdanning p� niv� med ingeni�rh�y�
skole og i tillegg fem eller seks �rs relevant praksis. Man
har sett det slik at p� slike byggverk er det viktig at fore�
takets faglige ledelse har et minimum av utdanning for �
sikre en betryggende byggeprosess og et sluttresultat i
tr�d med de myndighetskrav som gjelder.
Som sagt: Hvorvidt forholdene i dette tilfellet tilsier at
godkjenning b�r gis, er det n� klagenemnda som skal ta
stilling til. Jeg ber om forst�else for at man da b�r overla�
te til klagenemnda � foreta denne vurderingen f�r jeg g�r
inn i denne konkrete saken.
Bent H�ie (H): Det m� vel i hvert fall v�re mulig � f�
et svar p� hvordan Regjeringen vurderer vektleggingen
mellom praksis og utdanning i denne type saker. Snakker
man om en fordeling p� 50/50 eller 60/40 eller, som i
dette tilfellet, 90/10?
Lothe Bygg AS ligger i et omr�de der det er mange
gr�ndere som har etablert denne type bedrifter, som
sannsynligvis ogs� kan v�re i samme situasjon. Vil en ta
noe initiativ til � f� revidert dette lovverket, slik at men�
nesker ikke p� en m�te m� oppleve et yrkesforbud i en
n�ring der de har drevet p� i nesten en generasjon?
Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen: I det f�rste
svaret gav jeg en presisering i forhold til den kompetan�
sen som samlet skal v�re til stede i den enkelte bedrift,
og ikke l�srevet for hver enkelt faglig ansvarlig. Jeg sa
ogs� at det vanlige er at redusert utdanning kan kompen�
seres gjennom praksis av lengre varighet, og at man ved
s�rlig lang praksis b�r kunne vurdere om kravet til ut�
danning kan frafalles. Det ligger i bunnen. Det er for s�
vidt svar p� representantens hovedsp�rsm�l.
Men s� er det slik at man i forhold til s�rlig kompli�
serte bygg og bygg der konsekvensene av mangler er al�
vorlige, eller der oppgavene er vanskelige, stiller noe
strengere krav enn i forhold til bygg av enklere karakter.
Det ber jeg om forst�else for, og jeg ber ogs� om forst�
else for at det er hensynet til at man ivaretar sikkerheten,
og at man ivaretar myndighetskravene, som her m� v�re
grunnleggende. Men det er alts� gitt en betydelig fleksi�
bilitet generelt i forhold til muligheten for redusert krav
om utdanning ved lang praksis. Men, som sagt, dette blir
noe strengere praktisert der konsekvensene av feil vil
v�re s�rlig store.
N�r det gjelder denne konkrete saken, viser jeg igjen
til at den er til behandling.
S p � r s m � l 6
Jon Olav Alstad (A): Jeg vil f� lov til � stille f�lgen�
de sp�rsm�l til kulturministeren:
�Fjernsynet er en viktig premissleverand�r i den poli�
tiske debatten, men er lite tilgjengelig for de 600 000
h�rselshemmede eller d�ve i landet. I Norge tekstes eller
tolkes f� aktualitetsprogrammer, sammenlignet med
f.eks. Sverige og Storbritannia. Det har v�rt arbeidet
med teknologiske l�sninger ved SINTEF for � gj�re det
mer tilgjengelig, men dette er ikke realisert.
Hva kan statsr�den n� bidra med for � sikre at fjern�
synsprogrammer blir mer tilgjengelig for d�ve og h�r�
selshemmede?�
Statsr�d Ellen Horn: Jeg vil f�rst kort si noe om til�
budene som finnes i dag. Alle som kan motta Tekst�TV,
kan ogs� f� tekst til om lag halvparten av NRKs sendin�
ger. Det er stort sett bare direktesendte innslag i nyhets�
og aktualitetsprogrammer som ikke tekstes via Tekst�TV
i NRK. Teknologien Sverige og Storbritannia bruker,
gj�r det heller ikke mulig med fullstendig teksting av di�
rektesendte innslag.
I fjor h�st startet NRK dessuten med simultan d�ve�
tolking av fjernsynsprogram. S� vidt jeg vet, er det ingen
andre kringkastere som har et slikt tilbud. Gjennom satel�
littmottakerutstyr kan man se tolking av NRK�sendinge�
ne mellom kl. 18 og kl. 20, bl.a. Dagsrevyen. Ogs� en�
kelte kabelselskap har begynt � formidle denne tolke�
kanalen.
Det er uttrykkelig tatt hensyn til h�rselshemmede ogs�
i utlysingen av konsesjonen til riksdekkende reklame�
finansiert fjernsyn. Her stilles det krav om at konse�
sjon�ren skal gj�re sendingene tilgjengelige for h�rsels�
hemmede. Departementet har flere ganger p�pekt mang�
lende teksting overfor TV 2.
SINTEF�prosjektet som representanten viser til, er en
ny metode for teksting som vil kunne gj�re om tale til
tekst og dermed tekste fjernsynsprogram p� direkten.
NRK er involvert i prosjektet. NRK har nylig informert
departementet om at dette nye tekstesystemet vil bli for�
sinket med ett til to �r p� grunn av tekniske problemer.
Jeg hadde h�pet og �nsket at det nye tekstesystemet raskt
skulle gj�re det mulig for h�rselshemmede � f�lge direkte�
sendte begivenheter p� lik linje med den �vrige befolk�
ningen.
Om ikke allmennkringkasterne bedrer sitt tilbud for
h�rselshemmede, kan lovfesting av en slik plikt vurde�
res. Men en slik lovfesting m� v�re siste utvei og knyttes
an til hva som er teknisk mulig av f.eks. teksting.
Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for svaret.
Det er helt klart at det er i forhold til aktualitetspro�
grammene at dette vil bli stadig viktigere, og det er helt
klart en demokratisk utfordring n�r 600 000 mennesker i
dette landet har til dels store problemer med � f�lge sen�
dingene, som etter hvert har utviklet seg til � bli meget
viktige i den demokratiske og politiske debatten her
hjemme, noe som jeg tidligere har nevnt. Det kan v�re
mulig � f� til en lovfesting av dette.
Jeg er for s� vidt forn�yd med at man ikke har lagt
SINTEF�prosjektet helt p� is, men at det fortsatt gis ut�
trykk for at det er mulig � f� etablert teknologiske l�snin�
ger som muliggj�r et tekstesystem. Kan statsr�den si litt
mer om hvordan hun ser for seg at de andre kanalene,
ikke bare NRK, men ogs� TV 2 og eventuelle andre, kan
bli avkrevd � tekste fjernsynsprogrammene for h�rsels�
hemmede og d�ve?

25. april -- Ordin�r sp�rretime
2001 2705
Statsr�d Ellen Horn: Jeg har i forbindelse med utly�
singen av den nye TV�konsesjonen sagt at det er et klart
konsesjonskrav at det skal tekstes for h�rselshemmede.
Jeg tror vi m� konsentrere oss om � f� NRK operativ,
dvs. skikkelig p� banen, i denne sammenheng. Det vil f�
konsekvenser ogs� for andre fjernsynskanaler. Jeg vil s�
sterkt jeg kan, uttrykke overfor NRK at hvis det ikke
skjer en betydelig bedring innen �rets utgang, vil et lov�
p�legg bli et faktum.
Jon Olav Alstad (A): Jeg er sv�rt godt forn�yd med
det statsr�den her signaliserer, og jeg vil oppfordre til at
man f�lger dette n�ye politisk, og at man s�rger for at
dette, som er et eksempel p� demokratisk �underskudd�,
blir godt ivaretatt i framtiden gjennom de politiske vedta�
kene som gj�res.
Statsr�d Ellen Horn: Fordelen med en lovfestet plikt
for allmennkringkasterne til � tekste og tolke fjernsyns�
programmer for h�rselshemmede er at det nedfeller en
norm for hvilke forventninger som stilles til allmenn�
kringkasterne. Dette mener jeg vil v�re til stor fordel for
h�rselshemmede, og det er all grunn til � v�re bekymret
over at en s� stor gruppe av befolkningen har et begren�
set tilbud gjennom allmennkringkasterne. S� jeg skal
gj�re hva jeg kan for � bidra til en hurtig bedring p� dette
feltet.
S p � r s m � l 7
Gunnar Kvassheim (V): �I fjor var det rekordmange
narkotikad�dsfall i Rogaland. Den negative utviklingen
fortsetter, ikke minst er situasjonen i Nord�Rogaland dra�
matisk. I en slik situasjon b�r det offentlige tilbudet trap�
pes kraftig opp, i stedet kuttes statsst�tten til viktige til�
tak.
Hvordan kan staten bidra til en offensiv mot narkotika�
ondet i Rogaland?�
Statsr�d Guri Ingebrigtsen: Representanten Kvass�
heim tar opp et s�rdeles viktig tema. Statens institutt for
rusmiddelforskning har ansl�tt at antallet rusmiddelmis�
brukere med et intraven�st misbruksm�nster er fordoblet
i l�pet av 1990��rene, og at det n� er mellom 9 000 og
12 000 personer som injiserer narkotika p� regelmessig
basis i Norge. Vi vet at det f�lger stor d�dsrisiko med et
slikt misbruksm�nster. Vi har ogs� sett at antallet over�
dosed�dsfall n�dde en forel�pig topp i 2000 med 327 d��
de. Dette er utvilsomt en urovekkende utvikling. Det r�
der enighet om at vi m� gj�re det vi kan for � hindre at
rusmiddelmisbrukere d�r av overdoser og andre narkotika�
relaterte d�dsfall. Erfaring viser imidlertid at det ikke er
noe enkelt tiltak som kan l�se et s� alvorlig problem som
det vi her st�r overfor.
Jeg har merket meg �kningen i antall narkotikarelater�
te d�dsfall i Rogaland. Situasjonen der og andre steder
gj�r det n�dvendig med aktiv innsats lokalt og sentralt.
Vi m� n�ye vurdere hvordan vi organiserer innsatsen, og
vi m� sp�rre oss om vi bruker de samlede ressursene p�
rusmiddelfeltet slik at de f�r best effekt.
Regjeringen la i budsjettet for 2001 opp til en betyde�
lig vekst i kommunenes frie inntekter. Slik jeg ser det, er
det kommunene selv som kjenner problemene p� krop�
pen, og det er kommunene som vil v�re de beste til � fin�
ne konkrete l�sninger. Det vil ogs� v�re tilfellet i Roga�
land.
N�r det gjelder statlige bidrag, som representanten
Kvassheim etterlyser, har vi allerede satt i gang en rekke
tiltak for � bedre situasjonen for de tyngste misbrukerne
og begrense antallet overdosed�dsfall. I revidert nasjo�
nalbudsjett vil jeg redegj�re for hvordan vi n� legger til
rette for at flere som trenger det, skal f� et tilbud om lege�
middelassistert rehabilitering. Vi har etablert lavter�
skel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere flere steder i
landet, hvorav to er i Rogaland -- i Haugesund og Stav�
anger. M�let for disse tiltakene er nettopp � redusere antal�
let narkotikarelaterte d�dsfall. Tiltakene skal bl.a. gi in�
formasjon til rusmiddelmisbrukerne om hvordan de kan
unng� overdoser. Som kjent mener jeg det er helt n�d�
vendig at helsevesenet i langt st�rre grad enn i dag spiller
en rolle overfor denne gruppen tunge misbrukere.
Innenfor den p�g�ende handlingsplanen for sosialtje�
nestens f�rstelinje, �Kunnskap og brubygging�, drives
aktiv kompetanseutvikling i arbeidet med rusmiddelmis�
brukere. Stavanger er ogs� med i departementets og Hus�
bankens boligprosjekt, og mottar tilskudd til botiltak for
ungdom i alderen 18--20 �r med liten boevne. Dette er et
viktig prosjekt for rusmiddelmisbrukere.
Departementet arbeider n� med en egen handlingsplan
mot rusmiddelproblemer. Sentrale temaer i handlingspla�
nen vil v�re det forebyggende rusmiddelarbeidet og en
styrking av bo,� behandlings� og omsorgstilbudet for de
tyngste misbrukerne, spesielt de med sammensatte be�
hov. En samordnet hjelpeinnsats mellom lokale og statli�
ge instanser er en forutsetning for at vi skal lykkes bedre
med disse vanskelig problemene. Overgangen fra fengsel
synes � v�re en risikosituasjon n�r det gjelder overdoser,
som det kan v�re grunn til � se s�rskilt p� i denne sam�
menhengen. I forbindelse med handlingsplanen vil de�
partementet utrede sp�rsm�let om spr�yterom, og jeg
kan forsikre om at alle aspekter ved et slikt tiltak vil bli
belyst.
Som f�lge av reformen med statlig overtakelse av spe�
sialisthelsetjenesten vil Sosial� og helsedepartementet i
l�pet av 2001 utrede en framtidig modell for tiltaksappa�
ratet for rusmiddelmisbrukere. Et forslag vil etter planen
bli sendt p� h�ring i l�pet av h�sten 2001. Departementet
tar sikte p� at en eventuell endret organisering skal kunne
tre i kraft fra 1. januar 2003.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil takke sosialministe�
ren for svaret, som inneholdt mye viktig, og mye som jeg
gir min tilslutning til. Behovet for samordning av lokal
og sentral innsats understrekes, og fordi tiden er begren�
set, konsentrerer jeg meg om det i oppf�lgingssp�rsm�l�
et.

25. april -- Ordin�r sp�rretime 2001
2706
Til tross for �kende problemer i Rogaland opplever vi
n� en aktuell debatt om kutt i et tilbud i Haugesund, som
statsr�den er kjent med, et tilbud som en lokalt sier er av
stor betydning for de mest belastede narkomane i byen,
og Haugesund er en av de byene i landet v�rt som har
st�rst problemer. Dette kuttet i statsst�tte kan f�re til at
tilbudet blir avviklet mindre enn ett �r etter at det startet
opp. Er statsr�den villig til � se p� dette p� nytt, nettopp i
lys av de mulighetene som �pnes n�r en lokalt og sentralt
samvirker p� en positiv m�te?
Statsr�d Guri Ingebrigtsen: Det prosjektet som ikke
har f�tt de bevilgningene man hadde �nsket seg fra Sosi�
al� og helsedepartementet, har jeg ikke f�tt noen henven�
delse fra enn�, verken fra dem eller fra Haugesund kom�
mune. Jeg er likevel orientert av pressen om dette.
Jeg har merket meg at til tross for at dette helt sik�
kert er et nyttig prosjekt, s� har ikke Haugesund kom�
mune �kt sitt bidrag til dette i innev�rende �r. De be�
vilget 100 000 kr i 2000, og har bevilget 100 000 kr
ogs� i �r, mens prosjektet s�kte departementet om
1 mill. kr. Det har jeg merket meg. Men det jeg har
tenkt � gj�re, er � ta kontakt med Haugesund og Stav�
anger kommuner og Rogaland fylkeskommune, der
det offentlige ansvaret ligger, og dr�fte med dem hvor�
dan en p� best mulig m�te kan m�te nettopp utfordrin�
gene de st�r overfor, ved at opiatmisbruket n� har tatt
en slik form som det n� har gjort, og at vi ser en �kning
i overdosed�dsfall.
Gunnar Kvassheim (V): N�r det gjelder det konkre�
te tilbudet i Haugesund, er det kommet avslag fra depar�
tementet p� en s�knad. Det er n� sendt en ny henvendelse
som ligger i departementet. N�r Haugesund kommune
har gitt sin bevilgning, var det i en slags forst�else av at
det var et tre�rig pr�veprosjekt, hvor de ulike akt�rene
skulle videref�re sitt engasjement. Jeg vil innstendig an�
mode statsr�den om � medvirke til at dette prosjektet kan
videref�res. Jeg registrerer at statsr�den p� en ungdoms�
fest i Oslo kunne trekke opp en sjekk p� 1 mill. kr fra
baklommen, og det var helt sikkert fornuftig. Jeg h�per at
det kan utvises liknende kreativitet for � f� p� plass et
statlig bidrag til prosjektet i Haugesund ogs� i �r.
Statsr�d Guri Ingebrigtsen: Jeg er meget stolt av �
ha funnet inndekning for penger til forebygging n�r det
gjelder de nye rusmidlene, ecstacy o.l., og jeg regner
med at Venstre ogs� er enig i at vi skal drive med fore�
bygging p� det feltet.
N�r det gjelder helsetiltak og omsorgstiltak i forhold
til de aller d�rligste misbrukerne, som p� en m�te er p�
en helt annen del av skalaen, er jeg veldig opptatt av at
dette er et offentlig ansvar -- det er et kommunalt ansvar,
det er et fylkeskommunalt ansvar, det er et statlig ansvar.
Derfor skal jeg gj�re som jeg sa i mitt forrige svar, ta
kontakt med kommunene og fylkeskommunen som har
ansvar i denne saken, og se p� hvorledes vi kan h�ndtere
problemene i Rogaland.
S p � r s m � l 8
Ole Johs. Brun�s (H): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til samferdselsministeren:
�Regjeringen har i Nasjonal transportplan lagt til
grunn en �rlig trafikkvekst p� veg p� 1,3 pst. fra 2002,
som er betydelig lavere enn den faktiske trafikkstignin�
gen. Transportbrukerne forventer en betydelig st�rre tra�
fikkvekst enn Regjeringen, hvilket vil inneb�re at tra�
fikktettheten intensiveres fra dagens niv�.
Hvordan vil Regjeringen oppfylle nullvisjonen med et
slikt utgangspunkt?�
Jeg gj�r oppmerksom p� at det skal v�re 1,4 pst. og
ikke 1,3 pst., som det st�r.
Statsr�d Terje Moe Gustavsen: Visjonen om ingen
drepte eller livsvarig skadde ligger til grunn for Regjerin�
gens langsiktige trafikksikkerhetsarbeid innen veisekto�
ren -- det st�r fast. Visjonen er ikke avhengig av niv�et p�
trafikkprognosene.
Slik det er redegjort for i Nasjonal transportplan, vil
Regjeringen gi arbeidet med trafikksikkerhet h�yeste pri�
oritet, og det er redegjort for en rekke aktuelle nye tiltak.
Det er imidlertid usikkerhet ved beregningene av omfan�
get av antall omkomne i trafikken. Det er spesielt knyttet
usikkerhet til effekten av tiltak i forbindelse med f�rer�
oppl�ring og prikkbelastning av f�rerkort -- tiltak som
enn� ikke har funnet sin endelige form. I tillegg er det
ikke beregnet virkninger av eventuell �kt politikontroll i
perioden. Regjeringen vil n�ye f�lge utviklingen i ulyk�
kestallene og de tiltak som settes inn i planperioden, for �
vurdere og holde oversikten over hvorvidt dette f�rer oss
i riktig retning i forhold til den langsiktige visjonen om
ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken, og eventu�
elt vurdere nye tiltak dersom det skulle v�re n�dvendig.
Ole Johs. Brun�s (H): Jeg takker statsr�den for sva�
ret.
Opplysningsr�det for Veitrafikken opplyser at trafikk�
veksten i september var 1,7 pst., i januar 2,1 pst. og i fe�
bruar 1,9 pst. i forhold til samme m�neder �ret f�r. Gods�
trafikken p� vei var p� ca. 18 000 millioner tonn/km i
1999. Transportbrukernes Fellesorganisasjons prognose
basert p� stigningen p� 1990�tallet viser at denne vil vok�
se til 26 000 millioner tonn/km, mot Regjeringens prog�
nose p� 20 000 millioner tonn/km, alts� en dramatisk �k�
ning. Dette viser at Regjeringens trafikkprognoser for
vekst er urealistiske. Misforholdet mellom veistandard
og trafikkbelastning vil med dette forverres, og da forst�r
jeg ikke at ikke Regjeringen tar innover seg at den prog�
nosen de arbeider med, er urealistisk.
Statsr�d Terje Moe Gustavsen: For det f�rste viser
representanten Brun�s til en relativt kort periode. Dess�
uten er det slik at de trafikkprognosene som er lagt til
grunn i Nasjonal transportplan, ikke er noe Regjeringen
sitter p� bakrommet og koker sammen. Man bruker den
beste tilgjengelige ekspertise. Det har vi gjort, og det vil
vi fortsatt gj�re.

25. april -- Ordin�r sp�rretime
2001 2707
Men representanten Brun�s' sp�rsm�l gikk ikke p� re�
alismen i prognosene f�rst og fremst, det gikk p� hvorle�
des vi vil forholde oss til dette sett i forhold til nullvisjo�
nen. Da er det slik at f�r vi en h�yere trafikkvekst enn det
vi har lagt til grunn, s� forteller det oss at vi ytterligere
m� skjerpe innsatsen i retning av nullvisjonen, mer kol�
lektivtransport, mer gods p� sj� og bane, flere tiltak p�
atferdsiden, og jeg regner med H�yres st�tte til at ogs�
atferdsregulerende tiltak blir enda viktigere dersom tra�
fikkveksten viser seg � bli h�yere enn det vi har forutsatt.
Ole Johs. Brun�s (H): Jeg kan forsikre statsr�den
om at vi vil st�tte ethvert fors�k og ethvert tiltak som bed�
rer trafikksikkerheten, men til grunn ligger jo den tra�
fikkmengden som er p� veiene. Det er ut fra den ulykke�
ne oppst�r. Det er slik det ligger an.
I forrige langtidsperiode, 1993�97, var Regjeringens
trafikkvekstprognose p� 0,8 pst. pr. �r i landsgjennom�
snitt, men den ble tre ganger s� stor. Dette er realitetene.
All verdens tiltak kan selvf�lgelig v�re gode, men hvis
de planene som ligger til grunn for det man skal gj�re,
for den standard veiene skal ha, er helt urealistiske, s�
har jeg ingen tro p� Regjeringens visjoner. Vi skal v�re
med p� � oppfylle de visjonene, vi synes de er utmerke�
de, men da m� det materialet vi bygger p�, v�re realis�
tisk, og det h�per jeg at statsr�den kan v�re med p�.
Statsr�d Terje Moe Gustavsen: Jeg gjentar det jeg
sa i stad, at dette ikke er noe Regjeringen sitter p� bak�
rommet og koker sammen, vi benytter den tilgjengelige
ekspertise, og jeg regner med at ogs� representanten Bru�
n�s og H�yre har sans for at vi nettopp tar utgangspunkt
i ekspertisens vurderinger.
S� kan ogs� ekspertise ta feil, og da er det viktig at vi
kan revidere og revurdere hva vi skal gj�re. Da er bl.a.
dette med fysiske tiltak viktig, men ogs� atferdsregule�
rende tiltak. Jeg merker meg det som representanten Bru�
n�s sa, at vi vil f� st�tte for alle tiltak som kan bedre tra�
fikksikkerheten. Da m� jeg f� lov til � si at Dokument
nr. 8�forslaget om � g� tilbake til gammel promillegrense,
kommer i et litt underlig lys, sett i forhold til at de kort�
siktige -- men likevel -- erfaringene vi sitter p�, har vist at
det har v�rt et tiltak som har gitt positiv effekt, nemlig at
f�rre kj�rer i p�virket tilstand. Det er ett element. Jeg
sier ikke at det er det hele, men det er ett element. Og ty�
pisk for dette er at det er veldig mange tiltak som m� vir�
ke sammen, b�de de fysiske og de atferdsmessige forhol�
dene.
S p � r s m � l 1 0
�ystein Hedstr�m (Frp): Jeg har et sp�rsm�l til milj��
vernministeren:
�Vansj�, som er drikkevannskilde for 50 000 mennes�
ker i Mosseregionen, har d�rlig vannkvalitet grunnet ut�
slipp fra blant annet landbruket og husstander uten kloakk�
anlegg. Nordsj�deklarasjonene tilsier at Norge skal
redusere menneskeskapte utslipp av nitrogen og fosfor
med 50 pst. i perioden 1985�1995. Likevel er b�ndene
fortsatt store forurensere, og kloakkrensing mangler.
Hva vil statsr�den foreta seg slik at Vansj� fortsatt
kan fungere som drikkevannskilde?�
Statsr�d Siri Bjerke: Det er viktig � arbeide for en
bedring av den d�rlige vannkvaliteten i Vansj�. Vannfor�
syningen slik den fungerer fra Vansj� Vannverk i dag, er
tilfredsstillende p� grunn av vannbehandlingen, men det
er en fare for at situasjonen utvikler seg i feil retning.
De to hovedkildene for tilf�rsler av n�ringssalter til
Vansj� er spredt avl�p og landbruksvirksomhet i tilknyt�
ning til vassdragene som drenerer til Vansj�.
Det er gjennomf�rt flere tiltak, b�de innenfor avl�ps�
sektoren og landbrukssektoren, for � bedre vannkvalite�
ten. Fylkesmannen i �stfold har stilt strenge krav til
kommunene n�r det gjelder de store utslippene fra avl�p.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har satt krav til h�y�
gradig rensing ved tettsteder oppstr�ms i Akershus fylke.
Gjeldende nasjonale avl�pskrav er s�ledes i stor grad et�
terkommet.
P� landbrukssiden er det lagt stor vekt p� � m�lrette
virkemidler som overgang til v�rpl�ying, bruk av fang�
vekster, bygging av fangdammer og bruk av vegetasjons�
soner for � redusere n�ringssaltutslippene fra denne sek�
toren.
Vansj� og tilh�rende nedb�rsfelt mottar imidlertid
ogs� avl�psvann fra eneboliger og hytter som ikke er til�
knyttet det kommunale avl�psnettet, og som har varier�
ende kvalitet p� sine renseanlegg. Kommunen er for�
urensningsmyndighet for slike anlegg, som har utslipp
fra mindre enn 1 000 personenheter.
De ber�rte kommuner og landbruksmyndighetene,
som har ansvaret for vannkvaliteten i Vansj� og de aktu�
elle virkemidlene, m� gjennomf�re n�dvendige tiltak.
Det er mye positiv vilje i lokalsamfunnet for � f� dette til.
Ikke minst kommer dette til uttrykk gjennom det p�g�en�
de MORSA�prosjektet, som inkluderer en aktiv satsing
b�de i forhold til landbruket og spredt avl�p. Dette er et
viktig arbeid, og jeg har derfor avtalt � bes�ke prosjektet
og foreta en befaring f�r sommerferien.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre�
sidentplassen.
�ystein Hedstr�m (Frp): Jeg takker statsr�den for
svaret.
Det er veldig positivt at hun �nsker � bes�ke MORSA�
prosjektet, men det m� ikke stikkes under stol at det�
te i mange �r har v�rt et tema hos fylkesmannen i �st�
fold, og dette med fangdammer og det � f� tilskudd for
ikke � pl�ye osv., som har ligget i b�ndenes hender, har
ikke gitt resultater. Og Vansj� holder p� � �delegges som
drikkevannskilde. Det legger ikke ekspertene skjul p�, s�
det b�r jo foretas noe relativt raskt.
N�r statsr�den bes�ker regionen og g�r gjennom det�
te, regner jeg med at hun er realistisk. Hvis hun ser at det
bare blir mye preik og kosmetikk, og at det ikke betyr
noe s�rlig i praksis, b�r hun vurdere andre virkemidler

25. april -- Ordin�r sp�rretime 2001
2708
enn dette. Og hvis hun f�r materialisert at det som gj�res,
p� langt n�r er tilstrekkelig, hva kan hun ut fra den erfa�
ringen hun har, bl.a. med andre drikkevannskilder, tenke
seg � igangsette for at Mosseregionen skal f� skikkelig
vann?
Statsr�d Siri Bjerke: Jeg er sv�rt interessert i hvor�
dan vi kan f� bedret vannkvaliteten i dette omr�det og i
enkelte andre omr�der der det ogs� er behov for det i lan�
det v�rt. Jeg ser at veien � g� fortsatt er det arbeidet som
kommunene driver, og fortsatt arbeid knyttet til land�
brukssektoren, og det er snakk om hvordan de ulike myn�
dighetene kan dra sammen.
Jeg er interessert i dette omr�det, bl.a. p� bakgrunn av
de gode samarbeidsprosjektene som er etablert, og jeg
�nsker � se n�rmere p� dem for � se hvordan man kan f�
enda bedre effekt ut av de tiltakene som er i gang, og
hvordan de kan styrkes. Men jeg tror det er viktig � byg�
ge p� det som er i gang fra de ansvarlige som vi vet vil
kunne f�re til resultater p� sikt.
�ystein Hedstr�m (Frp): Det h�res greit ut, men det
haster n� med � f� gjort noe med Vansj�, fordi det er i
ferd med � etableres en irreversibel situasjon hvor en in�
tern gj�dslingsmekanisme s�rger for at det blir �kte
mengder nitrogen og fosfor i innsj�en. Derfor kan vi ikke
la det g� 10--15 �r til f�r man f�r konkrete og betydelige
bedringer i forhold til nitrogen og fosfor.
B�ndene har jo hatt tilskuddsordninger, som statsr�
den nevnte, for � bygge fangdammer, tilskudd for ikke �
pl�ye og andre ting. Og hvis dette som n� ligger i land�
brukets og kommunenes egne hender, ikke virker, vil
hun ikke ha et ris bak speilet for � se til at noe n� kan bli
gjennomf�rt i praksis, noe som virkelig betyr noe for
over 50 000 mennesker i denne regionen?
Statsr�d Siri Bjerke: F�rst og fremst ser jeg at vi
veldig mange steder i landet har f�tt resultater i form av
bedret drikkevann nettopp p� grunn av de tiltakene som
er satt i gang fra landbrukets side, s� jeg ser fortsatt at vi
har et potensial for � oppn� mer ogs� i forhold til Vansj�.
Ellers legger jeg ogs� stor vekt p� at vi har kommet et
godt stykke videre p� landsbasis n�r det gjelder rensing
av fosfor. Vi har noe igjen n�r det gjelder nitrogen, i for�
hold til v�re internasjonale forpliktelser ogs� p� dette
omr�det som vi tar dypt alvorlig, men jeg ser i det hele
tatt muligheter til at vi skal komme videre i dette arbei�
det, med basis i de virkemidlene vi har.
S p � r s m � l 1 1
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til milj�vernministeren:
�Narvik havnevesen har engasjert dykkerfirmaet
Novatek A/S til � inspisere lekkasjene fra vraket av �Erich
Giese�. Inspeksjonen viser betydelige lekkasjer og fare
for st�rre �yeblikkelige oljeutslipp. Kopi av videofilm er
oversendt departementet. L�rdag 14. april 2001 m�tte
politiet rykke ut etter at det var registrert et st�rre oljeflak
som sannsynligvis kommer fra lekkasje fra �Erich
Giese�.
Vil statsr�den s�rge for at �Erich Giese� blir t�mt f�r
en oljekatastrofe er et faktum?�
Statsr�d Siri Bjerke: �Erich Giese� er ett av fire
vrak ved Narvik havn som ble grundig unders�kt som�
meren 1999 i regi av Statens forurensningstilsyn. De tre
andre vrakene som ble unders�kt, var �Neuenfels�,
�Hermann Kunne� og �Georg Thiele�. Alle vrakene er
fra krigen. Unders�kelsene viste at de tre sistnevnte ikke
inneholder oljemengder av betydning. �Erich Giese�
inneholder derimot ca. 300 m 3 olje fordelt p� 26 tanker.
�Erich Giese� er en jager, og enkelttankene er sm�.
Volumene varierer fra 8 m 3 opp til 25 m 3 . Statens for�
urensningstilsyn p�peker derfor at en eventuell kollaps av
enkelttanker med p�f�lgende utstr�mning vil medf�re et
begrenset utslippsvolum. Det har over lengre tid v�rt ob�
servert drypplekkasjer fra flere punkter p� vraket av �Erich
Giese�. Den dokumentasjonen som Narvik havneve�
sen nylig har foretatt, viser ogs� dette. Generelt vil vraket
svekkes over tid, med tiltakende drypplekkasjer av olje.
Sannsynligheten for at hele vraket bryter sammen, med
p�f�lgende st�rre utslipp fra flere tanker samtidig, anses
imidlertid � v�re lav. Oljen som ble funnet i vraket, er en
blanding av tungolje og dieselolje. Innblandingen av
diesel medf�rer at oljen er forholdsvis lett, og en stor del
av et potensielt utslipp vil l�se seg opp og fordampe fra
overflaten forholdsvis raskt.
Samtidig er beredskapen i omr�det s�rskilt styrket
ved statlige midler gjennom den s�kalte �Vrakplan
Narvik�. Beredskapen �ves jevnlig med bistand fra Statens
forurensningstilsyn, nettopp med tanke p� eventuelle ut�
slipp fra skipsvrakene i Narvikomr�det.
Som jeg tidligere har informert Stortinget om, ble vra�
kene av �Boardale� i Borre i Vestfold og �Holmengraa�
i Vester�len unders�kt i 2000. Disse unders�kelsene vis�
te at det kun var �Boardale� som inneholdt olje av betyd�
ning. N� er samtlige av de seks vrakene med antatt h�y�
est forurensningspotensial langs norskekysten unders�kt
grundig. Jeg har �nsket � se samtlige seks vrak under ett,
da t�mming av skipsvrak er teknisk sv�rt kompliserte og
veldig kostbare operasjoner. Statens forurensningstilsyn
vil f�r sommeren komme med en anbefaling p� bakgrunn
av unders�kelsene om hva som b�r gj�res med oljen om
bord i �Erich Giese� og �Boardale�. P� bakgrunn av den
tilr�dingen fra Statens forurensningstilsyn vil jeg s� ta
stilling til hvilke tiltak som b�r iverksettes.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret. Det
kommer klart fram at man ikke akter � gj�re noe p� det
n�v�rende tidspunkt. Man akter fortsatt � se p� det som
skjer.
Jeg har tatt opp dette to ganger f�r, og det har ikke
skjedd noe, verken fra denne milj�vernministeren eller
den forrige. For meg ser det ut som om Regjeringen er
mer opptatt av � finne fram til nye milj�avgifter og rydde
opp i milj�problemer i andre land enn � rydde opp i egen
bakg�rd.

25. april -- Ordin�r sp�rretime
2001 2709
Etter at jeg leverte inn sp�rsm�let, har det p� nytt v�rt
en oljelekkasje i Narvik. I dagens Fremover st�r det:
�Mandag ble en oljeskadet lomvi funnet i sj�en
utenfor Framnesodden. Fuglen ble berget opp av sj��
en, men d�de etter en tid.�
Videre st�r det �at det var et flere hundre meter langt
oljeflak p� sj�en�. Det er med andre ord det andre utslip�
pet p� kort tid. I hekkeperioden lekker det alts� olje, fug�
ler d�r i denne perioden, men man gj�r ingenting -- man
venter p� nye rapporter.
Det haster med � gj�re noe n�. Jeg synes det er meget
beklagelig at man skal vente p� nye utredninger. N� har
det siden begynnelsen av 1990�tallet v�rt utredet gang
p� gang hva man b�r gj�re. Man vet om oljelekkasjene,
men man gj�r ingenting. Man sitter tydeligvis og venter
p� at katastrofen skal v�re et faktum.
Jeg lurer p� hvor grensen g�r for en katastrofe, n�r fug�
ler blir drept av oljes�l og man har et flere hundre meter
langt oljeflak inne i Narvik havn, der vi vet at det kom�
mer inn sildestimer etterfulgt av spekkhoggere. Er det en
katastrofe hvis disse kommer inn i oljes�l og d�r av det?
Eller er det ogs� noe man kan akseptere?
Statsr�d Siri Bjerke: Vi har fokusert sterkt p� hele
situasjonen i dette omr�det rundt Narvik, som jeg sa, og
f�lger n�ye med i forhold til om det skulle v�re oljelek�
kasjer som kan true milj�et i omr�det. Vi har et godt ar�
beid i gang i s� m�te.
N�r representanten Svendsen viser til utredninger og
like svar, kan jo det ha sammenheng med at sp�rsm�lene
kommer s� tett at det er de samme utredningene jeg viser
til ved noen anledninger.
Ellers vil jeg minne om at dette er sv�rt kompliserte
og kostbare operasjoner, der det er helt avgj�rende at vi
vet hva vi gj�r f�r vi setter i gang.
Vi har ogs� n� i gang flere andre operasjoner med
fjerning av vrak -- sv�rt kostnadskrevende, vanskelige
operasjoner -- knyttet til �Green �lesund� nede i Hauge�
sund og senere i �r ogs� vraket �Boiky� i Nord�Norge.
Jeg tror milj�et er tjent med at vi tar de n�dvendige skritt
i henhold til den risiko som foreligger ved de enkelte vra�
kene, og det er den linjen jeg vil f�lge framover.
Kenneth Svendsen (Frp): Det er ikke mye betryg�
gende � h�re at man sier at man f�lger n�ye med.
Her kom det alts� i p�sken et oljeflak som var over
100 m langt, og mandag, alts� for to dager siden, kom det
et nytt oljeflak, der sj�fugl i hekketiden d�r av oljeskade�
ne. Og s� sier man at milj�et er tjent med at man f�lger
med. Men milj�et er ikke tjent med at man f�lger med,
milj�et er tjent med at man gj�r noe n�r problemene opp�
st�r. Jeg er veldig interessert i � f� vite hvor n�r en katas�
trofe man skal v�re f�r Milj�verndepartementet gj�r
noe.
Det sies ogs� her at det er sv�rt kostnadskrevende.
Det oppfatter jeg som at det er for dyrt � gj�re noe. Man
har ikke penger til � gj�re dette i dagens Norge, med olje�
milliarder p� bok. Man godtar med andre ord fugled�d
og fisked�d i omr�det uten � l�fte en finger for � gj�re
noe. Er det en riktig oppfatning?
Statsr�d Siri Bjerke: Jeg deler jo representantens en�
gasjement i forhold til milj�farene langs kysten v�r. Van�
ligvis er det imidlertid slik at det er representanten
Svendsen som pleier � minne meg p� behovet for kost�
nadseffektivitet i milj�politikken. Det er det ekstra viktig
� legge til grunn i et s� viktig arbeid som det vi snakker
om, slik at vi bruker de ressursene vi har til r�dighet, p�
en best mulig m�te.
Vi f�lger alts� med i situasjonen som knytter seg til
drypplekkasje av olje fra dette skipet. Det er i stor grad
lett olje det er snakk om, og vi f�r daglig faglige vurde�
ringer fra Statens forurensningstilsyn og vil s�rge for at
vi ikke f�r noen overraskelser p� milj�siden i dette omr�
det.
S p � r s m � l 1 2
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Bj�rn Hern�s til justisministeren, vil bli tatt opp av B�rge
Brende.
B�rge Brende (H): �Statsr�den uttrykker overfor
media bekymring over de h�ye advokathonorarene og
antyder i den forbindelse tiltak for � skjerpe konkurran�
sen mellom advokater. Samtidig innf�rer Regjeringen
24 pst. moms p� advokattjenester fra 1. juli 2001.
Hvordan forklarer statsr�den sammenhengen i disse
forslagene?�
Statsr�d Hanne Harlem: Da Stortinget vedtok �
speilvende hovedregelen om merverdiavgift p� tjenester,
var advokattjenester en av en lang rekke tjenesteformer
som ble vurdert unntatt. Det ble da ikke funnet tilstrekke�
lig tungtveiende grunner til � gj�re unntak. Og det er der�
for for s� vidt riktig som representanten Brende indirekte
sier, at tjenester som selv uten moms er dyre, blir dyrere
med moms.
Rettshjelpsordningen er det mest treffsikre virkemid�
let for � st�tte dem som trenger det mest. For � kompen�
sere for merverdiavgiften blir inntektsgrensene for fri
rettshjelp �kt betydelig fra 1. juli, slik at langt flere vil ha
krav p� fri rettshjelp. Samtidig er det besluttet at det ikke
skal beregnes egenandel av merverdiavgiften for dem
som f�r fri rettshjelp. De vil alts� ikke merke pris�knin�
gen i det hele tatt.
For privatpersoner som ikke f�r dekket utgiftene av
den offentlige rettshjelpsordningen, vil ikke merverdiav�
giften v�re den st�rste utgiftsposten, men den prisen det
beregnes moms av. Den opplever mange som h�y.
Som justisminister er jeg opptatt av at menigmann
skal ha tilgang til gode og rimelige juridiske tjenester.
Jeg arbeider derfor med mulighetene for � sette ned et ut�
valg som skal se p� tiltak for � sikre dette. Det vil v�re
naturlig � se p� bl.a. om konkurransen i advokatmarkedet
fungerer godt nok, om noe kan gj�res for at det skal bli
enklere for privatpersoner � orientere seg i advokatmar�

25. april -- Ordin�r sp�rretime
Trykt 8/5 2001
2001
2710
kedet, om man b�r utvide adgangen for andre enn advo�
kater til � yte juridiske tjenester, og i det hele tatt om man
kan bidra til � organisere den juridiske tjenesteytingen
slik at den i st�rre grad enn i dag kan dekke vanlige folks
behov for enkle juridiske tjenester b�de bedre og billige�
re.
Det er alts� ikke slik at man bare kan ha �n tanke i ho�
det p� en gang, man kan snarere si tvert imot. Det at det
innf�res moms p� advokattjenester, gj�r behovet enda
st�rre for � se hva man kan gj�re for � sikre seg at grunn�
prisen -- som faktisk er det st�rste elementet i den prisen
en bruker av advokattjenester betaler -- blir lavest mulig.
Selv om jeg aksepterer momsreformen, er det alts� ikke
slik at jeg ikke er opptatt av folks rettssikkerhet og vil ar�
beide for bedre tilgjengelighet og billigere advokat�
tjenester for folk flest.
B�rge Brende (H): Jeg er helt enig med justisminis�
teren n�r hun sier at advokattjenester ofte er dyre i dag,
og at det er en h�y terskel for vanlige folk � benytte seg
av advokattjenester. B�de i skilsmissesammenhenger og
i andre sammenhenger er det fryktelig dyrt.
Men hvis justisministeren mener at tjenestene allerede
er dyre, m� det v�re en brist i logikken n�r hun samtidig
mener at det er fornuftig at de skal bli 24 pst. dyrere. Po�
enget er at med den momsreformen som Regjeringen,
sammen med sentrumspartiene, har f�tt flertall for i Stor�
tinget, blir det langt dyrere for vanlige folk � bruke advo�
kattjenester. De n�ringsdrivende slipper unna, for de har
jo et momsregnskap, slik at de kan trekke dette fra.
Men det justisministeren sier, er at hun n� vil arbeide
for � se p� mulighetene for � nedsette et utvalg som skal
se p� dette. Det er jo veldig forpliktende -- � nedsette et
utvalg n�r man ikke har noe annet � gj�re! Alts�: Ser
ikke justisministeren den manglende logikken i � gj�re
det dyrere enn det er fra f�r, n�r det allerede er for dyrt?
Statsr�d Hanne Harlem: For � ta det siste f�rst: Jeg
er enig i at den formuleringen ikke var helt heldig. Grun�
nen til at jeg sa at vi ville se p� �mulighetene for � sette
ned et utvalg�, er at vi ikke endelig har besluttet i hvilken
form dette arbeidet skal p�g�. Derfor ville jeg ikke si
�sette ned et utvalg� n�, for akkurat formen p� det er noe
vi arbeider med. Men at det arbeidet skal igangsettes, og
at det m� gj�res et arbeid for � finne tiltak som er fornuf�
tige og kan virke, er ikke noe vi bare kan ta ut av hatten.
Hadde vi kunnet det, hadde vi gjort det for lenge siden.
N�r det gjelder det andre temaet, om det er en brist i
logikken, gj�r jo momsen at det man kj�per, blir dyrere,
uansett hvordan man vrir og vender p� det. Hele moms�
reformen er basert p� at man i st�rst mulig grad skal like�
behandle bruken av moms p� b�de varer og tjenester, for�
di det p� mange omr�der har v�rt en meningsl�s for�
skjellsbehandling av ulike typer tjenester og varer. Det er
mange n�dvendige og viktige varer og tjenester som i
dag er momsbelagt, og det er mange andre tjenester enn
advokattjenester som blir momsbelagt. Dette er en av
mange m�ter staten skaffer inntekter p�, for � sikre inn�
tekter for velferdssamfunnet, og det er den grunnleggen�
de begrunnelsen for momsreformen.
B�rge Brende (H): N� var jo momssystemet me�
ningsl�st fra f�r, og det blir ikke mindre meningsl�st n�r
man n� f�r halv moms p� cola og potetgull fra 1. juli og
24 pst. moms p� treningstimer. Men det er n� s� -- la det
ligge. Det er ikke et tema her.
Jeg m� si at jeg faktisk hadde forventet at vi med Hanne
Harlem som justisminister skulle f� et friskt pust inn i
Justisdepartementet. Men jeg er jo glad for at statsr�den
tar selvkritikk p� den mest byr�kratiske formuleringen
jeg har h�rt p� lenge -- at man skal arbeide for � se p�
mulighetene for � nedsette et utvalg. Vanligvis har man i
hvert fall handlekraft nok til � nedsette et utvalg hvis sa�
ken er vanskelig nok. Poenget her er at det er jo handling
man er ute etter. Alts�: Det blir 24 pst. dyrere � bruke ad�
vokat fra sommeren. Det rammer spesielt de som er sva�
ke, og selv om man da ogs� skal justere inntektsgrensene
for dem som f�r fri rettshjelp, er jo allerede de satsene
veldig lave. Poenget er at fra 1. juli vil de som bruker ad�
vokattjenester -- og det er i en vanskelig situasjon mange
trenger dem, f.eks. ved skilsmisse og vanskelige familie�
forhold, eller noe som vedr�rer eiendommer e.l. som for�
sikringsselskapene ikke dekker -- m�tte betale 250�
300 mill. kr mer. Det blir 24 pst. dyrere, og det er kanskje
allerede et underforbruk av en del av disse tjenestene.
S� sier justisministeren at hun muligens skal se p�
muligheten for � nedsette et utvalg. Det er veldig lite
handlekraftig. Kan ikke justisministeren n� si at hun vil
g� tilbake til finansministeren, se p� virkningene av den
�kte momsen p� advokattjenester og komme med noe
mer h�ndfast?
Statsr�d Hanne Harlem: Jeg har allerede tatt selv�
kritikk for at den formuleringen var for byr�kratisk, men
jeg forst�r representanten Brendes behov for � gni det inn
med salt og sukker -- eller hva jeg skal kalle det.
Jeg har ikke tenkt � g� tilbake og si at vi ikke skal inn�
f�re momsreformen p� advokattjenester. Det har Stortin�
get vedtatt, og det forholder jeg meg til. Vi har vedtatt �
�ke inntektsgrensene for fri rettshjelp, og det betyr fak�
tisk at noe s�nt som 20�30 pst. av befolkningen kommer
under disse inntektsgrensene. Vi �ker dem veldig kraftig,
slik at hvis man f�rst har inntekt under grensen, vil man
alts� f� fri rettshjelp og komme helt unna virkningen av
momsreformen p� advokattjenester. Dette er faktisk � be�
skytte de svakeste.
S� erkjenner jeg at det er andre grupper utover det
som ogs� kan v�re interessert i billigere advokattjenes�
ter. Det er jeg opptatt av � gj�re noe med, ved bl.a. � se
p� advokatmarkedet. Jeg tror det er mye � hente der, men
da er vi n�dt til � finne de gode virkemidlene. Derfor set�
ter jeg i gang et arbeid for det.
S p � r s m � l 1 3
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l
til kirke�, utdannings� og forskningsministeren:

Forhandlinger i Stortinger nr. 182
25. april -- Ordin�r sp�rretime
S 2000�2001
2001 2711
(Reikvam)
�I Innst. S. nr. 246 for 1998�1999 uttalte komiteen:
�Komiteen meiner at oppl�ring av elevar som tek sikte
p� delkompetanse, i sterk grad m� bli forankra i arbeids�
livet sine krav til kompetanse�. Det m� defineres kompe�
tanseniv� for l�rekandidater. I veiledningen om spesial�
utdanning heter det: �Den individuelle oppl�ringsplanen
skal utarbeides ut fra en realistisk vurdering av l�rekan�
didatens muligheter, og ikke ut fra bedriftens behov.�
Betyr dette at departementet legger mindre vekt p� yr�
kesrettet kompetanse?�
Statsr�d Trond Giske: Stortinget var forutseende og
modig da det vedtok ordningen med delkompetanse og
oppl�ring som l�rekandidater. Ordningene er tatt i bruk,
og vi f�r tilbakemeldinger om at et �kende antall elever
med slikt oppl�ringsbehov f�r oppl�ring som l�rekandi�
dater.
Stortinget har samtidig vedtatt en oppl�ringslov som
gir rettigheter til den enkelte. Oppl�ringen skal derfor
f�rst og fremst v�re tilpasset den enkeltes forutsetninger,
evner og motivasjon. Dernest skal all yrkesrettet oppl�
ring ha som siktem�l � gi n�ringslivet den kompetansen
de trenger. Det gjelder ogs� yrkesrettet oppl�ring mot
delkompetanse. Det presiserte ogs� komiteen i Innst. S.
nr. 246 for 1998�99:
�Komiteen minner om at alle med rett til utdanning
skal f� eit tilbod som i st�rst mogleg grad samsvarar
med den einskilde sine f�resetnader, evner og motiva�
sjon, og som dessutan gir ein dokumentert kompetan�
se.�
Videreg�ende oppl�ring tilpasses arbeidslivets krav
til kompetanse bl.a. ved at
-- oppl�ringsr�d og bransjer trekkes sterkt inn i arbei�
det med � utvikle nye l�replaner for fagene -- l�re�
planene er dermed i stor grad designet for � svare p�
arbeidslivets kompetansebehov i faget
-- fylkeskommunene til en viss grad tilpasser tilbuds�
strukturen til arbeidskraftbehovet i regionen
-- m�lene i l�replanen tilpasses l�rekandidaten p� en
slik m�te at oppl�ringen svarer p� arbeidsbehovet i
det lokale n�ringslivet
Jeg ser ikke noe motsetningsforhold i dette. L�rekan�
didater skal ha et oppl�ringstilbud som er tilpasset den
enkeltes forutsetninger, evner og motivasjon, og som
samtidig er rettet mot arbeidskraftbehov i det lokale n�
ringsliv. Den oppl�ringen gis elevgruppen i dag.
Representanten Reikvam siterer ordningen for det f�
tall av denne elevgruppen som f�r oppl�ring mot del�
kompetanse som spesialundervisning etter enkeltvedtak.
For disse elevene legger kap. 5 i oppl�ringsloven s�r�
skilte krav om individuell tilpasning, b�de i oppl�rings�
situasjonen og i bedriften. Normalordningen er en ordi�
n�rt tilpasset oppl�ring.
Rolf Reikvam (SV): F�rst vil jeg takke for svaret.
Jeg er veldig enig med statsr�den i at Stortinget var fram�
synt da vi vedtok ordningen med l�rekandidater.
Det er viktig, hvis vi skal f� denne ordningen til � fun�
gere, at de som tegner en l�rekontrakt, f�r kompetanse.
Og det er viktig at denne ordningen fungerer, fordi dette
er en del av oppmykningen av videreg�ende oppl�ring.
Vi har de som skal f� studiekompetanse, vi har selvsagt
ordningen med de som skal fram til fagbrev, og s� har vi
denne nyordningen for de som ikke greier � planlegge
fram til fagbrev. De skal kunne bruke fire�rsperioden p�
� f� en annen kompetanse. Og da er det veldig viktig,
hvis vi skal f� ordningen til � fungere godt, at de elvene
som velger dette, vet at de f�r en kompetanse som n�
ringslivet ettersp�r og har behov for n�r de er ferdige
med utdanningen.
Derfor er jeg litt bekymret n�r en ikke understreker
dette i veiledningen s� klart som jeg skulle �nske det. For
vi har et problem med � markedsf�re ordningen og med �
f� den til � fungere.
Statsr�d Trond Giske: Det er veldig viktig at vi skil�
ler klart mellom de ulike gruppene som vi her snakker
om. Det er klart at n�r det gjelder de ordin�re l�rekandi�
datene, er det viktig at det oppl�ringstilbudet de f�r, er
rettet inn ikke bare etter den enkeltes forutsetninger og
evner, men ogs� i forhold til det arbeidskraftbehovet vi
har innenfor de ulike sektorene.
S� har vi en spesiell gruppe som etter enkeltvedtak f�r
oppl�ring mot en delkompetanse, av spesielle �rsaker
hos den enkelte. Her er det vi sier at den individuelle
oppl�ringsplanen m� utarbeides ut fra en realistisk vur�
dering av l�rekandidatens muligheter. Vi m� i disse en�
keltvedtakssakene ikke la bedriftens behov eller sektor�
ens krav �delegge muligheten til � gi et tilpasset tilbud
ogs� til dem som av en eller annen grunn ikke g�r inn i
det ordin�re oppl�ringsopplegget innenfor ulike fag.
Jeg mener at vi med en slik ordning b�de sikrer m�let
om god yrkeskompetanse, god utdanning inn mot krave�
ne, behovene og forventningene innenfor de ulike yrke�
ne, og ogs� at vi im�tekommer helt spesielle elevgrup�
pers s�rskilte behov.
Rolf Reikvam (SV): Jeg er enig i det som statsr�den
sier. Men vi skal v�re klar over at de elevene som skal f�
en oppl�ringsplan etter enkeltvedtak, ogs� skal f� en
kompetanse. Det er veldig viktig at disse oppl�rings�
planene blir laget og utviklet slik at disse elevene, n�r de
er ferdige med oppl�ringen sin etter fire �r, har en kom�
petanse som arbeidslivet ettersp�r. Det er jo det som er
m�let, iallfall en del av m�let. Det er ofte disse elevene
som har st�rst problem med � f� seg en jobb n�r de er fer�
dig med utdanningen. Derfor er det ogs� viktig at vi for
denne gruppen understreker at utdanningen skal v�re
m�lrettet i forhold til den kompetanse som arbeidslivet
ettersp�r.
S� har jeg generelt ogs� lyst til � understreke at ord�
ningen med l�rekandidater, iallfall slik jeg er blitt infor�
mert, ikke fungerer bra nok. Den er litt for d�rlig kjent,
og det er viktig at statsr�den n� ogs� markedsf�rer ord�
ningen bedre enn det som er tilfellet, at departementet
klargj�r overfor fylkeskommunene at her er det et nytt
182

25. april -- Ordin�r sp�rretime 2001
2712
tilbud, her skal vi kunne velge et annet utdanningstilbud
enn det som g�r mot fagbrev eller mot studiekompetanse.
Statsr�d Trond Giske: Jeg tror ikke representanten
Reikvam og jeg er uenig i det hele tatt, jeg tror vi er helt
enige b�de om behovet for tilpassing til den enkelte og til
sektorenes og de ulike yrkenes behov. Og det m� selv�
sagt ogs� v�re slik at man har en bevisst tenkning rundt
det at de som f�r et tilbud ut fra enkeltvedtak, ikke bare
skal ha et tilbud som er tilpasset den perioden de er i opp�
l�ring, men at man i st�rst mulig grad legger til rette for
at de etter endt oppl�ring ogs� med en delkompetanse
kan v�re nyttig for en bedrift/arbeidsplass, slik at de kan
g� videre ut i arbeidslivet. For det m� v�re m�let at man
gjennom den type utdanning som ikke leder fram til et
fullt fagbrev, men som leder fram til en delkompetanse,
skal v�re i stand til � skaffe seg utkomme ved eget ar�
beid. Man m� se p� sammenhengen mellom det man gj�r
i oppl�ringen, og den nytten man kan ha av den personen
n�r vedkommende kommer ut, at den personen gj�res i
stand til � g� ut i arbeidslivet.
S p � r s m � l 1 4
Elsa Skarb�vik (KrF): Jeg vil stille f�lgende sp�rs�
m�l til kirke�, utdannings� og forskningsministeren:
�I form�lsparagrafen for grunnskolen st�r det:
�Grunnskolen skal i samarbeid og forst�ing med heimen
hjelpe til med � gi elevane...�. En rapport fra NOVA om
samarbeid mellom hjem og skole viser at foreldre har li�
ten innflytelse p� virksomheten i skolen.
Hva vil statsr�den gj�re for at samarbeidet mellom
hjem og skole kan bli bedre?�
Statsr�d Trond Giske: Retningslinjer for samarbei�
det er nedfelt i lov og forskrift, herunder l�replanverket.
I L�replanverket for den 10��rige grunnskulen, L97, he�
ter det: �Foreldra/dei f�resette har hovudansvaret for
oppsedinga av eigne barn, og m� derfor ha eit medansvar
i skulen.� Det er framhevet at hjemmet m� f� god infor�
masjon, og det heter videre: �Det skal leggjast til rettes
for at foreldra/dei f�resette kan vere aktivt med i utvik�
linga av skulen, men med eit omfang og p� ein m�te som
er overkommeleg n�r det gjeld aktivitetar og virke.�
Kommunene er ansvarlige for � legge til rette for at
virksomheten i grunnskolen er i samsvar med l�replan�
verket. Tilretteleggingen av et godt samarbeid mellom
skole og hjem er prim�rt et ansvar for den enkelte skole.
Foreldreutvalget for grunnskolen, FUG, gjennomf�rer
prosjektet Utvikling av hjem�skole�samarbeid i perioden
1999�2002. Prosjektet foreg�r i to fylker og �tte kommu�
ner og er finansiert av Kirke�, utdannings� og forsknings�
departementet. Sp�rreskjemaunders�kelsen som rappor�
ten fra NOVA bygger p�, er ledd i dette prosjektet.
Unders�kelsen s�ker bl.a. � gi et bilde av det direkte
samarbeidet mellom hver enkelt forelder og skolen. Den
viser at flertallet av foreldrene i hovedsak er godt for�
n�yd med informasjon om undervisningen og om barnas
skolefaglige utvikling. Samtidig uttrykker et flertall av
foreldrene at de sjelden eller aldri dr�fter eller diskuterer
undervisningen med l�rerne, og at de ikke har medbe�
stemmelse n�r det gjelder undervisningen. Likevel er det
klar sammenheng mellom informasjon fra skolen og
opplevelse av dr�fting og medbestemmelse. De som er
godt forn�yd med informasjonen, opplever st�rre med�
virkning. I klasser der foreldrene kjenner hverandre godt,
er foreldrene mer forn�yd med samarbeidet med skolen.
Sp�rreunders�kelsen ble gjennomf�rt skole�ret 1999--
2000 som en kartlegging av grunnlaget for det videre ar�
beidet i prosjektet.
L�ringssenteret har som generell oppgave f�tt et an�
svar for � videreutvikle samarbeidet mellom skole og
hjem p� nasjonalt niv�. Jeg vil gjennom L�ringssenteret
videref�re prosjektet Utvikling av hjem�skole�samar�
beid. Jeg vil legge til rette for at gode erfaringer fra utvi�
klingsarbeidet blir gjort godt kjent, slik at skoler i hele
landet kan f� hjelp i eget arbeid med � utvikle samarbei�
det mellom hjem og skole.
L�ringssenteret skal i 2001 i samarbeid med FUG bi�
st� departementet med � utarbeide brosjyre for foreldre
om de rettighetene elever og foreldre har i forhold til
skolen. Departementet gir ogs� st�tte til et prosjekt for �
styrke samarbeidet mellom hjem og skole i l�rerutdan�
ningen. Jeg vil videref�re det prosjektet.
I departementets strategi for kvalitetsutvikling i
grunnskolen 2000--2003 er det framhevet at kommunene
skal s�rge for god informasjon til foreldre og n�rmilj�
om arbeidet med kvalitetsutvikling. Statens utdannings�
kontorer er i 2001 p�lagt � samarbeide med FUG om
hjem�skole�samarbeid.
Samarbeid mellom skole og hjem er viktig. Jeg vil bi�
dra til at L�ringssenteret og Statens utdanningskontorer
f�lger opp utviklingen p� omr�det. Det arbeidet som er
satt i verk, skal videref�res og videreutvikles. Jeg vil
ogs� videref�re samarbeidet med FUG.
Elsa Skarb�vik (KrF): Jeg takker statsr�den for sva�
ret. Det h�res jo betryggende ut at det skjer ting, og at
han f�lger n�ye med, for NOVA�rapporten viser jo at
samarbeidet mellom hjem og skole ofte er d�rlig, og det
er ofte d�rligere dess eldre elevene blir. Ungdomstrinnet
kommer derfor s�rlig d�rlig ut, og dette skjer nettopp i
en fase hvor det er sv�rt viktig at skole og foreldre st�r
sammen. M�lrettet kvalitetsutviklingsarbeid er viktig p�
alle niv�er, slik at foreldre kan v�re med og utvikle en
kvalitativt god skole. Jeg er enig i at FUG st�r sentralt i
dette arbeidet.
Jeg skal ikke ta debatten om friskoler her, som jo viser
at statsr�den har liten forst�else for foreldrenes �nsker.
Men den siste debatten som vi hadde om heldagsskolen,
viser at FUG heller ikke har v�rt inne i bildet i den sam�
menhengen, og statsr�den har mottatt et brev der han kri�
tiseres for dette. S� mitt sp�rsm�l er: Hvordan vil han sik�
re at FUG kan komme inn p� et tidligere tidspunkt i
prosessene i forbindelse med nyutvikling av skolen?
Statsr�d Trond Giske: Jeg understreket jo i mitt f�r�
ste svar at vi �nsker � ha et n�rt samarbeid med FUG, at

25. april -- Ordin�r sp�rretime
2001 2713
vi �nsker � ha et n�rt samarbeid med foreldrene og legge
til rette for at foreldrene kan medvirke i utforming av
skolen, og jeg er glad for at representanten Skarb�vik i s�
m�te syntes det var betryggende.
N�r det gjelder den konkrete saken om en fors�ksav�
tale med l�rerne for en nyorganisering av skolen p� ulike
m�ter, er ikke det et p�legg til den enkelte kommune om
hvordan man skal gj�re det, det er en mulighet for den
enkelte kommune. Vi har bare kommet fram til en avtale
med l�rerne hvor vi f�r st�rre fleksibilitet, hvor vi f�r
st�rre mulighet til mangfold, hvor vi f�r st�rre mulighet
til variasjon og utvikling p� den enkelte skole, men vi har
ikke p�lagt noen skole � gjennomf�re noen av de tiltake�
ne. Tvert imot, det vil v�re den enkelte skole, i n�rt
samarbeid med foreldre og elever, som m� utforme hvor�
dan de �nsker � gj�re dette. Og det er der foreldrene m�
komme inn i bildet. Vi skal ikke sitte sentralt, verken ut�
danningsministeren eller FUG, og legge begrensninger
p� eller komme med p�legg om hvordan dette skal gj��
res. Det m� den enkelte forelder, den enkelte elev, den
enkelte l�rer og rektor i den enkelte skole og kommune
v�re med p� � utforme, og det er der foreldreinnflytelsen
er viktig.
Elsa Skarb�vik (KrF): Det betryggende er jo de sto�
re og fine ordene, men det jeg sp�r etter, er jo hvordan
det f�lges opp i praksis. Formelt sett har foreldre innfly�
telse i skolen, men det avhenger av at foreldre vil enga�
sjere seg. Kristelig Folkeparti �nsker et sterkere og kvali�
tativt bedre samarbeid mellom hjem og skole, for hoved�
ansvaret for oppdragelsen ligger hos foreldrene, og sko�
len m� ses i lys av foreldremandatet og foreldreretten.
Det er n� startet en ny interesseorganisasjon som kal�
ler seg �Aktive foreldre�, nettopp p� grunn av frustrasjo�
nen ved ikke � n� fram, og som skal v�re et st�tteapparat
for FAU�ene rundt omkring i kommunene og p� skolene.
N� er det varslet en ny stortingsmelding neste �r om
l�rerutdanning. Ser statsr�den der behov for � gj�re noe
nettopp med l�rerutdanningen n�r det gjelder skole�
hjem�samarbeid, slik at dette kan styrkes?
Statsr�d Trond Giske: Evne, vilje og mulighet til �
samarbeide med foreldrene tror jeg st�r sentralt for alle i
l�rerh�gskolen, b�de de som skal ut som nyutdannete og
de som allerede er der. Derfor er det helt opplagt at dette
m� v�re et element i l�rerutdanningen. Hvordan og i
hvilket omfang det skal skje, m� vi komme tilbake til n�r
vi g�r igjennom l�rerutdanningen. Men m�let om at l�
rerne skal ha den type kompetanse og den type engasje�
ment, deler jeg fullt ut med representanten Skarb�vik, og
jeg er overbevist om at veldig mange l�rere i skoleverket
v�rt gj�r en omfattende jobb med � pr�ve � f� til den type
samarbeid.
Men likevel ser vi at mange foreldre og ogs� mange
elever f�ler at de ikke har god nok innflytelse p� sin egen
skolehverdag og sin egen skole. Jeg er veldig opptatt av �
legge til rette for det, bl.a. ved � gi elevene gode mulig�
heter for tilbakemelding n�r det gjelder egen skolehver�
dag og skolesituasjon, og ogs� etter hvert finne ordninger
hvor foreldrene kan trekkes mer med b�de i � evaluere
kvaliteten p� den undervisningen og utdanningen som
barna deres f�r, og ved � kunne ha reell innflytelse p�
hvordan skolen er organisert. S� vi fortsetter med � gj�re
disse fine ordene om til handling.
S p � r s m � l 1 5
Inge L�nning (H): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til kir�
ke�, utdannings� og forskningsministeren:
�Gjennom presseoppslag er det fremkommet at kirke�,
utdannings� og forskningsministeren forteller ber�rte in�
stitusjoner innenfor h�yskolesektoren at den enstemmige
tilr�dingen fra Mj�s�utvalget vil f�re til at det vil ta 5�10
�r f�r nye institusjoner kan gis universitetsstatus, mens
statsr�den er rede til � utstede lisenser umiddelbart.
Hva bygger disse fortellingene p�?�
Statsr�d Trond Giske: Statlige forskningsmidler m�
konsentreres og kanaliseres til milj�er med forutsetnin�
ger for kvalitet for � gi grunnlag for internasjonalt kon�
kurransedyktige forskningsmilj�er. Uten en slik konsen�
trasjon vil den kvalitetshevingen i norsk forskning som
er forutsatt i forskningsmeldingen, bli vanskelig � reali�
sere. Vi sier derfor i den stortingsmeldingen som vi la
fram for ikke lenge siden, at vi ikke har rom i Norge for
flere breddeuniversiteter utover de fire vi har i dag, og at
det er viktig � styrke deres rolle som grunnforsknings�
institusjoner.
B�de Mj�s�utvalgets innstilling og St.meld. nr. 27 for
2000�2001 forutsetter at dagens h�gskoler kan f� universi�
tetsstatus dersom de har f�tt godkjent opprettelse av
doktorgradsutdanning. Forskjellen ligger i hvor mange
doktorgradsprogrammer det skal kreves f�r de kan f�
universitetsbetegnelsen. Mj�s�utvalget foreslo at det
skulle v�re fire fagomr�der for doktorgrad, mens mel�
dingen legger til grunn at ett omr�de er nok. Det inneb�
rer at ogs� vitenskapelige h�gskoler kan f� rett til � hete
universitet p� grunnlag av doktorgrad innenfor sitt fag�
felt.
Representanten L�nning ber om begrunnelse for min
uttalelse om at det kan ta flere �r f�r h�gskoler kan bli
universitet dersom Mj�s�utvalgets kriterier legges til
grunn.
Det er tre statlige h�gskoler som i dag har adgang til �
tildele doktorgrad, men de har bare doktorgradsutdan�
ning p� ett eller to fagomr�der. Det tar tid � bygge det
faglige fundament for forskerutdanning, og det koster
penger � finansiere doktorgradsprogrammer. Regjerin�
gen foresl�r ogs� at det skal gj�res behovsvurdering f�r
nye doktorgradsl�p godkjennes. Selve godkjenningen
skal bygge p� en sakkyndig vurdering som n�dvendigvis
m� ta tid. Dette er bakgrunnen for mitt anslag om at det
kan ta fem til ti �r f�r nye institusjoner kan f� universi�
tetsbetegnelse i Norge dersom Mj�s�utvalgets modell
velges.
Mj�s�utvalgets kriterier kan ogs� bidra til en for ensi�
dig fokusering p� doktorgradsprogrammer p� bekostning
av annen fagutvikling. Det vil v�re uheldig i en fase der

25. april -- Ordin�r sp�rretime 2001
2714
h�gskolene har viktige oppgaver n�r det gjelder � for�
bedre yrkesrettede studiel�p, � sikre studiekvalitet for alle
studentgrupper og � ha faglig fokus p� forskning og ut�
vikling som gagner yrkesut�velse og regional innova�
sjon. S�nn sett mener jeg at den modellen som Regjerin�
gen har foresl�tt, i sterkere grad ivaretar en helhetlig ut�
viklingsstrategi for disse institusjonene.
Inge L�nning (H): Jeg takker statsr�den for svaret,
som riktignok bare delvis var et svar p� sp�rsm�let.
Grunnen til at jeg har reist sp�rsm�let, er at det har
kommet til dels ganske stort oppsl�tte nyheter i pressen,
senest i Stavanger Aftenblad for en uke siden, som gjen�
gir uttalelser statsr�den har latt falle, som etter mitt
skj�nn gir en noks� skjev og misvisende presentasjon av
hva Universitets� og h�yskoleutvalget faktisk har fore�
sl�tt. Det Universitets� og h�yskoleutvalget har konsta�
tert, er det samme som statsr�den sier, nemlig at det ikke
er aktuelt med mer enn fire breddeuniversiteter. P� det
punkt er man alts� enig.
Men det som er hovedpoenget ved Mj�s�utvalgets for�
slag, er jo at man vil skille ad de faglige og de politiske
vurderinger ved � opprette et frittst�ende organ som ute�
lukkende skal foreta faglige evalueringer. Og det er p�
dette punkt det forekommer meg at statsr�dens presenta�
sjon av den enstemmige tilr�dingen er misvisende, fordi
den tar ikke med selve poenget i Mj�s�utvalgets forslag.
Den reduserer det hele til et kalendersp�rsm�l: hvem
som raskest kan tilby universitetsstatus.
Mener statsr�den virkelig at tilr�dingen fra et enstem�
mig, bredt sammensatt utvalg kan tilsidesettes p� en s�
lettvint m�te?
Statsr�d Trond Giske: Jeg registrerer at represen�
tanten L�nning i sitt oppf�lgingssp�rsm�l snakker om
noe helt annet enn han gjorde i sitt prim�rsp�rsm�l, der
det var snakk om hvor lang tid det vil ta f�r nye institu�
sjoner f�r universitetsstatus dersom tilr�dingen fra Mj�s�
utvalget f�lges. Det at man oppretter en uavhengig ak�
krediteringsinstitusjon eller uavhengig vurdering av
bredden og kvaliteten ved en institusjon f�r man gir rett
til universitetsbetegnelsen, vil i hvert fall ikke f�re til at
tiden blir noe kortere, det har lite med det � gj�re. Tvert
imot vil det v�re en tidkrevende prosess, i tillegg til at
institusjonen da selvsagt f�rst m� utvikle de fire doktor�
gradsprogrammene som Mj�s�utvalget krever. N�r man
da i tillegg vet at H�yre i sin vurdering av Mj�s�utvalget
i et eget arbeidsutvalg som H�yre har nedsatt, sier at man
skal ha sv�rt strenge kriterier for � bruke universitetsbe�
tegnelsen ogs� dersom man velger Mj�s�utvalgets mo�
dell, tror jeg jeg har mine ord i behold, at dette kommer
til � ta ganske mange �r.
Inge L�nning (H): Jeg konstaterer at statsr�den ikke
er villig til � g� inn p� sp�rsm�let om hans egen m�te �
presentere henholdsvis Mj�s�utvalgets forslag og statsr�
dens eget forslag p�, er en saklig og dekkende presenta�
sjon eller ikke. Det synes jeg er beklagelig, fordi Mj�s�
utvalget her har utf�rt et grundig arbeid. Det er et bredt
sammensatt utvalg utdanningspolitisk og faglig, og den�
ne tilr�dingen er faktisk et av de f� punktene hvor utval�
get er absolutt enstemmig i sin tilr�ding. Og en av be�
grunnelsene er at vi, bl.a. ved tildelingen av doktorgrad
til h�yskolene, har uheldige erfaringer med hva som
skjer dersom en statsr�d faller for fristelsen til � kortslut�
te den faglige og den politiske prosess. Det skjedde under
statsr�d Giskes forgjenger, og det f�rte til at Universitets�
r�dets styre skrev et brev hvor man sa opp ethvert fremti�
dig samarbeid med statsr�den.
Ser ikke statsr�d Giske at dette taler for at alle parter
er tjent med at de faglige og de politiske beslutningene
holdes noenlunde ryddig fra hverandre?
Statsr�d Trond Giske: Jeg er fullt ut med p� at vi
kan ta en diskusjon om hvilke prosedyrer som skal lede
fram til den kvalitetsvurderingen som skal ligge til grunn
for en eventuell universitetsbetegnelse, for vi sier ogs� i
v�r stortingsmelding at det m� ligge en kvalitetsvurde�
ring til grunn. Men nettopp fordi det ikke i min posisjon
som utdanningsminister kommer til � bli aktuelt � tildele
noen politiske doktorgradsprogrammer, vil dette n�dven�
digvis ta lang tid. Man skal utvikle det faglige grunnla�
get, man skal utvikle doktorgradsprogrammet, og man
skal ha en kvalitetsvurdering. Og med H�yres krav om
strenge kriterier ogs� innenfor en Mj�s�modell, vil det
n�dvendigvis ta mange �r. Jeg frykter at det i for sterk
grad vil f�re til at det innefor de institusjonene ensidig
fokuseres p� doktorgradsprogrammene og ytterligere
grunnforskningsmidler, f�re til en spredning av grunn�
forskningsmidlene, og f�re til at man ikke f�r den helhet�
lige strategien man b�r ha.
Jeg aksepterer fullt ut at H�yre har en skeptisk hold�
ning til at Stavanger, Kristiansand og Bod� skal f� benyt�
te universitetsbetegnelsen og �nsker strammere kriterier
for den betegnelsen enn det Regjeringen g�r inn for. Det
er et ryddig standpunkt, men at det ikke har noen annen
effekt enn at det kommer til � ta mange, mange �r f�r det
skjer, kan jeg ikke se at jeg ikke har grunnlag for � si.
S p � r s m � l 1 6
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal f� stilla
f�lgjande sp�rsm�l til kyrkje�, utdannings� og forsk�
ningsministeren:
�Vil statsr�den f�reta seg noko for � sikra at student�
ane ved Norges veterin�rh�gskole f�r h�ve til b�de rele�
vant undervisning og praksis n�r det gjeld sm�fesjuk�
domar?�
Statsr�d Trond Giske: Norges veterin�rh�gskole har
et nasjonalt ansvar for utdanning av veterin�rer, med
spesielt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning
p� omr�det. Kirke�, utdannings� og forskningsdeparte�
mentet legger til grunn at Veterin�rh�gskolen l�ser sine
oppgaver p� en fullgod m�te, og vi har s� langt ikke hatt
noen grunn til � tvile p� at de har gjort det.
Vi m� konstatere at Norges veterin�rh�gskole for ti�
den har en stram �konomi. H�gskolen har gradvis bygd

25. april -- Referat
2001 2715
opp et aktivitetsniv� som ligger over det budsjetterte, og
den er derfor kommet i en �konomisk situasjon som har
krevd en snuoperasjon. Det har imidlertid v�rt en forut�
setning fra departementets side at den �konomiske snu�
operasjonen ikke skal svekke utdanningen ved h�gsko�
len.
KUF har engasjert et konsulentselskap som vurderer
den �konomiske situasjonen ved Norges veterin�rh�g�
skole. Det har v�rt n�dvendig for � f� oversikt over alle
sider ved h�gskolens �konomi.
Jeg forutsetter at h�gskolen f�lger opp sitt ansvar for �
gi faglig tilfredsstillende undervisning og praksis. Depar�
tementet vil ved f�rste anledning ta det opp med h�gsko�
len.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for sva�
ret.
Ei tid med fokusering p� samanhengen mellom dyre�
helse og mat med kvalitet, med s�kjelys p� dyrevelferd
og trygg mat fr� jord til bord, krev ei god veterin�rtenes�
te.
Noregs veterin�rh�gskule har i ein budsjettsituasjon
med auka tal studentar og f�rre midlar i �r sett seg n�ydd
til � utelukka studentane fr� h�gst relevant og nyttig
praksis ved Institutt for sm�feforsking i Sandnes.
Bakgrunnen for sp�rsm�let mitt er ikkje manglande
tillit til Veterin�rh�gskulen si utf�ring av oppg�vene si�
ne. Bakgrunnen er opplysningar om ein urovekkjande
budsjettsituasjon p� eit omr�de der styrkt utdanning er
avgjerande. I tillegg til eit velrenommert fagmilj� har
Institutt for sm�feforsking i Sandnes b�de sm�feklinikk,
hyblar og fasilitetar som er dimensjonerte for eit st�rre
tal studentar, og det ligg i det mest dyretette omr�det i
landet.
Vi statsr�den sj� p� moglegheita til � nytta dette insti�
tuttet til � styrkja veterin�rutdanninga?
Statsr�d Trond Giske: Det er godt mulig at tilbudet
i Sandnes b�de er kvalitativt godt og effektivt for dem
som drar nytte av det.
Vi m� gjennom hvert eneste budsjett se p� hvilke be�
vilgninger vi foretar. Det er p� den m�ten vi allokerer
ressursene innenfor utdanningssektoren. For 2001 har de
ulike institutt og institusjoner f�tt tildelt sine budsjetter,
og da er det viktig at de p� den basisen klarer � gi faglig
tilfredsstillende undervisning og praksis. I den stortings�
meldingen vi har lagt fram for ikke s� lenge siden, har
jeg sagt klart at vi m� ha en klar arbeidsdeling, men sam�
tidig et godt samarbeid mellom ulike institusjoner og in�
stitutt i Norge. S�nn sett m� vi utnytte fagmilj�ene der de
er, og vi m� ha spisskompetanse. Det er helt i tr�d med
den tenkningen vi har, og hvis et slikt samarbeid kan g�
innenfor det, er jeg positiv til det. Men det m� egentlig
sektorene langt p� veg selv vurdere og klare � samarbei�
de seg imellom om hvordan ressursene utnyttes.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil understreka
dei unike moglegheitene til relevant praksis som ligg i
Sandnes, fordi det er det mest dyretette omr�det i landet.
Lat meg nytta h�vet til � oppfordra statsr�den p� to
omr�de: G� n�ye gjennom den budsjettsituasjonen som
er ved Veterin�rh�gskolen i forhold til dei utfordringane
som dei har, og sj� p� dei vurderingane som Veterin�r�
h�gskolen sj�lv har gjort i forhold til kl�re utfordringar
framover og grep som m� gjerast, b�de bygningsmessig,
organisatorisk og �konomisk.
Veterin�rh�gskolen sitt eige institutt i Rogaland kan
medverka med meir enn i dag. N�ringsmiddeltilsynet i
Rogaland har vist til at dei kan medverka n�r det gjeld
undervisning i kj�tkontroll og i n�ringsmiddelhygiene,
b�de n�r det gjeld kj�t og fisk.
Statsr�d Trond Giske: Jeg er overbevist om at tilbu�
det i Sandnes b�de faglig og ikke minst i forhold til den
aktiviteten som foreg�r i regionen, er et nyttig tilbud. Og
i forhold til regionens attraktivitet har nok representanten
Meltveit Kleppa en st�rre fagkompetanse enn meg. Men
jeg m� allikevel si at selv om det helt sikkert er positive
og gode tiltak, m� institusjonene selv vurdere hvordan de
�nsker � bruke ressursene sine innenfor en samlet ram�
me.
Det er en t�ff periode for Norges veterin�rh�gskole.
Det er en stram �konomisk situasjon. Man har samtidig
ganske store investeringsbehov for � kunne gi et skikke�
lig tilbud til de studentene vi utdanner, s� vi m� bruke
ressursene p� en god m�te. Hvis dette kan g� inn i den
type tenkning, er det positivt, men det m� ligge til institu�
sjonen � ta den type ansvar.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 p� dagens kart fer�
digbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�tet hevet kl. 12.55.