Forhandlinger i Stortinget nr. 59
4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 14 Stortinget mv.
S 2000­2001
2000 883
Møte mandag den 4. desember kl. 12
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 25):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommen­
de rammeområde 14 Stortinget m.v., enkelte kapitler
under Finans­ og tolldepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 10 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 1
(2000­2001) og St.prp.nr. 1. Tillegg nr. 11 (2000­
2001))
2. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på stats­
budsjettet for 2001 vedkommende rammeområde 5,
Justis
(Budsjett­innst. S. nr. 4 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 1
(2000­2001) og St.prp.nr. 1. Tillegg nr. 2 (2000­2001))
3. Innstilling fra justiskomiteen om endringer på stats­
budsjettet for 2000 under diverse kapitler administrert
av Justis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 50 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 26 (2000­
2001))
4. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Hedstrøm, Harald T. Nesvik
og Lodve Solholm om en stortingsmelding om red­
ningshelikoptertjenesten
(Innst. S. nr. 48 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:12
(2000­2001))
5. Referat
Presidenten: Representantene Karin Andersen, John
Dale og Ivar Østberg, som har vært permittert, har igjen
tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Akershus fylke: André Kvakkestad og Åge Tovan
For Møre og Romsdal fylke: Kjell Terje Fevåg
For Nordland fylke: Bjørnar Olsen
For Telemark fylke: Gunn Marit Helgesen
Fra representanten Dag Danielsen foreligger med­
delelse om at han trekker tilbake den innvilgede per­
misjonssøknad for tiden fra og med 4. desember til og
med 7. desember. -- Denne meddelelse tas til etterret­
ning.
S t a t s r å d H a n n e H a r l e m overbrakte
2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Karin Andersen vil
framsette et privat forslag.
Karin Andersen (SV): På vegne av Lisbet Rugtvedt
og meg selv vil jeg sette fram forslag om å innføre for­
bud mot kjøttbeinmel i fôr til husdyr mv.
Presidenten: Forslaget vil ble behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende
rammeområde 14 Stortinget m.v., enkelte kapitler under
Finans­ og tolldepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 10
(2000­2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000­2001) og St.prp.nr. 1.
Tillegg nr. 11 (2000­2001))
Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Kontroll­ og
konstitusjonskomiteens budsjettinnstilling, som er en­
stemmig, omfatter Stortinget og de institusjoner som er
underlagt Stortinget. Det vil si Stortingets ombudsmann
for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontroll­
utvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstje­
neste. Forsvarets ombudsmannsnemnd er ikke omhandlet
i innstillingen, det er forsvarskomiteens ansvar.
Budsjettinnstillingen, som også er i samsvar med Pre­
sidentskapets opprinnelige forslag, bygger på et nøkternt
og godt underbygd materiale fra henholdsvis Stortingets
administrasjon, Stortingets ombudsmann for forvaltnin­
gen, EOS­utvalget og Riksrevisjonen. I og med at kon­
troll­ og konstitusjonskomiteen ikke har noen avvikende
kommentarer i forhold til forslagene, finner jeg for min
del ingen grunn til noen ytterligere bemerkninger, bort­
sett fra når det gjelder Stortingets budsjett å gjøre opp­
merksom på de viktige utredningsoppgavene som nå er
på gang. Det gjelder for det første arbeidet med å utrede
Stortingets kontrollfunksjon, som i stor grad berører kon­
troll­ og konstitusjonskomiteens virkeområde, og spesielt
bestemmelsen om at komiteen kan foreta de undersøkel­
ser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortin­
gets kontroll med forvaltningen, eller sagt med andre
ord: hvordan Stortinget kan håndheve det konstitusjonel­
le og parlamentariske ansvaret overfor Regjeringen og
dets medlemmer. Stortingets eget bredt anlagte seminar i
mars i år, etter initiativ fra stortingspresidenten, under tit­
telen «Er det behov for konstitusjonelle reformer» gav
gjennom interessante innledninger og etterfølgende de­
batt nyttige innspill i så måte.
Kontroll er en av de oppgaver som ethvert parlament
utøver, og kontroll har vært en konstitusjonell kjerneopp­
gave som Stortinget for sin del har utøvet siden høsten
1814. Men spørsmålet en nå står overfor, er på hvilken
måte en skal eller kan intensivere kontrollfunksjonene,
og hvem de skal omfatte. Stortinget kjenner nemlig ikke
bare statsrådene.
Det andre utredningsarbeidet omhandler stortings­
representantenes egne arbeidsvilkår. Selv om jeg etter
over 30 års erfaring fra livet på Løvebakken vil påstå at
det har skjedd en stille revolusjon til det avgjort bedre, er
det ingen tvil om at det er behov for en grundig gjennom­
gang av de muligheter og også hindringer og barrierer
som representanter møter i sitt virke for folk og fedre­
land.
Jeg anbefaler med dette budsjettinnstillingen.
Svein Ludvigsen (H): Egentlig er det ikke, som også
komiteens leder var inne på, så mye å tilføye i dagens be­
59

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
884
handling av kontroll­ og konstitusjonskomiteens bud­
sjettforslag for 2001. Det er ingen uoverensstemmelser
mellom administrasjonen og Presidentskapets innstilling,
Regjeringens oppfølging i budsjettproposisjonen, kon­
troll­ og konstitusjonskomiteens forslag og de vedtak
som vil bli gjort her i Stortinget i dag.
Jeg vil imidlertid knytte noen bemerkninger til innstil­
lingen, og minner også alle om at ikke bare stortingsre­
presentanter, men også de ansatte er her for å ivareta de
konstitusjonelle oppgavene som Stortinget har. Alt annet
er underordnet nasjonalforsamlingens gjøremål. Derfor
må enhver som har sine daglige gjøremål i dette huset
være seg bevisst at administrasjonen og servicefunksjo­
ner for øvrig er et resultat av de 165 folkevalgtes behov
for støttefunksjoner for å utøve sine plikter. Den parla­
mentariske virksomheten og de gjøremål som dette kre­
ver, er selve navet som vi alle er knyttet til. Slik sett er
den parlamentariske og administrative delen av budsjet­
tet gjensidig påvirket, og jeg mener etter tolv år i dette
hus at vi etter hvert har lyktes med å tilføre representan­
tene ressurser i et slikt omfang at vi på en tilfredsstillen­
de måte kan ivareta balansen mellom arbeid i nasjonal­
forsamlingen og kontakt med våre respektive valgdis­
trikt. I så måte har det vært en rivende utvikling i de år
jeg har vært på Stortinget.
Politisk­faglige støttefunksjoner i form av rådgivere
knyttet til de enkelte partigruppene er nå forsterket med
en utredningsseksjon, som har fungert i ett år. Av egen
erfaring vil jeg understreke og gi uttrykk for at dette er en
støttefunksjon som både kvalitativt og funksjonelt viser
gode takter.
Stortingsrepresentantenes lønnsvilkår og øvrige øko­
nomiske rammebetingelser har blitt løftet opp på et nivå
som iallfall ikke er til hinder for rekruttering til nasjonal­
forsamlingen. Betydelige ressurser brukes til tekniske
hjelpemidler som tas i bruk og oppdateres fortløpende,
og jeg tror at den hjemmekontorløsningen som er på
trappene, vil gjøre det enklere å kombinere tilstedeværel­
se i hovedstaden og i hjemfylket. Jeg tror at slike praktis­
ke og økonomiske rammevilkår vil være enda viktigere i
fremtiden, og det vil være enda flere faktorer som vil på­
virke interessen og muligheten for politisk virksomhet.
Vi kan nemlig ikke overse at det i mange tilfelle etter
hvert er blitt en betydelig belastning for den enkelte og
vedkommendes familie å påta seg politiske ombud som
krever at representanter må pendle mellom familie,
hjemfylke og arbeidsplassen på Løvebakken. Både ekte­
felle og barn blir involvert på en helt annen måte enn for
dem som kan bo hjemme og ha arbeidsplassen på Løve­
bakken. Den sosiale forvitringen som etter hvert vil kom­
me fordi folk ikke kan opprettholde den daglige kontak­
ten og den vante omgangskretsen, er også en faktor og en
belastning.
I tillegg har det vist seg at stadig flere småbarnsforel­
dre -- heldigvis -- har valgt å engasjere seg i politisk ar­
beid. Hvordan de får tid til det og klarer det, er nærmest
et under, og jeg beundrer virkelig dem av våre folkevalg­
te som klarer å kombinere småbarnsforeldrerollen og en
arbeidskrevende hverdag på Stortinget.
I denne sammenhengen har jeg forventninger til det
utvalget som Presidentskapet har nedsatt for å vurdere
representantenes arbeidsvilkår, som også komiteens le­
der var inne på. Det var kontroll­ og konstitusjonskomi­
teen som i fjorårets budsjettinnstilling tok opp spørsmå­
let om representantenes arbeidssituasjon og muligheten
til å fungere praktisk og politisk på en tilfredsstillende
måte. Utvalget skal innen utgangen av januar neste år
avgi sin innstilling, og jeg håper utvalget, og senere par­
tigruppene og Stortinget, viser vilje og forstand til å se
dette i en konstitusjonell sammenheng og ikke skjeler for
mye til kortsiktige og populistiske stemninger. Vi vil
nemlig forsømme oss hvis vi ikke tar den eventuelle be­
lastning i opinionen som det måtte være å gi stortingsre­
presentantene gode og tilstrekkelige arbeidsvilkår for å
utøve sine praktiske og politiske gjøremål innad så vel
som utad. Dette er en oppgave som Stortinget i fremtiden
må ta på alvor hvis man skal sikre en bred representasjon
i nasjonalforsamlingen, og det er det som er det aller, al­
ler viktigste.
For øvrig viser jeg til komitelederens innlegg og den
innstillingen som foreligger. Jeg gjentar at det jo ikke er
noen uoverensstemmelser her. -- Dermed er siste ord sagt
fra min side.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 905)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på stats­
budsjettet for 2001 vedkommende rammeområde 5, Justis
(Budsjett­innst. S. nr. 4 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 1
(2000­2001) og St.prp.nr. 1. Tillegg nr. 2 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folke­
valgte 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder): Siden
tallene knyttet til justisbudsjettets område langt på vei
blir fastsatt i finansdebatten, som vi hadde i forrige uke,
blir justisdebatten i stadig større grad en debatt om det
politiske innholdet og det komiteen har klart å bli enig
om av føringer for justispolitikken det neste året. Der er
det mye interessant å ta fatt i i årets innstilling.

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 885
Vi er opptatt av å måle resultater både hos politiet, hos
domstoler og i fengselsvesenet. Det er veldig viktig for
folks oppfattelse av rettssikkerhet og deres følelse av å
bli tatt på alvor når de blir utsatt for kriminelle handlin­
ger. Skal vi få til dette, må vi bl.a. få ned restansene hos
politijuristene. Det har av Jahre­utvalget blitt fremhevet
som den største utfordring i norsk strafferettspleie.
Vi vet i dag at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i
politiet burde vært ned mot tre måneder -- 90 dager. Rea­
liteten er en helt annen. I hele seks politidistrikter har
gjennomsnittlig saksbehandlingstid nå vært på over åtte
måneder -- åtte måneders ventetid i straffesaker. Det kan
ikke fortsette. I tillegg er det hele ni distrikter som har
rundt sju måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid
for straffesaker. I tillegg til ventetiden hos politiet kom­
mer ventetiden ved domstolene og ventetiden for å få den
dømte over til soning. Dette betyr i korte trekk at de som
må forholde seg til disse spesielle distriktene, opplever at
de ikke har tilstrekkelig rettssikkerhet, og at det å bli ut­
satt for en alvorlig kriminell handling ikke tas alvorlig
nok fra samfunnets side. Hele komiteen håper på at vi når
vi får den nye meldingen om de nye politidistriktene,
også får forslag til flytting av ressurser, slik at de distrik­
tene som har så elendige forhold når det gjelder saksbe­
handlingstid, kan få hjelp.
Ved domstolene er det gledelig at når det gjelder by­
og herredsretten, klarer de fleste målet om ventetid på tre
måneder. Men ved lagmannsretten står det ikke fullt så
bra til, og da er det særlig Gulating i Bergen og Borgar­
ting i Oslo som trekker opp. Disse har ventetid for dom­
stolen på henholdsvis 8,4 måneder og 7,5 måneder, og
det er lenge å vente. Mange av disse ofrene har først vært
innom byretten, man har fått en dom der, så blir det en
anke, og så er det altså nye sju­åtte måneder ved lag­
mannsretten. Det oppleves for offeret som om man blir
utsatt for overgrepet igjen og igjen, og jeg håper at justis­
ministeren overfor disse to domstolene kan gå inn med
helt konkrete tiltak som får endret tidsbruken. Komiteen
har også bedt om å få en tilbakemelding fra departemen­
tet om hva man helt konkret vil gjøre.
Det er også viktig at man får komme til soning i feng­
sel rett etter at endelig dom er fastsatt. I dag har vi stor
kapasitetsmangel i fengselsvesenet. Det skyldes delvis
oppussing ved et par av våre sentrale fengsler, men det
kan også skyldes manglende rutiner for å få folk overført
raskt til soning. Dette er et arbeid komiteen har etterlyst
både i år og i fjor, og også her sier vi at vi forventer en
tilbakemelding til Stortinget med konkrete tiltak om
hvordan man vil få kortet ned soningskøen. Et virkemid­
del som er tatt i bruk, er dublering av cellene, altså at
man soner to og to på cellen. Det er bra. Komiteen sier
det er positivt, og jeg vil også legge til at så lenge ikke
alle celler er dublert, må man i hvert fall unnlate å sende
folk som har begått alvorlige kriminelle handlinger, ut i
samfunnet igjen fordi man mangler enkeltceller.
Det har gjennom de siste årene blitt avdekket mangel
på reaksjonsmuligheter når det gjelder kriminelle barn,
barn under den kriminelle lavalder. I den forbindelse er
det bra at justisministeren sier at det er nedsatt en ar­
beidsgruppe som skal vurdere straffereaksjoner og alter­
native reaksjoner overfor barn og unge som begår krimi­
nalitet. Men det haster ganske mye at en sak om slike
forslag blir lagt fram.
Allerede høsten 1998 sa komiteen at vi ville ha en ut­
redning om forebyggende tiltak og reaksjoner overfor
barnekriminelle. Høsten 1999 og våren 2000 behandlet
vi handlingsplanen. Den var full av forebyggende tiltak,
men inneholdt svært få reaksjonsformer. Nå er det altså
høsten 2000, og fortsatt står vi der uten reaksjonsmulig­
heter. Jeg vil si at våren 2001 bør være en foreløpig siste
frist for å få vedtatt noe, for å få kvittert ut reaksjonsmu­
lighetene av dette stortinget.
En ny type kriminalitet har vi også fått. Informasjons­
og kommunikasjonsteknologien gir nye muligheter, og
den såkalte IKT­kriminaliteten er en økende kriminali­
tetsform. Det gjør at komiteen er fornøyd med at departe­
mentet retter oppmerksomhet mot dette området. Og vi
innser at så lenge flere og flere kriminelle bruker nye, avan­
serte tekniske metoder, gir det oss utfordringer også
når det gjelder tilpasning av lovverket til disse nye IKT­
mulighetene. En samlet komite sier at dette reiser konti­
nuerlig behov for å justere regelverket knyttet til elektro­
niske tjenester, herunder også tele­ og personvernlovgiv­
ningen, og jeg håper -- på samme måte som vi hadde Me­
todeutvalget for et år siden -- at Justisdepartementet kom­
mer tilbake med konkrete tilpasninger der det er behov
for det.
Vi har også i høst hatt problemer med enkelte nærin­
ger som er viktige for folks sikkerhet, herunder drosje­
næringen. Når drosjenæringen selv opplever at de ikke
kan avskjedige sjåfører som representerer en fare for
tryggheten til kundene, eller som i hvert fall ikke er egnet
til å være drosjesjåfører, er det å kunne ta vare på sin se­
riøsitet, et problem for bransjen selv. Derfor sier komite­
en at vi støtter kravet om både vandelsattest ved ansettel­
se av sjåfører og underveis i ansettelsesperioden. Vi sier
også at det er viktig med tiltak som gjør at næringen selv
kan reagere overfor kriminelle i egne rekker. Og da må vi
ikke oppleve at Justisdepartementet motarbeider løsnin­
ger som politiet og drosjenæringen har kommet fram til i
fellesskap, slik som å ta kjøreseddelen fra enkelte sjåfø­
rer som ikke er egnet til jobben.
Vold i hjemmet er et annet tema vi har brukt tid på.
Dette er et økende problem, men det er ikke et problem
bare for kvinnen som blir utsatt for det, det er et problem
for hele samfunnet. Det gjør også noe med barn som vok­
ser opp i slike hjem, og det gjør noe med deres syn på
vold som løsning på problemer. Jeg vil utfordre justismi­
nisteren til å gå gjennom samtlige politikammer i landet
og undersøke praksisen med å bruke offentlig påtale der
kvinner som har vært utsatt for vold, ikke selv tør å stille
opp. Vi vet at denne muligheten benyttes i enkelte politi­
distrikt, men at man dessverre i altfor mange distrikt ser
på volden, men ikke gjør noen ting, så lenge ikke kvin­
nen selv har tilstrekkelig ressurser eller vilje til å følge
opp.
Disse utfordringene på justissektoren krever selvføl­
gelig også mer midler. Høyre hadde primært ønsket

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
886
100 mill. kr til politiet, ikke minst for å kunne ansette po­
litijurister, vi hadde ønsket oss 7 mill. kr mer i driftsmid­
ler til kriminalomsorgen, vi hadde ønsket en ekstraklasse
på KRUS, vi hadde ønsket oppstart på ressursavdelingen
ved Trondheim kretsfengsel, vi hadde ønsket mer penger
til studentrettshjelptiltakene og støtte til Foreningen for
Fangers Pårørende, som gjør en veldig viktig forebyg­
gende innsats. Den diskusjonen hadde vi i finansdebat­
ten, og disse rammene fikk vi ikke. Det gledelige ved de
rammene som flertallet har fått til, er selvfølgelig at ad­
vokatsalærene har blitt høynet. Men Høyre kan ikke ak­
septere at det skjer gjennom å velte nye passgebyr over
på vanlige familier. Vi har derfor funnet en alternativ
inndekning, og presenterer vårt eget forslag innenfor de
rammene som vi har å rutte med.
Til slutt vil jeg få lov til å peke på en trykkfeil i inn­
stillingen på side 11, der det er vist til fjorårets Budsjett­
innst. S. nr. 4, og så står det 2000­2001, men jeg går ut
fra at det skulle stått 1999­2000.
Med disse ord vil jeg gjerne få lov til å ta opp Høyres
forslag i innstillingen.
Presidenten: Kristin Krohn Devold har tatt opp det
forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg er veldig glad for at
komiteens leder i sitt innlegg fokuserte på de viktige ut­
fordringene og tiltakene som vi alle er enige om. Vi er
enige om at noe må gjøres, og for det meste om hvordan
det bør gjøres. For det er jo slik i justispolitikken at vi
faktisk er enige om det meste og det viktigste. Men desto
mer skuffende og forunderlig er det da at Høyre i innstil­
lingen bl.a. trekker som en konklusjon at for Regjerin­
gen, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre «er
kampen mot kriminalitet nedprioritert og oversett.» De
har oversett kriminaliteten, sier Høyre om de fleste andre
på Stortinget.
Men hva gjør så Høyre når de har innflytelse og på­
virkning på budsjettet? I budsjettet for 1998 stod Høyre
bak forliket. I forkant av det budsjettet hadde både Høyre
og Fremskrittspartiet profilert seg på kampen mot krimi­
nalitet, og de skrøt etterpå av at de langt på vei hadde
diktert budsjettresultatet. Og hvordan så justisbudsjettet
ut det året? Jo, det var bevilget 1 milliard kr mindre enn
det Arbeiderpartiet og mellompartiene går for i år. Det
var mer enn 10 pst. lavere enn det vi går for nå. Det var et
budsjett som Høyre mente det var forsvarlig å stille seg
bak, mens årets budsjett altså blir karakterisert som å
være av en slik art at kampen mot kriminalitet er nedprio­
ritert og oversett. Hva var det da i 1998, når det var 1
milliard færre kroner å bruke mot kriminalitet? Og det er
til tross for at Høyre nå ønsker å ta fra bistandsmidlene
for å styrke justisbudsjettet. Man vil ta fra de fattigste,
nettopp de som blir dratt inn i kriminalitet i utlandet.
Likevel klarte man altså ikke i det hele tatt å matche det
budsjettet vi står bak i dag. Det er lett med harry­penger
og store ord når man er i opposisjon, men kanskje burde
man vurdere ordene sine i innstillingen litt bedre.
Kristin Krohn Devold (H): Når det gjelder budsjett­
forlikene som ble inngått mellom Høyre, Fremskrittspar­
tiet og sentrum, ble det i begge de budsjettforlikene fore­
tatt betydelige påplussinger på justisbudsjettet --
50 mill. kr det første året og 100 mill. kr det andre. Og de
som var høringsaktører knyttet til justisbudsjettet, bl.a.
ansatte i fengselsvesenet og ansatte i politiet, var enige
om at det var viktige forbedringer, og de fikk -- f.eks. for
politiets del -- det de bad om.
I mellomtiden har det vært en økning i faste kostnader
i både politi­ og fengselsvesen. Og ikke bare det -- det har
vært en Schengen­tilpasning som vi er for, men som vi
innrømmer er dyr. Og det gjør at de samme fagforeninge­
ne nå er krystallklare på at de disponible midlene disse
har å rutte med i år, er betydelig lavere enn de disponible
midlene man hadde i de årene Høyre og Fremskrittsparti­
et var budsjettpartnere for sentrum. Politiet selv sier de
mangler 100 mill. kr for å være på samme nivå som man
var den gangen, og talsmenn for fengselsvesenet sier de
mangler 50 mill. kr. Det er de konkrete innspill til oss.
Og det er nokså underlig i en budsjettdebatt å sammen­
likne krone for krone når det er snakk om ulike år, og når
det ikke er tatt hensyn til utviklingen i faste kostnader,
som jo ikke gir en eneste politimann til ut i gaten.
Når vi er enige om så mye politikk, går det fortsatt an
å kritisere mangler på kroner og øre. Dette budsjettforli­
ket mellom sentrum og Arbeiderpartiet flytter på enormt
store summer, men 2,7 mill. ferske kroner ble flyttet inn
på justisbudsjettet av den enorme summen. Og det er
klart at når det gjelder å få ned køene, både i fengselsve­
senet og når det gjelder saksbehandlingen hos politiet,
hadde det hjulpet å ha litt mer enn gode ord -- også noen
kroner med på veien.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg satte pris på
den grundige og objektive gjennomgangen komiteens le­
der hadde av den innstillingen som foreligger -- helt fram
til hun presenterte Høyres synspunkter. De var heller
ikke egnet til å skape det store engasjementet i negativ
retning, fordi vi kjente jo til disse tingene.
Det er nettopp i forbindelse med Høyres egne merkna­
der i innstillingen at jeg har lyst til å stille representanten
Krohn Devold et spørsmål. Da flertallskonstellasjonen
skulle finne fram til de områder hvor det var nødvendig
for oss å kutte for å få plass til de påplussingene som det
var gjort avtale om i forhandlingene, henvendte vi oss
bl.a. til departementet for å få høre hvor man der kunne
kutte. Og så har vi fått svar tilbake på det. Vi har kommet
fram til et tall som er realistisk i forhold til de oppgaver
og de forventninger som komiteen har til departementet.
I innstillingen under Justisdepartementet er også Høyre
enig i:
«Det er viktig å halde på eit godt arbeidsmiljø som
gjev tryggleik og slik få god og effektiv ressursutnyt­
ting av alle tilsette.»
Og videre:
«Det er difor viktig at det til ei kvar tid vert brukt
midlar på prosjekt og forsking som vil kunne heve
kunnskapsnivået som underlag for politiske vedtak.»

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 887
Jeg undres på: Hvor i departementet er det Høyre har
tenkt å hente de pengene som de har ekstra å trekke?
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil innlede med å
takke for rosende ord for politisk innhold fra represen­
tanten Marthinsen og si -- jeg husker jo så pass fra den
budsjettbehandlingen vi hadde med sentrum -- at det har
aldri vært lett å finne gode kutteposter som mottakeren
av disse kuttene er særlig fornøyd med, heller ikke i de­
partementet.
Men jeg vil minne om at Høyres alternative budsjett
hadde et kuttforslag på 5 mill. kr på Justisdepartementet,
og sentrum­arbeiderpartialliansen har et kutt på
2,7 mill. kr. Det er altså en forskjell der på 2,3 mill. kr.
Det spørs om det tallet gir grunnlag for den store uenig­
heten mellom Høyre og budsjettalliansen når det gjelder
departementet.
For øvrig vil jeg si at av et administrativt budsjett til
Justisdepartementet på 210,5 mill. kr vil det alltid være
mulig å finne 5 mill. kr som kan flyttes på. Sannheten er
jo at så lenge politiet, fengselsvesenet og domstolene
ikke har penger nok til å ta unna køene sine, ikke har
penger nok til de mest primære oppgavene og må kutte
på useriøse poster hver eneste dag, da må alle -- inkludert
statens eget byråkrati, departementet -- være villig til å
lete med lys og lykte. Jeg tror altså at av et budsjett på
210 mill. kr kan enhver finne 5 mill. kr å flytte på. Og det
er i hvert fall ikke den helt store forskjellen mellom
2,7 mill. kr og 5 mill. kr.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Vidar Bjørnstad (A): Lederen i komiteen har gitt en
god redegjørelse for komiteens innstilling.
Politikk består ofte i å rendyrke motsetninger. Og
selvsagt er det meningsforskjeller innenfor kriminalitets­
politikken. Men det forventes, og jeg mener, at vi politi­
kere også har et ansvar for å finne samlede løsninger som
gir resultater i arbeidet mot kriminalitet og for et tryggere
samfunn. Jeg mener da også at dagens innstilling fra jus­
tiskomiteen gir dette hovedinntrykket.
Komiteen har bestrebet seg på å understreke holdnin­
ger og løsninger som samler bred politisk oppslutning.
Det kan i seg selv bidra til å skape trygghet for folk flest
og troverdighet hos politikerne.
Vi er enige om at bekjempelse av kriminalitet bygger
på to hovedstrategier, nemlig forebygging og reaksjon. Å
forebygge kriminelle handlinger fordrer innsats fra flere
og sterkere samarbeid over departements­ og etatsgren­
ser. Komiteen har spesielt pekt på behovet for forsterket
innsats overfor barn og unge i risikosonen, i samspill
mellom hjem, skole, frivillige, barnevern, politi og andre
offentlige etater. Et godt oppvekstmiljø for barn og unge
er også god kriminalpolitikk, men det skal settes grenser
og reageres på uakseptabel atferd. Oppfølging av straffe­
dømte i kriminalomsorgen med et styrket ettervern er
nødvendig for å prøve å hindre ny kriminalitet. Økt syn­
lighet av politi er kriminalitetsforebyggende, likeledes
videoovervåking av kriminalutsatte steder.
Når noen først har begått en kriminell handling, er vi
opptatt av at vedkommende skal møte en rask reaksjon
fra samfunnet. Her er det mye ugjort. Vi trenger forbed­
ringer i alle ledd av rettssystemet, fra politi og etterforsk­
ning via domstolene til kriminalomsorgen. Selvsagt
kreves det her ressurser, men det er også nødvendig med
endringer i organisering, rutiner og lov­ og regelverk. Vi
har behov for klarere resultatmåling i de ulike etater ut
fra målsettingen om raskere saksavvikling. Flaskehalser
må avdekkes, og ansvar plasseres.
Også dette året har justiskomiteen behandlet store sa­
ker som vil bidra til en forsterket kriminalitetsbekjempel­
se. Jeg vil spesielt nevne endringer av politiloven og opp­
rettelse av et politidirektorat, økt norsk deltakelse i inter­
nasjonalt politisamarbeid, bedre beskyttelse av aktørene i
straffesaker, herunder mulighet for anonym vitneførsel,
og endringer i straffelovens bestemmelser om seksual­
forbrytelser for å styrke kvinner og barns rettssikkerhet
og vern mot seksuelle overgrep. Alle sakene har fått bred
politisk tilslutning.
Bekjempelse av og reaksjon på voldskriminalitet må
fortsatt være et av de høyest prioriterte områdene innen­
for straffesakssiden. Jeg vil her trekke fram vold mot
kvinner og seksualisert vold, former for overgrep som
dessverre altfor lenge har fått for liten oppmerksomhet. I
Dagsavisen forrige uke kom det fram opplysninger om at
politiet har mottatt langt flere anmeldelser om voldtekt
og voldtektsforsøk enn tidligere år. Jeg synes at tallene
om overgrepene er opprørende i seg selv. Vi vet av erfa­
ring at seksuelle overgrep kan være vanskelige å doku­
mentere, etterforske og føre for retten, og at det er et få­
tall antall saker som resulterer i tiltale og i rettergang. Vi
vet at mørketallene er store.
Jeg er tilfreds med de endringer vi gjorde i straffelo­
ven før sommeren for å gi kvinnene bedre vern mot sek­
suelle overgrep. Jeg er glad for den økte oppmerksomhe­
ten dette har fått hos påtalemyndigheten og politiet. Det
antydes at flere anmeldelser skjer fordi politi og domsto­
ler har fått mer troverdighet i slike saker. Jeg håper det,
og jeg håper at praksis kan bekrefte håpet.
Kvinner må kunne få forsikringer om at de ikke skal
bli utsatt for seksuelle overgrep fordi de er kvinner, og at
det uakseptable må gis en streng reaksjon. De fleste blir
heldigvis ikke utsatt for kriminelle handlinger, men for
den som blir det, er det en tragedie, og det skaper utrygg­
het for langt flere. Alt arbeid og alle tiltak som rettes inn
mot vold og kriminalitet, må djupest sett gjøres for å be­
skytte og gi støtte til ofrene, eller for å unngå at noen blir
offer for overgrep. Offeret i sentrum betyr at vi må legge
vekt på helheten i kriminalitetspolitikken. Vi må styrke
hjelpen, støtten og erstatningsordningene til offeret. De
må få større oppmerksomhet i rettssystemet, og det er
nødvendig med raskere saksbehandling. Innsatsen må
skje der problemet er størst, f.eks. vold knyttet til den pri­
vate sfære. Vi må gjøre en bedre innsats for å unngå at
noen blir ofre for kriminelle handlinger.
Jeg er tilfreds med at komiteen har samlet seg om løs­
ninger som samler bred politisk oppslutning, og jeg tror
det er det beste grunnlag for framdrift og dialog med Re­

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
888
gjeringen som kan sikre bedre muligheter for mer effek­
tiv kriminalitetsbekjempelse.
Jan Simonsen (Frp): Verken Regjeringen eller dens
samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senter­
partiet, ønsker å prioritere kampen mot kriminalitet.
Annerledes er det umulig å tolke resultatene av årets
budsjettforlik. Arbeiderpartiregjeringen la fram det dår­
ligste politibudsjettet på mange år, samtidig som også
kriminalomsorgen måtte tåle en reell nedgang i bevilg­
ninger i forhold til fjoråret. Budsjettavtalen med mellom­
partiene førte ikke til noen vesentlige forbedringer, bare
til en mindre justering. Den største påplussingen havnet i
advokatenes lommebøker i form av økte advokatsalærer.
Greit nok, men det kan knapt kalles en vesentlig innsats i
kampen mot kriminaliteten.
Sentrumspartiene skrøt etter budsjettforliket av at de
hadde klart å få til endringer i milliardklassen i forhold til
Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Det ble vist til
at man klarte å få flertall for å bevilge rundt en halv
milliard kroner ekstra til universitet og forskning. Men
man klarte bare å få til ubetydelige småpenger ekstra til
den aller viktigste samfunnsoppgaven, kampen mot kri­
minalitet og for å sikre folks personlige trygghet.
Resultatene kommer til å vise seg i slutten av året når
budsjettmidlene er brukt opp ved de enkelte politidis­
triktene, og lensmennene får ordre om ikke å rykke ut for
å hjelpe publikum med mindre det er direkte fare for liv
og helse, slik som det har skjedd i år og skjedde i fjor og
skjedde i forfjor. Resultatet kommer til å vise seg i form
av mindre mulighet for politiet til å drive med annen type
arbeid enn etterforskning i anmeldte saker, eksempelvis
oppsøkende virksomhet for å avdekke narkotikakrimina­
litet.
Resultatet kommer til å vise seg i form av fortsatt uri­
melig lang tid fra en sak blir anmeldt til det bestemmes
om saken skal henlegges eller føre til tiltale. Saksbehand­
lingstiden i dag er urimelig lang, og komitelederen var
også mye inne på akkurat det. Ved Oslo politikammer
var en nylig borti et eksempel hvor det tok tolv måneder
fra en person ble anmeldt for å ha underslått 5 000 kr i
kassen i en butikk til saken var ferdig etterforsket. Kon­
sekvensen av en slik situasjon er enten at en uskyldig
person blir påført langvarig usikkerhet, med det personli­
ge ubehaget det fører med seg, eller at en kriminell glem­
mer hele saken før den kommer opp i retten og dermed
ikke får det klare og raske signalet han bør få om at kri­
minalitet ikke er veien å slå inn på.
Resultatet av årets budsjettforlik er også at det ikke er
bevilget et eneste øre til nye politistillinger. Det vil føre
til stor usikkerhet for de over 400 elevene ved Politihøg­
skolen som vi trenger ute i gatene for å bekjempe krimi­
nalitet -- nå tenker jeg på avgangskullet. Nå vet de ikke
om de vil kunne få jobb i politiet når de er ferdig på sko­
len. I motsetning til de to siste årene har de heller ikke
fått noe forhåndsløfte om at det skal bevilges ekstra mid­
ler i det reviderte budsjettet. Politiets Fellesforbund har
dokumentert en underdekning på årets politibudsjett på
mer enn 100 mill. kr og mener det er nødvendig å øke
driftsmidlene med 230 mill. kr i forhold til Regjeringens
forslag for å unngå de problemene i fjor som jeg tidligere
viste til. Norsk Fengsels­ og Friomsorgsforbund mener
det er nødvendig med nærmere 50 mill. kr i påplussinger
på Regjeringens forslag for kriminalomsorgen. Begge
deler påpekes i en merknad fra Høyre og Fremskrittspar­
tiet. Høyre har med andre ord oppfattet problemene, men
gjør lite for at de skal løses. Til tross for dette behovet
som påpekes, på 290 mill. kr utover Regjeringens forslag
til disse to områdene alene, har Høyre i sitt alternative
budsjettforslag kun funnet penger til en påplussing på
110 mill. kr til hele justissektoren. Det viser at heller
ikke Høyre tar problemene tilstrekkelig på alvor, men,
selvsagt, man tar problemet vesentlig mer på alvor enn
Regjeringen og mellompartiene.
Fremskrittspartiet har på sin side lagt inn penger til å
sikre politihøgskolestudentene jobb, til å etablere en ny
politihelikoptertjeneste, til nok driftsmidler til politiet, til
både nye kontorstillinger og nye juriststillinger. Samtidig
styrker Fremskrittspartiet domstolene og kriminalomsor­
gen vesentlig i forhold til Regjeringens forslag og foreslo
i forbindelse med finansinnstillingen en påplussing på
357 mill. kr.
Dessverre har stortingsflertallet allerede stemt ned
dette forslaget. Det eneste som kan gjøres nå, er noen
mindre justeringer innenfor de altfor lave og uansvarlige
rammene som flertallet har vedtatt. Fremskrittspartiet har
lagt fram en del slike forslag, som er gjentatt i innstillin­
gen, og de er hermed tatt opp.
Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp de forslag han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Jan Petter Rasmussen (A): Jan Simonsen svingte seg
som vanlig til de store høyder. Det har han for så vidt også
gjort i en del av kommentarene fra Fremskrittspartiet i
budsjettstillingen.
Det jeg imidlertid føler er det faktiske forhold i for­
hold til den justispolitikken som er ført i denne perioden,
er at vi har gjort en lang rekke kriminalpolitiske grep der
utgangspunktet stort sett er enstemmighet. Det vil jeg
igjen påpeke. Listen er lang, jeg skal ikke regne det opp
her, det er det ikke tid til. Men jeg føler det er det mest
sentrale som står igjen i forhold til det som er bedrevet av
politikk.
Så til det som går direkte på budsjettet. Fremskritts­
partiet sier at de konstaterer at årets justisbudsjett er det
dårligste som er lagt fram på mange år. Jeg tok en liten
sammenlikning med budsjettet for to år siden, som Frem­
skrittspartiet også var med på. Innenfor domstolene er
det en påplussing på 79 mill. kr eller tilsvarende 8,7 pst.,
politiet 643 mill. kr eller 12,4 pst., kriminalomsorgen
162 mill. kr eller 13,4 pst. Jeg hørte representanten Krohn
Devolds forklaring på Høyres medvirkning til det bud­
sjettet. Jeg synes for så vidt det er en forklaring som ikke
henger helt på greip. For uansett er en del tiltak som blir
gjort, en styrking av politikken som skal føres, eksempel­
vis det som gjelder Schengen.

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 889
Men det jeg er litt interessert i, er Fremskrittspartiets
forklaring på hvordan de kan si at dette er det dårligste
budsjettet på mange år, når de tross alt var med på å ved­
ta et budsjett for to år siden, og årets budsjett er vesentlig
høyere. Da må det uansett forklaringer være slik at bud­
sjettet for to år siden ikke var på et så katastrofalt nivå.
Det går jeg ut fra må bli konklusjonen av den budsjett­
kommentaren Jan Simonsen hadde.
Jan Simonsen (Frp): Når det gjelder det siste spørs­
målet, viser jeg til komitelederens svar på samme spørs­
mål, som jeg synes var helt glimrende.
Selvfølgelig kan man ikke bare se på hvor mye penger
som brukes, uten å se på hvor store utgiftsøkningene har
vært i den samme perioden, og hva pengene som blir be­
vilget, blir brukt til. Det er slik at dette er, så langt jeg
kan huske, det første budsjettet som jeg har vært med på
å behandle siden jeg ble medlem av justiskomiteen -- og
dette er den andre perioden min i denne komiteen -- hvor
det ikke er lagt inn mer penger til nye stillinger. Det var
det heller ikke i det forslaget som ble lagt frem av justis­
minister Dørum i fjor, men da fikk vi i vår komite iallfall
til en ordning som forpliktet til å legge inn ekstra midler
til å sikre jobb til politihøgskolestudentene når de var fer­
dige med sine studier til sommeren, slik at det derfor ble
en god del nye politistillinger også i inneværende år.
Men i det året som dette budsjettet gjelder for, er det alt­
så ikke lagt inn midler til nye politistillinger. Det meste
av økningen i budsjettet går til etablering av det nye poli­
tidirektoratet. Det blir heller ikke lagt inn tilstrekkelig
med driftsmidler, og politiets egne organisasjoner sier
det mangler så mye som 230 mill. kr på at det er blitt
gjort.
Jeg er enig med spørreren i at det har skjedd en del po­
sitive ting i justissektoren de siste årene. Norsk justispo­
litikk går i dag på Fremskrittspartiets premisser, isteden­
for på Sosialistisk Venstrepartis premisser som tidligere.
Det har ført til at komiteen etter forslag fra Fremskritts­
partiet har fulgt opp en del av forslagene, men langt fra
alt, og har langt fra gått så langt som nødvendig. Det er i
dag fortsatt enorme problemer og enorme mangler. Det
er nok å vise til at det er 1 300 personer som er dømt,
som venter i mer enn to måneder på å få fengselsplass, og
at kriminaliteten er blitt vesentlig tøffere enn den var for
få år siden. Derfor trengs det helt andre tiltak enn det som
flertallet her er villig til å gi.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er alltid interes­
sant å høre på representanten Simonsen. Det har en stor
underholdningsverdi, for her trekkes det inn både likt og
ulikt. Jeg vet ikke alltid hvorvidt jeg mener at det er en
komikveld eller om det er tragikomikken som er det mest
fremtredende. Men evnen til å fortegne virkeligheten er
iallfall velutviklet. Ikke minst ser man, når man år etter
år har opplevd nå at politiet er tilført ressurser, at uan­
svarligheten understrekes hvert år som et refreng. Det er
vel kanskje noe som allerede står i Fremskrittspartiets
program -- uten at jeg har studert det spesielt nøye -- som
skal sies i enhver debatt fra Stortingets talerstol for å be­
skrive dem som tar ansvar. For det er nemlig mitt hoved­
poeng: Fremskrittspartiet har jo ikke behov for å priorite­
re mellom noe; de har penger til alt. Og det er den store
forskjellen på Fremskrittspartiet og andre, ansvarlige
partier her på Stortinget. Fremskrittspartiet har en sekk
der de bare kan trekke opp det de trenger til ethvert godt
formål. Hadde det vært så vel, skulle vi sannelig vært
med på det, men noen av oss er jo nødt til å prioritere. Og
det er prioriteringene som kommer til uttrykk i disse inn­
stillingene.
Mener representanten Simonsen at de forslagene som
Fremskrittspartiet står bak, og som de legger sånn vold­
som kraft i, er egnet til å imponere eventuelle framtidige
samarbeidspartnere?
Jan Simonsen (Frp): Jeg er ikke ute etter å imponere
representanten Marthinsen, jeg er ute etter å løse et alvor­
lig problem for hele den norske befolkningen. Jeg er hel­
ler ikke ute etter å drive med underholdning, men etter å
løse noe som er svært alvorlig. Og det er svært alvorlig
når politikamre rundt omkring i landet på slutten av året
må gi ordre til sine ansatte om at de ikke skal rykke ut
når det skjer et innbrudd eller kriminalitet, med mindre
det er fare for liv og helse, dersom dette skjer etter klok­
ken fire på ettermiddagen. Det viser også at det umulig
kan være ansatt et tilstrekkelig antall personer i politiet
eller har vært gitt tilstrekkelig med driftsmidler.
Når dette problemet gjentar seg år etter år, bør kanskje
politikerne se at her er det et eller annet som må gjøres.
Og det er som representanten Marthinsen helt korrekt si­
er, dette er et spørsmål om å prioritere. Det er ikke riktig
at Fremskrittspartiet har penger til alt. Jeg satt fire år som
medlem av kulturkomiteen. Jeg kan forsikre representan­
ten Marthinsen at jeg fikk så ørene flagret da jeg var
rundt på diverse møter og måtte si nei til å bevilge pen­
ger. Så dette dreier seg faktisk om hvordan man ønsker å
bruke pengene, og hva man synes er viktigst. Mener man
det er viktigst å bruke penger på landbrukssiden, til
u­hjelp, opera eller hva det måtte være, er det greit nok.
Jeg mener, og Fremskrittspartiet mener, at å bekjempe
kriminalitet, i tillegg til å bekjempe sykdom og styrke
helsevesenet og eldreomsorgen, er noe av det aller vik­
tigste. Da er det også her man må sette inn de offentlige
ressursene.
Jeg konstaterer da at når mellompartiene i år klarte å
få til et budsjettforlik, prioriterte man. Man prioriterte
forskning og universitetene med nesten en halv milliard
kroner utover det Regjeringen hadde foreslått. Og det er
greit nok. Det er sikkert kjekt for forskning og kjekt for
universiteter, sikkert nyttige penger der. Men man valgte
å unngå å prioritere polititet. Og det får man da ta konse­
kvensen av -- jeg håper ved førstkommende valg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): I budsjettforliket mel­
lom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet ble det gjort

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
890
endringer som er omtalt i innstillingen. Jeg vil knytte
kommentarer kun til et par av postene:
-- en påplussing på 31 mill. kr til advokatsalærer for å
holde den avtalen om en opptrappingsplan for salær­
satsen som ble inngått mellom Advokatforeningen og
Justisdepartementet under sentrumsregjeringen
-- en styrking av politi­ og lensmannsetaten med 17 mill. kr
til driftsmidler, noe som vil komme godt med, for til
tross for budsjettvekst er det kjent at mange politidis­
trikt fortsatt vil ha stramme driftsbudsjetter
Kristelig Folkeparti vil påpeke nødvendigheten av en
effektiv utnyttelse av ressursene og klare resultatmål.
Flere undersøkelser, bl.a. fra Riksrevisjonen, viser at det
er rom for forbedringer også innenfor eksisterende ram­
mer. En overgang til rammebudsjettering for hele politi­
og lensmannsetaten fra og med 2001­budsjettet forventes
å stimulere til bedre ressursutnyttelse og tilpasning til
ulike behov i politidistriktene.
Hele komiteen har lagt inn en merknad om politiheli­
kopter, og ber departementet komme til Stortinget med
det som egen sak i løpet av våren 2001. Komiteen bad
også om at departementet skulle foreta en ny gjennom­
gang av kost­nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste i
politiet i Budsjett­innst. S. nr. 4 for 1999­2000. Men nyt­
teverdien ved døgnberedskap for en egen helikoptertje­
neste i politiet er ikke vektlagt i arbeidsgruppens innstil­
ling. Det er helt avgjørende for å vurdere politiets behov
for helikopterstøtte at dette trekkes inn i vurderinger av
fremtidige alternativer.
Prøveordningen med politihelikopter er evaluert, og
det vises til gode erfaringer. Politi og lensmenn er enty­
dig positive til etablering av en fast helikoptertjeneste.
De fleste land i Europa har en slik tjeneste, og Sverige
har flere politihelikopter. Deres erfaring bør også tas med
i denne prosessen.
Av områder som bør vurderes i forhold til behov og
nytteverdi, er ran, biljakt, rømlinger i veiløst terreng, søk
etter savnede, miljøkriminalitet og smugling. Like viktig
er en vurdering av et samarbeid med samferdselsetatene
om trafikkovervåking fra helikopter, i forhold til visjo­
nen om ingen drepte eller alvorlig skadde i trafikken. Det
å følge kjøremønster, forbikjøringer og fart med den
oversikt man har fra et helikopter, er effektivt og må også
tas med i vurderingene.
Kristelig Folkeparti er tilfreds med at den omorgani­
sering som Bondevik­regjeringen satte i gang i Justisde­
partementet og underliggende etater, blir videreført. Det
er positivt at departementets saksvolum blir redusert og
konsentrert om viktige justispolitiske kjerneområder som
lovarbeid, domstolene, politiet, kriminalomsorgen og
saksfelt knyttet til enkeltindividets og gruppers rettssik­
kerhet. Denne omorganiseringsprosessen har sikkert vært
en stri tørn, ved siden av de sakene vi i komiteen har fått
å arbeide med. Mange og viktige endringer skal være
iverksatt 1. januar 2001, og ti endringer er listet opp i
proposisjon og innstilling.
Trygghet og rettssikkerhet er fundamentale verdier i
samfunnet. Kriminalitet er angrep på den enkeltes trygg­
het og integritet og mot samfunnets fellesverdier. Årsa­
kene til kriminalitet er sammensatte og mangfoldige.
Derfor trengs det ulike tiltak på mange samfunnsområ­
der. Vi må ha mange tanker i hodet samtidig for å finne
de beste og mest effektive tiltakene, og det finnes ingen
enkle løsninger.
Fellesskapet trenger gode leveregler, noe som både
påpeker den enkeltes ansvar for egne handlinger og i til­
legg den enkeltes ansvar for fellesskapets beste.
Verdikommisjonen beskriver vold som et angrep på
menneskers helse, selvfølelse, trygghet og livskvalitet.
Vold har tre hovedarenaer:
-- hjemmet
-- arbeidsplass/skole
-- gaten/offentlige steder
Undersøkelser viser at volds­ og trusseltilfellene for­
deler seg ganske likt mellom de tre arenaene. Kvinner og
menn synes å utsettes for vold på ulike arenaer. Menn ut­
settes for vold på gaten eller utesteder i byen, mens kvin­
ner i langt større grad utsettes for vold i hjemmet.
Den private volden er omfattende og må synliggjøres.
Volden i hjemmet er ofte meget grov, foregår over lang
tid og rammer i hovedsak kvinner og barn. Voldsutøver
er i hovedsak nåværende eller tidligere ektefelle, sambo­
er eller andre som står eller har stått fornærmede nær.
Media har vist til at nær 40 kvinner er drept av denne ka­
tegori voldsutøvere i løpet av de siste årene.
Kvinner med synlig funksjonshemning og avhengig­
het av andre er mer utsatt for overgrep. Mange av dem vil
rent fysisk ha vanskelig for å unnslippe truende situasjo­
ner. Det kan by på store vansker å oppsøke hjelp, f.eks.
dårlig tilgjengelighet for bevegelseshemmede til krise­
sentrene. Det er dokumentert i voldsforskningen at man­
ge kvinner forblir i mishandlingsforhold fordi mulighete­
ne til økonomisk selvstendighet oppleves som små. I til­
legg er mange avhengig av praktisk hjelp fra overgripe­
ren. Dette bidrar til at volden i mindre grad enn for andre
kvinner blir rapportert og anmeldt. Her er det viktig å
være spesielt oppmerksom og finne praktiske løsninger,
også når det gjelder vurdering av offentlig tiltale.
Hvert år blir mellom 7 000 og 9 000 kvinner voldtatt i
Norge. Av de anmeldte voldtekter blir kun én av ti menn
dømt. Voldtekt er den mest underrapporterte forbrytelse
som begås. Nå meldes det om økte tall for anmeldelser,
og det er bra. Handlingsplanen «Vold mot kvinner», som
Bondevik­regjeringen la fram, skal følges opp. Det skal
etableres egne rutiner for mottak av volds­ og voldtekts­
offer ved alle legevakter. Justisdepartementet med sine
underliggende etater skal opparbeide seg høyere kompe­
tanse i forhold til vold i hjemmet og seksualisert vold.
Det blir imidlertid en viktig oppgave for politi, påtale­
myndighet og domstol å sørge for at disse anmeldelsene
blir fulgt opp effektivt. Det mangler nok fortsatt en del på
både kompetanse i og vilje til prioritering av slike saker.
Dette er forhold som justiskomiteen har satt søkelys på,
og som fortsatt må følges opp av Justisdepartementet.
For å sitere tese 52 i Verdikommisjonens «Vold i
Norge»:
«Et samfunn med mindre vold betyr et samfunn
hvor folk både er villige til å involvere seg i konflikter

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 891
og reagere på volden, -- og skape gode fellesskap som
omfatter såvel voldsutøver som voldsoffer. Langsikti­
ge endringer i mengden vold henger mer sammen med
endringer i hverdagens fellesskap enn med spesifikke
tiltak mot volden fra myndighetenes side.»
«Sivile vernepliktige» er en post på justisbudsjettet. I
Norge har vi lagt totalforsvarskonseptet til grunn for for­
svaret av landet, der alle sivile og militære ressurser bru­
kes best mulig i en samlet forsvarsinnsats. Det innebærer
også en tilrettelegging for et samarbeid mellom sivile og
militære virksomheter for å kunne forhindre og håndtere
kriser og katastrofer i fredstid. Justisdepartementet har
iverksatt forsøksvirksomhet for å utvikle nye tjenestefor­
mer for sivile vernepliktige. Spesielt har man ønsket å
finne fram til arbeidsformer som gjør det mulig å sette si­
vile vernepliktige inn i volds­ og konfliktforebyggende
tjeneste blant unge. Det bør skje en form for opplæring
og utvelgelse for å sikre at resultatet blir bra for denne
tjenesten.
Justisdepartementet bør også vurdere sivile verneplik­
tige i forhold til sårbarheten i vårt samfunn, som er et ak­
tuelt tema, og hvordan opplæring til forsvar på mange
samfunnsområder kan trekkes inn, f.eks. i førskoleunder­
visningen, og det som sivile vernepliktige kan brukes til.
Representantene Krohn Devold og Bjørnstad har i
sine innlegg tatt opp viktige utfordringer som hele komi­
teen er opptatt av og enig om, så derfor har jeg i mitt inn­
legg i stedet valgt å utdype enkelte områder i innstilling­
en.
Tor Nymo (Sp): Kampen mot rus, vold og kriminali­
tet er et viktig satsingsområde for Senterpartiet. Vårt mål
er et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn.
Senterpartiets strategi i kampen mot kriminalitet er en
helhetlig politikk der arbeid til alle, sosial trygghet og
små forskjeller er viktig.
Trygge og stabile oppvekstvilkår for barn og unge og
et godt utbygd skoleverk er like viktige bidrag i kampen
mot kriminalitet som f.eks. styrking av politiet.
Kriminaliteten har betydning for folks velferd på to
måter -- direkte ved at de som blir utsatt for vold eller ty­
veri, får sin velferd redusert, og indirekte rammer krimi­
naliteten også andre og større grupper av befolkningen i
form av utrygghet og engstelse, dvs. svekket livskvalitet.
Når vi tar for oss kriminalitetsutviklingen de senere
år, vil vi finne at det er grunn til bekymring. Spesielt uro­
vekkende er økningen i narkotikakriminaliteten. Også
økningen av den registrerte voldskriminaliteten og antall
trusler gir stor grunn til bekymring.
Kriminalstatistikken gir et bilde av handlinger som
folk velger å anmelde til politiet, dvs. bilde av den regis­
trerte kriminaliteten. Det er ingen tvil om at deler av sta­
tistikken har høye mørketall. Det er en stor utfordring for
oss alle å arbeide for å redusere den faktiske volds­ og
sedelighetskriminaliteten.
Vi er vel alle enige om at kriminalitetsbekjempelse
ikke er et ansvar for strafferettspleien alene. Dette viktige
arbeidet skal hindre at det begås straffbare handlinger, og
at enkeltpersoner utvikler kriminell atferd.
Skal en lykkes i dette arbeidet, er det av største betyd­
ning at samfunnets evne til å inkludere alle gjennom sko­
le og arbeidsliv, vise omsorg overfor dem som er svake,
og få fordelt velferden rettferdig, blir utnyttet.
I Senterpartiet er vi tilfreds med at Regjeringen følger
opp sentrumsregjeringens arbeid med å effektivisere og
fornye justissektoren gjennom en omorganisering av Jus­
tisdepartementet og underliggende etater. Det er viktig at
Justisdepartementet blir et mindre, enklere og mer sty­
ringsdyktig departement. Det gir departementet mulighe­
ter til å bruke mer tid på kjerneoppgavene og mindre tid
på administrasjon og daglige driftsoppgaver.
I Senterpartiet har vi altså store forventninger til end­
ringer som følger av de vedtak Stortinget har gjort, og
som skal være iverksatt innen 1. januar 2001. De viktig­
ste endringene er opprettelsen av et politidirektorat, regio­
nalisering av kriminalomsorgen og overføring av ansvar­
et for lotterier og spill til Kulturdepartementet samt opp­
rettelse av et lotteritilsyn.
Målet for Senterpartiets politikk er å skaffe alle en
jobb å gå til og å trygge grunnlaget for velferdssamfun­
net. Årets budsjettforlik ivaretar på en god måte disse
hensyn.
Budsjettavtalen innebærer en videre satsing på justis­
sektoren for å oppnå en raskere saksbehandling i hele
straffesakskjeden. Straffesakskjeden skal styrkes gjen­
nom økt kapasitet i politi­ og lensmannsetaten, tilrette­
legging for raskere saksavvikling i domstolene og vekt­
legging av soningens innhold for å kunne redusere tilba­
kefallene til ny kriminalitet.
I Senterpartiet er vi svært fornøyd med at vi har fått på
plass opptrappingsplanen for den offentlige salærsats
som sentrumsregjeringen forpliktet seg til, og som ikke
var fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag.
Departementet la i budsjettforslaget opp til ikke å vi­
dereføre stipendordningen for å bedre tilgangen på kvali­
fiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med
rekrutteringen. Jeg er svært tilfreds med at en samlet ko­
mite har uttalt at den er kjent med at flere politidistrikt
fortsatt sliter med rekruttering av politiutdannede tjenes­
temenn, og ber derfor departementet om en tilbakemel­
ding i revidert nasjonalbudsjett for 2001 på hvordan re­
krutteringssituasjonen i politidistriktene har utviklet seg.
Videre er vi fornøyd med komiteens merknader om politi­
helikoptere.
Når det gjelder jobbmuligheter for det siste store av­
gangskullet på Politihøgskolen, er jeg også fornøyd med
at en samlet komite ber departementet om å komme til­
bake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2001
med en oppdatert vurdering av situasjonen. Det gir Stor­
tinget den handlefrihet som skal til for om nødvendig å ta
de grep som skal til for å sikre studentene jobb.
Kristin Halvorsen (SV): SVs alternative forslag til
statsbudsjett, presentert i finansinnstillingen, innebærer
noen forslag til endringer i forhold til det som Regjerin­
gen la fram, og for så vidt også i forhold til det som ble
lagt fram i budsjettforliket, som går ut på at vi strammer
inn for å kunne satse mer offensivt på kriminalomsorgen,

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
892
Kriminalomsorg i frihet, fri rettshjelp og konfliktråd.
Disse forslagene falt i forbindelse med behandlingen av
finansinnstillingen, og vi tar dem ikke opp på nytt. Jeg
har derfor tenkt å bruke mitt innlegg til å komme med
noen kommentarer om de politiske linjene i budsjettinn­
stillingen fra justiskomiteen, der SV ikke er representert.
SV er enig i at det er et problem knyttet til de barn og
unge som er under den kriminelle lavalder, og som begår
til dels alvorlige forbrytelser. Jeg er også enig i at man
ser på om det fins andre former for reaksjoner overfor
barne­ og ungdomskriminalitet enn det man har i dag.
Men vi vil advare mot å tro at man kan komme dette til
livs ensidig gjennom straffeaksjoner. For vi har sett i
mange andre land at når man senker alderen, presser man
seg ned i stadig lavere aldersgrupper -- altså at tiåringer
begynner å begå betydelig og alvorlig kriminalitet, og det
handler i veldig stor grad om barn som er utstøtt fra et
fellesskap, og som sådan lett kommer i klørne på noen
som gjerne vil utnytte dem. Det er ekstremt viktig å ha
hovedfokus her på hvordan man kan klare å inkludere
barn i et nærmiljø, at de ikke støtes ut, for som medlem­
mer av gjenger eller under regimer der gjengene alltid
kan bruke mye sterkere represalier enn det en rettsstat
noen gang kan bruke, så vil kanskje en del av de reaksjo­
nene som kommer fra samfunnet, tvert imot bidra til at
det barnet eller den ungdommen glir enda tettere inn i en
gjeng -- kapsles enda tettere inn. For eksempel det å skul­
le stå til offentlig spott og spe og vaske tagging eller ryd­
de i parken sånn at alle kan se at her er det en ungdoms­
kriminell som gjør opp for seg, tror jeg kan være status i
en del miljøer, i stedet for at det virker avskrekkende og
motsatt. Så her er det om å gjøre å bruke vett og forstand.
Vi avventer det som eventuelt kommer fra justisministe­
ren på dette.
Det har vært mye diskusjon om drosjevirksomheten
og piratdrosjevirksomheten -- velfortjent -- i løpet av de
siste ukene og månedene, fordi det er en meget omfatten­
de piratdrosjevirksomhet, og meget åpenlyst, på nattetid i
alle de store byene, og kanskje også på mindre steder,
men jeg har sjøl sett det, og det er helt utrolig hvor åpen­
lyst denne ulovlige geskjeften faktisk foregår. Så jeg øn­
sker inderlig at man sammen med den angjeldende kom­
mune, f.eks. Oslo kommune, og politiet tenker på flere
typer virkemidler som gjør at piratdrosjevirksomheten
effektivt bekjempes. Virksomheten undergraver respek­
ten for lov og orden, den undergraver seriøsiteten i dro­
sjenæringen, og den undergraver ikke minst sikkerheten
for passasjerene -- som i tynne strømpebukser klokka fire
om natta i kulde faller for fristelsen til å ta en bil de ikke
skulle ha tatt. Denne virksomheten kan ha betydelige og
alvorlige konsekvenser.
SV er også opptatt av det som dreier seg om vold i
hjemmet, og vi skulle ønske at man på en måte snudde
litt på flisa når det gjelder hvordan kvinner og barn som
utsettes for vold i hjemmet, i dag behandles. For den mu­
ligheten de har i dag, er å rømme til et krisesenter eller til
familie, hvis de ikke bak den døra de låser igjen -- der de
aller fleste av oss andre i hvert fall er trygge -- føler
trygghet. Isteden burde man tenke mye mer i retning av
hvordan man kan flytte voldsmannen ut, slik at kvinner
og barn som i dag utsettes for vold i hjemmet, kan få
være trygge i sitt eget hjem og være uten fare for over­
grep. Det betyr at vi antakelig trenger en lovendring på
dette punktet, at de kvinnene som utsettes for dette, auto­
matisk burde få voldsalarm, og at de automatisk også
burde få psykologhjelp/legehjelp.
Dette er et stort voldsproblem i Norge. Det er også
slik at vold avler vold, dvs. at de barna som blir slått
hjemme når de er små, er de som slår på gata når de blir
ungdom, og som slår sine egne barn når de får det. Dette er
det feltet hvor en mest effektivt kan sette inn ressursene
for å bekjempe volden generelt i samfunnet.
Astrid Marie Nistad (A): Det er det siste budsjettet
for justissektoren i denne stortingsperioden som vi i dag
har til debatt. Av den grunn kan det vere naturleg å sjå
både attende og framover i forhold til dei justispolitiske
måla ein har sett seg, og i forhold til dei resultata ein har fått.
For Arbeidarpartiet har det vore eit overordna mål å
sjå justissektoren i ein heilskap og prioritere midlane til
sektoren under ein slik føresetnad. Vi er opptekne av å
skape tryggleik for folk, tryggleik mot frykt og overgrep.
Grunnlaget for dette skapar ein gjennom eit samfunn
med små skilnader, der alle må yte etter evne og få etter
behov. Kriminalitet kan til ein viss grad forklarast ut frå
samfunnsmessige forhold, men ikkje forsvarast ut frå det
same. Den enkelte sitt behov for tryggleik, lov og orden
må difor prioriterast. Innafor justissektoren er eit synleg
politi, domstolar som er effektive og har kunnskap til å
dømme rettferdig, og ei kriminalomsorg som fungerer
førebyggande for dei dømde, viktig for at den enkelte
kan føle tryggleik.
Justissektoren er viktig for enkeltmenneska her i lan­
det. Difor er det viktig å ha kunnskap og å bruke den
kunnskapen slik at vi får ei god lovgiving, sikrar ei god
straffeforfølging og sikrar kunnskap om politiske saman­
hengar og årsaker.
På eitt område har alle partia stått samla i ord i desse
fire åra. Det gjeld kampen mot vald. Den er høgast prio­
ritert innan kriminalpolitikken. Dette gjeld spesielt kam­
pen mot heimevalden, som rammar barn og kvinner. Lat
oss tenkje oss ei verd utan vald mot kvinner, lat oss ten­
kje oss Noreg utan vald mot kvinner. Det ville vorte ei
trygg verd og eit trygt land.
Med globaliseringa ser vi at sexhandelen med kvinner er
den raskast aukande kriminaliteten internasjonalt. Styres­
maktene handsamar ofte desse kvinnene som ulovlege
innvandrarar, som kriminelle og ikkje som offer. Difor er
det eit framsteg i Noreg at fleirtalet her i Stortinget vil at
FNs kvinnekonvensjon skal inkorporerast i norsk lov.
Handlingsplanen frå FNs kvinnemøte i Beijing om å
gjennomføre ei lang rekkje tiltak for å kjempe mot val­
den mot kvinner forpliktar også landet vårt, arbeidet vårt
i internasjonale fora, lovgivinga vår og det førebyggande
arbeidet vårt. Desse spørsmåla må høgt opp på lista vår
når Noreg no skal ta sete i FNs tryggingsråd.
Eg er glad for at det skal settast ned eit offentleg kvinne­
valdsutval, for slik å få ein offentleg debatt og ei synleg­

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 893
gjering av eit stort samfunnsproblem. Dette har vore ei
kampsak for Arbeidarpartiet si kvinnerørsle, for dette er
eit samfunnsproblem som kvinnene ikkje skal gå åleine
med og føle skuld for. Difor er det arbeidet som Bergen
politikammer og Stovner politikammer har gjort, ved å
utarbeide ein handlingsplan for å redusere denne typen
vald, så oppmuntrande. Eg håpar og trur at dette vil gi ein
smitteeffekt ut til alle landets politikammer.
Eit anna område justiskomiteen har vore oppteken av,
er valdtektssakene. Over lengre tid har kvinner vorte
oppfordra til ikkje å melde frå om valdtekt fordi dei aller
fleste sakene vert lagde vekk på grunn av mangel på be­
vis. Slik kan vi ikkje ha det. Bevis må sikrast allereie frå
første besøk hos lækjar, og alle bevis, frå klede til andre
ting, må automatisk oppbevarast ei rimeleg tid, slik at
kvinna kan få avgjere om ho vil melde frå om saka. Poli­
tiet bør skolerast til å ta imot desse kvinnene, slik at dei
føler tryggleik. Dei må få ein forsvarar som har sett seg
inn i saka, før dei går i rettsmøte. At Kripos ikkje priori­
terer valdtektssaker mot vaksne kvinner, når Riksadvo­
katen har signalisert at valdtekt skal prioriterast nest etter
drap, er oppsiktsvekkande. Eg reknar med at dette vil
verte opprioritert. Dette er nemleg ikkje eit enkelt kvin­
neproblem, men eit stort samfunnsproblem.
Justiskomiteen har i denne perioden fått Stortinget
med på ei rekkje tiltak som vil betre situasjonen for
valdsutsette kvinner. Eg vil kort nemne nokre område:
Straffeloven sine føresegner når det gjeld valdtekt, vert
utvida til også å ramme dei som truar seg til seksuell om­
gang. Samleiedefinisjonen vert utvida i forhold til over­
grep på barn. Grov aktlaus valdtekt er gjord straffbart.
Injurielovgivinga er endra. Den som vert utsett for over­
grep, skal ikkje haldast rettsleg ansvarleg for at påstan­
den er usann. Kjøp av seksuelle tenester frå barn under
18 år er straffbart. Personar som er domfelte for overgrep
på barn, har yrkesforbod. All omgang med pornografisk
materiale er straffbart. -- Dette er viktig for domstolsav­
gjerslene i framtida.
Som sagt: I over fire år har justiskomiteen vore opp­
teken av heimevalden og av at den må få større merksemd,
både frå politiet og frå påtalemakta. Det har skjedd end­
ringar i oppfatninga av problemet, men det er langt fram
før vi kan slå oss til ro med at valden mot barn og kvin­
ner er over.
Eg er difor glad for at Justisdepartementet vil setje i
gang eit forskingsprosjekt som har som hovudformål å
gjere ei systematisk kartlegging av valdtektsoffera sine
opplevingar i møte med politi og påtalemakt. Det er berre
når vi får allmenn kunnskap og styresmaktene ope snak­
kar om at dette er eit samfunnsproblem som ikkje kan
overlatast til kvinnene, at vi kan få bukt med problemet.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil berøre noen områder i
justisbudsjettet for 2001.
Vårt parti vil fastslå at for at straffesakskjeden skal
fungere godt, må man sørge for en balansert og fleksibel
ressurstilførsel til politi og domstoler og se alt dette i
sammenheng. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurs­
tilførselen et sted kunne føre til opphopning av saker et
annet sted. Jeg viser for øvrig til Fremskrittspartiets alter­
native budsjettforslag, der det foreslås en økning i be­
vilgningen til domstolene med i alt 40 mill. kr.
Vi mener at man i et demokrati og i et rettssamfunn er
avhengig av godt fungerende domstoler. Det er derfor
viktig at domstolene har bred tillit i befolkningen og i
samfunnet. God rekruttering til dommeryrket er nødven­
dig hvis domstolene skal beholde og videreutvikle sin
rolle i det norske samfunn.
Vi vil samtidig fremheve at rettssikkerheten for den
enkelte borger er en av de viktigste grunnforutsetningene
for et stabilt samfunn.
I landets 99 domstoler disponerer man totalt 82 ting­
hus eller lokaler i andre bygninger. I løpet av 2000 skal
det innhentes tilbud om bl.a. nye lokaler for Moss byrett
sammen med Moss politidistrikt. Vi vil understreke be­
tydningen av at domstolen i Moss har hensiktsmessige
lokaler, og ser fordeler ved at lokalene for Moss byrett og
Moss politidistrikt ferdigstilles samtidig, men at arbeidet
totalt sett forseres.
Når det gjelder forliksrådene, ønsker vi en nærmere
vurdering av rettssikkerheten rundt disse og viser bl.a. til
at Strukturutvalget for herreds­ og byrettene mener for­
liksrådenes faglige bakgrunn er for dårlig. Forliksrådet
har rett til å avsi dommer og har vidtgående domsmyn­
dighet, men medlemmene som stort sett er politisk opp­
nevnte, har sjelden noen juridisk kompetanse eller utdan­
nelse. Derfor mener vi at dersom man fortsatt skal ha en
instans i det norske rettssystemet som forliksrådet, bør
deler av sammensetningen forandres.
Vi vil i forbindelse med kriminalomsorgen også un­
derstreke at vi er interessert i at det bør etableres en feng­
selsavdeling som kan drive et såkalt «Nytt liv» program i
regi av organisasjonen Prison Fellowship i likhet med
Stifinner'n ved Oslo kretsfengsel. Dette er et program
som hjelper innsatte til å velge et liv uten rusmiddelmis­
bruk og kriminalitet, og som i andre land har ført til en
radikal reduksjon av gjentakelse av straffbare handlinger.
Jeg la merke til at representanten Nymo var enig i det­
te i sitt innlegg, men at han ikke har sluttet seg til det i
merknadene fra komiteen. Det er beklagelig.
Jeg vil også henvise til vårt forslag når det gjelder red­
ningshelikoptertjenesten. Vi ønsker å styrke kapitlet og
har i vårt alternative budsjett foreslått en økning på hele
30 mill. kr. Det er verdt å merke seg den store innsats og
dugnadsånd som enkeltpersoner og frivillige organisa­
sjoner nedlegger til fordel for alle typer redningsaksjoner
på sjø og land i dette land. Tjenesten er derfor unik i in­
ternasjonal sammenheng, basert på norske tradisjoner og
norsk infrastruktur. Vi ønsker å utvide ressursene til red­
ningstjenesten i form av tilstrekkelig bemanning på våre
redningshelikoptre langs kysten. I dag er det en trussel at
de er for dårlig bemannet.
Helt til slutt. Når det er snakk om prioriteringer, som
representanten fra Kristelig Folkeparti sa at vi ikke had­
de, har vi konkret vist til at vi vil prioritere. Vi vil bl.a.
redusere kostnadene med hensyn til sivile vernepliktige
med 31,5 mill. kr -- hele potten for administrasjon og
betjening av sivile vernepliktige er på 231 mill. kr. Dette

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
894
med bakgrunn i at det er forventet flere innvilgede søk­
nader om fritak for militærtjeneste. Det fører til en kø av
mannskaper som venter på avtjening av siviltjeneste.
Mange av tjenesteoppdragene går til såkalt kultur­ og
fredsskapende arbeid. Men Fremskrittspartiet har som et
klart og utvetydig mål at flere av mannskapene skal ut i
militærtjeneste og reduserer som følge av dette utgiftene
til siviltjeneste i sitt alternative budsjettforslag.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tror det må kunne slås
fast en gledelig ting på vegne av det norske samfunnet,
og det er at det gjennom en årrekke er satset betydelig på
opptrapping av kriminalitetsbekjempelse. Det gjelder
ressurser tilført politiet, det gjelder omorganisering av
politiet, bl.a. ved det politidirektorat som snart trer i
funksjon, og det gjelder nye etterforskningsmetoder. Når
dette skjer, tror jeg det er rimelig på vegne av norske bor­
gere også å be om konkrete resultater av den omorgani­
sering som har skjedd. Det betyr ikke at det ikke er legi­
timt å føre en debatt om ressurser som trengs, og jeg tror
at det er en debatt som en alltid kan føre. Jeg skal ikke
kommentere den siden; det foreligger en budsjettavtale
mellom sentrumspartiene -- Venstre, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti -- og Arbeiderpartiet, men jeg tror at
uavhengig av ressurssituasjonen bør det kunne være et
potensial å hente gjennom det som er tilført, gjennom
omorganisering og gjennom nye etterforskningsmetoder.
Jeg roser politiet for at de i mange år har drevet en vel­
lykket fagforeningskamp for å få opp lønnen -- gratulerer.
Jeg syns det er bra at man i Stortinget gjennom fellesinn­
sats og gjennom innsats fra ulike regjeringer har fått til
omorganisering, og jeg syns det er bra at man har kunnet
stå sammen om etterforskningsmetoder, men da kan man
også forvente resultater. Dette er bl.a. klart uttrykt fra
Riksadvokatens side, og jeg vil for min del bare under­
streke det fra Stortingets talerstol.
Når det gjelder budsjettinnstillingen, er jeg personlig
svært glad for at det Stortinget behandlet i budsjettet for
2000, er fulgt opp i budsjettavtalen. Jeg sikter da til at
salæravtalen mellom Den Norske Advokatforening og
Justisdepartementet er fulgt opp i budsjettavtalen som er
gjort mellom sentrumspartiene og arbeiderpartiregjeringen.
Jeg syns selv at det ikke var bra at det ikke lå i budsjet­
tet, fordi det var en avtale i en sak som lenge hadde
surnet -- bokstavelig talt. Og da det ble ryddet opp i den,
var det ikke bra at den ikke ble fulgt opp, men det er
desto gledeligere at den nå ligger på plass gjennom bud­
sjettforliket. Jeg ser på det å følge opp denne avtalen på
samme måte som jeg ser på påplussingen til rettshjelp­
stiltak blant studenter. Det er et håndslag til rettssikker­
heten. Det er et håndslag til dem som kanskje stiller
svakest når det gjelder adgangen til advokatressurser,
slik at man kan være sikker på at de får den bistand som
er nødvendig.
På vegne av Venstre er jeg også glad for at det av bud­
sjettinnstillingen framgår at vi vil få en egen sak om red­
ningshelikoptertjenesten i løpet av våren. Den skulle
kommet i dette året, men når den kommer, vil jeg under­
streke at noe av det viktigste er å sørge for å få gjort noe
med reaksjonstiden, og jeg vil gjerne oppfordre statsrå­
den og departementet til nøye å se på de erfaringene som
bl.a. foreligger etter «Sleipner»­ulykken.
I budsjettinnstillingen er det en rekke særområder som
er kommentert, og jeg skal nøye meg med å kommentere
to av dem. Det ene gjelder forholdet om alvorlig og orga­
nisert kriminalitet. Her tror jeg at det er særdeles viktig at
det som har vært tema i flere sammenhenger i Stortinget,
nemlig å utvikle beskyttelsestiltak for vitner, blir fulgt
opp. Jeg sikter til vitnebeskyttelsestiltak både i Norge og
i nordisk sammenheng fordi jeg er overbevist om at dette
er nødvendig med den ondsinnede kriminaliteten som vi
står overfor.
Jeg ser også slike beskyttelsestiltak i slekt med et an­
net punkt som er omtalt i budsjettproposisjonen, og som
komiteen har lagt vekt på, nemlig arbeidet for å bekjem­
pe vold mot kvinner -- vold i samliv. Jeg er veldig glad
for at jeg satt i en regjering som kunne legge fram en
handlingsplan for dette, men jeg er enda gladere for at
det i Norge er slik at den regjeringen som kom etterpå,
følte seg forpliktet til å ta vare på det, videreutvikle det
og legge styrke i dette området.
Jeg syns det er svært viktig at politiet på en realistisk
måte bør få møte de som er utsatt for denne type vold,
slik at politiet til enhver tid er klar over hva det vil si å bli
trakassert på denne måten og slik gjør sitt ytterste for at
de som blir oversett når det gjelder vold mot kvinner,
skal vite at de blir sett og hørt når de henvender seg til
politiet. Jeg er forvisset om at statsråden vil følge det
opp, men jeg syns det er viktig å understreke det fra den­
ne talerstolen.
I tillegg er jeg svært opptatt av det arbeidet som er satt
i gang med å utvikle alarmer som ikke bare kan være i
den enkeltes hjem, men som er bærbare, som kan bæres
rundt omkring på åpne steder. Jeg er opptatt av at det blir
et ekstra beskyttelsestiltak.
Jeg håper også at arbeidet som er igangsatt for å gi
mulighet til å skifte personnummer, blir gjennomført, for
i dette landet blir vi lettere oppsporet på personnummer
enn på navnet. Personnummeret er en så viktig nøkkel i
et moderne samfunn, at det ikke å kunne skifte person­
nummer når en er utsatt for grov vold, på en måte er å
miste den beskyttelsen som en skal ha.
Jeg ser at komiteen har gjort sterke anførsler når det
gjelder dette, og jeg vil bare understreke det fra Venstres
side.
Med disse ordene er jeg glad for at budsjettforliket har
styrket rettshjelptiltak og advokatsalærer, og at det også
er tilført penger til politiet.
Ane Sofie Tømmerås (A): Dette er det åttende justis­
budsjettet som jeg får følge.
Det har vært et spennende følge. Det har skjedd store
endringer i løpet av 1990­tallet innenfor justissektoren.
Det mest iøynefallende når det gjelder kriminalitetsbil­
det, er dessverre hvordan internasjonale bander organise­
rer grov kriminalitet på tvers av landegrensene. Også i
Norge blir vi i større grad rammet, ved narkotikasmug­
ling og menneskesmugling og utnytting av barn og kvin­

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 895
ner i prostitusjonsvirksomhet. Til tross for en tredoblet
økonomisk innsats mot narkotika, brukes det som aldri før.
For å ta bakmennene må vi ha internasjonalt samar­
beid, og etter flere års arbeid ser det nå heldigvis ut til at
Schengen­samarbeidet blir bra. Ny type kriminalitet kre­
ver også at politiet i ekstreme tilfeller bruker nye meto­
der, noe komiteen nylig åpnet for. Videre samordnes inn­
satsen vår gjennom opprettelsen av et råd for bekjempel­
se av organisert kriminalitet.
Det er skjedd store omveltninger, særlig på tre områ­
der, de siste årene, og de er så pass store at de nesten kan
kalles en stille revolusjon. For det første gjelder det
innenfor kriminalomsorgen. Det å dra på besøk i feng­
selsanstalter anno 2000, er som å besøke en helt annen
verden enn det det var bare tilbake i 1993. For få år siden
var Gjest Baardsens 200 år gamle kritikk -- anstalter ble
beskrevet som forbryterskoler som provoserte fram kri­
minalitet istedenfor det omvendte -- fortsatt relevant.
Langt de fleste ansatte så på seg selv som nøkkelbærere,
men det var noen entusiastiske idealister som ønsket å
gjøre mer. I dag er de fleste ansatte entusiaster som ser på
sin rolle som svært sentral for å få den domfelte vekk fra
en kriminell tilværelse, og over i en mer meningsfylt
hverdag. Stortingsmeldingen om kriminalomsorg, som
bl.a. slo fast prinsippet om soningsplaner og kontaktbe­
tjenter, har vært et sent, men godt bidrag i den utviklin­
gen. Nå er det viktig at idealistisk arbeid ikke kveles av
for lite penger.
Noe av det som gjenstår, er å finne gode løsninger for
effektive og håndfaste reaksjoner når det gjelder unge
mellom 12 og 18 år som utfører kriminelle handlinger,
slik som Regjeringen er i gang med.
For det andre har det vært store omveltninger innenfor
politietaten. Samtidig med at etaten har blitt kraftig styr­
ket, bl.a. gjennom over 3 000 nye politistillinger, har det
vært omorganisering for å få et mer effektivt politi og
mer politi ut blant folk. Framover er det viktig at politiet
spiller en enda større rolle i det forebyggende arbeid. Vi
må ha et bedre organisert og tettere samarbeid mellom
politi, skole, barnevern, psykiatritjeneste og sosialetat.
Det har gitt gode resultater der det har vært gjennomført,
som f.eks. i Sarpsborg.
For det tredje har vi hatt en stille revolusjon i synet på
fornærmede. Interessene til den som har vært utsatt for
en kriminell handling, skal også ivaretas i politi­ og retts­
systemet vårt. Det begynte med proposisjonen om volds­
ofre i 1994, som siden har vært fulgt opp av flere små og
store saker. Vi beveger oss mot et samfunn hvor retts­
saken også tilhører fornærmede. Men det er frustrerende at
det skal være så tungt å få politi, påtalemyndighet og
domstol til å bruke de mulighetene som gis for å styrke
fornærmedes situasjon, det være seg besøksforbud, ek­
sperthjelp av Kripos i voldtektssaker, skikkelige mottak
for voldtektsofre, utvisning av tiltalte fra rettssalen,
idømmelse av yrkesforbud -- ja, listen kan gjøres lang.
Vi har gjort mange gode vedtak. Regjeringen har
mange gode prosjekter i gang og har i stor grad fokusert
på vold og overgrep mot kvinner. Men det kan være frus­
trerende å se hvor stort politisk trøkk som må til for å få
et politi­ og rettssystem gjennomsyret av gammelmanns­
holdninger til å ta et tak på dette området.
I dag er rettsvernet bedre for menn enn for kvinner i
dette landet, og den personlige friheten er større for menn
enn for kvinner. Det er ikke et sivilisert, likestilt retts­
samfunn verdig. Det er noe grunnleggende galt når en
halvfull, eglete mann i en nattklubbkø som blir slått ned,
opplever bedre oppfølging fra politi og domstol enn en
kvinne som blir slått ned i sitt eget hjem. Hjemmet er sta­
tistisk sett det farligste stedet å oppholde seg for en kvin­
ne. Hvorfor tar ikke politiet ut offentlig påtale i flere sli­
ke saker? En kvinne blir sett på som så dum at hun nesten
fortjener det meste om hun skulle sette seg inn i en pirat­
taxi eller gå alene hjem om kvelden, mens en mann som
gjør det samme, er smart som unngår drosjekøen.
Ved asylavhør er fortsatt mannen hovedpersonen.
Kvinnens historie om forfølging og voldtekt kommer
ofte ikke fram. Også i Norge ser vi overgrep mot kvin­
ner, som omskjæring og tvangsekteskap, og vi hører om
æresdrap.
Regjeringen holder et høyt trykk på dette området.
Men det trengs jammen også.
Jan Petter Rasmussen (A): Den internasjonalt orga­
niserte kriminaliteten er en av de største utfordringene vi
står overfor i kampen mot kriminalitet. Narkotikasmug­
ling, eksport av stjålne biler, menneskesmugling, økono­
misk kriminalitet og kriminalitet rundt prostitusjon er ek­
sempler på forbrytervirksomhet som drives på tvers av
landegrensene.
Når det gjelder det siste, prostitusjon, er det skrem­
mende tall ute og går. En gjør regning med at rundt
2 mill. jenter mellom 5 og 15 år hvert år blir satt ut på det
kommersielle sexmarkedet. Hvert år rekrutteres rundt
500 000 kvinner fra u­land og land i Øst­ og Sentral­
Europa til sexindustrien i Vest­Europa, og også til Norge.
Her har vi en enorm utfordring!
Den økende internasjonaliseringen av økonomien,
ikke minst når det gjelder den teknologiske utviklingen,
gjør at nye avanserte former for forbrytelser har blitt mer
og mer aktuelle, og setter politiet på nye prøver. Uansett
om det dreier seg om tradisjonelle eller nye former for
kriminalitet, kreves det et sterkt internasjonalt politisam­
arbeid for å bekjempe den grenseoverskridende forbry­
tervirksomheten. På denne arenaen må Norge være en
sterk og sentral deltaker. Fra norsk side må både Øko­
krim, Kripos og Politiets overvåkingstjeneste, POT, være
sentrale aktører.
I St.meld. nr. 18 for 1999­2000, Om Norges deltagel­
se i internasjonalt politisamarbeid, ble det gitt en nøye
gjennomgang av Norges deltakelse i allerede eksisteren­
de politisamarbeid. Jeg har ikke til hensikt nå å nevne
alle de samarbeidsrelasjonene norsk politi er involvert i,
men vil understreke nødvendigheten av effektivisering
og koordinering av de forskjellige typer samarbeid. Inter­
pols europakontor må f.eks. være samordnet med de
europeiske samarbeidsorganene vi har.
Utgangspunktet for Norge er at vi i størst mulig ut­
strekning skal kanalisere vårt internasjonale arbeid gjen­

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
896
nom internasjonale fora for politisamarbeid. Likevel var
det riktig og nødvendig at vi i 1998 inngikk en bilateral
avtale med Russland vedrørende informasjonsutveksling
om bl.a. terrorisme, narkotikakriminalitet, økonomisk
kriminalitet, tyveri og overtredelse av tolloven.
Det eksisterende kriminalitetsbildet tilsier også et
sterkt norsk og nordisk engasjement i Østersjøregionen.
Derfor er bl.a. arbeidet i Baltic Sea Task Force on Orga­
nized Crime, eller BSTF, av stor viktighet.
Schengen­samarbeidet, der vi blir med for fullt fra
25. mars neste år, blir en meget viktig faktor i kriminali­
tetsbekjempelsen. En effektiv yttergrensekontroll vil få
stor betydning. Interessant er også det øvrige samarbei­
det som innledes på justis­ og politisektoren mellom de
samarbeidende Schengen­landene.
Europol ble operativt fra 1. juli 1999. Ved behandlin­
gen av tidligere nevnte stortingsmelding, gav en samlet
justiskomite uttrykk for at Europol nå er EU­landenes
viktigste tiltak for å forebygge og bekjempe alvorlig or­
ganisert kriminalitet. Derfor må Norge så fort som mulig
få etablert en tredjelandsavtale med Europol.
De kriminalitetsområdene som ligger innenfor Euro­
pols mandat, er illegal handel med kjernefysisk materiell,
menneskesmugling, handel med forsvunne kjøretøy, han­
del med mennesker, terrorisme og hvitvasking av penger --
med andre ord områder som samsvarer godt med de kri­
minalitetsfelt jeg nevnte tidligere i innlegget.
Statsråd Hanne Harlem: Redusert kriminalitet, effek­
tivisering av justissektoren og redusert sårbarhet er hoved­
innsatsområder for Justisdepartementet i 2001. Arbeidet for
et tryggere samfunn og redusert kriminalitet må videre­
føres. Arbeidet med kortere saksbehandlingstid og bedre
flyt i straffesakskjeden er gitt høy prioritet. Det er særlig
viktig for å fange opp barn og ungdom som er i ferd med å
utvikle en kriminell løpebane. Dette er en stor utfordring
som krever samarbeid mellom flere etater og engasjement
på både sentralt og lokalt plan. Regjeringen vil følge opp
handlingsplanen mot barne­ og ungdomskriminalitet. I
tillegg er arbeidet med sikte på å utvikle reaksjoner også
overfor mindreårige som begår lovbrudd, viktig.
Den anmeldte voldskriminaliteten har økt det siste ti­
året. Vold skaper utrygghet og krenker den enkeltes inte­
gritet. Bruken av voldsalarm må utvides, og rådgivnings­
kontorene og kompetansesenteret for voldsofferarbeid
skal videreutvikles. Voldsofrenes stilling skal styrkes
ved at retten til erstatning lovfestes, og maksimumsbelø­
pet heves til 1 mill. kr. Det må særlig fokuseres på skjult
vold, bl.a. ved økt bruk av offentlig påtale.
Økende organisert grenseoverskridende kriminalitet
må møtes med nye og effektive etterforskningsmetoder.
Vi må i større grad klare å ta bakmennene. Det nye rådet
for bekjempelse av organisert kriminalitet, ROK, vil gi
bedre samordning av innsatsen mot denne typen krimina­
litet. Vi setter dessuten i gang arbeidet med å etablere et
felles nasjonalt etterretningsregister for politiet.
Det vil også være en styrking å få en avtale med Euro­
pol, som trolig skal ferdigforhandles rundt årsskiftet. Det
samme gjelder iverksettingen av Schengen­samarbeidet.
Regjeringen vil fornye og effektivisere justissektoren.
Omorganiseringen av Justisdepartementet og ytre etater
vil gi bedre styring av sektoren. Like etter nyttår vil Re­
gjeringen fremme både en stortingsmelding om politiet
og en stortingsmelding og et lovforslag om domstolene.
Etter alt å dømme vil dette arbeidet få betydelige konse­
kvenser for den fremtidige strukturen og organiseringen
av justissektoren.
Som ledd i arbeidet for å oppnå en bedre og mer ef­
fektiv totalstraffesakskjede, vil et omfattende høringsno­
tat bli sendt ut om få dager. En satsing på elektronisk
kommunikasjon vil også understøtte arbeidet med å få til
raskere straffesaksbehandling gjennom raskere flyt av
saksinformasjon mellom de ulike leddene. Regjeringen
vil derfor igangsette arbeidet med en såkalt elektronisk
motorvei i justissektoren.
Det er viktig at domstolene har bred tillit i befolknin­
gen, uavhengig av etnisk tilhørighet og språkkunnskaper
hos dem som møter domstolene. Alt tyder på at bedre flyt
og hurtigere straffesaksavvikling vil bidra til å styrke
rettssikkerheten ved at bevis sikres, vitner husker bedre
og fornærmede får en rask avklaring. Som et ledd i dette
arbeidet er det derfor også satt av midler til videreføring
av et nytt saksbehandlingssystem i domstolene.
Prognosene viser at det er behov for å øke fengselska­
pasiteten. Dagens situasjon viser økt bruk av varetekt og
en viss økning i antall domsrestanser. Dette vil bedre seg
når soningsplassene som nå er under rehabilitering, gjen­
åpnes. Men det er likevel nødvendig at departementet
følger situasjonen på dette området nøye for å sikre mak­
simal utnyttelse av kapasiteten.
De reaksjonene som fastsettes av påtalemyndighet el­
ler av domstol, skal gjennomføres straks disse er mottatt
og senest innen to måneder fra mottakelse. Det legges
stor vekt på å overholde denne fristen. Gjennomføringen
skal skje på en sikker måte, uten rømninger og med fær­
rest mulig svikt eller brudd på vilkår. I de tilfeller det
forekommer brudd på vilkår, må det reageres raskt. For­
slag til en helhetlig lovregulering av straffegjennomfø­
ringen er nylig fremmet og ligger til behandling i komite­
en.
I 2001 vil antallet aspiranter ved Kriminalomsorgens
utdanningssenter bli økt fra 100 til 150 personer. Pro­
gramvirksomheten vil gradvis bli videreutviklet, særlig
tiltakene rettet mot såkalte gjengangere og forsøksord­
ningen med promilleprogram utover dagens syv fylker.
Regjeringen har som mål å redusere sårbarheten i
samfunnet. Sårbarhetsutvalgets innstilling peker på ut­
fordringer det moderne samfunnet står overfor. En rekke
viktige samfunnsfunksjoner er avhengig av høyteknolo­
giske systemer, der funksjonsbrudd har alvorlige konse­
kvenser. Regjeringen legger derfor vekt på en rask og
felles koordinert oppfølging av Sårbarhetsutvalgets inn­
stilling. I tillegg har departementet startet arbeidet med
en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap.
Det er videre viktig å sørge for et godt og velfunge­
rende krisehåndteringsapparat. Regjeringen har derfor
nylig nedsatt et utvalg for kritisk å gjennomgå landets
operative rednings­ og beredskapsressurser.

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 897
Utfordringene er mange, samfunnet og samfunnsfor­
holdene endrer seg i stadig større tempo. De ansatte i jus­
tissektor må derfor i stadig større grad være omstillings­
dyktige og kreative. Dette vil det være godt rom for å
oppnå innenfor det budsjett som blir vedtatt i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): På ett punkt i inn­
stillingen går en enstemmig komite mot departementets
forslag, og det gjelder forslaget om å legge ned skogsfor­
legningen i Fyresdal.
Komiteen sier at den ønsker ikke at det skal skje.
Grunnen til det er at komiteen har informasjon, både fra
departementet og fra det geografiske området som leiren
hører til, som gjør at det ikke er gode nok argumenter for
nedlegging. Tvert imot, argumentene for å opprettholde
og oppruste leiren i Fyresdal er langt sterkere, nettopp
sett ut fra behovet for åpne soningsplasser, og ikke minst
fordi vi får en ny distriktsinndeling fra nyttår, og åpne so­
ningsplasser i dette distriktet vil være få. Det vil være to
for øvrig, etter det jeg vet, nemlig i stavangerområdet, og
denne ligger jo i Telemark.
Komiteen sier at det blir nødvendig med alternative
løsninger som kan imøtekomme behovet for tilfredsstil­
lende sikkerhet for de tilsatte, noe som også vil gi en bedre
faglig oppfølging overfor de innsatte. Det betyr, sett fra
Kristelig Folkepartis side, at her trengs det flere ansatte
for å kunne ivareta både de ansatte og de innsatte. Vil
statsråden sørge for at dette skjer, slik at man ikke går
mot en nedlegging i en avviklingsperiode?
Statsråd Hanne Harlem: Da Regjeringen fremmet
forslag om å legge ned skogsforlegningen i Fyresdal, var
det fordi Regjeringen var av den oppfatning at det var
den beste måten å bruke de samlede ressurser på, at det
var andre måter å bruke de samme ressursene på som gav
et bedre kriminalomsorgsfaglig tilbud for de innsatte
som skal sone.
Når en enstemmig komite mener noe annet, vil selv­
følgelig Regjeringen bøye seg for det og legge til rette
for at skogsforlegningen i Fyresdal kan opprettholdes, og
da er det en selvfølge at den må opprettholdes på en måte
som er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det vil antakelig
bety at vi er nødt til å styrke bemanningen der noe, i
hvert fall endre turnusen, i forhold til det som gjelder i
dag, og det er Regjeringen innstilt på å få til for å imøte­
komme en enstemmig komites ønske om at skogsforleg­
ningen skal opprettholdes.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil takke justisminis­
teren for et godt innlegg, som tar opp og kvitterer ut
mange av de temaene som komiteen har vært opptatt av i
innstillingen. Statsråden avsluttet vel med å si at sam­
funnsforholdene endrer seg fort, og at vi må ta konse­
kvensen av det på justissektoren. Og det er sant. En av de
måtene samfunnet endrer seg på, er at vi får en tøffere og
tøffere vold ute på gaten, og det berører vanlige folk.
Men det berører også politifolk.
En ting som har bekymret politiforeningen, er at antall
bevæpnede oppdrag stiger veldig mye. I Oslo regner man
nå med at man har inntil 400 bevæpnede oppdrag i året,
altså over ett pr. dag, og at vi har så mye som 1 200 poli­
tifolk som kan regne med å måtte bevæpne seg. Det som
da er viktig for å ivareta sikkerheten både for politifolk
og for -- jeg holdt på å si -- tilfeldig forbipasserende, er at
man er godt opplært og godt trent. Derfor har komiteen
sagt at det er viktig at departementet utreder muligheter
for å få til en innendørs skytebane for Oslo­politiet, og at
denne enten kan bygges eller det kan inngås langsiktige
leiekontrakter. Det er viktig å få vurdert disse ulike alter­
nativene, herunder en mulighet for samlokalisering med
fotballhall på Hasle.
Jeg er ikke i tvil om at justisministeren vil følge opp
disse merknadene fra komiteen, men fordi det haster litt,
har jeg et spørsmål om det hadde vært mulig å gi en tilba­
kemelding til komiteen i løpet av våren, senest i revidert,
slik at vi var sikker på at vi hadde gjort vårt for å få reali­
sert mulighetene for Oslo­politiet til relevant skytetre­
ning når vi altså vet at de har mer enn ett oppdrag pr. dag
som går ut på å bevæpne seg. Det tror jeg alle vil være
tjent med, og jeg imøteser et positivt svar fra justisminis­
teren på det.
Statsråd Hanne Harlem: Det er ikke vanskelig å
være enig med komiteens leder om at det er viktig at po­
litiet har skikkelig skyteopplæring, ikke minst sett i lys
av antallet væpnede oppdrag. Jeg kan også svare bekref­
tende, i den forstand at jeg kan love at vi skal gi en eller
annen form for tilbakemelding i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett. Men innholdet i den tilbakemeldingen
synes jeg det er vanskelig å love noe om nå, ikke minst
fordi en del av de forslagene som har vært oppe, og som
har vært vurdert, koster så mye penger at det er vanskelig
for meg her og nå uten videre å love noe, også sett i lys
av andre ønsker som også både regjering og komite kun­
ne tenke seg å prøve å få til, f.eks. politihelikopter eller
ny Grünerløkka politistasjon, som også er andre store,
krevende reformer som vi for så vidt alle sammen på et
eller annet tidspunkt ønsker å få til.
Jeg lover en eller annen form for tilbakemelding i re­
vidert nasjonalbudsjett. Jeg er opptatt av å få til skyte­
opplæring, men akkurat hvordan, hvor godt og hvor fort
vi kan få det til, er det for tidlig å svare på nå.
Odd Einar Dørum (V): Jeg vil først understreke det
samme forhold som representanten Krohn Devold tok
opp. Det er klart at når det gjelder skyteopplæring, er det
dyrt å bygge nytt, men det er ikke like dyrt å leie. Det er
ofte i Oslo at ting settes på spissen, og komiteen har en
merknad til ettertanke når det gjelder hvordan man kan
finne praktiske løsninger på det.
Min ettertanke oppstod en nyttårsnatt inn i et nytt år­
tusen, da jeg nesten hørte på det som skjedde ved ran av
en butikk hvor det var våpen. Etter det lærte jeg at hvis
man skal forebygge den store panikken, forebygge popu­
listiske utspill, noe som jeg selvfølgelig aldri vil misten­

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
Trykt 4/1 2001
2000
898
ke statsråden for, er nettopp det å sørge for god trening
og opplæring og praktiske tiltak en måte å gjøre det på.
Jeg tok likevel ordet for et annet forhold. Jeg bemer­
ket i mitt hovedinnlegg at komiteen har tatt opp vold og
tiltak mot vold mot kvinner. I den sammenheng har vi i
en rekke tilfeller fått opp spørsmål om besøksforbud og
hvordan besøksforbudet kan håndheves av menn -- spesi­
elt er det menn -- som opptrer på en slik måte at de igno­
rerer det, med andre ord at man har skjerpende bestem­
melser som gjør at man faktisk kan varetektsfengsle folk
når de går for langt. Og det vet vi at folk gjør.
Jeg vil spørre statsråden hvor den saken nå står, for
jeg vet at hun har et engasjement i dette spørsmålet.
Statsråd Hanne Harlem: For en måneds tid siden
fremmet Regjeringen forslag overfor Stortinget om en
endring i strafferammen for besøksforbud, så det ligger i
komiteen et forslag om å endre dette slik at det er mulig å
pågripe og eventuelt fengsle -- hvis det ligger til rette for
det -- personer som overtrer et nedlagt besøksforbud.
Det jeg i tillegg kan meddele, er at vi også arbeider
med å se på selve utformingen av besøksforbudsbestem­
melsen, for å se om den kan gjøres bedre og klarere enn
det den er i dag, og hvilke vilkår som skal til for å ned­
legge besøksforbud.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Jon Olav Alstad (A): Det har i liten grad vært foku­
sert på sammenhengen mellom vold på offentlig sted og
den mer omfattende volden som skjer i hjemmet. Vi kan
lese i statistikken at det skjer flere drap i hjemmet enn på
noe annet sted, og Oslo­politiets undersøkelse viser at
bosted er et hyppig åsted for voldsutøvelse, og at den
som oftest er rettet mot familiemedlemmer. Dette foku­
serer vi lite på. Vi vet at det er store mørketall fordi slike
tilfeller ikke anmeldes, og det virker fortsatt som om det­
te er et tema som i altfor stor grad er tabubelagt. Det pas­
ser ikke inn i våre forestillinger om familien og hjemmet,
og vi vet at det ofte møtes med til dels avleggse holdnin­
ger. Vi vet også at det som oftest er jentene som utsettes
for det. Dette er et av de områdene vi har langt igjen på
før vi kan si oss fornøyd med likestillingen, og da må vi
tørre å gripe tak i den.
Vi har i liten grad fokusert på hvordan vi kan hindre at
guttunger som har vært utsatt for vold mellom foreldre­
ne, ikke adopterer slike voldsmønstre. For her ligger det
nok en viktig årsak til at denne volden skjer, gutter som
opplæres til å tro at mannfolk løser problemer ved å slå.
Det er en form for konfliktløsning som de færreste mann­
folk vil akseptere, men i mangel av gode rollebilder og
lite fokusering på vold i hjemmet er det mange gutter
som læres opp til å tro at mannfolk slår og bruker vold.
Vi ser det eksponert i samfunnet for øvrig også. Det er
maskulinitet på avveier, og det er så fjernt fra mannsver­
diene som det er mulig å komme.
De guttene som i dag ikke har riktige mannsroller å
forholde seg til, risikerer å bli konfirmert uten å få kor­
rektiver. For vi har på mange måter utviklet et samfunns­
system der unger møter bare kvinner gjennom hele opp­
veksten, enten det er i hjemmet, i barnehagen eller i
grunnskolen.
Her har vi en stor jobb å gjøre for å motarbeide den
volden som skjer på offentlige steder, ved å gi guttene
våre gode mannsroller til å ta lærdom av. Det er en av de
viktigste likestillingssakene som fortsatt står uløst tilba­
ke. Husk også på at det er tusenvis av unger som lever
med dette hver eneste dag!
Vi må tørre å ta tak i det og ikke bare akseptere at det
er et bitema. Vi må få en oversikt over hva det er vi
egentlig utfordrer, selv om det fortsatt oppleves som tabu­
belagt. De signalene som vi sender ut herfra, kan bidra
til at det blir gjort noe med det. I tillegg er det satt i verk
en del arbeid på området som det er mulig å forsterke,
ikke minst for å få mannfolkene mer på banen når det
gjelder barn og unges hverdag, enten det er i hjemmet, i
førskolen, i barnehagen eller i grunnskolen.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har også lyst
til å gripe fatt i det som allerede har vært temaet for man­
ge i denne debatten, nemlig vold mot kvinner.
Jeg gjør det for det første fordi jeg har vært engasjert i
beslektede tema gjennom mange av de sakene her i Stor­
tinget og i Odelstinget hvor jeg har vært saksordfører, og
for det andre fordi jeg synes det er viktig at vi som mann­
folk sier noe i denne saken, for det er ingen tvil om at det
er vi som er synderne, det er vi som begår disse forbrytel­
sene, det er vi som står til ansvar for svært mye av det
som påføres det annet kjønn av smerte, både fysisk og
psykisk.
Det er et sykdomstegn i samfunnet at det begås vold
mot kvinner. Jeg lærte da jeg vokste opp, at man ikke
skal slå den som er mindre enn seg, man skal ikke oppfø­
re seg slik at man benytter seg av fysisk overlegenhet
mot den som er en svekling. Jeg vil ikke på denne måten
beskrive det svake kjønn, men jeg ønsker å uttrykke en
motstand mot den mannsforherligelse som kommer til
uttrykk i altfor mange sammenhenger, hvor mannsfor­
herligelse består i maktforherligelse, enten den er fysisk
eller psykisk. Det er et sykdomstegn i samfunnet fordi
det er et angrep på menneskeverdet. Vold mot kvinner
uttrykker manglende verdiforankring og grensesetting.
Ja, jeg våger også å påstå at det handler om egosamfun­
net kontra ansvarssamfunnet.
Vi har gjort noe, men det gjenstår mye på dette områ­
det. Vold avler vold. Kristin Halvorsen sa det fra denne
talerstol for ikke lenge siden. Ja, det er riktig. Svært man­
ge, kanskje så mye som 60­70 pst. av dem som opplever
vold i hjemmet, blir selv voldsutøvere. Vold avler vold, i
hjemmenes private sfære, ved eksemplets makt og ved
medievold. Derfor trengs det etter Kristelig Folkepartis
mening en verdiformidling og holdningsskaping som kan
motvirke dette. Vi må få klare og raske straffereaksjoner,
men også behandling og hjelpetiltak, både for den som
volden er begått mot, og for den som har utøvet volden.

Forhandlinger i Stortinget nr. 60
4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
S 2000­2001
2000 899
Reidun Gravdahl (A): Mer enn 10 000 kvinner blir
hvert år behandlet av helsevesenet for de fysiske skadene
de har fått av ektemenn eller samboere. I tillegg kommer
alle de som ikke oppsøker lege, til tross for at de har fått
betydelige skader. Problemet er betydelig, og når en også
vet at det finnes barn rundt disse kvinnene, er det ganske
vondt å tenke på hvor maktesløse vi er som medmennesker.
Krisesentrene har vært redningen for mange kvinner
og barn opp gjennom årene. Rundt 2 500 kvinner og
1 800 barn bor hvert år på krisesentrene rundt om i
Norge. De som søker hjelp i disse krisesentrene, er psykisk
nedbrutt, de eier ikke selvtillit og har ikke mulighet til
selv å ta initiativ til å finne fram til etater som kan gi dem
hjelp. Jeg er glad for at justiskomiteen har grepet fatt i
dette store samfunnsproblemet i budsjettet for neste år,
og bl.a. har pekt på at volden i hjemmene i stor utstrek­
ning går ut over kvinner og barn.
Arbeiderpartiet ønsker at det skal være rutiner for volds­
og voldtektsmottak ved alle legevakter. Det må legges vekt
på dokumentasjon ved skader, og den som er blitt rammet,
må settes i kontakt med andre hjelpeinstanser, som krise­
sentre, barnevern og politi. Over hele landet finnes et til­
fredsstillende tilbud om krisesentre. Disse har vokst fram
etter initiativ fra kvinner og kvinners organisasjoner, og
mye av arbeidet er bygd på frivillighet. Dette er positivt,
men det fratar ikke det offentlige for ansvar.
Det pågår budsjettarbeid også i kommunene nå om
dagen. På lørdag så jeg i Oppland Arbeiderblad at Lunner
kommune kan komme til å si opp avtalen med krise­
senteret i Hønefoss. Helse­ og sosialsjefen begrunner
dette med at antallet brukere er lavt i forhold til utbeta­
lingene. Jeg tror og håper at politikerne vil se annerledes
på dette. Det er jo nesten som å si at brannstasjonen skal
legges ned fordi det ikke har vært noen branner. Krise­
sentrene er sårbare fordi de er avhengige av bevilgninger
fra tilsluttede kommuner for å få et tilsvarende stort stats­
tilskudd. Krisesentrene gjør en god jobb, og de som ar­
beider der, er beredt til å motta kvinner og barn som sø­
ker dit i nødens stund -- til alle døgnets tider. De fortjener
å få gode og stabile økonomiske forhold. Det burde vært
en gjennomgang av krisesentrenes rolle og situasjon med
sikte på å finne løsninger slik at de skal kunne møte
framtida med en mer forutsigbar økonomi.
Elsa Skarbøvik (KrF): Kristelig Folkepartis represen­
tanter har tidligere omtalt vold mot kvinner her i Norge.
Jeg vil se det i et mer internasjonalt perspektiv, for dette
har jeg skjønt er svært nødvendig etter å ha vært delegat
ved FN i høst og hørt debatter om nettopp dette temaet.
Kvinner er en marginalisert gruppe mange steder i
verden. Vold mot kvinner har dermed aldri vært et spesi­
fikt tema på den internasjonale agenda før kanskje nå det
siste tiåret. Fokuseringen på menneskerettigheter de siste
årene har hatt gode ringvirkninger, og flere og flere ste­
der i verden oppstår det nå kvinnegrupper som forsøker å
fokusere på vold mot kvinner som brudd på menneske­
rettighetene. Det kan se ut til at dette er den beste måten
å få oppmerksomhet på internasjonalt, for ofte har vold
mot kvinner i andre deler av verden blitt avfeid med at
det er et religiøst eller kulturelt problem og dermed et ind­
re anliggende for land der disse overgrepene skjer.
De kvinner som våger å ta opp problemet i internasjo­
nale fora, blir ofte anklaget for å gi sitt land dårlig rykte.
Det er derfor svært viktig at denne kategorien vold blir
en del av vokabularet når man internasjonalt diskuterer
fundamentale menneskerettigheter generelt, og at det blir
allment anerkjent at vold mot kvinner er en trussel mot
demokratiet og en hindring for utvikling.
Vold mot kvinner har mange uttrykksformer, mer enn
vold i hjemmet -- voldtekt, salg av kvinner og prostitu­
sjon, vold i krig, systematisk voldtekt, slaveri, æresdrap,
omskjæring eller seleksjon av guttebarn før fødsel. FNs
generalforsamling vedtok i 1993 en deklarasjon om vold
mot kvinner, som understreket at dette er brudd på men­
neskerettighetene og en form for diskriminering. Det er
derfor viktig å ha et relevant kvinneperspektiv både i ut­
viklingsdebatten og i menneskerettighetsdebatten. Det er
sannsynlig at vold mot kvinner er knyttet til kvinnens
stilling i samfunnet generelt. Det må derfor være et mål
at kulturelle mønstre som er klare brudd på menneskeret­
tighetene, må brytes, og at kvinners rettigheter og funda­
mentale frihet er sikret gjennom nasjonale lovverk. I
1994 opprettet FNs kommisjon for menneskerettigheter
en stilling som spesialrapportør for vold mot kvinner. Og
det var noe nytt da menn etter krigen i Bosnia og Rwanda
ble tiltalt og straffet for voldtekt og overgrep mot kvinner
-- fordi dette er en krigsforbrytelse.
Et viktig ledd er tilgang på utdanning i disse landene,
og jeg er glad for at Norge spesielt har støttet UNICEFs
satsing på utdanning av kvinner. Utdanning gir jenter bed­
re selvtillit og kunnskap om deres egen verdi og rettig­
heter i samfunnet og gir dem ansvar i samfunnets utvik­
ling. En annen viktig måte å fremme kvinners rettigheter
på er å støtte demokratiseringsutvikling, der kvinners
plass i styringsorganer er et sentralt element.
Karin Lian (A): Det er viktig å fokusere sterkere på
ansvarsforholdet for krisesentrene i Norge generelt og
Incestsenteret i Vestfold spesielt. Den ordningen Incest­
senteret i Vestfold har, med en uforutsigbar økonomisk
situasjon fra år til år med krav om selv å skaffe seg
200 000 kr hvert år, er uholdbar. Senteret i Vestfold er
det eneste i landet som har døgnåpent med botilbud i en
krisesituasjon. Hit kommer barn, unge og voksne når de
rømmer hjemmefra for å slippe flere seksuelle og volde­
lige mishandlinger.
Nå må vi i fellesskap, med staten, ta et større ansvar
for dette alvorlige problemet. Vi kan ikke overlate en så
stor del av dette tilbudet til frivillige, der kakelotteri og
tigging av penger er avgjørende for om dette senteret
skal kunne fortsette med døgndrift. Fellesskapet må sør­
ge for stabile og trygge rammebetingelser, slik at også de
som arbeider der, kan få akseptable arbeidsbetingelser,
slik andre har.
Jeg har registrert at Regjeringens handlingsplan
«Vold mot kvinner» har mange forslag om å gjennomfø­
re oppgaver på dette området. Et tverrdepartementalt ut­
valg vil kunne dekke et bredere felt og også følge opp de
60

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
900
kriminelle sidene i større grad enn hittil. Det er bra. Etter
hvert må staten ta hele ansvaret for at alle fylker får sitt
eget døgnåpne tilbud.
Jeg har også registrert det store antall personer som er
utsatt for vold i hjemmet. Ett av hjelpemidlene som er ut­
prøvd siden 1. september 1997, og som nå er blitt perma­
nent, er voldsalarm. 300 personer som er utsatt for alvor­
lige trusler og vold, har tatt dette i bruk.
Så til slutt: Når det gjelder bruk av ord som våpen for
å få makt og innflytelse, vil jeg be om at vi minner hver­
andre om hvorfor korpslege Lorentz Ring i 1885 gav det
maleriet som henger bak meg her, til Stortinget. Han var
ambulanselege i den italienske borgerkrigen og så seg lei
på at folk skulle slåss og bruke våpen for å få makt og
innflytelse. Han så de mange lidelser og tap av liv i den­
ne maktkampen. Han viste til at Norge hadde demokra­
tiske måter å utøve makt og innflytelse på. De folkevalg­
te skulle bruke ord som politisk våpen for å argumentere
og forhandle med sine motparter. Det er noe vi voksne i
dag må fokusere på i sterkere grad og lære våre barn, slik
at de kan vinne fram med sine meninger og nå sine mål
på en fredelig måte.
T o m T h o r e s e n frafalt ordet.
Anne Helen Rui (A): De av oss som har lest mye his­
torie, har lest om kvinners opplevelser i krig, og om at
kvinner og gull var seierherrenes krigsbytte -- da man på
primitivt vis skulle ydmyke sine fiender ved å ta deres
kvinner fra dem, og ved å plante sin sæd i fiendens kvin­
ners fang utrydde fiendenes arvestoffer og på den måten
utrydde dem som ætt.
Hvis dere mot formodning lever i den tro at slike pri­
mitive gjerninger tilhører fortiden, så er det helt feil. Dis­
se grusomhetene og denne krigsarven er ikke bare histo­
rie; det er historien til nåtidens kvinner fra de krigene og
konfliktene som utspilles i vår tid. Historiens grusomhe­
ter mot kvinner er lærdom som krigsplanleggere også i
vår tid utnytter kynisk. Vi har sett dette hele tiden. Også i
flere av dagens konflikter og under krigene på Balkan
har kvinner vært utsatt for systematiske voldtekter som et
ledd i krigføringen. Vi som er kvinner, kan ikke forstå
hvordan man kan tenke ut slike grusomheter, ei heller
hvordan krig og voldtekt i det hele tatt kan forenes.
Sjøl om voldtekt har vært brukt som voldshandling i
krig så lenge mennesker har ført krig, ble voldtekt først
erkjent som krigsforbrytelse i 1995. Følgen av dette bur­
de være at det internasjonale samfunn nå må ta ansvar for
at overgrep mot kvinner og barn straffeforfølges. Våre to
midlertidige straffedomstoler pr. i dag, en for Rwanda og
en for tidligere Jugoslavia, som arbeider med krigsfor­
brytelser, må ta kvinnenes historier på alvor. De som har
begått krigsforbrytelser, har mest sannsynlig begått for­
brytelser av alle slag. Det som omhandler kvinnenes his­
torie er også viktig å ta med når man skal gå til straffe­
forføyninger. Jeg husker også krigshistoriene som ble
fortalt av de første som kom hit fra Bosnia­krigen, og jeg
husker også avhopperne som ikke orket å være soldater,
som fortalte hva de ble opplært til å gjøre mot kvinner og
barn. Det er bestemt at framtidas faste krigsforbryter­
domstol skal bygges opp i Roma, men før den tid bør dis­
se sakene bli tatt mye mer alvorlig enn de blir i dag.
FNs generalsekretær Kofi Annan har forstått at krigs­
forbrytelser mot kvinner må det settes skarpt lys på, det
må fordømmes på det sterkeste og straffeforfølges. Da
jeg var i FN i høst, ble et møte i Sikkerhetsrådet viet vold
mot kvinner og barn i krig. Det ble en lang dag med man­
ge sterke innlegg fra kvinner som visste hva de snakket
om. FNs høykommisær for menneskerettigheter, Mary
Robinson, holdt også et meget sterkt innlegg om menneske­
rettigheter i 3. komite. Der var det også viet mye tid til å
understreke at det burde være en selvfølgelig menneske­
rett som kvinne å få slippe vold, enten det er hjemme, ute
eller i krig.
Eirin Faldet (A): Når vi i dag behandler budsjettinn­
stillingen for Justisdepartementet, vil jeg gi ros til justis­
komiteen som til de grader har satt bekjempelse av vold
mot kvinner på dagsordenen, når komiteen i en av sine
merknader sier bl.a. :
«Komiteen viser til at vold mot kvinner ikke bare er
et problem for den enkelte kvinne, men et samfunns­
problem. Dette gjelder også vold i hjemmet. Samfun­
net har et ansvar for å reagere når kvinner utsettes for
slik vold. Komiteen viser til at politiet kan forfølge sa­
ker selv om kvinner ikke anmelder gjerningsmannen
ved å benytte seg av muligheten til å ta ut offentlig til­
tale. Denne muligheten bør brukes mer aktivt.»
Dette er en flott kommentar.
Det er helt nødvendig at vold i hjemmene blir løftet ut
av den private sfære og behandles som det det er, nemlig
et -- dessverre -- økende samfunnsproblem.
Vold i hjemmet er ikke bare en sak mellom mor og far
-- de voksne i familien. Barna rammes alltid hardest. Og
det er et problem at voksne som mønsterfigurer for barna
skaper nye voksne som slår.
Det er ikke damene som er problemet, det er de an­
slagsvis 100 000 mennene som tyr til vold overfor sine
koner og samboere, som er problemet. Det er ikke ofrene
som bør flyttes på ved at de må rømme til krisesentrene
eller bytte identitet. Vi som samfunn må sørge for at pro­
blemet, nemlig mishandleren, blir kastet ut og straffet.
Jeg er glad for at justisministeren har tatt tak i voldspro­
blemene, ikke minst i forbindelse med voldtekt. Til nå har
en fått inntrykk av at voksne, fulle og kranglete menn som
blir slått ned i taxikø kl. 3 om natta, har et sterkere retts­
vern enn damer som blir voldtatt på vei hjem fra fest.
Vi må ikke bli likegyldige og bagatellisere vold med
utsagn som: Ja ja, når hun er så dum. Det er vel faktisk
sånn at såkalte dumme folk skal ha lik rett til rettsvern
som de som kaller seg kloke?
Et blåmerke vil vanligvis leges etter noen dager, men
redselen for å bli slått igjen og ydmykelsen vil forfølge
en livet ut. Det kan ikke være sånn i vårt rettsvesen at
den som slår og mishandler, slipper unna med noen må­
neders straff, mens den som blir slått, voldtatt og ydmy­
ket, skal føle straff hver dag og dermed oppleve at hun
har fått livsvarig straff. Derfor er det nødvendig, slik jus­

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 901
tisministeren nå foreslår, at straffeloven endres for å sik­
re en bedre rettsbeskyttelse mot truende og trakasserende
gjerningsmenn.
Mimmi Bæivi (A): Prostitusjon er blitt et betydelig
problem i store deler av grensefylket Finnmark. Til tross
for stort engasjement i de berørte lokalsamfunn har man
ikke klart å få bukt med verken selve prostitusjonsvirk­
somheten eller de uheldige ringvirkningene som følger
med.
Dette skaper frustrasjon, fordommer mot alle russere,
rykter omkring i bygdesamfunnet, myter om hvilke pre­
misser prostitusjonen skjer på, og kvinnefiendtlige hold­
ninger. Barentssamarbeidet har fanget opp den nøden
som berører store deler av befolkningen på den andre si­
den av grensen. Mødre og kvinner er selvsagt også der
opptatt av sin og sine barns framtid, noe vi i Norge må
støtte opp om.
I kjølvannet av mennesker i nød skor kyniske mennes­
ker seg på deres vanskelige livssituasjon. Menn i nord
som er med på å utnytte disse kvinnene, ser ikke på seg
selv som horekunder. Nei, de er de store hjelperne. De tar
jo disse kvinnene inn i sine hjem og betaler dem for å
være sexslave, men også for å være slave for dem på an­
dre måter. De trenger ikke å gå på bordell, og da er det jo
ikke så negativt!
Mange av kvinnene som kommer, drømmer om en rik
mann i Norge som kan hjelpe dem bort fra elendigheten
hjemme, bort fra stort alkoholmisbruk, bort fra en som
slår. De kommer hit til en med pent hus, med bil og med
mye god mat -- men mannen er den samme. I tillegg har
han et sjåvinistisk kvinnesyn, og liker han ikke den han
har fått disponere over, er det bare å bytte, for det kom­
mer busslaster med kvinner over grensen hver uke. Det
vi hører fra menn som prøver å unnskylde seg for hvorfor
dette skjer, er: De russiske jentene er ikke som de norske,
de har en annen kultur og de liker det de gjør. De er fatti­
ge, og nå tjener de penger.
Nei, dette tror jeg ikke på. De fleste som kommer på
denne måten, er tvunget ut i prostitusjon av økonomiske
grunner. Mange av dem er enslige mødre, og de har en
jobb hjemme som ikke er nok til å holde liv i seg og fa­
milien. Utnytting av kvinner har spesielt i mange fattige
land vært et samfunnsproblem, og det finnes stor doku­
mentasjon på hva dette gjør med de menneskene som er
involvert, både selgere og kjøpere. Kjøperne omtaler
prostitusjon i forskjønnende vendinger og bidrar til å
skape holdninger til mennesker som bare bryter ned.
Men når de prostituerte beskriver sine liv, får vi høre om
en uutholdelig situasjon uten menneskeverd. Prostitusjon
er en handel med kvinner og dermed vold mot dem.
Kvinneforakten som denne trafikken avler, rammer man­
ge bygdesamfunn i Finnmark. Som politikere må vi være
med og slå fast at dette kan ikke samfunnet akseptere. Vi
må ha lover som plasserer ansvar og straff hos overgri­
perne.
Aud Gaundal (A): Vold mot kvinner er et samfunns­
problem og et offentlig problem, det er ikke et privat pro­
blem. Vold er ødeleggende, og den fratar oss frihet. Å
bekjempe vold mot kvinner er nødvendig for å oppnå re­
ell likestilling for kvinner, og det var kanskje det som var
begrunnelsen for kvinnebevegelsen da den tidlig på
1970­tallet bidrog til å sette offentlig søkelys på «hus­
bråk», som det da ble kalt.
Noe mer brutalt enn vold og overgrep mot ens nær­
meste er det vanskelig å komme på. Vi kan ikke fatte el­
ler forklare dette grusomme fenomenet, og det er nettopp
derfor vi føler oss så maktesløse og så sårbare som men­
nesker. Vi politikere kan regulere «gutteklubben Grei»
og innsidehandel i næringslivet, vi kan regulere arbeids­
miljø og vi kan regulere overgrep mot dyr, men når det
gjelder å forebygge vold mot kvinner og barn, vet vi ikke
helt hva vi kan gjøre. Vi føler avmakt, og vi blir hjelpelø­
se. Nettopp det at hver og én av oss føler seg hjelpeløs,
viser at her må vi stå sammen, på tvers av partilinjer og
på tvers av kjønn. Vi må også komme i hug at familiene
også ofte føler avmakt i en slik situasjon.
Vi må gjøre det vi kan for å bryte den onde sirkelen
som volden representerer, og da må vi legge bort maktes­
løsheten og det verste raseriet og ikke bare rope på straff
og gjengjeldelse. Straff og straffesanksjoner må vi ha, og
de kan også i noen grad videreutvikles, men jeg tror ikke
vi får bukt med volden kun gjennom å øke strafferamme­
ne; det tror jeg ikke hjelper.
Når vi lytter til dem som utøver vold, vet vi at mange
av disse selv har vært utsatt for det. Svært ofte kom vol­
den inn i voldsutøverens egen barndom -- de har enten
vært vitne til vold eller vært utsatt for det.
Per Isdal og Thore Langfeldt har veldig mye å si om
dette. Så å si samtlige av deres klienter har opplevd vold
som barn, enten direkte eller indirekte ved å være vitne
til fars vold mot mor. Det siste tiåret er man via forsk­
ning blitt oppmerksom på at det å være vitne gir mye
større skadevirkninger enn man tidligere har trodd. Per
Isdal, som er psykolog og leder av behandlingsstiftelsen
Alternativ til Vold, har nettopp skrevet boken «Meningen
med volden». Det Isdal her tar opp, er særdeles tanke­
vekkende:
-- Vold i hjemmet preger mange barns oppvekst.
-- 90 pst. av de som utsettes for vold i hjemmet, er kvin­
ner.
-- Politiets arbeidsmetoder må rettes inn mot å avdekke
og dokumentere hjemmevold, og rutinene for registre­
ring og rapportering må bedres.
Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet at det skal opp­
rettes et kvinnevoldsutvalg. Hensikten med dette vil være
å se ulike virkemidler og langsiktige tiltak mot kvinne­
vold i et helhetlig perspektiv.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg kjenner veldig mange jen­
ter som er redde for å gå ut alene om kvelden. Frykten
for å bli utsatt for voldtekt og andre overgrep reduserer
deres bevegelsesfrihet. Vi vet også at det er mange kvin­
ner som lever i parforhold hvor frykten for vold -- og ofte
seksualisert vold -- fra partneren gjør at de lever i mer el­
ler mindre konstant frykt. I noen tilfeller er det så ille at
det går ut over livskvaliteten. Jeg er derfor glad for at jus­

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis 2000
902
tiskomiteen både tidligere i år og ikke minst nå i forbin­
delse med budsjettinnstillingen vier dette problemet ek­
stra oppmerksomhet.
Spørsmålet er hva vi som samfunn kan gjøre for å bed­
re situasjonen til alle de kvinnene dette angår. Det aller
viktigste er selvsagt å forhindre at det skjer overgrep. For
hvert enkelt overgrep som kan forhindres, skåner vi en
kvinne for en krenkende, voldelig eller truende opplevelse.
Dessuten må vi sette inn tiltak etter at handlingen har
funnet sted. Det dreier seg om straffereaksjoner og om
hjelp og bistand til den kvinnen som har vært utsatt for
overgrepet. Det er av stor betydning at samfunnet reage­
rer overfor overgriperen, og at kvinner blir behandlet på
en måte som gjør at skadevirkningene av overgrepet blir
minst mulig.
Nest etter drap er voldtekt den alvorligste forbrytelsen
i vårt samfunn. Voldtekt er et samfunnsproblem som
dessverre ikke er av ny dato. Men for strafferettspleien er
sedelighetssaker i den form og det omfang som vi i dag
har, et relativt nytt saksområde.
Dersom vi ser på kriminalstatistikken fra Statistisk
sentralbyrå og voldtektsmottaket ved Oslo legevakt, vi­
ser den at to av tre anmeldelser for voldtekt blir henlagt.
15 pst. av alle anmeldelser ender med domfellelse.
24 pst. av voldtektssakene som kommer opp for domsto­
lene, ender med frifinnelse. Halvparten av de som kom­
mer til voldtektsmottaket ved Oslo legevakt, anmelder
voldtekten. En svensk offentlig utredning viser at mer
enn 90 pst. av alle voldtekter aldri blir anmeldt. Disse tal­
lene gjør at jeg stiller meg spørsmålet: Har vi ikke et
rettssikkerhetsproblem for kvinner som blir utsatt for sli­
ke overgrep i vårt land?
Det er i de siste årene blitt fokusert på politiets og på­
talemyndighetenes evne til å håndtere denne typen saker,
og en arbeidsgruppe nedsatt av riksadvokaten, har sett på
etterforskingskvaliteten i voldtektssaker. Arbeidsgruppa
gikk inn i over 100 enkeltsaker og foretok en kontroll og
etterprøving av politiets etterforsking av voldtekter. Ar­
beidsgruppa vurderte om politiet og statsadvokaten hav­
ner på riktig avgjørelse når valget står mellom å reise til­
tale og å henlegge en voldtektssak. Arbeidsgruppa kon­
kluderte med at kvaliteten kan bli bedre, og har foreslått
en rekke tiltak for å bedre etterforskinga.
Vi er mange som imøteser Justisdepartementets opp­
følging av arbeidsgruppas arbeid.
Synnøve Konglevoll (A): I dag er det mange kvinne­
lige representanter fra Arbeiderpartiet som engasjerer
seg i denne debatten. Vi mener det nå trengs en bred mo­
bilisering mot vold, og at den mobiliseringa også må skje
her i Stortinget. Det er en mobilisering som ikke ensidig
må dreie seg om politi og lengre straffer, men som tvert
imot først og fremst må dreie seg om forebygging.
Når vi skal forebygge, betyr det at vi må se nærmere
på hva som er årsakene til at folk tar i bruk vold. En vik­
tig årsak er fravær av mannlige forbilder for gutter. Un­
dersøkelser i Sverige viser at i samtlige av de grove
voldstilfellene de siste årene, hadde voldsutøverne hatt
minimal kontakt med sine fedre i oppveksten. I stedet
hadde disse guttene måttet lete andre steder etter mannli­
ge forbilder og funnet det gjennom TV, gjennom video­
spill og tegneserier -- i en verden der menn løser konflik­
ter med vold og aggresjon. I en hverdag uten en pappa
som trøster, i en barnehage uten menn som sitter ned
rundt matbordet, blir lett slike mannsfigurer modeller.
Og dette er et område der verden dessverre ikke har gått
så mye framover de siste årene.
Dagbladets nettavis kunne i forrige uke melde at over
90 pst. av lærerne i grunnskolen er kvinner. Det betyr at
mange gutter har en hel oppvekst, fram til de er ferdig på
skolen, uten menn med omsorgs­ og veiledningsoppga­
ver. Skal vi forebygge vold, trenger vi altså menn, i barne­
hager og i grunnskolen. Lærerlagets leder, Helga Hjet­
land, mente at det viktigste tiltaket for å få flere menn inn
i skolen, er lønn. Der gjør vi nå et løft i oppfølgingen av
lønnsoppgjøret i vår, der Regjeringa legger inn full kom­
pensasjon i forslaget til statsbudsjett. Jeg mener lønn er
viktig, men det er ikke nok. Her er vi nødt til å gå syste­
matisk til verks, sammen med bl.a. lærerorganisasjonene,
for å finne konkrete tiltak for å få flere menn inn i barne­
hagene og skolen.
I tillegg vil det arbeidet som nå gjøres med å endre
barneloven, være viktig. Delt omsorg må bli det natur­
lige.
Likestillingsdebatten har de siste 20 årene dreid seg
om å gi kvinner samme muligheter som menn har, men i
dag er det mange fedre som føler at de står uten rettighe­
ter til sine barn. Nå er det på tide at likestillingsdebatten
også dreier seg om at vi kvinner må gi slipp på noen pri­
vilegier. Målet er et samfunn der vi gir alle barn mulighet
til både mannlige og kvinnelige rollemodeller i sin fami­
lie, i barnehagen og på skolen.
Jorunn Ringstad (Sp): Det bør vere ein grunnleg­
gjande menneskerett å leve eit liv utan frykt for vald eller
å bli utsett for vald. Dessverre veit vi at det er mange
som ikkje har det slik. Vi har ingen statistikk eller kunn­
skap som gir eit fullstendig bilde av kva omfanget er når
vi snakkar om vald. Ikkje minst er det store mørketal når
det gjeld vald som skjer overfor kvinner i heimen. Vald i
heimen var inntil nyleg eit tema som var lite framme i
den offentlege debatten. Opprettinga av krisesenter og
krisetelefonar for mishandla kvinner har medverka til at
denne typen vald har fått auka merksemd, men vi løyser
ikkje problema med vald berre ved å opprette krisetele­
fonar og krisesenter. Vald mot kvinner er ikkje og må
ikkje oppfattast som eit privat problem, det er eit sam­
funnsproblem. Vi har alle eit ansvar for å medverke til å
førebyggje vald og overgrep, både på gata, på arbeids­
plassen og i heimen.
Etter Statistisk sentralbyrå sin levekårsstatistikk frå
1997 har ca. 6 pst. av vaksne kvinner i Noreg vore utsette
for vald eller truslar. Ingenting tyder på at dette talet går
nedover. For barna tyder dette at dei blir dregne med inn
i problema og får ein barndom og oppvekst prega av dei
vaksne sine problem, stikk i strid med kva barna har krav
på i oppveksten. Sentrumsregjeringa greip fatt i dette
vanskelege, men viktige temaet og la fram handlingspla­

4. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2001 vedk. rammeomr. 5, Justis
2000 903
nen «Vold mot kvinner», med ei rekkje konkrete forslag
for å betre situasjonen.
Ein effektiv kamp mot vald krev ein målretta og sam­
ordna innsats frå samfunnet si side. Ulike etatar og fag­
miljø må arbeide saman. Det må satsast på auka kompe­
tanse blant dei faggruppene som arbeider med vald, og
også på å auke forståinga av problemet generelt i sam­
funnet. Det er viktig at den sitjande regjeringa følgjer
opp sentrumsregjeringa sitt initiativ, slik at vi kan klare å
utvikle eit samfunn med auka livskvalitet for alle.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Justisministeren
nemnde i dag i sitt innlegg konkrete tiltak for å få bort
vald mot kvinner. Eg vil gi mi støtte til hennar engasje­
ment på dette feltet.
No er det nærmast på dagen eit år sidan tre statsrådar
frå sentrumsregjeringa la fram ein handlingsplan med 20
tiltak mot kvinnevald. Denne i og for seg unnselege pla­
nen vart overraskande godt motteken. Her var det tydeleg
eit behov både for synleggjering av eit stort, men ofte
skjult samfunnsproblem, og her var det eit tydeleg behov
for ulike tiltak. At nokon brydde seg gjennom ein plan,
gav faktisk nytt håp.
Når justisministeren i dag understrekar både større
moglegheit til å bli høyrt og òg til å få erstatning, oppfat­
tar eg det som viktige steg vidare. Større moglegheit til
valdsalarm gir tryggleik til fleire. Frå Senterpartiet si side
vil vi òg be om at Kompetansesenteret for vald sitt arbeid
for offera blir løfta klarare fram. Det var eit prøvepro­
sjekt frå 1996, der vidareføringa vart avklara i fjor. Eg er
glad for at dagens regjering no følgjer opp. Kompetanse­
senterets fremste oppgåve er å formidla kunnskap om
vald og valdsoffer i det ordinære hjelpeapparatet. Auka
kunnskap er avgjerande, ikkje minst er det viktig i dei
ulike utdanningsinstitusjonane.
Wenche Malmedal laga i 1998 ein rapport om vald i
sjukeheimen. Det er eit eksempel både på behovet for
haldningsskapande arbeid, rettstryggleik, ikkje minst for
demente, og arbeidsmiljøtiltak overfor helsepersonell.
Torunn Arntsen Sørheim viste i undersøkinga si frå
1998, «Vanlige kvinner -- uvanlige utfordringer», gjen­
nom 37 intervju kor sårbare funksjonshemma kvinner er,
og kor viktig det er at hjelpeapparatet er meir observant
akkurat på desse kvinnene og kva dei kan bli utsette for i
sin kvardag.
Til slutt vil eg seia at eg lèt meg imponera av det ar­
beidet som Oslo kommune allereie hadde sett i gang på
dette området. Det opplæringsprogrammet som dei har,
er eit eksempel òg for andre. Eg reknar med at justismi­
nisteren som koordinator for ulike tiltak òg følgjer det
opp.
Ågot Valle (SV): Jeg har hørt på debatten sånn litt fra
sidelinjen, og jeg synes det er gledelig at vold mot kvin­
ner har vært et så stort tema her i dag. Vold mot kvinner
er en viktig strategi for å holde kvinner nede og er derfor
et demokratiproblem, slik en annen taler sa tidligere.
I forbindelse med Barne­ og familiedepartementets
budsjett foreslår nå SV både at det skal settes ned et
kvinnevoldsutvalg -- og jeg forstår at vi der i hvert fall får
støtte fra Arbeiderpartiet -- og at vi må se på tiltak som
gjør at det er mishandleren som blir kastet ut av hjemmet
-- at det ikke er kvinner og barn som må flykte -- automa­
tisk voldsalarm og tiltak som sikrer kvinner og barn bed­
re hjelp.
Mye av denne debatten, slik jeg har hørt den, har dreid
seg om vold mot kvinner her i Norge. Jeg har lyst til å ta
opp vold mot kvinner i andre land og hva vi gjør med
det.
FNs kvinnekonvensjon forplikter oss også til å hjelpe
kvinner som blir utsatt for vold i andre land. Det betyr at
vi må jobbe skikkelig i forhold til handel med kvinner,
men det er også viktig at vi ser på hvordan vi behandler
de kvinnene som blir utsatt for vold i andre land, og som
søker beskyttelse her hos oss i Norge. De har enten flyk­
tet fra voldtekt, eller de har flyktet fra voldelige ekte­
skap, og de får ikke den beskyttelsen de trenger i andre
land. I forhold til FNs kvinnekonvensjon forplikter vi oss
til å hjelpe disse kvinnene.
Her i Norge er det få som har fått opphold på grunn av
kjønnsbasert forfølgelse, det kan også Flyktningerådet
fortelle om i sitt siste temanummer. Sjøl har jeg møtt
mange fortvilte kvinner som ikke har fått opphold. De
har altså flyktet fra vold, men de blir ikke trodd, enten
fordi de ikke kan dokumentere at de har vært utsatt for
vold eller risikerer å bli utsatt for vold når de kommer
hjem igjen, eller fordi de ikke sa sannheten fra første øye­
blikk. Og det er ikke så rart at de har holdt slike opplys­
ninger for seg sjøl, for vi vet jo hvordan dette er befengt
med skyld og skam. Det vet vi også en god del om i for­
hold til det arbeidet som er gjort her i Norge.
MiRA­senteret, NOAS og Amnesty mener alle at
praktiseringen av utlendingsloven her i Norge gjør at dis­
se kvinnene ikke får den beskyttelsen de trenger. I dag
sitter det en iransk kvinne et sted i Norge med sine barn.
Hun har fått avslag på avslag, til tross for at alle som har
vært sammen med henne, skjønner at hun snakker sant
når hun sier at hun er redd for å bli utsatt for vold. Dette
er en skamplett, og jeg oppfordrer alle til ta fatt i dette
problemet, slik at vi kan se på det. Det er en forpliktelse
for oss å ta dette på alvor.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er glad for den­
ne debatten som fokuserer på vald, og eg tykkjer det er
naturleg at den knyter seg til budsjettdebatten i samband
med Justisdepartementet sitt budsjett, sjølv om den òg
kunne høyrt inn under andre debattar.
Komiteen viser til at vald mot kvinner ikkje bare er eit
problem for den enkelte kvinna, men eit samfunnspro­
blem -- det skulle ein tru var nokså sjølvsagt -- og at sam­
funnet har eit ansvar for å reagera når kvinnene vert ut­
sette for slik vald. Ja, eg vil seia det sånn at me alle har
eit ansvar for å reagera, for som vener, slekt og naboar
har me alle ei moralsk plikt til å gripa inn og ikkje bare
passivt sjå på når privatlivets fred vert privatlivets ufred.
Det kan gjelda kvinner, barn eller foreldre, eller for den
saks skuld menn, men me har altså eit moralsk ansvar
som privatpersonar i denne samanhengen.

4. des. -- Endr. på statsbudsj. for 2000 under div. kap. administrert av Justis­ og politidepartementet 2000
904
I det offentlege apparatet har me òg folk som har eit
formelt ansvar for å leggja merke til og hjelpa til dersom
ein merkar at barn eller vaksne er utsette for vald. Det var
eit innslag i TV i går som viste ei vaksen dame som ikkje
hadde fått den hjelpa. Det viste seg at det enno var langt
igjen før m.a. lærarar og barnehagepersonell hadde den
kunnskapen dei burde ha for å kunna avsløra openberre
problem hjå ungar.
Komiteen viser til at politiet kan følgja opp saker sjølv
om kvinna ikkje melder gjerningsmannen sjølv. Det tyk­
kjer eg er ei ordning som er for lite brukt. Eg trur me har
eit stykke igjen å gå der. Eg trur dessverre, sjølv om eg
ser at det kan vera vanskeleg å balansera når det gjeld
omsynet til at tvilen skal koma tiltalte til gode, og det å
tru på offeret og den som har meldt saka, at me må jobba
for å gjera dette betre. Dette heng i hop med kunnskap i
politietaten og sjølvsagt med etterforskingskapasitet, og
det heng igjen i hop med kor mykje ein prioriterer å bru­
ka til desse sakene.
Eg har sjølv vore i ein slik situasjon på vegner av ein
klient då eg jobba i helse­ og sosialetaten, og melde saka
til politiet. Det var inga særleg god oppleving hjå politiet,
og saka vart lagd bort. Det kan godt vera det var rett,
men det kunne vore gjort på ein annan måte, slik at ikkje
offeret og hjelparane hennar følte seg så mistenkjeleg­
gjorde.
Me snakkar i Arbeidarpartiet meir og meir om delt
omsorg, og det er nokre som ringjer meg og spør: Betyr
det at ungane skal vera hjå desse overgripande fedrane
sine, hjå desse fedrane sine som slår dei? Slik er det
sjølvsagt ikkje. I barnevernlova er det slik at barnets bes­
te er i fokus, og dersom ein er i tvil, dersom saker er un­
der handsaming, er det sjølvsagt slik at ein må stilla opp
med tilsyn, for tvilen skal altså koma barnet til gode i ein
slik situasjon.
Marit Nybakk (A): Ifølge FNs kvinnekonvensjon er
vold den største hindringen for jenters utvikling i verden.
Én av tre kvinner på jorden har opplevd vold eller blitt
tvunget til sex. I flere land forekommer det også at jenter
blir tvunget inn i ekteskap og utsettes for overgrep, i verste
fall æresdrap, hvis de nekter. Vi har de siste årene fått
dokumentert at det også skjer i Norge. Mange av disse
går inn i ekteskap hvor de opplever kontinuerlig vold,
mishandling og nedverdigelse.
I en bred mobilisering mot vold som utøves mot kvin­
ner, må vi også se på tiltak mot tvangsekteskap. Da Stor­
tinget behandlet et Dokument nr. 8­forslag om tvangs­
ekteskap den 30. mai i år, var det en ansatt på et krise­
senter som ringte meg i forkant og sa følgende: Jeg har
en jente her som har blitt tvangsgiftet tre ganger. Vet du
hvordan et menneske ser ut som har gjennomgått noe
slikt? Det er som å ha vært utsatt for tre forskjellige vold­
tekter.
Arbeidet for å forhindre at unge kvinner giftes bort
mot sin vilje, handler om grunnleggende menneskerettig­
heter, enkeltmenneskets ukrenkelige rett til selv å be­
stemme over sin livssituasjon. Kvinner skal ha samme
menneskeverd som menn. Tvangsekteskap er uaksepta­
belt, på samme måte som all annen undertrykking av og
vold mot kvinner. Det bryter både med norsk lov og
menneskerettighetskonvensjoner å bruke kultur, tradi­
sjon eller religion som grunnlag for vold mot kvinner.
Kulturrelativisme er uakseptabelt i en menneskerettig­
hetssammenheng.
Det norske samfunnet har utviklet seg med utgangs­
punkt i et sosialdemokratisk verdigrunnlag basert på
likestilling, likeverd, solidaritet og menneskerettigheter,
med politiske institusjoner preget av humanisme og et le­
galt system som reflekterer disse verdiene. Derfor er
tvangsekteskap forbudt i Norge. Og vi har et ansvar for at
det tar slutt. Jeg vil i den forbindelse nevne at vi i Stor­
britannia opplever at fjerde generasjons jenter fra inn­
vandrermiljøer fortsatt tvangsgiftes bort. Derfor er det
også viktig at vi gjør noe nå.
Jenter som er født i Norge, eller som har kommet til
Norge ved familiegjenforening, har krav på norsk retts­
beskyttelse ut fra norske normer og norske lover. Hvis vi
behandler jenter med minoritetsbakgrunn mer lemfeldig
enn jenter med norsk bakgrunn, må det sies å være både
diskriminerende og rasistisk.
Høsten 1999 og våren 2000 jobbet jeg med tvangs­
ekteskap i en gruppe i kvinnepolitisk styre i Arbeider­
partiet. Det vi registrerte, var at dette dessverre har et be­
tydelig større omfang enn det vi har vært klar over. (Pre­
sidenten klubber) Derfor vil jeg be om at også statsråden
og Regjeringen intensiverer arbeidet mot tvangsekte­
skap. Og hvis jeg får lov
Presidenten: Taletiden er omme.
Marit Nybakk (A): ...vil jeg sitere fra et brev som en
ung muslimsk kvinne skrev til sine foreldre, hvor hun
spør: «Tør dere forandre litt på tradisjonene for min og
alle de andres skyld?»
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 905)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om endringer på stats­
budsjettet for 2000 under diverse kapitler administrert av
Justis­ og politidepartementet (Innst. S. nr. 50 (2000­
2001), jf. St.prp. nr. 26 (2000­2001))
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken):
Når jeg tar ordet, er det kun for å gjøre oppmerksom
på en trykkfeil i innstillingen.
På side 2, i nest siste avsnitt under Komiteens merk­
nader, viser komiteen til merknadene i Budsjett­innst. S.
nr. 4 (2000­2001). Der skal det stå (1999­2000).
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 916)

4. des.-- Voteringer
2000 905
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Hedstrøm, Harald T. Nesvik og
Lodve Solholm om en stortingsmelding om redningsheli­
koptertjenesten (Innst. S. nr. 48 (2000­2001), jf. Doku­
ment nr. 8:12 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 917)
Det blir da ringt til votering.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l gjeninntok her
presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi er da klare for votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 14
(Stortinget m.v.)
På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jan Simonsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Kristin Krohn Devold på vegne av
Høyre
Det voteres først over forslag nr. 1, fra Fremskrittspar­
tiet, deretter voteres det alternativt mellom innstillingen
og forslag nr. 2, fra Høyre.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ................................................. 453 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................................... 3 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...................... 52 000 000
70 Tilskudd til partigruppene ..................................................................... 27 100 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 24 300 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhets­
tjeneste
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 3 200 000
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 252 600 000
Totale utgifter ......................................................................................... 815 700 000
I n n t e k t e r
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter ........................................................................................ 70 000
2 Medlemskontingent til Den norske interparlamentariske gruppe ......... 6 000
3 Leieinntekter .......................................................................................... 5 834 000
3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51)
2 Refusjon utland ...................................................................................... 300 000
3 Kantinesalg ............................................................................................ 200 000
Totale inntekter ....................................................................................... 6 410 000

4. des.-- Voteringer 2000
906
«Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 45 994 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 196 030 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 6 706 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 9 256 000
405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 139 301 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 804 320 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 91 670 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 26 361 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ............................................................................... 58 855 000
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 373 513 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 39 741 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 38 449 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 5 483 000
71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator ........................ 3 373 000
72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende ........................... 450 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 93 915 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ......................... 4 829 154 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 37 062 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan
overføres ..................................................................................... 23 990 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 208 694 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ......................... 1 012 894 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 16 606 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 159 196 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 536 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning .............................................. 4 120 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 65 465 000

4. des.-- Voteringer
2000 907
446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinærmyndighet
(jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 948 000
447 Politiberedskap
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 992 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 727 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 200 010 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 32 056 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 5 111 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 7 000 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ............ 4 500 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenesten ved kystradioene ......... 55 060 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 6 703 000
466 Advokatutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 308 687 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 056 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 906 000
70 Fri sakførsel ................................................................................ 197 012 000
71 Fritt rettsråd ................................................................................. 121 387 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ........................................... 18 129 000
471 Statens erstatningsansvar
1 Driftsutgifter ............................................................................... 722 000
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning .............................. 41 640 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ............................. 70 040 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 693 000
60 Overføringer til kommunene, kan overføres ............................... 24 700 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 4 730 000
1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 413 000
Totale utgifter ............................................................................... 10 451 356 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ......................................................................... 921 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

4. des.-- Voteringer 2000
908
II
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for 6 100 000 kroner under ordningen med ut­
gifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25 000 000
kroner.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan bestille varer for inntil 70 000 000 kroner utover be­
vilgningen som er gitt under kap. 440 post 45.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan overskride bevilgningen under:
1. kap. 410 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3410 post 3
2. kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3430 post 3
3. kap. 430 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3430 post 14
4. kap. 440 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3440 post 2
5. kap. 440 post 45 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3440 post 3
6. kap. 441 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3441 post 2
7. kap. 441 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3441 post 3
8. kap. 442 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3442 post 2
V
Nettobudsjetteringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 400 post 1
inntektene ved avholdelse av konferanser i regi av Det
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 )
1 Rettsgebyr ................................................................................... 698 100 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter .................................................... 123 400 000
3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ............................................................ 37 200 000
3 Andre inntekter ........................................................................... 28 679 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)
3 Andre inntekter ........................................................................... 156 000
3440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ....................................................................................... 166 060 000
3 Salgsinntekter ............................................................................. 7 246 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ................................................................ 193 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ............................................................................. 954 000
5 Personalbarnehage ...................................................................... 2 060 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ........................................................................ 4 891 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ...................................................................... 56 936 000
2 Salgs­ og leieinntekter ................................................................ 377 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ....................................................................... 17 469 000
4507 Datatilsynet (jf. kap. 1507)
1 Årsavgift m.m. ............................................................................ 993 000
Totale inntekter ............................................................................ 1 145 635 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

4. des.-- Voteringer
2000 909
kriminalitetsforebyggende råd samt inntekter fra salg
av rådets publikasjoner.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 1
inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi
av Konkursrådet samt inntekter fra rådets øvrige virk­
somhet.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 21
tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter
til bobehandling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at det åpnes for adgang til før­
tidsdimittering av mannskaper i siviltjenesten slik det
framgår under kap. 450 Sivile vernepliktige.
VII
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i samråd
med Kommunal­ og regionaldepartementet, fordeler 20
mill. kroner under kap. 466 post 1 til dekning av økte ad­
vokatsalærer fra 1. juli 2001 til berørte kapitler og poster.
Stortinget orienteres om endelig fordeling på kapittel og
post senest i forbindelse med framleggelsen av revidert
nasjonalbudsjett 2001.
VIII
Omdisponering
Stortinget ber Regjeringen omdisponere 20 mill. kro­
ner på kap. 440 post 1 Driftsmidler fra øremerkede miljø­
tiltak til politiets frie driftsmidler.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.59.53)
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 45 994 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 198 330 000
70 Tilskudd ....................................................................................... 206 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 9 256 000
405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 138 301 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 800 320 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 91 670 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 26 361 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ............................................................................... 58 855 000
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 368 513 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 39 741 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 38 449 000
70 Tilskudd ....................................................................................... 4 483 000
71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator ........................ 3 373 000
72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende ............................ 450 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 93 915 000

4. des. -- Voteringer 2000
910
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ......................... 4 810 154 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 37 062 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan
overføres ..................................................................................... 23 990 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 208 694 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ......................... 1 012 894 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 16 606 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 158 196 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 536 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning .............................................. 4 120 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 65 465 000
446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinærmyndighet
(jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 948 000
447 Politiberedskap
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 992 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 727 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 231 510 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 32 056 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 5 111 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 7 000 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ........... 4 500 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenesten ved kystradioene ......... 55 060 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 6 703 000
466 Advokatutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 319 687 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 056 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 906 000
70 Fri sakførsel ................................................................................ 197 012 000
71 Fritt rettsråd ................................................................................ 121 387 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ........................................... 17 129 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

4. des. -- Voteringer
2000 911
471 Statens erstatningsansvar
1 Driftsutgifter ............................................................................... 722 000
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning .............................. 41 640 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ............................. 70 040 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 693 000
60 Overføringer til kommunene, kan overføres ............................... 24 700 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 27 730 000
1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 413 000
Totale utgifter ............................................................................... 10 480 656 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ......................................................................... 921 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 )
1 Rettsgebyr ................................................................................... 698 100 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ..................................................... 123 400 000
3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ............................................................ 37 200 000
3 Andre inntekter ........................................................................... 28 679 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)
3 Andre inntekter ........................................................................... 156 000
3440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ........................................................................................ 195 360 000
3 Salgsinntekter .............................................................................. 7 246 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ................................................................. 193 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter .............................................................................. 954 000
5 Personalbarnehage ...................................................................... 2 060 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ......................................................................... 4 891 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ...................................................................... 56 936 000
2 Salgs­ og leieinntekter ................................................................. 377 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ....................................................................... 17 469 000
4507 Datatilsynet (jf. kap. 1507)
1 Årsavgift m.m. ............................................................................ 993 000
Totale inntekter ............................................................................ 1 174 935 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

4. des. -- Voteringer 2000
912
II
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan:
1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for 6 100 000 kroner under ordningen med
utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
25 000 000 kroner.
2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere
50 000 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse
med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan bestille varer for inntil 70 000 000 kroner utover be­
vilgningen som er gitt under kap. 440 post 45.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan overskride bevilgningen under:
1. kap. 410 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3410 post 3
2. kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3430 post 3
3. kap. 430 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3430 post 14
4. kap. 440 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3440 post 2
5. kap. 440 post 45 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3440 post 3
6. kap. 441 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3441 post 2
7. kap. 441 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3441 post 3
8. kap. 442 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3442 post 2
V
Nettobudsjetteringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 400 post 1
inntektene ved avholdelse av konferanser i regi av Det
kriminalitetsforebyggende råd samt inntekter fra salg
av rådets publikasjoner.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 1
inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi
av Konkursrådet samt inntekter fra rådets øvrige virk­
somhet.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 21
tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter
til bobehandling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at det åpnes for adgang til før­
tidsdimittering av mannskaper i siviltjenesten slik det
framgår under kap. 450 Sivile vernepliktige.
VII
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i samråd
med Kommunal­ og regionaldepartementet, fordeler 31
mill. kroner under kap. 466 post 1 til dekning av økte ad­
vokatsalærer fra 1. juli 2001 til berørte kapitler og poster.
Stortinget orienteres om endelig fordeling på kapittel og
post senest i forbindelse med framleggelsen av revidert
nasjonalbudsjett 2001.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra
Høyre, forslag nr. 2, som lyder:
«Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 45 994 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 194 030 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 206 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 9 256 000
405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 138 301 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 800 320 000

4. des. -- Voteringer
2000 913
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 91 670 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 26 361 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ............................................................................... 58 855 000
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 368 513 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 39 741 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 38 449 000
70 Tilskudd ....................................................................................... 4 483 000
71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator ........................ 3 373 000
72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende ............................ 450 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 93 915 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 .......................... 4 810 154 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 37 062 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres ............................................................................... 23 990 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 208 694 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 .......................... 1 012 894 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 16 606 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 158 196 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 036 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ............................................... 120 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 65 465 000
446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinærmyndighet
(jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 948 000
447 Politiberedskap
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 992 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 727 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 218 510 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 32 056 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 5 111 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 7 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

4. des. -- Voteringer
Trykt 4/1 2001
2000
914
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ........... 4 500 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenesten ved kystradioene ......... 55 060 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 6 703 000
466 Advokatutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 319 687 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 056 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 906 000
70 Fri sakførsel ................................................................................ 195 012 000
71 Fritt rettsråd ................................................................................ 118 887 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ........................................... 17 129 000
471 Statens erstatningsansvar
1 Driftsutgifter ............................................................................... 722 000
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ............................. 41 640 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ............................ 70 040 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 693 000
60 Overføringer til kommunene, kan overføres .............................. 24 700 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 27 730 000
1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 413 000
Totale utgifter .............................................................................. 10 451 356 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ........................................................................ 921 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 )
1 Rettsgebyr ................................................................................... 698 100 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter .................................................... 123 400 000
3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ............................................................ 37 200 000
3 Andre inntekter ........................................................................... 28 679 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)
3 Andre inntekter ........................................................................... 156 000
3440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ....................................................................................... 166 060 000
3 Salgsinntekter ............................................................................. 7 246 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ................................................................ 193 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 61
4. des. -- Voteringer
S 2000­2001
2000 915
II
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan:
1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for 6 100 000 kroner under ordningen med
utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for
nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
25 000 000 kroner,
2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere
50 000 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse
med fortsatt bobehandling i Andres Jahres dødsbo.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan bestille varer for inntil 70 000 000 kroner utover be­
vilgningen som er gitt under kap. 440 post 45.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan overskride bevilgningen under:
1. kap. 410 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3410 post 3
2. kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3430 post 3
3. kap. 430 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3430 post 14
4. kap. 440 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3440 post 2
5. kap. 440 post 45 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3440 post 3
6. kap. 441 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3441 post 2
7. kap. 441 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3441 post 3
8. kap. 442 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap.
3442 post 2
V
Nettobudsjetteringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2001
kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 400 post 1
inntektene ved avholdelse av konferanser i regi av Det
kriminalitetsforebyggende råd samt inntekter fra salg
av rådets publikasjoner.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 1
inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi
av Konkursrådet samt inntekter fra rådets øvrige virk­
somhet.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 21
tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter
til bobehandling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at det åpnes for adgang til før­
tidsdimittering av mannskaper i siviltjenesten slik det
framgår under kap. 450 Sivile vernepliktige.
VII
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i samråd
med Kommunal­ og regionaldepartementet, fordeler 31
mill. kroner under kap. 466 post 1 til dekning av økte ad­
vokatsalærer fra 1. juli 2001 til berørte kapitler og poster.
Stortinget orienteres om endelig fordeling på kapittel og
post senest i forbindelse med framleggelsen av revidert
nasjonalbudsjett 2001.
VIII
Omdisponering
Stortinget ber Regjeringen omdisponere 20 mill. kro­
ner på kap. 440 post 1 Driftsmidler fra øremerkede miljø­
tiltak til politiets frie driftsmidler.»
Fremskrittspartiet har varslet at de nå vil stemme for
Høyres forslag.
3 Salgsinntekter .............................................................................. 954 000
5 Personalbarnehage ...................................................................... 2 060 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ......................................................................... 4 891 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ...................................................................... 56 936 000
2 Salgs­ og leieinntekter ................................................................. 377 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ....................................................................... 17 469 000
4507 Datatilsynet (jf. kap. 1507)
1 Årsavgift m.m. ............................................................................ 993 000
Totale inntekter ............................................................................ 1 145 635 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
61

4. des. -- Voteringer 2000
916
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre bifaltes innstillingen med 76 mot
32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.00.35)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2000 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter, vert redusert med ................................................................................... 5 000 000
frå kr 246 790 000 til kr 241 790 000
405 Lagmannsrettane (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter, vert redusert med ................................................................................... 518 000
frå kr 131 722 000 til kr 131 204 000
410 Herads­ og byrettane (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter, vert redusert med ................................................................................... 208 000
frå kr 752 347 000 til kr 752 139 000
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med .......................................................................... 9 000 000
frå kr 82 721 000 til kr 91 721 000
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
21 Spesielle driftsutgifter, vert redusert med .................................................................... 1 000 000
frå kr 38 448 000 til kr 37 448 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................................ 2 915 000
frå kr 4 602 406 000 til kr 4 605 321 000
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med .......................................................................... 6 000 000
frå kr 30 311 000 til kr 36 311 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast, vert auka med ................................ 6 510 000
frå kr 203 894 000 til kr 210 404 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................................ 16 250 000
frå kr 942 900 000 til kr 959 150 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter, vert redusert med ................................................................................... 500 000
frå kr 5 300 000 til kr 4 800 000
70 Erstatning, overslagsløyving, vert redusert med .......................................................... 700 000
frå kr 1 700 000 til kr 1 000 000
445 Den høgare påtalemakta (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................................ 1 245 000
frå kr 61 581 000 til kr 62 826 000
466 Advokatutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................................ 45 000 000
frå kr 265 308 000 til kr 310 308 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................................ 1 700 000
frå kr 3 084 000 til kr 4 784 000
70 Fri sakførsel, vert auka med ......................................................................................... 17 000 000
frå kr 155 497 000 til kr 172 497 000
71 Fri rettsråd, vert auka med ........................................................................................... 8 000 000
frå kr 97 153 000 til kr 105 153 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til valdsoffer, overslagsløyving, vert auka med .......................................... 2 500 000
frå kr 35 000 000 til kr 37 500 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving, vert auka med .......................................... 10 000 000
frå kr 68 000 000 til kr 78 000 000

4. des. -- Referat
2000 917
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:12 (2000­2001) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Harald T. Nes­
vik og Lodve Solholm om en stortingsmelding om red­
ningshelikoptertjenesten -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteen innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 5
Referat
1. (99) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folke­
trygden 2000 (St.prp. nr. 32 (2000­2001))
2. (100) Forslag fra stortingsrepresentantene Børge
Brende og Erna Solberg om å instruere ligningskonto­
rene i å fastsette ligningstakst på bolig til maksimalt
30 prosent av teknisk verdi eller observerbar markeds­
pris (Dokument nr. 8:25 (2000­2001))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes finanskomiteen.
3. (101) Børs og katedral. Om økonomien i Den norske
kyrkja (St.meld. nr. 14 (2000­2001))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
475 Bubehandling
1 Driftsutgifter, vert redusert med ................................................................................... 7 000 000
frå kr 29 369 000 til kr 22 369 000
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med .......................................................................... 15 000 000
frå kr 20 948 000 til kr 35 948 000
476 Eit historisk og moralsk oppgjer med behandling i Noreg av den
økonomiske likvidasjonen av den jødiske minoriteten under
2. verdskrigen
70 Sikring av jødisk kultur og framtid i Noreg, vert bevilga med ..................................... 17 000 000
72 Erkjenningsyting, overslagsløyving, vert redusert med ................................................ 17 000 000
frå kr 25 000 000 til kr 8 000 000
I n n t e k t e r :
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr, vert auka med ............................................................................................. 45 000 000
frå kr 662 454 000 til kr 707 454 000
4 Gebyrinntektene til lensmennene, vert auka med ......................................................... 21 000 000
frå kr 91 865 000 til kr 112 865 000
3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430)
2 Inntekter frå arbeidsdrifta, vert redusert med ............................................................... 1 000 000
frå kr 38 291 000 til kr 37 291 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salsinntekter, vert redusert med .................................................................................... 1 750 000
frå kr 1 800 000 til kr 50 000
3449 Statens innkrevjingssentral (jf. kap. 449)
82 Vegadministrasjonsgebyr, vert redusert med ................................................................ 5 000 000
frå kr 49 000 000 til kr 44 000 000
85 Misleghaldne lån i Statens lånekasse, vert auka med ................................................... 10 000 000
frå kr 82 500 000 til kr 92 500 000
3462 Registereininga i Brønnøysund (jf. kap. 462)
1 Gebyrinntekter, vert redusert med ................................................................................ 27 300 000
frå kr 379 300 000 til kr 352 000 000
3464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 464)
1 Gebyrer, vert redusert med ........................................................................................... 20 000 000
frå kr 20 000 000 til kr 0
3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker, vert auka med ......................................................... 1 500 000
frå kr 2 422 000 til kr 3 922 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Eigendelar m.m., vert auka med ................................................................................... 2 600 000
frå kr 10 300 000 til kr 12 900 000
Kap. Post Formål: Kroner

4. des. -- Referat 2000
918
4. (102) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Jon Lilletun, Ansgar Gabrielsen, Morten
Lund og Leif Helge Kongshaug om at staten skal dek­
ke også grunneiernes saksomkostninger i tvister om
reinbeite (Dokument nr. 8:26 (2000­2001))
5. (103) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Øystein Hedstrøm og Vidar Kleppe om å ut­
vide oppdrettsvolumet fra 12000 kubikkmeter til
15000 kubikkmeter i bestemmelsene for oppdrett av
matfisk og stamfisk av laks og ørret i sjøvann (Doku­
ment nr. 8:27 (2000­2001))
Enst.: Nr. 4 og 5 sendes næringskomiteen.
6. (104) Organisering av Kystverket (St.meld. nr. 13
(2000­2001))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
7. (105) Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale
med tilhørende vedlegg og protokoller mellom EFTA­
statene og Makedonia, undertegnet i Zürich 19. juni
2000 (St.prp. nr. 31 (2000­2001))
8. (106) Norge og Europa ved inngangen til et nytt år­
hundre (St.meld. nr. 12 (2000­2001))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes utenrikskomiteen.
9. (107) Innberetning fra valgkomiteen om endring i de
faste komiteers sammensetning (S. nr. 55 (2000­
2001))
Enst.: Vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 15.05.