31. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1691
Møte onsdag den 31. januar kl. 10
President: L o d v e S o l h o l m
D a g s o r d e n (nr. 46):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 10)
2. Referat
Presidenten: Den innkalla vararepresentanten for
Nord­Trøndelag fylke, Astri Wessel, har teke sete.
Val av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir valt ein
settepresident for Stortingets møte i dag -- og ser det som
vedteke.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Carl. I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per
Ove Width.
Presidenten: Per Ove Width er foreslått som settepre­
sident. -- Andre forslag ligg ikkje føre, og Per Ove Width
er samrøystes vald som settepresident for Stortingets
møte i dag.
Representanten Carl I. Hagen vil sette fram eit privat
forslag.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil fremme forslag om å be
Regjeringen utrede og fremme forslag om lovhjemmel
for å kunne reise tiltale og avsi straff overfor samtlige
personer i en «gjeng», og straff for voldelig forfølgelse.
Presidenten: Forslaget vil bli handsama etter regle­
mentet.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok måndag melding frå
Statsministerens kontor om at følgjande statsrådar vil
møte til munnleg spørjetime:
-- statsråd Sylvia Brustad
-- statsråd Siri Bjerke
-- statsråd Olav Akselsen
Desse regjeringsmedlemene er til stades, og vi er kla­
re til å starte den munnlege spørjetimen.
Dei representantane som i tillegg til dei førehandspå­
melde ønskjer å stille hovudspørsmål, blir bedne om å
reise seg. --
Vi startar då med første hovudspørsmål, frå represen­
tanten Kjell Magne Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har et spørsmål til
kommunalministeren, som også står sentralt når det gjel­
der integrering og kampen mot rasisme.
Dessverre er det ting som tyder på at også rasisme er
utbredt i vårt samfunn. UDI har gjennomført en undersø­
kelse i 29 kommuner som viser dette, og de siste grufulle
voldsepisodene er et nytt eksempel.
Det er nødvendig å mobilisere på bred front med en
rekke tiltak for å slå tilbake tendenser til rasisme. Sen­
trumsregjeringen utarbeidet en handlingsplan mot rasis­
me, etablerte et senter mot etnisk diskriminering og satte
i gang arbeidet med en lov mot etnisk diskriminering,
som jeg håper snart vil komme.
Men nå ser vi at dette på flere punkt ikke følges godt
nok opp. Det gjelder på boligsektoren, hvor handlings­
planen mot rasisme ikke ser ut til å være fulgt opp godt
nok, det gjelder arbeidsmarkedsetaten, som henger etter,
det gjelder godkjenningsordningen for utenlandske ut­
danninger og innenfor rettsapparatet.
Hva vil kommunalministeren gjøre for å sikre en ef­
fektiv oppfølging av handlingsplanen?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at det
grufulle som skjedde i helgen, ikke bør og ikke skal skje
i Norge. Regjeringa vil selvfølgelig gjøre det som står i
vår makt for å bidra til at den slags ikke skjer, og for å slå
tilbake mot alt som har med rasisme og nynazisme å gjø­
re. Vi tar sterk avstand fra det som har skjedd.
Det er riktig som representanten Bondevik sier -- helt
åpenbart, tror jeg -- at det rundt omkring i Norge skjer
mye som dreier seg om rasisme. Noe skjer ubevisst, men
dessverre også bevisst -- mer enn vi tror. Her mener jeg
først og fremst at vi alle, ikke bare som politikere, men
også som enkeltmennesker, har et ansvar for å slå tilbake
hver eneste gang noen prøver å si noe eller gjøre noe som
dreier seg om rasisme. I tillegg er det viktig at vi -- tror
jeg --går igjennom lovverket for å se om det fungerer.
Der er det et utvalg i arbeid, som skal komme med en
innstilling til høsten. Regjeringa vil gå igjennom hele
lovverket, og det er riktig som representanten Bondevik
sier, at det ikke fungerer godt nok i forhold til f.eks. ar­
beidsmarkedet og boligsituasjonen. Det er også slik at
Regjeringa vil stille flere penger til disposisjon til alle
som ønsker å bidra for å gjøre noe med dette fryktelige.
Det gjelder både enkeltpersoner, grupper og organisasjo­
ner som vil sette i gang med tiltak for å prøve å gjøre noe
med det. Vi vil forene alle gode krefter for å prøve å gjø­
re noe med det, og mobilisere til en kraftinnsats for at sli­
ke ting ikke skal få lov til å skje.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg tror at i kampen
mot rasisme er en mer vellykket integreringspolitikk av­
gjørende. Vi ser eksempel på arbeidsmarkedet, hvor
f.eks. to godt utdannede sivilingeniører har søkt 850 job­
ber uten overhodet å bli innkalt til intervju. Dette tyder
på at holdningene ikke har trengt ned i systemet slik de
skal.
Det er nødvendig med et tverrsektorielt ansvar, og jeg
tror det er nødvendig at én statsråd har et spesielt pådri­

31. jan. -- Muntlig spørretime 2001
1692
veransvar for å følge opp handlingsplanen, så mitt spørs­
mål til statsråden er: Vil kommunalministeren selv ta på
seg det koordinerings­ og pådriveransvaret for at hand­
lingsplanen kan bli fulgt opp?
La meg også si at det å ha et effektivt utlendingsdirek­
torat, UDI, er viktig for en positiv flyktning­, asyl­ og in­
tegreringspolitikk. Vi ser at UDI har hatt kjempestore
problemer. Kristelig Folkepartis leder, Valgerd Svarstad
Haugland, bad på fredag om at det blir foretatt en gjen­
nomgang, en gransking av UDI. Jeg konstaterer med gle­
de at statsråden i dag har varslet det, og vil gjerne kvitte­
re det tilbake positivt.
Statsråd Sylvia Brustad: Det er helt uakseptabelt at
folk ikke får jobb fordi de har et annet navn enn det som
er vanlig i Norge, og det er helt uakseptabelt at folk ikke
får jobb i Norge fordi de har en annen hudfarge, en annen
religion eller en annen bakgrunn enn de fleste i Norge.
Det vil vi ikke sitte stille og se på. Det er også noe av
bakgrunnen for at Regjeringa rett før jul la fram ei stor­
tingsmelding, som nå er til behandling her, om en bedre
integreringspolitikk. Jeg må si at jeg tror mange bør ta
selvkritikk for at den integreringspolitikken som har vært
ført i dette landet i mange år, på mange områder dessver­
re ikke har lyktes. Derfor er det nå behov for å jobbe på
en litt annen måte, og en må være mer aktiv enn det som
har vært tilfellet fram til i dag.
Så til spørsmålet om jeg tar på meg koordinerings­
ansvaret i forhold til det å følge opp også handlingsplanen.
Svaret på det er selvfølgelig ja. Når det gjelder spørsmå­
let omkring UDI, er det slik som det også står i noen avi­
ser i dag, at jeg mener det er et behov for å ta en gjen­
nomgang av hvordan utlendingsforvaltningen fungerer,
UDI spesielt. Det vil jeg be om at vi får før sommeren.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd Ei­
nar Dørum.
Odd Einar Dørum (V): Jeg ser det som svært posi­
tivt at statsråden påtar seg et koordineringsansvar.
Vi er alle kjent med at det pågår et arbeid for å lage et
lovverk mot etnisk diskriminering. Jeg håper statsråden
påskynder arbeidet, men på veien kan man gjøre noe.
Man kan f.eks. gjøre så praktiske tiltak som å sørge for at
politiet systematisk slår ned på alle situasjoner der ung­
dommer opplever at en ungdomsgruppe splittes på grunn
av hudfarge når de skal inn på et utested. Dette er ikke en
sak som er veldig stor, men det er en sak som handler
enormt mye om det å skape tillit, slik at alle føler tillit til
det norske samfunnet, spesielt de som har en annen hud­
farge enn statsråden og meg. Det er et konkret spørsmål
som jeg vil be henne om å ta opp med justisministeren.
Likeså kan man, slik som stortingsrepresentant Bon­
devik tok opp her, sikre seg at når innvandrere med kom­
petanse søker, blir de på bakgrunn av papirene innkalt til
et intervju, slik at ikke navn og hudfarge avgjør. Staten
kan gå foran for å forsikre seg om at dette skjer, og setter
det som en norm.
Det er to konkrete bidrag som gjør at vi kan snakke
om vi, og ikke om de og vi.
Statsråd Sylvia Brustad: Når det gjelder det siste
spørsmålet, er jeg selvfølgelig helt enig. Det med å få
gjort noe i forhold til den kompetansen som er, er også
viktig. I en situasjon der vi har stor mangel på arbeids­
kraft f.eks. i store deler av vårt land, er det helt hårreisen­
de at arbeidsledigheten blant våre nye landsmenn er mye,
mye høyere enn i befolkningen for øvrig. Jeg har selv
møtt mange som er utdannet som leger, advokater, hjelpe­
pleiere osv., som ikke får jobb i det norske samfunnet.
Uansett hvilken utdanning og hvilken kompetanse de
har, så har vi behov for de ressursene i det norske sam­
funnet. Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å bidra til
at det skal skje, men vi må også gjøre det i nært samar­
beid med partene i arbeidslivet hvis vi skal greie å få det­
te til i praksis.
Når det så gjelder spørsmålet omkring f.eks. dette
med utesteder, som er ett konkret eksempel på hvordan
diskrimineringen faktisk foregår, er det noe helt grunn­
leggende galt at hvis det kommer fire hvite nordmenn til
et sted, så er det greit, mens vi ser at hvis det kommer fire
med mørk hud til samme sted, er det plutselig en gjeng,
og dermed er det et problem. Slik skal det ikke være. Jeg
vil selvfølgelig ta med de synspunktene Dørum har, vide­
re til justisministeren, og vi skal se på det.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er glad for at statsråden nå
så klart og åpent innrømmet at den integreringspolitikken
som tidligere arbeiderpartiregjeringer og andre regjerin­
ger har ført, ikke har gitt det ønskede resultat. Jeg skulle
ønske at man da kanskje hadde gått litt mer i seg selv og
sett på grunnleggende elementer i dette, men det er nå til
behandling i Stortinget. I den forbindelse er selvsagt
kampen mot all forskjellsbehandling av mennesker på
grunn av deres etniske opprinnelse, rase eller religion,
fullstendig uakseptabelt og må bekjempes. Vil Regjerin­
gen innføre det prinsipp at den vil motarbeide alle ten­
denser og alle forslag som går på forskjellsbehandling av
mennesker basert på rase, religion og etnisk opprinnelse,
altså i alle retninger?
Statsråd Sylvia Brustad: For Arbeiderpartiet og for
Regjeringa er det helt grunnleggende at alle mennesker
er like mye verdt uansett hvor de kommer fra, uansett
hvilken bakgrunn de har, uansett hvilken hudfarge de har
og uansett hvilken religion, kjønn eller alder folk har.
Det må være helt klart. Det mener jeg er noe av det vik­
tigste også i den debatten vi nå står midt oppe i, når vi
har sett så grufulle hendelser som vi har. Men da er det
viktig at alle politiske partier tar sterk avstand fra slike
ting som her har skjedd, og tar sterk avstand når det kom­
mer utsagn som kritiserer en bestemt gruppe fordi de
kommer fra et bestemt land eller har en bestemt hudfar­
ge. Den type ting er ikke med på å minske rasismen eller
fremmedfrykten i dette landet.

31. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1693
Jeg vil appellere tilbake til Carl I. Hagen, som repre­
senterer et stort parti i Norge, om også å ta det ansvaret
innover seg i forhold til det ansvaret som jeg mener alle
politiske partier i dette landet har for å slå tilbake mot
fremmedfrykt og rasisme. Og jeg føler vel ikke akkurat
at det er Fremskrittspartiet som har stått i spissen for å bi­
dra til å minske fremmedfrykt og rasisme i Norge.
Presidenten: Hilde Frafjord Johnson -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg har som tidlige­
re menneskerettighetsminister hatt et koordineringsan­
svar sammen med kommunalministeren på nettopp dette
feltet, og den erfaringen man gjør seg, er at det er en del
propper i systemet. Vi kan dele den appellen som statsrå­
den kommer med, og være helt grunnleggende enig, men
spørsmålet er hvordan vi kan sikre en skikkelig oppfølg­
ing. Jeg skal nevne to propper, og den ene går på
Arbeidsmarkedsetaten. Så vidt jeg er kjent med, gikk
Arbeidsmarkedsetaten mot forslaget til endring i § 55 A i
arbeidsmiljøloven, som statsråden kom med mot diskri­
minering ved ansettelse. Hvis Aetat skal følge dette skik­
kelig opp, må de også være en etat som er overbevist om
betydningen av denne endringen.
Den andre er godkjenningsordningen for utenlandske
utdanninger, som kirke­ og undervisningsministeren har
ansvar for. Jeg vil faktisk si at her er det en skandaløs
håndtering, ikke av statsråden, men med hensyn til hvor­
dan godkjenningsordningen fungerer. Det er slik at ut­
danninger blir godkjent på Harvard, men ikke ved Uni­
versitetet i Oslo. Dette må vi gjøre noe med, og dette har
statsråden et viktig pådriveransvar for å følge opp.
Statsråd Sylvia Brustad: Ja, i forhold til det siste er
jeg helt enig med representanten i at det er håpløst at vi
har et system som gjør at det tar så lang tid å få godkjent
eller omgjort den kompetansen en har med seg fra andre
land. Derfor har vi også fremmet noen forslag i integre­
ringsmeldinga, som nå ligger til behandling her i Stortin­
get. Jeg mener vi må få vekk den proppen i systemet slik
at dette går langt fortere, og der ønsker vi også å bidra,
det må være helt klart.
Når det gjelder det første spørsmålet om forslaget til
endring i § 55 A i forhold til diskriminering, har vi nå,
som representanten er godt kjent med, også det liggende
til behandling her i Stortinget, og det er ingen tvil om at
Arbeidsmarkedsetaten er veldig sentral i forhold til dette
hvis vi også skal greie å få flere av våre nye landsmenn
inn i jobb. Vi trenger faktisk mer arbeidskraft, og det er
mange ressurser som i dag går tapt ved at vi ikke lykkes
med det, og vi vil selvfølgelig ha en nær dialog med Ar­
beidsmarkedsetaten i oppfølging av det vedtak som Stor­
tinget måtte fatte i den konkrete saken, § 55 A.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg håper statsråden er enig med
meg i at en av de viktige tingene for å bekjempe rasisme
er å fokusere litt mer på de positive sidene både ved inn­
vandring og det å ha et multikulturelt samfunn, isteden­
for å være opptatt av de utfordringer og problemer som
vi til enhver tid har, og at arbeidsinnvandring kanskje vil
bidra til å bekjempe rasisme ved at man får flere innvan­
drere i en ressursgruppe som vil være selvhjulpne og ha
andre typer arbeid enn det mange av de flyktninger og
asylsøkere vi har, har hatt til nå.
Så er det ett konkret område som går på rasisme i ar­
beidsmarkedet, som jeg nok synes statsråden kunne ta
tak i, også i forhold til arbeids­ og administrasjonsminis­
teren. En del innvandringsorganisasjoner har ønsket å
etablere tiltak for aktivt å markedsføre sin etniske gruppe
overfor aktuelle arbeidsgivere. I dag finnes det ikke rom
for å gi bevilgninger innenfor noen poster til den typen
tiltak. Vi har fra Høyres side foreslått et tiltak, nemlig en
prøveordning for et bredt spekter av slike tiltak, men har
fått nei fra departementet så langt. Vil statsråden forsøke
å finne midler til den typen tiltak innenfor bevilgninger
til bekjempelse mot rasisme.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke svare rett
over bordet her i dag, men jeg tar med meg de signalene
tilbake og skal love å snakke med arbeids­ og administra­
sjonsministeren om det. Det må i hvert fall ikke herske
noen tvil om at Regjeringa ønsker å gjøre det vi kan når
det gjelder å ta i bruk de mange ressurser som i dag er
ubrukt blant våre nye landsmenn, bl.a. i arbeidslivet. Så
jeg tar med meg det forslaget tilbake.
Når det så gjelder spørsmålet i forhold til arbeidsinn­
vandring, kommer Regjeringa tilbake til en del konkrete
forslag i løpet av veldig kort tid om hva vi mener bør gjø­
res for lettere å kunne få flere i jobb i landet vårt, noe vi
også trenger.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV): Statsråden tok sjølkritikk på
vegne av sin egen og andres regjering for at vi ikke har
lyktes ordentlig med integreringspolitikken og hindret
rasisme. Da har jeg behov for å spørre om hvorfor Regje­
ringa har lagt fram en stortingsmelding som, bortsett fra
ett tiltak, så vidt jeg kan skjønne, ikke inneholder noe
nytt. Alt sammen er ellers tiltak som Stortinget stort sett
har gitt sin tilslutning til. Det eneste nye tiltaket i meldin­
gen er at kommuner skal tvinges til å bosette flyktninger
og asylsøkere. Mener statsråden at en slik tvang er med
på å minske en eventuell diskriminering og rasisme i be­
folkningen?
Statsråd Sylvia Brustad: For det første tar jeg av­
stand fra påstanden om at det bare skulle foreligge ett
eneste nytt tiltak i den meldinga. Da må vi i hvert fall
snakke om to forskjellige meldinger, for det ligger en
lang rekke forslag til tiltak om hva som bør gjøres i for­
hold til integreringspolitikken, det være seg det temaet
som representanten Karin Andersen her tok opp i forhold
til bosetting -- jeg skal kommentere det etterpå -- i forhold

31. jan. -- Muntlig spørretime 2001
1694
til utdanning, i forhold til arbeidsliv, i forhold til asyl­
mottak, i forhold til enslige mindreårige osv. Men dette
regner jeg med at vi får tilstrekkelig anledning til å dis­
kutere når saken skal behandles her i Stortinget.
Når det gjelder bosetting av flyktninger, er i hvert fall
jeg helt sikker på at den ordninga vi har pr. i dag, ikke
fungerer. Det er så mange som blir sittende i mottak i
måneder og år fordi kommunene av ulike grunner ikke
vil ta imot dem. Det har vi tatt på alvor ved at vi har økt
integreringstilskuddet fra 300 000 kr til 365 000 kr. Jeg
er glad for at Stortinget har vedtatt det; det er så å si det
kommunene har bedt om. Men da forventer jeg at flere
kommuner i dette landet tar et større ansvar for å bosette
flere, og da mener jeg at vi også må vurdere nye ordnin­
ger for å få gjort det fortere.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kampen mot fram­
andfrykt og rasisme må førast på mange plan, både gjen­
nom lovverket og gjennom holdningsskapande arbeid.
Eit trygt, inkluderande oppvekstmiljø er svært viktig om
vi skal koma vidare. Det vekte oppsikt at det var så lite
samsvar mellom det Arbeidarpartiet seier når det gjeld
alt frivillig arbeid, og det som skjedde konkret i det siste
statsbudsjettet då det vart gått med ostehøvel over dei
fleste laga og organisasjonane, og der ein altså fekk kutt i
forhold til aktivitetar som i svært mange tilfelle er avgje­
rande viktige for nettopp å sikra eit betre miljø i kvart
einskilt lokalsamfunn. Kan ein venta at Arbeidarpartiet
kan prøva å syta for større samsvar mellom alle dei fine
orda som vert framførte når det gjeld frivillig arbeid, og
dei midlane som vert stilte til disposisjon?
Statsråd Sylvia Brustad: Ja, jeg mener faktisk at det
er samsvar mellom ord og handling, og jeg er ikke enig i
representanten Meltveit Kleppas beskrivelse av at det var
ostehøvelkutt over alle frivillige organisasjoner. Det er jo
slik at frivillige organisasjoner i dette landet -- som vi
f.eks. har sett etter det fryktelige som skjedde i helga, at
de har samlet seg, i denne sammenhengen i regi bl.a. av
Røde Kors og andre frivillige organisasjoner, kirke,
idrett osv., -- gjør en veldig viktig jobb. Og det er ingen
tvil om at de er vi helt avhengige av for å lykkes i kampen
mot fremmedfrykt og rasisme. Vi bruker penger på det,
og vi kommer til å bruke penger på det også i framtida.
Men la meg også si: Hvis vi skal lykkes med dette,
tror jeg det er særdeles viktig at vi greier å opprettholde
tiltak som f.eks. barnehager, at vi greier å opprettholde
tiltak som gjør at foreldrene har råd til å ha barna sine i
barnehagen, og at vi ikke opplever det som jeg har sett i
denne byen, at skolefritidsordninga blir så dyr at halvpar­
ten av foreldrene er nødt til å ta barna sine ut fordi forel­
drebetalinga blir altfor høy, og de fleste av disse er inn­
vandrerbarn. Hvis vi skal greie å lykkes, må vi starte alle­
rede mens barna er små, og det er særdeles viktig at en da
lærer at alle er like mye verdt uansett hvordan man ser ut
og hvordan man prater.
Presidenten: Vi går då vidare med hovudspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å stille et spørs­
mål til kommunalministeren.
Det er slik at vi har hatt flere oppslag i den senere ti­
den om UDI og problemer knyttet til ulike måter å for­
valte økonomireglement på og til behandling av bygge­
saker. Jeg er glad for at statsråden nå har vist handlekraft
i denne saken, og nå vil ha en full gjennomgang av UDI.
Men jeg har et problem, og det er knyttet til at statsråden
også i høst skulle vise handlekraft i forhold til flaskehal­
sene i saksbehandlingen og gav UDI en ganske kort frist
for å legge konkrete tiltak på bordet for statsråden, slik at
man skulle få saksbehandlingstiden på alle typer saker ned.
Nå er det gått to måneder siden UDI la frem for stats­
råden det dokumentet som inneholder en rekke forslag til
enklere saksbehandling i utlendingsforvaltningen, og
statsråden har ennå ikke gitt noe styringssignal for be­
handlingen av disse og forandringene av regelverket. Når
kommer statsråden til å begynne å vise handlekraft -- mer
enn å be om utredninger?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg mener at Regjeringa
viser handlekraft hele tida. Vi jobber nær sagt dag og natt
med å prøve å gjøre noe med dette, som jeg er helt enig i,
nemlig at saksbehandlingstida i svært mange saker er
blitt altfor lang.
Så er det riktig at på bakgrunn av at jeg bad om å få en
rapport eller et forslag fra UDI, fikk jeg det i desember.
Det har vi gått nøye igjennom. Jeg vil komme med kon­
krete forslag i løpet av et par uker til hva jeg mener bør
gjøres for å forenkle saksbehandlingsrutinene og saksbe­
handlingstida for at det skal gå raskere enn det som er til­
fellet pr. i dag. La meg også si at jeg synes det ligger vel­
dig mange gode forslag i det UDI har lagt fram. Men jeg
tror det er veldig viktig at vi går nøye igjennom og ser på
hvilke konsekvenser det har om vi gjør det ene kontra det
andre, osv. Men som sagt, jeg kommer tilbake med kon­
krete forslag i løpet av et par uker om hva jeg mener bør
gjøres i den sammenhengen.
Når det så gjelder det eksterne firmaet jeg vil sette på
UDI nå og fram til sommeren, så skal det gå igjennom og
se på hvordan UDI fungerer i forhold til f.eks. saksbe­
handlingsrutiner, og hvordan UDI fungerer i forhold til
økonomi. På bakgrunn av bl.a. noen oppslag vi har sett i
én avis, hvor også lederen i UDI har tatt selvkritikk, føler
jeg et ansvar for å være sikker på at de penger som skatte­
betalerne betaler inn, blir forvaltet på en skikkelig måte,
og jeg har bedt om å få den gjennomgangen før som­
meren.
Men la meg også si at UDI er i en veldig presset situa­
sjon. Det kommer nå veldig mange flere asylsøkere til
vårt land. Vi har fra mange hold sagt at UDI nesten skal
prioritere alt, og det er ikke så enkelt. Og det er også slik
at det er vanskelige saker, som har stor oppmerksomhet,
og vi har ikke minst med mennesker å gjøre. La det også
være med i bildet. Men vi skal bidra fra vår side til å prø­
ve å gjøre situasjonen bedre, og jeg er ikke tilfreds slik
det er pr. i dag når det gjelder saksbehandlingstid.

31. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1695
Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å ta opp uttrykket
«prioritere alt». Fra Stortinget har vi faktisk gitt ganske
klare signaler ved flere budsjettbehandlinger om hva som
skal prioriteres, at behandlingen av arbeidstillatelser skal
prioriteres og behandlingstida for asylsøknader skal prio­
riteres. Nå rapporteres det altså at behandlingen av ar­
beidstillatelser er gått opp til et år, og fremdeles er det
mellom 12 og 13 instanser som skal uttale seg om hver
enkelt søknad om arbeidstillatelse.
Vil statsråden garantere at det nå blir en enklere be­
handling av arbeidstillatelser, og at man eventuelt vil
kunne lette UDIs totale kapasitet ved i hvert fall å ta kur­
ante arbeidstillatelser ut av UDIs behandling og enten la
arbeidsmarkedsetaten eller politiet behandle disse sake­
ne? I dag opplever vi altså at akutt mangel på arbeids­
kraft i enkelte sektorer ikke lar seg løse på grunn av byrå­
kratiske problemer.
Statsråd Sylvia Brustad: Først når det gjelder priori­
tering. Det er riktig som representanten Erna Solberg sier
at det er sagt fra politisk hold også her i Stortinget at bl.a.
asylsaker skal prioriteres, og der ser vi en viss positiv ut­
vikling. Men så er det også slik at i hvert fall jeg får hen­
vendelser både fra stortingsrepresentanter og mange an­
dre om at saksbehandlingstida når det gjelder arbeidstil­
latelser, familiegjenforening, visum osv., bør være mye
kortere, og det er jeg enig i.
Når det gjelder spørsmål om saksbehandlingstida kon­
kret, kommer jeg tilbake til det om 14 dager. Men bare la
meg si det på den måten at jeg vurderer seriøst mange
forslag for å se på om det er noe vi kan løfte ut av UDI,
om andre kan gjøre det, og mitt klare mål er at det skal
skje på en enklere og raskere måte i forhold til det som er
tilfellet i dag -- og det kommer jeg tilbake til i løpet av
veldig kort tid.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Sverre J.
Hoddevik.
Sverre J. Hoddevik (H): Aftenposten hadde sist lør­
dag en betraktning om Norges attraktivitet overfor asyl­
søkere. Overskriften var «Færre søker asyl i Norge». Et­
ter å ha drøftet en viss fallende tendens i tallmaterialet,
blir det kommentert av en representant fra NOAS at Nor­
ge har en streng asylpolitikk. Dette blir imøtegått av
statssekretær Gelius, som hevder det motsatte, og i til­
legg bebudes en oppmyking av norsk asylpolitikk.
Spørsmålet til statsråden blir: Hvor hentet statssekre­
tæren dette mandatet? Er det en ny politikk som Regje­
ringen vil komme til Stortinget med, eller var det hentet
fra stortingsdokument tidligere, noe som andre av oss
vanskelig kan huske å ha sett?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først kommentere
spørsmålet omkring opphold i forhold til asyl kontra
humanitært grunnlag. Det er riktig at vi tar imot veldig
mange på humanitært grunnlag, og at det er litt færre som
søker om asyl i forhold til en del andre land. Men det er
jo fordi det har noe å gjøre med hvem som søker til vårt
land, og det er det som er avgjørende for på hvilket
grunnlag man får opphold i Norge, om man trenger be­
skyttelse, og hvordan det bildet ser ut. Vi har ikke tenkt å
legge opp til en ny politikk på dette feltet, men det er
klart at noen av de forslagene som nå vurderes, bl.a. i for­
hold til det representanten Erna Solberg tok opp, vil, hvis
en går inn for alle de forslag som er lagt fram, kunne
medføre at det på noen områder blir litt annerledes enn
det er i dag. Det mener jeg vi da får ta konkret stilling til,
men vi har ikke tenkt å legge oss til en ny politikk gene­
relt sett.
Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.
Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt spørsmål går til olje­ og
energiministeren.
I St.prp. nr. 36 sier Regjeringen at 15 pst. av SDØE­
andelene skal overføres til Statoil, og at ytterligere 5 pst.
av andelene skal selges til Norsk Hydro og de andre sel­
skapene. Nå ser jeg gjennom diverse presseoppslag de
siste dager at forhandlinger allerede er i gang mellom Olje­
og energidepartementet og Statoil om disse andelene.
I Dagens Næringsliv mandag forsvarte statsråden den­
ne fremgangsmåten med at «det haster mer for Statoil
enn for de andre». Jeg vil derfor spørre statsråden: Vil
det ikke være naturlig og ikke minst mer rettferdig å inn­
lede forhandlinger med Hydro og de andre selskapene
samtidig med Statoil dersom han mener at forhandlinger
er den rette fremgangsmåten? Og hvilke eventuelle andre
fremgangsmåter vurderer statsråden å bruke overfor Hy­
dro og de andre selskapene på sokkelen?
Statsråd Olav Akselsen: Den saka me her snakkar
om, er ei av dei største og viktigaste sakene -- i alle fall i
denne perioden. Det er derfor viktig at me diskuterer
usemje der usemja er, og ikkje på andre punkt.
Mottakinga denne saka fekk då den blei presentert for
Stortinget, føler eg var særs god frå dei politiske partia si
side. Det har kanskje ført til at denne saka i mediesaman­
heng verkar keisam, og eg føler faktisk at den motsetna­
den som har blitt prøvt framstilt på dette punktet i den
seinare tida, først og fremst er skapt av media, for det blir
ikkje gjort noko frå Regjeringa si side i denne saka som
ikkje er beskrive i det som er lagt fram for Stortinget. Og
det er sjølvsagt heller ikkje slik at Regjeringa gjer noko
som helst konkret i denne saka før dei endelege avgjerde­
ne er tatt av Stortinget. Men som det er beskrive i den
saka som er lagd fram, blir det gjort eit arbeid i forhold
til Statoil, slik at ein har eit grunnlag for å gå vidare med
denne saka når Stortinget har tatt si endelege avgjerd.
Så er det altså slik at Statoil er i ein annan situasjon
enn dei andre oljeselskapa. Når det gjeld Statoil, skal ein
gjennomføra to ting samtidig. Ein skal selja SDØE­delar
til dei, og ein ønskjer å innføra privat kapital i selskapet,
og for oss har det vore viktig at ein tar det i den rekkje­
følgja. Derfor meiner vi det er naturleg å ha samtalar med
Statoil for å sikra framdrifta i saka. Men det er ikkje slik
som det har blitt framstilt i media, at Statoil får mogleg­
heit til å velja på øvste hylle. Det er slik at delar av dei

31. jan. -- Muntlig spørretime 2001
1696
SDØE­delane staten har, er til sals, og det er altså staten
sjølv som bestemmer kva delar han vil selja, ikkje dei
ulike oljeselskapa.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svar­
et.
Slik jeg ser det, vil departementets fremgangsmåte
med forfordeling av Statoil ikke akkurat styrke norsk
sokkels konkurransekraft, og heller ikke bidra særlig po­
sitivt når norske selskaper skal ut og hevde seg interna­
sjonalt.
Jeg vil derfor spørre statsråden: Hvor mye av de reste­
rende 5 pst. bør en etter hans mening selge til Hydro og
de andre selskapene? Og vil statsråden vurdere å ta i bruk
auksjonsprinsippet ved salg av SDØE­andeler, for det er
vel bare dette som kan få synliggjort de reelle verdiene
av disse andelene?
Statsråd Olav Akselsen: No er det slik at represen­
tanten Vaksdal går inn i sjølve saka, som ligg til behand­
ling i komiteen, og komiteen og Stortinget skal seinare
avgjera mange av dei spørsmåla som han no stiller til
meg. Det er vanskeleg for meg å vera konkret på kva som
blir sluttresultatet, og det er vanskeleg å vera konkret på
kva del Hydro skal få kontra dei andre internasjonale sel­
skapa; det vil t.d. vera avhengig av den avhendingspro­
sessen ein vel.
Og for å svara på det siste spørsmålet: Eg vil vurdera
ulike typar avhending, men det er òg sjølvsagt eit spørs­
mål Stortinget vil ha eit syn på.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øyvind
Korsberg.
Øyvind Korsberg (Frp): Som tidligere hevdet har
altså Regjeringen til hensikt å selge 15 pst. av SDØE­an­
delene til Statoil. Vi ser at det foregår forhandlinger om
dette allerede, og det er mye som tyder på at Statoil på
denne måten vil sikre seg «indrefileten», altså de beste
arealene.
Synes statsråden virkelig det er en riktig fremgangs­
måte? Skal disse andelene gis bort til Statoil, eller på
hvilken måte skal Statoil eventuelt betale for dem?
Statsråd Olav Akselsen: Eg må berre presisera at
dette er ei sak som ligg til behandling i Stortinget, og det
er Stortinget som skal svara på mange av desse spørsmå­
la og på den måten gje rammer for kva avgjerder Regje­
ringa etterpå kan ta.
Men eg vil på ein måte avvisa at Statoil får mogleg­
heit til å velja mellom alle SDØE­delane som staten har.
I det forslaget eg har, vil staten altså behalda 80 pst. av
SDØE­delane, og me vil sjølvsagt behalda dei delane
som me synest er viktigast for staten å ha. Men for å føre­
bu den vidare saksgangen er det altså innleidd samtalar
med Statoil for å fastleggja verdiar og ein del andre ting.
Og då er det altså slik at ein del av grunngjevinga for
desse endringane som Regjeringa gjer framlegg om, er
m.a. at me skal få meir verdi ut av felta. Det er såleis
ikkje nødvendigvis samanheng mellom dei felta som Stat­
oil ønskjer, og dei felta som andre selskap ønskjer. Men
ingen avgjerder blir tatt på dette området før Stortinget
har tatt sine avgjerder.
Presidenten: Hilde Frafjord Johnson -- til oppfølg­
ingsspørsmål.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): I denne saken er jeg
opptatt av rollen til Stortinget, fordi kjernepunktet i dis­
kusjonen dreier seg om hvor langt Regjeringen skal kunne
gå i sine samtaler mens behandlingen pågår i komiteen.
I stortingsproposisjonen står det: «Drøftelser med Stat­
oil om salg av SDØE­andeler vil pågå i tiden fremover».
Formuleringen er «drøftelser». I media er det blitt frem­
stilt slik at det pågår forhandlinger. En ting er tentative
drøftelser om prosess og ulike alternativer for håndtering
av SDØE. Selv om jeg selvfølgelig primært hadde ønsket
at det ikke foregikk, er det mulig å få til uten at det går ut
over Stortingets håndtering. Men det er noe helt annet
hvis man går inn i konkrete forhandlinger om tildeling
eller salg av konkrete andeler. Da er det ikke semantikk,
da er det substansielle forskjeller det dreier seg om, og
mandatet er drøftelser og ikke forhandlinger.
Jeg ønsker derfor statsrådens forsikringer -- siden han
sier dette primært er medieskapt -- om to ting: Det ene er
at det ikke inngås forhandlinger om salg av konkrete an­
deler av SDØE mens behandlingen pågår, og det andre er
at det raskest mulig settes i gang en prosess i forhold til
de andre selskapene.
Statsråd Olav Akselsen: Det som Regjeringa no held
på med, er beskrive i dei dokumenta som er overleverte
til Stortinget, og me går sjølvsagt fram i høve til dei. Det
er slik at alle drøftingar med andre involverte partar skjer
med atterhald om dei avgjerdene som Stortinget til sjuan­
de og sist må ta.
Når det gjeld dei andre selskapa, er det ikkje noko øn­
ske for oss at dei skal stå på gangen og venta. Men det er
likevel slik at det finst ei grense for kapasiteten i departe­
mentet, og me har derfor valt å begynna med Statoil litt
før dei andre. Det betyr ikkje nødvendigvis at ein sluttfø­
rer dei forhandlingane før ein har begynt å diskutera med
dei andre selskapa.
Eg føler, i alle fall på bakgrunn av det oppslaget som
har vore med meg, at det har vore eit mål for media å
laga ei sak av dette, som det etter mitt syn ikkje er grunn­
lag for.
Presidenten: Øystein Djupedal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Det er selvfølgelig klokt av
statsråden å forsikre om at det er Stortinget som skal be­
stemme, og at det ikke skal foretas endelige beslutninger
før Stortinget har sagt sitt. Men samtidig er det slik at når
man inngår drøftelser av denne karakter, er det veldig
nærliggende å tro at man her har forskuttert beslutninger

31. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1697
og gitt ett selskap muligheten til å posisjonere seg på en
helt annen måte enn andre selskaper.
Den særbehandling det her legges opp til, har selvføl­
gelig en historisk årsak ved at Statoil har en helt spesiell
plass i vår oljehistorie, men samtidig, ut fra alle de pre­
misser som ellers gis i det som nå er Regjeringens nye
oljepolitikk, skal det jo ikke fortsette sånn.
Det som da er mitt spørsmål til statsråden, som en for­
lengelse av de ulike spørsmål som her har vært stilt, er:
Ville det ikke vært klokt av statsråden nå å legge disse
drøftelsene på is i påvente av at Stortinget faktisk tar de
beslutninger man har tenkt å ta? Man beskriver at man
skal ha drøftelser, men Stortinget har ikke kvittert ut og
gitt tilslutning til disse drøftelsene som står omtalt i pro­
posisjonen.
Statsråd Olav Akselsen: Det er altså slik med dei
drøftingane som går føre seg med Statoil i dag, at alle er
med atterhald om dei endringane som Stortinget måtte
koma til å gjera. Dette er ei kjempestor reform. Det er
viktig med mest mogleg informasjon, og det arbeidet
som no blir gjort, vil leggja eit grunnlag for å kunna
gjennomføra det vedtaket som Stortinget til slutt kjem
fram til.
Så vil eg igjen presisera at ein del av føremålet med å
gjennomføra dei endringane som Regjeringa no føreslår,
er at ein skal få meir effektiv drift, samdriftsfordelar og
slikt, på ein del felt. Då er det slik at Statoil står sterkare
på ein del felt enn dei andre oljeselskapa gjer, mens Stat­
oil på andre område ikkje har interesser. Så det er ikkje
automatisk slik at desse oljeselskapa som ønskjer å kjøpa
SDØE­delar, er opptatt av å kjøpa dei same SDØE­del­
ane. Og som sagt er det altså staten og ikkje Statoil som
til sjuande og sist skal bestemma kva for delar som er til
sals.
Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla eit
spørsmål til olje­ og energiministeren.
Spørsmålet om privatisering av Statoil har utløyst spe­
kulasjonar i høve til framtidig plassering av Statoils ho­
vudkontor. Hovudkontoret i Stavanger har vore av uvur­
derleg verdi for Rogaland og for Vestlandet elles -- direk­
te i form av arbeidsplassar og kompetanse, indirekte i
form av alle dei ringverknadene som det har medført. På
kva måte vil statsråden sikra at Statoil sitt hovudkontor
ikkje blir flytta?
Statsråd Olav Akselsen: For å vera heilt ærleg trur
eg dette er ei heilt uaktuell problemstilling.
Stavanger er det viktigaste oljesenteret i Noreg, og det
vil det halda fram med å vera -- rett og slett fordi der er
dei viktigaste institusjonane på dette området, og fordi
det er den naturlege geografiske plasseringa på grunn av
ressursane i Nordsjøen og den umiddelbare nærleiken til
Stavanger. Me ønskjer å vidareutvikla og verna om Sta­
vanger som den oljebyen den er. Og det er sjølvsagt slik
at med den eigardelen staten vil ha i Statoil etter det for­
slaget som Regjeringa no har lagt fram, vil spørsmålet
om lokalisering etter mitt syn ikkje bli eit aktuelt pro­
blem.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er godt å høyra
at statsråden og Regjeringa her har eit ynske. Det er reist
som tema, eg forstår òg i komiteen -- på høyringa -- av
BI­professor Arne Jon Isachsen, som åtvarar mot å tru at
hovudkontoret vil liggja i Stavanger. Han seier at det er
eit spørsmål om tid når det kjem inn andre eigarar. Det er
òg følgt opp av tidlegare redaktør i Arbeiderbladet, Wik­
tor Martinsen.
Om ein har opna for andre interesser og òg har ei auk­
ande fokusering på utlandet, vil det ikkje då vera slik at
auka krav til lønnsemd vil vera naturleg og i seg sjølv
vera eit tema som kan tilseia at òg plasseringa av hovud­
kontoret kjem i fokus?
Statsråd Olav Akselsen: Eg trur tvert imot. Dei end­
ringane som Regjeringa no føreslår, vil føra til at Statoil
vil bli eit meir slagkraftig selskap, og at det dermed vil
greia seg betre, og det vil vera med og forsterka deira
stilling som eit stort selskap med base og utgangspunkt i
Noreg.
Og så er altså reglane slik at det finst minoritetsmog­
legheiter til å avgrensa slike viktige ting. Dersom eg
ikkje tar heilt feil, er det slik at så lenge staten eig meir
enn ein tredjedel av selskapet, så kan ein t.d. ikkje flytta
hovudkontoret ut av Noreg. Og eg kan ikkje sjå nokon
andre plassar i Noreg som kan konkurrera med Stavanger
når det gjeld hovudkontoret til Statoil; Stavanger har
vore ein utmerkt vertskapsby. Og eg har aldri høyrt noko
ønske uttrykt frå nokon av dei som jobbar eller har funk­
sjonar innanfor oljebransjen i Stavanger, at byen ikkje er
ein eigna plass for denne typen aktivitet. Eg kan heller
ikkje sjå at den saken me no har lagt fram, vil endra på
det.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til kom­
munal­ og regionalministeren.
Det viktigste vi kan gjøre nå for å hindre mer mobbing
og rasisme, og for at det skal gå bedre med barn og unge,
er f.eks. at foreldre skal ha råd til barnehager og skolefri­
tidsordninger. Det var omtrent ordrett det statsråden sa
nettopp i stad. Det er SV helt enig i. Men det er ikke slik
nå, fordi kommunene har store underskudd, og det har
stort sett gått ut over barn og unge. Barnevernet har for
lite penger, barne­ og ungdomspsykiatrien har for lite
penger og kulturtilbudene legges ned. Jeg sitter her med
en avis fra Oslo som viser at barneidretten blir skviset ut
av idrettshallene til fordel for bedriftsidretten, som kan
betale for seg.
Unger mister de positive og gode tilbudene som kun­
ne hjulpet dem til å finne seg bedre til rette i samfunnet.
Ser statsråden at Regjeringen gjennom å gi kommunene
altfor lite penger har et medansvar for at barn og unge
kommer i vanskeligheter?

31. jan. -- Muntlig spørretime 2001
1698
Statsråd Sylvia Brustad: Som jeg sa i stad, mener
både jeg og Regjeringa at barnehager og f.eks. skolefri­
tidsordninger er helt sentrale tilbud som bør være, og
som er, i de fleste kommuner. Det bør også være slik at
foreldrebetalinga er slik at en ikke ekskluderer unger fra
å være i barnehagen på grunn av det. Og det er selvfølge­
lig ting som vi jobber med.
Når det så gjelder det spesielle spørsmålet om kom­
muneøkonomien, som selvfølgelig også henger sammen
med dette, så har kommunesektoren for i år, ved hjelp av
det forliket som ble inngått her i Stortinget, fått et av de
største løftene kommunesektoren har fått på veldig, vel­
dig mange år. Og i tillegg til de reelle overføringene til
kommunesektoren var det også slik -- som representanten
Andersen er godt kjent med -- at Regjeringa og også Stor­
tinget for første gang på ti år gikk inn og kompenserte
noe i lønnsoppgjøret til bl.a. lærere.
Så er jeg klar over at det fortsatt er slik at det finnes
kommuner hvor situasjonen er vanskelig. Vi driver nå og
jobber med kommuneopplegget for neste år. Jeg har selv­
følgelig med meg den situasjonen og de beskrivelser som
kommer inn om hvordan situasjonen er, men jeg mener
altså at det løftet som kommunesektoren har fått for inne­
værende år, er et kjempeløft. Jeg mener også at det er
noen kommuner som kanskje også bør se på hvordan
man prioriterer internt. Vi har kommunalt selvstyre, det
mener jeg det er veldig viktig å slå ring om, men det går
ikke an bare å skylde på at kommuneopplegget totalt sett
er slik eller slik, for det går også an å se på de prioriterin­
ger som skjer internt i kommunen. Og når jeg ser enkelte
kommuner som f.eks. unnlater å ta eiendomsskatt fra de
aller rikeste i landet og samtidig skjærer ned kraftig
f.eks. til barnehager eller skolefritidsordninger, da må jeg
si at det er ei prioritering som i hvert fall jeg er sterkt ue­
nig i.
Karin Andersen (SV): Jeg registrerer at statsråden
nå ikke følger opp de positive signalene som hun gav i
forrige spørsmålsrunde, nemlig at Regjeringen nå skal
gjøre mer for å sikre at tilbudene til barn og unge blir be­
dre -- for det er de tiltakene vi vet vil virke. Blant annet
kan man sammenligne tallene for hvor mye politiets bud­
sjetter har økt de siste årene i forhold til tiltak for barn og
unge. Dette har gått veldig mye i barn og unges disfavør.
Men vil statsråden nå i hvert fall ta initiativet til en un­
dersøkelse, slik at vi kan få se på tilstanden for tiltak til
barn og unge når det gjelder barnevern og fritidstilbud
f.eks., og få en statusrapport over hvordan dette er i kom­
munesektoren, slik at vi kan få fram reelle tall for hva
som er behovet, og hva som må til for at situasjonen for
barn og unge skal bli bedre? For det er ingen tvil om at
innretningen på budsjettene hittil har vært slik at når man
må kutte, så har det gått ut over tiltak for barn og unge.
Statsråd Sylvia Brustad: Denne Regjeringa gjør
mye, også overfor barn og unge, og vi akter å gjøre mer
også i framtida. Så det er positive signaler som denne
Regjeringa har gitt og fortsatt vil gi, og det vil vi selvfølge­
lig også gjøre nå. Jeg sa også i mitt hovedsvar at vi nå
jobber med kommuneopplegget for neste år. I den sam­
menhengen har vi selvfølgelig også med oss tilbudene til
barn og unge, som er svært viktige ikke minst i en fore­
byggende sammenheng, det må det ikke herske noen tvil
om.
Så vi innhenter selvfølgelig informasjon om hvordan
situasjonen er ute i kommunene. Det gjelder også i for­
hold til tilbudet til barn og unge. Her vet vi at det er store
variasjoner kommunene imellom, og vi er nødt til å prø­
ve å sørge for at det tilbudet blir bedre. Men det er altså
slik at vi har kommunal sjølråderett, det er ulike politiske
partier som styrer i ulike kommuner med ulike priorite­
ringer. Så har vi et felles ansvar for å sørge for at de sam­
lede overføringene til kommunesektoren er slik at Kom­
mune­Norge er satt i stand til å utføre de oppgaver vi har
sagt at de skal gjøre. Og nå jobber jeg altså med kommu­
neopplegget for neste år.
Presidenten: Då går vi til nytt hovudspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til olje­ og energiministeren.
Statkraft har bedt om milliardbeløp fra staten for å
kunne ekspandere videre. Om kort tid er det ventet en
innstilling fra Regjeringen, og det ligger an til en spen­
nende og viktig runde om denne saken i Stortinget. Ven­
stre ønsker norsk eierskap av det arvesølvet som kraftres­
sursene representerer, men det er ulike måter dette kan
sikres på.
Hvilke ambisjoner har statsråden for Statkrafts videre
utvikling? Og hvor dominerende rolle er det ønskelig at
en kraftprodusent og tilbyder bør ha i det norske kraft­
markedet?
Statsråd Olav Akselsen: Regjeringa ønskjer å koma
tilbake til heile dette problemkomplekset og diskutera
det i fellesskap med Stortinget. Men det er slik at Stortin­
get ved fleire høve har gjeve tilslutning til det som er sty­
ret i Statkraft sin strategi, som går på at Statkraft skal
vera aktiv og kjøpa ein del av dei norske vasskraftverka
som er til sals.
Elles trur eg det er litt viktig når ein diskuterer dette
spørsmålet, at ein mentalt førebur seg på at Noreg i energi­
samanheng ikkje lenger finst, slik at Statkraft ikkje len­
ger opererer i ein norsk marknad, men i ein nordisk og
nordeuropeisk marknad, og der er det sjølvsagt slik at
Statkraft -- sjølv om dei får gjennomført alle dei ambi­
sjonane dei har -- vil vera eit lite selskap. Samtidig som
eg støttar den strategien som styret i Statkraft har, og øn­
skjer at dei skal få moglegheit til å utvikla seg vidare,
meiner eg òg at det er viktig å ta vare på andre norske
energiselskap, regionale selskap. Det bør altså ikkje vera
nokon motsetnad mellom det å satsa på dei regionale sel­
skapa som har bygt seg opp, og det å gje Statkraft høve
til å få tilført meir kapital og dermed kunna ta del i den
utviklinga som skjer i den norske marknaden. Det vi veit,
er at veldig mange av dei som i dag eig kraftselskapa, er
kommunar som no ønskjer å selja seg ut, og då meiner eg

31. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1699
det er viktig at det òg finst ein norsk aktør som har mog­
legheiter til å ta del på oppkjøpssida.
Det vi veit, er at svært mange av dei store kraftselska­
pa i Noreg har store pengesekker som dei ønskjer å bruka
òg i Noreg, og som ei motkraft til det meiner eg altså at
Statkraft òg må ha eit høve til å vera med i den omstruk­
tureringa som skjer av bransjen.
Gunnar Kvassheim (V): Statkraft har når selskapets
eierandel i andre selskap hvor de har avgjørende innfly­
telse, inkluderes, en andel på nær 40 pst. av norsk kraft­
produksjon. Normalt er det den grensen som settes når
konkurransemyndighetene griper inn i forhold til en do­
minerende aktør. I EU har en både i forhold til Spania og
i forhold til Tyskland satt en grense for hvor stor en aktør
kan bli, og påbudt utsalg.
Nå vil altså Statkraft bruke milliardbeløp på å ekspan­
dere videre. Er ikke statsråden bekymret over at en så do­
minerende aktør ekspanderer på denne måten når konse­
kvensen kan bli at en står igjen uten andre norske aktører
som har kraft og styrke til å være med i konkurransen om
å overta de andre selskapene som måtte komme for salg?
For det er jo akkurat det statsråden sier han ønsker, nem­
lig flere norske aktører, men det som skjer nå, er altså at
Statkraft er i ferd med å bli så dominerende at andre mis­
ter muligheten til å delta i konkurransen.
Statsråd Olav Akselsen: Her er eg nok litt ueinig i
realitetsskildringa til Kvassheim, men dette får me like­
vel høve til å koma tilbake til igjen i den saka som blir
lagd fram av Regjeringa med det første.
Men det er altså slik at om ein samanliknar Noreg
med andre land i Nord­Europa, har me veldig mange
energiselskap, og dei er små. I Sverige t.d. har det største
energiselskapet over 50 pst. av marknaden, mens i
Noreg, slik som me reknar det i dag, har Statkraft ein
plass mellom 20 pst. og 25 pst.
Men i alle høve er det sjølvsagt slik at konkurranse­
myndigheitene vil ta stilling til alle dei aktuelle oppkjøpa,
slik me har gjort fram til no. Det finst altså myndigheiter
i Noreg som skal styra den situasjonen. Men eg trur vi
igjen må gjera den intellektuelle øvinga at Noreg ikkje
lenger eksisterer, slik at det me diskuterer, er om Noreg
skal ha eit stort selskap i den nordeuropeiske marknaden
eller me ikkje skal det
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Lars
Sponheim.
Lars Sponheim (V): Jeg vil nok fortsette den intel­
lektuelle øvelsen, jeg da, med å si at Norge eksisterer
også i kraftsammenheng, og at det er viktig å se de enor­
me strukturelle endringene vi nå står overfor. Det er
enormt mange titalls milliarder kraftandeler i Norge som
kommer for salg de neste årene, og det er viktig for stats­
råden og for hele Stortinget og ha en tankegang og en po­
litikk for hvordan vi skal sikre at mest mulig av dette blir
i norsk eie, samtidig som vi sikrer at det ikke blir én helt
dominerende eier, for med den dynamikken -- og det er
bra -- som vi nå ser i norsk kraftproduksjon, er det viktig
at her er konkurrerende tilbydere.
Spørsmålet mitt er: Når statsråden nå skal invitere
Stortinget til samtale om dette, som han uttrykte seg, ten­
ker han da i retning av å være konkret med hensyn til
hvordan han kan bidra med virkemidler for å sikre at
noen av de norske regionale enhetene kan bli reelle kon­
kurrenter til Statkraft, der hvor Statkraft nå med ganske
stor fart vokser? Og jeg må si at 20­25 pst. må nok være
det direkte eierskapet til Statkraft, for de eier ganske mye
i mange andre selskaper også, noe som gjør at de nærmer
seg 40 pst., som er en viktig størrelse i konkurransesam­
menheng.
Statsråd Olav Akselsen: Det er sjølvsagt slik at me
må ha ei haldning til alle desse spørsmåla, men det er litt
viktig likevel å presisera at det er dei som eig desse sel­
skapa i dag, som avgjer om dei vil selja dei, og som òg
avgjer kven dei vil selja til. Og det finst altså ulike måtar
å gjera dette på. Det er ikkje nødvendigvis slik at ein
treng å selja for å få større einingar. Kommunane kan bi­
dra til samanslåingar og dermed vera med og byggja opp
regionale selskap. Det har me sett eksempel på.
Det er sjølvsagt slik at me kan sjå på rammevilkåra.
Men om det er kapital spørsmålet gjeld, er eg litt usikker
på om det vil bli rett for staten å bidra til at dei regionale
selskapa skal få råd til å kjøpa seg opp, om det t.d. er det
ein meiner.
I alle høve ønskjer me at Stortinget skal få moglegheit
til å drøfta alle desse spørsmåla, fordi det skjer enorme
endringar no framover, og det er viktig at Stortinget har
ei haldning til desse spørsmåla.
Presidenten: Jan Tore Sanner -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jan Tore Sanner (H): Det er en svært viktig sak
Venstre reiser i dag knyttet til Statkraft. Vi opplever en
statlig monopolisering innenfor kraftsektoren. Det er
svært uheldig, og det vil også bidra til at prisen og verdi­
ene vil falle når det kun er én kjøper, slik vi har opplevd
det i altfor mange tilfeller.
Statsråden ønsker å foreta «en intellektuell øvelse».
La meg utfordre ham på én til, nemlig den klare parallel­
len som er mellom Statoils utvikling og Statkrafts utvik­
ling. Begge selskaper startet som politiske redskaper, har
senere utviklet seg til mer kommersielle selskaper og
opererer nå begge i et internasjonalt marked. Nå foretar
vi en delprivatisering av Statoil. Ser ikke statsråden at
den samme utviklingen vil tvinge seg fram for Statkraft,
både for at Statkraft skal kunne gå ut i markedet og hente
penger og ikke bare putte sugerøret ned i statskassen,
men også for at selskapet skal få nødvendig handlefrihet
i et internasjonalt marked?
Statsråd Olav Akselsen: Eg ser parallellar, men eg
ser òg forskjellar. For Arbeidarpartiet er det veldig viktig
at det er det offentlege som tar hand om den naturressur­
sen som vasskrafta er. Me ønskjer å medverka til det på

31. jan. -- Ordinær spørretime
Trykt 14/2 2001
2001
1700
ulikt vis. No ser me altså at dei som i dag tar vare på den
offentlege eigarskapen, nemleg kommunane, ønskjer å
selja seg ut. Då synest me det er naturleg at ein annan of­
fentleg aktør får mogelegheit til å kjøpa nokre av dei del­
ane som er til sals. Det ønskjer me altså å medverka til.
Elles har Statkraft blitt diskutert i ulike samanhengar
her i salen. For eksempel i samband med budsjettet for i
fjor vedtok Stortinget å gjera om lån til eigenkapital, slik
at Statkraft kunne få vera med i den omstruktureringa
som skjer. Det er det arbeidet me no ønskjer å vidareføra,
og me vil leggja den saka fram for Stortinget med det
første.
Presidenten: Då går vi til det siste hovudspørsmålet.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg vil stille spørsmål til
miljøvernministeren.
La meg få lov til å gratulere miljøvernministeren som
en av de mest kreative statsrådene i Regjeringen når det
gjelder å pønske ut avgifter og ufornuftige forslag. Det
jeg her tenker på, er statsrådens tidligere planer om å inn­
føre støyavgift på bildekk. Før jul var det snakk om å
innføre avgift på private parkeringsplasser, som er et
overgrep mot privat eiendomsrett. Og det siste var altså å
forby bygging av hytter over 100 m2 . Dette forslaget har
medført at en rekke kommuner som har hyttebygging og
turisme som inntektskilde, har protestert kraftig. Hvorfor
kan ikke statsråden la kommunene selv få lov til å be­
stemme over sine arealer?
Statsråd Siri Bjerke: Debatten omkring areal på hyt­
ter og mitt angivelige forslag om å være med på å be­
grense kommunenes mulighet til å bestemme dette beror
på en misforståelse og en avsporing av den debatten jeg
har ønsket å reise. Utfordringen for oss er at vi bygger
stadig større hytter i dette landet. De legger beslag på sto­
re arealer, og det er viktig for alle med ansvar for plan­
legging å ta tak i utfordringen om hvordan vi får til en
god utvikling på dette området.
Jeg har ønsket å delta i en debatt om hva lokale myn­
digheter kan gjøre, og hva sentrale myndigheter kan gjø­
re. Senere i dag får jeg bl.a. innstillingen fra det offentlig
oppnevnte Planlovutvalget, som har arbeidet med hvor­
dan miljøhensyn i sterkere grad kan tas inn i planleggin­
gen.
Jeg ser det absolutt som en oppgave for kommunene
fortsatt å styre utviklingen når det gjelder hyttebygging.
Dette skal i stor grad være et lokalt ansvar. Men det må
være en riktig prioritering for en miljøvernminister å rei­
se en debatt om hva vi kan gjøre på nasjonalt plan, ikke
minst i forhold til å oppfordre til en fornuftig energibruk
ved hyttebygging.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg skjønner at statsråden etter hvert har moderert
seg en del i forhold til det som var utgangspunktet, og det
er for så vidt gledelig.
Dersom miljøvernministeren gjør alvor av det såkalte
hytteforslaget, vitner det etter mitt syn mer om misforstå­
else og misunnelse enn sunn fornuft. Når det gjelder hyt­
tepalassene som statsråden hadde som utgangspunkt, er
det i mange tilfeller ikke bare snakk om hytter, men in­
vesteringer som er gjort i lokalmiljøet for å få økt turisme
og dermed også inntekter til de kommunene som har lagt
til rette for det. Hvorfor kan ikke folk få lov til å investe­
re og bruke pengene sine på tiltak som er med på å styrke
sysselsettingen og også økonomien i distriktene, noe som
også kommunene selv ønsker?
Statsråd Siri Bjerke: Miljøvernministeren har ikke
foreslått noen arealbegrensning på hytter. Tvert imot er
det mange kommuner som har foreslått et slikt virkemid­
del -- og hvorfor gjør kommunene det? Det gjør de fordi
de ser det som et viktig virkemiddel nettopp for å få en
ønsket utvikling når det gjelder hyttebygging, slik at vi
kan ta vare på den gode hyttekulturen som vi har i Norge.
Kanskje tenker en del av fjellkommunene at de ikke vil
komme i den situasjonen Oslofjordområdet og store de­
ler av Sørlandet er i, der vi har bygd for mange hytter i
områder som det senere viser seg vanskelig å komme til
for allmennheten. Hyttebygging vil fortsatt i stor grad
være et lokalt ansvar, og det vil være store muligheter for
distriktskommuner til å bruke dette som et virkemiddel
for økonomisk utvikling i egne områder. Slik bør det væ­
re. Men vi har store miljøutfordringer på dette området
som også må ivaretas, noe mange kommuner har sett, og
som jeg fortsatt tror vi vil ha en debatt omkring.
Presidenten: Tida for den munnlege spørjetimen er no
omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir ei lang rekkje endringar i den
oppsette spørsmålslista, og presidenten viser i den saman­
hengen til den oversikta som er omdelt på representantane
sine plassar i salen. Presidenten gjer framlegg om at dei
føreslåtte endringane i dagens spørjetime blir godkjende.
-- Presidenten ser det som vedteke.
Endringane var desse:
Spørsmål 1, frå representanten Inger Stolt­Nielsen til
statsministeren, vil bli svara på av miljøvernministeren.
Spørsmål 6, frå representanten Arne Lyngstad til ar­
beids­ og administrasjonsministeren, vil bli teke opp av
representanten Astri Wessel.
Spørsmål 7, frå representanten Øystein Hedstrøm til
finansministeren, vil bli svara på av arbeids­ og adminis­
trasjonsministeren på vegner av finansministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 9, frå representanten Einar Olav Skogholt til
helseministeren, fell bort då spørjaren ikkje er til stades.
Spørsmål 13, frå representanten Magnhild Meltveit
Kleppa til fiskeriministeren, vil bli svara på av miljø­
vernministeren på vegner av fiskeriministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 14, frå representanten Morten Lund til fiskeri­
ministeren, vil bli svara på av miljøvernministeren på

Forhandlinger i Stortinget nr. 114
31. jan. -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2001 1701
vegner av fiskeriministeren, som er bortreist. Spørsmålet
vil bli teke opp av representanten Tor Nymo.
Spørsmål 17, frå representanten Hallgeir H. Lange­
land til miljøvernministeren, vil bli svara på av utvik­
lingsministeren som rette vedkomande.
Spørsmål 18, frå representanten Karin Andersen til
miljøvernministeren, vil bli svara på av utanriksministe­
ren som rette vedkomande. Etter oppmoding frå utanriks­
ministeren blir dette spørsmålet flytta til etter spørsmål 2,
som utanriksministeren også skal svare på.
Spørsmål 19, frå representanten Ågot Valle til land­
bruksministeren, vil bli svara på av justisministeren på
vegner av landbruksministeren, som er bortreist.
Spørsmål 22, frå representanten Bjørn Hernæs til jus­
tisministeren, fell bort då spørjaren ikkje er til stades.
Spørsmål 26, frå representanten Randi Karlstrøm til
olje­ og energiministeren, vil bli svara på av miljøvern­
ministeren som rette vedkomande. Etter oppmoding frå
miljøvernministeren blir dette spørsmålet flytta til etter
spørsmål 16, som den same statsråden skal svare på.
Spørsmålet vil bli teke opp av representanten Kari Øk­
land.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Inger Stolt­Nielsen
til statsministeren, vil bli svara på av miljøvernministe­
ren.
Inger Stolt­Nielsen (H): «Jeg antar at statsministe­
ren, i likhet med resten av landets befolkning, er bekym­
ret over den senere tids opplysninger om at radioaktivt
avfall skal transporteres på skip langs vår langstrakte og
utsatte kyst. Dette kan føre til at miljøtrusler, som vi før
bare har fryktet fra Kola, ved skipshavari nær norskekys­
ten skaper nasjonale krisetilstander.
Bekymrer det statsministeren at initiativ for å sikre en
bedre kystberedskap har kommet noe sent?»
Statsråd Siri Bjerke: Det er klart at de russiske pla­
nene, slik de er blitt framstilt, om å transportere radioak­
tivt avfall langs kysten vår gir grunn til bekymring. Sett
på bakgrunn av de store problemene Russland har med
behandling av sitt eget atomavfall, framstår ikke en im­
port av slikt avfall som noen bærekraftig løsning. Frakt
av atomavfall langs kysten vår representerer en risiko for
radioaktiv forurensning som ikke kan aksepteres.
Vi er nå i ferd med å kartlegge de faktiske forholdene
omkring disse planene. Saken ble senest tatt opp på poli­
tisk nivå med russiske miljøvernmyndigheter på et møte i
Moskva i går.
Regjeringen vil uansett forsøke å forhindre import av
atomavfall til Russland som kan berøre norske områder
og interesser. Samtidig vil vi se på om de eksisterende
varslingsavtalene med Russland bør utvides til også å
omfatte transport av bl.a. atomavfall. Etter ulykken med
«Kursk» i fjor høst hadde statsministeren et møte med
den russiske statsminister Kasianov. De ble enige om
gjensidige forpliktelser om varsling og bistand ved alvor­
lige hendelser. Dette ble nedfelt i de politiske dokumen­
tene fra møtet, og det arbeides nå med en videre oppføl­
ging av den avtalen. Fra før er det også en avtale om
varsling av slep og andre spesielle transporter fra Mur­
mansk langs vår kyst.
Skipshavariene vi har hatt den siste tiden, har ført til
at Regjeringen nå vurderer en rekke aktuelle tiltak for å
bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. Dette vil
særlig omfatte forebyggende tiltak som
-- bedre overvåking og varsling
-- økt bruk av såkalte farledstiltak, som merking og på­
budte seilingsleder
-- bedre sjøkart
-- utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske
mil, som utenriksministeren kommer tilbake til i et
spørsmål senere i denne spørretimen
Når det gjelder beredskapen mot akutt forurensning,
vil vi se på hvordan statens samlede ressursbruk kan gjø­
res bedre, slik at vi får en mest mulig operativ og effektiv
beredskap. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med forslag innenfor disse områdene.
Det er etter min vurdering ikke grunnlag for å si at
disse initiativene kommer for sent i forhold til en mulig
transport av atomavfall langs kysten. Vi følger opp saken
overfor russiske myndigheter, samtidig som vi gjennom­
fører en rekke tiltak for å bedre beredskapen langs kysten
vår.
Inger Stolt­Nielsen (H): Som statsråden vet, har det i
løpet av de siste ukene blitt stilt en rekke spørsmål som
er knyttet til beredskapen langs kysten og evnen til å
overvåke trafikk utenfor kysten samt tidligvarsling av
berørte myndigheter. Stortinget er jo kjent med at Regje­
ringen har til hensikt å legge frem et regjeringsnotat med
forslag om tiltak. Jeg håper at Regjeringen forstår at op­
posisjonen er bekymret for de manglene som er avdekket
i den senere tid, og at forslag som kun beskriver behov
for ytterligere utredninger og opprettelse av utvalg og
fremleggelse i fremtidige budsjetter er lite tilfredsstillen­
de i forhold til nå­situasjonen. For det er nå det kreves
handling.
De to siste budsjettproposisjonene og uttalelser fra
Forsvaret indikerer at noe må ha vært planlagt eller utre­
det for å ivareta behovet for en bedre kystberedskap på et
tidligere tidspunkt. Kan ministeren gi en nærmere beskri­
velse av det som skal bidra til en bedre koordinering av
overvåkningsressursene i henhold til proposisjonene?
Statsråd Siri Bjerke: Regjeringen har også besvart
en rekke spørsmål i de siste spørretimene knyttet til vårt
arbeid med å bedre beredskapen. Vi ønsker å styrke det
forebyggende arbeidet, overvåkingen og selve beredska­
pen langs kysten. Jeg går ut fra at representanten Inger
Stolt­Nielsen er enig i at dette vil kreve budsjettoppfølg­
ing. Det krever selvfølgelig også forslag, som vi vil komme
fram med.
Ett helt konkret forslag jeg vil ta opp, er hvordan vi
skal bruke Forsvarets radardata i sterkere grad i den sivi­
114

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1702
le beredskapen som et viktig ledd i det forebyggende ar­
beidet. Et annet er bedre merking av seilingsleder. Og et
tredje er selve beredskapen, der vi nettopp har fått kon­
krete forslag fra Statens forurensningstilsyn om hvordan
vi kan få en bedre utnyttelse av det utstyret vi har, beho­
vet for bedre opplæring av mannskaper som skal drive
beredskap, og også flere øvelser.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg må få lov å spørre stats­
råden om når hun kan forvente at disse forslagene blir re­
alisert. Vi har hørt om forslag, vi har hørt om at det fore­
ligger planer. Men det materialiseres ikke i konkrete til­
tak. Det er hele tiden nye utredninger, nye planer, en skal
komme med forslag. Men forslagene kommer ikke. Og
imens har vi sett denne krisesituasjonen som vi har fått
på kysten, og vi frykter hva som kan skje når vi får denne
livsfarlige atomtransporten langs kysten vår.
Så når kan vi forvente en helhetlig satsing som kom­
mer konkret og skal iverksettes innenfor et visst tids­
punkt?
Statsråd Siri Bjerke: Først vil jeg gjerne si at de to
siste ulykkene vi har sett langs kysten vår, både ulykken
med «Green Ålesund» utenfor Haugesund og senere ha­
variet av «John R» i Nord­Norge, har vist at vi har en
god beredskap. Den fungerte da vi trengte den. Likevel
vil det være behov for en styrking, og forslagene vi har
tatt tak i, skal gjennomføres umiddelbart, mange av dem,
knyttet til overvåking og knyttet til forebyggende arbeid.
Men vi har også behov for å gå gjennom konkret hvordan
beredskapen skal styrkes, og dette er forslag som vil
komme til uttrykk utover i dette året og vil få en budsjett­
oppfølging i det neste budsjettet.
S p ø r s m å l 2
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille føl­
gende spørsmål til utenriksministeren:
«Lofotterminalen i Leknes har blitt påkostet 11 mill.
kroner og stod ferdig for 4 år siden. I henhold til Aften­
posten 22. januar 2001 er anlegget nå stengt for landing
av fisk fra tredjeland fordi EUs inspektører ikke er til­
freds med sine arbeidsforhold på anlegget. Ifølge ESAs
planer skal anlegget inspiseres hvert femte år. På grunn
av stengningen lander nå russiske trålere sine fangster i
EU­land.
Forstår utenriksministeren at denne avgjørelsen er uri­
melig, og vil han ta initiativ for å få saken løst?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er enig
med representanten Enoksen i at slik saken er framstilt i
artikkelen i Aftenposten, virker den urimelig.
Norge har akseptert å innføre EUs strenge kontroll
med fisk og fiskeprodukter fra land utenfor EØS­områ­
det for å sikre trygg sjømat. Vi har derved oppnådd at det
ikke foretas veterinær grensekontroll ved eksport av
norsk sjømat til EU. Norsk sjømatnæring unngår på den­
ne måten forsinkende prosedyrer og omveier.
Fiskeridirektoratets kontrollører skal utføre veterinær
grensekontroll på alle partier med fisk som innføres fra
tredjeland. EFTAs overvåkingsorgan -- ESA -- har aksep­
tert at slik fisk fortsatt skal kunne leveres direkte til nor­
ske fiskerivirksomheter, dersom virksomheten selv inn­
reder et såkalt kontrollsenter som tilfredsstiller EØS­kra­
vene. For å få godkjent et slikt kontrollsenter skal det fin­
nes visse rom og fasiliteter for Fiskeridirektoratets
kontrollører.
EØS­reglene for slike kontrollsentre har til nå vært uav­
klarte. Dette førte til at ESA innledningsvis praktiserte
kravene mindre strengt i Norge enn EUs kontrollorgan gjor­
de i EU. Dersom regelverket ikke praktiseres på samme
måte i EFTA/EØS­landene som i EU, vil vi kunne risikere
at EU gjeninnfører veterinær grensekontroll mot Norge.
Det virker som om ESA har skjerpet kravene noe for å
unngå forskjellsbehandling mellom ulike land i EØS­
området. Det er ikke aktuelt for Norge å kreve mindre
streng veterinær kontroll enn i øvrige EØS­land. Dette
ville kunne reise tvil om mattryggheten og derved skade
norsk sjømatindustri.
Etter en ESA­inspeksjon i februar i fjor konkluderte
ESA med at åtte kontrollsentre ved norske sjømatvirk­
somheter måtte stenges. Norske myndigheter motsatte
seg at tre av disse ble stengt, fordi man mente at ESA
ikke hadde angitt gode nok faglige grunner for stenging.
For Lofotterminalens kontrollsenter ble det imidlertid i
ESA­rapporten listet en rekke konkrete mangler, slik at
norske myndigheter vanskelig kunne argumentere mot
stenging av dette senteret.
Fra årsskiftet fikk Fiskeridirektoratet for øvrig myn­
dighet til på egen hånd å godkjenne en del kontrollsentre.
Dette vil kunne redusere godkjenningstiden bl.a. for Lo­
fotterminalens vedkommende, når forholdene ved dette
kontrollsenteret igjen er brakt i orden.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg registrerer at uten­
riksministeren stiller seg tvilende til framstillingen i
Aftenposten. Jeg er enig med utenriksministeren i at det
selvsagt ikke skal stilles krav om en mindre streng veteri­
nær grensekontroll i Norge enn i andre EØS/EFTA­land.
Det skulle bare mangle -- det ville reise tvil om norske
produkter holder mål. Men det er ikke bare fra Lofoten
denne type meldinger har kommet inn. Etter at jeg frem­
met dette spørsmålet, er det kommet henvendelser fra
flere kanter av landet hvor man har hatt samme proble­
met, bl.a. fra Averøy, hvor det hevdes at kontrollørene
var mest opptatt av størrelsen på garderobeskap og av
kontordører, og ikke av de fysiske lokalitetene. På sam­
me måte hevdes det i forhold til Lofotterminalen at man
var misfornøyd med kontor­ og dusjfasiliteter for EU­
kontrollørene, som altså skal på besøk hvert femte år.
Dersom dette er tilfellet, og dersom også de meldinger
som er kommet fra f.eks. Averøy, holder stikk, må jeg si
at det er helt urimelig at man skal stille den type krav til
terminaler.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg kjenner
ikke til alle de tilfellene som Enoksen nå nevnte. Det jeg

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1703
kan si, er at det ikke bare var dusj for kvinner det var
snakk om, men det var listet opp seks punkter etter in­
speksjonen ved Lofotterminalen. Jeg må si at det må
være bedre nå å få gjort noe med de seks punktene enn å
lage en stor prosedyre av det med fare for at vi får andre
problemer i forhold til ESA. Denne listen på seks punkter
skulle ikke være så veldig vanskelig å få rettet opp.
Odd Roger Enoksen (Sp): Fra min side vil jeg gjer­
ne fastholde at det som her er kommet fram, er flisespik­
keri. Det som må være viktig, er å få et regelverk som
ivaretar produktkvalitet på en tilfredsstillende måte, og at
ikke norske myndigheter aksepterer at man skal legge
seg på et detaljeringsnivå som nærmest gjør det umulig å
få godkjent norske produksjonslokaler og norske anlegg,
slik det kan synes som om man her har problemer med.
Mitt avslutningsspørsmål blir derfor: Vil utenriksminis­
teren følge opp dette spørsmålet tett for å sørge for at vi
har et regelverk som det er mulig å overholde for norske
aktører innenfor bransjen?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det har vi for
så vidt også gjort, i og med at vi ikke har akseptert tre av
de klagene som kom. Men når man tar opp Lofottermina­
len konkret, bør man gå inn på disse punktene. Og det er
ikke bare flisespikkeri -- et av punktene var f.eks. at det
kun var lagerrom for frosne varer og ikke andre varer.
Det er jo ganske viktig at man har ordentlig lagerrom for
varene som en skal kontrollere. Siden Enoksen har vært
veldig opptatt av matsikkerhet, går jeg ut fra at det også
gjelder fisk, og ikke bare landbruksvarer. Så vi har ikke
funnet at man kunne gå så konkret inn i akkurat denne
saken som Enoksen har gjort, men når det gjelder andre
forhold, har vi ment at det har vært flisespikkeri.
Presidenten: Vi går til spørsmål 18.
S p ø r s m å l 1 8
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Karin Andersen til
miljøvernministeren, vil bli svara på av utanriksministe­
ren som rette vedkomande.
Karin Andersen (SV): «Miljøvernministeren uttalte
i ordinær spørretime 24. januar 2001 at Regjeringen har
bestemt seg for å vurdere spørsmålet om en utvidelse av
territorialgrensen for å bedre sikkerheten langs kysten.
Kan statsråden gi en beskrivelse av de nye mulighete­
ne dette gir til inngripen i forhold til i dag overfor skip
som benytter sin rett til fri gjennomfart i territorialfar­
vannet i henhold til gjeldende folkerett?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: I de utred­
ninger av dette spørsmålet som hittil er foretatt, har man
kommet til at en utvidelse av det norske territorialfarvan­
net fra fire til tolv nautiske mil særlig vil kunne ha betyd­
ning i miljøsammenheng og for sikkerheten til sjøs.
De miljøverntiltak man i dag har hjemmel for å iverk­
sette i territorialfarvannet -- innenfor rammen av retten til
«uskyldig gjennomfart» -- vil da kunne håndheves i et
større område, lenger ute fra kysten. En utvidelse vil
også gi bedre muligheter for kontroll av utenlandske skip
og for å anvende norsk lovgivning i bestrebelsene på å
bevare det marine miljø og å hindre forurensning.
Åpning for norsk suverenitetshevdelse i et geografisk
større område bedrer også muligheten for å gripe inn tid­
ligere ved overtredelse av norsk lovgivning. Mulighet for
håndhevelse overfor utenlandske skip -- også i området
mellom fire og tolv nautiske mil -- vil bl.a. kunne være en
fordel der det foreligger skjellig grunn til mistanke om at
et skip i territorialfarvannet har foretatt ulovlige utslipp,
f.eks. av olje. I slike tilfeller vil et territorialfarvann på
bare fire nautiske mil medføre at skipet raskt vil kunne
befinne seg utenfor norsk jurisdiksjonsområde, noe som i
praksis ofte innebærer at norske myndigheter er avskåret
fra å gripe inn.
Retten til uskyldig gjennomfart er for øvrig ikke til
hinder for at det etableres påbudte seilingsleder og tra­
fikkseparasjonssystemer i territorialfarvannet, uansett
om dette er på fire eller tolv nautiske mil. En utvidelse
åpner for å innføre påbudte seilingsleder ut til tolv nau­
tiske mil fra kysten for skip som utgjør en potensiell for­
urensingsfare. Det vil etter folkeretten kunne kreves at
tankskip, atomdrevne skip og skip lastet med kjernefysis­
ke eller andre stoffer som i seg selv er farlige eller skade­
lige, pålegges å begrense sin gjennomfart til slike skips­
leder.
La meg imidlertid få understreke at en utvidelse av
sjøterritoriet fra fire til tolv nautiske mil i seg selv ikke
vil løse alle problemer. Det vesentlige vil fortsatt være
innholdet i den lovgivningen som eventuelt kan gjøres
gjeldende overfor skipsfarten. En ny vurdering av utvi­
delsesspørsmålet forutsetter derfor en gjennomgang og
sannsynligvis oppdatering av lovgivningen i samsvar
med internasjonale standarder.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret.
Utenriksministeren legger vekt på at man skal kunne
gripe tidlig inn, og at man skal ha mulighet til å hånd­
heve bestemmelser. Det forutsetter jo at man har et oppe­
gående apparat å gripe inn med. Det hjelper lite å utvide
grensen hvis man ikke er oppegående på det området. Da
er det behov for mer effektiv kystovervåking enn det vi
har i dag. Jeg vil derfor, i og med at det har vært uklarhet
rundt dette, spørre statsråden om hvem som har oversikt
over og ansvaret for at overvåkingskapasiteten på kysten
er på plass, og hvordan dette skal koordineres.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Nå gikk jo
dette spørsmålet over til å dreie seg om noe helt annet
enn det spørsmålet opprinnelig gjorde. Spørsmålet til
meg dreier seg om territorialfarvannet. Det er det jeg
håndterer, og jeg har svart på hvilke positive sider en ut­
videlse av det kan ha. Men når det gjelder den totale be­
redskapen, har selvfølgelig Regjeringen en samlet over­
sikt over det. For øvrig svarte miljøvernministeren på det
i et tidligere spørsmål.

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1704
Regjeringen ser nå på hvordan statens samlede ressur­
ser kan utnyttes enda bedre, slik at vi får en mest mulig
operativ og effektiv beredskap. Jeg viser også til hva mil­
jøvernministeren sa, at vi for øvrig har en rimelig opera­
tiv og effektiv beredskap, men den kan selvfølgelig gjø­
res bedre, også innenfor en utvidelse av territorialfarvan­
net og eventuelt med ny norsk lovgivning tilpasset inter­
nasjonale standarder.
Karin Andersen (SV): Jeg mener det må gå rimelig
klart fram av de spørsmålene som er stilt i dag, at dette
dreier seg om sikkerheten i våre kystnære områder, og at
det er det som er hovedhensikten med spørsmålet. At
Regjeringa har valgt å sende utenriksministeren til å svare
på spørsmålet, må jeg ta til etterretning, men det er Stor­
tingets behov for å få klarhet i hvem det er som har an­
svaret, og at kapasiteten er på plass, som har vært det
viktige her.
Da får jeg stille utenriksministeren et annet spørsmål.
I sitt svar viser han til at vi skal ha påbudte seilingsleder
og f.eks. trafikkseparasjon. Da må jeg få spørre utenriks­
ministeren: Hva er grunnen til at man ikke har sett nød­
vendigheten av dette før? For man har jo sett for seg bil­
det av at skipstrafikken øker, og at transporten har blitt
stadig mer risikabel. Hva er grunnen til at man har ventet
så lenge med å ta opp dette viktige spørsmålet?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Stortinget er
sikkert klar over at det er utenriksministeren som håndte­
rer spørsmålet om utvidelse av norsk territorialfarvann.
Derfor er jeg her for å svare på det.
Når det gjelder det spørsmålet som nå kom, skal jeg
ikke gå for mye inn på det, men man kan jo spørre fore­
gående regjering om hvorfor det ikke er tatt opp tidligere.
Jeg konstaterer at det nå er behov for å ta det opp, og det
er akkurat det vi gjør.
Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
forsvarsministeren:
«Forsvarsministeren har informert Stortinget om at
kystradarkjeden bidrar til den generelle sjøovervåkingen
slik at forsvarskommandoene skal kunne danne seg et
bilde av aktiviteten, og på den måte prioritere tilstedevæ­
relsen av fartøy etter behov. Vi er nå blitt informert om at
Forsvaret nå, på grunn av omstillingen, må konsentrere
investeringene sine om dets kjerneområder.
Er det slik å forstå at overvåking av våre sjøområder
ikke er å anse som en kjerneoppgave for Forsvaret?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Kystovervåking er og
vil forbli en sentral oppgave for Forsvaret.
Overvåkingen av våre meget store maritime interesse­
områder er meget krevende. Til dette bruker Forsvaret
betydelige ressurser. Tilstedeværelse med fartøyer fra
hele Sjøforsvaret spiller en viktig rolle i denne sammen­
hengen. Luftforsvarets maritime patruljefly, helikoptre
om bord i kystvaktfartøyer og innleide fly for Kystvakten
bidrar også i betydelig grad til å gi en oversikt over akti­
viteten i våre havområder og langs kysten. Videre får for­
svarskommandoene viktig informasjon fra radaranlegg
og satellittbilder.
I tillegg til de nevnte virkemidlene har vi en mer pas­
siv overvåking gjennom Forsvarets kystovervåkingssys­
tem, COSS, som bl.a. baserer seg på meldinger fra far­
tøyer og annen egenrapportering. Kystradaren er med an­
dre ord bare ett element i overvåkingen. Til sammen bi­
drar disse kildene til at forsvarskommandoene kan
etablere et oversiktsbilde av aktiviteten i sjøterritoriet og
utover, og på dette grunnlaget utføre sine overordnede
oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og krisehåndte­
ring.
Som jeg sa i svaret mitt i spørretimen 17. januar, nær­
mer kystradarkjeden i Sør­Norge seg slutten av sin leve­
alder, mens kjeden i nord er i langt bedre stand. Det vil
derfor være nødvendig å vurdere en fornyelse av radar­
systemene. Kystradarene ble etablert i en tid med helt an­
dre sikkerhetspolitiske rammebetingelser. NATO har
også bidratt betydelig til finansiering av radarene. I da­
gens sikkerhetspolitiske situasjon er det militære operati­
ve behovet for denne typen overvåking redusert. Investe­
ringer i ny kystradarkjede må naturligvis vurderes opp
mot andre operative behov og mot de andre elementene
som også bidrar til overvåking av havområdene, samt
hvordan disse eventuelt kan utnyttes bedre.
Forsvarets evne til å håndtere suverenitet og drive krise­
håndtering vil i framtiden være minst like viktig som i
dag. En god maritim overvåking og ikke minst hensikts­
messige varslingssystemer i forbindelse med ulykker står
nå i fokus for det samordningsarbeidet som miljøvernmi­
nisteren nylig har tatt initiativet til, og der flere departe­
menter nå er engasjert, noe hun for øvrig også berørte i
sitt svar på et spørsmål i spørretimen tidligere i dag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg forstår av ministerens svar at vi kan enes om at
maritim overvåking er et vesentlig grunnlag for Forsva­
rets utførelse av pålagte oppdrag.
For to uker siden ble forsvarsministeren forespurt om
hva som var årsaken til de avvikende forklaringer fra
Forsvarsdepartementet og Forsvarskommando Nord­
Norge. Ministeren viste da til at det ikke kan settes lit til
uttalelser gitt av en lokal orlogskaptein. Jeg vil minne om
at denne lokale orlogskapteinen gav disse uttalelsene i en
offisiell sjøforklaring. Samme dag framgår det også i VG
at Forsvarskommandoens system inneholder samme tek­
niske kapasiteter som Kystverkets trafikkovervåkings­
system. Er det slik å forstå at ministeren fortsatt er uenig
med Forsvarskommandoen om hvilke ressurser For­
svarskommandoen har tilgjengelig?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Nei, det tror jeg ikke.
Jeg har iallfall ikke noe grunnlag for å si ja til det. Det
jeg svarte på, var at det faktum at en lokal offiser i For­
svaret sier hva han kan bruke sin kapasitet til, ikke nød­

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1705
vendigvis betyr at han skal bruke sin kapasitet til det.
Han er underlagt en kommandokjede i Forsvaret som be­
står i at det ikke er han selv som beskriver sine arbeids­
oppgaver. Det er andre som bestemmer det. Jeg tar et
visst forbehold i retning av å si at fordi Sjøforsvaret har
mye befal og fordi Kystvakten har mye befal, kan de set­
tes inn akkurat der hvor vedkommende kaptein ønsker å
sette dem inn. De må være del i et system, og i denne
sammenhengen må også kystovervåkningen finne sin
plass blant Sjøforsvarets øvrige oppgaver. Ikke noe av
det han har sagt, er galt, men beskrivelsen av offiserenes
oppgaver totalt sett i Forsvaret er ikke overlatt til den en­
kelte kaptein.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.
Til slutt har jeg et par korte spørsmål. Hva er årsaken
til at det fram til i dag har kommet sprikende svar på de
spørsmål som er stilt vedrørende Forsvarets evne til å
overvåke trafikken utover kysten og varsle de berørte
myndigheter som er nødvendig? Kan det skyldes misfor­
ståelse av begrepene trafikkovervåking som faller inn
under Kystverkets ansvarsområde, og maritim overvå­
king eller kystovervåking som ministeren selv har uttalt
er Forsvarets oppgave? Eller skyldes det kun bekymrin­
gen for at Forsvaret vil tilføres nye oppgaver i en allerede
trengt økonomisk situasjon?
I forbindelse med situasjonen i Kosovo har vi gjen­
nom media blitt informert om mangelfull beredskap
knyttet til Forsvarets engasjement i Kosovo. Er det i flere
enn disse to sakene at Stortinget ikke er blitt informert
gjennom annet enn media?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg skjønner ikke helt
hva representanten mener med tilleggsspørsmålet. Men
det er selvsagt slik at det er et veldig bredt behov når det
gjelder kystovervåkning, hvor mange departementer og
mange etater må bidra. Gjennom de møtene jeg har hatt
med statsråder som håndterer beslektede områder, har vi
ikke funnet noe grunnlag for noen misforståelser eller
sprikende forklaringer. Det er snakk om å samordne ek­
sisterende ressurser bedre for å få mer ut av det. Noe mer
konflikt og krise enn det er det ikke. Det er ikke noen
sprikende oppfatninger på dette området, men det er
spørsmål om å samordne ressursene bedre ut fra de res­
surser som vi har. Så enkelt er det. Det er ingen mystikk,
det er ikke noe som skal oppklares. Det er snakk om et
spatak for å få en bedre utnyttelse av ressursene.
S p ø r s m å l 4
Øyvind Korsberg (Frp): Mitt spørsmål går til for­
svarsministeren:
«Forsvaret har startet arbeidet med å kartlegge årsa­
ken til at mange ansatte ved Rødbergodden fort og andre
fort har blitt rammet av kreft. Det er naturlig at etterlatte
etter de som har dødd av kreft, og andre som har hatt til­
knytning til fortene, føler uro og engstelse og dermed har
behov for informasjon.
Hvor raskt og på hvilken måte vil Forsvaret gi tilbake­
melding til de etterlatte og til dem som har hatt sitt virke
ved fortene?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Opplysningene som er
framkommet den seineste tid, er alarmerende, og Forsva­
ret vil gjøre sitt ytterste for å bringe de faktiske forhold
på det rene. Jeg kan forsikre at Forsvaret ønsker å kom­
me til bunns i denne saken og gjøre alt som er nødvendig
for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø i framtiden.
Sjøforsvaret er nå i full gang med å granske de kon­
krete sakene ved Rødbergodden og Meløyvær fort. Ar­
beidet med å skaffe alle nødvendige data og kvalitets­
sikre disse vil imidlertid ta noe tid. Det er i en sak som
denne viktig å forsikre seg om at man får fram alle opp­
lysninger av betydning før det trekkes konklusjoner. Det
vil også være nødvendig å trekke på ekstern og habil
kompetanse. De etterlatte vil få melding om det arbeidet
som nå er igangsatt.
Sjøforsvaret vil også igangsette et større pilotprosjekt
som består av en arbeidsmiljøkartlegging, for å framskaf­
fe tilstrekkelige datamengder til å belyse en eventuell
sammenheng mellom arbeidsmiljø og sykdom. Denne
undersøkelsen vil ikke bare dreie seg om kreft, men skal
også fange opp andre helseproblemer som ansatte i Sjø­
forsvaret kan ha pådratt seg som følge av tjenesten. Både
Kreftregisteret og Seksjon for arbeidsmedisin ved Uni­
versitetet i Bergen har sagt seg villig til å delta i dette ar­
beidet.
Hvilke tiltak som deretter vil bli igangsatt, er avhen­
gig av hva undersøkelsene vil avdekke. Forslag til hvor­
ledes saken skal håndteres når de faktiske forhold er
brakt på det rene, er til løpende vurdering. Jeg kan derfor
ikke nå gi et mer konkret svar med hensyn til hva slags
oppfølging som kan bli aktuelt. Men det bør ikke herske
noen tvil om at Forsvaret ønsker full åpenhet i saken, og
at berørt personell vil få nødvendig informasjon når fakta
foreligger.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker forsvarsministe­
ren for et svært positivt svar. Det har vært stor interesse i
lokalmedia og etter hvert også i riksmedia for denne sa­
ken, og jeg synes den måten Sjøforsvaret har håndtert
den på, er svært positiv.
Jeg er enig med forsvarsministeren i at det er viktig å
få nødvendig informasjon før man trekker noen konklu­
sjoner i denne saken. De etterlatte vil få melding om det
arbeidet som nå er igangsatt, og forsvarsministeren sier
også at det berørte personell vil få nødvendig informa­
sjon når fakta foreligger. Mitt spørsmål da er: Vil de et­
terlatte få den samme informasjonen som det berørte per­
sonell?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Ja, det finner jeg natur­
lig. Jeg er glad for at representanten er fornøyd med sva­
ret så langt. Det er klart at veldig mye nå ligger i den vi­

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1706
dere oppfølging. Jeg har god grunn til å tro at Sjøforsva­
ret, som også representanten med rette gav komplimenter
for håndteringen så langt, sammen med berørte fag­
instanser, medisinsk og ellers, har et seriøst arbeid på
gang som vil fungere etter hensikten, slik at vi får kart­
lagt denne situasjonen best mulig.
Øyvind Korsberg (Frp): Med et så positivt svar har
jeg ikke behov for å stille flere oppfølgingsspørsmål.
S p ø r s m å l 5
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille ar­
beids­ og administrasjonsministeren følgende spørsmål:
«I forbindelse med bygging av nytt Rikshospital ble
det brukt 15 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking.
Dessverre ble flere av utsmykkingene stående tilbake i
det gamle sykehuset.
Hvorfor ble det ikke brukt anslagsvis 200 000 kroner
av denne summen for å få flyttet med disse og derved få
en bedre utnyttelse av pengene?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Før jeg svarer konkret på
representanten Bredvolds spørsmål, vil jeg bare kort få
minne om at både omfang og innhold av kunsten i det
nye Rikshospitalet ble planlagt og besluttet i et eget ut­
smykkingsutvalg.
Totalt sett er det også et stort mangfold i kunsten på
det nye Rikshospitalet -- noe som samsvarer godt med
byggets karakter. Det er preget av arealer av høyst ulik
størrelse, utforming og funksjon.
Hva så med den betydelige kunstsamlingen fra det
gamle Rikshospitalet? Ved flyttingen fra det gamle syke­
huset ble det meste av den eldre kunsten tatt med til det
nye Rikshospitalet, men ikke alt.
Representanten Bredvold viser til at det nå foreligger
et anslag på ca. 200 000 kr for demontering av et stort
gjenværende kunstverk, og mener at dette er et relativt
beskjedent beløp, sett i forhold til de 15 mill. kr som to­
talt er brukt til kunstnerisk utsmykking av det nye Riks­
hospitalet.
Jeg ble først kjent med saken medio januar og bad
umiddelbart om en nærmere redegjørelse fra Statsbygg.
I sitt svar peker Statsbygg på bl.a. at de i forbindelse
med prosjektet Pilestredet Park har vært behjelpelig med
å få registrert og vurdert gjenværende kunstverk. Noe er
allerede tatt vare på, mens noe er vurdert som vanskelig
og meget kostbart å ta ned for lagring. Slik jeg forstår re­
degjørelsen fra Statsbygg, har dette bl.a. vært tilfellet
med den aktuelle glassutsmykkingen av billedkunstneren
Finn Christensen.
Skulle det nå bli aktuelt å endre tidligere beslutning,
kan Statsbygg selvfølgelig være behjelpelig med å gjen­
nomføre en akseptabel håndtering av den aktuelle ut­
smykkingen. Dette vil imidlertid etter Statsbyggs oppfat­
ning kreve at nødvendige midler blir stilt til disposisjon
for formålet.
Jeg finner svaret fra Statsbygg oppløftende og mener
som representanten Bredvold at det ville være beklagelig
om dette kunstverket skulle gå tapt på grunn av mangel
på penger. I utgangspunktet er jeg derfor innstilt på at
staten skal gi et positivt økonomisk bidrag for å få løst
denne saken på en fornuftig måte.
Jeg vil likevel få minne om at alle forslag til løsning
som innebærer eventuell flytting og gjenoppføring på det
nye Rikshospitalet, må forelegges og drøftes med Riks­
hospitalets ledelse, før det kan tas en endelig beslutning i
den retning.
Jeg vil selvsagt heller ikke motsette meg en eventuell
løsning basert på private initiativer, såfremt disse bidrar
til at kunstverket blir bevart på en måte som kan komme
allmennheten til gode også i framtiden.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg tolker positivt i sakens anledning, ved at
statsråden, da han ble kjent med saken, bad om en nær­
mere redegjørelse. Jeg takker også for det positive i dette
svaret.
Jeg vet ikke hva dette kunstverket er verdt i kroner og
øre, men jeg er helt sikker på at det har vært en betydelig
verdiøkning, og at verdien er stor i forhold til det det kos­
ter å flytte det. I tillegg er dette et kunstverk som er vel­
dig tidstypisk, både i uttrykk og når det gjelder teknikk,
og absolutt bevaringsverdig av den grunn.
Jeg ser også i svaret til statsråden at han heller ikke ser
bort fra at det kan være private som kommer på banen og
overtar dette. Det synes jeg også er greit. Det viktigste er
jo at disse kunstverkene blir tatt vare på for ettertiden.
Men tilbake til selve spørsmålet -- det handler jo om
statens bruk av offentlige midler. Her kunne man altså
fått mye utsmykning for en relativt rimelig pris.
Statsråd Jørgen Kosmo: De 15 mill. kr som ble satt
av til kunstnerisk utsmykking av det nye Rikshospitalet,
er blitt brukt og fordelt av utsmykkingsutvalget. Der har
ikke dette kunstverket vært prioritert. Jeg tror vi skal ha
slik respekt for utsmykkingsutvalgets arbeid at vi lar det
stå. Så får vi prøve å løse den gjenstående utfordringen
på best mulig måte, både av hensyn til den verdi kunst­
verket har i seg selv som kunstverk, og kanskje også for
å bidra til ytterligere utsmykking, enten av det nye Riks­
hospitalet, en annen statlig institusjon eller private insti­
tusjoner. Vi skal iallfall være positive til å forsøke å bidra
til en fornuftig løsning.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
et positivt svar.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Arne Lyngstad til arbeids­ og administrasjonsministeren,
vil bli tatt opp av Astri Wessel.
Astri Wessel (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål
til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Regjeringen har satt i gang arbeidet med å moderni­
sere offentlig sektor. Flere statlige etater gjennomgår

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1707
sine oppgaver og sin struktur. Av den offentlige debatt
går det fram at etatene tenker svært ulikt om den regionale
struktur. Dette kan skape vansker for samarbeidet mellom
statlige etater og mellom disse etatene og kommunene.
Hvordan vil Regjeringen samordne den regionale or­
ganisering av de statlige etater?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Regjeringen arbeider for ti­
den med spørsmålet om valg av løsninger på oppgavefor­
delingen mellom forvaltningsnivåene. Målet for dette ar­
beidet er å bidra til en god og effektiv forvaltning, der vi
gradvis kan overføre ressurser fra administrasjon til tje­
nesteyting. Et annet viktig mål er å styrke kommunene
som politisk institusjon og tjenesteprodusent ved å gi
kommunene større handlingsrom og flere oppgaver. Det­
te arbeidet er et viktig ledd i Regjeringens fornyelsespro­
gram. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om
saken i vår og dermed invitere Stortinget til en bred de­
batt om så vel oppgavefordeling som samarbeidsformer
mellom forvaltningsnivåene.
Et av spørsmålene som melder seg i denne sammen­
hengen, vil være hvordan staten organiserer sin virksom­
het på det regionale nivået. Staten har en betydelig virk­
somhet på dette nivået. Uansett framtidig oppgaveforde­
ling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten, må
vi sørge for at denne organiseringen skjer på en fornuftig
måte. Det er viktig med en god intern statlig samordning.
Samtidig må statens forhold til kommunesektoren gi
grunnlag for god dialog og samhandling.
Det er riktig at statlige etater tenker noe ulikt om sin
regionale struktur. Samtidig må vi erkjenne at etatenes
arbeidsoppgaver er forskjellige, og at de har ulike behov
for tilstedeværelse på regionalt nivå. Mens enkelte etater
vil være tjent med større regionale enheter enn dagens
fylkesinndeling, vil andre ha motsatt behov. Det finnes
ingen enkle og generelle løsninger her.
Det er nødvendig å bygge organiseringen på noen
prinsipper. Jeg er av den oppfatningen at et viktig prin­
sipp må være at de regionale statlige etatene skal følge
den til enhver tid gjeldende fylkesinndeling. Hensynet til
f.eks. samordning av statlig politikk vis­à­vis kommune­
sektoren tilsier dette.
Jeg tror likevel det vil være uklokt å presse flest mulig
av de regionale statsetater inn i én felles løsning. Men
samtidig er jeg sikker på at statsetater som har betydelig
innbyrdes kontakt og likeartede oppgaver som i stor grad
er rettet mot kommunene, må samkjøre sin virksomhet
mye bedre enn i dag. Jeg tror det vil være mye å tjene på
dette, ikke minst for kommunene. Arbeidet med denne
saken er en prioritert oppgave og vil i første omgang bli
fulgt opp ved en grundig gjennomgang av den regionale
statsforvaltning. Staten må her gå foran i fornyelsesarbei­
det og vise vilje til å rydde opp i eget hus.
Astri Wessel (KrF): Jeg takker for svaret.
Jeg er enig i en del av de prinsipper og de mål som
ministeren skisserer. Likevel vil jeg si at jeg er urolig i
forhold til de prosesser som foregår, fordi jeg er redd for
at det blir tatt beslutninger uten en helhetsvurdering. Jeg
kjenner til at Planlovutvalget i dag legger fram sin del­
utredning, der de bl.a. sannsynligvis påpeker sterkt behovet
for forpliktende regional planlegging. Jeg vet også, som
ministeren påpekte, at det arbeides med en stortingsmel­
ding angående oppgavefordeling mellom stat, kommune
og fylkeskommune.
Jeg vil gjerne understreke at det direkte folkevalgte
nivået, fylkeskommunen i dag, bør ha ansvar for oppga­
ver som krever skjønn. I dag er flere av slike oppgaver
lagt til fylkesmannen og statlige etater. Jeg har lyst til å
spørre ministeren om det ikke ville være riktig og klokt å
avvente Stortingets behandling av nevnte stortingsmel­
ding før man gjennomfører grundige prosesser og foretar
endringer også i de statlige etatene. Eller skal ikke Stor­
tinget gis mulighet til å foreta en helhetsvurdering?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg kan forsikre represen­
tanten om at Regjeringen vil fatte beslutning på bak­
grunn av en helhetlig vurdering der samfunnet og bruker­
nes beste blir lagt til grunn for de beslutninger som tas.
Mye av det som skal bli den fremtidige utvikling på det
regionale nivået, forholdet mellom de ulike forvaltnings­
nivåene, vil nettopp bli bestemt gjennom den stortings­
melding som vil legges fram for Stortinget om oppgave­
fordeling. Så vil man som et resultat av den prosessen
komme til den endelige organisering av de statlige etater.
Man må akseptere at det pågår prosesser, utredninger
og diskusjoner om fremtiden også i de statlige etatene,
men jeg kan forsikre representanten om at her skal det
ikke bli fattet noen endelige beslutninger før Stortinget
har hatt anledning til å si sitt om den endelige oppgave­
fordeling mellom forvaltningsnivåene i Norge.
Astri Wessel (KrF): Jeg takker for det svaret, det vir­
ket jo veldig klokt og riktig.
Jeg vil likevel gjenta at jeg er urolig i forhold til de
prosessene som foregår. Jeg ser at organisering av offent­
lig sektor og også av lokaldemokratiet rundt i landet er
en side av det som er viktig for å få en utvikling over hele
landet, og for å få til en god verdiskaping. I denne sam­
menhengen er det snakk om flytting av arbeidsplasser
som krever kunnskap og kompetanse, og en nedlegging
og samordning av offentlig sektor vil medføre at kanskje
tiltrengt kompetanse blir flyttet fra distriktene.
Jeg vil gjerne spørre om ikke en løsning kan være å
legge ned en del direktorater og fordele de oppgavene
som i dag er i direktoratene, til dagens fylkesledd.
Statsråd Jørgen Kosmo: Grunnlaget for den fremti­
dige oppgavefordeling må være brukernes behov. Det må
være retningsgivende for kommune, for fylke og for stat
når man skal planlegge den fremtidige forvaltningen.
Hvordan skal vi gjennom forvaltningen få til best mulig
tjenesteproduksjon for brukerne? Så må svaret på det
være avgjørende for hvilken organisering vi i fremtiden
treffer avgjørelse om.
Jeg er klar over at noen av de disposisjoner som kom­
mer til å bli nødvendig å foreslå, vil bety at staten på den
andre siden også må være villig til å flytte ut virksom­

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1708
heter. Det er et problem som Regjeringen er meget opp­
tatt av, og som alle departementer vil søke å gjennomføre
i samarbeid med hverandre.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Øystein Hedstrøm
til finansministeren, vil bli besvart av arbeids­ og admi­
nistrasjonsministeren på vegne av finansministeren.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til ar­
beids­ og administrasjonsministeren som svarer på vegne
av finansministeren:
«Årsstatistikken fra Østfold tolldistrikt viser en sterk
økning i beslagene av kjøttvarer. På grunn av redusert
kjøttforbruk i europeiske land med kugalskap, fristes kri­
minelle av store fortjenester ved å smugle ukontrollert
risikokjøtt. Det anslås at 600 tonn ulovlig importert kjøtt
konsumeres på norske spisesteder. Smuglerkjøttet kan
være det som får kugalskapen til landet.
Hvilket tiltak vil Regjeringen iverksette for å redusere
kjøttsmuglingen?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Det er riktig at Tollvese­
nets kontrollstatistikk over beslaglagte kjøttvarer er sti­
gende. I 1998 beslagla Tollvesenet over 31 tonn kjøttva­
rer på grensen, i 1999 over 55 tonn og i 2000 over
67 tonn. Tollvesenets virksomhetskontroller har i tillegg
til dette også avdekket et ikke ubetydelig omfang av
kjøttsmugling.
Tollvesenet er oppmerksomme på den negative utvik­
lingen og bruker derfor stadig mer ressurser på å avdekke
kjøttsmugling.
Risikoen for utvikling av Creutzfeldt­Jakobs syndrom
etter å ha spist kjøtt infisert av kugalskap, er noe Re­
gjeringen ser meget alvorlig på. Også risikoen for andre
sykdommer, som f.eks. salmonella, og ikke minst den
betydelige avgiftsunndragelsen tilsier at avdekking av
kjøttsmugling blir en viktig og prioritert oppgave for
Tollvesenet i tiden fremover. I denne forbindelse vil jeg
nevne at Finansdepartementet for tiden vurderer et for­
slag om generelt å heve strafferammene for smugling.
Jeg vil også understreke at Tollvesenet vil fortsette sitt
samarbeid med bransjen og andre etater som politi, Skatte­
direktoratet og Statens næringsmiddeltilsyn som ledd i
bekjempelse av smuglingen.
Jeg kan i tillegg til det få føye til at jeg forstår ikke
hvilken etisk standard de restaurantene har, som videre­
selger til forbrukerne kjøtt som de beviselig vet er smug­
let inn og ikke kontrollert. De burde ikke ha anledning til
å fortsette i sin virksomhet.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Dette med kugalskap gir nye utfordringer til alle
vesteuropeiske land. Vi står overfor en helt ny situasjon,
selv om Norge har et godt utgangspunkt. Jeg vil nok si at
kontrollen av levende dyr er bra i Norge, men den kan
sikkert forbedres den også. Vi har veterinæravtalen
innenfor EØS, som gir en brukbar kontroll både på opp­
rinnelsesstedet og på mottaksstedet, og vi har tredje­
landsimport med grensekontroll osv. Men det er jo nå
nettopp mulighet for økt smugling av kjøttvarer på grunn
av at konsumpsjonen i enkelte land i Europa har blitt re­
dusert med inntil 50 pst., og de som er kjeltringer, kan jo
se et betydelig fortjenestepotensial i å dumpe slikt kjøtt,
f.eks. i Norge. Dette er nye problemstillinger. Og de som
er ute på restaurant, f.eks. her i Oslo, tror jo at de spiser
rent kjøtt. Så hva vil man nå i tillegg gjøre for å bedre og
øke den kontrollen?
Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt er det slik at all
kontroll kan gjøres bedre, og alle myndigheter som har
tilsynsmyndighet overfor disse bransjer, i tillegg til Toll­
og avgiftsdirektoratet, er svært opptatt av å bedre sine til­
tak. Men la meg få understreke at ingen statlige kontroll­
og tilsynsvirksomheter kan overta det ansvaret den en­
kelte som innfører og videreselger dette produktet, har
når de begår en slik kriminell handling. Så det er helt
åpenbart at både strafferammer for slik smugling og opp­
følging av dem som blir tatt for slik smugling, også må
være et ledd i denne bekjempelsen. Det er de kriminelle
som i utgangspunktet har skylden, ikke statens kontroll­
myndighet.
Øystein Hedstrøm (Frp): Det er nok mye restauran­
tene selv kan gjøre, f.eks. å informere om hvor råvarene
kommer fra. Kundene kan jo også bli litt mer kritiske og
spørre om opphavet til det kjøttet de spiser. Men det
mange sier, er at kontrollen i dag er for svak, og at de
som ønsker å lure seg unna, veldig lett kan takle det på
en måte som gjør det lett å slippe konsekvenser. Mener
ikke statsråden at vi må jobbe videre med dette for å kun­
ne oppnå en bedre avskrekkingseffekt for dem som øn­
sker å være kjeltringer -- det kan være både smuglere og
restauratører?
Statsråd Jørgen Kosmo: Det var jo det jeg sa -- vi
skal jobbe videre med alle de kontroll­ og tilsynsorganer
vi har, for å bli bedre, slik at vi kan ivareta forbrukernes
interesser best mulig. Forbrukerbevissthet er også noe
som er nødvendig, men forbrukeren vil alltid være av­
hengig av de svarene som blir gitt. Og en kriminell som
tar seg den frihet ikke bare å produsere, men også å ser­
vere muligens infisert mat, vil neppe gi det korrekte sva­
ret på et spørsmål fra en forbruker.
S p ø r s m å l 8
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til kommunal­ og regionalministeren:
«Utlendingsnemnda ble etablert 1. januar 2001. Man­
ge saker er oversendt fra Justisdepartementet og venter
på en avgjørelse, blant annet saken til en kvinne i Valle.
Hennes sak er grundig belyst gjennom lang tid og var lo­
vet ferdig før nyttår.
Når kan saken ventes ferdigbehandlet til beste for et
lidende menneske?»

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1709
Statsråd Sylvia Brustad: Utlendingsforvaltninga er
nå som kjent omorganisert. I henhold til utlendingsloven
er det Utlendingsnemnda som nå avgjør alle klager i ut­
lendingssaker. Nemnda er et frittstående domstollignen­
de klageorgan, administrativt underlagt Kommunal­ og
regionaldepartementet. Jeg kan verken instruere nemnda
om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i en­
keltsaker, herunder heller ikke om at konkrete enkeltsa­
ker skal prioriteres framfor andre saker. Dette gjelder
også i forhold til Utlendingsdirektoratet. Den politiske
styringa av enkeltsaker på utlendingsfeltet må nå skje
gjennom lov og forskrift og generelle prioriteringer.
Alle henvendelser som gjelder søknader eller klager
på vedtak etter utlendingsloven -- eller spørsmål om når
et svar på en søknad eller klage vil foreligge -- må nå ret­
tes enten til Utlendingsdirektoratet direkte eller til Ut­
lendingsnemnda.
Elsa Skarbøvik (KrF): Dette er ikke en hvilken som
helst sak. Den har versert lenge. Det dreier seg om et lid­
ende menneske i vårt land som ber om å få den hjelp hun
vet nytter. Hun har tidligere fått behandling av en person
fra Sri Lanka, men det må behandling til over lengre tid
enn de tre månedene som man kan få, for å få varig nytte
av det. Derfor er det søkt om oppholdstillatelse begrenset
til to år. Det er ikke snakk om noe mer, for hvis ikke be­
handlingen da nytter, så kan man ikke gjøre noe mer. Det
er bl.a. et enstemmig kommunestyre i Valle som vil finne
en løsning for denne kvinnens situasjon. Kommunen har
utlyst stillingen uten å få noen søknader, og den garante­
rer for arbeidskontrakt i to år til en person som da tilfel­
digvis bor på Sri Lanka, og som er villig til å gjøre job­
ben. Hans familie vil være igjen i hjemlandet. Det må da
være plass for dette? Hvorfor kan ikke statsråden skjære
igjennom når denne saken har versert lenge før Ut­
lendingsnemnda kom i gang og den visst fremdeles ikke
er på beina?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke ta stilling til
den konkrete saken, og jeg vil heller ikke kommentere
den. Ifølge Stortingets eget vedtak er det fra 1. januar,
slik jeg redegjorde for i mitt første svar, slik at saken må
avgjøres -- hvis dette er en klagesak -- i Utlendingsnemn­
da. Og jeg har ingen myndighet til å instruere i enkeltsa­
ker og derved heller ikke i denne saken.
Elsa Skarbøvik (KrF): Det er ti måneder siden den­
ne søknaden ble sendt, og hver dag er en lidelse for ved­
kommende. Samme sak ble tatt opp den 18. oktober i
høst, og da svarte statsråden at hun ville se på regelverket
for arbeidsinnvandring, ja hun sa at arbeidet «er i gang».
Det er lenge siden 18. oktober. Jeg må da spørre: Hva må
til, slik statsråden ser det, for at en slik sak kan bli løst?
Statsråd Sylvia Brustad: Som sagt, den enkeltsaken
kan jeg ikke si noe om. Henvendelsen må rettes til Ut­
lendingsnemnda. Når det gjelder det generelle omkring
regelverket for arbeidsinnvandring, som jeg kan gjøre
noe med, så er det slik, som jeg også orienterte om tidlig­
ere i dag, at Regjeringa meget snart vil komme tilbake
med et forslag til forenklinger i forhold til arbeidstillatelse
og arbeidsinnvandring. Vi jobber veldig mye med det, og
vi kommer også tilbake til Stortinget med forslag om
nødvendig, og det skal ikke ta lang tid.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Einar Olav Skogholt til helse­
ministeren:
«Kommunene må i dag betale legenes honorar ved lege­
middelassistert rehabilitering og analysen av urinprøvene
til narkomane.
Vil statsråden ta initiativ til at trygdevesenet skal beta­
le disse utgiftene?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 1 0
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille den
ærede helseminister følgende spørsmål:
«25. oktober 2000 stilte jeg helseministeren i ordinær
spørretime et spørsmål om legemiddelet Celebra. Det er
søkt om pliktmessig refusjon 30. mars 2000, men svar er
ennå ikke mottatt. I oktober 2000 svarte helseministeren
at fristen var i ferd med å gå ut, og at saken ikke var fer­
digbehandlet. Det er den tydeligvis ennå ikke, og fristen
på 90 dager er for lengst gått ut.
Vil statsråden nå ta et initiativ overfor Statens lege­
middelverk i denne saken, slik at legemiddelfirmaet får
et svar på sin søknad?»
Statsråd Tore Tønne: Da representanten Nesvik stil­
te spørsmål om denne saken den 25. oktober i fjor, gav
jeg uttrykk for det utilfredsstillende i at behandlingen av
søknaden til da hadde tatt så lang tid. Jeg forklarte at for­
sinkelsen i stor grad skyldtes den måten saksbehandlin­
gen har vært organisert på, men at dette senere er endret
slik at forutsetningene for å kunne overholde 90­dagers­
fristen nå er bedret.
Jeg gav samtidig uttrykk for at saken skulle prioriteres
slik at en eventuell konklusjon om å åpne for såkalt plikt­
messig refusjon kunne fremmes i revidert nasjonalbud­
sjett 2001.
Meningen var at denne saken skulle avklares i begyn­
nelsen av desember i fjor. I slutten av november mottok
imidlertid Statens legemiddelverk nye opplysinger om
Celebra som kunne endre ved den helseøkonomiske vur­
deringen som var lagt til grunn. Det ble derfor nødvendig
å innhente ytterligere opplysninger fra produsenten.
Det dreier seg om informasjon og påstander som berø­
rer konkurransemessige forhold mellom ulike legemidler
og legemiddelprodusenter, og som utløser innsynsrett og
rett til kommentarer fra de berørte parter før endelig ved­
tak fattes. Slike tilbakemeldinger ble mottatt i begynnel­
sen av januar, og Statens legemiddelverk vil på dette
grunnlag fatte vedtak i nærmeste fremtid.

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1710
De aktuelle legemiddelfirmaer har vært holdt løpende
informert om saksbehandlingen, herunder om årsaken til
den forsinkelse som er oppstått. Forsinkelsen er beklage­
lig, spesielt på bakgrunn av den lange tiden som er gått
siden søknad ble fremmet. Jeg har imidlertid grunn til å
tro at Statens legemiddelverk nå vil ferdigbehandle saken
i aller nærmeste fremtid. Dermed står konklusjonen fra
mitt svar i oktober fortsatt ved lag. Hvis man etter en hel­
hetlig vurdering kan tilrå pliktmessig refusjon, betyr det­
te at saken vil bli forelagt Stortinget i revidert nasjonal­
budsjett 2001.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Det er gledelig at helseministeren da har gjort det
påtrykket som skal til. Men jeg må få lov å kommentere
litt av det, for årsaken til at Statens legemiddelverk utsat­
te saken, var et innspill i saken fra en konkurrent den
30. november. Videre kom det den 5. januar en faks fra
SLV hvor disse innspillene fra konkurrenten ble kom­
mentert. Hvis man stopper klokken de dagene som har
gått helt fram til 5. januar, har man oversittet fristen
med 207 dager. Dersom man stopper klokken bare fram
til 30. november, så er fristen oversittet med 179 dager.
Det som er hensikten med spørsmålet, er å få på plass
en ordning i Legemiddelverket som gjør at vi ikke kom­
mer opp i slike situasjoner. Føler statsråden seg trygg på
at så ikke vil skje i framtiden?
Statsråd Tore Tønne: De forsinkelser som det her
vises til, er sterkt beklagelige, det har jeg tidligere gitt ut­
trykk for i Stortinget og gjør det fortsatt. De har i hoved­
sak hatt sin årsak i en organisering av saksbehandlingen
som ikke har vært hensiktsmessig. Den organiseringen
er, som jeg har redegjort for, nå omlagt, og jeg føler meg
trygg på at forutsetningen nå er til stede for at vi skal kla­
re å håndtere slike saker innenfor de frister og regler som
er fastlagt for det. Sånn sett håper jeg også å kunne si at
dette er et ledd i en opprydding i forhold til slik det har
vært, og at vi skal slippe å ha denne type saker til be­
handling på denne måten i Stortinget.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden nok en
gang for svaret. Årsaken til spørsmålet er ikke at jeg er
bekymret for de forskjellige legemiddelfirmaene. Årsa­
ken til spørsmålet er hensynet til norske pasienter som
ikke bør utsettes for å måtte vente i lang tid før de får
svar og får tilgang til legemidler andre personer kanskje
får tilgang til, for det er en rivende utvikling innenfor
dette området til beste for pasienter også i Norge. Derfor
er det viktig at f.eks. denne gruppen giktpasienter skal
kunne få -- hvis man kommer til den konklusjon i departe­
mentet -- tilgang til disse legemidlene så raskt som mulig.
Jeg vil avslutte med følgende spørsmål til helseminis­
teren: Vil han ta initiativ til å be Legemiddelverket un­
dersøke om det ligger andre saker til behandling der man
også har oversittet fristen? For vi må være oppmerksom
på at norske pasienter så raskt som mulig må få tilgang til
de beste legemidlene også i Norge.
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil først understreke at det
dreier seg om et legemiddel som allerede er godkjent, og
som norske pasienter har tilgang til også i dag. Forholdet
er at det må skje etter forskrivning fra lege i hvert enkelt
tilfelle og etter søknad fra lege. Men det er ikke slik at
disse legemidlene ikke er tilgjengelige for norske pasien­
ter. Vi snakker om en annen måte å gjøre dem tilgjengeli­
ge på, en annen paragraf etter forskriftene som vil gjøre
dem lettere tilgjengelige. Jeg mener å kunne hevde at vi
nå har en organisering når det gjelder denne saksbehand­
lingen som gjør at vi ikke skal ha slike forsinkelser som i
dette tilfellet.
Jeg må samtidig legge til at vi har et opplegg for god­
kjenning av legemidler i Norge som tar sikte på å garan­
tere pasientene trygghet for at alle sider ved bruken av
dem er grundig vurdert før de gjøres tilgjengelige på den
måten det her er snakk om.
S p ø r s m å l 1 1
Trond Helleland (H): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til kulturministeren:
«Stortinget vedtok 26. mai 2000 endringer i åndsverk­
loven hvor retten til å kreve vederlag og avgift for offent­
lig framføring av fonogrammer ble utvidet. Så langt har
ingenting skjedd.
Vil statsråden sette fortgang i arbeidet med å godkjen­
ne Gramo som oppkrevings­ og fordelingsorganisasjon
(jf. åndsverkloven § 45 b) også for offentlig fremføring
av fonogrammer, slik et klart flertall i Stortinget gav ut­
trykk for?»
Statsråd Ellen Horn: Jeg deler ønsket fra represen­
tanten Helleland om en snarlig avgjørelse i denne saken.
Men jeg vil samtidig understreke at saken har tatt tid, i
hovedsak på grunn av forhold internt i Gramo.
Da lovendringene i åndsverkloven og fondsloven ble
vedtatt, forutsatte Stortinget at det må etableres et samar­
beid mellom Gramo og Fond for utøvende kunstnere om
innkreving av vederlag og avgift. Det er hensynet til bru­
kerne, som skal betale vederlaget, som tilsier dette. Det
har vært viktig for departementet at partene selv finner
gode, praktisk gjennomførbare løsninger. Derfor har det
blitt avholdt tre møter i departementet hvor både Gramo,
Fond for utøvende kunstnere og departementet har vært
representert for å initiere og drive fram et slikt samar­
beid. Nå ser det endelig ut til at partene nærmer seg en
løsning.
Loven er ikke iverksatt, og det er ikke gitt forskrifter
fordi dette forutsetter et system for innkreving og forde­
ling som Gramo og Fond for utøvende kunstnere må
komme til enighet om.
Allerede før lovendringene ble vedtatt, hadde departe­
mentet iverksatt en gjennomgang av Gramos retningslin­
jer og praksis for fordeling av såkalte kollektive midler.
Dette er i hovedsak midler som stammer fra foreldede
vederlagskrav. På 1990­tallet fordelte Gramo mellom
5 mill. kr og 14 mill. kr pr. år fra kollektive midler. Gramo
har også hatt en praksis med forskuddsvis fordeling til

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1711
medlemsorganisasjoner av ikke­foreldede kollektive
midler. Gramo søkte om godkjenning 18. juli 2000, men
departementet har ikke ønsket å utvide Gramos virksom­
hetsområde så lenge det er uavklart om fordelingen av
kollektive midler er i tråd med lov og forskrift. Dette har
vi informert Gramo om, både i brev og i møter.
Et moment som har komplisert prosessen, er uten tvil
de interne forholdene i Gramo, noe som også har fått
bred dekning i mediene. Det har vært naturlig å avvente
en konklusjon når det gjelder godkjenningssaken til Gramo
selv har vist vilje og evne til å løse sine problemer og
rydde opp i sitt regelverk før organisasjonens virksom­
hetsområde utvides.
Som jeg allerede har nevnt, har det skjedd en positiv
utvikling i saken, og jeg regner med at den vil få en snar­
lig løsning.
Trond Helleland (H): Jeg takker kulturministeren
for svaret.
Jeg la merke til at hun sterkt vektlegger de interne for­
hold i Gramo. Vi er alle kjent med at det har vært turbu­
lens både i GramArt og i Gramo, men dette er nå brakt i
orden -- det skjedde i høst.
Dette stortingsvedtaket ble fattet den 26. mai, og jeg
vil minne kulturministeren på at alle unntatt Arbeiderpar­
tiet da var med på merknaden om at Gramo skal ha av­
gjørende innflytelse på hvem som skal kreve inn Gramos
vederlag. Selv sa kulturministeren i debatten at hun selv­
sagt skulle følge opp Stortingets vedtak, og at det var na­
turlig at Gramo har en avgjørende rolle i dette.
Når det gjelder den videre oppfølging, lurer jeg på når
kulturministeren ser for seg en avklaring. Og er det slik
at Fond For Utøvende Kunstnere er styrt direkte av de­
partementet -- slik det ble hevdet overfor meg -- når det
gjelder de forhandlingene som nå pågår?
Statsråd Ellen Horn: Jeg vil først gjenta at det, slik
vi ser det, er Gramo som har gjort at saken har tatt tid. La
meg også understreke at det hele tiden har vært min og
departementets forutsetning at Gramo skal ha avgjørende
innflytelse når det gjelder innkreving av vederlaget. Det­
te følger av departementets lovforslag.
Da ordningen med vederlagsplikt for bruk av lydopp­
tak i kringkastingen ble innført i 1989, ble organisasjo­
nen Gramo godkjent til å innkreve og fordele vederlaget.
Det er i forskrift fastsatt nærmere regler for innkreving
og fordeling av vederlag, og at departementet skal god­
kjenne organisasjonens vedtekter.
Som et resultat av dialogen mellom departementet og
Gramo har Gramos styre bestemt at forskriftsvis bruk av
ikke­foreldede midler skal opphøre. Dette ble meddelt
departementet i brev den 21. desember. Endringen vil få
betydning for behandlingen av søknaden om godkjen­
ning, noe vi umiddelbart gav uttrykk for overfor Gramo
den 10. januar.
Trond Helleland (H): Jeg tror ikke vi kommer så
veldig mye lenger i dag. Men jeg synes det er interessant
at statsråden så sterkt betoner at det er interne forhold i
Gramo som har vært hindringen. Gramo sier det stikk
motsatte, at det er motvilje fra departementets side, mot å
respektere stortingsflertallets klare ønske om at det er
Gramo som skal være oppkrevingsorganisasjon for egne
midler.
Jeg vil oppfordre statsråden til å gå sterkere personlig
inn i denne saken og se til at de reglene og den praksisen
som det nå er strid om, blir brakt i orden. For det som
skjer, er at millioner av kroner som norske plateartister
og kunstnere kunne ha fått tilgang på, ikke kommer inn
på bok fordi det nye regelverket ikke er på plass. Bak­
grunnen for dette er at vi ventet i fire­fem år med å vedta
et EU­direktiv. Så norske artister og kunstnere har tapt
millioner av kroner på sendrektighet i denne saken.
Statsråd Ellen Horn: La meg få understreke at jeg er
helt enig med representanten Helleland i at det er om å
gjøre å få en så hurtig løsning som overhodet mulig i
denne saken. Jeg har engasjert meg i spørsmålet, og vi
har hatt en rekke møter.
Det uroer meg noe at Gramo fortsatt hevder at departe­
mentet skulle ha noen direkte styring til fordel for fondet
i denne saken. Vi har lagt betydelig vekt på at her skal de
to partene komme til enighet, og slik jeg oppfatter
forhandlingsklimaet, vil en slik enighet være nær forestå­
ende.
S p ø r s m å l 1 2
Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til kulturministeren:
«Barne­ og familieminister Karita Bekkemellem Or­
heim har oppfordret TV 2 til å flytte «Hotel Cæsar» til en
sendetid senere på kvelden. Tidligere er det kommet om­
fattende reaksjoner fra bl.a. rektorer og lærerorganisasjo­
ner mot såkalt «drittsekk­tv» i ulike kanaler.
Er statsråden enig med barne­ og familieministeren,
og vil det være aktuelt å ta spørsmålet om «drittsekk­tv»
opp i forbindelse med den forestående konsesjonsbe­
handling?»
Statsråd Ellen Horn: La meg først si at jeg ikke tror
TV 2 har hatt små barn som målgruppe da de lanserte
«Hotel Cæsar». Vi vet imidlertid at blant de mange seere
som følger med i serien, er det mange mindreårige --
visstnok har det vært godt over 100 000. I likhet med
barne­ og familieminister Bekkemellem Orheim mener
jeg derfor det er uheldig at «Hotel Cæsar» synes å ha fått
et mer aggressivt og voldelig innhold. Jeg er enig med
min kollega, med politikere og med en rekke fagfolk bl.a.
innenfor skolesektoren som mener at serien med hell
kunne fått et senere sendetidspunkt. Det skal ikke mye
fantasi til for å innse at deler av historien i «Hotel
Cæsar» ikke er særlig godt egnet for barn.
Når det er sagt, vil jeg understreke at det ikke er kul­
turministerens oppgave å være redaktør for TV 2, noe
heller ikke min kollega, barne­ og familieministeren, har
ment å være. Men det må være tillatt for oss begge å ha

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1712
generelle oppfatninger om innholdet i det som sendes i
våre fjernsynskanaler.
Hva angår siste del av spørsmålet fra representanten
Lånke, om såkalt drittsekk­TV, vil jeg understreke at
«drittsekk­TV» neppe er noe entydig begrep. Med «dritt­
sekk­TV» forbinder jeg serier som «Big Brother», «Robin­
son» og «Baren» -- en ganske kynisk type fjernsyns­
underholdning. Programkonseptet spekulerer i publi­
kums primitive instinkter ved å skape en manipulert virke­
lighet, hvor individer spilles ut mot hverandre og man
vinner ved å stemme ut folk. Av forståelige grunner er
«drittsekk­TV» heller ikke et begrep som inngår i kring­
kastingsregelverket, men det har etter mitt syn ikke noe
med såpeserier som «Hotel Cæsar» å gjøre.
Jeg er sterkt i tvil om den etiske siden ved disse pro­
grammene, og jeg frykter at de kan stimulere til holdnin­
ger som vi godt kunne vært foruten i vårt samfunn i dag.
Heldigvis sender verken NRK eller TV 2 programmer i
denne kategorien.
Til spørsmålet om hvorvidt denne typen programmer
vil bli tatt opp i forbindelse med den forestående konse­
sjonsbehandling, vil jeg si følgende: De virkemidler vi
har for å påvirke programtilbudet i våre allmennkring­
kastere, er konsesjonsvilkår og kringkastingslov. Jeg er
negativ til å drøfte dette i forbindelse med konsesjonsbe­
handlingen, fordi det i så fall ville bety at det blir gitt
særregler for bare én fjernsynskanal. Jeg foretrekker hel­
ler generell regulering som gjelder alle kanaler. En slik
regulering vil være på plass om kort tid gjennom et for­
bud mot å sende programmer som i alvorlig grad kan
skade mindreårige seere, før kl. 21 om kvelden.
Den debatten som har pågått i mediene i den senere
tid, og de initiativ som mange seergrupper har tatt i for­
hold til fjernsynsselskapene, hilser jeg velkommen.
Så vidt jeg forstår, har nå TV 2­ledelsen tatt reaksjo­
nene på alvor og bestemt seg for å luke bort det i «Hotel
Cæsar» som kan virke mest skremmende på de minste.
For å holde de minste borte fra serien har de dessuten
justert sendetiden på reprisene fra kl. 17.30 til kl. 18, som
er barne­TV­tid på NRK. Dette viser i hvert fall at folks
reaksjoner har båret frukter.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg vil takke statsråden for sva­
ret.
Jeg er enig i at TV 2 sannsynligvis ikke har hatt små
barn som målgruppe for «Hotel Cæsar». Det er dog et
faktum at barn i stor grad ser -- det viser jo undersøkelser
-- nettopp programmer som «Hotel Cæsar», og jeg antar
at de påvirkes av det. Men jeg er glad for å konstatere at
kulturministeren deler vår og barne­ og familieministe­
rens oppfatning, at dette er et uheldig program med tanke
på barn.
Når det gjelder såkalt drittsekk­TV, som da TV 2 ikke
er -- jeg er enig i at man skal nyansere her -- frykter vi vel
at det den typen programmer kan bli aktuelt for alle som
vil konkurrere på det kommersielle marked. Mitt oppføl­
gingsspørsmål er da: Føler ikke statsråden at det er van­
skelig å være kulturminister når hun ikke har noen inn­
flytelse over disse kanalene, men må la dem være over­
latt til markedets krefter og dermed utnytte svake, f.eks.
barn?
Statsråd Ellen Horn: La meg si det slik at jeg har gitt
uttrykk for en uro omkring en del tendenser i disse pro­
grammene. Men vi har nå, slik jeg ser det, en bedre mu­
lighet når reguleringen, som jeg har nevnt, kommer på
plass -- et EØS­direktiv som har et forbud mot å sende
programmer som i alvorlig grad kan skade mindreårige
seere, før kl. 21 om kvelden.
Statens medieforvaltning og Filmtilsynet vil ha som
oppgave å sørge for at dette blir fulgt opp. Jeg håper og
tror at disse virkemidlene vil kunne gi oss mulighet til å
påvirke den typen programmer.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for
svaret.
Jeg tror vi skal være glad for at opinionen har våknet,
for at lærere reagerer og ikke minst for at annonsører rea­
gerer og står opp på barnas vegne og forsvarer deres ret­
tigheter. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig i lengden,
om vi som politikere så å si skal holde oss unna alle disse
tingene. Nå får vi altså et EØS­direktiv som klart under­
streker at man ønsker å flytte programmer som kan skade
mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling, til
et senere tidspunkt på kvelden når barn ikke vanligvis ser
TV.
Jeg oppfattet ikke hva kulturministeren mente om
dette punktet -- om det er slik å forstå at hun mener at det­
te nå også vil bli innarbeidet i de forskriftene, slik at vi
får det samme regelverket i Norge som det som ligger i
dette direktivet. Det vil jo bety at det ikke bare er opp til
medieforvaltningen, som er underlagt statsråden, men
det vil bli en del av det norske lovverket, der man klart
kan forsøke å dirigere slike programmer til andre tids­
punkter på dagen.
Statsråd Ellen Horn: Det er en selvfølge at dette regel­
verket skal implementeres og gjelde for våre sendinger i
Norge. Det vil snart være på plass, og vi skal følge det
med den største oppmerksomhet gjennom de organer vi
har som skal forvalte og passe på at dette ivaretas.
I likhet med representanten Lånke vil jeg si at den be­
tydelige oppmerksomhet som disse sakene nå får i of­
fentligheten, tror jeg vi skal ta vel imot og ta vare på og
bruke som et incitament for å være ekstra påpasselige.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Magnhild Meltveit Kleppa til fiskeriministeren, vil bli be­
svart av miljøvernministeren på vegne av fiskeriministe­
ren.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til fiskeriministeren:
«I eit høyringsutkast som har overskrifta «Kontroll
med eiermessige endringar i selskap m.v. som innehar
tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og ørret», føreslår

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1713
Fiskeridepartementet at Rogaland og Skagerrakkysten
skal reknast som eitt konsesjonsområde.
Kva er grunngjevinga for at Rogaland ikkje er eige
konsesjonsområde, slik inndelinga er tenkt for dei andre
vestlandsfylka?»
Statsråd Siri Bjerke: Rogaland og Skagerrak er
foreslått som ein region i forslag til kontroll med eigar­
messige endringar i selskap mv. som har løyve til opp­
drett av matfisk av laks og aure. Grunnen til dette er at
Skagerrak og Rogaland åleine har for få løyve til at det
blir vurdert som føremålstenleg å danne separate regio­
nar. I forslaget vil regionen til saman ha 68 løyve. Til
samanlikning har Hordaland 139 løyve og Møre og
Romsdal 95 løyve. For at den foreslåtte regiongrensa på
50 pst. av talet på løyve ikkje skal hindre ei naturleg om­
stilling, er regionane samla til ein.
Under høyringa har det kome inn merknader til fleire
punkt i forslaget, under dette merknader om regioninnde­
linga. Det vil bli vurdert om denne inndelinga har utilsik­
ta konsekvensar før endelege føresegner blir fastsette.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er semje om at
havbruk er ei næring med store moglegheiter, òg i Roga­
land, noko fiskeriministeren sjølv har understreka ved å
uttala at det er rom for nye konsesjonar i Rogaland.
Rogaland og Skagerrakkysten har ulike føresetnader for
oppdrett. Det gjeld både naturgitte forhold, som f.eks.
temperatur, og det at Skagerrakkysten høyrer inn under
Nordsjøavtalen.
Fiskeristyresmaktene stiller seg elles til fylket som eit
regionområde. Det gjer òg dei ulike organisasjonane
sjølve. Eg finn det merkeleg at det at skilnaden er så stor,
altså 139 konsesjonar til Hordaland og 51 til Rogaland,
blir brukt mot Rogaland. Det skulle kunne gå an å retta
på det ved å gi nye konsesjonar. Er dette byrjinga på ei
anna inndeling òg på fleire andre område innafor fiskeri­
sektoren?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg kan bekrefte at det også er
Regjeringens syn at havbruk er en næring med et stort
vekstpotensial, og spesielt i den delen av landet vi snak­
ker om i denne sammenhengen.
Jeg har ikke på noen måte ønsket å bruke mot Roga­
land som fylke det antall løyver det nå er snakk om for
dette fylket, snarere er det en begrunnelse for at det er en
hensiktsmessig inndeling i regioner, der en nå har en
kobling opp mot andre. Men jeg har samtidig vist til at
det i den høringen som knytter seg til dette forslaget, er
reist innvendinger mot dette, og at disse vil bli vurdert i
den videre prosessen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for sva­
ret, både det fyrste og det som kom no.
Eg er glad for at Regjeringa understrekar mogleghei­
tene. Eg bur sjølv i eit område der eg har følgt utviklinga
over tid, og der eg har sett kva dette betyr, både av nye
arbeidsplassar direkte, av ringverknader i forhold til lo­
kal foredling og servicetilbod og mykje anna som følgjer
med.
Eg skal ikkje utfordra statsråden på det som ligg i ut­
trykket «naturleg omstilling», men berre seia at slik Senter­
partiet ser det, er det fyrst og fremst snakk om nye mog­
legheiter og ny utvikling. I forhold til å sjå desse to fylka
under eitt, er det eit spørsmål som er nærliggjande, og det
er: Når ein ser på dette som eitt område, ligg det då i det
at ein kan flytta konsesjonar på tvers av fylkesgrensene?
Statsråd Siri Bjerke: Det å se flere områder som en
del av samme region, er først og fremst begrunnet i hen­
siktsmessighet, og knytter seg også til det antall løyver
som finnes i hver enkelt av disse regionene. Men det er
hensiktsmessighet som skal ligge til grunn for den innde­
lingen som velges, sammen med vurderingen av hvilke
nye utviklingsmuligheter som finnes innenfor havbruks­
næringen. På denne bakgrunnen vil vi vurdere resultatet
fra høringen i de endelige forskriftsfastsettelsene.
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Morten Lund til fiskeriministeren, vil bli besvart av miljø­
vernministeren på vegne av fiskeriministeren. Spørsmålet
vil bli tatt opp av representanten Tor Nymo.
Tor Nymo (Sp): «Særlig fra kystfiskere uttrykkes det
nå uro over loddefisket som i år ble åpnet allerede fra
1. januar 2001, og der fangstene har vært små og med be­
tydelig innblanding av småsild. Uroen har sammenheng
med at loddestammen flere ganger tidligere har blitt
overbeskattet, med svikt i andre fiskerier som følge.
Er det ved fastsetting av kvoter og fangsttid tatt til­
strekkelig hensyn til tidligere erfaringer og politiske for­
sikringer om å være forsiktig med å beskatte loddebe­
standen?»
Statsråd Siri Bjerke: Jeg vil først informere om de
faktiske forholdene rundt reguleringen av loddefisket.
Loddebestanden i Barentshavet, som er en delt ressurs
mellom Norge og Russland, er innenfor sikre biologiske
grenser. Under den 29. sesjonen i Den blandete norsk­
russiske fiskerikommisjon ble Norge og Russland enige
om å åpne for et fiske etter vinterlodde i 2001 på 630 000
tonn, i tråd med anbefalingene fra Det internasjonale råd
for havforskning. Norske fartøy kan fiske totalt 371 000
tonn lodde i 2001, og det internasjonale havforskningsrå­
det baserer sine råd på at fisket må foregå i første kvartal.
Dette er gjenspeilet i den norske reguleringen av lodde­
fisket.
Fisket ble åpnet den 15. januar 2001 innenfor et områ­
de sør for 74 o N og vest for 32' Ø, og utenfor 4 nautiske
mil av grunnlinjene. Før øvrige områder åpnes forutset­
tes det at det aktuelle området er kartlagt med henblikk
på at den voksne lodden må ha skilt seg fra unglodden,
og at innblanding av fisk og sild er innenfor følgende kri­
terier:

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1714
1. 300 eksemplarer av artene torsk, hyse, sild og blå­
kveite under minstemål pr. tonn lodde, eller
2. 35 kg torsk over minstemål pr. 100 tonn lodde, eller
3. 10 pst. av lodde under minstemål på 11 cm
Ytterligere åpning av felt vil skje etter tradisjonelt
mønster, ved at Fiskeridirektoratet kartlegger aktuelle
fangstområder med hensyn til innblanding av fisk og sild
etter ovennevnte kriterier. Områder som er åpnet, vil
kunne stenges dersom innblandingen i fangstene er i strid
med gjeldende bestemmelser.
Jeg kan derfor berolige representanten på alle punkter.
Det står bra til med loddebestanden, og kvotene og
fangstsesongen er i samsvar med forskernes anbefalin­
ger. Det norske fisket er videre regulert på en måte som
sikrer at en ikke har for høy innblanding av lodde under
minstemål eller andre arter i fisket etter lodde.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Norge har greid å forvalte sine ressurser i Barents­
havet tålig bra. Til tross for enkelte forvaltningsfadeser,
f.eks. i forhold til blåkveite, er situasjonen forholdsvis
bra for de fleste viktige fiskeslagene. Da skal det nevnes
at russernes tilbakeholdenhet ser ut til å ha sluppet taket,
og at de har drevet kvotene på f.eks. torsk svært høyt.
Uansett har vi stelt oss langt bedre enn det EU har gjort i
Nordsjøen, der torskestammen er svært nær total kollaps.
Norge har store oppgaver i forvaltningen av ressurse­
ne i Barentshavet i forhold til sel og hval, hvor en rekke
bestander nå er altfor store og bør bli gjenstand for langt
sterkere beskatning. Særlig gjelder dette sel. Det er langt
enklere å få gehør for en vel begrunnet argumentasjon
som er tuftet på forvaltningsmessige prinsipper, hvis vi
greier å holde vår sti ren i egne farvann, noe vi til dels
har klart på 1980­tallet.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Har vi råd til å miste
troverdighet og status på dette området ved å risikere at
en for lav loddebestand fører til at det blir for lite mat i
havet?
Statsråd Siri Bjerke: For Norge er det viktig å drive
en god ressursforvaltning i havet basert på vitenskap. Vi
baserer oss også på en god dialog med brukerne av havet,
fiskerne, og vi deltar aktivt i et internasjonalt samarbeid
med EU og med Russland når det gjelder ulike bestander
vi forvalter sammen med andre land.
For et land som er avhengig av fiskeressursene på en
slik måte som Norge er, tror jeg det er grunnleggende
nettopp å ta vitenskapelige hensyn. Det er det vi har gjort
i dette tilfellet, og det er også det som på sikt best kan
styrke vår troverdighet framover som miljønasjon og
som fiskerinasjon.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Vi må vise stor varsomhet i forhold til fiske av lodde.
Blant annet var det intensive loddefisket på 1980­tallet
en medvirkende årsak til at vi fikk den voldsomme krisen
i fiskeriene som kulminerte med fiskestopp og et nytt
forvaltningsregime for kystflåten.
De fangstene som nå leveres, har store innslag av
smålodde og sild. Det kan bety at det er mindre lodde i
havet enn man tidligere har antatt, og at det kvantum man
har lagt opp til nå, kan gjøre stor skade på bestanden. Det
kan spesielt ramme kystfiskerne. Lodda skal lokke med
seg annen fisk nærmere land. Når lodda fanges så langt
til havs, er det betydelig mindre fisk for kystfiskerne.
Er statsråden enig i denne beskrivelsen?
Statsråd Siri Bjerke: Det jeg er enig i, er at både var­
somhet og vitenskap skal ligge til grunn for fastsettelsen
av kvotene. Det er nettopp det som er gjort når det gjel­
der fastsettelsen av årets kvoter for lodde, og det er disse
prinsippene det vil være riktig å arbeide ut fra i år og
framover for en fiskerinasjon og en miljønasjon.
S p ø r s m å l 1 5
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg tillèt meg å stilla
følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
«SFT går inn for å avvikle beredskapsdepotet for olje­
vernutstyr på Fedje. Fedje ligg svært strategisk til for
mellom anna Nord­Europa si mest trafikkerte havn,
Mongstad.
Meiner statsråden at SFT sitt forslag er forsvarleg, sett
ut frå det faktum at enorme mengder olje vert frakta på
kjøl til og frå Mongstad, og at trafikktettleiken i området
er svært høg, og bør det ikkje heller satsast på førebyg­
ging og auka beredskap?»
Statsråd Siri Bjerke: SFT har nylig gjennomført en
omfattende miljørisiko­ og beredskapsanalyse av statens
oljevernberedskap. Hensikten med analysen har vært å
klargjøre om den statlige beredskapen overfor større til­
feller av akutt forurensning er tilstrekkelig ut fra den miljø­
risiko som oljesøl fra skipsfarten representerer. Miljø­
verndepartementet mottok rapporten i begynnelsen av
forrige uke. SFT kommer i denne rapporten med forslag
til hvordan statens beredskap mot akutt oljeforurensning
bør utvikles i årene framover basert på analysene som nå
er gjennomført. Forslagene fra SFT går både på mer olje­
vernutstyr, opplæring og øvelser og endret organisering.
Som en del av sin rapport har SFT sett på den statlige
depotstrukturen. I den sammenheng foreslår de å legge
ned det statlige oljeverndepotet på Fedje. SFTs begrun­
nelse for dette er at Fedje­depotet har dårlig tilgjengelig­
het, og at området dekkes av depotet i Bergen samt av
det statlige depotet som SFT foreslår å flytte fra Solund
til Florø. I tillegg har Hydro omfattende oljevernressur­
ser på Stureterminalen, Statoil har omfattende oljevern­
ressurser på Mongstadterminalen, og sokkeloperatørenes
beredskapsorganisasjon, NOFO, har et oljeverndepot på
Mongstad.
Miljøverndepartementet vil nå gå grundig gjennom
denne rapporten fra SFT, og vi vil sørge for at synspunk­
ter fra ulike hold blir innhentet når det gjelder plasse­
ringssaker i SFTs forslag. Det vil vi gjøre før vi tar en en­
delig beslutning knyttet til hvilket beredskapsnivå staten

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1715
bør legge seg på og hvor det statlige oljevernutstyret bør
plasseres.
Men jeg vil også presisere at en styrking av oljevern­
beredskapen må fokusere på mer enn behovet for meka­
nisk oljevernutstyr. En styrking av beredskapen må der­
for også omfatte forebyggende tiltak for å hindre at ulyk­
ker skjer, og tiltak som iverksettes for å begrense skade­
omfanget etter at ulykken/havariet har inntruffet.
Regjeringen har derfor satt i gang et systematisk arbeid
med å konkretisere både forebyggende og beredskaps­
messige tiltak, og forslaget fra SFT ser vi altså i denne
sammenhengen.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar statsråden for
svaret, og er spesielt glad for å få stadfesta at det òg vil
verta lagt opp til førebyggjande tiltak.
Likevel vil eg understreka -- og eg er noko uroa over
det -- at når ein ser på tiltak mot akutt oljeforureining, føre­
slår faktisk SFT å flytta eit depot frå innseglinga til den
hamna som det er snakk om, og ganske langt vekk geo­
grafisk. Me veit at tida har veldig mykje å seia i slike
samanhengar, og det er enorme oljemengder som vert
frakta her. 500 mill. tonn olje vert frakta på kjøl, fyrst og
fremst til og frå Mongstad, men òg til og frå Sture, som
ligg i det same området. I fjor var det ein trafikktettleik
på 2 700 ved stoppestaden på Mongstad, og på Sture var
det òg stor trafikktettleik. Dersom ein då ser på den krys­
sande trafikken som går langs kysten der, er risikoen for
eit uhell -- og dermed ein katastrofe -- overhengande.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler representantens syn
på betydningen av forebyggende tiltak når det gjelder
sikkerheten langs kysten vår, men jeg peker igjen på at
det verken vil være riktig eller forsvarlig av meg i dag å
ha noen helt konkret oppfatning om de enkelte lokalise­
ringsforslag som Statens forurensningstilsyn har kommet
med i sin rapport om oljevernberedskapen. Derimot er
det min hensikt å foreta en bred høring knyttet til disse
forslagene, på den måten at ulike lokalmiljøer vil få ut­
tale seg om sine syn på hvor utstyr bør plasseres for at vi
skal få en optimal utnyttelse av vår totale beredskap.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg vil understreka at
det like sidan Mongstadterminalen vart tatt i bruk, har
vore ei uro i området med tanke på kva som vil skje, om
beredskapen er god nok, og om dei førebyggjande tiltaka
er gode nok i tilfelle ein katastrofe. Faktum er at det berre
er nokre millimeter stål som skil mellom det som repre­
senterer svær verdiskaping, og den totale oljekatastrofen.
Det som skjer i Haugesund­området, og det som har
skjedd, er berre som ein forrett -- ikkje det eingong -- å rek­
na i forhold til det som kan skje i dette området. Me veit
òg at ein i tillegg til dette med nærleiken har å gjera med
eit mannskap, som er svært oppegåande, og som kjenner
sjøen sine luner og kan beherska dei.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden i den vurderinga som
kjem, òg ta omsyn til både nærleiken til hamna og til den
fagkunnskapen, den kompetansen og den erfaringa som
heilt klårt ligg i dette området?
Statsråd Siri Bjerke: Hensikten med den gjennom­
gangen jeg skal gjøre og de beslutningene som jeg vil ta i
nær framtid, er at vi skal få en bedre beredskap langs
kysten vår. Da trenger vi mer modernisert og oppdatert
utstyr, men det er også viktig at vi tenker oss nøye om
når det gjelder hvor utstyret skal plasseres. Nærhet vil
være ett viktig prinsipp som skal legges til grunn, men
det er også viktig at vi har det tilstrekkelige utstyret plas­
sert på de stedene hvor vi vil trenge det, og på den måten
raskest får en god beredskap som kan tre i kraft dersom
ulykken er ute. Men det er altså spørsmålene om hvordan
vi best kan få en beredskap og hvor utstyret da bør plas­
seres, som er blant de vurderingene vi skal gjøre og raskt
komme tilbake med beslutninger om.
S p ø r s m å l 1 6
Gunnar Kvassheim (V): «Et klart flertall på Stor­
tinget har slått fast at det skal foretas en årlig avsetning
av midler til rehabilitering og vedlikehold av Stavanger
domkirke. Det er også bedt om at Miljøverndepartemen­
tet medvirker til å få avklart hvilket departement denne
budsjettposten skal sortere under.
Hva er gjort for å følge opp den aktuelle merknaden i
budsjettinnstillingen om Stavanger domkirke?»
Statsråd Siri Bjerke: Det er dokumentert et stort be­
hov for vedlikehold og sikring av verdifulle kulturminner.
Dette gjelder også kirker og kirkeinventar. Stavanger
domkirke er ett av tolv kirkebygg som ved siden av
Nidaros domkirke defineres som kirkebygg av nasjonal
verdi. De siste årene er det derfor bevilget til dels betyde­
lige beløp til restaurering av domkirken. Midlene er i ho­
vedsak bevilget over Kirke­, utdannings­ og forsknings­
departementets budsjett, men stilt til rådighet for Riks­
antikvaren. Det er enighet om at Stavanger domkirke er
et svært viktig anlegg.
Energi­ og miljøkomiteen har i sin merknad påpekt at
det er naturlig å etablere en ordning med årlige avsetnin­
ger over statsbudsjettet til Stavanger domkirke, på linje
med den ordningen som gjelder for Nidaros domkirke.
Komiteen sier samtidig at Miljøverndepartementet bør
medvirke til å avklare over hvilket departements budsjett
en slik avsetning skal gis. Som en oppfølging av denne
merknaden har jeg nylig tatt initiativ til en drøfting av
dette med kirke­, utdannings­ og forskningsministeren,
og disse drøftingene vil omfatte nettopp spørsmålet om
midler til Stavanger domkirke for inneværende år.
For å belyse de problemstillinger som ligger i spørs­
målet og merknaden fra komiteen, har jeg likevel behov
for å gå litt prinsipielt inn på ansvarsforholdene for kir­
kene.
Drift, vedlikehold og restaurering av kirkene våre er i
dag et kommunalt ansvar. Dette følger av kirkeloven. Et
unntak fra denne hovedregelen er Nidaros domkirke,
hvor staten har ansvaret for restaurering og det antikva­
riske vedlikeholdet. Utgiftene til dette blir dekket over
budsjettet til Kirke­, utdannings­ og forskningsdeparte­

31. jan. -- Ordinær spørretime
Trykt 14/2 2001
2001
1716
mentet, og utgiftene til den vanlige driften påligger kom­
munen.
Miljøverndepartementet har et lovfestet faglig ansvar
når det gjelder sikring og bevaring av middelalderkirke­
ne, men ikke noe generelt ansvar for istandsetting og
vedlikehold av kirker. Over Miljøverndepartementets
budsjett er det derfor kun en mindre del av departemen­
tets bevilgninger som går til å dekke utgifter ved restau­
rering av kirker. Stavkirkene står i denne sammenhengen
i en særstilling.
Spørsmålet om staten skal påta seg et generelt og utvi­
det ansvar for vedlikeholdet av Stavanger domkirke be­
rører prinsipper knyttet til forholdet mellom stat og kirke.
Jeg viser i denne sammenhengen til at Regjeringen nylig
har lagt fram en egen stortingsmelding -- St.meld. nr. 14
for 2000­2001, Børs og katedral -- som tar opp disse pro­
blemstillingene. Regjeringen har her gått inn for at deler
av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond skal kun­
ne nyttes til vern og sikring av eldre kirker og kirke­
inventar, og at statens utgifter til Nidaros domkirke skal
overtas av fondet. Det er naturlig at tilskudd til Stavanger
domkirke vurderes i sammenheng med dette forslaget.
Utfallet av Stortingets behandling av denne meldin­
gen vil derfor også være vesentlig for avklaringen av de
forhold som er tatt opp i spørsmålet fra Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Det er positivt at den drøf­
telsen med andre statsråder som komiteen bad om, nå er
forestående, og jeg håper at Stortinget vil bli orientert om
utfallet av den runden, slik at en vet hvor ansvaret blir
plassert.
Det komiteen gjorde, var å ta konsekvensen av at Stav­
anger domkirke ikke er en hvilken som helst kirke, men
en kirke som på mange måter kan likestilles med Nidaros­
domen når det gjelder historisk betydning. Og det var
ved å plassere Stavanger domkirke i denne situasjonen at
en sa at det var naturlig at staten bidrog med årlige be­
vilgninger. For generelt er det slik at det er et kommunalt
ansvar å vedlikeholde en kirke, men det er ikke tilfellet
for Nidarosdomen, og komiteen har slått fast at staten
også har et særlig ansvar når det gjelder domkirker. Så
jeg ber om å få bekreftet at det vil bli midler til Stavanger
domkirke på årets budsjett, slik komiteen har forutsatt.
Statsråd Siri Bjerke: Representanten Kvassheim er
raskt ute med etterspørsel etter statsrådens oppfølging av
budsjettbehandlingen når det gjelder Stavanger domkir­
ke. Jeg tar det som et tegn på en sterk interesse for saken,
og vil selvsagt gjøre mitt til at dette får en rask avklaring.
Det møtet med kirke­ og undervisningsministeren
som jeg nettopp refererte til, vil bli holdt i nær framtid,
og vi vil selvfølgelig følge opp arbeidet med Stavanger
domkirke på bakgrunn av merknaden fra stortingskomi­
teen og det jeg nettopp har sagt. Det er gitt penger til
Stavanger domkirke de siste årene, og dette er et viktig
bygg som fortjener fortsatt støtte.
Gunnar Kvassheim (V): Min iver på dette området
bunner i at det er et viktig prosjekt. Det er viktig kontinu­
erlig å få vedlikeholdt denne bygningen ved statlig og
kommunal medvirkning. Jeg ble en smule urolig da jeg
tok opp denne problemstillingen under budsjettbehand­
lingen i Stortinget, for da svarte statsråden i de baner at
dette primært er et kommunalt ansvar. Derfor ville jeg
bare forsikre meg om at merknaden ble ivaretatt på for­
svarlig måte, og det bekrefter statsråden at den blir når
det gjelder avklaring av ansvarsforholdet.
Det andre punktet som berøres, og som jeg regner
med at det blir gitt tilbakemelding på samtidig med en
avklaring av hvilket departement som har ansvaret, er en
bekreftelse på at det vil bli gitt midler, og over hvilket
budsjett de vil bli stilt til rådighet.
Stavanger kommune har sagt at de årlig er villige til å
bevilge 1 mill. kr, og med et statlig bidrag i den størrel­
sesordenen vil denne oppgaven kunne løses.
Statsråd Siri Bjerke: På hvilken måte Regjeringen
vil følge opp Stortingets budsjettmerknad, er jeg helt sik­
ker på at vi skal få rikelig anledning til å diskutere i Stor­
tinget, ikke minst med bakgrunn i representanten Kvass­
heims engasjement. Men jeg kan bekrefte at vi selvfølge­
lig vil informere Stortinget på bakgrunn av de arbeidene
som vi nå har satt i gang.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål 26.
S p ø r s m å l 2 6
Presidenten: Dette spørsmålet er stilt av representan­
ten Randi Karlstrøm til olje­ og energiministeren. Det vil
bli besvart av miljøvernministeren som rette vedkom­
mende, og det blir tatt opp av representanten Kari Økland.
Kari Økland (KrF): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til miljøvernministeren:
«De senere tids havarier langs kysten har vist en
mangelfull koordinering av beredskapsressurser. Fokus
er rettet mot en ansvarspulverisering, som danner grunn­
laget for mangelfull koordinering. I motsetning til han­
delsfartøy, som i realiteten representerer en begrenset
forurensningsfare, kan en ulykke forbundet med petrole­
umsindustrien ha et større forurensningspotensial.
Er beredskapen forbundet med dette koordinert mer
tilfredsstillende, eller mangler det også her en høyere ko­
ordinerende myndighet?»
Statsråd Siri Bjerke: Det er mye bra med norsk be­
redskap mot akutt forurensning. Aksjonene ved de siste
havariene var vellykkede, men viste også at det er en rek­
ke forbedringspunkter av forebyggende og beredskaps­
messig karakter. Dette er punkter vi nå har hatt tak i.
Når det gjelder petroleumsvirksomheten på sokkelen,
er operatørene i medhold av forurensningsloven pålagt å
ha en beredskap for å ta hånd om akutt forurensning. Den
enkelte operatør må etter pålegg fra Statens forurens­
ningstilsyn, som er det sentrale myndighetsorganet
for beredskap mot forurensning, utarbeide egne bered­
skapsplaner basert på miljørisikoanalyser. På bakgrunn av

Forhandlinger i Stortinget nr. 115
31. jan. -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2001 1717
(Statsråd Bjerke)
godkjente planer blir operatørene pålagt å ha beredskaps­
utstyr og personell, og å gjennomføre den nødvendige
opplæring og de nødvendige øvelser. Petroleumsindustri­
en er således pålagt en beredskap for selv å kunne aksjo­
nere og ta hånd om oljesøl fra sin virksomhet.
På norsk sokkel har selskapene en egen beredskaps­
organisasjon, Norsk Oljevernforening for Operatørselska­
per -- NOFO. NOFO har opprettet fem oljeverndepoter
med tilknyttet personell langs kysten. I tillegg har hver
operatør beredskapsmateriell på den enkelte installasjon
for å kunne ta hånd om mindre oljesøl og å være første­
linje ved større søl før utstyret fra depotene kan være på
plass.
Grunnen til at vi på dette området har en mer tilfreds­
stillende situasjon, er i første rekke at vi har å gjøre med
en stasjonær virksomhet hvor aktørene er kjente og også
tar ansvar. Dermed er forurensningslovens hovedregel
om at den som driver en virksomhet som kan medføre
fare for akutt forurensning, skal sørge for en nødvendig
beredskap for å hindre forurensing, i sterkere grad gjen­
nomført.
Kari Økland (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Men dersom det oppstår en krisesituasjon forbundet med
petroleumsvirksomheten, vil det vel være vesentlig å ha
en god oversikt over tilgjengelige ressurser og deres ka­
pasitet. Senere tids erfaringer tyder på at beredskapen
ikke er tilstrekkelig. Deler statsråden denne bekymring,
og vil hun gjøre noe med det? Og hva vil hun eventuelt
gjøre?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler det syn at den totale
sikkerheten langs kysten og beredskapen absolutt kan bli
bedre. Det er grunnen til at Regjeringen nå har satt i gang
et arbeid når det gjelder bedre forebygging, bedre over­
våkning og bedre beredskap.
Men når det gjelder beredskapen knyttet til oljevirk­
somheten, er situasjonen at vi har en god beredskap, og
at vi har en god samordning mellom denne delen av be­
redskapen og den øvrige oljevernberedskapen i vårt land.
Behovet for en styrking vil derfor først og fremst gjelde
den totale oljevernberedskapen, som går utover det som
også er oljeselskapenes ansvar. Her vil Regjeringen selv­
følgelig videreføre arbeidet med en god samordning.
Kari Økland (KrF): Jeg takker igjen for svaret.
Det har tidligere vært referert til et arbeid med å inte­
grere informasjonen fra Forsvarets radar, Kystverkets
trafikksentraler og operatørselskapenes faste installasjo­
ner på norsk sokkel m.m. Har statsråden kjennskap til
dette arbeidet, og hva som er statusen i dette arbeidet?
Statsråd Siri Bjerke: Når det gjelder det forebyggen­
de arbeidet og muligheten for å styrke det, går det bl.a. ut
på å få til en mye bedre utnyttelse av Forsvarets radar­
data inn i den sivile virksomheten. Dette er ett av de områ­
dene Regjeringen har tatt tak i når det gjelder å få til en
styrking. Det vil også være viktig å arbeide videre med
merking av seilingsleder for å få til en bedre sikkerhet.
Det arbeides nå med en bedre samordning og en styrking
av de ressursene som finnes, så dette vil bli fulgt opp.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 17.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Hallgeir H. Langeland til miljøvernministeren, vil bli be­
svart av utviklingsministeren som rette vedkommende.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest vel gjerne
miljøvernministeren òg er rette vedkomande når det
gjeld klimaspørsmål, men det er jo kjekt at utviklingsmi­
nisteren nyttar høvet til å koma til Stortinget. Ho er ikkje
her så mykje, så det er greitt.
«I Norge har vi gjort en del tiltak for å begrense de fy­
siske skadene som klimaproblemene skaper, bl.a. flom­
sikring. I fattige land som ikke bidrar noe særlig med klima­
gassutslipp, som bl.a. Bangladesh, har landene ikke mid­
ler til nødvendige tiltak. I disse landene fører klimapro­
blemene svært ofte til katastrofer, med bl.a. tusenvis av
døde, ødelagte avlinger og boliger.
Hva gjør Norge konkret for å hjelpe disse landene
med klimaproblemene?»
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Naturkatastrofer som
stormer, flom og tørke rammer de fattigste hardest. Ifølge
FNs klimapanel vil klimaendringer føre til at slike kata­
strofer vil skje hyppigere og med større omfang. Det
grunnleggende urettferdige ved klimaendringer er at de
land som er mest sårbare overfor de mulige effektene av
endringene, i liten grad har bidratt med egne utslipp.
Denne problemstillingen minner oss også om sammen­
hengen mellom fattigdom og sårbarhet, og derfor blir
kampen mot fattigdom viktig i denne sammenhengen.
For å møte disse problemene er det sentralt å få på
plass en internasjonal klimaavtale. Vi er svært skuffet
over sammenbruddet i Haag, men vi arbeider aktivt for å
få forhandlingene i gang igjen. Norge arbeider aktivt
sammen med utviklingslandene for å få til en god avtale
på dette området.
Kina er nå nr. 2 på utslippstoppen, mens India ligger
på sjetteplass. Vi samarbeider med flere utviklingsland,
bl.a. Kina og India, for å redusere deres utslipp og øke
opptaket av klimagasser. Ifølge Det internasjonale ener­
gibyrået vil utviklingslandene allerede i 2010 bidra med
like store klimautslipp som industrilandene. Skal vi løse
de globale klimaproblemene, må vi få utviklingslandene
aktivt med i prosessen.
Flom, tørke og andre naturkatastrofer er imidlertid
ikke noe nytt. Vi har lang erfaring med nødhjelp og ar­
beider stadig mer med å forebygge slike katastrofer.
Norsk bistand på dette området har vært konsentrert om
kapasitetsbygging og tiltak for å hjelpe de mest sårbare
befolkningsgruppene. Vi støtter også opp om FNs strate­
gi for å forebygge naturkatastrofer.
115

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1718
NORAD har gitt støtte til oppbygging av meteorolo­
gisk kompetanse i Vietnam og kompetanse innen vann­
ressursforvaltning, bl.a. når det gjelder flomvarsling, i en
rekke land. I Bangladesh er det gitt støtte til utvikling av
syklonsikre bygninger og en større nasjonal plan for
krisehåndtering. NORAD gir støtte til gjenoppbygging,
f.eks. slik man gjorde etter orkanen Mitch i Mellom­
Amerika og flommene i Mosambik og Bangladesh.
Norge er engasjert i en rekke tiltak for å hjelpe ofrene
etter naturkatastrofer, herunder katastrofer som følge av
ekstreme værforhold. Om lag 215 mill. kr ble brukt til
slike tiltak i 2000. Mesteparten av midlene gikk til akutt
nødhjelp, med vekt på matvarehjelp, helsetiltak og å gi
nødstilte husly. Om lag en fjerdedel ble anvendt til fore­
byggende tiltak og beredskapstiltak, som f.eks. tidlig­
varslingssystemer og forhåndslagring av nødhjelpsutstyr.
Nødhjelpen er konsentrert om de fattigste befolknings­
gruppene.
Vi må regne med at utfordringene på dette området vil
bli enda større i tiden fremover. Dette følger vi bl.a. opp
med økte bevilgninger, ikke minst til forebygging av ska­
der som følge av naturkatastrofer.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
For SV sin del er det viktig å gripa det vonde ved rota.
Slik eg forstår det nå, må me faktisk bruka ein del
u­hjelpsmidlar konkret til klimatiltak, i staden for at me
gjer det som me burde gjera, nemleg redusera klimagas­
sutsleppa våre.
Eg ønskjer ein kommentar frå statsråden til den poli­
tikken som Noreg har i forhold til klimagassproblematik­
ken, i forhold til at ein reduserer bensinprisen og dermed
får auka biltrafikk, og at ein går inn for å bygga gass­
kraftverk. Meiner statsråden at det faktisk er med på å re­
dusera u­hjelpa ved at me brukar midlane til andre ting, i
forhold til at dette er eit klimaproblem?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Som sagt er det slik
at naturkatastrofer ikke er noe nyere fenomen, men noe
vi har arbeidet med på utviklingssiden lenge. Slike for­
hold kan det komme til å bli mer av, og dermed vil også
behovet for nødhjelp i slike sammenhenger øke. Da vil vi
nok også bruke mer ressurser i bistandssammenheng på
slike tiltak, kanskje særlig på forebyggingssiden. Det vil
da være en kostnadseffektiv tilnærming til problemstil­
lingen.
Ellers er det slik at Norge og den norske regjering ser
på klimaproblemene som den kanskje største utfordring i
vår tid. Klimaendringer vil ha meget alvorlige konse­
kvenser for alle land, men de mest sårbare er de som er
de fattigste, som er mest sårbare allerede i utgangspunk­
tet. Derfor er Regjeringens innsats i klimaforhandlingene
også en innsats for fattige land.
Hallgeir H. Langeland (SV): Berre eit kort spørs­
mål til slutt som går på kvotesystemet. Det skal etablerast
eit kvotesystem, og i eit slikt system er det berre rike
land som på ein måte kan kjøpa seg fri, etter mi meining.
For Bangladesh er det lite aktuelt t.d.
Kva synest utviklingsministeren det er nødvendig for
Noreg og den norske regjeringa å gjera, slik at ein sikrar
at det blir ei slags rettferd i det kvotesystemet som ein
skal etablera, og som det er eit fleirtal for å etablera? Kva
kan me gjera i forhold til eit utviklingsland som Bangla­
desh for å sikra at dei ikkje tapar i denne kampen?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg synes det er vik­
tig å understreke at de mekanismene man diskuterer in­
ternasjonalt i forbindelse med klimaforhandlingene, er
mekanismer som vil bidra til både økte teknologioverfø­
ringer og økte kapitaloverføringer til de fattigste landene.
Som utviklingsminister ser jeg veldig positivt på dette.
Vi må sørge for at nettopp slik kapital­ og teknologiover­
føring skjer i forbindelse med de mekanismene som det
blir enighet om internasjonalt.
Presidenten: Spørsmål 18 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ågot Valle til landbruksministeren, vil bli besvart av jus­
tisministeren på vegne av landbruksministeren.
Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til land­
bruksministeren og ser fram til svaret som justisministe­
ren kan gi:
«Ifølge Nationen sier EU­kommisjonen at Norge har
full rett til å stoppe importen av levende storfe fra EU­
land. Dette er aktuelt etter at det har oppstått kugalskap i
flere EU­land. Landbruksministeren har tidligere uttalt at
det er ønskelig at norske bønder ikke importerer storfe,
men at Norge ikke kan innføre forbud.
Er ikke dette nok et eksempel på at Regjeringa ikke er
villig til å utnytte den handlefriheten som Norge har som
et ikke­EU­medlem?»
Statsråd Hanne Harlem: Representanten Valle stil­
ler spørsmålet om Regjeringen ikke er villig til å utnytte
den handlefriheten som Norge har som ikke­medlem i
EU, ved å nedfelle et importforbud mot levende storfe,
under henvisning til et oppslag i Nationen den 25. januar.
Jeg vil innledningsvis understreke at Regjeringen er
villig til å utnytte den handlefriheten vi har i EØS­avta­
len. Siste året har vi ved flere anledninger utnyttet denne
muligheten, først ved å forby innførsel av enkelte typer
dansk kjøtt sist vår inntil danskene selv fikk kontroll, og
nå sist ved ikke å følge EU når det gjelder bruk av fiske­
mel som fôr. Representanten Valles påstand er således
etter mitt skjønn ikke riktig.
Representanten Valle refererer til at landbruksminis­
teren tidligere har uttalt at det er ønskelig at norske bøn­
der ikke importerer storfe, men at Norge ikke kan innføre
forbud. Utsagnet er todelt.
Først spørsmålet om innførsel kan forbys: Handel
med levende storfe innen EØS­området er i utgangs­
punktet tillatt dersom reglene for slik handel nedfelt i
EØS­avtalen, blir fulgt. Reglene er omfattende og vedrø­

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1719
rer både besetningen og dyret i avsenderlandet og kon­
troll ved mottak. Dersom en tross disse kravene til kon­
troll finner at innførselen vil medføre en trussel for folke­
eller dyrehelsen, inneholder EØS­avtalen en såkalt sik­
kerhetsklausul som gir Norge mulighet for å nedlegge et
midlertidig forbud mot innførsel. Importforbudet må
med andre ord være faglig begrunnet. Denne muligheten
er en avspeiling av den rettighet ethvert EØS­land har
med hjemmel i EU­direktivene.
Når det gjelder faren for å spre kugalskap her i landet
ved innførsel av levende storfe, er det Veterinærinstitut­
tets vurdering at det med merking og kontroll av alle inn­
førte dyr og avkom ikke foreligger en trussel som forsva­
rer et forbud. Ethvert forbud må nemlig forsvares faglig
gjennom konsultasjoner i EØS­komiteen. Dersom det vi­
ser seg at våre begrunnelser ikke blir akseptert, kan dette
bli møtt med motreaksjoner, f.eks. i form av passende
økonomiske reaksjoner eller andre tiltak som kan gjøre
det vanskelig for oss. Faktum er altså at det kan innføres
forbud, forutsatt at dette kan forsvares faglig. I de tilfel­
lene der enkelte EU­land ensidig har innført forbud mot
import av levende storfe, mener kommisjonen at disse
landene ikke har klart å gi en tilstrekkelig god faglig be­
grunnelse, og har ifølge opplysninger jeg har fått, gitt
landene frist ut januar med å oppheve forbudet.
Så til utsagnet om at det er ønskelig at norske bønder
ikke importerer storfe til avlsformål. Landbruksministeren
har flere ganger svart på spørsmålet om import. Risikovur­
dering gjort av Veterinærinstituttet tilsier at det er større
mulighet for å finne kugalskap hos importert storfe sam­
menliknet med norskfødte. Det ønskelige ville derfor være
at de som har behov for import, innfører sæd eller embryo
i stedet for levende dyr. Prioner som gir kugalskap, kan i
følge fagfolkene ikke overføres ved sæd eller embryo.
Import av sæd og embryo framfor import av levende dyr
er for øvrig et smittereduserende tiltak også i forhold til
andre sykdommer. Innførsel av slikt avlsmateriale er også
å foretrekke framfor levende dyr, fordi førstnevnte påfører
kontrollinstansene ekstra arbeid og kostnader.
For øvrig vil jeg gjøre oppmerksom på at landbruks­
ministeren gir Stortinget en bredere redegjørelse om dis­
se spørsmålene den 13. februar, med påfølgende debatt
den 22. februar.
L o d v e S o l h o l m hadde her igjen teke over
presidentplassen.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.
Utbredelsen av kugalskap i flere EU­land viser hvor
galt det kan gå når fri flyt og konkurranse er overordnet
alle andre hensyn, og der et av resultatene er et gjennom­
industrialisert jordbruk.
SV var og er imot EØS­avtalen, men vi er samtidig
opptatt av at Norge bruker den handlefriheten vi har som
et ikke­EU­medlem. Jeg registrerer at statsråden refererte
til noen områder hvor en har brukt handlefriheten, men
det er tross alt på små områder.
Tumultene i forrige uke gav grunn til noen komment­
arer. Framstående byråkrater bekrefter overfor både Aften­
posten og Nationen at Norge har handlefrihet til å innføre
importforbud. Hva gjør statsråden når det kommer fram
-- utnytter handlefriheten? Nei, han får nærmest panikk,
og må for all del bevise overfor all verden at Norge ikke
har handlefrihet på dette området. Resultatet er glødende
telefonlinjer og kontrabeskjed fra kommisjonen. Er det
ikke da grunnlag for å bruke den uenigheten som finnes i
EU­kommisjonen til å beskytte norske forbrukere og
norsk landbruk?
Statsråd Hanne Harlem: Regjeringens vurdering er
at vi på dette tidspunkt ikke har handlefrihet til å innføre
et importforbud, fordi EØS­avtalen sier at det er bare der
vilkårene for å bruke sikkerhetsklausulen foreligger, at vi
kan innføre et importforbud. Og de faglige myndigheter
som vi har her i Norge til å vurdere den faglige holdbar­
heten i et eventuelt importforbud begrunnet i nettopp
denne sikkerhetsklausulen, sier at det ikke er faglig
grunnlag for å bruke sikkerhetsklausulen i EØS­avtalen
og derved nedlegge et importforbud.
Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret.
På bakgrunn av det som har skjedd og de uttalelsene
som er kommet, og de uenighetene som tross alt er i EU­
systemet, og som jeg mener burde vært utnyttet for alt
det det er verdt, er jeg fristet til å tro at statsråden og Re­
gjeringa er mer opptatt av å demonstrere hva det ikke går
an å gjøre, enn å følge de rådene som både veterinær­
myndighetene og Statens næringsmiddeltilsyn har gitt,
nemlig at totalforbud er den eneste måten å sikre seg mot
kugalskap på. Jeg er fristet til å tro at dette er en bevisst
strategi for å lokke en gjenstridig opinion til å si ja til
norsk EU­medlemskap ved et seinere høve. Men det skal
jeg ikke si, for dette er et spørsmål om forbrukernes sik­
kerhet. Landbruksministeren har sagt han vil være en
sterk forbrukerminister, og jeg vil oppfordre Regjeringa
og statsråden til å utnytte den handlefriheten som jeg me­
ner ligger både i sikkerhetsklausulen, uenigheten i Brussel
og den sterke opinionen i EU­landenes egen befolkning.
Det er vel ikke sånn at statsråden tror at EU vil straffe
Norge på et område hvor det er så stor bekymring i
EU­landene sjøl.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg hører at representan­
ten Valle fastholder at man har handlefrihet til å nedleg­
ge et importforbud. Regjeringens vurdering er at den
handlefriheten eksisterer ikke, og det ble også bekreftet
klart og tydelig av EU i etterkant av den debatten som
pågikk i forrige uke.
Det er altså norske faglige myndigheter, Veterinær­
instituttet, som sier at den kontrollen vi har i Norge i dag,
er fullt faglig forsvarlig, og det er nettopp denne forsvar­
lige kontroll av import av dyr til Norge -- at vi har kon­
trollordninger som er gode nok -- som gjør at de sier at
det ikke er grunnlag for å nedlegge importforbud.
Jeg hører også at representanten Valle viser til Sta­
tens næringsmiddeltilsyn. Vi har fått bekreftet fra direk­
tøren ved Statens næringsmiddeltilsyn senest i morges på
bakgrunn av et oppslag i Nationen i dag at han ikke kjen­

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1720
ner seg igjen i den beskrivelsen som der er gitt: at han
skal ha sagt at et totalforbud er nødvendig og det eneste
riktige når det gjelder import av levende storfe.
S p ø r s m å l 2 0
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren: «11. oktober
2000 vedtok Stortinget å be Regjeringen utrede mulighe­
ten for å etablere en sentral kunnskapsbase med kompe­
tanse på seksuelle overgrep mot barn. I brev 7. november
2000 skriver Kripos­sjefen til Justisdepartementet at han
kan ha et slikt bistandskonsept operativt 4 måneder etter
at klarsignal er gitt.
Vurderer statsråden å gi slikt signal, og vil det bli gitt
så snart at «Barne­Kripos» kan være operativt før som­
meren?»
Statsråd Hanne Harlem: Etter at Stortinget vedtok å
be Regjeringen om å utrede muligheten for å etablere en
sentral kunnskapsbase på seksuelle overgrep mot barn,
har departementet mottatt en henvendelse fra Kripos, slik
representanten Marthinsen nevner, med forslag om en
personellstyrking på 15 årsverk for at Kripos skal kunne
gi etterforskingsbistand som står bedre i forhold til aktu­
elt behov, samt å ivareta behovet for kompetanse­ og me­
todeutvikling på området.
Kripos har allerede siden 1995 bygd opp kompetanse
på seksuelle overgrep, særlig det som gjelder overgrep
mot barn, både når det gjelder etterforsking og kriminal­
etterretning, og det har vært en økning i antall forespørs­
ler om bistand. Departementet har bedt Kripos om å føl­
ge opp sitt bistandsarbeid overfor politidistriktene på det­
te området senest i tildelingsbrevet for 2001, men også i
brev til politidistriktene og Kripos i juli i fjor. Før man
tar stilling til forslagene fra Kripos­sjefen, har departe­
mentet bedt om en redegjørelse for bl.a. hvordan de stil­
lingene som allerede er tildelt til denne type forbrytelser
hos Kripos, brukes, hvilke bistandsbehov som etterspør­
res, og om det er felter innenfor saksområdet man nå ikke
kan yte bistand på.
Ettersom det er riksadvokaten som har ansvaret for et­
terforskingen og den videre behandlingen av straffesa­
ker, har jeg videre funnet det naturlig å anmode ham om
å vurdere forslaget fra Kripos og angi hvilke behov man
kan ivareta med en slik kunnskapsbase. Jeg har også bedt
om synspunkter fra Politidirektoratet på hvordan man
best skal kunne ivareta det sentrale i representanten
Marthinsens forslag, nemlig en fortsatt styrking av arbei­
det for å få avdekket og oppklart overgrep mot barn. Det
er anmodet om svar innen 12. februar på disse henven­
delsene.
Departementet har nylig mottatt redegjørelsen fra Kri­
pos, der man peker på flere vesentlige sider ved bistands­
funksjonen, samt hvilke behov som fortsatt trenger en
styrket oppfølging. Blant annet peker Kripos på at man
har merket en klar kompetanseheving hos etterforskere
og påtalejurister som arbeider med seksuelle overgreps­
saker, men at man ikke har tilstrekkelig kapasitet til å
dekke politidistriktenes behov. Jeg vil imidlertid vurdere
redegjørelsen fra Kripos sammen med svarene fra riks­
advokaten og Politidirektoratet så snart også de to siste
foreligger. Formålet må være klart nok, nemlig ønsket
om en fortsatt styrking av arbeidet når det gjelder kompe­
tanseheving, og arbeidet med å avdekke og oppklare
overgrep mot barn.
For øvrig nevnes at spørsmålet som representanten
Marthinsen tar opp, også omtales i den nylig fremlagte
stortingsmelding, Politireform 2000. Der fremgår det
«at ved en styrking av KRIPOS' bistandskonsept og
ved de nye politidistriktenes størrelse, oppnår man å
få en helt annen situasjon enn i dag. Påtalemyndighe­
tens oppfølging av voldtektsrapporten og de nye kompe­
tansehevende tiltak vil også bidra til at arbeidet på
dette saksområdet styrkes.»
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker for
svaret. Jeg syns det var et utfyllende og omfattende svar,
som på mange områder imøtekommer det hensyn og det
anliggende som stortingsflertallet var ute etter da dette
ble vedtatt.
Jeg tror det er helt riktig at man ser dette i et bredt per­
spektiv, og at man trekker inn ulike instanser også med
tanke på å få inn svar på de spørsmålene og de områdene
som justisministeren her har understreket og pekt på.
Jeg håper at dette betyr -- og jeg skjønner det slik på
statsrådens svar -- at hun også er utålmodig når det gjel­
der å få dette opp og stå, for hvert barn det begås over­
grep mot, er ett barn for mye. Jeg håper at det som kom­
mer ut av dette, ikke vil være at man i for stor grad de­
sentraliserer -- jeg tenker i forhold til det man sier om
politidistrikter -- men at man sentraliserer, slik at man
oppnår en stor kompetanse og ikke sprer dette.
Statsråd Hanne Harlem: Formålet er jeg overbevist
om at representanten Marthinsen og jeg er helt enige om,
det gjelder å fortsette arbeidet med å styrke etterforsk­
ning av overgrep mot barn. Men det jeg har vært opptatt
av, er at før vi gjør nye ting og nye grep, skal vi være sik­
re på at vi gjør det riktige, så vi ikke får noe fort opp og
stå som ikke er det riktige. Derfor har vi hatt behov for å
gå denne runden først for å være sikre på at vi gjør det
riktige når vi først gjør noe.
Jeg føler meg for så vidt overbevist om at det ikke vil
være aktuelt på noen måte å fjerne bistandskonseptet fra
Kripos. Det har vi hatt i flere år, og det har vi vært for­
nøyd med, så det blir primært et spørsmål om hvordan vi
videreutvikler det, hvilke oppgaver og hvilken kompe­
tanse som bør ligge hos Kripos, og hva som er riktigst
eventuelt å ha andre steder.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg tror helt sikkert vi er på linje i disse spørsmålene.
Det er viktig at vi når vi får et slikt bistandskonsept opp
og stå -- utover det som allerede eksisterer -- at vi har to
ting in mente. Det ene er selvfølgelig at det som er hoved­
intensjonen med dette, er å hjelpe barna. Det andre er at

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1721
vi unngår de uheldige konsekvensene som vi har sett
noen tilløp til, nemlig at noen har blitt dømt for å ha fore­
tatt overgrep som de i ettertid blir frikjent for. Så dette
kan slå begge veier: Det kan bli en beskyttelse av dem
som blir anklaget uriktig, samtidig som det primært er en
hjelp for barna og en hjelp i etterforskningen. Jeg tror at
det er viktig at denne kompetansen bygges ytterligere ut,
og jeg kan love Kristelig Folkepartis fulle støtte i det ar­
beidet som i så fall statsråden vil gjøre.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har ikke noe å tilføye.
S p ø r s m å l 2 1
Vidar Bjørnstad (A): «Ifølge Finn Abrahamsen, av­
delingsleder ved voldsavsnittet ved Oslo politidistrikt, er
våpensituasjonen i Oslo nå helt håpløs. Situasjoner der
personer truer med kniv og skytevåpen, øker. Ulovlig vå­
penbesittelse har en alminnelig strafferamme på 3 måne­
der. Dette står ikke i samsvar med alvorligheten i de
handlinger som blir begått.
Vil statsråden ta initiativ til å heve strafferammen for
ulovlig våpenbesittelse?»
Statsråd Hanne Harlem: Stortinget vedtok våren
1998 en rekke endringer i våpenloven som bl.a. omfatter
straffebestemmelsene for ulovlig besittelse og bruk av
skytevåpen. Etter lovens § 33 er strafferammen hevet til
to års fengsel for bl.a. «uten aktverdig grunn» å bære vå­
pen på offentlig sted. Etter samme paragrafs annet ledd
kan strafferammen heves til fengsel i fire år dersom over­
tredelsen er særlig grov. Fortsatt vil imidlertid de mindre
alvorlige overtredelser av våpenloven kun ha en straffe­
ramme på tre måneder. Jeg nevner eksempelvis at det
kan dreie seg om overtredelser som at man ikke oppbe­
varer ammunisjon og våpen fra hverandre, slik man skal
etter reglene.
Denne graderte skalaen for straffeutmåling -- som
trådte i kraft fra 5. juni 1998 -- burde i utgangspunktet gi
tilstrekkelige virkemidler når det gjelder straffereaksjo­
ner for ulovlig våpenbesittelse. La meg likevel få tilføye
at Regjeringen i Ot.prp. nr. 21 for 2000­2001 om endrin­
ger i våpenloven, som nå ligger til behandling i Stortin­
get, bl.a. har fremmet forslag om en oppjustering av vå­
penlovens straffebestemmelse. Etter denne er det nå gjort
klart at den strengere strafferamme på to år også skal om­
fatte ulovlig besittelse av skytevåpen. Jeg vil med bak­
grunn i Regjeringens nylig fremlagte forslag, som Stor­
tinget har til behandling, ikke ta initiativ til en ytterligere
heving av strafferammen nå, men holde spørsmålet under
løpende vurdering.
Når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og
den urovekkende utvikling ved spredning av skytevåpen
blant kriminelle, er det viktig også å se på andre forhold
enn straffebestemmelsene. Blant annet er det viktig å få
kontroll med det store antall uregistrerte våpen som i dag
befinner seg i privat eie. Proposisjonen om endringer i
våpenloven inneholder forslag om lovhjemmel for et na­
sjonalt våpenamnesti. Jeg vil her vise til de positive erfa­
ringene man har høstet gjennom et prøveprosjekt på
våpenamnesti i fire politidistrikter.
La meg avslutningsvis få nevne at Stortinget somme­
ren 1999 vedtok en ny § 10 a i politiloven om adgang for
politiet til på nærmere betingelser å kunne visitere perso­
ner på offentlige steder for å søke etter våpen. Denne vi­
sitasjonshjemmelen omfatter også kniver eller andre far­
lige gjenstander som i seg selv ikke er forbudt å eie. Be­
stemmelsen ble gjort midlertidig for tre år fra ikrafttre­
delsen og vil bli evaluert i løpet av dette året.
Jeg nevner i tillegg at på bakgrunn av innspill fra Oslo
politidistrikt er det også naturlig å knytte til den evalue­
ringen en vurdering om det er grunn til å utvide visita­
sjonshjemmelen til også å gjelde andre typer visitasjon
enn visitasjon av person, som f.eks. visitasjon eller ransa­
king av bil.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for svar­
et.
Mitt spørsmål har sin bakgrunn i en beskrivelse fra
politiet i Oslo om et stort omfang av ulovlige våpen i kri­
minelle miljøer, og det ble fra høyt hold og fra flere hold
i politiet tatt til orde for at en økning i den alminnelige
strafferammen for ulovlig våpenbesittelse, som også vil
omfatte kniv, muligens var en vei å gå. Jeg synes at stats­
råden gav et tilfredsstillende svar i forhold til de straffe­
rammer vi har knyttet til våpenloven, og jeg er selvsagt
kjent med at vi også har forslag i Stortinget nå om en
skjerpelse. Og jeg tar til etterretning at man ikke ønsker å
ta noe initiativ knyttet til en økning av strafferammen på
dette området, men vil følge situasjonen.
Men vil ikke en heving av den alminnelige strafferam­
men i straffeloven også heve terskelen for ulovlig be­
væpning med kniv -- noe som i flere sammenhenger har
endt i tragiske situasjoner -- og være et effektivt virke­
middel også overfor kriminelle og gjenger?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er innstilt på å vurdere
strafferammen for bruk og besittelse av våpen, men me­
ner altså at den gjennomgangen vi hadde i forbindelse
med endringsforslagene i våpenloven, gir en skjerping
som bør være tilstrekkelig i første omgang. Men dersom
vi skulle vurdere det annerledes om kortere eller lengre
tid, er vi selvfølgelig innstilt på å se på det igjen.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker igjen statsråden for
svaret. Og som sagt har jeg bare registrert at det fra flere
hold i politiet er pekt på at en økning kan være effektiv i
forhold til en del kriminelle og gjenger som opererer ikke
bare med skytevåpen, men også har bevæpning med
kniv.
I et tidligere svar sa statsråden noe jeg er helt enig
med henne i -- i slike situasjoner skal vi ta oss den tid
som er nødvendig, slik at vi vet at vi også gjør det riktige.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har heller ikke her noe
å tilføye.

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1722
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Bjørn Hernæs til justisministeren:
«I kjølvannet av gjengkriminaliteten i Oslo melder
Dagbladet 24. januar 2001 at «de kriminelle gjengene er
væpnet til tennene». Mens lovlydige borgere er under­
ordnet en til dels rigorøs våpenlov, som bl.a. gir anled­
ning til husundersøkelser, er altså de kriminelle utstyrt
med våpen. Dette er intet mindre enn en hån mot rettssta­
ten som det norske folk ikke vil finne seg i.
Hva vil statsråden gjøre for å avvæpne bandittene?»
Presidenten: Dette spørsmålet fell bort.
S p ø r s m å l 2 3
Kjellaug Nakkim (H): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Moss politikammer og Moss byrett har i dag lite til­
fredsstillende lokaler, og det er forutsatt at det skal byg­
ges nytt politi­ og tinghus.
Kan statsråden redegjøre for fremdriftsplanen, og når
kan man forvente at de nye lokalene kan bli ferdigstilt?»
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er kjent med lokalsitua­
sjonen for politidistriktet og byretten i Moss. Jeg kan
opplyse at det allerede er utarbeidet en fremdriftsplan
som forutsetter at tilbudsmaterialet for et nybygg i Moss
sendes ut i løpet av våren 2001. Ifølge fremdriftsplanen
skal innlevering av tilbud for nye lokaler skje tidlig høsten
2001. Vi regner med at politiet kan inngå en leieavtale
med den aktuelle tilbyder før årsskiftet. Byggeprosjektet
er planlagt gjennomført med ferdigstillelse våren 2003.
Når det gjelder lokaler for Moss byrett, vil Justis­
departementet når tilbudene er kommet inn og evaluert, ta
en avgjørelse om byggingen skal startes. Jeg minner om
at Justisdepartementet i St.prp. nr. 1 for 2000­2001 har
gjort oppmerksom på at hvis ikke både politiets og dom­
stolens lokaler kan ferdigstilles samtidig, vil politiets be­
hov prioriteres. Dette vil være et budsjettmessig spørs­
mål.
Dersom det skulle være mulig å finne dekning i neste
års budsjett for nye lokaler også for Moss byrett, vil disse
lokaler kunne stå ferdig våren 2003.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret -- det var for så vidt positivt. Men det som er et pro­
blem, er at disse lokalitetene, slik jeg forstår det, først og
fremst skal leies, og at det ikke er departementet selv
som skal stå for byggingen.
Det er nå engang slik at Moss byrett har utrolig trange
lokaler og må ut og leie. Ville det ikke være mest hen­
siktsmessig, når disse to instanser skal være i samme hus,
at man også bygger ut for begge samtidig? Det er leit at
en husleie skal kunne sette stopper for at man skal kunne
komme inn i tidsmessige lokaler.
Statsråd Hanne Harlem: Først vil jeg gjøre opp­
merksom på at så vidt jeg er kjent med, er planene for
byggingen slik at politi og domstol skal være i hvert sitt
bygg, men byggene skal ligge på samme tomt. Det er alt­
så to uavhengige bygg i den planleggingen som så langt
er gjort.
Vurderingen fra departementet er at dersom vi blir nødt
til å velge mellom politi og domstol, er det politiets lokaler
som er mest påkrevd, og derfor mener vi det er de lokalene
som bør prioriteres dersom vi ikke kan klare å finne dek­
ning for å gjøre begge deler. Og det som er situasjonen pr. i
dag, er altså at vi foreløpig ikke er sikre på om det er mulig
å finne budsjettdekning for den husleieøkningen som et
nytt bygg vil medføre for både politi og domstol.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg synes justisministeren nå legger litt kjelker i veien
for at Moss byrett skal kunne komme inn i tidsmessige
lokaler, som den egentlig trenger.
Det er riktig at det egentlig er to fløyer, men de henger
jo nøye sammen. Dessuten var også justiskomiteen opp­
merksom på det departementet skrev i budsjettproposi­
sjonen, og anmodet om at man måtte få dette inn i ett og
samme bygg og gjøre det ferdig samtidig.
Jeg er enig i at det er mest prekært for politiet, men
det er også prekært for byretten i de trange lokalene. Det
står også i stortingsmeldingen om førsteinstansdomstole­
ne i fremtiden at uavhengig av strukturendringer må
Moss byrett inn i nye lokaler. Det står at på «lengre sikt»
må man inn i nye lokaler, og det gjorde meg egentlig
urolig for at byretten må drøye enda en tid før den kan
komme inn i nye lokaler.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan bare vise til det jeg
sa. Jeg kan ikke i dag love at det vil være mulig å få
Moss byrett inn i nye lokaler på samme tidspunkt som
politiet. Grunnen til det er for så vidt budsjettmessige
vurderinger, og for så vidt også den stortingsmeldingen
som representanten Nakkim viste til. Det å gjennomføre
det som står i meldingen, vil måtte medføre en vurdering
av hvor det er riktig eventuelt å prioritere økte driftsram­
mer, for dette dreier seg i så fall om mer penger til dom­
stolenes drift for å kunne dekke husleieøkninger også an­
dre steder hvor det blir nødvendig å gjøre bygnings­ og
lokaliseringsmessige endringer som følge av de vedtak
Stortinget eventuelt fatter i forbindelse med stortings­
meldingen om førsteinstansdomstolene.
S p ø r s m å l 2 4
Jørn L. Stang (Frp): Jeg har et spørsmål til justismi­
nisteren:
«Justisministeren har det overordnede ansvar for ko­
ordinering av Schengen­implementeringen. Det innbefatter
grenseoppsyn og det polisiære samarbeid. I våre nabo­
land blir grenseoppsynet i hovedsak ivaretatt av en etat
med et definert ansvar. Norges Schengen­implemente­
ring vil berøre flere etater enn politiet. Dette kan muli­
gens danne grunnlag for problemer dersom samarbeid og
ansvarsdeling ikke er godt forankret.
Hvordan er dette løst?»

31. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1723
Statsråd Hanne Harlem: Arbeidet med å forberede
alle sider ved Norges operative deltakelse i Schengen­
samarbeidet, den såkalte Schengen­implementeringen,
har vært drevet i form av to større prosjekter ledet av
Justisdepartementet. Det ene prosjektet har tatt hånd om
etableringen av en nasjonal base for Schengen Information
System, SIS, slik at norsk politi kan benytte systemet
fullt ut i samarbeid med de øvrige Schengen­land. Dette
prosjektet avsluttes i disse dager, idet målsettingen for
prosjektet er nådd. Etter beslutning 1. desember 2000 i
EUs råd for justis­ og innenrikssaker er SIS nå operativt i
de nordiske land. Unntaket er bruk av SIS i forbindelse
med yttergrensekontroll. Denne funksjonen settes først i
verk 25. mars dette år, da den indre grensekontroll mel­
lom Norden og det øvrige Schengen­området oppheves.
Da trer de nordiske land samlet inn i samarbeidet.
Det andre prosjektet er også langt på vei avsluttet.
Mandatet for dette har vært å ferdigstille en rekke ulike
tiltak som er påkrevd for at i første rekke norsk politi skal
kunne løse sine Schengen­relaterte oppgaver. Prosjektet
har bl.a. omfattet fordeling av nye stillinger, opplæring,
anskaffelse og utplassering av nødvendig materiell og ut­
styr, ajourføring av rundskriv, utarbeidelse av nytt regel­
verk og rutiner for grensekontroll. I tillegg til å sørge for
politiets forberedelse har prosjektet også ivaretatt sam­
arbeidet med andre etater. Det ble tidlig inngått et sam­
arbeid med andre departementer og underliggende in­
stanser samt innledet samarbeid med våre naboland om
politisamarbeid over grensen.
Når det gjelder konsekvenser for grenseoppsynet, har
det vært samarbeidet nært med Forsvarsdepartementet.
Forsvaret har ansvaret for suverenitetshevdelse, det vil si
grenseoppsyn i norsk territorialfarvann, i norsk luftrom
og på grensen mot Russland. Derved får Forsvaret gjen­
nom Sjøforsvaret, særlig Kystvakten og Hæren ved Gar­
nisonen i Sør­Varanger, ansvaret for grenseoppsyn på
vår maritime yttergrense og vår landbaserte yttergrense,
som er et svært viktig ledd i vår Schengen­deltakelse.
Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom Justisdeparte­
mentet og Forsvarsdepartementet når det gjelder grense­
oppsyn, har vært godt ivaretatt i prosjektperioden.
Det kan ellers legges til at grensekontroll og ­oppsyn i
de øvrige nordiske land med unntak av Danmark også er
fordelt på ulike nasjonale myndigheter.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker for svaret fra statsrå­
den.
Det er jo Forsvaret som i hovedsak har ansvaret for
grenseovervåkingen. Og den senere tids hendelser langs
kysten har satt søkelys på manglende overvåking langs
kysten, som vel representerer den lengste del av norsk
yttergrense. Vår kyststrekning har en vesentlig geo­
grafisk utstrekning, og det representerer vel i seg selv en
risiko for at uønskede grensepasseringer kan skje. Det
er grunn til å anta at antallet fartøyanløp som omfattes
av Schengen­bestemmelsene, er vesentlig høyere enn
hundre tusen pr. år. I tillegg er det et lavt antall kystvakt­
fartøyer på kontinuerlig patrulje i territorialfarvannet.
Overvåkingen langs kysten kan kalles alt annet enn
eminent, og det er et betydelig antall grenseovergangs­
steder langs kysten.
Har justisministeren begynt å bekymre seg for hvor­
vidt grenseovervåkingen er god nok?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg føler meg trygg på at
det man har lagt til rette for når det gjelder både selve
grensekontrollen og grenseoppsynet, er tilstrekkelig godt
ivaretatt. Det er altså Forsvaret som har ansvaret for det
alminnelige grenseoppsynet, og det er politiet som har
ansvaret for personkontroll på grensen, altså grensekon­
trollen. Slik sett er det en todelt oppgave her, som i de
øvrige nordiske landene.
Jeg kan for så vidt ikke se at utfordringen med grense­
oppsyn og norsk suverenitetshevdelse ved vår maritime
yttergrense generelt sett blir vesentlig annerledes nå enn
den har vært tidligere.
Jørn L. Stang (Frp): I forrige St.prp. nr. 1 fremgår
det at det i forbindelse med Schengen­implementeringen
ville være behov for å integrere overvåkingsressursene
bedre i løpet av år 2000 for å sikre en tilfredsstillende
overvåking langs kysten, som det heter. Dette er ytterli­
gere beskrevet i budsjettproposisjonen for inneværende
år. Her nevnes det sågar at en overvåkingssentral skal
etableres innen utgangen av 2001. Dette har tydeligvis
ikke skjedd.
I den senere tid har det vist seg at overvåkingen langs
kysten ikke er god nok, og det kan jo alene resultere i at
Norge blir en bakdør inn i Schengen­området hva angår
menneskesmugling. Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre
en tilfredsstillende overvåking, i og med at den senere
tids informasjon viser at de tiltak som var nevnt i forrige
budsjettproposisjon for å ivareta et eksisterende behov,
tydeligvis ikke er gjennomført?
Statsråd Hanne Harlem: Først til spørsmålet om den
kritikk mot overvåkingen som har kommet i det siste.
Den har særlig dreiet seg om overvåking av fartøyer som
går i leden, som er på feil spor osv. Diskusjonen har vært
om Forsvarets generelle overvåking i forhold til spørs­
målet om Forsvaret i tilstrekkelig grad bidrar inn mot
overvåking av fiske­ og handelsfartøyer og deres mariti­
me sikkerhet, og har ikke i alminnelighet dreiet seg om
det grenseoppsyn Forsvaret utfører. Det er besluttet og
bestilt et nytt kystvaktfartøy, det er også besluttet å byg­
ge nye fregatter. Alt dreier seg om bedre overvåking av
farvannet utenfor Norge.
Jeg har vanskelig for å følge representanten Stangs
beskrivelse av at muligheten for å komme inn i Norge
blir vesentlig større enn før en Schengen­implemente­
ring.
S p ø r s m å l 2 5
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil få lov å stille føl­
gende spørsmål til justisministeren:
«Den organiserte kriminaliteten er i bekymringsfull
utvikling. Dette har blitt synliggjort gjennom beslag av

31. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1724
40 kg heroin i Asker fra personer angivelig tilknyttet det
kosovoalbanske miljøet og i skremmende skyteepisoder i
det såkalte gjengmiljøet i Oslo.
Hva gjør politiet for å avdekke denne formen for kri­
minalitet?»
Statsråd Hanne Harlem: Den organiserte kriminali­
teten har høy mobilitet og opererer på tvers av så vel lande­
grenser som politidistriktgrenser. Dette gjør at denne
kriminaliteten må møtes med et bredt spekter av tiltak.
Et av virkemidlene er utvilsomt bedret koordinering
av politiets samlede innsats. Ved opprettelsen av Politidi­
rektoratet har norsk politi fått den faglige sentralledelsen
som både storting og regjering har ansett nødvendig for å
styrke og samordne innsatsen mot grenseoverskridende
og organisert kriminalitet.
Etableringen av et nasjonalt råd for samordnet be­
kjempelse av organisert kriminalitet, ROK, er et annet
viktig virkemiddel. Rådet består av medlemmer fra Politi­
direktoratet, påtalemyndigheten, Økokrim, Kripos, Oslo
politidistrikt og politimestrene. Rådet skal på kort varsel
iverksette prosjekter der flere politidistrikter er involvert.
Det er øremerket 5 mill. kr til slike prosjekter, og det er
allerede gitt støtte i flere saker.
Det foregår også et utstrakt samarbeid mellom Politiet
og Tollvesenet om både koordinering, kontrollinnsatser
og metodeutvikling. Det er tatt initiativ til regelmessige
møter mellom tolldirektøren og den nye politidirektøren.
Forslagene i den nylig fremlagte St.meld. nr. 22 for
2000­2001, Politireform 2000, vil både øke mulighetene
for bedre samordning politidistriktene imellom og frigi
betydelige personellressurser som bl.a. kan settes inn i
kriminalitetsbekjempelsen, også overfor organisert,
grenseoverskridende kriminalitet.
Et annet viktig virkemiddel i kriminalitetsbekjempel­
sen er inndragning av det økonomiske utbyttet av krimi­
naliteten. Gjennom lovendringer er mulighetene for inn­
dragning vesentlig bedret. Politiet er pålagt å bruke be­
stemmelsene aktivt. Vi vet av erfaring at slike tiltak har
stor effekt overfor kriminelle organisasjoner og personer
som drives av høyt profittmotiv.
Narkotikasmugling som involverer personer fra det
tidligere Jugoslavia, er et prioritert satsingsområde i hele
Norden og i store deler av Europa for øvrig. Justisdeparte­
mentet tok tidlig initiativ til et samarbeidsprosjekt mel­
lom Oslo politidistrikt, andre berørte politidistrikter,
Økokrim og Kripos for bedre bekjempelse av heroininn­
førsel til Norge, utført av disse grupperingene.
Samarbeidsprosjektet har gitt meget gode resultater
og har høstet internasjonal anerkjennelse. Store mengder
narkotika er avdekket og beslaglagt. Oppfølgingen av
disse grupperingene fortsetter.
Når det spesielt gjelder vold og skyteepisoder i gjeng­
miljøene i Oslo, setter Oslo politidistrikt store krefter inn
i bekjempelse av kriminelle gjenger. Gjennom løpende
trusselvurderinger søker man å ligge i forkant og utvikle
nye tiltak tilpasset endringer i de kriminelle miljøene.
Politidirektoratet opplyser at innsatsen mot denne kri­
minalitetsformen blir opprettholdt og ikke minst videre­
utviklet på minst like høyt nivå i tiden fremover. Videre
vil alle politidistrikter som berøres av organisert krimina­
litet, få faglig støtte til en samordnet innsats.
Jeg vil også nevne at norsk politi er representert i flere
internasjonale fora for bekjempelse av grenseoverskri­
dende kriminalitet. I regi av Baltic Sea Task Force, som
foruten de nordiske land består av Russland, de baltiske
statene, Polen og Tyskland, foregår det en rekke prosjek­
ter som retter seg mot kriminelle fra Øst­Europa, her­
under Polen. Det er bl.a. arrangert flere aksjoner rettet
mot ulike former for organisert kriminalitet.
Også i regi av det nordiske politi­ og tollsamarbeidet
foregår det kontinuerlig informasjonsutveksling til bruk i
bekjempelsen av kriminelle grupperinger.
Avslutningsvis vil jeg nevne at vår forestående inntre­
den i det operative Schengen­samarbeidet vil gi norsk
politi nye muligheter i kampen mot organisert grense­
overskridende kriminalitet.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker statsråden for
et godt og fyllestgjørende svar. Det virker på meg som at
man nå er i gang med en rekke viktige tiltak og gjør en
del viktige grep for å bekjempe denne typen kriminalitet
som vi snakker om. Jeg går ut fra at statsråden hele tiden
også er opptatt av at dette arbeidet ligger på et tilstrekke­
lig høyt nivå, at det ikke minst er organisert på den rette
måten og godt nok, og at man bruker tilstrekkelig med
ressurser på dette.
Men det som statsråden også var inne på, og som jeg
vil spørre litt videre om, er forholdet til den internasjona­
le situasjonen. Det er klart at denne typen kriminalitet er
grenseoverskridende i aller høyeste grad. Der er alltid
nye utfordringer den veien, og derfor er det veldig viktig
at vi hele tiden er på et høyt nivå når det gjelder interna­
sjonalt politisamarbeid.
Det nevnes de østeuropeiske landene, og det jeg vil
spørre om, er: Hvilket inntrykk har statsråden av de lan­
dene som tidligere hadde andre regimer enn de har i dag
-- hvordan fungerer politisamarbeidet med de tidligere
østblokklandene, for å kalle dem det?
Statsråd Hanne Harlem: Vi legger stor vekt på å
samarbeide med politiet i en del av de landene som vi vet
at det smugles narkotika inn fra. Det har vært et veldig
godt samarbeid med bl.a. Tsjekkia. Også Baltic Sea Task
Force, som jeg nevnte i mitt svar, er et viktig samarbeids­
forum for å ha et konkret og operativt politisamarbeid,
særlig i kampen mot narkotikainnførsel.
I tillegg vil jeg gjerne nevne at både utviklingen av
Europol og Schengen­samarbeidet og SIS­systemene vil
være veldig viktig i vårt videre arbeid med å bekjempe
organisert kriminalitet.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker igjen for svar­
et.
Dette forholdet var vi også inne på da vi behandlet
stortingsmeldingen om internasjonalt politisamarbeid på
slutten av vårsesjonen. I foregående spørsmål var statsråden
inne på den kommende implementeringen av Schengen,

31. jan. -- Referat
2001 1725
som virker å være i rute. Jeg går ut fra, som statsråden
nevnte, at det blir fra 25. mars, og at vi da blir virkelig
operative fra norsk side.
Når det gjelder forholdet til Europol, slo vi under
nevnte stortingsbehandling av internasjonalt politisamar­
beid fast at Europol er EU­landenes viktigste tiltak for å
forebygge og bekjempe internasjonal, organisert krimi­
nalitet. Det har som kjent vært operativt fra 1. juli 1999.
Det har altså vart en stund. Et samlet storting sier også at
det er veldig viktig å få en tredjelandsavtale med Euro­
pol. Det jeg vil spørre statsråden om til slutt, er status i
arbeidet for at vi også skal kunne bli operative i Europol­
samarbeidet.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan ikke gi et helt pre­
sist svar på hvor forhandlingene om en tredjelandsavtale
ligger. Det eneste jeg kan forsikre representanten
Rasmussen om, er at det står ikke på Norge når det
gjelder å ha fortgang i arbeidet med å få til en tredje­
landsavtale med Europol. Vi er interessert i å få til det så
fort det lar seg gjøre. Men jeg vet at det i hvert fall en
stund i høst delvis stod på at Europol ikke hadde gjort
ferdig sin del av arbeidet.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdig­
handsama.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 13.45.