30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene 2000 838 Møte torsdag den 30. november kl. 10 President: H a n s J . R ø s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 23): 1. Redegjørelse av miljøvernministeren om klimafor­ handlingene 2. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings­ representant Finn Kristian Marthinsen om tillegg til lov om sosiale tjenester § 6, slik at behandling av spil­ leavhengige blir hjemlet i lovverket (Innst. S. nr. 43 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:26 (1999­2000)) 3. Interpellasjon fra representanten Olav Gunnar Ballo til landbruksministeren: «Over 90 pst. av grunnen i Finnmark er utmarksom­ råder som har vært forvaltet av staten. Naturen er både storslått og svært sårbar med høyt skattede rekreasjons­ områder som benyttes så vel av størstedelen av befolk­ ningen i fylket som av besøkende. Områdene represen­ terer en mangfoldig biotop med planter som knapt finnes andre steder. I løpet av siste tretti år har store deler av viddeområdene vært utsatt for en dramatisk slitasje gjennom nedbeiting, bruk av barmarkskjøretøyer, og gjennom oppsetting av reingjerder gjennom det sår­ bare landskapet som også har bidratt til sterk slitasje langs disse. På tross av at en rekke forskningsrapporter har fastslått denne negative utviklingen, fortsetter naturødeleggelsene uten noen utsikter til stans av disse. Hvilke initiativ har statsråden tatt, og hvilke initiativ vil statsråden ta for å stanse denne utviklingen?» 4. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Torstein Tynning Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Torstein Tynning er død -- 68 år gammel. Torstein Tynning var født i 1932 i Eidanger i Tele­ mark. Etter fullført landbruksskole var han fra 1952 -- bare 20 år gammel -- gårdbruker på gården Valler Søndre i Eidanger. Han ble tidlig engasjert i politisk arbeid og ble i 1956 formann i Telemark Unge Høyre. I 1958 ble han medlem av Unge Høyres sentralstyre. Etter en perio­ de som viseformann overtok han formannsvervet i Unge Høyres Landsforbund i 1963 -- et verv han hadde fram til 1965. Parallelt med arbeidet i Unge Høyre engasjerte Torstein Tynning seg også i lokalpolitikken, bl.a. som medlem av Eidanger kommunestyre i årene 1959­64. Etter kommunesammenslutningen var han i perioden 1965­71 medlem av Porsgrunn kommunestyre og formannskap. Torstein Tynning ble valgt til Stortinget for Høyre i Telemark i 1965 etter å ha vært vararepresentant fra 1961. Han kom til å bli sittende på Stortinget i hele 20 år -- fram til 1985. Torstein Tynning markerte seg raskt som en av Høyres unge lovende representanter. Som gårdbru­ ker var det ikke unaturlig at Tynning kom i landbruks­ komiteen, men han viste med en gang at han kombinerte grundig fagkunnskap innenfor eget komiteområde med allsidige kunnskaper og interesser over hele det politiske spektrum. I senere perioder var Torstein Tynning med­ lem av kommunalkomiteen, av den senere kommunal­ og miljøvernkomiteen og av utenrikskomiteen. Som med­ lem av kommunalkomiteen kom han til å arbeide mye med boligspørsmål, og han fikk derfor gleden av å være Høyres fremste talsmann på et politisk område som stod helt sentralt i 1970­årene og begynnelsen av 1980­årene. Allerede fra 1969 var Torstein Tynning med i ledelsen av Høyres stortingsgruppe -- først som varamann til grup­ pestyret og fra 1977 som medlem. Han innehadde i man­ ge år det viktige vervet som innpisker. Han var medlem av Høyres sentralstyre i årene 1963­65 og i årene 1973­ 85. I 1977 var han formann i Høyres programkomite, som hadde hovedansvaret for å utarbeide partiprogram­ met foran stortingsvalget i 1977. Torstein Tynning var en av Høyres sentrale stortings­ politikere gjennom mange år. De som fikk gleden av å kjenne ham og samarbeide med ham her i Stortinget, vil kanskje allikevel først og fremst huske ham som en med­ representant som med humør og engasjement kastet seg inn i alle sider av stortingslivet. Torstein Tynning hadde lett for å vinne venner -- og dem hadde han mange av i Stortinget på tvers av alle politiske skillelinjer. Det er mange som vil huske Torstein Tynning med glade min­ ner og stor takknemlighet. Vi minnes Torstein Tynning for hans virke i Stortin­ get og lyser fred over hans minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ tale. Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil fremsette et privat forslag. Harald T. Nesvik (Frp): Jeg har den glede å over­ bringe forslag fra stortingsrepresentanten John Alvheim og meg selv om å innføre oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie i eldreomsorgen. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Redegjørelse av miljøvernministeren om klimafor­ handlingene Statsråd Siri Bjerke: Den norske delegasjonen drog til den sjette partskonferansen, COP 6, med forutsetnin­ ger om at partene skulle klare å bli enige, selv om vi vis­ ste at det ville bli vanskelig. Derfor er jeg svært skuffet etter møtet i Haag. Denne høsten har vi sett ekstreme værsituasjoner med våre egne øyne. Disse sammenfaller med hva forskere forteller oss vil kunne være konsekven­ ser av menneskeskapte klimaendringer. Selv om skadene 30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene 2000 839 i Europa er store og alvorlige for dem som blir rammet, er de beskjedne i forhold til situasjonen i mange utvik­ lingsland. Representanten fra Honduras, som var den siste som hadde ordet på det avsluttende ministermøtet da bruddet var et faktum lørdag morgen, minnet oss på at det som hadde tatt hans land 50 år å bygge opp, ble revet bort av orkanen Mitch på én uke. I et slikt perspektiv sy­ nes de forskjeller som gjenstår i forhandlingene mellom partene, som små. Målet med COP 6 var å fatte beslutninger i henhold til handlingsplanen fra partskonferansen i Buenos Aires i 1998. Dette omfatter beslutninger av betydning for ratifi­ sering av Kyotoprotokollen -- særlig om regelverk for Kyoto­mekanismene, internasjonal kvotehandel, felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen, CDM, opptak av klimagasser (sinks) og system for hånd­ hevelse av regelverket. I tillegg omfatter handlingspla­ nen konvensjonsrelaterte spørsmål som angår finansier­ ing av tiltak i u­land: teknologioverføring, kapasitetsbyg­ ging, tiltak for tilpasning til skadevirkninger av klima­ endringer og tiltak for å motvirke negative effekter av de virkemidler som brukes for å begrense klimaendringene. Delegatenes arbeid med forhandlingstekster den før­ ste uka i Haag gav små resultater i forhold til de vanske­ ligste spørsmålene, og da ministrene kom, stod vi overfor svært mange uavklarte spørsmål både av politisk og tek­ nisk karakter. Nederlands miljøvernminister, Jan Pronk, gjorde en kjempeinnsats som leder av konferansen. Han la stor vekt på å konsentrere ministrenes drøftinger om de overordnede politiske spørsmålene, for på denne må­ ten å gi føringer inn i arbeidet med tekstene. Det viste seg dessverre at disse drøftingene ikke gav de ønskede fremskritt. To dager før partskonferansen ble avsluttet, la Pronk fram et kompromissforslag som dekket de vanskeligste politiske spørsmålene. Fra norsk side vurderte vi dette som et godt grunnlag for videre forhandlinger. Hoved­ grupperingene -- G­77, EU og de store landene i Umbrella­ gruppen -- gikk imidlertid alle sterkt ut mot Pronks forslag. Reaksjonene var forutsigbare og bestod stort sett i at landene prøvde å få fram sine opprinnelige posisjoner i grunnlaget for forhandlingene. Reaksjonene viste også at partene fremdeles stod langt fra hverandre i de viktig­ ste politiske spørsmålene. Det var også klart at man for­ handlet om en pakke, hvor det var behov for enighet om alle elementer. Forhandlingene var meget vanskelige, og en rekke spørsmål i Pronks forslag ble aldri behandlet. Da tiden var i ferd med å renne ut, var det fremdeles uenighet om de fleste spørsmål. Noen av de største landene i Umbrella­ gruppen og EU gjorde derfor et siste forsøk på å få re­ sultater på noen enkeltspørsmål: supplementaritet, dvs. forholdet mellom gjennomføring av nasjonale og inter­ nasjonale klimatiltak for å oppnå forpliktelsen, opptak i skog og etablering av et system for håndhevelse av pro­ tokollen. Som vi kjenner til, mislyktes til slutt også dette forsøket. Jeg vil understreke at selv om det hadde blitt enighet mellom disse landene, er det svært usikkert om G­77­ gruppen hadde godtatt løsningen. Det er også uklart i hvilken grad spesielt G­77 stod bak de løsninger som syntes å avtegne seg på andre områder, og dette er en av de mest usikre faktorene i den videre prosessen. I og med at vi ikke fikk endelige løsninger, må vi tol­ ke framdriften på COP 6 med stor forsiktighet. Det var imidlertid betydelig bevegelse mellom partene på en rek­ ke områder, og enkelte spørsmål synes helt eller langt på vei løst. Det mest positive resultatet fikk vi nok i forhold til rapportering og behandling av informasjon fra partene -- artikkel 5, 7 og 8 under protokollen. Her gjenstår det bare å løse et fåtall punkter. Bestemmelsene på disse område­ ne vil være en sentral forutsetning for at protokollen skal kunne fungere, fordi informasjonen fra partene vil være grunnlaget for å bestemme om forpliktelsene på ulike områder blir overholdt eller ikke. Det ble enighet om at industrilandene innen januar 2006 skal sende inn en egen rapport, hvor de skal beskri­ ve «demonstrerbar fremgang» innen 2005 i forhold til å nå sine forpliktelser. Utfallet er i tråd med norske posi­ sjoner. Rapporten skal inneholde informasjon om -- virkemidler og tiltak for å gjennomføre protokollen, inklusive implementering av lovverk og opprettelse av institusjoner for å gjennomføre politikken -- historiske og framtidige trender i utslippene -- hvordan disse virkemidlene og tiltakene vil bidra til at landene når sine forpliktelser U­landene ønsker at i­landene i denne sammenheng også skal rapportere i forhold til konvensjonsforpliktel­ sene om teknologioverføring og kapasitetsbygging samt hvordan man søker å unngå at bruken av virkemiddel for å begrense utslippene får negative følger for u­land. Det ble lagt opp til at landene skal sende inn synspunkter på hvordan denne informasjonen skal bli presentert og eva­ luert innen april neste år. EU har ikke vært villig til å rapportere om hvordan medlemslandene tar sikte på å bruke «boblen» -- artikkel 4 under protokollen -- for å nå forpliktelsene. Bestemmel­ sen om boblen gir EU­landene lov til å omfordele utslipp seg imellom dersom de samlet holder seg under EU­ta­ ket. Informasjon til de øvrige parter om dette spørsmålet er særlig viktig dersom EU får vanskeligheter med å opp­ fylle sin samlede forpliktelse, fordi hvert land da blir an­ svarlig for den forpliktelsen de har tatt på seg gjennom byrdefordelingen. Dette spørsmålet er ikke løst. Utviklingslandene har særlige forventninger til at i­ landene skal øke sin innsats i forhold til forpliktelser knyttet til -- teknologioverføring -- kapasitetsbygging for gjennomføring av klimatiltak -- overføring av finansielle ressurser -- tiltak for å avbøte negative virkninger fra klimaendrin­ ger -- tiltak for at mulige negative virkninger av i­landenes virkemiddelbruk skal være så små som mulig Disse forpliktelsene er primært knyttet til bestemmel­ ser i Klimakonvensjonen. Før COP 6 antok vi at konkrete forslag på disse områdene ville kunne være en nøkkel til 30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene 2000 840 et vellykket resultat. Forhandlingene er både knyttet til en generell økning av overføringene og til hvordan disse skal kanaliseres. Nederland forpliktet seg til å gi 200 mill. gylden i nye midler til klimaformål i utviklingsland. På Norges vegne uttrykte jeg også vilje til å komme opp med nye ressurser. Særlig var finansieringsspørsmålet vanskelig, med høye forhåndskrav fra u­landene og meget begrenset mandat hva gjelder nye/økte ressurser hos en rekke i­ land. U­landene var sterkt mot forsøk på å få til en kob­ ling mellom nye midler og framtidige konkrete utslipps­ forpliktelser for u­landene, noe USA mener er nødvendig for at de skal ratifisere protokollen. Stort sett kan det sies at betydelig framgang ble opp­ nådd på områder som kapasitetsbygging, teknologiover­ føring og bistand til tilpasning i de mest sårbare land. Derimot var det liten bevegelse på de mer kontroversielle saker, som negative virkninger av klimatiltak for u­land som er avhengige av eksport av fossilt brensel, og OPECs krav om kompensasjon i denne sammenheng. I forhandlingene om Kyoto­mekanismene var det be­ vegelse i retning av en løsning i spørsmålet om supple­ mentaritet. Diskusjonene gikk i retning av ulike metoder for kvalitativ vurdering av nasjonale tiltak. Den grønne utviklingsmekanismen har bred interesse blant alle parter fordi den åpner for prosjektsamarbeid mellom i­land og u­land. Det ble gjort framskritt i de mer tekniske spørsmålene i løpet av Haag­møtet, men en kom ikke videre i avklaringen av institusjonelle spørsmål og spørsmål om eventuell utelukkelse av spesielle prosjekt­ typer. Det syntes som om en, i tråd med norsk syn, var i ferd med å oppnå enighet blant i­landene om at en skulle avholde seg fra kjernekraftprosjekter, men noen u­land vil fortsatt ikke godta dette. Fra norsk side ble det arbei­ det for å få enighet om enklere prosedyrer for godkjen­ nelse av småprosjekter, spesielt innen fornybar energi. Vi har også arbeidet for å få til krav om miljøkonse­ kvensanalyser for prosjekter og at det skal tas hensyn til biologisk mangfold. Det var ingen framdrift i spørsmålet om prosjekter rettet mot opptak av klimagasser skal kun­ ne inngå i Den grønne utviklingsmekanismen. Fra norsk side signaliserte vi fortsatt en restriktiv holdning til dette spørsmålet. Vi er i prinsippet for inkludering av slike ak­ tiviteter, men mener at en rekke vanskelige tekniske og metodiske spørsmål må løses før slike prosjekter kan godkjennes. Partene oppnådde stor grad av enighet om hvordan man skal tolke eksisterende bestemmelser knyttet til hvordan avskoging, gjenplanting og nyplanting i indus­ triland skal regnes inn i forhold til utslippsforpliktelsene i første forpliktelsesperiode. For Norge vil konsekvense­ ne av denne artikkelen trolig gi et lite, positivt bidrag på mindre enn 1 pst. Det store stridsspørsmålet knyttet til opptak av klima­ gasser i bl.a. skog har vært bestemmelsen som åpner for at man kan inkludere opptak som følge av tilleggsaktivi­ teter også i første forpliktelsesperiode. Skog og jord­ bruksland binder store mengder CO 2 uten at det gjøres spesielle klimatiltak. Dersom man skulle regne med slike bindinger, ville det vanne ut forpliktelsene i protokollen. Ikke minst for Norge ville en slik inkludering kunne gjø­ re det vesentlig lettere å oppfylle utslippsforpliktelsen i første periode. I forhandlingene har imidlertid Norge ar­ gumentert for at denne type opptak ikke skal kunne kre­ diteres mot de enkelte landenes utslippsforpliktelser i første forpliktelsesperiode. Fra norsk side har det vært en klar betingelse for inkludering av nye aktiviteter i for­ hold til perioden 2008­12 at man skal kunne godtgjøre at de faktisk fører til opptak, i tillegg til det som hadde skjedd uansett. På lang sikt, etter første forpliktelsesperi­ ode, har vi imidlertid vært åpne for bredere inkludering av opptak i bl.a. skog, men da sammen med tallmessige forpliktelser som tar hensyn til landenes ulike situasjoner når det gjelder slike opptak. Blant i­landene ønsket særlig USA, Canada og Japan å få enighet om prinsipper for inkludering av opptak som i større grad ville gi uttelling for dem i første forpliktel­ sesperiode. Det var bl.a. på dette punktet muligheten for enighet mellom industrilandene til slutt strandet. Utvik­ lingslandene har imidlertid gjennom hele prosessen hatt sterke synspunkter på regelverket for inkludering av nye aktiviteter, og selv om det skulle bli enighet mellom in­ dustrilandene, kan dette fortsatt være et av de vanskelig­ ste punkter i forhandlingene. Det er stor enighet om at man skal etablere en håndhe­ velseskomite, «a compliance committee». Pronks forslag la bl.a. opp til at et land som har sluppet ut 1 tonn for mye, må betale 1,5 tonn tilbake, noe som ligger mellom posisjonene til henholdsvis EU og en del land i Umbrella­ gruppen. Håndhevelsesregimet inneholder en rekke andre elementer. Noen av disse må bearbeides videre neste gang partene trer sammen. Det legges opp til at det skal etableres flere nye insti­ tusjoner under protokollen, f.eks. når det gjelder håndhe­ velse, styring av Den grønne utviklingsmekanismen og ekspertgruppen som skal vurdere rapporteringen fra par­ tene. Det er fremdeles betydelig uenighet om hvilke prin­ sipper som skal ligge til grunn for sammensetningen av disse gruppene. Norge har i mange år lagt ned et betydelig arbeid i den internasjonale forhandlingsprosessen. Dette gjelder både i forhold til spørsmål som er særlig viktige for at i­lande­ ne skal kunne oppfylle sine utslippsrelaterte forpliktelser, og det gjelder spørsmål som er viktige for utviklingsland. Vi har spesielt arbeidet for at regelverket under protokol­ len skal være godt faglig fundert, sikre tilstrekkelig inn­ syn og gjøre det mulig med en miljømessig troverdig, praktisk og mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av forpliktelsene. Disse hensynene ligger eksempelvis bak vår innsats i forhold til Kyoto­mekanismene og hvordan man skal forholde seg til opptak av klimagasser, bl.a. i skog. De to siste årene har Norge sittet i styret for forhand­ lingene. Siste år har forhandlingsleder Harald Dovland ledet en av de to undergruppene til konvensjonen, komi­ teen for tekniske og vitenskapelige spørsmål. Han ble for øvrig gjenvalgt i denne funksjonen for ytterligere ett år i Haag, noe som betyr at Norge fremdeles vil lede en av de 30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene 2000 841 to gruppene hvor forhandlingene finner sted, med de mu­ lighetene for initiativ som dette gir. I Haag ble jeg forespurt om å bistå Pronk i å lede en av konsultasjonsgruppene. Sammen med min kollega fra India, Mr. Suresh Prabhu, fikk jeg ansvaret for en av fire grupper som skulle se på spørsmål knyttet til håndhevel­ se, rapportering og behandling av informasjon, samt en videre prosess for å spre informasjon om virkemidler og tiltak. I sluttfasen koordinerte jeg også forhandlinger om supplementaritetsspørsmålet og sinks. Med utgangspunkt i de norske posisjonene har vi hele tiden arbeidet med tekstlige innspill for å få samlende løsninger fundert på miljømessig integritet. Vi har arbei­ det både gjennom formelle og uformelle kanaler. Dette gjelder eksempelvis i skogspørsmål og i forholdet til sup­ plementaritet, hvor vi har gitt ulike innspill for å få til en kvalitativ vurdering av partenes gjennomføring av nasjo­ nale tiltak i forhold til deres bruk av Kyoto­mekanismene. I klimaforhandlingene er det svært vanskelig for små land å påvirke utfallet dersom de står alene. Denne situa­ sjonen er noe både den forrige og den nåværende regje­ ringen har tatt konsekvensen av gjennom å delta i den så­ kalte Umbrella­gruppen, som ellers består av Australia, Canada, Island, Japan, New Zealand, Russland, Ukraina og USA. Så lenge vi ikke er medlemmer i EU, vil vi ikke kunne bli trukket inn i EUs koordinering. Initiativet til Umbrella­gruppen ble tatt i Kyoto, og den startet primært som et samarbeid rundt utformingen av regelverket for internasjonal kvotehandel. Senere har medlemmene funnet det formålstjenlig å diskutere en rekke spørsmål både knyttet til Kyoto­mekanismene og de fleste andre spørsmål. Umbrella­landene har forskjellig utgangspunkt på en del områder, og det er ikke noe primært mål å komme fram til felles posisjoner dersom de nasjonale mandater ikke gir grunnlag for det. Dette er annerledes for EU­lan­ dene, som skal komme fram til felles standpunkter. I noen tilfeller har Norge hatt posisjoner som ligger nær­ mest land i Umbrella­gruppen, mens vi i andre situasjo­ ner har ligget nærmere EU. I mange spørsmål står for øv­ rig i­landene sammen. Umbrella­gruppen har felles posisjoner først og fremst når det gjelder regelverket for Kyoto­mekanisme­ ne, bl.a. er det enighet om at det ikke skal være et kvanti­ tativt tak på bruken av dem. De fleste av disse landene har kommet langt i de tekniske forberedelsene til å gjen­ nomføre nasjonale kvotesystemer som de ønsker å koble til det internasjonale systemet. Dette tekniske arbeidet, bl.a. med nasjonale registre og kontrollsystemer, har vært svært nyttig for å utforme regler for registrering, rappor­ tering og gjennomgang av informasjon også på interna­ sjonalt nivå. Norge har koordinert arbeidet med Den grønne utviklingsmekanismen og spiller således en viktig rolle i utformingen av regelverket for denne mekanismen. I spørsmål om hvorvidt kjernekraftprosjekter skal kunne godkjennes innenfor CDM, er det motstridende syn i Umbrella­gruppen. Norges motstand mot dette, og vår restriktive holdning til å inkludere sinks, har blitt fremhevet i forhandlingene. I forhold til sinks og skogspørsmål viste Haag­møtet at det er stor avstand mellom partene innen Umbrella­ gruppen. Her ønsket særlig USA, Canada og Japan å øke kreditten for opptak av CO 2 i bl.a. skog i første forplik­ telsesperiode. Som jeg har vært inne på, mente Norge at dette ville innebære en uønsket svekkelse av protokollen, selv om dette i og for seg kunne lettet situasjonen for Norge. Det har tradisjonelt ikke vært koordinerte holdninger i Umbrella­gruppen i forhold til u­landsspørsmål. Vi ble imidlertid enige om et forslag som ble spilt inn under mi­ nisterdelen av Haag­møtet, og som stort sett ble positivt mottatt av u­landene. Her ble det bl.a. tatt til orde for å øke støtten til u­landene, bl.a. gjennom GEF, den globale miljøfasiliteten. Det nedslående resultatet i Haag betyr selvsagt ikke at klimaarbeidet er slutt -- verken internasjonalt eller nasjo­ nalt. Det er nå behov for utstrakt bilateral og multilateral kontakt for å finne veier til samlende løsninger. COP 6, partskonferansen, er ikke formelt avsluttet. Jan Pronk er gitt mandat til å kalle partene sammen igjen når det er hensiktsmessig. Dette kan bli i forbindelse med møtene i konvensjonens underorganer i mai og juni. Vi kan heller ikke se bort fra at det som har skjedd, kan føre til at vi får miljømessig bedre resultater ved nes­ te korsvei. Eksempler på det har vi fra før. Cartagenapro­ tokollen om sikkerhet ved håndtering av bioteknologi under FNs konvensjon om biologisk mangfold ble ved­ tatt ett år på overtid. Utslippsforpliktelsene i Kyotoproto­ kollen begynner imidlertid allerede i 2008, og det er svært viktig at den blir ratifisert så fort som mulig. På den hjemlige arena arbeider Regjeringen aktivt med ulike virkemidler og tiltak for at Norge skal oppfylle forpliktelsene i Kyotoprotokollen, herunder bestemmel­ sen om å ha vist «demonstrerbar fremgang» innen 2005. Det skjedde etter mitt syn ikke noe under forhandlingene i Haag som rokker ved grunnlaget for den framtidige na­ sjonale klimapolitikken, slik den ble slått fast gjennom Stortingets behandling av Kyoto­meldingen og energi­ meldingen. Som jeg gjorde rede for i spørretimen den 15. november, vil Regjeringen legge fram en stortings­ melding om den framtidige klimapolitikken våren 2001. Meldingen vil omhandle både virkemidler i klimapolitik­ ken generelt og et nasjonalt kvotesystem spesielt. Viktige spørsmål som vil behandles i meldingen er -- bruk av virkemidler i klimapolitikken generelt -- forslag om innføring av et nasjonalt kvotesystem -- vurdering av når kvoteplikt skal inntreffe og hvilke ut­ slippskilder som skal omfattes -- virkemiddelbruk i tillegg til kvotesystemet, både i for­ hold til utslippskilder som ikke blir inkludert i syste­ met, og virkemidler som kommer i tillegg til et kvote­ system, f.eks. forskning og utvikling, og virkemidler som kan brukes før kvoteplikten inntrer -- hvordan Norge skal vise «demonstrerbar fremgang» innen 2005 Jeg håper at bevegelsen vi tross alt så i Haag, vil være et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre ferdig det internasjo­ nale arbeidet med Kyotoprotokollen. Norge skal fortsatt 30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene 2000 842 være en pådriver i disse spørsmålene internasjonalt, og Regjeringen vil arbeide for at vi følger opp våre forplik­ telser nasjonalt. Vi har ikke råd til å miste Kyotoproto­ kollen. Jeg både håper og tror at vi skal klare å komme i mål når COP 6 blir tatt opp igjen. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­ dentplassen. Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir opna for ein kort kommentarrunde avgrensa til eit innlegg på inntil 5 minutt pr. partigruppe, og eit avsluttande innlegg frå statsråden. -- Ingen innvendingar er komne. Ein ser det som ved­ teke. Tore Nordtun (A): En stor takk til miljøvernministe­ ren for en grundig og konstruktiv redegjørelse. Arbeidet for reduksjon i utslipp av klimagasser må fortsette. Det er en forpliktelse vi har overfor våre barn og de kommende generasjoner. At vi ikke lyktes i å kom­ me fram til en avtale i Haag, er en skuffelse, men det er gledelig at konferansen bare midlertidig er avsluttet, og at arbeidet etter all sannsynlighet vil fortsette i mai eller juni. Tiden framover må vi og alle andre land bruke til å rydde grunnen for en avtale som vi kan enes om til slutt. De fire arbeidsgruppene som er nedsatt, og som skal for­ berede møtet til sommeren, er viktige i så henseende. At Norge er med som leder av en av disse gruppene, gir oss en viktig rolle i det videre arbeidet. Det er all grunn til å gi miljøvernministeren og den norske delegasjonen honnør for innsatsen de utviste un­ der Haag­forhandlingene. Dette gir også direktøren for Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, Knut H. Alfsen, uttrykk for i Aftenposten 26. november: «Sett på avstand så virker det som om Norge har spilt en positiv rolle i disse forhandlingene. Norge har tatt initiativer og deltatt aktivt for å få til et kompromiss.» Den nederlandske miljøvernministeren som ledet for­ handlingene, mente også at Norge hadde utmerket seg med å forsøke å spille en konstruktiv rolle under de van­ skelige forhandlingene. Norge ønsker ikke et eksakt tak med hensyn til hvor mye av forpliktelsene som kan nås ved kjøp av kvoter. Likevel skal kjøp av kvoter bare være et supplement til nasjonale tiltak. Dette er samme standpunkt som også sentrumsregjeringen hadde. EU ønsker som kjent et tak, slik at minst 50 pst. av re­ duksjonen må utføres i hjemlandet. Men EU vil ikke ha tak når det gjelder handel med kvoter internt i EU. Det er heller ikke slik at Norge har lagt seg på USAs linje i dette spørsmålet. Norge er opptatt av at vi får en kvalitativ vur­ dering av hvilke tiltak som det kan forhandles om inter­ nasjonalt. USA, derimot, er opptatt av kvantiteten og øn­ sker at internasjonal handel med kvoter ikke skal være et supplement, men utgjøre hovedtyngden av tiltakene. Skal vi oppnå globale resultater i klimaarbeidet, må vi få en avtale der alle landene er med. En avtale uten f.eks. USA, som står for 36 pst. av i­landenes totale CO 2 ­ut­ slipp, vil være lite verdt. Tross alt kom EU og USA nær­ mere hverandre på viktige områder under Haag­møtet. Det gir håp for den videre prosessen. Norge ønsker ikke at skogens opptak av CO 2 skal reg­ nes slik USA, Canada og Japan ønsker. Skulle de få fullt gjennomslag for det de ønsker, ville det f.eks. bety at Norge kunne nådd sine forpliktelser uten å sette i verk tiltak. En slik ordning kunne også kommet i konflikt med andre internasjonale kvotekonvensjoner. Det ville være å foreta kreativ bokføring på bekostning av miljøet å regne inn skogens opptak av CO 2 . U­landene vil ifølge forskerne bli rammet hardest av klimaendringene. I­landene har derfor lovet støtte til til­ tak som kan dempe skadene, f.eks. vern mot flom. Like viktig er det at man kan håndtere klimaspørsmålet og skaffe seg oversikt over egne utslipp. Det trengs teknolo­ gi, kunnskap og kompetanse til dette arbeidet. At i­lande­ ne må bidra til å finansiere dette, er selvsagt. Nå er det viktig å etablere et hensiktsmessig system for hvordan fi­ nansielle overføringer kan kanaliseres. Hva så med arbeidet fremover? Her må Norge spille en aktiv rolle også internasjonalt. Vi må konstruktivt få partene som representerer ytterpunktene, til å møtes og forenes. Ikke minst har vi gode muligheter til dette gjen­ nom vår rolle nå som leder av gruppen som skal arbeide med håndhevelsen av avtalen. Hva så med de nasjonale tiltakene? En internasjonal avtale ville gitt oss viktige retningslinjer for hvordan vi kan bygge opp og organisere et nasjonalt kvotesystem. Men i påvente av en avtale må vi utvikle tiltak nasjonalt, herunder opplegg for et nasjonalt kvotesystem. Regjerin­ gen er godt i gang med dette arbeidet, slik miljøvernmi­ nisteren redegjorde for, og på bakgrunn av Regjeringens arbeid vil Stortinget få god anledning til å drøfte disse spørsmålene. Øyvind Korsberg (Frp): Vi i Fremskrittspartiet er ikke bekymret over det resultatet -- eller det manglende resultatet -- av møtet i Haag. Vi registrerer at partene står langt fra hverandre, og vi tviler på at det noen gang blir noen avtale som kommer til å tre i kraft i henhold til Kyoto­avtalens intensjoner. Vi syns at hele Kyoto­avtalen, og forhandlingene rundt den, bærer preg av en hestehandel der varen er CO 2 og grunnlaget for handelen, dvs. innholdet, overhodet ikke er til stede. Siden vi i Fremskrittspartiet er imot Kyoto­avtalen, vil jeg bruke litt tid på å grunngi årsaken til vår skepsis. FNs klimapanel mener at menneskeskapte CO 2 ­utslipp har betydning for den globale oppvarmingen, og at dette medfører klimaendringer. Det er vi i Fremskrittspartiet, i likhet med en rekke forskere, skeptiske til. Det er bare å registrere at det er stor uenighet blant forskere om om­ fanget, og om de eventuelle betydninger dette har for kli­ maet. Det er viktig i bakkant av avtalebruddet i Haag å hus­ ke på at jordkloden har gjennomgått en rekke klimaend­ ringer og istider, noe som er helt naturlig, også det at det 30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene 2000 843 er regn over lang tid i enkelte områder og tørke i andre områder. Det er et faktum at FNs klimapanel overhodet ikke kan forklare de betydelige svingningene i klimaet som har vært i tidligere tider. Jeg vil i denne sammenheng vise til at menneskeskapt virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av de totale globale CO 2 ­utslippene. Det kan jo være noe av årsaken til at FNs klimapanel ikke kan for­ klare de tidligere klimavariasjonene. Kyoto­avtalens innhold er tuftet på spådommen til FNs klimapanel. Hva vil skje dersom nyere forskning kommer med andre konklusjoner enn det FNs klimapa­ nel har kommet med? Vi hører ofte i media at nyere forsk­ ning viser at det man trodde på tidligere, ikke lenger stemmer. Det skjer også i klimadebatten. Jeg vil her vise til James E. Hansen, som er forsker ved NASA, institutt for romforskning. Han har lenge vært en sentral pådriver for tesen om en menneskeskapt global oppvarming. Han satte i gang klimabekymringen under en kongresshøring i 1988 ved å uttale at det var mer enn 90 pst. sikkert at menneskene var i ferd med å varme opp jorda. I en nylig utkommet artikkel imøtegår han imidlertid FNs klimapa­ nel ved selv å hevde at det ikke er fossilt brennstoff og CO 2 som er årsaken til den globale oppvarmingen, men andre drivhusgasser. Med andre ord: Nyere forskning gir andre resultater. At man vet for lite om klimasystemet og dens dynamikk til å skille ut et eventuelt menneskeskapt bidrag fra det naturlige, er James E. Hansens artikkel et eksempel på. Da Kyoto­avtalen ble klubbet igjennom for tre år si­ den, ble avtalen hyllet som et historisk første skritt for å bremse såkalt global menneskeskapt klimaendring. Det store problemet som man nå ser i forbindelse med Kyoto­ avtalen, er at det er en avtale som er svært uferdig og har mange hull og mangler. Den sier mye om hvor mye hvert enkelt land skal redusere sine utslipp, men mangler et regelverk for hvordan det skal skje, og hvilke elementer som skal legges til grunn. Før det er på plass, kan ikke landene vite hvor mye det vil koste dem å innfri forplik­ telsene, og før prislappen er klar, vil man ikke ratifisere avtalen. Det skjønner jeg godt, og det er jeg også svært glad for. Det som nå er viktig, er å klargjøre overfor norsk in­ dustri hvilke grep Regjeringen nå vil gjøre etter dette bruddet. Det vil etter Fremskrittspartiets syn være helt nødvendig, slik at industribedrifter får vite om Regjerin­ gen akter å føre en såkalt klimapolitikk som medfører konkurransevridning, økte kostnader og fare for at eiere og investorer trekker seg ut av Norge, noe som igjen vil kunne medføre bortfall av arbeidsplasser her til lands. For Fremskrittspartiet er det svært viktig at Regjeringen gir industrien stabile og gode rammebetingelser som er på lik linje med industrien i de landene vi konkurrerer med. Et spørsmål jeg sitter igjen med etter redegjørelsen, er: Hvor lenge akter man å forhandle om denne Kyoto­ avtalen? Man har hatt et brudd nå i Haag, og man ser for seg at man skal fortsette i mai og i juni. Jeg tviler sterkt på at man er i stand til å komme fram til en enighet. Jeg regner med at statsråden i sin sluttkommentar vil rede­ gjøre for om man akter å fortsette forhandlingene, og om man da skal kjøre et eget nasjonalt løp for å redusere dis­ se såkalte klimagassene. Hilde Frafjord Johnson (KrF): Etter at verdens fremste klimaforskere har presentert enda sikrere, enda dystrere og enda verre prognoser for de klimaendringene vi står foran, etter et mildest talt unormalt og forstyrret klima både i Europa og i andre regioner, etter roseblom­ string og knopper på busker og trær på de rareste tids­ punkter her hjemme, ja, da kunne man kanskje forventet at nå må man klare å bli enige i Haag. Men så skjer det motsatte; klimaforhandlingene klapper sammen. Det var ikke nok vilje til å gjøre noe med utfordringene. Egen­ interessene stod i veien, kostnadene ble for store -- ingen ville ofre noe. Klimaendringene er et resultat av menneskeskapte ut­ slipp. Når klimaendringene endrer luftstrømmer og hav­ strømmer, endres også været. Det blir ekstremt. Det har vi sett i det siste over hele kloden. Men det er ikke vi som kommer til å få det verst. Det er utviklingslandene som vil bli hardest rammet, og de har all mulig grunn til å stil­ le knallsterke krav i forhandlingene. Etter at Kyotoprotokollen var ferdigforhandlet i 1997, sa alle partiene på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspar­ tiet, at dette bare var et første skritt på veien. Etter 2012 blir jobben enda verre og enda mer krevende. Nettopp derfor er nederlaget desto større. Man klarte ikke engang å bli enige om hvordan man skulle gå det første skrittet. Nettopp derfor forventer Kristelig Folkeparti at Regjerin­ gen og Arbeiderpartiet nå virkelig legger seg i selen, slik at vi for det første oppfyller våre egne forpliktelser, og for det andre bidrar til at forhandlingene kommer på skinnene igjen. For sentrumsregjeringen var det et viktig prinsipp at hovedtyngden av utslippsreduksjonene skal tas hjemme. Vi skulle kunne vise demonstrerbar fremgang innen 2005 gjennom konkrete tiltak. Da skulle det være grunn­ lag for å ta i bruk de fleksible gjennomføringsmekanis­ mene, bl.a. kjøp av kvoter. For å få gjennomslag for det siste, måtte vil altså gjøre de to første tingene. Disse flek­ sible mekanismene skal bare være et supplement. Dette er stadfestet i Kyotoprotokollen. Et supplement innebæ­ rer at vi i alle fall gjennomfører halvparten av våre for­ pliktelser hjemme. På dette punktet har Regjeringen vært unødvendig uklar i det siste. Ved Stortingets behandling av Kyoto­avtalen våren 1998 fremhevet Arbeiderpartiet «viktigheten av at Norge gjennomfører en betydelig del av forpliktelsene ved na­ sjonale tiltak». Jeg vil derfor be miljøvernministeren være helt klar på at supplement etter Norges vurdering innebærer at mer enn halvparten tas hjemme som nasjo­ nale tiltak. Dette er et nøkkelspørsmål i forhandlingene. Om en ikke skal gå inn for å tallfeste dette, bør Norges budskap være klart og tydelig: Vi tar hovedtyngden av tiltakene hjemme. Hvis ikke, stiller vi oss åpne for en be­ grunnet mistanke om at vi egentlig er interessert i å kjøpe oss fri. 30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene Trykt 20/12 2000 2000 844 De mislykkede forhandlingene i Haag gjør det enda viktigere å gjøre jobben hjemme bedre, og langt bedre enn det Regjeringen hittil har vist. Og så opplever man at det første Regjeringen gjør når man kommer hjem, er å si ja til et nytt gasskraftverk. Men man reduserer ikke klima­ utslippene ved å øke dem. Gasskraftverket i Skogn fører til at Norge kommer på linje med USA når det gjelder innrapportert økning i utslipp av klimagasser. Norge er altså på full fart fram i ledelsen blant klimaverstingene. Regjeringen går fra føre var­prinsippet til «håper det går bra»­prinsippet. Dette vil ikke bare svekke Norges troverdighet i de in­ ternasjonale forhandlingene, det kan også påvirke våre posisjoner, for spillereglene er ikke på plass. Norge risi­ kerer nå å få en egeninteresse i å få en så dårlig klimaav­ tale som overhodet mulig, en avtale med hull og et svek­ ket håndhevelsesregime. Det vil ramme miljøet. En kraf­ tig økning av utslippene i en tid hvor de burde reduseres, gjør dessuten reduksjonen mye tyngre, mye tøffere og mye dyrere å ta når den først kommer, og det gjør den. Ikke minst vil det bli svært vanskelig, for ikke å si umu­ lig, å vise demonstrerbar fremgang i form av gjennom­ førte klimatiltak innen 2005. Slik det i dag ser ut, med Regjeringens politikk, vil vi faktisk vise en demonstrer­ bar tilbakegang innen 2005. Det vil også bli vanskeligere for Norge å være troverdige når vi argumenterer for flek­ sible gjennomføringsmekanismer, ikke minst når det gjelder å få utviklingslandene med oss. Alle vil tro at vi er mest interessert i å kjøpe oss fri og håpe at det går bra til slutt. I denne saken kan vi ikke tillate noen hvileskjær. Vi må jobbe langs to linjer. For det første må vi feie for egen dør. Vi må gjøre jobben her hjemme. Det vil si at Regjeringen snarest må fremme forslag om tiltak for å redusere de norske utslippene. Jeg håper at vi unngår å se nye gasskraftverk komme, for da blir jobben enda verre, og da blir det enda verre å få forståelse i befolkningen for de tøffe tiltakene vi må ta i andre sektorer. Det andre jeg håper vi vil se, er at Regjeringen jobber hardt internasjonalt for å få klimaforhandlingene tilbake på sporet, at Regjeringen i den sammenheng synliggjør at man vil ta minst halvparten av klimatiltakene hjemme, og at vi får det nasjonale kvotesystemet knyttet til dette på plass så snart som mulig. Jeg håper at miljøvernministeren kan komme tilbake til begge disse spørsmålene i sitt avsluttende innlegg. Jan Tore Sanner (H): Høyre beklager at man ikke kom frem til enighet i Haag. Jeg deler statsrådens skuf­ felse over de uteblivende resultatene. Høyre ser på klimatrusselen som vår tids største mil­ jøutfordring. Selv om enkelte forskere gir Fremskritts­ partiet ryggdekning, er det liten tvil om at det store fler­ tall av forskere mener at de menneskeskapte klimagass­ utslippene kan føre til klimaendringer. Høyre legger føre var­prinsippet til grunn. Derfor er Høyre en sterk tilhen­ ger av Kyoto­avtalen og er innstilt på både nasjonale og internasjonale tiltak for å få kontroll over de menneske­ skapte klimautslippene. Den viktigste utfordringen nå er å hindre at mangelen på enighet i Haag medfører et tilbakeslag i arbeidet med å få kontroll over klimaproblemene. Nå er det viktig ikke å miste momentum, men å opprettholde tempoet, både i arbeidet med nasjonale tiltak og i arbeidet med å få for­ handlingene på rett spor igjen. Norge bør være en pådri­ ver i dette arbeidet. Jeg vil benytte anledningen til å gi ros til både miljø­ vernministeren og de dyktige embetsmennene og ­kvin­ nene som håndterte forhandlingene på Norges vegne i Haag. Selv om Norge er en liten aktør, spilte Norge en konstruktiv rolle i forsøket på å finne løsninger på de mange konfliktfylte områdene, særlig mellom EU og den såkalte paraplygruppen hvor USA er i førersetet, men også som brobygger mellom i­landene og u­landene. Sentralt i forhandlingene står spørsmålet om de fleksib­ le gjennomføringsmekanismene og da særlig kvotehan­ del. Høyre er en sterk tilhenger av de fleksible gjennom­ føringsmekanismene, og jeg vil peke på to viktige grun­ ner til det. For det første kan de bidra til en kostnadseffektiv mil­ jøpolitikk. Vi får mest mulig miljø ut av hver krone. Det gjør det mulig å føre en mer ambisiøs miljøpolitikk, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kommer det at kvote­ handel i seg selv vil være med på å avsløre og avdekke svakhetene i avtalen. Blir kvoteprisen lav, kan det bety at det er store hull i avtalen eller at avtalen, er for lite ambi­ siøs, og det er et kraftig signal om at avtalen bør stram­ mes til. Derfor har kvotehandel to viktige effekter: Kost­ nadseffektivt gjør den det mulig å drive en mer ambisiøs miljøpolitikk, og samtidig vil den avdekke eventuelle svakheter i avtalen. Høyre er enig med både den nåværende og den forrige regjering i at det ikke skal settes et tak på hvor mye som kan gjennomføres gjennom de fleksible gjennomførings­ mekanismene. Jeg må innrømme at jeg er forundret over at tidligere statsråd Frafjord Johnson nå bruker billig re­ torikk mot den nåværende regjering, som faktisk står på de samme forhandlingsposisjonene som den regjeringen Frafjord Johnson var medlem av. Det er Regjeringen som har ansvaret for å forhandle på vegne av Norge. Jeg vil derfor ikke gå inn i alle detal­ jene i forhandlingsposisjonene. Høyre er i hovedsak enig i de posisjonene både denne og den forrige regjeringen har inntatt, men jeg vil understreke at utfordringen når det gjelder skog, først og fremst er å finne metoder som innebærer at avtalen ikke svekkes, men at skogens evne til å ta opp CO 2 kan utnyttes. Statsråden understreket at møtet i Haag og det mang­ lende resultatet der ikke rokker ved den nasjonale kli­ mapolitikken. Det er jeg glad for. Det er viktig at særlig industrien vet hva de har å forholde seg til. Det finnes mange gode eksempler på at industrien nå starter konkur­ ranse i å utvikle en teknologi som kan redusere utslippe­ ne. Det er fordi det stilles strenge krav, og fordi man øn­ sker å bruke kostnadseffektive virkemidler som kan sti­ mulere industrien ytterligere. Det er viktig at vi får de na­ sjonale tiltakene på plass, slik at industrien vet hva de har å forholde seg til. Forhandlinger i Stortinget nr. 56 30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene S 2000­2001 2000 845 (Sanner) Høyre er tilhenger av en moderne og fremtidsrettet miljøpolitikk. Det innebærer at vi ønsker en kostnadsef­ fektiv miljøpolitikk både nasjonalt og internasjonalt ved å få det nasjonale kvotesystemet på plass. Og la meg her minne om at Stortinget var føre var og tidlig ute da vi al­ lerede for to år siden vedtok å innføre et nasjonalt kvote­ system. Høyre ønsker også en offensiv satsing på forskning og ny teknologi. Og jeg må si at jeg er skuffet over at Arbeider­ partiet og sentrumspartiene to år på rad reduserer bevilg­ ningene til energiforskning. Dette er et område hvor det bør satses mer, og derfor foreslår Høyre et kraftig løft for energiforskningen i neste års budsjett. La meg til slutt understreke: Vi trenger internasjonale forpliktende og ambisiøse avtaler, og jeg håper at vi i lø­ pet av våren kan få Kyoto­avtalen på plass. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg må starte med å inn­ rømme at det er ganske fantastisk å høre komiteens nest­ leders innlegg i forhold til betydningen av føre var­prin­ sippet og forebyggende arbeid, sett i lys av hva Høyre faktisk gjør her hjemme. Det er selvsagt, som komiteens nestleder og også statsråden sier, sterkt å beklage at det ble sammenbrudd i klimaforhandlingene. Det er selvsagt et lyspunkt at kra­ vene i Kyoto­avtalen står fast, men det er kommet klart fram i det som nå har skjedd, at det nok en gang er de økonomiske interessene som går foran miljøinteressene. Man er mer opptatt av fiffige påfunn i forhold til hvordan man skal kunne kjøpe seg fri fra utslippsreduksjoner, enn av hvordan man reelt sett skal unngå dramatiske langsik­ tige konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer. I disse dager skulle det være nok å se ut av vinduet for i alle fall å tenke seg om både to og tre ganger til i forhold til konsekvensene av bruk av fossilt brensel. Norge har vært en mangeårig pådriver i klimaspørs­ mål. Vår selvstendige rolle som ikke EU­medlem har gitt oss en unik mulighet til å være en pådriver i inter­ nasjonale forhandlinger. Et flertall her på Stortinget, med Arbeiderpartiet og Høyre som pådrivere, er imidler­ tid i ferd med å gjøre oss til en versting i miljøsammen­ heng. SFT gav i går Industrikraft Midt­Norge konsesjon og utslippstillatelse til å bygge det mest forurensende gass­ kraftverk som hittil er godkjent i Norge. Regjeringens beslutning, med støtte fra Høyre, om ikke å stille strenge­ re krav til utslipp av CO 2 i Norge enn i resten av Europa, gjør at det er fritt fram for dem som vil bygge sterkt for­ urensende gasskraftverk. For flere år siden stilte jeg Jens Stoltenberg, mens han var nærings­ og energiminister, følgende spørsmål i en replikkordveksling: Hvordan skal vi unngå at de to gass­ kraftverkene som Arbeiderpartiet nå ønsker å bygge, skal bli til ti i neste omgang? Jens Stoltenbergs svar var den gang at vi forholder oss nå til søknaden om å bygge to gasskraftverk. Snakk om kortsiktig tenkning i et av de mest langsiktige spørsmål vi har å forholde oss til! Det lå åpent i dagen allerede den gang at det ville være umulig å si nei til de neste søknadene når man først på et prinsipi­ elt grunnlag hadde åpnet for bygging av gasskraftverk. Alle må dømmes etter det man gjør, ikke etter det man sier man skal gjøre. Det gjelder også denne regjeringen. Arbeiderpartiet og Høyre har mistet enhver troverdighet i klimaspørsmål. En trøst for dem er det selvsagt at det fortsatt finnes ett parti i Stortinget som er verre, og som har mindre troverdighet -- Fremskrittspartiet. Det er til li­ ten trøst for oss som nasjon. Norges troverdighet som på­ driver i miljøspørsmål er gitt på båten av de samme parti­ ene som nå også har gjort seg til talsmenn for bygging av gasskraftverk her. Det skulle til slutt være nok å sitere noen ord fra den utmerkede lederen som er skrevet i Aftenposten i dag, og jeg har lyst til å avslutte med det: «Nettopp derfor er det også i denne sammenheng svært beklagelig at klimakonferansen i Haag endte uten resultat. Jo lenger det går uten at det internasjona­ le samfunn tar konsekvensen av de prinsipper det tross alt ble enighet om på Kyoto­konferansen for tre år si­ den, jo friere spillerom har økonomisk og politiske in­ teresser til å motarbeide disse prinsippene. Regjerin­ gen og stortingsflertallet benytter dessverre ventetiden til å legge grunnlaget for at Norge kan bli blant de ver­ ste klimasynderne i verden. I verste fall kan dette føre til at det blir unødvendig kostbart både politisk og øko­ nomisk for Norge når den dagen kommer at klimafor­ verringene tvinger det internasjonale samfunn til å ta ansvar.» Det er unødvendig å skrive innlegg når det skrives så utmerkede ledere. Kristin Halvorsen (SV): Når jeg hører Fremskritts­ partiets innlegg i denne salen, slår det meg at de står for en miljøpolitikk som i forhold til en like ansvarlig barne­ vaktpolitikk ville innebære at en sendte småunger ut på motorveien fordi ingen hadde bevist at de kom til å bli påkjørt. Og kanskje fantes det en forsker eller to som mente at småunger er såpass fleksible at de klarer å kom­ me seg akkurat mellom en Mercedes og en Ford og slen­ ge seg ut i midtrabatten, og dermed overlever de. Slik er Fremskrittspartiets standpunkt i miljøpolitikken. De har ikke bare lettere lese­ og skrivevansker, de er absolutt an­ alfabeter. Problemet er bare at det er de som har fått rett. Når forhandlingene i Haag bryter sammen, er det Frem­ skrittspartiet som får rett i miljøpolitikken. Når stortings­ flertallet vil bygge gasskraftverk og si tut og kjør til nye tonn med utslipp av CO 2 , er det Fremskrittspartiet som får rett, selv om alle sitter her og gliser og ler av hvor på jordet de er. Da stortingsflertallet for to dager siden vedtok en samferdselspolitikk for neste år der det viktigste var å få lavere bensinpris, mens buss, bane og resten fikk det ak­ kurat like dårlig og dårligere enn før, var det Fremskritts­ partiets uansvarlige miljøpolitikk som ble virkelighetens miljøpolitikk. Det må vi få en slutt på, fordi alle de andre i denne saken har sagt at de har erkjent at et stort flertall av verdens klimaforskere sier at en stor del av ansvaret 56 30. nov. -- Redegjørelse av miljøvernministeren om klimaforhandlingene 2000 846 for de nye klimaproblemene, er menneskeskapte utslipp. Så nå må det store flertallet i denne salen gå fra ord til handling. Vi er glade for at Regjeringen er klare både når det gjelder atomkraftverk og når det gjelder skog som muli­ ge tiltak i første forhandlingsperiode. Men vi er veldig skuffet over at Norge på nytt har reist til en internasjonal klimaforhandling som en oljenasjon og ikke som en mil­ jønasjon. Det var som en oljenasjon vi drog sist, og det var som en oljenasjon vi drog nå når vi ikke kunne være med på å sette et tak på hvor stor andel av reduksjonene vi skal ta ansvaret for selv. Hvis man mener noe med supplement, kan ikke et supplement etter mine definisjo­ ner være mer enn halvparten. Det betyr at Norge må stramme seg opp og støtte de krav som EU i større grad enn Norge og USA og mange andre land går i bresjen for, nemlig at over halvparten, hoveddelen, av reduksjo­ nene må vi gjøre selv. Dette er helt vesentlig for å få alle u­land med, for de vil selvsagt umiddelbart tenke at nå har i­landene først vært de som har vært motoren for at verden har fått klimaproblemer, og når vi ønsker vekst for våre innbyggere, så skal de sitte der i det høye, rike nord og kjøpe seg fri. Det går ikke. Derfor må Norge ha en mye mer offensiv holdning til dette. Og det virker jo nå som om sentrumspartiene også kan være med på å støtte at det blir et tak, altså en annen posisjon enn da de selv hadde ansvaret for klimaspørsmålene i denne salen. Det som er den store utfordringen for Norge nå, er jo at hvis vi overhodet skal ha noen mulighet til med tyngde å kjøre en frontrolle i de internasjonale forhandlingene, har vi en stor jobb å gjøre hjemme også. Vi er glad for at Regjeringen ikke bare vil legge en klimamelding i skuf­ fen og så vente på at det eventuelt vil komme en fram­ gang i de internasjonale forhandlingene, men at man helt konkret vil ta opp hva vi i Norge kan gjøre. Det er fint med nasjonale kvoter, men nå må vi altså komme fra ord til handling på hjemmebane. Da var det en veldig fleksibel løsning i går -- jeg skjønner at fleksib­ le løsninger er nøkkelordet i disse forhandlingene -- å gå inn for utbygging av gasskraftverk på Skogn med nye 2 millioner tonn utslipp, samtidig som man har samme holdning til nye gasskraftverk på Vestlandet og bare sit­ ter og ser på at utslippene fra transport øker, samtidig som man skal ha høye ambisjoner i miljøpolitikken. Jo lenger man skyver den store snuoppgaven foran seg som vi må gjøre, jo vanskeligere blir det, jo dyrere blir det, jo vanskeligere blir det å få til en avtale, og jo større oppga­ ve overlater vi til ungene våre. Og de har jammen mer enn nok å holde på med fra før! Presidenten: Presidenten er av den meining at sjølv om ein er politisk ueinig, må ein kunne klare å beskrive dei politiske mostandarane sine på ein annan måte enn det representanten Kristin Halvorsen no gjorde ved å kalle dei «analfabeter». Gunnar Kvassheim (V): Venstre deler den skuffel­ sen som miljøvernministeren gav uttrykk for da hun om­ talte sammenbruddet i Haag­forhandlingene. Det er ek­ stremt viktig at Norge medvirker til at nye forhandlinger kan komme i gang, og det er ekstremt viktig at Norge i tillegg er blant dem som tar til orde for at en ikke må vel­ ge de lettvinte løsningene når en skal få til reduksjoner i klimagassutslippene. Venstre mener at minst 50 pst. av forpliktelsene må tas med nasjonale tiltak. Det er identisk med det som da­ værende miljøvernminister Guro Fjellanger klart gav ut­ trykk for da hun var med og kommenterte disse spørsmå­ lene, bl.a. i dette hus. Det er derfor ikke riktig at den nå­ værende regjering er like tydelig på dette helt avgjørende punktet som den forrige regjering. Venstre er tilfreds med at Stortinget til våren får en melding fra Regjeringen hvor nasjonale tiltak bebudes og beskrives. Vi forventer også at det kommer et opplegg for nasjonale kvoter. Den meldingen bør gjøre det helt klart at Norge har en svært tung jobb å gjøre for å innfri de forpliktelsene som følger av Kyoto­avtalen. Jeg tror mange aktører, industribedrifter, transportnæringen osv., vil få seg en overraskelse når en ser hva det koster å inn­ fri de forpliktelsene som Norge har. Dette forsterkes når Regjeringen nå legger opp til storstilt utbygging av gass­ kraftverk. Et ja til Skogn­utbyggingen, som ble gitt i går, er et langt skritt i gal retning og gjør at en krevende jobb blir enda mer krevende. Den tenkningen som ligger bak Regjeringens gasskraftpolitikk, er den samme tenknin­ gen som ligger bak sammenbruddet i Haag: kortsiktighet og manglende vilje til å ta de økonomiske grep som må til for å få de rene og miljøvennlige løsningene fram. Til tross for at en vet at en skal ned fra det treet en er i, fort­ setter en å klatre høyere og høyere. Jeg tror Arbeiderpar­ tiet kan gå på denne linjen, godt støttet av Høyre, fordi miljøopposisjonen i Arbeiderpartiet ikke har stått svake­ re på 20 år enn den gjør nå. Vi har et valg her. Vi vet at gasskraftverk kan ligge noen år fram i tid. Og vi vet at dersom vi hadde villet leg­ ge rammebetingelsene til rette for det, hadde vi kunnet hjelpe fram de rene løsningene og dermed gitt et godt bi­ drag til en god miljøpolitikk og et godt signal til omver­ denen om hvilket ambisjonsnivå Norge har. Det som nå er politikken, svekker vår troverdighet internasjonalt. SFT­direktøren, som jeg har stor respekt for, sa i går at vi nå må lete etter noen andre områder hvor vi kan være fore­ gangsland. Regjeringens overstyring og kastrering av SFT gjør at de nå ikke lenger kan utføre den jobben de er satt til å ivareta på viktige områder. Med Skogn­utbyggingen vil Norge ligge 27­30 pst. over Kyoto­målene. USA vil ha en økning fra 1990 til 2010 på 34 pst. Det må derfor tas målfoto for å kåre hvem som blir verstingen i dette bildet -- USA eller Norge. Det vi nå har fått beskjed om fra Regjeringen, er at de i denne konkurransen akter å henge med helt til slutt. Norge er i ferd med å få en egeninteresse av å få en dårli­ gere Kyoto­avtale i mål enn det vi trenger. Dette er også et signal til omverdenen, ikke minst u­landene, som svekker vår tillit. Det er nå av stor betydning at vi i Norge får et klima for en annen og bedre miljøpolitikk. Derfor er miljø­ 30. nov. -- Forslag fra repr. Marthinsen om at behandling av spilleavhengige blir hjemlet i lovverket mv. 2000 847 spørsmål en hovedsak for Venstre, og det kommer til å bli en hovedsak for Venstre fram mot neste valg. Vi tren­ ger rett og slett klima for en ny regjering. Det som skjer i disse spørsmålene som vi i dag diskuterer, viser hvor umulig det vil være for sentrumspartiene å være sammen med Arbeiderpartiet i regjering. Det er tvert imot viktig å ha et alternativ som setter langsiktighet og miljøspørsmål øverst på dagsordenen, og som er villig til i praktisk poli­ tikk å ta de konsekvensene som følger av et slikt engasje­ ment. Statsråd Siri Bjerke: Jeg vil takke for innspillene et­ ter min redegjørelse. Jeg er spesielt glad for at så mange av representantene er klare i sin understrekning av at vi ikke kan ta sjansen på å se bort fra den betydelige og økende enigheten det er innenfor internasjonal forskning om at klimagassutslippene er menneskeskapte. I dette ar­ beidet må vi gjøre det vi kan, både nasjonalt og interna­ sjonalt for å få til en reduksjon i utslippene, og det er in­ gen motsetning mellom disse to arenaene. Vi må jobbe på begge, slik Hilde Frafjord Johnson sa i sitt innlegg. Jeg ser en kobling mellom disse to sporene, på den måten at det å ha internasjonale samarbeidsmekanismer på plass vil være svært vesentlig for å få kraft i det nasjonale reduksjonsarbeidet for utslipp, ikke bare i Norge, men også i de store landene, som det er helt avgjørende å få med i dette arbeidet hvis utslippene faktisk skal redu­ seres. La meg si dette i denne omgang om gasskraft: Med ut­ gangspunkt i Stortingets vurdering av behov for kraft i Norge framover er alternativet til gasskraft verre: import av dobbelt så forurensende kullkraft fra andre land. Videre har det vært en helt klar forutsetning for Stor­ tinget, og det er det også for Regjeringen, at all bruk av gass i Norge skal innordnes de forpliktelsene vi har påtatt oss i Kyoto­avtalen. For en gassnasjon som Norge er det viktig å bygge opp et industrielt miljø som kan komme fram til stadig bedre og mer miljømessige måter å bruke gass på. Derfor skal det satses på sterkere støtte til forsk­ ning på CO 2 ­fri gasskraftteknologi, slik at denne raskest mulig kan tas i bruk i Norge, og at de utslippskurvene som framkommer ved dagens bilder på gasskraftverkene, kan brytes. Dette skal gjøres sammen med andre nasjonale tiltak, som et kvotesystem og ved tiltak i andre sektorer, som jeg sa i min redegjørelse, og som vi vil komme til­ bake til Stortinget med. Jeg må få si to ord om Norges videre rolle i de interna­ sjonale forhandlingene. Når det gjelder supplementaritet, vil vi arbeide for det klare syn at Kyoto­mekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak, og en stor del av vår forpliktelse skal gjennomføres her. Vi synes ikke det er hensiktsmessig å definere dette med et tall. Dette er ikke mindre forpliktende enn det andre land legger opp til. Vi vil gjennomføre den samme type politikk som andre land gjør. Vi vil samtidig arbeide for et strengt håndhevelsessystem som gjør at avtalen ikke blir uthulet, og vi vil videreføre arbeidet med å bistå u­landene med økonomiske ressurser, slik at disse kan slutte seg til en internasjonal klimaavtale. Jeg vil på det sterkeste avvise urimelige beskyldnin­ ger om at Norge skulle ha noen som helst egeninteresse av en dårlig internasjonal klimaavtale. Vi vil bruke alle krefter for å få til et best mulig resultat, en miljømessig holdbar avtale, men en avtale som alle landene er med på, av den meget enkle grunn at dette må til som et første skritt i det internasjonale klimaarbeidet dersom vi skal komme videre. Vi vil få rik anledning til å komme tilba­ ke til diskusjonen om de nasjonale tiltakene når vi til vå­ ren fremmer den stortingsmeldingen jeg har redegjort for. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Debatten om redegjørelsen er avsluttet. Presidenten vil foreslå at miljøvernministerens rede­ gjørelse om klimaforhandlingene vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 2 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings­ representant Finn Kristian Marthinsen om tillegg til lov om sosiale tjenester § 6, slik at behandling av spilleav­ hengige blir hjemlet i lovverket (Innst. S. nr. 43 (2000­ 2001), jf. Dokument nr. 8:26 (1999­2000)) Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for saken): La meg først få lov til å gi honnør til forslagsstilleren av Doku­ ment nr. 8:26, Finn Kristian Marthinsen, for at han har tatt opp denne saken, og for at vi har kommet et stykke videre når det gjelder vurdering og eventuelt å få til et behandlingstilbud for de spilleavhengige. Det fins ingen eksakt oversikt over hvor mange spille­ avhengige vi har i Norge i dag, men ett tall som brukes når det gjelder bare aldersgruppen 12­18 år, er ca. 3 500 mennesker. De som blir plaget med denne tilbøyelighe­ ten og lasten, får problemer i flere sammenhenger, som igjen har store følger for familien, nære pårørende og samfunnet rundt. Blant annet prøver man å skaffe seg midler til å drive denne spillingen gjennom kriminelle handlinger, gjennom prostitusjon og også ved å pantsette egen eiendom, slik at hele familien kan stå på bar bakke etter kort tid. Dette skaper familietragedier, og det skaper sosialklienter. Det var en stor nordisk konferanse i Oslo om dette med spilleavhengighetsproblematikken i oktober i år, og den viste at det på fagsiden nå begynner å bli en relativt stor interesse rundt dette. Det som forbauset meg og skremte meg noe da jeg var deltaker på i hvert fall deler av denne konferansen, var at det der ble framlagt tall om at Norge har et veldig høyt antall spilleautomater sam­ menliknet med Danmark og Sverige. Vi har ca. 3 000 * spilleautomater her i landet, mens man i Sverige har 7 000 tillatelser og bruker ca. 6 000 av dem. I tillegg er det et antall på drøyt 3 000 såkalte vare­ * Riktig tall skal være 30 000, jf. senere innlegg 30. nov. -- Forslag fra repr. Marthinsen om at behandling av spilleavhengige blir hjemlet i lovverket mv. 2000 848 spill som står i butikker og andre steder, hvor en kan ta ut gevinsten i form av varer, men ikke i kontanter. I Dan­ mark har Dansk Tipstjeneste opplyst at det er oppstilt 12 000--14 000 automater. I Danmark trer det for øvrig i kraft en ny lov om slike spilleautomater fra 1. januar 2001. Den åpner for kontantutbetaling, men oppstillings­ tillatelse og plasseringsforhold blir strengere regulert enn i dag. For øvrig er det også å merke seg at våre to nabo­ land har en aldersgrense på 18 år for å kunne spille på au­ tomater. Jeg synes dette er en del av det som en må mer­ ke seg og ta utgangspunkt i når en skal se på dette med spilleavhengighetsproblem. For øvrig er det gledelig, synes jeg, at det er et stort flertall i sosialkomiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, som sier at vi må få vurdert et godt behandlingstilbud til dem som rammes av spilleavhengighet, og at en må se på hvordan en i praksis kan gi både hjelp og behandling, slik at folk kan komme seg ut av dette problemet. Det har vært en del diskusjon omkring innretningen på hjelp og behandling. Komiteen stiller det relativt åpent med sin anbefaling, og ber om at Regjeringen på egnet måte fremmer forslag til tiltak som både kan be­ grense utviklingen av spilleavhengighet og samtidig sik­ re et godt behandlingstilbud for de spilleavhengige -- at en ser på flere sider her. Sosialtjenesteloven og rusom­ sorgen er nevnt, det er også slik at tilbud innenfor det psykiatriske helsevesen er nevnt. Jeg vil for min del håpe at en kan finne behandlingsformer som er knyttet til sosi­ altjenestesiden, og at en gjennom den kan utvikle et til­ bud der en bl.a. også får fjernet den usikkerheten som er når det gjelder økonomi og dekning av slike behandlings­ tilbud fra hjemsted -- om det er kommune eller fylke. Harald T. Nesvik (Frp): Jeg tror saksordføreren nevnte 3 000 spilleautomater, det skal vel være 30 000, som det står i innstillingen. For hvis det hadde vært 3 000, hadde vi hatt veldig få spilleautomater i Norge sammenliknet med andre land. Forslagsstilleren ønsker å ta inn i lov om sosialtjenes­ ten en hjemmel for behandling av spilleavhengige. Frem­ skrittspartiet er av den mening at dette bør løses innenfor det psykiske helsevesenet, og ikke med en egen paragraf eller et tillegg til lov om sosialtjenester. I gruppen barn og ungdom fra 12 til 18 år er det, som det henvises til her, ca. 3 600 personer som man antar lider av spilleav­ hengighet. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at når vi snakker om barn, er det for det første foreldrenes an­ svar. Men når det kommer til det skritt at foreldrene ikke greier å håndtere dette på en skikkelig måte og de føler at de mister kontakten med barna på grunn av denne spille­ avhengigheten, bør det løses i samarbeid med barne­ og ungdomspsykiatrien, og ikke under spesielle ordninger. Fremskrittspartiet har som sagt tatt det standpunkt at det ikke bør etableres spesielle ordninger for behandling av spilleavhengige, og særlig ikke en slik lovendring som forslagsstilleren legger opp til. Denne gruppen vil da be­ traktes og stigmatiseres på linje med rusmiddelmisbruke­ re, i lovverket. Fremskrittspartiet avviser ikke at spilleav­ hengighet er et problem for en del personer, men en eventuell behandling hører hjemme i det psykiske helse­ vesenet og -- som sagt -- ikke i spesielle ordninger for denne gruppen. Saksordføreren var inne på at Fremskrittspartiet var de eneste som ikke sluttet seg til forslaget. Det er korrekt. Men hvis man går inn i den innstillingen som sosial­ komiteen har lagt fram, ser en at den bygger bl.a. på et antall spilleautomater og en del forhold som Fremskritts­ partiet ikke er like overbevist om har den sammenhengen som det virket som om saksordfører mente de hadde. Som sagt ønsker Fremskrittspartiet at dette skal be­ handles i det psykiske helsevesenet, og ikke med spesiel­ le ordninger for denne gruppen. Jeg fremmer Fremskrittspartiets forslag, som er inn­ tatt i innstillingen. Presidenten: Harald T. Nesvik har fremmet det for­ slag han refererte til. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg er glad for den behandling som sosialkomiteen har gitt dette Doku­ ment nr. 8­forslaget. Jeg tror det kanskje er første gang at vi her i Stortinget på en seriøs måte går igjennom og drøfter problemene knyttet opp mot spilleavhengighet som et faktum det er nødvendig å gjøre noe med. Det sy­ nes jeg er et godt utgangspunkt for å komme fram til et resultat som skal tjene det formålet dette forslaget inne­ bærer. Jeg kan også si at det i utgangspunktet ikke er viktig for oss i Kristelig Folkeparti hvor man plasserer ansvaret, bare ansvaret blir tatt. Når jeg foreslo at dette burde skje i forhold til sosialtjenesteloven, har det sammenheng med den erfaring som både jeg og andre har gjort, at det nett­ opp er rusomsorgen som har tatt ansvar i forhold til pro­ blematikken. De som driver behandling av avhengige, har på eget initiativ grepet fatt i problemet før det har blitt gjort til et offentlig ansvarsområde. Når man deri­ mot drøfter disse tingene med personer innenfor psykia­ trien, oppleves det ofte som de avhengige er av sekundær interesse -- å jobbe med disse er ikke så utfordrende, så interessant og så faglig stimulerende. Derfor var det mitt anliggende å henvise til lov om sosiale tjenester § 6. Men, som sagt, det viktigste er at det tas et ansvar, og det synes jeg komiteen gjør på en utmerket måte i det forslag som her foreligger. Nå har også saksordfører gått gjennom de mange tin­ gene som ligger til grunn for spilleavhengighet, og jeg tror at vi i tiden framover vil oppleve at det kommer av­ hengighet på flere områder som vi i dag kanskje ikke har så veldig stor oversikt over. Jeg kan f.eks. vise til at en institusjon, hvor jeg selv sitter i styret, som har hatt en midlertidig periode med behandling av spilleavhengige, også fikk personer som var avhengige av å spille på Internett, som klienter, altså Internett­avhengige. Det kan bli mye spilleavhengighet i tiden framover, og da er det viktig, som det sies i innstillingen, at man tar fatt i dette innenfor de områdene det naturlig vil høre hjemme. Jeg er derfor helt enig i at å foreta noen form for ensretting er ikke særlig framsynt. Men det er viktig -- jeg understre­ 30. nov. -- Forslag fra repr. Marthinsen om at behandling av spilleavhengige blir hjemlet i lovverket mv. 2000 849 ker det -- at det tas fatt i problemet, og at vi ikke opplever at kommuner, slik det har blitt erfart og som jeg henviser til i begrunnelsen for forslaget, avviser å ville bidra til behandling av disse fordi det ikke er hjemlet i noen lov. Nå sier jo komiteen på en måte at det er hjemlet, og jeg tror også sosialministeren i sitt innlegg på den konferan­ sen som saksordføreren henviste til, på en måte gav ut­ trykk for at det i lovverket allerede ligger en mulighet for å tolke det slik at spilleavhengige skal kunne omfattes av dette. Og gjør de det, er det fint. Men ettersom det åpen­ bart er kommuner som forstår dette annerledes, er det nødvendig med en presisering og klargjøring. Jeg har også lyst til å understreke at jeg er svært godt fornøyd med at det nå legges opp til en helhetlig tilnær­ mingsmåte i sosialkomiteens innstilling. Det betyr at vi på en måte forsøker, for å holde oss til noe som ble sagt i debatten i saken forut for denne, å være litt føre var, slik at man altså kan være forberedt på hva som måtte kom­ me. Det setter jeg pris på, og jeg regner da med, slik det allerede er signalisert, at dette vil Regjeringen ikke bare følge opp, men vil også være kreativ i form av å finne fram til både løsninger og meddelelsesmåter overfor kommuner og fylker om på hvilken måte man skal gjøre dette best mulig, slik at det blir til gagn for familier som har fått problemet så nært inn på livet at de i mange tilfel­ ler har blitt oppløst. Jeg vil til sist, hvis presidenten tillater det, få be mi­ nisteren om at man også tenker i forhold til finansiering av dette, og jeg tenker da på finansiering av forskning og utvikling i forbindelse med problematikken spilleavhen­ gighet og behandling. Det kommer til å være et viktig punkt. Jeg kunne tenke meg, slik jeg fremmet forslag om i forbindelse med lotteriloven, at man f.eks. la seg på en linje hvor man tok en viss prosentandel av omsetningen av spillene og satte det av til et fond til bruk nettopp for slike ting, eller at man tok midlene direkte inn og brukte dem på den måten. Det kunne være ¼ pst., det kunne være ½ pst., i alle tilfeller at man også i denne sammen­ heng vurderer finansieringen av dette, slik at vi ikke i etter­ kant får et finansieringsproblem. Her snakker vi altså om en årlig omsetning på 17 milliarder kr -- 17 milliarder kr, og da skulle det også kunne være noen kroner der til å ta seg av de problemene som disse spillene skaper. Ellers vil jeg uttrykke glede over den innstilling som foreligger. Ola D. Gløtvold (Sp): Representanten Nesvik gjorde meg og andre oppmerksom på at det hadde blitt borte en null i antallet spilleautomater, og det er greit å få det pre­ sisert. Vi har altså 30 000 spilleautomater i Norge, det er over det dobbelte av hva Danmark har, og det er det tre­ dobbelte, antakeligvis over, hva Sverige har, og når vi legger folketallet til grunn attåt, blir dette ganske store forskjeller. Det gir meg da også en anledning til å komme med en kommentar til det representanten Nesvik sa på vegne av Fremskrittspartiet, at der i gården trodde de ikke antallet spilleautomater m.m. hadde noe særlig å bety. Da har vi diskusjonen gående om tilgjengelighet, som vi har det i rusdebatten og i andre sammenhenger. Og jeg tror at til­ gjengeligheten her er ganske viktig. Det blir klart en prø­ velse for dem som er grepet av spilleavhengighet, hvis de har tilgang til spill når de skal fylle bensin, når de skal kjøpe brød, osv. Og jeg tror at de nye tingene som også kommer inn her -- vi har ganske mange TV­spill i Norge, vi har det som representanten Marthinsen nevnte, Inter­ nett­spill og avhengighet i forhold til bruken der -- gjør at vi må se alvorlig på utviklingen innenfor dette feltet. Statsråd Guri Ingebrigtsen: La meg først si at jeg er glad for den økte oppmerksomheten omkring de proble­ mer som følger av spilleavhengighet. Det er opplagt be­ hov for tiltak som kan møte disse. I stedet for å opprette en særomsorg for mennesker med slike problemer må vi skaffe oss tilstrekkelig kompetanse i det eksisterende helse­ og sosialvesen, slik at hver enkelt der kan få den hjelpen han eller hun trenger. Derfor vil jeg ikke gå inn for at sosialtjenesteloven endres. Det er likhetstegn mellom avhengighet av spill og av­ hengighet av rusmidler på samme måte som det forelig­ ger sterke likheter med tvangslidelser av psykiatrisk art. Jeg oppfatter spilleavhengighet som et sammensatt pro­ blem. Det vil variere ut fra om det er avhengigheten som dominerer, om det er underliggende psykiske problemer, eller om det er andre forhold som kommer inn. Derfor blir det viktig å få til et samarbeid mellom flere typer tje­ nester, særlig tiltakene for rusmiddelmisbrukere og det psykiske helsevernet, og barnevernstjenestene når det gjelder de yngste avhengige. I tillegg har de fleste etter hvert så store økonomiske problemer at sosialtjenesten svært ofte blir en meget viktig samarbeidspart. Sosial­ og helsedepartementet har i en treårsperiode gitt tilskudd til Renåvangen, som er et rehabiliteringstil­ tak for rusmiddelmisbrukere. Tilskuddet er gitt til utvik­ ling av et behandlingsopplegg for spilleavhengige. Også Blå Kors i Oslo har fått tilskudd til å komme i gang med utviklingen av en modell for poliklinisk behandling av spilleavhengige. Det regionale kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål -- Øst, som er forankret i rusmiddel­ avdelingen ved Sanderud sykehus, hjemlet både i lov om psykisk helsevern og i sosialtjenesteloven, vil fra og med 2001 ha utvikling av kompetanse om spilleavhengighet som særskilt ansvarsområde. Departementet forventer at den kompetansen som er under oppbygging, kommer helse­ og sosialtjenesten over hele landet til gode. Det vil etter min mening være naturlig at vi nå høster er­ faringer fra de tiltakene som er under etablering. Det gjeld­ er også de økonomiske implikasjonene av disse tiltakene. For øvrig minner jeg om at Stortinget allerede har bedt om en samlet gjennomgang av rammebetingelsene for private lotterier og statlige spill. Videre minner jeg om at justisministeren 16. november i år i Stortinget opp­ lyste at forvaltningsansvaret for lotteriloven overføres Kulturdepartementet, som på Regjeringens vegne vil komme tilbake til Stortinget med en slik gjennomgang. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. 30. nov. -- Interp. fra repr. Ballo om at utmarksområder i Finnmark har vært utsatt for dramatisk slitasje mv. 2000 850 Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg oppfattet mi­ nisteren som litt vag, men dog i riktig retning i forhold til det jeg selv tenker om det. Det er vesentlig, som statsråden sa, at vi får en kompe­ tansespredning, men at man kan bygge opp dette på ett sted, slik at man får en konsentrert innsats og høster er­ faringer. Det er jeg helt enig i. Det som gjorde at jeg egentlig ønsket et aldri så lite innlegg, var at jeg synes det er fint at vi nå også har fått dette opp i sosialkomiteen, som sier noe om behovet for at man går igjennom og ser på grunnlaget for avhengig­ hetsskaping. I justiskomiteen har vi ikke drøftet det så veldig mye. Der har det vært mer den andre siden ved det: på hvilken måte man skal sikre de frivillige og hu­ manitære organisasjonene den inntekt som de trenger for å gjøre et godt stykke arbeid. Men vi befinner oss i et etisk dilemma. Jeg har understreket det et par ganger før når vi har debattert innstillinger fra justiskomiteen om lotteriloven. Vi befinner oss i et etisk dilemma, for på den ene siden ønsker vi at Frivillighets­Norge skal ha nok midler til å kunne gjøre alt det positive og flotte som de gjør. På den annen side er det et kjempeproblem at disse midlene får de i stor grad gjennom automater og spill som skaper avhengige personer som får sine liv øde­ lagt. Derfor er det flott at vi nå får en type kommunikasjon -- jeg håper i hvert fall det -- mellom sosialkomiteen og justiskomiteen, slik at vi også her i Stortinget kan se tin­ gene i et noe bredere perspektiv og ikke bare fra den enes side. Jeg vil gjerne til slutt takke for de innlegg som har vært holdt her, og som jeg mener viser at vi nå befinner oss i en startgrop for noe som kan bli viktig for framti­ den. Presidenten: Debatten om sak nr. 2 er avsluttet. (Votering, se side 856) S a k n r . 3 Interpellasjon fra representanten Olav Gunnar Ballo til landbruksministeren: «Over 90 pst. av grunnen i Finnmark er utmarksområ­ der som har vært forvaltet av staten. Naturen er både storslått og svært sårbar med høyt skattede rekreasjons­ områder som benyttes så vel av størstedelen av befolk­ ningen i fylket som av besøkende. Områdene represente­ rer en mangfoldig biotop med planter som knapt finnes andre steder. I løpet av siste tretti år har store deler av viddeområdene vært utsatt for en dramatisk slitasje gjen­ nom nedbeiting, bruk av barmarkskjøretøyer, og gjennom oppsetting av reingjerder gjennom det sårbare landska­ pet som også har bidratt til sterk slitasje langs disse. På tross av at en rekke forskningsrapporter har fastslått den­ ne negative utviklingen, fortsetter naturødeleggelsene uten noen utsikter til stans av disse. Hvilke initiativ har statsråden tatt, og hvilke initiativ vil statsråden ta for å stanse denne utviklingen?» Olav Gunnar Ballo (SV): I serien «Norske fjellbeite» ble det i 1965 gitt en omfattende oversikt over vegeta­ sjons­ og beiteforhold for reinsdyr i Finnmark. Erling Lyftingsmo var leder og koordinator for dette arbeidet. Hovedkonklusjonene fra Lyftingsmo var at lavheiene i sørlige deler av Finnmarksvidda tidlig på 1960­tallet var av stor mektighet med en tykkelse på 10­15 cm. Det ble registrert «smale reinstier som skispor i lavmatta». Forskningsselskapet NORUT IT har gitt ut flere rap­ porter om beitesituasjonen på Finnmarksvidda, bl.a. ba­ sert på satellittdata fra 1973 fram til 1996. Rapportene står i skarp kontrast til Lyftingsmos be­ skrivelse av desimetertykke lag med dyneaktig reinlav på 1960­tallet. For NORUTs forskningsrapporter viser at mens bare 15 pst. av reinbeiteområdene i Finnmark var sterkt beitet i 1973, var 42 pst. sterkt beitet og 50 pst. helt utbeitet i 1996. Med den hastigheten beiteområdene blir nedbeitet, vil mesteparten av tidligere beiteområder ikke lenger kunne brukes til reindrift om få år. Tall fra beiteområder utenfor Finnmark -- jeg kan vise til tall fra Trøndelagsfylkene og Hedmark -- viser at færre dyr gir høyere slaktevekt. Halvparten så mange dyr pr. areal som i Vest­Finnmark vil ut fra tallene kunne med­ føre doblet slaktevekt for hvert dyr. Det betyr at næringen vil kunne sysselsette like mange som i dag, selv om reintallet reduseres vesentlig. Større vekt pr. dyr gir også færre tap, siden godt ernærte dyr vil klare seg bedre gjennom vinteren, og heller ikke så lett bli utsatt for rovdyrangrep. Men det betyr også forpliktel­ ser som næringen ikke har villet ta innover seg, i form av langt færre dyr for de største driftsenhetene. Når reindriftsnæringen i Finnmark oppgav over 50 000 tapte dyr foregående år, altså over en tredjedel av oppgitt totaltall reinsdyr pr. 31. mars i år, forteller det om et dyrehold som er i total økologisk ubalanse. Bak tallene skjuler det seg også en dyretragedie av vanskelig fattbare dimensjoner, med store påførte lidelser for hvert dyr, uansett om tapene skyldes utmagring, angrep fra rovdyr eller en kombinasjon av begge forhold. Det vil være å begynne i helt gal ende dersom over­ beitet skal løses gjennom nedskyting av så vel jerve­ og gaupe­ som kongeørnstammen i Finnmark, slik også en­ kelte innenfor næringen har tatt til orde for. I stedet vil en endret erstatningsordning kunne stimulere til at dyrene gjetes. Sist år ble det utbetalt vel 17 mill. kr for reinsdyr som var tatt av rovdyr i Finnmark. Dersom man i stedet gir støtte basert på risikoen for tap, f.eks. ut fra antall jervehi i hvert beiteområde, vil de utøverne som tar best vare på dyrene, sitte igjen med den største fortjenesten, betinget av at de dyr som føres fram til slakt, gir inntekt, mens de dyrene som føres fram til tap, allerede er erstattet før ta­ pet fant sted, og næringsutøveren må da selv basere seg på å dekke de tapene. Når det gjelder tap av dyr, må hver enkelt utøver bære et ansvar, og det er dermed viktig at Stortinget fastlegger at tamreindrift underlegges dyrevernloven -- når Stortin­ get nå har den saken til behandling. Det vil også stimule­ re til bedre tilsyn og gjeting. 30. nov. -- Interp. fra repr. Ballo om at utmarksområder i Finnmark har vært utsatt for dramatisk slitasje mv. 2000 851 Også reingjerdene representerer et betydelig miljø­ messig problem på vidda. Fra 1992 til i dag regner man med at det er bygd ca.700 km med reingjerder bare i Vest­Finnmark. Og det er så vidt jeg vet, en lengre strek­ ning enn den statsråden må reise for å komme seg på jobb fra Nord­Trøndelag. Gjerdeprosjektet var en overenskomst mellom Rein­ driftsstyret og Norske Reindriftsamers Landsforbund og ble vedtatt mot innstillingen fra de ulike høringsinstanse­ ne i Finnmark, inklusive faginstansene innen reindrifts­ administrasjonen. NORUT hadde gjennomført en konsekvensutredning, der man påviste den store terrengslitasjen rundt de eksis­ terende gjerdene. Nå står det ca. 200 000 trykkimpreg­ nerte gjerdestolper rundt på vidda. Stolpene er impreg­ nert med kobber, krom og arsen og er så giftige at de klassifiseres som spesialavfall. Stokkene antas å ha en levetid på ca. 50 år, men hele tiden siger det noe ned i jordsmonnet. Andre forhold som virker sterkt inn i forhold til rein­ driften, er den store økningen man har hatt av barmarks­ kjøretøyer. Man ser spor i terrenget som vil kunne stå i atskillige tiår, og slitasjen bare øker, fordi tettheten av barmarkskjøretøyer har økt, ikke bare til kjøring i forbin­ delse med næringen, men også til rekreasjonskjøring. Det representerer i seg selv et betydelig problem med økt slitasje på Finnmarksvidda. Jeg har her vært inne på ulike forhold knyttet til miljø­ messige og næringsmessige sider ved reindriften. Men det er også en annen side jeg vil legge betydelig vekt på, og det er de sosiale sider knyttet til utøverne og deres fa­ milier. Jeg snakket for kort tid siden med Kjell Sæther fra Karasjok som var på besøk her i Stortinget, og som had­ de tatt turen nedover for å prøve å få snakke med ulike stortingsrepresentanter angående den sosiale nøden som man ser i hans egen hjemkommune Karasjok. Det han beskriver, er alarmerende. En rekke familier har ikke len­ ger et tilstrekkelig utkomme til å betale sine egne regnin­ ger. Han beskriver også en tilstand i skolen i Karasjok og i ulike miljøer i Karasjok der det oppstår innbyrdes kon­ flikter og til dels mobbing, bl.a. av elever, på grunn av fattigdom som utvikler seg i kjølvannet av dette. Det er konsekvenser hele Stortinget har et ansvar for å ta på al­ vor. Det sviktende næringsgrunnlaget fører til sosial nød for reindriftsutøverne og deres familier, mens bindingen til den samiske kulturbæreren gjør det vanskelig å bryte med forfedrenes tradisjoner og finne seg et annet utkom­ me. I den forbindelse vil jeg gjøre oppmerksom på en merknad som Sosialistisk Venstreparti fikk flertall for i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldingen i Stortinget i vår. Jeg ønsker å lese den merknaden i sin helhet. «Flertallet vil vise til at undersøkelser som er gjort i indre Finnmark, ... synliggjør tilsvarende levekårs­ problemer i dette området som i indre Oslo øst. Det er derfor etter flertallets syn viktig å rette en særlig opp­ merksomhet mot dette området, på linje med oppmerk­ somheten som meldinga retter mot indre Oslo øst. Til tross for levekårsproblemene har omstillingsre­ gionen hatt en positiv utvikling. Kommunene har satt i gang en serie tiltak lokalt. Videreføringen av omstil­ lingsprogrammet avsluttes inneværende år. Med de ut­ fordringene regionen står overfor, er det nettopp i åre­ ne som kommer at man etter flertallets syn har behov for å følge opp omstillingsarbeidet.» Og videre: «Dersom dette arbeidet skal lykkes, er man etter flertallets syn, avhengig av en forståelse for situasjo­ nen, og statlige tiltak i denne regionen må samordnes med de tiltak man søker å realisere lokalt.» Jeg og SV med meg registrerer at det ikke er bevilget penger for 2001 til videreføring av omstillingstiltakene, men at en skal bruke det ordinære virkemiddelapparatet. Det er klart at én ting er at man må sette inn aktive til­ tak i næringen for å få ned reintallet, og spesielt må rein­ tallet reduseres betydelig i Vest­Finnmark, og det forven­ ter jeg faktisk at statsråden kan bekrefte at man ønsker å gjøre. Men en annen sak er at man ikke kan lukke øynene for ringvirkningene av det. Det må være et mål at de stør­ ste utøverne i næringen får færre dyr. Situasjonen er på mange måte lik den man har sett innenfor fiskeriene, med store havgående trålere som fisker havet tomt, mens man har en kystfiskeflåte som ikke er en trussel i forhold til miljømessige konsekvenser, men som presses ut av næ­ ringen. Man kan sånn sett snakke om viddas fabrikktrålere. Det er klart at de grepene som må tas, må ta høyde for dette. Det betyr at det er ikke de minste utøverne, de som representerer det minste problemet rent økologisk, som skal rammes hardest og rammes først. Det er gjerne det som har skjedd når man gjennom omstilling har fått noen til å slutte i næringen; det er de minste utøverne som går ut, og de største utøverne som blir igjen, og så får man enda større flokker på færre hender, og så øker probleme­ ne fordi man har mindre grunnlag for å passe på den sto­ re flokken sin, tapstallene øker og slitasjen på vidda øker. Når statsråden nå skal besvare den interpellasjonen jeg har holdt, håper jeg han kan være konkret i forhold til de grepene som Regjeringen tenker seg å ta, og at dette ikke fortsatt bare skal være overlatt til partene i forhand­ linger. Jeg håper også at statsråden kan gi et klart signal i for­ hold til hvordan han mener at Sametinget har håndtert disse spørsmålene. Etter mitt syn har Sametinget vært altfor lite tydelig i forhold til hvordan de tenker seg å løse disse problemene, overfor den næringen som virke­ lig er den største samiske kulturbæreren, der man skulle forvente at Sametinget tydeliggjorde sin rolle i forhold til reindriften. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg deler på man­ ge måter interpellantens bekymring når det gjelder for­ holdene på Finnmarksvidda. Vi står overfor en situasjon med alvorlige konsekvenser for så vel naturgrunnlaget som for reindriftsnæringen. Som interpellanten framhe­ ver, er dette en utvikling som har pågått over lang tid. I 30. nov. -- Interp. fra repr. Ballo om at utmarksområder i Finnmark har vært utsatt for dramatisk slitasje mv. 2000 852 denne sammenheng kan det være på sin plass å se litt til­ bake. Utviklingen innen reindriften, i likhet med landbruket ellers, har i stor grad vært styrt av endringsprosesser i det øvrige samfunnet. Fra 1950­tallet og fram til i dag har reindriften endret seg fra en nomadisk livsform og en ar­ beidsintensiv næring basert på selvberging til en reindrift basert på teknologi og pengeøkonomi. Snøscooteren kom på siste halvdel av 1960­tallet og gjorde det mulig å kontrollere en større familieflokk med mindre arbeidsinnsats enn tidligere. Før snøscooterens inntreden måtte reintallet i familieflokkene avstemmes i forhold til den menneskelige arbeidskraft som kunne mo­ biliseres gjennom husholdsmedlemmene. Dette ble nå fullstendig omsnudd, og gir en del av forklaringen på reintallsveksten på 1970­ og 1980­tallet. Denne dramatiske veksten i reintallet førte til at man i 1989 nådde et nivå som man aldri tidligere hadde hatt. Også tallet på driftsenhetene hadde samme utvikling. Det var stor optimisme i næringen gjennom denne perioden, bl.a. stimulert av reindriftsavtalen fra 1976 og ny rein­ driftslov i 1978. Det var imidlertid liten forståelse for at denne ekspansjonen gikk på bekostning av framtidig bære­ evne og stabilitet for reindriften. I hovedsak kom denne uheldige veksten til å ramme Finnmark, mens områdene lenger sør gikk fri av ulike årsaker. Resultatet ser vi nå -- et reintall i fullstendig ubalanse med beitegrunnlaget, helt uakseptable reintap, en pro­ duktivitet som nærmer seg null, og en økonomi som er katastrofal for mange av de familiene som har basert sitt utkomme på reindriften. Stortinget har mange ganger debattert disse spørsmå­ lene. Fra skiftende regjeringers side har det vært tatt en rekke initiativ med sikte på å snu utviklingen. Ingen har så langt lyktes med dette. Vi skal selvfølgelig ikke redusere trykket når det gjel­ der å legge grunnlaget for en økologisk forsvarlig bruk av naturområdene i Finnmark. Regjeringen er svært opp­ tatt av disse spørsmålene. Ikke minst gjelder dette miljø­ vernministeren og meg selv som fagstatsråd for reindrif­ ten, dyrevernet og statens grunn i Finnmark. Vi er be­ kymret for miljøet, vi er bekymret for de dyrevernmessi­ ge sidene og vi er bekymret for de menneskene som har hele sitt livs­ og inntektsgrunnlag knyttet til reindriften. Hva skal vi så gjøre for å at dette ikke bare skal bli tomme ord? Norge er internasjonalt forpliktet til å ivareta hensynet til et biologisk mangfold. Biodiversitetskon­ vensjonen, som ble ratifisert av Norge i 1993, legger fø­ ringer for miljøvernmyndighetene, som kan følges opp med tiltak etter naturvernloven. Reindriften blir lett skyteskive når slike spørsmål drøftes. Det er flere som ferdes i disse områdene, og som setter spor etter seg. Skader etter bruk av motoriserte barmarkskjøretøyer på Finnmarksvidda må også tilskri­ ves andre enn reindriften. Her har bl.a. kommuner og lo­ kale miljøvernmyndigheter et ansvar for å sikre naturver­ diene mot ødeleggende ferdsel og virksomhet. Den viktigste utfordringen er etter mitt syn likevel å tilpasse reintallet til naturgrunnlaget. Selv om reindriften på mange måter er hardt prøvet, bl.a. gjennom økt rov­ dyrtrykk og press mot arealgrunnlaget fra andre bruker­ grupper, må ikke dette fjerne fokus fra reintallsspørsmålet og tilsløre det forhold interpellanten med all rett påpeker. Problemene som reindriften står overfor når det gjel­ der tap som følge av rovdyr og press mot arealgrunnla­ get, står selvsagt sentralt for Regjeringen, men det hører hjemme i en annen sammenheng enn denne. Som brukere av disse naturområdene må også nærin­ gen selv gjennom sin organisasjon ta et sterkere ansvar i forhold til den politikk og de strategier som må legges til grunn for forvaltningen av beiteressursene på Finn­ marksvidda. Det betyr også at næringen representert ved Norske Reindriftsamers Landsforbund må våge å arbeide med helheten og tenke alternativt. Dilemmaet med enkeltindividets frie bruk av begren­ sede fellesressurser er ikke spesielt for reindriften i Finn­ mark. Innen fiskeriene stod man overfor samme problem på slutten av 1980­tallet, men her er det nå alminnelig akseptert at det ikke er rom for en ukontrollert og uforut­ sigbar individualisme, og at det derfor må settes ramme­ betingelser for den enkelte. Gjennom hele 1990­tallet har tiltak for å tilpasse rein­ tallet til beiteressursene vært en viktig del av forhandlin­ gene om de årlige reindriftsavtalene og av Stortingets be­ handling av dem. De frivillige økonomiske tiltakene som reindriftsavtalen innebærer, har imidlertid vist seg å ha begrenset effekt. Under reindriftsforhandlingene for avtaleåret 1999­ 2000 ble partene enige om en protokoll med anvisning om konkrete tiltak for å redusere reintallet i Finnmark. Avtalen innebar at det gjennom fjorårets slaktesesong, altså 1999­2000, skulle gjennomføres en frivillig utslak­ ting basert på planer utarbeidet av de aktuelle reinbeite­ distriktene. Dersom de frivillige tiltakene ikke ble gjen­ nomført, skulle det settes inn lovbaserte tiltak gjennom den påfølgende slaktesesongen. Da det under reindriftsforhandlingene for avtaleåret 2000­2001 ble klart at denne overenskomst ikke ville bli fulgt opp, forutsatte statens forhandlingsutvalg at det skulle gis lovbaserte pålegg om utslakting i den slaktese­ songen vi nå er inne i. NRL meldte da at de ville bryte forhandlingene dersom man fra statens side var innstilt på å følge opp avtalen om å sette inn lovbaserte tiltak. NRL bad samtidig om å få drøfte situasjonen med regje­ ringen og med Sametinget. Denne prosessen er det gjort nærmere rede for i St.prp. nr. 65 for 1999­2000 om reindriftsavtalen 2000­ 2001. Den nye regjeringen som tiltrådte midt under for­ handlingene, måtte konstatere at det ikke var mulig å gjennomføre den lovpålagte utslakting med eventuell oppfølging gjennom tvangstiltak, slik det var avtalt et år tidligere, fordi både NRL og Sametinget gikk imot. På grunnlag av disse omstendighetene ble avtalepart­ ene enige om å trekke de forhold som berører reintalls­ reguleringer med hjemmel i reindriftsloven, ut av for­ handlingene. Dette følges nå opp gjennom et arbeid med å fastsette øvre reintall pr. distrikt og eventuelt også pr. driftsenhet i Finnmark. Det er områdestyrene og Rein­ 30. nov. -- Interp. fra repr. Ballo om at utmarksområder i Finnmark har vært utsatt for dramatisk slitasje mv. 2000 853 driftsstyret som etter lovens bestemmelser har myndighet til dette. Fra min og Regjeringens side gir vi full støtte til at vi på denne måten får fastsatt rammebetingelser for det enkelte distrikt og driftsenhet i Finnmark. Det er aktuelt å sette i verk upopulære tiltak fra myn­ dighetenes side. Slike tiltak er vanskelige å iverksette uten støtte fra andre aktører som naturlig bør ta et med­ ansvar. Jeg opplever imidlertid at disse, herunder Same­ tinget, viker tilbake når det kommer til stykket. Dette opplever jeg som sterkt beklagelig. En reduksjon av reintallet i de mest belastede distrikt vil ha konsekvenser for de fleste driftsenhetene. Derfor er det et siktemål at reindriftsavtalen framover skal gjø­ res til hovedvirkemiddelet for å bøte på de økonomiske problemene som en nødvendig regulering og tilpassing av reinbestanden skaper for dem som skal leve av rein­ driften. Det vil fra statens side være viktig i den kommende reindriftsavtalen å legge vekt på nettopp det interpellan­ ten også var inne på, at et lavere antall rein som får en større tilvekst, ikke behøver å bety en svekket økonomi dersom man greier å få en verdiskaping knyttet til hvert kilo, som er betydelig større enn det man greier å få ut av reinen i dag. Derfor er reindriften fra min side trukket med i verdiskapingsprogrammet for norsk matproduk­ sjon, og jeg tar sikte på at også reindriften skal bidra øko­ nomisk til verdiskapingsprogrammet for norsk matpro­ duksjon gjennom at man i årets reindriftsforhandlinger bør få en egen bevilgning også fra reindriftsavtalen inn imot verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Torny Pedersen (A): Representanten Olav Gunnar Ballo tar opp et alvorlig miljø­ og næringsproblem i sin interpellasjon. På 1960­tallet ble det gitt en omfattende oversikt over vegetasjons­ og beiteforhold for reinsdyr i Finnmark. Hovedkonklusjonene var at lavheiene i sørlige Finnmark var av stor mektighet med en tykkelse på 10­15 cm, som representanten Ballo sa. I løpet av 30 år er situasjonen blitt en helt annen. 50 pst. av beiteområdene er nedbeitet. Med denne utviklingen er vi kommet dit i dag at det has­ ter med å gjøre noe både på kort og lang sikt. Når vi vet at det finnes nesten 400 driftsenheter av tamrein i Finnmark, med et antall på rundt 130 000­ 140 000 beitende dyr, er ikke næringsgrunnlaget for alle disse lenger til stede. Her mener jeg det bør tas et felles ansvar. Vi må få en bedre balanse mellom antall rein og beitegrunnlaget. Ho­ vedansvaret ligger hos staten, men reindriftsnæringen selv må delta aktivt for å finne løsninger. Vi vet at for disse næringsutøverne er det ikke bare å kvitte seg med næringsgrunnlaget og starte med noe nytt. Hele sitt liv har disse menneskene drevet med reindriftsnæring -- det er deres livsverk. Det verste som skjer i slike situasjoner, er dyretrage­ diene. Utmagrede reinsdyr er lett bytte for rovdyr, og jeg mener at en av de tingene vi bør gjøre når det gjelder strakstiltak, er å begrense jervestammen i Finnmark. Jeg vil i den sammenhengen fremheve tiltaket med et statlig jegerkorps som ble vedtatt i revidert nasjonalbud­ sjett i juni i år, og som nå er kommet i gang i Finnmark. Hermann Sotkajervi, som er konstituert i stillingen, kjen­ ner Finnmarksvidda bedre enn noen annen, og da kan fel­ linger gjennomføres mer effektivt enn før, samtidig som denne personen kan være en koordinator mellom ledende myndigheter og reineierne. Men også ordninger med gjeting ser jeg på som vikti­ ge forebyggende tiltak. Dette ville også dempe konflikte­ ne mellom hageeiere og reineiere. Det er også andre uheldige slitasjer som Finnmarks­ vidda må tåle, og det er spesielt barmarkskjøring. Vi vet jo at barmarkskjøring kan gi skade på naturen for flere ti­ år. Også snøscooterkjøring på snøfattige områder gir ska­ der. Fylkesmannen i Finnmark har ved flere anledninger signalisert til Miljøverndepartementet behovet for at det må gjennomføres en totalkartlegging av kjøreskader og kjørespor på Finnmarksvidda. Dette er jeg helt enig i, og det bør komme i gang så fort som mulig. Vi kan ikke sitte stille og se på at den tidligere Finn­ marksvidda med alt sitt biotopiske mangfold til slutt blir en ørken uten muligheter for videre reindriftsnæring. Øystein Hedstrøm (Frp): Miljøskader og slitasjer på utmarksområdene i Finnmark har vært et kjent fenomen gjennom mange år, uten at skiftende regjeringer har tatt tak i problemene og presentert virkemidler som kan snu en svært negativ trend, noe som virkelig betyr noe i praksis. Forskere ved Norges geologiske undersøkelse har fastslått at reindriften er en større trussel mot vegetasjo­ nen i nordområdene enn utslippene fra Nikel. Nedbeiting forårsaket av rein har skadet over 70 pst. av økosystemet på Finnmarksvidda i større eller mindre grad, og en stor prosentuell andel av skadene vil være irreversible i et tidsrom på flere tiår, selv om det nå blir ryddet opp. Erosjonsprosessene som har startet på grunn av over­ beiting, kan ende med forørkning på Finnmarksvidda. Finske, russiske og norske forskere har arbeidet i felles­ skap med undersøkelser, og satellittbilder fra de siste 20 år viser helt tydelig at stadig større områder blir ødelagt. Når reinflokkene spiser opp eller tråkker ned vegetasjo­ nen over store områder, kan vind og regn vaske vekk jordsmonnet, og en ny vegetasjon får ikke feste. Dagens politikk overfor reindriftsnæringen fører til et miljøødeleggende kaos som Finnmark ikke er tjent med. Dette er en politikk som i stor grad interpellantens parti også har støttet opp om. Fremskrittspartiet mener tilskudds­ og reguleringsord­ ningene slik de f.eks. fremkommer i de årlige reindrifts­ avtaler, reindriftsloven og omstillingsprogram, har virket mot sin hensikt. Det er et kjent økonomisk fenomen: Sprøytes betydelige statssubsidier inn i en næring, får vi overproduksjon. Særordningene har bidratt til et betyde­ lig større antall yrkesutøvere enn næringsgrunnlaget skulle tilsi, med for mange dyr og nedbeitet natur som re­ 30. nov. -- Interp. fra repr. Ballo om at utmarksområder i Finnmark har vært utsatt for dramatisk slitasje mv. 2000 854 sultat. Det vi trenger, er å få gjennomført en politikk som kan gi helt nødvendige resultater, både når det gjelder hensynet til miljø og dyrevern og bedriftsøkonomiske kriterier. Nye planøkonomisk styrte tiltak vil neppe være mer virkningsfulle enn de tilskudds­ og reguleringsord­ ninger som har vært forsøkt tidligere. Skal sanksjoner i det hele tatt benyttes, skal de rettes mot det totale antall rein innenfor et gitt område, og ikke ta form av et øvre tak pr. driftsenhet, som vil fremelske små enheter med en svært sårbar økonomi. Fremskrittspartiet vil ha en overgang til et markedsba­ sert system. Vi må vekk fra mislykkede statsstyrte tiltak til et marked med reelle priser. Markedet vil gi svaret på hvor mange driftsenheter yrkesutøvere og rein det finnes plass for, og som kan sikre et forsvarlig økonomisk ut­ bytte på en bærekraftig måte for reindriftsfamilien. Ivar Kristiansen (H): Det er en prisverdig interpella­ sjon som tas opp her i dag. Når statsråden i sitt svar til Ballo bruker adjektiv som uakseptabel og katastrofal om situasjonen som har utvik­ let seg innenfor 90 pst. av det totale arealet i Finnmark som staten har ansvar for, så må varsellampene mer enn bare blinke, for det er ikke en ny situasjon som har blitt åpenbart i løpet av det siste året. Det har vært preket og pratet om denne situasjonen i det norske storting over flere år, og utviklingen i Finnmark innenfor reindriftsnæ­ ringen og den økologiske situasjonen har bare gått i verre og verre retning. La meg bare si som en innskutt biset­ ning til interpellanten at jeg for så vidt er enig i at de in­ stanser som sitter med det totale ansvar, ikke har vært presise nok. Det kan man kanskje heller ikke si om inter­ pellanten. Med henvisning til mangel på tiltak som skal gå på eksempelvis rovvilt, som vi ser tar ut opptil 75 pst. av enkelte flokker, så har vi i hvert fall økonomisk sett på dette området et problem som må løses på en eller annen måte. Man kan ikke bare henvise til at det er i de minste flokkene man må sette inn tiltak. Jeg tror robuste enheter også vil være en styrke når det gjelder stabilitet og utvikling. Det er jo den reneste fallitt når vi i de siste års rein­ driftsavtaler ser at man i forholdet mellom staten og NRL ikke makter å komme til enighet om spørsmål som går på det øvre reintall. Slik kan det ikke fortsette lenger. Stortinget bad i forbindelse med behandlingen av reindriftsavtalen om at det i fremtiden må kanaliseres større ressurser for å skaffe myndighetene lokalt større reindriftspolitisk ekspertise samt midler til overvåking og kontroll og eventuell nedslakting. Det skulle falle midt inn under det begrepet som statsråden henviste til: å ta i bruk upopulære tiltak om det måtte være nødvendig. Men det er også viktig at statsråden sørger for å få en skikkelig, ryddig og god dialog med de lokale utøverne og de lokal aktørene, også de lokale enhetene som sitter og har et ansvar for forvaltningen på Finnmarksvidda. Hvis man ikke oppnår denne dialogen, vil kursen bare fortsette slik den har utviklet seg hittil. Derfor håper jeg at statsråden nå tar et initiativ og sørger for at Stortinget får det man har bedt om, nemlig en evaluering av rein­ driftsforvaltningen i løpet av år 2000. H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt presidentplassen. Randi Karlstrøm (KrF): Det interpellanten tar opp, er en sak av meget stor betydning for Finnmark og for reindrifta. Men jeg må benytte anledningen til å komme med den kommentar at det omstillingsprogrammet vi hadde i Finnmark og i reindrifta, var et avviklingspro­ gram. Jeg syns vi bør ta innover oss den erkjennelsen at vi ikke brukte den anledningen til å gi motorhjelp til dem som ville modernisere reindrifta. Vi har forsømt oss ved ikke å fokusere mer på reindriftas andre verdier og mu­ ligheter enn kjøttråstoff. Kvinner som reindriftsforvaltere er blitt skjøvet ut av næringa i denne prosessen. Vi erfarer gang på gang at jenter faktisk ikke får anledning til å arve driftsenheten. På den måten taper denne næringa stadig nye muligheter. Lavbeite er en viktig del av den samiske kulturs mate­ rielle grunnlag. Det gjør denne saka tredobbelt alvorlig. Vi har ikke lyktes med nødvendig modernisering for å utnytte viddas ressurser. Jeg tror det er visse elementer også i reindriftskulturen og den tradisjonelle forvaltnin­ gen som vi må sette fokus på og kanskje modernisere, f.eks. begrepet «reinlykke», som er et veldig viktig be­ grep innenfor reindrifta. Det å ha «reinlykke» er å lykkes med å øke flokken til en storflokk. Vi må få en moderne anskuelse rundt reindrift, og jeg tror vi her spesielt finner foregangskvinner. Vi kan øke verdien på kjøttet ved å servere det i lavvoen, og mange kvinner har gjort det, men de stoppes av stivbeinte regler og av Næringsmiddeltilsynet. Det er heller ikke god nok forvaltningspraksis fra myndighetenes side i forhold til hvordan man skal tilrettelegge for inngjerding av temme­ de dyr. Når en går inn i disse sakene og ser på reindrifts­ utøvere som har prøvd å få til tilleggsnæringer i reindrif­ ta på en liten flokk, blir man overrasket over hvor kort produktutviklingen er kommet, og hvor lite hjelp det har vært gitt fra det offentlige med modernisering av tenk­ ningen rundt verdiskaping av reinkjøtt. Jeg ønsker denne debatten veldig velkommen, og at man har et høyt saklighetsnivå og kommer inn på et bedre spor med hensyn til å gjøre reindrifta til en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig næringsaktivitet. Mimmi Bæivi (A): Det er dokumentert at miljøet og dermed også naturgrunnlaget er i ubalanse på Finn­ marksvidda. Arbeiderpartiet tar ansvar for å være med på å sikre at denne ubalansen rettes opp. Mange i Finnmark er avhengig av at naturen kan gi grunnlag for deres næ­ ringer, men den er også avgjørende for trivselen. Reindriften er den viktigste næringen i dette området og samtidig en viktig tradisjonell samisk næring. Stortin­ get har gjennom flere vedtak sagt at målet om en bære­ kraftig reindrift på lang sikt er en forutsetning for økono­ misk bærekraft, og at reindriftsavtalen i den forbindelsen skal være et redskap for å oppnå dette. Men avtalen har for deler av Finnmark ikke vært et tilstrekkelig verktøy for en tilpassing av reintallet til de beiteressursene som finnes. 30. nov. -- Interp. fra repr. Ballo om at utmarksområder i Finnmark har vært utsatt for dramatisk slitasje mv. 2000 855 De store tapene og dermed redusert produksjon skaper i dag økonomiske og sosiale problemer for mange rein­ driftsfamilier i Finnmark. Beitemangel, harde vintre og økt rovviltbestand er hovedårsakene til dette. Arbeiderpartiet mener at den negative situasjonen må rettes opp med en innsats både fra det offentlige og -- ikke minst -- fra næringen selv. Misforholdet mellom reintall og ressursgrunnlag må gis høyeste prioritet fra myndighetenes side. Blant annet er det på lang sikt viktig at samisk ungdom får muligheter til kompetanseheving, som kan komme næringen til gode, f.eks. når det gjelder produktutvikling. Reindriftens interesser må ivaretas i sammenheng med arealspørsmål. Reindriftsforvaltnin­ gens virke og organisering må gjennomgås med sikte på å få en forvaltning som kan jobbe mer målrettet i forhold til den nasjonale reindriftspolitikken. Distriktsinndeling og reindriftsloven må gjennomgås. Media har vært med på å skape et bilde av en rein­ driftsnæring som driver rovdrift på naturressursene. Jeg er overbevist om at reindriftsutøverne etter beste evne prøver å hente sitt utkomme av det naturen gir, men ofte må gi tapt for natur­ og klimamessige variasjoner. Det kunne f.eks. vært interessant å få dokumentert om de mange atomprøvesprengningene på Novaja Semlja på 1960­tallet har hatt negativ innvirkning på naturen. I takt med den øvrige samfunnsutvikling har rein­ driftsnæringen tatt i bruk teknologiske hjelpemidler for å gjøre det kroppslige arbeidet lettere, bl.a. ved bruk av motoriserte kjøretøyer, bygging av gjeterhytter osv. Det­ te har selvsagt også bidratt til økt belastning på naturen og økte driftskostnader. En ensidig elendighetsbeskrivelse vil i lengden gi seg utslag i depresjon og passivitet i næringen. Det reindrifts­ næringen nå behøver, er positive tiltak og en håndsrek­ ning i en vanskelig situasjon. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har merket meg de uli­ ke innspillene, som jeg ser på som nyttige i diskusjonen. Jeg registrerer at både Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for større flokker. Det synliggjør på mange måter parallellen til fiskerinæringen, og Fremskrittspartiet går jo ekstremt langt. Mye av årsaken til utviklingen i dag er at man ikke har hatt et apparat som har sikret en sammenheng mellom beitegrunnlag og antall dyr. Men Fremskrittspartiets po­ litikk ville ført til at denne utviklingen hadde blitt enda verre, for det de ønsker, er en tut og kjør­holdning i for­ hold til næringen, der næringen får gjøre hva næringen vil. Så får man se om ikke det går bra. Det gjør det selv­ følgelig ikke, og det er nettopp Finnmarksvidda et ek­ sempel på. Jeg skal ikke plassere Ivar Kristiansen i sam­ me bås, for jeg synes han var mer nyansert, og jeg er fak­ tisk enig i en del av hans betraktninger. Men jeg er uenig når han tar til orde for at flokkene bør bli større, for jeg tror at mange kunne ha overlevd med mindre flokker, forutsatt at man hadde sikret et totalgrunnlag for beite. Som jeg var inne på i mitt første innlegg, viser det seg fra andre beiteområder, f.eks. i Trøndelag og Hedmark, og også i Sverige, at slaktevekten går vesentlig opp hvis beite­ grunnlaget er bedre, slik at man kan klare seg med færre dyr og likevel levere samme mengde, eller sågar større mengde, til slakt. Som Randi Karlstrøm var inne på, skal man være var for forhold i næringen, være var for den kulturen som er omkring den, og ha ydmykhet og respekt for den. Men vi må betrakte det som en næring, og det er viktig. Det er viktig at ikke utviklingen videre skjer bare på næringens egne premisser, for da går det galt, det blir den sterkes kamp mot den svake. Jeg synes at statsråden er rimelig klar i erkjennelsen av det problemet som dette represen­ terer. Det synes jeg er bra. Jeg synes også det er bra at han tar fatt i Sametingets håndtering av de spørsmålene til nå, for det har ikke vært noen god håndtering. Man må kunne forvente at et organ som nettopp skal ta vare på sa­ miske interesser, reise samiske spørsmål, kan gi klare svar, i hvert fall synliggjøre en opptatthet av disse spørs­ målene og ikke være så unnvikende som man har vært til nå. Det jeg nok savner fra statsråden, og som jeg håper han vil komme tilbake til med fornyet styrke, er noe om hva man nå har tenkt å foreta seg på tiltakssiden. Situa­ sjonen har eksistert helt siden 1970­tallet. Jeg kunne ha referert til en artikkel som stod så langt tilbake som i 1978 i bladet Reindriftsnytt, nr. 6, men tiden strekker ikke til til det. Men jeg vil peke på tre vesentlige tiltak som jeg og SV ønsker at man skal se på. Det ene er at man i Vest­Finnmark spesielt ser på en sterk reduksjon i reintallet. Det sa statsråden egentlig ingenting om. Det andre er forutgående tapsstøtte ut fra kalkulert risiko når det gjelder rovdyr, i stedet for at man erstatter når de fak­ tisk er tapt. Det vil stimulere til at man tar bedre vare på dyrene. (Presidenten klubber.) Det tredje er et forbud mot barmarkskjøring både til nyttebruk og rekreasjon. -- Det var ikke så verst, president, takk! Presidenten: Vi får si at overkjøring av taletiden ak­ septeres med de marginer som nå oppstod. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg håper at mitt svar til interpellanten gav inntrykk av at jeg ser svært al­ vorlig på den situasjonen vi er oppe i. Jeg synes det er viktig fra Stortingets talerstol å få understreket at dersom ingenting skjer, står vi på mange måter overfor en økolo­ gisk, næringsmessig, dyrevernsmessig og menneskelig sett svært alvorlig situasjon. Det som bekymrer meg, er det faktum at når jeg har møter med næringen og diskute­ rer hva som er virkeligheten, og insisterer på at dersom det nå ikke skjer noe med antallet rein, vil man for frem­ tiden risikere en varig ødeleggelse av beitegrunnlaget, så er min virkelighetsoppfatning på et helt annet plan enn den virkelighetsoppfatningen som næringen selv har. Det er ikke et beiteproblem, insisterer NRL, det er et rovdyr­ problem, det er et arealbrukproblem, og det har vært noen spesielle naturforhold som har ført til at beitene har «låst» seg. Men det er ikke et beiteproblem -- det er til­ strekkelige beiteressurser. Det er klart at denne salen og jeg kan selvfølgelig ta ansvar, og vi kan bruke lovverket til å skaffe oss virkemidler til først å fastsette et maksi­ 30. nov. -- Referat 2000 856 malt antall rein pr. distrikt, og så gå videre til å få et lov­ verk som gir oss anledning til å fastsette et maksimalt an­ tall rein pr. driftsenhet. Jeg tror det er den eneste måten å sikre at man får en nedgang i antall rein på. Men vi vet altså at næringen selv, representert ved Norske Reindrift­ samers Landsforbund og Sametinget, er uenig i det. Da står vi overfor et stort spørsmål som gjør at jeg faktisk til en viss grad føler meg handlingslammet. Det er greit nok at Stortinget vedtar den type lover, men vi vil veldig fort komme opp i et dilemma og stå overfor spørsmålet om vi vil og om vi evner å sette inn nødvendige grep for å opp­ fylle den loven vi da vedtar, mot Sametingets vilje og mot næringens vilje. I ytterste konsekvens tror jeg de fleste vil se for seg hva det kan være snakk om. Det er et dilemma og en problemstilling som gjør at dette etter min mening er en ytterst vanskelig sak, som jeg derfor har satt pris på å få anledning til å drøfte med Stortinget her i dag. Men det gir også en beskrivelse av at dette må vi virkelig gå mye lenger inn i enn det vi har fått anled­ ning til gjennom denne interpellasjonsdebatten. Presidenten: Dermed er sak nr. 3 ferdigbehandlet. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget går da til votering. I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­ get lyder: «Dokument nr. 8:26 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Finn Kristian Marthinsen om tillegg til lov om sosiale tjenester § 6, slik at behandling av spilleavhengige blir hjemlet i lovverket -- avvises.» Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme for­ slag til tiltak som kan begrense spilleavhengighet og sik­ re et godt behandlingstilbud for spilleavhengige. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 105 mot 22 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.29.03) Presidenten: I sak nr. 3 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. S a k n r . 4 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 12.30.