28. nov. -- Finansdebatt 2000 695 Møte tirsdag den 28. november kl. 10 President: H a n s J . R ø s j o r d e D a g s o r d e n : Sakene på gårsdagens kart (nr. 21) Presidenten: Fra representanten John Dale foreligger søknad om permisjon i tiden fra og med 29. november til og med 1. desember for å delta på seminar i regi av NATO­parlamentarikerforsamlingen i Genova. Denne søknaden behandles straks og innvilges. -- Det anses vedtatt. Første vararepresentant fra Hordaland fylke, Bjørg Hope Galtung, er for tiden utenlands og av den grunn forhindret fra å møte på Stortinget. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Andre vararepresentant for Hordaland fylke, Magnar Lussand, innkalles for å møte i permisjonstiden. 2. Magnar Lussand innvelges i Lagtinget for den tid han møter for representanten John Dale. Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 2 Finansministerens redegjørelse i Stortingets møte 4. ok­ tober 2000 om stats­ og nasjonalbudsjettet for 2001 s a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2001 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­ trygden for 2001 (Budsjett­innst. S. nr. I (2000­2001), jf. St.meld. nr. 1 (2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­11 (2000­2001)) s a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den kom­ munale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntekts­ året 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommu­ ner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 2001 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 1 (2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5, 10 og 11 (2000­2001)) s a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representantene Kenneth Svendsen, Christopher Stens­ aker, Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvikling av systemet med produktavgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer (kullsyreavgiften) (Innst. S. nr. 45 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:81 (1999­2000)) s a k n r . 6 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representant Hallgeir H. Langeland om å vurdere ut­ videlse av prinsippet i lov om fritaking for militærtjeneste slik at det gis mulighet til å overføre skatt til fredsskapende arbeid (Innst. S. nr. 44 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:85 (1999­2000)) s a k n r . 7 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representantene Øystein Hedstrøm, Per Erik Monsen, Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om at innførselskvotene av reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m., harmoniseres med EUs regler (Innst. S. nr. 38 (2000­ 2001), jf. Dokument nr. 8:10 (2000­2001)) s a k n r . 8 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representantene Kristin Halvorsen, Inge Myrvoll, Olav Gunnar Ballo, Øystein Djupedal og Ågot Valle om å ta ut spørsmålet om auksjon av laks­ og ørretkonsesjoner av behandlingen av statsbudsjettet 2001 (Innst. S. nr. 37 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:22 (2000­2001)) Statsminister Jens Stoltenberg: Arbeiderpartiregje­ ringens forslag til statsbudsjett var kjennetegnet ved tre hovedmål. Det ene var å styrke våre felles velferdsord­ ninger og bygge ut velferdssamfunnet. Det andre var å bidra til mer rettferdig fordeling. Og det tredje var å sikre norske arbeidsplasser og trygge folks personlige økono­ mi. Når det gjelder det første målet, er det grunnen til at vi foreslo tidenes satsing på norske kommuner, at vi foreslo økte bevilgninger til sykehusene slik at vi neste år kan behandle flere pasienter enn noen gang før, og at vi fore­ slo økte bevilgninger til å ruste opp kreftomsorgen, ruste opp psykiatrien og kjøpe nytt utstyr til norske sykehus. Det er årsaken til at vi tar et nytt skritt i tidenes opprust­ ning av norsk eldreomsorg, bl.a. ved å sikre alle som øn­ sker det, et tilbud om enerom, det er årsaken til at vi be­ vilger mer penger til å bygge flere barnehager og øker driftstilskuddene slik at en barnehageplass også kan bli litt billigere, og det er årsaken til at skolene får økte be­ vilgninger, bl.a. for å finansiere et historisk nødvendig løft av lærernes lønninger. Vi ønsket mer rettferdig fordeling. Derfor foreslo vi en innføring av skatt på aksjeutbytte, og derfor foreslo vi for annet år på rad en lettelse i vanlige arbeidsinntekter, vanlige lønnsinntekter, på om lag 1 milliard kr. Vi ville trygge norske arbeidsplasser og trygge folks personlige økonomi. Vi ville redusere faren for nye renteøkninger. Derfor foreslo vi et ansvarlig budsjett, et budsjett som ikke øker presset i norsk økonomi. Jeg er glad for at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om en budsjettavtale som sikrer disse tre hovedmålene: mer satsing på våre felles velferdsordnin­ 28. nov. -- Finansdebatt 2000 696 ger, trygging av velferdssamfunnet og mer rettferdig for­ deling -- at de som har mye, skal bidra mer, og at de som har lite skal få lettelser, og at det hele kan skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer, slik at vi reduserer faren for ytterligere økning av rentene og trygger norske ar­ beidsplasser. Det er alltid usikkerhet om hvordan det går med rente­ ne. Det henger bl.a. sammen med forhold utenfor Stortin­ get makt, forhold utenfor vårt eget land, rentene i andre land og utviklingen i de internasjonale penge­ og valuta­ markedene. Likevel er det verdt å merke seg at noen av dem som følger de norske rentene nærmest, har rost statsbudsjettet. Sjeføkonom Inge Furre i Pareto uttalte til Dagsavisen den 20. november: «Hvis renta stiger neste år, skyldes det ikke stats­ budsjettet. Du kan si det slik at politikerne denne gang har gjort jobben sin med tanke på renteutviklingen.» Analysesjef Marius Lømo i Christiania Markets sier: «Politikerne overrasket markedet med å komme i havn med et nøytralt budsjett.» Det er alltid usikkert hvordan renten utvikler seg, den avhenger av oljepris og forhold som ligger utenfor Stor­ tingets kontroll, men analysesjefen sier likevel videre: «Vi har ment en stund at det er behov for flere rente­ økninger, men vi er jo langt mindre sikre på det nå, særlig i lys av budsjettavtalen.» Det er altså slik at det nå er økte sjanser for at vi har fått stanset økningen av rentene, og at vi etter hvert kan se reduserte renter som et resultat av at Stortinget vil vedta et ansvarlig statsbudsjett. Jeg mener det er grunn til å gi sentrumspartiene honnør for at de har bidratt til å ta ansvar, bidratt til å finne løsninger og bidratt til å vedta et budsjett som gjør at vi kan trygge norske arbeidsplasser og etter hvert bidra til å få rentene ned. Dette er en avtale som begge parter stiller seg bak. Det er ikke slik det var da det ble inngått budsjettforlik for 1998 og 1999, da Fremskrittspartiet og Høyre bare subsidiært støttet regjeringen Bondeviks budsjettforslag og egentlig ikke stilte seg fullt og helt bak den økonomis­ ke politikken. Nå har sentrum og Arbeiderpartiet to år på rad fullt og helt inngått budsjettforlik, Arbeiderpartiet ved å støtte fullt ut den avtalen vi ble enige om for årets budsjett, og sentrumspartiene ved å stille seg bak den av­ talen vi er enige om for neste års budsjett. Og da får vi med en gang igjen debatten om hvem som er vinner og hvem som er taper. Er det sentrum eller Arbeiderpartiet som har tapt eller vunnet på budsjettavtalen? Det tror jeg for det første er en debatt som velgerne ikke er spesielt opptatt av. For det andre er det slik at det er lett å se at sentrum har fått gjennomslag for viktige ting i budsjett­ avtalen, men det er også lett å se at Arbeiderpartiet har sikret sine hovedprioriteringer: mer satsing på felles­ skapsløsningene våre, utbygging av våre felles velferds­ ordninger, mer rettferdig fordeling og ansvarlige økono­ miske rammer som reduserer faren for økte renter. Og det er ikke slik at det behøver å være noen motsetning mellom det at sentrum har fått gjennomslag for ting som er viktige for sentrumspartiene, og at Arbeiderpartiet har sikret det som var våre hovedmål med budsjettet. For det er simpelthen slik at i dette stortinget er det et flertall for mer satsing på våre felles velferdsordninger, for styrking av kommuneøkonomien, for styrking av den offentlige sektor som en viktig del av vårt velferdssamfunn. Det er et flertall for en politikk som skal bidra til mer rettferdig fordeling, og det er et flertall for at vi skal ha ansvarlige, økonomiske rammer, ikke sette over styr det vi har opp­ nådd i norsk økonomi. Og det er det flertallet som nå er tatt i bruk, og som har sikret et budsjett som er godt for landet, som er godt for velferden og godt for dem som er opptatt av norske arbeidsplasser og av å unngå ytterligere renteøkninger. Derfor er den egentlige vinneren når det gjelder årets budsjettavtale norsk økonomi, norske ar­ beidsplasser, norske bedrifter og alle som er opptatt av at vi bygger ut velferden på en ansvarlig måte i dette landet. Her er vinneren, og det er grunn til å gratulere og gi hon­ nør til dem som har forhandlet fram avtalen, for det var uttrykk for å ta ansvar, vilje til å finne løsninger til beste for landet og til beste for alle dem som er avhengig av at vi vedtar gode statsbudsjetter. Når vi sammenlikner budsjettavtalen med de alternati­ ve statsbudsjettene som er lagt fram av høyrepartiene her i Stortinget, Høyre og Fremskrittspartiet, ser vi at avstan­ den er stor mellom budsjettavtalens hovedbudskap og det budskapet som ligger i høyrepartienes alternative bud­ sjettforslag. Det er faktisk slik at begge høyrepartiene -- Høyre og Fremskrittspartiet -- velger å kutte på nettopp de områdene som sentrum og Arbeiderpartiet gjennom to budsjettforlik to år på rad har valgt å prioritere. Man kut­ ter når det gjelder bevilgninger til kommunene, man kut­ ter når det gjelder distriktene, man kutter når det gjelder bistanden til den fattigste del av verden. Dette gjør man for å finansiere lettelser i skatten til dem som har mest fra før -- man bidrar til økte forskjeller, ikke mindre forskjeller. Ett område hvor vi ser det, er sykelønnsordningen. Der foreslår både Fremskrittspartiet og Høyre kutt som er langt mer dramatiske enn de forslag som nå håndteres i oppfølgingen av innstillingen fra Sandman­utvalget. Fremskrittspartiet foreslår to karensdager, deretter 80 pst. sykelønn resten av fraværsperioden. Høyre fore­ slår 50 pst. ytelse de tre første dagene, deretter 90 pst. Det er kalde tall, men det handler om menneskers hver­ dag, om hvordan syke mennesker skal ha det i landet vårt. Hvis vi f.eks. tar utgangspunkt i gjennomsnittlig fravær for en kvinnelig industriarbeider, innebærer Fremskrittspartiets forslag at hun vil få inntektene sine redusert med i gjennomsnitt 7 700 kr pr. år. Høyres for­ slag innebærer en reduksjon på 5 500 kr. Hvis man skulle være så uheldig å være syk et helt år -- og det er det man­ ge mennesker som er: kreftsyke, trafikkskadde og andre med alvorlige lidelser -- innebærer Fremskrittspartiets forslag et tap på nesten 50 000 kr pr. år -- 49 000 kr. Høyres forslag innebærer 25 000 kr i tapt inntekt for syke mennesker i Norge. Det er usosiale kutt på viktige felles velferdsordninger. Og det sier litt om hvor stor av­ standen nå er mellom høyrepartiene og det opplegget som er funnet i skjæringspunktet mellom sentrum og Ar­ beiderpartiet, fordi det er denne type kutt som finansierer 28. nov. -- Finansdebatt 2000 697 skattelettelsene til høyrepartiene, og det er etter vår vurdering usosiale kutt. Vi er glad for at det er flertall for et budsjett som slår ring om våre felles velferdsordninger og bygger dem vi­ dere ut, som bidrar til rettferdig fordeling, og som gjør det innenfor ansvarlige økonomiske rammer, og vi er glad for at sentrum og Arbeiderpartiet har tatt det flertal­ let i bruk nettopp for å trygge en slik politikk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Carl I. Hagen (Frp): Statsministeren var i sitt inn­ legg sterkt inne på den foreliggende budsjettavtale mel­ lom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, at det var annet år på rad at disse fire partier har inngått en helhetlig avta­ le, og hvor det ikke foreligger noen såkalte primærbud­ sjetter, bortsett fra Regjeringens forslag. Statsministeren har også i andre sammenhenger gitt uttrykk for at han ser det som formålstjenlig at landet et­ ter hvert får en flertallsregjering, og han har på vegne av Arbeiderpartiet åpnet for å delta i en slik flertallsregje­ ring. Hittil har statsministeren sagt at dette ikke er mulig fordi sentrum har sagt at de skal være et selvstendig re­ gjeringsalternativ. Jeg vil gjerne spørre statsministeren om det er slik at han for Arbeiderpartiets del synes det nå ville være for­ målstjenlig å innlede drøftelser mellom disse partier -- som altså fullt ut står sammen om den økonomiske poli­ tikken -- med sikte på å danne en slik flertallsregjering. Er det utelukkende den negative holdningen fra sen­ trumspartiene som er årsaken til at man ikke tok det na­ turlige skritt og satte i gang forhandlinger om å finne et grunnlag for en flertallsregjering av Arbeiderpartiet og de tre sentrumspartiene? Med andre ord: Ligger ansvaret for at slike oppfølgende drøftelser ikke er igangsatt, ute­ lukkende hos sentrum, hos de tre sentrumspartiene? Sy­ nes han ikke det ville være naturlig, når han oser av sam­ arbeidsvilje overfor disse partier, å invitere til drøftelser for å danne en flertallsregjering som han selv understre­ ker landet ville ha godt av, for å få forutsigbar styring? Hva er det som gjør at statsministeren ikke tar de nød­ vendige initiativ for å prøve å bidra til en flertallsregje­ ring? Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er glad for at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet for annet år på rad har greid å bli enige om en helhetlig budsjettavtale, der vi tar ansvaret for norsk økonomi og tar ansvaret for å byg­ ge ut våre felles velferdsordninger og ikke minst finansi­ ere det å bevilge mer penger til mange gode formål. Det er to og et halvt år siden Arbeiderpartiet gjorde det klart at vi også var åpne for å innlede mer forplikten­ de samarbeid, også i regjering med partier i sentrum. Vi har full respekt for at sentrumspartiene har gjort det klart at de i hvert fall i inneværende stortingsperiode ikke ønsker å drøfte et slikt samarbeid, men ønsker å være et selvstendig regjeringsalternativ. Det respekterer vi og fø­ ler at det ikke er noe grunnlag nå for å gå videre med de initiativene fra Arbeiderpartiets side, ikke minst fordi Arbeiderpartiet jo etter vår vurdering har et utmerket al­ ternativ til regjeringssamarbeid med sentrumspartiene, og det er å fortsette i regjering alene. Mindretallsarbei­ derpartiregjering er noe vi har hatt i mange år, det har faktisk vært tilfellet med alle arbeiderpartiregjeringer si­ den 1961, og Arbeiderpartiet er selvsagt også innstilt på å kunne fortsette i en ren mindretallsarbeiderpartiregjering etter neste stortingsvalg. Det nye er at vi har åpnet for at vi også kan se på og vurdere et alternativ der vi har for­ pliktende samarbeid med ett eller flere partier i sentrum for å gi landet en flertallsregjering. Vi tror det er viktig at partier er villige til å samarbeide på tross av forskjeller, fordi det er viktig at landet styres, gis mest mulig forut­ sigbar styring, og derfor må partier som står for litt ulik politikk, være villige til å samarbeide. Og vi tror at Ar­ beiderpartiet og sentrum har mye felles og derfor kan gi grunnlag for god styring av landet. Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er enig med stats­ ministeren i at det har blitt en god budsjettavtale, men det er jo litt påfallende hvor sterkt Arbeiderpartiets talere un­ derstreker det, når vi vet hvor mye denne avtalen har for­ andret på arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag. Det må jo ha betydd at det har vært ganske dårlig, og det var det faktisk på opptil flere punkter, bl.a. i behandlingen av frivillige organisasjoner som mange oppfattet som et slag i ansiktet istedenfor en oppmuntring til det frivillige ar­ beidet som gjøres. Nå har statsministeren sagt at han er veldig sterkt for slikt frivillig arbeid, og da håper vi det gir seg uttrykk også når Regjeringen skal legge fram en vurdering av momsreformens virkning på denne sektor. I statsministerens første år som politiker var han sær­ lig kjent for sitt sterke miljøengasjement. Det har blek­ net, og han leder nå en regjering som har kommet i kolli­ sjon med hele miljøbevegelsen, ikke minst på grunn av sitt kjør for å bygge forurensende gasskraftverk. Etter sammenbruddet av klimakonferansen i Haag er det desto farligere å kjøre denne linjen -- når en nå ikke har fått enighet om et internasjonalt avtaleverk som kunne fange opp noe av den forurensning disse gasskraftverk vil skape. I de senere år har Stoltenberg særlig markert seg med en positiv næringslivsprofil. Da var det desto mer over­ raskende at Stoltenberg ledet en regjering som la fram kanskje det mest bedriftsfiendtlige budsjettforslag noen regjering har presentert -- i den grad at næringslivsledere nå sier at de savner Gro som leder av en arbeiderpartire­ gjering -- med en konjunkturavgift som i realiteten var en økning av arbeidsgiveravgiften, elavgift på industrien, innskjerping av delingsmodell og aksjerabatter, som sær­ lig rammer små og mellomstore bedrifter. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Er det en slik næringslivsprofil han ønsker å stå for? Er det en slik næ­ ringslivspolitikk Arbeiderpartiet ønsker å føre? Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg mener at Regje­ ringens opprinnelige forslag til statsbudsjett er bedre enn den budsjettavtalen som nå er inngått. Men jeg mener li­ kevel at den budsjettavtalen som nå er inngått, gir landet et godt budsjett, og det er fordi utgangspunktet var så 28. nov. -- Finansdebatt 2000 698 glimrende at selv justeringer av det gjør at vi fortsatt har et godt budsjett. Om det er endret på mye eller lite, er veldig avhengig av hvordan man regner, og jeg vet egentlig ikke hvor in­ teressant den øvelsen er. Når det gjelder budsjettets ut­ giftsside, hva vi bevilger til ulike formål, så har vi endret på om lag 1,5 milliarder kr. Det er en helt normal juste­ ring av budsjettets utgiftsside og er innenfor rammer som selvsagt er akseptable for Regjeringen, spesielt fordi hver eneste krone i økte bevilgninger til gode formål er blitt dekket inn med reduksjoner i andre bevilgninger og i noen grad også økte inntekter. Da er det helt uproblema­ tisk for oss å gjennomføre de justeringene på utgiftssiden som er gjennomført. Når det gjelder inntektssiden, er det slik at der legger man sammen litt ulike ting. Man summerer ting over to år og sammenlikner med hva man tidligere har gjort i ett år. Vi snakker her om endringer både i 2001 og 2002 når det gjelder investeringsavgiften. Det andre vi gjør, er at vi summerer ting som handler om momsreformen. Det var ikke Arbeiderpartiets forslag at vi skulle ha halvert matmoms, finansiert med 1 pst. økt generell momssats, men det betyr at man går i null i forhold til statsbudsjet­ tet, og derfor kunne vi også akseptere det. Så fikk sentrumspartiene gjennomslag for at vi skulle fjerne den generelle konjunkturavgiften, som vi mente var et treffsikkert virkemiddel for å dempe presset i norsk økonomi. Det er erstattet med kraftig innstramning i det som kalles avskrivningsreglene for norske bedrifter, en særskilt konjunkturavgift for næringsbygg og enkelte økte avgifter. Vi var villig til å godta de tre skatteøkning­ ene som erstatning for konjunkturavgiften, men jeg me­ ner fortsatt at konjunkturavgiften hadde vært et renere og ryddigere virkemiddel for å dempe presset i norsk øko­ nomi. Det avgjørende er likevel at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet tar ansvar for å dempe presset, slik at vi holder kostnader og renter nede. Det er ikke minst viktig for norske bedrifter. Jan Petersen (H): Jeg er uten videre helt enig med Bondevik i hans bekymring for Arbeiderpartiets næ­ ringsprofil -- det var meget kraftige økninger Arbeider­ partiet foreslo. Det er derfor synd at forliket fortsatt inne­ bærer en betydelig forverring for næringslivet i forhold til de regler som gjelder i inneværende år, og det er synd at byrden veltes over på enkeltmennesker istedenfor at man forsøker å begrense statens utgifter. Mitt spørsmål til statsministeren går langs de samme linjer. I revidert nasjonalbudsjett sa Regjeringen i vår en del fornuftige ting, bl.a. følgende: «Mulighetene til å øke skatte­ og avgiftinntektene er begrenset i årene som kommer. Skatte­ og avgiftsni­ vået i Norge er allerede høyt sammenliknet med andre land.» Videre skrev Regjeringen: «Likeså gjør den økende internasjonaliseringen det vanskelig for Norge å ha vesentlig høyere skatter på kapital­ og arbeidsinntekter enn våre naboland.» Det betyr at Regjeringen forstod at Norge ikke kunne være et skattepolitisk annerledesland -- de forstod det i teorien. Men så slår de altså til med tidenes høyeste øk­ ninger. Så er spørsmålet: Hva er det som egentlig har skjedd? Ja, hva er det som har skjedd annet enn opprøret i Arbeiderpartiet? Statsministeren følte behov for å vise at han nå var en skikkelig sosialdemokrat, og så slo han altså til med de høyeste skatte­ og avgiftsøkningene i manns minne. Og som om ikke dette er ille nok: Dette forliket skyver en byrde på 10 milliarder kr inn i 2002 som må dekkes inn, samtidig med at en av forlikspartner­ ne, Kristelig Folkeparti, sier at de forventer lettelser for enkeltmennesker. Hvis vi da skal ha et nullsumspill i 2002 også, vil vi altså få betydelige skatteøkninger. Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Når vil han i praksis ta konsekvensen av sin teoretiske forståelse av at Norge ikke kan være et skattepolitisk annerledesland? Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg tror ikke det er noen trøst for representanten Petersen, men jeg har alltid vært en fullgod sosialdemokrat og er fortsatt det. Når det gjelder spørsmålet om skatt, tror jeg vi må ta utgangspunkt i følgende: Norsk økonomi preges nå av press. Det betyr at det er høye renter, det betyr at vi har en pris­ og kostnadsvekst som er klart høyere enn våre naboland, det betyr at vi har utlån fra bankene som er kraftigere enn på mange år, og det betyr at vi har sett en vekst i privat forbruk og i boligpriser som har vært krafti­ gere enn på mange år. Da er det behov for å bremse. Og vi kan enten bremse gjennom bare å stramme inn på of­ fentlige utgifter, bevilgninger til gode og viktige vel­ ferdsordninger, eller vi kan si at vi gjør en kombinasjon av dels å stramme noe inn i forhold til de offentlige utgif­ tene til våre felles velferdsordninger, og dels å stramme noe inn også i den private delen av økonomien. Vi har valgt den noe kombinasjonen, fordi vi mener at norsk økonomi er så sterk og det private forbruket så høyt at man tåler at også noe av oppbremsingen skjer i den private delen av økonomien. Derfor har vi foreslått de skattetiltak­ ene som vi har gjort. Og det er av hensyn til norske bedrifter, for alternativet ville vært å gå til oljefondet og hente pengene og be om enda sterkere renteøkning, enda sterkere prisstigning, noe som virkelig hadde vært alvorlig for norske bedrifter. Det hadde vært å gjenta de feilene som man f.eks. gjorde under Willoch­regjeringen på 1980­tallet, da man satte norsk økonomi over styr fordi man ikke var i stand til å stramme inn i tide. Vi tar ansvar for å stramme inn og får ros fra mange fagøkonomer nettopp for det, men bruker også budsjettets inntektsside. Når det så gjelder Høyres bekymring for enkeltmen­ nesket, vil jeg si at alle de syke i Norge er også enkelt­ mennesker. Og det å frata et sykt menneske som er syk­ meldt ett år på grunn av kreft eller andre alvorlige syk­ dommer, 25 000 kr -- for en gjennomsnittlig lønnsmotta­ ker -- er ikke å vise respekt for enkeltmennesket, det er å rasere viktige velferdsordninger. Odd Roger Enoksen (Sp): Det er interessant å lytte til statsministerens beskrivelse av budsjettforliket og den 28. nov. -- Finansdebatt 2000 699 tilfredshet han tilkjennegir. Vi setter selvfølgelig pris på at også statsministeren er fornøyd med det forliket som er inngått. Men det er et faktum at når det gjelder moms­ reformen, er det foretatt store endringer i det opplegget som Regjeringen har foreslått. Den generelle momssat­ sen er økt med 1 pst., matmomsen er halvvert, Stortinget har nå sagt nei til moms på reiseliv og persontransport. I tillegg er konjunkturavgiften som Regjeringen fore­ slo, fjernet i budsjettet. Det foreligger avtale om at in­ vesteringsavgiften skal fjernes, og delingsmodellen skal fjernes i den skattepakken som skal legges fram til neste år. Vi snakker altså her om historiske omveltninger i ett enkelt budsjett. Og den tilfredshet som statsministeren uttrykker, står da i grell kontrast til det den forrige stats­ ministeren fra Arbeiderpartiet, Thorbjørn Jagland, sa i 1997, da han brukte uttrykket «kvalmende» om økningen av minstepensjonen med 1 000 kr i måneden. Gjentatte ganger sa Thorbjørn Jagland den gang -- riktignok i et forsøk på å bortforklare sine 36,9 pst. -- at han ikke kunne ta ansvar for landets økonomi med en slik opposisjon. Dette mer som en observasjon i forhold til den tilfredshet som nå blir uttrykt i forbindelse med historiske omvelt­ ninger på et budsjett. Det jeg imidlertid har lyst til å spørre statsministeren om, er det han var inne på som går på sykelønnsordnin­ gen. Jeg er helt enig med statsministeren i at det er for­ skrekkelige forslag som er fremmet både fra Høyres og Fremskrittspartiets side. Jeg har trodd at vi har stått sammen om å slå ring om sykelønnsordningen. Men jeg hørte at statsministeren nå i sitt innlegg sa at de forslag til endringer som Høyre og Fremskrittspartiet har foreslått i dette budsjettet, er langt mer dramatiske tiltak enn det som nå håndteres i oppfølgingen av Sandman­utvalget. Betyr det at Regjeringen har til hensikt å komme med endringer i sykelønnsordningen? Statsminister Jens Stoltenberg: Det er helt riktig som representanten Enoksen sier, at jeg er meget fornøyd med budsjettavtalen. Ellers hadde vi heller ikke anbefalt den. Det var krevende forhandlinger, fordi vi stilte strenge krav om at hovedinnretningen i forhold til ansvarlige rammer, satsing på våre felles velferdsordninger, rett­ ferdig fordeling, inklusive aksjeskatten, måtte på plass. Til gjengjeld fikk sentrum gjennomslag for viktige krav fra sentrums side, f.eks. viktige endringer i momsre­ formen. Det er helt åpenbart at det er et område der sentrum, og ikke minst Senterpartiet, fikk gjennomslag for et gammelt krav som de tidligere ikke har fått gjennomslag for, og som ikke var Arbeiderpartiets opprinnelige forslag, nemlig å halvere matmomsen, men å finansiere det gjennom ett prosentpoengs økning i den generelle momssatsen. Det betyr ganske mye billigere mat, og så betyr det litt høyere pris på alle andre varer. Og det er greit for oss, men det var altså ikke vårt opp­ rinnelig forslag. Det er riktig at det involverer ganske mange milliarder i flytting, men det går i null, og det er ganske avgjørende i forhold til rammene i det totale statsbudsjettet. Så er det også riktig at vi fikk erstattet en del av våre skattetiltak. Jeg fastholder at den generelle konjunkturav­ giften er bedre enn de tiltakene som nå er kommet med kraftige innskjerpinger i avskrivningsreglene for bedrif­ tene, med en særskilt investeringsavgift for byggenærin­ gen og for enkelte andre avgifter. Men vi mener alt i alt at det altså er akseptable endringer, selv om våre forslag i utgangspunktet var best. Det avgjørende er at man tar an­ svar for å dekke økte utgifter på statsbudsjettet, og det er vi veldig fornøyd med. Når det gjelder Sandman­utvalget, var mitt poeng at de forslagene som Høyre og Fremskrittspartiet fremmer, representerer brudd på hele den tenkningen som ligger i Sandman­utvalget, nemlig å forsøke å få til enighet og forsøke å få til justeringer som ikke går dramatisk utover arbeidstakernes rettigheter. Høyres og Fremskrittsparti­ ets forslag er uansett helt uakseptable, men det er også et tilleggsproblem at de kommer midt i prosessen med Sandman­utvalgets innstilling. Den er nå på høring, og vi skal komme med våre konklusjoner etter høringen. Kristin Halvorsen (SV): Denne samlingen i sentrum fører jo til en slags polarisering også i norsk politikk. Jeg er helt enig med statsministeren i at det på den ene siden er en veldig klar høyreprofil både på Høyre og Frem­ skrittspartiet i fordelingspolitikken, men på den andre si­ den er det altså nå sånn at det er ett parti som setter styr­ king av fellesgodene, mer rettferdig fordeling og en skik­ kelig miljøomlegging konsekvent på dagsordenen. Og spørsmålet framover blir jo: Hvem skal påvirke sentrum mest? Dette statsbudsjettet er jo laget i en slags bensinrus el­ ler fremskrittspartirus, med Fremskrittspartiet den gan­ gen turnende høyt på meningsmålingene -- vi kan jo håpe at det endrer seg, og det gjør det nok -- men det betyr jo at Arbeiderpartiet allerede i utgangspunktet hadde laget et budsjett der man brukte 2,5 milliarder kr på å sette ned bensinprisene istedenfor å gjøre noe med kollektivtrafik­ ken, og de har fått hallelujarop fra sentrumspartiene når det gjelder det. Det betyr altså at i mulighetenes land går man motsatt vei av det som er nødvendig i miljøpolitikken, både når det gjelder transportsektoren og når det gjelder et eventu­ elt gasskraftverk på Skogn. Hvis man istedenfor hadde brukt de 2,5 milliardene til å satse på at det fantes et skik­ kelig alternativ til privatbilen i sentrale strøk, kunne man snudd den dårlige miljøutviklingen. Nå har klimafor­ handlingene i Haag brutt sammen. Jeg tror at folk begyn­ ner å lure på om det kanskje ikke er større ting på gang her i verden enn en krone på bensinprisen, når det er skogbrannfarevarsler i Nord­Norge i november, når lakse­ eggene tørker ut på Vestlandet i november, og når det regner på Østlandet og Sørlandet i november. Det tror jeg har gitt folk noe å tenke på. Når vil Regjeringen og Ar­ beiderpartiet gå inn for en omlegging av miljøpolitikken som tar framtidens utfordringer på alvor? Statsminister Jens Stoltenberg: Statsbudsjettet inne­ holder også viktige tiltak i forhold til satsing på miljø, 28. nov. -- Finansdebatt 2000 700 bl.a. ved at vi satser vesentlig mer på forskning, utvikling av ny teknologi bl.a. for å kunne rense CO 2 ­utslipp fra innenlandsk bruk av gass og så til kraftproduksjon. Jeg er helt sikker på at før eller siden vil vi få til teknologi som gjør at det er mulig å ta i bruk gass i Norge på en miljø­ vennlig måte med små eller ingen utslipp av CO 2 . Og uansett vil det være slik at dersom det bygges gasskraft­ verk i Norge, vil de innordnes i våre internasjonale kli­ maforpliktelser, være i overensstemmelse med Kyoto­ avtalen og dermed bidra til å redusere de totale utslippe­ ne av klimagasser. De vil ikke være med på å øke de to­ tale utslippene. Enten må utslippene ned i Norge, eller så må de gå ned i våre naboland gjennom de mekanismene som er hjemlet i Kyoto­avtalen, og som vi nå må satse alt på at det blir internasjonal enighet om oppfølgingen av, gjennom oppfølgingen av møtet som strandet i Haag i helgen. Vi har bl.a. også varslet at vi kommer med en stor­ tingsmelding til våren om oppfølging av de tiltak som er varslet for å redusere og begrense de norske utslippene av klimagasser, bl.a. i forhold til å lage et nasjonalt sys­ tem for utslippskvoter, noe vi mener er et effektivt og godt virkemiddel for å få ned utslippene og for å gjøre det lønnsomt å utvikle ny og mer miljøvennlig teknologi. Så det er tiltak som er kommet i statsbudsjettet, og det vil komme ytterligere tiltak etter hvert. Når det gjelder bensinprisen, er det vel det å si at der ble avgiftene redusert fordi økningen i råoljeprisen gjor­ de at det ble etter hvert etter vår vurdering urimelig høye bensinpriser i Norge. Derfor ble de avgiftene justert noe ned. Men det er vel fortsatt slik at vi har blant verdens høyeste bensinpriser, så jeg tror ikke at det skal være noe stort problem i forhold til de som kjører bil i Norge. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Carl I. Hagen (Frp): Statsministeren sa på nytt nå at Regjeringen er bekymret for pris­ og kostnadsveksten i Norge -- prisveksten går jeg ut fra, når det gjelder både bedrifter og vanlige mennesker, kostnadsveksten når det gjelder næringslivet. Og han sa at han også var engstelig for det høye rentenivået som som regel fra sentralbank­ ens side er begrunnet nettopp i pris­ og kostnadsveksten. Vi i Fremskrittspartiet er hjertens enig med statsministe­ ren i dette. Men i stedet for som Regjeringen og budsjett­ forliket å forverre situasjonen, gjør vi noe for å forbedre den. Når det gjelder prisene her i Norge som ikke er impor­ terte, er det selvsagt helt avgjørende hvorledes lønnsut­ viklingen er, og hvorledes skatter og avgifter utvikles. Og det merkverdige er at statsministeren nå nettopp sa at når råoljeprisen gikk opp, kunne man sette ned bensinav­ giften noe for at det ikke skulle bli for urimelig. Hvorfor er da ikke de øvrige partier i forliket i stand til å se at når det gjelder prisutviklingen i Norge, kan faktisk Stortinget gjøre noe med den i form av å redusere avgifter? Hvis man er engstelig for at prisene går opp, forbedrer det da situasjonen at man øker momsen med 1 pst.? Selvsagt ikke! Forbedrer det situasjonen at man unnlater å gjøre noe med avgiftene, slik man tidligere har lovet? Selvsagt ikke! Det man kan gjøre noe med når det gjelder prisene, er å få til avgiftsreduksjoner som virker direkte inn på prisdannelsen. De utregninger Statistisk sentralbyrå har gjort for vår gruppe, viser da også at Regjeringens opplegg for den økonomiske politikken ville medført en prisvekst neste år på rundt 2,9 pst., mens det alternativet Fremskrittspar­ tiet har lagt frem, og som bygger på skatte­ og avgiftslet­ telser, ville ført til en prisnedgang på 2,1 pst. Det er altså en forskjell mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet på nærmere 5 pst. i Fremskrittspartiets favør når det gjelder utviklingen i prisene. Det betyr at folk flest ville fått bedre kjøpekraft, fått mer for sine inntekter når de skal kjøpe varer og tjenester. Det ser forlikspartnerne, Arbeider­ partiet og sentrumspartiene, negativt på. Det skjønner ikke vi i Fremskrittspartiet. Vi har den litt enfoldige tro at vi er i denne sal for å gjøre ting som gjør at det blir bedre for vanlige folk, for folk flest i dette land, også økonomisk. Og en prisned­ gang, en prisforskjell i vår favør på 5 pst., ville gjøre at folk flest fikk bedre råd. Det er jo ikke gjort noen endrin­ ger f.eks. som følge av merverdiavgiftsøkningen for de svakest stilte, kanskje spesielt minstepensjonistene. De får ingen kompensasjon for den prisøkningen som følger direkte av forliket. Det var prisene. Vi har altså gjennom vårt opplegg fått til en langt bedre prisutvikling enn Regjeringen og forliks­ partiene. Når det gjelder kostnadsveksten for bedriftene, som man også er redd for, skulle man tro, når statsministeren er så opptatt av det, at det fra Regjeringens side gjorde seg utslag i at man gjorde noe for å senke kostnadsvek­ sten for bedriftene i dette land. I stedet foreslo Regjerin­ gen konkret halvannen prosent økning på alle lønnsutbe­ talinger, altså en ytterligere kostnadsvekst for bedriftene. Det er egentlig intet som har vært foreslått fra Regjerin­ gens side som reduserer kostnadsveksten, som statsmi­ nisteren later som han er bekymret over. Det er nettopp å gjøre noe med kostnadene som da burde vært nødvendig. Det er klart at jeg skal også akseptere at det er en forbed­ ring at man har fått økte utgifter i skattenivået i form av fjerning eller reduksjon i avskrivningssatsene, i forhold til den direkte virkningen som ville vært på kostnads­ siden, som Regjeringen foreslo. Men jeg vil hevde at Regjeringens argumentasjon og Regjeringens praktiske politikk ikke har noe med hverandre å gjøre. Tvert om, den uttalte bekymring for kostnadsveksten gjør seg altså utslag i forslag som forverrer kostnadsveksten. Og så sier statsministeren at han også er bekymret for virkningen på rentene. Han gjentar i dag det som han vel også sa som forlikspartner for regjeringen Bondevik i fjor, at det er viktig å holde renteutviklingen nede av hen­ syn til de mange som har lån. Resultatet av det som han og regjeringen Bondevik gjorde i fjor, er altså fire rente­ økninger i løpet av året. Nå er renten kommet så høyt at det vel er sannsynlig at den ikke vil gå noe særlig høyere nå. Men han har i hvert fall demonstrert tidligere at 28. nov. -- Finansdebatt 2000 701 hovedtesene i den økonomiske tenkningen som Regjerin­ gen og forlikspartnerne står bak, medfører renteøkning istedenfor stabilisering eller nedgang. Og vi vet at alle renteøkningene den siste tiden er begrunnet i pris­ og kostnadsveksten. Som jeg allerede har vist til, har altså Regjeringen ført en politikk som nettopp medfører økte priser og økte kostnader. Skal man få til en rentened­ gang, må man jo få ned prisene og kostnadsveksten. Det ligger i Fremskrittspartiets budsjett en nedgang både i pris­ og kostnadsveksten, fordi vi gir betydelige skatte­ og avgiftslettelser. Og så sier statsministeren gang på gang at vi ikke må bruke av det enorme overskuddet som staten har i sin økonomi, til beste for bedrifter og det norske folk. Her er vi i Fremskrittspartiet på full kollisjonskurs med forliks­ partnerne. Når staten får uventede ekstraordinære inntek­ ter, synes vi utfordringen bør være: Hvorledes kan dette tilflyte det norske folk, folk flest, slik at de får en bedre hverdag, selvsagt uten at vi på noen måte skal ødelegge norsk økonomi? Vi har laget et balansert budsjett. Vi har helt klart brukt en del av disse merinntektene, men det er til beste for befolkningen. Jeg skulle ønske at også Re­ gjeringen og forlikspartiene kunne begynne å se litt på den utfordringen det norske samfunn står overfor. Når vi får langt bedre økonomi, hvorledes kan vi organisere det­ te til beste for befolkningen? Regjeringen er også opptatt av hensynet til dem som er syke, men går imot å få behandlingskapasitet i utlan­ det, går imot å øke bevilgningene slik at sykehusene for fullt kan utnytte den kapasiteten som de ellers kunne ha utnyttet med ytterligere midler. Det må da være bedre at syke mennesker får den nødvendige behandling, får de nødvendige operasjoner, slik at de kan komme tilbake på jobb istedenfor å gå sykemeldt. Og vi har sagt at hvis det var slik som statsministeren og regjeringspartiet og forlikspartnerne hevder, at man ikke kan bruke mer penger i norsk økonomi, burde vi i alle fall etter hvert få tilslutning til å kunne kjøpe mer va­ rer og tjenester i utlandet, til beste for folk flest og utvik­ lingen av det norske samfunn og de tjenestene som det offentlige skal stå for finansieringen av. Vi er glad for at alle partier, bortsett fra Arbeiderparti­ et, i hovedsak sluttet seg til denne tenkningen gjennom vedtakelsen av 1 milliard kr til å kjøpe behandlingskapa­ sitet i utlandet. Da har de åpnet for prinsippet. Da håper vi at vi i senere runder kanskje får tilslutning til at vi kan kjøpe utstyr til våre forskningsinstitutter, IKT­utstyr til våre skoler, biler til politiet, helikopter til vår rednings­ tjeneste og til politiet, det nødvendige forsvarsutstyr og utstyr til våre sykehus, slik at de eventuelt begrensede mannskapsressurser kan arbeide med topp moderne ut­ styr istedenfor til dels foreldet utstyr. Vi syns det er rart at Regjeringen og forlikspartiene oppfører seg som om Norge har økonomiske vanske­ ligheter istedenfor nettopp å se at den gode økonomien vår kan brukes til at folk flest i dette land får det bedre. Vi har i Fremskrittspartiet lagt frem et slikt bud­ sjett, og det er leit at vi i denne omgang ikke får flertall for det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A): Når Fremskrittspartiet og Carl I. Hagens økonomiske teorier skal nedfelles i et for­ slag til statsbudsjett, oppstår det på en rekke områder brist. Et av hovedbudskapene fra Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen er jo at vi har god råd. Derfor er også Fremskrittspartiet rause, og i sitt økonomiske opplegg for neste år lover de ikke mindre enn 40 milliarder kr i skat­ te­ og avgiftslettelser. Det Carl I. Hagen i sitt innlegg for et øyeblikk siden ikke sa et eneste ord om, var på hvilken måte dette skal betales. Hvem skal være med og betale denne regningen? Ikke ett ord sa representanten Hagen om at dette skal be­ tales bl.a. gjennom store kutt i sykelønnsordningen, gjen­ nom kutt i distriktstiltak, gjennom kutt i landbruksstøtte, gjennom kutt i bistand. Resonnementene fra representanten Hagen bygger som sagt ofte på at vi er så rike, så hvorfor ikke la folket få skattelette. Men representanten Hagen er også raus på andre enn statens vegne. Fremskrittspartiet er også svært rause på kommunenes vegne, for de skatteløftene som Fremskrittspartiet i sitt økonomiske opplegg gir, er fak­ tisk å love bort store deler av kommunenes inntekter, inntekter som skal brukes til helse og omsorg, til en bedre eldreomsorg, som Fremskrittspartiet er svært opp­ tatt av. De løftene Fremskrittspartiet har gitt vedrørende skatt, innebærer så langt det er mulig å se, et skattetap, et inntektstap, for norske kommuner på 6 milliarder kr. 6 milliarder kr av de pengene kommunene skal bruke til helse og til eldreomsorg, har Carl I. Hagen lovt bort. Og det er ikke mulig å se i finansinnstillingen at Fremskritts­ partiet på noen måte har kompensert for dette; verken gjennom å endre skattøren eller på noen annen måte sik­ rer de at kommunene får disse inntektene tilbake. Så det kunne være interessant å høre hvordan repre­ sentanten Hagen forklarer dette bortfallet av inntekter i kommunene. Hvordan skal så kommunene finansiere en bedre helse og en bedre eldreomsorg? Carl I. Hagen (Frp): Jeg skulle ønske Arbeiderparti­ et kunne bestemme seg. Enten får de sterkt kritisere oss fordi vi kutter altfor mye, og kutter og kutter og kutter, eller de får kritisere oss for at vi er rause med bruk av oljepenger. Men nå gjør de altså begge deler, og det henger ikke noe særlig på greip. Det er riktig at vi vil ha en dramatisk omlegging av landbrukspolitikken. Hvorfor skal vi, når det er mangel på arbeidskraft, bruke altfor mange mennesker i den sek­ toren? Vi følger opp det som Regjeringen selv sier, vi må bruke ressursene, menneskene, der de er nødvendig, og vi har overfull sysselsetting i landbruket. Det vet alle. Selv Senterpartiet innrømmer at vi kunne produsere like mye mat med en tredjedel så mange årsverk som i dag. Når det gjelder kommunene og kommuneøkonomien generelt, styrker vi kommunesektoren med opp mot 6 milliarder kr, fordi kommunene også har utgifter ved at de må kjøpe varer og tjenester. Statistisk sentralbyrå har 28. nov. -- Finansdebatt 2000 702 regnet ut at prisene vil være 5 pst. lavere i forhold til Re­ gjeringens forslag. Da får kommunene mer for pengene. Det samme gjelder utviklingen når det gjelder kostnade­ ne ved fremtidige lønnsoppgjør. Våre skattelettelser medfører at de ikke får så høye rammer, uten at det går ut over de enkelte. Så vi har jo styrket kommunesektoren som sådan. Så jeg skjønner ærlig talt ikke Arbeiderparti­ ets kritikk. Ser de ikke denne sammenhengen, at når pri­ sene går ned, får man også mer i kommunene? Alt dette står i innstillingen. I tillegg vet Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet har fremmet mange forslag om at eldreomsorgen, helsevese­ net og utdanningssektoren skal finansieres direkte fra staten etter en innsatsbasert finansieringstenkning -- som vi delvis har fått ved sykehusene. Vi styrker kommunenes økonomi, istedenfor det Arbeiderpartiet vet at de forteller eventyrhistorier om. Einar Steensnæs (KrF): Det blir gjerne noe litt ritu­ elt over replikkordskiftene i finansdebatten etter innlegg fra Fremskrittspartiet. Det skyldes to hovedgrep hvor Fremskrittspartiet skiller seg ut fra alle andre partier. For det første: De har råd til å bruke mye mer av olje­ pengene våre til ulike formål som i og for seg er gode og formålstjenlige og ønskelige. Men det Hagen og Frem­ skrittspartiet ikke forteller, er at dette overforbruket av oljepenger på 18 milliarder kr vil slå ut i forhold til ren­ ten og må betales av lavinntektsgruppene, de med midle­ re inntekter, av næringslivet og andre som har gjeld og er avhengig av et gunstig kredittmarked. Det andre er at Fremskrittspartiet for å få nødvendig skattelette kutter på viktige områder som næringsliv, i forhold til bistand, til distrikt og miljø. Jeg har lagt til grunn at Fremskrittspartiet som et av de største partiene i landet -- faktisk det største på noen me­ ningsmålinger -- har hatt et seriøst grunnlag for de kutte­ ne de gjør. Men jeg må si at jeg ble skremt i går da Frem­ skrittspartiets finanspolitiske talsperson, Siv Jensen, i en replikk til utviklingsministeren forklarte hvorfor Frem­ skrittspartiet kan kutte så betydelig i bistanden. Hun sa følgende: «... stadig flere rapporter, skrevet av mennesker som har gått inn og undersøkt forholdene»...«viser at den måten man i hovedsak yter bistand på fra norsk side, ikke virker.» Dette er feil. Tvert imot har rapporter både fra Verdens­ banken og fra OECD vist at effekten av norsk bistand faktisk er på topp og har bidratt til en god utvikling i de landene som har fått hjelp. Jeg vil oppfordre Carl I. Hagen til å legge på bordet de rapporter som dokumente­ rer Siv Jensens påstand. Er det kanskje det gamle utred­ ningsinstituttet til Fremskrittspartiet som har fremkom­ met med slike rapporter? Carl I. Hagen (Frp): Herr Steensnæs sier at det er noe rituelt over replikkordskiftene etter Fremskrittsparti­ ets talsmenn -- eller kanskje det bare gjaldt meg, det fikk jeg ingen klarhet i. Men det må i tilfelle skyldes dem som stiller spørsmål. Det er jo de som stiller spørsmål i et re­ plikkordskifte, som i tilfelle styrer hva man skal snakke om, ikke den som holder et hovedinnlegg. Så da sier det litt om de øvrige partier og ikke noe særlig om oss. Så vil jeg gjerne understreke at man snakker som om vi bruker av oljeformuen. Regjeringen har selv sagt i na­ sjonalbudsjettet at hvis man regner med 4 pst. avkast­ ning, så har man 73 milliarder kr til rådighet. Vi har brukt langt mindre enn 73 milliarder kr. Vi har også styr­ ket oljeformuen og styrket overføringene til oljefondet betydelig. Men i motsetning til Arbeiderpartiet og sen­ trumspartiene synes vi at det norske folk skal få nyte godt av at vi har en god økonomi. Med den tenkningen og de teoriene som kommer fra Arbeiderpartiet og Kriste­ lig Folkeparti, vil man jo aldri noen gang bruke noe av disse enorme inntektene som vi mener tilhører folk flest, ikke bare politikerne. Alle de argumenter man bruker ak­ kurat nå, vil man selvsagt også kunne bruke i fremtiden. Jeg har mange ganger kommet med utfordringen: Hvilke omstendigheter skal til for at det norske folk skal kunne få nyte mer godt av at vi får mye inntekter? Ellers sa Steensnæs en mengde ting som er galt. Han sa til og med at vi hadde forverret situasjonen for næ­ ringslivet -- når vi har senket kostnadene og senket prise­ ne for næringslivet og gått inn for en dieselpris og en bensinpris på mellom 6,50 kr og 7 kr! Vi har på alle om­ råder gitt lettelser og forbedringer for næringslivet. Når det gjelder de øvrige tingene, har vi svart på dem mange, mange ganger tidligere. Børge Brende (H): Carl I. Hagen forsvarer fortsatt sine 40 milliarder kr i skatte­ og avgiftslettelser og bruk av 19 milliarder kr ekstra av oljepengene med at den økte prisstigningen dette fører til, bare løses ved å sette ned avgiftene. Problemet er at Hagen tror at det er mulig å få inflasjonen varig ned ved å redusere noen avgifter. Der tar han faktisk også feil. Men å forklare dette for Hagen er en stor oppgave. Eller som en redaktør skrev: Noen enkel oppgave er det ikke å forklare hvorfor eplene faller til jorden, for folk som tror at tyngdekraften virker oppover. Hagen kan selvsagt gjennom sine avgiftsnedsettelser få til et lite prisfall -- et skifte, som det heter i det av Hagen forhatte økonomspråket. Kuttes alle avgiftene med 10 pst., vil prisene falle ned på et lavere nivå, men inflasjonen, prisstigningen, vil fortsette og etter hvert øke. Nivå og stigning er to forskjellige ting. Så vrient er det -- og så enkelt. Det er imidlertid ikke mitt hovedpoeng nå. Jeg er der­ imot også opptatt av at Fremskrittspartiet, selv i en situa­ sjon der de vil bruke langt mer av oljepengene, fortsatt vil kutte nærmere en halv milliard kr i bevilgningene til utdanning og forskning. Mitt spørsmål til representanten Hagen blir derfor: Er han enig med meg når jeg sier at Fremskrittspartiets budsjett for 2001 viser at utdanning og forskning er et lavt prioritert område for Fremskritts­ partiet når man ikke engang vil opprettholde Regjerin­ gens magre rammer til utdanning og forskning, samtidig som man plusser på budsjettet i milliardklassen? Carl I. Hagen har hevdet at det er altfor mange lærere i grunnskolen, og han vil tilbake til gammeldags under­ 28. nov. -- Finansdebatt 2000 703 visning med én lærer ved kateteret. Er det kanskje for å følge opp dette utspillet til Hagen at Fremskrittspartiet nå kutter en halv milliard kroner i skole­ og utdanningsbud­ sjettet? L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­ dentplassen. Carl I. Hagen (Frp): Jeg glemte et svar til hr. Steensnæs, som også mente at det er fare for økt rente­ oppgang med vårt budsjett. Jeg vil igjen utfordre noen til å forklare hvorledes man kan forvente en økt rente når vi reduserer kostnadsveksten og prisveksten relativt drama­ tisk. Etter alt som tidligere er sagt, skulle vi nemlig da forvente en nedgang i renten. Så sier Børge Brende at Fremskrittspartiets formann fortsatt forsvarer 40 milliarder kr i skatte­ og avgiftslet­ telser. Trodde Børge Brende at jeg ikke skulle forsvare det budsjettforslaget som vi har fremlagt for noen få da­ ger siden? Selvsagt forsvarer jeg det -- fordi det er riktig. Og selvsagt forsvarer jeg å bruke mer av oljeinntektene, fordi vi altså har den grunnleggende holdning at disse i utgangspunktet tilhører folket i dette land, og at folk bør få bedre tjenester og bedre økonomi. Der er det en grunn­ leggende forskjell. Vi ser dette som penger som tilhører befolkningen, mens andre synes å se det som penger som liksom skal tilhøre politikerne og byråkratene i Finansde­ partementet. Jeg tar det med knusende ro hvis det skal være en de­ batt hvor folk flest hører etter. Det skulle vært meg en fornøyelse å høre Børge Brende forklare vanlige folk på gata hvorfor prisene skal øke når man setter ned avgifte­ ne, for det var det han sa. Han sa at økte priser kommer av reduserte skatter og avgifter. Den debatten skal bli festlig! Kan Børge Brende og andre som står for dette, fortelle oss: Hvilken mekanisme i økonomien er det som får prisene til å gå opp når man setter ned avgiftene? Og hvilke mekanismer er det som får kostnadene i bedriftene til å gå opp når man setter ned skattene? Ingen har egent­ lig vært i nærheten av engang å forsøke å forklare det for folk flest. Odd Roger Enoksen (Sp): Det kunne kanskje være på sin plass å minne både representanten Carl I. Hagen og andre om at SSB i sitt tilsvar til vurderingene av Fremskrittspartiets budsjettforslag har funnet det nød­ vendig å presisere at man ikke har vurdert realismen i forutsetningene for de analysene man har foretatt. For å blande meg litt bort i replikkordskiftet mellom Carl I. Hagen og Hill­Marta Solberg i stad: Det er ikke riktig at Fremskrittspartiet styrker kommuneøkonomien. Dersom man ser bort fra virkningene av personskattelet­ telsen, er påstanden så noenlunde riktig. Man oppretthol­ der nivået på kommuneøkonomien dersom man ser bort fra virkningene av personskattelettelsen. Tar man hensyn til det og kommunesektorens inntektsbortfall som følge av at skatter og avgifter reduseres med 40 milliarder kr, er Hill­Marta Solbergs påstand rett: Kommunene vil tape ca. 6 milliarder kr. Så hevder altså Carl I. Hagen at det vil føre til økt handlefrihet på grunn av lavere kostnader og lavere lønnsvekst og alt som vil følge av reduserte skatter og avgifter. Jo, men jeg har vitterlig i andre sammenhenger hørt Carl I. Hagen hevde at nå har arbeidstakerne for­ handlingsstyrke. Vi har et stramt arbeidsmarked med sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Da må arbeidstaker­ ne bruke den forhandlingsstyrken de har, til å få opp løn­ ningene, og for en gangs skyld er det arbeidstakerne som sitter i en slik forhandlingsposisjon. Lavere skatter og avgifter vil føre til økt forbruk og til økt behov for nyansatte i kommunene. Hvis man får økte rammer, slik som Fremskrittspartiet legger til grunn, vil det være rom for å ansette flere, og altså bli enda større lønnskrav, hvis man følger Carl I. Hagens og Frem­ skrittspartiets forslag, og dermed økte kostnader over lang tid. Det er nettopp denne realismen i forutsetningene i Carl I. Hagens forslag som SSB bl.a. har funnet det nødvendig å ta forbehold om. På de sekundene jeg har igjen: I går var vi i et replikk­ ordskifte innom situasjonen i Os kommune, og jeg vil gjerne gjenta mitt spørsmål fra i går, fordi forslaget om å selge eiendeler for å finansiere drift kom fortere enn jeg hadde tenkt meg. (Presidenten klubber.) I dag foreslår Fremskrittspartiet i Os å selge to skoler for å finansiere sydenturer til sine pensjonister. Er det sånn Fremskritts­ partiet har tenkt å drive sin politikk framover? Presidenten: Presidenten må be om at taletida blir re­ spektert. Carl I. Hagen (Frp): Jeg synes det ville vært naturlig at man førte budsjettforhandlingene i Os kommune i Os kommune. Hvis man skulle begynne å føre en budsjett­ debatt om Os kommunes økonomi her i Stortinget, kunne man kanskje ta en anledning hvor ordføreren i Os møtte som representant. Men jeg kan si noe generelt om formuesforvaltning og formuesbruk. Vi kan ikke begripe at kommuner skal ha store utgifter til renter og avdrag på gjeld når de sitter på store formuer som ikke gir tilstrekkelig avkastning. Det må da være bedre fra tid til annen å selge eiendommer og eiendeler og aksjer som gir dårlig avkastning, slik at man kan nedbetale sin gjeld og dermed redusere de faste ut­ gifter på kommunebudsjettene i form av renter og av­ drag. Det er fornuftig bruk av en formue, istedenfor den ufornuftige, hvor man har kommunens midler plassert passivt uten å få noen særlig avkastning. Vi har et helt annet utgangspunkt enn Senterpartiet. Vi tenker at det som det offentlige står for og eier, egent­ lig tilhører befolkningen. Det sa jo tidligere også statsmi­ nisteren -- han sa at Statoil tilhører folket. Han sa faktisk også en gang, tror jeg, at Telenor tilhører folket. Allike­ vel vil han selge Telenor til dem som allerede er de reelle eiere. Han kunne heller delt ut noen av aksjene til de reel­ le eierne, istedenfor å kreve betaling to ganger. Vi har ikke, slik som hr. Enoksen later til å tro -- eller i hvert fall vil innbille noen -- rørt kommunenes skatteinn­ 28. nov. -- Finansdebatt 2000 704 tekter. Vi har ikke rørt dem i det hele tatt. Vi har en netto styrking av kommunesektoren, som jeg har nevnt, etter helhetsvurderinger. Det ligger ikke noen forutsetninger som Statistisk sentralbyrå behøver å vurdere, i våre skat­ te­ og avgiftsforslag. Vi har åpent innrømmet at vi har fi­ nansiert en del av dette ved bruk av oljeinntekter. Men vi styrker fremdeles oljefondet vesentlig. Tom Thoresen (A): Carl I. Hagen har et yndlingsut­ trykk når han snakker om økonomi. Han snakker om «til beste for befolkningen», hvilket antakelig implisitt må bety at vi som har et annet syn, bruker pengene til beste for noen andre. Det er med skam å melde neppe slik at alle vi andre er mest opptatt av enten oss selv eller byrå­ kratene i Finansdepartementet, slik Hagen antyder. Men når Hagen er så skråsikker på å bruke penger «til beste for befolkningen», får han kanskje på en litt mer over­ siktlig måte fjerne en del av de store usikkerhetene vi an­ dre står igjen med når det gjelder å bruke penger til beste for befolkningen. Er det f.eks. slik at det er de årlige overskuddene i oljesektoren som skal bestemme vel­ ferdsnivået i det norske samfunnet, eller er det slik at vi innenfor en helhetlig og langsiktig økonomi skal trygge alle de velferdsgodene vi har? Er det slik at Hagen etter hvert kan svare på det skattespørsmålet som nå er stilt av flere talere? Mye kan tyde på at ved ikke å korrigere skattøren i kommunene betyr Fremskrittspartiets skatte­ opplegg at kommuneøkonomien blir svekket med 6 milliarder kr. Her nytter det ikke å komme med en slags dynamisk oppfatning om at Fremskrittspartiets to­ tale økonomiske politikk skal føre til en prisreduksjon, slik at kommunene tjener dette på annet hold. Her er det skattereglene som vil avgjøre hva kommunene får av økonomi framover. Carl I. Hagen (Frp): Jeg får prøve en gang til og håpe at Tom Thoresen denne gang hører etter. De skatteendringene som vi har fremmet forslag om, vil selvsagt påvirke også lønnsutviklingen. Jeg går ut fra at Tom Thoresen er vel kjent med at under de store tariff­ forhandlinger er det kjøpekraft som er det toneangivende tema. Det er klart at når man skal regne ut hvorledes man skal gå frem med krav, vil skattenivået, som avgjør hvor mye man får netto utbetalt, være en viktig faktor for kjøpe­ kraftutviklingen. Vårt forslag medfører at man får styrket situasjonen for bedriftene i den forstand at når det er et lavere skattenivå, kan man få den samme kjøpekraftut­ viklingen med lavere krav til lønninger. Derav har man en innvirkning på kostnadsveksten og prisene. Det sam­ me gjelder avgiftene. Det går også inn på lønnsoppgjør­ ene og virkningen der for bedriftene. Så til kommuneøkonomien: Vi vil fastholde at de be­ regningene som foreligger detaljert i innstillingen, viser at når kostnadsveksten for store arbeidsgivere synker som følge av våre skatteforslag, og prisene synker som følge av avgiftsforslagene for kommunene, får kommu­ nene økt kjøpekraft for de samme kronene som de hadde tidligere. Her er virkningene så store at vi kan foreta noen reduksjoner i bruttooverføringene til kommunene slik at de samtidig kommer netto totalt sett bedre ut. Så er det riktig at vi hevder at vår politikk er mer til beste for befolkningen og folk flest enn de øvrige parti­ ers. Jeg skal ikke trekke i tvil at det er det kanskje andre også ønsker, men det virker bare ikke slik i praksis. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Kjell Magne Bondevik (KrF): Statsministeren sier at vi har fått «En god budsjettavtale». Det kan jeg være enig i. Men dette er et budsjettforlik hvor vi har flyttet historisk mye. Ut fra den positive omtalen av budsjettfor­ liket både fra representanter i fagbevegelsen og fra Arbeiderpartiet syntes vel heller ikke Arbeiderpartiet at Regjeringens forslag var særlig godt. Det har vært en krevende oppgave å endre så mye på budsjettet at det fikk en god profil. Men når vi oppnådde dette, fant Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre at vi kunne ta ansvar for neste års budsjett. Sentrumspar­ tiene har tradisjon for å ta ansvar -- til landets beste. Selv­ sagt kunne vi, slik Arbeiderpartiet gjorde de to første åre­ ne av denne stortingsperioden, ha satt oss på sidelinja og nektet å bidra. Slik kunne vi også ha styrt mot en regje­ ringskrise. Men vi behandler ikke budsjett med et slikt utgangspunkt. En regjeringskrise nå, og med de budsjett­ alternativer Høyre og Fremskrittspartiet har lagt fram, kunne også ha skapt en temmelig vanskelig, for ikke å si kaotisk, situasjon fram mot jul. Nå får vi et budsjett som ifølge økonomiske eksperter også øker sjansene for at det ikke blir nye renteøkninger. Vi trenger en ny regjering. Men den bør helst komme som resultat av et valg hvor velgerne har fått sagt sitt. I dette perspektiv er også budsjettforhandlingene interes­ sante: Vi har ytterligere styrket samholdet mellom sen­ trumspartiene. Vi har igjen vist evne til å forenes, selv om vi i noen saker har ulike syn i utgangspunktet. Noen har trukket den forhastede konklusjon ut fra budsjettforliket at det dermed skulle ligge til rette for et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og ett eller flere sentrumspartier. Men dette er en noe forunderlig tankegang. Hvis man skal forfølge en slik tenkning, vil det bety at man hver høst et stortingsflertall har vedtatt et budsjett med en sittende mindretallsregjering, dermed har lagt grunnlaget for en ny regjeringskonstellasjon. Dette blir ganske meningsløst. Saken er i korthet følgen­ de: Stortingets nye budsjettreglement betyr at det hver høst må etableres et flertall bak hovedlinjene i budsjettet. Men vi har bare mindretallsregjeringsalternativer. Det betyr i klartekst at noen av disse mindretallsalternativene må samarbeide om budsjettet for at Stortinget i det hele tatt skal få gjort jobben med å vedta neste års budsjett. Dermed opphører selvsagt ikke alternativene som regje­ ringsalternativer. Det så vi f.eks. i forbindelse med bud­ sjettforliket høsten 1996 mellom sentrum og den davæ­ rende arbeiderpartiregjering, da sentrum likevel overtok regjeringsmakten fra nettopp Arbeiderpartiet høsten et­ ter, i 1997. Og vi så det ved budsjettforliket i fjor høst, 28. nov. -- Finansdebatt 2000 705 der Arbeiderpartiet likevel overtok regjeringsmakten fra sin forlikspartner i mars i år. Vi har nå fått et budsjettkompromiss mellom to av tyngdepunktene i norsk politikk. Sentrum er like fullt et reelt og selvstendig regjeringsalternativ. Vi ser derfor heller ingen grunn til å spekulere i andre samarbeidskon­ stellasjoner. Og så skal vi gjennom et valg, og resultatet av dette vil så bestemme hvilken regjering det gis grunn­ lag for. Målt i kroner kan man faktisk si at avstanden mellom sentrum og Arbeiderpartiet i år har vært større enn på lenge. Det viser forliket, hvor vi flyttet på 22 milliarder kr. Hadde vi fått budsjettet akkurat slik vi ville, hadde vi flyttet på enda mer. Ser vi tilbake på denne stortingsperioden, har sen­ trumspartiene to ganger inngått budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet, og to ganger med Arbeiderpartiet. Dette markerer sentrums uavhengighet, og det uttrykker også vår plassering i sentrum i den økonomiske politik­ ken. Statsministeren og andre fra Arbeiderpartiet forsø­ ker igjen å tegne et forenklet bilde av en todeling i den økonomiske politikken, med sentrum og Arbeiderpartiet på den ene siden og høyrepartiene på den andre. Men dette stemmer jo ikke med virkeligheten. Arbeiderparti­ regjeringens budsjettforslag hadde alvorlige svakheter som slett ikke er sammenfallende med sentrumspartienes økonomiske politikk. La meg bare nevne: Regjeringens budsjettforslag var svært negativt for bedrifter og arbeidsplasser, bl.a. på grunn av den økte ar­ beidsgiveravgiften -- som Regjeringen kalte konjunktur­ avgift -- elavgift for industrien, innstramming i delings­ modellen osv. Dette har nå sentrumspartiene tilbakevist i budsjettforliket, og i tillegg også sørget for vedtak om opphevelse av investeringsavgiften. Den midlertidige konjunkturavgiften på næringsbygg og innstramming i avskrivningssatsene er mye mer målrettet for å dempe presset i økonomien, slik at belastningene ikke rammer blindt, men dem som har økonomi til det. Det var opp­ siktsvekkende at en regjering ledet av Jens Stoltenberg, som tidligere hadde en positiv næringslivsprofil, la fram et så bedriftsfiendtlig budsjett. I replikkordskiftet etter statsministerens innlegg svarte han ikke på om det er en slik næringspolitikk han egentlig vil stå for. Regjeringens forslag til momsreform var ufullstendig. Nå får vi en skikkelig reform med en halvert matmoms, noe som bl.a. er positivt for barnefamiliene, og dermed god familiepolitikk. Reiseliv og kollektivtrafikk blir også unntatt fra moms, i tillegg til kultur. Dette er ikke minst viktig for distriktene. At dette finansieres med en gene­ rell momsøkning på 1 pst., er akseptabelt. Det kan dempe noe av den generelle private forbruksøkning som jo de senere år har vært svært høy. Ellers måtte vi konstatere at Regjeringens budsjettfor­ slag var for dårlig når det gjelder viktige områder som miljø, distrikt og samferdsel, utdanning og forskning, helse og omsorg og arbeidsvilkår for frivillige organisa­ sjoner. På disse områdene skjer det nå klare forbedringer gjennom budsjettforliket. Dermed har vi fått en god bud­ sjettavtale. Men dette viser jo samtidig noe av skillelinje­ ne mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Slike skillelinjer finnes også i andre spørsmål enn det som har med bud­ sjett å gjøre, bl.a. i enkelte verdispørsmål, i familiepoli­ tikk og i miljøpolitikk. Men det er også klare skillelinjer i forhold til høyre­ partiene, og særlig til Fremskrittspartiet. Dette går på områder som bistand til fattige land, flyktning­ og asyl­ politikk, distriktspolitikk, rusgiftpolitikk, områder innen­ for miljøpolitikk og enkelte spørsmål som har med rett til liv å gjøre, bl.a. innenfor medisinsk teknologi. Politikk er å ville. Kristelig Folkeparti vil oppnå noe gjennom vårt politiske arbeid. Vi har i stor grad satt vårt preg på norsk politikk gjennom flere år, både i regjering og i opposisjon -- denne gangen fra opposisjon, gjennom et tett samarbeid med Senterpartiet og Venstre, og i et forlik med Arbeiderpartiet. Kristelig Folkeparti er et verdi­ orientert parti, med hovedprioriteringer innenfor interna­ sjonal solidaritet, familiepolitikk, miljøpolitikk og helse og omsorg. Vi står for en klar linje som avgrenser seg både mot en for stor tro på kollektivistiske løsninger og på en ensidig individualistisk orientering. Løsningene må finnes i skjæringspunktet mellom respekt for enkeltmen­ nesket på den ene siden og behovet for fellesskapsløsnin­ ger på den andre. Derfor vil vi også gi større rom for den frivillige sektor, som jo nettopp opererer i rommet mel­ lom enkeltmennesket og det offentlige. Hundretusener av mennesker i vårt land er engasjert i frivillige organisasjoner og gjør et uegennyttig arbeid innenfor områder som humanitært og sosialt arbeid, kul­ tur, kristenliv, miljø, idrettslag osv. Derfor var vi opprik­ tig forbauset over at Regjeringen så gjennomgående skar ned på bevilgninger til slikt arbeid. Nå har statsministe­ ren sagt at Arbeiderpartiet er sterkt i favør av slikt arbeid. Da får det vise seg i praksis i ettertid, også når Regjerin­ gen skal følge opp budsjettavtalen som tilsier at Regje­ ringen skal legge fram en vurdering av momsreformens virkning for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkeparti er et utpreget samarbeidsparti. I de senere år har vi spesielt hatt gleden av å være med i et nært samarbeid mellom partiene i sentrum i norsk poli­ tikk, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Dette har gitt oss styrke og innflytelse. Dette vil vi også satse på i framtiden -- til beste for land og folk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A): La meg aller først få lov å understreke at det er svært positivt at sentrumspartiene og representanten Bondevik har vist vilje til å gå inn i forhandlinger med Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for neste år med sikte på å få på plass en helhetlig budsjett­ avtale. Det ble også resultatet. Det er en budsjettavtale som har gitt mulighet for at både Arbeiderpartiet og sen­ trum har fått prioritert viktige saker som vi er enige om, styrking av offentlig sektor, distriktspolitikk, jordbruks­ overføringene er sikret, sykelønnsordning, internasjonal solidaritet, for å nevne viktige områder. I likhet med meg har sikkert representanten Bondevik også sett at det nettopp er på disse områdene som sen­ 28. nov. -- Finansdebatt Trykt 12/12 2000 2000 706 trum og Arbeiderpartiet har stått sammen om å prioritere, at høyrepartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, har kuttet i sine alternative budsjetter. Med andre ord: De har foretatt en slags omvendt prioritering av det som budsjettavtalen mellom sentrum og Arbeiderpartiet trygger og legger opp til. Nå sa representanten Bondevik i sitt innlegg at han ikke ønsket å spekulere i framtidige samarbeidskonstel­ lasjoner. Det respekterer jeg og har for så vidt ikke tenkt å forsøke engang å trekke representanten Bondevik ut på noen slags glattis i så måte i denne debatten. Men det kunne likevel vært interessant å høre representanten Bondeviks vurdering av om han ser en mulighet for å kunne inngå i tilsvarende helhetlige budsjettavtaler med høyrepartiene her på Stortinget. Sentrumspartiene møtte Arbeiderpartiet i forhandlinger med det som var deres al­ ler viktigste sak, nemlig momsreformen. Ser represen­ tanten Bondevik at det hadde vært mulig å finne en til­ fredsstillende løsning for sentrum, bl.a. på denne viktig­ ste saken for sentrum som aller først måtte avklares i for­ handlinger, ved å gå til høyrepartiene? Kjell Magne Bondevik (KrF): Kristelig Folkeparti og sentrumspartiene ellers ligger jo i sentrum i den øko­ nomiske politikken. Det er det som også er vår styrke, fordi vi da har en større fleksibilitet og mulighet for å samarbeide i ulike retninger omkring budsjett. Dermed har vi også vist at vi kunne samarbeide -- siden Hill­Marta Solberg spurte om det -- med Høyre og Fremskrittspartiet ved to budsjettforlik denne stortingsperioden, riktignok ved at de to subsidiært stemte for et justert forslag fra re­ gjeringens side, men det legger jeg ikke så stor vekt på, for i realiteten var de med og tok ansvar for budsjettene slik de ble, for årene 1998 og 1999. Vi mener at det gav høyst akseptable resultat. Grunnen til at man kan finne tilknytningspunkter også den veien, er at vi har større fellesskap den veien i spørs­ mål som f.eks. går på vilkårene for bedrifter og nærings­ liv, som jo var noe av det mest skuffende med arbeider­ partiregjeringens forslag, i familiepolitikk, i forhold til frivillig innsats innenfor humanitært, sosialt arbeid, pri­ vatskoler osv. For oss er det ikke avgjørende hva navnet er på de partiene vi inngår budsjettforlik med, men resul­ tatet. Vi har kunnet stå for de resultat vi har oppnådd, både da vi satt i regjering, ved de tre første budsjettbe­ handlingene denne perioden, og nå i opposisjon i et forlik med Arbeiderpartiet. Her er faktisk både Arbeiderpartiet og høyrepartiene mer låst i budsjettarbeidet, fordi de kan stort sett bare orientere seg en vei. Når det gjelder momsreformen, har vi aldri fått testet ut hva resultatet hadde blitt i et eventuelt forlik med høyre­ partiene. Jeg har i hvert fall forstått på Fremskrittspartiet at de var for halvert moms. Jeg ser ikke bort fra at Høyre i en forhandling kunne ha gitt på et slikt punkt. Det har vi aldri fått testet ut. Siv Jensen (Frp): Det blir hevdet med i hvert fall for­ søksvis overbevisning fra sentrum at man har flyttet på historisk mye i dette budsjettforliket. Det er mulig, men det er også flyttet på en god del definisjoner. Det sentrum har vært svært opptatt av i mange år, er å understreke hvor viktig det er med forutsigbarhet. De skriver rett ut i finansinnstillingen: «... det er et mål i den økonomiske politikken at det legges opp til stabilitet og forutsigbare rammevilkår.» Det er altså et mål for sentrumspartiene. Da blir mitt spørsmål: Er det et langsiktig mål? Er det et kortsiktig mål, eller er det et uoppnåelig mål? For neste år er det i hvert fall ikke noe mål, når man ser sentrumspartiene inngå avtale med Arbeiderpartiet om skatteskjerpelser, som også får tilbakevirkende kraft. Det har da ingen ting med forutsigbarhet å gjøre! Man kommer med differensi­ ert elavgift, som både er byråkratisk og kostnadskreven­ de for bedriftene. Man kommer med en konjunkturavgift, som jeg registrerer man sier er en midlertidig ordning som tydeligvis bare skal gjelde for et år. Men likevel for­ rykker det investeringsgrunnlaget og gjør den vanskelig å avgrense for bedriftene. Så kommer man med aksje­ skatt, med tilbakevirkende kraft. Og så sier man at noe av dette skal bare gjelde for et år, og neste år skal vi komme med noe annet. Det er bare det at hva dette annet er, er det jo ingen som aner, for selv om partiene er blitt enige om at man skal ha et nytt skattesystem, er man åpenbart ikke blitt enige om hvordan det skal se ut. Bare et par da­ ger etter budsjettforliket var det åpenbart at sentrum had­ de én tolkning av det, og Arbeiderpartiet en helt annen tolkning av det. Da blir mitt spørsmål: Er det slik at Kjell Magne Bondevik mener at dette er forutsigbart fra sen­ trums side? Kjell Magne Bondevik (KrF): Først til denne flytte­ sjauen på budsjettet. Det er flyttet på historisk mye. Det vet jeg som har vært i dette hus i mellom 25 og 30 år. Nå er det ikke noe mål i seg selv å flytte på mest mulig milli­ arder. Men når vi måtte gjøre det denne gangen, var det rett og slett fordi forslaget var for dårlig, og spesielt var det bedriftsfiendtlig. Det var grunnen. Men det er jo ikke noe mål at man skal flytte på over 20 milliarder kr. Ja, jeg vedstår meg at en skal ha størst mulig grad av forutsigbarhet når det gjelder rammevilkårene for næ­ ringslivet, og det som har med skatter og avgifter å gjøre. Men det skal jo også fattes skatte­ og avgiftsvedtak hver høst her i Stortinget. Det betyr jo at en ikke er avskåret fra overhodet å gjøre noen endringer. Det forundrer meg nesten at Siv Jensen av alle spør om dette. For er det noen som foretar kraftig omlegging når det gjelder skat­ ter og avgifter, er det nettopp Fremskrittspartiet. De skry­ ter jo av at de flytter på mer enn noen andre partier på dette området. Så skatte­ og avgiftspolitikken ville jo ikke være forutsigbar hvis en skulle følge Fremskritts­ partiets forslag. De endringene som skjer nå, ved det budsjettforliket som er inngått, mener jeg er av en slik karakter, såpass moderate, og noen av dem også midlertidige på grunn av konjunktursituasjonen, at de absolutt er til å leve med på en helt annen måte enn de som ble foreslått fra Regjerin­ gens side. Forhandlinger i Stortinget nr. 47 28. nov. -- Finansdebatt S 2000­2001 2000 707 (Bondevik) Så har vi nå hatt et skattesystem som stort sett har lig­ get i ro siden skatteforliket i 1992, var det vel. Det at en nå trekker opp retningslinjer for endringer i det med sikte på noe som skal virke fra 2002, altså ti år senere, synes jeg ikke er urimelig. Etter ti år er det høyst naturlig å se på prinsippene for skattesystemet vårt. Det Arbeiderpar­ tiet og sentrumspartiene er enige om, er det som står i av­ talen på dette punkt, og det gir gode nok retningslinjer for det arbeid som skal gjøres. Per­Kristian Foss (H): Samarbeid må bygge på enig­ het om sak. Derfor dette: Høyre er helt enig i det Kjell Magne Bondevik nylig sa om de frivillige organisasjone­ nes plass i samfunnet. Nettopp derfor skuffer det meg desto sterkere at sentrumspartiene er med på en momsre­ form som gir ganske store og negative virkninger for de frivillige organisasjonene som lever av innsamlede mid­ ler. Jeg ser man skal komme tilbake til dette etter Regje­ ringens vurderinger. Men det kan da ikke være så veldig komplisert å finne ut at f.eks. Strømme­stiftelsen, som le­ ver av innsamlede midler, meget enkelt regner ut at for dem betyr moms på tjenester halvannen million kr i økte årlige utgifter. De nyter ikke godt av noen statsstøtte, men lever rett og slett, som frivillige organisasjoner ofte gjør, av innsamlede midler. I gårsdagens debatt etterlyste talere fra Kristelig Folke­ parti forslag som bygger bro mot Kristelig Folkeparti fra Høyres side. Nå kan vel det at man ikke ser disse, skyldes at man heller ikke har spurt om det, langt mindre forhandlet om slike forslag. Men jeg kan bare her og nå understreke at vi fra Høyres side en rekke ganger har ut­ trykt vår store, sterke støtte til forslagene som ligger i ut­ redningen fra det utvalg som Bondevik­regjeringen ned­ satte -- den het vel «Flat skatt», men ble omdøpt til «Fla­ tere skatt» -- Stølen­utvalget. Der er det en rekke glim­ rende forslag, som bare har den lille hake ved seg, at de aldri ble fremmet av regjeringen Bondevik. Nå ser jeg at sentrumspartiene sammen med Høyre i Budsjett­innst. S. nr. 1 på side 70 er med og understreker at man «mener det vil være riktig å endre skattesystemet gjennom tilnærming mellom skattesatsene på arbeid og kapital». Dette er altså en flertallsmerknad fra alle unntatt Arbeiderpartiet og SV. Derfor har jeg lyst til å utfordre Bondevik til å svare på følgende spørsmål: Er han enig med Valgerd Svarstad Haugland som sier: «Vi mener avtalen innebærer at vanlige arbeidsinntekter skal få lavere skatt»? Kjell Magne Bondevik (KrF): Når det gjelder frivil­ lige organisasjoner og virkningen av momsreformen for dem, som vil slå spesielt sterkt ut for noen som driver på sin måte, er vi fullstendig klar over dette. Det var jo grunnen til at jeg nevnte det i replikkordskiftet etter stats­ ministerens innlegg, og det er faktisk ivaretatt i avtalens punkt 6, hvor det står: «Virkningen for de frivillige organisasjoner må også vurderes i denne sammenheng.» Dette har vi et halvt år på. Momsreformen skal jo inn­ føres fra 1. juli, og det er derfor god tid til å treffe de til­ tak som trengs for at frivillige organisasjoner ikke skal rammes urimelig på dette punkt. Når det gjelder flatere skatt, kan det under gitte forut­ setninger gi et bedre skattesystem. Derfor hadde vi ikke noen problemer med å være med på den merknaden sammen med Høyre i finansinnstillingen, som peker i den retning. Dette vil kunne inngå i den vurderingen av skattesystemet som Regjeringen nå ifølge avtalen blir på­ lagt å komme tilbake til senest sammen med statsbudsjet­ tet for 2002. Der står det som ett av kriteriene for denne utredningen: «en tilnærming mellom beskatningen av kapital og arbeid slik at delingsmodellen dermed blir avviklet.» Jeg er enig med Valgerd Svarstad Haugland i at skal en tilnærme skatteprosentene på kapital og arbeidsinn­ tekter, er det naturlig når skatten på kapital går opp, at skatten på arbeidsinntekter går ned. Men det vi har avtalt med Arbeiderpartiet, er det som står i avtalens punkt 12. Det holder vi oss til. Det har finansministeren holdt seg til. Vi synes en rimelig forståelse av det er at skatten på arbeidsinntekter går ned med en sosial profil, f.eks. ved lettelser først og fremst i bunnen. Men dette får vi kom­ me tilbake til når Regjeringens utredning kommer på ba­ nen, senest ved budsjettframlegget neste høst. Rolf Reikvam (SV): Det er en del sammenhenger vi kan være rimelig sikre på er der. Det er sammenheng mellom pris på en vare og forbruk av varen eller tjenes­ ten. I dette budsjettet og i dette budsjettforliket går Kriste­ lig Folkeparti med på å redusere avgiftene på bensin og diesel. Jeg går ut fra at målet med dette er at avgiftskuttet skal slå ut i lavere priser, og at det ikke er fortjeneste til oljeselskapene Kristelig Folkeparti er ute etter. Med la­ vere pris får vi ganske sikkert et økt forbruk. Vi vet at 40 pst. av CO 2 ­utslippene våre kom fra transportsektoren -- person­ og varetransporten. Da blir et naturlig spørsmål: Er dette god miljøpolitikk? Er det god miljøpolitikk å re­ dusere prisen på en vare og dermed få et økt forbruk og økte CO 2 ­utslipp? Så over til noe nytt, som jeg har et tilleggsspørsmål til. Med stolthet sier Bondevik at de har vært med på en his­ torisk flyttesjau. I vinter behandlet vi en stortingsmelding om forskning. Og på forskningssektoren er Norge dårlig. Vi er et av de landene innenfor OECD som bruker minst på forskning. Hvis vi skal nå de målene som flertallet her i Stortinget har satt, må vi øke de årlige bevilgningene til den offentlige sektor med ca. 1 milliard kr. Det var Bon­ devik­regjeringen som la frem forskningsmeldingen, og som la føringene på dette. Føler Bondevik at det som nå er lagt frem, og det kompromisset som er inngått, vil føre oss i retning av det målet som er satt? Ifølge Forsknings­ rådet gjør det det ikke. Kjell Magne Bondevik (KrF): Først når det gjelder bensin­ og dieselpris. Nå er jo situasjonen den at på tross av reduksjonen i avgiftene på bensin og diesel, vil ben­ sinprisen likevel ligge høyere enn det den har gjort i de 47 28. nov. -- Finansdebatt 2000 708 senere år. Jeg tror at den prisen som nå vil avtegne seg, med den avgiften som nå vil komme, vil være et miljøpo­ litisk ganske riktig prisnivå. Det er jo høyere enn i de fleste andre land, og det er særlig belastende i distriktene, hvor prisene er enda høyere enn i de sentrale strøk. Når det gjelder dieselprisen, har jo dette særlig betydning for bedriftene og deres konkurranseevne, og vi må også se det i det perspektivet. Sentrumspartiene har som kjent flere ganger foreslått et system med lik bensinpris, med en selvfinansierende fraktutjamningsordning, slik at distriktene ikke skal ram­ mes så hardt som det skjer i dag, og som vi også vil mer­ ke ganske betydelig selv med den avgiftsreduksjonen som nå kommer. Det blir -- som en liten parentes -- sagt nokså paradoksalt at bare det ene gasskraftverket som det nå er søkt om tillatelse for i Skogn, vil slippe ut, etter hva jeg forstår, like mye CO 2 som tre ganger personbilparken i Norge. Det viser galskapen i den delen av politikken, men der er jo SV og sentrumspartiene enige. Så til forskningsinnsatsen. Det skjer noe positivt gjen­ nom dette budsjettforliket her i forhold til Regjeringens forslag. For det første har vi fått gjennomslag for en økt avsetning til forskningsfondet med en halv milliard kr, og for det annet så skjer det en styrking av bevilgningene til universitetene, hvor jo en betydelig del av vår forsk­ ning foregår. Så jeg mener at dette alt i alt betyr at vi tar steg i riktig retning, og i retning av det målet sentrumsre­ gjeringen fastla i vår stortingsmelding. Tom Thoresen (A): Gjensidige kommentarer mellom to parter som har inngått et kompromiss om budsjettet, får lett et litt rituelt preg. Og kanskje vi skal tenke oss om, om vi kanskje skulle gjøre det litt mindre rituelt. Det er opplagt at Arbeiderpartiet mener at det budsjett som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg, var det bes­ te, tilpasset landets situasjon. Samarbeidspartiene hevder med stor styrke at de mente at relativt store størrelser måtte omplasseres for at dette budsjettet skulle være til­ fredsstillende også for dem. Ja vel, dette er utgangsposi­ sjonene. Men resultatet er at vi nå har fått et flertall for et budsjett som begge parter mener er det beste som det kan skapes et flertall for i dette storting. Dette har man for an­ nen gang på rad fått ved at mellompartiene og Arbeider­ partiet har samarbeidet, og ikke om en minimumsløs­ ning, men om en løsning som omfatter hele budsjettet. Jeg synes det er en verdi. Nå skal ikke jeg foreta verken kort­ eller langsiktige analyser av sentrums rolle, men det er klart at sentrum er sentrum fordi det står sentralt. Det betyr ikke nødvendigvis at man kan opptre etter à la carte­prinsippet i politikken. Selv om man kan finne kryssende flertall i ulike retnin­ ger, må det kanskje en mer langsiktig strategi til før man kan finne langsiktige samarbeidsmønstre i norsk politikk. Dette sier jeg med full respekt for at alle politiske konstellasjoner selvfølgelig går inn f.eks. i den kommen­ de valgkampen med sitt budskap og med sin retning. Men det betyr at vi også på denne dag kanskje skal tillate oss å være litt stolte av hva vi nå for annet år på rad har klart å få til sammen. Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er absolutt stolt, jeg, over hva vi har fått til. Og når en så hyggelig og god kollega som Tom Thoresen repliserer, har jeg ikke noe problem med å si det. Vi hadde gode forhandlinger natte­ tider. Jeg får kanskje avsløre en liten hemmelig spøk fra de forhandlingene. Vi startet med å si at vårt første krav var at Tom Thoresen burde bli renominert i Østfold, og vi lurte på hvordan Arbeiderpartiet ville stille seg til det kravet (munterhet i salen). Det kom ikke inn i forhand­ lingsprotokollen, men det hadde jo vært et veldig godt re­ sultat av forhandlingene. Men dette er det andre som av­ gjør. Ja, jeg tror det er riktig som Tom Thoresen sa, at dette er det beste budsjettet en kan få under de rådende forhold -- når Arbeiderpartiet først sitter i regjering. Men det er klart at hadde vi fått lagt fram et budsjettforslag fra en sentrumsregjering, hadde det ikke vært det store behovet for å forandre på det som det nå ble. For det som kom, var for dårlig, ikke minst overfor bedriftslivet, den frivil­ lige sektor, miljøet osv. Sentrum driver ikke politikk etter à la carte­prinsip­ pet. Vi står for en stødig økonomisk politikk. Den er plassert i sentrum av det politiske spekter. Det gir oss større handlingsrom enn det partiene på vår høyre og venstre side har, for de kan stort sett bare se i én retning -- selv om de hadde en gjensidig flørt med hverandre høs­ ten 1998 hvor de antydet et forlik mellom Arbeiderparti­ et og Høyre. Det ble det heldigvis ikke noe av, for det hadde sannsynligvis vært dårlig for landet og kanskje også dårlig for de partiene. Sentrum opptrer ansvarlig. På tross av at vi ble felt for et halvt år siden, har vi vært villig til å gå inn, ta budsjett­ ansvar, vise en konstruktiv holdning. Ja, sentrumspartie­ ne er på en måte dømt til å ta ansvar, for en får snart ikke en budsjettløsning i Stortinget uten at sentrum medvir­ ker. Andre partier kan på en måte sette seg på sidelinjen. Det kan og vil ikke vi gjøre. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Jan Petersen (H): Bare en liten oppfølger på det siste replikkordskiftet. Det ville faktisk vært ganske spennen­ de å ha visst hva sentrum egentlig ville hatt når det gjel­ der budsjett. De er jo den eneste grupperingen her i Stor­ tinget som ved denne budsjettbehandlingen ikke viste kortene på forhånd, og ikke viste åpenhet om hva deres egentlige prioriteringer var. Det vi nå har sett, er hvilke kompromisser de var villig til å inngå, men ikke fra hvil­ ket utgangspunkt. Gårsdagens debatt gav oss i hvert fall svar på noen viktige spørsmål knyttet til budsjettet, f.eks. hvorfor vi nå får de høyeste skatte­ og avgiftsøkningene i manns min­ ne, forverring i forhold til både næringslivet og den en­ kelte, hvorfor vi ikke bevilger nok for å få en bedre sko­ le, på tross av at dette er selve nøkkelen til at Norge skal greie seg bra i en globalisert verden, hvorfor veibyggin­ gen fortsatt går i sneglefart, på tross av køer, ulykker, rasfare og store tidsomkostninger, hvorfor Forsvaret nå 28. nov. -- Finansdebatt 2000 709 opererer med lagre som er meget dramatisk lave, med det resultat at det er stor frustrasjon i Forsvaret -- vi må nå slutte å le av den russiske nordflåte, som ikke har råd til å øve. Svaret på disse spørsmålene er ganske greit, nemlig at vi i Norge ikke greier å omdisponere i de budsjettene vi arbeider med. Et av de tyngste argumenter for en post på et statsbudsjett er at slik gjorde vi det i fjor, dette er en innarbeidet rettighet. Det betyr at vi orker ikke å ta opp­ gjør med tilvant tenkning og prioritere på nytt, og derfor er heller ikke dette budsjettet et godt nok svar på det som nå er de viktigste utfordringene. Hvis vi skal makte å gi et svar på de aller viktigste utfordringene, er vi altså nødt til å se kritisk på noe av den bruken av penger vi har hatt. Høyre vedstår seg fullt ut de omdisponeringer vi leg­ ger inn i dette budsjettet. Vi mener f.eks. at det er viktig å justere sykelønnsordningen noe. Den vokser eksplosivt, fratar oss handlefriheten -- og det er ikke rart, det er ver­ dens beste ordning. Men når vi hører på statsministeren og den retorikken han og andre fra Arbeiderpartiet betje­ ner seg av, ja så er det helt åpenbart at de nå er i ferd med å male seg inn i et hjørne, for med den retorikken de leg­ ger opp til, er det lite de selv kan gjøre med denne ord­ ningen. Men på et eller annet tidspunkt må de komme til­ bake med forslag, hvis de skal kunne gjenvinne styringen over de økonomiske midlene. Den retorikken som bl.a. statsministeren anvender, går langt utover rimelighetens rammer. Den er for det første et kraftig angrep f.eks. på partifeller i Sverige, som har foretatt vesentlig større for­ andringer enn det Høyre har lagt opp til. Det er en karak­ teristikk av hva som skjer i det øyeblikket folk går over fra å være syketrygdet til å bli uføretrygdet. Da oppstår den katastrofen som statsministeren beskrev, men han fratar seg selv den nødvendige handlefrihet. Et annet område hvor vi også vedstår oss omdispone­ ringer, er på bistandsbudsjettet. Nå har vi altså holdt på i 40 år med meget blandede resultater, og så skal flertallet ha oss til å tro at forskjellen når det gjelder solidaritet med den tredje verden, går et sted mellom 10 og 12 milliarder kr. Det er selvfølgelig ikke troverdig, og det er enda mindre troverdig når det er de samme partie­ ne som i beste fall drar føttene etter seg når det gjelder å åpne skikkelig opp for en internasjonal verdenshandel, som gjør at den tredje verden får bedre vilkår. Derfor er det ikke mer enn tom retorikk når finansministeren snak­ ker om å ta fra de fattige. Alle som har den minste innsikt i utviklingsspørsmål, vil vite at så enkle er ikke disse sammenhengene, ja, det er dessverre betydelige midler som slett ikke har gått til de fattigste -- det vet vi alle sammen. Eller distriktene? Selv om det skjæres lite grann i mid­ ler til kommunal næringsutvikling, er jo det for å skape rom for en bedre politikk overfor distriktene. Det betyr en vesentlig større satsing på veibygging, eller det betyr en vesentlig bedre politikk for småbedriftene. Det er jo veier og bedrifter som er nøkkelen i Distrikts­Norge, ikke et eller annet kommunalt tiltaksfond. Skal vi kunne legge om budsjettet i riktig retning, er vi også nødt til å ta noen av disse takene, men det er altså ikke flertallet villig til å gjøre. Derfor blir alt som før, og noen av de viktigste oppgavene forblir like uløst som de har vært før. Derfor går dette budsjettet i gal retning, også på utgiftssiden. Det er sagt mye om det alternative forlik som nå er inngått. Jeg tror man bare må konstatere at det er for svakt på både utgifts­ og inntektssiden. Og det største grep som er gjort, er å skifte skattebyrden fra noen over til andre. Det er selve hovedgrepet. Og vi får vel lov å si det slik at det er slikt som foregår når sentrum ikke er forankret i et samarbeid med Høyre. La oss nå se på et par av de tingene som burde gjøres bedre. Det ene er skole, utdannelse og forskning. Og da har jeg lyst til å begynne med å utlevere to blomster, for­ di det har skjedd to gode og viktige ting. Det ene er at det nå i hvert fall er en begynnelse på å få orden på lærernes lønnsspørsmål -- et krav som har vært lenge. Det synes jeg er bra har begynt å skje. Og det katastrofale kuttet på universiteter og høyskoler er i hvert fall rettet, slik at det er en netto påplussing nå på 330 mill. kr i forhold til Ar­ beiderpartiets forslag. Men likevel ligger jo dette skole­ budsjettet godt unna det som skal til for at vi skal få ver­ dens beste skole, som må være vårt mål. Høyres forslag er 800 mill. kr, bl.a. til bedre timetall i grunnskolen. Men skal vi få gjort slike ting, er vi altså nødt til å ta noen har­ de tak. Det andre dreier seg om veier og veibygging. Og er det noe vi spørres om alle sammen når vi er ute, så er det nettopp: Hvorfor skjer det ikke mer på veibyggingsområ­ det? For alle vet at det dreier seg om å kunne gjøre noe for distriktene, det dreier seg om å få ned tidstapet, det dreier seg om å gjøre noe med de store ulykkestallene. Og mellom budsjettbehandlingene går jo nesten alle i Stortinget ut og snakker om at vi egentlig burde ha mer penger til veier. Men så skjer altså ikke det nødvendige når vi kommer til budsjettbehandlingene, fordi vi skal gjøre tingene som vi gjorde dem i fjor. Vi foreslår en vei­ milliard også i år -- det er en begynnelse til å få en bedre tjeneste på dette området. Og så, ærlig talt: Jeg må si litt om Forsvaret, for det er meget alvorlig det som foregår. Ikke bare har Forsvaret nå vært utsatt for så skarpe nedskjæringer at vi til og med er nødt til å sende høyt utdannede flygere rett fra utdan­ nelse og inn i SAS -- det er ikke plass til dem i Forsvaret. Men som om dette ikke er ille nok, skjærer jo dette forli­ ket ytterligere 100 mill. kr i forsvarsbudsjettet. Nå må vi snart bestemme oss skikkelig for hva vi vil. Det er ikke nok å vente på omorganiseringer hele tiden. Hvis alle tror at det er der selve svaret ligger, vil jeg si at det er bare der noe av svaret ligger. Vi er nødt til å ha vilje til å opp­ rettholde et skikkelig nivå i Forsvaret, hvis ikke får man si åpent ut at det er noe annet man vil. Derfor legger Høyre på bordet 1 milliard kr til Forsvaret i dette budsjet­ tet. Og så noen ganske få ord om det som har preget de­ batten, nemlig de rekordhøye skatte­ og avgiftsskjerping­ ene. Vi setter jo pris på at forlikspartnerne har forstått at angrepet på næringslivet var meget skadelig, og i hvert fall har forsøkt å dempe noe av det. Men det må fasthol­ des at det blir dårligere vilkår til neste år enn det er i 28. nov. -- Finansdebatt 2000 710 inneværende år, og derfor reagerer også næringslivet på dette. Det er ikke nok å si at det kunne blitt enda verre. Det som er poenget, er at det blir dårligere. Men det triste er at for å få dette til, går man altså hardere til verks over­ for den enkelte, f.eks. med elavgifter og økninger i bolig­ skattene -- over 25 pst. på de siste to årene. Og det er ikke noe rart at statsministeren i siste spontanspørretime nett­ opp nevnte de økte boligskattene som en av de tingene ved budsjettforliket som definitivt gikk i gal retning. Det skal bli interessant å se hvordan han har tenkt å følge opp den erkjennelsen senere. Vi burde kunnet gå en annen vei, vi burde kunnet gi en lettelse til de lavere inntekter, slik Høyre gjør i sitt alternative budsjett. Vi burde kunnet heve grensen på toppskatt, i hvert fall noen kroner, slik Høyre gjør i sitt budsjett, slik at flere får glede av det. Vi burde justert særfradraget for alder og for uføre i tråd med lønnsutviklingen av hensyn til de pensjonister det gjelder. Heldigvis sier nå sentrum til VG at de vil ha ned skat­ tene for alminnelige mennesker. Heldigvis sier Bondevik at nå må vi holde igjen på belastningen overfor nærings­ livet. Jeg vil minne om at hvis både Valgerd Svarstad Haugland og Bondevik skal få det som de vil, ja, da nyt­ ter det ikke å gå til Arbeiderpartiet, da er det nok på vår side av streken de er nødt til å hente sin tilslutning. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tom Thoresen (A): Jan Petersen nevnte tre sider på budsjettets utgiftsside: Skole og forskning, veibygging og forsvar. Med det forbehold at antakelig noen av opp­ gavene på de to første områdene kan løses med private entrepriser av en eller annen art, er dette tunge utgiftsom­ råder på det offentliges hånd. I en økonomi som går så­ pass på høykonjunktur som nå, så er det altså ikke bare spørsmål om å kunne finansiere reformer av denne typen, men å kunne finansiere dem innenfor totaløkonomien og å skaffe fagfolk til dem. Da synes jeg det virker litt uri­ melig at Høyre motsetter seg en forsiktig skatteøkning på de deler av næringslivet som går svært godt, nettopp for å hindre at ikke all ekspansjon innen den økonomien vi har, skal komme der. Og med de prioriteringene Høyre har på offentlige områder, synes jeg det er rart at ikke Høyre er opptatt av det samme. Nå er det godt mulig man kan forestille seg lange langtidsvirkninger på omplasse­ ring av mennesker innenfor offentlig sektor, det tror jeg alle parter i denne sal er enige om. Men hvis man ønsker å følge opp det som er Høyres prioriterte utgiftsområder innenfor dette budsjettet, må man antakelig også være villig til å se hvordan totaløkonomien brukes, slik at det blir plass for denne økningen på det offentlige utgiftsom­ rådet. Jeg tror ikke lenger Høyre er der hen som jeg for noen år siden karakteriserte med at skattelettelser er svaret -- hva var spørsmålet? P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­ plassen. Jan Petersen (H): Når forskjellene på skattesiden er så store dette året, er det fordi Arbeiderpartiet slår til med så knallharde økninger som de gjør. Det er der selve pro­ blemet oppstår. Når jeg hører på Tom Thoresen, er det helt på det rene at han har litt problemer med å ta innover seg hva som ligger i å være et skattepolitisk annerledesland. Svenske­ ne har forstått at de ikke kan være noe skattepolitisk an­ nerledesland. De vet at selv med uendrede skattesatser vil de tape betydelige deler av sine skatteinntekter -- jeg tror de er regnet til 10 pst. -- på grunn av skattekonkur­ ransen med utlandet. Det er den samme problemstillin­ gen vi står overfor, og som for øvrig statsministeren ikke forholdt seg til i sitt svar på den replikken jeg hadde til ham. Hvis vi legger helt andre byrder på næringslivet, og for så vidt også på enkeltmennesket, enn det andre land har, forsvinner skattegrunnlaget ut. Det er derfor vi er nødt til å holde igjen. Jeg mener at hele grensehandel­ debatten er en debatt om akkurat det samme: Folk hand­ ler et annet sted fordi våre skatter og avgifter er for høye. Det er også problemet i forhold til mange av de nye næringene. Vi har et skatteregime som gjør at de ikke kan leve og ha det bra, og derfor forsvinner de til utlan­ det. Det er derfor nødvendig å holde igjen. Det var Re­ gjeringens erkjennelse for noen måneder siden. Den er­ kjennelsen er under trykket av Arbeiderpartiets gallup­ utvikling forsvunnet som dugg for solen fordi det er et eller annet med den gammeldagse, sosialdemokratiske tenkningen som gjør at dette allikevel ikke er gangbart. Derfor må vi holde igjen, og vi synes standpunktet vårt er viktig. For øvrig: De løftene jeg snakket om, hvor vi ønsker å plusse på, er dekket godt opp innenfor det budsjettet vi har lagt opp til, og det har heller ikke vært noen anklage mot oss på det punkt. Man kan si mye om Høyre, men balansere budsjetter, det gjør vi. Per Erik Monsen (Frp): Flere Høyre­representanter har uttrykt bekymring for utviklingen i grensehandelen. Ifølge HSH vil vi i år bruke 10 milliarder kr i Sverige, og det er en betydelig økning i denne handelen. I tillegg til mat er tobakk og alkohol åpenbart varer som bidrar sterkt til grensehandelen, og det er særlig på grunn av de store forskjellene i avgifter mellom våre land. Forskjellene er nå blitt så store at handelen ikke vil eksplodere, det har den allerede gjort. Økningen er 45 pst. på ett år. Og svenskene senker sine avgifter, de gjør det neste år og sannsynligvis i årene som kommer. Med Høyres forslag til tobakk­ og alkoholavgifter vil forskjel­ lene til Sverige øke neste år. Mitt spørsmål er: Er Høyre virkelig bekymret for grensehandelen? Mener Høyre at deres forslag vil bidra til å redusere denne handelen, eller vil det være nødven­ dig med betydelig større reduksjoner fremover? Jan Petersen (H): I den forrige replikken ble vi an­ klaget for å ha for høye skatte­ og avgiftslettelser, i denne blir vi anklaget for å ha for lave skatte­ og avgiftslettel­ ser. Jeg tror vi på mange måter har funnet en god balan­ 28. nov. -- Finansdebatt 2000 711 se. For det er jo helt riktig -- som Monsen også nevner -- at vi ikke minst når det gjelder avgifter på alkohol, vil re­ dusere dem, og det er godt tilpasset den situasjonen som vi er oppe i. Jeg vil minne om at vi også motsetter oss den økningen i momsen som ligger inne i flertallets for­ slag, som også er med på dette. Og så er det enkelte ting vi ikke har tenkt å kjøpe i Sverige, f.eks. motorveier. Odd Roger Enoksen (Sp): I sitt innlegg sa represen­ tanten Petersen at et av våre problemer er at vi ikke grei­ er å omdisponere på budsjettene. Det klarer i alle fall Høyre. Et av de omdisponeringsforslagene som Høyre har fremmet i sitt alternative budsjett, er et kutt i bevilgnin­ gen til NSB på 467 mill. kr, et kutt som man fremmer fordi NSB ikke leverer de tjenester de skal. Jeg viser her til det som står i Høyres alternative statsbudsjett. NSB har vært gjennom et dramatisk år og er ikke på langt nær kommet på rett kjøl. Vi har utallige ganger det siste året sett samferdselskomiteens leder, Oddvard Nil­ sen, en politiker som jeg har den aller største respekt for, framstå med det aller største alvor og gitt en beskrivelse av hvor nødvendig det er å satse på sikkerhet innenfor NSB for å unngå den typen ulykker, som mangel på re­ gularitet, akselbrudd og driftsavbrudd, som har rammet NSB det siste året. Høyres svar på Oddvard Nilsens anmodninger og ini­ tiativ for å bedre NSBs situasjon er altså å kutte med 467 mill. kr. Det er en form for dobbeltmoral som jeg ikke trodde jeg skulle oppleve fra Høyres side. Det er greit nok at NSB ikke har levert de tjenester de skal på ulønn­ somme ruter, og at de har hatt mange innstilte avganger -- som representanten Jan Petersen vel kommer til å svare. Men det er vitterlig et faktum at når man får kuttet halv­ parten av den bevilgningen som går til nettopp disse ulønnsomme rutene, blir man dårligere i stand til å foreta vedlikehold, dårligere i stand til å ha den bemanning som er forsvarlig for å unngå menneskelig svikt, og dårligere i stand til å oppgradere togmateriell på en slik måte at man kan gi et skikkelig tilbud. Er dette Høyres svar på de uttalelser som lederen av samferdselskomiteen har kommet med i ulike sammen­ henger det siste året? Jan Petersen (H): Nå var jo Enoksen vennlig nok til å gi noe av svaret på det spørsmålet han hadde: Han har helt rett i at vi i dag betaler en masse penger for varer som ikke blir levert. Og det dreier seg ikke bare om ulønnsomme ruter, hvis det var det Enoksen trodde. Nei, det er altså slik at innenfor et rutetilbud, som vi også bur­ de ha andre steder, blir ikke varen levert -- et eksempel er jo alle de kanselleringene vi har hatt denne høsten fordi NSB ikke har greid å få lokomotivførere på plass. Og ærlig talt, jeg tror ikke det er noe poeng å dytte stadig flere penger inn i et system som helt åpenbart tren­ ger ganske kraftige omorganiseringer. La oss begynne med dette: La oss få tingene levert på plass, så skal vi nok kunne betale for de tjenestene vi får. Men vi skal få tjenestene når vi betaler for dem. Øystein Djupedal (SV): Høyre er et forutsigbart par­ ti. Det betyr at det meste av det som ligger i dette bud­ sjettet, er forutsigbart, selv om man riktignok går lenger i å være en sånn Fremskrittspartiet light­variant innenfor skatte­ og avgiftspolitikken enn tidligere. Jeg skal la det ligge. Men det som forbauser meg, er at Høyre, siden Høyre jo er et distingvert, dannet og konservativt parti, ikke i større grad er opptatt også av andre spørsmål enn bare skatte­ og avgiftspolitikk. Det jeg da tenker spesielt på, er at Høyre i større grad burde ha vært opptatt av hvordan vi skal overlate kloden til våre barn, som er et klassisk, konservativt standpunkt: Man skal levere fra seg noe som er bedre enn det man selv mottok. Nå har altså klimakonferansen i Haag hatt et sammen­ brudd. Og det som forbauser, er at i det alternative bud­ sjettet Høyre har, fins det ikke et eneste sted et ønske om en aktiv miljøpolitikk. Man reduserer selvfølgelig en masse skatter og avgifter, som også er miljøskatter, man reduserer bevilgningene til kollektivtrafikk, og man skal ha mer til veibygging -- altså tradisjonell, konservativ po­ litikk etter den gamle lesten: Næringslivs­Høyre. Men hvorfor er ikke Høyre da, i motsetning til det andre høyre­ partiet i Det norske storting, opptatt av det som man også burde ha vært opptatt av, nemlig hvordan vi i større grad skal klare å møte de store klimautfordringene? For klimautfordringene rammer også Høyre­folk, og det ram­ mer Fremskrittsparti­folk. Det betyr at det er Stortinget som må ta de nødvendige grep for å gå i en riktig retning. Og jeg tror, helt uavhengig av at det nå ble et sammen­ brudd i Haag, at vi ikke kan gjemme hodet i sanden. Vi er nødt til å gjøre grep som fører til færre utslipp fra in­ dustrien, det gjelder også samferdselssiden, sånn at vi kan møte disse utfordringene. Dette vil også nikkers­ adelen i Høyre være enig i, de som går i fjellet og ser at skoggrensen kryper oppover ved at temperaturen stadig blir høyere. Disse vil også være opptatt av dette. Og mitt spørsmål til Jan Petersen er: Hvorfor er ikke Høyre opptatt av dette, hvorfor later man som om man skal konkurrere med Fremskrittspartiet bare når det gjel­ der lavere skatter og avgifter, men ikke når det gjelder en aktiv miljøpolitikk, som et dannet, distingvert og konser­ vativt parti som Høyre i større grad burde vært opptatt av? Jan Petersen (H): Det er åpenbart at SV i hvert fall er meget forutsigbart, for så vidt jeg kan skjønne, har de hatt én replikk gjennom hele denne finansdebatten, og det er akkurat den som nå er fremført. Tusen takk for å få den i en ny variant! Poenget er for det første at Høyre har jo snakket om mer enn skatt og avgift. Vi mener det er viktig å snakke om det siden vi har fått de knallharde økningene vi har fått, men det innlegget jeg nå holdt, var faktisk ganske mye sentrert om hvordan vi ønsker å bruke statens store 28. nov. -- Finansdebatt 2000 712 midler på en annen måte på en del områder. Så med all respekt, den delen av innvendingen holder ikke. Så til miljøspørsmålene: Det undrer meg at Djupedal ikke har lagt merke til den satsingen Høyre har med hen­ syn til nordområdene. Det er én viktig profil i vårt uten­ riksbudsjett, og det er at vi ønsker å gjøre mye mer i nordområdene enn vi hittil har gjort. Det er for så vidt også forutsigbart, for dette har vært et gjenkjennelig Høyre­standpunkt gjennom mange år. Vi har stått meget langt foran når det gjelder å få til en bedre norsk innsats i nordområdene med tyngdepunkt på miljøet. Og vi mener at vi der virkelig har en av de store miljøbombene. Når det gjelder spørsmålet om klimaet, som like mye dreier seg om vårt eget land, la meg vise til de utallige debatter som vi har hatt om dette. Når vi har sagt ja til gasskraftverk, er det fordi vi mener at det også er god miljøpolitikk. Vi mener at det ikke er mulig å sette gren­ ser rundt Norge, men ønsker å se dette i større europeisk sammenheng. Jeg har derfor meget god samvittighet for den miljøpolitikken vi legger opp til, og jeg håper og tror at Stortinget fremover kanskje vil være mer interessert i det viktige aspekt som ligger i miljøspørsmålene nordpå. Lars Sponheim (V): Høyre har under Jan Petersens ledelse, måned for måned og år for år, bygd avstand til sentrum på politiske realiteter. Høyre har blitt mer og mer et ytterliggående parti. Dette har òg vært med på å bygge avstanden til regjeringsdeltakelse slik som den parlamentariske situasjonen har vært og med all sannsyn­ lighet vil forbli. Mange av oss trodde at denne strategien ville kulmi­ nere etter at Høyre lyktes med å erstatte Bondeviks regje­ ring med en arbeiderpartiregjering, «finalisert» tre dager senere i VG 12. mars, der Høyres leder krevde at under­ tegnede og de andre sentrumslederne måtte gå av for at man skulle få til et samarbeid. Men Høyre brukte ikke det neste halvåret til å bygge opp igjen brente broer. Høyres alternative budsjett er et ytterliggående Høyre­budsjett. Der Høyre beskylder sen­ trum for å velte byrdene over på folk flest, fremmer de selv forslag om innskjerpinger i sykelønnsordningen på nesten 6 milliarder kr -- et kaldt forslag der de syke blant folk flest må betale Høyre­politikken. Like galt er det at Høyre vanskeliggjør de små, men helt nødvendige, justeringer i sykelønnsordningen som Sandman­utvalget foreslår, som er Venstres linje og som forutsetter et bredt kompromiss uten den polarisering i dette spørsmålet som Høyre nå legger opp til. La meg få stille følgende spørsmål på denne bak­ grunn: Kan Petersen bekrefte at hans og Høyres strategi for regjeringsdeltakelse er det lite sannsynlige, men teo­ retisk mulige, utfall at Fremskrittspartiet og Høyre får flertall alene i denne salen etter valget neste år, der Jan Petersen kan bli utenriksminister og nestleder Inge Løn­ ning kirkeminister i en Carl I. Hagen­ ledet regjering, hva nå det måtte føre med seg? Jan Petersen (H): Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ta denne beskjeden fra sentrums utsendte medar­ beider. Først litt til historien: Jeg har aldri krevd at noen skulle gå av, det vet Lars Sponheim meget vel. Jeg har imidlertid påpekt at bl.a. Lars Sponheim i praksis kan­ skje ikke har vist den store viljen til å inkludere Høyre i et regjeringsalternativ. Jeg har vanskelig for å se at det er i strid med de faktiske forhold, ikke minst med den tonen Lars Sponheim hadde i sitt innlegg. Men dette bør være historie, og jeg håper at det er historie. Jeg tror at det som er oppgaven både for meg og for Lars Sponheim nå, er å se fremover. Jeg tror det er viktig det som bl.a. Kjell Magne Bondevik har sagt, at han er meget urolig over Arbeiderpartiets politikk på en del om­ råder. Det krever noe av oss, men det krever gjensidighet av oss. Og jeg håper og tror at Lars Sponheim er her på Stortinget også i neste periode, slik at vi kan få anledning til å utvikle dette videre. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte spørsmålet omkring Fremskrittspartiet og Høyre. Lars Sponheim vet jo meget vel at mine primære preferanser går i andre ret­ ninger. Det jeg har sagt både om Senterpartiet og om Fremskrittspartiet, er at jeg synes at alle bør sette seg ned og snakke sammen, og så får vi se hvilke resultater det gir. Når det gjelder utfallet mot sykelønnsordningen, er jeg også litt i stuss om det, fordi jeg mener å huske at også Venstre har programposter på dette punktet. Jeg tror derfor at det også her må være mulig å finne frem til en enighet. Det gjelder for så vidt ikke bare Venstre, men også Kristelig Folkeparti. Jeg tror vi alle sammen er uro­ lige over de store utgiftene på dette området, og ikke minst når det gjelder de områdene innenfor statsbudsjet­ tet som ikke er tilstrekkelig prioritert. Jeg skjønner godt at Lars Sponheim vil gjenoppleve mars 2000 gang på gang på gang, men jeg tror faktisk at vår oppgave nå er en helt annen, nemlig å bygge noe mer varig enn som så. Og jeg vil få lov til å minne Lars Spon­ heim om at hvis han først ønsker å utgjøre et regjerings­ alternativ, så bør han også ha en alternativ politikk i for­ hold til den sittende regjering. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Signe Øye (A): Budsjettavtalen med sentrumspartie­ ne sikrer at Arbeiderpartiet får gjennomslag for hoved­ prioriteringene i Regjeringens budsjettforslag for neste år. Det er Arbeiderpartiet godt fornøyd med. Selv om det er gjort store endringer på enkelte områder på inntekts­ siden, sikrer budsjettavtalen at de samme sosialdemokra­ tiske hensynene blir ivaretatt. Det gjelder økt satsing på velferd, som helse, eldreomsorg, skoler og barnehager, det gjelder en mer rettferdig fordeling, nasjonalt og inter­ nasjonalt, med sterk omfordeling gjennom skattesyste­ met ved skatt på aksjeutbytte, lettelser i skatten på vanli­ ge arbeidsinntekter og en kraftig økning i bistandsmidle­ ne på 1,5 milliarder kr, og det gjelder ikke minst trygghet for arbeid og personlig økonomi, ved at Arbeiderpartiet gjennom budsjettforhandlingene har klart å oppnå tilslut­ ning til en ansvarlig bruk av oljeinntektene for ikke å øke presset mot arbeidsplassene og renta. Det er det siste -- 28. nov. -- Finansdebatt 2000 713 renta -- barnefamiliene og andre med høye lån er opptatt av, ikke at vi flytter på noen hundrelapper her og der. Vi har under hele debatten om statsbudsjettet hørt at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspar­ tiene flytter på store beløp på inntektssiden. Det er riktig at det flyttes på en del beløp på inntektssiden, men de er ikke så store som noen ynder å fremstillet det. Det som er bra, er at til tross for denne flyttingen oppnår Arbeider­ partiet i hovedsak det samme med de alternative skatte­ og avgiftsgrepene i budsjettavtalen som i Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet har klart å sikre en mer rettferdig for­ deling ved at aksjeeierne, som i fjor tjente over 17 milliarder kr, til neste år må betale 11 pst. skatt på dis­ se inntektene. Det blir 11 pst. høyere enn tidligere, men det er fortsatt ikke høyt i forhold til vanlige arbeidsinn­ tekter. Arbeiderpartiet har klart å sikre at det skapes rom for økt satsing på bl.a. helse og omsorg ved at næringsli­ vet etter mange gode år må bidra noe mer til fellesskapet. Det skal skje ved reduserte avskrivningssatser, en endret konjunkturavgift i forhold til Regjeringens forslag og fjerning av doble rentefradrag for bankene. Ingenting av dette skulle tilsi at et næringsliv i medgang ikke kan leve videre med gode resultater. Men om disse grepene er noe bedre for næringslivet enn den konjunkturavgiften Re­ gjeringen foreslo, er vel heller tvilsomt. Arbeiderpartiet er opptatt av en mer rettferdig forde­ ling. Jeg la merke til at Kristelig Folkepartis leder i sin replikkrunde i går var mer opptatt av en rettferdig forde­ ling overfor næringslivet enn en rettferdig fordeling mel­ lom de rikeste og de fattigste. Det viser vel også budsjett­ forliket, der noen av sentrumspartienes krav om litt min­ dre skatt på aksjeutbytte, lettelser i delingsmodellen og mindre næringsbeskatning i forhold til Regjeringens for­ slag nå skal betales av folk flest uten noen ytterligere «buffersone» for de som tjener aller minst i forhold til det som allerede lå i budsjettet. Høyres budsjettforslag er ikke noen overraskelse for noen. Høyre har aldri ment at det noen gang er næringsli­ vets tur til å ta et løft for velferdssamfunnet. Uansett hvor godt det går for norsk næringsliv, skal de rike bidra min­ dre til fellesskapet. De som skal betale Høyres skattelet­ telser, er bl.a. de sykmeldte. Høyre vil innføre en karens­ dag, deretter to dager med lav sykelønn og deretter 10 pst. reduksjon i sykelønna. En regning på nesten 6 milliarder kr skal på den måten veltes over på vanlige lønnsmottakere. I tillegg vil Høyre redusere antall tiltaks­ plasser fra 9 000, som Regjeringen foreslår, til 5 000, noe som først og fremst vil ramme de svakeste på arbeids­ markedet. Høyre kutter også i landbruksstøtten, distrikts­ og næringsstøtten, trygdeetaten, Aetat, skolefritidsord­ ningen og boligtilskuddet. Representanten Foss sa i sitt innlegg at det var bred enighet om at skattereformen fra 1992 skulle innebære langsiktighet og forutsigbare betingelser. Ja, Arbeider­ partiet er ikke uenig i at det er riktig at det var slike forut­ setninger i 1992. Men da må representanten Foss ha glemt at det har skjedd endringer på område etter område etter 1992, og det har ikke minst Høyre vært en pådriver for. At reformen nå er så uthulet at det er all grunn til å se på hele næringsbeskatningen, burde også Høyre være enig i. At Senterpartiets leder er svært godt fornøyd med budsjettet, er vel ikke noen overraskelse for noen. Halv matmoms i tillegg til et kommuneopplegg med større øk­ ninger enn på mange, mange år er i havn. For det er vel slik at etter å ha kjempet for lavere matmoms i minst 15 år, fikk Senterpartiet endelig gjennomslag under årets budsjettforhandlinger, og de gjennomslagene gjaldt like mye overfor Kristelig Folkeparti og Venstre som overfor Arbeiderpartiet. Valgforsker Frank Aarebrot mener at denne seieren gir Senterpartiet større utbytte enn noen av sakene partiet fikk trumfet gjennom mens de satt to og et halvt år i regjering. Som østfolding og opptatt av grensehandel mener jeg at halv matmoms er bra, både fordi maten blir billigere for alle og fordi det vil være med på å begrense den sterkt økende grensehandelen. Når vi vet at sju av ti som reiser til Sverige og handler, først og fremst handler mat, er halv matmoms et viktig bidrag til å redusere grensehan­ delen. Men jeg må føye til at jeg tror at alkoholavgiftene også må senkes for å få en enda bedre samlet effekt over­ for grensehandelen. Regjeringen foreslo å senke avgifte­ ne på brennevin med 17,5 pst., men det fikk vi ikke til denne gangen. Det vil vi, uansett, måtte komme tilbake til ved en senere anledning. Og her er det mer snakk om profilering og politikk enn om penger, for det er slik at statens inntektstap er relativt beskjedent på grunn av økt handel på Polet i Norge og dermed økte inntekter. Fremskrittspartiet prøvde seg i går og i dag på noen runder her i salen der de hevdet at mange kommuner vil­ le tjene på Fremskrittspartiets kommuneopplegg. Det er feil. Fremskrittspartiets skatteopplegg inneholder også en rekke lettelser som i stor grad berører kommunesekto­ rens inntekter. Dersom det skulle vært noen logikk i det­ te, måtte Fremskrittspartiet ha foreslått å øke den kom­ munale og fylkeskommunale skattøren tilsvarende den delen av skattelettelsen som berører kommunesektoren, mot tilsvarende reduksjon i fellesskatten til staten. Det har Fremskrittspartiet ikke gjort i innstillingen, og derfor blir de forklaringene som representanten Hagen har prøvd seg på i dag, helt feil. Det betyr at Fremskrittspar­ tiets forslag til personbeskatning, sammen med at partiet går mot Regjeringens forslag til skatt på aksjeutbytte og fjerning av aksjerabatter på aksjer, innebærer at kommune­ sektorens skatteinntekter samlet sett ville blitt redusert med om lag 6 milliarder kr i forhold til Regjeringens for­ slag. Jeg tror at de som sitter med budsjettarbeid ute i de 435 kommunene og kommunepolitikerne i de samme kommunene, er glad for at det ikke er Fremskrittspartiets kommunebudsjett som nå blir vedtatt -- også ordføreren i Os. I tillegg kutter Fremskrittspartiet med 1 milliard kr i dagpenger til de arbeidsledige, kutter i sykelønnen, slik at en vanlig industriarbeider taper 45 900 kr dersom ved­ kommende er sykmeldt i ett år, kutter i uføretrygd på flere 28. nov. -- Finansdebatt 2000 714 områder og vil kutte i pensjonen til de uføretrygdede der­ som de tjener mer enn 2 kr. Til slutt: Jeg er glad for at vi til neste år kan sette ned bensinavgiftene og dieselavgiftene med godt over 1 kr. Jeg er også glad for at vi gjennom forliket har fått rever­ sert elavgiften for den kraftkrevende industrien tilbake til null samt at svovelavgiften er halvert. Og det er vel å ta litt vel hardt i når representantene fra sentrumspartiene påstår at de måtte både presse og true for å få gjennom­ slag for å fjerne elavgiften på kraftkrevende industri samt for en halvering av svovelavgiften. Akkurat i den saken tror jeg det var Arbeiderpartiets representanter som var de største pådriverne, for det er vel slik under enhver budsjettbehandling at det også er anledning til å endre på områder der høringer og annen informasjon gir grunn til å endre på det som allerede er foreslått. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Per Erik Monsen (Frp): Det er åpenbart at det er stor bekymring for kommuneøkonomien, selv om det faktisk er slik at det er et meningsløst begrep i og med at inntektsforskjellene, rent politikerskapt, er så enorme kommunene imellom. De som så på Dagsrevyen i går, ville fått med seg at det var forsket på dette. En forsker sa at finnmarkskommunene er landets rikeste kommuner, men de har så mye penger at de ikke har lært seg å bruke dem på den mest fornuftige måten, og hun hadde faktisk ikke greid å påvise betydelige forskjeller i tjenestetilbu­ det i Finnmark og andre kommuner. For relativt små kommuner dreier dette seg kanskje om 50 -- 100 mill. kr i inntektsforskjeller i året. Men det er noe kommunene kan gjøre for å bedre sin økonomi, og det går på utgiftene. Det fins mange rappor­ ter som forteller oss at kommuneøkonomien kan bedres ved å konkurranseutsette en del tjenester. Jeg skal ikke dra opp noen diskusjon om tall og prosenter, men veldig mange rapporter går i samme retning. Arbeiderpartiet har konsekvent vært mot å gjøre noe med momskompensa­ sjonsordningen, som er helt avgjørende i denne sammen­ heng. Nå får vi en momsreform som utvider momsgrunnla­ get, og særlig når det gjelder tjenester, vil en del små kommuner bruke bl.a. private advokater istedenfor å an­ sette egen kommuneadvokat, og det er en rekke slike om­ råder. Arbeiderpartiet har konsekvent gått mot å gjøre noe med denne ordningen, og mitt spørsmål er: Er dette Kommuneforbundets politikk, er det Arbeiderpartiets po­ litikk, eller ser Arbeiderpartiet, hvis de er så opptatt av kommuneøkonomien som de sier de er, at det er nødven­ dig, særlig nå med denne momsreformen, virkelig å gi kommunene anledning til å bruke de midlene de har, til å redusere sine utgifter? Signe Øye (A): Representanten Monsen snakker om inntektsforskjellene i kommunene, og det er riktig at det koster mer å drive en kommune i Finnmark enn i Vest­ fold og Østfold, der vi kommer fra. Men i det opplegget som Fremskrittspartiet har lagt fram i Stortinget, er det ikke én kommune som tjener eller får noe mer -- alle får mindre. Det blir ikke mer velferd av det. Stortinget har også vedtatt at man skal se på inntekts­ systemet og gjøre noe med det fra 2002 til 2007. Det er Arbeiderpartiet enig i. Når det gjelder å konkurranseutsette tjenester, er det jo ikke slik at Arbeiderpartiet er imot enhver konkurranse­ utsetting. Jeg tror at mange av kommunene rundt om­ kring stadig har hatt konkurranseutsetting av flere tjenes­ ter i mange år. Men Arbeiderpartiet mener at det går en grense, for konkurranseutsetting er ikke like godt egnet på alle områder, f.eks. når vi har med mennesker og pleie og omsorg å gjøre. Mens derimot når det gjelder renova­ sjon, når det gjelder kloakk; har alle de kommunene jeg kjenner til, hatt konkurranseutsetting i mange år, og de mener det er en fornuftig ordning. Kjellaug Nakkim (H): Representanten Øye var inn­ om grensehandelproblematikken, og det er naturlig for oss som kommer fra et grensefylke, hvor dette er et stort problem for handelsnæringen og for næringsmiddelin­ dustrien. HSH har igjen kunnet fortelle oss hvor mange milliarder vi nordmenn legger igjen i Sverige. De anslår det til 10 milliarder kr, og de regner med at vi legger igjen 1 milliard i desember måned bare i Sverige. Der er ikke handelslekkasjen til Danmark tatt med. Det resulterte i at landbruksministeren på søndag gikk ut og sa at vi burde ha en ribbedugnad for å demme opp for grensehandelen. Og når man ikke kan gjøre noe selv, får man andre til å gjøre noe. Det har i budsjettforliket medført at man har fått halv matmoms som koster 6 mil­ liarder kr. Men de som virkelig kan dette gamet, anslår at dette beløpet vil redusere matvareprisene i Norge med bare 5­6 pst. Da er det jeg spør representanten Øye: Hvordan kan man si at dette vil demme opp for grense­ handelen, når vi vet at det er 40­50 pst. forskjell i prisen på dagligvarer i Sverige og i Norge, ifølge den siste un­ dersøkelsen til SIFO. Ellers er det mange andre undersø­ kelser som viser at dagligvarer er langt rimeligere i Sve­ rige enn i Norge. Det andre poenget til representanten Øye var at dette er et godt og målrettet tiltak fordelingspolitisk. Da vil jeg spørre: Er det riktig å si at det er god fordelingspolitikk å bruke 6 milliarder kr til å smøre utover i halv matmoms, slik at de som virkelig bruker penger på mat, de som er rike, får mer igjen enn de som er fattige? Signe Øye (A): I forhold til Høyres budsjett og kam­ pen mot grensehandel mener jeg at det budsjettet vi nå kommer til å vedta, er mye bedre. Som jeg sa i mitt ho­ vedinnlegg: Sju av ti som reiser til Sverige og handler, handler mat. Og hvis det at man setter ned matmomsen nå, kan hjelpe noe -- og det vil det måtte gjøre -- er det klart at differansen mellom det det koster i Sverige og det det koster her i landet, blir mindre. Det er jo ikke sånn som representanten Nakkim sa, at det er 40­50 pst. billi­ gere i Sverige. Det er noen varer som er billigere i Sveri­ ge, bl.a. kjøtt. Derfor gikk også Arbeiderpartiets primære 28. nov. -- Finansdebatt 2000 715 forslag ut på at vi skulle innføre en momskompensasjon på kjøtt. Det er også sånn at prisene i Strømstad og Årjäng er mye lavere enn i Stockholm. Det er fordi de kjører en slags ribbedugnad, som nå også landbruksministeren tar til orde for her. Og hvis vi kan klare å få ned prisen på de få varene som er mye billigere i Sverige, og som kanskje folk spesielt reiser for å handle, tror jeg at denne grense­ handelen fort vil avta. Men grensehandel har vi hatt i alle år, og jeg tror ikke at vi helt blir kvitt den. Det klarte ikke Høyre, for da Høyre hadde budsjettsamarbeid med regje­ ringen, var alle lokkevarer like dyre som før, og grense­ handelen bare økte. Ruth Stenersen (KrF): Grunnlaget for vår velferd bygger på et velfungerende næringsliv og trygge arbeids­ plasser. I Arbeiderpartiets budsjettforslag var det lagt opp til en skjerping av delingsmodellen og en økt el­ avgift. Dette ville ha rammet mange småbedrifter hardt. Når det gjelder elavgiften, syns jeg det er ganske ufint av representanten Signe Øye å si at det er Arbeiderpartiet som har fått den på plass. Det er det ikke. I Arbeiderpartiets forslag til budsjett var det lagt opp til en økt elavgift som ville ha rammet stedet som jeg kommer fra -- 100 ar­ beidsplasser i distriktet ville ha gått tapt. Ved hjelp av sentrum har vi altså fått unntak for elavgift for en del be­ drifter. Det er vi veldig glad for. I budsjettforliket mellom sentrum og Arbeiderpartiet ble det enighet om at det ikke skal strammes inn når det gjelder taket i identifikasjonsreglene for ikke­liberale yr­ ker. Dette innebærer at man har unngått de viktigste for­ slagene til innstramming og forverring av delingsmodel­ len. Det er vi i Kristelig Folkeparti glad for. Det gjør det lettere for mange små bedrifter å trygge arbeidsplassene. Spesielt i Nord­Norge, hvor jeg kommer fra, er det man­ ge små og mellomstore bedrifter. Kristelig Folkeparti er glad for at budsjettforliket klarte å drive den verste skjerpingen tilbake. Denne gleden deles imidlertid ikke av finanspolitisk talsmann Dag Terje Andersen, som ut­ talte at det var synd at Arbeiderpartiet ikke fikk tatt alle rikingene. Mitt spørsmål til representanten Signe Øye er derfor: Deler representanten Øye Dag Terje Andersens syn på at de fleste bedriftseiere i Norge er rikinger? Og ett spørs­ mål til: Representanten sa at byrdene ble veltet over på vanlige folk, men er ikke også bedriftseiere vanlige folk? Signe Øye (A): Representanten mente at jeg ikke var opptatt av trygge arbeidsplasser. Men det er jo nettopp det som har vært kampen gjennom hele budsjettforhand­ lingen, at vi skulle opprettholde balansen i budsjettet. Det er det som gir trygge arbeidsplasser, og det er det som gjør at vi kan opprettholde arbeidsplassene og kan holde renten nede. Det har vi klart, og det tror jeg også sentrum i denne debatten har gitt uttrykk for. Når det gjelder økt elavgift, er det ikke bare på noen områder det slo kraftig ut. For de bedriftene som vi har i Østfold, slo det faktisk ut med 30 mill. kr, og det var alt fra 50 000 kr pr. arbeidsplass til noe lavere. Vi vet også at det på andre områder kunne slå ut enda kraftigere. Da det var en kjensgjerning at dette slo så kraftig ut på enkelte arbeidsplasser, var representanten Hill­Marta Solberg ute med en gang og sa at dette måtte vi se på. Så det at vi skal slåss om hvem som skal ha æren for det nå i dag, synes jeg er litt smålig. Arbeiderpartiet er glad for at vi nå har fått reversert elavgiften på kraftkrevende indus­ tri. Det burde sentrumspartiene også være. Så spør representanten om jeg deler Dag Terje Ander­ sens syn. Ja, det gjør jeg. Arbeiderpartiet mener at det beste budsjettet var det budsjettet vi la fram, også for be­ driftene. Nå får vi se om en ny konjunkturavgift, med nye skatter på nye områder, er bedre for bedriftene enn den konjunkturavgiften vi la fram forslag om. Det tror jeg vi vet først når vi kommer litt ut i neste år. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Morten Lund (Sp): Årets budsjettbehandling i fi­ nanskomiteen har gitt mange vinnere. Kulturminister Ellen Horn var kjapp til å uttrykke sin begeistring og takknemlighet over de store forbedringene som sen­ trumspartiene har bidratt til. På samme vis som Horn har vært mer spontan enn Schjøtt­Pedersen, har andre enn NHO måttet uttrykke næringslivets lettelse og tilfredshet. NHOs direktør er faktisk alene om å reagere så surt som Høyre ønsket. Jeg synes det er synd for NHOs del. Det var ikke overraskende at Prosessindustriens Landsforening ble fornøyd. Den foreslåtte elavgiften på all industri ble sløyfet, svovelavgiften halveres, og av den foreslåtte konjunkturavgiften blir det ingen ting igjen i 2001 og bare 20 pst. i 2002. Utgangspunktet som Stor­ tinget fikk, var en dramatisk forverring. For Orkla Exo­ lon med 100 ansatte ville forverringen blitt 4,4 mill. kr årlig. Så skriver da PIL­ledelsen i siste PIL Aktuelt: «Igjen har Stortinget som besluttende organ lagt et godt grunnlag for en fornuftig industripolitikk. Det på­ kaller anerkjennelse overfor det politiske miljø. For bedriftene er det gledelig at argumenter blir lyttet til og behandlet på en konstruktiv måte av politikerne.» Og videre: «En internasjonalt konkurransedyktig avgiftspoli­ tikk» -- og de snakker altså om den norske avgiftspoli­ tikken -- «legger grunnlaget for nyinvesteringer, forsk­ ning og nyskaping i store deler av prosessindustrien. Når de internasjonale konjunkturer og produktpriser ligger til rette, tror jeg vi vil få se flere større investe­ ringer. Dette vil gi bedriftene økt konkurransekraft og styrke hjemmebasen for bedrifter som konkurrerer på verdensmarkedet. Det vil også demonstrere hvordan et godt samspill mellom de politiske og industrielle mil­ jøer kan bære frukter.» Det var det Per Terje Vold i Prosessindustriens Lands­ forening som sa. Det var milevis fra kommentarene fra Høyre og NHO, og det er milevis mellom den politikken som nå ligger som ferdig budsjettforslag, og det som Høyre står for. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 716 I gårsdagens Aftenposten konkretiseres investerings­ planene i prosessindustrien -- 14 milliarder kr de nærmes­ te år. Dette er en bransje som har en samlet eksport på 100 milliarder kr i året. Det er en viktig bransje. En annen budsjettvinner som har takket pent, er reise­ livsnæringene. De representerer om lag 170 000 årsverk over hele landet. Lønnsomheten er marginal for største­ delen av bedriftene. Henvendelsene til Stortinget og re­ sultatene i komiteen viser at næringen har mange venner overalt i Norge, men ikke i Regjeringen. Reiselivet slip­ per moms på overnatting, på kollektiv persontrafikk, på skiheiser og på kultur. Konjunkturavgiften ville ha slått spesielt hardt ut fordi de er så mange. De får fordeler av redusert dieselavgift og halv matmoms. Norges Turistråd får penger slik Stortinget lovet da reiselivsmeldingen ble behandlet i vår, men som Regjeringen nå har prøvd å trekke inn to ganger. På noe lengre sikt vil fjerning av in­ vesteringsavgiften og den småbedriftsfiendtlige delings­ modellen gi store utslag. Regjeringens momsforslag har bidratt til en bred mobilisering for reiselivsarbeidsplasse­ ne i hele landet. Næringen har blitt styrket av det forsla­ get som ble avvist. Halvering av matmomsen er en seierssak for mange, for barnefamilier som bruker en stor andel av inntektene på mat, for norsk matindustri, for kjøpmenn og deres an­ satte, for norsk landbruk og alle som lever i og av ar­ beidsplasser i bygdene. Det er underlig at arbeiderparti­ regjeringen måtte presses så hardt og så lenge for å unn­ gå å bli upopulær blant så mange. Det går ikke an å si at man ønsker mindre handelslekkasje til Sverige uten å operere med den samme momssatsen på mat! La meg kjapt nevne andre viktige forbedringer for næ­ ringslivet: Bevilgningene til elektroniske sjøkart og Red­ ningsselskapet kom på plass. Det kystfiendtlige forslaget om å auksjonere bort nye oppdrettskonsesjoner er begra­ vet. Eksportrådet får 10 mill. kr ekstra og unngår ned­ skjæringer i en tid da næringslivsbedrifter virkelig står i kø for å satse ute. Teknologisk Institutt og Veilednings­ instituttet i Nord­Norge får betydelig mindre nedskjærin­ ger enn foreslått, og det er viktig for mange små og mel­ lomstore bedrifter. SND får 12 mill. kr ekstra til dis­ triktssatsing. Ekstra penger blir også gitt til forkurs til in­ geniørskolene for unge som har valgt yrkesfag i videre­ gående. Offentlig støtte til forskning har fått et stort løft. Fortsatt håper jeg at byggingen av den nye «G.O. Sars» ikke blir utsatt. Næringskomiteen har besøkt mange norske nærings­ livsbedrifter mens vi ventet på resultatet fra finanskomi­ teen. Vi fikk bekreftet at svært mye går svært bra, og at det vil fortsette slik hvis rammene blir forutsigbare for selskapene selv og for deres kunder. Forutsigbarhet er næringslivets hovedkrav når det gjelder alle beslutnin­ ger myndighetene tar -- altså ikke slik Regjeringen har opptrådt i forhold til reiselivsnæringen. Et samlet storting sa ved behandlingen av reiselivsmeldingen i vår at vilkår­ ene måtte bedres, slik at økonomien i bedriftene ble styrket. Momsforslaget, konjunkturavgiften samt kutt til felles salgsinnsats var dramatiske og uventede forverr­ inger. Næringskomiteen møtte i Sør­Trøndelag representan­ ter for skjellnæringen og for tradisjonelt havbruk. Vi be­ søkte Fosen Mek Verksteder som lykkes med cruise­ ferjer, hurtigruter og andre luksusskip, Grøntvedt Fisk som utvider sin foredling av sild, og Berg Tekstil med flere hundre tekoarbeidsplasser. Vi besøkte smarte avleg­ gere fra NTNU og SINTEF. I Østfold besøkte vi Borre­ gaard og Saugbrugsforeningen, som foredler tømmeret på en bedre måte enn før. Prior og Stabburet lager stadig flere nye matretter i svært effektive industrianlegg. Samtlige av de bedrifter og bransjer innenfor varepro­ duserende industri som her er nevnt, har sterk konkurran­ se fra utlandet. De hører alle til dem som noen samfunns­ topper mente ville få for dårlige vilkår i Norge om vi ikke ble EU­medlemmer i 1994. I dag viser disse bedrif­ tene at samfunnstoppene tok grundig feil, at norsk lønns­ nivå, velferdsnivå og arbeidsmiljø ikke er til hinder for å lykkes -- snarere tvert om. Den største utfordringen er at de lykkes så godt at arbeidskraften blir for ettertraktet. På den verftskonferansen som nylig ble arrangert i Bergen, var den maritime klyngen fornøyd med at Regje­ ringen hadde lovet å følge opp med verftsstøtte hvis EU opprettholdt sin, og uendret refusjonsordning for sjøfolk. Det statsråd Knudsen gav løfte om, kunne jeg slutte meg til, at det skulle bli slik når budsjettet ble vedtatt. Så gikk det to dager, og så kom forslaget om å ta visse skipstyper ut av refusjonsordningen. Det er rett og slett opprørende! Det går ikke an å opptre slik! Jeg håper næringskomiteen finner en ordning slik at denne fadesen kan bli rettet opp uten for mye tap av tillit. Den historiske feil fra 1980­tal­ let med å sette sjøfolkene på land, må ikke gjentas. Det taper hele denne viktige næringsklyngen på. En hovedårsak til at vårt næringsliv greier seg så godt i konkurransen, og at Norge er i en så enestående situa­ sjon når det gjelder økonomi og sysselsetting, er etter min mening at vi har arbeidsfred, moderasjon og godt samhold. Noen ganger oppdager vi viktigheten av disse suksessfaktorene. Når for mange innen ledersjiktet i næ­ ringslivet blir for grådige, får vi kostbare reaksjoner. Det skjedde i 1998 da lønnstilleggene ble så store at alle tapte -- likedan i vår da det ble streik. Statoil­Norviks fall­ skjerm og de siste lederbonusene i Statoil ble stoppet av sunne reaksjoner fra folk flest og fra media. Det var nød­ vendig! På samme vis var det helt nødvendig å få på plass en beskatning av aksjeutbytte ved denne budsjettbehandlin­ gen. Jeg mener det er eierne som vil tjene mest på å få bort en ordning som lenge nok har provosert det store flertallet som betaler full skatt av alt de tjener. Uten en slik rettferdig skattereform nå ville grunnmuren for mo­ derasjonstanken bli svekket. En annen del av denne grunnmuren heter godt eier­ skap. Det byggende eierskapet har vært nøkkelen til tryg­ ge arbeidsplasser og stor framgang. Nå blir det forbruk­ ende eierskapet stadig mer synlig, ved aktører som er ute etter kjappe gevinster for seg selv, som kaller det å syn­ liggjøre verdiene, og som Thorbjørn Jagland har kalt be­ driftsslaktere. Jeg skulle ønske at Arbeiderpartiets leder var mer opptatt av å stimulere det gode, byggende eier­ 28. nov. -- Finansdebatt 2000 717 skapet, mer opptatt av å stoppe de negative kreftene med effektive virkemidler enn med skjellsord. Det er hauge­ vis av eksempler der lovverket kunne vært brukt mot dis­ se slakterne, der de ansatte har tryglet om det, og der Ar­ beiderpartiet ville hatt flertall på Stortinget for å gripe inn. I sommer var det Polaris og DBS, sykkelfabrikken på Jæren. Nå er det nedleggingen av 250 arbeidsplasser hos Nycomed Pharma i Oslo som har havnet hos næ­ ringsministeren. Dette er meget lønnsomme arbeidsplas­ ser -- midt i blinken for det vi bør satse videre på som na­ sjon. De ansatte i Nycomed Pharma fastholder at de nye eierne fikk overta i 1999 ut fra feilaktige opplysninger. Lov om erverv gir grunnlag for å hindre denne nedleg­ gingen. Det er helt nødvendig at de grunnleggende samholds­ verdiene som har vært basis for vår verdiskapingssuk­ sess, blir ivrigere forsvart. Felles respekt for langsiktig tenkning er på vikende front. Det er det vi ser i fiskerie­ ne, det er det vi ser i Orkla. Det er et hovedansvar for Re­ gjeringen å bygge et verdiforsvar, ved praktisk handling å vise hva den vil at andre skal bidra til. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ottar Kaldhol (A): Debatten så langt har vist at det er mange som gjerne vil eige noko i dette budsjettet. Mange gjer også krav på å ha deltatt i å sette opp dette budsjettet, som dei fleste gir stor tilslutning til, og som dei meiner er ein god reiskap for utviklinga av Noreg i framtida, spesielt neste år. Ein god del av innlegget til Morten Lund var sitat frå tidsskrift, aviser osv., og det inneheldt også nokre reise­ skildringar frå besøk på ein del bedrifter rundt i Noreg. Det er for så vidt viktig nok at Stortinget får ta del i det. Men i innlegget var det ikkje så mykje om Senterpartiet sin politikk når det gjeld dei utfordringane som landet vårt står framfor i tida som kjem. Det som er ein realitet, er at budsjettet inneheld ein klar dokumentasjon med omsyn til dei enkelte partia sine prioriteringar. Og det som også er ein realitet, er at Arbeidarpartiet har fått gjennomslag for sine politiske prioriteringar sjølv om sentrum har medverka til å justere ein del av desse prioriteringane som Arbeidarpartiet har stått for. Men det er også ein realitet at Regjeringa sin profil på budsjettet framleis ligg der, og at sentrum har vore med på å styrkje ein del av dei områda som Arbeidarpartiet ønskjer å prioritere. Eg kunne tenkt meg å få vite frå representanten Lund: Kva har Senterpartiet prioritert i desse budsjettforhand­ lingane når dei ikkje har prioritert kommunane? Betyr det at dei i staden har prioritert f.eks. matmomsen? Dei som har vore med på ein del forhandlingar opp gjennom åra, veit at det ikkje minst er eit godt grunnlag for framti­ da at ein har forståing for at det ligg mykje klokskap i å dele sigrane. Det trur eg er nyttig også her i Stortinget. Morten Lund (Sp): Senterpartiet har deltatt i bud­ sjettforhandlingene, og det er viktig for oss å få fram hva den deltakelsen har ført til. Det jeg brukte litt tid på, var et sitat fra et brev fra PIL, som var her noen få dager før avklaringene i komiteen skjedde. Det er milevis av for­ skjell på deres beskrivelse av situasjonen på grunnlag av Arbeiderpartiets forslag og det som nå ble resultatet. Nå er PIL fornøyd; de sier at vi har et storting som er opptatt av hva bedriftene sier, som hører på dem, som gjør noe med sakene, og som sørger for at vi har en konkurranse­ dyktig næringspolitikk, selv om det kan komme så for­ skjellige forslag fra Regjeringen i de enkelte tilfeller. PIL er fornøyd med de endringene som Senterpartiet har fått fram sammen med de andre sentrumspartiene, og selvføl­ gelig også i forhandlinger med Arbeiderpartiet. Senter­ partiets politikk virker godt, og næringslivet tror på at det kommer til å fortsette slik, at Stortinget hører på nærings­ livet. Hvis dette var veldig nært det Arbeiderpartiet ønsket, at det hadde den samme profilen, lurer jeg på hvorfor i all verden vi skulle trenge så lang tid, og hvorfor det skulle så mye dramatikk til for at Arbeiderpartiet kunne være med på det. Er det så mye lenger avstand fra næringslivet til regjeringsbygningen enn det er fra næringslivet til Stortinget? Jeg håper at den prosessen vi har hatt nå, kan lære den regjeringen vi har fått, noe, at Regjeringen kan få til en bedre kontakt med næringslivet, og at den også vil ta til seg det som står i det brevet fra PIL som jeg nevnte. Øystein Hedstrøm (Frp): Først vil jeg benytte anled­ ningen til å gratulere representanten Lund og mellompar­ tiene med at de i budsjettforliket har klart å få til en hal­ vering av matmomsen. Det har de kjempet for i mange år. Fremskrittspartiet er også enig i dette, men det kan være et lite skår i gleden når man samtidig ønsker å øke den generelle momsen fra 23 til 24 pst. Det som skjer, er at først vil matvarene bli dyrere før de blir billigere, siden den nye momsordningen først blir etablert den 1. juli neste år. Svenskene reduserte sin matmoms i 1996, og de had­ de problemer med at store deler av dette skulle komme forbrukerne til gode. Bondeorganisasjonene her i landet har sagt at de skal gjøre alt de kan for at prisreduksjonen på 8­9 pst. -- det tilsvarer ca. 4 500 kr for en tobarnsfami­ lie -- skal komme forbrukerne til gode. I inneværende år har vi hatt tre undersøkelser som har tatt for seg margine­ ne i matvarekjeden fra jord til bord. De kuttene som pri­ mærprodusentene, altså bøndene, har tatt, har ikke kom­ met forbrukerne til gode. Hva mener Senterpartiet bør skje for at vi kan sikre at de prisreduksjoner vi får ved momsreduksjonen, mest mulig kommer forbrukerne til gode -- hvis det også er Senterpartiets intensjon? Morten Lund (Sp): Vi har brukt mye energi på å dis­ kutere matmoms i den senere tid. Nå håper jeg at vi er ferdige med det, at vi nå har lagt den diskusjonen bak oss, og at vi bl.a. kan gå løs på det som Øystein Hed­ strøm nå snakker om, nemlig å sørge for at den lave pri­ sen på mat fra gårdbrukeren også når fram til forbruker­ 28. nov. -- Finansdebatt 2000 718 ne. Det gjør den ikke i dag, og det er det et ordentlig kon­ trollsystem må sørge for. Da vi var på tur i Østfold, fikk vi høre fra Prior at i bu­ tikken skiller det 100 pst. mellom et norsk og et svensk egg. Fra gårdbrukerne er forskjellen bare 25 pst. De øvri­ ge 75 pst. kommer til på veien. 7­8 pst. dreide seg den gangen om moms, ellers hadde det med transport og med butikkene å gjøre. Jeg tror det er et ganske godt eksem­ pel. I Norge greier vi ikke å ha like billige varer i butik­ ken om de så var gratis fra bonden, viser en del undersø­ kelser. Vi er nødt til på et eller annet vis å få til en reell konkurranse i matvarekjeden videre fra gårdene. Da må Konkurransetilsynet mye mer på banen, og da må fokus flyttes over dit fortjenesten er stor. Folk skal sannelig se dårlig hvis de ikke ser hvem som tjener penger i dag i kjeden fra jordet til kjøleskapet. Konkurransetilsynet har nettopp gjort en undersøkelse som rangerte fortjenesten i de forskjellige kjedene. De som kom dårligst ut, sier at dette ikke er brukbart, og skylder på dem som har vært og kontrollert. Jeg tror at det er et rett bilde som er skapt. Det er store marginer, men de flytter nok litt på seg fra uke til uke. Bjørn Hernæs (H): I likhet med flere andre fra sen­ trumspartiene gjør Morten Lund et poeng av at det er blitt bedre betingelser for næringslivet gjennom avtalen med Arbeiderpartiet. Det skulle jo også godt gjøres å få det til verre enn det Arbeiderpartiet får til når det gjelder næringslivet. Og da kan vi i denne omgang la det være at forbedringen er skjedd på bekostning av barnefamiliene og ved klare skatteskjerpelser til enkeltpersoner. Det er mange vinnere, sa Morten Lund. Men det er faktisk også noen tapere. Gjennom omleggingen av kon­ junkturavgiften til å gjelde næringsbygg og å endre og skjerpe avskrivningsreglene, er det blitt betydelige for­ verringer, f.eks. i alle investeringene i landbruket. Hver eneste harv, hver plog, hver husdyrinnredning og hvert bygg i en næring som sårt trenger til investeringer, er blitt vesentlig dyrere, i tillegg til at man har beæret vekst­ husnæringen med elavgift. I sitt innlegg tidligere i dag sa Kjell Magne Bondevik -- da han roste omleggingen fra en generell konjunkturav­ gift til denne forverringen for næringslivet ute i distrikte­ ne -- at endringen har hatt som målsetting å være målret­ tet og rettet mot dem som har økonomi til å bære det. Jeg går ut fra at sentrumspartiene har samordnet sine stand­ punkter i denne saken. Er det bevisst at man har rettet dette inn mot et landbruk som ifølge Kjell Magne Bonde­ vik har økonomi til å bære disse klart forverrede betin­ gelsene? Morten Lund snakket pent om DBS på Jæren, men han sa ikke et ord om Kverneland. Var det bevisst? Morten Lund (Sp): Næringslivet har kommet så mye bedre ut av dette budsjettforliket, at de gav de uttalelsene som jeg leste opp litt av. Vi har ikke fått uttalelser fra særlig mange organisasjoner som har vært negative. Det er nok ikke alle som har kommet like godt ut som PIL -- det er jeg ganske sikker på -- men vi har slett ikke fått noen negative uttalelser fra landbruket. Jeg har ikke hørt noe om at prisene på plog og på harv skal gå opp etter dette forliket. Jeg tror heller ikke at de gjør det. Landbru­ ket har tvert imot vært svært fornøyd. Det er en hovedår­ sak til det, og det er at prisen på mat til forbruker nå går ned, slik at vi får mindre grensehandel. Hernæs er opptatt av svake grupper som skal komme dårligere ut av dette. Utfra Høyres forslag, som bl.a. handler om sykelønnsordningen, synes jeg det er modig gjort å snakke om det. Statsministeren har regnet på det forslaget og kommet til at én industriarbeiderkvinne i gjennomsnitt taper 5 000 kr i året. Jeg synes det er store tall. Og hvis vi skal snakke om dem som har det enda verre, de som bor i andre land og som er blant de aller fattigste, der utgjør 100 mill. kr mye. Vi kan hjelpe man­ ge for 100 mill. kr. Det er mange 100 mill. kr som kom­ mer bort i u­hjelpsbudsjettet til Høyre. Så savner representanten Hernæs Kverneland blant de bedriftene jeg nevnte. De har ikke vært omfattet av kon­ sesjonsloven eller ervervsloven, så vidt jeg vet. Polaris og DBS ble kjøpt opp av utlendinger og fikk stilt konse­ sjonskrav. Hvis de skulle selges, skulle de selges til nor­ ske bedrifter først, og en skulle finne ut om de fantes. De fantes i disse to tilfellene, og da hadde jeg ønsket at de hadde blitt overtatt av nordmenn istedenfor å bli nedlagt. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Kristin Halvorsen (SV): Statsbudsjettet for 2001 vi­ ser at vi har fått en samling i sentrum i norsk politikk. Det betyr samtidig at vi kan få en polarisering av norsk politikk, fordi det også har skjedd endringer bl.a. når det gjelder Høyres profil, som vi nå oppfatter ligger nærmere Fremskrittspartiet, særlig på skatte­ og avgiftspolitikken, og det faktum at det først og fremst er én kroppsdel de appellerer til når de ber velgerne om tillit, hvis man kan beskylde dem for å gjøre sin egen lommebok til en kroppsdel. Såpass langt går de. Det budsjettforliket som er inngått, gir liten profil i mulighetenes land. Når det gjelder kommuneøkonomien, kommer situasjonen for de aller fleste kommunene til å være at de står på stedet hvil i neste år i forhold til i år. Det betyr altså at man ikke får noen ny giv, noe høyere standard, noe større mulighet til å løse de oppgavene som er presserende i veldig mange kommuner, særlig på sko­ lesektoren. Og da hjelper det ikke med Senterpartiets krokodilletårer i denne debatten. Det er inngått et forlik der man har flyttet på historisk mange kroner, og sen­ trumspartiene har ikke prioritert kommuneøkonomien. De har prioritert momsreformen -- det er en ærlig sak, det er en gammel kampsak for Senterpartiet -- foran kommu­ neøkonomien. Det betyr at nå står det ett parti igjen som mener at kommuneøkonomien og fellesgodene er blant de aller viktigste utfordringene, og det er SV. Jeg merker at det brer seg en beklemthet i salen når vi snakker om miljøpolitikken, for nå skal man i en situa­ sjon hvor veldig mange begynner å se rundt seg at de menneskeskapte klimaendringene er i full gang, vedta et statsbudsjett for neste år som ble utarbeidet i en situasjon 28. nov. -- Finansdebatt 2000 719 da mange velgere og mange av representantene på Stor­ tinget befant seg i en bensinrus, hvor det var viktigere å få ned bensinavgiften med litt mer enn 1 kr istedenfor å satse skikkelig på kollektivtrafikken. Nå virker det som om velgerne kanskje hadde ønsket seg noen politiske partier og noen folkevalgte som turde å gå litt foran, som turde å si fra: Hør her, det fins viktigere oppgaver i norsk økonomi og i norsk politikk nå enn å sette ned bensinpri­ sen med 1 kr. For det går opp for veldig mange hva slags klimaendringer som er på gang. Ja, da har vi ett parti, da. Det er SV, det er bare vi som ikke ble med på den rusen som de andre hyllet seg inn i i sommer. Mange har vært opptatt av at vi har et fattigdomspro­ blem i Norge -- 70 000 fattige barn -- en fattigdom i et velferdssamfunn som først og fremst gir seg uttrykk i at det fins barn i dette landet som ikke har råd til å være med på det de fleste andre barn har råd til å være med på, som gjør at i et samfunn som i stor grad er preget av kjø­ pefest, er det noen som holdes utenfor, og som syns det er belagt med skam eller at det er pinlig eller flaut, og som bortforklarer. Barn bortforklarer alle foreldres feil, hvis man setter det på spissen. Hva man selv får høre bak lukkede dører, er selvfølgelig en helt annen sak. Barn er imidlertid meget lojale bortforklarere av den fattigdom­ men som de opplever. Det kan man gjøre noe med! I et av verdens rikeste land kan man gjøre noe med det, men sentrumspartiene hadde ikke det på sin blokk da de forhandlet med Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiet hadde ikke det på sin blokk da de lagde et forslag til statsbudsjett for neste år. Budsjettforliket innebærer at det utgangspunktet som Arbeiderpartiet hadde, som er bedre på fordelingspolitikk enn det Stortinget faktisk kommer til å vedta nå, har sentrumspartiene bidratt til å svekke. Samtidig har sentrumspartiene ikke dratt inn sine krav i miljøpolitikken i statsbudsjettet med noen særlig tyngde. Etter SVs oppfatning har man fått en samling i sentrum, der den delen av Arbeiderpartiets politikk som vi liker dårligst, nemlig miljøpolitikken, og den delen av sentrumspartienes politikk som vi liker dårligst, nemlig fordelingspolitikken, har fått gjennomslag. Og det syns vi ikke er å bruke mulighetene i mulighetenes land. SV er nå i den situasjon at vi har en stor politisk opp­ gave å gjøre i Norge. Et stort ansvar hviler på oss, fordi det er i den grad vi klarer å utfordre sentrumspartiene og Arbeiderpartiet på fellesgodene og standarden i den of­ fentlige sektoren, at vi kan få til nettopp dette. Vi står alene igjen med å si at det er blant de topprioriterte saker. Og grunnen til at vi gjør det, er følgende: Den viktigste fordelingspolitikken framover, er å sørge for at det store flertallet i Norge slutter opp om en offentlig sektor med liv og lyst og ønsker å bidra f.eks. til skolesektoren. Folk flest i Norge kommer ikke til å finne seg i en standard på skolen som er betydelig dårligere enn den man er vant til hjemmefra. I gamle dager da fattigdommen var mye mer utbredt i Norge enn det den er nå, opplevde de fleste barn en bedre standard på skolen enn hjemme. Den gangen hadde en del så dårlig råd at de måtte byttelåne sko for å gå på skolen. Det var ganske viktig. Nå er det standarden på næringsbygg og alt i privat sektor som det lyser av, og som er bedre enn det de fleste barn har hjemme, mens det det offentlige bidrar med, er dårligere. Det kommer ikke til å sikre oppslutning om offentlig sektor framover. Der­ for må vi sørge for at standarden heves. Den jobben vil SV gjøre. Når det gjelder miljøspørsmål, er vi i den situasjonen at klimaet endrer seg. Alle kan se det, og ingen forskere kan utelukke at det har med menneskeskapte utslipp å gjøre. Selv om man nå noen steder kan glede seg over godt vær på Vestlandet, begynner kanskje noen å bli litt bekymret når lakseegg tørker inn. Klimaforskerne kan ikke gi særlig håp om betydelig bedring av klimaet på Vestlandet framover. Tvert imot kommer det til å regne mer der det regner mye fra før. I et lite område rundt Ber­ gen kommer det til å regne 40 pst. mer i 2020 enn nå hvis klimaforskerne får rett. Det er bare å kjøpe inn nye para­ plyer! Eller man kan gjøre noe med det. Ingen land i Europa har klart å legge om transportsek­ toren skikkelig og offensivt. I Norge vil man i år 2001 føre en politikk for større CO 2 ­utslipp på transportsekto­ ren. Når man setter ned bensinavgiften og samtidig fører en økonomisk politikk som gjør at NSB nedlegger ruter, bussruter rundt omkring i mange fylker nedlegges, stan­ darden på kollektivtrafikken i de store byene er sånn at for mange foretrekker privatbil framfor å ta buss og bane, er det en politikk for økte CO 2 ­utslipp. Det er også fryktelig dårlig nytt for miljøet at det i dag er blitt kjent at Regjeringen vil gå inn for bygging av et nytt gasskraftverk på Skogn. Det går den gale veien -- 2 millioner tonn i økte CO 2 ­utslipp. Den jobben må SV ta ansvar for å gjøre framover, og da er det ikke sånn at man til enhver tid kan være den som går i bresjen for la­ vere skatter og avgifter morgen, middag og kveld. Da er det rett og slett sånn at velgerne må utfordres og mobili­ seres, sånn at vi gjør det som er viktigst for framtiden. Hvis ikke, arver barna våre mye større problemer på det­ te feltet enn det vi selv arvet fra dem som var foran oss. Det er et ansvar for fremtiden. Når det gjelder bekjempelse av fattigdom, er det bare vi som faktisk kommer med forslag om hva som kan gjø­ res neste år hvis man er opptatt av å bekjempe fattigdom blant barn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tom Thoresen (A): Jeg tror Kristin Halvorsen har helt rett i at det brer seg uro over de tingene vi ser nå som kan tyde på at det kan være en menneskeskapt klimaend­ ring på gang. Nå er forholdet det at de klimautslagene som kan synes litt dramatiske, ikke bare er et norsk feno­ men, det er et internasjonalt fenomen. Derfor tror jeg også at vi alle -- kanskje med unntak av Fremskrittsparti­ et, som det eneste norske parti som i hvert fall hittil har påstått at CO 2 ­utslipp ikke er noe problem -- først og fremst må sette innsatsen inn på de internasjonale for­ pliktende avtalene. Derfor er vi bekymret for det som ny­ lig skjedde i Haag, og derfor er det kanskje også den vik­ tigste miljøpolitiske oppgaven i Norge å styrke vår inter­ 28. nov. -- Finansdebatt 2000 720 nasjonale innsats for å få klimaavtalene på plass. Hvis ikke det går, så går det ikke, for å si det på den måten. Så er det selvfølgelig en partipolitisk strid, som vi alle kjenner til, rundt gasskraftverk og andre utslipp i Norge, om hva som totalt sett vil være det beste for klimaløsnin­ gene. Den debatten har vi hatt mange ganger, og den vi kommer vi tilbake til, så den vil jeg ikke ta opp her. Men jeg vil også minne om at når det gjelder utslipp f.eks. fra biltrafikken, så er Norge slik skapt at det er mange distrikter i landet som vil bli uforholdsmessig rammet ved høye bensinpriser. Og selv med den reduk­ sjonen på avgiften som vi får nå, blir ikke bensinprisen vesentlig rimeligere. Jeg tror at her er det selvfølgelig -- og jeg respekterer det -- klart fram for mange partipolitis­ ke markeringer, men her tror jeg også at oppgaven er så formidabel at den kaller på litt samarbeid. Presidenten: Presidenten må be om at også taletiden respekteres. Kristin Halvorsen (SV): Ja, det er helt riktig som re­ presentanten Tom Thoresen sier, at klimaspørsmålet er en internasjonal utfordring. Hvis det regner litt mer, er det rett og slett sånn at folk dør av det i de fattigere deler av verden. At været blir såpass mye voldsommere at det har meget dramatiske konsekvenser, og særlig for den fattigste delen av verdens befolkning, betyr ikke at ikke vi må gjøre hjemmeleksen selv. Det betyr nettopp at ho­ veddelen av de reduksjonene som Norge har forpliktet seg til å gå med på, må vi gjøre selv her hos oss, for man kan ikke føre en politikk som gjør at i­landene stort sett skal kunne kjøpe seg fri, og at u­landene skal ta hovedbe­ lastningen. Det er veldig beklagelig at forhandlingene i Haag brøt sammen. Vi er ikke veldig imponert over at Norge ikke har kunnet kjøre et mer progressivt løp i forbindelse med de forhandlingene. Det håper jeg vi kan ta opp i en egen debatt senere. Tom Thoresen sier at vårt land er sånn laget at det er vanskelig å gjøre noe for å få folk til å kjøre mindre bil. Det er ikke sant. Oslo er sånn laget at det er mulig å satse på en effektiv kollektivtrafikk, og i Oslo har bilismen økt med 15 pst. fra 1992 til 1998. Det er å gå baklengs. I dis­ triktene er det mange som ikke har noe annet alternativ. Det vi må gjøre, er, som f.eks. SV har lagt inn et forslag om, nemlig å redusere årsavgiften på bil for dem som bor i distriktene, og som vi respekterer har større behov for bil enn andre, men ikke sette ned bensinavgiften i Oslo og Akershus, sånn at vi kjører enda mer enn før. Kenneth Svendsen (Frp): Den store forskjellen mel­ lom Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti er tro­ en på det enkelte individ, enkeltmennesket. Der Frem­ skrittspartiet foreslår kraftige skatte­ og avgiftslettelser for dem som tjener minst, foreslår Sosialistisk Venstre­ parti en økning. Grunnen til det er selvfølgelig at Frem­ skrittspartiet tror at det enkelte individ selv er i stand til å velge f.eks. hva slags kulturtilbud de skal benytte seg av. Skal man høre på en klassisk konsert, eller skal man gå på popkonsert? Skal man overvære et teaterstykke, eller skal man gå på en revyforestilling? SV derimot ønsker å ta pengene fra folk, slik at de kan velge på vegne av be­ folkningen, f.eks. å bygge opera i Oslo. Det samme gjelder barnepass. Fremskrittspartiet kon­ kluderer med at foreldrene skal ha valgfrihet med hensyn til om de selv skal passe barna, eller om de skal bruke dagmamma eller barnehage. SV derimot ønsker på vegne av foreldrene å velge at det skal brukes barnehage. Det samme gjelder også fritt skolevalg. Fremskrittspartiet øn­ sker at elevene i samarbeid med foreldrene skal få velge hvilken skole elevene skal gå på. SV ønsker å velge på vegne av elever og foreldre. Dette kaller Fremskrittspar­ tiet formynderi og mangel på respekt for det enkelte mennesket. SV tror ikke at vanlige folk er i stand til å ta egne av­ gjørelser til beste for seg selv. Det synes vi er et overfor­ mynderi og en ovenfra og nedad­holdning som er grov. Mitt spørsmål til Halvorsen blir derfor: Hvem er den ret­ te til å velge på vegne av barna? Er det SV, eller er det foreldrene? Kristin Halvorsen (SV): Ja, det var vel sist gang jeg var med i en skoledebatt, at jeg hørte et innlegg i tråd med denne replikken og omtrent på samme saklighetsni­ vå. For et par dager siden fikk jeg en telefon fra en meget fortvilet ung kvinnelig velger i Oslo som sa at nå går pri­ sen på min barnehageplass opp med 600 kr pr. måned, og det er ikke sikkert at vi har råd til å ha ungen vår der len­ ger. Det er frihet, det! Hadde det vært Fremskrittspartiet som skulle bestemme, hadde den plassen vært enda mye dyrere. Det hadde blitt ufrihet, det! Når Fremskrittspartiet snakker om frihet, snakker de om et samfunn der alle skal få én sjekk fra staten, og så skal man få lov å gå rundt og shoppe på den. Man skal få en skolesjekk hvis man har en unge i skolealder. Jeg kun­ ne ha sendt ungene mine på kryss og tvers rundt i Oslo, og så skulle de ha shoppet seg en skoleplass et eller annet sted. Det de aller fleste foreldre er opptatt av, er: Får jeg inn ungen min på den nærmeste skolen? Hvordan kan vi være med på å bidra til at den nærmeste skolen, skolen i lokalmiljøet, blir et godt og trygt sted for ungene våre å være? Vi roper ikke etter å kunne sende ungene våre byen rundt. Vi roper etter et trygt lokalmiljø. Det er fordi mennesket er så finurlig og godt skapt, at det kan tenke én omdreining. Og da er det mange som tenker, og enda flere som burde tenke, at hvis vi løser noen oppgaver i fellesskap, blir det mer frihet for alle. I mellomtiden kan Fremskrittspartiets velgere se fram til en frihet der de kan kjøre rundt i bil, riktignok i kø, med hver sin sjekk. Ivar Kristiansen (H): La meg starte med å si at jeg på mange måter deler Kristin Halvorsens fattigdomsbe­ skrivelse av forholdene i Norge i dag. Det er særdeles uverdig, og det bør få noen hver til å ta innover seg hvor­ dan det offentlige er i stand til å løse sine kjerneoppgaver i dette samfunnet. Vi har alskens sikkerhetsnett på plass 28. nov. -- Finansdebatt 2000 721 for å ivareta de vanskeligstiltes situasjon, men vi klarer det ikke i det landet som SV beskriver som et land som flyter over av melk og honning. Norsk økonomi går på høygir. Så gir også Kristin Halvorsen inntrykk av at lomme­ boka er i ferd med å bli en kroppsdel for folk flest. Jeg er ikke helt sikker på om det er riktig, men iallfall er eierne av millioner av lommebøker rundt omkring i dette landet til enhver tid opptatt av å beholde mest mulig av innhol­ det, slik at man skal være i stand til å klare sine forplik­ telser selv. Når vi går nærmere inn på SVs budsjettfor­ slag, ser vi at dette mer eller mindre er et attentat mot den personlige lommebok. Det er et angrep på barnefamilie­ ne, folk i etableringsfasen. Det er et distriktsfiendtlig budsjett. SV sier så fagert: Flytt jobben, ikke menneskene. Men man bidrar på alle vis til å gå til angrep på konkurranse­ utsatte arbeidsplasser. Ikke bare gjelder det konjunktur­ avgift og innføring av elavgift, nei, på alle vis legger man seg langt over Stoltenberg og Bondeviks skatte­ og av­ giftsforslag. Da må spørsmålet bli: Hvor finner vi de konkurranseutsatte arbeidsplassene i dette landet? Dette vil det være nokså interessant for folk flest å finne ut av. Stort sett vil jeg bare slå fast at det er et næringsfiendt­ lig budsjett, med ett unntak: SV ønsker å fjerne sjokolade­ avgiften. Det kan tyde på at det er sjokolade Kristin Halvorsen ønsker å dele ut til velgerne i den kommende valgkamp. Kristin Halvorsen (SV): Ja, vi regner med at sjoko­ ladeavgiften blir den viktigste og mest sentrale saken i neste valgkamp. Grunnen til at SV går løs på en del avgifter og foreslår å fjerne dem, er at vi har et avgiftssystem med en del kuriøse innslag som først og fremst kan forklares histo­ risk, og ikke ut fra hvordan det hadde vært lurt å utforme et skatte­ og avgiftssystem i dag. Høyre er selvfølgelig hjertelig velkommen til å være med på å rydde opp i det. Vi ønsker oss et skatte­ og avgiftssystem som fører til omfordeling, som er rettferdig, men som ellers er målret­ tet ut fra miljøpolitiske og helsepolitiske målsettinger. Ellers er innholdet i denne replikken tull og tøys og ikke sant! Det er rett og slett sånn at SV er det mest næ­ ringsvennlige partiet i Norge. Og hvis man tenker på hvordan man skal utvikle en næring for framtiden, må man gjøre hjemmeleksen sin i miljøpolitikken, for de be­ driftene som ikke klarer å omstille i tide i miljøpolitik­ ken, kommer til å gå dukken. Derfor er det selvfølgelig en del miljøavgifter som næringslivet protesterer på før­ ste gangen. Men vi har veldig gode erfaringer med at de tar utfordringene og klarer å omstille seg etter hvert. Det er om å gjøre å finne akkurat det smertepunktet som fører til omstilling. Og det er fornuftig, framtidsrettet politikk. Det er SV som satser på at den grønne kunnskapsøkono­ mien skal erstatte den svarte oljeøkonomien framover. Det er framtidsrettet og god næringspolitikk, så her er det ingen motsetninger. Og alle som er opptatt av nærings­ virksomhet framover, burde rett og slett vært kjempeopp­ tatt av skole og utdanning. Og så burde de vært 100 pst. enig med SV i vårt forslag på forskning. Presidenten: Presidenten vil vise til § 38 i Stortingets forretningsorden om parlamentariske uttrykk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er grunn til undring over Kristin Halvorsen sine reaksjonar på bud­ sjettavtalen mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet. Ho som er opptatt av miljø, kunne brukt eit anna ordval når kollektivtrafikken vitterleg er styrkt og ei rekkje til­ tak faktisk har fått plass på energi­ og miljøkomiteen sitt budsjett. Ho som er opptatt av fordeling, bagatelliserer at kom­ munane faktisk vil få 1 250 mill. kr meir. Mange vanske­ lege kutt kan ein dermed unngå. Det er òg slik at det vil bli ei ytterlegare styrking fordi det er lagt inn meir midlar både til psykiatri, til vertskommunane, til kvalitetstiltak i ungdomsskulen og til kulturtiltak. Regjeringa hadde kutta bustøtta med 160 mill. kr. Det er reversert. Det er faktisk ei betre fordeling å syta for at uføre og alderspensjonistar får denne bustøtta tilbake. Mest overraska er Senterpartiet over utfallet mot halv­ ert matmoms. Vi trudde faktisk Kristin Halvorsen var klar over at billegare mat og fritak for moms på person­ trafikk betyr meir for låginntektshushald enn for dei som tener mest, anten dei er åleine eller er barnerike. I Aftenposten på sundag seier Kristin Halvorsen under overskrifta «Slitsomt i SV» at ho skal «bli flinkere til å forhandle om sine hjertesaker med de andre partiene på Stortinget, også sentrumspartiene og Høyre. Dette er en forutsetning for å oppnå mer innflytelse i norsk politikk.» Har ho kome nærmare dette målet med den tonen ho har lagt an i finansdebatten? Kristin Halvorsen (SV): Det er mulig at representan­ ten Meltveit Kleppa og undertegnede må ha et snarlig forsoningsmøte, men det er altså ikke mulig å få til en styrking av offentlig sektor og de sakene som jeg har snakket om, ved bare å gå rundt og skryte av smuler som sentrumspartiene har fått til sammen med Arbeiderparti­ et. Sorry, men da oppnår ikke SV noen resultater. Og jeg gjør det gjerne i en tone som både kan utfordre og lirke i forhold til sentrumspartiene. Nei, SV har prioritert annerledes. Sentrumspartiene har sin prioritering. SV har prioritert annerledes. Vårt budsjettalternativ ville betydd et voldsomt mye høyere ambisjonsnivå på kommunesektoren og fellesgodene enn det sentrumspartiene har lagt inn. Og det er rett og slett fordi vi tror at hvis vi ikke får opp standarden på det vel­ dig mange mener er viktigst, blir tjenestetilbudet dårlig. Men det blir også sånn at mange ikke vil finne seg i det, og vil søke til privatiserte og kommersielle løsninger. Det tror vi er en dårlig vei å gå. Også på kollektivtrafikk er SVs forslag mye bedre. SV foreslår nullsats på kollektivtrafikk. Det betyr at på kollektivtrafikk får man fradragsmulighet, mens forliket betyr at man har fritak. Det er et dårligere forslag. 28. nov. -- Finansdebatt Trykt 12/12 2000 2000 722 SV har en svær jobb å gjøre i norsk politikk. Jeg gjør det gjerne i en sånn tone at Senterpartiet og SV er i en god dialog, men vi føler et veldig stort ansvar for at man bruker de mulighetene man har i mulighetenes land, på det som er aller viktigst for framtida. (Presidenten klub­ ber.) Da er miljøpolitikken viktigere enn å sette ned ben­ sinprisene, og da er fellesgodene viktigere enn å sette ned momsen på mat. Presidenten: Det er også viktig å holde taletiden! Gunnar Kvassheim (V): Jeg registrerer at SV­lede­ ren er misfornøyd med at partiet hennes har liten innfly­ telse i norsk politikk. Det er forståelig, ikke minst sett på bakgrunn av det gjennomslaget som Venstre og de andre sentrumspartiene har fått i budsjettet. SVs manglende innflytelse skyldes ikke primært situ­ asjonen i norsk politikk, den skyldes SVs situasjon. Et parti som er for sosialistisk republikk utmeldt av NATO, havner lett på sidelinjen i norsk politikk. SVs hovedpro­ blem er altså ikke en periodisk feil som det er lett å gjøre noe med, men partiets generelle stand og stilling. Også når en ser på reaksjonene på det budsjettforliket som er inngått, viser de klart at SV ønsker å være et seminarpar­ ti. Man forstår ikke budsjettforhandlingenes praktiske verden. Fra en rekke hold har sentrumspartiene fått anerkjen­ nelse for de endringene som er gjort i en miljøriktig ret­ ning på budsjettet. Samlet er det nå, inkludert det som gjelder kollektivtransport, snakk om å flytte penger i mil­ jøtiltak på over en halv milliard kroner. I tillegg kommer en rekke konkrete forslag som bidrar til å tegne en helt annen miljøprofil på budsjettet enn det som var før. Så er det liksom dette med bensinprisen som er det store ankepunktet. Bensinprisen vil etter dette forliket komme tilbake til det nivået SV var tilfreds med da vi be­ handlet budsjettet for år 2000. Mitt spørsmål er: Når fikk SV flyttet så store beløp i miljøriktig retning i en budsjettforhandling som det sen­ trumspartiene har fått til nå? Og når økte SV bevilgnin­ gene til høyskoler og universitet med 270 mill. kr i et budsjettforlik, slik sentrumspartiene nå har fått til? Kristin Halvorsen (SV): Jeg har stor forståelse for at Kvassheim prøver å rope høyt. For det må være fryktelig pinlig for et parti som har tatt mål av seg til å være miljø­ partiet på borgerlig side i norsk politikk, at også Venstre gikk med i dragsuget og bensinrusen fordi sterke næ­ ringsinteresser presset på i sommer. Det er rett og slett ikke noe rart at man prøver å rope så høyt at ikke rødmen synes helt gjennom skjermen. Det er pinlig! Vi er frykte­ lig skuffet over Venstre i denne saken. For hvis vi skal klare å få til de store miljøomleggingene som faktisk trengs, er det noen som må tørre å stå opp når alle andre mister hodet og tror at det mest eksistensielle spørsmålet i vår tid er om bensinprisen går ned med en krone eller litt mer, slik situasjonen var i sommer. Men da sprang altså Venstre og gjemte seg. Slik er ikke et miljøparti! Jeg beklager, det er selvfølgelig mulig å forbedre seg og endre seg framover, men slik er ikke et miljøparti. Da trengs det litt mot, også når det gjelder. Vi skulle hatt mye større gjennomslag i SV, mye stør­ re gjennomslag. Og det er nettopp derfor vi nå appellerer til velgerne og sier at hvis vi skal endre på miljøpolitik­ ken, er det avhengig av SVs styrke. Hvis vi skal gjøre noe i forhold til fattigdomsproblemer i Norge, er det av­ hengig av SVs styrke. Hvis vi skal gjøre noe for felles­ godene, er vi avhengige av at folk er med oss og enig med oss, at vi har styrke til å forhandle for å få mest mulig til. Det har vi fått til noen ganger før, kanskje særlig på utdanningspolitikken, men vi har et ambisjons­ nivå som er langt større enn dette, og mye høyere enn Venstres, tydeligvis. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsråd Trond Giske: I vår var det noen som lurte på hva Arbeiderpartiet ville gjøre i regjering. Hva var vi­ sjonene? Hva var vår retning? I statsbudsjettet gir vi svar: en massiv satsing på fellesskapet, på fellesgodene. Aldri før har vi satset mer på helse enn i dette budsjettet. Aldri før har vi satset mer på omsorg for dem som tren­ ger det. Og aldri før har vi satset mer på utdanning enn det vi skal gjøre i 2001. Velgerne mener ofte at vi politikere må være mer opp­ tatt av handling enn av prat. Jeg er enig. Man har pratet om mer penger til skolen; vårt budsjett gir kommunene nye milliarder som vil komme skolene til gode. Man har pratet om gratis bøker i videregående skole; neste høst vil elevene spare tusenvis av kroner i bokkjøp. Man har pratet om livslang læring; budsjettet gir 50 mill. kr mer til den store kompetansereformen. Man har pratet om IKT i skolen; budsjettet gir 100 mill. kr mer til satsing bare i år 2001. Det betyr mer til nytt utstyr, mer til mo­ derne læremidler og mer til oppbygging av lærernes kunnskaper og kompetanse. Uten dyktige lærere får vi aldri en god skole. Derfor må vi rekruttere de beste. Man har pratet om en god læ­ rerlønn, en bedre lærerlønn; vi har sørget for at lærerne får 30 000 kr mer i lønn, noen opp mot 50 000 kr mer. Helga Hjetland sier i Dagsavisen 1. juli: «Her har Arbei­ derpartiet gjort en flott jobb og fulgt opp løfter med kon­ kret handling.» Jeg kan vanskelig si meg uenig. Det sies av og til at det ikke er noen forskjell på parti­ ene i Norge. Men debatten om statsbudsjettet avdekker en grunnleggende forskjell, dypere enn små prosenter på noen budsjettposter. Høyrepartiene snakker ofte om en­ keltmenneskets frihet. Men hva slags frihet er det de vel­ ger å ta vare på? Jo, det er friheten for de høytlønte fra å bidra mer til fellesskapet, friheten for én generasjon til å bruke opp naturverdier oppspart gjennom millioner av år, friheten for verdens rikeste land til å slippe å hjelpe ver­ dens fattigste. Arbeiderpartiet og sentrum velger i bud­ sjettforliket å arbeide for viktigere friheter: frihet for alle barn til å kunne gå i en skolefritidsordning uansett forel­ drenes økonomi, frihet for alle til å ha råd til å være hjemme fra jobben når de er syke, frihet for mennesker i fattige land til å få vaksiner og grunnleggende utdanning. Forhandlinger i Stortinget nr. 48 28. nov. -- Finansdebatt S 2000­2001 2000 723 (Statsråd Giske) Det er våre friheter, og det er en annen type frihet enn det høyresiden snakker om. Høyresiden sier at de står for fri­ het for enkeltmennesket. Det er ikke det de gjør, i virke­ ligheten står de for frihet for enkelte mennesker. Vi vil ha en god distriktspolitikk. Høyre og Frem­ skrittspartiet kutter i overføringene. Vi øker hjelpen til de fattigste i verden; høyrepartiene reduserer den. Vi vil styrke fellesgodene; høyresiden svekker dem. Vi vil gi muligheter og frihet for alle, ikke bare for de få. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet og sentrum nok en gang har blitt enige om statsbudsjettet for Norge. For andre år på rad er det vi som utgjør flertallet, og ikke bare et fler­ tall gjennom subsidiær stemmegivning, men gjennom en helhetlig enighet om et helhetlig budsjett. Faktisk er det slik at bare tre ganger de siste 15 årene har sentrumspar­ tiene funnet sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Det er i samarbeid mellom Arbeiderpartiet og sentrum vi får flertall for satsing på høyere utdanning. Det er her vi skaper flertall for en sterk og aktiv folkekirke, det er her vi skaper flertall for milliarder avsatt til forskningsfor­ mål, det er her vi kan skape flertall for en satsing på fel­ lesskolen, for et likeverdig utdanningstilbud for alle. Og det er her vi skaper det budsjettet og det flertallet uten å sende regningen til unge i etableringsfasen gjennom høy­ ere rente, eller å ta fra de kommende generasjonene ved å spise fra oljefondet. Derfor håper jeg at dette budsjettforliket peker fram­ over, og at vi nå bruker det flertallet vi har i denne salen, til å skape en mer rettferdig fordeling, en mer solidarisk politikk og mer framtidsrettede løsninger enn dem som høyrepartiene byr oss. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ursula Evje (Frp): Statsråden har vært med på en økning av bevilgningene til kvalifiserende forkurs ved universiteter og høyskoler her til lands. Fremskrittspartiet betviler ikke at det er et stort behov for disse kursene all den tid grunnutdanningen ikke holder den nødvendige kvalitet. Behovet for generelle kvalifiseringskurs bekrefter denne oppfatningen, som synes å være forankret både i undersøkelser fra Norge og fra utlandet, og spesielt siden våre studenter ikke lenger har carte blanche til å søke stu­ dier i utlandet. Spesielt bekymringsfullt er det innenfor matematikk, der kun 15 pst. har den nødvendige minst ett års fordypning på mellomtrinnet. Det store behovet i norsk utdanning er en kvalitetsfor­ ankring av skolens innhold og elevenes utbytte, uavhen­ gig av foreldrenes økonomi eller formuesforhold, og ikke i samme grad skolefritidsordningen, som synes å være et stort punkt. Fremskrittspartiet vet at statsråden i større grad er opptatt av de organisatoriske rammetiltak. Det er her statsråden vektlegger sin såkalte utvikling av den norske skolen. Når vil statsråden rette blikket mot innholdet og den kvalitet som finnes i dialogen mellom lærer og elev? Ser statsråden at en bedre faglig kvalitet gir eleven bedre utbytte av skoledagen, samtidig som det sparer den en­ kelte elev og samfunnet for unødvendige kostnader til prekvalifisering ved opptak til høyere utdanning? Statsråd Trond Giske: Jeg deler representanten Evjes engasjement for innholdet i skolen. Selvsagt må vi ha fo­ kus på kvalitet, vi må ha gode tilbakemeldinger fra eleve­ ne om hvordan de opplever sin læringssituasjon, vi må ha deltakelse, vi må ha ansvar for egen læring, for utvikling av utstyr og innholdet i pedagogikken. Men da tror jeg ikke det er noen løsning å gå tilbake til den gamle kate­ terundervisningen, som Fremskrittspartiet har gjort seg til talsmann for. Det er ikke noen løsning, som det står i Fremskrittspartiets program, å ha en kraftig økning av «straffelekse, igjensitting og utvisning», innføre karakterer fra femte klasse, eller ta bort den retten som 16­åringene har til å gå i videregående skole. Det er en fundamental kløft mellom den utdanningspolitikken som Arbeider­ partiet står for, og den som Fremskrittspartiet står for. Kvalitet er for meg at hver enkelt elev får en sjanse til å utvikle seg og sine muligheter ut ifra det utgangspunk­ tet man har, få en tilpasset undervisning i et fellesskap med andre elever. Men da må skolen tilføres ressurser, og da går det ikke som Fremskrittspartiet har gjort i årets forslag til budsjett for 2001, å redusere utdannningsbe­ vilgningene med nesten 1 milliard kr i forhold til det som sentrum og Arbeiderpartiet nå har kommet fram til -- 200 mill. kr på SFO, 200 mill. kr på språklige minorite­ ter, fjerne all støtte til kulturskolene, kutt i folkehøysko­ lene, kutt i studieforbundene, osv. Da må vi bruke ressur­ ser på skolen, bare på den måten kan vi få kvalitet. Jeg deltar gjerne i diskusjoner med representanten Evje om hvordan vi skal få til den kvaliteten, hvordan vi skal stille krav til skolene våre, til lærerne våre og til elevene våre, men også hvordan vi skal gi dem nok res­ surser til at de skal ha de mulighetene som de fortjener. Arne Lyngstad (KrF): Statsråden ønsker handling i utdanningspolitikken, og der er jeg enig med ham. Han trakk også fram gode eksempler, satsing på lærere og IKT, som det er tverrpolitisk enighet om. Men hvor var handlingsevnen til statsråden når det gjelder høyere ut­ danning og forskning? Universitets­ og høyskolesektoren er viktig for grunnforskningen og rekrutteringen. Univer­ sitet og høyskoler har ansvar for grunnforskningen. En satsing på universitet og høyskoler er derfor en satsing på grunnforskning, og videre har de ansvar for å sikre oss godt kvalifiserte mennesker i nærings­ og samfunnsliv. En hovedkritikk av Regjeringens budsjett har vært at forskningen og høyere utdanning ikke var prioritert. En­ kelte har sagt at Regjeringens budsjettforslag er tidenes dårligste universitetsbudsjett. Statsråden skal få slippe å kommentere akkurat det, men kritikken peker på man­ glende prioritering av høyere utdanning og dermed grunnforskningen. I budsjettarbeidet har det vært viktig for Kristelig Fol­ keparti å sikre grunnforskningen og starte opptrappingen av forskningen opp til gjennomsnittlig OECD­nivå. Vi øker bevilgningene til universitets­ og høyskole­ sektoren med over 250 mill. kr. Vi øker avsetningen til 48 28. nov. -- Finansdebatt 2000 724 Forskningsfondet med en halv milliard kr mer enn det Regjeringen hadde lagt opp til. En satsing på forskning og høyere utdanning er en satsing på framtiden. Mitt spørsmål til statsråden blir: Er han glad for en budsjettavtale som hindrer nedbygging av universitets­ og høyskolesektoren? Statsråd Trond Giske: Jeg aksepterer at institusjo­ ner og andre i en budsjettsituasjon bruker forskjellige ut­ trykk for å «lobbyere» for sine interesser og få mest mu­ lig ut av Stortinget. Men når man karakteriserer utdan­ ningsbudsjettet for høyere utdanning som tidenes dårlig­ ste, da mangler man grunnleggende kunnskap om norsk utdanningshistorie. Faktum er i hvert fall at med det bud­ sjettkompromisset som sentrum og Arbeiderpartiet står sammen om, er det tidenes beste utdanningsbudsjett for høyere utdanning. Aldri før har vi brukt så mye penger på høyere utdanning som det vi skal gjøre i 2001. Men det som jeg synes er interessant, er at sentrums­ partiene i løpet av de sju -- åtte månedene som har gått si­ den de satt i regjering, har forandret seg fundamentalt. Det som var akkurat passe eller mer enn nok da de satt i regjering, er nå blitt altfor lite. Da Stortinget vedtok som mål at Forskningsfondet skulle ha 10 -- 15 milliarder kr innen år 2005, var sentrumspartiene motvillige. Nå har vi økt fondet med 4 milliarder kr i løpet av et halvt år, til 7 milliarder kr. Vi ligger langt foran ruten. Da mener sen­ trum at det er altfor lite, og plusser på enda en halv milli­ ard kr. Da sentrum laget en skolepakke på 900 mill. kr i løpet av fire år, og vi kommer med et budsjett som er 100 mill. kr over det -- 1 milliard kr på fire år -- så sier plutse­ lig sentrum i opposisjon at det er altfor lite, og plusser på enda noen millioner kr. Det samme gjelder høyere utdan­ ning. Hvis vi hadde videreført Lilletuns utdanningsbud­ sjett når det gjelder høyere utdanning, med de kuttene som allerede lå inne, og som måtte konsekvensjusteres inn i budsjettene etterpå, hadde vi kommet ut omtrent ak­ kurat på det nivået som Arbeiderpartiet la fram. Det er selvsagt ingen fagstatsråd som har noe imot å få påplussinger i Stortinget så lenge det foregår innenfor en ansvarlig ramme. Men å karakterisere vår utdannings­ politikk og forskningspolitikk som å stå tilbake for det sentrum stod for, tror jeg ikke er i tråd med fakta. Inge Lønning (H): Det er nok ikke bare sentrum som forandrer seg. Det forekommer så menn i de beste kretser når man skifter fra opposisjon til regjeringsposisjon. Statsråden var opptatt av prat, og det var ingen som pratet mer om betydningen av satsing på forskning enn Arbeiderpartiet da vi behandlet forskningsmeldingen. Så kom et langt intermesso, hvor Regjeringen ikke var enig med seg selv om hvilken statsråd som skulle ha ansvaret for forskningen. Det var kanskje derfor statsråden i sitt ellers glødende innlegg glemte forskningen og forbigikk den i taushet. Sannheten er at Regjeringen har valgt hver­ ken -- eller. Hverken næringsministeren eller utdannings­ og forskningsministeren har gjort noe for å følge opp den målsettingen Arbeiderpartiet selv var med på å definere da vi behandlet forskningsmeldingen. Norges forskningsråd har konstatert at man med Re­ gjeringens forslag i beste fall ville stå på stedet marsj i forhold til målsettingen om å nå gjennomsnitt av OECD­ landene -- i beste fall. I verste fall ville avstanden ha økt. Nå har heldigvis forliket med sentrum bedret de aller verste sidene ved dette, bl.a. raseringen av universitets­ budsjettene, som universitetsdirektør Rommetveit i Ber­ gen har karakterisert som den mest alvorlige i hans tid som universitetsdirektør. Nå erklærte statsråden uten videre at det var flertallet, med sentrum, som sikret at det ble avsatt milliarder til forskningsformål. Jeg må minne om at Høyre har fore­ slått en œ milliard kr mer enn det forliket går ut på. Det var Høyre og Arbeiderpartiet som i fellesskap opprettet dette fondet. Jeg har et spørsmål til. Forliket har ført til at statsrå­ dens forsøk på konsekvent forskjellsbehandling av priva­ te skoler og folkehøyskoler når det gjelder lønnskompen­ sasjon og når det gjelder bevilgninger, er blitt rettet opp. Statsråden erklærer selv i siste nummer av Skolefokus at han er motstander av alle private skoler, fordi de medfø­ rer ensretting. Betyr dette at Regjeringen og Arbeiderpar­ tiet nå er med på ensrettingen? Statsråd Trond Giske: La meg ta det siste først. Vi følger den lønnskompensasjonsordningen som Bonde­ vik­regjeringen før oss fulgte, når det gjelder vårt fram­ legg til statsbudsjett. Jeg har ikke uttrykt til Skolefokus at jeg er imot alle private skoler: Tvert imot -- jeg har faktisk godkjent opptil flere private skoler i min statsrådstid, og jeg må også selvsagt forholde meg til det lovverket som denne salen har satt. Så det er ikke slik at jeg på noen som helst måte har endret oppfatning om privatisering av norsk skole. Så til forskningen i forhold til OECD­nivå. Det er ikke den offentlige forskningsinnsatsen i Norge som sak­ ker akterut i forhold til OECD­nivået. Der ligger vi fak­ tisk omtrent på nivå med OECD. Der vi ligger langt etter, er på den private forskningen, og der har vi lagt inn tiltak i statsbudsjettet for å stimulere den. Det betyr ikke at vi ikke skal øke den offentlige forskningen også i framti­ den, fordi vi på grunn av vår næringsstruktur antakelig må ha en større offentlig innsats i forskning enn andre land. Når det gjelder Forskningsfondet, ligger vi langt foran den opptrappingsplanen som Stortinget har satt. Hvis jeg fortsetter i det tempo som jeg har hatt i min statsrådstid når det gjelder oppbyggingen av Forsknings­ fondet, vil vi i år 2005 ikke ha et fond på 10--15 milliar­ der kr. Da vil vi ha et forskningsfond på 40 milliarder kr, så der er vi, vil jeg si, forholdsvis godt i rute. Det er greit at Høyre slår seg på brystet over sin forsk­ nings­ og utdanningssatsing. Men noe av det første jeg gjorde som statsråd, var å besøke Zambia. Der så jeg skoler bygd for norske bistandspenger, for å gi ungene fire år i grunnskole. Der så jeg skoler bygd for norske bi­ standspenger, for å gi lærere etter­ og videreutdanning el­ ler kvalifikasjoner. Der så jeg barnehjem bygd for norske bistandspenger, for å gi ungene opplæring om hiv og aids, fordi én million barn er uten foreldre på grunn av 28. nov. -- Finansdebatt 2000 725 aidsepidemien. Da er det ganske fortvilet å se at Høyre betaler sin utdanningssatsing med å ta fra de aller fattig­ ste, faktisk tre ganger så mye som de slår seg på brystet over når det gjelder satsing på høyere utdanning. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lars Sponheim (V): Behandlingen av dette budsjet­ tet viser at sentrumspartiene er det maktpolitiske veg­ kryss i norsk politikk. De gode løsningene finnes i sen­ trum. Når Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag la seg ut på venstrekanten, og høyrepartiene enda lenger ut til høyre i sine alternativer, har det gitt et stort rom for sen­ trum i norsk politikk. Det er i dette rommet løsningen for 2001­budsjettet er funnet. Sjelden har en regjerings forslag vært dårligere, og sjelden har det vært nødvendig å flytte på så store sum­ mer i en budsjettbehandling. Det måtte nettopp norgesre­ kord i budsjettendringer til for at et katastrofalt budsjett for arbeidsplasser, nyskaping og miljø skulle få en aksep­ tabel profil. Sentrum har gått en lang budsjettur med Arbeiderpartiet. Budsjettavtalen innebærer ompriorite­ ringer på nærmere 22 milliarder kr. Det er ikke overrask­ ende at sentrale arbeiderpartipolitikere er mer fornøyd, iallfall på viktige områder, med budsjettavtalen enn med sitt eget forslag. Avtalen innebærer på ingen måte at ikke sentrum og Arbeiderpartiet er to klare regjeringsalternativer. Tvert imot viser sentrums store gjennomslag at det er styrket som alternativ til Arbeiderpartiet. De to høyrepartiene har i år stilt seg selv utenfor et­ hvert samarbeid gjennom sine ytterliggående budsjett­ alternativer. Mens Høyre i Oslo kom Venstre i møte ved å være med på å satse 1,6 milliarder kr på kollektivtra­ fikk de neste årene, velger Høyre på Stortinget motsatt strategi. Brutale kutt på kollektivtrafikk og kultur, på bistand til verdens fattigste, på sykelønn og på distrikts­ og næringsutvikling, på kommuner og velferd osv. ute­ lukker i dette budsjettet samarbeid med høyrepartiene for alle andre partier. Dette budsjettet innebærer at Venstre og sentrum har fått gjennomslag for flere viktige, langsiktige endringer. Statsbudsjettet er viktig gjennom de prioriteringer som skjer fra år til år. Men enda viktigere er de langsiktige fø­ ringene som legges i budsjettet. Fjerning av investeringsavgiften er et slikt stort, lang­ siktig løft for det nyskapende Norge, for alle de nye be­ driftene som skal finansiere velferden i årene som kommer. En annen viktig reform er den store skatteomlegging som Venstre og sentrum har fått gjennomslag for, og som skal innføres fra 2002. Reformen innebærer et langt en­ klere og mer rettferdig skattesystem, med flatere skatt og fjerning av delingsmodellen. Dermed kan vi sikre framti­ das næringsliv og verdiskaping. En nytt skattesystem med redusert marginalskatt og økt bunnfradrag vil øke arbeidstilbudet og gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Samtidig beholdes nøytraliteten i skattesystemet, med lik beskatning av ulike typer kapital­ inntekt. Kraftig økning av bunnfradragene vil først og fremst komme dem med de laveste inntektene til gode. Dermed sikrer vi bedre fordeling og sosial profil i skatte­ systemet. Sentrums gjennomslag innebærer også et skikkelig løft for forskning og nyskaping. Det satses over 300 mill. kr mer på universiteter, høyskoler og forskning. Bud­ sjettavtalen innebærer videre en kraftig opptrapping for miljøet. Persontrafikk unngår moms, og elbiler får null­ sats. Det satses 190 mill. kr på opprusting av kollektiv­ trafikken og godt over 100 mill. kr på øvrige miljøtiltak og energiøkonomisering. Resultatet har også blitt betydelig bedre for det eta­ blerte næringsliv. Næringslivet og det frivillige Norge slipper Arbeiderpartiets økning i arbeidsgiveravgiften. Fjerning av aksjerabatten og 80 pst.­regelen er slått tilbake. De viktigste forverringene i delingsmodellen er unngått. En voksende og viktig næring som reiseliv unngår moms. Dermed sikres arbeidsplasser over hele Norge. Satsingen på norgesprofilering trappes opp. Videre styrkes kommuneøkonomien med 1 250 mill. kr. Det blir godt over 100 mill. kr mer til kulturlivet og det frivillige Norge. Veginvesteringene økes, og ferjetak­ stene reduseres. Markedet har reagert positivt på denne budsjettavta­ len. Stramheten er beholdt, og det ligger til rette for at renteøkning kan unngås. Ingen innstramming virker mer usosialt enn en renteøkning, og det å forhindre en ny ren­ teøkning er god fordelingspolitikk. Norge har i dag stor mangel på arbeidskraft. Venstre vil åpne for økt arbeidsinnvandring. Vi ønsker en ærlig dør inn til Norge, der de som vil skape seg et bedre liv her hos oss, må kunne bosette seg som fullverdige borgere. Dette budsjettet er en seier for viljen til å finne gode løsninger av hensyn til landet. Sentrumspartiene har be­ festet sin sentrale posisjon i norsk politikk som det natur­ lige regjeringsalternativet. Venstre og sentrumspartiene har i regjering og som ansvarlig opposisjon vist at vi kan styre, og vi er villig til å ta ansvar til landets beste. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Grethe G. Fossum (A): Det er mye som tyder på, i hvert fall når en leser en del aviser, at Venstre av og til ønsker å være et mini­Høyre når det gjelder næringsliv og næringslivets betingelser. Uttalelser fra lederen i Ven­ stre viser også at Høyres politikk på mange områder fin­ ner gjenklang i Venstre. Men ifølge en replikkrunde her i Stortinget i dag er nok ikke forholdet mellom Høyre og Venstre så veldig bra etter det som skjedde sist vår. Fra regjeringstaburetten har Sponheim vært med på samarbeid både med Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeider­ partiet. Det jeg er opptatt av, er å finne ut hvem Venstre egentlig synes det er best å samarbeide med når det gjelder fordelingspolitikk. Jeg vet jo at når det gjelder forret­ ningspolitikk, eller næringslivspolitikk, synes Venstre det er greit å jobbe sammen med Høyre og Fremskritts­ partiet. Men når det gjelder fordelingspolitikk -- for å få et bedre system for fordeling mellom rik og fattig i dette land­ et -- hvem vil da Venstre aller helst jobbe sammen med? 28. nov. -- Finansdebatt 2000 726 Så synes jeg nok at representanten brukte litt sterke uttrykk når det gjaldt dette budsjettet. Det var det dårlig­ ste, og det var «katastrofalt». Nå er det vel slik at om vi har flyttet 1,5 milliarder kr eller 22 milliarder kr -- vi kunne ikke bli enige om det -- er det en veldig liten pro­ sent av budsjettet. Betyr det at Venstre er med på å støtte et 95 pst. katastrofalt dårlig budsjett? Lars Sponheim (V): Venstre har aldri vært noe Mini­ Høyre. Det har vært av de hersketeknikker som har vært brukt av for tiden større partier i denne salen. For det er betydelige forskjeller på Venstre og Høyre, ikke minst i synet på fellesskapssektoren og hvordan vi skal bruke staten når det er riktig å bruke staten. Venstre har ingen statsskrekk. På den annen side er det riktig at her er det tangerende områder, som replikanten gir uttrykk for, når det gjelder synet på nødvendigheten av at vi har en sterk verdiskapende sektor som er i stand til å ta på seg oppga­ vene med å fremskaffe samfunnets inntektsside. Der hå­ per og tror jeg vi har en del felles med Høyre. Så er det spørsmål om fordelingspolitikken, som jeg synes er veldig sentralt, og som er mye viktigere for Ven­ stre enn en del av opposisjonen til Venstre ønsker å frem­ stille det som, fordi vi er opptatt av en reell fordeling. Derfor har vi vært veldig opptatt av å få en tilnærming av skattesatser på arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Der me­ ner vi vi har de største og urimeligste forskjellene i det norske samfunn i dag -- to sammenlignbare inntekter som kommer av henholdsvis renter, eller avkastning på kapi­ tal, og arbeid, har helt ulike skattesatser. Det har vært Venstres politikk gjennom mange, mange år -- nå begyn­ ner flere og flere å bli opptatt av dette. Vi får håpe og tro at budsjettforliket kan være et gjennombrudd, når et fler­ tall, som også inkluderer Arbeiderpartiet, har sagt at man ønsker å legge fram en skattereform som foretar en til­ nærming mellom disse skattesatsene. Så er det spørsmål om ordbruk og forandringer i bud­ sjettet. Det er iallfall en kjensgjerning at for å kunne få til et forlik med sentrum i disse budsjettforhandlingene, var det nødvendig å gjøre historiske forandringer i det opp­ havlige forslaget. Noe kan selvsagt forklares med at Re­ gjeringen valgte å legge fram en svær momsreform sam­ tidig med statsbudsjettet -- jeg innrømmer det. Men jeg bare minner om at cover charge -- eller inngangsbilletten -- ved forhandlingsfesten på Plaza var på 18,3 milliarder kr, og det tror jeg nok er et historisk tall. Siv Jensen (Frp): Sponheim omtalte Fremskrittspar­ tiets budsjett som et ytterliggående alternativ. Jeg må bare til det si at jeg er stolt av å kunne representere et al­ ternativ til den sosialdemokratiske kraftblokken vi nå ser at sentrum har blitt en del av. Men i går sa finanspolitisk talsmann for Venstre fra denne talerstol følgende om aksjeskatten: «de som ikke har skjønt hvordan de skal unngå det, fortjener ikke be­ dre.» Betyr det at Venstre mener at man har sittet i et budsjettforlik og laget en skatt på aksjeutbytte som man egentlig ikke mener vil skaffe noen ytterligere inntekter til staten, at det med andre ord er enkelt å forbigå denne, hvis man er smart nok, som Terje Johansen forsøkte å fremstille det som? Men så er det nå engang slik at Sponheim, da han satt i regjering, og før han satt i regjering, var svært opptatt av å bedre rammevilkårene for små og mellomstore be­ drifter, bl.a. gjennom redusert byråkrati. I forbindelse med dette budsjettforliket har sentrum presset fram en differensiert elavgift som betyr at mange små og mel­ lomstore bedrifter nå må installere nye målere og gjen­ nomføre masse kontroller for å skille mellom kraft som blir brukt til produksjon, og kraft som blir brukt til admi­ nistrasjon, da disse skal avgiftsbelegges forskjellig. Er det etter Sponheims skjønn forutsigbart og en bedring av rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter? Og dette med forutsigbarhet: Kjell Magne Bondevik sa i replikkveksling med meg tidligere i dag at siden vi vedtar skatter og avgifter hvert år, var det rart at jeg kriti­ serte sentrum for tidenes skatteskjerpelse. Men det er nå engang slik at Fremskrittspartiet i det minste foreslår be­ tydelige skatte­ og avgiftsreduksjoner, som nettopp vil bedre rammevilkårene for næringslivet. Når sentrum nå har gått inn i et budsjettforlik som gir tidenes skatte­ skjerpelse, og i tillegg betyr tilbakevirkende kraft, synes Sponheim at dette er forutsigbart for næringslivet? Lars Sponheim (V): Representanten Siv Jensen og jeg er tydeligvis veldig enige om en ting, og det er at Fremskrittspartiets politikk er et ytterliggående alternativ og ligger langt fra de moderate og nødvendige justerin­ ger og løsninger som Norge trenger, og som etter mitt skjønn gir den nødvendige forutsigbarhet. Til dette er det også mange uttalelser fra ulike hold om hvilke endringer det ville føre til i det norske samfunn. Så ble det sitert fra Terje Johansens innlegg i går. Ja, hva sa han egentlig? Han sa at når det nå er innført en midlertidig utbytteskatt for et år, er det -- iallfall for de al­ ler fleste -- opp til den enkelte å velge om man vil ta ut ut­ bytte, eller la sine egne penger bli stående og bygge egenkapital i den bedriften man er eier eller deleier i. Det er i realiteten det alternativet en står overfor. Regjeringen har også i sitt eget framlegg sagt at det kommer til å bli en tilpassing, og justerte provenyet betydelig i forhold til det inneværende år uten utbytteskatt, fordi mange vil vel­ ge det helt legale i å la pengene bli stående i den bedrif­ ten de eier, hvilket kanskje kan være ønskelig ved at en på den måten bygger egenkapitalen. Det er jo den vanlig­ ste måten å bygge egenkapital på, i det intermessoet som er, til vi får på plass et bedre og mer robust og rettferdig skattesystem som tar vare på nøytralitet mellom ulike spareformer, noe som har vært bakgrunnen for Venstres engasjement i debatten rundt dette med utbytteskatt. Ikke fordi vi ikke mener at de få som har store kapitalinntek­ ter, skal betale mer skatt, men vi må ikke stille oss slik i et samfunn at sparekapitalen søker vekk fra den mest for­ nuftige sparing, nemlig den som er i bedriftene, og over på andre og for samfunnet dårligere spareformer. Jeg tror vi skal komme tilbake til det sporet når denne midlertidige perioden er over. I mellomtiden kan man bygge noe egen­ kapital i bedriftene, og det er ikke skadelig for de mange. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 727 Jeg er ikke kjent med at det er blitt noen differensiert elavgift gjennom dette budsjettforliket. Det er en full el­ avgiftsats, og det er fritak. Det går en noe annen grense i bedriftene mellom hva som får fritak, og hva som får el­ avgift. Det vil da betinge to målere. Det synes ikke å være veldig vanskelig å få til. Per­Kristian Foss (H): Jeg kan være enig med Spon­ heim i én ting: Det er ingen grunn til å bruke begrepet «Mini­Høyre» om dagens Venstre. Når det en gang ble brukt som et begrep -- også av høyrefolk, tror jeg -- var det i omtale av det som den gang het Det Liberale Folke­ partiet eller Det nye Folkepartiet, eller ulike varianter av det. Men det var noe annet, og det er lenge siden. Jeg forstår at representanten Sponheim var i dårlig lune i formiddag. I replikkordskiftet med Høyres leder Jan Petersen presterte han å betegne Høyres forslag om innstramminger i sykelønnsordningen som sterkt usosia­ le. Da må jeg bare få minne ham om hvilke programfor­ muleringer han selv har gått til valg på, nemlig en inn­ stramming i sykelønnsordningen med tre karensdager med 70 pst. lønn. Hans sterkeste samarbeidsparti, Kriste­ lig Folkeparti, har i sitt opplegg antydet to karensdager med samme virkning som Høyres tre til sammen. Så jeg vil gjerne utfordre representanten Sponheim til å elabore­ re litt over begrepet «sterkt usosiale ordninger» når det gjelder de forslag som han selv og samarbeidspartiene har gått inn for. Ellers vil jeg gjerne også få lov til å be representanten Sponheim utdype sin formulering av at den dynamiske virkning av å utvide grunnlaget for moms til også å omfatte tjenesteområdet, i 2002 skulle kunne innbringe så pass at det kan finansiere fjerningen av investeringsavgiften. Hvis jeg oppfattet ham riktig i et intervju med Dagens Nærings­ liv, antydet han at de dynamiske virkninger faktisk skal være tilstrekkelige til å finansiere disse 6­7 milliardene, pluss det som ikke er finansiert av moms, reduksjonen på matvarer for øvrig -- altså til sammen ca. 10 milliarder kr. Lars Sponheim (V): Jeg kan avkrefte de ryktene som tydeligvis har nådd ut til Oslo indre vest om at jeg skal ha vært i dårlig lune i formiddag. Det var jeg definitivt ikke, men jeg fant det nødvendig å gi klar beskjed om at det er ting som ikke henger sammen når det gjelder Høyres fak­ tiske politikk og deres retorikk om at de ønsker et regje­ ringssamarbeid med sentrumspartier. Så til spørsmålet om sykelønn. Nå har jeg hørt i dage­ vis etter forliket at Høyre har svingt svøpen over sen­ trumspartiene for at man sender regningen til folk flest, og det har vært antydet tall på noe over 10 milliarder kr. Høyres alternative budsjett tar, så vidt jeg kan huske, inn 5,75 milliarder kr i en betydelig skjerping av sykelønns­ ordningen i en tid hvor alle gode krefter i Norge prøver å få til en konsensus på dette området rundt veldig modera­ te løsninger, jf. utvalget ledet av tidligere arbeiderparti­ statsråd Sandman, som la fram et veldig godt resultat -- som bl.a. NHO også støttet. Dessverre gjør ikke LO det, men det vil være en veldig moderat og nødvendig tilpas­ ning av en sykelønnsordning som det er nødvendig å gjø­ re noe med, for disse utgiftene vokser oss over hodet. Og da tramper Høyre inn i denne glassbutikken med elefant­ fot, og gjør denne debatten mye vanskeligere. 6 milliar­ der kr er en dramatisk og betydelig skatt på sykdom blant folk flest, og det er mye mer enn det Venstre har gått inn for, som har det klart mest moderate forslaget av de som ønsker en endring i inneværende stortingsperiode, med en forsiktig egenandel på 30 pst. utelukkende i de tre egenmeldingsdagene, og som har noen provenyer som er veldig små, men som vil ha de viktige tilpasninger som man har vært innom. Mitt hovedpoeng har vært å si at de omleggingene som kommer i momssystemet, med et mye bredere grunnlag for alle de nye tjenesteområder som vi i dag ikke kjenner, men som vi vet vi kommer til å bruke pri­ vatpengene våre på i framtiden, vil gi et helt nytt funda­ ment for statens inntekter. Og jeg tror de dynamiske virk­ ningene er undervurdert. Hvor store de blir for 2002, gjenstår å se, men de langsiktige virkningene av dette gjør at staten kan få seg en helt annen og betydelig inn­ tektskilde, forhåpentligvis til erstatning for en del av de skatter vi i dag har på inntekt og arbeid. Siv Jensen (Frp): Bare for orden skyld: Jeg sa ikke at Fremskrittspartiets alternativ var ytterliggående, det var det Sponheim som sa. Det jeg derimot sa, var at det er godt at det i det minste finnes alternativer i denne sal som ønsker en annen politikk, og som er mer næringsvennlig og mer innstilt på å gi folk større valgfrihet enn det Ven­ stre nå gjør sammen med Arbeiderpartiet. I min forrige replikk stilte jeg Sponheim spørsmål om forutsigbarheten knyttet til det å gi en rekke skattevedtak tilbakevirkende kraft, som man nå gjør gjennom dette budsjettforliket. Venstre har med høy røst i mange år for­ søkt å være den varme forsvarer av forutsigbare ramme­ betingelser og stabilitet for små og mellomstore bedrif­ ter. Og da skjønner ikke jeg hvordan Venstre nå kan for­ svare at man i en sen nattetime i et budsjettforlik ender opp med å redusere saldoavskrivningene og gi dem tilba­ kevirkende kraft, noe som nettopp er grunnlaget for å øke beskatningen på bedriftene. For det er jo det som er reali­ teten. I tillegg har man jo gjennom det forslaget som foreligger om aksjeutbytteskatten, også gått inn for ak­ sept for tilbakevirkende kraft tilbake til 1992 for endrin­ ger av RISK­reglene. Det gjør også Venstre, på tross av at de står og snakker om forutsigbarhet. Jeg trodde i hvert fall at man med forutsigbarhet mente at hovedlinjene for skatte­ og avgiftspolitikken i det minste skulle ligge no­ enlunde fast for ett år av gangen, og at det var hele hen­ sikten med skatte­ og avgiftsvedtak hver høst. Hvis man da skal gjøre endringer i det, burde i hvert fall de endrin­ gene være av en lempelseskarakter -- altså at man ønsket å gjøre det bedre for noen -- men når man gjennom dette forliket gjør det betydelig verre, med tilbakevirkende kraft, vil jeg gjerne ha en utdyping av hvorvidt Venstre mener at dette er forutsigbart. Lars Sponheim (V): La oss nå ta med oss den nære fortid. Arbeiderpartiregjeringen la fram et forslag til 28. nov. -- Finansdebatt 2000 728 statsbudsjett som fikk næringslivet til å reagere på en måte vi knapt har sett før. Hva gjør man da? Dyrker man sine rene tanker og går på kammerset og er selvtilfreds med det, eller går man inn og bretter opp ermene og prø­ ver å gjøre en jobb for næringslivet? Hvem er det næ­ ringslivet bør takke i dag når reiselivsnæringen er for­ nøyd? De slapp moms på reiselivstjenestene. De slapp konjunkturavgift i en arbeidsintensiv næring som så vidt går med overskudd, men den representerer mange ar­ beidsplasser. Vi har også fått en økning og en satsing i tråd med reiselivsmeldingen når det gjelder Norges­pro­ filering. Hvem bør så næringslivet takke? Er det de som hadde de rene tankene utenom det å gjøre en jobb, eller er det oss som faktisk gikk inn og fikk til betydelige for­ bedringer? Sammen kan vi ta prosessindustrien, som gjennom budsjettforliket faktisk fikk til forbedrede resultater. Hvem er det da de bør takke for denne jobben? Er det de som hadde rene tanker, men i og for seg ikke var i posi­ sjon til å påvirke resultatet, eller er det vi som gjorde en jobb for disse bedriftene? Jeg er ikke i tvil om at politikk handler om å flytte politikken i rett retning gjennom praktisk arbeid og å være i posisjon til å påvirke et fler­ tallsresultat. Den jobben har vi gjort. At sentrumspartiene isolert på en del områder kunne ha tenkt seg å bruke kreftene sine på et annet 0­punkt enn minus 18­20 milliarder kr, som vi fikk fra arbeiderparti­ regjeringen, er nå så, men det er den politiske virkelighe­ ten vi må forholde oss til. At en medalje som dette har en bakside i noen sammenhenger, og som opposisjonen kan velge å dyrke i en situasjon som dette, er en realitet, og det legger vi ikke skjul på. For å få til mye søtt må vi også godta noe surt. Det er det også i dette budsjettet, både overfor alminnelige skattebetalere og overfor bedriftene, men dramatisk mindre enn det som hadde vært alterna­ tivet, og det er det politikk handler om i min verden. Per­Kristian Foss (H): Jeg tror nok Sponheim er inne på noe rett når han i et par innlegg har antydet at for­ skjellen på Høyre og Venstre dreier seg om politisk prak­ sis også. Jeg registrerer nå at Venstre vil ta æren for å ha fjernet forslaget om elavgift på prosessindustrien, en av­ gift som for øvrig Venstre har vært en ivrig tilhenger av ved en rekke tidligere anledninger. Det er vel det som kalles helgardering. Men tilbake til synspunktene på sykelønnsordningen. Både Høyre og Venstre har i sine programmer, sammen med Kristelig Folkeparti, et ønske om å stramme inn ytelsene i sykelønnsordningen. Da synes jeg det er en ær­ lig politisk praksis å foreslå det. Venstre skryter av at de har det i sitt program, men meg bekjent har ikke Venstre ved en eneste anledning i denne perioden foreslått det. Jeg synes ikke det er den ypperste dyd å hemmeligholde sine standpunkter på den måten og også forsøke å cashe inn på begge sider, altså en form for helgardering. Så snakker Sponheim om at vi tramper inn med for­ slag som skaper uro osv. Nå vil jeg ikke utelukke helt at vi som har vært pådrivere for å gjøre noe med sykelønns­ ordningen, faktisk har en del av æren for at man nedsatte et utvalg. Dette utvalget lyktes ikke med å forene partene i en løsning som jeg synes det er all mulig grunn til å kunne anbefale, men partene kunne altså ikke få det til. Da må man til syvende og sist ha en politisk vilje til å skjære igjennom og ikke bare sitte og vente til andre lø­ ser det for deg. Det er ikke den måten man håndterer po­ litiske programforpliktelser på, etter vårt syn på politisk praksis iallfall. Med mitt spørsmål om investeringsavgiften og den dynamiske virkningen av å utvide momsen var jeg i grunnen ute etter å spørre om Sponheim virkelig mener at dynamikken virker så sterkt innenfor det teknologiske området at man i løpet av et år vil få tilstrekkelig, altså bortimot 10 milliarder kr, til å dekke inn fjerningen av in­ vesteringsavgift og redusert matvaremoms på helårsbasis. Lars Sponheim (V): Det er definitivt forskjell på Venstre og Høyre i politisk praksis. Det viser jo denne høsten. Der vi har gjort forbedringer i milliardklassen for norske bedrifter, har Høyre ropt høyt. Det er en forskjel­ lig politisk praksis. Jeg synes det er veldig leit, for det beste i Høyre burde ha vært med på et lag som var nær­ mere politikkens realiteter enn det vi har opplevd denne høsten og i og for seg gjennom flere år nå. Så kommer representanten Foss med en påstand, at el­ avgift på industrien har vært viktig Venstre­politikk. Da må jeg forklare en sammenheng. Gjennom år etter år har jeg stått alene på denne talerstolen, den gang jeg var ale­ ne her i salen fra Venstre, og gått for en løsning med el­ avgift på industrien i en periode da den samme industrien hadde sterkt reduserte priser gjennom politiske bestem­ melser. Når de ikke var villig til å levere viktige bidrag til kraftproduksjonen og miljøspørsmål gjennom den or­ dinære prisen, slik som forbrukerne måtte, men fikk den tildelt veldig billig, i gjennomsnitt 9 øre for hele industri­ en som fikk politisk bestemte priser, så mente Venstre det var rett å gå inn for en elavgift. Så har vi faktisk lyktes. Det vi stod alene om, har nå blitt vedtatt politikk, at industrien må gå inn i markedet og kjøpe. Også PIL­representanter som gjennom årevis har skjelt meg ut, har senere, mens jeg var næringsminis­ ter, kommet og sagt at vi hadde rett i det spørsmålet. Det var rett å få markedsbestemte priser, også for industrien. Da kommer spørsmålet om elavgift til industrien i en helt annen situasjon. Dette er det konsekvens i, og det vet jeg også at industrien mener det er konsekvens i. Spørsmålet om sykelønn -- absolutt ingen helgarder­ ing. Det er en realitet at Venstre har gått inn for en mode­ rat oppmyking av sykelønnsbestemmelsene. Det er en re­ alitet at det var det ikke politisk grunnlag for i den forrige regjering. Vi mener det fortsatt. Nå mener vi det er rett å gå for en moderat endring i tråd med Sandman­utvalget. Nå forstår jeg at Foss også støtter Sandman­utvalgets innstilling når det gjelder sykelønn. Det betyr at han mangler 6 milliarder kr i budsjettet som han har lagt fram, for å få det i balanse. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 729 Britt Hildeng (A): Det budsjettet som nå legges fram, bekrefter budskapet i statsminister Stoltenbergs til­ tredelseserklæring om Norge som mulighetenes land. Regjeringens budsjettforslag svarer nettopp på de utfor­ dringene et moderne velferdssamfunn møter, om hvor­ dan bevare grunnleggende sosiale rettigheter og samtidig videreutvikle velferdstjenestene og den offentlige sektor også i en global økonomi. I debatten har mange fra den politiske høyreside hev­ det at Norge går i motsatt retning i forhold til andre land. På noen andre premisser vil jeg gi dem rett. For i motset­ ning til andre land fortsetter vi med utbygging av vel­ ferdstjenester, hegner om arbeidstakerrettigheter og an­ dre sosiale og økonomiske borgerrettigheter. Der andre land er i ferd med å bygge ned de offentlige velferdstjenestene og sosiale reformer, bygger vi dem ut. Store ambisjoner om etter­ og videreutdanning, full barne­ hagedekning, eldrereform, psykiatriplan og kreftplan gjennomføres, samtidig med at omfanget av pensjoner, sykelønnsordning og foreldrepermisjonsordninger opp­ rettholdes. Denne utviklingen har vi greid, samtidig med at vi har hatt en lav arbeidsledighet, en relativt lav rente og lav in­ flasjon, dette i motsetning til i mange andre land. Dette har vært mulig bl.a. gjennom solidaritetsalternativet og det inntektspolitiske samarbeid, hvilket har innebåret en tilrettelegging for næringslivet, moderat lønnsutvikling for arbeidstakere og som motytelse: sosiale reformer og trygghet i arbeidsforhold. Arbeiderpartiet ønsker å videreføre denne pakten. I dette samarbeidet ligger forutsetningene for videre å kunne utvikle velferden i mulighetenes land. Skal denne pakten kunne videreføres, må imidlertid fordeling av go­ der så vel som byrder oppleves som rettferdig. Det siste lønnsoppgjøret gav en indikasjon på arbeidstakernes opplevelse av urettferdighet. Lønnstakernes nei til lønns­ oppgjørets forhandlingsresultat var vel så mye en protest mot bedriftsledere og en bedriftskultur der skyhøye le­ derlønninger og fete fallskjermer preget bildet sammen med et bilde av de samme lederes formuesoppbygging og private forbruk, som mot lønnsoppgjøret i seg selv. Gjennom behandlingen av utjamningsmeldinga satte Stortinget fokus på ulikhetene i samfunnet, på forde­ lingspolitikken og målet om en mer rettferdig fordeling av godene. Et flertall konkluderte med at en sterk offent­ lig sektor sammen med et rettferdig skattesystem var nødvendige verktøy for å greie dette målet. Dette budsjettet må derfor også forstås som en opp­ følging av utjamningsmeldinga. Det er bare gjennom en sterk offentlig sektor at hele befolkningen vil kunne få del i samfunnsgodene -- uten å være avhengig av størrel­ sen på lommeboka. Med de voksende velferdstilbud som ligger i budsjettet -- eldreplanen, kreftplanen, utstyrsplanen, trygdeutgiftene -- ligger det også en vekst i budsjettet på mange milliarder kroner. Dette må finansieres. Derfor må statens inntekts­ grunnlag også økes. Skatte­ og avgiftspolitikken skal således tjene to hensyn. Den skal så vel sikre tilstrekkelig med inntekter som bidra til økonomisk omfordeling. Vi opplever i dag stor forskjell i inntekts­ og forbruks­ grunnlag til de som lever av sin arbeidsinntekt, og de som lever av formues­, nærings­ og aksjeinntekt. Vi opp­ lever til dels overflod i privat forbruk, samtidig som det offentlige opplever store mangler i skolevesen, i helseve­ sen og på andre områder. Regjeringens budsjettforslag tar nettopp tak i disse forholdene. Regjeringen demonstrerer med sitt budsjett­ forslag en klar villighet til å betale for velferdsutviklin­ gen. Gjennom en skatte­ og avgiftsomlegging har en økt statens inntekter og dermed muligheter til å videreutvikle velferdsgodene med ca. 12 milliarder kr. Dels har en gjort dette gjennom økt næringsbeskatning, dels har en sikret et bredere og varig inntektsgrunnlag ved å utvide momsen til også å gjelde tjenester. Merverdiavgiften er en av de viktigste kildene til å fi­ nansiere våre velferdstilbud. Når vårt tjenesteforbruk sta­ dig vokser, er det nødvendig at også dette blir fanget opp. Det er derfor gledelig at vi etter så mange år med snakk om innføring av moms på tjenester har fått denne refor­ men på plass sammen med sentrumspartiene. Regjeringens forslag innebærer også en sterk omfor­ deling av skattebyrdene, slik at de med høyest inntekter får skatteskjerpelse, mens de med lavere inntekt blir skjermet. Det er særlig forslaget om økt skatt på aksjeut­ bytte samt innstramminger i delingsmodellen som gir et skatteopplegg med klar fordelingsprofil. Også etter budsjettforliket vil de med lav og middels inntekt få redusert eller om lag uendret skatt, mens de med inntekt mellom 450 000 og 600 000 i bruttoinntekt vil få en gjennomsnittlig skatteøkning på ca. 1 200 kr. Gruppen som har over 600 000 kr i brutto inntekt, får derimot en gjennomsnittlig skatteøkning på 13 000 kro­ ner. I Regjeringens opplegg ville skatteskjerpelsen for de med over 600 000 kr være nesten det dobbelte. Med innføring av delingsmodellen forsøkte en å finne et mer rettferdig skattesystem gjennom en modell som skulle sikre at næringsdrivende og aktive eiere ble like­ behandlet med lønnstakere. I årene etter er det imidlertid skjedd en rekke endringer som har bidratt til uthuling og en tendens til at arbeidsinntekt omgjøres til kapitalinn­ tekt og dermed får en gunstigere beskatning. Behovet for innstramming i delingsmodellen er åpenbart. I budsjettforliket med sentrumspartiene har vi imidler­ tid ikke fått tilslutning til Regjeringens forslag til inn­ stramming i delingsmodellen når det gjelder regler for tak for ikke­liberale yrker, ei heller for forslag til inn­ stramming i identifikasjonsreglene. Derimot er Regjeringens forslag om reduksjon av risi­ kotillegget og begrensninger i kapitalavkastningsgrunn­ laget blitt videreført i budsjettavtalen -- noe som vil inne­ bære en innstramming på 240 mill. kr. Gjennom skatt på aksjeutbytte har man tatt fatt i noe av den største fordelingsurettferdigheten. Det at 5 pst. av aksjonærene mottar 90 pst. av utbyttet, sier noe om en urimelighet. Med noen modifikasjoner har sentrumspar­ tiene gitt sin tilslutning til dette. Forslaget om en generell konjunkturavgift på 1,5 pst. er gjennom budsjettavtalen erstattet med bl.a. tilstram­ 28. nov. -- Finansdebatt 2000 730 ninger i avskrivningsregler for næringslivet og egen kon­ junkturavgift på næringsbygg. Disse tiltak ivaretar mye av de samme hensyn til demping av aktiviteten i privat sektor som Regjeringens forslag til konjunkturavgift. Gjennom 1990­tallet har skattesystemet hatt en uhel­ dig utvikling, noe som gjør det nødvendig med endrin­ ger. Regjeringen varsler en slik gjennomgang i forbindel­ se med budsjettet for 2002. Gjennom budsjettavtalen er det lagt vekt på at en slik gjennomgang skal basere seg på følgende prinsipper: -- tilnærming mellom skatt på arbeid og kapital, slik at delingsmodellen kan oppheves -- en effektiv beskatning av kapitalinntekt -- mer rettferdig fordeling -- nøytralitet mellom ulike investerings­, finansierings­ og virksomhetsformer Jeg tror at vi kan se fram til diskusjoner også her i sa­ len om en endring i skattesystemet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (Frp): Arbeiderpartiet og sen­ trumsblokken har i to år samarbeidet om budsjettet. Ho­ vedmålet har i begge budsjettene vært å hindre renteøk­ ning. Og hva har skjedd? Jo, det er akkurat renten som har steget. Og hva er grunnen til det? Jo, det er først og fremst den særnorske pris­ og kostnadsveksten. Hva gjør så Arbeiderpartiet og sentrumsblokken? Jo, de øker skatter og avgifter både til enkeltmennesker og næringsliv. Og hva fører dette til? Selvfølgelig fører det til kostnadsvekst for næringslivet, som igjen sender reg­ ningen videre til forbrukeren -- noe som igjen fører til prisstigning. Skatte­ og avgiftsøkninger til befolkningen har samme virkningen. Når nettoen, som alle lever av, blir mindre, krever lønnstakerne i lønnsforhandlinger selvfølgelig høyere lønn for å ta igjen skatte­ og avgifts­ økninger -- noe som igjen fører til kostnadsøkninger og høyere prisstigning. Det er jo akkurat det som har skjedd i to budsjetter med Arbeiderpartiet og sentrumsblokken, med det resultat at renten har steget. Jeg lurer på om ikke representanten Hildeng ser dette. Og hvorfor pøser man på med mer av feil medisin? Regjeringen foreslo i sitt opprinnelige budsjett en kraftig kostnadsvekst både for bedrifter og befolkning -- konjunkturavgift, elavgift på industrien og forverring av delingsmodellen. Bakgrunnen for dette var at man skulle frigjøre arbeidskraft fra privat sektor til offentlig sektor. Det betyr i realiteten at firmaer må legge ned, eller at de går konkurs. Mitt andre spørsmål til Hildeng blir da: Hvilken del av næringslivet foruten prosessindustrien ønsker Arbeiderpartiet skal legges ned eller gå konkurs? Jeg synes arbeidstakerne i næringslivet har krav på å vite hvor lenge de har arbeid med Arbeiderpartiet ved makten. Britt Hildeng (A): Jeg tror fasiten ved dette budsjet­ tet og dette budsjettforliket, i hvert fall slik det uttrykkes fra fagøkonomers side, er at dette er et budsjett og et bud­ sjettforlik som nettopp ikke kommer til å føre til høyere rente. På den måten sikrer vi både arbeidsbetingelser for bedriftene og den sosiale tryggheten for arbeidstakere. Men Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har ganske forskjellig utgangspunkt i sin tilnærming til hva som er viktig. Vi har sett nå over tid at en ekstremt stor ulikhet har utviklet seg i befolkningen. Vi ønsker en mer rettfer­ dig fordeling. Vi ønsker å bygge ut den offentlige sektor slik at alle skal ha muligheter til på et fritt grunnlag å vel­ ge skole, få sosial omsorg og få helsetjenester som de trenger. Men det forutsetter at man får en omfordeling av de store rikdommene som er i privat næringsliv, og at man i større utstrekning styrer dette til offentlig sektor, slik at vi kan sikre enkeltindividets frihet og enkeltindivi­ dets trygghet. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Norske kommunar ut­ fører mange av dei fellestenestene me som innbyggjarar både treng og set pris på, og for ein del kommunar kjem ein vesentleg del av inntektene frå eigedomsskatt på kraftanlegg. Prinsippet for taksering av slike anlegg vart endra i sommar ved innføringa av § 8 i eigedomsskatte­ loven. Til grunn for dette låg det eit provenyoverslag på noko over 900 mill. kr for kommunane pr. år. No viser det seg at dette ikkje slår til. Eit inntektsfrå­ fall på bortimot 40 pst. er nemnt, og finansministeren har varsla at han svært snart vil komma tilbake med ein pro­ posisjon for å betra på dette. Dette har naturleg nok ført til frustrasjonar og uvisse rundt i kommunane, og i tillegg ligg det i budsjettet ei sak om nye fordelingsreglar for så­ kalla grensekryssande kraftanlegg. Det er nøye saman­ heng mellom dette med takseringsprinsipp og fordelings­ prinsipp for grensekryssande anlegg. Eigedomsskattelova er ei komplisert sak. Eg må ved­ gå at eg er litt skeptisk til at ein skal snekra eit slikt hur­ tigtiltak for å betra både treffsikkerheit og proveny i lø­ pet av nokre hektiske budsjettveker. Derfor er eg veldig spent på den proposisjonen som finansministeren har varsla svært snart. Mitt spørsmål til representanten Hild­ eng blir då: På bakgrunn av at det er dokumentert eit mo­ naleg provenytap gjennom det regelverket som vart ved­ teke i sommar, og som det var arbeidd ganske lenge med, ville det ikkje ha vore tryggare å gje seg litt betre tid og rett og slett utsetja både gjennomføring av § 8 og innfø­ ring av nye fordelingsreglar for grensekryssande anlegg, framfor å hasta gjennom eit regelverk som kanskje heller ikkje denne gongen er tilstrekkeleg treffsikkert? Når situ­ asjonen er blitt slik som han er, burde ikkje Arbeidarpar­ tiet signalisert at no gjev me oss litt betre tid for å få det skikkeleg treffsikkert? Britt Hildeng (A): Som representanten Sørfonn sa, er eiendomsskatteloven og dens § 8 komplisert, og det har vært brukt år for å komme fram til en god løsning. For ikke mange dager siden behandlet vi lovforslaget som egentlig la grunnen for en bedre fordeling mellom kom­ munene og for at vi skulle kunne gjennomføre eiendoms­ skatten slik den er beskrevet i § 8. Fra mellompartienes side ble det gitt uttrykk for en betenkelighet i forhold til at det i budsjettet nå så ut til at kommunene hadde et 28. nov. -- Finansdebatt 2000 731 mindre provenyanslag enn det som var beregnet, og det som var forutsetningen for Stortingets arbeid og Stortin­ gets tidligere vedtak. Det er klart at finansministeren allerede på fredag, så vidt jeg vet, kommer til å legge fram en sak som nettopp skal sikre at kommunene får den inntekten som var forut­ setningen for loven da den ble vedtatt og iverksatt. Jeg regner med at kraftkommunenes og overføringskommu­ nenes inntekter vil bli slik Stortinget har hatt som inten­ sjon at de skulle være. Og jeg føler meg trygg på den sa­ ken som kommer på fredag. Børge Brende (H): Arbeiderpartiets skattepolitiske talskvinne bekrefter at Arbeiderpartiet vil fremme en egen skattemodell til neste år, og mye tyder på at man ikke ønsker å legge opp til et bredt politisk forlik om endringer i systemet, slik det ble gjort på begynnelsen av 1990­tallet. Den gang var systemendringene først utredet av en bredt sammensatt faggruppe med diverse høringer. Konsekvensene av en slik hastemodell som både Hildeng og finansministeren nå varsler, blir økt uforutsigbarhet og ustabilitet i rammevilkårene for næringslivet fordi systemendringene ikke vil overleve skiftende politiske flertall. Jeg har et spørsmål til den skattepolitiske talskvinnen: Hvorfor ønsker ikke Arbeiderpartiet at en skattereform ti år etter den forrige først skal utredes av en bredt sam­ mensatt faggruppe? Mener representanten Hildeng at det har en egenverdi at en skattereform samler et bredt poli­ tisk flertall? Hvordan vil i så fall Arbeiderpartiet ivareta den biten? Hildeng bekrefter dessverre også i sitt innlegg at man til neste år vil legge opp til en progressiv kapitalbeskat­ ning. Det vil si at man ser på egenkapitalen i en bedrift, og har den et overskudd som overstiger en viss prosent av egenkapitalen, så skal den få en høyere skattesats. Det vil si at bedrifter som tjener mye penger i forhold til de verdiene som ligger i bedriften, skal betale ekstra mye skatt. Jeg trodde faktisk at skattesystemet burde vært motsatt, at det oppmuntret dem som virkelig har høy av­ kastning. Det er de bedriftene vi vil ha flere av. Så er mitt spørsmål knyttet til kunnskapsbedrifter, der egenkapitalen først og fremst er menneskene i bedriften. Der vil man lett få veldig stort overskudd i forhold til egenkapitalen. Hvordan skal man med en slik skattemo­ dell sørge for at de bedriftene blir i Norge? Britt Hildeng (A): Høyresiden prøver stadig å male ... Nå holdt jeg på å si noe galt, for det er vel ikke parla­ mentarisk å si «fanden»? Presidenten: Han har neppe vært å anse i en parla­ mentarisk sammenheng som særlig fullverdig. Britt Hildeng (A): Nei, men i hvert fall ... på veggen når de til stadighet peker på at en er redd for at bedrifter flytter ut av landet, og nå særlig kunnskapsbedrifter. Når en ser framover, tror jeg det vil være andre ting enn bare det å tjene penger som kommer til å være avgjørende for hvor arbeidstakere velger å jobbe. I en global økonomi med stadig større omskiftninger, med stadig større usik­ kerhet i arbeidsforhold, vil arbeidstakere søke til de lan­ dene hvor en har sikkerhet for velferdsgodene, sikkerhet for sykelønnsordningene, sikkerhet i pensjonsforholde­ ne. Jeg tror det kommer til å være det som bestemmer hvor bedrifter også etter hvert kommer til å etablere seg. Ja, vi er for en progressiv beskatning også, og det er ut fra et rettferdighetssystem. Det er en progressiv beskat­ ning på inntekt, vi bør også ha det i bedriftsbeskatningen og næringsbeskatningen. Vi er av den oppfatning at de som har store muligheter for å bidra til fellesskapet, skal gjøre det. Det er bare på den måten vi også kan bygge et velferdssamfunn. Det er ønskelig å få et så bredt politisk grunnlag som mulig for en ny skattereform. Jeg tror vi er enige om at det trengs en skattereform. Og det er klart at det er ønskelig også å få et så bredt flertall som mulig. John I. Alvheim (Frp): Jeg må dessverre konstatere at den foreliggende innstilling til statsbudsjett for 2001 fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, partier som øn­ sker å fremstille seg selv som de som står for den ekte so­ lidaritet, har inngått et budsjettforlik som i høyeste grad rammer de av våre medborgere som virkelig hadde trengt solidaritet i praksis. Jeg tenker her først og fremst på våre minstepensjonister, uføretrygdede, funksjonshemmede og kronisk syke som med dette budsjettet vil få en langt tøffere økonomisk hverdag neste år. Skatt på sykdom er ytterligere økt, og i løpet av de fire siste år har faktisk egenandelene på helsetjenester økt med over 40 pst. Da finner jeg det betimelig å stille de samme partiene føl­ gende spørsmål: Er det et godt verdisyn, og er det ekte solidaritet, når man legger på denne sykdomsskatten? Bostøtten til minstepensjonister reduseres og skatten på egen bolig, som rammer svært mange minstepensjo­ nister, øker med hele 15 pst. Til sammen kan dette gi en husleieøkning som mange minstepensjonister ikke vil makte å bære. Elavgiften øker, dette vil fortrinnsvis ram­ me mennesker med svak økonomi, og kan etter mitt skjønn neppe kalles en rettferdig fordeling. Konsekven­ sene av dette budsjettet for de svakt bemidlede, eksem­ pelvis minstepensjonister og kronisk syke, vil være at vi får en økning av overliggende medisinresepter i våre apoteker fordi pasientene ikke makter egenbetalingen for å ta ut sine forskrevne medisiner. Økningen av egenbeta­ lingen for hjemmetjenester for minstepensjonister vil føre til redusert nødvendig hjelp, som igjen kan føre til raskere institusjonsinnleggelser. Jeg er glad for at Frem­ skrittspartiet endelig har fått gjennomslag for å fjerne re­ feranseprissystemet i våre apoteker, et system som for­ trinnsvis har gått ut over de som har vært kronikere, når de skulle hente sine medisiner. Dessverre har heller ikke budsjettforliket ført til en bedre driftssituasjon for våre sykehus, og jeg tror ikke det vil være mulig for sykehusene i år 2001 å øke sin pro­ duksjon av helsetjenester med 2 pst., slik det er forutsatt i budsjettet, uten at dette fører til betydelige driftsunder­ skudd. Jeg vil i den sammenheng bemerke at Frem­ skrittspartiet nylig fikk vedtatt en betydelig bevilgning til 28. nov. -- Finansdebatt 2000 732 kjøp av tjenester i utlandet, så dette kan hjelpe noe for de pasientene som i lang tid har stått på venteliste, og nå kan få behandling i utlandet i 2001. Når det gjelder sykehusdrift, vil jeg også benytte an­ ledningen til å hilse med glede det vedtaket Arbeiderpar­ tiets landsmøte gjorde i november, om statlig overtakelse av sykehus, og jeg forutsetter at denne overtakelsen skjer så raskt som mulig, og som det er praktisk mulig å få gjennomført, fram til år 2002. Jeg håper det skal være mulig i den sammenheng å få til en bedre forutsigbar fi­ nansiering av våre sykehus. Dette kan bare gjøres ved å øke den innsatsbaserte finansieringen med opp til 80 pst. direkte til sykehusene, slik at vi kan forsikre oss om at sykehusene får betalt for de oppgaver de utfører, og kan planlegge driften deretter. Fremskrittspartiet har denne gangen i sitt alternative helse­ og sosialbudsjett lagt inn en nettoøkning til helse på hele 2,1 milliarder kr. Med et slikt tilleggsbeløp burde det være mulig å redusere noe på helsekøene, og særlig på køene for våre alvorlig syke kreftpasienter. I sitt alternative helse­ og sosialbudsjett har Frem­ skrittspartiet også denne gangen prioritert sterkt medi­ sinsk forskning, både basisforskning og klinisk forsk­ ning. Særlig er det viktig at Norge får økt sin innsats på forskningsområdet, og det gjelder ikke minst klinisk forskning, hvor Norge faktisk ligger på jumboplass i for­ hold til våre nordiske naboland. I den sammenheng vil jeg understreke viktigheten av at Norge på en helt annen måte enn tidligere ikke er negativ til å gå inn i et samarbeid med den farmasøytiske industri, som kan bringe til veie betydelige driftsmidler når det gjelder klinisk forskning. Anita Apelthun Sæle (KrF): Ei av dei viktigaste endringane som forliket førte til, meiner Kristeleg Folke­ parti er at bustøtta til dei som har aller minst, er på plass igjen -- og eg bed representanten Alvheim merka seg det. Det var faktisk med undring Kristeleg Folkeparti oppda­ ga at arbeidarpartiregjeringa hadde kutta dei 160 mill. kr som har hjelpt minstepensjonistane med dyre husleiger til å klara sine utgifter. Det var nemleg svært usosialt. Sjølvsagt var det viktig å få ei normal behandling av private skular, og det var svært viktig at evangeliesentra og AAN fekk dei pengane som dei må ha for å hjelpa folk i naud. Dette er postar som Kristeleg Folkeparti har sytt for å få på plass kvart einaste år. Det er flaut at Arbeidar­ partiet forsøker å strippa det frivillige Noreg. Det er in­ gen plass der ei krone brukt har større effekt og utløyser meir tenester enn nett i det frivillige Noreg. Men minstepensjonistane trudde vi at også Arbeidar­ partiet hadde omsorg for, ikkje minst for dei av dei eldre som har aller minst. Men kanskje det var for mykje for­ langt. Det er jo eit faktum at Arbeidarpartiet ikkje var med på å lyfta opp nettopp denne gruppa med 1 000 kr pr. månad. Det var faktisk sentrum og høgresida som gav minstepensjonistane eit lyft som gav dei noko meir å leva for. Den sosiale fordelinga må vi få på plass, ofte utan Arbeidarpartiet. Sentrum måtte altså få tilbake på plass bustøtteordninga. Sjølv om representanten Alvheim no har gått, vil eg igjen be han om å merka seg det. Elavgifta kan òg ramma dei svakaste, men bustøtta er altså på plass igjen. Tusenlappen skal ikkje verta eten opp ved at vi tar frå dei eldre hjelpa til lys og varme der buutgiftene er uri­ meleg høge. Kommuneøkonomien er viktig for Kristeleg Folke­ parti. Det er i kommunane at velferden vert skapt. Det er lokalt vi lever og bur. Det er kommuneøkonomien som bestemmer kva slags oppvekstvilkår ein gjev barn og ungdom, og kva slags omsorg pleietrengande og sjuke får. Kommunane slit hardt. Dei aller fleste vil ha det ver­ re til neste år enn i år. I Hordaland høyrer eg at dei i ei rekkje kommunar må skjera ned på velferdsgoda med mellom 5 og 10 pst. Det er tøft. Naturlegvis er dei glade for dei 1, 25 milliardar kr som dei har fått ekstra i og med forliket. Det hjelper noko, men dei håpar på ei gjeldssa­ neringsordning, sjølvsagt med kriterium som gjev ei rett­ ferdig fordeling. Den kommunale mindreutgifta, slik den er tenkt i ordninga, vil verta på ca. 2 milliardar kr. Det er naudsynt for at kommunane skal kunna levera dei vel­ ferdstenestene som er forventa. Det viktigaste for kommunane sin framtidige økono­ mi er likevel at dei får moderate lønsoppgjer, slik at løn ikkje et opp det dei skulle ha til driftsmidlar og investe­ ringar. Ein kan ikkje rasjonalisera vekk omsorg. Kristeleg Folkeparti var forferda over at regjeringa Stoltenberg hadde lagt heile innstramminga i statsbud­ sjettet på næringslivet. Det viser at Regjeringa ikkje kan ha syn for dei mange bedriftene som vippar mot raude tal. Moms på reiseliv kan utan tvil samanliknast med ak­ tiv dødshjelp for denne vekstnæringa i Distrikts­Noreg. Å prisa reiselivsnæringa i naturfagre Noreg ut av mark­ naden er usannsynleg lite framtidsretta. Det kunne ikkje sentrum godta. Derfor vart forandringane så klare. Kon­ junkturavgifta ville ramma alle bedrifter, anten dei har tap eller overskot. Det kunne sjølvsagt ikkje sentrum godta. Positivt for bedriftene er at ein til neste år-- eller rettare 2002 -- kan spara 6 milliardar kr i investeringsavgift. Kristeleg Folkeparti og dei andre sentrumspartia har sett sitt stempel på budsjettet. Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid­ dagens møte er omme. Møtet blir nå hevet, og nytt møte settes kl. 18 for behandling av sakene på dagens kart. Møtet hevet kl. 15.05. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 733 Møte tirsdag den 28. november kl. 18 President: H a n s J . R ø s j o r d e D a g s o r d e n : Sakene på gårsdagens kart (nr. 21) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 2 Finansministerens redegjørelse i Stortingets møte 4. oktober 2000 om stats­ og nasjonalbudsjettet for 2001 s a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2001 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­ trygden for 2001 (Budsjett­innst. S. nr. I (2000­2001), jf. St.meld. nr. 1 (2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­11 (2000­2001)) s a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkes­ kommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i stats­ budsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjel­ der utbytte m.v. for 2001 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2000­ 2001), jf. St.meld. nr. 1 (2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­ 2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5, 10 og 11 (2000­ 2001)) s a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representantene Kenneth Svendsen, Christopher Stens­ aker, Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvik­ ling av systemet med produktavgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer (kullsyreavgiften) (Innst. S. nr. 45 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:81 (1999­2000)) s a k n r . 6 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representant Hallgeir H. Langeland om å vurdere utvi­ delse av prinsippet i lov om fritaking for militærtjeneste slik at det gis mulighet til å overføre skatt til fredsskapen­ de arbeid (Innst. S. nr. 44 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:85 (1999­2000)) s a k n r . 7 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representantene Øystein Hedstrøm, Per Erik Monsen, Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om at innførselskvotene av reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m., harmoniseres med EUs regler (Innst. S. nr. 38 (2000­ 2001), jf. Dokument nr. 8:10 (2000­2001)) s a k n r . 8 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representantene Kristin Halvorsen, Inge Myrvoll, Olav Gunnar Ballo, Øystein Djupedal og Ågot Valle om å ta ut spørsmålet om auksjon av laks­ og ørretkonsesjoner av behandlingen av statsbudsjettet 2001 (Innst. S. nr. 37 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:22 (2000­2001)) Ottar Kaldhol (A): Regjeringa sitt forslag til budsjett og avtalen med sentrum legg eit godt grunnlag for vekst og auka aktivitet på viktige velferdsområde. Budsjettet gjer det også mogleg konkret å møte fleire utfordringar i tida framover. Ei av dei største utfordringane vi står overfor i sam­ funnet, er at det er for lite folk til dei oppgåvene som må utførast både i offentleg og privat sektor. I tillegg kjem alt det andre som vi også ynskjer å gjere. Det er fleire måtar å møte dette på, og i budsjettavtalen er det peika på at auka innvandring er noko som skal vurderast. Det er i denne samanhengen også viktig at arbeidslinja i sysselsettinga og trygdepolitikken vert styrkt, at arbeids­ marknadsetaten fungerer raskt og effektivt, og at arbeids­ marknadstiltaka syter for å kvalifisere folk til dei ledige jobbane. Det betyr også at ein må legge til rette for at det er mogleg å kombinere arbeid og trygd, arbeid og pensjon. Det som etter mi oppfatning vil gi den beste og mest varige løysinga i eit samfunn der omstilling både er posi­ tivt og nødvendig, er å ha eit heilskapleg utdanningstil­ bod med omsyn til fornying eller foredling av enkelt­ mennesket sin kunnskap og kompetanse. Stabile rammevilkår for næringslivet er ikkje lenger åleine eit spørsmål om økonomi og tilskot til næringsut­ vikling. Det er i dag i hovudsak eit spørsmål om tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Arbeidarpartiet har fått gjen­ nomført mange reformer på utdanningsområdet. Det vik­ tigaste i denne samanhengen er nok, etter mi oppfatning, realkompetansereforma, som gir full aksept for yrkes­ praksis som grunnlag for studiekompetanse for dei som måtte ynskje det. Dette er ikkje berre ei godkjenning av yrkes­ og fagutdanninga. Det vil også vere avgjerande for at vi skal kunne møte behova for meir arbeidskraft, slik at arbeidstakarane får eit tilbod om kontinuerleg for­ nying av kunnskap og kompetanse. Livslang læring, som dette inneber, skaper også tryggleik og grunnlag for ut­ vikling for dei som skal takle omstilling i arbeidssitua­ sjonen og endring i livssituasjonen. Det er derfor grunn til å reagere sterkt på dei forslaga som Framstegspartiet og Høgre kjem med i dette budsjet­ tet. I ei tid der presset på jobben hardnar til, samstundes som enkeltmennesket også skal takle omstilling i arbei­ det og i samfunnet, vert ein frå Framstegspartiet og Høgre møtt med tiltak som ikkje kan seiast å vere stimulerande eller tillitskapande for dei som ynskjer å medverke aktivt for å kome ut av ein vanskeleg situasjon. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 734 Det kan heller ikkje seiast å vere særleg konstruktivt og framtidsretta når ein vil angripe desse menneska med økonomiske straffetiltak gjennom kutt i sjukelønsordnin­ ga. At dette også skal brukast til å finansiere skattelette til dei som har mykje frå før, seier mykje om manglande forståing for dei utfordringane vi står framfor, men kan­ skje mest om kva verdiar desse partia legg vekt på når ein skal prioritere mellom arbeidstakarane og dei som hentar store inntekter på aksjeutbytte. Det ligg fleire politiske avklaringar i dette budsjettet, og det er viktig for alle som ynskjer å delta i å bygge lan­ det i tida framover, at ein kan kjenne seg trygg for at fleirtalet, dvs. Arbeidarpartiet og sentrum, vil sikre det viktige fundamentet som sjukelønsordninga er for ar­ beidstakarane. Denne ordninga er bygd på rettferd mel­ lom arbeidstakarane og eit verdisyn som i denne saman­ hengen også handlar om rettferdig fordeling av dei verdi­ ane som vert skapte. No er det heldigvis ikkje fleirtal for ein slik arbeidstakarfiendtleg politikk, og det vil nok hel­ ler ikkje verte fleirtal i folket for desse to partia ved neste val. Denne politikken bør også vere svært avklarande for arbeidstakarane rundt om i landet. Forskjellen på ein politikk der heilskap og menneske­ verd er fundamentet, og ein politikk der enkeltsakene er dominerande, kjem godt fram når ein gjennom enkeltsa­ kene held medaljens framside opp mot folket. Men det som mange gløymer, er at når ein gjer det, vert også ein sjølv avspegla i medaljens bakside. Kjellaug Nakkim (H): Det er bare å konstatere at re­ sultatet av budsjettforliket innebærer økte skatter og av­ gifter for både næringsliv og befolkning. Arbeiderpartiet er såre fornøyd fordi inntektssiden er den samme som i Regjeringens budsjettforslag, bare med en litt annen fordeling. Sentrumspartiene er fornøyd og stiller seg helt og fullt bak resten av budsjettet -- og der­ med bak Arbeiderpartiets politikk. Budsjettforliket innebærer også at vi i rekordfart får gjennomført en momsreform som har vært diskutert si­ den 1990, og som forskjellige regjeringer har kviet seg for å legge fram. Dette skjer uten noen vurdering av overgangsordninger, eller av den konkurransevridningen som vil oppstå, for enkelte næringer. En gjennomføring av halv matmoms er viktigere for Senterpartiet enn en skikkelig prinsipiell drøfting av momsreformen først, slik Bondevik­regjeringen la opp til. Halv moms på matvarer, som vil koste 6 milliarder kr på årsbasis, skal finansieres ved at momsen så økes. Konsekvensen er at alle varer blir dyrere fra 1. januar, også matvarer. Halv moms vil ifølge ekspertene ikke ha noen som helst innvirkning på grensehandelen, da den kun vil gi en reduksjon i matvareprisene på 5­6 pst. Grensehandelproblematikken er således et påskudd for å kunne innfri Norges Bondelags ønsker. SIFOs undersøkelse viser at matvarer i Sverige i snitt er 40­50 pst. billigere enn i Norge. En rekke andre under­ søkelser viser at sentrale dagligvarer er vesentlig billige­ re i Sverige. Dette vil bli en gavepakke til butikkjedene i Norge og til landbruksnæringen. Den bebudede om­ stillingen innen landbruket vil nå antakelig bli utsatt i tid. Representanten Signe Øye tror tydeligvis ikke på SI­ FOs undersøkelse eller på andre undersøkelser som viser at matvareprisene i Sverige er langt rimeligere enn i Nor­ ge. I svar på min replikk tidligere i dag sa hun at dette ikke er riktig. Jeg vil tro at SIFO er mer troverdig enn Signe Øye. Det er kun en omlegging av landbrukspolitikken som kan få matvareprisene ned mot svensk nivå. Konjunkturavgiften på arbeid, som Regjeringen fore­ slo, er blitt erstattet med saldoavskrivninger og en kon­ junkturavgift på næringsbygg. En forbedring, hevder sentrumspartiene. Ja, for noen bedrifter er det det. Men konjunkturavgiften på næringsbygg er blitt mottatt med en storm av protester. Nok en gang har næringslivet blitt overrumplet med en ny avgift. Det er etter mitt syn liten forståelse både i Arbeiderpartiet og i sentrumspartiene for at næringslivet trenger forutsigbare og ikke minst sta­ bile rammebetingelser. Dessverre er det ikke første gang det blir foretatt slike brå endringer i rammebetingelsene. Næringslivet, som ved sin verdiskapning gjør det mulig å opprettholde våre velferdsordninger, trenger nettopp stabile rammebetin­ gelser. Nå vurderer flere selskaper å flytte ut av Norge. Tomra vurderer det, Rimi vurderer det, Color Line vur­ derer det, og ikke minst de nye, voksende IT­bedriftene vurderer det -- bare for å nevne noen. Det høye skatte­ og avgiftsnivået er årsaken til en slik vurdering, i tillegg til lite forutsigbare rammebetingelser. Det er forståelig at bedriftene foretar en slik vurdering når andre land setter ned det samlede skattetrykk. Selv om bedriftene ikke skulle bestemme seg for å flytte ut, kan jo beslutningen om å selge seg ut til utenlandske sel­ skaper som har hovedkvarter i land med et bedre skatte­ regime, komme i stedet. Og det er vel ikke det vi ønsker. I tillegg kan vi i dag lese om undersøkelsen Teknolo­ gibedriftenes Landsforening har utført, hvor det går frem at hver tiende teknologibedrift vurderer å flytte satsingen på forskning og utvikling utenlands. Dette begrunnes med at rammebetingelsene for FoU og innovasjon i Norge ikke er konkurransedyktige, og at det er skatteincentiver og større forutsigbarhet i den offentlige støtten som må til. Det bør satses langt sterkere på FoU, slik Høyre fore­ slår. Å ilegge forskningen moms, slik flertallet vil, er heller ingen oppmuntring. Hele ledelsen i Arbeiderpartiet, pluss avgiftspolitisk talsmann Erik Dalheim, har lovet å senke avgiften på brennevin. Det har også Kristelig Folkepartis leder lovet. Resultatet av budsjettforliket er at det ikke blir noen re­ duksjon -- et direkte løftebrudd. Dette er en ren gavepak­ ke til næringslivet i Sverige og Danmark, og til stor glede for smuglerne. I tillegg har man strøket bevilgningen til økt overvåkning av grensen. Er det noe rart at smuglerne jubler? Vi skal gi sentrumspartiene ros for at de ikke har økt elavgiften for prosessindustrien, og for at de har fjernet svovelavgiften, satt den ned til 1999­nivå. Men i stedet har de pålagt industrien en elavgift på administrasjon, og Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 735 dette er jo noe som øker byråkratiet. Jeg trodde Venstre gikk inn for et enklere Norge. Det ser ikke slik ut. Eirin Faldet (A): Distriktene er avhengig av bil som det viktigste transportmiddelet. Gode samferdselsløsnin­ ger er et viktig distriktspolitisk virkemiddel og forutset­ ningen for bosetting og næringsvirksomhet. Arbeiderpartiet vil at veiinvesteringene først og fremst skal gå til å oppruste og vedlikeholde allerede ek­ sisterende veinett, f.eks. til rassikring. Utbyggingen av stamveinettet skal fortsette, og i deler av landet må også riksveinettet bygges ut. Ut fra nærings­ og bosettingshensyn må veiene i fyl­ kene styrkes. Vi vil prioritere veiinvesteringer som bidrar til å løse miljø­, helse­ og sikkerhetsproblemer. Fraktut­ jevning på drivstoff skal bidra til en mest mulig lik ben­ sinpris i hele landet. Store deler av landet er avhengig av fly for transport over lengre strekninger. Arbeiderpartiet vil at staten fort­ satt skal bidra med offentlig kjøp av flytjenester etter an­ budsprinsippet for flyruter som ikke er kommersielt lønnsomme, slik samferdselsministeren har signalisert at han vil gjøre når det gjelder Røros. Krav til miljø og sikkerhet har ført til at det produse­ res stadig mer miljøvennlige biler. Vi mener dette er en utvikling som bør stimuleres ytterligere. Forskning på og utvikling av bilmotorer som kan benytte annen energi enn bensin og diesel, bør intensiveres. Vi vil at det fra norsk side skal arbeides internasjonalt for å få flere land med på å stille krav til bilindustrien om utvikling av mer miljøvennlige biler. Nasjonalt vil vi sti­ mulere til økt utprøving av alternativ energi som gass, elektrisitet og hydrogen. Forsøkene som er i gang med gass som drivstoff i busser og drosjer, er svært positive. Vi vil at avgiftssystemet skal stimulere til utprøving og overgang til alternativ energi. Hvert år mister over 300 mennesker livet på norske veier, og mer enn 12 000 blir alvorlig skadet i trafikk­ ulykker. Dette kan vi ikke akseptere. På samme måte som når det gjelder fly­ og jernbanetrafikk, vil Arbeiderpartiet at en «nullvisjon» skal legges til grunn også i veitrafik­ ken. Det innebærer økt satsing på kontroller og hold­ ningsskapende arbeid, men også nye tiltak som hardere reaksjoner ved brudd på trafikkreglene og prikkbelast­ ning av førerkort. Arbeiderpartiet vil komme nærmere inn på trafikksikkerhet når vi skal behandle Nasjonal transportplan til våren. Det er stor tilfredshet med at reiseliv og skiheiser nå er fritatt for moms. Denne beslutningen betyr mye for mange i denne bransjen. Reiselivet i Norge skaper store ringvirkninger for vårt samfunn og bidrar i stor grad til å opprettholde levedyktige samfunn, spesielt i de områder der industri og jordbruk ikke lenger har dominans. Reiselivsnæringen består av et stort og rikt mangfold av mindre bedrifter og virksomheter som tilbyr ulike opplevelser og aktiviteter. En stor del av disse aktivitets­ bedriftene innen reiselivet er små, med begrensede for­ tjenestemuligheter. Reiseliv er ikke noen entydig næring, men et system av ulike bransjer og funksjoner som til sammen oppfyller den reisendes behov, og gir den rei­ sende en opplevelse. Dette kan kanskje være tilbud om rideturer i skog og mark eller turer med hundesleder, elg­ safari m.m. Slike tilbud kan være svært gode også for mennesker med bevegelseshemninger. Det er mangfoldet av virksomheter som skaper kvali­ tetsmessig gode tilbud. I Hedmark har bl.a. Trysil hatt et sterkt engasjement i utviklingen av reiselivets muligheter og vært opptatt av at også naturturismen, som en del av det lokale næringsliv, ikke blir svekket. I det videre arbeidet med forskrifter håper jeg at akti­ vitetsbedrifter også kan defineres som reiseliv, noe som vil hjelpe flere kommuner i Hedmark, ikke minst Trysil. Jorunn Ringstad (Sp): Samfunnet er i rask utvikling. Ny teknologi gir høve til heilt nye måtar å løyse oppgå­ ver og utfordringar på. Dette får verknad også for offent­ leg sektor. Det er difor rett og nødvendig at offentleg sektor blir gjennomgått og eventuelt fornya. Der det er mogleg, må ei endring føre til meir produksjon av tenes­ ter og mindre byråkrati, kontroll og regelstyring. Men det er viktig at det som blir kalla fornying og modernisering, ikkje blir synonymt med rasjonalisering, sentralisering og nedlegging av tenester. I samband med statsbudsjettet har det vorte lansert forslag om å endre tal likningskontor. Dette er berre eitt eksempel på at statlege arbeidsplassar blir borte frå man­ ge kommunar og samla i større einingar. Når ein ser at nokre få arbeidsplassar blir borte, verkar det kanskje ikkje så farleg, men når nedleggingane skjer på område etter område, blir summen av arbeidsplassar som blir borte, ikkje uvesentleg. Dette har fleire negative sider. Blant anna vil det føre til at nærleiken til brukarane blir borte. Med lange avstandar blir servicen ofte dårlegare. Ei anna negativ side er at variasjonen i arbeidsplassar i fleire lokalsamfunn blir mindre, kompetansearbeidsplas­ sar blir borte. Offentlege servicekontor kan vere ei løysing som kan erstatte fleire av arbeidsplassane og dei tenestene desse skal utføre. Det er viktig at arbeidet med å få på plass of­ fentlege servicekontor blir intensivert. Dersom det går for lang tid frå arbeidsplassar blir borte til servicekontora er på plass, vil det vere vanskeleg å få samla tenestene i ei ny organisering. Regjeringa sitt framlagde samferdselsbudsjett for 2001 er etter mange si meining det dårlegaste samferd­ selsbudsjettet på mange år, ja, enkelte seier det dårlegas­ te på 20 år. Det er f.eks. ein klar nedgang i løyvingane til riksvegar. Også løyvingane til Jernbaneverket sine inves­ teringar i linja har gått ned. Rett nok inneheld budsjett­ forslaget ein auke i løyvingane til vegvedlikehald, men ikkje meir enn at departementet reknar med at vegkapita­ len, også i 2001, vil bli redusert med 500­600 mill. kr. Dette er situasjonen i ei tid der det ikkje er mangel på pengar. Sjølvsagt skal vi vere varsame med å bruke så stor del av oljeformuen at det fører til auka inflasjon, med dei ne­ gative konsekvensane det vil føre med seg. Men det må vere fornuftig å vurdere situasjonen i anleggsbransjen før Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 736 ein avviser større innsats i bygging av infrastruktur. Gjennom rapporten «Markedssituasjonen for anlegg», utarbeidd av ECON Senter for økonomisk analyse, og også av opplysningar frå bransjen sjølv er det klart at det i anleggsbransjen er ledig kapasitet i dag, og det vil vere det også i 2001. Ja, etter dei opplysningane vi har, vil det i 2001 truleg vere mellom 2 000 og 3 000 anleggsarbei­ darar som går på tomgang eller er heilt arbeidsledige. Utan arbeid kan desse ledige anleggsarbeidarane bli av­ hengige av arbeidsløysetrygd eller arbeidsmarknadstil­ tak. Då må det vere betre at desse utfører nødvendig ar­ beid i anleggssektoren, spesielt i ei tid der vi veit at det er svært store etterslep på vedlikehaldssektoren både på jernbane og vegar, mange igangsette anlegg blir drivne urasjonelt og nye viktige anlegg ikkje blir starta opp. Det er eit faktum at det er mogleg å auke produksjonen innan­ for anlegg med mange prosent med den eksisterande maskinparken og utan å auke tal tilsette. Manglande opp­ drag i tida framover vil kunne føre til konkursar i nærin­ ga. Med den spesialiseringa som er i alle bransjar, er det heller ikkje slik at anleggsarbeidarane kan gå rett inn i jobbar i andre bransjar. Med ein slik situasjon meiner vi i Senterpartiet at det er rom for å bruke litt meir oljepengar i infrastrukturbyg­ ging. Vi meiner at med 1,5 milliardar kr kan vi ta igjen litt av etterslepet på vedlikehaldet, drive anlegga meir ef­ fektivt og få sett i gang nye viktige anlegg, samtidig som vi avhjelper situasjonen i anleggsbransjen. I forhandling­ ane med Arbeidarpartiet lukkast det ikkje for sentrums­ partia å få gjennomslag for dette. Det er tydeleg at når det gjeld å leggje til rette for busetjing i heile landet og å ska­ pe gode vilkår for næringslivet, har Senterpartiet større ambisjonar enn Arbeidarpartiet. Eg er likevel glad for at budsjettforliket mellom sen­ trum og Arbeidarpartiet førde til at samferdselssektoren fekk litt påplussing, sjølv om det vart heilt andre storlei­ kar enn det Senterpartiet meiner er nødvendig. Men ei påplussing til investeringar, kollektivtransport og ferjer er betre enn ingenting. Eg vil heilt til slutt stoppe opp litt ved ferjer og ferje­ kostnader. For fastbuande og næringslivet langs heile kysten er ferjekostnader ei ekstra utgift. Senterpartiet har som målsetjing at ferjene på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein del av vegen, og det er urimeleg at det skal koste ekstra å passere delar av vegen. Når ein er avhengig av å bruke ferje for å krysse ein fjord, må ein betale. Dersom det blir bygt bru over eller tunnel under ein fjord, blir det gratis. Dette er urimeleg. Gunhild Øyangen (A): Budsjettforliket mellom Ar­ beiderpartiet og sentrum sikrer stabilitet, lav rente og fortsatt gode fellesskapsløsninger i Norge. Vi så det i ar­ beidet med utjamningsmeldingen: Privat rikdom og grå­ dighetskultur må tøyles for å sikre en mer rettferdig for­ deling. Arbeiderpartiet vil videreutvikle et samfunn der vi tar vare på hverandre. Behandling og omsorg skal ytes etter behov. Privat etterspørsel skal verken avgjøre hvor i landet helsetilbud skal være tilgjengelige eller hvem som skal få behandling. En bærende tanke i Arbeiderpartiets politikk er å gi flest mulig mennesker anledning til ut fra egne evner å delta i arbeids­ og samfunnsliv. Noen grupper er blitt hengende etter i velferdsutviklingen, og det haster med å få lagt fram en handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet. Det er alvorlig at 70 000 barn har en vanskelig hverdag, der de må gi avkall på helt alminnelige goder. Arbeiderpartiet vil ha et samfunn der en ikke skal få økonomiske bekymringer på toppen av sykdom. Derfor vil vi ikke ha en brutal omlegging av sykelønnsordnin­ gen, slik Høyre og Fremskrittspartiet går inn for. Utgifte­ ne til syke­ og uføretrygd har økt. Dette er tegn på et har­ dere arbeidsliv. Vi må ha en aktiv og bedre politikk for at flest mulig skal klare å kvalifisere seg for arbeidslivet. Vi må gi bedre muligheter for å kombinere arbeid og barn, og arbeid og trygd. Budsjettforliket innebærer en vesentlig styrking av of­ fentlig sektor. Vi trenger et høyt nivå på offentlige helse­ og omsorgstjenester. Vi må reformere og fornye tjeneste­ ne. Helsevesenets omdømme må bedres gjennom å bli mer pasientvennlig. Skal det lykkes, må det også bli bedre organisert. Regjeringen tar sikte på en rask etablering av statlig eierskap til sykehusene, og at disse skal styres etter fore­ taksmodellen. Det er viktig å sikre regional forankring og innflytelse når den store sykehusreformen skal gjennom­ føres. De nye helselovene skal tre i kraft neste år. Da skal pasientene ha krav på større forutsigbarhet. En skal få vite hvilken hjelp en kan få, og når en kan forvente å få behandling. Den nye fastlegeordningen skal sikre alle ad­ gang til en fast lege. Det vil gi større trygghet og stabili­ tet i forholdet mellom lege og pasient. Budsjettet for 2001 følger opp satsingen på de fire omfattende handlingsplanene. Innsatsen for eldre styrkes med nesten 4 milliarder kr. Dette gir rom for ytterligere 5 000 sykehjemsplasser eller omsorgsboliger. Rekrutte­ ringen av personell er heldigvis bedre enn plantallene. Stadig flere hender blir stilt og må stilles til rådighet i pleie­ og omsorgssektoren. Vi vil forsere kommunenes oppstart av noen tiltak og tilfører psykiatrien ytterligere 70 mill. kr. Vi har mange oppgaver som må løses bedre, men bud­ sjettforliket viser at fellesskapsløsningene fortsatt har en solid forankring i Det norske storting. Christopher Stensaker (Frp): Atter en gang må vi dessverre konstatere at Arbeiderpartiet og sentrum legger fram et bedrøvelig budsjett, og spesielt er det bedrøvelig på veisektoren. Sentrumspartiene var som vanlig høyt oppe og lovet en stor økt innsats på veisektoren. Som vanlig ble det dessverre med lovnaden atter en gang. Vi konstaterer at Regjeringen faktisk foreslår å redu­ sere nettorammen. Riksveiinvesteringene reduseres og det på et dårlig veinett, som burde hatt en økning på mi­ nimum 100 pst. Regjeringen og sentrum har overhodet ikke skjønt at det er veisektoren som er den dominerende transportåren i Norge. Av det totale transportarbeidet innenlands stod Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 737 veitransporten for rundt 85 pst. av persontransporten og 50 pst. av godstransporten. Jernbanene utfører kun 5 pst. av persontransporten og 8 pst. av godstransporten. Inves­ teringstakten i stamveinettet reduseres, men noen alter­ native transporttilbud foreslås ikke etablert. Resultatet blir et rent nedskjæringsbudsjett uten virkemidler for å løse problemene i norsk samferdsel. Fremskrittspartiet vil peke på at veikapitalen har blitt betydelig redusert de siste årene. Dette er sterkt bekym­ ringsfullt, og etterslepet er nå kommet opp i 8 milliarder kr. Det må avsettes ca. 600 mill. kr mer pr. år til vedlike­ hold utover dagens nivå for at etterslepet ikke skal øke ytterligere. Fremskrittspartiet har i sitt alternative bud­ sjett lagt inn en økning på 600 mill. kr til vedlikehold. Fremskrittspartiet ønsker gode og sikre veier, ikke veier som i dag, med sporete og hullete veidekker og kanter som gir etter samt dårlig vinterbrøyting. Dersom dagens nivå på vedlikehold fortsetter, vil etterslepet i planperio­ den øke ytterligere, fordi manglende vedlikehold gir en akselererende nedbryting av veien. For å forsere utbyggingen vil Fremskrittspartiet også satse på privat utbygging og drift, såkalt OPS. Det forut­ settes imidlertid at avgiftene til staten reduseres, slik at man ikke betaler flere ganger for den samme veien. Vegdirektoratet må stå for planleggingen av riksveiut­ bygging, men selve byggingen bør overlates til private entreprenører. Vedlikehold av veier bør settes ut på an­ bud til private entreprenører, og nye veiprosjekter som betinger direkte eller indirekte offentlige investeringer, skal undergis en kost­nyttevurdering før prosjektene prioriteres. Fremskrittspartiet er også betenkt over at de ordinære bevilgningene til veiformål over statsbudsjettet reduseres omtrent proporsjonalt med økningen i bompengeinnbeta­ linger. Fremskrittspartiet ser det også som bekymrings­ fullt at store summer brukes til administrasjon og drift av bomselskapene istedenfor å bygge et effektivt veinett. Det er betenkelig at staten tar inn hele 40 milliarder kr på bil og bilbruk, og gir så lite som 10 milliarder kr tilba­ ke totalt på drift og vedlikehold av veiene, og bare litt til investeringer i nyanlegg. Det lille de gjør av investerin­ ger i dette landet, er stort sett gjort for de 2 milliarder kr som tas inn i bomavgifter. Fremskrittspartiet vil sette inn ytterligere 600 millio­ ner kr til vedlikehold av riksveiene våre og 1,6 milliarder kr til nye riksveiinvesteringer, totalt et tillegg på om lag 2,2 milliarder kr utover Regjeringens forslag. I tillegg til dette foreslår Fremskrittspartiet å bruke 1,5 milliarder kr av utenlandsbudsjettet til å la utenlandske entreprenører bygge ut våre veier innenlands. Etter oljealderen er Norge totalt avhengig av å ha fått på plass en god infrastruktur, og da er det en underlig strategi å satse alt på kollektivtrafikken. Det er ikke kol­ lektivtrafikken som i fremtiden skal frakte norske ek­ sportvarer, som fisk, møbler og papir, til kontinentet. Elsa Skarbøvik (KrF): To profilområder for Kriste­ lig Folkeparti ble særlig nedprioritert i arbeiderpartire­ gjeringens forslag til budsjett. Kirken og privatskolene opplevde dramatiske kutt, og budsjettforliket kan nesten kalles en livredningsaksjon. Nå er budsjett for privatsko­ ler og kirke økt med over 100 mill. kr. Det arbeiderpartiregjeringen hadde tilgodesett Kirken med i sitt budsjettforslag, kom ut på minussiden i forhold til forrige budsjett. Tilskuddene til den lokale kirken ble kuttet mer enn de 35 nye prestestillingene kostet. Regjerin­ gen la opp til et kutt i de kirkelige fellesrådene på 25 mill. kr. Regjeringen ville åpne for overføringer fra Opplysnings­ vesenets fond til presteboliger, Nidaros domkirke og det kirkelige medlemsregisteret. Dette ble gjort før økonomi­ meldingen er blitt drøftet i kirkelige organisasjoner og storting. Å innføre et slikt prinsipp i budsjettsammen­ heng uten at det blir drøftet i de demokratiske organer, er betenkelig, og disse midlene er nå blitt tilbakeført ved budsjettforliket. Jeg må spørre hvor sammenhengen er mellom ord og handling når Arbeiderpartiet vil forsvare en aktiv folke­ kirke, som vi har hørt før i dag, samtidig som de bygger den ned i budsjettet. Sakte, men sikkert, har Arbeiderpar­ tiet begynt å ta frivillig sektor inn i sin politiske retorikk. Men det synes som om Arbeiderpartiet ikke har særlig sans for det folkehøyskoler og privatskoler bidrar med av mangfold i vårt demokratiske samfunn. Sentrumspartiene har i budsjettforhandlingene fått til­ bake stipendet til 19­åringene som velger ett år på folke­ høyskole etter videregående -- ett år for modning og et­ tertanke. Hadde denne stipendordningen blitt kuttet, ville det vært en reell trussel mot rekrutteringen til folkehøy­ skolene. Likeså har vi fått på plass manglende lønnskompensa­ sjon også for lærere i private skoler, høyskoler og folke­ høyskoler, studieplasskutt og tilskudd til private skole­ og kirkebygg. Hvorfor ser ikke Regjeringen verdien av de private skoler og høyskoler, men tvert imot kaller disse skolene for ensrettede? Statsråd Giske sier i Skolefokus nr. 19: «Jeg frykter vi får en ny type friskoler dersom pri­ vatskolevesenet slippes løs: Skoler som er fri for mangfold, fri for likestilling, og annet vi mener det er verdt å kjempe for.» Jeg kan forsikre statsråden om at selv om jeg også har gått på privatskole, har jeg lært både om mangfold og om likestilling. Jeg ser ingen motsetning mellom dette og det å kjempe for en god offentlig skole. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at vi har fått styrket posten for kvalitetsutvikling i grunnskolen med 25 mill. kr. Dette er en videreføring av skolepakka som Bondevik­regjeringen introduserte, og som særlig skal styrke ungdomstrinnet. Det vil gjøre flere skoler i stand til å fremme pedagogisk utviklingsarbeid og muliggjøre tilpasset opplæring. Kristelig Folkeparti ser alvorlig på at ungdomstrinnet nærmest har falt mellom to stoler -- 6­ åringsreformen på den ene side og Reform 94 på den an­ dre. En bedre ungdomsskole får vi med motiverte lærere som blir skolert i de nye faglige utfordringer som de nå står midt oppe i. Den 10. oktober ble evalueringen av KRL­faget lagt fram. Den viser at det store flertall av foreldre -- 86 pst. -- Em. 28. nov. -- Finansdebatt Trykt 12/12 2000 2000 738 opplever dette faget som bra for sine barn. Det oppleves som både spennende og meningsfylt, og har fremdeles forbedringsmuligheter. Utfordringene til lærernes kom­ petanse i dette faget er derfor påtrengende. Det trengs særlige ressurser til videre­ og etterutdanning av lærere. Dette gjelder først og fremst faglig innhold, men også det å lære å kommunisere med foreldre, slik at det skapes til­ lit mellom hjem og skole. Derfor må KRL­faget fortsatt være et prioritert fag innen etterutdanning for lærere. Kristelig Folkeparti ønsker en god offentlig skole med et felles fag for kunnskap og dialog om tro. En forutset­ ning for dette er da at kristendom er en sentral del av fa­ get. Vi er ikke ferdig med å dyktiggjøre lærere etter 3­års­ bolken som vi nå har hatt siden L97 startet. Noen karak­ teriserer ungdomsskolen som et oppbevaringssted for ungdom. Jeg vet at skolene er så mye mer enn dette. Det drives utrolig mye godt og kreativt arbeid, men vi vet også at mange lærere sliter med umotiverte elever, med møter og papirarbeid. Så her er det fremdeles mye å gjøre. Kristelig Folkeparti har gjort merkbare politiske grep i et budsjett der kuttene var dramatiske i viktige sektorer. Grethe G. Fossum (A): Å lage nasjonalbudsjett for Norge er en interessant oppgave. Det skal prioriteres, ba­ lanseres, anbefales og forhandles. Statens inntekter og utgifter blir debattert grundig for å avklare balansepunkt mellom de to størrelser. Men den egentlige hovedhensik­ ten med et nasjonalbudsjett er å prioritere og fordele vel­ ferd. Statens inntekter, slik som skatt og avgifter, er med på å gi mer eller mindre velferd til ulike grupperinger. Ar­ beiderpartiet har i dette budsjettet bevisst ønsket å styrke helsevesenet, gi mer til eldreomsorg og til barnehager, og styrke utdanning og forskning. De aller fleste i denne salen ser at det finnes forskjel­ ler i det norske samfunn. Mange ser også forskjellen mel­ lom de politiske partiene. Av og til er jeg litt takknemlig for at Fremskrittspartiet er så annerledes enn de andre partiene. Det er i svært mørke stunder. Noen ønsker av partipolitiske grunner å gjøre disse forskjellene enda større enn de er, for å skaffe flere velgere til eget parti. Men jeg tviler veldig på om den beskrivelsen av velfer­ den i dagens Norge som ble fremført av representanten Siv Jensen i går formiddag, var helt korrekt. Vi har alle øyne i hodet og ser på den ene siden næringslivsfolk som koster på seg høye lønninger, fine hus, flotte biler og dyre hytter, mens det på den andre siden finnes barn som lever under fattigdomsgrensen, og offentlig fattigdom ved enkelte av våre skoler. Jeg synes derfor ikke det er urimelig at de som har store inntekter, f.eks. gjennom ak­ sjeutbytte, må betale mer i skatt. Skatt på aksjeutbytte er derfor en prioritering. Det vil si at de som har mest, også skal yte mest, slik at vi får bedre og flere velferdsgoder for folk flest. Fremskrittspartiet er ikke enig i den slags prioriterin­ ger. I sitt alternative statsbudsjett går de imot skatt på ak­ sjeutbytte, og de går imot formuesskatt. De er stort sett misfornøyd med at vi har et skattesystem i Norge som gjør at vi trekker penger inn fra næringslivet og også fra vanlige arbeidsfolk for sammen å betale en del av felles­ godene våre. I sine merknader til budsjettavtalen stiger Fremskrittspartiet virkelig til de store høyder når de pole­ miserer over rettferdig fordeling. De skriver: «Disse medlemmer kan ikke se at verken Regjerin­ gens opprinnelige forslag eller budsjettforliket fører til en mer rettferdig fordeling.» De skjønner heller ikke hva «avtalepartnerne mener med en rettferdig fordeling». Jeg kan lese av Fremskritts­ partiets alternative statsbudsjett at de heller aldri vil komme fram til en rettferdig fordeling. I hvert fall når det gjelder meg personlig, har jeg en helt annen oppfatning av rettferdighet enn Fremskrittspartiet. Jeg hadde håpet at det var en slags felles forståelse for at de pengene vi fikk inn til den norske stats felleskasse, skulle brukes til å gi befolkningen tilbud på mange forskjellige områder. Fremskrittspartiet, med sine kjerneinteresser som hel­ se, eldreomsorg, politi og det militære, finner det ikke helt nødvendig å fordele særlig mye penger til andre vel­ ferdsoppgaver. La meg ta et eksempel: Kulturområdet skal på Fremskrittspartiets alternative budsjett skjæres ned med 42,8 pst. Det tilsvarer om lag 800 mill. kr. Avi­ sene skal ikke få pressestøtte, samene skal ikke ha avis­ tilbud, norske filmer skal ikke få støtte. Slik kunne jeg fortsette og ta alle områdene på kultursiden. Det er fak­ tisk slik at en del kulturtilbud er ulønnsomme, i den for­ stand at man ikke tjener penger på dem. Men jeg kan for­ sikre Fremskrittspartiet at de gir mange andre gleder, bl.a. i form av inspirasjon og tilhørighet til et lokalsam­ funn. Kulturtilbudene kan ikke alltid styres etter mar­ kedsprinsippet, og derfor må staten gi støtte for at vi i det hele tatt skal få kulturtilbud. Det er en del av våre vel­ ferdsordninger, at penger fra staten gir oss mulighet til å få kulturtilbud. Det er også interessant å lese at Fremskrittspartiet er litt misfornøyd med at sentrumspartiene samarbeider med Arbeiderpartiet denne gangen. Gjennom sitt alterna­ tive budsjett ville Fremskrittspartiet tilby sentrumskame­ ratene både skattelette og styrking av det kommunale til­ budet. Frekkheten lenge leve! Sentrumspartiene kunne riktignok fått en skattelettelse i størrelsesorden 8,7 milliarder kr, men forslaget om hvordan styrkingen av kommunaltilbudet skulle foregå, virker noe søkt. Rik­ tignok står det i budsjettforslaget fra Fremskrittspartiet at dersom man går inn for deres skattesystem og deres lønnssystem, vil man kunne se nedskjæringer som en øk­ ning. Men det er vel ganske langt fram i tid -- og forhå­ pentligvis en tid som ikke vil komme. Kommunene våre lever faktisk fra dag til dag, og ikke for å kunne spise en gang i fremtiden. Ett av spørsmålene som Fremskrittspartiet ikke er spe­ sielt opptatt av, er om vi har nok arbeidskraft til å løse alle utfordringene. Med et kontantstøttesystem som trek­ ker arbeidskraft fra helseomsorgen bl.a. ut av aktiv tje­ neste, og med en høy sysselsetting er det vanskelig å få folk til å arbeide innenfor helse, omsorg og på sykehjem. Men enten er dette et problem som Fremskrittspartiet Forhandlinger i Stortinget nr. 49 Em. 28. nov. -- Finansdebatt S 2000­2001 2000 739 (Fossum) ikke ønsker å finne noen løsning på, eller så svarer de med større produktivitet. Betyr det at hjelpepleierne skal være kortere tid hos de eldre? Og siden arbeidsinnvand­ ring er et ikke­tema i Fremskrittspartiet, er ikke det noen løsning heller. Apropos arbeidsinnvandring: Fremskritts­ partiet er nok ikke helt stuerent, for hvis arbeiderne kom­ mer fra Sverige, Danmark eller Finland og er entrepre­ nørbedrifter som ønsker å bygge veianlegg i nærheten av grensen, er det OK at de kommer. Fremskrittspartiet er så ivrig etter å bruke penger i utlandet at de til og med øn­ sker å bygge -- for norske skattebetaleres penger -- vei­ systemer i Sverige for svenskene. Arbeiderpartiet er opptatt av et samarbeid med de fag­ organiserte og er villig til å støtte de rettighetene som er fremforhandlet, bl.a. i tariffavtaler. Fremskrittspartiet øn­ sker å ødelegge slike systemer. De sier nei til ventelønn, som vanlig, og sykelønnsordningen skal de syke selv be­ tale store deler av -- og det er som kjent god fremskritts­ partipolitikk. I et innlegg i dag kom representanten Carl I. Hagen til å si at det beste for den norske befolkningen er det Frem­ skrittspartiet vil. Og da må jeg spørre meg: Er det det beste for den norske befolkningen at kulturtilbudene re­ duseres, at distriktene får redusert arbeidskraften innen­ for landbruket, at rentene økes og at de syke må betale for å få tilskudd til å være borte fra jobben? Jeg kan ikke se det. I mitt innlegg har jeg prøvd å belyse baksiden av Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, noen av de problemområdene som representanten Siv Jensen ikke berørte i sitt innlegg. Jeg skjønner godt at det er vanske­ lig for Fremskrittspartiet å vise fram baksiden. Nå er det slik at Arbeiderpartiets budsjett er snudd opp ned og ut og inn -- alle problemene er tatt fram, belyst og kommen­ tert. Jeg tror det er på tide at Fremskrittspartiets alternati­ ve budsjett belyses fra alle kanter, og det skal jeg være med på og hjelpe til med så godt jeg kan. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (Frp): Regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett å speilvende merverdiavgiftssys­ temet. Det betyr at alle som i dag ikke betaler moms på tjenester, skal gjøre det heretter. For å komme i mål med forhandlingene i arbeiderparti­sentrumsblokken, fikk vi en del unntak. Sirkus skal ikke betale moms, luftfarten skal ikke be­ tale moms, reiselivet skal ikke betale moms, adgangsbil­ letter til alpinanlegg skal ikke være underlagt moms­ reglene, og fornøyelsesparkene skal ikke betale moms -- og godt er det! Men tivoli skal betale moms -- forstå det den som kan! Et stasjonært tivoli, dvs. en fornøyelsespark som stort sett har samme utstyr som et tivoli, om enn større, skal slippe å betale moms, mens på et tivoli som reiser rundt til «den ytterste nøkne ø» i distriktene, ja, der skal barna betale moms. Men bor man i Oslo eller i Kristiansand og går i en fornøyelsespark, da skal barna der slippe å betale moms -- litt av et verdisyn! Og så klør disse representantene seg i hodet og spekulerer på hvorfor folk flytter fra distriktene. Det stod i avisen i forrige uke at det aldri har vært mer flytting fra de tre nordnorske fylkene enn i dag. Gaven fra Arbeiderpartiet -- selvfølge­ lig i tillegg til diesel­ og bensinavgiftene, alt som rammer distriktene spesielt hardt, der vi har verdensrekord -- er nå at den underholdningen barna har i distriktene, skal på­ legges en ekstra avgift. Kan representanten Fossum, om mulig, forklare meg logikken i det? Grethe G. Fossum (A): Representanten Kenneth Svendsen kom med en noe spesiell påstand. Jeg håper ikke det er sant, for det kan vel ikke være slik at grense­ tilfeller i momslovgivningen skal gi seg uttrykk i spesiel­ le verdisyn -- som at hvis man er for moms på tivoli, har man ett verdisyn, og hvis man er for moms på sirkus, har man et annet verdisyn. Slik er det faktisk ikke. En annen ting representanten Kenneth Svendsen sa, var at han skjønte godt at folk flyttet fra distriktene fordi man har et arbeiderparti som foreslår momssystemer der man ikke unntar tivoli fra moms. Slik kan det heller ikke være. Det er helt andre grunner til at folk flytter fra distrikt­ ene enn om de har tivoli der eller ikke. Det tror jeg at rep­ resentanten Kenneth Svendsen og jeg kan være enige om. Jeg kan forsikre representanten Kenneth Svendsen om at dersom man hadde innført et system som det han og hans parti har tenkt å gjøre i forhold til jordbruket, og at dessuten en del tillegg i forhold til Nord­Norge ikke vil bli utbetalt til kommunene, ville han komme til å se et ras av folk som ville flytte andre steder. Det tror jeg man skal ta på alvor, i stedet for å gå på en grenseoppgang i et spesielt momssystem som departementet faktisk skal se nærmere på, for å finne grensene. Jeg tror at folk bør være reddere for det systemet som Fremskrittspartiet leg­ ger opp til, enn for et momssystem fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Bror Yngve Rahm (KrF): La meg bare innlednings­ vis få si at jeg synes Grethe Fossum holdt et veldig godt innlegg i kveld der jeg kan skrive under på veldig mye -- et oppgjør med deler av Fremskrittspartiets politikk som jeg synes var på sin plass, og som var både velbegrunnet og velformulert. Det er bare et par punkter jeg kunne tenke meg å ut­ fordre Grethe Fossum på. Det hender av og til at vi møter oss selv i døren enten vi er i posisjon eller i opposisjon -- det rammer oss alle fra tid til annen, tror jeg. Et tema som Grethe Fossum engasjerte seg veldig sterkt i da den forri­ ge regjeringen styrte, var i forhold til et konkret forslag som daværende regjering hadde gjennom Valgerd Svar­ stad Haugland, om å legge foreldrefradraget inn i barne­ trygden. Den gang møtte Svarstad Haugland til dels vel­ dig skarp kritikk fra Grethe Fossum og andre i Arbeider­ partiet. Nå gjør Arbeiderpartiet det samme i sitt opprin­ nelige budsjettforslag, og mitt spørsmål til Grethe Fossum må da naturlig nok bli: Hva er det som har endret seg siden den gang, og hvorfor er Grethe Fossum så taus om dette? 49 Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 740 Punkt to gjelder kultur, som også Grethe Fossum var inne på. Dette er et tema som hun beundringsverdig har kjempet for i mange år, kanskje uten å få noen særlig oppslutning om sine prioriteringer i forhold til sin egen partigruppe. Jeg har lyst til å stille henne et spørsmål. Det var jo sentrum som faktisk måtte til for å få et løft på 75 mill. kr på kulturbudsjettet. Føler Fossum i finansko­ miteen at det er vanskelig å kjenne på at det er sentrums­ partiene som må få kulturmidlene på plass? Og punkt to: Støtter hun sin egen kulturminister, som offentlig gir ut­ trykk for et håp om at sentrumspartienes budsjettpriorite­ ringer skal nå fram? Grethe G. Fossum (A): Det er ofte vi sier og gjør ting som blir brukt mot oss i andre omgang -- slik er det. Når det gjelder forsørgerfradraget innlemmet i barne­ trygden, hadde i hvert fall jeg personlig en redsel for at det skulle medføre at barnetrygden ville bli såpass høy at det ville bli vanskelig å pris­ og lønnsjustere den. Jeg har ingenting prinsipielt mot at den blir lagt inn der, men jeg ser absolutt problemene med at det koster veldig mye penger å pris­ og lønnsjustere barnetrygden. Det var den praktiske grunnen til det. Når vi nå har fått dette forslaget, er det ingen prinsipiell motstand mot det, men rett og slett en praktisk motstand. Nå er det slik som det er, og da er vel representanten Rahm enig, siden hans regjering foreslo dette tidligere. Den andre problemstillingen har med kultur å gjøre. Jeg har lyst til å si at det alltid må to til for en tango, og det er jo alltid slik at damene gjør det baklengs og i høy­ hælte sko, så de har en større utfordring. Men det er slik at Arbeiderpartiet og sentrum har gått sammen om en prioritering på 75 mill. kr når det gjelder kultur, og jeg synes at vi samlet skulle glede oss over det, både Arbeider­ partiet og sentrumspartiene. Petter Løvik (H): Representanten Fossum påstod i sitt innlegg at utdanning og forsking er ting som er prio­ ritert av arbeidarpartiregjeringa. Ei slik prioritering vil sjølvsagt Høgre vere med på, men så er det då dette med samsvar mellom ord og handling. Statsråd Giske sa tid­ legare i dag i sitt innlegg: «Velgerne mener ofte at vi politikere må være mer opptatt av handling enn av prat. Jeg er enig.» Det er kloke ord, eg vil faktisk gå så langt som å seie at det var dei to klokaste setningane i statsråd Giske sitt innlegg. Det er kanskje stygt å seie det så direkte, men eg er litt i tvil om Arbeidarpartiet har tenkt i praksis å gjen­ nomføre dei mange gode orda dei har hatt om utdanning og forsking. La meg ta to konkrete eksempel og stille to konkrete spørsmål til representanten Fossum. Det eine gjeld det vi alle var einige om i Stortinget tidlegare i år, om at vi skulle opp i forskingssamanheng på OECD­gjennomsnitt i løpet av fem år. No er budsjettet for år ein i ferd med å bli vedteke -- vi ser sannsynlegvis ikkje tilnærming til OECD­gjennomsnittet. Då er mitt første spørsmål: Står målsettinga om at vi skal opp på OECD­gjennomsnittet i løpet av fem år, dvs. dei fire resterande åra, framleis fast? Det andre gjeld utsegner som kom frå Arbeidarpartiet då vi debatterte meldinga om rekruttering til læraryrket. Då sa representanten Rune Kristiansen frå Arbeidarparti­ et -- etter Aftenposten -- at Arbeidarpartiet i tillegg til lønslyft føreslår forskjellige tiltak for å betre arbeidsvil­ kåra for lærarane, og at desse er rekna ut å koste 1,5 mil­ liardar kr kvart år i ein femårsperiode. Dette -- det er eit enkelt reknestykke -- er 7,5 milliardar kr ekstra i løpet at ein femårs­periode. Når det ikkje er teikn til dette lyftet det første året, står Arbeidarpartiet ved dei 7,5 milliardane og får dei fordelt over dei kommande fire åra? Grethe G. Fossum (A): Jeg tror veldig mange poli­ tiske forskjeller går på skole og utdanning. Jeg kan se at vi har en del felles ting som vi ønsker å få til, som dette med forskning i forhold til både fremtiden og innenfor skolesystemet. Og Arbeiderpartiet står, slik statsråd Giske sa tidligere i dag, fast ved forskningsutviklingen fram til år 2005. Det kan representanten Løvik være trygg på. Når det gjelder det som han spurte om i forbindelse med rekrutteringsmeldingen, er dette en sum som er meg ukjent. Men når Arbeiderpartiet gikk inn for rekrutte­ ringsmeldingen og la en rekke tiltak inn i den, betyr det at vi har tenkt å følge det opp. Det er lettere å følge det opp nå når vi sitter i regjering, og det vil bli gjort. Men om summen er 7,5 milliarder kr, vil jeg verken love eller si er riktig akkurat nå. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Oddvard Nilsen (H): Det vil være kjent at probleme­ ne i norsk samferdsel er mange og til dels meget alvorli­ ge. Alvoret i situasjonen er blitt understreket av diverse ulykker innen sektoren i løpet av det siste året. I tillegg har det vært nesten konstant driftskrise innenfor f.eks. jernbanesektoren i Norge. Reiser man rundt i dette lan­ det, møter man gjenspikrede tunneler, halvferdige bro­ prosjekter, ufullendte veistrekninger over hele Norges land -- dette griner mot en overalt. Med bakgrunn i disse erfaringene var Arbeiderpartiets framlegg til budsjett for samferdsel uforståelig -- ja fak­ tisk nesten uforsvarlig. Den alvorlige situasjonen i norsk samferdsel vil Arbeiderpartiet møte ved å foreta en re­ duksjon på ca. 660 mill. kr på samferdselsbudsjettet, og tar man de tekniske tingene ved flyttingen over til fylkes­ kommunen, nærmer vi oss 1 milliard kr mindre enn i inneværende år. Dette budsjettet er faktisk lavere enn samtlige budsjetter i 1990­årene, og det er slett ikke i nærheten av å løse de utfordringer som norsk samferdsel står overfor. Derfor ble budsjettframlegget også møtt med hoderisting fra alle -- absolutt alle -- som har den minste peiling på tilstanden i norsk samferdsel. Det er åpenbart at Arbeiderpartiet i løpet av ganske kort tid på en eller annen måte har mistet enhver kontakt med situa­ sjonen i norsk samferdsel. La meg nevne to eksempler. For det første: Etterslepet knyttet til vedlikeholdet av våre veger var ved inngangen til år 2000 på 8 milliarder kr. Når vi nå går ut av dette året -- eller inn i det neste -- vil det være på 9,3 milliarder kr. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 741 Det fører selvsagt til at vi også mangler ressurser til helt nødvendig brannsikring og oppgradering av våre tunneler. Og det andre eksemplet: I Bergensområdet har brann­ vesenet pålagt Hordaland vegkontor å utføre visse brann­ sikringstiltak i tunneler. Og følgende står å lese i St. prp. nr. 1 fra Samferdselsdepartementet: «Selv om det er kommet til enighet lokalt om å utsette de tyngste tiltakene til 2004, er det behov for i størrel­ sesorden 120 mill. kr i perioden 2001­2003 for å etter­ komme kravene. Av dette er det behov for 50 mill. kr i 2001. På landsbasis er det satt av totalt 40 mill. kr til brannsikring av eksisterende tunneler i 2001. Dette medfører at det bare vil være rom for å gjennomføre en liten del av de pålagte tiltakene for Bergen.» Når man leser slikt og ser hva man følges opp med av penger, tror man nesten ikke hva man leser. Og det sier seg selv at dette er helt uakseptabelt. Det undrer faktisk oss i Høyre at man kan skrive den slags og samtidig kutte bevilgningene til den samme sektoren. Ja, det er uhørt! Årets framlegg til budsjett er også det siste i fireårspe­ rioden. En kan derfor nå også evaluere måloppnåelsen i forhold til planverket. Det er virkelig begredelig lesning. Vi har ikke nådd ett eneste mål, verken når det gjelder re­ duserte transportkostnader, eller -- enda verre -- måltall­ ene for skadde og drepte i trafikken. Dette bør selvsagt ikke komme overraskende på noen. Den manglende måloppnåelsen henger selvsagt sammen med kuttene i bevilgningene til samferdselssektoren. Den negative trenden har gått over flere år, men det framlagte budsjettet fra Arbeiderpartiet for 2001 er periodens desi­ dert dårligste. Gjennom forliket med sentrum er budsjettet blitt styr­ ket noe. Det fortjener sentrum jammen ros for. Det ser faktisk ut som om sentrum er mer til gagn for norsk sam­ ferdsel utenfor regjeringskontorene enn de var da de i sin tid satt i dem. Høyre har i hele perioden forsøkt å øke bevilgningene til samferdsel, dessverre uten at vi har fått flertall i denne sal. Det gjør vi også i budsjettet for 2001, men vi kan bare konstatere her og nå at vi heller ikke denne gangen får flertall. I tillegg til økte økonomiske ressurser er det behov for betydelige omorganiseringsgrep i norsk samferdsel. Det er nødvendig å effektivisere bruken av de ressursene vi har. Det kan bl.a. skje gjennom økt konkurranse innen samferdselssektoren. Det er absolutt ingen grunn til å opprettholde tunge offentlige monopoler når det er åpen­ bart at forbrukerne vil være langt bedre tjent med flere aktører og økt konkurranse. Det er ikke slik at Posten er til for Posten og NSB for NSB. De er faktisk til for forbrukerne i dette landet. Det er derfor helt uakseptabelt at forbrukerne skal lide fordi Arbeiderpartiet mener at statsmonopoler er viktigere enn å gi forbrukerne gode tjenester. Høyre mener ikke det, men det overrasker kanskje ingen. Tom Thoresen (A): På dette tidspunktet i en så stor og generell debatt som finansdebatten er, pleier en van­ ligvis å dele ut karakteristikker om debatten, kanskje ikke først og fremst her i salen, men svært ofte i de tilstø­ tende rom. Og da sies det vel i dag, som vanlig er ved sli­ ke karakteristikker, at debatten har ikke vært særlig dra­ matisk. Og det er nettopp hensikten. Hensikten med å inngå et budsjettkompromiss som sikrer et flertall i stor­ tingssalen for hele budsjettet, for hele sammenhengen mellom budsjettets inntekts­ og utgiftsside, er nettopp å fjerne dramatikk. Vi ser også at tunge finansanalytikere gir oss ros for å ha oppnådd dette, bl.a. fordi Stortinget på den måten gir sitt bidrag til at økonomien er slik under kontroll at vi f.eks. ikke lar budsjettbehandlingen i Stor­ tinget bli en ytterligere drivkraft mot høyere rente. Bare her har vi oppnådd ganske mye. Det er jo faktisk slik at presset på renten og ustabiliteten i økonomien er det som til syvende og sist kanskje vil ramme hardest alle enkelt­ individene i dette samfunnet, men også de kollektivene som skal bære en stor del av det offentlige velferdspro­ grammet, f.eks. kommunene. Det finnes jo, som jeg nevnte i en tidligere replikk, visse rituelle øvelser rundt et slikt kompromiss, f.eks. hvor mye den ene part har måttet gi, og hvor mye den an­ nen part har fått igjennom. Det er nyttig for å understreke hva som har vært de politiske utgangspunktene, og sånn sett kan man snakke om hvor mange milliarder som er blitt flyttet på under dette budsjettforliket. Og der går det an å regne på mange måter. Det rimeligste er kanskje å si at hvis vi holder endringene i momspakken utenfor, så er det bokført flyttet på ca. 8,3 milliarder kr i forbindelse med dette budsjettkompromisset. Men dette er ikke det viktigste. Det viktigste er at Ar­ beiderpartiet og mellompartiene sammen for annet år på rad har gjort den jobben å sikre et flertall for hele bud­ sjettet. I fjor stilte Arbeiderpartiet opp på det for en mindre­ tallsregjering, i år har mellompartiene stilt opp på det overfor Arbeiderpartiets regjering. Vi befinner oss et år før valget, så man skal ikke gi seg for sterke spekulasjoner i vold når det gjelder hva dette vil føre til av langsiktige samarbeidsforhold i norsk politikk og heller ikke hvilken form slike langsiktige samarbeidsforhold kan tenkes å få. Men det er åpenbart at det eksisterer et politisk tyngdepunkt med Arbeider­ partiet og mellompartiene på den ene side og Høyre og Fremskrittspartiet på den annen side. Det ser vi sterkest i fordelingspolitikken. Det er påtakelig at Fremskrittsparti­ ets og Høyres talere gjerne snakker om skatter og om skattenivå, de snakker ikke fullt så gjerne om fordeling. For egen del er jeg f.eks. glad for at vi nå har fått en midlertidig skatt på aksjeutbytte, selv om prosentsatsen er noe lavere enn den Regjeringen foreslo. Ikke først og fremst av hensyn til høyere skatter, men fordi utbytte av aksjer er noe av det som genererer den største forskjellen i det norske samfunn. Det var derfor også et hovedele­ ment da Stortinget behandlet den såkalte forskjellsmel­ dingen. Og da er en viktig skillelinje ikke bare det som går på utgifter og inntekter, men hvordan fordelingspoli­ tikken skjer og hvem inntekter og utgifter rammer. Da kommer Høyres og Fremskrittspartiets kutt i sykelønns­ ordningen og overfor verdens fattige i et særlig relieff. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 742 Per Sandberg (Frp): I og med at representanten Fossum brukte ni og et halvt minutt av sitt ti minutters innlegg på Fremskrittspartiet, skal jeg prøve å være grei og bruke fire og et halvt minutt av mine fem tildelte på Arbeiderpartiet. Det har vært sagt mye i denne debatten, og det meste er kanskje sagt, så jeg skal bare komme med noen ek­ sempler på hva statsministeren sa tidligere i dag, og som på en måte også ble sagt av statsministeren i fjor. Jeg vil gjerne sitere fra forhandlingene i finansdebatten i fjor, hvor Jens Stoltenberg sier: «Det har vi gjort fordi vi har fått gjennomslag for viktige endringer i budsjettet, endringer som vil bidra til mer rettferdig fordeling og mer fellesskap. Dermed er vi med på å snu retningen i norsk politikk.» Så åpner Jens Stoltenberg sitt innlegg i Stortinget i dag med å si at i år har vi inngått et budsjettforlik med sentrumspartiene som inneholder rettferdig fordeling, ti­ denes satsing på kommunene, flere og billigere barneha­ ger, og at Arbeiderpartiet har gjort jobben sin i forhold til renteutviklingen. Det er her jeg får store kvaler i forhold til det som blir sagt. Hvis det var sånn at Arbeiderpartiet i fjor hadde funnet en ny retning i forhold til utviklingen for folk flest i dette landet, og at de nå igjen har funnet det, så blir jeg meget skeptisk. For alle vet hvordan utviklingen har vært i 2000. Hele lønnsoppgjøret til arbeidstakerne er blitt oppspist av renteutviklingen. Gjennomsnittlig alle kom­ muner sliter med å få budsjettene sine på plass osv. Barne­ hagene bl.a. er blitt dyrere. Så alt det som Stoltenberg sa i finansdebatten i fjor om at alt skulle bli så mye bedre i år, har slått feil. Nå sier han det samme, og jeg tror ikke jeg trenger å være noen stor gambler for å si at den sam­ me utviklingen vil vi se i 2001. Kommunene vil få like store vanskeligheter med å få budsjettene sine i havn, barnehagene vil bli dyrere, renten vil stige, og man vil ikke få en rettferdig fordeling, for barnefamilier og pen­ sjonister vil komme ut med et meget stort minus også i 2001. For det er ikke sånn at Arbeiderpartiet og sen­ trumspartiene nå prøver å ta fra de rike og gi til de fatti­ ge. Jeg kunne ha gitt en hel masse eksempler på det, men jeg skal ta bare ett. Det gjelder Arbeiderpartiets fanesak når det gjelder fødselspenger. Jeg har på vegne av komi­ teen stilt spørsmål til departementet om hvem det er som mottar fødselspenger. Tallene fra departementet er helt klare: Det er de som tjener mest, det er de som tjener over 6 G, som henter ut mest fødselspenger. De som hen­ ter ut minst, er selvsagt de som har de laveste inntektene. Og så sier de i dette forliket at kommunene har fått økte rammer. Jeg vil gi et eksempel der også. På familie­ budsjettet er midlene til familievernkontorene i fylkene, som tidligere var øremerket, nå flyttet over til ramme­ overføringene til kommunene. Dermed sier de at det er økte rammeoverføringer. De sier ingenting om at øre­ merkede midler er forsvunnet. Så kommer dette med konjunkturavgift på nærings­ bygg. Her sitter altså Senterpartiet og forhandler fram et forlik med Arbeiderpartiet som er direkte distriktsfiendt­ lig. 10 pst. konjunkturavgift på næringsbygg er det ene og alene distriktene som vil tape på. Og så står de og klør seg i hodet fordi folk flytter fra distriktene! Jeg skal ta et eksempel til. Arbeiderpartiet sitter i re­ gjering. De øker skatter og avgifter generelt for alle i det­ te landet for 2001. I dag fikk jeg min regionavis, der det var vist til tre eksempler. Tre kommuner i Nord­Trønde­ lag skal neste år øke kommunale avgifter fra 10 til 14 pst. Alle sammen innfører eiendomsskatt i tillegg til det Re­ gjeringen har vedtatt for neste år. Og hvem er det som styrer i disse kommunene? Det er Arbeiderpartiet. I alle ledd Arbeiderpartiet er representert, er det å innføre skat­ ter og avgifter den eneste tanken de har. Og jeg har skjønt tegningen: Den enkleste måten å styre og herse med folk på, er å gjøre dem fattige. Det er vanskelig å styre et folk som er oppegående og har nok av egne res­ surser. Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt presi­ dentplassen. Åse Wisløff Nilssen (KrF): I budsjettforliket mel­ lom sentrumsregjeringen og Arbeiderpartiet er det på justissektoren lagt inn 31 mill. kr til advokatsalærer for å holde en tidligere inngått avtale om en opptrappingsplan for salærsatsen. Avtalen ble inngått mellom Advokat­ foreningen og Justisdepartementet under sentrumsre­ gjeringen. Politi­ og lensmannsetaten styrkes med 17 mill. kr til driftsmidler, noe som vil komme godt med. Spørsmålet om politiet skal ha egen helikoptertjenes­ te, vil bli tatt opp som egen sak i løpet av våren 2001. Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 2 mill. kr til studentrettshjelpstiltakene. Studentene gjør et godt arbeid og får mye ut av pengene. Kristelig Folkeparti vil også understreke betydningen av at den omorganisering som Bondevik­regjeringen sat­ te i gang i justissektoren, nå blir videreført. Trygghet og rettssikkerhet er fundamentale verdier i samfunnet. Kriminalitet er angrep på den enkeltes trygg­ het og integritet og mot samfunnets fellesverdier. Årsa­ kene til kriminalitet er sammensatte og mangfoldige, og derfor trengs det ulike tiltak på mange samfunnsområder. Vi må ha mange tanker i hodet samtidig for å finne de beste og mest effektive tiltakene, og det finnes ingen enkle løsninger. Fellesskapet trenger gode leveregler som påpeker den enkeltes ansvar for egne handlinger, og i til­ legg den enkeltes ansvar for fellesskapets beste. Det forebyggende arbeidet må drives på tvers av eta­ ter og faggrupper i et bredt samarbeid. Det er mye kunn­ skap om risikofaktorer. Disse kunnskapene må vi kunne benytte på en bedre måte. Mange oppfatter taushetsplik­ ten som et hinder for konstruktivt samarbeid. Da må vi se på om taushetsplikten er riktig formulert. Det må være et mål at taushetsplikten beskytter enkeltpersoner, samtidig som den ikke hindrer viktig tverrfaglig samarbeid. Når en kriminell handling først har skjedd, mener Kristelig Folkeparti det er viktig med rask saksbehand­ ling i alle ledd, fra politietterforskning via domstolene og til gjennomføring av straffen. Unge bør prioriteres i retts­ Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 743 vesenet. Det er spesielt viktig at førstegangskriminelle opplever at samfunnet svarer resolutt, selv om handlin­ gen ikke skulle være så alvorlig, ved å bruke nulltoleranse­ prinsippet. Det kan være med på å forhindre en videre kriminell løpebane. Å lære konfliktløsning og å bruke skolemekling er gode tiltak, både forebyggende og for å hanke inn dem som viser tendens til å befinne seg i en risikosone. Videre har konfliktrådene vist seg å gi gode resultater, og bør brukes mer. Menneskeverdet forplikter oss til å hjelpe kriminelle til å bli gode samfunnsborgere. Fengselsstraff må utfor­ mes slik at den dømte gjennom både egeninnsats og posi­ tive, individuelt tilpassede programmer utfordres til sosi­ al rehabilitering. Men rehabilitering av kriminelle er et krevende arbeid. Her kan etter­ og videreutdanningsre­ formen bli en viktig satsing. Det å få en ny sjanse til opp­ læring og utdanning med arbeid som mål, vil ha en posi­ tiv effekt. Men skal man lykkes, er det viktig med et godt ettervern og en reell mulighet for arbeid og bolig. Det er med på å hindre tilbakefall og motvirke en fortsettelse av et kriminelt handlingsmønster. Hvert år blir mellom 7 000 og 9 000 kvinner voldtatt i Norge. Av de anmeldte voldtekter blir kun én av ti menn dømt. Voldtekt er den mest underrapporterte forbrytelse som begås. Nå meldes det om økte tall for anmeldelser. Det er bra. Det blir imidlertid en viktig oppgave for poli­ ti, påtalemyndighet og domstol å sørge for at disse an­ meldelsene blir fulgt opp på en effektiv måte. Det mang­ ler nok fortsatt en del på både kompetanse og vilje til prioritering av slike saker. Dette er forhold som justisko­ miteen har satt søkelyset på, og som fortsatt må følges opp av Justisdepartementet. Også holdningsskapende ar­ beid generelt er viktig for å få folk til å forstå alvorlig­ hetsgraden av slike handlinger. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Støtt og stadig høy­ rer me at det er ikkje forskjell på dei politiske partia her i landet. Påstandar om at ein ikkje lenger ser forskjell på Arbeidarpartiet og dei andre partia, har blitt imøtegått, tydeleg dokumentert gjennom finansinnstillinga og denne debatten. Budsjettforliket mellom sentrum og Arbeidar­ partiet stadfestar at det berre er små saker som er skilnaden på desse partia. Men det er stor avstand mellom budsjett­ venene på den eine sida og høgrepartia på den andre sida. Heile utdanningssamfunnet har vore prega av omfat­ tande reformer dei siste ti åra. Arbeidarpartiet tar ut­ gangspunkt i viktige verdiar når me utformar ny politikk. Når det gjeld skule og utdanning, har våre verdiar og ide­ alar om likskap og solidaritet ført til ei erkjenning av at det er gjennom like moglegheiter til å skaffe seg utdan­ ning at det viktigaste grunnlaget for eit solidarisk sam­ funn blir lagt. Det er nettopp gjennom fellesskulen at me kan med­ verke til utjamning mellom menneske med ulik sosial og kulturell bakgrunn -- ein skule der direktøren sin son kan gå saman med industriarbeidaren sin son, der dei skule­ flinke og dei mindre skuleflinke gjensidig kan stimulere og hjelpe kvarandre. Og i eit samfunn der kunnskap og kompetanse blir stadig viktigare for arbeidstakarane og dermed òg for næringslivet sine moglegheiter, står sat­ sing på utdanning heilt sentralt -- òg for å medverka til ei utdanningsdemokratisering i vårt land. Budsjettforliket auka ramma til utdanning, og det er bra. Men prioriteringa går sterkt i retning av styrking av private skular og våre universitet. Det er vel og bra at universiteta får betre økonomi, men i eit framtidsper­ spektiv er det òg viktig å nemne våre høgskular, som òg slit med å få endane til å møtast. I neste runde må det ei sterkare satsing til på våre offentlege høgskular. Budsjettforliket gav også utteljing for auka satsing på forsking. Det har i fleire år no vore brei semje om å satse sterkare på forsking. Når denne innstillinga blir ved­ teken, vil det bli eit forskingsfond på i alt 7,5 milliardar kr. Og det er det verkeleg dimensjonar over. Nå står det att å forvalte desse midlane på ein god måte, slik at både of­ fentleg sektor og næringslivet kan hauste gode resultat i framtida. Til slutt: Eg registrerer at fleire representantar frå det private næringslivet meiner at det etter forliket blir for dyrt å bli verande i Noreg -- til og med han som seier han vil gjere Noreg billegare. Det er det norske skatte­ og av­ giftssystemet som får desse næringslivsleiarane på slike tankar, og då særskilt den nye skatten på aksjeutbytte og formuesskatten. Det er naturlegvis heilt greitt å vere ueinig i delar av det norske skattesystemet. Dei fleste av oss blir forarga når me opplever eit system som ein på mange måtar føler er litt urettferdig. Men korleis skulle det blitt i dette landet dersom alle truga med utflytting kvar gong dei meinte at dei blei råka av det dei meiner er ein urett? Sjølvsagt har eg respekt for næringslivsleiarar og den innsatsen mange av dei står for. Men slike reaksjonar står i grell kontrast til næringslivet sitt engasjement i sam­ funnsdebatten. Ja, til og med frå kyrkja sin talarstol har enkelte næringslivsleiarar formana dei rike til å ta ansvar og utøve god samfunnsånd. Dette er etter mi meining dobbeltmoral. Inge Lønning (H): Dagen før Regjeringen presenter­ te sitt budsjettforslag i år, utropte kirke­, utdannings­ og forskningsminister Giske seg selv til årets budsjettvinner. Deretter trakk han seg tilbake fra slagplassen og har ikke latt noen lyd høre til forsvar for det budsjettforslaget han selv har lagt frem, før i dag. Det forsvaret var konstruert over lesten angrep er det beste forsvar. I mellomtiden har praktisk talt hele Universitets­ og Forsknings­Norge kri­ tisert budsjettforslaget sønder og sammen. Og statsrå­ dens svar den ene gangen han opptrådte offentlig, på Forskerforbundets årlige seminar i oktober måned, var at kritikerene, deriblant samtlige universitetsrektorer i dette land, ikke hadde forstått noen ting. Nøyaktig det samme svar har statsråden brukt når han har blitt kritisert for andre deler av forslaget, bl.a. et kirke­ budsjett som er meget kreativt ved at det forskutterer konklusjonene på en stortingsmelding som statsråden ennå ikke har levert Stortinget. På disse områdene har budsjettforliket heldigvis rettet opp de verste skjevhetene. Det er kommet inn en økning Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 744 på universitetsbudsjettene på 210 mill. kr, og jeg vil i den sammenheng gi honnør til Venstre, som fremfor noen har stått på for å få dette til. Det er en respektabel innsats. Det er også kommet inn en kraftig oppretting av den diskriminering som lå i Regjeringens budsjettforslag når det gjelder private skoler med henblikk både på lønns­ kompensasjon og på oppfølging av alminnelige pris­ og lønnsutviklingsforutsetninger. Også på dette punkt har budsjettforliket brakt tingene noenlunde på plass. Det er gledelig. Men jeg vil jo ikke unnlate å bemerke at det hadde vært vesentlig lettere for sentrum å få gjennomslag for alle sine hjertesaker på dette området hvis de hadde sam­ arbeidet i en annen retning. Da ville det også ha vært mu­ lig å få gjennomslag for et enda bedre budsjett når det gjelder å følge opp forskningsmeldingen, dens forutset­ ninger og dens målsetting. Det hadde også vært vesentlig lettere å få gjennomslag for prinsippet om likebehandling av private og offentlige tilbydere. La meg også nevne en detalj som forsterker inntrykket av et ganske usedvanlig svakt budsjettforslag på område­ ne forskning og utdanning. I budsjettproposisjonen leser man en henvisning til at norske statsborgere og elever ved utenlandske eller internasjonale skoler pr. i dag har rett til å få tilskudd til dekning av skolepenger og til­ skudd til kompletterende undervisning i norsk og andre fag. Uten ytterligere kommentar, uten en eneste begrun­ nelse, sier Regjeringen i sitt budsjettforslag at denne støt­ ten skal fjernes. Den ene -- den til kompletterende under­ visning -- endatil midt i skoleåret, den andre først med virkning fra annet halvår 2001. Jeg håper at den påplussing Arbeiderpartiet sammen med sentrumspartiene har gjort i Stortinget på dette bud­ sjettkapittel, også innebærer at man akter å ta bort dette helt meningsløse forslag. Men det føyer seg jo inn i et bilde som begynner å bli velkjent når det gjelder den nå­ værende utdanningsministers politikk. Han har sittet i ganske lang tid på søknaden fra Den Franske Skolen her i Oslo uten å gi noe svar, til tross for at statsminister Stol­ tenberg diskuterte problemet med sin kollega da han var på besøk i Frankrike tidligere i år. Dette forslaget innebærer en ytterligere vanskeliggjør­ ing av den økonomiske situasjonen til de få internasjona­ le skolene vi har. Det føyer seg også godt inn i bildet på det punkt at utdanningsministeren har foreslått å redusere gebyrstipendet for utenlandsstudenter ganske dramatisk -- og dette i en tidsalder da alle er enige om at globaliser­ ing og internasjonalisering representerer en utfordring for norske ungdommer, for det norske samfunns fremtid. I en slik situasjon foreslår man å ta bort alle ordninger som stimulerer norske barn og unge til å velge interna­ sjonal utdanning. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): «Angrep er det beste forsvar», sa representanten Lønning. Ja, i hans innlegg var det stort sett angrep og ingen ting av Høgres politikk, så då meiner han visst det er eit godt kjenneteikn på eit innlegg. Regjeringa Stoltenberg la fram eit statsbudsjett i god sosialdemokratisk fordelingsånd. Stortinget gjer i dag vedtak som i stor grad følgjer opp dette framlegget. At resultatet vert oppfatta å vera i god sentrumsånd òg, skul­ le gje god von om fornuftig samarbeid framover -- sam­ arbeid som gjev gode resultat for verda sine fattige og trengande, og samarbeid som er til gode for folk flest, og for dei som treng det mest i Noreg. Fordelingspolitikk er noko meir enn utdelingspolitikk -- det er å ta frå dei som har mest, for å gje til dei som har minst. Eg er glad for budsjettet på vegner av dei liva me kan redda, og den lidinga me kan vera med på å avverja via vaksinasjonsprogram for barn i verda. Eg gler meg òg på vegner av dei sjukmelde som ikkje i tillegg skal straf­ fast med å få redusert løn, og på vegner av dei permitterte og dei oppsagde i leverandørindustrien som kan få tilbod om arbeidsmarknadstiltak. Høgresida sitt alternativ ville m.a. ramma desse gruppene. At budsjettet i tillegg er an­ svarleg og vil medverka til å halda renta nede, er heller ikkje å forakta for folk flest. Den generelle politikken har òg mest å seia for famili­ ane. Mange har snakka om det i denne debatten. I tillegg vedtek me her i dag å auka statstilskotet til barnehagar for barn under tre år med 2 prosentpoeng. Det skal og bør føra til at foreldrebetalinga vert redusert. Målet er å auka statstilskotet til 50 pst. og det kommunale tilskotet til 30 pst., slik at foreldrebetalinga kan reduserast monaleg. Eg er glad for at familieministeren for eit par veker sidan i spørjetimen stadfesta at ho vil følgja nøye med og om naudsynt koma tilbake med framlegg om lovendringar dersom ikkje auka statstilskot fører til lågare foreldre­ betaling. Det ligg inne midlar til 6 000 nye barnehageplassar i 2001. Med dei plassane kjem me endå nærare målet om full barnehagedekning. Det kan ikkje seiast for ofte: Det er berre når alle som ynskjer det, har tilgang til ein barne­ hageplass dei har råd til å betala, at målet om full barne­ hagedekning er nådd. Menneske lever ikkje av brød åleine, heiter det. Det er sant i ulik grad, avhengig av folk sin økonomiske situa­ sjon, og sjølvsagt avhengig av prioriteringar. På besøk på Aust­Timor tidlegare i haust fekk eg stor forståing for at brød -- eller kanskje litt vidare grunnleggjande fysiske behov -- var det som opptok folk mest, anten dei fekk hjelp frå verdas matvareprogram for å overleva eller dei kunne arbeida for 2,5 kg ris pr. dag eller etter kvart ta til å fø seg sjølve med ris eller grønsaker dei hadde dyrka. Dei var òg opptekne av å få tak på husa før regntida. Og dei tok imot oss med dansande og syngjande barn -- altså kultur, noko å leva for. Det var godt å sjå i praksis at m.a. norsk støtte kjem fram og hjelper. Og det var godt å høyra på u­hjelpsministeren då ho gjorde greie for auka norsk innsats og for arbeid for å få meir ut av pengane. Òg her tek høgresida ein annen veg. Det å få meir ut av pengane er jo òg ei utfordring for oss her heime. Difor skal me fornya offentleg sektor sånn at me får meir tid til å pleia gamle, undervisa barn og bruka mindre til papirarbeid og rapportskriving. Me bør òg få meir ut av pengane på område som gjev oss noko å leva for, m.a. kultur. Difor har kulturministeren sett i gang eit omfattande utgreiingsarbeid for å vurdera stoda Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 745 og koma med framlegg til endringar. I tillegg heiter det i kulturbudsjettet at Regjeringa i seinare dokument og budsjett vil leggja fram ein heilskapleg plan for opprus­ ting av Kultur­Noreg. I Arbeidarpartiet sitt program seier me at det skal vera ei kraftig årleg opptrapping fram mot 2005. Det er eg glad for og stolt over. At forliket mellom sentrum og Arbeidarpartiet gav auka løyvingar til kultur­ føremål, gjev god von om at me kan få fleirtal for dette i denne salen. Eg vil til slutt peika på nokre område som skal rustast opp allereie neste år: -- Alle barn i grunnskulen, ca. 580 000, skal få tilbod om ein såkalla «kulturell ryggsekk» som skal føra til ein kraftig auke når det gjeld barn og unge sin tilgang på kulturopplevingar. -- Alle bibliotek skal kunna tilby breidbandtenester, og biblioteka skal i endå større grad verta møteplassar som sikrar alle tilgang til slike tenester. -- Filmsektoren skal omorganiserast og opprustast. Det er igjen snakk om både å få meir ut av dei ressursane me har, og å tilføra nye. Norsk filmproduksjon er viktig, ikkje minst for å ta vare på norsk språk og kultur. -- Pressestøtta får ein auke. Så me er i gang med ei opprusting av kultursektoren i Noreg, og opprustinga skal styrkjast i komande år. Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti har bidratt til flertall for en god momsreform. Gjennom halvert moms på matvarer sikrer en at de familiene som bruker den største delen av inn­ tekten sin på mat, kommer bedre ut. Dette er sentrums­ partiene fornøyd med. Jeg vil imidlertid trekke fram en annen viktig del av justeringene i momsreformen. For Kristelig Folkeparti var det en viktig sak å unngå merverdiavgift på reiseliv og kollektivtransport, slik Re­ gjeringen hadde foreslått. Dette er meget viktig for et fyl­ ke som eksempelvis Oppland, som er et utpreget reise­ livsfylke. Regjeringen foreslo også at fornøyelsesparker og alpinanlegg skulle ilegges moms -- ikke bare lav sats i tråd med hoveddelen av reiselivsnæringen, men normal sats. Jeg har vanskelig for å skjønne begrunnelsen for dette. Spesielt i distriktene er de ulike delene av reiselivs­ næringen svært avhengige av hverandre, og hotellene som først og fremst har næringslivet som kundegrunnlag, er ikke de som er mest avhengig av momsfritak. De som retter seg mot privatkunder, mot enkeltpersoner og som lever av turistene, derimot, er avhengig av fritak for moms. Og disse hotellene er igjen avhengig av at turist­ attraksjonene som trekker folk til stedet, er interessante. På Sørlandet er det undersøkelser som indikerer at 40 pst. av alle som kjøper overnattingstjenester, besøker Dyreparken. I mitt fylke er situasjonen den samme når det gjelder til alpinanlegg. En svært stor del av vinter­ turistene kommer på grunn av alpinanleggene. Dersom ikke sentrumspartiene hadde sikret momsfritak for alpin­ anlegg, ville mange anlegg fått det svært problematisk og kanskje også risikert nedleggelse, med store ringvirknin­ ger for lokalt næringsliv og bosetting. Jeg er derfor glad for at Kristelig Folkeparti og sentrum fikk gjennomslag for momsfritak for hele reiselivsnæringen, inkludert alpinanlegg og fornøyelsesparker. Gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har sentrum sikret flertall for en bedre miljøpolitikk. Inn­ satsen for energiøkonomisering økes med 60 mill. kr, og samtidig øker elavgiften med én øre mer enn Regjering­ en foreslo. Det vil gi økte incentiver til å satse på energi­ økonomisering. Det er vel ikke til å legge skjul på at vi nordmenn i forhold til folk i våre naboland sløser med elektrisitet og ikke har vondt av incentiver til spar­ ing. Budsjettavtalen har også sikret 190 mill. kr til å styrke kollektivtrafikken. Kollektivreiser har steget mer i pris enn de fleste varer de siste årene, langt mer enn drivstoff. Samtidig står vi i fare for at tilbudet nå blir dårligere fra neste år. Derfor er det svært positivt at vi har kunnet sette av 190 mill. kr til å opprettholde og styrke kollektivtilbu­ det neste år. Det er et skritt i riktig retning, både for tra­ fikksikkerhet og for miljø. Budsjettavtalen har også sikret flertall for 10 mill. kr mer til Redningsselskapet, og den har sikret flertall for 115 mill. kr mer til riksveginvesteringer. I går åpnet Lærdalstunnelen på E16 -- stamvegen og den ferjefrie forbindelsen mellom Oslo og Bergen. I Oppland gjennom Valdres er det flere strekninger på nettopp E16 som trenger opprusting for å kunne ta den økte trafikken som nå vil komme som følge av tunnelen. Opprusting handler også om å effektuere stamvegvedta­ ket om E16 -- ingen ny debatt om dette! Kristelig Folkeparti sikret også gjennom budsjettforli­ ket bedre vilkår for frivillige organisasjoner. For det før­ ste slipper disse organisasjonene konjunkturavgiften. Den ville rammet hardt. Organisasjonene har ikke noe produkt de kan øke prisen på, og de får ingen kompensa­ sjon fra staten. Vi har også sikret at konsekvensene av momsomleggingen for organisasjonene skal utredes og vurderes. Men kanskje viktigst: Vi har sikret at ikke alle de dramatiske kutt i støtten til de frivillige organisasjone­ ne blir vedtatt. En rekke frivillige lag og organisasjoner innenfor ulike departementers budsjett sikres gjennom forliket samme støttenivå som i fjor. Arbeiderpartiets forsøk på å kutte ned på støtten til frivillig sektor får ikke flertall. «Frivillig­Norge vant budsjettet» var en over­ skrift i media. «Forliket mellom sentrum og Arbeiderpar­ tiet snudde frivillige organisasjoner fra tapere til vinnere i kampen om budsjettkronene.» Sist, men ikke minst: Barne­ og ungdomstiltak, med en økning på 31 mill. kr, sammen med styrking av kul­ turtiltak og gjennomslag for tilskudd til arbeid med rus­ problemer er en viktig satsing på barnas og ungdommens oppvekstmiljø, som Kristelig Folkeparti er fornøyd med. Anne Helen Rui (A): Etter at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og mellompartiene ble kjent, kunne man få inntrykk av at Forsvaret er under politisk ild fra alle kanter. Ord som «skandale» er brukt av Jan Petersen i Dagbladet den 24. november. Spesielt er situasjonen i Luftforsvaret nevnt. Årsaken er et kutt på 100 mill. kr på driftsbudsjettet til Luftforsvaret. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 746 Når det gjelder kuttet i Luftforsvaret, er det viktig å påpeke følgende: Det er i hovedsak dyrere drivstoffpriser som gjør flysituasjonen vanskelig i dagens luftforsvar. Nå på slutten av året vil Luftforsvaret gjennom budsjett­ omgrupperingsproposisjonen og salderingen bli tilført penger slik at de kan fylle opp sine drivstofflagre. Luft­ forsvarets ressurstilgang ved inngangen til neste år er derfor vesentlig bedre enn i år. Jeg har forståelse for at Høyre syns det er trist å være uten innflytelse på neste års budsjett, og budsjettkutt er svært sjelden populært. Men å hevde at det er en skanda­ le for landet eller en trussel for forsvarsevnen, gir et feil­ aktig bilde av virkeligheten. Det er få områder i norsk politikk som har gjennom­ gått så store endringer som Forsvaret de siste ti år. Samti­ dig er det få områder hvor virkeligheten har endret seg så mye som i sikkerhetspolitikken. I 1989 var verden preget av todeling og kald krig. Warszawapakten var motpolen til vår egen allianse, NATO. Ti år etter, i 1999, ble tre land som tidligere var medlemmer av Warszawapakten -- Polen, Ungarn og Tsjekkia -- medlemmer av NATO. Men samtidig som 1990­tallet var preget av fløyelsrevo­ lusjoner, nye demokratier og NATO­utvidelse, opplevde vi den verste krigen i Europa siden annen verdenskrig. Både bortfallet av Warszawapakten og krigen i det tidligere Jugoslavia viser de enorme endringer som Euro­ pa og verden har gjennomgått på 1990­tallet. Når verden forandrer seg, tvinger det seg fram endringer i vår poli­ tikk. Våre verdier og våre mål står fast, men våre virke­ midler må vi alltid passe på er hensiktsmessige. Jeg er derfor stolt av det norske forsvaret og over Nor­ ges deltakelse i fredsbevarende arbeid. Når vi er ute i verden, får vi stadig høre hvor godt fornøyd man er med våre unge fredsbevarere -- hvor flinke de er til å snakke med befolkningen og skape tillit og forståelse, hvor al­ vorlig de tar oppgavene, hvor mye kreativitet de utviser for å få løst oppgavene så godt som mulig. De får sin lønn, og det er bra, men jeg vil gjerne fra denne talerstol si tusen takk til dem som har vært ute, dem som nå er ute, og til dem som skal ut i neste omgang. I årets budsjett er det satt av 1 922 mill. kr til interna­ sjonale operasjoner. Fra april til oktober skal Norge sammen med Danmark lede KFOR­hovedkvarteret i Ko­ sovo. Dette er viktig og riktig. Det er viktig i dagens situ­ asjon for Kosovo og Jugoslavia. Men det er også viktig for Norge -- vi bidrar til å skape stabilitet og fred på vårt eget kontinent. Det er ikke slik at Norge og Europa er uberørt av krigen og konfliktene i det tidligere Jugosla­ via. Det er moralsk riktig av Norge å delta i arbeidet for å trygge freden, selv om det er i et annet land. Men det har også å gjøre med vår egen sikkerhet, og det forventes av oss av våre allierte. Det er imidlertid også viktig for Norge og det norske forsvar fordi ledelse av en slik operasjon vil tilføre oss vital kompetanse. Derfor er det absolutt ikke noen mot­ setning mellom det å delta ute og hjemme. Deltakelse i internasjonale operasjoner vil også gi Norge innflytelse på den internasjonale arena. Uten norsk deltakelse i NATO og FN eller uten norsk samarbeid med EU svek­ ker vi Norges rolle og innflytelse internasjonalt. Kort sagt: Norsk deltakelse gir nytt håp om fredelig utvikling i framtidas Jugoslavia, og den gir norsk innflytelse. Til neste år skal vi diskutere «det nye forsvaret» og de omstillinger som er riktige og nødvendige som et resultat av den nye tid. Det vi imidlertid kan være sikre på, er at internasjonalt engasjement og behov for internasjonal deltakelse ikke vil bli mindre. Vi skal derfor være stolte av -- og ikke svartmale -- situasjonen for vårt eget forsvar. Presidenten: Neste taler er Ingvald Godal. Men etter det presidenten kan registrere, er ikke Godal til stede i sa­ len, og heller ikke noen av de neste talerne på talerlisten. Vi går da over til en treminutter -- Gunnar Halvorsen. Gunnar Halvorsen (A): Takk for forfremmelsen! Budsjettet som finanskomiteen nå legger fram, er et budsjett som sikrer trygghet i finanspolitikken. Renten er nå sannsynligvis på vei nedover, arbeidsledigheten og prisstigningen er under kontroll. Partene i arbeidslivet har gjennomført realistiske lønnsoppgjør. Norge har et godt utgangspunkt. Jeg forutsetter at andre vil trekke fram de eventuelle negative sider ved budsjettforliket. Jeg har valgt å se på en del positive saker. For første gang er avgiftene på bensin og diesel satt ned, med 1,20 kr og 1,13 kr inklusiv moms. Aldri har vel overføringene til kommunene vært større, og det er viktig, for det er kommunene som møter mennesker i omsorg, pleie, undervisning og mye, mye mer. Momsreformen er stor og omfattende og egentlig en egen sak. Å innføre moms på tjenester er nødvendig, og er innført over hele Europa. Men innføringen skaper selvfølgelig store forandringer for enkelte næringer, og justeringer av momssatsene var nødvendig. At matmom­ sen reduseres til 12 pst., er viktig, ikke minst for store barnefamilier. Skatter og avgifter er alltid et vanskelig spørsmål. Det som må være utgangspunktet, er rettferdighet og betaling etter evne. Utbytteskatten blir jo bare for i år og neste år, og for 2002 skal det lages et nytt skattesystem. Det blir en spennende debatt. Etter min vurdering må reformen resultere i at skatt på arbeid og «svette» reduseres. Det er ikke rettferdighetsforståelse for et system der kapitalinn­ tekt beskattes med 28 pst., mens arbeidsinntekt kan kom­ me opp i 55 pst. En mer lik skatteprosent og et bunnfra­ drag på kanskje opp mot 100 000­130 000 kr før man be­ taler skatt, vil etter min vurdering kunne gi et mer rettfer­ dig skattesystem. Avgiftene i Norge må på sikt bli mer like dem i våre naboland og landene ellers i Europa. Det er ikke mulig å operere med så store avvik i en tid da folk er så mobile. Det er også viktig for næringslivet at investeringsavgif­ ten skal fjernes. At forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum fører til at det ikke blir avgift på elektrisitet brukt i produksjon i industrien, er gledelig. I tillegg er det enighet om å halvere den lave satsen på SO 2 ­avgiften. Grunnen til at dette har skjedd, er et innspill fra fagbevegelsen og industrien. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 747 I Aust­Agder har fagbevegelsen ved Arendal Smelte­ verk og Norton i Lillesand brukt demokratiet, og det fag­ lig­politiske samarbeidet ble altså hørt. Det er konstruk­ tivt fra fagbevegelsen og bedriftene som har utslipp av SO 2 , at de ikke ønsker at avgiftene skal fjernes, men et fond som er øremerket til rensing, og et bedre indre og ytre miljø. Presidenten: Da registrerer presidenten at vi kan gå tilbake til den ordinære talerlisten, med femminuttersinn­ legg. Rita Tveiten (A): Eg seier meg lei for at eg forrekna meg på tidspunktet. Og dette som eg har venta på i heile dag! Det er grunn til å gleda seg over budsjettforliket mel­ lom sentrumspartia og Arbeidarpartiet. Det er i skjerings­ punktet mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet me finn dei beste løysingane for landet, slik eg ser det. Norsk næringsliv er å finna i ein globalisert økonomi. Det betyr at me alle må læra oss til å leva i endring. Poli­ tikarane si oppgåve er ikkje å stå imot endringar, men å leggja til rette for å tola og veksa på desse endringane. Eg likar uttrykket: Skal du koma fyrst til mølla, må du symja mot straumen. Det er mykje å henta ved å vera fyrst ute med nyskaping. Det er det eg får ut av dette uttrykket. Store næringsutøvarar som verkeleg har suksess, pei­ kar på at det er ved å liggja i front når det gjeld å handte­ ra endringar, at dei kan ha håp om å lukkast. Det betyr at me må satsa på å auka endringskompetansen både i norsk næringsliv og i skuleverket. Men slik kompetanse åleine er ikkje nok. Me treng verkemiddel som står i høve til ut­ fordringane. Difor må verkemiddelbruken overfor norsk næringsliv endra seg i takt med utviklinga. Det er gjen­ nom at me tek heile landet og ressursane me rår over, i bruk, at me kan tryggja velferda vår. Ikkje minst gjeld det å ta i bruk både kvinner og menn. Mange norskforankra føretak er små i internasjonal samanheng. Difor er det viktig med sterke norske kapi­ talmiljø som kan sikra tilgang på eigenkapital. Det er ein tankekross at det er greitt å medverka til styrking av utanlandske selskap, men at det skal vera omstridt å leg­ gja til rette for at privat og statleg kapital kan samarbeida om å etablera eit investeringsselskap som kan medverka til å vidareutvikla eksisterande og dynamiske nærings­ miljø og ta del i større omstruktureringsprosessar. Me treng tolmodig, men også krevjande kapital til både små og store verksemder, på og utanfor børs, heime og ute. Me er heldige som har eit ressursgrunnlag i landet vårt som kan danna basis for klyngjebygging basert på marin sektor. Velferd er avhengig av at det finst busetnad og ar­ beidsplassar i heile landet, og at me har inntekter som kan fordelast på ein måte som sikrar ei slik utvikling. Norsk fiskeri­ og havbruksnæring har potensial til å sikra ei vidareutvikling av velferdsstaten. På nokre områ­ de er me velutvikla og i verdsfronten. På andre område har me potensial, men det må utviklast og utløysast. Fel­ lesnemnaren for å få utløyst potensialet er forsking og ut­ vikling. Me må få fram midlar til dette formålet, og det viser også budsjettet. Eg kan nemna at det er utvikla ein strategiplan for norsk skjelnæring som strekkjer seg over fire år. Denne konkluderer med at det trengst 275 millio­ nar offentlege kroner til forsking og utvikling. Berre den­ ne næringa kan sikra oss eksportinntekter i milliardklas­ sen i åra som kjem. Eigentleg dreier det seg om eit nytt oppdrettseventyr. Det er snakk om både nytenking og ny­ brottsarbeid. Det sikrar grunnlag for busetnad og arbeid langs kysten. Men det skal meir enn sysselsetjing til for å ta heile landet i bruk. Eg trur ikkje det er lengten etter cappucci­ no som er drivkrafta i flyttestraumen inn mot meir tett­ bygde strok. Eg trur faktisk det er tilgangen på kulturtil­ bod. Eg har også ved tidlegare budsjettbehandlingar teke til orde for at dei ulike rammeområda på budsjettet burde ha overført kvar på sitt område eit høveleg beløp til ram­ meområdet for kultur. Det trur eg framleis på. Nyskaping og omstilling, som eg tidlegare i innlegget har ivra for, treng kreativitet. Det er gjennom tilgang til t.d. musikk­ skulen, eller kunstskulen som det heiter no, at det vesle barnet kan få møta og utvikla sine kreative sider. Det er min påstand at satsing her vil visa seg i eit langsiktig per­ spektiv når me skal ha fram næringslivsaktørar som skal stå for nyskaping og omstilling. Me har ikkje råd til å la vera ei slik satsing om me skal nå målet vårt om vidare velferd i landet vårt. Ola T. Lånke (KrF): I år er det 250 år siden kompo­ nisten Johann Sebastian Bach døde. Dette er nok blitt markert på ulik måte utover verden. Johann Sebastian Bach var en stor kunstner og har etterlatt seg et rikt mate­ riale. Det samme har svært mange andre kunstnere, og de representerer ulike uttrykksformer. I vår tid har vi også mange som beriker oss, og disse er en enorm inspira­ sjonskilde for våre barn og unge. Vi kan så spørre: Hva har Johann Sebastian Bach og de andre med statsbudsjettet å gjøre? Faktisk en god del. Statsbudsjettet er statens viktigste politiske rammeverk for fordeling og styring av offentlige ressurser, altså et instrument til å sikre alle innbyggere et visst mål av ut­ danning, helse­ og sosialtjenester, kort sagt velferd. Av og til kan en finansdebatt som dette lett etterlate et inn­ trykk av at budsjettet er et mål i seg selv, men et budsjett må hele tiden måles i forhold til hvordan det bidrar til å opprettholde -- eller øke -- folks levekår og livsstandard. I vårt land er jeg ikke i tvil om at det er det siste som er det viktigste. Et land som befinner seg på toppen av velstandskurven, må prioritere livsstandard og immateri­ elle verdier som motvekt mot grådighetskultur og materi­ alisme. Dette har mange sider. Jeg vil understreke kulturen, det frivillige organisa­ sjonsarbeid og de sosiale nettverk, og dette henger sammen. Det er her Johann Sebastian Bach kommer inn. Årtusenskiftet har til en viss grad bidratt til å sette fokus på kultur og livsverdier, men mest verbalt, ikke så mye når det gjelder å legge til rette de økonomiske forutset­ ningene. Derfor var Regjeringens forslag til statsbudsjett for år 2000 en skuffelse. Flere har påpekt dette. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 748 For kultursatsingen var forslaget et nullbudsjett og ikke det løft for kulturen som Arbeiderpartiet flere gan­ ger har varslet. For frivillig sektor betyr budsjettforslaget en dramatisk nedprioritering. Jeg vil minne Arbeider­ partiet om at de sosialdemokratiske partiene i land som England, Tyskland og Danmark legger stadig større vekt på å bygge det sivile samfunn og støtte det frivillige arbeid. Da vi her i Stortinget behandlet den såkalte frivillig­ hetsmeldingen tidligere i perioden, var Arbeiderpartiet i opposisjon og talte varmt for det frivillige arbeid. Det er skuffende at Arbeiderpartiet i Norge ikke følger opp sine uttalte intensjoner og følger eksemplene til søsterpartiene i andre land. Vi har lagt merke til Regjeringens høye profil når det gjelder å ville modernisere og effektivisere offentlig sek­ tor, mens den overser at det er nødvendig å øke den fri­ villige og kulturelle satsing. Det ene må gjøres og det an­ dre ikke lates ugjort. Derfor ble budsjettforliket en red­ ning både for kulturen, for frivillig sektor -- ja også for Arbeiderpartiet. Den som har stelt med frivillig barne­ og ungdomsar­ beid, og tatt del i kulturelle aktiviteter, vet noe om hva som kommer ut av små midler. Penger til kultur er som gjødsel for åkeren. Sentrumspartiene har ønsket å ta dette på alvor. Penger til kultur får det til å vokse. Verdier ska­ pes, barn og unge aktiviseres, sosiale relasjoner og nett­ verk skapes. 23 mill. kr til lokale kulturhus betyr enormt for å sikre videre satsing på arenaer for kulturell utfoldel­ se i distriktene. Til sammen 40 mill. kr til tilskuddsord­ ning for barn og unge i organisasjonene bidrar til å øke den lokale aktivitet vesentlig. 10 mill. kr til de regionale symfoniorkestrene betyr svært mye for musikklivet ute i landet, fordi de deltar på mange plan. Og 8 mill. kr ekstra for å styrke arkiv, biblio­ tek og museer vil være en viktig start på en større satsing på dette området. I stortingsmeldingen om arkiv, biblio­ tek og museum, som nå er til behandling, legges det opp til et kraftig løft over flere år for å styrke disse institu­ sjonene i deres arbeid med å ivareta og videreformidle kulturarven og skape viktige kulturelle møteplasser. Dette er også penger som gir ringvirkninger. Det samme gjør bevilgningene til litteratur for barn og unge, berging av kulturbåten «Innvik» osv. -- vi kunne ha fortsatt oppramsingen. Hele 75 mill. kulturkroner gir mangfoldig igjen. Det samme vil økt satsing over andre departementers budsjetter gjøre. Bevilgninger til kultu­ relle og frivillige sosiale aktiviteter over statsbudsjettet utløser ikke bare økonomiske ressurser andre steder i samfunnet, det frigjør også menneskelige og åndelige ressurser i form av kreativitet og skapende innsats. Det er forebyggende i mer enn én forstand, fordi det gir over­ skudd og setter farge på våre hverdager, noe som ikke bare er helsefremmende, men som også virker konflikt­ dempende og brobyggende. Det er ikke sikkert at Johann Sebastian Bach ville brydd seg så mye om dette om han hadde levd, men en­ hver økning på kulturbudsjettet tror jeg han ville ha satt pris på. Inger Stolt­Nielsen (H): Statsbudsjettet kom uten at Regjeringen hadde fulgt opp Stortingets vedtak av 16. juni om at det samtidig skulle legges frem forslag til tiltak som skulle sikre norske sjøfolks konkurransedyktig­ het. Vedtaket hadde sin bakgrunn i at stortingsflertallet hadde forstått, og i interpellasjonsdebatten i mai gitt ut­ trykk for, at konkurranseforholdene for norske sjøfolk var blitt vesentlig forverret. Det var bekymring for re­ kruttering og lærlingplasser, og tiden var inne for en vur­ dering av alternativer til dagens refusjonsstøtte. Premissene i budsjettet gav likevel et håp. Refusjons­ støtten skulle videreføres med uendret sats og innretning, og Regjeringen gav signaler om at den ville ta fatt i pro­ blemene og komme tilbake til saken. Hva skjer? Det kommer et tillegg nr. 7 og en St.prp. nr. 21, hvor Regje­ ringen trekker inn 40 mill. kr, og setter store og viktige flåtegrupper utenfor ordningen. Retningslinjene for utbetalingen av refusjonsstøtte bygger på et forhandlingsreferat, datert den 14. februar 1994, og det gir ikke noe avtalefestet grunnlag for denne inndragningen. Som en del av statens forpliktelser står det i avtalen at staten vil bidra med 340 mill. kr, og at re­ fusjonen skal gis for sjøfolk som er bosatt i Norge, er be­ rettiget til sjømannsfradrag og er ansatt i den konkurran­ seutsatte del av flåten. Det står intet om at fartøyene må føre last, og intet punkt i den undertegnede avtalen indi­ kerer at avtalen kan tolkes slik. Ifølge denne avtalen skulle retningslinjene bygge på de konkrete punkter som alle de tre partene hadde akseptert og undertegnet den 14. februar. På de fartøyer som nå lures ut av refusjonsordningen, er det ansatt et sted mellom 1 500 og 2 000 norske sjø­ folk. Det søkes rettferdiggjort ved å si at denne flåtegrup­ pen er forholdsvis lite konkurranseutsatt! Vet departe­ mentet og Regjeringen i det hele tatt hvilke skip som er registrert i eller utenfor Norge? Jeg har her en liste med 15 utenlandsregistrerte offshorerederier som konkurre­ rer om kontrakter bare på norsk sokkel. Blant dem er ver­ dens største og mest konkurransedyktige rederier, med de aller fleste av sine sjøfolk fra EU­land, og som benyt­ ter de konkurranserammer EØS­avtalen åpner for. Noen av dem har også norsk spisskompetanse i utvalgte stillin­ ger. World wide er konkurransen enda skarpere, og off­ shoreflåten opererer world wide. Har departementet overhodet peiling på hva de driver på med i forhold til maritime næringer? Sammen med bøyelasterne er de rederiene som nå rammes, de som har gått i front for å bevare en helhetlig norsk maritim clus­ ter, med eiere som pløyer sine overskudd tilbake til be­ driften og går i forkant for kompetanseutvikling, stadige miljøforbedringer om bord, og med et ekte engasjement for de lokalsamfunn de rekrutterer fra, og de sjøfolk de har på hyrelisten. Det er Kyst­Norge som rammes av det­ te. Hele 33 mill. kr trekkes ut fra rederier i Rogaland og Sunnhordland, med et pennestrøk og uten debatt, og ty­ deligvis uten at de som gjør dette, har kunnskap om kon­ kurranseforholdene. Regjeringen forsvarer inndragningen med at ordnin­ gen er blitt mindre brukt i 2000 enn beregnet. Ja, selvføl­ Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 749 gelig! Det burde vært opplagt alt i mai. I kystflåten er mer enn 300 arbeidsplasser gått tapt gjennom utflagging, og i løpet av året har ikke mindre enn 18 kystfraktrederi­ er gått konkurs -- 15 flere konkurser enn i et dårlig, om­ trentlig normalår, med tilsvarende tap av sjømanns­ arbeidsplasser. Det er resultatet av de skatte­ og avgifts­ økninger denne flåtegruppen har fått de siste årene, og som beløpsmessig overstiger det de får i refusjonsstøtte. Statsråd Knudsen synes å tro at norske sjøfolk kan bli konkurransedyktige kun i kraft av sin faglige dyktighet. Andre lands sjøfolk er også dyktige, og gjennom bedrede konkurranseforhold og bedret utdannelse skjerpes nå konkurransen. Faglig dyktighet utvikles om bord. Da må det legges til rette for en NOR­flåte som har gjennomgå­ ende norsk mannskap. Dagens lærling skal bli morgenda­ gens spisskompetente toppoffiser, men da må vi sikre grunnstammen av norske sjøfolk. Vi kan ikke ut fra re­ krutteringsgrunnlaget plukke ut de dyktigste. Det er erfa­ ring om bord i kombinasjon med utdannelse som skaper de dyktigste. Og vi er nå i en situasjon der vi risikerer å fase ut vår maritime kompetanse og overlate vår kyst til utlendinger, med de langsiktige konsekvenser det vil ha. Jeg er glad for at næringskomiteens leder, Morten Lund, vil være budsjettkameratenes pådriver for å rette opp den skaden som ikke lot seg rette opp i finansinnstil­ lingen. Det kan gjøres ved å forfølge 16. juni­vedtaket og forlange at Regjeringen i løpet av våren gjør som de ble bedt om den 16. juni, og kommer tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som kan trygge norske sjømanns­ arbeidsplasser og gi våre sjømenn forutsigbarhet og lang­ siktighet. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­ dentplassen. Per Ove Width (Frp): Vårt forsvar er inne i en av sine største kriser siden 1930­årene. Vi er i ferd med å gi opp ambisjonen om invasjonsforsvar i en landsdel og et tilstrekkelig balansert forsvar i resten av landet. Hæren er på sparebluss, Sjøforsvaret seiler ikke lenger i våre nord­ lige farvann, og kampflyvåpenet står på bakken, boksta­ velig talt, med brukne vinger. I Regjeringens budsjettproposisjon gis det ingen sig­ naler om at det er noen lysning i sikte for 2001. På side 25 i budsjettproposisjonen fra Forsvarsdepartementet står det rett ut at nødvendig ammunisjon til utdanning og trening vil holdes på et absolutt minimum. Øvelsesaktivi­ teten er redusert slik at samvirkekompetansen blir opp­ rettholdt på et minimumsnivå. Og videre sies det bl.a.: «Reduksjon av drivstoff, reservedeler, ammunisjon og trening mm., vil over tid få stor betydning for den operative evnen til avdelingene i Forsvaret.» Den doble ubalansen som har fått lov til å bygge seg opp over lengre tid, har derfor skapt et kritisk behov for omstilling, og den prosessen skal Stortinget ta stilling til i vårsesjonen neste år når vi behandler den neste lang­ tidsproposisjonen for Forsvaret. Før vi kommer så langt, kan vi imidlertid oppleve at Forsvaret har råtnet på rot før vi får tilstrekkelig effekt ut av omstillingen. I innevæ­ rende langtidsperiode er vi allerede 1,75 milliarder kr un­ der forutsetningene i gjeldende langtidsmelding, noe som et bredt flertall her i huset sluttet seg til våren 1998. Alle­ rede i sin opprinnelige form var budsjettforslaget minst 1,2 milliarder kr under de forutsetninger som både For­ svarspolitisk utvalg og Forsvarsstudien 2000 fra for­ svarssjefen har lagt til grunn. Med dette som bakgrunn er det Arbeiderpartiet og sentrumspartiene inngår et budsjettmessig forlik. Og hvilke signaler er det så vi får fra dette forliket? Ikke bare er Forsvarets budsjett ytterligere redusert med 100 mill. kr, noe som ytterligere forsterker avvikene fra gjeldende planforutsetninger, men de har maktet det kunststykket å ta hele kuttet på Luftforsvarets driftsbud­ sjett. Var det et sted man ikke skulle kutte, var det i hvert fall der. For ordens skyld: Luftforsvaret er den forsvarsgrenen der driftssituasjonen er desidert mest kritisk. Av omgrup­ peringsproposisjonen fra Forsvarsdepartementet går det fram at det for inneværende år har vært nødvendig med en netto tilførsel på 124 mill. kr for å holde denne for­ svarsgrenen mer eller mindre operativ gjennom dette året. Av dette beløpet på 124 mill. kr er ytterligere 25 mill. kr krisehjelp for i det hele tatt å kunne holde et minimum av våre F­16 fly på vingene. Situasjonen i Forsvaret er dramatisk og alvorlig. Vi er et av verdens rikeste land. Samtidig som Regjeringen øn­ sker å vise at den har ambisjoner generelt med store bi­ drag til internasjonale fredsoperasjoner og innmelding i all verdens militære styrkeregistre, og vi i samarbeid med Danmark skal lede KFOR­styrken på Balkan, forhandler den samme Regjeringen bort mulighetene for å gi de samme styrkene et minimum av nødvendig trening og øving. Dette er umoralsk. Det er grunn til alvorlig bekymring for effekten av de schizofrene signalene vi her sender til våre allierte om viljen og evnen til å holde orden i vårt eget forsvarshus, samtidig som vi mer enn noensinne trenger å fremstå som en troverdig alliansepartner. Det finansielle grunn­ lag for Forsvarets nasjonale og internasjonale virksomhet som Stortinget vedtar senere i dag, gir dessverre ingen grunn til optimisme på Norges og Forsvarets vegne. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Tor Nymo (Sp): Det budsjettet vi skal votere over her i kveld, er et budsjett Senterpartiet har god grunn til å være tilfreds med. Jeg kommer fra en landsdel der Regjeringens bud­ sjettforslag ble møtt med sterke protester. Det står i sterk kontrast til den nærmest panegyriske omtalen av Regje­ ringens budsjettforslag som er kommet til uttrykk fra fle­ re av Arbeiderpartiets talere i denne debatten. Statsministeren brukte f.eks. i sitt innlegg uttrykket som «tidenes satsing på norske kommuner» og tidenes satsing på norsk eldreomsorg osv. Det må han gjerne me­ ne. Men det står i sterk kontrast til den oppfatning hans partifeller har, bl.a. i mitt fylke Troms. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 750 Arbeiderpartiordføreren i Balsfjord er f.eks. så fortvilt over den økonomiske situasjonen i kommunen at han of­ fentlig har gått ut og nærmest bedt om at kommunen blir stilt under administrasjon. Det er altså flere enn Senterpartiet som har sett beho­ vet for å styrke kommuneøkonomien. Kommunene kan nå glede seg over at de neste år får 1,2 milliarder kr mer enn det arbeiderpartiregjeringen foreslo i oktober. Senterpartiet gikk inn i budsjettforhandlingene med fem hovedkrav: halv moms på matvarer, rettferdig forde­ ling bl.a. gjennom skatt på aksjeutbytte, styrking av kom­ munenes inntekter, mer midler til samferdselsinvesterin­ ger og økt satsing på kultur. Vi har i budsjettopplegget fått gjennomslag på alle disse områdene. Halv moms på matvarer er god fordelingspolitikk for­ di det er barnefamiliene i lavinntektsgruppene som tjener mest, om lag 4 500 kr pr. år, på en slik omlegging. Gjen­ nom en økning i overføringene til kommunesektoren på 1,25 milliarder kr bidrar budsjettforliket til å sikre kom­ munale tjenester som barnehageplasser, skoletilbud og helse­ og omsorgstjenester. Senterpartiet hadde ønsket en sterkere satsing på kommunene gjennom en gjeldslette­ ordning, som ville bedret kommunenes økonomi med 2 milliarder kr i 2001. Dette ville ikke Arbeiderpartiet være med på. Senterpartiet er fornøyd med at arbeidsplasser reddes ved at arbeiderpartiregjeringens forslag til konjunkturav­ gift og økt elavgift for industrien er fjernet, samt at det ble flertall for å fjerne moms på reiseliv. Samlet sett er dette et budsjettopplegg som er godt for landet, og som bidrar til å dempe presset i retning av ytterligere renteøk­ ninger. Petter Løvik (H): Venstres leiar, Lars Sponheim, ka­ rakteriserte tidlegare i dag sentrumspartia som «det maktpolitiske vegkryss» i norsk politikk. Eg har lært gjennom mange år, både i trafikk og politikk, at vegkryss ikkje er ein plass der ein skal opphalde seg over tid. Eit vegkryss er ein plass der ein skal velje ei retning og fort­ sette vidare. Eg føler at den retninga som bl.a. Venstre har tatt no, med den sterke skatteauken både for nærings­ liv og for befolkning som er gjennomført i forlik med Arbeidarpartiet, er ei feil retning. Men det får Venstre sjølv svare for. Derimot er eg bekymra for at også mange bedrifter står i eit vegkryss i og med det budsjettforslaget som no er lagt fram, og som vi dessverre nok kjem til å vedta ein del av i kveld. Det vegkrysset er for veldig mange be­ driftseigarar eit spørsmål om ein skal halde fram med å utvikle bedrifta si i Noreg, eller om ein skal måtte flytte til utlandet. Ein del av oss stortingsrepresentantar frå fleire for­ skjellige parti, har i dag fått tilsendt eit brev frå den til­ litsvalde ved Ekornes fabrikker. Eg dreg fram dette som eit eksempel på den fortvilinga vi har ute i næringslivet. Den hovudtillitsvalde er veldig skeptisk til budsjettforli­ ket, og spesielt til den konjunkturavgifta på 10 pst. som blir påførd nybygg og påkosting av bygg ved dette forli­ ket. Sykkylven er inne i ein særs positiv periode. Det er bygt ei ny bru der, som vi hadde gleda av å vere med på å innvie under leiing av kulturministeren for berre ein må­ nads tid sidan. Dette har skapt optimisme, og Ekornes skal gjennom ei stor utviding på grunn av ein veldig god ordretilgang. Det dei tillitsvalde no fryktar, er at dette vil måtte stoppe opp, og at Ekornes må gjere det same som andre bedrifter på andre sida av fjorden allereie har måtta gjere, flytte ut av landet på grunn av bygge­ og produk­ sjonskostnader. Så langt om sjølve konjunkturavgifta. Men det er ein ting til som eg finn grunn til å stille spørsmål til finans­ ministeren om, sidan han er til stades, eventuelt til andre av forlikskameratane: I forliket som er inngått mellom Arbeidarpartiet og sentrum, står det om konjunkturavgifta: «Avgiften skal ikke pålegges bygg som er kontra­ hert før 18.11.2000.» No veit vi at i ein byggeprosess er det mange trinn. Her er intensjonsavtalar, og her er bindande avtalar. Det er ille om Stortinget vedtek denne avgifta i kveld, men det er endå verre om ikkje Stortinget veit kva som ligg i dette med «kontrahert før 18.11.» Eg ber statsråden inn­ stendig om eit klårt svar. Ivar Kristiansen (H): Representanter fra mellompar­ tiene og regjeringspartiet har brukt disse to dagene på mer eller mindre å prøve å stigmatisere Høyre ved å fremsette påstander om at det man legger frem i sitt alter­ native statsbudsjett, har karakteren av å være usosialt. Av dem som har gått lengst, er faktisk landets statsmi­ nister, og i tillegg lederen av Kristelig Folkeparti. Det merkelige er at man tar i bruk ord som beskriver Høyres kutt i sykelønnsordningen, som et forhold som gjør at partiet nærmest er uspiselig som samarbeidspartner. Statsministeren bruker uttrykk som at Høyre står bak kalde tall. Han sier at Høyre foreslår usosiale kutt. Dette illustrerer på mange måter at man velger å resignere i forhold til det som skjer i utviklingen innenfor norsk syke­ lønn. Det statlige bidraget neste år for å holde tritt med utviklingen innenfor den ukontrollerte økningen i syke­ fravær vil utgjøre 25 milliarder kr. Samme andelen må privat sektor utbetale. Økningen i kostnad fra i år til neste år vil på statens hånd alene komme på 5 milliarder kr. Høyre inntar samme standpunkt som Kristelig Folkeparti har hatt, og nå velger jeg å sitere fra Kristelig Folkepartis handlingsprogram: «Kristelig Folkeparti går inn for justering av syke­ lønnsordningen ved innføring av 2 karensdager og re­ duksjon av sykelønnen til 90 % av full lønn.» Det er altså det Høyre tillater seg å foreslå. Men det blir fra de samme aktørene kalt «usosialt», og det blir kalt «kalde tall». Når vi er inne på begrep som «kalde tall», vil jeg peke på at det er representanter og ledere fra disse partier som står bak den største sykehuskø vi har hatt i landet gjen­ nom tidene. Vi har 290 000 personer i sykehuskø. Vi har en gigantisk kø innenfor psykiatrien, og verst stilt er fak­ tisk de mange kreftpasienter som må vente på behand­ ling, bl.a. innenfor lindrende stråleterapi. Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 751 Det norske sykefravær utgjør i år et nivå som tilsvarer 200 000 årsverk. Når Høyre tillater seg å foreslå å gjøre noe med situasjonen, og faktisk står for en politikk som er den samme som Kristelig Folkeparti bl.a. står for, blir man presentert i dette forum som å stå bak kalde tall og for en utilnærmelig politikk. Mer kan det ikke snus på hodet i denne debatten. Jeg hadde håpet at man skulle bli fritatt for denne type stigmatisering i finansdebatten. Gunnar Breimo (A): Når jeg på tampen av denne viktige debatten finner grunn til å ta et 3­minuttsinnlegg, er det for å uttrykke ønsket om at samarbeid mellom Ar­ beiderpartiet og sentrum må bli mer stabilt og i neste om­ gang mer formalisert. Den aller viktigste grunnen til at samarbeidet må forsterkes, er nødvendigheten av å ta noen tunge tak for å rette opp en del grelle skjevheter i det norske samfunnet. Og da tenker jeg spesielt på at vi har hele 70 000 barn her i landet som må leve under fat­ tigdomsgrensen. Og jeg tenker på det forebyggende ar­ beidet for å forhindre at unger og ungdom kommer ut på skråplanet, forhindre rekruttering til narkomiljøer og ren­ nesteiner. Det beste med årets budsjett er de grepene som tas for å få til en bedre fordelingspolitikk. Endelig ser det ut som om et bredt flertall innser at det er nødvendig. Endelig innser et samlet flertall nødvendigheten av å ta fra de ri­ keste for å hjelpe de fattigste. Men det som nå skjer, må bare være en begynnelse. Siden vi ikke kan bruke oljepenger uhemmet, må det skje en omfordeling fra privat forbruk til fellesskapet. Men da må et bredt politisk flertall stille seg bak en slik politikk. Jeg håper partiene i tiden som kommer, kan la være å utdype forskjeller som sett i forhold til de store utfordrin­ gene, må anses som mikroskopiske. Når f.eks. represen­ tanten Bondevik gjør tilskuddet til de frivillige organisa­ sjonene til en hovedsak for å vise forskjell i holdninger, blir det for smått. Det er nok å minne om at hans egen re­ gjering ikke ville gjennomføre den nye tilskuddsordnin­ gen før demonstrasjoner på Løvebakken og støtte fra hele opposisjonen, inklusive Arbeiderpartiet, tvang den til det. At det er reell politisk uenighet om visse spørs­ mål, må selvsagt både aksepteres og respekteres. Tilbake til de 70 000 fattige barna. I sin tale i Oslo Domkirke i forbindelse med åpningen av Stortinget sa biskop Stålsett at barna venter på hjertets språk i politik­ ken. Det var godt sagt. Selv i vår rikdom bør det ikke være vanskelig å sette seg inn i hva det betyr for et barn ikke å kunne delta sammen med de andre, ikke ha så fine klær som de andre, ikke ha de samme tingene som andre tar som en selvfølge, ja kanskje ikke engang ha tilgang til mat på linje med andre unger. En slik situasjon er uverdig og umenneskelig. Det er heller ikke naturgitt at det må være slik. Stortingsflertal­ let kan gjøre noe med det. Det er viljen som det gjelder, i første omgang viljen til samarbeid om det som er det vik­ tigste. Og det aller viktigste i tiden som kommer vil være å bekjempe den økende egoismen som gror fram i det nor­ ske samfunnet. Jeg merket meg spesielt at representanten Svarstad Haugland gav uttrykk for at å støtte Høyre på ett spesielt område, som nettopp handler om solidaritet, ville være som å miste sjela si. Det utsagnet lover godt for samarbeidet framover. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil seia nokre ord om forslaget om fredsskatt -- sak nr. 6. Gandhi sa for ein del år sidan: Det finst ingen veg til freden -- freden er vegen. Sidan då har det vore hundrevis av krigar, og millionar av menneske er drepne i krig. Og det er ikkje berre soldaten som døyr, nei, det er eit aukan­ de tal sivile som må lida for krigens terror. Det har me sett i Vietnam, i Kambodsja, på Afrikas Horn, i Irak, i Nagorno­Karabakh, i Tsjetsjenia, på Balkan og nå i det siste i Palestina. Moderne krigar blir for det meste finansierte over skattesetelen. For mange menneske som er motstandarar av å løysa konfliktar med våpenmakt, er det moralsk liten forskjell på å fyra av døyelege våpen og å betala andre for å gjera det. Retten til tanke­ og samvitsfridom står høgt som men­ neskerett og er nedfelt i m.a. FNs menneskerettserklæ­ ring, artikkel 18. Og Nürnberg­dommane stadfestar at in­ dividuelt samvit står over pålagt ordre. Eg og SV ønskjer å få vurdert og utgreidd mogleghei­ ta til å utvida prinsippet om fritaking for militærteneste, slik at det òg blir mogleg å overføra skatt til fredsskapan­ de arbeid. Men innanfor desse murane her er det lite ge­ hør for eit slikt forslag, sjølv om mange her i huset har vore positive i samtalar med m.a. kvekarar. Utanfor dette huset er oppslutninga og forståinga ei anna. Svært mange ønskjer ei slik utgreiing -- frå Rosemarie Køhn, Berge Furre og Odd Børresen til Jakob Jervell. Ei mengd fram­ ståande personar i det norske samfunnslivet ønskjer den­ ne utgreiinga. Desse folka forstår at eit menneskes sam­ vit og overtyding er eit alvorleg spørsmål, og dei meiner at Stortinget må utgreia ei utviding av militærnektarlova. I 1999 stødde 57 MP­ar -- Members of Parliament -- frå Labour i England eit liknande forslag. På Stortinget er det altså berre ni frå SV. Ved inngangen til det nye årtusen sa statsminister Bondevik: «Norge må være en fredsnasjon -- en aktør for konfliktløsning og fredsskapende arbeid» -- ein nasjon som følgjer Nordahl Grieg sin strategi: «Skaper du men­ neskeverd, skaper du fred.» I dag stør ikkje Bondevik og andre her i huset forslaget som tek vare på folks alvorle­ ge overtyding, og som vil gje auka innsats for fredsska­ pande verksemd. Øyvind Korsberg (Frp): Det har vært en lang debatt, og mange av de talerne som har hatt ordet, har kommet inn på miljø, klima og dårlig vær. Da Kyoto­avtalen ble klubbet gjennom for tre år si­ den, ble avtalen hyllet som et historisk første skritt for å bremse såkalte globale menneskeskapte klimaendringer. Problemet med Kyoto­avtalen er at det er en avtale som er uferdig, har mange hull og mangler. Den sier hvor mye hvert enkelt land skal redusere sine utslipp med, Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 752 men mangler et regelverk for hvordan dette skal skje. Før det er på plass, kan ikke landene vite hvor mye det vil koste dem å innfri forpliktelsene, og før prislappen er klar, vil de ikke ratifisere avtalen. Det kan jeg skjønne meget godt, og det er jeg selvfølgelig svært glad for, for hele den såkalte klimaproblematikken er tuftet på et svært usikkert grunnlag og har en prislapp ingen kjenner størrelsen på. De endeløse diskusjonene om de mange løse trådene i Kyoto­avtalen har langt på vei lammet nasjonalt miljø­ vernarbeid. Sur nedbør er resultat av luftforurensning. Det er der­ for skuffende å være vitne til at Regjeringen også denne gangen reduserer bevilgningen til kalking av vassdrag. Det er viktig å begrense luftforurenset utslipp ved hjelp av teknologi samt å bevilge nok midler til å redusere ska­ devirkningene. Årlig slippes det ut 29 000 tonn svoveldioksid i Nor­ ge, der prosessindustrien står for 2/3 av utslippene. Da Stoltenberg­regjeringen la fram sitt statsbudsjett i okto­ ber, skapte det stor usikkerhet og frustrasjon for prosess­ industrien. En videreføring av høy svovelavgift, økning av elavgiften og innføring av konjunkturavgift medførte store frustrasjoner i bransjen. Heldigvis førte protestene fra industrien til at Regjeringen og sentrumspartiene ble nødt til å reversere mye av forverringen som ble skapt ved fremleggelsen av statsbudsjettet. Ett av de grep som ble gjort, var å føre svovelavgiften tilbake til nivået før revidert nasjonalbudsjett i vår. Svovelutslipp er forurens­ ning. Det ønsker prosessindustrien å gjøre noe med. Pro­ sessindustrien ønsker at avgiften skal gå inn i et miljø­ fond, som skal finansiere rensetiltak. Det synes vi i Fremskrittspartiet er fint, og vi har derfor fremmet føl­ gende forslag: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosess­ industrien går inn. Dette fondet skal brukes til miljø­ forbedrende tiltak innen prosessindustrien.» Med andre ord er det snakk om en ren miljøavgift som vil utløse og finansiere rensetiltak, og da blir det for meg uforståelig dersom noen av partiene i dette huset som iv­ rer for en Kyoto­avtale, stemmer imot dette. Inge Lønning (H): Etter to lange dagers ferd mot natt er det meste sagt, det meste er også sagt mange ganger. Blant annet har vi som gjennomgangsmelodi i denne de­ batten lyttet til retorikken som forlikskameratene har lagt seg til når det gjelder hensynet til de fattige, i noen ver­ sjoner heter det til og med de fattigste blant de fattige. Det er en prisverdig omsorg, men den er ikke spesielt tro­ verdig når den kommer fra partier som i fellesskap øn­ sker å beskytte det norske markedet mest mulig effektivt mot nettopp de fattigste blant de fattige. La meg også bemerke at det er en litt forunderlig form for prioritering man er blitt enige om når man for fremti­ den vil binde opp 6 milliarder kr årlig i halvert mat­ moms. Det er mulig at det er god næringspolitikk i for­ hold til den næring som fra før av er aller mest skjermet og subsidiert i Norge. Men det er helt bestemt ikke god ernæringspolitikk, og som helsepolitikk betraktet er det så langt bak mål som det er mulig å komme. Derfor be­ kymrer det meg litt at helseministeren, som var innom i sted, har forlatt salen igjen, for jeg hadde tenkt å utfordre ham til å gi en aldri så liten vurdering av den situasjon at vi i Norge i dag har et av de største helseproblemer i økende overvekt i praktisk talt alle aldersklasser av be­ folkningen. I den situasjonen finner man det for godt å gjennomføre en momsreform som gjør det billigere å ete -- også for dem som forsøker å ete seg i hjel -- og dyrere å trene. Som helsepolitisk tiltak er det ganske kuriøst. Det som bekymrer meg aller mest, er at man antakelig innfører dette uten at det er noe reelt flertall i denne sal som har noen tro på at dette er et fornuftig tiltak. Arbei­ derpartiet har ikke hatt det som primærstandpunkt. Ven­ stre har ikke hatt det som primærstandpunkt, og så vidt jeg har oppfattet, heller ikke Kristelig Folkeparti. I reali­ teten er det ett eneste parti som tror på dette, men de har til gjengjeld en kullsviertro på det, og det er Senterpartiet -- ja, og så muligens Fremskrittspartiet. Det er jo også en litt spesiell allianse. Da er det litt pussig at det på grunn av de underlige forliksforhold blir flertall for å gjennom­ føre denne reformen, og den er nok dessverre av de refor­ mer som det er umulig å gjøre noe med når den først er gjennomført. Inger Stolt­Nielsen (H): Ikke bare sjøfolk, som ikke kan flagge ut, og deres rederier berøres av forverrede konkurranseforhold. Med betydelig tap av sjømannsar­ beidsplasser og en sannsynlig utflagging vil hovedkom­ ponentene i det maritime kluster gå tapt, og det sysselset­ ter i dag ca. 70 000 arbeidstakere. Flere talere både fra Arbeiderpartiet og sentrumsparti­ ene har i løpet av denne debatten fremhevet at budsjett­ forliket er et bidrag til å trygge arbeidsplasser. Det er nok riktig når det gjelder offentlige arbeidsplasser, men svært mange arbeidsplasser i privat sektor balanserer på en tynn linje mellom røde og svarte regnskapstall, og dette forsterkes ved dette budsjettet. Er det slik at sentrum og Arbeiderpartiet på denne måten vil frigi arbeidskraft til bruk i offentlig sektor? Da må jeg få minne om at ar­ beidskraft er levende mennesker med ulike evner, anlegg og interesser, og med høyst ulike forutsetninger for yrkes­ valg. Og det grunnleggende for det gode liv, ja, det er muligheten for å arbeide med noe en har anlegg og inter­ esse for. Når yrkesperspektivet smalner, vil stadig flere falle utenfor. Er dette en utvikling som denne regjeringen ønsker? Tidligere statsråd Restad fikk den 24. mars 1999 et bekymringsspørsmål fra Arbeiderpartiet om ledigheten i verftsindustrien. Det ble besvart med at isolert sett var ikke dette så negativt, for det var stor mangel på ledige hender i omsorgsyrkene. Oppfølgingsspørsmålet var da om statsråden ville sørge for at det ble lagt inn tilstrekke­ lige midler til omskolering i rammene ved revidering av budsjettet. Er det fortsatt slik man tenker i Arbeiderpartiet og de samarbeidende partier? Skal sjøfolk og de 75 000 andre som i dag arbeider med maritime næringer, sammen med Em. 28. nov. -- Finansdebatt 2000 753 alle de andre i konkurranseutsatte næringer som nå får betydelige problemer, settes på skolebenken for å bli sy­ kepleiere og omsorgsarbeidere? Er det blant disse samar­ beidspartiene i det hele tatt noen vilje til å gi konkurran­ seutsatte næringer levelige rammer, og heller satse på at mangel på arbeidskraft i andre sektorer møtes med ad­ gang til friere rekruttering av dertil fagutdannet uten­ landsk arbeidskraft? Vil Regjeringen følge opp utfordrin­ gen som er kommet fra Høyre? Vil Regjeringen og sam­ arbeidspartiene sørge for at konkurranseutsatt næringsliv fortsatt skal være liv laga i Norge, eller er det bare når nasjonalt eierskap er statlig, at det er interessant, for Regjeringen har jo sagt i budsjettproposisjonen at vi treng­ er langsiktig norsk eierskap? Vi trenger også langsiktig privat norsk eierskap. Vil Regjeringen og samarbeids­ partiene følge opp dette? Øystein Djupedal (SV): På side 164 i den innstillin­ gen som nå er trykt opp, har det kommet en feil i SVs forslag nr. 16 når det gjelder bevilgninger på rammeom­ råder. Disse står riktignok rett i omtalen av de ulike ram­ meområder i innstillingen, men i oppsamlingsforslaget på side 164 har dette blitt feil, så jeg ber om at dette kor­ rigeres. Hr. Lønning hadde et ganske interessant innlegg om matmoms, der han tar for seg de helsepolitiske begrun­ nelsene for hvorfor dette ikke er klokt. Det kan han sik­ kert si han føler som næringspolitiske begrunnelser, og det er nok riktig. Det som er det mest interessante, er li­ kevel at den begrunnelsen som er gitt, er verken helsepo­ litisk eller næringspolitisk, den er begrunnet ut fra hensy­ net til småbarnsfamiliene. Det er liksom det store kronar­ gumentet, at det er småbarnsfamiliene som ønsker dette. Men er det noen som har spurt småbarnsfamiliene? Om de fikk 6,5 milliarder kr, hva hadde de lyst til å bruke dis­ se 6,5 milliardene til? For helårsvirkningen av halv mat­ moms er altså 6,5 milliarder kr. Det er det dobbelte av kontantstøtten, for å bruke et billedlig eksempel. Jeg er helt overbevist om at hvis noen hadde spurt småbarnsforeldre, f.eks. meg selv, om hva jeg ville ha ønsket hvis jeg hadde muligheten til å bruke 6,5 milliar­ der kr til beste for småbarnsforeldre, ville jeg ikke ha kommet på lav matmoms. Jeg ville ha kommet på halvert barnehagesats, jeg ville kanskje ha kommet på økt barne­ trygd, jeg kunne tenkt meg at barna mine fikk et måltid på skolen, jeg kunne tenkt meg at vi fikk trygge skolevei­ er, og jeg kunne tenkt meg at vi fikk bedre skoler. Jeg kunne tenkt meg mange ting som jeg er helt overbevist om at alle småbarnsforeldre, uavhengig av politisk farge, ville synes var svært gode og målrettede tiltak for små­ barnsforeldre. Men jeg tror ingen ville ha kommet på at lav matmoms nødvendigvis var et genialt forslag overfor småbarnsforeldre. Så sies det også at dette er en gevinst som skal komme forbrukeren til gode. Etter gjentatte utfordringer til repre­ sentanten Enoksen, sier han at dette er det jo lett å kon­ trollere, for det er bare å se i butikken at prisene blir lave­ re. Jeg skulle gjerne ha likt å utfordre representanten Enoksen når han går i RIMI en fredag ettermiddag med kalkulatoren og finner ut at akkurat nå skal prisene ned 7,5 pst., som er det Finansdepartementet har kalkulert med at avgiften vil medføre i reduksjon av pris. Jeg skul­ le likt å se de småbarnsforeldre som faktisk klarer å om­ regne en pris på 137,65 kr til å bli minus den reduserte matmomsen. Det som er realiteten i dette som i alle andre ting, er at mange vil spise av lasset før forbrukeren selv. Det har skjedd i Sverige, og det har skjedd i Tyskland, der man etterpå har kalkulert hvordan dette har gått. Bonden vil ta litt ekstra, butikken vil ta litt ekstra, de som leverer vare­ ne vil ta litt ekstra, og forbrukeren får selvfølgelig en li­ ten gevinst, men han er overhodet ikke i nærheten av den gevinsten som han faktisk var tiltenkt. Det er dette som er den faktiske begrunnelsen for Senterpartiet. Det betyr at Senterpartiet nå har blitt RIMI­Hagens beste venn, el­ ler Reitans beste venn, for det er de som vil få størst ge­ vinst av dette forslaget. Og så vil selvfølgelig også bon­ den få litt, og det var vel grunnen til at Senterpartiet i ut­ gangspunktet ønsket dette. Børge Brende (H): Det er noe surrealistisk over den budsjettavtalen som ligger på bordet i dag mellom sen­ trum og Arbeiderpartiet. Mens vi i flere år i Norge nå har hatt stor forutsigbarhet i vårt skattesystem, er skattekom­ promisset fra 1992 -- med den avtalen som nå ligger på bordet -- blitt uthulet. Man har ikke lenger sikkerhet for at det som Stortinget har lagt som premisser skal viderefø­ res. Og for dem som ønsker å investere, er det veldig ne­ gativt. Det var en del bærende elementer i skattekompromis­ set i 1992 som også var forutsetningen for et bredt poli­ tisk grunnlag. Blant annet skulle ingen betale mer enn 50 pst. skatt av inntekten sin. Nå ordnet sentrum og Ar­ beiderpartiet det slik i fjor at man har en marginalskatt på 55,3 pst. Det var også slik at de som satte pengene i ban­ ken, ikke skulle ha noe lavere skatt enn de som investerte i næringslivet og i arbeidsplasser. Nå har de som investe­ rer i IT­bedrifter, i viktige bedrifter i Distrikts­Norge, fått den klare beskjeden at de skal ha 28 pst. pluss 11 pst. på skatten. Vi har tidligere avvist en gradering av momsen, og ikke minst har Arbeiderpartiet vært en garantist for et merverdiavgiftssystem hvor det ikke skulle være uthulin­ ger, og hvor det heller ikke skulle skapes usikkerhet og et stort byråkrati. Nå har vi fått en gradering av momssat­ sen. Vi startet med mat, men hvorfor skal man f.eks. betale halv moms på potetgull og hel moms på barneklær? Dette kommer til å bidra til at vi fremover får en stor debatt om hva det skal være full momssats på, og hva det skal være halv momssats på. Og ikke minst av kontroll­ hensyn burde dette vært avvist. Det var jo også Arbeider­ partiets egen avgiftspolitiske talsperson inne på i Stortin­ get i går. Det som har skjedd, er at Arbeiderpartiet i løpet av et halvår har endret skattepolitisk kurs. I vår skrev de i sitt reviderte nasjonalbudsjett at mulighetene til å øke skatte­ og avgiftsinntektene er begrenset i årene som kommer. Så slår de til et halvår etterpå med tidenes skatteøkninger. Em. 28. nov. -- Voteringer Trykt 12/12 2000 2000 754 Det stod også at skatte­ og avgiftsnivået i Norge allerede er høyt, sammenliknet med andre land. Men i hele høst har statsministeren og finansministeren sprunget landet rundt og prøvd å fremstille det som om vi i Norge har et veldig lavt skattenivå. Det har altså skjedd i løpet av et halvt år. Og grunnen til at finansministeren og statsmi­ nisteren måtte gjøre dette, var for å kunne forsvare end­ ringer i skattesystemet som de for et halvår siden var imot. Det er, som sagt, noe surrealistisk over dette, og vi kommer til å betale en pris for at vi nå går en annen vei enn resten av Europa når det gjelder utviklingen i skatte­ og avgiftssystemet. Det betyr færre arbeidsplasser i Norge. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 2--8. (Votering, sjå neste spalte) H a n s J . R ø s j o r d e gjeninntok her presi­ dentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget går da til votering i de saker som er oppført på dagsorden nr. 21, som har vært behand­ let de to siste dager. Votering i sak nr. 1 Presidentskapet hadde innstillet: Som leder for Personvernnemnda oppnevnes pro­ fessor Jon Bing, Oslo, og som nestleder oppnevnes råd­ giver Gro Hillestad Thune, Oslo. Som personlig stedfor­ treder for Bing oppnevnes advokat Harald Hove, Bergen, og som personlig stedfortreder for Hillestad Thune opp­ nevnes advokat Ingvild Mestad, Oslo. Oppnevningene gjelder for tidsrommet 1. januar 2001 -- 31. desember 2004. V o t e r i n g : Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjonalbudsjettet for 2001 i Stortingets møte 4. oktober 2000 vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Sak nr. 3 gjelder Budsjett­innst. S. I for 2000--2001. Til sak nr. 3 er det satt fram i alt 20 forslag. Det er -- forslagene nr. 1­4, fra Siv Jensen på vegne av Frem­ skrittspartiet og Høyre -- forslagene nr. 5­9, fra Siv Jensen på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslagene nr. 10­12, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre -- forslagene nr. 13­15, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Steinar Bastesen -- forslagene nr. 16­19, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 20, fra Steinar Bastesen I voteringene som nå følger, vil presidenten starte med forslagene fra minste fraksjon og gå videre etter økende størrelse. Det voteres over forslag nr. 20, fra representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder: «For Stortingets behandling av statsbudsjettet med­ regnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende ram­ mer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i ram­ meområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november 2000. Rammenr. Rammesum 1 Statsforvaltning 10 215 725 000 2 Familie og forbruker 31 724 980 000 3 Kultur 1 993 857 000 4 Utenriks 12 629 308 000 5 Justis 9 578 221 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 9 381 291 000 7 Dagpenger m.v. 12 753 000 000 8 Forsvar 27 148 681 000 9 Næring 3 527 916 000 10 Fiskeri 593 950 000 11 Landbruk 13 518 701 000 12 Olje og energi ­86 931 800 000 13 Miljø 2 346 902 000 14 Stortinget m.v. 809 290 000 15 Sosial og helse 33 898 921 000 16 Folketrygden, sosial og helse 161 093 900 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 50 Em. 28. nov. -- Voteringer S 2000­2001 2000 755 V o t e r i n g : Forslaget fra representanten Steinar Bastesen ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosi­ alistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Salg av brennevin og vin Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk ved etablerte offentlige servicekontor om å åpne for be­ grenset salg av brennevin og vin.» Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet støtte til forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 38 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.56.41) Presidenten: Forslagene nr. 16­18, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 16 lyder: «For Stortingets behandling av statsbudsjettet med­ regnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende ram­ mer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i ram­ meområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november 2000. Representanten Djupedal har gjort oppmerksom på at det foreligger noen feil i dette forslaget. Presidenten vil vise til at de tallene som er å finne under omtalen i inn­ stillingen av de respektive rammeområdene, er riktige. 17 Utdanning og forskning 28 411 247 000 18 Samferdsel 19 270 859 000 19 Rammetilskudd til kommunesektoren 55 277 000 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 3 876 632 000 21 Eksportgarantier m.v. ­261 200 000 22 Finansadministrasjon 1 378 899 000 23 Skatter og avgifter ­495 843 000 000 24 Utbytte m.v. ­8 693 538 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond ­174 594 300 000» Rammenr. Rammesum Rammenr. Rammesum 1 Statsforvaltning 10 230 270 000 2 Familie og forbruker 30 604 810 000 3 Kultur 2 206 250 000 4 Utenriks 15 472 975 000 5 Justis 9 335 221 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 10 191 791 000 7 Dagpenger m.v. 12 753 000 000 8 Forsvar 24 087 681 000 9 Næring 3 146 916 000 10 Fiskeri 541 300 000 11 Landbruk 13 823 701 000 12 Olje og energi ­87 019 500 000 13 Miljø 2 420 882 000 14 Stortinget m.v. 809 290 000 15 Sosial og helse 30 767 421 000 16 Folketrygden, sosial og helse 160 948 900 000 17 Utdanning og forskning 29 695 747 000 18 Samferdsel 15 847 174 000 19 Rammetilskudd til kommunesektoren 57 474 000 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 7 160 187 000 21 Eksportgarantier m.v. ­261 200 000 22 Finansadministrasjon 1 388 399 000 23 Skatter og avgifter ­521 475 000 000 24 Utbytte m.v. ­8 733 538 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond ­178 583 323 000» 50 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 756 Forslag nr. 17 lyder: «Miljøfondet Stortinget ber Regjeringen øke miljøfondets kapital med 4 mrd. kroner -- til 5 mrd. kroner.» Forslag nr. 18 lyder: «Økt tilgang på arbeidskraft Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for økt tilgang på arbeidskraft, tidlig i 2001.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 13­15, fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen. Forslag nr. 13 lyder: «Innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst Statsbankenes innvilgningsramme og rammer for netto utlånsvekst settes i tråd med d i s s e m e d ­ l e m m e r s merknad i Budsjett­innst. S. I (2000­ 2001).» Forslag nr. 14 lyder: «Studielånsrenta Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at renta i Statens Lånekasse settes til 6,5 pst. fra årsskiftet.» Forslag nr. 15 lyder: «Styrt studielånsrente Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre styrt rente i Statens lånekasse for utdanning. V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og represen­ tanten Steinar Bastesen ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Forslagene nr. 10­12, fra Høyre, tas opp til votering. Forslag nr. 10 lyder: «For Stortingets behandling av statsbudsjettet med­ regnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende ram­ mer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i ram­ meområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november 2000. Forslag nr. 11 lyder: «Reform av Folketrygden Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en reform av Folketrygden, slik at deler av trygde­ og arbeidsgiveravgiften gjøres om til innskudd i private pensjonsfond. Pensjonsytelsene fra disse fondene skal komme i stedet for tilleggspensjonene fra Folketrygden.» Rammenr. Rammesum 1 Statsforvaltning 9 857 069 000 2 Familie og forbruker 31 969 952 000 3 Kultur 1 547 291 000 4 Utenriks 12 321 724 000 5 Justis 9 361 721 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 7 687 542 000 7 Dagpenger m.v. 12 753 000 000 8 Forsvar 27 698 681 000 9 Næring 2 658 116 000 10 Fiskeri 466 300 000 11 Landbruk 11 926 582 000 12 Olje og energi ­87 081 000 000 13 Miljø 2 224 302 000 14 Stortinget m.v. 809 290 000 15 Sosial og helse 33 467 921 000 16 Folketrygden, sosial og helse 154 101 900 000 17 Utdanning og forskning 28 092 747 000 18 Samferdsel 16 510 774 000 19 Rammetilskudd til kommunesektoren 51 297 000 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 3 676 632 000 21 Eksportgarantier m.v. ­261 200 000 22 Finansadministrasjon 1 097 194 000 23 Skatter og avgifter ­500 312 000 000 24 Utbytte m.v. ­8 893 538 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond ­177 022 000 000» Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 757 Forslag nr. 12 lyder: «Innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 2001 fastsettes i tråd med Høyres merknader i Budsjett­innst. S. I (2000­2001).» V o t e r i n g : Forslagene fra Høyre ble med 100 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.57.53) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 5­9, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 5 lyder: «For Stortingets behandling av statsbudsjettet med­ regnet folketrygden for 2001 fastsettes følgende ram­ mer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i ram­ meområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. november 2000. Forslag nr. 6 lyder: «Norges Bank Stortinget ber Regjeringen gjøre de nødvendige for­ skriftsmessige endringer slik at Norges Bank skal styre pengepolitikken etter et inflasjonsmål, samt fremme de lovendringsforslag i sentralbankloven som er nød­ vendig for å sikre Norges Bank operativ uavhengighet i forhold til Finansdepartementet.» Forslag nr. 7 lyder: «Innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 2001 fastsettes i tråd med Frem­ skrittspartiets merknader i Budsjett­innst. S. I (2000­ 2001).» Forslag nr. 8 lyder: «Andre forslag a. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å om­ danne Statkraft SF til aksjeselskap, med påfølgende delprivatisering og børsnotering av selskapet. b. Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om omdan­ nelse av Posten BA, produksjonsavdelingene i Statens Veivesen, Jernbaneverket og NSB BA til aksjeselskap. c. Stortinget ber Regjeringen legge frem et regule­ ringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formå­ let samt en vurdering av å innføre offentlig betaling til bedrifter for arbeid med skjemaer som kun har statis­ tisk verdi for det offentlige. Rammenr. Rammesum 1 Statsforvaltning 9 823 402 000 2 Familie og forbruker 32 504 228 635 3 Kultur 1 094 780 000 4 Utenriks 7 930 621 000 5 Justis 9 572 525 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 6 262 422 000 7 Dagpenger m.v. 11 753 000 000 8 Forsvar 28 250 681 000 9 Næring 2 400 216 000 10 Fiskeri 330 300 000 11 Landbruk 9 217 701 000 12 Olje og energi ­87 325 000 000 13 Miljø 2 041 953 000 14 Stortinget m.v. 809 290 000 15 Sosial og helse 34 636 281 000 16 Folketrygden, sosial og helse 158 428 500 000 17 Utdanning og forskning 27 042 503 000 18 Samferdsel 17 693 374 000 19 Rammetilskudd til kommunesektoren 49 158 652 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 3 953 132 000 21 Eksportgarantier m.v. ­261 200 000 22 Finansadministrasjon 1 158 999 000 23 Skatter og avgifter ­476 069 000 000 24 Utbytte m.v. ­8 666 538 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond ­158 259 177 165» Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 758 d. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å gjøre kompensasjonsordningen for mer­ verdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell. e. Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om kon­ kurranse på jernbanenettet og anbud ved kjøp av per­ sontransporttjenester. f. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om li­ beralisering av råfiskloven og deltagerloven. g. Stortinget ber Regjeringen omorganisere standardi­ seringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, og slik at det overordnede ansvaret for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings­ og handelsdepartementet. h. Stortinget ber Regjeringen skjerpe regler og praksis for dagpengeutbetaling slik at det stilles strengere krav for å ta tilvist arbeid. i. Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om grad­ vis avvikling av Statens Nærings­ og distriktsutvi­ klingsfond. j. Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA, AS Olivin, Kongsberggruppen ASA og Raufoss ASA selges eller overføres til Folketrygdfondet. k. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve omsetningsloven. l. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom og dermed gjeldende bestemmelser vedrørende bo­ og driveplikten. m. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om omorganisering av Aetat i sin nåværende form, slik at etaten frigjøres for oppgaver knyttet til ordinær ar­ beidsformidling, for fullt arbeidsføre personer og for­ slag om adgang for private bedrifter til å drive ordinær arbeidsformidling. n. Stortinget ber Regjeringen utrede et nytt system for hel­ eller delfinansiering av pensjoner basert på av­ kastning fra Folketrygdfondet og Petroleumsfondet og, ved delfinansiering, forslag om innføring av øre­ merkede pensjons­ og helsepremier som betales av ar­ beidsgivere og arbeidstagere. o. Stortinget ber Regjeringen gi statslosene full kom­ pensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for stats­ loser.» Forslag nr. 9 lyder.: Utenlandsbudsjett a. I Stortingets vedtak av 19. oktober 2000 om stats­ budsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett). b. Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene Nytt punkt 5 skal lyde: Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlan­ det. c. Rammeområde 25 Utenlandsbudsjett Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevil­ ges for 2001 i henhold til oppstillingen nedenfor: I n n t e k t e r U t g i f t e r (Overført fra Petroleumsfondet) 10 450 000 000 Ekstraordinært kjøp av utstyr til sykehus 1 000 000 000 Kjøp av rednings­ og politihelikoptre 1 000 000 000 Forskningsutstyr 700 000 000 Politibiler o.a. utstyr 300 000 000 IKT­utstyr til utdanningssektoren 1 000 000 000 Forsvarsutstyr 2 000 000 000 Støtte til hjemsendelse av flyktninger 500 000 000 Omsorgsboliger og sykehjem 1 000 000 000 Veibygging 1 500 000 000 Lufthavnsutstyr 300 000 000 Turistreklame i utlandet 200 000 000 Studieplasser i utlandet 500 000 000 Behandlingsreiser 300 000 000 FNs høykommisær for flyktninger 100 000 000 Markedsføring sel­ og hvalfangst 50 000 000» Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 759 V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 99 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.58.19) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1­4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 1 lyder: «Norges Banks forvaltning av Statens Petroleums­ fond Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­ sjettet for 2001 vurdere spørsmålet om Norges Banks forvaltning av Statens petroleumsfond bør skje ved egen aktiv aksjeforvaltning, eller om forvaltningen fortsatt bør baseres på å sette oppdrag ut på anbud.» Forslag nr. 2 lyder: «Endring av reglementet for Folketrygdfondet Stortinget samtykker i at § 5 i reglement for Folke­ trygdfondet endres til følgende (endring i kursiv skrift): Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Sty­ ret skal påse at det er etablert et betryggende risiko­ styringssystem for fondets forvaltning. Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaver­ obligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i forretnings­ og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer notert på norsk børs eller på børs i Danmark, Finland eller Sverige og, etter godkjen­ ning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og orga­ nisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikrings­ selskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Plassering i aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige 20 pst. av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Fondet kan delta i emisjoner i ikke­børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen. Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp, fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk sel­ skap. Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinn­ skudd i form av ikke­børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordi­ nert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i Danmark, Finland og Sverige. Styret kan ta opp kortsik­ tige lån dersom dette finnes hensiktsmessig. Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs­ og gjen­ kjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og rente­ bærende instrumenter der erververen av instrumentene etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger.» Forslag nr. 3 lyder: «Innstramninger i AFP­ordningen Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til innstramninger i AFP­ordningen.» Forslag nr. 4 lyder: «Konkurransetiltak Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å: -- endre klageordningen etter konkurranseloven ved at det opprettes en uavhengig klageinstans, og -- gi Konkurransetilsynet anledning til å gripe inn over­ for offentlig konkurransehemmende virksomhet.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 84 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.58.47) Presidenten: Det skal så voteres over innstillingen. Komiteen hadde innstillet: I a. For Stortingets behandling av Statsbudsjettet medreg­ net folketrygden for 2001 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2000 og supplert 14. no­ vember 2000. Rammenr. Rammesum 1 Statsforvaltning 10 185 270 000 2 Familie og forbruker 31 465 780 000 3 Kultur 1 986 250 000 4 Utenriks 14 894 308 000 5 Justis 9 305 721 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 9 212 291 000 7 Dagpenger m.v. 12 753 000 000 8 Forsvar 26 667 881 000 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 760 Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 77 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 20.59.29) Videre var innstillet: b. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for­ slag til bevilgning til kommunesektoren til kompensa­ sjon for økte kostnader til barne­ og etterlattepensjon på inntil 1,25 mrd. kroner. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 97 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.00.08) Videre var innstillet: II Statsbankenes innvilgningsrammer Statsbankenes innvilgningsrammer for 2001 fastsettes i tråd med flertallets merknader i Budsjett­innst. S. I (2000­2001). III Endring av reglementet for Folketrygdfondet Stortinget samtykker i at § 5 i reglement for Folke­ trygdfondet endres til følgende (endring i kursiv skrift): «Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Sty­ ret skal påse at det er etablert et betryggende risikosty­ ringssystem for fondets forvaltning. Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaver­ obligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i forretnings­ og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer notert på norsk børs eller på børs i Danmark, Finland eller Sverige og, etter godkjen­ ning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og orga­ nisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikrings­ selskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Plassering i aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige 5 pst. av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Fondet kan delta i emisjoner i ikke­børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen. Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med opp­ kjøp, fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap. Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinn­ skudd i form av ikke­børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordi­ nert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler for 9 Næring 3 281 916 000 10 Fiskeri 503 800 000 11 Landbruk 13 502 701 000 12 Olje og energi ­86 936 800 000 13 Miljø 2 302 902 000 14 Stortinget m.v. 809 290 000 15 Sosial og helse 30 844 721 000 16 Folketrygden, sosial og helse 160 883 100 000 17 Utdanning og forskning 27 939 747 000 18 Samferdsel 16 125 274 000 19 Rammetilskudd til kommunesektoren 52 398 000 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 6 206 187 000 21 Eksportgarantier m.v. ­261 200 000 22 Finansadministrasjon 1 328 399 000 23 Skatter og avgifter ­513 527 000 000 24 Utbytte m.v. ­8 893 538 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond ­177 022 000 000 Rammenr. Rammesum Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 761 inntil 0,5 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i Danmark, Finland og Sverige. Styret kan ta opp kortsik­ tige lån dersom dette finnes hensiktsmessig. Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs­ og gjen­ kjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og rente­ bærende instrumenter der erververen av instrumentene etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger.» Presidenten: Her vil presidenten først la votere over II, dernest over III. Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme mot begge romertall. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til II bifaltes med 83 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.01.19) 2. Komiteens innstilling til III bifaltes med 79 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.01.39) Videre var innstillet: IV St.meld. nr. 1 (2000­2001) -- Nasjonalbudsjettet 2001 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Sak nr. 4 gjelder Budsjett­innst. S. nr. 1 for 2000--2001. Her vil presidenten forholde seg til det særtrykk av Budsjett­innst. S. nr. 1 som er omdelt på re­ presentantenes plasser i salen. Til denne sak er det satt fram i alt 93 forslag. Det er -- forslag nr. 76, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre og Venstre. -- forslagene nr. 77­85, fra Siv Jensen på vegne av Frem­ skrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Baste­ sen. -- forslag nr. 86, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet og representanten Steinar Bastesen. -- forslagene nr. 1, 5, 9­34, 72, 87 og 88, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet. -- forslagene nr. 2, 6, 35­46 og 73, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre. -- forslagene nr. 3, 7, 47­58, 74 og 89­93, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti. forslagene nr. 4, 8, 59­71 og 75, fra representanten Steinar Bastesen. Presidenten vil når det gjelder den forestående vote­ ring, henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden, der det går fram at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre be­ handling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak og av dette følger at en del av de fremsatte forslagene som foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle fordi de bygger på andre rammebeløp enn det som ble vedtatt. Dette gjelder forslagene nr. 1­75 i foreliggende innstilling. Forslagene nr. 76­93 er ramme­ uavhengige, så disse vil det bli votert over. Presidenten tar først for seg de rammeuavhengige for­ slagene. Forslagene nr. 89­93, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 89 lyder: «Det nedsettes et offentlig utvalg som skal gjen­ nomgå investeringsavgiften med sikte på en proveny­ nøytral omlegging der man utvider avgiftsgrunnlaget og reduserer satsen.» Forslag nr. 90 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et forbud mot salg av autodiesel med et svovelinnhold på over 50 ppm og om å gjøre såkalt miljødiesel til gjelden­ de standard for kjøretøyer, gjeldende fra 1. januar 2003.» Forslag nr. 91 lyder: «Stortinget ber Regjeringa om å fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2001 om reduksjon i doku­ mentavgifta for førstegangs boligkjøpere, kombinert med tiltak for å begrense eiendomsmeglernes honorarer.» Forslag nr. 92 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskil­ te rederiskatteordningen så tidlig som mulig.» Forslag nr. 93 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­ sjett 2001 legge fram omtale og fremme forslag om vi­ dere oppfølging av anbefalingene fra Grønn skatte­ kommisjon.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene nr. 87 og 88, fra Fremskrittspartiet. Presidenten har forstått det slik at Høyre ønsker å stemme for forslag nr. 87, og vil derfor splitte voteringen. Forslag nr. 87 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosess­ industrien går inn. Dette fondet skal brukes til miljø­ forbedrende tiltak innen prosessindustrien.» Forslag nr. 88 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 legge frem en avviklingsplan for dokumentavgiften.» V o t e r i n g : 1. Forslag nr. 87, fra Fremskrittspartiet, ble med 82 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.06.21.) Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 762 2. Forslag nr. 88, fra Fremskrittspartiet, ble med 99 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.06.39) Presidenten: Forslag nr. 86, fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tas opp til votering. For­ slaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med RNB 2001, legge frem forslag om å innføre en ordning der bensin som brukes som drivstoff for båtmotorer, gis avgiftsfritak.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Stei­ nar Bastesen ble med 99 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.07.01) Presidenten: Forslagene nr. 77­85, fra Fremskritts­ partiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen tas opp til votering. Forslag nr. 77 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er regi­ strert.» Forslag nr. 78 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at vektårsavgiften, inkludert den miljødifferensierte års­ avgiften, harmoniseres fullt ut med EUs minstesatser, snarest og senest i statsbudsjettet for 2002.» Forslag nr. 79 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­ sjett legge fram en nedtrappingsplan for Avgift på båt­ motorer.» Forslag nr. 80 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for av­ vikling av avgiften på sjokolade­ og sukkervarer se­ nest i budsjettet for 2002.» Forslag nr. 81 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en avvik­ lingsplan for produktavgift på kullsyreholdige, alko­ holfrie drikkevarer senest i statsbudsjettet for 2002.» Forslag nr. 82 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en avvik­ lingsplan for produktavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer snarest og senest i statsbudsjettet for 2002.» Forslag nr. 83 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer snarest og senest i statsbudsjettet for 2002.» Forslag nr. 84 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­ vidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en avvik­ lingsplan for avgiften på flyging av passasjerer.» Forslag nr. 85 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en nedtrap­ pingsplan for formuesskatten med sikte på avvikling i løpet av 2 til 4 år.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og represen­ tanten Steinar Bastesen ble med 83 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.07.31) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 76, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder: «a. Sikkerhetsmekanismen i GSP­ordningen fjernes. b. Stortinget ber Regjeringen støtte EUs forslag i WTO om å fjerne toll­ og kvotebegrensninger for alle varer bortsett fra våpen fra MUL­landene.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 79 mot 38 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.07.57) Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­ slag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19. Til dette rammeområdet foreligger det mindretallsfor­ slag fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk Venstreparti og fra representanten Steinar Bastesen, for­ slagene nr. 1, 2, 3 og 4. Som presidenten tidligere har re­ degjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestem­ melsen i § 19 i Stortingets forretningsorden. Komiteen hadde innstillet: A Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren) På statsbudsjettet for 2001 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning ....................................... 28 510 007 000 62 Nord­Norge­tilskudd ............................................................. 1 041 332 000 63 Regionaltilskudd .................................................................... 527 303 000 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 763 Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 76 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.09.18) Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det også forslag fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk Venstreparti og fra representanten Steinar Bastesen. Det er forslagene nr. 5, 6, 7 og 8, som nå bortfaller. Rammeområde 20 med tilhørende II og III tas opp til votering. Komiteen hadde innstillet: B Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under: II Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet utarbeider et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige for­ delingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget orienteres om fordelingen i for­ bindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Innsparin­ gen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige ut­ gifter, med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på ka­ pitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309. III a. Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309) § 1 For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for: a) Oppdrett av laks og ørret. b) Frekvenser knyttet til etablering og drift av andregene­ rasjons mobilkommunikasjonssystem. c) Riksdekkende reklamefjernsyn. § 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Be­ løpet skal innbetales til statskassen. § 3 Departementet gir forskrifter om innbetaling og opp­ kreving av beløpet. b. Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram for Stor­ tinget nærmere retningslinjer for innkreving av inntektene. Presidenten: Også her antar presidenten at Frem­ skrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og repre­ sentanten Steinar Bastesen vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 76 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.10.10) 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64.............. 3 206 000 000 65 Hovedstadstilskudd ............................................................... 182 248 000 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd ...... 865 110 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning ....................................... 15 966 100 000 62 Nord­Norge­tilskudd ............................................................. 704 600 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 ............. 1 268 000 000 65 Hovedstadstilskudd ............................................................... 127 300 000 Totale utgifter 52 398 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 2309 Tilfeldige utgifter (jf. kap. 5309) 1 Driftsutgifter 8 261 353 000 Totale utgifter 8 261 353 000 I n n t e k t e r 5309 Tilfeldige inntekter (jf. kap. 2309) 29 Ymse 2 055 166 000 Totale inntekter 2 055 166 000 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 764 Presidenten: Vi skal så videre til rammeområde 23, med tilhørende II og underliggende skatte­, avgifts­ og tollvedtak. Til dette rammeområdet foreligger det også forslag fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk Venstreparti og fra representanten Steinar Bastesen. Det er forslagene nr. 9--34, 35--46, 47--58 og 59--70, som altså bortfaller. Komiteen hadde innstillet: C Rammeområde 23 (Skatter og avgifter) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner I n n t e k t e r 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Toppskatt m.v. ....................................................................... 18 171 000 000 72 Fellesskatt .............................................................................. 74 954 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift ..................................................................................... 1 120 000 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt ...................................... 34 900 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter ....................................................... 56 400 000 000 73 Produksjonsavgift .................................................................. 1 700 000 000 74 Arealavgift m.v. ..................................................................... 1 200 000 000 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på konti­ nentalsokkelen 70 Avgift ..................................................................................... 3 100 000 000 5511 Tollinntekter 70 Toll ........................................................................................ 2 362 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter ........................................... 18 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. 70 Avgift ..................................................................................... 126 271 000 000 5526 Avgift på alkohol 71 Produktavgift på brennevin, vin m.m. . ................................. 4 863 000 000 72 Produktavgift på øl ................................................................ 3 923 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer 70 Avgift ..................................................................................... 7 775 000 000 5536 Avgift på motorvogner m.m. 71 Engangsavgift på motorvogner m.m. . .................................. 10 418 000 000 72 Årsavgift ................................................................................ 5 284 000 000 73 Vektårsavgift ......................................................................... 345 000 000 75 Omregistreringsavgift ........................................................... 1 563 000 000 76 Avgift på bensin 9 091 000 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) ................................................................... 4 203 000 000 5537 Avgifter på båter m.v. 71 Avgift på båtmotorer ............................................................. 97 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 765 70 Forbruksavgift ....................................................................... 6 530 000 000 5542 Avgift på mineralolje m.v. 70 Avgift på mineralolje ............................................................ 693 000 000 71 Avgift på smøreolje ............................................................... 99 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. 70 CO 2 ­avgift ............................................................................. 3 905 000 000 71 Svovelavgift .......................................................................... 171 000 000 5545 Miljøavgifter i landbruket 71 Miljøavgift, plantevernmidler ............................................... 60 000 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall ....................................... 491 000 000 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) .................................................................. 23 000 000 71 Tetrakloreten (PER) .............................................................. 15 000 000 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 70 Avgift .................................................................................... 868 000 000 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. 70 Avgift på alkoholfrie kullsyreholdige drikkevarer ................ 962 000 000 5557 Avgift på sukker 70 Avgift .................................................................................... 252 000 000 5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m. 70 Produktavgift ........................................................................ 27 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje ....................................... 339 000 000 71 Miljøavgift på kartong .......................................................... 15 000 000 72 Miljøavgift på plast ............................................................... 72 000 000 73 Miljøavgift på metall ............................................................ 21 000 000 74 Miljøavgift på glass .............................................................. 32 000 000 5565 Dokumentavgift 70 Avgift .................................................................................... 2 500 000 000 5580 Avgift på flyging av passasjerer 72 Avgift .................................................................................... 1 490 000 000 5581 Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v. 70 Avgift på kassetter ................................................................ 4 000 000 72 Avgift på radio­ og fjernsynsmateriell m.v. . ........................ 22 000 000 5583 Særskilte avgifter m.v. i bruk av frekvenser 70 Inntekter fra telesektoren ...................................................... 118 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift .......................................................................... 53 160 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 766 II Skatte­, avgifts­ og tollvedtak 1. Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 Kapittel 1 -- Generelt § 1­1. Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue. Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak. § 1­2. Forholdet til skattelovgivningen Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg­ ges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket. § 1­3. Klasseansettelse Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15­4 gjel­ der tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme reg­ ler som personer bosatt i Norge. § 1­4. Forskuddsutskriving Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues­ og inntektsskatt til sta­ ten for inntektsåret 2001. Ved beregningen og innbetalin­ gen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalings­ loven. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­ ger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleums­ forekomster m.v., og skattyteren ikke skal svare termin­ skatt etter samme lov § 7. Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat. Kapittel 2 -- Formuesskatt til staten og kommunene § 2­1. Formuesskatt til staten -- personlig skattyter og dødsbo Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6­80 til § 6­83 hen­ føres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2­11. Formuesskatten beregnes etter disse satsene (kroner): § 2­2. Formuesskatt til staten -- upersonlig skattyter Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­ 36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatte­ plikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skat­ tefri. § 2­3. Formuesskatt til kommunene Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­ yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven ka­ pittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15­4 skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6­90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formues­ skatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen. Kapittel 3 -- Inntektsskatt til staten § 3­1. Toppskatt Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 289 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som over­ stiger 793 200 kroner i klasse 0, 1 og 2. Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal like­ vel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 289 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inn­ tekten som overstiger 793 200 kroner i klasse 0, 1 og 2. Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholds­ messig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som 72 Arbeidsgiveravgift ................................................................. 73 900 000 000 Totale inntekter....................................................................... 513 527 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Klasse 0 og 1 Klasse 2 0,2 pst. av de første 420 000 430 000 0,4 pst. av det overskytende beløp Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 767 plikter å svare skatt etter skatteloven § 2­3 første og an­ net ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petro­ leumsforekomster m.v. § 3­2. Fellesskatt Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­ nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fel­ lesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inn­ tektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke: 5,4 pst. -- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,9 pst. § 3­3. Skatt til staten for selskaper og innretninger Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven. § 3­4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18­3 svares grunnrenteskatt med 27 pst. § 3­5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjem­ mehørende i utlandet Skattyter som nevnt i skatteloven § 2­3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmel­ sene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fel­ lesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo ellers i § 3­2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i §3­1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16­20 til § 16­28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig et­ ter skatteloven § 2­2 første ledd eller § 2­3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattleg­ ging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3­1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjem­ mehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfonds­ bevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. § 3­6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v. Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten­ landske artister m.v., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. § 3­7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjons­ avtale til bo Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsav­ tale til bo som omhandlet i skatteloven § 5­40 sjette ledd skal være 45 pst. § 3­8. Skattefri inntekt Inntekt under 1000 kroner er skattefri. I utlandet bo­ satt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjesel­ skap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntek­ ten -- fastsatt under ett for samtlige aksjonærer -- utgjør minst 100 kroner. Kapittel 4 -- Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 4­1. Ordinære skatter Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­ net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske pe­ troleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inn­ tekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene neden­ for. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selska­ per, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsva­ rende anvendelse. Av inntekt svares skatt med 28 pst. med mindre det skal svares skatt på inntekten etter § 3­3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattleg­ ging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De reg­ ler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anven­ delse. § 4­2. Særskatt Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­ ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattleg­ ging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst. § 4­3. Terminskatt Terminskatt for inntektsåret 2001 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske pe­ troleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av ter­ minskatt benyttes satsene ovenfor. § 4­4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som ut­ deles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og all­ mennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skatt­ legging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Der­ som det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av un­ dersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 768 fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt. Kapittel 5 -- Tonnasjeskatt § 5­1. Tonnasjeskatt Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8­10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skattelo­ ven § 8­16, etter følgende satser: 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter 72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter 48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter 24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere be­ stemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8­ 16 første ledd. Kapittel 6 -- Skattested § 6­1. Skattested for forskuddsutskrivingen Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3­1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3­3. For boer gjelder bestemmelse­ ne i skatteloven § 3­1 fjerde ledd. For person som ikke er bosatt i riket, skal den kom­ munen som er angitt i skatteloven § 3­4 første, fjerde el­ ler femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 6 nr. 2, utskrive skatten. Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4. Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1­4 tredje ledd foretas i Oslo. § 6­2. Skattested for ligningen Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3­1 og § 3­4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3­3 og § 18­7. Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­36 annet ledd, foregår i kontor­ kommunen, jf. skatteloven § 3­2. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., gjelder § 6 i denne loven. I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3­4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl. Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3­5 annet ledd foretas i Oslo. Kapittel 7 -- Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v. § 7­1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av person­ inntektsdel av nærings­ og selskapsinntekt (deling) Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12­ 13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst. § 7­2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5­12 fjerde ledd skal være 6,0 pst. § 7­3. Minstefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven § 6­32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 40 300 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6­31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det be­ regnes av. § 7­4. Foreldrefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven § 6­48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn og 30 000 kroner for to eller flere barn. § 7­5. Personfradrag Fradrag etter skatteloven § 15­4 er 28 800 kroner i klasse 1 og 57 600 kroner i klasse 2. § 7­6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17­1 første ledd skal være 76 800 kroner for enslige og 125 400 kro­ ner for ektepar og samboere som går inn under skattelo­ ven § 2­16. Kapittel 8 -- Forskriftskompetanse m.v. § 8­1. Avrundingsregler og utfyllende regler Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennom­ føring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, her­ under regler om avrunding av inntekts­ og formuespos­ ter, samt fradragsposter. § 8­2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5. 2. Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskom­ munale inntektsskattøren for inntektsåret 2001 Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15­2 fastsettes: I inntektsåret 2001 skal 1. den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 5,0 pst., maksi­ mum 6,9 pst., 2. den kommunale inntektsskattøren for personlige skatt­ ytere og dødsboer være minimum 9,0 pst., maksimum 12,20 pst. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 769 De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. 3. OmCO 2 ­avgift i petroleumsvirksomheten på konti­ nentalsokkelen for budsjetterminen 2001 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 21. desem­ ber 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petrole­ umsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 ­av­ gift til statskassen etter følgende satser: a) for gass 72 øre pr. standardkubikkmeter, b) for olje eller kondensat 72 øre pr. liter. 4. Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2001 § 1 Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2001 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket. § 2 Fradrag etter loven § 15 annet ledd for begravelses­ omkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 25 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legi­ timert. Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag. Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 25 000 kroner pr. år. § 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000. § 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster­ barn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos ar­ velateren/giveren -- og foreldre, svares: § 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares: 5. Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2001 Med hjemmel i folketrygdloven § 23­2, § 23­3 og § 23­9 fastsettes: For året 2001 svares folketrygdavgifter etter følgende satser: § 1 Arbeidsgiveravgift a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter: -- i Finnmark fylke, alle kommuner, -- i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Stor­ fjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard på formue og inntekt. b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter: -- i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd, -- i Nordland fylke, alle kommuner, -- i Nord­Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Nam­ dalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høy­ landet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, -- i Sør­Trøndelag fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen, -- i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla. c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter: -- i Nord­Trøndelag fylke, kommunen Snåsa, -- i Sør­Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snill­ fjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal, -- i Møre og Romsdal fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna, -- i Oppland fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør­Aurdal, Etnedal, Nord­Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, -- i Hedmark fylke, kommunene Stor­Elvdal, Ren­ dalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os. d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter: -- i Nord­Trøndelag fylke, kommunene Meråker, Fros­ ta, Leksvik, Mosvik, Verran, -- i Sør­Trøndelag fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu, -- i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunn­ dal, Haram, Aukra, Eide, -- i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner, -- i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ul­ vik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo, -- i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, -- i Vest­Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal, Av de første 200 000 kroner intet Av de neste 300 000 kroner 8 pst. Av overskytende beløp 20 pst. Av de første 200 000 kroner intet Av de neste 300 000 kroner 10 pst. Av overskytende beløp 30 pst. Em. 28. nov. -- Voteringer Trykt 12/12 2000 2000 770 -- i Aust­Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, -- i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome, -- i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemse­ dal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal, -- i Oppland fylke, kommunene Nord­Fron, Sør­Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land, -- i Hedmark fylke, kommunene Nord­Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot. e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I. f) Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for ar­ beidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for stats­ forvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24­5 tredje ledd. g) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for føl­ gende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidsta­ keren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjem­ mehørende på Svalbard: 1. foretak som produserer elektrisitet skapt ved vann­ kraft, 2. foretak som utvinner råolje eller naturgass, 3. foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass: --prøve­ eller produksjonsboring på kontrakt, --servicevirksomhet i forbindelse med olje­ og gassutvinning, --bore­ eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innret­ ninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet. 4. foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan, 5. foretak som utvinner industrimineralene nefelin­ syenitt eller olivin, 6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjø­ gående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende: -- fartøy på minst 100 BRT for transport av passa­ sjerer eller gods, -- fartøy på minst 100 BRT til særlige formål, -- slepebåt på minst 365 kW, -- fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for ek­ sport til land utenfor EØS­området, --flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT. 7. foretak som produserer EKSF­stål, 8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1­4 eller verdipapirhandelloven § 7­1, jf. § 1­2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS­området. 9. foretak som utfører godstransport på vei og som i 1999 hadde mer enn 50 årsverk. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke til­ feller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde. 10.foretak som produserer telekommunikasjonstjenes­ ter. h) For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og an­ nen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiverav­ giften fastsettes etter satsen i bokstav e for lønn og an­ nen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstave­ ne a til e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket. Det er et vilkår for å anvende bestemmelsen i denne bok­ staven at de ulike virksomhetene har eget organisa­ sjonsnummer i Enhetsregisteret. i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmel­ sene i bokstav g først når differansen mellom den ar­ beidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstave­ ne a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for fore­ taket i 2001. Dersom bestemmelsen i bokstav h kom­ mer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9. j) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a til g fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2001 på mer enn 16 gan­ ger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2001, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. på det over­ skytende. § 2 Trygdeavgift a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsord­ ning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bokstav c og per­ soninntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst. b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst. c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst. d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord­ og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret. Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk. Forhandlinger i Stortinget nr. 51 Em. 28. nov. -- Voteringer S 2000­2001 2000 771 § 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23­9 annet ledd a) I kommuner: 0,0 pst. b) I fylkeskommuner: 0,0 pst. § 4 Forskriftsfullmakt Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23­4 for visse grup­ per av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bok­ stavene g, h og i. 6. Om produktavgift til folketrygden for fiskeri­, hval­ og selfangstnæringen for 2001 Med hjemmel i folketrygdloven § 23­5 annet ledd fastsettes: I I 2001 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår: 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval­ og selfangst i inntektsåret. 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske­, hvalfangst­ og selfangstfartøy. 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval­ og selfangere. 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval­ og selfangere. 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval­ og sel­ fangere. II Produktavgiften skal være 3,8 pst. for 2001. Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiske­ ridirektoratet. 7. Om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg for budsjetterminen 2001 § 1 I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal det betales konjunkturavgift til staten med 10 pst. av avgiftsgrunnlaget etter dette vedtaket. § 2 Avgiftsplikten gjelder erverv i 2001 av nyoppført næ­ ringsbygg og påkostning på slike som går inn under skat­ telovens §14­41 første ledd bokstavene g og h. Avgifts­ grunnlaget er den kostpris ved slikt erverv og påkostning som skal aktiveres på foran nevnte saldogrupper. Avgiftsplikten påhviler skattepliktig erverver av nytt næringsbygg og skattepliktig eier av påkostet eldre næ­ ringsbygg. § 3 Unntatt fra avgiftsplikten er a) erverv og påkostning i henhold til bindende kontrakt inngått før 18. november 2000. Ved egenoppføring gjelder unntaket når oppføringen er igangsatt før 18. no­ vember 2000, b) erverv og påkostninger som gjelder barnehage, om­ sorgsbolig eller sykehjem, c) erverv og påkostning i fiskerinæring som følge av på­ legg etter EØS­avtalen. § 4 Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomfø­ ring av dette vedtak, herunder om avgrensning av av­ giftsfritak, avgiftsoppgjør, avgiftsmyndighet, betaling, opplysningsplikt, kontroll og klageordning. 8. Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 I § 1 1. Fra 1. januar 2001 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­ avgift. 2. Fra 1. januar 2001 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41. § 2 Fra og med 1. juli 2001 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat­ eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unn­ tatt: a) legemidler b) vann fra vannverk c) tobakksvarer d) alkoholholdige drikkevarer. Departementet kan gi nærmere forskrifter om av­ grensning av avgiftsplikten. § 3 Fra 1. januar 2001 til og med 30. juni 2001 gjelder ikke unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 for omsetning av statens postselskapsbilbudtjenester. De­ partementet kan gi nærmere bestemmelser om avgren­ sing av avgiftsplikten. 51 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 772 II § 1 Fra 1. januar 2001 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på in­ vesteringer m.v. § 2 Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og and­ re driftsmidler til bruk a) under fabrikkmessig produksjon av varer, b) under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk. Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk». § 3 Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for a) virksomhet innen bygg og anlegg, b) jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, c) produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrek­ ning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2. § 4 Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hage­ bruk, gartneri og skogbruk. § 5 Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske. § 6 Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrense­ anlegg og kloakkledningsnett. § 7 Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøin­ vesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lo­ kale mottaks­ og lagringsanlegg og de sentrale behand­ lingsanlegg for spesialavfall. Fritaket i første punktum gjelder også for anlegg for håndtering av ombruksembal­ lasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer. § 8 Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord­Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid. § 9 Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskudds­ berettigede energiøkonomiseringstiltak. § 10 Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av til­ hengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer. Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg. § 11 Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog. Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen. § 12 Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte inves­ teringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varme­ pumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tide­ vannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geo­ varmeanlegg. § 13 Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte inves­ teringer i distribusjonsnett for naturgass. § 14 Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, her­ under tekniske divisjoner og baser, anskaffelse av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, re­ parasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §17 første ledd nr. 1 bokstav c. § 15 Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer. Det samme gjelder for slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk. § 16 Departementet kan 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1­15 og kan her­ under bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsbe­ regnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om drifts­ midlet er til bruk som nevnt i §2, 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse drifts­ midler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2. III Fra 1. april 2001 skal II §10 første ledd lyde: Det skal ikke betales avgift av varebiler, lastebiler, trekkbiler for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøy­ er. Det skal heller ikke betales avgift av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 773 9. Om avgift på alkohol I § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 10. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1964 nr. 1 (alkoholtilvirkningsloven) betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopro­ panol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følg­ ende beløp: 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alko­ hol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter. 2. Drikk med alkoholstyrke 15­22 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter. 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volum­ prosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter. 4. Drikk med alkoholstyrke; a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer, b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter, c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,45 pr. liter, d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,37 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om den avgiftsplikti­ ge alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, av­ giftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal betales avgift på alko­ holen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres. Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i med­ hold av alkohollovgivningen. Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgifts­ beregning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, b) fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i hav­ områder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ ledende bestemmelser § 24 nr. 1. c) brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b, d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved framstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun av­ gift på alkohol i essenser m.v. som innføres, g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, h) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Frita­ ket gjelder kun øl og vin til eget bruk. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 10. Om avgift på tobakksvarer § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av: a) S i g a r e r : kr 1,67 pr. gram av pakningens netto­ vekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b) S i g a r e t t e r : kr 1,67 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden. c) R ø y k e t o b a k k , karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,15 pr. gram av pakningens nettovekt. d) S k r å t o b a k k : kr 0,54 pr. gram av pakningens nettovekt. e) S n u s : kr 0,54 pr. gram av pakningens nettovekt. f) S i g a r e t t p a p i r o g s i g a r e t t h y l ­ s e r : kr 0,025 pr. stk. av innholdet i pakningen. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 774 Departementet kan gi forskrifter om en forenklet av­ giftsberegning for varer som reisende innfører til person­ lig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Varer som er ment -- eller som departementet finner er tjenlig -- som erstatning for forannevnte varer, kan under­ gis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departe­ mentet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­ het. b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i hav­ områder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­ ledende bestemmelser § 24 nr. 1, 4. kommer i retur. c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager. d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk. e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 11. Om avgift på motorvogner m.m. A I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. § 1 Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrøren­ de motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser: Avgiftsgruppe a: 1. Personbiler, 2. varebiler klasse 1, 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og 4. understell med motor for slike motorvogner: Avgiftsgruppe b: 1. Varebiler klasse 2, 2. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe c: 1. Campingbiler og 2. understell med motor for slike motorvogner: 28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe d: 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og kr 25,86 pr. kg av de første 1 150 kg av vekt­ avgiftsgrunnlaget, kr 51,73 pr. kg av de neste 250 kg av vektav­ giftsgrunnlaget, kr 103,46 pr. kg av de neste 100 kg av vektav­ giftsgrunnlaget, kr 120,33 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 7,64 pr. cm 3 av de første 1200 cm 3 av slagvolumet, kr 19,99 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slag­ volumet, kr 47,02 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slag­ volumet, og kr 58,75 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 99,90 pr. kW av de første 65 kW av motor­ effekten, kr 364,37 pr. kW av de neste 25 kW av motor­ effekten, kr 728,98 pr. kW av de neste 40 kW av motor­ effekten, kr 1233,60 pr. kW av resten (motoreffekt­ avgift). Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 775 2. understell med motor for slike motorvogner: 55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe e: 1. Trekkvogner (ikke til semitrailer), 2. beltebiler og 3. understell med motor for slike motorvogner: 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget. Avgiftsgruppe f: Avgiftsgruppe g: Beltemotorsykler (snøscootere): 30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget. Avgiftsgruppe h: Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve­ eller erstat­ ningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede: 40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe i: Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 262. Avgiftsgruppe j: 1. Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen og 2. understell med motor for slike motorvogner: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. § 2 Av motorvogner i avgiftsgruppe a -- d og g -- j skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunn­ laget for merverdiavgift. § 3 Ved beregning av avgift basert på slagvolum og mo­ toreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal framkomme i kjøretøyets norske vognkort. Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette. Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien. Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper: a) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen. b) Motorvogner som har vært registrert i utlandet før for­ tolling. c) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand el­ ler med skjulte feil og mangler. d) For motorvogner som benytter stempeldrevet forbren­ ningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hy­ bridbiler) til framdrift, inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromoto­ ren og batteripakke i avgiftsgrunnlaget. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av av­ giften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. § 4 Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvog­ ner skal henføres under, legges definisjonene av kjøre­ tøygruppene i Vegdirektoratets forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan departementet fastsette nærmere bestemmelser. Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgifts­ gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, av­ gjøres dette av departementet med bindende virkning. § 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på: 1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn. 2. Motorvogner som selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. 3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk. 4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial­ og endurukonkurransekjøring. 5. Kombinerte rutevogner. 6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser. 7. Begravelseskjøretøyer. 8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste. 9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift. Motorsykler: kr 6 868 pr./stk. (stykkavgift), dessuten: kr 0 pr. cm 3 av de første 125 cm 3 av slagvolumet, kr 23,59 pr. cm 3 av de neste 775 cm 3 av slagvolumet, kr 51,73 pr. cm 3 av resten (slagvolumav­ gift), dessuten: kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten kr 305,66 pr. kW av resten (motoreffekt avgift). Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 776 10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på: a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner, b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v. 11. Motorvogner som innføres som flytte­ eller arvegods. 12. Motorvogner til undervisningsformål. 13. Beltevogner til Forsvaret. 14. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det: a) innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funk­ sjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe h, b) innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10. § 7 Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utfø­ res til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan be­ talt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen. § 8 Departementet kan gi forskrifter om avgifter ved end­ ring av en motorvogns avgiftsmessige status til en av­ giftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrifter om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for be­ regning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. § 9 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 10 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 11 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning. § 12 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet § 1 Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrøren­ de motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registre­ ringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen. Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsva­ rende motorvogn i oppbygd stand. § 2 Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er opp­ bygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motor­ vogn i oppbygd stand. For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller model­ ler som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av de­ partementet. Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motor­ vogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdi­ avgiftsloven. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Regis­ treres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som sto som registrert eier av vognen på skadetids­ punktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistre­ ringsavgift). Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 777 B I. Engangsavgift på motorvogner m.m. § 1 Fra 1. april 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen: 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sen­ trale motorvognregisteret, 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedset­ telse ikke lenger er oppfylt, 3. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering. § 2 Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser: Avgiftsgruppe a: 1. Personbiler, 2. varebiler klasse 1 og 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser: Avgiftsgruppe b: Varebiler klasse 2: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe c: Campingbiler: 28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe d: Kombinerte biler med totalvekt inntil 5000 kg: 55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe e: Beltebiler: 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget. Avgiftsgruppe f: Avgiftsgruppe g: Avgiftsgruppe h: Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve­ eller erstat­ ningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede: 40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe i: Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 804. Avgiftsgruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvor­ av minst 10 er fastmontert i fartsretningen: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. § 3 Av motorvogner i avgiftsgruppe a -- d og g -- j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i bereg­ ningsgrunnlaget for merverdiavgiften. kr 32,07 pr. kg av de første 1 150 kg av vektav­ giftsgrunnlaget, kr 64,14 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgifts­ grunnlaget, kr 128,29 pr. kg av de neste 100 kg av vektavgifts­ grunnlaget, kr 149,21 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 9,47 pr. cm 3 av de første 1 200 cm 3 av slag­ volumet, kr 24,79 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slag­ volumet, kr 58,31 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slag­ volumet, og kr 72,85 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 123,88 pr. kW av de første 65 kW av motor­ effekten, kr 451,82 pr. kW av de neste 25 kW av motor­ effekten, kr 903,93 pr. kW av de neste 40 kW av motor­ effekten, kr 1 529,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift). Motorsykler: kr 8516 pr. stk. (stykkavgift), dessuten: kr 0 pr. cm 3 av de første 125 cm 3 av slag­ volumet, kr 29,25 pr. cm 3 av de neste 775 cm 3 av slag­ volumet, kr 64,14 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motor­ effekten, kr 379,01 pr. kW av resten (motoreffektavgift). Beltemotorsykler (snøscootere): kr 12,00 pr. kg av de første 100 kg av vektav­ giftsgrunnlaget, kr 24,00 pr. kg av de neste 100 kg av vektavgifts­ grunnlaget, kr 48,00 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 2,50 pr. cm 3 av de første 200 cm 3 av slag­ volumet, kr 5,00 pr. cm 3 av de neste 200 cm 3 av slag­ volumet, kr 10,00 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 32,00 pr. kW av de første 20 kW av motor­ effekten, kr 64,00 pr. kW av de neste 20 kW av motor­ effekten, kr 128,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift). Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 778 § 4 Ved beregning av avgift basert på slagvolum og mo­ toreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/el­ ler skal framkomme i motorvognens norske vognkort. Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med motorvognens typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette. Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper: 1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet. 2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbren­ ningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inn­ går verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgifts­ grunnlaget. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av av­ giften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l. § 5 Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgifts­ gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under. Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgifts­ gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, av­ gjøres dette av departementet med bindende virkning. § 6 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på: 1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn. 2. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­ tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styr­ ker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. 3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk. 4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial­ og endurukonkurransekjøring. 5. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser. 6. Begravelsekjøretøy. 7. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste. 8. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift. 9. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på: a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner, b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v. 10. Motorvogner som innføres som flytte­ eller arvegods. 11. Beltevogner til Forsvaret. 12. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 7 Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det: 1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funk­ sjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h, 2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 9. § 8 Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgif­ ter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgif­ ter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. § 9 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 10 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 11 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning. § 12 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II. Årsavgift § 1 For 2001 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med: 1. kr 2 265 av: a) Personbiler b) Varebiler c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser) e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 779 f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy 2. kr 1 160 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg 3. kr 1 785 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge 4. kr 1 315 av: -- lastebiler -- trekkbiler -- kombinerte biler med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg. § 2 Unntatt fra avgiftsplikt er: a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn. b) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve et­ ter § 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som dro­ sje (ikke reserve­ eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede. c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som rutevogn. d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambu­ lanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l. e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lyse­ gule typer på sort bunn. f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre. g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgift­ ens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak el­ ler til bilopphuggeri for vraking/hugging. h) Kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­ pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene somdeltar i Partnerskap for Fred. i) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el­biler). Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift. På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som: 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall, 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår. § 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. III. Vektårsavgift § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter til statskassen betales årsavgift på innenlandsregi­ strerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner): 1. Vektgradert årsavgift A. Motorkjøretøyer B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog) Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem 2 aksler 12 000 -- 12 999 kg 0 261 13 000 -- 13 999 kg 261 725 14 000 -- 14 999 kg 725 1 020 15 000 -- og over 1 020 2 310 3 aksler 12 000 -- 14 999 kg 0 0 15 000 -- 16 999 kg 261 455 17 000 -- 18 999 kg 455 935 19 000 -- 20 999 kg 935 1 214 21 000 -- 22 999 kg 1 214 1 871 23 000 -- og over 1 871 2 908 Minst 4 aksler 12 000 -- 24 999 kg 1 214 1 231 25 000 -- 26 999 kg 1 231 1 922 27 000 -- 28 999 kg 1 922 3 051 29 000 -- og over 3 051 4 526 Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem 2 + 1 aksler 12 000 -- 13 999 kg 0 0 14 000 -- 15 999 kg 0 0 16 000 -- 17 999 kg 0 118 18 000 -- 19 999 kg 118 269 20 000 -- 21 999 kg . 269 632 22 000 -- 22 999 kg 632 817 23 000 -- 24 999 kg 817 1 475 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 780 2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy § 2 Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjærings­ systemer som kan likestilles med luftfjæring og om fast­ settelse av avgasskravnivå, herunder om krav til doku­ mentasjon for registreringsår og avgasskravnivå. Departementet kan også gi forskrifter om etterbereg­ ning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften. § 3 Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de be­ finner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høye­ re døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften. § 4 Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne. § 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljø­ differensiert årsavgift: a) traktorer, b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, c) motorredskaper, d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt total­ vekt over 5 000 kg, e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere, f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods frak­ tes på jernbane (kombinert godstransport), g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs ho­ vedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­ tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styr­ ker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Departementet kan gi forskrifter om utskriving av av­ giften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistre­ ring. Departementet kan gi forskrifter om betaling av av­ gift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. § 7 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 8 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. 25 000 -- 27 999 kg 1 475 2 587 28 000 kg og over 2 587 4 539 2 + 2 aksler 16 000 -- 24 999 kg 253 589 25 000 -- 25 999 kg 589 969 26 000 -- 27 999 kg 969 1 425 28 000 -- 28 999 kg 1 425 1 720 29 000 -- 30 999 kg 1 720 2 824 31 000 -- 32 999 kg 2 824 3 920 33 000 kg og over 3920 5 951 2 + minst 3 aksler 16 000 -- 37 999 kg 3 119 4 341 38 000 -- 40 000 kg 4 341 5 901 Over 40 000 kg 5 901 8 016 Minst 3 + 1 aksel 16 000 -- 24 999 kg 253 589 25 000 -- 25 999 kg 589 969 26 000 -- 27 999 kg 969 1 425 28 000 -- 28 999 kg 1 425 1 720 29 000 -- 30 999 kg 1 720 2 824 31 000 -- 32 999 kg 2 824 3 920 33 000 -- og over 3 920 5 951 Minst 3 + 2 aksler 16 000 -- 37 999 kg 2 756 3 827 38 000 -- 40 000 kg 3 827 5 294 Over 40 000 kg 5 294 7 831 Minst 3 + minst 3 aksler 16 000 -- 37 999 kg 1 568 1 897 38 000 -- 40 000 kg 1 897 2 832 Over 40 000 kg 2 832 4 510 og Avgasskravnivå Vektklasser Ikke EURO EURO I EURO II EURO III 12 000 -- 19 999 kg 5 551 3 084 2 159 0 20 000 kg og over 9 869 5 654 4 009 0 Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 781 § 9 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 10 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. IV. Omregistreringsavgift § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp: § 2 Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistre­ ring av kjøretøy: 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge), 2. på ektefelle, 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte), 4. som er 30 år eller eldre, 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen, Registreringsår 2001 1999 1998 1997 1989 og til og 2000 1990 eldre kr kr kr kr kr a. a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler 1. Mopeder 519 519 519 519 519 2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm 3 slagvolum 1 480 1 480 1 480 1 480 1 290 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm 3 slagvolum . 2 467 2 467 2 467 2 467 1 290 b. b. Personbiler. Busser Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 800 kg 7 247 5 490 4 138 2 765 1 290 2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg 9 895 7 695 5 695 3 948 1 290 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg 14 228 11 051 8 080 5 490 1 290 4. over 1 600 kg 18 427 14 228 10 403 7 101 1 290 c. c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 1 000 kg 5 885 4 528 3 552 2 262 1 290 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 8 985 7 299 5 433 3 752 1 290 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 14 793 11 832 8 784 6 009 1 290 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 20 365 16 284 12 213 8 203 8 203 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 26 183 20 889 15 703 10 470 10 470 6. over 5 000 kg 31 611 25 340 18 941 12 737 12 737 d. d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg Egenvekt (typegodkjent): 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg 5 880 4 528 3 552 2 262 2 262 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 6 790 5 433 4 138 2 652 2 652 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 10 280 8 274 6 204 4 138 4 138 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 13 672 10 856 8 358 5 433 5 433 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 19 270 15 513 11 637 7 695 7 695 6. over 5 000 kg 25 438 19 974 14 937 9 956 9 956 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 782 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av interna­ sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som del­ tar i Partnerskap for Fred, 8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings­/registreringstid), 9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser, 10. ved fusjon mellom aksjeselskaper. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 5 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. V. Avgift på bensin I § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter: a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,85, b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,31, c) for blyfri bensin: kr 4,06. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO 2 ­avgift på mineral­ ske produkter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som mo­ tordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvende­ lig som motordrivstoff. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder: a) Utførsel. b) Fly, unntatt Forsvarets fly. c) Diplomater m.m. d) Teknisk og medisinsk formål. e) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense. f) Båter og snøscootere i veiløse strøk. g) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. h) Reisegods og reiseutstyr. i) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­taktsmo­ tor der den benyttede bensin har særlige helse­ og mil­ jømessige egenskaper. j) Bensin gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Recovery Unit). k) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker el­ ler personell i den utstrekning dette følger av interna­ sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som del­ tar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfri­ tak eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II Fra 1. juli 2001 skal avgiftssatsene i § 1 første ledd være: a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,53, b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller un­ der: kr 3,99, c) for blyfri bensin: kr 3,74. VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) I § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 783 med kr 3,04 pr. liter mineralolje til framdrift av motor­ vogn. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO 2 ­ og svovelavgift på mineralske produkter. § 2 Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av de­ partementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd. Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at: a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller b) avgift skal betales ved bruk av merket olje. § 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje: 1. I følgende motorvogner: a) traktorer, b) motorvogner registrert på kjennemerker med lyse­ gule typer på sort bunn, c) motorredskaper, d) tilhørende fremmede lands diplomatiske tjeneste­ menn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motor­ vogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land, e) motorvogn tilhørende NATO eller NATOs hoved­ kvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrek­ ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseut­ styr til personlig bruk. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II Fra 1. juli 2001 skal § 1 første ledd ny siste setning lyde: For mineralolje til framdrift av motorvogn som inne­ holder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre betales avgift med kr 2,72 pr. liter. 12. Om avgift på båtmotorer § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 124,00 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike. Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk. Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­ het. b) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager 1. utføres til utlandet, 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­ førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­ dende bestemmelser § 24 nr. 1, 3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater), 4. leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregis­ teret, med unntak av fritidsbåter. c) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e. d) Benyttes i Forsvarets marinefartøy. e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrek­ ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 784 § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­ mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebe­ tales. 13. Om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elek­ trisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh. Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeids­ markedsbedrifter som utøver industriproduksjon og vekst­ husnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsproses­ sen. Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig av­ grensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket. Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som: a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft. b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg. c) Er produsert i mottrykksanlegg. d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA. e) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet. f) Er produsert og forbrukt i transportmidler. g) Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. h) Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, muse­ umsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kul­ turminner på museumssektoren. i) Leveres til bruk i produksjon av fjernvarme. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 14. Om grunnavgift på fyringsolje m.v. § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,382 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelser, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. § 2 Unntatt fra avgiftsplikt er: a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly, b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (auto­ dieselavgift). § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder: 1. Utførsel. 2. Skip i utenriks fart. 3. Gods­ og passasjertransport i innenriks sjøfart. 4. Fiske og fangst i nære farvann. 5. Fiske og fangst i fjerne farvann. 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyt­ telse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet. 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 785 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr. 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren. 11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller per­ sonell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på til­ svarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. 12. Treforedlingsindustrien, sildemel­ og fiskemelindus­ trien. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 15. Om miljøavgifter på mineralske produkter m.v. A. CO 2 ­avgift på mineralske produkter § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 ­ avgift til stats­ kassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser: 1. Generell sats a) Mineralolje: kr 0,48 pr. liter. b) Kull og koks m.v.: kr 0,48 pr. kg. c) Bensin: kr 0,72 pr. liter. 2. Redusert sats, jf. § 2 a) Mineralolje: kr 0,27 pr. liter. For treforedlingsin­ dustrien, sildemel­ og fiskemelindustrien er satsen kr 0,24 pr. liter. b) Bensin: kr 0,25 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. § 2 Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller til­ skudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesom­ råder: 1. Mineralolje til bruk i a) Fly som flyr mellom norske flyplasser. b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­ for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet. c) Godstransport i innenriks sjøfart. 2. Bensin til bruk i a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt For­ svarets fly. b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­ for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder: 1. Generelle fritak for produkter som a) Utføres. b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­ dende bestemmelser § 24 nr. 1. c) Innføres som reisegods og reiseutstyr. d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyt­ tede mengde råstoff skulle tilsi. e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO 2 ­ avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsok­ kelen. f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­ pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. 2. Mineralolje til bruk i a) Skip i utenriksfart. b) Fiske og fangst i fjerne farvann. c) Fiske og fangst i nære farvann. d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­ niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­ umssektoren. e) Fly i utenriks fart. 3. Bensin til bruk for a) Fly i utenriks fart. b) Diplomater m.m. c) Teknisk og medisinsk formål. d) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­takts­ motor der den benyttede bensin har særlige helse­ og miljømessige egenskaper, samt Em. 28. nov. -- Voteringer Trykt 12/12 2000 2000 786 e) Bensin gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Reco­ very Unit). 4. Kull og koks m.v. til bruk som/til a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle proses­ ser. b) Framstilling av klinker i forbindelse med sement­ produksjon og løs leca (lecaklinker). c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­ niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­ umssektoren. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6 Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 9 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. B. Svovelavgift I § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til stats­ kassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser: 1. Generell sats a) Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inne­ holder over 0,05 pst. vektandel svovel. For mineral­ olje til framdrift av motorvogn (umerket autodiesel) som inneholder over 0,005 og under 0,05 pst. vekt­ andel svovel svares avgift med 26 øre pr. liter olje. b) SO 2 ­utslipp fra bruk av kull og koks m.v.: kr 3,09 pr. kg SO 2 . c) SO 2 ­utslipp fra raffineringsanlegg: kr 3,09 pr. kg SO 2 . 2. Redusert sats, jf. § 2 2,7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgren­ sing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at avgiften etter nr. 1 bokstav b og c skal ilegges produkter som for­ årsaker SO 2 ­utslippet. § 2 Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller til­ skudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder: a) Fly som flyr mellom norske flyplasser. b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyt­ telse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike an­ legg eller innretninger, og for spesialskip som har opp­ drag i slik virksomhet. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder: 1. 1.Generelle fritak a) Utførsel. b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­ dende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2. c) Reisegods og reiseutstyr. d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi. e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­ niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­ umssektoren. f) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av interna­ sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­ dene som deltar i Partnerskap for Fred. 2. Mineralolje til bruk i a) Skip i utenriks fart. b) Fiske og fangst i fjerne farvann. c) Fly i utenriks fart. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Forhandlinger i Stortinget nr. 52 Em. 28. nov. -- Voteringer S 2000­2001 2000 787 Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6 Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 9 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II Fra 1. juli 2001 skal § 1 nr. 1 bokstav a siste setning ut­ gå. C. Avgift på smøreolje m.v. § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,50 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. til følgende anvendelsesområder: a) Utførsel. b) Utenriks fart. c) Fiske og fangst i fjerne farvann. d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyt­ telse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike an­ legg eller innretninger, og for spesialskip som har opp­ drag i slik virksomhet. e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. f) Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller ut­ førsel. g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly. h) Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt. i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter. j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssekto­ ren. k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller perso­ nell i den utstrekning dette følger av internasjonale av­ taler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­ rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Part­ nerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 16. Om avgift på sluttbehandling av avfall § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgen­ de satser: 1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser): kr 314 pr. tonn 2. anlegg for forbrenning av avfall: a) grunnavgift kr 79 pr. tonn b) tilleggsavgift kr 235 pr. tonn. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggs­ avgift for anlegg med energiutnyttelse. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som: 52 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 788 a) Innleveres til særskilt behandling i henhold til forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall. b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sor­ tering for gjenvinning. c) Består av ensartet, uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass. d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlings­ industrien. e) Består av forurensede jord­ og løsmasser, herunder av­ fall fra nedlagte avfallsdeponi. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nær­ mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 17. Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER. For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt. Avgift svares etter følgende intervaller og satser: Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av en­ ten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER. Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne be­ stemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) Utføres. b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. c) Gjenvinnes til eget bruk. d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk. e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 18. Om avgift på sjokolade­ og sukkervarer m.m. I § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 14,17 pr. kg på sjokolade­ og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av­ gift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtnings­ middel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade­ og sukkervarer. Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsbe­ regning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: Innhold TRI/PER kroner pr. kg pst. TRI PER 1. Over 0,1 -- t.o.m. 1 0,50 2. Over 1 -- t.o.m. 5 2,60 2,60 3. Over 5 -- t.o.m. 10 5,20 5,20 4. Over 20 -- t.o.m. 30 15,40 15,40 5. Over 30 -- t.o.m. 60 30,80 30,80 6. Over 60 -- t.o.m. 100 51,40 51,40 Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 789 a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske ogkonsulære tjenestemenn somnyterpersonlig tollfrihet. b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i hav­ områder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­ dende bestemmelser § 24 nr. 1. c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk. d) Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer. e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II Fra 1. april 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. 19. Om avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på: a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,62 b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alko­ holfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,76 c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 64,76. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regel­ verket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 vo­ lumprosent alkohol. § 2 Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer: a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikke­ varer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, b) melk, melkeprodukter, c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og kon­ sentrater av dette, d) varer i pulverform. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i hav­ områder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­ førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­ dende bestemmelser § 24 nr. 1. c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer. d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk. e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når av­ giften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ ning. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 790 § 7 Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 20. Om avgifter på drikkevareemballasje § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunn­ avgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet: 1. Miljøavgift a) Glass og metall kr 4,11 b) Plast kr 2,47 c) Kartong/papp kr 1,03 Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem. 2. Grunnavgift Engangsemballasje kr 0,83 Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljøav­ giften på drikkevareemballasje: a) for råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikke­ varer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetning av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrater av disse, b) for melk, melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av ka­ kao og sjokolade og konsentrater av dette, samt varer i pulverform, c) med rominnhold på minst 4 liter, d) for varer som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, e) fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i hav­ områder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­ førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­ dende bestemmelser § 24 nr. 1. f) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, g) som selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­ tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styr­ ker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 For grunnavgiften gjelder § 2 første ledd bokstavene b til g og § 2 annet ledd tilsvarende. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. § 8 Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering. 21. Om avgift på sukker m.v. § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,64 pr. kg av varens avgiftsplikti­ ge vekt. § 2 Avgiftsplikten omfatter: 1. Sukker (roe­ og rørsukker). 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. § 3 Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgifts­ plikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med be­ løp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som: Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 791 a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske ogkonsulære tjenestemenn somnyterpersonlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og ut­ nytting av undersjøiske naturforekomster i havom­ råder utenfor norsk territorialgrense, etter de sam­ me bestemmelser som gjelder for toll, 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­ førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­ dende bestemmelser § 24 nr. 1. c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer. d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk. e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. f) Nyttes til biavl. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervs­ messig fremstilling av varer som faller inn under § 4 bokstav c. § 6 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 9 Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av bestemmelsene i §§ 1 -- 3. § 10 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 22. Om dokumentavgift § 1 Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 12. desem­ ber 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper be­ tales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring. § 2 Fritatt for avgift er: a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftel­ ser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet. b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner. c) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie. d) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ekte­ feller. e) Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel. f) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg. g) Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og over­ føring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgs­ verdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsover­ føring til denne. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 23. Om avgift på flyging av passasjerer I § 1 Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter beta­ les avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 792 Departementet kan gi forskrifter om hva som skal an­ ses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av av­ giftsplikten. § 2 1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 232 pr. passasjer. 2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 116 pr. passasjer. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på: a) Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise. b) Flyging av barn under 2 år. c) Transitt­ og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjel­ der ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direk­ te tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise. d) Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til ut­ nyttelse av naturforekomster der. e) Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommu­ ner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II § 1 Fra 1. april 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal an­ ses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av av­ giftsplikten. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på: a) Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise. b) Flyging av barn under 2 år. c) Transitt­ og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjel­ der ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direk­ te tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise. d) Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til ut­ nyttelse av naturforekomster der. e) Flyging til og fra lufthavn i Nordland, Troms og Finn­ mark. Fritaket gjelder ikke flyginger til og fra lufthavn i Tromsø og Bodø. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 5 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­ giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 24. Om avgift på frekvenser Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2001 kan: 1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredjegenerasjons system for mobilkommu­ nikasjon (bl.a. UMTS), 2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andregenerasjons mobilkommunikasjons­ system, 3. forestå salg av 5­sifrede telefonnummer, 4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og opp­ kreving av avgiften. 25. Om tollavgifter for budsjetterminen 2001 I Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2000, her­ under tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2001, med følgende endringer: A I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgen­ de endringer: § 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde: 3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inn­ gått mellom Norge og en fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig juste­ ring. Preferansetollbehandling innvilges under forutset­ ning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandels­ avtalen er oppfylt. Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 793 Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2001: -- Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økono­ miske Samarbeidsområde, EØS­avtalen -- Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund -- Handelsavtalen EF -- Norge -- Frihandelsavtalen EFTA -- Tyrkia -- Frihandelsavtalen EFTA -- Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia) -- Frihandelsavtalen EFTA -- Den slovakiske repu­ blikk (Slovakia) -- Frihandelsavtalen EFTA -- Israel -- Frihandelsavtalen EFTA -- Romania -- Frihandelsavtalen EFTA -- Bulgaria -- Frihandelsavtalen EFTA -- Ungarn -- Frihandelsavtalen EFTA -- Polen -- Frihandelsavtalen EFTA -- Slovenia -- Frihandelsavtalen EFTA -- Estland -- Frihandelsavtalen EFTA -- Latvia -- Frihandelsavtalen EFTA -- Litauen -- Frihandelsavtalen Norge -- Færøyene -- Interim frihandelsavtale EFTA -- PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet --Frihandelsavtalen EFTA -- Marokko Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale er­ klæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene. § 11 nr. 32 skal lyde: 32. Én stk. (sett) av hver type eller størrelse av utskift­ bare former eller utskiftbart maskinverktøy som er bestilt sammen med, fortollet sammen med og tydelig bestemt for maskiner som kan innføres tollfritt. Formene og verk­ tøyet kan da tarifferes i samme posisjon som vedkom­ mende maskin og innføres tollfritt sammen med den. Med maskiner forstås her alle maskiner, maskinan­ legg, utstyr, apparater eller redskaper som er nevnt under posisjonene i kapittel 84 eller 85 i tolltariffen. § 11 ny nr. 33 skal lyde: 33. Landbruksvarer som anvendes til teknisk bruk. Departementet kan gi forskrifter om vilkår for fritak. B Oppdelingene og tollsatsene for hjortekjøtt endres som angitt i vedlegg 3.1 i St.prp. nr. 1 (2000­2001). C Oppdelingene for levende roser og stauder endres som angitt i vedlegg 3.2 i St.prp. nr. 1 (2000­2001). D For industrivarer som 31. desember 2000 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2001­satsene i ned­ trappingsplanen i henhold til WTO­avtalen og den sær­ skilte Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter, reduseres tollsat­ sene i samsvar med det som følger av Norges forpliktel­ ser etter nedtrappingsplanen. E Tollsatsene settes til 0 på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.3 i St.prp. nr. 1 (2000­ 2001). II Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA­landene og Makedonia, samt eventuelle frihan­ delsavtaler mellom EFTA­landene og henholdsvis Canada, Kypros, Tunisia, Egypt og Jordan. III Stortinget samtykker i at Kongen kan gi tillatelse til opprettelse av frihavn i Kirkenes på de betingelser som departementet fastsetter, herunder begrensninger med hensyn til vareslag, bearbeidingsgrad og varighet. Fisk som vareslag unntas i sin helhet fra tillatelsen om oppret­ telsen av frihavnen. Tillatelsen til opprettelse av frihavn i Kirkenes gis som en forsøksordning og skal vurderes på nytt i lys av erfaringene. IV Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tek­ niske endringer i tolltariffen. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen også her vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 77 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.11.30) Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 24. Til dette rammeområdet foreligger det også forslag fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk Venstrepar­ ti og fra representanten Steinar Bastesen. Det er forslage­ ne nr. 72, 73, 74 og 75, som nå bortfaller. Komiteen hadde innstillet: Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 794 D Rammeområde 24 (Utbytte m.v.) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner I n n t e k t e r 5316 Kommunalbanken AS 70 Garantiprovisjon ................................................................... 27 000 000 5616 Renter og utbytte i Kommunalbanken AS 81 Aksjeutbytte ......................................................................... 16 560 000 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distriktsutvik­ lingsfond (jf. kap. 2420) 81 Renter, risikolåneordningen .................................................. 175 000 000 83 Utbytte, grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen ...... 30 000 000 84 Utbytte fra SND Invest AS .................................................. 90 000 000 85 Rentemargin, risikolåneordningen ....................................... 5 000 000 86 Renter, grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen ....... 715 000 000 5623 Aksjer i SAS Norge ASA 80 Utbytte................................................................................... 50 000 000 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 80 Utbytte .................................................................................. 19 000 000 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 80 Statens overskuddsandel ...................................................... 42 200 000 81 Utbytte .................................................................................. 2 000 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet 80 Utbytte................................................................................... 21 500 000 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 80 Utbytte................................................................................... 8 500 000 5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handelsdepartemen­ tets forvaltning 80 Utbytte................................................................................... 1 377 000 000 5670 Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS 80 Renter .................................................................................... 55 000 000 81 Utbytte................................................................................... 40 000 000 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Utbytte, Statnett SF ............................................................... 390 000 000 81 Utbytte, Statkraft SF ............................................................. 562 500 000 5685 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s 80 Utbytte................................................................................... 4 000 000 000 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesterings­ fond 80 Avkastning på bevilget kapital ............................................. 1 217 276 000 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank Em. 28. nov. -- Voteringer 2000 795 Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen også her vil stemme imot V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 77 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.12.27) Videre var innstillet: II Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS beta­ ler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999. III Andre fullmakter Stortinget samtykker i at statens andel i 2001 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2000, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det gjenstår nå å votere over innstilling­ ens forslag til vedtak utenom rammeområdene. Komiteen hadde innstillet: I Engangsavgiftssystem for personbiler Stortinget ber Regjeringen om å evaluere og utrede engangsavgiftssystem for personbiler med sikte på for­ slag til konkrete endringer i løpet av 2003. Det forutset­ tes at forslag til omlegging tilpasses ny teknologi slik at optimale miljø­ og sikkerhetsforbedringer oppnås. Det forutsettes videre at satsene i et nytt system utformes innenfor en provenynøytral ramme. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endrin­ ger i skattelovens regler om gjelds­ og gjeldsrenteforde­ ling mellom Norge og utlandet, med virkning fra og med 2000 for etterskuddspliktige og 2001 for for­ skuddspliktige. Endringen forutsettes å avskjære fra­ dragsretten for gjeldsrenter og gjeld når skattyter har fast eiendom eller utøver virksomhet i utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med frem­ med stat. Videre innføres full fradragsrett for gjeldsrenter og gjeld når skattyter har inntekt og formue i utlandet som er skattepliktig Norge. Som følge av utvidet fra­ dragsrett for gjeld, oppheves regelen i skatteloven § 2­1 syvende ledd andre setning og § 2­2 sjette ledd andre set­ ning om at formue i fast eiendom og anlegg med tilbehør i utlandet er unntatt fra formuesskatt i Norge. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.13.38) Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:81 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Christopher Stensaker, Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvikling av systemet med produktavgift på kullsyrehol­ dige, alkoholfrie drikkevarer (kullsyreavgiften) -- avvises. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Øystein Djupedal satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Dokument nr. 8:85 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Hallgeir H. Langeland om å vurdere utvidelse av prinsippet i lov om fritaking for militær­ tjeneste slik at det gis mulighet til å overføre skatt til fredsskapende arbeid -- vedlegges protokollen.» Komiteen hadde innstillet: 80 Utbytte ................................................................................. 52 000 000 Totale inntekter ..................................................................... 8 893 538 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 28. nov. -- Referat Trykt 12/12 2000 2000 796 Dokument nr. 8:85 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Hallgeir H. Langeland om å vurdere ut­ videlse av prinsippet i lov om fritaking for militærtjenes­ te slik at det gis mulighet til å overføre skatt til fredsska­ pende arbeid -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­ lingen med 107 mot 6 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.15.25) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre og representanten Steinar Bastesen -- forslag nr. 2, fra Per Erik Monsen på vegne av Frem­ skrittspartiet. Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at innførselskvotene i bestemmelsene om tollfrihet for reiseutstyr og reise­ gods, som alkohol og tobakk m.m., harmoniseres med EUs regler.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 100 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.16.18) Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre og representan­ ten Steinar Bastesen, lyder: «Dokument nr. 8:10 (2000­2001) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Erik Monsen, Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om at innfør­ selskvotene av reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m., harmoniseres med EUs regler -- ved­ legges protokollen.» Det blir votert alternativt mellom dette forslag og komi­ teens innstilling. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:10 (2000­2001) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Erik Mon­ sen, Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om at innførselskvo­ tene av reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m., harmoniseres med EUs regler -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen med 83 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.17.08) Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:22 (2000­2001) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Inge Myrvoll, Olav Gunnar Ballo, Øystein Djupedal og Ågot Valle om å ta ut spørsmålet om auksjon av laks­ og ørretkonsesjo­ ner av behandlingen av statsbudsjettet 2001 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 9 Referat 1. (93) Forholdet mellom embetsverket, departemente­ nes politiske ledelse og andre samfunnsaktører (St.meld. nr. 11 (2000­2001)) Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen. 2. (94) Samtykke til at Norge deltar i EØS­komitebeslut­ ning om innlemmelse av diversedirektivet (95/2/EF), fargestoffdirektivet (94/36/EF) og søtstoffdirektivet (94/35/EF) i EØS­avtalen (St.prp. nr. 12 (2000­2001)) Enst.: Sendes næringskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 3. (95) Forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Olav Gunnar Ballo om gjennomgang og endring av forskrifter om hold av pelsdyr (Dokument nr. 8:24 (2000­2001)) Enst.: Sendes næringskomiteen. 4. (96) Delvis bompengefinansiert utbygging av deler av Ev 18 i Aust­Agder (St.prp. nr. 30 (2000­2001)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 5. (97) Forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim om dekning av kostnader til hjemmebasert dialyse som behandling for kronisk nyresvikt (Dokument nr. 8:21 (2000­2001)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 6. (98) Karlsøy kommune sender skriv datert 13. novem­ ber 2000 med uttalelse fra kommunestyret om situa­ sjonen i Midtøsten Enst.: Vedlegges protokollen. Møtet hevet kl. 21.20.