Forhandlinger i Stortinget nr. 104 17. jan. -- Muntlig spørretime S 2000­2001 2001 1551 Møte onsdag den 17. januar kl. 10 President: H a n s J . R ø s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 39): 1. Spørretime ­ muntlig spørretime ­ ordinær spørretime (nr. 8) 2. Referat Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Akershus fylke, Borghild Tenden, har tatt sete. Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk­ nad om permisjon for representanten Aud Blattmann i ti­ den fra og med 17. januar til og med 19. januar for å delta i møte i Europarådets parlamentariske forsamling i London. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Rolf Terje Klungland, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Rolf Terje Klungland er til stede og vil ta sete. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møter i dag og resten av inneværende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per Ove Width. Presidenten: Per Ove Width er foreslått som settepre­ sident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width anses enstemmig valgt som settepresident for Stortingets møter i inneværende uke. Presidenten: Representanten Tor Nymo vil fremsette et privat forslag. Tor Nymo (Sp): På vegne av Odd Roger Enoksen, Morten Lund og meg selv vil jeg overlevere forslag om midlertidig forbud mot import av levende storfe og kjøtt­ produkter av storfe fra land som har påvist kugalskap. Presidenten: Representanten Steinar Bastesen vil fremsette et privat forslag. Steinar Bastesen (TF): På vegne av Jørn L. Stang, Vidar Kleppe, Christopher Stensaker og meg selv vil jeg legge fram forslag om etablering av en helhetlig overvå­ king av kysten. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Spørretime -- muntlig spørretime -- ordinær spørretime Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stolten­ berg og statsrådene Otto Gregussen og Anne Kristin Sydnes vil møte til muntlig spørretime. De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­ te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -- Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­ tanten Jan Petersen. Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til statsministe­ ren. Det er jo gjerne slik at i de sene nattetimer i en bud­ sjettbehandling kan det skje mye rart, og i år ble det altså vedtatt en konjunkturavgift, som partene løp fra så fort de hadde sjansen til det. Nå har Regjeringen og forlikspartnerne påtatt seg et vesentlig mer ambisiøst prosjekt for det samme til neste år, nemlig en hel skattereform. Det er en reform som er tenkt presentert i statsbudsjettet, og så skal man altså unna­ gjøre hele prosessen i løpet av noen få uker, som selv­ følgelig gjør det svært vanskelig for alle berørte å ha noen idé om hva dette dreier seg om, før beslutningen er fattet etter samtaler i lukkede rom. Skatteprofessor Ole Gjems­Onstad betegner dette som en helt uansvarlig behandling. Jeg er enig med ham i det. Hva mener statsministeren om det? Statsminister Jens Stoltenberg: Vi skal legge fram forslag og retningslinjer i statsbudsjettet, eller senest i statsbudsjettet, som det står i avtalen som er inngått med mellompartiene, og vi mener det gir grunnlag for en ab­ solutt forsvarlig behandling. Det som var kravet, var at vi skulle legge fram noe i vår. Det mente vi var uholdbart, og vi er glad for at vi har fått tiden fram til budsjettet med å legge fram de endrin­ gene vi mener er nødvendige. Det er jo ikke snakk om å omgjøre hele skatterefor­ men fra 1992, men det er snakk om å gjøre endringer spesielt knyttet til nærings­ og kapitalbeskatningen, be­ driftsbeskatningen. Der har det gjennom mange år skjedd endringer som har undergravd og svekket den reformen vi har, og derfor var det nødvendig med en opprydning. Vi la fram noen retningslinjer for det i nasjonalbudsjettet og har også blitt enige med sentrumspartiene om ret­ ningslinjer for det videre arbeidet. Hensikten er å få et bedre skattesystem, der vi får mer rettferdighet og også mer likebehandling av ulike typer kapital og bedrifter. Så jeg er helt trygg på at vi kommer til å få et bedre system med det forslaget som vi legger fram til høsten. 104 17. jan. -- Muntlig spørretime 2001 1552 Jan Petersen (H): Ser ikke statsministeren at vi har et demokratisk problem hvis Regjeringen har tenkt å vente helt til høsten, da en rekke forskjellige saker skal behand­ les parallelt, hvor alle de involverte vil ha problemer med å kunne påvirke beslutningsprosessen skikkelig? Her er det jo ikke noen forutgående åpen debatt og åpen utred­ ning som ligger til grunn. Er ikke da statsministeren redd for at vi skal få det samme som med konjunkturavgiften, at det her vedtas et nytt skattesystem -- som altså tar kort tid -- så viser alle skadevirkningene seg, og så begynner partene å løpe fra det igjen? Ville det ikke rett og slett være ganske klokt om stats­ ministeren hadde fulgt Høyres anvisning og fått frem en melding allerede denne våren, slik at vi kunne ha en åpen prosess som alle de involverte fikk anledning til å delta i, og at man ikke la seg på Regjeringens og sentrumspartie­ nes opplegg om en prosess i de lukkede rom? Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg mener at det er en dramatisk stor forskjell på det å sitte på et hotellrom på Plaza Hotel på den tredje natten og justere skattesyste­ met, og det å ha trekvart år i Finansdepartementet til å justere skattesystemet. Så saksbehandlingen blir vesent­ lig bedre av det forslaget vi legger fram i høst, sammen­ lignet med saksbehandlingen av konjunkturavgiften på Plaza Hotel. Det andre er at det vi legger opp til, jo ikke er et helt nytt skattesystem. Vi legger opp til forbedringer og end­ ringer i det systemet vi har, og Høyre har vært med på en lang rekke endringer av skattesystemet uten spesielt mye forutgående saksbehandling, f.eks. undergraving av de­ lingsmodellen, som gjør at for stadig flere mennesker med høye inntekter er det blitt mer og mer valgfritt om vi skal skattlegge inntekten som arbeidsinntekt, med 55 pst., eller som kapitalinntekt, med 28 pst. Og da er det stadig flere som velger 28 pst. Det er blant de urettferdig­ heter vi er opptatt av å gjøre noe med, og som vi da skal få en ordentlig behandling av til høsten. Så er det opp til Stortinget å vurdere disse forslagene gjennom høsten, og også bestemme når de eventuelt skal iverksettes. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Carl I. Hagen. Carl I. Hagen (Frp): Et av problemene som folk i næringslivet ofte fremhever overfor oss her i Stortinget, er den voksende mangel på forutsigbarhet i rammevilkå­ rene. Tror statsministeren at det kanskje kunne være en fornuftig tanke å lage en slags regel eller praksis om at alle endringer, lovendringer, i skatte­ og avgiftssystem­ ene alltid ble behandlet i Stortinget på vårparten for iverksettelse tidligst 1. januar året etter, og at man under budsjettbehandlingen nøyde seg med å diskutere satsene innenfor et allerede forhåndsbestemt lovverk -- altså sikre forutsigbarhet ved at alle lovendringer i skatter og avgif­ ter behandles i vårsesjonen, slik at alle kan få god tid til å tilpasse seg og være forberedt på rammevilkårene, så man slipper en slik skandale som den konjunkturavgiften som regjeringspartiet og mellompartiene sørget for nå? Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er en sterk til­ henger av forutsigbarhet. Derfor har jeg gjennom mange år advart mot de endringer som bl.a. Fremskrittspartiet har stemt for og fått flertall for ved en del anledninger, når det gjelder endringer i skattesystemet som har vært til systematisk fordel for de aller rikeste menneskene her i landet. Så det er åpenbart at det Fremskrittspartiet er mest bekymret for, er forutsigbarheten for de rikeste til å unngå et mer rettferdig skattesystem, ikke når det gjelder lettelser eller skjerpinger for dem som har aller minst. For eksempel har Fremskrittspartiet foreslått 20 pst. kutt i sykelønnsordningen. Det betyr for en vanlig norsk lønnsmottaker som f.eks. er utsatt for en trafikkulykke, kreft eller annen langvarig, alvorlig sykdom, noe slikt som 50 000--60 000 kr plutselig i redusert inntekt, som resultat av Fremskrittspartiets forslag til kutt i sykelønns­ ordningen. Det er ikke forutsigbart for vanlige norske lønnsmottakere. Det fremmer Fremskrittspartiet forslag om hvert eneste år, og det burde bekymre Fremskritts­ partiet noe mer. Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål. Carl I. Hagen (Frp): Jeg har også et spørsmål til statsministeren, i håp om at han kanskje svarer på spørs­ målet. Under budsjettbehandlingen før jul var det Regjerin­ gens holdning at man ikke kunne bruke noe mer penger i Norge uten at det ble press i økonomien, på tross av at pengerikeligheten er enorm. Nå har Gunhild Øyangen og Asmund Kristoffersen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe i sosialkomiteen sagt at de mener det kan brukes en god del hundre millioner kroner mer i sykehusene uten at det blir inflasjon -- senest i dag morges i Politisk kvarter. Det var det Fremskrittspartiet hevdet før jul, da vi foreslo be­ tydelige påplussinger til sykehusene for å få kapasiteten utnyttet. Det er også fra finansministeren kommet signa­ ler om at han kanskje skal få noen råd fra økonomer i til­ legg til dem han har fått av oss, om å kunne bruke noe mer oljepenger for å bedre velferden for det norske folk. Er nå Regjeringen i den situasjon at de egentlig er­ kjenner at ja, på enkelte områder er det fullt mulig å bru­ ke mer penger, uten at det blir inflasjon og press i økono­ mien av den grunn? Statsminister Jens Stoltenberg: For min regjering er det et overordnet mål å styrke det norske helsevesenet generelt og sykehusvesenet spesielt. Derfor skal vi bruke mer penger på sykehus. Vi har foreslått og fått flertall her i Stortinget for å bruke mer penger på sykehusbehandling enn noen gang før i norgeshistorien, og Norge vil nå være blant de landene i verden som bruker absolutt mest på sykehus og på helse, og er blant dem som har aller høyest legedekning i hele verden. Så vi skal bruke mer penger, og har fått flertall for det. I tillegg skal vi organisere helsevesenet bedre. Alle som har sett på norsk sykehusvesen, ser nå at vi får sta­ dig mindre igjen for de legeårsverkene, for de pengene, 17. jan. -- Muntlig spørretime 2001 1553 vi investerer i helsevesenet. Derfor må vi organisere helse­ vesenet bedre. Det tredje vi gjorde -- og det gjorde Tore Tønne rett et­ ter at Regjeringen overtok i fjor vår -- var å foreslå i den helseproposisjonen vi la fram for Stortinget i april, at vi nå skulle åpne for vesentlig mer pasientbehandling i ut­ landet. Vi la opp til en forsvarlig behandling av det, der vi kunne utrede og finne de beste måtene å organisere på. Men vi tok initiativet til det i fjor vår. Nå har vi fått en milliard kr til å behandle pasienter i utlandet, og jeg me­ ner at vi nå bør iverksette det, fordi jeg tror at det er bra for de pasientene som blir behandlet i utlandet -- det var det vi foreslo for et år siden -- men også fordi jeg tror at hvis vi nå får et tilleggstilbud, nemlig økt behandlings­ kapasitet for norske pasienter i utlandet, er det med på å skjerpe det norske helsevesenet, og det er det mange pa­ sienter som vil nyte godt av, også av dem som behandles i Norge. Så jeg vil ikke være med på nå å redusere inn­ satsen for behandling i utlandet. I den grad det er nød­ vendig å tilleggsbevilge mer penger til norske sykehus, skal vi håndtere det på vanlig måte i forbindelse med de endringer i budsjettet vi legger fram senere i vår. Carl I. Hagen (Frp): Betyr det da i realiteten at stats­ ministeren er uenig med Gunhild Øyangen og Asmund Kristoffersen når det gjelder de informasjoner som nå er fremkommet, som vi var godt kjent med før jul, og som Fremskrittspartiet har hevdet i mange år, at mer penger til norske sykehus -- vi foreslo bl.a. å betale gjelden til syke­ husene, slik at man slapp innstramminger og oppsigelser av helsepersonell, men tvert om hadde god råd til heller å betale overtid og operere i helgene, som nå viser seg mulig -- kunne ha økt kapasiteten ganske betraktelig? Jeg er også glad for at man selvsagt fortsetter å få flest mulig behandlet i utlandet, men jeg må få lov til å si at jeg synes statsministeren er noe frekk når han sier at det er en arbeiderpartiidé, etter at Arbeiderpartiet har bekjempet slike forslag fra Fremskrittspartiet gjennom mange, mange år. Det andre tilleggsspørsmålet er: Vil man nå begynne å se på om man kan kjøpe også andre ting i utlandet, i form av studieplasser og annet, for å bedre situasjonen for det norske folk? Presidenten: Presidenten vil påtale bruken av ordet «frekk» i forbindelse med hr. Hagens innlegg. Det anses ikke å være parlamentarisk. Statsministerer Jens Stoltenberg: Min regjering hadde sittet i posisjon en fire ukers tid før vi fremmet for­ slag for Stortinget om å styrke pasientbehandling i utlandet, så det var blant de første ting som vi tok tak i, og som vi nå følger opp. Jeg advarer mot at vi nå ikke følger opp og forsøker å få til mer behandling av pasienter i utlandet. Det er bra for dem som blir behandlet, men det er i tillegg med på også å bedre det helsevesenet vi har i Norge, fordi man får et alternativ og får en sikkerhetsventil. Det er selvfølgelig ingen uenighet mellom meg og de helsepolitiske talsmennene for Arbeiderpartiet her i Stor­ tinget. De har understreket at Regjeringen nå må vurdere om det er behov for ytterligere bevilgninger i forhold til det rekordnivået vi la oss på i budsjettet når det gjelder bevilgninger i Helse­Norge, til sykehus og helsevesen, og det vil Regjeringen gjøre på helt vanlig måte når vi legger fram det som kalles revidert nasjonalbudsjett i mai. Da vil vi se på behovet for tilleggsbevilgninger, slik vi kom med tilleggsbevilgninger i fjor vår. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kristin Halvorsen. Kristin Halvorsen (SV): Jeg har et oppfølgingsspørs­ mål til statsministeren. Kommer ikke disse øvelsene om budsjettbalansen i et litt latterlig lys i ettertid når det går bare noen få uker før Arbeiderpartiet og sentrumskameratene, som inngikk et forlik rett før jul om budsjettet, går tilbake på konjunk­ turavgiften, og når det nå viser seg at den milliarden som er bevilget fra Stortinget til pasientbehandling i utlandet, like effektivt -- og kanskje mer effektivt og med mer hel­ se for hver krone -- kan benyttes innenlands? Er det ikke rett og slett slik at norsk politikk trenger et litt annet fo­ kus, nemlig et hovedfokus, på hvilke oppgaver som først og fremst skal løses, og hvordan man lurest gjør det, ikke at statsministeren og finansministeren går rundt og lurer det norske folk til å tro at noen hundre millioner fra eller til er det som bikker Norge over stupet? Statsminister Jens Stoltenberg: Nei, det er alltid slik at man kan si at noen hundre millioner fra eller til ikke bikker Norge over stupet. Det er jeg helt enig i. Men det er bare uker siden Stortinget vedtok budsjettet, og jeg tror det er en fordel for respekten for Stortinget om man venter mer enn tre uker ut i budsjettåret før man begyn­ ner å endre på helt fundamentale ting i det budsjettet. Når det gjelder konjunkturavgiften, ble den dekket inn krone for krone, ved at man tok bort den konjunkturav­ giften, men isteden utsatte reduksjonen i investeringsav­ giften, så det er fullt ut håndtert innenfor det samlede budsjettopplegget. Det som er utgangspunktet, er at vi bruker nesten 40 mil­ liarder kr neste år -- mer enn noen gang før og mer enn så godt som noe annet vestlig industriland -- på sykehus i Norge. Og det vil bli jobbet overtid på lørdager og søndager for å behandle pasienter i Norge, på norske syke­ hus. Vi har satt av penger til det, mer enn noen gang før. Men så sier vi at vi i tillegg til å bruke nesten 40 mil­ liarder kr i Norge, skal vi sette til side omtrent 1 milliard kr til behandling utenlands, fordi det er et nytt alternativ som er bra for Norge, og det vil vi forsvare og stå ved. Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til oppføl­ gingsspørsmål. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Regjeringa skal ha ros for at dei så raskt følgde opp stortingsvedtaket og alle­ reie har i gang ei pasientbru til utlandet. 17. jan. -- Muntlig spørretime 2001 1554 No viser den endelege gjennomgangen i fleire fylkes­ kommunar at ein har sjukehus som må redusera sin kapa­ sitet, ein har pasientar som må venta lenge, og ein har til og med sjukehus som på grunn av budsjettsituasjonen må seia opp folk. Samtidig er det tilbod om å klargjera pasi­ entar for utanlandsbehandling, omdisponera personell, førebyggja smitte osb. Vil statsministeren av omsyn til pasientane, pårørande, dei tilsette og moglegheita til å få meir behandling ut av pengane, i ein slik situasjon leggja litt av prestisjen til sides og syta for at noko av midlane vert brukt her i landet? Statsminister Jens Stoltenberg: Dette handler ikke om prestisje. Dette handler om hva vi tror er best for nor­ ske pasienter, hvordan vi tror at vi får et best mulig norsk helsevesen, og hvordan vi tror at vi over tid får behandlet flest mulig pasienter. Min regjering har helt fra den til­ trådte, vært opptatt av to ting: både å bevilge mer penger til helsevesenet -- det gjorde vi, og vi har bevilget mer penger enn sentrumsregjeringen, med Meltveit Kleppa, noen gang foreslo -- og å omorganisere sykehusvesenet -- det kommer forslag om det om noen få uker -- slik at vi får vesentlig mer igjen for de pengene vi bruker på helse, som er mer enn noen gang før. I tillegg til det foreslo vi at vi skal åpne for mer pasientbehandling i utlandet, og det står vi altså fast ved. Da mener jeg at i den grad vi i løpet av våren i forbindelse med revidert nasjonalbud­ sjett, som er det tidspunktet da vi vurderer budsjettet på en ryddig og ordentlig måte, kommer til at det trengs ekstrabevilgninger til sykehusbehandling i Norge, skal vi gjøre det uansett, uavhengig av om vi bevilget 1 milliard kr eller ikke til utenlandsbehandling, fordi de pengene til utlandet er det viktig å slå ring om uansett. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Kjell Magne Bondevik (KrF): I sin nyttårstale sa statsministeren mye om verdispørsmål, og det er bra. Statsministeren vil også om noen uker få overlevert slutt­ rapporten fra Verdikommisjonen. Og tross akersgate­ fenomenet å forsøke å latterliggjøre den kommisjonen tror jeg faktisk den har bidratt og vil kunne bidra ytterligere til en verdidebatt. Verre var det derfor, synes jeg, at en av Regjeringens medlemmer, statsråd Bekkemellem Orheim, presterte å levere en forhåndsdom over kommisjonens arbeid, før den endog hadde fått levert sin sluttrapport. Jeg regner med at statsministeren har en åpnere og klokere holdning til disse spørsmål og til rapporten. Blant annet bør vi drøfte hvor­ dan vi kan legge til rette for en videre verdidebatt, også når kommisjonens mandatperiode utløper nå i vår. Mine spørsmål er derfor: Vil statsministeren gå inn i dette uten forutinntatte holdninger, slik andre regjerings­ medlemmer har gitt uttrykk for? Vil han være åpen for tiltak for å legge til rette for en videreføring av debatten om verdispørsmål? Og fordi jeg vet at statsministeren er gjort oppmerksom på at kommisjonen mangler midler til å kunne distribuere sin sluttrapport: Vil han bidra til det som et ledd i en slik videre debatt? Statsminister Jens Stoltenberg: Vi er i dialog med kommisjonen om finansiering av kommisjonens slutt­ arbeid og også utsendelse av rapporten. Og så langt jeg har oversikt over, er dialogen i god gjenge i forhold til fi­ nansiering av utsendelse av rapporten. Jeg gleder meg til å motta rapporten. Arbeiderpartiet stemte for nedsettelsen av Verdikommisjonen i sin tid. Nå er det min vurdering at det viktige med en verdikom­ misjon er at det forhåpentligvis bidrar til økt oppmerk­ somhet om verdispørsmål i samfunnet. Det er veldig mange verdier vi alle er enige om. De er ofte kanskje de viktigste, men de vi diskuterer minst. Så mener jeg at det er andre verdier -- ofte kanskje verdikonflikter -- som ska­ per debatt, og det er de som er mest krevende. Da mener jeg at det i forhold til diskusjonen om respekt og toleran­ se, f.eks. overfor minoriteter, folk med annen seksuell legning og andre som vi tidligere utstøtte fra det norske samfunnet -- det er ikke mange tiår siden vi utstøtte ensli­ ge mødre -- har vært den type krevende verdidebatter hvor jeg føler at vi nå har kommet mye lenger i sam­ funnsutviklingen. Det har vi gjort uten en verdikommi­ sjon, men fordi vi alle nå er i stand til å vise mer respekt for mangfold, for minoriteter og mennesker vi tidligere utstøtte. Det er en verdidebatt jeg gjerne fortsatt vil delta i. Hvorvidt vi skal organisere den på en eller annen måte gjennom et offisielt organ eller ikke, er det altfor tidlig for meg å ta stilling til. Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er enig i at disse spørsmål er viktige verdispørsmål. Jeg gleder meg også til den videre debatt om dem. Noen av de viktigste meningsbærere og verdiformid­ lere i vårt samfunn er de frivillige organisasjonene. De har en viktig egenverdi. De er viktige tradisjonsformidle­ re i et samfunn som trenger en verdiforankring. Under behandlingen her i Stortinget av frivillighets­ meldingen i februar 1999 sa en samlet komite at det var viktig at statlige støtteformer og kontrollordninger ble tilpasset de ulike formene for frivillig virke. Det er viktig for å hindre mer byråkrati for den frivillige sektoren enn det som strengt tatt er nødvendig. De driver et særpreget arbeid -- trenger fleksible ordninger. Stortinget forutsatte at Regjeringen skulle gjennomgå disse for å forenkle. Nå vet jeg at statsministeren er veldig opptatt av modernise­ ring av offentlig forvaltning og forenkling av regelverk. Mitt tilleggsspørsmål er derfor: Hvor langt har Regjerin­ gen kommet i arbeidet med å forenkle regelverket over­ for frivillige organisasjoner, slik at en unngår unødig by­ råkrati og stimulerer til mangfold, som et ledd i forenk­ lingsprosjektet? Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at de frivillige organisasjonene gjør en veldig viktig jobb i det norske samfunnet på svært mange ulike områder, og at mange hundre tusen nordmenn nedlegger et betydelig arbeid i alt fra idrettslag, speiderbevegelse, partier og hu­ manitære organisasjoner, som vi skal ta godt vare på og støtte opp under. Da er det selvsagt også viktig at det of­ fentlige ikke bidrar til å gjøre det arbeidet vanskelig 17. jan. -- Muntlig spørretime 2001 1555 gjennom kompliserte regler og unødvendig byråkrati. Og det er åpenbart at en del av det fornyelsesarbeidet og for­ enklingsarbeidet Regjeringen nå arbeider med, også vil ta sikte på å gjøre arbeidet til de frivillige organisasjone­ ne enklere og gi dem bedre arbeidsvilkår. Det handler om en lang rekke tiltak. Sist gang Arbeider­ partiet satt i regjeringsposisjon, var jeg finansminister. Da gjennomførte vi bl.a. betydelige lempninger i moms­ regelverket og skatteregelverket for idrettslag og idretts­ organisasjoner -- som ett konkret eksempel på hvordan vi kan bidra til å gjøre det enklere for frivillige innenfor idrettsbevegelsen. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Johan J. Jakobsen (Sp): Et spørsmål til statsminister­ en: Myndighetene i EU­landene har de siste månedene ført en innbitt kamp mot den alvorlige kugalskapen, som nå er påvist i 10­11 EU­land. Flere hundre tusen storfe er destruert, og enkelte EU­land har innført importforbud fra land hvor kugalskap er påvist. Strenge importregler gjør at Norge fortsatt er på ver­ denstoppen når det gjelder dyrehelse. Ja, Norge er faktisk et av de land i verden hvor risikoen for kugalskap er minst, skal vi tro utenlandske fagmyndigheter, dvs. under forutsetning av at det opprettholdes et strengt kontroll­ regime og importforbud. Mot denne bakgrunn har det na­ turlig nok skapt sterke reaksjoner -- jeg vil også si forvirring -- at landbruksministeren hevder at risikoen er mindre i kjøtt av importerte dyr enn i norskprodusert storfekjøtt. Deler statsministeren landbruksministerens risikovurde­ ring? Og hva akter Regjeringen å foreta seg for å rydde opp i den usikkerhet om norsk matsikkerhet som de nevnte uttalelser har skapt? Statsminister Jens Stoltenberg: Først vil jeg under­ streke betydningen av at vi har et høyt nivå på dyrehelsen i landet vårt. Jeg er glad for at vi i dag har det, og det er også viktig at vi greier å ta vare på det. Matvaresikkerhet, matvaretrygghet, er veldig viktig for oss alle som forbru­ kere, og Regjeringen er også opptatt av å ta vare på og styrke den. Derfor har Regjeringen også foreslått og fått tilslutning til en lang rekke tiltak som tar sikte på å styrke matvaresikkerheten generelt og hindre kugalskap spesi­ elt, knyttet bl.a. til forbud mot benmel i fôr. Når det gjelder uttalelsen til landbruksministeren, er jo det han har gjort, å påpeke et faktisk forhold som et svar på et krav om at det skulle innføres totalforbud mot import av alt levende storfe til Norge. Da pekte land­ bruksministeren på et faktisk forhold, nemlig at vi kon­ trollerer all import, ethvert importert dyr, slik at der har vi god oversikt over matvaresikkerheten, mens vi ikke har tilsvarende kontroll av alle norske dyr i dag. Nå skal det innføres inspeksjon av alt norsk storfe fra og med sommeren av, og da vil vi ha tilsvarende kontrollregime for norsk kjøtt. Utgangspunktet er at vi har hatt strengere kontroll av importert kjøtt enn norskprodusert kjøtt, fordi vi i Norge har vært så heldige å unngå å ha kugalskap. Johan J. Jakobsen (Sp): Det overrasker meg at Re­ gjeringen når det gjelder sitt reaksjonsmønster mot ku­ galskap, ikke i større grad legger det kjente føre var­prin­ sippet til grunn. Det har vært en norsk linje at en har lagt avgjørende vekt på de uttalelser og de synspunkter som har kommet fra fagmyndighetene, og vi kjenner til at det bl.a. fra Statens dyrehelsetilsyn hevdes at de kontrollruti­ ner som i dag er etablert, ikke er sikre nok når det gjelder import. I fjor sommer advarte landbruksministeren mot import av levende dyr fra land som har kugalskap. Hva er årsaken til at myndighetene nå har endret holdning til dette? Har det sammenheng med frykt for at et import­ forbud, slik Senterpartiet har foreslått ved starten av dette møtet, vil bli møtt med handelshindrende tiltak fra EUs side? Eller er det andre grunner til at Regjeringen i løpet av så kort tid har endret standpunkt i dette viktige spørs­ målet? Statsminister Jens Stoltenberg: For det første er det slik at Regjeringen legger «føre var» til grunn. Det er en av grunnene til at vi har iverksatt strenge tiltak, bl.a. for­ bud mot benmel, og det er grunnen til at vi kontrollerer samtlige levendeimporterte dyr til Norge. Det er ikke et spesielt stort antall, det er omtrent 50 dyr i året, og de kontrolleres hvert eneste ett. For det andre er dette også grunnen til at vi kommer til å øke ytterligere kontrollen i Norge av norske dyr, med tilsvarende kontroll av alt norsk storfe. I tillegg til det har vi nå også innført importforbud når det gjelder storfetarm til Norge fra 1. januar 2001. Alt dette er ulike tiltak som tar sikte på å bevare og helst styrke det høye nivået på norsk dyrehelse og norsk mat­ varesikkerhet. Det mener vi fullt ut er i tråd med føre var­ prinsippene, og det er også grunnen til at vi har et godt nivå på matvaresikkerhet i Norge. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kjell Magne Bondevik. Kjell Magne Bondevik (KrF): Trygg mat er veldig viktig for folk flest. Jeg må innrømme at landbruksminis­ terens uttalelse for et par dager siden i høyeste grad var egnet til å skape forvirring, og kunne etterlate et inntrykk av at kontrollordningene med norske dyr og norsk kjøtt kunne vært bedre. I tillegg kommer spørsmålet om im­ port av dyr og kjøtt fra land hvor det er påvist kugalskap. Mitt generelle oppfølgingsspørsmål til statsministeren er: Vil Regjeringen på bakgrunn av dette foreta en ny gjennomgang av kontrollordningene for både det som er produsert i Norge, og det som kommer fra utlandet? Og vil Regjeringen som et ledd i dette være åpen for et for­ bud mot import av kjøtt og dyr fra land hvor det er påvist kugalskap, slik faktisk enkelte andre land i Europa nå vurderer? Statsminister Jens Stoltenberg: Det er i og for seg helt riktig at kontrollen med norskprodusert kjøtt kan bli bedre. Derfor har jo Regjeringen foreslått en styrking av nettopp den kontrollen, ved at vi innfører samme type 17. jan. -- Muntlig spørretime 2001 1556 testing som man har i EU­landene, også av norsk storfe, og at det får virkning fra 1. juli 2001. Det er jo en skjerp­ ing av den norske kontrollen, alt storfe blir testet, på et vesentlig bedre og mer omfattende testingsnivå enn det som var tilfellet under den forrige regjeringen. Det land­ bruksministeren gjorde, var å påpeke et faktisk forhold, at vi tester alle importerte dyr, om lag 50 stykker. Det gjør vi ikke med alle norske dyr, men det skal vi gjøre fra sommeren av. Det føler jeg er en grei redegjørelse for de faktiske forhold, og det er det som landbruksministeren også gjorde. Så vil vi selvsagt hele tiden følge utviklingen og se om vi kan bli enda bedre og gjøre en enda bedre jobb i forhold til det vi alle nå er opptatt av, nemlig å styrke matvaresikkerheten i Norge. Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­ mål. Karin Andersen (SV): Trygg mat er den eneste sikre konkurransestrategien for norsk landbruk i framtida. Det er viktig at Regjeringen nå tar tak for å sikre dette. Rett før jul vedtok Stortinget, etter Regjeringens råd, et forslag som vil øke importen av dyr i Norge, nemlig ved at man likestilte erstatningsregimet for importerte og norske dyr. Synes statsministeren i lys av det som nå har kommet fram, at dette var en klok beslutning, og ville Regjerin­ gen lagt fram et slikt lovforslag i dag, med det kjennska­ pet vi har til de problemene som er med import av leven­ de dyr? Statsminister Jens Stoltenberg: Vi vurderer løpen­ de alle regler og regelverk knyttet til import av dyr og import av mat. Vi er hele tiden opptatt av å ha et best mu­ lig regelverk som sikrer både god dyrehelse og god folke­ helse/matvaresikkerhet. Derfor har vi altså kontroll av all import av storfe, og vi har skjerpet reglene for kontroll her i Norge. Så vurderer vi selvsagt løpende om det er behov for ytterligere skjerpinger. Vi hører på fagfolk og er i dialog med det politiske miljø og offentligheten om dette. Og nå har vi også vedtatt forbud når det gjelder import av tarm til bruk for pølseproduksjon. Så jeg føler at vi gjør et veldig omfattende arbeid, og de lovendringer som ble vedtatt før jul, mener vi ikke undergraver norsk matvaresikkerhet. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Inge Myrvoll (SV): Statsministeren kan stå litt til. Under regjeringa Brundtland ble det nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skulle se på næringspolitikk i Nord­Norge. Arbeidet ble fullført under regjeringa Jag­ land, med statsminister Jagland som leder i styringsgrup­ pa. En av konklusjonene med hensyn til næringsstrategi for Nord­Norge er at kystflåten skulle være bærebjelken i fiskeriene. Den 12. januar i år har fiskeriministeren vært i Fiske­ båtredernes Forbund og sagt følgende: «Ved strukturering av fiskeflåten vil det i økende grad være nødvendig å lukke allmenningen, og dermed hindre muligheten for økt deltakelse i fisket.» Den åpne allmenningen er et av de viktigste prinsip­ pene for tilgang for kystflåten og også en av de viktigste sperrene for privatisering av tilgang til fiskeressursene. Står statsministeren på det som regjeringa Jagland i si tid mente, at kystflåten skal være bærebjelken i fiskerie­ ne, og ser han at ei videre lukking av allmenningen er en politikk som vil forhindre at kystflåten blir bærebjelken i framtida? Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg står bak alt det fiskeriminister Otto Gregussen har sagt, og som repre­ sentanten utmerket siterte. Hvis representanten ønsker ytterligere redegjørelse for hva fiskeriministeren sa, er det kanskje naturlig at han spør fiskeriministeren. Inge Myrvoll (SV): Da tar jeg oppfølgingsspørsmål til fiskeriministeren. Statsministeren sier nå at foredraget i Fiskebåtreder­ nes Forbund representerer Regjeringas syn. Det ble -- med god grunn -- tolket i media som at dette innebærer at kystflåten må gjennomgå de tøffeste strukturendringene noensinne i kommende år. Sett fra fiskeriministerens ståsted: Skal kystflåten fortsatt være bærebjelken i norske fiskerier, og ser han at en videre lukking av allmenningen «i økende grad», som han sjøl formulerte det, kan være en politikk som nettopp forhindrer at kystflåten blir det? Og slik det tolkes av me­ dia, og som jeg har forstått innlegget, vil denne tilpassing av kapasitet som nå skal foregå, ramme kystflåten særde­ les sterkt. Medfører det riktighet? Statsråd Otto Gregussen: Jeg er riktig sitert fra dette møtet i Tromsø. Mitt poeng har vært at det er en overka­ pasitet i kystfiskeflåten. Den overkapasiteten manifeste­ rer seg ved at en hel rekke av disse båtene ikke får til hel­ årig drift med de kvotene som er til disposisjon. Hvis vi skal få til helårig drift og stabile og attraktive arbeids­ plasser, er det ikke mulig å øke mengden fisk som er til disposisjon, men det er altså mulig å få dette fordelt på flere båter. Vi har i dag en rekke tilfeller hvor fiskebåt­ redere eier flere båter for å få dette til å gå rundt. Det er et av de spørsmålene som er tema når man diskuterer fiske­ juks. Og jeg registrerer at blant kystfiskeflåten er det en stor interesse for å få til ordninger som gjør at man får et bedre kvotegrunnlag for hvert enkelt fartøy. Det er viktig at vi kjører gode prosesser på dette, og før man foretar seg ting i denne sammenheng, skal vi ha nær og aktiv kontakt med fiskernes organisasjoner. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Steinar Bastesen. Steinar Bastesen (TF): Jeg vil rette følgende spørs­ mål til fiskeriministeren: Det er jo slik at en nå har til vurdering hvorvidt Norway Seafoods skal få overta ferskfisktrålerkonsesjonene til 17. jan. -- Muntlig spørretime 2001 1557 Findus. Ferskfisktrålerkonsesjonene ble i sin tid gitt til en rekke lokalsamfunn for at de skulle bidra med sysselset­ ting i området. Det var årsaken til at ferskfisktrålerkonse­ sjonene ble gitt. Med den politikken som nå føres, er all­ menningen lukket, og fiskekvote og rettigheter er på salg. Synes fiskeriministeren det er en fornuftig og riktig politikk at Norway Seafoods nå er i ferd med å overta samtlige ferskfisktrålerkonsesjoner i dette landet? Statsråd Otto Gregussen: Dette er en sak som er til behandling, og som vil få sin konklusjon og avslutning i løpet av relativ kort tid. Jeg er ikke kjent med at Norway Seafoods eller andre er i ferd med å få kontroll over hele ferskfisktrålerflåten. Jeg vil gjøre oppmerksom på at den saken som det gjelder i dette tilfellet, dreier seg om en rekke arbeidsplasser i Hammerfest. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at de tidligere eiere av de samme tråler­ ne var det internasjonale firmaet Nestlé, som opprett­ holdt over en lang rekke år de forpliktelsene de hadde på å levere råstoffet i Finnmark til bedriftene i Hammerfest, og sørget for stabil og god sysselsetting og en trygg ar­ beidsplass. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Gunnar Kvassheim (V): Jeg ønsker å stille et spørs­ mål til fiskeriministeren. Det britiske miljøtilsynet har trukket tilbake kravet om at det statseide atomanlegget i Sellafield i Storbritan­ nia må redusere de radioaktive utslippene med 80 pst. Det er en provokasjon mot Norge, ikke minst mot kyst­ befolkningen og fiskeriene. Utslippene fra Sellafield kan spores langs kysten, og konsentrasjonene er økende. Ble Regjeringen varslet om denne dramatiske endring fra bri­ tiske myndigheters side før avgjørelsen ble tatt, eller ble Regjeringen informert, som publikum for øvrig, via me­ dia? Statsråd Otto Gregussen: Jeg tror nok at dette spørs­ målet riktigst skulle vært stilt til miljøvernministeren, som har dette ansvaret. Det er imidlertid slik at norske myndigheter jevnlig fører kontroll med matsikkerheten i Norge. De tar hele ti­ den prøver av produkter og sjøvann for å forsikre seg om at det er i orden. Jeg kan også forsikre om at vi deler den bekymring som måtte eksistere, om at endringer i Sella­ field kan føre til økte utslipp i Nordsjøen. Gunnar Kvassheim (V): Jeg ønsker et oppfølgings­ spørsmål til statsministeren. Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen kalte sin engelske kollega «drittsekk» da han ikke ville gjøre det som var nødvendig for å bidra til å redusere den sure nedbøren over Norge. Det ble oppfattet som kontant tale fra Berntsen rettet mot den konservative kollegaen i Stor­ britannia. Vil statsministeren i sin form være like kontant og sørge for at det blir en snarlig anledning til å framføre denne reaksjonen overfor den britiske statsministeren, Tony Blair? Venstre mener at denne saken er alvorlig, den berører kystbefolkningen og i stor grad fiskeriene, og burde der­ for være av en karakter som gjorde at fiskeriministeren ble orientert i Regjeringen om en eventuell henvendelse fra Storbritannia. Men nå er det på tide å følge dette opp med en reaksjon, så man kan få omgjort det vedtaket bri­ tiske myndigheter har gjort. Statsminister Jens Stoltenberg: Vi har hele tiden fra norsk side, under skiftende regjeringer, uttrykt stor be­ kymring over utslippene fra Sellafield­anlegget, og den norske miljøvernministeren, Siri Bjerke, vil ta opp med den britiske miljøvernministeren de endringer som nå er foretatt, og som vi ikke setter pris på, men tvert imot har uttrykt misnøye med. Så vi er i fortsatt dialog med britis­ ke myndigheter om skjerpede krav til Sellafield­anleg­ get, og har tatt det opp og kommer til å ta det opp på nytt fra den norske miljøvernministerens side overfor den bri­ tiske miljøvernministeren. Det kan vel også være at vi på et tidspunkt tar det opp på statsministernivå, men i første omgang tar vi det altså opp på miljøvernministernivå. Presidenten: Vi går da videre med hovedspørsmål. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren. Det er gledelig at Regjeringen i går opphevet Norges selvpålagte forbud mot eksport av vågehvalprodukter. Det er særlig gledelig for hvalnæringen, og det er også et gjennomslag for Fremskrittspartiets politikk, for vi har et forslag til behandling i næringskomiteen om det samme. I 1993 gjenopptok Norge hvalfangsten, og det kom sterke internasjonale reaksjoner og trussel om boikott og sanksjoner mot Norge. Jeg regner med at Regjeringen har tatt høyde for at noe av det samme kan skje igjen. Vil Regjeringen nå ta et initiativ for å gi informasjon til den internasjonale opinion, f.eks. gjennom våre ambassader eller gjennom TV­kampanjer i utlandet, for å få opinio­ nen mer vennlig stilt mot norsk hvalfangst, som en mot­ reaksjon mot det som kommer fra forskjellige organisa­ sjoner? Statsråd Otto Gregussen: Den beslutningen som ble tatt i går, er en konsekvens av en langsiktig og strategisk politikk hvor store grep har vært tatt av Arbeiderpartiet fra 1982 og oppover, til man nå på en måte har sluttet sir­ kelen og igjen fått en helhetlig og fornuftig hvalpolitikk. Det er slik at i forbindelse med denne beslutningen er våre utenriksstasjoner utstyrt med informasjon og argu­ mentasjon for å gjøre rede for det standpunkt som Norge har tatt, og hvorfor det er tatt. Det er også slik at man eta­ blerer en beredskap hjemme for å møte det som måtte komme av oppslag og argumentasjon mot det standpunkt som Norge har tatt. Vi legger imidlertid til grunn at dette er en mindre dramatisk beslutning enn da fangsten ble besluttet gjen­ opptatt. Det er enighet stort sett internasjonalt om at det er forsvarlig å ta den kvoten som vi tar, og dette handler om en bærekraftig høsting og en bærekraftig utnyttelse 17. jan. -- Muntlig spørretime 2001 1558 av hele hvalen og alle de produktene som kan utvikles derfra. Øystein Hedstrøm (Frp): Det er flere og flere eksper­ ter og fagfolk som ikke er enig med fiskeriministeren når han sier at det er en bærekraftig beskatning. Det er vel slik at beskatningen av vågehval er langt lavere enn tilveksten, og dermed bryter mot dette prinsippet. Resul­ tatene ser vi: Det er sterke innhugg i fiskebestandene. I fjor kom det en rapport fra SINTEF som sa at det var et potensial for verdiskaping i fiskerinæringen med inntil 200 milliarder kr i løpet av 30 år, men da måtte forholde­ ne legges til rette for dette. Mener ikke statsråden at vi må få en økt beskatning av sel og hval for å kunne utnytte dette potensialet til fordel for Norge og norske fiskerier? Statsråd Otto Gregussen: Jeg mener generelt at det er riktig at naturens overskudd skal høstes, og at det også bør gjelde for hvalfangst. Imidlertid er det slik at man har valgt internasjonale organisasjoner til å ta dette ansvaret globalt. Vi baserer de beslutninger som vi gjør bl.a. på tilrådinger fra den vitenskapelige komite i Hvalfangst­ kommisjonen. Hvalfangstkommisjonen selv har valgt ikke å ta dette til følge, og har et prinsipielt syn mot at det skal drives norsk hvalfangst, men vi har valgt å base­ re våre beslutninger på de vitenskapelig råd som er gitt. De kvotene som er fastsatt årlig, er basert på disse råde­ ne, og dette har vært et viktig bidrag for å skape såpass ro om hvalsaken som vi har klart gjennom dette. Presidenten: Det ville være umulig å ha spørsmål om hvalsaker uten tilleggsspørsmål fra hr. Bastesen. Steinar Bastesen (TF): Ja, president, det ville vel være en stor overraskelse i salen hvis jeg ikke tok ordet. Jeg vil benytte anledningen til å takke Regjeringen for den modige beslutningen de fattet i går. Det var en gle­ dens dag -- en gledens dag for kystbefolkningen. Mitt tilleggsspørsmål går på: De som vil hyle, skrike og rope litt nå, er jo selvfølgelig protestindustrien, med både Greenpeace og WWF i spissen. WWF mottar hvert år fra den norske regjering over 5 mill. kr i forskjellige prosjekter. Kan fiskeriministeren tenke seg å ta et initia­ tiv for å få slutt på denne subsidieringen av våre verste motstandere i hvalsaken? Statsråd Otto Gregussen: Jeg er kjent med at Uten­ riksdepartementet har et samarbeid med WWF og andre organisasjoner i viktige miljøspørsmål. Jeg tror at vi skal ha en åpen holdning til å ta imot denne type råd og ha denne type samarbeid, på samme måte som vi har en åpen holdning og tar imot råd og samarbeider nært med fiskernes organisasjoner og med hvalfangernes organisa­ sjoner. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til statsministeren: Statsministeren har, så vidt jeg forstår, planlagt å reise på offisielt besøk til India i neste måned. I den forbindel­ se vil jeg gjerne vite om han har tenkt å ta opp Kashmir­ konflikten, og i tilfelle hvordan. Ifølge president Bill Clinton er konflikten mellom India og Pakistan om Kashmir verdens farligste konflikt, og den har vart siden frigjøringen av India fra Storbritan­ nia i 1947. Med atomvåpenarsenaler på begge sider er det uhyre viktig å få løst konflikten. I perioden siden 1947 har det vært ført tre kriger mellom India og Pakistan, hovedsakelig på grunn av Kashmir­konflikten, og gjennom hele perioden har det skjedd alvorlige brudd på menneskeretter i området. Konflikten har også ført til at svært knappe ressurser brukes til militære formål fremfor å løse problemer knyttet til befolkningens basis­ behov, helse og utdanning. Svært mange mennesker er drept og lemlestet, og mange er drevet på flukt. Har statsministeren gjort seg noen tanker om hvordan konflikten kan løses? Og vil han reise saken overfor in­ diske myndigheter under sitt besøk? Statsminister Jens Stoltenberg: Det endelige tids­ punkt og program for mitt besøk i India er ikke fastlagt, men det er helt klart at det vil bli møter og samtaler der hvor det vil være naturlig også å komme inn på og ta opp Kashmir­konflikten. Jeg er klar over at representanten Rise har inngående kjennskap til den konflikten, at han har reist i området og helt sikkert har mye kunnskap som det er nyttig å trekke på når vi skal se nærmere på konflikten. Min vurdering er at den type konflikter må løses ved forhandlingsbordet, gjennom samtaler og dialog, ikke ved bruk av militære maktmidler. I konflikter er det alltid slik at det minst er to parter. Begge parter mener de har rett. Det Norge kan gjøre, er å oppfordre og bidra til at partene setter seg ned ved forhandlingsbordet og diskuterer hvordan man med fredelige midler kan komme fram til enighet. Det er ikke slik at Norge kan påtvinge partene en løsning de selv ikke er innforstått med. Men dette håper jeg jeg får anledning til å drøfte under mitt besøk i India. Lars Rise (KrF): Det er tre parter i området, India, Pakistan og Kashmir, og det er vanskelig å tenke seg noen varig løsning uten at alle tre parter deltar i en slik dialog som statsministeren nevner. Nå er det kommet oppmuntrende signaler i det siste om dialog mellom India og Pakistan, i hvert fall samta­ ler. Men jeg tror det er nødvendig å finne en løsning ba­ sert på folkeretten, og i første omgang er det viktig at or­ ganisasjoner som Amnesty International, Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner kan bevege seg fritt og opere­ re i området. Hva vil Norge gjøre for å bidra til en slik dialog, hvor alle tre parter deltar, og vil statsministeren sette dette høyt opp på dagsordenen sin? Jeg skjønner at den ikke er ende­ lig helt fastlagt, men vil statsministeren sørge for at dette kommer høyt opp på dagsordenen for dette besøket? Statsminister Jens Stoltenberg: Hvordan vi vil ta opp Kashmir­konflikten, og i tilfelle hva vi spesielt vil 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1559 peke på, og i hvilken grad vi vil ha dialog med bestemte organisasjoner, er det altså ennå ikke tatt stilling til, i hvert fall ikke så langt at jeg er involvert i de kontaktene eller samtalene. Men det er ofte slik at Regjeringen har kontakt med Amnesty International, andre menneskeret­ tighetsorganisasjoner eller andre internasjonale organisa­ sjoner når vi skal besøke andre land for å hente inn infor­ masjon og vurderinger fra dem. Om det vil bli gjort i denne konkrete saken, kan jeg altså ikke svare på nå, men jeg vil kunne gi mer utfyllende svar på det når turen er nærmere fastlagt. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil stille fiskeri­ ministeren følgende spørsmål: I den senere tiden har det vært flere skipsforlis langs norskekysten. Det tyder på at det er for dårlig merking av farledene våre, og kanskje flere av båtene som har gått på grunn, også burde ha hatt los om bord. Man burde kan­ skje også se på om det ikke burde innføres plikt til å ta imot hjelp når en båt er i ferd med å drive på grunn. Hva vil statsråden gjøre med denne situasjonen? Statsråd Otto Gregussen: Jeg tror nok det blir en for enkel tilnærming å si at årsaken til at alle disse forlisene har funnet sted, er at merkingen er for dårlig. Jeg er over­ bevist om at merkingen alltid kan bli bedre -- det jobber vi med -- men de konkrete forlisene vi har hatt i det siste, har hatt delvis med feil navigasjon og delvis med teknisk svikt om bord i fartøyene å gjøre. Men vi er svært opptatt av dette i Regjeringen. Vi skal ha et møte førstkommende fredag med alle som har an­ svar for dette, for å vurdere om situasjonen sikkerhets­ messig når det gjelder ferdsel i norskeleia, er tilfredsstil­ lende. Etter det kan vi komme med en samlet vurdering av aktuelle tiltak. Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og vil gjerne stille følgende tilleggsspørsmål: I tillegg til de verdiene som går tapt, er det her også en sak som ligger under Miljøverndepartementet, nemlig det med elektroniske sjøkart. Burde det ikke blitt et nærmere samarbeid mellom departementene med hensyn til sikkerheten langs norskekysten -- da tenker jeg på sjøkart, merking osv.? Statsråd Otto Gregussen: Det er allerede et nært, godt og konstruktivt samarbeid mellom alle dem som har ansvaret for dette. Det er også slik at det vil bli økt inn­ sats for å få til digitale sjøkart -- som er det som egentlig er problemet -- som må til for at man skal få en god kob­ ling mellom navigasjonssystemet om bord i båtene og bruken av kart. Det ble bl.a. en betydelig økning på stats­ budsjettet for inneværende år til dette formål. Jeg kan forsikre om at dette tar vi alvorlig, og at vi, alle som har ansvaret for dette, vil vurdere dette i en sam­ let sammenheng. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Gunnar Kvassheim. Gunnar Kvassheim (V): Det er nær sammenheng mellom elektroniske sjøkart, sikkerhet og miljø. Derfor var det pinlig at Regjeringen i sitt budsjett ikke la på bor­ det de bevilgninger som måtte til for at det skulle bli framdrift i arbeidet med elektroniske sjøkart. Stortinget slo fast at den jobben skal gjøres ferdig til 2006. Det var det ikke avsatt midler til, slik at man kunne følge opp. Nå ble Regjeringen reddet gjennom budsjettforliket, og det ble tilført nye 20 mill. kr til dette. Mitt spørsmål til fiskeriministeren er: Vil han medvir­ ke til at Regjeringen følger opp planen om å fullføre ar­ beidet med elektroniske sjøkart fram til 2006, slik Stor­ tinget nå i nytt vedtak har slått fast? Statsråd Otto Gregussen: Det er viktig å få til gode elektroniske sjøkart. Det er viktig å stille midler til dispo­ sisjon for å fullføre dette. Men jeg vil veldig gjerne si at det som skal til for at vi skal få en trygg ferdsel langs kysten, må bestå av mange ting, og elektroniske sjøkart er ett element. Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen. Ordinær spørretime Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­ te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­ heng til oversikten som er omdelt på representantenes plasser i salen. De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås godkjent. -- Det anses vedtatt. Endringene var som følger: Spørsmål 3, fra representanten Vidar Kleppe til næ­ rings­ og handelsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist. Spørsmål 4, fra representanten Laila Kaland til arbeids­ og administrasjonsministeren, vil bli besvart av kommu­ nal­ og regionalministeren som rette vedkommende. Spørsmål 8, fra representanten Per Sandberg til kul­ turministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av kulturministeren, som er bortreist. Spørsmål 12, fra representanten Terje Knudsen til fiskeriministeren, vil bli tatt opp av representanten Vidar Kleppe. Spørsmålene 13, 15 og 16, fra henholdsvis represen­ tantene Jan Tore Sanner, Tore Nordtun og Marit Tingel­ stad til miljøvernministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist. Spørsmål 14, fra representanten Svein Ludvigsen til miljøvernministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av miljøvernministeren, som er bortreist. Spørsmål 18, fra representanten Jørn L. Stang til jus­ tisministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra forsvarsminis­ 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1560 teren blir spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 2, som skal besvares av samme statsråd. Presidenten vil for ordens skyld minne statsråder og spørrere om nyordningen, som gjør at man holder seg unna den vanlige talerstolen og bruker talerstolene nede på gulvet. S p ø r s m å l 1 Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utenriksministeren: «Avisa Ny Tid skrev 5. januar 2001 at Norge har søkt Irak om erstatning for å få dekket blant annet evakue­ ringskostnader i forbindelse med Golfkrigen. Det opply­ ses at det er reist internasjonale erstatningskrav til Irak på totalt 320 mrd. dollar, og at FN har bestemt at disse utgif­ tene skal tas fra Iraks «olje for mat»­program. Oppfatter utenriksministeren det som rimelig at erstat­ ningene skal tas fra penger som skulle gå til å dekke inn­ kjøp av mat til sivilbefolkningen i Irak?» Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er ikke rimelig, og derfor gjør vi det heller ikke. Faktum er følgende: Iraks omfattende og vedvarende folkerettsbrudd mot Kuwait etter invasjonen i august 1990 førte da til betydelige ødeleggelser. Og folkeretten har klare regler for erstatningsansvar for skader som på­ føres andre ved folkerettslige handlinger. Det er også be­ kreftet av Sikkerhetsrådet, som i 1991 opprettet FNs er­ statningskommisjon. Kommisjonen behandler erstat­ ningskrav og utbetaler erstatninger til enkeltpersoner, selskaper og stater. Finansieringen av erstatningene hentes fra inntekter Irak har fra det FN­kontrollerte oljesalget. Kommisjonen har på grunnlag av Sikkerhetsrådets kriterier foretatt om­ fattende utbetalinger til en rekke kravshavere. Den norske stat har i den forbindelse mottatt erstatninger for utgifter som oppstod ved at norske borgere ble holdt som gisler i Irak i tre måneder. Disse erstatningene er av meget beskje­ dent omfang i forhold til de totale utbetalingene. Kommisjonen har hatt stor betydning for svake grup­ per som har lidd store tap, bl.a. en rekke fremmedarbei­ dere og deres familier, særlig fra Filippinene, Sri Lanka og Bangladesh, som oppholdt seg i Kuwait og mistet sitt livsgrunnlag som følge av invasjonen. Midlene som går til erstatningsformål, går derfor i stor grad også til humani­ tære formål. Kun 25 pst. av inntektene til «olje for mat»­programmet går i dag til erstatningsformål. Når det gjelder de resterende 75 pst. av inntektene for «olje for mat»­programmet, er disse i det vesentlige øremerket humanitære formål. Det er for øvrig beklagelig at flere milliarder kroner øremerket til humanitære formål fremdeles står ubenyttet på grunn av sviktende oppfølging fra irakiske myndighe­ ter, noe det internasjonale samfunnet har hatt få mulighe­ ter til å påvirke. Det er altså penger som er overført til fondet i Genève, som har gått til disse norske formålene. Og hvis vi ikke hadde fått penger til Norge, hadde ikke det kunnet blitt tillagt «olje for mat»­programmet, som Irak har mu­ ligheter for å bruke. For øvrig er det beklagelig at Irak ikke bruker de pengene de har til dette programmet. Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret. Faktumet blir altså stående, at omkring 25 pst. av «olje for mat»­inntektene til Irak skal gå til erstatninger. Ifølge informasjon fra UD har Norge ikke tidligere stilt slike erstatningskrav som de som ble stilt til Irak. Og det er også en nokså merkelig liste med krav som ble inn­ levert fra norsk side. Så selv om ikke dette dreier seg om mye penger, reiser det noen prinsipielle spørsmål, etter mitt syn. Fra listen kan jeg nevne krav om erstatning av møbler som ble stjålet i Kuwait, opprusting av den norske staben i Tel Aviv, overtidsbetaling til lokalt ansatte ved ambas­ saden i Bagdad og internatskoleutgifter til barn av en norsk diplomat som måtte flytte. Listen er mye lengre, og mye av det er utgifter som det synes naturlig å regne med når en har diplomatisk representasjon i en konfliktfylt region. På bakgrunn av de noe spesielle kravene og at tilsva­ rende krav ikke er stilt i andre tilfeller, ville det vært na­ turlig, etter mitt skjønn, om Stortinget hadde blitt infor­ mert i forkant av dette, og det har ifølge UD ikke skjedd. Mener ikke også utenriksministeren at det ville vært na­ turlig å informere Stortinget? Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er ikke Norge som har funnet på at man skal ha denne erstat­ ningskommisjonen, som har sitt sete i Genève, det er Sikkerhetsrådet. Og det er Sikkerhetsrådet som har åpnet for at 25 pst. av «olje for mat»­programmet skal tilstilles denne kommisjonen. Og hvis Norge ikke hadde fremmet disse kravene, er det ikke slik at «olje for mat»­programmet, som Irak kan bruke til å kjøpe mat og medisiner, hadde fått mer pen­ ger. Fortsatt hadde de 25 pst. blitt stående på kontoen til kommisjonen i Genève. Og vi fant det rimelig å fremme krav om dette. Hvorvidt Stortinget skulle vært informert om det, vel, det får man stille spørsmål om fra Stortingets side. Men et faktum er at Norge har en politikk som er diskutert i Stortinget når det gjelder sanksjonene mot Irak, når det gjelder «olje for mat»­programmet og når det gjelder kommisjonen i Genève. Det føler jeg at det er viktig for Stortinget å bli informert om og å være involvert i, men detaljene i dette, reiseregninger osv., det synes jeg må til­ ligge UD. Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker nok en gang uten­ riksministeren for svaret. Men det gjenstår etter min mening mange spørsmål når det gjelder politikken overfor Irak, både når det gjel­ der Norges og det internasjonale samfunnets tilnærming, og også når det gjelder hvordan erstatningskrav på til sammen 320 milliarder dollar som er reist, skal hånd­ teres. 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1561 Gjennom lederskap for sanksjonskomiteen vil Norge kunne spille en sentral rolle i å skape en ny strategi over­ for Irak. Den vanskelige og fastlåste situasjonen i Irak og forholdet mellom Irak og FN tilsier at det bør skapes nye virkemidler og tenkes nytt. Har eller vil utenriksministeren få utarbeidet en hel­ hetlig Irak­politikk, eller en Irak­strategi, og vil denne i så fall bli presentert for Stortinget? Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det har jeg allerede presentert for Stortinget i den redegjørelsen som ble holdt om arbeidet i Sikkerhetsrådet. Det er ikke riktig at vårt formannskap i sanksjonskomiteen gir oss mulig­ heter for å legge en ny strategi, det er det vårt sete i Sikker­ hetsrådet som eventuelt gir oss muligheter for. Sank­ sjonskomiteen mot Irak skal bare administrere den poli­ tikken Sikkerhetsrådet trekker opp. Så det er vårt med­ lemskap i Sikkerhetsrådet som i så fall gir oss mulighet for å legge en ny strategi. S p ø r s m å l 2 Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren: «Forsvaret har som oppgave å holde oppsyn med sjø­ grensa. Dette gjøres best med å ha en god overvåking som sikrer tidlig varsling, slik at uønskede fartøyer kan avvises før de passerer territorialgrensen. Dette vil også medføre at kystvaktfartøy kan brukes mer effektivt. Ju­ lens hendelser viser at Forsvaret har det tekniske utstyret for overvåking, men mangler ressursene, noe som indi­ kerer at overvåkingen ikke er god nok. Hva er årsaken til at kystovervåkingen ikke priorite­ res, og hva er egentlig status?» Statsråd Bjørn Tore Godal: Selv om andre etater har det primære beredskaps­ og aksjonsansvaret i kyst­ forvaltningen, bistår Forsvaret de ansvarlige etater i bety­ delig grad. Forsvaret har flere ressurser som benyttes til overvåking i sjøterritoriet og i de områder hvor Norge har suverene rettigheter. Jeg nevner særlig fly og fartøy­ er, herunder Kystvakten. I tillegg har Forsvaret to kyst­ radarkjeder, én i nord og én i sør. Derfor er jeg uenig i påstanden om at kystovervåking ikke har vært prioritert av Forsvaret. Når det gjelder den overvåkingen som Forsvaret utøver, er denne ikke knyttet til trafikkontroll. Trafikkontroll som finner sted i indre kystfarvann, har Kystverket under Fiskeridepartementet ansvaret for. Da Forsvarets kystradarkjede ble etablert under den kalde krigen, var det hensynet til mulighetene for å opp­ dage fremmede militære fartøyer på vei inn mot Norges kyst som stod i sentrum. Kystradarkjeden bidrar i dag til den generelle maritime overvåkingen for at forsvarskom­ mandoene kan danne seg et bilde av aktiviteten i ytre far­ vann og på den måten prioritere tilstedeværelse med far­ tøy etter behov. Når det gjelder statusen for kystradarkjeden, er radar­ ene i Nord­Norge modernisert og framstår i dag med gode kapasiteter. Radarkjeden i nord er bemannet for 24 timers overvåking. Radarkjeden i Sør­Norge har større begrensninger, både av tekniske grunner og som følge av knappe personellressurser. Radarkjeden gir en begrenset dekning av deler av kystfarvannet i Sør­Norge. Det er viktig å merke seg at begge radarkjedene bare dekker ytre kystfarvann, fra grunnlinja og ut til deler av Norges økonomiske sone. Dekningen i indre kystfarvann er i praksis så begrenset at den ikke kan utnyttes til trafikk­ overvåking. Som følge av at kystradarkjeden i Sør­Norge nærmer seg slutten av sin levetid, har Forsvarsdepartementet for tida en oppgradering/utbygging av nye systemer til vur­ dering. Det er i denne sammenhengen blitt beregnet ulike løsninger med å oppgradere radaranleggene med betyde­ lige kostnader. Jeg vil her understreke at det i forbindelse med den brytningstid Forsvaret nå er inne i, vil være helt nødvendig å konsentrere mulige investeringer om For­ svarets kjerneoppgaver. I denne sammenhengen vil in­ vesteringer til overvåkingen av kysten og havområdene måtte veies opp mot andre operative og militære behov. Radarovervåking vil i seg selv ikke nødvendigvis gi informasjon om at skip har problemer eller representerer en mulig forurensningsfare. Men radarsystemer kan helt sikkert utnyttes bedre dersom disse er kombinert med en eller annen form for trafikkontroll eller annen oppføl­ ging. Miljøvernministeren har tatt initiativ til et møte med andre berørte statsråder denne uka for å drøfte bedre samordning på dette feltet, og for å styrke utnyttelsen av overvåkingskapasitetene og andre ressurser. Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. I så vel St.prp. nr. 1 for 1999­2000 som i St.prp. nr. 1 for 2000­2001 framgår det at «kystradarkjeden i Sør­ Norge vurderes modernisert og utvidet». Videre framgår det i St.prp. nr. 1 for 1999­2000 at Sjøforsvaret har en rekke systemer for overvåking av sjøområdene, og at det i forbindelse med Schengen­implementeringen «vil være behov for å integrere disse bedre i år 2000». Jeg har da følgende tilleggsspørsmål: Er det lenge til det er ferdig­ vurdert hvorvidt det er et behov eller ikke? Statsråd Bjørn Tore Godal: Som jeg nevnte, så har miljøvernministeren tatt initiativet til et møte med en samlet gjennomgang av både de problemstillinger repre­ sentanten Bastesen tar opp, og tilhørende problemstillin­ ger, herunder de han nå nevnte. Og det er naturlig å se de drøftingene i sammenheng, slik at vi finner en arbeidsde­ ling mellom berørte statsråder og departementer som gir best mulig resultat. Men jeg vil i utgangspunktet advare noe hvis en me­ ner at fordi Forsvaret er mye bedre stilt enn alle andre, kan Forsvaret prioritere ikke­militære behov. Det er feil. Og Stortinget vil få full anledning til å skjønne hvorfor jeg sier det når langtidsproposisjonen for Forsvaret fore­ ligger i Stortinget 16. februar etter planen. Det er gitt at vi er nødt til å prioritere Forsvarets stadig knappere res­ surser opp mot militære formål. Det er også urealistisk å tro at Kystvakten og Forsvaret kan påta seg et fullt an­ 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1562 svar på dette området, helt uavhengig av de mange akt­ verdige formål som ligger til grunn både for represen­ tantens spørsmål og andre spørsmål i denne gata. Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret. Jeg har et spørsmål til. I mandagens utgave av Aften­ posten vises det til St.prp. nr. 1 for 2000­2001, hvor eta­ bleringen av en maritim overvåkingssentral beskrives. Her framgår det at sentralen skal behandle informasjonen fra bl.a. Sjøforsvarets kystradarer, oljeoperatørselskape­ nes faste installasjoner på norsk sokkel, Kystverkets tra­ fikksentraler m.m. Imidlertid framgår det også at det skal holdes et ministermøte kommende fredag, som statsrå­ den har nevnt, for å vurdere hvordan overvåkingen av kysten kan koordineres. Er det slik å forstå at Stortinget har besluttet etablerin­ gen av og bevilget penger til en slik overvåkingssentral uten at det i forarbeidet er tatt hensyn til hvordan overvå­ kingsressursene kan koordineres best mulig? Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg tror svaret på det i grunnen er ja. Det er klart at de siste episodene har vist at det er et koordineringsbehov som ikke uten videre er ivare­ tatt, og at eksisterende etater gjør så godt de kan innenfor de retningslinjer som de har. Det er basis for at stats­ rådene nå kommer sammen for å få et samlet oversyn over hvordan ressursene kan brukes bedre. Jeg kan ikke se at det i seg selv er kritikkverdig. Det er tvert imot for­ tjenstfullt at miljøvernministeren har tatt det initiativ. Men det er noe annet enn å si at man har fattet vedtak på gale premisser. Det tror jeg ikke er riktig. De vedtak som er fattet i Stortinget under de enkelte fagområder, er fat­ tet på det best mulig informerte grunnlag. Men derfra til å si at all samordning er perfekt, er noe helt annet. Det er den nemlig ikke. Og derfor avvikles fredagens møte. Presidenten: Vi går til spørsmål 18. S p ø r s m å l 1 8 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jørn L. Stang til justisministeren, vil bli besvart av for­ svarsministeren som rette vedkommende. Jørn L. Stang (Frp): Som presidenten sa, hadde jeg opprinnelig et spørsmål til justisministeren, som det viser seg at forsvarsministeren vil besvare. «I St.prp. nr. 1 for 1999­2000 fremgår det at Norge får ansvaret for oppsyn av den ytre grense på vegne av Schengen. Overvåkingen langs grensen skal forestås av Forsvaret. Det fremgår videre at overvåkingen ved hjelp av kystradarkjeden er et viktig supplement til Kystvak­ tens tilstedeværelse og patruljering. Hva vil statsråden foreta seg når vi i desember har hørt at etaten har de tekniske hjelpemidler, men ikke de nødvendige ressurser?» Statsråd Bjørn Tore Godal: Dette spørsmålet hen­ ger nært sammen med spørsmålet fra representanten Bastesen, og svarene må derfor ses i sammenheng med hverandre. Det er riktig at Forsvaret får utvidet ansvar med det ytre grenseoppsynet i forbindelse med iverksettelsen av Schengen­avtalen. Sjøgrenseoppsynet vil bli ivaretatt av Kystvaktens enheter som til daglig patruljerer i indre kystfarvann. I tillegg vil Forsvarets overvåkingssystemer ha en utfyllende funksjon, slik at fartøysressursene kan utnyttes best mulig. Som jeg sa i forbindelse med svaret på spørsmål 2, er det et skille mellom den overvåkingen som Forsvaret har gjennom bl.a. kystradarkjedene, og den trafikkontrollen Kystverket står for. Mens sistnevnte er begrunnet ut fra trafikksikkerhets­ og miljøhensyn, er Forsvarets overvå­ king rettet inn mot å danne et maritimt situasjonsbilde av aktivitetene. På bakgrunn av dette maritime bildet kan Forsvaret styre fartøyene sine dit det er mest hensikts­ messig. Med dagens ressurser og overvåkingssystemer har ikke Forsvaret mulighet for å skaffe full oversikt over trafikken i hele territorialfarvannet, slik det er blitt anty­ det. Mens kystradarkjeden i Nord­Norge er modernisert, nærmer kystradarkjeden i Sør­Norge seg, som tidligere nevnt, slutten av sin levetid, og Forsvarsdepartementet har nå denne saken til behandling. I forbindelse med mø­ tet mellom de aktuelle departementene på fredag, som miljøvernministeren har tatt initiativet til, vil det blant flere temaer være aktuelt å diskutere en bedre utnyttelse av landets samlede overvåkingskapasiteter. Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Den 11. januar ble det gitt en skriftlig besvarelse på spørsmål fra representanten Korsberg vedrørende For­ svarets kystovervåking. I denne forbindelse ble det svart at Forsvaret ikke besitter den nødvendige teknologi for å ivareta en tilstrekkelig kystovervåking. Etter havariet av «John R» har representanter fra Forsvarskommando Nord­Norge uttalt at Forsvaret har den nødvendige tek­ nologi, men mangler personellressurser, hvilket ble vist under sjøforklaringen. Så mitt spørsmål er: Er det mot­ setningsforhold, manglende kompetanse eller andre for­ hold som ligger til grunn for de avvikende forklaringene som er gitt? Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg tror at i en så stor mekanisme som Forsvaret vil man kunne finne ulike ut­ talelser som spriker i alle retninger. Dessuten er det et overordnet spørsmål for Forsvarets Overkommando og Forsvarsdepartementet å bestemme hvordan ressurser skal brukes i en knapp ressurssituasjon. Uttalelser på la­ vere nivå gir derfor ikke svaret på alle problemstillinger. Det er en totalavveining av bruken av ressursene som er det aktuelle. Som jeg har nevnt, er det altså slik at vi er innstilt på å gå inn i en konstruktiv dialog med andre berørte departe­ menter, Fiskeridepartementet, i dag representert her ved fiskeriministeren, og Miljøverndepartementet, for å se på hvordan knappe ressurser -- og det har vi uansett -- kan brukes bedre for å sikre en bedre dekning i forhold til de 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1563 problemstillinger som representanten tar opp. Hvis det er riktig at det entydig er mangel på personell og ressurser, må vi selvsagt drøfte hvilket departement som skal stille med berørt personell og ressurser. Og hva fører det til av eventuelle omprioriteringer innenfor Forsvarets arbeids­ området? Det er ikke nok for en lokal orlogskaptein å si at jeg kan gjøre det, hvis vedkommende er tiltenkt en an­ nen oppgave i Forsvaret. Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Av den foregående St.prp. nr. 1 fremgår det at det er behov for å koordinere bruken av eksisterende overvå­ kingsressurser. Det fremgår også at det vurderes å erstat­ te og utvide kystradarkjeden i Sør­Norge. Av en artikkel i Aftenposten forleden kan det også sluttes at det er res­ sursmangel som er årsaken til de reduserende kapasiteter. Basert på de siste ukers avsløringer hva angår ansvars­ fordeling mellom etatene, synes det vel å kunne være for­ nuftig å søke en løsning der en etat gis ansvaret for den overordnede koordineringen av overvåkingskapasitetene. Det er vel mest fornuftig at denne etaten gis de nødvendi­ ge midler utenfor rammen, i og med at det er et fleretatlig behov som ivaretas. Så mitt siste spørsmål til forsvarsmi­ nisteren er: Har statsråden noen synspunkter på en slik løsning? Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har lært meg gjen­ nom et langt liv i regjering at det ikke er noe som heter midler utenfor rammen. Vi har alle én ramme, og Stor­ tinget har en samlet ramme. Uansett må man finne en løsning på de ressursproblemer som er aktuelle innenfor en samlet ramme. Det er ikke slik at vi henter penger på månen eller noe annet sted, det er en samlet ramme. Men det er klart at på det grunnlaget er Regjeringen og berørte statsråder innstilt på å finne fram til løsninger som er best mulig. Det å fornye kystradarkjeden opptil et nivå, i Sør­ Norge iallfall, som raskt tar sikte på å løse alle de proble­ mer som det kan være aktuelt å løse, er ikke aktuelt med Forsvarets ressurssituasjon i dag. Vi må se på samar­ beidsløsninger med andre berørte departementer og eta­ ter, og det er formålet med det møtet som finner sted på fredag. S p ø r s m å l 3 Fra representanten Vidar Kleppe til nærings­ og han­ delsministeren: «Sjøfartsdirektøren har nylig indikert at han vet hva som skal til for å sikre en bedre beredskap langs kysten, men har unnlatt å gi offentligheten kjennskap til dette. Har statsråden noen formening om hva som skal til for å sikre en bedre kontroll med hva som ferdes langs kys­ ten, slik at vi i fremtiden kan forebygge ulykker forårsa­ ket av fartøyer som ligger utenfor den norske flaggstat­ kontrollen?» Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørre­ time. S p ø r s m å l 4 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Laila Kaland til arbeids­ og administrasjonsministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regionalministeren som rette vedkommende. Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål til kommunalministeren: «Reglar, forskrifter og kontrollar innan byggjebran­ sjen gjer at mange byggjearbeidarar sluttar innan yrket. Dette er ei uheldig utvikling, som vil ramme mange små bedrifter i distrikta. Kva vil statsråden gjere for å få til eit enklare byråkra­ ti på dette området?» Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er opptatt av at regel­ verket på dette området er så lite byråkratisk som over­ hodet mulig. Men plan­ og byggesaker innebærer så vik­ tige forhold at vi er nødt til å ha noen kjøreregler. Den overordnede målsettinga med byggesaksreglene i plan­ og bygningsloven er først og fremst å sikre at det som bygges, tilfredsstiller offentlige krav til helse, sikkerhet, miljø og økonomi. Ved revisjon av loven sommeren 1997 ble det gjennomført omfattende endringer i det ge­ nerelle søknads­, ansvars­ og kontrollsystem i byggesa­ ker, og fokus ble satt på bedre kvalitet. Etter at overgangsordninger for de tidligere reglene til bl.a. saksbehandling løp ut, oppstod det lange køer i mange kommuner. Dette skjedde bl.a. fordi det ble sendt inn en rekke ufullstendige søknader. I dag er imidlertid saksbehandlingstida i kommunene gjennomgående kor­ tere enn før reformen, men fortsatt er den altfor lang i mange kommuner. Etter reformen er det gjort flere endringer for å forenkle regelverket. Jeg vil også nevne at det er satt i gang et prosjekt for elektronisk plan­ og byggesaksbehandling, som jeg har stor tro på. Målet er at det i løpet av to­tre år skal være mulig med en fullstendig elektronisk byggesaksbehand­ ling. Søknadsblanketter til bruk i byggesaker er allerede tilgjengelig på Internett. Norges forskningsråd skal på oppdrag av Kommunal­ og regionaldepartementet evaluere endringene i plan­ og bygningsloven, og i Forskningsrådets evalueringspro­ sjekt skal man også vurdere hvordan kravene i plan­ og bygningsloven til formelle systemer og dokumentasjon virker inn på ulike typer av foretak. Så langt ser det ut til at tallet på bedrifter er ganske stabilt, men størrelsen på småbedriftene har økt noe. Hele denne problematikken tar Regjeringa på alvor. Og som jeg sa innledningsvis: Det er et mål for Regjeringa at disse ordningene, lover og regler, er så lite byråkra­ tiske som overhodet mulig, og det har vi også med oss i den gjennomgangen vi nå er i gang med. Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret, og eg er veldig glad for at ho seier at det skal vere så lite byråkratisk som mogleg. Men eg er også klar over at når 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1564 det gjeld byggjesaker, er det viktig å ha køyrereglar for ikkje minst å sikre kvaliteten. Men det som har uroa meg litt, er at vi i min eigen kommune og også i det fylket eg kjem frå, har fått inn fleire signal frå dei som driv to­ eller tremannsbedrifter, om at dei bruker veldig mykje tid -- opptil 20 pst. av ein dag, faktisk -- til å fylle ut skjema og søknader og på kon­ trollar og kvalitetskrav. Det siste som har kome fram no, er at dei kvar einaste dag må føre opp på skjema det dei har gjort i løpet av dagen. Det tar veldig mykje tid, slik at dei ikkje får gjort det yrket som dei er utdanna til, på ein skikkeleg måte. Eg vil seie at dei politiske signala som gjekk ut frå den nye regjeringa frå Arbeidarpartiet, var veldig positive, at ein skulle sjå på dette med byråkrati og papirvelde, slik at ikkje folk i større og større grad måtte bli sitjande og fyl­ le ut skjema. Dette gjeld ikkje berre byggjebransjen, men også andre bransjar. Statsråd Sylvia Brustad: Det er, som representanten Kaland sier, et klart mål for denne regjeringa å greie å få til ordninger, lover og regler, som gjør at vi bruker minst mulig tid på å skrive søknader og lage rapporter og den type ting, og det har vi selvfølgelig også med oss når det gjelder bl.a. plan­ og bygningsloven. Det er ingen tvil om, som jeg også sa i mitt hovedsvar, at vi har sett en ut­ vikling i en del kommuner der både saksbehandlingstida har blitt for lang, som medfører at de som faktisk skal bygge, ikke får bygd så fort som de burde ha bygd, og at en del hus har blitt dyrere enn det som egentlig strengt tatt er nødvendig. Vi må balansere hensynet til kvalitet, og at ting fore­ går på en skikkelig måte, mot at det er så enkelt som mu­ lig. I den sammenhengen tar jeg med meg de signalene som representanten Kaland her kommer med, at en del -- særlig da småbedrifter -- bruker for mye tid på nettopp søknader, rapporter osv. Vi skal selvfølgelig også ha med oss det når vi nå går i gang med gjennomgangen av plan­ og bygningsloven. Målet er at vi skal bruke mindre tid på den type ting, men at vi samtidig skal få bygd hus på en kvalitetsmessig riktig og skikkelig måte. Det er først og fremst det vi skal bruke folk til, ikke til å skrive rappor­ ter. Laila Kaland (A): Igjen vil eg få takke for svaret, som eg synest var veldig bra. Det som er eit av problema, er at ein del av småkom­ munane har masse små bedrifter med to­tre personar som driv innanfor ein slik bransje. Dei er no redde for at desse arbeidsplassane kan gå tapt, og at det er dei store som overtar. Det er i grunnen ingen av dei som ønskjer å byg­ gje hus, tente med heller, for då blir det vanskelegare å få folk til å setje opp einebustader. Og det blir vanskelegare med vedlikehald og ein del sånne ting, som kommunane er heilt avhengige av. Så når ein stettar kravet til å kunne desse tinga, men berre slepp å sitje og skrive for mykje, trur eg det skal bli godt mottatt. Statsråd Sylvia Brustad: Det høres bra ut! Presidenten: Da, når man er så enige, går vi over til spørsmål 5. S p ø r s m å l 5 Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til kom­ munal­ og regionalministeren: «Flyktningerådet melder fra om at få kvinner som flykter fra kjønnsbasert forfølgelse, har fått asyl i Norge. Sentrale aktører mener at praktiseringa av utlendings­ loven gjør at disse kvinnene har vansker med å bli trodd. Signalene fra regjeringsmedlemmer tyder på at kjønns­ basert forfølgelse kan få mer oppmerksomhet. Vil statsråden ta initiativ til på nytt å gå gjennom søk­ nadene fra kvinner som har fått avslag, og der søknadene ble behandlet før kjønnsbasert forfølgelse ble grunnlag for oppmerksomhet?» Statsråd Sylvia Brustad: Fra 1. januar i år er det i henhold til utlendingsloven Utlendingsnemnda som av­ gjør alle klager i utlendingssaker. Nemnda er, som repre­ sentanten Valle er kjent med, et domstollignende klage­ organ, administrativt underlagt Kommunal­ og regional­ departementet. Etter samme dato gir utlendingsloven meg ikke adgang til å instruere nemnda om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker. Dette gjelder også i forhold til Utlendingsdirektoratet, og inne­ bærer at den politiske styringa av utlendingsfeltet heret­ ter må skje gjennom lov og forskrift. Beslutninga om å legge klagesakene til et domstollig­ nende organ ble tatt, så vidt jeg husker, også med SVs støtte. Jeg forutsetter derfor at forslagsstiller har forståel­ se for at jeg ikke lenger kan instruere i enkeltsaker. Jeg vil for øvrig tilføye at verken Utlendingsnemnda eller Utlendingsdirektoratet gjenopptar en sak med min­ dre søkeren sjøl tar et initiativ til dette, f.eks. i form av en ny søknad. Det jeg allikevel vil si, er at jeg vil ta initiativ til en gjennomgang av dette på generelt grunnlag, fordi jeg også er svært opptatt av ikke minst kvinneperspektivet, som jeg vet representanten Valle er særdeles opptatt av. Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er spesielt glad for den siste tilnærminga. Jeg hadde faktisk tenkt å spørre statsråden om hun ville gå gjennom regelverket. Allikevel syns jeg at det i første delen av svaret var en veldig byråkratisk tilnærming til disse kvinnenes søknader. De ble avslått før 1. januar og før dette med kjønnsbasert forfølgelse var et tema i det hele tatt. Nå registrerer jeg at hun sier at disse kvinnene kan komme med nye søknader. Jeg går ut fra at de da vil få en uhildet behandling, og at statsråden vil se til at det blir tilfellet. Jeg har forståelse for at man ikke kan gå inn i enkeltsaker, men statsråden kan jo ikke på en måte gå fra ansvaret for hvordan dette blir praktisert. Og det er tilfellet at få blir trodd i disse sake­ ne, slik Flyktningerådet også har kommet og sagt fra til oss om. 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1565 Statsråd Sylvia Brustad: Jeg svarer bare på den må­ ten Stortinget har gitt meg mulighet til, og etter de vedtak Stortinget sjøl har gjort, nemlig at etter 1. januar er det ikke lenger slik at statsråden -- altså jeg -- kan instruere i enkeltsaker, verken overfor Utlendingsnemnda eller Utlendingsdirektoratet. Det er et vedtak som er gjort i Stortinget. Derfor er det slik at de saker som er avgjort før jul, er avgjort, og de saker som nå gjelder, ligger altså til behandling enten i Utlendingsdirektoratet eller i Utlendingsnemnda. Hvis det er slik at noen ønsker å ta opp saka videre, må en altså forholde seg til Utlendings­ nemnda og ikke lenger til departementet. Så gjentar jeg det jeg sa i stad, at jeg føler et behov for å gå gjennom lovverket på generelt grunnlag, ikke minst i forhold til kjønnsperspektivet og kvinneperspektivet, og det vil jeg ta initiativ til. Ågot Valle (SV): Da er også statsråden på linje med det jeg kaller de beste krefter i EU. For dette er ikke noe norsk spørsmål -- det er et allment spørsmål hvordan reglene blir praktisert, og kvinnelobbyen i EU har nå tatt initiativet til en kampanje som går på å se på hvordan kjønnsbasert forfølgelse gir eller ikke gir grunnlag for asyl og opphold. Det er en sak jeg allikevel har behov for å ta opp med statsråden, og det går på praktiseringa. Flyktningerådet sier i sitt tidsskrift På Flukt at noe av årsaken til at så få kvinner blir trodd, er at det ikke er god nok kunnskap verken om regelverket eller om kvinnenes situasjon i de landene de kommer fra, og at de kanskje -- jeg vil tilføye -- ikke tar det nok på alvor. Jeg synes denne situasjonen og situasjonen for voldtatte kvinner i Norge -- altså hvor­ dan vold mot kvinner er blitt tatt på alvor eller ikke tatt på alvor i Norge -- har veldig klare paralleller, som vi som kvinnelige politikere må følge opp. Statsråd Sylvia Brustad: Jeg vil gå gjennom de ting som representanten Valle her tar opp. Når det er sagt, fø­ ler jeg også behov for å si at de fleste saker har to sider, og det er ikke alltid slik at den ene siden av saka kan komme fram, på grunn av taushetsplikthensyn. Det gjel­ der også, tror jeg, i forhold til noen av de saker vi her snakker om. Men jeg kan ikke kommentere enkeltsaker og kan sjølsagt heller ikke lenger instruere. Problematik­ ken på generelt grunnlag er jeg imidlertid som sagt sær­ deles opptatt av, og jeg skal love at vi får en ordentlig gjennomgang av det. S p ø r s m å l 6 Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til kommunal­ og regionalministeren: «I Hamar Arbeiderblad 11. januar 2001 kan en lese at det vil ta fra 2 til 4 måneder å behandle søknad om ar­ beidstillatelse for 8 australske sjukepleiere til Sentralsju­ kehuset i Hedmark. De har gått gjennom språkkurs, det praktiske er ordnet, og de er satt opp på vakter fra slutten av januar. Mener statsråden det er tvil om innvilgelse av arbeids­ tillatelse, og at den lange behandlingstiden er nødven­ dig?» Statsråd Sylvia Brustad: Som representanten Dø­ rum er kjent med, og som jeg også redegjorde for i svar på spørsmålet fra Ågot Valle, ligger det fra 1. januar d.å. ikke lenger til statsråden å instruere i behandlinga av enkeltsaker etter utlendingsloven. Det konkrete spørsmålet som representanten Dørum stiller i forhold til saka med de åtte sykepleierne, har jeg derfor ingen mulighet til å gjøre noe med. Men til det generelle spørsmålet om saksbehandlings­ tid kan jeg opplyse at jeg allerede har tatt initiativ til en gjennomgang av regelverk og prosedyrer som gjelder for søknader om arbeidstillatelse. Jeg vil også si at jeg ikke er tilfreds med situasjonen på dette området pr. i dag, heller ikke med at det tar så lang tid å behandle den type saker. Derfor er en arbeidsgruppe på statssekretærnivå nå i full gang med en gjennomgang. Jeg har lagt opp til at de skal komme med en innstilling overfor meg i løpet av noen få uker med forslag til tiltak om hva som kan gjøres for at den type saker skal kunne behandles raskere, og at det også skal gå fortere å kunne rekruttere arbeidskraft fra utlandet enn det som er tilfellet pr. i dag. Det er også for meg en viktig sak å få en løsning på plass så snart som mulig, og det kan også i denne sammenheng være behov for å gjøre enkelte endringer i utlendingsloven el­ ler i forskriften til denne loven. Departementet vil i så fall gi dette arbeidet høy prioritet. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­ plassen. Odd Einar Dørum (V): Jeg er klar over at statsråden ikke kan instruere i enkeltsaker. Når jeg har formulert spørsmålet som jeg har gjort, er det fordi innsikt i forvalt­ ningens praksis er et godt utgangspunkt for å påvirke for­ valtningens regler, og jeg oppfattet at statsråden nettopp har tatt initiativ for å få den innsikten. Jeg håper at stats­ råden fortsetter med det, og jeg ser det som positivt det hun har sagt. Kan en, etter det hun har sagt, påregne at det blir satt opp spilleregler på en slik måte at mer kuran­ te arbeidsinnvandringssaker kan gå fortere, slik at man ikke putter alt i den samme køen, men at man prøver å sortere saker etter vanskelighetsgrad? For utlendingsfor­ valtningen har familiegjenforeningssaker, de har asyl­ saker, og de har arbeidsinnvandringssaker. Jeg oppfattet statsråden som positiv tidligere til å gjøre noe med regel­ verket på arbeidsinnvandring. Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan bekrefte at det er mitt klare mål at den type saker må kunne behandles langt raskere. Samtidig må vi også være oppmerksom på det Stortinget også har sagt, nemlig at utlendingsforvalt­ ninga er pålagt å prioritere asylsaker. Men det er mange måter å organisere dette arbeidet på, og mitt klare mål er at den type saker vi f. eks. her snakker om, skal kunne gå 17. jan. -- Ordinær spørretime Trykt 31/1 2001 2001 1566 langt raskere enn det som er situasjonen pr. i dag, og det er også etter de retningslinjer jeg nå jobber. Odd Einar Dørum (V): La det være tillatt for en gammel sosialarbeider og for en med annen type erfaring å antyde at man kan følge det krigskirurgiske prinsipp: Noe er håpløst, noe er midt imellom, og noe er lett. Men jeg oppfatter at statsråden faktisk er i gang med den ty­ pen aktivitet, og jeg erklærer meg tilfreds med det. S p ø r s m å l 7 Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få lov til å stilla følgjande spørsmål til helseministeren: «Sentralsjukehuset i Rogaland drøftar no på grunn av budsjettsituasjonen redusert aktivitet. Eit av forslaga ein skal ta stilling til, er oppseiing av 175 personar. Dette skjer samstundes som det er tilbod om å klargjera pasien­ tar for behandling i utlandet med dei meiroppgåver som følgjer med det. Vil statsråden av omsyn til pasientane, pårørande og tilsette, og for å få mest mogleg behandling ut av «sjuke­ husmilliarden», ta initiativ til ein dialog slik at meir av ekstramidlane kan nyttast i Noreg?» Statsråd Tore Tønne: Jeg ser ingen direkte sammen­ heng mellom arbeidet med budsjett for Sentralsjukehuset i Rogaland og arbeidet med å gjennomføre Stortingets vedtak om å benytte 1 milliard kr til behandling av pasi­ enter i utlandet. Stortinget har i løpet av de siste årene bevilget stadig mer penger til pasientbehandling ved norske sykehus. I til­ legg til de ordinære bevilgninger er det også vedtatt ekstra­ ordinære midler, senest ved behandlingen av St.prp. nr. 47 for 1999­2000 våren 2000. Det budsjettforslaget Regjeringen fremmet i fjor høst, innebar en ytterligere økning i bevilgningene til sykehusene for inneværende år. Dette forslaget ble uten endringer vedtatt av Stortin­ get. I lys av de mange endringer som ble gjort på andre budsjettområder som følge av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og mellompartiene, må jeg anta at det var stor enighet om Regjeringens forslag på dette viktige området. Det var omtrent samtidig med dette at Stortinget ved­ tok å bevilge 1 milliard kr ekstraordinært til behandling av norske pasienter i utlandet. Arbeiderpartiet gikk som kjent imot dette forslaget. Det skyldes bl.a. at vi mente saken var for lite utredet på det tidspunkt, og at det dess­ uten burde ses i nærmere sammenheng med budsjettet to­ talt sett for 2001. Vi mente dessuten at behandlingsmåten var i strid med Stortingets eget budsjettreglement. Dette innebar imidlertid ikke at vi var imot behandling av nor­ ske pasienter i utlandet, snarere tvert imot. Flertallet, in­ kludert representanten Meltveit Kleppa, la imidlertid vekt på betydningen av å komme raskest mulig i gang med pasientbehandling i utlandet. Det ble videre lagt vekt på at dette var midler som skulle supplere de ordi­ nære bevilgninger til norske sykehus, og som ikke ville få betydning for norsk innenlandsøkonomi. Jeg ser det nå som en viktig oppgave å sørge for en god og effektiv gjennomføring av Stortingets vedtak. Jeg mener at behandling i utlandet bør være et viktig tillegg til vår egen kapasitet. Dette er imidlertid en krevende oppgave som ikke bør forstyrres av vesentlig endrede forutsetninger nå. Jeg er for øvrig kjent med at et forslag til omdisponering av Stortingets bevilgning til behand­ ling i utlandet allerede ligger i Stortinget. Jeg ser derfor ingen grunn til å ta initiativ til en dialog, som represen­ tanten Meltveit Kleppa spør om, og kan for øvrig heller ikke helt se hvem jeg i tilfelle skulle initiere en dialog med. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Sjukehusa i Roga­ land er frå 1. januar 2001 omdanna til fylkeskommunale føretak. Dei har sortert bestillar­ og utførarroller, dei har inngått kontraktar om kva som kan utførast. Resultatet er 2 700 færre pasientbehandlingar enn i år 2000. Dei må kutta i tilbodet i høve til førre år, og budsjettsituasjonen gjer at styret på Sentralsjukehuset snarleg må ta stilling til forslag om å seia opp 175 personar og leggja ned sjuke­ hustenester i Egersund og Sandnes. Samtidig har sjuke­ huset høve til å klargjera pasientar for utanlandsopera­ sjonar, senda med følgjepersonell, førebyggja smitte osv. -- i sum til større kostnader og med større risiko og meir­ belasting for pasientar, pårørande og tilsette. Eg synest det er oppsiktsvekkjande dersom helse­ ministeren ikkje ser den samanhengen. Fylkesordføraren i Rogaland har i brev til helseministeren i november og desember bede om kontakt om situasjonen. Eg synest òg det då er oppsiktsvekkjande om helseministeren ikkje ser kven han kan føra dialog med. Statsråd Tore Tønne: Igjen vil jeg si at jeg opplever spørsmålet omkring budsjettet for Sentralsjukehuset i Rogaland som en annen sak enn den sak representanten Meltveit Kleppa stiller spørsmål om, nemlig om en dia­ log om omdisponering av den ekstrabevilgning som Stortinget har vedtatt til behandling av pasienter i utlan­ det. Når det gjelder problemstillinger knyttet til budsjett­ forholdene for Sentralsjukehuset i Rogaland, er det selv­ sagt spørsmål som, når de fra fylkeskommunens side blir tatt opp med departementet, også vil bli gjenstand for drøfting mellom departementet og fylkeskommunen. Men -- jeg gjentar -- det er en annen sak og andre tema enn det som måtte knytte seg til gjennomføringen av Stortingets vedtak om å bevilge 1 milliard kr til behand­ ling av norske pasienter i utlandet. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet tok i budsjettsamanheng opp spørsmålet om meir pengar direkte til helse i Noreg. Det fekk vi ikkje fleirtal for, men vi fekk fleirtal for auka løyvingar til fylkeskommunane. Vi tok i brev til helseministeren i slutten av november -- ved Ola D. Gløtvold -- opp spørsmålet om ledig kapasi­ tet. Vi fekk stadfesta av helseministeren at noko av denne sjukehusmilliarden må brukast innanlands, f.eks. til å føre­ byggja smitte. Difor er det her ein samanheng. Forhandlinger i Stortinget nr. 105 17. jan. -- Ordinær spørretime S 2000­2001 2001 1567 (Meltveit Kleppa) I Rogaland seier dei: Lat oss bruka hovudet, lat oss be om å få bruka noko av desse midlane på ein måte som gjer at vi faktisk totalt kan behandla fleire pasientar. Lat oss i staden for å førebu oss på tilbakeføring av pasientar frå utlandet, heller få behandla dei innanfor den kapasite­ ten vi no har. Og eg vil be om at helseministeren følgjer opp dette overfor eigaren av Sentralsjukehuset. Statsråd Tore Tønne: Når det gjelder den bevilgede milliard til pasientbehandling i utlandet, fremgår det også av det vedtaket at noe av de pengene skal brukes til å ad­ ministrere ordningen med tilhørende oppgaver som den medfører, i Norge. Det vil selvfølgelig bli brukt som for­ utsatt i Stortingets vedtak. Men for øvrig må jeg gjenta det jeg også har skrevet som svar på det spørsmål som det her blir vist til, at jeg ikke ser at jeg har noen fullmakt til å begynne å disponere den milliarden som Stortinget har bevilget for behandling av norske pasienter i utlan­ det, på noen annen måte slik vedtaket nå ligger. Da må det i tilfelle fattes et nytt vedtak av det Stortinget som for en drøy måned siden fattet det vedtak det gjorde. S p ø r s m å l 8 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Sandberg til kulturministeren, vil bli besvart av helse­ ministeren på vegne av kulturministeren. Per Sandberg (Frp): Jeg håper det ikke er situasjo­ nen i NRK som er blitt av en slik karakter at det går på helsa løs når det er helseministeren som skal besvare spørsmålet. Spørsmålet mitt lyder som følger: «Det har i media fremkommet at NRK, TV 2 og Tele­ nor er i forhandlinger om å inngå et nærmere samarbeid blant annet med tanke på utbyggingen av et digitalt bakke­ nett. Dette er alarmerende nyheter nettopp fordi NRK og TV 2 er de to største aktørene i denne sektoren i Norge. Et slikt nært samarbeid vil kunne virke negativt på kon­ kurransen i mediemarkedet i Norge, blant annet at even­ tuelle andre aktører holdes utenfor. Hvordan stiller statsråden seg til et slikt samarbeid, som vil begrense konkurransen i mediesektoren?» Statsråd Tore Tønne: Stortinget behandlet høsten 1999 en stortingsmelding om digitalt fjernsyn, hvor også en rekke spørsmål vedrørende bakkenett for slike sendin­ ger ble drøftet. Departementet fikk da tilslutning til at en utbygging av et slikt nett ikke skal være en statlig oppga­ ve, slik man f.eks. har løst det i Sverige. Utbyggingen bør i stedet være basert på etterspørsel etter kapasitet i markedet, slik Regjeringens generelle politikk for utbyg­ ging av såkalt bredbånd er. Staten skal imidlertid sørge for at viktige kulturpolitiske hensyn blir ivaretatt ved ut­ nyttelsen av frekvenskapasitet avsatt til fjernsynsformål. Å sikre at norske allmennkringkastere, herunder lokal­ fjernsynsselskap, får gode rammevilkår i et slikt nett, er et av disse hensynene, og videre at nettet blir riksdekken­ de. Etableringen av et digitalt bakkenett vil kreve offent­ lige tillatelser både for dem som skal drive nettet, og for dem som skal sende i det, og hvor bl.a. slike kulturpoli­ tiske føringer kan inntas. Vedrørende de omtalte samtaler mellom Telenor, TV 2 og NRK er det ikke naturlig at myndighetene involve­ rer seg på det nåværende stadiet. Partene har ikke avslut­ tet sine drøftinger og har dermed heller ikke definert om­ fanget. Jeg, dvs. kulturministeren i dette tilfellet, kan der­ med ikke ta stilling til et eventuelt samarbeid nå. Dersom de aktuelle partene senere tar en form for initiativ, vil jeg vurdere om planene om samarbeid er i tråd med hensyne­ ne Stortinget har sluttet seg til, og annen regulering på kringkastingsområdet. Først etter et slikt eventuelt inn­ spill vil jeg også kunne vurdere min rolle som eier av NRK. Jeg understreker igjen at det hele tiden dreier seg om landets kulturminister og ikke helseministeren. Jeg vil imidlertid gi uttrykk for at NRK og TV 2 er de to viktigste formidlerne av norskspråklige audiovisuelle produksjoner på TV­sektoren. Når det særlig gjelder ut­ bygging av et digitalt bakkenett for fjernsyn, er en form for deltakelse av disse to selskapene en viktig forutset­ ning for å kunne starte opp og gjøre dette attraktivt for et norsk publikum. I utgangspunktet er jeg derfor positiv til at det er kontakt mellom de tre nevnte partene. Regjeringens handlingsplan for bredbåndskommuni­ kasjon, som ble fremlagt i høst, nevner gjennomføring av en hensiktsmessig regulering med sikte på rask etable­ ring av et digitalt fjernsynsnett som et konkurransefrem­ mende tiltak. Fristen for dette tiltaket er satt til 2001. Ut­ byggingen av et slikt nett vil være konkurransefremmen­ de ved at de to eksisterende digitale kringkastingsplatt­ formene, kabel og satellitt, får økt konkurranse på tilbud og pris. Konkurransen innen kringkastingssektoren vil også øke ved at et digitalt bakkenett vil gjøre det mulig for flere kringkastingsselskaper å få konsesjon til riks­ dekkende sendinger. Per Sandberg (Frp): Det som statsråden sier nå, står lite grann i kontrast til det kulturministeren uttalte i Aftenposten den 11. januar. Der sier kulturministeren at hun er positiv til et slikt samarbeid, kulturministeren ber faktisk om at partene intensiverer arbeidet, og hun ute­ lukker ikke, ifølge den artikkelen, at staten skal gå inn med offentlige midler til å finansiere et slikt digitalt bak­ kenett. Problemet med et slikt samarbeid mellom disse parte­ ne er selvsagt, i motsetning til det statsråden sier nå, at det vil begrense konkurransen. Det vil rett og slett ikke bli frekvenser ledig for andre aktører som ønsker seg inn på markedet når det gjelder bakkenett, verken for nye norske eller for utenlandske. Det bekreftes også i et opp­ slag i Dagens Næringsliv, der Telenors juridiske rådgi­ ver, britiske Sullivan & Cromwell, konkluderer med at denne mediegiganten blir uspiselig for EU rett og slett ut fra konkurransehensyn. Resultatet av dette vil sannsyn­ ligvis på sikt bli at denne mediegiganten vil få fullt mo­ nopol, slik at man snevrer inn og kontrollerer alt kunden får se. Vil statsråden stoppe disse planene, og hvis ikke, 105 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1568 når vil Regjeringen orientere Stortinget om disse plane­ ne? Statsråd Tore Tønne: For det første: Med det klare forbehold at jeg nå må være forsiktig så det ikke inntrer ulike oppfatninger mellom helseminister og kulturminis­ ter i dette spørsmål, og at jeg heller ikke tidligere har del­ tatt i denne offentlige debatt, vil jeg bare gjenta at det ikke er, slik jeg ser det, noen forskjell mellom det som uttales her nå, og det som er sagt tidligere om at kultur­ ministeren i utgangspunktet er positiv til at det er kontakt mellom de tre nevnte parter som her er omtalt. Det er vel en positiv holdning til de samtalene ut fra at de er de ster­ ke og erfarne aktører innenfor dette fagområdet som de faktisk er, og ut fra ønsket om at de også skal være med og spille en rolle når det gjelder de tilbud som skal frem­ mes på området i fremtiden. Så er det klart, som det også sies, at når dette eventuelt fører til noen konklusjoner, vil kulturministeren ta stil­ ling til dem, inkludert de konkurransemessige sider ved det, ut fra det som da måtte være en konklusjon. Per Sandberg (Frp): Statsråden viste til tidligere be­ handlinger i Stortinget. Det er slik at Stortinget har iall­ fall ikke tatt i betraktning hvorvidt vi skal ut med flere milliarder til å bygge ut et bakkenett. Det er en realitet at Telenor står som eier av Norkring, som er den aktøren i Norge som ønsker å bygge ut et digitalt bakkenett, noe som for øvrig Fremskrittspartiet stod alene om å være imot den gangen, og som for øvrig også, som statsråden var inne på, har blitt en fiasko i Sverige. En slik utbygging vil koste flere milliarder. Det er helt klart at Norkring må ha store midler, både fra NRK og TV 2, før en slik utbygging finner sted. Prisen vil sann­ synligvis bli så høy at TV 2 forhåpentligvis trekker seg ut av et slikt samarbeid. Da er mitt spørsmål: Vil Regjerin­ gen på noe tidspunkt revurdere planene om utbygging av et digitalt bakkenett, som på sikt vil gi et dårligere tilbud enn alternativet, som er satellitt, også med tanke på at NRK allerede i dag kan få sine sendinger ut til innbyg­ gerne digitalt gjennom bl.a. Viasat? Statsråd Tore Tønne: Når det gjelder dette spørs­ mål, kan jeg bare nok en gang gjenta at det ikke anses for å være en statlig oppgave å delta i en slik eventuell ut­ bygging. Det tror jeg står fast. Og i tilfelle det skal skje, må det være basert på, som man sier, en etterspørsel i markedet. Det er også andre enn myndighetene som skal vurdere om det er til stede, og som eventuelt også må ta risikoen om de vedtar å gå inn for en slik utbygging. S p ø r s m å l 9 Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille sam­ ferdselsministeren følgende spørsmål: «Ett år etter togulykken ved Åsta stasjon i Hedmark der 19 mennesker omkom, er det nå plassert en lydalarm hos toglederne på Hamar. Det kommer likevel til å ta et halvt år før den blir tatt i bruk. Et nytt anlegg med ATS (Automatisk Tog Stopp) og det gamle signalanlegget skal godkjennes av Jernbanetilsynet, og det skjer ikke før til sommeren. I mellomtiden styres Rørosbanen manuelt. Er statsråden fornøyd med dette, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i dette viktige arbei­ det?» Statsråd Terje Moe Gustavsen: Ved gjenåpningen av Rørosbanen etter togulykken 4. januar 2000 ble fjern­ styringen av Rørosbanen tatt ut av bruk, og sikkerheten ved togframføringen ble ivaretatt av togekspeditører på den enkelte stasjon. Fra Statens Jernbanetilsyn har jeg fått opplyst at det var meningen at denne driftsformen skulle benyttes inntil «Delvis utrustet ATC» -- D­ATC, tidligere ATS -- var montert og satt i drift. Imidlertid anbefalte den regjeringsoppnevnte kommi­ sjonen etter Åsta­ulykken i sin rapport av 6. november 2000 at det gjennomføres en total reengineering, en konstruk­ sjonsgjennomgang, av sikringsanleggene på Rørosbanen før anleggene blir satt i normal drift, og før D­ATC blir installert. Dette arbeidet er igangsatt i Jernbaneverket un­ der tilsyn av Statens Jernbanetilsyn. Arbeidet er planlagt sluttført 15. mai 2001, og Jernbanetilsynets godkjenning vil kunne foreligge etter normal saksbehandlingstid. Så lenge fjernstyringen er slått av hos togledelsen på Hamar, har ikke lydalarmen noen funksjon. D­ATC vil også ha begrenset verdi ved dagens driftsform. Det er dia­ log mellom Jernbaneverket og Statens Jernbanetilsyn for å vurdere en forsering av deler av arbeidet, og jeg har fått opplyst at dette arbeidet har prioritet både hos Jernbane­ verket og Statens Jernbanetilsyn. Det vil ikke være riktig av meg å gå inn og overprøve den sikkerhetsmessige siden av denne saken, men jeg forutsetter at Jernbanetilsynet som departementets fag­ organ for sikkerhet følger dette nøye. Det viktigste for meg er at sikkerheten blir ivaretatt, og jeg er sikker på at Jernbaneverket og tilsynet gjør det som er mulig og nød­ vendig for å få anlegget i drift så snart som mulig. Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, hvor bl.a. statsråden sier at det viktigste er at sik­ kerheten blir ivaretatt. I respekt for de avdøde, i respekt for nye passasjerer og ikke minst for de som jobber i NSB -- er statsråden fornøyd med at en så viktig oppgave som å få disse sik­ kerhetstiltakene på plass, har tatt ca. ett og et halvt år? Er det en akseptabel tidsperiode? Jeg minner også om at kun 17 av 41 sikkerhetstiltak er utført etter den nevnte ulyk­ ken. Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa i mitt hovedsvar, er tidsbruken her først og fremst et resultat av de anbefalinger som kommisjonen etter Åsta­ulykken la på bordet. For meg er det en selvfølge at disse anbefalingene føl­ ges, ikke minst nettopp av respekt både for de etterlatte, for de overlevende og også for selskapet. Dermed er det at vi kan få et system som har bred tillit, viktigere for 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1569 meg enn tidsmomentet, selv om jeg selvsagt ønsker at dette skal skje hurtigst mulig. Når det gjelder spørsmålet om hvor mange tiltak som er gjennomført, er det riktig at det er sikkerhetsmessige tiltak som fortsatt er under arbeid. Det er også mulig å kategori­ sere disse på ulik måte. Men det gir ikke nødvendigvis et godt, representativt bilde å operere med f.eks. tall som 17 av 41. Det er tiltak under arbeid. Det er nødvendig å forsere sikkerhetsarbeidet. Det gjøres også, både i Jern­ baneverket og ikke minst under ledelse av tilsynet. Per Roar Bredvold (Frp): Det er alltid lett å være et­ terpåklok. Når det gjelder forhistorien til disse jernbane­ strekningene, måtte man før sette dette ut på anbud for å få et slikt anlegg. Det har vært mye prat, helt fra 1975 -- 1990 er et årstall som har vært nevnt, 1992 og 1995 like­ så -- når det gjelder sikkerhet og å få sikkerhetsordninge­ ne på plass på disse banene. Når man samtidig leser i avisen, at ifølge informa­ sjonssjef Tine Kommissar ved Jernbaneverket region nord har togekspeditørene påført Jernbaneverket en ek­ strautgift på mellom 4 og 5 mill. kr siden banen ble åpnet uten fjernstyring etter ulykken, kan man altså se hvor mye penger som i ettertid er brukt på denne ulykken, penger som helt sikkert kunne ha vært brukt bedre på ting i forkant av ulykken. Som sagt, det er lett å være et­ terpåklok, men jeg ville gjerne ha noen tanker fra statsrå­ den om dette. Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er umulig å være uenig med representanten Bredvold i det som er hans konklusjon, nemlig at slike anlegg som kunne be­ dret sikkerheten og på den måten ført til at vi ikke hadde fått den tragiske ulykken, naturligvis burde vært på plass. Når så ikke er tilfellet, er det helt nødvendig å ha en ma­ nuell styring som er av en slik kvalitet og en slik art at den både har tillit og selvsagt innfrir Jernbanetilsynets krav. Da er jeg oppmerksom på at det medfører kostna­ der i form av personell. Men her er valget for så vidt en­ kelt. Enten må vi være villige til å ta disse kostnadene, eller så kan vi ikke trafikkere banen under de rådende forhold. Vi har valgt å ta disse kostnadene. Det mener jeg er et riktig valg i den situasjonen vi nå engang er i. S p ø r s m å l 1 0 Gunnar Kvassheim (V): Jeg stiller følgende spørs­ mål til samferdselsministeren: «Samferdselskomiteen har stilt seg positiv til utvik­ ling av et nytt konsept for hurtigferjer. Det er vist til at det kan ligge til rette for at denne ferjetypen kan settes inn på strekningen Tau--Stavanger. Tross tidligere velvilje sier Vegdirektoratet nå at det ikke er plass til investering i dette sambandet de nærmeste årene. Vil statsråden medvirke til at hurtigferjeprosjektet Tau--Stavanger kan få en snarlig realisering?» Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det har i flere år på­ gått arbeid med fornying av ferjene i riksvegsambandene for å skaffe sikrere, mer effektive og miljøvennlige fer­ jer. Utviklingen av gassferja M/F «Glutra» er det mest omfattende og så langt -- etter Vegdirektoratets vurdering -- det mest vellykkede av disse prosjektene. Også pro­ sjekter med elektrisk drevne ferjer, kabelferje og utvik­ ling av middels hurtiggående ferjer er interessante ut­ viklingsprosjekter som må nevnes i denne sammenhengen. Jeg ser positivt på at det arbeides med utvikling av nye prosjekter. Ut fra en transportmessig vurdering er det likevel viktig å understreke at investering i nye ferjetyper også vil måtte tilpasses behov for fornying av eksisteren­ de flåte og de økonomiske rammer som er stilt til dispo­ sisjon for investeringer i ferjeflåten. Som kjent foreslo Regjeringen i budsjettforslaget 2001 å prioritere stam­ veg­ og viktige distriktssamband i 2001. Stortinget hadde ingen merknader til dette. Også i Nasjonal transportplan tilrås det å skifte ut gamle ferjer i distriktssamband. I til­ legg må dessuten nevnes at en ikke uvesentlig del av in­ vesteringene i 2001 vil måtte brukes til investeringer i eksisterende ferjer for å bedre miljø og sjøsikkerhet. Også framover vil det trolig måtte brukes store summer på opprusting av eksisterende ferjeflåte. Vegdirektoratet opplyser at ferjetilbudet Stavanger-- Tau er godt når det gjelder kapasitet, åpningstid og fre­ kvens. En eventuell investering i hurtigferje vil være for­ delaktig for trafikantene på grunn av redusert reisetid. Dersom hurtigferjer kan erstatte deler av hurtigbåttilbu­ det på samme strekning, vil dessuten fylkeskommunen kunne spare utgifter ved å redusere hurtigbåttilbudet. Statens utgifter til riksvegferjedrift vil på den annen side øke. Bare ombygging av ferjekaiene er kostnadsregnet til om lag 12 mill. kr. Vegdirektoratet har på ny vurdert behov for investe­ ringer i riksvegferjedrifta de nærmeste årene, og har sett på situasjonen i sambandet Stavanger--Tau spesielt. Kon­ klusjonen er at stamvegsamband med kapasitetsproble­ mer og distriktssamband med små og eldre ferjer må prioriteres. Eventuell bruk av katamaranferjer av typen Ferry Cat 120 må vurderes i forhold til behov mv. i de aktuelle ferje­ sambandene. Med de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon og med eksisterende behov for investeringer i riksvegferjedrifta, ser jeg det som vanskelig å gi Statens vegvesen pålegg om å medvirke til en snarlig realisering av hurtigferjer til sambandet Stavanger--Tau på bekost­ ning av andre samband, men jeg gjentar at jeg ser svært positivt på utviklingen av nettopp ferjetypen. Gunnar Kvassheim (V): Det vi snakker om her, er et prosjekt som har interesse og betydning utover den strek­ ningen som ferjen er tenkt å trafikkere, og det føler jeg at statsråden bekrefter i sitt svar. Det burde være av nasjo­ nal interesse å få utviklet dette konseptet fordi det både kunne fått anvendelse andre steder i Norge og være aktu­ elt for eksport. Det aktuelle selskapet er villig til å reali­ sere dette prosjektet utenom investeringsrammen. Så det vi snakker om her, er en økning av kapitalkostnadene, ettersom driftskostnadene også vil bli betydelig redusert. Mitt spørsmål er om statsråden er villig ut fra et dugnads­ 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1570 perspektiv til å imøtekomme ønsket fra fylkesordføreren i Rogaland om et møte for å drøfte dette prosjektet med sikte på å kunne få en realisering. Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er for så vidt to spørsmål vi diskuterer her. Jeg ser sammenhengen -- ved å realisere et ferjeprosjekt Stavanger--Tau og da bruke denne ferjetypen, kan man gjennom dette oppnå både fordeler med andre kommunikasjonsmidler og med utvi­ klingspotensialet i denne ferjen. Men tross alt er vi nødt til samtidig å se om det kan gjøres uten å forrykke priori­ teringen -- hvor det er riktig å sette inn nytt ferjemateriell -- altfor sterkt. Der synes jeg det er vanskelig å foreta en så sterk omprioritering som man må gjøre dersom man umiddelbart skal sette inn nytt materiell mellom Stavan­ ger og Tau. Jeg vil imidlertid likevel se nærmere på hvordan vi kan bidra til utvikling av ferjetypen, og selvsagt skal jeg heller ikke ha noe imot en ytterligere kommunikasjon med Rogaland fylkeskommune og herunder eventuelt et møte med fylkesordføreren. Gunnar Kvassheim (V): Det er positivt sett i lys av at Vegdirektoratet konkluderte med at en ikke så at det var behov for et slikt møte. Det mener jeg det er. Legges godviljen til her fra statens og andre aktørers side, bør det være mulig å få realisert dette prosjektet uten at det får nevneverdig skadevirkning for andre prosjekter. Og jeg vil peke på at grunnen til at dette fremstår som interes­ sant, er den samfunnsøkonomiske gevinst som man helt åpenbart vil få. Kostnaden, slik den fremstår når andre enn Vegdirektoratet ser på det, bør være overkommelig, så jeg håper at kontakten med fylkesordføreren, som statsråden her åpner for, kan bidra til at dette prosjektet bringes videre og ikke stilles i bero, slik jeg oppfatter at Vegdirektoratet la opp til. Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg kan forsikre re­ presentanten Kvassheim om at vi skal sørge for en god kommunikasjon med både Rogaland fylkeskommune og andre aktører som har interesser i dette prosjektet, ikke minst også med dem som står for utviklingen av selve ferjekonseptet. S p ø r s m å l 1 1 Jan Sahl (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren: «I Lofoten har samtlige utvalg for lofotfisket enstem­ mig gått inn for å opprettholde søndag som fridag for fis­ kere. Nordland Fylkes Fiskarlag har bedt Fiskerideparte­ mentet utforme forskrifter som forbyr helligdagsfiske i hele Lofoten fra 1. januar 2001. Det er allerede en stor flåte på plass, og det er derfor ikke hensiktsmessig å ven­ te til Lofotoppsynet settes. Hvordan vil statsråden håndtere denne saken, og når vil eventuelt en avklaring foreligge?» Statsråd Otto Gregussen: Den alminnelige hellig­ dagsfredningen i fisket ble i Ot.prp. nr. 66 for 1999­2000 foreslått opphevet og erstattet med en hjemmel for for­ skrifter om fiske og fangst på søndager og helligdager. Etter lovforslaget kan slike forskrifter gis for bl.a. be­ stemte områder og for bestemte fiskerier eller fartøy­ grupper når slik regulering anses nødvendig av hensyn til en rasjonell eller hensiktsmessig utøvelse eller gjennom­ føring av fiske og fangst. Lovforslaget er vedtatt i Odelstinget og Lagtinget, men er ennå ikke sanksjonert av Kongen i statsråd og har således ikke trådt i kraft. Den alminnelige helligdags­ fredningen med forbud mot å drive fiske og fangst fra midnatt til midnatt på søndager og helligdager er derfor fortsatt til stede. Nordland Fylkes Fiskarlag har bedt Fiskerideparte­ mentet om at det blir satt i gang et arbeid med å utforme forskrifter om fiske på søndager og helligdager «i Lofo­ ten og tilstøtende områder med store brukskonsentrasjo­ ner» allerede fra 1. januar 2001. Før vedtaket om oppheving av den alminnelige hellig­ dagsfredningen i fisket sanksjoneres og settes i kraft, vil Fiskeridepartementet vurdere forslaget om helligdagsfred­ ning «i Lofoten og tilstøtende områder med store bruks­ konsentrasjoner», slik det er fremmet av fylkesfiskarlaget. Ulike fiskerier har sine særtrekk, f.eks. med hensyn til intensitet i fisket og med hensyn til markedsforhold. Det er derfor viktig at Fiskeridepartementet har en aktiv holdning til bruk av forskriftshjemmelen i lovforslaget, og at departementet bruker helligdagsfredningen i de til­ feller der en god og saklig grunn rimeliggjør dette. Fiskeridepartementet vil før vedtaket om oppheving av helligdagsfredningen settes i kraft, ta stilling til hvor­ vidt det skal utformes forskrift om helligdagsfredning «i Lofoten og tilstøtende områder med store brukskonsen­ trasjoner». Jan Sahl (KrF): Så vidt jeg oppfattet ministeren nå, er altså denne loven ikke trådt i kraft ennå. Det betyr at helligdagsfredningen i Lofoten inntil videre oppretthol­ des, slik jeg nå tolker ministeren. Men jeg vil spørre litt videre, for etter hvert vil denne loven tre i kraft. Denne saken har skapt stor debatt i fiskerikretser, og det er tydelig at Norges Fiskarlag, som var positiv til endringen, ikke går helt i takt med medlemmene. Personlig har jeg hatt henvendelser fra fortvilte fiskere som lurer på om politikerne så konsekvensen av å oppheve den generelle bestemmelsen om helligdagsfredning. Nord­ land Fylkes Fiskarlag gir uttrykk for stor misnøye med vedtaket, og mener at opphevingen vil føre til en forver­ ring av fiskernes sosiale situasjon samt at det langt på vei vil bidra til å redusere rekrutteringen til næringen. Det er sterke økonomiske drivkrefter i fiskerinæringen, og jeg vil derfor spørre fiskeriministeren om han er enig med Nordland Fylkes Fiskarlag i at vedtaket kan få slike kon­ sekvenser som de antyder. Statsråd Otto Gregussen: Nei, jeg kan ikke være enig i at dette får de dramatiske konsekvensene som er 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1571 antydet. Hensikten med forslaget om endringer i lov om helligdagsfredning var at man skulle bort fra en praksis med en generell helligdagsfredning som man måtte gi en masse dispensasjoner fra for å få fisket avviklet på en hensiktsmessig og rasjonell måte. Når vi nå på en måte har speilvendt dette, betyr ikke det at man ikke skal kun­ ne ha helligdagsfredning der det er formålstjenlig. Men i det store flertallet av saker som har versert i det siste, som har gått på dette med dispensasjoner, er det uheldig at man må fravike regelen. Men som sagt, holdningen til at helligdagsfredning kan innføres der det er formålstjen­ lig, er helt klar. Jan Sahl (KrF): Jeg vil til slutt, siden jeg ikke synes jeg har fått et klart svar av ministeren, spørre om han har til hensikt å utforme forskrifter som i framtiden vil føre til at man får helligdagsfredning under lofotfisket. Jeg vil samtidig spørre hva en ser av konsekvenser for øvrige fiskerier, om en ser at dette vil få et rimelig stort omfang, eller om det kun gjelder Lofoten. Statsråd Otto Gregussen: Jeg har til hensikt å sørge for at vi får helligdagsfredning i Lofoten, slik fiskerne ønsker. Det går ikke an å overskue alle konsekvenser som måtte oppstå i forbindelse med utøvelsen av fisket, og det er ved utøvelsen av fisket at vi gjentatte ganger har vært nødt til å gi dispensasjoner. Det kan være mar­ kedsforhold som gjør det nødvendig å ha en viss intensi­ tet i fisket, det kan være værforhold osv, og det er dette som har vært grunnlaget for det store antall dispensasjo­ ner som har vært gitt tidligere, og som er uheldig. S p ø r s m å l 1 2 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Terje Knudsen til fiskeriministeren, vil bli tatt opp av representanten Vidar Kleppe. Vidar Kleppe (Frp): Jeg er like opptatt av overvå­ kingen langs kysten som min kollega Terje Knudsen, så derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fiske­ riministeren: «Fiskeriministeren har sagt at det skal iverksettes et arbeid for å koordinere overvåkingen langs kysten. St.meld. nr. 22 for 1997­1998 sier at Forsvaret har ansva­ ret for overvåkingen av norsk interesseområde. Forsvaret er også ilagt ansvaret for førstelinjeberedskap i forbin­ delse med kystovervåkingen. Av fiskeriministerens svar i forrige uke er det forstått at Fiskeridepartementet vil ta initiativ til koordineringen av overvåkingen. Er dette riktig forstått, og i så fall anser statsråden at dette er naturlig?» Statsråd Otto Gregussen: Fiskeridepartementet har ansvaret for de sivile overvåkingssentraler som er eta­ blert for skipsfarten. Som jeg redegjorde for i forrige ukes spørsmål, er disse sentralene etablert slik at Kyst­ verket kan drive overvåking og håndheving av seilings­ regler samt gi nødvendig informasjon og navigasjons­ assistanse til fartøy som trafikkerer de indre farvannene som dekkes av sentralene. Det er i dag etablert tre trafikksentraler. Dette er Oslo­ fjorden trafikksentral i Horten som overvåker Oslofjor­ den, Brevik trafikksentral som overvåker innseilingen til Grenland i Telemark, og Fedje trafikksentral som over­ våker innseilingen til Sture og Mongstad i Hordaland. I tillegg har vi under bygging en trafikksentral på Kvitsøy i Rogaland, som forventes ferdigstilt i løpet av 2002. Forsvaret har også oppgaver i forbindelse med mari­ tim overvåking, men i hovedsak omfatter dette overvå­ king av aktivitet utenfor grunnlinjen for å ivareta en til­ fredsstillende suverenitetshevdelse og myndighetsut­ øvelse. Jeg har tatt til orde for at vi bør vurdere om overvå­ kingsressursene kan bli bedre utnyttet og koordinert. I denne sammenheng kan det være behov for å få en sam­ let vurdering av mulighetene for å utnytte de statlige res­ sursene på en enda bedre måte. Berørte statsråder vil der­ for møtes på fredag denne uken for å diskutere sikkerhet og beredskap langs kysten. Vidar Kleppe (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er kjent med at det er 25 ulike organisasjoner og flere departementer som har dette ansvaret i dag. Derfor er det gledelig at vi endelig nå får en koordinering av dette, og at de ulike statsråder setter seg ned og diskuterer hva en konkret skal gjøre. I etterkant av at spørsmålet fra Terje Knudsen ble innsendt, er Stortinget informert om at initi­ ativet ble tatt av miljøvernministeren. Særlig i forbindel­ se med «John R» er det fokusert på behovet for overvåk­ ing og varsling vedrørende problemene disse fartøyene har når de når de indre farvann. Denne formen for mari­ tim overvåking faller vel også inn under Forsvarets an­ svar. Stortinget har gitt Fiskeridirektoratet tillatelse til igangsettelse av et prøveprosjekt for såkalt satellittspor­ ing av fiskefartøyer. På bakgrunn av Forsvarets nasjonale ansvar for overvåkingen av norske havområder ville det vel kanskje være naturlig at Forsvaret gis ansvaret for å ivareta en slik jobb som dette innenfor de eksisterende fullmaktene som finnes. Statsråd Otto Gregussen: Det er riktig som det er sagt, at ansvaret for kystsikkerheten er ivaretatt av mange departementer. I en normal situasjon har dette fungert til­ fredsstillende. De spesielle ulykkene som vi har hatt nå, skyldes delvis tekniske feil på fartøy, delvis navigasjons­ svikt. Det har avdekket at det er behov for å se på om den arbeidsdelingen som vi har, er den rette, og hvem som eventuelt skal ha ansvaret for de forskjellige forhold. Det som er viktig, er at dette blir koordinert, at det finnes et samlet ansvar for dette. Og så får vi i møter og i proses­ sen etterpå avklare hvor det er mest hensiktsmessig at de forskjellige deler av ansvaret skal være forankret. Vidar Kleppe (Frp): Jeg er også kjent med at Fiske­ ridepartementet har inngått bilaterale avtaler for utveks­ ling av informasjon knyttet til overvåkingen av skipsfar­ ten og fiskeflåten. Jeg er ikke kjent med hvilken hjemmel 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1572 som ligger til grunn for Kystverkets og Fiskeridirektora­ tets overvåking av denne typen. Jeg er heller ikke kjent med hvilken tillatelse som foreligger som grunnlag for den etaten som utveksler informasjoner av denne typen. Kan fiskeriministeren kort gi et svar på dette, og utrede hva som ligger til grunn for et slikt system? Statsråd Otto Gregussen: Det systemet som er inn­ ført av Fiskeridirektoratet, er et system som utelukkende har til hensikt å overvåke fiskeflåtens aktiviteter. Det er utviklet fordi vi har en hel rekke fiskeriavtaler som gir forskjellige kvoter i forskjellige farvann. Dette er hjemlet i internasjonale avtaler mellom Norge og de andre nasjo­ nene som vi har fiskerisamarbeid med. Det er gjennom­ ført i deler av den norske fiskeflåten, og det er gjennom­ ført i den utenlandske flåten som fisker i norske farvann og i andre farvann. For fremtiden kommer dette til å bli et viktig instrument internasjonalt for å håndheve fiskeri­ bestemmelser. Systemet vil fortelle hvor båtene er og hvor fort de går, og det gir oss også anledning til å ha en klar formening om hva båtene gjør -- om de er i ro, om de er under transport, eller om de driver fiske. S p ø r s m å l 1 3 Fra representanten Jan Tore Sanner til miljøvernmi­ nisteren: «Ifølge Dagsavisen 27. november 2000 har forskere funnet klare tegn på at polarmåker som spiser PCB­hol­ dige egg fra Finnmark, får svekket immunsystem og på­ virket arveanlegg. Dette er bare ett av flere eksempler på konsekvensene av PCB. Så langt har både den nåværen­ de og den forrige miljøvernministeren vist liten vilje til å ta et krafttak for å rydde opp i gamle miljøsynder. Vil statsråden ta nye initiativ for å fjerne PCB fra naturen?» Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørre­ time. S p ø r s m å l 1 4 Presidenten: Dette spørsmålet, fra Svein Ludvigsen til miljøvernministeren, vil bli besvart av fiskeriministe­ ren på vegne av miljøvernministeren. Svein Ludvigsen (H): «I høst har det vært flere skips­ forlis langs norskekysten som har avdekket mangelfull beredskap. I jula gikk lasteskipet «John R» på grunn i Troms, og den påfølgende redningsoperasjonen av bun­ kers og fartøy viste også her sviktende beredskap og gjennomføring. Godt vær forhindret oljelekkasjer som ville fått dramatiske miljøkonsekvenser, men også vrak­ rester er i seg selv en miljøtrussel. Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre en troverdig og tilfredsstillende beredskap og trygghet langs kysten?» Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil innlede med å un­ derstreke at operasjoner som tømming av skip og effek­ tiv oppsamling av olje som er kommet på havet, ofte er vanskelige og risikofylte. Ved forliset av «Green Åle­ sund» nord for Haugesund var både den interkommunale beredskapen og statens beredskap raskt på plass med len­ ser og opptaksfartøyer, og oljen på sjøen og i strandsonen ble samlet opp. Tømmingen av vraket skjedde uten at tid gikk til spille. Når det gjelder forliset av «John R» nord for Tromsø, ble ikke oljevernet i samme grad satt på prøve i og med at det ikke skjedde noe oljesøl av betydning. Imidlertid var statens beredskap raskt på plass med fartøyer og olje­ vernmateriell. Det som var spesielt med «John R», var at nødlossing tok forholdsvis lang tid, og at usikkerhet om hvor store oljemengder det var om bord, medførte to tømmeoperasjoner. Værforholdene bidrog til at det var mulig å gjennomføre en rask oppsamling av oljen fra «Green Ålesund» og å tømme vrakene for olje. Bildet hadde vært et helt annet om værforholdene hadde vært verre. Med fraktefartøyet «Fykan», som gikk på grunn utenfor Fosen i Trøndelag sist fredag, fikk vi igjen en på­ minnelse om at noe må gjøres på dette området. Jeg ser det som svært viktig at en styrking av bered­ skapen må omfatte både forebyggende tiltak -- for å hin­ dre at ulykker inntreffer -- og tiltak som iverksettes for å begrense skadeomfanget etter at ulykke/havari har inn­ truffet. Miljøvernministeren har -- som kjent -- derfor tatt initiativ til et møte med de mest berørte statsrådene først­ kommende fredag for at det så raskt som mulig kan settes i gang et systematisk arbeid med å konkretisere både forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Svein Ludvigsen (H): «John R»­ulykken viste at det var mangel på enhetlig ledelse og enhetlig ansvar, og at både den forebyggende beredskap, som skal forhindre ulykker, og det som skal kurere, dvs. minimalisere, kon­ sekvensene av ulykker, ikke fungerte godt nok. SFT, Kystvakta, Sjøfartsdirektoratet, Sjøforsvaret og det regi­ onale oljevernet var ikke godt nok koordinert. Fylkes­ mannens beredskapsavdeling -- som i Troms viste seg meget kompetent rasvinteren sist år -- så vel som kom­ munen ble ikke varslet. I dag melder så Bladet Tromsø at sjøfugl i dette overvintringsområdet er tilgriset og går den sikre død i møte. Dette understreker at vi nå begyn­ ner å se langtidskonsekvensene av ulykken. Det er bra at det skal være et møte fredag. Jeg håper at man der tar opp viktige ting som dette med farleder og meldeplikt for fartøyer som er i farleder, at man tar opp Kystradarens varslingsansvar og det å ha en kontinuerlig overvåkning av observasjonene, og at man tar opp spørs­ mål knyttet til dette med lagring, for det var jo et pro­ blem. Mitt spørsmål er: Når kan vi få en sak til Stortin­ get, hvor vi kan ta stilling til ambisjonsnivå, ressurser og kommandostrukturer? Statsråd Otto Gregussen: Vi legger opp til at vi så raskt som råd skal få en sak til Stortinget, hvor dette vil bli diskutert. Men vi må be om den nødvendige tid til å få gjort et ordentlig arbeid. Det er som kjent mange etater som er engasjert i dette, og det er en ganske komplisert 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1573 avveining å finne ut hvordan dette kan organiseres på en måte som er effektiv i forhold til formålet. Vi vil imidlertid komme tilbake til dette etter at det er drøftet, og jeg vil igjen minne om at vi må ha en bred vurdering av dette. De tre ulykkene som vi har hatt, re­ presenterer noen former for ulykker, men ikke ulykker fordi den normale situasjonen er at vi har dårlige forhold langs kysten. Det er snakk om maskinhavari og naviga­ sjonssvikt i disse tilfellene. Svein Ludvigsen (H): Dette er komplisert -- ja. Jeg vil minne om at Høyre allerede i januar i fjor tok opp dis­ se spørsmålene i en interpellasjon, og vi hadde forventet at man skulle komme med noe denne våren. Det haster med å komme med noe. Et annet spørsmål: Lederen for Fiskeridirektoratets kontrollvern, Arne Luther, opplyste på en konferanse i forrige uke at han og hans direktorat, som forvalter fiske­ ressursene, ikke på noen som helst måte er blitt trukket inn i ulykker som dette. Vil statsråden se til at fiskeri­ myndighetene blir en del av beredskapen og aksjonen når ulykker først skjer? Statsråd Otto Gregussen: Det vil statsråden se til. Både fiskerinæringen og oppdrettsnæringen er svært av­ hengige av at man har beredskap rettet mot dette, og at man er i stand til å iverksette tiltak. Så vidt meg bekjent, er det rutiner for å varsle regionale fiskerimyndigheter når slikt inntreffer, og når det er behov for tiltak. Hvis så ikke har skjedd i tilfellet med «John R», må det undersøkes. S p ø r s m å l 1 5 Fra representanten Tore Nordtun til miljøvernministeren: «I den senere tid har vi opplevd at mange skip har gått på grunn langs norskekysten. Mange av disse skipene blir liggende i fjæresteinene eller på havbunnen, og det har vist seg vanskelig å få fjernet disse skipsvrakene. Dette skyldes blant annet uklarhet omkring hvem som skal betale for fjerning og opprydding. Bestemmelsene i forurensningsloven og sjøloven er ikke harmonisert. Har Regjeringen planer om å foreslå lovmessige end­ ringer slik at det juridiske og økonomiske ansvaret blir avklart?» S p ø r s m å l 1 6 Fra representanten Marit Tingelstad til miljøvernmi­ nisteren: «NRK Oppland meldte 4. januar 2001 at fylkeskon­ servator fratas mer enn 50 pst. av midlene til kulturmin­ netiltak i forhold til tidligere praksis. Midlene skal heret­ ter i hovedsak fordeles av Riksantikvaren etter søknad. Denne nye ordningen, der fylkesnivået blir saksbehand­ ler for Riksantikvaren, vil føre til mer byråkrati og sen­ tralstyring. Er dette i tråd med Regjeringens forenklings­ og ef­ fektiviseringsprosess i offentlig sektor?» Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste spørretime. S p ø r s m å l 1 7 Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede justisminister: «Sea King­beredskapen på Rygge har en reaksjonstid på 45 minutter. Ved å følge opp NOU 1997:3 Om Red­ ningshelikoptertjenesten, som foreslo 15 minutters reak­ sjonstid, vil tjenesten bli satt i stand til å redde flere liv. Dette er et krav Storbritannia og Danmark allerede har. Vil Regjeringen følge opp anbefalinger og gode ord­ ninger i andre land ved å beslutte at reaksjonstiden settes ned til 15 minutter?» Statsråd Hanne Harlem: I dag er kravet til reaksjons­ tid for redningshelikoptrene i Norge 60 minutter. I NOU 1997:3 foreslås det å sette ned reaksjonstiden til 15 minut­ ter, noe som av utvalget fremheves som et viktig element for å skulle kunne redde liv, både i sjøen og på land. Det er viktig å tilpasse redningshelikoptertjenesten til endringer i behov. I dag er det større aktivitet i sjøen og på sokkelen enn da kravet til 60 minutter i sin tid ble satt i St.prp. nr. 33 for 1970­71. Imidlertid er det for red­ ningshelikoptertjenesten i Norge viktig ikke bare å se på formelle krav, men på realiteten i dag. Innenfor normal arbeidstid, mellom kl. 08 og kl. 16, er målet at rednings­ helikopteret skal være i luften innen 15 minutter. Gjen­ nomsnittet i denne perioden er derimot på 18--20 minut­ ter. Utenom normal arbeidstid, hvor besetningen har hjemmevakt, er det en gjennomsnittlig reaksjonstid på 30--40 minutter. Representanten Hedstrøm viser til Storbritannia og Danmark, og til at disse i dag har strengere krav til reak­ sjonstid enn Norge. For ordens skyld vil jeg nevne at Danmark kun har krav til 15 minutters reaksjonstid i arbeidstiden, med andre ord: den samme reaksjonstiden som vi i praksis nær har i dag. Utenom denne tid er kravet 30 minutter. Storbritannia har krav til 15 minutters reak­ sjonstid på dagtid, med andre ord: igjen det samme som vi reelt sett nær har i dag, og 45 minutter utenom dagtid. Sverige opererer med krav til 1 time døgnet rundt. På bakgrunn av den vesentlige redningsressurs som Sea King­helikoptrene representerer, ser jeg viktigheten av å ha en så kort reaksjonstid som mulig døgnkontinuerlig. Ulykker skjer som kjent ikke bare mellom kl. 08 og kl. 16. Jeg tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om redningshelikoptertjenesten innen mai i inneværende år. I denne meldingen vil bl.a. spørsmålet om kortere reak­ sjonstid også utenom dagtid bli behandlet. Fra Regjerin­ gens side er det et mål å få reaksjonstiden ned mot 15 mi­ nutter. Det utredes nå hvilke praktiske og ikke minst øko­ nomiske konsekvenser det vil ha å innføre slike krav. Dette må klarlegges før man kan ta stilling til den videre fremdrift i saken. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Intensjonen er da at vi skal være «den beste jenta i 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1574 klassen» på dette området. Det burde egentlig være en selvfølge, med vår økonomi, vår langstrakte kyst og for­ valtning av enorme havområder. Jeg deltok i et arbeid for å få utplassert et tungt Sea King­redningshelikopter på Rygge for nesten to år siden, og det har alt bevist sin eksistensberettigelse. Vi husker jo alle «Alexander Kielland»­ulykken, «Sleipner»­ulyk­ ken -- i nær fortid -- og jernbanetragediene. Derfor er re­ aksjonstiden så viktig. Det påpekte da også Fostervoll­ utvalget i forkant av denne NoU­en fra 1997. Nå har det i mediene kommet frem at dette med øko­ nomi skal være et argument fra departementets side for å bremse utviklingen mot en kortere reaksjonstid. Vil det være en viktig begrunnelse for ikke å få dette til? Statsråd Hanne Harlem: Det er selvfølgelig slik at når vi skal gjøre nye ting, som vi ønsker å gjøre i dette samfunnet, kan vi ikke la være å ta hensyn til økonomi. Det er veldig mye som Regjeringen ønsker -- og som ikke minst det partiet som Øystein Hedstrøm representerer, peker på er ønskelig -- som til sammen koster det norske samfunnet og norske skattebetalere mange penger, og det gjør at vi må ta det hensynet. Vår målsetting er å få reaksjonstiden ned i 15 minutter. Men vi må ha en skikkelig behandling av denne saken sånn at vi vet hvor mye det koster før vi eventuelt gjen­ nomfører det, og dermed vet hva slags fremdrift vi kan ha for å få gjennomført en reduksjon i reaksjonstiden. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. I forbindelse med arbeidet med meldingen om en red­ ningshelikopterberedskap, som jeg regner med at depar­ tementet nå er i full gang med, og er kommet langt med, vil det også dukke opp et spørsmål: Hvem skal ha ansva­ ret for denne biten? I dag har jeg en følelse av at det ikke er noe hovedansvar, verken i Justisdepartementet eller i Forsvarsdepartementet. Vil man vurdere å legge dette ansvaret under ett de­ partement, slik at ansvarslinjene blir langt klarere enn det som er de faktiske forhold i dag? Statsråd Hanne Harlem: Ett av temaene i meldingen er organiseringen av administrasjonen når det gjelder red­ ningshelikoptertjenesten, så på det spørsmålet er svaret ja. I tillegg nevner jeg at det pågår et arbeid for oppfølg­ ing av Sårbarhetsutvalget, der en peker på en mye brede­ re sammenheng når det gjelder sikkerhet og beredskap i sin alminnelighet, som ikke kun er knyttet til rednings­ helikoptrene. Presidenten: Spørsmål 18 er besvart tidligere i dagens møte. S p ø r s m å l 1 9 Kjell Engebretsen (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren: «Jeg er blitt kjent med at norsk ungdom som etter opptaksprøve ved utenlandsk universitet har kommet inn der, nektes studielån fordi de ikke har studiekompetanse i Norge. Når dette universitetet har gjort den vurderingen at vedkommende vil være kompetent til å gjennomføre stu­ diene der, hva er da beveggrunnene for å legge norsk stu­ diekompetanse til grunn for vurdering av studielån, og ser statsråden mulighet for å endre denne praksis?» Statsråd Trond Giske: Det er Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet som fastsetter forskriftene for Statens lånekasse for utdanning. For å få støtte fra Låne­ kassen til studier i utlandet har departementet fastsatt at studenten må fylle de vilkårene som er satt for opptak til høgre utdanning i Norge. For de fleste studier betyr det at studenten må ha generell studiekompetanse. Dersom det ikke er krav om generell studiekompetanse for opptak til en utdanning i Norge, vil man heller ikke stille krav om dette for å gi støtte til tilsvarende utdanning i utlandet. Bestemmelsen er først og fremst aktuell for kunstutdan­ ninger, som gir opptak ut fra prøver o.l. Begrunnelsen for regelen er at man ikke ser det som ønskelig å gi støtte til studier i utlandet til søkere som ikke er kvalifisert for opptak til høgre utdanning i Norge. Om man bare skulle stille krav om studieplass for å gi støtte til utdanning i utlandet, ville man få situasjoner hvor ungdom som har avbrutt eller strøket i videregående opplæring, kan fortsette sin utdanning i utlandet, men ikke i Norge. Etter min mening vil det være inkonsekvent å nekte en ungdom opptak til et universitet eller en høg­ skole i Norge, og samtidig gi vedkommende anledning til å ta høgre utdanning i utlandet med støtte fra Norge. På spørsmålet om jeg vil endre praksisen, blir mitt svar at jeg ikke ser det som aktuelt. I den utstrekning vi krever generell studiekompetanse for opptak i Norge, mener jeg at vi må opprettholde dette kravet også for støtte til studier i utlandet. Derimot vil jeg se på reglene for støtte til studier i ut­ landet i forhold til den muligheten vi nå har åpnet for i Norge, med opptak på grunnlag av realkompetanse. Det­ te gjelder søkere over 25 år som ikke fyller de formelle kvalifikasjonene, men som et universitet eller høgskole i Norge likevel anser som kvalifisert til et studium. Kjell Engebretsen (A): Jeg takker statsråden for sva­ ret, men jeg ser vel for meg at det kan være komplisert med ulike regler for studier i Norge og studier utenlands -- hvis det skal finansieres på ulike måter. Samtidig har vi den situasjonen at man har muligheter for studier i utlandet -- studier ved læresteder som er god­ kjent i Norge, med eksamener som blir godkjent i Norge. Vi kan da havne i den situasjonen at to norske ungdom­ mer kommer inn ved samme godkjente undervisnings­ sted og kan få samme utdanning -- men den ene kan ikke studere fordi vedkommende ikke har økonomi til det, mens den andre kan reise og studere og få denne utdan­ nelsen fordi man har en personlig økonomi som tilsier at 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1575 det er mulig, og så komme tilbake igjen og få godkjent sin eksamen i Norge. Så det er sider ved dette som jeg ber statsråden likevel fundere litt over. Nå er jeg veldig glad for dette med real­ kompetansen -- det vil nok løse mange av disse proble­ mene fremover. Statsråd Trond Giske: Jeg tror ikke uenigheten mel­ lom representanten Engebretsen og meg er så stor. Det er jo selvsagt mulig for enhver som kommer inn på en utdanning i utlandet, å gjennomføre den. Spørsmå­ let her dreier seg jo om hvorvidt Statens lånekasse skal gi støtte eller ikke, og det er der vi mener at praktiseringen av regelverket for støtte til den enkelte student må være lik, uavhengig av om selve utdanningen foregår i Norge eller i utlandet. Vi må ha de samme reglene for kompe­ tanse når det gjelder den type støtte fra Lånekassen, sånn at vi ikke får en forskjellsbehandling av innenlands­ og utenlandsstudenter. Det er klart at hele prosjektet med realkompetanse jo åpner dører til høgre utdanning for nye grupper, kanskje også for mulig utenlandsopphold i den sammenhengen. Vi har ikke fått kikket godt nok ennå på hvilke konse­ kvenser det eventuelt vil få. Det er til sjuende og sist den enkelte institusjon, også utenlandske, som må vurdere opptak på realkompetansegrunnlag. Men en del av det ar­ beidet blir å se også på studiefinansieringsordningen. S p ø r s m å l 2 0 Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren: «Tinius Olsens skole i Kongsberg er eneste som gir urmakeropplæring. Tilbudet er etablert i nært samarbeid med Urmakerforbundet. Elevene rekrutteres fra hele lan­ det, og opplæringen er organisert som særløp. Kurset har hatt god søkning. Buskerud fylkeskommune vurderer å legge ned tilbudet fra høsten. Det vil bety at en må søke til Danmark for å få fagutdanning i faget. Hva kan statsråden gjøre for å hindre at et «levende» fag blir borte som tilbud til elever i videregående skole?» Statsråd Trond Giske: Som representanten Reikvam påpeker, er urmakerfaget organisert som særløp. Det be­ tyr at de som ønsker å bli urmakere, først går Grunnkurs mekaniske fag og deretter tegner lærekontrakt med en ur­ makerbedrift allerede fra 2. opplæringsår. Det er en orga­ nisering bransjen selv har ønsket fordi de har vurdert at faget er bedre egnet for opplæring i bedrift enn i skole. Det blir derfor et paradoks når det i ettertid etableres et eget skoletilbud på VKI­nivået for dette faget, slik det er gjort ved Tinius Olsens skole. For tiden er det 27 regis­ trerte lærekontrakter i urmakerfaget, fire av dem ble inn­ gått høsten 2000. Det viser at det er en god aktivitet i fa­ get, noe jeg er opptatt av at det skal være i alle små hånd­ verksfag. Særløpsordningen innebærer at lærebedriften har an­ svaret for opplæringen fra 2. opplæringsår, og bedriftene får tilskudd til å drive opplæringen i sin helhet fra det tidspunktet. Læreplanverket gir stor grad av frihet til å organisere opplæringen på ulike måter, også slik at teori og praksis integreres. Etter innføringen av Reform 94 har Tinius Olsens skole, i nært samarbeid med urmakerbransjen, etablert et opplæringstilbud for urmakerfaget. Tilbudet er organisert som et fullt VKI­kurs, med stort omfang av både studie­ retningsfag og felles allmenne fag. I og med at det tegnes lærekontrakt allerede etter første opplæringsår, er det be­ driftene som må dekke dette tilbudet for lærlingene. Etter de signalene jeg har fått fra Buskerud fylkeskommune, har det vært uenighet mellom bransjen og fylkeskommu­ nen om lærlingene har elevstatus og derved kan finansi­ eres over gjesteelevsordningen. Flere fylkeskommuner er skeptiske til at lærlingene må sendes til Kongsberg for å ta en så omfattende del av opplæringen, inklusive felles allmennfag, som fylkene selv kan tilby lærlingene. Det er bakgrunnen for at Buskerud fylkeskommune ønsker å trappe ned sin aktivitet ved skolen. Som en følge av Stortingets anmodning om å foreta nødvendige endringer i tilbudsstrukturen, er partene ved opplæringsrådene og Rådet for fagopplæring i arbeidsli­ vet i ferd med å vurdere forenkling av tilbudsstrukturen. I det arbeidet er det også naturlig å vurdere organiseringen av særløpsfagene. Det er et arbeid partene holder på med, og jeg ønsker ikke å foregripe denne prosessen med å foreslå spesielle løsninger, verken for enkelte fag eller for Tinius Olsens skole, før jeg vet hva partene vil kon­ kludere med. Rolf Reikvam (SV): Det var ikke noe særlig lystelig svar. Det skulle det kanskje heller ikke være. Dette er særløp -- det er riktig -- og Stortinget har tidli­ gere sagt at det skal bli lettere å etablere særløp. Det sa Stortinget i forbindelse med evalueringen av Reform 94. Så måten å organisere selve løpet på er godt i samsvar med det som Stortinget tidligere har vært opptatt av at vi skal ha tilbud om. Det er riktig at fylkeskommunene tydeligvis ikke kan bli enige om hvem som skal ha det økonomiske ansvaret, og at det er en av årsakene til at dette tilbudet kan bli lagt ned. Det vil etter min oppfatning være en ulykke om det blir lagt ned. Når det gjelder de små fagene som dette er en del av, er det behov for å ha et sentralt koordinerende ledd. Jeg tror ikke at landslinja er en god måte å organisere dette på. Målet må være å stimulere fylkeskommunene til å samarbeide om den type linje, slik at dette kan drives som en landsdekkende linje. Min utfordring til statsråden blir: Kan statsråden være med og prøve å dytte på, slik at tilbudet kan oppretthol­ des? Statsråd Trond Giske: Jeg viser til mitt første svar, hvor jeg sa at partene ved opplæringsrådene og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet er i ferd med å gå igjennom tilbudsstrukturen. Jeg synes det er unaturlig for meg å skulle foregripe det arbeidet ved å løfte opp enkelte fag eller enkelte kurs, og så lage spesialløsninger. I og med 17. jan. -- Ordinær spørretime 2001 1576 at man her har en lærekontrakt allerede fra 2. opplærings­ år, er jeg svært usikker på om premisset i representanten Reikvams spørsmål, nemlig at man må til Danmark for å få fagopplæring i faget, er riktig. Jeg vil tro at det skal være fullt mulig å finne løsninger i Norge selv om man velger en annen organiseringsform. Når gjennomgangen er ferdig, vil det være naturlig også for departementet og meg å gå inn i det materialet. Men vi vil altså avvente det før vi griper til konkrete handlinger. Rolf Reikvam (SV): Problemet er at dette tilbudet kan bli nedlagt fra høsten. Derfor har vi ikke tid til å ven­ te på noen svær gjennomgang av tilbudsstrukturen. Hvis dette tilbudet blir borte, slik det ligger an til nå, klarer vi ikke å få det på plass igjen etter at tilbudsstrukturen er vurdert. Så det som er viktig, er å sikre at dette tilbudet ikke blir nedlagt nå, og at det kan drives på en skikkelig måte fram til vi eventuelt får en samlet gjennomgang av tilbudsstrukturen, hvor alt skal vurderes, både særløp og andre løp. Min oppfordring til statsråden er at han tar kontakt med fylkeskommunene, gjør dem oppmerksom på arbei­ det som er i gang, men at det er viktig at den typen sær­ løp som vi har, som har fungert, som har hatt bra rekrut­ tering, fortsatt kan drives inntil vi får en samlet gjennom­ gang av hele strukturen. Min siste utfordring til statsrå­ den blir: Er det aktuelt å ta den kontakten og signalisere og gi den tilbakemeldingen til fylkeskommunene? Statsråd Trond Giske: Det er selvsagt de fylkes­ kommunene som har de 27 elevene eller lærlingene med lærekontrakt som står ansvarlig for å sørge for at de får det tilbudet de skal ha innenfor det studieløpet som de har valgt, og som de har rett til å få gjennomført. Hvor­ dan disse fylkeskommunene da ønsker å organisere det, om de ønsker å bruke et felles tilbud på Kongsberg eller om de ønsker å gjennomføre det på andre måter, må fyl­ keskommunene finne ut av selv. Men i den grad departementet kan være en katalysator for samarbeid, eller at fylkeskommunen ønsker å bruke departementet som en støtte for å finne gode løsninger, skal vi selvsagt være villige til å stille opp. S p ø r s m å l 2 1 Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren: «Flertallet i Trondheim bystyre har vedtatt et kirke­ budsjett som kan medføre at 9 kirker i byen må stenges. Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen, og vil han gripe inn for å hindre stengning?» Statsråd Trond Giske: Det er et grunnleggende prin­ sipp i kirkeloven, som trådte i kraft i 1997, at befolknin­ gen skal ha tilgang til gudstjenester og øvrig kirkelig be­ tjening i den menigheten de bor. Loven fastslår uttrykke­ lig at kommunen har plikt til å dekke utgifter til drift og vedlikehold av kirken, og at denne utgiftsdekningen nett­ opp skal gi grunnlag for bl.a. at soknene kan holde de gudstjenester biskopen forordner, og at nødvendige kir­ kelige handlinger kan ytes. Det er det kirkelige fellesråd i kommunen som forval­ ter kirkebudsjettet. Loven fastslår at forordnede gudstje­ nester skal kunne holdes, og at folk må få døpt sine barn, få giftet seg og få holdt gravferd for sine døde. Kommu­ nen og Kirkelig Fellesråd må sørge for at disse lovpålag­ te oppgavene blir utført. Som statsråd er jeg imidlertid ikke generelt overord­ net verken den enkelte kommune eller Kirkelig Felles­ råd, og vil derfor ikke gi noen instruks om hvordan den konkrete situasjonen som har oppstått i Trondheim, skal løses. Dersom medlemmer av kommunestyret i Trond­ heim skulle mene at et budsjett i kommunen ikke er til­ strekkelig til å oppfylle de lovpålagte oppgavene, har man selvsagt de normale mulighetene til å få lovligheten av vedtaket prøvd av fylkesmannen. Det gjelder selvsagt for alle kommuner i situasjoner hvor man mener at bud­ sjettet ikke følger lovpålagte oppgaver. Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at statsråden også konstaterer at loven sier at folk i enhver menighet, ethvert sokn, har rett til å ha en gudstjeneste og en kirke å gå til, og at man også har plikt til å vedlikeholde kirkene og sørge for betjening. Det siste forslaget jeg nå har hørt fra Trondheim, går ut på at man vil stenge seks kirker, si opp fire diakoner og redusere aktiviteten i Nidarosdomen betraktelig. Jeg har lyst til å stille statsråden et oppfølgingsspørs­ mål: Hvordan ser han på de nasjonalkirkelige følgene av at man reduserer den kirkelige og diakonale aktivitet så betydelig i en by som Trondheim? Hvis man også skal redusere den samme aktiviteten i nasjonalhelligdommen, må vel det ha klare nasjonalkirkelige konsekvenser. Vil statsråden foreta seg noe i denne sammenhengen? Kan han sitte rolig og se på at det skjer? Statsråd Trond Giske: Det er selvsagt slik at Nidaros­ domen har en helt spesiell plass ikke bare i Den norske kirke, men i Norge som helhet. Det er bl.a. derfor vi har lagt fram en stortingsmelding som nå ligger til behand­ ling i Stortinget, hvor vi foreslår at en del restaurerings­ arbeider i Nidarosdomen kan dekkes av Opplysnings­ vesenets fond. Vi har likevel valgt en organisering hvor domkirken er en menighet organisert under Kirkelig Fel­ lesråd og kommunens kirkelige ansvar, og det skal vi be­ holde. Det skal ikke være slik at staten ved Kirkedeparte­ mentet tar over driften av Nidarosdomen. Når det gjelder det konkrete budsjettet i Trondheim, har det både positive og negative sider, og som kirke­ statsråd ønsker jeg at enhver kommune prioriterer bevilg­ ninger til kirkelige formål. Men jeg er heller ikke uenig i den prioriteringen som Trondheim har gjort, i forhold til å gi lavere satser på barnehage og skole eller bygge ut barnehage og sykehjem fortere enn det som mindretallet i Trondheim kommune stod for. Enhver kommune må gjøre sine prioriteringer, men de lovpålagte oppgavene må gjennomføres. 17. jan. -- Referat 2001 1577 Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen for svaret. Mange har ment at Trondheim burde framstå som kir­ kehovedstad i Norge, og jeg har forstått at statsråd Giske også har støttet en slik tanke. Det betyr vel en svekkelse av mulighetene hvis f. eks. Nidarosdomen enten skulle bli stengt eller få en betydelig redusert aktivitet. Da statsråden la fram inneværende års kirkebudsjett, foreslo han å opprette 35 nye prestestillinger. Det kan jo forstås som en positiv og framtidsrettet tenkning på veg­ ne av Kirken. Dersom politikken utformes slik lokalt at kirkene må stenge, reiser det spørsmål om hvor og hvor­ dan prestene skal utføre sin tjeneste. Jeg vil da følge opp med å spørre statsråden: Har statsråden noen tanker om hvordan prestene skal ordne sin tjeneste dersom kirkene blir stengt? Statsråd Trond Giske: Nå er det viktig at vi ikke blander sammen ulike ting. De 35 prestestillingene som kom inn i budsjettet for 2001, som er bortimot historiens -- i hvert fall etterkrigshistoriens -- største økning i antall prestestillinger i ett års budsjett, skal legges inn under de enkelte bispedømmekontorene og kan brukes der til tje­ neste i bispedømmet slik man finner det formålstjenlig. Så jeg er helt overbevist om at det vil gå i orden. Når det så gjelder budsjettet i Trondheim, har selvsagt det ingen verdens ting med Trondheim som kirkehoved­ stad å gjøre. Det er en helt annen prosess som må til der­ som man skal ha Trondheim som kirkehovedstad. Jeg vil gå ut fra at det vil være en prosess som de ulike kirkelige råd må ta stilling til. Å ønske å ha Trondheim som en kirke­ hovedstad tror jeg har lite å gjøre med bevilgningene i Trondheim kommune til det kirkelige arbeid. Jeg vil til slutt si at det er klart at hvis en har en fast ramme innenfor et budsjett i en kommune, så må det være tilstrekkelig til å dekke lovpålagte oppgaver. Men Kirkelig Fellesråd som da skal bruke det budsjettet, må også sørge for at de lovpålagte oppgavene går foran an­ dre oppgaver i prioriteringen av de pengene. Presidenten: Sak 1 på dagens kart er dermed ferdigbe­ handlet. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 12.50.