28. mars -- Muntlig spørretime 2001
2414
Møte onsdag den 28. mars kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 69):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 18)
2. Interpellasjon fra representanten Siri Frost Sterri til
utviklingsministeren:
«Økonomisk vekst og verdiskaping er helt avgjøren­
de for å nå målsettingen om fattigdomsreduksjon i ut­
viklingslandene. Næringsutvikling må derfor få en
mer fremtredende plass i utviklingspolitikken. Ar­
beidsplasser skaper grunnlag for en varig velstands­
utvikling, som igjen er en forutsetning for økt vel
ferd og redusert bistandsavhengighet. En forutset­
ning for vellykket næringsutvikling er imidlertid at
utviklingslandene har mulighet til å få solgt varene
sine på internasjonale markeder. Norge har på ingen
måte vært en pådriver i arbeidet for å bedre u­lande­
nes markedsadgang. Mens EU har signalisert vilje til
å gå inn for nulltoll på praktisk talt alle produkter fra
de fattigste landene, har Norge ennå ikke gjort det
samme.
Hva er Regjeringens strategi for å bedre norske og
internasjonale handelsbetingelser for utviklingslan­
dene?»
3. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Buske­
rud fylke, Hallgrim Berg, har tatt sete.
Representanten Per Sandberg vil fremsette et privat
forslag.
Per Sandberg (Frp): På vegne av representanten Per
Roar Bredvold og meg selv vil jeg fremme forslag om en
instruks for vedlikehold av bygninger i statlig eie samt å
skille forvalterrollen og brukerrollen for alle statlige eien­
dommer.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- Sylvia Brustad
-- Ellen Horn
-- Trond Giske
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi er da klare til første hovedspørsmål, som vil bli
stilt av Anita Apelthun Sæle.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg har eit spørsmål til
kommunalminister Sylvia Brustad.
Statsråden har varsla at ho ser behov for ein gjennom­
gang av UDI, og det er eg einig i. Situasjonen er uhald­
bar, og det er enkeltmenneske som kjenner konsekvensar
av eit system som ikkje fungerer. Gjennomgangen skal
etter Norsk lysingsblad nr. 51 av 1. mars 2001 i fyrste
rekkje sjå på ressursbruk, økonomirutinar og administra­
sjon. Og slik eg forstår det, skal gjennomgangen skje frå
1. juni til 1. august. I utgangspunktet er det altså sett av
to sommarmånader til dette viktige arbeidet. Forseinkingar
er allereie meldt, noko som er leitt, for problema er jo
akutte. Kva er bakgrunnen for forseinkinga?
Så sa statsråden i sitt svar på interpellasjonen som
Valgerd Svarstad Haugland tok opp, om UDI:
«Jeg er innstilt på å bruke de midler som er nødven­
dige for å finne løsninger når det gjelder både den lan­
ge saksbehandlingstida og den i noen sammenhenger
dårlige service og dårlige tilgjengelighet.»
Trur statsråden at gjennomgangen ho har varsla, er til­
strekkeleg og omfattande nok til å løysa problema?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er veldig opptatt av å få
gjort noe med saksbehandlingstida i UDI, som for mange
saker er altfor lang. Derfor har jeg også tatt initiativ til,
slik representanten påpeker, en gjennomgang av UDI,
ikke bare for å være helt sikker på at økonomistyringa
fungerer slik den skal, men også for å se på om UDI bør
organiseres på en annen måte, og om saksbehandlinga
foregår slik som den bør gjøre i forhold til effektivitet.
Jeg har tidligere orientert kommunalkomiteen om at jeg
tar sikte på at den må være avsluttet på sensommeren/tid­
lig i høst. Nå er det slik at det er mange som har meldt sin
interesse for å foreta denne gjennomgangen. Vi holder nå
i disse dager på med å foreta en utvelgelse av hvem som
skal få det oppdraget, og vi er selvfølgelig innstilt på at
det skal settes i gang så fort som overhodet mulig. Men
vi har regler å forholde oss til i forhold til at dette skal ly­
ses ut på en skikkelig måte -- det har vi gjort -- og at folk
skal få tid til å melde seg. Den prosessen er vi midt inne i.
Det betyr ikke at vi ikke gjør noe imens. For det første
har jeg på vegne av Regjeringa allerede foreslått en del
tiltak for å få saksbehandlingstida ned. Dem forsøker vi å
iverksette så snart som overhodet mulig. Vi ser også på
om det er andre ting som kan gjøres mens vi venter på
denne gjennomgangen, f.eks. å se på om det i større grad
er mulig å skille såkalte kurante saker fra de mer kompli­
serte saker. Jeg er innstilt på å snu alle de steiner som kan
snus, for at vi skal greie å få avklart saker raskere enn det
som er tilfellet i dag. Men det er også slik at vi har hatt en
sterkere tilstrømming av asylsøkere de senere årene. Det
gjør også at det har blitt mer å gjøre for UDI.

28. mars -- Muntlig spørretime
2001 2415
Anita Apelthun Sæle (KrF): Dei reglane som vi har,
må sjølvsagt følgjast. Kristeleg Folkeparti er einig i det.
Det var gledeleg at statsråden no sa at ho ville sjå på om
saksbehandlingstida også var for lang.
Søndag vart eg kontakta av ein ung mann som hadde
funne sin hjartanskjær i Marokko. Dei hadde gifta seg,
og no må ho venta kanskje eit år på å koma til Noreg. Det
er jo ganske urimeleg. Det måtte eg vera einig med den
unge mannen i.
Eg forstår at det tar tid å granska UDIs hemmelege
kott. Men det må kunna gå fortare å få behandla sak om
eit barn som har mora si her, eller om ei kone -- eller
ein mann for den sakas skuld -- skal inn i Noreg. Kan
statsråden stadfesta at ein vil setja i verk strakstiltak før
sommaren, slik at enkle vedtak kan verta stempla fort og
effektivt og ikkje verta gøymde mellom vanskelege asyl­
saker? Vil dette skje så raskt at vi kan seia før somma­
ren? Det er spørsmålet mitt.
Statsråd Sylvia Brustad: For det første tar jeg av­
stand fra utsagn om «å granska UDIs hemmelege kort».
Her skal selvfølgelig alt foregå i offentlighet, og her er
det snakk om at jeg også tror at UDI har interesse av at vi
greier å få saksbehandlingstida ned. Jeg tror ikke de syns
at det er behagelig å få mellom 2 500 og 3 000 telefoner
daglig med purringer på saker og spørsmål om hvor sa­
kene står. Det syns jeg illustrerer hvilken ond sirkel vi er
inne i, og det har vi et felles ansvar for å gjøre noe med.
Regjeringa har allerede tatt til orde for en del tiltak for
bl.a. å løfte en del arbeidsoppgaver ut fra UDI, der en
også kommer inn på det representanten tar opp i forhold
til familiegjenforening. Vi har foreslått at en del opp­
gaver må kunne løftes ut fra UDI f.eks. til politiet, til
utenriksstasjonene. Vi er innstilt på å iverksette det vi
kan iverksette innenfor det regelverket vi har, så fort som
overhodet mulig. Så er det slik at en del av de endringer
vi foreslår, krever forskrifts­ og lovendringer. Det må jeg
selvfølgelig forholde meg til. Men jeg kan love og garan­
tere at departementet jobber på spreng for å få iverksatt
ting så fort som mulig.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Erna
Solberg.
Erna Solberg (H): Problemet knyttet til UDI er jo at
det kontinuerlig har vært gjennomganger og rapporter de
siste årene. Det er faktisk slik at Statskonsult i januar i
fjor fremla en gjennomgang nettopp for å få saksbehand­
lingstiden ned, med ti anbefalinger. Statsråden sendte i
går kveld svar på spørsmål fra meg i forbindelse med be­
handlingen av St.meld. nr. 17 for 2000­2001 om at bare
fem av dem var gjennomført opp til i dag, og at de fem
andre var under arbeid. Det betyr at det er en kontinuerlig
evaluerings­ og omstruktureringsprosess.
Mitt spørsmål blir: Når kan statsråden love at vi skal
se et UDI som kan fungere etter de saksbehandlingsfris­
tene og tidspunktene som Stortinget gjentatte ganger har
vedtatt, og som gjør at de menneskene som ofte søker om
opphold i dette landet, kan få en noenlunde menneskelig
behandling og ikke sitte i det uvisse? I tillegg har jeg
spørsmål til statsråden om hvordan man kan ha en priori­
tering som gjør at de sakene som nå er ett år gamle, lig­
ger nederst i bunken i forhold til nye saker. Slik er priori­
teringssituasjonen i dag.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er ikke fornøyd med
tingenes tilstand i forhold til saksbehandlingstida i UDI.
Det har jeg også gitt uttrykk for en rekke ganger. Jeg har
også grepet fatt i det gjennom at jeg allerede har foreslått
en del konkrete tiltak for å få saksbehandlingstida ned.
Jeg har sagt at vi skal ha den gjennomgangen som vi nå
snart setter i gang, med kort tidsfrist, nettopp for å prøve
å få fortgang i det som vi alle sammen er enige om at vi
må gjøre noe med. Jeg har også sagt -- og står på det -- at
jeg er villig til å snu alle steiner for å få gjort noe mer
som gjør at den situasjonen som nå er, blir bedre enn den
er.
Vi har sagt at UDI skal prioritere asylsaker først. Så er
det slik at vi har hatt en økt tilstrømming av asylsøkere til
Norge i de senere årene. Det gjør at det tar mye tid å be­
handle de søknadene. Som en følge av det har mange an­
dre saker fått en altfor lang ventetid i mange tilfeller. Det
må vi gjøre noe med. Jeg er innstilt på å gjøre det som
overhodet står i min makt for å få gjort noe med det. Jeg
kan ikke her i dag love en dato for det, men det jeg kan
love, er at vi bruker mye tid på å gjøre noe med dette. Og
jeg håper å kunne vise til resultater i nær framtid.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Statsråden sa nå to ganger at
det har vært en sterkere tilstrømming av asylsøkere de
senere årene. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Tror hun
det er tilfeldig? Sannheten er vel at regjering og stor­
tingsflertall aldri egentlig har villet ta ansvar for den blå­
øyde og naive innvandrings­ og flyktningpolitikk som
man står for.
Avismeldinger bekrefter nå at det er stadig flere asylinn­
vandrere som har Norge som endelig mål, fordi det her er
en snillistisk holdning. Norsk utlendingslov og regelverk
er jo langt mer liberale enn det Flyktningkonvensjonen
tilsier som nødvendig for å holde konvensjonen. Skjøn­
ner ikke Regjeringen at dette bare kommer til å fortsette,
så lenge man ikke vil bevilge de nødvendige midler til et
stort nok apparat? Den eneste løsning må være å føre en
langt strengere politikk, mer i samsvar med Flyktning­
konvensjonens flyktnings­ og innvandringspolitikk, for å
redusere tilstrømmingen til Norge. Kan Regjeringen ten­
ke seg å vurdere slike tiltak, som tidligere arbeiderparti­
regjeringer var inne på?
Statsråd Sylvia Brustad: Fremskrittspartiet og Ar­
beiderpartiet er grunnleggende uenige også innenfor det­
te feltet. Arbeiderpartiet mener at det er riktig av et av
verdens rikeste land å ta imot mennesker fra andre land,
mennesker som lever i nød, som er forfulgt og som blir
utsatt for tortur og lignende. De må få lov til å komme og
være hos oss hvis de har behov for beskyttelse, eller hvis

28. mars -- Muntlig spørretime 2001
2416
det er andre sterke menneskelige hensyn. Det mener jeg
er en selvfølge for et av verdens rikeste land, som Norge
faktisk er. At Fremskrittspartiet mener noe annet, er ikke
overraskende -- og heller ikke nytt.
Jeg er ikke enig i at vi har en blåøyd og naiv holdning.
Men det er faktisk slik at ute i verden omkring oss er det
mange mennesker som har det betydelig dårligere enn
oss, og som har behov for beskyttelse. Det Regjeringa
også har gjort, er at vi i forhold til mindretallet som kom­
mer hit med et annet formål for øye, bl.a. kriminelle, nå
har lagt opp til en langt strengere politikk. Vi sier at folk
som er anmeldt, siktet eller dømt, skal sakene hurtigbe­
handles for, og de skal ut av landet så fort som overhodet
mulig, når dét er riktig.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden har vars­
la ein gjennomgang av UDI. Ho seier no at ho har reglar
å halda seg til for kven som skal få dette oppdraget.
Eg forstår det slik at EØS­regelverket denne gongen
hindrar statsråden i å setja denne gjennomgangen i verk
så fort som ho har tenkt, og eg ber om ei stadfesting av
det.
Så vil eg retta søkjelyset på omgrepet «snarast mog­
leg». Det er bra at Sylvia Brustad no har eit sterkt enga­
sjement for forbetring. Ho har til komiteen varsla endrin­
gar når det gjeld oppmjuking for arbeidsløyve allereie i
vår. Men kva betyr omgrepet «snarast mogleg» for dei
andre som no ventar i ein kø, og som i mange tilfelle har
ei kurant sak, f.eks. dei asylsøkjarane som har fått asyl,
men som ventar på familiegjenforeining, og dei andre
som ventar på familiegjenforeining, f.eks. som følgje av
giftarmål?
Statsråd Sylvia Brustad: Til det første spørsmålet,
om gjennomgangen av UDI og hvem som til slutt skal få
det oppdraget, er det riktig som representanten påpeker,
at vi har et EØS­regelverk å forholde oss til. Det betyr at
det har tatt noe tid. Vi har måttet bruke noe tid for å få ut­
lyst det, og for at folk skulle få tid til å melde seg. Dette
er nå på det nærmeste over, og vi skal i løpet av kort tid
velge ut dem som skal få oppdraget. -- Det er forklaringa
på at det har tatt noe tid.
Men nettopp fordi jeg har den samme utålmodigheten
som jeg opplever at opposisjonen i Stortinget også har i
forhold til å få gjort noe med saksbehandlingstida i UDI,
har jeg vært særdeles opptatt av at de som får oppdraget,
ikke får lang tid på seg, men kort. Derfor har jeg signali­
sert, slik jeg tidligere har orientert komiteen om, at den
gjennomgangen bør være ferdig på sensommeren/tidlig i
høst -- helst 1. august.
Når det gjelder de konkrete saker og forbedringer, vil
det variere litt, men jeg håper f.eks. at familiegjenfore­
ningssaker -- uten at det går an å si det helt generelt, for
der er det så store variasjoner -- må vi greie å få en fort­
gang i i løpet av noen få måneder.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV): Å få orden på UDI dreier seg
ikke bare om å få avklart saker fort, det dreier seg også
om at UDI tar riktige beslutninger, og at de avgjørelser
som blir tatt, er i samsvar med de signaler statsråden sier
er gjeldende politikk. Og det dreier seg om kvinner som
er forfulgt på grunn av sitt kjønn, og risikerer mishand­
ling og kanskje drap. Hvis de blir sendt ut av landet, vir­
ker det ikke som om UDIs politikk er i tråd med det stats­
råden sjøl sier. Jeg har en dom her som er avsagt i Borgar­
ting lagmannsrett den 12. mars 2001, der staten blir
dømt for ikke å ha tatt hensyn til dette. Ville det ikke da --
når det er så stor usikkerhet ikke bare om hvordan UDI
fungerer saksbehandlingsmessig, men om hvordan de
faktisk tar sine avgjørelser -- vært riktig å stille utvisnin­
ger av kvinnene i bero inntil man hadde fått en gjennom­
gang, som også statsråden sier at hun vil ha, av bestem­
melsene dette dreier seg om? For det dreier seg faktisk
om liv eller død for en del av disse kvinnene.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke kommentere
den enkeltsaken, men jeg har ingen grunn til å tro at ikke
UDI følger det gjeldende regelverk og lovverk som Stor­
tinget har fastsatt, og også de retningslinjer som ble gitt
av regjeringa Bondevik. Men jeg er også særdeles opptatt
av å sørge for at vi i alle sammenhenger er helt sikre på at
kjønnsperspektivet er veldig med, særlig i forhold til
kvinner. Det er bakgrunnen for at jeg har bebudet at jeg
vil ha en gjennomgang av forskrifter og lover, bl.a. av ut­
lendingsloven, spesielt med sikte på det som dreier seg
om kjønnsperspektivet.
Ellers tror jeg at når UDI nå har overtatt avhørene fra
politiet, vil det også gjøre disse sakene litt lettere, fordi
kvinner blir nå i større grad møtt av kvinner i en avhørs­
situasjon. Det var ikke situasjonen i politiet, fordi der er
det flere menn. Jeg tror forbedringen ved at vi nå har fått
opprettet Utlendingsnemnda, der folk får anledning til å
møte personlig i asylsaker, også er en forbedring i for­
hold til denne type saker.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål -- Valgerd
Svarstad Haugland.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg er glad for
det engasjementet statsråden viser på dette området. Eg
kunne nok tenkt meg litt kraftigare lut enn det statsråden
ynskjer å ta i bruk, og eg har lyst til å utfordra henne på
ei problemstilling.
Framleis får eg brev frå folk som søkjer om at ektefel­
len kan få koma til landet, ein er gift med ein utlending,
osv. -- statsråden kjenner problemstillinga. Framleis seier
dei at dei får svar frå UDI om at dei politiske signala er at
slike saker skal nedprioriterast. Og då vil eg utfordra
statsråden: Er det no blitt gitt nye signal om at desse fak­
tisk ikkje skal nedprioriterast, men at enkelte saker bør
kunna gå fyrst i køen? Kva for signal har eventuelt blitt

28. mars -- Muntlig spørretime
2001 2417
gitt, sidan UDI gir slike svar til dei som vender seg til
UDI?
Statsråd Sylvia Brustad: Det hovedsignal som er
gitt, er at asylsaker skal prioriteres. En konsekvens av det
er at den type saker som representanten her viser til -- fa­
miliegjenforeningssaker osv. -- dessverre tar altfor lang
tid. Det er ikke jeg fornøyd med, og det er bakgrunnen
for at jeg har foreslått en del endringer for å få fortgang i
det. Men jeg tror også vi må ta inn over oss at vi må se på
om de samlede ressurser vi har stilt til disposisjon, f.eks.
overfor UDI, er i samsvar med de oppgaver de faktisk
har, samtidig som vi må se på om den måten det er orga­
nisert på, den måten sakene er skilt ut på, er riktig, og der
er ikke jeg sikker på om vi har funnet det endelige svaret.
Det er bakgrunnen for at jeg er like utålmodig på dette
området som jeg opplever at bl.a. representanten Svar­
stad Haugland er, og jeg lover at dette jobber vi hurtig
med -- så hurtig som overhodet mulig.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Torbjørn Andersen (Frp): Mitt spørsmål går til
kommunal­ og regionalministeren.
I gårsdagens aviser kunne man lese at Regjeringen i
stortingsmeldingen om oppgavefordelingen mellom stat,
region og kommune legger opp til at fylkeskommunen
skal tilføres en rekke nye oppgaver etter at fylkeskom­
munenes ryggrad, sykehusene, altså skal overtas av sta­
ten. Enda en gang skal altså Arbeiderpartiet gjøre et for­
søk på revitalisere fylkeskommunen, ved å gi den økt le­
gitimitet og prestisje hos folk.
Å friske opp fylkeskommunen har man prøvd flere
ganger tidligere, uten å lykkes i det hele tatt. Fremskritts­
partiet har to ganger foreslått å nedlegge fylkeskommu­
nen. Er det nå slik å forstå at Arbeiderpartiet legger opp
til det stikk motsatte, nemlig å styrke fylkeskommunens
stilling i forhold til i dag?
Statsråd Sylvia Brustad: Det Arbeiderpartiets lands­
møte har vedtatt, og dermed det Regjeringa selvfølgelig
mener, er at det fortsatt er behov for et regionalt folke­
valgt nivå.
Når det gjelder de andre tingene som har vært omtalt i
Aftenposten, og som representanten Torbjørn Andersen
nå viser til, har jeg ikke noe å si til det i dag. Jeg legger
fram meldinga om oppgavefordelinga om to dager. Da
vil jeg legge fram det som er Regjeringas forslag.
Torbjørn Andersen (Frp): Regjeringens reformiver
burde jo hatt som en sterkere ledetråd å ville forenkle og
fornye Norge, slik Regjeringen en gang proklamerte, og
som den hadde store ambisjoner om ved sin tiltredelse.
Etter hvert er det etter mitt syn blitt atskillig mindre re­
formfutt igjen på noen områder -- kanskje slås Trønde­
lags­fylkene, og Agder­fylkene, sammen. Men det repre­
senterer altså ingen stor fylkesreform å gå fra 19 til 17
fylker, slik statsråden eventuelt legger opp til. Det var jo
også slik at statsråden ville gå fra fem til syv regioner på
dette området.
Hvordan tror Arbeiderpartiet det er mulig å føre fyl­
keskommunen videre ved å styrke den med flere miljø­
oppgaver og mer ansvar for kultur og landbruk, når selv
noe så viktig som våre sykehus ikke var nok til å legiti­
mere og styrke fylkeskommunens stilling ute hos folk?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har ikke noe ytterligere
svar utover det jeg nå har sagt, fordi Regjeringa faktisk
ikke har lagt fram saken ennå.
Representanten Torbjørn Andersen må nesten smøre
seg med tålmodighet inntil vi legger fram meldinga på
fredag, og så får en ta debatten derfra.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille et spørsmål
til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren.
Som en forlengelse av debatten om heldagsskolen øn­
sker jeg å utvide dette perspektivet noe og viser til hva
Arbeiderpartiet sa i Budsjett­innst. S. nr. 12 for 2000­2001:
«Regjeringens initiativ til endringer i arbeidstidsav­
talen for lærere, er et ledd i en prosess for å oppnå må­
let om en skole som preges av likeverd, trygghet og
kvalitet.»
Jeg antar at Arbeiderpartiet mener at dette skal gjelde
hele opplæringsløpet. Ungdomstrinnet er blitt hengende
etter i forhold til reformen i skolen, og det er langt igjen
før intensjonen i L97 kan nås. Både lokalenes utforming
og ressursmangelen gjør det vanskelig å gi elevene den
individuelle opplæringen som de trenger. Dette fører ofte
til mistrivsel, uro og dårlig konsentrasjon.
Noen kommuner har imidlertid kommet ganske langt,
som Hå kommune på Jæren. Der er klassegrensene fjer­
net, lærerteam er opprettet -- samtidig har elevene sin
egen primærlærer. Elevene føler at opplæringen er rele­
vant, og de har stor innvirkning på sin egen læringssitua­
sjon. Jeg har selv vært der og sett dette. Elevene har sin
egen kontorplass, samtidig som det er fellesareal for sosi­
alt fellesskap.
Hva vil statsråden gjøre for å stimulere andre kommu­
ner og skoler til å ta i bruk forsøksparagrafen i opplæ­
ringsloven for å bedre læringsmiljøet for elevene?
Statsråd Trond Giske: Det er helt riktig som repre­
sentanten Tingelstad viser til, at det foregår veldig mange
spennende og gode forsøk rundt omkring i norsk skole.
Vi får faktisk flere forsøkssøknader enn det egentlig er
grunnlag for, i den forstand at en del av det vi får søknad
om, faktisk ikke engang er forsøk, men ting som kan gjø­
res innenfor den gjeldende lovgivningen.
Vi har opprettet et nytt læringssenter som er en sam­
menslåing av Eksamenssekretariatet, Læremiddelsentra­
len og noe av utviklingsdelen hos Kirke­ utdannings­ og
forskningsdepartementet, og som nettopp skal ha som
formål å stimulere til forsøk, samle erfaringer og gjøre
kjent de gode forsøkene som gjennomføres. Hovedpro­
blemet i norsk skole er ikke at det gjøres for lite forsøk,

28. mars -- Muntlig spørretime 2001
2418
hovedproblemet er at de gode forsøkene som gjøres, blir
for dårlig kjent, og at en lærer for lite av hverandres for­
søk.
I tillegg har Regjeringen i budsjettet for 2001 plusset
100 mill. kr på den skolepakken som den forrige regje­
ringen tok initiativet til. Det betyr at vi får mer penger til
utstyr i skolen, mer penger til ulike tiltak og ulike forsøk,
i tillegg til at det blir mulighet til f.eks. å satse mer på da­
ta, som er veldig viktig å få på plass i skolen. Så alt i alt
ligger det godt til rette for forsøk.
Vi jobber også kontinuerlig med lærerne for å få ar­
beidstidsavtalene som vi har med dem, mer fleksible,
sånn at de også legger til rette for at den enkelte skole og
den enkelte klasse kan bruke lærerkreftene på en mer dy­
namisk og fleksibel måte, og sånn at de ikke er til hinder
for forsøkene.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg vil
understreke at i tillegg til de 100 mill. kr som Regjerin­
gen foreslo, plusset vi på 25 mill. kr til særskilte tiltak på
ungdomstrinnet fordi vi mente det var så viktig. Og det
var jo etter budsjettavtalen noe som sentrumspartiene tok
initiativ til.
Det er et problem i tillegg til det som er nevnt, og det
er godkjenningsordningene og prosedyrene for disse for­
søkene. Vi er helt enig i at det er viktig å bruke hand­
lingsrommet som allerede fins i dag -- og der er det mye
som er forsømt. Men når det tar så lang tid som vi har fått
eksempler på, er det ille for lærere og skoler som er interes­
sert. I Oppland Arbeiderblad for i går sier den skolean­
svarlige i kommunen: «Behandlingen i KUF har vi ikke
tid til å vente på.»
Den samme tregheten ble presentert for oss i Hå kom­
mune. Der hadde et forsøk med evaluering uten karakte­
rer i ungdomstrinnet tatt veldig lang tid.
Vil statsråden ta initiativ for å få fortgang i arbeidet,
slik at konkrete forsøksprosjekter eller andre utviklings­
tiltak kan komme i gang, til beste for utviklingen i skolen
generelt?
Statsråd Trond Giske: Selvsagt skal vi i departe­
mentet gjøre alt vi kan for å få disse søknadene raskest
mulig behandlet. Vi ser også fortløpende på våre egne ru­
tiner i forhold til det.
Men én grunn til at dette tar litt tid, er at forsøkene av
og til krever samtykke fra lærerorganisasjonene, fordi det
går utover de avtalene som gjelder for deres arbeidstid og
arbeidsforhold. Da er det noen prosedyrer som dessverre
er litt tidkrevende. Derfor har vi tatt initiativet til å få til
avtaler med lærerne som åpner for bestemte typer forsøk,
uten at vi trenger den omfattende prosedyren for å få dem
godkjent.
Jeg håper at det skal gjøre at flere raskere får svar på
sin forsøkssøknad, for det er klart at det kan virke litt de­
motiverende hvis det tar for lang tid å få den type god­
kjenning. Jeg deler fullt ut den oppfatningen at dette må
gå raskt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til statsråd
Giske, og det dreier seg om heldagsskolen.
I forrige uke talte statsråden klart til fordel for forsøk
når det gjelder heldagsskolen, men jo mer han deltok i
debatter, jo mer uklart ble det om det var det han egentlig
hadde ment. Forrige uke var vel uttrykk for at det uklart
sagte åpenbart også er det uklart tenkte. Derfor er spørs­
målet om statsråden har tenkt mer i løpet av den siste
uken. Hva er hans holdning til heldagsskole for de aller
minste barna?
Statsråd Trond Giske: Det er mulig at uklart talt er
uklart tenkt, men det kan jo også være at uklart oppfattet
er det samme. Så jeg skal prøve å klargjøre hva som er
tenkt, og hva som er ment. Jeg tror også debatten forrige
torsdag kom litt skjevt ut, i og med at Dagsnytt på mor­
genen brakte nyheten om at dette var introduksjon av en
obligatorisk heldagsskole. Det er det ikke.
Derimot har vi klart å bli enige med lærerne om større
fleksibilitet i avtalene, slik at skolene skal få større frihet
til å organisere seg på en ny og bedre måte. Hvilke forsøk
som gjennomføres, og hvilken måte den enkelte skole vil
organisere dette på, er opp til den enkelte skole. Vi skal
ikke sitte i Oslo og bestemme hvordan skoledagen og
skolefritidsordningen skal organiseres på Koppang eller i
Bergen eller i indre Oslo, fordi det er helt ulike behov
som eksisterer på de ulike plassene. Vårt mål er å legge
til rette for den type fleksibilitet og frihet som gjør at
hver enkelt skole og hver enkelt kommune best mulig
kan møte de behovene som finnes lokalt. Vi vet at i dag
har over halvparten av førsteklassingene skolefritidsord­
ning. Ca. 50 pst. av alle førsteklassingene har skolefri­
tidsordning mer enn 15 timer pr. uke. Det betyr at allere­
de i dag er veldig mange barn i skolefritidsordning det
meste av dagen. Da må det være vår oppgave å gjøre den
dagen så god som overhodet mulig, gjøre kvaliteten på
læringen og kvaliteten på fritiden og leken så god som
mulig, gjøre dagen så lite slitsom for barna som mulig,
slik at barn og foreldre har ettermiddagene og kveldene
sammen og småbarnsfamiliene hjelpes ut av tidsklemma.
Det er vårt mål, og det er også hensikten med de ulike
forsøkene.
Jan Petersen (H): Statsråden var vel ikke spesielt
klar. Han var faktisk klarere i Dagsrevyen i forrige uke.
Der snakket han om å smelte sammen skolefritidsord­
ning og skole, og han snakket om det problemet at man
gikk én periode på skole og én periode i skolefritidsord­
ning. Han talte åpenbart til fordel for heldagsskole for de
minste barna. Det tror jeg er temmelig på det rene. Men
hvis han den siste uken har blitt vagere på det punktet, er
det i og for seg bra. Kan jeg forstå det slik at statsråden
vil garantere at man ikke vil legge opp skoledagen slik at
foreldre føler seg presset til å la barn gå på heldagsskole,
altså at man ikke får et system som gjør at foreldre føler
at barna går glipp av undervisning som andre barn får?
Statsråd Trond Giske: Jeg kan garantere at det som
er skoletiden på skolen, det som er grunnskolen, skal

28. mars -- Muntlig spørretime
2001 2419
være gratis, og den skal være for alle. Skolefritidsordnin­
gen skal være frivillig for dem som ønsker det. De som
ikke ønsker det, skal selvsagt kunne få slippe å være med
i en slik skolefritidsordning.
Men det er jo ikke slik at disse forsøkene introduserer
et heldagstilbud for barna. Det har veldig mange barn al­
lerede. Spørsmålet er bare hvordan man organiserer det.
Det skal ikke vi sitte og fortelle her. Det må hver enkelt
kommune få frihet til å bestemme selv og finne ut hva
som er bra for foreldrene. Jeg var senest forrige uke i en
Høyre­styrt kommune, i Drøbak. Der hadde man laget en
ordning hvor man hadde en periode skole, så hadde man
noe skolefritidsordning, og så hadde man en periode sko­
le igjen. 94 av 95 foreldre var fornøyd med den ordnin­
gen, og det viser at det går an å gjøre ting lokalt, selv om
Høyre sentralt er imot det. Nå har vi tatt store løft for
dem som er hjemme med barna. Nå er tiden inne for også
å ta store løft for dem som trenger et omsorgstilbud for
barna hele dagen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Arne
Lyngstad.
Arne Lyngstad (KrF): Punktet om heldagsskolen
reiser flere viktige prinsipielle spørsmål som bør avkla­
res før eventuelle forsøk settes i gang. Kristelig Folke­
parti synes at de prinsipielle innvendingene er så pass
viktige at de krever en bedre oppklaring enn det statsrå­
den nå tar tak i. Men dette heldagsskolespørsmålet har jo
kommet opp i forbindelse med reforhandling av arbeids­
tidsavtalen med lærerorganisasjonene, som jeg synes er
veldig bra har kommet på plass, unntatt det punktet om
heldagsskolen. Min bekymring i forhold til den arbeids­
tidsavtalen er todelt, fordi Giske har en tendens til å sette
i gang reformer uten å sende med penger til dem som
skal gjennomføre reformene. Derfor vil jeg spørre stats­
råden: Hvordan vil statsråden sikre seg at kommunene
beholder og bruker penger på skole, og vil kommuner
som eventuelt utvider skoledagen, få kompensert dette
fra statsråden?
Statsråd Trond Giske: Det er helt klart at dersom vi
i framtiden skulle utvide timetallet i grunnskolen, må vi
også se på den kommunale økonomien. Regjeringen har
satt som helt klart mål at vi ønsker at skolefritidsordnin­
gen skal bli billigere. Vi ønsker at barnehagene skal bli
billigere, og det er klart at det koster penger for kommu­
nene. Derfor må vi også i årene fremover sørge for at
kommunene får tilført økte ressurser og får en bedre øko­
nomi. Det er en helt vesentlig del av vårt arbeid å sikre
de gode velferdsordningene i kommunene, og at de er så
rimelige at folk har råd til å delta i dem.
Hvordan de gjennomfører ulike ordninger innenfor de
rammene de har, synes jeg vi skal gi kommunene større
frihet til å finne ut av. For noen kan det være å legge inn
noen ekstra skoletimer. Det er det full anledning til, en­
kelte kommuner gjør det. For andre kan det være -- f.eks.
slik som de har gjort i Drøbak -- å legge pengene til spesial­
undervisning inn i skolefritidsordningen, slik at de eleve­
ne som går der, får en bedre oppfølging også av lærer­
personell. Det kan være ulike måter å gjøre dette på som
den enkelte kommune må finne ut av. Men målet må
være at hvert enkelt barn får et skikkelig tilbud, og jeg
tror egentlig de er best i stand lokalt til å finne ut hva som
kreves for å få det til.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Denne saken reiser i bunn
og grunn også spørsmålet om man har prinsipielle grunn­
holdninger. Har statsråden den oppfatning at skolen --
uansett hvilket alderstrinn det handler om -- skal gi god
læring gjennom kunnskap og gode holdninger, eller har
han nå også fått den holdning at skolen nærmest skal bli
en erstatter for alminnelige velferdspolitiske og familie­
politiske grep i samfunnet? For her går det et prinsipielt
skille. Hvis statsråden gjør skolen om til alminnelig vel­
ferdspolitikk istedenfor å finne løsningene andre steder,
vil statsråden være medskyldig i en prosess som gjør at
foreldre ganske frivillig vil søke mot private skoleløsnin­
ger, som jeg oppfatter at statsråden er bekymret for. Man
bør kanskje merke seg at i dag starter Foreldreutvalget
for grunnskolen en kamp for å få bedre kvalitet i grunn­
skolen. Så mitt spørsmål er: Ser statsråden et prinsipielt
skille mellom det som er skole, og det som kan være
praktisk utnytting av skolens bygninger, eller blander
han nå velferdspolitikken inn i skolen under mottoet: Det
vi ikke klarer å løse i familiepolitikk, det må skolen san­
nelig ta i tillegg?
Statsråd Trond Giske: Det er klart det er en del som
er skole -- vi har læreplaner som elever skal gjennom. Det
står fast. Men så har altså 100 000 barn i Norge fra 1. til
4. klasse et heltids skolefritidsordningstilbud. Det fore­
går i stor grad i de samme områdene som skolearbeidet
gjør. Det er da vi sier at selv om vi skal oppfylle lære­
planene for den enkelte -- det står fast -- må det være mu­
lig å bruke tiden i skolefritidsordningen, for de barna
som er der, og skoletiden mer fleksibelt. For en 6­åring
er læring og lek ikke klart skilt med vanntette skott -- for
en 6­åring går leken og læringen om hverandre. Man læ­
rer når man leker, og man leker når man lærer. Det som
gjelder holdninger, verdier, som også på en måte går på
skolens oppdragerrolle, ligger også like mye i leken som
i læringen. Så her må vi ta utgangspunkt i det barna har
behov for, ikke i hva vi oppfatter skal være det ene eller
det andre. Når det er slik at 100 000 barn bruker et hel­
tidstilbud, må vi ta konsekvensen av det og gjøre kvalite­
ten på det tilbudet så god som mulig.
Presidenten: Ursula Evje -- til oppfølgingsspørsmål.
Ursula Evje (Frp): Statsråd Giske tar nå utgangs­
punkt i barnas grunnleggende behov og gjentar mye av
det han sa i nyhetene på torsdag i forrige uke om at barna
oppfatter skolen som en lek, og da skal de få lek hele da­
gen. Men er ikke statsråd Giske av den grunnleggende

28. mars -- Muntlig spørretime 2001
2420
oppfatning at barn faktisk også trenger sine foreldre?
Barn trenger hjemmet på en helt annen måte enn det man
legger opp til ved heldagsskole, reisevei fram og tilbake
og kvalitetstid én til to timer med foreldrene på kvelden.
Statsråd Trond Giske: La meg gjenta: Vi legger
ikke opp til en heldagsskole for alle barn. Vi legger opp
til at de barna som har behov for det, skal få muligheten
til å få et godt tilbud hele dagen. Jeg er helt enig i at barn
trenger sine foreldre, og hvis det er slik at en av foreldre­
ne, slektninger eller naboer er hjemme og man kan dra
hjem fra skolen kl. 11 til et trygt nærmiljø, er vel ingen­
ting bedre enn det. Men realiteten i dagens verden er at
slik er det ikke. Alternativet er ikke å dra hjem til sine
foreldre, alternativet for mange barn vil være å dra hjem
med nøkkelen rundt halsen til tomme hus og TV, eller
gatehjørnet eller butikksenteret som eneste fritidsaktivi­
tet. Det er da vi sier at da må vi som fellesskap ta et an­
svar for å bygge ut en skolefritidsordning, et heltidstil­
bud, for de barna som trenger det, slik at de foreldrene
som da er i jobb, vet at deres barn er i trygge omgivelser.
Nå bruker vi altså 3--4 milliarder kr på å støtte opp om
dem som ønsker å være hjemme med barna sine. Vi har
sagt at det er greit, vi aksepterer det, men nå synes jeg
ærlig talt at tiden er inne for også å gjøre et løft for dem
som er ute i arbeid.
Presidenten: Petter Løvik -- til oppfølgingsspørsmål.
Petter Løvik (H): Det er muleg at det er som statsråd
Giske lét oss forstå, at det er media og det norske folk
som ikkje har forstått, og at det er der feilen ligg. Men
det må vere grunn til å peike på at det statsråd Giske har
sagt om desse forsøka er vært uklart. Det begynte med at
Giske opna for heildagsskule for seksåringar, no gir han
støtte til eit utmerkt Høgre­forsøk i Drøbak -- og det for­
søket er noko heilt anna enn det Giske snakkar om. Det
er eit forsøk innafor skuletida, før kl. 13, deretter går
elevane over på den frivillige skulefritidsordninga med ei
viss foreldrebetaling. Her er vi framme ved kjernen i heile
problemet, det som har skapt uklarleik og diskusjon. Det
ville vere mykje betre å få vite kva statsråden meinte, så
vi kunne begynne å diskutere det og ikkje berre bortfor­
klare. Men poenget er: Vil statsråd Giske medverke til at
vi framleis har eit klart skilje mellom den obligatoriske,
gratis grunnskulen og ei skulefritidsordning som i seg
sjølv er verdifull, men som er noko heilt anna?
Statsråd Trond Giske: Selvsagt skal det være slik at
vi har en klar læreplan. Det skal alle barn gjennom, og
det skal være gratis og tilrettelagt for alle. Så skal vi ha
frivillig fritidstilbud. Men det er jo ikke slik i Drøbak
heller, som det henvises til her, at det er et klart skille
mellom det som er skole og skolefritidsordning, for det
går litt inn i hverandre, og man bruker lærerkreftene mer
fleksibelt. Det er det vi har lagt til rette for. Men hva
skulle ha skjedd i Drøbak hvis vi f.eks. hadde gjort som
Høyre mener, og fjernet statsstøtten til skolefritidsord­
ningen? Da hadde det ikke vært mulig å gjennomføre den
type ordninger. Det er derfor jeg sier at vi må støtte opp
om de kommunene som ønsker å gjøre ting på nye måter,
og så må de få lov til å bestemme lokalt hva som er deres
behov -- de foreldrenes behov og de barnas behov -- og så
kan vi bidra med støtte fra staten til en skolefritidsord­
ning, slik at de har råd til å gjennomføre det. Uten det
tror jeg ikke det blir noe av heltidstilbudet i det hele tatt.
Presidenten: Marit Tingelstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Marit Tingelstad (Sp): Arbeiderpartiet og Senter­
partiet har ofte felles syn i opplæringspolitikken. Men
dette forslaget om heldagsskole, uten grundigere utred­
ninger og vurderinger enn det som nå er avdekket, tar vi
avstand fra. En så stor reform må grundig gjennomdrøf­
tes. Jeg spør også, hvor var Foreldreutvalget for grunn­
skolen i denne saken? Vi har vært bekymret over hel­
dagsskolen, da denne kunne frata foreldrene muligheten
til å velge mellom egen omsorg og et organisert fritidstil­
bud. Men etter statsråd Giskes forslag om prøveordning
for en kombinasjon av skole og skolefritidsordning er vi
mer bekymret over det faktum at vi kan få en skole med
delvis foreldrebetaling, og vi er tilsvarende bekymret
over helseminister Tønnes forslag om egenbetaling på
sykehus. Vi vet allerede i dag at noen barn ikke deltar på
skoletur fordi foreldrene ikke har råd. Mitt spørsmål til
statsråden blir derfor: Hvordan skal Giske sikre enhets­
skolen uten betaling?
Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig i at bruken
av egenandeler i norsk skole er for høy. Derfor har vi fra
departementets side satt i gang et arbeid for å kartlegge
bruken, for så å kunne iverksette tiltak. For det som er
skole, skal være gratis, og det skal være for alle.
Men når Tingelstad sier at man er mot heldagsskole
eller et helhetlig tilbud, da lurer jeg på: Hva skal de
100 000 barna som i dag har 20 timer skole og mer enn
15 timer skolefritidsordning, gjøre i de timene hvor de
ikke lenger skal få et heldagstilbud? Skal de sendes hjem
til tomme hus, skal de sendes hjem til gatehjørnene? Vi
må jo sørge for at de har et godt tilbud. Og det er da vi
sier at de kommunene som ønsker det, må kunne organi­
sere dette mer fleksibelt, f.eks. som i Drøbak, hvor man
har noen norsktimer, og så kanskje fotballspill, og så
engelsk. I dag har man norsktimene og engelsktimene etter
hverandre, og så har man skolefritidsordningstilbudet.
Det kan jo ikke være slik at det prinsipielle ideologiske
skillet i norsk skolepolitikk går på hvorvidt man kan spil­
le fotball mellom to engelsktimer! Hvordan dette best
kan organiseres ut fra barnas behov og foreldrenes behov
må jo den enkelte kommune kunne finne ut lokalt. I Drø­
bak førte det til at man hadde en fast dag fra åtte til ett.
Det gjorde det f.eks. også mye lettere å få til gode skole­
skyssordninger, og elevene slapp å vente så mye på den
bussen som måtte tilpasses alle.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

28. mars -- Muntlig spørretime
2001 2421
Odd Einar Dørum (V): Vi har nettopp hørt en offen­
siv og handlingsorientert statsråd, og jeg har lyst til å ut­
nytte slik handlingsvilje blant statsråder. Her sitter det tre
statsråder som i fellesskap kan sikre kamp mot rasisme,
kamp for toleranse og kamp for kultur. Jeg sikter selvføl­
gelig til å beskytte og sikre teaterskolen til Nordic Black
Theatre i Oslo. Og jeg vil spørre kulturministeren om
hun nå har funnet en løsning som sikrer denne institusjo­
nen en varig tilværelse, vel vitende om at det på hver side
av henne sitter to statsråder som er sterkt medvirkende.
Men det var derfor jeg også hadde den åpningen at her
kan jo Regjeringens handlekraft måles direkte. Så jeg
venter med glede på statsråd Horns svar.
Statsråd Ellen Horn: Jeg er meget engasjert i å få til
en løsning for det samlede flerkulturelle tilbudet i Norge,
og i Oslo i særdeleshet, hvor man har den største konsen­
trasjonen av kunstnere og aktiviteter fra kunstnere som
har en annen kulturbakgrunn enn den norske.
Når det gjelder Nordic Black teaterskole, var jeg selv
på besøk på skolen for ikke lenge siden og hadde en god
dialog både med lærerkreftene og ledelsen ved skolen og
med elevene, som viste til en meget uoversiktlig situa­
sjon.
Når det gjelder søknaden om privatskole, ligger jo den
på statsråd Giskes bord. Vi vil så fort som mulig komme
tilbake med et svar på skolens henvendelser, både på
lang og på kort sikt. Jeg har sagt at jeg vil komme med
mine tanker om dette i forbindelse med statsbudsjettet
for 2002. Men det er ikke i tide for Nordic Black teater­
skole, så jeg har lovet skolen å komme tilbake med et
svar senest innen 1. juni, og forhåpentligvis innen
15. mai.
Odd Einar Dørum (V): Etter denne åpnende og inn­
ledende manøver følger mitt tilleggsspørsmål til statsråd
Giske. I morgen vil statsråd Giske få den gave fra Stor­
tinget at man sikrer de bestemmelsene i privatskoleloven
som gjør det mulig å sikre en privat teaterskole for Nor­
dic Black Theatre. Og siden dette ikke er en ACE­skole,
men rett og slett en kunstnerisk, en kulturell og en fler­
kulturell skole som bekjemper alt det gale i verden, ven­
ter jeg at vi får en usedvanlig rask saksbehandling på
søknaden om en privat teaterskole for å sikre det flerkul­
turelle Oslo. Kan statsråd Giske garantere det, slik at
statsråd Horn pr. 1. juni kan gi et godt svar til teatersko­
len ved Nordic Black Theatre?
Statsråd Trond Giske: Jeg kan love representanten
Dørum at alle privatskolesøknader til departementet får
en grundig, god og ordentlig behandling, og så rask som
det forsvarlig lar seg gjøre.
Nå begynte riktignok Nordic Black Theatre som et ar­
beidsmarkedstiltak som var spesielt beregnet på å inte­
grere minoritetsgrupper i det norske samfunnet. Og at vi
er opptatt av at Nordic Black Theatre skal kunne fortset­
te, tror jeg vi står samlet om. Men jeg vil jo også, hvis jeg
får lov, utfordre representanten Dørum -- selv om det
kanskje ikke er vanlig i en spørretime -- til å ta kontakt
med sine partifeller i Oslo kommune, slik at også lokal­
samfunnet bidrar til å legge til rette for at Nordic Black
Theatre kan fortsette sin virksomhet. For det er en viktig
virksomhet, og det er et tiltak som er positivt for integre­
ringen. Og så får vi se litt bort fra disse vanntette skillene
mellom departementene og si at vi er én stat og én offent­
lig myndighet, og jobbe sammen for å finne en løsning.
President: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Rolf Reikvam (SV): Mitt spørsmål går også til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren. Og jeg vil litt
tilbake til disse forsøksavtalene som har vært debattert
litt tidligere.
De avtalene som nå er inngått, er jo en oppfølging av
Stortingets vedtak. Jeg vil gjøre Stortinget oppmerksom
på at vi i forbindelse med rekrutteringsmeldingen bad de­
partementet finne fram til gode ordninger slik at en kan
forsøke ut alternative måter å organisere arbeidstiden på.
Det var altså et flertall som gav uttrykk for det.
Ett av forsøkene har vi snakket litt om, det som går på
integrering av SFO og skole -- og det skaper en del pro­
blemer. Der syns jeg statsråden er litt uklar. Det ene går
på selve finansieringen. Vi har et system med egenbeta­
ling innenfor skolefritidsordningen, og skolen skal være
gratis. Der syns jeg statsråden må være helt klar. Hvis vi
skal få til en slik integrering som det er snakk om -- vi
snakker ikke om heldagsskole, vi snakker om integrering
av SFO og skole -- må statsråden være helt klar på at det­
te skal være gratis. Det er ikke snakk om egenbetaling.
Det andre spørsmålet er hvem som skal undervise, og
hvem som skal drive denne virksomheten. (Presidenten
klubber.) -- Jeg skal komme litt tilbake til det i oppføl­
gingsspørsmålet -- så nå får han sjansen.
Presidenten: Det aner presidenten at det vil det være
behov for.
Statsråd Trond Giske: Jeg var egentlig litt overras­
ket i forrige uke over reaksjonene på disse forsøkene, for
det er helt riktig som representanten Reikvam sier, at det­
te er en oppfølging av den behandlingen av rekrutterings­
meldingen som Stortinget foretok, og det er også en opp­
følging av den handlingsplanen vi har laget sammen med
lærerne, hvor vi over en treårsperiode skal sette i verk en
del sentralinitierte forsøk og i tillegg se på om organisa­
sjonsmåtene i skolen kan frigjøre ressurser, slik at lærer­
ne kan få økt lønn. Skal vi sikre god rekruttering av lære­
re i framtiden, er det viktig at vi fortsetter det arbeidet
som Arbeiderpartiet fikk til i fjor, nemlig med et lønns­
løft til lærerne på gjennomsnittlig 30 000 kr.
Det er mange forsøk. Jeg synes egentlig det er andre
forsøk som er minst like interessante som det rundt skole­
fritidsordningen, bl.a. forsøket hvor man får lærernes
arbeidsdag inndelt i en bundet tid og en ubundet tid i stedet
for inndelt i leseplaner, noe som kanskje kan gi kimen til
framtidens skole.
Når det gjelder det med skole og skolefritidsordning,
vil jeg si følgende: All innfrielse av læreplanene er skole­

28. mars -- Muntlig spørretime 2001
2422
tiden. Den må være gratis. Den må være for alle. Så er
det omsorgstilbudet eller skolefritidsordningstilbudet.
Det har man anledning til å ta betaling for. Regjeringen
ønsker at den betalingen bør ned. I enkelte kommuner
har vi sett kraftige hopp i prisene i skolefritidsordningen.
Vi ønsker at den prisen bør reduseres. Men det er anled­
ning til å ta betaling for skolefritidsordningen. At man
ved en sammensmelting eller ny organisering av skole og
skolefritidsordning kan legge til rette for at man kan fort­
sette å ta den egenbetalingen -- det vil si hvis skolefritids­
ordningen for de elevene som ønsker det, kommer mel­
lom to engelsktimer -- ser jeg ikke noe prinsipielt galt i.
Men det er klart at målet egentlig må være at både skole­
fritidsordningen og skolen er gratis. Iallfall må skolefri­
tidsordningsprisen ned.
Rolf Reikvam (SV): Jeg synes at statsråden nå blir
litt uklar i forhold til det som er målet med dette. Poenget
er at læring foregår på ulike måter. Læring foregår også
når man sparker fotball eller hva det måtte være. Så nå
må statsråden bestemme seg: Er dette en integrering, et
nytt syn på læring, læring er noe som foregår ikke bare i
selve undervisningstimene, men i den tiden elever og
voksne er sammen? Hvis han mener det siste -- og jeg hå­
per det er det han mener -- betyr det at dette skal være
gratis, og at vi ikke må begynne med noen egenbetaling
uansett om vi kan si at nå tar vi egenbetaling for de fot­
balltimene der, og så tar vi ikke egenbetaling her, for nå
er det undervisning. Nå må han bestemme seg for hvilket
syn han har på læring. Hvis det som ligger til grunn for
denne avtalen, er et bestemt syn på læring, må han si
klart og tydelig: Dette skal være gratis.
Så til det spørsmålet jeg skulle stille, president -- det
gjelder pedagoger. Innenfor skolefritidsordningen har vi
et system der det ikke er krav til at de som skal arbeide
der, skal være pedagoger. Vi i SV har prøvd å få det inn;
det har vi ikke fått til. Spørsmålet blir da: Vil det bli stilt
krav til dem som skal jobbe i den nye skolen vår, når det
gjelder pedagogisk utdanning?
Statsråd Trond Giske: Jeg må bruke litt tid på det
som Reikvam brukte mest tid på, nemlig dette med barns
læring.
Barn lærer hele tiden. De lærer når de er på skolen, de
lærer i skolefritidsordningen, de lærer på skoleveien, og
de lærer når de er hjemme. Et barn suger til seg kunnskap
og bruker det de opplever, i sin læring. Nå er det slik at
ca. halvparten av førsteklassingene går på heltid i skole­
fritidsordningen. De lærer i skolefritidsordningen, men
de betaler for skolefritidsordningen. Jeg vet ikke om re­
presentanten Reikvam er prinsipielt imot det. Jeg deler i
og for seg målet om at det bør være gratis. Iallfall må pri­
sene ned. Men grunnen til at de har et tilbud om skolefri­
tidsordning er jo at de ikke har tilfredsstillende voksentil­
syn og voksne mennesker hjemme. Et barn som ikke bru­
ker skolefritidsordningen, kommer jo hjem eller er i an­
dre typer ordninger hvor de er sammen med voksne, og
lærer der. Så skolefritidsordningen og det vi legger til
rette der, er jo egentlig for å kompensere i forhold til de
barna som ikke har mulighet til og det tilbudet å ha vok­
sent tilsyn og voksen oppmerksomhet resten av tiden.
Sånn sett vil jeg si at skolefritidsordningen virker utjev­
nende i forhold til barns læring, selv om det er enkelte
barn som ikke er der, og enkelte barn som er der.
Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål -- Magnhild
Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden er fram­
leis uklår i sin bodskap. Han varslar ei styrking av SFO,
han varslar redusert foreldrebetaling, han varslar styrkt
kvalitet. Då vil mitt spørsmål vera: Varslar han òg med
dette ei ytterlegare styrking av kommuneøkonomien?
Det vil jo vera slik at dersom foreldrebetalinga skal ned,
og dersom skuledagen skal vidast ut, vil dette kosta pen­
gar.
No vil Arbeidarpartiet hevda at dei gav eit lyft til
kommunane for inneverande år. Frå sentrum vil me seia
at me var med og styrkte kommunanes økonomi ytterle­
gare. Men det er slik i dag at utgiftene i kommunane er
høgare enn inntektene. Difor har det vorte kutt nettopp
overfor barn og unge.
Statsråd Trond Giske: Det er helt klart at mange av
de tiltakene som Arbeiderpartiet mener er viktigst å gjen­
nomføre nå, nemlig rimeligere barnehage, etter hvert en
gratis kjernetid i barnehagen, rimeligere skolefritidsord­
ning og en opprusting av kvaliteten i skolen, er det kom­
munene som har ansvaret for. De kan umulig klare det
med nedskårede budsjetter. Tvert imot må vi også i årene
framover sørge for å tilføre kommunene økte ressurser.
Jeg håper jo at vi får støtte fra Senterpartiet til å gjen­
nomføre det. Jeg håper at Arbeiderpartiet får så mange
stemmer ved valget at vi i denne salen har flertall for å
gjennomføre det til høsten. Vi vet jo av erfaring fra de to
og et halvt årene før vi kom i regjering, at andre flertalls­
konstellasjoner, andre samarbeidsformer, ikke nødven­
digvis fører til at vi får mer penger til velferdsordningene
og mer penger til fellestiltakene. Så dette er jo politiske
føringer. Men vårt mål er at kommunene skal få en bedre
økonomi og være bedre i stand til å gi et skikkelig tilbud
på skole, på helse, på barnehager -- på de primæroppga­
vene som kanskje betyr aller mest for oss her i livet.
Presidenten: Erna Solberg -- til tilleggsspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg vil gjerne gå tilbake igjen til
de pedagogiske utfordringene i småskolen, som var et av
utgangspunktene i hovedspørsmålet.
Det har seg slik at jeg har en datter som snart fyller
fire år. Jeg vil i grunnen anbefale statsråden å skaffe seg
et par sånne. Da lærer man noe om lærelyst og vitelyst.
Min datter gleder seg allerede til å begynne på skolen om
to år. Problemet er at hun forventer at den skolen skal
være noe annet enn den barnehagen hun går i, og det er
det hun gleder seg til.
I fjor høst ble det offentliggjort en rapport som viste at
svært mange barn var skuffet over 6­års skolestart, for da

28. mars -- Muntlig spørretime
2001 2423
de begynte på skolen opplevde de ikke at det var noen
forskjell mellom det å ha gått i barnehage og det faktisk å
begynne på skole. De modellene og forsøkene som nå ut­
prøves for en heldagsskole, som statsråden varmt har
slåss for den siste uken, er alle modeller som tyder på at
man skal viske ut dette skillet mellom hva som er læring
og hva som er lek, og som på en måte er en videreføring
av barnehagen. Er ikke statsråden redd for at man legger
opp til et skoleopplegg som kommer til å skuffe og senke
lærelysten hos 6­åringene?
Statsråd Trond Giske: Jeg skjønner godt at barn
som har vært sju--åtte timer i barnehagen og opplevd vel­
dig mye der, og som så kommer til en skole som tilbyr
fire timer skoletid og så er det rett hjem, føler at dette var
en liten nedtur i forhold til det de kanskje hadde forventet
skulle være det offentliges tilbud for barn. Derfor har vi
bygd ut en skolefritidsordning som Høyre er imot at det
skal gis statsstøtte til. Det blir neppe noen bedre skolefri­
tidsordning av det. Derfor må vi fortsette å bygge ut den
og sikre det tilbudet. Vi må utvikle kvaliteten på skolen,
måten lærerne har mulighet for å formidle det som ligger
i læreplanen på, og vi må utvikle heltidstilbudet for de
barna som trenger det.
Så må vi jo være åpne for at enkelte kommuner kan
organisere det på en friere måte. Vi kan ikke være så bak­
streversk og gammeldags at vi sitter her og sier at nei, det
skal dere ikke få gjøre. Vi må jo gi kommunene litt frihet
og skolene litt frihet til å gjøre dette.
Høyre har foreslått frislipp av private skoler. Hvordan
skal det da bli i forhold til mulige alternativer og organi­
seringen? Men når det gjelder den offentlige skolen, skal
man holde tilbake og si at nei, nei, nei, dette kan man
ikke gjøre. Vi må gi dem muligheten til å finne løsninge­
ne lokalt, for det tror jeg de absolutt er i stand til å gjøre.
Men så må vi sørge for at de har penger nok til å gjøre
det, og da er 17 milliarder kr i skattelette -- med all re­
spekt -- ikke måten å skaffe mer penger til skolene på i
kommunene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg har et spørsmål til stats­
råd Giske.
Tidligere i spørretimen i dag var Giske i det andre ho­
vedspørsmålet inne på arbeidstidsavtalen som er inngått
med lærerorganisasjonene. Han har også vist til at han
ikke lenger snakker om en heldagsskole, men om et hel­
hetlig tilbud. Og dette er jo noe annet. Et helhetlig tilbud
har vi gjennom skole og SFO allerede i dag. Og da sitter
en del av oss og lurer på hva som er det nye i statsrådens
forslag.
Mitt hovedspørsmål til statsråden blir derfor: Kan han
bekrefte at alle som skal delta i det nye forsøket, som er
en del av dette, er nødt til å være på skolen hele tiden?
Statsråd Trond Giske: Jeg kan bare si at jeg, som re­
presentanten her henviser til, er litt overrasket over at
forsøket med SFO blir framstilt som en revolusjon i
norsk skole. Jeg synes andre deler av forsøkene her er om
ikke revolusjonerende, så ganske radikale, og jeg er
egentlig ganske imponert over at lærerorganisasjonene
har vært med på det. Jeg hadde egentlig forventet meg
om ikke ros, så litt positivitet i forhold til at vi her faktisk
får til nye ting for norsk skole.
Jeg kan igjen bekrefte at de som ikke ønsker en utvi­
det dag, skal slippe å få det. Det skal være frivillig. Men
for å ta det eksemplet fra Drøbak som er brukt her, så
klarte man der å lage et tilbud for alle barna fra kl. 08.00
til kl. 13.00, altså en utvidet dag, noe som foreldrene var
fornøyd med, som de ønsket å være med på, og som alle
foreldre også hadde en mulighet til å reservere seg mot.
Så det fantes en mulighet lokalt til å finne en løsning som
gav et utvidet tilbud, som til og med gav et gratistilbud,
slik at man brukte pengene på en ny og bedre måte. Og
de vet jo lokalt at dette går an.
Når det gjelder de 30 000 førsteklassingene som nå
går i SFO 15 timer eller mer, mener jeg at vi ikke bare
har en rett, men en plikt til å sørge for at det tilbudet er så
godt som mulig, også ved å bruke lærerkreftene mer flek­
sibelt. Og det vi fikk til i forrige uke, var at lærerorgani­
sasjonene sa: Ja, vi benytter personalet i SFO og persona­
let i skolen mer fleksibelt mellom de to ordningene. Iste­
denfor å si at du er ansatt i SFO, og du har barna fra kl.
12.00 til kl. 16.00, og tilsvarende at du har skole, så sier
vi at vi har jo ansvar for de samme barna. Vi er på jobben
den samme dagen, og da må vi også kunne bruke krefte­
ne våre litt mer fleksibelt. Kanskje er det et barn som har
behov for å følges opp av én voksenperson gjennom hele
dagen, fra skole over i skolefritidsordning osv. Da kan
ikke vi sitte her og si at nei, det skal dere ikke få lov til.
Det må være barnas behov som er styrende for hvordan
vi bruker ressursene våre i skole og i skolefritidsordning.
Arne Lyngstad (KrF): Statsråden ønsker nesten å få
litt støtte for denne arbeidstidsavtalen. Jeg skal gi ham
støtte for én ting, som faktisk er det mest revolusjoneren­
de i denne arbeidstidsavtalen, og det er forsøket uten lese­
pliktbestemmelser i skolen. Det er noe helt annet enn
denne SFO/skole­debatten. Der synes jeg det er veldig
mye bra.
Men problemet er, når en går til det siste forsøket til
statsråden, hvor det ikke er snakk om heldagsskole len­
ger, men om et helhetlig tilbud, at han ikke går inn på det
prinsipielle skillet som er mellom et obligatorisk tilbud
og et frivillig tilbud, og gratisprinsippet og egenandeler.
Og så lenge en ikke klarer å operere med et prinsipielt
skille her, blir dette uklart, diffust, og det virker som om
foreldrene må stille opp på noe som de kanskje ikke øn­
sker. Du ønsker at ungen din skal ha et godt tilbud, men
hva er nå dette nye, da? Betyr det at de plutselig er nødt
til å betale for ting som egentlig hører til innenfor skolen,
og som hører til innenfor gratisprinsippet? Statsråden
svarer ikke når det gjelder prinsippene.
Statsråd Trond Giske: Jeg kan gjenta: Nei, det som
tilhører skolen, det som gjelder gjennomføring av lære­
planen, skal det ikke være betaling for, det skal være gra­

28. mars -- Muntlig spørretime
Trykt 19/4 2001
2001
2424
tis for alle, slik det er i dag. Skolefritidsordningen skal
være frivillig, det skal være mulighet for den enkelte for­
elder til å si at barnet mitt skal ikke være med i den de­
len. Så jeg vet ikke hvor mye klarere jeg kan si det. Jeg
kan godt gjenta det en gang til, slik at det blir dobbelt
klart, men klarere enn det kan jeg ikke si det: Det er fri­
villig, og det er gratis -- frivillig SFO og gratis skole.
Men så må kommunene se på de lokale forholdene og
finne løsninger. Det finnes jo masse eksempler på det til
og med i Høyre­styrte kommuner, selv om Høyre og
Kristelig Folkeparti sentralt er skeptiske.
Så til uttrykket «heldagsskole». Jeg har ikke brukt ut­
trykket «heldagsskole». Det er pressens uttrykk. Jeg har
snakket om et helhetlig tilbud hele tiden. Jeg har fra be­
gynnelsen av sagt at man skal ha et helhetlig tilbud. Hel­
dagsskole ville jo bety å utvide undervisningstiden. Det
finnes jo partier som mener det, og foreslår det, og det
finnes også kommuner som utvider undervisningstiden.
Men hvis man gjør det, må det gjelde for alle, for det må
være likhet i forhold til gjennomføring av læreplanen for
elevene.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Ursula Evje (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd
Trond Giske.
Vi har nå diskutert forsøk i massevis i den norske sko­
len. Men hva er det egentlig vi driver med med alle disse
forsøkene? Hva gjør vi med barna våre? De har ikke mu­
lighet til å si at nei, stopp verden, jeg orker ikke mer for­
søk. Jeg vil ha en trygg, stabil, god og forutsigbar skole­
dag. Jeg vil ikke delta som et forsøksdyr i et forsøk for at
politikerne i Stortinget skal få lov til å utvikle en ny skole.
Det er en del politikk i dette og en del verdiaspekter
som er ganske viktige. Og når Giske nå på toppen av det
hele sier at de vil ha forsøk for at lærerne skal få bedre
lønn, da blir jeg ganske opphisset. Barn kommer ikke i
reprise. Når barndommen er ferdig, så er den ferdig. Og
har vi som voksne, ansvarlige personer forspilt den tiden
for barna, har vi begått noe så forbrytersk at det er ikke
til å tro.
Hva vil Giske gjøre for å få verdier og kvalitet inn i
disse forsøkene så de kan brukes om igjen på andre sko­
ler?
Statsråd Trond Giske: Det er selvsagt ikke sånn at
barn skal være forsøkskaniner. Tvert imot er forsøkene
tilrettelagt for at barna skal få en bedre dag. Det er den
overordnede målsettingen med forsøkene. Men hadde vi
ikke gjennomført forsøk i norsk skole, hadde vi fortsatt
hatt en skole hvor lærerne stod bak kateteret i hver enkelt
time -- én lærer, én klasse, ett fag, kontinuerlig. Vi hadde
hatt karakterer i barneskolen, og vi hadde ikke hatt rett til
videregående skole. Nå har jeg jo registrert at det som
står i Fremskrittspartiets program, er at man ønsker akku­
rat den type skole, at man vil tilbake til det som var før
disse forsøkene ble gjennomført, og dermed forstår jeg
på en måte skepsisen mot at man utvikler skolen videre.
Men jeg tror at det at vi prøver ut forskjellige ting, at lo­
kalsamfunnene får utvikle tilbud som passer for dem, er
den beste måten å skape bedre kvalitet på. Hvis vi gjen­
nomfører det i liten skala, lærer av det, finner ut hva som
er positivt og utvikler det videre, tror jeg det er bedre enn
å sette i gang de store, grandiose reformene som på en
måte skal tres ned over hodet på lokalsamfunnene.
Når det gjelder lærernes lønn, tror jeg den viktigste
måten å sørge for skikkelig rekruttering til læreryrket på,
er at vi lønner læreryrket enda bedre. Vi har i Norge om­
trent den største lærertettheten i forhold til elever som
noe land i verden har. Vi må spørre oss: Hvordan kan vi
organisere det arbeidet på en bedre måte, slik at lærerne
får mer tid med elevene nettopp for å overføre de verdie­
ne, de holdningene og den læringen som læreren skal,
men også på en sånn måte at det gir rom for at lærerne
skal få bedre lønn? For når vi bruker så mye penger på
grunnskolen, må vi også kontinuerlig spørre oss hvordan
de pengene kan brukes absolutt best mulig for at lærerne
skal få god lønn, og for at elevene skal få et skikkelig til­
bud.
Ursula Evje (Frp): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til
statsråden:
Møreforsking hadde en undersøkelse for en tid siden,
og der kom det fram at flertallet av lærerne ikke anså det
slik at de hadde en oppdragende rolle i den norske sko­
len. Dette er i seg selv skremmende. I dag ble en ny un­
dersøkelse lagt fram i TV 2 hvor det fremgår at 12 pst. av
overgriperne er under 18 år, altså mennesker i en skolesi­
tuasjon. Dette kan tyde på at forsøkene på en måte helt
har overtatt, og at verdigrunnlaget er blitt borte. Forsøke­
ne for å få en bedre skole kan utføres i høyskolene. De
kan brukes som et ledd for å få en bedre lærerutdanning
enn det vi har i dag. Vil statsråd Giske gjøre noe for å få
dette til i stedet for å utsette barna for disse forsøksgreie­
ne?
Statsråd Trond Giske: Jag må bare korrigere lite
grann når det gjelder undersøkelsen i forhold til oppdra­
geransvaret. Så vidt jeg husker -- men jeg skal ta forbe­
hold om at jeg ikke husker helt korrekt, for det var ca. ett
år siden -- så var vel spørsmålet om skolen hadde et ho­
vedansvar i oppdragerrollen. Og det syns jeg skolen ikke
har. Det syns jeg foreldrene har et hovedansvar for. Men
det er klart at skolen og lærerne har et delansvar i opp­
dragerjobben. Barna er jo veldig mye av sin våkne tid på
skolen, og de verdiene og holdningene de lærer der, vil
være veldig formende for barna. Og jeg tror også at læ­
rerne er helt enig i at de har et ansvar for det. Jeg har vel­
dig vanskelig for å se at de forsøkene vi gjør med f.eks. å
organisere undervisningen i grupper, å organisere under­
visningen med prosjekt på tvers av fag og å utvikle sko­
len slik at lærerne får mer tid med elevene, har noen som
helst sammenheng med at 12 pst. av overgriperne er un­
der 18 år. Det tror jeg er helt uavhengige saker. Jeg tror
tvert imot at nyorganisering av skolen, bedre kontakt
mellom lærer og elev, faktisk gjør lærerne bedre i stand
til å overføre de verdiene vi ønsker at våre barn og unge
skal ha.

Forhandlinger i Stortinget nr. 163
28. mars -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2001 2425
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Lisbet Rugtvedt til
utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministe­
ren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.
Spørsmål 2, fra representanten Johan J. Jakobsen til
utenriksministeren, utsettes til neste spørretime da uten­
riksministeren er bortreist.
Spørsmål 5, fra representanten Torbjørn Andersen til
arbeids­ og administrasjonsministeren, vil bli besvart av
kommunal­ og regionalministeren på vegne av arbeids­
og administrasjonsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 15, fra representanten Sverre J. Hoddevik til
fiskeriministeren, vil bli besvart av samferdselsministe­
ren på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.
Spørsmål 20, fra representanten Einar Steensnæs til
landbruksministeren, vil bli tatt opp av representanten
Olaf Gjedrem.
Spørsmål 24, fra representanten Kristin Halvorsen til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli tatt
opp av representanten Ågot Valle.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Lisbet Rugtvedt til utenriksministeren, vil bli besvart av
utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne få stille følgen­
de spørsmål:
«Norge deltar i forberedelser til en ny bred runde i
WTO, bl.a. om videreutvikling av Generalavtalen om
handel med tjenester (GATS).
Vil Regjeringen bidra til at det gjennom de kommen­
de forhandlingene fastslås klart i GATS­avtalen at kon­
kurransereglene ikke skal hindre hvert land i selv å av­
gjøre hvordan de vil organisere sine offentlige tjenester,
og gå imot at avtalen skal presse fram konkurranseutset­
ting på flere områder innen offentlig sektor?»
Statsråd Anne Kristin Sydnes: I 1994 sluttet Norge
seg til avtalen om opprettelse av Verdens Handelsorgani­
sasjon, WTO, og de avtaler om handel som var framfor­
handlet under den såkalte Uruguay­runden.
Det ble samtidig besluttet å videreføre forhandlingene
på to viktige områder innenfor WTO -- handel med tje­
nester og landbruk. Disse forhandlingene ble innledet pr.
1. januar 2000.
Norges handel med tjenester utgjør en viktig del av
norsk eksport. Verdien av Norges tjenesteeksport utgjor­
de i fjor rundt 135 milliarder kr.
Utviklingen på verdensmarkedet for tjenester vil uten
tvil være av stor betydning for norsk økonomi i årene
som kommer.
Til representanten Rugtvedts spørsmål om avtalens
forhold til offentlig sektor kan jeg bekrefte at det er intet
i avtalen som hindrer medlemslandene i selv å avgjøre
hvordan de vil organisere sine offentlige tjenester. Det
slås klart fast i avtalen at denne retten tillegges medlems­
landene. Strukturen i GATS­avtalen er nemlig slik at
medlemslandene selv positivt spesifiserer hvilke tjenes­
ter som er åpne for utenlandske tilbydere. Dette gjøres
ved såkalte bindingslister som er laget for det enkelte
land. Med denne strukturen har med andre ord et lands
myndigheter full kontroll over hvilke forpliktelser for økt
markedsadgang landet påtar seg.
Tjenesteavtalen erkjenner klart allerede i forordet
medlemslandenes:
«rett til å regulere og å innføre nye reguleringer for
tjenesteytelser innen sitt territorium for å tilgodese na­
sjonale politiske målsettinger».
Spørsmål om konkurranseutsetting av offentlige tje­
nester er således en sak som avgjøres av de nasjonale
myndigheter, og det ligger ikke noe i avtalen som presser
dette fram.
GATS­regelverket handler ikke om privatisering eller
konkurranseutsetting, men om å utvikle kjøreregler,
der det er mulig å oppnå enighet om dette, for medlem­
menes handel med tjenester. De enkelte land bestemmer
her selv omfanget av de forpliktelser de velger å påta
seg.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker for svaret.
I GATS­avtalen sies det, som statsråden opplyser, at
tjenester som ytes av offentlige myndigheter, ikke er in­
kludert i avtalen. Men så defineres slike tjenester i avta­
lens punkt 1.3(b) som tjenester som blir ytt verken på
kommersielt grunnlag eller i konkurranse med en eller
flere tjenesteytere. Som kjent er det en rekke offentlige
tjenester etter hvert som utsettes for konkurranse med en
eller flere tjenesteytere, og dette virker derfor ikke som
en holdbar definisjon. Når offentlige tjenester konkurranse­
utsettes i land som tradisjonelt har hatt en sterk vel­
ferdsstat, er det ikke til å undres over at det kommer et
press fra store selskaper for å få åpnet disse voksende tje­
nestemarkedene, f.eks. innen helse og utdanning, for in­
ternasjonal fri konkurranse. Spørsmålet er derfor om den
norske regjeringen ønsker å bidra til å reparere denne
svakheten i GATS­avtalen, og skape klarhet om at of­
fentlige tjenester ikke skal omfattes av konkurranseregle­
ne i GATS.
Vil Regjeringen bidra til at det i de kommende for­
handlingene blir vedtatt en klarere formulering på dette
punktet?
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
163

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2426
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg ønsker å gjenta
noe av det jeg sa innledningsvis, nemlig at det er intet i
avtalen som hindrer medlemslandene selv i å avgjøre
hvordan de vil organisere sine offentlige tjenester, og at
det slås klart fast i avtalen at denne retten tillegges med­
lemslandene.
Jeg kan også si litt om hvordan vi har deltatt i for­
handlingsarbeidet i WTO om dette, som kanskje kan
være av interesse i denne sammenheng. Vi la i forrige
uke fram flere norske forhandlingsforslag for tjenester,
og disse omfatter seks tjenesteområder: skipsfart, luft­
fart, energitjenester, teletjenester, finansielle tjenester og
såkalte forretnings­ og yrkestjenester. Dette er alle vikti­
ge eksportsektorer for norsk næringsliv. Blant annet
gjennom EØS­avtalen har Norge allerede et åpent mar­
ked for disse tjenesteområdene. Gjennom WTO­forhand­
lingene ønsker vi å sikre norske bedrifter forbedret mar­
kedsadgang i viktige markeder for norske tjenesteleve­
randører. I de norske forslagene tas det heller ikke til
orde for liberalisering eller privatisering av offentlig sektor.
Vi har tidligere også lagt fram forslag i landbruksfor­
handlingene. I tillegg til de forhandlinger som er påbe­
gynt, har det pågått et nyttig arbeid så vel i Genève som
gjennom bilaterale kontakter i hovedstedene, med sikte
på å legge grunnlaget for en ny bred runde. Det er i den­
ne sammenheng ikke minst viktig at den nye amerikan­
ske administrasjonen har tilkjennegitt en positiv hold­
ning til slike nye forhandlinger. Jeg håper det vil avtegne
seg muligheter til å oppnå enighet om nye brede forhand­
linger fram mot den neste ministerkonferansen i Verdens
Handelsorganisasjon, som vil finne sted i Qatar i begyn­
nelsen av november, ikke minst også av hensyn til ut­
viklingslandenes interesser også på tjenesteområdet.
Lisbet Rugtvedt (SV): Det vi har registrert fra SVs
side, er at det kommer et press fra andre kanter, bl.a. fra
amerikansk hold, om økt konkurranseutsetting av offent­
lige tjenester og for å åpne denne sektoren mer for fri
handel. Det vi derfor da forventer av en sosialdemokra­
tisk regjering, er at en får en klar melding om at en vil gå
mot sånne forslag som kan bidra til å presse fram kon­
kurranse og privatisering av offentlig sektor.
Sett fra SVs side mener vi det er viktig å forhindre at
GATS­avtalen skal bidra til at absolutt alt skal kommer­
sialiseres og gjøres butikk av. Og vi som er tilhengere av
en sterk og kvalifisert offentlig sektor, ønsker selvsagt at
det skal demmes opp for denne utviklingen gjennom den
kommende WTO­runden. Det går dessverre ikke klart
fram av det norske forhandlingsforslaget at Regjeringen
vil gå inn i forhandlingene med et forsvar for offentlig
sektor. Det holder ikke å bare slå fast at det er opp til
hvert enkelt land å organisere sine offentlige tjenester.
Jeg vil derfor spørre statsråden om Regjeringen kan for­
sikre oss om at den vil arbeide aktivt mot at avtalen skal
bidra til økt privatisering, og altså demme opp for de for­
slag og det presset som kommer fra andre kanter.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg stiller meg
egentlig litt undrende til at denne diskusjonen og kritik­
ken rettes mot Verdens Handelsorganisasjon og GATS­
forhandlingene, for det er så klart spesifisert at når det
gjelder offentlig sektor, så er det opp til medlemslandene
selv. Når det gjelder det at det foregår en politisk debatt
og er et press fra ulike aktører i det internasjonale sam­
funn om å privatisere tjenester som vi ønsker å forvalte i
det offentlige, er det ingen direkte kopling mellom det og
det som skjer innenfor WTO. Tvert imot. Jeg har nylig
hatt drøftelser med mine kolleger, utviklingsministre i
andre vestlige land, som også er opptatt av denne proble­
matikken, og som er sterkt engasjert på det sosiale områ­
det og også for å beskytte deler av denne tjenesteproduk­
sjonen som vi må ha i offentlig sektor, og de er, hadde
jeg nær sagt, relativt fortvilet over at det blir en sånn av­
sporing av diskusjonen om WTOs rolle på dette området.
Jeg tror ikke det er hensiktsmessig. Det som er viktig, er
at vi fokuserer på hva som bør være offentlig tjenestepro­
duksjon, og hva som bør være privat tjenesteproduksjon.
S p ø r s m å l 2
Frå representanten Johan J. Jakobsen til utanriks­
ministeren:
«Utenriksministeren har varslet at det kan bli aktuelt å
søke om EU­medlemskap allerede i 2002­2003.
Ettersom Europa­meldingen ikke direkte berører
spørsmålet om norsk medlemskap i EU og Norges ambi­
sjoner ved eventuelle medlemskapsforhandlinger, vil
utenriksministeren, før sesjonsslutt, orientere Stortinget
om Regjeringens politiske prioriteringer ved eventuelle
forhandlinger med EU om norsk medlemskap?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørje­
time.
S p ø r s m å l 3
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
forsvarsministeren:
«Aftenposten skriver 17. mars 2001 at kontreadmiral
Kjell­Birger Olsens kandidatur til en toppstilling i
NATO er trukket. Årsaken skal være kontreadmiralens
uttalelser til pressen om nedleggelse av MTB­våpenet og
viktigheten av overvåkingen av havområdene våre.
Mener statsråden det er bedre at denne stillingen går
til andre land framfor Norge for å vise at brudd på «på­
legget» om munnkurv i forhold til Forsvarsstudien 2000
vil få konsekvenser for vedkommende offiser, og hvilken
ytringsfrihet har offiserer etter dette?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: På spørsmålet fra repre­
sentanten Bastesen om årsaken til at nominasjonen av
kontreadmiralen ble trukket, vil jeg presisere, som departe­
mentets pressetalsperson gjorde i Aftenposten samme
dag, at Regjeringen av prinsipp ikke kommenterer dispo­
neringen av offiserer i Forsvaret offentlig.
Når det gjelder ytringsfrihet for offiserer, viser jeg til
det jeg sa i Stortingets spørretime 10. januar i år. Det fin­
nes ikke rettslige skranker som særlig begrenser offisers­

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2427
korpsets rett til å delta i den offentlige debatten. Tvert
imot ser Regjeringen det som verdifullt at innsiktsfulle
offiserer deltar i diskusjonen om generelle forsvarsspørs­
mål, herunder selvsagt også Sjøforsvaret. Det må imid­
lertid forventes at enhver utøver skjønn. Jo nærmere en
f.eks. kommer beslutningstakeren i en sluttet saksbe­
handling, jo mer varsomhet bør den enkelte utvise med
hensyn til å ytre seg offentlig om beslutninger som er
tatt. Dette er vanlig embetsførsel i staten, og jeg viser
igjen til mine tidligere svar i spørretimen om dette, og for
så vidt også til statsministerens svar på spørsmål om en
tilsvarende problemstilling.
Når det særskilt gjelder Forsvarsstudien 2000 fra for­
svarssjefen, minner jeg om at det i stor utstrekning er of­
fiserer fra alle forsvarsgrener som har deltatt i den in­
terne og fagmilitære utredningen forut for forsvarssjef­
ens anbefalinger overfor departementet. De samme mili­
tære sjefer er selvsagt tilgjengelige for forsvarskomiteen,
uavhengig av om de er blitt «bønnhørt» i Forsvarsstudien
eller i proposisjonen eller ikke, slik det ble presisert i går
i forbindelse med en ordinær høring i komiteen. Og jeg
viser her til uttalelsene fra komiteens leder etter hørin­
gen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et tilleggsspørsmål.
Ministeren har tidligere uttalt at han ikke oppfatter si­
tuasjonen dit hen at offiserskorpset er pålagt munnkurv.
Jeg har så langt verken sett eller hørt at stadig tjeneste­
gjørende offiserer har deltatt aktivt i debatten om det
fremtidige forsvar -- selv før overleveringen av forsvars­
sjefens innstilling. Forsvarets kystradar og oppgaver i
forbindelse med kystovervåking omfattes ikke av innstil­
lingen, men det at det er taust om dette, er ikke det en in­
dikasjon på at situasjonen kanskje er en noe annen enn
det ministeren har oppfattet?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Nei, det finnes ingen
munnkurv. Jeg har daglige avisutklipp -- både fra pensjo­
nerte og stadig tjenestegjørende offiserer -- i store meng­
der. Og jeg tror ikke noen kan si at en savner opplysnin­
ger om at f.eks. Sjøforsvaret mener at MTB­våpenet er
sterkt prioritert framover og har sine særlige begrunnel­
ser for det -- som det står all respekt av -- og det samme
gjelder alle andre forsvarsgreiner. Jeg har ikke inntrykk
av at det her er noen som underslår informasjon fordi
man så å si ikke er tillatt å informere. Tvert imot, vi er
avhengige av at innsiktsfulle offiserer deltar i debatten.
Det er det jeg har sagt om dette. I tillegg vil jeg vise til
hovedsvaret.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har enda et spørsmål.
Som ministeren forstår, har mine kilder forklart at det
fra høyeste nivå i Forsvaret er gitt ordre om tilbakehol­
denhet med informasjon. Dette har sikkert en forklaring,
men det er uheldig at det i den demokratiske prosessen
som pågår, er uoverensstemmelser mellom ministerens
oppfatning av situasjonen og de signaler som tilflyter
Stortinget. Det må være klart at ministerens og Stortin­
gets forventninger er de samme.
Vil forsvarsministeren ta initiativ til å informere offi­
sersstanden om de forventninger forsvarsministeren og
Stortinget har, hva angår diskusjoner i det åpne rom?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er svært vanskelig
å kommentere forklaringer fra representanten Bastesens
anonyme kilder. Jeg har sagt offentlig hva jeg mener om
dette flere ganger, og jeg har gjentatt det her i dag. Noen
særlig mer offentlig talerstol enn denne kan jeg ikke se at
det finnes, så jeg tror det behovet må sies å være ivare­
tatt. Jeg vil igjen vise til strømmen av avisutklipp og avis­
innlegg fra stadig tjenestegjørende offiserer og fra pen­
sjonerte offiserer, som tyder på at vi har en flora av me­
get nyttige debatter om innretningen på det framtidige
forsvar, herunder luftforsvar, sjøforsvar, landforsvar,
heimevern og det hele.
S p ø r s m å l 4
Lars Rise (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
«Behovet for nødhjelp på Kolahalvøya er stort, og den
frivillige innsatsen fra norsk side er betydelig. Y’s Men’s
Club i Harstad formidlet gjennom 1990­tallet klær, sko,
ulltepper o.a. fra militære overskuddslagre, og fra 1999
skjedde det i samarbeid med Kirkens Nødhjelp. I brev
27. april 2000 fra Forsvarets overkommando legges
imidlertid denne praksis om.
Vil statsråden ta initiativ til at byråkratiske hindringer
kan fjernes slik at også hjelpeorganisasjoner som Y’s
Men’s Club kan få tilgang til militære overskuddslagre?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Forsvaret mottar hvert
år en rekke henvendelser fra stiftelser og organisasjoner
som ønsker å overta overskuddsmateriell. Forsvaret har
som retningslinje å samarbeide med de største humanitæ­
re organisasjonene. Det er for å sikre oss at donasjoner av
overskuddsmateriell fra Forsvaret ses i en større sam­
menheng og prioriteres til områder der nøden er størst.
Pr. i dag samarbeider Forsvaret med Norges Røde Kors,
Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Frelsesarmeen og Kirkens
Nødhjelp.
Det er i dag ingen humanitære organisasjoner -- heller
ikke de ovenfor nevnte -- som har direkte tilgang til For­
svarets overskuddslagre. Ved store humanitære katastro­
fer i inn­ og utland vil Forsvaret kunne bidra med materi­
ell. Støtte blir da kanalisert gjennom de humanitære or­
ganisasjonene etter behandling i det såkalte Katastrofeut­
valget, som ledes av Utenriksdepartementet. Sist gang
slik humanitær bistand ble gitt, var i forbindelse med
konfliktene i Kosovo.
I brevet fra Forsvarets overkommando, som det hen­
vises til, beskrives denne praksis. Det har ikke vært noen
omlegging av rutinene, slik det antydes i spørsmålet.
Dette er ikke til hinder for at det i enkelte tilfeller blir gitt
dispensasjon fra bestemmelsene. Forsvarsdepartementet
vil kunne gi dette etter konkret anmodning om bistand til
et bestemt formål. Det er slik Forsvaret tidligere har do­
nert materiell til Y’s Men’s Clubs arbeid på Kolahalvøya

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2428
-- som jeg for min del ser positivt på. En forutsetning for
at Forsvarsdepartementet skal imøtekomme en slik hen­
vendelse, er at det klart framgår hva slags materiell det er
behov for, og at Forsvaret har overskudd av de aktuelle
materiellkategorier.
Lars Rise (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg synes det er positivt at statsråden ser positivt på
det arbeidet som Y’s Men’s Club i Harstad driver. Denne
foreningen har sendt humanitær hjelp til Murmansk fylke
-- mest til Kirovsk -- helt siden 1990. Pr. i dag er det sendt
50 transporter, hver med ca. 80 m 3 . Gjennom hele 1990­
tallet har denne foreningen hatt god kontakt med UD og
fått penger, men har også hatt et samarbeid med For­
svarsdepartementet, som det henvises til. Men forenin­
gen har altså støtt på problemer etter at man ikke lenger
automatisk vil godkjenne det samarbeidet som de har
hatt med Kirkens Nødhjelp.
Jeg er svært opptatt av at vi får en forsikring fra stats­
råden om at han nå vil ta initiativ til at Y’s Men’s Club
kan fortsette sin virksomhet, en virksomhet som har på­
gått i ti år.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg må nesten vise til
mitt første svar. Vi oppfatter det altså ikke slik fra departe­
mentets side at det her er noen nye retningslinjer. Det
er med bakgrunn i konkrete anmodninger om bistand til
bestemte formål -- og dem vil det jo være mange av over
tid -- at departementet og Forsvaret svarer på dette. Det
betyr da at hver enkelt henvendelse må vurderes særskilt,
det ligger ikke noen andre begrensninger i dette enn det.
Jeg kan på departementets vegne si: Det er ingen nye
begrensninger nå når det gjelder Y’s Men’s Clubs mulig­
heter til å få gjennomslag for fortsatt bistand og støtte.
Hver enkelt henvendelse må vurderes for seg. Koblingen
til Kirkens Nødhjelp og andre organisasjoner er jeg i
denne sammenheng ukjent med, og jeg skal gjerne bidra
til en oppklaring av det hvis det er ting departementet her
ikke er klar over.
Lars Rise (KrF): Jeg har mottatt en hel del korre­
spondanse som viser at det har skjedd en endring.
Jeg synes det er leit, siden det har vært et så stort en­
gasjement i lokalmiljøet for å hjelpe over grensen i en si­
tuasjon som er meget dramatisk på mange måter, at en
del av de varene som er formidlet, vitale varer som klær,
sko og ulltepper, faktisk har gått til destruksjon i stedet
for at det kunne vært brukt til nødhjelp.
Jeg håper statsråden vil påse at det ikke skjer, og at
det ikke legges noen byråkratiske hindringer i veien i
Forsvarets overkommando for det verdifulle arbeidet og
det lokale initiativet som har pågått helt siden 1990.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg mottar gjerne kopi­
er av det materialet som representanten Rise måtte sitte
inne med, slik at vi kan få belyst denne problemstillin­
gen.
Jeg gjentar: Jeg er ikke kjent med nye og byråkratiske,
negative retningslinjer i forhold til det man har praktisert
tidligere. Vi vil vurdere hver enkelt søknad på vanlig må­
te. Men sakens forhistorie -- representanten sier han har
papirer som kan belyse den -- er jeg interessert i å studere.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Torbjørn Andersen
til arbeids­ og administrasjonsministeren, vil bli svara på
av kommunal­ og regionalministeren på vegner av ar­
beids­ og administrasjonsministeren.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille kommu­
nal­ og regionalministeren følgende spørsmål:
«Ifølge Kommunal Rapport 22. mars 2001 er Sand­
bekk­utvalgets utredning om konkurranseutsettelse i of­
fentlig sektor lagt i en skuff av Regjeringen. Flertallet i
Sandbekk­utvalget mente at mellom 10 og 30 pst. kunne
spares dersom man brukte konkurranseutsetting for å ef­
fektivisere offentlig sektor.
Velger virkelig Regjeringen å ikke se nærmere på det­
te arbeidet når det anslås så store innsparingspotensialer,
og bryr Regjeringen seg overhodet ikke om at milliard­
beløp muligens kan spares gjennom konkurranseutset­
ting?»
Statsråd Sylvia Brustad: Regjeringa vil i første rek­
ke satse på å fornye og ikke privatisere offentlig sektor.
Regjeringa vil derved også velge de virkemidlene som vi
mener er forenlig med dette målet.
En sterk velferdsstat er grunnlaget for Regjeringas po­
litikk. Skal velferdsstatens verdier overleve, må vi greie
å få mer tjenesteyting ut av de ressurser -- både mennes­
kelige og økonomiske -- som i dag overføres til offentlig
sektor. Dette fordi offentlig sektor må løse sine oppgaver
innenfor et stadig strammere arbeidsmarked, og brukerne
må i større grad oppleve at deres behov er satt i sentrum.
I tillegg setter hensynet til landets økonomi grenser for
veksten i offentlige utgifter.
Offentlig sektor stilles overfor nye krav fordi be­
folkninga og næringslivet ikke lenger vil finne seg i lan­
ge ventelister, uforståelige regler, komplisert byråkrati
og manglende service. De gamle idealer om likebehand­
ling utfordres av krav om mangfold og fleksibilitet. Rigi­
de regler utfordres av krav om skjønn og fornuft. Byrå­
kratiske strukturer settes under press av krav om effekti­
ve løsninger. Brukeren vil være i sentrum, og det preger i
stadig større grad de ansattes holdninger.
Evne til fornyelse og omstilling skal prege offentlig
sektor i framtida. Derfor må rammene for offentlig sektor
gjennomgås, slik at unødige hindringer for fornyelsesar­
beidet fjernes. Ved å gjennomgå personalpolitikk, bud­
sjett­ og økonomistyringssystem, informasjonsteknologi
og forvaltningsregelverk skal vi sikre at rammene under­
støtter målene i fornyelsesarbeidet.
Fornyelse av offentlige sektor forutsetter imidlertid et
nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte,
kommunesektoren, befolkninga og næringslivet. Med­
virkning og dialog er både et mål og et middel i foryel­

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2429
sesarbeidet. Dette er veien Regjeringa ønsker å gå videre
på.
Regjeringa er opptatt av å vurdere alle tilgjengelige
virkemidler og strategier for å nå hovedmålet om en best
mulig offentlig sektor, herunder også de ulike virkemid­
ler som ble behandlet i Sandbekk­utvalgets innstilling.
Det er ikke bare viktig å få til en effektiv ressursutnyttel­
se, men også å bevare oppslutninga om fellesskapsløs­
ningene. Konkurranseutsetting er etter Regjeringas syn
ikke hovedsvaret på de utfordringene offentlig sektor står
overfor.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg tror jeg kan trekke ut av det svaret at å bruke mer
konkurranse i den offentlige sektor til en viss grad har
blitt en ikke­sak i Regjeringens planer for å modernisere
de tungrodde og gammeldagse offentlige monopolers
enerett på å yte innbyggerne offentlig finansierte vel­
ferdstjenester.
Det går klart fram av Sandbekk­utvalgets innstilling,
som ble lagt fram i fjor, at det er mulig å spare 10--30 pst.
på å effektivisere den offentlige tjenesteproduksjonen,
nettopp gjennom konkurranseeksponering. Med de sig­
nalene som nå er kommet, vil Regjeringen etter mitt syn
ikke høre noe særlig snakk om slike fornuftige tiltak som
kan effektivisere den store skjermede offentlige sektoren
og all den tjenesteyting som gjøres der. Jeg har faktisk
tro på at skal vi få til en effektivisering, så må vi konkur­
ranseeksponere tjenesteproduksjonen i den offentlige
sektoren. Noen bedre løsning finnes ikke.
Statsråd Sylvia Brustad: Her skiller Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet lag, fordi Regjeringa mener at kon­
kurranseutsetting ikke er hovedsvaret på det vi nå trenger
for å fornye offentlig sektor.
Når det så gjelder Sandbekk­utvalget, er det riktig,
som representanten Andersen her påpeker, at utvalget
mente at anbudsutsetting normalt burde lede til 10--
30 pst. kostnadseffektivisering. Dette er imidlertid tall
som ikke er bekreftet når det gjelder norsk erfaring med
bruk av anbud. Jeg betviler ikke at 10--30 pst. kan medfø­
re riktighet basert på utenlandske forhold og erfaringer.
Men et slikt effektiviseringspotensial innebærer både en
erfaren og profesjonell bestiller, en kompetanse som
gjerne opparbeides etter en del erfaring med anbudsutset­
ting, og de markedsmessige betingelsene må også være
til stede. Det er ikke alltid tilfellet for Norge. Samtidig
ser en også at anbud innebærer en omstillingskostnad for
de ansatte.
Torbjørn Andersen (Frp): Statsråden nevnte i sitt
første svar at det var viktig å hente mer tjenesteyting ut
av ressursene, og jeg tror ikke det fins noe bedre virke­
middel i så måte enn å innføre konkurranse om å få utfø­
re akkurat disse velferdstjenestene som det offentlige i
dag stort sett har monopol på.
Men jeg mener samtidig at det er foruroligende at vi
har en regjering som lar seg styre av fagforeningsfor­
bundenes profesjonsinteresser, når det etter mitt syn er
klart skadelig for innbyggerne i dette landet. Vi har en
skjermet offentlig tjenesteproduksjon uten konkurranse.
Det medfører høyere kostnader, og det er mindre fokuse­
ring på kvalitet i de offentlige tilbudene.
Jeg mener at Arbeiderpartiet før eller siden må løsrive
seg fra profesjonsinteressene og få fart på sine moderni­
serings­ og fornyelsesplaner, og de må være mer villig til
å vurdere alle effektive virkemidler, som inkluderer kon­
kurranseutsetting, når Sandbekk­utvalget så klart antyder
at her er det faktisk mye å hente.
Statsråd Sylvia Brustad: Arbeids­ og administrasjons­
departementet arbeider nå med å systematisere og opp­
summere høringsuttalelsene til Sandbekk­utvalgets inn­
stilling og vil selvfølgelig komme tilbake etter at det er
gjort.
Regjeringa lar seg ikke styre av fagforeningene eller
profesjonsinteresser, slik som representanten Andersen
her sier, men Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har
totalt ulikt syn på hvordan vi skal få en offentlig sektor til
å fungere bedre. Vi tror at én av de tingene som må være
på plass for at vi skal få gjort offentlig sektor enda bedre,
hvilket er nødvendig på mange områder overfor våre inn­
byggere, er at vi også må spille på lag med dem som job­
ber i sektoren, for det er jo mange ansatte i offentlig sek­
tor som gjør en glimrende jobb, og som jobber omtrent
helsa av seg, ikke minst innenfor helsesektoren.
Men det som er en kjempeutfordring, er at det er for
mange som jobber med administrasjon og byråkrati, som
bør gjøre andre ting, nemlig å yte tjenester til befolknin­
ga, enten det er innenfor helsesektoren eller innenfor an­
dre sektorer.
S p ø r s m å l 6
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Noreg er no i ferd med å tvangsutsenda 9 av 10 inn­
byggjarar frå Kosovo som har hatt mellombels vern i lan­
det vårt. Etter Stavanger Aftenblad 21. mars 2001 gir
Sverige anten asyl eller opphald på humanitært grunnlag
for 2 av 3. I Sverige drøftar dei også om endå fleire av
dei som ynskjer det, inntil vidare skal få bli.
Kva er grunnen til at to nordiske land føretek så ulik
vurdering av eit spørsmål der dei begge mottek råd frå
UNHCR?»
Statsråd Sylvia Brustad: Norge evakuerte over
6 000 flyktninger, Sverige evakuerte 3 500. Mens Norge
til sammen gav midlertidig beskyttelse til om lag 8 000
personer fra Kosovo, gav Sverige tilsvarende til ca.
7 000. Sammensetningen av disse gruppene har imidler­
tid vært forskjellig. Mens tre av fire i Norge var evakuer­
te krigsflyktninger, var rundt halvparten i Sverige perso­
ner som hadde kommet på egen hånd og til dels hadde
flere års opphold i Sverige bak seg før NATO­aksjonen
startet.

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2430
Forskjellen på praksisen mellom Sverige og Norge
kan langt på vei forklares med at gruppene har ulik sam­
mensetning i de to landene.
I Norge har om lag 12 pst. av Kosovo­flyktningene
som har søkt om asyl, fått opphold. Alle som får avslag,
kan selvfølgelig klage til Utlendingsnemnda. Nemnda
har ennå ikke behandlet mange Kosovo­saker, og utfallet
av behandlinga er slik sett ukjent.
I Sverige har ca. 45 pst. av dem som søkte asyl, fått
opphold. De fleste av dem som har fått oppholdstillatelse
i Sverige, kom på egen hånd mellom 1995 og 1999. Lang
botid i Sverige har hatt betydning i mange av sakene. Det
blir etter min mening derfor galt å sammenlikne innvil­
gelsesprosentene i Norge og Sverige uten å ta i betrakt­
ning at de aller fleste av dem som har fått bli i Sverige,
kom til dels lenge før NATO­aksjonen startet våren
1999.
Sverige gav, i likhet med Norge, utsatt utreisefrist for
personer med avslag i løpet av vinteren. I Sverige ble
fristen satt til 15. mars. Sverige har også chartret fly for
sine returer. Det første skulle gå torsdag 22. mars. Det
måtte innstilles, fordi mange av dem som skulle være
med, forsvant.
I behandlinga av asylsøknader fra personer fra Kosovo
legger så vel norske som svenske myndigheter stor vekt
på anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger.
Begge land legger opp til å gjennomføre returer for dem
som ikke har grunnlag for videre opphold, og disse gjen­
nomføres i full forståelse med Høykommissæren og
FN­administrasjonen i Kosovo.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det høyrer med til
samanlikninga mellom Noreg, Sverige og Danmark at
Danmark og Sverige tok sin rikelege del før krigen, og
altså tidlegare har tatt imot langt fleire enn dei som på det
tidspunktet hadde moglegheit til å få opphald i Noreg.
Eg synest at det ut frå slik statsråden her framstiller
det, kunne ha vore ynskjeleg med ei grundigare oriente­
ring om kva kontakt det eigentleg er mellom Noreg og
Sverige når det gjeld praksis.
Eg er opptatt av at mellombels vern skal vera mellom­
bels, men eg er opptatt av at det skal opphøyra når det er
trygt å venda tilbake, og det skal òg opphøyra i forhold
til ei tilbakevending som i seg sjølv er trygg. Korleis er
kontakten der?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at jeg er
glad for at representanten Meltveit Kleppa sier det som
den regjeringa representanten sjøl var med i, også sa da
flyktningene fra Kosovo kom hit under krigen, nemlig at
dette var midlertidig beskyttelse, som skulle oppheves
den dagen det var trygt å vende hjem.
Det er den samme politikken denne regjeringa fører,
og vi har klare signaler fra FN­systemet, FNs høykom­
missær og FN­administrasjonen i Kosovo om at det er
trygt for flertallet av kosovoalbanere å vende tilbake. Det
er det samme som Sverige selvfølgelig også forholder
seg til. Jeg kan berolige med -- hvis det er beroligende --
at vi selvfølgelig har kontakt med Sverige og de andre
nordiske landene også i forhold til returen av kosovo­
albanere.
Jeg kan for øvrig opplyse om at 4 000 tilbakevendte
nå er passert. Det betyr at over 50 pst. av dem med kol­
lektiv beskyttelse nå har vendt tilbake til Kosovo. Det går
et fly i dag, det går et fly på fredag, og vi regner med
fortsatt å kunne sette opp to fly i uka. Jeg regner også
med at vi fortsatt vil prøve å gjøre dette på en så smidig,
skånsom og ordentlig måte som mulig.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når det gjeld den­
ne samanlikninga, er det eit faktum at Sverige gir anten
asyl eller opphald til fleire. Det er òg eit faktum at hjelpe­
organisasjonane no står på rekkje og seier at dei kunne
ha utretta meir i forhold til ei trygg tilbakevending der­
som dei hadde fått meir midlar. Men på dette området er
det nedtrapping, det synest å vera eit misforhold her mel­
lom dei midlane som blir sette inn på militær side, og dei
som blir sette inn på humanitær side.
Mine spørsmål blir då: Meiner statsråden det er viktig
å vurdera dette spørsmålet, på linje med Sverige? Vil
statsråden ta eit initiativ for å sikra ei tryggare tilbake­
vending, altså større moglegheit for å få bustad og for å
få arbeid i byggjeaktivitetar for dei som vender tilbake?
Og det siste: Kva med den uroa som er i dag -- gjer stats­
råden noko spesielt i forhold til spesielle område i Kosovo?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg mener at den tilbake­
vendinga vi nå iverksetter og gjennomfører, er trygg. Og
det er ikke noe Regjeringa har tatt ut av lufta, men det er
etter anbefalinger fra FN­systemet på ulike plan. I forbin­
delse med sammenligninga med Sverige har jeg bare lyst
til å si at hovedforklaringa når det gjelder ulikheten mel­
lom Norge og Sverige i forhold til dem som får opphold,
er at gruppene er forskjellig sammensatt.
Situasjonen i Kosovo har det siste året blitt betydelig
forbedret. Det er slik at skolesituasjonen er mye bedre.
Det som dreier seg om helsetilbud, er mye bedre. Det
gjelder også i forhold til boligsituasjonen. Der sier FN til
oss at det nå er om lag 40 pst. ledig kapasitet, slik at de
som kommer til Kosovo, og som må bruke tid på å bygge
opp igjen huset eller bygge nytt hus, midlertidig har mu­
lighet til å få et sted å bo. Jeg vil legge til at vi også har
fått melding fra FN­systemet om at Norge er rause som
sender med 15 000 kr pr. person. Det er mye penger i
Kosovos målestokk -- jeg mener det er riktig å være raus
-- men det er et meget godt bidrag for å kunne bygge opp
igjen sine hjem, hjemme i Kosovo.
S p ø r s m å l 7
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål:
«Det er avdekket uverdige og etisk betenkelige for­
hold i forbindelse med obduksjon og fjerning av organer
ved norske sykehus.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre en verdig og god
praksis på dette området?»

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2431
Statsråd Tore Tønne: Jeg er enig i at det som er
fremkommet i media de siste dagene, har gitt eksempler
på at obduksjonspraksis ikke har ivaretatt hensynet til re­
spektfull og verdig behandling av avdøde. Det kan i til­
legg også stilles spørsmål om informasjonen som er gitt
til pasienter og pårørende, har vært god nok.
Det er transplantasjonsloven av 1973 som gir reglene
om sykehusobduksjon. Loven krever ikke eksplisitt sam­
tykke fra pasient eller pårørende. Dersom avdøde eller
hans nærmeste har uttalt seg mot det, skal obduksjon
imidlertid ikke kunne gjennomføres. Det samme gjelder
dersom det er grunn til å anta at et slikt inngrep vil være i
strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller an­
dre særlige grunner taler mot å utføre obduksjon.
Dette prinsippet om såkalt presumert samtykke går
igjen i flere andre lands lovgivning, bl.a. i den svenske,
og er også på linje med Europarådets tilleggsprotokoll
til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedi­sin.
Det første spørsmålet som det er naturlig å reise i lys
av den saken representanten Sjøli tar opp, er om det er
grunn til å endre loven på dette punktet. Alternativet til
nåværende prinsipp vil være å innføre et prinsipp om eks­
plisitt forhåndssamtykke. Jeg er kommet til at jeg ikke vil
tilrå en slik endring. Derimot ser jeg grunn til å gripe inn
i forhold til den praksis som det er fremkommet uheldige
eksempler på.
Jeg mener dette først og fremst bør skje med utgangs­
punkt i forskriftene til loven. I denne forbindelse er det
viktig at det gis skriftlig informasjon ved innleggelse om
obduksjonsadgangen og pasienters og pårørendes rett til
å motsette seg obduksjon. Helsetilsynet har uttalt at det
er grunn til å se nærmere på hvordan denne informa­
sjonsvirksomheten bør foregå. Det er av stor betydning at
informasjon på et slikt følsomt område blir gitt på en
skånsom måte.
Vev og organer som blir tatt ut i forbindelse med obduk­
sjon, avgis til undervisnings­ og forskningsformål. Utgangs­
punktet må være at organene legges tilbake igjen etter
undersøkelsen. Dersom det ikke er mulig, skal likevel dette
biologiske materiale håndteres på en etisk forsvarlig måte.
Gjeldende transplantasjonslov og forskriftene gitt
med hjemmel i loven er lite eksplisitte når det gjelder
spørsmålet om etisk forsvarlighet og respektfull behand­
ling i forbindelse med obduksjon. På bakgrunn av de for­
hold som er fremkommet, mener jeg vi bør endre for­
skriften om obduksjon. Jeg kan nevne at den svenske ob­
duksjonsloven har en egen bestemmelse om respekt for
den avdøde. Statens helsetilsyn har besluttet å nedsette et
utvalg som skal se nærmere på de etiske spørsmålene
omkring obduksjon. Utvalget skal gjennomgå dagens
praksis og fremme forslag til forskriftsendring.
I tillegg til dette kan jeg nevne at saksordføreren for
behandling av Ot.prp. nr. 77 for 1999­2000 om endringer
i transplantasjonsloven nå har reist spørsmål om lov og
forskrifter sikrer tilstrekkelig informasjon og etisk for­
svarlig håndtering av obduserte og av obduksjonsmateri­
ale. Jeg mener det er god grunn til å vurdere dette, even­
tuelt om det bør foretas en presisering av de etiske sider
ved obduksjon i forbindelse med lovendringen.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for
svaret.
Jeg er glad for at vi har en felles forståelse av virkelig­
heten, og for at det er behov for å trygge praksisen på
dette området.
Nå er det jo slik at når det gjelder mange av de inn­
spillene som helseministeren kom med her, så er det for
så vidt noe som er der i dag. Men det er behov for å styr­
ke dette. Dagens lov gir jo også pasienten eller hans nær­
meste rett til å motsette seg obduksjon, men det krever
ikke aktivt samtykke.
Jeg forstod på helseministeren at han ikke var innstilt
på å innføre et prinsipp om eksplisitt forhåndssamtykke.
Det er eksempler på at dette ikke blir respektert, selv om
man har mulighet til å motsette seg det. Jeg vil derfor
gjerne ha en nærmere begrunnelse for hvorfor helsemi­
nisteren ikke vil at det skal stilles krav om aktivt samtykke.
Statsråd Tore Tønne: Dette er jo spørsmål som har
vært vurdert flere ganger tidligere og også i forbindelse
med andre lands vurderinger av tilsvarende lovgivning
og i internasjonalt samarbeid, som jeg nevnte i mitt første
innlegg.
Stort sett er det mitt inntrykk at disse vurderingene går
ut på at de etiske og andre sider ved det å kreve et ekspli­
sitt forhåndssamtykke er vel så kompliserte som det å
opprettholde prinsippet om presumert samtykke, men
selvfølgelig da under forutsetning av at det gis en nenn­
som og også etisk forsvarlig informasjon om adgangen
til å reservere seg.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg føler meg ikke helt trygg
på akkurat de vurderingene, at det skulle være etisk pro­
blematisk og så komplisert å gi mulighet til et samtykke
før obduksjon. Det bør kunne være på plass, synes jeg,
for å vise respekt nettopp for dem som gir beskjed om at
de selv ikke ønsker obduksjon, eller at pårørende ikke
ønsker det, eller at de kanskje også har inngått en avtale.
Allikevel er det mange som føler seg overkjørt. De
blir presset. Jeg har eksempler på at noen til og med har
blitt truet med politianmeldelse hvis de ikke vil tillate ob­
duksjon. Senest i går kveld hadde jeg en telefon fra en el­
dre mann om akkurat dette. Det de vil, er at det ønsket de
fremsetter, må bli respektert.
Jeg føler meg ikke helt trygg på at den praksis som
helseministeren legger opp til, vil ivareta nettopp det, så
aktivt samtykke er en mulig løsning.
Statsråd Tore Tønne: Det som representanten Sjøli
her nevner eksempler på, om nærmest trusler i forbindel­
se med dette, vil være fullstendig uakseptabelt, enten
man har det nåværende presumsjonsprinsipp eller et an­
net prinsipp. Det må man heller karakterisere som både
ulovlig og uakseptabelt.
Jeg tror nok at man kan gjøre nye vurderinger av det
spørsmålet som tas opp her, men man skal være klar over
at en slik praksis f.eks. vil reise spørsmål om det er av­
grensninger med hensyn til hvem man skal anmode om
aktivt samtykke eller eksplisitt samtykke fra, om det skal

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2432
skje ved alle sykehusinnleggelser, eller om det er i be­
stemte situasjoner det skal gjøres. Jeg har som sagt en
viss forståelse for at dette også fører til en god del prak­
tiske og etiske problemer. Men om det er ønskelig, vil
det -- som jeg nevnte -- være en mulighet for den komite­
en som nå behandler transplantasjonsloven, å foreta en
slik vurdering igjen.
S p ø r s m å l 8
Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Da apotekloven ble behandlet, gikk Høyre mot å få
konsesjonstak i byene. Flertallet støttet likevel dette, og
frem til 28. februar 2001 lå også et slikt konsesjonstak i
utkastet til forskrifter til apotekloven. Helseministeren
har nå opphevet konsesjonstaket, etter en avtale med det
statseide Norsk Medisinaldepot (NMD), som på sin side
påtar seg å sikre apotekdrift i utkantkommuner.
Er det konkurransepolitisk riktig å forhandle og inngå
en avtale som berører bortfall av konsesjonstaket med
bare én av apotekkjedene?»
Statsråd Tore Tønne: Ved behandlingen av den nye
apotekloven vedtok Stortinget, mot Høyres og Frem­
skrittspartiets stemmer, å gi departementet hjemmel til å
innføre konsesjonstak for etablering av nye apotek «der­
som hensynet til en geografisk forsvarlig fordeling av
farmasøytisk personell tilsier det».
Hjemmelen ble av flertallet begrunnet i behovet for å
sikre apotekdekningen i distriktene. Konsesjonstak i sen­
trale strøk ble vurdert som ett av flere virkemidler som
kunne benyttes for dette formålet. Som ledd i forberedel­
sen til den nye lovens ikrafttreden 1. mars 2001 utarbei­
det departementet utkast til nye forskrifter, herunder også
en forskrift om konsesjonstak. Dette ble sendt på høring
8. desember 2000, med frist 19. januar 2001 til å avgi hø­
ringsuttalelse. Høringsinstansenes syn på konsesjonstak
varierte fra støtte til sterk skepsis. Tilhengerne mente ta­
ket var nødvendig for å sikre apotekdekningen i distrikte­
ne. Motstanderne betvilte at et konsesjonstak ville være
noe effektivt virkemiddel for dette formål, samtidig som
de påpekte at det ville være sterkt begrensende på kon­
kurransen i apotekmarkedet.
En av høringsinstansene, Norsk Medisinaldepot AS,
fremsatte i sin høringsuttalelse tilbud om en avtale om å
garantere for apotekdekningen i distriktene som et alter­
nativ til konsesjonstak. For ordens skyld nevner jeg at
alle høringsuttalelsene var offentlige.
Jeg vurderte dette som et interessant alternativ, og de­
partementet utredet derfor etter nærmere kontakt med
selskapet mulighetene for å inngå en slik avtale. Etter å
ha klarlagt disse mulighetene, herunder de konkurranse­
politiske sider ved saken, ble en avtale inngått 28. febru­
ar og gjort kjent gjennom en pressemelding samme dag.
Det var min vurdering at det på grunn av denne avtalen
ikke lenger ville være nødvendig å innføre konsesjonstak
ved den nye apoteklovens ikrafttreden. Det var også min
vurdering at en slik avtale ville være et mer målrettet og
effektivt virkemiddel for å sikre opprettholdelse av apo­
tek i distriktene enn et konsesjonstak i tettbygde strøk.
Jeg legger i denne forbindelse vekt på at avtalen gir en
forpliktelse i forhold til det enkelte apotek, bl.a. med
hensyn til å skaffe nødvendig farmasøytisk kompetanse,
mens et konsesjonstak ikke vil gi noen garanti for at slik
kompetanse blir kanalisert til de distrikter eller apotek
som mangler slik kompetanse.
Ved siden av å være et bedre distriktspolitisk virke­
middel er det min vurdering at avtalen også innebærer
fordeler fremfor et konsesjonstak når det gjelder målet
om å styrke konkurransen i apotekmarkedet. Dersom et
konsesjonstak skulle være effektivt med sikte på å sikre
opprettholdelse av apotek i distriktene, måtte det trolig
være både så vidt lavt og så omfattende at det ville bety
en sterk begrensning i konkurransen.
Det sentrale i den inngåtte avtalen er at Norsk Medisinal­
depot påtar seg en forpliktelse til å overta og videre­
føre apotek som andre aktører i markedet, etter å ha fått
anledning til å vurdere det, ikke vil ha. Det ligger
med andre ord ingen eksklusiv adgang for NMD til å
overta, men en forpliktelse dersom ingen andre vil over­
ta. Det er heller ikke noe i veien for at andre aktører som
måtte ønske en tilsvarende avtale, kan inngå det. Dette
spørsmålet er allerede tatt opp, og departementet har
gjort det klart at det vil være slik adgang for dem som
måtte ønske det.
Etter min vurdering er det ikke i konflikt med konkur­
ransepolitikken at det er fremforhandlet og inngått avtale
med en av apotekkjedene. Jeg legger da vekt på at effek­
ten av avtalen er en friere adgang til å etablere apotek for
alle, og at de distriktspolitiske hensyn blir oppnådd med
mindre begrensning i konkurransen. Jeg legger videre
vekt på at avtalen ikke gir noen eksklusive rettigheter for
den ene aktøren, og at tilsvarende avtaler kan inngås med
alle andre som måtte ønske det. Jeg legger til at Konkur­
ransetilsynet gjennom hele denne prosessen har påpekt at
et konsesjonstak ikke er et egnet virkemiddel til sikre
distriktsapotekene, og at det vil føre til svekket konkur­
ranse og effektivitetstap. Konkurransetilsynet er holdt
orientert om avtalen med Norsk Medisinaldepot AS.
Jeg skal om kort tid legge fram en proposisjon om en­
kelte endringer i apotekloven og legemiddelloven, og i
den forbindelse vil jeg også orientere Stortinget nærmere
om overgangen til den nye apotekloven og om avtalen
mellom departementet og NMD.
Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Ingen skal være i tvil om at Høyre er glad for at det
ikke blir noe av det konsesjonstaket vi hele tiden har vært
imot. Når jeg nå har reist dette spørsmålet, er det ut fra en
fornemmelse, som jeg synes ble styrket gjennom statsrå­
dens svar, av at departementet har hatt en ulik behandling
av og en ulik tilnærming til de ulike aktørene, de ulike
kjedene, i apotekmarkedet. Det kan ikke være tvil om,
mener jeg, at dette ikke er bra i forhold til konkurranse og
lik behandling. Det viktigste er at alle blir behandlet likt.
Statsråden sa jo nettopp at departementet, etter nær­
mere kontakt med NMD, utredet mulighetene for å inngå

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2433
en slik avtale. Dette gjorde man uten at de andre kjedene
fikk kjennskap til det. De andre kjedene fikk ikke kjenn­
skap til at det var en mulighet for at konsesjonstaket ville
falle bort, og at en slik avtale også var mulig, før den fak­
tisk var inngått og undertegnet av en av aktørene alene.
Mitt spørsmål er da: Synes ikke statsråden at han nett­
opp her har redegjort for at han ikke har behandlet alle
aktørene likt?
Statsråd Tore Tønne: Nei, jeg synes egentlig ikke at
det er grunnlag for å hevde det.
For det første må jeg si at det er galt når det i spørsmå­
let fremstilles som om vi her har opphevet et konsesjons­
tak. Vi har unnlatt å gjøre bruk av den hjemmelen til å
innføre konsesjonstak som et flertall i Stortinget vedtok
at departementet skulle ha. Det er noe annet.
Jeg vil også si at det ikke er slik at det på noen måte
var noe vedtak som aktørene kunne basere seg på, om at
det faktisk ville bli innført et konsesjonstak, enn si hvor
det taket ville gjelde, og hvilken høyde det ville ha.
Det eneste som er forskjellig i behandlingen av dette,
er at de forskjellige høringsinstansene har gitt forskjelli­
ge uttalelser. Vi har fulgt opp uttalelsen fra en av hø­
ringsinstansene, en uttalelse som innebar muligheten for
en slik avtale. Det krevde noen dagers utredning før avta­
len kunne inngås. Så snart den var inngått, ble den gjort
offentlig, og også med tiltredelsesmuligheter for alle an­
dre aktører.
Annelise Høegh (H): Selvsagt har statsråden rett i at
det er en unøyaktighet i spørsmålet ved at det ikke var
vedtatt at det skulle være et konsesjonstak, men at det var
gitt en hjemmel. Jeg er glad for at den hjemmelen nå ikke
blir brukt, bare så det er helt klart.
Jeg synes ikke statsråden svarer på det jeg spurte om,
nemlig: Er det ikke riktig når han faktisk sier at departe­
mentet har hatt kontakt med en av aktørene før det ble of­
fentlig kjent at det ikke lenger var slik departementet of­
fentlig hadde gitt til kjenne at de ønsket å gjøre, nemlig å
benytte seg av konsesjonstaket? Når departementet har
ekstra god kontakt med NMD, som er statseid og den
kjeden de selv eier, gjør det markedet skeptisk. Er ikke
statsråden enig i at det ville vært hensiktsmessig, mer rede­
lig, mer åpent og mer transparent om man hadde hatt et
møte med samtlige som var aktuelle, for å legge frem
alternativet om at man i stedet for konsesjonstak altså
kunne gå på en avtale? Da ville alle visst om det samtidig.
Statsråd Tore Tønne: Jeg mener at vi i dette tilfellet
har vært så åpne som det har vært mulig å være. Forskjel­
len ligger i at det var en forskjell i høringsuttalelsene og
forslagene som kom gjennom dem. Vi har ikke her hatt
kontakt med NMD i egenskap av eier eller med eier­
departementet. Det har vært gjennom utøvelsen av det
mandat som følger av den nye apotekloven, at mitt
departement har fremforhandlet denne avtalen.
Det at det ble en avtale, var ikke klart før den 28. fe­
bruar. At man arbeidet med sikte på å få det til, det er så,
men det var først den 28. februar at avtalen ble klarert der
den måtte klareres, dvs. i Regjeringen. Straks den avtalen
var klar, men først da, ble det også besluttet ikke å innfø­
re et konsesjonstak. Det ble meddelt samtlige aktører og
offentligheten umiddelbart, og deretter har det vært full
adgang for alle til å inngå tilsvarende avtaler.
S p ø r s m å l 9
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille føl­
gende spørsmål til helseministeren:
«I forbindelse med behandlingen av apotekloven bad
en enstemmig komite Regjeringen komme tilbake med
forslag til endring av legemiddelloven § 20, slik at en
kunne få en fullstendig gjennomgang av problemstilling­
ene knyttet til hva som skal anses som medisinsk påstand
i reklame når det gjelder naturlegemidler. Det har nå gått
mer enn ett år siden apotekloven ble vedtatt.
Når vil forslag til endring av legemiddelloven § 20 bli
fremlagt?»
Statsråd Tore Tønne: Legemiddelloven § 20 setter
grenser for hva som kan tillates av medisinske påstander
i reklame for produkter som ikke er legemidler. Jeg er
klar over at bestemmelsen og praktiseringen av den har
vært omstridt, og jeg har full forståelse for komiteens øn­
ske om en gjennomgang av dette feltet.
Når arbeidet med en slik gjennomgang ikke er kom­
met lenger, skyldes det at en til nå har gitt så å si all prio­
ritet til gjennomføringen av den nye apotekloven. Jeg
minner i denne forbindelse om at den samme komiteen
også anmodet sterkt om at apotekloven måtte tre raskt i
kraft. En samlet komite uttalte at den «finner det av kon­
kurransemessige grunner viktig at loven trer i kraft så
snart som mulig, og at departementet prioriterer dette
forskriftsarbeidet meget høyt».
Jeg har på denne bakgrunn funnet det riktig å gi høy­
est prioritet til iverksettelse av den nye apotekloven.
Denne loven kunne ikke tre i kraft før et omfattende for­
skriftsverk var på plass. Dette skjedde 1. mars, dvs. litt
under et år etter Stortingets vedtak.
Jeg legger nå opp til å prioritere arbeidet med lege­
middelloven § 20. Departementet er i ferd med å etablere
en dialog med bransjen og andre berørte aktører for å
legge til rette for en god gjennomgang av dette viktige
feltet. Med mindre uforutsette problemer dukker opp, tar
jeg sikte på å forelegge saken for Stortinget i løpet av
dette året.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Når det gjelder § 20, har det jo foregått en viss
brevveksling mellom statsråden og meg. Den problem­
stillingen jeg vil dra videre, går på det med dispensasjon
fra loven som ble gitt dem som hadde fått godkjent pro­
duktinformasjon før 1998, og som er i strid med de ret­
ningslinjene som er hjemlet i ny § 20. De har altså fått
dispensasjon inntil den nye § 20 er vedtatt. Og statsråden
skriver i brev til meg:
«Avslutningsvis i brevet blir det stilt spørsmål om
dispensasjonsordningen bør utvides til å gjelde for ak­

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2434
tører som er kommet til etter 1998, og som dermed i ut­
gangspunktet ikke er omfattet av dispensasjonsordnin­
gen. Jeg ser at konkurransemessige hensyn kan tale for
å likestille nye og gamle aktører, og jeg vil derfor vur­
dere dette.»
Jeg vil spørre helseministeren: Har man vurdert dette,
og er det på plass?
Statsråd Tore Tønne: Man har vurdert det, men jeg
kan ikke si at konklusjonene er endelig trukket, og at det
sånn sett er på plass, men det vil kunne skje i løpet av
nær fremtid.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker for det svaret og
håper at den avgjørelsen vil komme rimelig raskt. Det
har jo allerede gått en viss tid, og det er klart at de nye
aktørene som skal inn i det samme markedet med tilnær­
melsesvis like produkt, her blir forskjellsbehandlet i for­
hold til dem som allerede er kommet inn under dispensa­
sjonsordningen. Jo lengre tid det går, jo verre blir situa­
sjonen for de aktørene dette dreier seg om. Jeg håper at
man vil fange opp den problemstillingen.
Det hevdes også fra bransjen at praktiseringen av de
nye retningslinjene er blitt strengere. I brev til meg av­
viser helseministeren dette etter samtale med Statens lege­
middelkontroll, nå Statens legemiddelverk. Spørsmålet
som jeg har til helseministeren, er: Ser man ikke at det
nye begrepet som nå brukes, at man etter en helhetsvur­
dering har kommet til, faktisk har ført til en strengere
praktisering av det regelverket som foreligger?
Statsråd Tore Tønne: Jeg har også hatt møte med re­
presentanten for bransjen som har hevdet det samme, at
det i praksis er en strengere håndheving av § 20 enn hva
som har vært tidligere. Det er ganske nylig jeg på ny er
blitt gjort oppmerksom på den oppfatning, og jeg er i ferd
med å gå gjennom dette nok en gang for å forsikre meg
om at så ikke er tilfellet, eller innskjerpe at så ikke skal
være tilfellet.
S p ø r s m å l 1 0
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til helseministeren:
«Jeg vil vise til flere oppslag i media de siste dagene i
forbindelse med det store antall selvmordsforsøk, ikke
minst i gruppen jenter under 20 år.
Hvilke nye tiltak er mulig å sette i gang, eller gi øko­
nomisk støtte til, for å komme bedre ut i forhold til fore­
bygging, og hvordan kan man i større grad gjøre bruk av
frivillig sektor i denne sammenheng?»
Statsråd Tore Tønne: Representanten Woie Due­
sund tar her opp spørsmål i tilknytning til de vanskeligste
og mest tragiske områder innenfor helseforebyggende ar­
beid. Det er vanskelig å drøfte disse på en tilfredsstillen­
de måte i en spørretime som denne.
De høye selvmordstall blant jenter under 20 år, som
representanten her peker på, er basert på en studie fra
Sør­Trøndelag fylke. Tallmaterialet som ligger til grunn,
er relativt lite. Vi har ikke grunnlag for å si at antall selv­
mordsforsøk for jenter i denne alderen er spesielt høyt i
hele landet. Det er også vanskelig å trekke sikre slutnin­
ger om det har vært en økning i forekomsten av selvmord
blant barn og unge. Dette står i motsetning til hva som
kan være oppfatningen i f.eks. massemedia. Men uansett
tallenes omfang er ett selvmord ett for mye.
Regjeringen har gitt Statens helsetilsyn ansvaret for
oppfølgingen av handlingsplanen mot selvmord, i et nytt
prosjekt for perioden 2000--2002. Innenfor oppfølgings­
prosjektet er forebygging av selvmord blant barn og unge
rettet en spesiell oppmerksomhet. Videreføringen er også
begrunnet i behovet for å sikre og videreføre den kompe­
tansen som allerede er bygd opp. Det er etablert et nasjo­
nalt kompetansesenter i Oslo og tre regionale ressursmil­
jøer i henholdsvis Trondheim, Bergen og Tromsø for å
sikre kompetanseoppbygging regionalt i helsetjenesten.
Ressursmiljøene skal bl.a. bistå kommunene i å etablere
beredskap i krisehåndtering. I prosjektet vil det bli rettet
spesielle tiltak mot grupper som er særlig utsatt. Dette er
eldre, lesbiske og homofile, barn og unge samt helseper­
sonell som kommer i kontakt med personer som har for­
søkt selvmord.
Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse vil
også konkrete tiltak styrke helsestasjonene og det psyko­
sosiale arbeidet blant barn og unge i kommunene. Fore­
bygging av selvmord er i dette arbeidet viet oppmerk­
somhet. I tillegg stiller Regjeringen krav om at fylkes­
kommunene i forbindelse med opptrappingsplanen skal
planlegge hvordan mennesker som begår selvmordsfor­
søk, skal følges opp. Et krav er at det skal etableres ruti­
ner for registrering, behandling og oppfølging av men­
nesker lagt inn på somatiske og psykiatriske institusjo­
ner.
Samtidig ser jeg at det ennå er mange kunnskapsmes­
sige utfordringer på dette feltet. Det er bl.a. faglig utford­
rende å arbeide med forebyggende tiltak blant barn og
unge, og vi vet lite i dag om hvordan vi skal nå denne
målgruppen. Helsetilsynet har referert til erfaringer som
viser oss at åpenhet og sterkt fokus rundt selvmord, kan
virke selvforsterkende når det gjelder ungdom. Vi tren­
ger derfor mer dokumentert kunnskap for å vite hvor og
hvordan vi skal sette inn forebyggende tiltak rettet mot
barn og unge. Derfor er det igangsatt konkrete forsk­
ningsprosjekt for å øke kunnskapen om barn og ungdoms
psykiske helse generelt og selvmord spesielt. Norge
deltar her bl.a. i internasjonale forskningsstudier i tillegg
til at det er igangsatt nasjonale forskningsprosjekter.
Utfordringene er omfattende, og vi må trekke på de
ressurser vi har, også frivillige personer og organisasjo­
ner. Når vi skal trekke på frivillig innsats, må dette sam­
ordnes med arbeidet som gjøres på dette feltet fra Regje­
ringens side. Statens helsetilsyn samarbeider aktivt med
relevante brukere og frivillige organisasjoner som bidrar
til kompetanseheving i og utenfor helsesektoren. Jeg ser
positivt på å ta frivillig sektor ytterligere i bruk. Helsetil­
synet er i 2001 bevilget 8,7 mill. kr, hvorav 1 mill. kr er
satt av til prosjekter i regi av frivillige organisasjoner.

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2435
Jeg har da stilt krav om at prosjektene må samordnes
med Helsetilsynets arbeid, og være faglig tilfredsstillen­
de. Midlene skal gå til tiltak som er rettet mot spesielt ut­
satte grupper, deriblant barn og unge.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Jeg takker helse­
ministeren for svaret. Kristelig Folkeparti støtter de tiltak
som ble nevnt.
Sandefjords Blad viser til at Vestfold topper selv­
mordsstatistikken for unge under 20 år. Reportasjen viser
at de unge er i en situasjon hvor de føler at de har få eller
ingen å snakke med. Kirkens SOS har stor erfaring og
anerkjennelse når det gjelder å hjelpe mennesker i en
svært vanskelig situasjon, gjennom krisetelefontjenesten.
I Vestfold har Kirkens SOS satt i gang et prosjekt der
de deler ut timeplaner til alle elever i ungdomsskolen og
videregående skole, med nummeret til krisetelefonen på.
Responsen har vært overveldende.
I møte med den politiske ledelsen i departementet har
prosjektet fått anerkjennelse. Men hvorfor har da departe­
mentet gjentatte ganger sagt nei til søknaden fra Vest­
fold?
Statsråd Tore Tønne: Det er vanskelig for meg å gå
direkte inn i konkrete vurderinger eller konkret omtale av
de enkelte søknader fra frivillige organisasjoner innenfor
dette feltet. Jeg deltar sjelden direkte i søknadsbehandlin­
ger, og er derfor heller ikke helt kjent med hvilke begrun­
nelser som har vært utslagsgivende i det konkrete tilfel­
let. Men jeg kjenner godt til den telefontjenesten som
både Kirkens SOS og andre, bl.a. Mental Helse Norge,
står for innenfor dette feltet, og kan bekrefte at vi ser po­
sitivt på det arbeidet -- uten at jeg dermed, som sagt, kan
gå inn på konkrete søknadsbehandlinger.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å si
noe om en konkret søknad. Men jeg vil minne om at
Stortinget har økt tilskuddet til krisetelefoner generelt, da
vi har sett at behovet øker, og at dette er god forebyg­
ging.
Etter at Kirkens SOS i Vestfold delte ut timeplaner til
17 000 skoleelever, har de i forhold til året før fått dob­
belt så mange henvendelser fra unge som ville begå selv­
mord. Dette sier mye om ungdom i nød. I år vil Kirkens
SOS i Vestfold også dele ut e­mailadresser til de unge.
Dette synes jeg er fremtidsrettet. Mange har behov for
anonymt å snakke med voksne som har taushetsplikt.
Prosjektet i Vestfold har vist seg å være forebyggende.
Ideen kan lett overføres til resten av landet.
Kunne helseministeren tenke seg å anbefale å se på
søknaden på nytt? En telefonsamtale kan jo redde liv.
Statsråd Tore Tønne: Som jeg sa i mitt første inn­
legg, legges det også fra departementets side stor vekt på
å forebygge den type tragiske tilfeller som vi her snakker
om. Jeg synes ikke noe behøver å være uprøvd i den an­
ledning. Generelt sett har departementet uttalt seg posi­
tivt til den type virksomhet som det her refereres til. Jeg
skal selvfølgelig se på de konkrete søknader som har
kommet om dette, for å forvisse meg om hvordan de er
behandlet, og hvilke begrunnelser som er gitt for de kon­
klusjoner som er trukket, eventuelt også vurdere dem på
nytt.
S p ø r s m å l 1 1
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til sosialministeren:
«I media er det framkommet at sykepleiere i Tromsø
kommune mener at de bryter norsk lov ved å måtte la
ufaglærte utdele medisin til syke mennesker.
Er det slik at sykepleiere i Tromsø og i andre kommu­
ner tvinges til å bryte loven, og hva vil eventuelt statsrå­
den gjøre med dette?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har vært i kontakt
med Statens helsetilsyn, som opplyste at fylkeslegen i
Troms planlegger tilsyn i alle fire hjemmedistriktene i
Tromsø kommune for å se nærmere på legemiddelhånd­
teringen der. I tillegg er Tromsø kommune innkalt til et
møte 30. mars for å redegjøre for forholdene. Jeg er inn­
stilt på å følge opp denne saken. Fylkeslegen i Troms vil
bli kontaktet etter at møtet med Tromsø kommune er av­
holdt. Utover dette vil jeg ikke kommentere saken i
Tromsø nå.
Når det gjelder dagens regelverk, kan ufaglærte perso­
ner gis myndighet til å dele ut legemidler til pasienter i
den kommunale helsetjenesten. Forutsetningen er at de
har fått særskilt opplæring, og at de har fått delegert
myndighet til dette fra lege. Virksomheten og legen må
vurdere om dette er forsvarlig.
Kommunen har også plikt til å etablere internkontroll­
system og sørge for at virksomhet og tjenester planleg­
ges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment ak­
septerte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov
eller forskrift. Jeg vil også vise til at kommunen som ar­
beidsgiver har ansvar for å påse at helsepersonell som
håndterer legemidler, har nødvendig kompetanse, og at
de får den opplæringen de trenger for å kunne dele ut
legemidler.
Ved siden av å føre tilsyn kan fylkeslegen gi kommu­
nene råd om hvordan de kan organisere arbeidet for å sikre
at legemiddelhåndteringen skjer forsvarlig. Jeg vil her
nevne at Statens helsetilsyn har fått en bevilgning fra
Sosial­ og helsedepartementet for utvikling av sikrere
legemiddelbruk, der ulike typer veiledning vil bli produsert
og formidlet. Men jeg vil også utfordre kommunene til å
arbeide videre med å sikre at nødvendig opplæring blir
gitt, slik at utdeling av medisin til syke mennesker kan
skje på en forsvarlig måte.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret, og jeg er glad for at statsråden har tatt tak i denne
saken og vil følge den opp.
Jeg registrerte at helsesjefen i Tromsø i NRK Nord­
nytt uttrykte at det skjer feilmedisinering på grunn av at

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2436
det er mangel på fagfolk. Jeg synes det er grunn til å
være litt betenkt over en slik situasjon og grunn til å
spørre om dette også skjer i andre kommuner landet over.
Det har også kommet fram i media at det i den samme
kommunen som vi her snakker om, er brukere som har
uttrykt at de i løpet av 14 dager må forholde seg til 17
forskjellige personer fra hjemmetjenesten, og at det har
vært studenter innenfor både jus og fiskeri som har gitt
disse tjenestene. Det må være grunn til å spørre om dette
er forsvarlig.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg kan forsikre repre­
sentanten om at jeg kommer til å følge opp at både medi­
kamenter og andre tjenester skal deles ut på forsvarlig vis.
Jeg deler representantens bekymring over de mange
ulike hjelpere som hver enkelt mottaker må forholde seg
til. Svært mange har snakket til meg om det, og sammen
med kommunene må vi nok her ta et løft for å få til en
annen type organisering.
Når det gjelder hva slags bakgrunn folk som skal gi
tjenester har, får vi vel være glad for at det er et stort til­
bud av mennesker som ønsker å gjøre en innsats innenfor
omsorgstjenestene. Det vi må passe på, er at de kan gjøre
det de skal gjøre.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har også registrert at
lederen for pasientombudene i Norge er bekymret for pa­
sientenes sikkerhet. Han mener at fylkeslegene generelt
er for defensive i forhold til dette.
Jeg registrerer at statsråden i dette tilfellet har måttet
gå til fylkeslegen og bedt vedkommende om å gjøre en
jobb som det skulle være naturlig for ham å gjøre. Men
jeg er glad for at statsråden har tatt opp dette, for nå må
man skape sikkerhet både for brukeren selv og ikke
minst for de pårørende som kanskje frykter for denne si­
tuasjonen.
Jeg håper at de forbedringene og de tiltakene som so­
sialministeren her har skissert, blir gjort godt kjent, slik
at folk nå kan være trygge på at dette er i de beste hender.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Regjeringen er i ferd
med å foreta en betydelig fornyelse av offentlig sektor,
og her inngår også på hvilken måte man skal føre tilsyn
med de tjenestene som blir gitt til mennesker som ikke er
i stand til å ta vare på sin tarv. Fylkeslegens tjenester inn­
går også i dette, slik at det nok vil bli en mer strømlinje­
formet tilsynstjeneste etter hvert.
S p ø r s m å l 1 2
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede
sosialminister følgende spørsmål:
«En mann som er lam fra livet og ned, har fått avslag
på søknad om dekning av batterisikring på sin plattform­
heis, som går fra handikaptoalettet i kjeller til kontor i
annen etasje. Begrunnelsen fra Rikstrygdeverket for av­
slaget er at batteribackup til rullestolheis ikke er nødven­
dig i folketrygdlovens forstand for å bedre funksjonsev­
nen i dagliglivet.
Er statsråden enig i denne begrunnelsen for avslaget,
og hva med funksjonsevnen og sikkerheten ved strøm­
brudd og eventuell brann?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når en person har fått
sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt
på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad i
form av utlån av tekniske hjelpemidler. Stønaden ytes i
forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktsmes­
sig for å kunne bedre medlemmets funksjonsevne i dag­
liglivet eller for at medlemmet skal kunne bli pleiet i
hjemmet.
Folketrygden yter stønad til fem typer plattformheis.
Løfteplattform med sjakt, løfteplattform uten sjakt, trap­
peheis for rullestol, trappeheis med sete og trappeheis for
stående personer.
Når Rikstrygdeverket forhandler heiser, gjøres dette
etter nordisk standard. Det vil si at alle heiser har nød­
stopp og nødsenk som enten kan betjenes av bruker selv
eller av en medhjelper. Hvis strømmen går mens en platt­
formheis uten backup er i bruk, vil brukere bli stående
fast i heisen. For å få bruker ut må en tredjeperson sveive
plattformheisen til utgangsetasjen.
Kommunehelsetjenesten har ansvar for å ha bered­
skapsplaner for funksjonshemmede brukere som ved
brann eller lignende ikke vil klare å ta seg ut av boligen
på egenhånd. Svært mange av disse brukerne har også
trygghetsalarm. Brukere som har fått stønad til løfteplatt­
form uten sjakt, kan utløse trygghetsalarmen. Dersom
trygghetsalarmen utløses, skal kommunens beredskaps­
plan for redning tre i kraft. Denne beredskapsplanen skal
være slik at hjelpen fra kommunen eller andre som har
påtatt seg ansvaret for bruker, kan komme fort til stedet.
Ifølge Rikstrygdeverkets praksis yter ikke folketryg­
den stønad til batteribackup, fordi sikkerhetsaspektet skal
være ivaretatt gjennom heisens nødsenkemekanisme og
beredskapsplanen i kommunen. Men disse batteriback­
upene er en nyere form for sikkerhet, og jeg vil ta opp
med Rikstrygdeverket om vi bør endre denne praksisen.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker sosialministeren
for svaret. Jeg stiller meg personlig totalt uforstående til
at Rikstrygdeverket har avslått å betale batteribackup til
den aktuelle bruker, når jeg samtidig er gjort kjent med at
andre tilsvarende pasienter har fått dekket batteribackup,
men de bor i andre fylker og andre kommuner.
Branntilsynet i Mandalsregionen anfører i et brev
datert 6. mars følgende:
«Dersom strømmen forsvinner i forbindelse med en
brann, og brukeren er alene hjemme er han sjanseløs
hvis han befinner seg i en annen etasje.»
-- Og videre sier Branntilsynet:
«Vi synes derfor det er merkelig at det ikke er et for­
skriftskrav at rullestolheiser til etasjer uten annen
brukbar rømningsvei skal ha batteribackup.»
Burde ikke de siterte uttalelser fra Branntilsynet være
et tilstrekkelig argument for sosialministeren til å instru­
ere Rikstrygdeverket om å skaffe denne pasienten batte­
ribackup som andre tilsvarende pasienter får?

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2437
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Denne saken var ny for
meg inntil jeg fikk brev fra Norges Handikapforbund datert
19. mars. Jeg er allerede i ferd med å se på denne saken,
både dens reelle innhold og hvordan vi kan ta den opp.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret,
og jeg er glad for at noe er på gang.
Som begrunnelse for avslaget om batteribackup fra
fylkestrygdekontoret siteres følgende:
«Hjelpemiddelsentralen har forståelse for at det er
hensiktsmessig å ha batteribackup til rullestolheis. Vi
anser imidlertid ikke batteribackup til rullestolheis for
å være nødvendig i folketrygdlovens forstand for å
bedre funksjonsevnen i dagliglivet.»
Da er mitt spørsmål til sosialministeren: Er virkelig
sosialministeren enig i at det ikke har med funksjonsevnen
til den aktuelle søker å gjøre, at man får batteribackup?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er enig i at en batteri­
backup nok vil fungere som en trygghet i dagliglivet for
dem det gjelder.
S p ø r s m å l 1 3
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg skal få lov til å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Vegdirektoratet har utarbeidet et forslag til hand­
lingsprogram for Statens vegvesen for perioden 2002­
2011 som skal bygge på St.meld. nr. 46 for 1999­2000
og Nasjonal transportplan.
I hvor stor grad har Vegdirektoratet fulgt opp de ved­
tak og flertallsmerknader som ble gjort i Nasjonal trans­
portplan?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Samferdselsdeparte­
mentet og Fiskeridepartementet sendte ut retningslinjer
for etatenes arbeid med sine respektive handlingspro­
gram for perioden 2002­2011 i oktober i fjor. I tillegg ble
det gitt supplerende føringer for arbeidet i februar i år.
Disse supplerende føringene er gitt nettopp på bakgrunn
av samferdselskomiteens innstilling og Stortingets be­
handling av stortingsmeldingen om Nasjonal transport­
plan den 15. februar i år.
Vegdirektoratet har utarbeidet forslag til handlings­
program for de strekningsvise investeringene på stam­
vegnettet, mens vegkontorene har ansvar for å utarbeide
handlingsprogram for den øvrige virksomheten i fylket.
Etatenes forslag til handlingsprogram skal legges
fram for fylkeskommunen til uttalelse, og fristen for den
fylkeskommunale behandlingen er satt til 20. juni 2001.
På grunnlag av denne behandlingen vil Statens vegvesen
fastsette de endelige handlingsprogram for etatene for
planperioden. Stortinget vil bli orientert om hvordan ho­
vedtrekkene i anbefalt strategi er fulgt opp i etatenes
handlingsprogram, og om oppdaterte virkninger i forbin­
delse med budsjettproposisjonen for 2002.
Jeg legger til grunn at Statens vegvesen i arbeidet med
handlingsprogrammene følger opp flertallsmerknader
ved behandlingen av Nasjonal transportplan. Dette for­
holdet er også påpekt i de supplerende retningslinjene fra
departementene. Handlingsprogrammene vil ligge til
grunn for oppfølgingen gjennom de årlige budsjettene.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er meget fornøyd
med svaret som er gitt, men jeg har et tilleggsspørsmål til
statsråden. I innstillingen til Nasjonal transportplan har
komiteen særlig vektlagt ulykkesbelastede strekninger. I
hvor stor grad vil statsråden og Vegdirektoratet ta hensyn
til at enkelte veger har fått kanalisert mye ekstra trafikk
og derved fått økt ulykkesrisiko og flere ulykker? Vil
statsråden, etter at høringsrundene er over, også legge
stor vekt på disse ulykkesbelastede strekningene?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det vil være kjent
for representanten Nistad at sikkerhet er et av hovedtrek­
kene i Nasjonal transportplan, og at transportplanen byg­
ger på nullvisjon -- at det ikke skal forekomme ulykker
med drepte eller hardt skadde. Og nettopp for å komme i
retning av denne visjonen er det helt vesentlig at investe­
ringene vi skal foreta, har som hovedsiktemål å forebyg­
ge ulykker. Derfor ligger det som en generell føring over
handlingsprogrammenes arbeid at man skal sikte mot in­
vesteringer som har ulykkesreduserende effekt. Og jeg
tar for gitt at det også ligger til grunn for arbeidet både i
Vegdirektoratet og i de enkelte fylker.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker statsråden for
det gode svaret, særlig for at han vil legge vekt på å fore­
bygge ulykker og få ned antallet strekninger med spesiell
ulykkesrisiko.
I innstillingen til Nasjonal transportplan sa en enstem­
mig komite at man ville ha en opprusting av hele E16 i
Oppland og Sogn og Fjordane, og spesielt skulle strek­
ningen fra Steinklepp i Sogn og Fjordane til Øye i
Valdres prioriteres. I høringsnotatet som nå har kommet
fra Vegdirektoratet, er det avsatt penger fra Steinklepp til
krysset Borlaug i Sogn og Fjordane, men det er ingen
ting til strekningen fra Borlaug i Sogn og Fjordane til
Øye i Valdres. Et kart som Vegvesenet og Viking Red­
ningstjeneste har utarbeidet viser at ulykkene -- etter at
Lærdalstunnelen åpnet, har jo trafikken der økt 100 pst. --
de er i Valdres. Vil statsråden vektlegge dette?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er riktig at det i
innstillingen til Nasjonal transportplan ble fokusert på
strekningen E16 i Oppland og Sogn og Fjordane, og spe­
sielt på fjellstrekningen Steinklepp--Øye. Komiteen bad
da om en plan for opprusting av den veien, og det tar jeg
helt for gitt at Vegdirektoratet vil etterkomme, for så å
prioritere å komme tilbake med forslag til utbedringstil­
tak i samsvar med planen. Da tar jeg det for gitt at man
legger til grunn nettopp å eliminere særskilt ulykkesbe­
lastede punkter.

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2438
S p ø r s m å l 1 4
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Oppgavefordelingsutvalget har foreslått å overføre
en rekke oppgaver, blant annet innenfor samferdsel, fra
statlig embetsverk til folkevalgt styring i fylkene. Samti­
dig foreligger det planer om storstilt sammenslåing av
veikontorene, som i dag er fylkenes kompetansemiljøer
på planlegging av nye samferdselsprosjekter.
Er statsråden enig i at en slik uttapping av kompetanse­
miljøer fra Distrikts­Norge er uforenlig med en reform
hvor et helhetlig ansvar for samferdselspolitikken de­
sentraliseres?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Regjeringen vil om
kort tid legge fram en stortingsmelding om oppgavefor­
delingen på det regionale nivå. Her vil Regjeringen bl.a.
komme med konkrete forslag om oppgavefordelingen
knyttet til samferdselssektoren.
Oppgavefordelingsutvalget, som la fram sin utredning
sommeren 2000, tilrår et folkevalgt regionalt nivå med
10 til 15 enheter. I tillegg tilrår utvalget bl.a. at det
offentlige ansvaret for regional land­ og sjøbasert sam­
ferdsel legges til det folkevalgte regionale nivået, og at
ansvaret for de fylkesvise veikontorene legges til region­
ene.
Uavhengig av dette er det satt i gang et omfattende
omstillings­ og effektiviseringsarbeid i Statens vegvesen.
Vegdirektoratet har konkludert med at det vil bli et mer
effektivt vegvesen gjennom en endring i organiseringen
av etaten med 5 til 8 regionale vegkontorer, og et større
antall lokale enheter som er mer desentralisert enn da­
gens vegkontorer. En konsekvens av dette er at adminis­
trative kostnaders andel av vegbevilgningene blir min­
dre, og at tjenesteproduksjonen og dermed kompetanse­
miljøene og planleggingen blir styrket.
Omorganisering til færre vegkontorer vil muliggjøre
at funksjoner som i dag ligger i Vegdirektoratet, kan flyt­
tes til disse enhetene. Det vurderes hvilke oppgaver og
dermed hvilken kompetanse og kapasitet som eventuelt
kan legges til regionkontorene og til lokalenhetene. Re­
gjeringens endelige forslag når det gjelder oppfølging av
Oppgavefordelingsutvalget, vil bli fremmet om kort tid.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg takker for svaret.
Min påstand er at Kyst­Norge, og deriblant i høyeste
grad Møre og Romsdal, trenger en offensiv og nytenken­
de samferdselspolitikk, ikke minst med tanke på verdi­
skapingsveksten knyttet til havbruk og marine næringer.
Fra mitt fylke fins det mange eksempler på at lokal krea­
tivitet, dugnadsånd og spleiselag sammen med nærhet til
et regionalt vegkontor, har ført til at vegprosjekt har fun­
net løsninger som ellers ville ha ligget langt fram i tid.
Er statsråden enig i at nærheten til vegkontoret i
et verdiskapende fylke med et aktivt og voksende næ­
ringsliv er viktig, og at lokale/regionale kreative vegløs­
ninger lett vil gå tapt i et mer byråkratisk, sentralisert
vegvesen?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er helt enig med
representanten Kongshaug i at det må tas betydelig hen­
syn til verdiskaping, ikke minst i Distrikts­Norge, når det
gjelder både investeringer og øvrig samferdselspolitikk
framover. Og vi må innrette kompetansemiljøer i Veg­
vesenet på en slik måte at vi kan ta vare på både regional
og lokal kreativitet.
Men jeg må få lov til å peke på at det å redusere antal­
let vegkontorer også er vurdert i Nasjonal transportplan,
og i innstillingen sluttet bl.a. Venstre seg til Regjeringens
vurdering av at det er viktig og riktig å gå gjennom struk­
turen med sikte på en bedre kostnadseffektivitet. Fra Re­
gjeringens side er det åpenbart at vi må tilrettelegge en
politikk der vi først og fremst setter hensynet til brukerne
i samferdselssektoren i høysetet.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg er enig med statsrå­
den i at det er viktig med rasjonalisering, men rasjonali­
seringen trenger ikke alltid å være sentralisering. I Møre
og Romsdal er det velkjent at det har vært et godt og
fruktbart samarbeid mellom vegkontoret og høgskolen,
som har studieretninger innenfor transport og logistikk.
Etter min mening vil dette veletablerte samarbeidet svek­
kes, med totalt sett et tap for den regionale kompetansen
som resultat.
Ser ikke statsråden muligheter for at man, istedenfor å
tappe den regionale kompetansen, ved å desentralisere og
legge oppgaver fra Vegdirektoratet til de regionale veg­
kontorene -- som han forresten var inne på i sitt svar --
kan overføre vegkontorene og deres kompetanse til fyl­
keskommunen som et naturlig og godt alternativ?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Vi ønsker å føre
oppgaver både ut til regionale enheter og til lokale enhe­
ter, nettopp for å få både en bedre ressursutnyttelse og et
bedre samband med de regionale og lokale enheter. Det
vil også ha som effekt at man desentraliserer kompetan­
semiljøer i Norge, noe også den teknologiske situasjonen
gjør mulig. Dermed er det ikke riktig å se på dette som en
uttapping av kompetanse i Distrikts­Norge. Totalt sett er
jeg rimelig sikker på at resultatet blir det motsatte.
Når det gjelder spørsmålet om hvorledes man skal or­
ganisere de regionale enhetene og dermed ansvaret til de
regionale enhetene, vil vi, som jeg sa i mitt hovedsvar,
komme tilbake til dette om kort tid når vi legger fram en
stortingsmelding om regionene.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Sverre J. Hoddevik til fiskeriministeren, vil bli besvart av
samferdselsministeren på vegne av fiskeriministeren.
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg skal få lov til å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren innenfor
fiskeriministeren sitt ansvarsområde:
«Det er nå kjent at Fiskeridepartementet i samarbeid med
berørte fylkeskommuner har gjennomført et omfattende
forprosjekt for Stad Skipstunnel, slik Stortinget har bedt om.

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2439
Kan statsråden bekrefte at Stortinget får seg forelagt
denne saken i inneværende sesjon, slik statsråden tidlige­
re har gitt uttrykk for?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Under Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 for 1997­98, Om gjennom­
føring av et forprosjekt for skipstunnel gjennom Stad­
landet, ble det konkludert med at det måtte utarbeides et
bedre grunnlag før en kunne treffe vedtak om eventuell
bygging av en slik tunnel. Tidligere hadde man en rekke
delutredninger for enkelte temaer, men man hadde ikke
foretatt en helhetlig vurdering av det foreliggende mate­
rialet.
Gjennom forprosjektet, som er gjennomført i sam­
arbeid med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkes­
kommuner, har man gjennomgått det eksisterende mate­
rialet om en slik skipstunnel, og man har gjennomført
nye vurderinger der det har vært behov for det. I prosjek­
tet har man bl.a. sett på byggetekniske, geologiske, sik­
kerhetsmessige og miljømessige forhold.
På bakgrunn av resultatet fra forprosjektet og i tråd
med plan­ og bygningslovens bestemmelser om konse­
kvensutredninger har Kystverket utarbeidet en konse­
kvensutredning for tiltaket. Denne er nå sendt på høring,
med høringsfrist 28. mai 2001. Etter høringen skal Kyst­
direktoratet på bakgrunn av konsekvensutredningen og
høringsuttalelsene avgjøre om utredningsplikten er opp­
fylt, eller om det er behov for tilleggsutredninger.
Det er således først gjennom konsekvensutredningen
og høringen av denne at man vil ha en dokumentasjon på
at tiltakets virkninger for miljø, naturressurser og sam­
funn er ivaretatt. Før man har denne informasjonen, vil
man heller ikke ha det fullstendige grunnlaget for å kun­
ne ta stilling til om og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket
kan gjennomføres.
Under debatten om Nasjonal transportplan i Stortinget
den 15. februar uttalte fiskeriministeren at man ville
komme tilbake til eventuell utbygging av Stad skipstun­
nel i løpet av våren.
Bestemmelsene i plan­ og bygningsloven krever kon­
sekvensutredning, som nå er utarbeidet og sendt på hø­
ring. Jeg kan derfor vanskelig se at det er mulig å få lagt
fram denne saken i inneværende sesjon.
Regjeringen vil legge saken fram for Stortinget på en
egnet måte når man har resultatet av konsekvensutred­
ningen og behandlingen av denne.
Sverre J. Hoddevik (H): Det er slik at man naturlig­
vis ikke kan sette plan­ og bygningsloven til side, men
det er fristende å spørre statsråden om Regjeringa er be­
visst på at det allerede foreligger godkjente regulerings­
planer for påhuggene på begge sider av Stadlandet, og at
fylkesmannen for så vidt for lengst har uttalt seg om de
miljømessige sidene i forbindelse med disse planene og
har konkludert med at så vel for anleggsperioden som for
driftsperioden er Stad skipstunnel uproblematisk ut fra et
miljøhensyn. Nå er det brukt 8 mill. kr fra departemen­
tets og fylkeskommunens side, og tidligere har private
interesser brukt et par millioner kroner. Spørsmålet blir:
Hvilke høringsinstanser kan forventes å ha overraskende
og banebrytende kommentarer som kan rokke ved det
prinsipielle i denne saken, sett i lys av de utredninger
som er gjort gjennom mer enn ti år?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder
planstatus for området, ble den tatt med da man utarbei­
det forprosjektet. Det er også slik som representanten gir
uttrykk for, at plan­ og bygningsloven naturligvis må
overholdes. Det vil være å håpe at forprosjektet og for­
arbeidet ellers i denne saken er så solid og godt at man kan
konstatere at utredningsplikten er overholdt, når vi kom­
mer så langt, og at vi også er i den situasjonen at vi ikke
får merknader som fører til ytterligere forlengelse av den
tiden som trengs før man kan komme med et forslag til
Stortinget. Men det vil man altså ikke kunne ha endelig
svar på før høringsfristen er ute den 28. mai i år.
Sverre J. Hoddevik (H): Det kan nok hende at Re­
gjeringas behandling av denne saken av mange blir opp­
fattet som en slags trenering. Riktignok kan statsråden
dele ansvaret med Bondevik, som satt år i regjering uten
å behandle saken. Sist Arbeiderpartiet forsøkte å konklu­
dere, var svaret negativt. Det var i fiskeriminister Jan
Henry T. Olsens tid.
Skjønner statsråden den frustrasjonen som knytter seg
til å gå inn i en ny fireårsperiode uten en prinsipiell av­
klaring, etter en så lang saksgang?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder hoved­
rapporten om forprosjektet om Stad skipstunnel, er den
datert mars 2001. Sett i lys av at dette forprosjektet nylig
har kommet til Fiskeridepartementets hus, så har man
lagt til rette for en framdriftsplan i forhold til høring som
er så rask som mulig på det nåværende tidspunkt. Det
som vil være denne regjeringens opplegg for en videre
behandling, er nettopp å holde et høyt tempo av den
grunn som representanten her gir uttrykk for, at man
gjennom mange år har drevet med delutredninger. Nå får
man en helhetlig vurdering og en utredning som gir
grunnlag for et endelig forslag til Stortinget, som Regje­
ringen vil komme tilbake til så raskt det lar seg gjøre, og
da på en egnet måte, som jeg sa i mitt hovedsvar.
S p ø r s m å l 1 6
Gunnar Kvassheim (V): «Stortinget bad i fjor om at
det ble lagt fram forslag om opprettelse av Norsk kultur­
minnefond i en egen proposisjon i løpet av høsten 2000.
Dette skjedde ikke. Det er heller ikke avklart når proposi­
sjonen blir lagt fram. Dermed ligger det an til en betyde­
lig forsinkelse i forhold til Stortingets forutsetning.
Når kommer proposisjonen med forslag om opprettel­
sen av et kulturminnefond?»
Statsråd Siri Bjerke: Det er de siste årene stadig blitt
større oppmerksomhet omkring kulturminnene våre og
måten vi forvalter dem på. Ettersom kunnskap, oversikt

28. mars -- Ordinær spørretime
Trykt 19/4 2001
2001
2440
og dokumentasjon på feltet har blitt bedre, har det vokst
fram en erkjennelse av at det er nødvendig å styrke inn­
satsen.
Flere sentrale politikkdokumenter på dette området
uttrykker ambisiøse mål for kulturminneforvaltningen og
inneholder en rekke forslag om økt innsats. Stortinget har
foreslått en rekke konkrete tiltak, som opprettelse av et
offentlig utvalg for å utrede mål og virkemidler innen
kulturminnefeltet og en egen opptrappingsplan for kul­
turminnevernet. Videre har Stortinget bedt om at det blir
fremmet konkrete forslag til forbedrede støtteordninger
og andre incitamenter for å sikre vernetiltak og restaure­
ring, og endelig at Regjeringen fremmer forslag om opp­
rettelse av Norsk kulturminnefond i en egen proposisjon
høsten 2000.
Jeg er glad for Stortingets engasjement når det gjelder
bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Jeg vil under­
streke at Stortingets forslag etter min oppfatning henger
nøye sammen, og at oppfølgingen av dem derfor må ses i
sammenheng. Tiltakene berører også et svært sentralt
punkt i mandatet som er gitt til Kulturminneutvalget,
som særlig skal se på forholdet til private eiere og økono­
miske virkemidler. Jeg arbeider nå med en oppfølging av
de ulike stortingsvedtakene.
For å løse de store utfordringene vi står overfor innen­
for kulturminneforvaltningen, mener jeg det er nødven­
dig å få til et spleiselag mellom det offentlige og næ­
ringslivet. Vi vurderer nå ulike modeller for å få dette til.
Jeg har mottatt interessante innspill fra frivillige organi­
sasjoner som jeg også ser nærmere på i arbeidet med å
følge opp Stortingets forslag. Dessuten undersøker vi til­
svarende, lignende ordninger i andre land.
Regjeringen er i gang med å følge opp anmodningen
om å utarbeide en opptrappingsplan. Med hensyn til
fremdriften i arbeidet minner jeg om at Regjeringen i
budsjettforslaget for i år -- 2001 -- sa at den i budsjettet
for 2002 vil komme tilbake med konkrete forslag til styr­
king av kulturminnevernet.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg takker for et svar som
er preget av et engasjement når det gjelder kulturminne­
arbeidet som jeg deler, og som det er viktig å følge opp i
et samspill mellom storting og regjering.
Det vedtaket som ble gjort i Stortinget i fjor om kul­
turminnefondet, er uttrykk for en klar prioritering, og det
er uttrykk for at en ønsker å få fortgang i dette arbeidet.
Jeg er kjent med omtalen i budsjettet av framdriften i ar­
beidet med kulturminnefondet, og jeg merket meg at det
der bl.a. stod et eventuelt kulturminnefond. Jeg går ut fra
det er en formulering som nå kan erstattes med at det er
helt avklart at det blir et kulturminnefond.
Så kommer det i forbindelse med budsjettet forslag til
opptrappingsplan og andre støtteordninger. Men vil det
samtidig med budsjettet til høsten bli et komplett opp­
legg for kulturminnefondet, slik at det kan opprettes og
bli konkret så raskt som mulig?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg arbeider med en oppføl­
ging av alle disse forslagene, og budsjettet for neste år vil
iallfall bli et viktig dokument for hvor oppfølgingen skal
skje.
Det viktigste for meg når det gjelder oppfølgingen av
forslaget om kulturminnefond, er å se på hvordan vi best
kan organisere oss for å sikre intensjonen -- som jeg tyde­
lig har oppfattet at Stortinget har -- om flere ressurser til
kulturminnearbeidet i tiden framover, slik at måten vi or­
ganiserer oss på, vil bidra til at vi på det private området
utløser enda flere ressurser til kulturminnearbeidet, i til­
legg til at staten tar sin del av ansvaret og trapper opp
egen ressursbruk.
Gunnar Kvassheim (V): Det er et omfattende arbeid,
og det er viktig at det gjøres grundig og skikkelig. Men
jeg tror nok at Stortinget har forventning om at det senest
i forbindelse med budsjettet kommer et opplegg for eta­
blering av et kulturminnefond. Komiteen -- også Arbeider­
partiets medlemmer -- understreket dette behovet da den
allerede i fjor høst gjorde vedtak om å be om å få tilbake
et opplegg. Ett års utsettelse er mye, og det er klart at
hvis det heller ikke i høst blir angitt konkret når et slikt
fond kan etableres, er det skuffende og for svakt i forhold
til det ambisjonsnivået som Stortinget har lagt opp til.
Min klare anmodning til statsråden er at det samtidig
med en opptrappingsplan når det gjelder støtten til kul­
turminnearbeid, legges fram et opplegg for etablering av
et slikt fond -- og så får en eventuelt videreutvikle det
med supplerende elementer i etterkant. Men det må kom­
me i gang, og jeg håper dette kan skje i forbindelse med
budsjettet.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg noterer meg synspunktene
til Kvassheim. Jeg oppfatter dem svært tydelig og kan
bekrefte at jeg arbeider med oppfølging på alle disse
punktene. Jeg vil så raskt som mulig bringe dette fram
for Stortinget på en best mulig måte, slik at forslagene
kan ses i helhet, og slik at vi får til en organisering som
sikrer oss en styrking framover, og som samtidig er en
oppfølging av Stortingets forslag.
S p ø r s m å l 1 7
Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Bruken av snøskuter, eller ulovlig motorferdsel, blir
av enkelte i Statens naturoppsyn fremstilt som å være et
meget stort problem.
Deler statsråden dette inntrykket, og foreligger det
planer om å intensivere oppsynet i utvalgte områder?»
Statsråd Siri Bjerke: Snøskuteren har sine legitime
bruksfunksjoner som er anerkjent i lov­ og regelverk. Det
er når snøskuteren brukes til formål som ligger utenfor­
det som er tillatt etter lov­ og regelverk, at bruken er et
problem.
De myndigheter som er satt til å påse at gjeldende lo­
ver og regler følges, må selvsagt også vurdere i hvilket
omfang og på hvilken måte oppsynet skal utføres. Dette

Forhandlinger i Stortinget nr. 164
28. mars -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2001 2441
(Statsråd Bjerke)
blir en avveining, bl.a. mellom hvor stort problemet an­
ses å være og de ressursene en rår over.
Statens naturoppsyn har også ansvar for oppsyn etter
motorferdselloven med forskrifter. I tråd med den gene­
relle policyen til Statens naturoppsyn legges det stor vekt
på å informere om det regelverket som gjelder. Statens
naturoppsyn har derfor i flere områder av landet medvir­
ket til å utarbeide informasjonsbrosjyrer for å klargjøre
regelverket for brukerne.
Statens naturoppsyn samarbeider nært med politiet i
oppsynsvirksomheten vedrørende motorferdsel. Behovet
for intensivert oppsyn blir vurdert bl.a. som følge av rap­
portering av ulovlig motorferdsel. Planlegging av slikt
oppsyn er av operativ karakter og blir ikke forelagt meg.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret. Statsrå­
den slår på en måte fast dagens lovgivning, men den er
jeg for så vidt innforstått med.
Årsaken til at jeg stiller spørsmålet, er et oppslag i
Namdals­Avisa -- dette gjelder området Namdalen -- om
to ungdommer som benyttet snøskuter for å dra på fiske­
tur. De ble bøtelagt med 7 000 kr hver for den ulovlige
motorferdselen. Det er selvfølgelig et paradoks sett opp
mot at man får 500 kr i bot for å stå på hjørnet og selge
narkotika, men det skal ikke jeg følge opp.
I denne forbindelsen sier altså informasjonsrådgiveren
ved Statens naturoppsyn i Trondheim at Namdalen er et
belastet område med tanke på ulovlig motorferdsel, og at
de nå når det går mot påske, kanskje ser det som nødven­
dig å ta i bruk helikopter for å overvåke området.
Mitt spørsmål til statsråden er da: Er det riktig at det
vurderes bruk av helikopter for å overvåke eventuell
ulovlig motorferdsel med snøskuter i Namdalen?
Statsråd Siri Bjerke: Statens naturoppsyn har et
bredt ansvar. De jobber innenfor budsjettrammer som det
må jobbes hardt for å overholde, slik mange må, og jeg
har tillit til at de utfører sine oppgaver på en god måte.
Det er slik at Statens naturoppsyn samarbeider med poli­
tiet om ulovlig atferd også knyttet til bruk av snøskuter i
de tilfeller hvor dette skjer, og måten arbeidet drives på
for å få bukt med dette, blir en vurdering i det enkelte til­
felle. Men jeg har tillit til at dette gjøres på en fornuftig
måte og ut fra det som er nødvendig lokalt.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker igjen for svaret. Jeg
registrerer at statsråden ser det slik at en tar hensyn til
miljøet ved å bruke helikopter, med den støyen og for­
urensningen det må innebære, istedenfor at en tar i bruk
ski og snøskuter for eventuelt å ivareta overvåkingen.
Det er litt overraskende.
I den forbindelse var det også et folkemøte i det aktu­
elle området i går, og der kom det fram fra statssekretær
Stein Lier­Hansen at det jobbes med en ny forskrift i for­
hold til bruken av snøskuter. Her gis det inntrykk av at
loven skal få en oppmyking, slik at den lokale sjølråde­
retten igjen skal få innpass i kommunene, og da kanskje i
tråd med det Dokument nr. 8­forslaget som Fremskritts­
partiet fikk nedstemt for to år siden. Mitt spørsmål er: Er
det riktig at en slik forskrift er under bearbeidelse, og at
det eventuelt vil medføre en oppmyking i retning av
Fremskrittspartiets ønske om lokal råderett, og at motor­
ferdsel på områder hvor det er tillatt på barmark, også
skal tillates på vinteren?
Statsråd Siri Bjerke: Siden behandlingen av det
Dokument nr. 8­forslaget har Regjeringen arbeidet med
oppfølging av det som Stortinget vedtok. Jeg kan bekrefte
at vi arbeider med en oppfølging av det vedtaket. Retning­
en det arbeides etter, er at det skal være et større lokalt
ansvar for oppfølging av de lover som gjelder på dette
området. Vi har også satt i gang et forsøk helt konkret
med en rekke kommuner, der dette prøves ut i praksis på
litt ulike måter. Dette forsøket skal vare over flere år,
men vi tar sikte på å ha regler og retningslinjer klare slik
at forskriftene kan endres allerede fra neste sesong.
S p ø r s m å l 1 8
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg ønsker å stille miljøvern­
ministeren følgende spørsmål:
«I lokalavisene i Hedmark annonseres det nå med at
staten ønsker å tilby jaktrettshavere en avtale om å leie
deres jaktterreng i ulveområder.
I hvilke områder vil det være aktuelt å kjøpe ut jakt­
retten på denne måten, og hvilken bevilgning er det som
tenkes brukt til denne leiebetalingen?»
Statsråd Siri Bjerke: Miljøverndepartementet arbei­
der med tre ulike konfliktområder i forhold til forvaltnin­
gen av ulv i Norge. Det gjelder de tradisjonelle konfliktene
i forhold til bufe og tamrein på beite, det gjelder forholdet
til folks frykt for store rovdyr, og det gjelder forholdet til
tapte jaktinntekter for jaktrettshaver. Antakelsen her er at
det som en følge av ulv i et område ikke lenger vil være
mulig for jaktrettshaver å leie ut jaktterreng.
For å redusere konflikter i forhold til jaktrettshavere
har Miljøverndepartementet i samarbeid med aktuelle or­
ganisasjoner som Norskog, Skogeierforbundet og WWF
utredet muligheten for å etablere en prøveordning der
staten tilbyr seg å leie jaktrett innenfor revirområder for
familiegrupper av ulv. Som et grunnlag for en slik prøve­
ordning har miljøforvaltningen nå i samarbeid med Nor­
skog sendt ut en annonse. Formålet er i første omgang å
kartlegge interessen for ordningen blant jaktrettshavere
som i dag er direkte berørt av revirområdene for familie­
grupper av ulv i Norge.
Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra jaktrettshavere vil
departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til
videre arbeid med dette og finansiering av ordningen.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg finner det allikevel litt oppsiktsvekkende at man
fra statens side nå går ut gjennom i hvert fall en av
grunneierorganisasjonene og annonserer at man skal kjø­
pe ut jaktretten f.eks. i områder som vel ikke er aktuelle i
det hele tatt når det gjelder soneringplan for ulv. Nå sa
164

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2442
også miljøvernministeren at det gjaldt «revirområder for
familiegrupper av ulv». Betyr det at man da også mener
at dette skal gjelde f.eks. kommuner som Stor­Elvdal og
Rendalen i Hedmark, hvor soneringsplan for ulv aldri har
vært aktuelt etter de offisielle dokumenter som har kom­
met ut i den sammenheng?
Jeg har også lyst til å spørre statsråden -- jeg fikk ikke
noe svar på det -- hvilke midler man ønsker å bruke til
dette, hvilken bevilgning man har til denne leieavtalen.
Statsråd Siri Bjerke: Vi vil komme tilbake til forslag
om en konkret utforming av en slik ordning dersom vi
finner at det vil være en hensiktsmessig måte å løse de
konfliktene på som oppstår i noen områder når det gjel­
der forholdet mellom jaktområder og områder med ulve­
etablering. De konkrete områdene det vil være mest aktu­
elt å gå inn i, vil vi vurdere bl.a. på bakgrunn av den in­
teressen, og vi tar først og fremst sikte på de områdene
der det er ulveetablering i Norge.
Når det gjelder det økonomiske grunnlaget for dette, vil
vi for det første gjøre en vurdering av hva slags kostnader
dette vil ha, og vi vil senere komme tilbake til forslag om
hvordan dette skal gjøres i forhold til bevilgning osv.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg finner det litt oppsiktsvek­
kende at det sies at en skal gjøre dette der det er ulveeta­
blering. Det må jo direkte bety at Regjeringen ikke har
noen planer om å flytte ulven til de områdene som even­
tuelt skal være soneringsområder for ulv etter stortings­
flertallets mening og etter departementets mening. Det er
jeg veldig betenkt over.
Så har jeg flere spørsmål til dette. For eksempel andre
inntektstap i forbindelse med jakt og forvaltning av ut­
mark, vil det også bli vurdert erstattet? Er det ikke beten­
kelig at lokal forvaltningsrett egentlig nå vil bli overtatt
av disse organisasjonene og staten? Et tredje spørsmål:
Er det ikke slik at hvis man skiller jaktrett og eiendoms­
rett for lenge over tid, har man ikke lenger jaktrett som
grunneier? Og det siste spørsmålet mitt: Vurderes det
også å gjøre det samme når det gjelder beiteretten?
Statsråd Siri Bjerke: For det første vil jeg veldig
klart understreke når det gjelder forvaltningsområdene
for ulv, at Regjeringen har fastsatt dem med basis i de­
batten og de vedtak som ble fattet i Stortinget om rovdyr­
politikken senest for få uker siden, og vi vil følge opp de
grensene som nå er satt. Det er bl.a. begrunnelsen for at
det nå pågår felling av ulv i noen av de områdene som er
utenfor forvaltningsområdet for ulv. Når det gjelder
ordningen med mulig statlig leie av jaktrett, understreker jeg
igjen at vi vurderer og utreder mulighetene for en prøve­
ordning, og at vi vil komme tilbake til det konkrete om­
fanget og de konkrete prinsippene for dette, herunder
flere av de utfordringene som representanten tar opp.
S p ø r s m å l 1 9
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov til å stille føl­
gende spørsmål til landbruksministeren:
«I Dagbladet 19. mars 2001 vises det til en familie
som må bo en natt på den ene gården og neste natt på en
annen gård. Årsaken er tolkingen av stivbente regler for
beregning av produksjonsstøtte. Landbruksmyndighete­
ne i Time kommune synes å anvende sunt bondevett,
mens man på fylkesnivå synes å følge Regjeringens for­
skrifter til punkt og prikke.
Vil statsråden gripe inn og sørge for regelendringer,
slik at denne og liknende saker ikke får et tragikomisk ut­
fall?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Strukturen i pro­
duksjonstilskuddene gjør at det er mer lønnsomt å få be­
regnet tilskudd for flere separate driftsenheter enn for én
samlet driftsenhet. Mindre enheter får en kompensasjon
for at de har høyere driftskostnader enn større enheter
med stordriftsfordeler. Det vil derfor ikke være rimelig å
utbetale to sett tilskudd til brukere som faktisk har et
driftsfellesskap, fordi det ikke foreligger slike småskala­
ulemper som de differensierte tilskuddssatsene tar sikte
på å utjevne. Felles bosted er en sterk indikator på et
driftsfellesskap som utgjør én driftsenhet. Fordi den er
enkel å praktisere og forutsigbar for den enkelte, valgte
man å innføre regelen om at felles bosted i utgangspunk­
tet medfører ett samlet tilskudd.
Det kan etter en konkret vurdering gis dispensasjon
fra denne bostedsregelen, slik at brukerne likevel kan bli
tilkjent separate tilskudd dersom det ikke foreligger
driftsfellesskap mellom dem. Slik sikres det at regelen
ikke rammer tilfeller den ikke er ment å omfatte.
Så vidt jeg forstår, flytter familien i dette konkrete til­
fellet for ikke å bli regnet som bosatt på samme land­
brukseiendom som en annen bruker. Jeg vil understreke
at ingen i landbruksforvaltningen, så vidt jeg vet, har
bedt dem om å flytte, og at det avgjørende når brukere
bor på samme eiendom, er hvorvidt det faktisk foreligger
driftsfellesskap. Den konkrete klagesaken er nå under be­
handling i Statens landbruksforvaltning, og jeg finner det
derfor ikke riktig å gå nærmere inn på den nå.
Jeg er imidlertid klar over problemstillingene i regel­
verket på dette området. Det arbeides for tiden med en
gjennomgang av vilkårene for å kunne motta produk­
sjonstilskudd, herunder regelen om felles bosted. Forslag
til endringer forventes å bli sendt på høring til sommeren.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker statsråden for
svaret, og for at det i hvert fall nå foregår en gjennom­
gang i departementet for å se på dette. I hele landbruks­
forvaltningen og innenfor hele landbrukspolitikken er det
120­130 tilskuddsordninger, og det er klart at folk innret­
ter seg etter de ordningene som er. Som statsråden sier,
er de ikke blitt bedt om å flytte, men det er klart at folk
lager proformaordninger med en liten hybel i et eller an­
net hjørne i et hus for å få et produksjonstilskudd. Svært
mye av tilskuddene i norsk landbruk er basert på ordnin­
ger som ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk for­
nuftige, men man innretter seg etter det slik det er. Om
det er tillatt, president, å kalle det molbopolitikk eller
ikke, vet jeg ikke, men at det er det, kan det ikke herske

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2443
noen tvil om. Men spørsmålet er: Hvor langt er statsrå­
den villig til å gå i regelendringer for virkelig å komme
dette til livs? Kan han anslå hvor mange tilskuddsordnin­
ger vi egentlig trenger innenfor norsk landbrukspolitikk?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Først til akkurat
denne konkrete regelen. Den har, så vidt jeg vet, eksistert
siden 1980, og i så måte har altså Gabrielsens eget parti
administrert denne såkalte molbopolitikken fra Land­
bruksdepartementet. Jeg er selvfølgelig ikke villig til å gå
inn på den type karakteristikker, men det er klart at pro­
blemet her er at det er store økonomiske fordeler knyttet
opp til å ha flest mulig driftsenheter, og jeg tror at en ut­
flating av strukturvirkemidlene generelt i landbruket kan
få inn mye mer sunne driftsformer. Det tror jeg er et vel­
dig viktig bidrag. For øvrig er vi nå i ferd med en total­
gjennomgang av hele tilskuddssystemet i landbrukspoli­
tikken. Hvor mange tilskudd vi til slutt vil ende opp med,
er det altfor tidlig å gå inn på, men at vi går i retning av
betydelig færre ordninger, er det ingen tvil om.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har forståelse for at stats­
råden ikke kan gi et eksakt svar på den konkrete saken.
Men slik den er fremstilt i Dagbladet, slik den er fremstilt
i det brevet som er sendt fra fylkesmannen i Rogaland til
Statens landbruksforvaltning 19. mars, og slik den er
fremstilt i all dokumentasjon som har fulgt denne saken,
er det helt åpenbart at ingen kan være tjent med at vi har
ordninger som gjør at en familie må etablere en slik sa­
tellitt, ved at de annenhver natt skal ligge på en hybel på
en gård for å opprettholde to produksjonstilskudd. I den
konkrete ankesaken ser jeg jo at statsråden ikke kan svare.
Men vil statsråden si at det etter en slik gjennomgang
som departementet nå har, vil være mer sannsynlig at vi
unngår denne problematikken enn før den gjennomgangen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Når det gjelder
den konkrete saken, er det avgjørende, etter dagens regel­
verk, hvorvidt de som har sin bolig på denne gården,
deltar i driften på den gården der de bor. Det avgjørende
er altså ikke bostedet i seg selv, men hvorvidt man deltar
i driften der man bor. Og det er det Statens landbruksfor­
valtning nå vurderer, ut fra det regelverket man har i dag.
Når det gjelder den siste delen av spørsmålet fra re­
presentanten Gabrielsen, tror jeg at vi står overfor ganske
store endringer på dette området. For det ene er den type
saker som spørreren her tar opp, det andre er utviklingen
i retning av selskapsdannelser osv., som kommer inn
som drivere av landbrukseiendommer, og som er et tegn i
tiden som forvaltningen må forholde seg til.
S p ø r s m å l 2 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Einar Steensnæs til landbruksministeren, vil bli tatt opp
av representanten Olaf Gjedrem.
Olaf Gjedrem (KrF): «I forskrift for kvoteordning
for mjølk er det eit vilkår for å kunna slå saman mjølke­
kvotane ved samanslåing av bruk at bruka grensar inn til
kvarandre med innmark. Ei streng praktisering av denne
regelen kan stengja for ynskt rasjonalisering.
Vil statsråden ta initiativ slik at det vert muleg å slå
saman kvotar for bruk som vert samanslegne, også om
dei ikkje grensar mot kvarandre?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Når det gjelder
kvoteordningen for melk, har jeg faktisk allerede tatt et
initiativ for å vurdere regelverket for ordningen. Spørs­
målet om hvordan en kan oppnå økt fleksibilitet i kvote­
ordningen, blir nå utredet. Her inngår en vurdering av
kravet om felles grense i innmark for å kunne slå
sammen kvoter når bruk slås sammen.
Endringer i kravet om felles grense i innmark var
drøftet med jordbruksorganisasjonene allerede i forbin­
delse med drøftingene av det som kalles kvoteregelver­
ket for 2001. I referatet fra disse kvotedrøftingene av
8. desember 2000 heter det:
«Landbruksdepartementet og begge jordbruksorga­
nisasjoner var imidlertid enige om at spørsmål knyttet
til endringer i vilkår for sammenslåing av kvoter ved
ervervelse av bruk (§ 16), skal ses i sammenheng med
spørsmålet om å innføre en ordning med kjøp og salg
av melkekvoter direkte mellom brukere innenfor be­
stemte avgrensinger. Disse spørsmålene vurderes i
jordbruksforhandlingene 2001 ... »
Det betyr at forslag om endringer i kvoteordningen på
de områder som her er nevnt, altså vil bli lagt fram i for­
bindelse med jordbruksoppgjøret i år.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar landbruksministeren
for eit positivt svar.
Eg trur me begge har forståing for at ein ved odels­
situasjonar i samband med ekteskap finn det naturleg å slå
saman bruk. Og då er det litt kunstig å oppleva at det å få
behandla mjølkekvoten samtidig med ei slik samanslåing
ikkje kan gjerast. Ikkje så reint sjeldan er det snakk om
eit stort og eit mindre bruk, slik at ein får ei rein rasjona­
lisering. I tillegg får ein den effekten at staten sparar eit
produksjonstilskott. Så dette må ut frå mitt syn absolutt
seiast å vera ei god rasjonalisering. Difor finn eg òg at
den regelen som nå gjeld i § 16, er noko snever og titt
vanskeleg å praktisera. Så eg vil berre høyra om land­
bruksministeren er positiv til endring av reglane.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg tror jeg kan
uttrykke en klart positiv holdning til det. Jeg tror situa­
sjonen generelt er den at vi trenger mye mer fleksibilitet
inn i kvotesystemet. I dag er egentlig den eneste tilpas­
ningsmulighet for melkebønder å gå inn i samdrift. Man­
ge av samdriftene er fornuftige og velfunderte, men jeg
tror også at mange av disse kommer på plass fordi det er
den eneste fleksibilitet som ligger i systemet når det gjel­
der å forholde seg til kvoteordningen for melk. Det at vi
nå går gjennom hele kvoteordningen med sikte på å få
økt fleksibilitet utover samdriftsetableringer, er etter min
mening rett og fornuftig. Og det eksemplet som spørre­
ren bruker for å illustrere det behovet, syns jeg er godt.

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2444
Min grunnholdning til regelendringer i tråd med det
spørreren tar opp, er som sagt grunnleggende positiv.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar landbruksministeren
for ei positiv haldning til problemstillinga.
Eg vil òg nemna at det i mitt fylke, Rogaland, faktisk
er ein del bruk der det kan bli aktuelt å bruka ei ny føre­
segn relativt snart, fordi ein då friare kan disponera den
som regel store bustadmassen på to bruk som blir drivne
i lag, men ført vidare som to eigne bruk. Så eg vil spørja
landbruksministeren om ei eventuell endring av denne
ordninga og desse forskriftene kan gjerast gjeldande frå
og med 1. juli, slik at dei endringane ein ynskjer, kan
gjennomførast relativt kjapt.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Ja, det vil absolutt
være min intensjon at de kan gjøres gjeldende fra og med
1. juli i år.
S p ø r s m å l 2 1
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette
spørsmålet til justisministeren:
«Utviklingen innenfor bruk av Internett, mobiltelefo­
ni og integreringen av disse teknologiene reiser en rekke
viktige spørsmål knyttet til personvern, handel og legi­
time politiinteresser. Kryptering og adgang til krypterings­
nøkler er eksempler på dette.
Hva er Regjeringens strategi for å møte disse vanske­
lige avveiningene, og når vil Stortinget få seg forelagt en
helhetlig sak om slike prinsipielt viktige spørsmål knyttet
til bruk av den nye informasjonsteknologien?»
Statsråd Hanne Harlem: Spørsmålet refererer seg,
slik jeg leser det, til mange departementers ansvarsområder.
Men siden spørsmålet ble stilt til meg, er jeg i samråd
med Nærings­ og handelsdepartementet, som har et hoved­
ansvar på dette området, innstilt på å gi et samlet svar.
Regjeringen ønsker å fremme bruk av informasjons­
og kommunikasjonsteknologi i hele samfunnet, og arbei­
der gjennom eNorge, handlingsplanen for bredbånd og
sektorvise planer for å få dette til.
Regjeringen erkjenner også at en rekke av dagens
rammebetingelser må tilpasses den teknologiske utvik­
lingen. Derfor arbeides det i forskjellige departementer
med bl.a.:
-- fjerning av regelverkshindringer for elektronisk han­
del, som koordineres av Nærings­ og handelsdeparte­
mentet
-- regelverksutvikling på telekommunikasjons­ og
kringkastingsområdet, under Samferdselsdeparte­
mentet og Kulturdepartementet
-- forskrift til lov om elektronisk signatur under
Nærings­ og handelsdepartementet
-- utredning om bruk av digitale elektroniske signaturer
i og med forvaltningen under Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet
-- etablering av ordninger for sertifisering av IT­sikker­
het i organisasjoner, under Nærings­ og handels­
departementet, og produkter og systemer, under
Forsvarsdepartementet
Disse sakene vil bli forelagt Stortinget enten som egne
saker, eller de vil bli rapportert i fagdepartementenes
budsjettproposisjoner.
La meg spesielt få fremheve det arbeid Regjeringen
har satt i gang under ledelse av Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet for en døgnåpen forvaltning. Dette
arbeidet som er en del av Program for fornyelse av of­
fentlig sektor, har som mål å gi brukerne en enklere og
raskere tilgang til offentlige tjenester via de elektroniske
kanalene. Dette forutsetter utvikling og etablering av
nødvendig sikkerhet i kommunikasjonen for at brukerne
skal ha tillit til systemene og bl.a. ivaretakelsen av per­
sonvernet.
Regjeringen har også igangsatt et arbeid for å etablere
en overordnet politikk for bruk av kryptering i Norge. I
dette arbeidet må det foretas en rekke avveininger som
f.eks.:
-- enkeltindividets, næringslivets og myndighetenes
behov for og nytte av sikker kommunikasjon
-- hensynet til kriminalitetsbekjempelse
-- Norges holdning i internasjonalt samarbeid, bl.a. om
eksportkontroll av kryptoprodukter
-- hvordan ivareta nasjonale interesser, f.eks. knyttet til
handel, suverenitetskontroll, offentlighet og sikker­
hetspolitikk
Det er etablert en ekspertgruppe for dette arbeidet som
har deltakelse fra syv departementer og Forsvarets sik­
kerhetstjeneste. Det er i arbeidet lagt vekt på at det skal
tas kontakt med Sverige, Danmark og England. Regjerin­
gen vil vurdere på hvilken måte Stortinget best kan bli
orientert om disse spørsmål når rapporten fra gruppen
foreligger.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er vel kjent med den før­
ste delen av svaret som statsråden kom med når det gjel­
der IT­teknologien, og synes at det logisk hører med.
Men det var den siste delen av svaret som med rette er
mitt oppmerksomhetsområde.
Jeg synes det er bra at det er nedsatt en egen arbeids­
gruppe med representanter fra sju departementer. Jeg vil
oppfordre til at denne rapporten blir lagt fram for Stortin­
get til en bred drøfting, fordi den prinsipielle avveining
når det gjelder kryptering i forhold til personvern, sikker­
het for elektronisk handel og politiets etterforskningsar­
beid, vil reise en del juridisk prinsipielle spørsmål som
jeg tror egner seg for en skikkelig debatt i Stortinget. Jeg
mener selv at dette hører like naturlig hjemme her som at
man i sin tid f.eks. diskuterte nye etterforskningsmeto­
der, men som gjelder en del av det området som vi nå
diskuterer. Så jeg vil oppfordre statsråden til å la Stortin­
get få dette som en bred og samlet sak. Jeg tror det er den
riktige måten å håndtere så viktige spørsmål på.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har ikke umiddelbart
noe imot representanten Dørums oppfordring til det. Litt
avhengig av hvordan dette arbeidet fra ekspertgruppen
kommer ut, høres det for så vidt ut som om dette dreier

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2445
seg om så pass nye avveininger og opptrekking av så
pass ny politikk i Norge at det hører hjemme i en eller
annen form også i Stortinget. I alle fall er det selvfølgelig
slik at hvis Stortinget ytrer ønske om å behandle det, får
de det. Men Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til
hvordan vi følger opp gruppens rapport, bl.a. fordi grup­
pens rapport ennå ikke foreligger.
Odd Einar Dørum (V): Jeg konstaterer at statsråden
har en åpen holdning, og det er svært positivt. Jeg ønsker
på vegne av Venstre at Stortinget skal behandle denne
saken. Alternativet er at man kan få det gjennom enkelt­
saker behandlet av Datatilsynet, man kan få det gjennom
enkeltsaker presentert f.eks. av Økokrim, og så får man
aldri gjort den avveiningen som skal gjøres som en hel­
het. Det gjør man i en sak hvor dette avveies. Jeg vil bare
si at Venstre for sin del iallfall ønsker at denne saken
kommer til Stortinget når jobben er gjort, for det er best å
være føre var i disse spørsmål istedenfor å komme etter­
på og improvisere politikken. Det er en viktig avveining
som skal skje med hensyn til personvern, som Norge har
tradisjon på, og som vi har sikret gjenom Datatilsynet og
egen lovgivning. Norge har også gjort et bra arbeid når
det gjelder elektronisk handel, som skal ha sin egen sik­
kerhet, bl.a. mot hackere, og så skal politiet ha legitime
interesser. Statsråden åpnet selv en konferanse om IT­
kriminalitet og kriminalitet på nettet. Så jeg tror at det å
få en egen sak, er den beste måten å behandle dette på.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg tar uten videre opp­
fordringen fra representanten Dørum til etterretning og
kan i alle fall på generelt grunnlag være helt enig med
representanten Dørum i at vanskelige prinsipielle spørsmål
ofte kan egne seg for en generell drøftelse og ikke bare
løses gjennom enkeltsaker.
S p ø r s m å l 2 2
Bent Høie (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Kan statsråden klargjøre hvem som etter den nye ar­
beidstidsavtalen for lærere har rett til å disponere de
undervisningstimene som faller vekk på grunn av andre
aktiviteter, har f.eks. arbeidsgiver mulighet til å bruke
disse timene til å redusere overtiden, og når disse timene
blir brukt i læringssenter der det ikke er forberedelser
eller evaluering i etterkant, er da én arbeidstime i den
sammenhengen 45 minutter eller 1 time og 50 minutter?»
Statsråd Trond Giske: Partene i skoleverket har
gjennom flere år arbeidet med å forenkle avtaleverket for
undervisningspersonalet. Regelverket er fremdeles rela­
tivt komplisert. Spørsmålet fra representanten Høie går
rett inn på tekniske detaljer i avtaleverket, så jeg beklager
derfor at svaret også må bli nokså teknisk.
I arbeidstidsavtalen som ble inngått med virkning fra
1. august 2000, er lærernes undervisningstimetall oppgitt
som en årsramme og en ukentlig gjennomsnittlig lese­
plikt. Årsrammen er utgangspunktet for det antall under­
visningstimer lærerne skal utføre i et skoleår. Arbeids­
tidsavtalen er dermed blitt mer fleksibel enn den var tid­
ligere.
Avtalen forutsetter at det skal utarbeides individuelle
arbeidsplaner for den enkelte lærer. Disse planene, som
inneholder de deler av årsverket der lærerne skal være til
stede på skolen, gir mulighet for å variere lærernes un­
dervisningsmengde fra uke til uke innenfor skoleåret og
skal legges slik at lærernes årsramme for undervisningen
fylles. Det betyr at bl.a. eksamen, yrkespraksis og idretts­
dager innarbeides individuelt i arbeidsplanene som del
av ordinær arbeidstid. Arbeidsplanene kan endres med to
ukers varsel med mindre man på skolen blir enige om
kortere frister.
Arbeidsplanene legges med bakgrunn i en dialog mel­
lom arbeidsgiver og arbeidstaker, men det er nå som tid­
ligere arbeidsgiver ved rektor som har styringsretten.
Overtid framkommer når den enkelte lærer etter avtale
med skoleledelsen påtar seg arbeid som kommer i tillegg
til ordinær arbeidstid.
Dersom undervisningstimene brukes til annet pedago­
gisk arbeid enn undervisning, tilsvarer slike timer 90 mi­
nutter på barnetrinnet, 100 minutter på ungdomstrinnet
og 110 minutter i videregående skole. For læreren utgjør
en arbeidsenhet 60 minutter, hvorav undervisningstiden
for elevene er 45 minutter. Det avgjørende for om det
skal regnes arbeidsenheter på 60 minutter, eller om ar­
beidsenheten skal konverteres til henholdsvis 90, 100 el­
ler 110 minutter, er om det gis undervisning eller om læ­
reren utfører annet pedagogisk arbeid.
Avslutningsvis har jeg lyst til å legge til at jeg får
mange positive reaksjoner på den nye arbeidstidsavtalen,
både fra lærere og fra skoler. Den er et skritt i riktig retning.
Men som både spørsmål og svar indikerer, er det fortsatt
mye som kan gjøres for å forenkle avtalen ytterligere.
Bent Høie (H): Jeg oppfatter svaret dit hen at statsrå­
den er enig i at det vil være opp til den enkelte rektor om
han eller hun vil kjøpe ekstraundervisning eller andre pe­
dagogiske oppgaver til overtidspris av den ene eller and­
re lærer, eller om han eller hun vil kjøpe dette kurset av en
lærer som kan gjøre dette innen den ordinære stillingen.
Statsråd Trond Giske: Det aller beste for enhver
skole er vel å kunne lage en arbeidsplan for hele året,
hvor man ikke får behov for å bruke overtiden, men hvor
den ordinære undervisningen som skal foregå, kan skje
innenfor den planlagte tiden til den enkelte lærer. Under
den nye arbeidstidsavtalen har lærerne en pott på 20 ti­
mer som kan brukes mer fleksibelt gjennom skoleåret, så
jeg vil nok si at i sum vil de nye arbeidstidsavtalene redu­
sere behovet for overtidsbruk. Dermed frigjør en ressur­
ser som kan brukes til å øke kvaliteten på skolen ytterli­
gere.
Bent Høie (H): Statsråden fremholdt i sin tale på Bolke­
sjø på fylkeskommunenes opplæringsmøte at det var viktig
at skolelederne brukte den fleksibiliteten som den nye

28. mars -- Ordinær spørretime 2001
2446
arbeidstidsavtalen gir. Senere har statsråden i et intervju
med Aftenposten nærmest fremstilt det som at Rogaland
fylkeskommune benytter avtalen og nærmest setter den i
vanry i forhold til den ordningen som de har benyttet.
Etter min oppfatning er avtalen akkurat slik som statsråden
her fremhevet at avtalen kan benyttes.
Statsråd Trond Giske: Det er viktig å skille mellom
ulike saker her. For det første er det riktig at avtalen til en
viss grad gir en innsparing i form av redusert overtid.
Men først og fremst gir nok avtalen bedre kvalitet ved at
hele undervisningstiden nå blir tatt ut i motsetning til tid­
ligere. En del av den lønnsøkningen som lærerne fikk,
kan tas ut i form av en bedre ressursutnyttelse, men når
vi opplever at fylkeskommuner kutter i skolebudsjettene
langt utover det det er mulig å spare inn gjennom bedre
bruk av arbeidstiden, og begrunner det i den nye arbeids­
tidsavtalen, mener jeg at man setter avtalen i vanry. Det
er selvsagt slik at hver enkelt kommune og hvert enkelt
fylke hvert eneste år må lage det skolebudsjettet som de
har rom for. Vi vet dessverre at enkelte kommuner av og
til kutter i skolebudsjettene. Men å bruke arbeidstidsavta­
len som begrunnelse for store kutt, mener jeg at det ikke
er rom for, og det er det jeg mener setter avtalen i et dår­
lig lys.
S p ø r s m å l 2 3
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Akershus fylkeskommune skal bygge nytt sentral­
sykehus, og byggestart er fastsatt til 1. oktober. Utbyggin­
gen kommer i konflikt med høgskolen, og avdelingen må
skaffes nye lokaler. Avdelingen har ca. 500 studenter og
bidrar sterkt til rekrutteringen av sykepleiere til SiA. Flere
mulige lokaliseringsalternativer har vært vurdert.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre høgskolen lokaler
til kommende studieår, og kan statsråden garantere at
opptaket av studenter til høgskolen neste år vil gå som
planlagt?»
Statsråd Trond Giske: Etter at det ble bestemt at
Høgskolen i Akershus skal flytte til Lillestrøm, har de­
partementet arbeidet med ulike alternativer for lokalise­
ring der. Flytting av den samlede virksomheten ved høg­
skolen vil ta tid. Det er ennå ikke gitt startbevilgning til
nybygg. Det bygget som huser sykepleierutdanningen, er
blant de første som skal rives når et nytt sentralsykehus i
Akershus skal bygges. Det må derfor finnes en midlerti­
dig løsning for sykepleierutdanningen. Departementet
jobber med ulike alternativer for det.
Jeg kan forsikre om at departementet legger stor vekt
på at det skal finnes en tilfredsstillende lokalløsning, og
at studentopptaket kan gå som forutsatt.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg oppfatter det slik at de problemene vi har nå med lo­
kaler, ikke vil påvirke studentopptaket. Jeg oppfatter at
dette vil gå som planlagt.
Da blir mitt neste spørsmål til statsråden: 1. oktober er
deadline, slik som det ligger an til nå. Arbeider statsrå­
den også ut fra den deadlinen, eller ser statsråden for seg
at dette eventuelt kan bli forskjøvet og av den grunn tar
dette noe roligere enn han ellers ville ha gjort med
1. oktober som deadline? Dette er viktig for meg å få
klart, slik at en har det som en ramme.
Statsråd Trond Giske: Så vidt jeg har registrert, har
det ikke kommet noen annen dato enn 1. oktober fra dem
som har ansvaret for utbyggingen, så vi forholder oss
fortsatt til det. Om det skulle bli en utsettelse, får vi even­
tuelt ta det når det kommer, men foreløpig er det ikke
noen som kan si sikkert at det blir en utsettelse. Vi må
finne en løsning som fungerer, jeg var nær ved å si uav­
hengig av byggestart, men iallfall i forhold til byggestart
på ulike tidspunkt. Så det må vi ha innbakt i våre planer.
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil følge opp dette. I og med
at statsråden opererer med 1. oktober som deadline, vil
det si at man har 5--6 måneder på seg, og fortsatt er det
ikke funnet nye lokaler. Da blir mitt spørsmål: Bekymrer
det statsråden at han pr. i dag ikke har alternative, nye lo­
kaler for denne utdanningen?
Det har jo vært lansert en del mulige lokaliserings­
alternativer, ett knyttet opp til Telenor­bygget på Kjeller.
Det var jo et alternativ en periode -- et etter min oppfat­
ning godt alternativ. Ser statsråden det fortsatt som et al­
ternativ i og med at det er Statsbygg som kan bli invol­
vert i forhold til dette nye Telenor­bygget? Ser han dette
som et mulig lokaliseringsalternativ for sykepleierutdan­
ningen når den må flytte ut 1. oktober, eller jobber han
primært med andre alternativer?
Statsråd Trond Giske: Når det helt konkret gjelder
bygget som Telenor har hatt på Kjeller, ble det satt noen
frister for vår behandling av det som ikke la til rette for
det vi mente var en forsvarlig saksbehandling og vurde­
ring av de ulike alternativene. Nå viser det seg i ettertid,
både når det gjelder det ene og det andre stedet, at slike
frister kanskje settes for å presse departementet, og at det
kanskje finnes muligheter i ettertid. Det betyr at det er
mange dører som står åpne, det er mange alternativer
som kan vurderes, og vi må jo finne en løsning som er
hensiktsmessig for de sykepleierstudentene som skal
være der, for Høgskolen i Akershus sin samlede virk­
somhet, og også kanskje legge best mulig til rette for den
framtidige lokaliseringen av Høgskolen i Akershus. Så
det er mange hensyn som skal tas, og vi skal prøve så
godt vi kan å ivareta dem når vi skal finne en tilfredsstil­
lende løsning for sykepleierutdanningen til høsten.
S p ø r s m å l 2 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Kristin Halvorsen
til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli tatt
opp av representanten Ågot Valle.

28. mars -- Ordinær spørretime
2001 2447
Ågot Valle (SV): Jeg har på vegne av Kristin Halvor­
sen dette spørsmålet til kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsministeren:
«Avtalen som er inngått mellom lærerorganisasjonene
og staten, åpner for ulike forsøk med arbeidstiden og an­
dre måter å organisere skoledagen på. Etter opplærings­
loven skal grunnskolen være gratis, men det kan tas be­
taling for SFO.
Vil statsråden åpne for foreldrebetaling for elever som
skal delta i forsøket, og vil statsråden ha forsøk der elev­
er som tilhører samme klassetrinn på samme skole, kan
få ulike tilbud avhengig av om foreldrene har anledning
til å betale for barnas skolegang?»
Statsråd Trond Giske: KUF og lærerorganisasjone­
ne er blitt enige om en avtale der partene oppfordrer
kommuner og fylkeskommuner til å gjennomføre forsøk
med alternative arbeidstidsordninger for lærerne.
Hovedmålsettingen med forsøkene er å sikre bedre
kvalitet på undervisningen gjennom mer elevkontakt,
større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Et kjerne­
punkt i de fem modellene for forsøk er at lærerne skal
være mer tilgjengelige og tilbringe mer tid på skolen.
Skolene skal altså i samarbeid med lærerne få større fri­
het til å organisere skoledagen.
Det mest radikale forsøket innebærer at den tradisjo­
nelle inndelingen av lærernes arbeidstid blir borte og er­
stattes av en ordning der lærernes arbeidsår deles i to: en
bunden tid på skolen med maks 35 timer pr. uke og en
ubunden tid som læreren selv disponerer.
I modell 2 legges det opp til at den enkelte lærers lese­
plikt skal fastsettes lokalt.
En modell 3 gir en annen organisering av årsverket
der mer av arbeidstiden bindes til tilstedeværelse på sko­
len, men uten endret leseplikt.
Modell 4 gir mer kontakt og samarbeid elev/lærer og
lærerne seg imellom. Deler av årsverket omdisponeres til
dette formålet.
Så er det modell 5 som er en utprøving av fleksible
ordninger for bruk av lærere i kombinasjon skole og skole­
fritidsordning.
Ingen av forsøksmodellene, heller ikke denne siste,
åpner for forsøk med foreldrebetaling for grunnskole­
opplæring. Offentlig grunnskoleopplæring er etter opp­
læringsloven gratis.
Elevenes rettigheter til grunnskoleopplæring er fastlagt
i opplæringsloven. Innholdet i opplæringen er fastsatt i
egen forskrift. Jeg verken vil eller kan gi tillatelser til for­
søksavvik fra disse bestemmelser. Eventuelle endringer i
elevenes rettigheter knyttet til grunnskolen og innholdet i
denne kan bare gjennomføres som lov­ eller forskrifts­
endringer -- og da først etter en bred og åpen prosess.
Jeg vil derfor slå fast at forsøk 5 i avtalen mellom de­
partementet og lærerorganisasjonene bare gir hjemmel
for forsøk med alternativ organisering av lærernes ar­
beidstid. Denne modellen innebærer ikke endringer i for­
holdet mellom skolen og SFO eller de rammene de har å
jobbe ut fra i dag, men hvis enkelte kommuner skulle øn­
ske å sette i gang forsøk med bruk av lærere i en kombi­
nasjon mellom skole og skolefritidsordning, skal ikke læ­
rernes arbeidstidsavtale være til hinder for dette.
For ordens skyld nevner jeg at ingen av forsøkene
knyttet til den nevnte avtalen vil kunne settes i verk uten
at lærerorganisasjonene og departementet sammen har
gitt tillatelse i det enkelte tilfellet.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for et grundig svar og ser
fram til mange spennende forsøk.
Jeg synes det er viktig å slå fast at dette forsøket må
dreie seg om å integrere SFO i skolen ut fra en erkjennel­
se av at læring foregår hele tida -- i leik, i samspill med
andre unger, i samspill med voksne.
Når to systemer -- det ene, skolen, som skal være gra­
tis, og SFO, som det til dels kreves skyhøy betaling for --
integreres, må det etter vår mening være snakk om et gra­
tis tilbud, at det ikke må tas betaling for den delen som
går på SFO, som da skal integreres i skolen. Det vil vi i
SV ha en bekreftelse på. Vi kan ikke ha det slik at delta­
kelse avhenger av økonomien til foreldrene. Dersom det
tas betaling for dette helhetlige tilbudet, blir det enda en
arena som fattige unger ekskluderes fra. Særlig for disse
ungene er det viktig at alle egenandeler i skolen avskaf­
fes. Kan statsråden ta initiativ til og bekrefte at disse for­
søkene skal være gratis?
Statsråd Trond Giske: La meg først svare på spørs­
målet om egenandeler i skolen. Der har vi fått signaler
om at enkelte opplever å måtte betale egenandeler for det
de mener skal være den gratis grunnskoleopplæringen.
Derfor har vi tatt initiativ til å få en kartlegging av bru­
ken av egenandeler i grunnskolen, slik at vi får en over­
sikt og deretter kan gjennomføre de tiltakene som er nød­
vendige for å sikre det som står i opplæringsloven, at
grunnskolen skal være gratis. Det står fast.
Allerede i dag er det en del unger som har et heltidstil­
bud gjennom at de først er 20 timer i skole i løpet av uka
og deretter 15 timer eller mer i skolefritidsordning. Der
er det åpent for foreldrebetaling. Det er ikke vanskelig å
være enig med representanten Valle i at det skulle ha
vært et billigere tilbud, og gjerne på sikt også et tilbud
om gratis skolefritidsordning, men i dag er det altså
egenbetaling for det. Vårt mål i Regjeringen er at det skal
bli billigere. Men hvis man prøver nye måter å organisere
det på, og bruker den tiden slik at de barna som er i skole
og skolefritidsordning, får et kvalitativt bedre tilbud, så
kan jo ikke, selv om vi jobber for at det kontinuerlig skal
bli billigere skolefritidsordning, en forutsetning for å
prøve nye måter å organisere på, være at det totale tilbu­
det må bli gratis.
Ågot Valle (SV): Jeg registrerer at statsråden ikke
kan imøtekomme vårt krav om at hele dette skal være
gratis, men han får jo muligheten til å forholde seg til et
forslag som vi har, om at vi skal ha en maksimal sats for
SFO ut fra hva som kan være rimelig for foreldrene.
SV har ambisiøse mål når det gjelder å satse på unges
oppvekstvilkår, og det har jeg også oppfattet at Regjerin­
ga har fått etter hvert: gratis kjernetid i barnehager, billi­

28. mars -- Interp. fra repr. Frost Sterri om internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene 2001
2448
gere SFO og -- som jeg håper statsråden vil gå inn for --
bedre skoler. Da er det viktig å sikre at kommunene har
råd til å iverksette disse tiltakene, ellers må noen betale
med dårligere tilbud eller høyere egenbetaling, slik vi ser
i dag, både der hvor satsene til SFO og til barnehagene
har gått voldsomt opp. Vil Regjeringa gå inn for konkrete
beregninger av hva det koster å sette i gang disse tiltakene,
og sørge for at kommunene har råd til å sette dem i verk?
Statsråd Trond Giske: Vi vil hvert eneste år jobbe for
at kommunene skal ha så god økonomi som mulig innen­
for det rammene tillater. Og det å sørge for en god kom­
muneøkonomi er selvsagt grunnlaget for en god skole og
en god barnehage. Det er tatt enorme løft innenfor barne­
omsorgen gjennom mange år. Vi har fått ett års fødsels­
permisjon. Vi har fått en stor utbygging av barnehager
gjennom de siste ti årene. Vi har fått 6­åringene inn i skol­
en. Vi har fått en utbygging av skolefritidsordningen. I en
del av disse sakene har SV vært en støttespiller, i andre har
de vært mer kritiske. Det fins sikkert ulikheter også mel­
lom Arbeiderpartiet og SV. Jeg tror aldri vi kan klare å ta
opp konkurransen med SV, for uansett hvilke nye refor­
mer og forslag vi kommer med, så kommer SV til å foreslå
pluss 10 pst. -- at det skal være litt billigere, eller at det skal
være litt mer. Den konkurransen kommer vi aldri til å vinne.
Men vi går i samme retning, vi går så fort vi kan, og vi
prøver ut ulike ordninger og har ulike forsøk for å utvikle
den norske skole. Så ser vi hva som fungerer godt, og hva
som ikke fungerer så godt, og lar det være grunnlaget for
gode, grundige forarbeider for nye reformer i norsk skole.
Presidenten: Sak nr. 1 er ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Siri Frost Sterri til
utviklingsministeren:
«Økonomisk vekst og verdiskaping er helt avgjøren­
de for å nå målsettingen om fattigdomsreduksjon i utvik­
lingslandene. Næringsutvikling må derfor få en mer frem­
tredende plass i utviklingspolitikken. Arbeidsplasser ska­
per grunnlag for en varig velstandsutvikling, som igjen er
en forutsetning for økt velferd og redusert bistandsavhen­
gighet. En forutsetning for vellykket næringsutvikling er
imidlertid at utviklingslandene har mulighet til å få solgt
varene sine på internasjonale markeder. Norge har på
ingen måte vært en pådriver i arbeidet for å bedre u­land­
enes markedsadgang. Mens EU har signalisert vilje til å
gå inn for nulltoll på praktisk talt alle produkter fra de
fattigste landene, har Norge ennå ikke gjort det samme.
Hva er Regjeringens strategi for å bedre norske og
internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene?»
Siri Frost Sterri (H): På FN­møtet for de minst utvi­
klede landene som ble holdt i Oslo i slutten av januar i år,
uttalte Bangladesh' industriminister Tofail Ahmed:
«Uten at de rike land åpner sine markeder for varer
fra de fattigste landene, vil det aldri bli etablert noe bære­
kraftig næringsliv i våre land.»
Bangladesh er et av de minst utviklede landene i ver­
den og en av hovedmottakerne av norsk bistand i Asia.
Det er antatt at minst 50 millioner bangladeshere lever
under det FN har definert som en fattigdomsgrense.
Og det er altså økt adgang til de rike landenes marke­
der som står øverst på myndighetenes agenda. Det er på
tide at Norge tar dette på alvor og setter dette spørsmålet
høyere på sin utviklingspolitiske dagsorden.
Høyre har gjennom mange år vært pådriver for økt
vekt på handel og liberalisering av internasjonale marke­
der som utviklingsstrategi. Vi har hevdet at det kan synes
meningsløst å yte økonomisk utviklingsbistand samtidig
som mottakerlandenes inntektsmuligheter begrenses
gjennom handelsrestriksjoner. Nord­Sør/Bistandskom­
misjonen av 1995 gav oss støtte i dette synet, men vi har
møtt sterk skepsis fra partiene til venstre for oss i Stortin­
get. Fokus har i for stor grad vært rettet mot hvor stor an­
del av BNI Norge er villig til å gi i bistandsoverføringer.
Sett i lys av disse partienes manglende engasjement for å
åpne grensene våre for landbruksvarer fra u­land, bør kri­
tikken mot Høyre når det gjelder bistandsnivå, gi disse
partiene en flau smak i munnen.
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene uttrykte i innstil­
lingen om bistandsmeldingen i 1996 skepsis til å integre­
re de fattigste landene i verdensøkonomien. De uttalte
bl.a. at en globalisert økonomi kan «bidra til sementering
av urettferdighet». Men det er jo nettopp det å sementere
et handelssystem som gir industrilandene fordelene av å
kunne beskytte sine markeder, som skaper urettferdighet.
Det bidrar ikke minst til at mange utviklingsland forblir
råvareleverandører uten mulighet til å utvikle sin egen
foredlingsindustri. Derfor bør handelsliberalisering være
en sentral del av en strategi for økt vekst og utvikling i de
fattigste landene.
I rettferdighetens navn vil jeg legge til at vi har kommet
et stykke på vei siden behandlingen av bistandsmeldingen i
1996. Økonomisk utvikling og næringsutvikling i u­landene
er blitt et viktigere satsingsområde for norsk utviklingspoli­
tikk. 23 pst. av den samlede bilaterale bistanden gikk i
1999 til tiltak for å fremme produksjon og annen nærings­
virksomhet i utviklingslandene. «Strategi for støtte til næ­
ringsutvikling i Sør» som Bondevik­regjeringen la frem,
fikk bred støtte i Stortinget og er videreført av den nå­
værende regjeringen. Den bygger på erkjennelsen av at det
er ved å utvikle et næringsliv med egen inntjeningsevne
landene på lang sikt kan utvikle seg selvstendig.
«Strategi for støtte til næringsutvikling i Sør» fokuse­
rer på ulike virkemidler, ikke minst innebærer gjeldslet­
teplanen et betydelig løft for å forbedre investeringskli­
maet i gjeldstyngede utviklingsland. Regjeringen har
også videreført samarbeidet med norsk næringsliv for å
utnytte deres kompetanse og erfaring i arbeidet med å ut­
vikle næringsutviklingsprogrammer for spesifikke land.
Likevel mangler Norge etter Høyres mening en tro­
verdig og aktiv strategi for å bedre u­landenes adgang til
internasjonale markeder. Det gjelder en strategi for både
en friere og en mer rettferdig verdenshandel. I­landenes
tollsatser mot utviklingslandene er 30 pst. høyere enn de
gjennomsnittlige tollsatsene i verdenshandelen. Den rike

28. mars -- Interp. fra repr. Frost Sterri om internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene
2001 2449
verdens toll mot utviklingslandenes foredlede produkter
er fire ganger så høy som toll mot samme varer fra i­land.
Det er med andre ord langt igjen til fri handel.
Det finnes nok dokumentasjon som viser en positiv
sammenheng mellom handel og fattigdomsreduksjon.
Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI, har i en rapport
som ble publisert i fjor, som heter «Globalisering og
ulikhet -- verdens inntektsfordeling og levestandard
1960­1998», presentert resultater som viser at inntekts­
forskjellene mellom land faktisk har minket kontinuerlig
siden slutten av 1960­tallet, og særlig raskt i årene 1993­
98, da globaliseringen skjøt fart over hele verden. Disse
norske undersøkelsene støttes av en studie utført av Har­
vard universitet, som viste at u­land med åpen handels­
politikk i perioden 1970­90 hadde en økonomisk vekst
på 4,5 pst. i året. Land med stengte grenser hadde til
sammenligning en vekst på bare 1 pst. Den samme ten­
dens finnes også for i­land, og viser at frihandel ikke er et
nullsumspill der noen vinner og andre taper.
Ettersom varehandelen dominerer den internasjonale
økonomien, kan senking av allerede lave tollsatser gi store
gevinster. En undersøkelse fra EU­kommisjonen fra 1999
viser at en halvering av verdens handelshindre vil føre til
økonomiske gevinster på opp til 400 milliarder euro pr. år.
Det er som å legge en økonomi av Nederlands eller Sør­
Koreas størrelse til verdensøkonomien -- hvert år.
Men u­landene rammes også av andre u­lands protek­
sjonisme, siden handel oftest foregår mellom naboland,
og siden det ofte er høyere tollsatser her enn mellom in­
dustrilandene. Derfor kan argumentet om at fattige land
må beskytte sine markeder for å bygge opp sin industri,
være like skadelig for utviklingen som den manglende
markedsadgangen på våre markeder.
Selv om Norge aldri har gitt flere kroner i bistand enn
nå, synker vår vareimport fra verdens fattigste land. I
1999 gikk u­landsimporten ned med 10 pst. Under
12 pst. av den norske vareimporten kommer fra u­lande­
ne, men denne importen fra de fattigste landene står iføl­
ge Finansdepartementet likevel for 44 pst. av tollinntek­
tene våre. Toll på klær fra utviklingslandene står alene
for 22 pst. av de samlede tollinntektene.
Den gjennomsnittlige tollsatsen på importen fra utvik­
lingslandene var på 4 pst. Tollbelastningen varierer mye
mellom varegrupper. Gjennomsnittlig effektiv tollsats på
f.eks. klær er på 14 pst., som er betydelig høyere enn gjen­
nomsnittlig tollbelastning på varer fra Japan eller USA.
Norge gir tollfrihet for en lang rekke varer gjennom
tollpreferansesystemet for de minst utviklede landene.
Men vi har også en lang liste med unntak av varer, hvor
de fattigste landene må betale 70 pst. av tollsatsen for å
komme inn på det norske markedet. Og vi unntar bl.a.
varer som korn, mel og fôrstoffer. Dessuten er ikke null­
toll iverksatt for alle MUL­land som eksporterer til Nor­
ge. Så vidt jeg har brakt på det rene, er nulltoll kun iverk­
satt for et 20­tall av de 48 MUL­landene. Hvordan vil
statsråden forklare dette?
Høyre mener dette ikke er godt nok. Selv om vi har toll­
frihet for en rekke varer fra de 48 fattigste landene, har vi
høye tollsatser på viktige varegrupper fra andre utviklings­
land. Høyre mener vi nå må gå videre og vurdere å utvide
antallet land som kan nyte godt av tollpreferansesystemet.
Det mest oppløftende initiativet på lenge når det gjel­
der u­landenes markedsadgang, er kommet fra EU, som
den 26. februar i år vedtok å innføre full tollfrihet for ver­
dens 48 fattigste land for alle varer unntatt våpen. EUs
vedtak gir verdens fattigste land økt markedsadgang på
de europeiske markedene. Selv om ordningen vil inne­
bære lange overgangsordninger for bananer fram til 2006
og for ris og sukker fram til 2009, skal tollfritaket iverk­
settes umiddelbart for samtlige andre varer.
Et viktig poeng er at EU for første gang har brukt utvi­
klingspolitiske argumenter for ensidig å fjerne tollbarrie­
rer. Nøkterne vurderinger av egeninteressen er blitt satt
til side. Det er et stort fremskritt og gir håp til de fattigste
landene i forkant av neste forhandlingsrunde i WTO.
Høyre fremmet i forbindelse med behandlingen av stats­
budsjettet at Norge skulle gjøre det samme, nemlig å fjer­
ne all toll for varer fra MUL­landene og fjerne sikker­
hetsmekanismer som stopper importen fra u­landene der­
som den blir for høy. Forslaget fikk dessverre kun støtte
fra Fremskrittspartiet og Venstre.
Derfor utfordrer Høyre nå Regjeringen og statsråden.
Vil Norge følge EU og gi fri markedsadgang for alle va­
rer fra MUL­landene? EUs tiltak er blitt møtt med gratu­
lasjoner fra generaldirektøren i WTO, men foreløpig med
taushet fra norske myndigheter.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Bistand alene kan
ikke løse fattigdomsproblemene i verden. Bistanden er
og kan aldri bli mer enn en del av det som skal til for å
skape varig og bærekraftig utvikling. Bistanden er en
livsviktig nødvendighet, særlig for de fattigste landene.
Men bistand er ikke nok.
En strategi for å skape utvikling må bygge på hele
spekteret av økonomiske, sosiale og politiske virkemid­
ler. Ensidig vekt på bistand eller handel bidrar til å opp­
rettholde fattigdom og avhengighet. Bare sammenheng
og helhet bidrar til utvikling.
De aller fattigste landene mangler flere av de grunn­
leggende forutsetningene for å delta i verdensøkonomi­
en. De mangler helsetilbud og utdanning. De har små og
lite velutviklede økonomier. De mangler effektive og de­
mokratiske styringssystemer. Derfor må en strategi for
økt handel med de fattigste landene støtte opp under både
bistand, næringsutvikling og handel. Det gjør Arbeider­
partiets politikk.
Dette er vår strategi:
Punkt 1: Regjeringen øker bistanden.
Årets statsbudsjett gir en kraftig økning i bistanden --
faktisk den sterkeste økningen på tiår.
Et populært slagord har vært «trade, not aid». Slagordet
innebærer en ansvarsfraskrivelse. Skal de fattigste landene
ha noen forhåpninger om å bli en del av verdenshandelen,
trenger de både bistand og handel. Dette ble senest
understreket av lederen for Verdens Handelsorganisasjon,
WTO, under en konferanse om handel og utvikling i
London 19. mars i år, hvor vi begge deltok.
Handel oppstår ikke av seg selv, i et vakuum.

28. mars -- Interp. fra repr. Frost Sterri om internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene 2001
2450
Handel forutsetter kunnskap og kompetanse. Hvilken
kompetanse skal man bygge på hvis jenter og gutter må
arbeide på tobakksplantasjer og ikke får tilgang på
grunnutdanning?
Handel forutsetter en frisk, arbeidsfør og produktiv
befolkning. Hvordan skal man sikre den menneskelige
kapital i land og samfunn, særlig i Afrika, der hiv/aids­
epidemien direkte rammer 20--35 pst. av befolkningen
og er i ferd med å bryte ned familie­ og samfunnsstrukturer?
Handel forutsetter et robust samfunnsmaskineri.
Hvordan kan man utvikle næringsliv uten fungerende in­
frastruktur, i samfunn underminert av korrupsjon og uten
effektive og demokratiske politiske institusjoner?
Alle som vil, ser at det ikke går -- uten bistand! Derfor
satser Regjeringen på å øke bistanden. Det er hjelp til
overlevelse og et anstendig liv, og det er hjelp til selvhjelp.
Punkt 2: Regjeringen styrker innsatsen for næringsut­
vikling.
Årets statsbudsjett representerer en betydelig styrking
av støtten til økonomisk utvikling, investeringer og næ­
ringsutvikling i våre samarbeidsland. Ordningene er for­
enklede og fokuserte for å sikre at vår støtte skal bli enda
mer effektiv.
NORFUND er utviklet til et virkemiddel som kan bi­
dra til å skape økonomisk dynamikk og nyskapning i de
fattigste landene. Vi vil skape nye og sterkere allianser
med de fattigste landene.
I januar var Norge -- som interpellanten nevnte --
sammen med FNs konferanse for handel og utvikling,
UNCTAD, vertskap for et internasjonalt seminar om pri­
vat sektors rolle i å skape utvikling, med vekt på investe­
ringer og næringsutvikling. I mai arrangeres FNs tredje
konferanse om de minst utviklede landene, MUL, i Brus­
sel, hvor Norge vil delta aktivt.
Temaene investeringer, næringsutvikling og handel
kommer stadig høyere opp på dagsordenen, både her
hjemme og internasjonalt. Vi skal være pådriver og alli­
ansepartner for de fattigste landene i dette arbeidet.
Punkt 3: Regjeringen vil senke terskelen for at de fat­
tigste landene skal kunne delta i verdenshandelen. Vår
politikk skal henge sammen. Vår bistand og vår handels­
politikk må trekke i samme retning. Bistand uten handel
er som en selger uten marked.
De fattigste landenes andel av verdenshandelen er nå
under 0,5 pst. Utviklingslandene er enstemmige i sine
krav om forbedret adgang til industrilandenes markeder.
Disse kravene er vi enig i. Vi må åpne markedene våre
for varene som de fattigste landene produserer.
Norge har et åpent handelssystem med toll­ og kvote­
fri import for de aller fleste produkter fra MUL. Regje­
ringen avviklet ved årsskiftet de siste teko­kvotene. Norge
er med det et av de få land som har fjernet alle kvoter for
klær og tekstiler.
Regjeringen tar utviklingslandene på alvor, også når
dette kan komme i konflikt med andre norske interesser.
For få uker siden besluttet Regjeringen å opprettholde fri
import av struts fra de fattigste landene, til tross for krav
fra norske strutseprodusenter om importbeskyttelse. Og
vi ønsker å gå videre.
EU har som nevnt nylig innført toll­ og kvotefri mar­
kedsadgang for alle produkter, unntatt våpen fra MUL,
med visse overgangsordninger for tre sensitive land­
bruksprodukter.
Regjeringens mål er å øke importen fra de fattigste
landene. Vi arbeider for tiden med ulike forslag til hvor­
dan vi kan senke terskelen for importen fra dem.
Handel skal bygge på et åpent og rettferdig regelverk.
Dette kan best gjøres gjennom Verdens Handelsorganisa­
sjon, WTO. Skal vi lykkes i arbeidet for et mer rettferdig og
regelbasert handelsregime, må vi bygge bro over de motset­
ningene som stoppet forhandlingene i Seattle. I en ny for­
handlingsrunde vil jeg legge vekt på at det foretas tollkutt på
eksportprodukter av særlig interesse for utviklingslandene.
Et rettferdig internasjonalt regelverk forutsetter at
landene har ressurser og kompetanse til å bruke det. Derfor
legger Regjeringen vekt på faglig bistand. Vi besluttet
nylig å bidra med nærmere 5 mill. kr til et nytt fond som
skal yte handelsrelatert bistand til de fattigste landene.
Økt handel med de fattigste landene tjener ikke bare
dem. Det kan også tjene norske forbrukere. Ved import
til Norge skal vi selvfølgelig ikke gi noen særfordeler til
utviklingslandene når det gjelder kravene som stilles til
kvalitet, miljø, sikkerhet og helse. En solidarisk handels­
politikk skal også være god forbrukerpolitikk.
Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd. En han­
delsstrategi for de aller fattigste landene dreier seg om å
etablere rammebetingelser og forutsetninger for nærings­
utvikling og økonomisk fremgang.
-- Det krever en sunn økonomi.
-- Det krever en velfungerende infrastruktur og tilgang
på energi.
-- Det krever at man bekjemper sykdommer som hiv/aids.
-- Det krever bærekraftige investeringer og produksjon.
-- Det krever respekt for menneskerettigheter.
-- Det krever et velferdssystem og rettferdig fordeling.
-- Det krever kamp mot korrupsjon og dårlig styresett.
Med andre ord: Det krever bred innsats over hele linjen.
Høyre og representanten Frost Sterri skal ha kreditt
for sitt engasjement for økt handel med utviklingslande­
ne. Men Høyre svekker samtidig mulighetene for at de
fattigste landene skal kunne delta i en friere og mer rett­
ferdig verdenshandel. I år foreslo Høyre et kutt i bistan­
den på over 2,7 milliarder kr. Det ville ha gitt en ODA­
andel på 0,69 pst.-- altså under FNs målsetting om
0,7 pst. -- og langt fra målet om 1 pst. av BNI. Dette ville
ha stilt giverlandet Norge i et dårlig lys.
Dette er ikke noe nytt. Hvert år foreslår Høyre å kutte
i bistanden. Og hvert år foreslår Høyre at vi skal bruke 2--
3 milliarder kr mindre på å bidra til utvikling. Det blir det
ikke mer utvikling av. Det er ikke å bedre rammevilkåre­
ne. Og det er heller ikke en vei å gå hvis u­landene skal
med i verdenshandelen.
Siri Frost Sterri (H): Jeg velger å overhøre statsrå­
dens noe krampaktige utfall mot Høyre på slutten av innleg­
get. Jeg vil imidlertid, som statsråden, understreke at strate­
gien for økt markedsadgang for u­landene også må omfatte
vår innsats i internasjonale fora og i særlig grad i WTO.

28. mars -- Interp. fra repr. Frost Sterri om internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene
2001 2451
Norge har vært en aktiv bidragsyter i utformingen av
WTOs grunnprinsipper. Vår handel med andre land har
vært en sentral forutsetning for vår egen velstandsutvikling,
og det er viktig for våre eksportnæringer å ha anerkjente og
forutsigbare kjøreregler for handel over landegrensene.
Det samme gjelder selvsagt også for utviklingslandene.
Deres rammebetingelser kan ikke forbedres vesentlig uten
en ny forhandlingsrunde i WTO. Flertallet av medlemslan­
dene i WTO er utviklingsland. Siden disse landenes andel
av verdenshandelen foreløpig er liten, må de ha overgangs­
ordninger for å få mer tid til å gjennomføre sine forpliktel­
ser nasjonalt, samtidig som de beholder alle rettigheter som
medlemmer i WTO. Særlig viktig er tvisteløsningsmeka­
nismene, som sikrer at regler og fremforhandlede avtaler
blir etterlevd, og forhindrer at sterke industriland overkjør­
er den svakere part når det oppstår handelskonflikter.
Høyre mener at Norge må ha en forhandlingsprofil i
WTO som er u­landsvennlig. Derfor bør vi nå følge etter
EU og innføre tollfrihet for alle varer fra MUL før den
kommende ministerkonferansen i WTO i Qatar i novem­
ber i år. Det vil gi de minst utviklede landene et klart po­
sitivt signal. På den måten vil statsråden også kunne bi­
dra så det monner -- ved å gjøre et slikt innspill under
FN­konferansen for de minst utviklede landene som skal
holdes i Brussel i mai i år. Hun vil få Høyres støtte ved et
slikt initiativ.
Jeg vil også henlede statsrådens oppmerksomhet mot
de bilaterale investeringsavtalene Norge har med andre
land, for de er fra norsk side frosset i noen år i påvente av
WTO­forhandlingene. Høyre vil be Regjeringen vurdere
gjenopptakelse av forhandlingene om bilaterale avtaler,
slik de andre nordiske landene for lengst har gjort. Jeg
merket meg at dette ikke ble omtalt i statsrådens innlegg.
Jeg imøteser derfor et svar også på dette, samtidig som
jeg håper hun kan kommentere noe nærmere det faktum
at det for mange av MUL­landene ennå ikke er iverksatt
nulltoll ved eksport til Norge.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg vil i denne run­
den, ettersom jeg får anledning til å komme tilbake én
gang til, bare knytte et par merknader til innleggene fra
interpellanten.
Vi er helt enig i at handel er svært viktig for utvikling.
Jeg tror kanskje uenigheten knytter seg til bistandens be­
tydning for å fremme de fattigste landenes evne til å delta
i internasjonal handel.
Jeg var nylig på en konferanse om handel og de fattig­
ste landene, bl.a. sammen med lederen i Verdens Han­
delsorganisasjon, som gav sterkt uttrykk for betydningen
av ikke bare direkte handelsrelatert bistand, men bistand
over hele linjen, som jeg nevnte innledningsvis, nettopp
for å kunne skape omgivelser som gjør det mulig å frem­
me næringsutvikling, for deretter å kunne delta i interna­
sjonal handel. Det er åpenbart at utviklingslandene må
gis økt adgang også til det norske markedet. Det er også
Regjeringens mål og vår arbeidsplan.
Jeg vil også kommentere et poeng som ble trukket
fram, nemlig at EU nå får ros fra WTO­sjefen for sitt ved­
tak. Det er helt riktig, og med god grunn. Vi synes dette
vedtaket er veldig interessant, og det bør inspirere noen og
hver. Det er faktisk også slik at WTO­sjefen har mye godt
å si om det norske GSP­systemet, noe han bl.a. gav uttrykk
for under den konferansen vi begge nettopp deltok på.
Ellers har jeg lyst til å knytte en merknad til WTOs
rolle, som jeg også ser som svært viktig. Her har jeg lyst
til å si litt mer allment at når det gjelder globalisering og
den globaliserte økonomien og de fattigste landenes in­
teresser, er det svært viktig at vi klarer å ivareta og bygge
ut en sterk internasjonal, offentlig global sektor, hvor
WTO er en av disse viktige institusjonene som vi må vi­
dereutvikle og gi utviklingslandene økt adgang til å delta
i. Men det gjelder også andre institusjoner, herunder Ver­
densbanken og Pengefondet.
Kjell Engebretsen (A): Jeg tror at denne interpella­
sjonen mer er et uttrykk for forskjell i strategisk tenkning
enn forskjeller i hva vi ønsker å oppnå. Interpellanten øn­
sker økt handel med de fattigste landene, og det er et øn­
ske som nok deles av alle i denne sal.
Det er Høyres oppfatning at fri handel og et åpent
marked i seg selv skaper løsninger og framgang. Det er
ikke alle som er enig i det. Det er vår oppfatning at visse
grunnleggende forhold må være på plass for at dette skal
fungere, og at det ikke bare skal fungere til kapitalens og
eiernes beste, men også til beste for folkene i disse landene.
Vi må ikke stille oss slik at de fattigste landene gjen­
nom de gunstige handelsbetingelsene de skal ha, blir en
slagmark for kapitalinteresser som i sin iver etter å utnyt­
te disse betingelsene ikke bidrar til utvikling i landene,
men kanskje tvert imot utarmer både naturressurser og
arbeidskraft. Det må heller ikke bli slik at disse landene
ufrivillig blir transittland for varer som fører til verdi­
skaping et helt annet sted enn i de landene vi nå har vår
interesse rettet mot.
Når enkelte partier hevder at vi kan redusere vår øko­
nomiske bistand nå, og at dette vil bli dekket opp gjen­
nom å bedre vilkårene for handel, er det et eksperiment
som jeg ikke tror har særlig stor sjanse til å lykkes.
Den økonomiske bistanden skal være med på å sette
fattige land i stand til å delta i verdenshandelen på en
solid og vedvarende måte. Et godt fundament må være
helsevesenet, utdanningen, infrastrukturen naturligvis og
myndighetenes kontroll med kriminalitet, som eksempel­
vis korrupsjon. Alt dette er en forutsetning for at disse
landene selv skal kunne bestemme sin utvikling og ikke
være i den situasjon at det er andre kapitalinteresser som
styrer og bestemmer utviklingen i dette landet.
Så må jeg få lov til å si at jeg har stor glede av at Høyre
nå tar opp dette spørsmålet, men det er ikke slik at dette
er en kamp som Høyre har kjempet heroisk for i lang tid.
I juni i fjor -- det er ikke så veldig lenge siden -- sa Høyre
at man måtte regulere importen av landbruksprodukter
fra MUL­landene. Slik at det er nok en erkjennelse som
har kommet helt i det siste.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det er bra at Stortin­
get blir invitert til debatt om u­landshandel. Utfordringen
er for det første at det antas at u­landene taper dobbelt så

28. mars -- Interp. fra repr. Frost Sterri om internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene 2001
2452
mye i inntekter på tollbarrierer som de mottar i bistand,
og at avvikling av alle tollsatser ville medføre 14 pst. øk­
ning i eksportinntektene for Afrika sør for Sahara og i
deres BNP. Og så en tankevekker til, et stort paradoks:
Vestlige industriland subsidierer sitt landbruk med
30 milliarder US­dollar mer enn hele Afrikas BNP til
sammen. Det er et ganske stort paradoksalt tall, som bør
være en tankevekker for oss alle.
Men hva har vi så gjort? Sentrumsregjeringen fremla
en omfattende strategi for næringsutvikling i Sør og la
opp til økt satsing på tre områder: internasjonale ramme­
vilkår på investerings­ og handelssiden, styrking av u­
landenes posisjon i så måte i WTO, bistand og markeds­
adgang. Vi foreslo også i forbindelse med budsjettet for
2000 å avvikle alle tollbarrierer eller kvoter på tekstiler
for MUL­landene.
Så har vi hatt en debatt i forhold til landbruksimpor­
ten, og det er ingen tvil om at vår GSP­ordning til nå,
frem til EUs forslag nå ble fremlagt, har vært meget om­
fattende og offensivt i forhold til andre land vi kan sam­
menlikne oss med. EU har nå faktisk fulgt etter Norge,
og de har passert oss litt på målstreken med en ordning
med tollfrihet for alle varer.
Det som er viktig i denne sammenheng, er å støtte opp
under det som jeg forstår statsråden nå signaliserer, nem­
lig en gjennomgang av det handelsrelaterte rammeverket
i forhold til u­landene. Jeg synes det er positivt at en vil
gå gjennom det og se hva en eventuelt kan gjøre mer fra
Regjeringens side. Jeg er også enig i den helhetlige til­
nærmingen som statsråden legger opp til, nemlig at både
bistand, støtte til næringsutvikling og økt handels­ og
markedsadgang er viktig samtidig.
Samtidig er jeg skuffet over at jeg har fanget opp noen
signaler om at den avbindingslinjen som i hvert fall den
foregående regjering la seg på når det gjaldt norsk støtte
til Verdens Matvareprogram, ser ut til å ha vært snudd av
den regjering som nå sitter, og jeg imøteser, ikke minst ut
fra debatten etter den britiske utviklingsministers forslag
om full avbinding, hvilken debatt som da kan komme her
i Stortinget. For også dette henger sammen.
Det nytter ikke å lage en «quick fix» i forhold til u­
land og handel og markedsadgang. De vil ikke automa­
tisk kunne utnytte markedsadgangen, og det tror jeg erfa­
ringene våre fra 1995­1996 viser. De fleste MUL­land
har fått markedsadgang til Norge gjennom full tollfrihet,
minus tre vareslag, og man har ikke klart å benytte det.
Det viser hvor viktig det er at vi har et offensivt grep for
å hjelpe utviklingslandene til å utvikle et diversifisert
næringsliv, til institusjonell utbygging, til utdanning,
kompetanse og til å lage eksportlinjer fra deres produk­
sjon og til Norge, slik at markedsadgangen kan utnyttes.
Det dreier seg ikke om «trade not aid», det dreier seg om
«trade and aid».
Ansgar Gabrielsen (H): Frihandel med varer og
skipsfartstjenester la grunnlaget for Norges utvikling fra
å være et av Europas fattigste land på midten av 1800­
tallet til en utviklet industrinasjon drøyt 50 år senere. Det
norske skipsfartseventyret var mulig fordi det etter opp­
hevelsen av navigasjonsakten i Storbritannia var fritt
fram for norske skip å frakte gods fra et land til et annet.
Norsk sjømannskap og kunnskap og norske naturressur­
ser kombinert med markedsadgang og jevn økning i ver­
denshandelen var en vellykket blanding. Norsk skipsfart
og norsk industri nøt godt av at tiden fram til første ver­
denskrig var preget av frihandel. Det er unødvendig å
nevne i denne forsamlingen at vi i dag har en av verdens
mest komplette maritime clustere. Det skjedde ikke gjen­
nom almisser, men gjennom markedsadgang.
Norges offensive interesser i WTO og frihandelssam­
menheng er klart viktigere enn de defensive. Industri­ og
tjenesteytende virksomhet må få bedre markedsadgang.
Norsk fiskerinæring er særlig avhengig av bedre mar­
kedsadgang for å utvikle seg videre både innenfor opp­
drett, foredling og utvikling av nye fiskeprodukter. En
innsats for å bedre de fattige landenes markedsadgang av
landbruksvarer og andre råvarer går som hånd i hanske
med en strategi for å bedre markedsadgangen for fisk.
Overfor EU og USA har Norge og mange av utviklings­
landene på dette området i stor grad felles interesser. Det
gjelder bl.a. reduserte tollsatser på matvarer og reduserte
muligheter til å misbruke antidumpingbestemmelsene i
WTO­avtalen som et proteksjonistisk virkemiddel. Den
offisielle politikk tar imidlertid ikke høyde for dette og
legger for stor vekt på norske defensive interesser, som å
hindre import av landbruksvarer.
Det er utvilsomt i u­landenes interesse å legge bedre til
rette for internasjonale investeringer. Igjen kan vi se hen til
Norge på 1800­tallet. Fra midten av 1800­tallet foregikk
det en relativt stor britisk kapitaleksport til Norge. En rekke
spinnerier, tekstilfabrikker og annen virksomhet ble igang­
satt i Norge med britisk kapital. Det var viktig for utviklin­
gen av nasjonal industriell kompetanse og velstandsutvik­
ling i Norge. Det er viktig at u­landene får de samme
mulighetene. Norge må derfor prioritere arbeidet med å
etablere et felles internasjonalt regelverk for investeringer.
Så til slutt: Det var interessant å få statsrådens beskri­
velse av Regjeringens strutsepolitikk. Det fatale i strutse­
saken er ikke det siste vedtaket, men det at man brukte ti­
talls millioner av BU­midlene til å få folk til å starte opp
med strutsefarmer i Norge som selvfølgelig ikke ville
være konkurransedyktige i forhold til de naturlige omgi­
velsene en struts bør være i.
Øystein Hedstrøm (Frp): Interpellanten reiser et
viktig og relevant spørsmål: Hvordan skal vi bidra til vel­
stand og utvikling i de fattige land gjennom økt handel,
og hva foretar Regjeringen seg med dette?
Samtidig som Norge aldri har gitt flere milliarder i bi­
stand har vareimporten fra de aller fattigste land vist en
synkende tendens eller stagnert. Jeg skal komme inn på
matproduksjon spesielt, der en del land er helt avhengig av
å eksportere for å hente inn valuta og kunne bygge seg opp.
Til Dagens Næringsliv 22. januar i fjor uttalte davæ­
rende stortingsrepresentant og nåværende statsminister,
Jens Stoltenberg, følgende:
«Den rike verden kan ikke fortsette å ødelegge
u­landenes landbruk ved å dumpe sin overproduksjon.»

28. mars -- Interp. fra repr. Frost Sterri om internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene
2001 2453
Fremskrittspartiet er helt enig i statsministerens utta­
lelser. Når vestlige land, inkludert Norge, dumper kjøtt
og andre landbruksprodukter i verdensmarkedet for å
støtte opp om eget landbruk, bidrar ikke det til at sulten­
de mennesker kan spise mye og billig indrefilet. Det som
skjer i en del u­land, er at man selger kjøtt fra kvegdrif­
ten, som er dyre kalorier, og for pengene kjøpes ris og
korn, som er billige kalorier.
Dumpes kjøtt fra vestlige land i en viss utstrekning,
blir u­landenes kjøttproduksjon lavt priset i markedet. Da
får de problemer med å brødfø seg selv samt å øke sin le­
vestandard. Det virker ikke som om Regjeringen har for­
stått dette, for den bedriver ren proteksjonisme innenfor
matvaresektoren. Hvor blir det av solidariteten og rettfer­
digheten overfor den tredje verden? Vi gir tosifrede mil­
liardbeløp i bistand, men nekter disse landene å selge
sine produkter når de kan konkurrere på pris og kvalitet.
Ikke minst med Norges vanlige omsorg for utviklings­
landenes skjebne burde Regjeringen være klar til å gi
omfattende innrømmelser på landbruksområdet. Men her
er vi blant verdens gjerrigste, uavhengig av de uttalelser
statsråden har kommet med i dag. Vi importerer riktig­
nok litt storfekjøtt -- svært begrensede kvoter -- fra Bots­
wana, Namibia og noen andre land, etter den såkalte
MUL­ordningen. Men det blir ren symbolpolitikk. Og
det stopper ikke her. I 1999 dumpet Norge 19 000 tonn
sterkt subsidiert og prima storfe­ og svinekjøtt til gi bort­
priser i verdensmarkedet, delvis i konkurranse med den
tredje verden, som ikke har anledning til å være med i en
konkurranse om å gi mest subsidier.
Skal Regjeringen få troverdighet i bistandspolitikken,
er man nødt til å gjøre noe med matimporten og ta belast­
ningen med å sette norske matprodusenter under større
press. Det er tvingende nødvendig å gi u­land adgang til
det norske markedet.
Johan J. Jakobsen (Sp): Som flere har sagt, er det et
viktig tema interpellanten har tatt opp, og initiativet ville
selvsagt ha vært enda mer prisverdig dersom dette hadde
vært ledd i et helhetlig og genuint engasjement til fordel
for de fattige land. For Høyre må finne seg i å bli minnet
om at partiet f.eks. ved budsjettbehandlingen i fjor høst
foreslo kutt i den norske bistanden på hele 2,7 milliarder
kr, og dette som en delfinansiering av Høyres forslag om
skattelette. Og jeg blir litt provosert når interpellanten
sier at det er andre i denne salen som bør ha grunn til å ha
en flau smak i munnen. Et parti som finansierer skattelet­
te med bistandskutt og kutt i sykelønnsordningen, burde
kanskje tenke litt annerledes når det gjelder det spørsmålet.
Ellers må jeg si at jeg er litt overrasket over en del
synspunkter som er kommet fram i debatten. Da tenker
jeg på de erfaringer vi har høstet gjennom de siste måne­
dene når det gjelder internasjonal handel med matvarer.
Det er synd, og det er litt alvorlig hvis det ikke er en er­
kjennelse av at handel med matvarer ikke kan settes i
samme kategori som f.eks. andre industrivarer som tek­
stiler og klær, det er litt urovekkende hvis det fortsatt er
slik at dette behandles og vurderes som nærmest ensarte­
de vareslag.
De handelsmessige rammer fastsettes i stor grad gjen­
nom WTO­forhandlingene, og det er viktig at Norge i
WTO­sammenheng tar hensyn til eksportprodukter som er
av særlig interesse for utviklingslandene. Både WTO­
reglene og de nasjonalt betingede rammevilkår må ta særlig
hensyn til de minst utviklede landenes behov for særord­
ninger og det vi kan kalle for positiv forskjellsbehandling.
Her har Norge, som statsråden var inne på, vist vilje både
til å avvikle kvoter og til å gjennomføre tollreduksjoner.
Jeg vil understreke betydningen av sammenheng og
konsistens i norsk handelspolitikk i forhold til den nasjo­
nale politikken. Statsråden nevnte konkret en sak, nemlig
strutsesaken. Problemet her er at arbeiderpartiregjeringen
gjennom tid har gitt det vi kan kalle «doble budskap»,
ved først å gi helhjertet økonomisk støtte, bl.a. gjennom
BU­midlene, til å satse på nye næringer, og så i neste om­
gang -- når næringene har blitt etablert og en har kommet i
gang og har vunnet over barnesykdommene -- er en villig
til å åpne fullstendig for import, med den nødvendige kon­
sekvens at alle de som har satset på denne næringen, fak­
tisk er nødt til å gi opp fordi de kort og godt går konkurs.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg er enig med interpellanten
i at økt handel med de fattigste landene kan være et vik­
tig bidrag til fattigdomsreduksjon. Det er positivt at Høy­
re vil bekjempe fattigdom, men troverdigheten til Høyre i
disse spørsmålene er ikke helt på topp når partiet sam­
tidig ved hver eneste budsjettbehandling svinger øksa
kraftig over bistandsbudsjettet. Høyre ser seg blind på
betydningen av frihandel, og ser ikke at en rekke andre
betingelser må være til stede dersom en skal lykkes i fat­
tigdomsbekjempelsen.
Skal økt handel føre til færre fattige, må det eksistere
et minimum av fordelingsmekanismer, f.eks. ved at økte
inntekter brukes til å investere i fellesgoder. Dessuten må
det satses på utdanning, og folk må ha tilgang til grunn­
leggende helseomsorg. Det er bl.a. disse tingene vi støt­
ter gjennom bistandsbevilgningene, og denne bistanden
går det ikke an å erstatte gjennom økt handel. Økono­
misk vekst betyr heller ikke nødvendigvis velferdsvekst
for de aller fattigste.
For å fremme økonomisk vekst holder det heller ikke
bare å satse på frihandel. Demokratibygging, helseom­
sorg og utdanning for alle er faktorer som fremmer øko­
nomisk vekst. Det er vår egen historie det beste beviset
for. Når Høyre går inn for dramatiske kutt i den ordinære
bistanden og unnskylder dette med at de vil ha økt fri­
handel, er det langt fra et regnestykke som slår ut til u­
landenes fordel. Høyre står for en politikk som vil inne­
bære en mye slappere innsats fra Norge for å bekjempe
fattigdom. Når det er sagt, deler SV langt på vei ønsket
om at Norge skal føre en handelspolitikk som går mer i
u­landenes favør.
Dersom Norge skal ha en utviklingspolitikk som kon­
sekvent fremmer u­landenes interesser, må vi både tillate
tollfri handel med varer fra u­land og yte en bistandsinn­
sats på minst 1 pst. av BNP.
Ved behandlingen av inneværende års budsjett gikk
SV derfor sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og

28. mars -- Interp. fra repr. Frost Sterri om internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene 2001
2454
Venstre inn for å be Regjeringen om å foreslå ytterligere
nedtrapping av tolltariffene fra såkalte MUL­land.
Det å fremme fornuftige investeringer i de fattigste
landene vil også være en positiv måte å bidra til økono­
misk vekst på. Ved statsbudsjettbehandlingen fremmet
SV et forslag om at 5 milliarder kr av oljefondets midler
skulle brukes til investeringer i de fattigste landene. Når
Verdikommisjonen i dag lanserer ideen om at 10 pst. av
avkastningen fra oljefondet bør investeres i u­land, er det
derfor bare å si velkommen etter.
Sletting av gjeld er et annet tiltak som er nødvendig
dersom de fattigste landene skal komme økonomisk på
fote. Norge har en viktig jobb å gjøre i forhold til å få
fortgang på gjeldsslettingen.
Men som sagt: SV ser svært gjerne at Norge skaffer
seg en mer rettferdig handelspolitikk som innebærer at vi
kan handle mer med de fattigste landene. SV ser derfor
fram til at Regjeringen, som utviklingsministeren sa, skal
legge fram forslag som vil gjøre at vi kan øke handelen
med de fattigste landene.
Erna Solberg (H): Det er ikke første gang Stortinget
diskuterer spørsmål om handel med utviklingslandene.
Det er interessant å merke seg at de partiene som vanlig­
vis har gjort sitt beste for å bremse på handelen med de
varer som utviklingslandene faktisk har å selge, er de
samme som nå bruker stor kraft og stemmebruk når det
gjelder bistand og på at handel kanskje er viktig, men
ikke for noen varers vedkommende.
Det er ikke slik Kjell Engebretsen sa, at vi ikke har
vært opptatt av dette tidligere. Det vet også Kjell Enge­
bretsen, for i forrige periode satt han i finanskomiteen da
vi behandlet preferansesystemet. Han vet også at i den
sammenhengen var det Arbeiderpartiet og Senterpartiet
som blokkerte for å øke kvotene på handel fra MUL­lan­
dene innenfor matvarekategorien, som fremdeles er det
området der vi med troverdighet må kunne regne med at
de fleste utviklingsland vil ha sitt største eksportpotensi­
al. Det er matvarer -- vi kan ikke lure oss til å tro noe an­
net, det er ikke computere eller ferdigbehandlede varer,
men matvarer -- som først og fremst vil være det varesla­
get som de fattigste landene har mulighet til å få ut på
markedet. Det er den samme hellige alliansen mellom
Senterpartiet og Arbeiderpartiet som ikke ville øke kvo­
tene, som også ville opprettholde det auksjonsprinsippet
man la inn, som har gjort at nettopp de landene som har
store problemer med å etablere gode ordninger med hen­
syn til å selge til Norge fordi de har dårlig utviklet infra­
struktur, har fått enda større problemer. Det er så enkelt
som at det i en del land, f.eks. i Botswana, har vært pro­
blemer med å få nok hermetikkbokser til corned beef.
Det er ting vi ikke tenker på skal være et produksjonspro­
blem, men hvor det å skape kortsiktige kontrakter og
kortsiktige avtaler når det gjelder innkjøp til Norge, har
gjort at det har oppstått problemer med hensyn til å få le­
vert og bygd opp et marked i Norge.
Når man har lagt opp til et auksjonsprinsipp på de kvote­
ne som det har vært på matvarer fra den type land, har man
samtidig gjort det vanskeligere for disse landene å komme
inn på markedet fordi man kan risikere at de som har fått i
stand avtalene og bygd opp samarbeidet, plutselig skiftes ut.
Da får man slike hull som man fikk i 1995­96, hvor det tok
fra et halvt år til et år før man igjen importerte gjennom
disse kvoteordningene, fordi man hadde byttet leverandør til
Norge fordi noen andre hadde vunnet auksjonene.
Det er viktig å skape bredde i den handelen man får
med utviklingslandene. Men for utviklingslandenes egen
del er det viktig å vite at de har markedsadgang hvis de
klarer å få noen til å satse på en produksjon. Og i dag er
det slik, i motsetning til det som mange på nei­siden i
EU­debatten fremhevet, nemlig at EU var en sinke, mens
Norge var så flink, at EU faktisk er et milesteg foran oss
når det gjelder å være mottakelig for handel fra utvi­
klingslandene. Det burde vi ærlig talt følge opp.
Ivar Kristiansen (H): Representanten Frafjord John­
sons avslutningsuttrykk, «trade and aid», synes jeg er et
godt uttrykk for å ta de steg som interpellanten i denne
saken egentlig ønsker å ta fatt på. Det handler jo om en
situasjon hvor det samtidig kanskje må være mest snakk
om oppbygging av kompetanse i de underutviklede na­
sjonene, samtidig som vi er nødt til å ta ord som mar­
kedssituasjon og kommersialisering i bruk, for disse mo­
mentene henger så veldig nøye sammen, og det samtidig
som verden er i en situasjon hvor vi ser at velstandskløften
mellom de rike og de fattige land øker hver bidige dag.
Da er det forunderlig også i dag å registrere at Senter­
partiets talsmann, Johan J. Jakobsen, igjen har en dag
med vond smak i munnen og velger polemisk å ta fatt i
interpellanten og hevder at Høyre har som motivasjon å
kutte i bistandsarbeidet for å finansiere behovet for økt
skattelette. Det sier altså representanten for et parti som
hver bidige dag gjør alt for å hindre at nettopp et av ver­
dens rikeste land skal komme i en situasjon hvor vi kan
kjøpe de eneste produktene som de underutviklede land
har å selge til den rike nasjonen Norge.
Det er etter min oppfatning grunn til å ha en vond
smak i munnen når man har den slags innfallsvinkel til
de spørsmålene vi tar fatt på, som interpellanten prisver­
dig har gått løs på, for det blir rett og slett meningsløst
hvis man skal bruke anledningen i dag til å måle vår sam­
vittighet etter hvor flinke vi er politisk til å gi støtte gjen­
nom bistandsbudsjettet målt i forhold til prosentandel av
bruttonasjonalprodukt. Det er ikke den veien vi kan og
bør gå -- når vi bygger opp internasjonale handelshindrin­
ger, og når USA produserer 30 pst. mer mat enn nasjonen
har behov for, og EU gjør det samme. Hvor mye vi pro­
duserer mer enn vi har behov for i Norge, vet jeg ikke,
men vi ligger antakelig på linje med det de underutvikle­
de land har å komme på banen med. Det det handler om,
er å gi u­landene en markedssituasjon som gjør at inves­
torer kan gå inn og utvikle landene. De må ha et marked
å selge sine produkter til. Det er den eneste farbare veien
vi kan gå. Jeg tror det er nødvendig i denne sammenhen­
gen at også norsk bistandspolitikk og aktørene rundt
norsk bistand, går i seg selv og evaluerer resultatene.
Samtidig som vi øker vårt bidrag, ser vi at handelen inn til
landet går dramatisk ned. Det er en beklagelig utvikling.

28. mars -- Referat
2001 2455
Siri Frost Sterri (H): På slutten av denne debatten
vil jeg understreke at den økende forståelsen av behovet
for næringsutvikling og økonomisk vekst i u­landene
også bør endre holdningen til handel. Vi trenger avtaler
som forplikter i­landene til å redusere sine handelsre­
striksjoner, avtaler hvor u­landene selv er helt sentrale
avtalepartnere.
Den norske Attac­bevegelsen vil sannsynligvis være å
finne i Qatar i november, hvor WTO med sine 140 med­
lemsland skal holde sin neste forhandlingsrunde om frie­
re verdenshandel. Men hvis organisasjonen skal gjøre det
samme der som den bidrog til i Seattle, hvor Attac var i
fremste rekke for å stanse WTOs forsøk på å få i gang en
forhandlingsrunde, gjør de det stikk motsatte av hva u­
landene selv ønsker.
Jeg har tidligere sitert Bangladesh' industriminister
Tofail Ahmed. Han sa også under FN­seminaret i Oslo at
protestbevegelsen i Seattle bidrog til å bremse det viktig­
ste aspektet ved globaliseringen, nemlig å åpne markede­
ne for varer fra utviklingslandene. Fortsatt og økt protek­
sjonisme blir resultatet når forhandlingsløsningene ute­
blir i internasjonale organisasjoner som WTO.
Regjeringen har gjennom denne debatten fått anled­
ning til å vise om den ønsker å se norsk handelspolitikk i
sammenheng med utviklingslandenes behov for mar­
kedsadgang. Svaret så langt er noe nølende. Høyre mener
at Norge må ta u­landenes parti. Norge smykker seg med
å være verdensmester i direkte pengebistand pr. innbyg­
ger til de fattige landene. En helhetlig og solidarisk utvi­
klingspolitikk må innebære at Norge gjør som EU og åp­
ner vårt marked for u­landsvarer.
Jeg vil til slutt komme med et lite sitat fra en artikkel i
Aftenposten den 21. mars, av Nobelinstituttets direktør
Geir Lundestad:
«Vi bør lytte til utviklingslandene selv. De fleste vil
ha mer frihandel fra de rike lands side, ikke mindre.
Utviklingshjelp kan være vel og bra. Det er imidlertid
langt viktigere at utviklingslandene får eksportere på
de områder hvor de tross alt er konkurransedyktige,
enten dette er innenfor jordbruk, tekstiler eller stål.»
Han avslutter artikkelen sin på følgende måte, som jeg
synes bør gå med klar adresse til Senterpartiet og det bi­
draget de har levert i denne debatten:
«Mange av globaliseringens kritikere står egentlig
for en proteksjonisme som vil skade u­landene.»
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Norge må ta u­lan­
denes parti, sier interpellanten. Det vil jeg helhjertet støt­
te, men det understreker bare betydningen av at vi har en
helhetlig tilnærming til disse spørsmålene. Det må være
handel og bistand og sammenhengene mellom dem som
står i fokus. Det betyr at vi må øke utviklingslandenes
adgang til våre markeder, men vi må også øke bistanden.
Det har vi en moralsk forpliktelse til å gjøre i den vel­
standen som vi lever i.
Regjeringen foretar en gjennomgang av vår politikk
på dette området, også i forbindelse med forberedelsene
til WTO­forhandlingene, med sikte på å realisere vårt
forbedringspotensial også på dette området. For et slikt
potensial finnes. Vi skal øke importen fra de fattigste lande­
ne bl.a. gjennom bedre markedsadgang. Men det er ikke
de fattigste som får glede av økt markedsadgang hvis vi
ikke også ledsager denne adgangen med faktisk bistand,
bl.a. handelsrelatert bistand, men også annen bistand.
Det har vært framhevet at Norge også er avhengig av
adgang til andre lands markeder. Ja, og fisk er et veldig
viktig eksempel der. Desto viktigere er det at vi klarer å
få til en bred runde i WTO­forhandlingene, men da er vi
også avhengig av utviklingslandenes tillit. Den tilliten
etablerer vi ved å være imøtekommende på handelsområ­
det, men også ved å vise i praksis at vi er villig til å øke
andre ressursoverføringer.
Jeg nevnte behovet for en sterk internasjonal offentlig
sektor hvor WTO utgjør en viktig internasjonal institu­
sjon. En annen side ved dette går på bedriftenes sam­
funnsmessige ansvar, som også er viktig i handelssam­
menheng og når det gjelder investeringer.
Det var et spørsmål her om hvorfor ikke flere MUL­
land har fått implementert GSP­ordningen i sin eksport
til Norge. Den viktigste årsaken til det er primært man­
glende systemer for såkalt opprinnelsessertifisering i dis­
se landene selv. Vi har her et ansvar for å bidra til at de
klarer å få dette på plass, og våre ambassader bl.a. jobber
aktivt for iverksettelse av GSP­ordningen i land hvor den
nå ikke fungerer som den skal. Her er også handelsrela­
tert bistand viktig.
Når det gjelder EUs forslag, er det viktig å minne oss
selv om at det også ligger en sikkerhetsmekanisme knyt­
tet til markedsforstyrrelser i dette. Det er noe vi også har
notert oss i vurderingen av vårt eget system.
Strutsesaken vil jeg bare kommentere kort. Det er rik­
tig at det har vært gitt støtte til strutsenæringen. På den
annen side måtte vi nesten forvente at norsk strutse­
næring fikk konkurranse fra andre land. Strutsens opprin­
nelsesland er i hvert fall ikke Norge.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.45.

28. mars -- Referat 2001
2456