22. mars -- Evaluering av Stortingets behandling av stats­ og nasjonalbudsjettet
2000 2363
Møte torsdag den 22. mars kl. 10
President: L o d v e S o l h o l m
D a g s o r d e n (nr. 67):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om evalue­
ring av Stortingets behandling av stats­ og nasjonal­
budsjettet
(Innst. S. nr. 174 (2000­2001))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Steinar Bastesen, Jørn L. Stang,
Vidar Kleppe og Christopher Stensaker om etable­
ring av en helhetlig overvåking av kysten
(Innst. S. nr. 163 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:43
(2000­2001))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Kris­
tin Halvorsen om en ekstrabevilgning til Kystvakten
for budsjettåret 2001
(Innst. S. nr. 162 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:44
(2000­2001))
4. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i stats­
budsjettet for 2001 som kompensering for utgiftene
til forsøket på å redde mulige overlevende fra den
russiske ubåten Kursk
(Innst. S. nr. 168 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 43
(2000­2001))
5. Referat
Presidenten: Frå representantane Trond Helleland og
Børge Brende ligg det føre søknad om permisjon i tida frå
og med 27. mars til og med 29. mars, begge for å delta i
ein konferanse ved Wilton Park i Steyning i England.
Etter forslag frå presidenten blei samrøystes vedteke:
1. Søknadene blir behandla straks og innvilga.
2. Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møte
i permisjonstida:
For Buskerud fylke: Hallgrim Berg
For Sør­Trøndelag fylke: Michael Momyr
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa vil sette fram eit privat forslag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil fremja for­
slag om at den bygnings­ og tomtemassen som Posten
BA legg ut for sal, kan nyttast til ikkje­kommersielle
bustader for unge i etableringsfasen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandla etter regle­
mentet.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om evalue­
ring av Stortingets behandling av stats­ og nasjonalbud­
sjettet (Innst. S. nr. 174 (2000­2001))
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Stortinget
vedtok 19. juni 1997 en ny ordning for Stortingets bud­
sjettbehandling, gjeldende inntil 30. september i år.
Presidentskapet oppnevnte i fjor et utvalg for å evalu­
ere nyordningen. Utvalget la fram sin innstilling for
Presidentskapet 1. mars i år. Presidenten vil gjerne benytte
denne anledningen til å takke utvalget for et grundig og
godt utført arbeid. Flertallet i utvalget tilrår at budsjett­
reformen av 1997 videreføres og gjøres permanent.
I samsvar med dette fremmer Presidentskapets flertall,
alle unntatt Stortingets visepresident Hans J. Røsjorde,
innstilling om at endringene som ble gjort i Stortingets
forretningsorden og i Bevilgningsreglementet i 1997,
skal fortsette å gjelde, uten tidsbegrensning.
Videre anbefaler Presidentskapet at de to engasje­
mentsstillingene i Stortingets administrasjon som ble
opprettet for bl.a. å utføre arbeid av budsjetteknisk art,
gjøres om til faste stillinger.
Presidentskapet har ikke tatt stilling til de overførin­
ger av ansvar for budsjettkapitler mellom komiteene som
er tatt med i vedlegg 2 til utvalgets innstilling. President­
skapet vil komme tilbake til dette spørsmålet ved en se­
nere anledning.
Med disse merknadene anbefaler jeg Presidentskapets
innstilling.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg skal ikke bidra til at
dette blir en lang debatt.
Jeg viser til den grunnholdning Fremskrittspartiet har
hatt til prøveordningen som flertallet nå ønsker å gjøre
permanent. Det er på bakgrunn av dette at det foreligger
en mindretallsmerknad fra meg, på vegne av Fremskritts­
partiet. Vårt medlem i utvalget har jo også tatt dissens på
nettopp dette området, idet vi mener at den gamle ordnin­
gen i mange henseender er nyttig for å gi politikken et ut­
trykk på en annen måte enn det som nå har fremkommet.
Jeg vil også vise til at den nye ordningen kan medføre
betydelige voteringsproblemer og i verste fall kan med­
føre at man får problemer med å få et budsjettvedtak i det
hele tatt. Jeg antar at det er et forhold som man vil kunne
finne en løsning på. For Fremskrittspartiet har det vesent­
lige vært å beholde en ordning som har gitt muligheter
for å utøve politikk i tråd med det som et vekslende fler­
tall vil kunne frembringe. Ikke minst er dette viktig når
det gjelder arbeidet i komiteene, idet nettopp komite­
arbeidet, gjennom å gjøre denne ordningen permanent, på
mange måter ikke blir det samme som tidligere tiders når
det gjelder muligheter til å kunne utøve politikk i komite­
ene og på den måten få fram et bevilgningsforslag som
gir et bedre uttrykk for den politiske meningen -- ikke
minst i situasjoner som den vi nå har hatt i årevis, med
mindretallsregjeringer.
Det er innlysende at den rent praktiske behandlingen
av budsjettet her i salen er blitt mye enklere etter den nye
modellen. Men spørsmålet blir jo da: Skal det være slik
at de praktiske forholdene for arbeidet her i salen for å få
fram enkle vedtak skal være styrende, eller skal det være
viktigere å få fram de rent politiske standpunkter og de

22. mars -- Evaluering av Stortingets behandling av stats­ og nasjonalbudsjettet 2001
2364
ulike forslag til bevilgninger veid opp i en saldering, slik
Stortinget har gjort gjennom lange tider?
Bakgrunnen er at representantene på en måte skal føle
at de utøver en politisk gjerning i komiteene, mer enn at
de i beste fall er med på en forflytning av noen få kroner
fram og tilbake. Det er jo det som er en del av drivkraften
-- å utøve politikk. Sånn sett kunne man med den nye
ordningen stort sett overlate hele arbeidet til finanskomi­
teen, så var man ferdig med det, og de øvrige komiteene
kunne finne på noe annet å gjøre i mellomtiden.
Det er på mange måter slik at dette innrettes med den
lille grad av handlefrihet som blir komiteene til del. Det
gjør arbeidet på mange måter mindre interessant, selv om
det strukturelt sett for Stortinget og for Regjeringen, og
kanskje også for brukerne, i en viss grad er lettere og
greiere å forholde seg til resultater som fremkommer tid­
lig i sesjonen. Men politisk sett vil jeg hevde at med det
som flertallet nå går inn for, blir dette utrolig mye mer
uinteressant i forhold til å beholde den gamle ordningen.
Med dette vil jeg bare klargjøre at Fremskrittspartiet
vil stemme mot I og II, med unntak av I siste ledd, nem­
lig opphevelsen av § 10. Jeg ber om at voteringen legges
opp i henhold til dette. Fremskrittspartiet vil altså stem­
me for I siste ledd, opphevelsen av § 10.
Presidenten: Presidenten vil legge opp voteringa slik
at det blir høve til å gi uttrykk for ulike synspunkt.
Øystein Djupedal (SV): SV er med på anbefalingen
om at budsjettreformen gjøres permanent. Det er likevel
riktig å knytte et par kommentarer til det, for budsjett­
reformen er ikke noen åpenbar suksess, selv om den er et
system som er håndterbart.
To av målsettingene som har ligget i budsjettrefor­
men, har vært langsiktig opprettholdelse av budsjettpoli­
tikken og demokratisk behandling. Begge disse punktene
er det all mulig grunn til å sette spørsmålstegn ved. Lang­
siktigheten i budsjettprosessen er i beste fall et halvt år.
Men det viser seg at det ikke en gang er et halvt år, for
Stortinget gjør store og vesentlige endringer gjennom
året som gjør at dette med langsiktighet i den opprett­
holdbare budsjettpolitikk, som det heter, i beste fall er en
sannhet med store modifikasjoner. De tall som utvalget
har fått på sitt bord, viser at Stortinget gjennomgående
har gjort større endringer etter budsjettreformen enn før.
Hva dette skyldes, er det selvfølgelig vanskelig å ha en
absolutt formening om. Men det viser i hvert fall at lang­
siktigheten åpenbart ikke er til stede.
Når det gjelder den demokratiske behandlingen, er det
selvfølgelig riktig som visepresident Røsjorde nå var
inne på, at den demokratiske behandlingen i den enkelte
fagkomite er vesentlig dårligere nå enn før. Det skyldes
at mange organisasjoner og mange ute i den store verden
tar kontakt med f.eks. sosialkomiteen eller energi­ og
miljøkomiteen for å legge fram sitt syn. Men i realiteten
er det finanskomiteen som har det avgjørende ord i alle
viktige budsjettspørsmål. Det betyr at veldig mye av den
saksbehandling knyttet til statsbudsjettet som foregår i
fagkomiteene, i realiteten ikke har vesentlig innvirkning
på pengebruken til Stortinget. All erfaring gjennom de
siste år viser også at det er relativt små beløp som flyttes
i fagkomiteene. Det betyr at fagkomiteenes rolle knyttet
til budsjettprosessen er svekket. Fagkomiteene har åpen­
bart en viktig rolle knyttet til veldig mange andre saker
som behandles i Stortinget, men ikke nødvendigvis
direkte til budsjettet.
Det som da er SVs oppsummering av dette, er at det
gamle budsjettsystemet hadde åpenbare svakheter. Det
nye systemet har mange åpenbare svakheter, men ut fra
en totalitet er det likevel bedre.
Det som vanskeliggjør en presis evaluering av bud­
sjettreformen, er først og fremst at i hele denne perioden
som budsjettreformen har virket, har vi hatt mindretalls­
regjeringer, og til dels svake mindretallsregjeringer. Det
gjør selvfølgelig at det har vært vanskelig å få en presis
evaluering. For hva som skyldes mindretallsparlamenta­
risme, og hva som skyldes budsjettreform, er det svært
vanskelig å ha en absolutt formening om. At endringene i
Stortingets budsjett gjennom de siste fire år har vært stør­
re enn i periodene før, kan jo skyldes dette forholdet og
ikke budsjettreformen som sådan.
Vi vil likevel anbefale at budsjettreformen videre­
føres, og er dermed med i flertallet, rett og slett fordi vi
mener det gamle systemet også hadde så store svakheter
at dette systemet fortjener å få prøvd seg ut i en lengre
periode. Det kan vel heller ikke være noen tvil om at med
en flertallsparlamentarisme vil dette systemet være mer
velfungerende, og ikke minst vil det være åpenbart at
man da kunne få mer langsiktighet i budsjettbehandlin­
gen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet er med
i det fleirtalet som tilrår at den nye budsjettreforma blir
vidareført. Eg finn det rett å koma med ein kort merknad
frå vår side. Den er knytt til eitt punkt, nemleg dei poli­
tiske prosessane i budsjettarbeidet og det rommet som
det etter vår meining framleis er for ei klår forbetring. Eg
viser i så måte til min merknad i innstillinga frå evalue­
ringsutvalet.
Lat meg berre ganske kort seia at vi er spesielt opptatt
av at høyringane, som er meint å inngå som ei viktig in­
formasjonsutveksling mellom Stortinget og publikum,
skal varetakast. Frå Budsjettreformutvalet i førre perio­
den er dét understreka som den motekspertisen det skal
vera, som den moglegheita ein her har til å få fram andre
sider i forhold til den ekspertisen som er knytt til Regje­
ringa. Vi meiner då at her bør det framleis arbeidast for at
det i tid blir lagt eit løp for høyringane som gjer at dei
ulike instansane har moglegheit til å koma med innspela
sine på eit så tidleg tidspunkt at Stortinget òg har reell
moglegheit til å vurdera dei innspela som kjem. Det føre­
set eit spesielt løp i tid. Det føreset òg ein god kontakt
mellom finanskomiteen og dei ulike fagkomiteane. Eg
synest det er viktig å understreka det òg, fordi her har det
frå før vore kontakt mellom dei ulike budsjettfasar elles i
året mellom ulike organisasjonar og dei ulike fagkomite­
ane. Det er ikkje tradisjon for at f.eks. FFO sine syns­
punkt blir tatt vare på i finanskomiteen på same måten

22. mars -- 1) Forsl. fra repr. Bastesen, Stang, Kleppe og Stensaker vedr. en helhetlig overvåking av kysten
2) Forsl. fra repr. Langeland og Kristin Halvorsen om ekstrabev. til Kystvakten for budsjettåret 2001
3) Endr. i statsbudsj. 2001 som kompensasjon for utgifter i forbindelse med redn.arb. på ubåten Kursk
2001 2365
som den tradisjonen som ligg føre i forhold til høyring i
sosialkomiteen og andre komitear. Det går an å ta vare på
det meste av dette gjennom det ansvaret som den enkelte
partigruppa har.
Vi meiner òg at Presidentskapet og finanskomiteen
har eit spesielt ansvar i forhold til det opplegget som blir
lagt for budsjettprosessen, og vi vil oppmoda om at Pre­
sidentskapet og finanskomiteen frå hausten av i samspel
syter for at så skjer.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 2373)
Etter ønske frå forsvarskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 2, 3 og 4 blir handsama under eitt -- og
ser det som vedteke.
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Steinar Bastesen, Jørn L. Stang,
Vidar Kleppe og Christopher Stensaker om etablering av en
helhetlig overvåking av kysten (Innst. S. nr. 163 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:43 (2000­2001))
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Kristin
Halvorsen om en ekstrabevilgning til Kystvakten for bud­
sjettåret 2001 (Innst. S. nr. 162 (2000­2001), jf. Doku­
ment nr. 8:44 (2000­2001))
S a k n r . 4
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i stats­
budsjettet for 2001 som kompensering for utgiftene til for­
søket på å redde mulige overlevende fra den russiske ubå­
ten Kursk (Innst. S. nr. 168 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 43
(2000­2001))
Presidenten: Etter ønske frå forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir avgrensa til eit hovudinn­
legg på 10 minutt frå kvar gruppe og frå statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
statsrådens innlegg.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­
til 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Anne Helen Rui (A) (ordfører for sakene nr. 2 og 3):
Vår sårbare og langstrakte kyst og overvåkinga av den
skipsfarten som går langs denne, har alltid vært og vil
nok forbli en stor utfordring. Vi har i den senere tid blitt
minnet om dette igjen. Forslagsstillerne ber om en utred­
ning. Dette er det etter komiteens mening unødvendig å
be om, da miljøvernministeren allerede har tatt et initia­
tiv og vil vurdere flere konkrete tiltak for å styrke kystbe­
redskapen og dermed kunne redusere faren for alvorlige
skipsulykker langs kysten.
Ansvarsforholdene og organiseringa av beredskaps­
ordningene vil bli gjennomgått med sikte på å få til for­
bedringer. Det er mulig at det kan bli aktuelt å gi hoved­
redningssentralene et utvidet ansvar, eller at forsvars­
kommandoene bør få et utvidet ansvar, fordi disse har
viktige ledelsesapparat. Det er viktig at informasjon fra
forskjellige overvåkingssystemer koordineres best mulig.
Derfor vil de berørte departementer innenfor overvåking
av kysten sammen vurdere en mer effektiv utnyttelse av
ressursene. Regjeringa ser også på hvordan vi kan utnytte
Forsvarets kystradarkjede i Nord­Norge og eventuelt for­
nye Forsvarets kystradarkjede i Sør­Norge. Dette er be­
regnet til en kostnad på 600 mill. kr. Vi har vedtatt i Stor­
tinget Kystforvaltningsutvalgets innstilling og en ny
kystvaktlov som er blitt fulgt opp. Dette har bidratt til at
kystberedskapen og krisehåndteringa er blitt betydelig
forbedret, men det er ennå ikke godt nok.
På bakgrunn av det brede interdepartementale arbeid
som er igangsatt av Regjeringa på dette feltet, kan ikke
komiteen se annet enn at det forslagsstillerne ber om i
Dokument nr. 8:43, er unødvendig, fordi arbeidet som
sagt allerede er satt i gang.
Vi behandler også forslag fra Hallgeir Langeland og
Kristin Halvorsen om å bevilge 50 mill. kr mer til Kyst­
vakta i inneværende år. Dette forslaget ble innlevert den
24. januar i år, altså rett etter at årets budsjett ble ferdig­
behandlet her i Stortinget. Det er ingen ukjent sak for for­
svarskomiteen at Forsvaret generelt lever med en svært
anstrengt budsjettsituasjon. Kystvaktas budsjetter har al­
likevel i stor grad blitt skjermet mot budsjettkutt. Men
Kystvakta, som daglig utfører sine oppdrag ute på fiske­
feltene, er ikke unntatt fra den stramme økonomiske situ­
asjonen.
Kystvakta har i år fått en ny oppgave i forbindelse
med implementeringen av Schengenavtalen.
Noen av Kystvaktas fartøyer skal også i år oppgrade­
res. Dette vil føre til en reduksjon på ca. 30 patruljedøgn.
Vi vet også at økte drivstoffpriser kan være med på å gjø­
re budsjettsituasjonen for Kystvakta enda strammere.
Men det er Regjeringas ansvar i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett å vurdere om årets vedtatte budsjett er
tilstrekkelig for det arbeidet som skal utføres også av
Kystvakta.
Komiteen forutsetter derfor at Regjeringa vil fremme
forslag om tilleggsbevilgninger hvis man finner ut at
Kystvaktas vedtatte budsjett ikke er tilstrekkelig for å
gjøre de viktige oppgavene de daglig er pålagt å utføre.
Vi behandler i dag også saken om ubåtulykken med
«Kursk». Det er ingen uenighet i komiteen om at disse
utgiftene må vi bare ta sånn som de ligger. I den frykteli­
ge situasjonen viste vi oss som gode naboer. Men det vis­
te også at det å ha gode relasjoner naboer imellom, er av­
gjørende viktig i kritiske situasjoner. De norske red­
ningsarbeiderne på militær og sivil side og de norske
dykkerne gjorde i denne redningsaksjonen en formidabel
innsats som det står stor respekt av både i Norge og i

22. mars -- 1) Forsl. fra repr. Bastesen, Stang, Kleppe og Stensaker vedr. en helhetlig overvåking av kysten
2) Forsl. fra repr. Langeland og Kristin Halvorsen om ekstrabev. til Kystvakten for budsjettåret 2001
3) Endr. i statsbudsj. 2001 som kompensasjon for utgifter i forbindelse med redn.arb. på ubåten Kursk
2001
2366
Russland, og også langt utenfor de to involverte land ble
dette redningsarbeidet lagt merke til.
Fra denne talerstol vil jeg få uttrykke en hjertelig takk
for en flott innsats. I ettertid er det blitt arbeidet med å få
til et bilateralt samarbeid om varsling av uhell, om søk
og redning i nord. I Barentshavet er den norske kystvakta
russiske fiskeres redningsberedskap til daglig. Dette
samarbeidet pågår hele tiden i forhold til små og noe
større uhell og ulykker. Det er bra å vite at naboskapet
fungerer godt også når de daglig problemene oppstår.
Men også dette er avhengig av gode relasjoner naboene
imellom i den daglige omgangen på fiskefeltene. Og det
er avhengig av mange norske hverdagshelter som ikke
blir omtalt i media, men som gjør en stor innsats. De skal
også fra denne talerstol ha en hjertelig takk for jobben,
som utføres glimrende.
Lars Rise (KrF): Når det gjelder Dokument nr. 8:43,
forslaget fra representantene Bastesen, Stang, Kleppe og
Stensaker om etablering og koordinering av en helhetlig
kystovervåking, er vi enige i at forslaget om det skal ved­
legges protokollen.
Jeg vil likevel understreke at Kristelig Folkeparti er
enig med forslagsstillerne i deres anliggende, og når re­
presentanten Rui talte om «vår sårbare og langstrakte
kyst», er det et meget viktig anliggende. Vi har en sårbar
kyst, og den senere tids skipshavarier har fokusert på be­
hovet for en helhetlig og bedre koordinert overvåking av
skipsfarten.
Det kan ikke være noen tvil om at beredskapen langs
kysten har behov for en helhetlig gjennomgang, og det er
greit nok at det nå er igangsatt et bredt og interdeparte­
mentalt arbeid innen Regjeringen for å styrke denne be­
redskapen. Men jeg har lyst til å påpeke at da Bondevik­
regjeringen nedsatte to utvalg samtidig, nemlig Forsvars­
politisk utvalg og Sårbarhetsutvalget, var tanken at man
nå skulle danne seg et totalbilde av trusler og sårbarhet
og behovet for beredskap på alle områder i samfunnet.
Begge disse utvalgene fikk i oppdrag å levere innstilling
samtidig, hvilket også skjedde, i juni 2000. Dette var helt
i tråd med det som har vært Stortingets føringer gjennom
hele 1990­tallet, at Stortinget skal behandle alt som angår
militær og sivil beredskap samtidig. Det fremstår derfor
som uforståelig at statsråd Godal har vært med på å be­
stemme at Stortingets behandling av Sårbarhetsutvalgets
innstilling må vente til etter at hele omleggingen av For­
svaret er gjennomført. Jeg synes at dette er kritikkverdig.
Vi har fått vite at Justisdepartementet skal legge fram en
melding knyttet til Sårbarhetsutvalgets innstilling til høs­
ten, og at Stortinget da får anledning til å se på bl.a. vår
sårbare kyst, faren for terrorangrep mot olje­ og gass­
installasjoner i Nordsjøen, angrep på fiskeressurser osv.
Den proposisjonen som komiteen har til behandling
nå, gir ikke noe godt grunnlag for en grundig behandling
av det totale sårbarhetsbildet og av beredskapen langs
kysten. Vi er likevel tilfreds med at Regjeringen nå har
igangsatt dette interdepartementale arbeidet, og synes
ikke det er grunn til å gå inn på forslaget fra forslagsstil­
lerne. Vi synes likevel at det hadde vært nyttig for Stor­
tinget å kunne ha en samlet vurdering av sårbarhet og be­
redskap i forbindelse med at vi drøfter omlegging -- og vi
snakker da om den største omlegging av Forsvaret etter
krigen. Det ville vært naturlig å se disse spørsmålene i
sammenheng.
Når det gjelder Dokument nr. 8:44, forslaget fra Kris­
tin Halvorsen og Hallgeir Langeland om en ekstrabevilg­
ning til Kystvakten for budsjettåret 2001 på 50 mill. kr,
har jeg stor sympati for det. Og begrunnelsen er god. Det
er imidlertid helt unaturlig at vi bare to--tre måneder inn i
et budsjettår skal vedta en påplussing på 50 mill. kr til
Kystvakten. Vi vet i hvert fall at det er mer enn nok av
midler fram til revidert nasjonalbudsjett, og vi forutsetter
i komiteen at Regjeringen kommer til Stortinget med for­
slag om påplussing i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett dersom dette skulle vise seg nødvendig.
Når det gjelder sak nr. 4, går en samlet komite inn for
bevilgningen på 19,4 mill. kr. I tråd med det representan­
ten Rui sa, har jeg lyst til å understreke at det var en fan­
tastisk innsats vi var vitne til, i en hjerteskjærende trage­
die som vi alle fulgte og levde oss inn i. Jeg må også få
legge til at det var frustrerende å oppleve hvordan dette
ble behandlet av russiske myndigheter, når vi i ettertid
fikk vite at ulykken skjedde lørdag ettermiddag og vi
først fikk vite det gjennom media på tirsdag, og så var
det først søndagen etter at de norske dykkerne kunne set­
te i gang for fullt med virksomheten. Dette minner oss
også om behovet for å forsøke å påvirke russerne til å
legge om sine rutiner ved en lignende tragedie. Jeg vil
oppfordre Regjeringen til å tenke gjennom hva som kan
gjøres for å få til et bedre samarbeid med russerne der­
som lignende tragedier skulle inntreffe.
Ingvald Godal (H): Når det gjeld sakene nr. 2 og 3,
har eg ikkje noko særleg å tilføye utover det som står i
innstillinga. Eg vil berre seia at dersom det viser seg at
Kystvakta ikkje får nok ressursar til å kunna gjera jobben
sin på ein tilfredsstillande måte, vil me sjå med velvilje
på å auke dei, men det må vera i samband med revidert
nasjonalbudsjett.
Når det gjeld sak nr. 4, har eg berre ganske stutt lyst
til å slutte meg til alle dei som takkar og ynskjer å gi hon­
nør til admiral Skorgen og mannskapet hans for den vel­
dig fine jobben dei gjorde i samband med den tragiske
ulykka med «Kursk». Eg har òg lyst til å streka under at
me må sjå på alle sider ved erfaringane frå den hendinga,
ikkje minst russarane sin mangel på openheit. Den er for
dårleg, og ved framtidige ulykker må den bli betre der­
som me skal vera i stand til å hjelpe dei som er involver­
te, på ein best mogleg måte.
Hans J. Røsjorde (Frp) (Komiteens leder): Saksord­
føreren for sakene nr. 2 og 3 har gitt en grundig gjennom­
gang av hovedintensjonene knyttet til innstillingen som
vi nå debatterer.
For egen del vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet
legge til at det som er tatt opp i Dokument nr. 8:43 av
forslagsstillerne, er en vesentlig sak. Og når denne saken
er brakt fram som et Dokument nr. 8­forslag, bygger det

22. mars -- 1) Forsl. fra repr. Bastesen, Stang, Kleppe og Stensaker vedr. en helhetlig overvåking av kysten
2) Forsl. fra repr. Langeland og Kristin Halvorsen om ekstrabev. til Kystvakten for budsjettåret 2001
3) Endr. i statsbudsj. 2001 som kompensasjon for utgifter i forbindelse med redn.arb. på ubåten Kursk
2001 2367
selvsagt på to ting: En rekke begivenheter har aktualisert
behovet for å samarbeide, og på den annen side kan det
være slik at nettopp det å fremme et forslag kanskje kan
øke tempoet i det arbeidet som Regjeringen holder på
med. Og når det gjelder det arbeidet som nå gjøres, er det
viktig at dette gjennomføres med litt fynd og klem, slik
at man kommer fram til resultater som gir et best mulig
grunnlag for å få en mer helhetlig håndtering av overvåk­
ingen langs kysten. Dermed er også hovedintensjonene i
forslaget oppfylt.
Som jeg sa innledningsvis: For å imøtekomme det
som ligger i forslaget, kreves det tempo. Men det kreves
også en økonomisk bevissthet rundt oppgavetildeling og
ressurstildeling. Og det må være et klart mål at man får
fram et helhetlig og et lett identifiserbart ansvar med
hensyn til hvorledes overvåkingen skal skje.
Nå vil jeg gjerne legge til at alle de argumentene som
er levert fra statsråd Godal, er relevante argumenter i
denne situasjonen. Han peker da også i det brevet som
ligger som vedlegg til innstillingen, på det arbeidet som
Regjeringen legger til grunn. Jeg har lyst til å peke på at
vi kan ønske oss en helhetlig overvåking. Vi kan håpe og
tro at vi har systemer som fanger opp det aller meste, og
som kan avverge ulykker, men vi kommer altså ikke
utenom det helt nøkterne faktum at det å føre et skip er et
ansvar som påhviler skipsfører. Og jeg tviler på om det i
fremtiden -- uansett hva man gjør -- vil være mulig å gar­
dere seg mot ulykker gjennom overvåking og muligheter
for inngripen. Man må være forberedt på at ulykker kan
finne sted. Det kan vi ikke gardere oss mot, og da blir det
hele et spørsmål om å avveie overvåking, inngripen og
kostnader mot effekten av en grunnstøting. Da er det
kanskje minst like viktig at man har mottiltaksmidler ved
forlis som gjør at det er mulig å rydde opp raskt og be­
grense skadene, for jeg tviler på at man på noen måte
gjennom hva man nå engang måtte finne på, kan si at
man overtar det ansvaret som en skipsfører har. Det vil
være, etter min mening, ganske meningsløst. Men det fri­
tar altså ikke staten fra å utøve overvåking på en fornuf­
tig måte og i hvert fall synliggjøre ansvar og ha en bered­
skap klar. Jeg vil også gjerne peke på at hvis man nå
skulle finne på å legge ytterligere oppgaver over på For­
svaret ved en helhetlig tenkning, må det også gjelde
finansieringen av dette, for skal dette tas innenfor den
ordinære forsvarsramme, vet vi alle hvilke konsekvenser
det får -- det er en debatt vi vil komme tilbake til i en stør­
re sammenheng.
Jeg ser ikke noen grunn til, som representanten Rise
gjør, å ta innover meg det som gjelder Sårbarhetsutval­
get. Det får vi ta i sammenheng med den innstillingen
som ligger i komiteen. Vi kan alle ha meninger om det,
men det mener jeg vil være riktig å ta i en slik sammen­
heng.
Når det så gjelder forslaget om ekstrabevilgninger til
Kystvakten, er jeg enig med saksordføreren i vurderin­
gen av dette. Jeg har også her lyst til å peke på det brevet
som foreligger fra statsråden, hvor han redegjør for hvor­
for reduksjonen i antall seilingsdøgn fremkommer, nem­
lig gjennom at fartøyene skal oppgraderes. Det vil i sum
gi et bedre utgangspunkt når denne oppgraderingen har
skjedd. I likhet med øvrige talere vil jeg da si at dersom
det skulle vise seg å bli behov for å tilføre midler, får
man ta det når et beløp er identifisert, og da som et til­
legg til rammen.
Gudmund Restad (Sp): Jeg skal ikke bidra til noen
forlengelse av debatten; jeg skal klare meg med langt
mindre enn ti minutter. Det er stor enighet -- praktisk talt
fullstendig enighet -- i alle disse tre sakene i komiteen, så
jeg ser ingen grunn til å forlenge debatten. Jeg viser til
innlegget som saksordføreren for to av sakene, Anne
Helen Rui, hadde, og jeg viser særlig til det innlegget
som representanten Rise framførte fra denne talerstolen i
stad.
Jeg er enig med Rise i at det hadde vært en stor fordel
om Sårbarhetsutvalgets innstilling kunne behandles
sammen med langtidsproposisjonen som Stortinget nå
har til behandling. Man må ta til etterretning at dette ikke
har vært mulig i Regjeringen, men jeg håper at det i hvert
fall følges opp så snart som mulig slik at man kan få en
behandling også av den siden av saken. Det er riktig som
det er påpekt her, at vi har en sårbar kyst, og vi må sørge
for at vi kan ivareta de oppgavene vi har der på en best
mulig måte.
Når det gjelder Kystvakten, regner jeg med som en
selvfølge at hvis det fram mot revidert nasjonalbudsjett
skulle vise seg at de gitte bevilgninger ikke vil være til­
strekkelig for hele året, så vil Regjeringen sørge for å
fremme et forslag om de nødvendige tilleggsbevilgnin­
ger. Det vil i så fall bli behandlet med all mulig velvilje, i
hvert fall fra Senterpartiets side.
Når det gjelder «Kursk»­saken, vil jeg slutte meg til
dem som har gitt uttrykk for honnør til dem på norsk side
som deltok i redningsarbeidet. Dessverre var det for sent
å få reddet noen; det var vel ingen å redde lenger da red­
ningsarbeidet kom i gang, men det kunne man jo ikke vi­
te. Den jobben som ble gjort, fortjener i hvert fall all mu­
lig honnør. Og her er det enighet om at utgiftene skal
dekkes -- som foreslått i proposisjonen, og som komiteen
også foreslår i innstillingen.
Kristin Halvorsen (SV): Diskusjonen om Kystvakten
og Kystvaktens kapasitet og aktivitet i budsjettåret 2001
dreier seg egentlig om hele det store spørsmålet om hva
slags forsvar vi skal ha i framtiden. Og det som ligger der
av lovende ansatser fra Regjeringen, er jo en beskrivelse
av at trusselbildet er helt betydelig forandret etter den
kalde krigens slutt, at de store utfordringene Norge har,
bl.a. er å forvalte fiskeriressursene, og at miljøprobleme­
ne og miljøtrusselen østfra er mye større enn noen tenkt
tanke om et invasjonsangrep på Norge. Og i den sam­
menheng er det en må vurdere Kystvaktens aktivitet.
Norge forvalter et territorium til lands og til vanns
som tilsvarer 30 pst. av Europas område; det er et kjempe­
område! Vi har et av verdens viktigste matfat som ansvar.
Proteiner er en viktig ressurs for verdens befolkning, og
det er veldig viktig at disse oppgavene er de som tas mest
på alvor av det norske forsvaret.

22. mars -- 1) Forsl. fra repr. Bastesen, Stang, Kleppe og Stensaker vedr. en helhetlig overvåking av kysten
2) Forsl. fra repr. Langeland og Kristin Halvorsen om ekstrabev. til Kystvakten for budsjettåret 2001
3) Endr. i statsbudsj. 2001 som kompensasjon for utgifter i forbindelse med redn.arb. på ubåten Kursk
2001
2368
Derfor er det et stort paradoks at forsvarskomiteen og
Stortinget, unntatt SV, med åpne øyne vedtok budsjettet
for 2001 -- det stod i budsjettinnstillingen at Kystvaktens
aktivitet kom til å være redusert i forhold til året 2000, og
det samtidig som vi har en situasjon med betydelig fiske­
fusk, og med grunnstøtinger som kan være store miljø­
problemer. Det er rett og slett ikke ansvarlig forvaltning
av noen av de viktigste oppgavene som Norge har. Det er
bakgrunnen for at SV har lagt inn et forslag om en til­
leggsbevilgning til Kystvakten, sånn at vi skal være helt
sikre på at aktiviteten ikke må reduseres. Ellers burde det
vært motsatt, at aktiviteten ble trappet opp, sånn at vi
kunne gjøre en skikkelig jobb for å forvalte fiskeressur­
sene og sørge for en mye bedre standard på miljøarbeidet
langs vår langstrakte kyst.
Komiteen har tydeligvis skjøvet dette spørsmålet for­
an seg fram til revidert nasjonalbudsjett, men det er ingen
tvil om at stortingsflertallet er klart til å ekstrabevilge til
Kystvakten dersom Regjeringen kommer med et sånt
forslag i revidert, etter det jeg hører av innleggene i dag.
Men det som må være interessant for Kystvakten, er jo
om en får et signal allerede nå om at aktiviteten kan økes.
Budsjettet holder selvsagt et halvt år, men hvorvidt en
ønsker økt aktivitet fra Kystvakten, og hvorvidt en kan se
fram til en ekstrabevilgning i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett, er det av stor viktighet å få avklart.
Derfor utfordrer jeg forsvarsministeren til å si noe om det
i sitt innlegg. Han vet nå hvor stortingsflertallet egentlig
ligger, selv om en kommer til å stemme ned SVs forslag
her i dag.
Jeg tror det hadde vært en skandale av rikspolitisk og
nasjonal karakter hvis en del av det som gjelder bered­
skapen, og som nå kommer fram når det gjelder nordom­
rådene, hadde skjedd f.eks. innerst i Oslofjorden. Da tror
jeg faktisk at Akersgaten hadde stått på hodet, og at det
hadde vært et betydelig press. Det har noe med avstand å
gjøre, og det har noe med manglende forståelse å gjøre,
ikke først og fremst i Stortinget, kanskje, men i forhold
til hva som virkelig gjør at det blir smell i den politiske
debatten: at det er avstand og mangel på forståelse for
hvor vesentlig og viktig jobb det er å forvalte disse res­
sursene ansvarlig for framtiden. Det er et beklagelig fak­
tum man må registrere, men det er jo ikke en mindre vik­
tig politisk sak av den grunn. Tvert imot bør det bety at
Stortinget kjenner et ekstra stort ansvar for at denne job­
ben gjøres forsvarlig.
Så skulle jeg ønske meg at den diskusjonen som nå
dreier seg om Kystvakten, av flertallet i komiteen også
blir dratt inn når komiteen behandler omleggingen av
strukturen i Forsvaret. Det virker nå på meg som om det
store presset kommer fra nesten alle partiene, bortsett fra
SV, på mer av det gamle -- mer av det gamle invasjons­
forsvaret som betyr at vi skal stå med nesen vendt mot
øst og tro at russerne kommer veltende inn over grensen i
store horder.
De store problemene i forhold til Russland er miljø­
problemene, og fattigdomsproblemet, som betyr at det
ikke fins noen annen grense i verden hvor levestandarden
er så forskjellig som mellom Norge på den ene siden og
Russland på den andre. Min oppfordring til stortingsfler­
tallet er, hvis man er redd for russere: Vær det i hvert fall
av riktig grunn! Og da er det altså et helt annet perspektiv
man må ha på forsvarspolitikken framover enn det man
har nå. Og så må man vende nesen fra land til vann. Den
store utfordringen framover blir om en klarer å forvalte
fiskeressursene ansvarlig, om miljøproblemene tas skik­
kelig på alvor, om man har en beredskap overfor sårbare
oljeinstallasjoner som lett kan utsettes for å være terror­
mål, og om en i tillegg har den kompetansen som skal til,
som gjør at ikke avanserte hackere, uansett hvor de måtte
være -- kanskje i Moskva, eller andre steder -- meget en­
kelt kan slå ut viktige installasjoner i Norge. Det er det
perspektivet som forsvarsdebatten nå må ha framover,
der ikke komiteens medlemmer flyr fra kommune til
kommune og lover seg bort -- noen har allerede lovt seg
bort i sør og tør derfor ikke reise til nord -- og har en
drøm om det gamle invasjonsforsvaret.
Den kalde krigen er slutt. Jeg håper at realiteten siger
inn over stortingsflertallet, og at presset mot arbeiderparti­
regjeringen i disse sakene kommer derfra det skal. Den
store oppgaven vår er å sørge for at de nye utfordringene
tas på alvor.
Jeg tar opp SVs forslag i innstillingen.
Presidenten: Kristin Halvorsen har teke opp det for­
slaget ho refererte til.
Statsråd Bjørn Tore Godal: La meg først takke for
en positiv innstilling når det gjelder «Kursk»­saken, og
for så vidt også de andre sakene. I historiens lys er det
vel kanskje «Kursk» som vil være den store saken sett
over tid, fordi «Kursk»­tragedien satte det menneskelige
i fokus og internasjonal politikk noe i bakgrunnen. Det
dreide seg om mennesker i nød, og det motiverte til
handling og vilje til å overkomme politiske problemer i
veien for handling.
For Norges del fikk vi tydeliggjort to av faktorene
som preger vårt forhold til Russland: sjømannskap og nabo­
skap. Det fantes forståelse, kompetanse og vilje til å
bidra, og menneskene i alle ledd, så vel militærte som si­
vile, fortjener derfor ros for innsatsen. Jeg er glad for at
det er kommet til uttrykk i flere av innleggene. Samarbei­
det med russerne har nok også styrket følelsen av godt
naboskap på mange forskjellige plan, og det er ingen tvil
om at dette gjorde et stor inntrykk også på russisk opini­
on og mange andre steder. Som det er kjent fra proposi­
sjonen, lå aksjonen altså ikke innenfor departementenes
vanlige arbeidsområder og budsjetter. Vi gikk til Stortin­
get med et forslag om en tilleggsbevilgning, og jeg er
glad for at komiteen så enstemmig slutter opp om det.
Det er alltid slik at når det brenner, bør vi låne bort
vannslangen til naboen. Slik bør det være også i fortset­
telsen, og det bør kjennetegne godt naboskap.
Når det så gjelder de to øvrige sakene på dagsordenen,
la meg bare knytte noen korte kommentarer til det, selv
om det strengt tatt kanskje ikke er så nødvendig. For det
første er jeg enig i alt det som er blitt sagt om betydnin­
gen av Kystvakten. Jeg er også enig i at det ville være

22. mars -- 1) Forsl. fra repr. Bastesen, Stang, Kleppe og Stensaker vedr. en helhetlig overvåking av kysten
2) Forsl. fra repr. Langeland og Kristin Halvorsen om ekstrabev. til Kystvakten for budsjettåret 2001
3) Endr. i statsbudsj. 2001 som kompensasjon for utgifter i forbindelse med redn.arb. på ubåten Kursk
2001 2369
noe underlig om vi så tidlig i budsjettåret slo fast at her
trengs det mer penger. Vi kommer imidlertid selvsagt til
å følge denne situasjonen nøye, slik at vi eventuelt kan
komme tilbake til Stortinget med fornødne forslag om
justeringer, hvis det er nødvendig i forhold til Kystvak­
tens viktige oppgaver utover året og ikke minst utover
høsten. Jeg er enig med representanten Kristin Halvorsen
og alle andre i at Kystvakten er et prioritert område, og
det faktum at et nytt stort isforsterket fartøy om ikke så
lenge settes på sjøen, er et tegn på at denne forsamlingen
og flere regjeringer har vært klar over det. Det er forbau­
sende lite oppmerksomhet omkring denne store investe­
ringen, men den er meget betydningsfull i forhold til å vi­
dereføre en linje med en ganske kraftfull satsing på in­
vesteringer i Kystvakten.
Når det så gjelder forholdet til Sårbarhetsutvalgets
innstilling og de temaene som for øvrig er behandlet i to
innstillinger, la meg si at det isolert sett selvsagt ville ha
vært ønskelig om vi kunne hatt Sårbarhetsutvalgets inn­
stilling på Stortingets bord samtidig med reformplanene
for Forsvaret. Når det ikke var mulig denne gangen, er
det fordi Justisdepartementet har lovet seg selv og Regje­
ringen en bred og veldig nitid gjennomgang av konkrete
ulykkesforløp, særlig knyttet til Åsta­ulykken og «Sleip­
ner»­ulykken. Det er en oppgave som er så stor, av et noe
annet kaliber enn det som vanligvis ligger i meldinger
om sivilt beredskap, at det i seg selv har avstedkommet
en forsinkelse i forhold til det som vi hadde sett på som
en ønskelig tidsplan -- det tror jeg for så vidt gjelder både
justisministeren og undertegnede. Men vi har selvsagt
hatt et nært samarbeid på embetsplan, og også på politisk
nivå, med Justisdepartementet i prosessen med langtids­
planen for Forsvaret. Jeg har vondt for å se, og det har
jeg inntrykk av også gjelder justisministeren, noe i det
som ligger i vår prioritering av denne oppgaven fram­
over, som gjør at dette blir noe annet enn en verdifull res­
surs i det sivile samfunns arbeid med å styrke seg på alle
de områdene som knytter seg til sårbarhet. Vi har altså
ikke funnet konflikter her, og skulle så skje at Stortinget
skulle finne konflikter utover høsten, får vi komme tilba­
ke til det. Men vi har altså ikke hatt fantasi nok til å finne
det, på tross av et ganske nitid arbeid. Og jeg minner om
det som står i langtidsproposisjonen for Forsvaret: Vi går
inn for at kommandoen i Nord­Norge ikke skal nedleg­
ges som ØKN, og la det bli med det. Vi nedlegger altså
ikke øverstkommanderende i Nord­Norge for så å null­
stille den, vi gjør det som et ledd i en omorganisering på
proposisjonens grunnlag, og så gjør vi landsdelskom­
mandoen i nord til en nasjonal krisehåndteringskommando,
nettopp i lys av de erfaringene vi har hatt med «Kursk»
og med Reitans meget gode behandling av ulykker og
utfordringer i våre nordlige områder. Så sier vi, som en
forskottering av Sårbarhetsutvalgets innstilling, at vi synes
det er naturlig å vurdere Forsvarets ressurser i nord i
sammenheng med å opprette et senter for overvåkning,
beredskap og redning i nordområdene, hvor vi så kan
diskutere om det er det militære eller det sivile gjennom
hovedredningssentralen i Bodø/Reitan som skal være det
førende. Det viktige er å samle ressursene slik at vi får en
mer effektiv håndtering av utfordringene enn før, og en
bedre bruk av ressursene. Jeg har vondt for å se at dette
kan være å forskottere noe som helst på en uheldig måte,
tvert imot er det en åpning for at Forsvarets ressurser skal
kunne brukes konstruktivt også i en sivil sammenheng.
Her er justisministeren og jeg helt enige, og vi har jobbet
parallelt med disse problemstillingene så langt.
Så er det riktig, som flere har vært inne på, at Regje­
ringen har lovet at vi i egnet form, sannsynligvis i til­
knytning til revidert nasjonalbudsjett, vil komme tilbake
med en bred tilbakemelding til Stortinget i forhold til
mange av de problemstillingene som er tatt opp og be­
rørt, delvis i dagens innstillinger, og gjennom flere spør­
retimer og annen form for stortingsbehandling fram til
nå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lars Rise (KrF): Jeg var i grunnen ikke fornøyd med
den forklaringen statsråd Godal gav på hvorfor man ikke
har sagt noe om Sårbarhetsutvalgets innstilling. Det ble
henvist til at Justisdepartementet har lovet en bred gjen­
nomgang, og at dette er en så stor oppgave at det ikke var
mulig å rekke det innen man la fram proposisjonen om
omlegging av Forsvaret. Jeg synes det fremstår som noe
underlig, med tanke på at Forsvarspolitisk utvalg kom
med sin innstilling samtidig med Sårbarhetsutvalget. Da
mener jo statsråd Godal at omleggingen av Forsvaret er
mindre arbeidskrevende og noe som er en mye mindre
gjennomgang enn det Sårbarhetsutvalget krever. Jeg kan
ikke forstå at de områdene Sårbarhetsutvalget dekker, er
en større sektor i samfunnet enn det Forsvaret utgjør. Og
jeg kan ikke forstå at det ikke skulle være mulig å få det­
te ferdig samtidig, ikke minst med tanke på at dette er fø­
ringer som Stortinget har gitt gjennom hele 1990­tallet,
for at man skal behandle den militære og sivile bered­
skap samtidig. Så jeg vil be om en ytterligere forklaring
på hvorfor ikke dette var mulig.
Når statsråden henviser til at man har hatt litt forskut­
tering av Sårbarhetsutvalgets innstilling, man har tatt
hensyn til det, man har hatt kontakt statsrådene imellom
uten at vi har fått en samlet gjennomgang, synes jeg det
blir litt sånn her og der­politikk.
Det er klart at Forsvaret er den eneste organisasjonen
som kan stille store mannskaper til rådighet i en krise­
situasjon når det gjelder redningstjeneste, store ulykker
og store katastrofer, og derfor var det veldig viktig å få
en behandling samtidig.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg skal gjøre et forsøk
til. Jeg tror det hadde vært enklere å få til en parallell be­
handling om vi bare hadde hatt som utgangspunkt inn­
stillingene fra Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudien
for vårt vedkommende og Sårbarhetsutvalgets innstilling
for Justisdepartementets vedkommende. For det er riktig
som representanten Rise påpeker, det kom parallelt. Men
så har altså Justisdepartementet og Regjeringen funnet
det formålstjenlig med en bred gjennomgang, både tek­

22. mars -- 1) Forsl. fra repr. Bastesen, Stang, Kleppe og Stensaker vedr. en helhetlig overvåking av kysten
2) Forsl. fra repr. Langeland og Kristin Halvorsen om ekstrabev. til Kystvakten for budsjettåret 2001
3) Endr. i statsbudsj. 2001 som kompensasjon for utgifter i forbindelse med redn.arb. på ubåten Kursk
Trykt 2/4 2001
2001
2370
nisk, juridisk og på annen måte, av Åsta­ og «Sleipner»­
ulykkene, som er to kjempesvære problemkomplekser der
det stilles meget store og spesifikke krav til oppfølgingen
av de to tragiske ulykkene. Det er et annet stykke arbeid
enn det å behandle sivil beredskap i sin brede allmenn­
het. Og at det tar lengre tid i Justisdepartementet, har jeg
for min del full respekt for. Jeg har ingen grunn til å tro
at man sleper beina etter seg i det arbeidet, man gjør det i
ansvarsfølelse overfor de to store menneskelige tragedie­
ne. Jeg tror ikke det er så vanskelig å skjønne at det er en
annen form for gjennomgang, basert på kommisjonsrap­
porter -- meget grundige sådanne -- som er annerledes enn
det som isolert sett følger av Sårbarhetsutvalgets innstil­
ling, som er temmelig generell, og Forsvarsstudien, som
er en militær analyse, sammen med innstillingen fra For­
svarspolitisk utvalg. Det er forklaringen -- enten man li­
ker det eller ikke.
Men jeg gjentar: Vi skulle gjerne ha sett det parallelt,
men det er altså temmelig vesensforskjellige problemstil­
linger vi her snakker om. Det vil jo være sånn også fram­
over at Forsvarets ressurser er helt utslagsgivende for det
samarbeidet vi skal ha når det gjelder sivil beredskap og
sivil sårbarhet. Og sånn vil det være også i framtiden, og
jeg vil si ikke uavhengig av komiteens behandling av det
spørsmålet. Jeg tror alle partier vil være enige om det, og
da skjønner jeg på en måte ikke helt hvor problemet lig­
ger.
Kristin Halvorsen (SV): På bakgrunn av denne de­
batten er det jo helt klart at stortingsflertallet er rede til å
øke bevilgningene til Kystvakten i revidert nasjonalbud­
sjett, hvis Regjeringen kommer med forslag om det. Vil
forsvarsministeren gi et signal om at Kystvakten må trap­
pe opp sin aktivitet, og at det kan etterfylles når neste
halvårsbudsjett legges?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er jo her som ellers
i budsjettpolitikken slik at hvis Regjeringens og Stortin­
gets forutsetninger for budsjettbehandlingen ikke holder,
så er vi selvfølgelig beredt til å komme tilbake til Stortin­
get både i revidert nasjonalbudsjett og/eller eventuelt sei­
nere. Men jeg tror det er veldig dårlig budsjettdisiplin
forholdsvis raskt på nyåret å si: Sett i gang, bruk mer, det
kommer mer! Det er ikke slik vi kan drive budsjettsty­
ring, selv når det er gode formål ute og går. Og her er vi
alle enige om at Kystvakten er et meget godt formål.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg hadde i utgangspunktet
ikke tenkt å blande meg opp i den debatten som hr. Rise
reiste i relasjon til parallellføring av langtidsmeldingen
for det sivile beredskap og langtidsproposisjonen for
Forsvaret. Men når svaret nå ble slik det ble fra statsrå­
dens side, må jeg tillate meg også å berøre dette. For det
første har det vært Stortingets forutsetning at det skal
være parallellitet når det gjelder langtidsmeldingen, som
det tradisjonelt har vært for det som er knyttet til det sivi­
le beredskap, og langtidsmeldingen tradisjonelt, slik det
har vært for Forsvaret, i en fireårssyklus. Så registrerer vi
altså at langtidsmeldingen knyttet til virksomheten til det
sivile beredskap, holdt opp mot Forsvaret, ikke kommer
parallelt med proposisjonen som Regjeringen har lagt
fram.
Så sier statsråden at det skyldes Åsta­ og «Sleipner»­
ulykkene. Det kan vel være så. Dette er to tragiske ulyk­
ker som hver for seg selvsagt kaller på en betydelig opp­
merksomhet, men som, i hvert fall slik jeg oppfatter det,
måtte kunne vært håndtert separat og på en måte flettet
inn i det som ville være nødvendige tiltak på den siden,
og sett i en større sammenheng. Men holdt opp mot Sår­
barhetsutvalgets brede dokument og brede påpeking sy­
nes det meg merkelig, hvis jeg forstod statsråden rett, det
han sa om at Sårbarhetsutvalgets innstilling godt kunne
vært lagt til grunn i en slik melding, da hadde alt kunnet
la seg gjøre. Og så sier man da at Åsta­ulykken og
«Sleipner»­ulykken gjorde at dette ikke var mulig. Da vil
jeg gjerne spørre: Kan dette være riktig? Og hvis det er
slik at Sårbarhetsutvalgets innstilling kunne vært ført
fram, hvorfor gjorde man ikke det, slik at det i hvert fall
ble en del av det hele?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg sa at det hadde gjort
det lettere. Men jeg vil ikke dermed på justisministerens
vegne stå og si at der ligger absolutt hele forklaringen. Vi
har også en egen innfasing av meldingene nå i forhold til
det vi hadde tenkt oss, for fireårssyklusene, som for så
vidt har skjedd i en samforstand mellom Forsvarsdepar­
tementet og forsvarskomiteen, og som vi mener har vært
nødvendig og riktig av hensyn til framdriften av reform­
virksomheten i Forsvaret. Og jeg har registrert at de
kommentarene som er kommet fra forsvarskomiteens
forskjellige ledende personligheter, har gått på at dette er
en riktig måte å gjøre det på i forhold til Forsvarets be­
hov.
Jeg skal gjerne formidle til justisministeren ønsket om
eventuelt en separat behandling av det -- men jeg tror alt­
så at det er for sent i forhold til det arbeidet som nå fore­
går -- og så får justisministeren selv svare på de ulike si­
dene ved akkurat det spørsmålet. Jeg konsentrerer meg
nå om det som er vårt anliggende. Og jeg oppfatter det
ikke som veldig rart at man har «Sleipner»­ og Åsta­
ulykkene og en bred gjennomdrøfting av dem med seg
i en endelig avklaring av hva man fremmer i en egen
melding om sivil beredskap. Jeg synes det er en ganske
logisk sammenheng der, for hvis vi så å si overlater til
stortingsmeldinger om sivil beredskap å være veldig ge­
nerelle, uten å ta utgangspunkt i en bred gjennomgang av
tross alt to store tragedier av stor betydning for vår evne
til å forebygge tragedier, blir det også kanskje litt rart.
Men dette er tenkning på vegne av justisministeren, og så
får vi se om den holder.
Lars Rise (KrF): Jeg var heller ikke fornøyd med
dette svaret.
Når statsråden nå henviser til at det skal være en for­
ståelse mellom Forsvarsdepartementet og forsvarskomi­
teen, og at han hviler på det og nærmest bruker det som
en begrunnelse, synes jeg det fremstår som noe underlig.
Og jeg vil gjerne be statsråden om å forklare hvordan han

Forhandlinger i Stortinget nr. 159
22. mars -- 1) Forsl. fra repr. Bastesen, Stang, Kleppe og Stensaker vedr. en helhetlig overvåking av kysten
2) Forsl. fra repr. Langeland og Kristin Halvorsen om ekstrabev. til Kystvakten for budsjettåret 2001
3) Endr. i statsbudsj. 2001 som kompensasjon for utgifter i forbindelse med redn.arb. på ubåten Kursk
S 2000­2001
2001 2371
(Rise)
kan finne dette i samsvar med Norges grunnlov. Er det
slik at forsvarskomiteen har en spesiell status som departe­
mentet kan inngå en forståelse med, og at det kan være
en selvstendig begrunnelse for statsråden når han kom­
mer i salen? Jeg har nok fått inntrykk av at det også ble
brukt av statsråden da han i sin pressekonferanse nevnte
at han var optimistisk når det gjaldt å få igjennom forsla­
gene i Regjeringens proposisjon, fordi han hadde hatt fle­
re møter i forsvarskomiteen, og han kunne da bruke det
som en begrunnelse for at dette så meget bra ut.
Når statsråden nå har sagt at Sårbarhetsutvalgets inn­
stilling i seg selv var ganske enkel og lett kunne ha vært
behandlet her nå, fatter jeg i grunnen ikke hvorfor man
ikke la fram dette samtidig. Man har hatt to store ulyk­
ker, som det henvises til, Åsta­ og «Sleipner»­ulykkene,
og de kunne jo ha vært behandlet i en egen melding hvis
det var granskningsrapportene fra disse ulykkene man
tenkte på. Sårbarhetsutvalgets innstilling går jo på det to­
tale trussel­ og sårbarhetsbildet for Norge og burde, i
samsvar med det som har vært Stortingets føringer, vært
fremlagt samtidig med proposisjonen om Forsvaret.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg tror nok represen­
tanten er på ville veger hvis han tror dette har noe med
Grunnloven og skumle ting å gjøre. Det er altså slik at
flere regjeringer har lagt til grunn at vi skal ha en syklus
for behandling av neste fireårsperiode for Forsvaret. Den
består i at den forrige regjering, hvor representantens
parti var godt representert, utbad seg et innstillingsarbeid
fra Forsvarspolitisk utvalg og en militærstudie fra for­
svarssjefen med sikte på en proposisjon til Stortinget i
inneværende vårsesjon. Det er ikke noe annet jeg snakker
om enn det. Mitt absolutte inntrykk er at alle politiske
kommentarer har gått ut på at det ser man nødvendighe­
ten av. Og hvis det er slik at det materialiserer seg et fler­
tall med et annet syn, vil det være forholdsvis oppsikts­
vekkende.
Jeg tror det er mye som taler for akkurat denne inn­
fasingen av forsvarsreformene all den tid vi dessverre står
overfor dårlig ressursstyring, dårlig ledelse og dårlig for­
valtning av de enorme verdiene som Forsvaret represen­
terer. Og vi må nå én gang for alle få klarhet i: Hvor skal
skapet stå? Hva gir Stortinget av bindende vedtak i form
av retningslinjer for virksomheten framover? Det haster.
Det har vært så maktpåliggende for alle politiske partier,
selv om man kan være uenige om innholdet og retning, at
det har vi lagt til grunn. Og det tror jeg vel egentlig at
også Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet legger
til grunn i sin behandling av saken. Men jeg skal selvføl­
gelig ikke forskuttere noen komiteinnstilling på det
punkt.
Steinar Bastesen (TF): Jeg skal jo ha innlegg senere,
men jeg vil benytte anledningen til å få svar på et konkret
spørsmål.
Kystberedskapsutvalgets innstilling resulterte i
KYBAL. Når man opplever at «John R» er ute av kurs i
12--14 timer og går på grunn i Troms, og man ser i
KYBAL at Forsvarsdepartementet kan gripe inn, men
ikke gjør noen ting -- de følger båten på radaren, men gri­
per ikke inn -- må jeg spørre: Er forsvarsministeren for­
nøyd med situasjonen og oppfølgingen av KYBAL?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Forsvarsdepartementet
har dessverre ingen radar -- det er sannsynligvis mange
som mener at det burde vi ha hatt. Men det er klart vi har
radarstasjoner i Forsvarets tjeneste, og det er en del av
arbeidet nå å se hvorvidt vi kan koble de informasjonene
som kommer via Forsvarets radarer, opp mot en bedret
beredskap og en bedre håndtering. Det har jeg kommen­
tert tidligere som en absolutt positiv mulighet.
Utgangspunktet er at man bruker Forsvarets radarer et
stykke på vei til å følge situasjoner i ettertid gjennom
tape, gjennom opptak av bevegelser som har skjedd,
framfor å bruke dem i en aktiv og løpende overvåkning.
Det er altså en teknisk mulighet, så langt jeg skjønner,
ikke minst i nordområdene. Og det er åpenbart av de
temaene som nå studeres inngående med sikte på å få en
bedre utnyttelse av også Forsvarets ressurser. Så jeg kan
svare bekreftende på at det er et helt vitalt tema.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Steinar Bastesen (TF): Jeg konstaterer at statsråden
ikke svarer på spørsmålet. Det må jo bety at han er svært
misfornøyd, for hvis han hadde vært fornøyd, så hadde
det ikke vært noe problem å si det. Men han må være
svært misfornøyd med den innstillingen som han selv har
ansvaret for, for han følger ikke opp. Det er det som er
poenget i forslaget som vi har fremmet. Her følges ikke
opp det Stortinget har vedtatt! Man følger ikke engang
opp det Forsvarsdepartementet selv har vedtatt. Det er
problemet. Derfor var det nødvendig å rette søkelyset
mot denne saken.
«John R» var ute av kurs i 14 timer, og man fulgte bå­
ten på Forsvarets radar. Ingenting ble gjort fra Forsvarets
side til tross for at Stortinget har sagt at de har ansvaret
for det som skjer utenfor grunnlinjen.
Så sies det fra denne talerstolen at det er nedsatt et
bredt parlamentarisk utvalg for å jobbe med denne saken.
Ja, jeg lurer på om det er tilfellet. Så vidt jeg vet, via
mine kontakter, foregår det intet arbeid for øyeblikket på
dette området. Det har vært en regjeringskonferanse som
jeg vet om, der det ble bevilget noen millioner kroner til
å rydde opp i forurensning og videre vurdert å utvide
grensen til 12 nautiske mil. Det er det eneste som forelig­
ger i dag.
Vi har en lang og sårbar kyst, som det er sagt fra flere
hold her fra talerstolen. Vi har oljetransport, som nå skal
økes, fra Russland og nedover langs kysten. Jeg tror alle i
denne salen forstår hva det betyr hvis en tankbåt på
200 000 tonn går på grunn på Finnmarkskysten, i Troms
eller Nordland eller hvor som helst. Da asfalterer vi kys­
ten med mjukasfalt! Og jeg ser klart for meg at både Go­
dal og representanten Røsjorde skal stille opp i oljehyre
og rydde opp etterpå, som liksom er det som er virkemid­
let. Vi skal rydde opp i ettertid! Jeg tror ikke de vet hva
159

22. mars -- 1) Forsl. fra repr. Bastesen, Stang, Kleppe og Stensaker vedr. en helhetlig overvåking av kysten
2) Forsl. fra repr. Langeland og Kristin Halvorsen om ekstrabev. til Kystvakten for budsjettåret 2001
3) Endr. i statsbudsj. 2001 som kompensasjon for utgifter i forbindelse med redn.arb. på ubåten Kursk
2001
2372
de snakker om! Unnskyld, men jeg betviler sterkt døm­
mekraften. Og for ikke å snakke om hvis et fartøy med
atomavfall om bord kommer oppover kysten og går på
grunn, hva gjør vi da? Skal vi rydde opp det i ettertid og­
så? Jeg ser for meg de før omtalte herrer i spesialutstyr
rydde opp i atomforurensningen!
Nei, det må andre tiltak til, og vi har virkemidlene, og
vi har mulighetene -- det er kun et spørsmål om vilje og å
ta en beslutning. Vi kan ikke bare skyve og skyve på det­
te i årevis uten å følge opp de vedtakene som folket i det­
te landet forlanger at vi skal gjøre, og som vi som folke­
valgte har plikt til å gjøre. Også komiteen har i dette til­
fellet skjøvet på beslutningen og skal vente på en utred­
ning som skal komme. Det ligger jo utredninger på
bordet. Kystforvaltningsutvalgets innstilling var ferdig
for lenge siden. Forsvaret har laget sin egen utredning,
og der er linjene klare. Det følges ikke opp! Var det ikke
mye enklere å gi beskjed til Forsvarsdepartementet som
har ansvaret: Sett i gang og gjør jobben -- her er pengene
som trengs! Da hadde det vært besluttsomhet i dette huset.
Jeg satt og regnet her en dag og fant ut at det er ti for­
skjellige departementer som håndterer kystovervåkingen.
Vi har 1 000 havner, og vi har 55 tollstasjoner. Det blir
absurd med kontroll av mat som kommer over grensen
fra Sverige, mens det ikke gjøres noe i de 1 000 havnene.
Hva med all maten om bord i de båtene som kommer fra
land med både munn­ og klovsyke og kugalskap? Dette
er det ingen som tenker på. Og når man snakker om kys­
ten, så er det omtrent som om man snakker om en mur­
vegg. Fantasien her rekker ikke utenfor kysten. Nei, blik­
ket er hele tiden rettet innover. Det er jo helt feil. Jeg und­
res på om det bare er folk utpå kysten som forstår dette.
Jeg undres.
Vi har Forsvarsdepartementet, Fiskeridepartementet,
Næringsdepartementet, Justisdepartementet, Miljødeparte­
mentet, Kommunaldepartementet, Landbruksdeparte­
mentet, Olje­ og energidepartementet, Samferdselsdeparte­
mentet og Helsedepartementet som skal sørge for at vi
har det trygt her i landet, òg i ytterkanten, kysten. Hvem
er det som koordinerer dette? Vi har etter nyttår hatt
samtlige statsråder her på teppet. Her har de stått og de­
monstrert at ingen har oversikt over dette. De har stått
her og feilinformert Stortinget gang etter gang og sier de
har full kontroll. Den ene statsråden kommer og sier den
andre imot. Det er en sak jeg synes det er utrolig at de an­
dre store partiene her i Stortinget ikke har grepet fatt i.
Jeg aksepterer at mitt parti er lite, og at det bare er én re­
presentant for mitt parti her, men dette er jo en sak som
går ut på feilinformasjon av Stortinget! Og ingen oppda­
ger det. Jeg vil anbefale komiteen både å lese spørsmåle­
ne og å lese svarene som angår denne saken, og så ville
man oppdage det. Men kanskje dere vet det og ikke bryr
dere? Det er vel det som er mest sannsynlig.
Vi har nettopp implementert Schengen­avtalen. Hvem
er det som følger med kysten? Vi har en grense utover
også! Det er tre fartøy, fra Rørvik til svenskegrensen,
som skal passe på den lange kysten vår. MTB­våpenet
som kunne vært et redskap, legger vi ned. Det har vi ikke
råd til. Men vi skal bygge skytefelt i utmarka oppe i Øster­
dalen til kanskje en milliard eller to. Det har vi råd til!
Men å ha båter som kan overvåke kysten og passe på de
verdiene som vi skal leve av i framtida, har vi ikke råd
til. Vi har vel skytefelt nok. Vi kan skyte så mye vi vil på
Blåtind og Mauken, så hva skal vi med dette skytefeltet
oppe i Østerdalen? Det er jo verdiene fra havet som i
framtida skal sørge for Norges velstand. Vi må ha en oppe­
gående marine, vi må ha en oppegående kystvakt. Vi har
et havområde som er sju ganger større enn Norges fast­
land, og så legger vi ned! Vi har en kystlinje som, hvis
man strekker den ut, går herfra til Ekvator -- og vi legger
ned. Det er helt ufattelig for meg som kommer fra kysten
og har levd av havet hele tida. Men når man kommer på
land og på hjul, da er det virkelig fine greier. Det drepes
folk hver eneste dag på norske veger. Vi har vært forskå­
net for store skipskatastrofer. Sett i forhold til all kysttra­
fikken er det et svært begrenset antall liv som går tapt på
kysten. Det er beklagelig at det skjer i det hele tatt, for
det skulle ikke skje. Men hvis vi får en katastrofe av et
slikt omfang som det ville ha fått hvis en supertanker el­
ler et fartøy med atomavfall skulle gå på land, da nytter
det ikke å snakke om at vi skal rydde i ettertid. Det går
bare ikke an at folk som skal representere folkedypet, har
en slik holdning. Jeg skal si dere én ting: Folk ute i dis­
triktene er rystet over disse holdningene.
Komiteen skal få et lite poeng fra meg, ut fra det de
har sagt i innstillingen om at man «forventer at Regjerin­
gen informerer Stortinget om resultatet av arbeidet så
fort som mulig». Ja, det forventer jeg også, og ikke bare
jeg forventer det, men hele kystfolket forventer at noe
skjer. Jeg har god lyst til å ta gamle Aldor Ingebrigtsens
ord i min munn: Jeg står her som et avløpsrør for det som
rører seg i kystfolkets indre.
Her er det ikke forståelse for viktigheten av å bevare
og ta vare på de sårbare områdene vi har, når man ikke
greier å ta en beslutning om at vi skal følge opp innstil­
lingene og de vedtak som allerede er fattet. Det er jam­
men produsert papir nok! Det er ikke det det er mangel
på. Det er mangel på beslutning, det er beslutningsveg­
ring. Og vi er da neimen ikke pengeløse. Vi stabler milli­
arder. Vi har snart tusen milliarder på fond i utlandet, på
børser som står og vakler, og vi vet ikke når de detter
over ende. Og så legger vi ned det som skal ivareta nasjo­
nens vitale interesser. Det er uhørt.
Per Ove Width (Frp) (ordfører for sak nr. 4): Trage­
dien som utspant seg i Barentshavet i forbindelse med at
den russiske ubåten «Kursk» havarerte i august i fjor, er
allerede kommentert av flere talere, men som saksordfø­
rer har jeg lyst til å knytte noen få bemerkninger til sa­
ken.
Når en slik situasjon oppstår på havet, er det heldig­
vis, og ikke minst for en sjøfartsnasjon som Norge, tradi­
sjon for og en selvfølge at man kommer seg til ulykkes­
stedet hurtigst mulig og yter den assistanse det er mulig å
gi. Havariet og anmodningen om assistanse var en nøds­
situasjon som krevde øyeblikkelig beslutning. Forsvars­
departementet påtok seg lederoppgaven, da Forsvaret har
den nødvendige kompetanse for en slik oppgave. En

22. mars -- Voteringer
2000 2373
samlet komite vil berømme sivilt og militært personell
som var involvert, for fremragende innsats. Planlegging
og ledelse av redningsaksjonen ble for øvrig utført fra
Forsvarskommando Nord­Norge.
Men det er også all grunn til å gi anerkjennelse til de
britiske og norske dykkerne som faktisk utførte selve
jobben. Redningsaksjonen krevde altså en rask handling
fra norske myndigheter og kunne naturligvis ikke forut­
ses innenfor normale budsjettrammer.
Aksjonen kostet 19,4 mill. kr. Oppgjør er foretatt og
belastet budsjettene under Forsvarsdepartementet og
Utenriksdepartementet for 2000 med like andeler. Komi­
teen er derfor enig i og vil tilrå at de to departementene
som har blitt påført utgifter i sine ordinære budsjetter,
skjermes ved kompenserende tilleggsbevilgning.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Hans J. Røsjorde (Frp): Det var i grunnen til hr.
Bastesen, som fyrte av noen bredsider -- jeg vil tro med
en blanding av løskrutt og prosjektiler som ikke har en
helt korrekt bane.
Når komiteen har fremmet denne innstillingen som
hr. Bastesen sabler ned ettertrykkelig, rett nok med et ørlite
unntak, skjønner jeg for så vidt godt at hr. Bastesen gjer­
ne ville hatt et resultat umiddelbart. Og det er jo riktig,
som hr. Bastesen sier, at det har vært utvalg i arbeid som
har pekt på en rekke løsninger innenfor dette området, og
således skulle det ikke være behov for mer papirutred­
ninger. Det er i og for seg et greit standpunkt. Det som er
viktig, er nå å få plassert ansvaret på ett sted, og man får
akseptere at det tar litt tid. Men det er altså en utålmodig
komite som sier at nå må man få parkert ansvaret ett sted,
få rede på hva dette til syvende og sist koster, og hvem
som skal ha ansvaret.
Og hvis det er slik at Forsvaret skal ha en totalkoordi­
nering, så ønsker jeg -- det går jeg ut fra at representanten
Bastesen også er interessert i -- at regningen kommer på
riktig bord, og at man betaler for det. Da er det jo riktig,
som hr. Bastesen sier, at det neppe er den totale økono­
mien det hele står og faller på. Men hvis hr. Bastesen
hevder at det er mulig å overvåke og regulere seg bort fra
alle mulige farer og ulykker, da spør jeg meg: Hvorfor
går fartøyer på skjær fra tid til annen? Kan vi greie å unn­
gå det fullstendig? Eller mener hr. Bastesen fortsatt at det
er noe som heter skipsførers ansvar? Det er til og med
mulig å synke ved kai!
Jeg har lyst til å peke på at om samfunnet satte inn all
verdens ressurser, så kan det allikevel skje et uhell. Da
må man ha beredskap for det. Det var det jeg prøvde å
understreke. Hr. Bastesen påstår at det jeg og andre har
sagt, er at det ikke er så farlig om det skjer noe hvis vi
bare har en beredskap slik at vi kan tørke opp etterpå. Det
utmerkede bildet har hr. Bastesen tegnet av meg og muli­
gens andre, i tilhørende utrustning. Det kan jo være et
greit bilde, det. Men mitt poeng er at man må gjøre begge
deler, og at det må være en kosteffektiv vurdering av det­
te, ellers får man bare ta konsekvensen og forby seiling.
Da er man i hvert fall helt sikker på at ikke noe galt skjer.
Men jeg går ut fra at det ikke var det Bastesen mente. Det
må en avveining til -- og en målrettet innsats. Hvis ting
allikevel skulle gå galt, må man også ha en beredskap for
det. Det skulle vel bare mangle. Eller mener Bastesen at
det er fullstendig bortkastet å ha en beredskap for å fange
opp ting som måtte gå galt? Jeg spør: Hvilket ansvar har
en skipsfører? Og hvilket ansvar har et rederi?
Steinar Bastesen (TF): Jeg skjønner jo at Røsjorde
ikke har så stort behov for å trekke i oljehyre og rydde
opp i oljeforurensningene. Han vil la andre gjøre det. Det
er jeg enig med Røsjorde i.
Jeg er absolutt opptatt av forurensning, og at vi skal
ha en skikkelig beredskap. Det er vel få andre her i denne
sal som har snakket mer om nettopp oljeforurensning og
beredskap, spesielt på oljeplattformene. Jeg har gjentatte
ganger pekt på hvor dårlig beredskapen er. Så det er in­
gen motstrid mellom det å sørge for å overvåke kysten og
det å ha en skikkelig oljevernberedskap, for vi har altfor
dårlig oljevernberedskap generelt.
Når det gjelder skipperens ansvar: Selvfølgelig har en
skipper ansvar. Men hvis en motor stopper, man får et
maskinhavari, da er det ikke skipperens ansvar lenger.
Hvem er det da sitt ansvar? Det er jo da vi skal ha mulig­
het til å gripe inn og ta hånd om fartøyet og få det vekk
fra land, slik at det ikke forurenser og blir en katastrofe
for både Røsjorde og for Godal og for meg og for hele
Stortinget! Det er det det dreier seg om. Det dreier seg
ikke om skipperens ansvar. Jeg behøver ikke å belære
Røsjorde om hva som er skipperens ansvar. Det vet Røs­
jorde like godt som jeg. Han behøver ikke å spørre om
det, for jeg vet at det er skipperen. Men det er de tilfelle­
ne hvor skipperen ikke kan gjøre noe, vi skal ha bered­
skap for. Og vi må ha et system slik at vi kan fange opp
de tilfellene der det holder på å skje en stor katastrofe.
Det har Forsvaret myndighet til. Forsvaret må bare gjøre
den jobben de selv har pålagt seg. I KYBAL står det klart
hva de har til oppgave. Og Forsvaret har i dag ansvaret
for det som foregår utenfor grunnlinjen. Det behøver
ikke å bli utredet. Det er bare å sette i gang og gjøre job­
ben. Så jeg håper representanten Røsjorde er fornøyd
med svaret mitt.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sakene
nr. 2, 3 og 4.
(Votering, sjå side 2374)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa
presidenten: Stortinget går då til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde tilrådd:
I
Følgende endringer i Bevilgningsreglementet som ble
vedtatt av Stortinget 19. juni 1997, skal gjelde uten tids­
begrensning:

22. mars -- Voteringer 2001
2374
Endringene i § 2 første og annet ledd.
Opphevelsen av § 3.
Presidenten: Her har Framstegspartiet varsla at dei vil
røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå Presidentskapet vart vedteken med 87
mot 15 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 11.33.50)
Vidare var tilrådd:
Opphevelsen av § 10.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå Presidentskapet vart samrøystes ved­
teken.
Vidare var tilrådd:
II
Endringene i Stortingets forretningsorden § 19 og § 22
tredje ledd første punktum som ble vedtatt av Stortinget
19. juni 1997 og 12. mai 1999, skal gjelde uten tids­
begrensning.
Presidenten: Her har Framstegspartiet varsla at dei vil
røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå Presidentskapet vart vedteken med 92
mot 15 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 11.34.28)
Vidare var tilrådd:
III
De to engasjementsstillingene i Stortingets adminis­
trasjon som ble opprettet ved Stortingets vedtak 19. juni
1997, for bl.a. å utføre arbeid av budsjetteknisk art, gjø­
res til faste stillinger.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå Presidentskapet vart samrøystes ved­
teken.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:43 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Steinar Bastesen, Jørn L. Stang,
Vidar Kleppe og Christopher Stensaker om etablering av
en helhetlig overvåking av kysten -- vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Kristin Halvorsen på
vegner av Sosialistisk Venstreparti sett fram eit forslag,
som lyder:
«På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende end­
ring:
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:44 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Kristin
Halvorsen om en ekstrabevilgning til Kystvakten for
budsjettåret 2001 -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga
vedteken med 97 mot 6 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 11.35.44)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde tilrådd:
På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, økes med .............................................................................................. 50 000 000
fra kr 553 473 000 til kr 603 473 000»

Trykt 2/4 2001
22. mars -- Referat
2001 2375
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 11.40.
Kap. Post Formål: Kroner
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral­ og
Øst­Europa, kan overføres, forhøyes med ................................................................... 9 730 500
fra kr 369 900 000 til kr 379 630 500
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando
1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 9 730 500
fra kr 1 636 066 000 til kr 1 645 796 500