Forhandlinger i Stortinget nr. 37
22. nov. -- Muntlig spørretime
S 2000­2001
2001 549
Møte onsdag den 22. november kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 18):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 5)
2. Referat
Presidenten: Representantene Anne Enger Lahnstein,
Einar Johansen og Ane Sofie Tømmerås, som har vært
permittert, har igjen tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Akershus fylke: Julie Christiansen
For Nordland fylke: Bjørnar Olsen
For Rogaland fylke: Olaf Gjedrem
For Sør­Trøndelag fylke: Inga Balstad
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per
Ove Width.
Presidenten: Per Ove Width er foreslått som settepresi­
dent. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width
anses enstemmig valgt som settepresident for dagens
møte.
S t a t s r å d H a n n e H a r l e m overbrakte 17
kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Børge Brende vil frem­
sette et privat forslag.
Børge Brende (H): På vegne av representanten Erna
Solberg og meg selv vil jeg fremme forslag om å instrue­
re ligningskontorene i å fastsette ligningstakst på bolig til
maksimalt 30 pst. av teknisk verdi eller observerbar mar­
kedspris for å skape større rettferdighet i boligtakserings­
systemet.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før vi går over til behandling av dagens kart, vil presi­
denten vise til møtet i Stortinget sist fredag, der det ble
vedtatt å fravike fristen for avgivelse av finansinnstillin­
gen. Det ble samtidig bestemt at Stortinget skulle fastset­
te ny frist i et senere møte.
På bakgrunn av kontakt med finanskomiteen vil presi­
denten nå foreslå at frist for avgivelse av finansinnstillingen
settes til 23. november, altså i morgen. -- Det anses vedtatt.
Etter planen skal finansinnstillingen være tilgjengelig
i representantenes hyller tidlig fredag formiddag.
Finansdebatten avvikles som fastsatt 27. og 28. no­
vember, altså kommende mandag og tirsdag.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stolten­
berg og statsrådene Otto Gregussen og Hanne Harlem vil
møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jan Petersen.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til statsministe­
ren.
Når Arbeiderpartiet og sentrumspartiene slår seg
sammen, blir det skatteøkninger, og vi står nå overfor ti­
denes største økning. Det gjelder også boligbeskatnin­
gen. I inneværende år økte takstene med 10 pst. Regje­
ringen Stoltenberg foreslo ytterligere 10 pst. for neste år,
og sentrumspartiene greide å presse opp 5 pst. til. Dette
rammer vidt og bredt. Det rammer unge barnefamilier
med huslån, boliglån, studielån og barnehageutgifter.
Men det rammer også eldre mennesker med lave pensjo­
ner som gjerne vil bo i den boligen de har bodd i i alle år.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Når skal dette ta
slutt?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det å justere bolig­
takstene er noe ulike regjeringer fra ulike partier har gjort
i alle år. Jeg husker at spesielt Willoch­regjeringen gjor­
de det, jeg tror hvert eneste år, og Høyre har også støttet
tilsvarende justeringer tidligere. Det å justere takstene for
fastsettelse av boligbeskatningen i tråd med -- eller kan­
skje noe i underkant av -- pris­ og kostnadsveksten, er alt­
så helt normalt, og det er også noe Høyre har vært med
på å stemme for en lang rekke ganger. Så jeg er litt over­
rasket over denne voldsomme indignasjonen over at Ar­
beiderpartiet og sentrumspartiene gjør noe som også
Høyre har gjort mange ganger.
Jan Petersen (H): Statsministeren vet godt at Høyre
mener at fordelsbeskatningen skal bort. Statsministeren
vet også godt at det nå blir over 25 pst. takstøkning på
bare to år. Og det gir seg meget tilfeldige utslag. Vi så på
Kveldsnytt i går at en bolig på Nordstrand til 8 mill. kr
har en ligningstakst på 300 000 kr. En leilighet i Trøg­
stad som gikk for ca. 300 000 kr, har også en takst på
300 000 kr. Tilfeldighetene er helt enorme. Hva vil stats­
ministeren gjøre for å sørge for at disse belastningene i
37

22. nov. -- Muntlig spørretime 2001
550
hvert fall blir rimelig jevnt fordelt? Nå er jo dette helt ute
av styring.
Statsminister Jens Stoltenberg: For det første gjel­
der takstene også andre typer skatter enn fordelsbeskat­
ning. Og jeg oppfattet ikke at representanten Petersen på
noen måte forholdt seg til at det å justere takster altså er
noe også Høyre har drevet med i en lang rekke år.
Det er helt riktig at vi har et for dårlig takstsystem.
Derfor har en tidligere arbeiderpartiregjering fremmet
forslag til retningslinjer for et mer rettferdig takstsystem,
og det er vi nå i ferd med å følge opp. Vi ønsker et mer
enhetlig og rettferdig takstsystem for boligbeskatning.
Det kan gjøre at vi fjerner noen av de åpenbare urimelig­
heter og forskjeller som i dag finnes. Det bør alle partier
være interessert i, uavhengig av hva man for øvrig måtte
mene om nivået både på formuesskatt, eiendomsskatt og
fordelsbeskatning av boliger.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Siv Jen­
sen.
Siv Jensen (Frp): Jeg registrerte at statsministeren sa
at det å justere disse satsene bare er å justere dem i takt
med pris­ og kostnadsutviklingen for øvrig. Men i fjor
under budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sen­
trumspartiene økte man med 10 pst. Nå øker man altså
med ytterligere 15 pst. Mener statsministeren at det er å
justere i takt med lønns­ og prisutviklingen? Eller mener
statsministeren at det faktisk dreier seg om å øke byrdene
for alle hva gjelder å gjøre boligen til et sterkt skatteob­
jekt? Det kan ikke være riktig å hevde at dette bare er en
liten justering når alle prognoser viser at dette betyr en
betydelig skatteskjerpelse.
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er nok en juste­
ring som ligger i underkant av det som har vært prisvek­
sten i boligmarkedet. Og jeg sa ikke noe om lønnsvek­
sten, men jeg sa noe om kostnadsveksten.
Det andre er at det forslaget til takstsystem som vi har
lagt fram tidligere, og som vi nå jobber med oppfølging
og konkretisering av, skal gi betydelige bunnfradrag, slik
at vi får et vesentlig mer rettferdig skattesystem både i
forhold til mer likebehandling av like typer boliger og i
forhold til skjerming av dem som ikke har de dyreste bo­
ligene. Det vil gi oss større rettferdighet.
Vi vil på tross av -- eller selv med -- de takstendringer
som nå er foreslått, ha et boligskattesystem og et eien­
domsskattenivå i Norge som ligger vesentlig under så
godt som absolutt alle andre industriland.
Presidenten: Børge Brende -- til oppfølgingsspørsmål.
Børge Brende (H): Først vil jeg si til statsministeren
at Høyre ved flere anledninger har hindret økninger av
takstgrunnlaget. Det som gjør den kraftige økningen til
neste år, på 15 pst., ekstra ille, er at da finanskomiteen
avgav innstilling knyttet til et nytt takstgrunnlag, som
Regjeringen ikke har greid å gjennomføre, sa man at
takstgrunnlaget er så vilkårlig at man både må lage sik­
kerhetsventiler og la være -- det mente iallfall betydelige
deler av finanskomiteen -- å øke takstgrunnlaget før man
har skapt et mer rettferdig system. Nå har man altså de to
siste årene fra sentrumspartienes og Arbeiderpartiets side
økt takstgrunnlaget med 25 pst., og like boliger får ulik
takst innenfor samme boligområde. Forstår ikke statsmi­
nisteren at dette oppleves som urimelig? Dette takst­
grunnlaget er også grunnlag for utskriving av formues­
skatt, eiendomsskatt og skatt av fordel av å bo i egen bo­
lig, som man blir pålagt uavhengig av formuessituasjon.
Man kan være belånt til over pipa og likevel få fordelsbe­
skatning.
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er helt sikkert
riktig at det er noen år siden Høyre sist stemte for juste­
ring av boligtakstene, men det er også veldig mange år
siden Høyre sist satt i regjeringsposisjon og var ansvarlig
for statsbudsjettet i dette landet. Det andre er at det er
helt riktig at det er problemer med takstgrunnlaget. Der­
for har vi arbeidet for en omlegging og en endring av det
som skal gjøre det vesentlig mer rettferdig. Det tredje er
altså at selv med de foreslåtte takstendringene vil vi ha
en bolig­ og eiendomsbeskatning i Norge som ligger
klart under bolig­ og eiendomsbeskatningen i så godt
som alle andre industriland. Det fjerde er at Regjeringen
foreslo 10 pst. Gjennom forliket nå, hvor vi har redusert
andre skatter, har vi funnet det nødvendig å kompensere
noe av det gjennom ytterligere 5 pst. på takstgrunnlaget.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nister Jens Stoltenberg angående arbeidsinnvandring. Et­
ter mange år hvor vanlige arbeidstakere var i en svak for­
handlingssituasjon fordi vi hadde en enorm arbeidsledig­
het, har vi nå kommet i en situasjon hvor arbeidstakerne
er noe sterkere. Det kan av og til være flere jobber å vel­
ge mellom, og enkelte bedrifter sier de derfor gjerne vil
svekke arbeidstakernes posisjon. Hittil har Arbeiderparti­
et stått imot krav om økning av arbeidskraftinnvandrin­
gen. Tidligere arbeidsdirektør ville ha 40 000 arbeidsta­
kere, nærmere 60 000 mennesker, pr. år til dette landet.
Høyre har fremmet forslag om fri arbeidsinnvandring, og
i budsjettavtalen går også nå Arbeiderpartiet inn for økt
arbeidskraftinnvandring. Kan statsministeren opplyse om
hvor mange nye konkurrenter på arbeidsmarkedet vanli­
ge arbeidsfolk i Norge kan forvente å få i årene som
kommer med arbeiderpartiregjeringens politikk?
Statsminister Jens Stoltenberg: Arbeiderpartiet har
ikke gått inn for noen generell fri arbeidsinnvandring.
Det Arbeiderpartiet har gjort, er å følge opp det vi sa i
vår, og som min regjering foreslo, nemlig oppmykninger
av bestemmelsene knyttet til hvordan vi regulerer ar­
beidsinnvandring. Det min regjering gikk inn for i vår,
var tre ting. Det ene var oppmykning av spesialistbe­
stemmelsen. Det er en fordel ikke minst for helsevesenet,
men også for deler av IT­industrien og annen virksomhet

22. nov. -- Muntlig spørretime
2001 551
som krever spesialister. Vi gikk inn for oppmykning av
sesongarbeid og for en noe spesiell oppmykning i for­
hold til bl.a. russeres mulighet til å jobbe i fiskeindus­
trien i Finnmark. Det mener jeg er en fordel for Norge og
en fordel for verdiskapingen i Norge. Så har vi sagt, både
i vårt eget nasjonalbudsjett og i budsjettavtalen med sen­
trumspartiene, at vi er åpne for å vurdere ytterligere opp­
mykninger av de bestemmelsene så fremt det ikke under­
graver de generelle arbeids­ og lønnsbetingelser i Norge,
og så fremt det tjener viktige formål i Norge, som f.eks.
behovet for mer kvalifisert arbeidskraft. Konkretisering
av dette vil vi komme tilbake til.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg konstaterer at jeg ikke fikk
noe svar på spørsmålet om antall. Tidligere arbeidsdirek­
tør har snakket om 40 000. Hvis man også tillater, slik
det ligger i kortene fra Regjeringen og mellompartiene,
at arbeidstakerne har med seg familie, vil man i hvert fall
kunne plusse på 50 pst., og da har arbeidsdirektøren
snakket om 60 000 mennesker -- som skal skaffes bolig,
og barn skal skaffes skole. Har Regjeringen tenkt å ut­
rede de langsiktige konsekvenser av en betydelig økning?
Er det slik å forstå at Regjeringen ikke anser denne bud­
sjettavtalen for egentlig å bety noe nytt, etter at sentrums­
partiene har tillagt dette punktet stor vekt og her forven­
ter en endring i Regjeringens politikk? Kan vi få en for­
klaring fra statsministeren: Hvor mange er Regjeringen
beredt til å ta imot, og hvorledes vil det svekke posisjo­
nen for vanlige arbeidsfolk i dette land når det blir kon­
kurranse med nye arbeidstakere fra andre land?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg opplever ikke at
det er noe vesentlig nytt i den budsjettavtalen vi inngikk,
for vi foretok oppmykninger i vår, og vi varslet at vi ville
ha en gjennomgang for å se på ytterligere oppmykninger.
Det er ikke snakk om noen generell fri innvandring, men
det er snakk om å se på bestemmelsene og se hvordan de
kan tilpasses slik at vi løser flere oppgaver i Norge. Det
er f.eks. slik at når det gjelder det prosjektet Fremskritts­
partiet og Arbeiderpartiet har stått sammen om, IT Forne­
bu, er det samstemmighet blant alle aktørene om at vi
trenger mer åpning for IT­spesialister til Norge for å lyk­
kes, så der har jeg inntrykk av at Fremskrittspartiet er
helt enig med oss. Også innenfor helsevesenet er det be­
hov for spesialister, fagfolk. Vi har jo fri innvandring fra
hele EØS­området, og det dreier seg også bl.a. om å til­
rettelegge bedre for innvandring fra de områdene hvor vi
allerede er åpne i forhold til arbeidsinnvandring.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Erna
Solberg.
Erna Solberg (H): Det er nå slik at vi daglig begyn­
ner å få rapporter om bedrifter som vurderer utflytting fra
Norge på grunn av mangel på arbeidskraft -- både spesia­
lister og ufaglært og faglært arbeidskraft. I det perspekti­
vet har Høyre fremmet et Dokument nr. 8­forslag om å
endre regelverket slik at det skal være lettere å få ar­
beidskraft. Det viktige elementet her er ikke bare spørs­
målet om hva slags type arbeidskraft og hvor mange som
skal komme, men en drastisk forenklet prosedyre for å få
arbeidstillatelse. For i dag er et av de største problemene
at Utlendingsdirektoratet -- UDI -- ikke fungerer. At en­
kelte arbeidsgivere opplever at det tar åtte måneder fra de
har funnet ut at de trenger arbeidskraft, til de faktisk får
behandlet en eventuell arbeidstillatelse, og at de må gjen­
nom 13 ulike ledd i det offentlige byråkratiet for å få det
til, er en av hovedgrunnene til at Høyre har ønsket å
speilvende prinsippene i loven og endre dette. Vil ikke
statsministeren også vurdere om vi kunne få en drastisk
endring av regelverket? I dag er vi i en situasjon hvor
saksbehandlingstiden i UDI gjør oss flaue -- det gjør iall­
fall meg flau, og jeg håper det gjør statsministeren flau
også.
Statsminister Jens Stoltenberg: I spørsmålet om ar­
beidsinnvandring -- altså ikke asyl­ og flyktningpolitik­
ken, men arbeidsinnvandring -- er det to ytterligheter.
Den ene er de som er for fullstendig fri innvandring --
overhodet ingen begrensninger når det gjelder innvand­
ring -- og den andre er de som er mot enhver innvandring.
Jeg avviser begge standpunkter. Jeg mener begge stand­
punkter er gale, både å si nei til enhver arbeidsinnvand­
ring og å si ja til all arbeidsinnvandring. Det som er vår
felles oppgave, er å finne regelverk og praktisering av det
regelverket som gjør at vi har rimelige regler og rimelig
praktisering av regler i forhold til arbeidsinnvandring.
Og der har vi -- ikke minst i lys av den store mangel vi
har på arbeidskraft innenfor viktige yrkesgrupper i Norge
-- gått inn for oppmykning. Det var min regjering som
fremmet forslag om oppmykning og varslet gjennom­
gang i forhold til ytterligere oppmykning. Nå skal vi gå
gjennom det på en ansvarsfull og god måte, og så skal vi
se på forslagene og fremme dem i tur og orden for Stor­
tinget.
Presidenten: Lodve Solholm -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lodve Solholm (Frp): Eg la merke til at statsministe­
ren ikkje svarte på talspørsmålet frå Carl I. Hagen, men
eg kan jo gi statsministeren eit tal. Tal frå Velferdsallian­
sen syner at det i Noreg i dag er 140 000 arbeidssøkjande
personar. Dei aller fleste er sannsynlegvis medlem i LO,
vil eg tru. Og då blir spørsmålet: Ville det ikkje vere bet­
re å prøve å syte for at desse 140 000 arbeidssøkjarane i
Noreg skal få seg eit arbeid gjennom kvalifisering og
kompetanseheving i staden for kanskje no å opne for ei
gigantisk arbeidsinnvandring der arbeidssøkjarar frå ut­
landet vil konkurrere på arbeidsmarknaden med norske
arbeidstakarar som står i kø for å søkje om arbeid?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at
det er en veldig god ting å prøve å kvalifisere de som i
dag er arbeidsløse. Og det er klart at i et Norge der det er
mangel på arbeidskraft i de fleste bransjer over store de­
ler av landet, er det et stort paradoks at vi likevel har

22. nov. -- Muntlig spørretime 2001
552
mange titusener arbeidsledige. Det de mangler er kompe­
tanse, kvalifikasjoner og f.eks. norskkunnskaper.
En av grunnene til at vi gang på gang har avvist Frem­
skrittspartiets forslag om å kutte i arbeidsmarkedstiltak­
ene, er jo at arbeidsmarkedstiltakene nettopp er den bro­
en vi trenger for å hjelpe de arbeidsløse inn i det ordinæ­
re arbeidsmarkedet. Men jeg ser overhodet ingen motset­
ning mellom å satse på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk i
forhold til de som i dag går arbeidsledige, og det å være
åpen for å se på endringer og justeringer av forskriftene
knyttet til dagens arbeidsinnvandringsbestemmelser.
Så vidt jeg vet, har også Fremskrittspartiet vært be­
kymret for mangel på IT­personell og vært positive til å
åpne for justeringer av bestemmelsene knyttet til f.eks.
IT­personell til norske IT­bedrifter. Så der går det an å
mene to ting samtidig, også for Fremskrittspartiet.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Venstre og de andre partiene
i sentrum legger til grunn at vi i årene som kommer, tren­
ger ledige hender i omsorgsyrker, undervisning og vikti­
ge spesialyrker, bl.a. IT -- som statsministeren har nevnt.
Vi legger også til grunn at vi skal klare å sette en slags
norsk rekord i å være positive, nemlig å få arbeidsgivere
til å tåle å ha uføre som nå uførepensjoneres, i jobb. Gitt
denne virkelighetsbeskrivelsen legger vi videre til grunn
at det fortsatt trengs arbeidskraft fra utlandet. Er dette en
virkelighetsbeskrivelse som statsministeren deler?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg mener det er en
kombinasjon, ja.
Vi må mobilisere mer arbeidskraft i Norge, ikke minst
de som i dag har en redusert arbeidsevne, og de som er
arbeidsledige. Derfor satser vi både på attføring, på økte
tilskudd til bedrifter som tar inn utsatt arbeidskraft, og på
arbeidsmarkedstiltak.
Jeg har i dag minnet om at det var min regjering som i
vår foreslo endringer på tre områder, nemlig sesongar­
beid, spesialistbestemmelse og i forhold til fiskeindus­
trien i Finmark, og vi har varslet at vi vil gå gjennom re­
gelverket for å se på ytterligere oppmykninger. Men da
må man prøve å unngå å falle i en av grøftene, enten å
være for å fjerne alle reguleringer eller å avvise all ar­
beidsinnvandring. Vi må finne et balansepunkt, og der
jobber vi med ytterligere forslag til å følge opp de tinge­
ne vi allerede har foreslått for Stortinget.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har også et spørs­
mål til statsministeren.
I den senere tid er det avdekket uenighet mellom Ar­
beiderpartiet og Kristelig Folkeparti -- og også de andre
sentrumspartiene -- i en sak av ideologisk karakter, nem­
lig synet på de frivillige organisasjonenes plass i samfun­
net. Vi vet at hundretusener av mennesker i Norge er en­
gasjert i idealistisk arbeid innenfor områder som humani­
tært og sosialt arbeid, kristent arbeid, barne­ og ung­
domsarbeid, miljøarbeid, familieorganisasjoner osv. Og
så opplevde vi i forslaget til statsbudsjett en nokså gjen­
nomgående nedskjæring i støtten akkurat til disse organi­
sasjonene. Nå har sentrum fått rettet dette opp i budsjet­
tet. Vi skal ikke ha noen finansdebatt i dag, men jeg stil­
ler et mer prinsipielt spørsmål: Avspeiler dette Arbeider­
partiets syn på frivillig sektors plass i det norske
samfunnet?
Statsminister Jens Stoltenberg: Arbeiderpartiet er
en sterk og varm og engasjert tilhenger av frivillig sektor
og frivillige organisasjoner, og vi har gjennom et langt
politisk liv i mange år støttet frivillige organisasjoner. Vi
er selv en bevegelse som bygger på frivillige organisa­
sjoner -- som AOF, Norsk Folkehjelp og mange andre --
men vi har selvfølgelig også støttet frivillige organisasjo­
ner over et bredt spekter.
I min tale til landsmøtet la jeg stor vekt på den betyd­
ningen frivillige organisasjoner har i det norske sam­
funnsliv, i bygging av demokratiet, i forhold til humani­
tære oppgaver, helsevesenet og på mange andre områder.
Så vi er sterke tilhengere av de frivillige organisasjonene.
Jeg tror at vi skal være forsiktige med å konstruere uenig­
het mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet i
synet på at vi trenger frivillige organisasjoner, og jeg vi­
ser til min utmerkede tale til landsmøtet, hvor jeg legger
stor vekt på dette.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Det er jo utmerket
med taler og erklæringer om en sterk støtte, men jeg er
mer opptatt av praksis -- som altså har gått den stikk mot­
satte vei. Dessverre får vi av og til inntrykk av at noen i
Arbeiderpartiet ser på frivillige organisasjoner i bildet av
en konflikt mellom fellesskap og privatisering. Ser en
ikke heller at frivillige organisasjoner representerer et
slags utvidet fellesskapsbegrep, nemlig at folk går
sammen og gjør en innsats som også er avgjørende for
velferdssamfunnet?
Nå viste Stoltenberg til sin egen tale på landsmøtet.
Jeg får da sitere Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jag­
land, som når det gjaldt behandlingen av mennesker med
rusproblemer, bl.a. sa følgende:
«Det nytter ikke å overlate dette til frivillige organi­
sasjoner alene som er opptatt av sin spesielle terapi el­
ler behandlingsmetode ofte i konkurranse med andre.»
Dette etterlater et helt annet inntrykk av synet på fri­
villige organisasjoner enn det statsministeren nå målbar.
Så mitt enkle spørsmål er: Er statsministeren enig med
partileder Jagland i hans uttalelse?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg tror ikke det kan
herske noen tvil om at vi ikke kan overlate det forebyg­
gende arbeidet innenfor rusmiddelomsorgen til frivillige
organisasjoner alene. Men det betyr ikke at frivillige or­
ganisasjoner ikke har en viktig rolle å spille, og der er
selvsagt Thorbjørn Jagland og jeg helt på linje.
Igjen føler jeg at det nå konstrueres motsetninger som
ikke finnes. Vi har mye dokumentasjon og har gjennom

22. nov. -- Muntlig spørretime
2001 553
mange år vært med på å støtte frivillige organisasjoner
og mener at de gjør en viktig jobb. Jeg viet også det stor
oppmerksomhet i min landsmøtetale som ligger på våre
nettsider, og som er tilgjengelig for alle som ønsker å
lese den.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Lars Spon­
heim.
Lars Sponheim (V): Siden Stoltenberg her gir ut­
trykk for at han og hans parti er så sterke og varme til­
hengere av den frivillige sektor, var det hyggelig for ham
at han fikk hjelp av forlikspartnerne til å sette realiteter
bak dette også i budsjettet. Det hadde selvsagt vært fris­
tende å spørre statsministeren om hvordan han ville ha
karakterisert en regjering som hadde fått gjennomført så
store endringer i budsjettet som det som nå har skjedd,
hvis han hadde vært i opposisjon. Men det skal jeg ikke
spørre om.
I fortsettelsen av det Bondevik sier, vil jeg spørre om
endringer og forbedringer i budsjettet på viktige områ­
der. Vi har nå sett, etter at forliket kom på plass, at sen­
trale arbeiderpartifolk og kommentatorer generelt har gitt
uttrykk for at det er konsekvente forbedringer i det bud­
sjettframlegget som Stoltenberg la fram. Jeg har faktisk
knapt sett noen som har gitt uttrykk for det motsatte. Jeg vil
rett og slett spørre statsministeren om han er enig i at det
er et vesentlig bedre budsjett som nå er snekret sammen
gjennom forlikspartnerne, enn det han selv la fram.
Presidenten: Presidenten vil gjerne understreke at når
det gjelder budsjettbehandlingen, vil den finne sted som
tidligere referert i Stortinget i dag.
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er jeg selvsagt
ikke enig i. Spørretimen i dag begynte med spørsmål
knyttet til et område der mange opplever at det har
skjedd en forverring, nemlig påplussing på boligtakstene
utover det Regjeringen foreslo. Så hvis Sponheim ikke
har fått med seg at noen mener at endringene har gått i
gal retning, har ikke Sponheim fulgt godt nok med, for
spørretimen startet nettopp med at man pekte på et områ­
de der man mente at forliket hadde gått i gal retning, med
økte takster på bolig og økt fordelsbeskatning av bolig.
For øvrig er endringene når det gjelder budsjettets ut­
giftsside, små. Det er 1,5 milliarder kr som er plusset på.
Men de 1,5 milliarder kr er fullt ut dekket inn, i all ho­
vedsak gjennom kutt på andre områder på budsjettet og
noe, 300 mill. kr, gjennom ytterligere inntektsøkninger.
Så på utgiftssiden er det uvanlig små endringer. Det er på
inntektssiden det har vært store endringer, men det må
ses i sammenheng med to forhold -- for det første at det er
gjennomført en momsreform, og for det andre at proble­
mer er skjøvet over til 2002.
Presidenten: Vi går videre med hovedspørsmål.
Morten Lund (Sp): Det er et spørsmål til fiskerimi­
nisteren, som i oktober sa at nye oppdrettskonsesjoner
skal auksjoneres bort. Den som byr mest, skal få veksten
i næringen, og statskassen skulle få milliardene. Kyst­
Norge sa nei, for å si det mildt, og stortingsflertallet har
to ganger sagt nei til det prinsippet. Også Arbeiderparti­
ets landsmøte sa nei. Dagens nyhet i avisene er at også
statsråden sier nei. Men nå skal det komme et vederlag til
statskassen ut ifra søkerens lommebok. Størrelsen skal
bestemmes på det viset, og det skal bli litt av et EØS­sir­
kus, går jeg ut ifra.
Så skal det videre kunne selges fritt til dem som beta­
ler mest, i neste omgang. Salgsgevinsten skal altså gå i
lomma på staten i første omgang og til den enkelte opp­
dretter som får konsesjon, i neste omgang. Ingenting til
kystkommunene, trass i hva mange har krevd i den pro­
sessen vi har hatt. Spørsmålet er da: Er det rett gjengitt at
det ikke er noe element av kapitaltilførsel til oppdretts­
kommunene i statsrådens nye modell?
Statsråd Otto Gregussen: I det som er sagt både fra
Arbeiderpartiets landsmøte og i øvrige avklaringer, går
det klart fram at spørsmålet om hvorvidt en del av veder­
laget for oppdrettskonsesjonene skal tilfalle kommunene,
må utredes ytterligere. Det er vi selvsagt innstilt på å gjø­
re. Da vil vi utrede både om en del av vederlaget for kon­
sesjonene skal tilfalle dem, og om det er rimelig og for­
nuftig for næringsutviklingen at man også innfører en
arealavgift.
Morten Lund (Sp): Etter Senterpartiets mening må
lokalsamfunnet sikres mye av gevinsten i den nye opp­
drettsnæringen. Vi mener at det er viktig, ikke minst for å
gi vederlag til dem som avgir areal. Det er 2 000 lokalite­
ter i oppdrettsnæringen i dag. Vi håper på en tidobling i
løpet av 15 år. Da trengs det lokal velvilje, og den velvil­
jen henger nøye sammen med at det føres verdier tilbake
til lokalsamfunnet. Den beste måten å pløye verdiene til­
bake på er å ha lokale eiere som sørger for at det skapes
ny virksomhet. En annen måte er en årlig arealavgift,
men det kan også tenkes at salgsgevinsten av konsesjo­
ner kan gå inn i lokale næringsfond. Så det finnes mange
muligheter. Den dårligste løsningen for lokalsamfunnet
er at næringen blir børsnotert, at det skilles mellom drif­
ten og eierskapet. Er det ingen annen lokal gevinst utover
skatten fra røkterne i det som statsråden har lagt fram?
Statsråd Otto Gregussen: All virksomhet i opp­
drettsnæringen genererer generelt relativt stor aktivitet
innenfor andre deler av næringslivet i vedkommende
kommune. Normalt trenger man mellom fem og ti perso­
ner ansatt i videreforedling pr. person som er ansatt i
oppdrett. Jeg er enig i at det er riktig at store deler av det
som skjer av verdiskaping, skal skje på kysten og bli
igjen i lokalsamfunnene, og jeg vil på det mest bestemte
hevde at det er dette som skjer i dag, og som alltid har
skjedd i norsk oppdrettsnæring.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jon Lille­
tun.

22. nov. -- Muntlig spørretime 2001
554
Jon Lilletun (KrF): Regjeringa og fiskeriministeren
sitt forslag om auksjon av oppdrettskonsesjonar vekte
protestar rundt heile kysten. Det er veldig bra at eit fleir­
tal her på Stortinget og etter kvart også Arbeidarpartiet
sitt landsmøte avviste det. Men liksom representanten
Morten Lund har eg òg vorte overraska over korleis fiske­
riministeren er referert frå eit møte i Florø i går. Eg vil
berre ha stadfesta at det som låg i avtalen om kapitalutvi­
ding i Statkorn, og det som elles er sagt, at ein skal ha ei
grundig behandling først i departementet, og at Stortinget
så skal fastsetje korleis dette opplegget skal vere, står
fast. Det såg ut som om ein allereie hadde gått inn og be­
stemt seg for korleis det skulle vere, bl.a. at ein skulle ha
sal av konsesjonar etter kva folk hadde råd til å betale.
Slikt er ikkje rettferdig, og eg vil gjerne ha ei stadfesting
på at Stortinget får høve til å behandle dette.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg kan bekrefte at det vil
være helt normalt at man kommer tilbake til Stortinget
med en egen proposisjon om dette, fordi det bl.a. medfø­
rer endringer i fiskeoppdrettsloven § 6.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (Frp): Fiskeriministerens opplegg
når det gjelder auksjoner på konsesjoner, eventuelt også
senere utspill når det gjelder betaling av konsesjoner, vil
helt klart favorisere de store aktørene og egentlig blokke­
re for muligheten til små bedrifter og enkeltindivider i
distriktet til å skape sin egen virksomhet gjennom opp­
drett. Det er tross alt disse personene som i utgangspunk­
tet har bygd opp denne næringen, som for Norge er blitt
så viktig. Ved å tilføre Statkorn Holding den egenkapita­
len som de fikk i forrige uke, har man også sørget for at
det selskapet blir en konkurrent til allerede eksisterende
virksomhet i Norge. Hva vil fiskeriministeren gjøre i
denne saken? Vil han nå sørge for at enkeltmennesker i
distriktene får anledning til å skape sin egen virksomhet
gjennom muligheten til å starte egne oppdrettsanlegg?
Statsråd Otto Gregussen: Det er veldig viktig for
meg å legge til rette for at vi får både nye og gamle aktø­
rer som eiere av de nye konsesjonene som kommer. Jeg
er helt overbevist om at vi skal klare å få en verdisetting
av disse konsesjonene som gjør at dette er mulig. Jeg er
sikker på at vi skal klare å gjennomføre det på en slik
måte at vi ikke får en urimelig konkurranse om disse
mellom bedrifter med veldig store ressurser og bedrifter
som ikke har fullt så store ressurser.
Presidenten: Ansgar Gabrielsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): At også statsråden til slutt
tok til vettet når det gjelder auksjon, er jo gledelig.
I forrige uke tilførte Arbeiderpartiet og Kristelig Folke­
parti Statkorn 1,2 milliarder kr og laget en oppdretts­
elefant som nå skal rundt i havbrukets glassmagasin -- for
å si det slik -- oppover kysten og kjøpe opp en masse kon­
sesjoner for å kunne realisere det mål som departementet
har satt etter anbefaling fra finansmeglerne på Aker
brygge, nemlig at 60 000 tonn skal være produksjonsvo­
lumet for Statkorn. 30 000 tonn skal man produsere på
den sørlige halvkule, i Chile. Hvor mange konsesjoner
må Statkorn kjøpe, eller hvor mange selskap må de in­
fusjonere? Hvor mange konsesjoner må de selskapene ha
for å realisere den visjonen som disse rådgiverne for sel­
skapet har hatt, og som departementet og Regjeringen
har tiltrådt? Hvor mange konsesjoner vil 60 000 tonn
innebære at de skal raide oppover kysten?
Statsråd Otto Gregussen: Som fiskeriminister har
jeg ansvaret for tilrettelegging av næringsutvikling også i
akvakulturnæringen. I mitt arbeid vil jeg legge vekt på at
alle selskap skal behandles likt, også Statkorn. Hva Stat­
korn selv måtte gjøre av indre vurderinger, mener jeg er
en sak for styret i Statkorn og for generalforsamlingen,
som er landbruksministeren. Det er på ingen måte snakk
om at det skal gis noen spesialbehandling til Statkorn.
Jeg har også oppfattet det slik at selskapet selv har gitt
uttrykk for at man i hovedsak vil satse sin kapital på å
bygge opp en rimelig stor aktivitet utenfor Norge.
Presidenten: Vi går videre med neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til statsministeren.
Arbeiderpartiregjeringen la fram et forslag til stats­
budsjett som innebar større forslag til endringer i skatte­
og avgiftssystemet enn vi har opplevd på lenge. Arbeider­
partiet har nå drevet budsjettforhandlinger med sentrum.
Resultatet er at det er flyttet på flere milliarder enn på
lang, lang tid i forbindelse med budsjettforhandlinger i
Stortinget.
Til tross for såpass omfattende endringer av et stats­
budsjett fra ett år til et annet, vil Skole­Norge og Utdan­
nings­Norge stå på stedet hvil fra i fjor til i år og fram­
over. Til tross for at det er flyttet på mer enn noen gang
før, vil miljøpolitikken være i revers neste år, og det vil
være nøyaktig like mange fattige barn i Norge neste år
som det er i år.
Statsministeren har vært opptatt av å si at Norge er
mulighetenes land. Når kommer mulighetenes land til å
gå løs på de viktigste oppgavene først?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er ikke riktig at
det ikke gjøres noe når det gjelder utdanning og i forhold
til f.eks. fattigdom blant barn.
Når det gjelder utdanning, følger vi opp det som har
vært et krav veldig lenge, nemlig å heve lærerlønninge­
ne, og det er for 2001 vi bevilger penger til det. Det inne­
bærer også at vi får en bedre avtale når det gjelder orga­
niseringen av skoledagen, slik at vi kan få mer utdanning
ut av de pengene vi setter inn i skolen. Det er et viktig
løft for skolen det vi gjør på skolesektoren, både i forhold
til lærerlønninger og i forhold til andre satsinger, bl.a. IT­
opplæring i skolen.

22. nov. -- Muntlig spørretime
2001 555
Når det gjelder fordelingspolitikk, gjør vi mange ting.
For det første tar vi inn noe mer fra dem som har aller
mest, gjennom økt beskatning av dem som har aksjeut­
bytte. Men vi gjør også ting i forhold til de som har
minst. For annet år på rad får vi til noen lettelser for de
laveste inntektene. I tillegg gjør vi et krafttak når det
gjelder boligbygging. Vi bygger vesentlig flere utleiebo­
liger og vesentlig flere studentboliger, og vi utvider Hus­
bankens lånerammer og utvider kraftig ordningen med
etableringslån for de svakest stilte på boligmarkedet.
Dette treffer noen av dem som har det vanskeligst i
Norge -- et løft innenfor boligpolitikken. Det hjelper også
fattige barn.
Så gjør vi ting i forhold til arbeidsmarkedstiltak, sosi­
alhjelp og trygdeordninger som innebærer at flere men­
nesker kan leve av egen inntekt og øker tilskuddene og
hjelpen til bedrifter som tar inn arbeidskraft som er utsatt
eller som har problemer med å komme inn i arbeidsmar­
kedet. Alt dette er tiltak som bidrar til å hjelpe dem som
har det vanskeligst i Norge, og som derfor bidrar til mer
rettferdig fordeling. Så dette er et budsjett for mer rettfer­
dig fordeling, og det har vi sikret gjennom forliket med
sentrumspartiene.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg er skuffet over statsmi­
nisterens ambisjonsnivå. Det er faktisk slik at Skole­
Norge fra nord til sør mange steder er i en såpass elendig
forfatning at ingen voksne ville finne seg i å ha en
arbeidsdag i det som er hverdagen i norsk skole.
Det er også slik at været er mot normalt, både vestpå,
østpå og sørpå. Det betyr at man har svære utfordringer i
miljøpolitikken til å legge om i retning av mer satsing på
kollektivtrafikk og mindre satsing på privatbilisme, og
der går Regjeringens budsjett motsatt vei.
Nå har man fått et interessant forlik mellom Arbeider­
partiet og sentrumspartiene, og jeg så i går at statsminis­
teren også gjerne kunne tenke seg å ha Bondevik i regje­
ring. Vi kan derfor kanskje snakke om at det har oppstått
et slags nytt sentrum, og at Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene utgjør dette. Men det betyr jo også at visjonene
for framtida blir mer uklare, og at Arbeiderpartiets egne
ambisjoner og egen profil er mer utvisket. Når vil stats­
ministeren sette seg klare mål for hvordan Norge skal
forandres på lang sikt, og ikke bare tråkke rundt i sen­
trum?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi har satt oss vel­
dig gode og klare mål for hvordan Norge skal forandres
på kort sikt, på mellomlang sikt og på lang sikt. Det gjor­
de vi i det programmet vi vedtok på Arbeiderpartiets
landsmøte for noen dager siden, og jeg gjorde det i den
talen jeg holdt til Arbeiderpartiets landsmøte. Men det er
jo slik at hvis vi skal gjøre noe på lang sikt, må vi også
være i stand til å gjøre noe på kort sikt. Og det statsbud­
sjettet vi nå har enighet om, for 2001, innebærer viktige
skritt i retning av de målene vi har på lang sikt om mer
velferd, mer rettferdighet og et tryggere samfunn å leve i
for menneskene i landet vårt.
Vi gjør mye på området skole, ikke minst i forhold til
at det er kommunene som eier og driver skolene. Derfor
har vi en historisk satsing på mer penger til kommunene
-- 5 milliarder kr. Det er ikke minst viktig også for skole­
ne. Vi har egne satsinger i forhold til informasjonstekno­
logi i skolen, og vi har løft i forhold til lærerlønningene
som finansieres i 2001­budsjettet, og som er en fordel for
lærerene, men også en fordel for innholdet i skolen.
Så er det riktig at vi har åpnet for samarbeid med sen­
trumspartiene i regjering. Det er to år siden Arbeiderpar­
tiet tok til orde for det.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Magn­
hild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det kjennest jo
godt for Senterpartiet å lytta til statsministeren si beskri­
ving av korleis budsjettet i samarbeid med sentrum har
fått ein betre fordelingsprofil. Når det gjeld skule og til­
tak for barn og unge, er det rett at Regjeringa frå før had­
de lagt inne nokre tiltak. Så er det også eit faktum at sen­
trum ikkje fekk Arbeidarpartiet så langt som vi ville.
Men vi er svært nøgde med dei 1 250 mill. kr ekstra som
kommunane no får, som gjer at dei kan la vera å setja av
eigne midlar til attlevandepensjonar og i staden kan bru­
ka midlane sjølve til forbetring av forholda til sine van­
skelegstilte.
I tillegg har statsministeren no lovt å gjennomgå kom­
munane sin gjeldssituasjon. Er han einig med Redd
Barna, som på fjernsynet peika på den vanskelege situa­
sjonen mange barn er i som følgje av ulik kommune­
økonomi?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er slik at dette
nå begynner å likne på en budsjettdebatt. Den skal vi ha
til uka. Og som alle andre budsjettdebatter minner det litt
om norgesmesterskap i å bevilge mest penger til alle
gode formål som alle er tilhenger av. I den øvelsen er vi
alle ganske gode. Det er ikke krevende å være for mer
penger til gode formål. Det krevende er å finne plass til
det innenfor ansvarlige rammer på et statsbudsjett, dvs.
enten å være villig til å si nei til andre gode formål for å
finne mer til de aller beste formålene, f. eks. skole, og/el­
ler å være villig til å gjøre noe på inntektssiden gjennom
skatter og avgifter.
Det som er det imponerende med forliket mellom sen­
trum og Arbeiderpartiet, er ikke bare at vi har funnet pen­
ger til de gode formålene, men det er at vi har funnet det
innenfor en ansvarlig ramme der vi også tar belastningen
med å si nei på noen områder, og faktisk tar belastningen
med å stramme inn litt i privat sektor. Det viktige med
forliket er at vi har blitt enige om å holde de rammene
som Regjeringen foreslo, og er villige til å stramme inn
noe i privat sektor for å finne mer penger bl.a. til skoler,
kommuner og alle andre gode formål. Det er det som er
det imponerende, og der har jeg altså gratulert forhand­
lerne og står ved det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

22. nov. -- Muntlig spørretime 2001
556
Jan Simonsen (Frp): Spørsmålet mitt går til justis­
ministeren:
Aftenposten hadde nylig et oppslag om en sikrings­
dømt pedofil overgriper som ble kjæreste med en mor til to
mindreårige barn. Til tross for det ble moren ikke infor­
mert av Kriminalomsorg i frihet, selv om denne personen
altså var under soning for overgrep nettopp mot mindre­
årige barn.
Mitt spørsmål går ikke direkte på denne saken -- jeg
vil at den skal ligge i bunnen -- og spør litt mer generelt.
Når en person får sikringsdom, er det fordi retten mener
at denne personen er en trussel og en fare for samfunnet.
Mener justisministeren at det overhodet er forsvarlig at
sikringsdømte soner utenfor fengslene i regi av Krimi­
nalomsorg i frihet, når vi vet at det øker muligheten for
den pedofile overgriperen til å begå nye overgrep?
Statsråd Hanne Harlem: Sikringsinstituttet er som
representanten Simonsen sier, et institutt som skal sikre
at man kan sitte innesperret en periode, ikke som straff,
men for å beskytte samfunnet. Men også sikringsdommer
er gitt for en periode -- gjerne fem eller ti år. Det betyr at
når sikringsperioden er over, skal vedkommende normalt
ut i samfunnet igjen. Da er det en mye bedre løsning at
man forbereder løslatelsen til samfunnet ved en gradvis
overgang, enn at man har folk innesperret fullt og helt
inntil den dagen vedkommende løslates og dermed er
helt fri. Og den progressive overgangen fra full innesper­
ring til frihet mener jeg har gode grunner for seg.
Men så er det selvfølgelig viktig at man i den progres­
sive overgangen ivaretar sikkerhetsmessige hensyn. Det
må ligge under ved enhver vurdering av et skritt fra full
innesperring og ut i frihet. Derfor er det f.eks. riktig når
man vet at en som er sikringsdømt for seksuelle over­
grep, har nær kontakt med barn, i forbindelse med en fri­
sikring f.eks., at man prøver å få til varslingsrutiner. For
det må være sikkerhetshensynet som står foran, men det
må veies mot det faktum at folk skal ut i samfunnet igjen,
og at vi er nødt til å ha en gradvis overgang, slik at vi får
en fornuftig overgang til frihet og bidrar til at situasjonen
i frihet etterpå går best mulig.
Jan Simonsen (Frp): Vi vet jo i praksis at det er helt
umulig for Kriminalomsorg i frihet å ha full kontroll med
de sikringsdømte som soner på denne måten ute i sam­
funnet. De går ut og inn av hybelhus, og de har full an­
ledning til å begå nye overgrep, og de er gode til å skjule
sine overgrep. Jeg føler meg derfor ikke trygg på det sva­
ret justisministeren gav. Mitt tilleggsspørsmål blir: Når
samfunnet ikke er villig til å ta de nødvendige skritt for å
sikre barn mot pedofile overgripere, vil hun da i det min­
ste sørge for at foreldrene kan gjøre det som er mulig for
å trygge sine barn, gjennom å innføre ordninger slik at de
til enhver tid kan vite om det finnes pedofile overgripere
som soner sikringsdommer, i nærmiljøet? Det kan gjøres
gjennom Internett­løsninger, informasjonstelefoner eller
på andre måter, men det sentrale er at foreldrene må ha
en mulighet til å vite at det finnes en person som er farlig
for deres barn, i nærheten av der de bor.
Statsråd Hanne Harlem: Som jeg svarte i Stortin­
gets spørretime for noen få uker siden, arbeider vi med et
rundskriv om spørsmålet om politiets adgang til å varsle
om presumptivt eller potensielt farlige personer, her­
under pedofile. Jeg tror ikke det er en løsning uten videre
å si at man i sin alminnelighet skal varsle om at det fin­
nes folk i nærmiljøet som tidligere er straffedømt. Men
jeg mener at det til en viss grad, hvis det er spesielle
grunner til det og det er for å forebygge kriminelle hand­
linger, burde være mulig å varsle f.eks. skole og barneha­
ge. Og i situasjoner som vi også har hatt, hvor tidligere
dømte har tatt jobb som dagpappa i en familie, er det all
grunn til å varsle familien. Men jeg tror vi må finne en
mellomløsning mellom full varsling -- hvor vi kan få situa­
sjoner som i England, hvor folk begår selvmord, hvor
feilopplysninger kommer ut osv. -- og det å ikke ha noen
form for varsling i det hele tatt.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg har et spørsmål til
justisministeren.
I vår behandlet vi en sak om hvordan vi skal få en rask
utsendelse av voldelige og kriminelle asylsøkere som har
en grunnløs asylsøknad. Det var full enighet i Stortinget
om at vi skal benytte oss av den hasteparagrafen som fin­
nes, og vi fikk forsikringer fra Justisdepartementet om at
vi har det nødvendige lovgrunnlaget. Nå, et halvt år sene­
re, viser praksis at de fleste som driver asylmottak, hu­
manitære organisasjoner og svært mange politidistrikt
føler de står nokså hjelpeløse overfor organisert krimina­
litet, som ofte går ut over de andre asylsøkerne primært.
Mener justisministeren at vi har tilstrekkelige hjemler til
å pågripe kriminelle som bor i asylmottak, få avslått asyl­
søknaden der den er grunnløs og sendt dem ut av landet
raskt?
Statsråd Hanne Harlem: Så langt har vår vurdering
vært at det ikke er lovgrunnlaget som i utgangspunktet er
problemet her. Vi har bl.a. den ordningen at både politi
og asylmottak har beskjed om å varsle UDI umiddelbart i
det øyeblikk det er spørsmål om anmeldelse, siktelse el­
ler tiltale for kriminelle handlinger i forhold til asylsøke­
re, med den hensikt at saken skal hastebehandles og set­
tes foran i køen for raskt å få avgjort om vedkommende
har adgang til å bli i Norge eller ikke. Det er også etter
Stortingets behandling innskjerpet at både asylmottak og
politidistrikt må melde fra til UDI. Så jeg tror ikke det er
lovgrunnlaget det er noe i veien med, problemet er at det
fortsatt er for lang saksbehandlingstid i UDI i forhold til
det som er ønskelig, og kommunalministeren bl.a. arbei­
der hardt for å klare å få dem ned. Men utfordringen er,
som jeg er sikker på at representanten Krohn Devold er
godt kjent med, at vi har fått en veldig stor økning i antall
asylsøkere i løpet av de siste ett­to årene, noe som gjør at
det er vanskelig for UDI å holde saksbehandlingstiden
nede.
I tillegg vil jeg vise til at kommunalministeren i spon­
tanspørretimen sist onsdag, og det var i forståelse med

22. nov. -- Muntlig spørretime
2001 557
meg, sa at vi gjerne går igjennom dette en gang til for å
se om det er mulig å gjøre endringer også i lovgrunnlaget
for å se om det er enda mer vi kan gjøre, for jeg er enig
med representanten Krohn Devold i problembeskrivel­
sen, nemlig at det er uholdbart at folk søker seg til Norge
under dekke av å være asylsøkere for å begå organisert
kriminalitet. Det er den beskrivelsen politidistriktene gir.
Og selv om det kanskje ikke er mange, så er noen mange
nok.
Kristin Krohn Devold (H): Problemet er at politidis­
triktene når det gjelder kriminelle asylsøkere sier tydelig,
senest i Dagsavisen den 20. november:
«Vi har ikke hjemmel, verken i straffeloven eller i
utlendingsloven til å holde dem i politiets varetekt.»
Det står i direkte strid med de opplysninger komiteen
fikk i vår da vi behandlet denne saken. Hvis det ikke er
slik at det er lovhjemlene som mangler, kan justisminis­
teren da forsikre om at hvert eneste politidistrikt vil få et
rundskriv eller en klar beskjed om hvordan dette lovver­
ket skal håndheves? En ting komiteen sa helt tydelig, er
at det er enda viktigere at man i asylmottakene får tatt de
tunge kriminelle elementene ut enn det faktisk er for øv­
rig i samfunnet. I asylmottakene bor det mange barnefa­
milier som har opplevd en tøff livssituasjon der de kom­
mer fra, og som altså kan risikere å ha voldelige, truende
mennesker på naborommet, som er tilbake på asylmotta­
ket 12 timer etter at politiet har tatt hånd om dem. Kan
justisministeren forsikre om at slike retningslinjer nå vil
bli gitt?
Statsråd Hanne Harlem: Det jeg refererte til inn­
ledningsvis, var at politiet -- og det fremgår av påtalein­
struksen -- har instruks om å melde fra til UDI om siktel­
ser og tiltaler, slik at UDI får behandlet saken fort. Jeg
har ikke sagt at det er adgang til varetektsfengsling av
asylsøkere i større grad enn av andre. Og det er klart at
det å fengsle asylsøkere på et tynnere grunnlag enn det vi
fengsler andre på, ser jeg store prinsipielle betenkelighe­
ter ved. Så hvis det er spørsmål om å fengsle folk uten at
en har det nødvendige lovgrunnlag for å fengsle, syns jeg
ikke det er grunn til det.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bjørn
Hernæs.
Bjørn Hernæs (H): Dette begynte bra med at justis­
ministeren sa at det ikke er lovgrunnlaget som mangler,
og det bygger opp under det en samlet komite sa i innstil­
lingen som ble behandlet i Stortinget den 13. juni i år,
hvor vi understreket at den muligheten man har til å fatte
hurtigvedtak når søknadene er «åpenbart grunnløse»,
skal brukes, og at saksbehandlingstiden skal ned. Da blir
mitt spørsmål i lys av de hendelsene vi har fått referert de
aller siste dagene: Hører ikke statsråden hva Stortinget
sier om disse sakene, eller vil hun ikke lytte til det? Vi sa
at når det er åpenbart grunnløse søknader, skal de lov­
hjemler man har, brukes, og saksbehandlingstiden skal
ned. Når det gjelder de sakene vi har fått referert de siste
dagene, f.eks. Norsk Folkehjelps oppslag i Dagsavisen
mandag, var det vel, er det ingenting som tyder på at man
bruker de hjemlene man har, og at saksbehandlingstiden
går ned.
Statsråd Hanne Harlem: Når Stortinget sa at åpen­
bart grunnløse saker skal behandles etter hurtigparagra­
fen, var jo det i samsvar med det regelverket som Justis­
departementet beskrev som gjeldende regelverk. Jeg hå­
per det ikke reises tvil om at Justisdepartementet og UDI
benytter de hjemlene man har. Men som jeg også sa i
mitt første svar, er problemet vårt at saksbehandlingsti­
den er lang, selv om vi har hjemlene, derfor fastholder
jeg at det ikke er hjemlene som er problemet, men det at
vi til sammen har for mange saker i forhold til saksbe­
handlingskapasiteten, slik at saksbehandlingen tar lang tid.
Jeg er selvfølgelig villig til å gå tilbake og -- i samråd
med kommunalministeren -- én gang til sjekke at man
faktisk følger de hjemlene og de forskriftene som er ved­
tatt, men jeg oppfatter det som et annet tema enn temaet
om fengsling av asylsøkere på et ikke rettslig grunnlag.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Jeg har et spørsmål til justis­
ministeren.
Tidligere i år behandlet Stortinget en rekke endringer i
lovgivningen for å beskytte mennesker i politi­ og retts­
apparatet mot trusler og overgrep, slik at rettsstaten skul­
le være trygg, og i den sammenhengen så man også på
spørsmålet om anonyme vitner. I debatten rundt dette
reiste flere representanter, bl.a. jeg på vegne av Venstre,
spørsmålet om vitnebeskyttelse. Senere har et slikt initia­
tiv på vegne av alle sentrumspartiene i Nordisk Råd blitt
reist overfor de nordiske regjeringer, fordi vi ser at orga­
nisert kriminalitet ofte tvinger mennesker til å flykte, og
at de ofte er hjelpeløse, slik situasjonen er i dag.
Mitt spørsmål til statsråden er: Kan hun forplikte seg
til at vi i løpet av rask tid skal få et skikkelig vitnebeskyt­
telsesprogram i Norge, eller i nordisk sammenheng der
det måtte være nødvendig, slik at vitnene kan regne med
trygghet når de blir utsatt for organiserte kriminelle? Vi
kjenner dem jo på en rekke områder, det gjelder både
narkotika og vold. Så spørsmålet er presserende etter min
mening.
Statsråd Hanne Harlem: I den proposisjonen som
representanten Dørum viser til, ble det også sagt at vi
skulle arbeide med det. Representanten Dørum tok opp
spørsmålet om nordisk samarbeid, og den gangen svarte
jeg -- som jeg gjerne gjentar -- at jeg syntes det var et for­
nuftig initiativ, som jeg også skjønner at representanten
Dørum har gjentatt i forbindelse med Nordisk Råd. Det
setter jeg pris på, det synes jeg er et godt initiativ. Jeg
forplikter meg gjerne til at vi skal følge opp det så raskt
som mulig.
Odd Einar Dørum (V): Det synes jeg var et kon­
struktivt svar for å sikre rettsstaten og beskytte vitner.

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
558
Da stiller jeg et tilleggsspørsmål: Kan vi da ganske
raskt regne med at vi får en endring i lovverk og regler
slik at det skal bli lett for de menneskene som trenger
det, å skifte personnummer? For det er dessverre lettere i
dette landet å skifte navn enn å skifte personnummer --
og en blir funnet på personnummeret.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg må svare omtrent på
samme måte igjen. Jeg er helt enig med representanten
Dørum i at det er viktig å få raskt til, og det har -- for å
være helt ærlig -- gått for lang tid allerede for norske
myndigheter å klare å få orden på dette. Jeg er opptatt av
å få dette raskt til, men jeg kan ikke love hvor raskt vi får
det til.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Terje Knudsen (Frp): Mitt spørsmål går til fiskeri­
ministeren.
I en pressemelding fra Fiskeridepartementet den 4. okt­
ober sier statsråd Gregussen at det er helt avgjørende
at maten som spises i Norge og i 170 land som kjøper
norske sjøprodukter, er trygg og har god kvalitet. Gregus­
sen viser til at sikker og god sjømat er en forutsetning
for å kunne utløse de store mulighetene for verdiskaping
i norsk havbruksnæring. Men så leser jeg i «Fiskaren» at
det ikke er uvanlig med utbrudd av salmonella i norsk
fiskemelnæring -- altså i fôrnæringen. Mer sjokkerende er
det å lese at norske fiskemelprodusenter har blitt enige
om å hemmeligholde salmonellautbrudd. Mitt spørsmål
er: Kjenner statsråden til dette? Vil statsråden gripe inn
overfor den ukulturen som forsøk på hemmeligholdelse
er, og vil også statsråden finne retningslinjer som effek­
tivt stopper bruk og salg av fiskemel som det er fare for
er salmonellainfisert?
Statsråd Otto Gregussen: De konkrete sakene som
det vises til, viser med all mulig tydelighet at det er nød­
vendig at man tar et skikkelig ansvar både for dem som
leverer råstoff til fiskefôrproduksjon, og for dem som
produserer fiskefôr. Jeg tror at vi er nødt til å stole på at
de normale reglene for handelsbetingelser mellom kon­
traktspartnere er slik at vi sikrer at de produktene som le­
veres, holder den kvalitet som kreves. Det er etter det jeg
forstår, ikke uvanlig at man har denne type problem. Det
må håndteres av den enkelte fabrikk, og det er selvsagt
ikke tillatt å sende i normal omsetning produkter som
kvalitetsmessig ikke holder mål.
Terje Knudsen (Frp): Jeg takker for svaret. Nå følte
jeg ikke at statsråden sa noe om det som jeg reagerer
mest på, nemlig at det av næringen forsøkes hemmelig­
holdelse.
Ifølge Knut Roger Sivertsen i Fiskeridirektoratet fører
bruken av fiskeavskjær som råstoff i melindustrien til økt
fare for salmonella. Fiskemel brukes ikke bare til fiskefôr
og dyrefôr, dette brukes også til menneskeføde i tablett­
form som helsekost og som smakstilsetning i supper.
Hadde denne saken handlet om salmonellainfeksjon i
kylling, hadde det blitt iverksatt tiltak omgående. Hvilke
konkrete tiltak har statsråden tenkt å iverksette overfor
fôrprodusentene for å forebygge salmonellautbrudd, og
vil statsråden reagere på forsøk på hemmeligholdelse?
Statsråd Otto Gregussen: Som jeg sa: Dette med at
man leverer produkter av riktig kvalitet, er en sak både
mellom kontraktspartnerne og i forhold til norske myn­
digheter. Norske myndigheter må fortsette å utøve aktiv
kontroll, ved at internkontroll mv. gjennomføres på en
slik måte at slike ting ikke oppstår.
Når det gjelder produkter som brukes til menneskeføde,
er det klart en helt annen kontroll, og tilleggskontroll, og
for disse produktene stilles det strenge krav også til produ­
sentene. Men dette er altså ting som forekommer. Det er
ting man er nødt til å håndtere i hvert enkelt tilfelle, og det
blir så langt jeg har kunnskap om, også gjort, til store
utgifter for de produsentene som opplever dette problemet.
Jeg vil for øvrig legge til at det er viktig at vi tar vare
på alt råstoff fra fisk. Det er også viktig at vi får til å ut­
nytte biprodukter fra fisk, som f.eks. avfall til fiskefôr. I
det store og hele er dette fullt mulig og svært positivt.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: På grunn av det høye antall spørsmål
som skal besvares, finner presidenten å måtte meddele at
han, med hjemmel i forretningsordenens § 53 nr. 3 siste
ledd, har bestemt at det kun vil bli gitt anledning til ett til­
leggsspørsmål etter at hovedspørsmålet er besvart. Dette
anses nødvendig for at dagens kart kan ferdigbehandles
innenfor den reglementsmessige tid for formiddagens
møte.
Det blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmåls­
listen, og presidenten viser i den sammenheng til den
oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.
Presidenten vil minne sine kolleger om at i den forrige
spørretimen var endringene av en slik art at Stortinget
måtte ha avbrudd i sine forhandlinger. Presidenten ber
derfor om at alle aktører medvirker til at denne spørreti­
men kan gå uten avbrudd.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 8, fra representanten Bror Yngve Rahm til
kommunal­ og regionalministeren, er overført til arbeids­
og administrasjonsministeren som rette vedkommende.
Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av kirke­, utdan­
nings­ og forskningsministeren på vegne av arbeids­ og
administrasjonsministeren, som er bortreist. Etter an­
modning fra kirke­, utdannings­ og forskningsministeren
blir spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål 32, som
skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 9, fra representanten Hilde Frafjord Johnson
til helseministeren, blir etter anmodning fra statsråden

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 559
flyttet og besvart etter spørsmål 36, dvs. til slutt i spørre­
timen. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Are
Næss.
Spørsmål 23, fra representanten Bent Høie til miljø­
vernministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
Spørsmål 24, fra representanten Per Roar Bredvold til
miljøvernministeren, vil bli besvart av forsvarsministe­
ren på vegne av miljøvernministeren, som er bortreist.
Etter anmodning fra forsvarsministeren blir spørsmålet
flyttet og besvart etter spørsmål 5, som skal besvares av
samme statsråd.
Spørsmål 25, fra representanten Øystein Hedstrøm til
landbruksministeren, vil bli besvart av kommunal­ og re­
gionalministeren på vegne av landbruksministeren, som
er bortreist.
Spørsmål 27, fra representanten Jørn L. Stang til jus­
tisministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regional­
ministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 29, fra representanten Gunnar Kvassheim,
og spørsmålene 30 og 31, fra representanten May­Helen
Molvær Grimstad til barne­ og familieministeren, utset­
tes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Anita Apelthun Sæle (KrF): «En misjonær fra
Bergen er fengslet i Nepal. Han er anklaget for «misjons­
virksomhet». Anklagen er et anslag både mot trosfrihet
og ytringsfrihet. Nepal har undertegnet de sentrale men­
neskerettskonvensjoner.
Hva vil utenriksministeren gjøre for at misjonæren
skal bli løslatt?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Den norske
ambassaden i Nepal har bistått den norske misjonæren
fra han ble arrestert av myndighetene i Nepal i slutten av
oktober. Vedkommende sitter nå varetektsfengslet, og
han er siktet for «ulovlig misjonering».
Vår ambassade i Katmandu står i jevnlig kontakt med
misjonæren. En representant fra ambassaden besøkte
ham sist søndag sammen med ambassadens faste advo­
kat. De hadde videre samtaler med sentrale personer på
stedet.
Ambassaden vil kontakte fengselsmyndighetene med
sikte på at misjonæren kan overføres til Katmandu. Am­
bassaden kan da på en mer hensiktsmessig måte bidra til
at vedkommende fullt ut ivaretar sine interesser.
Jeg kan forsikre representanten Apelthun Sæle at
Utenriksdepartementet følger denne saken meget nøye.
Statssekretær Møgedal reiser i slutten av denne uken til
Nepal, og hun har til hensikt å ta opp saken med nepalske
myndigheter.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg takkar for svaret.
Det svaret er eg veldig glad for.
Nepal har som kjent underteikna dei sentrale menneske­
rettskonvensjonane. Ein del av norsk bistand har nettopp
vore knytt til det å fremja menneskerettar og demokrati­
sering.
Vil utanriksministeren i kontakt med nepalske styres­
makter knyta slike bistandsmidlar til brot på menneske­
rettar, eventuelt til handsaminga av den norske statsbor­
garen, slik Noreg har gjort når det gjeld å avdekkja kor­
rupsjon? Ser utanriksministeren dette som eit gylle høve
til å ta opp brot på menneskerettar og krav om respekt for
menneskerettar i Nepal? Dei siste fem--seks åra har det
vore kritisk når det gjeld menneskerettar i Nepal. Det har
vore auka tortur og auka bruk av utanomrettslege avret­
tingar. Kva kan og vil UD gjera for å betra menneskerett­
ane generelt i Nepal?
Det var mange spørsmål, men det var også berre eitt
høve.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det viktigste
nå er å få gjort noe for misjonæren.
Dernest vil jeg si at det er en dialog med Nepal, og har
vært det lenge, om menneskerettigheter. De inngår i den
politiske dialogen som vi har med landet. Nepal er et
hovedsamarbeidsland for oss, vi har bistand til landet.
Det er klart at disse to tingene henger nøye sammen.
Stortinget har pekt på at man i økende grad bør arbeide
for godt styresett, demokrati og menneskerettigheter. Det
er derfor en viktig del av den dialogen som vi har med
myndighetene i Katmandu.
Men det viktigste nå er å få gjort noe konkret for den­
ne misjonæren.
S p ø r s m å l 2
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
«Forsvarssjefens internrevisjon er kommet i søkelyset
ved at pressen har referert fra kritiske rapporter den har
utarbeidet. Ifølge media skal internrevisjonen nå legges
ned. I Forsvaret er det behov for et organ som har en uav­
hengig stilling, for å evaluere alle nivåer på et fritt grunn­
lag. Det kan nå synes som om man vil fjerne denne avde­
lingen, fordi den har kommet med kritikk av effektivitet
og måloppnåelse i Forsvaret.
Er den planlagte nedleggelsen i tråd med statsrådens
ønsker?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg er selvsagt for en
uavhengig revisjonsvirksomhet i Forsvaret. Økonomi­
reglementet legger til grunn at internrevisjon skal ha
nødvendig integritet.
Det er grunn til å understreke at det er Riksrevisjonen
som har revisjonsansvaret for statsregnskapet, og som er
Stortingets kontrollorgan. Det konstitusjonelle kontroll­
ansvaret for Forsvaret tilligger meg som statsråd. For­
svarsdepartementet er som regjeringskontor ansvarlig for
overordnet styring og kontroll med underlagte etaters
virksomhet. Som en del av den utøvende statsmakt fører
Forsvarsdepartementet tilsyn med etatenes virksomhet.

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
560
Departementet har etablert en controllerenhet som fører
overordnet kontroll med virksomheten.
Forsvarssjefen er som etatsleder ansvarlig for at For­
svarets militære organisasjon har effektive og hensikts­
messige styringssystemer og rutiner. Det er linjelederne
under forsvarssjefen som har det daglige ansvar for etab­
lering, gjennomføring og oppfølging av økonomifor­
valtningen. Internrevisjonens oppgaver er å se etter om
den etablerte styring og kontroll er tilstrekkelig og funge­
rer etter sin hensikt.
For store og sammensatte virksomheter som Forsva­
rets militære organisasjon legger økonomireglementet
opp til at det er aktuelt å ha etablert en internrevisjon som
er en del av etatslederens, altså forsvarssjefens, verktøy
for oppfølging. Internrevisjonens integritet oppnås ved at
den ikke pålegges å utføre kontrolloppgaver som ligger i
linjeansvaret.
Jeg viser til omtalen av endringsbehovet ved Forsva­
rets overkommando i St.prp. nr. 1 for 2000­2001. Even­
tuelle endringer i Forsvarets internrevisjon vil bli beslut­
tet som del av dette arbeidet.
Forsvarsdepartementet har denne høsten startet et ut­
redningsarbeid om den framtidige organiseringen av de­
partementet og kommandoapparatet under departemen­
tet. Fastsettelse av en endelig revisjonsstruktur for For­
svaret må ses i sammenheng med dette arbeidet.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
De ansattes organisasjoner har påpekt at forsvarssjef­
ens internrevisjon med sin plassering rett under forsvars­
sjefen har den integritet og uavhengighet som er nødven­
dig for en slik enhet. De har også påpekt nødvendigheten
av slik plassering for å komme med rapporter hvor uhel­
dige forhold på alle nivåer i organisasjonen blir påpekt.
Vil statsråden ta hensyn til merknadene fra de ansattes
organisasjoner?
Det har i den senere tid vært fokusert på konsulentbru­
ken i offentlig virksomhet, og det har vært signalisert at
slik bruk må reduseres. Internrevisjonfunksjonen for det
øverste nivået i Forsvaret skal, dersom det foreliggende
forslag blir gjennomført, ivaretas av eksterne konsulen­
ter. Er denne utviklingen i tråd med departementets øn­
sker?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Vi vil selvsagt vektleg­
ge synspunkter fra de ansatte i denne prosessen. Jeg tror
ikke forsvarssjefen kan sies å være kjent som en mann
som vil unngå kritikk, han er tvert imot meget vant til
kritikk, og han vil som etatsleder gjerne ha et system un­
der seg som så effektivt som mulig kan gjøre ham i stand
til å kontrollere at det som er politiske og militære vedtak
i ledelsen, følges opp i Forsvarets organisasjon. Det er
det som er internrevisjonens oppgave i dag. En får kan­
skje inntrykk av at en tror internrevisjonen er Stortingets
verktøy for kontroll. Det er det langt ifra, det er forsvars­
sjefens eget organ, og jeg har et litt avslappet forhold til
hvordan han prioriterer der, forutsatt at han lever opp til
politiske vedtak i storting og regjering. Men alle de inn­
spill som kommer både fra ansatte og fra andre, skal vi ta
med. Og det å trekke på eksterne konsulenter er ikke
fremmed for offentlige etater, det kan selvfølgelig også
være aktuelt.
S p ø r s m å l 3
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
«I forbindelse med utbygging av Regionfelt Østlandet
er det satt av 62 mill. kroner til kulturminneprosjektet.
Per i dag er det avdekket 366 kulturminner, hovedsakelig
fangst­, jern­ og kullgroper, på 15 pst. av det 226 km 2
store feltet.
Er statsråden enig i at kulturminnene i området med
dette i hovedsak er registrert og bevart for fremtiden, slik
at midlene kan brukes i spesielle områder og ellers over­
føres til andre formål?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Kortversjonen er: nei,
ikke helt enig. Jeg skal begrunne det.
Pr. september 2000 er det avdekket ca. 1 100 kultur­
minner, og 46 pst. av det totale arealet er registrert i for­
bindelse med den planlagte utbygging av Regionfelt Øst­
landet.
Omfanget av registreringene etter kulturminneloven
avgjøres av vedkommende fagmyndighet, i dette tilfelle
Hedmark fylkeskommune. Kulturminneloven pålegger
tiltakshaveren, altså Forsvaret, å svare for kostnadene
ved undersøkelsene. For å avklare de faglige rammene
og totalkostnadene har det vært et nært samarbeid mel­
lom fagmyndighet og tiltakshaver, Forsvarets Bygnings­
tjeneste. Riksantikvaren, Universitetets kulturhistoriske
museer -- Oldsaksamlingen og planmyndigheten, Åmot
kommune, har også vært representert i dette arbeidet. I
denne fasen har tiltakshaver søkt å gi sitt bidrag til å hol­
de kostnadene innenfor en riktig ramme.
Arbeidet består av både registreringer og utgravnin­
ger. Budsjettet for registreringsdelen utgjør ca. 19 mill.
kr, mens budsjettet for arkeologiske utgravninger, som
utføres av Universitetets kulturhistoriske museer -- Old­
sakssamlingen, utgjør 43 mill. kr, totalt 62 mill. kr. Ar­
beidet forventes utført i perioden 1999­2004, og pr. i dag
er 9 mill. kr forbrukt.
Det er nødvendig å sikre at kulturhistorisk kunnskap
ikke går tapt, og utbyggingen av regionfeltet må tilpasses
øvrige natur­ og samfunnsmessige hensyn. For en vellyk­
ket gjennomføring av regionfeltprosjektet er det derfor
viktig at de arkeologiske undersøkelser fortsetter i sam­
svar med avtalt framdrift.
Det er min oppfatning at kulturminneundersøkelsene i
regionfeltet ikke avviker vesentlig fra andre prosjekter
det er naturlig å sammenligne med. Jeg finner det derfor
korrekt å holde meg til de rammer for undersøkelsene
som er avtalt mellom tiltakshaveren, Forsvarets Byg­
ningstjeneste, og ansvarlig fagmyndighet i Hedmark fyl­
keskommune.
Bjørn Hernæs (H): Takk for svaret. Nesten enig er
også bra!

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 561
Jeg vil slutte meg til det som statsråden sier om at det
er helt nødvendig å sikre at kulturhistorisk kunnskap ikke
går tapt, og at utbyggingen av regionfeltet må tilpasses
øvrige natur­ og samfunnsmessige hensyn.
Nå gikk spørsmålet mitt på registrering, og det svarer
jo statsråden på innledningsvis. Men så tar han også opp
spørsmålet om de arkeologiske utgravningene, og det
fremkommer ikke helt av svaret hvor langt man er kom­
met der, og hvilke kostnader som er påløpt. Det ville
være ønskelig om statsråden kunne si noe om både takt
og omkostninger så langt.
Ellers forstår jeg svaret i den retning at det er ting som
tyder på at man ikke vil behøve alle de til sammen 62
mill. kr som er satt av til prosjektet. Det var vel slik jeg
måtte forstå statsrådens formulering -- det var vel ikke en
formulering, men en antagelse -- om at det kanskje kan
være noen penger å spare på prosjektet.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Når det gjelder detalje­
ne i hvor langt man er kommet med å grave, må jeg nok
komme tilbake til det overfor spørreren.
Ellers vil jeg si generelt at det kan jo tenkes at det her
er noe midler å spare, men å forskuttere det nå, det er for
tidlig. Der må jeg vise til mitt svar.
Jeg forstår representantens utålmodighet som går ut
på å bruke disse pengene til noe annet, hvis det er noe å
bruke etter at vi har gjennomført opplegg i samsvar med
Stortingets forsett. Men det er det altså umulig å si noe
konkret om nå så tidlig i fasen.
S p ø r s m å l 4
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille for­
svarsministeren følgende spørsmål:
«Forsvarets overkommando/Hæren (FO/HST) har be­
sluttet at mobiliseringsutstyr, våpen, ammunisjon og uni­
former, ikke lenger skal være utlevert til mobiliserings­
disponert befal i Hæren.
Ser statsråden noen betenkeligheter med denne «av­
væpningen» av landets reserveoffiserer, selv om det gis
mulighet for enkelte til å unngå dette gjennom avtalen
som er inngått mellom NROF og FO/HST?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Først vil jeg gjøre opp­
merksom på at denne inndragningen av våpen og utstyr
bare berører mobiliseringsdisponert befal i Hæren. Pr. i
dag er det om lag 12 000 våpen ute blant dette mobilise­
ringsbefalet.
Bakgrunnen for tiltaket har i det vesentlige vært beho­
vet for å få bedre kontroll, også sikkerhetsmessig, over
de våpen som er ute blant Hærens mobiliseringsbefal.
Jeg gjør i denne forbindelse oppmerksom på at det også
er en rekke befal som ikke lenger er disponert i mobilise­
ringsforsvaret, men som fortsatt innehar sitt mobilise­
ringsutstyr.
Jeg er derfor ikke enig med representanten Bredvold
når han omtaler den iverksatte ordning som en «avvæp­
ning» av landets reserveoffiserer. Jeg kan forsikre repre­
sentanten Bredvold om at også jeg ser denne gruppen of­
fiserer som viktig for vårt mobiliseringsforsvar. Det inn­
dratte utstyr vil nå imidlertid bli oppbevart på mobili­
seringslager, og det befal som fortsatt er mobili­
seringsdisponert til Hærens avdelinger, vil få sitt utstyr
utlevert ved sin avdeling ved eventuell mobilisering.
Når det gjelder eventuelle betenkeligheter med den
iverksatte ordning, gjør jeg oppmerksom på at mobilise­
ringsdisponert befal i Hæren, som for andre styrker, er
forutsatt å inngå i en avdeling. De skal ikke vanke rundt
enkeltvis i terrenget. En slik avdeling vil neppe være i
stand til å løse sitt forutsatte oppdrag i en mobiliserings­
situasjon om befalet ikke er i stand til å møte nettopp ved
avdelingen. Det viktigste er derfor å sikre at også mobili­
seringsbefalet kan møte ved sin fastsatte avdeling. Dette
gjøres bl.a. ved å iverksette mobilisering så vidt tidlig at
det også muliggjør en overføring mellom og innen lands­
delene. Det innebærer at Hærens kampkraft neppe kan
måles ut fra enkeltsoldater med håndvåpen, men må ses i
lys av den kampkraft de respektive avdelinger har etter
frammøte. På denne bakgrunn og i lys av situasjonen for
øvrig ser jeg det iverksatte tiltak fra de fagmilitære myn­
digheters side som ubetenkelig. Det er tvert imot forsvarlig.
For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at tiltaket
ikke omfatter befal og soldater tilhørende Heimevernets
avdelinger.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg tror at både statsråden og vi andre som ser Forsva­
ret som en svært viktig del av det norske -- og det interna­
sjonale -- samfunn, ønsker å bidra til at Norge skal ha et
så godt forsvar som mulig.
Men ved dette pålegg om innlevering av både våpen
og utstyr tror jeg det dessverre vil skje en reduksjon av
motivasjonen hos mange av våre reserveoffiserer. Mange
ser på det som en nedbygging av Forsvaret, og at bered­
skapen dermed svekkes. Men det viktigste er likevel, slik
jeg ser det, at den yrkesmessige stolthet, samhold, m.m.
kan forsvinne.
Ser statsråden at motivasjonen for dem som gikk inn i
Forsvaret for å ta ansvar, yte litt mer og dermed bidra til
å forsvare landets, Kongens og flaggets heder, på sikt
kan bli borte, med de følger dette kan få?
Bjørn Tore Godal: Nei, jeg ser i grunnen ikke den
faren.
Det å vite at mitt våpen er oppbevart på en tilfredsstil­
lende måte ved den avdeling jeg skal tjenestegjøre ved i
en mobiliseringssituasjon, må jo være det vesentlige.
Den yrkesmessige stolthet som måtte bestå i å ha børsa
så å si i skapet hjemme, hvor den forutsetningsvis ikke
skal brukes, ser jeg ikke helt poenget ved. Det tilfreds­
stillende må være at våpenet er der når man trenger det,
og det er i oppsatt enhet når enheten fungerer sammen.
S p ø r s m å l 5
Trond Helleland (H): Jeg vil gjerne få stille forsvars­
ministeren følgende spørsmål:

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
562
«Stortinget har vedtatt å legge infanteribataljonen for
NATOs utrykningsstyrke til Heistadmoen, og store sum­
mer er investert i opprustning av leiren. Generalinspektø­
ren for Hæren har foreslått at kontingent 0801 til Tele­
mark bataljon skal flyttes fra Heistadmoen til Skjold.
Er den foreslåtte flyttingen til Skjold en forskuttering
av behandlingen av Forsvarsstudie 2000 og Det forsvars­
politiske utvalg, eller er det bare et midlertidig unntak
som gjelder i 2001?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Kontingent IV til Kosovo
består av Telemarksbataljonen, som vil være i operasjons­
området høsten 2001. Samme høst og påfølgende vår må
ny kontingent utdannes i Norge for å overta som kontin­
gent VI høsten 2002.
Befalet som tilhører Telemarksbataljonen, er derfor i
tjeneste i Kosovo høsten 2001 samtidig som de teoretisk
skal kunne utdanne ny kontingent på Heistadmoen. Som
løsning på dette problemet har det vært vurdert å beordre
og tilsette ca. 140 befal som kan gjennomføre utdannin­
gen på Heistadmoen av kontingent VI.
Konsekvensen av å tilbeordre nødvendig antall yrkes­
offiserer til Heistadmoen vil være at Hærens øvrige ut­
danningsavdelinger blir tappet for yrkesoffiserer og
kompetanse, og at disse offiserene må erstattes med en­
gasjert befal. Hæren mangler driftsmidler for å tilsette
140 befal på Heistadmoen neste år.
Generalinspektøren for Hæren har som alternativ
valgt å utdanne kontingent VI i Nord­Norge. Nord­Norge
gir flere fordeler. I Nord­Norge er det tilstrekkelig kapa­
sitet til å kunne utdanne kontingent VI som en gjennom­
gående utdanning. Både infrastrukturmessig, materiell­
messig og kompetansemessig ligger forholdene godt til
rette. Hæren i Nord­Norge har lang erfaring og høy kva­
litet på treningsstandarden, og er derfor fullt ut i stand til
å løse dette oppdraget. Kostnadsmessig er løsningen god,
fordi Hæren verken har driftsmidler eller befal til å opp­
rettholde produksjonen på Heistadmoen når så mange er
i Kosovo.
Utdanning av styrker til Kosovo fra Nord­Norge er
ikke noe nytt. Dagens kontingent III i Kosovo er blitt ut­
dannet i Indre Troms. Den fagmilitære ledelse har de
nødvendige fullmakter til å beslutte utdanningsvolum og
midlertidig utdanningssted for å etablere tilfredsstillende
løsninger, kostnadsmessig og kvalitetsmessig. Jeg kan
ikke se at Generalinspektøren for Hæren har forskuttert
endringer i Forsvarets framtidige struktur. Disse endrin­
gene vil bli vurdert på et atskillig bredere grunnlag i for­
bindelse med langtidsproposisjonen. Det å gi utdannings­
oppdraget til Nord­Norge for kontingent VI er en konse­
kvens av at Telemarksbataljonen er deployert til Kosovo
høsten 2001. Telemarksbataljonen på Heistadmoen vil
ivareta våre internasjonale forpliktelser som internasjo­
nal utrykningsstyrke, IRF, bl.a. i den perioden kontingent
VI avslutter utdanningen i Norge, og mens den er de­
ployert til Kosovo.
Trond Helleland (H): Det ble mange kontingenttall
her. Spørsmålet må vel være hvorfor befalet fra Heistad­
moen sendes til Kosovo for å drive fredsbevarende virk­
somhet når de skulle drive utdanning for fredsoppretten­
de virksomhet, slik som kontingent I til Kosovo drev
med.
Hovedspørsmålet mitt går naturligvis på Heistadmo­
ens framtid. Jeg ser dette som et tegn på at man ved å
vise til personellmangel forsøker å forskuttere en be­
handling, ut fra det vedtaket Stortinget fattet i 1992/93
om å legge Telemarksbataljonen til Heistadmoen. Derfor
vil jeg be forsvarsministeren bekrefte at Heistadmoen
fortsatt er med i vurderingen når den nye strukturen skal
legges for Forsvaret. Dette går det nemlig forlydender
om, og jeg har hørt at Heistadmoen er nullet ut i de ar­
beidsgruppene som nå jobber, og det er i strid med Stor­
tingets vedtak.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Når det gjelder hvorfor
vi nå er i denne situasjonen, viser jeg til svaret. Det er alt­
så ikke noe nytt. Det har skjedd før, ut fra en hensikts­
messighetsbetraktning. Men jeg gjentar: Dette er ingen
forskuttering av Stortingets behandling av Regjeringens
kommende langtidsproposisjon om Forsvaret, og Hei­
stadmoen er selvsagt med i vurderingsgrunnlaget i fram­
tidig struktur.
Det er riktig at forsvarssjefen har nullstilt Heistadmo­
en, i betydningen gitt den en rød flekk på kartet, men alt
som er gitt en rød flekk på kartet, vurderes og kvalitets­
sikres og gjennomgås på et selvstendig grunnlag i depar­
tementets arbeid. Så her kan jeg trøste representanten
med at ingenting er avgjort i så måte.
Presidenten: Då går vi til spørsmål 24.
S p ø r s m å l 2 4
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Per Roar Bredvold
til miljøvernministeren, blir svara på av forsvarsministe­
ren på vegner av miljøvernministeren.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren som vil bli be­
svart av forsvarsministeren:
«I Hedmark og Oppland er 17 070 sauer rovdyrdrept i
løpet av årets beitesesong. Dette er en kjøttmengde som
tilsvarer årsforbruket til 70 000 mennesker.
Synes statsråden 17 070 drepte sauer er et akseptabelt
tapstall for å ha rovdyr i disse to fylkene, eller hvilket tall
synes statsråden man skal akseptere?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Erstatningsoppgjøret for
rovviltskader på sau er ikke avsluttet ennå, og det nøyak­
tige antallet sau som blir erstattet som rovviltdrept i år, er
derfor ennå ikke kjent. Ifølge opplysninger fra Direktora­
tet for naturforvaltning har saueeierne i Hedmark og
Oppland søkt om erstatning for 16 998 dyr. Dette er om
lag på samme nivå som i 1998 og 1999. Jeg kan for øvrig
legge til at 65­70 pst. av det omsøkte antallet dyr er blitt
erstattet som rovviltdrept i de to fylkene de siste årene.

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 563
Jeg er selvsagt på ingen måte fornøyd med at et stort
antall sau årlig blir skadet eller drept i de områdene der
vi har bestander av store rovdyr. Jeg har også forståelse
for de belastninger saueeierne utsettes for i denne sam­
menhengen. Samtidig er det heller ikke akseptabelt å ut­
rydde rovdyrene i Norge for å redusere tapet av sau på
utmarksbeite. Dette har stortingsflertallet klart slått fast
ved behandlingen av rovviltmeldingen i 1997.
Regjeringen har derfor iverksatt et omfattende arbeid
for å sikre både levedyktige bestander av de store rovdy­
rene og et aktivt landbruk med utnyttelse av utmarksbei­
te. Det satses på en styrket og mer effektiv forvaltning,
som innebærer både felling av rovdyr og tiltak i sauehol­
det som kan redusere rovviltskader.
Ved revideringen av statsbudsjettet for 2000 la Regje­
ringen fram en orientering om tapsutvikling og evalue­
ring av forebyggende tiltak i rovviltforvaltningen. Her
ble det varslet at Miljøverndepartementet i tiden fram­
over vil satse enda sterkere på tiltak som skiller bufe og
rovdyr i tid og rom.
Jerven står for en betydelig del av rovviltskadene på
sau på landsbasis, og det finnes et kjerneområde for arten
i det området representanten Bredvold refererer til. Mil­
jøverndepartementet tar sikte på å foreta endringer i
jerveforvaltningen for å redusere tap og konflikter i for­
hold til sauehold og tamreindrift. Det blir gjennomført en
evaluering av forvaltningen vinteren 2000­2001, og blant
de forhold som skal evalueres, er kjerneområdet for jerv i
Sør­Norge.
Også gaupe og bjørn tar en del sau både i Hedmark/
Oppland­området og på landsbasis. For ulv har skadeom­
fanget heldigvis de siste årene vært begrenset takket
være omfattende forebyggende tiltak.
Jeg kan, oppsummert, forsikre representanten Bred­
vold om at det fra Miljøverndepartementets side vil bli
arbeidet kontinuerlig for å redusere rovviltskadene på
sau innenfor de rammer for rovviltforvaltningen som
Stortinget selv har lagt til grunn.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som var et svar jeg forventet å få, dessverre må
jeg nesten si, nemlig en orientering uten konkret å kom­
me med et tall.
Ser ikke statsråden at det vil være urettferdig å legge
byrdene ved rovdyrforvaltningen på en mer eller mindre
bestemt yrkesgruppe, som for øvrig sliter? Hvis myndig­
hetene vil ha en så stor rovdyrgruppe, med disse bufetap,
får man si rett ut at næringen dessverre ikke har noen
fremtid på grunn av rovdyrenes vekstmuligheter. De som
driver med bufe, vet at rovdyr og bufe ikke kan leve
sammen uten at den tapende part er bufeet.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Representanten gjen­
tok ønsket om et tall. Hva er akseptable tap, er det 17 000
sauer, er det halvparten, eller er det 10 000 sauer? Jeg
tror ikke han har hatt forventninger om, selv om miljø­
vernministeren hadde vært her, at det kom et slikt tall.
Det må selvfølgelig drives ned så langt som overhodet
mulig, og det er ikke mulig fra denne talerstol å presente­
re noen måltall i en slik forbindelse. Det faller etter mitt
skjønn på sin egen urimelighet.
Jeg har imidlertid en følelse av at representanten er
grunnleggende uenig i den politikk Stortinget selv har
lagt til rette på dette området, og det er jo greit nok. Men
Regjeringen må altså forholde seg til Stortingets egen be­
handling av dette spørsmålet, og det tilsier at vi må forsø­
ke å utvikle et regime hvor vi både har våre store rovdyr
og kan drive effektivt landbruk.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 6.
S p ø r s m å l 6
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Norges Turistråd offentliggjorde nylig en undersø­
kelse som viser urovekkende lite kunnskap om Norge i
mange av reiselivets viktigste utenlandsmarkeder. Det
underbygger sentrumsregjeringens strategi for å satse
mer på langsiktig profilering og merkevarebygging av
Norge som turistmål.
Har statsråden merket seg resultatene fra undersøkel­
sen, og er hun enig i at den viser at reiselivets lønnsom­
het og utviklingsmuligheter må tas på alvor og gis økt
oppmerksomhet også fra denne Regjeringen?»
Statsråd Grete Knudsen: Jeg har med interesse mer­
ket meg at Norges Turistråd sammen med 20 norske reise­
livsbedrifter nylig har gjennomført tidenes største un­
dersøkelse om Norges omdømme som ferieland. Under­
søkelsen inkluderer omfattende intervjuer med vel 1 200
potensielle norgesturister i noen av våre viktigste uten­
landsmarkeder. Hovedkonklusjonene er at Norge av
mange oppfattes som et attraktivt ferieland, men at det er
en stor gruppe som mener at Norge er lite attraktivt fordi
landet oppfattes som kaldt og kjedelig.
Det største problemet Norge som reisemål står over­
for, er at ca. 64 pst. av de spurte vet lite eller ingenting
om landet vårt. Dette har bl.a. medvirket til at Norge den
senere tid har tapt markedsandeler internasjonalt. Mens
vi i første halvdel av 1990­tallet opplevde en positiv ut­
vikling i antall hotellgjestedøgn og turister som besøkte
Norge, har veksten avtatt i siste halvdel av 1990­tallet og
helt stagnert i 1999. Tallene så langt i år bekrefter denne
stagnasjonen.
Jeg er enig med representanten Kongshaug i at reiseli­
vets lønnsomhet og utviklingsmuligheter må tas på alvor.
Dette er helt i tråd med anbefalingene fra næringskomite­
ens behandling av St.meld. nr. 15 for 1999­2000, Lønn­
somme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, i juni i
år. Her ble en nasjonal IT­portal for reiselivsnæringen og
økt fokus på merkebygging av Norge som reisemål truk­
ket frem som viktige satsingsområder i den internasjona­
le markedsføringen. Vi har derfor i statsbudsjettet for
2001 valgt å prioritere en videre utvikling av en nasjonal
internettportal for reiselivet, som utvikles og drives av
Norges Turistråd. Jeg har blitt informert fra Turistrådet
om at dette arbeidet er meget utfordrende og ressurskre­

22. nov. -- Ordinær spøretime
Trykt dd/mm 2001
2001
564
vende, og at en første versjon av portalen derfor kan bli
noe forsinket i forhold til de opprinnelige planene fra
Norges Turistråd. Jeg er i nær kontakt med Turistrådet,
og vi prioriterer fra Regjeringens side at dette viktige ut­
viklingsarbeidet for norsk reiseliv skal videreføres også i
2001.
Utover dette legger vi også opp til at det offentlige til­
skuddet som går til internasjonal markedsføring av reise­
livet, i tiden fremover konsentreres mer mot profilering
og merkebygging av Norge som reisemål. Merkebyggin­
gen skal bidra til å skape interesse for og oppmerksomhet
om Norge, og når interessen er skapt, skal internettporta­
len være verktøyet som formidler konkret informasjon
om og muligheter for salg av reiselivsprodukter og desti­
nasjoner. Satsingen på utviklingen av IT­portalen og ar­
beidet profilering og merkebygging av Norge viser med
all tydelighet at Regjeringen gir reiselivsnæringen høy
prioritet, slik det var et stort flertall for i Stortinget da
denne saken ble drøftet sist.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil takke statsråden
for svaret.
Spørsmålet mitt begrunnet seg i den undersøkelsen
som statsråden nevnte, og den ble gjort så sent som i
september i år. Konklusjonen var, som statsråden sa,
at Norge er oppfattet som kaldt og kjedelig, og dette kan
jo være alvorlig nok. Men det mest foruroligende resul­
tatet av undersøkelsen er, som statsråden også var inne
på, det lave kunnskapsnivået utlendinger har når det gjelder
landet vårt. Ikke engang danskene har særlig kunn­
skap om Norge som reisemål. Når så mange som 46 pst.
av danskene vet lite eller ingenting om Norge, og 48 pst.
av amerikanerne og -- det verste -- 84 pst. av britene vet
lite eller ingenting om den gode naboen de har i Norge,
er det foruroligende med hensyn til utviklingen av reise­
livet.
Mitt oppfølgingsspørsmål er: Vil statsråden kunne
drøfte med reiselivsorganisasjonene et ytterligere løft for
å imøtegå den manglende kunnskapen som finnes i våre
naboland?
Statsråd Grete Knudsen: Vi vil gjerne drøfte et fel­
les løft med reiselivsorganisasjonene. Samtidig er det
også riktig å understreke at det er ganske mange instan­
ser som har ansvar for å profilere Norge ute. Vi kan snak­
ke om både Eksportrådet, våre bedrifter som er ute, og
våre ambassader, som gjør en utmerket jobb. Men nett­
opp når vi har en slik undersøkelse som dette på bordet,
bør vi se at det å samordne kreftene kanskje nå vil være
meget presserende, slik at man ikke har ulike strategier
for de ulike instansene, men samordner mye mer også
denne profilen, i tråd med det som Turistrådet nå legger
opp til, bl.a. når det gjelder merkebygging av Norge.
S p ø r s m å l 7
Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Sjøfartsdirektoratet vil no, etter «Sleipner»­ulykka,
stille strengare krav til opplæring av hurtigbåtførarar. Eit
spesielt viktig element her er simulatortrening. Høgsku­
len i Ålesund er langt framme når det gjeld simulatortre­
ning. Dei har søkt tre departement om tilskot for å kunne
gi eit tilbod på hurtigbåtsimulator, men fått nei.
Vil statsråden ta initiativ, slik at ein kan få etablert eit
slikt tilbod så snart som råd?»
Statsråd Grete Knudsen: Den 26. november er det
ett år siden hurtigbåten «Sleipner» gikk på grunn og sank
ved Ryvarden fyr nord for Haugesund. Justisdepartemen­
tet opprettet som kjent den 1. desember i fjor en undersø­
kelseskommisjon for å granske ulykken. I rapporten fra
ulykkeskommisjonen, som ble offentliggjort den 8. no­
vember i år, er det gjort et grundig arbeid for å stadfeste
årsaker og foreslå løsninger slik at ulykker som den med
«Sleipner» ikke skal skje igjen.
Regjeringen drøfter nå den videre oppfølgingen av
«Sleipner»­rapporten. Anbefalingene fra kommisjonen
dekker et vidt område som berører flere statsråder, og
Sjøfartsdirektoratet har også gått inn på de områdene
som gjelder for Nærings­ og handelsdepartementets an­
svarsområde. Anbefalingene vil bli grundig vurdert av
alle departementer, som også vil vurdere hvilke tiltak
som er nødvendig for oppfølging.
Når det gjelder hurtigbåtsimulatortrening, er det fra
Sjøfartsdirektoratets side sendt et forslag på høring om
endring av kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater
og om sertifikatrettigheter på norske skip. I dette ligger
bl.a. obligatorisk simulatortrening som en del av god­
kjent hurtigbåtkurs for navigatører.
Dette forslaget er i tråd med det som er kommet frem
fra undersøkelseskommisjonen, om at simulatortrening
blir en del av den obligatoriske utdanning for hurtigbåt­
navigatørene.
Høgskolen i Ålesund har knutepunktfunksjonen i
Norgesnettet for høyere utdanning og forskningsinstitu­
sjoner på området maritim drift innenfor kystfart og off­
shore supply­virksomhet. I utviklingen av de simulatore­
ne høgskolen i dag har, har de også innovative lavprisløs­
ninger for visuell simulering. Det ser jeg på som meget
positivt.
Pr. i dag er det én sivil hurtigbåtsimulator i Norge. Det
er Ship Manoeuvering Simulator Center, SMS, i Trond­
heim. I tillegg til denne finnes det også en tilsvarende ut­
rustning ved Sjøforsvarets stasjon Haakonsvern. En vur­
dering av behovet for eventuelle nye simulatorer er nå
under utarbeidelse i de berørte departementene. Men jeg
har lyst til å si at jeg ved selvsyn vet at den jobben blir
gjort ved Høgskolen i Ålesund, og jeg vet at dette er krav
som stilles fra undersøkelseskommisjonen, og som også
er tatt opp i Sjøfartsdirektoratets egen rapport.
Petter Løvik (H): Eg vil takke statsråden for svaret,
og spesielt med omsyn til den siste merknaden vil eg tak­
ke for eit positivt svar. Til statsråd å vere var vel dette å
gå så langt ein kunne vente.

Forhandlinger i Stortinget nr. 38
22. nov. -- Ordinær spøretime
S 2000­2001
2001 565
(Løvik)
Det er spesielt to ting som gjer denne saka aktuell, og
som er bakgrunnen for det spørsmålet eg stiller i dag. Det
eine er nettopp det at no skal, etter det Sjøfartsdirektoratet
seier, simulatortrening bli obligatorisk både ved første­
gongsutdanning og ved etterutdanning av hurtigbåt­
førarar. Det andre er det spesielle miljøet som vi har i
Ålesund, og, som statsråden sjølv var inne på, dette at der
er knutepunktet på området maritim drift innanfor kyst­
fart og offshore/supply. Når det gjeld kapasiteten er det
klart at dei nye krava som no er stilte, vil føre til behov
for større kapasitet når det gjeld simulator på hurtigbåt­
sida i Noreg.
Eg har to små spørsmål til oppfølging: Kva tid kan vi
vente ei klargjering av dette? Og dernest håpar eg stats­
råden er einig med meg i at Ålesund vil ha ein heilt spesiell
plass når det gjeld eventuell lokalisering av eit nytt tilbod.
Statstråd Grete Knudsen: Jeg kan ikke gi noe helt
klart svar på når vi kan komme tilbake igjen, for dette
dreier seg om oppfølging på flere områder, som oppføl­
ging av Undersøkelseskommisjonen, og det dreier seg
om flere departementer. I tillegg er representanten kjent
med at Sjøfartsdirektoratet også har kommet med sine
spesifikke oppfølgingsprogrammer. Det er riktig at sjø­
fartsdirektøren understreker veldig sterkt behovet for si­
mulatortrening, fordi det gir en helhetlig trening, der en
må ta ansvar for ikke bare de rent tekniske tingene, men
også uforutsette ting som kan komme på når man er i en
vanskelig situasjon. Det gjør jo sitt til at dette nok blir et
av de viktige områdene å diskutere, og i så måte må jeg
bare si at så langt er jeg positiv til det spørsmålet som re­
presentanten har tatt opp.
Presidenten: Spørsmåla 8 og 9 blir svara på seinare.
S p ø r s m å l 1 0
Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til kultur­
ministeren:
«Ved behandlinga av frivillighetsmeldinga vedtok
Stortinget at 10 pst. av idretts­ og kulturmidlene skal gå
til lokalt arbeid blant barn og unge. Disse midlene skal
komme i tillegg til kommunenes og Stortingets ordinære
bevilgninger. Mens idretten får sitt, får ikke frivillige
kultur­, barne­ og ungdomsorganisasjoner sine 10 pst.
gjennom Frifond. Likevel mener departementet ved
statssekretæren, i et intervju i NRK P2, at Regjeringa føl­
ger opp Stortingets vedtak.
Er statsråden enig i denne vurderinga?»
Statsråd Ellen Horn: For ordens skyld: Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av frivillighets­
meldingen gikk på tildelingsmodellen for tilskuddsord­
ningen til frivillig virke for barn og unge, og ikke på til­
skuddsordningens størrelse. Forslag til tildelingsmodell
ble fremmet i St.prp. nr. 61 for 1999­2000, og det fram­
kom ingen merknader til forslaget under Stortingets be­
handling.
Det har også vært mitt siktemål at tilskuddsordningen
til barn og unge på kultursiden skal opp på samme nivå
som ordningen på idrettssiden, dvs. i størrelsesorden vel
80 mill. kr pr. år. Hvorfor tempoet i oppbyggingen av
ordningene har blitt ulikt, redegjorde daværende regje­
ring for i Kulturdepartementets budsjettproposisjon for
2000. Det framkom at da Norsk Tipping AS overtok Det
norske Pengelotteri, Flax, ved årsskiftet 1998­99, fikk
idrettsformål en provenyøkning ved sammenslåing av
spillene tilsvarende 1/3 av Pengelotteriets Flax­over­
skudd, mens sammenslåingen ble gjennomført budsjett­
nøytralt for kulturformål og forskningsformål, dvs. at
Kulturdepartementets budsjett ikke ble tilført mer penger
som følge av dette.
Daværende regjering viste videre til at igangsettelse
av spillet «spill på spillerkortet» vil gi et økonomisk
grunnlag for en slik ny tilskuddsordning for frivillig lo­
kalt virke for barn og unge på kultursiden. Det ble uttalt
at etablering og oppbygging av den nye tilskuddsordnin­
gen må skje gradvis over noen år, og at departementet vil
komme tilbake til oppfølgingen av frivillighetsmeldin­
gen på kultursiden i forbindelse med budsjettproposisjo­
nen for 2001.
På bakgrunn av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 61 for
1999­2000, jf. finanskomiteens uttalelse i Budsjett­
innst. I for 1999­2000, bevilget Stortinget totalt 20 mill. kr
til etablering av ordningen i 2000, herav 7,6 mill. kr på
Kulturdepartementets budsjett og 12,4 mill. kr på Barne­
og familiedepartementets budsjett.
I henhold til prognoser fra Norsk Tipping ligger det
ikke an til reell vekst i spilleoverskuddet for 2000, og
Kulturdepartementets budsjettforslag for 2001 er dermed
ikke tilført ekstra midler fra spilleoverskuddet. Regjerin­
gen har likevel i budsjettforslaget foreslått å trappe opp
ordningen til totalt 30 mill. kr.
Som følge av budsjettkompromisset mellom Arbeider­
partiet og sentrumspartiene foreslås ordningen ytterligere
trappet opp til 70 mill. kr i 2001. Med dette er likestilling
mellom de to ordningene langt på vei oppfylt.
Det er heller ikke tvil om at Regjeringen har fulgt opp
Stortingets vedtak i denne saken.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Det var klar­
gjørende for hva som har foregått inntil nå.
Jeg vil holde fast på at Stortinget vedtok at 10 pst. av
spilleinntektene tiltenkt kultur skal gå til lokal aktivitet.
Det gjorde Stortinget fordi Stortinget sluttet seg til inten­
sjonen i opplegget fra departementet slik den gikk fram i
meldinga. Jeg skjønner godt at frivillige organisasjoner
innenfor kultur har følt seg lurt når de må gå runde på
runde for å få ut de 10 pst. til Frifond, som jo er oppleg­
get som man er blitt enig om etterpå.
Jeg ble urolig da jeg hørte intervjuet med statssekre­
tæren, der han sa at departementet bruker langt mer enn
10 pst. til barn og unge. Det skulle også bare mangle,
men det er om å gjøre ikke å blande kortene her. Stortin­
get hadde altså en intensjon om at disse midlene i forbin­
delse med frivillighetsmeldingen skulle komme i tillegg
til Stortingets og kommuners ordinære bevilgninger. Jeg
38

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
566
har derfor følgende spørsmål til statsråden: Har hun den
forståelse at Stortingets vedtak om 10 pst. av spilleover­
skuddet til kultur skal gå direkte til Frifond til fordeling?
Og vil hun sørge for at dette blir fulgt opp senere?
Statsråd Ellen Horn: Som jeg tidligere sa, har det
vært mitt siktemål at tilskuddsordningen på kultursiden
skal opp på samme nivå som tilskuddsordningen på
idrettssiden. Om opptrappingen skjer ved spillemidlene,
som det er knyttet stor usikkerhet til, eller det finansieres
på ordinær måte, er underordnet. Hovedsaken må være at
pengene kommer.
Regjeringen vil komme tilbake med dette i budsjettet
for år 2002.
S p ø r s m å l 1 1
Børge Brende (H): «Etter 40 år med ruteflyginger til
Røros nedlegger Braathens ruten fra 2. januar 2001. Det
vil få svært negative ringvirkninger for næringslivet i
hele fjellregionen, og ikke minst turistnæringen. Det er
livsnerven for hele Røros­distriktet det her er tale om.
For Røros er det avgjørende at man nå finner langsiktige
løsninger som sikrer et godt flytilbud. Samtidig med at
Braathens sliter tungt, økes den innenlandske flypassa­
sjeravgiften kraftig.
Hvilke initiativ vil statsråden ta for å sikre Røros et
godt flytilbud?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Røros­ruten er, som
alle andre flyruter som ikke allerede er dekket av anbuds­
kontrakt, åpen for alle flyselskaper fra EØS som måtte
ønske å fly den. Det er med andre ord fri adgang for an­
dre selskaper til å starte ruteflyging til/fra Røros dersom
de ønsker det. Ved fortsatt kommersiell rutedrift på Rø­
ros legger jeg opp til at Luftfartsverkets rabattordning for
anløp av Røros Lufthavn vil bli videreført.
På bakgrunn av at Røros vil bli stående uten flyrutetil­
bud hvis ingen andre overtar når Braathens legger ned
sin rute 2. januar 2001, vil jeg gjøre nærmere vurderinger
av den samlede transportstandarden for Røros­området,
med og uten flyrute. På bakgrunn av disse vurderingene
vil Regjeringen legge fram sin anbefaling til hvorvidt
staten skal kjøpe flyrutetjenester eller ikke. Dersom slike
kjøp skal gjøres, vil det måtte utlyses ordinært EØS­an­
bud, tilsvarende det som benyttes på bl.a. det meste av
kortbanerutene i Norge. Anbud forutsetter at ingen vil fly
kommersielt. Ettersom en anbudsprosess vil ta noe tid å
gjennomføre, vil jeg i dette tilfellet vurdere midlertidige
løsninger slik at det blir et flytilbud til/fra Røros også et­
ter 2. januar 2001. En løsning med statlige kjøp av tje­
nester vil forutsette bevilgninger utover det beløp Regje­
ringen har foreslått i statsbudsjettet for 2001.
Børge Brende (H): Her var det mange vurderinger.
Først skal man vurdere nærmere hvordan staten skal
håndtere en situasjon hvor Røros på litt lengre sikt blir
uten et tilbud, og så skal statsråden vurdere nærmere om
han skal gjøre noe også på kort sikt. Har ikke departe­
mentet og statsråden gjort noe mer enn å foreta en vurde­
ring?
Jeg hadde håpet at statsråden her i dag hadde kunnet
gi et klart svar, at det er helt uakseptabelt at fjellregionen
blir stående uten et flytilbud som Braathens. Jeg håper at
statsråden overfor Stortinget nå kan klargjøre litt nærme­
re hva hans politiske ståsted er i denne saken. Mener Re­
gjeringen og statsråden at det er riktig at man har et fly­
tilbud på Røros? Synes statsråden at det holder bare med
en vurdering?
Og til slutt: Hva synes statsråden om de særnorske
flypassasjeravgiftene? Bortimot 40 pst. av det man beta­
ler for en flybillett til Røros, går rett inn i statskassen.
Burde man ikke avvikle den særnorske flypassasjeravgif­
ten? Da hadde flere rutetilbud blitt lønnsomme, og flere
hadde tatt fly.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa i mitt
hovedsvar, vil jeg legge opp til at det blir et flyrutetilbud
til/fra Røros også etter 2. januar 2001. Men det er nød­
vendig å foreta vurderinger, bl.a. med hensyn til de plik­
ter og retter som finnes i forhold til EØS­avtalen, for å
konstatere hvorvidt det er noen som ønsker å fly ruten
kommersielt, før det gås inn med statlige virkemidler.
Når det gjelder flypassasjeravgiften, er jo dette en av­
gift som har eksistert lenge, og som man av ESA er pålagt
å finne andre ordninger for. Jeg har for øvrig i Høyres
alternative budsjett sett at man går for et avgiftsnivå som
ligger litt lavere. Samtidig går man ikke for noen moms­
reform, og dermed ville ikke flytrafikken fått noen vesent­
lige lettelser i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Børge Brende (H) (fra salen): President, en åpenbar
misforståelse!
Presidenten: Den openberre misforståinga vil nok re­
presentanten bli nøydd til å ta med statsråden ved eit anna
høve.
S p ø r s m å l 1 2
Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Helsepolitikarane i Møre og Romsdal meiner rute­
kutta som Braathens varslar frå Molde og Kristiansund,
vil gjere det nesten umuleg for pasientar å kome seg til
Regionsjukehuset i Trondheim. Auka avgifter og andre
kostnader er sterkt medverkande til desse kutta.
Når ein no ser dei alvorlege verknadene av dette, både
på helsesektoren og andre område, kva initiativ vil stats­
råden ta for å motverke denne uheldige utviklinga?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg har gått gjen­
nom de nye ruteoppleggene Braathens har presentert for
Molde og Kristiansund. Ruten Molde­Trondheim opp­
rettholdes med tre daglige avganger, som alle blir direkte
og dermed gir kortere reisetid enn tidligere. Denne ruten
må sies å være et godt tilbud til Trondheim. Også reisen­
de fra Kristiansund skulle ha muligheten til å benytte

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 567
den. Jeg konstaterer også at Kristiansund har et godt hur­
tigbåttilbud til Trondheim.
Som nevnt i svar på spørsmål 11 fra representanten
Brende, er det fri adgang for andre flyselskaper til de ak­
tuelle flyrutene. Andre flyselskaper kan således også gå
inn på ruten Kristiansund­Trondheim.
Petter Løvik (H): Eg takkar for svaret. Det blir my­
kje å svare på i løpet av eit minutt, også i forhold til førre
spørsmål -- dersom eg får lov til å gjere det -- for det går
litt på det same.
Dette å ha eit flytilbod, spesielt mellom Kristiansund
og Trondheim, er viktig. Hurtigbåt er ei erstatning, men
ikkje ei fullgod erstatning. Det er sagt at andre selskap vil
kunne kome inn på denne ruta, men då med mindre fly
og berre med ein avgang dagleg. Det er ikkje godt nok!
Det eg vil fram til, er dette med rammevilkåra for flyruter
i Distrikts­Noreg, som eg representerer. Dei er, som tid­
legare sagt i dag, ikkje gode nok.
Samferdselsministeren burde ha sett litt nærmare på
kva Høgre har foreslått -- og det er eg nøydd til å kom­
mentere heilt kort. Han seier at passasjeravgifta har ek­
sistert lenge, men det er vel ikkje nokon grunn til å
behalde ho. Den er pålagd oss, men pålegget gjeld ikkje
nivået. Høgre vil redusere avgifta i år, og vi har også
fremma forslag om at ho skal avviklast i løpet av to år. Kan
statsråden vere med på at dette vil gagne Utkant­Noreg?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er helt enig i at
flyrutetilbudene er svært viktige, ikke minst i Distrikts­
Norge -- det være seg i Møre og Romsdal eller i øvrige
distrikter.
Når det gjelder spørsmålet om denne spesielle ruten,
vil jeg fortsatt avvente bl.a. den kommersielle interesse
som har vært vist, og som vi har sett noe presseomtale av.
Med hensyn til passasjeravgiftene har jeg i det som
foreløpig har blitt presentert av Høyres alternative bud­
sjettforslag, registrert at man tilrettelegger for en slik av­
gift på 116 kr, mot Regjeringens forslag på 128 kr. Sam­
tidig foreslår man å utsette momsreformen. Der ligger
det for flyselskapene et forslag om nullsats fra Regjerin­
gens side, noe som vil gi en innsparing for flyselskapene.
Petter Løvik (H) (frå salen): President! Statsråden
gjentok den same feilen for andre gong. Kan eg få lov å
korrigere det?
Presidenten: Presidenten meiner at dette sannsynleg­
vis er ei politisk korrigering, og den får vi ta ved eit anna
høve.
Petter Løvik (H) (frå salen):Det er faktisk ein feil når
det gjeld Høgres alternative budsjettforslag.
S p ø r s m å l 1 3
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«De varslede nedleggelsene av Braathens ruter har
vakt bestyrtelse i de aktuelle områdene.
Vil statsråden ta et initiativ for å se på mulighetene for
at mindre, private selskaper kan tilby et lønnsomt rute­
nett, for eksempel i form av en «melkerute» Gardermo­
en­Tynset­Leirin­Vigra­Gardermoen?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som nevnt i mitt
svar på spørsmål 11 fra representanten Brende, er det fri
adgang for alle flyselskaper fra hele EØS å starte ruter på
de strekninger som ikke allerede er dekket av anbuds­
kontrakt. Bortsatt fra at Tynset flyplass er til ikke­all­
menn bruk og at strekningen Leirin­Gardermoen er dek­
ket av anbud, er det således allerede fritt fram for alle å
starte opp den skisserte ruteløsningen.
Bjørn Hernæs (H): Takk for svaret.
Statsråden har studert Høyres alternative statsbudsjett,
så da tror jeg han vet at vi støtter Regjeringens forslag
når det gjelder momsreformen, og at vi har foreslått å av­
vikle alle flypassasjeravgifter i løpet av to år. I forbindel­
se med statsrådens svar -- som i og for seg ikke er uinter­
essant -- er det interessant om han kan tenke seg å være
med på å bruke flypassasjeravgiftene i en prosess for å se
om det er mulig å få lønnsomme flyruter innenfor de ak­
tuelle områdene. Om man her snakker om Tynset eller
om man snakker om Røros, er uinteressant for fjellregio­
nen. Disse flyplassene, først og fremst Røros, oppfattes
som flyplasser for en hel region.
Og så er det neste spørsmål. For det første: Vil statsrå­
den vurdere å bruke flypassasjeravgiftene i en prosess for
å gjøre det mer sannsynlig at man kan få til kommersielt
lønnsomme ruter? Og for det andre: Vil statsråden ta et
initiativ -- det er det jeg ber om -- for å sørge for at disse
anbudene kommer, slik at man kan bidra aktivt for å få til
et lønnsomt rutetilbud?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Dersom jeg skulle
ha oppfattet noe feil i forbindelse med momsreformen,
vil jo det selvsagt komme klart fram i den videre behand­
lingen av statsbudsjettet.
Når det gjelder flypassasjeravgiftene, er det åpenbart
at vi har en begrensning i forhold til ESAs regelverk som
vi må ta hensyn til, uavhengig av om vi snakker om disse
omtalte lufthavnene eller øvrige lufthavner.
Når det gjelder spørsmålet om virkninger av lufthavn­
avgiftene, har vi i forslaget til statsbudsjett sagt at virk­
ningen kan føre til at staten i større grad må inn og kjøpe
tjenester, og det var også det jeg antydet i mitt hovedsvar
på spørsmål 11 fra representanten Brende.
S p ø r s m å l 1 4
May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørs­
mål til fiskeriministeren:
«Fiskeridirektoratet har vedtatt å flytte fiskerirettleia­
ren i Nordhordland sitt kontor i Knarvik til Bergen.

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
568
Knarvik er eit regionsenter i Nordhordland, og flyttinga
gir større avstand til dei fleste aktørane i fiskeri­ og opp­
drettsnæringa i Nordhordland.
Meiner statsråden dette samsvarar med dei klare sig­
nala Stortinget ga i samband med oppheving av lova om
rettleiingstenesta i fiskerinæringa, om å leggje stor vekt
på geografisk nærheit til fiskerimiljøa og tilgjenge for
brukarane?»
Statsråd Otto Gregussen: Fiskeriforvaltningen har
et overordnet mål om å utnytte knappe ressurser på en
måte som gir et best mulig tjenestetilbud til brukerne.
På bakgrunn av dette har man for ytre etat i lengre tid
arbeidet for å samlokalisere de ulike funksjoner. Foruten
ressursbesparelser med felles lokaler og administrasjon,
rimeligere edb­løsninger gjennom færre datalinjer, vil
ytre etat ved å opprette større enheter med flere ansatte få
samlet en bredere kompetanse på ett sted. Dette vil gi et
bedre og et mer stabilt tjenestetilbud til brukerne.
Moderne kommunikasjon med raskere og mer effekti­
ve reisemåter samt mulighetene til å kommunisere elek­
tronisk gjør brukerne mindre avhengig av å ha et tilbud i
umiddelbar fysisk nærhet.
I det konkrete tilfellet som er nevnt i spørsmålet, er
det snakk om å flytte en fiskerirettleder til et større og
bredere fagmiljø i Bergen sentrum. Forflytningen vil
medføre besparelser med hensyn til leie av kontorlokaler
og en rimeligere edb­løsning. Avstanden mellom nåvæ­
rende lokalisering og Bergen er ca. 20 minutter med bil.
På bakgrunn av ovennevte synes fordelene, også for
brukerne, åpenbare, uten at tilgjengeligheten i vesentlig
grad svekkes.
May Britt Vihovde (V): Etter Venstre sitt syn er det
gale at ein nå går inn for ein reduksjon når det gjeld dei
ytre fiskerietatane. Meininga var jo at ein skulle komma
tilbake til dette.
Fiskeriministeren snakka om knappe ressursar. Men
me veit at i Knarvik er det eit aktivt næringsmiljø som òg
har samlokalisering med distriktsveterinær. Regionrådet
i regionen ser på dette som ganske dramatisk, fordi det
fører til eit redusert tilbod til det aktive fiskerimiljøet
som er der.
Det blei òg sagt frå fleirtalet at ein ville vurdera for­
søksordningar, der t.d. fylke/kommunar overtok ein del
av desse tenestene og såg det i samanheng med anna næ­
ringsutvikling. Vil fiskeriministeren sjå på dette i eit nytt
lys om det kjem søknad om regionale kontor?
Eg synest det er leitt at ein snakkar om knappe ressur­
sar, fordi dette inneber eit redusert tilbod i eit veldig ak­
tivt miljø, der det òg er store moglegheiter for utvikling.
(Presidenten klubbar.) Og det er heller ikkje i tråd med
Stortingets signal.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Nå er det også et redusert tilbud på tid.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg mener at vi har en
selvstendig plikt til å sikre at alle våre ressurser som bru­
kes i offentlig sektor, brukes på best mulig måte. Jeg ak­
septerer at det fins et aktivt fiskerimiljø i Knarvik, men
det må være rimelig klart at det også fins et stort og ak­
tivt fiskerimiljø i Bergen, som også de næringsdrivende i
Knarvik er en del av, fordi det er så nært som det er.
Når det gjelder mulighetene for at fylkeskommunen
kan overta disse tjenestene, er det for så vidt en interes­
sant tanke, men ganske komplisert, fordi de ytre fiskeri­
etatene har behov for å kunne trekke på alle ressurser til
forskjellige oppgaver. Ikke minst i disse dager er det vik­
tig å kunne disponere ressursene f.eks. til ressursovervå­
king.
S p ø r s m å l 1 5
Jan Simonsen (Frp): Jeg har gleden av å stille føl­
gende spørsmål til fiskeriministeren:
«I 1995 ble kystgebyret for bøyelastskip økt fra 750
kroner til 75 000 kroner per anløp. Gebyret er senere økt
ytterligere. Det har ført til at anløp av bøyelastskip i
Åmøyfjorden utenfor Stavanger har gått vesentlig ned,
selv om bøyelastflåten er mer enn doblet. Næringslivet i
Stavanger­området har tapt millionbeløp årlig, og havne­
vesenet har tapt anløpsavgift.
Vil statsråden på denne bakgrunnen vurdere å gjen­
innføre den ordningen som gjaldt før 1995?»
Statsråd Otto Gregussen: Fiskeridepartementet for­
valter tre ulike kystgebyrer: Losgebyr, som dekker utgif­
tene til lostjenesten, alminnelige kystgebyr, som dekker
30 pst. av utgiftene til fyr­ og merketjenesten, og sikker­
hetsavgift, som dekker utgiftene til trafikksentralene.
Ved innføringen av det nye los­ og kystgebyrsystemet
fra 1. mai 1995 ble enkelte av de tidligere fritaksbestem­
melsene fra å betale losgebyr og alminnelig kystgebyr
fjernet fra forskriftene. Dette gjaldt bl.a. fritak for fartøy
som ikke anløp norsk havn, eller fartøy i gjennomgangs­
fart som anløp bare for egen forsyning av skipsfornøden­
heter eller på­ og avmønstring av mannskap. Fjerningen
av fritaket ble bl.a. gjort med bakgrunn i loslovens prin­
sipp om en kostnadsorientert utforming av gebyrene, og
at slike fritak fra gebyrene ikke kunne begrunnes ut fra
kostnadsmessige hensyn.
Endringer i betalingsplikten for bøyelasteskip og all
annen skipsfart på norskekysten før og etter 1995 må ses
på bakgrunn av endringen av lossystemet, som gjennom
nye regler for både losplikt og losgebyrer ble etablert
dette år. Reformen innebar bl.a. at man påla skipsfarten
losplikt ikke, som tidligere, ut fra forsvarsmessige hen­
syn, men ut fra sikkerhet for liv, verdier og miljø. Los­
plikten har med andre ord et utspring i den risiko et far­
tøy representerer for disse verdiene i norsk indre farvann.
I tillegg er det et nedfelt prinsipp i losloven om at for­
delingen av losutgiftene mellom de ulike brukergruppene
så vidt mulig skal skje i forhold til de kostnadene de for­
årsaker, altså et kostnadsansvarsprinsipp. Dette har med­
ført at gebyrforskjellen mellom det å seile med og uten

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 569
los nå er blitt større enn tidligere. Videre er det nye regel­
verket utformet slik at det er de fartøyer som enten er
pliktige til å benytte los eller til å bruke farledsbevis, som
også er betalingspliktige, dvs. de samme fartøyer som
legger beslag på lostjenesten.
Begge forhold har bl.a. medført at man ved gebyrfast­
settelsen nå ikke lenger tar hensyn til årsaken til et far­
tøys anløp av norsk havn, men legger vekt på den risiko
anløpet representerer og de kostnader anløpet og losplik­
ten påfører lostjenesten.
Dette prinsipp gjelder for alle de tre statlige kystgeby­
rer. Slik sett er satsene like, enten et tankfartøy ankom­
mer norsk havn for ordinær lossing eller lasting, mann­
skapsbytte, bunkring, verkstedsopphold eller opphold i
vente på nye oppdrag. Dette ut fra at risikosituasjonen i
det store og hele er den samme, og at bruken av de of­
fentlige navigasjonshjelpemidlene er den samme.
En endring i retning av rabatterte gebyrer for de anløp
bøyelasterne gjør i Åmøyfjorden, vil få konsekvenser for
andre sider ved gebyrsystemet, og åpne for krav om at
også andre særskilte hensyn skal ivaretas ved rabatt­ og
fritaksordninger. Dette vil uthule de grunnleggende prin­
sipper som gjeldende gebyrsystem bygger på. Dessuten
er losgebyrene også basert på et prinsipp om selvfinansi­
ering, noe som innebærer at en reduksjon for en type an­
løp må kompenseres ved andre typer anløp, og således
velte kostnadene over på andre aktører i næringen.
I St.meld. nr. 47 for 1998­99, Om evaluering av los­
plikt­ og losgebyrsystemet, nevnes en rekke tiltak som
har til hensikt å gjøre lostjenesten mer kostnadseffektiv
og gebyrene mer kostnadsorientert. Dette kan bidra til at
de samlede gebyrene for sjøfartsnæringen reduseres, og
dermed gjøre næringen mer konkurransedyktig. Jeg me­
ner at man som en del av oppfølgingsarbeidet med
St. meld nr. 47 snarere bør gjøre en prinsipiell vurdering
av gebyrsystemet på generelt grunnlag enn å gå inn på
enkeltvise unntaksordninger. Oppfølgingen av denne los­
meldingen har høy prioritet i Fiskeridepartementet.
Jan Simonsen (Frp): Jeg kan vanskelig se for meg at
det koster samfunnet 75 000 kr at et skip anløper en
norsk havn. Det kan ikke være tvil om at nyordningen et­
ter 1995 har ført til en del sidevirkninger som ikke kan ha
vært gjennomtenkt. Det kan jo ikke ha vært hensikten at
næringslivet i Stavanger­området skulle tape anslagsvis
25 mill. kr pr. halvår, og at Havnevesenet skulle tape be­
tydelige avgiftsinntekter. Dessuten vil jo høye avgifter
som fører til at skipene ikke anløper norske havner, også
føre til tap av avgifter av kystgebyr.
Mitt oppfølgingsspørsmål blir om statsråden nå iall­
fall vil gå inn i problematikken og redusere avgiftene ge­
nerelt så kraftig at man får flere skip til å bruke disse tje­
nestene. Da kan man faktisk få økte inntekter til tross for
at det er lavere avgiftssats pr. anløp.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med represen­
tanten Simonsen i at det er viktig at kystgebyrene og alle
andre gebyr er så lave som mulig. Det viktigste for å
oppnå dette er imidlertid at vi utvikler en lostjeneste som
er så effektiv som mulig. I det gamle systemet hvor man
hadde noen former for anløp som var lavere prioritert når
det gjaldt avgifter, var det i realiteten en subsidiering av
disse fra de andre brukerne. Dette er uheldig. Det viktig­
ste er at vi får til et effektivt og billig lossystem, og det
vil stasråden alltid være opptatt av.
S p ø r s m å l 1 6
Per Ove Width (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til fiskeriministeren:
«Kystdirektoratet har signalisert at de ønsker å flytte
losstasjonen på Hvasser i ytre Oslofjord til Horten, til
tross for at losene mener dette av sikkerhetsmessige
grunner er uklokt.
Hva er statsrådens holdning til denne saken?»
Statsråd Otto Gregussen: Kystdirektoratet har som
et kostnadseffektiviserende tiltak vurdert å flytte losbor­
dingsfeltet fra Færder til farvannet ved Horten. Farvannet
mellom Hvasser og Horten er åpent og enkelt å trafikke­
re. Vurderingene er gjort som følge av kravet om å redu­
sere kostnadene forbundet med losingen i dette området
og en bedre utnyttelse av statslosene.
Kystdirektoratet anser at sikkerheten fortsatt blir ivare­
tatt selv om flyttingen gjennomføres. Opprettelsen av
trafikksentralen i Horten har også reist krav fra skips­
fartsnæringen om at dette nye sikkerhetstiltaket må få
innflytelse på de totale kostnadene for skipsfarten i Oslo­
fjorden til los­ og sikkerhetsgebyr. I utgangspunktet
innebærer innføringen av trafikksentralen med tilhørende
sikkerhetsgebyr en ekstra kostnad for skipsfarten. I den
forbindelse er det aktuelt å se på om innføringen av tra­
fikksentralen med tilhørende sikkerhetsgebyr kan bidra
til å redusere tiltak på andre områder. På den måten unn­
går man at gebyrbelastningen blir urimelig høy, og at det
betales for overlappende tjenester. Det forutsettes imid­
lertid at sikkerheten opprettes på samme nivå ved en
eventuell endring av systemet.
Effekten av tiltaket er av Kystdirektoratet anslått til å
gi en besparelse på totalt ca. 8 mill. kr. Skipsfarten vil få
en avgiftslettelse på ca. 6 mill. kr, mens innsparingen for
Kystverket blir på ca. 2 mill. kr.
Tiltaket er foreløpig ikke gjennomført fordi det bl.a.
krever en ytterligere merking av farleden. Dessuten er
det ønskelig å vinne erfaring med nye tjenester fra tra­
fikksentralen i Horten. Så langt er det derfor ikke tatt stil­
ling til om tiltaket skal gjennomføres og når dette eventu­
elt skal skje.
Min holdning til saken er at man må se de ulike sik­
kerhetstiltakene under fyrtjenesten, lostjenesten, trafikk­
sentraler og elektroniske navigasjonshjelpemidler i sam­
menheng. På den måten kan vi finne den porteføljen av
sikkerhetstiltak som mest mulig kostnadseffektivt til­
fredsstiller et strengt krav til sikkerhet.
Per Ove Width (Frp): Jeg har stor forståelse for at
statsråden legger vekt på kostnader, men når dette etter

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
570
min mening går ut over sikkerheten, er jeg meget be­
tenkt.
Jeg har lyst til å peke på en rapport som er utført av
Veritas, etter oppdrag fra Kystdirektoratet, om en såkalt
evaluering av farledene i Oslofjorden. Jeg tillater meg å
lese opp følgende fra denne rapporten:
«Enkelte av brukerne stiller i noen grad spørsmål
ved kompetansen til trafikklederne» i Horten. «Det
hevdes at de har seilt lite, eller at det er lenge siden de
har seilt. Deres evne til å sette seg inn i en kritisk situ­
asjon er derfor begrenset. Det gis enkelte ganger en del
merkelige instrukser fra sentralen. At kompetansen er
begrenset vil først og fremst slå ut dersom losbordings­
feltet blir flyttet. I følge brukerne vil ikke alle trafikk­
lederne kunne gi fullgod navigasjonsveiledning på sei­
lasen inn til Bastø.»
Jeg må få lov å spørre statsråden om han på bakgrunn
av dette har lyst til å si noe i forhold til økonomien.
Statsråd Otto Gregussen: Som nevnt i mitt første
svar er tiltaket ikke gjennomført. Det er behov for å «vin­
ne erfaring med nye tjenester fra trafikksentralen i Hor­
ten». Jeg er på samme måte som representanten Width
opptatt av sikkerheten, og kan forsikre at dersom det gir
grunnlag for å konkludere med at sikkerheten ikke blir
ivaretatt på en tilfredsstillende måte ved å endre dette
bordingsfeltet, vil dette heller ikke bli gjort.
Men la meg samtidig si at jeg er opptatt av at vi skal
spare kostnader på hele lostjenesten, og jeg er overbevist
om at det er mulig å gjøre dette uten at det går ut over
sikkerheten.
S p ø r s m å l 1 7
Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille fiskeriministeren
følgjande spørsmål:
«Fiskeridirektoratet har sett i gang eit pilotprosjekt for
samlekvotar for fartøy i kystflåten.
Kvifor vert berre båtar i gruppe I invitert til å vere
med, medan båtar utan fartøykvotar, båtar i gruppe II,
vert haldne utanfor?»
Statsråd Otto Gregussen: Vi vil sette i gang et prøve­
prosjekt med samlekvote nord for 62ºN i 2001. I første
omgang har vi valgt å avgrense samlekvotemodellen til å
omfatte torsk, hyse og sei.
Vi ønsker å utrede reguleringsformen for at fartøyene
skal få utnytte ressursene på en så rasjonell måte som
mulig. For eksempel: Et fartøy fra et område hvor det er
store forekomster av sei, skal med samlekvotemodellen
kunne fiske nettopp sei. Ordningen kan gjøre hverdagen
enklere for mange, samtidig som den også kan medføre
jevnere leveranser til landsiden.
Ordningen har imidlertid også sine svake sider. For­
skjellig markedsverdi kan medføre at ett fiskeslag over­
fiskes i forhold til de fastsatte kvoter basert på biologisk
rådgivning, hvis vi ikke iverksetter tiltak for å hindre det­
te. Ett tiltak vil være å omregne fangsten i såkalte ekviva­
lenter. Om dette tiltaket er tilstrekkelig, er det vanskelig
å si noe om før vi høster erfaringer fra prosjektet. Derfor
er det viktig at vi i første omgang prøver ut modellen på
en relativt liten gruppe av fartøy.
For å få kartlagt positive og negative sider med mo­
dellen har vi valgt å gjennomføre et prosjekt hvor ca. 175
fartøy deltar. Disse fartøyene er fra gruppe I, og vi vil
forsøke å spre deltakelsen både når det gjelder fartøystør­
relse og geografi.
At nettopp gruppe I­fartøy ble valgt, skyldes at disse
fartøyene normalt er de mest aktive. Et poeng med pro­
sjektet er å se hvordan fiskemønsteret i praksis blir på de
forskjellige arter, i de forskjellige landsdeler. Da gruppe
II­fartøy har mindre kvote enn gruppe I­fartøy, vil fiske­
mønsteret kunne være noe annerledes for denne gruppen.
Ved å la kun gruppe I­fartøy delta får man et klarere bil­
de av hvordan fiskemønsteret blir for de mest aktive far­
tøyene under samlekvotemodellen.
At det kun er fartøy i gruppe I som får delta i pilotpro­
sjektet, betyr imidlertid ikke at modellen ikke vil kunne
være en alternativ reguleringsform også for gruppe II i
fremtiden. Erfaringer vi tilegner oss på bakgrunn av pro­
sjektet, vil bli brukt for å vurdere om ordningen kan være
egnet også for andre grupper senere år.
Interessen for prosjektet er stor. Ca. 800 fartøy ønsker
å delta, og Fiskeridirektoratet står over en omfattende
jobb med å plukke ut fartøy blant de påmeldte, selv om
prosjektet altså kun omfatter fartøy fra gruppe I.
Om samlekvotemodellen er reguleringsformen for
kystflåten i fremtiden, vil jeg ikke spekulere på i dag. Jeg
ser imidlertid fram til at prosjektet settes i gang ved års­
skiftet, og kommer til å følge utviklingen nøye.
Jeg er opptatt av at fiskerne skal få drive et så rasjo­
nelt fiske som mulig, og dette gjelder alle fartøygrupper.
Men jeg er også opptatt av at våre ressurser skal forvaltes
på en forsvarlig måte, herunder at fastsatte fiskekvoter
ikke overfiskes. En forsvarlig ressursforvaltning er abso­
lutt nødvendig for at vi skal kunne oppnå en bedre verdi­
skapning innenfor fiskerinæringen i fremtiden -- en ver­
diskapning som vil gagne både den enkelte fisker, kyst­
samfunnene og samfunnet som sådant. Det er derfor me­
get viktig at samlekvotemodellen utredes nærmere før
den eventuelt prøves ut på en større del av flåten.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Lodve Solholm (Frp): Eg takkar statsråden for sva­
ret.
Eg synest det er grunn til å rose styresmaktene for at
dei har sett i gang eit godt og, trur eg, fornuftig prosjekt
som kan lette problematikken rundt bifangst og fangst i
forskjellige område av landet vårt og i høve til korleis
fisket er år om anna. Eg synest òg det var ei grei grunngi­
ving for at ein skulle halde seg innanfor gruppe I i første
omgang. Det er jo tydeleg at prosjektet er populært. Ein
fekk kanskje mykje større søknad til dette prosjektet enn
ein rekna med i og med at 800 båtar ønskjer å vere med
og det berre er plass til 175 i første omgang. Så eg mis­
unner ikkje direktoratet når dei skal velje ut 175, av 800.

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 571
Eg vil berre ha stadfesta -- det er for så vidt slik eg
oppfattar statsråden -- at han om prosjektet skulle vise
seg vellukka og vere ein måte å regulere kystfisket på, vil
vurdere gruppe II ved ei eventuell permanent ordning.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg kan forsikre om at
hvis det viser seg at dette er et vellykket tiltak og vi kon­
kluderer med at det sannsynligvis også er en fornuftig
måte å regulere gruppe II­båtene på, så vil dette bli gjort.
S p ø r s m å l 1 8
Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille fiskeriministeren
følgjande spørsmål:
«Under sesjonen til Nordisk Råd på Island i tida 6.­8.
november 2000 opplyste Island sin miljøvernminister
Siv Friðleifsdóttir at Island i nær framtid ville starte opp
igjen med kvalfangst innafor ramma av berekraftig haus­
ting.
Vil den norske regjeringa stø Island si avgjerd, og i in­
ternasjonale fora tale Island si sak?»
Statsråd Otto Gregussen: Norge er en sterk tilhen­
ger av prinsippet om bærekraftig utnyttelse av naturens
ressurser. Den norske hvalfangsten er nettopp basert på
et ønske om å drive en bærekraftig forvaltning av ressurs­
ene i havet som tar utgangspunkt i vitenskapelige fakta
og nødvendigheten av en flerbestandsforvaltning.
Arter og bestander som trenger vern, må beskyttes.
Men det er også av avgjørende betydning at man -- innen­
for de nødvendige begrensninger -- kan utnytte bestander
som tåler å bli høstet. De ulike artene i økosystemet må
ses i sammenheng. Som toppredator i havet spiser sjøpat­
tedyrene store mengder fisk. Sjøpattedyr kan ikke vokse
fritt i et system som ellers er underlagt en målrettet
forvaltning. På generelt grunnlag vil jeg derfor støtte en
islandsk avgjørelse om å drive bærekraftig høsting av
hval.
Jeg vil likevel vise til at Norge -- så langt -- har valgt å
arbeide for en bærekraftig forvaltning av hval innenfor
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC. IWC
har imidlertid utviklet seg til å bli en ren verneorganisa­
sjon, som ikke baserer sine beslutninger på vitenskapeli­
ge prinsipper. Dette er i strid med det traktatrettslige
grunnlaget for Hvalfangstkommisjonen. For oss har re­
sultatene fra IWCs vitenskapskomite vært av sentral be­
tydning, i motsetning til de rent politiske beslutninger i
selve kommisjonen.
Samtidig har Norge lagt stor vekt på forpliktende in­
ternasjonalt samarbeid, og har derfor valgt å arbeide for
løsninger innenfor IWC. At vi vil ha fokus på de norske
interesser i det videre arbeid i hvalsaken, må være opp­
lagt. Det betyr ikke at man ikke kan gi støtte til andre sta­
ter som har sammenfallende interesser.
Til slutt vil jeg påpeke at forvaltning av sjøpattedyr
også må ses i et regionalt perspektiv. Her vil jeg vise til
det samarbeidet som i dag er etablert med Island i Den
nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, NAMCO.
Lodve Solholm (Frp): Igjen takkar eg statsråden for
svaret. Eg stør absolutt hans grunngiving for dette med
berekraftig hausting av sjøpattedyr.
Eg er òg glad for at han svarte positivt på mitt spørs­
mål om å stø Island si avgjerd og vil prøve å få til politis­
ke haldningar, spesielt i kvalfangstkommisjonen IWC,
for at ei berekraftig hausting er fornuftig og miljøvenleg,
og for å berge fiskebestandane vidare.
Det er òg heilt i tråd med Island sin måte å stø Noreg
på. Eg spurde nemleg den islandske miljøvernministeren
under Nordisk Råd sin sesjon om dei vil støtte Noreg
dersom vi skulle gjere vedtak no i haust om å opne for
eksport av kvalprodukt, og då svarte den islandske sam­
arbeidsministeren, som var Siv Friðleifsdóttir, at ho ville
gjere det. Og derfor ser eg fram til eit samarbeid mellom
Noreg og Island i desse sakene.
S p ø r s m å l 1 9
Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til fiske­
riministeren:
«Finnmark og Nordland fylkeskommune har krevd å
bli representert i konsultasjonsrunden i tilknytning til
forhandlingene i den norsk­russiske fiskerikommisjonen.
De har fått avslag. Derimot er næringsinteressene, spesi­
elt havfiskeflåten, sterkt representert.
Hva er begrunnelsen for at sterkt fiskeriavhengige fyl­
ker ikke får ta del i rådføringen?»
Statsråd Otto Gregussen: Etter at Det internasjonale
råd for havforskning, ICES, har lagt fram sine kvotean­
befalinger, avholder som kjent Fiskeridepartementet et
forberedende møte forut for de årlige fiskeriavtalefor­
handlingene med andre land.
Her deltar de myndigheter som har faglig ansvar i til­
knytning til fiskeriforvaltningen, og næringsorganisasjo­
nene på vegne av de berørte parter, som er fiskerne og
fiskeindustrien. De næringsorganisasjonene som deltar i
det forberedende møtet, er Norges Fiskarlag, Norsk Sjø­
mannsforbund og Fiskeri­ og Havbruksnæringens Lands­
forening. Representanter fra disse organisasjonene deltar
også i delegasjonene under selve kvoteforhandlingene.
Det er altså ikke lagt opp til noen form for geografisk
representasjon gjennom kommuner eller fylkeskommu­
ner, men derimot en funksjonell representasjon gjennom
næringsorganisasjonene. Bakgrunnen for dette er at fis­
kerimyndighetene forvalter nasjonale ressurser med an­
svar for å ivareta og videreutvikle fiskerinæringen langs
hele den norske kysten.
Jeg vil likevel vise til at man gjennom Norges Fiskar­
lag indirekte får en regional representasjon i forbindelse
med kvoteforhandlingene. Fiskarlaget representerer fisk­
ere fra alle deler av næringen, og er bygd opp av fylkes­
vise lag hvor de særskilte regionale hensyn kommer til
uttrykk.
Å involvere fiskeriorganisasjonene har vært viktig for
å sikre legitimitet for de reguleringsbeslutninger som må
fastsettes på bakgrunn av de fastsatte kvoter. Denne an­
svarliggjøringen er helt avgjørende for samarbeidet mel­

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
572
lom næringen og myndighetene. Den omforente forståel­
se for utfordringer og problemer i kvotepolitikken skiller
norsk praktisk fiskeripolitikk fra de fleste andre lands.
Inge Myrvoll (SV): Først til det med næringsinteres­
sene.
Jeg ser den biten, at det gir legitimitet og ansvarlig­
gjør interesseorganisasjonene. Samtidig må jeg si at når
man ser på sammensetningen, vil man se at det er en klar
overvekt i retning av havfiskerenes interesser i forhold til
kystfiskernes ved at lederen for Fiskarlaget er nøytral.
Utover det er kystfiskerne representert med én og havfiske­
sida med tre. Det tror jeg kan være en uheldig vridning.
Så til det som var utgangspunktet for mitt spørsmål,
nemlig de fylkene som har bedt om å bli representert.
Jeg kan se at det kan bli vanskelig å la fylker være re­
presentert, men det fins en annen mulighet. Det fins et
landsdelsutvalg som representerer hele Nord­Norge
pluss Nord­Trøndelag, og det er jo den landsdelen som er
meget avhengig av en forvaltning av disse nasjonale res­
sursene, ja, den er helt avhengig av det. Kan fiskeriminis­
teren tenke seg å åpne for at Landsdelsutvalget kan bli
representert?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er glad for at også re­
presentanten Myrvoll innser behovet for at vi ansvarlig­
gjør norske fiskeriorganisasjoner. Det gjør faktisk at fiske­
riforvaltningen i Norge er bedre enn den ville ha vært om
de ikke var representert, slik man opplever i andre land.
Norges Fiskarlag velger selv sine tillitsvalgte. De som
representerer Norges Fiskarlag, representerer i prinsippet
alle fiskerne i landet. Det er ingen i dette systemet som er
nøytrale.
Jeg er enig i at man i Nord­Norge har en større avhen­
gighet av disse ressursene enn man har i resten av landet.
Men jeg vil allikevel understreke at det er svært mange
fiskere fra alle deler av landet som deltar i disse fiskerie­
ne, og det ville være urimelig om en regional representa­
sjon ikke skulle kunne ta hensyn til alle disse.
S p ø r s m å l 2 0
Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til fis­
keriministeren:
«Den norske forhandlingsposisjonen i den norsk­rus­
siske fiskerikommisjon holdes hemmelig. Samtidig er
det gjennom media gjort kjent at på store deler av 90­tal­
let har den norske posisjonen vært høgere enn det forsk­
erne har anbefalt.
Medfører dette riktighet, og hva er begrunnelsen for at
den norske forhandlingsposisjonen ikke offentliggjø­
res?»
Statsråd Otto Gregussen: Torsk, hyse og lodde i Ba­
rentshavet er som kjent fellesbestander for Norge og
Russland. På det grunnlaget har partene felles interesser i å
sikre en god forvaltning av disse bestandene. Det er like­
vel klart at Norge og Russland også kan ha ulike syn på
hvordan ressursforvaltningen i Barentshavet skal være,
og ulike hensyn å ta i forhold til de rådende forholdene
på hjemmebane. På det grunnlaget er Norge og Russland
også motparter i en forhandlingssituasjon under de årlige
møtene i den blandete norsk­russiske fiskerikommisjon
når kvotene skal fastsettes.
I forkant av de årlige kvoteforhandlingene holder Fiske­
ridepartementet et forberedende møte. Her drøftes den
vitenskapelige rådgivningen fra Det internasjonale råd
for havforskning om kvotenivå for det påfølgende året og
forhandlingsposisjoner på bakgrunn av dette. Deltakerne
på dette møtet er representanter fra Fiskeridepartementet,
Fiskeridirektoratet, Utenriksdepartementet, Miljøvernde­
partementet, Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning,
Norges Fiskarlag, Fiskeri­ og Havbruksnæringens Lands­
forening, Norsk Sjømannsforbund og Kystvakten. På bak­
grunn av disse drøftingene utformes forhandlingsmandat­
ene.
Under selve forhandlingene er også næringsrepresen­
tanter medlemmer av den norske delegasjonen.
Gjennom at fiskerinæringen er trukket inn i forkant av
forhandlingene og er representert i forhandlingsdelega­
sjonene, gis de berørte partene på norsk side anledning til
å gi til kjenne sine syn på hvilke strategier som vil legges
til grunn i forhandlingene, og hvilke løsninger som må
anses som akseptable før avtaler inngås.
Forhandlingslederne fra fiskeriforvaltningen er an­
svarlig for i størst mulig grad å sikre norske interesser.
Det ville naturlig nok være uheldig og kunne virke nega­
tivt på utfallet dersom motparten fikk kjennskap til for­
handlingsstrategier og mandater på forhånd. Dagens ord­
ning med en konsultasjon og deltakelse fra fiskerinærin­
gen er således et forsøk på å sikre informasjon og innfly­
telse i forhandlingene for de berørte parter, samtidig som
forhandlingsledelsens integritet ivaretas.
Når det gjelder hva som har vært norske forhandlings­
posisjoner i kvoteforhandlingene med Russland, vil det
også være problematisk å gå ut med hva disse i detalj har
hatt som innhold, dette både ut fra strategiske hensyn i
forhold til motparten, og også fordi forhandlingsmanda­
tene er besluttet av en rekke ulike statsråder som jeg ikke
kan uttale meg på vegne av.
Jeg vil imidlertid avslutte med å vise til at et overord­
net mål under forhandlinger med Russland i år har vært å
oppnå en torskekvote som sikrer at fiskepresset reduseres
og gytebestanden bygges opp for å realisere den forvalt­
ningsstrategien som kommisjonen har vedtatt. Forhand­
lingsresultatet, som innebærer en årlig torskekvote de tre
påfølgende år på 395 000 tonn pr. år, vil bidra til dette.
Inge Myrvoll (SV): Svaret fra ministeren var litt
skremmende.
Norge deltar i en rekke internasjonale forhandlinger,
om miljø, WTO osv., og dette har vi en samfunnsmessig
debatt om. Det er ikke sånn at man holder norske posisjo­
ner skjult også i ettertid.
Her dreier det seg om det fiskeriministeren i forrige
spørsmål sa var nasjonale ressurser. Det dreier seg ikke

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 573
på en måte om et spill mellom parter, verken mellom
Norge og Russland eller partene som deltar i konsultasjo­
ner og som er til stede i delegasjonene under forhandlin­
ger. Her dreier det seg om nasjonale ressurser som skal
tas vare på. Derfor er det helt utillatelig at man ikke kan
få en politisk debatt om den norske posisjonen -- i alle
fall i ettertid -- om den er forsvarlig ut fra ressursmessige
forhold. Og derfor får jeg heller ikke svar på hva som har
vært den norske posisjonen.
Nå har vi fått en avtale, etter at dette spørsmålet ble
skrevet, som -- etter det jeg kjenner til -- ligger ca. 50 pst.
over det som er forskernes anbefalinger. Når man i til­
legg kommer fram med det som har vært av fusk, spør
jeg: Er dette en ansvarlig ressurspolitikk?
Statsråd Otto Gregussen: Det er på ingen måte noen
grunn til at man skal bli skremt av det svar som jeg nett­
opp gav. De forhandlingene som vi fører med Russland,
gjennomfører vi stort sett på samme grunnlag hvert år. Vi
har ting vi er uenige om, vi har forskjellige strategier
som legges, og det vil være mulig å lese av hva vi har
som utgangspunkt, hvordan vi tenker hvordan man kan
posisjonere seg i forhold til oss til neste år.
Dessuten er det slik at vi hvert år rapporterer til Stor­
tinget resultatet av alle internasjonale forhandlinger. Jeg
mener at den torskekvoten som er fastsatt for i år, er en
milepæl. Det er en milepæl fordi at vi har fått aksept for
at vi skal sette en langsiktig kvote for torsk. Denne kvo­
ten er lavere enn den vi har hatt de senere år, og represen­
terer en klar forvaltningsmessig framgang for torskebe­
standen.
S p ø r s m å l 2 1
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til fiskeriministeren:
«I stortingsbehandlingen av perspektivmeldingen for
fiskerinæringen våren 1999 ble Regjeringen bedt om å
foreslå finansieringsordninger som kunne stimulere til
økt utskiftingstakt i flåten. Sentrumsregjeringen varslet
en oppfølging i vårsesjonen 2000. Den nye regjeringen
har ikke fulgt opp dette, selv om utskiftingsbehovet har
vokst ytterligere.
Vil statsråden følge opp Stortingets vedtak, for ek­
sempel i form av skattemessige avsetningsordninger som
stimulerer til egenkapitaloppbygging i rederiene?»
Statsråd Otto Gregussen: Etter min mening er det
flere momenter som taler mot å innføre særskilte skatte­
regler for fiskeflåten. Særskilte skatteregler for en enkelt­
sektor bryter med et sentralt prinsipp fra skattereformen
om størst mulig skattemessig likebehandling av ulike in­
vesteringer og næringer. Skattemessige særtiltak for fiske­
flåten vil bidra til at det bindes ressurser i næringen
som for den del kunne gitt bedre avkastning i annen virk­
somhet. Skattesystemet vil også bli mer komplisert og
uoversiktlig dersom det etableres særregler for enkelt­
næringer.
En særskilt fondsavsetning, slik representanten
Kongshaug nevner, vil først og fremst tilfalle de fiskerne
som allerede har god lønnsomhet, og som allerede burde
ha midler til flåtefornyelse. Tiltaket vil derfor ikke være
treffsikkert i henhold til de delene av flåten der eventuel­
le problemer med for lav flåtefornyelse kan eksistere.
Regjeringen har med bakgrunn i disse forhold ikke
funnet det formålstjenlig å bruke skatteregelverket til å
fremme fornying i fiskeflåten. Dette innebærer ikke at vi
ikke er opptatt av dette spørsmålet.
I årets fiskeriavtale er det satt av 30 mill. kr til kon­
demnering av fiskefartøyer. Innenfor den aktuelle total­
ramme på 120 mill. kr for fiskeristøtten må dette betrak­
tes som et betydelig beløp. Dette er midler som vil bidra
til å ta ut eldre fartøyer i flåten og dermed utvide drifts­
grunnlaget for den gjenværende flåte og med det skape et
bedre økonomisk grunnlag for drift av nye fiskefartøy.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på protokollen fra
årets støtteavtale, hvor det er uttrykt enighet mellom sta­
ten og næringen ved Norges Fiskarlag om at
«det framleis er behov for å tilpasse kapasiteten i
fiskeflåten til ressursgrunnlaget. Det er difor viktig å
føre vidare arbeidet med kapasitetsreduserande tiltak.
Partane vil samarbeide om å utforme tiltak med sikte
på å redusere kapasiteten i fiskeflåten, og vil utgreie
strukturordningar finansiert gjennom næringsfinansi­
erte ordningar, ved bruk av offentlege midlar og kom­
binasjon av desse. Partane er opptekne av å få til gode
prosessar og tiltak for å redusere kapasiteten innan
kystflåten. Frå ramma avsett til kondemnering m.v.
kan det settast av midlar til utgreiingar».
Denne protokollen viser at myndigheter og næring er
innstilt på i fellesskap å komme fram til og finansiere til­
tak som også vil legge grunnlaget for fornying.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil få lov til å takke
statsråden for svaret. Men jeg er skuffet over innholdet i
svaret, og jeg er faktisk også noe forundret over innholdet.
Da næringskomiteen og Stortinget behandlet perspek­
tivmeldingen, var fornyelse av og rekruttering til nærin­
gen områder komiteen og Stortinget var svært opptatt av.
Det har med arbeidsmiljøet å gjøre, det har med trygghet
på sjøen å gjøre, det har med egnet fartøy til å håndtere
biprodukt å gjøre, og det har med lønnsomheten i nærin­
gen å gjøre.
Komiteen sa at vi skulle øke innsatsen på kondemne­
ringssiden. Der har det gått motsatt vei, ifølge forslaget
til statsbudsjett. Det var et klart vedtak i Stortinget i for­
bindelse med behandlingen. Vi bad Regjeringen komme
tilbake med framlegg om aktuelle skatte­ og finansier­
ingsordninger som kan stimulere til økt utskiftningstakt,
og da synes jeg ikke det er rett at det er statsråder og
eventuelt andre som har andre oppfatninger av det. Jeg
mener det er et klart påbud fra Stortinget om å komme
tilbake med framlegg, og da må det gjøres.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med represen­
tanten Kongshaug i at det er viktig å få til flåtefornyelse.
Jeg er enig i at det er viktig å sørge for sikre og gode ar­

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
574
beidsplasser. Men da er det viktig at vi velger tiltak som
rent faktisk har den effekten man er ute etter. Vi har gjen­
nomført en rekke tiltak av strukturmessig karakter som
kan øke driftsgrunnlaget for eksisterende flåte. Noen av
disse er økonomiske, andre er av mer teknisk karakter.
Men det viktigste er at hvis vi er enige om at vi skal ha
flåtefornyelse, så må tiltakene virke. Jeg har gjort rede
for at forslaget om å bruke en avsetningsordning sann­
synligvis ikke vil ha den effekten som man har forutsatt.
S p ø r s m å l 2 2
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Det børsnoterte selskapet Pan Fish ASA er på nytt
ute på shoppingtur i norsk fiskeriindustri. Denne gangen
er det nordnorske rederier og bedrifter i pelagisk sektor
som er oppkjøpskandidater. Det virker som utviklingen
med at fiskerinæringen overtas av børsnoterte selskaper,
går med hurtigbåtsfart på tross av deltakerloven.
Er statsråden klar over denne negative utviklingen, og
hvilke tiltak tenkes iverksatt for å hindre denne utviklin­
gen i strid med intensjonene i lovverket?»
Statsråd Otto Gregussen: Representanten tar i
spørsmålet opp oppkjøp både på landsiden og på fartøy­
siden.
Oppkjøp på landsiden behandles etter reglene i er­
vervsloven. Jeg lar denne siden av spørsmålet ligge, et­
tersom jeg forstår spørsmålet slik -- særlig fordi represen­
tanten viser til deltakerloven -- at han i denne omgang
først og fremst er opptatt av forholdene på fartøysiden.
Spørsmålet er om statsråden er klar over «denne nega­
tive utviklingen», og hvilke tiltak som tenkes iverksatt
for å hindre en utvikling i strid med lovverket.
Mitt svar er at jeg er klar over utviklingen, men jeg vil
ikke underskrive på at dette uten videre er negativt. Det
som uten videre ville vært negativt, var om norsk fiskeri­
næring var i en slik tilstand at personer og selskaper med
kapital overhodet ikke var interessert i å investere kapita­
len i norsk fiskerinæring. At kapitalsterke interesser viser
interesse og ser utviklingsmuligheter, skal vi etter min
mening først og fremst være glade for. Det er positivt
med tanke på utviklingen over tid at stadig nye miljøer
ser det potensialet for verdiskaping som ligger i fiskeri­
næringen i vid forstand.
Når det er sagt, skal jeg ikke underslå at særlig børs­
noterte eierselskaper i norsk fiskeflåte stiller oss overfor
en del utfordringer, praktiske og prinsipielle. Regjerin­
gen har derfor, uavhengig av de siste ukers utvikling, be­
stemt at det skal settes ned et utvalg for å se på en del
spørsmål knyttet til selskapers eierskap til fiskefartøy,
bl.a. den dispensasjonspraksis som skal føres i forhold til
deltakerlovens krav om at aktive fiskere skal eie majori­
teten i norske fiskefartøy. Utvalget skal også vurdere
hvordan vi skal håndtere kravet om samtykke fra myn­
dighetene ved kjøp av aksjer i børsnoterte selskaper som
eier fiskefartøy, som majoritets­ eller minoritetseiere.
For ordens skyld: Deltakerlovens hovedprinsipper
skal stå fast.
Mer konkret i forhold til behandlingen av den konkre­
te saken som representanten Bastesen har vist til, så rei­
ser denne spørsmål om å innføre eierbegrensninger i
ringnotgruppen, tilsvarende det som vi har innenfor
torsketrål.
Det er allerede slik at ingen kan eie majoriteten i mer
enn to ringnotfartøy. Jeg vurderer imidlertid, i tillegg til
eller istedenfor denne regelen, å fastsette eierbegrensnin­
ger med utgangspunkt i den samlede kvoten som tildeles.
Da får vi muligheten til å ta i betraktning også minori­
tetsandeler.
Jeg har ikke tatt stilling til hvilket nivå en slik grense
bør ligge på, men det vil være høyst aktuelt å fastsette en
lavere grense for tillatt konsentrasjon i ringnot enn den
grensen på ca. 10 pst. av gruppekvoten som gjelder for
torsketrålerne.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, men jeg er ikke beroliget.
Dette som vi nå ser, er et resultat av den vertikale inte­
greringsprosessen som har utviklet seg siden Bjarne
Mørk Eidem sin tid som statsråd og videre framover. Når
du gir anlegg anledning til å eie fartøy, så kjøper de, slik
det er i dag, opp ubegrensede mengder fartøy. Det finnes
ingen begrensninger, unntatt for torsketrålerne. Og da får
en som vil kjøpe opp dette, kjøpt både bedriften og far­
tøyene. Dette er en utvikling som også holder på å skje i
kystflåten, som er fartøykvoteregulert, der går det med
hurtigbåtsfart. Her må det gjøres noe radikalt, for det er
ikke bare snakk om at det er store aktører som er interes­
sert i næringen, men det går på bosettingsmønsteret, det
går på hele strukturen på kysten.
Det er et meget viktig spørsmål, og det er på høy tid at
det blir satt på dagsordenen, så fiskeriministeren har dår­
lig tid. Vil han sette i gang dette fort?
Statsråd Otto Gregussen: Når det gjelder det eier­
skapsutvalget som jeg nevnte, er beslutningen om å ned­
sette utvalget allerede tatt. Utvalget vil bli nedsatt så fort
som mulig, og vi vil sette utvalget i arbeid.
Jeg håper at representanten Steinar Bastesen er enig i
at dette er såpass komplisert og såpass prinsipielt at det
er viktig at vi nå gjør en god og skikkelig jobb. Dette
dreier seg både om de tingene som jeg nevnte i sted, men
også om andre ting som er aktuelt i fiskerinæringen. Vi
har f.eks. et relativt stort innslag av generasjonsskifter i
næringen, som vi er nødt til å håndtere. I disse genera­
sjonsskiftene finnes det en del eksempler på at neste ge­
nerasjon gjerne vil drive familierederiet videre, gjerne vil
utvikle arbeidsplassene i distriktene, men ikke nødven­
digvis tilfredsstiller kravet om å ha vært aktive fiskere.
Men dette skal vi se nærmere på, og jeg er enig i at vi har
det rimelig travelt.
S p ø r s m å l 2 3
Fra representanten Bent Høie til miljøvernministeren:

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 575
«I «Rikets tilstand» på TV 2 15. november 2000 kom­
mer det frem påstander om at statlige forskrifter om sor­
tering av matavfall har kostet skattebetalerne milliarder
av kroner, uten at det har gitt noen beviselig miljøeffekt.
Hvordan vil statsråden forholde seg til disse påstande­
ne?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
Spørsmål 24 er besvart tidligere i dagens møte.
S p ø r s m å l 2 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Øystein Hedstrøm
til landbruksministeren, vil bli besvart av kommunal­ og
regionalministeren på vegne av landbruksministeren.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
kommunal­ og regionalministeren, som skal svare på
vegne av landbruksministeren:
«Forsker Olaf Holm hevder boplikten har spilt fallitt
og bør fjernes fordi den hemmer bygdene, landbruket og
nyskapning. Sammenlignende studier (Aanesland og
Holm: Offentlig regulering av markedet for landbruksei­
endommer) av eiendommer i Värmland og Hedmark vi­
ser at Värmland, som aldri har hatt personlig boplikt, har
flere eiere bosatt på gårdsbrukene, og de vedlikeholdes
bedre.
Hvordan reagerer statsråden på undersøkelsen?»
Statsråd Sylvia Brustad: Undersøkelsen represen­
tanten Hedstrøm viser til, inngikk i et forskningsprosjekt
ved Norges landbrukshøgskole v/professor Normann
Aanesland og forsker Olaf Holm.
Når det gjelder den sammenlignende undersøkelsen
av bosetting på landbrukseiendommer i Hedmark fylke
og Värmland län i Sverige, rettet den seg mot 350 eiere i
henholdsvis Hedmark og Värmland. Resultatet av under­
søkelsen viste at 20 pst. av eierne i Hedmark ikke selv
bor på eiendommen, mens tilsvarende tall for Värmland
var 13 pst.
Ut fra denne undersøkelsen og andre undersøkelser i
prosjektet vedrørende bopliktens betydning har forskerne
trukket den konklusjon at personlig boplikt ikke har vir­
ket til å styrke bosettinga i bygdene.
Det er interessant og også positivt at juridiske virke­
midler i landbruks­ og distriktspolitikken blir gjort til
gjenstand for forskning og etterprøving.
Når det konkret gjelder sammenligninga av bosettinga
på landbrukseiendommer i Hedmark og Värmland, regis­
trerer jeg det resultat spørreundersøkelsen har gitt. Jeg
reiser likevel spørsmålet om undersøkelsen gir et til­
fredsstillende grunnlag for den konklusjonen forskerne
har trukket. Det gjør jeg bl.a. ut fra den forholdsvis lave
svarprosenten -- ca. 50 -- i den sammenlignende spørreun­
dersøkelsen i Hedmark og Värmland, og ut fra hvor re­
presentativ den kan betraktes å være. Videre kan sam­
menligning være lite egnet på grunn av den store for­
skjellen i norsk og svensk landbrukspolitikk gjennom
mange tiår. Så lenge det er andre mulige forklaringer på
at flere landbrukseiendommer er bebodd i Värmland enn
i Hedmark, er det etter min mening ikke tilstrekkelig
grunnlag for å si at forskjellen skyldes det forhold at vi i
Norge har regler om boplikt.
I intervju med forsker Ola Flaten i NILF -- Norsk in­
stitutt for landbruksøkonomisk forskning -- i Nationen
lørdag den 18. november i år har forskeren reist tvil om
Aanesland og Holms bopliktundersøkelser er brede nok
for konklusjonene som er trukket. Resultatene som er
presentert, og konklusjonene som er trukket, må følgelig
betraktes som noe omstridt.
Når det generelt gjelder rapporten fra forskningspro­
sjektet Offentlig regulering av markedet for landbruksei­
endommer, gir den i stor grad inntrykk av å være et inn­
legg for liberalisering av omsetning av landbrukseien­
dommer.
Spørsmålet om boplikt etter odelsloven og konse­
sjonsloven på landbrukseiendommer ble behandlet grun­
dig i landbruksmeldinga og her i Stortinget. Landbruks­
departementet vil følge opp meldinga i samsvar med
merknadene fra næringskomiteens flertall.
Jeg ser det ellers, som også nevnt foran, positivt at vir­
kemidler i landbrukspolitikken -- også juridiske -- blir et­
terprøvd og forsket på. Det har det i for liten grad blitt
gjort hittil. Jeg vil søke å rette på det, slik at best mulig
kunnskap ligger til grunn for lovregler og praktisering av
reglene. Dette er også sagt i landbruksmeldinga som
Stortinget har behandlet tidligere i år.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg forstår det slik at hun er åpen for at forskere
ser på dette området, men at hun mener at resultatet så
langt er noe tynt. Jeg vil tross alt si at Aanesland og
Holms bok bygger på undersøkelser gjort av Statistisk
sentralbyrå. Det er også en hovedfagsoppgave av Håvard
Gulliksen på Norges landbrukshøgskole, og dessuten for­
holdene i Värmland tatt i betraktning.
Det er jo noe oppsiktsvekkende at Sverige liberaliser­
te sin landbrukslovgivning i 1991, og de har, ut fra de re­
sultatene som foreligger, langt større investeringer i går­
dene. De stiger i verdi, og langt flere er bosatt på egne
gårder i Värmland enn i Hedmark. De fylkene er jo tross
alt relativt sammenlignbare. Dette er oppsiktsvekkende
resultater.
Vil statsråden bidra til at man går videre med disse re­
sultatene, og at de drøftes i nærmere sammenheng i Re­
gjeringen?
Statsråd Sylvia Brustad: I samsvar med det jeg alle­
rede har svart, ser jeg ikke at det materialet som forsk­
ningsrapportens konklusjoner hviler på, har et slikt bredt
og grundig grunnlag at det bør føre til videre utredning
og drøfting før landbrukspolitikken på dette området, i
samsvar med landbruksmeldinga og Stortingets behand­
ling av den, følges opp. Men som jeg sa på tampen av
mitt forrige svar, nemlig at det er positivt at virkemidlene
også i landbrukspolitikken blir etterprøvd, så vil land­
bruksministeren og Regjeringa søke å rette på det, slik at

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
576
vi har best mulig grunnlag og kunnskap i forhold til både
praktiseringa av reglene og hvordan lovreglene faktisk
er.
S p ø r s m å l 2 6
Rita Tveiten (A): «Ulykkesrapportar syner at me har
store utfordringar innan tryggleiks­ og beredskapsarbeid.
Samordning av opplæring og øving for ulikt personell er
eit av forbetringspunkta. Hordaland Sivilforsvarsleir på
Espeland skal brukast som eit fleiretatleg beredskapssen­
ter der kompetanse innan politi, helse, brannvern, sivil­
forsvar, akutt forureining og generell krisehandtering får
plass. Utgifter knytte til etablering og drift av senteret
vert dekte av leigeinntekter.
Kor raskt kan senteret realiserast?»
Statsråd Hanne Harlem: Tanken om å etablere et
fleretatlig senter for beredskap er interessant. Det er til nå
ikke tatt noen beslutning om å lage et slikt senter, og min
mening er at vi må se dette i en noe større sammenheng.
Før vi kan ta endelig stilling til muligheten for å realisere
prosjektet, er det også nødvendig med avklaring av flere
økonomiske forutsetninger.
I statsråd 10. november satte Regjeringen ned et ut­
valg som skulle gå igjennom landets operative rednings­
og beredskapsressurser. Utvalget skal vurdere grensefla­
tene mellom de ulike aktørene på området. Utvalget har
fått frist til neste høst med å avgi innstilling. Vi bør ikke
forskottere utvalgets arbeid, og jeg mener derfor vi bør
vente med investeringer til byggeprosjekt over bered­
skapsbudsjettene.
Blant annet med bakgrunn i dette er det ikke satt av
penger til å lage et fleretatlig senter for beredskap på
budsjettet for 2001. Dette kan snarest komme med på
budsjettet for 2002 hvis vi skal satse på en løsning der
staten står som utbygger.
Departementet har pr. i dag ikke tatt initiativ til å få
avklart om det er andre som ønsker å foreta selve utbyg­
gingen og driften av senteret mot leieinntekter i fremti­
den. Et slikt initiativ vil imidlertid bli tatt.
Departementet vil også følge opp behovet for avkla­
ring av andre uavklarte spørsmål og forutsetninger i pro­
sjektet i forhold til de involverte aktørene. Det er bl.a.
nødvendig å gå igjennom konsekvensene for de årlige
driftsutgifter, slik at vi har rimelig sikkerhet for at de på­
tenkte deltakerne vil kunne bære de økte årlige kostnade­
ne som gjennomføring av prosjektet sannsynligvis vil
medføre.
Avslutningsvis vil jeg understreke at tanken om et
fleretatlig senter er svært interessant. Det er viktig å få til
et godt samarbeid mellom rednings­ og beredskapsetate­
ne, og det er også en viktig bakgrunn for Regjeringens
initiativ til å sette ned et utvalg som nettopp går igjen­
nom landets operative rednings­ og beredskapsressurser.
Men investeringer som -- hvis vi skal investere selv --
dreier seg om 54 mill. kr, gjør vi liksom ikke helt uten vi­
dere, før vi er sikre på at økonomien i så fall er i orden,
og om dette er godt i samsvar med det vi legger opp av
fremtidig organisering av de operative rednings­ og be­
redskapsressursene.
Rita Tveiten (A): Eg takkar justisministeren for sva­
ret, og for at ho er positiv til sjølve ideen om å laga eit
fleiretatleg beredskapssenter.
Eg har forståing for at det er nødvendig å sjå saka i ein
heilskap, men eg har bruk for å minna om at me har hatt
fleire stortingsmeldingar frå 1992 og fram til i dag -- det
er så mange som fire -- som eigenleg konkluderer på
same måten, at det er nødvendig med betre samordning
og samarbeid på tvers av etatsgrenser for å få til ei effek­
tiv krisehandtering. Derfor er det viktig no at det vert
synt evne til handling, og at me kan få dette til, slik at re­
sultatet gjer seg gjeldande i krisesituasjonar.
Spørsmålet mitt vert, som ei oppfølging, korleis jus­
tisministeren ser på å la eit fleiretatleg beredskapssenter
på Vestlandet lokalisert på Espeland kunna vera eit prø­
veprosjekt, i og med at dei har kome såpass langt og klar­
lagt så mange sider av saka.
Statsråd Hanne Harlem: Det er kanskje nettopp be­
hovet for å komme lenger enn det man har gjort gjennom
stortingsmeldingene fra 1992 og fremover vedrørende
bedre samordning, at vi nå har satt ned et utvalg -- det hø­
res jo skrekkelig ut, selvfølgelig! Men mandatet til utval­
get er nettopp å se på selve organiseringen -- altså ikke
bare si at nå må vi samordne bedre, men se på selve orga­
niseringen. Det utvalget med mandatet er også i samsvar
med det Sårbarhetsutvalget har foreslått. Så målsettingen
er helt klar.
Jeg er ikke negativ til å vurdere om Espeland­prosjek­
tet kan være et prøveprosjekt i en slik retning. Men som
sagt er det nødvendig bl.a. å gå nøyere inn i planene og
økonomien, og det er enkelte andre uavklarte spørsmål
ved prosjektet også. Før jeg har fått svar på en del av de
spørsmålene, er det vanskelig å se om det realistisk sett
er mulig å realisere det så raskt at det faktisk forskotterer
utvalgets arbeid.
S p ø r s m å l 2 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Jørn L. Stang til justisministeren, vil bli besvart av kom­
munal­ og regionalministeren som rette vedkommende.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål
til kommunalministeren:
«Ifølge politiet er asylmottak base for kriminelle
handlinger. Til tross for at «asylantene» bor gratis og får
2 500 kroner i måneden av norske skattebetalere, reiser
de daglig til Oslo sentrum for å rappe klær og robbe folk.
Hva vil statsråden gjøre med at transittmottakene
rundt Oslo er reder for kriminelle elementer fra utlan­
det?»
Statsråd Sylvia Brustad: Vi har i dag over 12 000
flyktninger og asylsøkere boende i statlige mottak. Dette
er en meget sammensatt gruppe, der noen venter på å bli

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 577
intervjuet om sitt asylgrunnlag, mens andre har fått be­
skjed om opphold i Norge, men venter på bosetting i en
kommune. Andre har fått avslag, men kan av ulike grun­
ner ikke returneres til hjemlandet. Det bor med andre ord
over 12 000 enkeltindivider i mottak, og dessverre benyt­
ter noen av disse tiden i Norge til å begå kriminelle hand­
linger.
Situasjonen med kriminelle beboere i mottak tar jeg
meget alvorlig. De skaper frykt, de ødelegger for en hel
gruppe som allerede er i en sårbar og utsatt posisjon, og
de utnytter et system som skal ivareta personer som fak­
tisk trenger beskyttelse.
I juli i år innførte derfor Regjeringa en hurtigprosedy­
re for behandling av asylsøknader til kriminelle asylsø­
kere. Søknadene til personer som er siktet, anmeldt eller
dømt for kriminelle handlinger, blir prioritert etter sær­
skilte rutiner. De samme rutinene gjelder for søknader
som anses som åpenbart grunnløse. Foreligger det ikke et
beskyttelsesbehov, skal vedkommende sendes ut av lan­
det så raskt som overhodet mulig. Vi er ikke tjent med at
personer uten beskyttelsesbehov benytter tida i mottak til
å utøve kriminell virksomhet.
Kriminalitet i mottak er ikke begrenset til transittmot­
takene på Østlandet, selv om disse mottakene trolig er
mer utsatt for slik virksomhet enn andre mottak. I arbei­
det med å redusere kriminaliteten kan transittmottakene
på Østlandet nå etablere ekstra vakthold utover den ordi­
nære bemanninga på mottakene. For at Utlendingsdirek­
toratet skal kunne prioritere asylsøknadene til kriminelle
asylsøkere, må også rutinene for melding om slike for­
hold fungere bedre. Utlendingsdirektoratet har derfor in­
struert både mottak og lokale politimyndigheter om
hvordan kriminell aktivitet skal meldes.
Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, tar jeg på alvor
den situasjonen vi ser ved enkelte mottak. Sammen med
justisministeren vil jeg derfor vurdere dagens lover og
regelverk, rutiner og praksis for å se om disse redskapene
på asyl­ og utlendingsfeltet fungerer som de skal, eller
om det er behov for ytterligere justeringer eller endrin­
ger. Dette er et arbeid jeg ønsker å gjennomføre meget
raskt.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil takke statsråden for sva­
ret. Jeg synes det var mye positivt i det, i hvert fall et
skritt i riktig retning med hensyn til å ta disse spørsmåle­
ne alvorlig. Stadige oppslag i media avslører at uhold­
bare tilstander hersker på en rekke norske mottak for
asylsøkere, spesielt på transittmottakene. Under dekke av
å søke asyl er det kriminelle elementer -- som er dem jeg
er opptatt av, ikke de øvrige asylanter -- som har blitt inn­
losjert på asylmottakene. Etter min mening kan ikke Nor­
ge tillate at asylmottak forfaller til å bli samlingssteder
for forbrytere og faktisk også lagre for tyvegods. Etter
min mening må politi og påtalemyndighet etterforske
vinningsforbrytelser der asylmottakere er innblandet, og
få dem hurtig gjennom rettssystemet, slik at utenlandske
forbrytere kan sendes ut av landet så fort som mulig.
Treghet og misforstått snillisme vil bare være til skade.
Kan jeg regne med at statsråden har til hensikt å få asyl­
søkere som åpenbart er kommet hit med andre hensikter,
raskest mulig ut av landet?
Statsråd Sylvia Brustad: Ja, svaret på det er at folk
som ikke har reelt beskyttelsesbehov og er her kun for å
gjøre kriminelle ting, selvfølgelig skal fortest mulig ut av
landet. Jeg tar situasjonen meget alvorlig, men det er
også viktig for meg å understreke at det er et mindretall
av de mange asylsøkere og flyktninger som kommer til
landet, som begår denne virksomheten. Men nettopp for
at det mindretallet ikke skal ødelegge for flertallet -- som
har et reelt beskyttelsesbehov, og som Norge bør ta imot
-- må vi slå hardt ned på de som gjør ting på en gal måte.
Derfor understreker jeg at det viktigste jeg tror vi kan
gjøre, er å sørge for at saksbehandlingstida i UDI når det
gjelder kriminelle, blir så kort som overhodet mulig, slik
Regjeringa nå har pålagt UDI, og de som da ikke har
noen rett til å bli i landet, skal selvfølgelig bli sendt ut så
fort som overhodet mulig. Som jeg sa, justisministeren
og jeg sitter sammen for å prøve å se om det også er flere
ting vi kan gjøre for å få gjort noe mer med dette fortere.
S p ø r s m å l 2 8
Jørn L. Stang (Frp): Denne gang har jeg et spørsmål
til justisministeren:
«Ifølge politiet i Oslo er situasjonen det verste man
noensinne har sett med robbing av personer utført av pro­
fesjonelle lommetyver fra utlandet. I tillegg til kriminelle
asylsøkere kommer det bander fra Polen og andre øst­
europeiske land.
Hva akter statsråden å gjøre med det?»
Statsråd Hanne Harlem: Økt kriminalitet i form av
tyverier fra person på offentlig sted er med på å skape
utrygghet blant folk flest. Det er viktig at politiet til en­
hver tid har oversikt over kriminalitetsbildet og fanger
opp nye tendenser og setter inn tiltak for å møte disse.
Uniformert politi ute i gatene har erfaringsmessig en
trygghetsskapende effekt på folk flest og virker avskrek­
kende på kriminelle. Oslo politidistrikt vil følge opp sitt
arbeid med økt tilstedeværelse av synlig politi der det er­
faringsmessig skjer kriminalitet. Ved anmeldelse er det
viktig med en rask og effektiv behandling av straffesak­
ene samt at eventuelle forvaltningsmessige tiltak i form
av eksempelvis utvisningsvedtak følges opp.
Når det gjelder asylsøkere som begår kriminalitet -- av
denne eller annen type -- mens de har sin asylsak til be­
handling, viser jeg til kommunalministerens svar for et
par minutter siden.
Bekjempelse av tyverier fra personer på offentlig sted
er ett av tre hovedsatsingsområder for Oslo politidistrikt
neste år. Politiet vil invitere handelsnæringen, Oslo Spor­
veier og publikum til et tettere samarbeid for å redusere
tyveri og vold på offentlig sted.
Norsk politi er representert i flere fora når det gjelder
bekjempelse av internasjonal kriminalitet. I regi av Baltic
Sea Task Force, som foruten de nordiske land består av
Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland,

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
578
foregår det en rekke prosjekter som retter seg mot krimi­
nelle fra Øst­Europa, herunder Polen. Man har arrangert
flere aksjoner rettet mot organisert kriminalitet, som
smugling av stjålne kjøretøyer, narkotikasmugling, sprit­
og sigarettsmugling, illegal innvandring og tyverier.
Kriminalpolitisentralen, Kripos, arrangerte i juni d.å.
et arbeidsmøte i Oslo, der flere internasjonale represen­
tanter deltok. Man gjennomgikk da grove tyverier i ur­
makerforretninger, som var begått av polske kriminelle, i
flere europeiske land. Dette arbeidet har gitt konkrete re­
sultater i form av beslaglagt tyvegods og domfellelse.
Gjennom det nordiske PTN­samarbeidet -- Politi­ og
Tollsamarbeidet i Norden -- foregår det en kontinuerlig
informasjonsutveksling og bekjempelse av kriminelle
grupperinger. Gjennom dette samarbeidet har man ut­
plassert sambandsmenn bl.a. i Russland, Polen og de bal­
tiske land. Mye av denne virksomheten er sjelden synlig
for publikum, men er svært nyttig og bidrar til effektiv
kriminalitetsbekjempelse.
Disse tiltakene vil, sammen med det ordinære politiar­
beidet på offentlig sted, fortsette fremover, der man i
særlig grad vil legge vekt på problemorientert og målret­
tet tjeneste.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil takke statsråden for sva­
ret.
Jeg har notert meg det hun listet opp. Jeg er først og
fremst opptatt av konkrete tiltak i eget land. Og for å il­
lustrere hvor profesjonelle disse lommetyvene er, viser
jeg til episoder hvor sivile politifolk har oppdaget at de
ble utsatt for kontraspaning fra bandene. Utlendingene
som står for dette, er jo ofte kamuflert som turister eller
som asylsøkere på tur i byen. Jeg er altså på jakt etter hva
statsråden vil gjøre med strafferammene overfor disse
kriminelle elementene fra utlandet.
Så vil jeg også nevne den øyensynlig dårlige kontak­
ten det er mellom asylmottakene og UDI, som hevder at
de ikke kjenner til utviklingen med organisert kriminali­
tet ved mottakene. Og da er mitt spørsmål om det i det
hele tatt er mulig, i et såpass velutviklet land som Norge,
at det ikke engang er kontakt mellom asylmottakene og
UDI, som jo skal håndheve dette.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har vanskelig for å for­
stå at representanten Stang ikke oppfatter det som kon­
krete tiltak at Kripos har konkret samarbeid med andre
land som vi vet at det kommer organiserte kriminelle fra
for å begå kriminelle handlinger i Norge, og at vi har
konkret samarbeid med de samme landene for å bidra til
oppklaring av de forbrytelser som tross alt foregår. Kri­
minalitetsbekjempelse dreier seg jo ikke bare om straf­
ferammen, men i første rekke om å få oppklart sakene,
og deretter enten å få straffet eller utvist lovbryteren. Noe
av problemet med den organiserte kriminaliteten -- med
folk som kommer fra andre land -- er jo nettopp at linjene
også går tilbake, og vi er helt avhengig av internasjonalt
samarbeid for å få det til. Jeg oppfatter det også som et
konkret tiltak at Oslo politidistrikt har dette som ett av
sine tre hovedsatsingsområder neste år.
Når det gjelder spørsmålet om kontakt mellom asyl­
mottak og UDI, forstår jeg egentlig ikke spørsmålet, for
jeg oppfatter det ikke som korrekt at det ikke er kontakt
mellom asylmottak og UDI. Og det mener jeg kommu­
nalministerens svar på Jørn Stangs forrige spørsmål be­
krefter.
S p ø r s m å l 2 9
Fra representanten Gunnar Kvassheim til barne­ og
familieministeren:
«Tildeling av midler til barnevernet fra fylkeskommu­
nen til kommunene skjer etter hvor mange barn som har
hjelpetiltak, ikke etter hvor mange som er plassert uten­
for hjemmet. Kostnadene med tiltak utenfor hjemmet er
langt det dyreste og fører til store kostnader, spesielt for
store bykommuner.
Er den praktiserte tildelingen i tråd med regelverket,
eller bør praksis endres?»
S p ø r s m å l 3 0
Fra representanten May­Helen Molvær Grimstad til
barne­ og familieministeren:
«Når eit samlivsbrot er et faktum, og det er born inne i
bildet, veit vi at det er viktig å få til gode avtaler som
også ivaretek barnet. Boforhold og økonomi, herunder
bidragsmessige og stønadsmessige forhold, kan i praksis
spele ei rolle i foreldra si oppfatning av kva for løysing
som bør veljast.
Kva vil statsråden gjere for å sikre at born får best mo­
geleg kontakt med begge foreldra etter samlivsbrot?»
S p ø r s m å l 3 1
Fra representanten May­Helen Molvær Grimstad til
barne­ og familieministeren:
«Samlivsbrot vedkjem mange born. Over halvparten
av ektepara som blei skilde i 1999 hadde born under 18
år. Totalt dreidde det seg om 9 000 born. I tillegg kjem
dei borna som hadde sambuande foreldre. På denne bak­
grunnen synest behovet for samlivstiltak stort. Det synest
som om det er blitt meir allment akseptert å søke hjelp
også for problem som dreier seg om familiens indre liv,
før problema har blitt for store.
Kva vil statsråden gjere for å imøtekomme behovet
for å førebygge og gi hjelp når problema oppstår?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
Vi går da tilbake til spørsmål 8.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bror Yngve Rahm til kommunal­ og regionalministeren,
er overført til arbeids­ og administrasjonsministeren som

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 579
rette vedkommende. Spørsmålet blir imidlertid besvart av
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren på vegne av
arbeids­ og administrasjonsministeren.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil be kirke­, utdan­
nings­ og forskningsministeren på vegne av arbeids­ og ad­
ministrasjonsministeren om å svare på følgende spørsmål:
«Sosialt yrkeshemmede har kommet inn som en aktu­
ell målgruppe i Arbeid med bistand. Det er, ifølge ret­
ningslinjene for AB, et mål for deltagere i AB at trygde­
ytelsene reduseres over tid ved at dellønn/lønn gis av ar­
beidsgiver. Sosialt yrkeshemmede har ikke de muligheter
som øvrige deltagere i AB.
Hva kan statsråden gjøre for å sikre likebehandling for
denne gruppen deltagere i Arbeid med bistand?»
Statsråd Trond Giske: Bakgrunnen for å etablere
Arbeid med bistand var et ønske om å prøve ut hvorvidt
faglig bistand til tilrettelegging er en god støtteform for å
få yrkeshemmede inn i ordinært arbeidsliv. Det gis ikke
ytelser til livsopphold som en del av tiltaket. Deltakerne
på Arbeid med bistand har derfor forskjellige ytelser av­
hengig av deres tilknytning til arbeidsplassen eller tryg­
desystemet.
Mange har uføretrygd, siden målgruppen for Arbeid
med bistand er personer med omfattende yrkeshemnin­
ger. Men Arbeid med bistand nyttes også overfor andre
grupper yrkeshemmede, som sosialt yrkeshemmede og
andre. Disse kan motta individstønad dersom de ikke har
rett til trygdeytelser eller mottar lønn fordi de har en or­
dinær arbeidskontrakt med arbeidsgiver.
Individstønaden er en korttidsytelse ment for deltakel­
se på kortvarige arbeidsmarkedstiltak. Det er ikke mulig
å beholde individstønaden hvis vedkommende sam­
tidig mottar lønn. Det er viktig at deltakerne etter hvert
som de oppøver sin arbeidsevne, enten kommer over
på andre arbeidsmarkedstiltak som gir lønn eller opp­
læring, eller kommer over i ordinært arbeid. De viktigste
virkemidlene for å få det til er tiltakskjeding eller formid­
ling.
Dette gjelder også ved bruk av Arbeid med bistand.
Det er ikke noe i veien for at arbeidsgiver ansetter tiltaks­
deltakeren, betaler lønn på vanlig måte og samtidig be­
holder Arbeid med bistand en periode. Da faller selvsagt
individstønaden bort. Arbeidsgiver kan også eventuelt få
lønnstilskudd, hvis vedkommende er villig til å inngå or­
dinær arbeidsavtale.
Målet er en vellykket integrering av utsatte grupper i
ordinært arbeid. Da blir det feil å gi anledning til å kom­
binere lønn med kortvarige livsoppholdsytelser eller
midlertidige trygdeytelser, som attføringspenger. Det er
også bakgrunnen for at det nye regelverket for attførings­
penger ikke har friinntekt og avkorter attføringsytelsene
mot antall arbeidede timer.
Derimot er det anledning for personer med varige
trygdeytelser, som uføretrygd, å kombinere trygd og
lønnsinntekt inntil et visst nivå uten avkorting i trygden.
Det er ansett som viktig for å mobilisere restarbeidsev­
nen hos personer med en varig trygdeytelse.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg tror at vi har en felles interesse i forhold til å få yr­
keshemmede tilbake til arbeidslivet uavhengig av hvil­
ken bakgrunn eller hvilken type yrkeshemning vi måtte
snakke om. En integrasjon i det ordinære samfunnsliv vil
tjene den enkelte, og det vil selvfølgelig også tjene sam­
funnet. Men jeg oppfattet statsråden dit hen at Regjerin­
gen ikke har til hensikt å foreta seg noe helt spesielt for å
få likestilling mellom de ulike gruppene innenfor Arbeid
for trygd. Jeg vil gjerne be statsråden om å bekrefte at jeg
oppfattet hans svar riktig.
Bondevik­regjeringen igangsatte et arbeid på dette
området for å få fjernet forskjellsbehandlingen mellom
de ulike gruppene innenfor prosjektet. Den rakk aldri å få
lagt dette fram, men målsettingen var å fjerne de økono­
miske hindringer som lå i veien for at også sosialt yrkes­
hemmede kunne komme raskere inn i et ordinært ar­
beidsliv i en kombinasjon mellom trygd og lønn. Kan
statsråden bekrefte at Regjeringen ikke vil foreta seg noe
for å få til en likebehandling av disse gruppene?
Statsråd Trond Giske: Som jeg sa i mitt innledende
svar, og som jeg oppfatter det er enighet om, er målet å få
de utsatte gruppene inn i ordinært arbeid og selvsagt gi
like muligheter for alle til det. Men nettopp derfor mener
Regjeringen det blir feil å kombinere lønn med kortvari­
ge livsoppholdsytelser eller midlertidige trygdeytelser,
som attføringspenger. Det er bakgrunnen for at vi ikke
har anledning til det innenfor regelverket. Men derimot
er det anledning for folk med varige trygdeytelser, som
uføretrygd, å kombinere trygd og lønnsinntekt. Den mu­
ligheten til å kombinere trygd og lønnsinntekt, som jeg
oppfattet at representanten etterspør, finnes allerede og er
viktig for at folk kan komme over i arbeid og utnytte den
arbeidsevnen som man har. Dersom det krever tiltak for
ytterligere å styrke den muligheten, vil selvsagt Regjerin­
gen se på det.
Presidenten: Vi går til spørsmål 32.
S p ø r s m å l 3 2
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Praksisopplæringa er viktig for å utvikle og å gjen­
nomføre ei god lærarutdanning. Lærarutdanninga sitt
høve til skulen er basert på eit gamalt avtaleverk som
hindrar nyutvikling av denne viktige delen av lærarut­
danninga. Avtalen er sagd opp utan at eit nytt avtaleverk
er kome i staden.
Vil statsråden syte for at høgskulane kan ta i bruk og
prøve ut ulike alternative opplegg for praksisopplæring
som del av arbeidet med å utvikle lærarutdanninga?»
Statsråd Trond Giske: Avtale om arbeidsvilkår for
øvingslærere i grunnskole, videregående skole og folke­
høgskole fra 1996 er, som nevnt i spørsmålet, sagt opp til
reforhandling. Det er igangsatt forhandlinger med tjenes­

22. nov. -- Ordinær spøretime
Trykt dd/mm 2001
2001
580
temannsorganisasjonene om ny avtale. Det er avstand
mellom partene, og disse forhandlingene er ennå ikke
sluttført.
Departementet har som utgangspunkt for en ny avtale
bestemmelsene i opplæringsloven om at kommuner og
fylkeskommuner kan få ansvaret for å gi studenter prak­
sisopplæring i skolen. Som grunnlag for arbeidet med en
ny avtale har departementet bedt høgskoler som gir læ­
rerutdanning, uttale seg om hvordan den faglige kvalite­
ten kan sikres innenfor en ny organisering av praksisopp­
læringen. Høgskolene har gitt mange grundige uttalelser
og stiller seg stort sett positive til endringer i organiserin­
gen av praksisopplæringen.
Jeg er enig med representanten Reikvam i at det er be­
hov for å prøve ut alternative opplegg for praksisopplæ­
ringen i lærerutdanningen. Departementet vil vurdere å
finne løsninger i samråd med tjenestemannsorganisas­
jonene for å kunne prøve ut alternative organisasjonsmå­
ter for praksisopplæringen.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Statsråden
og jeg har tydeligvis samme mål, at det skal være mulig å
utprøve ulike alternative modeller for lærerutdanningen
og for øvingslærerutdanningen.
Men jeg synes likevel at statsråden var litt uklar i for­
hold til avtaleverket. Jeg forstår at forhandlinger kan ta
tid, og det er vanskelig å si når man er ferdig med for­
handlinger. Men jeg føler nok at det er viktig at det kom­
mer ut et klart signal til høgskolene om at dette er nært
forestående, for jeg vet at det er mange høgskoler som er
i startgropen med nye opplegg for praksisbiten, og det er
viktig at de får sjansen ganske kjapt til å komme i gang.
Vi er nødt til å gjøre noe med lærerutdanningen, og da er
praksisbiten en viktig del å få gjort noe med. Jeg skulle
nok ønske at statsråden var litt klarere på at her blir det
muligheter, her er det bare å kaste seg rundt og prøve ut
alternativer, for en ny avtale vil foreligge ganske kjapt.
Statsråd Trond Giske: Representanten Reikvam og
jeg har samme mål, det kan jeg bekrefte. Jeg tror også vi
må få til en mye tettere kobling mellom det som øvings­
lærere har ansvaret for, og det som foregår for øvrig i læ­
rerutdanningen. Det er også riktig, som representanten
Reikvam viser til, at det er viktig med forsøk. Det foregår
noen lokale forsøk ved høgskolene bl.a. i Telemark og i
Vestfold, hvor man i samråd med organisasjonene lokalt
har satt i gang forsøk med å organisere øvingsopplærin­
gen på en alternativ måte innenfor rammen av gjeldende
øvingslæreravtale. Mitt mål er å komme fram til en ny
avtale som gjør det mulig for oss å nå de målene som
både representanten Reikvam og jeg har i denne saken.
S p ø r s m å l 3 3
Rolf Reikvam (SV): Dette lover jo bra, så jeg fortset­
ter:
«Som en oppfølging av Stortingets vedtak i 1996 om
etablering av de to kunsthøgskolene nedsatte departe­
mentet et utvalg for å utrede nye faglige strukturer for
kunstutdanningen. Parallelt med dette ble det opprettet et
utvalg for å utrede tilsvarende spørsmål for musikkut­
danningen. I juni 1999 ble innstillingene levert.
På hvilken måte vil statsråden følge opp saken, og på
hvilket tidspunkt og i hvilken form vil Stortinget få an­
ledning til å behandle den framtidige kunstutdannin­
gen?»
Statsråd Trond Giske: De to utredningene om
kunst­ og musikkutdanningene ble sendt på høring høs­
ten 1999 med frist 1. mars 2000. Departementet arbeider
nå med oppfølgingen av dette. Spørsmålet om studiemo­
dell og gradsstruktur for høgre kunst­ og musikkutdan­
ning vil bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen
om høgre utdanning, som jeg tar sikte på å legge fram for
Stortinget i vårsesjonen 2001. Det er spørsmål som etter
min oppfatning må inngå i en varslet behandling av
gradsstrukturen i høgre utdanning.
På bakgrunn av Stortingets behandling vil jeg vurdere
på hvilket tidspunkt og i hvilken form det er naturlig at
Stortinget får seg forelagt eventuelle gjenstående spørs­
mål i forbindelse med kunst­ og musikkutdanningene.
Rolf Reikvam (SV): Dette gikk ikke så bra.
Jeg takker for svaret, men det var ikke godt nok etter
min oppfatning. Gradsstrukturen er bare én bit av det vi
nå snakker om i forhold til Mjøs­utvalget og i forhold til
de andre utvalgene som har utredet kunst­ og musikkut­
danningene. Det har vært et videre spekter av problemer
som er tatt opp og drøftet i disse utvalgene, og mandatet
var vesentlig videre enn å diskutere gradsstruktur.
Jeg har ikke noe problem med å si at det som gjelder
grad og gradsstruktur, kan tas i forbindelse med Mjøs­ut­
valget og den stortingsmeldingen som kommer på bak­
grunn av det. Men jeg føler nok veldig sterkt at det er be­
hov for at vi får en egen stortingsmelding, at vi får anled­
ning til å diskutere kunstutdanningen i Norge på bak­
grunn av de to innstillingene. En kan allerede nå si at det
er ganske mange spørsmål som går utover det som har
med grad og gradsstruktur å gjøre. Det er behov for at
statsråden allerede nå signaliserer at man skal ta dette
opp. Det er behov for å ta det opp ganske kjapt. Utred­
ningsarbeidet er gjort. Det som står igjen, er å lage en
stortingsmelding, jobbe med det i departementet, og så få
det lagt fram for Stortinget. Jeg håper at statsråden kan
være litt klarere på at dette vil han legge fram og dette vil
han komme til Stortinget med, slik at vi får anledning til
å diskutere dette i et større perspektiv.
Statsråd Trond Giske: Jeg er lei for at representan­
ten Reikvam ikke synes dette gikk like bra. Jeg synes det
går aldeles utmerket. --
Jeg synes likevel det er riktig å ha en progresjon i det­
te arbeidet, hvor vi først til våren får en bred gjennom­
gang av hele den norske høgre utdanningen, hvor samtli­
ge høgskoler, samtlige fag og samtlige universitet skal
inn i en helhet også i forbindelse med studiefinansierin­
gen. Så tar man deretter de rundene som er nødvendige i

Forhandlinger i Stortinget nr. 39
22. nov. -- Ordinær spøretime
S 2000­2001
2001 581
(Statsråd Giske)
forbindelse med de ulike fagene, hvis man krever å gå
nærmere inn på dem.
En av utdanningene som vi helt åpenbart da skal gå
inn og se på -- det kan jeg si helt klart til representanten
Reikvam -- er kunstutdanningen. Vi vil komme tilbake,
etter den store gjennomgangen, til Stortinget med det i en
egnet form, slik at det blir full anledning til å diskutere
de problemstillingene som Reikvam her tar opp.
S p ø r s m å l 3 4
Gunnar Kvassheim (V): «Eigersund kommune har
privatskoler med til sammen 10,8 pst. av den samlede
elevmassen. Det er neppe noen andre kommuner som er i
en tilsvarende situasjon. Trekket i rammetilskuddet for
elever i private skoler slår spesielt skjevt ut for Eigersund
med så stor andel av elevene i private skoler. Kommunen
mener selv at nettovirkningen er på rundt 5 mill. kroner
per år.
Vil statsråden bidra til å rette opp denne skjevheten
som rammer blant annet Eigersund kommune hardt?»
Statsråd Trond Giske: Jeg er kjent med problemstil­
lingene rundt den store andelen privatskoler i Eigersund
kommune, bl.a. etter henvendelser fra Kvassheims kollega
Rasmussen fra Rogaland, og også fra ordføreren i Eiger­
sund. Fordelingen gjennom inntektssystemet som skal
sikre kommunene et rettferdig utgangspunkt for et like­
verdig skoletilbud, innebærer bl.a. at kommuner som har
et supplerende privatskoletilbud finansiert av det offent­
lige, korrigeres for dette gjennom et trekk.
Kommuner med flere elever i private grunnskoler enn
gjennomsnittet blir trukket 28 630 kr pr. elev i vanlig un­
dervisning for antall elever utover gjennomsnittlig antall
elever i private skoler. Til sammenligning var gjennom­
snittlige driftsutgifter pr. elev for hele landet 42 700 kr i
1998.
Når kommuner med mange elever i private skoler kan
tape på trekkordningen, skyldes det at de har ledig kapa­
sitet i kommunale skoler, det vil si at marginalkostnaden
knyttet til en ny elev, er lav. Kommuner med et stabilt
høyt antall elever i private skoler bør likevel over tid
kunne tilpasse skolestrukturen til faktisk antall elever i
kommunale skoler. Særlig for mindre kommuner vil
imidlertid en økning av elever i private skoler kunne føre
til økonomiske merutgifter i en overgangsperiode. Fyl­
kesmannen vil med dagens retningslinjer for skjønn kun­
ne ta hensyn til det.
Jeg vil i lys av det jeg nå har sagt, ikke gå inn for å en­
dre selve systemet, som etter mitt syn fungerer tilfreds­
stillende i de aller fleste tilfeller.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg er enig i statsrådens
konklusjon, at ordningen antakelig fungerer godt i de
fleste tilfellene. Den gjør det åpenbart ikke i Eigersunds
tilfelle. Kommunen har god dokumentasjon på at det
oppstår et tap i størrelsesordenen 5 mill. kr. Man har gått
så grundig inn i dette at man har sett på hver enkelt elev
opp mot de aktuelle skolene. Her er en i en særskilt situa­
sjon. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Kan han
medvirke til at kommuner med en så høy andel av elever
i private skoler som Eigersund har, får en justering av sitt
opplegg som er tilpasset det, uten at en dermed trenger å
undergrave den totale ordningen, som statsråden mener
fungerer godt i de fleste tilfeller?
Statsråd Trond Giske: Jeg deler representanten
Kvassheims oppfatning om at en så stor andel private
skoler skaper problemer for kommunale skoler. Det er
bl.a. derfor jeg og Regjeringen er kritiske til en sterk øk­
ning i private grunnskoler i Norge og derfor fører en så
restriktiv praksis vi kan, for godkjenning innenfor det
lovverket som gjelder.
Det kan jo ikke være slik at en kommune som har en
veldig stor andel elever i private skoler, av den grunn
skal få større støtte pr. elev i den offentlige skolen. Hvis
man hadde et slikt system, ville en kommune som hadde
nesten alle elevene i private skoler, fortsatt få veldig mye
penger for den offentlige skolen, og det ville være urime­
lig overfor dem som har alle elevene i den offentlige sko­
len. Men jeg ser at det kan være enkelte problemer rundt
spesielle geografiske strukturer, eller spesielle problemer
med f.eks. høy spesialelevstøtte, som innebærer store
kostnader for kommunene, og det må vi se nærmere på i
hvert enkelt tilfelle. Om det gjelder i dette tilfellet, kan
ikke jeg ta stilling til fra Stortingets talerstol, men det vil
selvsagt bli gjort når det er aktuelt.
S p ø r s m å l 3 5
Arne Lyngstad (KrF): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsmi­
nisteren:
«I årsmeldinga 1999 fra de regionale komiteer for me­
disinsk forskningsetikk heter det at «virksomheten har
vært holdt på et minimum, og komiteene har på flere om­
råder ikke kunnet oppfylle sitt mandat». I Innst. S. nr.
110 (1999­2000) sa en samlet kirke­, utdannings­ og
forskningskomite at disse komiteene må få selvstendige
budsjett og tilføres økte økonomiske ressurser.
Hva har statsråden gjort for å følge opp Stortingets
vilje i denne saken?»
Statsråd Trond Giske: De regionale komiteene for
medisinsk forskningsetikk er i dag knyttet til de medisin­
ske fakulteter ved våre fire universiteter, og sorterer ad­
ministrativt under disse. Dette innebærer at utgiftene til
komiteenes virksomhet ikke er spesifisert, men inngår
som en del av universitetenes budsjetter. De senere år har
komiteenes arbeidsbyrde økt, og jeg er klar over at deres
økonomiske situasjon er vanskelig.
I samarbeid med Den nasjonale forskningsetiske ko­
mite for medisin, som er koordinerende instans for de re­
gionale komiteene, er det satt i gang et arbeid i departe­
mentet for å følge opp Stortingets uttalelse. I dette arbei­
det vurderer departementet ulike modeller som kan gi
39
Beriktiget omtrykk

22. nov. -- Ordinær spøretime 2001
582
komiteene selvstendige budsjetter. Dette vil bli drøftet
både med komiteene og universitetene, og jeg tar sikte på
å legge fram et forslag i statsbudsjettet for 2002. I denne
forbindelse vil jeg også vurdere ressursrammen for ko­
miteene.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
De regionale forskningsetiske komiteene for medisin
er viktige instrumenter for å sikre at etiske problemstil­
linger rundt medisinsk forskningsvirksomhet blir skikke­
lig vurdert. Disse utvalgene har to viktige oppgaver. Det
ene er å veilede forskerne i utviklingen av prosjektene,
slik at de er innenfor de forskningsetiske rammene som
en mener er forsvarlige, og som bør legges til grunn, og
for det andre selvfølgelig å initiere en offentlig debatt om
etiske problemstillinger i tilknytning til aktuelle medisin­
ske forskningsprosjekter. For å klare å utføre disse opp­
gavene trenger de ressurser. Det var derfor Stortinget
også sa at de måtte få egne budsjett for å synliggjøre den
virksomheten som de der har.
Jeg merker meg at statsråden sier at han nå har «satt i
gang et arbeid», og at han i budsjettet for 2002 vil frem­
me konklusjoner på de vurderingene som han der gjør.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hva gjør han med
disse områdene i 2001?
Statsråd Trond Giske: Det er jo ikke bare i 2001,
men også i 2000 at situasjonen er kritisk. Blant annet ble
det ved Universitetet i Oslo nødvendig å bevilge et ek­
strabeløp, slik at komiteen der kunne arbeide ut året.
Derfor vil vi kontinuerlig følge med på at disse komite­
ene har den ressursbasen som skal til for at virksomheten
kan drives. Jeg vil også ha full fart i det arbeidet som jeg
nevnte i mitt første innlegg, for å følge opp komiteens
innstilling.
Jeg mener imidlertid at det er riktig å få de prinsipielle
avklaringene på plass først, for deretter å se på hvor stor
økning i rammen som eventuelt er aktuelt, og se på hvil­
ke konkrete måter vi eventuelt kan få øremerket midlene
på, for det kan også gjøres på ulike måter. Så det vil jeg
da komme tilbake til.
S p ø r s m å l 3 6
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Norheimsund Vidaregåande Skule, avdeling Jondal,
er den eneste skolen i landet med opplæring i trebåtbyg­
ging. Hordaland fylkeskommune har søkt om å få lands­
linjestatus i dette faget. Dette er avslått. Fylkeskommu­
nen har derfor besluttet å legge ned dette fagtilbudet på
grunn av stort investeringsbehov, ca. 10 mill. kroner.
Dette fører til at elever som ønsker å lære dette faget, må
reise til Danmark.
Er dette en ønskelig utvikling, og vil statsråden på ny
vurdere å gi skolen landslinjestatus for trebåtbyggerfa­
get?»
Statsråd Trond Giske: Målsettingen med landslinje­
ordningen er å sikre et nasjonalt tilbud i enkelte små eller
kostbare kurs som bare gis på ett eller et fåtall steder i
landet. Det er Stortinget som har vedtatt hvilke små fag
som skal komme inn under landslinjeordningen.
De fylkeskommunene som har landslinjer, har ansvar
for å stille til disposisjon de lokaliteter og det utstyr som
er nødvendig for opplæringen. Departementet gir så til­
skudd til driften og til fornyelse av utstyr.
Av søknaden fra Hordaland fylkeskommune om
landslinjestatus for trebåtbyggerfaget ved Norheimsund
Vidaregåande Skule, avdeling Jondal, framgår det at sko­
len har behov for investeringsmidler til opprustning, om­
bygging og utbygging av skolelokalene. Disse utgiftene
har Hordaland fylkeskommune beregnet til 10,2 mill. kr.
Dersom departementet hadde gitt trebåtbyggerfaget
landslinjestatus, ville det ha medført et statlig tilskudd til
drift og fornying av utstyr. Fylkeskommunen må selv
dekke utgiftene ved opprustning, ombygging og utbyg­
ging av skolelokalene.
Jeg viser til at fylkeskommunene i dag har etablert et
godt samarbeid om flere landsdekkende tilbud. Lands­
dekkende tilbud er kurs som det ikke er grunnlag for å ha
i mer enn ett eller noen få fag. Betalingen for elevene i
disse tilbudene skjer ved gjesteelevoppgjør.
Departementet mottar flere søknader fra fylkeskom­
muner og organisasjoner om direkte statlig finansiering
for flere fag. Dersom det skal godkjennes nye fag eller
linjer innenfor landslinjeordningen, må det finansieres
ved at rammetilskuddet til alle fylkeskommunene redu­
seres. Det medfører at de ordinære fylkeskommunale til­
budene får mindre midler til rådighet. En slik utvikling
vil ta fra fylkeskommunene ansvar og mulighet til hel­
hetlig planlegging av tilbudet innenfor den videregående
opplæringen. Å sikre det behovet arbeidslivet og samfun­
net har for kompetanse innenfor de mange små fagene i
videregående opplæring, krever helhetlig planlegging og
forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene.
På denne bakgrunn vil jeg ikke utvide landslinjeord­
ningen til også å omfatte trebåtbyggerklassen ved Nor­
heimsund Vidaregåande Skule.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det var ikke særlig oppløftende for trebåtbyggerfaget
i Norge. Norge har lang, lang tradisjon som skipsfartsna­
sjon, og det var trebåter som var det bærende elementet
og fremdeles er det bærende elementet i alle fall i den
norske fiskeflåten, ikke så mye i handelsflåten lenger.
Det er derfor forstemmende at vi ikke er i stand til å iva­
reta trebåtbyggertradisjonene, men må henvise elevene
våre til Danmark for å lære trebåtbyggerfaget. Det er
mildt sagt forsmedelig. Kan statsråden tenke seg å kom­
me til Stortinget med en anbefaling om at trebåtbygging
også blir et landslinjefag på linje med andre fag som er
opplest og vedtatt i Stortinget? Vil han fremme en sånn
sak for Stortinget?

22. nov. -- Ordinær spøretime
2001 583
Statsråd Trond Giske: Det er ingenting i veien for at
vi kan ha en opplæring i trebåtbygging i Norge selv om
det ikke blir en landslinje. Uansett om vi hadde gjort det
til en landslinje eller ikke, hadde det vært fylkeskommu­
nene som hadde hatt ansvaret for å stille til disposisjon
lokaliteter og det utstyr som er nødvendig for opplærin­
gen. Det betyr at de 10 mill. kr som representanten Bas­
tesen viser til i sitt spørsmål, uansett hadde vært nødt til å
bli dekket av fylkeskommunen. Så mangel på landslinje
er ikke det som hindrer at fylkeskommunen foretar de in­
vesteringene som er nødvendig.
Fylkeskommunene har i dag etablert mye samarbeid
om landsdekkende tilbud også der det ikke er landslinjer.
Jeg mener vi skal gi fylkeskommunene et stort ansvar for
videregående opplæring, det er det de har, og at vi i stor­
ting og regjering skal ta vare på enkelte små eller kost­
bare kurs, hvor vi gir støtte til drift og fornyelse av utstyr.
Presidenten: Presidenten vil for sin del bare nevne at
med den nedbørsmengden vi har nå, kan båtbygging bli
aktuelt før noen vet. Så markedet kan bedre seg, hr. Bastesen.
Vi går da til siste spørsmål, som er spørsmål 9.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Hilde
Frafjord Johnson til helseministeren, tas opp av represen­
tanten Are Næss.
Are Næss (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«På et lekfolkspanel 15. november 2000 om genmat i
regi av Bioteknologinemnda/Teknologirådet skal helse­
ministeren ha sagt at dersom norske forbrukere ikke øn­
sker genmodifiserte matvarer, vil de kunne påvirke mar­
kedet ved ikke å kjøpe disse produktene. I Innst. S. nr.
257 (1999­2000) ber Arbeiderpartiet og Kristelig Folke­
parti om at Regjeringen vurderer et moratorium mot gen­
modifiserte matvarer i Norge. Det samme har Arbeider­
partiets landsmøte nylig vedtatt.
Har statsråden ikke til hensikt å følge opp stortings­
flertallets syn?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg har selvsagt til hensikt å
følge opp de vedtak Stortinget fatter på dette og alle an­
dre områder. For så vidt kunne jeg avsluttet mitt svar
med dette, men jeg benytter anledningen til å oppklare
eventuelle uklarheter som måtte ligge bak det spørsmål
som er reist.
Under behandlingen av forbrukermeldingen ble et for­
slag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti hvor de
bad Regjeringen om å vurdere å innføre et midlertidig
forbud mot mat som inneholder genmodifiserte ingredi­
enser, oversendt til Regjeringen uten realitetsbehandling.
Jeg kan forsikre om at Regjeringen vil foreta en slik vur­
dering.
Når det i spørsmålet, med henvisning til det nevnte
forslaget, sies at «Det samme har Arbeiderpartiets lands­
møte nylig vedtatt», er det noe misvisende. I en uttalelse
fra landsmøtet vises det imidlertid til at genmodifisert
mat foreløpig ikke er godkjent for salg i Norge, og at vi i
Arbeiderpartiet skal tenke oss godt om før vi eventuelt
åpner for salg av slike produkter. Det pekes videre på at
et midlertidig forbud -- slik vi for så vidt har praktisert til
nå -- vil sikre tid til diskusjon og utredning av de pro­
blemstillinger som knytter seg til genmodifisert mat. Re­
gjeringens vurdering av disse spørsmålene vil også skje i
samsvar med dette.
Den lekmannskonferansen som det refereres til i
spørsmålet, skulle drøfte flere problemstillinger knyttet
til genmodifisert mat, herunder også spørsmålet om et
moratorium. Ved åpningen av en slik drøfting fant jeg
det ikke riktig å gå ut med bestemte oppfatninger om
hvilke konklusjoner man burde trekke. Det var selvsagt
heller ikke noen grunn for meg til å forutskikke noe om
hvilke konklusjoner som ville komme fra de vurderinger
Regjeringen skal gjennomføre i tiden fremover. Derimot
fant jeg det naturlig å peke på en del av de forhold som
uansett vil påvirke utviklingen når det gjelder genmodi­
fisert mat. I denne forbindelse omtalte jeg krefter som vil
gjøre seg gjeldende i markedet, herunder forbrukernes
markedsinnflytelse, og muligheter og begrensninger når
det gjelder å regulere dette markedet.
Under lekmannskonferansen kom det frem en rekke
interessante oppfatninger og innspill. Jeg kan forsikre om
at Regjeringen vil gi alle disse og en lang rekke andre ut­
redninger og innspill en grundig vurdering før det tas
stilling til spørsmål om å godkjenne genmodifiserte mat­
varer i Norge, herunder spørsmål om moratorium mot
slike matvarer.
Are Næss (KrF): Jeg vil takke statsråden for svaret,
og konstaterer at han vil vurdere et midlertidig forbud,
såkalt moratorium, mot genmodifiserte matvarer i tråd
med det som flertallet i familie­, kultur­ og administra­
sjonskomiteen bad om i Innst. S. nr. 257.
Landbruksministeren sa i svar til meg i Stortinget den
20. oktober at det vil være viktig for Regjeringen også å
involvere Stortinget i en aktiv debatt om de utfordring­
ene som er knyttet til genmodifiserte organismer. Land­
bruksministeren signaliserer dermed at Stortinget vil få
dette til behandling, og jeg regner da med at helseminis­
teren kan bekrefte at det ikke vil bli godkjent bruk av
genmodifiserte matvarer i Norge inntil Stortinget har fått
behandlet denne saken på en betryggende måte.
Statsråd Tore Tønne: Jeg har for så vidt ikke vært
igjennom de vurderinger som må gjøres med hensyn til
behandlingen av disse spørsmål sett i forhold til Stortin­
get. Jeg bare refererer til at de nødvendige lovhjemler er
til stede for å foreta en godkjenning av genmodifisert
mat, og at det slik sett formelt ikke er en forutsetning at
eventuell godkjenning av genmodifiserte matvarer skal
forelegges for og behandles av Stortinget. Jeg viser imid­
lertid igjen til at Regjeringen vil foreta de grundige vur­
deringer som den er bedt om å foreta i henhold til det for­
slaget som ble fremsatt under behandlingen av forbruker­

22. nov. -- Referat 2001
584
meldingen, og i den anledning vil Regjeringen sikkert
også vurdere forholdet til Stortinget i denne saken nær­
mere.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart fer­
digbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
1. (75) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 102/2000 av 10. november 2000 om
endring av protokoll 31 til EØS­avtala til å omfatte
rådsvedtak 2000/647/EF om vedtaking av eit fleirårig
program til fremming av energieffektivisering
(SAVE) (1998­2002) (St.prp. nr. 13 (2000­2001))
2. (76) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 101/2000 av 10. november 2000 om
endring av protokoll 31 til EØS­avtala til å omfatte
rådsvedtak 2000/646/EF om fastsetjing av eit fleirårig
program for fremming av fornybare energikjelder i
Fellesskapet (ALTENER) (1998­2002) (St.prp.
nr. 14 (2000­2001))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi­ og miljøkomiteen,
som forelegger sitt utkast til innstilling for utenriks­
komiteen til uttalelse før innstilling avgis.
3. (77) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet for
2000 m.m. under Olje­ og energidepartementet
(St.prp. nr. 19 (2000­2001))
4. (78) Endringer på statsbudsjettet for 2000 under
kapitler administrert av Miljøverndepartementet
(St.prp. nr. 22 (2000­2001))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes energi­ og miljøkomiteen.
5. (79) Oversikt over statens eiendommer (St.meld.
nr. 10 (2000­2001))
6. (80) Endringar på statsbudsjettet for 2000 under Barne­
og familiedepartementet (St.prp. nr. 16 (2000­2001))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes familie­, kultur­ og admini­
strasjonskomiteen.
7. (81) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 100/2000 av 10. november 2000 om
endring av protokoll 31 til EØS­avtala om deltaking
frå EFTA/EØS­statane i Fellesskapet sitt program for
forvaltningsnett (IDA­programmet) (St.prp. nr. 18
(2000­2001))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
8. (82) Endringer på statsbudsjettet for 2000 under
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (St.prp.
nr. 23 (2000­2001))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen, med unntak av kap. 1590, 1591, 1593,
4590, 4593 og IV, som sendes kommunalkomiteen.
9. (83) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 80/99 av 25. juni 1999 om endring av
vedlegg VI om trygd til EØS­avtala (St.prp. nr. 17
(2000­2001))
Enst.: Sendes finanskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
10. (84) Endringar på statsbudsjettet for 2000 under
diverse kapittel administrerte av Justis­ og politi­
departementet (St.prp. nr. 26 (2000­2001))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
11. (85) Endringer på statsbudsjettet for 2000 under
kapitler administrert av Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet (St.prp. nr. 15 (2000­2001))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
12. (86) Endringer i statsbudsjettet 2000 under Kommu­
nal­ og regionaldepartementets forvaltningsområde
(St.prp. nr. 27 (2000­2001))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
13. (87) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2000
under Nærings­ og handelsdepartementet (St.prp.
nr. 21 (2000­2001))
14. (88) Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for
2000 under Landbruksdepartementet (St.prp. nr. 24
(2000­2001))
Enst.: Nr. 13 og 14 sendes næringskomiteen.
15. (89) Endring av løyvingar mv. for 2000 på Samferd­
selsdepartementets område (St.prp. nr. 20 (2000­
2001))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
16. (90) Endringer i bevilgninger under folketrygden i
statsbudsjettet for 2000 (St.prp. nr. 25 (2000­2001))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, med unntak av
kap. 2530, som sendes familie­, kultur­ og admini­
strasjonskomiteen, og kap. 2540, 2541, 2542, 2543,
5704 og 5705, som sendes kommunalkomiteen.
17. (91) Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjet­
tet for 2000 under Sosial­ og helsedepartementet
(St.prp. nr. 28 (2000­2001))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, med unntak av
kap. 666, som sendes familie­, kultur­ og administra­
sjonskomiteen.
18. (92) Endringar på statsbudsjettet for 2000 under
kapittel administrerte av Utanriksdepartementet
(St.prp. nr. 29 (2000­2001))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 14.15.