6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 968 M�te onsdag den 6. desember kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r � n d a h l D a g s o r d e n (nr. 27): 1. Innstilling fra n�ringskomiteen om bevilgninger p� statsbudsjettet for 2001 vedr�rende rammeomr�de 9 N�rings� og handelsdepartementet og Kommunal� og regionaldepartementet, rammeomr�de 10 Fiskeride� partementet og rammeomr�de 11 Landbruksdeparte� mentet (Budsjett�innst. S. nr. 8 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000�2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000�2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000�2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (2000�2001)) 2. Innstilling fra n�ringskomiteen om endringar av l�y� vingar p� statsbudsjettet 2000 under N�rings� og han� delsdepartementet (Innst. S. nr. 65 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 21 (2000� 2001)) 3. Innstilling fra n�ringskomiteen om endringer av be� vilgninger p� statsbudsjettet for 2000 under Land� bruksdepartementet (Innst. S. nr. 66 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 24 (2000� 2001)) 4. Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Vidar Kleppe, J�rn L. Stang, Per Ove Width, Terje Knudsen, Harald T. Nesvik og �yvind Korsberg om � nedsette et utvalg for � forenkle og effektivisere kystforvaltningen (Innst. S. nr. 52 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:62 (1999�2000)) 5. Innstilling fra n�ringskomiteen om dei fiskeriavtalene Noreg har inng�tt med andre land for 2000 og fisket et� ter avtalene i 1998 og 1999 (Innst. S. nr. 51 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 44 (1999� 2000)) 6. Referat Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Stortingets gjenst�ende m�ter i inne� v�rende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p� settepresidenter. Hill�Marta Solberg (A): Jeg vil foresl� Aud Blatt� mann og Kjell Engebretsen. Presidenten: Aud Blattmann og Kjell Engebretsen er foresl�tt som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Aud Blattmann og Kjell Engebretsen anses en� stemmig valgt som settepresidenter for Stortingets gjen� st�ende m�ter i innev�rende uke. F�r sakene p� dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foresl� at formiddagens m�te -- om n�dven� dig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15.00, til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra n�ringskomiteen om bevilgninger p� statsbudsjettet for 2001 vedr�rende rammeomr�de 9 N�rings� og handelsdepartementet og Kommunal� og re� gionaldepartementet, rammeomr�de 10 Fiskerideparte� mentet og rammeomr�de 11 Landbruksdepartementet (Budsjett�innst. S. nr. 8 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000�2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000�2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000�2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (2000�2001)) Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre� sidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet, Kris� telig Folkeparti og H�yre 15 minutter hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bastesen 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter inn� legg av hovedtalerne for hver partigruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil tre minutter. -- Dette anses vedtatt. Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Sentrumsparti� ene og Arbeiderpartiet har med letthet blitt enige om et felles forslag til budsjett for v�re tre rammer. Noe alter� nativt forslag foreligger ikke. Begge forhold skyldes Stortingets nye budsjetteringsprosedyre, som er under ut� pr�ving. Den er jeg sterkt uenig i. Jeg h�per den i det minste blir betydelig justert, slik at fagkomiteene f.eks. kan rette opp skjevheter som oppdages, uten � m�tte ra� sere andre tiltak innenfor et rammeomr�de. Imidlertid er det etter min mening helt naturlig at dis� se partier ble enige om de �konomiske rammevilk�rene for n�ringslivet. Det er milelang avstand til den tenking Fremskrittspartiet og H�yre presenterer i finansinnstillin� gen, og som bare bitvis merkes i denne komiteens innstil� ling. Det er desto mer skummelt og uforst�elig n�r Arbei� derpartiet sl�r seg sammen med disse to i viktige enkelt� saker, som f.eks. jordbruksoppgj�ret. Det er positivt for n�ringslivet at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet ble enige om � fjerne konjunkturavgiften, at elavgiften til all industri blir sl�yfet, at svovelavgiften blir halvert, at investeringsavgiften og den sm�bedriftsfi� endtlige delingsmodellen skal bort i neste runde, at reise� livet slipper moms, og at matmomsen blir halvert. Det er ikke rart at det offentlige takkebrevet fra Pro� sessindustriens Landsforening innledes slik: �Igjen har Stortinget som besluttende organ lagt et godt grunnlag for en fornuftig industripolitikk. Det p� kaller anerkjennelse overfor det politiske milj�.� 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 969 Og fortsettelsen var like positiv. Prosessindustrien har varslet investeringsplaner p� 14 milliarder kr de n�rmeste �r i anlegg p� land. Av andre viktige forbedringer i budsjettarbeidet i for� hold til Arbeiderpartiets forslag nevner jeg p�plussinger til Norges Turistr�d, Eksportr�det, Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i Nord�Norge, SNDs distrikts� satsing og n�ringsrettet forskning. For kystn�ringene er det viktig at bevilgningene til elektroniske sj�kart og til Redningsselskapet kom p� plass. Det kystfiendtlige for� slaget om � auksjonere bort nye oppdrettskonsesjoner er begravet. At bygging av forskningsskipet �G. O. Sars� kan starte i 2001, h�per jeg fortsatt p�. Jeg er s�rlig glad for at finanskomiteen gav n�rings� komiteen mulighet til � forhandle om det halvstatlige in� vesteringsselskapet som n� er klarert i prinsippet. Depar� tementet fortjener ros for � overlate til Stortinget � dr�fte premissene for dette spleiselaget mellom statlig og privat eierkapital. Jeg tror at den skisse som er laget, vil resulte� re i en rask tilbakemelding fra departementet med ditto klarering i Stortinget, slik at et nytt redskap til l�nnsom verdiskapning i Norge kan bli etablert. For Senterpartiet er det viktig at dette selskapet skal opptre som langsiktig og aktiv eier for � bygge opp og sikre hovedkontor og utviklingssentre i Norge. Det er viktig � f� utredet og avklart hvordan statens engasjement i dette selskapet skal kobles opp mot andre virkemidler som staten har for � skape nyskapning og godt eierskap, f.eks. SIVA, SND Invest, Folketrygdfondet, s�kornfondene og Forsknings� r�det. Jeg er glad for at komiteen har sl�tt fast at den fore� sl�tte endring i hvilke skip som omfattes av refusjonsord� ningen for sj�folk, ikke skal gjennomf�res. Komiteen vil avvente en gjennomgang av alle ordninger som skal bi� dra til at norske sj�folk blir konkurransedyktig b�de p� kysten, p� sokkelen og utenriks. Senterpartiet mener det haster med en slik gjennomgang, og at det ogs� m� settes inn �kte ressurser p� � utvikle framtidsrettede og milj�� vennlige transportl�sninger til sj�s, bl.a. for det raskt �kende volum av sj�mat. Jeg er glad for at det er en samlet komite som ber fis� keriministeren om � orientere Stortinget om den samlede situasjon i fiskerin�ringen, som har f�rt til de omfattende ulovligheter som n� rapporteres. For Stortinget er det mest av alt viktig � forsikre seg om at v�r forvaltning av fiskeressursene forblir troverdig og b�rekraftig, og at kvotefastsettelsene bygger p� gode nok data b�de om fis� ken i havet og om uttaket. De mange henvendelser om vaktomr�dene i den nye ordningen for veterin�rvakt har resultert i merknader fra komiteen. Jeg ber statsr�den merke seg at en samlet ko� mite understreker de krav til kvalitet som ble lagt til grunn ved prinsippvedtaket i h�st. Den nye ordningen skal medf�re en forbedring ogs� for husdyr og husdyrei� ere. Komiteen er i h�ringer blitt fortalt av representanter fra Statens Dyrehelsetilsyn at en ordning med 120 vakt� omr�der ikke er forsvarlig. Det blir for mye sj�f�r og for lite dyrlege. Et flertall i komiteen forutsetter at ordningen ikke settes i verk f�r det foreligger en avtale med Veteri� n�rforeningen, som er den garanti Stortinget kan ha i denne saken. Flertallet peker p� nytt p� de store ressurser distriktsveterin�rene kan representere, om de tas med i den kliniske vaktordningen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Hedstr�m (Frp): Komiteens leder innledet med � gjenta en del av det mellompartiene samarbeidet med Arbeiderpartiet om, og som munnet ut i et budsjett� forlik. Jeg skal komme litt n�rmere inn p� det som ikke omtales, og som er godbiter ogs� for Senterpartiet. Det faktiske forhold er at bare 40 pst. av sm� og mel� lomstore bedrifter overlever mer enn fem �r, og mange av de bedriftene er distriktsbedrifter. Og en kan stille seg sp�rsm�let om hvor n�ringsvennlig Senterpartiet er, n�r de g�r inn for � �ke skatten p� aksjeutbytte og gir redu� serte avskrivningsmuligheter. Dette rammer sterkest nettopp de bedriftene som har lavest overskudd, og som ligger i distriktene. Mange senterpartivelgere i denne nis� jen f�ler at Senterpartiet ikke tenker p� dem. En f�ler at det er mange tradisjonelle virkemidler Senterpartiet �ns� ker � benytte seg av, og de vil ikke komme ned p� jorda og se at vi n� lever i et internasjonalt samfunn. Hvordan rimer de nye skatter og avgifter som ligger innbakt i budsjettforliket, med Senterpartiets distrikts� profil og uttalte vilje til � skape verdier og sikre bosetting i distriktene? Morten Lund (Sp): Det at vi har mye nyskapning i Norge, vil ogs� resultere i at en del av dem som starter nytt, m� gi seg. Jeg synes det er flott at mange i Norge har lyst til � starte sin egen bedrift. En avisartikkel i forri� ge uke fortalte om en unders�kelse som viste at Norge n� er europamester i nyetableringer -- fem ganger s� mange som i Finland, s� vidt jeg husker, regnet i forhold til inn� byggertallet, og tre ganger s� mange som i Irland. Det sy� nes jeg er flott. Og jeg synes det er flott at vi har offentli� ge ordninger som skal hjelpe disse i gang, og som ogs� skal hjelpe dem litt p� veien, ordninger som Fremskritts� partiet vil ta bort. Jeg er sikker p� at vi ville hatt langt f�rre nyetableringer hvis H�yres og Fremskrittspartiets politikk hadde v�rt gjennomf�rt. Det er viktig at vi st�t� ter bedrifter som enn� ikke har kommet i gang, og som ikke har begynt � tjene penger -- det synes jeg er s�rdeles viktig. Skatt p� aksjeutbytte hadde jeg ikke trodd rammet dem som enn� ikke var kommet i gang og f�tt overskudd. Hvis det er slik at det tas ut overskudd av bedrifter som enn� ikke har kommet p� beina og st�r st�dig, b�r vi for all del ha tiltak som oppmuntrer til at kapitalen blir i be� driften. Det er det Senterpartiet er mest opptatt av. Vi er opptatt av at vi skal ha et byggende eierskap som lar ver� diene i stor grad bli igjen, slik det sv�rt ofte er i familie� bedrifter. Vi har forbedret den modellen som Arbeiderpartiet la fram n�r det gjaldt aksjebeskatning, ved at det blir en la� vere skattesats. Vi har forbedret den p� det viset at det blir et fribel�p i bunnen, slik at de som tar ut et lite over� 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 970 skudd i form av aksjeutbytte, ikke f�r denne skatten. Jeg synes det er viktige forbedringer, og vi kommer til � dr�fte det videre n�r vi skal legge fram forslag til et nytt skatteopplegg til neste �r. Ivar Kristiansen (H): Komitelederen snakket om forbedringer. Men faktum er at det er forbedringer i for� hold til arbeiderpartiregjeringens forslag, mens det n�r� mest uten unntak er forverringer i de rammevilk�r norsk n�ringsliv er satt til � arbeide under i kommende perio� de, i forhold til de rammebetingelser som det samme n� ringsliv har hatt � leve under i innev�rende �r. Det er det som er faktum ved det budsjettforslaget som Arbeider� partiet og sentrum har blitt enige om. Jeg registrerte at komitelederen galant unngikk � snak� ke om konkurranseutsatte arbeidsplasser. Og da tenker jeg ikke minst p� forhandlingsposisjon i forhold til de kom� mende WTO�forhandlinger. Jeg registrerer at Senter� partiets folk i organisasjonen Nei til EU flagger h�yt beho� vet for � melde oss ut og annullere den E�S�avtalen Norge har. Og da er mine sp�rsm�l til komitelederen: Ser komite� lederen hva slags konsekvenser dette vil f� for norske dis� triktsbaserte arbeidsplasser som n�rmest uten unntak er konkurranseutsatt, dersom man sier opp eksisterende E�S�avtale? Lytter ikke Senterpartiets fremste represen� tanter til eksempelvis folk fra fiskerin�ringen, som er sv�rt bekymret for markedssituasjonen i forbindelse med den p�g�ende og kommende Sentral� og �st�Europa�utvi� delse av EU? Jeg tror det vil v�re nyttig og et visst behov for at Senterpartiet kan vise til hva slags n�ringer som er distriktsbasert, som vil tjene stort p� at Norge sier opp E�S�avtalen? Det er for meg mer enn nok om komitelede� ren nevner tre--fire eksempler p� n�ringer som vil tjene stort p� � si opp E�S�avtalen. Morten Lund (Sp): Norge har som alternativ til E�S�avtalen en frihandelsavtale som vi tidligere hadde, og som for de aller fleste ville ha v�rt en god avtale. Vi har et land i Europa som heter Sveits, og som nett� opp har inng�tt en land til land�avtale med EU om frihan� del. Sveits har det ikke s� aller verst i dag, ut fra at de ikke har hatt en slik frihandelsavtale som vi hadde. Jeg mener at en modell av den typen som Sveits n� er kom� met fram til, kunne godt ha v�rt brukt som en modell ogs� for v�re forhandlinger hvis det ble slik at vi skulle si opp E�S�avtalen. Ivar Kristiansen sier at jeg ikke nevnte konkurranseut� satt n�ringsliv. Vi har nesten ikke n�ringsliv som ikke er konkurranseutsatt i Norge. Det som er minst konkurran� seutsatt, er vel fiskeriene v�re, p� hjemmebane. Vi kon� kurrerer ute, men p� hjemmebane konkurrerer vi lite. Og jeg er veldig godt forn�yd med at vi har en fiskerin�ring, der ressursene er vernet av at fiskeriene er unntatt fra E�S�avtalen. S� har vi de omr�dene der E�S�avtalen gjelder, og der den skaper problemer for oss. Vi har v�rt n�dt til � ta bort grensekontrollen, som kunne v�rt en god hjelp for oss i dag i forhold til matvaretrygghet. En god del i Nord�Norge og langs kysten opplever problemene ved at Norge gjennomf�rer E�S�kravene til fiskebruk p� en strengere m�te enn noen andre land, og som gj�r at en del fiskebruk er n�dt til � bli nedlagt. Vi kommer til � m�te enda strengere krav p� en rekke omr�der. Jeg tror at vi kunne greid oss godt uten E�S� avtalen. Det var synd at vi fikk den, og at folk ble innbilt at den var en avtale som hadde bare gode sider og som ikke hadde noen negative sider. Vi ser hver dag at slik er det ikke. Karin Andersen (SV): Forskningsinnsats er av uvur� derlig betydning for n�ringslivet framover. En enstem� mig komite sier at det er langt igjen f�r en har n�dd det m�let en har satt seg om forskningsinnsats. -- Og det er det. Skal en komme p� det niv�et, mangler det fortsatt ca. 4 milliarder kr for � n� m�let vi har satt oss fram til 2005. Dette har Stortinget gjentatte ganger sagt at man faktisk skal gjennomf�re, og jeg kunne tenke meg � sp�rre Senter� partiet og komitelederen om p� hvilken m�te n�rings� komiteen har tatt noen grep for � s�rge for at man n�r dette m�let om forskningsinnsats som er helt avgj�rende for at vi skal ha et n�ringsliv som b�de er konkurransedyktig, milj�vennlig og b�rekraftig i framtida. I tillegg til det kunne jeg tenke meg � sp�rre represen� tanten Lund om noe av det han var inne p� i sitt svar i stad, nemlig om behovet for � styrke arbeidet v�rt og inn� satsen v�r for ren mat. SV har fremmet et forslag i dag, der vi ber om at man styrker myndighetenes kontrollvirk� somhet og kontrollfunksjon n�r det gjelder tiltak mot dy� resykdommer, matvaresikkerhet og dyrevern. Og det be� tyr en erkjennelse av -- i lys av det som skjer n� b�de i EU og i Norge -- at man m� ha b�de strengere bestem� melser og ogs� et st�rre kontrollapparat for � kunne h�ndtere disse bestemmelsene og s�rge for at de bestem� melsene vi har, faktisk blir fulgt. For det er jo ikke s� mye hjelp i � ha strenge lover hvis man vet at man aldri blir kikket i kortene, aldri blir kontrollert og aldri blir tatt for � gj�re noe feil. Det betyr at vi er n�dt til � styrke inn� satsen v�r p� disse omr�dene og ikke fortsette � tro at vi er best i verden ogs� n�r det gjelder matvaresikkerhet og trygghet p� det omr�det. Morten Lund (Sp): �kt forskningsinnsats opp mot OECD�niv�et i l�pet av fem �r er et felles m�l for alle partiene p� Stortinget. Og sp�rsm�let fra Karin Andersen blir litt som sp�rsm�let fra Ivar Kristiansen: Hvorfor har ikke sentrumspartiene greid � rette opp alt som manglet i Arbeiderpartiets budsjettforslag? Og jeg h�per jo -- nei, jeg h�per egentlig ikke at H�yre og SV noen gang f�r komme i den posisjonen at de skal v�re med og pr�ve � rette opp det som noen andre har presentert. Det ble for vanskelig � n� s� h�yt opp med hensyn til forskningsmidlene som vi hadde �nsket, og det er fordi vi er n�dt til � forhandle med et annet parti og komme til enighet innenfor rammer som ogs� skal godtas i Stortin� get. Vi h�per at det snarest mulig kommer en sak til Stor� tinget p� grunnlag av Hervik�utvalgets innstilling, som 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 971 gjelder skattestimulanser til de bedriftene som satser p� forskning og utvikling. Det er s�rlig n�ringslivet som henger etter, selv om ogs� det offentlige er n�dt til � be� vilge mer til forskning enn det som gj�res i dag. Jeg synes det er gode l�sninger enkelte n�ringer n� har kommet fram til, med forskningsavgift p� produkte� ne. Vi skal i morgen behandle en sak om forskningsav� gift p� landbruksprodukter, og vi har behandlet en sak om en slik avgift p� fiskeriprodukter. Det at n�ringen g�r inn med felles midler til forskning, medf�rer bl.a. at det ikke bare blir de store som har god r�d, som blir eiere av forskningsresultater. Jeg synes det er et stort problem i dag at s�pass mye av de offentlige midlene g�r til splei� selag med de store bedriftene, som da f�r en form for ei� erskap til forskningsresultater. S� til ren mat, som er det store temaet n� om dagen. Jeg synes det aller f�rste vi m� gj�re, er � s�rge for at vi ikke �delegger den statusen vi har i dag. Vi har fjernet masse kontroll, som gj�r at den nye kontrollen blir for� ferdelig vanskelig for oss, fordi vi ikke har grensekon� troll lenger. Den kontrollen som vi har hatt til n�, koster 640 mill. kr, og det var planlagt for neste �r. Det kan vi risikere blir fordoblet i l�pet av neste �r, ser det ut som akkurat n�. Det beklager jeg sterkt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Kjell Opseth (A): Det er krevjande � utarbeide og f� vedteke eit budsjett i ei tid d� norsk n�ringsliv g�r for full maskin, vi har full sysselsetjing og stort overskot p� statsbudsjettet. Men for norsk n�ringsliv er det heilt av� gjerande at Regjeringa og Stortinget maktar � gjennom� f�re denne jobben innanfor ansvarlege rammer. Det er ingen av oss som har gl�ymt utviklinga p� 1980�talet, med aukande prisar, aukande arbeidsl�yse og store vans� kar for norsk n�ringsliv, ein situasjon ingen av oss �nskjer at vi skal kome tilbake til. Det er andre �ret p� rad at sentrumspartia og Arbeidar� partiet har funne fram til eit forlik i budsjettarbeidet. I og for seg er ikkje dette s� rart, for skjeringspunktet i norsk politikk g�r jo mellom Arbeidarpartiet og sentrumspartia. Men s� er det slik at sentrumspartia i denne debatten aller� eie og i tidlegare debattar har framheva at dei har f�tt til sv�re endringar i det framlagde budsjettet. Og isolert sett kan dei gjerne ha h�ve til � hevde dette. Men dei store endringane er jo komne p� bakgrunn av at ein skatt er bytt med ein annan skatt, ei avgift er bytt med ei anna avgift. Og p� dei omr�da vi dr�ftar i dag, er endringane samla sett i underkant av halvannan prosent. Profilen p� det totale statsbudsjettet og p� dei budsjettkapitla n�ringskomiteen handsamar, ligg fast. Eg trur det er grunn til � understreke i denne debatten at Regjeringa har f�tt gjennomslag for profilen sin p� dei ulike budsjetta s� langt dei er ferdighandsama her i Stortinget, og slik det ligg i finans� innstillinga. Dessutan er det grunn til � understreke at det er brei semje i n�ringskomiteen om prioriteringane innanfor desse omr�da. Eg vil spesielt framheve at fleirtalet no har lagt grunnlaget for eit investeringsselskap med ein kapi� talbase p� 5 milliardar kr. Det er ikkje nokon s�rleg tvil om at det er behov for innovativ kapital, og det er behov for langsiktig kapital, og difor er det som no skjer med opprettinga av eit investeringsselskap i den storleiken det her er snakk om, sv�rt gledeleg. S� er det ein jobb � gje� re, og det er � f� private til � g� inn med sin del av denne kapitalen, dvs. 2 550 mill. kr. Men dersom norsk n� ringsliv �nskjer at vi skal kome vidare p� dette omr�det, reknar eg med at dei private stiller opp. Det er slik at dersom vi ikkje greier � f� ein overgang i h�ve til det oljefondet i dag steller med, stort sett investe� re ute og i selskap som til ein viss grad konkurrerer med v�re eigne bedrifter, s� trur eg at kapitalsida i norsk n� ringsliv vil f� det vanskelegare i tida som kjem. Difor �nskjer eg Regjeringa, og n�ringsministeren spesielt, til lukke med det arbeidet som no skal gjerast f�r saka kjem fram til Stortinget til ny handsaming. Eg skal ikkje seie noko om kva for modell ein skal velje, men eg vil berre seie at eit selskap med nokre satellittar innanfor spesielt viktige omr�de for norsk n�ringsliv vonar eg det blir sett n�rmare p�. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Hedstr�m (Frp): Det m� jo v�re en seier for representanten Opseth at det n� er lagt et grunnlag i sam� arbeid med mellompartiene for � f� til et investeringssel� skap. Noe lignende ble fors�kt i 1997 i forbindelse med budsjettet den gangen, men da sa mellompartiene nei. En kunne v�re fristet til � sp�rre hva som har endret seg i Norge, som gj�r at man i dag er positiv, men var negativ den gangen. Men slik jeg ser det i budsjettforliket, s� har man bi� dratt til � �ke skatter og avgifter, og jeg skal nevne noen. Man har f�tt en utbyttebeskatning p� 11 pst., investe� ringsavgift p� n�ringsbygg, man har f�tt en generell �k� ning av momsen, man har redusert avskrivningsmulighe� tene for virksomheter, og alt dette bidrar til � �ke skatte� og avgiftstrykket. S� det man i realiteten gj�r, er at man �ker skatter og avgifter, og s� m� offentlige myndigheter tre til med nye virkemidler for � b�te p� de skadene de selv er med p� � skape. N�ringslivet selv vil ikke ha denne konstruksjonen. NHOs Finn Bergesen sier at man �nsker � harmonisere de n�ringspolitiske virksomhetene med dem i Europa, og til og med Norsk Bedriftsforbund sier rett ut at vi ikke trenger flere byr�krater som skal skalte og valte med oss i et slikt nytt investeringsfond. S� mitt sp�rsm�l til representanten Opseth blir: Hvor� for lytter man ikke til det n�ringslivet og n�ringslivets organisasjoner selv �nsker? Kjell Opseth (A): Eg skal ikkje fr�skrive meg ansva� ret for at vi aukar ein del skattar og avgifter, ogs� for norsk n�ringsliv. Men etter v�rt syn er det langt � f�re� trekkje i forhold til at vi barberer bort viktige omr�de p� statsbudsjettet som er med og st�ttar opp om nyskapnin� gar i norsk n�ringsliv. 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 972 Norsk n�ringsliv g�r for full maskin, og eg synest d� det er rimeleg at det yter til fellesskapen, medverkar til ei meir rettferdig fordeling, til � satse p� skule, utdanning osv. Men vi m� �g lytte til n�ringslivet n�r det gjeld in� vesteringsselskapet. Vi kjenner godt til at NHO har sagt at dei er imot dette, men snakkar ein med enkeltrepre� sentantar for norsk n�ringsliv, relativt framst�ande re� presentantar for norsk n�ringsliv, kan ein f� eit heilt anna bilete. Eg er noks� overtydd om at n�r representan� ten Hedstr�m og Framstegspartiet f�r g�tt litt i seg sj�lve, lagt litt av st�yen bak seg, kanskje dei ogs� kjem til at det er ein fornuftig bruk av offentlege midlar � hjelpe fram norsk n�ringsliv p� denne m�ten som no fleirtalet i Stor� tinget vedtek. Og d� vil eg �nskje representanten Hed� str�m og Framstegspartiet velkommen etter. Jon Lilletun (KrF): Representanten Opseth polemi� serte ein del mot det inntrykket som sentrumspartia m.a. har vore med og skapt -- at dei har flytta p� s� og s� man� ge milliardar kroner. I og for seg er vel ikkje det den mest fruktbare debatten i verda, men realiteten ligg no der i tala. Det som eg hadde lyst til � f�lgje opp med i forhold til representanten Opseth, er: Er ikkje representanten Opseth samd i at n�r det gjeld eit n�ringsliv som konkur� rerer internasjonalt, m� ein �g sj� det i forhold til skattar og avgifter i ein internasjonal samanheng, og at denne omm�bleringa difor faktisk var n�dvendig? S� seier fleirtalet i komiteen: �Fleirtalet er samde om at det er trong for risikokapi� tal i det nyskapande n�ringslivet ut over det s�korn� fonda og andre offentlege verkemiddel ein har i dag bidreg med.� P� den bagrunnen er det eit fleirtal, best�ande av Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, som g�r for ein modell i forhold til det. Men saka skal til� bake til Stortinget. Eg kjem tilbake til det ein del i inn� legget mitt. Representanten Opseth tala om dette som �selskapet� i eintalsform, men eg g�r ut fr� at represen� tanten Opseth er samd i det vi i fellesskap har skrive, at ein skal utgreie forskjellige modellar og forskjellige pro� blemstillingar, og at det difor kan vere n�dvendig � bruke fleirtalsforma i denne samanhengen. Det var desse to tinga. Kjell Opseth (A): Eg skal ikkje ta fr� representanten Lilletun eller sentrumspartia gleda av at dei har greidd � flytte p� milliardar, men eg st�r fast ved at ei avgift er bytt med ei anna, og at ein skatt er bytt med ein annan, og at profilen p� statsbudsjettet s�nn sett ligg fast. Det er jo s�nn det g�r f�re seg n�r ein skal ha samarbeid mellom fleire parti, og d� m� alle vere innstilte p� � finne l�ysin� gar. Det viktigaste for norsk n�ringsliv er at ein har kome fram til ei felles l�ysing, og at ein, som eg sa i ho� vudinnlegget mitt, har greidd det innanfor ansvarlege rammer. S� til investeringsselskapet. Eg pr�vde til slutt i inn� legget mitt � skissere ei form for organisering, der eg sa at ein kanskje kunne ha eit selskap med satellittar innan� for viktige omr�de for oss i framtida, anten det no er ma� rin sektor, IKT eller helse. Som vi har vore inne p� i inn� stillinga, trur eg det kan vere ein fornuftig modell, og d� blir det p� ein m�te fleire selskap, men under ein hatt. Eg er ikkje sikker p� om det er den endelege og rette model� len som Regjeringa vil g� inn for, men eg har skissert den, og eg trur den er godt i samsvar med innstillinga, slik den ligg f�re. Og d� skulle vi vere p� felles grunn framleis. Ivar Kristiansen (H): Budsjettforslaget b�rer veldig preg av at regjeringspartiet tar kraftig med den ene h�n� den og s� �nsker � sukre pillen ved � gi tilbake noe med den andre h�nden. Dette er for s� vidt ikke noe uvanlig sett fra Opseths utgangspunkt. Han fremst�r jo med at� skillig st�rre �rlighet og oppriktighet enn jeg har sett at representanter fra mellompartiene presterer n�r vi disku� terer f�lgene av statsbudsjettet, for Opseth erkjenner at budsjettforslaget medf�rer tilstramninger for norsk n� ringsliv i forhold til skatte� og avgifts�kninger. Dersom vi g�r tilbake til forholdene rundt samferd� selssektoren, m� man p� mange vis n�rmest beundre Opseths bortimot magiske egenskaper til � f� til l�snin� ger. Vi har sett hvordan han har v�rt arkitekt og fadder for IT Fornebu. For et par uker siden s� vi hvordan Stat� korn Holding fikk tilf�rt statlige �konomiske muskler, som er helt ekstremt, for � g� inn og foreta i hovedsak nasjonale, men ogs� internasjonale oppkj�p, og han er n� i gang med et nytt investeringsselskap. Han har egenska� per til � f� med seg alliansepartnere -- denne gang i ho� vedsak Kristelig Folkeparti. Jeg har ikke h�rt noen andre enn representanter fra Investorforum og hr. Vigtel, som er en kjent representant derfra, som har syntes dette var en god id�. Det som ligger i retningslinjene for dette investerings� fondet, er s� upresist formulert at jeg derfor m� sp�rre: Hvis vi g�r tilbake i historien, ville eksempelvis Freia, Dyno, Hydro Seafood eller Aker Maritime kunne ha v�rt selskap som et slikt investeringsfond kunne ha g�tt inn og kj�pt aksjer i? Kjell Opseth (A): Eg vil gjerne f� lov til � sl� fast med ein gong at skal ein f� til ting i denne salen, m� det vere fleire om � st� bak dei ulike vedtaka. Slik som Stor� tinget er samansett, er det ikkje mogleg for �in person og eitt parti � f� til stort. Det m� skje i samarbeid med andre. Det er det som har skjedd i dette budsjettet og i andre sa� ker. Ogs� n�r det gjeld investeringsselskapet, er det slik. S� sp�r representanten Kristiansen om ein, dersom eit slikt investeringsselskap hadde vore p� skjenene, kunne ha redda nokre av dei selskapa som no er selde ut av lan� det. Det skal ein vere varsam med � seie noko sikkert om, men eg er jo klar over at 5 milliardar kr i den samanhen� gen truleg ville ha blitt for lite for eventuelt � stille opp i konkurransen om oppkj�p av desse selskapa. Men det er no slik at Roma ikkje vart bygd p� eitt �r, og dersom ein kan greie � utvikle eit selskap som ogs� kan ta vare p� den slags interesser, ville det ikkje vere meg imot. Det 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 973 kan vel i visse samanhengar ogs�, slik det no ligg f�re i innstillinga, vere ei hjelp i den samanhengen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. �ystein Hedstr�m (Frp): N�ringskomiteen har et omfattende ansvarsomr�de. Da komiteen ble etablert i forrige stortingsperiode, ble ogs� fiskeri� og landbruks� politikken innlemmet og representerte derfor noe nytt. Meningen var at man skulle se hele n�ringspolitikken i en st�rre sammenheng. N�ringsliv og nyskapning skulle vurderes uavhengig av om inntektene kom fra industriell virksomhet, varehandel, reiseliv, jord� og skogbruk, fiske og fangst. Intensjonen var � utforme en innstilling i et helhetlig og samlet n�ringspolitisk perspektiv, med m�l� setting, verdiskapning og �konomisk vekst. De budsjettforslagene Stortinget i dag behandler, er de siste i innev�rende stortingsperiode. Da kan det v�re fristende � se p� om man har kommet noe s�rlig n�rme� re en helhetlig n�ringspolitikk i praksis, noe som virke� lig betyr noe. P� noen mindre omr�der opplever vi endringer, og da kanskje mest p� de omr�der der Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler. Men stort sett g�r tinge� ne som f�r. Statlig styring gjennom offentlige virkemid� ler er fortsatt dominerende. Landbruksoverf�ringstanke� gangen, distrikts�, n�rings� og fiskerist�tten f�lger for det meste de oppg�tte spor. Derfor vil n�ringskomiteens budsjettinnstillinger i denne stortingsperioden neppe bli husket som et eksempel p� dristighet eller nytenkning. Det er kun Fremskrittspartiet som i stor utstrekning er villig til � ta et oppgj�r med den gamle overf�ringstanke� gangen om at statens pengesekk skal l�se n�ringenes og distriktenes problemer. Tydeligst ser vi det gjennom landbruksoverf�ringene og bevilgningene til SND. For Fremskrittspartiet er det sv�rt viktig at prim�rn�ringene og distriktspolitikken i langt st�rre grad enn hittil blir un� derlagt generelle n�ringspolitiske m�lsettinger, for uan� sett n�ring: b�rekraft over tid har bare virksomhet som gir bedrifts�konomisk l�nnsomhet basert p� produkter som er prissatt slik at markedet ettersp�r dem. Det er ikke til � komme forbi. Det er uheldig n�r det offentlige spiller en sentral rolle i n�ringsutviklingen gjennom politiske prosesser, som kan komme som erstatning for markedet. Vi risikerer at virksomhet som har lav l�nnsomhet, eller blir ul�nnsom� me p� sikt, oppmuntres fremfor mer konkurransedyktige prosjekter som har st�rre forutsetninger for � skape et l�nnsomt n�ringsliv. EUs indre marked med frie bevegelser av varer, tje� nester, arbeidskraft og kapital betyr mer like avkast� ningskrav over hele Europa. Det betyr at kravene til av� kastning ogs� i distriktene etter hvert tiln�rmes det som vi ser i resten av landet og i E�S�omr�det for �vrig. I globaliseringens tidsalder m� alts� markedsoriente� ring og konkurransedyktighet st� sentralt hvis vinnerbe� drifter skal skapes. Derfor mener Fremskrittspartiet det b�r satses p� generell distriktsst�tte og personrettede til� tak der dette er tillatt i henhold E�S�avtalen, WTO�avta� len eller andre internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Vi m� alts� finne fram til mer effektive l�sninger, samtidig som de distriktspolitiske ambisjoner m� endres. Med andre ord: Vi m� tilpasse oss forholdene syd for Svinesund. Et lite land med mange sm� industribedrifter som konkurrerer p� de store markedene ute, kan ikke av� vike vesentlig fra andre lands rammevilk�r. Det b�r v�re et av hovedm�lene inn i et nytt millennium. Det er viktig at ogs� landbruksn�ringen f�lger etter. De �vrige partiers bevilgningsforslag n�r det gjelder landbruket, betyr at enorme overf�ringer fortsatt vil til� flyte en enkeltn�ring. Utviklingen er bekymringsfull. En tiln�rmet total skjerming fra markedet bidrar til en sva� kere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har v�rt hentet ut gjennom forhand� linger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende til� pasning til konsumenter og nye spilleregler bli hard. Det er hevet over tvil. Landbruksn�ringen vil bli utsatt for konkurranse i �rene som kommer. Det er bare sp�rsm�l om tid. Derfor er det viktig � legge forholdene til rette. Fremskrittspartiet mener det ikke m� ventes med � in� trodusere en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og byg� denes samlede n�ringsliv. St�tte� og tilskuddsordninger for n�ringen m� bygges ned, slik at prim�rprodusenter innen matvareproduksjonen p� sikt og i st�rre grad kan sammenlignes med selvstendig n�ringsdrivende i andre bransjer og n�ringer som eksponeres for konkurranse. Parallelt med subsidiereduksjoner m� det gjennomf�� res andre radikale endringer i rammebetingelsene for jordbrukets n�ringsliv, bl.a. gjennom � liberalisere lov� verket, ved � oppheve alle produksjonsbegrensninger og avvikle restriksjonene p� salg av jord� og skogeiendom� mer, oppheve konsesjons�, bo� og drivepliktbestemmel� ser samt s�rlovgivningen innenfor bondesamvirket, som begrenser konkurransen. Dersom overf�ringene reduse� res i takt med omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i � v�re rasjonelt og effektivt, �kes mulighe� tene for � utl�se en betydelig vekstkraft. Deregulering og konkurranseeksponering vil v�re n�kkelord dersom norsk landbruk skal ha livets rett i noen st�rre utstrekning. Det vil h�yst sannsynlig bety noen t�ffe tak og f�rre akt�rer i n�ringen. Vi vil selvf�l� gelig ha overgangsordninger for dem som trer ut av yrket som et ledd i en effektivisering av norsk landbruk. Tiden er ogs� gunstig for dette sett ut fra et betydelig behov for arbeidskraft. Det er faktisk slik at det ogs� en del steder i distrikte� ne er et betydelig behov for ledige hender. Et ledd i ar� beidet med � dekke behovet for arbeidskraft kan v�re � frigj�re personer fra landbruksbyr�kratiet og en del b�n� der som eventuelt etter oppl�ring og omskolering kan finne arbeidsplasser i virksomheter med behov for ar� beidskraft. Fremskrittspartiet fors�ker alts� � trekke opp l�ypa og fjerne en del gammel vanetenkning og noen hellige kyr. Vi hadde h�pet at de �vrige partier i st�rre grad ville vur� dere hensiktsmessigheten av at enorme overf�ringer skal 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 974 tilflyte yrkesut�vere innen en enkelt n�ring, hvorav en betydelig andel er deltids� eller hobbyb�nder. Det er trist at man gir etter for pressgrupper. Det vil ikke nytte i lengden � f� det norske folk til � tro at s�r� interesser f�r gjennomslag fordi myndighetene �nsker � videref�re den norske velferd, v�r bygdekultur og boset� ting. Fortsetter vi � bruke oljepengene p� denne m�ten, kan det p� sikt g� ut over sosial trygghet og de viktigste velferdsgodene v�re. Fremskrittspartiets alternativ betyr et oppgj�r med denne subsidiepolitikken, som har resul� tert i en feilsl�tt landbrukspolitikk. Vi finner ingen mu� lighet til i v�re alternative budsjetter � gi en liten og sta� dig mindre gruppe jobb� og inntektsgarantier p� skattyt� ernes regning, en regning som bl.a. v�re bedrifter og de som jobber der, m� betale, og som er anslagsvis i st�rrel� sesorden 20 milliarder kr pr. �r n�r subsidier, import� skjerming og annen st�tte tas med. Det m� v�re klinkende klart: Det er ikke b�ndenes in� teresseorganisasjoner som hjelper menneskeheten. De er de st�rste motstandere av en konkurransedyktig, effektiv, rasjonell, l�nnsom og forbrukervennlig landbruksn�ring. Dagens situasjon krever handling, mener Fremskrittspartiet. Til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 1 p� vegne av Frem� skrittspartiet, H�yre og Venstre, forslagene nr. 2�4 p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre og forslagene nr. 5 og 6 p� vegne av Fremskrittspartiet, som er referert i inn� stillingen. Presidenten: �ystein Hedstr�m har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Gunnar Breimo (A): Fremskrittspartiet vil over nat� ten rasere alle offentlige tilskuddsordninger bortsett fra noen f�. SND skal bort, landbruket skal f� et kutt p� 4,1 milliarder kr hvis jeg har summert rett. Og dette skjer da i forbindelse med behandlingen av ett �rs budsjett. Det skal alts� gjennomf�res i l�pet av 2001 hvis Fremskritts� partiet f�r det som de vil. I tillegg betyr deres �konomis� ke politikk en rasering av kommune�konomien. Alt skal overlates til kreftenes frie spill. N� er det slik at n�rings� livet selv �nsker et offentlig engasjement, ikke minst gjelder det � legge til rette for infrastruktur m.m. Da er kommunene helt essensielle. S� sier Hedstr�m at dis� triktspolitiske ambisjoner m� tilpasses forholdene s�r for Svinesund, hvis jeg oppfattet det rett. Det er ganske opp� siktsvekkende, og jeg har lyst til � sp�rre Hedstr�m om han virkelig har tenkt igjennom de totale konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk. Fremskrittspartiet er jo med p� gode formuleringer n�r det gjelder landbrukspo� litikken: Man vil opprettholde bosettingen og ta vare p� jordbruket over hele landet, man �nsker levende kultur� landskap osv. S� snakker han om at man skal selvf�lgelig ha overgangsordninger for dem som rammes. Men hvor i budsjettet finnes overgangsordningene for dem som m� ut av jordbruket? Jeg har ikke maktet � finne dem. Mitt sp�rsm�l til slutt blir da: N�r skal Fremskrittspartiet slutte � kaste bl�r i �ynene p� folk n�r det gjelder distrikts� politikken bl.a.? For det kan ikke v�re tvil om at deres politikk vil bety et havari n�r det gjelder all distriktspolitikk. �ystein Hedstr�m (Frp): Det var mange og sentrale sp�rsm�l som representanten Breimo stilte meg, og det vil v�re umulig � g� i detalj p� alle disse sp�rsm�lene. Men la meg ta det generelle f�rst: Den politikken som de �vrige partier, kanskje delvis med unntak av H�yre, har st�tt for etter krigen, har f�rt til den st�rste folkefor� flytningen fra distriktene til sentrale str�k. Fra 1977 til 1996 kostet bare distriktspolitikken, som var knyttet til landbruket -- som jo har en distriktsprofil -- 500 milliar� der kr, n�r vi inkluderer skjermingsst�tten. I den samme perioden, med de enorme overf�ringene, har vi hatt en s� stor folkeforflytning. S� det vi alle m� konstatere, er at den politikken som de andre partiene har f�rt, og som de fortsatt �nsker � f�re, har v�rt mislykket. Det er derfor Fremskrittspartiet �nsker � endre p� dette. Jeg s� et opp� slag i Nationen den 4. desember: �Norsk kvalitet for mil� liarder�, st�r det i overskriften, og �Norsk n�ringsmid� delindustri snuser p� enorme eksportmarkeder etter at kugalskapen har skremt Europa�. N� er det vel p� tide ogs� at de selvstendig n�rings� drivende i matvareproduksjonsbransjen begynner � se mulighetene. N� som det er kugalskap og folk er skremt av det, har vi muligheter med v�re rene produkter til � selge ute. Det er jo ikke mer som skal til enn at 1 pst. av Europas kj�pedyktige befolkning er villig til � betale norske priser, s� vil vi kunne selge ute alt vi kan produse� re. Derfor �nsker Fremskrittspartiet � legge opp denne l�ypa slik at landbruket kan v�re konkurransedyktig i framtiden, ikke fortsette med de gamle melodiene. Karin Andersen (SV): For SV er milj�politikken vik� tig, og den er faktisk s� grunnleggende at vi b�yer oss for b�de naturens og milj�ets t�legrense n�r det viser seg at menneskets virksomhet g�r over den og det truer ressurs� grunnlaget og levegrunnlaget v�rt. Fremskrittspartiet er vel de som har v�rt lengst unna denne politikken. De m� vel n�rmest regnes som analfabeter p� dette omr�det og er overhodet ikke interessert i � h�re p� forskerne engang n�r de dokumenterer ganske tydelig at her er vi i hvert fall n�dt til � v�re f�re var. Jeg har lest denne innstillingen ganske n�ye, og til min forundring er det i punkt 2.2 en enstemmig komite som slutter seg til at �all menneskelig aktivitet m� under� ordnes naturens og milj�ets t�legrense�. Jeg satte nesten kryss i taket, for jeg lurte p�: Kan dette v�re sant? Men n�r en blar litt bakover, skj�nner jeg at det er det ikke. Dette er en talem�te fra flere av partiene, og bl.a. i s�rlig grad fra Fremskrittspartiet. For n�r representanten Hed� str�m holder sitt innlegg, snakker han ikke om � tilpasse norsk n�ringsliv til natur og �kologi og til naturens t�le� grense, han snakker om � tilpasse det til avkastningskra� vene til den mest gr�dige internasjonale kapitalen som finnes. Hvordan kan dette henge sammen? I tillegg til det avslutter han sitt svar p� den forrige replikken med � mane til at norsk landbruk n� skal ut p� eksportmarkedet, fordi vi er s� reine og s� milj�vennlige og s� �kologiske 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 975 og flotte, slik de europeiske forbrukerne vil ha det. Jeg vil be om at representanten Hedstr�m dokumenterer p� hvilken m�te Fremskrittspartiets politikk p� landbruks� omr�det ville framelske �kologisk produksjon, rein mat og trygg mat. Tvert imot er Fremskrittspartiets land� brukspolitikk basert p� de samme prinsippene som in� dustrilandbruket i Europa. �ystein Hedstr�m (Frp): Det er riktig, som repre� sentanten Karin Andersen sier, at vi stiller oss bak den merknaden som hun refererer til i innstillingen. Milj�po� litikk er et stort tema ogs�. Men la meg ta et eksempel p� hva som skjer i dag: Vi har de s�kalte milj�avgifter, som veldig ofte er fiskale avgifter, alts� g�r inn i den store kverna. F�rst kreves disse avgiftene inn, og en del av dem g�r til jordbruksoverf�ringer. Og jordbruket i dag er faktisk en stor, hvis ikke den st�rste, forurenser av vann og vassdrag. Alts�, f�rst krever man inn milj�avgifter som er fiskale, og s� deler man dem ut for at akt�rene skal f� lov til � forurense. Det er et eksempel p� hvor galt dette kan v�re. Og selv om vi �nsker en mer markedsba� sert landbrukspolitikk, �nsker vi selvf�lgelig rammekrav om milj�, sikkerhet, arbeidsmilj� osv. Randi Karlstr�m (KrF): Et av hovedargumentene fra landbruket og milj�bevegelsen internasjonalt mot fri� handel har jo nettopp v�rt hensynet til det biologiske, fordi man gjennom frihandel og �kt transport �ker risiko� en for utvikling av sykdom. Man �ker smittepresset, og man �ker faren for kugalskap og dets like. Vi har en situa� sjon i dag hvor ingen med sikkerhet kan si at det ikke fin� nes kugalskap i Norge. Det er den faktiske, reelle situa� sjonen. Dette er en skremmende utvikling. Fremskritts� partiet vil satse p� eksport av norske landbruksvarer til europeiske land, men da m� jo ogs� Fremskrittspartiet v�re sikker p� at norsk landbruk fortsatt vil v�re fri for kugalskap. Mitt sp�rsm�l til Hedstr�m er derfor: Hva slags tiltak vil Fremskrittspartiet fremme for � sikre norsk landbruk og norske forbrukere mot kugalskap? �ystein Hedstr�m (Frp): Det er riktig som represen� tanten Karlstr�m sier, at det er blitt fokusert stadig mer p� problematikken rundt smittepress. Det er faktisk EU som her g�r foran p� en del omr�der og innf�rer kontroll� ordninger og forbud, som den norske landbruksministe� ren n� f�lger opp. Og det synes jeg er riktig. Fremskrittspartiet har i budsjettinnstillingene aldri g�tt imot �kte bevilgninger til kontrollapparatet, enten det gjelder disse sp�rsm�l eller andre interne sp�rsm�l i Norge. Jeg tror ikke noe parti har en endelig resept p� hvordan et kontrollapparat skal utformes. Her m� vi l�re av andre land. Vi m� ogs� g� i bresjen p� enkelte omr�der i Norge, men det st�r ikke i motstrid til at vi med v�re rene produkter i dag kan eksportere, og bruke det i internasjonal markedsf�ring for � f� solgt v�re pro� dukter. A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president� plassen. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jon Lilletun (KrF): Kristeleg Folkeparti og sentrum tek p� alvor at det er verdiskapninga og arbeidsplassane i v�re norske bedrifter som gjev grunnlag for finansiering av velferdssamfunnet v�rt. Det budsjettet som vart pre� sentert for Stortinget tidleg i oktober i �r, var ikkje eit budsjett som skapte �tgaum i n�ringslivet. Sentrumspar� tia sa �g klart fr� om at n�ringslivsprofilen var eitt av dei punkta det var viktigast for oss � f� endra. Det har vi klart. Resultatet er ikkje fullgodt, men det er langt betre enn det som vart lagt fram av Regjeringa. Det budsjettet vi no f�r, kan vi forsvare. Trass i at skattar og avgifter ikkje ligg til n�ringsko� miteen, er sj�lvsagt skattepolitikken og avgiftene heilt avgjerande for n�ringslivet sine rammevilk�r. Dei kan vere forskjellen mellom � drive med overskot og � leggje ned. Dei kan vere det som f�r verksemder til � investere i utlandet i staden for i Noreg. Sentrumspartia fekk gjennomslag for sv�rt store end� ringar i inntektssida av budsjettet. Vi sikra ein langt mindre del av skatteauken p� n�ringslivet, noko Regjeringa fremja forslag om. Eg vil nemne to viktige moment her. Konjunkturavgifta vart fjerna. Heil�rsverknaden av Regjer� inga sitt forslag l�g p� litt over 9 milliardar kr, og over seks av desse var det n�ringslivet som skulle betale. Denne avgifta fekk vi fjerna heilt. Vi unngjekk dermed � auke arbeidsgjevaravgifta med 1,5 pst. Vi sikra �g at in� dustrien ikkje vert ilagd elavgift p� produksjonen. I sta� den skal industri som er friteken fr� elavgift p� produk� sjonen, betale elavgift p� linje med oss andre for sitt nor� malforbruk av straum til kontorf�rem�l og liknande. Det siste eg vil seie om skatt, er at vi har f�tt fleirtal for � fjerne investeringsavgifta fr� 2002. Det vil gjere Noreg til eit langt meir interessant land � investere i. Denne i stor grad s�rnorske avgifta er allereie uthola med s� mange unntak at det knapt er nokon som har oversikt over alle. Innkrevjingskostnadene er �g vesent� lege. No f�r vi fjerna denne avgifta, noko n�ringslivet har spurt etter i mange �r. I samband med dette vil eg �g nemne delingsmodellen, som har vore eit tilbakevendan� de tema. Vi har �g f�tt ei god innretning p� budsjettet i n� ringskomiteen. Teknologisk Institutt f�r auka sine ram� mer med 6 mill. kr, og Veiledningsinstituttet i Nord�Norge f�r 4 mill. kr meir enn Regjeringa f�reslo. Eg vil spesielt peike p� at Teknologisk Institutt har ei viktig oppg�ve, og at dei midlane TI f�r, skal sikre at verksemder utan stor betalingsevne �g skal kunne nyte godt av tenester fr� TI. Ei brukarunders�king syner at kundane er s�rs godt n�gde med dei tenestene TI leverer. Forskingsmeldinga var tema i Stortinget i v�r. Eg er s�rs godt n�gd med at Kristeleg Folkeparti gjennom budsjettavtalen med Arbeidarpartiet har medverka til ei styrking av forskingsinnsatsen. Det har vi f�tt til gjen� nom meir midlar til universitet og h�gskular, meir midlar til n�ringsretta forsking og meir midlar til fiskeri� forsking. Det vil krevje stor innsats � n� m�let om at forskingsinnsatsen i Noreg skal opp p� snittet i OECD, 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 976 ikkje minst vil det krevje ei styrking av FoU�innsatsen i n�ringslivet. Det forslaget Regjeringa har lagt fram, er ein start i form av 200 mill. kr, og for neste �r er det ei grei l�ysing. Men vi vil etter kvart innf�re det Hervik�ut� valet tilr�dde, nemleg ei ordning med skattestimulering for FoU�verksemd i bedriftene. Avgrensinga kan vere om lag som Regjeringa fremja forslag om, med ei �vre grense for FoU�utgifter p� 4 mill. kr og maksimalt skatte� fr�drag p� 1 mill. kr, og dobbelt s� h�ge grenser for sam� arbeidsprosjekt med h�gskular, universitet og forskings� institusjonar. I budsjettavtalen med Arbeidarpartiet er det semje om at Regjeringa skal kome attende til Stortinget med ei sak om vidare oppf�lging for � sikre FoU�innsats, men eg gjev alts� allereie no melding om at vi kjem til � st�tte det som ligg i Hervik�utvalet p� det punktet. Eg meiner det er heilt naudsynt dersom vi skal n� m�la v�re. Eg m� seie at det er vel ikkje p� noko omr�de vi -- b�de dei ulike regjeringane og Stortinget -- har slite meir med � f� gjort det vi skal gjere. Og eg meiner det er heilt naudsynt at dette no vert teke p� ramme alvor. Det er heilt klart at det som l�g i budsjettet, slett ikkje var i samsvar med det Stortinget hadde lagt som premiss i fjor, og, for � vere �rleg, det som Stortinget no vedtek, er heller ikkje s� godt som det burde ha vore. Difor har vi framleis ein jobb � gjere her. Reiselivsn�ringa er ei av dei n�ringane vi ynskjer � satse p� i framtida. Difor er det viktig at ho f�r gode ram� mevilk�r. Regjeringa la fram forslag om 12 pst. moms p� m.a. overnatting, medan nokre av verksemdene i reise� livsn�ringa vart ilagde full moms. Eg er sv�rt glad for at vi har sikra at reiselivsn�ringa framleis skal ha fritak for moms. Det gjev eit signal til dei som er i n�ringa, om at vi vil leggje til rette for vidare utvikling, og vi unng�r at ei rekkje verksemder truleg m�tte leggje ned. Eg vil �g peike p� at vi har sikra at alpinanlegg og forn�yelsespar� kar skal vere fritekne for moms. Regjeringa f�reslo full moms for desse verksemdene. Det har eg vanskeleg for � forst�. I fleire landsdelar er slike verksemder hovud�rsa� ka til reiselivsn�ringa sitt omfang. Overnattingsstadene i Hemsedal eller Gudbrandsdalen ville slite utan alpinan� legg, og p� S�rlandet er dyreparken hovudattraksjonen for turistane. Det er klart at moms p� desse verksemdene ville forverra vilk�ra for heile reiselivsn�ringa i desse re� gionane. Gjennom budsjettavtalen har vi �g sikra noko meir midlar til nettopp reiselivstiltak. Det opnar for noko auka innsats i marknadsf�ringa av Noreg som turistm�l. Ei av dei store sakene i dette budsjettet er forslaget om � opprette eit privat og statleg investeringsselskap. Det er ikkje slik, som enkelte seier, at no skal staten g� inn i verksemdene �leine. Det er ein ny type selskap eller flei� re selskap som skal gjere det. Det er sagt i debatten at om dei private ikkje er interesserte i det, vil det ikkje verte noko av. Det er nemleg slik at 51 pst. av kapitalen skal kome fr� private investorar. Prosjekta m� vere s� interes� sante at dei er villige til � g� inn der. D� meiner Kristeleg Folkeparti for sin del at premissane som ligg i denne inn� stillinga, er eit godt utgangspunkt. Eg forventar sj�lvsagt at Regjeringa gjer eit grundig arbeid med dette. Eg skal ikkje gje meg til � lese fr� innstillinga no, men det er ein spennande konstruksjon vi kan f� her. Det er ikkje slik at dette er noko s�rnorsk. Eg kan nemne at eit av dei landa som har lukkast best n�r det gjeld IT, er Israel. Det er den st�rste IT�satsinga som skjer der, utanom Silicon Valley. Og kva er modellen der? Dersom private er villige til � g� inn med 60 pst. av investeringane, g�r staten inn med 40 pst. som ansvarleg l�n, alts� ein modell som liknar p� denne. Dette er ikkje ei byr�kratisering. Det er ein annan m�te � skaffe seg risikovillig kapital p�. Difor st�r Kristeleg Folkeparti trygt p� det som st�r i innstillinga om det selskapet. Eg er vidare glad for at fleirtalet har vorte samd om at refusjonsordninga for sj�folk skal halde fram slik som i dag, til Stortinget f�r ein samla gjennomgang. Det var viktig for � oppretthalde truverde og stabilitet. Randi Karlstr�m, Kristeleg Folkepartis andre medlem i n�ringskomiteen, vil g� inn p� viktige omr�de innanfor Landbruksdepartementet. Eg skal p� slutten seie litt om marine n�ringar. Det er tragisk at det i det siste har vorte avsl�rt at det er mykje juks i fiskerin�ringa. Det er eit viktig tema. Eg vonar det er mogleg � f� avdekt det reelle omfanget av dette. Dersom omfanget er s� omfattande som det vert hevda fr� mange, er det skremmande. Ein samla komite har bede om at Regjeringa orienterer Stortinget om situa� sjonen og legg fram forslag til tiltak mot milj�kriminali� tet, ulovleg fangst og omsetjing av fisk. Eg vil seie at det som fiskeriministeren har gjort s� langt, verkar absolutt truverdig, men eg ser fram til at Stortinget f�r ein samla gjennomgang av dette, b�de p� analyse� og p� tiltakssida. Det m� vere moglegheitene innanfor marin sektor som likevel st�r �vst p� dagsordenen n�r vi diskuterer denne sektoren. Det er imponerande kva b�de fiskeri og havbruk s� langt har klart � f� til av verdiskapningsauke. Her ligg det store moglegheiter framigjennom. Og for ein augneblink � vende tilbake til forsking: Eg er s�rs skuffa over at Regjeringa ikkje har framlegg til l�yving til igangsetjing av �G.O. Sars�. Eg meiner at det er mogleg � finne ei l�ysing her f�r Stortinget g�r fr� kvarandre. P� bakgrunn av den merknaden som ligg f�re i denne bud� sjettinnstillinga, og det som andre komitear arbeider med no, burde det vere mogleg � f� sett det i gang. Eg trur at den gjennomgangen som skal vere, berre vil medf�re at vi taper tid, og at pengane likevel vil g� med til auka kontraktsprisar. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Terje Knudsen (Frp): I budsjettinnstillingen skriver sentrum med bred penn om veksten i bestanden av sel og hval. For flere arter, s�rlig sel i �stisen og Vestisen, me� ner de n� at bestandene er blitt altfor store, og det er jo riktig. Videre konstaterer sentrum at disse havpattedyre� ne reduserer det potensielle uttaket for tradisjonelle fis� kerier. Det er ogs� meget riktig. Den samme sentrums� koalisjonen sier at sel og hval er en ressurs som m� ut� nyttes mye bedre, og at dette kan gi verdiskapning langs kysten. Da er det litt fristende � sp�rre om dette betyr at 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 977 Kristelig Folkeparti og resten av sentrum vil st�tte Frem� skrittspartiets Dokument nr. 8�forslag, hvor vi ber Regjer� ingen om � oppheve Norges selvp�lagte eksportforbud av produkter av v�gehval, som n� er til behandling i komiteen. Kan vi ogs� regne med at Lilletun p� vegne av de samme partier �nsker � bevilge mer penger til selfangst? I s� fall, hvor mye, for det synes uklart. Jon Lilletun (KrF): Representanten Knudsen p�pei� ka heilt rett at det er samsvar mellom ein del av dei pre� missane han legg i forhold til desse sj�pattedyra, og det som st�r i sentrum sin merknad. Isolert sett er det klart at dette er ressursar som b�r fangast innanfor dei rammene som forskinga set for bestandsvurdering, foredlast og kunne utnyttast p� ein best mogleg m�te. Men det er �g n�dvendig � sj� dette i ein internasjonal samanheng. Der� som det � oppheve dette forbodet vil skape mottiltak i forhold til den store n�ringa som fiskeri og havbruk er, og den enorme eksporten n�ringa har, vil prisen verte sv�rt h�g. Difor vil ikkje vi utan � kjenne dei forhand� lingskorta som Regjeringa sit med, og dei forhandlings� premissane som er lagde, stemme for det forslaget som Framstegspartiet har fremja, sj�lv om det isolert sett har ein god intensjon. Presidenten: Presidenten beklager at hun har kuttet ned taletiden for replikkene til ett minutt til b�de replikant og svarer. Jeg h�per jeg kan bli unnskyldt. Ivar Kristiansen (H): Under finansdebatten gjorde Kristelig Folkepartis leder Valgerd Svarstad Haugland det til et av sine hovedpoenger � p�st� at H�yre st�r for usosiale holdninger n�r det gjelder sp�rsm�let om syke� l�nn og sykel�nnsutbetalinger. Hun gikk s� langt som � gi uttrykk for at det var vanskelig � forholde seg til parti� et H�yre med dets standpunkt i disse sp�rsm�lene. Lille� tun snakket mye om situasjonen for norske alpinanlegg og var for s� vidt innom dyreparken i Kristiansand. Men han sa ingenting om det s�rnorske gigantproblemet som g�r p� de kolossale sykel�nnsutbetalinger som n� vil pas� sere mer enn 50 milliarder kr pr. �r for den norske stat og for det norske n�ringsliv. �kningen p� statens h�nd ale� ne vil fra i �r til neste �r utgj�re 5 milliarder kr i merutbe� taling. Den totale problematikken rundt sykefrav�r, som har hatt en s�rnorsk �kning de siste par �r, representerer i dag mer enn 200 000 �rsverk. Faktum er at H�yre i disse sp�rsm�lene st�r for �n ka� rensdag pluss halv l�nn de to neste dagene, og deretter utbetaling av 90 pst. l�nn. Kristelig Folkeparti har i sitt stortingsvalgprogram to fulle karensdager, deretter 90 pst. av full l�nn. Dette er mer eller mindre identisk med H�yres forslag, med unntak for de mange som har et sykefrav�r p� to dager. Disse blir mer brutalt rammet et� ter Kristelig Folkepartis forslag. Mitt sp�rsm�l til Lille� tun er: Deler han sin partileders holdning til H�yre i hen� nes utsagn om H�yres politikk p� dette omr�det? Eller er det slik at Kristelig Folkeparti har lagt til side sitt stor� tingsvalgprogram for dette viktige sp�rsm�let for den norske stat og for det norske n�ringsliv? Jon Lilletun (KrF): Eg trur eg ikkje vil bruke noko s�rleg tid p� � skildre kuldeniv�et p� H�gre sin politikk. Men eg tek p� fullt alvor det som representanten Kristi� ansen tok fram, at det auka sjukefr�veret er eit problem b�de for dei det gjeld og for samfunnet. Det fr�tek oss handlingsfridom. Attgjevinga av Kristeleg Folkeparti sitt program er sj�lvsagt heilt rett. Det som likevel er skjedd i mellomti� da, er at vi har sett ned eit breitt samansett utval for � pr�ve � kome fram til ein konsensus. No er det rett nok lenge sidan H�gre har vore i n�rleiken av regjeringskon� tora, men eg vil likevel tru at om dei tenkjer seg om, har dei ei viss forst�ing for at dersom ein har sett i gang ein prosess der partane er tungt inne, gjer ein ikkje store grep mens den prosessen g�r f�re seg, f�r ein skal f�lgje opp det som den prosessen har resultert i. Kristeleg Folkeparti er for sin del klar til � f�lgje opp Sandman�utvalet sine spennande og konstruktive forslag, der b�e partar -- b�de arbeidsgjevarane og arbeidstakara� ne -- m� gje, der vi fyrst og fremst stoppar veksten og et� ter kvart dermed �g vil f� ein nedgang. Det er n�dvendig at ein ein del gonger faktisk tek po� litiske standpunkt som g�r inn i ei r�ynd i forhold til kva som det er mogleg � f� til, og ikkje ut fr� at ting ikkje endrar seg, slik som i dette tilfellet. Eg skulle ynskje at H�gre hadde valt same innfallsvinkel. D� kunne det verte eit trykk til � f� gjennomf�rt Sandman�utvalet sine gode forslag. Karin Andersen (SV): Lilletun brukte mye av sitt innlegg til � snakke om hvor viktig forskning er, og at vi ikke har n�dd m�lene som det har v�rt enstemmighet om n�r det gjelder forskningsinnsats. Jeg stilte et sp�rsm�l om det samme til Senterpartiets Morten Lund, og fikk beskjed om at det ikke var s� lett � n� fram i forhandlin� ger. Men jeg har litt problemer med � skj�nne hvorfor man ikke kan n� fram i forhandlinger mellom partier som faktisk er enige. Alle er enige. Ogs� de som ikke var med p� dette forliket, har v�rt enige. Det f�r meg til � tro at dette omr�det kanskje ikke har den f�rste prioriteten like� vel, og det er veldig alvorlig. Det er alvorlig for Norge at vi henger slik etter i forskningsinnsats, for det er den som skal utvikle de produktene og det n�ringslivet vi skal leve av i framtida. Derfor kunne jeg godt tenke meg � h�re en litt bedre forklaring enn det vi har f�tt til n�, p� hvorfor man ikke fikk til dette. S� har det v�rt snakket veldig lite om fisk i dag, og det forundrer meg litt, fordi fiskeriene er jo av de virkelig store, betydningsfulle og framtidsrettede n�ringsvegene vi har i landet. Det er kanskje spesielt at det er en dame fra Hedmark som skal legge s� stor vekt p� det, men slik er det. Kristelig Folkeparti �nsker � ha en h�y milj�profil og har sluttet seg til innstillingen p� viktige omr�der n�r det gjelder fisk og kvoteuttak. Men da m� jeg sp�rre repre� sentanten Lilletun om han ikke er klar over at de kvotene som har v�rt tatt ut til n�, faktisk har v�rt st�rre enn forskernes anbefalinger, og at det i tillegg til det har blitt bedrevet svart fiske. 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. Trykt 4/1 2001 2000 978 Og s� m� jeg sp�rre om Kristelig Folkeparti er rede til � stemme for SVs forslag i dag om at man skal fastsette framtidige fiskekvoter basert p� forskernes tilr�dinger, punktum -- at det ikke lenger skal v�re noen tvil om det, for dette kan ikke fortsette lenger. Dette er altfor viktig til at det skal �delegges av overfiske. Jon Lilletun (KrF): For � ta det siste fyrst: No la eg i mitt innlegg faktisk ganske mykje vekt p� kva fiskeria og marin sektor eigentleg betydde. N�r det gjeld dette med korleis ein skal fastsetje kvotar, er det ideelt sett greitt � stemme for forslaget fr� SV og representanten Karin Andersen. Men kva kan konsekvensen av det vere? Der� som ein ikkje klarer � kome til eit forlik med Russland om desse kvotane, og vi einsidig fastset denne kvoten, vil konsekvensane truleg vere at det vert fanga eit atskilleg h�gare kvantum enn det som faktisk er den fastsette kvo� ten. Her er det igjen dette med realpolitikk kontra eit prinsipp, som eg er samd med representanten Andersen i. Difor tviler eg p� at vi kan stemme for forslaget, men vil gjerne at vi skal gjere mest mogleg for at vi i forhandlin� gar kan kome lengst r�d er imot dette. S� viser det seg at det som kanskje er den st�rste trusselen, ikkje er at vi ikkje har klart � treffe rett kvantum, men det jukset som ligg her. Det m� takast med i denne samanhengen. S� til det med forsking. Ja, no trur ikkje eg noko forlik nokon gong har styrkt universitet, h�gskular og forsking samla s� mykje som denne gongen. Samstundes meiner eg at den semja som har vore i Stortinget n�r det gjeld forsking og utvikling, aldri har kome tilstrekkeleg til ut� trykk i konkrete budsjettvedtak. Der meiner eg at vi skal ha ein viss audmjukskap nokon kvar. Men eg var meir optimistisk etter at vi hadde behandla forskingsmeldinga, enn etter at Regjeringa kom med sitt resultat b�de i revi� dert i fjor og no i budsjettet. Samstundes har heller ikkje vi klart � bringe det langt nok. Det m� vi gjere end� betre neste gong. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ansgar Gabrielsen (H): Skatte�kningen p� mer enn 12 milliarder kr som Stoltenberg�regjeringen foreslo, og som sentrumspartiene har sluttet seg til, mangler faktisk sidestykke i norsk historie. Opseth slo fast en virkelighet som jeg tror var ganske riktig, der han sa at selv om det hadde v�rt en del endringer, var den ene skatten byttet ut med en annen, og den ene avgiften var byttet ut med en annen. Ved � angripe verdiskapningen i sm� og store bedrif� ter over hele landet undergraver Regjeringen selve grunnlaget for all privat og offentlig velferd. Istedenfor � �ke tilgangen p� arbeidskraft og legge til rette for n� ringsutvikling reduserer skatteforslagene innsatsvilje, in� vesteringer og nyskapning i norsk n�ringsliv. Til sjuende og sist rammer skatte� og avgifts�kningene hver enkelt gjennom h�yere priser, redusert l�nnsvekst og utrygge arbeidsplasser. N�r dette kombineres med tiltak som hindrer modernisering og konkurranseutsetting av offentlig sek� tor, betyr det et alvorlig tilbakeslag for den n�dvendige fornyelsen av det norske n�ringslivet og samfunnet. Summen er et vekstdrepende og verdivisjonsl�st bud� sjett. Ikke p� ett eneste omr�de anviser regjeringen Stolten� berg l�sninger p� de mange utfordringer som samfunnet st�r overfor. Jeg er skuffet over at forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene opprettholder den dramatiske �knin� gen av skatte� og avgiftsniv�et p� hele 12 milliarder kr. Det er ett lyspunkt, og det er at Regjeringens foresl�tte konjunkturavgift ikke blir vedtatt. Dessverre blir det da innf�rt en annen konjunkturavgift p� investering i bygg og anlegg, og alle bedrifter f�r en kraftig skatteskjerpelse bl.a. p� grunn av reduserte avskrivningssatser. Store de� ler av n�ringslivet rammes ogs� av �kning i elavgift og avgift p� fyringsolje. Arbeiderpartiet har ogs� f�tt gjen� nomslag for dobbel skatt p� aksjeutbytte. Det er dermed ingen tvil om at bedrifter i hele landet rammes hardt av enigheten mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Protestbrevene har ikke uteblitt. Budskapet er at de kraftige skatte�kningene sammen med planene om end� ring av hele bedriftsskattesystemet fra 2002 svekker be� driftenes konkurranseevne og gj�r forutsigbarheten lik null. H�yre mener det er helt avgj�rende at Norge fremst�r som et attraktivt land for nyetablering og investeringer i n�ringsvirksomhet. Men med de foresl�tte skatte� og av� gifts�kningene vil Norge ta opp konkurransen med Sverige om � ha det h�yeste skattetrykket i Vest�Europa p� aksjer og investeringer i n�ringslivet. Forskjellen best�r i at den svenske sosialdemokratiske regjeringen i likhet med an� dre europeiske regjeringer reduserer skattene, mens re� gjeringen Stoltenberg alts� g�r den motsatte veien. Re� sultatet blir at ideer og nyskapningsprosjekt i st�rre grad vil realiseres i andre land. H�yre �nsker � fjerne reguleringene som gj�r det vanskeligere � drive n�ringsvirksomhet og egen bedrift i Norge enn i andre land. Samtidig m� det bli enklere og mer attraktivt � jobbe. En av de st�rste utfordringene n�ringslivet og norsk �konomi st�r overfor, er � �ke til� gangen p� arbeidskraft. Til tross for at det p� sv�rt mange omr�der er mangel p� arbeidskraft, fremmer Regjeringen ingen forslag for � f� flere i arbeid. Reglene om frivillig overtid og midlertidige ansettelser er eksempler p� dette. I n�ringskomiteens budsjettinnstilling er et av de vik� tige punktene som har blitt omtalt tidligere i debatten, opprettelsen av et statlig investeringsfond. Det som jeg har undret meg over av holdninger til de forskjellige par� tiene i komiteen og for s� vidt under forliket, er den endrede holdningen som jeg registrerer hos to av sentrumspartiene. Da Stortinget behandlet eierskaps� meldingen, var det ganske klare grenser mellom det jeg vil kalle for de borgerlige partiene, og Arbeiderpartiet. Hva har de facto skjedd siden vi behandlet eierskaps� meldingen? Det har v�rt et regjeringsskifte, som har f�rt til at tre av de fire medlemmene i n�ringskomiteen fra sentrumspartiene er byttet ut. Den fjerde, som er igjen, Venstres representant, g�r n� ut av det flertallet som ut� gj�res av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Arbeider� partiet. Jeg er undrende til det som har skjedd p� dette Forhandlinger i Stortinget nr. 65 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. S 2000�2001 2000 979 (Gabrielsen) omr�det, og jeg vil i likhet med andre talere gratulere Opseth, som brukte den treffende formuleringen at �Roma ikkje vart bygd p� eitt �r�. Hans ambisjon om � ha et fond p� 100 milliarder kr antar jeg st�r ved lag, og at kimen er lagt for dette. Vi vet hva som har v�rt felttoget til Opseth p� disse omr�dene, det kan vi lese i innstillinger enten det er om IT Fornebu, Statkorn eller hva det m�tte v�re. En av de n�ringene som m� antas � f� stor betydning i Norge fremover, er den som g�r p� fiskeri. Det er mulig� hetens n�ring. Prioritert forskning innenfor det som har med marine arter � gj�re, b�r videref�res -- jeg vil si for� sterkes. Jeg tenker b�de p� havbruk og p� tradisjonelt fiske. Men jeg synes det har kommet noen m�rke skyer p� himmelen i det siste hva gjelder p�stander om ulovlig fangst og omsetting av fisk. Mange av de p�standene som har blitt servert gjennom media de siste ukene, er i seg selv s� graverende at det b�r p�kalle statsr�dens ab� solutte oppmerksomhet med p�f�lgende handling. Med handling i denne sammenheng tenker jeg p� � unders�ke b�de hva som har foreg�tt, og hva som foreg�r i dag. Jeg har forst�tt det slik at det har v�rt avholdt m�te med rele� vante organisasjoner i bransjen for � f� bekreftet, eventu� elt avkreftet, de p�standene som har v�rt fremsatt. Meget alvorlige beskyldninger er fremsatt, og det skjer jo faktisk daglig. I g�rsdagens Dagbladet uttalte en tr�lfisker at �P� min siste tr�ltur ... ble over 50 prosent av fangs� ten dumpet�. Vi har sett p�stander om torsk som er levert som sei. Vi har h�rt om snurpere som i ly av nattem�rket er ute og t�mmer fisk fordi de har for mange tonn, og de venter kontrollverket neste morgen. Vi har sett p�stander om ut� strakt samarbeid mellom b�ter for � unng� Kystvakten. Vi har sett str�mutkobling for � unng� satellittsporing, som Stortinget vedtok for ikke lenge siden, sorterings� frister som blokkeres osv. Listen over p�stander fremsatt av folk i bransjen kan gj�res atskillig lengre. Det har fremg�tt av oppslag i media at statsr�den var sjokkert. Jeg ser at statsr�den har kommet seg etter det sjokket, og det er jo bra. P� den annen side uttalte alts� Fiskeb�tre� dernes Forbunds styreformann til Dagbladet i g�r at �V�re b�ter er de mest lovlydige i Fiskeri�Norge�. Det verst tenkelige er om begge p�standene er korrek� te, at det er omfattende fusk, samtidig med at tr�ler� rederiene sier: Vi er de mest lovlydige. Da er det jo vir� kelig ille. Det har jeg imidlertid ikke grunnlag for � si, men Norge kan ikke leve med en tilstand som denne. Vi m� ta til etterretning at skal vi opprettholde en grad av troverdighet, s� m� det handles. Det m� handles raskt, og det m� handles resolutt. Og i den innstillingen vi behand� ler i dag, har H�yre en merknad, som for s� vidt ogs� er gjentatt som en enstemmig komitemerknad: �Komiteen ber Regjeringen orientere Stortinget om situasjonen�. Det er etter mitt skj�nn absolutt p�krevd at fiskerimi� nisteren kommer til Stortinget snarest for � orientere om denne saken. Hvis p�standene er riktige, noe jeg selvf�l� gelig ikke skal ta stilling til, er det p� h�y tid at alle alarmklokkene begynner � ringe. Av hensyn til s� vel fiskere og fiskeindustri som kystens befolkning i sin alminnelighet, er det p� tide med fremtidsrettet handling. P� den annen side b�r det skaffes oversikt over hva som faktisk har foreg�tt. For det f�rste har dette med forvaltning av ressurser i havet � gj�re. Vi kan ikke leve med en situasjon hvor det i realiteten er sannsynliggjort at det fiskes langt mer enn hva havforskerne anbefaler, selv om havforskerne faktisk ogs� legger inn et ikke ubetydelig slingringsmonn for s� kalt �uregistrert fiske� n�r vi er i internasjonale forhand� linger. Vi har i dette landet tidligere fisket ned stammer som det har tatt ti�r � bygge opp igjen, og det er statsr� dens ansvar � sette inn n�dvendige tiltak for � unng� at vi kommer i n�rheten av en slik situasjon. For det andre har det med Norges anseelse � gj�re, som troverdig forvalter av fellesressurser som vi har sammen med andre land. Skal vi v�re foregangsland hva gjelder forvaltning av b�rekraftige marine ressurser, m� vi ha orden i eget hus. Og det er i realiteten med vemod jeg m� si at jeg ikke f�ler meg trygg p� at det er tilstan� den pr. i dag. Derfor �nsker jeg at fiskeriministeren fra denne talerstol i dag vil bekrefte at han snarest mulig vil komme til Stortinget med en redegj�relse for � orientere om situasjonen i videste forstand. Hvorvidt Stortinget b�r ta ytterligere initiativ i den saken, vil fra H�yres side bli vurdert etter en slik eventuell redegj�relse. Alternati� vene som Stortinget r�r over, g�r jeg ut fra at statsr�den er kjent med. Jeg tar ogs� opp forslagene som st�r i innstillingen og som er omdelt p� bordene. Presidenten: Representanten Gabrielsen har tatt opp de forslag han viste til. Det blir replikkordskifte. Gunnar Breimo (A): H�yre st�ttet subsidi�rt jord� bruksavtalen i �r. Et halvt �r senere kutter de i neste �rs budsjett med over 1,5 milliarder kr over natten. I likhet med Fremskrittspartiet er H�yre enig i alle gode formule� ringer om m�lsettingen for norsk jordbruk -- det skal medvirke til � sikre bosettingsm�nstre, livskraftig jord� bruk over hele landet, livskraftige bygder, vakre kultur� landskap osv. Jeg har spesielt merket meg at H�yre p� en m�te vil dele inntektsgrunnlaget for b�ndene. Staten skal betale for kollektive goder, s�kalte �fellesgoder�, som f.eks. vedlikehold av kulturlandskap. S� skal selve mat� produksjonen dekkes gjennom markedet. Jeg har lyst til � sp�rre Gabrielsen: Hvordan ser han for seg at dette systemet skal gjennomf�res i praksis? Vil H�yre ha offentlig ansatte gartnere som holder jorden i hevd der matproduksjonen ikke gir nok inntjening? Hvor mye er H�yre villig til � bruke over statsbudsjettet til de s�kalte �fellesgodene�? Personlig er jeg redd for at H�yre her vil f� statsbudsjettets mest brukte salderings� post. Etter mitt syn fins det bare �n realistisk l�sning. Det er at staten medvirker slik at man gj�r matproduksjonen s� l�nnsom og jordbruket s� attraktivt at vi f�r �fellesgo� dene� som et resultat av det. 65 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 980 Ansgar Gabrielsen (H): Norsk jordbrukspolitikk og norsk landbruk i sin alminnelighet er n� i endring. Det ty� piske er f�lgende: Arealene som dyrkes, er konstante, mens antall �rsverk i landbruket synker. I �r 1800 var alle b�nder -- minus 1 000 embetsmenn -- i �r 1900 var det 500 000, etter krigen 350 000, og n� er det 70 000 b�n� der. Om 15 �r vil det v�re slik at n�r vi fremskriver den landbruksmeldingen som Arbeiderpartiet sluttet seg til, etter at den var lagt frem av Bondevik�regjeringen, vil re� sultatet v�re 30 000--35 000 b�nder. Det er en avgang p� 2 500 pr. �r, og det er ingen i denne sal som har tatt til orde for en annen politikk -- ingen. S� til fellesgoder. Vel, det er slik at landbruket produ� serer noe i tillegg til liter og kilo, og det er fellesgoder, som representanten var inne p�, bl.a. dette med kultur� landskap. Men det er helt �penbart at en overfokusering p� verdien av � beholde et kulturlandskap n�yaktig slik det er i dag, er det ikke noen grunn til. Og det andre, i forhold til bosetting: I enkelte kommuner er det helt av� gj�rende med landbruk som en premiss for at folk kan bo der. I mange andre kommuner er det helt underordnet. Det var viktig, men det er det ikke lenger. Likevel fort� setter vi med et st�tteniv� som om ingenting hadde skjedd, men det vet vi at det har. N�r vi vet at de direkte og indirekte st�ttetiltakene til norsk landbruk tilsvarer verdien av all villfisk og all opp� drettsfisk i dette landet, s� synes jeg at det er p� tide at en i hvert fall ser p� visse korrigeringer. H�yre gj�r en juste� ring p� 6--7 pst. i forhold til dagens st�tteniv�, og kutter ut st�tte til det som er mest hobbypreget. N�r folk velger � ha 10--15 sauer g�ende i stedet for � bruke plenklipper, er det ingen grunn til � opprettholde noe s�rlig engasje� ment fra skattebetalerne. �ystein Hedstr�m (Frp): Representanten Gabrielsen var i sitt hovedinnlegg inne p� det uheldige i budsjettfor� liket som innebar �kte skatter og avgifter for enkeltper� soner, bedrifter og organisasjoner, og det er selvf�lgelig Fremskrittspartiet hjertens enig i. Men s� vidt jeg har sett av budsjettinnstillingen, er ogs� H�yre med p� � �ke en� kelte avgifter, og det bryter jo litt med det bildet H�yre �nsker � tegne av seg selv som et skatte� og avgiftslette� parti. Her gjelder det totalisatoravgiften. Da vi behandlet landbruksmeldingen i v�r, var det en enstemmig komite som sa at det var viktig at Norsk Rikstoto skulle v�re konkurransedyktig, fordi det stimulerte hestesporten, avlsarbeidet og st�tten til hestesentrene. Men likevel, s� vidt jeg kan se av innstillingen, s� st�tter H�yre den av� gifts�kningen som Regjeringen har lagt opp til, og man� ge i H�yre er jo da forbauset. Er ikke H�yre et skattelette� parti p� dette omr�det? Hvordan henger dette sammen? Ansgar Gabrielsen (H): Som de fleste vil vite, er ikke terskelen h�y for � kontakte Gabrielsen over verken telefon, brev eller e�mail -- ei heller over d�rstokken. Men den forbauselsen som Hedstr�m har registrert hos en del H�yre�folk, har ikke n�dd frem p.t. Det var likevel interessant � bli gjort oppmerksom p� at det var en eller annen avgift et eller annet sted hvor vi faktisk har st�ttet Regjeringens �kning. Hvorvidt det beror p� en inkurie el� ler er en bevisst handling, kan jeg faktisk ikke her og n� st� og si. Men p� omr�der der det er �kning i viktige skatter og avgifter, har vi foretatt bevisste valg. N� er det faktisk slik at vi har lagt fram et alternativt -- jeg vil si ansvarlig -- budsjett, som inneb�rer en total skatte� og avgiftslettelse p� 8,1 milliarder kr, og det best�r i � nulle ut det meste av det skadelige som er i det forliket som vi allerede har vedtatt i Stortinget. Jeg kan ikke akkurat si at jeg f�ler at totalisatoravgiften er helt avgj�rende for norsk n�ringslivs rammevilk�r og fremtid. De som spil� ler p� hest, f�r spille, og de som spiller p� andre instru� menter, f�r gj�re det. Jon Lilletun (KrF): N�r representanten Gabrielsen omtalar dette med eit investeringsselskap -- og det same har skjedd tidlegare i dag, d� representanten Ivar Kristi� ansen omtala det -- vert det omtala som eit statleg sel� skap. Det er alts� slik at det er 51 pst. av kapitalen i dette selskapet som skal vere privat. Er det etter representanten Gabrielsen sitt syn ein korrekt m�te � skildre ting p� � seie at det som har 49 pst. statleg eigarskap, er statleg? Eg vil tru at eit fleirtal private vil seie at ein i alle fall b�r bruke begge nemningane. Vidare vil eg minne representanten Gabrielsen om at H�gre har rimeleg positive haldningar n�r det gjeld kom� mersialisering tilknytt forsking. Les han innstillinga her, vil han sj� at dette er p� ein m�te eit grep for � syte for at forskingsresultat faktisk i st�rre grad kan bli kommersia� liserte. Som vi veit, har Torger Reve, rektor ved BI, sagt at vi er verdsmeistrar p� prototypar, men klarer ikkje � kom� mersialisere dei. Her gjer ein alts� eit fors�k. No var det �g etterlyst folk som st�ttar dette. Torger Reve, som faktisk er rektor p� ein av landet sine st�rste utdanningsinstitusjonar innan �konomi, har sagt at dette er ein god id�, ikkje minst ut fr� den modellen som no ligg f�re, og som ein skal kome tilbake med til Stortin� get. S� eit heilt enkelt sp�rsm�l til slutt: Er det slik at re� presentanten Gabrielsen like gjerne hadde sett at Regje� ringa sitt opphavlege forslag hadde vorte vedteke, som det som no ligg i forliket? Eg kan nok gje han ein del do� kumentasjon p� at det ikkje er veldig mange i n�ringsli� vet som meiner det, men det h�yrdest ut som om repre� sentanten Gabrielsen meiner det. Ansgar Gabrielsen (H): Til dette med det halvstatli� ge investeringsselskapet. Jeg er for s� vidt enig med Lilletun i at det ville v�re den rette betegnelse; men kj�rt barn har mange navn, og om en kaller det det ene eller det andre, er i grunnen ikke avgj�rende. Det jeg vil p�peke, er den endring i holdning som har v�rt i Kristelig Folkeparti og Senterpartiet -- og det er uomtvistelig -- som en kan lese ut av de innstillinger vi har hatt n�r det gjelder statlig eierskap i norsk n�ringsliv. Parallellen til Israel, som Lilletun drog i sitt innlegg, er for s� vidt interessant, men den styrker jo ikke hans 65 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 981 standpunkt, heller tvert imot. Der har de valgt ikke � g� inn p� eiersiden, nettopp for ikke � f� alle disse rolleblan� dingene. Det er jo noe av det som er selve kongstanken til Opseth. Det ser en hvis en leser den innstillingen som Opseth var leder av, og som ble utredet av Arbeiderpartiet. Det er et klassisk eksempel p� hvordan man skal ha p� seg tre hatter samtidig. Vi vet hvordan det har v�rt h�nd� tert tidligere, og det er grunn til � anta at en kanskje har det som siktem�l ogs� i denne saken. S� er det alts� en eller annen som har st�ttet dette. Det er klart at det er en del folk som st�tter dette, ikke minst de som ser muligheten til � forvalte eller bli delaktig i disse investeringene. Norsk Investorforum, som vi hadde inne til h�ring i komiteen, s� vel for seg en relativt sen� tral oppgave ved � ha en finger p� rattet i forhold til det� te. Hva som er lovet og ikke lovet, vet ikke jeg, men en vil alltid finne noen som st�tter dette. At en finner indus� triledere i halvstatlige selskaper som synes dette er en god id�, og som har v�rt med p� mye av dette, er heller ikke unaturlig. De har jo en karriere � ivareta. N�r det gjelder det skatte� og avgiftsopplegget som ble vedtatt i og med forliket, har det en litt annen innret� ning enn det opprinnelige. I sum er det likt: 12 milliarder kr mer i skatter og avgifter. Det utgj�r en litt st�rre be� lastning p� l�nnsmottakere enn p� n�ringslivet, s� sett fra n�ringslivets synspunkt vil det selvf�lgelig v�re po� sitivt. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Karin Andersen (SV): F�rst vil jeg ta opp SVs for� slag, som er omdelt. SVs hovedlinje i n�ringspolitikken er �kt satsing p� forskning og utdanning, mer risikokapital, god kommu� ne�konomi og god distriktspolitikk. Vi �nsker � legge om fra svart oljeavhengig �konomi til gr�nn milj�venn� lig kunnskaps�konomi. N�r jeg ser p� de generelle merknadene fra komiteen -- til og med enstemmige -- inneholder de ansatser til mange politikkomr�der som er helt i tr�d med SVs poli� tikk. Men jeg lurer p� om komiteen har ment at dette skal gjennomf�res, for det fins ikke sammenheng mellom de virkemidlene man vil bruke, og de m�lsettingene man sier man har, jf. det som har v�rt sagt om forskning f�r i dag. Og n�r Fremskrittspartiet og H�yre i generelle merknader er med p� en enstemmig hyllest til Regjerin� gens �konomiske politikk og styring, er det grunn til mis� tanke, jf. det som har v�rt sagt i debatten tidligere i dag. I virkelighetens verden er det ikke slik at flertallet vil styre med naturens t�legrense som hovedrettesnor. I vir� kelighetens verden lar man de internasjonale kapitalgi� gantene, �gutteklubben Grei�, tr�lfiskeadelen og matva� rehandelens yppersteprester f� lov til � styre utviklingen, helt uavhengig av fagre l�fter om m�lsettinger om �kolo� gi og milj�. N� har en av de aller ypperste av dem ogs� inntatt en av landets prekestoler -- har jeg sett -- for � ad� vare mot gr�dighetskulturen. Lenger mellom liv og l�re g�r det vel knapt an � komme. SV fremmer derfor forslag som er helt i tr�d med de generelle merknadene. Vi mener at det er n�dvendig for at disse virkemidlene n� skal komme p� plass. Vi gj�r det fordi det ikke skal v�re tvil om at dette har Stortinget ment, og at dette har Regjeringen ryggdekning for � gjen� nomf�re. S� til fisk: Fiskeriene er et av de viktigste omr�dene vi har, og SV fremmer forslag b�de n�r det gjelder juks, n�r det gjelder � f� samsvar mellom fl�ten og det ressurs� grunnlaget man har, og ikke minst n�r det gjelder hvor� dan kvotene skal fastsettes. Komiteen sier i en merknad: � Komiteen merker seg at med de fastsatte kvotene vil det v�re mulig � bygge opp gytebestanden for norsk�arktisk torsk til de anbefalte 500 000 tonn innen utgangen av 2003.� Det blir et fromt �nske. Jeg forutsetter at komiteen er kjent med at avtalen baserer seg p� et uttak p� 130 000 tonn over forskernes anbefalinger, og det i en tre�rig avtale, og at det ikke er tatt hensyn til svart fiske, et fiske som av Hav� forskningsinstituttet er kalkulert til 100 000 tonn i �ret. Er dette ansvarlig ressursforvaltning? Det er i hvert fall ikke � v�re f�re var, ta et sj�lstendig ansvar og ikke la seg presse p� hjemmebane til � g� utover naturens t�legrenser. Her trengs det et forslag som g�r p� dette: Mener man at grunnlaget skal baseres p� forskernes tilr�dinger, eller mener man det ikke? Derfor fremmer SV et slikt forslag. Vi har ogs� -- ikke i dag, men i et Dokument nr. 8�for� slag tidligere -- fremmet forslag om tiltak mot kugalskap og for et bedret smittevern. I tillegg fremmer vi i dag for� slag som g�r p� � bedre myndighetenes kontrollapparat. Norge er dessverre ikke lenger best n�r det gjelder dyre� velferd og tilsettingsstoffer. Men vi burde bli det. Det skjer ingenting her f�r EU eksploderer i panikk. F�rst da gj�r vi det, hvis EU gj�r det, sj�l om det er riktig. Norsk landbruk er ikke best n�r det gjelder renhet og trygghet. Det skal bli det. Tilliten til norsk mat er dess� verre vaklende. I �kologisk landbruk er som kjent spr�y� temidler, kunstgj�dsel og genmodifisering av innholdet ikke tillatt. Likevel er det en utbredt skepsis til dette, og man f�r s� sm� bevilgninger at det ikke er noen sjanse til � n� m�let om 10 pst. av dyrket areal til �kologisk land� bruk, som Stortinget har satt. Derfor har vi fremmet for� slag ogs� om det i dag. Myndighetene lar forskermilj�ene fortsatt bruke res� surser p� genforskning framfor � belyse viktige markeds� barrierer for sunn norsk mat eller � utvikle kunnskap om sammenhenger mellom mat og helse. Skal Norge fortsatt v�re et �kologisk u�land? Eller skal Norge som framti� dig kunnskapsnasjon etter oljealderen ha en matproduk� sjon som kan konkurrere n�r det gjelder milj� og kvali� tet? Da er vi n�dt til ikke bare � sette oss m�lene, men ogs� skaffe oss virkemidlene for � gjennomf�re den poli� tikken vi sier at vi er enige om. Leif Helge Kongshaug (V): De siste �rene har alle partier snakket varmt om behovet for nyskapning i norsk n�ringsliv, og om hvordan et st�rre verdiskapningsskap m� fylles med nye bedrifter og nye arbeidsplasser. � gj�re 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 982 Norge til et attraktivt land for n�ringsvirksomhet og in� vesteringer har v�rt gjennomgangsmelodien. Manns minne er tydeligvis kort. Denne h�sten har framst�ende representanter for regjeringspartiet sagt at det er greit � flytte arbeidskraft over fra det konkurranseutsatte n� ringslivet til offentlig sektor. Viktige distriktsn�ringer, som reiseliv, ble foresl�tt hardt rammet, noen snakket faktisk om strupetak. Bedrifter som ikke t�lte moms og konjunkturavgift, kunne oppfattes som ikke � ha livets rett. Budsjettet for grunnforskning og h�yere utdanning var det d�rligste p� mange �r til tross for tverrpolitisk enighet om �kt innsats p� omr�det for � sikre framtidig verdiskapning. Det har derfor v�rt et omfattende og kre� vende arbeid � komme fram til en budsjettavtale for 2001 som gir et godt budsjett for verdiskapning og sikring av arbeidsplassene. Jeg merket meg at Arbeiderpartiet i komiteinnstillin� gen er opptatt av hvor sm� bel�p som er flyttet p� N�ringsdepartementets budsjett. Dersom slike summer er s� viktige, burde det v�re en tankevekker at n�r det gjelder skatte� og avgiftssiden i budsjettet, som tross alt er det viktigste i en helhetlig n�ringspolitikk, er endringene rekordstore. Over 20 milliarder kr er flyttet p�, hovedsa� kelig for � hindre skadelige og dramatiske forslag fra Arbeiderpartiet om bl.a. ekstra arbeidsgiveravgift p� 1,5 pst., moms p� reiseliv, innstramning i delingsmodellen og skjerpelse av formuesskatten. Jeg vil spesielt nevne to viktige gjennomslag for Venstre. Det ene er fjerning av investeringsavgiften fra 2002, som inneb�rer lettelse for n�ringslivet p� ca. 6,5 milliarder kr. Investeringsavgiften er fragmentert, rammer tilfeldig og medf�rer betydelige innkrevnings� kostnader for det offentlige. N�r investeringsavgiften fjernes, vil det ogs� bidra til � forenkle skjemaveldet. Det andre er enigheten i budsjettavtalen om at delingsmodel� len, som straffer aktive eiere i egen bedrift, skal fjernes. Det vil gi en lenge etterlengtet rettferdighet mellom hver� dagssliterne i sm�bedriftene og de som lever sine liv i styrerommene. N�r det gjelder Arbeiderpartiets forslag til statlig in� vesteringsselskap, synes en betydelig forbedret utgave � f� flertall. I det ellers gode samarbeidet i sentrum skiller likevel Venstre lag med Senterpartiet og Kristelig Folke� parti i denne saken. � �pne for �kte statlige oppkj�p i private bedrifter ut fra h�yst uklare og sprikende kriteri� er, er � g� i feil retning og truer det private mangfoldet av eierskap i norske bedrifter. Det kan ikke Venstre v�re med p�. Det er for Venstre spesielt gledelig at sentrum har f�tt et l�ft for reiselivets norgesprofilering i utlandet. Reiseli� vet er en n�kkeln�ring i distriktene og fortjener n� lang� siktig satsing og stabile rammevilk�r. Venstre gir med dette et tydelig signal om v�r tro p� potensial i Norge for verdens raskest voksende n�ring. Videre er det viktig at budsjettet igjen gir signaler om at kysten som arbeidsplass blir tatt p� alvor. Tilbakef�� ring av midler til redningsselskapet, samt fortsettelse av arbeidet med digitalt kartverk til sj�s er viktige trygg� hetssignaler � gi til Kyst�Norge. Jeg er ogs� tilfreds med at refusjonsordningen for sj�� folk fortsetter som i dag. Store ferjeutgifter er fordyrende for et verdiskapende n�ringsliv som n�r sagt naturstridig har klort seg fast langs kysten. Det er gledelig at det i budsjettavtalen av� settes 80 mill. kr til reduksjon av ferjetakstene. Hadde det v�rt opp til Venstre alene, skulle midlene i sin helhet g�tt til � redusere n�ringslivets ferjekostnader. Resultatet som foreligger, g�r ikke s� langt, men er likevel sv�rt positivt og viser framtidig retning. Venstre er sv�rt glad for at Regjeringens forslag om et auksjonssystem for oppdrettskonsesjoner, som i prak� sis ville f�rt til at kun de mest kapitalsterke hadde n�dd opp, er kontant tilbakevist av Stortinget. Skuffende er det imidlertid at ikke Regjeringen f�lger opp flertallets vedtak i forbindelse med stortingsmeldin� gen om perspektiver p� utvikling av norsk fiskerin�ring n�r det gjelder skatteavsetningsordningen for fornyelse av fiskefl�ten. Jeg vil varsle at Venstre ikke vil legge den saken p� hyllen selv om Arbeiderpartiet tydeligvis har gjort det. En fiskefl�te som har en gjennomsnittsalder p� 20�30 �r, er ikke godt nok for fiskerinasjonen Norge, og staten burde v�rt med og p�skyndet en prosess med ut� skiftning gjennom tilskudd og kondemneringsordninger. Dette har vi dessverre ikke funnet plass til i budsjettet, men en moderne fl�te har ogs� med sikkerhet � gj�re, det har med rekruttering � gj�re, og det har med bedre utnyt� telse av biprodukter, som i framtida vil gi et potensial i milliardklassen, � gj�re. En historisk flyttesjau n�r det gjelder budsjettet, har f�rt til et godt budsjett for det nyskapende, kunnskapsba� serte og distriktsorienterte arbeidslivet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ansgar Gabrielsen (H): F�rst vil jeg gi honn�r til Kongshaug og Venstre for at de har greid � ha samme standpunkt i b�de ett og to �r n�r det gjelder dette halv� statlige investeringsselskapet, og at de i konkret handling gj�r hva de sa i forbindelse med n�ringsmeldingen da vi behandlet den for ett �rs tid siden. Det skal de ha all mu� lig kreditt for. I det budsjettforliket som er inng�tt, og som Kongs� haug var inne p�, er det flyttet 20 milliarder kr frem og tilbake -- jeg understreker frem og tilbake -- for summen er jo den samme som den som forel� fra Stoltenberg� regjeringen: ca. 12 milliarder kr i �kte skatter og avgifter. Det er ikke slik at man har avviklet konjunkturavgiften. Man har avviklet den p� l�nnsutgifter, men s� har man innf�rt den p� n�ringsbygg. Man har kompensert det med lavere avskrivningssatser, man har gjort innstram� ninger i delingsmodellen osv. S� dette er et slags null� sumspill, slik som det fremst�r. Det gjelder ogs� mom� sen, som, s� vidt jeg kan se, bare har v�rt etterspurt av Norges Bondelag -- det er vel ikke akkurat Venstre en skal gratulere her, men i st�rre grad Senterpartiet. S� er det et flaggskip som dras frem, og det er investe� ringsavgiften. Jeg tror det er meget fornuftig � f� en av� vikling av denne relativt s�rnorske aff�ren som investe� 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 983 ringsavgift er, ikke minst for dem av oss som har plundret med regnskap -- og hva som er innenfor og hva som er utenfor i forhold til det, skal jeg ikke komme inn p�. Men det som er sp�rsm�let mitt -- i den grad Venstre, og for s� vidt sentrum, tenker � fortsette logikken fra dette forliket, � �ke noen skatter og avgifter for � avvikle andre -- er: Hvilke skatter og avgifter er tenkt �kt ved avvikling av investeringsavgiften? Leif Helge Kongshaug (V): Jeg takker for gode ord og honn�r for at vi har holdt en st�dig kurs i forbindelse med det statlige investeringsselskapet -- representanten Gabrielsen hadde vel heller ikke forventet noe annet av oss i den sammenhengen. Det er helt klart at gjennom det budsjettforliket som n� har skjedd mellom Arbeiderpartiet og sentrum, har Venstre f�tt betydelig gjennomslag for viktige saker, til beste for n�ringslivet generelt og for n�ringslivet i dis� triktet spesielt. Det er grunn til � p�peke at bortfall av investeringsav� giften fra 2002 er en sak som Venstre stod hardt p� for og fikk gjennomslag for. Det er en sak som H�yres velgere alltid har dr�mt om � f� gjennomslag for, men som Venstre i praksis har klart i Stortinget. Og det er vi stolt av. Likes� skal delingsmodellen i skattesystemet -- som jeg var inne p� i innlegget mitt -- som straffer aktive eiere i egen bedrift, avvikles fra 2002. S� jeg synes at Venstre med sin styrke p� Stortinget har f�tt til utrolig mye gjen� nom dette budsjettforliket. N�r det gjelder bortfall av investeringsavgiften, som skal skje fra 2002, og hvordan den skal kompenseres, kan det ikke v�re riktig � g� inn p� det fra denne talerstol her og n�. Men det er jo selvf�lgelig en sak som det er opp til Regjeringen � komme tilbake med i forbindelse med kommende saker og i forbindelse med statsbudsjet� tet for 2002. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre� sidentplassen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsr�d Grete Knudsen: Hvis vi skal kunne f�re en fremtidsrettet n�ringspolitikk -- og det skal vi -- er det n�dvendig � kunne forst� de endringene som skjer i sam� funnet. Sentralt st�r forst�elsen av sammenhengen mel� lom de teknologiske endringene og fremveksten av den nye �konomien, som igjen betyr at n�ringene -- gamle som nye -- m� forholde seg aktivt til den nye teknologien. Det er videre viktig � skj�nne hva disse teknologiske og �konomiske endringene betyr for de rammebetingel� sene som til dels er rettet inn mot en annen tid, men som fortsatt lever i beste velg�ende og som har sterke forsva� rere. Det er ogs� viktig � kunne vurdere valg av nye l�s� ninger som gj�r at vi kan fange inn n�ringene og deres nye behov, enten dette gjelder de nye n�ringene eller de etablerte n�ringene. Et eksempel p� etablerte ordninger har v�rt verftsst�tten, som n� flates ut. Noen vil ogs� nevne refusjonsordningen for sj�folk, mens mindre vekt er blitt lagt p� � stimulere kanskje akkurat de samme n� ringene til � takle endringer og omstillinger for � kunne klare en stadig mer aggressiv internasjonal konkurranse. Det samme gjelder rammevilk�r for nye n�ringer, som krever ny forst�else, politikk og organisering p� ulike ni� v�er, men som n� m�tes til dels med virkemidler rettet inn mot en annen tid. Slik sett kan vi trygt si at vi st�r ved et veikryss der vi faktisk m� klare flere ting p� samme tid. Noe av det som skjer, er at industrisamfunnets motset� ninger mellom arbeid og kapital utvikler seg p� en annen m�te enn tidligere. Samtidig synes det � utvikle seg st�r� re forskjeller i samfunnet p� flere omr�der -- �the winner takes it all�. De som lykkes, oppn�r store inntekter ved at mangel p� kompetanse gj�r at arbeidsgivere er villige til � betale sv�rt mye for � f� denne arbeidskraften. Et annet omr�de er derfor utdanning og kompetanse. De krav som den rivende teknologiske utviklingen f�rer med seg, kan inneb�re �kende forskjeller i samfunnet. Ogs� regionalt er forskjellene i ferd med � vokse, f.eks. utflytting av kompetent arbeidskraft fra Nord�Norge. De med relevant utdanning s�ker til kompetente fagmilj�er. Dette er ikke noe vi bare kan vedta oss bort fra. Disse utfordringene kan synes store og er s�rdeles krevende for et samfunn der likhetstanken st�r sterkere enn i de fleste andre land. Samtidig har vi st�rre forutsetninger enn de fleste andre land for � utf�re de grep som kan kombinere innovasjon og verdiskapning med en erkjennelse av at alle m� hjel� pes inn i den nye �konomien. Alle m� v�re med, ogs� de tradisjonelle n�ringene m� konkurrere om kompetanse. V�re tradisjoner for � skape sosial enhet kan ogs� brukes som konkurransefortrinn. Men alt dette krever innsikt i de spilleregler som vil prege den nye �konomien. I utformingen av en fremtidsrettet n�ringspolitikk er det derfor to sp�rsm�l som m� besvares p� samme tid: Hvordan utforme en n�ringspolitikk som bidrar til ny verdiskapning i et omfang som reduserer avhengig� heten av oljeinntektene og sikrer velferdsstaten ogs� p� lang sikt? Hvordan sikre at denne prosessen skjer uten at store deler av samfunnet blir st�ende utenfor, men kan utnytte de mulighetene som skapes som f�lge av endring� ene? Stikkord vil bli: Vi m� makte omorganisering av mange institusjoner i samfunnet, og dermed virkemidlene. Staten vil m�tte f� en ny rolle, der samspillet mellom stat og private vil v�re viktig. Tiltak for innovasjon og ny� skapning som en meget viktig del av n�ringspolitikken, kompetanse�oppbygging, utvikling av kunnskaps� og kompetanse�milj�er med utgangspunkt i sv�rt viktige n�ringsklynger for landet v�rt vil m�tte st� sentralt. Mye av dette er smertefullt, for vi kan ikke gj�re mer av alt, men m� foreta valg for � hjelpe til med omstillingene. Som f�lge av den utviklingen vi er inne i, vil ogs� sta� ten f� endret sine roller. Det har vi erfart med det gamle Televerket, n� Telenor, vi ser utfordringene for NRK, som ogs� m� takle en markedsmessig konkurranse, gjer� ne i nye allianser, vi ser det med Postverket, der e�mail, 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 984 e�handel og andre elektroniske l�sninger inneb�rer en �pen internasjonal konkurranse. Resultatet er at den rollen som staten kan og b�r spil� le, er i endring. Kravene til statlig eier om � vise kom� mersielle hensyn og � ha kommersiell kompetanse inne� b�rer at statens rolle p� mange omr�der blir mer lik den private eiers rolle. Selv om staten ogs� har andre virke� midler, som f.eks. ervervsloven, standardkrav og kvali� tetssikringer, viser praksis at kommersielle konkurranse� forhold stadig virker sterkere inn fordi vi er en del av en �pen internasjonal og intens konkurranse. Slik Regjeringen ser det, vil det v�re sammenhenger der staten ogs� kan v�re en bedre eier enn private fordi det ogs� er viktige samfunnshensyn � ta, eller at det kan v�re s�rlige langsiktige forhold som spiller inn. Sam� spillet mellom stat og private vil da v�re viktig. Behovet for staten forsvinner ikke, men rollen blir en annen. Ser vi f.eks. til Japan, ser vi at myndighetene gjennom statlige midler er med p� � bygge opp sterke innovasjonsmilj�er. Det samme ser vi mange andre steder -- i USA, i Singapore og -- som representanten Lilletun helt riktig nevnte -- i Israel. Organiseringen av s�kornfondene, startfondene og n� investeringsselskap kan v�re v�re eksempler p� dette. N�r det gjelder investeringsselskap, viser all erfaring internasjonalt og nasjonalt at det er to forhold som er avgj�rende for at det skal bli en suksess. Det ene er at selskapet har en viss st�rrelse og at det har et avgrenset bransjefokus -- en viss st�rrelse p� grunn av evne til risiko, men ogs� for � f� et kompetent lederskap. Norge ligger d�rlig an n�r det gjelder innovasjonsevne og kunnskapsbasert n�ringsvirksomhet, men vi har store muligheter. Vi har en meget kapitalsterk stat, vi har en velutdannet befolkning, vi har en befolkning som er av� anserte brukere av ny teknologi, og vi har h�y kompetan� se innen viktige n�ringsklynger og gode samarbeidsrela� sjoner i v�rt arbeidsliv. De aller viktigste virkemidlene i n�ringspolitikken vil alts� v�re innovasjon og kompetanse. Denne konkurran� sen er ogs� global. Folk flytter dit vilk�rene er best, der fagmilj�ene er berikende og der det er mulig � sikre at f.eks. begge foreldrene har muligheter til � realisere seg selv. Det er derfor en stadig st�rre sannhet at under jobb� intervju er det faktisk den arbeidss�kende som intervjuer arbeidsgiveren, for han m� svare p� hva han og bedriften er villig til � stille opp med for � f� arbeidskraften og be� holde den. Et annet konkurransefortrinn Norge b�r utnytte, er at vi er store brukere av h�yteknologiske produkter og l�s� ninger. Her vil handlingsplanen for bredb�nd st� sentralt for � stimulere flere vanlige brukere til � satse p� ny tek� nologi b�de hjemme og p� jobben, slik at vi ogs� deri� gjennom fortsatt kan v�re et aktivt testland, men enda mer ambisi�st: et aktivt utviklingsomr�de ogs� for uten� landske og globale bedrifter. Modernisering av offentlig sektor st�r ogs� her sen� tralt. Det kommer til dels p� grunn av folks behov for bedre, bredere og mer tilpassede tjenestetilbud, men ogs� som en f�lge av de nye teknologiene. Denne utviklingen kommer ogs� til � skape grunnlag for ny n�ringsvirk� somhet. En politikk for de neste �rene m� ta utgangspunkt i de grunnleggende forandringene som samfunnet gjennom� g�r som f�lge av den teknologiske revolusjonen og glo� baliseringen av �konomien. Vi m� rydde plass til de nye n�ringene og de etablerte clustrene, klyngene, der vi fra f�r av er gode. Det m� gj�res gjennom kompetanseutvik� ling og kunnskapsmilj�er, ved � fornye offentlig sektor, men ogs� ved � utnytte statens kapitalst�tte. Jeg mener at den innstillingen som ligger p� bordet i dag til dr�fting, danner et meget godt grunnlag for et bredt flertall omkring disse linjene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg �nsker p� vegne av Fremskrittspartiet � ta opp med statsr�den sp�rsm�let om internasjonal markedsf�ring av Norge som turistland. Jeg vet at statsr�den har v�rt konfrontert med det sp�rsm�let en rekke ganger, for Regjeringen har i l�pet av de siste seks m�nedene redusert bevilgningene to ganger. Utviklingen er bekymringsfull fordi norsk turisme innen brede segmenter er i stagnasjon eller taper mar� kedsandeler. Her er det store muligheter, for vi har ledige ressurser i Norge. Det vi mangler, er kundene. Reiselivs� n�ringen er viktig for distriktene, den skaper mange kvinnearbeidsplasser, og den er fremtidsrettet. Fremskrittspartiet g�r lengst av alle partiene i � bevil� ge midler til reiselivsn�ringen, fordi vi ikke ser den som et selektivt virkemiddel, men generelt, fordi den virker for mange bransjer og bedrifter over hele landet. Vi har p� v�rt utenlandsbudsjett satt av 200 mill. kr til interna� sjonal markedsf�ring, f.eks. gjennom TV�kampanjer. Unders�kelser viser jo at Norge er veldig lite kjent som turistland, og det trengs en innsats her. Jeg vil sp�rre statsr�den: Hva er begrunnelsen for at Regjeringen ikke har �nsket � prioritere dette omr�det? Statsr�d Grete Knudsen: Regjeringen vil f�lge opp det som l� i innstillingen fra komiteen og som det var bred enighet om da man i v�r dr�ftet reiselivsn�ringen. Jeg har flere ganger, ogs� i svar til representanten Kongs� haug nettopp, svart at vi er innstilt p� at det skal gj�res et l�ft, ogs� sammen med organisasjonene og reiselivsbe� driftene. Turistr�det har n� under planlegging en internettpor� tal, der det skal gj�res enklere ved at man kan komme inn p� portalen og f� videre anvisninger om de konkrete reisem�lene og tiltakene. Men som jeg ogs� tidligere har sagt: Det gjelder ikke bare Turistr�det. Det dreier seg jo ogs� om Eksportr�det, alts� hele den internasjonale of� fensiven som gj�res fra Norges side, ogs� gjennom Uten� riksdepartementet og gjennom v�re utenriksstasjoner. Det er et tungt arbeid � bygge opp en merkevare, og her har vi nok et stykke � g� for � kunne samle alle disse kreftene i en mer felles offensiv, slik at det bildet som kommer ut, kanskje blir langt mer entydig enn det som er tilfellet i dag. 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 985 Ansgar Gabrielsen (H): I forbindelse med b�rsintro� duksjonen av Telenor har selskapet brukt store midler p� � markedsf�re dette b�de i inn� og utland, og det er natur� lig at n�r et selskap av en slik st�rrelse skal b�rsintrodu� seres, m� det gj�res p� et grunnlag som st�r i et rimelig forhold til st�rrelsen p� selskapet. N� er det slik at det har versert en del ting under fer� den, og i Dagbladet i dag er det en kronologisk gjennom� gang av hva som har foreg�tt de siste to�tre d�gnene, mens tegning enn� p�gikk. Det brukes uttrykk som at man f�ler seg lurt; meklerne har overdrevet en uttalt et� tersp�rsel, som har f�tt investorer til � overtegne seg i den tro at de ville f� en prosentvis andel av de aksjene som de egentlig skulle ha, og s� viser det seg kanskje -- i den grad Dagbladets kilder er riktige -- at s� ikke er tilfellet. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er basert p� at det frem� kommer at departementet ogs� har hatt �en finger med i paien� i disse m�tene som har foreg�tt, og vi har s�gar sett statsr�dens blide �syn p� bilder sammen med eliten i Telenor. Sp�rsm�let mitt er om statsr�den er forn�yd med den h�ndteringen som har v�rt gjort fra meklernes side i den avsluttende fasen -- da snakker jeg om de siste to�tre d�gn -- gitt at det som fremkommer i Dagbladet i dag, er riktig. Forst�r statsr�den den frustrasjonen som en del kj�pere, is�r p� norsk side, f�ler i forhold til dette, og at en del av dem valgte allerede p� mandag � selge seg ut med betydelige tap? Og til slutt: Kan statsr�den bekrefte detaljer som har versert om hvor mye staten/Telenor har tapt p� utsettelse av b�rsintroduksjonen p� grunn av utbytteskatten, som Regjeringen foreslo? Statsr�d Grete Knudsen: For � svare p� det siste f�rst: Svaret er nei. Jeg kan ikke svare p� verken om en har tapt eller hva en har gjort, fordi den verdien som n� ligger p� b�rs, faktisk er den verdien som markedet gir. Og da kan man ha mange spekulasjoner om hva den had� de v�rt for en m�ned siden, for to m�neder siden, et �r fremover osv. N�r Stortinget s� klart har �nsket at Tele� nor skal p� b�rs, m� vi ogs� ha tillit til selskapet ut fra en langt mer langsiktig ordning. Det er derfor ikke mulig � svare p� alle de antydningene som er kommet, heller ikke p� en del av de antydningene som kommer n� etter tre dager -- tre dager. Jeg har ogs� sett dette i Dagbladet i dag. Jeg har ikke noe grunnlag for � g� inn i en kommunikasjon som har v�rt mellom tilretteleggere og norske investorer. Det m� akt�rene selv gj�re rede for, de som har v�rt involvert akkurat i det. Men det forundrer meg jo litt at en del som mener de er absolutt kompetente p� b�rs, kompetente til � makte dette, f�ler seg litt snytt. Det harmonerer liksom ikke helt. Fra v�r side har vi hatt et meget tillitsfullt og et veldig n�rt forhold til tilretteleggerne. Vi har ikke grunn til � tro at de st�r for noen d�rlig forretningsskikk. I tillegg til det har vi ogs� hatt med oss r�dgivere som har v�rt helt uav� hengige, av de mest kompetente internasjonale finans� meglerhus, og som ikke selv har hatt noe � tjene underveis i denne transaksjonen, og r�dene deres har v�rt entydige. Morten Lund (Sp): Senterpartiet er positiv til at vi skal ha en aktiv stat, ogs� som eier, og en aktiv stat som vil noe til beste for Norge. Vi synes det er selvsagt at med den kapitalstyrken vi har, m� staten hjelpe til. Og det er ikke noe s�rnorsk, ikke p� noe sett og vis. Det som kanskje er litt s�rnorsk, er at det er s� mange som er skeptiske til staten som eier. Vi b�r ogs� utpeke satsingsomr�der, og vi b�r satse kapitalen v�r p� forskning innenfor de satsingsomr�dene. Men ogs� der m� forutsetningen v�re at det skal v�re verdier som forblir i Norge, og at vi da bruker kapital� styrken til � bygge med tanke p� Norge. Senterpartiet er med og st�tter investeringsfondet p� det grunnlaget. Og vi er helt enig med Thorbj�rn Jagland n�r han som stats� minister sa at vi m� si nei til bitvis salg av Norge. P� siste landsm�te sa han at vi m� ha mottiltak mot bedriftsslak� terne. Han sa ogs� at det er ikke�kreftene som har over� tatt styringen med utviklingen i dette landet, og det m� vi f� gjort noe med. P� grasrota i bedriftene er folk fullstendig enig i dette. Men s� ser de at det som blir sagt skal skje, skjer ikke. Det er ikke noe vilje bak. Og det farligste som finnes, er at en sier at en skal gj�re en ting, og s� gj�r en ikke noe, som n�r folk fra Nycomed Pharma kommer og sier at departementet og de er blitt lurt. Det l� en plan bak � flytte farmasien fra Oslo til �resund�omr�det, den planen l� der -- de sa det motsatte, at overtakelsen var for � styrke bedriften i Oslo -- og det er bevist at slik var det, det m�tte v�re slik, og s� vil ikke departementet gj�re noe med det. S� jeg vil sp�rre om statsr�d Knudsen mener at staten skal ville det samme som eier og som myndighet, at vi trenger et lovverk, og vi trenger v�r kapitalstyrke for � sik� re nasjonalt eierskap innenfor de omr�dene vi vil satse mest p�. Statsr�d Grete Knudsen: Jeg tror at representanten Morten Lund og jeg er helt enige om at vi m� sikre at verdiskapningen skjer fra og i Norge, og helst med nor� ske ut�vere. Men vi m� selvsagt ogs� v�re �pne for at utenlandske investorer og eiere finner det riktig ogs� � v�re i Norge. Mange industrisamfunn hos oss er jo blitt bygd opp med utenlandsk kapital og utenlandske eiere. Men s� viste jeg i mitt innlegg til at en del virkemidler som vi har brukt, og som vi kanskje fremdeles er sterke forsvarere av, ikke virker s� godt lenger i dette interna� sjonale markedet, n�r b�de kapitalen flyter over grensene og bedriftene flytter mellom landene. Ogs� norske be� drifter g�r ut -- Norske Skog, fra omr�det til Morten Lund, er et veldig godt eksempel p� at man g�r ut og slu� ker andre. Sp�rsm�let er da om det er rigide lovverk som er det riktige, eller om vi m� sikre virkemidler som sti� mulerer gjennom kunnskap, gjennom innovasjon og gjennom � bruke staten -- og statens midler -- som kom� mersiell akt�r p� viktige n�ringsomr�der. Og det er jo nettopp det investeringsselskap og komiteen legger til rette for, slik jeg opplever det, at her kan det v�re helt bestemte omr�der der Norge kan ha fortrinn, og at man lager en forretningsid� p� disse omr�dene for � stimulere 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 986 en slik utvikling. Men ellers er det meget vanskelig hvis man ikke har v�rt veldig klar p� det juridiske, � komme tilbake i etterh�nd og pr�ve � bevise noe n�r det faktisk ikke er mulig. Der henviser jeg til saken med Nycomed -- man kan mene, men her dreier det seg om � kunne bevise. Karin Andersen (SV): Statsr�den sa i sitt innlegg at det var viktig � forst� endringene og den nye �konomien, og forholde seg aktivt til det. Sett i lys av det, er det vel litt underlig at man har kj�rt videre p� den samme tem� poplanen n�r det gjelder b�rsintroduksjonen av Telenor, for meg bekjent har ikke Stortinget bedt om at dette skul� le skje akkurat n�. N� sier statsr�den at de har f�tt entydi� ge r�d fra sine r�dgivere i denne saken. Men er det slik at Regjeringa sj�l overhodet ikke har vurdert at man kan� skje burde ha valgt et tidspunkt som var mer egnet, for ikke � tape s� mye i verdi som man n� har gjort? Det er riktig at vi ikke vet hvordan dette g�r p� sikt, men i ut� gangspunktet har man alts� valgt det som ser ut til � v�re det verst mulige tidspunktet. S� til et annet omr�de som er viktig for n�ringslivet i distriktene, og det er den differensierte arbeidsgiveravgif� ten. Den er n� bare midlertidig godkjent fram til og med 2003, og da skal hele ordningen opp til ny notifikasjon. Dette har denne regjeringa og den forrige regjeringa mot� satt seg � komme til Stortinget � fortelle om konsekvense� ne av, eller � forberede. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Blir vi i stand til � finne et annet regelverk, et annet system, som kan opprettholde st�tteniv�et og en geogra� fisk differensiering? Senest i g�r var Stortinget ikke villig til � g� med p� det -- Senterpartiet og SV fremmet et for� slag, vi trakk det, og vi kommer tilbake til det. Men er det virkelig slik som kommunalministeren skrev i et brev til kommunalkomiteen, at dette har ikke Regjeringa sett p� enn�? Jeg synes det er ganske skremmende. Hele poenget her er jo at vi vil v�re helt avhengige av at Regjeringa kan argumentere godt for n�dvendigheten av slike ordninger, hvis vi i det hele tatt skal f� lov til � beholde noen av dem framover. Statsr�d Grete Knudsen: F�rst til Telenor, der SV har en annen oppfatning -- man har ikke �nsket � ha Tele� nor p� b�rsen. Men samtidig sitter ogs� SV med et pro� blem, nemlig: Hvordan oppkapitalisere selskapet Telenor n�r det ikke er et flertall i Stortinget for det? Det er en realitet som ogs� SV m� ta innover seg n�r en er helt negativ til � gj�re denne emisjonen. Da koker det egentlig ned til hvilket tidspunkt som er det riktige. Og n�r det n� antydes at man fra selskapets side gjerne kunne ha ventet, synes jeg det er merkelig at SV er i stand til � se inn i denne glassklokken og se at mulighetene et halvt eller ett �r senere ville v�re bedre b�de for selskapets �konomiske situasjon og for � f� armslag, og at forholdene for IT�aksjene ville v�re bedre om et halvt eller ett �r. Alle de r�dgiverne vi har hatt -- og Regjeringen -- har vurdert det, styret har vurdert det, uav� hengige r�dgivere og tilretteleggere har vurdert det, og alle har kommet til at dette var riktig for selskapet n�, ogs� ut fra den realitet som man forholder seg til if�lge Stortingets flertall. Helt til slutt n�r det gjelder den differensierte arbeids� giveravgiften: Jeg tror at jeg ogs� der vil si at vi i stedet for etablerte virkemidler m� finne de nye virkemidlene. Her er det ikke snakk om at man skal finne noe som ikke drar i riktig retning b�de for bosetting og for � videreut� vikle v�r kompetanse i de ulike regionene, men det kan godt v�re at noen av de ordningene vi har, m� endres. Leif Helge Kongshaug (V): Ved en forglemmelse ble ikke Venstres forslag i budsjettinnstillingen fremmet i mitt hovedinnlegg, s� jeg tillater meg � gj�re det her og n�. I budsjettproposisjonen er det redegjort n�rmere for investeringsselskapet og dets form�l. Form�let med sel� skapet er bl.a. at det skal fokusere p� n�ringsklynger med potensial for framtidig verdiskapning. I Nationen i dag st�r det � lese: �Regjeringen �pen for norsk genbank�. Videre st�r det: �Regjeringen vil diskutere mulighetene for � etablere et halvstatlig norsk selskap for � drive genkartlegging i Norge.� Videre i artikkelen st�r det at n�ringsministeren i brev har uttrykt at �helseministeren vil innkalle til et felles m�te om saken�. I ettertid synes det � komme uklare signaler fra Regje� ringen om hva som er realiteten i dette. Mine sp�rsm�l til statsr�den blir da: Er genkartlegging del av en viktig n� ringsklynge med potensial for framtidig verdiskapning? Er det aktuelt � etablere et nytt halvstatlig selskap for � drive genkartlegging i Norge? Eller er det investerings� selskapet som f�r flertall i dag, tenkt brukt til � etablere et halvstatlig norsk selskap for genkartlegging her til lands? Presidenten: Representanten Kongshaug har tatt opp det forslaget han refererte til. Statsr�d Grete Knudsen: Sp�rsm�let om en gen� bank g�r jeg ut fra refererer seg til et brev som b�de hel� seministeren og jeg har mottatt fra Erik Must�gruppen, der han tar opp at han �nsker � dr�fte dette videre med oss. Det er helt klart at n�r vi har f�tt en henvendelse, har vi sagt at vi gjerne vil h�re hva Must�gruppen �nsker. Det har ikke v�rt avholdt noe m�te, s� jeg vet ikke hva Must�gruppen tenker p�, utover at jeg ser av avisene at �n i gruppen er positiv til et investeringsselskap. N�r det gjelder investeringsselskapet, og om dette eventuelt blir datterselskap eller noe som blir rettet inn mot en forretningsid�, vil jo saken bli forelagt Stortinget, slik Stortinget har bedt om. Stortingets flertall, som st�r bak investeringsselskapet, har vist til at viktige omr�der � g� inn p� kan v�re IKT, energi og milj�, helse og biotek� nologi. Dette er i tr�d med det som hele Stortinget sluttet seg til i forbindelse med forskningsmeldingen, og som faktisk er gjentatt n� fra n�ringskomiteens side. Det vil 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 987 v�re etter de linjene vi n� vil utarbeide det konkrete for� slaget om et investeringsselskap. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Terje Knudsen (Frp): Fremskrittspartiet mener at Norge har naturgitte forhold som muliggj�r h�sting av marine ressurser p� en god og effektiv m�te. Det ble i fjor eksportert fisk og fiskevarer for til sammen 30 milliarder kr. Vi mener derfor at fisk og marine pro� dukter har potensial til p� sikt � kunne utvikle seg til den viktigste eksportn�ringen. Derfor er det viktig � legge til rette for en b�rekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sj�� pattedyr, skjell, tang og alger. Men Fremskrittspartiet mener at dereguleringen og li� beraliseringen av fiskerin�ringen g�r for langsomt. Det som burde v�re en effektiv og frittst�ende n�ring, er fortsatt preget av en mengde offentlige tiltak, regulerin� ger og lovp�legg. Det er maktp�liggende for oss � presi� sere dette, selv om vi erkjenner at fiskerin�ringen m� re� guleres til en viss grad, bl.a. fordi ingen har naturlig eien� domsrett til havets ressurser. Likevel synes vi at det er for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert p� � sikre konkurransefrihet innen n�ringen, og dagens mengde reguleringer, forskrifter og regler. Sj�pattedyr er en del av det �kologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for be� standen av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel, bl.a. i �st� og Vestisen, er n� blitt s� stor at den er i ferd med � bli en alvorlig trussel for enkelte fiskebestander, og har faktisk v�rt det ganske lenge. Derfor vil Fremskrittspar� tiet arbeide for en �kning av selfangsten gjennom � etab� lere en avtale med Russland om dette. I denne forbindelse kommer vi ikke utenom � nevne den norske v�gehvalfangsten. Denne fangsten bidrar til � skape l�nnsomme arbeidsplasser for fangere, produsen� ter og tilh�rende n�ringer langs kysten. Vi vil ogs� her minne om Fremskrittspartiets Dokument nr. 8�forslag hvor vi ber Regjeringen omg�ende oppheve Norges selv� p�lagte eksportforbud av produkter fra v�gehval, en sak som er til behandling i komiteen. Fremskrittspartiet mener det er altfor strenge vilk�r n�r det gjelder tildeling av konsesjon for havbruk/opp� drett, og at dette virker negativt for n�ringen. Vi er pri� m�rt av den oppfatning at konsesjonsordningene skal fjernes, og at begrensningene kun skal v�re de som f�l� ger av forurensning og veterin�re hensyn. Det naturlige m� v�re � arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal til� rettelegge i sine reguleringsplaner for slik n�ringsvirk� somhet. Vi mener videre at f�rkvoter innen denne n�rin� gen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor m� bringes til opph�r. Skal vi f� den vekst i denne n�ringen som etterstrebes for �rene som kommer, m� Norge f� til en mye bedre lakseavtale med EU enn tilfellet er i dag. Som kjent skal det h�sten 2001 forhandles om ny lakse� avtale som skal iverksettes i juni 2002. Mange aspekter ved lakseavtalen m� omarbeides eller fjernes ved de nevnte reforhandlinger. N�r det gjelder fiskeriavtalen, vil Fremskrittspartiet g� inn for at n�ringsavtaler og annen selektiv virkemid� delbruk m� avvikles, unntatt n�r det gjelder tilskudd til selfangst. Vi mener at selv med endrede fiskekvoter for fiske� slag i 2001 vil det v�re gode vilk�r for n�ringen. Vi vil derfor som et alternativ �pne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedret avkastning av det vi kan kalle fiskeformuen. Fremskrittspartiet vil ogs� understreke betydningen av � ha et n�ringsperspektiv p� fiskerin�ringen. Vi mener derfor at distriktspolitikk og kompetansehevende tiltak m� ivaretas bl.a. gjennom det ordin�re virkemiddelappa� ratet og utdanningsinstitusjonene, uavhengig av n�ring. Statsr�d Otto Gregussen: Den framtidige nasjonale velferden vil avhenge av hvordan vi i �rene som kom� mer, erstatter nedgangen i oljeinntektene. Utl�sing av verdiskapningspotensialet i fiskeri� og havbruksn�rin� gen vil v�re av sentral betydning for mulighetene til � opprettholde velferdsniv�et, slik at Norge ogs� i framti� den er et av verdens beste land � bo i. Det er dette som ligger i visjonen Verdier fra havet -- Norges framtid. Verdivekst og nyskapning kommer ikke av seg selv; det er n�dvendig med handling i dag for at verdiskapnin� gen om 10, 20 eller 30 �r skal kunne realiseres. Jeg kan derfor slutte meg til n�ringskomiteens under� streking av at det er behov for � satse mer offensivt p� fiskeri� og havbruksn�ringen i �rene som kommer. I Fiskeridepartementets budsjettforslag er det prioritert � styrke innsatsen innenfor marin forskning, nyskapning, trygg sj�mat, infrastruktur og sikkerhet, som er viktige forutsetninger for � kunne utl�se verdiskapningspotensi� alet i n�ringen. En av de st�rste utfordringene framover er � legge til rette for at vi har folk nok til alle de arbeidsplassene som vil bli skapt i de marine n�ringene. Vi er avhengig av at n�ringen tiltrekker seg ungdom og h�yt kompetent ar� beidskraft fra et bredt spekter av fagomr�der. Dette vil stille krav til n�ringen om attraktive arbeidsplasser som gir rom for personlig utvikling, fritids� og familieliv, god l�nn og ikke minst trivsel. Dette vil igjen stille krav til le� vende samfunn som gj�r at folk vil bo langs kysten. Den siste tids fokusering p� kugalskap, beinmel i f�r osv. understreker at trygg mat blir stadig viktigere. Mar� kedet krever �kt offentlig kontroll og dokumentasjon av at innsatsfaktorene og produktene er trygge. Dette gjel� der selvsagt ogs� for sj�mat. Regjeringen har derfor fore� sl�tt en vesentlig styrking av bevilgningene til trygg sj�� mat under Fiskeridirektoratet og Ern�ringsinstituttet. Jeg er ikke ukjent med at det g�r og har g�tt rykter om at det finner sted ulovligheter, b�de i form av kvotejuks og ulovlig utkast. Slike rykter har versert i flere �r, og Kystvakten, Fiskeridirektoratet og salgslagene, som er v�re kontrollinstanser, har gjennom disse �rene utf�rt et betydelig arbeid for eventuelt � verifisere disse ryktene. Det er ogs� utviklet et godt samarbeid med skatte� og tollmyndigheter. I den grad kontrollinstansene har kom� met over uregelmessigheter, er sakene overlatt p�tale� 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 988 myndigheten eller avgjort ved forelegg. Det m� kunne sies at kontrollvirksomheten har avdekket en rekke u� regelmessigheter, men ikke av et slikt omfang som er blitt antydet i det siste. Fiskeridirektoratets kontrollinnsats har de siste �rene v�rt konsentrert om omsetningskontroll, spesielt rettet mot kj�persiden. Videre har man de siste �rene tatt i bruk muligheten for � ha inspekt�rer om bord i fiskefart�y, og vi har i �r innf�rt tvungen bruk av satellittsporing for havfiskefl�ten. De lovbrudd som er avdekket, og de erfa� ringer som kontrollinstansen p� denne m�ten har tilegnet seg, har dannet grunnlaget for at Fiskeridirektoratet esti� merer kvotejukset til � ha et omfang p� 5�15 pst. av de fastsatte kvoter innenfor torskesektoren og p� 10�20 pst. innenfor sildesektoren. Fiskeridepartementet tar selvf�lgelig ogs� velfunderte p�stander om ulovligheter p� alvor. Men det kan ikke v�re slik at ut�velsesreglene for denne n�ringen, med et mangfold av akt�rer innenfor enorme havomr�der, skal baseres p� rykter. Det ville v�rt uansvarlig av meg. Jeg m� ta utgangspunkt i de opplysninger som fremkommer av kontrollinstansenes og p�tale� og domsmyndighetenes virksomhet innenfor dette omr�det. Og disse tegner et noe mindre dramatisk bilde enn det vi har kunnet lese ut av media de siste dagene. Fiskeridepartementet forbereder n� raskest mulig gjennomf�ring av �kt omfang av kontrollvirksomheten. Fiskesalgslagene skal i samarbeid med kontrollmyndig� hetene �ke sin egen kontrollvirksomhet, og det skal etab� leres et system for landingssedler. Jeg har allerede in� struert fiskeridirekt�ren om � gjennomf�re en stram praksis med suspendering eller tilbaketrekking av er� vervstillatelse eller kj�peregistrering n�r ulovligheter blir p�vist. I tillegg skal n�ringens organisasjoner utarbeide en etikkplakat og s�rge for bred diskusjon om holdninger og etisk bevissthet innenfor sine egne organisasjoner. Til v�ren skal Fiskeridepartementet fremme en odels� tingsproposisjon om endringer i r�fiskloven og salt� vannsfiskeloven med sikte p� � oppn� en mer effektiv kontrollvirksomhet. Jeg merker meg at ogs� komiteen er bekymret for overkapasitet innenfor fiskefl�ten, og at en vedvarende overkapasitet framst�r -- i tillegg til juks og ulovlig fiske -- som en trussel overfor knappe fiskebestander. De siste �rene har veksten innenfor produksjonen av laks og �rret v�rt tatt ut i form av �kte f�rkvoter. Jeg me� ner imidlertid at det er viktig at vi tar hele kysten i bruk og ogs� utnytter det potensialet som finnes i uutnyttede sj�arealer. Det er derfor bred enighet om at det n� blir ut� delt nye konsesjoner for produksjon av laks og �rret i l�� pet av 2001. Med bakgrunn i at det er hevet over tvil at laksekonse� sjoner representerer store verdier, mener jeg det er rime� lig at staten tar et vederlag for den eksklusive rettigheten til � drive med produksjon av laks og �rret. Det vil derfor bli krevd vederlag for de konsesjoner som skal deles ut i 2001. Fiskeridepartementet er n� i gang med � utrede hvor� dan en ordning med vederlag b�r gjennomf�res. Forslag om hjemmel i oppdrettsloven til � ta vederlag ved tilde� ling vil bli sendt p� alminnelig h�ring, og Regjeringen vil fremme en odelstingsproposisjon om dette i l�pet av v�ren. Mange har gode grunner til at nettopp de b�r f� tildelt konsesjoner. For meg er det imidlertid viktig at vi n� gj�r et grundig arbeid med utarbeidelsen av retningslinjene for tildeling av de nye konsesjonene. V�rt m�l med kon� sesjonstildeling er � f� fram gode prosjekter for � ta i bruk hele det potensialet som kysten har. Derfor vil vi legge mye arbeid i � lage en tildelingsforskrift som sikrer dette. N�r det gjelder framtidige strategier for utviklingen av havbruksn�ringen, vil jeg komme tilbake til disse i den havbrukspolitiske redegj�relsen som jeg vil legge fram for Stortinget 11. januar neste �r. I budsjettproposisjonen har Regjeringen foresl�tt � komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme og framdriftsplan for bygging av nytt forskningsfart�y i re� vidert budsjett 2001. Jeg merket meg at flertallet i komi� teen er enige om behovet for et nytt fart�y. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg leste et innlegg av Frode Pleym fra Greenpeace her om dagen med heading� en �Fiskejuks + lovlig kvote = svart hav�. Vi vet jo hva som har skjedd i mange havomr�der utenfor norsk juris� diksjonsomr�de der man ikke har klart � regulere dette fornuftig og ha systemer som styrer seg selv. N� har statsr�den tatt dette med tiltak mot fiskejuks alvorlig. Han sendte ut en pressemelding om tiltak som kunne bli aktuelle � gjennomf�re, og har ogs� n� varslet at det kommer proposisjoner som vil ta opp disse tingene til v�ren. Vi har et stort problem som jeg f�ler det ikke gj�res noe med. Jeg f�ler ogs� at det vil v�re vanskelig gjen� nom reguleringer og tiltak � f� gode l�sninger. Fiskeridi� rekt�r Peter Gullestad sa til mediene her om dagen: �Overkapasiteten i fiske�fl�ten er p� n�rmere femti pro� sent.� Dette er et grunnleggende problem. Vi har en lang� strakt kyst, og vi vil aldri kunne f� effektive kontrolltiltak hvis vi ikke f�r systemer som styrer seg selv, alts� at man gj�r noe med overkapasiteten som virkelig betyr noe her. Er statsr�den enig i at det er vanskelig � kunne forvente gode resultater, noe som virkelig betyr noe, f�r man f�r gjort noe med denne overkapasiteten? Statsr�d Otto Gregussen: Jeg er enig med alle som sier at overkapasitet i fiskefl�ten er et veldig stort pro� blem. Jeg er enig med alle som sier at vi b�de nasjonalt og internasjonalt m� ta alvorlige grep for � komme dette problemet til livs. Men jeg vil ogs� si at i norsk fiskeri� n�ring har man faktisk foretatt en del slike grep. I hoved� sak har man hittil v�rt i stand til � gjennomf�re dette innenfor havfiskefl�ten, hvor man grovt sett kan si at vi har gitt fart�yene anledning til sammensl�ing av fangst� kapasitet slik at det blir st�rre kvote p� hvert enkelt far� t�y. 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 989 Vi vil i tillegg til dette fremme forslag om at dette ogs� skal gjelde for b�ter helt ned til 21 meter, og s� m� vi ta tak i tiltak som har samme effekt ogs� for kystfiske� fl�ten. Her er det vesentlig vanskeligere � gjennomf�re slike ting, fordi disse fart�yene i stor grad fisker utenfor fart�ykvoteregulerte fiskerier. Jeg vil ogs� henlede oppmerksomheten p� at n�rin� gens organisasjoner ogs� er opptatt av dette, og viser til at vi i forhandlingene om fiskeriavtale for neste �r har en egen protokoll p� dette sp�rsm�let, hvor man er enig om at n�ringens organisasjoner og myndighetene skal utrede muligheten for strukturordninger som er finansiert av n�ringen, av det offentlige eller ved et samspill mellom disse. Randi Karlstr�m (KrF): Skal man sikre sysselset� ting og bosetting, kan vi ikke ha et rettighetsbasert fiskeri� system som er blind n�r det gjelder geografi. Det er be� hov for � �ke den regionale styringen med fiskeressur� sene og knytte rettighetene til regionene. En b�rekraftig ressursforvaltning vil avgjort v�re et viktig bidrag for � sikre b�rekraftige fiskerisamfunn, men det motsatte gjel� der ogs� like sterkt: B�rekraftige fiskerier krever b�re� kraftige lokalsamfunn. Jeg tror ikke det hjelper s� mye med kontroll og straff dersom fiskerisamfunnene i Norge forvitrer sosialt, poli� tisk og moralsk. Over tid m� n�ringsut�verne se poenget med � overholde normer og regler, ikke det motsatte, at det er om � gj�re ikke � bli tatt. Jeg har et sp�rsm�l i forhold til fiskeriforhandlingene. Her er det g�tt inn p� det med fler�rige kvoter, og det er jo forst�elig ut fra fiskerin�ringas behov for forutsigbar� het, noe vi alle �nsker. Sist Stortinget diskuterte denne saken i forbindelse med St. meld. nr. 51 for 1997�98, sa komiteen: �Fiskeridepartementet vil bidra til utviklingen av langsiktige forvaltningsstrategier, men kan ikke la hensynet til stabilitet i kvotene g� foran hensynet til en b�rekraftig forvaltning av ressursene. Dette inneb�rer at en fler�rig kvote i ordets egentlige forstand, ikke er realistisk med dagens kunnskapsniv� om svingninger i fiskeribestanden. Like fullt er stabilitet en m�lsetting i fiskeriforvaltningen.� Da er mitt sp�rsm�l: Er norske myndigheter av den oppfatning at man i dag har slik kunnskap -- ogs� p� bak� grunn av den siste m�neds avsl�ring om fiskerifusk? Jeg vil ogs� ha en kommentar fra ministeren om hvordan han hadde tenkt � redegj�re for Stortinget om hvordan man skal h�ndtere disse sp�rsm�lene rundt fiskefusk, og om n�r han kan komme tilbake med det? Statsr�d Otto Gregussen: For � ta det siste sp�rsm� let f�rst, om n�r jeg skal orientere Stortinget. Jeg er opp� tatt av at man f�r til tiltak som virker, og at man baserer disse p� en analyse av hva som er �rsak og virkning. Vi har allerede meldt til Stortinget forslag om endringer i saltvannsfiskeloven og i r�fiskloven, som skal legges fram i mars neste �r. N�r det gjelder fiskeriavtaleforhandlingene og forhol� det til vitenskapelige r�d og langsiktighet, vil jeg si at den avtalen som vi har kommet fram til for innev�rende �r, representerer en mulighet til b�de � holde et relativt lavt uttak og sikre en langsiktig oppbygging av bestan� den og stabilitet til n�ringen. Jeg synes det er riktig i denne forbindelse � gj�re oppmerksom p� at det niv�et man har valgt for denne bestanden, er rimelig lavt i for� hold til hva som var niv�et hvis en g�r tilbake til 1997 og de n�rmeste �r, hvor man mente at det var en langt ster� kere utvikling. Avtalen har klausuler som g�r p� at hvis dette ikke utvikler seg som forutsatt, kan man gripe inn i dette. P� samme m�ten har avtalen klausuler om at der� som det skulle vise seg at man n�r det �nskede niv�et p� gytebestanden, alts� 500 000 tonn, f�r dette, m� man ogs� kunne ta hensyn til det. Men det er generelt en for� del for hele n�ringen � kunne forholde seg til noe lang� siktig for sin planlegging, ikke minst for de strukturtiltak som det er helt n�dvendig � iverksette for � f� den riktige balanse mellom ressurser og fangstkapasitet. Ansgar Gabrielsen (H): Vi snakker om en av de st�rste n�ringene i Norge -- fiskeri og havbruk. Vi snak� ker om en n�ring som antas � bli mye viktigere for sys� selsettingen og for distriktene enn den er i dag. Vi har i det siste, som b�de jeg og statsr�den var inne p� i v�re innlegg, sett p� dette med fusk og avdekking av fusk, p�stander om det i hvert fall. Hvorvidt omfanget er s� stort som p�st�tt, om det er mindre eller st�rre, har jeg ingen eksakt formening om, men jeg vil ikke bli overras� ket om det har et omfang langt utover det vi hittil har sett. Etter � ha vokst opp i et fiskev�r og v�rt i bransjen noen �r, vil ikke det forundre meg. Statsr�den pekte p� en del enkeltsaker som hadde g�tt til domstolene. Det som har v�rt typisk for de sakene som har g�tt til dom� stolene, er at her har b�de de som har v�rt p� havet og de som har v�rt p� landsiden, hatt en felles interesse, og det er jo et av problemene knyttet til dette. Og da er det etter mitt skj�nn langt fra tilstrekkelig at statsr�den henviser til at n�ringens organisasjoner er opptatt av dette. Det skulle bare mangle at de ikke var det. Og i den grad om� fanget skulle v�re mindre enn det som er p�st�tt, er det ogs� veldig viktig for n�ringen � bli renvasket for de p� standene som er fremsatt. Jeg utfordret statsr�den i mitt innlegg p� om han i dag fra denne talerstol kunne bekrefte at han vil komme til Stortinget snarest mulig med en muntlig redegj�relse fra denne talerstol. I sin replikk til Karlstr�m antydet han noe om de konkrete forslagene som allerede er i Stortin� get og p� vei til Stortinget, og som han planlegger. Det anser jeg ikke som tilstrekkelig. Vil statsr�den, eller vil han ikke, ta et initiativ til en redegj�relse i Stortinget s� snart som mulig? Statsr�d Otto Gregussen: Jeg er enig med represen� tanten Gabrielsen i at det er mange ting i forbindelse med fisk og fiskejuks som gir grunn til bekymring. Jeg er ogs� enig med representanten Gabrielsen i at det ikke er tilstrekkelig at man i organisasjonene er opptatt av � 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 990 snakke om dette sp�rsm�let. Men jeg mener faktisk at dette er �n av de tingene som man er n�dt til � f� p� plass i n�ringen, fordi det er slik at b�de kj�per og selger sager av den grenen de begge sitter p�, hvis de ikke selv innser at det de holder p� med, er ufornuftig. Jeg synes det er sv�rt viktig � komme tilbake til Stor� tinget med en redegj�relse for hva som er situasjonen. Jeg synes det er like viktig � komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om hva man skal gj�re for � ta tak i denne situasjonen og gj�re den bedre ved lovendringer. Svaret p� sp�rsm�let fra representanten Gabrielsen er helt klart, det vil bli gitt en redegj�relse s� snart som mu� lig om disse sp�rsm�lene. Inge Myrvoll (SV): Det er en viss tafatthet over fis� keriministeren n�r han snakker om rykter om fiskejuks i sitt hovedinnlegg. Fiskeridepartementet fikk utarbeidet en rapport i 1992 som viste at da var 36 pst. av fangsten i Barentshavet, 130 000 tonn, svart fiske -- uregistrert fiske. Vi kan si det er lenge sia. Men i fjor gikk Odd Nakken ut -- og han er ikke noen hvemsomhelst innenfor forskning -- og sa at det store problemet de hadde, var ulovlig fiske, det var utkast og det var svart, uregistrert fiske. Er Odd Nakken bare en ryktespreder? Kan man ikke basere seg p� hans utsagn om at dette er en realitet? Etter det jeg h�rer, har Havforskningsinstituttet antydet 100 000 tonn i svart fis� ke. Har statsr�den fortsatt bare h�rt rykter, eller er det ikke s� mye realitet i dette at det er grunn til � bli over� rasket og sjokkert? S� har komiteen en utmerket enstemmig merknad: �Grunnlaget for fastsetting av kvoter m� fortsatt baseres p� forskernes tilr�dinger.� N� hadde statsr�den helt rett i at i 1997 bommet man sterkt, hadde altfor h�ge kvoter, og ogs� i �rene etterp�. Faren er jo at man kan bomme igjen. N�r det gjelder Den norsk�russiske fiskerikommi� sjonen, har man n� lagt opp til en fangst som ligger 130 000 tonn over det som forskerne har anbefalt. Samti� dig har man svart fiske. Ja, det foreg�r et barentsmester� skap i utrydding av torskestammen. Og da er mitt sp�rsm�l til statsr�den: Er det s�nn at kvotene er fastsatt og basert p� forskernes tilr�dinger, el� ler er det s�nn at man faktisk ligger langt over det forskerne har tilr�dd? Statsr�d Otto Gregussen: Odd Nakken er ikke en ryktespreder. Odd Nakken er en seri�s forsker, og alle hans anbefalinger og tilr�dinger om � gj�re ting for � komme dette fiskejukset til livs, tas sv�rt alvorlig. Han er en av mange som over en �rrekke har p�pekt at ting ikke henger sammen, som har p�pekt behovet for � gj�re ting, og han er en av mange hjemmelsmenn for de tilta� kene som rent faktisk er iverksatt. Det er viktig at vi minner hverandre om at vi allerede gjennomf�rer en betydelig kontroll av fiskerivirksom� heten: Kystvakten gj�r det p� havet, Fiskeridirektoratet gj�r det p� kaikanten, de gj�r det ogs� med dokumenter, de samarbeider med tollmyndighetene, de samarbeider med �kokrim, de samarbeider med domstolene, og salgs� lagene gj�r det ogs�. Og vi er n�dt til � stole p� at de sys� temene de har valgt, og som faktisk avdekker folks ulov� ligheter og bringer dem til rettsapparatet, fungerer best mulig med de samlede ressurser som er til disposisjon. Jeg er enig i at n�r man skal drive med fiskeriforvalt� ning, s� skal dette v�re basert p� forskernes tilr�ding. Jeg mener at i det helt spesielle tilfellet som gjelder her for norsk�arktisk torsk, har man fulgt disse tilr�dingene, men man har valgt � komme fram til det optimale resultat for en lengre periode enn det som forskerne hadde til� r�dd. De ligger p� en h�yere beskatning enn det som er tilr�dd, men p� lang sikt h�per og tror man at dette kom� mer i balanse, og det vil p� nytt bli et tema ved neste �rs forhandlinger hvis s� ikke har skjedd. Jeg mener at dette er viktig for n�ringen, for stabiliteten og for utviklingen av det potensialet som ligger i den samlede fiskerin�rin� gen i Norge. Leif Helge Kongshaug (V): De siste dagers fokus p� uregelmessigheter, fusk, snusk og fanteri i fiskerin�ringen er uheldig, og har negativ effekt n�r det gjelder n�ringens omd�mme. Likevel synes jeg det er riktig � si at det er viktig � ikke generalisere -- � stemple en hel n�ring er feil. Her m� man se p� enkelttilfeller og sl� ned p� dem. Ellers er jeg enig med de talere som har sagt at her er det viktig � ta fatt i problematikken. Jeg vil si at fiskeriministeren har tatt fatt i den p� en offensiv m�te allerede, og vi ser fram til fortsettelsen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til �kt sat� sing p� forskning p� oppdrett av marine arter. Den for� ventede veksten i oppdrett av nye arter reiser problem� stillinger som Venstre og komiteen er sv�rt opptatt av, og det g�r p� skillelinjen mellom tradisjonelt oppdrett og oppf�ring av villfanget yngel. Ut fra hensynet til kontroll med ressursuttaket b�r fiskerimyndighetene fokusere p� grenseoppgangen mellom marint oppdrett og tradisjonelt fiske. N�ringskomiteen anmoder fiskerimyndighetene om � se p� grenseoppgangen mellom marint oppdrett og tradisjonelt fiske, og mitt sp�rsm�l til fiskeriministeren er: Ser fiskeriministeren positivt p� det tiltaket, og vil fis� keriministeren i sin oppf�lging involvere ulike instanser i dette arbeidet, eksempelvis salgslagene? Det andre sp�rsm�let g�r p� oppdrettskonsesjoner og utdanning. Jeg hadde et sp�rsm�l tidligere til statsr�d Giske, og han var sv�rt positiv og sa at det var viktig med tanke p� rekruttering og utdanning at ogs� skoler kunne f� oppdrettskonsesjoner. Er fiskeriministeren like positiv som kirke� og utdanningsministeren til at skoler kan f� oppdrettskonsesjoner med tanke p� en bedre re� kruttering til havbruk og fiskeri? Statsr�d Otto Gregussen: Jeg er enig i at det er tatt et offensivt tak i disse fiskefuskproblemene, og jeg har tro p� at dette skal bidra vesentlig til at ting blir bedre enn de er. N�r det gjelder nye arter, synes jeg representanten Kongshaug peker p� ting som det er veldig viktig � f� prinsipielle avklaringer p�. Jeg er overbevist om at det finnes mye positiv n�ringsutvikling i skillelinjen mellom 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 991 disse to delene av v�r n�ring. Jeg er helt sikker p� at akvakultur som s�dan kan bidra til � skape st�rre stabili� tet i sysselsetting basert p� ville ressurser, dersom vi kan f� disse delene av n�ringen til � g� sammen. Jeg har f.eks. sagt at jeg synes man skal ta det som en utfordring i Finnmark � produsere 50 000 tonn torsk i oppdrett om noen �r. Jeg er overbevist om at det g�r hvis man pr�ver, og jeg er overbevist om at dette vil bidra positivt til stabi� litet i sysselsetting og legge grunnlaget for �kt verdiskap� ning, f.eks. i Finnmark. Og det finnes mange slike eksemp� ler. I prosessen med � se hvor disse grensegangene skal v�re, vil alle involverte bli tatt med p� r�d. Dette gjelder selvf�lgelig ogs� salgslagene. N�r det gjelder konsesjoner for fiskeoppdrett til ut� danningsinstitusjoner, synes jeg ogs� at dette er positivt og n�dvendig. Hvis vi skal forvente � trekke kompetanse til n�ringen i framtiden, m� man tilby utdanning som er relevant ogs� n�r det gjelder praktisk oppl�ring til folk som skal inn i n�ringen. Det finnes allerede utdannings� konsesjoner, og jeg er positivt innstilt til at man skal fin� ne rom for flere slike konsesjoner for � gj�re rekrutterin� gen til n�ringen s� god som mulig. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Randi Karlstr�m (KrF): Naturlig nok vil jeg som representant for Kristelig Folkeparti trekke fram noen viktige deler av budsjettavtalen mellom regjeringspartiet og sentrum. For oss var det viktig at vi har f�tt p� plass en bevilg� ning til � starte opp realiseringen av et kompetansesenter for nordnorsk landbruk. Regjeringa skal vurdere sty� ringsformen for senteret ut fra m�let om at n�ringa i Nord�Norge skal ha et eierforhold til senteret. Regjeringa skal ogs� vurdere hvordan Universitetet i Troms� kan trekkes med, og naturlig nok ogs� hvordan kompetansen ved Universitetet kan trekkes inn i FoU�arbeidet rundt sm�bedriftene i landbruk, innlandsfiske og reindrift i landsdelen. Jeg ser det som naturlig at sp�rsm�let om h�yere utdanning innen arktisk landbruk og naturbruk, som n�ringskomiteen bad Regjeringa vurdere i v�r i for� bindelse med landbruksmeldinga, vil v�re en naturlig oppf�lging n�r kompetansesenteret realiseres. For sm� bedriftene innenfor prim�rn�ringa vil det da ligge til ret� te for � sette i gang med felles program b�de for kompe� tanse og verdiskapning. Det er en viktig nasjonal satsing i en region. Komiteen har ogs� presisert at senteret skal ha en sterk fokusering p� kvinner som nyskapere og entrepre� n�rer og p� dem som g�r nye veier i gamle tradisjoner. Budsjettforliket �kte ogs� bevilgningene til Norges Turistr�d med 7,5 mill. kr. Komiteen viser her til land� bruksmeldingas og reiselivsmeldingas fokusering p� mat og matkultur. Hele komiteen mener at en god og hen� siktsmessig merkebygging ogs� rundt norsk bygdeturis� me vil v�re viktig for � sette bedriftene i stand til � reali� sere ambisjonene b�de i landbruksmeldinga og reiselivs� meldinga. G�rdene i Norge er en spennende n�ringsbase for entre� pren�rer, og ettersp�rselen etter g�rder er stor ogs� til n�ringsform�l. Det er gledelig at et flertall i komiteen ser det som viktig at internettportalen �M�teplassen -- ledige gards� bruk p� nett� sikres midler til framtidig drift og utvikling av portalen og til kompetanseutvikling i kommunene. Jeg er spent p� oppf�lginga fra Regjeringas side n�r det gjel� der denne saken. Kristelig Folkeparti mener at � satse p� kompetanse ogs� er � satse p� barn og unges engasjement. Norske 4H er den eneste barne� og ungdomsorganisasjon som be� visst og kompetent satser p� � utvikle entrepren�r�nden i barn og unges fritidsinteresser. Norske 4H har de siste ti �ra satset p� kystn�ringene spesielt, og er vel den eneste frivillige barne� og ungdomsorganisasjon som engasjerer de unge med det som skal v�re nasjonens framtidsn� ring nummer �n. � reversere kuttet p� bevilgningen til denne organisasjonen var viktig for oss. Med hensyn til fiskefusk er det viktig at ministeren kommer med en redegj�relse om omfanget av dette. Al� voret i denne saken kan v�re s� stort at vi m� tenke igjennom hele forvaltninga og kvotesystemet v�rt. Da tror jeg ikke det er nok med endringer i saltvannsfiskelo� ven og r�fiskloven og �kt kontroll. Min p�stand er: Jo l�� sere rettighetene og fordelene i fiskeriene er knyttet til region og lokalsamfunn, jo st�rre vil fristelsen v�re for juks. Jo l�sere rettighetene sitter i lokalsamfunnet, jo mindre interesse har de av � opptre som forvaltere, og dermed ogs� som kontroll�rer. � f� ned fiskerikapasite� ten i fiskerin�ringa som det viktigste tiltak for � redusere jukset anser jeg som en politisk kortslutning. Gi heller lo� kalsamfunnet og regionene st�rre ansvar for forvaltnin� ga. En v�ken befolkning er de beste kontroll�rene. I det videre arbeidet med verdiskapning b�de i land� bruk og reindrift er det etter mitt syn meget viktig � se sammenhengen mellom kompetanse og innsikt i hoved� n�ring og muligheten til � realisere n�ringsprosjekter. En strukturrasjonalisering som drives hardt fram av sta� ten, vil kunne �delegge litt av motivasjonen og mulighe� tene for nyskapning og ogs� landbrukets multifunksjo� nelle betydning i det norske samfunn. I det videre l�p vil jeg advare Regjeringa mot � v�re for hard n�r det gjelder struktur, nettopp av hensyn til ambisjonene i verdiskap� ningsprogrammet. � starte en bedrift tar tre�fem �r, og hvis grunnen un� der bedriften i den tradisjonelle produksjonen synker ned i leire mens man driver verdiskapning, er det lite motive� rende. Man har f�tt flere signaler fra akt�rer ute som f�� ler en frykt rundt dette. Jeg vil heller anbefale at det fo� kuseres p� tak p� overf�ringer pr. bruk, og at produksjon utover dette b�de n�r det gjelder tradisjonell produksjon og det nye, blir markedsbasert. K i r s t i K o l l e G r � n d a h l hadde her gjen� inntatt presidentplassen. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen: Regjeringen har lagt fram et budsjett for Landbruksdepartementet for 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 992 2001 med vekt p� � sikre forbrukerne trygge matvarer og tiltak for � sikre et mer forbrukerrettet landbruk. Viktige m�l for landbrukspolitikken er ivaretatt gjen� nom samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og sentrums� partiene. Jeg er videre glad for samarbeidet i komiteen som har f�rt til at viktige reformer i forbindelse med for� slaget om endring av Jordskifteverkets organisasjon samt forslaget knyttet til veterin�r beredskap har f�tt tilslut� ning. Vi har gjennomf�rt en prosess med sikte p� � endre organiseringen av Jordskifteverket. Det legges opp til � legge ned seks kontorsteder samt � flytte fire kontor. Med denne omorganiseringen �nsker vi bl.a. � gi jord� skiftedommerne mer tid til dommerarbeid, vi �nsker � f� en mer kostnadseffektiv drift av jordskifterettene samt � forenkle organisasjonen ved � ta bort fylkesjordskifte� sjefstillingene. Summen av tiltakene skal gi bedre ser� vice. Forslaget knyttet til veterin�r beredskap legger til ret� te for at det blir etablert vaktordninger over hele landet. Dette skal bidra til � styrke dyrevernet og beredskapen overfor alvorlige smittsomme dyresykdommer, bl.a. BSE, eller kugalskap, for � bruke et mer kjent begrep. Den Norske Veterin�rforening har i brev av 5. de� sember 2000 meddelt departementet at de ikke finner det forsvarlig � inng� en avtale om innf�ring av nye vaktord� ninger innenfor de gitte �konomiske rammer. Jeg vil peke p� at det i bevilgningene til klinisk vakt er foresl�tt en klar �kning. Jeg legger til grunn at Den Norske Vete� rin�rforening g�r videre i forhandlinger p� det grunnlag Stortinget fastsetter. Regjeringens budsjettforslag viser at vi i betydelig grad setter mat i fokus. Her er m�lsettingen klar: Landets innbyggere skal ha tilgang til nok mat, maten skal ha rik� tig kvalitet, og den skal v�re b�de trygg og god. Basert p� n�ktern statistikk vil jeg p�st� at vi i Norge ligger sv�rt godt an i forhold til m�lsettingen. Mange og stadig flere synes likevel � oppleve virkeligheten annerledes. Debatten om kugalskap i Europa de siste ukene er karak� teristisk i s� m�te. Forbrukerne opplever situasjonen som truende. Jeg vil si litt om hvordan vi vil m�te denne situa� sjonen. Det er naturlig � ta utgangspunkt i de siste ukers de� batt om kugalskap. Nye tilfeller av denne sykdommen i Spania og Tyskland skaper frykt og uro hos forbrukerne og i n�ringene langt utover Sentral�Europa. Beslutnin� gen om nye vedtak l�ftes helt til topps politisk. De s�kalte matskandalene vi har hatt i Europa de siste �rene, har noen fellestrekk. Det er ofte nye og hittil ukjente tilstander. Risikoen for at den enkelte rammes, er liten, men skaden hvis noe skjer, er sv�rt alvorlig. Myn� dighetene st�r overfor to klare utfordringer. For det f�rste: Det kreves et risikobasert tilsyn langs hele matkjeden som bygger p� den siste og beste kunn� skapen som kan skaffes. I ordet risikobasert legger jeg at fagfolk ut fra objektiv kunnskap skal kunne dokumentere beskyttelsesniv�et ved ulike tiltak. Da er det viktig � v�re klar over at nullrisiko ikke eksisterer. Derfor er det opp til politiske myndigheter � bestemme hvilket niv� som anses som akseptabelt, og hva det koster � h�ndtere risikoen p� gitt niv�. Resultatet skal v�re et tilsyn som objektivt sett er til � stole p�. Og s� det andre prinsippet: Det m� legges opp til full �penhet overfor forbrukerne, og forbrukerne m� gis inn� flytelse b�de i faglige og i besluttende fora. Det handler om tillit. Innen matpolitikken vil jeg som landbruksmi� nister fors�ke � etterkomme to krav jeg vet forbrukerne har, nemlig retten til � vite og retten til � velge. Derfor har jeg p�skyndet arbeidet med merking av storfekj�tt som ett av mange tiltak i en ny plan for forbrukerretting av matpolitikken. N�r det gjelder BSE, har v�re kontrolltiltak v�rt vur� dert av vitenskapskomiteen i EU. Her ble vi plassert som best av alle E�S�land. Likevel, n�r EUs landbruksminis� term�te mandag besluttet midlertidig � forby bruk av kj�tt� og beinmj�l, forel�pig for en seksm�nedersperio� de, var Regjeringens avgj�relse klar. Det m� skje en til� svarende skjerping her. Det er snakk om � ta forbrukerne p� alvor, og � h�ndtere den opplevde risikoen. Tiltakene skal vise at myndighetene �nsker � beholde trygghetsfor� spranget. Slike tiltak koster. Tiltakene kan ikke dekkes innenfor budsjettet for 2001. Vi har forel�pig ikke full oversikt over kostnads�kningen. Det var opprinnelig planlagt � teste om lag 2 000 dyr pr. �r. Som f�lge av vedtaket vil vi �ke testingen til om lag 6 700 dyr. Avhengig av resultatet fra testingen f�rste halv�r m� eventuelt dyr over 30 m�ne� der testes ved slakting f�r kj�ttet kan godkjennes. Det midlertidige forbudet mot bruk av kj�ttbeinmj�l i kraftf�rproduksjonen vil inneb�re store ekstrakostnader i husdyrholdet som vil komme raskt og allerede fra 1. ja� nuar. Det er derfor et grunnlag for � kreve forhandlinger fra jordbrukets side i henhold til jordbruksavtalen. Det vil v�re behov for � kartlegge disse kostnadene n�rmere. Disse kostnadene kan prinsipielt dekkes opp gjennom enten �kte priser i markedet, bevilgninger over statsbud� sjettet og egenandeler fra n�ringen eller en kombinasjon av disse tre mulighetene. Vi m� ogs� se p� hvordan disse sp�rsm�lene vil bli behandlet i v�re naboland. Jeg tar sik� te p� at forhandlinger startes opp s� snart som n�dvendig. I tillegg kommer kostnader knyttet til etableringen av en storfehelsedatabase p� individniv�. S� snart konse� kvensene av de nye kravene er klare, vil jeg komme til� bake til Stortinget med forslag om n�dvendige tilleggs� bevilgninger i 2001. Landbrukspolitikken er et aktivt distriktspolitisk virke� middel. Regjeringen vil for jordbruksoppgj�ret i 2001 legge opp til � videref�re hovedprinsippene i �rets jord� bruksoppgj�r. Bruk der jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, vil derfor bli prioritert. Det sam� me gjelder tiltak som kan bidra til kostnadsreduksjoner og omstillinger i hele matvarekjeden. Landbruket m� p� lik linje med andre n�ringer innstille seg p� omstillinger. For � stimulere til nytenking og markedsretting blir det etablert et verdiskapningsprogram for norsk matpro� duksjon. Dette programmet skal st�tte gode modeller for utvikling og produksjon av nye produkter, gode ideer til produktutvikling, produksjon og markedsf�ring og andre 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 993 tiltak for � produsere og selge varer som �ker den lokale og regionale verdiskapning bygd p� norske r�varer. Vi har et tilsvarende program p� skogsiden. Jeg er glad for komiteens tilslutning til Regjeringens priorite� ring av verdiskapningstiltak i skogbruk og skogindustri. Jeg har videre merket meg at komiteen er opptatt av at investeringsniv�et i skogbruket b�r �kes. Jeg deler komi� teens bekymring for dagens investeringsniv�, og p� den bakgrunn har jeg nylig invitert n�ringen til bred disku� sjon om hvordan vi i fellesskap kan ta tak i disse utford� ringene. Landbruksdepartementet vil med det f�rste ha klar en utredning om skogkulturaktiviteten i skogbruket. Dette gir oss anledning til en bred gjennomgang av disse sp�rsm�lene. Gjennom budsjettforliket er det kommet p� plass en bevilgning til oppstart av et nordnorsk kompetansesenter. Det f�rer til at det vil bli etablert et nordnorsk kompetanse� senter for landbruk og innlandsfiske i 2001. Kompe� tansesentret skal v�re en kunnskapsbase for utvikling, koordinering og formidling av kompetanse. Dette vil bi� dra til nyskapning og styrking av virksomhet innen land� bruk, naturbruk, innlandsfiske og tilknyttede n�ringer i landsdelen. Det er en m�lsetting at prisdifferansen mellom en del norske landbruksprodukter og tilsvarende produkter i v�re naboland skal reduseres. Fra statens side har vi lagt grunnlaget for � senke matprisene gjennom reduksjon i m�lprisene i �rets jordbruksoppgj�r. Halv merverdiavgift p� matvarer vil v�re et viktig bidrag til � redusere grense� handelen, styrke norske produsenters inntektsgrunnlag og gi forbrukerne billigere matvarer. Jeg er glad for at komiteen st�tter Regjeringens poli� tikk for � f� en mer �kologisk b�rekraftig reindrift. Situa� sjonen med store tap og dermed redusert produksjon er en stor utfordring i reindriftspolitikken. Det � redusere misforholdet mellom reintall og ressursgrunnlag har der� for h�y prioritet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Hedstr�m (Frp): Statsr�den sa at halv mat� moms ville v�re et viktig virkemiddel for � redusere grensehandelslekkasjen. Ja, mon det, vi f�r h�pe det g�r p� den m�ten. Men i kugalskapens tidsalder handler Kari og Ola nordmann mer enn noen gang i Sverige, s� det virker jo som de har tiltro til det svenske kontrollappara� tet, svensk kj�tt og delvis ogs� importert kj�tt til Sverige. Jeg vil sitere Dagbladet i dag, som har en heading der det st�r: �Flaut � handle svensk�. Der er det en som sier: �Det er jo flaut at vi m� til Sverige for � gj�re Norge bil� ligere.� Det er jeg helt enig med vedkommende i. Men n� skal vi da f� halv matmoms. F�rst skal momsen g� opp 1 pst., til 24 pst., den 1. januar, for s� � g� ned p� mat 1. juli neste �r. Men Regjeringens forslag til lavere sprit� avgifter ble det jo ikke noe av, det var vel 17,5 pst. som var foresl�tt. Veldig mange som har kunnskaper om det� te, og som er relativt n�ytrale, mener at vi kommer ut med status quo. S� jeg f�ler at hvis vi skal kunne gj�re noe reelt for � redusere grensehandelslekkasjen, m� vi ogs� ha en del andre virkemidler enn bare � vente til vi f�r halvert matmoms. Man vet heller ikke hvor mye som vil komme forbrukerne til gode. I 1996 halverte svenske� ne matmomsen, og relativt mye kom forbrukerne til go� de. Men det er en reell forskjell, for svenskene �pnet samtidig for st�rre intern konkurranse, noe som gjorde at forbrukerne kom bedre ut. Mitt sp�rsm�l til statsr�den blir: Hva mer har departe� mentet i tankene for � kunne gj�re noe reelt? N� h�rer jeg at man ogs� fra landbrukshold vurderer � stoppe grensehandelen ved � stoppe import av kj�tt fra Sverige. Hva er statsr�dens synspunkter p� det? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen: Det som er viktig i forhold til grensehandelsproblemene, er at hvis vi ikke greier � f� h�nd om de problemene, vil en stadig st�rre andel av det norske markedet for norske landbrukspro� dukter forsvinne. Da f�r vi en n�ring med d�rligere og d�rligere �konomi, slik at det blir mer og mer behov for statlige overf�ringer for at man skal kunne ha et tilfreds� stillende inntektsniv�. Derfor er det viktig at det norske markedet blir tatt tilbake, i den forstand at vi tar mar� kedsandeler fra svenskehandelen. Det som har v�rt viktig for Regjeringen, er � si at det ikke finnes �n bestemt grunn til at vi har en situasjon med ganske store prisforskjeller mellom Norge og Sverige p� en del viktige produkter -- og det er viktig � under� streke at det ikke gjelder alle produkter, men en del vikti� ge produkter. Det er en �rsakssammenheng, som handler noe om m�ten vi produserer mat p�, noe om m�ten vi slakter og foredler mat p�, noe om m�ten vi omsetter den p�, og ogs� en del om statens skattepolitikk. Derfor har det v�rt viktig for Regjeringen � si at n� �nsker vi � dra i gang en dugnad for � f� en effekt der summen av tiltak gj�r at prisforskjellen mellom norsk og svensk mat redu� seres. Og det er en dugnad som handler om at vi har re� dusert m�lprisene og etablert et fast, stabilt lavere pris� niv� p� r�varer. Vi har jobbet overfor slakteriindustrien, som gj�r at vi vet at prisen p� hele og halve slakt har g�tt ned. Og vi driver n� og presser p� i forhold til foredlings� industrien og varehandelen for � f� dem til � s�rge for at de reduserte r�vareprisene kommer fram til forbrukerne i form av reduserte forbrukerpriser. Og i tillegg vil vi alts� fra neste sommer av f� redusert matmoms. Summen av denne dugnaden vil etter min mening f�re til at prisfor� skjellene reduseres, og da er vi i gang med et viktig ar� beid. Jon Lilletun (KrF): Eg merka meg at representanten Hedstr�m no �g er komen fram til at det er galskap � handle i Sverige, og det forst�r eg godt at han er komen fram til. Men til realitetane. Det som eg p� vegner av Kristeleg Folkeparti kan gje sterk tilslutning til av det statsr�den sa, er at det trengst ein dugnad i h�ve til matvareprisar og grensehandel. Eg ynskjer ei n�rmare utgreiing om kva tiltak statsr�den tenkjer � setje i gang i forhold til vare� handelen. S� langt har vi sett at det � gjere Noreg billigare stort sett har vore � f� auka sin eigen formue for dei 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. Trykt 4/1 2001 2000 994 som eig desse kjedene. Der har statsr�den full st�tte fr� Kristeleg Folkeparti til � setje inn effektive tiltak, men eg har ikkje h�yrt anna enn generelle vendingar om det s� langt. S� oppfatta eg statsr�den slik at han aksepterte ei tre� deling av dei kostnadene som no kjem med tiltak som m� setjast i gang p� grunn av situasjonen i Europa n�r det gjeld kugalskap. Var det rett oppfatta? Det er i innstillinga eit avsnitt om ny veterin�r vakt� ordning. Det er �g akkurat kome eit brev fr� Veterin�r� foreininga. Eg ynskjer ei stadfesting fr� statsr�den av at han vil f�lgje opp det som komiteen har sagt, at ei ny vaktordning skal setjast i gang ut fr� dei premissane som komiteen la i handsaminga av denne saka, og sameleis som fleirtalet seier, at det ikkje skal setjast i gang f�r ein har ein avtale p� plass. Det er det viktig at statsr�den her og no f�lgjer opp. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen: Det var tre omfat� tende sp�rsm�l. Jeg f�r starte fra topp: Hva kan man gj�� re i forhold til varehandelen? Det stemmer som represen� tanten Lilletun sier, at det vi har opplevd s� langt, er at m�lprisen, alts� prisen til bonden, har g�tt ned, prisen p� hele og halve slakt har g�tt ned, men forbrukerprisen har ikke g�tt ned. Og det er to ledd imellom. Det er skj�re� og foredlingsindustrien og varehandelen. S� noen av dem bruker n� reduserte priser til bonden for � kunne ta ut �kte marginer i sin del av virksomheten. Vi m� n� f� kartlagt om det er skj�re� og foredlingsindustrien eller varehandelen som tar ut �kte marginer, eller om det er begge to. Derfor har vi n� et stort prosjekt p� gang sammen med Norsk institutt for landbruks�konomisk forskning og ECON Senter for �konomisk analyse, som skal v�re ferdig n� i l�pet av ganske kort tid, og som nettopp skal f�lge den halve grisen, fram til kotelett. S� f�r vi se hva som skjer. Og det er klart at med en gang de unders�kelsene er avsluttet, vil jeg ha grunnlag for � iverksette tiltak over� for dem som n� spiser av lasset. Jeg tror ikke det skal v�re behov for s�rlig kraftige tiltak, fordi b�de fored� lingsindustrien og varehandelen har sagt at de skal s�rge for at reduserte r�varepriser skal komme forbrukeren til gode. En s�nn unders�kelse vil jo da sannsynligvis v�re en utmerket anledning til � minne dem p� deres egne lov� nader, og det har jeg tro p�. Jeg har ikke sagt at jeg aksepterer en tredeling av kostnadene. Jeg verken aksepterer eller ikke aksepterer noe som helst pr. i dag. Jeg sier at prinsipielt er det tre mulige finansieringskilder: �kte priser i markedet, be� vilgninger over statsbudsjettet og egenandeler fra n�rin� gen, eller en kombinasjon av disse. Det f�r vi da jobbe videre med. For �vrig er det alltid s�nn at flertallsmerknader fra komiteen m� tas til etterretning. Morten Lund (Sp): F�rst ros til landbruksministeren for kjapp reaksjon n�r det gjelder opprinnelsesmerking av kj�tt. Det tror jeg forbrukerne kommer til � sette pris p� -- muligheten til � velge og velge bort ut fra kvalitet. Og n�r avisene hver dag bringer budskap om at trygg mat forlanges, koste hva det koste vil, tror jeg ogs� at forbru� kerne i en slik situasjon vil ha stor forst�else for andre til� tak som gj�r at vi kan beholde den gode dyrehelsen som vi har. Jeg h�per de unders�kelsene som n� blir gjort p� storfe, kan bekrefte at vi har s� god dyrehelse at vi etter hvert kan trappe ned den kostbare testingen av kj�ttet og ha et lavere testingsniv� i Norge enn andre steder. Det tror jeg vi har grunnlag for. Men like viktig for folks helse er det at industripro� duktet er like sunt. Og s� f�r vi matsminkedirektivet oversendt fra Regjeringen midt i en tid da avisene er fulle av folks engstelse for helsen sin og hva de kan bli p�f�rt. Det direktivet f�rer med seg -- og vi m� g� ut fra at de grensene som myndighetene fastsetter, blir gjeldende -- det er �kt allergi og astma, s�rlig blant barn, og �kt kreftfare. EUs vitenskapskomite har sagt om kreftfaren p� grunn av nitrosaminer at de er �kreftfremkallende i en grad som gj�r at det ikke fins noen helbredssikker minstegrense�. Mitt sp�rsm�l til landbruksministeren er da knyttet til dette med risikobasert tilsyn: Er det foretatt noen bereg� ninger av risikoen for � d� av kreft p� grunn av nitrat i maten i forhold til risikoen for � d� av Creutzfeldt� Jakobs sykdom p� grunn av smitte via storfekj�tt? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen: Denne saken om matsminkedirektivet er jo oversendt fra Regjeringen til Stortinget og ligger til behandling i n�ringskomiteen, og s� vidt jeg har f�tt med meg, planlegger komiteen ogs� � gjennomf�re �pne h�ringer om dette sp�rsm�let. En rek� ke h�ringsinstanser vil bli innkalt/invitert, og det vil bli rikelig anledning til � g� inn p� direktivet i full bredde. Morten Lund sp�r om det er gjennomf�rt noen under� s�kelser om risikoen for kreft knyttet til enkelte spesielle stoffer. Det kan godt tenkes at det er gjort, men jeg vet ikke. Jeg har alts� ikke tilstrekkelig kunnskap til � si om det er gjort eller ikke, og i hvert fall ikke om det er vur� dert opp mot risikoen for sykdom som f�lge av kugal� skap. S� det som m� v�re utgangspunktet, er at dette er abso� lutt aktuelle problemstillinger som b�r kunne tas opp i de �pne h�ringene, men ellers vil selvf�lgelig vi fra Regjer� ingen kunne redegj�re for det p� et senere tidspunkt. Ansgar Gabrielsen (H): Statsr�den hadde mange in� teressante betraktninger i sitt innlegg. Jeg la s�rlig merke til hans uttalelser n�r det gjaldt halv matmoms. N� var jeg i den lykkelige situasjon at jeg reiste rundt med da� v�rende n�ringspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet i for� kant av behandlingen av landbruksmeldingen og har hans mange gode innlegg om hvorfor man ikke b�r inn� f�re halv matmoms, i friskt minne. Men tiden g�r og standpunkter endres, og det m� man for s� vidt ta til et� terretning. Jeg synes det han sa om retten til � vite og retten til � velge, er veldig godt formulert, og jeg har full tillit til den m�ten statsr�den har h�ndtert det vanskelige sp�rsm�let Forhandlinger i Stortinget nr. 66 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. S 2000�2001 2000 995 (Gabrielsen) knyttet til kugalskap og Creutzfeldt�Jakobs sykdom p�. Jeg tror det er veldig viktig at vi gj�r de tiltakene som er n�dvendige for at vi skal kunne ha et forsprang hva gjel� der trygghet for det kj�ttet som de facto ligger i disken i Norge. Jeg er noks� overbevist om at Stortinget ogs� vil v�re villig til � bevilge det som er n�dvendig i forhold til � ta vare p� det. N� er det vel ikke s�nn som det ble sagt, at forbruker� ne sier �koste hva det koste vil�. Men det vil jo vise seg. Det har ikke v�rt retningsgivende til n� i hvert fall. En av grunnene til at folk reiser til Sverige, er vel nettopp at de ikke aksepterer �koste hva det koste vil�. Mitt sp�rsm�l til statsr�den g�r imidlertid p� noe som st�r i Nationen i dag, som jeg antar han har lest. Det gjel� der avgiftskravet som har kommet til de to uavhengige meieriene, Gausdalmeieriet og J�ren Gardsmeieri. Der har alts� Statens Landbruksforvaltning kommet med krav til innbetaling av avgifter i et slikt omfang at det de facto betyr avslutning for disse to konkurrerende meieriene. Statsr�den har jo f�r hatt opptredener knyttet til dette, og mitt sp�rsm�l er: Mener han fremdeles det samme p� dette omr�det hva gjelder behovet for � ha konkurranse, og vil han ta konsekvensen av det? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen: For det f�rste vil jeg gjerne understreke at min veldig klare erindring fra de m�ter i forbindelse med landbruksmeldingen som re� presentanten Gabrielsen omtalte, er at det verken fra Gabrielsens eller min side ble gitt uttrykk for noe klart standpunkt i matmomssaken. Det er argumenter for, og det er argumenter mot, og vi �nsket � se Regjeringens budsjettforslag f�r vi tok endelig stilling til det. S� hvis det ligger en understr�mning her av at jeg i dag mener noe helt annet om det sp�rsm�let enn det jeg har gitt ut� trykk for f�r, s� stemmer ikke det. S� til sp�rsm�let som g�r p� de private meieriene. Der er det slik at Stortinget har lagt f�ring for hvordan vi skal arbeide med dem. Vi hadde i forkant av jordbruksopp� gj�ret p� plass en stor arbeidsgruppe som jobbet med ut� jevningsavgiften. I forbindelse med Stortingets behand� ling av jordbruksoppgj�ret i v�r ble det nye systemet ak� septert og vedtatt av Stortinget. Da fikk vi fastsatt nye ut� jevningsavgifter, b�de i forhold til produktutjevning og geografisk utjevning. Det er selvf�lgelig slik at jeg m� legge til grunn at det systemet gjelder, og vi vil bruke v�rt apparat til � pr�ve � innkreve avgiftene. Jeg synes at det nye systemet som har kommet p� plass, i rimelig grad tar hensyn til de ulempene som mange sm�bedrifter som �nsker � etablere konkurranse til TINE, opplever. S� ut� gangspunktet er selvf�lgelig at de vedtak som er fattet, skal gjennomf�res. N� er det slik at jeg har ogs� -- selv om jeg ikke har lest Nationen i dag -- registrert at det er debatt om dette. Jeg skal n� fredag ha et m�te med disse to sm�meieriene, og i hvert fall inntil det m�tet er av� holdt, er utgangspunktet at vedtaket skal gjennomf�res. Karin Andersen (SV): N� har b�de EU og statsr�den sl�tt p� bl�lyset og varslet store endringer i smittevern� politikken og f�rpolitikken p� grunn av kugalskap -- BSE. Alle tiltakene kommer beklageligvis litt sent. Hvis det er slik at vi fremdeles skal satse p� � v�re bedre enn EU, som statsr�den sier, m� vel det bety at vi noen ganger skal g� litt foran, at vi noen ganger m� t�rre � gj�re det vi faktisk sj�l mener er riktig, at man alts� f�rst m� finne ut hva som er riktig og galt, og s� f�r man etterp� se p� hvilke tilpasninger innenfor det som er riktig, som vi skal g� med p�. Noe av hele psykologien rundt svenske� handelen er jo ogs� at hvis man ikke kan vise helt tydelig at norsk mat faktisk er bedre, men dyrere, s� reiser folk til Sverige og handler. Hovedstrategien her m� v�re at vi virkelig med h�nden p� hjertet kan dokumentere at den er bedre. Det er rein mat, og det er trygg mat. Da er ikke �Godt Norsk� godt nok. SV har fremmet forslag om � �ke kapasiteten n�r det gjelder kontrollvirksomhet i forhold til dyresykdommer, matvaresikkerhet og dyrevern. Og jeg vil sp�rre statsr� den om han ikke er enig med SV i at konsekvensen av de tiltakene som kommer n�, vil v�re at man faktisk trenger � bedre og styrke ogs� kontrollapparatet. S� til slutt til �kologisk landbruk, som skal v�re en spydspiss i markedsstrategiene. I �rets jordbruksoppgj�r ble alts� 0,6 pst. av rammen brukt til dette form�let. Skal man n� et m�l om 10 pst. i 2010, m� man sette opp farten vesentlig. �n bit av det som det vil v�re viktig � f� et annet grep p�, blir markedsordninger, for n� lar man alts� de som skal produsere tradisjonell norsk mat, ogs� st� for markedsf�ringen av �kologisk mat -- og det g�r d�rlig. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen: Jeg m� bare inn� r�mme at jeg er litt forbauset b�de over denne replikken og innlegget fra Karin Andersen i forhold til trygg mat. Det hun n� sier, er at hvis vi skal v�re bedre enn de andre, m� vi noen ganger t�rre � g� foran. Situasjonen er at EU i forhold til kugalskap n� har vurdert alle land i Europa og spurt hvordan risikoen er for at det skal finnes BSE�smitte i de ulike land. Av alle E�S�landene er det ett land som er klassifisert p� topp, der man alts� bruker begrepet at det er �highly unlikely� -- h�yst usannsynlig -- at smitten finnes her. Det er ingen andre land som er klassifisert i den kategorien. Det m� jo v�re fordi vi i mange �r har tort � g� foran, at vi har gjennomf�rt tiltak med en sterkere grad av innsats enn det EU har gjort. Det EU n� opplever, er at for � kunne ta igjen for gamle syn� der, m� man til de grader forsterke. Vi har ingen gamle synder � ta igjen for i forhold til kugalskapsutfordringe� ne, fordi vi i mange �r har jobbet veldig bra med det sp�rsm�let. N�r vi allikevel sier at vi skal gjennomf�re de tiltakene som EU n� gjennomf�rer, er det ikke for � komme p� samme sikkerhetsniv� som EU, men det er for � ta vare p� det trygghetsforspranget vi har -- alts� s�rge for at vi n� gj�r akkurat det samme for � ta vare p� det forspranget vi har, slik at vi fortsatt skal kunne g� ut til norske forbrukere og si at i den grad man noe sted i Europa �nsker � spise storfekj�tt, s� er det ut fra EUs egne vurderinger ikke ett eneste land i hele Europa der det er sikrere � gj�re det enn i Norge. 66 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 996 Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ivar Kristiansen (H): Jeg er glad for at temaet rundt fiskefusk har f�tt en viss oppmerksomhet i dagens debatt. Vi har ogs� til behandling melding om de fiskeriavtalene Norge har inng�tt med andre land, hvor vi skuer bakover. Jeg tror det er p� h�y tid at Stortinget bruker tid p� og f�r oppmerksomhet rundt behandlingen av disse sp�rsm�l, for vi er i dag i en situasjon ressursmessig og forvalt� ningsmessig som vi langt fra burde v�rt i. Vi har utstyrt oss selv med et r�dgivningskorps, et forskningskorps, med mulighet til kontroll for � kunne sikre en b�rekraf� tig forvaltning av ressursene som antakelig ikke noe an� net land i verden sitter inne med. Men vi har alts�, p� tross av alt det vi har utstyrt oss selv med som g�r p� forskning, overv�kning og kontroll, maktet � havne i en situasjon hvor sv�rt mange av de fiskeartene som vi skal leve av og basere vekst, bosetting og utvikling langs kys� ten p�, er plassert n�rmest p� listen over truede arter. Det er en stor svakhet ved debatten og ogs� ved den meldingen som lanseres, og som vi har til behandling i dag, at det ikke er nevnt at de forventninger man har satt til uttak i bl.a. Barentshavet, langt fra har sl�tt til. Vi ser at i 1998 var det forventninger om en vekst i gytebestan� den p� 600 000 tonn, mens det virkelige tallet ble p� 280 000 tonn. Vi ser i 1999, hvor forventningene fra forskerhold, som var grunnlag for de norsk�russiske for� handlingene, var p� 400 000 tonn, at tilveksten ble p� s� vidt over det halve. Tatt i betraktning at vi har et gap mellom forventning og de ressurser vi tildeler oss selv og andre nasjoner vi forhandler med, m� vi n� ta rev i seilene og ta l�rdom av det som er den faktiske situasjon. For den er like ille som den var f�rst p� 1990�tallet, og det b�rer ogs� bildet og meldingene fra norsk fiskeindustri klare bud om i dag. Ogs� tatt i betraktning at vi har en kolossal overkapa� sitet innenfor fangstleddet -- det har tidligere i dag v�rt nevnt tall p� 50 pst. -- m� vi s�rge for at vi f�r en fl�teka� pasitet som for fremtiden mer harmoniserer med den res� surstilgangen vi har. For dette er alvorlig. Det er alvorlig p� den m�ten at dette svekker Norges troverdighet, bl.a. med hensyn til den mer eller mindre selvp�lagte rollen vi har satt oss i, � skulle v�re fremst i rekken av nasjoner som st�r for overv�kning, kontroll og en b�rekraftig ut� vikling som har den �kologiske balansen som utgangs� punkt for uttak. Derfor er det tilfredsstillende � registrere at fiskerimi� nisteren -- etter hvert -- i debatten lovte � skulle komme snarest mulig tilbake til Stortinget med en redegj�relse om de p�standene som g�r p� fiskefusk. Jeg synes det til � begynne med var en s�rdeles sterk passivitet over fiskeriministerens holdning, men jeg setter pris p� at han konkluderte p� replikken fra representanten Gabrielsen med at han kommer tilbake �s� snart som mulig�. Det f�r vi sette pris p�. Men n�r, som statsr�den selv gir uttrykk for, slike ryk� ter om fiskefusk har versert i flere �r, m� det v�re skjellig grunn til � stille sp�rsm�let: Hvorfor har ikke departemen� tet tatt initiativ til � pr�ve � komme debatten i forkj�pet? N� skal ikke jeg legge skylden p� n�v�rende fiskeri� minister, det er flere foran ham som burde ha agert, men det har ikke skjedd. Det er heller ikke noen s�rlig grunn til � bli beroliget n�r fiskeriministeren i dag sier at bildet er �mindre dra� matisk� enn det som er hevdet. Det er langt fra noen dokumentasjon p� den situasjonen som vi er inne i. Hva er �mindre dramatisk�? Er det 100 000 tonn mer i uttak enn den tildelte kvoten? Der m� vi f� klare svar, og vi m� f� en redegj�relse. Vi m� ogs� f� redegjort for de tiltak som statsr�den tar initiativ til, og som m� bli gjennomf�rt for � bringe oss tilbake igjen til den posisjon vi hadde in� ternasjonalt, at Norge var en nasjon man kunne lite p� i disse sp�rsm�l, og som var i stand til � ta h�nd om den forkastelige situasjon vi ogs� n� i dag ser med hensyn til Nordsj�en og den kontakten man har vis��vis EU. Erling Brandsnes (A): Det siste �ret har det blitt en �kende oppmerksomhet rundt sp�rsm�let om trygg mat. Utbrudd av alvorlige dyresjukdommer i andre land i Europa har f�rst og fremst reist disse debattene. Dette gjelder b�de svinepest i England i sommer og kugalskap i flere land, n� sist i Tyskland. I de generelle merknadene i innstillingen fra Arbeider� partiet og sentrumspartiene finner vi kommentarer nett� opp til matvaresikkerhet. Mange sp�r: N�r kommer det f�rste alvorlige tilfellet av slike dyresjukdommer ogs� i Norge? Dette kan ikke besvares med skr�sikkerhet av noen. Forh�pentligvis er det riktig at Norge har og har hatt bedre og sikrere syste� mer for � forhindre at alvorlige, smittsomme dyresjuk� dommer skulle dukke opp her hos oss. Statsr�den har av enkelte blitt kalt for forbrukerminis� ter i stedet for landbruksminister. De siste hendelsene un� derstreker at statsr�dens oppmerksomhet rundt b�de pro� dusent og forbruker har v�rt riktig, og statsr�den fortje� ner ros nettopp for � kunne se produsenten og forbruke� ren i et helhetlig perspektiv. Trygge norske matvarer er de fleste forbrukere opptatt av, fordi vi �nsker � v�re sikre p� at produktene som til� bys, er ufarlige og produsert p� en betryggende m�te. Uten forbrukere som stoler p� at maten som produseres, ikke er helsefarlig, vil en f� en sv�rt vanskelig situasjon for norsk matproduksjon. Flere av de sakene n�ringskomiteen i det siste har be� handlet og kommer til � behandle, har elementer i seg som har med matvaresikkerhet � gj�re. Dette gjelder stortingsmeldingen om landbruket �Om norsk landbruk og matproduksjon�, lov om plantehelse, om dyrehelse� forvaltningen, lov om tiltak mot dyresjukdommer og om forskningsavgift p� visse landbruksprodukter. I alle disse sakene er tiltak mot dyresjukdommer og tiltak for � produsere trygge matvarer behandlet relativt grundig. Det viser med all tydelighet at jordbruket selv med alle sine produsenter, landbrukets organisasjoner og myndighetene er sv�rt opptatt av matvaresikkerhet. Veterin�rene og kontrollsystemene har p� mange m� ter en n�kkelrolle for � sikre god kvalitet p� produksjon 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 997 av trygge matvarer fra husdyr. Under behandlingen av St.prp. nr. 54 for 1999�2000, Om faglige, juridiske og �konomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og virk� somheten til veterin�rer og annet dyrehelsepersonell, ble dette sterkt understreket. S� vet vi n� at Den Norske Veterin�rforening i g�r br�t forhandlingene med Statens Dyrehelsetilsyn om de praktiske l�sninger p� de veterin�re vaktordninger. Det� te er � beklage, da intensjonen bak det nye systemet var � f� en bedre ordning, ikke minst for matvaresikkerhetens skyld. Dessuten var det lagt opp til at de nye vaktordnin� gene skulle evalueres etter relativt kort tid for � se om in� tensjonene i Stortingets vedtak ble oppfylt. S� til en litt annen sak, en kommentar til sentrumspar� tienes hovedprioriteringer og prim�rstandpunkter, der det heter: �Et framtidsrettet landbruk er avhengig av at ung� dom finner det attraktivt � g� inn i n�ringen. Inntekts� mulighetene er i denne sammenheng helt avgj�rende.� Dette er selvsagt et utsagn mange kan slutte seg til. S� sies det videre: �Disse medlemmene viser til at det b�de i 1998 og 1999 ble enighet mellom Regjeringen og landbrukets organisasjoner i landbruksforhandlingene, mens det dessverre ikke ble enighet om en avtale i 2000.� En ting er � bli enige om avtaler, noe annet er hva av� talene f�rer med seg i den praktiske hverdagen, og det er vel det siste som m� v�re interessant for dem som skal ha inntektene sine av jordbruket. Det er avtalene i 1998 og 1999 som danner rammene for inntektene i jordbruket for inntekts�ret 1999. Norsk institutt for landbruks�konomisk forskning har funnet ut at inntektene pr. �rsverk sank med fra 18 900 kr til 133 900 kr i 1999. Ut fra dette burde vel sentrumspartie� ne heller fors�ke � analysere tallene og finne ut hva som gikk galt til tross for anbefalte avtaler og lovnader fra sentrumspartiene om en inntektsutvikling p� linje med andre yrkesgrupper. Det er i hvert fall liten grunn til � hovere over at Arbeiderpartiet ikke ble enig med organisasjonene i 2000. Hadde Arbeiderpartiet forhandlet fram avtalene i 1998 og 1999 med det �konomiske resultat vi n� ser, er det ikke vanskelig � sp� hvilke kommentarer dette ville ha avf�dt fra sentrumspartiene. Rita Tveiten (A): Eit viktig verkemiddel for nyskap� ning og innovasjon er Statens n�rings� og distriktsut� viklingsfond. SND skal medverka til at utbygging, modernisering, omstilling, produktutvikling og nyetablering kan skje over heile landet. SND har ogs� ei viktig oppg�ve ved � medverka til n�ringsutvikling b�de gjennom delta� king i prosjekt og program for n�ringsretta forsking og utvikling og kommersialisering av forskingsresultat. I Regjeringas forslag til budsjett ligg m.a. ei satsing p� marin sektor som har som m�l � medverka til auka vekst i fiskeri� og havbruksn�ringa, og til at verdiskapningspo� tensialet som finst for n�ringa, kan realiserast. �Nyskap� ningsprogram for kommersiell utnyttelse av marine res� surser�, heiter dette. Marine ressursar kan danna grunn� lag for utvikling av ei av dei sterkaste norske n�rings� klyngjene i den norske �konomien. Verksemda kan vera knytt til fiske, fangst, oppdrett, foredling og eksport ba� sert p� norsk teknologi. I tillegg har me eit monaleg potensial basert p� utvik� ling av nye n�ringsgreiner som bioteknologi, biopro� spektering, betre utnytting av biprodukt og ikkje minst det potensialet som skjuler seg i havet, som me berre anar kan eksistera i opphavet til livet p� jorda. Forskings� og utviklingsinnsats og ei langsiktig ressursforvalting er n�kkelomgrep for � f� utl�yst verdiskapningspotensialet i denne n�ringa. I den seinare tida har det nok ein gong vorte fokusert p� fiskefusk. Det er grunn til � f�lgja n�ye med i denne saka. Det er ikkje eit problem av ny dato, likevel er det grunn til � innsj� at omfanget nok er st�rre enn det ein har trudd fram til no. Saka er sv�rt alvorleg, ettersom kvotetil� r�dingane n�dvendigvis m� verta feil n�r havforskarane manglar vesentlege data i sine utrekningsmodellar ved at eit uttak basert p� fusk ikkje i tilstrekkeleg grad kjem til syne. Det er lett � kritisera forskarane for deira tilr�dingar, men �rsakssamanhengane m� fram. Den kortsiktige gevinsten er stor for dei som fuskar, men for fellesskapet og i det lange l�p er dette ein drama� tisk situasjon for alle. Her er det snakk om �konomisk kri� minalitet, og det m� handterast deretter. Det er grunn til � sj� p� ulike verkemiddel. Utvida bruk av inspekt�rar om bord p� fiskefart�ya er eitt, hyppig skifte av kontrollregi� me eit anna. Her m� det ryddast opp. Eg er glad for fiskeri� ministeren sine framlegg om tiltak i denne samanhengen. Det er pinleg at bokettersyn hj� eit utval av fiskemot� tak synte st�rre sal ut fr� anlegget enn det som var bok� f�rt inn i verksemda. Me m� f� fram eit regelverk innan fiskerisektoren som er forenkla og oversiktleg, deretter m� svaret vera sterke reaksjonar dersom fusk f�reg�r og vert oppdaga. Det nyttar ikkje etter mitt syn med b�ter �leine. Skal det verkeleg vera gagn i reaksjonane, m� det g� p� fiskerettane laus. Dersom ein ser kynisk p� det, kan det vera ei felles interesse i at fusk f�reg�r og vert oppda� ga -- me kan f� ned overkapasiteten ved at dei som fus� kar, m� ut av fisket for godt. Den situasjonen som no er komen for ein dag, burde vera grunnlag for � sj� n�rmare p� dagens konsesjonssystem. Er me tente med at konse� sjonane er tildelte n�rmast i eit evigheitsperspektiv? Vil� le det gje oss betre styring � dela ut konsesjonane innan fiskeri� og havbruk for ein tidsavgrensa periode, la det vera evna og viljen til ei berekraftig forvalting og respekt for vilk�ra som skal styra om det er grunnlag for � la nett den fiskaren eller det selskapet f� konsesjonen vidare? Innf�ring av eit prikkbelastingssystem er etter mitt syn verdt � greia ut n�rmare, slik at det er reaksjonar under� vegs og s�leis h�ve til � endra ei uynskt forvalting, prak� tisering eller utnytting av den tildelte konsesjonen eller dei kvotane det er snakk om. Me m� byggja ein fiskeripolitikk som tek vare p� at me skal hausta i eit langsiktig perspektiv, elles vert det lite av klyngebygginga basert p� marin sektor. Forsking, forsking og forsking. Alle understrekar kor viktig forsking er for � f� eit betre oversyn over kvar ut� 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 998 viklingsmoglegheitene ligg, og i kva omfang dei kan ut� nyttast. I den samanhengen har komiteen understreka kor viktig det er � f� bygd eit nytt forskingsskip til erstatning for �G. O. Sars�, som no er 30 �r. I lys av kor viktig fis� kerisektoren er for Noreg no og frametter, er det all grunn til � f� fortgang i den saka. Til slutt vil eg ogs� nytta h�vet til � trekkja fram ko� miteen si samla oppmoding om at Fiskeridepartementet m� ta aktivt del i arbeidet med � f� etablert eit nasjonalt museumsnettverk for Fiskeri�Noreg. Slik situasjonen er i dag p� museumssida, kunne ein tru at Kyst�Noreg ikkje har medverka til verdiskapning, utvikling og velstand for landet v�rt, sett i h�ve til andre n�ringsomr�de, som f.eks. landbruk, olje osb. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her gjeninntatt presidentplassen. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Gunnar Breimo (A): Selv om dette ikke skal v�re noen reprise p� finansdebatten, vil jeg f�rst gi uttrykk for et �nske om at samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene m� forsterkes i tiden som kommer. Det er spesielt to grunner til det. For det f�rste trengs det mer forutsigbarhet i politikken. I tillegg er det behov for � ta noen tunge politiske l�ft som krever at et samlet flertall stiller seg bak. Behovet for forutsigbarhet blir demonstrert ved hver eneste budsjettbehandling i dette hus. Det gjelder b�de det ordin�re budsjett og revidert budsjett. Spesielt viktig er forutsigbarheten i arbeidet med � skape nye og � sikre best�ende arbeidsplasser. For denne komiteens vedkom� mende gjelder det spesielt SND. Viktigheten av at denne instansen -- som er v�r absolutt viktigste p� dette omr�det -- vet hvilke midler den r�r over for mer enn et halv�r om gangen, m� v�re innlysende. Ikke minst SNDs distrikts� politiske rolle tilsier det. Like lite som arbeidsmarkeds� midlene b�r v�re et salderingsobjekt, b�r SND v�re det. Ogs� n�r det gjelder v�re sj�folk, er forutsigbarhet et n�kkelord. Det er derfor sv�rt positivt at Regjeringen vil legge fram en vurdering av tilskuddsordninger p� dette omr�det, med det utgangspunkt at norske sj�folk skal v�re konkurransedyktige. Mye kan tyde p� at dagens til� skuddsordning ikke er tilstrekkelig for � sikre det. Det er ogs� viktig at ordningen blir s� treffsikker som mulig, slik at den f�r den tilsiktede virkning. Som landbrukspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet vil jeg uttrykke tilfredshet med at det fortsatt er stor enig� het om landbrukspolitikken mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Det bekreftes etter mitt syn gjennom budsjettbehandlingen, der Arbeiderpartiet naturlig nok f�lger opp jordbruksavtalen. At komitelederen uttrykte skuffelse over at Arbeiderpartiet fikk subsidi�r st�tte fra H�yre om jordbruksavtalen, endrer ikke min oppfatning. For hvis det p� noe omr�de er milevis avstand mellom Arbeiderpartiet og sentrum p� den ene siden og Frem� skrittspartiet og H�yre p� den andre, er det jo nettopp i jordbrukspolitikken. Fremskrittspartiet foresl�r kutt p� hele 4,1 milliarder kr, mens H�yre foresl�r kutt p� dr�yt 1,5 milliarder kr. Hvordan de samme partiene skal makte � n� m�let om livskraftig jordbruk og livskraftige bygder over hele landet, er en g�te som de selv ikke har svaret p�. N�r det gjelder landbruket, er jeg for �vrig spesielt til� freds med at forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum resulterte i oppstart av Nordnorsk kompetansesenter for landbruk og innlandsfisk. Det ideelle ville selvsagt v�rt � skape et slagkraftig senter med �konomiske muskler fra starten. Dette lot seg dessverre ikke gj�re innenfor den rammen som var til r�dighet. At vi n� f�r til en relativt forsiktig oppstart, er imidlertid hilst med glede i hele landsdelen. Forventningene var og er nemlig store. De utfordringene som norsk jordbruk st�r midt oppe i, vil bli mer og mer f�lbare ogs� i den nordnorske landsde� len. Det er ingen grunn til � tro noe annet. Kompetanse og samarbeid vil v�re n�kkelord for � oppn� en positiv utvikling. Det er f�rst og fremst det kompetansesenteret skal bidra til. Og skal vi makte � f�lge opp stortingsfler� tallets m�lsetting om at Nord�Norge skal beholde sin relative andel av prim�rproduksjon og foredling, m� landsdelen henge med n�r det gjelder kunnskap og kom� petanse. Mimmi B�ivi (A): For Arbeiderpartiet er et av de viktigste elementene i utforminga av n�ringspolitikken og sikring av velferdsstaten det � ha trygge og menings� fylte arbeidsplasser. Fiskeriene tilf�rer allerede samfunnet enorme verdier, til tross for fusket. Men distriktene har ogs� stort utviklings� potensial b�de i fiskerin�ringa og i oppdrettsn�ringa, i olje og gass og innenfor IT. Her vil Arbeiderpartiet ogs� i framtida v�re en p�driver for � f� til en utvikling som vil gagne hele samfunnet, og vi har her konkrete ordninger som er rettet inn mot dette. Bosettinga langs hele kysten har �n ting felles. Det er fisken som gir grunnlaget for at vi fortsatt skal bo der. Fiskerin�ringa vil v�re den viktigste faktoren i kystsam� funnene. Et annet omr�de med store utviklingsmuligheter er havbruk og skjellproduksjon. Ettersp�rselen etter sj�mat vokser p� verdensmarkedet. Da er det viktig at norsk havbruksn�ring er i stand til � im�tekomme dette marke� det. Det offentlige har i samarbeid med n�ringa et ansvar for � lage rammebetingelser som gir n�ringa utviklings� muligheter. Teknologi, kvalitet og marked stiller i dag krav til be� tydelig kompetanse i b�de fiskerin�ringa og havbruks� n�ringa. Kompetanseheving vil ogs� v�re med p� � bi� dra til statusheving. Og da klarer vi kanskje � stoppe fly� ten av de tusener av unge med h�y utdanning som flytter fra Nord�Norge for � komme inn i mer utfordrende fag� milj�er, slik n�ringsministeren sa. Et annet omr�de som har store vekstmuligheter, er reise� liv. Over 100 000 mennesker er sysselsatt i denne n�rin� ga, herav en betydelig andel kvinner bosatt i distriktene. Reiseliv er spesielt avhengig av det som skjer i det inter� 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 999 nasjonale reiselivsmarkedet, og har derfor ogs� et behov for statens virkemiddelapparat. � prioritere distrikts� og stedsutvikling, infrastruktur, nettverkssamarbeid, mar� kedsf�ring og et samarbeid p� tvers av bransjer vil kunne gi denne n�ringa �kt verdiskapning framover. Et vesent� lig element som m� f�lges n�ye opp, er utdanning og forskning. Mange deler av Norge mangler bl.a. spiss� kompetansemilj�er innenfor reiseliv. Behovet for en oppgradering av utdanningssiden er helt klart til stede i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Karin Kj�lmoen (A): Arbeiderpartiet vil holde fast p� at de ulike delene av landet v�rt har viktige funksjoner i den nasjonale arbeidsdelingen og er gjensidig avhengig av hverandre. Ved � ta hele landets ressurser i bruk kan vi sikre tilgang p� r�varer, skape mangfold i n�ringslivet og dermed danne et godt grunnlag for v�r felles velferd. Derfor m� hovedtrekkene i bosettingsm�nsteret og m�let om likeverdige levek�r ligge fast. Vi vil bruke mulighetene som bl.a. ny teknologi og kunnskap gir. Arbeiderpartiet vil stimulere til nyskapning og kreativitet. I utviklingen av ny virksomhet m� vi i f�rste rekke bygge p� den kompetanse og de n�ringsmilj�ene vi allerede har. Et viktig virkemiddel for nyskapning og innovasjon er Statens n�rings� og distriktsutviklings� fond. Her er det inng�tt en viktig avtale mellom SND og Selskapet for industrivekst. SIVAs oppgave er bl.a. ut� bygging og langsiktig eierskap og drift av bedriftsrettet infrastruktur for sterke verdiskapningsmilj�. Form�let med denne avtalen er � skape bedre resultater av partenes innsats i nasjonal nyskapning, � styrke det regionale arbei� det bl.a. med � utvikle og utnytte felles kompetanse, nett� verk og ressurser, � oppn� gjensidig kompetanseutvik� ling og l�ring gjennom konkret og praktisk samarbeid. Arbeiderpartiet har en fremtidsrettet, langsiktig og kreativ n�ringspolitikk. Det fremkommer ikke minst i Regjeringens forslag til statlig investeringsselskap og til et e�handelsprogram. Inger Stolt�Nielsen (H): La meg f�rst f� uttrykke glede over at Stortinget har avvist det angrepet p� refu� sjonsst�tten som kom i tillegg nr. 7 til statsbudsjettet. Jeg er ogs� glad for at det n� etterlyses en oppf�lgning av det vedtaket som Stortinget fattet den 16. juni, og jeg h�per at en melding om rammebetingelser for maritime n�rin� ger generelt og for sj�folk spesielt legges frem for Stor� tinget i l�pet av v�ren. Ellers er jeg opptatt av litt andre ting enn maritime n�ringer, ogs� i denne debatten, og jeg har lyst til � foku� sere litt p� det store potensialet som ligger i havbruk, som flere har v�rt inne p�. Der har vi en veldig h�y kompe� tanse og erfaring n�r det gjelder laks, mens vi har mindre kompetanse n�r det gjelder skjell. Skjell har en st�rre av� kastning pr. innsatsenhet, det gjelder b�de �konomisk� ressurs og areal, enn laks har. S� det er n�dvendig � foku� sere p� forskning p� skjell, p� hvilke av havets arter som kan leve og dyrkes i n�rheten av hverandre, og hvilke som m� holdes atskilt fra hverandre. Vi vet bl.a. at bl�skjell renser der laks forurenser. Man kan si at de er kompletter� ende i forhold til havets �kologi, men forskning p� dette omr�det, hvordan man skal bruke arealressursene, og hvordan man best kan utnytte de �konomiske ressursene og ogs� forskning p� logistikk omkring skjelln�ringen, er veldig n�dvendig. S� har jeg lyst til � fokusere litt p� tr�ln�ringen i S�r� Norge. Vi har en gjennomsnittsalder p� s�rnorske tr�lere p� over 40 �r. Det er vanskelig � rekruttere til en fl�te som er s� gammel, og som etter hvert har s� usikkert og d�rlig driftsgrunnlag. Tr�lerfl�ten i S�r�Norge tar i f�rste rekke opp arter som er grunnlag for f�rproduksjon til oppdrettsn�ringen. Den er derfor en veldig viktig del av fiskefl�ten v�r som vi ikke m� nedprioritere. Det er n�d� vendig n� � fokusere p� hvordan vi skal kunne ruste opp fiskeriene som drives i S�r�Norge, der hvor det tradisjo� nelle fisket for en stor del er grunnlag for lakseproduk� sjonen med det store verdiskapningspotensialet som lig� ger der. Disse n�ringene er gjensidig avhengig av hver� andre. Ansgar Gabrielsen (H): Jeg h�rte p� representanten Breimo da han i sitt treminuttersinnlegg viet landbruks� oppgj�ret v�ren 2000 ikke ubetydelig oppmerksomhet. Tanken som slo meg, var at uansett hvor gammel repre� sentanten Breimo blir, tror jeg aldri han vil glemme land� bruksoppgj�ret i 2000. Jeg tror han f�lte et visst ubehag ved den subsidi�re stemmegivningen den gang, og det skal jeg legge meg p� minnet i forhold til det landbruks� oppgj�ret som kommer til v�ren, slik at man ikke p�f�rer noen un�dige lidelser. Jeg har et sp�rsm�l til n�ringsministeren -- som jeg s� bad om ordet -- som hun kanskje kan gi et svar p�. Vi er n� i den situasjon at danskene har endret sine rammebe� tingelser for fergedrift, og svenskene er i ferd med � gj�� re det. Vi har to norske fergerederier som driver mellom Norge og s�rlig Danmark, men ogs� England. Jeg har vel registrert at statsr�den har sagt at hun vil se p� dette. Det som er sp�rsm�let, er n�r hun vil g� over i neste fase, fra � se til eventuelt � gj�re et eller annet, og om hun ser behovet for � gj�re endringer i rammebetingelsene. Til fiskeriministeren vil jeg si at jeg er godt forn�yd med det svaret han gav i sitt replikksvar. Det har aldri v�rt min mening -- jeg har heller aldri kunnet oppfatte det slik -- at dagens fiskeriminister har et s�rlig ansvar for det som har foreg�tt. Det m� deles med veldig mange. I en slik sammenheng er det vel i realiteten ingen som g�r fri. Det som imidlertid er uomtvistelig, er at den sit� tende statsr�d har ansvaret for � bringe dette til opph�r. Det har vi for s� vidt et felles ansvar for. Jeg tror vi alle f�ler at her m� vi gj�re det som gj�res m� for � ivareta nettopp fiskernes, fiskeindustriens og kystbefolkningens generelle interesse. Ja, det er hele Norges anseelse det kan st� p� i siste instans. Jeg tror ingenting ville glede fiskerne og fiskeindustrien mer enn at en kunne si at n� er det ondet borte. Det tror jeg vi alle ville v�re tjent med. Men uansett tror jeg en runde i Stortinget p� dette er helt n�dvendig i tillegg til de eventuelle konkrete tilta� kene som allerede er foresl�tt, og som vil bli foresl�tt. S� 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 1000 jeg takker i realiteten for im�tekommelse av kravet om en redegj�relse fra Stortingets talerstol. Einar Johansen (A): Det ser ut som vi har et stor� tingsmesterskap i svartmaling n�r det gjelder uregelmes� sigheter i fiskerin�ringen, slik jeg opplever deler av de� batten. Jeg vil gjerne gj�re oppmerksom p� at hvis man tar et enkelt regnestykke og sl�r sammen �kningen i kvotene utover det som har v�rt forskernes tilr�dinger i de siste �rene, og det som enkelte p�st�r er overfiske, hadde vi i l�pet av de siste fem �r ryddet ut hele torskebestanden. De som er i n�ringen, vet at s� selvf�lgelig ikke er tilfel� let. Gytebestanden, ogs� if�lge forskerne, �ker fortsatt. Barentshavet er i bra balanse. Lodda er i god forfatning og gir et godt beitegrunnlag for flere fiskeslag, herunder i s�rdeleshet torsken. N�r det gjelder tilm�ling i kvoter for lodde som man skal bringe p� land, har man ogs� tatt hensyn til at det skal v�re mat b�de til torsk og til sel osv., f�r man fastsetter den endelige kvoten. Det er klart vi skal ta dem som fusker, men vi kan ikke stemple en hel n�ring. Det blir omtrent som at man stempler hele Stortinget for promillekj�ring hvis �n blir tatt for promillekj�ring, og slike tilstander kan vi ikke ha. I alle n�ringer finnes det b�de hvite og sorte f�r, det ser man ved bare � f�lge med i avisene, og vi trenger ikke g� lenger inn p� en slik debatt. Men vi m� nok v�re enige om at m�lsettingen m� v�re at risikoen for � bli tatt m� v�re s� stor og straffen s�pass streng at ingen tar sjansen p� � jukse. Da kan jo kanskje tiltakene v�re, slik som en� kelte har v�rt inne p�, at man mister fiskerettigheter. Det er slik at som oftest m� det v�re to parter for � drive med juks, og da kan jo kj�pelisenser v�re i fare osv. Men jeg ser fram til de tiltak som fiskeriministeren vil komme med om ikke s� veldig lenge. Det er et annet forhold oppi det hele, og det er dagens regelverk for ut�velse av fisket. Jeg vil si at de tiltakene som kommer, m� ikke v�re av en slik art at det ikke gj�r det mulig � drive fiske p� en lovlig m�te. Det er ikke bestandig man f�r den fisken man tror n�r man setter bruk og redskaper i havet. Regelverket er vanskelig nok i dag. Vi m� ikke skape lovbrytere av seri�se yrkesut�vere. For meg ser det ut som at enkelte organisasjoner er n�dt til � drive krisemaksimering for � rettferdiggj�re sin egen berettigelse. Det kan ogs� synes som om enkelte stortingsrepresentanter f�lger den samme oppskriften. Men det vil ikke n�ringen v�re tjent med. Statsr�d Grete Knudsen: Jeg har f�tt to sp�rsm�l. Det ene var fra representanten Stolt�Nielsen. Det virket p� innlegget hennes som at departementet har foresl�tt en reduksjon i ordningen for refusjon for sj�folkene. Det er ikke riktig. Det som er riktig, er at en gjennomgang viste at noen av skipene ikke har transport som sin hovedvirk� somhet. De har noe annet som sin hovedvirksomhet som ikke er omfattet av ordningen. Derfor gikk vi gjennom ordningen og tok ut dem som faktisk ikke skal v�re der. Men komiteen har n� sagt at denne treffsikkerheten skal vi ikke ha n�, slik at ordningen fremdeles skal gjelde for de skipene som ikke har transport som sin hovedvirk� somhet, frem til revidert. Det tar jeg selvf�lgelig til etter� retning og skal komme tilbake igjen med en grundigere gjennomgang -- for ingenting er kommet frem her om at vi skal endre reglene i refusjonsordningen. Jeg vil ogs� komme tilbake til andre forhold som Stolt�Nielsen var inne p�, n�r det gjelder spesielt n�r� skipsfarten v�r. Den har n� en trussel om mange konkur� ser hengende over seg. Det er en gammel fl�te. Men vi kan ikke avvente det til vi skal lage en melding. For vi har n� lagt opp til, med den nye maritime gruppen som vi har etablert, � g� inn med delrapporter, fordi en del av denne n�ringen faktisk ikke kan ses under ett. Man m� muligens ha ulike ordninger. Vi ser at n�rskipsfarten, som Stolt�Nielsen ogs� arbeider for skulle f� skatteletter, ikke er i en skatteposisjon, s� de f�r jo ikke nytte av de skattelettene. Da blir vi n�dt til � finne frem til andre ord� ninger som er treffsikre for dem. Det er det vi pr�ver n� ved � etablere en gruppe som nettopp kan g� inn og se p� de forholdene, slik at vi f�r l�st det. Vi vet ogs� at i det voldsomme, t�ffe konkurranseforholdet vi ser utenfor oss, vil de viktige konkurransefordeler til norsk skipsfart v�re kompetanse, kvalitet, sikkerhet og milj�. Da vet vi ogs� ut fra det som er kommet frem fra Norges Handels� h�yskoles rapporter, at denne n�ringen satser altfor lite p� kompetanse. Det m� endres, og vi m� v�re med og bi� dra til at det blir endret. N�r det gjelder sp�rsm�let fra Gabrielsen, er det helt riktig at jeg har hatt runder med Color Line, jeg vil gj�re det samme med Fjord Line, og jeg legger n� i l�pet av den n�rmeste tid frem denne saken for Regjeringen. Der� for kan jeg ikke peke p� hvilke eventuelle tiltak som vil v�re n�dvendig. Det er ikke bare det med danskene, og at ogs� svenskene n� vurderer � legge om systemet sitt, det er ogs� det at man har f�tt en t�ffere konkurranse i forhold til alle v�re havneanl�p. Det er en tilleggsutfordring for oss. Morten Lund (Sp): Jeg har en stemmeforklaring p� vegne av sentrumspartiene, men aller f�rst et par kom� mentarer -- for det f�rste til det at vi har et forsprang n�r det gjelder dyrehelse i forhold til andre land, og som vi alle sammen er glad for. Hoved�rsaken til det er at vi, i motsetning til andre land, ikke har handlet med dyr f�r Arbeiderpartiet og H�yre for noen �r siden sa at det skal vi begynne med. Min usikkerhet rundt om vi virkelig har det forspranget, er knyttet til de dyrene som vi har f�tt inn p� denne tiden. Jeg h�per det er en ekstra oppmerk� somhet om helsetilstanden i de besetningene som har f�tt inn de dyrene. Representanten Gunnar Breimo sa at landbrukspoli� tikken til H�yre er �milevis� fra den som Arbeiderpartiet har. Det har ogs� jeg ment. Men det var alts� Arbeider� partiet selv som valgte H�yre som samarbeidspartner, og som sa at det er greit for oss at politikken blir dreid i H�yres retning istedenfor mot sentrum. Det var et hardt slag for norsk landbruk -- og det var det ogs� for Arbeider� partiets troverdighet n�r det gjelder landbrukspolitikk, i for� hold til sentrum. Det er et faktum som vi bare m� leve med. 6. des. -- Bev. p� statsbudsj. 2001 vedr. rammeomr. 9 N�rings� og handelsdep. og Kommunal� og regionaldep., rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep. 2000 1001 S� til de forslagene som er lagt fram. Karin Andersen har lagt fram flere forslag. Jeg vil h�pe at de blir oversendt Regjeringen uten realitetsvote� ring, slik at vi slipper � stemme dem ned, for en rekke av de tingene som st�r her, er tidligere sagt av Stortinget, tidligere sagt av en komite, uten at jeg synes det er n�d� vendig at vi gj�r vedtak om det. S� er det representanten Gabrielsens forslag om Tele� nor�aksjer. Det vil vi stemme imot. For min egen del vil jeg si at jeg er opptatt av at vi skal f� mer privat spareka� pital p� aksjemarkedet, og jeg er veldig skuffet over at det ved salg av Telenor�aksjene ikke var likebehandling, at det ikke ble gitt like opplysninger p� samme tid, og korrekte opplysninger til de sm� aksjon�rene som til de store. Det burde ha g�tt an � f� til det. Det m� v�re et minstekrav hvis en f�rst �nsker � oppmuntre til kj�p, og i hvert fall hvis en kaller det for en folkeaksje, at det ikke blir gitt opplysninger om en annen pris til de private enn til de store institusjonene. Ellers er det, som en har v�rt inne p� f�r, n� sp�rsm�l om hvorvidt det faktisk har v�rt gitt feil opplysninger ogs� til mange av de andre. Det h� per jeg blir unders�kt av b�rsen, at en kommer til bunns i det, for det b�r ikke Telenor som selskap v�re bekjent av. Inger Stolt�Nielsen (H): Jeg m� gjenta hva jeg sa i fi� nansdebatten, at i henhold til de fremforhandlede forut� setninger som l� til grunn for refusjonsst�tten, var det in� gen krav om at fart�yet skulle f�re last -- overhodet ikke. Retningslinjene for refusjonsst�tten er basert p� de punk� tene som alle tre parter var enige om, if�lge referatet da� tert 14. februar 1994. Her st�r ingenting om at fart�yer skal f�re frakt. Det som derimot st�r i avtalen av 1994, er at Regjerin� gen forplikter seg til � g� inn med 340 mill. kr. N�r Regjeringen for 2001 da vil redusere det allerede redu� serte bel�p, ned til 290 mill. kr, er alts� det 50 mill. kr under det som var inngangspakken i 1994. I det samme tidsrommet har rederiene �kt sin innsats betydelig, s� det er jo ikke tvil om at partene i arbeidslivet har levert, og vel s� det, i forhold til de forpliktelser de p�tok seg, mens staten har redusert sine forpliktelser. Det er ikke til � komme forbi; tallene kan ikke bortforklares. N�r det s� gjelder kompetanse, er det klart at vi i mari� time n�ringer har bruk for kompetanse over et bredt spekter. En har bruk for kompetanse i de tilknyttede n� ringer p� land, og en har bruk for spisskompetanse til sj�s. At det er et forbedringspotensial for kompetanse i de tilknyttede n�ringer p� land som gjerne ikke har di� rekte sj�mannstilknytning, betviler jeg ikke et �yeblikk, men Norge har meget h�y kompetanse p� sine sj�offise� rer og sine sj�folk, det er det heller ingen tvil om. Skal en f� spisskompetansen, m� en ha bredden. Derfor er det be� tenkelig n�r vi n� ser disse sjokkene som blir gitt n�rin� gen hver sjette m�ned, n�r en angriper refusjonsst�tten til sj�folk. Den er i ferd med � kvele effekten av den rekrut� teringskampanjen som var satt inn, og som alle hadde sluttet seg til. En ser at n�ringen ikke lenger klarer � ta unna l�rlingene, fordi den samlede endring i rammebe� tingelsene, med redusert refusjonsst�tte og �kte avgifter for fl�ten, f�rer til at det ikke lenger lar seg realisere innenfor en konkurransedyktig ramme. For �vrig er jeg glad for at statsr�den vil legge frem delrapporter, for det vi nettopp har etterlyst, er konkur� ransemessig riktige tiltak for de ulike fl�tetyper. Statsr�d Grete Knudsen: Det er en realitet n�r det gjelder FoU�virksomhet, at det er enkelte innen den ma� ritime n�ringen som driver aktivt med FoU�virksomhet, men det generelle bildet er veldig d�rlig. Det er ogs� noe av grunnen til at den maritime gruppen har konsentrert seg nettopp om det. Da mener jeg ikke at det ikke er en� keltn�ringer som er flinke p� forskning og utvikling og tar kompetansen veldig alvorlig. Men det generelle bildet m� vi v�re med p� � endre, og det m� n�ringen ogs� ta innover seg, i tr�d med de forskningsrapportene som de bl.a. selv har bestilt. N�r det gjelder refusjonsordningen, kommer jeg, som sagt, tilbake med en konkretisering, men vi har ikke fra departementets side tolket det slik at den b�ten som ligger helt i ro med seismikken, ogs� skal komme inn under den samme ordningen. S� jeg tar til etterretning at vi skal komme tilbake til den ordningen i revidert nasjonalbudsjett. S� er det svar til Morten Lund n�r det gjelder opplys� ninger i forbindelse med Telenors emisjon. Vi gikk ut med en meget bred kampanje for at det skulle bli en folke� aksje. I forbindelse med den siste folkeaksjen, da vi holdt p� med Kreditkassen, fikk vi inn 17 000. N� har vi f�tt over 53 000. Det er vi meget forn�yd med. N�r det gjel� der den nest siste dagen -- egentlig den siste dagen -- tors� dagen, da vi var kommet s� langt at vi s� det ville v�re �nskelig � g� en runde til og ogs� bruke fredagen, var det stor forskjell p� � g� ut med informasjon til 53 000 personer og � g� ut til de f� hundre som var inves� torer. Vi ville ogs� hatt et ansvar p� oss til � g� ut med in� formasjon til hele E�S�omr�det, samtidig som vi ville f�tt et helt konkret praktisk problem med � takle det � v�re registrert p� Oslo B�rs fra mandag morgen. S� det var b�de juridiske, formelle og praktiske hensyn, men det altoverskyggende ble at vi faktisk hadde praktiske pro� blemer med � gjennomf�re akkurat d�t p� fredagen. Men utover det er dette en bredere kampanje enn vi noen gang har g�tt ut med, nettopp fordi alle skulle v�re skikkelig informert om b�de ulempene og fordelene med � tegne aksjer, og i aller h�yeste grad om den usikkerhet det f�rer med seg � v�re p� b�rs, for noen hver. Presidenten: Inger Stolt�Nielsen har hatt ordet to gan� ger og f�r ordet til en kort merknad. Inger Stolt�Nielsen (H): Jeg kan ikke la v�re � bemerke det underlige i at statsr�den, som etterlyser spiss� kompetanse, vil sette utenfor de sj�folkene som har kompe� tanse som g�r utover de ordin�re skipsfartssertifikatene. De som opererer disse spesialskipene, har en tilleggsut� danning som g�r utover de vanlige maritime sertifikatene. Det er en kostbar tilleggsutdanning, som delvis blir betalt av sj�folkene selv i enkelte rederier, andre rederier har be� kostet hele utdanningen. Da er det veldig merkelig at det 6. des. -- Voteringer 2000 1002 er de som har spisskompetansen, Regjeringen fors�kte � sette utenfor, ved � sluse ut hele denne fl�tegruppen. Det blir et misforhold mellom ettersp�rselen etter spisskompe� tanse og m�ten en behandler kompetansen p�. Men det har jo sin parallell n�r en n� etterlyser t�lmodig, langsiktig, risikovillig kapital, hvor risikovillighet betyr at en skal v�re villig til � risikere tap, men ikke skal ha sjansen til vinning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se neste spalte) S a k n r . 2 Innstilling fra n�ringskomiteen om endringar av l�y� vingar p� statsbudsjettet 2000 under N�rings� og handelsdepartementet (Innst. S. nr. 65 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 21 (2000�2001)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1012) S a k n r . 3 Innstilling fra n�ringskomiteen om endringer av be� vilgninger p� statsbudsjettet for 2000 under Landbruks� departementet (Innst. S. nr. 66 (2000�2001), jf. St.prp. nr. 24 (2000�2001)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1013) S a k n r . 4 Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Vidar Kleppe, J�rn L. Stang, Per Ove Width, Terje Knudsen, Harald T. Nesvik og �yvind Korsberg om � nedsette et utvalg for � forenkle og effek� tivisere kystforvaltningen (Innst. S. nr. 52 (2000�2001), jf. Dokument nr. 8:62 (1999�2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1014) S a k n r . 5 Innstilling fra n�ringskomiteen om dei fiskeriavtalene Noreg har inng�tt med andre land for 2000 og fisket etter avtalene i 1998 og 1999 (Innst. S. nr. 51 (2000�2001), jf. St.meld. nr. 44 (1999�2000)) Mimmi B�ivi (A) (ordf�rer for saken): Meldingen som vi i dag behandler, er en oversikt over de fiskeriavtalene vi har inng�tt med andre sentrale fiskerinasjoner. M�let med disse avtalene er � opprette en rimelig balanse i alt fiske. Fiskeressursene representerer den viktigste ressursen vi har, og er en verdifull del av naturgrunnlaget som det norske samfunnet bygger p�. Verdiskapningen basert p� fiskeriressursene er �kende, og vi vil at dette skal fortset� te. En god ressursforvaltning er en forutsetning for en slik utvikling. Dette gjelder selvsagt ogs� andre kyststa� ter der fiske er en vesentlig del av n�ringsgrunnlaget. For � sikre en positiv utvikling ogs� for framtida, m� Norge stille strenge krav overfor dokumentasjon av til� standen for fiskebestandene. Norge er et av de land i ver� den som bruker mest ressurser p� havforskning og be� standsvurderinger. Da er det ogs� Norges ansvar � f�lge opp dette i forbindelse med de fiskeriavtalene vi inng�r med andre land. Komiteen mener den kunnskap vi inne� har, og den fiskeripolitikk som Stortinget bl.a. har lagt i St.meld. nr. 51 for 1997�98, Perspektiver p� utvikling av norsk fiskerin�ring, er et godt utgangspunkt for de for� handlinger og beslutninger som skal tas p� vegne av Norge i internasjonal sammenheng. Komiteen er bekymret over den situasjonen som flere bestander befinner seg i. Komiteen mener, med bakgrunn i de tidligere inng�tte avtaler med andre land, at hensynet til bevaring og gjenoppbygging av flere viktige bestander m� veie tungt i kommende fiskeriforhandlinger. Norge m� jobbe sterkt for � f� aksept for at ressursoppbygging har f�rste prioritet. Dette tilsier ogs� �kt oppmerksomhet og samarbeid p� omr�der som overv�kning og kontroll. Stortinget har ogs� tidligere sagt at �kt klarhet og trygghet i bestandsanslagene m� v�re en prioritert opp� gave, noe som vil bedre planleggingsrammene for akt�� rene i n�ringen, samtidig som dette vil bedre ressursfor� valtningen. Et annet forhold Stortinget har understreket, er at en� kelte bestander har hatt for store uttak, slik at flere vikti� ge bestander ikke kan gi en optimal ressursh�sting. Poli� tikken som skal v�re grunnlaget for fiskerisamarbeid, m� v�re slik at forvaltningen av fiskeressursene m� skje innenfor en b�rekraftig ramme. En sentral del av det norske systemet for kontroll og h�ndheving er fysisk kontroll med all fiskeaktivitet. Samarbeid om kontroll med ressursuttaket p� felles fis� kebestander er inng�tt med flere viktige fiskerinasjoner. Norske myndigheter har de senere �r innf�rt en rekke tiltak for � angripe ulovlig og uregulert fiske. Etter den senere tids dokumentasjon av fiskefusk er det helt avgj�� rende � f�lge dette opp slik som fiskeriministeren har skissert. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 1014) K i r s t i K o l l e G r � n d a h l gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare for votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det framsatt i alt 13 forslag. Det er -- forslag nr.1, fra �ystein Hedstr�m p� vegne av Frem� skrittspartiet, H�yre og Venstre 6. des. -- Voteringer 2000 1003 -- forslagene nr. 2--4, fra �ystein Hedstr�m p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslagene nr. 5 og 6, fra �ystein Hedstr�m p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 7--11 og nr. 13, fra Ansgar Gabrielsen p� vegne av H�yre -- forslag nr. 12, fra Leif Helge Kongshaug p� vegne av Venstre -- forslagene nr. 14--19, fra Karin Andersen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti Forslagene nr. 1--12 er inntatt i innstillingen, mens de �vrige er omdelt p� representantenes plasser i salen. Karin Andersen -- til stemmeforklaring. Karin Andersen (SV): Jeg vil be SVs gruppe om � stemme mot alle mindretallsforslag som er inntatt i inn� stillingen, og for flertallsrammene. N�r det gjelder egne forslag, er jeg blitt oppfordret til � gj�re dem om til oversendelsesforslag. Det akter jeg ikke � gj�re. Derimot akter jeg � trekke forslagene nr. 17, 18 og 19. Dem vil Stortinget f� m�te igjen som Doku� ment nr. 8�forslag. De andre forslagene er direkte sitat fra det som st�r i innstillingen, og det er bemerkelsesver� dig at Stortinget da ikke kan slutte seg til dem. Presidenten: Presidenten vil f�rst ta mindretallsfor� slagene opp til votering. Deretter voteres det samlet over innstillingens forslag til vedtak under rammeomr�dene 9, 10 og 11, og til slutt voteres det over innstillingens forslag til vedtak utenfor rammeomr�dene. Presidenten starter med forslag nr. 12, fra Venstre: �Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan staten kan bidra til � styrke til� gangen p� risikokapital i det nyskapende, forskingsba� serte n�ringslivet. Muligheten for � opprette fond eller kommersialiseringsselskaper innenfor de strategiske satsingsomr�dene i Forskingsmeldingen i et samspill mellom statlig og privat kapital, lokalisert regionalt el� ler nasjonalt, m� vurderes i denne sammenhengen.� V o t e r i n g : Forslaget fra Venstre ble mot 4 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Vi skal s� votere over forslagene nr. 14-- 16, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 14 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til tiltak mot milj�kriminalitet, ulovlig fangst og omset� ning av fisk.� Forslag nr.15 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fastsette framtidige fis� kekvoter basert p� forskernes tilr�dinger.� Forslag nr. 16 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om til� tak som vil skape balanse mellom fl�ten og ressurs� grunnlaget.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 7--11 og nr. 13, fra H�yre. Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen selge statens resterende aksjer i Arcus AS.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen avvikle SND Invest.� Forslag nr. 9 lyder: �1. Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i oppdrettsloven slik at de n�v�rende konsesjonsordningene for oppdrett av �rret, skjell og marin fisk erstattes med en godkjenningsord� ning der det stilles milj��, dyrehelse� og kompetanse� krav. 2. Stortinget ber Regjeringen utvide konsesjons� volumet for laks� og �rretkonsesjoner fra 12 000 til 18 000 m 3 . 3. Stortinget ber Regjeringen parallelt med tildelin� gen av nye laksekonsesjoner utvide f�rkvotene for eksisterende oppdrettsanlegg.� Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end� ringer i skattelovens � 8.2 punkt 2a slik at bel�psgren� sene for skattefordelen i skogavgiftsordningen opphe� ves og skattefordelen �kes til 50 pst.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for salg av deler av Statskog SFs produktive barskogeiendommer.� Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at fremtidige nedsalg av statlige aksjer i Telenor ASA in� kluderer en preferanse� og rabattordning for privatkun� der.� Presidenten har forst�tt det slik at Fremskrittspartiet vil st�tte disse forslagene -- det bekreftes. V o t e r i n g : Forslagene fra H�yre ble med 75 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.51.02) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 5 og 6, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen �ke niv�et for st�tte til refusjonsordningen for sj�folk til 20 pst. av brutto l�nnsutgifter samt inkludere norske utenriks ferjerede� rier, b�yelaster for transport av r�olje og oppl�rings� stillinger i NIS i ordningen.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av� vikling av konsesjonsgrenser gitt i henhold til lov om ervervsmessig husdyrhold.� 6. des. -- Voteringer 2000 1004 V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.51.23) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 2--4, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntekte� ne til driften av Br�nn�ysundregistrene ved � innarbei� de niv�et av gebyrene i tr�d med selvfinansieringsprin� sippet over en 2��rs periode for budsjettene 2002 og 2003 slik at n�ringslivet tilgodeses i form av reduserte gebyr.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak om innf�ring av skattestimulering av forsking i regi av n� ringslivet i tr�d med fleirtalsforslaget i Hervikutvalet si innstilling.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram en nedtrap� pingsplan for statens eierinteresser i norsk n�ringsliv. Forslaget b�r inneholde en nedtrappingsplan for alle bedrifter der staten har eierinteresser, eventuelt en vur� dering av hvilke spesielle hensyn som skulle tilsi fort� satt statlig eierskap.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 75 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.51.42) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for salg av statens eierandeler i NOAH AS.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre ble med 70 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.52.04) Komiteen hadde innstillet: A. Rammeomr�de 9 (N�ring) I P� statsbudsjettet for 2001 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 900 N�rings� og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter ............................................................................................ 106 050 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res ...................................................... 43 800 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ............................................... 15 000 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter ............................................................................................ 153 000 000 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 1 Driftsutgifter ............................................................................................ 74 450 000 21 Spesielle driftsutgifter .............................................................................. 100 000 903 Standardisering 70 Tilskudd ................................................................................................... 26 000 000 904 Br�nn�ysundregistrene (jf. kap 3904) 1 Driftsutgifter ............................................................................................ 134 900 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ........................ 6 616 000 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere 1 Driftsutgifter ............................................................................................ 7 150 000 70 Utviklingsarbeider og stipend, kan overf�res .......................................... 7 900 000 911 Bedriftsrettet kompetanseoverf�ring 74 Norsk Designr�d ...................................................................................... 9 000 000 75 EUs SMB�program, kan overf�res .......................................................... 6 000 000 6. des. -- Voteringer 2000 1005 77 N�ringsrettet teknologisk kompetanseoverf�ring .................................... 40 300 000 78 Bedriftsrettet informasjonsformidling ...................................................... 11 800 000 922 Norsk Romsenter 70 Tilskudd, kan overf�res ............................................................................ 246 700 000 923 Forsknings� og utviklingskontrakter 70 Tilskudd, kan overf�res ............................................................................ 151 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overf�res ............................................................................ 10 500 000 71 EUs rammeprogram for forskning, kan overf�res .................................... 500 300 000 926 Spesielle IT�tiltak 22 Samordning av IT�politikken, kan overf�res ............................................ 4 400 000 50 Tilskudd til h�yhastighetskommunikasjon, kan overf�res ....................... 38 500 000 928 FoU�prosjekter i n�ringslivets regi 70 Tilskudd, kan overf�res ............................................................................ 200 000 000 932 Norges geologiske unders�kelse (jf. kap. 3932) 1 Driftsutgifter ............................................................................................. 96 850 000 21 Spesielle driftsutgifter .............................................................................. 31 000 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ......................... 3 000 000 70 Tilskudd til sekretariat for IUGS .............................................................. 850 000 933 Bergvesenet (jf. kap. 3933) 1 Driftsutgifter ............................................................................................. 8 900 000 30 Sikring av gruve�pninger, kan overf�res .................................................. 1 000 000 31 Tiltak mot avrenning fra nedlagte gruver, kan overf�res ......................... 3 300 000 941 Sj�fartsdirektoratet (jf. kap. 3941) 1 Driftsutgifter ............................................................................................. 191 500 000 21 Spesielle driftsutgifter .............................................................................. 8 000 000 70 Hjemsending av sj�folk ............................................................................ 1 000 000 942 Skipsregistrene (jf. kap. 3942) 1 Driftsutgifter ............................................................................................. 6 750 000 943 Tilskudd til sysselsetting av sj�folk 70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................................................. 290 000 000 944 Ventel�nn 1 Driftsutgifter ............................................................................................. 600 000 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S 70 Tilskudd .................................................................................................... 61 000 000 952 Svalbard Samfunnsdrift og N�ringsutvikling 70 Tilskudd, kan overf�res ............................................................................ 40 000 000 953 Kings Bay AS 70 Tilskudd .................................................................................................... 11 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner 6. des. -- Voteringer 2000 1006 961 Reiselivstiltak 1 Driftsutgifter ............................................................................................ 1 800 000 70 Tilskudd til internasjonal markedsf�ring ................................................. 99 500 000 966 St�tte til skipsbygging 70 Rentest�tte ved langtidsfinansiering av skip og mobile rigger, overslagsbevilgning ................................................................................. 400 000 72 Rentest�tte ved langtidsfinansiering av innenlandske leveringer av fiskeb�ter, overslagsbevilgning ................................................................ 800 000 970 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak, kan overf�res .................................................. 188 000 000 71 Internasjonalt teknologisamarbeid ........................................................... 19 500 000 990 Industri� og forsyningsberedskap (jf. kap. 3990) 1 Driftsutgifter ............................................................................................ 13 000 000 2420 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 50 Utviklingstilskudd, fond .......................................................................... 161 000 000 51 Tapsfond for l�n og garantier innvilget i budsjetterminen ....................... 60 000 000 54 Prosjektutviklingstilskudd, fond .............................................................. 25 000 000 70 Administrasjon, kan overf�res ................................................................. 183 200 000 71 Tilskudd til dekning av tap p� eldre l�n og garantier ............................... 800 000 75 Tilskudd til omstilling, kan overf�res ...................................................... 24 000 000 2425 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51 ..... 793 400 000 53 Tilskudd til dekning av tap p� l�n, fond .................................................. 100 000 000 Totale utgifter............................................................................................ 4 218 616 000 I n n t e k t e r 3900 N�rings� og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 2 Ymse inntekter ......................................................................................... 1 900 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 1 Patentavgifter ........................................................................................... 98 000 000 2 Varemerkeavgifter .................................................................................... 41 600 000 3 M�nsteravgifter ........................................................................................ 2 500 000 4 Forskjellige avgifter ................................................................................. 6 400 000 5 Inntekt av informasjonstjenester .............................................................. 4 500 000 3902 Justervesenet (jf. kap. 902) 1 Justergebyrer ............................................................................................ 37 000 000 3 Kontroll� og godkjenningsgebyr .............................................................. 14 300 000 4 Oppdragsinntekter .................................................................................... 100 000 3904 Br�nn�ysundregistrene (jf. kap. 904) 1 Gebyrinntekter ......................................................................................... 378 600 000 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ...................................................... 11 500 000 3932 Norges geologiske unders�kelse (jf. kap. 932) 1 Oppdragsinntekter .................................................................................... 10 400 000 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ................................................... 20 600 000 3 Ymse inntekter ......................................................................................... 600 000 3933 Bergvesenet (jf. kap. 933) Kap. Post Form�l Kroner Kroner 6. des. -- Voteringer 2000 1007 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2001 kan: 1. gi tilsagn for inntil 2 500 000 kroner utover gitt bevilg� ning under kap. 900 post 21. 2. gi tilsagn for inntil 750 000 kroner utover gitt bevilg� ning under kap. 910 post 70. 3. gi tilsagn for inntil 140 000 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 923 post 70. 4. gi tilsagn for inntil 35 000 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 2420 post 54. III Garantifullmakter Stortinget samtykker i at N�rings� og handels� departementet i 2001 kan gi garanti for l�neopptak til Svensk�Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000. IV Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2001 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inn� til 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III. V Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2001 kan: 1. overskride bevilgningen under kap. 902 Justervesenet, post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende mer� inntekter under kap. 3902 Justervesenet, post 4 Opp� dragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme p� 4 mill. kroner. 2. overskride bevilgningen under kap. 904 Br�nn�ysund� registrene, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende mer� inntekter under kap. 3904 Br�nn�ysundregistrene, post 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter. VI Tap p� garantier Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2001 kan utgiftsf�re fastsl�tte tap p� garantier for l�n til milj�verntiltak til NOAH AS (tidligere Norsk avfallshandtering AS) innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 945 NOAH AS, post 70 Dekning av garantiansvar for milj�vernl�n. VII Fullmakt til � utgiftsf�re utan l�yving Stortinget samtykkjer i at: 1. N�rings� og handelsdepartementet i 2001 kan utgifts� f�re refusjonsutbetalingar for utf�rte milj�tiltak p� tomta til tidlegare Norsk Koksverk innanfor gitt til� 1 Produksjonsavgifter m.v. .......................................................................... 700 000 3941 Sj�fartsdirektoratet (jf. kap. 941) 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ................................... 93 200 000 3 Diverse inntekter ...................................................................................... 100 000 4 Gebyrer for skip i NIS .............................................................................. 44 600 000 5 Inntekter av velferdstiltak ......................................................................... 3 000 000 3942 Skipsregistrene (jf. kap. 942) 1 Gebyrer NOR ........................................................................................... 4 400 000 2 Gebyrer NIS ............................................................................................. 5 600 000 3990 Industri� og forsyningsberedskap (jf. kap. 990) 1 Salgsinntekter ........................................................................................... 6 800 000 5320 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 50 Tilbakef�ring av utviklingstilskudd .......................................................... 5 000 000 51 Tilbakef�ring fra tapsfond ........................................................................ 5 000 000 70 L�neprovisjon, grunnfinansierings� og lavrisikol�neordningen ............... 25 000 000 71 Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen ....................................... 300 000 73 L�neprovisjon, risikol�neordningen ......................................................... 10 000 000 5327 Statens n�rings� og distriktutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. 80 000 000 50 Tilbakef�ring av tilskudd .......................................................................... 51 Tilbakef�ring av tapsfond ......................................................................... 25 000 000 Totale inntekter ......................................................................................... 936 700 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner 6. des. -- Voteringer 2000 1008 segnsramme utan l�yving under kap. 955 Norsk Koks� verk, post 71 Refusjon for milj�tiltak. 2. N�rings� og handelsdepartementet i 2001 kan utgifts� f�re refusjonsutbetalingar for utf�rte milj�tiltak p� tomta til Norsk Jern Eiendom A/S innanfor gitt til� segnsramme utan l�yving under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S, post 70 Refusjon for milj�tiltak. B. Rammeomr�de 10 (Fiskeri) I P� statsbudsjettet for 2001 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 1000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) 1 Driftsutgifter ................................................................................................ 63 000 000 70 Tilskudd diverse form�l ............................................................................... 500 000 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd ....................................................................................................... 6 250 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter ................................................................................................ 258 800 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................ 1 500 000 1040 Til gjennomf�ring av fiskeriavtalen 70 Tilskudd til st�tte av fiskeriene m.m., kan overf�res ................................... 120 000 000 1050 Diverse fiskeriform�l 71 Sosiale tiltak, kan overf�res ......................................................................... 3 000 000 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, kan overf�res ....................... 13 000 000 74 Erstatninger, kan overf�res .......................................................................... 1 900 000 78 DNA�register for v�gehval, kan overf�res ................................................... 3 500 000 79 Informasjon ressursforvaltning .................................................................... 2 000 000 2415 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond, fiskeri� og andre regionalpolitiske tiltak 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskefl�ten, kan overf�res .............................................................................................. 35 000 000 73 Rentest�tte st�nadsl�n ................................................................................. 2 000 000 74 Tilskudd til n�ringsutvikling i marin sektor, kan overf�res ........................ 30 000 000 Totale utgifter................................................................................................ 540 450 000 I n n t e k t e r 4000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000) 1 Refusjoner .................................................................................................... 10 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 1 Oppdragsinntekter ....................................................................................... 10 000 2 Salg av registre, diverse tjenester ................................................................. 80 000 3 Inntekter Fiskets Gang ................................................................................. 310 000 4 Fangstinntekter overv�kningsprogrammet .................................................. 10 000 6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet .............................................................. 580 000 7 Inntekter ved laboratoriene .......................................................................... 2 750 000 8 Gebyr akvakulturs�knader ........................................................................... 2 430 000 9 Gebyr Merkeregisteret ................................................................................. 3 490 000 10 Gebyr Kontrollverkets tjenester ................................................................... 22 820 000 11 Avgift fiskef�rkontroll ................................................................................. 1 660 000 12 Gebyr ervervstillatelse ................................................................................. 2 490 000 14 Refusjoner .................................................................................................... 10 000 Totale inntekter ............................................................................................. 36 650 000 6. des. -- Voteringer 2000 1009 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2001 kan gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 1050 Diverse fiskeriform�l post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak. C. Rammeomr�de 11 (Landbruk) I P� statsbudsjettet for 2001 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 105 306 000 45 Store utstyrskj�p og vedlikehold -- ordin�re forvaltnings organ, kan overf�res, kan nyttes under post 50 ............................................... 7 624 000 50 Store utstyrskj�p og vedlikehold -- forvaltningsorgan med s�rskilte fullmakter .............................................................................. 200 000 70 Tilskudd til driften av Staur g�rd ......................................................... 250 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 176 788 000 70 Tilskudd til veterin�r beredskap .......................................................... 40 000 000 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning .............. 16 000 000 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 90 819 000 73 Tilskudd til stams�davl, overslagsbevilgning ..................................... 582 000 1112 Forvaltningsst�tte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. 50 Forvaltningsst�tte og utviklingsoppgaver, Veterin�rinstituttet ............ 91 645 000 51 Forvaltningsst�tte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk .... 41 349 000 52 St�tte til fagsentrene ............................................................................. 12 596 000 1114 Statens n�ringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 174 470 000 1140 Milj�� og n�ringstiltak i jordbruket 50 Drifts�konomiske analyser m.m. ......................................................... 18 045 000 77 Milj�rettet prosjektarbeid m.m., kan overf�res ................................... 36 102 000 1142 Milj�� og n�ringstiltak i skogbruket 50 Forvaltningsst�tte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket .... 11 712 000 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ....................................... 3 319 000 52 Omstillingstiltak NISK ........................................................................ 2 000 000 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og n�ringstiltak i skogbruket, kan overf�res .................................................................. 112 862 000 76 Ressurs� og milj�tiltak i skogbruket, kan overf�res ............................ 23 174 000 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 141 794 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overf�res .......................... 14 000 000 71 Omstillingsst�tte til slakteri, kan overf�res ......................................... 9 006 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning ........................................................ 100 000 6. des. -- Voteringer Trykt 4/1 2001 2000 1010 1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 132 536 000 1146 Norsk institutt for jord� og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter ........................................................................................ 57 895 000 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) 1 Driftsutgifter 28 564 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .................... 3 028 000 70 Tilskudd til fjellstuer ........................................................................... 625 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overf�res .............................. 5 287 000 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overf�res .................................... 19 810 000 71 Naturskade, erstatninger, kan overf�res .............................................. 40 273 000 1150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 50 Fondsavsetninger, overslagsbevilgning ............................................... 1 604 560 000 70 Markedsregulering, kan overf�res ....................................................... 230 500 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ........................................................ 1 727 370 000 74 Direkte tilskudd, kan overf�res ........................................................... 6 758 524 000 77 Utviklingstiltak, kan overf�res ............................................................ 402 600 000 78 Velferdsordninger, kan overf�res ........................................................ 1 798 454 000 1151 Til gjennomf�ring av reindriftsavtalen 51 Tilskudd til Utviklings� og investeringsfondet .................................... 33 700 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid .......................................................... 4 800 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overf�res ......................... 42 700 000 79 Velferdsordninger ................................................................................ 1 800 000 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 70 Tilskudd til forvaltningsdrift ............................................................... 16 324 000 73 Avviklingskostnader ............................................................................ 212 000 75 Oppsyn i statsallmenninger ................................................................. 6 644 000 2411 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond, l�n til landbruksform�l (jf. kap. 5311 og 5614) 50 Tapsfond, l�n til landbruksform�l ........................................................ 6 000 000 71 Rentest�tte ........................................................................................... 500 000 Totale utgifter ....................................................................................... 14 052 449 000 I n n t e k t e r 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 1 Refusjon og gebyr ................................................................................ 375 000 4107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107) 3 Gebyr� og analyseinntekter m.m. ........................................................ 19 303 000 4110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m. .......................................................... 78 946 000 4114 Statens n�ringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m. .......................................................... 174 942 000 4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) 1 Driftsinntekter m.m. ............................................................................ 22 329 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 67 6. des. -- Voteringer S 2000�2001 2000 1011 II Fullmakter til � benytte inntekt fra salg Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan: 1. overskride kap. 1100 post 45 St�rre utstyrskj�p og vedlikehold -- ordin�re forvaltningsorgan med et bel�p som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. 2. medregne ubenyttet merinntekt fra salg av eiendom ved utregning av overf�rbart bel�p under kap. 1100 post 45 St�rre utstyrskj�p og vedlikehold -- ordin�re forvaltningsorgan. III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende mer� inntekter under f�lgende kapitler og poster: IV Fullmakt til � overskride Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 post 1 med inntil 500 000 kroner i forbindelse med forskutte� ring av utgifter til tvangsflytting av rein. V Fullmakt som gjelder fast eiendom Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan selge innkj�pt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 000 000 kroner. VI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2001 kan: 1. gi tilsagn om tilskudd til sikringsarbeid for inntil 2 000 000 kroner utover bevilgningen under kap. 1148 post 70. 2. gi tilsagn om tilskudd til naturskadeerstatninger for inntil 10 000 000 kroner utover bevilgningen under kap. 1148 post 71. Presidenten: Presidenten har forst�tt det slik at Frem� skrittspartiet og H�yre vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 74 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.52.41) Videre var innstillet: D. Andre vedtak I Stortinget ber Regjeringen i l�pet av v�ren orientere Stortinget om tidsplanen for ferdigstillelse av arbeidet med � overf�re analoge data til digital form, b�de i NGUs databaser og de fylkesvise arealinformasjons� systemene. 80 Renteinntekter ...................................................................................... 1 759 000 4145 Jordskifteverket (jf. kap. 1145) 1 Saks� og gebyrinntekter ....................................................................... 15 247 000 4146 Norsk institutt for jord� og skogkartlegging (jf. kap. 1146) 2 Driftsinntekter ...................................................................................... 16 261 000 4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) 1 Driftsinntekter ...................................................................................... 1 586 000 4150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) 50 Refusjon fra kornfondet ....................................................................... 121 000 000 5571 Totalisatoravgift 70 Avgift ................................................................................................... 98 000 000 Totale inntekter ..................................................................................... 549 748 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Fullmakt til � overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under Kap. 1100 post 1 Kap. 4100 post 1 Kap. 1107 post 1 Kap. 4107 post 3 Kap. 1110 post 1 Kap. 4110 post 1 Kap. 1114 post 1 Kap. 4114 post 1 Kap. 1143 post 1 Kap. 4143 post 1 Kap. 1145 post 1 Kap. 4145 post 1 Kap. 1146 post 1 Kap. 4146 post 2 Kap. 1147 post 1 Kap. 4147 post 1 67 6. des. -- Voteringer 2000 1012 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak for Stor� tinget om korleis staten kan medverke til � styrke tilgan� gen p� risikokapital og eigenkapital i det nyskapande, forskingsbaserte n�ringslivet. Og vidare korleis staten kan sikre nasjonalt eigarskap og at viktige kompetanse� milj� knytt til eigarskap, forsking og utvikling ikkje vert flytta ut. Det skal mellom anna gjerast greie for form�let med eit eller fleire investeringsselskap, lokalisert regio� nalt og nasjonalt. Selskapa skal vere langsiktige inves� torar, og bidra til � styrke norske kompetansemilj� og kontakten mellom desse. Selskapa skal vere kommersiel� le investorar. Det m� �g gjerast greie for h�ve til � utvide verkeomr�det for dei eksisterande ordningane og institu� sjonane. Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet st�r bak innstillingens II. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 70 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.53.17) Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2000 blir det gjort f�lgjande endringar: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 922 Norsk Romsenter 70 Tilskot, kan overf�rast, vert redusert med .............................................................. 8 800 000 fr� kr 240 300 000 til kr 231 500 000 943 Tilskot til sysselsetting av sj�folk 70 Tilskot, overslagsl�yving, vert redusert med ......................................................... 10 000 000 fr� kr 330 000 000 til kr 320 000 000 955 Norsk Koksverk 71 (ny) Refusjon for milj�tiltak, vert l�yvd med ....................................................... 4 700 000 956 Norsk Jern Eiendom A/S 70 (ny) Refusjon for milj�tiltak, vert l�yvd med ....................................................... 300 000 962 Omstillingstiltak 71 (ny) Omstillingstilskot til S�r�Varanger, kan overf�rast, vert l�yvd med .............. 20 000 000 966 St�tte til skipsbygging 50 Overf�ring til fond for st�tte ved skipskontraktar, vert auka med ......................... 150 000 000 fr� kr 687 500 000 til kr 837 500 000 990 Industri� og forsyningsberedskap (jf. kap. 3990) 1 Driftsutgifter, vert auka med .................................................................................. 3 100 000 fr� kr 8 060 000 til kr 11 160 000 2420 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 91 L�n til risikol�neordninga, overslagsl�yving, vert auka med ................................. 815 000 000 92 fr� kr 5 600 000 000 til kr 6 415 000 000 vert redusert med .................................................................................................... 8 000 000 000 fr� kr 27 000 000 000 til kr 19 000 000 000 I n n t e k t e r 3990 Industri� og forsyningsberedskap (jf. kap. 990) 1 Salsinntekter, vert auka med .................................................................................. 3 100 000 fr� kr 1 600 000 til kr 4 700 000 5320 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 91 Avdrag p� utest�ande fordringar, risikol�neordninga, vert auka med .................... 885 000 000 fr� kr 5 550 000 000 til kr 6 435 000 000 93 Avdrag p� utest�ande fordringar, grunnfinansierings og l�grisikol�neordninga, vert redusert med .................................................................................................... 8 000 000 000 fr� kr 27 000 000 000 til kr 19 000 000 000 5620 Renter og utbytte fr� Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 81 Renter, risikol�neordninga, vert auka med ............................................................. 10 000 000 6. des. -- Voteringer 2000 1013 II Stortinget samtykkjer i at N�rings� og handelsde� partementet si fullmakt til � garantere overfor Norsk Jern Eiendom A/S at selskapet skal haldast skadelaust for even� tuelle framtidige kostnader som f�lgje av p�legg fr� Statens forureiningstilsyn knyta til milj�forureining p� tomta som kan tilbakef�rast til verksemda ved Norsk Koksverk A/S, blir forlenga med uendra ramme -- inntil 10 mill. kroner -- fram til 31. desember 2002. III Stortinget samtykkjer i at l�yvinga under kap. 960 Raufoss ASA, post 90 Kj�p av aksjar i Nammo AS, vert gjort overf�rbar ved tilf�ying av stikkordet �kan over� f�rast�. IV Stortinget samtykkjer i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2000 kan gi tilsegn for inntil kroner 100 000 000 utover l�yvinga under kap. 962, post 71. Presidenten: Presidenten har forst�tt det slik at Frem� skrittspartiet og H�yre vil stemme mot kap. 943 og kap. 966 under I -- det blir bekreftet. Det vil derfor f�rst bli vo� tert over disse kapitler, deretter over de gjenst�ende kapit� ler og romertall. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til kap. 943 og kap. 966 under I bifaltes med 75 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.54.02) 2. Komiteens innstilling til de �vrige kapitler og romer� tall bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2000 gj�res f�lgende endringer: fr� kr 140 000 000 til kr 150 000 000 86 Renter, grunnfinansierings� og l�grisikol�neordninga, vert auka med .................. 16 000 000 fr� kr 360 000 000 til kr 376 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 45 Store utstyrskj�p og vedlikehold, kan overf�res, forh�yes med ................................. 4 000 000 fra kr 12 553 000 til kr 16 553 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................................... 6 000 000 fra kr 174 034 til kr 180 034 000 70 Tilskudd til veterin�r beredskap, nedsettes med ......................................................... 12 000 000 fra kr 15 000 000 til kr 3 000 000 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 71 Naturskade, erstatninger, kan overf�res, forh�yes med ............................................... 12 000 000 fra kr 24 100 000 til kr 36 100 000 1150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 50 Fondsavsetninger, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 8 000 000 fra kr 1 471 560 000 til kr 1 463 560 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................................ 20 000 000 fra kr 1 760 370 000 til kr 1 740 370 000 2411 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond, l�n til landbruksform�l (jf. kap. 5311 og 5614) 50 Tapsfond, l�n til landbruksform�l, forh�yes med......................................................... 18 000 000 fra kr 6 000 000 til kr 24 000 000 90 L�n, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................................................................... 80 000 000 fra kr 380 000 000 til kr 300 000 000 I n n t e k t e r : 4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) 2 (ny) Tilbakemelding fra Bygdem�llenes rasjonaliseringsfond, bevilges med ............. 4 000 000 4150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap.1150) 6. des. -- Referat Trykt 4/1 2001 2000 1014 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:62 (1999�2000) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Vidar Kleppe, J�rn L. Stang, Per Ove Width, Terje Knudsen, Harald T. Nesvik og �yvind Korsberg om � nedsette et utvalg for � forenkle og effek� tivisere kystforvaltningen -- vert vedlagt protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 44 (1999�2000) -- Om dei fiskeriavtalene Noreg har inng�tt med andre land for 2000 og fisket etter avtalene i 1998 og 1999 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 6 Referat Presidenten: Det foreligger intet referat. M�tet slutt kl. 14.55. 80 Refusjon fra Kornfondet, forh�yes med ...................................................................... 29 000 000 fra kr 88 000 000 til kr 117 000 000 4162 Salg av Drevsj� Trelast A/S 91 Salg av aksjer, bevilges med ........................................................................................ 550 000 5311 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond, l�n til landbruksform�l (jf. kap. 2411) 90 Avdrag, forh�yes med .................................................................................................. 60 000 000 fra kr 320 000 000 til kr 380 000 000 5571 Totalisatoravgift 70 Avgift, forh�yes med ................................................................................................... 5 000 000 fra kr 80 000 000 til kr 85 000 000 5614 Renter av l�n til landbruksform�l 80 Renter, forh�yes med .................................................................................................... 30 000 000 fra kr 262 000 000 til kr 292 000 000 5651 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet 80 Utbytte, nedsettes med ................................................................................................. 350 000 fra kr 2 200 000 til kr 1 850 000 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 80 Utbytte, forh�yes med .................................................................................................. 1 500 000 fra kr 8 500 000 til kr 10 000 000 Kap. Post Form�l Kroner