24. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og prosjektstyring
i prosjektet EDB lokal forvaltn. i Hæren og Heimevernet
2000 619
Møte fredag den 24. november kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 20):
1. Valg av nytt medlem og varamedlem til valgkomiteen
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen
om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar
-- 30. juni 2000
(Innst. S. nr. 31 (2000­2001))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
embetsutnemningar m.m. 1. juli 1999--30. juni 2000
(Innst. S. nr. 33 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 8 (2000­
2001))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og
prosjektstyring i prosjektet EDB lokal forvaltning i
Hæren og Heimevernet
(Innst. S. nr. 30 (2000­2001), jf. Dokument nr. 3:11
(1999­2000))
5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende måloppnå­
else i politi­ og lensmannsetaten
(Innst. S. nr. 32 (2000­2001), jf. Dokument nr. 3:10
(1999­2000))
6. Innstilling fra justiskomiteen om Datatilsynets årsmel­
ding 1999
(Innst. S. nr. 22 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 41 (1999­
2000))
7. Forslag fra stortingsrepresentant Kristin Krohn Devold
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
16. november 2000 (Jf. Innst. O. nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til fel­
les aldersgrense for statlige og private pengespill»
8. Referat
Presidenten: Representanten Hilde Frafjord Johnson,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra representanten Siri Frost Sterri foreligger søknad
om permisjon i dagene 27. og 28. november for å delta
på møte i EØS­parlamentarikerkomiteen i Brussel.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Michael Momyr, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
3. Michael Momyr innvelges i Lagtinget for den tiden
han møter for representanten Siri Frost Sterri.
S a k n r . 1
Valg av nytt medlem og varamedlem til valgkomiteen
Presidenten: Presidenten ber om forslag på nytt med­
lem og varamedlem til valgkomiteen.
Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Astrid Marie Nistad
som nytt medlem, og Reidun Gravdahl som nytt vara­
medlem.
Presidenten: Astrid Marie Nistad er foreslått som nytt
medlem av valgkomiteen etter Anneliese Dørum, og
Reidun Gravdahl er foreslått som nytt varamedlem av valg­
komiteen. -- Andre forslag foreligger ikke, og presidenten
antar at det kan voteres på vanlig måte.
V o t e r i n g :
Astrid Marie Nistad og Reidun Gravdahl ble enstem­
mig valgt som nytt medlem og nytt varamedlem av valg­
komiteen.
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar -- 30. juni
2000 (Innst. S. nr. 31 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 625)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
embetsutnemningar m.m. 1. juli 1999--30. juni 2000
(Innst. S. nr. 33 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 8 (2000­
2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 626)
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og pro­
sjektstyring i prosjektet EDB lokal forvaltning i Hæren og
Heimevernet (Innst. S. nr. 30 (2000­2001), jf. Dokument
nr. 3:11 (1999­2000))
Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Stortinget
har i dag til behandling Dokument nr. 3:11 for 1999­
2000 om Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse
og prosjektstyring i prosjektet EDB lokal forvaltning i
Hæren og Heimevernet.
IT­prosjektet ble igangsatt i 1988 for å effektivisere
forvaltningen ved de lokale avdelingene i Hæren og Heime­
vernet. Riksrevisjonens undersøkelse av prosjektet viser
at de målene som en satte seg for utvikling og innføring
av de nye IT­løsningene, ikke har gitt de forventede
resultatene og gevinstene som en la opp til.
I undersøkelsen er det vurdert hvordan styringen og
kontrollen med prosjektet er blitt ivaretatt, og det har
ikke vært godt nok. Riksrevisjonen konkluderer nemlig
med at prosjektet var en kostbar IT­løsning med høye
ambisjoner som i liten grad har gitt de resultatene og ge­
vinstene som var forutsatt.
Undersøkelsen viser videre at prosjektet ble belastet
med 550 mill. kr. Dette var en økning på 375 mill. kr i
forhold til det opprinnelige estimatet på 175 mill. kr for

24. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr.
måloppnåelse i politi­ og lensmannsetaten
2000
620
prosjektet. Det skulle utvikles seks moduler med til
sammen 23 undersystemer. I 1999 var det bare tre modu­
ler med seks undersystemer som var utviklet og tatt i
bruk. Verken i Hæren eller i Heimevernet etablerte man
systemer for å måle og realisere de gevinstene som var
forutsatt. Prosjektet manglet et planmessig opplegg for å
ta ut gevinster etter hvert som modulene og undersyste­
mene ble utviklet og innført.
Undersøkelsen viser videre at det har vært svakheter
ved systemene når det gjelder styring og oppfølging av
prosjektet. Dette gjelder både systemutvikling og innfø­
ring av de ferdige løsningene. På flere punkter er det av­
dekket mangelfull styring og kontroll fra FO og Hærsta­
ben, som hadde det operative ansvaret for gjennomførin­
gen av prosjektet. Men det må sies at da dette prosjektet
ble innført, var det etter påtrykk fra Finansdepartementet,
og det ble også sagt fra Forsvarets side at dette prosjektet
var veldig ambisiøst.
Det ble også foretatt kravreduksjoner fra Forsvarets
side. Men alle var klar over at det var et risikofylt pro­
sjekt, noe en også har sett i merknadene og i den videre
oppfølging som ble gjort fra forsvarskomiteens side da
en behandlet disse sakene.
Riksrevisjonens undersøkelse viser også at Heimever­
net i praksis fikk definere seg ut av viktige deler av pro­
sjektet. Ledelsene ved lokalavdelingene fikk i stor grad
anledning til selv å avgjøre hvilke moduler og delsyste­
mer en skulle ta i bruk -- dette uten at en var forpliktet av
en samlet plan for koordinering av prosjektene.
En enstemmig komite har sluttet seg til det gode ar­
beidet som Riksrevisjonen har gjort i denne saken, og vi
håper og regner med at oppfølgingen av slike prosjekter
som dette i andre etater og i andre systemer legger grunn­
laget for at en er mer påpasselig i alle faser ved innføring
av nye prosjekter før en setter dem i gang.
Sigurd Grytten (A): I 1998 igangsatte Hæren IT­pro­
sjektet EDB lokal forvaltning for å effektivisere forvalt­
ningen ved de lokale avdelingene. Systemet skulle være
fullt utbygd i 1995, og investeringskostnadene var anslått
til 175 mill. kr.
Hovedmålsettingene for prosjektet var å
-- gi den lokale ledelsen et verktøy for mer effektiv ledel­
se og styring
-- øke produktiviteten
-- forenkle og effektivisere informasjonsbehandlingen
innen avdelingene
-- legge forholdene til rette for en mer effektiv informa­
sjonsutveksling mellom nivåene i Hæren og Heime­
vernet
Prosjektet skulle gi en effektivisering på 400--500 års­
verk, og den årlige gevinsten ble vurdert til 373,5 mill. kr.
Riksrevisjonens undersøkelser viser at prosjektet i li­
ten grad har gitt de resultater og gevinster som var forut­
satt. Dette er lite tilfredsstillende, spesielt med tanke på
at prosjektet ble langt mer kostbart enn beregnet.
Riksrevisjonens undersøkelser avdekker at prosjektet
ble belastet med 550 mill. kr, og dette er en økning på
375 mill. kr i forhold til det opprinnelige estimatet på
175 mill. kr.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen er ikke akkurat
ukjent med statlige prosjekter som blir mer kostbare enn
budsjettert, og i ettertid er det derfor viktig å peke på år­
saker til at prosjektet ikke nådde sine målsettinger, slik at
vi kan lære av dette i ettertid.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at verken Hæren
eller Heimevernet hadde etablert system for å måle og
realisere gevinster. Det foreligger derfor ingen dokumen­
tasjon på om Hæren eller Heimevernet hadde nådd målene
om reduserte drifts­ og investeringskostnader. Riksrevi­
sjonen kan imidlertid vanskelig se at prosjektet har bi­
dratt til å sikre en mer effektiv informasjonsutveksling
mellom de ulike nivåene og enhetene i Hæren og Heime­
vernet.
Riksrevisjonen har også avdekket svakheter i pro­
sjektstyringen. Framdriftsplanene var de første årene ge­
nerelle og lite retningsgivende for gjennomføringen, og
Riksrevisjonen mener at prosjektets organisering har
vært preget av en rekke uavklarte forhold mellom pro­
sjektlederen, prosjektgruppen og styringsgruppen. For­
ståelsen for hva som har vært den enkeltes oppgaver og
ansvar har vært mangelfull. Dette prosjektet og andre
prosjekter som har blitt dyrere og/eller ikke oppnådd sine
målsettinger, viser at det er nødvendig kontinuerlig å
evaluere og utvikle bedre kontrollrutiner og prosjektsty­
ring i statlige prosjekter.
Komiteen deler Riksrevisjonens konklusjon om at
EDB lokal forvaltning i Hæren og Heimevernet var en
kostbar IT­satsing med høye ambisjoner som i liten grad
har gitt de resultater og gevinster som var forutsatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 626)
S a k n r . 5
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende måloppnåelse i
politi­ og lensmannsetaten (Innst. S. nr. 32 (2000­2001),
jf. Dokument nr. 3:10 (1999­2000))
Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Behandlin­
gen av Dokument nr. 3:10 er viktig når det gjelder hvor­
dan vi bruker våre ressurser, og også hvordan Riksrevi­
sjonen kan undersøke og vurdere hvordan de enkelte eta­
tene oppnår de målene de har i forhold til vedtak som er
fattet i Stortinget, og forutsetninger som er lagt i denne
sal. Derfor viser undersøkelsen som vi behandler i dag, at
det foreligger et stort effektiviseringspotensial i politi­ og
lensmannsetaten.
Riksrevisjonen påpeker at beregningene av den effek­
tiviseringen som er utført av Politiet ut fra de økonomis­
ke ressurser de har, viser at her er det mye å hente ved å
koordinere bedre, slik at en får mer ut av de ressursene en
har i dag. Undersøkelsen viser nemlig at det er varieren­
de og til dels svak måloppnåelse på flere områder både i

24. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr.
måloppnåelse i politi­ og lensmannsetaten
2000 621
Politiet og i lensmannsetaten når det gjelder sentrale og
lokale resultatmål.
Den økte ressursinnsatsen til politi­ og lensmannseta­
ten har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til de resultater
med hensyn til oppklaringsprosent og saksbehandlingstid
som en har satt seg som mål. I beregningene av effektivi­
teten som er utført av Riksrevisjonen i perioden, er det
anslått at det er mulig å øke antallet oppklarte forbrytel­
ser og forseelser med rundt 30 pst. med de ressursmessi­
ge rammene som politi­ og lensmannsetaten har i dag.
Selv om disse beregningene ikke viser det generelle ef­
fektiviseringsnivået, synes det i hvert fall som om forbed­
ringsmulighetene er betydelige, noe komiteen har lagt
vekt på, og noe komiteen er enig med Riksrevisjonen i.
Når en ser på den økningen som har skjedd på justis­
sektorens budsjett, og når en ser på endringene i produk­
tivitet i perioden 1996­98, ser en at de økonomiske res­
sursene som er lagt inn i politi­ og lensmannsetaten, ikke
er blitt fulgt opp tilsvarende av etaten.
Det viser seg også at den gjennomsnittlige saksbe­
handlingstiden for straffesaker fortsatt er altfor lang:
rundt 200 dager for uoppklarte forbrytelser, og i 30 av 54
politidistrikter har saksbehandlingstiden økt fra 1997 til
1998. Flere av de sakene som Riksrevisjonen har under­
søkt, har blitt liggende i perioder uten at det har skjedd
noen spesiell etterforskning. Og i en av fire saker innen­
for politi­ og lensmannsetaten gikk det mer enn 30 dager
før avhørsfasen startet.
Riksrevisjonens undersøkelse viser videre at den mang­
lende påtalekapasiteten får konsekvenser for hele straffe­
saksbehandlingen og gir en lengre saksbehandlingstid.
I de sakene som Riksrevisjonen har undersøkt, går halv­
parten av saksbehandlingstiden med til påtalefasen.
Restansene har økt med over 12 pst. på landsbasis
ifølge Riksrevisjonens undersøkelse. Det syns en en­
stemmig kontroll­ og konstitusjonskomite ikke er bra.
Når det gjelder oppklaringsprosenten, vet vi at den va­
rierer fra saksområde til saksområde. Men når oppkla­
ringsprosenten på landsbasis bare har økt fra 32 til 36 i
perioden 1996­98, er ikke det godt nok når vi ser på de
ressursene vi har brukt på sektoren. Undersøkelsen viser
også at det er stor variasjon både i nivå og utvikling mel­
lom distriktene og mellom de ulike kriminalitetstyper.
Jeg kan nevne at oppklaringsprosenten for volds­ og
vinningsforbrytelser har gått ned i perioden. Og det har
jo blitt en vekstnæring i vårt samfunn etter hvert, som
vitner om at vi ikke tar i bruk nok tiltak, midler og res­
surser til å få gjort noe med det. Det er et varsku når
Riksrevisjonen kan påvise at over 70 pst. av sakene som
Riksrevisjonen har undersøkt i denne perioden som gjel­
der anmeldelse av grovt tyveri i hus og villa, ikke ble
oppklart.
Derfor er det også viktig det Fremskrittspartiet og
Høyre sier i sin særmerknad. Vi slutter oss til innstillin­
gen som foreligger, men vi mener på bakgrunn av det jeg
har sagt, at det er viktig at politi­ og lensmannsetaten
ikke stadig blir pålagt nye arbeidsoppgaver uten at de får
tilstrekkelig med økonomiske ressurser og bemanning til
å takle det. En ser at til og med Riksadvokaten nylig har
gått kraftig ut mot endringen av promillegrensen, som
gjør at politiet får mer å ta seg av, og også kvadratmeter­
begrensningen i åpningstidsloven. Da er det klart at opp­
gavene som politiet må ta seg av i samfunnet i dag, er
store. Vi vil -- i hvert fall fra Fremskrittspartiets og Høyres
side -- ha fokus på det som er det viktigste, nemlig at
vi får gjort noe med den utviklingen vi ser, at ulike kri­
minelle handlinger og kriminelle typer i økende grad er
et anslag mot landet vårt. Disse får midler som gjør at de
kan videreføre det de har drevet med, som har vist seg å
være veldig effektivt i den norske rettsstat i dag, fordi
kriminalitet ikke straffer seg i den grad vi vil at det skal.
Vi håper at de merknadene som en enstemmig komite
har kommet med ved behandlingen av dette viktige doku­
mentet, gjør at dette blir gjenstand for en ny gjennom­
gang, og at politi­ og lensmannsetaten og departementet
og ministeren følger opp dette arbeidet, som er så viktig,
noe også Riksrevisjonen har påpekt.
Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Alle ønsker vi
en effektiv politi­ og lensmannsetat, ikke bare fordi eta­
ten gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende
virksomhet skal være med på å sikre oss som borgere i
landet vårt rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd
for øvrig. Derfor må politi­ og lensmannsetaten ha forut­
setninger for å nå de målene som er satt for bekjempelse
av kriminalitet, spesielt i forhold til oppklaringsprosent
og saksbehandlingstid.
Slik sett er, som saksordføreren, Vidar Kleppe, har rede­
gjort for på en grei måte, Riksrevisjonens undersøkelse
vedrørende måloppnåelse i politi­ og lensmannsetaten et
meget nyttig og også et konstruktivt dokument -- nyttig i
den forstand at undersøkelsen avdekker store svakheter,
konstruktiv er undersøkelsen fordi den avdekker at det
foreligger store muligheter for en effektivisering i etaten.
At det er mulig å forbedre både oppklaringsprosent og
saksbehandlingstid generelt ganske vesentlig, virker be­
tryggende.
Jeg vil derfor nøye meg med å vise til kontroll­ og
konstitusjonskomiteens understreking av at komiteen er
meget tilfreds med den måten Justisdepartementet har
fulgt opp Riksrevisjonens rapport på. Det er allerede satt
i verk et betydelig arbeid for å effektivisere straffesaks­
kjeden.
Det er samtidig viktig, som en enstemmig komite gir
uttrykk for, uten at jeg skal gå i detalj, å unngå at politi­
og lensmannsetaten pålegges nye oppgaver utover dem
som etaten er pålagt ved lov. Dette betyr i klartekst at
ressursene til politi­ og lensmannsetaten i stadig større
grad må rettes inn mot primæroppgaven som etaten er
satt til å løse, nemlig kriminalitetsbekjempelse.
Odd Holten (KrF): Det denne saken handler om, er
politi­ og lensmannsetatens måloppnåelse, et arbeid som
er regulert i lov om politiet av 4. august 1995, noe saks­
ordføreren allerede har gått grundig gjennom. Av de doku­
menter som foreligger i saken, kommer det fram at etaten
i dag har ca. 5 milliarder kr til disposisjon, og vel 10 000
ansatte. Dette er en rimelig god ressurs for dette formål,

24. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr.
måloppnåelse i politi­ og lensmannsetaten
2000
622
selv om en til enhver tid har forhold der en kunne tenke
seg å få en bedre utnytting, og også, ikke minst, muligens
flere mannskaper til disposisjon i gitte situasjoner.
Undersøkelsen fra Riksrevisjonen tar for seg -- i sin
begrensning -- målene som er satt for det kriminalitets­
forebyggende arbeid, og da spesielt med vekt på oppkla­
ringsgrad og saksbehandlingstid. En samlet komite peker
på behovet for høy prioritet i forhold til å effektivisere
etaten, noe som selvfølgelig er viktig, og mulighetene for
å bedre ressursutnyttelsen synes absolutt å være til stede.
Saksbehandlingstiden, rundt 200 dager nå, bør reduseres.
Vi vet alle at hurtighet i saksbehandling, spesielt på dette
området, er ønskelig.
Vi ser også av innstillingen at Høyre og Fremskritts­
partiet har en kort merknad hvor søkelyset rettes mot å
dele politiets arbeid i ulike grupper ut fra forbrytelsens
alvorlighetsgrad. Det må bli en vanskelig oppgave å fore­
ta en slik avgrensning etter min vurdering. Hva er viktige
saker for politiet? Eksemplene som nevnes, nemlig pro­
millekontroll på vei og til sjøs, kan nedprioriteres, ifølge
Fremskrittspartiet og Høyre. Men dette er også forhold
som kan få store følger for dem det gjelder, ikke minst
med hensyn til både skader og eventuelt dødsfall. Derfor
synes i hvert fall Kristelig Folkeparti at det politiet til en­
hver tid blir pålagt, må gjennomføres fullt og helt og på
like fot. Politiets arbeid må rettes inn mot alle forhold
som strir mot norsk lov. Men selvfølgelig, det må også
være en viss mulighet til å ta de tyngste saker først.
Jeg ønsker imidlertid også å benytte muligheten til å
gi uttrykk for at politi­ og lensmannsetaten gjør et godt
arbeid. Det er ikke tvil om at generelt sett har de god tillit
i befolkningen, selv om etaten, ifølge dette arbeidet som
Riksrevisjonen nå har utført, må søke å øke sin effektivi­
tet og bli bedre i forhold til oppklaring.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Kleppe (Frp): Jeg kan ikke la det stå uimot­
sagt når representanten Holten gir inntrykk av at Frem­
skrittspartiet og Høyre ikke tar alvorlig det med promille.
Jeg vil i hvert fall si fra Fremskrittspartiets side at pro­
millekontroller vil vi selvfølgelig ha. Men det jeg påpek­
te i mitt innlegg, var at riksadvokaten har gått ut og satt
spørsmålstegn ved de prioriteringene som politi­ og lens­
mannsetaten er nødt til å ha.
Når representanten Holten sier at avgrensning i for­
hold til «forbrytelsens alvorlighetsgrad» er vanskelig, er
jeg enig med representanten Holten. Men representanten
Holten har jo, på bakgrunn av de økonomiske rammene
som han har gitt justisetaten, vært med på å bygge opp
under de vanskelighetene som etaten har fått når det gjel­
der prioriteringer. Det er klart at hvis vi ikke følger opp
og bidrar med mer penger til politi­ og lensmannsetaten --
og stadig pådynger dem nye ting som de skal ta seg av --
er det ikke rart at Fremskrittspartiet, Høyre og riksadvo­
katen setter spørsmålstegn ved stadig nye ting som en må
prioritere, og det er det saken gjelder. Så jeg vil bare opp­
klare den misforståelsen. Fremskrittspartiet, som er det
partiet som virkelig er opptatt av å få gjort noe på justis­
sektoren, skal ikke bli sittende med skjegget i postkassa
ved at det nærmest blir skapt det inntrykk at vi ikke vil
bevilge nok penger, og at vi vil avvikle promillekontrol­
lene. Det er altså ikke korrekt.
Odd Holten (KrF): Jeg opplever ikke det jeg berørte,
som en misforståelse i forhold til Fremskrittspartiets ut­
talelse i deres merknad i denne saken. I merknaden nev­
nes konkret disse forhold som jeg berørte, og at dette er
forhold som bør kunne tones ned, ut fra -- som jeg også
sa -- en stram bemanningssituasjon. Men jeg mener nett­
opp på bakgrunn av de undersøkelser som Riksrevisjo­
nen har foretatt, at det fortsatt er grunnlag for å få til en
bedre ressursutnyttelse, og at effektiviseringspotensialet
innenfor etaten må utnyttes på en bedre måte og dermed
skape rom for også den type aktivitet som blir omhandlet
i merknaden fra Fremskrittspartiet og Høyre. Jeg skal
være den første til å beklage at riksadvokaten går ut på en
slik måte og gir et signal om å foreta en gradering av uli­
ke typer aktiviteter. Dette synes jeg er en svært uheldig
måte. Politiet må selvfølgelig ivareta den lovgivning som
vi har på dette området også.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Når jeg bad om
ordet, var det nettopp med bakgrunn i innlegget til repre­
sentanten Kleppe. Jeg vil gjerne understreke innlednings­
vis at det er viktig at vi gir både kredit og oppbakking til
politiet for den virksomhet som de driver. Det er utrolig
mye godt arbeid som gjøres, også på andre områder
innenfor justisvesenet. Men jeg synes ærlig talt at Riks­
advokatens prioriteringer -- som Fremskrittspartiet og
Høyre bruker som en type alibi for sin egen merknad -- er
upassende. Er det vedtak av et flertall i Stortinget som er
en merbelastning for politiet? Det er en underlig påstand.
Merbelastning i forhold til hva? Hvem er det som be­
stemmer hva som er viktig? Er det ikke den lovgivende
myndighet som sier hva som er viktig når den gjør vedtak?
Jeg fristes -- kanskje nesten for mye, slik at jeg gir et­
ter for fristelsen, og det er jo som presidenten selv er
kjent med, ikke veldig lurt, i hvert fall ikke i enhver sam­
menheng -- til å spørre: Det skulle vel ikke tilfeldigvis
være slik at det er den skjenkepolitikk, den alkoholpoli­
tikk og den ruspolitikk som Høyre og Fremskrittspartiet
står for, som er årsaken til merbelastningen for politiet?
Ja, jeg beklager at fristelsen ble for stor, men slik repre­
sentanten Kleppe la opp til det i sitt innlegg, var det vel
kanskje ikke annet å vente. Og jeg angrer heller ikke på
at jeg falt for fristelsen.
Presidenten: Presidenten har forståelse for at fristel­
ser kan bekjempes eller ikke bekjempes. Det er en politisk
sak i mange tilfeller.
Statsråd Hanne Harlem: Riksrevisjonens rapport
er nyttig fordi den peker på og dokumenterer manglende

24. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr.
måloppnåelse i politi­ og lensmannsetaten
2000 623
effektivitet i politi­ og lensmannsetaten, og derved for­
bedringspotensial. Særlig gjelder dette straffesaksbehand­
lingen, som jo er det Riksrevisjonen har konsentrert seg
om. Riksrevisjonens resultater bekreftes av en arbeids­
gruppe ledet av assisterende riksadvokat Jahre, i et notat
om straffesaksbehandlingen som ble avgitt i juni i år,
hvor man gjennomgår og nettopp bekrefter det Riksrevi­
sjonen også sier, at straffesaksbehandlingen tar unødig
lang tid, og at det er for mye såkalt liggetid i sakene.
Denne arbeidsgruppen og også en annen arbeidsgruppe
som har sett på andre deler av straffesakskjeden, har
kommet med forslag til en rekke tiltak som Justisdeparte­
mentet er i ferd med å følge opp.
Vi arbeider også med forbedringer når det gjelder de
øvrige delene av politiets virksomhet. Jeg tenker da spe­
sielt på politidistriktsstrukturen, som vil bli forelagt Stor­
tinget i løpet av relativt kort tid, og som jeg er overbevist
om også har sammenheng med effektiviteten i politi­ og
lensmannsetaten. En videreutvikling på IT­siden er også
viktig for å bidra til en bedre effektivitet ved at de for­
skjellige aktørene i straffesakskjeden gjennom IT­utvik­
ling i større grad kan samhandle også på IT­siden. I dag
er det slik at veldig mye av det som tastes inn i én data­
maskin i ett av leddene i straffesakskjeden, må tastes inn
på nytt igjen i det neste. Og det burde snart være unød­
vendig i vår tid.
Det siste jeg hadde ønske om å knytte en kommentar
til, var merknaden fra mindretallet om politiets behov for
å konsentrere seg om de viktigste tingene. Det generelle
utgangspunkt er jeg -- på samme måte som representan­
ten Skaug -- helt enig i, nemlig at det er viktig å tenke
gjennom hvilke lovbrudd som det bør reageres på med
straff, og hvilke lovbrudd man i stedet for bør reagere på
med andre sanksjoner. Derfor er vi i ferd med å sette ned
et utvalg som nettopp skal utrede alternative sanksjoner
til straff. Eksempler på alternative sanksjoner er omgjø­
ring av forvaltningsvedtak, ulike former for gebyr, påbud
om stansning, inndragning av vinning og tvangsmulkt til
gjennomføring av lovlig tilstand. Dette er for så vidt
sanksjoner som man delvis bruker i dag, men som det
kan være grunn til å tenke gjennom i en mer prinsipiell
og større sammenheng for å se om den er fornuftig den
måten vi fordeler sanksjonene på, mellom straff og der­
med politiansvar, og andre typer sanksjoner.
Men selv om jeg altså er enig i det generelle utgangs­
punktet om at vi må tenke oss om hver gang vi legger en
ny oppgave til politiet, er jeg derimot ikke enig i de kon­
krete eksemplene mindretallet viser til. Det blir ikke flere
promillekontroller av at man har en annen promillegren­
se. Politiet har en oppgave knyttet til åpningstidsbestem­
melser selv om man er uenig i måten det er regulert på.
Det er bare i det øyeblikket man er imot enhver form for
regulering -- som muligens enkelte partier er -- at den de­
len av belastningen som legges på politiet som følge av
at Stortinget ønsker å regulere åpningstider i samfunnet,
har stor betydning.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg er i grunnen glad for
at denne debatten gir oss muligheter til å se et tema i for­
hold til to komiteer. Det å drive resultatkontroll av det vi
faktisk oppnår over justisbudsjettet, har justiskomiteen
vist økt oppmerksomhet. Slik sett er denne innstillingen
viktig, og det er viktig at også justispolitikerne engasjerer
seg.
Jeg vil kort si følgende: Selvsagt skal politiet priorite­
re det viktigste først. Det har ikke vært noen uenighet om
det i justiskomiteen, og hva som er de viktigste kriminal­
politiske oppgaver, står både i justisinnstillingen og i jus­
tisbudsjettet. Det handler om drap, grov vold, seksuelle
overgrep, pedofili, gjenganger/vinningskriminalitet, an­
grep på liv, helse og privat eiendom og selvfølgelig også
internasjonal kriminalitet. I tillegg nevner vi barne­ og
ungdomskriminalitet, som er i fremvekst. Dette har vært
de samme områdene som justiskomiteen har dratt frem
hele denne perioden. Det er klart at politi­ og lensmanns­
sektoren skal gjøre disse oppgavene først. Slik oppfatter
jeg også Gunnar Skaug.
Uten at vi behøver å konkretisere hva man ikke skal
prioritere først, sier det seg selv at en del andre oppgaver
da vil få en lavere prioritering. Så vil jeg benytte anled­
ningen til å ta riksadvokaten litt i forsvar siden han ikke
har adgang til Stortingets talerstol. Riksadvokaten uttalte
seg om f.eks. promilleloven fordi han ble bedt om å ut­
tale seg, først fra Justisdepartementet, da de sendte saken
på høring, senere fra justiskomiteen, da vi hadde vår hø­
ringsrunde. Det var ikke bare riksadvokaten som var
krystallklart negativ i sin anbefaling i 0,2­saken. Både
Politiets Fellesforbund, Advokatforeningen og vanlige
arbeidstakere via LO gav et klart råd om ikke å vedta 0,2­
loven.
Litt kort fortalt kan man si at fra justissektoren var det
veldig mange advarsler mot denne loven, nettopp på bak­
grunn av det generelle tema som vi diskuterer her i dag,
at politiet må gjøre det viktigste først. Det er ingen hem­
melighet at det var interesser på samferdselssektoren mer
enn på justissektoren, også på regjeringshold, som syntes
at dette var en veldig viktig sak å kjøre gjennom Stor­
tinget.
0,2­saken har også en side til et helt parallelt tema,
nemlig kontroll av bilførere som er narkotikapåvirket.
Grunnen til at politiet var skeptisk, var at de var i tvil om
at dette ville gå ut over politiets muligheter til å ha en ef­
fektiv kontroll av narkotikapåvirkede bilførere. Jeg skal
ikke dvele mer ved 0,2­saken, fordi den er tilbakelagt,
men jeg vil gjenta at de høringsuttalelsene som ble gitt,
bl.a. fra riksadvokaten, har kommet etter en klar oppford­
ring både fra regjering og storting.
Så til slutt: Det er bra at Riksrevisjonen gir oss en an­
ledning til i større grad å drive kontroll av det politi­ og
lensmannsetaten gjør. Det er bra at justisministeren sier
at de har et utvalg som skal gjennomgå disse tingene, og
at det vil være enkelte lover som vil bli endret som følge
av det. Jeg har også oppfattet at barne­ og familieministe­
ren tenker på å avvikle Brustad­bua. Da er vi også et steg
i riktig retning, og det er positivt at Regjeringen kan snu
på enkelte slike punkt. Selvfølgelig er det også bra at po­
litiet følger prioriteringen om å gjøre det viktigste først,
og så får vi politikere ta innover oss at det betyr at enkel­

24. nov. -- Datatilsynets årsmelding 1999 2000
624
te ting vi vedtar her i huset, kommer nokså lavt ned på
prioriteringslisten.
Vidar Kleppe (Frp): Jeg er glad jeg representerer et
parti som er politi­ og lensmannsetatens beste venn, og
som ikke er på de kriminelles side. Jeg har dermed ikke
sagt at noen andre i denne sal er det, men det er i hvert
fall manglende vilje til å bevilge økonomiske ressurser
for å få studenter på Politihøgskolen ut i arbeid, samtidig
som kriminaliteten er en vekstnæring, og samtidig som
det enkelte politidistrikt skriker etter flere personer som
kan påta seg den viktige jobben det er å bekjempe krimi­
nalitet.
Grunnen til at jeg tok ordet igjen, var innlegget fra re­
presentanten Marthinsen fra Kristelig Folkeparti. Han
falt for fristelsen -- jeg trodde ikke de falt så lett for fris­
telsen i det partiet som han kommer fram men det er jo
greit nok. Vi vet også at forbuden frukt smaker best for
enkelte. Når han sier at Fremskrittspartiets skjenke­ og
alkoholpolitikk er grunnen til de tilstandene vi ser, og at
det var en fordekt oppgave å prøve ikke å ta det ansvaret
innover oss i den komitemerknaden som vi har sammen
med Høyre, er det selvfølgelig ikke korrekt i det hele tatt.
Fremskrittspartiets alkohol­ og skjenkepolitikk gir i hvert
fall de folkevalgte muligheter til å foreta kontroller, en­
ten i kommunene eller på restauranter som har skjenke­
løyve på lovlig måte. Det har man ikke der man skjenker
illegalt, og det er kanskje en av grunnene til at Kristelig
Folkeparti faktisk er blitt smuglernes beste venn. Foran
siste valg så vi til og med at enkelte bad om at de skulle
gjøre et godt valg, slik at man fremdeles kunne ha høye
priser på alkoholholdige drikker for at profitten kunne
opprettholdes. Jeg konstaterer at det budsjettforliket som
de har inngått med «det kongelige norske», har medført
at avgiftene på disse varene skulle ned, reduseres, bl.a.
på brennevin, med 17 pst. Det er ikke gjennomført, og
dermed kan jeg konstatere at de som driver med smug­
ling og organisert kriminalitet på dette området, kan gå
lyse tider i møte selv om vi nå er i mørketiden.
Ellers vil jeg også si helt på tampen av diskusjonen og
debatten at det er bra at justisministeren skal se på alter­
native måter, som hun var inne på, og at det er nedsatt et
utvalg for å gjennomgå hva politiet gjør. Vi er sikkert
ikke enig i alle konklusjonene, men vi synes det er viktig
at det arbeidet blir gjennomført, og at vi får dette forelagt
for Stortinget.
Men når man ser på en del av de prioriteringene som
er gjort innenfor politi­ og lensmannsetaten, ser vi at Jus­
tisdepartementet og flertallet i denne sal gjorde et viktig
poeng av at asylavhør skulle tas ut av politiets hender og
overføres til UDI. Der ble politiet frigjort fra en oppgave.
Men de blir jo ikke frigjort når de må stå for utsendelsene
av disse asylsøkerne. Hvis man går inn og ser på de
stramme rammene som man har innenfor justissektoren,
er det klart at det er enkelte ting som er viktigere enn and­
re. Det var for så vidt både representanten Gunnar Skaug,
komitelederen, og justisministeren inne på. Men viljen i
dette hus til å gjøre det som representantene Marthinsen
og Holten fra Kristelig Folkeparti er opptatt av, nemlig at
vi skal dekke alle disse viktige områdene, som promille­
kontroller på veiene og til sjøs, må følges opp i praksis.
Det nytter ikke bare med flotte festtaler og god formule­
ringskunst. Her må en følge opp med kroner og øre og
bemanning som gjør at de kan foreta alt det vi i denne sal
pålegger dem å gjøre.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at dersom repre­
sentanten Kleppe har til hensikt å omtale et politisk parti,
skal det skje med partiets rette navn.
Vidar Kleppe (Frp): Ja, president. Jeg beklager at
jeg sa «det kongelige norske». Jeg mente selvfølgelig
Det norske Arbeiderparti. Men av og til omtaler de jo seg
selv omtrent som kongelige. (Presidenten klubber.)
Presidenten: Presidenten finner grunn til å repetere
sin påtale, hr. Kleppe.
Flere har ikke bedt om ordet.
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om Datatilsynets årsmel­
ding 1999 (Innst. S. nr. 22 (2000­2001), jf. St.meld. nr. 41
(1999­2000))
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken):
Datatilsynets årsmelding har som vanlig tre hoved­
deler når den legges fram for Stortinget. Det er Justis­
departementets merknader til årsmeldingen for 1999,
styrets beretning for det samme år og uttalelse fra Data­
tilsynets direktør om virksomheten for det samme året.
Når det gjelder merknadene til Datatilsynets årsmel­
ding, er komiteen tverrpolitisk enig. Vi merker oss at
personvern er et område i utvikling og under stadig press.
Det betyr at dette kan få betydning for Datatilsynets ar­
beidsbyrde. Vi er enig i at det er viktig at departementet
foretar en løpende vurdering av det ressursbehovet som
Datatilsynet har.
Når det angår Datatilsynets styre, er komiteen også
svært tilfreds med at både vedtaksprotokollen og referat­
protokollen fra styret blir offentliggjort. Det er i overens­
stemmelse med det som vi senere i dag i Odelstinget skal
snakke om når det gjelder offentlighetsloven.
Vi har også merket oss at Datatilsynets saksbehand­
lingstid er blitt redusert som følge av et hurtigsvarspro­
sjekt. Det mener vi er viktig. Vi synes også at Datatilsy­
net har foretatt en fornuftig prioritering av de ulike de­
lene av saksbehandlingen.
To andre oppgaver som komiteen mener det er svært
viktig at Datatilsynet er aktiv i forhold til, gjelder for det
første høringsuttalelser. Disse bidrar til at samfunnsplan­
leggere og beslutningstakere har tilstrekkelig informa­
sjon om personvern og sikring av opplysninger. Det and­
re er at man foretar kontrollbesøk til dem som behandler
personopplysninger. Det er med på å skape en god dia­
log, det skaper oppmerksomhet om dette temaet, og det
gir informasjon som øker bevissthetsnivået om behand­
ling av personinformasjon.

24. nov. -- Voteringer
2000 625
Til slutt: Vi har merket oss at fra 1. januar kommende
år vil det administrative ansvaret for Datatilsynet bli
overført til Arbeids­ og administrasjonsdepartementet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se side 626)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Kristin Krohn Devold
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
16. november 2000 (Jf. Innst. O. nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til felles
aldersgrense for statlige og private pengespill»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
Jørn L. Stang (Frp) (fra salen): President!
Presidenten: Hr. Stang! Presidenten beklager at han
ikke hadde blikket tilstrekkelig fiksert på sin høyre side.
Jørn L. Stang (Frp): Det lønner seg av og til å ha
blikket rettet godt til høyre.
Jeg vil komme med noen korte kommentarer til det
forslag som er lagt fram fra Høyre, om at Stortinget ber
Regjeringen fremme forslag til felles aldersgrense for
statlige og private pengespill.
Første gang vi hadde lotteriloven til behandling, for et
år siden, var jeg som saksordfører veldig opptatt av at
man skulle ha like betingelser for statlige og private spill.
Rent prinsipielt går Fremskrittspartiet imot å innføre al­
dersgrense for pengespill, med utgangspunkt i det jeg sa,
at de samme betingelsene skal gjelde for private spill
som for statlige spill.
Det har vært diskutert problemet med spilleavhengig­
het. Men etter Fremskrittspartiets syn er spilleavhengig­
het uavhengig av om det er private lotterier eller statlige
spill det dreier seg om. Vi vil derfor påpeke at det i dag
ikke finnes noen lovhjemmel som hindrer at barn kan
satse sine lommepenger på statlige spill om penger, altså
en forskjellsbehandling. Denne forskjellsbehandlingen er
også blitt konfirmert av Odelstinget, der det er et flertall
som går inn for en aldersgrense for private spill, men
ikke for statlige spill.
Det er meget viktig å peke på at man må få fram viten­
skapelig kunnskap med troverdighet rundt spørsmålet
om spilleavhengighet før man kan konstatere at det er en
økning i spilleavhengighet. Spørsmålet må i så fall ikke
bare gjelde private spill, men også statlige spill. Debatten
om spilleavhengighet har på mange måter vært bygd bare
på antakelser og påstander som ikke har vært kvalitets­
sikret gjennom uavhengig forskning.
Fremskrittspartiet vil ha det samme systemet som det
er i Danmark, hvor det i utgangspunktet ikke er noen al­
dersgrense, men at man overlater eventuell innføring av
aldersgrense til spillemarkedet -- det vil altså si de som er
lotteriverdige. Noen av dem som har prøvd en slik linje,
er bl.a. Røde Kors, som i dag har en aldersgrense på spill
som de selv har innført, men som det nå via lov er blitt
påbudt å ha uansett.
Nå er det i sak nr. 5 diskutert nettopp måloppnåelse i
politi­ og lensmannsetaten i forbindelse med ressursbruk,
og så har vi nok et eksempel på at man pålegger politiet
urimelige oppgaver, i og med at politiet i forbindelse
med lotteriloven er medansvarlig for å stå for kontroll av
at lotteriloven blir overholdt, først og fremst med hen­
blikk på at aldersgrensen blir overholdt. Det er et krav
om ressursbruk i polititet som Fremskrittspartiet synes er
helt urimelig.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Når Kristelig Folke­
parti kommer til å stemme imot dette forslaget i dag, er
det ikke på grunn av det materielle innholdet. Det kan
godt tenkes at vi kan komme fram til det standpunkt at vi
ønsker en felles aldersgrense, men vi har altså i en merk­
nad i Innst. O nr. 12 gitt uttrykk for at vi ønsker en tilbake­
melding hvor disse tingene skal ses i en helhet. Det er
årsaken, og jeg sier det nå istedenfor å ta ordet til stem­
meforklaring senere, under avstemningen.
Jan Petter Rasmussen (A): Vi hadde ikke tenkt å si
noe fra Arbeiderpartiets side i denne saken, men det fak­
tum at representanten Stang tar ordet, gjør det nødvendig
å presisere fra vår side også. Vi har fra Arbeiderpartiets
side både sist og også forrige gang vi behandlet denne
saken, i merknader lagt stor vekt på at en må vurdere fel­
les aldersgrense. Men det vil vi gjøre på et langt grundi­
gere grunnlag enn vi er i stand til å gjøre i dag, så det vil
vi komme tilbake til.
Det som imidlertid også er viktig å presisere, er at det
heller ikke for private spill nødvendigvis er ens alders­
grense. Vi ønsker å vurdere hele spillemarkedet, de for­
skjellige typer statlige spill og de forskjellige typer priva­
te spill. Vi vil komme tilbake til dette når vi får det til
vurdering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 626)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering. Sak nr. 1 er
allerede votert over.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar--
30. juni 2000 vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
Barne­ og familiedepartementet
Finans­ og tolldepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet

24. nov. -- Referat
Trykt 7/12 2000
2000
626
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kulturdepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosial­ og helsedepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- saker vedrørende utviklings­
og menneskerettigheter
­ vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 8 (1999­2000) -- om embetsutnemningar
m.m. 1. juli 1999--30. juni 2000 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:11 (1999­2000) -- om Riksrevisjonens
undersøkelse av måloppnåelse og prosjektstyring i pro­
sjektet EDB lokal forvaltning i Hæren og Heimevernet --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:10 (1999­2000) -- Riksrevisjonens
undersøkelse vedrørende måloppnåelse i politi­ og lens­
mannsetaten -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
St. meld. nr. 41 (1999­2000) -- om Datatilsynets års­
melding 1999 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant
Kristin Krohn Devold på vegne av Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 16. november 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
felles aldersgrense for statlige og private pengespill.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 66 mot 33 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.04.13)
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 11.05.