Forhandlinger i Stortinget nr. 171
4. april -- Dagsorden
S 2000­2001
2001 2545
Møte onsdag den 4. april kl. 10
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n (nr. 72)
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordnin­
gen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2000
(Innst. S. nr. 188 (2000­2001), jf. Dokument nr. 9
(2000­2001))
3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Simonsen, Torbjørn Ander­
sen og Jørn L. Stang om å gjøre det straffbart å røm­
me fra fengsel eller ikke komme tilbake til en feng­
selsinstitusjon etter permisjon
(Innst. S. nr. 184 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:45
(1999­2000))
4. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Carl I. Hagen om å be Regjeringen
utrede og fremme forslag om lovhjemmel for å kunne
reise tiltale og avsi straff overfor samtlige personer i
en «gjeng», samt lovhjemmel rettet mot voldelig for­
følgelse
(Innst. S. nr. 186 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:47
(2000­2001))
5. Referat
Presidenten: Representanten Einar Steensnæs, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Vest­Agder fylke: Dagrun Eriksen
For Buskerud fylke: Gerd Johnsen
For Hedmark fylke: Sondre Nordjordet og Helge
Bjørnsen
For Møre og Romsdal fylke: Elisabeth Røbekk Nørve
For Nordland fylke: Arvid Falch
For Rogaland fylke: Unn Aarrestad
Det foreligger fire permisjonssøknader:
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykeper­
misjon for representanten Lodve Solholm fra og med
4. april og inntil videre
-- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper­
misjon for representanten Valgerd Svarstad Haug­
land fra og med 4. april og inntil videre
-- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om permi­
sjon for representanten Lars Rise i tiden fra og med
4. april til og med 6. april for etter invitasjon å delta i
en studiereise til India
-- fra representanten Hilde Frafjord Johnson om permi­
sjon i dagene 5. og 6. april for å delta i møte i regi av
Verdensbanken i Paris
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Einar Holstad
For Møre og Romsdal fylke: Gerd Fladset
For Oslo: Ann Kathrine S. Tornås
For Rogaland fylke: Olaf Gjedrem
3. Ann Kathrine S. Tornås innvelges i Lagtinget for den
tid hun møter for representanten Lars Rise.
Presidenten: Einar Holstad, Gerd Fladset og Ann
Kathrine S. Tornås er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­
sen og Aud Blattmann.
Presidenten: Kjell Engebretsen og Aud Blattmann er
foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger
ikke, og Kjell Engebretsen og AudBlattmann anses enstem­
mig valgt som settepresidenter for inneværende ukes møter.
S t a t s r å d H a n n e H a r l e m overbrakte 6
kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil
framsette et privat forslag.
Harald T. Nesvik (Frp): På vegne av representanten
John I. Alvheim og meg selv vil jeg fremme forslag om å
utvide granskningskommisjonen for å vurdere forholde­
ne ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden med et nytt
medlem som skal inneha dykkerfaglig kompetanse, samt
gi Nordsjødykkeralliansen en observatørstatus i kommi­
sjonen.
Presidenten: Representanten Siv Jensen vil framsette
to private forslag.
Siv Jensen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå økono­
misk kompensasjon til tidligere private aksjonærer som
ble slettet i forbindelse med bankkrisen.
Og på vegne av Øystein Hedstrøm og meg selv tillater
jeg meg å fremme forslag om å unnta bedrifter som blir
momspliktige 1. juli 2001, fra investeringsavgift.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen vil fram­
sette et privat forslag.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å fremme for­
slag om å innføre en regelmessig og pliktig helseundersøk­
else av jenter fra de kulturmiljøer som praktiserer kjønns­
lemlestelse av jenter, og innføre straffeansvar for foreldre­
ne til de jentene som blir utsatt for kjønnslemlestelse.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil
framsette et privat forslag.
171

4. april -- Muntlig spørretime 2001
2546
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har den glede på veg­
ne av Øyvind Korsberg og meg selv å fremme forslag om
å frita kjøreskoler for merverdiavgift.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Anne Kristin Sydnes
-- statsråd Siri Bjerke
-- statsråd Hanne Harlem
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Øyvind Korsberg.
Øyvind Korsberg (Frp): Mitt spørsmål går til miljø­
vernministeren.
USA har sagt nei til Kyoto­avtalen. Det er Fremskritts­
partiet svært glad for, fordi Kyoto­avtalen er tuftet på et
syltynt vitenskapelig grunnlag. Klimapanelet tar heller
ikke hensyn til forskere som har andre teorier om hvorfor
man har klimaendringer. Det er også flere forskere som
stiller seg tvilende til klimapanelets spådommer. Det er en
avtale som årlig vil koste staten og industrien milliard­
beløp i de få land som akter å gjennomføre avtalen.
Den profilerte direktøren for CICERO, Senter for klima­
forskning, Knut Alfsen, mener at Kyoto­avtalen må
kastes på skraphaugen. Vil statsråden følge Alfsens syn?
Statsråd Siri Bjerke: Det vitenskapelige grunnlaget
for det internasjonale klimaarbeidet blir stadig tydelige­
re. Derfor er jeg glad for at det kun er Fremskrittspartiet i
denne sal som så sterkt betviler det grunnlaget som det
internasjonale samarbeidet er tuftet på.
Nå opplever vi tilbakeslag i samarbeidet ved at USA
har reist tvil om det er riktig å fortsette arbeidet med
Kyotoprotokollen. Kostnadene ved det internasjonale
klimaarbeidet vil vinnes tilbake i tifold dersom vi får gode
internasjonale virkemidler på plass. Kyotoprotokollen er
derfor den rammen som det vil være riktig å gå videre
med for å få til et internasjonalt klimasamarbeid. Vi er
derfor fra norsk side innstilt på å bruke det vi har av kref­
ter for å få USA og andre land tilbake til arbeidet med å
få til internasjonale forpliktende avtaler, slik at alle lan­
dene kan starte arbeidet med å gjennomføre de forpliktel­
sene de har tatt på seg i Kyotoprotokollen.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er riktig at det bare er Fremskrittspartiet i denne
salen som er imot Kyoto­avtalen. Men det er jo med en
viss glede jeg registrerer at det er andre utenfor denne sal
som deler vårt syn.
Prosessindustriens Landsforening mener at Norge og
Europa nå ikke bare kan kjøre videre, i og med at det har
oppstått en ny situasjon med hensyn til konkurransevrid­
ning. Og det er jo ganske merkelig at Norge og kanskje
noen andre land i Europa skal ta på seg forpliktelsene
med å løse såkalte klimaproblem. Slik situasjonen er nå,
virker den ganske fastlåst med hensyn til USAs beslut­
ning, og det synes jeg er rimelig bra.
Statsråden har jo varslet at det skal komme en stor­
tingsmelding om virkemiddel i klimapolitikken. Vil
statsråden fremme den meldingen? Og vil statsråden ta
industrien med på råd i og med at det har oppstått en ny
situasjon?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg vil arbeide videre med den
meldingen, og Regjeringen vil fremme den. Og jeg vil
selvfølgelig holde nær kontakt med viktige miljøer i Norge,
bl.a. industrien, under utarbeidelsen av den meldingen.
Det er riktig at det nå kan synes som om det er en fast­
låst situasjon. Ikke desto mindre har det vært mye aktivi­
tet blant de landene som deltar i den internasjonale klima­
prosessen de siste dagene. Det er også fra amerikansk
hold uttrykt vilje til å gå videre i diskusjoner. Senest i går
kveld hadde jeg et telefonmøte med representanter for
den amerikanske administrasjonen. Også fra amerikansk
side bekreftes det interesse for å gå videre i samtalene,
basert på Kyotoprotokollen og Klimakonvensjonen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Tore
Sanner.
Jan Tore Sanner (H): At Fremskrittspartiet i Norge
er rede til å spille hasard med miljøet, overrasker knapt
noen. At den amerikanske president er villig til å gjøre
det samme, har vakt berettiget harme.
Jeg er glad for at miljøvernministeren nå har rast fra
seg, er over i en mer konstruktiv fase og nå også har tatt
kontakt med den amerikanske administrasjon for å forsø­
ke å få forhandlingene tilbake på sporet. Vi vet også at
man innenfor Den europeiske union jobber aktivt for å få
amerikanerne tilbake og komme frem til konkrete tiltak.
Mitt spørsmål er om man fra norsk side nå har vurdert
å innlede et nærmere samarbeid med EU i Kyoto­for­
handlingene. Det er jo en kjent sak at Norge og EU har
hatt litt ulike posisjoner tidligere i forhandlingene, men
spørsmålet er om det ikke nå har oppstått en ny situasjon
som tilsier at Norge igjen bør vurdere å innlede et nær­
mere samarbeid med EU for å få kontroll over klima­
gassutslippene.
Statsråd Siri Bjerke: I likhet med en hel verden rea­
gerte vi fra norsk side sterkt på signalene fra president
Bush og amerikansk hold knyttet til klimaarbeidet. Der­
for har vi arbeidet så hardt i disse ukene med å gjøre det
vi kan for å få forhandlingene på plass igjen. Det har vi

4. april -- Muntlig spørretime
2001 2547
gjort både direkte overfor amerikanske myndigheter, og
vi har også i stor grad gjort det i kontakt med EU og EU­
landene. Vi har spesielt hatt kontakt med EU­kommisjo­
nen og de nordiske EU­landene. Utover våren vil vi yt­
terligere styrke kontakten med EU.
Jeg kan også nevne at jeg i går hadde samtaler med
andre land i den såkalte paraplygruppen, bl.a. Canada,
New Zealand og Japan, som også sterkt ønsker å holde
på Kyotoprotokollen som ramme for forhandlingene -- så
den neste viktige muligheten vil være et møte i New
York den 21. april, der både EU­landene og andre land
vil være representert.
Presidenten: Øyvind Vaksdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Øyvind Vaksdal (Frp): Norge framstår i dag som
verdens nest største oljeeksportør, og oljen er svært vik­
tig for norsk økonomi. Tiltak med bakgrunn i en mulig
ratifisert Kyoto­avtale går nettopp ut på å begrense for­
bruket av fossile brennstoff, og undergraver derfor vårt
lands viktigste næring og selvfølgelig norske interesser
generelt.
Signalene som er kommet fra president Bush, skrin­
legger en gang for alle Kyoto­avtalen. Uten USA blir det
ingen avtale. Selve forutsetningen for at avtalen skal tre i
kraft med 55 land, som samlet står for 55 pst. av utslippe­
ne, er nå borte.
Jeg vil derfor spørre statsråden: Vil statsråden nå ta
innover seg det som har skjedd, og avvikle de ensidige
norske tiltak som rammer både næringslivet og befolk­
ningen, som f.eks. CO 2 ­avgiften?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg tror det er i norsk interesse,
også med hensyn til vårt økonomiske grunnlag på sikt, å
delta både i et internasjonalt arbeid for å gjøre våre næ­
ringer mer miljøvennlige og å gå foran på de områdene
der vi har mulighet til det. Det er gjort mange viktige tek­
nologiske framskritt i vår olje­ og gassnæring. Jeg har
stor tro på at vi også framover kan være i front når det
gjelder teknologiutvikling, slik at vår olje­ og gassindu­
stri også kan delta i arbeidet med å få redusert de farlige
klimagassutslippene. På lengre sikt -- når vi virkelig skal
gå i gang med utslippsreduksjoner langt utover dem som
i dag ligger innenfor Kyotoprotokollen -- vil vi være av­
hengig av at landene samarbeider om virkemidler, slik at
vi ikke bare oppnår konkurransevridende tiltak, men re­
elle miljøforpliktelser.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Mens Fremskrittspartiet jub­
ler ved tanken på at hele Kyotoprotokollen kan havarere,
bør alle andre som er opptatt av framtida, og at vi skal
overlate noe bedre til dem som kommer etter oss, være
veldig bekymret.
Jeg lurer på hva slags skritt Regjeringen ser seg tjent
med videre framover. For det første lurer jeg på om Norge
har overlevert en formell protest i forhold til USA. Jeg
har hørt miljøvernministeren uttale seg høyt, klart og ty­
delig, men her er det jo også viktig å si veldig tydelig fra
overfor amerikanske myndigheter, f.eks. innkalle ambas­
sadøren på teppet og overlevere formelle protester, som
gjør at man virkelig setter trøkk bak Norges oppfatninger.
Så lurer jeg på om Norge vurderer å trekke seg fra den
paraplygruppen vi nå er med i, sammen med USA, og
opprette en annen paraplygruppe -- eventuelt samarbeide
tettere med EU.
Og mitt tredje spørsmål er: Er det sånn at vi allerede
nå kan gi et meget klart signal om at Norge kommer til å
ratifisere den avtalen (presidenten klubber) som kommer
ut i bunnen, uansett?
Presidenten: Presidenten ber om at taletiden respekte­
res.
Statsråd Siri Bjerke: Når det gjelder formelle pro­
tester, kan jeg vise til at jeg har sendt et svært tydelig
brev til den amerikanske miljøvernministeren og gitt ut­
trykk for de norske synspunktene, og i tillegg har jeg tatt
dette direkte opp med amerikanske myndigheter på poli­
tisk nivå. Videre vil vi følge opp dette i tiden som kom­
mer og gjøre det vi kan for å få arbeidet på sporet igjen.
Jeg synes ikke det er hensiktsmessig for Norge å trek­
ke seg ut av en forhandlingsgruppe i denne situasjonen,
men vi har gjort det svært tydelig at vi ikke ser noe
grunnlag for å samordne posisjoner reelt sett innenfor
denne gruppen, men ser det som et kontaktforum. Derfor
er det også opplagt at Norge i denne perioden vil holde
kontakt med andre land, som EU­landene, u­landene og
også de sentral­ og østeuropeiske landene, og arbeide
nært sammen med disse.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg har et spørsmål
til utviklingsministeren.
Den 1. april stanset Storbritannia all binding av sin bi­
stand, og Sydnes' nære kollega, Claire Short, er ramsalt i
sin kritikk av bundet bistand. Den er dyrere -- 25 pst. fak­
tisk -- ineffektiv og fører til dårligere og mer giverstyrt
bistand. Statsråd Sydnes har støttet britene og sagt at
bundet bistand er en gammeldags praksis som i betydelig
grad reduserer effektiviteten.
Samtidig har Regjeringen reversert sentrumsregjerin­
gens avbindingspolitikk på matvareområdet. For WFP,
FNs matvareprogram, er andelen, så vidt jeg vet, økt i
prosent. Med mindre FN vil kjøpe norsk fiskehermetikk,
får en altså mindre hjelp. Statsrådens politiske rådgiver
har sagt at her dreier det seg om prinsipielle forskjeller
mellom den forrige regjeringen og denne, og han sier at
vi ikke skal ligge for langt foran andre land i slike spørs­
mål. Problemet er at vi ligger langt etter andre land og de
land vi kan sammenlikne oss med. Her hører vi faktisk til
bakstreverne, og nesten ingen binder nå sin bistand til
WFP. Bør det ikke være bedre samsvar mellom ord og
handling i dagens regjering?

4. april -- Muntlig spørretime 2001
2548
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Avbinding av bi­
stand er et viktig virkemiddel for å få mer effekt ut av bi­
standskronene. Det er det stort sett internasjonal enighet
om. Det pågår en rekke forhandlinger og prosesser for å
få internasjonal enighet om avbinding av bistand, bl.a. i
regi av OECD og DAC hvor det bl.a. pågår en prosess
for avbinding av bistand til de minst utviklede landene.
Det er ikke riktig at denne regjeringen har reversert
arbeidet for å avbinde norsk bistand. Tvert imot arbeider
vi med en avbindingsstrategi for mer systematisk å kunne
avbinde vår egen bistand. Regjeringen ser helst at vare­
leveransene til Verdens Matvareprogram i større grad
gjøres til gjenstand for internasjonal konkurranse.
Avbinding av norsk bistand, herunder av norske vare­
leveranser til Verdens Matvareprogram, skjer i takt med
internasjonale avtaler og andre lands praksis. Jeg er kjent
med at det ble tatt et par beslutninger under den forrige
regjeringen hvor man da eksemplifiserte en avbindings­
politikk i forhold til beslutninger når det gjaldt akkurat
Verdens Matvareprogram. Nå er det også slik at Verdens
Matvareprogram har ønsket å kjøpe visse produkter fra
Norge, og dette er grunnlaget for at vi nå har hatt det
samarbeidet med programmet som vi har hatt.
Jeg kan meddele at det har vært en gledelig utvikling i
løpet av de siste ukene når det gjelder forhandlingene i
DAC om avbinding til de minst utviklede landene. Vi hå­
per nå at vi skal komme i havn med en avtale, som man
altså har forhandlet om i mange år. Egentlig startet dette
avbindingsarbeidet i OECD i 1964. Vi ønsker sammen
med andre å gå aktivt inn i avbindingsarbeidet. Jeg er vel
kjent med min kollega Claire Shorts policy på dette om­
rådet, og det er bra at Storbritannia har tatt de beslutnin­
gene de har gjort.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Som regel blir man
mest troverdig i sitt internasjonale arbeid når man gjør
det man sier man skal gjøre, og ikke venter på andre -- i
dette tilfellet altså når det gjelder matvarebistand. Det er
kjempefint at man lager en strategi for øvrig, og at man
er kommet langt i OECD/DAC. Når det gjelder matvare­
bistanden, sa statsrådens politiske rådgiver i «Develop­
ment today» tidligere i år at det er prinsipielle forskjeller
i forhold til den foregående regjering, og at man har fros­
set avbindingen. Til orientering hadde altså sentrumsre­
gjeringen avbundet fra 50 pst. til 19 pst. i forhold til WFP,
og det er svært viktig. Vi ønsker ikke at det skal være slik
at med mindre FN vil kjøpe norsk fiskehermetikk, får en
altså mindre assistanse og mindre hjelp. Dette er en
uholdbar praksis, og det er statsråden prinsipielt enig i.
Da etterlyser jeg faktisk vilje til nå å følge opp dette. I
statsbudsjettet står det at dette arbeidet vil fortsette også i
neste periode, og så sier man i «Development today» det
stikk motsatte, nemlig at det er frosset.
Jeg ber om at man lar handling følge ord, det gir større
troverdighet.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Grunnen til at vi øn­
sker avbinding av bistanden, er at vi da får maksimal ef­
fekt av den bistanden vi yter. Da er vi også nødt til å ha
en profesjonell dialog med de organisasjonene som er
ansvarlige for gjennomføring av bistand på de ulike om­
rådene, og vi lytter også til råd fra de ulike fagmiljøene.
Det er bl.a. slik at Verdens Matvareprogram ikke har øn­
sket ytterligere avbinding av norske matleveranser, men
har funnet det nyttig med det nivået norske leveranser
har befunnet seg på til nå. Dette har hatt sammenheng
med kvaliteten på disse produktene, og hvordan man når
fram i ulike hjelpesituasjoner med de riktige produktene.
For øvrig er jeg helt enig i at avbindingsarbeidet må
skyte fart. Det er også veldig viktig at vi får internasjona­
le avtaler om dette, fordi avbinding av norsk bistand i seg
selv ikke fører til de omfattende resultatene som vi øn­
sker på dette området.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H): Mitt spørsmål går til miljø­
vernministeren. Sørlandskysten var i forrige uke sterkt
angrepet av en giftalge, en giftalge som var en stor trus­
sel særlig mot fiskeoppdrett. Nå er heldigvis denne gift­
algen på retur, men spørsmålet er: Hva har vi lært av den­
ne episoden, denne trusselen som oppstod i forrige uke?
Det er jo slik at denne giftalgen kan komme tilbake igjen
og fortsatt være en trussel mot norsk fisk og mot fiske­
oppdrett.
Statsråd Siri Bjerke: Dessverre er det slik at vi også
framover kan vente mulig algeoppblomstring i dette om­
rådet. Det vi har lært, er at vi må være enda sterkere på­
drivere i det internasjonale samarbeidet som er i gang når
det gjelder å få regler for håndtering av ballastvann fra
skip. Et FN­arbeid er i gang på dette området. Dessverre
tar det lengre tid enn en fra norsk side hadde ønsket, men
det er først og fremst internasjonale regler på dette områ­
det som virkelig kan hjelpe oss å løse problemet med
spredning, som i dette tilfellet mest sannsynlig har kom­
met fra Japan og inn i våre farvann.
Vi har videre lært at vi må være på vakt når dette
skjer. Fagdirektoratene med ansvar på området, bl.a. Sjø­
fartsdirektoratet, Havforskningsinstituttet og Statens for­
urensningstilsyn, er i gang med å få et økt kunnskaps­
grunnlag. Sjøfartsdirektoratet oppfordret også sist fredag
skip om ikke å ta inn ballastvann i dette området. Jeg har
også bedt om at vi vurderer hvilke muligheter vi har til å
gjennomføre strakstiltak i egen regi, men det er først og
fremst i det internasjonale samarbeidet vi kan få bukt
med dette problemet på lengre sikt.
Jan Tore Sanner (H): Jeg takker for svaret, selv om
jeg anser det som svært defensivt.
Når det gjaldt munn­ og klovsyken, varte det ikke len­
ge før Norge iverksatte strakstiltak på nasjonalt nivå med
bakgrunn i føre var­prinsippet. Men når det gjelder gift­
algen, viser man kun til internasjonale tiltak.
Jeg er overrasket over at statsråden ikke øyeblikkelig
iverksatte et midlertidig forbud mot ballasttanking, slik
Bellona foreslo, og slik Høyre også anbefalte, slik at man
på en mye mer effektiv måte kunne hindre en videre

4. april -- Muntlig spørretime
2001 2549
spredning av denne giftalgen lenger nordover langs kys­
ten, noe som ville vært en enda større trussel mot fiske­
oppdrett.
Ellers er jeg enig i at det må jobbes internasjonalt for å
begrense tilførselen av næring til giftalgene, men også
for internasjonale regler for ballasttanking. Men her kun­
ne man forvente at miljøvernministeren hadde iverksatt
nasjonale strakstiltak, slik man har gjort i munn­ og klov­
sykesaken.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg er ikke imot strakstiltak.
Utfordringen er å finne strakstiltak som vil kunne være
effektive i en slik situasjon, og det var dette vi bad fag­
direktoratene om å se på. Det var også derfor Sjøfartsdirek­
toratet foreslo det de gjorde når det gjaldt oppfordringen
til ikke å ta inn ballastvann i dette tilfellet. Strakstiltak er
viktige dersom de kan ha effekt for videre spredning, og
det vil helt opplagt være en del av den vurderingen vi
skal gjøre framover. Likevel er det jo en utfordring å se
på hva som skjer i helt andre farvann enn våre, der disse
algene har blitt brakt fra.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Morten
Lund.
Morten Lund (Sp): Det er åpenbart at det kan tren­
ges strakstiltak for å hindre at alger føres fra Sør­Norge
til andre deler av kysten vår, men det trengs også føre
var­holdninger. Det er totalt umulig å kunne forutse at al­
ger fra Korea eller Japan skulle få slike virkninger som
det nå har. Vi hadde et tilsvarende tilfelle når det gjaldt
Svartehavet og maneter fra USA -- virkningene var kata­
strofale. Jeg er overbevist om at vår havbruksnæring, og
vi på vegne av den, nå må stille krav om å være føre var,
slik at vi ikke får enda mer av denne sorten. Og en føre
var­holdning må nok føre til at det etter hvert blir forbudt
ikke å rense ballastvannet før det slippes ut, eller at det
slippes ut kun i internasjonale farvann. Vår skipsfartsnæ­
ring vil få fordeler hvis våre båter blir tidligere utstyrt
med slike renseanlegg enn andre. Vil Regjeringen støtte
den forskning og utvikling som skjer, for at vi skal få an­
legg om bord i båter for å rense dette vannet?
Statsråd Siri Bjerke: Kunnskapsgrunnlaget på dette
området vil være et svært viktig virkemiddel for å få til
de nødvendige tiltakene som må skje internasjonalt, og
som eventuelt også kan skje nasjonalt i hvert enkelt land
dersom de kan være effektive. Så vi vil absolutt styrke
forsknings­ og utviklingsarbeidet på dette området med
sikte på å få en enda bedre håndtering av arbeidet fram­
over.
Jeg vil ellers si at det er ikke noe land som på egen
hånd har klart å løse disse utfordringene eller på egen
hånd har et sett av virkemidler som virkelig er effektive.
Så det er arbeidet på internasjonalt plan sammen med det
generelle arbeidet for å hindre forurensning, som bl.a.
overgjødsling og utslipp til hav, som er en riktig vei å gå.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H): Jeg håper at en neste gang dette opp­
står med full tyngde, er mer forberedt på å sette i gang
tiltak enn det en var denne gangen. Det virker nesten som
om en på en måte ikke har tatt fullt innover seg den be­
tydningen som denne næringen har for hele Kyst­Norge.
Det er jo andre land som her har gått foran og innført
strengere bestemmelser i eget regelverk i påvente av at
internasjonalt regelverk skal komme. Blant annet har
Australia gjort dette. Så jeg vil spørre ministeren om en
fra norsk side har vurdert om en her har mulighet til å gå
foran og innføre nasjonalt regelverk i påvente av at det
kommer internasjonale avtaler.
Det er også slik at norske selskaper her har utviklet en
teknologi som gjør det mulig å ha en betydelig bedre over­
våking av og kontroll med dette. Jeg vil derfor også spørre
ministeren om en har sett på den teknologien, og om det
har vært vurdert å arbeide for å få denne spredd ut i verden.
Statsråd Siri Bjerke: Teknologi som kan være med
og finne løsninger, vurderes absolutt som en del av arbei­
det sammen med det å få en samordning av alle berørte
fagdirektorater. Det er riktig at noen land har gått i ret­
ning av nasjonale tiltak. Blant annet har Australia gått ut
med en oppfordring til skip i eget område om å ha en
plan for hvordan de håndterer ballastvannet, men de har
ikke innført noe forbud mot å skifte slikt ballastvann. Det
viser jo hvor vanskelig det er for et enkelt land å løse
problemene her; det er på det internasjonale området de
viktigste tiltakene vil ligge. Men vi kan være en pådriver
i dette arbeidet fra norsk side, både med det kunnskaps­
grunnlaget vi har bygd opp, den teknologien vi har til
rådighet, og i arbeidet med konkrete forslag om hvordan
landene skal forholde seg.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Tor Nymo (Sp): Mitt spørsmål går til justisministe­
ren.
Bunken av uløste kriminalsaker vokser som aldri før
ved landets politidistrikt. 250 000 saker ble henlagt i fjor,
og siden 1998 har politiet over det ganske land vært nødt
til å henlegge 750 000 saker. Det er liten tvil om at denne
utviklingen svekker tilliten til rettssystemet hos vanlige
folk. Hva konkret vil justisministeren gjøre for å demme
opp for denne utvikling?
Statsråd Hanne Harlem: Det er riktig at antall hen­
leggelser er høyt. Men den andre siden av dette er antal­
let som oppklares, og situasjonen er at det ikke på 28 år
har vært en høyere oppklaringsprosent i norsk politi enn i
dag. Med andre ord: Antallet oppklaringer går opp; vi er
på riktig vei på det området.
Samtidig går restansene ned. I løpet av fjoråret ble re­
stansene redusert med nesten 20 pst., og saksbehandlings­
tiden gikk ned. Det er med andre ord all grunn til å tro at vi
er i ferd med å snu politiet i riktig retning. Og jeg mener
at det beste svaret er at både politiet, Justisdepartementet
og for så vidt Stortinget har tatt mange riktige skritt, og
er i ferd med å gjøre ting som går i riktig retning.

4. april -- Muntlig spørretime 2001
2550
Men så vil jeg særlig peke på to ting som jeg synes er
viktig for å redusere antallet henleggelser. Det store an­
tallet henleggelser er selvfølgelig ikke akseptabelt, vi er
nødt til å få antall henleggelser ned, og vi er nødt til å få
antall oppklaringer opp. Det er det all grunn til å tro at vi
kan få til også, for oppklaringsprosenten varierer veldig
fra politidistrikt til politidistrikt. Og det er derfor grunn
til å tro at de som er dårlige, kan bli like gode som de
som er gode. Det ene går på fortsatt og bevisst å følge
opp det som er gjengangerkriminalitet, ta de som er gjen­
gangere, og varetektsfengsle raskt i gjengangertilfeller.
Det andre jeg vil peke på, er at det er helt avgjørende at
politidistriktene utarbeider strategier, ikke minst for vin­
ningskriminalitet, for å møte vinningskriminaliteten på
en god måte, fordi det utgjør mange av det store antallet
saker. Og det har vist seg vellykket der man har gått ak­
tivt inn i det.
Tor Nymo (Sp): Jeg er veldig opptatt av at man ikke
bagatelliserer betydningen av den stadig økende hver­
dagskriminaliteten, for vi har nemlig også ofrene å ta
hensyn til. Det publikum har spesielt vanskelig for å for­
stå, og som de på ingen måte er fornøyd med, er at politi­
et henlegger saker der gjerningsmannen er kjent.
Og mitt spørsmål er: Hva kan justisministeren gjøre for
at kjente gjerningspersoner alltid skal straffeforfølges?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg mener at det er en selv­
følge at i saker med kjent gjerningsmann, skal vedkom­
mende straffeforfølges. Det synes jeg ikke det bør være
noen tvil om. En lovendring som Stortinget vedtok for
halvannet år siden, gjør det også enklere. Tidligere henla
man en del saker med kjent gjerningsmann, fordi det al­
lerede var masse saker på vedkommende og saken stod
for retten -- da var det lurere å henlegge enn å utsette hele
saken. Det er nå endret ved at man nå kan dele det opp,
man kan kjøre saken som den var, og deretter ta ut ny til­
tale for de nye forholdene. Og det mener jeg man alltid
skal gjøre.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bjørn
Hernæs.
Bjørn Hernæs (H): Daværende justisminister Aure
sa i forbindelse med budsjettet i 1998 at alle lovbrudd --
store eller små -- med kjent gjerningsmann skulle etter­
forskes.
Kan nåværende justisminister bekrefte at hun har den
samme målsetting -- det ble vel for så vidt antydet i forri­
ge svar -- og kan hun også forsikre om at blant de
250 000 ikke etterforskede saker som Nymo henviste til,
er det ikke kjent gjerningsmann?
Neste spørsmål går på hvilken ambisjon statsråden har
i forhold til lovbrudd uten kjent gjerningsmann. I lys av
de meget store politireformene som departementet invi­
terer Stortinget til å være med på, synes jeg kanskje at vi
kunne ha ventet et noe mer presist svar med hensyn til
ambisjonsnivå enn det relativt generelle svaret som stats­
råden gav i forhold til Tor Nymos hovedspørsmål. Hvil­
ket ambisjonsnivå har statsråden på vegne av politiet i
forhold til kriminalitet begått av ukjent gjerningsmann?
Statsråd Hanne Harlem: Først har jeg lyst til å min­
ne om at det er Riksadvokaten som er ansvarlig for etter­
forskningen av den enkelte sak, og derfor kan jeg ikke
garantere at det ikke finnes saker blant de 250 000 hen­
lagte sakene hvor det ikke er kjent gjerningsmann. Men
jeg kan bekrefte at jeg har samme målsetting som da­
værende justisminister Aure, at saker med kjent gjernings­
mann skal etterforskes og påtales på den måten som de
som har ansvaret for det, mener er riktig.
Å gi en konkret målsetting for hvilken oppklarings­
prosent politiet i Norge skal komme opp i, det blir: tenk
på et tall. I dag er oppklaringsprosenten på 36,5. Jeg me­
ner at vi bør komme langt høyere enn det, fordi vi vet at
mange politidistrikter har en oppklaringsprosent som er
langt høyere enn det. Jeg synes i alle fall at den første
målsettingen vi kan sette oss, er at flertallet av politidis­
trikter kommer opp på samme nivå som det de beste av
dagens politidistrikter er på, og de ligger på rundt 50 pst.
Presidenten: Jan Simonsen -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Simonsen (Frp): Riksadvokaten uttalte nylig i et
intervju med Dagsavisen at vi måtte regne med at en del
mindre saker måtte henlegges, fordi man måtte satse res­
sursene på de mer alvorlige kriminalsakene. Det er jo det
samme som å si at ressursmangel fører til at saker blir
henlagt. Det er et politisk ansvar for regjering og storting
å tilføre politiet tilstrekkelige ressurser.
Mener justisministeren at det er tilfredsstillende at sa­
ker ikke blir etterforsket ferdig og henlagt på grunn av
ressursmangel?
Statsråd Hanne Harlem: Først må jeg understreke at
det at en sak er henlagt, betyr ikke at den ikke er etterfor­
sket ferdig. Det betyr snarere at den er etterforsket ferdig,
og så kan man selvfølgelig diskutere om man skulle ha
etterforsket flere av dem lenger. Men jeg må presisere at
det at den er henlagt, betyr at politiet anser etterforsknin­
gen som ferdig, og at de f.eks. ikke har funnet noen gjer­
ningsmann.
Jeg mener selvfølgelig at vi bør oppklare flere saker,
og dermed henlegge færre saker. Isolert sett mener jeg
selvfølgelig også at det hadde vært ønskelig om vi hadde
hatt flere ressurser til politiet. Men representanten Simon­
sen vet like godt som meg at det hele tiden er spørsmål
om en totalvurdering av hvordan samfunnet skal bruke
pengene sine. Og jeg minner om at politiet har fått styr­
ket sine ressurser. Det er minst 3 000--4 000 flere politi­
folk i dag enn det var i 1990. Så politiet har hatt en
vesentlig styrking av sine budsjetter, og er sånn sett en
budsjettvinner i forhold til mange andre områder i dette
samfunnet. Og det mener jeg er riktig. Men det sier også
noe om at det har ikke bare vært sorg og jammerdal i de
siste ti årene heller.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

4. april -- Muntlig spørretime
2001 2551
Odd Einar Dørum (V): Mitt spørsmål går til justis­
ministeren.
Jeg vil ta opp noen sider ved organisert kriminalitet.
Som vi hørte i spørsmålsrunden i sted, er vel alle enige
om at en del av politiets suksesskriterier er oppklarings­
prosenten. Men i forhold til noen former for kriminalitet
kan man ikke regne med å få rask uttelling. Når man skal
ha tak i bakmennene -- for å si det slik, de kriminelle svin
som tjener penger på omsetning av narkotika og sprit og
som ofte går de sleipeste veier i sin universitetseksamen i
kriminalitet i å hvitvaske penger -- så kreves det ofte en
konsentrasjon av innsats over lengre tid, og som ikke kan
oppfylles ved oppklaringsprosenter.
Så mitt spørsmål er: Føler justisministeren at man nå
har et tilstrekkelig trykk, både organisatorisk og praktisk,
også ved bruk av etterforskningsmetoder, for å kunne gå
inn på en del av disse bakmiljøene for den organiserte
kriminalitet? Jeg sikter da spesielt til narkotikakriminali­
tet og de som tjener penger på dette.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg vil ikke svare ja på at
det er et tilstrekkelig trykk, men det kommer an på hvor­
dan man definerer «tilstrekkelig», for jeg er helt sikker
på at det er mulig å gjøre mer enn det som gjøres i dag.
Men samtidig mener jeg at det er et godt trykk på det.
Både opprettelsen av Politidirektoratet og opprettelsen
av Rådet for organisert kriminalitet, som nå er i gang, har
bidratt til at vi kommer lenger. Hele Schengen­avtalen er
også et bidrag i den retning, og ikke minst SIS, altså det
informasjonssystem som er knyttet til Schengen­avtalen,
er et viktig bidrag til arbeidet mot organisert kriminalitet.
Jeg mener også at de endringene vi fikk i inndrag­
ningsbestemmelsene, var viktig for dette, men jeg tror vi
fortsatt har et stykke vei å gå før de nye inndragningsbe­
stemmelsene som gjør at man lettere kan inndra vinning,
faktisk blir så mye brukt i den enkelte sak som de burde.
Og det er et kompetansespørsmål, et bevissthetsspørsmål
og et opplæringsspørsmål. Der er jeg sikker på at vi går i
riktig retning, men vi har ikke nådd helt fram.
Odd Einar Dørum (V): Jeg takker for svaret, og
skal nøye vurdere om ikke Venstre senere skal komme
tilbake med konkrete forslag. Jeg konstaterer at statsrå­
den og jeg i hvert fall nå er enige om at vi må ha trykk.
Jeg vil knytte tilleggsspørsmålet mitt til det faktiske
forhold at vi i går hadde en samling i Nordisk Råd. I Nor­
disk Råd vedtok i går Nordenutvalget -- og jeg sitter som
representant for Venstre -- å anbefale for Nordisk Minister­
råd å lage et nordisk beskyttelsesprogram for vitner. Jeg
vil stille statsråden et spørsmål om dette, også fordi hun
tidligere har sagt at det den 31. mars skulle foreligge en
innstilling som skulle styrke vitnebeskyttelsen, bl.a. ved
adgang til å kunne skifte personnummer når man er for­
fulgt på en så ondsinnet måte at dette er den eneste måten
som kan sikre vitners sikkerhet. Er denne innstillingen nå
i rute?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er lei meg for at jeg
ikke er sikker på om innstillingen faktisk er avgitt. Den
gruppen som skulle se på nye regler for å kunne skifte
personnummer, hadde frist til 31. mars, men om innstil­
lingen faktisk er levert, er jeg ikke sikker på. Jeg skal
spørre etter det når jeg kommer tilbake.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille statsråd
Sydnes et spørsmål, for det jeg har lagt merke til, og som
pressen har lagt merke til, og som diverse moroprogram­
mer også har lagt merke til, er at statsråden har innkalt
Tiedemanns Tobaksfabrik for å slå i bordet og si at barne­
arbeidere skal man ikke benytte seg av. Jeg lurer på om
statsråden med samme intensitet følger opp det norske
oljefondets plasseringer i ulike bedrifter rundt omkring i
verden.
Er det slik at utviklingsministeren også har tatt kon­
takt med Finansdepartementet for å sørge for at alle
norske investeringer i ulike selskaper følger de samme
standardene for ikke å benytte seg av barnearbeid som
statsråden mener Tiedemanns Tobaksfabrik skal følge?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: På utviklingsområ­
det har vi i lang tid arbeidet med å få avviklet barne­
arbeid. Det å ivareta barns rettigheter er viktig i seg selv.
Det å få barn til å gå på skole og ta utdanning er avgjø­
rende for at landene vi samarbeider med, skal kunne ut­
vikle seg. Barna er den aller viktigste ressursen et samfunn
har. Derfor er det helt maktpåliggende at barn får anled­
ning til å gå på skole, og at de også får anledning til å
sove og hvile seg.
Barnearbeidsdebatten har pågått lenge, også i Norge, og
det er litt nyanser i debatten. Det viktigste er at barna det
dreier seg om, får det bedre, og at de er i en situasjon hvor
de kan bidra med sine ressurser for å utvikle sine land.
Den aktuelle saken som gjelder barnearbeid på
tobakksplantasjer, dreier seg om arbeidsforhold som er
helt uverdige, og derfor er det viktig å sette søkelys på
det. Det dreier seg om barn helt ned i femårsalderen som er
engasjert på plantasjene, i stor grad fordi deres foreldre
ikke får høy nok lønn på plantasjene hvor de arbeider.
Det er klart at vi må forholde oss til dette fordi det på en
måte er i strid med hele filosofien på utviklingsområdet.
Når det gjelder barnearbeid og andre forhold som vi
som land ønsker å være med å endre på, er det klart at
alle aktører har et ansvar, og det gjelder etter mitt skjønn
også investorer. Det betyr at vi må engasjere oss i forhold
til f.eks. tobakksindustrien og andre industrier hvor det
viser seg at Norge også er med og investerer, for å få dis­
se industriene til å endre praksis.
Nå er det slik at det i den senere tid også har vært
oppe et annet spørsmål knyttet til norske plasseringer,
nemlig landmineproduksjon. Dette er et spørsmål som
Regjeringen selvfølgelig ser svært alvorlig på, og som vi
nå arbeider med, og som vi i nærmeste fremtid vil kom­
me tilbake med forslag til nye retningslinjer for.
Kristin Halvorsen (SV): Det arbeidet som den norske
regjering gjør i forhold til å bekjempe og begrense barne­

4. april -- Muntlig spørretime 2001
2552
arbeid, er veldig viktig, og jeg er helt enig med statsråden
i at det er kvaliteten på ungenes oppvekst som kommer
til å avgjøre kvaliteten på et samfunn framover. Derfor er
det fint når statsråden innkaller både den ene og den an­
dre bedriften på teppet for å høyne standarden på dette.
Men vi kan ikke godkjenne en dobbeltmoral som er slik
at når norske bedrifter benytter seg av barnearbeid, blir
de innkalt på statsrådens teppe, mens når finansministe­
ren ikke løfter en finger når det gjelder hvor norske olje­
milliarder skal plasseres, får han bare klapp på skulderen.
Når vil minister Sydnes innkalle finansministeren på
teppet og med en meget streng reprimande pålegge ham
ikke bare å trekke seg ut av landmineproduksjon, men
også sette etiske standarder for plassering av norske pen­
ger som gjør at man spiller på lag med bistandsministe­
ren når det gjelder kampen mot barnearbeid?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg kan forsikre re­
presentanten Halvorsen om at også finansministeren er
opptatt av etiske spørsmål, og at også finansministeren er
opptatt av at vi skal være med på å bekjempe bl.a. barne­
arbeid.
I Regjeringen drøfter vi nå retningslinjer når det gjel­
der landminespørsmål, og også andre spørsmål om for­
hold der vi kan komme opp i situasjoner, f.eks. hvor vi er
inne med investeringer, som skulle vise seg å være i strid
med internasjonale konvensjoner som vi har sluttet oss
til. Vi har også internasjonale konvensjoner på barne­
arbeidsområdet, og da særlig knyttet til de verste former
for barnearbeid. Det er klart at dette også er et tema som
jeg drøfter med f.eks. finansministeren, men som jeg tror
alle norske politikere er opptatt av.
Nå er det slik at Stortinget ved to tidligere anledninger
har diskutert muligheten for å etablere etiske retningslin­
jer for forvaltningen av Petroleumsfondet, og pr. i dag
har vi de retningslinjene vi har. Det blir sikkert en tredje
anledning til å komme tilbake til dette spørsmålet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg har eit spørsmål til
miljøvernministeren.
Den radioaktive forureininga langs Norskekysten er
seksdobla sidan 1996. I all hovudsak er årsaka til dette
utslepp frå det britiske atomanlegget Sellafield. Sella­
field­anlegget sine planar er at utsleppa skal halda fram
på dagens nivå fram til 2006. Dette er ikkje berre ein
trussel mot marint liv og fauna og mot vitale nærings­
interesser, det er gambling på høgt plan med både helse
og det totale miljøet.
Eg har registrert at miljøvernministeren har uttrykt
sterk uro over problemet, og at statsministeren vil fortelja
sin britiske kollega at utsleppa frå Sellafield er ei uvenleg
handling.
Dette hastar, og det hastar veldig. På grunn av svært
lang nedbrytingstid vil konsekvensane vera, dersom det
radioaktive stoffet kjem inn i økosystemet vårt, at me har
det praktisk talt evigvarande.
Mitt spørsmål er: Kva konkrete planar har Regjeringa
for å møta denne dramatiske utfordringa, og vil Regjeringa
leggja sterkt press på britiske styresmakter og internasjo­
nale organ for å få stengt Sellafield­anlegget?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler representantens be­
kymring over den økte radioaktive forurensningen av
havområdene utenfor Norskekysten, og Regjeringen har
derfor videreført det arbeidet som også tidligere regjerin­
ger har drevet overfor britiske myndigheter, med protes­
ter mot at utslippene synes å skulle være høye helt fram
til 2006, i hvert fall hvis forslaget fra det britiske miljø­
direktoratet blir vedtatt.
Det hører med til historien at den britiske regjeringen
ennå ikke har tatt stilling til utslippsnivået i årene fram­
over, og derfor har vi jo et håp om at den aktiviteten vi
over lang tid har drevet, kan få betydning for den beslut­
ningen som skal fattes av den britiske regjeringen. Vi har
protestert tydelig fra norsk side. Jeg har personlig hatt
møter med den britiske miljøvernministeren om dette. Vi
har også sendt en stor faglig utredning til britiske miljø­
myndigheter, der vi særlig legger vekt på at det er lang­
tidskonsekvensene av denne forurensningen som vi vet
altfor lite om i forhold til skadevirkningene framover, og
at den derfor burde opphøre.
Vi arbeider også på nordisk plan med dette. De nor­
diske miljøvernministrene har tatt det opp, også i sam­
arbeid med flere land i Nordsjøområdet. I forhold til
Oslo­Paris­konvensjonen har vi også foreslått at en burde
stenge Sellafield­anlegget umiddelbart med sikte på å få
andre og mer forsvarlige former for håndtering av radio­
aktivt avfall. Reprosessering er en ikke­bærekraftig
metode for å håndtere slikt avfall, og en burde arbeide
med teknologiske løsninger som sikrer lagring i de landene
som absolutt skal drive med slik atomvirksomhet, som vi
fra norsk side ikke syns noe særlig om.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar for svaret.
Eg er glad for at ein er såpass offensiv, men spørsmå­
let er om dette er nok, for dette hastar. Det er lita trøst at
plutonium har ei halveringstid på 24 000 år, mot techne­
tium på 200 000 år, for 24 000 år er òg ganske lang tid.
Me snakkar i alle høve om noko som er evigvarande i
økosystemet vårt. Dette krev ei aktiv handling. «It's now
or never», for å referera ein gammal slager, så mitt spørs­
mål er: Finst det eigentleg andre gode og realistiske løy­
singar på desarmering av denne miljøbomba enn steng­
ing av Sellafield­anlegget, og vil Regjeringa sterkt og ak­
tivt medverka til at dette skal skje?
Statsråd Siri Bjerke: Vi arbeider, som jeg sa i mitt
hovedsvar, på flere områder, både med en kortsiktig poli­
tikk for å få britiske myndigheter til å redusere utslippene
raskere og dernest for at dette anlegget kan bli erstattet
av en annen form for lagring. Her samarbeider vi med
andre land, men hittil har ikke Storbritannia og Frank­
rike, som er land med slik virksomhet, ønsket å gå inn på
det. Vi må derfor fra norsk side og i samarbeid med
andre land bruke de kreftene vi har -- nå vil også statsmini­

4. april -- Muntlig spørretime
2001 2553
steren ta dette opp med sin kollega Tony Blair -- med sikte
på å legge det nødvendige press på britiske myndigheter,
slik at man på sikt kan medvirke til å endre forurens­
ningssituasjonen i dette området.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Gunnar
Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Venstre har gjentatte gan­
ger oppfordret statsministeren til å ta denne saken opp
med sin britiske kollega. Vi har ikke fått en positiv til­
bakemelding på det før nå på lørdag, da vi gjentok dette
kravet. Da lovte statsministeren at han ved en passende
anledning før sommeren skulle ta dette opp. Det syns jeg
er for defensivt. Det burde vært tatt opp som en egen sak
ved en tidligere anledning.
Mitt spørsmål er: Når kan det påregnes at den britiske
regjering tar en avgjørelse i dette spørsmålet, og kan miljø­
vernministeren forsikre meg om at statsministerens
kontakt med Tony Blair kommer i forkant av Regjerin­
gens avgjørelse, og ikke som en mild protest i etterkant?
Statsråd Siri Bjerke: Det er ikke grunnlag for å
mene at Regjeringen har en defensiv holdning i dette
spørsmålet. Vi har brukt alle de muligheter vi har hatt, til
å legge press på britiske myndigheter på dette området,
og jeg er helt sikker på at det sterke engasjementet som
er i hele Norge når det gjelder dette, fra kommuner, fra
organisasjoner, fra Stortinget og fra andre miljøer, med­
fører et tydelig press og blir oppfattet som en klar hold­
ning fra norsk side i dette arbeidet. Det skal vi videre­
føre, og statsministeren skal også ta dette opp med sin
kollega på en måte som gjør at vi kan bidra med påvirk­
ning. For øvrig har vi hele veien kontakt på faglig nivå,
og jeg på mitt nivå med miljøvernministeren, som jeg
treffer fra tid til annen, så det er fra norsk side ikke man­
gel på press mot Storbritannia.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål:
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til bistands­
ministeren basert på en rapport fra Verdensbanken med
tittelen «Aid and Reform in Africa». Den har en rekke in­
teressante funn som gir grunn til å stille spørsmål ved
mye av den etablerte u­hjelpen som gis fra den vestlige
verden. Rapporten ble utgitt den 27. mars i år, og den er
omtalt i Vårt Land mandag den 2. april under tittelen
«Bistand kan gjøre vondt verre».
Vårt Land skriver:
«En studie av bistandens effekter i ti afrikanske
land viser at bistand kan virke stikk mot sin hensikt
hvis den ukritisk pøses inn i land som ikke ønsker eller
er i gang med sosiale og økonomiske reformer. I stedet
for å fremme reformer, kan bistand i slike tilfeller støtte
en elendig politikk og forsinke positive forandringer.»
Vil bistandsministeren sørge for at norsk u­hjelp ikke
gis til land som ikke selv er villig til å igangsette nødven­
dige reformer i tilstrekkelig omfang? Og er bistands­
ministeren enig i at norsk u­hjelp til land som ikke for­
plikter seg til reformpolitikk, ofte kan virke mot sin
hensikt, og at hjelpen ikke gagner de fattige på lang sikt?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Verdensbanken har
igjen lagt fram en interessant rapport. Jeg vil gjerne få
lov til å si at det har skjedd mye med utviklingshjelpen
gjennom de siste par tiårene. Vi vet i dag veldig mye mer
om betingelsene for at bistand skal kunne virke. Det er
mye større internasjonal enighet om målsettingen for ut­
viklingshjelpen. Etter min vurdering betyr det også at vi i
dag har et større ansvar rent moralsk for å yte mer bi­
stand enn vi hadde tidligere, for vi vet nå hvordan vi skal
kunne avhjelpe nød og lidelse rundt omkring i verden.
Når det gjelder forutsetningene for å få maksimal ef­
fekt ut av utviklingshjelpen, er det riktig at mulighetene
er større i land med godt styresett, eller iallfall med poli­
tisk vilje til å utvikle sine land i riktig retning -- demokra­
tisk osv. med godt styresett på det økonomiske området.
Det betyr ikke at vi ikke skal være til stede i land med
store lidelser og nød som ikke har slike betingelser. Men
det betyr at vi må vurdere hvordan vi skal være til stede
også i noen slike land.
Verdensbanken har for øvrig gitt norsk utviklings­
hjelp gode karakterer når det gjelder effekten av våre bi­
standskroner og vår bistandsinnsats, og norsk bistand
scorer betydelig høyere på effektivitetsvariablen enn
gjennomsnittet for OECD­området. For øvrig er godt styre­
sett en helt sentral del av vår utviklingshjelp, og veldig
mye av vår bistand retter seg inn mot å støtte landene i
deres arbeid for å sikre demokratisk utvikling og å trygge
menneskerettighetene.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg synes ikke jeg fikk et til­
fredsstillende svar på mine spørsmål, fordi, som det også
står i Vårt Land:
«I stedet for å fremme reformer, kan bistand i slike
tilfeller støtte en elendig politikk».
Ved å støtte et lands styresett som er elendig, der man
ikke vil ha reformer, og som er diktatorisk, kan man altså
holde diktatorene og den elendige styreformen i live vi­
dere, i stedet for at det vil kunne skje endringer. Så jeg
vil gjenta spørsmålet: Vil bistandsministeren gå gjennom
norsk bistandspolitikk og sørge for at den ikke går til
land og regimer som ikke selv er villig til å sette i verk de
nødvendige reformer? Og når bistandsministeren snak­
ker om et moralsk ansvar, går jeg ut fra at hun er enig i at
et moralsk ansvar i hvert fall tilsier at man ikke gir bi­
stand dersom den virker stikk imot sin egentlige hensikt
og forlenger en elendig situasjon for de fattige i landet.
Så vil statsråden sørge for at det knyttes betingelser til
den politikk som føres i mottakerlandene, bl.a. at man fø­
rer en markedsøkonomisk politikk, og at man insisterer
på et demokratisk styresett og respekt for menneskeret­
tighetene?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg må få lov til å
gjøre oppmerksom på at det knyttes en rekke betingelser
til vår bistand, og at vi har en meget aktiv dialog med
våre samarbeidspartnere i sør når det gjelder menneske­

4. april -- Forslag fra repr. Hagen om å kunne reise tiltale mot
samtlige i en «gjeng», samt lovhjemmel mot voldelig forfølgelse
2001
2554
rettighetsspørsmål, og når det gjelder spørsmål knyttet til
godt styresett. Det har vi hatt lenge. Jeg som utviklings­
minister, og vi som regjering, har selvsagt et ansvar for
hele tiden å sørge for at vi får maksimal positiv effekt av
bistanden. Derfor har vi kontinuerlige gjennomganger av
hvordan vi kan gjøre bistanden enda mer effektiv og bedre,
slik at den ikke komme i strid med andre målsettinger,
f.eks. det at vi ønsker å være med på å bidra til en demo­
kratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene.
I fjor la vi i budsjettet fram et forslag -- og det ble også
vedtatt i Stortinget -- om å kutte ut Zimbabwe som priori­
tert hovedsamarbeidsland. Det var et resultat av en slik
gjennomgang.
Fremskrittspartiet ønsker å rasere norsk utviklings­
politikk. Det er ikke svaret på de utfordringene vi her står
overfor.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Jan Petersen (H): Jeg har et spørsmål til miljøvern­
ministeren.
Det er nå svært lang tid siden Rieber­Mohn­utvalgets
innstilling ble fremlagt. Det er svært lang tid siden hø­
ringsfristen gikk ut. Allikevel har vi ikke fått noe resultat
fra Regjeringen, slik at dette legger en død hånd over en
del nødvendig næringsutvikling i distriktene. Det er
f.eks. et distriktsopprør på gang i Finnmark, som delvis
kunne fått sitt svar ved at man nå satte i gang og delte ut
oppdrettskonsesjoner i utsatte områder her i landet. Mitt
spørsmål er: Hvorfor har dette tatt så lang tid?
Statsråd Siri Bjerke: Dette var en sak vi tok tak i i
fjor da vi startet opp i regjeringskontorene. Jeg la fram
forslag til noen prinsipper for det videre arbeidet på dette
området i den tilleggsmeldingen som ble lagt fram om ri­
kets miljøtilstand og Regjeringens miljøvernpolitikk,
som senere i fjor ble behandlet i Stortinget. Konklusjo­
nen på den var at Regjeringen i løpet av 2001 skulle leg­
ge fram et forslag til oppfølging på dette området for
Stortinget, og med sikte på det arbeider vi fortsatt, for det
vil vi gjøre.
I mellomtiden arbeider vi både med en konkret styr­
king av mulighetene for vern av de ville laksestammene
og for en miljøvennlig oppdrettsnæring. Så på dette om­
rådet arbeider vi konkret i praksis, samtidig med at vi
legger grunnlaget for forslag også når det gjelder oppføl­
ging av de forslagene som representanten Petersen tar
opp, og som vi altså vil komme tilbake til Stortinget med
i løpet av året.
Jan Petersen (H): Det nytter jo ikke å ta tak i en sak
hvis man blir sittende og holde på den, og det er det som
er problemet her. Det er lagt en død hånd over nødvendig
næringsutvikling, f.eks. i hele Øst­Finnmark.
Mitt spørsmål er om statsråden kunne tenke seg å fri­
gjøre deler av området, hvor det åpenbart ikke er noen
stor konflikt -- f.eks. den nordre delen av Varanger­
fjorden -- for oppdrett. Nå er det opprør i Finnmark. Det
er en meget vanskelig situasjon, og det ville vært en stor
lettelse om statsråden nå kunne sagt at ja, her er et område
hvor man kan sette i gang, og hvor man ikke behøver å
vente på at departementet har tenkt seg ferdig.
Statsråd Siri Bjerke: Næringsutvikling i Finnmark
er en svært viktig og prioritert sak. Og det vi nå driver
med, å legge grunnlaget for vern av de ville laksestam­
mene, samtidig som vi legger grunnlaget for en bære­
kraftig oppdrettsnæring, skal ikke forsinke det arbeidet.
Når det gjelder oppdrettssiden i Finnmark, er det ikke
forslag i retning av næringsutvikling som ikke kommer
fram, eller som forsinkes av dette arbeidet. Tvert imot, vi
ser dette som to sider av samme sak. Vi vil derfor kom­
me med de enkelte forslagene når de er konkrete, både på
oppdrettssiden, som er fiskeriministerens konkrete an­
svar, og når det gjelder sammenhengen mellom de ville
laksestammene, som for øvrig også er grunnlaget for sto­
re deler av oppdrettsnæringen, i hvert fall når det gjelder
laks.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme.
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2000 (Innst.
S. nr. 188 (2000­2001), jf. Dokument nr. 9 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2557)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Simonsen, Torbjørn Andersen
og Jørn L. Stang om å gjøre det straffbart å rømme fra
fengsel eller ikke komme tilbake til en fengselsinstitusjon
etter permisjon (Innst. S. nr. 184 (2000­2001), jf. Doku­
ment nr. 8:45 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2558)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Carl I. Hagen om å be Regjeringen ut­
rede og fremme forslag om lovhjemmel for å kunne reise
tiltale og avsi straff overfor samtlige personer i en
«gjeng», samt lovhjemmel rettet mot voldelig forfølgelse
(Innst. S. nr. 186 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:47
(2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.

4. april -- Forslag fra repr. Hagen om å kunne reise tiltale mot
samtlige i en «gjeng», samt lovhjemmel mot voldelig forfølgelse
2001 2555
I tillegg vil presidenten foreslå at en av de uavhengige re­
presentantene får en taletid på inntil 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF)(ordfører for saken):
Representanten Carl I. Hagen har gjennom Dokument
nr. 8:47 foreslått at det innføres «en én for alle, alle for
én»­bestemmelse i straffeloven og skjerpede straffe­
bestemmelser for volds­ og forfølgelsesopptreden.
I dokumentet henvises det til konkrete gjenger som
gjennom de senere år har begått kriminelle handlinger,
og som har utøvd grov vold. Komiteen er helt enig i at
slik aktivitet er utillatelig og skal bekjempes på det ster­
keste. Derfor viser komiteen i sin innstilling til vedtak
fattet av Stortinget som har betydning for bekjempelse av
gjengkriminalitet, og likedan til ulike tiltak fra Regjerin­
gen som tar sikte på det samme. Komiteen peker også på
tiltak som muligens allerede er iverksatt, men som vi ber
om tilbakemelding på i forbindelse med statsbudsjettet.
Det gjelder ikke minst prioritering av gjengmedlemmer i
soningskø, slik at disse ikke kan begå nye kriminelle
handlinger mellom dom og soning.
På et generelt grunnlag slutter komiteen seg til Hagens
intensjon om løsninger og tiltak som kan gi god effekt,
og som vil virke forebyggende på gjengdeltakelse og
opptreden i gjenger. Tryggheten til befolkningen og politiet
må være et viktig anliggende i denne sammenheng.
Men flertallet i komiteen, alle utenom Fremskritts­
partiet, kan på ingen måte gi sin tilslutning til den bak­
grunnsbeskrivelse og de løsningsforslag som represen­
tanten Hagen presenterer. Å skjære alle i et miljø over én
kam når det gjelder kravet til bevis, skyld, ansvar og
straffeutmåling vil være et brudd med anerkjente retts­
sikkerhetsprinsipper. Det vil åpne for vilkårlighet og se
bort fra kravet om subjektiv skyld. Dette har justisminis­
teren i brev til komiteen av 1. mars i år på en oversiktlig
og grei måte vist både når det gjelder de prinsipielle side­
ne, og når det gjelder den praktiske anvendelsen.
Komiteens flertall er også forundret over at forslags­
stilleren synes totalt å se bort fra det som pr. i dag faktisk
er gjeldende norsk rett på området. Hvorvidt det skyldes
kunnskapsmangel eller bevisst utelatelse, har ikke komi­
teens flertall gjort seg refleksjoner om. Men vi finner det
høyst påkrevd å understreke at hovedregelen i dag er at
medvirkning til straffbare handlinger kan straffes. Det
må imidlertid bevises at vedkommende har medvirket til
den straffbare handlingen, enten fysisk eller psykisk.
Forhold som knyttes til de fleste alvorlige forbrytel­
ser, har medvirkning nevnt direkte i straffebudet. Og selv
der hvor dette ikke er direkte nevnt, er ordlyden ofte så
vidtfavnende at den også omfatter handlinger som har
preg av medvirkning. De samme strafferammer kommer da
til anvendelse overfor medvirkere, som for hovedmenn.
Dessuten inneholder straffeloven § 232 en regel om
særdeles skjerpende omstendigheter i forhold til straffe­
utmålingen. Jeg siterer, men utelater noen mellomliggen­
de ledd:
«Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende
omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt
på om overtredelsen ... er begått av flere i fellesskap.»
Representanten Hagen viser til at oppklaringsproblemet
med hensyn til å bevise hvem som gjorde og hvem som
ikke gjorde hva, gir gjengene en fordel. Denne fordelen an­
befaler han fjernet ved prinsippet om én for alle, alle for én.
Komiteens flertall er enig i at det kan være vanskelig i
enkelte saker å påvise hvem som deltok fysisk eller psy­
kisk i den voldskriminalitet som ble utøvd. Men vi er
ikke villig til å fire en millimeter på prinsippet om retts­
sikkerhet for den uskyldige. Å åpne for generaliseringer
vil lett resultere i utglidninger på andre områder. Det er
slett ikke i overensstemmelse med norsk og internasjo­
nalt lovverk å følge prinsippet om at det er bedre å straffe
for mange enn for få. Det er heller ikke ønskelig å bevege
seg i den retningen. Et slikt samfunn åpner for vilkårlig­
het og urettferdighet. Men det er riktig og nødvendig å
sette politi og etterforskere i best mulig stand til å gjøre
jobben enda bedre, til beste for egen og andre lovlydige
borgeres sikkerhet.
Når det gjelder forslagets del II, har statsråden i nevnte
brev gjort rede for at det vil bli gjort vurderinger av
-- bedre lovregler mot etnisk diskriminering
-- om det bør foretas lovendringer for lettere å ramme
rasistiske ytringer
-- om politiet bør kunne bruke metoder for å forebygge
straffbare handlinger som i dag bare kan brukes un­
der etterforskning, når det er skjellig grunn til mistan­
ke om at noen har begått en straffbar handling.
Komiteen bifaller således ikke forslagene i Dokument
nr. 8:47.
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder): Frem­
skrittspartiets forslag i forbindelse med gjengkriminalitet
gav justiskomiteen en god anledning til å ta en bred
gjennomgang av alle de problemstillingene som er knyttet
til gjengkriminalitet. Vi hadde høring med justisministe­
ren, politimesteren i Oslo, politidirektøren, riksadvoka­
ten, overvåkingssjefen, fengselsdirektøren mv. Grunnen
til det er at det er en rekke tiltak som berører gjengkrimi­
nalitet, og som faktisk er vedtatt gjennomført den siste
fireårsperioden.
Når selve forslaget fra Fremskrittspartiet avvises, er
det bl.a. fordi samtlige høringsinstanser som er nevnt,
gikk imot forslaget av den enkle grunn at medvirkning
straffes allerede i dag. Riksadvokaten trakk fram eksem­
pel på at medvirkning i enkelte tilfeller faktisk gir stren­
gere straff enn straffen til den som har utøvd selve hand­
lingen. Det er betryggende.
Det vi ikke kan slakke av på, er beviskravet. Det må
bevises at en faktisk har vært til stede og medvirket til en
kriminell handling. Det er det enighet om.
Den nevnte gjennomgangen viste at det er særlig fire
tiltak som er viktig når det gjelder gjengkriminalitet:
For det første må vi organisere oss annerledes. Det
gjør vi nå ved å gå gjennom politidistrikter, domstols­

4. april -- Forslag fra repr. Hagen om å kunne reise tiltale mot
samtlige i en «gjeng», samt lovhjemmel mot voldelig forfølgelse
2001
2556
distrikter, opprette politidirektørembete, lage en egen
enhet mot organisert kriminalitet, ROK, og foreta en ny
organisering av POT.
Det andre som må gjøres, er et betydelig lovendrings­
arbeid. Det har vi også gjort. I denne perioden har vi fått
lov om anonyme vitner, vi har fått lov om inndragning,
vi har fått nye visitasjonsregler, vi har fått nye politi­
metoder osv. Riksadvokaten understreker at nå er det det å
ta i bruk det nye lovverket mot gjengaktører som er viktig.
Som punkt 3 må vi forbedre alle de prosessene som
foregår fra en kriminell handling er begått, til man sitter
inne til soning. Vi må få ned soningskøene, og vi må få
opp tempoet i domstolene og i politiet. Det er også pro­
sesser som er iverksatt. Vi har fått hurtigdomstol i Oslo.
Og vi måler nå resultatene i alle disse tre leddene mye
tøffere enn det har vært gjort noen gang tidligere. Grun­
nen til det er at konsekvensen av ikke å reagere tidlig mot
et gjengmedlem som har gjort noe galt -- at man kan se
vedkommende gå ute på gaten dagen etterpå, og at man
må vente i månedsvis, for ikke å si år, før han får en reak­
sjon -- virker direkte rekrutterende for gjengene. Derfor
er dette tredje tiltaket med prosesser som må forbedres,
uhyre viktig.
Det fjerde riksadvokaten pekte på, var penger. Der er
det politisk uenighet. Høyre og Fremskrittspartiet har øn­
sket å bevilge mer til systemet enn det flertallet har gjort.
Men det er en debatt vi får ta til høsten.
Det ble nevnt i høringsrunden noen få tiltak som gjen­
står. Blant annet må vi se på muligheten til bedre adgang
til visitasjon av bil. Vi må se på en bedre mulighet til å
etterforske gjengkriminalitet på Internett, bl.a. når det
gjelder sporing. Vi avventer forskrifter knyttet til anony­
me vitner. Og påtalemakten må for all del bli flinkere til
å be om skjerpede straffer når tiltalte nekter å forklare
seg. Det er et hovedproblem når det gjelder organisert
kriminalitet.
I tillegg venter justiskomiteen på en sak som er varslet
fra Regjeringen knyttet til straffereaksjoner for unge. Vi
vet at mange av de yngste gjengmedlemmene er under
den kriminelle lavalder, og det å få relevante straffereak­
sjoner for denne gruppen er uhyre viktig for å stanse ny­
rekrutteringen. Der er det et utredningsarbeid på gang i
departementet, og vi imøteser at saken kommer til slutt.
Den oppsummeringen jeg har forsøkt å foreta, er ment
å gi et lite håp om at gjengkriminaliteten faktisk kan be­
kjempes mye tøffere fremover enn det vi har sett hittil.
Oslo­politiet har endret sine rutiner og gitt ordre til de
ansatte om å gripe inn mye tidligere og bruke varetekt
overfor disse medlemmene, og fengselsdirektøren har lo­
vet at gjengmedlemmer skal få førsteprioritet i sonings­
køer. Med dette håper jeg at vi kan gå situasjonen og ti­
dene lysere i møte når det gjelder tøffere tiltak mot
gjengkriminelle.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er først og fremst glad for at
komiteen slutter seg til intensjonene i dette forslag, nem­
lig å styrke kampen mot gjengkriminalitet og gjengers
utillatelige og uakseptable atferd, og at man har satt søke­
lyset på denne problematikken og gått gjennom den, slik
som justisministeren i sitt svar viser at hun har, og fore­
lagt det for andre instanser.
Som det står i justisministerens svar, ble tilsvarende
forslag i oktober 1996 fremsatt i Danmark av Demokra­
tisk Folkeparti og Det Konservative Folkeparti, og også
støttet av Fremskridtspartiet. Jeg konstaterer da at Det
Konservative Folkeparti i Danmark er mer opptatt av å
bekjempe gjengkriminalitet enn Høyre i Norge, og at det
også andre steder tas opp tilsvarende tanker.
På en måte må forslagene I og II ses i sammenheng.
Det har ikke justisministeren maktet å oppfatte. Det sy­
nes jeg er litt rart. Når det gjelder forslagets del II, om at
Regjeringen skulle «utrede og fremme bedre lovhjemmel
for å reise tiltale og avsi straff for voldshandlinger, trus­
sel om voldshandlinger og sterkt nedsettende tilrop i
samband med dette og fysisk forfølgelse», står det at det
«er ikke konkretisert». Vel, det var den prosessen som
bl.a. foregikk i Beheim Karlsen­saken, og som vi har
jevnlige rapporter om, at gjenger overfor folk på T­
banen, på gatehjørner, på kjøpesentre eller utenfor driver
med tilrop, plaging, mobbing, trusler og delvis løper etter
for liksom å ta noen andre. Det er først hvis det begås en
meget alvorlig voldshandling, at dette blir en politisak.
Hvis alvorlig mobbing, plaging, roping og trusler fra en
gjeng i seg selv var straffbart, og hvis gjengen kollektivt
var ansvarlig for det, tror jeg at man ville fått redusert
virkningen av gjengopptreden betydelig. Det er sikkert
flere som har opplevd dette -- jeg har i hvert fall fått en
god del telefoner fra folk som på bussholdeplasser, uten­
for kjøpesentre og, som sagt, på T­banestasjoner og på
selve T­banen er blitt plaget, slik at de er engstelige og
redde for dytting og tilrop. Det er i seg selv liksom ikke
noe å bry seg med, synes de fleste, for man kan jo aldri
vite hvem som har ropt, hvem som har gjort det, hvem
som har fremsatt trusselen. Hvis det da hadde vært en
mulighet til å gjøre dem kollektivt ansvarlig, er jeg over­
bevist om at dette hadde virket forebyggende. Det er det
viktigste. Det er jo det viktigste ved denne type straffebe­
stemmelser som vi har hatt, at de skal virke forebyggen­
de. Det at man faktisk kan bli straffet for noe en gjeng
gjør når man er med i gjengen, uten selv å ha gjort noe,
vil plutselig medføre at istedenfor at en gjengdeltakelse
og gjengopptreden vil være en beskyttelsesfaktor for den
enkelte -- for man vet at det kanskje er vanskelig å finne
ut hvem som gjorde noe galt, så da er det trygt når man
opptrer i en gjeng, den kriminelle har trygghet i en gjeng
-- vil det, hvis man snur dette rundt, som vi foreslår, være
utrygt å delta i en gjeng. Dette gjelder gjenger generelt,
også f.eks. MC­gjenger, som det hevdes fra politiets side
begår kriminalitet. Da vil man vite at når man melder seg
inn og blir med i en gjeng, kan man risikere noe negativt
også, og ikke bare få beskyttelsen gjennom gjengdelta­
kelsen. Det er hovedfundamentet i tanken bak vårt for­
slag. Jeg tror at hvis man spurte vanlige politifolk som er
ute på gata, ville mange av dem gjerne ønske seg en
hjemmel og vite at de kunne gjøre noe med gjenger, iste­
denfor at gjengene av og til ler politifolk opp i ansiktet
og sier: Dere har ikke noe dere skulle ha sagt, for vi er
beskyttet gjennom at dere ikke vet hvem som har gjort det.

4. april -- Voteringer
2001 2557
Når det gjelder dette med «medvirkning», må det først
og fremst være en alvorlig kriminell handling. Men vi sy­
nes altså at når gjenger oppfører meget sterkt plagsomt
og truende overfor folk, skal det i seg selv være noe som
vi ikke skal akseptere. Jeg føler at flertallet der går langt i
nettopp å akseptere dette.
Vi har også andre saker i den senere tid, som jeg ikke
har med meg referatene fra, som går i samme retning, at
det å delta i en gjeng virker beskyttende. Når f.eks. flere
sier at man skal gå til mer varetektsfengsling, og man
skal gjøre slik og slik, glemmer man helt at da må man
endre lovgivningen, slik at det blir lettere å få varetekts­
fengsling, enda lettere enn det komiteens flertall tidligere
har lagt opp til, for det er jo domstolene flertallet i komi­
teen ikke ønsker å gi noen klare instrukser, i forhold til
straffebestemmelsene og i forhold til pålegg. Så jeg tilla­
ter meg på vegne av Fremskrittspartiet å ta opp forslage­
ne nr. 1 og 2 i innstillingen.
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Tor Nymo (Sp): Det er ingen politisk uenighet om at
gjengkriminaliteten er et stadig større og økende pro­
blem. Det har også de politiske partier på Stortinget tatt
inn over seg, og det er vedtatt flere tiltak mot gjengkrimi­
nalitet de siste årene som man ennå ikke har fått full ef­
fekt av. Det er nok å nevne nye etterforskningsmetoder
som har gitt politiet bedre verktøy for å bekjempe denne
type kriminalitet. Videre har vi vedtatt bedre vitnebe­
skyttelse, økte strafferammer, utvidet bruk av varetekt og
ikke minst betydelig omorganisering av politi­ og lens­
mannsetaten. Handlingsplan mot barne­ og ungdomskri­
minalitet og handlingsplanen «Trygghet i sentrum» er
også tiltak som bidrar til å bekjempe gjengkriminalitet.
Kriminalomsorgen bør også etter komiteens mening
prioritere gjengmedlemmer i soningskø, slik at de ikke
kan begå ny kriminalitet mellom dom og soning. Vi har
også bedt Regjeringen vurdere å øke strafferammen for å
bære kniv på offentlig sted.
I sum er dette forslag til tiltak og løsninger som kan gi
en god effekt og virke preventivt på deltakelse i gjenger
og gjengopptreden, samtidig som tryggheten til befolk­
ningen og politiet må ivaretas på en best mulig måte.
Flertallet i komiteen er uenig i den bakgrunnsbeskri­
velse og de forslag til løsninger som Dokument nr. 8:47
inneholder. I brev fra justisministeren påpekes det at be­
grunnelsen i Dokument nr. 8­forslaget etterlater et feilak­
tig inntrykk av det som i dag faktisk er gjeldende norsk
rett. Hovedregelen er at medvirkning til straffbare hand­
linger kan straffes.
Det er også grunn til å merke seg at justisministerens
utkast til brev til komiteen angående forslaget har vært
forelagt riksadvokaten, politidirektøren, politimesteren i
Oslo og overvåkingssjefen for uttalelse. Samtlige går
imot forslaget i Dokument nr. 8:47 for 2000­2001.
Med de tiltakene som er listet opp i innstillingen, er
det liten tvil om at gjengkriminalitet vil bli møtt med
langt tøffere reaksjoner enn tidligere.
Statsråd Hanne Harlem: Det var representanten
Hagens innlegg som gjorde at mitt behov for å ta ordet
oppstod. For i innlegget gav han det inntrykk at det i dag
ikke er straffbart for personer som inngår i gjenger, å
true, komme med tilrop, begå voldelige handlinger osv.
Og det er jo det forslagets del II egentlig går på. Det er på
en måte et forslag om å gjøre en handling straffbar som i
dag allerede er straffbar. Det er selvfølgelig straffbart
med voldelige handlinger og trusler fra en gjeng mot en­
keltpersoner. Så er spørsmålet -- når man da skal straffe
folk for trusler eller voldelige anslag -- om det er den en­
kelte selv som har gjort det, eller om man har medvirket
til det.
Norge har i dag et strengt medvirkningsansvar, og det
er ingen tvil om at dersom en gjeng samlet går på eller
plager eller truer folk som går på gaten, vil mange av
dem kunne straffes for det. Men så er det et tilleggsspørs­
mål -- og der kan det godt hende at Fremskrittspartiet er
uenig med flertallet i denne sal -- og det er: Skal man
straffe folk for egne handlinger, eller skal man også straf­
fe folk for andres handlinger? Og det grunnleggende
rettsprinsipp er at man straffes for egne handlinger, her­
under egne handlinger ved å medvirke til at andre begår
en straffbar handling. Men vi skal ikke forlate det retts­
prinsipp at man straffes for egne handlinger, ikke for an­
dres handlinger. Det er det som er et av hovedargumente­
ne mot et kollektivt straffeansvar. Men det må ikke mis­
forstås dit hen at en gjeng som opptrer voldelig og truen­
de, ikke kan straffes i dag, eller at enkeltpersonene i den
gjengen ikke kan straffes i dag. Det kan de selvfølgelig.
Det er også grunnen til at mitt svar til komiteen er formet
på den måten, og det vil jeg tro også er grunnen til at fler­
tallet i komiteen avviser forslaget.
Jeg synes den informasjonen som gis til samfunnet
ved den unyanserte fremstilling som representanten
Hagen og Fremskrittspartiet gir, både i forslaget og for så
vidt i innlegget her i salen, er uheldig, fordi det er med på
å skape frykt for noe det ikke er grunnlag for å ha frykt
for, og det gjør ikke minst at folk som -- for å si det slik --
er medlemmer av gjenger, kanskje tror at de er mer be­
skyttet enn de er. For de er ikke beskyttet av straffeloven
hvis de bidrar og medvirker til og er sammen om å true
og være voldelige overfor folk i sin nærhet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2558)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Det skal da voteres i sakene på dagens
kart.
I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 9 (2000­2001) -- Årsmelding fra styret
for Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter for
budsjettåret 2000 -- vedlegges protokollen.

4. april -- Referat 2001
2558
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:45 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Simonsen, Torbjørn Andersen
og Jørn L. Stang om å gjøre det straffbart å rømme fra
fengsel eller ikke komme tilbake til en fengselsinstitu­
sjon etter permisjon -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag om lovhjemmel for å kunne reise tiltale og avsi
straff overfor samtlige personer i en «gjeng» som be­
går en straffbar handling selv om den ene eventuelle
gjerningsperson ikke kan identifiseres.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme bedre
lovhjemmel for å reise tiltale og avsi straff for volds­
handlinger, trussel om voldshandlinger og sterkt
nedsettende tilrop i samband med dette og fysisk for­
følgelse.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:47 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Carl I. Hagen om å be Regjeringen ut­
rede og fremme forslag om lovhjemmel for å kunne reise
tiltale og avsi straff overfor samtlige personer i en
«gjeng», samt lovhjemmel rettet mot voldelig forfølgelse
-- bifalles ikke.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at ved alternativ
votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra
Fremskrittspartiet stemte 86 representanter for innstillin­
gen og 19 representanter for forslagene.
(Voteringsutskrift kl. 11.40.48)
Grethe Fossli (A) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: Representanten skulle stemt for innstil­
lingen? --
Da er innstillingen vedtatt med 87 mot 18 stemmer.
S a k n r . 5
Referat
1. (216) Pensjonar frå statskassa (St.prp. nr. 62 (2000­
2001))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
2. (217) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 17/2001 av 28. februar 2001 om inn­
lemming av direktiv om rettsleg vern av tilgangskon­
trollerte og tilgangskontrollerande tenester i EØS­av­
tala (St.prp. nr. 61 (2000­2001))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
3. (218) Endringar på statsbudsjettet for 2001 under
kap. 410 Herads­ og byrettane og under kap. 440
Politi­ og lensmannsetaten (St.prp. nr. 66 (2000­2001))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
4. (219) Evaluering av faget Kristendomskunnskap
med religions­ og livssynsorientering (St.meld. nr. 32
(2000­2001))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
5. (220) Kommune, fylke, stat -- en bedre oppgavefor­
deling (St.meld. nr. 31 (2000­2001)) Enst.: Sendes
kommunalkomiteen.
6. (221) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­
komiteen om endring av protokoll 31 i EØS­avtala om
deltaking for EFTA/EØS­statane i fellesskapspro­
grammet for å fremje europeisk digitalt innhald i glo­
bale nett (eContent) (St.prp. nr. 64 (2000­2001))
Enst.: Sendes næringskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til ut­
talelse før innstilling avgis.
7. (222) Endringer i statsbudsjettet for 2001 som følge
av fastlegereformen (St.prp. nr. 65 (2000­2001))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
8. (223) Samtykke til inngåelse av en avtale av 2. juni
2000 mellom Norge og Hong Kong SAR om regel­
bundet lufttrafikk (St.prp. nr. 63 (2000­2001))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 11.40.