Forhandlinger i Stortinget nr. 42
27. nov. -- Finansdebatt
S 2000­2001
2000 627
Møte mandag den 27. november kl. 12
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 21):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om oppnev­
ning av leder og nestleder i Personvernnemnda
(Innst. S. nr. 42 (2000­2001))
2. Finansministerens redegjørelse i Stortingets møte
4. oktober 2000 om stats­ og nasjonalbudsjettet for 2001
3. Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
for 2001 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­
trygden for 2001
(Budsjett­innst. S. nr. I (2000­2001), jf. St.meld. nr. 1
(2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­2001) og St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 1­11 (2000­2001))
4. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den
kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for
inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og
fylkeskommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter
i statsbudsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler
som gjelder utbytte m.v. for 2001
(Budsjett­innst. S. nr. 1 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 1
(2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­2001) og St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 5, 10 og 11 (2000­2001))
5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Kenneth Svendsen, Christopher Stens­
aker, Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om av­
vikling av systemet med produktavgift på kullsyrehol­
dige alkoholfrie drikkevarer (kullsyreavgiften)
(Innst. S. nr. 45 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:81
(1999­2000))
6. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representant Hallgeir H. Langeland om å vurdere utvi­
delse av prinsippet i lov om fritaking for militærtjenes­
te slik at det gis mulighet til å overføre skatt til freds­
skapende arbeid
(Innst. S. nr. 44 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:85
(1999­2000))
7. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Hedstrøm, Per Erik Monsen,
Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om at innførselskvotene
av reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk
m.m., harmoniseres med EUs regler
(Innst. S. nr. 38 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:10
(2000­2001))
8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Kristin Halvorsen, Inge Myrvoll, Olav
Gunnar Ballo, Øystein Djupedal og Ågot Valle om å ta
ut spørsmålet om auksjon av laks­ og ørretkonsesjoner
av behandlingen av statsbudsjettet 2001
(Innst. S. nr. 37 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:22
(2000­2001))
9. Referat
Presidenten: Representantene Gunn Karin Gjul,
Torny Pedersen og Jan Tore Sanner, som har vært permit­
tert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Sør­Trøndelag fyl­
ke, Michael Momyr, har tatt sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke
med unntak av fredag -- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per
Ove Width og Øyvind Korsberg.
Presidenten: Per Ove Width og Øyvind Korsberg er
foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger
ikke, og Per Ove Width og Øyvind Korsberg anses en­
stemmig valgt som settepresidenter for Stortingets møter
i inneværende uke med unntak av fredag.
S t a t s r å d A n n e K r i s t i n S y d n e s
overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om oppnev­
ning av leder og nestleder i Personvernnemnda (Innst. S.
nr. 42 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 754)
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at sakene nr. 2--8 behandles under ett -- og
anser det som vedtatt.
S a k n r . 2
Finansministerens redegjørelse i Stortingets møte
4. oktober 2000 om stats­ og nasjonalbudsjettet for 2001
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
for 2001 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­
trygden for 2001 (Budsjett­innst. S. nr. I (2000­2001), jf.
St.meld. nr. 1 (2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­2001) og
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­11 (2000­2001))
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den
kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for
inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkes­
kommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i stats­
budsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjel­
der utbytte m.v. for 2001 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2000­
42

27. nov. -- Finansdebatt 2000
628
2001), jf. St.meld. nr. 1 (2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­
2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5, 10 og 11 (2000­
2001))
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Kenneth Svendsen, Christopher Stens­
aker, Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvikling
av systemet med produktavgift på kullsyreholdige alko­
holfrie drikkevarer (kullsyreavgiften) (Innst. S. nr. 45
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:81 (1999­2000))
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representant Hallgeir H. Langeland om å vurdere utvi­
delse av prinsippet i lov om fritaking for militærtjeneste
slik at det gis mulighet til å overføre skatt til fredsskapen­
de arbeid (Innst. S. nr. 44 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:85 (1999­2000))
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Hedstrøm, Per Erik Monsen,
Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om at innførselskvotene av
reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m.,
harmoniseres med EUs regler (Innst. S. nr. 38 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:10 (2000­2001))
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Kristin Halvorsen, Inge Myrvoll, Olav
Gunnar Ballo, Øystein Djupedal og Ågot Valle om å ta ut
spørsmålet om auksjon av laks­ og ørretkonsesjoner av
behandlingen av statsbudsjettet 2001 (Innst. S. nr. 37
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:22 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten ordnes slik:
Debatten føres over to dager, i dag og i morgen, med
en samlet taletid på 7 timer og 15 minutter, eksklusiv re­
plikkordskifter og 3­minuttersinnlegg.
Taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 165 minutter, Fremskrittspartiet 65
minutter, Kristelig Folkeparti 65 minutter, Høyre 60 mi­
nutter, Senterpartiet 30 minutter, Sosialistisk Venstrepar­
ti 25 minutter, Venstre 15 minutter og representanten
Bastesen 10 minutter.
Replikkordskiftene blir foreslått ordnet slik:
Det blir gitt adgang til fem replikker med svar etter
innlegg av partigruppenes hovedtalere, parlamentariske
ledere, statsministeren og finansministeren og tre replik­
ker med svar etter talere med 10 minutters taletid eller
mer samt etter øvrige statsråders innlegg uansett lengde
innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Dag Terje Andersen (A) (komiteens leder): Da vi la
fram vårt statsbudsjett den 4. oktober, var det første mu­
ligheten, etter at vi kom inn i regjeringskontorene i mars,
til å legge fram et budsjett og en helhetlig politikk i sam­
menheng for å gi uttrykk for det som vi mener er en rik­
tig politisk fordeling i et helhetlig budsjett.
Budsjettet tok utgangspunkt i rettferdig fordeling, for
forskjellene i Norge har økt gjennom 1990­tallet. Derfor
la vi opp til at budsjettet skulle ta noe fra dem som har
mest, og gi noe til dem som har minst. Og vi la opp til at
det skulle skaffes rom for satsinger på viktige prioriterte
områder for oss, som eldreomsorgen. Vi er her midt i en
satsingsplan, som vi ikke bare følger opp, men som vi ut­
vider med ytterligere et år, slik at vi bygger totalt 30 000
nye plasser i eldreomsorgen. Vi skaffet rom for satsing
på helsesektoren. Vi vet at Norge er et av de land i ver­
den som bruker mest penger på helse, men vi vet også at
vi allikevel ikke har det beste helsetilbudet. Det er behov
for forbedringer.
Vi satset på å styrke barnehageutbyggingen, fordi be­
hovet for barnehageplass fremdeles ikke er oppfylt, og
tilbudet er for dyrt. Derfor økte vi også statstilskuddet til
barnehager. Vi satset på skolesektoren, delvis ved å fi­
nansiere det romslige læreroppgjøret for å gi tilbud til en
bedre offentlig grunnskole, en offentlig grunnskole der
alle skal ha det samme tilbudet. Det er et viktig poeng for
oss at barna til direktøren og barna til arbeideren går på
den samme gode skolen, og for å få til dette er styrkingen
av kommuneøkonomien med 5 milliarder kr et viktig vir­
kemiddel. Det er kommunene som i stor grad yter vel­
ferdstjenester.
Da budsjettet ble lagt fram, ble det fra enkelte kom­
mentert at her var det mange gode påplussinger. Kritik­
ken mot budsjettet kom først og fremst på inntektssiden.
På inntektssiden hadde vi foreslått ganske markante grep,
bl.a. utbytteskatten. At vi foreslo å ta 14 pst. skatt av ut­
betalt utbytte, vakte reaksjoner. Men vi mener det er rik­
tig, fordi 90 pst. av utbyttet blir betalt til de 5 pst. rikeste
i Norge, og da må det være riktig å sørge for at de bidrar
noe mer til fellesskapet enn det de har gjort. Vi foreslo
også en konjunkturavgift på 1 ½ pst., og grunnen til det
var at mens vi på 1990­tallet hadde problemer i nærings­
livet, problemer med å få overskudd, har vi havnet i en
situasjon der overskuddet har økt betydelig på grunn av
tiltak, vedtatt også politisk. Vi syntes det var riktig at de
som har fått hjelp, nå i noe større grad skulle bidra til fel­
lesskapet. Vi foreslo innstramminger i delingsmodellen.
Skattereglene her gjør at noen av dem som har høyest
inntekt her i landet, slipper veldig lett når det gjelder
skatt, og betaler bare 28 pst. på store deler av høg inn­
tekt. Vi foreslo rett og slett at de som har mest, skulle bi­
dra mer, og kombinert med at vi øker minstefradraget,
noe som hjelper folk med lave og midlere lønninger
mest, ble det god fordeling av de forslagene vi la fram.

27. nov. -- Finansdebatt
2000 629
Vi har fått gjennomslag for mesteparten av det grepet,
men med en god del justeringer. Utbytteskatten fikk vi i
hovedsak gjennomslag for. Riktignok ble satsen redusert
fra 14 til 11 pst., og det ble innført et bunnfradag, men
prinsippet om at de aller rikeste som mottar mest utbytte,
må bidra mer, har vi klart å beholde.
Konjunkturavgiften klarte vi ikke å få gjennomslag
for. Den ble erstattet av saldoavskrivninger, av konjunk­
turavgift på næringsbygg og et halvt år ekstra med 1 pst.
høyere moms, av økning av likningstaksten på bolig i
forhold til Regjeringens forslag, og av ytterligere 1 øres
økning på elavgiften.
Når det gjelder delingsmodellen, har vi fått gjennom­
slag for omtrent halvparten. Vi har fått gjennomslag for å
endre risikotillegget og kapitalavkastningsgrunnlaget. Vi
fikk ikke gjennomslag for å justere det såkalte taket og
identifikasjonsreglene i delingsmodellen. Det betyr at vi
har sørget for å skaffe inndekning, men at vi ikke har like
god fordeling som det som lå i Arbeiderpartiets egentlige
opplegg. I vårt opplegg ville f.eks. en med skattbar inn­
tekt på over 600 000 kr i gjennomsnitt måtte betale
26 600 kr mer i skatt. Etter avtalen vil han betale
13 600 kr mer i skatt -- altså fremdeles god fordelings­
virkning, men ikke så god fordelingsvirkning som den vi
hadde lagt opp til.
Så er det sagt at det er flyttet store beløp. Ja, det er
flyttet store beløp på inntektssiden, selv om det tallet som
enkelte har brukt, 20 milliarder, er aldeles hinsides alt.
Mye av grunnen til det er at som en del av budsjettet den­
ne gangen har vi en omlegging av momssystemet. Med
momsreformen, som har vært utredet siden 1985, disku­
tert siden 1990, har vi endelig fått gjennomslag for et mer
moderne momssystem, som andre land rundt oss har, et
system der også tjenester er en del av momssystemet. Det
er en stor reform, det er en modernisering av momssyste­
met, men det blir sannsynligvis vedtatt en del endringer i
forhold til Regjeringens forslag. Først og fremst blir det
innført halv moms på mat, mens reiseliv, overnatting og
transport er holdt utenfor momsgrunnlaget. Finansierin­
gen av disse økte kostnadene blir dekket ved at den al­
minnelige momssatsen øker fra 23 til 24 pst.
Som en del av momsopplegget hadde vi foreslått bety­
delige reduksjoner i avgifter. For mange har bevisstheten
om problemene med grensehandel blitt større de siste
årene. For mange i distriktene føles det urettferdig at
bensinprisen er på et nivå som gjør at de som er avhengi­
ge av å pendle eller er avhengige av bil i hverdagen, beta­
ler for mye i avgift til staten. Nå er det riktignok slik at
prisøkningen det siste året i hovedsak skyldes helt andre
ting enn avgiftene, men vi har likevel hatt høyere avgifter
enn f.eks. Sverige, som mange har innenfor kort reiseav­
stand. Derfor foreslo vi at det skulle bli billigere å kjøpe
brennevin, altså at avgiften på sprit ble satt ned med
17,5 pst. Vi foreslo at bensinprisen skulle reduseres med
1,20 kr, inkludert momsen, og diesel med 1,13 kr. Vi har
fått gjennomslag for de to siste. Dessverre måtte vi oppgi
den delen som går på sprit, men det betyr ikke at det ikke
fremdeles er grunnlag for å jobbe videre med sikte på at
våre avgifter skal bli mer lik avgiftene i landene rundt
oss. Det er for øvrig meg bekjent første gang at avgiftene
på diesel og bensin blir satt ned gjennom et statsbudsjett,
og de blir altså satt kraftig ned, til et nivå som ligger mye
nærmere det svenske enn det som har vært tilfellet fram
til i dag -- altså et gjennombrudd, og for ordens skyld: be­
tydelig lavere avgift enn det høyresiden og sentrum ved­
tok for budsjettet for 1999.
Totalt har vi fått til et ansvarlig finanspolitisk opp­
legg, og de økonomiske kommentarene har også gått på
det. Både i forhold til Regjeringens forslag til budsjett og
budsjettavtalen etterpå har kommentarene gått ut på at
dette er et godt bidrag til at finanspolitikken demper
presset på renten, og at vi slik sett kan håpe på at det vil
få stoppet den renteoppgangen vi har sett i den siste ti­
den. Det er også et nødvendig utgangspunkt for å holde
fast ved solidaritetsalternativet, som gjennom 1990­tallet
har gitt oss fantastisk gode resultater, først og fremst økt
sysselsetting. Vi er et av de land i Europa, ja et av de land
i verden som har lavest ledighet. Vi er et av de land i ver­
den som har høyest sysselsetting, aldri har flere vært i ar­
beid i Norge enn det som er tilfellet i dag. Det er et resul­
tat av solidaritetsalternativet. Det er også et resultat av
stabile rammevilkår, og derfor er jeg også glad for at det
er bred enighet om at vi ikke skal forandre på den rollen
som Norges Bank har i forhold til pengepolitikken, og at
det er bred oppslutning om å føre videre de linjene som
har gjeldt fram til i dag.
Mye av grunnlaget for de gode økonomiske resultate­
ne i Norge er moderasjonslinjen, det at det har vært mu­
lig å få til reell lønnsvekst ved at lønnstilleggene har vært
moderate samtidig som vi har greid å holde prisstignin­
gen nede, slik at det blir netto i lønningsposen. Det har vi
fått fordi fagbevegelsen i Norge har tatt et stort ansvar og
gått foran og vist moderasjon. Arbeidsfolk har rett og
slett stilt opp for å få orden på landets økonomi, og en
nødvendig forutsetning for å fortsette den linjen er rett­
ferdig fordeling. I et slikt perspektiv blir det vi har sett
det siste året av utbyttepolitikk, utbyttefest, at lederløn­
ningene har økt mye mer enn vanlige lønninger, av fall­
skjermer, bonusordninger og andre særordninger for le­
derne i bedriftslivet i Norge, en belastning for solidari­
tetsalternativet, og det er det som kan undergrave solida­
ritetsalternativet framover. For å stille opp har
fagbevegelsen gjort, men da må det også være rimelig at
ikke noen få stikker av gårde med det overskuddet som
blir skapt. Hvis vi skulle kutte milliarder i sykelønnsord­
ningen eller redusere AFP­ordningen for slitne arbeids­
folk, som enkelte nå foreslår, er det klart at det på samme
måte som utbyttefesten og lederlønnsnivået ville være
med på å undergrave viljen til å stille opp for modera­
sjonslinjen framover.
I budsjettet er det flyttet på 1,5 milliarder kr på ut­
giftssiden. I fjor ble det flyttet på 1,9 milliarder kr. Men
først og fremst har det blitt markert gjennom den bud­
sjettavtalen som er inngått, at det politiske tyngdepunktet
ligger i grenselandet mellom Arbeiderpartiet og sentrum.
Nå har vi brukt det politiske tyngdepunktet. Vi har brukt
det for å få til en mer rettferdig fordeling, for at flere kan
få helsetilbud i Norge til neste år, for at flere kan få et bed­

27. nov. -- Finansdebatt 2000
630
re tilbud i eldreomsorgen, for at vi kan få flere barne­
hager, styrket kommuneøkonomi, styrket bistand til de
fattige i verden, for at vi kan få styrket miljøsektoren osv.
Vi har gjort det først og fremst innenfor et ansvarlig øko­
nomisk opplegg, som er bra for sysselsettingen i Norge
og bra for dem som har gjeld i Norge. Slik sett vil jeg på­
stå at budsjettavtalen bringer Norge framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Erik Monsen (Frp): Representanten Andersen
var inne på kommuneøkonomien, og Arbeiderpartiet
skriver også noe i sine merknader angående dette. De
skriver at målet er et likeverdig kommunalt tilbud over
hele landet. Det er faktisk slik at det ikke er et likeverdig
kommunalt tilbud, og Arbeiderpartiet har vært med på å
skape det systemet som gjør at vi har enorme forskjeller.
Jeg skal ta et kort eksempel.
Porsanger kommune i Finnmark og Tjøme kommune i
Vestfold har begge 4 500 innbyggere. Over rammen får
begge kommunene innbyggertilskudd, 34 mill. kr for
Porsangers vedkommende og 32,5 mill. kr for Tjømes
vedkommende. Det er ganske rimelig at det da er mulig å
lage et forholdsvis likt kommunalt tilbud. Men så har vi
andre ordninger. Nord­Norge­tilskuddet tilfører Pors­
anger 25 mill. kr og skjønnstilskuddet 14,5 mill. kr, mens
Tjøme bare får 1,5 mill. kr i tillegg. Summen for Tjøme
kommune er 34 mill. kr. Summen for Porsanger kommu­
ne er ca. 74 mill. kr. I tillegg betaler ikke Porsanger kom­
mune arbeidsgiveravgift, noe som utgjør godt og vel
10 mill. kr. Det vil altså si at forskjellen på disse to små
kommunene med 4 500 innbyggere over rammen pluss
dette med arbeidsgiveravgift er 50 mill. kr.
Mener Arbeiderpartiet at det er mulig f.eks. for Tjøme
å ha et like godt kommunalt tilbud som Porsanger har,
med denne enorme økonomiske forskjellen som tross alt
er politikerskapt, og hvor Arbeiderpartiet har vært den
drivende kraft for å skape nettopp den forskjellen?
Dag Terje Andersen (A): Når en ser på Fremskritts­
partiets forslag til kommuneopplegg de siste årene, er det
ganske utrolig at Fremskrittspartiet tør å ta opp det tema­
et i en replikkveksling, for det er jo kutt over hele linjen
som preger Fremskrittspartiets kommuneopplegg.
Jeg har kikket på tallene til Fremskrittspartiet i år.
Min lille kommune, Lardal, en Vestfold­kommune som
er i Monsens og min valgkrets, taper 2 mill. kr hvis
Fremskrittspartiets opplegg skulle gå igjennom i år. Og
Tjøme, som nå ble brukt som eksempel, ville, dersom
kommuneopplegget til Fremskrittspartiet ble vedtatt,
tape 1 036 000 kr.
Det er riktig at det er stor forskjell på distriktene og
sentrale strøk når det gjelder kommuneøkonomi. Det har
vi faktisk gjort noe med gjennom det kommuneopplegget
som nå er lagt, for det er riktig at noen kommuner på
Østlandet har for lite penger å hjelpe sine innbyggere
med. Der tar vi nå de riktige skrittene, det går den rette
vegen etter denne regjeringens opplegg i kommuneøko­
nomiproposisjonen, som kom i vår. Men det er ikke noen
løsning å velge en økonomisk modell for kommunene
som både Porsanger og Tjøme ville tape på. Og hvis vi
valgte Fremskrittspartiets kommuneopplegg, er det klart
at Tjøme, som ble brukt som eksempel, ville tape over
1 mill. kr. Jeg kan ikke skjønne at det kan være noe godt
tilbud til Tjøme.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Kristeleg Folke­
parti og dei andre sentrumspartia har altså fått eit bud­
sjettforlik med Regjeringa. Den sentrumsprofilen som vi
har fått til i dette budsjettforliket, er vi faktisk godt nøgde
med, for i utgangspunktet viste Regjeringa sitt budsjett
store skeivheiter som vi var nøydde til å gjera noko med,
og som var heilt uaktuelle for oss å støtta. Etter kvart
som tida gjekk, viste det seg òg at det faktisk var verre
enn vi trudde. Det er grunnen til at det vart flytta på nes­
ten 22 milliardar kr i det budsjettforliket som vi i dag har
til handsaming.
Men likevel seier altså Dag Terje Andersen at Regje­
ringa har fått gjennomslag for det meste av det dei har
gjort framlegg om. Og då lurer eg eigentleg på kor man­
ge milliardar det skal flyttast på før Arbeidarpartiet inn­
rømmer at det faktisk har skjedd store endringar i den
budsjettprosessen vi har vore igjennom. Mellom anna
seier Dag Terje Andersen at dei har fått gjennomslag for
prinsippet om utbytteskatt. Ja, for så vidt, men det er eit
prinsipp som berre gjeld for eitt år, for neste år skal det
endrast -- det er vi òg einige om. Når det gjeld delings­
modellen, sa han òg at dei hadde fått gjennomslag for
halvparten av forslaga sine, men det er faktisk sentrums­
partia som tar vare på prinsippa.
No er det mange som har kommentert budsjettforliket,
og det har òg Dag Terje Andersen sine partikameratar
gjort, både representantar her på Stortinget og represen­
tantar for Regjeringa. Fleire av dei har faktisk sagt at det
budsjettforliket som i morgon kjem til å bli vedtatt, er
langt betre enn det budsjettforslaget som Regjeringa la
fram for ei tid tilbake.
Mitt spørsmål til Dag Terje Andersen er: Er han samd
med sine partikollegaer i at vi faktisk har fått eit betre
budsjett med ei betre fordeling, som òg tar vare på ar­
beidsplassane, i det budsjettforliket som skal vedtas, enn
det som Regjeringa eigentleg la fram?
Dag Terje Andersen (A): Hvis Arbeiderpartiet had­
de ment at det som nå er budsjettavtalen, er bedre enn det
opprinnelige budsjettet, hadde vi foreslått det som nå er
budsjettavtalen. Men det jeg mener med at vi har fått
gjennomslag, er at vi har fått gjennomslag for hovedgre­
pet, det å skaffe inntekter til å løse fellesoppgaver. Vi har
fått gjennomslag for mer rettferdig fordeling, men ikke
så god fordeling som vi hadde foreslått, som jeg viste
med mitt eksempel når det gjelder høyinntektsgruppene.
Dem har sentrum sørget for å ta vare på, både gjennom
ikke å gå inn på våre forslag når det gjelder delingsmo­
dellen, og ved at den er forandret mange ganger siden
1992 til gunst for høyinntektsgruppene. Vi ville reversere
noe av det. Det fikk vi ikke sentrum med på -- det er rik­
tig. Vi fikk ikke sentrum fullt ut med på utbytteskatten,

27. nov. -- Finansdebatt
2000 631
men langt på vei. Og når det gjelder utbytteskatten, er det
ikke akkurat noe nederlag at den er foreslått vedtatt bare
for ett år, i og med at den var foreslått for ett år.
Nei, 22 milliarder kr er et helt galt tall. Da summerer
en årsvirkningen av momsreformen, investeringsavgif­
ten, som kommer først i 2002, osv. osv. Og lell blir det
tallet for høyt. Realiteten er at av det vi skal bruke penger
til i Norge over statsbudsjettet til neste år, er det flyttet på
1,5 milliarder kr. I fjor ble det flyttet på 1,9 milliarder kr.
Det har gitt en litt dårligere profil enn vi la opp til, men
en akseptabel profil, og derfor forsvarer vi kompromisset
selv om utgangspunktet var enda bedre.
Per­Kristian Foss (H):Når Regjeringen har foreslått
de største skatteøkningene overfor bedriftene i Norge på
mange, mange år, er det ille. Men de er jo ikke helt alene
i det selskapet. Også Bondevik­regjeringen foreslo i
1999­budsjettet skatteøkninger overfor norske arbeids­
plasser. Den gang karakteriserte finanstalsmann Hill­
Marta Solberg det Bondevik­regjeringen foreslo, som
«svært sterke skatte­ og avgiftsøkninger». Det var mind­
re enn Stoltenberg­regjeringen nå har foreslått. Men det
var så pass ille -- for bare å minne om det -- at Arbeider­
partiet var villig til å gå sammen med Høyre, med de
konsekvenser det ville ha hatt, for å fjerne de økninger
som lå i Bondevik­regjeringens forslag.
Mitt spørsmål til Dag Terje Andersen er: Hva er
egentlig forskjellen på å foreslå sterke skatte­ og avgifts­
økninger nå og å gjøre det den gang for to år siden? Det
virker som hvem som foreslår det, er mer avgjørende for
Arbeiderpartiet enn hva som faktisk ligger i forslagene.
I Arbeiderpartiets merknader i den tykke lefsa av en
innstilling som ligger på pultene -- i alle fall hos enkelte
ser jeg -- kan man lese helt i begynnelsen en meget sterk
formulering som jeg må si meg enig i, nemlig «at mange­
len på arbeidskraft vil begrense mulighetene for vekst i
økonomien» -- sannsynligvis i mange år framover. Det
ble også understreket sterkt av finansministeren i finans­
talen. Da er mitt spørsmål: Hva er da årsaken til at verken
Regjeringens forslag eller Arbeiderpartiets oppfølging i
Stortinget inneholder forslag som i praksis vil øke tilgan­
gen på arbeidskraft? Man bruker jo nå faktisk tiden i den­
ne debatten så langt på å advare mot andre partiers forsøk
på f. eks. å gjøre noe med sykelønnsordningen og veks­
ten i utgiftene der, med uføretrygden og veksten i utgif­
tene der og med AFP­ordningen tilsvarende. Hvorfor ad­
varer man mot å gjøre noe med det man faktisk under­
streker er hovedproblemet?
Dag Terje Andersen (A): I og med at representanten
Foss' replikk rettet seg mot Arbeiderpartiet og ikke bud­
sjettavtalen, tar jeg utgangspunkt i det budsjettet som vi
la fram.
Når vi foreslo skatteøkninger, var det på områder der
det faktisk fins penger, altså der det er skapt verdier. For
eksempel foreslo vi skatt på utbytte, for mens utbyttet
som ble utbetalt i Norge i 1992, var 1,5 milliarder kr, var
det i 1998 økt til 17,7 milliarder kr. Det er en av hovedår­
sakene til at vi har fått mer ulikhet i det norske samfun­
net. Det fins penger som er skapt bl.a. av moderate lønns­
oppgjør, som enkelte stikker av gårde med. Da syntes vi
det var rettferdig å ta inn noe av det.
På samme måten er det med konjunkturavgiften. Vi
satte ned arbeidsgiveravgiften i 1992 da det var dårlige
tider i bedriftslivet i Norge. Og derfor syntes vi det var
rimelig å stramme inn litt -- midlertidig -- når det nå går
så det suser i privat sektor. Det er bakgrunnen for at vi
foreslo det.
Når det gjelder mangel på arbeidskraft, gjør jo Høyre
det stikk motsatte av det Per­Kristian Foss nå sier. For
hva er det Høyre foreslår i budsjettet sitt? Jo, de foreslår
å redusere arbeidsmarkedstiltakene, som er et av de vik­
tigste virkemidlene vi har for å sørge for at folk som blir
ledige på arbeidsmarkedet, har mulighet til å komme seg
inn i nye yrker, på nye arbeidsplasser, f.eks.
Men å angripe velferdsordningene til arbeidsfolk, ja
det er Høyre flinke til. For eksempel foreslår Høyre en
reduksjon i sykelønnsordningen som ville føre til at en
gjennomsnittlig kvinnelig industriarbeider i Norge ville
få en kostnad på 4 300 kr i året. Det er ikke sånn vi opp­
fatter det å stimulere til å få arbeidskraft ut på arbeids­
markedet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I Senterpartiet er vi
fornøgde med vårt stempel på budsjettavtalen: halvert
matmoms, fritak for persontrafikk, reiseliv og kultur, ei
meir rettferdig skattlegging, meir til samferdsel, miljø,
kultur og frivillig arbeid samt ei solid styrking av kom­
muneøkonomien.
1 250 mill. kr meir enn Regjeringa sitt forslag, det kan
t.d. i mitt fylke bety 19 mill. kr ekstra til Stavanger, snautt
6 mill. kr til Haugesund og to stillingar i Lund. Regjeringa
må, på Senterpartiet sitt initiativ, til våren koma til Stor­
tinget med ein gjennomgang av kommunane sin gjelds­
situasjon -- 67 milliardar kr i nettogjeld, delvis fordi
staten har underfinansiert både eldrereforma og grunn­
skulereforma.
Senterpartiet ville gått lenger. Vi stod i lag med
Kristeleg Folkeparti og Venstre overfor Arbeidarpartiet
med krav om ei eingongsavsetjing til kommunane på
15 milliardar kr, til gjeldssanering for dei som treng det,
til fondsavsetjing for framtidige investeringar for dei
som har vore mest forsiktige. Det ville betydd ein lette på
nær 2 milliardar kr på lån, avdrag og fond i 2001. Vonde
kutt i skule­ og fritidstilbod, når det gjeld heimehjelp og
nattevakter, støttekontaktar og eigendelar, barnevern og
førebyggjande og reparerande tiltak innan rusfeltet ville
vore unngått. Men Arbeidarpartiet ville ikkje. I vår føre­
slo Arbeidarpartiet sjølv å dekkja nær 7 milliardar kr i
overskriding på Gardermobanen. Ei avsetjing til kommu­
nane tilsvarande to gardermobanar, med det håp det ville
gitt for mange vanskelegstilte i vårt land, vart avvist av
Arbeidarpartiet.
Eg vil gje finanskomiteens leiar moglegheit til å for­
klara ei slik prioritering.
Dag Terje Andersen (A): Det var en utrolig replikk
egentlig. Det er altså nå et drøyt halvår siden represen­

27. nov. -- Finansdebatt 2000
632
tanten Meltveit Kleppa satt i regjering, og den regjerin­
gen satt i to år. Når hun nå beskriver situasjonen i norske
kommuner, er det ganske stor grad av selverkjennelse i
det at en eventuelt skulle ha behov for den type oppryd­
dingstiltak etter at sentrum har sittet i regjering i to år,
med senterpartistatsråd i Kommunaldepartementet.
Det er en realitet at det vi opprinnelig foreslo til kom­
munene i budsjettet, var 5 milliarder kr. Det er ikke bare
slik at det er én til halvannen milliard kr mer enn vi lovet
i mai, men det er faktisk slik at det er like mye som sen­
trum lovet i mai. Første gang sentrums løfter har blitt
holdt når det gjelder kommuneøkonomi, er når vi legger
fram budsjett.
Så påstår altså Meltveit Kleppa at det er en lang rekke
innstramninger som følger av at kommunene har mye
gjeld. Ja, kommunene har mye gjeld, og hoveddelen av
den gjelden er altså opparbeidet mens Meltveit Kleppa
satt som statsråd og sentrum hadde regjering. Vi gjør
ganske mye i dette budsjettet for å rydde opp i det. Og
jeg er glad for at Meltveit Kleppa på denne glimrende
måten bidrar til å klargjøre konsekvensene for kommu­
nene av to års sentrumsregjering.
Øystein Djupedal (SV): Når en hører de foregående
replikkene, skulle en ikke tro at det var disse to partiene
som akkurat har blitt forlikt og er såre fornøyde med det
budsjettet en senere skal vedta. Det er vel også det å si at
hvis det virkelig var slik at Senterpartiet mente at kom­
muneøkonomien var det viktigste, hadde man jo anled­
ning til å forhandle om det og ikke redusert matmoms,
for å ta et eksempel.
Det jeg godt kunne tenkt meg å utfordre komiteens le­
der på, er følgende: Han er såre fornøyd med dette bud­
sjettet, det er et ansvarlig budsjett som peker fremover.
Men det man her gjør, er å skyve en regning på minst 10
milliarder kr foran seg. Man tar altså hele investeringsav­
giften og sier at man er enig om at den skal fjernes, det er
6,5 milliarder kr. Man har heller ikke dekt inn halve mat­
momsen som skal reduseres, det er over 3 milliarder kr.
Så har man mange av det som hr. Foss kaller for «harry­
kutt», altså penger man skyver foran seg, som man skal
dekke inn i revidert nasjonalbudsjett, eller dekke inn på
et senere tidspunkt, som man later som er kutt i dette
budsjettet. Totalt skal altså over 10 milliarder kr dekkes
inn i en eller annen ukjent framtid.
Mitt spørsmål er: Kan dette være ansvarlig? Hvis det
virkelig er slik den hellige budsjettbalansen og ansvarli­
ge bruk av de offentlige midler er, hvordan skal da disse
pengene dekkes inn? Skal de dekkes inn med nye skatte­
utgifter eller skatteøkninger neste år, eller skal de dekkes
inn med nye kutt i den offentlige økonomien? Det er på­
fallende å legge merke til at begrepet ansvarlighet er det
som er brukt desidert mest i denne sal og i det politiske
miljø gjennom hele høsten. Jeg har ikke noe problem
med å skjønne at representanten Andersen er såre for­
nøyd med at man har fått til et forlik, for jeg antar at det
man egentlig er mest fornøyd med, er at man fortsatt er i
regjering, og ikke så mye politikkens innhold. Det gjør
altså at man her tillater seg et grep som av alle andre ville
ha blitt kalt totalt uansvarlig, ved å inngå et forlik der
man skyver over halvparten av forlikspengene foran seg
uten å si hvordan dette skal dekkes inn.
Så min utfordring til Andersen er: Hvordan har
Arbeiderpartiet tenkt -- hvis de sitter i regjering neste år
-- at man skal dekke inn hele denne regningen på 10 milli­
arder kr? Er det ved økte skatter, eller er det ved kutt
i fellesforbruket?
Dag Terje Andersen (A): For det første er det feil
når representanten Djupedal sier at halvparten av moms­
pakken ikke er finansiert. Momspakken er finansiert,
men det er en inntekt det første halvåret neste år som er
et resultat av at de 24 pst. blir innført et halvt år før selve
momsreformen. Det er noe annet enn at matmomsen ikke
er finansiert, så det er feil.
Jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk, men
«harry­penger» er et begrep som flere kjenner etter hvert,
og som enkelte betjener seg av. Det finnes det ikke noe
av i de inndekningene som er nå. Det er reelle omflyttin­
ger på budsjettet alt som står der.
Men det er riktig at investeringsavgiften som kommer
først i 2002, ikke er fullt ut inndekt, det har represen­
tanten Djupedal rett i. Vi har på en måte tatt første avdra­
get, for konjunkturavgiften på bygg blir innbetalt etter­
skuddsvis, den gir ikke penger til neste år i det hele tatt,
men ved at vi innfører den til neste år, gir den penger
i 2002, det er første avdrag.
Når det så gjelder statens inntektsbehov for øvrig, er
det umulig å definere nå i november 2000 hva som er
inntektsbehovet i 2002. Små endringer i sysselsetting
f.eks. øker skatteinngangen; små endringer i forbruks­
mønsteret øker momsinngangen. Derfor er det umulig i
dag å se hvilke behov vi har for finansiering i 2002. Re­
presentanten Djupedal kan være trygg på at i den grad
det er vår regjering som skal legge fram det budsjettet,
skal det også bli finansiert på en ansvarlig måte, uansett
hvor kjedelig det måtte høres ut.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Siv Jensen (Frp): Tenk om vi i morgen kunne vedta
et budsjett hvor det politiske flertallet sa til det norske
folk at siden det går så bra med norsk økonomi, siden
staten bare blir rikere og rikere, siden overskuddene bare
blir større og større, skal selvfølgelig også befolkningen
få nyte godt av dette. Dette er altså en formue som vi --
det norske folk -- eier, og da burde det faktisk også være
mulig å få satt ned skattene og avgiftene. Men det skal vi
altså ikke gjøre, og jeg har svært store problemer med å
forstå hvorfor. Fremskrittspartiet tror nemlig at norsk
økonomi kan vokse mer med lavere prisstigning og lave­
re rente. Men det forutsetter at vi setter fokus på produk­
tivitetsforbedringer og økt sysselsetting gjennom både
kortsiktige og langsiktige tiltak.
I Fremskrittspartiets budsjett ligger det forslag om la­
vere avgifter, som vil virke direkte inn på prisene, og
dermed også på renten. Det ligger forslag om lavere skat­
ter, som vil øke økonomiens effektivitet og vår vilje til å

27. nov. -- Finansdebatt
2000 633
arbeide. Det får virkning på kjøpekraften og dermed på
lønnsoppgjørene. Vi foreslår investeringer i forskning,
investeringer i veibygging, investeringer i teknologi som
fører til effektivitetsforbedringer og produktivitetsvekst.
Vi foreslår å investere i sykehusutstyr, som fører til økt
pasientbehandling, færre køer, færre på trygdeytelser og
flere i jobb. Jeg skulle ønske at statsminister Stoltenberg
og finansminister Schjøtt­Pedersen kunne fortelle meg
hvorfor det er så ufornuftig å investere vår pengerikdom,
i hvert fall litt av den, i veibygging, fremfor å salte all
formuen ned i fond i utlandet. For begge deler er for­
muesplassering. Og bruker vi dem på fornuftige investe­
ringer i Norge, skaper vi altså et grunnlag for økt vekst
og mer velferd.
Fremskrittspartiet har foreslått å bruke 2,2 milliarder
kr mer på veibygging i Norge. Men det skal vi ikke gjøre,
mener Arbeiderpartiet og sentrum og kutter i samferd­
selsbevilgningene neste år, på tross av at dette er et av de
mest grunnleggende tiltakene for å få fart på norsk øko­
nomi.
Og jeg skulle ønske at statsministeren og finansminis­
teren kunne fortelle meg hvorfor staten er en bedre for­
valter av penger enn norsk næringsliv og folk flest. For
det må jo være det man mener når man skal kreve inn
mer skatter og avgifter enn vi har bruk for. Da må man
rett og slett mene at de fleste vanlige folk og bedrifter i
Norge ikke har peiling på ansvarlig forvaltning av pen­
ger. Og jeg skulle ønske at de samme to kunne fortelle
meg hvorfor det er helt nødvendig å leke verdensmester i
alkoholavgifter, i bensinavgifter, i tobakksavgifter, i bil­
avgifter og i alle andre produktavgifter. Hvorfor må de
være så høye? Lønnskostnadene i Norge er høye, men
det må jo være en misforståelse når man tror at å være
verdensmester i høye avgifter, bidrar til å øke konkurranse­
evnen.
Svenskene skal nå ned på tysk nivå på alkohol­ og to­
bakksavgifter og en rekke andre avgifter. Avstanden
mellom Norge og Sverige er allerede høy, men som følge
av at Sverige setter avgiftene enda mer ned, kommer alt­
så grensehandelen til å eksplodere igjen. Og vi skal sitte
her på berget og stikke hodet i sanden.
Se på bilavgiftene. Norge har en svært gammel bil­
park. Folk har ikke råd til å kjøpe seg nye biler som ville
være mer miljøvennlige og sikrere i eventuelle ulykkes­
situasjoner. Men også her leker vi verdensmestere. Had­
de vi satt avgiftene ned, ville vi fornyet bilparken og sør­
get for at barnefamiliene kunne kjøre sine kjære barn
rundt i trygge, driftssikre biler som i tillegg forurenset
mindre og var mer miljøvennlige for Norge.
La meg nå slippe å få høre at Fremskrittspartiet åpner
alle sluser og ikke tenker på norsk økonomi. For det gjør
vi. Men vi har i alle år blitt tutet ørene fulle med at det er
Arbeiderpartiet som kan drive en ansvarlig økonomisk
politikk. Og man bruker det begrepet for alt det er verdt:
-- ansvarlig økonomisk politikk. Men det burde jo i reali­
teten bety lavere rente og lavere prisstigning for norsk
økonomi. Min erfaring er den stikk motsatte. Til tross for
at man snakker om ansvarlighet, om den hellige budsjett­
balansen, har vi sett at renten bare går opp, at sykehuskø­
ene bare blir lengre, at kriminaliteten bare blir verre. Og
den forskjellen mellom rik og fattig som man er så opp­
tatt av å snakke om, den gjør man jo ingen ting med. Det
eneste man gjør noe med, er å sørge for at folk må betale
mer skatt og flere avgifter inn i statskassen.
Sentrum argumenterer med at de har klart å drive til­
bake det verste i Arbeiderpartiets budsjett. Men jeg syns
det er mer realt å sammenlikne den virkeligheten vi har i
dag, før vi har vedtatt noe budsjett, med den virkelighe­
ten vi vil få etter at budsjettet er vedtatt. Realiteten er at
det vil bli mer skatter, det vil bli mer avgifter, og det blir
forsvinnende liten ekstra satsing på de områdene man
snakker om at man er så opptatt av å ta vare på.
For andre år på rad har Arbeiderpartiet og sentrum
blitt enige om å øke skattene og avgiftene for næringsli­
vet og for folk flest. Og når de kommenterer budsjettav­
talen, hevder de at dette er et godt budsjett for landet, det
er et ansvarlig budsjett, det er et budsjett for mer velferd
og lavere rente. Men med all respekt, det er det ikke.
Sentrumspartiene snakker om blokkuavhengighet.
Blokkuavhengig av hva da? Det begynner å bli mer og
mer åpenbart for meg at man nå også gjør seg helt uav­
hengig av politikkens innhold.
Først hadde vi i denne perioden to år med skatte­ og
avgiftsreduksjoner. Det var da sentrumspartiene forhand­
let med Fremskrittspartiet og Høyre. Nå har vi hatt to år
med skatte­ og avgiftsskjerpelser. Det har skjedd etter
samarbeid mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Men det
er altså ingen demonstrasjon av blokkuavhengighet. Det
er en demonstrasjon av politisk schizofreni. Har virkelig
sentrumspartiene et så prinsippløst forhold til skatter og
avgifter? I sine merknader i innstillingen omtaler de be­
hovet for forutsigbarhet i rammebetingelsene for næ­
ringslivet. Og hva er det de gjør? Jo, de endrer reglene,
skjerper beskatningen -- og i tillegg gis det tilbakevirken­
de kraft! Med andre ord: De rammebetingelsene man
trodde var gjeldende i år, er altså plutselig ikke gjeldende
lenger, fordi noen hadde behov for å saldere budsjettet.
Det kommer til å merkes på strømregningene til folk
at man nå skal øke elavgiften. Det kommer til å merkes
på den måten at de med lavere inntekter rammes dobbelt
så hardt som de med høyere inntekter. Da faller også hele
argumentasjonen om at dette budsjettet har en god forde­
lingsprofil. Fra nyttår blir momssatsen satt opp med yt­
terligere 1 prosentpoeng. Det betyr at alle varer, alt vi
foretar oss og alt vi kjøper, blir dyrere. Hvem rammes av
det? Det er ikke de som har mye penger fra før, for de har
råd til det. Men det er nettopp de med lavere inntekter
som vil få enda mindre å rutte med fordi man velger å
sette opp momssatsen.
Ved gjentatte anledninger de siste månedene og årene
har sentrale arbeiderpartipolitikere sagt at alkoholavgif­
tene skal settes ned. Nå skal de ikke det likevel. Det er
farlig nær et løftebrudd!
Næringslivet rammes hardt. Nå skal man innføre dif­
ferensiert elavgift. Det betyr altså at bedriftene ikke skal
betale avgift av den strømmen de bruker til produksjon,
men de skal betale avgift av den strømmen de bruker til
administrasjon. Da må det altså lages nytt byråkrati for å

27. nov. -- Finansdebatt 2000
634
kontrollere hva bedriften faktisk bruker strøm til. Det er
farlig nær å få tittelen «wattpoliti» når man altså skal
bruke bedriftenes ressurser til å kontrollere hva man bru­
ker strøm til, for å være sikker på at man skal få fritak i
henhold til det disse partene nå har blitt enige om.
Og så kommer man med forslag om å øke den såkalte
aksjeutbytteskatten. Flere små og mellomstore bedrifter,
særlig i Distrikts­Norge, har reagert kraftig på dette. Det­
te er bedrifter som i en årrekke har spart kapital i bedrif­
ten for å sørge for at den samme bedriften kan tåle en
nedgangstid og kan bevare arbeidsplassene i dårlige ti­
der. Nå skal de altså straffes med skatt på 11 pst. ekstra,
fordi de har valgt å spare kapitalen i bedriften istedenfor i
banken. De samme bedriftene som ikke har omsettelige
aksjer, må sannsynliggjøre overfor sine potensielle in­
vestorer 7 pst. bedre avkastning enn f.eks. Orkla, Hydro
og de andre store bedriftene i Norge. Det er ikke en små­
bedriftsvennlig politikk. Det er å be bedriftene legge ned
sin virksomhet og flytte til utlandet.
Så reduserer man avskrivningssatsene med tilbakevir­
kende kraft. Det er ikke forutsigbare rammebetingelser.
Det betyr i tillegg at man får økt skattegrunnlag for alle
bedrifter. Man forrykker lønnsomhetsvurderingene og
hindrer nyinvesteringer. Og så skal man ikke innføre den
generelle konjunkturavgiften, som er bra, men man er­
statter den med 10 pst. konjunkturavgift på såkalte næ­
ringsbygg. Da har jeg noen spørsmål til avtalepartnerne.
Veidekke skal bygge en ny skole for en kommune i Norge.
Kommunen skal altså leie skolebygningen av Veidekke.
For Veidekke som firma blir denne bygningen å betrakte
som et næringsbygg, men for kommunen er dette et van­
lig skolebygg. Skal Veidekke betale avgift på dette byg­
get, eller skal de ikke gjøre det? Det kommer nemlig ikke
klart frem av denne avtalen. Når det gjelder en entrepre­
nør som bygger et parkeringshus, hvor halvparten av
plassene skal gå til bolighus, 30 pst. til kontorlokaler og
20 pst. til forretninger, i hvilken grad skal det parkerings­
huset rammes av denne avgiften? Og hvordan skal den
ilegges? Hva med byggeprosjekter som går over flere år
-- bygg som er påbegynt, men som ikke vil bli ferdigstilt
før om to--tre år? Hvordan skal det avgiftsbelegges -- si­
den man her har varslet at dette er en avgift som bare skal
gjelde i ett år? Her er det mye skattemat for jurister og
ligningskontorer og mer byråkrati.
Samtidig som man sier at denne avgiften skal gjelde i
et år, sier man at man skal fjerne investeringsavgiften fra
og med år 2002. Det betyr at de som har anledning til det,
kan spare 17 pst. kostnader ved å vente med den type in­
vesteringer til 2002. Men for noen bedrifter er det altså
ikke mulig å vente. Vi får stadig flere henvendelser fra
bedrifter som ser at de ikke makter denne ekstrakostna­
den, og som kun ser ett alternativ, og det er å legge ned
virksomheten. Det er de samme små og mellomstore be­
driftene i Distrikts­Norge som sentrum har gjort seg til
talsmann for i mange, mange år, som blir rammet av det­
te. Og da er ikke dette et budsjett for mer velferd og mer
rettferdig fordeling, for de aller rikeste i Norge kommer
til å fortsette å være det, og de som er fattige, får altså
flere utgifter. Det er ikke slik at man gjennom dette bud­
sjettet tar fra de rike og gir til de fattige, som man forsø­
ker å late som. Man tar nok kanskje litt fra de rike, men
man gir det i hvert fall ikke til dem som har behov for
det, og da er det ikke et budsjett for rettferdig fordeling.
Uansett er i hvert fall min vurdering at forskjellen mel­
lom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene består i et valg
mellom mer skatt og enda mer skatt.
Jeg burde kanskje rose sentrum for at delingsmodellen
likevel ikke blir tuklet mer med i år. Men jeg blir ikke ro­
lig av å høre at delingsmodellen skal forsvinne i 2002, el­
ler at investeringsavgiften skal forsvinne i 2002, eller at
konjunkturavgiften bare skal gjelde i ett år og så forsvin­
ne, og at vi tilsynelatende skal få et nytt skattesystem, vi
vet bare ikke hva det er ennå. Grunnen til at jeg ikke blir
rolig av det, er at man ikke aner hva som kommer i ste­
det. Vi trodde jo et lite øyeblikk at Arbeiderpartiet og
sentrum var enige om et nytt skattesystem -- til og med
også hvordan det skulle se ut. Men bare et par dager etter
at budsjettavtalen var inngått, kunne man altså se at sen­
trums finanspolitiske talsmenn hadde en helt annen opp­
fatning av et fremtidig skattesystem enn det Arbeiderpartiet
hadde. Og da har man klart å formulere seg så lite for­
pliktende at usikkerheten om hva vårt fremtidige skatte­
system skal ende opp med, er større enn noen gang. Men
det verste er ikke at jeg blir urolig av dette. Det verste er
at næringslivet går på nåler og er urolig. For det finnes
ikke forutsigbarhet, og det skaper så stor usikkerhet at
ingen tør satse langsiktig lenger.
Man skulle tro at Arbeiderpartiet og sentrum hadde la­
get et budsjett for et fattig land med stor statsgjeld og be­
tydelige underskudd på budsjettet. Men slik er det jo
ikke. Til og med i land i Europa som har store økonomis­
ke vanskeligheter, ser man den stikk motsatte tendensen
av det man ser i Norge. Man ser at de setter ned skattene
og avgiftene for å styrke konkurranseevnen og tiltrekke
seg bedrifter og kapital. Men i Norge skal vi tydeligvis
gjøre alt annerledes.
Momsreformen blir jo nå vedtatt, med noen endringer
som sentrum har fått inn. Men situasjonen er i realiteten
akkurat den samme. Det blir konkurransevridning, det
blir økte kostnader, og det får merkverdige utslag fordi
man ikke har tenkt helt igjennom hvordan en halvering
av matmomsen skulle gjennomføres. Fremskrittspartiet
er helt enig i at det er fornuftig å redusere matmomsen.
Men da burde man i det minste sørge for at det dreide seg
om matvarer i butikk. I stedet får man disse kostelige ut­
slagene som vi har sett nok eksempler på den senere tid,
hvor det altså skal være lavere moms hvis man tar med
seg maten ut på gaten og spiser den, enn hvis man sitter
ned i restauranten og spiser den. Og som om ikke det er
nok, må man altså betale full moms på det vannet man
tapper ut av springen, men man skal betale halv moms på
det vannet man kjøper på flaske i butikken. Her har man
åpenbart ikke tenkt igjennom konsekvensene av en re­
form som man ønsker å haste igjennom uten grundig rea­
litetsbehandling på forhånd.
Så sa finanskomiteens leder, Dag Terje Andersen, at
Fremskrittspartiets kommuneøkonomiske opplegg ville
svekke kommunenes økonomiske situasjon. Det er galt.

27. nov. -- Finansdebatt
2000 635
Vi har fått Statistisk sentralbyrå til å regne ut konsekven­
sene av vårt opplegg. Der fremkommer det tydelig at
med vårt opplegg vil kommuneøkonomien styrkes med
mange milliarder kroner i forhold til det Regjeringen har
lagt opp til, fordi vi tror på effekten av å sette ned avgif­
tene slik at de virker inn på prisene, fordi vi tror at lavere
skatter vil virke inn på lønnskostnadene. I stedet er vi nå
inne i en ond spiral, hvor løsningen år etter år etter år kun
er å drive inn mer skatter og flere avgifter. Det er ikke et
ansvarlig, helhetlig opplegg som er godt for landet. Det
er et opplegg som sørger for at staten blir stadig rikere,
mens de mest grunnleggende velferdsoppgaver som vi
som befolkning faktisk regner med skal løses på vegne
av oss alle sammen, stadig blir skjøttet dårligere. Slik
burde det ikke være.
Til slutt vil jeg gjerne ta opp de forslag som Frem­
skrittspartiet har fremmet i innstillingene, enten alene el­
ler sammen med andre.
Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de forslag hun re­
fererte til.
Det blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A): Representanten Jensen be­
skrev for det første et Norge som ikke jeg kjenner meg
helt igjen i, for å si det sånn. Det er nok noe krisemaksi­
mering og uttrykk for situasjonen i tross alt et velferds­
samfunn, med sine mangler, som det er vanskelig å iden­
tifisere seg med.
Hun sa også at i de to årene som sentrumsregjeringen
gjorde avtale med Høyre og Fremskrittspartiet, var det
betydelige avgiftsreduksjoner. Men det er jo galt. Avgif­
tene gikk opp, de. Da Fremskrittspartiet stemte for bud­
sjettet i Norge, gikk avgiftene på alkohol opp, bortsett fra
det ene året. Når det gjelder avgiften på bensin, gikk den
opp, når det gjelder avgiften på diesel, gikk den opp -- ja,
til og med avgiften på snus gikk kraftig opp da Frem­
skrittspartiet var med og laget et budsjett for Norge. Det
er greit at Fremskrittspartiet foreslo primært lavere av­
gift, men realiteten var faktisk at avgiften gikk opp.
Det er interessant å høre representanten Jensen snakke
om andre partier. Men det som kunne være interessant å
høre litt om, er de tingene som hun ikke sier noe om i sitt
eget partis budsjettforslag. For når en har så mye penger
til alle gode formål som Fremskrittspartiet har, hvorfor er
det da sånn at man må kutte i arbeidsmarkedstiltakene,
for de aller svakeste på arbeidsmarkedet? Hvorfor er det
sånn at man må kutte drastisk i bistandsmidlene? Hvor er
det sånn at man skal ta halvparten av støtten til skolefri­
tidsordningen, som tusenvis av foreldre rundt omkring i
landet er avhengig av? Og hvorfor er det sånn at man
skal kappe over 3 milliarder kr på sykelønnsordningen,
en ordning som vi vet at de som tjener minst, har mest
bruk for? Hvorfor er det sånn?
Siv Jensen (Frp): Det er godt mulig at Dag Terje
Andersen og jeg har ulik oppfatning av hvordan velferds­
samfunnet i Norge er. Men jeg mener at det er galt, når
norsk økonomi går så bra som den gjør, å fortsette å øke
skattene og avgiftene både for næringslivet og for folk
flest. Jeg mener det er feil, og det hadde vært fullt mulig
å gjøre noe annet. Og her er Fremskrittspartiets alternati­
ve statsbudsjett.
Ja, vi har foreslått en del kutt, og hvorfor har vi det?
Hvorfor i alle dager skal vi fortsette å ha en arbeidsmar­
kedsetat som formidler arbeid for helt friske, arbeidsføre
mennesker, en etat som i tillegg har bevist at den ikke er i
stand til å gjøre den jobben den tilsynelatende skal gjøre?
Det vi derfor har gjort, er å redusere etaten ned til å være
en arbeidsmarkedsetat som nettopp skal konsentrere seg
om dem som er vanskeligstilt i arbeidsmarkedet, og det
må jo være bra. Så kan den ordinære arbeidsformidlingen
drives av private byråer og mellom bedrifter og enkelt­
mennesker i arbeidsmarkedet. Det må jo være glimrende
å redusere byråkratiet på den måten, men det vil ikke
Arbeiderpartiet gjøre.
Det er ikke slik at vi kutter i skolefritidsordningen. Vi
gjør akkurat som Regjeringen, overfører dette via kom­
munerammen til kommunene og lar kommunene styre
det som er oppgaven slik den skal løses i dag. Akkurat
det samme gjør dere.
Vårt forslag til sykelønnsordning og en rekke andre
tiltak er nødvendig for å få arbeidsmarkedet til å fungere
bedre. Det er jo nettopp tiltak som gjør at vi er på jobben
i stedet for å stå i sykehuskø, og at vi er på jobben i stedet
for å være hjemme, som kan bidra til at vi får mer ut av
hver krone, og kan få arbeidsmarkedet til å virke bedre.
Arbeiderpartiet har ikke foreslått ett tiltak for å få
arbeidsmarkedet til å virke bedre. Derfor står det ikke til
troende når representanten Andersen forsøker å kritisere
dette.
Lars Gunnar Lie (KrF): I Kristeleg Folkeparti er vi
innstilte på å ta andre politiske parti på alvor, men då føre­
set eg at dei framlegga som vert presenterte, er realis­
tiske, og at ein meiner alvor med det. Med det utgangs­
punktet at Framstegspartiet seier dei vil vera med og ta
politisk og økonomisk ansvar for utviklinga av samfun­
net vårt, har eg gått gjennom alternativet deira for å sjå
korleis dei inviterer til eventuelt samarbeid. Diverre: Det
stikk motsette er tilfellet. Heile budsjettframlegget til
Framstegspartiet byggjer på ei anna økonomisk tenking.
Ikkje berre det, men det er heller ikkje ein gradvis over­
gang dei tenkjer seg. Dei vil bryta over tvert, med svært
store innstrammingar -- som leiaren i komiteen var inn­
om. I tillegg til det han sa, kan eg også nemna jordbruks­
avtalen med ein reduksjon på over 6 milliardar kr.
Mitt spørsmål til representanten Siv Jensen vert difor:
Er dette realistisk budsjettering? Og er dette eit signal om
vilje til å ta ansvar saman med andre parti for utviklinga
av samfunnet vårt?
Siv Jensen (Frp): Ja, jeg mener dette er svært realis­
tisk budsjettering. Men hvorfor skal Fremskrittspartiet
bli som alle de andre partiene før det på en måte skal
være greit at vi skal få lov å ta ansvar? Hele poenget er jo

27. nov. -- Finansdebatt 2000
636
at Fremskrittspartiet ønsker å føre en annen økonomisk
politikk. Fordi vi tror at det er mulig å redusere skattene
og avgiftene, fordi vi tror det er mulig å investere vår for­
mue i eget land og fordi vi tror det er mulig å ta en del
krafttak, gjør vi altså ting annerledes enn de andre partie­
ne. Hadde vi vært som alle de andre -- hvis alle var helt
like -- hadde jo hele hensikten med å være et opposisjons­
parti eller være et parti som ønsket å ta regjeringsansvar,
vært borte!
Realistisk budsjettering dreier seg om at de økonomis­
ke forslagene henger sammen. Det dreier seg ikke nød­
vendigvis om at våre forslag, fordi de er annerledes enn
Kristelig Folkepartis, plutselig er urealistiske. Det er ikke
slik at Arbeiderpartiet og sentrum har monopol på å bru­
ke uttrykket ansvarlig budsjettering. Jeg vil bare minne
om at vi i vårt alternative statsbudsjett også overfører
170 milliarder kr til oljefondet. Vi sparer også! Men vi
tror altså det er mulig å bruke litt av den enorme, gigan­
tiske formuen dette landet har, på å bygge grunnlaget for
mer velferd gjennom å investere og gjennom å få fart på
våre sykehus, slik at folk i stedet for å stå i sykehuskø,
kunne komme seg ut av den vanskelige situasjonen og
heller være i jobb. Og det er ikke slik at enhver støtte­ og
subsidieordning som i dag eksisterer, må vedvare for
evig og alltid.
Børge Brende (H): Siden jeg ikke er medlem av
samme parti som Carl I. Hagen og representanten Siv
Jensen, tar jeg sjansen på å stille meg kritisk til deler av
Fremskrittspartiets politikk. (Munterhet i salen.)
Når man lytter til representanten Jensen, får man inn­
trykk av at det finnes et tryllemiddel: det å pøse mer pen­
ger inn i økonomien. Det samme angivelige tryllemidde­
let trodde velgerne i Os kommune på også. En annen av
Fremskrittspartiets nestledere ble i 1999 ordfører på løf­
tet om gratis sydentur til alle eldre. Nå foreslår rådman­
nen økte egenandeler for de eldre -- ikke på sydenturen,
men for brukerne av hjemmesykepleien. Etter den søte
kløe kommer den sure svie.
Representanten Jensen åpner også opp pengesekken i
sitt valgbudsjett og vil bruke langt mer oljepenger. Der­
med gis en kraftig stimulans av etterspørselen i norsk
økonomi. Og det er jo velkjent at dette vil føre til økt ren­
te for å holde inflasjonen i sjakk. Jeg respekterer Frem­
skrittspartiets rett til å mene at høyrentepolitikk er god
politikk, og kan bare konstatere at Høyre og Fremskritts­
partiet er grunnleggende uenige på dette punktet.
Jeg kjenner selvfølgelig argumentet om at lavere av­
gifter vil føre til reduserte priser til neste år, så represen­
tanten Jensen skal få slippe å gjenta det. Jeg innrømmer
gjerne at det kan tenkes at det ikke ville ha blitt infla­
sjonspress og økt rente allerede til neste år med Frem­
skrittspartiets alternative budsjett. Det er imidlertid liten
tvil om at dersom Fremskrittspartiet hadde tort å la Sta­
tistisk sentralbyrå regne på virkningene over to til tre år,
ville svaret blitt økt inflasjon og høyere rente. Det jeg vil
ha representanten Jensen til å svare på, er: Hvor mye
høyere rente måtte folk flest vente seg i 2002 hvis Frem­
skrittspartiets budsjett skulle ha blitt vedtatt?
Siv Jensen (Frp): Først: Til representanten Brendes
forsøk på å stikke kniven inn i en vanskelig situasjon, har
ikke jeg i hvert fall registrert at det er noen politisk
uenighet i Fremskrittspartiet.
Så til forsøket på å fremstille ordfører Terje Søviknes'
budsjett som at man skulle ha spilt fallitt. I morgen leg­
ger Søviknes -- altså Fremskrittspartiet og Høyre i Os
kommune -- frem sitt budsjettforslag, som altså ikke er
det samme som rådmannens. Det kan nok hende at repre­
sentanten Brende vil få seg en liten overraskelse der, for
ikke bare har Høyre og Fremskrittspartiet i Os kommune
drevet tilbake mange av de merkverdige forslagene som
ble fremmet av rådmannen, men i tillegg klart å gjen­
nomføre de løftene de har gitt, nemlig at de eldre innbyg­
gerne i kommunen som ønsker det, skal kunne reise til
utlandet på behandlingsreiser.
Det er ikke slik at vi åpner pengesekken uten tanke på
hvilke konsekvenser det vil få for norsk økonomi. Selv­
sagt er det slik at hvis man treffer tiltak uten å tenke på
sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel, kan det
fort gå galt. Men vi har i vårt alternative opplegg lagt
sterk vekt på tilbudssiden i økonomien, på hvordan man
både på kort og lang sikt kan gjøre grep, reformer, tiltak i
økonomien for å få den til å virke bedre. Men det er ikke
slik at det alltid må være staten som skal gjennomføre,
styre, kontrollere, eie for at alt skal fungere og gå bra.
Man kan gjøre dette gjennom å ha i hvert fall en liten til­
lit til at næringsliv og vanlige folk evner å styre sine egne
penger bedre enn staten gjør på vegne av oss.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er ikke så sikker på at
Fremskrittspartiet trenger hjelp av Børge Brende til å
stikke kniven i en vanskelig situasjon, som Siv Jensen sa.
Det skal bli interessant å se det budsjettforslag som
Terje Søviknes skal legge fram i Os kommune i morgen.
Det er å håpe at partiledelsen i Fremskrittspartiet klarer å
sikre ordføreren i Os en stortingsplass i neste periode, så
kanskje han slipper å være med og ta ansvaret i den siste
halvdel av perioden, for utsalg av eierandeler som finan­
sierer sydenturer, for kutt på områder som vil komme til
å smerte befolkningen i Os kommune på sikt.
Det er ikke vanskelig å få til å innfri valgløfter ett år
og to år, men det blir straks verre på sikt med den politik­
ken som det legges opp til i Os kommune, og som også
Fremskrittspartiet står for i sitt alternative statsbudsjett.
Der loves det mer til de aller fleste. Man lover å bruke
mer oljepenger. Man lover skattelettelser, særlig til dem
som har mest fra før. Man lover firefelts motorvei i
Sverige, samtidig som man lover å kutte 4 milliarder kr i
u­hjelpen til de fattigste landene. Man lover å kutte flere
milliarder kroner i sykelønnsordningen, samtidig som
man skal gi store skattelettelser til dem som har mest fra
før. Man legger opp til en dramatisk omfordeling mellom
kommuner, en dramatisk omfordeling. Man kutter i til­
skuddene til de minste kommunene og innfører samtidig
et storbytillegg som skal gå til de største kommunene.
Man kutter Nord­Norge­tilskuddet. Man kutter overfø­
ringene til Posten, noe som vil medføre et enda dårligere
posttilbud i Distrikts­Norge særlig. Man kutter overførin­

27. nov. -- Finansdebatt
2000 637
gene til landbruket med 4 milliarder kr. Man foreslår om­
settelige kvoter i fiskerinæringen -- bare for å nevne noen
eksempler på det som ligger i Fremskrittspartiets alter­
native budsjett, og som vil gi oss et totalt annerledes
samfunn enn det vi har i dag. Det er ikke vanskelig å love
skattelettelser til noen og love å bruke mer oljepenger i
ett år når man på den andre siden foretar så kraftige om­
fordelinger som det Fremskrittspartiet legger opp til.
Siv Jensen (Frp): Representanten Enoksen må be­
stemme seg for hvilket krutt han skal bruke. Det er ikke
slik at vi både lover mer til alle og samtidig foretar bety­
delige kutt og nedskjæringer. Enten må kritikken fra re­
presentanten Enoksen være at vi lover alt til alle og der­
med ikke har noen kutt og nedskjæringer, ellers må kri­
tikken være at vi har kutt og nedskjæringer som Odd
Roger Enoksen er uenig i.
Profilen i Fremskrittspartiets alternative budsjett er
nettopp at vi har valgt oss ut noen satsingsområder som
vi mener det er nødvendig å løfte opp, som ikke har fått
tilstrekkelig pleie og omsorg fra politikerne de senere år,
og som har fått som konsekvens at det dessverre står dår­
lig til. Hadde representanten Enoksen være like opptatt
av Distrikts­Norge som Fremskrittspartiet er, hadde han
gjennom budsjettarbeidet sørget for at det ble bevilget
mer penger til veibygging, slik at man hjalp bedriftene
ute i distriktene til lavere transportutgifter, slik at de fikk
varene sine raskere til markedene og fikk kostnadene
ned. Det har jeg ikke registrert var en viktig oppgave for
sentrum i budsjettforhandlingene. Mange av de skattefor­
slagene som sentrumspartiene har presset igjennom i det­
te budsjettforliket, får som konsekvens at det er nettopp
bedriftene i Distrikts­Norge som blir rammet. Da står det
ikke til troende å forsøke å innbille befolkningen at man
er så veldig distriktsvennlig, når man gjør akkurat det
motsatte. Det er ikke slik at noe blir riktig bare fordi man
gjentar det mange ganger nok. Det er handlingen som tel­
ler, og vi ønsker å gjennomføre en helt annen politikk
enn det vi nå ser i forliket mellom sentrum og Arbeider­
partiet, som i realiteten fører til at alle får det litt verre,
og at staten blir betydelig mye rikere.
Øystein Djupedal (SV): Et av mine yndlingssitater
lyder som følger, og det er fra Peter N. Myhre, som uttal­
te i 1989:
«Jeg spår at om fem til ti år er det ingen som lenger
snakker hverken om drivhuseffekten eller om hullene
i ozonlaget. Venstresiden, særlig i norsk politikk, har
nemlig alltid forsøkt å finne saker som ligger utenfor
virkelighetens verden. Siden slutten av 70­tallet har
disse vært samene, de homofile, atomvåpnene og nå
altså drivhuseffekten/ozonhullene.»
Dette kuriøse utsagnet skulle en jo kanskje tro var lagt
dødt og maktesløst siden det nå er omtrent ti år senere.
Så legger vi merke til at i finansinnstillingen i dag holder
Fremskrittspartiet fremdeles på med å benekte at driv­
huseffekten kan være menneskeskapt. Man skriver:
«Disse medlemmer er i likhet med en rekke forske­
re skeptiske til dette, og registrerer at det er stor uenig­
het blant forskere om det omfanget de eventuelle be­
tydninger dette» -- altså de menneskeskapte klimaut­
slipp -- «har for klimaet.»
Det er jo trist å registrere at Fremskrittspartiet fremde­
les ikke skjønner det store deler av verden skjønner.
Sammenbruddet i Haag er jo et stort tilbakeslag for hele
verden, faktisk. Men det man registrerer i Fremskritts­
partiets politikk, er at man fremdeles sier at dette ikke har
betydning.
Nå er det slik at klimaendringene også rammer Frem­
skrittspartiet, og også Fremskrittspartiets velgere -- også
lastebileiere og lastebilsjåfører og andre av dem -- som
har presset fram at Fremskrittspartiet bl.a. går foran når
det gjelder alle lettelser som kan påvirke klimaet. Man
går altså inn for lavere bensinavgifter, man går inn for
mer veibygging, ingen bevilgninger til kollektiv trafikk,
bare for å nevne noe.
Spørsmålet er jo da til Fremskrittspartiet: Er det slik at
Fremskrittspartiet fremdeles hardnakket benekter sam­
menhengen mellom klimaproblemer, stormer og flom­
mer og de menneskeskapte klimautslipp? Er det slik at
man fremdeles tror på et par forskere fra den amerikan­
ske oljeindustrien ved Climate Coalition, eller hva de
kaller det for noe, som er betalt av en lobbyorganisasjon
for å hindre at man fikk til en avtale i Haag? Eller er det
faktisk slik at Fremskrittspartiet på dette punkt kanskje
ser behov for å nyansere sitt standpunkt litt, og at det ku­
riøse utsagnet fra Peder N. Myhre fra 1989, kanskje for
en gangs skyld skal legges dødt og maktesløst? For etter
hva jeg forstår, er vel Peder N. Myhre en av de få som
fremdeles ikke er hevet ut av Oslo Fremskrittsparti.
Presidenten: Presidenten antar at Peter er det korrekte
fornavn.
Øystein Djupedal (SV): Det er godt mulig, president.
Siv Jensen (Frp): Det var en særdeles kuriøs replikk,
som det kunne være fristende å gi et kuriøst svar på.
Jeg tror det er viktig når man diskuterer klima­ og mil­
jøspørsmål, at man også er villig til å erkjenne at dette er
et globalt spørsmål, som må løses globalt. Hvis man da
dukker inn i den norske debatten om f.eks. bygging eller
ikke bygging av gasskraftverk, forsøker man bevisst å
late som om at dette kun skal være et isolert fenomen el­
ler et isolert problem for Norge, vel vitende om at hadde
vi utnyttet våre relativt miljøvennlige produksjonsfor­
mer, kunne vi ha bidratt til å få redusert utslippene fra
forurensende kraftverk i andre land i Europa. Like fullt
fortsetter vi altså å ha en debatt, som om dette er utslipp
som kun går inn og ut av Norge. Det mener jeg er feil.
Det er heller ikke slik at når man ønsker en mer bil­
vennlig politikk i dette landet, er det fordi man ønsker å
sette miljøet over styr. Tvert imot vil jo nettopp våre for­
slag, særlig på bilavgiftene, bidra til at vi får en mer mil­
jøvennlig bilpark som slipper ut mindre enn dagens bil­
park gjør. Det burde faktisk være i tråd med SVs inten­
sjoner om å legge forholdene til rette for mest mulig mil­
jøvennlig atferd. Men vi tror altså ikke på at det er mulig

27. nov. -- Finansdebatt 2000
638
å drive bilbruken tilbake. Når man ser på hvor betydelig
andel av dagens trafikk som skjer nettopp ved hjelp av
bil, burde jo virkemidlene vi tar i bruk for å få ned utslip­
pene, være både at bilene var mer miljøvennlige, og at vi
fikk mindre kø og korkproblemer, som også er svært for­
urensende, gjennom at man hadde veier som kunne ta av
dette og sørget for at trafikken gled bedre. Det har ikke
jeg registrert at SV er villig til å bruke penger på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Budsjettforhand­
lingane i haust var vanskelege, men dei førte altså fram.
Sjølv om Regjeringa sitt forslag låg langt frå vårt syn,
valde vi å ta ansvar for å gi landet eit budsjett. Resultatet
ser vi i dag. Den store flyttesjauen er eit faktum. Kristeleg
Folkeparti, saman med Senterpartiet og Venstre, har i
budsjettforliket med Regjeringa fått gjennomført endringar
som tilsvarar nærmare 22 milliardar kr, same kva leiaren
av finanskomiteen påstår. Dette viser altså at sentrums­
partia er styrkte. Samstundes har budsjettet for i år fått
ein klar sentrumsprofil.
Før eg tar opp sjølve forliket, er det nødvendig å pre­
sisera kva for eit utgangspunkt Kristeleg Folkeparti had­
de. Med dette tenkjer eg spesielt på Stoltenberg­regjerin­
ga sitt framlagde budsjett med ein skatte­ og avgiftsauke
på 12 milliardar kr. Denne auken var direkte relatert til
næringslivet. Konjunkturavgifta og utbytteskatten viste
til saman nærmare 9,3 milliardar kr og 1,7 milliardar kr i
påløpt verdi, altså heilårsverknad. For ikkje å snakka om
fjerning av aksjerabatten og innstrammingane i delings­
modellen. Dette er vi imot, ikkje for å hjelpa rikingane,
men for å trygga arbeidsplassane.
Forslaget til skatte­ og avgiftsauke ville ført til ei kraf­
tig forverring av næringslivet sine rammevilkår. Med
tanke på at vi treng eit verdiskapande næringsliv, kunne
vi ikkje godta dette. Den skatte­ og avgiftsauken Stolten­
berg­regjeringa foreslo, var svært næringslivsfiendtleg.
Ja, det var kanskje bra til internt bruk innan Arbeidarpar­
tiet, men støtte på Stortinget måtte dei vita at dei ikkje
kunne få. For å trygga arbeidsplassane og nyskapinga
måtte vi få til ei heilt anna innretning på skatte­ og av­
giftssida.
Samstundes måtte vi løfta andre område som helse,
det frivillige Noreg, kultur, samferdsel og distrikt. Utford­
ringane vart derfor større enn vi eigentleg hadde tenkt
oss på førehand. Vi har ikkje fått gjennomslag for alle
krava våre. Vi må også forsvara endringar vi eigentleg
ikkje hadde ynskt. Men vi er, trass det, likevel overtydde
om at det var betre å få fleirtal for nokre viktige endrin­
gar enn å demonstrera avstanden mellom oss og ar­
beidarpartiregjeringa på ein slik måte at det ville ført landet
vårt ut i ei krise. Kristeleg Folkeparti vil gjerne i regje­
ringsposisjon igjen, men vi ser helst at slike regjerings­
skifte skjer ved val og ikkje ved tilfeldig utvalde krisesi­
tuasjonar.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig å understreka at
det framforhandla budsjettet tar vare på måla i den øko­
nomiske politikken betre enn Regjeringa sitt forslag.
Budsjettforliket er grundig gjennomarbeidd, og balansen
er såkalla nøytral. Dette betyr at vi ikkje fører ein poli­
tikk med ekspanderande verknad. Dette er svært viktig
for m.a. renteutviklinga. Med tanke på alle med bustad­
lån og studielån er dette noko vi må følgja nøye med på.
Det kan likevel vera verdt å nemna at det må kunna vur­
derast å bruka noko ekstra pengar i sektorar som har
ledig kapasitet. På denne måten kan vi frigjera ressursar
og oppnå ein betre bruk av dei ressursane vi har. Bud­
sjettavtalen gir ein betre situasjon for bedrifter og
arbeidsplassar og ein styrkt fordelingsprofil.
Med utgangspunkt i det framlagde budsjettet frå ar­
beidarpartiregjeringa, med stor skatte­ og avgiftsauke, er
eg godt nøgd med kva Kristeleg Folkeparti, saman med
Senterpartiet og Venstre, har fått til. Arbeidarpartiet vil
nok framheva det som er likt mellom oss. Men for oss er
det også viktig å legga vekt på det som skil -- trass i forli­
ket. Dette gjeld ikkje minst på område som frivillig sek­
tor, kultur, næringsliv, miljø og distrikt.
Når det gjeld Høgre og Framstegspartiet, vil dei også
prøva å få oss klistra til Arbeidarpartiet for på den måten
sjølve å koma betre fram i lyset. Kommentarane frå høg­
resida etter forliket tyder på det. Men kva er det som ei­
gentleg har hendt? For det fyrste var Høgre fødselshjel­
par for ei Stoltenberg­regjering, så fråskreiv dei seg alt
ansvaret. Deira alternative budsjett er eit bevis på at dei
ikkje vil ta ansvar eller foreslå konstruktive løysingar.
Budsjettet dei har lagt fram, er reindyrka høgrepolitikk i
form, men med ein måte å finansiera det heile på som vi­
ser at dei ikkje er interesserte i å koma i ein situasjon der
det kunne bli aktuelt å ta i eit tak og skaffa fleirtal for eit
budsjett. Dei har kutta i sjukeløna så det monnar, ja nesten
6 milliardar kr, utan å ta omsyn til at framlegget kjem
midt i ein tariffperiode. Kristeleg Folkeparti ynskjer også
å gjera noko med sjukeløna, men no er det mest truverdig
og klokast å venta på oppfølginga av Sandman­utvalet. I
tillegg kuttar Høgre 2,5 milliardar kr i overføringane til
dei fattigaste i verda -- for å gi det til dei rikaste i Noreg.
Det er iallfall ikkje solidaritet.
Eg nemner berre desse to postane i Høgre sitt budsjett
for å illustrera kor langt dei ligg frå oss og andre. Sjuke­
lønskuttet stengjer for eit samarbeid med Arbeidarpartiet,
og bistandskuttet for samarbeidet med Kristeleg Folke­
parti.
Framstegspartiet sitt alternative budsjett går endå lenger
i det meste, og dei stengjer seg sjølve ute frå eit samarbeid.
I tillegg legg korkje Høgre, Framstegspartiet eller
Arbeidarpartiet skjul på at dei ynskjer å samarbeida i re­
gjering med Kristeleg Folkeparti. Konklusjonen er difor
klar: I dagens situasjon blir Bondevik og Kristeleg Folke­
parti fridde til av alle, dette fordi vi har løysingar som
famnar mot både Arbeidarpartiet på den eine sida og
Høgre og Framstegspartiet på den andre, ei plassering
som har fått mange til å krevja at vi skulle velja side.
Uttrykket «blokkuavhengig» har ergra mange. Men
sanninga er at Kristeleg Folkeparti, saman med Senter­
partiet og Venstre, famnar breiast, og er med den plasse­
ringa det naturlege regjeringsalternativet i dagens poli­
tiske bilete.

27. nov. -- Finansdebatt
2000 639
Kristeleg Folkeparti ynskjer å vera eit parti som tar
vare på arbeidsplassane våre, og som legg til rette for
nye. Difor måtte vi forlanga store endringar og driva til­
bake dei mest næringslivsfiendtlege forslaga Regjeringa
kom med. For det fyrste skal investeringsavgifta fjernast
frå 1. januar 2002. Det gir arbeidsplassar og distrikt
6 milliardar kr i avgiftslette. Fjerning av investeringsav­
gifta på 7 pst. vil vera viktig for arbeidsplassane. Investe­
ringsavgifta er fragmentert, rammar tilfeldig og har store
innkrevjingskostnader. Dette er også eit viktig steg i ret­
ning av eit enklare Noreg.
For det andre skal konjunkturavgifta også fjernast.
Denne ville ha verka direkte inn på konkurranseevna til
arbeidsplassane i det private og frivillige Noreg. Rett nok
har vi innført ei konjunkturavgift på 10 pst. på nærings­
bygg, som målretta reduserer presset i ei næring med stor
mangel på arbeidskraft. Denne avgifta er ikkje så ulik
den vi foreslo for nokre år sidan.
Vi gjekk også imot endringar som vart foreslåtte i de­
lingsmodellen for 2001.
Aksjerabatten og 80 pst.­regelen held vi på. Dermed
hindrar vi ei skatteskjerping for det store fleirtalet av
småbedrifter i Noreg. Dessutan blir fjerning av formues­
skatt på næringsaktiva ikkje gjennomført no. Regjeringa
si oppfølging av vedtaket frå i vår var for dårleg. Formues­
skatten får vi koma tilbake til seinare.
Skatt på aksjeutbytte blir redusert frå 14 pst. til 11 pst.
og får eit botnfrådrag på 10 000 kr. Dette blir erstatta alt
frå 2002 med eit system som ikkje skattlegg sparing i be­
drifter framfor andre former for sparing.
Elavgifta er auka med 1 øre frå vår side. Hushaldnin­
gane blir ramma av dette, men ikkje verre enn at ein med
enøktiltak og auka miljøfokusering kan ta det inn igjen.
Det er også verdt å merka seg at vi gjennom forliket fekk
gjennomslag for ikkje å auka elavgifta til prosessindus­
trien. Vi innretta avgifta betre, slik at det blir stimulert til
energiøkonomisering i reine administrasjonsbygg i in­
dustrien. Administrasjonsbygg blir dermed handsama
likt med hushaldningane, mens verdiskapande verksemd
innan industri framleis får ein avgiftsmessig fordel. På
denne måten har vi vore med på å nå viktige miljøpolitis­
ke mål.
Vidare har vi fått gjennomslag for ein grundig gjen­
nomgang av skattesystemet, der dagens delingsmodell
skal fjernast. Eg trur at vi gjennom ein debatt her på Stor­
tinget om konkrete forslag til løysingar kan koma fram til
ein god skattereform. Desse endringane skal leggast fram
seinast saman med statsbudsjettet for 2002.
Kristeleg Folkeparti har også, saman med Senterparti­
et og Venstre, fått til ein momsreform med ein heilt
annan profil enn den Regjeringa la opp til i budsjettet. Vi
får halvert moms på mat, ned til 12 pst., noko som er eit
godt utjamningsgrep og får mykje å seia for matbudsjet­
tet til folk flest. Redusert matmoms er fyrst og fremst ein
fordel for låginntektshushaldningane og barnefamiliane.
Dersom dette slår ut i auka etterspørsel etter norskprodu­
sert mat, vil det sjølvsagt også vera positivt for land­
bruksnæringa vår. Ein momsreduksjon på matvarer kan
også få positive følgjer for grensehandelen.
Forslaget om moms på transport er svært dårleg miljø­
politikk og ville ha gitt auka kostnader for kollektivtra­
fikken. Kristeleg Folkeparti vil tvert imot gi kollektivtra­
fikken eit lyft gjennom auka løyvingar i tillegg til fritak
for moms.
Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett var ei kraftig
nedprioritering av frivillig sektor. Når Regjeringa ikkje
prioriterer viktig samfunnsengasjement og uløna arbeid,
vitnar det om ei forenkla tru på at det offentlege skal løy­
sa alle oppgåver. Dessutan syner det ei mangelfull forstå­
ing av det moderne norske lokalsamfunnet. Kristeleg
Folkeparti har auka løyvingane til ulike typar organisa­
sjonar, det gjeld så vel barne­ og ungdomsorganisasjonar
og miljøorganisasjonar som andre interesseorganisasjo­
nar.
Kristeleg Folkeparti har også fått gjennomslag for til­
tak som stimulerer til kulturelle aktivitetar over heile lan­
det. Eg har også merka meg at kulturminister Ellen Horn
vona at våre forslag til forbetringar skulle få gjennom­
slag i forhandlingane, noko dei iallfall nesten fekk fullt
ut. Eg vonar at heile kultursektoren merkar seg desse for­
betringane. I budsjettforliket Bondevik­regjeringa hadde
med Arbeidarpartiet i fjor, vart det i kultursektoren kutta
sterkt. I år klarte vi det motsette, nemleg ei styrking. Ein
nasjon som ikkje prioriterer kultur og den frivillige sek­
toren, blir fort ein fattig nasjon.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig å føra ein miljø­
politikk for ei berekraftig utvikling basert på føre var­
prinsippet. Vi meiner òg at forureinaren skal betala. Det
skal løna seg å opptre miljøvennleg. For å redusera ut­
sleppa av miljøøydeleggande klimagassar må det satsast
både på energiøkonomisering, alternative fornybare
energikjelder, ny teknologi og betre kollektivtransport.
Samferdselssektoren er den største kjelda til utslepp
av klimagassar i Noreg. Kristeleg Folkeparti har lukkast i
å styrkja innsatsen for å få fleire til å reisa kollektivt.
Bondevik­regjeringa prioriterte gjennom dei 2,5 åra vi
sat i regjering, særleg familiepolitikken, med stor satsing
på større valfridom for barnefamiliane og ei offensiv barne­
hagesatsing gjennom barnehagemeldinga, som dagens
regjering adopterte. Vi satsa òg på helsepolitikk med
mange store handlingsplanar m.a. innafor psykiatri,
kreftomsorg og kjøp av nytt sjukehusutstyr. Det som stod
for tur for oss, var skule og forsking. Difor var det viktig
for oss å prioritera dette området i budsjettforhandling­
ane. Kristeleg Folkeparti sine prioriteringar er i stikkords
form:
-- krafttak for forsking og høgare utdanning
-- mangfald i skulen
-- kvalitetslyft for ungdomsskulen
Regjeringa har lagt fram det dårlegaste budsjettet for
høgare utdanning og grunnforsking på svært lenge, sær­
leg for universiteta. Sentrumspartia held lovnaden om ei
styrking av forskingsinnsatsen og kvaliteten på høgare
utdanning. Med budsjettforliket blir det rom for betre til­
bod til studentane, styrking av grunnforsking og oppret­
ting av fleire rekrutteringsstillingar for unge forskarar. Vi
styrkjer òg Forskingsfondet og satsinga på næringsretta
forsking. Dermed tar vi fyrste steget på vegen for å få

27. nov. -- Finansdebatt 2000
640
Noreg opp frå botn til gjennomsnittsnivået for OECD­
landa i forskingsinnsats i løpet av fem år.
Regjeringa sitt systematiske kuttforslag og manglande
lønskompensasjon til private skular, folkehøgskular og
private høgskular ville ha ført til eit fattigare og mindre
mangfaldig utdanningssystem. Difor prioriterer Kristeleg
Folkeparti å driva tilbake slike kutt.
Bondevik­regjeringa fekk vedtatt ein eigen tiltakspak­
ke for ungdomstrinnet for å sikra pedagogisk utviklings­
arbeid og tilpassa opplæring. Løyvingane for neste år blir
auka med 25 mill. kr, slik at fleire skular blir sikra slike
tilbod.
Kristeleg Folkeparti har altså, saman med Senterparti­
et og Venstre, valt å vera konstruktive i budsjettforhand­
lingane, som vi har vore ved fleire høve tidlegare. Vi
kunne ha demonstrert mot Arbeidarpartiet og deira måte
å ta makta frå oss på i mars. Sjølv demonstrerte Ar­
beidarpartiet i to år etter at dei frivillig gav frå seg makta.
Vi gjekk ikkje frivillig, tvert imot. Men vi har framleis
eit ansvar for å få eit budsjett vedtatt. Vi har derimot
ikkje ansvar for denne regjeringa, noko Høgre fekk då
dei medverka til regjeringsskiftet i vår. Høgre fråskriv
seg no dette ansvaret. Dei er verkeleg det partiet som har
svikta. Fyrst hjelper dei Arbeidarpartiet til makta, så gjer
dei ingenting for at dei skal få arbeidsforhold som er til å
leva med.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig å vera ansvarleg,
både i posisjon og opposisjon. Difor gjekk vi i forhand­
lingar, difor strekte vi oss langt, difor var vi òg sta på
viktige endringar. Men Kristeleg Folkeparti tar ansvar.
Sentrum har òg vist at dei tar ansvar. Slik vi i haust synte
vilje til budsjettansvar, slik vil vi fram mot stortingsvalet
òg syna vilje til regjeringsansvar, for faktisk er og blir
sentrum det regjeringsalternativet som er mest realistisk
opp mot den sitjande regjeringa.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ottar Kaldhol (A): Både i innlegg, i pressemeldingar
og utsegner om statsbudsjettet har sentrumspartia og
Kristeleg Folkeparti lagt stor vekt på at dei har makt, og
at dei har teke ansvar i samband med Stortinget si be­
handling av statsbudsjettet. Eg trur ikkje det er så mange
av innbyggjarane som vert overraska over det. Dei fleste
vil vel finne det heilt naturleg og ha vanskar med å sjå at
det å ta ansvar skal vere noko særmerkt for politisk ar­
beid her i Stortinget. Eg vil i den samanhengen finne det
naturleg å minne om at makta nettopp har ein siamesisk
tvilling som heiter ansvar. Det inneber at tek ein del i
makta, så tek ein også del i det ansvaret som følgjer med.
Eg trur ikkje det er så mange som eigentleg er overraska
over det. For Arbeidarpartiet er dette iallfall naturleg, og
det vert også då naturleg for oss å bruke makta og ta an­
svar for ei meir rettferdig fordeling, større satsing på vel­
ferdsordningane og større tryggleik for inntekt og økono­
mi til den einskilde. Når sentrumspartia no brukar makta
si til å ta delansvar for å støtte Arbeidarpartiet sine nemn­
de satsingsområde, er vel det også naturleg ut frå det ver­
digrunnlaget som Kristeleg Folkeparti og sentrum står for.
Det andre som har vore markert sterkt i den seinare ti­
da, også her i debatten, er at det har vore flytta på så store
beløp i Regjeringa sitt budsjettforslag. Kan representan­
ten Svarstad Haugland stadfeste at i budsjettforslaget til
Arbeidarpartiet når det gjeld utgiftssida, så er det flytta
på 1,5 milliardar kr?
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Spørsmålet som
Kaldhol stilte meg, om eg kunne stadfesta at det var flytta
på ca. 1,5 milliardar kr på utgiftssida, kan eg sjølvsagt
svara ja på. Men vi høyrde ganske mange gonger at no
har ein flytta så veldig mykje på budsjettet si inntekts­
side, at no fekk det halda med ikkje å flytta så mykje på
utgiftssida. Eg har ei kjensle av at Arbeidarpartiet i salen
her i dag har litt vanskeleg for å svelgja at ein faktisk til
saman har flytta på nesten 22 milliardar kr, og så kjem
ein stadig tilbake og på ein måte prøver å dempa verkna­
dene av desse 22 milliardane. Men eg trur at alle som les
budsjettet og ser kva som har skjedd, vil sjå kva vi har
fått til, og då må eg ærleg innrømma at eg synest det er
veldig bra at vi har klart å flytta på såpass mange kroner.
Vi har satsa på tiltak som er viktige. Nokre tiltak har vi
plussa på små beløp -- men du så viktig det er for dei som
får pengane. Eg vil nemna kultursektoren, den frivillige
sektoren -- mange organisasjonar ville ha kome i klemme
og ein del av dei ville ha blitt lagde ned dersom Ar­
beidarpartiet sitt forslag til budsjett hadde blitt vedtatt. Det
fekk vi sterke signal om. Det er ikkje alle desse summane
som er like store, men dei er likevel veldig viktige for det
frivillige Noreg. Eg vil òg nemna miljøsektoren, der vi
har fått til endringar -- vi kunne gjerne tenkt oss større
endringar. Vi kunne òg gjerne tenkt oss fleire endringar,
men likevel er det viktige enkeltendringar for å få til eit
betre miljø.
Når det gjeld skule, undervisning og forsking, som eg
nemnde i mitt innlegg, seier rektorane ved universiteta i
Noreg i dag at dette er det verste budsjettet dei nokon
gong har fått presentert for seg. Direktøren ved Universi­
tetet i Bergen sa også det om budsjettet. No har dei iall­
fall fått eit langt betre budsjett å styra etter, og dette er eg
glad for at vi har klart å få fleirtal for.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg skal ikke bruke denne
replikken til å presisere at Statistisk sentralbyrå faktisk
har beregnet at Fremskrittspartiets totale opplegg, altså
ikke bare kommuneopplegget, ville gitt kommunene 4,5
milliarder kr mer å rutte med enn det som er blitt resulta­
tet av forhandlingene, selv om det kan virke som om det
kan være nødvendig å minne noen om at et regnskap fak­
tisk har både en inntekts­ og en utgiftsside.
Det jeg skal spørre om, har også for så vidt med kom­
munene å gjøre. Det gjelder momskompensasjonsordnin­
gen som gjør det mulig for kommunene å kjøpe inn tje­
nester fra private. Det er en viktig ordning, i hvert fall et­
ter min oppfatning, hvis vi skal få til en konkurranseut­
setting av en del kommunale tjenester som gjør at
kommunene skal kunne spare penger. Og det er ikke bare
for at kommunene da skal kunne spare penger, for det
gjør kommunene gjennom en slik ordning, men det er

27. nov. -- Finansdebatt
2000 641
også for å kunne gi bedre og flere tjenester til sine inn­
byggere.
Poenget er at tidligere har Kristelig Folkeparti vært
for å utvide denne ordningen. Nå gjelder den på ganske
begrensede områder, som vask av tekstiler og når det
gjelder bygg, men det er veldig mange områder hvor den
ikke gjelder, og den er mer aktuell enn noen gang når
momsen skal økes, og når momsgrunnlaget også skal ut­
vides. Det vil altså gjelde atskillig flere tjenester.
Da saken sist var oppe, i forbindelse med et Doku­
ment nr. 8­forslag fra Erna Solberg fra Høyre, valgte
Kristelig Folkeparti å ikke delta i debatten, men de stem­
te altså imot en slik utvidelse, som de tidligere hadde
vært for. Nå er Kristelig Folkeparti igjen i opposisjon, og
mitt spørsmål blir: Hva mener Kristelig Folkeparti i dag
-- står de på sitt tidligere standpunkt, eller har de det
standpunktet de hadde i sin tid i regjering? Kunne Kriste­
lig Folkeparti tenke seg å støtte forslaget om å utvide
ordningen, eventuelt gjøre denne ordningen generell?
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): No hadde eg
inntrykk av at Per Erik Monsen brukte replikken til meg
til å ta tak i førre replikkrunde. Eg skal ikkje blanda meg
inn i Statistisk sentralbyrå sine utrekningar med omsyn
til Framstegspartiet sitt alternative budsjett, men eg har
lyst til å seia at eg trur nok konsekvensane på sikt ville
blitt ganske tragiske for mange av oss dersom deira poli­
tikk skulle gjennomførast -- om det ikkje hadde fått så ne­
gative følgjer det fyrste året, ville ein på sikt kunna få
endringar som eg trur mange av oss ville synast var nega­
tive for utviklinga.
Når det gjeld spørsmålet eg fekk frå representanten
Monsen, vil eg peika på eit av punkta i avtalen mellom
sentrumspartia og Regjeringa, der vi ber Regjeringa i
revidert nasjonalbudsjett i 2001 om å koma tilbake med
ei nærare vurdering av momsreforma sine verknader i
forholdet mellom tenester utførte av eigne tilsette og
kjøp av tenester. Vi har òg bedt dei spesielt om å sjå på
dei frivillige organisasjonane, som må vurderast i den
samanhengen. Det er fordi vi ser at det kan oppstå uhel­
dige tilhøve ved den problemstillinga som Monsen peika
på. Difor har vi fått med dette punktet for at vi i revidert
nasjonalbudsjett kan sjå på desse verknadene. Som Per
Erik Monsen veit, skal momsreforma innførast frå 1. juli,
og dermed har vi tid og eventuelt sjanse til å gjera visse
endringar dersom ein ser slike uheldige tilhøve som vi
ynskjer å retta opp.
Jan Petersen (H): Hvis det er slik at Svarstad Haug­
land fortsatt tror at regjeringen Bondevik måtte gå av, så
er det mye som tyder på at den gikk av ved en ren misfor­
ståelse. Det var selvfølgelig ingenting i veien for at den
kunne fortsette ved å legge stortingsflertallets oppfatning
til grunn, men den valgte altså ikke å gjøre det og gikk
derved av -- høyst frivillig.
Det budsjettet som nå er til behandling, har de høyeste
skatte­ og avgiftsøkninger i manns minne, og det tyder på
at stortingsflertallet tror at Norge kan være et skattepoli­
tisk annerledesland. Sentrum har akseptert disse rekord­
høye økningene, men har ønsket å fordele økningene an­
nerledes enn det arbeiderpartiregjeringen ønsket. Det er
derfor ikke fullt så ille for næringslivet som etter Arbeider­
partiets forslag, men fortsatt verre enn i inneværende år.
Til gjengjeld har enkeltmennesket fått en større belast­
ning enn det Arbeiderpartiet la opp til, og dette er selv­
sagt skuffende. Men det er lys i mørket, og dette lyset
kom til syne i VG 23. november, hvor Svarstad Haug­
land -- som det står i overskriften -- «lover deg skattelet­
te», hvor da Svarstad Haugland lover skattelettelse til al­
minnelige mennesker. Det reiser en del spørsmål. Det
ene er: Hvilken troverdighet vil et slikt løfte ha, tatt i be­
traktning at det var sentrum som fikk til større belastnin­
ger for enkeltmennesker neste år, og tatt i betraktning det
faktum at det nå skyves en udekket regning på 10 milliar­
der kr inn i 2002? Det andre spørsmålet er: Er Svarstad
Haugland så sikker på at Arbeiderpartiet er den naturlige
samarbeidspartner for å få skatten ned? Jeg vil minne om
at Svarstad Haugland har vært gjest i programmet «Brut­
te løfter». Jeg håper ikke at hun tar sikte på å bli fast gjest
i det programmet.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Til den siste
helsinga frå Jan Petersen: Eg trur at dersom alle skulle
måtta forsvara ein del ting som vart sagt i valkampar, og
som dei ikkje har klart å få gjennomført, men framleis
står for og meiner, ville Jan Petersen og andre her i salen
kunna delta både i «Brutte løfter» og i andre program.
Slik er situasjonen, og slik kjem situasjonen sikkert òg til
å vera.
Det er rett at sentrum har akseptert store skatte­ og av­
giftsaukingar, men vi har klart å driva tilbake så mykje
som mogleg. Vi har i alle fall klart å få ein profil på det
som gjer at næringslivet ikkje går dukken. Det var for oss
det viktigaste.
Eg har kikka litt på inndekkingsforslaga til Høgre i
deira alternative budsjett, og eg må heilt ærleg seia at dei
freistar ikkje særleg: 6 milliardar kr til sjukelønsordnin­
ga, som ein veit ein ikkje klarar å få inn neste år. Eg trur
Høgre òg veit det, men det står der, svart på kvitt. 2,5
milliardar kr frå verdas fattigaste skal Høgre bruka på
rike Noreg. 2,5 milliardar kr er utruleg mange pengar, for
dei ein kan nå gjennom bistandsbudsjettet. Så forklarerr
Høgre kvifor: Dei meiner at pengane ikkje går dit dei
skal. Men då får vi sanneleg sjå på kvar pengane skal gå,
slik at vi får ein god innfallsvinkel på bistanden vår. No­
reg har i alle fall ikkje råd til å kutta i bistanden, då mis­
ter vi nesten sjela vår. Så sterkt vil eg ta i.
VG har ei overskrift som seier at eg lovar skattelette.
Det får VG stå for sjølv. Det eg har sagt, og som eg vil
lova å jobba for, er at vi skal få ein ny skattemodell, ei
skattereform, neste år. Den debatten vonar eg òg Høgre
konstruktivt vil gå inn og vera med på.
Vi ynskjer å få vekk dagens delingsmodell, og då må
vi få ei tilnærming av skatt på arbeid og skatt på kapital.
Eg vil tru at fordelingsverknaden av ein slik modell vil
føra til ei meir rettferdig fordeling. Ein del av dei kapital­
sterke har faktisk råd til å betala inn noko meir til felles­
kassa. Men skatt på arbeid bør reduserast.

27. nov. -- Finansdebatt
Trykt 12/12 2000
2000
642
Presidenten: Presidenten vil påpeke at selv i en fi­
nansdebatt er det ikke mulig å forhandle seg fram til
momstillegg på taletiden.
Rolf Reikvam (SV): Etter å ha hørt oppramsingen
innledningsvis kan man lure på om det finnes områder
der Kristelig Folkeparti ikke har fått gjennomslag for sin
politikk.
22 milliarder kr utgjør den store flyttesjauen. Det er
viktig å minne om at det store inntektsbortfallet vil vi
ikke se før i 2002. Da vil vi få et inntektsbortfall på ca.
10 milliarder kr, og det er vel da det blir problematisk å
få et budsjett i balanse.
Resultatet innenfor utdanningssektoren av denne flyt­
tesjauen er rimelig klart. Det er en satsing på private in­
stitusjoner, private skoler og private høgskoler. Det er
der det er lagt på, det er de som er blitt budsjettvinnerne
innenfor utdanningssektoren. Dette skjer samtidig som
de offentlige utdanningsinstitusjonene, grunnskolen og
den videregående skole, samlet sett har fått en reduksjon
i de øremerkede bevilgningene. Når en ser grunnskolen
og den videregående skolen samlet, er det altså en reduk­
sjon i bevilgningene til disse, samtidig som private
grunnskoler, videregående skoler og høgskoler har fått
en rimelig sterk vekst. Eksempelvis er det 10 pst. vekst i
bevilgningene til privatskoler i forhold til Arbeiderpartiets
budsjett, altså en svekking av det offentlige utdannings­
systemet. Er det dette som er sentrums politikk? Er det
dette som er god Kristelig Folkeparti­politikk: å svekke
det offentlige utdanningssystemet?
For ca. et halvt år siden behandlet vi en forsknings­
melding der vi hadde ambisiøse mål. Det var en forsk­
ningsmelding lagt fram av en Kristelig Folkeparti­stats­
råd. På mange måter var det en god forskningsmelding,
og den ble bedre etter at vi fikk behandlet den i Stortin­
get. Og vi hadde ambisiøse mål: Vi skal opp på gjennom­
snittlig OECD­nivå. Det var Kristelig Folkeparti enig i.
Det er en viss økning i bevilgningene til universitetssek­
toren, men ikke noe særlig til forskningssektoren. Føler
Valgerd Svarstad Haugland at vi nå beveger oss i retning
av dette målet? Og vil vi klare dette på fem år, som var
ambisjonene den gang vi behandlet forskningsmeldin­
gen?
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Som den an­
dre replikanten i dag frå SV er representanten Reikvam
opptatt av den veksten i utgifter som vi får med 2000­
budsjettet. Det er hyggeleg å høyra bekymringsfulle ut­
segner frå SV når det gjeld veksten i budsjetta. Når ein
ser på inndekkinga i SV sitt alternative budsjett, er eg
ikkje særleg trygg når det gjeld korleis dei hadde tenkt at
det skulle slå ut, korkje på den eine eller den andre må­
ten, for norsk økonomi. Og når representanten skuldar
Kristeleg Folkeparti for ikkje å satsa på skulesektoren i
dette budsjettforliket, tar han heilt feil.
Det er klart at vi har plussa på noko til dei private sku­
lane, både til folkehøgskulane og til høgskulane. Kvifor i
all verda har vi gjort det? Jo, det er sjølvsagt fordi det er
der Arbeidarpartiet har kutta mest. Vi måtte prosentvis
plussa mest på der for å retta opp dei feila som Arbeidar­
partiet har gjort. For vi ynskjer å ha ei offensiv satsing på
skulen, og då inkluderer vi både dei private folkehøg­
skulane, dei private høgskulane og dei private skulane
våre. Vi måtte retta opp dei feila Arbeidarpartiet gjorde,
og difor måtte vi plussa på dei budsjettpostane.
I tillegg har vi satsa meir på forsking. Ein halv milli­
ard kroner meir til Forskingsfondet blir lagt inn. Sen­
trumspartia kunne ha tenkt seg å legga inn enda meir til
Forskingsfondet, men vi er iallfall med på å bygga det
opp, slik at vi kan koma opp på eit betre nivå når det
gjeld satsinga på forsking òg i Noreg. I tillegg har vi om­
rokert i budsjettet, slik at vi har nesten ein halv milliard
meir til skulesektoren totalt sett enn det Arbeidarpartiet
har foreslått. Ein kan seia det sånn: Vi har fått til meir
enn SV har fått til med sitt alternative budsjett, for det
blir det jo ikkje fleirtal for.
Grethe G. Fossum (A): Da sentrumspartiene satt i
regjering, var de svært opptatt av at de var et selvstendig
sentrumsalternativ, at de kunne samarbeide både med
høyre­ og venstresiden i norsk politikk. Gjennom de tre
siste årene har de fått erfaring i hva det vil si å samarbeide
med ulike parter. Jeg må si at jeg blir litt nysgjerrig, for
det er vel slik at én av samarbeidspartnerne passer bedre
for Kristelig Folkeparti enn de andre? Jeg oppfatter i re­
presentanten Svarstad Hauglands innlegg et bittelite
spark til Høyre. Men la det ligge, og fortell meg heller
hvilken budsjettkamerat Kristelig Folkeparti er mest for­
nøyd med. Hvis Valgerd Svarstad Haugland ikke vil sva­
re på det, kan hun kanskje fortelle meg om hvilket bud­
sjett hun syns har gitt den beste velferden for folk flest.
Er det det budsjettet som de har samarbeidet med Høyre
og Fremskrittspartiet om, eller er det kanskje det budsjet­
tet som de har arbeidet sammen med Arbeiderpartiet om?
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg må seia at
dette var eit sjarmerande spørsmål.
Ja, vi har sete i regjering i to og eit halvt år, og vi had­
de vekslande fleirtal med ulike parti. Eg er klar over at eg
har gitt eit spark til Høgre i mitt innlegg, men eg har lyst
til å understreka at når det gjeld satsing på frivillig sek­
tor, når det gjeld ein del verdispørsmål, når det gjeld sat­
sing på næringslivet -- satsing på desse områda som eg
har nemnt -- er faktisk Høgre det partiet som kom oss
lengst i møte. Og dersom ein ser på deira alternative bud­
sjett, har dei styrkingar både i forhold til frivillig sektor,
organisasjonane, i forhold til privatskulane og i forhold
til næringslivet, som eg kan seia ja til. Men så hadde dei
ei forferdeleg inndekking.
Arbeidarpartiet hadde òg påplussingar som eg kunne
seia ja til, men dei hadde òg ei inndekking som vi ikkje
likte, og derfor gjorde vi altså så store endringar. Det
beste budsjettet er sjølvsagt det som vi legg fram sjølve,
og det har vi gjort tre gonger -- ein gong måtte vi gjera

Forhandlinger i Stortinget nr. 43
27. nov. -- Finansdebatt
S 2000­2001
2000 643
(Svarstad Haugland)
om på eit arbeidarpartibudsjett, og to gonger la vi fram
vårt eige budsjett. Det er sjølvsagt dei beste budsjetta
med den beste fordelinga frå vår ståstad.
Sentrumspartia og Kristeleg Folkeparti har lettare for
å kunna styra i ei mindretalsregjering fordi vi kan finna
vekslande fleirtal med høgresida og venstresida i norsk
politikk. Kva skjedde med Arbeidarpartiet då dei la fram
sitt budsjett i år? Dei hadde ein stad å gå, og det vi kunne
ha gjort dersom vi hadde vilja, var å skapa krise. Vi kun­
ne ha sagt at dette gidd vi ikkje å gå inn i, vi har ingen­
ting å forhandla med Arbeidarpartiet om, dei får sjølve
prøva å finna fram til fleirtal med Høgre, som skaffa dei
plass i regjering. Men det var ikkje vegen for Arbeidar­
partiet å gå. Dei gjekk til oss, vi tok ansvar, og vi har fått
eit budsjettforlik. Men vi har òg opplevd å ha gode bud­
sjettforlik saman med Høgre og Framstegspartiet. Det vil
eg på ingen måte legga skjul på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per­Kristian Foss (H): Mangel på forutsigbarhet er
det vi hører oftest som kritikk mot politikere fra det ar­
beidende næringsliv. Man lever i en konkurranseutsatt, i
økende grad internasjonal -- for ikke å si global -- økono­
mi, og alle land deltar i dag i en konkurranse om å tiltrek­
ke seg arbeidsplasser. Norge er ikke en del av det, snare­
re tvert imot: Mange opplever det helt annerledes. Det er
ikke rart at dette skjer når man hører de analysene som
representantene for regjeringspartiet gir uttrykk for fra
denne talerstol. Man gir uttrykk for at bedrifter som tje­
ner godt, er bedrifter som må beskattes enda sterkere.
Man får faktisk det inntrykk at bedrifter som tjener så
godt at de nesten når opp til et internasjonalt nivå, altså
på linje med sine konkurrenter, må straffes med høyere
skatter.
Den skattereform som et bredt flertall stod sammen
om å forsvare på begynnelsen av 1990­tallet, og som
representanter for Arbeiderpartiet den gang forsikret om
skulle baseres på langsiktighet, forutsigbarhet, er en re­
form som nesten ingen lenger forsvarer, og som man sta­
dig undergraver med nye og overraskende fremstøt. Det
siste var fremstøtet om utbytteskattlegging, et fremstøt
som Regjeringen faktisk har fått gjennom nesten uendret,
også med forlikspartiene. Man forsøker å lansere dette
som om det skulle være et forsøk på nær sagt å tette et
hull i skatteloven i Norge, men det interessante er jo at
Norge faktisk er blant de land som har høyest aksjebe­
skatning i Europa, ja, vi er det land som har nest høyest
aksjebeskatning. Vi slås bare av svenskene, og svenske­
ne er på flere områder på vei ned, så vi kan altså innta
gullplass der om vi skulle ønske det. Og det er tydelig at
det er det flertallet nå ønsker.
Sågar flertallet i Norges Banks hovedstyre advarer
mot dette forslaget, i meget sterke ordelag til Norges
Bank å være. Dette flertall inkluderer også tidligere fi­
nansminister fra Arbeiderpartiet, Sigbjørn Johnsen, nå
medlem av hovedstyret. Hovedstyret i Norges Bank pe­
ker bl.a. på at dette vil svekke egenkapitalgrunnlaget i
norske bedrifter, og det kan egentlig ingen være tjent
med.
Fremfor å høre på skryt fra dem som ikke er en del av
norsk bedriftsliv, altså politikere flest, kan det være inter­
essant å høre hvilke beskrivelser de som faktisk er i in­
vestormiljøet, har av det å investere i Norge. Jeg skal
vokte meg vel for å trekke frem navn på ledere som jeg
forstår at Arbeiderpartiets leder mener er både late og det
som verre er. Jeg skal trekke frem en som har uttalt seg i
dagens avis, og som faktisk representerer et halvstatlig
selskap -- ett av de selskaper som vi snakket meget om i
denne sal for et par år siden -- nemlig lederen for det som
nå kalles START­fondet, som altså er et investeringssel­
skap basert på 50 pst. statlig kapital via SND og 50 pst.
privat kapital. Nettopp en representant for denne del av
investormiljøet gir i dagens Aftenposten uttrykk for føl­
gende:
«Utenlandske investorer er meget skeptiske til å in­
vestere i Norge.»
Videre står det:
«Utenlandske investorer åpner nødig lommeboken
for bedrifter som ikke har muligheten til å flytte ut av
Norge.»
Og det gis en begrunnelse for hvorfor: Man er redd for
å etablere seg i Norge på grunn av uforutsigbarheten i
skatteregimet og faren for å bli låst inne med store skatte­
regninger i et land hvor man ikke kan bygge på et trygt
og forutsigbart grunnlag.
Det er faktisk ganske interessant å se at mange av de
protester vi nå får på de skatteregler som foreslås av fler­
tallet, kommer fra representanter for selskaper som vi har
opprettet for å investere med statlige midler. Ett av de
mange protestbrev vi har fått mot Regjeringens skattefor­
slag, kom fra selskapet Norsk Vekst A/S, et selskap som
dette storting i begynnelsen av 1990­tallet opprettet med
statlige midler for å supplere privat kapital på investe­
ringssiden. Det de nå klager på, er faktisk rammebetin­
gelsene -- nøyaktig det samme som Høyre har sagt hele
tiden: Det er rammebetingelsene som gjør det vanskelig
å investere i Norge, ikke mangelen på statlig kapital.
Jeg var tidligere i en replikk inne på den analyse som
Regjeringens budsjettdokumenter legger til grunn, nem­
lig at den viktigste pressfaktoren i norsk økonomi er
mangelen på kapasitet. Mangel på kapasitet kan man gjø­
re noe med på to måter. Man kan slanke, effektivisere,
rasjonalisere, modernisere -- man kan velge hvilket ut­
trykk man vil -- den offentlige sektor i Norge, som er
stor, særdeles stor. Offentlig sektor utsettes ikke for kon­
kurranse i det store og hele, og har derfor ikke det press
på seg til økt produktivitet som privat sektor har. Derfor
er det vi som har ansvaret for å lage slike markedslignen­
de rammebetingelser også for den offentlige sektor. Re­
gjeringens forslag inneholder ingen slike forslag. Man
konstaterer altså problemet -- «ser på det», som det heter i
politisk sjargong -- og gjør ikke noe mer med det.
Den andre hovedfaktor ligger i mangelen på arbeids­
kraft. Også her viker Regjeringen unna fra nødvendige,
men, jeg innrømmer, upopulære tiltak. Det er ikke van­
skelig å peke på at det vil bli upopulært å begrense en
43

27. nov. -- Finansdebatt 2000
644
særdeles gunstig AFP­ordning. På det området var vel
Høyre blant de meget forutseende som da ordningen mer
eller mindre ble påtvunget Stortinget, sa at den ikke var
bærekraftig, at den etter hvert ville få en ekspansjon som
ville gjøre det umulig økonomisk å bære den. Vi fikk
rett. Ikke derfor, men fordi ordningen nå er kostbar, er
man nødt til å gjøre noe med både det og det faktum at
tusener av årsverk hvert år forsvinner på grunn av syke­
fravær eller på grunn av uføretrygding. Det går mange
som representerer arbeidskraft, rundt og er helt uføre­
trygdet, mange som i dag kunne vært på deltid, iallfall,
vært en del av norsk arbeidsliv. Og vi trenger dem.
Jeg skal ikke her bruke tid på å berøre temaet som går
på å øke arbeidskraften i Norge ved mer forenklet og li­
beralisert arbeidsinnvandring. Der inneholder forliket et
lite glimt av håp om at Arbeiderpartiet begynner å myke
opp sin bastante motstand, men som vanlig er det lite
konkret, og det kommer for sent. Det kommer senere enn
det gjør iallfall i alle sammenlignbare land.
Strukturreformer mangler altså. Det er en av årsakene
til at vi i dag dessverre ikke kan bruke mer oljeinntekter
-- eller mer penger i det hele tatt -- i økonomien for å få
gjort mer. Forliket er litt mindre ille for bedriftene, men
verre for forbrukerne. Konjunkturavgiften vedtas ikke,
men flyttes til andre områder som for bedriftenes bunn­
linje betyr omtrent det samme.
Det største løft noen næring får i forliket, er gitt til den
eneste næring som overhodet ikke har internasjonal kon­
kurranse, nemlig landbruket. Bondelaget bør gratuleres
med dette årets absolutte lobbypris. Dette er et gammelt
Bondelags­krav -- forståelig, sett fra næringens side, men
det utsetter jo bare en nødvendig omstilling på pris som
næringen måtte vært undergitt under alle omstendigheter.
Det som er trist med opplegget, er at forbrukerne to­
talt sett likevel tar støyten. Det skal innkreves mer moms
neste år enn i år, uansett hvordan man snur og vender på
det. Og på toppen av det hele kommer så boligskatt, elav­
gift osv., som ikke har noen fornuftig, rettferdig forde­
lingsvirkning, men som rammer alle.
Kristelig Folkepartis parlamentariske leder har brukt
mye tid på å anklage Høyre for at vi ikke har lagt frem et
alternativt budsjettopplegg som er et samarbeidsopplegg
i forhold til andre partier. Man kan anklage oss for mye,
men det som er lagt frem er nå engang vårt opplegg, det
er ikke et opplegg som er fremforhandlet med andre. I
motsetning til sentrum har vi et eget opplegg. Jeg kan
derfor vanskelig angripe tilbake, annet enn å snakke om
selve forliket, som jeg nå forutsetter er sentrumspolitikk.
Det er det greit å legge til grunn. Det er heller ikke så helt
lett å ha oversikt over hvor sentrum til enhver tid er: Her
går jeg mot en skatt -- gevinstbeskatning -- med gode ar­
gumenter fra tidligere finansminister Restad i brev til
Stortingets finanskomite så sent som i 1998. Og nå går
altså sentrum inn for det de sist gikk mot.
Vi går mot økt boligskatt i vårt opplegg. I en uttalelse
fra representanten Bondevik, som så sent som et par uker
før budsjettet kom, sa han at han ikke ventet seg så meget
av budsjettet, men at én ting måtte de iallfall ikke gjøre,
og det var å øke boligskatten. Vi går altså imot det. Kris­
telig Folkeparti gjør det motsatte -- de øker boligskatten,
som de advarte mot å øke. Jeg håper derfor på en viss
forståelse for at det ikke alltid er like lett å forholde seg
til forventninger om hva Kristelig Folkeparti kommer til
å gjøre.
Det er riktig at vi har kuttet i utviklingshjelpen, et beløp
som innebærer at utviklingshjelpen neste år blir i underkant
av 10 milliarder kr, ikke i overkant av 12 milliarder kr.
Jeg tror det er til å leve med, særlig tatt i betraktning at vi
utstyrer vårt forslag også med et opplegg for å tillate fri
import fra de fattigste u­landene til de land de kan selge
til, deriblant Norge.
Når vi også anklages for å fremme et sykelønnsfor­
slag, blir jeg imidlertid noe mer i stuss, for det er tross alt
en del av det som også Kristelig Folkeparti går inn for i
sitt program. Det nytter ikke bare å gå inn for det i sitt
program, man må også foreslå det i Stortinget. Høyre har
gjort det Kristelig Folkeparti har tatt til orde for.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A): Når en hører representan­
ten Foss snakke om skattenivået i Norge, skulle en tro at
det norske skattenivået er aldeles forskjellig fra landene
rundt oss -- det blir framstilt slik. Men det er jo ikke det.
Hvis vi ser på skattenes andel av den totale bruttonasjo­
nalinntekten, ligger vi ikke spesielt høyt. Vi ligger fak­
tisk under landene rundt oss, så vidt under gjennomsnit­
tet i EU, som er på 41,9 pst. I Norge er det 41,8 pst.,
mens i Sverige er det 52 pst., i Danmark er det 50 pst.
osv. Hvis vi ser på bedriftsbeskatningen, har vi samme
forholdet. Det er ikke noe spesielt høyt skattenivå i Norge
på bedrifter. Vi er alle sammen kjent med at arbeids­
giveravgiften i Sverige f.eks. er betydelig høyere enn i
Norge -- ja, det er faktisk slik at hvis vi skulle ha like
høye skatter som de har i Sverige, måtte vi øke skatteni­
vået i Norge betydelig. Da blir det litt rart å høre repre­
sentanten Foss framstille det som om norske bedrifter har
grunn til å reise fra Norge, hvis de kan komme til å reise
til et land som har f.eks. høyere utbytteskatt enn det som
nå blir vedtatt her i landet. Spesielt er det rart å høre dette
samtidig som vi hører hvor Høyre vil kutte: sykelønns­
ordningen, skolefritidsordningen, arbeidsmarkedstiltak.
De vil kutte i forhold til dem som har vanskeligst for å
komme inn på arbeidsmarkedet -- ikke i forhold til Aetat,
som representanten Jensen svarte meg da jeg spurte om
arbeidsmarkedstiltak. Nei, tiltakene for dem som har det
vanskeligst i forhold til arbeidsmarkedet, er det Høyre vil
kutte på. Og la meg spørre representanten Foss: Er det
ikke urimelig at f.eks. en kvinnelig industriarbeider med
gjennomsnittlig sykdomsfravær skal betale 4 300 kr i
året, hvis Høyres opplegg blir gjennomført?
Per­Kristian Foss (H): Når det gjelder sammenlig­
ning av skattenivået i Norge med skattenivået i andre
land, har det alltid vært vanlig tidligere i budsjettdoku­
menter at Regjeringen har basert sammenligningen på
Fastlands­Norges bruttonasjonalprodukt, og ikke har tatt
med hele oljesektoren. Den gjør oss usammenlignbare

27. nov. -- Finansdebatt
2000 645
med andre land, som ikke har tilsvarende. Dette er første
gang man ikke har en slik sammenligning med i budsjett­
dokumentene. Det skjønner jeg jo, for hadde man tatt
med en slik statistikk, som var i tidligere dokumenter,
hadde den vist at vi kommer meget høyt når det gjelder
skattenivå, hvis sammenligningen altså baseres på Fast­
lands­Norges BNP.
Jeg har ikke anbefalt noen bedrifter å dra ut av landet.
Jeg har verken kompetanse eller vilje til det. Det jeg gjor­
de, var å sitere fra hva bedriftsrepresentanter selv sier om
det å være i Norge sammenlignet med i andre land. Re­
presentanter for dem som investerer innenfor IT­bran­
sjen, sier at en av årsakene til at man nå f.eks. i økende
grad flytter til Stockholm og København, er at de har be­
dre opsjonsbeskatning sett med bedriftenes øyne enn
Norge har. Det har dette stortingsflertallet med vitende
og vilje gått inn for, så det er ikke noen overraskelse at
man ønsker å beholde det slik. På midten av 1990­tallet
blomstret faktisk Internett­selskaper i Norge -- nå blom­
strer de i Stockholm. For å si det slik: Det unner jeg ikke
svenskene! Jeg synes vi skulle beholdt fordelen av å ha
noe i Norge som vokste, og som var en del av den nye
økonomien.
Vi kutter i arbeidsmarkedstiltak. Ja, bl.a. fordi vi me­
ner det kan oppnås mer ved å slippe private aktører til i
bransjen, flere enn det stortingsflertallet vil. Vi mener
faktisk også at den offentlige arbeidsmarkedsetat må
konsentrere seg om de vanskeligst «formidlbare», og
ikke drive generelle tiltak, slik den altfor lenge har gjort
uten gode og påviselige resultater. Vårt sykelønnsopp­
legg, bare for å svare kort på det, innebærer ikke at kvinner
-- eller menn -- skal belastes med egenandeler for syke­
fravær som skyldes barns sykdom.
Presidenten: Presidenten vil spørje representanten
Foss om han aktar å fremme dei forslaga som Høgre er
medforslagsstillar til eller står åleine om.
Per­Kristian Foss (H): De vi står alene om, og de vi
er medforslagsstillere til.
Presidenten: Per­Kristian Foss har då teke opp dei
forslaga han nemnde.
Siv Jensen (Frp): Fremskrittspartiet og Høyre er eni­
ge om at det er behov for innstramminger i sykelønns­
ordningen, og det først og fremst for å gjøre det mer
lønnsomt å arbeide. Da er det selvfølgelig særlig viktig
bl.a. å innføre karensdager, slik at korttidsfraværet kan
gå ned. Men i Fremskrittspartiets opplegg skjermer vi
kronisk syke og fravær som følge av syke barn, og vi har
respekt for inngåtte tariffavtaler. Derfor var det med en
viss undring jeg studerte Høyres forslag til sykelønnsord­
ning, for der har man altså ignorert det faktum at det er
inngått betydelige tariffavtaler -- altså avtaler mellom ar­
beidsgivere og arbeidstakere, som jeg trodde Høyre re­
spekterte. Da er det, synes jeg, underlig å se at i Høyres
sykelønnsordning har man valgt å se bort fra at det er
inngått tariffavtaler hvor det også er inngått avtale om
sykelønnsutbetaling. Hvorfor velger Høyre å se bort fra
det i sitt sykelønnsopplegg?
Per­Kristian Foss (H): Det gjør vi fordi man -- hvis
man skal oppnå likebehandling av alle arbeidstakere --
må ha en lov som skjærer gjennom i forhold til tariffavta­
ler. Hvis ikke vil man oppnå at enkelte bransjer, bedrif­
ter, vil avtale bedre ordninger som gjør at man kan f.eks.
risikere det vi ikke ønsker, at funksjonærer får gunstigere
ordninger enn arbeidere, for å ta et eksempel. Derfor må
en uansett her skjære gjennom. Det kan tenkes at vi kan
ha ordninger i Norge av den typen de har i Sverige, at lo­
ven gir refusjon opp til 80 pst., men at man gjennom ta­
riffavtaler tillater å gå opp til 90 pst., men ikke høyere. I
Sverige skjærer de altså gjennom på en annen måte. Bak­
grunnen for det er at svenskene i sin tid beveget seg ned
til 65 pst. refusjon i forhold til lønn, men har så beveget
seg opp igjen. Så også der har man et system hvor loven
regulerer tariffavtalenes gyldighet på dette området for å
oppnå likebehandling mellom arbeidstakergrupper.
Lars Rise (KrF): Det er ikke overraskende å høre at
representanten Foss er misfornøyd med budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Nå var riktignok re­
presentanten Petersen noe mer nyansert i sin replikk til
Valgerd Svarstad Haugland. Men i den grad det har vært
noen linje hos Høyre -- hvis vi nå snakker om de tre årene
som har gått siden 1997 -- ser det ut til at den linjen har
gått ut på å uttale seg negativt om sentrum og sentrums­
partienes politikk.
Det forunderlige er jo at Høyres ønskedrøm er å få til
et samarbeid med disse partiene. Representanten Foss
velger å svartmale, helt på linje med den tonen Børge
Brende anla i sin kronikk i Verdens Gang for noen dager
siden, med overskriften «Tidenes skatteøkning!». I artik­
kelen nevnes det ikke med én eneste setning noe positivt
om at det er flyttet på 22 milliarder kr, og at sentrum
gjennom forliket bidro til å styrke bedriftene, bl.a. ved
å gjendrive konjunkturavgiften og fjerne investerings­
avgiften -- begge deler foreslått av arbeiderpartiregje­
ringen.
Det er faktisk bare litt over to år siden Per­Kristian
Foss uttalte at han følte seg tryggere på den økonomiske
politikken dersom Arbeiderpartiet styrer, enn om Bonde­
vik­regjeringen styrer. Da ble han riktignok satt på plass
av Jan Petersen. I dag trekker han fram den negative meld­
ingen om at utenlandske investorer vegrer seg for å in­
vestere i Norge, men han nevner ikke med ett ord uttalel­
sene som f.eks. kommer fra Per Terje Vold i PIL om at
man i prosessindustrien nå ser med forventning fram til
investeringer på 14 milliarder kr i Norge.
Når det gjelder skatte­ og avgiftspolitikken, må vi få
lov til å hevde at sentrums innretning er mer målrettet
enn Høyres. De som har rygg til å bære fellesskapsutgif­
ter, får justert skatten og må yte noe mer, mens de som
har liten bæreevne, både private og bedrifter, skjermes.
Mitt spørsmål til Per­Kristian Foss er: Har han lest
Lars Roar Langslets biografi om Jon Lyng? Der er det en
god oppskrift på samarbeid.

27. nov. -- Finansdebatt 2000
646
Per­Kristian Foss (H): Jeg har lest også den biogra­
fien, og som det meste av det Lars Roar Langslet har
skrevet, er det meget velformulert og godt.
Jo da, vi har fått til meget med sentrum uten Senter­
partiet. Det er bare å se seg omkring i hr. Rises eget
hjemfylke, Oslo. Da vil han se at det i grunnen går ganske
bra. Men det forutsetter at vi klarer å enes om politikken.
Jeg skjønner at man er lei seg for at vi ikke har trukket
frem positive sider ved forliket. Jeg prøvde å formulere
det nyansert. Jeg sa at det er litt mindre ille for bedrifte­
ne, men verre for forbrukerne. Og hvis det er å svartmale,
vil jeg gjerne ha det gjendrevet. Jeg mener det er helt
dekkende og helt korrekt.
Det er riktig at prosessindustrien slapp en elavgift som
særlig Venstre hadde ivret for, og som Arbeiderpartiet av
en eller annen uforståelig grunn kom med i sitt budsjett­
forslag. Det er jeg veldig glad for. Men det er jo ikke slik
at man kan si at ting er blitt bedre i Norge fordi man får
det verre neste år. Her sammenlikner man som om Re­
gjeringens budsjettforslag skulle være virkeligheten, alt­
så det som bedriftene skal betale, og alt man gjør av end­
ringer i forhold til den forverring som ligger der, frem­
stilles som et stort fremskritt. Det er mildt sagt å snu det
litt på hodet. Det er da jeg tror man tjener på å orientere
seg i virkelighetens verden for å oppfatte at norske be­
drifter neste år, sammen med skatteyterne for øvrig, skal
betale 11,8 milliarder kr mer i skatt som følge av bl.a.
Kristelig Folkepartis bidrag til forliket. Det er jeg ikke
glad for, og det må det være både rett og rimelig å gi ut­
trykk for fra en talerstol som denne. Det er ikke å svart­
male, det er faktisk å beskrive situasjonen.
Vi har forsøkt å bidra til å stå sammen med Kristelig
Folkeparti der hvor det er mulig. Ved enhver givende an­
ledning hvor vi kan oppnå en kvart seier, en halv seier --
jeg vil ikke gå lenger -- skal vi gjerne stå sammen med
Kristelig Folkeparti om forslag (presidenten klubber),
bare kom med dem. Men det må være en viss gjensidig­
het. Det tror jeg også hr. Lyng vil (presidenten klubber)
kunne gi en del talende eksempler på fra sin aktive tid
som politiker.
Presidenten: Presidenten vil be om at taletida blir re­
spektert!
John Dale (Sp): Høgre vil stramma inn på sjukeløns­
ordninga. Folk skal betala eigendelar også her. Partiet
meiner dette er heilt naudsynt for å betra tilgangen på ar­
beidskraft. Ja vel, men etter det me veit, stiller dei aller
fleste norske arbeidstakarar på jobben så sant dei kan. Så
ei innføring av økonomiske sanksjonar vil neppe mobili­
sera meir arbeidskraft, snarare vil Høgre sitt forslag irri­
tera alle dei som står på i sitt daglege arbeid, og skapa ei
sur stemning fordi det signaliserer mistillit. Sjølvsagt kan
det tenkjast at redusert sjukeløn i enkelte tilfelle av pri­
vatøkonomiske årsaker vil få folk til å møta på jobben
sjølv om dei kjenner seg uvel, og det finst jo folk som av
ulike grunnar er lite arbeidslystne.
Spørsmåla til representanten Per­Kristian Foss vert då
desse: Er det ved å auka presset på slike arbeidstakarar
Høgre vil betra tilgangen på arbeidskraft? Er det nokon
som helst realistisk grunn til å tru at ei innføring av eigen­
delar i sjukelønsordninga vil verta ein stimulans for
norsk økonomi? Bør ikkje Høgre heller satsa på positiv
motivasjon, f.eks. eit godt arbeidsmiljø?
Per­Kristian Foss (H): Det får være grenser for -- jeg
får bruke uttrykket, stjele det fra representanten Rise --
svartmaling når man beskriver den norske sykelønnsord­
ningen med de beskjedne innstramminger Høyre fore­
slår, som økonomiske sanksjoner. Altså: Det er en langt
bedre sykelønnsordning enn i Sverige, for ikke å snakke
om den Sverige hadde for inntil få år siden. Vi har Euro­
pas beste sykelønnsordning, og så foreslår vi denne ord­
ningen -- visse egenandeler, dog begrenset.
Representanten Dale stiller spørsmålet: Vil ikke dette
øke presset på -- han brukte uttrykket -- slike arbeidstake­
re? Jeg antar det bygger på den forestilling at sykefravæ­
ret i Norge er særlig høyt på grunn av at vi har høy yrkes­
frekvens, altså at mange deltar i arbeid. Det har vært en
myte lenge, men Sandman­utvalgets rapport og de fakta
som der legges frem, slår faktisk det tilbake. For den vi­
ser at det er ikke bare de nye arbeidstakergruppene som
er kommet til de senere årene, som har et høyt fravær, det
er gjennomgående for dem som har vært i arbeidslivet
også mye, mye lenger enn det, så det er faktisk gjennom­
gående at fraværet i Norge er rimelig høyt. Og det er vel
slik med enhver ordning i en velferdsstat at det som er
gratis, har det en tendens til å være et visst overforbruk
av. Så vi tror faktisk at egenandeler og karensdager vil
begrense tendensene til overforbruk.
Erfaring fra Sverige tyder også i samme retning. Da
Sverige på sitt laveste hadde 65 pst. refusjon, sank syke­
fraværet drastisk. Så har det selvfølgelig gått noe opp et­
terpå, men det har nettopp sammenheng med det jeg nå
sier, nemlig at man forbedret ordningen og nå er oppe på
80 pst. igjen -- altså dårligere enn vi har foreslått, men at­
skillig bedre enn det var i Sverige tidligere. Så det er
sammenheng mellom ytelsenes størrelse og tendensene
til å bruke ordningene.
Tom Thoresen (A): Arne Garborg skrev i sin tid en
glitrende anmeldelse av Hanna Winsnes' kokebok. Der
skrev Garborg:
«... man tager ... tager ... tager ...», men ingen sier
«hvor man skal tage det fra.»
Denne kritikken kan ikke ramme Høyres økonomiske
opplegg. Når man fremstiller sin velsmakende hovedrett,
med skattelettelser som den sedvanlige ingrediens, sier
man nettopp «hvor man skal tage det fra». Man kutter i
sykelønnsordningen, som vil ramme dem i arbeidslivet
som er mest syke, man kutter i bistandsmidlene, som
rammer de fattigste i verdenssamfunnet, man kutter i
skolefritidsordningen, som antakelig vil ramme de barna
mest som trenger skolefritidsordninger mest i sin utvik­
ling, og man kutter i arbeidsmarkedstiltakene, som er det
skreddersydde og målrettede instrument for å få dem i ar­
beid som trenger mest hjelp for å komme i arbeid. Høyre
sier altså «hvor man skal tage det fra».

27. nov. -- Finansdebatt
2000 647
Nå er jeg sikker på at Per­Kristian Foss også husker
hvem Hanna Winsnes hadde som primær målgruppe for
sin kokebok. Det var de store husholdningene, men hun
anbefalte også at den mat som etterpå skulle gå til tjener­
skapet, skulle varmes opp.
Per­Kristian Foss (H): Jeg har sans for historie, også
kokebøkenes historie, men jeg orienterer meg for tiden
mer i noe mer ajourførte bøker enn Hanna Winsnes', for
øvrig utmerket som historisk skrift, men som akkurat in­
spirasjon til dagens kjøkken har jeg på en måte lagt den
litt til side ut fra de ringe muligheter man «haver».
Når det gjelder hvor vi henter inspirasjonen fra, kunne
jeg i og for seg berolige representanten for Arbeiderpartiet
ved å si at det mangler da ikke på inspirasjon for tiden for
et konservativt parti til å føre en politikk for fornuftige
skattelettelser -- fra en serie sosialdemokratiske regjerin­
ger. Vi kan bare gå over Kjølen og se hva svenskene
gjør. Det kunne jo være inspirasjon til den skattereform
sentrum og Arbeiderpartiet i hemmelighet planlegger til
neste år, å gjøre som sosialdemokratene i Tyskland, nem­
lig sette marginalskattesatsen på inntekt ned til 42 pst.
Det ville vel vært betegnet som et rent høyreavvik her
hjemme. Så inspirasjon er det nok av hvis man bare vil
hente den rundt omkring, men vi registrerer at på dette
området er Norge -- og Arbeiderpartiet -- et annerledes­
land. Vi med verdens kanskje sterkeste statsøkonomi
iallfall går altså i retning av å si at vi skal ta mer og mer i
skatt og avgift fra innbyggerne. Andre land som kanskje
har noe svakere grunnlag statsøkonomisk, går altså i ret­
ning av å si at folk skal kunne beholde litt mer, ha litt
mer til disposisjon selv, etter betalt skatt og avgift.
Skolefritidsordningen er en gjenganger, og jeg har
svart på et par av de andre områdene tidligere. Hovedut­
fordringen for Norge som utdanningsnasjon er faktisk
ikke at vi har for mye fritid på skolen. Vårt problem er at
vi har ikke nok undervisningstid. All tilgjengelig statis­
tikk viser at norske barn og norsk ungdom har mindre
undervisningstid enn i sammenlignbare land. Virkelig
katastrofalt er det i realfagene. Så vårt opplegg er faktisk
å øke undervisningstiden, og så kutter vi noe i skolefri­
tidsordningen, og det er en tanke -- en undervisningstan­
ke -- bak det.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Odd Roger Enoksen (Sp): Senterpartiet gikk inn i
årets budsjettforhandlinger med fem prioriterte saker. Vi
ønsket gjennom omlegging av momssystemet å få innført
halvert matmoms. Vi ønsket en mer rettferdig fordeling
gjennom omlegging av skattesystemet, bl.a. gjennom be­
skatning av aksjeutbytte. Vi ønsket å styrke utdanning,
helsevesen og eldreomsorg gjennom økte bevilgninger til
kommunene og til høyere utdanning. Vi ønsket en styrket
satsing på samferdselssektoren gjennom økte veibevilg­
ninger og kollektivsatsing. For det femte ønsket vi også å
styrke kultur og frivillig sektor.
På alle disse områdene har vi fått gjennomslag. Det
betyr selvsagt ikke at vi er fornøyd med alle deler av
budsjettet, men tatt i betraktning at utgangspunktet for å
komme fram til et forhandlingsresultat ikke var det beste,
er jeg svært godt fornøyd med at vi har oppnådd gjen­
nomslag for våre krav på disse områdene, og at vi i sen­
trale deler av Regjeringens budsjettopplegg har fått gjen­
nomslag for viktige forbedringer.
Samtlige statsbudsjett de siste årene har vært preget
av at vi er inne i en langvarig vekstperiode, med økt sys­
selsetting, sterk vekst i investeringer og sterk vekst sær­
lig i privat forbruk -- en utvikling som står i sterk mot­
strid til hva ja­siden spådde før folkeavstemningen i
1994. Da var parolen investeringsflukt, nedgang i syssel­
setting, økende arbeidsledighet -- det var rett og slett ikke
måte på hvor ille det skulle gå oss dersom vi ikke sa ja til
EU­medlemskap.
Nå har vi, stikk i strid med disse spådommene, flere år
på rad vedtatt statsbudsjett som har hatt som ett av sine
viktigste formål å unngå for sterk aktivitetsøkning i
norsk økonomi. Gjennom en stram finanspolitikk har
man forsøkt å unngå for sterk kostnadsøkning og høy
rente, med tap av arbeidsplasser som resultat.
Denne politikken har, i lag med arbeidstakernes mo­
derasjonslinje, gitt resultat. Norsk økonomi er i en sær­
stilling. Vi har beholdt konkurranseevnen vår, og vi har
styrket grunnlaget for å kunne fortsette utbyggingen av
velferdssamfunnet.
Dette betyr selvsagt ikke at situasjonen er god på alle
områder. Denne stramme finanspolitikken over flere år
har også medført store kutt i budsjettene på viktige områ­
der. Til tross for en betydelig årlig realvekst i kommune­
sektorens inntekter opplever de fleste at det må kuttes på
sentrale områder innenfor driften. Mange skoler har ikke
penger nok til skolebøker og undervisningsmateriell.
Mange av våre eldre får ikke den pleie og omsorg som
det burde være naturlig å gi i et av verdens rikeste land.
Ansatte både i offentlig og i privat sektor opplever et sta­
dig økende press i sin arbeidssituasjon. Innenfor om­
sorgssektoren er det færre som skal utføre stadig mer ar­
beid. Helsesektoren sliter med bemanning og med store
underskudd på de fleste sykehus, underskudd som skal
dekkes inn til tross for at vi samtidig setter av hundretalls
milliarder kroner i oljefondet.
Veinettet slites mer enn vi vedlikeholder det. Etterslepet
på vedlikeholdssiden vil i løpet av neste år være på mer
enn 9 milliarder kr. Jernbanen blir i stadig dårligere forfat­
ning. Havner og farleder er ikke tilpasset framtidens ut­
fordringer og krever store bevilgninger i årene framover.
I min landsdel er det nå foreslått at veiene ikke skal
brøytes før det ligger mer enn 20 cm snø. Riktignok er
det fylkesveier vi snakker om, men vi har en del fylkes­
veier i Nordland fylke. En brøytebilsjåfør jeg snakket
med, fortalte at da han begynte i bransjen for 39 år siden,
var beskjeden at det skulle brøytes når snøen dekte en
fyrstikkeske på høykant, det er 7 cm. I dagens Norge
foreslås det altså nå at man skal vente til det ligger mer
enn 20 cm snø på veien før man tar ut brøytebilen. Var
det noen som snakket om trafikksikkerhet?
Slik kunne jeg ha fortsatt å beskrive område etter om­
råde. Dette er en alvorlig utvikling, en alvorlig utvikling

27. nov. -- Finansdebatt 2000
648
som må motvirkes gjennom klare prioriteringer. Det er
dessverre -- kan man nok si -- ikke mulig både å øke det
private forbruk og å løse alle disse oppgavene samtidig.
Man kan ikke både styrke fellesskapssektoren og styrke
det private forbruk på en og samme tid.
Her skiller sentrum og høyresiden lag. Høyresiden lo­
ver skattelettelser for alle, særlig for dem som har de
høyeste inntektene. Samtidig kutter man milliardbeløp i
sykelønnsordningen, noe som vil ramme dem som fra før
har minst. Høyre og Fremskrittspartiet svekker kommu­
nenes muligheter til å løse sine oppgaver. De svekker
innsatsen for å styrke eller for å sikre utviklingen i Dis­
trikts­Norge.
Problemet vårt er ikke at vi mangler penger til å løse
de oppgavene jeg har pekt på. Problemet er at vi ikke kan
bruke ubegrenset med penger uten fare for rente­ og
kostnadsøkning og derpå tap av arbeidsplasser. Og jeg
sier ubegrenset, for når det er sagt, vil jeg likevel peke på
at det på enkelte områder burde være mulig å bruke en
del mer penger enn det vi har lagt opp til i dette budsjettet.
ECON la fram en rapport etter at statsbudsjettet var
framlagt, som viser at det faktisk er rom for 18 pst. akti­
vitetsøkning. Det tilsvarer 2,5 milliarder kr mer til vedli­
kehold, til rassikring, til tunnelbygging og til annet nød­
vendig arbeid på veisektoren. Man kunne altså ha økt
produksjonen på veisektoren med 18 pst. uten at det ville
skape økt press av betydning i norsk økonomi. Her ligger
etter min oppfatning noe av utfordringen til oss i tiden
framover: å klare å bruke budsjettet på en målrettet måte
mot de områder der det er ledig kapasitet og der det er
nødvendige oppgaver som skal løses.
I Senterpartiet har vi valgt å konsentrere oss om noen
viktige saker i forhandlingene under årets budsjett. For
det første gjelder det momsreformen, hvor vi har stilt
som krav at matmomsen skal halveres. Det har vi fått
gjennomslag for. Det er en god fordelingspolitikk som
først og fremst kommer barnefamiliene til gode. Dernest
er det ingen tvil om at dette tiltaket også vil medvirke til
å redusere grensehandelen, som alle nå er opptatt av. To
tredjedeler av handelen over grensen til Sverige er han­
del med matvarer. Noen har oss også mistenkt for at vi er
opptatt av landbrukets vilkår. Selvsagt er vi det! Det er et
flertall i dette hus som ønsker mer konkurranse også på
den sektoren, mer konkurranse også mellom land. Og det
er faktisk slik at de aller fleste land i Europa har en lavere
momssats på matvarer enn momssatsen for øvrig. Vi har
også gått imot at det skal innføres moms på reiseliv og på
persontransport, og vi har gått imot Regjeringens forslag
til konjunkturavgift. Den avgiften, i lag med moms på
reiseliv og elavgift på industri, ville ha rammet konkur­
ranseutsatt næringsliv hardt. Det ville ha ført til tap av ar­
beidsplasser i en del av næringslivet som jeg ikke hadde
trodd Arbeiderpartiet ville ramme -- industrien og dis­
triktsnæringslivet.
Vi ønsker for det andre å arbeide for en mer rettferdig
fordeling, først og fremst gjennom skattesystemet. Sen­
terpartiet og de øvrige sentrumspartiene har på samme
måte som LO vært opptatt av å få til en tilnærming mel­
lom beskatning av arbeidsfrie inntekter og beskatning av
arbeidsinntekter. Gjennom forliket om en ny skattere­
form har vi tatt et første skritt i den retning. Gjennom
dette skatteforliket ligger det også til rette for at delings­
modellen skal kunne fjernes, en skattemodell som straf­
fer dem som arbeider i egen bedrift, og som skattlegger
dem som arbeider i egen bedrift, hardere enn dem som
ikke gjør det. Jeg trodde faktisk at det var et ønske fra
folk flest at man skulle legge til rette for å kunne arbeide
i egen bedrift, ikke bare leve av avkastningen fra den.
For det tredje har vi vært opptatt av å styrke kommu­
nenes inntekter. Overføringene til kommunene økes med
vel 1 ¼ milliard kr gjennom det budsjettforliket som er
inngått. Det innebærer mer til skole, mer til skolefritids­
ordning, mer til helse og mer til eldreomsorg. Det er fak­
tisk ikke slik som finanskomiteens leder hevdet i replikk­
veksling med Magnhild Meltveit Kleppa, at det er de sis­
te to­tre årene at situasjonen i kommunene har blitt dra­
matisk forverret.
Jeg skal, som jeg også sa mens jeg var kommunalmi­
nister, ta min del av ansvaret for at kommunene har kom­
met i en stadig vanskeligere situasjon. Men faktum er at
alle de tiltak som er gjennomført i kommunesektoren, er
tiltak som er vedtatt i dette hus. Det gjelder først og
fremst 6­årsreformen og eldresatsingen, som begge var
helt nødvendige satsingsområder, men hvor kommunene
har måttet påta seg en stor del av det økonomiske ansva­
ret i tillegg til en rekke andre områder, som gjør at man
har fått økte kostnader og dermed har kommet i en
gjeldssituasjon som har gjort driften av kommunesekto­
ren stadig vanskeligere. Det tror jeg er noe alle kommu­
nepolitikere og alle innbyggere i norske kommuner opp­
lever i disse dager.
Til slutt noen ord om den konjunkturavgiften som er
foreslått innført som erstatning for den konjunkturavgif­
ten Regjeringen foreslo. Det er en avgift på 10 pst. som
skal pålegges investeringer i næringsbygg. Vi har over år
hatt en sterk vekst innenfor denne sektoren, og det er
fortsatt sterk vekst og fortsatt stor etterspørsel etter ar­
beidskraft. De største investeringene gjøres innenfor tje­
nesteytende sektor, særlig i Oslo og i de andre største by­
ene. Denne konjunkturavgiften som det nå er enighet om,
er et mer målrettet tiltak enn det Regjeringen selv fore­
slo. Den vil bidra til å dempe veksten på noen områder
hvor vi ser at det nå er prisstigning på grunn av høy akti­
vitet. Det vil gi rom for f.eks. økt boligbygging. Jeg er
selvsagt ikke fremmed for at en slik avgift kan gi utilsik­
tede og uønskede virkninger. I innstillingen er det f.eks.
pekt på at EØS­pålagte investeringer i fiskerinæringen
ikke skal omfattes av avgifter. Jeg vil be finansministe­
ren om å vurdere innretningen på denne avgiften grundig
før den skal gjennomføres. Den er først og fremst ment å
være aktivitetsdempende, ikke et inntektsbringende til­
tak. Det kan derfor være fornuftig å se på andre områder
som også bør behandles med samme lempe som EØS­re­
laterte investeringer i fiskerinæringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Presidenten vil gjere merksam på at den reglements­
messige tida for formiddagsmøtet vil gå ut i løpet av re­

27. nov. -- Finansdebatt
2000 649
plikkordskiftet. Presidenten vil foreslå at vi likevel køy­
rer gjennom replikkordskiftet -- og ser det som vedteke.
Berit Brørby (A): Hvem det er som har vunnet mest i
budsjettforhandlingene, er egentlig uvesentlig for folk
flest. Jeg tror folk er mer opptatt av resultater og av at
velferdstilbudene og fellesskapsløsningene er der når
man trenger dem.
Jeg er ikke lei meg for at Arbeiderpartiet og sentrum
har blitt enige om å bevilge mer penger til kommunene
enn det Regjeringen foreslo. Men det er allikevel ikke
tvil om at den økonomiske situasjonen for kommunene
kunne vært enda bedre. Vi hørte nå at representanten
Enoksen selv var veldig bekymret for den økonomiske
utviklingen og for alle manglene han påpekte i offentlig
sektor. Men representanten Enoksen har hatt muligheten
til å gjøre noe med det. For bare ni måneder siden var
Enoksen kommunalminister, og han kunne da ha fått til
prioriteringer som hadde bedret kommunenes økonomis­
ke situasjon ytterligere. Enten kjempet han ikke hardt
nok i Regjeringen, eller så tapte han den kampen -- eller
kunne det rett og slett være slik at han mente at kommu­
nene hadde det greit nok?
Den bekymringsfulle gjeldssituasjonen i kommunene
har ikke kommet over natten. Den har utviklet seg nega­
tivt, særlig siden 1999. Økningen anslås nå å være ca.
30 milliarder kr. Da Senterpartiet nå i høst foreslo å lage
en gjeldsordning for kommunene -- altså ikke da Enoksen
selv var kommunalminister -- ble vi nedringt av kommu­
nepolitikere som sterkt frarådet oss å honorere kommu­
ner som hadde styrt «mindre rasjonelt», og at de som
hadde gjort jobben sin, nemlig å tilpasse aktiviteten til
økonomien, ikke skulle få noe særlig igjen for det.
Meldingene tilbake fra Kommune­Norge er at det er
viktigere å føre en generell økonomisk politikk som leg­
ger til rette for et lavere rentenivå og gir kommunene økt
handlefrihet, enn å få til en gjeldsordning. Mitt spørsmål
er da: Er representanten Enoksen enig i dette?
Odd Roger Enoksen (Sp): Kommunene fikk økt
handlefrihet og økte overføringer også i den perioden jeg
var kommunalminister -- og i hele den perioden da sen­
trum satt med regjeringsansvaret -- i likhet med de fleste
andre år. Problemet er imidlertid at aktivitetsøkningen i
kommunesektoren i nesten alle år har vært større enn øk­
ningen i overføringene, f.eks. i form av en underfinansi­
ert 6­årsreform, som Senterpartiet i 1996, da den ble ved­
tatt, påpekte var underfinansiert. De store andelene av
gjeldsøkningen har selvsagt sammenheng med at vi i de
siste tre årene har gjennomført en historisk eldrereform
med investeringer opp mot 30 milliarder kr, hvor staten
skal finansiere en stor del av investeringene, men over
mange år framover. Det har selvsagt gjort at lånegjelden
har økt i den perioden hvor disse investeringene har vært
gjennomført.
Det er ikke vår hensikt å premiere kommuner som har
drevet ufornuftig og har økt gjelden på områder hvor den
ikke burde ha økt. Men jeg tror faktisk at en styrt gjelds­
lette vil være en av de beste måtene vi kan bedre kom­
munenes situasjon på i tiden framover. Istedenfor å sette
av alle midler som vi nå har satt av til oljefond, kunne vi
ha brukt en del for å lette kommunesektorens utgifter og
kommunesektorens gjeldssituasjon gjennom å bruke inn­
tektssystemet, på samme måte som vi gjør med overfø­
ringene for øvrig. Det ville ha medført at de som har lite
gjeld, ville fått ettergitt en relativt stor andel av gjelden
sin. De som har mye gjeld, ville fått ettergitt en relativt
liten del av gjelden. Det ville vært rettferdig. Man ville
altså legge de samme kriteriene til grunn som man gjør i
inntektssystemet for øvrig. Jeg tror at det vil komme til å
vise seg at den måten å gjøre det på, vil komme til å få
tilslutning fra langt flere i dette hus enn de som har slut­
tet seg til så langt, bare saken får modnes litt til.
Per Erik Monsen (Frp): Rettferdig fordeling er et
honnørord som er mye brukt både av sentrumspartiene
og av Arbeiderpartiet. Vi finner det også i forliket, og
mitt spørsmål relaterer seg egentlig til det.
Jeg har forstått det slik at Senterpartiet tidligere har
vært opptatt av den urettferdighet som ligger i takse­
ringssystemet for eiendomsskatt. De har ført dette som
en fanesak, og fikk også gjennomslag for det og fikk ved­
tatt en endring av systemet i Stortinget. Vi vet at i dagens
system er det veldig store forskjeller mellom hus i sam­
me område og i samme kommune, og det er også veldig
store forskjeller mellom kommunene, faktisk opp til flere
hundre prosent. Det gir jo betydelige utslag i den skatt
som skal betales.
Ser Senterpartiet at den rekordøkningen på 15 pst.
som sentrumspartiene tydeligvis har fått gjennomslag for
i forhandlingene, vil øke denne urettferdigheten som
Senterpartiet tidligere har vært veldig opptatt av, og gi
større forskjeller i det som enkelte har kalt husleie til sta­
ten?
Odd Roger Enoksen (Sp): I 1996 ble det inngått et
forlik mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet om et nytt
takseringssystem for boliger. Det takseringssystemet vil,
når det blir gjennomført, gi skattelettelser for de aller
fleste, og det vil medføre at de som har en bolig av vanlig
standard, ikke vil få boligskatt. Det systemet hadde sen­
trumsregjeringen mer eller mindre ferdig da Regjeringen
måtte gå i mars. Det ville ha blitt framlagt i løpet av vå­
ren, og det nye beskatningssystemet ville da ha blitt inn­
ført på en måte som ville ha gitt skattelettelser for de al­
ler fleste. Nå har boligprisene økt vesentlig, og det har i
nesten alle år vært vanlig å justere takstene for boligbe­
skatning i tråd med prisstigningen. Det er riktig at det i år
justeres en del mer enn det som har vært vanlig, med en
økning på totalt sett 15 pst. Men jeg forventer at Regje­
ringen følger opp det arbeid som var gjort av sentrumsre­
gjeringen, og at den legger fram det nye takseringssyste­
met snarest mulig, slik at vi kan få på plass et nytt takse­
ringssystem som vil innebære en mer objektiv og en mer
rettferdig beskatning av boliger.
Bent Høie (H): Norges Bondelag er en av årets stør­
ste budsjettvinnere. I hele høst har de hatt møter med par­

27. nov. -- Finansdebatt 2000
650
tiene her i huset for å argumentere for halv matmoms. De
fikk gjennomført en meningsmåling som viste at en stor
del av befolkningen svarte ja på spørsmålet om de ønsket
halv matmoms. Spørsmålet var selvfølgelig utformet slik
at en på ingen måte trengte å mene noe om inndekningen.
På denne måten gjorde Norges Bondelag sin sak til
folkets sak, men nå er fasiten kommet. Norges Bondelag
har fått gjennomslag for sitt standpunkt, mens småbarns­
familiene utover hele landet har fått vite at nå er det de
som må betale regningen. Statsbudsjettet inneholder de
høyeste skatte­ og avgiftsøkningene i manns minne, med
en generell økning av momsen, økt boligskatt, økt el­
avgift, samordning av barnetrygd og forsørgerbidrag -- i
sum vil en vanlig familie med to barn få en merutgift på
ca. 1 505 kr. Da er fordelen med halv matmoms, reduser­
te barnehagesatser og reduserte bensinavgifter trukket
fra. Da blir argumentasjonen fra Senterpartiet om små­
barnsfamilienes situasjon noe tom, for det er jo hva fami­
lien sitter igjen med, som er avgjørende.
Når inntektene ikke strekker til, regner jeg med at re­
presentanten Enoksen er enig i at det ikke nytter å spise
mer for å spare moms. I statsbudsjettet er det udekte reg­
ninger i 10 milliarder­klassen. Spørsmålet mange barne­
familier nå må stille seg, er om Senterpartiet også til nes­
te år har tenkt å la dem ta regningen, for erfaringen med
et arbeiderparti/senterparti­samarbeid forteller nettopp
dette: Skattene og avgiftene går opp. Kan representanten
Odd Roger Enoksen fortelle oss hva som skal tilsi at ikke
denne koalisjonen også neste gang de finner sammen, vil
fortsette den samme politikken som de nå driver?
Odd Roger Enoksen (Sp): Faktum er at redusert
matmoms er god fordelingspolitikk og kommer nettopp
småbarnsfamiliene og barnefamiliene til gode. De som
har de laveste inntektene og de største utgiftene på nett­
opp mat, vil få den relativt sett største besparelsen. Der­
for er redusert matmoms god fordelingspolitikk.
Vi har i motsetning til Høyre ikke valgt å kutte i syke­
lønnsordningen, kutt som vil komme til å berøre mange
av de samme gruppene som Høyre nå gir uttrykk for at
de er opptatt av. Vi har i motsetning til Høyre ikke gått
inn for innstramming i kommunesektoren hvert eneste år,
noe som vil redusere kommunenes muligheter til å yte
tjenester til sine innbyggere på en måte som faktisk også
vil ramme dem som har minst fra før, hardest.
Gro Brækken, som inntil for et halvt år siden var en av
toppsjefene i NHO, og som nå er generalsekretær i Redd
Barna, sa på TV for halvannen uke siden at en av de bes­
te måtene man kan ivareta de barna på som har det dår­
ligst i dette landet, er å gi mer penger til kommunene. På
den måten trenger ikke kommunene å ta økte egenande­
ler til klasseturer, til skolefritidsordningen eller til alle de
aktiviteter som kommunene driver og som drives i kom­
munene på kveldstid, og som de barna som har minst, er
avskåret fra å være med på rett og slett fordi de ikke er i
stand til å betale egenandelene. Det står i sterk motset­
ning til hva NHO har gått inn for, nettopp det samme
som Høyre har gjort: kutt i overføringene til kommune­
ne, mer ansvar og høyere kostnader veltet over på den
enkelte. Det rammer dem som har det dårligst, dem som
har minst fra før. En slik politikk ønsker ikke vi å føre.
Derfor har vi akseptert og gått inn for et skatteopplegg
som skal skattlegge dem som har mest, mer, og gi skatte­
lettelser for dem som har de laveste inntektene. I sum gir
den budsjettavtalen som nå er inngått, lettelser for de al­
ler fleste grupper i dette landet.
Øystein Djupedal (SV): De replikkordskiftene som
dreier seg om kommuneøkonomi og prioritering, er
egentlig veldig lette. Det er all mulig grunn til å gratulere
Senterpartiet, de har lyktes med å få gjennom en sak man
ikke lyktes å få gjennom da man selv satt i regjering,
nemlig lavere matmoms. Realiteten er jo den at man har
prioritert lavere matmoms foran kommuneøkonomi, men
later som man har prioritert begge deler. Det har man
ikke. Norske kommuner vil også til neste år ha en meget
anstrengt situasjon, bl.a. fordi Senterpartiet ikke har ment
at dette var viktig nok i de forhandlingene man nå har
gjennomført.
Hvis man ser på den momsen som angivelig skal be­
grunnes ut fra to ting, nemlig grensehandel og småbarns­
foreldrenes vilkår, er det da grunn til å tro at det var den
man hadde valgt? La oss ta det først. Hvis man hadde
spurt norske foreldre: Dere har 6,5 milliarder kr til rådig­
het, vil dere da f.eks. ha mer barnetrygd, lavere barne­
hagesatser, tryggere skolevei, kanskje et varmt måltid på
skolen og ruste opp den generelle barneomsorgen i Norge,
eller vil dere ha en redusert matmoms som dere må
betale selv med en høyere generell momssats, og som det
ikke finnes en eneste garanti for at kommer forbrukeren
til gode? Det er mitt første spørsmål til representanten
Enoksen: Hvordan kan man sikre at reduksjonen i mat­
momsen faktisk kommer forbrukeren til gode, og at dette
ikke er en reform som primært Rimi­Hagen vil være
mest fornøyd med, eller for den saks skyld at den norske
bonde kan ta litt bedre betalt? Det er jo det som er realite­
ten. Grunnen til at Senterpartiet ønsker dette så veldig, er
at man i landbruksforhandlingene ikke har lyktes i å
komme fram til det Senterpartiet gjerne hadde ønsket, at
bonden fikk bedre betalt, og nå ser at det finnes en mu­
lighet gjennom å redusere momsen.
Småbarnsforeldre i sin alminnelighet ville velge an­
nerledes enn redusert moms. Det er heller ingen grunn til
å tro at grensehandelen vil gå dramatisk ned på bakgrunn
av de relativt beskjedne kostnadsreduksjonene som dette
vil medføre. Dette betyr at man får en reduksjon av mat­
vareprisen på -- anslår Finansdepartementet -- 7,5 pst. Det
er heller ikke riktig som representanten Enoksen sier, at
dette er god fordelingspolitikk, men la meg likevel bare
stille spørsmålet: Hvilke mekanismer er det Senterpartiet
ser for seg som skal sikre at denne reduksjonen faktisk i
sin helhet kommer forbrukeren til gode?
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er faktisk slik at Sen­
terpartiet har prioritert begge deler, vi har prioritert både
fordelingspolitikk til den enkelte gjennom skatteoppleg­
get og gjennom momsopplegget, og kommunesektoren
gjennom å styrke kommuneøkonomien med 1 1/4 milli­

27. nov. -- Finansdebatt
2000 651
ard kr utover det som Regjeringen hadde lagt inn i sitt
budsjettforslag. Det gir faktisk bedre mulighet til å løse
oppgavene i kommunesektoren innenfor utdanning,
innenfor omsorgssektoren, innenfor skolefritidsordnin­
gen, innenfor kulturtilbud på en helt annen måte enn om
kommunesektoren ikke hadde fått de pengene det her er
snakk om.
Så til spørsmålet som går på hvordan det skal være
mulig å sikre seg at en redusert matmoms gir seg utslag i
reduserte priser. Fra 1. juli 2001 skal matmomsen redu­
seres fra 24 pst. til 12 pst. Det er vel ingen ting som er
lettere å kontrollere at faktisk gir seg utslag i en tilsva­
rende prisreduksjon enn en slik avgiftsreduksjon som
slår inn over natten. Dersom man ikke tror på at en slik
avgiftsreduksjon eller avgiftsendring gir seg utslag i en­
drede priser, vil man faktisk ikke tro at skatte­ og avgifts­
instrumentene fungerer på noen andre områder heller.
Det er lett kontrollerbart, og det må bli en jobb både for
forbrukerne og for de systemene som vi faktisk har eta­
blert for å ivareta nettopp den type kontroller, å sørge for
at prisreduksjonen faktisk kommer. Riktignok har vi en
langt framskreden kjedemakt i dette landet, men det må
faktisk være mulig for forbrukerne å kontrollere om det
reelt sett oppstår en prisreduksjon den 1. juli neste år. Og
gjør det det ikke, ja, så er det enkelt: Gå til konkurrenten
som har sørget for at prisene blir satt ned i tråd med den
avgiftsreduksjonen som nå er vedtatt, og gjør dine inn­
kjøp.
Signe Øye (A): Senterpartiet er opptatt av kommune­
sektorens gjeldsbelastning, og det er mulig det kan være
grunn til det. Derfor vil også Regjeringen vurdere dette i
forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen til vå­
ren. Men det er forunderlig at denne bekymringen er blitt
så mye større nå, etter at dette partiet forlot regjerings­
bygget. Det er nettopp i de årene sentrumspartiene satt i
regjering at kommunesektorens gjeld har økt vesentlig,
selv om representanten Enoksen nå vil fraskrive seg det
ansvaret. Det var da Senterpartiet og representanten En­
oksen satt i førersetet med begge hendene på rattet i
Kommunaldepartementet, at vi fikk den store gjeldsøk­
ningen i kommunene. Og det var etter to år med budsjett­
samarbeid mellom sentrumspartiene, Høyre og Frem­
skrittspartiet, med liten satsing på kommunene, at kom­
munene måtte øke låneopptakene så mye. Sier ikke all
erfaring at det er når Arbeiderpartiet og Senterpartiet
samarbeider, vi får til de beste budsjettene for kommune­
ne og dermed den største velferden?
Senterpartiet har kommet med antydninger om store
gjeldssaneringer for kommunene, og nå sier Enoksen at
alle skal få gjeldslette uansett økonomi, også de rike
kraftkommunene. Vil ikke det igjen føre til at vi bidrar til
en sterk aktivitetsvekst og følgelig et forsterket press i
økonomien, som igjen vil føre til høyere rente, noe som
er det verste som kan skje når gjelden er høy?
Odd Roger Enoksen (Sp): Selvsagt vil gjeldssane­
ring gi kommunene en forbedret økonomi, og selvsagt vil
gjeldssanering føre til økt aktivitet i kommunene, på nøy­
aktig samme måte som gjeldssaneringen til Gardermo­
banen i vår gjorde. Det var da regjeringen Stoltenberg
innførte et nytt prinsipp med gjeldssanering og argumen­
terte med at det ikke ville gi pressvirkning i norsk økono­
mi. Men faktum er jo at dersom Gardermobanen hadde
måttet betjene det lånet på 6,7 milliarder kr som ble sa­
nert i vår, måtte man ha skaffet seg inntekter på annen
måte, f.eks. gjennom å øke billettprisene, og veltet utgif­
tene over på den enkelte forbruker og på den måten truk­
ket inn kjøpekraft. Slik kan altså resonnementene utvi­
kles i det vide og brede på flere områder. Det er relativt
uinteressant i denne sammenhengen, for det som er hele
poenget med gjeldssaneringen, er nettopp at det vil være
en måte å redusere kommunenes utgifter på som vil slå
inn i kommunesektoren i 15 år framover minst, fordi man
vil få en redusert årlig gjeldsbelastning, eller reduserte
utgifter til renter og avdrag hvert eneste år.
Jeg fraskriver meg aldeles ikke ansvaret for økt
gjeldsbelastning i kommunesektoren. Tvert imot sa jeg i
mitt hovedinnlegg at jeg skulle ta min del av ansvaret for
at kommunesektoren har fått økt gjeld. På samme måte
må de fleste andre i denne salen ta sin del av ansvaret. Vi
har vært i lag om eldrereformen og måten som denne re­
formen har blitt finansiert på. Vi har vært i lag om en
rekke av de vedtak som har veltet økte kostnader over på
kommunene, gjennom nye tiltak, gjennom nye forskrif­
ter, gjennom nye pålegg til rapportering og til drift på uli­
ke områder. Og det vil faktisk være slik også i år. Kom­
munesektorens gjeld vil i år øke med ca. 9 milliarder kr,
selv om Arbeiderpartiet skryter av at man har gjort et his­
torisk godt oppgjør for kommunesektoren.
Så vil jeg peke på en ting som har vært medvirkende
til at den store gjeldsøkningen i kommunesektoren er
blitt avdekket, og det er den konsultasjonsordningen som
ble innført mens jeg var kommunalminister, og som gjør
at man har oppnådd enighet mellom kommunesektoren
og staten om hvordan utviklingen reelt sett har vært. Den
ordningen har man ikke hatt før, og kostnadsøkningene
har vært fordekt.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Formiddagsmøtet er også omme. Nytt møte blir sett
kl. 18.00.
Møtet slutt kl. 15.10

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
652
Møte mandag den 27. november kl. 18
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 21)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 2
Finansministerens redegjørelse i Stortingets møte 4. ok­
tober 2000 om stats­ og nasjonalbudsjettet for 2001
s a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
for 2001 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­
trygden for 2001 (Budsjett­innst. S. nr. I (2000­2001), jf.
St.meld. nr. 1 (2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­2001) og
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­11 (2000­2001))
s a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den
kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for
inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkes­
kommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i stats­
budsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjel­
der utbytte m.v. for 2001 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2000­
2001), jf. St.meld. nr. 1 (2000­2001), St.prp. nr. 1 (2000­
2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 5, 10 og 11 (2000­
2001))
s a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Kenneth Svendsen, Christopher Stens­
aker, Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvikling
av systemet med produktavgift på kullsyreholdige alko­
holfrie drikkevarer (kullsyreavgiften) (Innst. S. nr. 45
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:81 (1999­2000))
s a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representant Hallgeir H. Langeland om å vurdere utvi­
delse av prinsippet i lov om fritaking for militærtjeneste
slik at det gis mulighet til å overføre skatt til fredsskapen­
de arbeid (Innst. S. nr. 44 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 8:85 (1999­2000))
s a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Hedstrøm, Per Erik Monsen,
Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om at innførselskvotene av
reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m.,
harmoniseres med EUs regler (Innst. S. nr. 38 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:10 (2000­2001))
s a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Kristin Halvorsen, Inge Myrvoll, Olav
Gunnar Ballo, Øystein Djupedal og Ågot Valle om å ta ut
spørsmålet om auksjon av laks­ og ørretkonsesjoner av
behandlingen av statsbudsjettet 2001 (Innst. S. nr. 37
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:22 (2000­2001))
Øystein Djupedal (SV): Denne høsten har skapt stor
usikkerhet hos mange, ikke usikkerhet om hvorvidt det
ble et statsbudsjett eller hvordan forliket til sjuende og
sist ble, men usikkerhet om hvorvidt det unormale været
vi faktisk opplever, har sammenheng med menneske­
skapte klimautslipp. Sammenhengende regn i månedsvis
på Østlandet og stor skogbrannfare i Nordland i novem­
ber sier alt om hvor unormale tilstandene faktisk er. Ver­
den opplever klimaendringer som er mer uforutsigbare
enn noensinne, med storm og flommer som ødelegger
hjemmet og livsgrunnlaget for hundretusenvis av men­
nesker. Samtidig registrerer vi at Norge i klimaforhand­
lingene i Haag gjemte seg i skjørtene på USA og Japan,
og at det ikke ble noen klimaavtale. Egeninteressen ble
til sjuende og sist for sterk, særlig hos USA, men også
hos Norge. Den var faktisk sterkere enn viljen til å bli
enig.
Alt dette er også bakteppe for finansdebatten, uten at
det ser ut til å ha gjort spesielt inntrykk verken på forliks­
partnerne eller partiene i denne salen. For det som i mor­
gen kommer til å bli vedtatt, er miljøpolitikk i revers. Vi
skal gi lettelser på 2,5 milliarder kr i drivstoffavgiftene,
noe som vil medføre økte utslipp og økt bilbruk, det vil
bety mer press på veinettet, særlig rundt de største byene,
og det vil bety flere ulykker. Kort sagt: Det vil bli svært
dårlig miljøpolitikk. Når man da i tillegg ikke satser på
kollektivtrafikken, betyr det at vi beveger oss lenger
unna de mål som er satt for Norge i Kyotoprotokollen,
uansett om man ikke kom til enighet i Haag. Det betyr
rett og slett en miljøpolitisk pause for Norge.
SV er dessverre alene om å ta miljøpolitikken på al­
vor. De klimaendringene som nå skjer, rammer alle, også
lastebileiere og Frp­ere som ikke liker at det eksisterer
klimaproblemer, for det nytter altså ikke å gjemme hodet
i sanden, eller -- skal vi si -- gjemme hodet i en bensintank
og håpe at klimaet normaliserer seg. Den sjansen kan vi
simpelthen ikke ta.
Det krever noen tiltak, og SV anviser noen av dem.
Det beste tiltaket hadde kanskje på kort sikt vært å ha
nullsats på moms for kollektivtrafikk. Det ville ha vært
en meget treffsikker måte å få opp investeringene innen­
for linjenett og materiell på, og det ville ha vært en kraf­
tig kime til inspirasjon for kollektivruteselskapene til å
investere mer for å få bedre materiell.
Men det vi også vil anvise, er noe vi har kalt resultat­
styrt finansiering av kollektivtrafikken. Det betyr at man

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 653
får mer penger dess flere passasjerer man er i stand til å
frakte. Det betyr altså bonuspenger, det betyr at det rett
og slett skal bli en kime for ruteselskapene til å frakte
enda flere mennesker. Dette skal man også få betalt for
gjennom Stortingets bevilgninger.
Men det aller viktigste tiltaket som SV anviser, er å gå
imot det som flertallet i salen går inn for, nemlig kuttet
på bensinavgiftene. Bare dette kuttet er på
2,5 milliarder kr. Disse 2,5 milliarder kr kunne ha vært
brukt på en helt annen måte til å møte de klimaprobleme­
ne som vi står overfor. Og disse klimaproblemene er ikke
skapt av SV, eller funnet på av SV.
Norge har grenseløse muligheter. For å sitere statsmi­
nisteren er Norge mulighetenes samfunn. Vi har større
økonomisk handlefrihet enn noe annet land og noen ge­
nerasjon før oss. Kort sagt: Vi er et samfunn som flyter
over av melk og honning, men vi misbruker de mulighe­
tene vi har ved å la velferdsstaten gå på vann og brød.
For det må jo være et paradoks for flere enn SV at de ba­
debassengene som vi bygde på skolene rundt i landet i
Etterkrigs­Norge, har vi i dag ikke råd til å ha oppvarmet
vann i. Eller er det noen som tror at vi i dag hadde hatt
råd til å bygge Bergensbanen, som i sin tid kostet om­
trent et helt statsbudsjett? Er det noen som tror at Norge i
2000 eller 2001 hadde hatt råd til å bygge Bergensbanen?
Mitt svar er nei, jeg tror ikke det hadde vært økonomisk
ansvarlig. Men vår store økonomiske handlefrihet ønsker
SV å bruke, og vi ønsker særlig å bruke den på fem vikti­
ge områder. Vi ønsker:
-- en bærekraftig miljøpolitikk
-- en massiv satsing på utdanning
-- en rettferdig fordeling mellom folk i det norske sam­
funn, men ikke minst også mellom offentlig og privat
sektor
-- en sterkere satsing på internasjonal solidaritet
-- en styrking av kommunenes økonomi
Dette skaper vi rom for gjennom omfordeling, gjen­
nom å øke statens inntekter og gjennom å bruke noe mer
oljepenger enn det flertallet gjør. At SV vil bruke noe
mer oljepenger, er rett og slett bare for å vise at det fin­
nes et handlingsrom i økonomien. Det betyr at det finnes
ingen hellig strek som sier at akkurat dette tallet kan vi
bruke, og det tallet kan vi ikke bruke. Det er da en alter­
nativ investering, ikke bare i utenlandske børser, men å
investere i utdanning er en investering som for samfun­
net i det lange løp vil kaste langt mer av seg enn mange
andre måter vi kan investere våre penger på.
Det å satse på utdanning er nødvendig av mange grun­
ner, men ikke minst for å berede overgangen fra vår olje­
smurte og oljeavhengige økonomi til det grønne kunn­
skapssamfunnet som vi skal leve av i framtiden. Å satse
på utdanning og miljø er derfor den beste investering vårt
samfunn kan gjøre for framtiden.
I utdanningspolitikken er det særlig to hovedpilarer
SV satser på. Den ene er en massiv opprustning av
grunnskolen, og den andre er et program for å gjøre
Norge til en ledende forskningsnasjon. Det betyr at vi må
bruke mer penger på utdanning og forskning. Det betyr
lavere elevtall i klassen, det betyr bedre etterutdanning
for lærerne, det betyr større PC­dekning i skolen, og det
betyr ikke minst å lage rom for større mangfold både i
undervisningen og i undervisningsmetode. Men det å
lykkes med dette koster faktisk noen kroner, som SV er
villig til å betale. Vi ønsker et program over fire år for
opprustning av norsk grunnskole, et program som koster
10 milliarder kr, og som i all hovedsak vil være investe­
ringer i nedslitt skolemasse, etterutdanning, PC­dekning,
lavere elevtall og alt det som skaper en mangfoldig,
spennende og lysende skole, og ikke en skole preget av
forfall.
I tillegg ønsker vi å satse massivt på forskning. Stor­
tinget har vedtatt at Norge skal komme opp på et nivå
som gjennomsnittet i OECD når det gjelder forsknings­
innsats. Det er et stort paradoks at Norge på dette punktet
ligger langt etter de fleste land det er naturlig å sammen­
likne seg med. Vi har dessverre langt igjen. Det betyr at
de midlene vi ønsker å bruke på forskning, ønsker vi å få
fra to ulike kilder. Det ene er at vi ønsker at Stortinget
skal bevilge mer penger. Men det vi registrerer, er at det
er vanskelig å få flertall for økte bevilgninger gjennom
statsbudsjettbehandling. Det betyr at vi tror det er fornuf­
tig å sette av en del av våre oljemilliarder i et fond hvor
avkastningen kan gå til forskning. Vi ønsker altså å opp­
rette et grunnforskningsfond som gjør at høyskoler, uni­
versitet og ikke minst Forskningsrådet får muligheten til
å få en grunnbevilgning som gjør at vi ikke sakker akter­
ut i kampen om kronene. Vi ønsker altså å ta 10 milliar­
der kr av oljefondet til et eget fond, der avkastningen
hvert år skal gå til grunnforskning. Dette vil også være en
god, stabil og langsiktig måte å finansiere norsk forsk­
ningspolitikk på.
Jeg registrerer at det finnes fond for forskning. Det er
SV positiv til, men vi tror altså at det ikke bare trengs når
det gjelder anvendt forskning, men også for grunnforsk­
ning. Jeg føler meg relativt trygg på at dette forslaget
over tid vil vinne bredere støtte enn det gjør i denne sa­
ken, rett og slett fordi det å satse på forskning og utdan­
ning ikke primært er en SV­sak -- dette er en sak for hele
det norske folk, og en sak for hele det politiske landskap.
På ett område er SV glad for at det endelig ser ut til at
vi får flertallet med oss, nemlig det at man endelig innfø­
rer skatt på aksjeutbytte. SV har i ni år kjempet alene mot
den dype urettferdigheten som ligger i vårt skattesystem
etter skattereformen fra 1992, nemlig at arbeid og kapital
beskattes så totalt ulikt.
Gjennom forliket har man kommet fram til skatt på
aksjeutbytte, riktignok i en modifisert variant, men prin­
sippet er nå innført. Riktignok sier forlikspartnerne at
man skal ha en større skattereform til neste år som gjør at
man muligens vil gå bort fra det. Men allikevel vil jeg
understreke det komiteens leder, Dag Terje Andersen, i
dag sa: Dette er en av de mest målrettede former for be­
skatning man kan ha av dem som har aller mest i det
norske samfunn. Det er sånn at en liten del, 5 pst., av det
norske folk, mottar mer enn 90 pst. av alt aksjeutbyttet,
og dette aksjeutbyttet har steget dramatisk gjennom hele
1990­tallet. Hvis man tar med staten og også utenlandske
aksjonærer, sies det at det var 68 milliarder kr i aksjeut­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
654
bytte i fjor. Alt dette kan ikke komme til beskatning, men
alt det som er på norske aksjonærers hender, kan komme
til beskatning.
Vi er glad for at dette forslaget nå vil bli vedtatt, og vil
gi det vår støtte, selv om vi opprinnelig ønsket en høyere
sats enn det forlikspartnerne ble enige om.
Vi mener også at det var et riktig tiltak å foreslå kon­
junkturavgift. Dette tiltaket støttet vi også i Regjeringens
opprinnelige framlegg. Det må være hyggelige for fi­
nansministeren å se at det er noen som støtter forslagene
han kommer med, om en omfordeling i det norske sam­
funn. Grunnen til at dette var et godt forslag, var først og
fremst at det var et konjunkturtiltak -- man ville flytte ar­
beidskraft og midler fra privat sektor og over i offentlig
sektor. Og er det noe vi virkelig trenger, er det en opp­
rustning av offentlig sektor. Det betyr at vi må ha flere
hender i arbeid for å løse de store utfordringene som vel­
ferdsstaten står overfor. Det betyr ikke at SV ser dette
som et permanent tiltak, men i en situasjon der norsk
økonomi går på høygir, var dette et riktig tiltak.
Dessverre har konjunkturavgiften gjennom forliket
blitt fjernet og endret til to andre relativt formålsløse re­
former, nemlig at man endrer avskrivningssatser, og at
man innfører en egen konjunkturavgift for næringsbygg,
noe som betyr at det er langt færre som nå skal betale av­
gift, og som gjør at man er langt mindre målrettet. SV
hadde et sterkt ønske om at Schjøtt­Pedersen skulle få
gjennom sitt forslag, for vi mener at det var et riktig om­
prioriterende tiltak.
Det sies at presset i norsk økonomi er så stort at man
ikke kan pøse flere penger inn i den. Dette mener SV del­
vis er riktig. Men det betyr at en av de største utfordrin­
gene det norske samfunn står overfor, er å frigjøre ledige
hender. Det betyr rett og slett at enten må mange av de
hendene vi i dag har, arbeide på andre steder, eller så må
vi gi dem det gjelder, økt kompetanse og kunnskap. Det
betyr at vi ønsker at Regjeringen skal komme tilbake til
Stortinget, helst i vårsesjonen, med en plan for hvordan
vi skal klare å frigjøre arbeidskraft av den arbeidskraften
vi allerede har, så vi får folk som i dag ikke er i arbeid, til
å komme i arbeid, og for hvordan man kan myke opp ar­
beidsinnvandringen på måter som gjør at den er håndter­
bar for det norske samfunn. Det betyr rett og slett at hvis
vi mener alvor med at presset i økonomien er så stort
grunnet knapphet på arbeidskraft, ja, da må vi finne ut
hvordan vi kan få mer arbeidskraft. Velferdsstaten og
ikke minst private bedrifter har bruk for å få ledige hen­
der i arbeid. Det betyr at jeg utfordrer Regjeringen på
dette punkt. Dette er et punkt jeg vil tro det vil være mu­
lig å sanke bred støtte for.
En av de mange tingene man ikke har tatt tak i i dette
forliket, og som jeg har registrert at det har vært stor in­
teresse rundt, er de 70 000 fattige barna i Norge. Man
fremmer her mange forslag med omfordelende grep, men
man tar altså ikke tak i den største skammen vi har, nem­
lig at vi fremdeles har fattigdom i Norge. SV anviser
mange tiltak for hvordan man kan gjøre noe i en sånn ret­
ning. Dette er ikke dyrt. Det tar en relativt beskjeden del
av statens midler, men samtidig vil det være mulig å
kvitte oss med noe som er en skamplett, nemlig at det er
mange barn som ikke har råd til å gå i bursdag, det er
mange barn som ikke har råd til å delta på de fellesaktivi­
tetene som fins, og vi ser også dessverre at det etter hvert
er så mye egenbetaling på mange av de fritidsaktiviteter
som fins, at mange barn ikke har anledning til å delta.
Dette er det fullt mulig for Stortinget å gjøre noe med,
hvis man bare har den politiske viljen til å omprioritere i
en sånn retning. Det har SV.
Den høye oljeprisen gjør at det norske samfunnet går
på høygir. Det betyr at vi smører vår økonomi, og vi kan
sette utrolige summer på utenlandske børser. Samtidig er
det mange som taper på den høye oljeprisen, ikke minst
verdens aller fattigste land, der dette representerer en be­
tydelig byrde for statsfinansene og for det private næ­
ringsliv. Disse landene ligger også utenfor de internasjo­
nale handelsstrømmene, noe som gjør at de ikke får auto­
matiske investeringer fra f.eks. det norske oljefondet el­
ler fra andre store investorer. Det ønsker SV å gjøre noe
med. Vi ønsker å bruke 5 milliarder kr av det norske olje­
fondet som skal investeres på vanlig kommersielt vis i de
minst utviklede landene i verden for å stimulere til næ­
ringsliv og til næringsvekst. Vi forventer ikke at det skal
bli den samme avkastning av disse midlene som om man
hadde investert dem på velfungerende børser verden
over, men det vil være et håndslag til å møte de fattigste
landene på deres egne premisser, og på det de selv sier
når de treffer oss, nemlig «Trade not aid» -- de vil ha han­
del, ikke bare u­hjelp. Dette forslaget er også et forslag
jeg utfordrer stortingsflertallet til å tenke nøyere igjen­
nom. For selv om det er SV som fremmer det, er dette et
fornuftig solidaritetsforslag, som ikke bare innebærer at
vi gir mer bistand, men rett og slett i disse landene får i
gang prosesser som er nødvendige for å fremme utvik­
ling og vekst.
I tillegg ønsker SV å øke vårt bistandsbudsjett med
400 mill. kr sånn at vi over få år skal nå den målsettin­
gen som Stortinget faktisk er enig i, nemlig at 1 pst. av
BNI skal gå til bistand.
Avslutningsvis vil jeg si at det forliket man her har
fått, ikke er spesielt imponerende. Man har altså klart å
flytte 20 milliarder kr -- det er man veldig stolt av. 10 av
disse milliardene har man ikke finansiert, men dyttet ut i
en ukjent framtid. Allikevel har man klart å ikke priorite­
re det som er det viktigste. Man har ikke prioritert miljø­
politikk i dette forliket. Man har ikke prioritert utdan­
ningspolitikk i dette forliket. Man har ikke prioritert de
70 000 fattige barna i dette forliket. Man har prioritert litt
her og litt der -- uten mål og mening. Man har kort sagt
fått et budsjett som ikke viser retning. Og er det noe vi
virkelig trenger, så er det et budsjett som viser retning.
(Presidenten klubber.)
Jeg vil også ta opp forslag -- jeg antar det er derfor
presidenten ser så strengt på meg?
Presidenten: Presidenten kan ikke se noen annen
grunn, og presidenten registrerer at forslagene hermed er
tatt opp!
Det blir replikkordskifte.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 655
Erik Dalheim (A): Som SV ofte er enig med
Arbeiderpartiet, er jeg i mange sammenhenger enig i SVs
mål i politikken. Men når det gjelder veivalg butter det.
Skal vi f.eks. lykkes i miljøpolitikken, må vi ha folk
flest med oss på tiltak i riktig retning. Skal vi lykkes i re­
duksjon i f.eks. utslipp fra privatbilene, må vi bl.a. ut­
vikle større fleksibilitet i kollektivtilbudet. Selv om det er
et landsgjennomsnitt, er det et tankekors at kapasitetsut­
nyttelsen i de nåværende tilbud ligger under 25 pst. Og
utfordringene i denne sammenheng ligger ikke bare i mer
penger.
Privatbilen er et nødvendig transportmiddel, spesielt
for barnefamiliene, og i tilknytning til arbeidsreiser, spe­
sielt i distriktene. I en situasjon hvor høy oljepris førte til
bensinsøkning på 2­3 kr, bør idealisme vike for realisme.
Når de totale bensinpriser overskrider det som er aksep­
tabelt for folk med vanlige inntekter, må justeringer gjø­
res. Derfor foreslår Arbeiderpartiet -- og får støtte fra alle
unntatt SV -- å redusere avgiften på bensin med ca. 1 kr
av de 2­3 kronene bensinprisen har gått opp med.
Og da er mitt spørsmål til SV, kanskje litt i pragmatis­
mens navn: Hvor høy skal bensinprisen være før dere re­
agerer? Det er jo slik at skal vi få gått de små skrittene i
riktig retning, er vi helt avhengig av at folk flest kan gi
sin tilslutning til den politikken som skal bringe oss dit.
Presidenten: Presidenten vil anføre at all tale skal ret­
tes via presidenten.
Erik Dalheim (A): Beklager, president!
Øystein Djupedal (SV): Jeg er selvfølgelig hjertens
enig med representanten Dalheim i at små skritt i riktig
retning er bra, men dette er altså store skritt i feil retning.
Derfor kan ikke SV støtte det.
Poenget er at vi har ikke en spesielt høy bensinpris i
internasjonal sammenheng hvis man sammenligner med
lønnsnivået i Norge. Men bensinprisen i Norge er høy og
skal være høy. I fjor registrerte vi for første gang en ned­
gang i salg av drivstoff i Norge. Det skyldtes nok sann­
synligvis at man var i nærheten av smertegrensen for
bensinprisen, men samtidig oppnådde man jo det som var
målet, nemlig at flere tenker hvilke alternativer som fins.
Og det er jo her Stortinget svikter sin oppgave. Riktignok
fins det sikkert kapasitetsmuligheter innenfor kollektiv­
trafikken, men det er jo ikke der hovedproblemet ligger.
Hovedproblemet er at man ikke har en god nok kollektiv­
trafikk i Norge. I europeisk sammenheng støtter vi vår
egen kollektivtrafikk helt på det laveste nivå. Land som
Portugal og Hellas ligger altså foran Norge med hensyn
til hvordan man ønsker å subsidiere kollektivtrafikk. Og
poenget er: Skal vi få en velfungerende kollektivtrafikk,
må den være god, den må gå hyppig, og den må også
være billig. Hvis man sammenligner bensinprisen og en
vanlig billett på Oslo Sporveier, vil man oppleve at Oslo
Sporveier er blitt dobbelt så dyr, mens bensinprisen ikke
har økt tilsvarende i den samme perioden. Jeg må også få
lov til å si -- men det vet hr. Dalheim aldeles utmerket
godt -- at når bensinprisen var høy, spesielt for et halvt
års tid siden, skyldtes det råvareprisen og ikke Stortin­
gets avgiftspolitikk.
Istedenfor å komme lastebileierne i møte, som sier at
de må ha en lavere bensinpris og dieselpris for å få dette
til å gå rundt, ville jeg sagt at svaret er helt motsatt. Sva­
ret er at dess flere vi klarer å frakte bort fra veiene våre
over i kollektivtrafikken, dess mindre drivstoff bruker
lastebilene for å komme seg fram, dess fortere kommer
de fram, og dess bedre kapasitet får vi på veinettet. Dette
er altså en ond spiral, der vi nå har startet i helt feil ret­
ning. SV er faktisk så modig at vi tillater oss å si det: Den
reduksjonen som nå skjer, (presidenten klubber), er et
stort skritt i feil retning. Det hadde vært bedre (presiden­
ten klubber igjen) hvis vi hadde brukt reduksjonen til en
offensiv satsing på andre ...
Presidenten: Presidenten anmoder om at skrittene nå
tas ned fra talerstolen.
Kenneth Svendsen (Frp): At SV har vært og fortsatt
er et parti som gjennom sin politikk vil rasere arbeids­
plasser, og da helst i privat sektor, har vi visst lenge.
Gjennom en skatte­ og avgiftspolitikk som har som basis
at å tjene penger er en uting, har SV stått for en politikk
som har tappet næringslivet, spesielt de små og mellom­
store bedriftene, for midler.
Som kjent foreslo Regjeringen en pakke som ville ra­
sert prosessindustrien. Denne pakken bestod først og
fremst av innføring av elavgift, innføring av konjuktur­
avgift og økning av svovelavgiften. Etter at Arbeider­
partiet og sentrumsblokken ble enige om heller å omfor­
dele skatte­ og avgiftsøkningene til den vanlige mann og
kvinne, ble noe av dette fjernet. Det likte tydeligvis ikke
SV, for de har foreslått både innføring av konjukturav­
gift, elavgift for industrien, forverringer i delingsmodel­
len og økt svovelavgift. Alt dette foreslo Regjeringen
fordi den ønsket en overgang av arbeidskraft fra privat
sektor til offentlig sektor. Det betyr i realiteten at en øn­
sker flere konkurser i det private næringsliv.
Er representanten Djupedal klar over konsekvensene
av sitt forslag? Det betyr at prosessindustrien blir nedlagt
i Norge, og de fleste er hjørnesteinsbedrifter i distriktene.
Forslaget fra SV betyr i realiteten en rasering av dis­
triktssamfunn som f.eks. Sørfold kommune, Rana kom­
mune og Mosjøen kommune.
Djupedal skriver i sin merknad om elavgiften:
«Dette er nødvendig for å unngå import av foruren­
sende kullkraft, gasskraftverk eller nye vannkraftut­
bygginger.»
Mitt spørsmål må bli: Forstår ikke SV at når prosess­
industrien flytter, så flytter den til land der stort sett alt er
basert på kull­ og gasskraft? Er det da ikke bedre å ha
denne verdens mest miljøvennlige prosessindustri som
Norge tross alt har, liggende her i Norge, og spesielt i
Distrikts­Norge, med den behagelige bivirkningen at vi
beholder norske arbeidsplasser? Eller er det slik at det er
et uttalt mål fra SV å få arbeidsplassene i Distrikts­Norge
nedlagt?

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
656
Øystein Djupedal (SV): Det er enkelte replikker som
er relativt forutsigbare. Dette var en slik.
Jeg kan berolige representanten Svendsen med at jeg i
hele mitt yrkesaktive liv har vært ansatt i en mellomstor
privat bedrift, som selvfølgelig hele tiden sliter for å få
ting til å gå sammen. Det har vært en interessant og spen­
nende yrkesbakgrunn å ha, for da ser man hvordan skat­
te­ og avgiftspolitikken faktisk fungerer: Den fungerer
negativt, men også positivt. Vi har ikke noe ønske om at
norske arbeidsplasser skal flagges ut, men vi har ønske
om at alle skal bidra rettferdig for også å kunne nyte godt
av dette samfunnets totale velferdstjenester -- som en be­
drift gjør, både i form av infrastruktur, i form av helse og
i form av utdanning. Alle norske bedrifter nyter godt av
den norske velferdsstaten.
Jeg har så langt ikke sett at en eneste norsk prosess­
industribedrift har flyttet ut. Hva kommer det av? De krav
vi skal stille til prosessindustrien, er de samme som de vi
skal stille til all norsk næringsvirksomhet, også til norske
privatpersoner, nemlig at vi gjennom avgiftssystemet må
ha slike skatter og avgifter at det omfordeler, og at det
også endrer atferd. Vi støtter 1 øre elavgift for industrien,
men det gjør vi ikke uten motytelser. For vi ønsker at de­
ler av disse pengene skal gå inn til fond for omstilling,
for å spare energi. Det å ha en rent fiskal avgift for å dra
penger inn i statskassen, har ingen mening. Det er jeg
enig i, hvis det var det representanten Svendsen mente.
Men det er gjennom den typen avgift og den typen fonds­
oppbygging der bedriftene kan få stimulans og forskning
på hvordan man sparer energi, at man videreutvikler dis­
se bedriftenes konkurransekraft overfor andre bedrifter i
andre land.
Norsk prosessindustri er helt riktig verdensledende
innenfor miljø, innenfor hvordan man bruker energi.
Men det har ikke skjedd gratis; det har skjedd fordi myn­
dighetene har stilt krav til bedriftene. Dermed har de blitt
bedre, mer konkurransedyktige, noe som gjør at norsk
prosessindustri i all hovedsak er den mest konkurranse­
dyktige vi har internasjonalt sett. Det skyldes myndighe­
tenes krav bl.a., men også at bedriftene selv er dyktige.
Vi fremmer ingen krav i denne finansinstillingen som
vil ta livet av en eneste norsk bedrift, men mange av dem
må selvfølgelig omstille seg, og det er positivt.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I innlegget sitt seier re­
presentanten Djupedal m.a. at miljø ikkje er prioritert i
budsjettforliket. Og i ein artikkel i Dagsavisen for to da­
gar sidan uttalar SVs leiar, Kristin Halvorsen, at budsjett­
forliket har svekt fordelingsprofilen, og at budsjettet er
utan miljøsatsing. Eg forstår ikkje heilt at det er grunnlag
for slike påstandar, m.a. på grunn av at gjennomsnitts­
familien kjem mykje betre ut økonomisk etter budsjett­
forliket enn det som var tilfellet etter Regjeringas forslag.
Vidare: Den midlertidige utbytteskatten som skal gjel­
da for neste år, er pynta på, m.a. ved at ein innførte eit
botnfrådrag på 10 000 kr, noko som kjem småspararane
til gode. Det må jo vera ein bra fordelingsprofil.
Så har me fått gjennomslag for ein skattereform neste
år som skal føra til at forskjellen mellom skattlegging på
kapital og skattlegging på lønnsinntekt skal bli mindre.
Det må vera både rettferdig og gje eit breiare skatte­
grunnlag.
Når det så gjeld miljøsida, vil eg minna om at bud­
sjettforliket har ført til styrkt kollektivsatsing med
190 mill. kr og monaleg styrking både av enøk, forny­
bare energikjelder og ein god del andre miljøtiltak. Så
om representanten Djupedal er villig til å leggja til sides
retorikken, kan det vera freistande å spørja om han ver­
keleg meiner at miljøprofilen er svekt, og at fordelings­
profilen er svekt, gjennom det føreliggjande budsjettfor­
liket.
Øystein Djupedal (SV): Svaret på begge spørsmål er
ja. Det fins ingen offensiv satsing på miljøpolitikk i dette
budsjettet, ei heller i forliket. Særlig skyldes jo det at
man har gått til 2,5 milliarder kr lavere drivstoffavgifter,
noe som vil medføre økte utslipp, økte CO 2 ­utslipp og
økte klimagassutslipp. Dette er selvfølgelig skritt i helt
feil retning. Poenget er at hvis man skal treffe den typen
tiltak, må man i hvert fall sørge for at man kompenserer
det med satsing på kollektivtrafikk. Her skjer det altså in­
genting. Det dette da vil medføre, er mer bilbruk, større
utslipp, større miljøproblem. Det vil også bringe oss len­
ger fra å nå de mål som ble satt i Kyoto­avtalen. Jeg syns
det var et svært uheldig trekk, og jeg syns at lastebileier­
ne har fått altfor stort gjennomslag i det norske storting
som det overhodet ikke er noe grunnlag for.
Så til hvilken fordelingsprofil som fins i dette budsjet­
tet. Etter mitt skjønn fins det en svekket fordelingsprofil,
særlig gjennom forliket. Konjunkturavgiften var et viktig
omfordelende tiltak for omfordeling mellom privat og
offentlig sektor, aksjebeskatningen var et viktig tiltak for
omfordeling mellom de som har mest og de som har
minst. Begge disse er svekket gjennom budsjettforliket.
I tillegg har man hatt en generell reduksjon i momsen
på mat som har en svært dårlig fordelingsprofil, og som
da skal betales med en generell økning av alle andre va­
rer og tjenester i det norske samfunnet.
Jeg klarer ikke å se at det fins en retning og en forde­
lingsprofil i dette overhodet. Jeg mener faktisk at det er
riktig å drive omfordeling -- aktiv omfordeling. Det trod­
de jeg egentlig også Kristelig Folkeparti dypest sett var
enig i. Men de forslag som her ligger, bærer mer preg av
at man har sittet på Plaza en sen nattetime og funnet ut
hvordan man skal klare å skaffe penger til reformer vi så
gjerne vil ha, som lavere matmoms, og så innfører man
noen nye reformer som skal dra penger inn i statskassen
som ikke har miljøretning og ikke fordelingsretning.
Om det første budsjettet Schjøtt­Pedersen la fram, vil
jeg si at de to forslagene til konjunkturavgift på aksje­
skatt hadde både mål og retning, og derfor har også SV
uttrykt sin sympati og sin støtte til begge forslagene.
Erna Solberg (H): Representanten Erik Dalheim be­
gynte sitt innlegg med å si at han var så enig i målene til
SV. Mitt problem for øyeblikket er at jeg ikke helt vet
hva målene til SV er, annet enn en form for status quo­
kommentar i forhold til hvor vi er akkurat i dag. Og det

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 657
er jo da betegnende at mesteparten av det man har snak­
ket om fra SVs side i dag som fordelingsmessig viktig
politikk, var de tiltakene som arbeiderpartiregjeringen
fremmet i sitt opprinnelige forslag. Det betyr altså at SV
etter hvert har fått sterk konkurranse fra den nåværende
arbeiderpartiregjeringen, som åpenbart har tatt et kraftig
steg til venstre siden den kan få så rosende omtale fra re­
presentanten Djupedal.
Nå er det en del områder hvor SV og Høyre faktisk er
enig i beskrivelsen av hvor det bør være satsingsområder
fremover. Vi er enig i at vi må gjøre noe når det gjelder
tilgangen på arbeidskraft, at det er et like viktig virke­
middel som bare det å omfordele arbeidskraft internt
mellom sektorer i Norge.
Vi er enig i at det trengs en drastisk satsing på skole
for å ivareta fremtidsutfordringene -- satsing på skole,
satsing på forskning, satsing på høyere utdanning. Men
jeg har gjentatte ganger forsøkt å få ut av SV forståelsen
av hvordan de tror at nye bedrifter etableres i et samfunn,
hvordan ny vekstkraft skapes når man tross alt vet at de
fleste arbeidsplasser utenom offentlig sektor som vil
være i dette landet om ti år, ennå ikke er skapt.
Når man ser på det budsjettopplegget som represen­
tanten Djupedal har presentert her, er det altså et opplegg
som strammer inn overfor alle de elementer i vårt system
som måtte bidra til at vi kunne skape nye arbeidsplasser,
at enkeltpersoner var villige til å satse og etablere sin
egen bedrift. Det er delingsmodell, det er skjerpet formues­
skatt gjennom 80 pst.­regelen, det er konjunkturavgiften
som blir en ekstra arbeidsgiveravgift på den arbeids­
kraften man måtte ansette. Ramsen er lang fra SVs side.
Mitt spørsmål til SV er: Hvordan har dere tenkt at det
skal skapes arbeidsplasser i privat sektor i fremtiden med
det budsjettopplegget dere har lagt frem?
Øystein Djupedal (SV): La meg gi representanten
Solberg ros, for på et område er faktisk SV og Høyre eni­
ge om målet, nemlig at vi må skape et grønt kunnskaps­
samfunn -- det håper jeg i hvert fall man er enig om i
Høyre. Det betyr mange grep fra Stortinget, men ikke
minst betyr det at man ønsker å satse på utdanning, på
forskning, på det som skal gi fremtidig vekst. Dessverre
syns jeg at det ofte er verbalt fra Høyres side, og at man
ikke i samme grad følger opp når man kommer til de
konkrete bevilgninger, for i all hovedsak vil dette være
en vekst som vil komme i det offentlige, nemlig gjennom
det utdanningssystemet vi har, gjennom de forskningsin­
stitusjonene vi har, gjennom universitetene og høyskole­
ne. Men det er helt klart at SV også ønsker at det skal
skje en vekst av alt dette i privat næringsliv. Heldigvis er
det i det norske samfunnet etablert mange kunnskapsbe­
drifter, og SV ønsker alle disse kunnskapsbedriftene lyk­
ke til, og vi har ikke noe ønske om å slå beina under dem.
Samtidig er det sånn i et samfunn at alle skal bidra.
Og jeg klarer ikke å se at det nødvendigvis er veldig po­
sitivt at man skal lage skatteregler rett og slett bare fordi
man skal prøve å få etablert arbeidsplasser. Hvis mennes­
kene var så enkle som det, burde alle norske bedrifter
vært etablert i Bangladesh, som ikke har et skattesystem
som fanger opp sånt. Men heldigvis er gründere som
mennesker flest, sammensatte mennesker som liker å
leve i et velfungerende samfunn, der vi har skoler, der vi
har barnehageplasser, der det fins et system som funge­
rer. Takk og pris.
Det betyr at SVs skattepolitikk har som mål at man
skal ha et rettferdig skattesystem. Det betyr at om man
har en privat bedrift eller om man velger å være lønnsar­
beider, skal man relativt sett betale det samme til felles­
skapet. De systemene vi har i dag, har innebåret en klar
favorisering av dem som ikke selger sin arbeidskraft,
men som har sin egen bedrift. Og vi klarer ikke å se at
det fins veldig mange gode eksempler på det.
Men vi ønsker også å målrette vår støtte, slik at vi
gjennom f.eks. utviklingskontrakter kan få den typen
vekst. Men vi ønsker ikke, som sagt, å slå beina under
norsk næringsvekst, tvert imot, jeg syns det er svært po­
sitivt at folk satser både egne penger og kunnskap for å
skape bedrifter.
Odd Roger Enoksen (Sp): Representanten Djupedal
framførte et særdeles interessant resonnement her i dag.
Han sa at jo flere vi får over på kollektivtrafikk, jo min­
dre diesel bruker lastebilene fordi det blir mindre køer.
Så vidt jeg vet, ligger drivstofforbruket i lastebilnærin­
gen på Vestlandet og i Nord­Norge skyhøyt over lands­
gjennomsnittet. Der er det ingen jernbane, der er det hel­
ler ingen køer, og meg bekjent egner frossen laks seg
iallfall dårlig kollektivt, så jeg går ut fra at resonnementet
er sett i en annen sammenheng enn det Øystein Djupedal
prøvde å få fram her.
For øvrig har jeg litt problemer med å forstå hvorfor
representanten Djupedal bekymret seg så over avgiftsre­
duksjonen på drivstoff. Om man reduserer avgiftene på
mat, gir ikke det seg utslag i reduserte priser, men i større
avanse til forhandler, ifølge Djupedals resonnement. Det
samme resonnementet burde vel da i Djupedals hode gjø­
re seg gjeldende med hensyn til drivstoffavgiftene.
I helgen sa SVs leder, Kristin Halvorsen, til Aftenposten:
«Jeg synes SV er ganske slitsomt om dagen».
Hun fortsatte med å si:
«SV skal prøve å bli flinkere til å forhandle om sine
hjertesaker med de andre partiene på Stortinget, også
sentrumspartiene og Høyre. Dette er en forutsetning
for å oppnå mer innflytelse i norsk politikk.»
Når jeg hører at SV har kjempet i ti år for å få innført
skatt på aksjeutbytte, burde kanskje representanten Djupe­
dal også ha hørt litt på sin partileder.
Det bringer meg over på mitt spørsmål til Djupedal. I
finansinnstillingen skriver SV at avtalepartnerne nå vil
endre sykelønnsordningen. Jeg lurer på hvor representan­
ten Djupedal har det fra. Vi har sagt i avtalen at vi vil se
på tiltak i tråd med Sandman­utvalgets innstilling for å
redusere sykefraværet. Jeg vil tro at også SV er sterkt
opptatt av det, og jeg skulle ønske at SV kunne bidra
konstruktivt nettopp til å få ned sykefraværet, som er et
av de største problemene vi har i yrkeslivet i dag. Hvor
har representanten Djupedal det fra at avtalepartnerne
har tenkt å endre sykelønnsordningen?

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
Trykt 12/12 2000
2000
658
Øystein Djupedal (SV): La oss starte med avgiftene.
Det skjer jo akkurat det som skjer, også når det gjelder
reduksjon av drivstoffavgiftene. Det er ikke slik at hele
den reduksjonen Stortinget vedtar, kommer forbrukeren
til gode. Det er selvfølgelig mange smarte bensinstasjon­
eiere som passer på å gi et lite påslag som man ellers ikke
hadde hatt rom for. Det skjer bestandig når man reduse­
rer avgiftene.
I et tidligere replikkordskifte i dag etterlyste jeg hvil­
ken garanti norske forbrukere kan ha for at man faktisk
får en reduksjon i matpris. Slike garantier kunne selvføl­
gelig ikke representanten Enoksen gi. Det skyldes selv­
følgelig at når man står i butikken og et produkt koster
29,90 kr og man plutselig har fått en reduksjon i moms
på 12 pst., så er det ingen som er i stand til å ta i hodet
hvor mye dette egentlig skulle ha vært. Om man har lagt
på en femtiøring eller trukket fra en femtiøring, er det in­
gen som vil være i stand til å regne ut. Alle smarte bu­
tikkeiere vet selvfølgelig at denne reduksjonen ikke nød­
vendigvis kommer forbrukeren til gode. Den som har al­
ler mest grunn til å være fornøyd med denne matmoms­
reformen, er sannsynligvis Rimi­Hagen, tett fulgt av
Reitan og andre store norske butikkeiere. De vil kunne få
en fortjeneste som i utgangspunktet var tiltenkt forbruke­
ren. Det vil sannsynligvis også framtiden vise.
Så til sykelønnsordningen. Jeg er veldig glad for den
forsikringen som nå ble gitt fra representanten Enoksen.
Hvis det er slik å forstå at det som står i forliket, ikke be­
tyr at man ønsker å innføre kutt i sykelønnsordningen,
men ønsker å bruke andre virkemidler, så er SV svært
positive til det. Vi har vært og ønsker å være en garantist
for at vi har en sykelønnsordning som er slik som den er i
dag. Men vi er i likhet med representanten Enoksen selv­
følgelig bekymret for at vi har en stigende kurve når det
gjelder uføretrygdede, en stigende kurve når det gjelder
mennesker som ikke kan bruke arbeidskraften og kunn­
skapen sin til beste for det samfunnet de ønsker å virke i.
Det betyr at hvis det nå er gitt en garanti, tar jeg imot den
med åpen hånd og er når som helst villig til å snakke med
både sentrum og andre om hvilke andre positive virke­
midler som skal til for at alle mennesker skal få bruke sin
arbeidskraft til gagn for det samfunnet vi ønsker. Det be­
tyr at jeg nok sannsynligvis har tolket forliket for langt,
og jeg vil gjerne få lov til å si at vi da skal fortsette en
konstruktiv dialog om hvordan vi skal nå dette målet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Terje Johansen (V): Vi i Venstre har sammen med
sentrum fått betydelig gjennomslag for vår politikk i det­
te budsjettet. Det er foretatt omprioriteringer på om lag
22 milliarder kr, mer enn i noe tidligere stortingsbudsjett.
Mange store og viktige føringer er sikret flertall.
Regjeringens opprinnelige budsjettforslag var knapt
egnet til internt bruk i Arbeiderpartiet. Fra Venstres stå­
sted var Regjeringens forslag svært dårlig. Aldri før har
det vært nødvendig å flytte på så store summer i en regje­
rings budsjettforslag.
Regjeringen ville øke skatter og avgifter med 12 milli­
arder kr og la nesten hele denne belastningen på arbeids­
plassene.
Det er ikke mulig å trekke klart skille mellom arbeids­
liv og forbrukere. Svekkes arbeidsplassene, rammes ar­
beidstakerne. Tap av arbeid er en katastrofe for arbeids­
lystne mennesker. Det er uforståelig at politikere fra
Arbeiderpartiet så åpenlyst stod frem og sa at arbeids­
plasser må nedlegges for å frigjøre mennesker til offent­
lig sektor.
Her er en av de grunnleggende forskjellene mellom
Venstre og Arbeiderpartiet: forskjellen i synet på utvik­
lingen av Norge. Norge, med verdens nest høyeste kjøpe­
kraft pr. innbygger, trenger mer arbeidskraft for å dekke
all den velferd vi etterspør, men Arbeiderpartiet vil byg­
ge ned de arbeidsplassene som er med på å skape denne
rikdommen, og overføre arbeidskraften til offentlig sek­
tor. Venstre vil derimot sikre arbeidsplassene i den kon­
kurranseutsatte del av næringslivet og isteden bygge ned
millimeterbyråkrati for å redusere kontrolloppgaver og
for å overføre frigjorte ressurser til service overfor inn­
byggerne. Vi vil samtidig sikre tilgang på arbeidskraft
gjennom økt arbeidsinnvandring. Disse menneskene og
deres familier vil Venstre gi tilbud om å bli fullverdige
borgere i det norske samfunnet.
Venstre og sentrum har flyttet trykket fra Arbeider­
partiets økte arbeidsgiveravgift, som blindt rammer ar­
beidsplasser i det private og det frivillige Norge, over til
tiltak som henter bidrag til felleskassen der hvor det er
noe å hente, fra overskudd i bedrifter som går godt, og
over på tiltak som letter presset i eiendomsmarkedet, i
håp om at boligprisene kan bringes under kontroll.
Neste års statsbudsjett vil etter budsjettavtalen gi et
løft for høyere utdanning og forsking, det som er selve
såkornet i fremtidens kunnskapssamfunn. Miljøprofilen
blir langt bedre enn i Arbeiderpartiets forslag. De mest
alvorlige truslene mot arbeidsplassene er avvist. Vi har
gjennomført en historisk flyttesjau på Regjeringens bud­
sjett. Den er særlig gunstig for det kunnskapsbaserte ar­
beidslivet, for fremtidens arbeidsplasser og for grunnla­
get for kommende generasjoners velferd.
På en rekke områder er det gjort påplussinger i for­
hold til Arbeiderpartiets opprinnelige forslag. Venstre vil
særlig peke på følgende:
-- Et løft på over 300 mill. kr til universiteter, høyskoler
og forsking og 500 mill. kr ekstra til Fondet for forsk­
ing og nyskaping.
-- Det sikres 190 mill. kr i økte bevilgninger til kollektiv­
satsing og 60 mill. kr til økt satsing på energiøkonomi­
sering og fornybar energi.
-- Kalking av vassdrag, friluftsliv, Lokal Agenda 21 m.v.
styrkes med 25 mill. kr.
-- Fjernvarmeprodusenter fritas for elavgift. Elbiler får
nullsats for moms, noe som vil gjøre det langt mer
lønnsomt å velge dette miljøvennlige bilalternativet.
-- Kommuneøkonomien styrkes med 1 250 mill. kr.
-- Bostøtten økes med 160 mill. kr, noe som er til direkte
hjelp for dem med minst å leve av.

Forhandlinger i Stortinget nr. 44
Em. 27. nov. -- Finansdebatt
S 2000­2001
2000 659
(Terje Johansen)
-- Det blir 75 mill. kr mer til kulturlivet, særlig innrettet
mot det frivillige Norge og til kulturen rundt om i landet.
Samtidig sparer det frivillige Norge ca. 100 mill. kr
ved at Arbeiderpartiets konjunkturavgift ikke innføres.
-- Økt satsing på næringsrettet forsking med 25 mill. kr.
Det blir også økte bevilgninger til norgesprofilering og
til eksportfremme.
-- Økte veiinvesteringer på 115 mill. kr og 80 mill. kr til
reduserte ferjetakster.
Regjeringen la fram det dårligste budsjettet for høyere
utdanning og grunnforsking på svært lenge. Med bud­
sjettforliket blir det rom for bedre tilbud til studentene, til
styrket grunnforsking og til flere rekrutteringsstillinger
for unge forskere.
Reiselivet er viktig for arbeidsplasser over hele Nor­
ge, og moms ville rammet næringen hardt. Det var viktig
å unnta reiselivet for moms. Og vi har sørget for at småli­
ge definisjoner på kultur er fjernet, slik at også sirkus blir
fritatt for moms.
Det samme gjelder persontransport. Kollektivtrans­
porten trenger skikkelig satsing, ikke nye kostnader. I
tillegg til fritaket har sentrum fått flertall for 190 mill. kr
til satsing på kollektivtrafikken.
Vi har fått flertall for å fjerne investeringsavgiften fra
1. januar 2002. Fjerningen er viktig for nyskaping av ar­
beidsplasser, særlig innen kunnskapsindustrien. Investe­
ringsavgiften er et gjennomhullet system, som oppfor­
drer til omgående øvelser i næringslivets gråsoner. Den
rammer tilfeldig, og det er betydelige innkrevingskostna­
der. Fjerningen er et viktig skritt for Venstres og sen­
trums prosjekt «Et enklere Norge».
Arbeiderpartiets forslag om å øke arbeidsgiveravgif­
ten med 1,5 pst., den såkalte konjunkturavgiften, blir
ikke gjennomført. Det offentlige var tenkt kompensert
for avgiften, men det private og frivillige Norge ville fått
betydelig økte kostnader. Den frivillige sektor har sine
største kostnader til lønn, og frivillige organisasjoner vil­
le alene fått økte lønnskostnader på over 100 mill. kr. I
stedet for økt arbeidsgiveravgift er flertallet for en kon­
junkturavgift på næringsbygg. Denne avgiften er målret­
tet og reduserer presset i en næring med stor mangel på
arbeidskraft. Lavere investeringer i næringsbygg skal fri­
gjøre ressurser til økt boligbygging.
Det nye skattesystemet som skal utredes for 2002, er
et skritt i retning av Venstres prinsipper om flatere skatt
og grønn skatt. Det nåværende systemet har store svak­
heter med den store ulikheten det er i skatt på arbeid og
skatt på kapital. Redusert marginalskatt og økte bunnfra­
drag skal gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Økte bunn­
fradrag vil først og fremst komme dem med de laveste
inntektene til gode. Dermed sikres bedre fordeling. Sam­
tidig skal nøytraliteten i skattesystemet beholdes, med lik
beskatning av ulike typer kapitalinntekt. Skattesystemet
blir enklere og mer rettferdig. Disse prinsippene skal lig­
ge til grunn for den nye skattereformen som vil bli frem­
lagt neste høst, det er slått fast i denne budsjettavtalen.
Venstre og sentrum har greid å slå tilbake de tyngste
forslagene til forverring av delingsmodellen. Delingsmo­
dellen er selve symbolet på urettferdighet og på for­
skjellsbehandling mellom dem som arbeider i egen be­
drift og må skatte opp til 55 pst., og passive eiere som
kommer på styremøter annenhver måned og slipper med
28 pst. skatt. Det er derfor svært viktig at Venstre og sen­
trumspartiene har fått flertall for at delingsmodellen skal
fjernes fra 2002.
I revidert nasjonalbudsjett 2000 bad stortingsflertallet
Regjeringen legge fram forslag om fritak for formues­
skatt på næringsaktiva. Regjeringen fremmet noe annet
enn det flertallet ønsket. I tillegg ville Arbeiderpartiet fi­
nansiere dette ved å oppheve aksjerabattene og 80 pst.­
regelen. Jeg ser dette mer som et provoserende forsøk på
omkamp fra Arbeiderpartiets side enn forsøk på å opp­
fylle Stortingets flertallsvedtak. Arbeiderpartiets forslag
om fjerning av aksjerabattene og 80 pst.­regelen ville
ført til en skatteskjerpelse for ryggraden i norsk arbeids­
liv -- nok et angrep på aktive eiere og bedriftene deres.
Venstre ber Arbeiderpartiet komme tilbake til Stortin­
get med et nytt forslag til system for fritak for formues­
skatt på næringsaktiva.
Det er ingen særlig stor hemmelighet at Venstre er
motstander av utbytteskatten. Skadevirkningene er noe
redusert gjennom satsreduksjon til 11 pst. og et bunnfra­
drag på 10 000 kr, som skjermer småsparerne. Det vik­
tigste er imidlertid at utbytteskatten blir en rent midlerti­
dig skatt, som bare gjelder for 2001.
Budsjettforliket er i all hovedsak godt mottatt. Det
viktigste er at sentrum har lyktes med et budsjett som ser
ut til å hindre renteøkning. Ingen innstramming er mer
usosial enn økte renter.
Venstre og sentrum har igjen tatt ansvar for at Norge
får et statsbudsjett. Det er ikke vårt ansvar å hjelpe
Arbeiderpartiet med statsbudsjettet. Det ligger imidlertid
i Venstres historiske tradisjon å ta ansvar for å lage et
statsbudsjett som trygger velferden, gir bedre fordeling
og minsker truslene mot miljøet.
Begge de to høyrepartiene har lagt fram så ekstreme
budsjettforslag at de har stilt seg selv utenfor ethvert mu­
lig samarbeid. Dermed måtte sentrum ta ansvar for at
landet får et budsjett.
Venstre og sentrumspartiene har gjennom to og et
halvt år vist at vi kan styre, og vi er villige til å ta ansvar
til landets beste også i fremtiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Britt Hildeng (A): Alle partiene på Stortinget har gitt
uttrykk for bekymring over utviklingen i utgifter til syke­
lønn og uføretrygd. De politiske partiene i Stortinget har
hatt ulike tilnærminger til hvordan disse utfordringene
skal møtes. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å sikre
den økonomiske grunntryggheten for alle, enten ved ar­
beid eller gjennom trygde­ og pensjonsordninger. Vi har
tro på at arbeidslivet kan tilpasses på en slik måte at flere
får muligheter til å arbeide. Vi har derimot ingen tro på at
løsninger som tilsier at en skjærer ned på ytelser som
folk trenger, er veien å gå. Derfor vil vi skjerme syke­
lønnsordningen også framover.
44

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
660
I budsjettinnstillingen går både Fremskrittspartiet og
Høyre inn for å innføre karensdager og å redusere lang­
tidsytelsene, med henholdsvis 20 og 10 pst. Vi er kjent
med at det har vært ulike holdninger til sykelønnsordnin­
gen sentrumspartiene imellom. Venstre har hatt en annen
holdning enn Senterpartiet, som til nå har stått fram som
en garantist for ordningen, i den tidligere sentrumsregje­
ringen. Venstres og Kristelig Folkepartis standpunkt kan
være av avgjørende betydning med hensyn til hvordan
Sandman­utvalgets innstilling blir fulgt opp. Kan repre­
sentanten Johansen bekrefte at Venstre i denne sammen­
heng vil verne om sykelønnsordningen ved ikke å innfø­
re karensdager eller redusere ytelsene til de langtidssyk­
meldte?
Terje Johansen (V): Jeg kan svare ja på spørsmålet,
at Venstre ikke ønsker å innføre karensdager. Men de
enorme utgiftene vi har over folketrygden til sykelønns­
ordningen -- 20 milliarder kr fra statens hånd, og like mye
på bedriftenes hånd -- er i ferd med å vokse i en slik grad
at Sandman­utvalget har anbefalt at vi gjør noe med det.
Venstre støtter Sandman­utvalgets forslag til en moderat
innstramming. Vi ønsker ikke å rasere ordningen, slik
enkelte andre partier gir uttrykk for, men det må være
åpenbart at når vi smører velferden tynt utover oss alle,
fra stortingsrepresentanter og direktører, er det et spørs­
mål om vi kan fortsette på dette viset. For det som nå er
om å gjøre, er å treffe dem som virkelig har behov for
det. Vi i Venstre har vært opptatt av å foreta en moderat
innstramming, bl.a. å kunne spare ca. 2 milliarder kr for å
forlenge sykelønnsperioden fra 52 til 80 uker for dem
som virkelig lider i vårt samfunn. Det er de som faller
utenfor ordningen etter at det første året er omme. Da
inntrer katastrofen for mange mennesker. Da må man
forlate hus og hjem, fordi man ikke har ordninger som
fanger opp at noen er langtidssyke. Dette har vi i Venstre
ønsket å ta konsekvensen av. Derfor håper vi at Arbeider­
partiet også tar Sandman­utvalgets utredning alvorlig,
og at vi sammen kan finne en moderat løsning på dette
problemet.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg registrerer i avisene at
ingen forstår Terje Johansen og Venstre, verken NHO el­
ler andre i næringslivet. For tenk, Venstre fikk redusert
skatte­ og avgiftsnivået for næringslivet og resten av be­
folkningen fra å være katastrofalt høyt til bare å bli en
dramatisk økning! Venstre, med Terje Johansen i spis­
sen, forstår tydeligvis ikke at næringslivet og befolknin­
gen ikke jubler i gledesrus over at vi fikk 11,8 milliarder
kr i skatte­ og avgiftsøkninger som gave fra Venstre som
aktivt medlem i den etablerte Arbeiderpartiet­sentrum­
blokken. Venstre er tydeligvis mer opptatt av å være med
i et flertall enn av hva resultatet av det flertallet blir.
Jeg er ikke det minste forbauset over at næringslivet
ikke kaster seg i grenseløs beundring for føttene til Ven­
stre. Mitt første spørsmål vil bli: Hva skal næringslivet
takke Venstre for? Er det «bare» 11 pst. skatt på aksjeut­
bytte? Eller kanskje det er «bare» 10 pst. konjunktur­
avgift, eller «bare» forverring av avskrivningsreglene?
Eller kanskje det «bare» er at varebilene som de små og
mellomstore bedriftene bruker, forsvinner? Jeg «bare»
spør! Men kanskje det er næringslivet som misforstår?
Da må det vel være den vanlige mann og kvinne i gata
som er glad for Venstres innsats som budsjettpartner.
Mitt andre spørsmål blir derfor: Er det kanskje økning av
elavgiften de skal være glad for? Eller er det økningen i
momsen? Eller kanskje det er 10 pst. økning i årsavgif­
ten, eller 15 pst. økning av ligningstaksten på boliger?
Jeg bare spør. Men kanskje Venstre har glemt å spørre
den eneste gruppen som en vet har grunn til å være glad.
Det er smuglere og hjemmebrennere, som har bevart sitt
marked med svarte inntekter, takket være sentrumsparti­
ene. Hvis Venstre ønsket, satt Fremskrittspartiet parat,
slik vi to ganger tidligere har gjort, til å redde Norges be­
folkning og næringslivet fra skatte­ og avgiftsøkninger.
Men det ønsket Venstre tydeligvis ikke.
Terje Johansen (V): Nå har Venstre vært ute på ba­
nen og påvirket spillet, og scoret mål, og så har Frem­
skrittspartiet sittet høyt oppe på tribunen og konstruert
sitt helt eget spill. Og ropene derfra gjaller nå livlig. Jeg
må jo si til representanten Svendsen at hovedproblemet i
Norge er at vi er så veldig rike at vi har en kjøpekraft
som langt overgår den kapasiteten vi har innenlands.
Derfor er det nødvendig å holde en viss stramhet i norsk
økonomi slik at rentene ikke skal øke, fordi det er det
mest usosiale som kan forekomme. Så presterer Frem­
skrittspartiet ikke bare å si nei til de smule innstram­
mingstiltak som vi nå har vært med på, men i tillegg hi­
ver de 20 milliarder oljekroner inn i dette bålet. Og
Svendsen -- representanten Svendsen -- skal være glad
for at han sitter på tribunen og slipper unna det bålet som
ville ha blitt dersom det Fremskrittspartiet foreslår, had­
de blitt tilfellet.
Det vi har foreslått, er faktisk ganske moderat. For det
første har vi vært inne og tatt noe til fellesskapet der hvor
det er noe å hente, nemlig der det er overskudd. Det er
det man gjør gjennom å stramme inn på avskrivningene.
Vi har tatt noe der hvor det er noe å hente hos forbruker­
ne -- på elavgiften, for der har de muligheter til å spare.
Det er bare å slå ned temperaturen hjemme én grad, så er
det innspart. Og så har vi lagt på 1 pst. på momsen, for at
folk ikke skal gå helt berserk ute i kjøpesentrene nå før
jul. Dette tror vi er nødvendig for å beholde den gode
økonomien vi har i Norge, og det er vel greit for Frem­
skrittspartiet der oppe fra tribunen. Hvis de ser ned på det
som foregår, vil de se at det spillet som vi andre driver,
går bra.
Inge Lønning (H): Jeg konstaterer med en viss for­
bauselse at representanten Johansen ønsker å ta økningen
av momsen på forskudd i førjulshandelen. Det må jo
være en ny og kreativ form for budsjettarbeid -- budsjett
med tilbakevirkende kraft.
Representanten Johansens hovedinnlegg var skuffen­
de blekt. Man er jo vant til at representanten Johansen ta­
ler med en stemmestyrke som er omvendt proporsjonal

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 661
med den partiet kan glede seg over, særlig når han taler
utenfor denne sal. Han innledet budsjettarbeidet innevæ­
rende år med å erklære at han var imot en senkning av
matmomsen fordi det ville ha en skjev fordelingseffekt
og komme spesielt de rikeste til gode. Han erklærte vide­
re at en eventuell utbytteskatt ville måtte innføres over
hans lik, og det kan jo muligens forklare at innsatsen i
hovedinnlegget var litt blek, at han har hatt en nær­dø­
den­opplevelse. Kanskje er det de tre prosentene han har
klart å få den nedsatt, som gjør at han i det hele tatt har
overlevd?
I Dagens Næringsliv skrev representanten Johansen i
slutten av september følgende:
«Det er ett av de største nederlag i Arbeiderpartiets
historie at statsminister Jens Stoltenberg nå lanserer
skatt på aksjeutbytte, fordi han inderlig godt vet at det
blir et tomt symbol med under to milliarder kroner
i inntekt. Et musepiss i statsbudsjettsammenheng.
Problemet for oss andre er at Ap, med dette desperate
forsøket på å demme opp for kritikken av «Forskjells­
Norge» fra egne rekker, går fra å være symbolet
på trygghet og stø kurs til en devaluering av Norge
til bananrepublikk hva angår forutsigbarhet for inve­
storer, og dermed utrygghet for norske arbeidsplas­
ser.»
Har Venstre under overveielse også å innføre i sitt
prinsipprogram at man nå går inn for republikk -- i dette
tilfellet bananrepublikk?
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Terje Johansen (V): Jeg skal holde meg til substan­
sen i representanten Lønnings innlegg.
Det som er forskjellen på Venstre og Høyre i Stortin­
get, er at Venstre er med og forsøker å påvirke utviklin­
gen. Det hadde ikke vært mulig å samarbeide med Høyre
om det budsjettframlegget som de har laget. Det ville det
overhodet ikke vært mulig å skape flertall for i denne sal.
Og i stedet for da å stå på sidelinjen og være opptatt med
sine egne saker, så å si, har Venstre vært med og snudd
en rekke fatale anslag både mot undervisning, mot ar­
beidsplasser og mot miljø, i en mer riktig retning. Men
det er slik at når man må samarbeide med andre, og sær­
lig når man da er i mindretall -- hvilket jeg jo må erkjenne
-- oppnår man ikke alt man vil.
Det er riktig at utbytteskatten er et tungt symbol. Jeg
har overlevd bataljen. Ryktene om min død er -- som du
ser, president! -- sterkt overdrevne. Og jeg må jo innrøm­
me at det er én av mange ting i dette budsjettet som jeg
ikke er like begeistret for. Men når det gjelder utbytte­
skatten, må det jo sies at vi nå har fått slått fast med fler­
tallsvedtak at den er et intermesso. Den skal avvikles et­
ter et år. Det vil si at smerten er gjort mindre enn om næ­
ringslivet skulle ha svevet i usikkerhet på grunn av dette.
Det er mange ting jeg kunne tenkt meg å samarbeidet
med Høyre om, men dessverre laget de et alternativ som
det var helt umulig å finne noen som helst grunn til å inngå
et samarbeid med dem om, derfor kom vi aldri så langt.
Lisbet Rugtvedt (SV): Noe av det mest interessante
med sentrumsregjeringen var den vekten den la på bi­
standspolitikken. Det er derfor skuffende å se at sen­
trumspartiene som budsjettforlikspartnere har foretruk­
ket billigere mat til velfødde nordmenn framfor økt bi­
stand. Den eneste ansatsen til styrking av bistandsfeltet i
forliket er et bitte lite og pengeløst punkt langt nede i av­
taleteksten. Dette punktet gjelder utredning av et nytt bi­
standsfond. Venstre har da, som en av budsjettavtalepart­
nerne, gått inn for at Regjeringen skal utrede et utvi­
klingsfond som kan brukes til bistandsformål. Dette kan
selvfølgelig være en god idé, og det kan også gi mulighet
for økt bistandsinnsats, men det representerer en veldig
tradisjonell bistandstenkning. Det blir heller ikke veldig
mye fart i denne ideen uten en eneste krone foreslått inn i
et slikt fond.
SV har lansert et annet fondsforslag som vil komme
de fattigste til gode, og som i mye større grad innebærer
nytenkning. Vi foreslår at 5 milliarder kr av oljefondet
skal investeres i verdens fattigste land for å gi disse lan­
dene en sjanse til å bygge opp et eget næringsliv. Vi me­
ner at Norge godt kan tåle at noen av oljefondsmidlene
investeres med noe høyere risiko, men også med mye
større mulighet for at investeringene kan gi et bidrag til
velferdsutvikling for fattige.
Disse to fondsideene står ikke i motsetning til hveran­
dre, og jeg vil spørre Terje Johansen om han og Venstre
vil støtte SVs forslag om å bruke en del av oljepengene
til å investere i fattige land.
Terje Johansen (V): Det er én god side ved SVs for­
slag om fond til u­landsinvesteringer. Det er den at den
ikke påvirker norsk økonomi. Så det ser vi positivt på og
kan tenke oss å vurdere.
Men når jeg hører på representanten Rugtvedt som nå
raljerer med halv matmoms, og som gjerne skulle brukt
den til u­landshjelp, må jeg minne om at Djupedal faktisk
har brukt disse midlene på kommunene allerede. Vi får
be om at SV foretar et valg der.
Når det gjelder u­landsinnsatsen, tør jeg minne om at
det var sentrumsregjeringen som tok de store, aktive
skrittene for å ettergi u­landsgjeld, slik at den blir kraftig
redusert i årene som kommer. Men det som har gjort at vi
ikke har fulgt opp målsettingen om 0,9 pst. av brutto­
nasjonalprodukt som vi har stående, og som står fast, skyl­
des at veksten i bruttonasjonalprodukt har vært så stor i
dette året at det rett og slett ikke fantes mulighet for å fin­
ne alle disse pengene på inneværende års budsjett etter at
vi hadde vært gjennom den største nedkjemping av dårli­
ge forslag som vi faktisk har vært med på i dette budsjet­
tet.
Siv Jensen (Frp): Først til det siste representanten Jo­
hansen sa. Det er faktisk feil. Veksten i BNP er forsvin­
nende liten for norsk økonomi, og det er ett av hovedpro­
blemene. Hvordan skal vi få veksten i BNP opp?
Men så til Johansens forsøk på svar på en replikk fra
Kenneth Svendsen, hvor jeg registrerte at representanten
Johansen var svært opptatt av å markedsføre det faktum

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
662
at Fremskrittspartiet satt på tribunen mens Venstre var
ute og skåret mål. Maken til selvmål da! Her står Terje
Johansen og er særdeles stolt av at Venstre på område et­
ter område etter område går stikk imot den politikken de
normalt fører, den politikken de prøver å selge seg ut til
velgerne på. Her kommer man med tidenes skatteskjerp­
else som så til de grader rammer små og mellomstore be­
drifter. Da vil jeg gjerne gjenta spørsmålene fra Kenneth
Svendsen: Hvordan kan Terje Johansen forsvare at man
nå omfavner og har fått gjennomslag for å innføre en
konjunkturavgift på næringsbygg? Hvordan kan Venstre
forsvare at det nå blir innført 11 pst. skatt på aksjeutbyt­
te? Hvordan kan Venstre forsvare at man nå innfører re­
duserte avskrivningssatser som i tillegg skal ha tilbake­
virkende kraft? Jeg hører Venstre i andre sammenhenger
snakke om forutsigbare rammebetingelser. Hvordan kan
man forsvare at vi nå får økt elavgift for bedriftene? Og
ikke minst -- da Terje Johansens egen partileder, Spon­
heim, satt som statsråd, gikk han til kamp mot byråkrati­
et, men nå får vi altså elavgiftspolitiet som skal ut i be­
driftene og sjekke om de bruker strøm til produksjon el­
ler strøm til administrasjon. Dette står ikke til troende, og
da synes jeg det er litt for lettvint å stå her og snakke om
å skyte mål, når det målet man skyter på, er sitt eget.
Terje Johansen (V): Jeg må si på vegne av Venstre
at jeg ikke føler vi har begått noe selvmål. Jeg tør minne
representanten Jensen at hun har vært med på et par bud­
sjettforlik med bl.a. Venstre, og jeg husker at uttrykket
var: Vi holdt oss for nesen, men vi var med på det like­
vel. Vi har ikke brukt slike uttrykk om vårt samarbeid
med Arbeiderpartiet i dag -- merk det, president.
Det er klart at det er en rekke sider ved budsjettforli­
ket som ikke er blitt slik Venstre ønsket det, men det er
også veldig mange som er blitt det. Jeg tror det var
18,3 milliarder kr som var inngangsbilletten for Arbeider­
partiet for i det hele tatt å komme i forhandlinger med
sentrum. Vi ville ta bort konjunkturavgiften, altså 1,5 pst.
på arbeidsgiveravgiften, som vi mener rammet blindt,
særlig utsatte arbeidsplasser i distrikter, kvinnearbeids­
plasser, kunnskapsarbeidsplasser. Vi fikk tatt bort moms
på reiseliv, som var en kjempetrussel mot Distrikts­
Norge. Vi fikk tatt bort de verste angrepene mot delings­
modellen. En rekke slike ting fikk vi gjennomført. Så har
vi måttet tåle noe smerte, men den smerten er kortsiktig.
Utbytteskatten gjelder ett år, og -- jeg holdt på å si -- de
som ikke har skjønt hvordan de skal unngå det, fortjener
ikke bedre. Når det gjelder konjunkturavgiften på næ­
ringsbygg, ser jeg klart at der har vi fått noen problemer
som ikke er tilsiktet, men det får vi komme tilbake til.
Hele hensikten var å bremse en overekspansjon i det nor­
ske eiendomsmarked på næringsbygg, fordi det er blitt en
skattehimmel. Den kapasiteten vi frigjør, vil vi ha over­
ført til boligbygging.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg må starte med en liten
kommentar til det siste replikkordskiftet. Det er vel ikke
så ofte vi her i stortingssalen hører utilslørte oppfordrin­
ger til skattetilpasninger fremført av finanspolitiske tals­
personer, slik vi hørte fra representanten Johansen for
kort tid siden.
Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og de tre sen­
trumspartiene har gitt nødvendig avklaring rundt Stortin­
gets behandling av statsbudsjettet for 2001. Avtalen fører
videre hovedprioriteringene i budsjettforslaget som Re­
gjeringen la fram i oktober. Den gjør det ved at vi har be­
holdt
-- økt satsing på velferd som helse, eldreomsorg, skole
og barnehager
-- mer rettferdig fordeling nasjonalt, med sterk omforde­
ling gjennom skattesystemet ved skatt på aksjeutbytte
og lettelser i skatten på arbeid -- og internasjonalt gjen­
nom kraftig økning i bistandsmidlene
-- trygghet for arbeid og personlig økonomi gjennom an­
svarlig bruk av oljeinntektene for ikke å øke presset
mot arbeidsplassene og på renta
Avtalen for 2001 fører videre det budsjettarbeidet
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene fikk i stand i fjor for
årets budsjett. Partiene har sammen tatt ansvar for å prio­
ritere innenfor ansvarlige rammer, og har klart å finne
fram til et opplegg som begge parter kan stå inne for fullt
og helt.
Dette skiller seg fra de budsjettene Bondevik­regjerin­
gen fikk vedtatt for årene 1998 og 1999, hvor Frem­
skrittspartiet og Høyre stemte for sentrumspartienes for­
slag først etter at deres egne budsjettforslag var nedstemt
i stortingssalen.
Regjeringens budsjettforslag ble betegnet som et av de
mest profilerte som har vært fremmet på mange år. Det
ble skapt rom for økt satsing på velferd ved at nærings­
livet etter mange gode år må bidra noe mer til fellesskapet.
Konjunkturavgiften som Regjeringen foreslo, er er­
stattet med andre og tilsvarende tilstramminger overfor
næringslivet, og noe av tilstrammingen er flyttet over til
forbrukerne. Skatt på aksjeutbytte blir med mindre end­
ringer vedtatt slik Regjeringen foreslo. Forskjellene har
økt det siste tiåret. Mesteparten av forklaringen ligger i
utbetaling av aksjeutbytte. De 5 pst. rikeste mottar
90 pst. av aksjeutbyttet. Skatt på aksjeutbytte er derfor et
meget viktig tiltak for mer rettferdig fordeling.
På utgiftssiden er alle de viktige satsingene på velferd
beholdt. Utdanning og helse er kommet ut med styrking
gjennom budsjettavtalen. Den profil Regjeringen presen­
terte i sitt budsjettforslag, er med andre ord sikret gjen­
nom avtalen med sentrumspartiene.
Sammen med statsbudsjettet la Regjeringen i år fram
forslag til en omfattende reform av merverdiavgiften.
Momsreformen er en kraftig opprydning som sikrer sta­
ten langsiktige inntekter gjennom et bredere avgifts­
grunnlag. Det er viktig at et bredt flertall nå står sammen
om gjennomføringen av denne reformen.
Endringene i Regjeringens opplegg for momsrefor­
men utgjør en stor andel av endringene knyttet til statens
inntekter i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene. Dette bidrar til å blåse opp tallene når
man skal vurdere omfanget av forliket.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 663
I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene ble det enighet om å redusere momssatsen på
mat til 12 pst. fra 1. juli 2001. Det ble også enighet om
unntak fra momssystemet for persontransport, overnat­
ting, reisebyråer og enkelte andre virksomheter.
Budsjettet for neste år gir rom for mer penger til helse,
mer til eldreomsorg og flere barnehager. Dette er viktige
satsinger i arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag, og
som budsjettavtalen fører videre.
Kommunene kommer bedre ut av neste års budsjett
enn hva som har vært tilfellet på flere år. Med en inntekts­
vekst på 5 milliarder kr, hvorav nærmere 2 milliarder kr
er økning i frie inntekter, settes kommunene bedre i stand
til å løse viktige velferdsoppgaver.
Når økt ferie og lærerlønn på toppen av dette kompen­
seres, er det grunn til å slå fast at kommuneopplegget for
2001 er godt. Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene kompenserer utover dette kommunene
for merkostnader knyttet til endringer i pensjonssyste­
met, som er vedtatt i Stortinget.
Budsjettavtalen er blitt godt mottatt i fagøkonomiske
kretser. Det er en stor styrke at Arbeiderpartiet og sen­
trumspartiene gjennom forhandlinger om statsbudsjettet
nå kan enes om et fortsatt balansert økonomisk opplegg.
Det er de unge familiene med høye lån som er vinnere
når Stortinget i morgen skal vedta et statsbudsjett som bi­
drar til å holde rentene nede.
Arbeiderpartiet la ikke fram noe eget budsjettalterna­
tiv for 2000, og sentrumspartiene gjør heller ikke det for
2001. Enigheten mellom Arbeiderpartiet og sentrumspar­
tiene om budsjettene for de to siste årene er på denne må­
ten vesentlig mer omfattende enn tidligere avtaler i den­
ne stortingsperioden.
Dette er blitt mulig fordi det i vesentlige spørsmål om
innretningen av den økonomiske politikken er mindre
avstand mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene enn
mellom høyrepartiene og sentrumspartiene.
Høyres og Fremskrittspartiets alternative budsjetter,
slik det fremgår av finansinnstillingen, viser med all ty­
delighet hvor de store skillelinjene går i norsk politikk.
Deres forslag om omfattende skatte­ og avgiftslettelser
skal betales gjennom svekket sykelønnsordning, gjen­
nom mindre til kommuner og distrikter og gjennom min­
dre til de fattigste i verden. Deres skatte­ og avgiftsløfter
skal med andre ord betales ved å redusere på områder
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gjennom to bud­
sjettforlik har vært enige om å prioritere.
I sitt alternative budsjett reduserer Høyre skattene og
avgiftene med om lag 19 milliarder kr, Fremskrittspartiet
med hele 40 milliarder kr. Hvem er det så som skal beta­
le dette gildet ifølge de to høyrepartiene?
Jo, det skal kuttes i sykelønnsordningen, noe som sær­
lig rammer kvinner og eldre arbeidstakere. For en typisk
industriarbeidende kvinne gir Høyres kutt i sykelønns­
ordningen et inntektstap på over 4 000 kr i året. Frem­
skrittspartiets opplegg gir et inntektstap på over 7 000 kr.
Men utslagene blir verst for de langtidssykmeldte. Med
ett års sykefravær blir inntektstapet for den kvinnelige
industriarbeideren over 23 000 kr med Høyres budsjett­
forslag. Fremskrittspartiets sykelønnsordning gir et inn­
tektstap for den samme personen på nesten 46 000 kr.
Høyrepartiene tar også fra bistandsmidlene. Høyre vil ta
bort 2,5 milliarder kr og Fremskrittspartiet 6,6 milliarder kr.
De vil med andre ord at et av verdens rikeste land skal
redusere støtten til verdens fattigste og krigsherjede
områder.
Høyrepartiene vil også kutte kraftig i virkemidlene
overfor distriktene. De vil skjære ned med milliardbeløp
på jordbruksoverføringene og næringslivsordningene.
Fremskrittspartiets opplegg innebærer videre en skatte­
svikt på om lag 6 milliarder kr for kommunesektoren.
Budsjettavtalen som sentrumspartiene og Arbeider­
partiet har inngått, blir da, satt opp mot budsjettforslag­
ene fra Høyre og Fremskrittspartiet, meget avklarende.
Høyrepartiene kutter der hvor Arbeiderpartiet og sen­
trumspartiene gjennom to budsjettforlik er enige om å
prioritere.
Det er et flertall i dette storting som vil prioritere mer
til velferd, en styrket kommuneøkonomi, distriktstiltak
og internasjonal solidaritet.
Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene viser at partiene som ønsker slik prioritering, har
vist vilje til å sette mindre uenighet til side for å skaffe
flertall for alt det viktige som vi faktisk er enige om.
Det kommer landets innbyggere til gode.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (Frp): Jeg skal ikke holde representanten
Solberg ansvarlig for uttalelser fra representanten Terje
Johansen, men Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har
altså forhandlet fram en avtale.
Nå er det ikke mange minuttene siden representanten
Johansen stod på denne talerstolen og sa at «de som ikke
har skjønt hvordan de skal unngå det, fortjener ikke be­
dre». Og det var med henvisning til innføringen av aksje­
utbytteskatt.
Er det representanten Solbergs oppfatning at man her
har innført en skatteordning som egentlig ikke har noen
verdi, fordi det finnes så mange smutthull rundt den at de
aller fleste vil omgå den likevel? Da er det i så fall inter­
essant, hvis det er en del av budsjettavtalens premisser.
I sitt hovedinnlegg sa representanten Solberg at det
var ille at Høyre og Fremskrittspartiet kuttet i u­hjelps­
midlene. Men jeg har lyst til å sende den utfordringen til­
bake. Hvis det virkelig er sånn at Arbeiderpartiet ønsker
å hjelpe fattige land ut av et uføre, hvordan har det seg da
at Arbeiderpartiet ikke er villig til å lempe på handelsblo­
kader, lempe på tollbarrierer eller gjøre det lettere for u­
landene å selge sine varer til Norge? Her er det jo åpen­
bare interessekonflikter. Her blir det plutselig slik at for­
di Norge har egne særinteresser å beskytte, er det ikke
like viktig å hjelpe fattige land til å få fart på sin økono­
mi. Det blir litt for lettvint bare å snakke om at vi skal
hjelpe med u­hjelpsmidler, når vi ikke er villig til å være
med på frihandelsløsninger, som faktisk er det viktigste
bidraget overfor u­landene.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
664
Hill­Marta Solberg (A): Som jeg la vekt på i mitt
innlegg, mener Arbeiderpartiet at skatt på utbytte er en
riktig og en rettferdig skatt. Det har også vært et klart po­
litisk flertall som har ønsket denne skatten. Det har kom­
met til uttrykk gjennom uttalelser fra i hvert fall en del av
sentrumspartiene i mange, mange måneder. Den indre
tautrekking som ellers har funnet sted der, finner jeg in­
gen grunn til å kommentere, men det jeg kommenterte
ved åpningen av mitt innlegg, var det jeg oppfattet at re­
presentanten Terje Johansen sa i et tidligere replikkord­
skifte.
Skatt på utbytte er av regjeringen Stoltenberg foreslått
å være en midlertidig ordning, fordi man ønsker å gjen­
nomgå et nytt skattesystem for kapital­ og næringsbe­
skatning, og så skal man komme tilbake til Stortinget
med det, og da skal også utbytteskatten inngå i vurderin­
gen. Så retningen på politikken sett fra Arbeiderpartiets
synspunkt er helt klar, og den er riktig og den er viktig,
og vi er svært tilfreds med at vi også får flertall for det i
Stortinget ved denne budsjettbehandlingen.
Så må jeg si at man kan jo si så mangt om Frem­
skrittspartiets landbrukspolitikk. Vi ville for så vidt ikke
ha noe problem verken med tollsatser eller import der­
som Fremskrittspartiets landbrukspolitikk skulle gjen­
nomføres fullt ut. Da ble det i hvert fall ikke noe norsk
landbruk å konkurrere med, det ville være en kjensgjer­
ning etter de voldsomme innhogg i overføringene til
landbruket som Fremskrittspartiet står for. Og det blir litt
for lettvint når Fremskrittspartiet salderer sine skatteløf­
ter og avgiftsløfter med å kutte i bistanden med
6,6 milliarder kr og så forsøker å angripe andre partier
som vil opprettholde vårt anstendige nivå på hjelpen til
de fattigste i verden, med å ta tak i dette med handelsblo­
kader. Det er også på mange områder viktig å lette på det,
og det er også en politikk som vi er med og diskuterer.
Einar Steensnæs (KrF): Det viktigste med dette
budsjettforliket er at det er blitt en forsterket innsats for
viktige velferdsordninger og miljøet, at vi har fått en mer
rettferdig fordeling og bedre rammevilkår for næringsli­
vet, og at det er levert et ansvarlig budsjett som har skapt
en høyere barriere mot mulige nye renteøkninger.
Dette ble også bekreftet av statsministeren i en artik­
kel i Dagsavisen i dag, men han innrømmer samtidig at
«sentrumspartiene har fått gjennomslag for mange av
sine krav». Da er det forbausende å lese referat fra fi­
nansministerens møte med LO mandag 20. november,
der han sier:
«Vi har nådd alle målene vi satte oss gjennom for­
liket med sentrum. Vi fikk tilslutning til absolutt alle
våre viktigste satsingsområder».
Dette kan ikke bety annet enn at Arbeiderpartiet gikk
til disse forhandlingene med et oppriktig ønske om å bli
kvitt investeringsavgiften, stanse det meningsløse forsla­
get om mer konjunkturavgift på arbeidslønninger, frita
kollektivtrafikken for moms og halvere momsen på mat­
varer, bare for å nevne noe. Dette må jo være den eneste
fornuftige og åpenbare tolkningen av finansministerens
uttalelser. Jeg vil gjerne at Arbeiderpartiets parlamenta­
riske leder, Hill­Marta Solberg, bekrefter det. Kanskje
tenkte også finansministeren på at budsjettforliket inne­
bar en betydelig bedre innretning av rammevilkårene for
næringslivet, slik at mange viktige arbeidsplasser i fedre­
landet på denne måten ble sikret.
Hill­Marta Solberg (A): Nå er ikke jeg noen spesiell
tilhenger av Ole Brumm­politikk, men i dette svaret tror
jeg det er helt nødvendig å si at begge deler er riktig. Det
er riktig at sentrum i forhandlinger med Arbeiderpartiet
har fått gjennomslag for viktige saker for sentrum. Det er
det ingen tvil om. Men det er også riktig at Arbeiderpartiet
har fått de hovedprioriteringene som var våre profiler i
statsbudsjettet, på plass gjennom avtalen. Det har vi, som
jeg la vekt på i mitt innlegg, fått fordi målet om mer rett­
ferdig fordeling gjennom endring i skattesystemet ligger
fast, målet om prioritering av viktige velferdsoppgaver
ligger fast, og målet om å unngå økt press på renten, som
igjen ville skyve belastningen på en urettferdig måte over
på unge familier med stor gjeld, har vi også klart å ivare­
ta. Disse viktige siktemålene med innretningen av det
økonomiske opplegget slik Regjeringen foreslo, ligger
fast. Men det står ikke i motstrid til det faktum at også
sentrumspartiene har fått gjennomslag for mange av sine
viktige saker.
Det var aldri tvil om at arbeiderpartiregjeringen måtte
forhandle med andre partier på Stortinget for å få gjen­
nomslag for speilvendingen av momssystemet. Momsre­
formen er i seg selv en svær sak som ligger i tilknytning
til dette budsjettet, slik at en forhandlingsløsning når det
gjaldt momsreformen, var helt nødvendig. Da tror jeg
også vi i dag må kunne konstatere at det ikke hadde vært
mulig å få gjennomført denne viktige reformen med min­
dre det nettopp hadde vært Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene som hadde framforhandlet en løsning i den sa­
ken. Og det tjener for så vidt også sentrumspartiene til
ære at de har stilt opp og vært med på å legge til rette for
at Stortinget nå kan gjennomføre en viktig oppryddings­
reform på dette området.
Jan Petersen (H): Det er interessant å lytte til denne
diskusjonen mellom regjeringspartiet og sentrum om hva
forliket egentlig innebærer. Men det som i hvert fall er på
det rene, er at både bedrifter og enkeltmennesker kom­
mer skattemessig dårligere ut av det enn det de gjør i år,
at man i hensyn til de sterke kravene som har vært om
skikkelig veibygging i dette landet, har fått et nei, at man
i forhold til en skikkelig forbedring av skole­ og utdan­
nelsespolitikken også har fått et nei, og at Regjeringen
med åpne øyne lar det norske forsvar ha et beredskapsni­
vå som er meget, meget lavt og problematisk. Det er rea­
liteten i det forliket som er inngått.
I det øyeblikk Regjeringen tok over, var Hill­Marta
Solberg meget opptatt av alle de udekkede regningene
sentrum etterlot seg. Gjennom dette forliket etterlater
sentrum og Regjeringen seg en betydelig udekket reg­
ning på henimot 10 milliarder kr. Dag Terje Andersen
gjorde et lite vellykket forsøk på å vri seg unna dette be­
løpet.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 665
Mitt spørsmål er derfor: Hvordan skal denne udekke­
de regningen dekkes inn i 2002? Er det ved kutt på ut­
giftssiden, eller er det ved økte skatter? Det er ennå
uklart, og skatteperspektivet er uklart. Valgerd Svarstad
Haugland har riktignok i VG på torsdag sagt at forliket
innebærer lettelser for vanlige mennesker, men jeg for­
stod på replikkordskiftet i sted at det ikke er umiddelbart
klart. At også Arbeiderpartiet har dårlig samvittighet
skattemessig, fremkom da statsministeren her i forrige
uke sa at boligskatteøkningen var et av de svake punkte­
ne ved forliket.
Da er mitt spørsmål: Hva er egentlig skatteperspekti­
vet i dette forliket -- blir det lettelser, eller blir det skjer­
pelser? Det er i hvert fall greit at Hill­Marta Solberg har
gjort det klart at når Terje Johansen sier at utbytteskatten
skal bort, at den var et intermesso, så tar han feil.
Hill­Marta Solberg (A): Det bør ikke herske noen
tvil verken hos Høyre eller hos andre om at budsjettforli­
ket, slik det fremgår, innebærer at Regjeringens forslag
til skatte­ og avgiftsskjerpelser blir vedtatt i om lag den
størrelsesorden Regjeringen foreslo. Det er et faktum.
Det som også er et faktum, er at innretningen av en del
av disse skattene er endret som et resultat av forhandlin­
ger. Spesielt er det slik at konjunkturavgiften, som var en
betydelig del av tilstrammingen fra regjeringen Stolten­
berg, har fått en annen innretning. Den er altså ikke ute
av budsjettet, men den har fått en annen innretning. Så
summen av skatte­ og avgiftsskjerpelsene ligger om lag
på det nivået som arbeiderpartiregjeringen foreslo. Dette
var et bevisst valg fordi Arbeiderpartiet faktisk mener at
når situasjonen er slik den nå er i norsk økonomi, med
betydelige presstendenser, med behov for å prioritere
viktige fellesoppgaver, er det riktig å foreta visse til­
stramminger også overfor næringslivet. Det kan vi meget
godt stå inne for, og nå er det da et faktum gjennom den­
ne budsjettavtalen at også sentrumspartiene mener at det
for tiden er en riktig innretning av den økonomiske poli­
tikken.
Så til det med at vi skyver utgifter foran oss. For det
første: Den største merkverdigheten er kanskje at det
nettopp er Høyre som stiller det spørsmålet. Det er vel in­
gen som har et så stort behov for å forklare hvordan de
fremtidige hull i inntektene til det offentlige skal dekkes
som Høyre, ja selvfølgelig i tillegg til Fremskrittspartiet.
I den sammenhengen er jo Høyre en slags «Fremskritts­
partiet light»­versjon -- de nøyer seg med det halve. Det er
jo et faktum, hvis vi ser på Høyres økonomiske opplegg,
at det er store regninger som skal dekkes inn framover
som en konsekvens av de skattereduksjonene som Høyre
foreslår. Så hvis det er slik at Jan Petersen mener at
Arbeiderpartiet har behov for å dekke dette inn i fram­
tiden, hvilket vi selvfølgelig skal ta ansvar for, så har
sannelig også Høyre det.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Arbeidarpartiet med
finanskomiteen sin leiar hadde det morosamt og dreiv
ap med Senterpartiet i ei replikkveksling tidlegare i dag.
Eg unner både Arbeidarpartiet og andre ein god lått. Eg
er likevel overraska over at Dag Terje Andersen ser ut til
å oversjå og bortforklara den vanskelege situasjonen
både mange lokale folkevalde og mange enkeltpersonar
opplever i Kommune­Noreg i desse dagar. La meg peika
på to forhold.
Sentrumsregjeringa tok initiativ til ei konsultasjons­
ordning med kommunane sin eigen organisasjon, Kom­
munenes Sentralforbund. Det er gjennom etableringa av
ei slik ordning gjeldssituasjonen i kommunane i vår er
komen fram i heile si breidd. Sentrumsregjeringa operer­
te i sine dokument med mellom 3 og 4 milliardar kr i un­
derskot i fjor -- resultatet var 10 milliardar kr, og det er
semje om desse tala.
Det andre har overskrifta eldrereforma. Hill­Marta
Solberg la til rette for eit stortingsvedtak om ein hand­
lingsplan for eldreomsorga som skulle gå over fire år. Eg
hadde som hennar etterfølgjar, som sosialminister, gleda
av å iverksetja og følgja den opp. Toårsgjennomgangen
viser at det er få kommunar som klarar å byggja ein sjuke­
heimsplass for 830 000 kr. Kostnadene er for mange
det doble. Den eigendelen som kommunane då må fram­
skaffa, må finansierast anten ved kutt på andre område
eller ved lån. Eg føreset at Hill­Marta Solberg er samd i
skildringa på desse to punkta.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg forstår av replikken fra
representanten Meltveit Kleppa at svaret fra Dag Terje
Andersen tidligere i dag falt representanten tungt for
brystet, siden replikken kommer opp igjen.
Det bør ikke være egnet til å undre noen representan­
ter fra Senterpartiet eller andre i sentrumspartiene at
Arbeiderpartiet gir svar på tiltale når man forsøker å an­
gripe Arbeiderpartiets opplegg for kommunesektoren.
Med respekt å melde -- det er et område der sentrumspar­
tiene, og kanskje Senterpartiet i særdeleshet, er det som
det må gå an å kalle politisk forgjeldet, om lag på linje
med kommunene, fordi det har vært gitt store løfter som
man ikke var i nærheten av å klare å håndtere da man
faktisk satt med hele ansvaret og hadde muligheten til å
gjøre noe. Det betyr ikke på noen måte at Arbeiderpartiet
ikke tar på alvor situasjonen i norske kommuner. Det er
også forklaringen på at det opplegget som er lagt for nor­
ske kommuner for år 2001, er det beste på mange, mange
år. Det lar seg faktisk ikke bortforklare. Det er et faktum
at kommunenes situasjon blir vesentlig bedret neste år.
Det er også et faktum, som representanten Meltveit Klep­
pa peker på, at kommunene bygger seg opp gjeld gjen­
nom de handlingsplanene som Stortinget har vedtatt,
men det er også en gjeldsbelastning der staten sitter med
et ansvar for å være med og betale ned denne gjelda.
Arbeiderpartiet har i tidligere replikkordskifter også i
dag understreket at vi ikke tror at den riktige veien å gå
når det gjelder den totale situasjonen i kommunene, er
gjennom et opplegg for gjeldslette, for det vil være å pri­
oritere de som har stelt seg slik -- uforskyldt eller ikke --
at de har en uforholdsmessig høy gjeldsbelastning, og det
vil være å nedprioritere de som har kjørt en stram økono­
mi, som gjør at de ikke er i den samme gjeldssituasjonen.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
666
En slik skjevbehandling kan vi ikke gå inn for i kommu­
nesektoren.
Kristin Halvorsen (SV): Dette forliket, som i ut­
gangspunktet er en harmonisk samling i sentrum mellom
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, har etter SVs me­
ning ført til at Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for de
dårligste sidene av sin politikk, og sentrum for de dårlig­
ste av sine. Arbeiderpartiet hadde noen ansatser i retning
rettferdig fordeling som SV har satt pris på. Innføring av
skatt på aksjeutbytte var viktig, vi har slåss for det lenge
-- LO har gjort det på samme måte. Men det er en profil
som ble svekket fordi sentrumspartiene var misfornøyd
med det og ønsket å svekke fordelingsprofilen. Derfor
har vi fått et mindre rettferdig budsjett enn det som lå der
i utgangspunktet.
Den beste siden ved sentrumspartienes politikk er miljø­
politikken, men den har de altså aldri tort engang å ta
inn i forhandlingene på en sånn måte at man kunne få en
miljøpolitikk som tåler dagens lys i framtida. Når man
bruker 2,5 milliarder kr av et statsbudsjett for å få ned
bensinavgiften, og pusler på kollektivtrafikken, er det en
oppskrift for økt klimautslipp. Derfor er dette et budsjett
som går den gale veien når det gjelder miljøpolitikken,
og som kunne vært bedre når det gjelder fordelingspoli­
tikken, selv om ingen har vært opptatt av å faktisk gjøre
noe for dem som er fattigst.
Når Magnhild Meltveit Kleppa nå gråter for kommu­
nesektoren, så er det krokodilletårer. Det er flyttet på fle­
re milliarder kroner enn det er gjort noen gang -- 20 milli­
arder kr. Og når man da ikke har fått til det som Magn­
hild Meltveit Kleppa i dag mener er viktigst, nemlig en
styrking av kommunesektoren, da må det være fordi sen­
trum ikke har prioritert det høyt nok. Hvordan i all ver­
den skal det gå an å få til en politikk i mulighetenes land
som peker framover og tåler dagslys om ti år?
Hill­Marta Solberg (A): Enkelte ganger i denne de­
batten angripes budsjettforliket mellom sentrum og
Arbeiderpartiet for at det er så store endringer som er
skjedd, at budsjettene ikke er til å kjenne igjen. I andre
sammenhenger er anklagen at det er gjort altfor lite på
enkelte områder. Sannheten ligger sannsynligvis et sted
midt imellom.
Det er ikke slik at det er flyttet på 20 milliarder kr i
neste års økonomiske opplegg. I så fall summerer man på
en helt ny måte, nemlig at man tar to år i slengen for å
komme opp i slike tallstørrelser. Men det er mindre ve­
sentlig, og jeg kan for så vidt la det ligge.
Det er et faktum at det i budsjettforliket er gjort priori­
teringer ved å styrke både enøksiden og kollektivtrafikk­
siden. Jeg forstår av SVs vurdering av dette at det er for
lite. På dette området skulle budsjettforliket åpenbart
inneholdt enda større endringer.
Jeg må si at hvis SV mener at spesielt utbytteskatt er
et viktig grep for å skape en mer rettferdig fordeling, er
det vanskelig å forstå at forskjellen mellom et godt grep
og et litt uvesentlig grep ligger et sted mellom 14 og 11
pst. i skattesats. Det kan ikke være mulig. Men det er det
som utgjør endringen på dette punktet, som nå er kom­
met inn ved budsjettforliket. Arbeiderpartiets profil når
det gjelder utbytteskatt, ligger der. Forskjellen er 3 pst.
Jeg kan ikke tenke meg at hvorvidt dette handler om rett­
ferdig fordeling eller ikke, i SVs øyne handler om 14 el­
ler 11 pst.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Steinar Bastesen (TF): Igjen behandler vi statsbud­
sjettet, den siste muligheten vi har til å si noen ord om et
fullstendig statsbudsjett i denne stortingsperioden.
Og igjen registrerer jeg at maritim sektor er en salde­
ringspost. Igjen kuttes det i refusjonsordningene for sjø­
folk innen transport og innen sektoren for seismikk. Det
igjen betyr at de lærlingene som har satset på denne næ­
ringen, må gå i land. De har blitt lurt til å satse på en næ­
ring som vi i denne salen ikke lenger vil at de skal delta i.
Vi opplever igjen at utenlandske fartøyer overtar frak­
ten langs kysten. De seiler med billigere mannskap. Det­
te tok jeg for meg under behandlingen av forrige stats­
budsjett, men det er ikke blitt noen endring siden i fjor.
Det er heller blitt atskillig forverret. Fraktnæringen har
ikke noe valg. Det er å flagge ut. Man får ikke lov til å
flagge over til NIS, man må bytte flagg. Og da er det en­
ten til et bekvemmelighetsflagg eller eventuelt å gå over
til dansk flagg. Danske myndigheter har mye bedre ram­
mebetingelser enn det norske myndigheter har.
Norske sjøfolk er om kort tid en saga blott. Jeg vil si
det så sterkt at den satsingen som man hadde på midten
av 1990­tallet, var å lure folk inn i en næring. Nå må de
gå i land. Det må tas noen grep, og de grepene blir ikke
tatt. Næringen påføres økte avgifter: økte CO 2 ­avgifter
og økt svovelavgift. Man konkurreres rett og slett ut, og
båtene og rederiene går konkurs. Det er resultatet av den
politikken som føres.
Det er ikke stort likere på land. Man skulle ikke tro at
vi driver en produksjon som er ekstremt eksportorientert.
Transport som går på hjul, har det akkurat på samme må­
ten. Vi har verdens dyreste drivstoff. Utenlandske biler
overtar transporten på veiene. Det er akkurat det samme
på nytt igjen. Vi har hatt demonstrasjoner som har doku­
mentert dette, men det ser ikke ut til å nytte. Igjen er det
transport som skal være salderingen, og det er transport
som skal skaffe penger i statskassen. Men det hjelper
ikke mye når det er utlendingene som overtar.
Vi har også en sektor som gjelder fartøyvern, som
gjelder sikker navigasjon og sikker seilas. Det er en liten
økning i bevilgningen til opprustning av leier. Behovet er
enormt i forhold til det som er bevilget. Det er en liten
økning i bevilgningen til sjøkartlegging. Men hvis vi skal
holde på i det tempoet som vi har i dag, vil vi ikke få
oppmålt kysten før vi er langt ute i 2010.
Redningstjenesten har vi ikke greid å oppgradere på et
skikkelig vis. Det er ennå ikke tatt stilling til nye red­
ningshelikoptere. Det krangles ennå mellom forsvarssek­
toren og justissektoren om hva slags helikopter vi skal
ha. Bevilgningen til redningsselskapet ble det kuttet i
med 10 mill. kr, for vi skal ikke ha en skikkelig rednings­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 667
tjeneste heller. Båter blir lagt i bøye. Når det i budsjett­
forliket bevilges 10 mill. kr tilbake, blir de 10 mill. kr
fremstilt som en stor seier og en stor påplussing. Men når
man tar 10 mill. kr og så gir tilbake 10 mill. kr, kan det --
med ærbødighet -- for meg ikke fremstå som en stor på­
plussing.
En av de tingene som skal dekke inn utgiftene i stats­
budsjettet i år, er salg av laksekonsesjoner. Det er noe
helt nytt: å ta seg betalt for konsesjoner i fiskerinæringen.
Det er et helt nytt prinsipp. Da oppdrettsloven ble laget,
var det presisert at konsesjonsdokumentet ikke skulle ha
noen verdi. Vi har opplevd at kapitalsterke aktører har
kjøpt seg inn i næringen, men de har kjøpt anleggene, de
har kjøpt fisken, og det er ikke dokumentet i seg selv
som har blitt solgt. Så staten legger opp til en helt ny po­
litikk uten lovhjemmel, etter min mening.
Vi er i en fase der Forsvaret er inne i en stor omleg­
gingsprosess. I realiteten skal Forsvaret i Nord­Norge
nedlegges. Det skal legges ned på Reitan, det skal flyttes
til Otta, vi skal legge ned Andøya flystasjon og kystvakt­
basen skal flyttes fra Sortland og til Ramsund. Hva slags
fortjeneste som ligger i dette, kan ikke jeg forstå. Det blir
iallfall mindre produksjonstid for kystvaktfartøyene, for
de skal nemlig oppholde seg utenfor 4­milsgrensen. Det
er først da de begynner å fungere. Seilingstiden inn til
den nye basen vil gå sterkt ut over produksjonstiden.
Så er det planlagt å ta 100 mill. kr fra Luftforsvaret.
Det er i realiteten å sette flyene på bakken, og de 100
mill. skal brukes å bygge nytt regionskytefelt her på Øst­
landet.
Og så skal vi gå inn i en EU­hær, der norske ungdom­
mer skal sette sitt liv på spill for EU, en union som vi
ikke engang er med i. Man kan vel i dag trygt stille
spørsmålet om ungdommene i dag er villige til å ofre li­
vet for Norge -- og så skal vi sende dem ut i krig. Det er
et stort spørsmålstegn vi må sette der.
Det kuttes i andre ting også. Det kuttes i rehabilite­
ringssentrene. Jeg må få bekjenne at det at jeg står her på
talerstolen i dag, nettopp er et resultat av at jeg har fått
lov til å gå på rehabiliteringssenter etter både en hjerte­
operasjon og før det igjen også et infarkt. Det er selvføl­
gelig mange som ville ha vært glade for at jeg ikke hadde
vært i denne salen her i dag, men jeg er nå her, og det kan
godt hende at jeg kommer til å plage representanter her
neste periode også.
Så til momsreformen. 1. januar stiger momsen til 24
pst. 1. juli skal matmomsen halveres. Da er jo regningen
allerede betalt. Men én av de tingene som jeg syns er
særdeles urettferdig, er at det er gjort unntak for fornøy­
elsesparkene og for alpinanleggene, for når vi snakker
om fornøyelsesparker til distriktsbefolkningen, nemlig ti­
voli, skal de ilegges full moms. Ca. 10 mill. kr er omset­
ningen de tre tivoliene i Norge har. Og det er det barna
og ungdommene rundt om i distriktene kan få glede seg
over, mens Tusenfryd og alle stasjonære fornøyelsespar­
ker ikke skal betale moms. Det er umulig for meg å for­
stå.
Og jeg stiller spørsmål ved hvordan man skal få kon­
trollert den halve momsen. Hva slags avgiftspoliti er det
som skal opprettes? Vi har et fyringsoljeavgiftspoliti som
drar rundt og kontrollerer om det er fylt mer enn 1 400
liter på en gårdstank. Hvis det er fylt mer enn 1 400 liter,
skal hele den tanken pålegges autodieselavgift. Jeg ser
for meg den hæren av politi som drar rundt og kontrolle­
rer momsen -- en umulig kontroll.
Så skal vi få ny skattereform, og vi skal få fjernet in­
vesteringsavgiften fra 2002. Skattereformer går alltid ut
over den menige mann. Det er aldri mulig å nå dem som
det sies skal nås, å ta fra de rike og gi til de fattige. Nei,
det er den menige mann som skal flås. Det er nøyaktig
det som skjer. Jeg må sammenligne med at man flår en
sel og drar av alt skinnet. Så skal man kle på selen det
skinnet igjen, men man har tatt vekk halvparten av det.
Det er nettopp det det norske folk blir utsatt for ved hver
eneste skattereform. Og jeg ser ikke for meg at den skat­
tereformen som skal iverksettes, blir noen fordel for det
norske folk. Jeg ser også for meg den momsreformen
som vi ennå ikke har sett slutten på.
Jeg tar opp de forslagene som jeg har fremmet
sammen med andre, og det jeg har fremsatt alene.
Presidenten: Steinar Bastesen har satt fram det forsla­
get han refererte til.
Kenneth Svendsen (Frp): Vi har vært vitne til at
Arbeiderpartiet har lagt fram sitt statsbudsjett med mo­
derne tids største skatte­ og avgiftsøkninger, med bl.a.
innføring av en konjunkturavgift, en avgift som i realite­
ten var en kraftig økning av arbeidsgiveravgiften. Bak­
grunnen for denne økningen skulle være at det er press i
økonomien. Jeg tror at Arbeiderpartiet hadde hatt godt av
å dra en tur ut fra hovedstaden og stukket fingeren i jor­
den. Der jeg kommer fra -- et sted som Arbeiderpartiet og
Senterpartiet kaller for Distrikts­Norge -- er det nemlig
ikke mye press i økonomien. Anleggssektoren går på
tomgang, og det er faktisk arbeidsledighet. Det er den ar­
beidsledigheten Arbeiderpartiet ønsker å øke. Det ønsker
ikke vi i Fremskrittspartiet, vi ønsker å gå motsatt vei, vi
ønsker å få den arbeidsstokken i arbeid. Og når vi vet at
det er sammenfall mellom en av våre største utfordringer,
nemlig det å legge til rette for næringslivet og befolknin­
gen i form av et godt utbygd veinett, og at anleggssekto­
ren roper på oppdrag fordi folk går permitterte, er ikke
svaret å pålegge flere avgifter, da er svaret å gå motsatt
vei, nemlig å legge forholdene til rette slik at disse kom­
mer seg i arbeid.
Det samme gjelder innføringen av en ny elavgift for
industrien. Det er en rasering av prosessindustrien, en
prosessindustri som driver med den reneste miljøtekno­
logi i verden, og den har tydeligvis Regjeringen som mål
å sende til et eller annet land der de kan forurense mer,
med påfølgende tap av arbeidsplasser i Norge. Og dette
gjøres av dem som kaller seg for arbeidernes parti. Hvem
er det de prøver å lure?
Som jeg startet med å si, har arbeiderpartiregjeringen
lagt fram et forslag til statsbudsjett som ville ha ført til
rasering av arbeidsplasser i Norge. Når en så leser avise­
ne, kan en få inntrykk av at sentrumspartiene kom som

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
668
en reddende engel. Men når det gjelder skatte­ og av­
giftspolitikken, har forliket ført til at skatte­ og avgiftsøk­
ningene gikk fra å være katastrofalt høye til å bli drama­
tisk høye. For hva er resultatet av etableringen av en ar­
beiderparti­sentrumsblokk? Jo, økning av momsen fra 23
til 24 pst., en dramatisk økning av elavgiften for vanlige
norske borgere, innføring av en konjunkturavgift og en
uttørking av tilgangen på risikovillig kapital gjennom at
man har innført dobbelbeskatning på aksjeutbytte.
Da jeg ble valgt som representant til Stortinget, trodde
jeg at min fremste oppgave var å legge forholdene til ret­
te slik at det norske folk skulle få det bedre: sørge for at
pasientene på sykehus ble raskt behandlet, at elevene på
skolen fikk moderne datautstyr, at bedriftene fikk bedre
rammevilkår, at den enkelte skulle kunne kjøpe seg en
litt bedre bil, at man skulle kunne reise litt billigere med
fly, at man skulle slippe å måtte reise til utlandet for å
kjøpe øl, vin eller en flaske cognac, ja enkelt og greit å
sørge for at den vanlige mannen i gata fikk det litt bedre.
Jeg har vært her i vel tre år, og på denne tiden har det ty­
deligvis vært et mål for arbeiderparti­sentrumsblokken å
gjøre det verre for folk flest, for ikke noe av det jeg har
nevnt her, har blitt bedre.
Jeg har grublet mye over hvorfor det er slik at når vi
har overflod av penger og ressurser til å løse våre proble­
mer, ser det ut som om denne arbeiderparti­sentrums­
blokken bruker mer energi på å bortforklare og lure seg
unna problemene, enn de bruker på å løse dem.
Svenskehandelen har ifølge Handels­ og Servicenæ­
ringens Hovedorganisasjon økt med 45 pst. Ifølge VG
her om dagen har hele ledelsen i Arbeiderpartiet lovet det
norske folk å senke avgiften på brennevin. Deres løfte
om reduksjon er blitt til en økning av avgiften, til stor
glede for smuglere og hjemmebrennere.
Fremskrittspartiet har i sitt alternative forslag til stats­
budsjett foreslått en reduksjon ned til svensk nivå på øl,
vin og brennevin i tillegg til en halvering av matmomsen
fra 1. januar. Vi har også foreslått en reduksjon i avgiften
på tobakk med 17 pst. Dette er tiltak som ville ha hjulpet
mot smugling og hjemmebrenning, og mot handelslekka­
sjen til Sverige og Danmark.
Det er for galt at Norge som er et rikt land, skal ha en
av verdens høyeste bilavgifter og en av verdens høyeste
diesel­ og bensinavgifter. Dette har ført til rekordlavt
salg av nye biler, rekordhøy import av bruktbiler fra ut­
landet, nedleggelse av bedrifter både i sentrale strøk av
landet og i Distrikts­Norge.
I Nordlands Framtid i forrige uke var det gjengitt en
statistikk over fraflytting fra de nordnorske fylkene. Det
var begredelig lesning. Nå klarer ikke sentre som Bodø
og Tromsø å stoppe fraflyttingen fra landsdelen: Folk
flytter som aldri før.
Hva gjør arbeiderparti­sentrumsblokken som har styrt
dette landet i årtier, og som er ansvarlig for flyttestrøm­
men? Jo, de står og klør seg i hodet og lurer på hva som
skjer, og det har de tydeligvis gjort lenge, for jeg har re­
gistrert at en del av dem har fått lite hår. Men har kløin­
gen ført til noen gode løsninger? Nei, de pøser på med
mer av samme medisin. Og når de bruker samme medisin
som de har gjort i 20 år, og denne medisinen fører til økt
fraflytting, burde det selv for arbeiderparti­sentrums­
blokken ha ringt en og annen bjelle.
Kanskje det er på tide å bruke en annen type medisin.
Hvorfor ikke gjøre som Fremskrittspartiet foreslår, nem­
lig senke avgiften på bensin med 3,47 kr pr. liter og sen­
ke dieselavgiften med 2,86 kr på liter? Dette er noe som
monner, og som vil lette den økonomiske situasjonen for
dem som bor i spredt bebygde områder der det ikke er
noe kollektivtilbud. Det burde være rimelig logisk, selv
for medlemmer av arbeiderparti­sentrumsblokken, at når
en avgift er så høy at folk flytter, er det bedre å senke av­
giften enn å gi folk tilskudd slik at de skal ha råd til å be­
tale den samme avgiften.
Når man ser på det opplegget disse bedriftsfiendtlige
partiene har fått til, vil det forundre meg meget om Ven­
stre som har ført alle typer bedrifter så til de grader bak
lyset, får en eneste stemme fra disse ved valget. For hva
har arbeiderparti­sentrumsblokken gitt næringslivet? Jo,
11 pst. utbytteskatt, 10 pst. konjunkturavgift på nærings­
bygg, flere milliarder kroner ekstra i beskatning som føl­
ge av nye og dårligere avskrivningsregler og nye regler
for varebiler, som fører til tap av mange arbeidsplasser
og nedleggelse av bedrifter. Jeg kan tenke meg at næ­
ringslivet er Venstre en stor takk skyldig.
Så kan jeg tenke meg at den delen av Arbeiderpartiet
og sentrumsblokken som kalles «sentrumspartiene», vil
spørre: Hva ville så alternativet ha vært? Jo, alternativet
ville ha vært et samarbeid der Fremskrittspartiet var med.
Det ville for næringslivet ha ført til 0 pst. utbytteskatt,
0 pst. konjunkturavgift, ingen forverring av avskriv­
ningsreglene, bevaring av varebilen, lavere formuesskatt,
langt lavere bensin­ og dieselavgifter, ingen økning av
momsen og ingen halv matmoms fra 1. januar 2001.
Med et budsjettforlik der Fremskrittspartiet var delta­
ker, ville børa for folk og næringsliv ha blitt betydelig
lettere, mens resultatet i dag er at folk og næringsliv har
fått en enda tyngre bør å bære.
Som jeg sa tidligere, er bilbransjen inne i en krise,
med rekordlav omsetning av nye biler og økt import av
bruktbiler. At det importeres bruktbiler, er bare bra, for
det indikerer at konkurransen fungerer, og at kjøperne er
mobile. Men at salget av nye biler til stadighet går ned, er
illevarslende, enkelt og greit fordi det er i nye biler den
beste teknologien er å finne. Dette fører derfor til at vi
blir en miljøsinke. Avgiftene i Norge fører til at de som
skal kjøpe seg en liten, billig bil, kjøper den i Norge,
mens de som ønsker seg og har behov for en litt større og
litt bedre bil, drar til utlandet og kjøper seg en bruktbil.
Det har sin forklaring i at disse bilene er så dyre å kjøpe
nye i Norge at de ikke selges, og da finnes de selvfølge­
lig heller ikke som bruktbiler.
Det må være et dilemma for selv de mest avgiftskåte
politikerne i denne salen at barnefamilier tvinges til en­
ten å dra til utlandet for å kjøpe seg en bruktbil eller kjø­
pe seg en kombinertbil der det nesten ikke er plass til
barna i baksetet, fordi flertallet av stortingspolitikerne
har vedtatt at oljenasjonen Norge skal ha en av verdens
høyeste bilavgifter. La meg bare nevne ett eksempel på

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 669
hvor vanvittig høyt og urettferdig avgiftssystemet er:
Hvis noen i denne salen skulle finne på å få barn -- det
skjer selvfølgelig -- og i tillegg skulle finne på å kjøpe
seg en bil der det skulle være plass til disse barna og
mann eller kone -- f.eks. en Chrysler Voyager, en helt
vanlig familiebil som det går mange av som kombinert­
biler -- må den personen for å få bilen registrert som per­
sonbil sånn at barna og kona i baksetet skal få plass til
føttene sine, betale 176 000 kr bare i avgift på motoren!
I tillegg må det betales vektavgift, slik at den totale av­
giften vil ligge på ca. 300 000 kr for denne helt normale
familiebilen, fordi vi i oljenasjonen Norge ikke har råd til
å sørge for at folk skal kunne velge seg en sikker og mil­
jøvennlig bil.
Jeg trodde i all min enfoldighet at en av mine fremste
oppgaver som stortingsrepresentant ville være å fordele
den rikdommen som ligger i Nordsjøen, og den som er
plassert på bankkontoen i utlandet, på en fornuftig måte
slik at dagens befolkning og fremtidige generasjoner
skulle få ta del i denne rikdommen. Så naiv går det an å
være.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Erik Dalheim (A): Fremskrittspartiet gir skattelette i
bøtter og spann. Virkningen av dette er bl.a. at en rekke
fellestiltak skal bygges ned. Jeg har to spørsmål i denne
sammenheng, som går litt på hvem som lurer hvem i det­
te landet, hvor vi aldri har hatt det bedre materielt enn nå.
Jeg har bakgrunn som tillitsvalgt i den konkurranseut­
satte verdiskapende private virksomhet. Fremskrittsparti­
et foreslår i sitt alternative budsjett å kutte ned på dag­
pengene med 1 milliard kr i forhold til Regjeringens for­
slag. Hvem er det i dette rike landet som skal fratas dag­
pengene sine?
Fremskrittspartiet mener også i sitt alternative bud­
sjett at det ikke nødvendigvis er en statlig oppgave å eie
flyplasser. I dag eier Luftfartsverket de aller fleste fly­
plassene, og overskuddet fra de lønnsomme brukes til å
dekke underskuddet på dem som er ulønnsomme. Staten
bruker derfor omtrent ikke penger på flyplasser. Vi vet at
det kun er Gardermoen, Flesland, Værnes og Sola som er
lønnsomme. Resten er faktisk ulønnsomme. Ved avvik­
ling av statens eierskap, som Fremskrittspartiet da legger
opp til, fins det tre muligheter, og nå får nordlandsrepre­
sentanten Kenneth Svendsen følge med. De tre mulighe­
tene er:
1. Disse flyplassene nedlegges.
2. Disse flyplassene får vesentlig høyere avgifter og der­
med økte billettpriser.
3. Staten må kjøpe tjenestene fra disse flyplassene og vil
dermed måtte øke statens utgifter vesentlig.
En liten utfordring, kanskje, til en representant som
hemningsløst frir til sine potensielle velgere med store
skattelettelser, uten å vise til hvilke konsekvenser den
type atferd vil få, spesielt nord i landet?
Kenneth Svendsen (Frp): Det er interessant å høre
representanten Dalheim komme opp her på talerstolen og
gå til frontalangrep på Fremskrittspartiet vedrørende
norsk luftfart. Det er slik at Arbeiderpartiet nå gjennom
mange, mange år har drevet en luftfartspolitikk med så
høye særavgifter at vi dessverre snart er fri for konkur­
ranse i Norge, fordi Braathens holder på å brekke ryggen.
Da synes jeg det er modig gjort å gå til angrep på Frem­
skrittspartiet for dette. Vi har gang på gang foreslått å
senke og å fjerne avgifter på luftfart. Det ville ha gjort
det langt rimeligere å bruke fly, og det er én av de tinge­
ne som vi er opptatt av.
Så gjør representanten Dalheim et poeng av at vi har
skåret ned på dette med dagpenger. Det er en logisk kon­
sekvens av at vi ønsker folk i arbeid. Det er derfor vi
skjærer ned på disse. Vi vil ha folk i arbeid, i motsetning
til Arbeiderpartiet, som har lagt en plan for at de skal fri­
gjøre arbeidskraft i privat sektor ved at bedrifter blir slått
konkurs. Konkurranse er et fremmedord i den forbindelsen.
Når det gjelder angrepet på oss for at vi ikke finner
dekning, er det slik at dekningen i vårt budsjett ligger i
en kraftig effektivisering i offentlig sektor. Dessuten vil
vi bruke mer av oljepengene, fordi vi ønsker å fordele
disse pengene også til dem som er i live i dag.
Så ønsker vi konkurranse innenfor landbruk. Selvføl­
gelig ønsker vi frigjøring av ressurser ved at man innfø­
rer konkurranse i landbruket.
Vi ønsker også konkurranse innenfor offentlig sektor,
der det nesten ikke eksisterer konkurranse i dag. Der er
det muligheter til å frigjøre ressurser som man kan sette
inn i helsevesenet, i skolen og der det ellers er behov for
ressurser.
Jan Sahl (KrF): Representanten Kenneth Svendsen
hevet seg til de store høyder som representant for folket i
Distrikts­Norge. La meg sitere fra Fremskrittspartiets al­
ternative budsjett:
«Fremskrittspartiets alternativ går i korte trekk ut
på kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking
av kjerneområder og reduksjon av offentlige utgifter
til ikke­prioriterte områder.»
Det foreslås altså, som det er sagt flere ganger her,
store avgiftsreduksjoner, og noen må betale dem. Spørs­
målet er: Hvem er det som må betale?
Det er ikke uventet at det kuttes på kultursektoren,
med ca. halve budsjettet, at det kuttes på Utenriksdeparte­
mentet, med ca. halve budsjettet, og at det går ut over
u­hjelpen.
Men det som forundrer meg mer, og som jeg vil spør­
re distriktsrepresentanten Kenneth Svendsen om, er om
han går god for følgende kutt: Næringssektoren kuttes
med 28,7 pst. Næringsstøtten skal bygges ned. Det skri­
ves at det er uheldige prioriteringer i næringsutviklingen
enkelte steder i landet, i realiteten kunne man si i distrik­
tene. Fremskrittspartiet støtter heller ikke SND «som et
virkemiddel for distriktsutbygging». Landbruket får et
kutt på 33,6 pst. Med et slikt kutt vil de gjenvinne den
norske bondens tapte frihet, mens distriktsbonden skal få
et tilskudd for å legge ned.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
670
Det framtidige store satsingsområdet for Norge er fis­
keriene langs kysten. Der kuttes det med 17,1 pst. Her
skal deregulering og liberalisering føre til mindre behov
for støtte, men Distrikts­Norge har aldri tjent på deregu­
lering og liberalisering.
Så skal det kuttes i Nord­Norge­tilskuddet, og det skal
kuttes i regionaltilskuddet, mens storbyene skal få 500
mill. kr mer. Dette må være omvendt Robin Hood­poli­
tikk. Fremskrittspartiet tar fra dem som har lite, og gir til
dem som har overflod.
I Kristelig Folkeparti registrerer vi at distriktene tilhø­
rer Fremskrittspartiets ikke­prioriterte områder. Er repre­
sentanten Kenneth Svendsen enig med meg i det?
Kenneth Svendsen (Frp): Så feil går det an å ta! Jeg
har sittet i SND­styret i Nordland i mange, mange år, og
jeg har sett sløsingen der. Derfor bestemte jeg meg for å
reise hit og stoppe det.
Den største forskjellen mellom Kristelig Folkeparti og
Fremskrittspartiet når det gjelder landbrukspolitikk -- og
det er viktig -- er at Fremskrittspartiet har tro på den pro­
fesjonelle bonden, mens Kristelig Folkeparti ikke tror på
bonden som en selvstendig person.
Vi tror at hvis vi fjerner noen av disse lovene og for­
ordningene som tynger profesjonelle bønder, tar dem
vekk fra skuldrene deres, så kan de leve av det de produ­
serer. Men da nytter det ikke med loven i hånd å bestem­
me hvor bonden skal gå, hva han skal selge, hvem han
skal selge til og hvor mye han skal få for det. Man må ha
tro på at bøndene kan klare dette selv.
Men jeg er enig i at vi må ha en omlegging av land­
brukspolitikken. Vi må satse på profesjonelle bønder og
ikke pøse ut store tilskudd til hobbybønder, der begge i
en familie har full jobb ved siden av. Og det burde repre­
sentanten Sahl, som kommer fra Vestvågøy, der det lig­
ger store landområder som egner seg spesielt for stor­
drift, være klar over. Der kunne man virkelig ha levd
godt av det bonden produserte, med store effektive bruk.
Jeg skal innrømme at representanten Sahl har rett i en
veldig viktig ting for Fremskrittspartiet, som han gjorde
et godt poeng av: Fremskrittspartiet er veldig for en
senkning av skatter og avgifter.
Oddvard Nilsen (H): Det er faktisk ikke så lett å bli
klok på Fremskrittspartiets økonomiske politikk, det må
jeg ærlig innrømme. Partiet er stort sett for alle skatte­ og
avgiftslettelser som måtte finnes, men også for en formi­
dabel økt bruk av offentlige penger, der det måtte være
populært.
Men det som forundrer meg mest i Fremskrittspartiets
økonomiske politikk, er partiets positive holdning til re­
dusert matmoms uten at det er knyttet opp til forplikten­
de vedtak i dette hus om reduksjon i våre landbruksover­
føringer.
Kenneth Svendsen er sikkert klar over at Norge i dag
stanger mot taket i alle maksimalgrenser knyttet til WTO
og til importvern. Ser ikke representanten Svendsen at la­
vere matmoms kan gi ytterligere rom for økning av prise­
ne på matvarene og gjøre det mulig for norsk landbruk å
slippe unna de ubehagelige konsekvensene som eventu­
elt WTO og avvikling av importvernet vil medføre? Et
håndgrep med å redusere matmomsen gjør det derfor
mulig å videreføre et høyt subsidiebeløp til norsk land­
bruk -- igjen et system som ikke rammes gjennom WTO.
Fremskrittspartiet kan faktisk derfor komme i skade for å
støtte en reduksjon av matmomsen uten at det er en til­
svarende reduksjon i overføringene til landbruket, og
sørge for at det i Norge forblir en evig, enorm støtte til
norsk landbruk.
Men det kan jo tenkes at representanten Svendsen
tenkte på fordelingspolitikken knyttet til matmomsen. Da
er det vel slik at det er husholdningene med høyest inn­
tekt som bruker mest penger på mat, og dermed også de
husholdninger med høyest inntekt, som får størst reduk­
sjon i kroner og øre. Det er slett fordelingspolitikk, spør
du meg. Ville det ikke være langt bedre å gi denne støt­
ten direkte til barnefamiliene i form av økt kontantstøtte,
økt barnetrygd eller hva det måtte være, knyttet direkte
til de personene, de familiene, som har økonomiske pro­
blemer, istedenfor å dele det ut til alle? Selvsagt ville det
være det!
Mitt spørsmål til Kenneth Svendsen er derfor: Ser re­
presentanten at redusert matmoms kan få de konsekven­
sene som jeg sier? Og er ikke redusert matmoms dårlig
fordelingspolitikk -- meget slett sådan?
Kenneth Svendsen (Frp): Når Høyre prater om at
Fremskrittspartiet vil øke bruken av offentlige penger --
hvis representanten da mener de oljepengene som vi
pumper opp av Nordsjøen og som vi setter på bok -- og at
vi i tillegg til det vi selvfølgelig setter på bok, ønsker å gi
noen av disse pengene tilbake til vanlige nordmenn, de
som eier disse pengene, så har han helt rett.
Når representanten Nilsen gir inntrykk av at Frem­
skrittspartiet bare ønsker å sette ned matmomsen, og at
det har den effekt at man vil bevare den subsidieordnin­
gen som er i dag, er det totalt feil. Hvis representanten
Nilsen hadde tatt seg tid til å lese i Fremskrittspartiets al­
ternative budsjett som er fremlagt, ville han ha registrert
at vi gjør begge deler. Vi skjærer ned subsidiene til land­
bruket, og dermed krever vi effektivisering, samtidig
som det har gått opp for oss -- og vi har sett -- at vi har et
problem med handelslekkasjen til Sverige. Det vi ønsker
å gjøre, er å gi de to landene likest mulige konkurranse­
vilkår. Dette er matmomsen en viktig del av. Og vi sen­
ker avgiftene ganske dramatisk. Det er rimelig klart at
det er det motsatte av det representanten Nilsen sier, som
er korrekt. Det at man senker matmomsen, vil selvfølge­
lig gi mest utslag for dem som tjener minst. Og det er
også en av grunnene til at vi gjør dette.
Så drar representanten Nilsen også inn kontantstøtten
som en målrettet støtte. Det er vi enig i, derfor har vi
foreslått å utvide den med ett år.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Lars Gunnar Lie (KrF): I hovudinnlegget i budsjett­
debatten i fjor gav eg uttrykk for at vi har grunn til å vera

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 671
nøgde med stoda i landet vårt. Vi har det -- i det minste
økonomisk sett -- svært godt. Det er ingen grunn til å seia
noko anna i år enn i fjor. Eg meiner at den økonomiske
styringa av landet dei tre siste åra, som i hovudsak har
vore gjort på grunnlag av regjeringa Bondevik sine bud­
sjettframlegg, har vore god og til gagn for folket.
Regjeringa Stoltenberg sitt budsjettframlegg innebar
ei kursendring i den økonomiske politikken. Hovudinn­
trykket ein sat att med etter presentasjonen av budsjettet,
var ei medveten svekking av arbeidsplassane i dei kon­
kurranseutsette næringane på kostnad av auke i arbeids­
plassar i det offentlege. Dette var ei dreiing av den øko­
nomiske politikken som vi frå Kristeleg Folkeparti ikkje
kunne vera med på. Derfor er eg glad for at vi i den avta­
len som no ligg føre, har greidd å snu dette tilbake til ein
meir «normal» situasjon, om ein kan bruka det uttrykket.
Dei store endringane i høve til det regjeringa Stoltenberg
la fram, er sjølvsagt at konjunkturavgifta vert teken bort,
og at investeringsavgifta skal forsvinna frå 2002. Dette
utgjer til saman over 12 milliardar kr i avgifter, som rå­
kar næringslivet blindt. Særleg ville den generelle kon­
junkturavgifta truga utsette arbeidsplassar i næringslivet.
Det ville gått ut over arbeidsintensive verksemder, som
m.a. har ein stor del lågtlønte kvinner, og dessutan dei
nye kunnskapsverksemdene. Endringane vi har fått gjen­
nomslag for i framlegget til utbytteskatt, er vel verdt å
merka seg for næringslivet. Prosentsatsen vert redusert til
11 pst., og det vert innført eit frådrag i botnen på
10 000 kr. Reiselivet i distrikta har nok alt merka seg at
det ikkje vert moms på reiseliv og heller ikkje på kollek­
tiv persontransport.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av at vi skal ha eit ver­
diskapande Noreg. Skal vi få det til, må forsking og ut­
vikling ha gode rammevilkår i tida som kjem. Derfor er
det svært positivt at vi i budsjettavtalen får ein auke på
½ milliard kr når det gjeld dei midlane som skal inn i for­
skingsfondet. Dette vil på sikt gje god avkasting i form
av auka verdiskaping i næringslivet.
Eg synest det er eit viktig steg i rett lei når vi har fått
inn i budsjettavtalen med Arbeidarpartiet at dei i sam­
band med langtidsprogrammet og revidert nasjonalbud­
sjett for 2001 skal koma tilbake med ei drøfting av ei vid­
are oppfølging for å sikra større forskings­ og utviklings­
innsats i næringslivet, med bakgrunn i den tilrådinga som
er teken fram i Hervik­utvalet si innstilling.
Eg seier meg også nøgd med at løyvingane til Kyrkje­,
utdanings­ og forskingsdepartementet sitt budsjett gene­
relt vert auka med over 430 mill. kr, at universiteta får
over 200 mill. kr av dette, og at også private skular og
høgskular vert styrkte.
At det er sentumspartia som i praktisk politikk viser at
folkehøgskulane er eit viktig element i utdaningssyste­
met, går eg ut frå vert lagt merke til. Det same gjeld ge­
byrstipend til utanlandsstudentane.
Det er fleire grunnar til at handlingsrommet i finans­
politikken dei seinare åra har vorte avgrensa. Ikkje minst
gjeld dette veksten i folketrygda sine utgifter. Derfor er
det positivt at vi i budsjettavtalen med Arbeidarpartiet
har fått gjennomslag for at dei skal koma med konkrete
tiltak i høve til det som er nedfelt i Sandman­utvalet si
tilråding. Dette vil medføra at vi vil kunna få ein betre
fungerande arbeidsmarknad, samstundes med at den un­
derliggjande veksten i budsjettet vert redusert. Det er
viktig å styrkja arbeidslinja i sysselsetjingspolitikken,
m.a. ved at ein får ein arbeidsmarknad som fungerer be­
tre enn i dag. Dei viktigaste punkta eg vil peika på, er at
arbeidsmarknadsetaten vert flinkare til å formidla jobbar,
og at arbeidsmarknadstiltaka vert innretta slik at dei
medverkar betre til kvalifisering for dei ledige jobbane.
Det må også i større grad vera mogleg å kombinera ar­
beid og trygd, arbeid og pensjon, nytta deltidsarbeid, og
at utdaning vert betre lagt til rette for at fleire kan koma i
arbeid.
Å forhandla fram ein avtale medfører sjølvsagt at ein
både må gje og ta -- slik også med denne budsjettavtalen.
Eit slikt område, der vi har måtta gje for å få til eit bud­
sjett som er om lag nøytralt, for å unngå ein økonomisk
politikk med ekspanderande verknad, er avgiftssida. Vi
har måtta auka inntektene både av omsyn til inntektsida i
budsjettet og for å få ein litt annan profil på avgiftene.
Det er ei avgift som eg vil omtala spesielt. Det gjeld
framlegget om å innføra ei konjunkturavgift på 10 pst. på
investeringar i næringsbygg som er omfatta av skattelo­
ven § 14--41 første ledd bokstavane g og h. Til dette vil
eg presisera følgjande:
-- For det første er dette ei konjunkturavgift på grunn av
presset nettopp i byggjebransjen. Derfor skal den av­
gifta takast bort når presset vert lågare.
-- Det andre eg vil presisera, gjeld unntak frå avgiftsplik­
ta for investeringar som er bindande kontraherte før
18. november 2000, då framlegget vart kjent. Eg legg
til grunn den forståinga av dette at prosjekt som er opp­
starta før denne datoen, sjølv om ikkje alle kontraktane
er underteikna, kjem inn under unntak for konjunktur­
avgift for næringsbygg. Eg vil be finansministeren
merka seg dette spesielt.
-- For det tredje reknar eg også med at bygg som vert
oppførte for utleige til bustader, ikkje skal omfattast av
denne avgifta. Elles syner eg til omtale av konjunktur­
avgifta i representanten Enoksen sitt hovudinnlegg tid­
legare i dag.
Kristeleg Folkeparti har vore oppteke av å vri avgifte­
ne som er relaterte til bil og bilhald, frå å eiga til bruk av
bil. Derfor hadde vi gjerne sett at bensinavgifta ikkje
hadde vore redusert så mykje som Regjeringa gjorde
framlegg om, men at ein heller hadde fått redusert årsav­
gifta på bil. Dieselavgifta derimot hadde eg gjerne sett at
vi kunne fått redusert ytterlegare, fordi dieselavgifta er ei
avgift som i stor grad er knytt til næringstransport. Laste­
bilnæringa møter m.a. sterk konkurranse frå utlandet, der
dieselavgift og dieselpris er lågare. Med den avtalen vi
no har gjort om budsjettet for 2001, vil det verta gjort
vedtak om at den ekstraordinære svovelavgifta på 26 øre
pr. liter vert oppheva frå 1. juli 2001. Dermed vonar eg at
ein kan få ein ytterlegare reduksjon av dieselprisen frå
dette tidspunktet.
Vidare ser eg det som svært positivt at det no vert
fleirtal for å ha nullsats på moms for elektriske bilar,

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
672
noko som vil ha mykje å seia for meir miljøvenlege
transportmiddel.
Eg vil vidare gje uttrykk for at det er positivt at vi i
avtalen med Arbeidarpartiet har fått til fritak for industri­
en når det gjeld auken i elavgifta, samstundes som ein av
omsyn til rett prising av energibruken aukar elavgifta ge­
nerelt. Dette er rett veg å gå, etter Kristeleg Folkeparti
sitt syn, når det gjeld avgift på energi.
Det er mange småpostar i budsjettet som vel fortener
omtale. Eg vil kort nemna to som har svært mykje å seia
for Kyst­Noreg. Den eine er at vi har fått auka løyving­
ane til elektroniske sjøkart for norskekysten med
20 mill. kr, noko som eg ser på som svært viktig i høve
til tryggleiken langs kysten vår. Det same gjeld at vi også
har fått auka løyvingane til Redningsselskapet med
10 mill. kr.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A): Representanten Lars Gun­
nar Lie hadde ein grundig gjennomgang av budsjettavta­
len, som han avgjort er rimeleg godt nøgd med -- godt
nøgd med dei gjennomslaga som sentrumspartia har fått
til i forhandlingane. Det teiknar seg på mange måtar eit
interessant bilete i denne debatten. Sentrumspartia har
det veldig godt med dei endringane som har skjedd i bud­
sjettframlegget, og i Arbeidarpartiet er vi veldig godt
nøgde med at vi har greidd å behalde profilen i statsbud­
sjettet og fått til den nødvendige omfordelinga folk imel­
lom og mellom privat og offentleg sektor. Med andre
ord: Det er to partar som ser ut til å vere godt nøgde med
ein budsjettavtale.
Det har ikkje støtt vore slik her i Stortinget. Det vart
sagt tidlegare her i dag at det var nokre som måtte halde
seg for nasen da dei var med på å stemme for ein bud­
sjettavtale. Derfor trur eg det er riktig og viktig at vi har
fått til ein budsjettavtale der sentrum og Arbeidarpartiet
står i hop om auka satsing på viktige velferdsområde,
som helse, eldreomsorg, skule og barnehage. Vi har fått
ei meir rettferdig fordeling både nasjonalt og internasjo­
nalt, tryggleik for arbeid og personleg økonomi med an­
svarleg bruk av oljeinntektene for ikkje å auke presset
mot arbeidsplassar og mot renta.
Representanten Lie har jo erfaring med tidlegare bud­
sjettavtalar, bl.a. med Høgre og Framstegspartiet. Når ein
nå ser Høgres og Framstegspartiets forslag til budsjett,
med store skattelettar som skal betalast med kutt i sjuke­
lønsordninga, kutt i bistanden, kutt i arbeidsmarknadstil­
taka, kutt når det gjeld SND og i jordbruksavtalen osv., så
blir mitt spørsmål til representanten Lie: Føler han seg nå
meir vel med ein budsjettavtale med Arbeidarpartiet, og
ser ikkje representanten Lie at det politiske tyngdepunk­
tet i framtida òg ligg i eit samarbeid mellom sentrums­
partia og Arbeidarpartiet?
Lars Gunnar Lie (KrF): Skal ein få til ein avtale, må
begge partar vera nøgde med den -- elles vert det ikkje
nokon avtale. Så enkelt er eigentleg svaret på at vi seier
oss nøgde med at vi har fått gjennomslag for så mykje at
vi kan seia at vi er nøgde med avtalen. Men å dra dette
lenger enn til at vi er nøgde med avtalen, vil eg åtvara
sterkt imot. Det er svært mange område der avstanden
mellom Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti og sen­
trumspartia er stor. Det er vel nok å nemna eit lite stikk­
ord som kontantstøtte, så trur eg at representanten frå
Arbeidarpartiet registrerer at m.a. i familiepolitikken er
avstanden stor.
Men når det er sagt, er det også rett at eg er godt nøgd
med at vi har fått så mykje gjennomslag -- at vi har greidd
å driva tilbake så mange av dei etter vårt syn negative
framlegga i høve til næringslivet som vi har gjort i denne
avtalen.
Røynsle med ulike partar når det gjeld budsjettavtalar,
er enkelt å kommentera på følgjande vis: Heller ikkje
med den andre sida i politikken hadde vi fått til ein avtale
med mindre vi var nøgde på begge sider.
Per Erik Monsen (Frp): Det er viktig å høre hva folk
sier. Av og til kan det være like viktig å registrere hva de
unnlater å snakke om.
Det jeg skal ta opp, er noe som har forundret meg litt i
forbindelse med denne budsjettavtalen. Jeg har lyst til å
spørre representanten Lie om han er opptatt av dette med
grensehandel. Det blir påstått fra Handels­ og Servicenæ­
ringens Hovedorganisasjon at vi i år kommer til å handle
i Sverige for 10 milliarder kr -- en oppgang på 45 pst. fra
i fjor. Jeg forstår det slik at dette med halvering av mat­
moms er en del av det man skal bruke for å prøve å dem­
me opp for grensehandelen. Nå sier SIFO at matprisene i
Sverige ligger 40­50 pst. lavere enn i Norge, så det er
åpenbart at dette ikke er nok. Vi må altså gå videre; vi
må ta med oss andre grensehandelsvarer, f.eks. tobakk og
alkohol. Regjeringen foreslo at alkoholavgiften -- eller i
hvert fall spritavgiften -- skulle reduseres med 17,5 pst.,
og det er nå borte. Det er en del av det som går på grense­
handel.
Men i forbindelse med spritavgiftene har vi også et
annet problem, og det er at bare halvparten av den spriten
som omsettes i Norge, omsettes gjennom Vinmonopolet.
Det er altså 50 pst. som går via andre kanaler, stort sett
som smugling og hjemmebrenning. Vi har en ganske stor
profesjonell kriminalitet når det gjelder spritsmugling,
som også finansierer annen kriminalitet, og enkelte på­
står at spritsmuglerne ganske konsekvent stemmer Kris­
telig Folkeparti! Ser ikke Kristelig Folkeparti at vi har et
kjempeproblem hvis de ønsker å bruke Vinmonopolet
som alkoholpolitisk instrument, når de er i ferd med å
miste hele kontrollen med spritomsetningen i Norge?
Hadde det ikke vært fornuftig å følge Regjeringens for­
slag, som faktisk har bred støtte i Stortinget?
Lars Gunnar Lie (KrF): Kristeleg Folkeparti er også
oppteke av situasjonen når det gjeld grensehandel, derfor
har vi også medverka til at vi får halvert matmoms, og
som representanten Monsen var inne på, er det eit ledd i
den strategien.
Når det gjeld tobakk og alkohol, er det klart at også
smugling er eit problem. Derfor sette regjeringa Bonde­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 673
vik i verk tiltak for å auka kontrollen, men også tiltak for
å auka førebyggjande arbeid i høve til rusmisbruk. Vi har
nyleg registrert resultatet av den auka kontrollen, m.a.
med det som Tollvesenet gjennomførte no sist veke. Det
må samtidig vedgåast at det er grenser for kor stor av­
giftsskilnaden kan vera på grensa, før det slår for negativt
ut. Eg meinar vi ikkje har nådd det nivået med det vedta­
ket som no vil verta gjort.
Ansgar Gabrielsen (H): Etter et slikt budsjettforlik
skal man jo liksom karakterisere det man har vært med
på, og Rudihagen henviste til tidligere budsjettpartnere
som hadde uttalt at de hadde måttet holde seg for nesen.
Når det denne gangen synes å være tilfellet at man ikke
har behøvd å holde seg for nesen, kan det være to årsaker
til det: Enten lukter det ikke dårlig, eller så har man mis­
tet luktesansen. Jeg frykter at det er det siste.
Kristelig Folkeparti kunne ikke være med på Arbeider­
partiets budsjettforslag, sa Lars Gunnar Lie. Forliket
resulterte i at budsjettet som nå vil bli vedtatt, vil være
-- som han sa -- mer «normalt». Vel, jeg vil karakterisere
dette forliket som mindre ille enn det verst tenkelige, for
etter det budsjettforslaget som er justert etter disse for­
handlingene, betyr det at man får en skatte­ og avgiftsøk­
ning på 12,8 milliarder kr. Jeg kunne kanskje tenkt meg
at Lars Gunnar Lie tok en gjennomgang av de elemente­
ne dette består av i hovedtall, de økte skattene og avgifte­
ne, som altså har helårsvirkninger på 12,8 milliarder kr.
I innlegget sitt var Lie inne på dette med konjunktur­
avgift på bygg, og sa at bindende avtaler inngått før
18. november -- det var skjæringspunktet -- ville være med.
Men hva med den situasjonen som en del er kommet opp
i når de har inngått bindende utleieavtaler før 18. novem­
ber på bygg som skal bygges, men hvor entreprenør­
kontraktene ikke nødvendigvis var inngått før 18. novem­
ber? Der sitter utleier selvfølgelig med et juridisk og
økonomisk ansvar. Blir det den enkelte utleier som skal
ta den belastningen, eller hvordan har partene tenkt å
ordne opp i dette?
Lars Gunnar Lie (KrF): Eg eldest, men luktesansen
har eg framleis. Det var ikkje representanten Lie som gav
uttrykk for dette om det luktar godt eller mindre godt.
Eg registrerer at representanten Gabrielsen har ein po­
sitiv omtale av budsjettforliket når alt kjem til alt. Eg vil
tilrå Gabrielsen å lesa innstillinga frå finanskomiteen for
å få fatt i detaljane om kor avgiftene og skattane aukar.
Det hadde han etter alt å dømma allereie gjort, så det er
ikkje nødvendig for meg å gjenta det frå Stortinget sin ta­
larstol, i og med at han visste nøyaktig kor mykje det
dreidde seg om.
Når det gjeld konjunkturavgiftsframlegget, vedgår eg
at der er problemstillingar som vi må gå inn i, og i mitt
innlegg understreka eg tre, fire punkt som eg bad finans­
ministeren vera særleg merksam på. Det reknar eg med
vert gjort frå Finansdepartementet si side.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Arbeider­
partiregjeringens budsjettforslag bygger på tre klare prio­
riteringer:
Regjeringen vil styrke fellesgodene og bygge vel­
ferdssamfunnet videre ut. Derfor foreslo vi økte bevilg­
ninger til helsevesenet, slik at det blir mulig å behandle
flere pasienter neste år enn noen gang tidligere. Vi fore­
slo økte bevilgninger til eldreomsorgen, økte bevilgnin­
ger til skoleverket og økte bevilgninger til barne­ og ung­
domstiltak.
Regjeringen vil ha en mer rettferdig fordeling. Derfor
forslo vi skatt på aksjeutbytte. Samtidig foreslo vi å redu­
sere skatten på arbeidsinntekt med 1 milliard kr. Vi skjer­
met arbeidstakernes rettigheter i folketrygden.
Regjeringen vil sikre trygghet for arbeid og personlig
økonomi. Vi vil unngå nye renteøkninger. Derfor foreslo
vi et budsjett som ikke øker presset i norsk økonomi.
Jeg er glad for at det gjennom budsjettavtalen mellom
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har vært mulig å si­
kre flertall for et statsbudsjett som ivaretar alle disse
hovedprioriteringene.
Det blir økt satsing på fellesgodene. På enkelte områ­
der økes innsatsen ytterligere også utover Regjeringens
forslag. Det blir en mer rettferdig fordeling. Skatt på
aksjeutbytte innføres.
Det blir økt trygghet for den personlige økonomien.
Det budsjettet som det nå er enighet om, virker om lag
nøytralt på norsk økonomi, i tråd med Regjeringens opp­
rinnelige forslag. Budsjettavtalen viser vilje til å finne
løsninger og vilje til å ta ansvar. Jeg har merket meg at
markedet har reagert svært positivt på budsjettforliket.
Sjeføkonom Inge Furre i Pareto, uttalte til Dagsavisen
den 20. november:
«Hvis renta stiger neste år, skyldes ikke det stats­
budsjettet. Du kan si det slik at politikerne denne gang
har gjort jobben sin med tanke på renteutviklingen.»
Analysesjef Marius Lømo i Christiania Markets sier:
« -- Politikerne overrasket markedet ved å komme i
havn med et nøytralt budsjett.»
Og videre:
« -- Vi har ment en stund at det er behov for flere rente­
økninger, men vi er jo langt mindre sikre på det nå,
særlig i lys av budsjettavtalen.»
Og dette er noe av det som betyr mest for unge famili­
er, for kommunene og for næringslivet.
I budsjettframlegget gjorde Regjeringen det klart at
dersom vi skal kunne styrke fellesgodene, slik Regjerin­
gen foreslår, uten at det fører til økt press på renten, må
presset i den private sektoren reduseres. Derfor foreslo vi
en konjunkturavgift. Vi har fra første stund gjort det klart
at dette er et virkemiddel, ikke et selvstendig mål. Vi har
vært åpne for andre løsninger. Gjennom budsjettavtalen
har en valgt å dempe presset i privat sektor ved å innføre
en konjunkturavgift på 10 pst. på næringsbygg, ved å øke
elavgiften utover Regjeringens forslag og ved å foreta en
gjennomgående reduksjon i avskrivningssatsene for næ­
ringslivet.
Jeg har merket meg at Høyre og Fremskrittspartiet
kritiserer at dette betyr en økning av skattenivået. Ja,

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
Trykt 12/12 2000
2000
674
Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å styrke helse­
vesenet, eldreomsorgen og utdanningstilbudet. Samtidig
sier vi nei til en politikk som må føre til økt rente. Da står
valget mellom en justering av skattene eller store kutt i
de ulike velferdsordningene.
Hva er så Fremskrittspartiets og Høyres alternativ? Jo,
Fremskrittspartiet og Høyre sender regningen til dem
som er rammet av sykdom. Fremskrittspartiet foreslår at
en som er sykmeldt i ett år, f.eks. på grunn av kreft, bare
skal få 80 pst. sykelønn. For en gjennomsnittlig kvinne­
lig industriarbeider betyr det et inntektstap før skatt på
om lag 44 000 kr. Etter Høyres opplegg vil den samme
pasienten få om lag 22 000 kr. mindre sykelønn før skatt.
Er det rimelig å kutte sykelønnen til en industriarbeider
med 44 000 kr?
Fremskrittspartiet og Høyre sender regningen til folk i
distriktene. Fremskrittspartiet kutter distriktsstøtten med
om lag 1 milliard kr og landbruksoverføringene med
4,5 milliarder kr. Høyre kutter litt mindre, men kutter til
sammen med om lag 2,7 milliarder kr til de samme formål.
Fremskrittspartiet og Høyre sender regningen til ver­
dens fattigste gjennom kutt i bistanden på henholdsvis
5,6 milliarder kr og 2,5 milliarder kr.
Arbeiderpartiet og sentrum skjermer sykelønnen, sik­
rer innsatsen i distriktene og øker bistanden.
Regjeringen la opp til å styrke kommunenes økonomi
med hele 5 milliarder kr i forhold til det beregnings­
grunnlaget som ble presentert sist vår. Det får nå flertall.
I budsjettavtalen er en i tillegg enig om å kompensere
kommunene for økte pensjonsavsetninger som følge av
endringer i etterlattepensjonen. Det er en form for «tvun­
gen sparing». Dermed kan aktiviteten i kommunesekto­
ren opprettholdes selv om pensjonsavsetningene må
økes.
Sammen med budsjettet la Regjeringen fram forslag
om en omfattende fornyelse av momssystemet. Gjennom
budsjettavtalen blir det flertall for en slik systemendring.
Vi får nå et mer robust og framtidsrettet system, tilpasset
et samfunn der tjenesteyting spiller en stadig større rolle.
Budsjettavtalen innebærer at det blir innført halv mer­
verdiavgift på matvarer fra 1. juli neste år. Departemen­
tet har foreløpig anslått inntektstapet av et slikt tiltak til i
størrelsesorden 6,5 milliarder kr på årsbasis. På grunnlag
av Stortingets vedtak vil departementet arbeide med å
finne en hensiktsmessig avgrensning av hvilke matvarer
som skal ha halv matmoms. Siden den detaljerte avgrens­
ningen av hvilke matvarer som skal ha halv moms, ikke
er endelig avklart, gjør jeg Stortinget oppmerksom på at
provenyanslaget er usikkert.
Gjennom budsjettavtalen er det avklart at det vil bli
lagt til rette for at investeringsavgiften kan avvikles fra
1. januar 2002. Arbeiderpartiets regjering foreslo allere­
de i forbindelse med skattereformen 1992 at investe­
ringsavgiften skulle avvikles. Den gang valgte Stortinget
å ikke prioritere forslaget.
Gjennom budsjettavtalen får Regjeringen flertall for
en betydelig lettelse i avgiftene på bensin og diesel. Men
vi får ikke flertall for forslaget om en betydelig reduk­
sjon i alkoholavgiftene.
Tiltakene i budsjettavtalen innebærer samlet sett om
lag uendret eller marginalt lavere gjennomsnittlig kon­
sumprisvekst i 2001 sammenlignet med anslaget i nasjo­
nalbudsjettet på 2 ¾ pst.
Alt i alt antas prisveksten de første månedene i 2001 å
bli noe høyere enn vi la til grunn i nasjonalbudsjettet. Til
gjengjeld antas prisveksten senere på året å bli noe lavere
enn lagt til grunn.
Regjeringen vil følge opp arbeidet med å innføre et
nytt system for nærings­ og kapitalbeskatning, i tråd med
de prinsippene som er skissert i Regjeringens budsjett­
forslag og i budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og
Arbeiderpartiet. Regjeringen tar sikte på å fremme for­
slag om en reform av næringsbeskatningen i statsbudsjet­
tet for 2002.
Årets finansinnstilling viser klare skillelinjer i den
økonomiske politikken mellom sentrumspartiene og
Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre og Frem­
skrittspartiet på den andre. Særlig er avstanden stor til
Fremskrittspartiet.
Arbeiderpartiet og sentrum vil styrke fellesgodene.
Fremskrittspartiet går i praksis inn for å svekke velferds­
samfunnet. Arbeiderpartiet og sentrum vil ha mer rettfer­
dig fordeling. Fremskrittspartiet vil øke forskjellene i
samfunnet.
Arbeiderpartiet og sentrum går inn for å unngå nye
renteøkninger. Fremskrittspartiets politikk vil gi økt ren­
te og økt belastning for unge familier.
Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet har søkt råd
hos professor Øystein Noreng. Hans svar er klart. Han si­
er:
«Det henger ikke på greip, og jeg synes regnestyk­
ket er tvilsomt.»
Og videre:
«Uansett vil dette føre til prisstigning, omstilling og
en kraftig økning i innvandringen.»
Professor Arne Jon Isachsen sier det samme:
«Vi har ikke nok arbeidskraft, og da blir konse­
kvensen høyere inflasjon.»
Og la meg tilføye: og økt rente.
Det verdensomspennende og seriøse analysebyrået
Dun & Bradstreet advarer investorer mot økonomisk rot
og politisk usikkerhet dersom Fremskrittspartiet får stør­
re innflytelse. Ifølge Dagsavisen 7. november uttaler
Dun & Bradstreet at Fremskrittspartiets politikk er «vel­
dig kortsiktig tenkning». Og det uttales at Fremskritts­
partiets politikk vil føre til «ustabil rente og større ar­
beidsledighet».
Også av den grunn er jeg glad for at det har vært mu­
lig å få til en budsjettavtale som har satt Fremskrittsparti­
et på sidelinjen. Der bør de fortsatt være.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (Frp): Hvis finansministeren skal henvise
til store og verdensomspennende analysebyråer, bør han
vel i hvert fall klare å uttale navnet på dem rett. Det
er ikke slik at det de har gjort her, er en gjennomgående
analyse av Fremskrittspartiets økonomiske opplegg.

Forhandlinger i Stortinget nr. 45
Em. 27. nov. -- Finansdebatt
S 2000­2001
2000 675
(Jensen)
Tvert imot har sjefsøkonomen selv gitt uttrykk for at hun
har basert sine såkalte analyser på uttalelser hun har lest i
norske aviser. Vi har derfor rettet en henvendelse til Dun
& Bradstreet og bedt dem om å redegjøre nærmere for
den type uttalelser, for det er mildt sagt en svært useriøs
måte å opptre på.
Jeg har lyst til å spørre finansministeren om et for­
hold, for i det budsjettet som finansministeren la frem for
Stortinget den 4. oktober, skriver Regjeringen relativt
mye om et forslag som enkelte partier i Stortinget ønsket
å innføre, nemlig differensiert elavgift for næringslivet.
Der skriver Regjeringen veldig klart og tydelig at en slik
avgrensning i så fall må basere seg på en konkret vurde­
ring av hver enkelt bedrift. En effektiv kontroll med ord­
ningen vil forutsette at det installeres særskilte kurser el­
ler målere for de ulike lokaler eller formål. Etter departe­
mentets oppfatning vil praktiseringen av et slikt skille
mellom avgiftsfritt og avgiftspliktig forbruk av elektrisk
kraft komplisere avgiftssystemet betydelig. En slik diffe­
rensiering vil bli administrativt kostbart og krevende og
neppe stå i forhold til gevinstene. Det skrev Regjeringen
da.
Mitt spørsmål til finansministeren er: Hva mener Re­
gjeringen nå? For det er nå engang slik at Arbeiderpartiet
har inngått et budsjettforlik med sentrum, hvor man nett­
opp har innført en slik differensiert elavgift. Har Regje­
ringen endret syn i forhold til hvor skadevridende dette
egentlig er? Eller mener man fortsatt at det ikke er en
heldig løsning, men man har allikevel valgt å gå med på
det?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg må først
be om unnskyldning for manglende «street»­uttale. Men
siden vi har brakt det på det rene, kan det kanskje være
mer interessant å gå tilbake til innholdet i uttalelsen. Det
som er ganske interessant, er at Fremskrittspartiets øko­
nomiske politikk vekker så mye oppsikt ikke bare i de
norske analysemiljøer og blant norske økonomiske fag­
miljøer, men også internasjonalt, og at man finner grunn
til å advare internasjonale investorer mot den økonomis­
ke uro som kan følge i den utstrekning Fremskrittspartiet
skulle få økt innflytelse i norsk politikk, med de konse­
kvenser det vil føre med seg.
Men det er jo ikke behov for å gå utenfor landets grenser
for å få fram den type analyser. Fremskrittspartiet har selv
spurt professor Øystein Nordeng om en del virknin­
ger av deres økonomiske politikk, og konklusjonen er sole­
klar: Man får et økonomisk opplegg som vil innebære
en økt økonomisk ustabilitet, og man får et økende press
i økonomien som følge av at man ikke har arbeidskraft
for å møte et så ekspansivt opplegg som det Fremskritts­
partiet presenterer. Og det har selvfølgelig som sin kon­
sekvens at det oppstår et økt kostnadspress, og med det
også et medfølgende press på renten.
Resultatet av Fremskrittspartiets økonomiske politikk
er ikke bare at man sender regningen til de fattigste i ver­
den, slik jeg refererte til, det er ikke bare at man sender
regningen på 44 000 kr pr. år til en med en gjennomsnitt­
lig industriarbeiderinntekt som dessverre blir syk et helt
år, men det er også slik at en helt åpenbar konsekvens er
en økt rente for unge familier i etableringsfasen, som vil
måtte betale regningen for de økonomiske eksperimenter
som representanten Jensen og andre måtte ønske å iverk­
sette.
Så til spørsmålet om differensiert elavgift. Ja, Arbeider­
partiet er gjennom budsjettavtalen kommet til at de
mener det vil være riktig å innføre en elavgift på admini­
strasjonsbygg. Jeg kan forsikre representanten om at vi
skal klare å finne et system for å iverksette det.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det har vore
hyggeleg å vera deltakar saman med ein finansminister
som har vore så entusiastisk for eit budsjettforlik som det
dagens finansminister er. Eg les òg i Haugesunds Avis at
han har vore i representantskapsmøte i LO i Oslo sist mån­
dag og lovprist budsjettforliket. Eg vil òg referera til
stortingsrepresentanten Ranveig Frøiland, fylkesleiar i
Hordaland Arbeidarparti, der ho seier til Stavanger Aften­
blad at forliket med sentrum berre har gjort budsjettet
endå betre.
I mitt innlegg i dag refererte eg til Ellen Horn, som ut­
talte mens vi sat i forhandlingar med Schjøtt­Pedersen
sine folk, at ho håpte at sentrumspartia fekk gjennomslag
for sine kultursatsingar i budsjettet. Finansministeren har
sjølv sagt i dag at Arbeidarpartiet lenge har ynskt å fjerna
investeringsavgifta. Eg spør då kvifor dei ikkje har føre­
slått det sidan 1992. Arbeidarpartiet har jo hatt makta i
nokre av desse åra i alle fall. Men no har vi altså hjelpt
dei til å få det på plass òg.
I tillegg siterer Karl Eirik Schjøtt­Pedersen finansfolk
som er glade for budsjettforliket, og som seier at renta
ikkje kjem til å gå opp etter dette forliket -- særleg i lys av
budsjettavtalen. Alt dette er flotte og positive referat som
eg set pris på, og som eg òg er glad for at Schjøtt­Pedersen
set pris på.
Eg fekk sjølv eit spørsmål i runden etter mitt innlegg
om eg kunne stadfesta at vi berre hadde flytta på
1,5 milliarder kr på utgiftsida i budsjettforliket. Det kun­
ne eg stadfesta, og for meg blir det då ganske viktig å få
Schjøtt­Pedersen til å stadfesta at vi faktisk har flytta på
over 20 milliardar kr -- ja nesten 22 milliardar kr i heile
budsjettforliket. Det er store forflyttingar. Eg spurde leia­
ren i finanskomiteen om budsjettet vart betre etter bud­
sjettforliket. Og for på ein måte å trekka finansministeren
til det ytste i forhold til desse sitata, føler eg faktisk at
han er einig med meg i at budsjettet er blitt langt betre.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Det er hyg­
gelig hvis jeg virker entusiastisk for budsjettforliket. Jeg
synes faktisk det er bra for landet at vi har fått til en av­
klaring av budsjettet, og jeg mener det er særdeles viktig
at vi i denne avklaringen har klart å ivareta de hovedprio­
riteringene som Regjeringen la til grunn, med en økt sat­
sing på fellesgodene, mer rettferdig fordeling og med en
trygghet for arbeid og personlig økonomi.
Så blir det en litt teoretisk diskusjon om hvor mye
man har flyttet på innenfor utgifts­ og inntektssiden, for
45

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
676
som representanten Hill­Marta Solberg var inne på tidli­
gere i dag, er det ikke vanlig å summere tallene for to år
for å komme fram til hvor stor virkningen blir. Men la
oss være enige om at det er flyttet på en del størrelser av
ikke ubetydelig dimensjon. Har det så gjort budsjettet
bedre? Min vurdering er at det budsjettet som Regjeringen
la fram, var det som var best egnet til å møte situasjonen
i norsk økonomi. Jeg mener at konjunkturavgiften var et
bedre og mer målrettet tiltak enn en økning av elavgiften,
avskrivningssatsene og konjunkturavgift på bygg som nå
blir gjennomført isteden. Men det var det resultatet man
samlet sett kom til.
Spørsmålet om konjunkturavgift var ikke et prinsipp
for Arbeiderpartiet, det var et virkemiddel for å få til en
nødvendig demping av presset i den private delen av
økonomien for å kunne slippe fram en økt satsing på fel­
lesgodene. Det var det som var det vesentlige, og det har
man fått tilslutning til. Og da skal jeg gjerne være den
første til å si at i dette budsjettet er det mye god arbeider­
partipolitikk, det er mye god sentrumspolitikk, og som
representanten Hill­Marta Solberg var inne på, det ene
utelukker ikke det andre.
Jeg tror dette budsjettforliket viser at det er mange fel­
les vurderinger hos sentrum og Arbeiderpartiet av hvor­
ledes man skal satse på rettferdig fordeling, hvordan man
skal satse på viktige fellesutfordringer. Jeg tror det er ve­
sentlig for landet samlet sett at man har fått et forlik som
skaper stabilitet i den økonomiske politikken, og jeg er
glad for at den uro som finansmiljøene hadde på forhånd
om at man ikke skulle klare å holde seg til det nøytrale
opplegget Regjeringen hadde lagt fram, viste seg å være
ubegrunnet.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Børge Brende (H): I en situasjon med akutt mangel
på arbeidskraft hevdet finansministeren i innlegget her i
dag at man bare kan bruke mer penger til gode formål
gjennom å kutte i utgiftene eller å komme med skatteøk­
ninger. Jeg trodde ikke Schjøtt­Pedersen helt så bort fra
at det også finnes en tilbudsside i den økonomiske poli­
tikken, men det fikk jeg faktisk bekreftet en fredagskveld
da jeg satt og så på fjernsyn. Statsråden var hos Skavlan,
og der illustrerte han sammenhengene i økonomien ved å
vise hva som skjer når man heller cola i et glass som alle­
rede er fullt -- det renner over. Stabiliseringspolitikk, som
finansministeren har valgt, dreier seg om å helle cola­
mengden opp mot kanten av glasset, men ikke over. Ver­
diskapingspolitikk, tilbudssidepolitikk, dreier seg om å
gjøre glasset større, slik at finansministeren kan helle på
mer av det både finansministeren og vi andre liker så
godt.
Det er mangel på arbeidskraft og ikke penger som
sprenger kapasiteten i norsk økonomi. Dette er godt be­
skrevet i nasjonalbudsjettet og også i innstillingen, og fi­
nansministeren sa i sin finanstale at mangel på arbeids­
kraft er i dag den viktigste begrensningen for å utvide til­
budet på mange områder. Men hvorfor tar ikke Arbeider­
partiet et eneste grep for å øke tilgangen? Det får meg
faktisk til å tenke på Ibsens Peer Gynt:
«Ja, tenke det; ønske det, ville det med; men gjøre
det! Nei; det skjønner jeg ikke!»
Derfor vil jeg faktisk be finansministeren om å kom­
me med en liste nå, liste opp for Stortinget hvilke kon­
krete grep Regjeringen har foretatt i nasjonalbudsjettet
for å øke tilgangen på arbeidskraft. Og da håper jeg han
ikke henviser til at han har beholdt sysselsettingstiltake­
ne på linje med i fjor. Hvilke konkrete tiltak har han
kommet med for å løse det som er hovedproblemet, pro­
blemet i forhold til at vi ikke kan bruke mer penger til
gode formål?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Ja, tilgangen
på arbeidskraft er en begrensning for utviklingen av
norsk økonomi, og det er også en viktig årsak til at norsk
økonomi kan komme til å operere på kapasitetsgrensen i
mange år framover. Derfor er jeg enig med representan­
ten Brende i at det er viktig at vi har et fokus i forhold til
hvordan vi kan sikre tilgangen av arbeidskraft. Fra Re­
gjeringens side er vi opptatt av at vi kan sikre tilgangen
gjennom den såkalte arbeidslinjen både i sysselsettings­
og trygdepolitikken, og vi har faktisk også et eget stats­
rådsutvalg som går igjennom ulike tiltak på det området.
Vi skal få lov å komme tilbake til Stortinget med det,
bl.a. i en vurdering i forbindelse med langtidsprogram­
met som vil bli lagt fram til våren.
Det er ulike sett av virkemidler som er aktuelle i den­
ne sammenheng. Et av virkemidlene er bl.a. skattetiltak i
forhold til arbeidsinntekt, som vi faktisk har innarbeidet i
dette budsjettet. Budsjettavtalen viser til spørsmål om ar­
beidsinnvandring. I budsjettdokumentene har vi pekt på
den uro Regjeringen gir uttrykk for i forhold til at vi har
en økt avgang fra arbeidsmarkedet, både ved økt sykefra­
vær og økt uførepensjonering. Det har konsekvenser i
forhold til at vi får en redusert vekstkraft i økonomien.
Det har konsekvenser i forhold til de økonomiske uttel­
linger som det fører med seg, og det har også en viktig
konsekvens for de menneskene som gjerne ville ha vært i
arbeid, men som i enkelte tilfeller ikke får anledning til
det. Like fullt er det viktig for meg å understreke at den­
ne typen tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft, tar tid.
Det er ikke blant de virkemidlene som vil kunne ha gjen­
nomslag i budsjettet for 2001. Og jeg er helt sikker på at
representanten er enig med meg i at hvis man konstaterer
at man har for lite glass til colaen, tar det tid å komme
seg ut på kjøkkenet og få hentet et nytt.
Odd Roger Enoksen (Sp): Under behandlingen av
eiendomsskatteloven § 8 i vår i Innst. O. nr. 85 for 1999­
2000 tok flertallet i finanskomiteen to viktige forbehold.
Det ene var at man tok forbehold i forhold til Finansde­
partementets inntektsanslag for kommunesektoren med
hensyn til virkningene av det nye takseringssystemet for
kraftverk. Og det andre var at man tok et forbehold om
fordelingsvirkningene mellom kommunene og bad Fi­
nansdepartementet særlig vurdere fordelingsvirkningene
mellom de enkelte kommuner.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 677
Nå har Finansdepartementets anslag i etterkant av
budsjettframleggelsen vist at kommunesektoren vil få et
betydelig inntektsbortfall, faktisk langt større enn det var
grunn til å frykte skulle skje. Kommunene befinner seg
nå midt i sin budsjettbehandling, og det er stor usikkerhet
i kommunene om hva slags tall man skal legge til grunn.
Mitt spørsmål til finansministeren blir på den bakgrunn:
Vil finansministeren fremme forslag til endringer i takse­
ringsreglene så raskt at det er mulig å behandle disse før
jul, sånn at kommunene kan ta de nødvendige hensyn til
dette i sin budsjettering? Og for det andre, vil finansmi­
nisteren også se til at regelverket utformes sånn at forde­
lingsvirkningene blir innenfor akseptable rammer, forut­
satt at kommunene samlet sett opprettholder sine inntek­
ter?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Svaret på
begge spørsmålene er ja. Jeg tar sikte på å legge fram for­
slag på fredag.
Øystein Djupedal (SV): Jeg skal kanskje ikke legge
for mye vekt på det, men jeg må innrømme at jeg følte
det var relativt selsomt å høre finansministeren i en ar­
beiderpartiregjering bruke som sannhetsvitne og som
overdommer for Regjeringens politikk to finansanalyti­
kere og pengeflyttere på Oslo Børs som noe av det første
han sa i sitt innlegg til Stortinget i finansdebatten. Det er
liksom disse to som er beviset på at Arbeiderpartiet fører
en ansvarlig, anstendig politikk. Jeg skal kanskje ikke
legge for mye i det, men det var i sannhet selsomt å høre.
Det jeg tenkte jeg skulle utfordre finansministeren på,
er følgende: Vår oljeavhengighet blir stadig sterkere.
Den blir nødvendigvis ikke stadig sterkere i forhold til
hvor mye penger vi bruker i økonomien, for det er ofte
det som kalles oljeavhengighet -- altså, nå har vi brukt så
og så mye, nå kan vi ikke bruke en krone mer. Men olje­
avhengighet måles jo på mange måter. De internasjonale
finansmarkedene, som vi også henviste til her i sted, ser
jo at norsk økonomi er så innvevd i oljeøkonomien at det
betyr at et brått fall i oljeprisen vil ha betydelig innvirk­
ning på norsk økonomi, både på renten og inflasjonen.
Og det betyr at alle som ønsker å tenke litt lenger enn
bare til morgendagens budsjett, tenker: Hvordan skal vi
klare å omskape dette samfunnet fra den svarte oljeøko­
nomien til den grønne kunnskapsøkonomien, som alle
sammen vet vi er nødt til å leve av på et senere tids­
punkt?
Og spørsmålet er hvordan Regjeringen har tenkt i den­
ne forbindelsen. For det ligger jo ingen ting i dette bud­
sjettet som peker i en sånn retning. Man er veldig opptatt
av at vi ikke har brukt så og så mye av oljepengene i øko­
nomien. Og det er sikkert vel og bra, det kan til og med
analytikerne på Børsen bekrefte. Men poenget er : Hvilke
tiltak er det Regjeringen ser for seg for at det skal peke
framover? Her er det ikke satsing på utdanning. Det er
ikke satsing på næringsvekst. Det er ikke satsing på det
vi skal leve av i framtida. Man skulle jo tro at for denne
Regjeringen var det av overordnet viktighet at man alle­
rede nå la de første kimer til hva som skal gi vekst fram­
over. Det ville jo også gjøre det langt lettere å være fi­
nansminister, for det ville selvfølgelig bety at oljeavhen­
gigheten også i en budsjettsammenheng vil være langt
lettere å håndtere hvis oljeprisen detter i kjelleren.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg synes
faktisk at dette budsjettet inneholder relativt mange tiltak
som tar sikte på å møte framtidige utfordringer når det
gjelder næringsliv.
Det ene er satsing på forskning. I forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett foreslo Regjeringen å øke forsk­
ningsfondet med 1 milliard kr. I budsjettframlegget
foreslås det 3 milliarder kr, i budsjettavtalen ytterligere
en halv milliard kr. Det gis økte bevilgninger til forsk­
ning. Det innføres fra 1. juli en ny ordning med å stimu­
lere forskning i næringslivet. Regjeringen har satt i gang
et handlingsprogram for utbygging av bredbånd. Regje­
ringen har i budsjettet varslet ulike målrettede tiltak for
næringsutvikling, bl.a. et e­handelsprogram, et program
for kommersialisering av forskningsresultat innenfor ma­
rin sektor, et program for økt verdiskaping i norsk land­
bruk. Det er altså ulike tiltak i budsjettet som samlet sett
summerer seg opp til å styrke næringsutviklingen.
Så er det etter min vurdering like fullt slik at det vik­
tigste tiltak for også å utvikle norsk næringsliv er at vi
har orden i norsk økonomi. Det at vi fører en økonomisk
politikk som sørger for at det ikke blir økt press på ren­
ten, og at det ikke blir en alminnelig pris­ og kostnads­
spiral i samfunnet, er også noe av det viktigste for å sikre
konkurransekraften til vårt næringsliv. Derfor er også
denne prioriteringen overmåte viktig for næringsutvik­
lingen.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Børge Brende (H): I forhold til finansministerens
svarreplikk til meg har jeg flere tiltak som jeg kan tenke
meg som kunne vært fremmet nå i nasjonalbudsjettet når
det gjelder å kunne øke tilgangen på arbeidskraft. Men
det ser jeg man har valgt ikke å gjøre av politiske årsaker.
Og da betaler man også en høy pris for det.
I andre land diskuterer man nå hvordan man skal gjøre
seg mer attraktiv som lokaliseringsland for verdiskaping.
I Norge går vi motsatt vei med Arbeiderpartiet som fane­
bærer. I løpet av høsten, og også her i salen i dag, har
både finansministeren og lederen av finanskomiteen
febrilsk forsøkt å framstille det som om Norge har et lavt
skattenivå, og at det nærmest bare er rett og rimelig at vi
øker skattene enda mer. Disse påstandene står i skarp
kontrast til det Regjeringen skrev i revidert nasjonalbud­
sjett for 2000. Der står det bl.a.:
«Mulighetene til å øke skatte­ og avgiftsinntektene
er begrenset i årene som kommer.»
Etter det har Arbeiderpartiet fremmet skatte­ og av­
giftsøkninger med 12 milliarder kr.
Videre står det:
«Skatte­ og avgiftsnivået i Norge er allerede høyt
sammenliknet med andre land. Skatt som andel av
samlet BNP i Norge var 42,6 pst. i 1997. For Fast­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
678
lands­Norge var andelen 47,6 pst. Gjennomsnittet for
OECD­landene var til sammenligning 32,4 pst.»
Videre heter det:
«Likeså gjør den økende internasjonaliseringen det
vanskelig for Norge å ha vesentlig høyere skatter på
kapital­ og arbeidsinntekter enn våre naboland.»
Min første utfordring til regjeringspartiet blir derfor:
Er det ikke like greit å slutte å bruke kreative tall og
fremstillinger og heller innrømme at skatte­ og avgifts­
økningene på 12 milliarder kr kommer på toppen av et
allerede høyt skattenivå, og at utbytteskatten kommer på
toppen av en allerede svært høy kapitalinntekts­ og for­
muesbeskatning? Kan ikke Arbeiderpartiet innrømme at
Regjeringen har valgt å tilfredsstille egne og LOs behov
for fordelingspolitisk fikenblad fremfor de behov som
hensynet til vekst og verdiskaping i næringslivet setter?
Min andre utfordring er følgende: Gitt at mulighetene
for skatteøkninger er begrenset, slik finansministeren
selv mente i revidert nasjonalbudsjett, og det nå likevel
vil bli vedtatt rekordartede skatteøkninger for neste år,
hvordan ser man for seg å dekke inn de 10 milliarder kro­
nene forliket forutsetter skal bli finansiert i budsjettet for
2002, når regningen på fjerning av investeringsavgift og
redusert matmoms kommer på bordet?
Bedriftene er ikke lenger avhengige av nasjonalstaten.
Tvert om kan man si at det er nasjonalstaten som er blitt
avhengig av bedriftene. Derfor skjerpes kampen mellom
nasjoner og regioner om investeringer, arbeidsplasser og
skatteinntekter. Det sosialdemokratiske partiet i Tysk­
land har nå foreslått å sette marginalskatten for lønnsinn­
tekt ned til 42 pst. I Norge har sentrum sammen med
Arbeiderpartiet ordnet det slik at marginalskatten på
arbeidsinntekt har blitt 55,3 pst. I Irland har man en kapi­
talskatt, en skatt på bedriftene, på 12 pst., mens i Norge
får man nå en skatt på alminnelig inntekt på 28 pst. pluss
11 pst. ekstra for dem som investerer pengene sine i næ­
ringslivet.
Det har også vært sagt noe om finansiering her. Jeg
merket meg at Arbeiderpartiets parlamentariske leder,
Hill­Marta Solberg, mente at Høyre hadde dekket inn de
lovte avgifts­ og skattekuttene sine på en måte som ville
ha bidratt til at vi kunne få samme problem som sentrum
og Arbeiderpartiet til neste år når de skal dekke inn in­
vesteringsavgiften. Det kan jeg ikke forstå. Det er greit at
representanten Hill­Marta Solberg er uenig i våre inn­
dekningsforslag, men det er ingen av våre inndeknings­
forslag som skaper problemer for oss i 2002. Represen­
tanten Solberg nevnte bl.a. våre sykelønnskutt, men våre
sykelønnskutt og provenyet av dem er beregnet av Sosi­
al­ og helsedepartementet, og de tallene som vi opererer
med, fremkommer av de beregningene.
Det som er uansvarlig, er å sitte passivt, slik som
Arbeiderpartiet gjør, og se på at utgiftene til sykelønn
eksploderer. En undersøkelse fra SINTEF­Unimed viser
at sykefraværet koster samfunnet totalt 85 milliarder kr i
året, og når veksten fra det nivået ikke viser noe tegn til å
stoppe opp, er det åpenbart at noe må gjøres. Det dreier
seg faktisk om diskusjonen om tilgang på arbeidskraft
også. Man kan ikke stå og klage over at det er mangel på
tilgang på arbeidskraft, når man ikke er villig til å gå inn
i det som virkelig trengs. Man må gjøre noe med avtale­
festet pensjon. Man må gjøre noe med uføretrygdetallet,
som nå begynner å nærme seg 300 000. Man må gjøre
noe med de 120 000 årsverkene som forsvinner gjennom
sykefraværet. Men dessverre mener altså Arbeiderpartiet
og sentrum i budsjettforliket at det er bedre å påføre næ­
ringslivet nye kostnader gjennom enda høyere skatter og
avgifter, enn å redusere næringslivets kostnader gjennom
lavere skatter og avgifter og redusert sykefravær.
Regjeringen sier at grunnen til at man nå skal gå til så
kjempestore skatte­ og avgiftsøkninger, er at stortings­
flertallet siden 1992 har uthulet delingsmodellen. Dette
rimer ikke. I sitt budsjett har Arbeiderpartiet foreslått at
man skal stramme inn i forhold til delingsmodellen. Men
i tillegg kommer man med skatte­ og avgiftsøkninger på
til sammen 11,5 milliarder kr. Hadde man da først tettet
igjen det som man da kaller hull, knyttet til delingsmo­
dellen, hvorfor kommer man med alle de skatte­ og av­
giftsøkningene i tillegg, når de hevder at det bare var svar
på den delingsmodellen man har i dag?
Poenget er at skattekompromissets forutsetning på
punkt etter punkt nå rakner. Det at man ikke skal ha høy­
ere marginalskatt enn 50 pst., er en saga blott. Hvis man
tjener mer enn en statsråd, skal man betale 55,3 pst. i
skatt av sist tjente krone. Og etter press fra et radikalisert
LO skyves alle prinsipper til side. Mot alle faglige råd
innføres en dobbeltbeskatning av aksjeutbytte som bryter
med nøytralitetsprinsippet, og som innebærer at de som
satser sine penger på næringsvirksomhet, skal ha høyere
skatt enn dem som passivt plasserer pengene i banken.
Så sent som i fjor høst fastslo Jens Stoltenberg i tron­
taledebatten at den effektive skattesats for overskuddet i
bedriftene hadde gått kraftig opp som en følge av skatte­
forliket: «Lavere skattesatser har altså gitt økte skatter.»
Og videre: «Uten reformen ville den faktiske skatten på
kapital vært lavere.» Men etter at vi da har vært med på å
øke skattefundamentet og fått en senkning av skattesatse­
ne, går altså Arbeiderpartiet nå ut og sier at vi skal behol­
de fundamentet, og sågar utvide det, og i tillegg øke sat­
sene. Og så sier man at de norske satsene er så lave i for­
hold til satsene ellers i Europa. Det er for det første ikke
sant, men hvis man sammenligner med Sverige, er det et
par prosent lavere i Norge. Men fundamentet er så mye
bredere at den reelle skattesatsen som man betaler i Norge,
er høyere enn i Sverige. Derfor blir den debatten veldig
fordummende.
Med de store skatte­ og avgiftsøkningene sentrums­
partiene og Arbeiderpartiet har blitt enige om, troner
Norge nå på toppen i Vest­Europa sammen med Sverige
når det gjelder å ha det høyeste skattetrykket på aksjer og
investeringer i næringslivet. Forskjellen mellom sven­
skene og oss består i at den svenske sosialdemokratiske
regjeringen i likhet med andre europeiske regjeringer re­
duserer skattene. Resultatet for Norges del blir at ideer
om nyskapingsprosjekter realiseres i andre land, og at
oljeavhengigheten øker.
Noe av det mest foruroligende som ligger i budsjettet,
er at Regjeringen allerede i budsjettforslaget for 2002

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 679
varslet at de vil innføre en progressiv kapitalbeskatning.
Og det har også Kristelig Folkepartis leder, Valgerd
Svarstad Haugland, i dag forsiktig gitt en støtte til i
Dagens Næringsliv. Den modellen innebærer at overskud­
det i bedriftene utover normalavkastning skal skattlegges
med en høyere sats. Dette er et system som vil straffe de
bedriftene som tjener mye i forhold til den fysiske kapi­
talen de bruker, f.eks. den nye kompetanseøkonomien
samt bedrifter med store svingninger i inntjeningen.
Jeg forstår ikke hvordan innfallsvinkelen til den typen
skattemodell er. Er det slik at man skal straffe bedrifter
som har høy inntjening? Det er jo de bedriftene vi vil ha
flere av. De bedriftene som har høy inntjening, skal altså
få en ekstra høy skatteprosent. Da blir jo det en motiva­
sjon for dem til å flytte utenfor landets grenser. Egentlig
burde man heller lagt opp til en ekstra oppmuntring til
dem i næringslivet som tjener godt, fordi inntektene da
kan bli investert i andre virksomheter fremover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A): Eg er einig med represen­
tanten Børge Brende i at næringslivet vårt må vere kon­
kurransedyktig i ein stadig meir internasjonal økonomi.
Men er ikkje Brende einig i at det viktigaste i så måte er
at vi held kostnadsnivået og rentenivået under kontroll?
Og er ikkje representanten Brende einig i at Regjeringas
budsjettforslag og i så måte òg budsjettforliket med sine
ansvarlege rammer er det viktigaste bidraget til eit kon­
kurransedyktig næringsliv?
Børge Brende fokuserte mye på skatt. Og det gir meg
grunn til å minne om det som på mange måtar er sjølv­
sagt: Skatt er ikkje noko ein ilegg for å straffe eller pine
folk og næringsliv. Det er ei nødvendig inntekt for å gi
eit velferdstilbod til alle, som alle vil ha, og som òg kjem
næringslivet til gode.
Da er det to forhold som må vurderast. Det eine er det
samla skattenivået, og det andre er fordelinga av skatten.
Når det gjeld skattenivået, var representanten Brende ein
god del innom det. Det er ikkje spørsmål om å hoste opp
kreative tal, for dei faktiske forholda viser jo at pårekna
skattenivå i Noreg i 1999 som del av bruttonasjonalpro­
duktet, ligg på 41,8 pst. I Danmark er det 50,6 pst., i Fin­
land er det 46,5 pst. og i Sverige 52,1 pst. Og tek vi Fast­
lands­Noreg, så er det 47 pst. Kor er da grunnlaget for å
hevde at dette gjer Noreg til Annleislandet, og at det ut­
konkurrerer Noreg og norsk næringsliv?
Så til fordelinga. Frå 1990 til 1997 har utbetalt aksje­
utbytte til personlege skattytarar auka frå 1,5 milliardar
kr til 17,7 milliardar kr. Er det ikkje da rimeleg at skatten
blir fordelt noko betre enn den er blitt så langt?
Børge Brende (H): Norge er et skattepolitisk anner­
ledesland med det budsjettforliket som nå foreligger, for­
di vi går i feil retning. Mens de landene som ligger rundt
oss, nå reduserer skattene og avgiftene, øker vi dem.
I revidert nasjonalbudsjett hadde Regjeringen en vel­
dig grei gjennomgang av skatte­ og avgiftsnivået i Euro­
pa, hvor man faktisk skriver at for Fastlands­Norge var
andelen 47,6 pst. Gjennomsnittet for OECD­landene var
til sammenlikning 32,4 pst. Mange norske bedrifter skal
da forholde seg til en konkurranse med bedrifter som har
et skatte­ og avgiftsgrunnlag på 32,4 pst.
Jeg nevnte også som eksempel Tyskland, hvor de tys­
ke sosialdemokratene nå reduserer til 42 pst., og Irland,
hvor man har 12 pst. bedriftsbeskatning.
Jeg tror Regjeringen hadde helt rett i vår da de skrev
at mulighetene for å øke skatte­ og avgiftsinntektene er
begrenset i årene som kommer. Når man etter å ha skre­
vet det, kommer opp med forslag om tidenes skatte­ og
avgiftsøkning, kan jeg ikke fatte at det har grunnlag i en
visjon i forhold til verdiskaping i Norge. Det må heller ha
grunnlag i interne behov for å tilfredsstille egen venstre­
side.
Og når det gjelder konkurransedyktigheten og kost­
nadsnivået i Norge, har vi nå for sjuende år på rad hatt
høyere kostnadsvekst enn våre konkurrentland. Det vil
trolig også da fortsette med de premissene som er lagt i
nasjonalbudsjettet, så det er ikke noe å rope hurra for.
Kenneth Svendsen (Frp): Høyre og Børge Brende
har etter mitt syn et fanatisk syn på bruk av oljepenger i
norsk økonomi. Og redselen for det er jo selvfølgelig,
som de ved flere anledninger har gitt uttrykk for, presset i
norsk økonomi. Der er vi altså uenige. Men vi hadde
kanskje trodd at man kunne blitt enig om en annen ting,
og det er Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett, som går
på kjøp av utstyr til sykehusene, kjøp av rednings­ og po­
litihelikoptere, kjøp av forskningsutstyr, politibiler og
annet utstyr, IKT­utstyr til utdanningssektoren, forsvars­
utstyr -- vi har noen fly som trengs å skiftes ut -- og mer
penger til veibygging, mer til turistreklame i utlandet,
skifte ut noe gammelt utstyr som man har i lufthavnene,
så man får mer moderne utstyr der, og kjøp av studieplas­
ser i utlandet. Dette er penger som man bruker utenfor
Norge, og det vil ikke føre til press i norsk økonomi. Det
vil faktisk føre til akkurat det motsatte på grunn av at nytt
utstyr vil frigjøre arbeidskapasitet fra arbeidskrevende
gammelt utstyr, slik at det egentlig vil lette presset i
norsk økonomi.
Da er mitt spørsmål: Hvorfor vil ikke Høyre være med
på dette?
Børge Brende (H): Det er jo engang slik at det er vel­
dig vanskelig å forklare for noen som tror at jorden er
flat, at den er rund.
Når det gjelder utenlandsbudsjettet til Fremskrittspar­
tiet, har jeg ikke sett noen fagøkonomer som deler synet
til Fremskrittspartiet om at det er mulig å operere med et
slikt utenlandsbudsjett over tid. Poenget i norsk økonomi
i dag er at hvis man vil bruke mer penger til gode formål,
må de enten dekkes inn gjennom å kutte i andre utgifter
hvis man ikke vil ha økt rente, eller man kan gjøre noe
med tilbudssiden, dvs. øke tilgangen på arbeidskraft slik
at presset avtar. Man kommer ikke bort fra at man må
gjøre noe med dette hvis man også skal kunne bruke mer
ressurser. Selvsagt er det vel mulig å bygge firefelts motor­
vei for svenskene i Sverige for norske oljepenger, men

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
680
jeg synes ikke det er noen veldig god og fremtidsrettet
idé.
På ett punkt har Høyre og Fremskrittspartiet blitt eni­
ge i høst, nemlig om at vi kan bruke noe av petroleums­
formuen til å kjøpe operasjonskapasitet i utlandet. Det
tror jeg var et fornuftig forslag, som det er mulig å gjen­
nomføre også uten at det skaper ekstra press i økonomi­
en. Men man kommer ikke bort fra at når man skal foreta
de vanskelige avveiningene her, blir man tvunget til å
gjennomføre en del valg. Fremskrittspartiet ønsker bare
fordelene og ingen av ulempene. Hvis man skulle ha lagt
Fremskrittspartiets budsjett til grunn for norsk økono­
misk politikk i 2001 og 2002, er jeg overbevist om at det
hadde ført til en særnorsk prisvekst og en særnorsk høy
rente som hadde tatt knekken på norsk næringsliv og
norske forbrukere.
Bror Ynge Rahm (KrF): Representanten Brende
brukte samtlige av sine ti minutter til å snakke om skatt,
fortrinnsvis lavere skatt, både når det gjelder privatskatt
og bedriftsbeskatning, og han gav inntrykk av at norsk
næringsliv egentlig ikke går så bra. Det går faktisk rela­
tivt bra i Norge for tiden, også med norsk næringsliv.
Men det som var typisk for innlegget til Brende, var at
det var kjemisk rent for visjoner utover vår egen lille
navle her oppe. Det som jeg ønsker å utfordre Børge
Brende på, er Norges internasjonale og globale ansvar i
forhold til det faktum at verden er -- litt firkantet sagt --
delt i to. Vi har en uendelig rik del av verden, og vi har
en uendelig fattig del av verden som lever i den ytterste
nød.
Det begynner etter hvert å bli en gjenganger at når
Høyre skal løse utfordringer hjemme, tar man fra de aller
fattigste. Det gjør man også denne gang. Dette begynner
å bli så påfallende at det etter hvert kan virke som om det
å redusere bistanden, har blitt en kampsak for Høyre. I
den grad Høyre på et gitt tidspunkt ønsker å komme i re­
gjering med bl.a. Kristelig Folkeparti, så har man iallfall
ikke med dette bidratt til å gjøre seg nevneverdig lekker.
Min utfordring til Børge Brende, ut fra hans verdikon­
servative ståsted, er: Føler han seg virkelig komfortabel
med at en av de aller største og første sakene man tar tak
i når man skal saldere budsjettet for å gjøre allerede vel­
fylte lommebøker enda mer fulle, er å ta fra de aller fat­
tigste i verdenssamfunnet? Opplever Brende at det er god
gammeldags verdikonservativ politikk?
Børge Brende (H): Dessverre tror jeg representanten
var litt for mye opptatt av kartet istedenfor terrenget i sin
replikk.
Hvis man studerer Høyres alternative budsjett, bruker
vi over 10 milliarder kr på bistand. At det skal være å
ramme den tredje verden, kan jeg faktisk ikke begripe.
Men det vi gjør i tillegg, og som ikke ligger inne i avta­
len mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, er å
foreslå å liberalisere all handel med varer. Det innebærer
en oppheving av toll og kvoter og begrensninger på im­
port av alle vareslag fra MUL­landene. Vi er også innstilt
på at vi over tid rett og slett kan åpne for tollfrihet og
tollreduksjoner i forhold til import fra ulike utviklings­
land. Det tror jeg faktisk betyr veldig mye. Ofte kan det
bety mer, og det er bedre å hjelpe den tredje verden på
den måten enn gjennom det som kan oppfattes som al­
misser. Så det at Høyre bruker såpass mye penger på den
tredje verden i sitt alternative budsjett, kombinert med
disse tiltakene, tror jeg er et vel så bra opplegg for de un­
derutviklede landene.
Det er også slik at vi må bli litt mer bevisst når det
gjelder å se på hva denne støtten går til. Vi har tradisjo­
nelt vært veldig opptatt av prosjektstøtte, og det har ofte
blitt en sovepute for en del regimer. Jeg tror vi må bli
flinkere til å stille krav til mottakerlandene. Se bare på
den situasjonen som nå er oppstått i Zimbabwe og med
Mugabe. Mugabe har i flere måneder brukt mer penger
hver dag på å drive krig i Zaire enn hva han har brukt på
helse og utdanning i eget land. Allikevel strømmer bi­
standsmidlene inn. Er det ikke da på tide å stille litt krav?
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Erik Dalheim (A): Det å stille opp med en vinners ar­
gumentasjon knyttet til et budsjetts inntektsside, er kre­
vende i forhold til folk flest. Spesielt er det krevende når
man representerer et parti som ikke kjøper seg velgere
med skattelette i bøtter og spann, men skal satse på at
folk ser helheten i budsjettet.
For Arbeiderpartiet og våre velgere er det avgjørende
at fordeling av skatt skjer i forhold til den enkeltes skatte­
evne. I budsjettforslaget for neste år har vi derfor lagt
opp til at det skal bremses noe opp i det private nærings­
liv for å frigjøre ressurser for offentlig sektor. Det er et
tankekors å registrere hvilken gjennomslagskraft det pri­
vate næringsliv har når man prøver å få på plass noe mer
fra disse til beste for fellesskapet. Alt mulig annet skal da
være bedre.
Et forlik er å gi og ta -- summen av resultatet av for­
handlingene skal være akseptabel for alle parter. Bud­
sjettavtalen med sentrumspartiene gir innstramminger i
avskrivningsreglene for næringslivet og konjunkturavgift
på næringsbygg, halv matmoms med økt generell skatt
og høyere skatt på bolig i tillegg. Jeg vil tro at noen hver
etter hvert kunne tenke seg Arbeiderpartiets opplegg til
fordeling på en rekke punkter.
Jeg har ansvaret for avgiftene hos Arbeiderpartiet,
derfor først noen ord i tilknytning til merverdiavgiften.
Det å betale skatt av det vi kjøper, er akseptert som rett­
ferdig innkreving av skatt. Merverdiavgiftens styrke er at
den i prinsippet skal være en generell og ikke en konkur­
ransevridende avgift, dvs. en avgift som på en effektiv,
nøytral måte skal subbe penger inn i statskassen. Når da
vårt forbruk i økende grad knyttes til tjenester, er det ak­
septabelt at grunnlaget for momsen også bør gjelde disse
-- en konklusjon Storvik­utvalget kom med allerede i
1990. Spørsmålet om differensierte satser ble drøftet i en
offentlig utredning allerede i 1993. Konklusjonen der var
at en differensiering av merverdiavgiften ved f.eks. å re­
dusere avgiftssatsen for matvarer er et lite treffsikkert
virkemiddel i fordelingspolitikken. Allerede da ble det

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 681
vist til at differensiert merverdiavgift ville kunne motive­
re til omfattende lobbyvirksomhet for å få reduserte sat­
ser for det som kan kalles «sin virksomhet». Ved behand­
lingen av differensierte satser i forliket med sentrumspar­
tiene har vi allikevel beveget oss i denne for oss på Stor­
tinget krevende retning, nå gjenstår det noen
avgrensningsutforminger i departementet, altså utfor­
ming av forskriftene.
En skal naturligvis være ydmyk i forhold til det å gi
råd til neste høsts nyvalgte storting. Men ett bør være: Se
nøye på dem som melder seg som avgiftssatsnedsettere, i
forhold til de behov for penger fellesskapet har! Skal det
gjøres endringer, bør de gå i retning av økt nøytralitet i
momssystemet.
Så noen ord konkret til innstillingen. Halv matmoms
forutsettes å gi en reduksjon i forbruksprisene på jord­
bruksvarer på ca. 8 pst. På øvrige matvarer bør prisre­
duksjonen bli opp mot 10 pst. De konkrete forslag i den­
ne sammenheng behandler vi nå. Loven med resten av
detaljene kommer opp til behandling i Odelstinget tors­
dag. Der er sirkus på plass under kultur, reiseliv inntas
sammen med skitrekk, det samme gjør fornøyelsesparker
og opplevelsessentre -- for å nevne noen justeringer i for­
bindelse med merverdiavgiftsreformen.
Omsetning av elbiler får moms med nullsats, et ve­
sentlig bidrag for å sikre et miljøvennlig alternativ i tra­
fikken, så man er sikkert veldig glad for det. Men det
bryter altså -- igjen -- med prinsippene i det som burde
vært en reform. Når det gjelder personbilavgiftene for
øvrig, kan jeg vise til at disse har en innretning som med
dagens teknologi tar hensyn til miljø og sikkerhet. For å
tilrettelegge for morgendagens mer miljøvennlige biler
foreslår en enstemmig komite en prosess med mål et
modernisert regelverk i 2003. Det forutsettes i denne
sammenheng et samarbeid med fagmiljøer og forbruker­
organisasjoner. Her kan også representanten Kenneth
Svendsen gis mulighet til konstruktiv bruk av sin kunn­
skap.
Utfordringene knyttet til alkohol og alkoholavgifter er
mangesidige. Min og Arbeiderpartiets holdning er at al­
koholavgiftene, spesielt for sprit, må ned, bl.a. for å styr­
ke den legale omsetningen. En kombinasjon av dette med
vesentlige lettelser i avgiftene på alkoholsvakt øl fikk
dessverre ikke gjennomslag nå, og det kan sies veldig
mye om det. Men vi får håpe på bedre gjennomslag neste
gang.
Med ekstremt høye oljepriser har også norske forbru­
kere reagert på statens avgifter på bensin og diesel. Ben­
sinavgiftene blir nå redusert ned mot svensk nivå. Diesel­
avgiftene får i løpet av kommende år ytterligere reduk­
sjon, på totalt 82 øre. I tillegg blir den ekstraordinære
svovelavgiften på 26 øre fjernet. Denne avgiften avløses
av en positiv prisstimulering av lavsvoveldiesel. Oppå
dette kommer altså også virkningen av momsen, som
igjen slår ut med et vesentlig fradrag på disse drivstoff­
avgiftene. Det er et vesentlig skritt i retning av en harmo­
nisering av vårt avgiftsnivå også her i forhold til Sverige.
Industrien opprettholder fritak for elavgift, og svovelav­
giften på kull og koks halveres, et resultat av forliket.
Avgifter som har betydning for miljøet, får altså juste­
ringer, men innretninger i forhold til bedring av miljøet
opprettholdes. I denne sammenheng vil jeg avslutnings­
vis vise til fritak for elavgift på fjernvarmeanlegg og ko­
miteens pålegg om ny vurdering av sluttbehandlingsav­
giften på avfall. Vår ensidige i bruk av elektrisitet til opp­
varming må raskere suppleres med varme produsert på
andre minst mulig forurensende energikilder, transportert
i fjernvarmesystemet. Våre vedtak i denne innstillingen
er et viktig bidrag i denne sammenheng.
Det høres kanskje litt spesielt ut, men jeg har funnet
det interessant og inspirerende å arbeide med avgifts­
spørsmål. Det er egentlig bare mora mi som ikke liker de
greiene der. Hun har ofte sagt til meg at det kunne kan­
skje vært ålreit å jobbe i en komite hvor man deler ut
penger, istedenfor å rappe penger fra folk! Men noen må
gjøre det også. Og det er jo tross alt inntekter til veldig
mange gode formål som folk i denne salen ofte føler at
det er for lite penger til. Så med litt vemod anbefaler jeg
flertallets innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (Frp): Dalheim skulle ha hørt på
mora si! Jeg satt og så på TV her om dagen, og der, rett
framfor meg, dukket representanten Erik Dalheim opp
med sitt blide åsyn. Det var i TV2­programmet «Rikets
tilstand». Han ble spurt om hvordan vi hadde fått et så
vanvittig høyt avgiftsnivå på biler. Tar jeg ikke mye feil,
svarte han: Det ble nå bare sånn. Det tror jeg ham på. Så
mitt første spørsmål til Dalheim er: Hvordan kan vi nå få
disse avgiftene ned igjen?
Forskjellen på å sitte i finanskomiteen for Fremskritts­
partiet og Arbeiderpartiet er at for Fremskrittspartiet er
det et mål å ta minst mulig skatter og avgifter fra befolk­
ningen, mens for Arbeiderpartiet er det slik at bl.a. repre­
sentanten Dalheim er satt til å skaffe penger til alt mel­
lom himmel og jord.
Som jeg er representanten Dalheim opptatt av bil og
bilbruk. Jeg har registrert at han flere ganger i komite­
rommet har kommet tilbake som en slagen mann etter
gruppemøtene, sist da han måtte gå inn for å fjerne denne
varebilen. Som medmenneske synes jeg det er synd. Så
jeg vil gjerne spørre Erik Dalheim om han kan fortelle
meg hva slags følelser han sitter igjen med når han for
Arbeiderpartiet har trumfet igjennom -- og måttet legge
fram -- disse forslagene om økte skatter og avgifter, som
fører til tap av arbeidsplasser, nå sist, men ikke minst, da
han var med på å fjerne denne varebilen. Han må sitte
igjen med blandede følelser, og det kunne godt både jeg
og Stortinget få høre lite grann om.
Erik Dalheim (A): Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, er
de pengene vi tar inn i form av skatter og avgifter, penger
til veldig mange gode formål som et stort flertall her i
Stortinget prioriterer.
Når det gjelder varebilen, med den kassa som
Kenneth -- Kenneth Svendsen, president! -- kjenner godt til,
er det klart at det er litt spesielt hvordan man jager etter å

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
682
lage avgrensninger slik at inntektene fra bilavgifter skal
bli høyest mulig. Høye avgifter er et veldig godt incita­
ment i forhold til å finne smutthull slik at en ikke skal be­
tale det de fleste andre betaler. Jeg har blitt sitert i TV2
på at avgiftene bare blir sånn. Det er nå ikke så enkelt.
Det er veldig bevisst når avgiftene bare blir sånn, og på
varebiler har vi altså den litt spesielle situasjon at de som
kjøper den type biler, betaler 20 pst. av det en kjøper av
personbil gjør. Da er det klart at det er veldig mye god
kreativitet knyttet til å komme innenfor rammene for å ha
en varebil, selv om ingen, når en ser bilen utenfra, i det
hele tatt føler at det er den type doning man kjører rundt
med.
Hvordan skal avgiftene kunne gå ned? Jeg tror den
prosessen som skal gå fram mot 2003, vil føre til at de
mest miljøvennlige og mest trafikksikre bilene blir billi­
gere, på samme måte som den type biler ble billigere i
avgiftssystemet da vi gjorde den store omleggingen i
1996.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg vil berømme represen­
tanten Erik Dalheim som mannen som gjør jobben ingen
andre liker, nemlig å argumentere engasjert og meget
innsiktsfullt og en smule selvironisk om avgiftenes for­
treffelighet, men også deres nødvendighet og mange
funksjoner i nasjonalbudsjettet og i nasjonal politikk. Jeg
synes det er prisverdig at noen tør å profilere seg som av­
giftspolitisk talsmann så tydelig i en politisk verden der
det å sutre og skrike mest mulig på vegne av skattebeta­
lerne i verdens rikeste land er en sport mange deltar i.
Dalheim husker sikkert våre felles ambisjoner da vi
behandlet grønn skatt i 1998. Og vi gjør i dette budsjettet
en retrett i så måte, fordi vi ikke har lyktes med å ta høy­
de for en del både distriktsmessige og næringsmessige
effekter av de ambisjonene vi hadde da. Vi mente at for­
urenseren skulle betale, men forurenseren vil ikke, eller
kan ikke, og det er miljøet som må betale. Vi har ikke
funnet den rette måten å gjøre dette på. Vi har lært å gå
forsiktigere fram, og i hvert fall ikke raskere enn vi vil
forplikte oss selv til internasjonalt.
Vi gjorde mange gode grep i 1998 da vi behandlet det­
te, og vi hadde forhåpninger til Kyoto. Men som sagt,
mange saker har gått langt tregere enn vi forutså og håpte
på. Og regnværet synes ingen ende å ta.
Så jeg vil spørre representanten Dalheim om han kan
komme med noen tanker om hvilke nye grep vi må gjøre
for å få til et bedre grønt skattesystem, og også få til et
mer bærekraftig næringsliv.
Erik Dalheim (A): Det å finne på helt nye ting i for­
hold til hvordan man skal få et bedre miljø, er naturligvis
krevende. Men jeg tror vi kan ta utgangspunkt i den vir­
kelighet at vi i Norge i utgangspunktet er nøkkelen til å
bedre miljøet ytterligere, ikke bare i vårt land, men i en
hel region. Og det knytter seg til at vi er en storprodusent
av elektrisk kraft, som er lagret i demninger. Vi har altså
elektrisk kraft på lager, hvilket ingen andre har. Og det er
det ambisiøse prosjekt som går ut på å få på plass et sys­
tem i markedet hvor man priser miljøkostnadene ved
produksjon av elektrisitet, som vil gi effekten i vårt sys­
tem de fortrinn som det fortjener.
Jeg tror at veldig mange av de andre skrittene vi prø­
ver å ta lokalt -- dette å prøve å lirke oss på plass til å få
på noe ekstra, eksempelvis elavgift på industrien --nesten
er en nedvurdering av industriens kamp hver eneste dag i
forhold til å konkurrere med naboen. Jeg tror veldig man­
ge ting er i godt leie der. Men jeg tror vi i det store har
noe å hente ved å evne å gjøre vårt store potensial av
elektrisitet til det det bør være, nøkkelen til et bedre mil­
jø knyttet til energiforbruk i en stor region.
Per­Kristian Foss (H): Vi har gjennom Dalheims
hovedinnlegg nettopp hørt en mangeårig avgiftspolitisk
talsmanns avskjedstale -- med vemod og mange forbe­
hold. Knapt noen representant har vel hatt og har så pass
detaljinnsikt i et komplisert avgiftssystem som nettopp
representanten Dalheim. Samtidig har han en måte å tale
for avgifter på som vel gjør uttrykket «avgifter med et
menneskelig ansikt» ganske treffende (munterhet i
salen). Derfor la jeg også vekt på det Dalheim kom med i
sitt innlegg, nemlig en ganske klar advarsel mot det fler­
tallet nå går inn for -- en differensiert merverdiavgift. Det
åpner for en intens lobbyvirksomhet -- stikk i strid med
hva merverdiavgiften var ment å være.
Jeg skjønner godt at Dalheim ikke ønsker sine kolle­
ger i neste stortingsperiode lykke til. For å begrunne det­
te vil jeg ta et eksempel: Russisk kaviar må ha halv
moms, mens barneklær må ha full moms. Eller man kan
velge andre tilfeldige eksempler som at hamburgeren ute
skal ha andre avgifter enn hamburgeren i butikken. Jeg
syns faktisk det er et blindspor å gå inn for dette, selv om
jeg registrerer at EU­motstandere med iver og entusias­
me argumenterer for at også EU­land har gjort slike feil.
Da kan jeg godt være raus og innrømme at det fins enda
flere feil som er begått i EU­landene. Hvis man spør poli­
tikerne der om de har lyst til å gjøre dem om igjen, får
man et relativt entydig svar, nei, det har de slett ikke lyst
til. Men vi gjør det altså.
Jeg syns også det er trist at Arbeiderpartiet gir sin av­
giftspolitiske talsmann -- ja, en som faktisk tør å si i Stor­
tinget at han har ansvaret for avgiftene hos Arbeiderpar­
tiet -- den avskjedshilsen å svare ham med å gjøre akkurat
det motsatte av det Dalheim tilrådde så sent som i vår, da
han sa: «Arbeiderpartiet vil halvere avgiften på sprit og
innføre en ny svakpils som skal koste under ti kroner
flasken.»
Erik Dalheim (A): Jeg vil takke representanten Per­
Kristian Foss for kollegiale, hyggelige ord, og jeg vil
avslutte denne lille seansen knyttet til avgifter med å si
at jeg er enig i Per­Kristian Foss' innlegg! (Munterhet i
salen)
Presidenten: Det var slutten på dette replikkordskif­
tet.
Den reglementsmessige tida for kveldsmøtet er snart
omme. Presidenten vil foreslå at ein held fram med for­
handlingane -- og ser det som vedteke.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 683
Marit Tingelstad (Sp): Siden innlegget til vår parla­
mentariske leder, Odd Roger Enoksen, tok for seg de sto­
re trekkene i budsjettet, vil jeg konsentrere mitt innlegg
om utdanning.
Et gammelt ordtak lyder slik: Det er dyrt å være fattig.
Jeg har lyst til å skrive det om litt og si at det kan bli dyrt
for Norge å være rik dersom vi ikke vet å bruke penge­
rikdommen på langsiktig investering som forskning og
utdanning. For kunnskap er selve nøkkelen til å videreut­
vikle velferdssamfunnet, ikke minst i en tid da samfunnet
blir mer mangfoldig og den enkeltes valgmuligheter er
større enn noen gang.
Det er ingen mening i at Norge skal ligge nederst på
rankinglista for OECD­land hva gjelder forskningsinn­
sats. Jeg ble både overrasket og skuffet over at Regjerin­
gen ikke hadde lagt inn mer midler på dette området,
særlig etter de sterke føringene som Arbeiderpartiet gav
da de var i opposisjon. Statsråd Giske mener at universi­
tetene overdriver i sine uttalelser om det dårlige budsjett­
forslaget. Det er ikke sentrumspartiene enig i, og vi har
heldigvis fått gjennomslag for en betydelig økning.
210 mill. kr mer til universitetene vil bety at studieplass­
kuttene ikke blir gjennomført, og at ressurser til grunn­
forskningen dermed bedres. Med alle de åpne studiene
som fins ved universitetene, ville de forslåtte kuttene gitt
svært uheldige konsekvenser.
Forsknings­ og utviklingstiltak i norsk næringsliv er
for dårlig til å få til nødvendig nyskaping, og Norge lig­
ger langt etter våre naboland. I budsjettavtalen vises det
til Hervik­utvalgets innstilling, og Regjeringen foreslår
en ny tilskuddsordning. Det synes vi i Senterpartiet er
bra, og videre er det bra at Regjeringen skal komme til­
bake i revidert nasjonalbudsjett med videre oppfølging
for å bedre FoU­innsatsen.
Budsjettforliket førte også til en økning for høgskole­
sektoren. Som vi vet, er høgskolene et svært viktig in­
strument i regionalpolitisk sammenheng. Studieplasskut­
tene ble ikke så dramatiske som Regjeringen ønsket, og
omstillingsprosessene kan intensiveres. Alle tilgjengeli­
ge statistikker og prognoser sier at Norge får betydelig
mangel på ingeniører, anslagsvis 10 000--15 000 i løpet
av en åtte­tiårs periode. Tilgang på kvalifiserte ingeniører
vil bli en kritisk faktor for framtidig verdiskaping i in­
dustri og næringsliv for øvrig, uttaler flere fagmiljøer.
Det er etter mitt syn derfor kortsiktig å redusere studie­
plasser nå.
Senterpartiet er godt tilfreds med at vi har fått gjen­
nomslag for mer penger til forkurs for ingeniørstudiet.
Folk med fagbrev eller videregående kurs fra videregå­
ende skole er potensielle søkere til disse kursene. Erfa­
ringer viser at det er stor interesse og oversøkning til for­
kursene, og de aller fleste studenter går over på ulike in­
geniørstudier. Skal Norge bli noe mer enn en råvarena­
sjon, må vi satse mer på teknologifag der realfagene er
selve grunnplanken.
Statsråd Giske vil ha en FRISK skole, og det kan
Senterpartiet støtte ham i, men det betinger at skolen får
de nødvendige rammebetingelsene. Dessverre skjer det i
disse dager harde kutt på kommunebudsjettene som ram­
mer nettopp skolen, og mange grendeskoler blir lagt ned
utover det ganske land. Dette får dramatiske konsekven­
ser for både læringsmiljøet og bosettingen.
Senterpartiet er glad for at det ble en ytterligere øk­
ning til kommunene på 1 250 mill. kr. Dette kan forhå­
pentligvis bidra til at vi får friske skoler i friske lokal­
samfunn. Der er skolen det sentrale møtepunktet langt ut­
over det å være opplæringsarena.
Sentrumsregjeringen foreslo i fjor og fikk Stortingets
tilslutning til en tiltakspakke med sikte på kvalitetsutvik­
ling i grunnskolen, med særlig vekt på ungdomstrinnet.
Denne skolepakken skal bl.a. gi kompetanseheving for
lærere, alternativ timeressursfordeling og IKT­satsing.
Det er gledelig at skolepakken videreføres i statsbudsjet­
tet, og at den økes nå etter budsjettforliket med
25 mill. kr.
Det er mange sammenfallende syn på kvalitetsutvik­
ling for skolesektoren mellom sentrumspartiene og
Arbeiderpartiet, men det er også klare forskjeller. Følgende
sitat fra arbeiderpartifraksjonens særmerknad i innstilling­
en lyder:
«Utlånsordningen» -- av skolebøker -- «bidrar også
til å fremme pedagogisk nytenkning og kvalitetsutvik­
ling i skolen, der elev og lærer samarbeider.»
Dette er etter mitt syn en grov overdrivelse, for å si
det forsiktig. Mine referanser fra videregående skoler har
helt andre beskrivelser av utlånsordningen, men det lar
jeg ligge i denne omgangen.
For Senterpartiet betyr kvalitet i skolen et optimalt læ­
ringsmiljø der hver enkelt elev får tilpasset opplæring, og
der lærelysten og kreativiteten stimuleres slik at den en­
kelte kan føle mestring, kort sagt at en lykkes. Det er et
godt stykke igjen før dette målet er nådd, men vi må aldri
fire på disse høye ambisjonene for våre kommende gene­
rasjoner.
Statsråd Sylvia Brustad: Det er bred oppslutning i
det norske folk om at rettferdig fordeling er et viktig mål,
og at det offentlige bør ha et stort ansvar for velferdstil­
budet for å sikre en mest mulig rettferdig fordeling.
Samtidig stiller befolkningen krav til standarden på
det offentlige tilbudet og til at kvaliteten er god. Jeg sy­
nes det er bra at folk ikke finner seg i at vi har skoler med
dårlig inneklima, at folk ikke finner seg i at det i en del
kommuner fortsatt er mangel på sjukehjemsplasser, eller
at det er 70 000 unger som er fattige etter vår målestokk.
Jeg er glad for at flertallet av det norske folk slår ring om
de verdiene som ligger i et trygt velferdstilbud for alle.
På denne bakgrunn er jeg også svært fornøyd med
neste års budsjett som kommer til å bli vedtatt her i Stor­
tinget. Både i Regjeringas forslag til budsjett og i det en­
delige budsjettforliket med sentrumspartiene prioriteres
offentlig velferd. Det er riktig i en situasjon hvor den pri­
vate velferden er stor, samtidig som mange kommuner
sliter med å sikre et godt tilbud til sine innbyggere. Dette
er omfordeling fra privat rikdom til mange kommuner
som har det vanskelig.
Når inntektene til kommunesektoren øker med reelt
sett 5 milliarder kr i forhold til utgangspunktet i kommune­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
684
økonomiproposisjonen, og kommunesektoren i tillegg
blir kompensert for arbeidstidsavtalen for lærere og utvi­
det ferie med 3,4 milliarder kr, og budsjettforliket dess­
uten medfører at kommunesektoren blir kompensert også
for økte utgifter til barne­ og etterlattepensjoner, er det
grunn til å si at det er et meget godt kommuneopplegg
som kommer til å bli vedtatt her i Stortinget. Det er et
opplegg for 2001 som vil kunne gi rom for økt aktivitet
og bedre tjenestetilbud i kommunesektoren. Men så er
det også slik at kommunene selv må bidra med nødven­
dige omstillings­ og effektiviseringstiltak.
Det er en del kommuner som sliter, enten fordi de er
truet av stor fraflytting eller fordi de opplever stor be­
folkningstilvekst. Dette, og det faktum at noen kommu­
ner er i en vanskelig situasjon på grunn av gjeld, er for­
hold som vi vil komme tilbake til i forbindelse med kom­
muneopplegget for 2002, som presenteres til våren.
Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om ho­
vedtrekkene i kommuneopplegget for neste år, og jeg vil
også legge til for distriktspolitikken. Men det er noen
unntak fra det, og jeg vil spesielt bruke noen ord på
Fremskrittspartiet. Med deres opplegg ville distriktskom­
muner både på Vestlandet og i Nord­Norge oppleve stor
inntektssvikt. Dette igjen ville få store konsekvenser for
driften av barnehager, skoler, skolefritidsordningen,
eldreomsorg og annen kommunal drift. Foruten at folk
ville merke dette i sin hverdag, ville konsekvensen sann­
synligvis også være at enda flere i større grad ville flytte
fra Utkant­Norge til pressområdene rundt de store byene.
En slik avvikling av Distrikts­Norge er dårlig nytt for
dem som bor i fylker som Finnmark og i resten av Nord­
Norge, samt små kommuner omkring i Sør­Norge, som
også ligger i distriktene.
Disse endringene jeg nå viser til, er forståelige når
man leser Fremskrittspartiets program. De tilgodeser
ikke distriktene, men ønsker lavere skatter og mindre
overføringer, som vil føre til et dårligere offentlig tilbud.
Likevel har Fremskrittspartiet hevdet når de har blitt
konfrontert med sin usosiale profil på kommuneøkono­
miopplegget, at konsekvensene er av en slik art at det
ikke slår negativt ut for kommunene. De skriver nemlig i
sin innstilling:
«Den dynamiske virkningen av Fremskrittspartiets
samlede opplegg vil mer enn kompensere for dette inn­
tektstapet gjennom redusert prisvekst og redusert
lønnsstigning».
Mange fine ord, men hvor er dokumentasjonen på at
dette vil skje? Fremskrittspartiet skaper teoretiske scena­
rier hvor det i realiteten er folks hverdag som ofres for
deres skattelette og for deres negative omfordelingspoli­
tikk.
Også Fremskrittspartiet må bl.a. forholde seg til en
sterkt begrensende faktor som legger bånd på oss andre i
Stortinget, men som også gjør Fremskrittspartiets såkalte
dynamiske virkning lite troverdig, nemlig mangel på ar­
beidskraft. Vi mangler sykepleiere, lokførere, butikkper­
sonale, IT­eksperter, ingeniører, bussjåfører, barnehage­
lærere samt ufaglært arbeidskraft. Hva har Fremskritts­
partiet tenkt å gjøre med det? De vil kutte i arbeidsmar­
kedsetatens budsjett, noe som er det viktigste og mest
effektive virkemidlet vi har i forhold til å få innvandrere,
sosialhjelpmottakere og andre utsatte grupper i arbeid.
Dessuten vil de begrense innvandringen så mye som mu­
lig. Mangelen på arbeidskraft vil neppe bli et mindre pro­
blem i framtida, uten at det ser ut til å bekymre Frem­
skrittspartiet særlig mye.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (Frp): Det er ingen tvil om at
Arbeiderpartiet og sentrum sammen har bidratt til å gi
det norske folk en av tidenes største skatte­ og avgiftsøk­
ninger, for neste år. Det jobbes nå iherdig for å innbille
folk flest at høyere skatter og avgifter er det eneste salig­
gjørende for norsk økonomi. Det totale skatte­ og av­
giftstrykket for neste år øker merkbart både for nærings­
liv, for lønnsmottakere og for by og land. Arbeiderpartiet
jubler altså over å ha fått til tidenes største skatte­ og av­
giftsøkning.
Jeg merket meg bl.a. at finanskomiteens leder avslut­
tet sitt hovedinnlegg med å si at budsjettavtalen bringer
Norge fremover. Ja vel. Hva er å bringe Norge fremover?
Burde ikke det bl.a. være å tilrettelegge for bedre vilkår
for bosetting og verdiskaping i Distrikts­Norge, som alt­
så er kommunalministerens ansvarsområde?
Brustad beskyldte Fremskrittspartiet for å ville avfol­
ke distriktene. Men nettopp kommunalministeren har tid­
ligere slått fast at et konkurransedyktig næringsliv er av­
gjørende for bosetting i distriktene. Flere distriktskom­
muner opplever daglig fraflytting på grunn av mangel på
arbeidsplasser, og ikke først og fremst mangel på ar­
beidskraft, slik hun prøvde å fremstille det. Tror altså
ikke statsråden at nyetableringer i Distrikts­Norge nå vil
bremses neste år på grunn av denne konjunkturavgiften
på næringsbygg? Tror hun at konjunkturavgiften på næ­
ringsbygg ikke vil påvirke etableringslysten i Distrikts­
Norge i det hele tatt? Er det slik at denne konjunkturav­
giften på næringsbygg på 10 pst. er god distriktspolitikk,
og at dette er en fordel for jobbskaping i Distrikts­Norge?
Jeg bare undres på det, og det bør hun svare på, når hun
kritiserte Fremskrittspartiet så omstendelig i sitt innlegg.
Statsråd Sylvia Brustad: Det er mange forskjeller på
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. En av de største
forskjellene vil jeg si er at vi har en totalt forskjellig for­
delingspolitikk. Der Fremskrittspartiet er mest opptatt av
å gi skattelette til noen av dem i dette landet som har det
best, er Arbeiderpartiet opptatt av at vi også har penger
til fellesskapet, til å bruke for å hjelpe noen blant oss som
har det aller dårligst.
Det er faktisk slik at den regninga som Fremskritts­
partiet sender til mange for at noen av de rikeste skal få
enda mer skattelette, betyr at folk i andre land som har
det dårligst i verden, får mindre i bistand fra Norge hvis
Fremskrittspartiet skulle ha bestemt. Det ville bety at de

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 685
som er sjuke, og særlig de som er langtidssjuke, ville få
mindre i sjukepenger hvis Fremskrittspartiet skulle ha
bestemt. Det ville bl.a. bety at vi hadde fått færre velferds­
tilbud rundt omkring i kommunene, både når det gjelder
barnehager, skoletilbud, helse, eldre og andre ting, som
Fremskrittspartiet sier at det blir mer av. Det er det som
er konsekvensen av det kommuneopplegget som Frem­
skrittspartiet har presentert her i dag.
Dessuten er det også slik at høyst sannsynlig ville
Fremskrittspartiets økonomiske opplegg som er presen­
tert i dette budsjettet, føre til at renta ville øke. Vi vet
hvem det er som taper på det. Ikke minst er det de som er
dårligst stilt, som taper på at renta går opp.
Jeg må også si, i forhold til Fremskrittspartiets dis­
triktspolitikk, som representanten Andersen her var sær­
deles opptatt av, at når Fremskrittspartiet går inn for å
kutte Nord­Norge­tilskudd, regionaltilskudd, ekstraordi­
nært skjønn osv. er det vel ingen tvil om hvilke kommu­
ner i dette landet som blir mest rammet av det. Det er
nettopp kommuner i vår nordligste landsdel. Det er sær­
lig små distriktskommuner som ville bli rammet av den
politikken Fremskrittspartiet har lagt opp til, og det går
det ikke an å si er en styrking av Distrikts­Norge. Det er
tvert imot det motsatte. Derfor står jeg fast på at Frem­
skrittspartiets opplegg er en dårlig politikk, også i for­
hold til Distrikts­Norge.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Kommunane er pressa,
mens kommunalministeren og andre i Regjeringa fortel
at kommuneøkonomien er betra med fleire milliardar.
Det er for så vidt ikkje usant, men kommunepolitikarane
slit likevel faktisk med at dei må skjera ned på velferds­
tilbodet i svært mange kommunar.
La oss ta eit eksempel. I Austrheim kommune i Horda­
land hadde dei det siste året ein lønsvekst på 8 pst. Det
overskrir sjølvsagt langt aukinga i kommunaløkonomien
på makronivå, som vel er på ca. 2 pst. same korleis ein
reknar det. Dermed må kommunepolitikarane skjera ned
med omsyn til omsorg, skule og det meste. Sjølv om det
ikkje slår likt ut i alle kommunar, slår det faktisk slik ut i
veldig mange kommunar, for eg trur ikkje at Austrheim
er utypisk.
Det er klart at dei er glade for forliket, at det inneber
1,25 milliardar kr i forbetringar for at bostøtta kan hal­
dast oppe, og for at det vert litt meir til veg. Men dei sit
igjen med ein slags svarteper når kommunalministeren
presenterer budsjettet som eit lyft for kommunane. For­
ventningspresset om betre velferdstenester aukar, men
lokale politikarar kan ikkje innfri dette. Alt dei no ber
om, iallfall til meg, er at regjering og storting fortel at
kommunane med dette budsjettet faktisk må skjera ned
og kutta i velferdstilbod.
Vil kommunalministeren i tida som kjem, fortelja folk
kva budsjettet vil bety mange plassar på kommunalt nivå?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har aldri lagt skjul på at
det er en del kommuner i landet vårt som av ulike grun­
ner er i en vanskelig økonomisk situasjon, og at kommu­
nene har fått tilført flere oppgaver enn vi pengemessig
har greid å følge opp med også fra Stortingets side. Jeg
står likevel fast ved at kommuneopplegget til neste år
faktisk er et av de beste som har vært på svært mange år.
Og jeg er glad for at det er blitt enighet mellom sentrum
og Arbeiderpartiet om et kommuneopplegg som vi står
felles om, som innebærer en betydelig styrking av kom­
munesektoren neste år, og som vil bety bedre velferdstil­
bud for våre innbyggere. Jeg håper også at det i noen
sammenhenger kan bli litt mindre egenandeler, f.eks. i
forhold til barnehager.
Jeg tror det er viktig å huske på at det vi gjør ekstraor­
dinært nå, som ikke er gjort på over ti år, er at vi går inn
og kompenserer i forhold til lønnsoppgjør, i forhold til
lærere, og i forhold til ferie. Det mener jeg selvfølgelig er
helt riktig at vi gjør, men det er også noe som vi gjør som
et ekstra løft i tillegg til de 5 milliarder kr som kom­
munesektoren får.
Vi skal selvfølgelig også følge opp situasjonen i Kom­
mune­Norge i den kommuneøkonomiproposisjonen som
vi kommer tilbake til Stortinget med i mai, og da får vi
rikelig anledning til å diskutere dette videre. Men jeg me­
ner at kommunene med det opplegget som vil bli vedtatt
her i morgen, har gode muligheter til å lage gode tilbud
for sine innbyggere.
Erna Solberg (H): Jeg tror statsråden vil oppleve at
virkeligheten ikke er slik som hun håper når det gjelder
barnehageprisene. Det er jo slik at det budsjettopplegget
som blir vedtatt, iallfall for de som har barn i privat barne­
hage, ikke kommer til å dekke de kostnadsøkningene
som ligger inne når det gjelder summen av avgiftsøknin­
ger som slår ut også for private barnehager. Og her har vi
nok et eksempel på at Arbeiderpartiet, i tillegg til ved de
fire budsjettalternativene der de enten har vært med på
budsjettet eller i opposisjon, ikke har klart å levere et
budsjett som reelt sett får barnehageprisene ned. Det er
bare prat, prat og prat, og det er mange symboler og ikke
noen gjennomføringskraft.
Budsjettforliket har endret premissene for kommune­
økonomien i forhold til Regjeringens opplegg. I Regje­
ringens opplegg var avgifts­ og skatteøkningene først og
fremst lagt på ting rettet mot næringslivet, og så i tillegg
kom momsen inn. Nå har man endret hovedstrukturen
ved at betraktelig mer av avgiftsøkningen og inntekts­
dekningen er lagt på områder som vil gi generell prisstig­
ning i Norge. Det betyr i praksis at handlingsrommet for
kommunene og den bevilgningen som blir gitt, blir min­
dre enn det som var Regjeringens opplegg, som er i tråd
med det opplegget Høyre og Arbeiderpartiet ble enige
om i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen i
vår.
Jeg har lyst til å få statsrådens kommentarer til om
hun har vurdert virkningene i forhold til prisstigningen,
virkningene i forhold til ekstra elavgift, altså virkningene
i det indirekte systemet på det mindre handlingsrommet.
Men det er også slik at når man nå har innført moms
på alle typer tjenester, fremstår momskompensasjonssys­
temet som et problem i forhold til kommunesektoren,
fordi det bare er knyttet til fire kategorier tjenester, mens

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
686
kommunene nå altså kommer i det vanlige dilemmaet, en
situasjon der de spør: Skal vi velge egenprodusert, eller
skal vi kjøpe tjenester på dette området? Budsjettoppleg­
get nå medfører at det blir ulik konkurranse.
Vil statsråden se på mulighetene for å endre kompen­
sasjonssystemet for merverdiavgift i forhold til kommu­
nene?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at jeg
ikke er enig i den beskrivelsen som representanten Sol­
berg her hadde, verken av Arbeiderpartiets politikk eller
av det som skulle være resultatet av det forliket som vil
bli vedtatt i morgen.
La meg også si -- først når det gjelder barnehager: Re­
presentanten Solberg sier om Arbeiderpartiet at når vi
snakker om barnehager, er det «bare prat, prat og prat»,
men vi hadde, så vidt jeg husker, under regjeringa Jag­
land i løpet av ett år utbyggingsrekord når det gjaldt an­
tall barnehager.
En av årsakene til at prisene på barnehager har økt --
jeg skal ikke trekke opp en debatt som vi har hatt mange
ganger i denne salen -- er kontantstøtten, som vi alle
sammen kjenner til, og den kan vi være enige eller ueni­
ge om. Men det er et klart mål å få barnehageprisene ned,
og når vi går inn med økt statstilskudd til barnehager, er
det også å håpe at prisene etter hvert går ned, selv om jeg
vet at flere private barnehager er i en spesiell situasjon.
Når det så gjelder spørsmålet om handlingsrommet
for kommunesektoren, vil jeg bare gjenta det jeg har
sagt, at med det budsjettforliket som vil bli vedtatt i mor­
gen, hvor det legges på 1,25 milliarder kr mer enn det
Regjeringa har foreslått, vil det ikke bli mindre, men
større handlefrihet for kommunene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Erik Monsen (Frp): I spørretimen sist onsdag
spurte representanten Sponheim statsministeren om han
ikke syntes budsjettforliket var bedre enn Regjeringens
forslag. Det syntes statsministeren naturlig nok ikke.
Men svaret er jo at begge er like ille, det er bare et spørs­
mål hvor en ser det fra. Begge legger økte byrder både på
næringslivet og innbyggerne i dette landet i en periode
hvor statens inntekter er rekordhøye, og mange har pro­
blemer med å forstå at denne nærmest ufattelige statlige
rikdom nødvendigvis må føre til økte skatter og avgifter
for befolkningen. Økt moms, økt elavgift og en kraftig
økning i boligskatten rammer uten hensyn til inntekt, og
rammer de med lavest inntekt hardest. Når vi vet at kom­
munestyrene rundt omkring i landet nå også sitter klare
til å øke VAR­avgiftene, for de fleste kommuners del
langt utover den generelle prisstigningen, er det lite å
glede seg over for de fleste av oss neste år.
Mye fantasi og energi er lagt ned i arbeidet med å fin­
ne måter å øke byrdene på for folk flest, mens lite eller
ingenting er gjort for å finne måter å la folk få del i den
statlige rikdommen på, uten å øke presset i økonomien.
At dette er mulig, har mange økonomer påpekt.
Det er åpenbart riktig, som flere kommentatorer har
pekt på, at det beste ved denne budsjettavtalen er at den
har synliggjort skillene i norsk politikk på en klarere må­
te, med Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, som står for
skatte­ og avgiftsøkninger for folk flest, på den ene si­
den, og Fremskrittspartiet og Høyre, som ønsker betyde­
lige lettelser i de samme skatter og avgifter, på den andre
siden. Dette vil gi velgerne klarere alternativer.
Så noen ord om kommuneøkonomien. Kommuneøko­
nomien blir brukt som et samlebegrep både i innstillin­
gen og i debatten på en slik måte at en kan få inntrykk av
at økonomien er noenlunde lik i alle kommuner -- og like
dårlig overalt. Men det er jo langt fra sannheten. Det er
faktisk svært store forskjeller i inntekt mellom norske
kommuner.
Ytterpunktene er Sandefjord på 85 pst. av landsgjen­
nomsnittet og Bykle på 372 pst. Da blir det åpenbart for
meg at utrykket «kommuneøkonomien» bare bidrar til å
avspore debatten og til å dekke over det dette egentlig
burde dreie seg om, nemlig de store, politikerskapte, for­
skjellene kommunene imellom.
Både Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har nesten
likelydende merknader om kommuneøkonomien i fi­
nansinnstillingen, hvor de sier, og jeg siterer fra Arbeider­
partiets merknad:
«Disse medlemmer vil understreke at et likeverdig
tjenestetilbud over hele landet er målet»,
og fra sentrumspartienes merknad:
«Det overordnede målet for inntektssystemet må
være å bidra til et likeverdig kommunalt og fylkes­
kommunalt tjenestetilbud i alle deler av landet.»
Ut fra disse aldeles utmerkede formuleringer er det in­
teressant å se på hvordan det systemet disse partiene har
utviklet, virker i praksis.
Rammesystemet består av en rekke tilskudd: innbyg­
gertilskudd, som er gitt på objektive kriterier, Nord­Nor­
ge­tilskudd, som, som navnet sier, bare blir gitt til kom­
muner i Nord­Norge, regionaltilskudd, som skal ta vare
på de små kommunene i distriktene, skjønnstilskudd,
som ingen riktig vet hvordan prioriteres, og et hovedstads­
tilskudd, som henger sammen med overføringen av be­
driftsbeskatningen til staten. For å se hvordan dette syste­
met virker i praksis kan et eksempel være ganske klar­
gjørende.
Alta kommune i Finnmark og Kristiansund i Møre og
Romsdal har begge ca. 17 000 innbyggere. Innbyggertil­
skuddet gir Alta 111 mill. kr og Kristiansund 120 mill.
kr. Dette er altså det kommunene får etter objektive krite­
rier, og som skal gi grunnlag for et likt tjenestetilbud.
Nord­Norge­tilskuddet bygger på politisk synsing og gir
Alta 93,5 mill. kr. Over skjønnstilskuddet får begge
kommunene omtrent det samme, ca. 12 mill. kr. Så mens
det etter de objektive kriteriene er slik at Kristiansund
fikk 9 mill. kr mer enn Alta, sørger inntektssystemet for
at Alta får 83 mill. kr mer enn Kristiansund. Men det er
ikke slutt ennå. Alta kommune betaler ikke arbeidsgiver­
avgift for sine ansatte, mens Kristiansund betaler
14,1 pst. av hele sin lønnsmasse til staten. Dette sparer
Alta for i overkant av 31 mill. kr og skaper altså en inn­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 687
tektsforskjell mellom disse to kommunene på 114 mill.
kr i året. Da er det ikke så rart at vi i Dagsrevyen i dag så
en forsker sitte og fortelle at de rikeste kommunene i
Norge finner vi i Finnmark, og at det er de som er dår­
ligst i stand til å utnytte de inntektene de har, og egentlig
ikke har noe særlig bedre tjenestetilbud enn resten av
kommunene i landet.
Her er det betydelig avstand mellom retorikk og hand­
ling. Hva mener egentlig disse partiene? Mener de det de
sier, eller mener de det de faktisk gjør?
Fremskrittspartiet ønsker en nedbygging av både
Nord­Norge­tillegget, regionaltilskuddet og skjønnstil­
skuddet, og vil føre pengene over til innbyggertilskuddet
slik at det blir mulig å nærme seg det målet som både Ar­
beiderpartiet og sentrum sier de har. Fremskrittspartiet
ønsker primært å nå dette målet på en annen måte, ved å
stykkprisfinansiere de viktigste kommunale tjenestene
som skole, helse og omsorg som et statlig ansvar, men
innenfor dagens system er en rask omlegging helt nød­
vendig.
Jeg viser til Innst. S. nr. 38 og tar opp forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet, i den innstillingen.
Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forslag
han refererte til.
Torstein Rudihagen (A): Mange opplever statsbud­
sjettet mest som tal og lite politikk. Men dei ulike stats­
budsjettalternativa som nå ligg føre, synleggjer og kon­
kretiserer så visst òg dei ulike partia sin politikk, sine
verdiar og mål. Klarare enn på lenge ser vi skiljelinene i
norsk politikk. Det er bra for vitaliseringa av den politis­
ke debatten, og det er bra for folk som skal gi si tilslut­
ning til den eine eller andre retninga.
Venstresida i norsk politikk, med oppslutning frå sen­
trum, vil fordele og auke offentleg velferd basert på fel­
leskapsløysingar. Vi vil styrkje offentleg sektor gjennom
omstilling og økonomisk vekst som eit verkemiddel for å
få dette til. Høgresida, særleg Framstegspartiet, vil bygge
ned offentleg sektor og i aukande grad gjere velferds­
tenester til kjøp og sal. Ja, i Framstegspartiet sitt bud­
sjettforslag vil dei også bygge ned distriktspolitiske ver­
kemiddel og svekke kommuneøkonomien. Landbruket i
distrikta skulle det bli att passe mykje av om dei fekk rå,
og kva ville det bli att av tiltak for arbeidsledige, skule­
fritidstilbod og arbeidstakarane sine rettar til m.a. sjuke­
løn, for å nemne noko?
Regjeringa sitt budsjettforslag hadde nokre klare mål:
Vi skulle satse på meir rettferdig fordeling ved at dei som
har mest frå før, må yte meir til fellesskapet. Utjamnings­
meldinga som blei lagd fram av regjeringa Bondevik,
viste klart at inntektsforskjellane blei større på 1990­ta­
let. Dette skuldast ikkje auka forskjellar i løn for arbeid,
her har solidaritetsalternativet gjort jobben sin, men det
skuldast auka forskjellar i kapitalinntekt. Frå 1990 til
1997 har utbetalt aksjeutbytte til personlege skattytarar
auka frå 1,5 milliardar kr til 17,7 milliardar kr. I dag er
det slik at dei 5 pst. rikaste tek imot 90 pst. av alt aksjeut­
bytte. Solidaritetsalternativet baserer seg på tre pilarar:
Budsjettpolitikken skal sikre sysselsettinga, pengepoli­
tikken skal sikre stabil krone over tid, og inntektspolitik­
ken skal ta ansvaret for ei moderat lønsutvikling. Skal vi
vidareføre solidaritetsalternativet, noko som krev forstå­
ing for og tilslutning til moderate lønsoppgjer, må dei
som har gjort seg rike på kapitalinntekter, yte meir til fel­
lesskapet.
Vi vil vidare betre sjukehustenestene og andre helse­
tenester, psykiatritilbod, eldreomsorg, utdanning, forsk­
ing, barnehagetilbod, kommunesektoren -- ja, i det heile
auke satsinga på fellesgodene. Trass i ein enorm auke i
sjukeløn og uføretrygd vil ein slå ring om dei opparbeid­
de rettane. Denne auken i trygdeutbetalingane må vi etter
mi meining møte med tiltak som gir større moglegheit til
å delta i arbeidslivet, òg for dei som har nedsett arbeids­
evne. Større fleksibilitet i arbeidslivet og tiltak overfor
næringslivet og det offentlege for å tilsette dei som ikkje
kan yte full innsats, må til. Det vil gi desse gruppene eit
meir meiningsfullt liv, men det er òg nødvendig for ver­
diskapinga i ei tid med mangel på arbeidskraft, og det er
nødvendig om ikkje utgiftene til folketrygda skal halde
fram med å auke i det omfanget ein nå ser.
Vi vil òg i vår rikdom styrkje den internasjonale soli­
dariteten og auke bistandsmidlane. Det kan vere at ikkje
alle bistandsmidlane alltid har vore rett og effektivt bruk­
te. Men mange her har fått høve til å reise og har sett kor­
leis desse midlane har nådd fram og verkeleg gitt hjelp til
dei fattigaste av dei fattige og ofte vore det einaste som
har gitt dei overlevingsmoglegheiter. Det avslører Fram­
stegspartiet sitt verdisyn og deira vilje til å hjelpe dei
svakaste når dei føreslår eit kutt på nær 7 milliardar kr i
forhold til Regjeringa sitt framlegg.
Budsjettet skulle medverke til å gi alle like mogleg­
heiter til arbeid, utdanning og velferdstenester, uavhen­
gig av geografiske, sosiale eller andre føresetnader. Må­
let er ei betre fordeling til alle av det vi i fellesskap ska­
per. Vi veit at vi har eit godt velferdssamfunn, men det er
ikkje godt nok for alle. Vi kan ikkje i vårt rike samfunn
akseptere at sjuke og eldre ikkje får den behandlinga og
omsorga dei har krav på. Vi kan ikkje akseptere at tusen­
vis av unge ikkje har moglegheit til å ta del i dei tilboda
som unge normalt får, på grunn av fattigdom. Skal vi
kunne prioritere og gjere noko for desse gruppene, må vi
fordele goda som vi har, betre. Men skal vi fordele, må
næringslivet vårt vere konkurransedyktig i ein stadig
meir internasjonal økonomi. Derfor må vi halde kost­
nadsnivået under kontroll. Pøser staten ut for mykje av
oljepengane, stig etterspørselen etter alle slag varer og
tenester, og i ei tid med mangel på arbeidskraft stig da
kostnadene. Så må Norges Bank dempe denne etterspør­
selen med å heve rentene, og dermed taper vi alle. Eg ser
at nokon hevdar at både Regjeringa sitt budsjettforslag
og forliket mellom Arbeidarpartiet og sentrum er eit næ­
ringsfiendtleg opplegg. Til det er å seie at det viktigaste
for næringslivet er nettopp å halde kostnadsnivået under
kontroll. Det er ikkje berre ein sosialøkonomisk teori,
men det burde erfaringane frå førre tiåret ha lært oss. Et­
ter år med stor arbeidsløyse, konkursar i næringslivet og
gjeldskrise for mange var det nettopp solidaritetsalterna­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
688
tivet som fekk Noreg på fote att. Det var lett å få forstå­
ing for å redusere arbeidsgjevaravgifta med 2,6 prosent­
poeng i 1993 da næringslivet så absolutt trong det, men
det blir reagert sterkt frå dei same gruppene når det kjem
forslag om ei konjunkturavgift på 1,5 pst. når det er be­
hov for å dempe presset i privat sektor og samtidig skape
rom for styrking av fellesgoda.
Skal ein lukkast med å gi meir offentleg velferd og
sikre ei meir lik fordeling, må ein gjere nokre grep som
hentar inn pengar frå dei aller rikaste, og bremse på veks­
ten i privat sektor. Derfor kom m.a. forslaget om skatt
på aksjeutbytte og konjunkturavgifta. Vi har fått ei bud­
sjettavtale med sentrum. Det er rett, og det er bra for lan­
det. Budsjettavtala viser at vi står saman om auka satsing
på viktige velferdsområde som helse, eldreomsorg, skule
og barnehage, meir rettferdig fordeling nasjonalt og in­
ternasjonalt, lette i skatten på lågare arbeidsinntekter og
auking i bistandsmidlane, og tryggleik for arbeid og per­
sonleg økonomi ved ansvarleg bruk av oljeinntektene for
ikkje å auke presset mot arbeidsplassane og renta. Skatt
på aksjeutbytte er i behald, om enn med noko mindre
skatteprosent. Etter mitt syn var Regjeringa sitt forslag
om konjunkturavgift eit godt konjunkturdempande ver­
kemiddel som fordelte verknadene på heile næringslivet,
ikkje berre konkurranseutsett næringsliv. Men avtala om
konjunkturavgift på 10 pst. på næringsbygg og ein re­
duksjon i avskrivingssatsane har òg mykje av den same
verknaden.
Partane er òg samde om prinsippet for ei ny skattere­
form. Meir rettferdig fordeling, nøytralitet mellom ulike
investerings­ og finansieringsformer og former for verk­
semd, ei effektiv skattlegging av kapitalinntekter, tilnær­
ming mellom skattlegging av kapital og arbeid slik at de­
lingsmodellen dermed blir avvikla, er prinsipp som er
svært riktige og viktige for eit rettferdig skattesystem.
Nå er det slik at i eit budsjettkompromiss må ein både
gi og få, og derfor er det ikkje alt i ei slik avtale som eg
for min del er like godt nøgd med. Vårt forslag hadde ein
betre fordelingsprofil, og da er det bra at ein òg innanfor
enkelte område går i riktig retning. Budsjettavtala har
gått inn i momsreforma, og ein har funne det mogleg å
sjå bort frå reiseliv med skiheis og andre opplevingstil­
bod når det gjeld moms. Det er eg veldig glad for. Mykje
av reiselivet ville nok godt kunne levd med ein redusert
momssats, men det er den ferie­ og fritidsbaserte reise­
livsnæringa i distrikta med marginal økonomi som er
mest sårbar. Det er samstundes ei næring som har eit
vekstpotensial som Distrikts­Noreg sårt treng.
Samla sett vil det bli eit godt budsjettopplegg som i
morgon blir vedteke.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Erik Monsen (Frp): Det går klart fram både av
dette og av tidligere innlegg i dag at det er Fremskritts­
partiet som er utpekt til Arbeiderpartiets hovedmotstan­
der, og det lover jo godt for året som kommer.
Representanten Rudihagen og jeg er enige om én ting,
og det er at de budsjettene som er lagt fram, tydeliggjør
de politiske forskjellene. Det synes jeg er bra. Vi går inn
i et år hvor det er valg, og hvor det på en måte er tydeli­
gere skiller. Det norske folk har derfor et enklere valg i
dette valget enn de har hatt på kanskje mange år.
«Rettferdig fordeling» er de honnørordene som blir
brukt, særlig fra Arbeiderpartiet. I det ligger antakelig at
de ønsker å fremstå som at de fører en slags Robin Hood­
politikk, hvor de tar fra de rike -- som også representan­
ten var inne på -- og gir til de fattige. Jeg ser at i budsjett­
forliket ligger for så vidt dette å ta fra de rike, men jeg
har store problemer med å finne hvor man gir til de fatti­
ge. Det var jo hovedgrunnen til Robin Hoods popularitet.
Jeg vil spørre: Hvor ligger gavepakken til de fattige i
dette budsjettet? Også de som ikke har veldig god økono­
mi, får økt elavgift, også de som har egen bolig -- og gan­
ske mange med lav inntekt har egen bolig -- får økt bolig­
skatt, de får også økt moms, og de som skulle være så
heldige å ha bil, får også økt årsavgift.
Torstein Rudihagen (A): Eit av hovudgrepa i budsjett­
forslaget frå Regjeringa var at ein skulle styrkje dei of­
fentlege tenestene og gi alle eit så likt tilbod som mog­
leg, både når det gjeld utdanning, eldreomsorg, helse­
teneste, barnehagetilbod osb. Det er det viktigaste omfor­
delingsgrepet i heile budsjettet. Det er det som er det
største grepet for å kome i møte dei gruppene i samfun­
net som ikkje har pengesekk til å kjøpe seg desse teneste­
ne sjølve.
Dersom ein ser på Framstegspartiet sitt økonomiske
opplegg, vil ein sjå at det går i stikk motsett retning. Der
blir desse velferdstenestene i ein langt større grad gjort til
kjøp og sal, og det vil ikkje minst gå ut over dei svakaste
gruppene i samfunnet.
Det er derfor vi har kome med forslag til nokre grep
for å ta inn noko meir av dei enorme kapitalinntektene
som nokon har gjort seg rike på. Det er òg derfor vi prø­
ver å legge opp til eit skattesystem som gir skattelette for
dei med lågast inntekt, og som gjer at dei med dei høgste
inntektene må betale noko meir. I den grad dette kan
samanliknast med Robin Hood og opplegget hans, er det
greitt. Det er ei form for fordeling som absolutt vil kome
dei svakaste gruppene til gode.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Representanten
Rudihagen uttrykte at han ikke var like glad for alt i bud­
sjettet. Det vil jeg gjerne få lov til å følge opp i forhold til
to punkter og høre om gleden er stor på de områdene.
Representanten kommer fra et fylke hvor turistnærin­
gen, nært knyttet til alpinanlegg er en viktig næringsvei.
Slik er det også i Buskerud, som jeg representerer. Hem­
sedal f.eks. er den nest største turistmagneten i landet, og
turisme er derfor svært viktig for kommunen.
Mener Rudihagen at Arbeiderpartiets forslag om å
legge moms på reiseliv og alpinanlegg var turistvennlig
og positivt næringsrettet? Eller er representanten Rudiha­
gen glad for at Kristelig Folkeparti og de to andre sen­
trumspartiene fikk Regjeringen bort fra dette forslaget?
Det andre punktet handler om de frivillige organisa­
sjonene. For Kristelig Folkeparti er de frivillige organisa­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 689
sjonene i Norge viktige aktører i arbeidet med å skape et
inkluderende og varmere samfunn. Det er derfor viktig å
stimulere dette arbeidet med offentlige tilskudd. For hver
krone vi investerer, får vi innsats for mange flere kroner
tilbake. Da Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag kuttet til
dels betydelig i bevilgningene til de aller fleste organisa­
sjoner i Frivillighets­Norge, var det helt klart et signal
om nedvurdering av dette arbeidet. Eller mener Rudi­
hagen at sterkt reduserte bevilgninger uttrykker Arbeider­
partiets positive holdning til og verdsetting av frivillig
sektor? Eller, spurt ut fra slik som Rudihagen selv formu­
lerte seg: Er Rudihagen glad for at Kristelig Folkeparti
og de andre sentrumspartiene har forbedret budsjettet på
dette punktet?
Torstein Rudihagen (A): Når det gjeld momsopp­
legget, er det tidlegare i dag gjort greie for at det er på sin
plass å få utvida momsgrunnlaget til òg å gjelde tenester.
Det er, så vidt eg veit, eit opplegg som òg sentrumspartia,
då dei sat i regjeringsposisjon, var i ferd med å fremje.
Når det gjeld dei unntaka som ligg i opplegget nå, sa
eg faktisk i mitt hovudinnlegg at delar av reiselivet sik­
kert kunne tole moms, i alle fall den meir yrkesretta reise­
livsnæringa. Men når det derimot gjeld den meir ferie­ og
fritidsbaserte reiselivsverksemda ute i distrikta, som har
ein marginal økonomi, og som alle konsekvensanalyser
viser er nokså sårbar, er eg glad for at vi fann ei råd til å
kunne frita henne for moms. Det er viktig fordi distrikta
leitar etter ny næringsutvikling. Det er nedgang på man­
ge område. Innanfor jordbruk er det utopi å tru at ein kan
få fleire årsverk og sysselsette i tida framover. Men det
viser seg at innanfor reiseliv er det eit stort vekstpotensi­
al. Derfor er eg glad for at det vart funne ei råd til å frita
reiselivsverksemd, skiheisar og opplevingstilbod relatert
til reiselivsverksemd for moms.
Når det gjeld budsjettet elles, er det lagt opp til ei god
styrking av kultursida, noko som i stor grad kjem barn og
ungdom til gode.
Ansgar Gabrielsen (H): Rudihagen sa han var glad
for at Regjeringen ikke hadde fått igjennom alt i budsjett­
forslaget sitt. Så sent på kvelden i en finansdebatt er
kroppsspråket litt vanskelig å tolke når det gjelder å ut­
trykke glede og sorg her, det blir nokså monotont.
I budsjettforslaget som foreligger fra Regjeringen,
som jeg forstår at Arbeiderpartiet har fått mellompartiene
med på, er det en bevilgning på 160 mill. kr i aksjekapital
for å fylle opp ute på IT Fornebu. Rudihagen var jo en av
byggmestrene og hovedarkitektene og -- en kan si -- IT­
sakens ene halvdel av Knoll og Tott­paret som holdt det
gående i et par år i næringskomiteen med denne saken.
Han sa i sitt innlegg at det var viktig at en gjennom de
skatte­ og avgiftsøkninger som var kommet, skulle bidra
til fellesskapet. I den budsjettproposisjonen som forelig­
ger, beskriver Regjeringen selv en del usikkerhet knyttet
til det forhold at det ble innvilget en rabatt på 5 pst. ved
tildeling av tomten til Fred. Olsen og hans medsammen­
svorne.
Oslo kommune har et svært areal som de holder på å
selge, og som det tyder på at de faktisk kan får vesentlig
mer for enn det som ble taksten for statens eiendom, og
som det ble solgt for. Arbeiderpartiet ville jo ikke lyse
dette ut for salg, men ville stikke det i hånden på noen få
forutbestemte. Hvis det nå viser seg at dette salget inn­
bringer vesentlig større beløp enn det taksten var -- hvil­
ket alt tyder på -- er det da naturlig for Rudihagen, for
Arbeiderpartiet og Regjeringen, å ta et initiativ til å se på
hvem som skal ha disse pengene? Skal de stikkes i lom­
men på de private investorene der ute, eller skal de gå til
den felleskapskassen som man så varmt og rørende om­
talte, slik at de svakeste gruppene skal kunne få en større
andel av den totale kaken? Det er tross alt snakk om noen
titalls -- for ikke å si hundretalls -- millioner i underpris
som denne tomten nå viser seg kanskje å være solgt for.
Torstein Rudihagen (A): Den gode representanten
Gabrielsen gløymer ikkje våre fightar i næringskomiteen
og vil halde fram med nokre omkampar, skjønar eg. Det
som skjedde med omsyn til Fornebu, var jo at området
vart utpeikt til eit IT­ og kunnskapssenter. Dei føringane
allereie lagde frå regjeringa, sjølv om vi meinte at det
skulle leggast sterkare føringar enn det som regjeringa
opphavleg la opp til.
Når nokon skulle kjøpe dette, måtte det skje enten til
takst eller på den opne marknaden. Når det var spesielle
interessentar, måtte ESA inn og godkjenne taksten og
kjøpet ut frå konkurranseprinsipp. Så vidt eg veit, er det
visse problem med å få salet godkjent, og derfor er vel òg
den endelege avhendinga til IT Fornebu Eiendom utsett
inntil vidare. ESA har ikkje godkjent taksten, og vi rek­
nar med at det er sett i gang ein prosess som vil gå på
normal måte. Inntil vidare er, så vidt eg har fått opplyst,
terminalbygget og andre område utpå der leigde ut til IT
Fornebu, slik at ein ikkje skal forseinke prosessen med å
få til eit heilt nødvendig IT­ og kunnskapssenter for dette
landet.
Kva resultatet av ESAs behandling av dette endeleg
vil bli, er det ikkje meg gitt å seie, og det trur eg heller
ikkje representanten Gabrielsen kan seie, langt mindre
korleis ein eventuelt skal kunne bruke dei ekstra pengane
som måtte kome ut av dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): «Frivillig­Norge vant
budsjettet» skriv Vårt Land 20. november. I same artik­
kel kan me lesa vidare:
«Forliket mellom Ap og sentrum snudde frivillige
organisasjoner fra tapere til vinnere i kampen om bud­
sjettkronene.»
Artikkelen i Vårt Land skildrar verkelegheita med stor
nøyaktigheit. Det er nemleg ikkje dei store milliardsum­
mane som trengst for å berga frivillig sektor. Knapt no­
kon annan stad får me att så mykje for så lite. Nokre eks­
tra millionar til m.a. miljøorganisasjonane, til organisa­
sjonar som driv ulikt sosialt arbeid, til familie­ og like­
stillingsorganisasjonar, til barne­ og ungdomsorganisa­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
Trykt 12/12 2000
2000
690
sjonar og til Redningsselskapet har gjort natt til dag for
dette som me gjerne kallar for den tredje sektor.
Denne floraen av organisasjonar, driven og halden
oppe av idealisme, engasjement og pågangsmot, repre­
senterer og utfører ein innsats som ikkje berre er impone­
rande, men som faktisk er uerstatteleg. Difor er det viktig
at me òg gjev den forsiktige økonomiske hjelpa som skal
til for å halda oppe denne innsatsen. I Kristeleg Folkeparti
og i sentrumspartia elles gler me oss over at me gjennom
budsjettforliket greidde å snu situasjonen frå minus til
pluss for tredje sektor.
Det kan vera freistande med endå eit sitat, no frå PIL
Aktuelt frå 21. november. Der skriv adm. direktør Per
Terje Vold m.a.:
«Igjen har Stortinget som besluttende organ lagt et
godt grunnlag for en fornuftig industripolitikk. Det på­
kaller anerkjennelse overfor det politiske miljø.»
Bakgrunnen for utsegna er at Kristeleg Folkeparti og
dei to andre sentrumspartia greidde å driva tilbake forsla­
get om elektrisitetsavgift for prosessindustrien og få
gjennomslag for halvering av svovelavgift for industrien.
Utan desse to grepa hadde det utvilsamt vore kveld for
fleire av dei tunge hjørnesteinsbedriftene rundt om i lan­
det vårt.
I Kristeleg Folkeparti er me verkeleg opptekne av å
sikra næringslivet rammevilkår som kan gje høve til
vekst og utvikling. Difor var det avgjerande viktig at me
fekk drive tilbake forslaget om den generelle konjunktur­
avgifta på 1,5 pst. og sikra at ikkje delingsmodellen vart
ytterlegare forverra. Det er nemleg slik at dei fleste de­
lingspliktige ikkje er styrtrike personar med stor skatte­
vegring, men praktiske slitarar som er ærleg opptekne av
å sikra arbeidsplassar, aktivitet og utvikling.
Me er rimeleg rolege i forhold til at budsjettavtalen
sitt punkt om ei skattereform til neste år skal gje eit meir
rettferdig skattesystem der forskjellen mellom skatt på
kapitalavkastning og skatt på lønsinntekt vert redusert,
og der omsynet til aktive eigarar i små og mellomstore
bedrifter vert tekne betre vare på ved at delingsmodellen
får avløysing. Den nemnde skattereforma skal baserast
på følgjande prinsipp:
-- ei meir rettferdig fordeling
-- nøytralitet mellom ulike investerings­, finansierings­
og verksemdsformer
-- effektiv skattlegging av kapitalinntekter
-- tilnærming mellom skattlegging av kapital og arbeid
slik at delingsmodellen kan verta avvikla
-- bortfall av den mellombelse utbyteskatten ved over­
gang til det nye skattesystemet for 2002
Når det gjeld konjunkturavgifta for næringsbygg, som
har som hovudsiktemål å dempa presset i byggjesektoren
og gjennom det redusera prisane på nye bustader, ser me
at denne avgifta kan føra til enkelte utilsikta verknader.
Me vil difor følgja nøye med når det gjeld departementet
si utforming av innretninga på denne avgifta, slik at den
vert så treffsikker som overhovudet mogleg.
Til slutt vil eg understreka at ein fleirtalsmerknad frå
sentrum og Arbeidarpartiet fokuserer på at krisa i den pe­
troleumsrelaterte leverandørindustrien enno ikkje er
over. For å sikra tap av høgkompetanse innanfor denne
sektoren og gjennom det halda oppe både aktivitet og ar­
beidsplassar fokuserer dette fleirtalet på tiltakspakka for
denne sektoren i inneverande år og ber samstundes om at
Regjeringa må vurdera oppfølging av dette også for
2001. Dette er tiltak som har veldig mykje å seia både for
landet som heilskap med tanke på den teknologiske høg­
kompetansen og på den nasjonale verdiskapinga som
bransjen representerer, og også for sysselsetjinga i dei
distrikta dette gjeld, særleg på Vestlandet og på Trønde­
lag­kysten.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Norge er et rikt land,
og vi bruker i dag mer av vår velstand på oss selv enn
noensinne -- både gjennom offentlig og privat forbruk.
Aldri har vi hatt bedre anledning til det enn nå, og der­
for går vi løs på de uløste oppgavene i vårt eget samfunn
på en aktiv og engasjert måte. Men det er grenser for
hvor mye vi kan øke vår egen velferd og lykke gjennom
å bruke penger på oss selv. Fattigdommen, lidelsene og
nøden utenfor våre egne landegrenser krever at vi stiller
opp for andre.
Vi har aldri hatt bedre forutsetninger for å yte effektiv
bistand. Vi har derfor ikke noe alternativ til å øke innsat­
sen. Vi gjør det for å redusere fattigdommen, for å gi ver­
dens barn en bedre fremtid. Men vi gjør det også for vår
egen anstendighets skyld, for å kunne se våre egne barn i
øynene og svare når de spør: Alt dette visste dere om, hva
gjorde dere? Derfor foreslår Regjeringen i statsbudsjettet
for neste år å øke utviklingshjelpen med 1,5 milliarder kr
-- noe over 14 pst. økning -- og derfor er jeg glad for at
budsjettsamarbeidet med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre gjør det mulig å styrke kampen mot fattigdom.
Det går et hovedskille i norsk politikk: mellom de par­
tier som vil øke innsatsen for internasjonal solidaritet, og
de som vil svekke den.
Fremskrittspartiet vil kutte langsiktig statlig bistand
og satse på tilfeldige private bidrag. Dette er ikke bare å
melde seg ut av internasjonalt solidaritetsarbeid, det er å
legge sten til byrden for fattige land. Det er i dag et sterkt
behov for å bedre koordineringen av bistanden. Forutsig­
barhet, langsiktighet i innsatsen og sikring av eierskap på
mottakersiden er avgjørende for at bistanden skal legge
grunnlaget for varig utvikling og ikke være tilfeldige
blaff.
Høyre vil også kutte dramatisk i bistanden med den
begrunnelse at vi skal effektivisere og få mer ut av de
kronene vi gir. Ja visst skal vi effektivisere bistanden.
Norge er blant pådriverne for dette, nettopp for å nå flere
og sørge for at flere barn blir vaksinert, får skolegang,
jobb og et anstendig liv. Men for å nå flest mulig må vi
effektivisere og øke bistanden -- ikke kutte den.
Et bistandsbudsjett på drøyt 12,3 milliarder kr stiller
store krav til Regjeringen og til våre samarbeidspartnere.
Vi må ha arbeidsmåter som sikrer kvaliteten på vårt ar­
beid. Derfor legger vi bl.a. større vekt på samarbeidet
med FN -- med organisasjoner hvor utviklingslandene
selv deltar og selv kan påvirke beslutningene, og hvor vi
samordner innsatsen fra giversiden.

Forhandlinger i Stortinget nr. 46
Em. 27. nov. -- Finansdebatt
S 2000­2001
2000 691
(Statsråd Sydnes)
En hovedoppgave er å bekjempe fattigdom ved å styr­
ke utviklingslandenes deltakelse i internasjonal økonomi.
-- Derfor må vi styrke u­landenes næringsliv og forbedre
markedsadgangen for deres produkter.
-- Derfor må vi fortsette den sterke satsingen på gjelds­
lette.
-- Og derfor må vi stille strengere krav til våre samar­
beidspartnere. Korrupsjon er ineffektiv ressursbruk og
rammer de fattigste hardest. Godt styresett er en nøk­
kel til effektiv bistand, næringsutvikling og bekjem­
pelse av fattigdom.
Bistanden skal støtte opp om landenes egne evner til å
redusere fattigdom og sikre utvikling. Utvikling er å sat­
se på barna:
-- Vi vil bidra til bedre helse og utdanning for verdens
fattige barn.
-- Vi satser på jenters utdanning. Det er den beste inves­
tering man kan tenke seg.
-- Vi vil delta i et internasjonalt løft for å sikre at alle barn
blir vaksinert.
-- Hiv/aids­epidemien rammer Afrika på en ufattelig må­
te. Aids er i mange land blitt en utviklingskatastrofe.
Vi går derfor aktivt inn i kampen mot hiv/aids.
Med mer og målrettet bistand kan vi over tid bidra til
å gjøre bistanden overflødig. Det er vårt langsiktige mål.
Virkemidlet er bygging av kapasitet og kompetanse.
Med sitt dramatiske forslag og forslagets begrunnelse
sier Fremskrittspartiet nei til den bistanden som skal ska­
pe grunnlag for langsiktig utvikling. Det er en oppskrift
for fortsatt fattigdom, nød og avmakt, sosial uro og kon­
flikt.
Vi har et moralsk ansvar for å redusere fattigdom. Det
er også i vår egen interesse å gjøre det. Derfor øker vi bi­
standen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (Frp): Statsråden sa i sitt innlegg at det
var viktig å yte effektiv bistand, og at det var effektiv bi­
stand Norge drev med. Hvordan har det seg da at stadig
flere rapporter, skrevet av mennesker som har gått inn og
undersøkt forholdene, undersøkt hva bistandsmidlene
faktisk går til, og hvordan de kommer befolkningen i de
fattige landene til gode, nettopp viser at den måten man i
hovedsak yter bistand på fra norsk side, ikke virker, ikke
er målrettet og absolutt ikke kommer den fattige delen av
befolkningen til gode? Da må det jo være en viktig opp­
gave for statsråden nettopp å bidra til at den bistanden
som faktisk gis, er effektiv og virker. Derfor skjønner jeg
ikke hvordan statsråden kan stå her og hevde at Norge
yter effektiv bistand.
Jeg er enig i at det er viktig med et vaksinasjonspro­
gram, for det er målrettet, det virker, og det hjelper. Men
det jeg ikke skjønner, er hvordan statsråden kan stå her
og hevde at Fremskrittspartiet sier nei til bistand som
skaper grunnlag for langsiktig utvikling. Bistandspolitik­
ken i Norge har jo vært den samme i mange, mange år --
det eneste man har diskutert, er størrelsen på den -- og
den har altså vist seg ikke å være et effektivt virkemid­
del.
Tidligere i debatten spurte jeg parlamentarisk leder
Hill­Marta Solberg hvorfor Arbeiderpartiet ikke hadde
gått inn for å se på andre måter å løfte u­landene ut av sin
fattigdom på, bl.a. gjennom å bygge ned tollbarrierer,
bl.a. gjennom å bidra til frihandel, slik at de varene disse
landene produserer, kan bli solgt til rike industrialiserte
land. Der sier også Norge nei, fordi vi plutselig får helt
andre særinteresser å ivareta. Jeg vil gjerne vite hva
Arbeiderpartiet konkret jobber med, for Hill­Marta
Solberg sa faktisk at man hadde noe på gang.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Siv Jensen sier at
norsk bistand ikke virker, og at det foreligger en masse
vurderinger av norsk bistand som viser at den ikke vir­
ker. Det er faktisk ikke riktig. Norsk bistand er blitt eva­
luert av en rekke ulike organisasjoner, herunder Verdens­
banken og OECD, og har fått gode, meget gode, skuss­
mål. Det er større effekt av den norske bistanden enn
gjennomsnittet av bistanden fra OECD­området -- bety­
delig større.
Samtidig er jeg helt enig i at vi må jobbe for å få enda
mer ut av hver eneste bistandskrone. Det ser vi på som et
meget viktig område. Derfor må vi også sikre at innsat­
sen er bedre koordinert med våre samarbeidspartnere.
Det er en av grunnene til at vi ønsker å øke bistanden
gjennom de multilaterale kanalene. Vi tror det er en
svært effektiv måte å yte bistand på.
Vi har vært pådrivere for reform av FN­systemet nå
gjennom det siste tiåret og vel så det. Vi har gjennomført
en rekke reformer, og veldig mange av de organisasjone­
ne som vi har jobbet aktivt for å reformere, er i dag helt
andre instrumenter og bedre enn det de var.
Det er hyggelig at Fremskrittspartiet også ser positivt
på vaksinasjonsprogrammet. Jeg tror det er en fantastisk
mulighet til nettopp å få vaksinert alle verdens barn. Det
er også veldig interessant, for det er en helt ny måte å
samarbeide på, hvor multilaterale organisasjoner, bilate­
rale givere og private går sammen i et felles løft.
Når det gjelder ønsket om «trade not aid», å integrere
utviklingslandene bedre i verdenshandelen, understreket
jeg også i mitt innlegg at det er svært viktig. Det betyr at
vi -- og det er Arbeiderpartiets politikk -- må se på våre
egne handelshindringer på de områder hvor de gjenstår,
særlig i forhold til de minst utviklede landene, og vi må
fremme de fattigste landenes interesser, bl.a. gjennom
WTO­forhandlingene.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg er enig med utviklings­
ministeren i at bistanden nå må økes og ikke minke. Det
er nitrist å lese både Fremskrittspartiets og Høyres bud­
sjettforslag i så måte. Midt i en finansdebatt er det viktig
å stoppe opp og nettopp vende blikket utover fra oss selv
og se verden rundt oss. Da ser vi en verden som skriker
etter rettferdighet og forsoning, og det er så vidt at disse
ropene fra de aller fattigste når hit til oss i dag.
Kristelig Folkeparti mener at vi har et moralsk impe­
rativ til å bekjempe fattigdom og sikre våre medmennes­
46

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
692
ker retten til et verdig liv. Dette er vår største utfordring
og vårt ansvar ikke bare som politikere, men som med­
mennesker. Det er gledelig at vi har fått et punkt i bud­
sjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor vi ber Regjeringen
utrede et utviklingsfond som kan brukes til nærmere be­
stemte bistandsformål i fattige u­land. Jeg har også lest at
utviklingsministeren ser positivt på dette og vil bidra til
at det blir en realitet. Det er bra.
Det er en kjent sak at for Kristelig Folkeparti er de fri­
villige organisasjonene viktige også i bistandsarbeid.
Disse organisasjoner er ofte spesialister på sine områder,
ja de er «profesjonelle bistandsaktører som oppnår mål­
bare, positive resultater av sin innsats», som det står i
proposisjonen.
Mange har lang erfaring, bl.a. fra Afrika, med grasrot­
prosjekter, og jeg ser av budsjettet at nettopp bistanden
til Afrika er minket. Jeg vil da spørre utviklingsministe­
ren om å få hennes vurdering av de frivillige organisasjo­
ners stilling nå i en globalisert verden der ikke­statlige
organisasjoner får mer innflytelse. Ikke minke, men øke,
sa utviklingsministeren. Kan da også de frivillige organi­
sasjoner få mer av dette?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Ja, Kristelig Folke­
parti og Arbeiderpartiet er enige om kjernespørsmålene
på dette området, også om at det er et moralsk ansvar å
øke bistanden til dem som trenger det mest.
Når det gjelder de konkrete forslagene, f.eks. forslaget
om et uviklingsfond, skal vi naturligvis nå gå i gang med
å utrede dette i tråd med budsjettforliket, så det kommer
vi tilbake til.
Når det gjelder de frivillige organisasjonenes rolle, er
det hevet over tvil at de har spilt og spiller en veldig vik­
tig rolle i norsk bistand. Vi er nok ett av de landene som i
størst grad kanaliserer bistand gjennom de frivillige or­
ganisasjonene. Vi er heldige som har gode profesjonelle
norske og i og for seg også noen internasjonale frivillige
organisasjoner å kanalisere bistand gjennom. Vi ser det
slik at det er et behov for nå å gå gjennom erfaringene
med bruken av slike organisasjoner gjennom mange,
mange år, for å se på om vi kan bruke denne kanalen
enda mer effektivt. Og det er noe som jeg vil komme til­
bake til i min redegjørelse til våren.
Når det gjelder beløpene som går til frivillige organi­
sasjoner, tror jeg vi må vente til budsjettårets slutt for å
få en fullstendig vurdering av disse. Jeg forventer nok at
de frivillige organisasjonene også i økende grad vil sam­
arbeide med FN­systemet, slik at det blir en ny samar­
beidspartner for disse organisasjonene. Og her har norske
organisasjoner mye å bidra med.
Når det gjelder Afrika, er ikke bevilgningene til Afrika
redusert gjennom dette budsjettet. Vi antar -- det vil også
bli et regnskapsmessig spørsmål -- at de kommer til å øke
med kanskje mellom 200 og 300 mill. kr på grunn av øk­
ningen nå gjennom de ulike FN­organisasjonene. Det er
et usikkert anslag, men det er en økning på Afrika.
Michael Momyr (H): Bistandsministeren sa i sitt
innlegg at det er viktig å sette de fattige land i stand til å
klare seg selv. Bistandsministeren er sikkert kjent med at
EU nå planlegger å åpne sine markeder ytterligere for
import fra u­land, og at de går inn for å fjerne toll og
kvotebegrensninger på alt, så nær som på våpen, fra de
minst utviklede landene, de som omtales som MUL­lan­
dene.
Et rikt land som Norge, som tar mål av seg til å ligge i
front når det gjelder bistand, må også ligge i front når det
gjelder å la u­landene ta del i den internasjonale mar­
kedsøkonomien. Fri handel er minst like viktig for effek­
tiv fattigdomsbekjempelse som tradisjonell bistand.
Jeg har i den forbindelse to spørsmål til statsråden.
Spørsmål 1: Støtter Regjeringen EUs vedtak om tollfri­
het på varer fra MUL­landene? Spørsmål 2: Har Regje­
ringen planer om å gå lenger ved eventuelt å utvide toll­
preferanseordningene til også å gjelde utviklingsland ut­
over MUL­landene og flere vareslag?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Vi er, som jeg har
sagt også tidligere, veldig opptatt av å styrke u­landenes
mulighet til å delta i internasjonal økonomi. Det er slik at
bistand alltid vil være en meget begrenset del av den ut­
viklingsfinansieringen det er behov for i utviklingslande­
ne. Dette er noe vi i fullt monn vil komme til å kunne dis­
kutere i forbindelse med neste års konferanse om utvik­
lingsfinansiering i regi av FN. Derfor er internasjonal
handel veldig viktig.
Når det gjelder forslaget fra EU, som de har lansert
under slagordet «Everything but Arms», synes vi dette er
et veldig interessant forslag. Vi studerer dette nærmere
nå, og er i utgangspunktet av den oppfatning at dette er et
viktig forslag.
Når det gjelder u­landenes mulighet til å øke sin han­
del, er det en forutsetning at de må ha adgang til industri­
landenes markeder. Men det er ikke nok. Derfor er også
den faglige bistanden vi gir for at u­landene skal kunne
produsere varer for eksport og også bringe dem til mar­
kedene, av betydning i denne sammenheng.
I Arbeiderpartiets nye, nylig vedtatte program har vi
noen gode og ambisiøse formuleringer når det gjelder
nettopp dette med å gi utviklingsland, og særlig de fattig­
ste, økt adgang til våre egne markeder.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Kristin Krohn Devold (H): Vi har fått et budsjettfor­
lik mellom Arbeiderpartiet og sentrum som gir tidenes
skatteøkning for vanlige bedrifter og familier. Det får vi
to år etter at sentrum la fram tidenes nest største skatte­
økning og Arbeiderpartiet sa at dette var altfor sterke
skatteøkninger for bedriftene, og ville samarbeide med
Høyre for å hindre uvesenet. Det var da. Men som så ofte
før, blir det som er galt når andre foreslår det, riktig når
bare Arbeiderpartiet får foreslått det selv. Og ikke bare
det: Hele 10 milliarder kr i ubetalte skatteregninger sen­
des videre til neste år fordi halvparten av momsreduksjo­
nen ikke er dekket inn, og hele fjerningen av investe­
ringsavgiften i 2002 sendes videre som en ubetalt reg­
ning med ukjent mottaker.

Em. 27. nov. -- Finansdebatt
2000 693
Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum
viser oss at dersom én skatt faller bort, finansieres den
bare av en ny. Og dersom en ny utgift skal finansieres,
skjer det sjelden ved kutt på andre lavere prioriterte om­
råder, men heller ved nye gebyr, skatte­ eller avgiftsøk­
ninger. Budsjettet er blottet for modernisering av offent­
lig sektor -- Stoltenbergs tidligere slagord. Og boligskat­
ten, som sentrum skulle fjerne i forrige valgkamp, økes
nå betydelig for folk flest.
Kreativiteten er likevel imponerende. Selv justisbud­
sjettet har i denne omgang blitt et gebyrbudsjett fremfor
et budsjett som skal bekjempe kriminalitet ved å satse på
politi, domstol og fengselsvesen. Justissektorens bevilg­
ninger står ved budsjettforliket på stedet hvil, eller med
mikroskopiske 2,7 mill. kr i pluss. Det betyr at mens
budsjettforliket øker forsvarsadvokatenes honorarer med
31 mill. kr, som er et fornuftig nok tiltak, finansieres hele
denne summen over et fra før beskjedent justisbudsjett
ved en kraftig økning i passgebyret for vanlige folk, og
som politiet må drive inn. Dette ser ut til å bli politiets
nye oppgave: å være skatteinnkrever for politikere som
ikke klarer å gjøre reelle prioriteringer i sine budsjett. Å
ta gebyrer for offentlige tjenester langt utover det disse
tjenestene koster, er etter Høyres syn umoralsk. Og når
politiet må utføre slike oppgaver, svekkes politiets om­
dømme og troverdighet hos befolkningen, og det er like
alvorlig.
Vi har sett det før: Politifolk i patrulje sendes ut for å
sjekke antall kvadratmeter i Brustad­buene, mens folk
ikke får hjelp ved innbrudd. Vi har fått nye båtregister
som tvinges nedover hodet på fritidsfolket, og politi og
tollvesen utkommanderes for å bøtelegge dem som ikke
makter å følge med i et detaljert, byråkratisk, dyrt og
unødvendig regelverk. Og nå skal politiet brukes til inn­
kreving av enda høyere passgebyr! Økningen er på hele
30 mill. kr, og bare 17 av disse millionene får politiet be­
holde selv til kriminalitetsbekjempelse.
Sist fredag hadde Stortinget en debatt om Riksrevi­
sjonens evaluering av politi­ og lensmannsetaten. Der ble
det understreket at politiet skulle gjøre det viktigste først.
Det var fredag morgen. Fredag formiddag ble det beslut­
tet at politiet og Tollvesenet skulle kreve inn bøter for
brudd på en helt unødvendig båtregisterlov. Nå er det
mandag, og politiets rolle som skatteinnkrever for økte
passgebyr utgjør det største enkeltbeløp i budsjettkame­
ratenes forlik på justissektoren, med en årsvirkning på
ca. 32 mill. kr. Dette viser at Arbeiderpartiet og sentrum
ikke makter å gjøre det viktigste først. De makter ikke å
gi politiet et driftsbudsjett som får saksbehandlingstiden
ned og reaksjonstiden opp. De makter ikke å få unna
fengselskøene ved å dublere mange nok celler, bygge nye
avdelinger for særlig krevende innsatte, eller utdanne nok
fengselsbetjenter for å bemanne alle avdelingene. Og de
makter ikke å få ned køene ved domstolene ved å øke po­
litiets påtalekapasitet ved å ansette flere politijurister.
I Høyre klarer vi alt dette innenfor våre budsjett -- uten
skatteøkninger. Det Arbeiderpartiet og sentrum makter,
er å øke skatter, avgifter og gebyrer på de fleste sektorer.
Derfor markerer dette budsjettet det nåværende skillet i
norsk politikk og viser for andre år på rad at sentrum ikke
bør betraktes som noe selvstendig alternativ til den sit­
tende regjering i den stortingsvalgkampen vi snart går
inn i.
Kjell Engebretsen (A): I debatten så langt har vi fått
kunnskap om at det i budsjettforliket ble flyttet på en del
penger, og hvem som skal ha æren eller skylden for det­
te. Uansett vil det nødvendigvis måtte kunne slås fast at
det politiske tyngdepunktet i dagens politiske virkelighet
ligger mellom sentrum og Arbeiderpartiet, og det er ikke
noe dårlig tyngdepunkt når vi ser hvilke områder som
settes i fokus, og hvordan prioriteringene der gjøres.
Bistandspolitikken er et godt eksempel på den felles
tenkning som skjer mellom disse partene. Bistandsbud­
sjettet er videreført på en slik måte at vår aktivitet over­
for verdens fattige land opprettholdes på et høyt nivå.
Det er også satt av et større beløp enn tidligere rettet mot
Russland og de baltiske land. Det er bra, og det er nød­
vendig. Utviklingen i Russland er helt avgjørende for
hvilken utvikling vi på lengre sikt med en viss realisme
kan forvente i store deler av det som en gang var Sovjet­
unionen. Uten en utvikling mot stabilitet og vekst i Russ­
land vil millioner av mennesker i våre nærområder, i
Kaukasus og i deler av Asia, leve i ufattelig fattigdom i
mange år fremover. Disse områdene og disse statene har
et høyt utdanningsnivå, høy vitenskapelig kompetanse og
et generelt høyt kunnskapsnivå. Problemet er at de hittil
ikke har mestret en gigantisk omstillingsprosess. Hoved­
årsaken til dette er manglende erfaring med og kunnskap
om hvordan sivile strukturer fungerer i et samfunn som
er basert på demokrati, medinnflytelse, innsikt og åpen­
het. Dette er ikke så merkelig etter at generasjoner har
levd under et totalitært styre, med sensur, manglende
rettssikkerhet, frykt og undertrykkelse.
Nå skal vi ikke overvurdere den rollen et lite land som
Norge kan spille i disse områdene. USA og EU vil nød­
vendigvis ha nøkkelrollene, men vi skal heller ikke un­
dervurdere vår mulighet til å bidra i denne utviklingen.
At et rikt land som Norge bidrar så aktivt og så sterkt
som vi gjør i de land som nå forsøker å komme seg ut av
fattigdom og elendighet, bør gis tilslutning av alle i den­
ne salen. Det er derfor forbausende at dette ikke er tilfel­
let.
Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne aktiviteten
dramatisk. Jeg kjenner ikke beveggrunnene for dette fullt
ut, men av de argumentene jeg er kjent med, fremgår det
at man ikke er fornøyd med hvordan utviklingshjelpen
brukes. Det synes jeg er greit. Det er helt sikkert mange
ting som kunne vært gjort annerledes, kanskje til og med
bedre. Det kan man diskutere. Men derfra til å si at dette
vil vi ikke være med på, er altså et drøyt stykke. Om noe
parti har signalisert behovet for at folk og nasjoner skal
kunne stå på egne ben, så er det Fremskrittspartiet. Der­
for blir det merkelig når de inntar den holdningen de gjør
til utviklingsbudsjettet og utviklingshjelpen.
Det at folk og land skal stå på egne ben, er det dette
handler om -- å bidra til at folk og stater skal kunne klare
seg selv. Når man er neddynget av gjeld, har liten mulig­

Em. 27. nov. -- Finansdebatt 2000
694
het til selv å foredle sine produkter, utvikle sin infra­
struktur, utdanne sin befolkning eller til å etablere stabile
sivile strukturer, som en del av disse landene har, må
man ha bistand og hjelp til å komme seg på bena. Det er
dette bistandsbudsjettet handler om. Dette burde vi stå
sammen om, og så kan vi diskutere metode, prioriterin­
ger, tempo og forventninger.
Dette er en oppgave vi med fordel kunne løfte litt ut
av den partipolitiske, strategiske diskusjonen, og i stedet
erkjenne behovet for nødvendigheten av at vi alle drar
dette lasset sammen. På noe lengre sikt vil denne innsat­
sen også være av stor betydning for oss selv, med nye
handelspartnere, utvidet kulturutveksling, disse landenes
muligheter til å bidra i miljøarbeidet, osv. Dessuten er vi
alle klar over at så lenge det fins stor fattigdom i deler av
verden og så store forskjeller som vi i dag har, er sikker­
heten for oss alle også svekket.
Presidenten: Presidenten vil nå foreslå at dagens møte
heves, og at behandlingen av sakene på dagens kart fort­
setter på formiddagens møte i morgen. -- Det anses ved­
tatt.
Møtet hevet kl. 23.25.