18. des. -- Disponering av utrangerte r�rledninger og kabler p� norsk kontinentalsokkel 2000 1472 M�te mandag den 18. desember kl. 10 President: G u n n a r B r e i m o D a g s o r d e n (nr. 35): 1. Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap om midlertidig endring i Stortingets forretningsorden. � 53 nr. 3 tredje punktum skal lyde: �En representant kan stille ett sp�rsm�l i en ordin�r sp�rretime.� Endringen trer i kraft straks og gjelder inntil utgangen av mars 2001. 2. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om dispone� ring av utrangerte r�rledninger og kabler p� norsk kon� tinentalsokkel (Innst. S. nr. 29 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 47 (1999� 2000)) 3. Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om kraftut� vekslinga mellom Noreg og Danmark (Innst. S. nr. 93 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 9 (2000� 2001)) 4. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om samtykke til ratifikasjon av en protokoll av 30. november 1999 til konvensjonen om langtransportert grensekryssende luftforurensning av 13. november 1979, som gjelder reduksjon av forsuring, overgj�dsling og bakken�rt ozon (Innst. S. nr. 88 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 87 (1999� 2000)) 5. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om olje� og gassvirksomheten (Innst. S. nr. 89 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 39 (1999� 2000)) 6. Innstilling fr� kommunalkomiteen om forslag fr� stor� tingsrepresentantane Karin Andersen og Hallgeir H. Langeland om � fremja ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 39 (1999�2000) om olje� og gassverksemda som skal retta spesiell merksemd p� oljearbeidarane sine vilk�r og p� helse�, milj�� og sikkerhetsaspekt ved ar� beid knytta til norsk sokkel (Innst. S. nr. 47 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:90 (1999�2000)) 7. Referat Presidenten: Representanten Hans J. R�sjorde, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. S t a t s r � d O l a v A k s e l s e n overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Karin Andersen vil framsette et privat forslag. Karin Andersen (SV): P� vegne av Magnhild Mel� tveit Kleppa og meg sj�l vil jeg sette fram forslag om snarest � klargj�re de langsiktige virkningene EFTA� domstolens vedtak av 20. mai 1999 vil f� for den diffe� rensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk, og forberedelse av arbeidet med en notifikasjon slik at geografisk differensiering og st�tteniv� i distriktspolitik� ken beholdes etter 2003. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. F�r sakene tas opp til behandling, vil presidenten foresl� at formiddagens m�te avbrytes for Stortingets julelunsj kl. 13.45 og settes igjen for kveldens m�te kl. 16.00. -- Ingen innvendinger er kommet mot presi� dentens forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap om midlertidig endring i Stortingets forretningsorden. � 53 nr. 3 tredje punktum skal lyde: �En representant kan stille ett sp�rsm�l i en ordin�r sp�rretime.� Endringen trer i kraft straks og gjelder inntil utgangen av mars 2001. Stortingspresident Kirsti Kolle Gr�ndahl: Bare en kort begrunnelse for at dette forslaget kommer opp. I denne h�stsesjonen har det i halvparten av de ordi� n�re sp�rretimene v�rt n�dvendig for presidenten � be� nytte adgangen etter forretningsordenen til � begrense oppf�lgingssp�rsm�l til ett for at sakene p� dagsordenen skulle kunne avsluttes i l�pet av den reglementsmessige tiden for formiddagens m�te. Presidentskapet finner den� ne situasjonen utilfredstillende og g�r etter samr�d med gruppelederne inn for f�lgende midlertidige tiltak: 1. Presidentskapet foresl�r en endring av forretnings� ordenen som g�r ut p� at en representant kan stille ett sp�rsm�l i den ordin�re sp�rretimen mot n� to sp�rsm�l. Vi foresl�r ingen endringer av regelen om at en represen� tant hver uke kan stille sammenlagt to sp�rsm�l til skrift� lig besvarelse og i ordin�r sp�rretime. 2. De samme talerstolene som brukes under den munt� lige sp�rretimen, vil ogs� bli brukt under den ordin�re sp�rretimen. Man bruker alts� talerstolene p� gulvet un� der hele sp�rretimen p� onsdag. Denne talerstolen som jeg n� benytter, vil alts� ikke bli brukt i den ordin�re sp�rretimen. Disse tiltakene vil bli gjort gjeldende allerede fra den f�rste sp�rretimen over nytt�r for en pr�veperiode inntil p�sken 2001. Ordningen vil s� bli evaluert for eventuelt � komme inn som fast ordning i forretningsordenen. Presidentskapet ber om tilslutning til denne ordnin� gen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1485) S a k n r . 2 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om dispone� ring av utrangerte r�rledninger og kabler p� norsk konti� nentalsokkel (Innst. S. nr. 29 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 47 (1999�2000)) 18. des. -- Samtykke til ratifikasjon av en protokoll til konvensjonen om langtransportert grensekryssende luftforurensning mv. 2000 1473 Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1485) S a k n r . 3 Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om kraftut� vekslinga mellom Noreg og Danmark (Innst. S. nr. 93 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 9 (2000�2001)) Tore Nordtun (A) (komiteens leder og ordf�rer for saken): Innst. S. nr. 93 er en innstilling fra energi� og milj�komiteen ang�ende kraftutveksling mellom Norge og Danmark. Som kjent ble energiloven vedtatt i begyn� nelsen av 1990�tallet og gjort gjeldende fra 1992. Den medf�rte, som kjent, at en fikk avregulering av elmarkedet ogs� i Norden, og ikke bare i Norge. Det vi i dag kan konstatere, er at det vedtaket som ble gjort i Stortinget p� begynnelsen av 1990�tallet n�r det gjelder elmarkedet, har v�rt veldig vellykket, og det fremst�r i dag som en modell for den videre avregulering som vi n� ser i Europa. I denne innstillingen legger en opp til at kraftutveks� lingen mellom Norge og Danmark over Skagerrak�kabe� len skal bygge p� de samme prinsippene som i dag gjel� der for utveksling av kraft mellom Norge, Sverige og Finland. Det er avgj�rende for et fungerende nordisk el� marked at overf�ringskapasiteten mellom landene gj�res tilgjengelig for markedsakt�rene p� like vilk�r. Det som n� skjer ved det vedtaket vi gj�r i dag, er �pningen av Skagerrak�kabelen som gir adgang for tredje part. Det vil v�re en utvidelse, og det blir et mer effektivt kraftmar� ked i Norden. Gj�res ikke denne kabelen tilgjengelig for markedet n�, vil det v�re et tilbakeskritt sett i forhold til det som var intensjonene i energiloven og vedtakene som ble fat� tet i begynnelsen p� 1990�tallet. Komiteen har v�rt opptatt av denne kabelen og forde� lingen av kostnadene her. Men jeg vil vise til innstillin� gen om at kostnadene og tapene ved kabelanleggene vil bli dekket av sentralnettordningen. En er opptatt av hvordan denne �kningen vil sl� ut for kundene i sentralnettet. En vil peke p� at omleggingen skjer samtidig med endringene i fordelingen av sentral� nettariffen der forbrukerne f�r �kt sin andel fra 50 pst. til 60 pst. Komiteen ser imidlertid at forbrukerne vil kunne tjene p� at Skagerrak�kabelen �pnes, hovedsakelig fordi prisbufferen som i dag begrenser kraftutvekslingen, for� svinner. P� denne m�ten vil kraftmarkedet bli mer effek� tivt og fungere bedre for alle parter. Alle partier, unntatt SV, slutter seg til denne innstillin� gen, og dette skulle da st� p� et solid politisk grunnlag. Hallgeir H. Langeland (SV): 9. mars i �r gjekk sen� trumsregjeringa av p� gasskraftsaka. I heile sin argumen� tasjon la den n�verande statsministeren s�rleg vekt p� at norske gasskraftverk ville koma til erstatning for import av sterkt forureinande kolkraft -- f�rst blei danske kol� kraftverk brukte i argumentasjonen, men for � gjera det end� verre, kopla ein �g inn polske kolkraftverk som ei skremsle. SV og sentrumspartia har i etterkant pr�vd � f� dokumentasjon p� at auka utslepp i Noreg fr� gasskraft� verk likevel ville redusera utsleppa totalt i Europa. Den� ne dokumentasjonen ser ut til � la venta p� seg. For � unng� den motsette dokumentasjonen, har SFT blitt knebla av Regjeringa. Etter vedtak i samband med budsjettet utgreier ein n� moglegheita for � p�legga leveransar av ei viss mengd kraft fr� nye fornybare energikjelder. Dette for � stimule� ra til utbygging av alternative energikjelder i Noreg. Det� te er eit forslag som �g SV har slutta seg til. Kvifor kan ein ikkje gjera det same n�r det gjeld import og kj�p av kraft? Me er alle kjende med at produksjon fr� slike kjel� der utgjer ei monaleg mengd av kraftproduksjonen bl.a. i Danmark. N� er det langt fr� noko underskot i kraftba� lansen i Noreg. Men om den situasjonen nokon gong skal oppst� med tyngd, ville det vera uheldig om Noreg med� verka til � starta opp sterkt forureinande kolkraftverk i Danmark. D� m� heller Noreg gjennom regelverket medverka til at det er den alternative, fornybare energien som f�r betre vekstvilk�r i andre land. Det er derfor underleg at ikkje noko parti st�ttar SVs forslag om � utgreia dette. Eg tar opp forslaget. Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslag han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 1485) S a k n r . 4 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om samtykke til ratifikasjon av en protokoll av 30. november 1999 til konvensjonen om langtransportert grensekryssende luft� forurensning av 13. november 1979, som gjelder reduk� sjon av forsuring, overgj�dsling og bakken�rt ozon (Innst. S. nr. 88 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 87 (1999� 2000)) �yvind Korsberg (Frp) (ordf�rer for saken): Denne innstillingen tar for seg reduksjon av forsuring, over� gj�dsling og bakken�rt ozon. G�teborg�protokollen, som 31 stater, inklusiv Norge har undertegnet, skal regulere de nasjonale utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige or� ganiske sammenbindinger med unntak av metan. Det er en videref�ring og forbedring av tidligere avta� ler. For Norge er denne avtalen viktig, siden mer enn 90 pst. av den sure nedb�ren over Norge kommer fra an� dre lands utslipp. G�teborg�protokollen vil sannsynligvis f�re til at norske vassdrag blir mindre sure, og at behovet for kalking av vassdrag kan g� ned p� sikt. Komiteen er klar over at fra 1980�tallet og fram til i dag har omr�der med forsuringsskader her til lands blitt redusert som f�lge av utslippsreduksjoner i Europa. Den nye protokollen inneb�rer en videref�ring av de resulta� ter som er oppn�dd. Komiteen har grunn til � anta at re� sultatet med den nye protokollen vil v�re at omr�der 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten Trykt 14/1 2001 2000 1474 som i dag er overskredet av toleransegrenser for for� suring, blir redusert med om lag 70 pst. i forhold til 1990�niv�. Komiteen er klar over at oppf�lging av protokollen vil kunne medf�re �kende kostnader for skipsfarten dersom det blir gjort vedtak om � gjennomf�re tiltak for denne sektoren. Komiteen er klar over at de �konomiske konse� kvensene av mulige tiltak for skipsfarten ikke er avklart, noe som Regjeringen har varslet at den vil komme tilba� ke til f�r eventuelle vedtak. Komiteen har v�rt opptatt av at det blir lagt vekt p� � gjennomf�re tiltak og virkemid� ler som gj�r at forpliktelsene kan oppfylles til lavest mu� lig kostnad. Komiteen er klar over at Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av virkemidler og kon� krete forslag for � oppfylle v�re forpliktelser i protokol� len p� en mest mulig kostnads� og styringseffektiv m�te. En samlet komite er derfor opptatt av at de virkemidler og tiltak som blir iverksatt, ikke medf�rer konkurranse� vridning for norsk industri og n�ringsliv. Et flertall i komiteen, best�ende av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Venstre, mener det er grunner som kan tale for opprettelse av et fond basert p� svovelavgiften. Fondet skal brukes til milj�tiltak i prosessindustrien samt gj�re svovelavgiften mer m�lrettet. Dette flertallet ber derfor Regjeringen vurdere de milj�messige gevinster ved opp� rettelsen av et fond i forhold til dagens ordning. Etter Fremskrittspartiets syn er dagens SO 2 �avgift av ren fiskal karakter, som ikke har noen som helst milj�ef� fekt. Vi er ogs� oppmerksom p� at ingen av de land som prosessindustrien i Norge konkurrerer med, har innf�rt tilsvarende avgift. Fremskrittspartiet syns det er et posi� tivt initiativ prosessindustrien har tatt for � f� gjort det slik at dagens gjeldende avgift avvikles og erstattes av en forpliktende avtale med myndighetene, slik at industrien betaler det som er dagens SO 2 �avgiftssats, inn p� et fond for � finansiere rensetiltak. Vi ser derfor positivt p� et innspill der dagens fiskale avgift konverteres til en ren milj�avgift. Etter v�rt syn er det en fornuftig m�te � fi� nansiere rensetiltak p� som bidrar til � l�se den nasjonale forpliktelsen som ligger i G�teborg�protokollen. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn� stillingen. Presidenten: �yvind Korsberg har tatt opp det forslag han refererte til. Hallgeir H. Langeland (SV): Det er berre eitt omr� de i denne saka som skapar litt hovudbry. Det er tempoet dette skal skje i. Eg vil d� utfordra dei andre partia til � slutta opp om SV sitt forslag. Grunnen til det er at alle parti, kanskje med unntak av Framstegspartiet, �nskjer � redusera SO 2 �utsleppa. Alle parti er einige om at det skal vurderast om det skal opprettast eit fond som i st�rre grad m�lrettar innsatsen p� SO 2 �avgifta. Det blir alts� berre eit sp�rsm�l om kor raskt me kan koma i gang med tiltaka, som alle er einige om er n�dvendige, men det er alts� berre eitt forslag som seier noko om framdrifta. Det er sj�lvsagt fullt mogleg � klara � legga fram forslag til tiltak allereie i revidert nasjonalbudsjett. D� er det rart at me ikkje her i dag kan koma i gang med prosessen, som ikkje berre ivaretar G�teborg�protokollens intensjon, men �g medverkar til konkrete milj�forbetringar s� raskt som mogleg. Eg vil ta opp forslaget fr� Sosialistisk Venstreparti. Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1485) S a k n r . 5 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om olje� og gassvirksomheten (Innst. S. nr. 89 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 39 (1999�2000)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 50 mi� nutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbei� derpartiet 15 minutter, de �vrige grupper 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt h�ve til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Gunnar Kvassheim (V) (ordf�rer for saken): En sam� let komite framhever betydningen inntektene fra petrole� umsvirksomheten har hatt og fortsatt vil ha for utviklin� gen av det norske velferdssamfunnet. Vi har fortsatt be� tydelige olje� og gassressurser som kan og b�r tas i bruk. P� denne bakgrunn er det en viktig utfordring � styrke kontinentalsokkelens konkurransekraft. Dette er meldin� gens hovedtema, og dette hovedtema behandles grundig og konkret. De forslagene som fremmes, har f�tt bred til� slutning i komiteen. Forenkling, stabilitet, forutsigbarhet, teknologisk utvikling og internasjonalisering er sentrale n�kkelord. Det er ogs� lagt opp til at en skal f� en bedre balanse i de operative milj�ene, med st�rre plass til de mindre selskapene. For � f� den n�dvendige framdrift i dette forbedringsarbeidet som skal styrke konkurranse� kraften p� v�r kontinentalsokkel, ber komiteen om at Regjeringen allerede i forbindelse med revidert nasjonal� budsjett til sommeren legger fram en melding om fram� driften i arbeidet med de ulike foresl�tte tiltakene. Det har under hele olje�raen v�rt en bevissthet om at reservene vil ta slutt. Den teknologiske utviklingen har f�rt til at perspektivene for n�ringen har blitt lenger enn det som en gang var prognosene. Komiteens utgangs� punkt for behandlingen av den meldingen vi i dag disku� terer, er at petroleumsvirksomhetens framtidsutsikter er lengre enn dens historie. Det er et annet perspektiv enn det en hadde da disse sp�rsm�lene ble diskutert for bare f� �r siden. Det er viktig � ha dette perspektivet klart for Forhandlinger i Stortinget nr. 98 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten S 2000�2001 2000 1475 (Kvassheim) seg n�r en skal diskutere justeringene som det n� legges opp til. Komiteen understreker at Norge skal ha som ambisjon � v�re et foregangsland som energiprodusent, men dette skal kombineres med aktiv innsats for � v�re et fore� gangsland �g n�r det gjelder milj�sp�rsm�l. Dette er en ambisjon som forplikter. Helse, milj� og sikkerhet har st�tt mer sentralt i komiteens arbeid enn i meldingen som foreligger til behandling. V�rt utgangspunkt har v�rt sig� nal fra Oljedirektoratet som gir grunn til bekymring. Det snakkes om at risikoniv�et �ker, og at selskapenes opp� f�lging er d�rligere i noen tilfeller. Det er et bredt �nske i komiteen om � f� en gjennomgang i et bredere spekter enn det meldingen legger opp til, for selv om komiteen ikke �nsker � svartmale situasjonen, s� �nsker en � ta den p� alvor. Det er bakgrunnen for at en �nsker en ny mel� ding om helse�, milj�� og sikkerhetssp�rsm�l knyttet til oljesektoren til behandling i Stortinget neste h�st. Redningshelikoptertjenesten er �g sentral for alle som er opptatt av virksomheten som er p� v�r kontinentalsok� kel. Sentrumsregjeringen hadde lagt opp til at det skulle komme en melding om redningshelikoptertjenesten til Stortinget f�r sommeren. Den kom ikke, og n� vet vi at den nye regjeringen kommer med en melding til v�ren. Sentrumspartiene og SV �nsker allerede n� � gj�re det klart at vi i forbindelse med den meldingen vil g� inn for en reaksjonstid p� 15 minutter, slik Fostervoll�utvalgets innstilling legger opp til. Flertallet vil vente, men h�per sterkt at den konklusjonen som sentrumspartiene og SV n� g�r for, f�r bred tilslutning n�r denne saken kommer til behandling i Stortinget til v�ren. Dette er en meget viktig sak for alle som er opptatt av offshorevirksomhe� ten, og for kystbefolkningen generelt. P� ett omr�de er det dissens i komiteen. Det gjelder sp�rsm�let om grensen for n�r behandling av investe� ringssaker skal komme til Stortinget. Den grensen fore� sl�s �kt fra 5 milliarder kr til 10 milliarder kr, og det er begrunnelsen tidsbruk samt at selskapene foretar en til� pasning til den grensen som i dag er p� 5 milliarder kr, som brukes som argument for Regjeringens forslag. Ven� stre, de �vrige sentrumspartiene, SV og Fremskrittsparti� et deler ikke den oppfatningen og �nsker � beholde da� gens grense p� 5 milliarder kr. Vi viser til at behandlings� tiden i Stortinget har v�rt ned til to--tre m�neder, ja en� dog kortere enn det for saker i denne st�rrelsesorden, og det burde v�re en akseptabel behandlingstid. Sentrumspartiene og SV har ogs� ytret �nske om at det til v�ren legges fram en samlet tiltaksplan for � utvi� kle CO 2 �fri teknologi for gasskraftverk. Det har ikke flertallet g�tt inn p�, men jeg h�per at det sammen med den handlingsplanen som kommer til v�ren, for at vi skal n� Kyoto�m�lsetningene v�re, kommer med en tiltaks� plan for utvikling av CO 2 �frie gasskraftverk. Det vi i dag behandler, ville naturlig h�rt sammen med organiseringen av Statoil og SD�E, fordi det ogs� vedr�rer konkurransesituasjonen p� kontinentalsokkelen. N� vet vi at den saken kommer til behandling til v�ren. Fra Venstres side er det et utgangspunkt at vi �nsker � bi� dra til et bredt kompromiss rundt Statoil�organiseringen og SD�E, og at den enigheten som p� mange m�ter pre� ger dagens innstilling, ogs� kan ligge til grunn da. Aud Blattmann (A): Som saksordf�reren redegjorde for, er det bred enighet i Stortinget om de fleste omr�de� ne i olje� og gasspolitikken. Det gir n�ringen signal om stabile rammevilk�r, noe som er viktig i en n�ring der det foretas store og langsiktige investeringer. Olje� og gassvirksomheten har satt et vesentlig preg p� samfunnsutviklingen i v�rt land de siste 30 �rene. Inn� tektene fra virksomheten har gjort at vi har kunnet bygge et av de beste samfunnene i verden. Men vi m� ikke glemme at det har hatt sin pris. Utvinningen av ressurse� ne medf�rer en betydelig risiko for helse, liv og milj�. Vi m� dessverre konstatere at mange arbeidere har mistet li� vet eller blitt skadet i st�rre og mindre ulykker. Dette til tross for at myndighetene og oljeselskapene har prioritert sikkerhet og arbeidsmilj� h�yt. I senere tid har vi f�tt sig� naler som tyder p� at risikoen �ker, og at sikkerheten har blitt d�rligere. Dagsavisen, fredag 15. desember, viser til at OD har f�tt rapport om 464 s�kalte u�nskede hendel� ser p� sokkelen fram til utgangen av november. Det er al� vorlig. Jeg skal passe meg vel for � ha for sterke meninger om �rsakene til dette. Men jeg har en oppfatning av at en sterk fokusering p� effektivitet har f�rt til mindre fokusering p� sikkerhet. Vi er ogs� i den situasjon at mange av plattfor� mene f�r en lengre levetid enn planlagt fordi man klarer � utvinne mer olje og gass enn man trodde da feltet ble ut� bygd. Dette krever selvsagt store investeringer i vedlike� hold, slik at alderen p� installasjonene ikke �ker risikoen for ulykker. Oljemeldingen omtaler helse, milj� og sikker� het. Jeg mener likevel det er n�dvendig, ikke minst for alle som arbeider i n�ringen, at Stortinget f�r anledning til � dr�fte de mange sidene ved sikkerheten som egen sak. Jeg er derfor glad for at kommunalministeren vil legge fram en stortingsmelding om dette til neste �r. Mange selskaper er lisensinnehavere p� sokkelen, med operat�ransvar eller som deltakere. Selskapene er forskjellige. Og hver for seg deltar de med sin kompetan� se. Vi vet ogs� at nye og mindre selskaper �nsker � f� til� delt lisenser p� sokkelen. Komiteen st�tter Regjeringen n�r de vil �pne for mindre oljeselskaper, leverand�rin� dustrien og s�kalte nedstr�msselskaper p� sokkelen. En forutsetning er selvsagt at de innehar den n�dvendige kompetanse. Jeg tror at i sm� og marginale felt og i hale� produksjon i eldre felt vil disse selskapene kunne v�re et nyttig supplement til de st�rre selskapene, og vi vil f� be� dre ressursutnyttelse og st�rre verdiskaping. Samtidig som vi ser nye selskaper banke p� d�ren, opplever vi ogs� en teknologiutvikling som �pner for sto� re muligheter. Teknologiutviklingen gj�r det mulig � ut� vinne olje og gass p� store havdyp, og vi klarer � �ke ut� vinningsgraden i eksisterende og nye felt. Slik blir n�rin� gen mer l�nnsom, og felt som f�r var marginale, blir n� bygd ut. Leverand�rindustrien har v�rt gjennom en vanskelig periode. Fortsatt er mange arbeidstakere innenfor denne 98 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten 2000 1476 industrien rammet av ordret�rke, med p�f�lgende per� mitteringer og oppsigelser. Heldigvis er det ting som ty� der p� at det vil snu. Nye kontrakter er inng�tt, ingeni�re� ne kan sl� p� datamaskinene og mange verftsarbeidere kan igjen starte sveisingen. Slik vil bedriftene beholde godt kvalifiserte arbeidere. Dette er viktig for bedriftene, men ogs� for de mange lokalsamfunnene der bedriftene ligger. Vi har hatt en tendens til � tenke p� olje� og gassin� dustrien som en nasjonal n�ring. Det er selvsagt feil. De norske oljeselskapene er representert mange steder i ver� den og deltar i store felt til lands og til havs. Gjennom sin aktivitet p� sokkelen har selskapene v�re opparbeidet seg en kompetanse p� oljeutvinning til havs som det er etter� sp�rsel etter andre steder i verden. I en internasjonalisering av v�r olje� og gassindustri m� vi ogs� s�rge for at leveran� d�rindustrien blir med ut. Den har ogs� betydelig kompe� tanse som s� absolutt b�r gj�re den konkurransedyktig. Gjennom arbeidet med oljemeldingen har vi f�tt be� kreftet at vi har en olje� og gassn�ring som har tro p� fremtiden, og som viser evne til � fornye seg. Det er jeg glad for. Vi vil ha olje� og gassressurser flere ti�r frem� over p� norsk sokkel, og vi har en n�ring som i st�rre og st�rre grad tar steget ut i verden. �yvind Vaksdal (Frp): Det er s�rdeles viktig at vi hele tiden fokuserer p� rammebetingelsene for olje� og gassvirksomheten, som er en av v�re aller viktigste n� ringer, og som tilf�rer landet store inntekter. Etter en tid med h�ye oljepriser og h�ye dollarkurser har vi de siste uker hatt en reduksjon i oljeprisen, men det er iallfall forel�pig ikke dramatisk. Det er imidlertid viktig at vi har rammevilk�r som gj�r norsk sokkel mer robust for svingningene i oljeprisene. Vi husker alle hva som skjedde sist vi hadde en kraftig nedgang i prisene. En rekke utbyggingsprosjekter ble ut� satt eller skrinlagt, og dette fikk dramatiske konsekven� ser for leverand�rindustrien med b�de permitteringer og oppsigelser. Dette igjen medf�rte oppsplitting av kompe� tansemilj�er det hadde tatt flere ti�r � bygge opp. Vi vil alltid ha noen svingninger i utbyggingstakten p� sokkelen, men det m� v�re et m�l � unng� den dramatis� ke svikten vi hadde for kort tid siden. Det ligger en rekke fornuftige tiltak i den meldingen vi i dag behandler som vil bedre norsk sokkels konkurransekraft, men dette alene er ikke nok. Jeg ser ogs� fram til en gjennomgang av sokkelens skatteregime, der vi etter v�rt syn f�rst og fremst m� fjerne bruttoskattene p� sokkelen, i tillegg til � lage et skatteregime som i st�rre grad deler �konomiske oppsider og nedsider. Dette er nok det viktigste tiltaket for � styrke norsk sokkels konkurransekraft, slik at bran� sjen i st�rre grad t�ler svingningene i oljeprisene. I meldingen legges det opp til et annet og mer mang� foldig akt�rbilde p� sokkelen, og dette ser vi p� som sv�rt positivt. Ved � slippe til selskaper som i st�rre grad er spesialisert p� nisje� og haleproduksjon, vil en ogs� f� til en langt bedre utnyttelse av v�re petroleumsressurser. Fremskrittspartiet ser ogs� sv�rt positivt p� at det leg� ges opp til en forenkling av s�knadsdokumentasjonen, og vi er spesielt tilfreds med at det �pnes for gruppes�kna� der, noe som vi har tatt til orde for ved flere anledninger tidligere. Vi vil ta til orde for at anbudsprinsippet legges til grunn ved tildeling av konsesjoner. Dette vil legge bedre til rette for likebehandling og konkurranse p� sokkelen, og kan i tillegg styrke norske selskapers muligheter n�r det skal satses internasjonalt. Det er ogs� viktig at man i oljesektoren har forsvarlige bestemmelser innenfor omr�det helse, milj� og sikker� het, og at vi har effektiv kontroll og tilsyn med at sikker� hetsbestemmelsene blir fulgt. Vi har dessverre f�tt diver� se signaler om at det av og til har g�tt litt fort i svingene. Jeg er derfor tilfreds med at det skal utarbeides en egen melding til Stortinget som skal fokusere p� helse, milj� og sikkerhetsmessige aspekter ved arbeidet p� sokkelen. Jeg vil med dette ta opp forslagene nr. 1 og 2, p� veg� ne av Fremskrittspartiet og H�yre samt forslag nr. 3, p� vegne av Fremskrittspartiet. Presidenten: �yvind Vaksdal har tatt opp de forslag han refererte til. Bror Yngve Rahm (KrF): Innstillingen om olje� og gasspolitikken, som Stortinget har til behandling i dag, viser at det i stor grad er enighet om hovedlinjene partie� ne imellom. Det er viktig at det p� et omr�de som er s� betydningsfullt for Norge, er mulig � finne kompromis� ser som kan samle en s� bred oppslutning i Stortinget som det innstillingen gir uttrykk for. Komiteen legger stor vekt p� at Norge skal v�re en betydelig energinasjon, samtidig som vi skal v�re et fore� gangsland innen milj�. Kristelig Folkeparti slutter seg selvsagt til m�lsettingen om en ambisi�s milj�satsing i forbindelse med olje� og gassutvinningen. Vi mener at det m� gjennomf�res grundige milj�analyser i forbindel� se med nye lete� og utvinningsomr�der f�r ny virksomhet startes opp, ikke minst sett i forhold til v�re store fiske� ressurser. Kristelig Folkeparti er ogs� opptatt av at det vurderes � etablere soner for olje� og gassrelatert virk� somhet, bl.a. i Skagerrak og Barentshavet, for � beskytte milj�messig sv�rt s�rbare omr�der. En av v�re st�rste utfordringer p� norsk kontinental� sokkel er � videreutvikle og styrke sokkelens konkurran� sekraft, som f�lge av en internasjonal petroleumsindustri i store endringer. Flere store oljeselskaper har g�tt sammen i st�rre enheter for � styrke sin posisjon og ved det � sette seg selv bedre i stand til � m�te morgendagens utfordringer. Norsk olje� og gassvirksomhet m� ogs� ta hensyn til dette og foreta endringer og tilpasninger som ivaretar og styrker Norges posisjon som en betydelig ak� t�r innenfor petroleumsomr�det. Det er bl.a. i denne sammenheng viktig � legge til ret� te for n�dvendige omorganiseringer og endringer av Statoils eierstruktur og avklaringer av hvilken rolle sel� skapet skal spille i fremtiden. Dette vil Stortinget f� an� ledning til � dr�fte grundigere under behandlingen av St.prp. nr. 36 for 2000�01, sannsynligvis i l�pet av v�ren 2001. Sentrumspartiene hadde likevel helst sett at denne 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten 2000 1477 proposisjonen ble behandlet i sammenheng med dagens melding, da organiseringen av Statoil og SD�E i stor grad p�virker arbeidet med flere av de m�lsettingene som meldingen skisserer, slik sentrumsregjeringen i sin tid la opp til. Komiteen har i sin innstilling uttrykt bekymring for helse� og sikkerhetsarbeidet p� sokkelen. Det har kom� met signaler om at skadeomfanget er �kende, og at inn� satsen p� dette omr�det ikke er tilfredsstillende ivaretatt. Det er viktig � understreke n�dvendigheten av at det set� tes ambisi�se m�l for sikkerheten ved v�re oljeinstalla� sjoner. Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at Re� gjeringen har varslet at den vil komme til Stortinget med en egen melding om helse, milj� og sikkerhetsmessige aspekter ved det � arbeide offshore. Temaer som b�r ha plass i en slik melding, er bl.a. vedlikehold, milj�hensyn og overv�king av trygghetsniv�. Regjeringen og stortingsflertallet vil heve grensen fra 5 milliarder kr til 10 milliarder kr for prosjekter som kan godkjennes av Kongen i statsr�d. Begrunnelsen er bl.a. at dette vil lette behandlingsprosedyren og hindre un�dige forsinkelser. Sentrumspartiene og Fremskrittspartiet er uenig i dette. De erfaringer vi har med denne type saker, er at nye utbyggingssaker er blitt h�yt prioritert i komite� en, noe som bl.a. medf�rte at utbyggingen av Kvitebj�rn og Grane ble ferdigbehandlet p� under tre m�neder og s�ledes ikke representerte et forsinkelsesproblem, slik flertallet hevder. For Kristelig Folkeparti og sentrum er det av stor be� tydning at de st�rste prosjektene blir forankret gjennom behandling i Stortinget, som b�r v�re direkte involvert i s� store investeringsprosjekter som vedr�rer sentral res� sursforvaltning og viktige milj�sp�rsm�l. Det er ogs� mye som taler for at planlagte prosjekter i de n�rmeste fem �rene vil ligge n�rmere 10� enn 5�milliardersgren� sen, ut fra forel�pige kostnadsoverslag. Som f�lge av lave oljepriser i 1999 opplevde leveran� d�rindustrien en ordret�rke som rammet hardt. Dette framtvang store omstruktureringstiltak, som bl.a. innebar betydelig nedbemanning. Det er viktig � ivareta kompe� tanse og arbeidskraft innenfor denne industrien. Komite� en understreker derfor i innstillingen viktigheten av at alle� rede igangsatte tiltak m� ivaretas og videreutvikles etter behov, for � sikre gode rammebetingelser som ikke er for konjunkturavhengige. Oljeprisen varierer sterkt, noe prisniv�et for siste �r bekrefter. Det har medf�rt h�yere aktivitet p� petroleumssektoren og understreker viktig� heten av at kompetanse og arbeidskraft tas vare p� ogs� i perioder med lavere oljepriser og aktivitetsniv�. Sentrumspartiene er enig i at Norge som energinasjon skal framst� som foregangsland ogs� p� milj�siden. Dis� se partier �nsker derfor at arbeidet med utvikling og bruk av renseteknologi for gasskraftverk skal intensiveres. I forbindelse med behandlingen av energimeldingen fore� slo sentrumspartiene en tiltakspakke for � stimulere til utvikling og bygging av gasskraftverk uten CO 2 �utslipp. Dette er viktig i forhold til v�re Kyoto�forpliktelser. Avslutningsvis vil jeg henlede oppmerksomheten p� innstillingen, hvor Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ber om at arbeidet med en tiltaksplan for CO 2 � frie gasskraftverk prioriteres, og at en slik plan legges fram for Stortinget i l�pet av v�ren 2001. Bent H�ie (H): Inntektene fra petroleumsvirksomhe� ten har hatt stor betydning for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Olje� og gassektoren blir sammen med maritime n�ringer trukket frem som den sterkeste og mest betydningsfulle n�ringsklyngen i Norge. Det har under hele olje�raen v�rt en bevissthet om at reservene ville ta slutt en gang. Men den teknologiske utviklingen i bransjen har f�rt til at perspektivene for n�ringen har blitt lengre enn det som noen gang var prognosene. I 1998 falt oljeprisene dramatisk, og det satte seg p� mange m�ter en mer pessimistisk holdning til n�ringen som har blitt sittende fast. Det er derfor viktig � under� streke at petroleumsvirksomhetens fremtidsutsikter i Norge er betydelig lengre enn dens historie. I uoverskue� lig fremtid vil denne n�ringen v�re avgj�rende for en vi� dere utvikling av v�rt velferdssamfunn, sysselsettingen og verdiskapningen. Dette er et viktig perspektiv for jus� teringen av norsk petroleumspolitikk, og inneb�rer at Norge fortsatt m� satse m�lrettet p� utvikling, utdanning og forskning i tilknytning til denne betydningsfulle n�ringsklyngen. H�yre er derfor glad for at Regjeringen gjennom denne meldingen justerer kursen for norsk olje� politikk. Vi vil etter dette f� mer fleksible, markedsorien� terte og dermed konkurransedyktige vilk�r for n�ringen. Norsk kontinentalsokkel er i ferd med � g� over i en mer moden fase hvor kostnadene ved utbygging og drift kan bli h�yere, samtidig som omr�der internasjonalt �p� nes opp for leting og utvinning. P� tross av at en for tiden har h�y oljepris, m� en styrke norsk sokkels relative konkurranseposisjon. Oljeprisen er lik i hele verden, s� det er de ulike landenes vilk�r som avgj�r hvor selskape� ne finner det mest fornuftig � investere sin kapital. H�yre har registrert at NOU 2000:18 om skattlegging av petroleumsvirksomheten, har skapt en usikkerhet som er uheldig i forhold til behovet for klare forutsigbare rammevilk�r for investeringer p� norsk kontinentalsok� kel. Vi vil derfor understreke at det er behov for en rask avklaring i denne saken fra Regjeringens side. Det er ikke holdbart hvis denne NOU�en blir liggende i departe� mentet for lenge og dermed motvirker en del av de posi� tive signalene som ligger i denne meldingen. Det er nettopp det denne meldingen er preget av: posi� tive signaler. Imidlertid er det ikke s� mange konkrete forslag. Derfor er det helt avgj�rende at Regjeringen umiddelbart f�lger opp de positive signalene som er gitt i denne meldingen. Men H�yre og Fremskrittspartiet har ogs� kommet med to konkrete forslag som ville ha forbe� dret dette. Forslagene ville ha betydning b�de for lete� virksomheten og -- ikke minst -- for muligheten for at fle� re selskaper skal kunne gjennomf�rer forsknings� og ut� viklingsprosjektene sine i Norge. Vi er for �vrig glade for at Regjeringen f�lger opp H�yres og Fremskrittspar� tiets tidligere forslag om gruppes�knader. Det er spesielt ett omr�de som har skapt sterk uenig� het i forhold til denne meldingen, og det er grensen for 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten 2000 1478 hvilke prosjekter som m� godkjennes av Stortinget. H�y� re st�tter forslaget om � heve grensen fra 5 til 10 milliar� der kr. Men det overrasker meg at Fremskrittspartiet her ikke er med p� � forenkle og avbyr�kratisere reglene for nettopp denne n�ringen. N�r det gjelder forskning og utvikling, er H�yre sv�rt bekymret for utviklingen. Regjeringen bruker mye plass i meldingen p� � omtale Demo 2000, samtidig som dette prosjektet blir nedprioritert i det vedtatte budsjettet. Der� for er vi meget bekymret for de signalene som ligger i flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet og sentrum ang� ende Demo 2000. Disse partiene �mener Demo 2000 m� videref�res slik at igangsatte kjerneprosjekter blir fullf�rt�. I budsjettdebatten svarte ministeren p� utfordringen fra H�yre at budsjettet ikke innebar en styrt avvikling av Demo 2000. Med denne merknaden kombinert med bud� sjettvedtaket er det behov for en ny klargj�ring av om Regjeringen og sentrumspartiene �nsker en styrt avvik� ling av Demo 2000 innen kort tid. H�yre vil kombinere offentlig satsing p� forskning og en skattestimulans for FoU�virksomheten i n�ringslivet. I denne saken, og ikke minst i behandlingen av saken om eierskapet i Statoil og fremtidig forvaltning av SD�E, vil H�yre vektlegge to hovedm�lsettinger for norsk oljepolitikk: 1. Styrke norsk sokkels attraktivitet for � holde investe� rings� og aktivitetsniv�et oppe. 2. Redusere den norske olje� og gassklyngens avhengig� het av norsk sokkel gjennom en sterkere internasjona� lisering. Dermed er det igjen p� sin plass � etterlyse Regjerin� gens satsing nettopp p� disse to omr�dene b�de i forhold til forskning og utvikling og -- ikke minst -- i forhold til � bidra til internasjonaliseringen. Sikkerheten p� norsk sokkel har med rette i �kende grad blitt satt i fokus det siste �ret. Den 27. mars i �r var det 20 �r siden den tragiske �Alexander Kielland��ulyk� ken. P� �rets ALK�konferanse �Brutt lenke -- hva l�rte vi� ble konklusjonen at en m�tte sette i gang en prosess for at samfunnet p� en bedre m�te skulle ivareta sikker� heten. Derfor er vi glade for at vi n� raskt f�r en egen stortingsmelding om sikkerheten p� norsk sokkel. John Dale (Sp): Sp�rsm�let om eigarskapen i Statoil og framtidig forvaltning av SD�E st�r h�gt p� den poli� tiske dagsordenen. Engasjementet er stort fordi olje� og gassressursane er folkets felles eigedom. Forvaltninga m� difor styrast slik at ressursane kjem samfunnet til go� de. Det kravet stiller eit fleirtal av politiske parti og sam� funnsborgarar seg bak. Fordi Regjeringa la fram sitt syn p� saka like f�r helga, kunne det ha vore freistande � star� ta debatten alt no. Men det ville ha vore uheldig om inn� haldet i St.meld. nr. 39, som st�r p� dagens kart, fullsten� dig kom i skuggen av Statoil og SD�E. Det er f.eks. grunn til � festa seg ved at Regjeringa i nemnde stor� tingsmelding sl�r til lyd for at Regjeringa skal f� utvida sine fullmakter p� sokkelen. Saka som handlar om � overf�ra makt fr� storting til regjering, er i realiteten alt avgjord i samband med vedtaking av statsbudsjettet. Det� te medf�rer at dei fleste prosjekta p� kontinentalsokkelen heretter vil kunne godkjennast av Kongen i statsr�d og dermed passere utanom Stortinget. Det f�lgjer av at gren� sa for storleiken p� utbygging vert flytta fr� 5 til 10 milli� ardar kr. Det er oppsiktsvekkjande at det i St.meld. nr. 39 ikkje finst motf�restellingar p� dette punktet, spesielt fordi det her kan reisast interessante sp�rsm�l om tilh�vet mellom storting og regjering. Tvert om, i meldinga st�r det at alt er vel. Stortinget skal framleis f� avgjera dei verkeleg store utbyggingssakene, og fleirtalet i komiteen har plus� sa p� ei setning om at Regjeringa vil orientera Stortinget om utviklinga av kostnader og l�nnsemd for dei enkelte prosjekta -- alts� ingen dramatikk. Likevel: Det er vel kjent i Olje�Noreg at storfelta si tid er omme. Ved inngangen til 1999 utgjorde den attveran� de delen av dei oppdaga oljeressursane 15,7 milliardar fat. Av dette var 10,7 milliardar i felt som alt er i produk� sjon eller som det i dag er planlagt � utnytta. I denne situasjonen kjem Regjeringa p� banen med forslag om tilsynelatande � overta styringa av alt som er sm�tt, medan Stortinget skal f� ta stilling til verkeleg sto� re saker, som det heiter. Haken ved det er, som sagt, at dei sm� prosjekta grensar opp mot heile 10 milliardar kr -- kvar for seg slett ikkje sm� -- og at summen av dei vil utgjera storparten av dei attverande oljeressursane. S� i staden for � kopla Stortinget sterkare inn i den oljepoli� tiske vedtaksprosessen er det det motsette som skjer. Naturlegvis m� det finnast sterke argument for � f�re� sl� noko slikt. Men p� det punktet er St.meld. nr. 39 lite opplysande. Det vert vist til behovet for kortare saksbe� handling, men samtidig er det vanskeleg � sj� at omleg� ginga vil gje s�rleg stor gevinst. S� denne saka kan verta st�ande som end� eit eksempel p� at i v�r tid, som er do� minert av marknads�konomisk rasjonalitet, skal det sv�rt lite til f�r demokratiet vert den tapande parten. I fjor vart det i Stortingets regi avvikla eit seminar om konstitusjonelle sp�rsm�l. Eit tema var styringsproblem knytte til mindretalsregjeringar. Mange meinte at det s� kalla stortingsregjereriet i stigande grad framst�r som problematisk, men det vart �g p�vist at makt stadig vert overf�rt fr� storting til regjering up�akta av regjerings� konstellasjonar. Mi oppfatning er at stortingsmakta styr� kjer stillinga si spesielt gjennom utanrikspolitikken, med stadig st�rre f�lgjer for innanrikspolitikken, og gjennom makro�konomien, der Stortinget i berre liten grad p�ver� kar biletet. I det perspektivet vert det interessant � kon� statera at ogs� oljepolitikken i sterkare grad vert lagd i hendene p� den ut�vande makta med sitt solide embets� mannsbyr�krati. Difor finst det gode konstitusjonelle ar� gument mot ei slik utvikling. Dei byggjer etter mi oppfat� ning opp under den gode merknaden som er skriven av representantane fr� Framstegspartiet, Kristeleg Folkepar� ti, Senterpartiet og Venstre. Utvinninga av olje og gass vil i tida framover f� st�rre innpass i dei nordlege omr�da, og av det f�lgjer at me gjennom oljepolitikken m� vera i stand til � takla vanske� lege interessekonfliktar. Tilh�vet til det tradisjonelle fisket 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten 2000 1479 b�r s�rleg st� i fokus. Sentrumspartia har i ein merknad understreka at det ikkje b�r opnast for seismisk aktivitet i omr�de der det kan vera til skade for fiskeria. I St.meld. nr. 39 vert det annonsert ein forstudie for � finna ut om ein treng konsekvensutgreiingar knytt til petroleums� verksemd i n�re kystomr�de. P� dette punktet b�r det no vera soleklart at det trengst, og at det hastar med � koma i gang. Hallgeir H. Langeland (SV): I denne salen og i Re� gjeringa er ein veldig ofte oppteken av korleis ein bruker pengane fr� verksemda i Nordsj�en -- f�rst og fremst det -- eller av korleis ein ikkje kan bruka dei i forhold til olje� fondet osv. Det er lite fokusering p� arbeidsfolk og p� tryggleiken for dei som produserer denne kapitalen for oss. SV er derfor godt n�gd med at eit samla storting stiller seg bak kravet fr� SV om ei eiga tryggingsmelding. Det m� n� koma ein skikkeleg gjennomgang av forhold knyt� te til helse, milj� og tryggleik, men -- og det er viktig -- det m� ikkje bli slik at ein n� ventar med � g� vidare med dei tryggingstiltaka ein har starta opp. Tvert om er det bra om ein i den komande meldinga kan melda om auka innsats for � betra tryggleiken. Det er derfor ikkje noko bra signal alle andre parti i denne salen sender n�r dei kuttar i Oljedirektoratet sitt budsjett med 1 -- 19 mill. kr. Det er alts� berre SV som styrkjer Oljedirektoratets h�ve til auka kontroll og tilsyn -- alle andre parti skjer ned. Her har Regjeringa ein jobb � gjera i forhold til revidert bud� sjett. Milj�kostnadene ved olje� og gassverksemd er store, og n�r me i tillegg f�r vita at olje� og energiministeren set til side r�d fr� eige fagorgan og tillet rekordstore klima� gassutslepp p� feltet Balder, m� ein reagera. Det er alts� ikkje berre i gasskraftsaka fagorgan skal kneblast. �g p� sokkelen vel Regjeringa � sj� bort fr� dei r�da som blir gjevne. Arbeidarpartiregjeringa viser i klimapolitikken at det er ideologien til Framstegspartiet som vinn fram. For olje� og energiministeren, som for Framstegspartiet, er klima� problem tydelegvis noko som SV og milj�r�rsla har funne p�. Det er nok ein gong heilt tydeleg at Arbeidar� partiet ikkje tek klimaproblema p� alvor. Det er eit fak� tum som den som kan sj�, ser. Og n�r ESSO sj�lv seier at dei m� stengja produksjonen i berre to dagar, er det heilt vanvitig at statsr�d Akselsen vel � tillata s� store utslepp som det her er snakk om. � halda seg inne med dei store oljeselskapa er tydelegvis viktigare enn � gjera noko med klimaproblema, klimaproblem som faktisk kostar tusen� vis av menneskeliv i �ret. Dette er uakseptabelt. Eg har sendt eit skriftleg sp�rsm�l til statsr�den om denne kon� krete saka, men han kan jo starta med � svara i dag, der� som han �nskjer det. Milj�r�rsla, fiskeriorganisasjonar og SV �nskjer at ein skal vurdera � oppretta vernesoner til havs. P� same m�te som me har spesielle verneomr�de p� land, m� me kunna ha det til havs, ikkje minst for � ta vare p� og sikra v�re felles fiskeressursar, men sj�lvsagt �g for � ta vare p� viktige omr�de for sj�fugl. Og for � vera litt dagsaktu� ell -- etter ulykka med �Green �lesund�, som er relativt lita i denne m�lestokken, er alts� 5 000 fuglar truga av oljes�l. Me kan berre tenkja oss kva som ville skje i for� hold til denne problematikken under ein hauststorm i Ba� rentshavet dersom ein hadde ein blow out. Det er forstemmande at Regjeringa ogs� her vel alli� ansar til h�gre. Regjeringspartiet vil ikkje vera med p� eit forslag fr� SV om � setta ned eit utval til � vurdera dette, eller vera med p� eit forslag fr� sentrumspartia om � vur� dera vernesoneproblematikken. Det er trist at milj�interessene nok ein gong ser ut til � tapa i Arbeidarpartiet. For AUF og andre som utetter seier at dei er opptatt av milj�sp�rsm�l, m� det � vera med i dette partiet etter kvart vera ein sv�rt smertefull prosess s� lenge milj�interessene tapar heile vegen. Noreg og norske selskap har eit h�gt aktivitetsniv� internasjonalt. I denne samanhengen er det viktig at me har ein etisk standard som toler dagslys. Det er derfor n�dvendig � hugsa p� v�r eiga oljehistorie og v�r politikk i forhold til utanlandske selskap. Noreg og norske selskap har eit spesielt ansvar for � syta for at verksemda ikkje er rein utbytting, men faktisk medverkar til ei positiv utvik� ling for den nasjonalstaten me er til stades i, anten det er i Aserbajdsjan eller i Nigeria. Eg tar med dette opp SVs forslag. Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. Tore Nordtun (A) (komiteens leder): Naturgass er en av de aller viktigste naturressursene Norge har. Som kjent startet v�r gasseksport allerede i 1977 med store leveranser fra Ekofisk�feltet til Emden. Eksport av natur� gass var i 1999 p� hele 45,5 milliarder Sm 3 , og den nor� ske gasseksporten utgjorde i underkant av 2 pst. av ver� dens totale gassforbruk. Som gasseksport�r befinner Norge seg blant verdens ti st�rste. Rundt 10 pst. av Vest� Europas gassforbruk dekkes av den norske gassen. Med disse ressursene er vi som nasjon i en unik posi� sjon. Ser vi p� markedene vi eksporterer til, er de vant til � bruke gass innen ulike omr�der, de har et godt utbygd distribusjonsnett, og avstandene fram til de store befolk� ningsgruppene og konstellasjonene er korte. Ser vi dette i sammenheng med de store milj�utfordringene, og at vi har gass som er langt mindre forurensende enn alternati� vene, er vi som sagt i en meget gunstig posisjon. Ser vi framover mot 2020, vil et fullt integrert nett� verk for gasstransport v�re p� plass i Europa. Der m� vi v�re med som en av hovedakt�rene. Jeg ser fram til be� handlingen av Statoil og SD�E som vi skal ha i Stortinget. Vi m� i den sammenheng ogs� rette blikket rundt oss, og der ligger det land som enten er eller kommer til � bli store gassprodusenter. De kommer til � konkurrere med hverandre om � levere gass, og dermed vil prisene g� ned. N� m� Norge tenke s�rdeles strategisk framover n�r det gjelder denne viktige r�varen v�r som vi skal inn p� markedene med. I Norge m� vi, som hovedeier i de store selskapene, ogs� tenke grundig gjennom hvordan vi -- jeg holdt p� � si -- skal parre f�ttene i det l�pet i Europa. 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten 2000 1480 Denne meldingen som vi har til behandling, har ogs� tatt inn en del om konkurranseevnen p� norsk sokkel. Den kan alltid diskuteres, men jeg tror den industrien skal tenke seg litt om n�r det gjelder fra hvilken innfalls� vinkel de skal m�te disse utfordringene og diskutere rammebetingelsene for norsk sokkel. Rammebetingelse� ne for norsk sokkel dreier seg ikke bare om ulike pro� sentsatser, men ogs� om hele innretningen p� skattesys� temet. Jeg h�per at vi kan ta dette innover oss, og at vi ogs� kan f� en debatt om et skattesystem som i sterkere grad gj�r det mulig for mindre selskaper � aktivisere mindre felt og ta opp restproduksjonene, noe som er vik� tig p� norsk sokkel. Dermed f�r vi ogs� en skikkelig og bedre h�sting. Jeg vil ogs� rette oppmerksomheten mot en annen ut� fordring som vi har. Det er de store CO 2 �utslippene p� norsk sokkel. Jeg ser fram til videre debatter omkring dette og om � f� en sterkere elektrifisering p� norsk sok� kel, slik at vi kan starte gasskraftverk som har kabler ut til norsk sokkel for � f� bort de store og tunge CO 2 �ut� slippene. Jeg tror det vil v�re tjenlig p� lengre sikt. Det jeg ogs� kunne tenkt meg en grundigere dr�fting av framover, er rekrutteringen til denne industrien. Det er mange som liker, og mange som faktisk elsker, � snakke om denne industrien som en industri som g�r inn i sol� nedgangen. Men dette er en framtidsrettet industri p� h�yt niv�. Vi har en av de mest kvalifiserte arbeidsstok� kene i hele verden p� ulike omr�der. Da synes jeg at vi skulle v�re mer optimistiske ogs� n�r det gjelder framti� den til denne industrien, slik at kommende generasjoner ser det som en utfordring � ta fatt p� denne virksomheten. Til slutt vil jeg si at vi m� -- og det har vi gjort ogs�, det viser budsjettet -- sette sterkere fokus p� innenlands bruk av gass. Det er med glede vi n� ser at de f�rste skrit� tene er tatt her, men det m� ogs� videre oppf�lging til se� nere. Jeg viser til de pilotprosjektene Stortinget n� g�r inn og st�tter etter innstilling fra Regjeringen. Men det som jeg kunne tenke meg, er at man n� tar mer fatt p� en interdepartemental samordning av bruk av gass innen� lands, slik at det skjer en sterkere koordinering og en sterkere verdiskapning i Norge p� dette omr�det. Statsr�d Olav Akselsen: Olje� og gassverksemda er landets viktigaste n�ring. Dei ressursane me er s� heldi� ge � ha utanfor kysten v�r, m� forvaltast i eit langsiktig perspektiv. N�ringa er avhengig av at me lagar stabile ramme� verk og gjev moglegheiter for vidare utvikling. Det har vore og er viktig med brei politisk semje om hovudtrekka i olje� og gasspolitikken, fordi denne n�ringa betyr s� mykje for landet v�rt. Eg er derfor glad for den oppslut� ninga Regjeringa har f�tt om framlegga i oljemeldinga. Eg h�par me kan byggja vidare p� denne semja i saker som eg veit kjem. Stortingsmeldinga om olje� og gasspolitikken har ein viktig bodskap: Me skal forenkla og forbetra rammever� ket og gjera norsk sokkel meir konkurransedyktig. Petroleumsressursane i nye delar av verda er blitt til� gjengelege for internasjonale oljeselskap. Dette har gjeve den internasjonale oljeindustrien fleire stader i verda � velja mellom n�r den skal gjera sine investeringar. For � trekkja investeringar til norsk sokkel m� me betra norsk sokkel si konkurransekraft. Utan ein konkurransedyktig sokkel vil me ikkje kunna sikra ei fullgod ressursforvalt� ning, noko som vil f�ra til reduserte inntekter til felles� skapet. Me har �g sett at fleire av dei store oljeselskapa har sl�tt seg saman til st�rre einingar. Det betyr at dei norske selskapa m�ter auka konkurranse heime og ute. Me m� bidra til � styrkja dei norske selskapa, slik at dei kan m�ta denne konkurransen. Eg er glad for at dei tiltaka som tek sikte p� � styrkja kontinentalsokkelen si konkurransekraft, f�r brei opp� slutning fr� energi� og milj�komiteen. Eg vil gje Stortin� get ei tilbakemelding p� framdrift i oppf�lginga av mel� dinga i samband med revidert nasjonalbudsjett, slik som komiteen ber om. Omsynet til milj�et vil vera avgjerande for om petro� leumsverksemda kan utvikla seg vidare p� norsk sokkel. Ein m� �g kunna driva i forst�ing med andre n�ringsin� teresser, s�rleg fiskeri. Det er viktig for meg at me klarar � balansera desse omsyna p� ein god m�te. Tiltak som no blir sette i verk, vil betra denne balansen. I neste stortingsmelding om olje� og gassverksemda tar eg sikte p� � avklara og avvega interessene i omr�de der petroleumsaktivitet kan koma i konflikt med fiskeri og milj�. Eg er s�rleg opptatt av at me ser til at petroleums� verksemda blir driven p� ein m�te som gjer arbeidsplass� ane trygge og gode for dei tilsette, og med l�gast mogleg risiko for ulukker. Dette er noko som oljeselskapa m� ta p� alvor. Dette omr�det er �g noko eg vil prioritera h�gt framover. Eg viser til at kommunal� og arbeidsministeren har sagt at ho vil leggja fram ei eiga stortingsmelding om helse, milj� og tryggleik p� sokkelen. Justisministeren har �g sagt at Regjeringa legg opp til � koma tilbake med ei melding om redningshelikopterberedskap p� sokkelen. Norsk leverand�rindustri har dei siste �ra slite med l�g ordreinngang, permitteringar og oppseiingar. Fr� 1998 til 2000 er talet p� tilsette i oljen�ringa redusert med 20 pst. Dei fleste av desse var tilsette i leverand�r� industrien. Utbyggingsprosjekta Grane, Kvitebj�rn, Ringhorne og Valhall har f�rt til at det igjen er aktivitet ved dei fles� te offshoreverfta langs kysten v�r. Optimismen er p� veg tilbake. Leverand�rindustrien er enno inne i ein omstillings� fase og st�r overfor store utfordringar. Skal me �g i fram� tida utnytta ressursane p� norsk sokkel effektivt, er det viktig med ein konkurransedyktig offshoreindustri med base i Noreg. Samstundes m� me sj� norsk sokkel som ein del av ein ny marknad, verdsmarknaden, og norsk offshoreindustri som ei internasjonal n�ring, med dei moglegheitene og dei utfordringane det f�rer med seg. I St.prp. nr. 19 for 2000�2001, framlagt 17. november i �r, gjorde departementet greie for dei siste kostnads� overslaga for �sgardkjeda. Etter at proposisjonen blei fremja, fekk departementet opplyst at nye studiar viser 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten 2000 1481 ein ny kostnadsauke. Det er likevel Statoil si vurdering at dei totale utbyggingskostnadene vil liggja innanfor den skisserte ramma som l�g til grunn for departementet si orientering. Eg vil seinare koma tilbake til Stortinget med informasjon om dei faktiske kostnadstala for dette prosjektet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �yvind Vaksdal (Frp): Fremskrittspartiet har i dag fremmet et forslag om at auksjonsprinsippet skal legges til grunn ved tildeling av konsesjoner, men det ser dess� verre ikke ut som vi oppn�r flertall for dette, iallfall ikke i denne omgang. Jeg vil derfor sp�rre statsr�den: Har Olje� og energi� departementet vurdert � ta i bruk anbudsprinsippet ved tildeling av konsesjoner? Og ser ikke statsr�den at kon� kurranse p� like vilk�r p� norsk sokkel ogs� kan virke positivt n�r norske selskaper skal konkurrere internasjo� nalt? Statsr�d Olav Akselsen: Alt fr� dag ein i norsk olje� politikk har det vore viktig � ha konkurranse p� norsk sokkel, ein kombinasjon mellom utanlandske og norske selskap, mellom statlege og private selskap. Samstundes har det vore viktig � ha styring med utviklinga. Derfor har ein lagt opp til ein konsesjonspolitikk, ein konse� sjonspolitikk som fram til no har gjeve dei resultata som ein har �nskt seg. Det er sj�lvsagt slik at ein fleire gonger -- vil eg tru -- har vurdert andre m�tar � gjera dette p�, inkludert auk� sjonsprinsippet. Men eg har ikkje sett nokon grunn for � endra politikken p� dette omr�det. Det er sj�lvsagt viktig at dei som f�r moglegheit til � driva aktivitet p� norsk sokkel, gjer det p� ein m�te som gjev avkastning �g for den norske staten, som er eigar av desse ressursane. Men me har meint at den beste m�ten � f� denne avkastinga p�, har vore gjennom skattesystemet og ikkje ved � selja delane ein for ein. Me meiner alts� at me har hatt eit system som har fungert bra. Det vidareut� viklar me no, ved bl.a. � opna for gruppes�knader og den typen ting. N�r det gjeld sp�rsm�let om likestilling med andre omr�de i verda der ein driv denne typen aktivitet, er det, som eg er kjend med, sv�rt f� omr�de som baserer poli� tikken sin p� at ein berre sel ut konsesjonar etter eit auk� sjonsprinsipp. Det er i all hovudsak heilt andre typar lisenstildeling ein har. Mange av dei liknar p� den me opererer med i Noreg. Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det har i forbindelse med budsjettet v�rt en debatt om Demo 2000 og det ut� merkede forslag som sentrumsregjeringen i sin tid la frem. Jeg tror -- uten � ta munnen for full -- at verken statsr�den eller vi roper h�yt hurra for resultatet av bud� sjettet i den sammenheng. Derfor er jeg opptatt av � finne ut hvordan vi videre kan satse p� Demo 2000, siden stats� r�den ikke kom inn p� det i sitt innlegg. Representanten H�ie fra H�yre siterte en halv komite� merknad, som gir et helt galt bilde av hva som er det fak� tiske forhold, for der st�r det nemlig ogs� at man skal sat� se p� nye omr�der som kan forsterke inntektspotensialet, muliggj�re utbygging, bedre den milj�messige profilen og �ke grunnlaget for eksport, alts� en �kt satsing p� Demo 2000. Vi har flere m�ter � gj�re det p�, og det er det jeg �n� sker � utfordre statsr�den p�. Ved budsjettforliket �kte man Forskningsfondet med 500 mill. kr. Forskningsr�det og forskningsinnsatsen fikk 100 mill. kr mer. Det etable� res en ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 som gir 200 mill. kr mer, og i alle disse sammenhengene er energi og milj� et satsingsomr�de. Jeg vil utfordre statsr�den p� betydningen av at han deltar i kampen om disse bevilg� ningene, og s�rger for at petroleumsteknologisk forsk� ning f�r en etterlengtet satsing og sikrer at den bevilg� ningen som n� er for 2001, ikke medf�rer en nedtrapping av Demo 2000. Det eierforhold vi har til dette, betyr ogs� -- h�per jeg -- at de resultatene en har oppn�dd, medf�rer en �kt innsats. Det andre jeg vil utfordre statsr�den p�, er CO 2 �frie gasskraftverk og forsknings� og utviklingsinnsats i den sammenheng. Arbeiderpartiet har tidligere uttalt at de �nsket � bidra til � komme med en tiltakspakke som vi tilsvarende foreslo i mars i �r. Og mitt sp�rsm�l er: N�r kommer tiltakspakken? 20 mill. kr er etter v�r oppfatning ikke nok for � bidra til den satsingen som m� til i klima� sammenheng. K i r s t i K o l l e G r � n d a h l hadde her over� tatt presidentplassen. Statsr�d Olav Akselsen: Denne replikken oppfattar eg framfor alt som ei st�tte til statsr�den sitt arbeid med � syta for at det blir forsking �g p� dette omr�det. Den st�t� ta tar eg sj�lvsagt med meg vidare. N�r det gjeld Olje� og energidepartementet, er det slik at alt i alt var det ein liten auke i forsking p� dette omr� det, men det er sant, som alle her i salen veit, at Demo 2000 fekk ein nedgang i budsjettet for inneverande �r. Det som ligg til grunn for Regjeringa sin forskings� politikk, er det som kom fram i stortingsmeldinga om forsking, som blei behandla i februar i �r, der ein fremja fire omr�de som ein skal satsa spesielt p� -- energi og milj� er eitt av dei. Det er klart at det vil vera ei viktig rettesnor for den satsinga Regjeringa skal leggja opp til p� dette omr�det, og for fordelinga av midlane som er stilte til disposisjon. N�r det gjeld CO 2 �fri gasskraft og satsing p� det, er eg glad for at det er stor semje om at me har eit potensial � henta ut her, og at det var oppslutning om dei midlane som Regjeringa foreslo p� dette omr�det. Det er slik at Regjeringa har varsla at ein til v�ren vil koma tilbake igjen med ei klimamelding for oppf�lging av v�re nasjo� nale tiltak og dei internasjonale tiltaka, bl.a. Kvoteutva� lets innstilling. Eg vil ikkje her og no seia med 100 pst. tryggleik at dette med CO 2 �fri gasskraft vil bli handtert der, for det er milj�vernministeren som skal leggja fram 18. des. -- Olje� og gassvirksomheten 2000 1482 den meldinga, men eg vil signalisera at det er veldig vik� tig for oss � f� til ei slagkraftig forsking p� dette omr�det, og vi �nskjer � ha Stortinget med oss i dette arbeidet. P� dette omr�det �g oppfattar eg replikken meir som eit sig� nal om at me her �nskjer ein felles politikk. Bent H�ie (H): I forhold til Demo 2000 var v�r be� kymring at halve merknader ofte gir hele sannheten. Der� for var sp�rsm�let fra Hilde Frafjord Johnson bra i forhold til at det var offensivt, men svaret fra statsr�den burde i s� m�te v�rt like offensivt. Og det oppfatter jeg ikke at det var, s� vi er fortsatt bekymret, men h�per at en her tar med signaler om at dette er en sak som Stortinget er opptatt av. Mitt sp�rsm�l til statsr�den gjelder NOU 2000: 18. I mitt innlegg kom jeg med en utfordring i forhold til n�r vi f�r en avklaring av hva som er Regjeringens standpunkt i forhold til dette sp�rsm�let. Statsr�den har sikkert, p� lik linje med H�yre og andre, oppfattet at dette er et sp�rsm�l som n�ringen er sv�rt opptatt av � f� en avklaring p�. Komiteens leder, Tore Nordtun, fra Arbeiderpartiet, har n�rmest bedt Oljeindustriens Landsforening, OLF, g� i takt i denne saken, men det m� jo v�re sv�rt vanskelig � g� i takt n�r Regjeringen ikke engang har satt melodien. Derfor er det n�dvendig n� � f� vite: N�r kommer denne saken? N�r kommer Regjeringens standpunkt? Det neste er: Vil statsr�den i forhold til denne saken f�lge opp de klare og gode intensjoner som ligger i denne meldingen, og ikke minst f�lge opp den gode analysen som statsr�den selv kom med i dag i sitt innlegg i forhold til konkurransesituasjonen n�r det gjelder investeringer p� norsk sokkel i forhold til andre omr�der. Vil statsr� den i denne saken gj�re en ekstra innsats for � n� fram i forhold til sin kollega i Finansdepartementet? Statsr�d Olav Akselsen: Eg kan forsikra H�ie og andre som m�tte vera interesserte i det, at eg gjer ein slik innsats kvar dag, med godt resultat. Eg vil �g forsikra om at me gjer det me kan for � vidaref�ra Demo 2000, og at det er ambisjonen v�r. N�r det gjeld sp�rsm�let om skattepolitikk, skj�nar eg jo at ein �nskjer ei avklaring, men trass i alt har det no berre vore normal framdrift i denne saka. Den blei alts� fremja som ein NOU seint i v�r/tidleg i sommar. Regje� ringa har sendt den ut p� h�yring. Den er no p� intern� h�yring. Planen er at denne skal koma s� tidleg til Stor� tinget at Stortinget f�r behandla den f�r ein g�r fr� kvar� andre i sommar. Eg kan ikke seia nokon eksakt dato, for det er eit anna departement som skal leggja fram denne saka. Men ambisjonen er heilt klar: Dette skal vera ei sak som Stortinget f�r til behandling til v�ren, og s� f�r me sj�lvsagt koma tilbake til innhaldet d�. Men det er klart at me no har lagt fram ei stortingsmelding som viser ei retning, og det m� �g f� verknad n�r ein behandlar denne saka og skatteniv�et p� norsk sokkel, ikkje minst skatte� systemet p� norsk sokkel. John Dale (Sp): Eg vil igjen fokusera p� dei nye full� maktene Regjeringa har skaffa seg i utbyggingssaker p� sokkelen. Etter innlegg her i salen kunne det forventast at stats� r�den i innlegget sitt hadde presentert n�rare dei argu� menta som talar for den omlegginga som her skjer, for slike argument har me sett lite av i St.meld. nr. 39 for 1999�2000. Dessutan vil eg sp�rja statsr�den om han synest det er ukomplisert at det p� denne m�ten vert f�rt makt fr� Stortinget til Regjeringa. I staden for � kopla Stortinget sterkare inn i den oljepolitiske vedtaksprosessen skjer det motsette her. Korleis vurderer statsr�den denne situasjo� nen? Statsr�d Olav Akselsen: F�rst m� eg jo presisera at ei stortingsmelding er eit forslag fr� Regjeringa til Stor� tinget, og s� er det Stortinget som tar avgjerdene. I dette tilfellet er det eit fleirtal p� Stortinget som meiner at ein kan handtera desse sp�rsm�la p� ein annan m�te enn det som har vore tilfellet fram til no. Eg er ikkje einig med representanten Dale n�r han seier at dette i vesentleg grad p�verkar maktforholdet mellom Regjeringa og Stortinget, fordi dette dreier seg om saks� behandling i enkeltsaker. Oljepolitikken blir jo trekt opp i oljemeldinga og i meir generelle vendingar knytte til �rsbudsjettet for dei enkelte �ra -- ikkje i tilknyting til enkeltsaker. Erfaringa mi er at alle dei sakene som blei fremja i l�pet av 1990�talet, fekk godkjenning fr� Stor� tinget rett og slett fordi Stortinget p� f�rehand hadde gje� ve generelle retningslinjer for korleis politikken p� dette omr�det skulle fungera. Og den fungerer slik at har ein f�rst f�tt l�yve til � leita og ein finn noko, skal ein �g f� l�yve til � ta ut desse ressursane n�r ein kjem s� langt. Derfor vil eg f�rst og fremst seia at eg ikkje ser den store motsetnaden som John Dale skisserte, f�rst og fremst i innlegget sitt. Det er slik at me i den seinare tida har opplevd veldige svingingar i marknaden for offshoreindustrien. D� me begynte � jobba med desse sp�rsm�la, var �nsket v�rt � f� mest mogleg stabilitet og f� til rammevilk�r som gjer at norsk sokkel blir attraktiv. D� gjekk me gjennom ei rekkje tiltak, og dette tiltaket var eitt av dei. Eg meiner at me no kan f� ei betre og raskare saksbehandling. Dess� utan -- og ikkje uvesentleg -- trur eg at me no f�r ei meir realistisk budsjettering. Me har vel hatt eksempel p� at ein del litt urealistisk har pint seg under denne grensa for � f� auka overskridingane. Eg trur �g at ein del prosjekt som naturleg hang saman, blei splitta opp som enkeltpro� sjekt for at ein skulle unng� � m�tta koma til Stortinget. Det er i alle fall noko ein no unng�r. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg �nskjer at statsr� den skal koma litt inn p� dei faktiske forholda knytte til klimaproblemet. Som eg sa i innlegget mitt, opplever eg at Arbeidar� partiet i sin praktiske politikk f�lgjer opp Framstegsparti� ets filosofi om at det ikkje eksisterer noko klimaproblem. Dette illustrerer eg ved at Arbeidarpartiet, som g�r inn for eit visst tal gasskraftverk -- eg veit ikkje kor mange -- berre gjev fullmakt til det. Ein vil n� f� ein sterk auke i privatbilismen, og ein vil f� meir trafikk p� vegane ved at 18. des -- Forslag fr� repr. Karin Andersen og Langeland om oljearbeidarane sine vilk�r mv. 2000 1483 ein flytter trafikken fr� bane til veg. Og s� har ein n� det siste eksemplet, der statsr�den gir Esso l�yve til � fakla 150 000 m 3 gass. Er det slik at det eksisterer eit klima� problem, og er dei eksempla eg nemnde, eit uttrykk for at Arbeidarpartiet tar klimaproblemet p� alvor? Punkt 2 er knytt til kva slags funksjonar Statens for� urensingstilsyn, SFT, og Oljedirektoratet skal ha n�r Arbeidarpartiet sit i regjeringsposisjon. Me opplevde jo at SFT vart instruert i gasskraftsaka, og etter Dagbladet f�r Oljedirektoratet ikkje medhald fr� statsr�den n�r det kjem med sine faglege tilr�dingar. Kva slags funksjon skal desse fagorgana ha etter statsr�den si meining? Statsr�d Olav Akselsen: Det er heilt rett at det er usemje mellom SV og Arbeidarpartiet n�r det gjeld ein del verkemiddel knytte til klimapolitikken. Men eg vil like� vel h�pa at me slepp � koma med skuldingar om at den andre parten av den grunn ikkje er opptatt av desse sp�rs� m�la. Arbeidarpartiet har heilt fr� dette kom p� dagsorde� nen, �nskt � ta omsyn til og aktivt ta opp kampen mot klimaproblema. Men etter v�r m�te � tenkja p� er dette eit internasjonalt sp�rsm�l og treng derfor f�rst og fremst internasjonale l�ysingar. Det er �g ein av grunnane til at Arbeidarpartiet har vore ein p�drivar for � f� til ein inter� nasjonal klimaavtale, noko som me langt p� veg fekk stadfesta at verda ville vera med p�, gjennom Kyoto�av� talen. S� f�r me alle h�pa at ein kjem vidare i den proses� sen, og at me f�r eit system som alle land m� innordna seg under, Noreg inkludert. S� er det nokre konkrete sp�rsm�l knytte til eit felt i Nordsj�en, og d� er det ikkje slik at departementet p� no� kon som helst m�te har overpr�vd SFT i den samanhen� gen. P� Balder�feltet hadde ein tekniske problem som gjorde at ein ikkje kunne greia � halda det volum som ein tidlegare var einig om. Det har vore brevveksling, fram og tilbake, p� dette omr�det, og ein har no f�tt eit nytt vo� lum, eit volum som er mykje l�gare enn det Esso har s�kt om, og som faktisk har f�rt til at Esso har m�tta redusera produksjonen sin p� dette omr�det. Me f�lgjer denne saka n�ye, og det er alts� slik at Esso har sagt at dei skal utbetra desse tinga i l�pet av f�rste kvartal neste �r. Eg meiner den saka �g er handtert p� rett m�te. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 1486) S a k n r . 6 Innstilling fr� kommunalkomiteen om forslag fr� stor� tingsrepresentantane Karin Andersen og Hallgeir H. Langeland om � fremja ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 39 (1999�2000) om olje� og gassverksemda som skal retta spesiell merksemd p� oljearbeidarane sine vilk�r og p� helse�, milj�� og sikkerhetsaspekt ved arbeid knytta til norsk sokkel (Innst. S. nr. 47 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:90 (1999�2000)) Presidenten: Etter �nske fra kommunalkomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 45 minut� ter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeider� partiet 10 minutter, de �vrige gruppene 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (ordf�rar for saka): Det er behov for eit sterkare s�kjelys p� helse, milj� og tryggleik p� sokkelen. Det var eit gjennomgangstema i samband med f�reg�ande sak, St.meld. nr. 39 for 1999� 2000. Det er s�leis fagpolitisk semje om � oppfylla inten� sjonen i Dokument nr. 8:90 for 1999�2000. SV utdjupa i sitt forslag tolv omr�de som det er knytt ulike helse�, milj�� og tryggleiksaspekt til. Kommunal� og regional� ministeren gjer i sitt brev til komiteen greie for tiltak som det no blir arbeidd med. Ho ser �g behov for ei eiga mel� ding, og ho utdjupar �g ytterlegare tema som det er aktu� elt � ta med i ei slik melding. Komiteen legg til grunn at alle nemnde aspekt blir tatt vare p�. Kommunalkomiteen har p� eit eige seminar i oktober, og �g ved eit bes�k i Nordsj�en, sj�lve vigd fleire av desse omr�da merksemd. Komiteen uttrykkjer uro over� for signal som kjem fram i denne samanhengen. Fr� Senter� partiet si side vil vi spesielt framheva Oljedirektoratet si understreking av ei urovekkjande utvikling. Det er m.a. kasta lys over utviklinga av s�kalla hendingar rapporterte til Oljedirektoratet. Mens talet p� rapporterte hendingar i 1996 var 139, vart det meldt om 423 i 1999, og i 2000 var talet pr. 5. september 333. Annan statistikk under� byggjer dette biletet. N�r det gjeld innhaldet i meldinga, trekkjer komiteen spesielt fram f�lgjande tema: aldring av personell, ald� ring av innretningar, vedlikehald, endringsprosessar, overvaking av tryggleiksniv�, milj�omsyn, arbeidstakar� medverknad og tilsynsstyresmaktene sine oppg�ver. Statsr�den skriv i sitt brev til komiteen at ho har som m�l ei melding hausten 2001/v�ren 2002. Dette er bak� grunnen for -- trur eg eg vil seie -- den smule usemje om framdrifta som framg�r av innstillinga fr� komiteen. Vi meiner det hastar med ei eiga melding. Fleirtalet ynskjer meldinga snarleg, slik at ho kan handsamast hausten 2001. Det forst�r eg �g det allereie er brei semje om i energi� og milj�komiteen. Komiteen er �g opptatt av at beredskapen no i mel� lomtida ikkje blir svekt. Det gjeld b�de internt p� platt� form og eksternt i form av fart�y og helikopter. Som saksordf�rar er eg kjend med at det for tida g�r f�re seg arbeid som kan definerast som styrking av beredskapen. Eg f�reset sj�lvsagt at eit slikt arbeid held fram, og at eventuelle endringar for � styrkja beredskapen blir sett i verk ut fr� Oljedirektoratet sine godkjenningsprosedyrar. Eg synest at det som er sagt i dag fr� ulike parti, under� strekar den breie semja som involverte statsr�dar her vil ha i arbeidet med ei eiga melding. Det m� vera eit godt utgangspunkt. 18. des -- Forslag fr� repr. Karin Andersen og Langeland om oljearbeidarane sine vilk�r mv. 2000 1484 Berit Br�rby (A): Saksordf�reren har gjort grundig rede for kommunalkomiteens synspunkter, men bare noen f�, korte kommentarer fra min side ogs�. Helse�, milj� og sikkerhetsaspektet ved arbeid knyttet til norsk sokkel er noe som opptar kommunalkomiteen, og det er ingen tvil om at denne virksomheten er forbun� det med stor risiko. Vi kan derfor ikke la v�re � foreta oss noe. For � bli oppdatert p� omr�det avholdt kommu� nalkomiteen, som ogs� Magnhild Meltveit Kleppa nevn� te, et heldagsseminar for noen uker sider, hvor all sikker� het b�de til lands og til vanns ble analysert, og det er ikke minst �konomisk store utfordringer forbundet med f.eks. � sikre tunneler i Norge. Sist fredag, den 15. desember, kunne vi lese i avisen om rekordmange ulykker etter s�kalte u�nskede hendelser p� sokkelen. Oljedirektoratet hadde fram til utgangen av november i �r f�tt melding om hele 464 tilfeller av u�ns� kede hendelser. Bare i l�pet av f� �r har det v�rt en �kning p� mellom 200 og 300 pst. i slike u�nskede hendelser, og det er sv�rt bekymringsfullt. Slike hendelser har et stort ulykkespotensial b�de internt og eksternt, og derfor er sikkerheten p� sokkelen av fundamental betydning. Kommunalministeren har i brev til komiteen opplyst at det for tiden er iverksatt en rekke viktige tiltak og ut� redninger som vil v�re av stor betydning for en melding om sikkerheten i petroleumsvirksomheten, bl.a. et nytt samlet HMS�regelverk som er p� offentlig h�ring. Derfor anbefalte kommunalministeren at en samlet melding til Stortinget med fokus p� helse�, milj�� og sikkerhets� aspekter ved � arbeide offshore ikke blir framlagt for Stortinget f�r h�sten 2001, slik at alle viktige innspill kan samles i �n melding. Det er ingen tvil om at det er viktig snarest mulig � f� satt fullt s�kelys p� helse, milj� og sikkerhet p� sokke� len. Dette m� imidlertid veies opp mot hensynet til � skaffe et best mulig grunnlag for Stortinget for behand� ling av dette viktige omr�det. For �vrig viser jeg til komiteens innstilling. Hallgeir H. Langeland (SV): Som ein av forslags� stillarane synest eg det er veldig positivt at b�de energi� og milj�komiteen og kommunalkomiteen meiner at det m� fokuserast sterkare p� denne problematikken, og at ein m� syta for at det blir ei grundig behandling av dette i Stortinget. Det er �g positivt at statsr�den melder tilbake at dette �nskjer ogs� ho. S� SV har ein god dag i dag, for s� vidt. Det er kjekt, for det har ofte vore strevsamt, m� eg seia, � samarbeida med fagforeiningane som jobbar i forhold til Nordsj�en, og � oppleva diskusjonen her i Stortinget som dreier seg om korleis ein skal bruka dei pengane ein har tent i Nordsj�en, ikkje noko i det heile, iallfall lite, om helse�, milj�� og tryggleiksaspekt knytte til dei folka som faktisk s�rgjer for at ein har nokre pengar � bruka i dette landet. Det er p� tide at me f�r st�rre fokus p� dette. At Stortinget er samr�ystes, og at statsr�den �g sluttar seg til det, synest eg er viktig. Lat meg �g f� presisera ein ting. Eg veit at det er ein del prosjekt som statsr�den held p� med, og som er i gang. Det er veldig viktig for meg � f� seia at sj�lvsagt m� ingen av desse stansast, men ein m� g� vidare med det ein held p� med. Her m� ein prioritera tryggleik og ikkje venta p� meldinga, for � seia det s�nn. S� har eg til slutt lyst til � utfordra statsr�den n�r det gjeld dette med � etablera t.d. eit tryggleiksdirektorat, der ein samlar alle kontroll� og tilsynsfunksjonane, alt som har med tryggleik � gjera inn i eitt hus, for � seia det s�nn. Kunne statsr�den filosofera litt over det, om ho ikkje har bestemte meiningar om det? For noko av det eg har erfart i arbeidet med denne saka, er at det er veldig mange kokkar som har noko med forskjellige ting � gjera p� norsk sokkel, s� det ligg ei utfordring der. Med desse orda ser eg fram til at det kjem ei eiga stor� tingsmelding om tryggleik offshore. Statsr�d Sylvia Brustad: La meg f�rst f� si at jeg er glad for Stortingets engasjement p� dette viktige omr� det, og som Stortinget er kjent med, vil Regjeringa neste h�st komme tilbake med en egen stortingsmelding som dreier seg om sikkerheten og arbeidsmilj�et i petroleums� virksomheten. Der regner jeg med at alle sp�rsm�l m� f� en bred og grundig omtale, ogs� fordi det er ganske lenge sia sist det ble framlagt en egen melding p� dette omr�det, i 1993. Som Stortinget er kjent med, ble det i 1998 og 2000 utarbeidet egne sikkerhetskapitler i oljemeldinger framlagt av Olje� og energidepartementet, henholdsvis St.meld. nr. 46 for 1997�98 og St.meld. nr. 39 for 1999� 2000. For tida p�g�r det en omfattende revisjon av regelver� ket p� sikkerhets� og arbeidsmilj�omr�det som vil f�re til et enklere og mer oversiktlig regelverk b�de for n�ringa og myndighetene. Dette er planlagt � tre i kraft i �r 2001, slik Stortinget er kjent med. Oljedirektoratet har i de senere �ra erfart at industrien i st�rre grad enn tidligere velger minimumsl�sninger som inneb�rer at myndighetenes rammebetingelser utfordres. Analyser og vurderinger av risiko viser at storulykkespotensialet og sannsynligheten for at stor� ulykker skal inntreffe, dessverre har g�tt opp. Samtidig viser analyser foretatt av Oljedirektoratet at skade� frekvensen p� norsk sokkel, som gjennom tidligere �r har g�tt ned, kan v�re i ferd med � snu. Oljedirektoratet registrerer ogs� et �kende antall u�nskede hendelser i virksomheten. Disse forholdene sett under ett gj�r at det ogs� etter min mening er behov for � gi Stortinget en bred framstil� ling av sikkerhets� og arbeidsmilj�forholdene p� norsk sokkel og av eventuelle tiltak sikkerhetsmyndighetene vil foresl� iverksatt. Jeg kan ogs� opplyse om at Oljedirektoratet n� arbei� der med et prosjekt om utviklinga av risikoniv�et p� norsk sokkel. Form�let er � utvikle en modell for � vur� dere risikoniv�et samt � produsere �rlige analyserappor� ter for norsk sokkel. Dette er et prosjekt jeg finner veldig interessant, og som jeg tror ogs� n�ringa har store forventninger til. Dette arbeidet vil derfor utgj�re et viktig grunnlag for selskapenes og myndighetenes bidrag til sikkerhetsmes� sig forsvarlig virksomhet og etter min mening ogs� ut� 18. des. -- Voteringer 2000 1485 gj�re et viktig bidrag i forhold til den meldinga som skal fram for Stortinget. Jeg kan ogs� opplyse at det nylig er etablert et kontakt� forum hvor myndighetene, n�ringa og arbeidstaker� og arbeidsgiverorganisasjonene er representert. Kontaktforum� et er ment � skulle ta opp og dr�fte aktuelle sikkerhets� messige og arbeidsmilj�messige forhold ved virksom� heten p� norsk sokkel. Etter min mening vil det v�re naturlig og hensiktsmessig at dette forumet ogs� kan gi innspill til omfang og innhold i en slik sikkerhetsmelding. For �vrig har jeg merket meg alle de forslag som kommunalkomiteen har til temaer i meldinga, og jeg me� ner det er naturlig at alle sentrale forhold vedr�rende sik� kerhet og arbeidsmilj� vil bli gitt en grundig omtale i den meldinga som skal komme. Til det siste sp�rsm�let fra representanten Langeland omkring et eget direktorat eller departement, m� jeg si at jeg ikke kan ta det p� strak arm, bortsett fra at jeg tror det er ganske bred enighet om at n�r det gjelder sp�rsm�let om sikkerhet i vid forstand, ogs� innenfor det vi har dis� kutert her i dag, er det nok behov for noe mer samarbeid og samordning enn det vi kanskje har sett i noen tilfeller, s� det er selvf�lgelig ogs� Regjeringa opptatt av. Men hvordan og hva svaret er p� det, har ikke jeg fasiten p� her og n�. Det m� vi utrede grundig f�rst. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1486) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da skulle vi v�re klare for votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Presidenten refererer forslag til vedtak i muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap om mid� lertidig endring i Stortingets forretningsorden: � 53 nr. 3 tredje punktum skal lyde: �En representant kan stille ett sp�rsm�l i en ordin�r sp�rretime.� Endringen trer i kraft straks og gjelder inntil utgan� gen av mars 2001. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 47 (1999�2000) -- om disponering av ut� rangerte r�rledninger og kabler p� norsk kontinentalsok� kel -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange� land satt fram et forslag p� vegne av Sosialistisk Venstre� parti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen � utrede milj�messige avgrensninger knyttet til kj�p og import av kraft, slik at bl.a. import av kraft produsert av sterkt forurensende kullkraftverk kan unng�s.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem� mer ikke bifalt. Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 9 (2000�2001) -- om kraftutvekslinga mel� lom Noreg og Danmark -- vert � leggje ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra �yvind Korsberg p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Hallgeir H. Langeland p� vegne av Sosialistisk Venstreparti. Jan Tore Sanner (H): Det gjelder forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Et identisk forslag var tatt opp i for� bindelse med finansinnstillingen og ogs� da nedstemt. Jeg vil oppfordre Fremskrittspartiet til � gj�re det om til et oversendelsesforslag i og med at man n� ber Regje� ringen om � se p� ulike tiltak for � redusere SO 2 �utslip� pene. Dersom Fremskrittspartiet ikke gj�r det om til et oversendelsesforslag, vil jeg anbefale H�yres gruppe � stemme for forslaget. Presidenten: S� vidt presidenten forst�r, har dette allerede v�rt til vurdering. Sp�rsm�let er: Skal vi votere direkte over forslaget? -- Det blir bekreftet. Presidenten: Vi starter med � votere over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � fremlegge kon� krete forslag i Revidert budsjett for 2001 til � redusere SO 2 � utslippene ved � ta i bruk inntektene fra SO 2 � avgifta til f.eks. investeringer i rensetiltak.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem� mer ikke bifalt. 18. des. -- Referat 2000 1486 Presidenten: Vi voterer over forslag nr. 1, fra Frem� skrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosess� industrien g�r inn. Dette fondet skal brukes til milj�� forbedrende tiltak innen prosessindustrien.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.50.06) Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i at Norge ratifiserer en proto� koll av 30. november 1999 til konvensjonen om langtran� sportert grensekryssende luftforurensning av 13. novem� ber 1979, som gjelder reduksjon av forsuring, overgj�ds� ling og bakken�rt ozon. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for� slag. Det er: -- forslagene nr. 1 og 2, fra �yvind Vaksdal p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslag nr. 3, fra �yvind Vaksdal p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 4, fra Hallgeir H. Langeland p� vegne av Sosialistisk Venstreparti. Det voteres f�rst over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal vurdere om det er n�dvendig � etablere spesielle vernesoner p� norsk sokkel.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem� mer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fra og med neste konse� sjonsrunde � legge auksjonsprinsippet til grunn ved tildeling av konsesjoner.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.51.13) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av � �pne nye omr�der for leteaktivitet.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen f�lge opp Hervik�ut� valgets forslag til skattestimulans for FoU�virksomhet i n�ringslivet.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 75 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.51.32) Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 39 (1999�2000) -- Om olje� og gassvirk� somheten -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:90 (1999�2000) -- forslag fr� stor� tingsrepresentantane Karin Andersen og Hallgeir H. Lange� land om � fremja ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 39 (1999�2000) om olje� og gassverksemda som skal retta spesiell merksemd p� oljearbeidarane sine vilk�r og p� helse�, milj�� og sikkerhetsaspekt ved arbeid knytta til norsk sokkel -- vert vedlagt protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 7 Referat 1. (115) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SD�E (St.prp. nr. 36 (2000�2001)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen. 2. (116) Billighetserstatninger av statskassen (St.prp. nr. 35 (2000�2001)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 3. (117) Asyl� og flyktningepolitikken i Noreg (St.meld. nr. 17 (2000�2001)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 4. (118) Nord�Tr�ndelag fylkeskommune sender skriv datert 8. desember 2000 med uttalelse fra fylkestinget om Heimevernets rolle i det nye forsvaret Enst.: Vedlegges protokollen. M�tet hevet kl. 11.55.