Forhandlinger i Stortinget nr. 101
10. jan. -- Muntlig spørretime
S 2000­2001
2001 1515
Møte onsdag den 10. januar kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 37):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 7)
2. Referat
Presidenten: Da dette er det første møtet i Stortinget
i det nye året, vil presidenten benytte anledningen til å øn­
ske representantene, Regjeringens medlemmer, Stortin­
gets ansatte, presselosjens medlemmer og alle som har sitt
arbeid knyttet til Stortinget, et riktig godt nytt år!
Representanten Ole Johs. Brunæs, som har vært per­
mittert, har igjen tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i dag og i morgen -- og
anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Lodve Solholm (Frp): Eg foreslår Per Ove Width.
Presidenten: Per Ove Width er foreslått som settepre­
sident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width
anses enstemmig valgt som settepresident for dagens og
morgendagens møter.
S t a t s r å d G u r i I n g e b r i g t s e n over­
brakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Jan Petersen vil fremset­
te to private forslag.
Jan Petersen (H): Jeg vil først fremsette et forslag på
vegne av Jan Tore Sanner, Bent Høie og meg selv om
handlingsplan for bekjempelse av miljøgiften PCB.
Og så et forslag fra Per­Kristian Foss, Ansgar Gabriel­
sen og meg selv om å avvikle konjunkturavgiften på
næringsbygg.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Representanten Børge Brende vil fremsette et privat
forslag.
Børge Brende (H): På vegne av representanten Per­
Kristian Foss og meg selv fremlegger jeg et forslag hvor
man ber om fremleggelse av en stortingsmelding om ho­
vedtrekk i en mulig reform av skattesystemet.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Representanten Steinar Bastesen vil fremsette et pri­
vat forslag.
Steinar Bastesen (TF): Også jeg vil fremme et for­
slag om å oppheve vedtaket om konjunkturavgift på in­
vesteringer i nye næringsbygg.
Presidenten: Presidenten føler seg overbevist om at
også dette i sitt mangfold vil bli behandlet på reglements­
messig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Før vi starter opp, vil presidenten minne
om at Stortinget har vedtatt en midlertidig endring i Stor­
tingets forretningsorden som innebærer at representante­
ne kun kan stille ett spørsmål hver i den ordinære
spørretimen. Denne bestemmelsen har virkning fra da­
gens spørretime og innebærer at det i spørretimer med
mange spørsmål fortsatt skal være mulig for representan­
tene å kunne stille to oppfølgingsspørsmål. Den praktiske
gjennomføringen av den ordinære spørretimen endres
samtidig ved at de to talerstolene som er plassert nede i
salen, benyttes. Det betyr at de representantene som skal
stille spørsmål, gjør det fra talerstolen ved presselosjen,
mens de respektive regjeringsmedlemmer gir sine svar fra
talerstolen ved diplomatlosjen. Det sier seg selv at begge
parter i rimelig god tid bør befinne seg i nærheten av ta­
lerstolene, slik at vi kan få en avvikling som ikke preges
av lange spaserturer fra motsatt side av salen. Presidenten
understreker at de nevnte endringer er en prøveordning.
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Ellen Horn
-- statsråd Guri Ingebrigtsen
-- statsråd Trond Giske
De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å
starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Ingen
har reist seg.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan­
ten Per Sandberg.
Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne stille kulturminis­
teren et spørsmål. Det er kanskje ikke overraskende for
kulturministeren at spørsmålet vil dreie seg om NRK, når
vi har registrert den omtale som NRK har fått i media i
det siste, hvor NRK og fremdriften i saken blir fremstilt
som både en skandale og det som verre er. Jeg registrerer
i den sammenheng at kulturministeren fortsatt utviser
full tillit til det styret som eksisterer -- der styrelederen nå
altså har trukket seg -- selv om det blir påstått både at det
har vært store lekkasjer fra muntlige interne forhandlin­
101

10. jan. -- Muntlig spørretime 2001
1516
ger i styret, og også at dokumenter til intern behandling i
styret har kommet på avveie. Mitt spørsmål til kulturmi­
nisteren er: Er det fortsatt slik at kulturministeren har full
tillit til det styret som eksisterer, og ikke vil ta hensyn til
disse forholdene når et nytt styre skal sammensettes un­
der den ekstraordinære generalforsamlingen?
Statsråd Ellen Horn: Lekkasjespørsmålet har stått
sentralt i drøftingene omkring den avgåtte styreleder i
NRK, som begrunnet sin avgang med problemene med lek­
kasjer. Anne Carine Tanum har naturlig som nestleder i
styret trådt inn for å fungere fram til den ekstraordinære
generalforsamlingen som jeg allerede har innkalt, og som
antakelig vil finne sted fredag den 19. januar, og jeg har
sagt til henne at dersom det er lekkasjer fra styrets indre liv,
er det helt uakseptabelt og må tas tak i umiddelbart. Når det
gjelder endelig styresammensetning, vil jeg komme tilbake
til dette på generalforsamlingen i midten av januar.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg finner
det litt merkelig at kulturministeren fortsatt ikke kan gi
signaler om hvorvidt hun har tillit til det eksisterende sty­
ret, når vi vet at NRK selv er på jakt etter muldvarper i
dette styret. Men la meg gå litt videre. Jeg finner det også
noe bekymringsfullt at situasjonen er slik den er i NRK i
dag, når vi vet at NRK er finansiert av norske skattebeta­
lere gjennom lisensbetaling. Det er derfor veldig viktig at
dette foregår med ro og orden. Det kan virke som om
NRK ikke har tatt innover seg at det er et AS, men fort­
satt opererer som et statsmonopol og da ikke får operert
på den riktige måte. Jeg lurer på når kulturministeren fin­
ner det riktig å orientere Stortinget om den generelle situa­
sjonen i NRK, slik at ikke Stortinget skal få all omtale og
alle opplysninger om NRK gjennom media -- når vi ser
de oppslagene som har vært i det siste.
Statsråd Ellen Horn: Jeg har den største forståelse
for Stortingets bekymring for situasjonen i NRK. Den er
i høyeste grad også min, og det arbeides med topp priori­
tet i Kulturdepartementet på alle plan med å få et notat
som skal leveres i Regjeringen, og som i neste runde vil
bli presentert for komiteen og eventuelt lagt fram for
Stortinget. Når det gjelder tillit, må jeg understreke at jeg
aldri har gitt uttrykk for mistillit til det nåværende styret.
Det var styreleder som valgte å gå. Problemene i NRK
omfatter en rekke saker, jeg minner om økonomiproble­
mene og utfordringene fra de nye, digitale mediene, i til­
legg til lederkrisen, som nå er åpenbar. Alle disse tingene
vil drøftes nøye og gis topp prioritet av statsråden og de­
partementet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ola T.
Lånke.
Ola T. Lånke (KrF): Det er en alvorlig situasjon
NRK er kommet opp i. Det er kjent, som også statsråden
har understreket, at institusjonen har store økonomiske
problemer. Nå skal jo ikke økonomi være et mål i seg
selv. Økonomi skal være et middel for å fremme andre
målsettinger, og når man har opplevd den situasjonen at
styrelederen har gått av og institusjonen dermed er ført
opp i en krise, har jeg lyst til å spørre statsråden: Hvilket
ansvar føler hun at hun har for at institusjonen er kommet
i det uføre som den er i, ikke minst også med tanke på
hvilken rolle NRK skal spille i framtiden i møte med en
ny virkelighet?
Statsråd Ellen Horn: Jeg vil understreke at jeg som
fagstatsråd og generalforsamling for NRK føler ansvaret
for utviklingen i NRK meget tungt, og det er, som jeg
allerede har sagt, en av de høyest prioriterte oppgaver for
meg å ta tak i dette.
Både den digitale utfordringen med tilspisset konkur­
ranse og sterkt behov for bedre økonomistyring førte til
at jeg nedsatte det styret som har sittet til nå under Reves
ledelse. Dette styret har tatt tak i en rekke av de store ut­
fordringene når det gjelder digitaliseringen og når det
gjelder økonomistyring, men de har altså ikke lyktes i det
viktige arbeidet med å legge til rette for å ansette en ny
kringkastingssjef. Men jeg vil overfor det nye styret som
da oppnevnes i ekstraordinær generalforsamling, selvføl­
gelig understreke alvoret i situasjonen.
Presidenten: Ågot Valle -- til oppfølgingsspørsmål.
Ågot Valle (SV): Ingen av oss skal undervurdere de
økonomiske problemene som NRK har kommet opp i, og
heller ikke de utfordringene som NRK står framfor. Like­
vel skal vi holde fast på at NRK ikke er en hvilken som
helst privatkapitalistisk bedrift, det er faktisk en lisensfi­
nansiert allmennkringkaster som skal gi befolkningen
både et kulturtilbud og et medietilbud som ikke er tuftet
på kommersielle kriterier. For meg ser det ut som om
viktige krefter i NRK har lagt en veldig stor vekt på å
vinne kampen om seerne med TV 2 -- nesten for enhver
pris. Og jeg mener at kulturministeren på mange måter
har spilt på lag med disse kreftene når hun nå utnevnte
styret. Jeg har derfor lyst til å høre litt om hva slags vi­
sjon kulturministeren har for NRK. Vil hun ha NRK som
en viktig medie­ og kulturbedrift når hun skal utnevne et
nytt styre? Vil hun gi beskjed om at NRK ikke trenger en
ryddegutt eller ryddejente når det gjelder økonomien,
men en person som har vid samfunnsforståelse og greie
på media?
Statsråd Ellen Horn: Jeg takker for spørsmålet.
Min visjon for NRK er -- og det har jeg sagt her i denne
sal tidligere -- at NRK også inn i framtiden skal være en
sentral kulturinstitusjon og en ryggrad i det norske kultur­
landskapet. En forutsetning for dette er god styring. Jeg
har aldri sett økonomi som noe eget mål for NRK, men jeg
mener at det er helt nødvendig å ha et styre som har evne
til å tenke strategisk og til å rydde opp økonomisk for at
man skal få de beste rammebetingelser for å utøve institu­
sjonens viktige samfunnsoppgave, nemlig det å være en
demokratisk grunnpilar i vårt samfunn når det gjelder både
kultur, språk og samfunnsdebatt. Dette er min visjon, og
også at det skal være en kanal for hele landet, med

10. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1517
distriktskontorer og med en bred samfunnsforankret profil.
Men økonomistyring og orden og et grep om den tekno­
logiske utviklingen er en forutsetning.
Presidenten: Trond Helleland -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Trond Helleland (H): Jeg vil ikke helt slippe spørs­
målet om tillit til styret, fordi statsråden nettopp sa at hun
ikke hadde uttrykt mistillit til det sittende styret. I dagens
VG svarer statssekretær Roger Ingebrigtsen slik på
spørsmålet « -- Har dere tillit til det styret som nå sitter i
NRK etter lekkasjebeskyldningene fra Reve?»:
« -- Det sier seg selv, hvis ikke ville de ikke ha sittet
der i dag.»
Vil Ellen Horn underskrive denne tillitserklæringen
fra sin statssekretær til det gjenværende styret i NRK, og
i så fall, hvis hun gjør det, betyr det da at hun ikke stoler
på de uttalelsene som avtroppende styreleder Torgeir
Reve kom med, om at det åpenbart måtte være lekkasjer
fra det sittende styret? Kan statsråden ha et styre som
skal lede landets største mediebedrift, som lekker som en
sil, og som overhodet ikke klarer å finne sin rolle? Det
virker som NRK fortsatt lever i en monopoltankegang,
en monopolsituasjon, istedenfor å være en bedrift i en
konkurranseutsatt posisjon.
Statsråd Ellen Horn: Lekkasjene er vidt drøftet og
brettet ut i mediene, og har vært sentrale i diskusjonen
omkring styreleder Reves avgang. Men det å kunne kon­
statere at personer i dette styret aktivt har lekket informa­
sjon, har jeg ikke noe grunnlag for. I så tilfelle ville jeg
ikke hatt tillit, og det ville vært umulig å ha personer som
dette heftet ved, i NRKs styre. Lekkasjeproblemene er
tatt grundig opp i NRK. Man har gått gjennom rutinene
når det gjelder dokumenter og interne rutiner, og jeg har
også i dag overfor styreleder Anne Carine Tanum under­
streket at dette må hun holde øye med. Derfor har jeg til­
lit til det styret som nå sitter fram til jeg skal ha ekstraor­
dinær generalforsamling i neste uke.
Presidenten: Anne Enger Lahnstein -- til oppfølgings­
spørsmål.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg tror vi raskt kan bli
enige om at NRK er en av våre viktigste samfunns­ og
kulturinstitusjoner og vår viktigste mediebedrift. Og da
er det jo viktig at det fungerer godt, og at man har et styre
som kan ta på seg å lede i en så krevende tid som NRK
nå er inne i.
I forbindelse med det forrige styret, som statsråden alt­
så oppnevnte for ca. seks måneder siden, la statsråden vekt
på at det var bred kompetanse når det gjelder teknologi,
økonomi, jus og ledelse i det nye styret. Tatt i betraktning
de erfaringer statsråden nå har med det styret, og hvor alt­
så styrelederen har gått av, finner jeg grunn til å spørre
hvilke kvalifikasjoner og hvilke kompetansekrav stats­
råden vil mene det er behov for i NRKs styre, som altså
skal lede NRK i en krevende tid og også finne ny sjef?
Statsråd Ellen Horn: Jeg registrerte at Anne Enger
Lahnstein overhodet ikke nevnte ordet kultur, og jeg vil
understreke at styrets tidligere nestleder, nå leder, Anne
Carine Tanum, kommer fra bokbransjen og således av
meg -- og jeg vil tro av de fleste -- anses som en del av
kultursektoren, med sin forankring der.
Når det er sagt, er selvfølgelig kultur og samfunn en
viktig dimensjon å ha for de som skal sitte i NRKs styre.
Jeg vil legge vekt på at styret skal få en bred sammenset­
ning med bredest mulig kompetanse, og at vi forhåpent­
ligvis får en bredde av kunnskap i styret som er nødven­
dig, både når det gjelder kultur, samfunn, økonomi og
nye medier og konkurranse.
Anne Enger Lahnstein (Sp): En åpenbar misforstå­
else: Jeg mener bestemt at jeg sa kulturinstitusjoner.
Presidenten: Det gis ingen anledning til dette.
Per Roar Bredvold -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Roar Bredvold (Frp): I Nettavisen desember
2000 kan vi lese at kringkastingssjef Einar Førde uttaler
at NRK er for politisk styrt. Er statsråden enig i dette, og
hva vil statsråden i så tilfelle gjøre med det? Det er for­
skjell på å være klar over ting og ikke å gjøre noe med
det. Kringkastingssjef Førde uttalte samtidig at NRK før
hans tid og også under hans tid har vært for mye slave av
lisensen og dermed av de politiske vinder i Stortinget.
Statsråd Ellen Horn: Jeg har vært veldig tydelig på
at jeg mener vi må ta konsekvensen av at NRK nå er et
AS med et styre som har ledelsen av NRKs virksomhet.
Men allikevel vil jeg understreke at i og med at NRK er
en statlig fullfinansiert samfunnsinstitusjon, kan vi ikke
unnlate å være veldig klar på at Stortinget absolutt har et
stort ansvar for å følge med på at NRKs virksomhet er i
tråd med den viktige samfunnsrolle institusjonen har.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Jeg vil først assistere min
gode sentrumskamerat Anne Enger Lahnstein ved å si at
hun nevnte kultur i sitt innlegg. Så går jeg tilbake til
spørsmålet til statsråden.
Statsråden er eier for et AS. Man kan være passiv eier
og aktiv eier. I en tid hvor statsråden selv har understre­
ket at eierskapet innebærer å kunne forstå den digitale re­
volusjon, hvordan vil statsråden sikre seg at man også
har med digital dannelse? Hvordan vil man med andre
ord sikre seg gjennom styre og på annen måte i eierfunk­
sjonen at man representerer det samfunns­ og kulturper­
spektiv som må være med når man skal være begeistret
av teknologien, men ikke forblindet av den?
Statsråd Ellen Horn: Jeg er særdeles enig med
Dørum i at man ikke skal bli noen slave av teknologien.
Min hovedtanke når det gjelder å finne de rette kandida­
tene til å sitte i NRKs styre, er nettopp at de innehar den

10. jan. -- Muntlig spørretime 2001
1518
teknologiske og økonomiske kunnskapen som er nød­
vendig, men også at man har de nødvendige etiske, sam­
funnsmessige personlighetene der som kan se til at ba­
lansen mellom disse to dimensjonene ivaretas.
Presidenten: Øystein Djupedal -- til tilleggsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Dette engasjementet for
NRK viser hvilken betydelig institusjon dette er. At NRK
er i dyp krise, er vel hevet over tvil.
Det er lansert en idé for hvordan NRK skal klare å for­
ene børs og katedral, som jo er NRKs kanskje viktigste
utfordring akkurat nå, nemlig å ha to sidestilte sjefer slik
som etter hvert mange mediehus og mediebedrifter har.
Det har blitt mønsteret i de store avisene i Akersgata og
også mønsteret i mange andre medieinstitusjoner. Jeg har
med stor overraskelse lagt merke til at kulturministeren
har avvist en slik løsning. Når man ser det forrige styrets
forsøk på -- og hvor vanskelig det har vært -- å få tak i en
ny kringkastingssjef som forener disse to hensyn, nemlig
det å ha økonomikunnskap og også bred kultur­ og me­
diekunnskap, viser vel det at det mange mediebedrifter
har gjort, kanskje er klokt, nemlig at man har en redaktør
som har ansvaret for innhold, og så har man andre som
styrer med pengesekken. Min utfordring til kulturminis­
teren er da: Vil hun vurdere dette på nytt og gi det nye
styret muligheten til å se om dette kanskje er en klok mu­
lighet for å bringe NRK inn i den nye tid og ikke i det
gamle organisasjonsmønsteret, som det gamle styret
åpenbart har lett etter?
Statsråd Ellen Horn: Jeg takker representanten for
spørsmålet og vil gjerne klare opp i min refleksjon rundt
dette forslaget.
Jeg er veldig opptatt av at kringkastingssjefen er sjef
og øverste leder for NRK. Det betyr ikke at jeg ikke ser
meget positivt på muligheten for at kringkastingssjefen
har ved sin side en assisterende kringkastingssjef, en di­
rektør, men de skal ikke være stilt på samme nivå. Det
var det jeg avviste, for det tror jeg gir uklar styring. Jeg
tror kringkastingssjefen må være toppsjefen, men det å få
en assistent ved siden av seg, tror jeg absolutt kan være
en god idé. Det finnes ikke overmennesker i dette sam­
funnet, og jeg er enig i at det kan late til at vi leter etter et
menneske med så mange egenskaper at det er umulig å
finne det.
Presidenten: Presidenten antar at det er på tide å skifte
kanal.
Are Næss -- til nytt hovedspørsmål.
Are Næss (KrF): Jeg vil gjerne spørre sosialministe­
ren om hun ikke i likhet med meg også gjerne vil ha en
kopp kaffe på flyet hvis hun flyr hjem fredag ettermid­
dag, og om hun har opplevd, slik jeg har gjort, at flysel­
skapet Braathens ikke serverer kaffe fredag ettermiddag,
men derimot byr på gratis vin og øl. Nå er dette kanskje
en liten sak, men på et område der alle små skritt går i
feil retning. Slik jeg ser det, er det forskjell på å kunne
betale for en boks øl på et innenriks fly og å bli tilbudt
gratis vin og øl til dels som førstevalg. Kan sosialminis­
teren si noe om hvor utbredt dette er, og liker sosialmi­
nisteren denne geskjeften?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er helt enig med re­
presentanten Næss i at en kopp kaffe på flyet hjem på
fredag ettermiddag gjør seg aldeles utmerket. De to nor­
ske flyselskapene som jeg vanligvis reiser med, serverer
gratis kaffe på fredag ettermiddag også. De serverer ikke
gratis øl og vin. Det var nytt for meg at noen flyselskap
gjør det, og jeg må si at jeg blir betenkt når jeg hører at
førstevalget skal være alkoholdrikk og ikke det vanlige,
te, kaffe eller mineralvann.
Are Næss (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og
registrerer at fagfolk innen rusvernet har reagert sterkt på
vinserveringen på flyene. Jeg opplever at det ikke var
dette Arbeiderpartiet ønsket da de sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet presset igjennom tillatelse til vin­
servering på innenlandsfly, og jeg vil gjerne spørre stats­
råden om hun kunne tenke seg å gjøre noe for å innskjer­
pe reglene på dette området.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa, er denne
saken ny for meg. Jeg skal ta med meg informasjonen og
se på den tilbake i departementet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Annelise
Høegh.
Annelise Høegh (H):Jeg må si at det var nytt også for
meg at Braathens serverer gratis vin og øl på flyene hjem
på fredagskvelden, men det synes jeg var en meget gle­
delig nyttårsmelding om det private flyselskapet, som jeg
håper statsråden ikke har tenkt å blande seg opp i og få
dem fra. At de i tillegg også serverer gratis kaffe, har jeg
selvsagt ikke noe imot. Men skal man få en god fredags­
kveld, kan det hende at man har større glede av vin og
kanskje også av øl enn av kaffe, for da kommer man tid­
ligere til sengs. (Munterhet i salen) Jeg håper at sosialmi­
nisteren ikke har tenkt å legge hindringer i veien for den
lange politiske kamp Høyre har ført, og som vi til slutt
fikk Arbeiderpartiet med på, nemlig at det ikke bare skul­
le være øl, men også vin på innenlandsflyene.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: De endringene som ble
gjort i Arbeiderpartiets regjeringstid, nemlig at det ble
tillatt å servere vin i tillegg til øl på innenlandsflyene, har
vi ikke tenkt å gjøre noe med.
Annelise Høegh (H): Tusen takk.
Presidenten: Presidenten foreslår at vi da avslutter
serveringen og går over til neste hovedspørsmål. -- Inge
Lønning.
Inge Lønning (H): Jeg deler presidentens vurdering
av at tiden kan være inne både for en kulturpause og en

10. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1519
kaffepause. I den anledning retter jeg et spørsmål til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren.
Det fremgår av dagens Aftenposten en uttalelse fra
hans statssekretær om at man kan regne med at Regjerin­
gen vil offentliggjøre sine standpunkter til Mjøs­utval­
gets utredning etter hvert som man har trukket konklu­
sjonen, og lenge før stortingsmeldingen som er bebudet i
mars dette år, blir fremlagt. Statssekretæren antyder at
dette er en litt uvanlig fremgangsmåte, og personlig vil
jeg mene at det er en høyst uvanlig fremgangsmåte. Jeg
vil derfor spørre statsråden om han ikke lenger er av den
oppfatning at det viktige ved denne reformen er helheten
og sammenhengen, slik som han selv sa i budsjettpropo­
sisjonen i høst. Betyr det at det ikke lenger er slik at det
er en helhetlig reform det dreier seg om, men at man kan
klippe den opp i sine enkelte bestanddeler?
Statsråd Trond Giske: Det aller viktigste med den
reformen som vi kommer til å foreslå for høyere utdan­
ning i Norge, er å sørge for at studentene får en god un­
dervisning, at det er kvalitet på forskningen, og at vi bru­
ker de 15 milliarder kronene på en best mulig måte.
Som representanten Inge Lønning helt sikkert er godt
kjent med, har debatten etter at Mjøs­utvalget framla sin
innstilling i fjor sommer, vært omfattende og dreid seg
om både detaljer og helheten i de reformene som skal
komme. Jeg har registrert at også representanten Lønning
har deltatt aktivt i den debatten med klare og vel formu­
lerte standpunkt. Det kan ikke være slik at den eneste
som ikke kan delta i den debatten og ikke kan ha menin­
ger om de reformene som skal komme, er statsråden som
har ansvaret på det området. Selvsagt må også jeg kunne
delta i den debatten og også når jeg har konkludert i for­
hold til enkeltsaker, kunne komme med synspunkter på
det.
Det eneste som jeg foreløpig har konkludert med at vi
kommer til å foreslå, og som også Regjeringen står bak, er
en endring av gradsstrukturen fra dagens 4 pluss 2­ord­
ning til en bachelor­ og master­modell, hvor vi får 3 år
pluss 2 år. Det har blitt mottatt med blandede reaksjoner,
og debatten går livlig både i avisene og sikkert også i de
ulike utdanningsmiljøene. Det er sunt, det er bra. Det be­
tyr at vi får synspunkter på de ulike delene. Men når stor­
tingsmeldingen kommer i mars, vil vi ha det helhetlige
overblikket og den helhetlige framleggingen som repre­
sentanten Lønning etterlyser. Det skal han være helt
trygg på.
Inge Lønning (H): Jeg har selvsagt ingenting imot at
statsråden deltar i den offentlige debatt. Det skulle bare
mangle. Det som er den uvanlige fremgangsmåten, er
den statssekretæren annonserer i intervjuet i Aftenposten
i dag, nemlig at Regjeringen som sådan vil legge frem
sine konklusjoner etter hvert som man har trukket kon­
klusjonene. Men det er jo nettopp ikke å delta i den of­
fentlige debatt, for da får man konklusjonene uten pre­
misser. Slik jeg ser det, vil det vanskeliggjøre Stortingets
ansvarlige behandling av stortingsmeldingen når den
kommer. Det som gjør at jeg er bekymret på dette punkt,
er jo at vi alle vet at hvis dette storting skal kunne be­
handle en så omfattende sak som dette, er tiden og veien
meget, meget knapp. Jeg imøteser at dette kan komme til
å vanskeliggjøre prosessen, ved at det vil bli behov for
ytterligere omfattende høringer når Stortinget omsider
får stortingsmeldingen og kan begynne arbeidet med den.
Statsråd Trond Giske: Jeg har veldig vanskelig for å
forstå at det skulle gjøre det nødvendig med mer omfat­
tende høringer at f.eks. representanten Lønning i god tid
før stortingsmeldingen kommer, faktisk kjenner til deler
av hva Regjeringen har konkludert med. Tvert imot gir jo
det en større mulighet til å diskutere og debattere de ulike
delene av forslagene. Når jeg er ute og holder foredrag
om de store reformene som kommer i norsk høyere ut­
danning, presenterer jeg den helheten som representanten
Lønning etterlyser. Jeg presenterer jo ikke bare konklu­
sjonene, men jeg skal sørge for at begrunnelsene som er
for de ulike forslagene, også blir behørig presentert, like­
så den argumentasjon som vi har for at en ny gradsstruk­
tur, en ny styringsstruktur, en bedre undervisning og
større krav til kvalitet på den høyere utdanningen og
forskningen vil gi et helhetsbilde som sikrer både kvali­
teten og at man bruker ressursene på en god måte, og sør­
ger for at dette landet er i spissen når det gjelder høyere
utdanning og forskning.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit
Tingelstad.
Marit Tingelstad (Sp): Også jeg merker meg at det
kommer standpunkter angående høyere utdanning nå fra
både statsråd Giske og fra statsministeren. Jeg skjønner
at dette er et ledd i effektivisering og omstilling av of­
fentlig sektor. Det er framhevet flere ganger. Vi i Senter­
partiet er enig i at det er uheldig at studentene bruker vel­
dig lang tid på sine studier, og vi har forståelse for at det
bør legges opp til en effektivisering. Vi har selvsagt ennå
ikke tatt stilling til gradsstruktur -- før vi har fått meldin­
gen.
Men hvorfor bruker studentene så lang tid? Svaret er
selvsagt at det er for dårlig studiefinansiering. Da blir
mitt spørsmål til Giske -- siden han har lekket med en del
saker, kanskje han kan komme med noen synspunkter:
Vil han ta initiativ overfor Statens lånekasse, som nå har
varslet økt rente på studielånene, vil han ta et initiativ for
eventuelt å endre studielånerentepolitikken, slik at det
blir en politisk styrt rente, slik studentorganisasjonene nå
har tatt til orde for og sendt brev om?
Statsråd Trond Giske: Vi har jo nå en ordning for
Statens lånekasse der renta følger det øvrige rentenivået i
Norge, så der er jo det aller viktigste å sørge for en øko­
nomisk politikk som holder rentenivået nede. Og der tror
jeg det budsjettet som bl.a. representanten Tingelstads
parti i Stortinget har vært med på å få til for 2001, er et
godt bidrag i så måte.
Men at rentenivået i seg selv får studentene til å studere
mer, er jeg ikke så sikker på er riktig, for renta på studie­

10. jan. -- Muntlig spørretime 2001
1520
lånet har jo først og fremst konsekvens når man er ferdig
med å studere. Det er først når man er ferdig med å
studere, at renta begynner å løpe, og det er også da man
begynner å betale. Jeg tror det aller viktigste for at stu­
dentene skal studere mer, er å sørge for at kostnadsnor­
men -- de pengene studentene har å leve for mens de stu­
derer -- er såpass at det går an å være student på heltid, og
at man ikke behøver å sitte i kassa på Rimi eller andre
steder når man egentlig skulle være student. Et lavere
rentenivå ville jo først og fremst kommet alle dem som
har vært studenter, til gode, bl.a. ville da mitt eget studie­
lån blitt vesentlig rimeligere å betjene. Men jeg er ikke
sikker på at det er jeg som trenger den økonomiske hjel­
pen. Det er de som er studenter i dag, som trenger den.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd
Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V): Før spørsmålet: Jeg konsta­
terer at statsråden friskt vil bidra til den offentlige debatt.
Det ser jeg fram til med stor forventning. Men når man
deltar i den offentlige debatt, skaper man forventninger
om at Stortinget skal kunne ha en forsvarlig behandling,
og man skaper også forventninger om at resultatene skal
foreligge. Og siden det er et valgår, vil mange ha forvent­
ninger om at de skal foreligge før valget. Kan statsråden
med dette initiativrike tankesett som han representerer
overfor offentligheten, garantere at Stortinget får meldin­
gen i forbindelse med Mjøs­utvalget tidlig i mars, slik at
det faktisk er mulig for Stortinget på en skikkelig måte å
sortere de forventninger som er skapt i den offentlige
debatt, og slik at det blir behandlet før valget?
Statsråd Trond Giske: Det var jo noen som mente at
det var forholdsvis ambisiøst av Regjeringen å skulle be­
handle hele Mjøs­utvalgets innstilling, som kom i fjor
sommer, med høringsfrist i oktober, og så få framlagt en
melding slik at vi fikk behandlet den før sommeren 2001.
Men jeg mente at det var nødvendig, for hvis vi ikke får
det til i løpet av våren, blir det enda et års forsinkelse før
vi kan sette de nye reformene ut i livet. Hvis vi får tilslut­
ning til det i Stortinget i vår, kan f.eks. gradsstrukturen
iverksettes allerede fra høsten 2002. Blir det til høsten vi
behandler det, må vi antakelig vente enda et år før vi får
det satt ut i livet -- hvis det da blir vedtatt. Så jeg skal gjø­
re alt jeg kan for å imøtekomme representanten Dørums
ønske om at vi skal komme tidlig i mars med meldingen.
Jeg håper også at vi kan lage en melding som tar for seg
hovedlinjene og de generelle grunnprinsippene, og så får
vi jobbe videre både i regjering og med saker til Stortin­
get med mer detaljerte spørsmål etter hvert som proses­
sen går og de ulike hovedprinsippene skal settes ut i livet.
Presidenten: Rolf Reikvam -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Rolf Reikvam (SV): I motsetning til Lønning mener
jeg det er mange gode grunner til at statsråden bør delta i
debatten om den framtidige høgskole­ og universitetsre­
formen, så det er presisert. Det har han gjort, og han har
jo signalisert at han har stor sans for de forslagene som
ligger om en ny gradsstruktur, dvs. at vi skal gå bort fra
det tidligere cand.mag.­ og hovedfagssystemet som vi
har på norske universiteter i dag, og over til bachelor­ og
master­grader.
Jeg har et spørsmål til statsråden. I det norske grads­
systemet ligger det mange gode elementer. Det ligger en
masse bra innenfor hovedfag, med en forskningsbit og
selvstendighet osv., og det er viktig at vi klarer å ta vare
på disse bitene. Så mitt spørsmål blir: Hvilke muligheter
ser statsråden ved en ny gradsstruktur til å ta vare på de
positive bitene som ligger i det norske systemet med en
cand.mag.­ og en hovedfagsgrad, og ser han muligheten
til å kombinere dette i et fremtidig gradssystem for nor­
ske universiteter?
Statsråd Trond Giske: Jeg håper jo at det er akkurat
det vi skal klare, å beholde den anseelsen og kvaliteten
som hovedfaget i Norge faktisk har internasjonalt, med
en ny gradsstruktur. Derfor skal vi også beholde fordyp­
ningen på to år i det forslaget som vi presenterer, på
master­graden. Også de ulike master­gradene må ha en
god del fordypning i forhold til forskerutdanning, for vi
kommer til å trenge mange dyktige forskere i framtida.
Så jeg håper jo at vi ved å bruke ressursene bedre kan
opprettholde kvaliteten på de studentene vi utdanner,
selv om enkelte av gradene da får et kortere løp.
I enkelte fag undervises det bare 26--27 uker i året -- et
år som har 52 uker. Selv om man har en lang pause i un­
dervisningen på sommeren i Norge, mener jeg at studie­
året for veldig mange studenter kan utnyttes bedre. En
bedre oppfølging, mer deltakelse, mer kontakt med vi­
tenskapelig personale og større studieintensitet vil bidra
til å holde kvaliteten oppe, samtidig som vi bruker res­
sursene mer effektivt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til sosial­
ministeren.
Vi har visst det lenge, og nå har vi fått ny dokumenta­
sjon: Det er over 20 000 barn i Norge som vokser opp i
familier som har hatt en inntekt under fattigdomsgrensa i
over ti år. Det er brorparten av barndommen det. Dette
har vi visst før, og Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon
har reddet julestemninga i mange hjem. Det er en stor
skam i verdens rikeste land, og større skam er det at Re­
gjeringa ikke gjør noe med det. Jeg ser at det kan være
tre grunner til at det ikke skjer: Enten vil ikke Regjerin­
ga, eller så tror de ikke på undersøkelsene, eller så er Re­
gjeringa maktesløs. Hvorfor setter ikke sosialministeren
inn strakstiltak for å bedre situasjonen for disse fattige
barnefamiliene?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er faktisk veldig
glad for den store fokuseringen som har vært på fattige i
vårt samfunn i desember, og jeg håper det holder seg
gjennom året.

10. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1521
Vi har hatt ulike tall som har versert, og de siste, som
kom fra Econ, anslår at det er ca. 20 000 barn som lever i
langvarig fattigdom. Årsakene til det er relativt mange,
men de har i hvert fall det til felles at det er foreldrene
som er fattige.
I vårt samfunn er det en forventning til oss om at vi
skal leve av eget arbeid. Når man ikke klarer det, har vi
ordninger for dem som er syke, og vi har ordninger for
dem som ikke får arbeid, og så har vi en ordning for dem
som i korte perioder faller utenfor og ikke er tilpasset de
to andre. Det er da sosialhjelpsordningen. Den har aldri
vært ment som noe som man skal leve av over tid. Det vi
ser nå, er at de som mottar sosialstønad over tid, har et
sammensatt problembilde. Det kan være helseproblemer,
rusproblemer, lav utdanning eller veldig dårlig tilknyt­
ning til arbeidslivet. Det har vist seg at det er vanskelig å
koble dem fra sosialstønaden ved et enkelttiltak.
Det Regjeringen imidlertid planlegger å gjøre innen­
for et meget kort tidsperspektiv, er å komme med vei­
ledende normer for sosialhjelp. Vi har allerede i gang
prosjekter som skal hjelpe langtidsledige tilbake til
arbeid i flere kommuner, og vi har et tiltak for bosteds­
løse fordi problemet for en god del av disse også er bo­
situasjonen, det er for kostbart å bo i byene til at de klarer
seg selv.
Karin Andersen (SV): Jeg registrerer at sosialminis­
teren kommer med de samme vage svarene nå som før,
og jeg ønsker derfor å stille et oppfølgingsspørsmål til
undervisningsministeren, for også i skolen blir barn min­
net om fattigdommen sin hver eneste dag og satt utenfor
fordi de ikke kan betale for skoleturer, kulturtilbud eller
annet som det kreves egenbetaling for. Dette er uaksepta­
belt fordi skolen er et sted der alle barn skal møtes og
være likeverdige. Hva vil statsråden gjøre for at hele sko­
letilbudet skal være gratis, og at skolen skal være et sted
dit barn kan gå og få et likeverdig og fullstendig tilbud
og la lommeboken bli liggende igjen hjemme?
Statsråd Trond Giske: I opplæringsloven § 2­1 står
det helt klart at grunnskolen skal være gratis, og den skal
være for alle. Vi har sett en bekymringsfull bruk av egen­
andeler ved ulike aktiviteter i skolen som skal inngå i den
normale læringen og det som dekkes av læreplanen. Det
er i strid med loven, og derfor må vi sørge for at vi får
avdekket omfanget av den type egenbetalinger, slik at vi
eventuelt også kan reagere overfor dem som ikke følger
det som står i regelverket. Derfor har jeg tatt initiativ til
at vi nå skal ha en full gjennomgang av det og få oversikt
over bruken av egenbetalinger i skolen. De tallene vi har
pr. i dag, stammer fra flere år tilbake, og vi trenger å vite
hva omfanget er, hva som skjer, slik at vi også kan reage­
re, for det er helt uakseptabelt at enkelte barn blir uteluk­
ket fra deler av den ordinære undervisningen på grunn av
at man innfører egenbetalinger.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Åse
Gunhild Woie Duesund.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folke­
parti deler SVs bekymring for de 20 000 barna som vok­
ser opp i fattigdom. Samtidig vet vi at fra 1. januar i år er
stønadsperioden for enslige forsørgere forkortet til tre år.
Kristelig Folkeparti tror at bortfall av overgangsstønad
kan føre til at enda flere barn får en vanskelig økonomisk
situasjon. I mitt hjemfylke, Aust­Agder, er jeg gjort kjent
med at en stor del av de enslige forsørgerne verken har
arbeid eller er under utdanning. Hvilke tiltak kan disse
vente seg?
Gruppen enslige forsørgere er en mangfoldig gruppe,
som krever fleksible løsninger. Kan sosialministeren ten­
ke seg en mer fleksibel overgangsstønad for de foreldre
som trenger mer tid for å gå ut i fullt arbeid, til beste for
barna?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Da overgangsstønaden
ble forandret i 1997 i forbindelse med behandlingen av
velferdsmeldingen, gikk man over fra en periode på ti år
til en periode på tre år, eventuelt med et tillegg på to år
for utdanning. En av de viktigste grunnene for det var
nettopp arbeidslinjepolitikken, det at jo lenger man er
hjemme og borte fra arbeidslivet, jo større sannsynlighet
er det for at man aldri kommer tilbake. Det at man aldri
kommer tilbake til arbeidslivet vil bidra til flere fattige
barn, når denne stønaden faller bort. Derfor ble det også
da man endret det, lagt opp til en betydelig innsats på
nettverksprosjekter blant de enslige forsørgerne, slik at
de skulle bli inspirert til og få hjelp til å komme i gang
med utdanning eller komme seg i arbeid den dagen over­
gangsstønaden tok slutt. Dette tar vi med videre, men jeg
skal også se på om vi må lage endringer i arbeidstrygd­
reglementet for å imøtekomme nettopp det problemet
som representanten tar opp her.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til tilleggs­
spørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil på vegner av
Senterpartiet be sosialministeren intensivera innsatsen og
koma over frå alle skildringane til konkrete tiltak. Det er
òg på vegner av alle dei foreldra som no slit med å få
kvardagen til å gå i hop for borna sine.
Det vil til våren vera to år sidan utjamningsmeldinga
vart lagd fram i Stortinget. Det har ikkje kome fram noko
i ettertid som er avvikande i forhold til dei skildringane
som låg føre allereie då, m.a. at det er to grupper det has­
tar med tiltak for. Det er dei av dei einslege forsørgjarane
som har vanskar med å koma seg ut i arbeid eller i gang
med utdanning, og det er dei uføre foreldra. Eg ventar at
sosialministeren i samband med den handlingsplanen
som no skal leggjast fram, kjem med forbetringar både
når det gjeld barnetillegget for uføre, som går rett inn til
vanskelegstilte foreldre, og når det gjeld større fleksibili­
tet i overgangsstønaden. Eg ber om ei stadfesting av det.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg kan bekrefte at vi
kommer til å se særlig på barns forhold når det gjelder
handlingsplanen for sosial og økonomisk trygghet, og det

10. jan. -- Muntlig spørretime 2001
1522
er naturlig å komme inn på begge de områdene som re­
presentanten Kleppa tar opp. Det kan jeg bekrefte. I til­
legg: Når de veiledende normene for sosialhjelp kom­
mer, vil vi spesielt ta hensyn til barnefamilier der også.
Presidenten: Vidar Kleppe -- til oppfølgingsspørsmål.
Vidar Kleppe (Frp): Jeg syns arbeiderpartiregjerin­
gen har gjort lite når det gjelder den holdningen de hadde
i hvert fall før de kom inn i regjeringskontorene på nytt,
om at de egenandelene en så i grunnskolen, overhodet
ikke kunne godtas. Når en ser at kommune etter kommu­
ne innfører egenandel i større grad enn det loven gir dem
mulighet for, er mitt spørsmål -- og spørsmålet må jo gå
til statsråd Giske: Når venter statsråd Giske at den gjen­
nomgangen som han vil foreta når det gjelder grunnskole­
loven og de egenandelene som en tar rundt i Kommune­
Norge, er ferdig? Og når vil han følge det konkret opp
ved å skrive ut et dekret og gi beskjed til samtlige kom­
muner om at slikt finner ikke statsråden seg i? For det er
ikke lov.
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om hvorvidt
oppfølgingsspørsmålet er linket opp mot hovedspørsmå­
let. Men hvis statsråd Giske ønsker å svare, så er anled­
ningen der.
Vidar Kleppe (Frp): Det må det da absolutt være.
Statsråd Trond Giske: Jeg vil sørge for at den gjen­
nomgangen er klar i løpet av våren, men jeg vil også un­
derstreke at det i og for seg ikke trengs nye dekret eller
nye vedtak. Loven er klinkende klar -- skolen skal være
gratis. Det som skal dekkes for å gjennomføre lærepla­
nen, skal være gratis og tilgjengelig for alle. Jeg har i all
min politiske aktivitet som statsråd nettopp vært opptatt
av at vi skal ha en felles offentlig grunnskole for alle
barn her i Norge som ønsker å gå der, som er gratis og
tilgjengelig for alle. Jeg er ikke helt sikker på om det er
helt i tråd med det Fremskrittspartiet har i sine program­
mer i forhold til skoleverket i Norge, men mitt syn er at
vi skal ha en offentlig fellesskole som er gratis for alle.
Presidenten: Annelise Høegh -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Annelise Høegh (H): Jeg vil da tilbake igjen til sosial­
ministeren og situasjonen for dem som kommer på trygd,
og som får problemer med å klare sine utgifter.
Jeg fikk i går en henvendelse fra en snekker som var
blitt uføretrygdet etter et fall fra et bygg. Han hadde
prøvd attføring, men det gikk ikke. Hans situasjon var at
han hadde et husbankfinansiert hus med en husleie på
bare 1 800 kr, og han så seg da nødsaget til å gå til sosial­
kontoret for å få hjelp. Men der fikk han avslag fordi han
altså eide huset selv. Han skulle da leve av en uføretrygd
på 7 000 kr i måneden. Hjelp til å betale husleien ville
øke hans formue, fikk han vite. Men hvis han solgte boli­
gen, tok opp et leieforhold og fikk en husleie på 3 500--
4 000 kr måneden eller hva det måtte bli, ja, da skulle so­
sialkontoret betale husleien hans, for da var det ikke han
som fikk økt formue av det, men den som eide leiligheten
han måtte bo i. Dette er jo vanvittig -- helt molbopolitikk.
Vil sosialministeren se på dette og vurdere å endre regle­
ne for utbetaling av sosialhjelp?
Presidenten: Presidenten er fortsatt noe i tvil om opp­
følgingsspørsmålets innretning i forhold til hovedspørs­
målet. Når det gjelder beskrivelsen molbopolitikk, antar
presidenten at dette ikke er særlig parlamentarisk tale,
men hvis statsråd Ingebrigtsen nå ønsker å svare, så er an­
ledningen der.
Annelise Høegh (H): Det er ganske folkelig.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa i mitt første
svar, er prisen på boliger absolutt av vesentlig betydning
for hvorvidt en familie blir fattig eller ikke.
Når det gjelder om sosialkontoret skal dekke stønad til
folk som har egen bolig, så synes jeg at det bør det. De
fleste mennesker i Norge eier faktisk sin egen bolig, og
det bør være slik. Så hvis representanten sender eksemp­
let over til meg, skal jeg behandle det i departementet.
Som enkeltsak kan jeg ikke ta det her.
Presidenten: Rolf Reikvam -- siste oppfølgingsspørs­
mål.
Rolf Reikvam (SV): Mitt oppfølgingsspørsmål går til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, og jeg kan
love presidenten at det har nær tilknytning til hoved­
spørsmålet som ble stilt av Karin Andersen.
For noen år siden ble det gjort en undersøkelse som
viste at egenandelene i grunnskolen utgjorde ca. 100 mill.
kr. Sannsynligvis er de vesentlig høyere i dag. Det var
også gjort en undersøkelse i Hordaland som viste at ca.
15 pst. av elevene i grunnskolen ikke deltar på leirskole
fordi de ikke har råd. De kan ikke være med på leirskole
fordi foreldrene ikke har penger til å betale oppholdet.
Vi har enkeltklasser hvor opptil 25 pst. av elevene sier
at de ikke kan delta på leirskole fordi de rett og slett ikke
har penger til å betale egenandelen. Bekymrer dette stats­
råden? Hvis vi forutsetter at dette er landsgjennomsnittet,
at dette er dekkende for hele landet, syns jeg det er såpass
alvorlig at statsråden bør gjøre noe ganske umiddelbart
for å hindre at dette skjer, og påse at den egenandelen
som blir krevd inn, ikke skal kreves inn i den størrelses­
ordenen det er snakk om.
Statsråd Trond Giske: Når det gjelder leirskoleopp­
hold, er jo opplegget at det som dreier seg om undervis­
ning, skal være gratis, men det er mulig å ta en egenandel
i forhold til det som dekker utgifter til mat osv. Forutset­
ningen når det gjelder leirskoletilskuddet, er at det skal
sørge for at utdanningsdelen er gratis.
Vi foreslo i statsbudsjettet at leirskoletilskuddet skulle
inngå i det generelle tilskuddet til kommunene. Det sluttet
Stortinget seg ikke til, og vi beholdt et øremerket leir­

10. jan. -- Muntlig spørretime
2001 1523
skoletilskudd. Men det betyr egentlig også at kommune­
ne kan gjennomføre den delen av læreplanen som dreier
seg om friluftsliv osv., på en annen måte enn ved leirskole­
opphold. Det står ikke noe om obligatorisk leirskole­
opphold i læreplanen. Det er kunnskapsformidling som
skal gjennomføres, og som en del kommuner mener det
er fornuftig å gjennomføre gjennom et leirskoleopphold.
Men betalingsdelen skal bare dreie seg om de andre ut­
giftene som er utover det som gjelder undervisning. Jeg
er svært opptatt av at vi får en gratis skole, og det er bl.a.
også derfor vi har foreslått gratis lærebøker i videregåen­
de skole, for stadig å nærme oss en skole hvor utgiftene
er minst mulig for elevene og foreldrene.
Presidenten: Vi går da til dagens siste hovedspørsmål
-- Ursula Evje.
Ursula Evje (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd
Trond Giske.
Et nytt gjengdrap ryster Oslo. Politimester Anstein
Gjengedal går ut og roper på foreldrene som de som er
ansvarlige for sine barn og ungdommer. Visepolitimester
Andresen går ut og vil ha et samarbeid med religiøse og
politiske ledere innenfor innvandrermiljøene. Dette er
riktig, og det støtter Fremskrittspartiet. Men det er en an­
nen aktør i dette bildet som i henhold til egen lov er an­
svarlig for etisk dannelse hos barn og ungdom, og det er
skolen. Og det står i skoleloven at skolen skal gjøre dem
til «gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og sam­
funn». Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i verk
for å imøtegå fremtidige handlinger av denne type?
Statsråd Trond Giske: Etter mitt syn er trygge og
gode oppvekstvilkår, en god skole og et fellesskap med
ulike etniske bakgrunner i en felles skole av de tingene
som gjør at vi kan bekjempe gjengkriminalitet og vold.
Jeg tror at det at enkelte kommer til skolen og føler at de
mislykkes, ramler utenfor, er en forholdsvis sikker
rekrutteringskilde til gjengkriminalitet og sørger for at
stadig nye unger havner ute i et uføre.
Derfor ønsker jeg å ha en skole som legger til rette for
alle barn og unge, hvor de kan gå sammen, som -- som i
og for seg også har sammenheng med det forrige spørs­
målet -- er gratis, uavhengig av foreldres inntekt, hvor
man lærer språket vårt godt, hvor man kan lykkes, og
hvor man kan få en tilpasset opplæring, slik at man fak­
tisk får bein å stå på og kan gå ut i arbeidslivet og klare
seg på egen hånd. Jeg tror dette er grunnleggende forut­
setninger.
Men da er det viktig at vi gjennom hele oppveksttiden
legger til rette for slike tiltak. Vi må ha en god barneha­
ge. Derfor må vi fortsatt ha statstilskudd til barnehager,
som jeg har registerert at representanten Ursula Evjes
parti ikke er tilhenger av. Vi må ha en god kommuneøko­
nomi som kan sørge for at skolen har den kvaliteten vi
ønsker, og vi må ha dyktige og gode lærere som kan
være forbilder for elevene, som kan tilrettelegge, stille
krav og sette grenser, men også gi dem den kompetansen
for og den kvaliteten på undervisningen som vi trenger.
Alt dette hører sammen. I tillegg må vi sørge for fritids­
tilbud, legge til rette for idrettsaktivitet, musikkliv og
kulturelle aktiviteter for barn og unge, som også trenger
en aktiv kommune og en aktiv stat. Her tror jeg at den
helheten som vi har i vår politikk på disse områdene, er
det som skal til for å legge til rette for gode oppvekstvil­
kår.
Ursula Evje (Frp): Disse ungdommene vi hører om,
har vokst opp i Norge og har dermed nytt godt av den
norske skole -- og i mange tilfeller også av den norske
barnehage, med sterk subsidiering -- og burde derfor ha
en felles forståelse av rett og galt, felles med folk flest.
Samtidig ser vi -- også i Dagsavisen av i går -- at milli­
oner ruller til tiltak som i henhold til både Nordahl­utval­
get og Befring­utvalget har liten eller ingen nytte. Vi vet
at det er lærerens kompetanse og barnehagepersonalets
kompetanse som er svært avgjørende her.
Mitt konkrete spørsmål er: Hvilke nye tiltak vil stats­
råden iverksette?
Statsråd Trond Giske: Vi må skille mellom to ting.
Den gjengkriminaliteten vi har i hovedstaden i dag, kan
ikke løses med barnehager eller med tiltak i skolen. Den
må løses med politi, med etterforskning og med tøffe til­
tak overfor dem som blir tatt for den type kriminalitet.
Det gjør justisministeren et arbeid for å gjennomføre,
med nye tiltak, bl.a. mer politi ute på gatene og mindre
ressursbruk til byråkrati og mer til aktivt politiarbeid.
Men samtidig som vi gjør det, må vi sørge for at vi også
driver forebyggende arbeid og legger til rette for at ikke
de som i dag er fem eller sju eller ti år, om noen år kom­
mer inn i den samme gjengkulturen. Her er tilskudd til
fritidsklubber, tilskudd til aktivitet i oppvekstmiljøet, en
god skole osv. det helhetlige grepet som vi må gjøre.
Det er riktig som representanten Evje viser til, at vi
har hatt en gjennomgang av de ulike tiltakene for å eva­
luere hva som nytter, og hva som ikke nytter. Og det er
riktig, som representanten Evje sier, at det er mange av
tiltakene som ikke har hatt den store effekten. Det vi da
må gjøre, er selvsagt å konsentrere ressursene om de til­
takene som har effekt, og bruke mindre penger på dem
som ikke har effekt.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Elsa
Skarbøvik.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil gjerne følge opp dette.
KRL­faget, kristendom med religion og livssynskunn­
skap, er et av de fagene som kan ha stor betydning på
dette området. Der er det temaer nettopp om etikk og mo­
ral som tas opp, som er plattform for dialog og for identi­
tet for alle barn, og hvor man bevisstgjøres når det gjel­
der leveregler. Men det trengs lærere som har utdanning i
dette, og som kan være trygge i faget, som er ganske
nytt.
Det viser seg at akkurat for dette faget er det dårlig når
det gjelder videreutdanning for lærere. Hva kan statsrå­

10. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1524
den gjøre for å bedre nettopp dette, slik at lærere kan få
føle trygghet i dette nye faget?
Statsråd Trond Giske: Jeg er litt usikker på om
KRL­faget har noen direkte link til gjengkriminaliteten i
Oslo.
Men jeg er helt enig i spørsmålsstillerens hoved­
poeng, nemlig at KRL­faget gir trygghet når det gjelder
identitet, og gir aksept for andre kulturer og kunnskap
om ulike religioner og livssyn i Norge. Den kunnskapen
og den plattformen tror jeg er viktig for at man selv skal
føle seg akseptert og godkjent, men samtidig ha et tole­
rant og aksepterende forhold til andre religioner. Vi er
blitt et flerkulturelt og multireligiøst samfunn. Det må vi
også ta konsekvensene av i skolen. Vi må lære om hver­
andres religioner og kulturer og ha toleranse og aksept
for det.
Da er det viktig med gode lærere, som kan gi den
undervisningen. Det har vi tatt konsekvensen av i lærer­
utdanningen. KRL­faget har en viktig plass der. Vi vil i
2001 bruke 25 mill. kr på etterutdanningskurs for lærere,
og der vil det være naturlig å gi etterutdanning også
innenfor KRL­faget. Vi skal for øvrig i løpet av våren
komme med en stortingsmelding som gjennomgår KRL­
faget på bakgrunn av de evalueringene som er gjennom­
ført, og de erfaringene som en har hatt med faget så
langt.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld minne
om hva han sa ved møtets start når det gjelder praktiserin­
gen av dagens spørretime.
Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmåls­
listen, og presidenten viser i den sammenheng til den
oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Hallgeir H. Langeland
til forsvarsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Kristin Halvorsen.
Spørsmål 4, fra representanten Steinar Bastesen til
nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart av fiskeri­
ministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 6, fra representanten Børge Brende til
finansministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 7, fra representanten Øystein Hedstrøm til
finansministeren, vil bli besvart av sosialministeren som
rette vedkommende.
Spørsmål 9, fra representanten Ågot Valle til kommunal­
og regionalministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmålene 13 og 16, fra henholdsvis representante­
ne Jan Tore Sanner og Svein Ludvigsen til miljøvern­
ministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmålene 14 og 15, fra henholdsvis representantene
Øyvind Korsberg og Per Roar Bredvold til miljøvern­
ministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på
vegne av miljøvernministeren, som er bortreist. *
S p ø r s m å l 1
Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande
spørsmål til forsvarsministeren:
«Fram til Stortingets handsaming av langtidsproposi­
sjonen til våren treng me ein grundig debatt om kva slags
forsvar Noreg treng i tida som kjem. Forsvarssjefen vil
ikkje uttala seg om dette. Desto viktigare vert det at offi­
serane deltar aktivt. Men dei føler at dei har fått munn­
korg.
Vil statsråden syte for at offiserane fritt kan delta i de­
batten om kva slags forsvar Noreg treng i framtida?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har ikke oppfattet
situasjonen dit hen at offiserskorpset er pålagt munnkurv
slik at de ikke kan ytre seg om landets forsvar. Jeg leser
daglig temmelig omfattende bunker med avisklipp som
tyder på det motsatte. Det ser jeg som positivt.
Når det gjelder forsvarssjefens forsvarsstudie 2000
spesielt, forholder det seg noe annerledes. Her har en
lang rekke ledende og lokale militære sjefer gitt sine inn­
spill til forsvarssjefen, som så har foretatt en samlet av­
veining og sendt den til meg. Da kan de samme militære
sjefer ikke delta like friskt i debatten om sine egne til­
rådinger etter at produktet, Forsvarsstudien, foreligger. Det
ville lett ha som konsekvens at embetspersoner, i dette
tilfellet militære embetsmenn, står fritt til i det offentlige
å sette spørsmålstegn ved resultatene av en sluttet saks­
behandling der de selv har deltatt. Det er ikke tilrådelig
verken i det sivile eller i det militære embetsverk og har
de prinsipielle sider ved seg som jeg har nevnt.
Jeg gjentar at det er offiserer som i stor utstrekning
har forestått den interne og fagmilitære utredning for for­
svarssjefens anbefalinger overfor departementet. De an­
sattes organisasjoner har vært med i prosessen. Som yr­
kesgruppe har offiserskorpset dermed hatt rik anledning
til å gi uttrykk for synspunkter på innholdet i Forsvars­
studien 2000. Offisersorganisasjonene er dessuten fort­
satt sterkt engasjert i den offentlige debatten.
Tradisjonelt står lojalitetsbegrepet høyt i offiserskorp­
set. Meg bekjent er det imidlertid ingen rettslige skranker
som spesielt begrenser offiserskorpsets rett til å delta i
den offentlige debatt også om Forsvaret. Generelle ret­
ningslinjer i form av grenseganger i forhold til det jeg nå
har sagt, er det vanskelig å gi. Enhver får bruke sitt eget
sunne skjønn. For egen del har jeg tiltro til at offisers­
korpset deltar i samfunnsdebatten på en konstruktiv og
tjenlig måte for Forsvaret.
* Dessuten falt spørsmål 10, fra representanten Bror Yngve Rahm til
kulturministeren, bort, da spørreren ikke var til stede.

10. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1525
Ingvald Godal (H): Kåre Willoch har i ein kronikk i
Aftenposten for kort tid sidan på prinsipielt grunnlag gått
igjennom forholdet mellom ytringsrett og ytringsplikt for
byråkratiet. Han har konkludert med at det er eit skilje
når det gjeld dei som er tilsette i departementet og dei
ytre etatane, og han seier bl.a. følgjande:
«I et demokrati har hele folket krav på å få sakene
best mulig opplyst, og når så meget av ekspertisen er
ansatt i staten har de ansvarlige i faglige statsorganer
ikke bare rett, men plikt til å si fra.»
Han konkluderer òg slik:
«Et annet saksområde som belyser behovet for fri­
modighet fra embetsverkets side, er forsvarspolitikk.
Det ville være ytterst uheldig om offiserer skulle føle
at de ikke bør ytre annet enn autoriserte meninger om
militære spørsmål.»
Eg synest dette er klar tale, og eg oppfattar det slik at
statsråden òg langt på veg er samd i dette. Situasjonen er
den at me stadig får meldingar hit som tyder på at offise­
rar som er glade i sin karriere, er veldig forsiktige med å
uttala seg. Eg tolkar statsråden dit hen at dei fritt kan gje­
ra dette, og eg er glad for det.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Nå er det jo litt varia­
belt i hvilken grad tidligere fylkesmann Willoch er en au­
toritet i Høyre i alle spørsmål, men jeg har ikke store
prinsipielle motforestillinger mot det han her har ytret --
jeg ser det som riktig at offiserer deltar i en offentlig de­
batt om Forsvaret. Men det er klart at når militære sjefer
på høyt plan deltar i en sluttet saksbehandling fram mot
en samlet innstilling i en helt konkret sak, eller en gruppe
av konkrete saker, er det ikke like aktuelt at de samme
generalmajorer og brigaderer, hvis de eventuelt er mis­
fornøyd med den samlede avveining, går ut mot forsvars­
sjefen. Det har jeg forståelse for. Der er det etter min
oppfatning en parallell til saker i embetsverket for øvrig,
hvor vi som statsråder ikke tar det for gitt at byråsjefer og
ekspedisjonssjefer og andre deltar i en offentlig disku­
sjon. Og her er ikke skillet fullt så klart, føler jeg, mel­
lom departementenes politiske ledelse og embetsverk på
den ene side og forsvarssjefens og hans nærmeste på en
annen side. Det er i noen grad sammenfallende prinsip­
per.
Men jeg gjentar: Jeg ønsker at offiserer på generelt
grunnlag skal delta i debatten om Forsvaret. Men det er
noe annet enn å «ta livet av» forsvarssjefen på et konkret
punkt hvor man er uenig i hans avveininger.
Ingvald Godal (H): Dersom me her i Stortinget skal
kunna fatte fornuftige vedtak, er me nøydde til å kjenne
dei faglege synspunkta uavhengig av politisk tendering,
men me må òg kjenne til om det er ulike faglege syns­
punkt på eit område. Dersom me ikkje er kjende med det,
vil me ikkje ha eit tilfredsstillande grunnlag for det me
skal gjera her i huset.
Når det gjeld Forsvarsstudien 2000, dreier jo den seg i
vesentleg grad om rasjonalisering av fredsstrukturen, og
eg har forståing for at det faktumet at det har vore ein
prosess, kan påverke dette i ein viss grad. Men det
Forsvarsstudien 2000 ikkje seier noko om, er kva forsvar
Noreg treng i framtida. Den debatten skal me inn i no, og
eg oppfattar det slik at statsråden heilt klart seier at norske
offiserar kan delta fritt i ein slik debatt.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg viser til det jeg har
sagt, og jeg tror det er ganske stort sammenfall i syns­
punkter her hos representanten og undertegnede.
Samtidig er det klart at jeg tror ingen av oss, verken i
egenskap av medlem av forsvarskomiteen, tidligere med­
lem av forsvarskomiteen eller statsråd, føler at vi ikke får
tilgang på synspunkter som høye fagmilitære har. Det er
ikke det samme som at de skriver avisartikler hver dag,
men jeg føler at jeg har god tilgang til underliggende
synspunkter, på samme måte som jeg har erfaring for at
ledende offiserer i kontakt med forsvarskomiteen, for å
nevne det spesielle organet, er meget åpne i sine syns­
punkter. Og det syns jeg er viktig.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Hallgeir H. Langeland til forsvarsministeren, vil bli tatt
opp av Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgen­
de spørsmål til forsvarsministeren:
«Ifølgje Stavanger Aftenblad 3. januar 2001 slit man­
ge norske soldatar som deltok i Golfkrigen for 10 år
sidan, med helseplager. Somme av desse plagene blir
kalla Golfsyndromet. Det er kjent at også soldatar frå
andre land, som til dømes USA og Canada, har liknande
plager.
Kva blir gjort for dei norske veteranane som deltok i
Golfkrigen, eventuelt kva blir gjort for at ikkje det same
gjentek seg med soldatane som deltek på Balkan?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har som kjent bedt
om å få gi en egen redegjørelse om dette i Stortingets
plenum kommende uke, men jeg ber likevel om forståel­
se for å gå noe utover tidsrammen også ved denne anled­
ning, siden det er stor allmenn interesse, naturlig nok,
omkring dette.
Jeg deler både representanten Langelands og repre­
sentanten Halvorsens bekymring på bakgrunn av de opp­
lysninger som har kommet fram i media i den seneste tid.
Bekymringen er særlig knyttet til eventuelle helseskader
på grunn av forurensninger etter bruk av ammunisjon
med utarmet uran. Derfor har Forsvarsdepartementet an­
modet forsvarssjefen om å foreta en fagmedisinsk vurde­
ring, herunder en vurdering av behovet for en omfattende
medisinsk etterkontroll av alt berørt personell. En slik
undersøkelse kan eventuelt gjennomføres i samarbeid
med andre land. Vi har også bedt Forsvarets overkom­
mando om å vurdere hvorvidt det bør iverksettes en kom­
parativ undersøkelse av et representativt utvalg perso­
nell. Forsvarssjefen har nå iverksatt at alt personell som
har tjenestegjort siden 1990, skal tilbys helseundersøkel­

10. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1526
ser. Jeg registrerer at dette er godt mottatt av de berørte
tjenestemannsorganisasjoner.
Etter Golf­krigen gjennomførte Forsvarets sanitet en
undersøkelse av norsk personell. En del personell viste til
luftveisplager eller hukommelsessvikt. Nærmere under­
søkelser, bl.a. i samarbeid med Glittreklinikken og Riks­
hospitalet, avdekket imidlertid ikke sykelige tilstander.
Forsvarets sanitet opplyser at amerikansk forskning viser
at om lag 10 pst. av de 700 000 personene som deltok i
«Desert Storm», i ettertid har fått påvist ulike typer ska­
der eller sykdommer som kan relateres til tjenesten i Gol­
fen. Vi er ikke kjent med hvor stor andel som eventuelt
har utviklet leukemi. Som det framgår av Aftenposten i
dag, har Statens institutt for folkehelse hatt faglig ansvar
for gjennomgangen av både denne, altså den amerikan­
ske, og andre faglige analyser. Dette følges nå opp i sam­
arbeid med Kreftregisteret og Statens strålevern.
Norge, ved representanter fra den tidligere regjerin­
gen Bondevik, tok opp i NATO, som ett av få land, pro­
blemstillinger rundt mulige skadevirkninger ved bruk av
utarmet uran under Kosovo­konflikten.
I 1999 gjorde NATO Forsvaret oppmerksom på at det
kunne være en fare for ulike typer forurensninger i Koso­
vo, og man iverksatte tiltak for å forebygge helseskader
blant norsk personell. Dette gjelder luftforurensninger,
blyforurensninger, strålefare og mulig forurensningsfare
knyttet til utarmet uran.
Luftforurensningsmålinger ble gjennomført i sam­
arbeid med Norsk institutt for luftforskning. Prøvene viste
verdier under de sivile grenseverdier. På grunn av blyfor­
urensning ble det målt blyverdier i blod hos soldatene
før, under og etter oppholdet i forurenset område. Måle­
resultatene viste verdier som lå godt under sivile grense­
verdier. Flere NATO­land, bl.a. Norge, har gjort mål­
inger av radioaktiv stråling i operasjonsområdet i Kosovo.
Det er så langt Forsvaret kjenner til, ikke funnet noen
områder med strålenivå over naturlig bakgrunnsstråling.
Utarmet uran representerer en svak strålekilde.
Ubrukt ammunisjon og metallfragmenter i grunnen ut­
gjør ikke noen vesentlig strålefare. I de tilfeller ammuni­
sjonen pulveriseres, dannes små radioaktive partikler.
Inntak av slikt støv gjennom åndedrett og forurenset mat
kan gi bestråling av indre organer. Derfor ble norske
KFOR­styrker utstyrt med intensitetsmålere og person­
dosimetre, og det norske veterinærlaget, som i denne
sammenheng er militære ernæringseksperter, ble utstyrt
med et avansert gammaspektrometer. Dessuten ble en
egen strålemedisinsk prøvetakingsenhet utviklet i samar­
beid med Statens strålevern, og denne ble gjort tilgjenge­
lig for den norske styrken.
Ovenstående som jeg nå har vært gjennom, viser at
det fra norsk side har vært iverksatt tiltak for å forebygge
eventuelle helseskader ut fra den informasjon som til en­
hver tid har vært tilgjengelig.
Når det gjelder informasjonsflyten internt i Forsvaret,
vil jeg i min redegjørelse i Stortinget neste uke komme
tilbake til dette. Slik jeg bedømmer det, har man fra
norsk side søkt å ivareta personellsikkerheten for våre
styrker i Kosovo ut fra et føre var­prinsipp. Jeg håper at
de tiltak som er gjennomført, har bidratt til å redusere
den helserisikoen norsk personell kan ha vært utsatt for.
La det ikke herske noen tvil om at personellets sikkerhet
har -- og alltid skal ha -- høyeste prioritet ved denne typen
militære operasjoner.
FNs miljøprogram har iverksatt en kartlegging av ut­
armet uran som følge av tidligere militære aktiviteter.
Kartleggingen omfatter også bruk av denne typen våpen i
det norske operasjonsområdet. NATO vil i samarbeid
med FN gjøre sitt ytterste for å bringe klarhet i årsaksfor­
holdene.
Jeg stiller meg åpen for å vurdere ytterligere tiltak fra
norsk side. Om få dager møtes NATOs militære sanitets­
sjefer for å vurdere situasjonen. Jeg finner det naturlig å
avvente resultatet av dette møtet før vi vurderer ytterlige­
re tiltak.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker forsvarsministe­
ren for svaret.
Fra SVs side er vi glade for at det nå tilbys omfattende
helseundersøkelser for dem som har deltatt i disse opp­
dragene og kan ha vært utsatt for utarmet uran, men vi
synes det er meget kritikkverdig at det kommer først nå.
Det er jo eksempler på tjenestepersonell som har hen­
vendt seg, uten å ha blitt tatt på alvor, gjennom en tiårs­
periode.
SV har vært opptatt av disse spørsmålene over lang
tid. Vi synes det er oppsiktsvekkende at man er så over­
rasket nå over hva som kommer fram om mulige helse­
plager og miljøplager, både for militærpersonell og for
sivilbefolkningen i de områdene det gjelder.
SV henvendte seg den 7. juli til tidligere statsråd Dag­
finn Høybråten og fikk som svar at det ikke var noen holde­
punkter for å anta at norsk personell hadde vært utsatt for
nivåer av utarmet uran i Kosovo som ville medføre noen
helserisiko. Sett i ettertid, mener statsråden at dette er
korrekt informasjon?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg kan vanskelig vur­
dere det så konkret. Jeg tror representanter for den davæ­
rende regjering svarte etter beste evne og med basis i de
medisinske anbefalingene som kom, bl.a. fra de institu­
sjoner jeg nevnte i mitt innledende svar. Jeg har ingen
grunn til å tro at man har underslått eller feilbedømt in­
formasjon på politisk nivå i den tidligere regjering. Slik
sett vil jeg ikke gi noen ammunisjon til representanten på
det punkt.
Kristin Halvorsen (SV): Det er i tilfelle ganske mer­
kelig, for det svaret som Høybråten den gang gav, kom
en uke etter at Forsvarets overkommando hadde blitt ad­
vart av generalstaben i det amerikanske forsvaret om
kontakt mellom personell og kjøretøy som er bombet
med utarmet uran og prosjektiler med det samme. Og
ikke bare det, det er også slik at statsråd Tore Tønne i
denne regjering så sent som 21. november 2000, for un­
der to måneder siden, gjentok det svaret som statsråd
Høybråten gav drøyt et år tidligere. Det er derfor veldig
merkelig at den informasjonen som nå kommer fram i

10. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1527
mediene, og som vi kan dokumentere har vært kjent i de­
partementet, fører til store overraskelser nå og ikke har
medført tiltak tidligere. Det er også kjent at den advarse­
len som de styrkene som har tjenestegjort i Kosovo, har
fått, ikke har vært konsekvent og litt etter innfallsmeto­
den, selv om US Army og andre styrker har hatt helt an­
dre forhåndsregler og har fått beskjed om det.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det følger av mitt svar
at vi er meget oppsatt på å se på informasjonsflyten både
internt mellom NATO­landene og mellom de respektive
militære myndigheter i de enkelte NATO­land, departe­
mentene og alle berørte instanser, og jeg vil i så fall være
den første til å beklage det om noen statsråd, enten det er
av den ene eller andre regjering, har uttalt seg på et
uinformert grunnlag. Men det vil jeg gjerne gå nøyere
etter i sømmene før jeg så å si underskriver på represen­
tantens versjon av det forløpne. Det får vi rik anledning
til å komme tilbake til kommende uke, og jeg takker sånn
sett for innspillet som en advarsel om hva det må gis et
tilfredsstillende svar på, når vi kommer så langt.
S p ø r s m å l 3
Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Utbygging og modernisering av varehandel og ser­
vice er underlagt sterke restriksjonar. Det er etablerings­
stopp for nybygg og utviding av kjøpesenter. Nokre sen­
trale byområde er unnatekne denne ordninga, men han­
delen i mange av desse blir no til gjengjeld ramma av
24 pst. moms på parkering. I tillegg kjem den nye avgifta
på 10 pst. på nybygg og modernisering.
Meiner statsråden rammevilkåra for utvikling i desse
viktige næringane er gode nok, eller vil ho bidra til å gje­
re dei betre?»
Statsråd Grete Knudsen: Målet for næringspolitik­
ken er å bidra til økt verdiskaping for å realisere overord­
nede mål om velferd og sysselsetting. Regjeringen vil på
bred basis legge til rette for å styrke konkurranseevnen i
økonomien. Næringslivet må evne å utnytte fremtidens
muligheter. Dette krever en næringspolitikk som stimule­
rer til nyskaping, kreativitet og entreprenørskap. Vi vil
ha et omstillingsdyktig næringsliv som arbeider under
gode rammebetingelser. Dette gjelder for hele næringsli­
vet, inklusiv handels­ og servicenæringen.
Den rikspolitiske bestemmelsen om en midlertidig
etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av
byer og tettsteder ble fastsatt ved kgl. resolusjon av 8. ja­
nuar 1999 med hjemmel i plan­ og bygningsloven og
fremmet av Miljøverndepartementet. Den midlertidige
bestemmelsen har en varighet på inntil fem år og vil bli
avløst da av fylkesdelsplaner for senterutvikling og
detaljhandel. Dette innebærer at det er et betydelig regio­
nalt ansvar for forvaltningen av ordningen.
Formålet med denne bestemmelsen er å legge til rette
for en sterkere regional samordning av politikken for eta­
blering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å
styrke eksisterende by­ og tettstedssentre og hindre økt
bilavhengighet. Det langsiktige målet med ordningen er å
oppnå en mer bærekraftig og robust by­ og tettsteds­
utvikling. Imidlertid er det i praksis gjort unntak fra ord­
ningen ut fra lokalt skjønn, bl.a. for forretninger som for­
handler varegrupper som er plasskrevende, som f.eks.
hagesentre, og ved salg av biler f.eks., trelast og større
byggevarer.
Fra 1. juli 2001 innføres en generell hjemmel for mer­
verdiavgiftsplikt på omsetning av både varer og tjenester.
Utleie av parkeringsplasser til parkeringsvirksomhet vil
da også falle inn under denne ordningen. En generell av­
giftsplikt på tjenester gjør at regelverket vil bli enklere
og mer oversiktlig, og det vil også samsvare bedre med
regelverket i andre land. Merverdiavgiften er en av de
viktigste kildene til å finansiere velferdstilbudene i lan­
det vårt. Tjenester utgjør også en stadig økende del av
vårt forbruk, og for å unngå at inntektene fra merverdiav­
giften forvitrer, er det nødvendig at også omsetning av
tjenester fanges opp av dette systemet.
Petter Løvik (H): Eg takkar for svaret.
Det er heilskapsbiletet som skremmer meg ein del når
det gjeld rammevilkåra for varehandel og service. Lista
over forverringa er lengre enn den eg fekk plass til i
spørsmålet. Vi har fått auka elavgift, vi har fått ein lik­
ningsverdi på fast eigedom som er auka med over 25 pst.
på to år, dessutan har vi fått redusert avskrivingssatsar.
Avskrivingssatsane skal gi frådrag i skattepliktig inntekt
og spegle av den verdiforringinga som skjer.
Eg og familien min har drive varehandel på landsbyg­
da i over hundre år, og vi har alltid hatt eit langsiktig per­
spektiv. Med dei nye avskrivingssatsane på 1 pst. av saldo
vil det gå 418 år før vi har fått frådrag for alle utgifter til
opptening av inntekt, når det gjeld dette bygget. Det vil
seie at dersom mine forfedrar hadde vore så tidleg ute
som i 1583 med å bygge huset, ville vi fått avskrive
resten i dag.
Synest statsråden desse satsane på toppen av dei andre
er rimelege? Samsvarar det med intensjonane i lovverket
og gode rammevilkår?
Statsråd Grete Knudsen: Nå gikk vel kanskje disku­
sjonen om det generelle avgiftssystemet over til feil
statsråd.
Det som i hvert fall er klart, er at vårt næringsliv, det
norske næringsliv, faktisk klarer seg utmerket godt, og
de gjør en formidabel innsats. Samtidig er næringslivet
avhengig av at vi har gode velferdsordninger. Det har
vært noe av bakgrunnen for at momssystemet også innføres
på hele tjenestesiden når den tradisjonelle industrien
reduseres, nettopp for å sikre at vi har inntekter til vel­
ferdsordningene våre, som igjen også næringslivet nyter
godt av, og som de faktisk selv ofte uttaler kan være år­
saken til at bedriften nettopp etablerer seg her, fordi vi
skal ha en del av det som dreier seg om livskvalitet.
Petter Løvik (H): Om spørsmålet er stilt til rett eller
feil statsråd, kan sjølvsagt diskuterast. Bakgrunnen min

10. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1528
er at denne og fleire næringar føler seg omringa frå fleire
forskjellige hald, fleire forskjellige departement.
Vi har ei rask forandring i næringslivet vårt, og som
statsråden sjølv sa i sitt svar: Vi vil ha eit omstillingsdyk­
tig næringsliv. Men når då tettstader og bynære område
blir ramma av etableringsstopp, når byane, som statsrå­
den seier vi vil styrkje med dette lovverket, blir pålagde
moms på parkering, som gjer at dei får dårlegare konkur­
ransevilkår, og når landsbygda og resten av landet får
rammevilkår som dei eg har vist til, både når det gjeld
avskrivingssatsen og når det gjeld likningstaksten, vil eg
gjenta spørsmålet mitt, som eg følte eg ikkje fekk svar
på: Meiner statsråden at vilkåra er gode nok, eller vil
statsråden medverke til at dei viktige næringane handel og
service får betre vilkår? Vi skal hugse at rammevilkåra
for varehandelen vår og for servicenæringa vår er eit veldig
viktig element når vi snakkar om å få konkurransedyktige
prisar i Noreg, både på varer og på tenester. Og her
synest eg at det er veldig mykje ugjort som vi bør gjere.
Statsråd Grete Knudsen: Med den økte globaliser­
ingen av økonomien vår er det helt klart at Norge ikke
kan ha særlig annerledes totale rammebetingelser enn an­
dre land. Vi er fullstendig avhengig -- ikke minst vår eks­
portindustri, men også mye av det som nå er innenfor va­
rer og tjenester -- av at vi kan konkurrere på like vilkår.
Det vil nå bli en gjennomgang også av skatteordningene
våre, som jo ble en del av det forliket som er inngått mellom
sentrumspartiene og arbeiderpartiregjeringen.
Men helt til slutt: Når det gjelder den etablerings­
stoppen som den forrige regjeringen innførte, var det
nettopp for å sikre at det ble en samordning, slik at man
ikke ved nye store etableringer gjorde at tettsteder ble
fullstendig utarmet. Her bør man spille på lag, og det vil
nettopp være det som kommer til å bli konsekvensen når
denne ordningen utgår etter en periode.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til nærings­ og handelsministeren, vil bli
besvart av fiskeriministeren som rette vedkommende.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har stilt følgende spørs­
mål til nærings­ og handelsministeren:
«Flere skipsforlis, med grunnstøtingen av «John R»
utenfor Troms som den siste, setter søkelyset på overvåk­
ing av skipsfarten langs norskekysten. Russland vil i nær
framtid begynne å transportere råolje og atomavfall langs
norskekysten med stor fare for havari og forurensning.
Forsvaret har et kystradarnett som kan brukes til overvåk­
ing av seilingsleder, men dette blir ikke brukt i sivilt øye­
med.
Kan statsråden tenke seg å opprette spesielt overvåkte
seilingsleder for denne skipstrafikken?»
Statsråd Otto Gregussen: La meg først få si at jeg
forstår den bekymring som ligger bak spørsmålet fra re­
presentanten Bastesen. Jeg er enig i at det er viktig å eta­
blere forebyggende tiltak som kan redusere risikoen for
at ulykker kan skje. Jeg vil fremheve at det er viktig at vi
bruker havet som transportvei, og at vi legger forholdene
til rette for dette. Sjøtransporten er et viktig alternativ og
noen steder den eneste muligheten som er for transport.
All form for transport innebærer imidlertid risiko for
ulykker. Forebyggende og avvergende tiltak må ses i lys
av så vel transportomfang og ­karakter som geografiske
og klimatiske forhold. For å fremme og sikre sjøtranspor­
ten som en miljøvennlig transportform er forebyggende
tiltak av ulik art nødvendig.
Når det gjelder overvåking av seilingsleder, er det i
dag etablert tre trafikksentraler. Disse er: Oslofjorden
trafikksentral i Horten, som overvåker Oslofjorden, Bre­
vik trafikksentral, som overvåker innseilingen til Gren­
land i Telemark, og Fedje trafikksentral, som overvåker
trafikken til og fra Sture og Mongstad i Hordaland. I til­
legg har vi under bygging en trafikksentral på Kvitsøy i
Rogaland, som forventes ferdigstilt i løpet av 2002.
Kystverket skal gjennom trafikksentralene drive over­
våking og håndheving av seilingsregler. Målet er å gi
nødvendig informasjon og navigasjonsassistanse til fartøy
som trafikkerer farvannene som dekkes av trafikksentra­
lene.
Vi må fortløpende vurdere behovet for farvannsover­
våking ut fra utviklingen av skipstrafikken. Dagens tra­
fikksentraler er etablert i områder hvor man hittil har do­
kumentert behov for trafikksentralene. Hvorvidt man bør
etablere overvåking av trafikken til og fra Russland, bør
vurderes ut fra trafikksituasjonen og den miljøtrussel
som dette representerer. Fiskeridepartementet tok derfor
høsten 2000 et initiativ overfor berørte departementer i
forhold til den problemstillingen som representanten
Bastesen reiser. Vi kartlegger nå hvilket omfang utbyg­
gingen av oljeindustrien i Nord­Russland kan få. Gjen­
nom dette gis vi et grunnlag for å vurdere hvor stor skips­
trafikken kan bli. Vi må i denne sammenheng også vur­
dere opplysningene om transport av atomavfall i samme
område.
Mitt svar på representanten Bastesens spørsmål er
derfor at vi allerede er i gang med å kartlegge den trafikk
vi ut fra dagens opplysninger kan forutse. Når disse opp­
lysningene foreligger, må vi vurdere hvilke tiltak som
kan bli aktuelle for å verne kysten mot skipsulykker. Ett
virkemiddel kan være etablering av trafikkovervåking. I
denne sammenheng bør man etter mitt syn vurdere mu­
ligheten for en koordinert utnyttelse av de samlede nor­
ske ressurser for trafikkovervåking.
Trafikkovervåkingen må som et forebyggende tiltak
også ses i sammenheng med beredskapen for å begrense
skadeomfanget ved ulykker. Når det gjelder statens olje­
vernberedskap spesielt, vil miljøvernministeren ta dette
opp i sitt svar til representanten Svein Ludvigsen i neste
spørretime.
Steinar Bastesen (TF): Det er mulig at fiskeriminis­
teren ble like overrasket som jeg ble, over at spørsmålet
havnet hos ham. Men spørsmålet omfattet muligheten for

10. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1529
å regulere skipstrafikken som fører farlig last langs kys­
ten, ikke inn fra kysten, dvs. utenfor grunnlinjen. Spørs­
målet var derfor myntet på nærings­ og handelsministe­
ren, men siden fiskeriministeren nå engang allerede har
svart, vil jeg stille et par tilleggsspørsmål.
Forskriften som regulerer de såkalte godkjente farle­
der i indre farvann, faller inn under Forsvarets myndig­
hetsområde. Denne forskriften henger sammen med be­
stemmelsen om losplikt. Fartøy som omfattes av forskrif­
ten, tillates å seile utenfor de godkjente farledene såfremt
los benyttes. Imidlertid må det ofte gis dispensasjon fra
dette påbudet. Det er mangel på loser med sertifikater for
de områdene som ligger utenfor normal led. Det gjøres
selvfølgelig ut fra næringsmessige hensyn, men det er vel
innlysende at dette har store konsekvenser for miljøsik­
kerheten.
Hva er egentlig status på dette området? Og hva må til
for eventuelt å bedre situasjonen?
Statsråd Otto Gregussen: Vi har selvfølgelig til
kontinuerlig vurdering det behovet som vi har for losing
langs kysten. Vi mener at det systemet som er etablert,
med farledsbevis i kombinasjon med at man bruker los,
gir en tilfredsstillende løsning i de aller fleste situasjoner.
Vi vil imidlertid hele tiden vurdere om vi utnytter disse
ressursene godt nok, og om sikkerheten kan bli større
med en bedre utnyttelse av disse. Blant annet vil vi se på
systemet for losformidling, om det er så effektivt som det
kan være, eller om en forbedring i dette kan føre til at vi
får en enda større utnyttelse av den losingskapasiteten
som vi har. Men jeg er enig med representanten Bastesen
i at den kompetanse som losene har på forholdene langs
vår kyst, er det svært viktig å bruke på en fornuftig måte.
Steinar Bastesen (TF): Mitt siste spørsmål er også en
anmodning til forsvarsministeren.
I forbindelse med Kystforvaltningsutvalgets innstil­
ling ble Forsvaret i 1995 gitt i oppdrag å etablere en or­
ganisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse. Hensik­
ten med dette var å gi forsvarskommandoen tilstrekkelig
myndighet til å kunne ivareta førstelinjeberedskap på
vegne av de øvrige etater. Det vil si at forsvarskomman­
doen skulle gis myndighet til å aksjonere i påvente av at
beredskapsapparatet til ansvarlig etat ble stablet på bena.
I den forbindelse er det visstnok etablert et eget planverk,
som ble iverksatt for et par år siden. Er det ikke slik at
den etat som har førstelinjeberedskapen, også bør ha an­
svaret for ressurskoordineringen?
Jeg vil også benytte anledningen til å anmode for­
svarsministeren om en kopi av nevnte planverk, med
mindre det er gradert.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er også enig med Bas­
tesen i at det er behov for å koordinere den innsatsen som
man gjør når det gjelder å sørge for at vi har en god be­
redskap, og sørge for at ansvaret er fordelt slik at ting blir
iverksatt når det er nødvendig. Jeg kan forsikre om at de
berørte statsråder i løpet av svært kort tid vil møtes for å
oppsummere den situasjonen som vi har fått etter de be­
klagelige ulykkene som vi har hatt på kysten den siste
tid. Deretter vil vi vurdere om det systemet som er eta­
blert, og som normalt fungerer tilfredsstillende, bør en­
dres eller på annen måte korrigeres for å ivareta hensynet
til sikkerheten langs kysten.
S p ø r s m å l 5
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette
spørsmålet til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Jeg er kjent med at det samlede ansvaret for statlige
eiendommer i Bjørvika nå er lagt til Arbeids­ og admi­
nistrasjonsdepartementet. Det har tidligere vært uttrykt at
en raskt vil få til et samlet utviklingsselskap for Bjørvika,
der all statlig og kommunal eiendom i området inngår.
Hvordan er arbeidet med å starte selskapet lagt opp,
og når blir det opprettet?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Regjeringen ønsker å leg­
ge forholdene til rette for utviklingen av Bjørvika­områ­
det til beste for Oslo, med de positive ringvirkninger det­
te kan ha både for byen, for regionen og for landet. Et
viktig hensyn bak Regjeringens satsing er ønsket om å
legge forholdene best mulig til rette for byggingen av ny
opera i området. Bidrag fra alle grunneiere i området er,
slik det er fastslått i Nasjonal transportplan for perioden
2002­2011, en forutsetning for å kunne fullfinansiere
senketunnelen under Bjørvika og dermed realisere byut­
viklingen.
Regjeringen har nylig gjennom behandling av saken
lagt føringer for det videre arbeid med saken fra statens
side. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har i
denne forbindelse overtatt det statlige koordinerings­
ansvaret for utviklingen av området fra Miljøverndeparte­
mentet. Departementet arbeider for tiden med å forbere­
de det nødvendige materiale som grunnlag for samtaler
og forhandlinger med grunneierne i området med sikte
på å danne et felles utviklingsselskap for Bjørvika­områ­
det. Før dette forarbeidet er sluttført, er det for tidlig å si
noe om hvordan arbeidet med å starte selskapet konkret
skal legges opp.
Jeg vil presisere at staten som sådan ikke skal involve­
re seg med forpliktelser i dette selskapet. Selskapet vil ha
som formål å drive med generell byutvikling i Bjørvika­
området, utover eventuelle statlige grunneiere som øn­
sker å engasjere seg på et kommersielt grunnlag, som
f.eks. NSB Eiendom.
Departementet arbeider med sikte på å komme godt i
gang med og forhåpentligvis sluttføre forhandlingene om
et slikt selskap i løpet av første halvår eller i begynnelsen
av annet halvår i år.
Odd Einar Dørum (V): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg er noe forundret over at det tar så lang tid å klar­
legge forutsetningene for et selskap, tatt i betraktning at
arbeidet nå har pågått i nesten tre år, og at det snart er et
år siden jeg spurte miljøvernminister Bjerke om dette.
Men la det ligge.

10. jan. -- Ordinær spørretime
Trykt 19/1 2001
2001
1530
Det sentrale poenget i denne saken er det utradisjonel­
le at alle eiendommer skal ses i sammenheng for at mer­
verdien skal brukes for å få til infrastruktur. Jeg tror jeg
vil oppfordre statsråden til å engasjere seg personlig i
dette, fordi jeg tror ikke systemene i seg selv bærer den
type modernitet i sin tankegang
Så jeg vil stille et tilleggsspørsmål til statsråden: Kan
statsråden bekrefte -- akkurat som statsråd Bjerke i sin
tid, for jeg oppfattet henne slik -- at når selskapet blir
opprettet, vil staten uansett hvilke deler av staten som
inngår i selskapet, tale med én stemme for sine eien­
domsinteresser?
Statsråd Jørgen Kosmo: Det er nettopp det som er
hensikten med å etablere dette utviklingsselskapet, at sta­
ten gjennom de ulike aktørene skal ha en mulighet til å
koordinere sin samlede innsats.
Odd Einar Dørum (V): Jeg oppfatter dette som et
positivt og avklarende svar, og jeg skal da stille mitt an­
dre tilleggsspørsmål:
Det avgjørende her er at staten og Oslo kommune,
som i praksis eier all grunn i området, opptrer sammen.
Selv skulle jeg ønsket meg -- og håper at statsråden gjør
sitt ytterste til det -- å få selskapet opprettet i løpet av før­
ste halvår. Jeg tror det er viktig for det videre arbeidet
med Nasjonal transportplan. Men for å gi et bidrag stiller
jeg følgende spørsmål: Er statsråden beredt til sammen
med Oslo kommune i den nærmeste framtid å avgi en
prinsipperklæring om at man i fellesskap vil opprette et
slikt selskap?
Statsråd Jørgen Kosmo: Det er underhåndskontakt
mellom departementet og Oslo kommune. Kontaktene
ser positive ut.
Disse foreløpige drøftingene er ennå ikke behandlet
på politisk plan, verken i departementet eller i Oslo kom­
mune, men det er klart at det er min og Regjeringens am­
bisjon at dette selskapet skal bli fullstendig, dvs. inklude­
re både statlige og kommunale eierinteresser. Det er det
vi mener vil føre til det beste resultatet. Drøftingene og --
unnskyld at jeg sier det -- Oslo kommunes holdning til
disse problemene vil være avgjørende for om vi når fram
til et felles mål.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Børge Brende til finansministeren:
«Det har kommet meget sterke reaksjoner på den nye
konjunkturavgiften. Finansministeren lovte en avklaring
av regelverket før jul. Ifølge flere aviser er det sterke
krefter i sentrumspartiene som nå ønsker å avvikle hele
avgiften.
Med bakgrunn i de sterke og klart negative reaksjoner
som har kommet mot konjunkturavgiften for nærings­
bygg, vil Regjeringen avvikle den før den begynner å vir­
ke for fullt?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Øystein Hedstrøm til finansministeren, vil bli besvart av
sosialministeren som rette vedkommende.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår
ærede sosialminister:
«For første gang leverte Borg Bryggerier i Sarpsborg
juleøl til Strømstad og andre grensebyer. Sarpinger kan
ved å kjøre etter bryggeribilen til Strømstad krympe pri­
sen fra 23,80 kroner til 14,50 kroner per flaske. Forkla­
ringen er både det særnorske avgiftsnivået og større for­
tjenestemarginer hos Vinmonopolet.
Mener statsråden det er fornuftig at Vinmonopolet
som monopolbedrift tar ut en høyere fortjeneste enn
Systembolaget?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg viser til represen­
tanten Hedstrøms spørsmål til finansministeren. Spørs­
målet gjelder Vinmonopolets prisfastsettelse på juleøl
sammenlignet med Systembolagets, og jeg vil derfor
gjerne svare på spørsmålet på dette grunnlaget.
I desember 2000 solgte både Vinmonopolet og
Systembolaget Borg Juleøl med et alkoholinnhold på
6,6 volumprosent. I Norge kostet flasken kr 23,80. I Sverige
kostet den SEK 14,50, som tilsvarer NOK 13,70. Uten
pant er prisdifferansen derfor ca. kr 9. Lavere salgspris i
Systembolaget skyldes i hovedsak tre forhold: lavere
innkjøpspris, lavere avgift og lavere avanse.
For det første: Borg Bryggerier solgte ølet NOK 2,43
billigere pr. flaske til Systembolaget enn til Vinmonopo­
let.
For det andre: Alkoholavgiften er NOK 3,32 høyere i
Norge enn i Sverige. I tillegg kommer høyere merverdi­
avgift som følge av høyere innkjøpspris, alkoholavgift og
avanse.
For det tredje: Vinmonopolets avanse er NOK 1,65
høyere enn Systembolagets avanse. Dette skyldes særlig
følgende forhold:
Regnet i antall liter selger Systembolaget ca. 5,5 gan­
ger så mye som Vinmonopolet. Systembolaget har derfor
flere produkter å fordele sine faste kostnader på.
Videre er det en vesentlig forskjell mellom Norge og
Sverige når det gjelder omsetningen av øl. I Sverige sel­
ges øl over 3,5 volumprosent alkohol kun på System­
bolaget. I Norge går grensen som kjent ved 4,75 volum­
prosent. Det medfører en langt større omsetning av øl på
Systembolaget enn på Vinmonopolet. Vinmonopolet
solgte 647 000 liter øl i 2000. Systembolaget solgte til
sammenligning 130 millioner liter øl i 1999.
For Vinmonopolet står sterkøl for ca. 1 pst. av den to­
tale omsetningen. I Sverige utgjorde sterkølsalget ca.
halvparten av den totale omsetningen i Systembolaget.

Forhandlinger i Stortinget nr. 102
10. jan. -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2001 1531
(Statsråd Ingebrigtsen)
Dette gir naturligvis stordriftsfordeler. Dessuten handler
hver kunde ofte i store kvanta, f.eks. kassevis. Dette gjør
også at håndteringskostnadene pr. flaske kan holdes på et
lavere nivå i Sverige enn i Norge.
På bakgrunn av disse opplysningene vil jeg anta at
Vinmonopolet vil kunne redusere sin avanse hvis pilsen,
dvs. øl fra og med 3,5 volumprosent alkohol, ble flyttet
fra dagligvarehandelen til Vinmonopolet, som man gjør i
Sverige. Men jeg går ut fra at representanten Hedstrøm
ikke har tenkt seg den løsningen?
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, og for at hun har gått inn i problematikken og sett
på detaljene. Men det løser likevel ikke problemene.
Borg Bryggerier har kjent sitt marked. 80­90 pst. av
det juleølet som ble omsatt i Sverige, gikk til nordmenn
som handlet varer i nabolandet. Det er jo faktisk slik --
det nevnte statsråden selv -- at prisforskjellen er ca. 9 kr
pluss pant, og da kommer vi vel over 10 kr. Den norske
stat taper på grunn av dette betydelige salget i vårt nabo­
land betydelige avgiftsinntekter. Jeg vil også nevne at øl­
avgiften i Norge ligger på europatoppen.
Ville det ikke være fornuftig i et samfunn der folk rei­
ser mer og mer og kan handle der de får produktene bil­
ligst, uavhengig av alkoholpolitikken som begynner å bli
foreldet, at man nå så på avgiftsnivået, ikke bare for kon­
sumentene, men også for at staten skal få en større pro­
sentuell andel av avgiftsinntektene?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Alkoholavgiftene har
vært kanskje det vesentligste forebyggingstiltaket vi har
hatt. Høye avgifter har vært spesielt for alle de skandina­
viske landene. De har også hatt den effekt at selv om vi nå
har et bekymringsfullt høyt forbruk blant unge, ser vi at det
allikevel er betydelig lavere enn i svært mange andre land.
Alkoholavgift er likevel ikke det eneste mulige fore­
byggende tiltak, og jeg finner det derfor rimelig at vi hele
tiden må vurdere alkoholavgiftene som forebyggende til­
tak opp mot tilgjengeligheten av alkohol andre veier, for
jeg er også opptatt av at vi skal ha ryddige omsetnings­
forhold når det gjelder alkohol.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er jo helt klart at våre naboland ser dette annerle­
des, når de har til de grader lavere alkoholavgifter. Fra
1. januar 2004 vil Sverige, Danmark og Finland harmonise­
re innførselskvotene for alkohol med det som er vanlig i
EU. Det betyr i praksis at avgiftsforskjellene vil øke mel­
lom Norge og våre naboland. Handelen med alkohol­
holdige produkter vil selvfølgelig da øke, med innførsel
fra Sverige, Danmark, Finland og andre land.
Hvordan vil Regjeringen møte disse problemstilling­
ene i tiden framover? Vil man ta dette med når man vur­
derer alkoholpolitikken?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa i mitt forri­
ge innlegg, er avgiftene et viktig forebyggingstiltak, men
ikke det eneste. Vi må fortløpende også vurdere avgifte­
ne i forhold til våre naboland.
S p ø r s m å l 8
Torbjørn Andersen (Frp): Vi fortsetter med avgif­
ter. Selv om mitt spørsmål til finansministeren for så vidt
allerede skal være avklart, vil jeg få lov til å stille følgen­
de spørsmål til vår finansminister:
«10 000 arbeidere i bygningsbransjen kan miste job­
ben på grunn av den nye konjunkturavgiften på 10 pst. på
private næringsbygg, ifølge Byggenæringens Landsfore­
ning. Byggenæringens Landsforening har beregnet at
bygg for 11 mrd. kroner ikke blir bygget i år på grunn av
avgiften. Resultatet kan bli økte offentlige utgifter på
grunn av oppsigelser og permitteringer i byggebransjen i
år og sterkt press i byggemarkedet i 2002 når avgiften
bortfaller.
Hvordan vil Regjeringen forholde seg til en slik utvik­
ling?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: For å dempe
den sterke etterspørselsveksten i privat sektor og på den
måten gi rom for økte bevilgninger på prioriterte områ­
der foreslo Regjeringen i statsbudsjettet for 2001 å innfø­
re en generell konjunkturavgift på 1,5 pst., på bl.a. sam­
me grunnlag som arbeidsgiveravgiften. I budsjettforliket
ble Regjeringens forslag erstattet med en langt mer av­
grenset konjunkturavgift på 10 pst. på investeringer i næ­
ringsbygg. Avgiften gjelder for bygg som ferdigstilles i
2001, og når det er inngått kontrakt etter 18. november
2000. Avgiften har flere likhetstrekk med den avgiften
som ble foreslått av regjeringen Bondevik i St. prp. nr. 1
for 1998­99 Skatte­, avgifts­ og tollvedtak.
Etter at avgiften ble vedtatt, har flere entreprenører og
byggherrer varslet at planlagt byggeaktivitet i 2001 i be­
tydelig omfang kan bli utsatt som følge av avgiften.
I forståelse med de partiene som har inngått avtalen
om statsbudsjettet for 2001, vil Regjeringen fremme for­
slag om å avvikle konjunkturavgiften på bygg. Det vil
samtidig bli foreslått at investeringsavgiften avvikles fra
1. april 2002, i stedet for 1. januar som tidligere vedtatt.
Proposisjonen om dette vil bli fremmet i statsråd 19. ja­
nuar.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg er selvsagt godt fornøyd med at denne både
svært skadelige og meningsløse avgiften ikke blir noe av,
etter at både Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå har
slått full retrett og kapitulert nesten betingelsesløst etter
sterkt press, slik det ble nevnt. Det er jo selvsagt vel og
bra at man i siste liten erkjenner sine tabber og endrer
syn, men det er skapt mye unødvendig oppstyr i forbin­
delse med dette.
Det er jo grunn til å spørre hvordan i all verden det var
mulig å vedta denne, skal man si, underlige avgiften som
alle måtte forstå ville føre til bom stopp i byggingen av
nye private næringsbygg -- for øvrig akkurat det som
Fremskrittspartiet påpekte hele tiden. Var formålet å
102

10. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1532
dempe byggeaktiviteten, eller var formålet å få inn de 1,6
milliardene som man altså opererer med i provenyansla­
get for 2001? Hvordan skulle man få inn 1,6 milliarder kr
fra bygg som ikke noen ville bygge? Og hvordan var det
mulig å ta så feil som man her gjorde, både for Arbeider­
partiet som forsvarte denne avgiften helt inn til nylig, og
også for sentrumspartiene som fremmet forslaget, men
som nå altså har angret på det?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Kan jeg få
lov til å gjøre representanten oppmerksom på og minne
ham om at i det kabinettspørsmålet som tidligere statsmi­
nister Bondevik stilte i tilknytning til behandlingen av re­
vidert nasjonalbudsjett i 1998, inngikk forslaget om en
konjunkturavgift på bygg. Som kjent stemte Fremskritts­
partiet, og forutsetningsvis også representanten Ander­
sen, for det forslaget. Derfor kan de spørsmål som repre­
sentanten Andersen stiller til undertegnede, også med
full rett stilles tilbake til representanten Andersen. Hans
parti og forutsetningsvis han selv har stemt for tilsvaren­
de avgift tidligere.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg
ser at finansministeren har problemer med å forklare
hvorfor Arbeiderpartiet gikk med på denne avgiften. Han
har nå i sin etterpåklokskap sett at han ikke tør iverksette
den. Men det må jo være pinlig å innrømme at han har
vært helt på ville veier i denne sammenhengen, og at det­
te var et svært lite gjennomtenkt forslag fra første stund.
Han ville ikke lytte til Fremskrittspartiet, som var imot
denne avgiften.
Her har man altså bommet til de grader. Det som er
skummelt, er den mangel på kvalitetssikring, faktisk, som
ligger til grunn for viktige deler av innholdet i budsjett­
forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Det må være
pinlig for Arbeiderpartiet og sentrum å erkjenne at de her
tok skikkelig feil. Nå piler de altså unna med halen mel­
lom beina, etter at Fremskrittspartiet og Høyre hadde helt
rett når de svært så tydelig påpekte de uheldige virknin­
gene denne avgiften ville få. Finansministeren kan nå
ikke nekte for at Fremskrittspartiet hele tiden hadde rett i
denne saken, som i så mange andre saker for øvrig, og at
Arbeiderpartiet her har gått på en skikkelig flause.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: La meg først
få minne om at Regjeringen som kjent ikke fremmet det­
te forslaget, men at det var et resultat av forhandlingen i
Stortinget. Regjeringen har for sin del trukket den kon­
klusjon at avgiften hadde klart negative virkninger, og
har vært innstilt på at den burde avvikles. En avvikling
forutsetter enighet mellom de partene som har inngått
budsjettavtalen. En slik enighet er oppnådd i tråd med det
som jeg refererte til, og i samsvar med det vil Regjerin­
gen fremme forslag om avvikling av avgiften.
Jeg må få lov til å minne representanten om nok en
gang at han selv og hans parti har stemt for tilsvarende
avgift i Stortinget på et tidligere tidspunkt. Derfor blir
alle de spørsmål som han her reiser i forhold til de partie­
ne som inngikk budsjettforliket i Stortinget i høst, også i
høyeste grad gjeldende overfor ham selv og hans parti.
Det er slik at alle partier i Stortinget på minst ett tids­
punkt, med unntak av Kystpartiet og med et mulig unn­
tak av SV -- altså både Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Arbeiderpartiet
-- har stemt for en slik konjunkturavgift. Så kan man i et­
tertid konstatere at det er mest fornuftig å avvikle den.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Ågot Valle til kommunal­ og
regionalministeren:
«Flyktningerådet melder fra om at få kvinner som
flykter fra kjønnsbasert forfølgelse, har fått asyl i Norge.
Sentrale aktører mener at praktiseringa av utlendings­
loven gjør at disse kvinnene har vansker med å bli trodd.
Signalene fra regjeringsmedlemmer tyder på at kjønns­
basert forfølgelse kan få mer oppmerksomhet.
Vil statsråden ta initiativ til på nytt å gå gjennom søk­
nadene fra kvinner som har fått avslag, og der søknadene
ble behandlet før kjønnsbasert forfølgelse ble grunnlag
for oppmerksomhet?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 0
Fra representanten Bror Yngve Rahm til kulturminis­
teren:
«Det foregår for tiden nedskjæringer og omorganise­
ringer innen NRK. For NRK Telemarks vedkommende
innebærer det at NRK4s fjernsynsstudio flyttes til Øst­
fold. Dette til tross for at det ved distriktskontoret i Pors­
grunn er bygget opp betydelig kompetanse og erfaring på
fjernsynssiden.
Hva kan statsråden gjøre for å sikre full drift og be­
manning ved distriktskontoret i Telemark?»
Presidenten: Spørreren er ikke til stede i salen. Da går
vi videre til spørsmål 11.
S p ø r s m å l 1 1
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«Ifølge folketrygdloven § 13­13 kan selvstendig
næringsdrivende ikke tegne yrkesskadetrygd dersom inn­
tekten er under 1 G. Uførepensjonister kan ha inntekt på
1 G i tillegg til trygden og er samtidig forsikret gjennom
arbeidsgiver. Det virker urettferdig at uførepensjonister,
som er selvstendig næringsdrivende med en inntekt på
1 G, ikke skal ha samme mulighet til forsikring som andre
uførepensjonister.
Vil statsråden fremme forslag om endring av § 13­13
slik at betingelsene blir like?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Etter folketrygdloven
er alle arbeidstakere obligatorisk yrkesskadedekket. En­

10. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1533
kelte grupper er likestilt med arbeidstakere, f.eks. mili­
tærpersoner og studenter.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere har adgang
til å tegne en frivillig yrkesskadetrygd. For å kunne tegne
en slik frivillig trygd må den forventede næringsinntek­
ten i året overstige grunnbeløpet i folketrygden, for tiden
49 090 kr.
Representanten Nesvik reiser spørsmål om jeg vil ta
initiativ til å endre denne ordningen. Han peker på at uføre­
pensjonister kan ha en arbeidsinntekt på inntil 1 G i til­
legg til trygden og samtidig være forsikret gjennom ar­
beidsgiver. Representanten viser til at det virker urettferdig
at uførepensjonister, som er selvstendig næringsdrivende
med en inntekt på 1 G eller mindre, ikke skal ha samme
mulighet til forsikring som andre uførepensjonister.
Særfordelene i folketrygden ved yrkesskader er først
og fremst etablert med tanke på arbeidstakere. Reglene
har som formål å gi økonomisk kompensasjon for de ska­
der og sykdommer som skyldes den særlige risiko ved et
arbeidsforhold. I tillegg til folketrygdens særfordeler er
alle arbeidsgivere pålagt å tegne en forsikring til fordel
for arbeidstakerne.
Både arbeidstakere og næringsdrivende som er uføre­
pensjonert, er yrkesskadedekket når de har arbeidsinntekt
ved siden av trygden. Dette følger av at alle arbeidstakere
er obligatorisk yrkesskadedekket i folketrygden.
Dersom uførepensjonisten har næringsinntekt ved si­
den av trygden, gjelder det ingen obligatorisk yrkesskade­
dekning eller noen lovbestemt yrkesskadeforsikring.
Som nevnt kan imidlertid selvstendig næringsdrivende
tegne en frivillig yrkesskadetrygd i folketrygden.
Siden 1971, da yrkesskadetrygdloven ble innlemmet i
folketrygden, har det vært en grense på 1 G for å kunne
tegne en slik frivillig yrkesskadetrygd. Beløpsgrensen på
1 G har vært ansett som naturlig i forhold til bl.a. opp­
tjening av pensjonspoeng. Videre bør virksomheten ha et
visst omfang før frivillig yrkesskadetrygd kan tegnes.
Dette gjelder også i forhold til beregning av eventuelle
stønader, der grunnlaget ikke kan være høyere enn den
inntekten som det er betalt premie etter.
Mitt svar til representanten Nesvik blir derfor at selv­
stendig næringsdrivende bør ha en viss næringsinntekt
før det gis adgang til å tegne frivillig yrkesskadetrygd.
Jeg vil likevel vurdere om det kan være fornuftig å ha et
noe lavere beløp enn det som gjelder i dag, f.eks. ½ G,
slik minstegrensen i dag er for sykepenger.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, og jeg håper den vurderingen vil komme. Ikke
minst håper jeg dette vil bli endret, og det med tanke på
at her har man faktisk en forskjellsbehandling mellom ar­
beidstakere og selvstendig næringsdrivende. Problemet
er ikke når man kommer over 1 G, for da kan man tegne
forsikring, men har man en inntekt som ligger under eller
rett under 1 G, har man ikke muligheten for yrkesskade­
forsikring. Jeg håper derfor statsråden kan komme raskt
tilbake.
Jeg vil også vise til et brev jeg har fått i hende fra Fylkes­
trygdekontoret i Østfold til Rikstrygdeverket, der man
bl.a. påpeker dette overfor Rikstrygdeverket og den for­
skjellsbehandlingen som her foreligger. Og det som er
det interessante, er jo at Rikstrygdeverket faktisk skriver
i brev tilbake til Fylkestrygdekontoret i Østfold følgende:
Vi antar at -- (presidenten klubber) ...
Jeg får ta det i neste spørsmål.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg skal da svare på den
første delen.
Jeg mener det når jeg sier at jeg skal vurdere om det
kan være fornuftig å ha et lavere beløp enn det som gjel­
der i dag. Derfor vil jeg se på saken og ut fra det gjøre
noe med det hvis jeg finner det fornuftig.
Harald T. Nesvik (Frp): Da takker jeg nok en gang
for svaret, og det får være nok.
S p ø r s m å l 1 2
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til samferdselsministeren:
«Ryfylkevegen, Rv 13 og Rv 520, er aktuell som na­
sjonal turistveg. Lokalt er det frå involverte kommunar
og faglege instansar brei semje om at Lysefjorden bør
vera startpunkt og Håra endepunkt for ein nasjonal turist­
veg i Ryfylke.
Vil statsråden, med bakgrunn i føresett finansierings­
modell og framdriftsplan frå Vegdirektoratet, ta initiativ
til ei slik løysing?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Statens vegvesen
har satt i gang et prosjekt for å utvikle et opplegg med
nasjonale turistveger, jf. St.meld. nr. 46 for 1999­2000,
Nasjonal transportplan 2002­2011. De utvalgte vegstrek­
ningene skal gi den vegfarende en opplevelsesrik og va­
riert kjøreopplevelse i det ypperste av norsk natur. De
skal også være turistprodukter med høy nasjonal kvalitet,
noe som er viktig i markedsføringen av Norge som reise­
mål for turister.
Det foreligger forslag på forprosjektnivå for Ryfylke­
vegen og fire andre strekninger, Hardanger, Lofoten,
langs Atlanterhavsvegen og i Geiranger/Trollstigen, som
er til godkjenning i Vegdirektoratet. Basisen for godkjen­
ning er kjøreopplevelsen. I samråd med Utvalget for na­
sjonale turistveger, og med tilråding fra faggruppen, har
Vegdirektoratet kommet fram til at i Ryfylke kan strek­
ningen fra Røldal til vestenden av Tysdalsvatnet innenfor
Tau være interessant som nasjonal turistveg.
Når vi skal velge ut de nasjonale turistvegene, har vi
en grundig prosess hvor det benyttes rådgivere og fag­
personer med forskjellig bakgrunn og erfaring. I Utvalget
for nasjonale turistveger deltar representanter fra bl.a.
Norges Turistråd, Reiselivsbedriftenes Landsforening,
Norges Automobil­Forbund, Direktoratet for naturfor­
valtning og Kommunenes Sentralforbund. I tillegg deltar
en spesialistgruppe av erfarne fagfolk med god kjenn­
skap til satsingsområdet.
Det er viktig å legge faglige vurderinger til grunn.
Med bakgrunn i bl.a. stort lokalt engasjement vil jeg

10. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1534
imidlertid be Vegdirektoratet foreta en ny gjennomgang
av denne saken hva angår turistvegen i Ryfylke.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar statsrå­
den for eit positivt svar.
I St.prp. nr. 1 for 1998­99 frå Samferdselsdeparte­
mentet vert det lagt grunnleggjande rammer for statleg
satsing på nasjonale turistvegar, og eg trur at det er det
som no vert følgt opp i Transportplanen. I proposisjonen
er det m.a. sagt at turistane sine opplevingar og behov må
stå i fokus, at vegstrekningane skal gå i område med stor­
slagen natur og/eller store kulturverdiar, og òg at føreset­
naden for satsing er lokalt initiativ og engasjement. Dette
er seinare streka under i brev til søkjarane.
Så fekk Ryfylkevegen i oktober 1999 tilsegn om å set­
ja i gang søknadsarbeid med strekninga Lysefjorden­
Røldal. Det er på det grunnlaget at det har vekt rettkom­
men undring at premissane er endra undervegs, med dei
følgjer det kan få for både reduserte midlar, redusert opp­
leving og redusert tiltrekkingsevne.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Vi legger til grunn
de rammene som er trukket opp så langt, og det er også
det som er vektlagt i Regjeringens framlegg i forhold til
Nasjonal transportplan.
Jeg er for øvrig enig i at det må være turistopplevelsen
-- kjøreopplevelsen, om man vil -- som er det grunnleg­
gende, og derfor skal status som turistvei henge høyt.
Men det er samtidig viktig at man ser dette som en stimu­
lans til lokalt næringsliv og lokalt reiseliv, og derfor er
det også riktig å vektlegge det lokale engasjement og de
lokale holdninger. Og det er særlig med basis i det siste
at jeg vil be Vegdirektoratet om en ny gjennomgang av
saken vedrørende Ryfylke.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er svært glad
for den vektlegginga statsråden her gjer òg av dei reise­
faglege vurderingane og den stimulansen som eit slikt
prosjekt vil vera for lokalt reiseliv i eit område der det er
store opplevingar til gode for mange.
Det går fram av søknaden at dette handlar om eit
spleiselag mellom stat og involverte kommunar for å gje
fleire turistar rasteplassar, foto­ og opplevingspunkt. Det
handlar òg om brei semje mellom lokale politiske instan­
sar, ordførarane i dei kommunane det gjeld og lokale fag­
lege instansar, alt frå vegsjefen i Rogaland til Reisemål
Ryfylke og landskapsanalysar. Statssekretær Eirin Sund
har òg vore på synfaring og har uttrykt støtte til Lysefjor­
den som startpunkt.
Mitt spørsmål er: Vil ein òg leggja vekt på lokale fag­
lege instansar sitt syn?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg vil si det slik at
lokalt engasjement vil bli tillagt vekt. Det vil jeg be om
at Vegdirektoratet gjør, og da forutsetter jeg at man trek­
ker inn relevante faglige og andre lokale instanser i den
vurderingen.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Jan Tore Sanner til miljøvernmi­
nisteren:
«Ifølge Dagsavisen 27. november 2000 har forskere
funnet klare tegn på at polarmåker som spiser PCB­hol­
dige egg fra Finnmark, får svekket immunsystem og på­
virket arveanlegg. Dette er bare ett av flere eksempler på
konsekvensene av PCB. Så langt har både den nåværen­
de og den forrige miljøvernministeren vist liten vilje til å
ta et krafttak for å rydde opp i gamle miljøsynder.
Vil statsråden ta nye initiativ for å fjerne PCB fra na­
turen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Øyvind Korsberg til miljøvernministeren, vil bli besvart
av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål:
«Svenske myndigheter vil øke sine rovdyrstammer.
Forslaget går ut på at antall ulv økes fra 70 til 500, jerve­
stammen økes fra 270 til minimum 400, samt at bjørne­
stammen skal være på minimum 1 000 dyr og gaupe­
bestanden holdes på ca. 1 500 dyr. Konsekvensen av den
svenske rovdyrpolitikken vil bli en økt innvandring av
svenske rovdyr på norsk jord, noe som vil medføre store
tap for sauebønder og tap av annet jaktbart vilt som for
eksempel elg og hjort.
Hva vil statsråden gjøre med dette problemet?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Den svenske regje­
ringen vil om kort tid legge fram for Riksdagen en pro­
posisjon om sin rovviltpolitikk. De svenske forslag til be­
standsmålsettinger innebærer for ulv et såkalt etappemål
om ca. 20 ynglinger pr. år i Sverige, eller ca. 200 indivi­
der. Det foreslås en bestand på nærmere 500 individer av
ulv som et langsiktig mål. Innen etappemålet nås, skal
skadefelling i Sverige bare tillates i et begrenset omfang.
Det skal videre tillates etablering av familiegrupper av
ulv i hele Sverige, med unntak av i helårs reindriftsområ­
der.
For jerv legges det opp til et mål om 90 ynglinger år­
lig. Dette er en økning i forhold til senere år, hvor jerve­
bestanden i Sverige er redusert fra 70 til vel 40 ynglinger
i løpet av få år. For bjørn og gaupe betyr ikke det svenske
forslaget til bestandsmål som legges fram for Riksdagen,
noen vesentlige endringer i forhold til dagens bestander.
Det er opp til det enkelte land å fastsette sine be­
standsmål for store rovdyr innenfor de internasjonale
rammer som gjelder. Derfor har også Norge gjennom
St.meld. nr. 35 for 1996­1997 fastsatt våre bestandsmål
for de samme rovdyrene. Siden dette i stor grad dreier
seg om felles bestander med Sverige, er det en fordel å
komme fram til bestandsmål i de to land som er forenlig

10. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1535
når det gjelder å sikre levedyktighet, og når det gjelder å
redusere tap og konflikter.
Fra norsk side står målsettingene fra St.meld. nr. 35
for 1996­1997 fast. Det innebærer for ulv et mål om mi­
nimum åtte­ti familiegrupper i Sør­Skandinavia. Norge
bør ta sin andel av disse åtte­ti familiegruppene.
Det har i høst blitt gjennomført flere møter mellom
forvaltningsmyndighetene og departementene i de to
land for å sikre god kontakt og gjensidig informasjon.
Fra norsk side er det på disse møtene lagt spesiell vekt på
å formidle synspunkter på hvilke problemer norske myn­
digheter vil stå overfor ved voksende rovviltbestander i
våre naboland.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er riktig, som statsråden sier, at det her er snakk
om en felles bestand, og når svenskene øker antallet rov­
dyr, vil det gå ut over den norske sauebonden og bestan­
den av elg og hjort.
Vi bruker i dag rundt 120 mill. kr både i form av er­
statning og forebyggende tiltak. Slik jeg vurderer det, vil
jo dette måtte kunne økes så lenge det er nok av husdyr å
forsyne seg av for rovdyrene.
Nå skal det settes i gang ulvejakt ved bruk av helikop­
ter og snøscooter. Spørsmålet mitt, med tanke på jerv og
gaupe, vil være: Vil myndighetene åpne for at man også
kan bruke helikopter og snøscooter ved jakt på gaupe og
jerv?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder
spørsmål knyttet til eventuell felling av ulv, er det slik at
Direktoratet for naturforvaltning har varslet at det kan bli
aktuelt, men at det gjenstår arbeid rundt telling av bestan­
der før direktoratet eventuelt fatter vedtak i saken, så
også når det gjelder jaktmetode. Utover det er det ikke
mulig for meg i dag å ha noen vurderinger knyttet til jerv
og andre rovdyr hva angår felling.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker for svaret, og jeg
skjønner at statsråden kan ha litt problem med å svare på
disse sakene, som kanskje ligger litt langt inne i departe­
mentet. Men jeg vil vise til at man benyttet helikopter til
jervejakt i Nordland for en tid tilbake, og at det var vel­
lykket.
Det som vil være viktig, er å få tatt ut de kvotene som
er satt for gaupe og jerv, for det er disse rovdyrene som
utgjør den største trusselen mot sauebøndene.
Jeg kunne tenke meg å stille spørsmål om det også vil
være mulighet for å vurdere forlengelse av jakttiden når
det gjelder gaupe og jerv, for å få tatt ut de kvotene som
er satt, og om man da kan vurdere en kraftig skuddpre­
mie så det blir mer attraktivt å jakte på disse rovdyrene.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Disse spørsmålene
er viktige, og de er konkrete, og da også konkrete av en
slik art at jeg regner med forståelse, også hos represen­
tanten Korsberg, for at jeg vil bringe synspunktene fra
representanten Korsberg tilbake til Miljøverndepartementet.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per
Roar Bredvold til miljøvernministeren, vil bli besvart av
samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
miljøvernministeren følgende spørsmål, som vil bli be­
svart av samferdselsministeren:
«Hedmark, Akershus og Østfold vi bli berørt av at
Miljøverndepartementet vil åpne for ulveimport fra
Finland. Dette for å sikre friske gener til den svensk­norske
ulvestammen.
Forstår statsråden at en del mennesker som bor i disse
områdene, reagerer negativt på at en slik import av rov­
dyr foreslås?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det pågår i dag et
interessant genetisk forskningsarbeid for å belyse viktige
spørsmål knyttet til den skandinaviske ulven. Det arbei­
des bl.a. med å finne svar på hvilket slektskap det er mel­
lom ulike bestander av ulv, og om det forekommer gene­
tisk utveksling mellom bestander. Fortsatt er dette arbei­
det bare i startgropen, og det vil ta noe tid før resultater
foreligger.
Forskning viser at den skandinaviske ulvestammen
har vært fåtallig over en lengre periode. For å sikre leve­
dyktighet over tid er det for det første behov for å sikre
en minimumsbestand med individer som gir avkom. For
det andre vil det være nødvendig å sikre et genetisk
mangfold som gir levedyktighet. Dette tilsier at det over
tid kan være behov for en viss genetisk utveksling med
andre ulvestammer.
Det er ikke aktuelt å foreta en genetisk utveksling
gjennom aktiv import av ulv fra andre bestander. Min ut­
fordring er å sikre den skandinaviske ulvebestandens
overlevelse over tid, samtidig som hensynet til andre in­
teresser kan ivaretas. Dette krever bl.a. et nært samarbeid
med myndighetene i våre naboland.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som var et interessant svar, og som også vektleg­
ger dette med samarbeid mellom de nordiske landene,
som jeg også synes er meget viktig.
Oppfølgingsspørsmålet går på følgende: Kjenner
statsråden eller Miljøverndepartementet til tidligere im­
port av ulv til Norge -- lovlig eller ulovlig? Dette er på­
stander som av og til dukker opp.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er riktig, som
representanten Bredvold sier, at det av og til oppstår ryk­
ter om utsetting av ulv i Skandinavia og i nærområdene.
For det første har det aldri vært gitt tillatelse til slik utset­
ting, for det andre er det ulovlig ifølge viltloven, og sett
med norske myndigheters øyne er det heller ikke aktuelt
å gjennomføre slik utsetting.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker for svaret.

10. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1536
Det dette også ofte går på, er livskvalitet. Og jeg ser at
statssekretær Stein Lier­Hansen sier at det ikke er noe
akutt behov for import av nye ulvegener. Jeg håper stats­
råden tar dette med seg videre, slik at vi veier livskvalitet
opp mot dette.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er én av de fak­
torene som må vektlegges. Men det er også viktig å følge
den genetiske utviklingen, fordi det er ulike oppfatninger
både når det gjelder mengder rovvilt, og også om hvor
slikt vilt skal tillates å leve ifølge norske myndigheter.
Men det er i alles interesse når disse spørsmålene er av­
klart, at det rovviltet som skal leve, får en livskraft som
gir viltet en framtid. Derfor er det viktig å fortsette forsk­
ningen på dette området, og det er viktig å vurdere bl.a.
dette, slik at man ikke hindrer naturlig vandring. Men jeg
gjentar det jeg sa i mitt hovedsvar, at det ikke er aktuelt
med import eller utsetting av dyr for å sikre dette.
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Svein Ludvigsen til miljøvern­
ministeren:
«I høst har det vært flere skipsforlis langs norskekysten
som har avdekket mangelfull beredskap. I jula gikk laste­
skipet «John R» på grunn i Troms, og den påfølgende
redningsoperasjonen av bunkers og fartøy viste også her
sviktende beredskap og gjennomføring. Godt vær forhind­
ret oljelekkasjer som ville fått dramatiske miljøkonse­
kvenser, men også vrakrester er i seg selv en miljøtrus­
sel.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre en troverdig og
tilfredsstillende beredskap og trygghet langs kysten?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørre­
time.
S p ø r s m å l 1 7
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren:
«I Gausdal kommune pågår en debatt om fjellstyrenes
rolle. Fjellstyrets medlemmer er oppnevnt av kommune­
styret, men velger allikevel å holde sine møter lukket for
innsyn.
Kan statsråden gi en begrunnelse for hvorfor fjellsty­
rene er de eneste kommunale folkevalgt oppnevnte styrer
som fortsatt kan holde sine møter lukket?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Av fjelloven § 3
følger at det skal være et fjellstyre i hver kommune der
det er statsallmenning. Fjellstyret skal administrere ut­
øvelsen av de bruksretter som foreligger, så som retten til
seter og beite samt jakt og fiske i statsallmenningen.
Fjellstyret skal også sørge for at allmenningen blir brukt
på en måte som fremmer næringslivet i bygda, og som tar
vare på naturvern og friluftsinteressene. Virksomheten
skal forutsetningsvis skje i samråd med Statskog SF, som
bl.a. ivaretar statens interesser som grunneier i statsall­
menningene.
Fjellstyret oppnevnes av kommunestyret, og det skal
settes sammen slik at bruksrettsinteressene samt jakt­,
fiske­ og friluftsinteressene blir representert.
Fjellstyret er et helt spesielt organ, som ikke kan ka­
rakteriseres som et rent kommunalt eller statlig organ, el­
ler som en nemnd. Oppgavene er beskrevet i fjelloven,
og fjellstyret må sies å være gitt en relativt selvstendig
stilling. Utover oppnevnelsen har ikke kommunen annen
myndighet over fjellstyret enn å fastsette medlemmenes
godtgjørelse, som utredes av fjellstyrets egne midler,
ikke kommunens. Kommunen kan ikke instruere fjellsty­
ret, og har heller ingen innflytelse på hvordan fjellstyrets
inntekter skal disponeres. Fjellstyrets selvstendige stil­
ling understrekes av at det kan være part i tvister for
domstolene, og dessuten arbeidsgiver for sine ansatte.
For fjellstyrets saksbehandling gjelder imidlertid for­
valtningslovens regler om saksforberedelse og begrun­
nelse av vedtakene, og dessuten reglene om dokument­
innsyn. De vedtak fjellstyret fatter, kan etter fjelloven
påklages til departementet. Klagebehandlingen er nå de­
legert til Statens landbruksforvaltning.
Når en ikke kan karakterisere fjellstyret som et kom­
munalt organ i kommunelovens forstand, må konklusjo­
nen bli at fjellstyret heller ikke er forpliktet til å følge
kommunelovens regler om å holde møtene for åpne dø­
rer. Generelt er det imidlertid etter min vurdering en for­
del med stor åpenhet i forvaltningen. Dersom det enkelte
fjellstyret selv ønsker å holde åpne møter, er det ikke noe
i veien for dette, med mindre særlige forhold i den enkel­
te sak skulle tilsi at fjellstyret har taushetsplikt.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg må jo si at den stilling som fjellstyret har, er noe
spesiell. Man har som begrunnelse at fjellstyret skal
fremme næringsliv og friluftsliv, og at det er et spesielt
organ. Jeg kan ikke helt se at fjellstyret er et noe mer spe­
sielt organ enn alle andre utvalg og organ i dette landet,
så jeg har litt vanskelig for å forstå dette.
Det er helt klart at de kan holde åpne møter, som det
sies, hvis de vil. Men hva vil statsråden gjøre i de tilfelle­
ne hvor man overhodet ikke vil åpne disse utvalgene?
Det er det jeg spør om, og det er spesielt i én kommune,
Gausdal kommune, hvor man overhodet ikke vil gi inn­
syn, og hvor det er en veldig betent debatt i bygda om å
få innsyn i hva dette styret bedriver. Ser ikke statsråden
betydningen av at vi kan få mer åpenhet i denne forvalt­
ningen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som jeg også sa i
mitt hovedsvar, tror jeg prinsipielt spørreren og jeg langt
på vei er enige om at åpenhet absolutt er den veien utvik­
lingen bør gå i retning av. Men i spørsmålet fra spørreren
ber han meg komme med en «begrunnelse» for hvorfor
fjellstyrene er de eneste kommunale folkevalgt opp­
nevnte styrer som fortsatt kan holde sine møter for lukke­
de dører. Og begrunnelsen for det er at fjellstyret er opp­
nevnt med basis i en annen lov, og at det ikke er omfattet

10. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1537
av kommunelovens bestemmelser. Og den generelle be­
stemmelse som gjelder i kommuneloven om åpne møter,
er ikke styrende for fjellstyrets møtevirksomhet.
Når Nistad spør om hva vi eventuelt kan gjøre med
det, hvis vi ønsker det, er svaret at vi i så fall må gjøre
noe med fjelloven.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er veldig glad for at
statsråden og jeg er prinsipielt enige. Og jeg forstår det
sånn at statsråden vil ta fatt i denne saken, slik at vi kan­
skje får en løsning på dette, slik at det blir mer åpenhet i
fjellstyrene. Er det slik jeg kan forstå statsråden, at han
og jeg er prinsipielt enige på dette punkt?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er av ulike
grunner antakeligvis fornuftig å se på visse sider av fjell­
loven. Så det å starte et arbeid med å vurdere fjellovens
utforming i framtiden er aktuelt. Og spørreren kan føle
seg trygg på at når vi kommer i gang med det arbeidet,
vil spørsmålet om åpenhet også i fjellstyrets møter tas
med i vurderingen knyttet til lovarbeidet.
S p ø r s m å l 1 8
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Spørsmål om aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven
§ 3 og straffeloven § 239 ved dødsulykker i trafikken ble
behandlet i Stortinget 31. mai 1999. Konklusjonen ble da
at man ville se an Høyesteretts videre praksis. I Høyeste­
retts kjennelse av 8. november uttales at en annen akt­
somhetsnorm etter straffeloven § 239 enn etter vegtra­
fikkloven § 3 forutsetter at lovens ordlyd endres.
Er det nå grunn til å endre loven, slik at det bare blir
mulig å straffe for uaktsomt drap ved bruk av motorvogn
ved grove regelbrudd?»
Statsråd Hanne Harlem: Daværende justisminister
Dørum uttalte i interpellasjonsdebatten 31. mai 1999 at
han var enig i at ikke den minste uaktsomhet skal føre til
domfellelse for uaktsomt bildrap, og at praksis den første
tiden etter lovendringen i 1988 var for streng. Dette er
jeg enig i. Statsråd Dørum gav videre uttrykk for at prak­
sis hadde blitt slik at det nå skal mer til for å domfelle for
uaktsomt bildrap, og at det av den grunn ikke burde fore­
tas noen lovendring, men at departementet ville holde
spørsmålet under oppsikt. Disse synspunktene fikk opp­
slutning i Stortinget.
Departementet har i tiden etter interpellasjonsdebatten
innhentet nærmere opplysninger om både retts­ og påtale­
praksis og har vurdert ulike løsninger. Departementet
var for så vidt også klar til å gi en vurdering av det til
Stortinget i høst, men ønsket, fordi vi var kjent med at de
høyesterettskjennelsene som kom 8. november, var på
vei, å avvente også de kjennelsene.
På bakgrunn av også de kjennelsene vil jeg i løpet av
kort tid i full bredde komme tilbake til spørsmålet om
hvorvidt det er behov for å endre straffeloven § 239. Når
det gjelder den konkrete uttalelse fra Høyesterett om
hvilken aktsomhetsnorm som gjelder etter straffeloven
§ 239, vil jeg bemerke at det fortsatt er slik at domfellelse
etter denne bestemmelsen forutsetter at man også har ut­
vist uaktsomhet med hensyn til dødsfølgen. Dette inne­
bærer at man i en del tilfeller vil kunne dømmes for over­
tredelse av vegtrafikkloven § 3 der man har opptrådt
uaktsomt i forhold til risikoen for skade i sin alminnelig­
het, uten at den trenger å gi grunnlag for straff etter straf­
feloven § 239.
Mitt svar er med andre ord at jeg i løpet av kort tid i
full bredde vil komme tilbake til spørsmålet overfor Stor­
tinget om hvorvidt det er behov for å endre straffeloven
§ 239.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker for
svaret, som jeg er tilfreds med i den forstand at det nå vil
komme en bred gjennomgang av dette, slik jeg forstår
statsrådens svar.
Bakgrunnen for at jeg reiser spørsmål om dette igjen,
er at jeg savnet et initiativ fra departementet i fortsettel­
sen av det som vi hadde oppe i interpellasjonsdebatten i
mai 1999, fordi det nå har skjedd et par -- jeg vil kalle det
-- nesten litt oppsiktsvekkende dommer. Begge to skjed­
de i november. Den ene var i Borgarting lagmannsrett et­
ter prosedyre i Drammen tinghus, hvor aktor plutselig
frafalt sin påstand og gikk for den frifinnelse som var
blitt vedtatt tidligere. Det andre gjelder høyesterettsut­
sagn om at hvis de skal endre sin praksis, må stortings­
lovgiverne si noe om det.
Statsråd Hanne Harlem: Det er nettopp den nye
høyesterettskjennelsen som gjør at vi har hatt behov for å
gå gjennom praksis en runde til, for også å innarbeide i
arbeidet det som er Høyesteretts vurderinger i kjennelsen
av 8. november. Det arbeidet er på det nærmeste avsluttet
og vil altså bli fremlagt for Stortinget i løpet av relativt
kort tid.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker for det.
Jeg vil bare understreke at det i debatten i mai 1999
var stort flertall for at man ønsket å ha en noe mildere
holdning til disse spørsmålene enn det som hadde utvik­
let seg. Stortinget mente ikke at nesten enhver form for
hverdagsatferd i trafikken som kunne resultere i påkjørs­
ler med døden til følge, skulle straffes, og at man så å si
skulle slås i hartkorn med vanlige drapsmenn for øvrig.
Arbeiderpartiet var, ved representanten Rasmussen i de­
batten da, sågar klar til å foreta lovendringen på det tids­
punktet. Og jeg personlig vil gjerne føye til at jeg synes
det nå er nødvendig, ettersom Høyesterett ikke har lagt
seg på en entydig praksis, å endre loven.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg registrerer de syns­
punkter representanten Marthinsen forfekter, og også de
hensynene som går på en grense mellom drap og hver­
dagsuaktsomhet, eller det man enda mer presist f.eks.
kan kalle feilfordeling av oppmerksomhet, som er én
måte å beskrive uaktsomhet på, som antakelig ikke bør

10. jan. -- Ordinær spørretime 2001
1538
rammes av § 239. Det er av de momentene vi har med i
vurderingen som vi arbeider med.
S p ø r s m å l 1 9
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Med undring må vi konstatere at tomtefesteloven
fortsatt ikke er trådt i kraft, men at Atle Torvund i Justis­
departementets lovavdeling tvert imot antyder at loven
først vil «gjelde i løpet av 2001», ifølge Dagens Nærings­
liv 19. desember 2000. Tomtefesteloven ble som kjent
først vedtatt i 1996, og det er ikke mulig å se noen gode
grunner for den usedvanlig sene saksbehandlingen.
Når vil statsråden sørge for at tomtefesteloven blir
iverksatt?»
Statsråd Hanne Harlem: Etter vedtakelsen av lov
om endring av lov om tomtefeste av 7. juli 2000 nr. 70
har det vært lagt vekt på å holde en jevn fremdrift når det
gjelder forberedelsen av ikrafttredelsen av tomtefestelo­
ven, avviklingen av prisreguleringen på området og den
endelige utarbeidelsen av forskrifter til loven.
Vi er nå inne i arbeidets avslutningsfase, og jeg tar
sikte på at loven settes i kraft 1. juli 2001.
Folk flest og de myndigheter som skal forvalte loven,
bør få rimelig tid til å sette seg inn i regelverket, bl.a. de
nye forskriftene som kommer. Derfor bør det gå noe tid
fra forskriftene er kunngjort og informasjon har nådd ut,
til loven trer i kraft. Lovgivning av denne type, som bl.a.
berører forretningsvirksomhet, bør dessuten normalt tre i
kraft fra et årsskifte, og unntaksvis fra halvårsskiftet
1. juli, noe som jeg nå altså legger opp til.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret.
Noe av det viktigste som sies, er at denne type lovgiv­
ning i utgangspunktet bør tre i kraft fra et årsskifte. Det
er noen forsøk på forklaring på hvorfor det da ikke har
kunnet skje fra inneværende årsskifte. Jeg vil gjerne ut­
fordre statsråden på det, om vi kunne få en noe nærmere
begrunnelse for at det ikke var mulig å få tomtefestelo­
ven iverksatt fra 1. januar 2001.
Jeg går ut fra at vi fort blir enige om at dette er en lov
som omfatter veldig mange, fordi det dreier seg om boli­
ger eller andre eiendommer for folk flest. Og den usik­
kerheten som har vært i denne loven nå gjennom mange,
mange år, er til stor sjenanse -- vil jeg tro -- både for
tomtefester og tomteutleier. Så jeg skulle gjerne vite
hvorfor denne loven ikke er iverksatt -- slik som alle har
trodd, det har til og med vært gratulasjoner på lederplass
i en av våre riksaviser -- fra 1. januar 2001.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er selvfølgelig enig i at
det er ønskelig at en lov trer i kraft så raskt som mulig et­
ter at den er vedtatt i Stortinget. Det enkle svaret på hvor­
for vi ikke har klart å ikraftsette den fra 1. januar, er rett
og slett at arbeidet med utarbeidelse av forskrifter og av­
vikling av prisreguleringsforskriften ikke har vært mulig
å få gjennomført så raskt som vi isolert sett skulle ønske,
til at vi har klart å rekke det. Det er ikke noe mer kompli­
sert svar på det enn som så. Jeg skulle ønske det hadde
vært mulig, men sammen med de andre oppgavene som
de samme menneskene skal ivareta, har vi altså holdt en
jevn fremdrift, men ikke klart å holde så høy fremdrift
som representanten Hernæs hadde ønsket, og jeg for så
vidt isolert sett også hadde ønsket.
Bjørn Hernæs (H): Følgende oppfølging: Begge par­
ter i denne saken er jo enige om at diskusjonen og striden
rundt tomtefesteloven er en av de klassiske konfliktlinje­
ne i norsk politikk. Det er kanskje nettopp derfor det også
oppfattes som så lite tilfredsstillende at det ikke har vært
mulig å få til en sikker rettsorden på dette området.
Nå kommer det i tillegg inn at det i Arbeiderpartiets
program for stortingsvalgperioden 2001­2005 står føl­
gende:
«Ordningen med festetomter bør derfor avvikles.»
Tomtefesteloven skal jo også evalueres etter to år, og
da blir mitt spørsmål: Inngår det i departementets videre
arbeid og forberedelser at man skal følge opp Arbeider­
partiets stortingsvalgprogram for inneværende periode,
og kan vi vente at det fortsatt skapes usikkerhet om
tomtefesteloven i den forstand at man kan risikere at det
blir arbeidet for at den skal oppheves?
Statsråd Hanne Harlem: Det er jo ikke noen tvil om
at en regjering utgått fra Arbeiderpartiet vil være opptatt
av å oppfylle Arbeiderpartiets program. Det programmet
ble vedtatt i november og gjelder for stortingsperioden
2001­2005, og jeg kan bekrefte at det i hvert fall ikke
foreløpig er satt i gang noe konkret arbeid i Justisdeparte­
mentet med sikte på å få til Arbeiderpartiets programfor­
mulering.
Arbeidet i Justisdepartementet så langt har kun tatt
sikte på å få ikraftsatt den loven som Stortinget har ved­
tatt, og vi har ikke hatt noen illusjoner om at det sittende
storting ønsker å gjøre noen endring i den gjeldende
tomtefesteloven, slik den ble vedtatt i juni.
S p ø r s m å l 2 0
Jørn L. Stang (Frp): I disse promilledager vil jeg
gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Ingen vet helt hvordan den nye promillegrensen skal
håndheves. Det som er klart, er at promille på mellom 0,2
og 0,4 vil føre til en bot og en anmeldelse, men størrelsen
vil variere. I verste fall kan også førerkortet inndras. I til­
legg viser det seg at måleutstyret heller ikke er pålitelig.
Vil statsråden stoppe videre målinger inntil måleutsty­
ret er tilstrekkelig troverdig, og se til at senere forseelser
blir bøtelagt likt uavhengig hvor i landet man er?»
Statsråd Hanne Harlem: Politiets viktigste instru­
ment for promillekontroll er alkometer som indikerer al­
koholkonsentrasjonen i luften som utåndes fra en person.
I den senere tid har det forekommet oppslag i media om
troverdigheten til denne kontrollmåten i forbindelse med
endret promillegrense.

10. jan. -- Ordinær spørretime
2001 1539
Etter det jeg har fått opplyst fra politidirektøren, er det
ikke kjent at det foreligger tekniske feil på instrumente­
ne. Forutsetningene for korrekte måleresultater er imid­
lertid at instrumentet er riktig kalibrert, dvs. at det er satt
riktig nullpunkt for når instrumentet skal indikere pro­
mille, og at den kontrollerte ikke kort tid forut for kon­
trollen har spist f.eks. konfekt inneholdende litt alkohol,
benyttet munnspray eller liknende. Jeg forutsetter at in­
strumentene er kalibrert i henhold til gjeldende instrukser
før de benyttes i kontroller.
Når det gjelder gjennomføringen av kontrollene, kan
jeg opplyse at polititjenestemennene som betjener al­
kometerne, er opplært til å ta hensyn til feilkilder og har
kunnskap om mulige feilkilder. De vil derfor stille nød­
vendige kontrollspørsmål om hva som kan ha forårsaket
utslaget. Politiet vil derfor la vedkommende vente en
stund før ny blåseprøve. Utslag på alkometeret skal da
ikke forekomme dersom det første måleresultatet skyldes
en feilkilde. Denne fremgangsmåte er regulert i egen in­
struks.
På bakgrunn av de opplysninger jeg sitter inne med, er
det ikke aktuelt å stanse bruken av alkometer. Når det
gjelder konkrete retningslinjer for straffeutmåling innen­
for de rammer lovgivningen oppstiller, hører dette under
påtalemyndigheten.
Jeg vil for øvrig bemerke at straffutmålingen i promil­
lesaker, i likhet med hva som er tilfellet ved andre lov­
overtredelser, må fastsettes konkret i det enkelte tilfellet ut
fra bl.a. promillens størrelse, eventuelle andre straffe­
skjerpende momenter og vedkommendes personlige for­
hold. Bøter skal dessuten fastsettes etter vedkommende
formuesforhold. Individuelt fastsatte straffereaksjoner vil
derfor i noen grad variere, men ikke mer enn hva som er
vanlig i andre saker.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker for svaret.
Mye av det statsråden var inne på, er jo allerede kjent,
men det var veldig mye hvis og om og dersom i svaret.
Og det er også den oppfatningen man har fått, at det er
veldig mye usikkerhet rundt dette. Hvor streng straffen
blir for dem som blir knepet med lavpromille, svever
fortsatt i det blå. I og med at det er en ny grense, eksiste­
rer det faktisk ingen rettspraksis. Det er heller ikke gitt
retningslinjer om bøtenes størrelse, og straffenivået kan
komme til å variere skjønnsmessig fra sted til sted. Det
understreket nærmest også justisministeren.
Riksadvokaten har ikke gitt noen direktiver, men øn­
sker å få tilbakemelding på de reaksjonene som kommer,
og om på hvilket nivå de ligger. Vi har fått groteske ek­
sempler på hvordan dette kan slå ut. I Oslo politidistrikt
innfører man for 0,2--0,4 promille en sats på mellom
5 000 og 10 000 kr. Vi vet også at dette vil føre til at man
trenger nye måleapparater og justeringer, og det vil i in­
vesteringsøyemed koste flere titalls millioner kr.
Jeg håper i denne sammenhengen at det ikke er slik at
dette blir en salderingspost for det enkelte politidistrikt.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg oppfattet ikke at det
var noe tilleggsspørsmål, men mer en kommentar, så jeg
har egentlig ikke noe svar å gi på det som ikke var noe
spørsmål.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg kan gå videre. Jeg skjønner
at justisministeren ikke har den fulle oversikten når det
gjelder bøter som skal innføres, og det var det jeg var på
jakt etter i mitt hovedspørsmål, om hun ønsker å ta et an­
svar for å få en lik behandling over hele landet, slik at det
ikke bare kommer til å bero på tilfeldigheter. Det har jeg
forstått at justisministeren ikke ønsker at det skal gjøre.
I tillegg er alkohol i pusten sidestilt med alkohol i blo­
det når det gjelder promillekjøring. Det er politisk be­
stemt at 0,1 mg alkohol pr. liter luft skal tilsvare en blod­
promille på 0,2. Men siden nøyaktigheten i målemetode­
ne varierer svært, er sikkerhetsmarginen mye videre for
utåndingsprøver enn for blodprøver.
Min påstand er at det blir ikke likhet for loven, fordi
alkoholkonsentrasjon i blod i forhold til i luft varierer fra
person til person. Usikkerhetsmomentet etter at det er
blitt 0,2 promille, kan faktisk gå på rettssikkerheten løs,
mer enn å være innenfor troverdige rammer og grenser
som ivaretar rettssikkerheten til dem man skal kontrollere.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg viser til at grensene for
promille, både når det gjelder pust og blod, altså er fast­
satt av Stortinget og vedtatt av Stortinget. Jeg antar at
rettssikkerheten er rimelig godt ivaretatt når Stortinget
som lovgivende myndighet faktisk har fastsatt grensen
som skal gjelde, og så kan representanten Stang være
uenig i den.
Når det gjelder spørsmålet om bøtenivået, antar jeg
også at representanten Stang er fullt ut kjent med at jus­
tisministeren ikke har myndighet til å instruere påtale­
myndigheten i etterforskningen av enkeltsaker eller fast­
settelse av individuell straffeutmåling. Det tilligger påtale­
myndigheten med Riksadvokaten som øverste myndig­
het. Jeg forutsetter at påtalemyndigheten følger opp det
på vanlig måte, den måten de for øvrig styrer straffeut­
målingen og sikkerheten på når det gjelder likhet for lo­
ven i dette landet i alle typer straffesaker.
S p ø r s m å l 2 1
Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet har
i brev av 27. september brukt Stortingets endring av pri­
vatskoleloven § 25 nr. 3 i juni 2000 som begrunnelse for
hvorfor Sunnmøre ungdomsskules søknad om godkjen­
nelse etter privatskoleloven ennå ikke er ferdigbehandlet,
etter nesten 2 års behandlingstid.
Hvorfor medfører lovendringen, som utelukkende er
en presisering av den gamle lovteksten, lengre behand­
lingstid, og når kan Sunnmøre ungdomsskule vente et
svar på søknaden?»
Statsråd Trond Giske: Sunnmøre Indremisjon har
søkt om godkjenning av en ungdomsskole i Volda kom­
mune etter privatskoleloven. Skolen søkes godkjent for

10. jan. -- Referat 2001
1540
168 elever. Volda kommune har overfor departementet
uttalt at en «ser med uro på at det blir oppretta ein privat­
skule på ungdomstrinnet i Volda kommune». Etter å ha
lest uttalelsen fra kommunen, mener jeg at godkjenning
av en privat ungdomsskole med inntil 168 elever kan få
relativt store negative konsekvenser for det offentlige
skoletilbudet i Volda kommune.
Etter at Stortinget endret privatskoleloven i sommer,
kan ikke departementet lenger legge ensidig vekt på ned­
gangen i elevtallet for kommunen i den samlede vurde­
ringen når det gjelder skoler som søker om godkjenning
etter privatskoleloven § 3 bokstav a eller b. Jeg mener at
departementet tidligere hadde en slik adgang, og at lov­
endringen derfor innebærer en innskrenkning av departe­
mentets skjønnsmyndighet.
Som følge av lovendringen er det nødvendig med en
mer omfattende behandling av søknaden fra Sunnmøre
Indremisjon, bl.a. med vurdering av undervisningspla­
nen. Det innebærer at departementet måtte innhente en
rekke tilleggsopplysninger fra søker. Departementet har
mottatt tilleggsopplysninger fra søker i brev datert hen­
holdsvis 8. oktober 2000 og 6. november 2000. De nye
opplysningene forutsetter nye vurderinger fra departe­
mentets side, men jeg kan opplyse at departementet vil
avgjøre søknaden fra Sunnmøre Indremisjon om god­
kjenning av Sunnmøre ungdomsskule så snart som mu­
lig.
Inge Lønning (H): At departementet ikke forhaler
behandlingen av søknader i utrengsmål, vil jeg jo ta som
helt selvinnlysende. Men mitt spørsmål dreier seg i punkt
1 om hvorledes en lovendring som presiserer lovteksten,
og som begrenser rommet for skjønnsutøvelse, kan med­
føre lengre behandlingstid. Hvis jeg oppfattet statsrådens
svar riktig, var hans svar på det at departementet egentlig
hadde ønsket å svare nei på søknaden dersom loven ikke
var blitt presisert. Og når den muligheten var utelukket,
måtte man lete etter en ny begrunnelse for å kunne svare
nei. Jeg vil gjerne høre om det er en riktig oppfatning av
hva statsråden faktisk sa.
Statsråd Trond Giske: For det første er den endrin­
gen som Stortinget gjorde av privatskoleloven når det
gjelder dette punktet, ikke en presisering av lovverket
slik det var. Det er en endring av lovverket. Konsekven­
sen er at man ikke lenger kan legge ensidig vekt på f.eks.
kommunens syn om at en ny privatskole skader det of­
fentlige skoletilbudet. Tidligere kunne man det. Det er en
vesentlig endring, ikke en presisering av regelverket slik
det var.
Dersom man får en søknad, som f.eks. i Volda, hvor
kommunestyret egentlig sterkt advarer mot å gi godkjen­
ning til skolen, fordi de mener at det kan svekke elev­
grunnlaget ved Volda­skolene, og da særlig undomsskole­
kretsene på bygdene, så hadde det etter den gamle lov­
teksten vært nok til å si at den skolen ikke burde få god­
kjenning. Slik er det ikke lenger. Da hadde man selvsagt
ikke trengt å gå i alle andre detaljer hvis man ut fra det
kunne si nei. Men det kan man ikke lenger. Man må gjø­
re hele resten av jobben, ikke med en forutinntatt hold­
ning, men man må ta en skikkelig beslutning på et hel­
hetlig grunnlag.
Inge Lønning (H): Det statsråden nå sier, er at stats­
råden for sin del er uenig i Stortingets tolkning av lov­
teksten i vedtaket i juni i år. Og fordi statsråden er uenig i
stortingsflertallets fortolkning av privatskoleloven, og
fordi han er nødt til å lete etter et nytt grunnlag for å kun­
ne svare nei på søknaden, bruker han så lang tid på å be­
handle en sak. Det finner jeg med respekt å melde opp­
siktsvekkende. For den faglige vurderingen av søknaden
kan jo overhodet ikke berøres av den endring av lovteks­
ten som Stortinget har foretatt.
Statsråd Trond Giske: Jeg er litt usikker på om re­
presentanten Lønning virkelig ikke forstår dette, eller om
han ikke ønsker å forstå det.
Hvis man tidligere hadde en lov som gav hjemmel for
å si nei dersom en ny privatskole skadet elevgrunnlaget i
den offentlige skolen -- jeg er tilhenger av at man har en
slik hjemmel og kan bruke den til å si nei for å beskytte
den offentlige fellesskolen og gjerne også det desentrali­
serte skoletilbudet som gjelder i mange kommuner -- da
trengte man ikke å gjøre resten av analysejobben hvis det
var grunnlaget for å si nei. Da vil jeg si at å gjøre det ek­
straarbeidet, er ekstra byråkrati og ekstra bruk av skatte­
betalernes penger. Men når det grunnlaget ikke lenger er
der etter at det ble endret sommeren 2000 -- jeg var uenig
i den endringen -- vil jeg selvsagt følge det Stortinget har
vedtatt når det gjelder den loven, og da må man gjøre res­
ten av jobben. Det er det departementet nå gjør. Vi fikk
de siste opplysningene i november og jobber for fullt
med å fullføre søknadsbehandlingen.
Presidenten: Sak nr. 1 på dagens kart er ferdigbehand­
let.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Referatet er omdelt på representantenes
plasser i salen, og presidenten refererer bare sakenes
nummer og forslag til vedtak.
1. (119) Numedals­Laugens Brugseierforening
Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedals­
lågen (St.prp. nr. 37 (2000­2001))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (120) Salg av eiendommer og fremtidige statlige in­
vesteringer i Pilestredet Park (St.meld. nr. 18 (2000­
2001))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
3. (121) Korte yrkesrettede utdanninger etter videregå­
ende opplæring (St.meld. nr. 20 (2000­2001))
4. (122) Styrt val i 4. studieåret i allmennlærarutdannin­
ga (St.meld. nr. 21 (2000­2001))

10. jan. -- Referat
2001 1541
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes kirke­, utdannings­ og forsk­
ningskomiteen.
5. (123) Forslag fra stortingsrepresentantene Lars Spon­
heim og Gunnar Kvassheim om mer åpenhet i stor­
tingskomiteenes arbeid og en registreringsordning for
lobbyvirksomhet i Stortinget (Dokument nr. 8:31
(2000­2001))
Enst.: Sendes Presidentskapet.
6. (124) Handtering av aborterte foster (St.meld. nr. 19
(2000­2001))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
7. (125) Samtykke til inngåelse av en avtale mellom
Kongeriket Norge og Republikken Island og Det
europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for
å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlin­
gen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island
eller en medlemsstat (St.prp. nr. 38 (2000­2001))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Ansgar Gabrielsen (H) (fra salen): President! Jeg
kan ikke se at referatet er omdelt i salen.
Presidenten: Nei, det er beklageligvis tilfellet. Men
nå ble det referert herfra, så presidenten håper at det var
godt nok. Så kan vi heller få omdelt referatet på et senere
tidspunkt.
Møtet hevet kl. 12.55.