Forhandlinger i Stortinget nr. 157
21. mars -- Muntlig spørretime
S 2000­2001
2001 2339
Møte onsdag den 21. mars kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 66):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr.17)
2. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for
Vest­Agder fylke, Anne Berit Andersen, har tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per
Ove Width.
Presidenten: Per Ove Width er foreslått som settepresi­
dent. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width
anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte.
Representanten Øystein Djupedal vil fremsette et pri­
vat forslag.
Øystein Djupedal (SV): På vegne av representanten
Kristin Halvorsen og meg selv vil jeg fremme forslag om
en forvaltning av petroleumsfondet som ivaretar grunn­
leggende hensyn til både miljøet og menneskerettigheter.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsminister Jens Stoltenberg
-- statsråd Terje Moe Gustavsen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jan Petersen.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til statsministe­
ren.
Det er bred enighet om at det er nødvendig med refor­
mer i petroleumssektoren for å øke verdiskapingen, slik
at vi kan få mer ut av Nordsjøen. Nå er imidlertid norsk
politikk så fragmentert at det er sterkt ønskelig å bygge
bred enighet som kan stå seg.
Jeg har forstått det slik at også statsministeren har
ønsket å få til en bred enighet mellom flere partier, men
det synes nå plutselig å være oppgitt fra Arbeiderpartiets
side.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor har han
nå gitt opp sin idé om at vi bør få en bred enighet om pe­
troleumspolitikken?
Statsminister Jens Stoltenberg: Mitt og Regjerin­
gens hovedmål med den omleggingen av det statlige eier­
skapet som vi har lagt fram for Stortinget, har dels vært å
få til en bedre og mer effektiv forvaltning av olje­ og
gassressursene på norsk sokkel. Derfor mener vi at noe
bør forvaltes mer aktivt av selskapene, og det har vi fore­
slått. Men i tillegg har det vært å sikre statens, felles­
skapets, inntekter, fordi dette er inntekter som vi bruker
til å finansiere pensjoner, barnehager, helse, skole og
mange andre gode formål. Derfor bør man være svært
varsom med å selge for store andeler av det staten i dag
har som direkte eierandeler i olje­ og gassvirksomheten,
fordi det er en av statens aller viktigste inntektskilder,
som vi bruker til å finansiere skole, velferd og mange
andre viktige formål. Det er også grunnen til at vi har
vært tilbakeholdne med å gå for langt i å øke salget av de
statlige eierandelene.
Jeg mener at det fortsatt er grunnlag for bred enighet,
dels fordi det -- etter det jeg kan forstå -- er bred enighet
når det gjelder utvidet eierskap til Statoil og et sterkere
Statoil, og fordi det er bred enighet om at man skal bruke
en del av statens direkte eierandeler til å styrke selskapene,
og så er det noe uenighet om hvor mye man skal bruke.
Jan Petersen (H): Er ikke realiteten at det er så sterk
splid i Arbeiderpartiet at de er så utkjørt av den interne
striden at de ikke har krefter igjen til å arbeide med et
bredt kompromiss? Det er jo temmelig på det rene at bl.a.
olje­ og energiministeren har tapt -- det var overskriften i
Aftenposten den 20. mars. Og hvis ikke statsministeren
har tenkt å bevege en eneste posisjon i forhold til hva han
har fremlagt for Stortinget, ja, så er det ikke mulig å ska­
pe noe bredt kompromiss.
Realiteten er at partiet har fratatt statsministeren mu­
ligheten for å skape dette brede og ønskelige kompromis­
set. Synes ikke statsministeren at det simpelthen er et
nederlag at han ikke får anledning til å utøve det nødven­
dige lederskapet i denne saken?
Statsminister Jens Stoltenberg: Nei, tvert imot føler
jeg at Regjeringen og jeg som statsminister utøver leder­
skap i denne saken, dels ved at vi fikk saken foreslått for
Stortinget. Det var en stor og omfattende reform, der den
forrige Regjeringen ikke greide å konkludere og komme
fram med forslag. Det var diskusjon i Arbeiderpartiet,
157

21. mars -- Muntlig spørretime 2001
2340
men vi har en evne til -- selv om vi har ulike standpunkter
-- å fatte vedtak og gjennomføre disse vedtakene, slik vi
gjorde på landsmøtet i fjor høst. Det var å ta lederskap og
ta ansvar for å legge fram et godt forslag for Stortinget.
Det er også å ta lederskap å si at vi har vært villige til å
forhandle, vi har vært villige til å justere våre forslag,
men vi er ikke villige til å justere dem så mye som Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti insisterte på i de siste
rundene her i Stortinget.
Jeg mener fortsatt at det er grunnlag for bred enighet
om hovedelementene ved eierskapet til Statoil, at en del
av SDØE skal brukes. Men få prosentpoeng her er flere
titalls milliarder kroner, og det er all grunn til å være var­
som med å selge ut for mye av statens direkte eierande­
ler. Det bør også Høyre være opptatt av.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Gunnar
Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Statsministeren sa at han
ikke var villig til å justere så mye som Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti ønsker. Nå er det det å si at den jus­
teringen vi ønsker, er en betydelig mindre oppjustering
av de SDØE­andelene som skal selges, enn det Arbeider­
partiets fylkeslag på Vestlandet ønsker og går inn for. Så
det er tale om en moderat justering.
Statsministeren har sagt at det er viktig å få igjennom
prosentsatsen på 20 som Regjeringen foreslår når det
gjelder utsalg av SDØE. Nå kan det bli slik at Regjerin­
gen må velge mellom å holde fast på denne prosenten og
å holde fast på den fordelingen mellom Statoil, Hydro og
andre selskaper som ligger i proposisjonen. Dersom det
blir slik at Regjeringen ikke på begge områdene kan få
gjennom sitt opplegg, hva er da viktigst: å holde på pro­
senten, eller å holde på fordelingene mellom selskapene,
slik som en har gjennomarbeidet og lagt fram i proposi­
sjonen?
Statsminister Jens Stoltenberg: Representanten
Kvassheim representerer ett sentrumsparti som satt i
regjering i to og et halvt år, og som overhodet ikke var i
stand til å bestemme seg for hva de mente om denne sak­
en. Det er diskusjon i mange partier om dette, og det er
åpenbart diskusjon blant de tidligere regjeringspartiene.
Arbeiderpartiet har også hatt en diskusjon, men vi har
også evnen til å ta beslutninger, konkludere og legge
fram forslag, og det gjorde min regjering for kort tid siden.
Så er det altså slik at vi etter nøye gjennomgang har
ment at 20 pst. er tilstrekkelig for å ta ut de effektivise­
ringsgevinster, de samordningsgevinster, på norsk sokkel
som vi mener at selskapene kan ta ut. Da er det ikke nød­
vendig å selge mer, for det kan svekke inntektsgrunnla­
get for staten. Det er inntekter Venstre og alle andre par­
tier er svært gode til å bruke på mange gode formål, og
det er fint, og det er derfor vi trenger de inntektene.
Jeg tror vi alle sammen gjør klokt i å ikke føre for­
handlinger i åpen stortingssal. Det har vært samtaler i ko­
miteen, og jeg håper at det fortsatt er dialog mellom par­
tiene i komiteen.
Presidenten: Kjell Magne Bondevik -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er enig med stats­
ministeren i at det ikke skal føres forhandlinger i salen
om en sak som nå er til behandling i komiteen. Men nå
har statsministeren lagt stor vekt på at hans regjering har
lagt fram en del store saker for Stortinget -- petroleums­
reorganiseringen er én, reorganiseringen av Forsvaret er
en annen. Men det blir jo helt feil når han prøver å gi inn­
trykk av at det er det bare en arbeiderpartiregjering som
ville vært i stand til. Sakene var forberedt, og uansett
hvilken regjering som satt der, ville de blitt lagt fram.
Det kunne sies mye om forhistorien og også om den kon­
takten vi hadde med Arbeiderpartiet i denne aktuelle sa­
ken, som viste at Arbeiderpartiet langt fra var modent til
å ta et standpunkt på et tidligere tidspunkt. Men det skal
jeg nå la ligge.
Én ting er å få lagt fram disse sakene, en annen ting er
å håndtere dem slik at en kan få en bred politisk samling
om saker av stor nasjonal betydning. Det evner åpenbart
ikke Arbeiderpartiet nå. I petroleumssaken har de fastlås­
te posisjoner og viser manglende fleksibilitet, i saken om
Forsvaret la de dette fram uten forhåndskontakt, og det
har gjort et bredt forlik langt vanskeligere.
Ser statsministeren at Regjeringen må arbeide på en
annen måte og ta innover seg at den er en mindretalls­
regjering?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi skal forhandle,
og vi skal ha dialog i Stortinget. Og vi har ti års erfaring i
regjering -- fra 1986 fram til 1997 -- der vi på ulike måter
fikk flertall for størsteparten av de store sakene vi la fram
for Stortinget, selvsagt med noen justeringer under be­
handlingen i Stortinget. Og jeg er helt trygg på at all den
erfaringen Arbeiderpartiet har med å forhandle ting på
plass i Stortinget, også skal vise seg å fungere i vår i for­
bindelse med de store sakene vi nå har lagt inn. Men en
viktig læreregel er altså å ikke drive forhandlingene i
stortingssalen, men å drive dem i komiteen.
Det er ikke til å komme forbi at sentrumsregjeringen
måtte utsette å komme med noe forslag om petroleums­
virksomheten. Vi var dypt uenige, og sentrumspartiene
er fortsatt helt uenige. Arbeiderpartiet har vist en evne til
å ta standpunkt, vi tok et standpunkt og har lagt fram det.
Vi har også vist vilje til å endre og justere de forslagene
vi har lagt fram, men ikke så mye som Kristelig Folke­
parti har ønsket. Mitt inntrykk var at Kristelig Folkeparti
mente at 20 pst. var i meste laget. Nå mener Kristelig
Folkeparti åpenbart at man må selge vesentlig mer enn
det, og det beklager jeg.
Presidenten: Steinar Bastesen -- til tilleggsspørsmål.
Steinar Bastesen (TF): Det norske folk stiller seg
svært undrende til at vi har så mye penger i dette landet
at vi må stable dem opp i usikre fond i utlandet, i en ver­
densøkonomi som står og vakler på leirføtter. Hvordan
går det da an å stå i stortingssalen og si at vi trenger mer

21. mars -- Muntlig spørretime
2000 2341
penger, og at vi må selge den nasjonale formuen og de
fremtidige generasjoners eiendom fordi vi mangler pen­
ger til skoler og barnehager? Det norske folk forstår ikke
dette. Jeg vil betrakte dette som et tyveri av fremtidige
generasjoners eiendom. Forstår statsministeren det norske
folks bekymring?
Statsminister Jens Stoltenberg: Nå har jeg nettopp i
en lang rekke svar argumentert mot å selge for mye av
statens direkte eierandeler. Det har nettopp vært ut fra
den vurderingen at statens direkte eierandeler i olje­ og
gassvirksomheten er en veldig viktig inntektskilde for
staten og har vært det gjennom mange år, og den må vi
sikre. Det er inntekter til fellesskapet, og derfor har Ar­
beiderpartiet sagt nei til forslaget fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre om å selge vesentlig mer, fordi
noen prosentpoeng her altså er flere titalls milliarder kro­
ner.
Men så har vi sagt ja til å gi Statoil flere eiere, for da
får Statoil mer kompetanse, mer kapital og større mulig­
heter, det blir et sterkt, lønnsomt internasjonalt selskap.
Og så har vi sagt ja til å ta en liten del av statens direkte
eierandeler og bruke dem til å gjøre selskapene sterkere,
få til bedre samordning av virksomheten på feltene for på
den måten å skape større verdier og også øke fellesska­
pets inntekter. Jeg er svært opptatt av fellesskapets inn­
tekter fra olje­ og gassvirksomheten. Olje­ og gassressur­
sene er folkets felles eiendom, og de skal forvaltes til
beste for hele folket. Det er det Arbeiderpartiet har ment
hele tiden.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Det hadde jo vært
fristende å si når det gjelder den såkalte 20­prosenten --
men jeg vet ikke om presidenten tillater det -- at det ikke
er det som er Kristelig Folkepartis problem i forbindelse
med det som Regjeringen har lagt fram, men den kraftige
ubalansen i fordelingen mellom Statoil og Hydro. Det vet
statsministeren, og det bør han ta innover seg. Men vi
skal ikke forhandle videre om det her i salen.
Jeg skal stille et annet hovedspørsmål, og det går på
utenriksministerens uttalelser i går, riktignok ikke inne i
salen da han holdt sin utenrikspolitiske redegjørelse, men
hva han sa ute i vandrehallen etterpå. Det var jo såpass
interessant at det er litt oppsiktsvekkende at han ikke sa
det i sin gjennomtenkte redegjørelse, men isteden sa det
til journalister ute i vandrehallen etterpå, nemlig at det et­
ter hans oppfatning kan være aktuelt å starte en debatt
om norsk EU­medlemskap allerede i 2002 eller 2003.
Dette harmonerer mildt sagt dårlig med hva både stats­
ministeren og andre har sagt tidligere om når selve med­
lemskapsdebatten vil komme, nemlig kanskje mot slutten
av neste stortingsperiode med tanke på valget i 2005.
Hva er Regjeringens standpunkt?
Statsminister Jens Stoltenberg: Regjeringens stand­
punkt er det som utenriksministeren har gitt uttrykk for i
en lang rekke foredrag og taler, og som jeg selv har gitt
uttrykk for i foredrag og taler, og som utenriksministeren
redegjorde for i den utenrikspolitiske redegjørelsen se­
nest her i går.
Men det jeg tror er ganske viktig, er å skille mellom to
ulike spørsmål. Det ene er spørsmålet om debatten om
Norges forhold til EU. Den er viktig uansett, den er også
viktig i valgkampen. Det handler om Schengen, det
handler om etableringen av et forsvarspolitisk samarbeid
der Norge skal delta med 3 000 soldater, det handler om
veterinæravtalen, om matvaresikkerhet og om mange an­
dre spørsmål som er viktige når det gjelder Norges for­
hold til EU. Det andre er hvorvidt vi skal ta opp spørsmå­
let om å søke medlemskap nå. Det mener verken uten­
riksministeren eller jeg, men samtidig sier vi at det er
nødvendig å ha handlefrihet fordi verden kan forandre
seg. Det har skjedd før, og det må vi også være forberedt
på kan skje igjen.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg kjenner jo til hva
både utenriksministeren og statsministeren har sagt i
foredrag og taler, som statsministeren nå viste til. Men
jeg presiserte klart at det ikke var utenriksministerens
tale her i salen i går jeg siktet til, men hans uttalelser et­
terpå -- det var jo de som vakte oppsikt -- nemlig at med­
lemskapsspørsmålet allerede kan bli aktuelt om et år, alt­
så i 2002, eller i 2003. Mitt spørsmål var: Er det Regje­
ringens politikk? Det vil være noe annet enn hva både
statsministeren og utenriksministeren har sagt tidligere,
for jeg har forstått det slik tidligere at det må skje noe ve­
sentlig nytt før medlemskapsspørsmålet for Norge even­
tuelt igjen blir aktuelt, enten ved at vi får noe erfaring
med andre lands medlemskap i EU -- og det vil vi jo ikke
ha i 2002 og 2003, vi vil tidligst ha det helt mot slutten
av neste stortingsperiode -- eller det må skje et vesentlig
omslag i den norske opinionen. Det kan en selvsagt aldri
forutsi når kan skje, men slik det ser ut nå om dagen, er
det lite som tyder på et snarlig omslag i den norske opini­
on når det gjelder holdningen til EU­medlemskap. Mitt
spørsmål er derfor: Er dette aktuelt allerede i 2002--
2003?
Statsminister Jens Stoltenberg: Her forsøker man å
konstruere uenighet ved å tolke uttalelser. Utenriksminis­
teren gjorde det klart i går og har gjort det ved mange an­
dre anledninger at dersom det overhodet skal bli aktuelt å
ta opp spørsmålet om medlemskap -- ikke EU­spørsmålet
og Norges forhold til EU, men norsk medlemskap -- må
minst to forutsetninger være oppfylt. Den ene er at man
er i gang med utvidelsesprosessen i EU -- det redegjorde
han for i går. Den andre er at det må skje vesentlige end­
ringer i norsk opinion. Det har utenriksministeren sagt,
det står i Arbeiderpartiets landsmøtevedtak, og det har
jeg sagt. Og jeg tror, i likhet med hva utenriksministeren
har sagt, at det er lite sannsynlig at det kommer til å skje
i neste stortingsperiode. Det er svært lite sannsynlig at
det vil skje til neste år eller året etter. Men å si at vi er sikre
på hva som blir situasjonen i Europa de neste to--tre--fire
år framover, tror jeg er uklokt, og det er det utenriks­
ministeren og jeg har gitt uttrykk for.

21. mars -- Muntlig spørretime 2001
2342
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Regjeringen har et problem
når alle andre enn Arbeiderpartiets ledelse hører at Re­
gjeringen snakker med to tunger, mens statsministeren
og utenriksministeren insisterer på at de snakker med én.
Jeg forstår statsministerens første svar slik at vi skal
forholde oss til det utenriksministeren sier når han har
manus, men når han snakker uten manus er det ikke godt
å vite hva vi skal tro. Vi burde få klargjort hva Arbeider­
partiets ledelse egentlig mener når utenriksministeren
uten manus snakker om 2002 og 2003, mens landsmøte­
vedtaket til Arbeiderpartiet snakker om 2005 og 2006.
Hvordan skal man forholde seg til det Regjeringen sier i
EU­spørsmålet? Og er det sånn at det bare er mulig å for­
holde seg til utenriksministeren når han har manus?
Statsminister Jens Stoltenberg: Nei, selvsagt ikke!
Men det utenriksministeren og jeg har understreket ved
flere anledninger, er at for at vi overhodet skal ta opp
igjen spørsmålet om å vurdere en medlemskapssøknad,
må minst to forutsetninger være oppfylt. Den ene er at
det skjer vesentlige endringer i det norske folks holdning
til spørsmålet om medlemskap -- og der kan vi alle
sammen spekulere på om og når det i tilfellet vil skje.
Men det er jo ingenting i dagens meningsmålinger som
tyder på at det nå har blitt vesentlig flere EU­tilhengere
enn for ett, to eller tre år siden. Det er det ene, og det er
jo det avgjørende spørsmålet, nemlig at det norske folk
skal avgjøre dette i en folkeavstemning. Og det betyr at
det uansett ikke er noen norsk regjering som vil finne på
å ta opp spørsmålet om medlemskap før man ser at det er
en varig endring i norsk opinion. Det har utenriksminis­
teren sagt, og det gjentar jeg.
Det andre utenriksministeren har sagt, og som er den
andre forutsetningen, er at EU­landene må ha kommet i
gang med utvidelsesprosessen. Man kan ha litt ulike vur­
deringer av når det vil skje. Det kan være i 2002--2003,
eller det kan være noe senere. Men det er én av to betin­
gelser for at spørsmålet overhodet skal komme opp til ny
vurdering.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg kunne tenke meg å spørre
om statsministeren vil utelukke at regjeringen Stolten­
berg, hvis den fortsetter etter valget, vil fremme noe for­
slag overfor Stortinget om en folkeavstemning om å sen­
de en medlemskapssøknad i neste stortingsperiode. Alt­
så: Kan man utelukke at så vil skje? Eller er det faktisk
en reell mulighet?
Mitt andre oppfølgingsspørsmål går på valgkampen.
Utenriksministeren -- eller partilederen var det vel kan­
skje -- tok til orde for at spørsmålet om Norges forhold til
EU, herunder medlemskap, er blant de aller viktigste
spørsmål, som selvsagt hører hjemme som en hoveddel i
de temaene som bør være gjenstand for drøftelser i valg­
kampen til høsten. Er det også statsministerens syn at
stortingsvalgkampen i stor grad bør ta for seg ønskelig­
heten, nødvendigheten, av en ny medlemskapssøknad til
EU?
Statsminister Jens Stoltenberg: I spørsmålet om
norsk medlemskap og om en søknad om norsk medlem­
skap i EU er det to enkle, men etter min vurdering også
to «gale» standpunkter. Det ene er å si at vi uansett skal
søke medlemskap i neste periode. Det vil jeg sterkt frarå­
de, og det er ikke Regjeringens politikk. Det andre stand­
punktet er at vi uansett ikke skal søke i neste periode. Det
mener jeg også er et uklokt standpunkt, fordi vi ikke vet
hvor raskt og dramatisk situasjonen kan endre seg i Europa.
I 1989 var det ingen som drømte om at Berlinmuren
skulle falle, og heller ingen som drømte om at Sverige og
Finland skulle søke medlemskap. Men det skjedde like­
vel få måneder etterpå, og i samme stortingsperiode ble
det sendt en søknad.
Begge disse standpunktene -- det å si at vi utelukker å
søke og det å si at vi helt sikkert skal søke -- er gale. Det
vi sier, er at vi skal ha handlefrihet. Hvis vi skal utøve
den, avhenger det for det første av at det norske folk har
endret mening om EU -- og meningsmålingene tyder alt­
så ikke på at det har skjedd -- og det norske folk skal av­
gjøre gjennom en folkeavstemning, og så skal utvidelsen
ha kommet i gang.
Presidenten: Anne Enger Lahnstein -- til oppfølgings­
spørsmål.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg synes at statsminis­
teren nå trår vannet, for vi hørte alle hva utenriksministe­
ren sa i går. Vi har også hørt reaksjonene fra mindretallet
på Arbeiderpartiets landsmøte som er imot norsk med­
lemskap i EU.
Men nå har statsministeren redegjort for to «gale»
standpunkt. Sjøl har han gitt uttrykk for et åpenbart galt
standpunkt, nemlig at folket skal avgjøre dette i en folke­
avstemning. Vi har nemlig ikke bindende folkeavstem­
ning i Norge, men vi har rådgivende folkeavstemning, og
etter dagens regler skal altså avgjørelsen tas i Stortinget
etter Grunnlovens bestemmelser om kvalifisert flertall.
Mitt spørsmål til statsministeren blir da: Vil Arbeider­
partiet i neste periode gå inn for å endre Grunnloven slik
at man får bindende folkeavstemning, etter visse regler?
Eller vil statsministeren -- liksom man tidligere har gjort
fra Arbeiderpartiets side -- opprettholde dagens situasjon
og dermed ha en rådgivende og ikke en bindende folke­
avstemning i spørsmålet om norsk medlemskap i EU?
Statsministeren Jens Stoltenberg: Jeg mener at det
er det norske folk som skal avgjøre spørsmålet om med­
lemskap gjennom en folkeavstemning. Det har jeg ment
hele tiden og mente det selvsagt også i 1994. At enkelte
nei­partier har vært i tvil om det, er en helt annen sak.
Men alle de partiene som anbefalte medlemskap i 1994,
var helt klare på at det bare var mulig å melde Norge inn
dersom det var et flertall i det norske folk som anbefalte
det, og alle ja­partiene var klare på at dersom et flertall

21. mars -- Muntlig spørretime
2000 2343
stemte nei, var det ikke snakk om å melde Norge inn i
EU. Det er fortsatt mitt standpunkt. Hvorvidt dette skal
formaliseres eller ikke gjennom en bindende folkeav­
stemning, har ikke vi vurdert.
Jeg vet at det er foreslått ulike grunnlovsendringer. Vi
har ikke tatt stilling til alle de enkeltforslagene. Det får vi
gjøre senere. Men det forandrer ikke den politiske reali­
teten, nemlig at Arbeiderpartiet aldri vil gå inn for med­
lemskap uten at det norske folk har stemt ja i en folkeav­
stemning.
Presidenten: Einar Steensnæs -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Einar Steensnæs (KrF): Det må være åpenbart at
man i Arbeiderpartiet her satser på to hester. De kommu­
niserer et dobbelt budskap. De sier at det er lite sannsyn­
lig at det vil bli sendt inn en ny medlemskapssøknad i
neste periode, men muligheten holdes åpen. Dermed av­
speiler statsministerens svar i Stortinget i dag det dilem­
maet Arbeiderpartiet står overfor, nemlig et delt parti
hvor det er et mindretall som er skeptisk til, for ikke å si
sterkt imot, at det sendes inn en medlemskapssøknad.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Er dette en an­
svarlig holdning av Arbeiderpartiet, landets største parti,
at en kommuniserer dobbelt ut til det norske folk i et
spørsmål som har så stor betydning for folket og for nor­
ske interesser? Ville det ikke vært mer korrekt og mer i
samsvar med den store betydning et medlemskap i Den
europeiske union har, at Arbeiderpartiet framfor et stor­
tingsvalg hadde gitt klar beskjed om hva som er partiets
holdning? Og i tråd med det Anne Enger Lahnstein spur­
te om i stad: Vil det ikke være slik at også Stortingets
sammensetning vil ha betydning for hvordan en medlem­
skapssøknad vil bli behandlet i Stortinget, og har ikke det
norske folk derfor krav på å få vite Arbeiderpartiets
standpunkt?
Statsminister Jens Stoltenberg: Arbeiderpartiet kom­
muniserer ikke dobbelt. Det Arbeiderpartiet gjør, er å
gjøre det veldig klart hva vår holdning er i forhold til
hvordan vi skal håndtere spørsmålet om Norges forhold
til Europa og eventuelt spørsmålet om norsk medlem­
skap i EU. Etter vår mening er det uansett det norske folk
som gjennom en folkeavstemning skal avgjøre om Norge
noen gang skal bli medlem i EU. Av det følger det at det
er meningsløst å ta opp spørsmålet om norsk medlem­
skap i EU uten at det har skjedd en varig endring i norsk
opinion når det gjelder synet på medlemskap, og det er
altså ingenting som tyder på at det er en nær forestående
endring når det gjelder norske velgeres holdning til
spørsmålet om medlemskap.
Så har vi sagt at det heller ikke kommer på tale å vur­
dere en medlemskapssøknad før vi har sett at utvidelses­
prosessen har kommet i gang. Men vi har også sagt at det
å være skråsikker i dag på hvordan Europa ser ut om tre--
fire år, er like galt som det var å være skråsikker i 1989,
da vi alle tok feil og ikke forutså Berlinmurens fall, og da
EU­saken faktisk kom på dagsordenen fordi våre nordis­
ke naboland søkte medlemskap.
Folket skal avgjøre dette gjennom folkeavstemning,
og det burde berolige Einar Steensnæs.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til stats­
ministeren om den forsvarspolitiske debatten som nå er i
gang etter at Regjeringen har fremmet forslag om en ve­
sentlig nedbygging av det norske forsvar.
I en lengre artikkel i Aftenposten tirsdag 20. mars
skriver politisk redaktør Harald Stanghelle om dette
bl.a.:
«Mens det myldrer av pensjonerte offiserer i debat­
ten, er det aktive offiserskorpset ilagt munnkurv av
Forsvarssjefen. Konklusjonen er trukket, og nå kreves
det lojalitet som ikke gir rom for å ytre seg i det offent­
lige rom.»
Er statsministeren enig med Fremskrittspartiet i at i en
slik debatt trenger befolkningen og også politikere å få
vite synspunktene fra fagekspertisen, altså offiserene, og
er han enig i at det ikke skal være noen munnkurv på of­
fiserskorpsets deltakelse, slik at befolkningen og vi kan
få innsikt i meningene til de som har utdannelse og kunn­
skaper på dette området?
Statsminister Jens Stoltenberg: Regjeringen har lagt
fram et forslag som innebærer en styrking av det norske
forsvaret som innebærer at vi får et bedre, mer effektivt
og sterkere forsvar som bedre ivaretar landets sikkerhet
enn det forsvaret vi har i dag. Vi har lagt opp til å bruke
minst like mye penger på Forsvaret de nærmeste årene
som vi har gjort gjennom hele 1990­tallet, men vi har
lagt opp til å bruke pengene bedre enn i dag. I dag brukes
altfor mye av Forsvarets penger på stabsfunksjoner, ad­
ministrasjon, drifting av en altfor stor organisasjon, og
altfor lite av Forsvarets penger brukes på materiell, øvel­
se, mobilitet og slagkraft.
Derfor innebærer den omleggingen av Forsvaret vi nå
har foreslått, en styrking av Forsvaret. Det er helt i tråd
med de fagmilitære råd fra forsvarssjefen og fra For­
svarsstudien. Det har vært en lang fagmilitær prosess der
ulike offiserer, ulike organer og ulike deler av militæret
har uttalt seg. Det vi nå foreslår, er altså i tråd med de
fagmilitære råd, fordi det innebærer en styrking av det
norske forsvaret.
Carl I. Hagen (Frp): Statsministeren svarte ikke på
mitt spørsmål. Jeg spurte om han var enig i at vi ikke skal
ha noen munnkurv på dem han nå tar til inntekt for Re­
gjeringens standpunkt. Hvorledes skal vi kunne kontrol­
lere om statsministeren snakker sant når han hevder at
dette er en styrking av Forsvaret, at det blir et bedre for­
svar og at det er i tråd med de fagmilitære rådene, hvis
han samtidig stadfester forsvarssjefens påståtte munn­
kurv overfor de samme fagmilitære. Stortinget har altså
en kontrollfunksjon, og det er å kontrollere sannhetsge­
halten i det Regjeringen hevder. Det er ganske mange

21. mars -- Muntlig spørretime 2001
2344
som etter hvert har sagt at det er retorikk uten sannhets­
gehalt som kommer fra Regjeringen når en snakker slik
statsministeren nå gjør.
Vil statsministeren nå fortelle Stortinget og befolknin­
gen at han ønsker velkommen fagmilitæres deltagelse i
den offentlige debatt, eller vil han legge skjul på det slik
at han er sikker på ikke å bli avslørt i å føre befolkningen
og Stortinget bak lyset?
Statsminister Jens Stoltenberg: Meg bekjent er det
ikke noen munnkurv på offiserers deltakelse i den for­
svarspolitiske debatten. En stor bunke med avisklipp som
jeg får daglig, viser at fagmilitære deltar i denne debat­
ten.
Forsvarssjefen har gjort det klart at han mener at i for­
hold til det arbeidet som fremstående embetsmenn, som
høyere offiserer er, deltar i når det gjelder oppfølgingen
av Forsvarsstudien, som har vært en omfattende fagmili­
tær prosess, må vi ha orden i forhold til at man ikke sår
tvil om den prosessen og de anbefalingene forsvarssjefen
har kommet med gjennom Forsvarsstudien. Det kan jeg
forstå, men det er altså noe annet enn å ilegge munnkurv,
noe også forsvarsminister Godal har redegjort for i spør­
retimen her i Stortinget tidligere.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Pe­
tersen.
Jan Petersen (H): Det er for så vidt et paradoks når
det er Carl I. Hagen som tar opp spørsmålet om det er an­
dre enn sjefen som skal få lov til å definere budskapet.
Men det er i hvert fall greit at det gjøres når det gjelder
Forsvaret.
Kan jeg forstå statsministeren slik at han nå rett og
slett ønsker de fagmilitære aktivt velkommen til å delta i
debatten? Jeg har hatt nøyaktig det samme inntrykket
som Carl I. Hagen, nemlig at det ikke er ønskelig at de
kommer frem i den åpne debatten. Alt er ikke til å hindre,
det er helt på det rene, men jeg tror svært mange i For­
svaret har følt at det har ligget en begrensning på dem.
Betyr dette altså at statsministeren nå sier til yrkesoffise­
rene at det er fritt frem i denne debatten?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg sier ikke noe an­
net enn det forsvarssjefen allerede har sagt, og jeg mener at
han har håndtert dette på en god måte.
Men det er altså slik at det forslaget Regjeringen nå
legger fram, bl.a. er et resultat av en omfattende fagmili­
tær tilråding der forsvarssjefen har trukket på sine ressur­
ser. Da bør de samme fagmilitære vise aktsomhet når det
gjelder å debattere de anbefalingene som forsvarssjefen
gjennom Forsvarsstudien har kommet med til de politis­
ke organer. For øvrig deltar norske offiserer i offentlig
debatt om generelle forsvarsspørsmål. Det er bra, og det
gjør alle sammen. Slik har det vært, og slik vil det fortsatt
være.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Det er betryggende at stats­
ministeren slår fast at vi får alle faglige synspunkter på
bordet. Det tar jeg selvfølgelig også for gitt når fraksjo­
nene her på huset må jobbe med innstillingen. Etter min
oppfatning er den omfattende omleggingen statsministe­
ren snakker om, nemlig preget av en usedvanlig mangel
på underliggende tallmateriale. Det er helt nødvendig for
å få et seriøst forsvar å ha et tallmateriale som forteller
hvordan Forsvaret ser ut nedenfra og opp, ikke ovenfra
og ned. Alle vi som har jobbet med organisasjoner, vet at
pengene sildrer bort på veien, gjerne i staber og støtte­
funksjoner slik statsministeren sier, hvis en ikke får fram
tallgrunnlaget.
Jeg merket meg at statsministeren sa at vi får et bedre
forsvar, at vi får mer materiell og mer øvelse. Mitt spørs­
mål til statsministeren er da: Inkluderer hans forsvarsbe­
grep at vi skal ha en høy produksjon av kompetente verne­
pliktige, slik at vi om et visst antall år har mange som vet
hva et forsvar er? Mitt resonnement er at vi kan alltid
kjøpe utstyr, men vi kan ikke kjøpe kompetanse. Den kan
bare bygges opp over tid, men den kan ødelegges utrolig
fort.
Statsminister Jens Stoltenberg: Ja, vi skal ha et
sterkt vernepliktsforsvar. Jeg mener at vi faktisk får bed­
re vernepliktige ved at vi får mer utstyr, bedre trening og
bedre opplæring enn det de får i dag.
Det har altså gjennom lang tid nå dessverre vært slik
at bare noe over halvparten av norske mannlige årskull
har avtjent verneplikt. Det vil også være tilfellet med den
nye forsvarsstrukturen som vi nå legger opp til.
Hovedpoenget er at Norge nå har ventet i altfor mange
år med å reformere det norske forsvaret. I Norge har vi
flere generaler og admiraler enn i Sverige, selv om Sverige
har et større forsvar. Vi er overadministrert, og det tar
Regjeringen nå fatt i. Vi har for mange militærforlegnin­
ger som er for dyre å drifte, slik at vi får for lite penger til
det Forsvaret egentlig skal gjøre. Det er det vi nå tar tak i.
Det er viktig for Forsvaret, men det er ikke minst viktig
for de vernepliktige som får en bedre og mer meningsfylt
tjeneste.
Presidenten: Per Ove Width -- siste oppfølgingsspørs­
mål.
Per Ove Width (Frp): Jeg har lyst til å følge opp det
foregående talere har tatt opp når det gjelder denne sa­
ken. Jeg synes det er underlig at ikke forsvarsledelsen vil
høre på den fagkompetansen som ligger i offiserskorpset,
og det er i dag stor misnøye i offiserskorpset fordi de
ikke får lov til å uttale seg. Jeg har tidligere stilt spørsmål
i denne sal til daværende forsvarsminister Fjærvoll om
dette, og jeg fikk da et klart signal om at offiserer får lov
til å delta i debatten, og jeg tror også nåværende forsvars­
minister Godal har fått det samme spørsmålet og gitt det
samme svaret. Det offiserene gjør, er å påpeke åpenbare
feil og mangler ved Forsvaret, og det er jo de som har
den beste kompetansen for å få et best mulig forsvar. Det
som skjer, er at de blir kalt inn på teppet til forsvarssjefen

21. mars -- Muntlig spørretime
2000 2345
i ettertid og må svare for det de har gjort, og de får stort
sett grov kjeft. Det er også stor uenighet i offiserskorpset
om St.prp. nr. 45, som statsministeren var inne på; den er
ikke så god som mange vil ha det til.
Jeg vil også spørre om det er riktig at en admiral blir
fratatt forfremmelse på grunn av uttalelser i avisen.
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er altså slik at
Norge har nølt i altfor mange år med å lage et moderne
slagkraftig forsvar. Ulike regjeringer er ansvarlige for at
vi ikke har gjort den jobben. Nå har vi en regjering som
gjør den jobben, legger fram et omfattende forslag til et
vesentlig sterkere og bedre forsvar, fordi vi skal bruke
pengene ikke på administrasjon, ikke på store staber,
ikke på drifting av gamle strukturer, men på å ha et bedre
forsvar. Så er det selvsagt at det blir debatt om dette i
Stortinget, og jeg regner med at komiteen kommer til å
invitere fagfolk, eksperter og også fagmilitære inn til hø­
ringer og får vurdert de ulike forslag som Regjeringen
har lagt fram.
Det er ikke slik at offiserer nektes å delta i den all­
menne eller generelle forsvarsdebatten, og mange deltar
hver eneste dag. Men når det gjelder selve Forsvarsstudi­
en, som er et resultat av et omfattende fagmilitært arbeid,
der offiserer har spilt inn til forsvarssjefen og forsvars­
sjefen har gitt et samlet råd, forholder det seg litt annerle­
des hvis man begynner å så tvil om de anbefalingene som
kommer i Forsvarsstudien.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Johan J. Jakobsen (Sp): Hvis statsministeren nå
venter på et spørsmål om EU, tar han feil, for etter at
utenriksministeren i går varslet at det kunne bli aktuelt
med en medlemskapssøknad allerede ett år etter valget i
høst, og at dette temaet derfor blir et viktig tema i valg­
kampen, anser jeg dette spørsmålet som avklart, og --
med all mulig respekt for nestlederen i partiet -- i denne
saken vil jeg legge avgjørende vekt på hva partilederen
sier, med og uten manus.
Jeg har et helt annet spørsmål, fordi Regjeringen fulg­
te jo føre var­prinsippet da den i vinter innførte import­
forbudet som gjelder hele EU­området. I går ble det opp­
daget et mistenkelig sykdomstilfelle i Nederland. Det er
registrert antistoffer i husdyr som viser at besetningen
har vært utsatt for smitte av munn­ og klovsyke. Samme
dag som dette skjer, varsler Norge at det kan bli aktuelt å
oppheve importforbudet allerede neste uke. Er det pres­
set fra EU som gjør at Regjeringen nå er i ferd med å fra­
vike føre var­prinsippet?
Statsminister Jens Stoltenberg: For det første skjøn­
ner jeg at Senterpartiet er på desperat jakt etter en sak
som de kan mobilisere på i valgkampen. Utenriksminis­
teren og jeg sier nøyaktig det samme som Arbeiderparti­
ets landsmøte vedtok, nemlig at vi trenger handlefrihet.
Det er lite sannsynlig at det blir aktuelt med en søknad,
men det skal vurderes i lys av hva som skjer med med­
lemskapsutvidelsene og utvidelsene av EU, og hva som
skjer i forhold til norsk opinion; det må være en varig
endring i norsk opinion. Og hvis det, som Johan J. Jakob­
sen visstnok tror, om ett år er et massivt, varig ja­flertall i
det norske folk, så er det klart at da vil EU­saken også
stille seg litt annerledes, men mitt inntrykk er at Johan J.
Jakobsen tror noe annet. Arbeiderpartiet mener, i motset­
ning til Senterpartiet, at vi må respektere folkeavstem­
ninger. Det er vel kanskje det som er Senterpartiets pro­
blem, at de har et litt usikkert forhold til hvorvidt folket
gjennom folkeavstemning skal bestemme spørsmålet om
medlemsskap, ikke gjennom et stortingsvalg.
Når det gjelder veterinæravtalen, har vi altså sagt at
vi innfører et innførselsforbud for enkelte matprodukter.
Det bør EU tåle, og det har vi sagt til EU. Så har EU vært
kritisk til vår beslutning. Det bør vi tåle. Vi står fast på
vår beslutning. Ingen i EU har bestridt at den er lovlig,
og det har heller ikke vært aktuelt med mottiltak. Vi står
på vår beslutning, vi har gjort det klart for EU, og vi me­
ner at EU også bør tåle at vi har innført det innførselsfor­
budet. Hvorvidt det skal fortsette å gjelde etter at den før­
ste fjortendagersperioden har utløpt, skal vi ta stilling til
når vi nærmer oss utløpet av den perioden, basert på fag­
lige vurderinger av hva som tjener dyrehelsen i Norge.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg skjønner at statsminis­
teren har behov for en viss oppklaringsrunde i spørsmålet
om når det er aktuelt å sende en EU­søknad. Det får så
være.
Når det gjelder spørsmålet som gikk på importforbu­
det, vil mitt tilleggsspørsmål kort og godt være følgende:
Ettersom det er klarlagt at det i går ble avdekket et mis­
tenkelig tilfelle av smitte så nær Norge som i Nederland,
mener statsministeren det er riktig at Regjeringen samme
dag varsler at det kan bli aktuelt å oppheve importforbu­
det? Når det er dukket opp et nytt mistenkelig tilfelle,
burde det ikke da være slik at en nærmest slo fast at det
ikke vil bli aktuelt å oppheve importforbudet allerede
kommende uke?
Statsminister Jens Stoltenberg: For oss er dette et
veldig alvorlig spørsmål, et spørsmål som krever en tung
og ordentlig faglig vurdering, og det er ikke et spørsmål,
slik Senterpartiet har gitt uttrykk for, som man ønsker
seg som et valgkamptema igjen for å finne en sak å drive
partitaktikkeri på. Derfor var det slik at vi hele tiden la
stor vekt på faglige råd, og derfor var det slik at før vi
fattet beslutningen om innførselsforbud, foretok vi de
nødvendige konsultasjoner og undersøkelser i forhold til
internasjonale avtaler som Norge har undertegnet, og
som også sentrumsregjeringen etterlevde og praktiserte
og faktisk foreslo innført når det gjelder veterinæravta­
len. Det er klart at hvis mistanke om spredning av kugal­
skap viser seg å være riktig, og det påvises tilfeller i
Nederland, vil det være en vesentlig del av det grunnla­
get vi tar med i vurderingen når vi om noen dager skal
vurdere hvorvidt vi vil gå inn for at innførselsforbudet
fortsetter. Men det er jo nettopp all denne informasjonen
vi skal ha, og så skal vi ta stilling til om vi skal utvide
forbudet i en lengre periode.

21. mars -- Muntlig spørretime 2001
2346
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Lars
Sponheim.
Lars Sponheim (V): Når dyre­ og folkehelsen er tru­
et så alvorlig at Regjeringen på grunnlag av faglige råd
har valgt å stenge grensene for den type biologisk materi­
ale som kan bringe med seg smitten, så legger jeg også
uten videre til grunn -- og jeg vil gjerne ha en bekreftelse
fra statsministeren på det -- at en eventuell opphevelse av
det samme importforbudet bygger på strengt faglige råd
og synspunkter som går på at folkehelse og dyrehelse
ikke lenger er truet, og at det ikke er andre, politiske, be­
grunnelser for å måtte gjøre det.
Det andre er -- og jeg vil gjerne få høre statsministe­
rens syn på det -- om den siste tids utvikling med spred­
ning av sykdommer, og når et virus dukker opp i Frank­
rike, er så truende mot et land så langt mot nord som vårt,
med mange grenser imellom, at vi må stenge grensene
våre.
Har statsministeren gjort seg noen nye tanker om -- jeg
vet at han liksom jeg generelt er tilhenger av frihandel --
at handel med slikt biologisk materiale som kan være
smittebærende, har andre begrensninger enn annen fri­
handel etter dette som nå har skjedd?
Statsminister Jens Stoltenberg: Arbeiderpartiet og
Regjeringen har hele tiden basert seg på faglige råd og
vurderinger i håndteringen av munn­ og klovsyke. Det
har ikke sentrumspartiene gjort, fordi man ønsket et inn­
førselsforbud før det forelå faglige råd. Da hadde vi hatt
en vesentlig dårligere sak i forhold til EU, i forhold til
EØS­avtalen og i forhold til eventuelle mottiltak mot
Norge. Nettopp fordi vi har gått ryddig fram, hatt en fag­
lig vurdering, håndtert det avtalerettslige i forhold til
EØS og veterinæravtalen, stod vi så sterkt i går i veteri­
nærkomiteen -- fordi vi kunne vise til faglige råd fra nor­
ske veterinærmyndigheter, og fordi vi kunne vise til at vi
hadde fulgt opp avtaleverket, EØS­avtalen og veterinær­
avtalen, om samtaler med partene før vi innførte en slik
innførselsbegrensning. Det la ikke sentrum opp til. De la
opp til bare å innføre innførselsforbudet før vi hadde fag­
lige råd. Derfor er det selvsagt at vi også skal legge vekt
på faglige råd når vi skal vurdere spørsmålet om en even­
tuell forlengelse, og det er de faglige rådene vi nå arbei­
der med fram mot neste onsdag.
Presidenten: Vi går da videre med hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne utfordre stats­
ministeren på følgende: SV har avdekket at oljefondet in­
vesterer pengene våre bl.a. i landmineproduksjon. Fra
1999 til 2000 har vi sågar tredoblet vår investering i den­
ne bedriften i Singapore. Norge var et av flere land som
tok initiativ til et internasjonalt forbud mot landminepro­
duksjon, og det lyktes oss også i 1997 å få til en interna­
sjonal avtale om dette. Takk og pris! Så opplever vi at
det norske oljefondet, som ikke har andre retningslinjer
enn avkastning, investerer penger i denne type virksom­
het. Det finnes ikke noe annet ord på norsk enn skamme­
lig om at vi faktisk gjør det. Vi undergraver totalt norsk
troverdighet og posisjoner i dette viktige internasjonale
arbeidet med å håndheve forbudet mot landmineproduk­
sjon.
Min utfordring til statsministeren er derfor veldig
konkret og veldig forståelig: Vil statsministeren sørge for
at oljefondet umiddelbart trekker investeringene ut av
denne bedriften i Singapore, slik at vi i hvert fall ikke
fortsatt befinner oss i landmineproduksjon?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg har sett det SV
har gjort. Jeg har også sett at SV mener at vi skal ut av
miljøskadelige virksomheter, at vi skal ut av våpenpro­
duksjon, at vi skal ut av virksomheter som investerer i
Burma, at vi skal ut av virksomheter som driver med an­
dre ting som SV ikke liker. Det vil være en ganske om­
fattende omlegging av retningslinjene for petroleumsfon­
det. De er vurdert flere ganger i Stortinget. Det vi har
gjort, er å sette til side noen midler til å investere i miljø­
vennlig virksomhet. Så skal vi høste erfaringer med de
investeringene før vi eventuelt går videre og pålegger yt­
terligere begrensninger på investeringer med petroleums­
fondet. Vi må også tenke igjennom om det skal være slik
at vi skal si nei til f.eks. investeringer i våpenproduksjon
med petroleumsfondet, men si ja til investering i våpen­
produksjon med Folketrygdfondet eller norske pensjons­
forsikringsselskaper, som jo investerer f.eks. i Nammo,
Kongsberg­gruppen eller andre virksomheter som driver
med våpenproduksjon eller annen virksomhet som vi
ikke liker.
Øystein Djupedal (SV): Det er ganske utrolig å høre
en sosialdemokratisk statsminister stå og forsvare inves­
teringer i landmineproduksjon. Han har ikke gjort leksen
sin. Vi har ikke snakket om våpenproduksjon i sin almin­
nelighet, vi har snakket om landmineproduksjon. Vi har
snakket om Burma, der alle norske statsministre ifra Jag­
land har advart private norske investorer mot å gå inn,
mens oljefondet altså uten moralske skrupler kan gå inn i
Burma. Vi har snakket om genmodifiserte produkter,
som statsministeren selv har advart mot, og vi har snak­
ket om tobakk, som statsministeren selv har advart mot.
Jeg må si at det er ganske rystende å oppleve at en so­
sialdemokratisk statsminister ikke er i stand til å manne
seg opp til å si at ja, selvfølgelig skal vi ikke være inne i
landmineproduksjon, selvfølgelig skal jeg umiddelbart ta
initiativ for at i hvert fall denne bedriften skal vi gå ut av.
Så vil det være et spørsmål om Stortinget nå vil manne
seg opp til å lage generelle retningslinjer for oljefondet.
Det har jeg ikke tatt opp i mitt spørsmål. Spørsmålet mitt
er utelukkende om statsministeren nå vil sørge for at den­
ne bedriften i Singapore skal vi umiddelbart gå ut av.
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg har forholdt
meg til det Øystein Djupedal sa da de la fram gjennom­
gangen av petroleumsfondet, og da gikk man altså mot
en lang rekke bedrifter: Man var imot bedrifter som in­
vesterer i genmodifisert virksomhet, det er ganske mange
bedrifter, man var imot alle bedrifter som investerer i

21. mars -- Muntlig spørretime
2000 2347
tobakk, det er også ganske mange bedrifter, så var man
imot alle bedrifter som har sin virksomhet i Burma, det er
også en god del bedrifter, og man var imot bedrifter som
investerer i miljøfiendtlig virksomhet. Og så må man de­
finere hva det er, f.eks. kan det være kjernekraft som
Statkraft investerer i. Statkraft har investert betydelige
midler i kjernekraft, og jeg regner med at SV vil definere
det som miljøskadelig.
Mitt poeng er at hvis man skal ut av alle bedrifter som
driver med genmodifisert virksomhet, alle som driver
med tobakksvirksomhet, alle som driver virksomhet i
Burma, alt som er miljøskadelig og store deler av våpen­
produksjonen -- eller er det slik at noen våpen er i orden
og andre våpen ikke er det? -- da innebærer det en drama­
tisk omlegging av petroleumsfondet, som har et opplegg
for å sikre best mulig avkastning til lavest mulig risiko.
At man nå velger å ta fram ett eksempel, forandrer jo
ikke at SV bad om en helt annen politikk i forhold til pe­
troleumsfondet da man la det fram.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Anne
Enger Lahnstein.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg er kjent med at det
er vanskelig å lage retningslinjer for oljefondet, men sen­
trumsregjeringen la faktisk fram retningslinjer som inne­
bar at man skulle si nei til tobakksindustri. Det er fullt
mulig. Og vi fikk en liten avsetning -- altfor liten, men
dog -- til miljø. Jeg vil gjenta SVs spørsmål, som også er
Senterpartiets spørsmål, knyttet konkret til landminer,
for det var altså fra Norge -- fra Marit Arnstad i første
rekke -- at forbudet om landminer ble kjempet fram slik
at man fikk etablert et internasjonalt forbud i 1997. Det
var da nesten sjokkerende å se at det norske oljefondet er
inne i produksjon av disse landminene. Og det må kunne
gå an å svare på ett enkelt spørsmål -- om det ikke er mu­
lig å trekke norske investeringer ut av et slikt prosjekt og
heller ta én ting om gangen.
Jeg mener at Regjeringen var defensiv i forhold til to­
bakk. Men la meg nå gjenta SVs spørsmål: Hva med
landminer?
Statsminister Jens Stoltenberg: Sentrumsregjeringen
satt i regjeringskontorene i to og et halvt år, forvaltet
oljefondet og investerte i nøyaktig de samme selskapene.
Sentrumsregjeringen foreslo en begrensning som ikke
handlet om landminer, som ikke handlet om våpenpro­
duksjon. Man kan godt investere i raketter, man kan godt
investere i bombeflyproduksjon, og man kan godt inves­
tere i landminer i henhold til sentrumsregjeringens for­
slag til retningslinjer. Det sentrumsregjeringen var opp­
tatt av, var at vi ikke skulle investere i tobakk, men vi
kunne godt investere i våpen og landminer. Da tror jeg
man skal være litt mer ydmyk i sin spørsmålsstilling
noen måneder etter at man gikk ut av regjeringskontor­
ene.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Nå har SV behov for bare
ett klart svar på ett spørsmål.
Norge jobber internasjonalt for forbud mot bruk av
landminer. Det er den politiske overskriften for Regjerin­
gens arbeid. Men pengene våre taler motsatt vei. Våre
inntekter baserer seg bl.a. på profitt fra produksjon av
landminer, og vi vet alle hva slags ødeleggelser de fører
til. Da må det være mulig for statsministeren å gi et klart
svar på om det skal være slik i framtiden, eller om det er
fullstendig uakseptabelt for et sosialdemokratisk Norge å
tjene penger på produksjon av landminer. Det kan svares
meget enkelt -- ja eller nei. Nå er det altså sånn at store
internasjonale konserner har en helt annen moralsk stan­
dard enn Det norske Arbeiderparti.
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg må forholde
meg til det SV har foreslått og det SV har gått inn for,
bl.a. da de presenterte denne rapporten om petroleums­
fondet: Det var ut av all virksomhet som driver med gen­
modifiserte produkter. De var imot alle som driver i
Burma. De var imot miljøskadelig virksomhet, som jeg
regner med f.eks. er investeringer i kjernekraft som Stat­
kraft og andre virksomheter driver med. Det var en lang
rekke ting. Når man nå velger å ta ut én ting av den lange
rekken, tror jeg altså vi må forholde oss til at det de har
foreslått, er noe langt mer enn det det nå stilles spørsmål
om. Da er det jeg sier at vi har startet på ett område, vi
har startet med miljøinvesteringer, og der er vi i gang
med å høste erfaringer. Avhengig av hvor gode de erfa­
ringene blir, får vi se om vi kan gå videre i forhold til an­
dre typer begrensninger eller utforminger av særskilte
fond innenfor oljefondet.
Presidenten: Vi går videre med hovedspørsmål.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Jeg har et spørsmål
til statsråd Terje Moe Gustavsen.
Kollektivtilbudet i Norge er for dårlig og for dyrt.
Norge er et av de land i Europa som yter lavest tilskudd
til kollektivtransport. Og i radioen i dag tok man opp det­
te med økningen av trafikken med 30 pst. og en tilsvaren­
de reduksjon av tilskuddet til kollektivtransport på
40 pst. i perioden fra 1986 til 1997. Statsråden var ikke
fornøyd med denne utviklingen.
I Nasjonal transportplan ble kollektivtransporten me­
get sparsomt omtalt, noe komiteen faktisk rettet opp
igjen i sin innstilling.
Kollektivtransport er viktig for miljø, framkommelig­
het og trafikksikkerhet, og i budsjettforliket i høst fikk vi
inn en ekstrasatsing nettopp på kollektivtransport.
Statsråden innrømmer altså i radioen i dag for liten
satsing både på bane og buss. Hvilke tiltak mener statsrå­
den bør settes inn slik at kollektivtilbudet blir attraktivt,
og at flere får mulighet til å velge -- og faktisk vil velge --
buss og bane?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det ble vist til at vi
har hatt en vekst i vegtrafikken på snaut 30 pst. og en re­
duksjon når det gjelder tilskudd til kollektivtransport.

21. mars -- Muntlig spørretime 2001
2348
Når det gjelder vegutbygging de siste 15 år, som dette re­
fererer seg til, har det mildt sagt hatt bred tilslutning i
Stortinget, og her har vi satset ikke minst for å støtte bo­
setting og næringsliv langt utover det ganske land. Det er
jeg rimelig sikker på at ingen mener har vært galt, det var
til og med slik under behandlingen av Nasjonal trans­
portplan at det var sterke ambisjoner om å satse ytterlige­
re på veger.
Når det gjelder kollektivsiden, er det min oppfatning
at man gjennom mange år har hatt en for svak satsing, og
det har på mange måter ikke matchet den utviklingen vi
har hatt på vegsiden. Men vi har grepet fatt i dette. Gjen­
nom Nasjonal transportplan la vi fram et forslag om ut­
bygging av jernbane -- den største utbyggingen på man­
ge, mange år -- i den neste tiårsperioden. Vi legger opp til
å bruke mer vegmidler i forhold til T­baneutbygging, til
kollektivtiltak. Det er antakelig den største kollektivsat­
singen, og minst like viktig som driftsstøtten, nettopp
fordi det er å bygge ut både når det gjelder hvor vi har
kollektivtransport, og ikke minst kapasitet, som i øye­
blikket er vel så viktig som prisspørsmålet.
Så må vi innrette bedre. Vi vil innrette støtten bedre.
Vi vil vurdere såkalt hodestøtte, altså jo flere passasjerer,
jo mer støtte. Vi vil prøve ut nye organisasjonsformer,
ikke minst i de største byområdene, for at vi skal kunne
se hele transportbildet i en større sammenheng.
Når det gjelder framtidig satsing på kollektivtrans­
port, er det Regjeringens klare mål å satse sterkt fram­
over, og vi håper vi skal få Stortinget med oss på dette i
de årene som kommer.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Jeg takker for svaret.
Jeg regner som en selvfølge med at Regjeringen føl­
ger opp det som ble sagt i komiteinnstillingen i forbin­
delse med Nasjonal transportplan om nettopp kollektiv­
satsing.
Kjøp av tjenester fra NSB er en del av den viktige kol­
lektivsatsingen, og i budsjettet for 2001 ble det vedtatt at
togproduksjonen i 2001 skulle videreføres slik som i
2000, og at takstøkningen ikke skulle være høyere enn
den gjennomsnittlige prisstigningen. Hvis det skulle vise
seg at det ikke slo til, skulle Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med dette. Likevel vet vi at togtilbudet er
vesentlig endret -- det er stadig ytterligere reduksjoner -- i
negativ retning. Dessverre er jo folks oppfatning også
stadig mer negativ i forhold til NSB.
Avtalen om kjøp av tjenester fra NSB skulle vært fer­
dig før nyttår. Vil statsråden sørge for at Stortinget sna­
rest får muligheten til å vurdere transporttilbud og ressur­
ser til kjøp av tjenester fra NSB, som er så viktig for den
delen av kollektivtilbudet som faktisk ligger til Samferd­
selsdepartementet?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Vi vil selvsagt følge
opp komiteinnstillingen i forhold til å komme tilbake
med en bred redegjørelse/gjennomgang av kollektivsat­
singen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Når det gjelder kjøp av tjenester fra NSB, har vi rede­
gjort overfor Stortinget for at vi er og har vært i en van­
skelig situasjon, fordi det tilbudet NSB har gitt, ikke har
samsvart med de kostnader som dette har påført selska­
pet. Det er vanskelige forhandlinger fordi man her må ta
opp unnlatelsessynder som ligger flere år tilbake, og som
også ble administrert av den forrige regjering. Vi er i
sluttfasen når det gjelder forhandlingene. Jeg håper å
komme tilbake til Stortinget relativt hurtig, men jeg ser
det som viktigere å komme til Stortinget når vi har en
bred oversikt, når vi kan redegjøre for en god gjennom­
gang av dette -- først da kommer vi. Men jeg håper at det
skal kunne skje med det første.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- May
Britt Vihovde.
May Britt Vihovde (V): I Venstre er me opptekne av
å få ei sterkare satsing på kollektivutbygging, og det har
òg ministeren uttalt at han har lyst til å følgja med oss på.
Så har det dukka opp eit rundskriv som har gått ut til
fylkeskommunane og vegsjefane, og som no gjer at by­
banen i Bergen, som er den store satsinga for å få auka
kollektivdelen i Bergen, held på å havarera. Det er eit
rundskriv som seier at ved slike prosjekt, som er fylkes­
kommunane og kommunane sitt ansvar, skal fylket og
kommunen stilla opp med 50 pst. eigendel. Dette har
ikkje blitt gjort i Oslo, der staten stilte opp med 75 pst. til
T­baneringen, men ved bybanen i Bergen -- den store sat­
singa der -- skal det altså vera 50 pst. eigendel. Det med­
fører at dette prosjektet kan bli skrinlagt.
Vil samferdselsministeren ta initiativ til å sikra at det­
te prosjektet kan få ein auka statleg del? Bergenspro­
grammet er no til behandling, og fylkespolitikarane og
bypolitikarane har prioritert bybanen. Men det verkar
som vegsjefen ønskjer å prioritera eit vegprosjekt først.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Den type kollektiv­
satsinger, som bybanen i Bergen, T­banen i Oslo, trikk i
Oslo, trikk i Trondheim, er i utgangspunktet et fylkes­
kommunalt ansvar -- kommunalt ansvar hva angår Oslo.
Og staten har bidratt og vil bidra til støtte når det gjel­
der utbygging av infrastruktur. Jeg viser til Oslo og ut­
bygging av T­baneringen, der 80 pst. støttes av staten.
Når det gjelder bybanen i Bergen, er jeg ikke kjent
med det rundskrivet som representanten Vihovde viser
til, men jeg er kjent med at når vegsjefen i Hordaland har
utarbeidet sitt handlingsprogram, ja, så har han omtalt
bybanen i Bergen og sett muligheter for at man her kan
utvikle traseer ment for kollektivtransport til bybane på
et senere tidspunkt.
For min egen del må jeg si at jeg ser positivt på utvik­
ling av bybane i Bergen, og også på at staten kan bidra til
etableringen av infrastrukturen. Jeg tror det er riktig å få
den type litt tyngre kollektivtilbud i våre største byer.
Presidenten: Inge Myrvoll -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Myrvoll (SV): I motsetning til statsråden er jeg
kjent med det rundskrivet.

21. mars -- Ordinær spørretime
2000 2349
Litt av det dilemmaet vi kommer opp i her, er nemlig
at bygger man riksveg i Bergen eller Oslo osv., kan den
finansieres gjennom statlige bevilgninger og bruk av
bompenger. Men satser man derimot kollektivt til inves­
tering i T­bane, bybane osv., kreves det en egenandel
over kommunens eller fylkeskommunens budsjetter. Kan
statsråden tenke seg å gå inn og se på om det ikke er mu­
lig å finansiere det slik at man delvis gjennom statlige
bevilgninger, delvis gjennom bompengeinntekter kan få
samme type finansiering på kollektivinvesteringer som
på veginvesteringer? Da blir det lettere også å motivere
fylkeskommuner og kommuner til å satse på kollektiv­
investeringer, fordi de ikke må gå på egne budsjetter. De
kan bruke bompenger kombinert med statlige bevilgnin­
ger. Slik som det i dag er, vil det være en stor belastning
å investere kollektivt, mens man slipper å gå inn på egne
budsjetter hvis man investerer i veg. Det motiverer for
veginvesteringer og ikke for kollektivinvesteringer.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Den modellen som
representanten Myrvoll beskriver, er faktisk den model­
len som i dag ligger til grunn for T­baneringen i Oslo,
nemlig at man bruker av bompengeinntekter fra bomrin­
gen, av statlige midler og av kommunale midler. Jeg er
derfor på ingen måte uvillig til å se på den type spleiselag
-- så også selvfølgelig i Bergen.
Men det er viktig at vi understreker den ansvarsdelin­
gen vi har, ved at vi da peker på fylkeskommunenes og
Oslo kommunes ansvar nettopp for at også fylkeskom­
munen og Oslo kommune skal gjøre sin del av jobben.
Det er også nødvendig at de prioriterer kollektivtransport
for at vi skal kunne styrke tilbudet. Men staten bør også
stille opp, og vi bør også i denne sammenheng fortsette å
bruke bompengeinntekter.
Presidenten: Thore Aksel Nistad -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Thore Aksel Nistad (Frp): Statsråden var litt tidli­
gere inne på at han sitter og forhandler med NSB om
kjøp av tjenester -- eller det jeg kort og godt kaller subsi­
dier.
Vi i samferdselskomiteen har ventet veldig lenge på
de forhandlingene, og hvert år bevilger vi nesten
1 milliard kr til kjøp av disse tjenestene, uten at vi i det
hele tatt vet hva disse pengene går til, hvilke strekninger
det gjelder, og hva slags tallmateriale som ligger bak, en­
ten det gjelder reisende eller kostnadene på disse strek­
ningene.
Da er mitt spørsmål: Hvorfor er dette unntatt fra of­
fentlighet? Jeg vet VG har satt søkelyset på dette og
prøvd å få ut tallene for de forskjellige strekningene. Jeg
har prøvd gjennom komiteen å få ut tallene for de for­
skjellige strekningene og kostnader og inntekter. Heller
ikke jeg har fått noe svar. Likevel må vi altså bruke nes­
ten 1 milliard kr på noe som vi ikke har noen som helst
peiling på. Hvor lenge har statsråden tenkt at dette skal
vedvare?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Vanligvis er Frem­
skrittspartiet svært opptatt av at NSB skal håndteres som
et helt vanlig selskap. Et helt vanlig selskap må bl.a. få
mulighet til å legge sine markedsstrategier og lage sine
kalkyler uten hele tiden å måtte levere det til enhver kon­
kurrent. Det er i sitt innerste vesen årsaken til at man her
har hatt en diskusjon om hvor mye informasjon som skal
ut. Så opplever jeg at Fremskrittspartiet i denne sammen­
heng under henvisning til kjøpsavtalen sier at nå skal det
ikke gjelde begrenset innsyn. Jeg ser at det ligger klare
årsaker til å gi innsyn i forhold til kjøpsavtalen, og det
har vi vært innstilt på. Gjennom den tiden vi har vært i
regjering, så har vi lettet på dette, bl.a. i kommunikasjo­
nen med komiteen.
Og jeg vil legge fram de opplysningene som det er
forsvarlig og riktig å legge fram av hensyn til kjøpsavta­
len, men samtidig da ta det hensyn som er nødvendig i
forhold til NSBs forretningsdrift.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i denne sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 8, fra representanten Jon Olav Alstad til
kulturministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
Spørsmål 9, fra representanten Oddbjørg Ausdal
Starrfelt til kulturministeren, vil bli besvart av helse­
ministeren på vegne av kulturministeren, som er bortreist.
Spørsmål 10, fra representanten Leif Helge Kongs­
haug til fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvern­
ministeren på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.
Spørsmål 12, fra representanten Øystein Hedstrøm til
landbruksministeren, vil bli besvart av miljøvernministe­
ren på vegne av landbruksministeren, som er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Steinar Bastesen til
landbruksministeren, vil bli besvart av finansministeren
som rette vedkommende. Etter anmodning fra finans­
ministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter
spørsmål 2, som skal besvares av samme statsråd.
S p ø r s m å l 1
Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«Det er kommet ulike signaler fra fylkesskattekonto­
rene om hvorvidt «utleie» av båtplasser omfattes av
momsutvidelsen fra 1. juli 2001. Mange av disse småbåt­
havnene er basert på medlemskap og dugnadsarbeid, og
har ikke som formål å tjene penger.

21. mars -- Ordinær spørretime 2001
2350
Kan statsråden avklare om småbåthavnene omfattes
av momsutvidelsen?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Merverdi­
avgiftsreformen som trer i kraft 1. juli 2001, innebærer at
det innføres generell merverdiavgiftsplikt på omsetning
av tjenester. En generell avgiftsplikt innebærer at alle tje­
nester i likhet med varer blir omfattet av merverdiav­
giftsplikten, med mindre de uttrykkelig unntas. Etter re­
formen vil omsetning av rettigheter til fast eiendom som
hovedregel fortsatt være unntatt fra avgiftsplikt. Dette
gjelder likevel ikke for utleie av parkeringsplasser og
båtplass til fartøy under 15 meter.
Det betyr at virksomhet med utleie av båtplasser vil
være pliktig til å beregne utgående merverdiavgift av
vederlaget, samtidig som de får trukket fra inngående
merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten.
Det er imidlertid en forutsetning at de alminnelige krave­
ne i merverdiavgiftsloven for øvrig er oppfylt. Det er
bl.a. et krav om at utleien må skje i næring.
Utleie av båtplasser mot vederlag vil derfor vanligvis
være avgiftspliktig. I forarbeidene er det vist til at utleie
av brygge­ og annen fortøyningsplass til lystbåter i gjeste­
havner og marinaer blir avgiftspliktig.
Utleie av båtplasser skjer ofte gjennom foreninger. I
disse tilfellene ytes vederlaget gjenom medlemskontingent
og/eller dugnadsarbeid. Merverdiavgiftsloven gjør unntak
for omsetning fra ideelle organisasjoner og foreninger når
vederlaget mottas i form av medlemskontingent, og
kontingenten dekker varer og tjenester som er ledd i organi­
sasjonens eller foreningens ideelle virksomhet. Skal foren­
ingen være ideell, må den ivareta allmenne samfunnsinte­
resser på tvers av særinteresser. Foreningen må også være
tilgjengelig for et bredt spekter av mennesker. På denne
bakgrunn antar jeg at båtforeninger som kun har til formål
å skaffe båtplass til medlemmene, ikke anses som ideelle,
og således ikke omfattes av dette unntaket.
Som nevnt er det et alminnelig vilkår for avgiftsplikt
at det utøves næringsvirksomhet. For enkelte båtforenin­
ger kan det være noe tvilsomt. Jeg viser til at Finansde­
partementet i en konkret sak har uttalt seg om dette. Det
gjaldt en båtforening som hadde til formål å skaffe med­
lemmene båthavn og sørge for vinteropplag av medlem­
menes båter. Medlemskontingenten dekket foreningens
utgifter til reparasjon av bygninger og annet utstyr, lønn
til en ansatt, grunnleie, administrasjon mv. En del ved­
likeholdsarbeid, administrasjon mv. ble også utført på
dugnadsbasis av medlemmene. Medlemmene betalte
særskilt for bl.a. isfri havn, leie av skap, tauing av båt til
og fra slipp, forsikring av båter i opplag og andel av
kontingenter til andre foreninger og forbund. Dette er
gjengitt i Uttalelser om merverdiavgift nr. 4/75. Departe­
mentet var i tvil om en forening med formål og virksom­
het som nevnt kunne anses som næringsdrivende, og be­
stemte med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 10 sjette
ledd at denne båtforeningen ikke skulle anses som næ­
ringsdrivende.
Jeg finner grunn til å påpeke at denne avgjørelsen for­
utsetter en streng vurdering, og at utleievirksomhet nor­
malt vil skje i næring. Denne vurderingen blir skjønns­
messig og må avgjøres i det konkrete tilfellet.
Videre gjør jeg oppmerksom på at departementet i
forbindelse med merverdiavgiftsreformen vil gjennom­
gå særskilte fritak fra avgiftsplikten som er gitt av av­
giftsmyndighetene med hjemmel i merverdiavgiftsloven.
Denne gjennomgangen kan medføre endringer av de fri­
tak som er gitt, også i forhold til ovennevnte avgjørelse.
Kjellaug Nakkim (H): Det var egentlig litt vanskelig
å forstå hva finansministeren prøver å antyde. Her er et
både -- og, etter det jeg forstår. Man vurderer fortsatt om
man skal kunne gi fritak for småbåthavner som er basert
på dugnad, og som eies av medlemmene. Nesten 80 pst.
av småbåthavnene blir drevet stort sett på dugnad. Kost­
nadene ved å anlegge en småbåthavn dekkes av en inn­
gangsbillett, og driften dekkes av enten leie eller med­
lemskontingent. Hvis man ikke fritar slike småbåthavner,
vil det egentlig si at man legger en momssats på dug­
nadsånden. Man må anse dette også å være en ideell or­
ganisasjon.
Jeg ber finansministeren klargjøre svaret sitt noe mer.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Utgangspunk­
tet her er at disse spørsmålene er jo ikke endelig avklart.
Det pågår et arbeid i Finansdepartementet rundt det. Det
er som kjent mange forhold som må klargjøres i oppføl­
gingen av merverdiavgiftsreformen. Og da er det altså
slik at utleie av båtplass som er å anse som næringsvirk­
somhet, vil være avgiftspliktig, mens i den utstrekning
det anses for å være en ideell organisasjon, er det ikke
avgiftspliktig. Avgrensingen av det må i mange tilfeller
skje i hvert enkelt tilfelle. Derfor kan jeg ikke gi et svar
som er helt definitivt, på hva som gjelder for foreninger
generelt.
Kjellaug Nakkim (H): Hvis ikke dette blir klargjort,
vil det tilsi at det er fylkesskattesjefene i hvert enkelt fyl­
ke som da vil klargjøre om dette er næringsdrift eller
ikke, om det er en ideell organisasjon eller ikke. Når man
sier at man fortsatt må arbeide med dette, og det er man­
ge ting som ikke er klargjort i forbindelse med momsre­
formen, må jeg si at Høyre har hatt rett, at momsrefor­
men ble gjennomført for fort, og at man ikke har gjort det
utredningsarbeidet man burde ha gjort på forhånd.
Jeg er forundret over at finansministeren nå ikke kan
gi et klarere svar på dette. Jeg forutsetter også at jeg må
gi beskjed tilbake til småbåtforeningene at de nok kan­
skje må anse seg å bli momsbelagt fra 1. juli, fordi det er
så mange uklarheter ute og går. Vi vet at fylkesskattesje­
fen i Østfold har sagt ja, her skal det momsbelegges,
mens fylkesskattesjefen i Finnmark har sagt nei. Småbåt­
havnene drives etter samme prinsipper og på samme må­
te, enten de er i Østfold eller i Finnmark.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg kjenner
ikke til uttalelsene fra de ulike fylkesskattesjefene. Det
som imidlertid er helt klart, er at momsplikt knyttes til
begrepet næring og utøvelse av næringsvirksomhet. Der­

21. mars -- Ordinær spørretime
2000 2351
for er det altså slik at det i mange tilfeller må skje en av­
veining for hver enkelt virksomhets vedkommende. Selv
om det skulle være ønskelig å kunne gi enkle og klare
svar, så er det slik at det alltid har vært vanskelige avvei­
ninger i tilknytning til momsregelverket. Det viser også
den enkeltsaken som det her er vist til, som er gjengitt i
Uttalelser om merverdiavgift nr. 4/75, hvor man konklu­
derte med at det ikke var næringsvirksomhet. Men her
må jeg altså vise til at man i svært mange tilfeller vil måt­
te foreta en avgjørelse basert på en vurdering av det kon­
krete tilfellet.
S p ø r s m å l 2
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til finansministeren:
«Fra 1. juli 2001 blir det trolig lørdagsåpent på samt­
lige polutsalg i Sverige. Dermed får f.eks. vinmonopol­
utsalget i Kongsvinger enda større konkurranse med
Systembolaget i Charlottenberg. Det samme vil gjelde
for samtlige norske vinmonopolutsalg langs grensen til
Sverige.
Hvordan vil statsråden imøtekomme dette slik at vi
ikke får en ytterligere økning av den såkalte «svenske­
handelen»?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Forsøksord­
ningen med lørdagsåpne systembolag i Sverige har på­
gått i om lag ett år. I løpet av våren kan det bli besluttet
om ordningen skal gjøres permanent.
Grensehandelen med alkohol kan øke dersom flere
systembolag langs grensen blir lørdagsåpne. Tall fra Sta­
tens institutt for alkohol­ og narkotikaforskning tyder
imidlertid på at under 2 pst. av det totale forbruket av vin
og brennevin i Norge stammer fra grensehandel med
Sverige. I tillegg bidrar norske kvotebestemmelser til å
begrense grensehandelen med alkohol.
Grensehandelsundersøkelser viser at matvarer, og
særlig kjøtt, er den viktigste grunnen til at nordmenn rei­
ser til Sverige for å handle. Vedtaket om redusert mat­
moms fra 1. juli 2001 vil gi lavere pris på norske matva­
rer, og forventes å føre til at grensehandelen med Sverige
generelt vil reduseres.
Regjeringen er oppmerksom på at utviklingen i sven­
ske alkoholavgifter vil kunne legge et press på våre alko­
holavgifter over tid. På bakgrunn av utviklingen i Sverige
vil Regjeringen derfor løpende vurdere alkoholavgiftene,
bl.a. i budsjettet for 2002.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Av det totale konsum av brennevin i Norge er det etter
mine opplysninger kun ca. 45 pst. som selges over Vin­
monopolets disker. Det vil si at det resterende konsum,
ca. 55 pst., må komme fra såkalt uregistrert omsetning,
som innebærer ulovlig import, dvs. smugling, ulovlig
produksjon, turistimport, taxfree­salg og selvfølgelig fra
omsetning langs grensen til Sverige, lovlig innkjøpt nett­
opp her. Forteller dette finansministeren at Norge må
gjøre noe med våre muligheter til å skaffe oss dette lovli­
ge produktet på en enklere og billigere måte for nettopp å
redusere handelslekkasjen vi har til Sverige, samt i re­
spekt for dem av oss som ønsker f.eks. en rødvinsflaske
til lørdagskosen uten å måtte planlegge dette lang tid i
forveien?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Regjeringen
foreslo som kjent å redusere brennevinsavgiften med
17,5 pst. i budsjettet for 2001. Regjeringen har altså fulgt
opp den problemstillingen som representanten her tar
opp. Jeg konstaterer at vi ikke fikk flertall i Stortinget for
det.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden nok
en gang for svaret.
I sitt første svar viste finansministeren til at importen
fra Sverige utgjorde i underkant av 2 pst. av det totale
forbruk av vin og brennevin i Norge. Men ser man på de
2 pst., utgjør disse veldig mye for de norske vinmonopol­
ene langs grensen. For dem innebærer dette mye mer enn
2 pst. På den måten får vi en stor handelslekkasje, som
vil øke etter hvert. Ser statsråden at disse 2 pst. er på
landsbasis, mens det for vinmonopolene langs grensen er
en stor del av omsetningen, som heller kunne ha blitt i
Norge hvis priser og muligheter hadde vært til stede?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg har nett­
opp svart på det. Regjeringen foreslo en betydelig reduk­
sjon i brennevinsavgiften -- i motsetning til de budsjett­
forlik hvor Fremskrittspartiet inngikk avtale med sen­
trum, hvor det ikke inngikk en slik reduksjon. Jeg kon­
staterer imidlertid at Regjeringen ikke fikk tilslutning til
det forslaget man la fram for Stortinget. Men det er et
spørsmål som vi løpende vil vurdere.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Steinar Bastesen til
landbruksministeren, vil bli besvart av finansministeren
som rette vedkommende.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har stilt følgende spørs­
mål til landbruksministeren:
«Vi har tidligere hørt at det ikke eksisterer en koordi­
nert kystovervåking her i landet. I forbindelse med ut­
bruddet av munn­ og klauvsjuke på kontinentet er det
etablert inntaksstopp for storfe­ og svineprodukter her til
lands, og grensekontrollen mot Sverige er intensivert.
Det er kun 55 tollsteder, mens det er mer enn 1 000 hav­
ner.
Hvordan kan statsråden garantere at man har oversikt
over alle skip som anløper norske havner etter å ha vært i
utlandet?»

21. mars -- Ordinær spørretime 2001
2352
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Føreren av
fartøy som ankommer norsk havn fra utlandet, plikter å
gå direkte til sted hvor toll­ og avgiftsetaten er stasjonert,
med mindre tillatelse til å gå til annet sted er innhentet på
forhånd. Når fartøyet er ankommet fra utlandet, plikter
føreren å melde fra om ankomsten. Føreren angir vanlig­
vis opplysninger om reiserute og last i form av en for­
håndsmelding til toll­ og avgiftsetaten. Det skal ikke star­
tes lossing eller fjernes varer fra et fartøy ankommet fra
utlandet uten etatens tillatelse.
I forbindelse med det midlertidige innførselsforbudet
av spesielle dyreprodukter fra EU på grunn av munn­ og
klovsyke har toll­ og avgiftsetaten hevet beredskapen og
iverksatt en rekke tiltak som også omfatter kontroll av
fartøy som ankommer fra utlandet.
Det følger også av Schengen­samarbeidet at fører av
fartøy som ankommer norsk område eller havn fra utlan­
det, plikter å melde sin ankomst til flere offentlige myn­
digheter, bl.a. veterinærmyndighetene. Fører av fartøy
plikter også å fremlegge oversikt over mannskap og pas­
sasjerer for politiet.
Steinar Bastesen (TF): Jeg tar det for gitt at statsrå­
den ikke har kjennskap til hvordan provianteringen om
bord i et fartøy foregår. Men ministeren har vel forståelse
for at en reder i hovedsak kjøper proviant på utførsel,
dvs. tollfritt, når et fartøy skal seile utenriks? Denne pro­
vianten kan da ha ankommet fra et land utenfor EU,
f.eks. Afrika, eller fra et EU­/EØS­lands frihavn for om­
lasting. Et fartøy kan dermed uhindret ta med seg varer,
altså proviant, fra tredjeland, og fortære maten om bord,
mens forurensende emballasje kastes i container på land.
Ser ministeren med like stor uro på denne potensielle
smittekilden som på grensehandelen?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Som land­
bruksministeren flere ganger har understreket, vil en
oppfølging av det midlertidige innførselsforbudet forut­
sette en lojal oppfølging fra publikum og fra nærings­
virksomhet, og det vil forutsette et nært samspill mellom
befolkningen og myndighetene. Det legges selvsagt til
grunn også i dette tilfellet.
Vi kan ikke se bort fra at man i enkelte tilfeller vil
kunne være i situasjoner hvor man kan omgå forbudet
ved ulovlig å innføre varer eller på annen måte bidra ved
at f.eks. søppel deponeres. Men vi må her forutsette at
befolkningen har den samme interesse som myndighete­
ne, nemlig å unngå risikoen for smittespredning, og at
man da innretter seg lojalt i forhold til innførselsforbu­
det.
Steinar Bastesen (TF): Statsråden har ikke forstått
dette. Det er ikke bare snakk om norske fartøyer. Det er i
stor grad utenlandske fartøyer som går på denne kysten,
og de er ikke særlig lojale overfor norske pålegg eller på­
bud.
Vi har ti departementer som skal kontrollere og over­
våke hva som skjer på kysten -- jeg skal ramse dem opp i
full fart: Forsvarsdepartementet, Fiskeridepartementet,
Næringsdepartementet, Justisdepartementet, Miljøvern­
departementet, Kommunaldepartementet, Landbruksde­
partementet, Olje­ og energidepartementet, Samferdsels­
departementet og Helsedepartementet -- og ingen vet hva
de andre departementene gjør. Dette har jeg sagt her i
Stortinget gang etter gang: Dere er avslørt med buksene
nede!
La oss si at et skip tidligere har vært i veterinærmyn­
dighetenes søkelys. Noen måneder senere ankommer ski­
pet på nytt en norsk havn. Hvordan kan veterinærmyn­
dighetene holde seg informert om skipets anløp?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Som jeg rede­
gjorde for i mitt første svar, er det slik at det er klare
regler for hvordan fartøy, og fører av fartøy, skal forhol­
de seg når de anløper norsk havn etter å ha vært i utlan­
det.
Jeg må legge til grunn at fører av fartøy følger disse
reglene. Jeg må også forutsette at det er et samspill mel­
lom befolkningen, de næringsdrivende og myndighetene
i ønsket om å begrense risikoen for smittespredning. Det
er selvsagt slik at det finnes mange teoretiske muligheter
for å omgå dette. Men vi må altså for det første legge til
grunn at regelverket lojalt følges, dernest må vi iverkset­
te kontrolltiltak som bidrar til at det forsterker oppfølgin­
gen av regelverket.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne få stille følgen­
de spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Sikh­menigheten i Oslo har bedt om en ordning med
fast visum for spesialutdannede prester. Menigheten har
gitt en faglig begrunnelse for hvorfor en ønsker skiftende
prester framfor fast ansatte, men er gitt avslag. Utlen­
dingsregelverket ser dermed ut til å være til hinder for at
menigheten kan utøve sin religion på en tilfredsstillende
måte.
Vil Regjeringen ta initiativ til å endre regelverket der­
som det ikke er mulig å gi et unntak for å løse menig­
hetens problem?»
Statsråd Sylvia Brustad: Som Stortinget er vel kjent
med, kan jeg ikke kommentere de enkeltsaker som ligger
til grunn for representanten Rugtvedts spørsmål. Jeg har
imidlertid forstått det slik at sikh­menigheten ikke ønsker
en permanent prest i menigheten, men i stedet vil rekrut­
tere nye prester som skal arbeide i Norge i tre måneder
uten arbeidstillatelse, men på grunnlag av et visum. Jeg
har også forstått det slik at menigheten ønsker dette som
en varig ordning.
En hovedregel etter utlendingsloven er at en utlending
må ha arbeidstillatelse for å arbeide i Norge. En ordning
som foreslått av sikh­menigheten ville stride mot dette.
Jeg er kjent med at sikh­menigheten ble orientert om reg­
lene i møte med statssekretær Mæland i Justisdeparte­
mentet 8. mai i fjor og i brev fra Justisdepartementet da­

21. mars -- Ordinær spørretime
2000 2353
tert 20. juli i fjor. Sikh­menigheten er også blitt gjort
kjent med de mulighetene som foreligger for å søke om
arbeidstillatelse.
Regjeringa ønsker oppmykninger og forenklinger i ut­
lendingslovgivningen, bl.a. for at det skal bli enklere å
rekruttere kvalifisert arbeidskraft til Norge. Hovedrege­
len om at den som skal arbeide i Norge, må ha en
arbeidstillatelse, vil vi imidlertid ikke fravike. Jeg håper
at de forslagene til forenklinger som Regjeringa går inn
for, vil bidra til en mer effektiv saksbehandling også ut
fra behovet for å rekruttere utenlandske prester til arbeid
i norske menigheter.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg i hvert fall oppfatter som noe positivt.
Norge er jo blitt et flerkulturelt samfunn med mange
forskjellige trossamfunn. Men den behandlingen som
sikh­menigheten har fått fra Justisdepartementet, tyder
på at vi har et utlendingsregelverk som ikke er fleksibelt
nok til å ta hensyn til de spesielle behov som kan finnes i
et flerkulturelt samfunn.
Det kan også virke som om departementet ikke har
forstått at det er helt spesielle eksperter menigheten ber
om å få tillatelse til å hente inn, og at det også fra disse
ekspertenes side er lite aktuelt å arbeide fast i Norge. De
ekspertene som er ønsket, har meget lang og svært om­
fattende utdanning og erfaring. Dette er også bakgrunnen
for at det er svært lite tenkelig at de vil ønske å oppholde
seg fast i Norge. Uten disse ekspertene kan ulike seremo­
nier bare utføres i forenklet form i menigheten, og dette
innskrenker muligheten for religionsutøvelse. Ser ikke
statsråden at dette kan tilsi at en må ta helt spesielle hen­
syn?
Statsråd Sylvia Brustad: Utlendingslovgivningen er
klar på det punktet at en må ha arbeidstillatelse for å ar­
beide i Norge hvis en kommer fra andre land, og Regje­
ringa har ikke til hensikt å endre det punktet. Vi ønsker
ikke å åpne for at en skal kunne arbeide på grunnlag av at
en f.eks. har visum. Vi foretar imidlertid i dag en rekke
forenklinger i regelverket for å få flere også fra andre
land til å komme hit og arbeide der det er behov for det.
Det er selvfølgelig også noe som vil gjelde prester der
det er behov for det. Men hovedregelen om at arbeidstil­
latelse må være grunnlaget for om en får arbeide her eller
ikke, ønsker ikke Regjeringa å fravike.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker nok en gang for
svaret, og jeg er glad for at det nå skal skje en oppmy­
king av regelverket.
Jeg håper virkelig at departementet nok en gang vil
ønske å se på denne saken og se om det kan være mulig å
finne en løsning i samråd med menigheten, som oppfatter
denne situasjonen som svært frustrerende. Med vanlig
sunn fornuft er det vanskelig å forstå hvorfor en ikke kan
finne løsninger eller unntak som gjør at det blir mulig for
de ekspertene det her er tale om, å komme til Norge og
praktisere i menigheten en tid, for så å vende tilbake til
sin hovedvirksomhet i hjemlandet. En slik ordning ville
ikke være til byrde for noen og ville være til stor nytte for
svært mange mennesker. Det bor altså 5 000 sikher i
Norge, og de aller fleste besøker denne menighetens
samlingssted jevnlig.
Menigheten er gitt avslag under henvisning til at de
søkte om tre prester for tre måneder av gangen, og det er
slått fast at dette vil være i strid med regelverket. Menig­
heten er villig til å finne mellomløsninger, så vidt jeg er
kjent med. Vil statsråden stille seg åpen for å vurdere
denne saken konkret på nytt for å kunne komme fram til
en løsning?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har ingen mulighet til å
gå inn i slike enkeltsaker. Jeg har ingen mulighet til å
instruere UDI eller Utlendingsnemnda i enkeltsaker i
henhold til de endringer i utlendingsloven som er gjort
gjeldende fra 1. januar i år. Hvis sikh­menigheten har
andre opplysninger enn det de så langt har lagt fram for
UDI eller eventuelt nemnda, må de ta opp det med dem.
Men når det gjelder det generelle regelverket, har ikke
Regjeringa til hensikt å endre det.
S p ø r s m å l 4
Ursula Evje (Frp): «Departementet har nektet å god­
kjenne byggingen av Follo sykehus. 140 000 mennesker
i Akershus og Østfold får derved ikke det lovede lokal­
sykehuset. Tilbud til disse er ikke ivaretatt ved planleg­
gingen av det nye Sentralsykehuset i Akershus og ved
nytt sentralsykehus i Østfold.
Hvordan vil statsråden dekke det nødvendige helsetil­
budet til den forbigåtte befolkningen i Akershus og Øst­
fold?»
Statsråd Tore Tønne: Sosial­ og helsedepartementet
har nylig gjennomgått og godkjent regionale helseplaner
for de fem helseregionene i Norge. Ved godkjenningen
har det vært nødvendig å ta enkelte forbehold og presise­
re en del forutsetninger fra departementets side. Dette
gjelder bl.a. forholdet til de større utbyggingsprosjektene
som omtales i planene.
I planene er det lagt opp til at større utbyggingspro­
sjekter skal omtales, avhengig av hvor i planleggingen
prosjektet befinner seg. Departementet har imidlertid
presisert at en godkjenning av den enkelte regionale helse­
plan ikke innebærer en godkjenning av det enkelte ut­
byggingsprosjekt som er omtalt i helseplanen. Det må i
det hele understrekes at vedtak av regional helseplan
ikke innebærer endring av etablerte regler og praksis for
myndighetsgodkjenning av sykehus.
Det er ikke regionen, men den enkelte fylkeskommu­
ne som er ansvarlig for eierskap av og investeringer i
sykehus. Hvert enkelt prosjekt må -- når det er ferdig ut­
redet -- fremmes av den enkelte fylkeskommune for god­
kjenning i departementet, eventuelt regjering og storting.
Akershus fylkeskommune har ennå ikke søkt om god­
kjenning av bygging av Follo sykehus. Derfor er det hel­
ler ikke slik at departementet har nektet å godkjenne det­

21. mars -- Ordinær spørretime
Trykt 2/4 2001
2001
2354
te byggeprosjektet. Men departementet har gjennom ved­
taket av regional helseplan gitt uttrykk for at det ikke er
grunnlag for å ta stilling til bygging av nytt sykehus i
Follo på nåværende tidspunkt.
Ursula Evje (Frp): Nå er det slik at allerede før jul
sendte departementet et brev til fylket med en del nye
signaler i forhold til godkjenning av prosjektene i Akers­
hus, bl.a. et nei til kobling mellom Nye SiA og Follo
sykehus. Departementet varslet en nærmere gjennom­
gang av forholdet til andre sykehus i Oslo, spesielt Aker.
Flere tomme etasjer på Aker er ikke en god løsning for
Akershus. Vi vil ikke i fremtiden være prisgitt helse­
byrådens hellige budsjettbalanse, og jeg viser til Ullevåls
situasjon over tid.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre en slik reprise?
Statsråd Tore Tønne: Det er riktig at vi i vår kom­
munikasjon med Akershus fylkeskommune har tatt opp
spørsmålet om en eventuell kobling mellom et nytt SiA
og et eventuelt nytt sykehus i Follo. Det vi har sagt i den
sammenheng, er at vi ønsker å ta stilling til en eventuell
søknad om et nytt SIA uavhengig av også å ta stilling til
et prosjekt i Follo. Vi har sagt at dersom fylkeskommu­
nen selv mener at det er en slik kobling, må selvfølgelig
også departementet ha seg forelagt begge prosjekter for å
kunne ta stilling, noe som igjen vil innebære en ytterlige­
re utsettelse av behandlingen av Nye SiA.
For øvrig mener jeg at alle slike prosjekter må ses i
sammenheng med kapasiteten i regionen, herunder også
ved de andre sykehusene i regionen.
Ursula Evje (Frp): Samlokalisering av psykiatriske
og somatiske lidelser vil gi en betydelig kvalitetsøkning
når det gjelder behandlingstilbudet, spesielt for pasiente­
ne. Dette er tilfellet i forbindelse med Follo og Nye SiA
og dimensjoneringen av begge to. Ledige senger andre
steder i regionen vil hjelpe dårlig på dette forholdet.
Dersom nødvendig behandlingskapasitet knyttet til disse
sengene ikke finnes, må denne kapasiteten bygges ut.
Er det ikke da naturlig å foreta denne økningen der folk
vitterlig bor?
Statsråd Tore Tønne: Det er alltid et mål å tilby ka­
pasitet til sykehustjenester, somatiske eller psykiatriske, i
størst mulig grad der befolkningen bor og har behov for
tjenestene. Samtidig må det være forståelse for at man
må se kapasitet og tilbud innenfor en region, eller innen­
for ethvert geografisk område, i en viss sammenheng.
Det er bakgrunnen for at vi har sagt i vår kommunikasjon
med fylkeskommunen at de forskjellige prosjekter som
de fremmer, må de selv vurdere om skal ses i sammen­
heng, eller om vi skal vurdere dem uavhengig av hveran­
dre. Det er det siste som er tilfellet når det gjelder pro­
sjekter i Akershus fylkeskommune. Det hindrer ikke at
man også kan gjøre de koblinger som representanten Ur­
sula Evje her ber om.
S p ø r s m å l 5
John I. Alvheim (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
den ærede helseminister:
«Det kan virke som om pasienter oftere blir påført
små og store skader i norsk helsevesen nå enn tidligere.
Dette kan føre til at pasienten, noen ganger i lang tid, blir
avhengig av tjenester, behandling og medisiner. Det fø­
les svært urettferdig for de som opplever dette, at det skal
betales egenandeler for opprettelse eller lindring av ska­
de som er blitt påført dem.
Vil statsråden vurdere å frita for egenandeler, i hvert
fall, de som er blitt tilkjent pasientskadeerstatning?»
Statsråd Tore Tønne: Når det gjelder pasienter som
er påført skade i norsk helsetjeneste, vil de som tilkjen­
nes pasientskadeerstatning, forutsettes å få alle sine ut­
gifter dekket ved erstatningsutbetalingen. Dette gjelder
også egenandelene for opprettelse eller lindring av skade
som er blitt påført dem. På denne bakgrunn finner jeg det
ikke riktig å unnta denne gruppen fra å betale egenande­
ler.
Pasienter som er påført skade under behandling i deler
av den private spesialisthelsetjeneste, omfattes i dag ikke
av Norsk Pasientskadeerstatning. Det har i en del tilfeller
vist seg vanskelig å nå fram med et krav om erstatning
for disse pasientene. Regjeringen har imidlertid lagt fram
et lovforslag som utvider pasientskadeordningen til også
å omfatte private helsetjenester, og jeg viser her til
Ot.prp. nr. 55 for 1999­2000, om lov om erstatning ved
pasientskader, pasientskadeloven, som nå er til behand­
ling i Stortinget. Med denne loven vil alle pasienter få de
samme rettigheter, og kravene vil behandles etter samme
regelverk.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren
for svaret.
Det er flere og flere som henvender seg til meg og
spør om det kan være riktig at pasientene avkreves egen­
andel for oppfølgingsbehandling for skader helsevesenet
har påført pasienten. Jeg kan forstå den praktiske vanske­
lighet med å holde disse pasientene fra hverandre under
en travel hverdag i sykehus og poliklinikker. Like fullt
mener jeg det er helt urimelig at pasienter som er påført
skade ved behandling i sykehus, under oppfølging og be­
handling av denne skaden skal måtte betale egenandeler.
Finner ikke helseministeren også at dette kan føles svært
urimelig i forhold til den enkelte pasient, som må betale
fra 185 kr og oppover for hver konsultasjon? Jeg snakker
da om skade som er påført i det offentlige helsevesen.
Statsråd Tore Tønne: Jo, jeg forstår at dette kan
oppfattes som urimelig, men jeg gjentar at hvis disse pa­
sientene er tilkjent pasientskadeerstatning for den skade
som er forvoldt, vil de også allerede ha fått dekket utgif­
tene til den fremtidige behandling for oppretting eller
lindring av de skader som er påført, og det er derfor det
også er riktig at de avkreves de egenandeler som de altså
da tidligere har fått godtgjørelse for.

Forhandlinger i Stortinget nr. 158
21. mars -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2001 2355
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret fra
helseministeren.
Utgangspunktet for dette spørsmålet gjelder en pasi­
ent som også har fått tilstått pasientskadeerstatning. I et
tilfelle som dette mener jeg det absolutt må være riktig at
denne pasienten blir fritatt for egenandeler, noe pasienten
ikke blir. Saken er nemlig den at det tar fra to til tre år å
få avgjort en pasientskadeerstatning fra Pasientskade­
erstatningsnemnda. I mellomtiden går pasientene til syke­
huset og får etterbehandling og oppfølging og må hver
gang betale egenandeler fra 185 kr og oppover. Dette sy­
nes jeg er urimelig. Kunne man ikke innføre den praksis
at de pasientene som blir skadet ved sykehus, kan samle
opp disse egenandelene og få dem refundert fra det syke­
hus som har påført pasienten skade? Det burde være en
enkel, god praksis å følge.
Statsråd Tore Tønne: Jeg er helt enig i at lang saks­
behandlingstid i slike saker kan være en belastning for de
pasienter det gjelder, og at det kan virke urimelig. Jeg
gjentar at hvis man blir tilkjent en erstatning fordi det er
godtgjort at det faktisk er påført en skade, vil disse egen­
andelene også bli refundert gjennom erstatningsutmålin­
gen. Problemet er at hvis man samler opp, slik represen­
tanten Alvheim her foreslår, risikerer man selvfølgelig å
komme i den situasjon at det ikke blir godtgjort at det er
en skade som er påført, og man vil da måtte betale de ak­
tuelle egenandeler. Men uten at jeg kjenner den konkrete
sak det her vises til, bør det etter mitt syn være mulig å
finne praktiske ordninger på de problemer det her er
snakk om.
S p ø r s m å l 6
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til helseministeren:
«I forbindelse med behandlingen av pasientrettighets­
loven ble det lovfestet at alle fylker skulle ha et pasient­
ombud. Dette ombudet skulle ha en fri stilling slik at en
ikke skulle underlegges politisk instruksjonsmyndighet
fra fylkeskommunen. Det har imidlertid dukket opp til­
feller der en fylkeskommune vil instruere pasientombu­
det til å være sekretær for pasientombudsrådet i fylket,
mot ombudets vilje.
Mener statsråden at dette er i tråd med lovens bestem­
melser om en uavhengig stilling for ombudet?»
Statsråd Tore Tønne: Ordningen med pasientom­
bud skal tilfredsstille to overordnede hensyn. Den skal
for det første sørge for at pasientene får ivaretatt sine ret­
tigheter overfor helsevesenet. For det andre skal den
være et middel til å ivareta og bedre kvaliteten i helsetje­
nesten. For å kunne ivareta disse oppgavene er det viktig
at pasientombudet har en uavhengig stilling. Dette var en
viktig forutsetning under utarbeidelsen av bestemmelse­
ne om pasientombud i pasientrettighetsloven, som ble
vedtatt av Stortinget i 1999.
Det ble under utarbeidelsen av bestemmelsene om pa­
sientombud påpekt at fylkeskommunal tilknytning vil gi
en direkte kobling til de myndigheter som har det forvalt­
ningsmessige ansvaret for den aktuelle delen av helsetje­
nesten. Erfaringer fra ordningen med pasientombud før
den ble lovfestet tyder imidlertid på at pasientombudene
har klart å ha en uavhengig rolle. For at det ikke skulle
være noen tvil om at pasientombudet er uavhengig av an­
svarlig instans, ble det tatt inn en bestemmelse i pasient­
rettighetsloven § 8­2 annet ledd om at «Ombudet skal ut­
føre sin virksomhet selvstendig og uavhengig».
Forarbeidene til pasientrettighetsloven lar det være
opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre om det skal
knyttes et rådgivende utvalg til pasientombudet i fylket,
slik det er blitt gjort for flere pasientombud etter den tid­
ligere ordningen. Dette kan la seg gjøre, forutsatt at fyl­
keskommunen ikke, gjennom det rådgivende utvalg, gis
instruksjonsmyndighet overfor pasientombudet i enkelt­
saker. Det vil være opp til det enkelte pasientombud og
fylkeskommunen å finne fram til løsninger som mulig­
gjør at pasientombudet får ivaretatt sine oppgaver på en
tilfredsstillende måte.
Det følger av dette at jeg mener at en fylkeskommune
bør være tilbakeholden med å instruere pasientombudet
til å gjennomføre oppgaver mot ombudets vilje. Jeg må
samtidig understreke at jeg med dette ikke mener å ta
noen konkret stilling til de tilfeller representanten Nesvik
viser til.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg står her med instruksen
for pasientombudet i Nordland, som er sakens kjerne her.
Og jeg vil gjerne få lov til å referere fra § 12, der man
sier i andre avsnitt:
«Pasientombudet skal gi Pasientombudsrådet ori­
entering om de planer Pasientombudet har.»
Og videre i tredje avsnitt:
«Pasientombudet er sekretær for Pasientombuds­
rådet. Pasientombudet har tale­ og forslagsrett, men
ikke stemmerett.»
Pasientombudsrådet, bl.a. i Nordland, består av tre
politikere og to øvrige. Pasientombudet har gitt klart
uttrykk for at det ikke ønsker sekretærfunksjonen for
dette rådet, både av hensyn til arbeidskapasitet og av
hensyn til det rettslige i dette, på grunn av en eventuell
styring.
Ser ikke helseministeren problemstillingen med at
fylkeskommunen ønsker å tvinge et pasientombud inn i
den type rolle som her foreslås?
Statsråd Tore Tønne: Jeg viser igjen til det jeg har
sagt, at det er en forutsetning for ordningen med pasient­
ombud at pasientombudet skal kunne arbeide helt uav­
hengig, også av den instans som eier de institusjoner som
pasientombudet har sin rolle i forhold til. Og det følger
av det jeg sa, at en fylkeskommune ut fra det ikke skal
kunne instruere pasientombudet i enkeltsaker. Jeg mener
også at det følger av det at en fylkeskommune ikke skal
instruere et pasientombud til å gjennomføre oppgaver
som pasientombudet selv mener er uforenlig med lovens
forutsetninger.
158

21. mars -- Ordinær spørretime 2001
2356
Harald T. Nesvik (Frp): Det er jo variasjon i hvor­
dan de enkelte fylkeskommuner har gjennomført ordnin­
gen med pasientombud, og det er vel ikke alle som bl.a.
har et pasientombudsråd. Pasientombudet i Nordland var
vel det første pasientombudet som kom på plass i dette
landet, hvis ikke min kunnskap på det området er helt
feil. De var i hvert fall veldig tidlig ute.
Man må her legge stor vekt på at pasientombudet selv
føler at dette vil være i strid med det et pasientombud
skal holde på med, og man føler også en konflikt overfor
det som pasientrettighetsloven la vekt på i forbindelse
med den uavhengige stillingen.
Jeg skal ikke prøve å dra statsråden enda lenger utpå i
å gi et svar, verken i den ene eller den andre retning. Men
vi kommer jo nå i en situasjon med en eventuell statlig
overtakelse av sykehusene i Norge. Vil statsråden da
igjen vurdere hvordan pasientombudsrollen skal fungere?
Statsråd Tore Tønne: Det siste kan jeg svare bekref­
tende på. Det vil jeg selvfølgelig vurdere. Det er noe vi er
opptatt av i arbeidet med forberedelsene av det stortings­
framlegg som kommer om en statlig overtakelse av spe­
sialisthelsetjenesten.
Jeg må igjen si at det er vanskelig å ta stilling til kon­
krete enkeltsaker som blir presentert på denne måten,
men jeg gjentar at forutsetningen i lovverket er at et pasi­
entombud skal arbeide helt uavhengig, og i det ligger at
en fylkeskommune ikke skal instruere et pasientombud i
enkeltsaker, og heller ikke på annen måte fastlegge pasi­
entombudets arbeid på en slik måte som ombudet selv
finner uforenlig med lovens intensjoner om uavhengig­
het.
S p ø r s m å l 7
Terje Johansen (V): Jeg har følgende spørsmål til
helseministeren:
«Under behandlingen av St.prp. nr. 87 for 1991­92
Om nytt rikshospital, vedtok Stortinget at det ved byg­
ging av nytt rikshospital også skal bygges nytt sykehus i
Follo. I Sosial­ og helsedepartementets vedtak om regio­
nale helseplaner for 2001­2004 er nytt sykehus i Follo
ikke tatt med.
Betyr dette at Regjeringen og statsråden ikke vil følge
opp Stortingets vedtak om å bygge nytt sykehus i Follo?»
Statsråd Tore Tønne: La meg først omtale forholdet
mellom byggeprosjekter og regional helseplan. I regiona­
le helseplaner skal større byggeprosjekter omtales, av­
hengig av hvor langt i planleggingen av prosjektet man
har kommet. Sosial­ og helsedepartementet har under­
streket at vedtak av regional helseplan ikke betyr en god­
kjenning av de enkelte byggeprosjekt som er omtalt i
helseplanen. Godkjenning av byggeprosjekt vil følge de
etablerte regler og godkjenningsordninger, basert på søknad
fra den enkelte fylkeskommune.
I forbindelse med behandlingen av bygging av Nytt
Rikshospital i 1988 uttaler flertallet i sosialkomiteen i
Innst. S. nr. 308 for 1987­88 følgende:
«Flertallet er innforstått med at valget av Gaustad
som lokaliseringssted for nytt rikshospital forutsetter
at Akershus fylkeskommune bygger et nytt lokalsyke­
hus i Follo.
Flertallet forutsetter at representanter for de berørte
sykehus og for brukerfylkene i helseregion 2 deltar i
det videre planleggingsarbeidet.»
Jeg oppfatter ikke dette som et endelig vedtak om, enn
si godkjenning av, et nytt sykehusprosjekt, men som et
uttrykk for at Stortinget har forutsatt at Akershus fylkes­
kommune fremmer et slikt prosjekt ut fra de vurderinge­
ne fylkeskommunen må gjøre med hensyn til fremtidig
behov. Det er på et slikt grunnlag at regjering og statsråd
kan følge opp Stortingets forutsetning.
Det foreligger ingen slik søknad fra Akershus i dag.
Sosial­ og helsedepartementet har som kjent understreket
at godkjenningen av den regionale helseplan, hvor
Akershus inngår, ikke innebærer godkjenning av utbyg­
gingsprosjektene som anbefales. Gjennom vedtaket av
regional helseplan har departementet uttrykt at det ikke
er funnet grunnlag for å ta stilling til bygging av nytt sy­
kehus i Follo på det nåværende tidspunkt.
Terje Johansen (V): Jeg takker for svaret. Jeg holdt
på å si at nå gjelder det å holde tunga beint i munnen, for
dette var ikke innlysende å forstå i første omgang.
Det som opptar meg nå, er status for det som jeg hen­
viser til i mitt spørsmål, altså St.prp. nr. 87 for 1991­92,
som har et Vedlegg 2 som omtaler bygging av et nytt
sykehus i Follo på bakgrunn av vedtaket om plasseringen
av Rikshospitalet på Gaustad. Hvilken status har dette?
Er det slik at Regjeringen oppfatter dette som at Stortin­
get ønsker at det skal bygges et sykehus i Follo, kan jeg i
en oppfølging komme tilbake til hvordan den videre pro­
sedyre eventuelt skal være.
Statsråd Tore Tønne: Jeg har forsøkt i hvert fall å
klargjøre hvilken status jeg mener det ikke har, ved å si
at jeg oppfatter det ikke slik at ved den behandling Stor­
tinget hadde i 1988, vedtok, enn si godkjente Stortinget
dermed et bestemt utbyggingsprosjekt for sykehuset i
Follo. Det Stortinget uttrykker, er en forutsetning om at
Akershus fylkeskommune vil bygge et nytt lokalsykehus
i Follo, og jeg går ut fra at man mener at det må Akers­
hus fylkeskommune fremme forslag om, konkret utred­
ning av, ut fra de ulike hensyn som fylkeskommunen har
å ta når det gjelder dekningen av sykehustilbudet i fyl­
keskommunen. Og det er det jeg sier: En slik søknad, et
slikt prosjekt foreligger ikke i dag. Regjeringen må følge
opp Stortingets vedtak på basis av den type prosjektfram­
legg.
Terje Johansen (V): Jeg antar at statsråden forstår at
etter ti års venting er Follo­befolkningen noe skuffet over
at det ikke er gitt et entydig svar på om det vil bli bygd
sykehus eller ikke. La meg derfor stille spørsmålet på en
litt annen måte. Jeg vet at Akershus fylkeskommune er
bedt av departementet om å utrede tre prosjekter. Det at
man nå ber om det, er det slik å forstå at statsråden mener

21. mars -- Ordinær spørretime
2000 2357
at det er behov for et sykehus i Follo? Det er det som er
det springende punktet nå. Kan vi regne med støtte fra ar­
beiderpartiregjeringen dersom en slik søknad fremmes
på formell måte fra Akershus fylkeskommune?
Statsråd Tore Tønne: Jeg må igjen forsøke å holde
tunga så vidt rett i munnen at jeg ikke her og nå gir meg
til å behandle et konkret prosjekt, og understreke at det er
et spørsmål som enhver helsemyndighet må ta stilling til
på grunnlag av et framlegg fra den ansvarlige utbygger,
som i dette tilfelle vil være fylkeskommunen. Det er for­
ståelig at mange års venting kan føre til utålmodighet,
men jeg må samtidig understreke at det er fylkeskommu­
nen som ut fra fylkeskommunens vurdering av behov og
hvordan behovene best kan dekkes, som må komme med
de prosjekter som helsemyndighetene sentralt skal ta stil­
ling til og godkjenne. Men for øvrig tror jeg jeg kan for­
sikre om at enhver statsråd og regjering vil vite at Stor­
tingets forutsetninger på en eller annen måte også skal
følges opp gjennom praktisk handling.
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Jon Olav Alstad til kulturministe­
ren:
«Fjernsynet er en viktig premissleverandør i den poli­
tiske debatten, men er lite tilgjengelig for de 600 000
døve eller hørselshemmede i landet. I Norge tekstes eller
tolkes få aktualitetsprogrammer sammenlignet med
f.eks. Sverige og Storbritannia. Det har vært arbeidet
med teknologiske løsninger ved SINTEF for å gjøre det
mer tilgjengelig, men dette er ikke realisert.
Hva kan statsråden nå bidra med for å sikre at fjern­
synsprogrammer blir mer tilgjengelig for døve og hør­
selshemmede?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Oddbjørg Ausdal Starrfelt til kulturministeren, vil bli be­
svart av helseministeren på vegne av kulturministeren.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne stilla
helseministeren, som skal svara på vegner av kulturmi­
nisteren, følgjande spørsmål:
«Eg syner til Dagbladet si nettavis under spalten «si
din mening» den 15. mars 2001.
Kan statsråden forsikra om at redaktøransvaret gjeld
for nettaviser på samme måte som for papiraviser?»
Statsråd Tore Tønne: Internett er ikke et lovtomt
rom. Generelt gjelder de samme lover som ellers i det
norske samfunnet.
Når det gjelder straffelovens bestemmelser om redak­
tøransvar, er det pr. i dag noe uklart på hvilken måte og i
hvilken grad disse kommer til anvendelse overfor Inter­
nett­baserte tjenester som f.eks. nettaviser. Kulturdeparte­
mentet arbeider nå sammen med Justisdepartementet
med en klargjøring av redaktøransvaret i elektroniske in­
formasjons­ og kommunikasjonstjenester, og har nedsatt
en arbeidsgruppe som ledes av professor Jon Bing for
dette formål. Gruppens rapport vil foreligge før somme­
ren.
Ellers kan jeg vise til at norske redaktører har markert
et ansvar for det innholdet som publiseres på Internett. I
oktober i fjor lanserte Norsk Redaktørforening et «segl»
som skal markere at publiseringen skjer i henhold til de
prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten og i pres­
sens etiske retningslinjer.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for sva­
ret.
Eg er glad for at ein arbeider med å regulera, slik iall­
fall eg opplever det, eit nokså uregulert rom. Det undrar
meg at det er usikkert om redaktøransvaret gjeld nettavi­
ser. Eg var klar over at det kunne gjelda andre innslag på
Internett, men ikkje aviser.
Det som dette gjeld, er eit innlegg i Dagbladet si nett­
avis førre torsdag, 15. mars. Det er grovt skyts, for der
står det:
«Skyt Grete Fossum!!
Et forferdelig menneske som dreper andre levende
skapninger for å tjene vellvilje fra «bøgda» si.»
Eg er ikkje særleg i tvil om at dette må vera ytringar
som aldri ville ha gått gjennom i papiraviser. Eg vil igjen
spørja statsråden om han ikkje meiner at dette ligg utan­
for det som ein redaktør kan la gå gjennom. For redaktø­
ren for Dagbladet er òg ansvarleg for Internett­avisa.
Statsråd Tore Tønne: For det første gjentar jeg at
generelt gjelder de samme lover som ellers i det norske
samfunnet for sjikane, trusler osv. som fremsettes, enten
det er over Internett eller på annen måte. Jeg må også si
at det skal ikke være noen tvil om hva jeg, kulturministe­
ren eller Regjeringen mener om den type ytringer, enten
det er i nettaviser eller det er i andre medier.
Usikkerheten gjelder imidlertid spesielt i forhold til
det strafferettslige redaktøransvaret på Internett ut fra at
definisjonen av «redaktør» i straffeloven § 436 er knyttet
til begrepene blad, tidsskrift og kringkasting. Den
ekspertgruppen som jeg viste til, skal avklare nærmere
hvor langt denne bestemmelsen gjelder også innenfor
nettområdet og eventuelt hva man i så fall må gjøre for å
klargjøre det i fremtiden.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er glad for at ein
tek dette på alvor, for dette er berre byrjinga på noko som
vi kjem til å sjå meir og meir av -- ikkje slike innslag,
men at me får tilgang på informasjon og synspunkt frå
folk via Internett. Eg er glad for denne ekspertgruppa
som er i arbeid, og eg vonar at dei òg i tillegg til å sjå på
desse nettavisene, der det er lett å finna ut kven som er
den ansvarlege, òg ser på nettsidene, heimesidene til uli­
ke lag, organisasjonar og personar for å sikra at det alltid
er ein ansvarleg som kan stå til rette og som må ta ansva­

21. mars -- Ordinær spørretime 2001
2358
ret for det som står på desse sidene. Det har vore fleire
eksempel på at ein har gått langt utover det som ein bør
tillata, på nokre av desse Internett­sidene.
Statsråd Tore Tønne: Jeg har notert meg represen­
tantens synspunkt på dette, og skal sørge for at det brin­
ges fram for Kulturdepartementet og for den ekspert­
gruppe som jeg nevnte, som arbeider med disse spørsmå­
lene, og som forutsettes å fremlegge sin rapport før som­
meren.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Leif Helge Kongs­
haug til fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvernmi­
nisteren på vegne av fiskeriministeren.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg ønsker å stille følg­
ende spørsmål til fiskeriministeren, som jeg forstår vil bli
besvart av miljøvernministeren:
«Havområdene utenfor Nordvestlandet er av de mest
trafikkerte, værharde og urene i landet. Årlig seiler
13 000 skip på strekningen. Trafikken er voksende som
følge av stor fiskeriaktivitet, økt oljevirksomhet og store
utbygginger som metanolfabrikken på Tjeldbergodden
og modernisering av Hydro Aluminium på Sunndal.
Er statsråden enig i at det nå er behov for økt fokus på
sikkerheten langs kysten av Nordvestlandet, og at etable­
ring av en trafikksentral på nordmørskysten er et riktig
og nødvendig tiltak?»
Statsråd Siri Bjerke: Jeg er enig i at det er behov for
større oppmerksomhet omkring sikkerheten langs kysten
vår. Regjeringen har derfor iverksatt et arbeid omkring
sikkerhet til sjøs som involverer en rekke departementer.
Dette er det redegjort for i tidligere spørretimer i år.
Representanten Kongshaug etterspør etablering av
trafikksentral for Nordvestlandet spesielt. Sikkerhet til
sjøs må ses i en bredere sammenheng. Det er flere fakto­
rer som spiller inn, og som virker sammen for å bedre
sikkerheten.
En helt grunnleggende forutsetning er at det er perso­
ner med god farvannskunnskap om bord på fartøyene.
Fra 1. mai 1995 ble det derfor innført losplikt innenfor
grunnlinjen for fartøyer over 500 bruttotonn, og med la­
vere grenser for fartøyer med farlig eller forurensende
last. For Nordvestlandet og Trøndelag, med unntak av
Trondheimsfjorden, var det tidligere ikke losplikt. Far­
tøyer av enhver størrelse og med alle typer last kunne
fritt seile uten los også i indre farvann.
En annen sentral faktor er kartene og navigasjonshjelpe­
midlene fartøyene har til disposisjon. For eksempel har
Veritas tidligere anslått at man ved bruk av nøyaktige
elektroniske kart, kombinert med elektroniske naviga­
sjonshjelpemidler, kan redusere antallet grunnstøtinger
med opptil 40 pst. Forbedring av sjøkartene, også de
elektroniske, er et av de områdene som inngår i Regjerin­
gens satsing på sikkerhet til sjøs.
Erfaringen med trafikksentraler, i Norge og andre ste­
der, er at de har størst risikoreduserende effekt der det er
stor trafikk. Det er særlig risikoen for kollisjoner en slik
tjeneste kan påvirke. De trafikksentralene som allerede er
etablert i Norge, skal dels håndtere stor trafikk av fartøy­
er med farlig eller forurensende last, slik som trafikksen­
tralene i Brevik og på Fedje, og dels en generelt stor og
kryssende trafikk, slik som trafikksentralen i Horten.
Trafikksentralen som er under oppføring på Kvitsøy, vil
også dekke et farvann med stor og kryssende trafikk.
Driftskostnadene ved alle de eksisterende trafikksentra­
lene betales av skipstrafikken.
Kystdirektoratet har tidligere sett på behovet for tra­
fikksentraltjenester på Nordvestlandet i forbindelse med
etablering av anleggene på Tjeldbergodden. Trafikken
ble da ikke ansett å være så stor at det burde bygges en
egen trafikksentral.
Jeg mener det ikke er riktig å starte en diskusjon nå
om hvorvidt det skal eller ikke skal være en trafikksen­
tral for Nordvestlandet. Sikkerheten til sjøs bør vurderes
i en større sammenheng, slik Regjeringen nå er gang
med.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil få lov å takke for
svaret.
Det er riktig, som statsråden sier, at slike sentraler er
etablert der det er stor trafikk. Det vil også bli etablert en
slik trafikksentral på Kvitsøy, som det her ble nevnt, og i
tillegg har statsministeren gjentatt det fiskeriministeren
signaliserte for en tid tilbake, at Finnmark skal få sin
egen trafikksentral for kystovervåking.
Jeg vil gjøre statsråden oppmerksom på at om fem år
foregår 40 pst. av Norges oljerelaterte produksjon uten­
for Midt­Norge. Det er snakk om ilandføring av gass,
kondensat og foredling av gass fra Ormen Lange og vi­
dere utskiping av den. Er ikke da statsråden enig i at det
er så mange signaler som tyder på at vi vil få en betydelig
økt trafikk i forbindelse med oljeproduksjon utenfor
Midt­Norge, at den må få sin rettmessige plass og sin
rettmessige fokusering med tanke på en trafikksentral, jf.
det som har vært sagt om Finnmarkskysten?
Statsråd Siri Bjerke: Som jeg sa i mitt svar, mener
Regjeringen at spørsmålet om en trafikksentral på Nord­
vestlandet må ses i et større perspektiv og i sammenheng
med alle de tiltakene vi nå arbeider med når det gjelder
sikkerhet langs kysten. I det arbeidet utelukker vi ikke
noen virkemidler, men vi vil gjerne se dem i forhold til
hverandre og vurdert opp mot nytteverdien. Vi vil derfor
løpende vurdere hvilke tiltak som best kan tjene sikker­
heten, og akkurat på dette området vil vi legge veldig stor
vekt på mange av de grunnleggende faktorene, som sjø­
kart, merking av seilingsleder og losplikten, som jeg har
nevnt, som basis for å vurdere ytterligere konkrete tiltak.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg er enig med statsrå­
den i at vi må se på dette i sammenheng med de ulike til­
tak som må settes inn, og det er gledelig at en i forbindel­

21. mars -- Ordinær spørretime
2000 2359
se med budsjettet igjen fikk inn penger til å fortsette ar­
beidet med digitale sjøkart. Det var viktig.
Likevel er jeg ikke fornøyd med det svaret som er gitt.
Vi registrerer også at det er snakk om transport av
atomavfall til Russland. Vi vet også at oljetransporten fra
Nordvest­Russland har hatt en betydelig økning, og den
økningen vil føre til at vi får økt transport langs norske­
kysten, slik at det er viktig at en her er besluttsom, og at
en handler.
Hvis en 70 000­tonner slipper ut olje, vil det føre til at
store deler av kyststrekningen blir asfaltert. I den forbin­
delse er det også viktig å se på en utviding av territorial­
grensen fra 4 til 12 nautiske mil. Er miljøvernministeren
enig i at det er viktig å prioritere dette for å gi hjelpe­
apparatet den nødvendige tid i en krisesituasjon?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg kan bekrefte at mulighete­
ne for, og faren for, at det kan bli transportert atomavfall
langs norskekysten opp til Russland, er en del av de ut­
fordringene vi ser veldig nøye på i arbeidet med sjøsik­
kerhet, og vi har tatt dette opp med russiske myndigheter,
for dette er en uakseptabel situasjon i framtida.
Vi har også tatt opp forholdet med oljetransporter på
den måten at det vil være nødvendig å utvide de avtalene
vi har med russiske myndigheter, som i dag omfatter
varsling ved ulykker, til også å omfatte varsling ved slike
transporter. Jeg håper at vi vil unngå transport av atom­
avfall ved det internasjonale arbeidet som er i gang -- et
press overfor russiske myndigheter -- og jeg håper at vi
kan få forpliktende avtaler vedrørende varsling av farlige
transporter på oljesiden.
Jeg tror også at utvidelse av territorialgrensen er et av
de tiltakene som kan bli viktig for å håndheve norsk lov
og få bedre sikkerhet langs kysten. Derfor vurderer Re­
gjeringen også dette forslaget.
S p ø r s m å l 1 1
Aud Gaundal (A): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Via mediene er vi gjort oppmerksom på at Norsk
Glassgjenvinning har problemer med å bli kvitt innsam­
let glass i Fredrikstad. I Meråker i Nord­Trøndelag man­
gler bedriften Miljøtek glass til sin produksjon av isola­
sjon, og vurderer import fra Sverige og Tyskland.
Hva kan gjøres for at det glasset som i dag finnes i
Midt­Norge, ikke blir kjørt til Fredrikstad, men gjort til­
gjengelig for denne bedriften?»
Statsråd Siri Bjerke: Jeg reagerte, i likhet med re­
presentanten Gaundal, med undring da jeg ble gjort opp­
merksom på denne saken. Det virker naturlig at glass
innsamlet i Midt­Norge benyttes til materialgjenvinning i
samme området. Ordfører Bård Langsåvold i Meråker
har også henvendt seg til meg i denne saken.
La meg først forklare hvilken rolle myndighetene har i
denne saken. Myndighetene har i tråd med avfallspolitik­
ken lagt til rette for ombruk og gjenvinning av drikke­
vareemballasje gjennom bruk av avgifter. Grunnavgiften
på engangsemballasje stimulerer til ombruk, og miljøav­
giften gir incentiver til gjenvinning ved at den reduseres i
takt med økende gjenvinning. De ulike gjenvinningssys­
temene som er etablert av næringslivet, blir vurdert hvert
år i forbindelse med at SFT fastsetter en godkjent retur­
andel. Dersom et system ikke oppnår en høy retur­ og
gjenvinningsandel, vil det bli belastet med en høyere av­
gift på emballasjen. Innenfor disse rammebetingelsene er
det opp til aktørene i bransjen å tilpasse seg. For å sikre
en effektiv gjennomføring av systemene går ikke myn­
dighetene inn og detaljregulerer de enkelte ordninger og
deres avtaler når det gjelder måten eller stedet gjenvin­
ningen skjer på. Dette reguleres i avtaler mellom aktøre­
ne, som i hovedsak er kommuner og interkommunale sel­
skaper, gjenvinningsordninger og mottakerne av den av­
fallsbaserte råvaren, i dette tilfellet glassråvaren.
Norsk Glassgjenvinning AS er etablert av importører
og brukere av glassemballasje som blir belastet miljøav­
gift. Bedriften har som formål å bidra til gjenvinning av
glass og dermed oppnå redusert avgift. Norsk Glassgjen­
vinning har bygd opp et tilnærmet landsdekkende system
for innsamling av glassemballasje, iglo­systemet, etter
avtale med kommunene.
Kommunene som samler inn glasset, velger fritt om
de vil samarbeide med Norsk Glassgjenvinning eller om
de vil levere til andre potensielle mottakere som Miljø­
teknologi Midt­Norge AS. Miljøverndepartementet har
ikke inngått noen avtale med Norsk Glassgjenvinning
AS.
Rammebetingelsene som myndighetene har lagt opp
til, er ikke til hinder for at Miljøteknologi Midt­Norge
AS skal klare å få en avtale med de lokale aktørene eller
Norsk Glassgjenvinning AS dersom de økonomiske og
praktiske forholdene ligger til rette.
Norsk Glassgjenvinning AS driver med utvikling av
nye bruksområder for gjenvunnet glass og er opptatt av å
finne nye mottakere av råvaren. Jeg er kjent med at
Norsk Glassgjenvinning er interessert i at Miljøteknologi
Midt­Norge AS skal kunne ta imot emballasjeglass gjen­
nom iglo­systemet i sin egen region, og at de er i kontakt
med bedriften om dette.
For å bidra til en kostnadseffektiv tilnærming til måle­
ne i avfallspolitikken legges det opp til rammebetingelser
for å sikre avfallsminimering og gjenvinning. Det er opp
til aktørene å utarbeide de konkrete løsningene, og det vil
ikke være naturlig for meg å regulere forholdet mellom
bedrifter som forhandler om kjøp og salg av en råvare.
Likevel oppfordrer jeg partene til å finne løsninger slik at
lokalt innsamlet glass kan brukes av Miljøteknologi i
Midt­Norge.
Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg er glad for de signalene hun gir når det gjelder å få
en praktisk løsning på situasjonen.
Bedriften Miljøteknologi Midt­Norge AS har i dag 13
ansatte. I fjor resirkulerte bedriften 2,7 millioner lysrør
og 2,5 tonn returglass. De solgte 17 000 m 3 hasopor til
veg­ og byggeprosjekt i Midt­Norge og Sverige. På
grunn av mangel på returglass har bedriften i samråd

21. mars -- Ordinær spørretime 2001
2360
med de ansatte besluttet sju ukers driftsstans. Ved års­
skiftet inngikk bedriften en avtale om avfallsglass fra
Sverige, og bedriften forhandler nå om mottak fra Tysk­
land. Denne saken virker både for meg og mange andre
så ufornuftig fordi det finnes store mengder glass i Midt­
Norge som fraktes til Fredrikstad. Årlig er det snakk om
5 000 tonn. Når det i tillegg er problemer med å bli kvitt
glasset i Fredrikstad, synes det for meg rimelig at en fin­
ner løsninger slik at bedriften i Meråker får tak i retur­
glass til sin produksjon. Skal vi bevare troverdighet og
oppslutning om miljøordningen, må vi unngå slike saker.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg har tro på at den kontakten
som er mellom selskapene her, kan bidra til en fornuftig
løsning ved at det glasset som samles inn i Midt­Norge,
også blir levert til bedriften Miljøteknologi Midt­Norge
AS. Og jeg håper at den oppmerksomheten som nå er
omkring saken, ikke minst her, også bidrar til et slikt po­
sitivt resultat. Og som jeg sa i mitt svar, så er jeg opptatt
av å oppfordre partene til å finne slike løsninger, og jeg
har tro på at de klarer det på en god måte.
Aud Gaundal (A): Jeg er glad for at miljøvernminis­
teren så sterkt oppfordrer partene til å finne løsninger slik
at lokalt innsamlet glass kan brukes av Miljøteknologi
Midt­Norge AS. Jeg er klar over at dette har både med
pris og praktiske løsninger mellom selskapene å gjøre,
likevel mener jeg at svaret er veldig bra. Det er også et
spørsmål om kommunene kanskje kan komme sterkere
på banen. Som sagt, tiltak som dette må utformes sånn at
vi får bred oppmerksomhet og bevarer troverdigheten i
vår miljøpolitikk.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg holder gjerne kontakt med
kommunene i saker som dette, og derfor har jeg kontakt
med ordføreren i Meråker i denne saken. Det er viktig at
det gis oppmerksomhet til slike saker, for det kan bidra
til at man finner de fornuftige og praktiske løsningene
som vi trenger for å få en god miljøpolitikk, og også til at
miljøpolitikken drives fram av de aktørene som er satt til
å gjøre jobben.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Øystein Hedstrøm til landbruksministeren, vil bli besvart
av miljøvernministeren på vegne av landbruksministeren.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren som vil bli besvart av miljøvernmi­
nisteren:
«Munn­ og klovsyke på kontinentet åpner nye mulig­
heter for eksport av norske landbruksprodukter. Etter en
betydelig dumping av norsk overproduksjon i 1998 og
1999, er markedet nå i balanse. Norsk Kjøtt, som har
markedsreguleringsansvar, har innført en rekke kostbare,
produksjonsbegrensende tiltak.
Mener ikke statsråden det er på tide å avvikle disse til­
takene i lys av de nye eksportmulighetene for norske
bønder?»
Statsråd Siri Bjerke: Balansering av matvaremarke­
dene er en hovedutfordring i landbrukspolitikken både i
Norge og i mange andre land. På grunn av overproduk­
sjon av kjøtt i Norge gjennomførte Norsk Kjøttsamvirke
som markedsregulator i fjor flere reguleringstiltak. Disse
tiltakene har gitt som resultat at vi nå har markedsbalanse
for kjøtt. Fordi vi nå har et marked i balanse, så er regule­
ringstiltakene for denne sektoren i all hovedsak avviklet.
Det gjennomføres bl.a. ikke reguleringseksport nå.
Det eneste reguleringstiltaket som Norsk Kjøtt fortsatt
opprettholder, er støtte til særskilt kvalitetsproduksjon av
mellomkalv. Dette tiltaket gjennomføres imidlertid ikke
bare ut fra reguleringshensyn, men også fordi det bidrar
til å etablere en produksjon av og et marked for kalve­
kjøtt i Norge. Omsetningsrådet har godkjent støtte til det­
te tiltaket ut første halvår 2001.
Generelt vil Omsetningsrådet til enhver tid godkjenne
og dimensjonere reguleringstiltakene ut fra gjeldende
markedssituasjon. Både rådet og markedsregulatorene
vektlegger at en skal unngå kostbare reguleringer finan­
siert av produsentene gjennom omsetningsavgiften.
Når det gjelder mulighetene for eksport av norsk stor­
fekjøtt, vil jeg påpeke at produksjonen av storfekjøtt i
dag er tilpasset det innenlandske forbruket og bare i liten
grad er orientert mot utenlandske markeder. Dette skyl­
des både vårt nasjonale kostnads­ og prisnivå og at norsk
kjøtt på eksportmarkedet møtes med høye tollsatser,
f.eks. inn til EU. Selv om Norge har en god BSE­status,
mener jeg det kan være kortsiktig av norsk landbruk å
bruke dette som et hovedelement i markedsføringen av
norsk kjøtt.
På lang sikt har jeg likevel tro på at vi innenfor enkel­
te nisjer kan eksportere jordbruksprodukter, men at vi i et
slikt eksportarbeid må bygge på mangfoldet i vårt land­
bruk og våre naturgitte kvalitetsfortrinn framfor å søke å
utnytte kugalskapskrisen i EU. Dersom det skulle vise
seg å være aktuelle eksportmuligheter for storfekjøtt
innenfor disse rammene, bør de selvsagt utnyttes.
Vi bør forvente at det også i framtiden vil kunne opp­
stå manglende tilpasning mellom produksjon og etter­
spørsel av norske jordbruksvarer. Fordi det er begrensede
muligheter til forretningsmessig regningssvarende ek­
sport av norsk kjøtt, må vi derfor fortsatt opprettholde
muligheten til å nytte markedsreguleringstiltak innen
kjøttsektoren.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Hun sa ganske riktig at man ønsker å tilpasse norsk
produksjon til det norske markedet, men det detaljregu­
lerte markedsstyringssystemet vi har i dette landet på
landbrukssektoren, fungerer jo ikke. I 1998 og 1999 had­
de vi en enorm overproduksjon som måtte dumpes inter­
nasjonalt. Det er et kjent økonomisk fenomen at når man
sprøyter betydelige milliardbeløp inn i en næring, blir det

21. mars -- Ordinær spørretime
2000 2361
overproduksjon, altså når man bruker slike virkemidler.
Hva skjedde da i neste omgang? Jo, da setter myndighe­
tene i verk nye tiltak som koster betydelige millionbeløp
for å få produksjonen ned igjen. Jeg kan nevne dette med
tilskudd til produksjon av mellomkalv, tilskudd til slak­
ting av kalv og å redusere svineproduksjonen -- alt dette
viser at det systemet vi har, ikke virker.
Mener statsråden det er fremtidsrettet å fortsette med
denne detaljreguleringen?
Statsråd Siri Bjerke: Vi har ingen detaljregulering.
Vi har hatt virkemidler som faktisk har ført til at vi nå har
fått en veldig god balanse på produksjonssiden, og vi har
i dag et marked som fungerer. Vi vil til enhver tid måtte
vurdere de tiltakene som settes i gang i dette markedet,
og vi utelukker ikke mulighetene for at vi på lengre sikt
innenfor enkelte nisjer kan være eksportør av jordbruks­
produkter. Men dette må skje innenfor fornuftige og
bærekraftige rammer, og det har vært en god balanse i de
tiltakene som er satt inn.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret.
Det er riktig at vi nå har balanse. Det man nå frykter
innenfor matvareproduksjonen i Norge, er at vi skal få en
underbalanse. Bøndene tar i dag ut målprisene, dvs. mak­
simale priser, og de kan enda ta ut 10 pst. til. Dette står
direkte i motstrid til hva landbruksminister Bjarne Håkon
Hanssen ønsker, nemlig at vi skal få ned matvareprisene i
Norge. For det første risikerer vi nå å få for lav produk­
sjon, og det er problemer med å importere fra utlandet på
grunn av kugalskap osv. På den annen side utnytter vi
ikke dette konkurransemessig.
Hva er statsrådens kommentarer til det?
Statsråd Siri Bjerke: Statsrådens kommentarer til
det er at vi med de tiltakene som skal settes i gang, har til
hensikt både å få en balanse i det norske jordbruksmarke­
det og selvfølgelig også å arbeide for å holde lave priser
på matvarer. Tiltakene må gjennomføres i en takt og i et
tempo med vett og forstand som gjør at vi både kan beva­
re denne balansen vi nå har klart å oppnå, og se på fram­
tidige muligheter for eksport, men innenfor rimelighe­
tens grenser og det som er tilpasset norsk jordbrukspro­
duksjon.
Presidenten: Spørsmål 13 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 4
Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til barne­
og familieministeren:
«De «nye» leikeplassforskriftene har ikke ført til fær­
re ulykker, men sannsynligvis til at barn får dårligere be­
vegelsesutvikling, er konklusjonen i en undersøkelse ut­
ført av førskolelærerstudenter i Bergen. Barn trenger
spennende motoriske utfordringer for å kunne utvikle
seg. Da forskriftene kom, ble det advart mot at barn ville
få færre spennende utfordringer.
Vil statsråden sørge for at motoriske utfordringer og
utvikling blir et tema ved evaluering av forskriftene?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Med ut­
gangspunkt i spørsmålsstillingen fra representanten Valle
vil jeg gjerne presisere -- for å unngå misforståelser -- hva
forskriften om lekeplassutstyr faktisk regulerer, og hva
den ikke regulerer. Forskriften regulerer ikke lekeplas­
ser, men den gir regler om sikkerheten ved lekeplassut­
styr med det formål å unngå at barn skader seg alvorlig,
eller til og med omkommer på grunn av utstyret. For­
skriften skal sikre at det lekeplassutstyret vi voksne tilbyr
barna, holder mål rent sikkerhetsmessig, enten dette ut­
styret er plassert i en barnehage, i en skolegård, på ei løk­
ke som er åpen for alle, eller f.eks. på fellesområdene i et
borettslag. Forskriften regulerer ikke øvrige forhold
rundt barns lek, verken pedagogisk innhold, motoriske
utfordringer eller utfoldelsesmuligheter. På denne bak­
grunn må jeg si at det ikke er naturlig at motoriske utfor­
dringer og utvikling skal være et viktig tema ved evalue­
ringen av forskriften om sikkerhet ved lekeplassutstyr,
simpelthen fordi forskriften ikke omhandler denne biten.
Samtidig har departementet erfart at både forskriftens
mål og innhold har vært uklart og misforstått av mange.
Det er derfor naturlig at en ser nærmere på bakgrunnen
for at det har blitt slik og om regelverket har medført til­
tak og virkninger som ikke var tilsiktet.
Departementet utformer nå, i samarbeid med et kon­
sulentfirma, et opplegg for en større evaluering av denne
forskriften. Mandat og metode er ikke ferdig ennå, og jeg
finner det derfor ikke riktig å gå inn i en diskusjonen ver­
ken om en foreløpig konklusjon eller om hovedfokus for
evalueringen.
Men jeg har lyst til å si at jeg deler representanten
Valles engasjement, og vil her vise til at vi er opptatt av
at barn skal ha gode vilkår for motoriske utfordringer og
utvikling. Dette er problemstillinger som hører hjemme i
en debatt om ressurser, kvalitet og innhold i barnehager
og skoler og om lokal prioritering av barns fysiske opp­
vekstvilkår, bl.a. i arealplaner samt gjennom idrettstilbud
og mulighetene våre barn og unge har for fritidstilbud og
friluftsliv. Så jeg deler engasjementet, og vi skal prøve å
få fokus på disse problemstillingene, men ikke gjennom
det grepet vi gjør i forhold til forskriften på dette områ­
det.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret og er enig i at
vi må se på hele samfunnsutviklinga når vi skal vurdere
om unger får gode nok utfordringer eller ikke. Det er vik­
tig at unger får utfordringer slik at de tør å bruke kroppen
sin og dermed også får gode mestringsopplevelser. Dette
må være et overordnet mål når vi planlegger hvilke tiltak
og ressurser vi skal sette inn, spesielt når det gjelder un­
gers utemiljø. Jeg er likevel uenig med statsråden når hun
sier at dette ikke skal være et tema ved evalueringa av
disse forskriftene. Jeg vil påstå at det var en overdreven
beskyttelsestrang og ikke hensynet til ungers bevegelses­
utvikling som var tanken bak de nye leikeplassforskrifte­
ne. Vi skal sjølsagt ikke eksponere ungene for fare, men

21. mars -- Referat 2001
2362
vi skal heller ikke ta fra dem utfordringene. Et skrubbsår
i ny og ne er faktisk bra for unger for at de kan forhindre
farer seinere i livet. Og når førskolelærerstudentene kom­
mer til denne konklusjonen, ber jeg statsråden om å se på
om det ikke kan være mulig å åpne opp for å se på moto­
risk utvikling også i denne sammenhengen.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg kan si
til representanten Valle at vi er helt enige i de målene vi
har. Og det er ikke noe problem for meg å se på dette en
gang til, og også se på uttalelsene fra førskolelærerstu­
dentene. Det skal jeg love representanten at jeg skal gjøre.
Ågot Valle (SV): Jeg er glad for det, også fordi jeg
har bakgrunn som barnefysioterapeut og faktisk vet en
del om det.
Så åpnet også statsråden for å se på utviklingstrekk
når det gjelder ungers motoriske utvikling. Det er sånn at
mangel på fysisk aktivitet er årsaken til at flere og flere
unger risikerer å få belastningslidelser, og at grovmoto­
risk utvikling er en forutsetning for all annen utvikling
og leik.
Den største helsefaren er etter mitt syn ikke farlige
helseapparater, men det er måten vi tilrettelegger på,
f.eks. ved at bilen får større plass enn ungene.
God stimulans i barneårene er gull verdt senere. Der­
for vil jeg utfordre statsråden på to ting: Når hun ser på
kvaliteten i barnehagen -- vil hun da også vurdere mulig­
heten for en god bevegelsesutvikling for ungene også i
den sammenheng? Og vil hun se på motorisk utvikling
og fysisk aktivitet i en større sammenheng i forbindelse
med den stortingsmeldinga hun kommer med når det
gjelder barns oppvekstvilkår?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Ja, den ut­
fordringen kan jeg ta. Uten at jeg vil si hva konklusjone­
ne blir, så er dette et felt vi jobber med i departementet,
noe jeg også gjorde rede for i mitt svar. Hvilke typer grep
vi til slutt vil komme med, må vi komme tilbake til. Men,
som sagt, vi er opptatt av problemstillingen og jobber
med disse spørsmålene. Så her er Arbeiderpartiet og SV
helt enige.
Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.35.