15. nov. -- Muntlig spørretime
2000 449
Møte onsdag den 15. november kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 15):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 4)
2. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg foreslår Per Ove Width.
Presidenten: Per Ove Width er foreslått som settepre­
sident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width
anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte.
Representanten Kristin Halvorsen vil fremsette et pri­
vat forslag.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne legge fram et
forslag på vegne av meg selv, Inge Myrvoll, Olav Gun­
nar Ballo, Øystein Djupedal og Ågot Valle om å ta spørs­
målet om auksjon av laks og ørretkonsesjoner ut av be­
handlingen av statsbudsjettet for 2001.
Samtidig vil jeg gjerne foreslå at det behandles etter for­
retningsordenens § 28 c), dvs. tas opp til behandling direkte
i salen på et senere tidspunkt og ikke sendes komite.
Presidenten: Presidenten har merket seg anmodnin­
gen i relasjon til forretningsordenen, og saken vil bli be­
handlet på reglementsmessig måte.
Representanten Erna Solberg vil sette fram et privat
forslag.
Erna Solberg (H): Jeg vil på vegne av Jan Petersen,
Sverre J. Hoddevik og meg selv få lov å fremme forslag
om å omgjøre Husbanken til en bank for førstegangsetab­
lerere.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Sylvia Brustad
-- statsråd Guri Ingebrigtsen
-- statsråd Karita Bekkemellem Orheim
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Det er
da registrert.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan­
ten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille et
spørsmål til sosialministeren.
Vi har de senere år sett en meget bekymringsfull ut­
vikling når det gjelder økninger i utbetalinger av uføre­
pensjoner og uføretrygd. Da er det man får seg en viss
overraskelse når man leser VG fra de tre siste dagene.
Under overskriften «Uføretrygd til salgs» vises det til
at en rekke personer fra det pakistanske miljøet i sær­
deleshet kjøper seg langtidssykemeldinger, sykemeld­
inger og uføretrygder. Da blir spørsmålet mitt til sosial­
ministeren: Hva ønsker sosialministeren nå å gjøre slik
at vi får ryddet opp i denne problemstillingen, og slik
at det kan bli ryddet opp i det som kommer fram i disse
artiklene?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg vil si at jeg er like
bekymret som representanten når det gjelder de sakene
som er kommet fram. Saken som er omtalt i avisen, er
anmeldt. Jeg kan derfor ikke gå inn i den konkrete saken.
Så vidt jeg kjenner til, er det første gangen at man har
mistanke om organisert misbruk av trygdens midler i
Norge. Vi har allerede satt Rikstrygdeverket i gang med
å gå gjennom hva slags kontrollrutiner man har. Finner vi
svikt i dem, vil vi gjøre de tiltakene som er nødvendige,
for at slikt ikke skal skje.
Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren sier at det
er første gang man avdekker denne form for organisert
virksomhet. Da vil jeg referere til det som trygdedirektø­
ren sier:
«Trygdedirektør Høybråten opplyser at Rikstrygde­
verket først fikk tips om forholdene for tre til fire år si­
den.»
Det er jo underlig at man ikke har klart å komme
lenger enn at disse tingene kommer på banen i dag, tre
til fire år etter. Hvis dette har vært en holdning og en
ordning i det pakistanske miljøet -- det vises også til
marokkanere -- vil jeg si at jeg begynner å bli veldig
bekymret, særlig med tanke på de summene dette vil
dreie seg om, for det vises til at det blir hevdet fra det
pakistanske miljøet at kjøp og salg av uførepensjon kan
gjelde flere hundre mennesker. Da er spørsmålet mitt til
sosialministeren: Vil nå sosialministeren få en gjennom­
gang av disse sakene, slik at vi kan få rettet opp i dette
og stoppet utbetalingene til de personene som urett­
messig tilegner seg norske skattepenger og leverer dem
i Pakistan?

15. nov. -- Muntlig spørretime 2000
450
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Siden saken er anmeldt
til politiet, er jo det en måte å få en gjennomgang på av
den kriminalitet som måtte ha foregått. Folk som har fått
uførepensjon urettmessig, skal selvfølgelig ikke fortsette
å få det.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan
Simonsen.
Jan Simonsen (Frp): Ærede dirigent! De personene
som har kjøpt uføretrygd, og som sannsynligvis er av pa­
kistansk eller marokkansk opprinnelse, har altså som det
nettopp nå ble sagt av sosialministeren, begått en straff­
bar og kriminell handling. Vil sosialministeren ta dette
opp med justisministeren for å se om det er mulig å inn­
føre en regel som sier at de personene som måtte være av
utenlandsk opprinnelse og utenlandske statsborgere, au­
tomatisk blir utvist fra Norge dersom de blir tatt for den­
ne typen kriminalitet?
Presidenten: Presidenten antar at det var presidenten
hr. Simonsen henvendte seg til.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Uansett nasjonalitet vil
disse sakene bli forfulgt. Jeg synes ikke vi skal lage et
lovverk som retter seg spesielt mot utenlandske statsbor­
gere utover det vi har.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Are Næss (KrF): Jeg har et spørsmål til sosialminis­
teren.
Regjeringen sier i budsjettproposisjonen at den vil
føre en restriktiv rusmiddelpolitikk og begrense totalkon­
sumet av alkohol, men foreslår å redusere brennevinsav­
giften med 17,5 pst. Finansministeren sier at det samtidig
settes inn alkoholforebyggende tiltak, men i budsjettfor­
slaget reduserer Regjeringen bevilgningen både til fore­
bygging og behandling av rusmiddelskader. Hvordan vil
statsråden oppnå redusert forbruk og dermed reduserte
skader av alkohol når hun reduserer avgiftene og dermed
prisene og samtidig vil kutte på budsjettet både til fore­
bygging og behandling? Hvor blir det da av de samtidige
alkoholforebyggende tiltak som skulle settes inn?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder prispo­
litikken i forbindelse med alkohol, er vi nødt til å erkjen­
ne at vi lever i en verden med åpne grenser. Vi ser at øk­
ningen i alkoholkonsumet i Norge er sterkt knyttet til
innsmuglet brennevin. Det vi ønsker å oppnå med å sette
prisene noe ned, er at den omsetningen som foregår, skal
foregå på lovlig måte innenfor Vinmonopolets rammer,
der vi har sterk kontroll med hvem som kjøper alkohol.
Når det gjelder forebygging, har vi gitt betydelig økte
frie midler til kommunene, der forebyggingen må skje.
All vår kunnskap om forebygging tilsier at forebyggin­
gen må skje der folk befinner seg, nemlig i kommunene.
Are Næss (KrF): Jeg er enig i at forebygging i kom­
munene er en god idé. Men problemet er bare det at ca.
12 mill. kr er forsvunnet fra budsjettet mens sosialminis­
teren har flyttet pengene til kommunebudsjettet.
Å konkurrere med smugling kan man jo aldri. Men for
å komme tilbake til behandling, er det en rekke idealistis­
ke organisasjoner som gjør en stor innsats for de rusmid­
delskadete. Partileder Thorbjørn Jagland omtalte på Ar­
beiderpartiets landsmøte disse organisasjonene som å
være opptatt av sin spesielle terapi eller behandlingsme­
tode, ofte i konkurranse med andre. Synes statsråden det
er en rett beskrivelse av den frivillige innsatsen for de
rusmiddelskadete, og hvordan mener statsråden situasjo­
nen hadde vært for rusmiddelmisbrukere i Norge uten de
frivillige organisasjonenes innsats?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Behandlingen av rus­
middelmisbrukere i Norge uten frivillig innsats hadde
vært betydelig dårligere enn den er med.
Når det refereres til hva Jagland sa på Arbeiderpartiets
landsmøte, merket jeg meg bare at jeg har forstått ham
annerledes enn representanten Næss har. Det jeg hørte,
var nemlig at hele omsorgen, både den frivillige og den
offentlige, ofte er styrt av ulike ideologier og ulik tenking
som ikke er vitenskapsbasert. Jeg tror kanskje det er på
tide at vi ser nøyere på hele omsorgen, og det kommer vi
til å gjøre.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jon
Lilletun.
Jon Lilletun (KrF): Eg vil gjerne følgje opp repre­
sentanten Næss' spørsmål. Dersom ein går ut frå at analy­
sen om at lågare prisar er nødvendig, skulle vere riktig,
og ein seier at ein skal ha meir førebygging, meiner då
statsråden at det blir meir førebygging av å skjere ned på
tilskotet til dei frivillige organisasjonane som driv føre­
byggjande arbeid? Det er det første spørsmålet.
Det andre er: Ser sosialministeren det som problema­
tisk at det er mange organisasjonar som på idealistisk
grunnlag faktisk ynskjer å gjere ein jobb her, slik ein kan
få inntrykk av? For det som Jagland heilt klart sa, var at
dette ofte skjedde i konkurranse med andre, bl.a. det of­
fentlege. Er det slik at Arbeidarpartiet ser det som eit
problem?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det problemet som so­
sialministeren ser, er at vi har en omsorg for rusmiddel­
misbrukere som er ganske vanskelig å få oversikt over.
At det foregår konkurranse mellom ulike ideologier, mel­
lom det offentlige og det private og mellom private, tror
jeg er hevet over tvil. Derfor er det også at jeg sier at jeg
ønsker å få en bedre oversikt over dette feltet.
Presidenten: Ola D. Gløtvold -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ola D. Gløtvold (Sp): Sosialministeren startet med å
si at «vi lever i en verden med åpne grenser», og det kan

15. nov. -- Muntlig spørretime
2000 451
jo være et interessant utgangspunkt for en debatt om­
kring rus og rusproblem. Men jeg skal la den ligge nå.
Jeg vil bare vise til at den sosialdemokratiske regjeringen
i Sverige jo har økt forebyggingsbudsjettene betraktelig
når prisene på alkohol er senket. Jeg synes det er merke­
lig at ikke det samme har skjedd her, for ved at vi senker
prisene nå, blir tilgjengeligheten større.
Rusmiddeldirektoratet er omorganisert, og de midlene
skulle brukes aktivt ute. Jeg vil be om at sosialministeren
redegjør litt for hvordan man har kanalisert de midlene,
for det skal jo ikke skje bare gjennom frie midler til kom­
munene. Jeg ber også om at det sies litt om hvor mye av
de frie midlene Regjeringen har kalkulert med skal gå til
forebygging ute i kommunene, for jeg tror at når vi kom­
mer til summen av frie midler og alle de oppgaver som
skal løses innenfor den posten, er det en mankopost.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder å rede­
gjøre eksakt for hvordan midlene følges ut til de ulike
kompetansesentrene som Rusmiddeldirektoratet nå er
desentralisert til, vil jeg be om å få lov å komme tilbake
til det i en redegjørelse for representanten, siden det kre­
ver en betydelig grad av nøyaktighet som jeg ikke inne­
har uten å ha hatt anledning til å forberede meg.
Når det gjelder hvordan midlene føres til kommunene,
er det faktisk slik at en del av de midlene som har vært
knyttet opp og øremerket til rusforebygging, fortsatt går
til kommunene, men nå uten øremerking. Jeg er av den
klare oppfatning at kommunene er i stand til å ta det an­
svar som de er pålagt i loven, for å følge opp forebyg­
ging, og de gjøres bedre i stand til dette gjennom at mid­
lene er overført på den måten.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille et
spørsmål til sosialministeren -- og jeg skal ikke spørre om
hennes tvilsomme politiske fortid som vi har fått brettet
ut de siste dagene, men om noe som angår ganske man­
ge.
Uføre og alderspensjonister har særlige kostnader
knyttet til det faktum å bli eldre og det å være ufør. Det
har å gjøre med ekstrakostnader ved sykdom, ved egen­
andeler, ved transport osv. I skattesystemet vårt har vi et
særfradrag for uførepensjonister og alderspensjonister
som skal kompensere for dette. Regjeringen ønsker ikke
å lønnsjustere dette særfradraget i det budsjettforslaget
Stortinget skal behandle, og gjør dermed en innsparing
på 85 mill. kr overfor denne gruppen. Hva er sosialminis­
terens begrunnelse for at dette er en god politikk?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder den
gruppen som vi nå snakker om, nemlig alderspensjonis­
ter og uførepensjonister som har særskilte sykdommer, er
det viktigste for meg at vi faktisk hadde et trygdeoppgjør
der det i år var enighet mellom organisasjonene og sta­
ten. At de da ikke klarte å finne dekning for også å heve
særfradraget, må mer ses i lys av det.
Ansgar Gabrielsen (H): Så det er et faktum at det at
denne yrkesgruppen har fått en pensjonsutvikling som er
tilnærmet på nivå med det vi andre har fått, altså skal
innebære og være argumentet for at man ikke skal lønns­
justere særfradraget som skal kompensere for de utgifte­
ne som også har steget. Jeg ser imidlertid dette som en
videreføring av det jeg antar er Arbeiderpartiets langsik­
tige siktemål, nemlig å avvikle særfradraget for uføre og
alderspensjonister, som jo en del i Arbeiderpartiet tidli­
gere har tatt til orde for.
Mitt siste spørsmål til statsråden er: Mener denne so­
sialministeren at denne ordningen bør avvikles, eller bør
den fortsette å bare fases ut, slik som statsråden nå argu­
menterer for? Eller bør den følge alminnelig kostnads­
og lønnsutvikling for de 800 000­900 000 dette angår?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har, som det frem­
går av statsbudsjettet, ikke lagt opp til at denne ordnin­
gen skal bort. Når jeg i mitt første svar sa at jeg ikke fant
dekning for det, er det også fordi at særlig for denne
gruppen er det interessant at vi har en budsjettbalanse
som er slik at renten ikke går opp. De vil rammes betyde­
lig mer av det, og da er det viktig for meg at vi fører en
ryddig politikk her i landet.
Ansgar Gabrielsen (H): Det var et svar.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Erna
Solberg.
Erna Solberg (H): Jeg tror sosialministeren tar feil
hvis hun tror at minstepensjonistene eller pensjonister i
det hele tatt rammes av at renten går opp.
Men det var ikke mitt spørsmål, jeg hadde et oppføl­
gingsspørsmål, men til kommunalministeren om samme
tema, nemlig det faktum, det som har vært politikken i de
senere årene -- og hvor Høyre og Arbeiderpartiet faktisk
har vært enige -- at når man skal gå på ordninger for eld­
re, uføre og pensjonister, har man skullet være målrettet
for å nå frem. Og den mest målrettede ordningen for dem
som har det vanskeligst, er ordningen med bostøtte. I den
ordningen med bostøtte fjerner Regjeringen det tillegget
som minstepensjonister pluss 30 pst. av pensjonistene,
altså de pensjonister og uføre som har under 115 000 kr,
får for å klare strømutgiftene sine, samtidig som Regje­
ringen øker elavgiften -- og det går rykter om at det kom­
mer et forlik hvor man øker elavgiften overfor hushold­
ningene enda mer. Kan kommunalministeren forklare
dette i det perspektiv å ha en målrettet hjelp til de eldre?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg syns det er viktig at vi
har en rettferdig og målrettet politikk overfor alle, uan­
sett hvilken alder en er i. Noe av problemet med bostøtta,
slik den har fungert fram til nå, er at f.eks. barnefamilier
og enslige forsørgere med svært høye boutgifter, f.eks. i
denne byen, ikke har hatt mulighet til å nyte godt av ord­
ninga med bostøtte. Derfor har Regjeringa foreslått at
den legges om på flere måter. Den ene er at vi øker bout­
giftstaket med 5 000 kr opp til 55 000 kr. Det betyr at det

15. nov. -- Muntlig spørretime 2000
452
er mulig å få mer fra bostøtta, men vi stiller krav om noe
jeg mener er selvfølgelig, nemlig at en bør ha høye bout­
gifter og lav inntekt for å få noe. Det betyr at vi i tillegg
til eldre, hvor mange selvfølgelig fortsatt vil få bostøtte,
også åpner for at enslige forsørgere og barnefamilier med
høye boutgifter nå får av bostøtta. Det mener jeg faktisk
er en forbedring av den ordninga. For øvrig ligger dette
nå til budsjettbehandling her i huset. Utover det har jeg
ikke lyst å gi ytterligere kommentarer om det.
Presidenten: Jan Petersen -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Petersen (H): Det var sosialministerens svar som
krevde oppfølging.
Ansgar Gabrielsen stilte spørsmål om særfradragets
fremtid. Sosialministeren besvarte det med å snakke om
neste års budsjett. Men spørsmålet var: Hva er sosialmi­
nisterens målsetting med særfradraget? Da gjentar jeg
spørsmålet: Hva er det?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Hensikten med særfra­
draget er å bidra til å redusere kostnadene for syke pen­
sjonister, enten de er uføre­ eller alderspensjonister. Som
jeg sa, har jeg ikke i budsjettet vist at jeg ønsker å ta bort
ordningen, og heller ikke på noen annen måte. Så det var
bare for å si at der jeg har tatt opp dette, har jeg i hvert
fall ikke vist at vi har tenkt å fjerne særfradraget.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren viste i sitt
første svar her i dag bl.a. til trygdeoppgjøret i mai. Da må
jeg bare undre meg, for gjennom en rekke år har både ar­
beiderpartiregjeringene og den avgåtte sentrumsregjerin­
gen underregulert grunnbeløpet i folketrygden i forhold
til lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Når man i tillegg
skal ramme særfradraget, er spørsmålet mitt til sosialmi­
nisteren: Er det den bevisste linjen til Arbeiderpartiet
som en har kunnet se gjennom en rekke år, å hindre at
pensjonistene i dette landet skal ha den samme utviklin­
gen i kjøpekraft som vi andre har?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når vi valgte ikke å un­
derregulere, men derimot overregulere G i vår, var det
nettopp for å unngå den utviklingen som Nesvik beskri­
ver.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Lodve Solholm (Frp): Mitt spørsmål går til kommu­
nal­ og regionalministeren.
Under overskrifta «Vil sperre inne «asylsnyltere»»
fortel Dagsavisen i går at Norsk Folkehjelp vil ha ei ord­
ning der vi kan ta vekk asylantar som ikkje oppfører seg
slik som folk flest bør gjere. Det blir sagt at desse «bør
kunne pågripes av politiet og holdes til søknaden deres er
blitt ferdigbehandlet. Det bør finnes ordninger for å hol­
de disse vekk fra samfunnet» osv.
Framstegspartiet fremma eit forslag i vår om at så
skulle vere tilfellet. Fleirtalet i komiteen sa at det ikkje
var naudsynt, for ein hadde nok reglar. Mitt spørsmål til
statsråden blir då: Er statsråden einig med Norsk Folke­
hjelp og Framstegspartiet, eller står statsråden på synet til
fleirtalet i justiskomiteen frå juni månad?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg tar veldig alvorlig på
den situasjonen vi nå ser rundt om i deler av landet ved
enkelte mottak, der et mindretall av våre asylsøkere dess­
verre begår kriminelle handlinger -- noen av dem også
svært alvorlige. Det må være helt klart at den slags ikke
skal aksepteres. Derfor har Regjeringa fra 1. juli i år inn­
ført det vi kaller hurtigprosedyrer ved behandling av den
type saker. Da er det slik at hvis en er siktet, anmeldt el­
ler dømt for en kriminell handling, skal en altså omfattes
av den saksbehandlinga. En tas ut av den ordinære be­
handlinga, og saken skal behandles i løpet av veldig få
uker. Så skal vedkommende, dersom det er riktig, sendes
ut så fort som overhodet mulig. Jeg mener vi er nødt til å
gjøre det på den måten, slik at ikke et lite mindretall skal
få lov til å ødelegge for det store flertallet som kommer
hit til landet, som trenger hjelp, og som oppfører seg på
en skikkelig måte.
Lodve Solholm (Frp): Vi er jo einig i at eit lite mindre­
tal ikkje skal få øydelegge for eit stort fleirtal, men det
må jo vere mogleg å kunne ta frå dei fridomen til søkna­
den er blitt behandla, slik Norsk Folkehjelp her seier. Då
blir mitt oppfølgingsspørsmål: Dersom statsråden ikkje
lukkast med sin hurtigdomstol, vil statsråden då kome til­
bake med forslag til Stortinget i tråd med det Norsk Folke­
hjelp ønskjer, og i tråd med det som Framstegspartiet
fremma, og som blei behandla i juni månad her i Stortin­
get, så vi kan gjere det slik at ikkje eit mindretal øyde­
legg for eit stort fleirtal som er her, og på den måten inn­
fri dei krava som m.a. Norsk Folkehjelp har, som driv ein
del asylmottak, om at desse menneska blir haldne vekke
frå samfunnet elles? Vil statsråden kome tilbake til Stor­
tinget med eit lovforslag som gjer at vi kan ha høve til å
gripe desse og halde dei vekke frå samfunnet?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg ønsker å gjøre alt som
står i min makt for at vi skal lykkes med å behandle den
type saker så raskt som overhodet mulig, og derved også
få sendt de som åpenbart skal ut av landet, ut så fort som
overhodet mulig. Jeg har i går og i dag også hatt samtaler
med justisministeren. Vi kommer umiddelbart til å sette
oss ned sammen for å se om rutiner, praksis, lov og re­
gelverk, fungerer som det skal, eller om det ikke gjør det.
Jeg tror det er ting som kanskje kan gjøres enda bedre. Så
vil vi komme tilbake med det. Men dette kommer vi til å
gå igjennom meget raskt.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd Ei­
nar Dørum.
Odd Einar Dørum (V): Jeg vil først gi statsråden ros
for å ha opptrådt på en aktiv måte når det gjelder å gjen­

15. nov. -- Muntlig spørretime
2000 453
nomføre hurtigprosedyrene. Jeg syns også det er svært
positivt at hun gir uttrykk for at man vil se på hvordan
ting fungerer. Det er jo ofte slik at det ikke alltid fungerer
som en skulle ønske. Så jeg gir ros for det initiativet. Jeg
ønsker bare en bekreftelse på at når statsråden gjennom­
går dette, så vil grunnleggende rettssikkerhetsbetraktnin­
ger bli opprettholdt.
Statsråd Sylvia Brustad: Det kan jeg svare ja på.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): I dagens Dagsavisen sier stor­
tingsrepresentant Astrid Marie Nistad fra Arbeiderpartiet
følgende:
«Hvis en asylsøker blir siktet for flere kriminelle
forhold og politiet mener de sitter på sikre bevis, bør
søkeren kunne utvises før søknaden er ferdigbehand­
let.»
Er statsråden enig med sin stortingsrepresentant i det­
te, og er statsråden enig i at Regjeringen hittil har vært
altfor slapp, bl.a. ved å gå imot forslag fra Fremskritts­
partiet som effektivt -- hvis de hadde vært vedtatt -- ville
ha hindret falske asylsøkere fra å begå kriminalitet med
base i et norsk asylmottak? Hvor mange ganger skal vi
fortsatt være vitne til at Regjeringen snakker, snakker,
snakker, snakker? Når kan vi konkret forvente handling i
form av direktiver til politi og de som driver asylmottak,
om å sørge for at personer det er stor grunn til å mistenke
for å begå kriminalitet, stoppes i å gjøre dette?
Statsråd Sylvia Brustad: Denne regjeringa gjør mer
enn å snakke. Vi har handlet, og vi kommer til å handle,
og det håper jeg også Carl I. Hagen har merket seg gjen­
nom det svaret jeg har gitt i denne spørretimen. Jeg
mener at Regjeringa i denne saken heller ikke har vært
slapp i forhold til hva vi har sagt, og hva vi faktisk har
gjort, og vi kommer til å følge det videre opp.
Når det så gjelder spørsmålet som dreier seg om å sen­
de folk som er siktet, ut av landet før de har fått behand­
let saken, ville det i så fall være brudd på den utlendings­
loven som Stortinget har vedtatt, det ville i så fall være
brudd på internasjonale regler og konvensjoner vi har
sluttet oss til. Men jeg mener at denne typen saker må be­
handles så hurtig som overhodet mulig -- i løpet av noen
få uker. Jeg vil også vurdere om de personer som det her
er snakk om, som har begått alvorlige kriminelle handlin­
ger, også bør tas vare på et sted, i stedet for bare fortsatt å
sitte i mottak, slik situasjonen er nå.
Presidenten: Vi går videre med hovedspørsmål --
Magnhild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål går
til kommunal­ og regionalministeren.
I desse dagar sit fortvila folkevalde frå ulike parti i
kommunar og fylkeskommunar og ser på korleis dei skal
redusera det tilbodet ein har i dag, for å få utgifter og inn­
tekter til å gå i hop. Det går ut over barn og unge, det
handlar om skulenedleggingar, kutt i fritidstiltak, kutt
overfor grupper som har behov for støttekontakt og anna
oppfølging, det går ut over tilbod for eldre, det går ut
over ettervernstiltak for rusmiddelmisbrukarar, osv. Får
statsråden dei same meldingane som kommunalkomiteen
får, og dei same meldingane som media no skriv om, og
tek ho dette innover seg? Er ho like nøgd med Regjeringa
sitt opplegg for kommunesektoren i 2001 som ho var for
seks veker sidan, då budsjettet vart lagt fram?
Statsråd Sylvia Brustad: Ja, jeg er stolt av det kom­
muneopplegget Regjeringa har foreslått for neste år, som
betyr ca. 5 milliarder kr mer i forhold til det som ble sagt
i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen. Jeg
er også stolt av at vi både for inneværende år og for neste
år har gått inn med kompensasjon i forhold til den nye ar­
beidstidsavtalen for lærere og i forhold til ferie for neste
år med 3,4 milliarder kr. Dette er et betydelig løft for
kommunesektoren.
Så vet jeg at situasjonen i flere kommuner er vanske­
lig. Nettopp derfor var det viktig å få et ordentlig kom­
muneopplegg på plass. Jeg er også veldig klar over at vi
ikke greier å løse alle utfordringer i alle kommuner fra ett
år til et annet. Men jeg mener at dette er et veldig viktig
bidrag i absolutt riktig retning. Og så vet jeg at det akku­
rat nå pågår forhandlinger, og jeg kan ikke si noe mer
enn det jeg nå sier, i forhold til det.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er interessant
at kommunalministeren gjennom forhandlingar ynskjer å
betra situasjonen i kommunesektoren. I Senterpartiet
meiner vi at det no er påvist både at det er behov for mid­
lar i 2001, og at det er eit behov for å ta ein gjeldssitua­
sjon i kommunane meir på alvor. Den er verre enn vi var
klar over, det har Kommunenes Sentralforbund og Re­
gjeringa no i fellesskap påvist. Senterpartiet ynskjer å ta
eit medansvar der.
No har Arbeidarpartiet hatt sitt landsmøte sidan sist.
Eg reknar med at kommunalministeren òg der fekk mel­
dingar frå ordførarar i eige parti som ikkje berre har be­
hov for eit skritt i rett retning, men som har behov for at
inntektene neste år går utover dei lovpålagde utgiftene.
Statsråd Sylvia Brustad: Fordi det akkurat nå fore­
går forhandlinger også om dette, har jeg ikke lyst til å gi
noen ytterligere kommentarer her og nå.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Olav
Gunnar Ballo.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål
til sosialministeren i forbindelse med den problemstillin­
gen som Meltveit Kleppa tok opp.
Meltveit Kleppa var inne på at det i Regjeringens for­
slag til budsjett også har vært kutt i ettervernstilbudet til
kommunene. Jeg merket meg at sosialministeren sa at
hun hadde tillit til at kommunene ville kunne følge opp
de ulike tiltakene på en forsvarlig måte. Men det er jo ri­
melig å spørre hvordan det skal være mulig når man

15. nov. -- Muntlig spørretime 2000
454
kutter i de bevilgningene som skal sikre tilbudene. Vi har
sett at egenandelene øker med 4,5 pst., samtidig som
man reduserer eksempelvis alkoholavgifter. Og flere po­
litikere her i Stortinget, vil jeg tro, har fått melding bl.a.
fra Stavanger, der det på grunn av kutt i ettervernstilbu­
det er snakk om å legge ned et slikt tilbud fordi man ikke
vil kunne videreføre det. Det gjaldt bl.a. behandling av
metadonmisbrukere. Jeg vil spørre sosialministeren ut fra
det: Hvordan tenker sosialministeren seg at kommunene
skal kunne følge opp ettervernet når man i budsjettet
skriver at øremerkede tilskudd til kommunerelaterte pro­
sjekter i førstelinjetjenesten og til ettervernstiltak i kom­
munene kuttes?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har for så vidt svart
på dette spørsmålet tidligere i dag. Det er altså slik at jeg
har økt de frie midler til kommunene, slik at de kan ha
mulighet til å gjøre enkelte valg.
Når det gjelder de legemiddelassisterte behandlings­
tiltakene her i landet, er det så vidt jeg kjenner til, ikke
kuttet i dem.
Presidenten: Jorunn Ringstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jorunn Ringstad (Sp): I svaret på Magnhild Mel­
tveit Kleppa sitt hovudspørsmål sa kommunal­ og regio­
nalministeren at ho var stolt over kommuneopplegget for
neste år -- stolt fordi det var nokre kroner meir enn det
hadde vore.
Ser ikkje kommunal­ og regionalministeren at sum­
men som kommunane får til rådvelde, må stå i forhold til
dei oppgåvene som skal løysast? Er kommunal­ og regio­
nalministeren stolt over det som no skjer rundt om i kom­
munane, at grendeskular blir nedlagde, at fritidstilbod til
ungdom blir borte, og at ein heil del andre velferdstiltak
blir borte på grunn av dei tronge økonomiske rammene
som kommunane har? Er kommunal­ og regionalministe­
ren stolt over det som skjer?
Statsråd Sylvia Brustad: Det jeg har sagt, er at det
ligger et betydelig løft inne for kommunesektoren for
neste år, og beløpene er representanten godt kjent med.
Jeg har heller aldri underslått at jeg vet at mange kom­
muner er i en vanskelig situasjon. Derfor var det viktig å
få på plass ikke bare noen kroner, vi økte faktisk med
ganske mye mer i forhold til det vi sa i vår da vi behand­
let kommuneopplegget for neste år. 5 milliarder kr pluss
er mye penger. En kompensasjon på 3,4 milliarder kr i
pluss til lærere og ferie er også svært mye penger. Til det
siste vil jeg si: Det er første gang på ti år at en regjering
har gått inn med en kompensasjon i forhold til et oppgjør
når det gjelder forhandlinger. Sist gang var i 1990. Da
gikk daværende regjering inn med 80 mill. kr. Denne
regjeringa har for inneværende år gått inn med 1,4 mil­
liarder kr til lærere og ferie, og vi foreslår for neste år
3,4 milliarder kr utover de 5 milliarder kr. Det er jeg
faktisk stolt av.
Som jeg også sa i stad: Jeg vet at det nå foregår for­
handlinger. Jeg har derfor ikke lyst til å kommentere yt­
terligere utover det.
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om vi nå begir
oss ut i en budsjettbehandling, men tar allikevel sjansen
på å slippe til hr. Kvassheim til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V): Kommunal­ og regionalmi­
nisteren er stolt over at det er full kompensasjon når det
gjelder læreroppgjøret. Jeg antar at alle stortingsrepre­
sentanter nå får haugevis av brev fra kommuner som me­
ner at det ikke er full kompensasjon. Blant dem som skri­
ver til oss og ber om hjelp, er kommuner med arbeider­
partistyre.
Vil statsråden medvirke til at det blir en gjennomgang
av dette med sikte på å få avklart hvor store avvik det er
mellom løftet om full kompensasjon og det som faktisk
er lagt inn i budsjettet, og som nå fører til at en i mange
kommuner må redusere skoletilbud og barnehagetilbud?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har aldri sagt at det er
full kompensasjon for hele læreroppgjøret. Det jeg har
sagt, er at det er full kompensasjon i forhold til arbeids­
tidsavtalen, krone for krone.
Jeg minner igjen om at det er første gangen på ti år at
en regjering har gått inn med noe som helst. Vi har altså
foreslått 3,4 milliarder kr for neste år.
Presidenten: Johan J. Jakobsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg er litt overrasket over
at statsråden ikke tar den sterke kritikken fra Kommune­
Norge innover seg. Jeg går ut fra at statsråden mottar de
samme reaksjoner som vi i Senterpartiet gjør.
Regjeringen har sagt at den legger vekt på fordelings­
politikken. Etter min oppfatning gjelder dette definitivt
ikke kommunesektoren. Da tenker jeg på det faktum at
Arbeiderpartiet sammen med Høyre har vedtatt at den så­
kalte Rattsø­kompensasjonen skal avvikles. Jeg vil un­
derstreke at det vedtak som er gjort ikke gjelder neste års
budsjett.
Når statsråden nå har fått dokumentert hvilke drama­
tiske konsekvenser dette får -- jeg kan nevne at for Røyr­
vik kommune i Nord­Trøndelag vil det ikke være til­
strekkelig å legge ned den kommunale administrasjonen
for å kompensere for dette bortfallet når ordningen er
gjennomført -- når en altså har fått disse dramatiske tall
på bordet og en ser den skjeve fordelingen, ikke minst
i distriktskommunene, kan Arbeiderpartiet tenke seg å
revurdere den beslutning som er tatt, nemlig at den såkalte
Rattsø­kompensasjonen skal avvikles?
Statsråd Sylvia Brustad: Selvfølgelig snakker jeg
med ordførere, ordførere fra alle partier, og selvfølgelig
snakker jeg med Kommunenes Sentralforbund,. Jeg vet
at det er ulike meldinger om hvordan situasjonen er i
Kommune­Norge, og jeg vet også veldig godt at den er

15. nov. -- Muntlig spørretime
2000 455
veldig forskjellig. Jeg har aldri prøvd å gi inntrykk av at
det i de fleste kommuner er en kjempegod situasjon. Jeg
mener allikevel at det som er foreslått for neste år, er et
betydelig løft, og absolutt et skritt i riktig retning. Så trur
jeg at vi alle må erkjenne at vi ikke greier å løse alle de
utfordringene som kommunesektoren står overfor, i løpet
av ett eneste år.
Når det gjelder det som er foreslått fra 2002, er det for
meg viktig å si at den viktigste forklaringa på ulikheter i
tjenestetilbud kommunene imellom, er at de skyldes inn­
tektssystemet. Da er spørsmålet: Ønsker vi å gjøre noe
med det, eller ønsker vi ikke å gjøre noe med det? Det
står selvfølgelig ikke i motstrid til at vi også i årene fram­
over selvfølgelig er nødt til å gi enda mer penger til kom­
munesektoren for å oppnå de mål som også Stortinget
har sluttet seg til. Jeg mener at hvis vi ønsker å få til en
mer rettferdig fordeling mellom kommunene, er det vik­
tig at vi gjør noe med inntektssystemet. Det skal altså
gjelde fra 2002.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ågot Valle (SV): Jeg har et spørsmål til barne­ og fa­
milieministeren.
Nok en gang er det slått alarm rundt rettsvernet til
mindreårige enslige asylsøkere. De kommer hit til landet
med mange sorter traumer. Mange av dem har hatt krigs­
opplevelser. Bare det å komme til et land uten å ha trygge
voksenpersoner å forholde seg til, er et traume i seg sjøl.
SV har gang på gang etterlyst skikkelig hjelp til disse
ungene og ungdommene. Vi har etterlyst at barnevernet
må komme inn på en langt bedre måte enn de gjør i dag,
og at barnevernet faktisk må varsles hver gang en min­
dreårig asylsøker kommer til et mottak. Vi vet at mottak­
ene overhodet ikke har den kompetansen som trengs for
å hjelpe disse barna. Jeg vet at Redd Barna har tatt til
orde for at asylmottak for disse ungene skal gjøres om til
barnevernsinstitusjoner.
Mitt spørsmål er: Hva vil barne­ og familieministeren
nå gjøre for å sikre at disse ungene får skikkelig og god
hjelp?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil
jeg si at det problemet som representanten Ågot Valle tar
opp, tar denne regjeringen meget alvorlig. Vi er opptatt
av at vi skal ha en meget målrettet styrket innsats mot
denne gruppen, og jeg vil vise til det arbeidet som kom­
munalministeren gjør. Hun har ansvaret for denne grup­
pen, og i løpet av meget kort tid vil det bli lagt fram en
egen stortingsmelding om dette.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet og forslaget
fra Røde Kors om å gjøre om mottakene til barnevernsin­
stitusjoner, mener jeg personlig at det ikke er noen god
løsning. Jeg mener at vi først er nødt til å legge til rette
for å få disse barna integrert i kommunene. Det vil være
det riktige og det beste for disse barna.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret og venter på
den oppfølgingen.
Jeg har et oppfølgingsspørsmål til kommunal­ og regio­
nalministeren.
Flere av disse barna som ikke har fått hjelp, er rett og
slett forsvunnet fra asylmottaket. Jeg har bl.a. lest at to
russiske gutter har forsvunnet fra et asylmottak i Moelv.
En behøver ikke ha så mye fantasi for å skjønne at disse
er et lett bytte for folk som vil rekruttere dem til en eller
annen form for kriminalitet. Jeg leser også med stor be­
kymring at dersom unge som uteblir fra asylmottak, ute­
blir i mer enn to­tre dager, slettes de i systemet. Og da
spør jeg statsråden: Går sånt an? Går det an å ta så lett­
vint på situasjonen for disse barna? Bør det ikke være et
system som fanger dem opp (presidenten klubber), som
leter dem opp (presidenten klubber igjen) når de forsvin­
ner fra asylmottakene?
Presidenten: Presidenten vil minne representanten
om taletidsbegrensningen.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er også bekymret for
situasjonen til enslige mindreårige i mottak, og vi kom­
mer til å komme tilbake med en rekke forslag for å gjøre
situasjonen bedre når vi kommer til Stortinget med mel­
dinga i løpet av desember.
Når det gjelder spørsmålet om de som forsvinner fra
mottak, er det veldig vanskelig, for det er ikke slik at vi
kan stenge døra og låse folk inne på mottakene, folk har
bevegelsesfrihet. Det er veldig vanskelig å kontrollere
alle som etter hvert forsvinner -- av ulike grunner og med
ulike motiver, det hører også med til historien. Men jeg
ønsker å ta et initiativ til, spesielt når det gjelder barna, å
gå gjennom hva som skjer med dem og rutinene i forhold
til det, så til det kan jeg svare et ja.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Erna
Solberg.
Erna Solberg (H): Spørsmålet om enslige asylsøkere
har vært tatt opp flere ganger i den ordinære spørretimen,
bl.a. knyttet til at verge­ og støttefunksjonene ikke funge­
rer i det hele tatt.
I den forbindelse har Høyre også skrevet brev til stats­
råden og bedt om at man ikke venter til den varslede stor­
tingsmeldingen med å finne frem til tiltak, for vi er nå
midt oppe i en budsjettprosess hvor rammene for neste år
legges -- og hva bør dette eventuelt legges inn under? Vi
har bedt statsråden om å lette på sløret i forhold til hvilke
tiltak man har tenkt å fremme i desember, slik at noe av
dette eventuelt kan innarbeides av Stortinget innenfor
budsjettet, så man ikke er nødt til å vente minst et halvt
år før tiltak som eventuelt krever økonomiske uttellinger,
kommer. Mitt spørsmål til statsråden er om hun er villig
til å gi Stortinget et arbeidsgrunnlag nå de nærmeste
ukene for å gjøre noe med enslige asylsøkere ved å kom­
me frem med noen av de tiltakene som det er varslet at
man vil lansere i Stortinget i desember. Hvis man skal ha
de enslige asylsøkernes interesser på topp, bør dette
komme nå.

15. nov. -- Muntlig spørretime 2000
456
Statsråd Sylvia Brustad: Som representanten Sol­
berg sjølv sa, har hun skrevet brev, og det brevet skal re­
presentanten Solberg få svar på på en skikkelig måte.
Det jeg tror er det aller viktigste nå når det gjelder
enslige mindreårige, er å få de snaut 500 barn og ung­
dommer som nå sitter i mottak, ut fra mottakene og bo­
satt i kommunene hurtigst mulig. Regjeringa har, som re­
presentanten er godt kjent med, foreslått å øke integre­
ringstilskuddet fra 300 000 kr til 365 000 kr pr. person
for neste år. Jeg håper at det blir flertall for det, og jeg
tror det er et veldig viktig bidrag. Det Regjeringa også
har signalisert, er at vi ønsker å foreslå en ny bosettings­
modell som går ut på at kommunene i hvert enkelt fylke
seg imellom må bli enige om fordelingen av det antallet
flyktninger som hvert år må bosettes i kommunene. I
sum tror jeg dette kan føre til at vi får dem bosatt fortere
enn det som nå er tilfellet, og jeg vil appellere til alle
kommuner rundt om i landet: Hvis de bare hadde tatt
imot ett barn hver, en ungdom hver, før jul, hadde vi
greid å få bosatt de snaut 500 som nå sitter i mottak. Det
ville ha vært den beste julegaven jeg kan se for meg.
Presidenten: May­Helen Molvær Grimstad -- til opp­
følgingsspørsmål
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit til­
leggsspørsmål til barne­ og familieministeren. Dette blir
også eit tema i den ordinære spørjetimen, eg har eit
spørsmål der også.
Ein snakkar her om desse borna som er på asylmottak,
og at Redd Barna har meldt det inn som bekymringssak.
Barnevernslova gjeld alle born i Noreg, og dette er born
utan foreldre, dei kjem kanskje i lag med sysken heilt
nede i fireårsalderen. Dei bor på asylmottak, der dei i dag
ikkje blir fanga opp. Vil barne­ og familieministeren,
som har ansvar for barnevernet, kome med nokon kon­
krete tiltak for å sikre seg at barnevernet går inn og ser
kva hjelp desse borna treng? Vi kan ikkje vente på ei
stortingsmelding som kjem i desember, som etter lang tid
skal tre i kreft. Dette er ei problemstilling som har vore
oppe med jamne mellomrom. Vil barne­ og familieminis­
teren gjere noko umiddelbart for å gripe fatt i dette?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er in­
gen tvil om at barns situasjon, uavhengig av deres bak­
grunn eller på hvilken måte de kommer hit til landet, er
et anliggende for Regjeringen og for meg som statsråd.
Nå er det slik at situasjonen for disse barna tilligger kom­
munalministeren, og jeg kan forsikre representanten om
at kommunalministeren og barne­ og familieministeren
har et utmerket samarbeid, og vi har jobbet meget tett i
forhold til den meldingen som nå snart bli lagt fram.
Jeg ber om forståelse for det svaret som kommunalmi­
nisteren gav, og at vi er opptatt av at Stortinget skal få
presentert et helhetlig og godt opplegg på en egnet måte.
Jeg vil også støtte opp om den oppfordringen som kom­
munalministeren nå nettopp kom med, at hvis alle kom­
munene tar imot ett av disse barna, har vi faktisk fått
gjort mye med og kanskje løst situasjonen. Jeg tror ikke
at løsningen for mange av disse barna er en barneverns­
institusjon. Det disse barna har behov for, er trygge og
gode omsorgstilbud og ikke at vi fra statens side nødven­
digvis skal oppbevare dem på en institusjon.
Presidenten: Det blir et oppfølgingsspørsmål til --
Olav Gunnar Ballo.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål
til kommunalministeren angående Regjeringens flykt­
ning­ og asylpolitikk.
I et innslag i NRK Nordnytt for få dager siden kunne
man høre om en familie i Pasvik i Finnmark. Mannen var
nylig blitt enkemann og hadde et ønske om å få besøk av
barnas besteforeldre fra Sri Lanka. Så får han svar fra
Utlendingsdirektoratet om at det ikke er mulig dersom
besteforeldrene kommer sammen. Den ene må reise først,
og reise tilbake før den andre vil kunne reise. Det er altså
ikke lenger mulig i Norge i dag å få besøk av sine beste­
foreldre for en del som på helt lovlig grunnlag oppholder
seg i Norge og har fått permanent oppholdstillatelse, for­
di man tror at hvis de kommer til Norge, så vil de kanskje
ikke reise tilbake.
Jeg vil spørre kommunalministeren om hun er enig i
den typen politikk overfor personer fra andre land som
på helt legalt vis bare skal på besøk til Norge for så å dra
tilbake, eller om kommunalministeren tvert imot vil ta
fatt i dette og få gjort noe med det.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke kommentere
den enkeltsaken. Det er klart at det ikke er slik at det er
umulig å få besøk av sine slektninger fra andre land, men
det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle,
i hver enkelt sak. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan
kommentere akkurat den spesielle saken her og nå.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille et
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren.
Vi har nettopp hatt en runde om mennesker vi ikke
ønsker å ha i Norge, selv om vi skal følge rettsregler når
vi rydder opp i det. Mitt spørsmål handler om mennesker
vi bør ønske å ha. Det er jo slik i norsk økonomi i dag at
vi har mange velferdsoppgaver vi ikke får løst. Vi vet at
det er mange verdiskapingsoppgaver vi ikke får løst. I et
tidligere spørretimespørsmål hvor statsråden og jeg had­
de en runde som gikk på studenter under utdanning, had­
de jeg inntrykk av at Regjeringen var innstilt på å se på
en oppmykning av reglene.
La oss ha som utgangspunkt at vi setter norgesrekord i
å få flest mulig uføre i arbeid, at arbeidsgiverne setter
norgesrekord i å ansette dem som ikke er toppeffektive.
Min påstand er at likevel vil vi mangle arbeidstakere.
Mitt spørsmål er: Vil Regjeringen komme Venstre og
de andre sentrumspartiene i møte og søke et samarbeid
om en ordnet form for arbeidsinnvandring, hvor vi tar inn
arbeidskraft som vi vet at vi trenger innenfor omsorgsyr­
kene, innenfor viktige verdiskapingsyrker som IT­bran­

15. nov. -- Muntlig spørretime
2000 457
sjen og på andre områder, og behandle dette på en slik
måte at vi kan få dette tilskuddet her i landet?
Statsråd Sylvia Brustad: Svaret er ja. Regjeringa er
innstilt på å gå nøye gjennom regelverket for arbeidsinn­
vandring.
Jeg tror representanten Dørum har rett i at sjøl om vi
får de som i dag er arbeidsledige, i jobb, om vi får mins­
ket antall uføretrygdede, om vi får de som jobber deltid,
til å jobbe heltid -- alle de tingene som jeg tror de fleste er
enige om er viktig -- så vil det nok innenfor enkelte yrker
fortsatt være behov for å få inn mer arbeidskraft fra andre
land. Derfor har Regjeringa satt ned en arbeidsgruppe
som nå går igjennom dette, for å se om det bør gjøres
endringer i regelverket, når det gjelder praktiseringa av
det, eller rutiner. Vi jobber med den saken så fort som det
overhodet er mulig, og vi er innstilt på å komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med det i løpet av noen få må­
neder.
Odd Einar Dørum (V): Jeg konstaterer at i disse
spørsmålene har Regjeringen valgt en linje som ligger
nærmere Venstre og de andre sentrumspartiene enn
Fremskrittspartiet. Det synes jeg er gledelig.
Jeg håper Regjeringen kommer tilbake med et opp­
legg som er konjukturuavhengig, som er sosialt skikke­
lig, og som gjør at vi kan få mennesker inn i landet. Jeg
vil gjerne understreke at jeg tror dette også vil gi Norge
en berikelse. I en verden hvor vi har en global økonomi,
hvor vi ønsker at folk her i landet, våre egne borgere,
skal kunne dra ut, tror jeg den holdning statsråden nå gir
uttrykk for, også gir en slik flerkulturell berikelse. Så jeg
er tilfreds med svaret.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til sosial­
ministeren.
Vi har en eksplosjon i antall uføretrygdede, inklusive
de som kjøper seg uførepensjon og flytter til utlandet. Vi
har en stor økning i antall førtidspensjonister. Det blir en
mindre og mindre yrkesaktiv del av befolkningen som
skal betale for kalaset. Når uførepensjonister eller tryg­
dede ønsker å arbeide, blir de fratatt all inntekt over 1 G
-- det blir reduksjon i pensjonen deres. Hvis de har kapi­
talinntekter, får de beholde alt. Dette gjelder for alle inn­
til de fyller 70 år. Etter fylte 70 år kan de tjene så mye de
vil. Det gjelder alle grupper.
Kan sosialministeren tenke seg å gjøre noe for å få en
del av de folkene som har fått uføretrygd, og som kanskje
er i stand til å jobbe, ut i arbeid igjen ved å oppheve ord­
ningen med at de får reduksjon i den inntekten de tjener
over 1 G før fylte 67 år? Det er engang slik at en rekke
mennesker som kanskje hadde behov for trygd, kan bli
bedre etter hvert. Kan sosialministeren tenke seg å se på
dette?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er enig med repre­
sentanten Bastesen i at disse spørsmålene er alvorlige og
gir grunn til at en går nøye inn på dem. Det er for så vidt
i ferd med å skje. Som representanten sikkert er orientert
om, har Sandman­utvalget gått nøye igjennom hele uføre­
trygdproblematikken og lagd en rekke forslag som nå er
ute på høring. Jeg er helt enig i at det nok er en del men­
nesker som trenger uføretrygd når den blir innvilget, men
der sykdomsbildet og livet endrer seg slik at det blir let­
tere å komme seg i arbeid, og de vil vi imøtekomme.
Når det gjelder avkorting i forhold til pensjoner, er det
Regjeringens oppfatning at det skal lønne seg å arbeide.
Det må vi se opp mot det forslaget representanten Baste­
sen nå stiller. Men det hele blir altså tatt opp og drøftet i
Sandman­utvalgets innstilling, som jeg vil komme tilba­
ke til Stortinget med.
Steinar Bastesen (TF): Det som skjer i dag, er jo at
folk mister all motivasjon til å arbeide når de mister ar­
beidsinntekten utover 1 G. Det er ingen som vil arbeide
for å betale inn i statskassen utover det de må.
Det jeg frykter for når Samordningsutvalget er ferdig
med sin innstilling, er at også de over 70 år blir likestilt
med dem som er under 70 år, for det er den typiske for­
men for politikk som vanligvis gir seg utslag når slike ut­
valg er ferdig. Kan statsråden forsikre meg om at dette
ikke blir resultatet, altså at de som har rett til å tjene så
mye de vil når de er over 70 år, ikke blir likestilt med
dem som er under 70 år?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg skal ikke forskutte­
re hva jeg kommer tilbake til Stortinget med, men jeg
kan forsikre om at det skal bli gode ordninger som jeg
tror også representanten Bastesen kan være vel tilfreds
med.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg har et spørsmål til barne­
og familieministeren.
Bondevik­regjeringa fulgte oppfordringa fra bl.a. fire
stortingspolitikere i Finnmark om å ta mer tak i sam­
funnsspørsmål knyttet til prostituerte fra Nordvest­Russ­
land og de samfunnsproblemene det har skapt i Bygde­
Finnmark. Flere departement var sammen om å ønske
seg mer kvalitativ kunnskap om dette, bl.a. har daværen­
de justisminister Odd Einar Dørum poengtert at dette var
veldig viktig. Det ble satt av penger og to gode søknader
produsert med deltakelse fra forskningsmiljøet i Finn­
mark ble sendt inn. Da den ene søkeren trakk seg, avslut­
tet Stoltenberg­regjeringa hele prosessen og forklarte at
dette nå skulle dekkes av Forskningsrådet, og at de ikke
fant det hensiktsmessig å fortsette en god prosess.
Søknaden som var kommet inn, ble nå omtalt som
dårlig, og ministeren kom i skade for kollektivt å sverte
forskningsmiljøet i Finnmark på bakgrunn av at et Oslo­
institutt hadde trukket seg som medansvarlig. Man hen­
viste dermed (presidenten klubber) søkerne til Forsk­
ningsrådet. Problemet var at Forskningsrådet først siste
arbeidsdag (presidenten klubber igjen) før søknadsfristen
gikk ut, var klar over at denne typen søknader skulle vur­

15. nov. -- Muntlig spørretime
Trykt 5/12 2000
2000
458
deres. Er det på denne måten Barne­ og familiedeparte­
mentet vil prioritere forskningen på dette emnet?
Presidenten: Presidenten vil påpeke at det må være
mulig å stille spørsmål innenfor den gitte tidsramme.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil
jeg ta veldig klart avstand fra den framstillingen som re­
presentanten har gitt av denne saken. Regjeringen er opp­
tatt av at vi skal få gjort noe med prostitusjonsproblema­
tikken i Finnmark. Grunnen til at departementet og jeg
ikke syntes det var riktig å gi tilslutning nettopp til det
konkrete prosjektet, var en klar anbefaling fra Universi­
tetet i Oslo om at fagligheten i prosjektet ikke var god
nok. Da syntes jeg det var ansvarlig og fornuftig heller å
gå en ny runde, få andre aktører inn, framfor å bruke
skattebetalernes penger på en måte som kanskje gjorde at
vi ikke oppnådde det vi var ute etter.
Randi Karlstrøm (KrF): Selv om Institutt for krimino­
logi trakk seg, var det fortsatt part i de søknadene som ville
kjøre prosessen videre. Jeg vil da spørre: Har ministeren
oversikt over om det foreligger noen søknader til Forsk­
ningsrådet når det gjelder dette emnet? Og hvis det fore­
ligger noen søknader, er det noen søknader fra Nord­Norge?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim:Det signalet
som har gått meget klart ut fra Barne­ og familiedeparte­
mentet, er at vi ønsker gode søknader. Så skal jeg love at
vi også skal finne midler til den type tiltak som represen­
tanten etterspør.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Trond Helleland (H): Mitt spørsmål går også til barne­
og familieministeren.
I vår ble Arbeiderpartiet, Høyre og sentrum enige om en
opptrapping av statstilskuddet til barnehager for å gi bl.a.
private barnehager et tryggere økonomisk fundament og
om mulig redusere foreldrebetalingen. På Arbeiderpartiets
landsmøte gikk statsråden høyt på banen og lovet også
gratis korttidstilbud i barnehagene for barn mellom tre og
fem år. Fagre løfter har vi hørt før fra Arbeiderpartiet.
Derfor er skuffelsen stor over årets budsjettforslag. Stats­
tilskuddet øker, men konjunkturavgift, lønnsøkning og
foreslått tjenestemoms gjør at barnehagene, og spesielt
de private, kommer dårligere ut neste år enn de gjør i år.
Vi i Høyre har foreslått 275 mill. kr i statstilskudd utover
Regjeringens forslag, en økning på 5 pst. Hvordan skal
Arbeiderpartiet få til lavere foreldrebetaling, som stats­
ministeren, partilederen og barne­ og familieministeren
alle lover, når de ikke engang klarer å få det til i det bud­
sjettforslaget som de nå har lagt fram for Stortinget?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil
jeg vise til den meget gode historien Arbeiderpartiet har
når det gjelder barne­ og familiepolitikken. Jeg tror nok
også vi må ta med oss i virkelighetsbildet at det skjedde
noe for et par år siden her i landet når det gjaldt barneha­
gesektoren, og det var at vi fikk innført en kontantstøtte
som satte en effektiv stopper for barnehageutbyggingen i
en del kommuner.
Nå er det slik at også Høyre har vært med på å be­
handle den stortingsmeldingen som Regjeringen jobber
ut fra når det gjelder barnehagepolitikken her i landet
framover. Men jeg har lyst til å si -- og dette vet represen­
tanten Trond Helleland utmerket -- at i det svaret som har
gått til Høyres stortingsgruppe fra Finansdepartementet
2. oktober, hvis jeg ikke husker helt feil, sier finansmi­
nisteren tydelig, og det er gjentatte ganger uttalt også, at
vi legger inn en full kompensasjon for konjunkturavgif­
ten på barnehager. Summen er 44 mill. kr. Så det må
være helt klart.
Når det gjelder Høyres offensive holdning til barneha­
ger, har den faktisk kommet nå i det alternative budsjettet
som Høyre har lagt fram. Vi har vært enig i de opptrap­
pinger som vi la til grunn gjennom behandlingen av stor­
tingsmeldingen, og jeg vil si at en av utfordringene i barne­
hagepolitikken framover vil jo være at vi klarer å få med
oss kommunene til å stå for denne utbyggingen. Det er
slik at det er ikke staten selv som skal bygge barnehager,
det må være et samspill mellom private aktører og mel­
lom kommunene.
Jeg har sagt meget klart, og vil også utfordre Høyre på
det, at jeg mener at vi er nødt til å ha en kommunal ut­
byggingsplikt på plass, og vi er nødt til å få en lovfesting
på linje med skolefritidsordningen. Holder ikke det, er i
hvert fall jeg veldig klar for å vurdere andre og sterkere
virkemidler og lurer på om Høyre er det samme.
Trond Helleland (H): Høyre er villig til å vurdere
sterkere virkemidler, men det er et virkemiddel som vir­
ker spesielt godt -- og det vet statsråden også -- og det er
økt statsstøtte. Det er der en får målrettet midlene til barne­
hagene direkte. Det er økning i statsstøtten for neste år på
budsjettet, men den blir spist opp av tjenestemoms og av
konjunkturavgift. Jeg skal ikke ta noen lang debatt om
det, men det er klart at konjunkturavgiften også slår ut
negativt. Det har Private Barnehagers Landsforbund klart
vist.
Statsrådens rådgiver har i Dagens Næringsliv fortvilet
forsøkt å si at det kanskje blir lavere foreldrebetaling
neste år med dette opplegget. Min påstand er at foreldre­
betalingen vil øke neste år som en følge av det dårlige
barnehagebudsjettet Arbeiderpartiet har lagt fram. Kan
statsråden love norske foreldre at barnehagebetalingen
vil gå ned neste år som en følge av hennes budsjett?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil
jeg ta meget sterk avstand fra den påstanden som repre­
sentanten Trond Helleland her prøver å komme med. For
det første er det slik at vi legger inn en full kompensasjon
i forhold til konjunkturavgiften på 44 mill. kr. For det an­
dre har denne regjeringen, som den første regjeringen på
mange år, lagt inn full priskompensasjon. Satsen for barn
under seks år vil gi en økning på 6,3 pst., mens økningen
for gruppen over tre år blir på 4,3 pst. Jeg regner med at

Forhandlinger i Stortinget nr. 31
15. nov. -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2000 459
(Statsråd Bekkemellem Orheim)
også Høyre skjønner at dette faktisk er en styrking og en
økning som vi har fått til for første gang på svært mange
år. Så er det selvfølgelig en utfordring å klare å få ned
foreldrebetalingen, for vi er helt avhengig av at kommu­
nene ikke lar denne økningen i statstilskuddet gå inn i det
store sluket som vi faktisk har eksempler på ute i Kom­
mune­Norge.
Da er mitt svar: Ja, vi skal følge opp det Stortinget har
sagt gjennom en kommunal utbyggingsplikt og gjennom
en generell lovfesting som Stortinget har vedtatt. Hvis
ikke det går, skal Regjeringen komme tilbake igjen med
sterkere virkemidler.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: På grunn av det høye antall spørsmål
som skal besvares, finner presidenten å måtte meddele at
han, med hjemmel i forretningsordenens § 53 nr. 3, siste
ledd, har bestemt at det kun blir gitt anledning til ett til­
leggsspørsmål etter at hovedspørsmålet er besvart. Dette
anses nødvendig for at dagens kart kan ferdigbehandles
innenfor den reglementsmessige tid for formiddagens
møte.
Det blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmåls­
listen, og presidenten viser i den sammenheng til den
oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Olav Gunnar Ballo til
statsministeren, vil bli besvart av justisministeren. Etter
anmodning fra justisministeren blir dette spørsmål flyttet
og besvart før spørsmål 35, som skal besvares av samme
statsråd.
Spørsmålene 5, 6, 7 og 8, fra henholdsvis representan­
tene Tor Nymo, Bjørn Hernæs, Per Roar Bredvold og
Trond Helleland til forsvarsministeren, utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 15, fra representanten Gunnar Kvassheim til
kulturministeren, vil bli besvart av finansministeren som
rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart
av kulturministeren på vegne av finansministeren. Etter
anmodning fra kulturministeren blir dette spørsmål flyt­
tet og besvart etter spørsmål 48, dvs. til slutt i spørreti­
men.
Spørsmålene 16, 17 og 18, fra henholdsvis represen­
tantene Per Roar Bredvold, Ågot Valle og Børge Brende
til kulturministeren, blir etter anmodning fra statsråden
flyttet og besvart etter spørsmål 48, dvs. til slutt i spørre­
timen.
Spørsmålene 26, 29 og 30, fra henholdsvis represen­
tantene May Britt Vihovde, Jan Simonsen og Per Ove
Width til fiskeriministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmålene 27, 28 og 31, fra henholdsvis represen­
tantene Steinar Bastesen og Øystein Hedstrøm til fiskeri­
ministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på
vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.
Spørsmål 44, fra representanten Odd Einar Dørum til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli tatt
opp av representanten Gunnar Kvassheim. *
S p ø r s m å l 1
Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande
spørsmål til statsministeren:
«Korleis ser statsministeren på å ha folk i eiga regje­
ring som har støtta fleire av nyare tids blodigaste masse­
mordarar, og som framleis ikkje vil ta avstand frå det,
slik det gjekk fram av programmet «Rikets tilstand»
8. november 2000?»
Statsminister Jens Stoltenberg: Regjeringen og Ar­
beiderpartiet tar avstand fra alle totalitære regimer og det
menneskesyn de representerer. Vårt arbeid bygger på de
verdiene som er nedfelt i Arbeiderpartiets program og
Regjeringens tiltredelseserklæring.
Sosialdemokratiet har opp gjennom historien stått i
første rekke i den politiske kampen mot diktaturer, mot
totalitære regimer over hele verden og mot udemokratis­
ke krefter både internasjonalt og i vårt eget land.
Denne holdningen ligger til grunn for det arbeidet
som utføres av partiets tillitsvalgte og representanter i
alle posisjoner. Det gjelder selvsagt også for medlemmer
av min regjering.
Ingvald Godal (H): Dette var knapt nok svar på det
eg spurde om.
Det er klart at folk i ungdommeleg lettsinn kan vera
med på mykje rart, men dersom dei ikkje i vaksen alder
kan ta avstand frå galne ting dei har vore med på, er det
alvorleg. Og eg synest det er spesielt alvorleg at det nors­
ke folk har fått sjå at ein medlem av dette lands regjering
ikkje har vore i stand til på ein klar måte å ta avstand frå
at ho har vore med på å gjeva internasjonal legitimitet til
massemord og tortur i stor målestokk. Det synest å vera
eitt skikkeleg svar på dette, og det er at vedkomande
statsråd står fram for det norske folk og seier seg lei for
det ho har vore med på, og bed om unnskyldning til att­
levande offer for dei tyrannar det her dreiar seg om, ikkje
minst dei av desse offera som bur i det landet der ved­
komande er medlem av landets regjering.
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg svarte på spørs­
målet ved å understreke at absolutt alle medlemmer av
min regjering helt selvsagt står på et demokratisk verdi­
grunnlag og tar avstand fra alle totalitære regimer, dikta­
turer og overgrep og brudd på menneskerettigheter. Det
er selvsagt, det er åpenbart, og det er også nedfelt i det
programmet Regjeringen bygger på, og i Regjeringens
tiltredelseserklæring. Og det er altså en kompromissløs
* Dessuten ble spørsmål 13 behandlet før spørsmål 11.
31

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
460
holdning mot denne politikken som vi har sett at totalitæ­
re regimer står for også i nyere tid.
Det at man har hatt andre standpunkter tidligere i livet
og har et annet standpunkt i dag, at man har forandret
mening, er en del av en politisk prosess som skjer med
mange mennesker. Og det at man har ment noe tidligere
som var feil, hindrer ikke at man kan gjøre en god gjer­
ning i en regjering i dag.
Presidenten: Spørsmål 2 vil bli behandlet senere.
S p ø r s m å l 3
Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne stille følgjande
spørsmål til utanriksministeren:
«Russaranes massive overgrep mot tsjetsjenerane har
gått føre seg i over eitt år. Organisasjonen «Human
Rights Watch» har no henvendt seg til alle FNs med­
lemsland og bede dei om på det sterkaste å fordøme
Russlands manglande oppfølging av FNs resolusjon av
25. april 2000 om konflikten.
Korleis vil Regjeringa følgje opp dette?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Regjeringen
deler den bekymring som er kommet til uttrykk fra en
rekke hold over situasjonen i Tsjetsjenia.
Vi har tatt opp situasjonen i Tsjetsjenia i en rekke uli­
ke internasjonale fora, herunder Organisasjonen for sik­
kerhet og samarbeid i Europa -- OSSE, Europarådet og
FNs menneskerettighetskommisjon. I FNs menneskeret­
tighetskommisjon var Norge medforslagsstiller til den
resolusjon som representanten Godal viser til. I resolu­
sjonen ber kommisjonen de relevante spesialrapportører
besøke Tsjetsjenia uten opphold og avgi rapporter om
sine funn til kommisjonen og generalforsamlingen så
snart som mulig. Neste sesjon i Menneskerettighetskom­
misjonen er i mars -- april 2001. Fra norsk side vil vi ta
stilling til rapportene når de foreligger.
Det norske formannskapet i OSSE i 1999 gav oss an­
ledning til å spille en meget aktiv rolle i de internasjonale
bestrebelsene på å fremme en politisk løsning, bedre men­
neskerettighetssituasjonen og lindre menneskelig lidelse
i dette området. I kraft av vår plass i OSSEs formann­
skapstroika også i inneværende år har vi kunnet delta aktivt
i organisasjonens arbeid, også når det gjelder Tsjetsjenia.
Vårt engasjement for å hindre menneskerettighets­
overgrep i Tsjetsjenia er ikke begrenset til multilaterale
fora. Situasjonen i Tsjetsjenia er blitt tatt opp med russer­
ne ved en rekke anledninger, senest i forbindelse med
statsminister Kasianovs besøk i Norge i slutten av sep­
tember. Vi vil fortsette med å ta opp menneskerettighets­
situasjonen i Tsjetsjenia så lenge det er grunn til det.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Ingvald Godal (H): Eg tar svaret frå utanriksministe­
ren til etterretning og ser fram til å følgje med i Regjerin­
gas vidare arbeid med denne saka.
Eg synest det er eit spesielt aspekt som det er grunn til
å understreka, og det er at når me no prøver å få etablert
ein internasjonal rettsorden, er det forferdeleg viktig at
loven skal gjelde både for dei store og for dei små. Me
ser i dag at det blir sendt ut velfortente arrestordrar på
slaktarane på Balkan, og at dei blir stilte for retten i
Europa, mens når det gjeld sjefsslaktaren i Tsjetsjenia,
rullar ein ut ein raud løpar når ein skal treffe han. Det blir
skapt eit inntrykk av ein dobbelmoral i det internasjonale
samfunnet som eg trur er svært uheldig for den interna­
sjonale rettsordenen. Dette har ikkje minst Human Rights
Watch peika på ei rekkje gonger. Eg vil be utanriksmi­
nisteren om at ein etterstrevar at det skal vere lik lov for
Loke og for Tor også i det internasjonale samfunnet.
S p ø r s m å l 4
Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til uten­
riksministeren:
«Videreføring av den nordiske passfrihet var en viktig
begrunnelse for at stortingsflertallet gikk inn for Schengen­
medlemskap. Sosialistisk Venstreparti sa allerede da at
frihet til å krysse grenser vil bli erstattet av kontroll inna­
for grensene. Nå viser det seg at Schengen­reglene kre­
ver personkontroll av besøkende til ferieområder. Det be­
tyr at pass blir nødvendig for reiser i Norden, og det rei­
ser spørsmålet om det norske folk er ført bak lyset.
Hva vil utenriksministeren gjøre for at passfriheten
skal bevares?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er riktig
som representanten Ågot Valle sier, at det å sikre videre­
føringen av den nordiske passunionen, herunder den nor­
diske passfriheten, var en viktig målsetting ved de nor­
diske lands inntreden i Schengen­samarbeidet, men det
er ikke riktig at det norske folk har blitt ført bak lyset, og
jeg skal redegjøre for det.
I Norges og Islands samarbeidsavtale med EU om
Schengen understrekes det at avtalen ikke skal berøre
samarbeidet innenfor rammen av den nordiske passuni­
on. Det har heller aldri vært reist spørsmål fra Schengen­
eller EU­hold om å gjøre endringer i passfriheten i
Norden. Den nordiske passfriheten vil således ikke bli
berørt av Norges inntreden i Schengen­samarbeidet.
Schengen­konvensjonen forplikter Schengen­landene
til å sikre at hoteller og andre overnattingssteder sørger
for identitetskontroll av overnattingsgjester. Dette skjer
ved at gjestene ved innsjekking fyller ut et kort med
navn, adresse o.l., og at det fremlegges legitimasjon for å
bekrefte at opplysningene er korrekte.
Norge har allerede slike regler i utlendingsloven og
den tilhørende forskriften. For å unngå misforståelser i
forbindelse med at Norge går inn i Schengen­samarbei­
det, er det blitt gjort en tilføyelse i den relevante bestem­
melsen i utlendingsforskriften, § 136, der det uttrykkelig
slås fast at det ikke vil bli krevd pass fra nordiske borgere.
Siden det heller ikke er vanlig i Norden med identi­
tetskort, vil nordiske borgere kunne legitimere seg ved å
fremvise førerkort, bankkort e.l.

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 461
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Nå var det
ikke akkurat ordningen med å kreve pass ved kryssing av
grensene jeg var inne på, men kravet om ikke bare å fylle
ut noen skjemaer, men om å vise fram ID­kort som også
viser statsborgerskap.
I Sverige vurderer man nå å gjeninnføre kravet til pass
for nordiske turister, fordi det kreves når de kommer til
hoteller, campingplasser, båthavner osv. Derfor vil jeg
spørre utenriksministeren: Er det galt det svenskene
gjør? Har de misforstått avtalen når de nå snakker om at
de vil kreve pass?
Det er også en bekymring i Danmark. Danskene går
også rundt og diskuterer hvorvidt de trenger å kreve pass
fra utenlandske turister som kommer dit.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er umu­
lig for meg å svare på hva Sverige har tenkt å gjøre. Det
som er et faktum, er at vi iallfall ikke har tenkt å gjøre
dette, for vi har tenkt å få inn en tilføyelse i den relevante
bestemmelsen i utlendingsforskriften, slik jeg redegjorde
for, og der vil det uttrykkelig bli slått fast at det ikke vil
bli krevd pass for nordiske borgere.
Når det gjelder krav om å vise fram ID­kort, er det
ikke sjelden at man også i dag må vise et eller annet når
man tar inn på et hotell. Pass er som kjent noe man må
vise når man passerer en grense. Det er ikke tilfellet her,
og som jeg har sagt, legger ikke Norge opp til at man må
vise pass når man skal identifisere seg på et hotell.
S p ø r s m å l 5
Fra representanten Tor Nymo til forsvarsministeren:
«Forsvarssjefens internrevisjon er kommet i søkelyset
ved at pressen har referert fra kritiske rapporter den har
utarbeidet. Ifølge media skal internrevisjonen nå legges
ned. I Forsvaret er det behov for et organ som har en uav­
hengig stilling, for å evaluere alle nivåer på et fritt grunn­
lag. Det kan nå synes som om man vil fjerne denne avde­
lingen, fordi den har kommet med kritikk av effektivitet
og måloppnåelse i Forsvaret.
Er den planlagte nedleggelsen i tråd med statsrådens
ønsker?»
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Bjørn Hernæs til forsvarsministeren:
«I forbindelse med utbygging av Regionfelt Østlandet
er det satt av 62 mill. kroner til kulturminneprosjektet. Per i
dag er det avdekket 366 kulturminner, hovedsakelig fangst­,
jern­ og kullgroper, på 15 pst. av det 226 km 2 store feltet.
Er statsråden enig i at kulturminnene i området med
dette i hovedsak er registrert og bevart for fremtiden, slik
at midlene kan brukes i spesielle områder og ellers over­
føres til andre formål?»
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Per Roar Bredvold til forsvarsmi­
nisteren:
«Forsvarets overkommando/Hæren (FO/HST) har be­
sluttet at mobiliseringsutstyr, våpen, ammunisjon og uni­
former, ikke lenger skal være utlevert til mobiliserings­
disponert befal i Hæren.
Ser statsråden noen betenkeligheter med denne «av­
væpningen» av landets reserveoffiserer, selv om det gis
mulighet for enkelte til å unngå dette gjennom avtalen
som er inngått mellom NROF og FO/HST?»
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Trond Helleland til forsvarsminis­
teren:
«Stortinget har vedtatt å legge infanteribataljonen for
NATOs utrykningsstyrke til Heistadmoen, og store sum­
mer er investert i opprustning av leiren. Generalinspektø­
ren for Hæren har foreslått at kontingent 0801 til Tele­
mark bataljon skal flyttes fra Heistadmoen til Skjold.
Er den foreslåtte flyttingen til Skjold en forskuttering
av behandlingen av Forsvarsstudien 2000 og Det for­
svarspolitiske utvalg, eller er det bare et midlertidig unn­
tak som gjelder i 2001?»
Presidenten: Spørsmålene 5, 6, 7 og 8 er utsatt til nes­
te spørretime.
S p ø r s m å l 9
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«I Aftenposten 23. oktober 2000 står det at fire av ti
kosovoalbanere som søker politisk asyl i Sverige, får bli.
I Norge er det færre enn 1 pst. som hittil har fått positivt
svar på sine søknader.
Hva er årsaken til at det tilsynelatende er så stort sprik
i asylvurderingene i Sverige og Norge?»
Statsråd Sylvia Brustad: Først vil jeg gjøre opp­
merksom på at jeg tidligere har besvart dette spørsmålet i
et brev til Stortinget av 30. oktober i år, som svar på
spørsmål fra representanten Lisbet Rugtvedt.
Som jeg viste til i dette svaret, har Utlendingsdirekto­
ratet til å begynne med prioritert behandlinga av de enkle
sakene når de har behandlet søknader om asyl fra perso­
ner fra Kosovo som har hatt kollektiv beskyttelse. Enkle
saker er saker hvor en f.eks. ikke behøver å innhente fle­
re opplysninger. Når UDI nå begynner å behandle de øv­
rige sakene, er det grunn til å tro at innvilgelsesprosenten
etter hvert vil bli noe høyere.
Når det så gjelder forholdet mellom norske og svenske
utlendingsmyndigheters praksis, er situasjonen ellers at
en i all hovedsak vurderer søknader om asyl fra kosovo­
albanere på samme måte.
Bakgrunnen for at det likevel er forskjell mellom Norge
og Sverige, er at mange av de søkerne som har fått opp­
holdstillatelse i Sverige, -- hvorav det i flere tilfeller dreier
seg om barnefamilier -- har vært der i fire­fem år. Disse
personene er ikke gitt asyl, men har fått opphold på
humanitært grunnlag på grunn av tilknytning til Sverige

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
462
og ikke som følge av at de anses for å ha et behov for be­
skyttelse. I Norge har vi ikke mange slike gamle søkna­
der om asyl fra kosovoalbanere. Grunnen til det er at
kosovoalbanere som kom til Norge før 1. januar 1997,
ble innvilget oppholdstillatelse etter beslutning fra den
forrige regjeringa. En del søkere, herunder en del barne­
familier som kom hit etter l. januar 1997, ble også innvil­
get oppholdstillatelse før kollektiv beskyttelse ble innført
i april 1999.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg oppfattet statsråden slik at man jobbet seg gjen­
nom søknadene på den måten at man tok for seg -- hvis
jeg ikke tok feil -- de enkleste først, og det er også en
måte å legge opp denne prosedyren på. Men det som kan­
skje ville være naturlig, og som jeg også har oppfattet at
man gjør i Sverige, er at man vurderer den totale mengde
søknader man har, og så tar man ut og prioriterer de søk­
nader det er viktigst å få behandlet fort.
Og da er mitt spørsmål til statsråden: Kunne man her
tenke seg å gå bort fra en slik A4­behandling av søknade­
ne og heller praktisere en behandling mer på linje med
det man har gjort i Sverige?
Statsråd Sylvia Brustad: Behandlingen av sakene
med hensyn til kosovoalbanere går fortløpende og på
høygir. De vil bli behandlet meget raskt og er prioritert
fra Utlendingsdirektoratets side.
Som jeg sa, er hovedforklaringa på at det kan virke
som det er en forskjell mellom Norge og Sverige, rett og
slett at vi har startet i litt forskjellig ende av bunken, og
at vi som sagt har startet med de enkleste sakene. Men nå
vil UDI starte med de søknadene som er litt mer kompli­
serte, og da er det også grunn til å tro at innvilgelsespro­
senten vil bli noe høyere enn det som har vært tilfellet til
nå, så jeg føler ikke noe behov for å gå inn og instruere
eller justere denne praksisen. Poenget er at alle sakene
skal behandles så raskt som overhodet mulig, slik at vi
får avklart dem, og så vil resultatet av disse sakene kom­
me på løpende bånd -- og det vil de gjøre i de nærmeste
månedene.
S p ø r s m å l 1 0
Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunal­ og
regionalministeren:
«I to år på rad har Hvaler kommune sagt ja til å ta
imot fire flyktningfamilier og har lenge vært klare til å ta
imot disse. Likevel skjer det ikke noe, fordi UDI sier de
ikke er ferdig med sin behandling av disse sakene. Kom­
munen er heller ikke fremmed for å ta imot flere når først
disse fire familiene er på plass.
Mener statsråden det er akseptabelt at UDI bruker så
lang tid for å få plassert ut disse familiene når vi vet at
det sitter mellom 8 000 og 9 000 i asylmottak som venter
på mottakskommune?»
Statsråd Sylvia Brustad: Utlendingsdirektoratet har
anmodet Hvaler kommune om bosetting av 30 flyktnin­
ger i 1999, eller over en periode på to år. På bakgrunn av
denne anmodningen vedtok Hvaler kommune den
30. juni 1999, etter det jeg er kjent med:
«... å bosette inntil 4 flyktningfamilier med barn fra
og med høsten 1999.»
Kommunen forutsatte altså at flyktningene måtte være
barnefamilier, og begrunnet det med «problemer med å
rekruttere boliger til enslige personer» og at kommunen
var en «god oppvekstkommune for barnefamilier». I sitt
vedtak la imidlertid Hvaler kommune flere føringer for
bosettinga, etter det jeg er kjent med. Ifølge kommunens
vurdering var det også «viktig å bosette flyktninger som i
utgangspunktet ønsker seg til en liten kommune». Kom­
munen mener også det er en «fordel at flyktningene i
mest mulig grad kan bo i en geografisk nærhet til hver­
andre, og gjerne i samme skolekrets», og peker videre på
at «problemet kan først og fremst være knyttet til rekrut­
tering av egnede boliger».
Dette er føringer som legger begrensninger for hvem
som kan bosettes i kommunen, og UDI oppfattet det slik
at kommunen hadde problemer med å skaffe boliger til
de familiene de ønsket å motta. UDI tok i mai i år kon­
takt med kommunen og fikk da opplyst at kommunen
ikke hadde ledige boliger. Ut fra at kommunen fortsatt
ønsket barnefamilier, ble aktuelle nasjonalitetsgrupper
diskutert. Utvalget er noe begrenset, fordi hele 86 pst. av
de flyktningene som nå venter på kommuneplass, ikke er
det vi kaller utsøkt enslige, og mange kommuner fore­
trekker familier, bl.a. ut fra boligsituasjonen.
UDI bad i et brev av den 8. september i år Hvaler
kommune om å opprettholde sitt vedtak om bosetting og
har også bedt om et møte med kommunen, bl.a. for å dis­
kutere aktuelle flyktninger for bosetting på Hvaler. UDI
er så langt som mulig innstilt på å imøtekomme kommu­
nens ønske om å motta barnefamilier, men ser gjerne at
kommunen også kan bosette enslige flyktninger, eventu­
elt en gruppe enslige mindreårige.
Jeg deler representanten Signe Øyes bekymring for at
det sitter for mange i mottak, og at mange sitter der for
lenge. I dag er det ca. 3 100 personer som venter på bo­
setting i en kommune i inneværende år, og en tredjedel
av dem har ventet mer enn seks måneder etter at de fikk
vedtak om opphold. Det er selvfølgelig ønskelig at alle
kommuner, også Hvaler, tar hensyn til at flertallet av
flyktningene er enslige og prøver å skaffe boliger til den­
ne gruppa. UDIs regionkontor og Husbankens avdelings­
kontor er i dialog med en rekke kommuner om rimelige
og nøkterne boligløsninger for alle de enslige flyktninge­
ne som nå skal bosettes. Jeg håper at kommuner som pri­
mært ønsker å bosette familier, kan revurdere sine vedtak
og vise fleksibilitet, slik at de mange enslige som nå ven­
ter på kommuneplass, kan bli bosatt så raskt som mulig.
Jeg håper for øvrig også at Hvaler kommune og UDI kan
bli enige så snart som mulig, slik at vi får bosatt flere ras­
kere.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er enig i at her må det fleksibilitet til både fra UDI
og fra kommunene. Det at det absolutt skal være famili­

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 463
er, at det skal være folk fra spesielle land osv., tror jeg vi
nå må ta fatt på å diskutere. For vi kan ikke ha så firkan­
tete regler at de som nå sitter i mottak, og som sårt tren­
ger å komme ut til en kommune, bosette seg der og starte
et nytt liv, blir hindret i dette. Jeg mener også at når kom­
munen sier at de har et botilbud og er i stand til å motta
flyktninger, kan ikke UDI være et slags kontrollorgan
over kommunene. Da må vi stole på at kommunene har
vurdert dette og er i stand til å fatte fornuftige vedtak. Jeg
vil spørre om statsråden er enig med meg i det.
Statsråd Sylvia Brustad: Når det gjelder den kon­
krete saken mellom Hvaler kommune og UDI, håper jeg
at en der finner en løsning raskt, og at det vises fleksibili­
tet for å få det til. Generelt sett er representanten Øye og
jeg helt enig om at vi er nødt til å ta et krafttak for å få
bosatt flere enda hurtigere. Da må det ikke stå på verken
lover, regler, penger eller hva det skal være, men kom­
munene og staten i fellesskap må rett og slett ta en felles
dugnad. Det mener jeg Regjeringa har gitt et veldig vik­
tig bidrag til gjennom vårt forslag til budsjett for neste år,
der vi øker integreringstilskuddet fra 300 000 kr til 365
000 kr, helt i tråd med det kommunene selv har bedt om.
Men da forventer også jeg at kommunene tar sitt ansvar
for å bosette de mange flyktninger som i dag sitter altfor
lenge i mottak og venter på å komme ut. Spesielt gjelder
det de enslige mindreårige barna, men det gjelder selv­
følgelig alle.
Jeg har tro på at vi skal greie å løse dette, og jeg har
tro på at den nye bosettingsmodellen, sammen med de
pengene som er foreslått ekstra for neste år, vil kunne
gjøre at vi kommer vekk fra den fortvilte situasjonen som
dessverre altfor mange nå opplever.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil stilla helse­
ministeren følgjande spørsmål:
«Korleis vil statsråden følgja opp fleirtalsvedtaket frå
Helseregion Aust om bygging av nytt sjukehus i Follo?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg har også registrert at det
regionale helseutvalg i Helseregion Øst har sluttet seg til
Akershus fylkeskommunes ønske om å bygge et nytt lo­
kalsykehus i Follo. Vedtaket ble fattet med ni mot seks
stemmer. Mindretallet hevdet at det ikke er grunnlag for
å gjennomføre utbyggingen av Follo sykehus i henhold
til det foreliggende hovedfunksjonsprogrammet for nytt
Follo sykehus.
Etablering av et nytt sykehus vil kreve godkjenning av
departementet. I forbindelse med de store og kostbare ut­
byggingsplanene i Akershus og Østfold, med bl.a. plan­
lagt bygging av nytt sentralsykehus i Akershus, nytt
Follo sykehus og nytt Østfold­sykehus, har departementet
presisert at utbyggingsplanene i de to fylkeskommunene
må vurderes ut fra regionens samlede kapasitet og behov,
og at regionens prioritering av byggeprosjekter vil vekt­
legges. Dette vil være i tråd med Stortingets vedtak om
en styrket regional samordning og nasjonal styring av
spesialisthelsetjenesten.
Stortingets behandling av St.meld. nr. 37 for 1997­98
om regioninndelingen på Sør­Østlandet, der det ble ved­
tatt at Oslo og Akershus skulle tilhøre samme helseregi­
on, hadde som formål å legge til rette for samordning av
spesialisthelsetjenesten og utnyttelse av kapasiteten på
tvers av fylkesgrensene i hovedstadsområdet. Dette per­
spektivet vil departementet naturligvis også kunne vekt­
legge ved en vurdering av søknad om godkjenning av
nytt Follo sykehus. I forbindelse med departementets
forestående vedtak av regionale helseplaner i februar
2001, har departementet bedt om at helseregionene også
foretar en prioritering av utbyggingsprosjektene i regio­
nen.
Jeg vil ta stilling til godkjenning av nytt Follo sykehus
først når det måtte foreligge en søknad fra Akershus fyl­
keskommune. En slik søknad må vurderes i sammenheng
med de samlede planer for sykehusutbygging i Helsere­
gion Øst, dvs. etter den nevnte behandling av helsepla­
nen for regionen. Jeg går ut fra at representanten Svar­
stad Haugland har forståelse for at jeg på det nåværende
tidspunkt ikke kan gå nærmere inn på den konkrete opp­
følging av saken.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar stats­
råden for svaret.
Eg hadde nok vona å få eit litt meir positivt svar, men
eg er glad for at statsråden vil venta på ein søknad, og at
han då vil vurdera dette på nytt.
Vi har jo venta på ei avklaring i Helseregion Aust. Det
som er urovekkjande for dei som bur i Follo­distriktet --
det er faktisk snakk om 120 000 innbyggarar -- er at det
har kome signal om at ein i staden for å bygga nytt sjuke­
hus i Follo planlegg å bygga opp eit nytt i Oslo. Eg ber
om at helseministeren iallfall tar avstand frå ein slik tanke.
Eg har òg lyst til å minna om at då ein vart einige om
kvar eit nytt rikshospital skulle ligga, var ein av premiss­
ane at ein skulle bygga eit nytt sjukehus i Follo, fordi
Follo òg var inne i bildet i forhold til lokalisering av nytt
rikshospital. No valde ein å legga det til Gaustad i Oslo,
og dermed ventar Follo­befolkninga på sitt sjukehus i
neste omgang. Akershus fylkeskommune har brukt my­
kje pengar på forarbeidet. Kan helseministeren iallfall
avvisa at det skal byggast eit nytt sjukehus i Oslo i staden
for i Follo?
Statsråd Tore Tønne: Som jeg sa i mitt første svar,
skal alle spørsmål om etablering av nytt sykehus god­
kjennes av departementet. Igjen tror jeg det er riktig av
meg å avvente de søknader som måtte komme fra de fyl­
keskommuner som vedtar at de ønsker å bygge sykehus.
De tanker som det ellers ble vist til her, er noe som det er
veldig vanskelig for meg å forholde meg til herfra, og jeg
har sånn sett ikke noe behov for verken å si det ene eller
det andre om dem, heller ikke avvise dem på det grunn­
lag som her foreligger. Vi må behandle slike søknader
når de måtte komme.

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
464
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål nr. 11.
S p ø r s m å l 1 1
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede
helseminister følgende spørsmål:
«Normaltariffen for spesialister betaler 450 kroner for
en brokkoperasjon, mens sykehusenes poliklinikker får
cirka 7 400 kroner for det samme kirurgiske inngrepet.
Hva er grunnen til den store forskjellen i refusjon for
samme utførte behandling, henholdsvis ved et offentlig
sykehus og hos en privat spesialist?»
Statsråd Tore Tønne: Det er flere grunner til at refu­
sjonstakstene for ett og samme kirurgiske inngrep vil
være forskjellige i normaltariffen for praktiserende leger
og i sykehusenes DRG­takstsystem. Refusjonen ved of­
fentlige sykehus er basert på beregninger av gjennom­
snittlig kostnad ved inngrepet, der både inneliggende og
polikliniske pasienter inngår i pasientgrunnlaget. Nor­
maltariffen for spesialister derimot er et resultat av de år­
lige forhandlingene mellom Lægeforeningen, Kommu­
nenes Sentralforbund og staten. Dette takstsystemet gir
dermed også uttrykk for partenes egne prioriteringer ved
fordelingen av forhandlingsresultatet på ulike takster. I
tillegg til rent helsepolitiske hensyn vil også hensynet til
en rimelig inntektsutvikling for de ulike spesialistgrup­
pene bli vektlagt i en slik sammenheng.
Jeg er imidlertid svært opptatt av at privatpraktiseren­
de spesialister i operative fag representerer et betydelig
uutnyttet potensial når det gjelder å bidra til å redusere
sykehusenes ventelister og for øvrig effektivisere pasi­
entbehandlingen. Det eksemplet representanten Alvheim
refererer til, er en god illustrasjon på at spesialister uten­
for sykehus i for liten grad stimuleres til å operere gjen­
nom takstsystemet slik det praktiseres i dag.
Jeg har derfor satt i gang et arbeid med sikte på at pri­
vate spesialister med driftsavtale skal kunne omfattes av
takstene som inngår i den innsatsstyrte finansiering der
de inngår et samarbeid med offentlige sykehus om å ope­
rere bl.a. pasienter fra sykehusenes ventelister. Refusjo­
nen vil i så fall tilfalle fylkeskommunen, eller eieren,
som må inngå avtale med spesialisten om kjøp av disse
tjenestene.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren
for svaret, som jeg fant særdeles positivt og forståelses­
fullt.
En av hovedhensiktene med å etablere driftsavtale
med private spesialister var jo nettopp å utnytte deres be­
handlingskapasitet og den totale kirurgiske kapasitet i
landet. I fjor endret man takstene for kataraktoperasjoner
ved de private klinikkene. Det har gitt særdeles god ef­
fekt, og ventelistene er betydelig redusert.
Kan helseministeren -- det har han for så vidt svart på
-- tenke seg å endre også de kirurgiske takstene for andre
typer operasjoner som kan utføres i private klinikker og
av private spesialister for å utnytte den totale kapasite­
ten? Jeg oppfattet helseministerens svar slik at dette var
man nå i ferd med å legge til rette for. Men kan han si
noe mer konkret i forhold til dette med innbetaling til fyl­
keskommunen og tilbakebetaling til spesialistene med
driftsavtale?
Statsråd Tore Tønne: Det eksemplet representanten
Alvheim viser til, kataraktoperasjoner, er jo nettopp et
uttrykk for hva man kan gjøre også på andre områder.
Jeg kan igjen bekrefte at vi arbeider med å få det til i
større utstrekning også innenfor f.eks. øre­nese­halsom­
rådet og det området som var utgangspunktet for repre­
sentanten Alvheims spørsmål. Mer konkret om selve
takstsystemet har jeg ikke lyst til å være nå, annet enn å
si at det vil jo tas utgangspunkt i de etablerte DRG­satser
for sykehusene. Det er de som blir lagt til grunn for refu­
sjon til de sykehuseiere som da må inngå avtaler gjen­
nom sykehusene med de aktuelle spesialister. Men jeg vil
ikke gå nærmere inn på hvordan de takstene skal videre­
føres i de avtalene som inngås. Det må nødvendigvis bli
ledd i avtaler mellom det enkelte sykehus eller sykehus­
eier og spesialistene.
S p ø r s m å l 1 2
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal stille et nytt spørs­
mål til den ærede helseminister:
«Det er prisverdig at helseministeren forbereder kjøp
av operasjoner i utlandet for å redusere helsekøene i
Norge. De seneste år har vi dessverre hatt en økning av
sykehusinfeksjoner, og flere og flere resistente bakterie­
stammer er avdekket.
Har statsråden forsikret seg om at de sykehus en plan­
legger å inngå avtale med, har sykehusinfeksjoner under
kontroll?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan forsikre om at det
ikke vil bli inngått noen avtaler eller lagt opp til noen be­
handling av norske pasienter ved sykehus i utlandet som
ikke har sykehusinfeksjoner under kontroll.
Representanten Alvheims spørsmål berører imidlertid
et meget alvorlig problem. Jeg hadde nær sagt at jeg er
glad for at jeg fikk det spørsmålet. Det er jo heller ikke
slik at vi har noen garanti mot overføring av resistente
bakterier og spredning av sykehusinfeksjoner selv om de
utenlandske sykehusene for så vidt har dette under kon­
troll. Det er derfor nødvendig å styrke beredskapen mot
slike problemer i Norge i forbindelse med et større om­
fang av kjøp av pasientbehandling i utlandet.
Jeg var inne på disse problemene under gårsdagens
debatt her i Stortinget om Innst. S. nr. 24 om bl.a. be­
handling i utlandet. Nettopp med henvisning til farene
for smitte og spredning av bl.a. antibiotikaresistente bak­
terier advarte jeg mot å ta unødig risiko ved å gå for raskt
frem med behandling i utlandet. Jeg går ut fra at repre­
sentanten Alvheims spørsmål også er uttrykk for en til­
svarende holdning til viktigheten av å ikke øke risikoen
for spredning av sykehusinfeksjoner. Jeg legger nå til
grunn at kostnader knyttet til nødvendige smitteverntiltak
dekkes innenfor den bevilgning Stortinget vedtok i går.

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 465
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren
for et vel gjennomtenkt og godt forberedt svar. Jeg er
faktisk på linje med helseministeren i sak.
Nå har jo Stortinget gjort vedtak om å bevilge
1 milliard kr til behandling av norske pasienter i utlandet.
Jeg har registrert at helseministeren har besøkt sykehus i
Tyskland med tanke på behandling av norske pasienter.
Jeg er imidlertid ukjent med om det også har vært ført
forhandlinger med skandinaviske og nordiske sykehus i
denne sammenheng. Det vil jo være en fordel med tanke
på infeksjonsfaren, da de nordiske og skandinaviske sy­
kehusene har en relativt lav frekvens av sykehusinfeksjo­
ner, i likhet med hva Norge har.
Kan helseministeren bekrefte at det har vært ført eller
vil bli ført forhandlinger om operativ behandling av nors­
ke pasienter i de skandinaviske og nordiske land?
Statsråd Tore Tønne: Det har så langt ikke under
mitt ansvar vært ført forhandlinger med skandinaviske
helsemyndigheter om pasientbehandling i disse landene.
Jeg har ikke oversikt over om det kan ha vært drøftinger
om slik pasientbehandling mellom noen av de norske fyl­
keskommunene og skandinaviske helsemyndigheter eller
skandinaviske sykehuseiere. Det er fullt mulig at så kan
ha skjedd uten at jeg har oversikt over det. Jeg kan også
si at det vil bli drøftinger om slike muligheter. De første
forberedelser er også gjort til det.
Jeg kan samtidig legge til at det under mine samtaler
med tyske helsemyndigheter fremkom at det også var
kontakter med nettopp svenske interesser om behandling
i Tyskland. Så det er jo ikke gitt at det på de områder der
vi ønsker behandling i utlandet, er kapasitet til det i de
skandinaviske land. Men det vil vi komme tilbake til.
Presidenten: Spørsmål 13 er allerede behandlet.
S p ø r s m å l 1 4
Olav Gunnar Ballo (SV): «Regionsykehuset i Trond­
heim vil finansiere driften med reklameinntekter gjen­
nom reklame på vegger og på fjernsynsskjermer rundt
omkring på sykehuset.
Ser statsråden noen etiske betenkeligheter ved rekla­
mefinansierte sykehus, og hvilke initiativ vil statsråden i
så fall ta for å få dette stanset?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil for ordens skyld under­
streke at det selvsagt ikke blir snakk om noen reklame­
finansiert sykehusdrift i Norge. Sykehusdrift er og skal
være et offentlig ansvar.
Regionsykehuset i Trondheim planlegger imidlertid å
bruke reklame i den hensikt å skaffe ekstrainntekter til
sykehuset. Det dreier seg om en svært liten del av syke­
husets samlede budsjett. Fylkesutvalget i Sør­Trøndelag
har enstemmig anbefalt planene. Jeg har full tillit til at
sykehusets ledelse selv sørger for at opplegget er etisk
forsvarlig og ikke støtende overfor noen pasienter. Jeg
vil likevel følge med i utviklingen av reklamefinansiert
opplysningsvirksomhet både ved dette og andre sykehus.
Men jeg finner ingen grunn til å ta noe initiativ for å få
stanset slike planer.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker for svaret. Jeg
merker meg at statsråden sier at sykehusdrift er et offent­
lig ansvar. Jeg merker meg også den pragmatiske tilnær­
mingen statsråden har i forhold til reklamefinansiert sy­
kehusdrift. Jeg må si at på mange områder kan det være
rimelig å ha en pragmatisk holdning til ulike deler av helse­
vesenet, så lenge man har en offentlig styring med tjenes­
tene og man holder fast ved målsettingen om at man skal
ha et likeverdig helsetjenestetilbud til hele befolkningen.
Men den pragmatismen som statsråden her legger til
grunn, er jeg grunnleggende uenig i. Når statsråden gir
uttrykk for at det fortsatt er offentlig finansiering som
skal gjelde, og at man ikke finansierer det via reklame, så
er jo det bare delvis riktig. Det er klart at starter man på
en linje der man skal finansiere det, kan man si at an­
delen er veldig liten, så er den kanskje nokså liten, ikke
så veldig stor, ganske stor og til slutt veldig stor.
Det er fristende å spørre statsråden: På hva slags nivå
når det gjelder reklamefinansiering av offentlige helsein­
stitusjoner, vil statsråden begynne å se betenkeligheter,
hvis han ikke ser det rent prinsipielt allerede ved innfø­
ringen av det?
Statsråd Tore Tønne: Det er nok mulig jeg ser noe
mer pragmatisk på dette spørsmålet enn representanten
Ballo gir uttrykk for, men det må ikke forstås dit hen at
jeg ikke har synspunkter på både reklame innenfor syke­
hus, hvordan den utformes og hvilket omfang den får.
Men jeg har ikke noen prinsipiell motforestilling mot den
type tiltak som det her er referert til. Det er det ene. Så
pragmatisk ønsker jeg å være.
Når det gjelder nivået på når dette måtte få et omfang
som gjør det betenkelig, vil jeg si at slik jeg ser det, er det
så langt fram til at dette kan få et nivå hvor man kan
mene at det er betenkelig i forhold til den samlede finan­
siering av sykehusene, at jeg i hvert fall ikke foreløpig
føler noe behov for å gå nærmere inn på det.
Presidenten: Vi går til spørsmål 19.
S p ø r s m å l 1 9
Einar Olav Skogholt (A): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«Rusmiddeldirektoratet rettet i 1999 en forespørsel til
AKAN om komiteen kunne påta seg ansvaret som norsk
ressurssenter med kompetanseområdet arbeidsliv og rus.
AKAN­komiteen stiller seg meget positiv til dette.
Når vil AKAN få klarsignal til å etablere ovennevnte
ressurssenter?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Arbeidslivet er sann­
synligvis den mest sentrale arenaen for forebygging av
rusmiddelproblemer i voksenbefolkningen. Det dreier
seg både om å befeste arbeidsplassen som rusfri sone og
om å hjelpe arbeidstakere med rusmiddelproblemer for å

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
466
hindre at de faller ut og får situasjonen sin forverret. I
forbindelse med den omorganiseringen som vi nå har
foretatt av det statlige arbeidet med forebygging av rus­
middelproblemer, vil det også bli vurdert om et av kompe­
tansesentrene skal påta seg rusmiddelmisbruk i arbeidsli­
vet som et spisskompetanseområde. Dette vil likevel bare
kunne være et supplement til AKAN, som er et treparts­
samarbeid mellom LO, NHO og staten ved Sosial­ og
helsedepartementet, og ett av de helt nødvendige instru­
mentene vi har for å gjøre en innsats på området. Sånn
sett anser jeg at AKAN allerede spiller en viktig rolle
som ressurssenter.
Som følge av Rusmiddeldirektoratets forespørsel i april
1999 engasjerte AKAN et konsulentfirma til å utrede
saken. Utredningen beskriver to anbefalte organisatoriske
alternativer, med årlige kostnader på ca. 3 mill. kr. I
AKAN­komiteens møte i desember 1999 gav LOs og
NHOs representanter uttrykk for at de så meget positivt på
forslagene, under forutsetning av at en eventuell gjennom­
føring ikke går ut over det arbeidet som AKAN utfører i
norsk arbeidsliv i dag. De forutsatte samtidig at disse
partenes tilskuddsrammer ikke ble utvidet.
Rusmiddeldirektoratet oversendte saken til Sosial­ og
helsedepartementet den 11. februar i år med en positiv
uttalelse og, samtidig, beskjed om at direktoratet ikke så
mulighet for finansiering innenfor årets økonomiske
rammer. Det var på det tidspunkt ingen ubundne til­
skuddsmidler som kunne nyttes til formålet. AKAN ble
orientert om dette og om at saken vil bli realitetsbehand­
let i forbindelse med budsjettet for 2001. AKAN får til­
skudd over kap. 0610 Rusmiddeldirektoratet post 70 Fri­
villig rusmiddelforebyggende arbeid. For 2001 er posten
foreslått bevilget med 54,2 mill. kr. Jeg vil forutsette at
Rusmiddeldirektoratet behandler saken så snart budsjettet
er vedtatt, og at svar skal foreligge snarest mulig i 2001.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden
for svaret.
Da Stortinget den 1. desember 1998 behandlet Hand­
lingsplan for redusert bruk av rusmidler, vedtok Stortin­
get en rekke punkt når det gjaldt avholdstiltak, for ek­
sempel på arbeidsplassen, på idrettsarenaen, i trafikken
og ved graviditet.
Området arbeidsliv og rusmiddelbruk er et viktig inn­
satsområde. Jeg ble overrasket over en undersøkelse for
en tid tilbake som viste at snaut 40 pst. av alt alkoholfor­
bruk var relatert til arbeidsplassen og/eller arrangement
knyttet til arbeidsplassen.
Jeg tolker statsrådens svar som meget positivt. Rus­
middeldirektoratet har også en meget positiv holdning til
et ressurssenter med kompetanseområde arbeidsliv og
rusmidler. Jeg ser derfor fram til en snarlig positiv be­
slutning så snart budsjettet for 2001 er vedtatt i Stortinget.
S p ø r s m å l 2 0
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil stilla følg­
jande spørsmål til samferdselsministeren:
«I eit brev frå Miljøverndepartementet til Samferd­
selsdepartementet kjem det fram planar for ein tredje rul­
lebane på Gardermoen.
Er det rett at det eksisterer slike planar, og eventuelt
når vert desse planane offentleggjorde?»
I spørsmålet står det når dei vert offentleggjorde, men
eigentleg vil eg ha svar på når dei vart offentleggjorde.
Det er ein trykkfeil i spørsmålet.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Luftfartsverket har
levert en innsigelse mot kommunedelplanen for et områ­
de vest for Oslo lufthavn i Nannestad kommune. Saken
er nå til behandling i Miljøverndepartementet for endelig
avgjørelse. I denne forbindelse bad Miljøverndeparte­
mentet om en uttalelse fra Samferdselsdepartementet.
Som grunnlag for Samferdselsdepartementets uttalel­
se bad departementet Luftfartsverket om en redegjørelse
for saken. I sitt svar til departementet redegjorde Luft­
fartsverket for den foreliggende innsigelsessaken og la i
tillegg ved et notat fra september i år hvor det generelt
ble redegjort for prognoser for trafikkvekst, utbyggings­
behov og utbyggingstakt på Gardermoen.
Det framgår av dette notatet at Luftfartsverket på ba­
sis av nåværende prognoser vurderer at det vil bli behov
for en tredje rullebane i 2020 på Gardermoen. I Samferd­
selsdepartementets uttalelse til Miljøverndepartementet
ble dette notatet referert og vedlagt.
Miljøverndepartementet har ennå ikke fattet avgjørel­
se i innsigelsessaken for området vest for flyplassen.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar stats­
råden for svaret.
Bekymringa mi for heile saka er jo eigentleg kor dår­
leg det då må ha vore planlagt for bygginga av flyplassen
på Gardermoen, når ein ikkje har gitt klare signal til dei
kommunane det gjeld, om at det kan bli planar om å byg­
ga ein tredje rullebane.
No ser vi i diverse medieoppslag at begge ord­
førarane, både i Nannestad og Ullensaker, ikkje har høyrt
om at det er snakk om å bygga ein tredje rullebane før
no i det siste. Dei har ikkje vore med i planprosessen i
det heile, seier enkelte av dei som har vore med i plan­
prosessen frå byrjinga. Og for kommunepolitikarar som
ynskjer å ha litt føreseielege rammer òg inn i framtida for
bruk av sine eigne areal, er det ganske vanskeleg å plan­
legga bruk av areala når dei blir bandlagde på denne
måten.
No ligg det føre planar for bruk av desse areala. Mitt
spørsmål til samferdselsministeren er om han kan vera
med og påverka Miljøverndepartementet slik at kommu­
nen kan få klare svar, og slik at dei òg kan få lov å bruka
dette området som dei har tenkt å bruka til næringsføre­
mål. Elles vil dei få økonomiske rammevilkår som blir
negative for kommunane -- og det kan vi ikkje tolerera.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Generelt sett er det
mitt inntrykk at de berørte kommuner oppfatter det som
svært positivt at Gardermoen er lokalisert nettopp der, og

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 467
også at man får en positiv utvikling i tilknytning til ho­
vedflyplassen.
Den saken vi nå diskuterer, kom opp i forbindelse
med behandling av ny kommunedelplan. Man ønsket fra
Luftfartsverkets side å sikre seg mot at man kan bli bygd
inn. Tidligere var disse aktuelle arealene regulert som fri­
områder. Jeg holder fast ved at det er riktig å ha handle­
frihet, som kan være nødvendig i forhold til den utviklin­
gen og de prognosene man har i forhold til utviklingen på
Gardermoen i framtiden. Jeg tror også det vil være totalt
sett en fordel for de berørte kommuner.
S p ø r s m å l 2 1
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Vedlikehold og drift av veitunneler har mye å si for
sikkerhetsrisiko og miljø.
Hvorledes er status for filtreringsanleggene/rensean­
leggene i veitunneler der dette er montert, og blir ret­
ningslinjene i Norsk Veinorm fulgt opp på vedlikehold
og service?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Renseanlegg som er
installert i noen tunneler, er et tiltak som kan ha betyd­
ning for tunnelens sikkerhet og miljø. For å få et totalbil­
de av hvordan drift og vedlikehold påvirker miljøet og
sikkerheten i en vegtunnel, må en se på effekten av alle
tiltakene samlet. Dette gjelder både drift og vedlikehold
av ulike installasjoner og selve tunnelen.
Vegdirektoratet opplyser at erfaringene så langt tyder
på at effekten av renseanleggene varierer fra tunnel til
tunnel.
Først etter at det er gjennomført en grundig evaluering
av effekten av de renseanleggene som er installert, kan
en si noe mer om den praktiske nytten av slike tiltak i
forhold til sikkerhet og miljø. Det er nå satt i gang et ar­
beid for å kartlegge effekten av de renseanleggene som
er installert i norske vegtunneler. En vil da se på hvor
mye slike installasjoner kan bidra til å bedre sikkerheten
og miljøet sammenliknet med alternative tiltak. Som al­
ternative tiltak kan nevnes hyppigere renhold/vask for å
fjerne partikkelforurensninger i selve tunnelen, bedre ut­
styr for rengjøring/fjerning av støv og sot, rutiner for
bruk av ventilasjon etc.
Statens vegvesen vil også forsøke å gjøre en nytte­
kostnadsvurdering av de ulike tiltakene for å få et bedre
grunnlag for slike vurderinger.
Vegnormalene har ikke spesifiserte krav til vedlike­
hold og service på enkelttiltak som f.eks. renseanlegg.
Hyppighet og omfang av vedlikehold og service blir til­
passet behovet for det enkelte utstyr.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er klart at man må se alle disse tiltakene samlet,
men anleggene er jo meget viktige ikke bare for miljøet,
men også på grunn av sikkerheten. I tilfelle brann i en
tunnel skal disse anleggene rense både røyken og gassen
som da oppstår.
I Oslo­området er det investert bortimot 50 mill. kr i
sånne anlegg i en del nye tunneler. Og ÅDT­en i disse
tunnelene ligger jo på hele 50 000--60 000 biler, så det er
temmelig stor trafikk, det går tett trafikk i disse tunnele­
ne.
Veitunnelene i Oslo­området hvor det er installert fil­
treringsanlegg og renseanlegg: Blir disse anleggene i dag
kjørt?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I hvilken grad an­
leggene rent aktivt blir kjørt, må jeg foreta en nærmere
undersøkelse av før jeg kan gi et skikkelig svar på.
Jeg vil for øvrig si at utover at dette er anlegg som i
stor grad, som representanten sier, er et Oslo­fenomen,
vil man også få erfaringer gjennom at man har installert
og vil ta i bruk slikt anlegg når det gjelder Lærdaltunne­
len, Norges lengste veitunnel, som åpnes i løpet av et par
uker. Det vil være med på å danne det erfaringsgrunnla­
get som er nødvendig for å vurdere hvorledes man skal
håndtere dette i framtiden.
S p ø r s m å l 2 2
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg må få stille samferd­
selsministeren et spørsmål til, i en annen sak:
«Jernbaneverket ruster opp og investerer 170 mill.
kroner i jernbanestrekninger hvor NSB har lagt ned eller
skal legge ned togdriften. Dette har store likhetstrekk
med Vegdirektoratets «Veier til Ingensteds».
Når har statsråden tenkt å ta tak i og rette opp den
skakkjørte samferdselsplanleggingen som foregår?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg går ut fra at re­
presentanten Nistad sikter til de tiltak som er gjort, og
gjøres på Arendalsbanen og Meråkerbanen.
Arendalsbanen ble elektrifisert i perioden 1992­1995
etter vedtak i Stortinget. Banen ble åpnet for elektrisk
drift i juni 1995. Totalkostnad for opprustningen av ba­
nen var 70 mill. kr. Bakgrunnen for at togtrafikken på ba­
nen nå er innstilt, er lokførermangelen i NSB. Dette er et
midlertidig tiltak. Regjeringen mener imidlertid at spørs­
målet om persontrafikk på Arendalsbanen bør vurderes i
løpet av 2001, i forbindelse med forhandling mellom
Samferdselsdepartementet og NSB BA om ny rammeav­
tale om kjøp av persontransporttjenester for perioden
2002­2005.
For å ivareta sikkerheten på Meråkerbanen ble det i
1998 iverksatt sville­ og skinnebytte på linjen. Prosjektet
hadde også som mål å tilrettelegge for 22,5 tonns aksel­
last for godstrafikken. Dette er vedlikeholdstiltak som er
kostnadsberegnet til 98 mill. kr. Godstrafikken på linjen
er økende; i dag går det 32 godstog i uken. Videre plan­
legger NSB å gjenoppta persontrafikken på linjen fra
7. januar 2001, med de nyinnkjøpte dieselkrengetogsettene
BM 92. Videre er NSB i samtaler med involverte parter i
Norge og Sverige for å se på muligheten av å opprette en
pendel mellom Østersund, Trondheim og Oppdal.

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
468
Samferdselsplanleggingen kan forbedres, ikke minst
lokførermangelen viser det. Jeg er imidlertid opptatt av
ikke bare å skyte på planleggerne, valg av prosjekter og
bevilgningsnivå er i siste instans et politisk ansvar.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg er i hvert fall glad for at Jernbaneverket kan tall­
feste de beløpene de bruker på strekninger til ingen ste­
der. Det var litt verre da jeg spurte Vegdirektoratet, de
hadde ikke tall på alt de hadde bygd til ingen steder. Så
det var i hvert fall en forbedring.
Nå sier altså statsråden at han vurderer å åpne de ned­
lagte strekningene igjen, han kaller det midlertidig ned­
leggelse. Og da har jeg lyst til å spørre statsråden: Finnes
det i det hele tatt noen baner i Norge som har vært mid­
lertidig nedlagt, og som har kommet i drift igjen? Jeg tror
ikke at disse vil komme i drift igjen, da skal et stort under
skje. Kan ikke heller statsråden åpne for at vi kan få
private aktører, eller konkurranseutsette en del baner,
slik at vi kan få andre aktører? Jeg er klar over at han i
Nasjonal transportplan åpner for dette på godstrafikk,
men er det ikke også mulig at man kan gjøre dette på per­
sontransport?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er ikke kjent
med om man her historisk sett kan peke på eksempler der
man har innstilt togtrafikk og gjenopptatt den. Men så
kan jeg heller ikke peke på en historisk parallell til at
man midlertidig har måttet innstille togtrafikk på grunn
av lokførermangel. Det er det som er denne situasjonens
innhold og basis. Og som jeg sa i mitt hovedsvar, på
Meråkerbanen planlegger man å gjenoppta persontrafikken
i januar. Det forutsetter jo at man fortsetter å planlegge.
For øvrig vil det være ressurssituasjonen som er avgjø­
rende for hvorvidt det er mulig.
Angående spørsmålet om andre aktører har vi sagt at
også der hvor NSB ikke trafikkerer når det gjelder per­
sontrafikk, vil det være mulighet for andre aktører. Det
var, som kjent, basis for vurderingene rundt «Timetoget»
på Bratsbergbanen i sin tid.
For øvrig er det ikke riktig at man her ikke kunne tall­
feste «Veier til Ingensteds». Det var mer et definisjons­
spørsmål, der jeg nok ikke gikk inn i de resonnementer
som representanten Nistad knyttet til dette.
S p ø r s m å l 2 3
Christopher Stensaker (Frp): Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Det vises til svar på skriftlig spørsmål, nr. 1 (2000­
2001), angående arbeidsforholdene i Luftfartstilsynet.
Som det fremgår av svaret, er Samferdselsdepartementet
blitt kjent med at NTL og 2fo (fellesfaglig organisasjon)
lokalt uttrykker full tillit til luftfartsdirektøren. I ettertid
er jeg blitt kjent med at NTL og 2fo som organisasjoner
ikke står bak uttalelsene.
Vil statsråden følge opp saken, slik at riktig informa­
sjon kommer fram om arbeidsmiljøet og sikkerheten
innenfor Luftfartstilsynet?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Slik samferdselsde­
partementet ser det, er det den tillitsvalgte for en tjeneste­
mannsorganisasjon som utad formidler organisasjonens
syn på forhold bl.a. etter Hovedavtalen og Hovedtariff­
avtalen i staten.
Samferdselsdepartementet finner det ikke riktig å
skulle reise tvil om den tillitsvalgtes fullmakter, så lenge
denne er lovlig utpekt av medlemmene for å representere
dem. Samferdselsdepartementet forholder seg således til
tillitsvalgtes uttalelser også med hensyn til arbeidsmiljø­
et i Luftfartstilsynet. Dette anser vi å være i tråd med de
spilleregler som gjelder mellom arbeidslivets parter. Vi
er for øvrig oppmerksom på at NTL og 2fo er to av flere
organisasjoner i Luftfartstilsynet.
I tillegg til de tillitsvalgtes uttalelser vil departementet
som nevnt i tidligere svar på skriftlig spørsmål fra repre­
sentanten Stensaker, følge opp virksomheten videre, bl.a.
gjennom etatsmøter med tilsynet. I tillegg er det holdt
møter med ledelse og organisasjoner i tilsynet, nettopp
fordi det har vært uro i organisasjonen.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden
for svaret.
Det sies at det er ingen røyk uten ild, og selv om det i
denne saken ikke er blitt full varme, ulmer det kraftig.
Sykemeldinger og varslede rettssaker tyder på at arbeids­
miljøet ikke er som det burde være. Det er bekymrings­
fullt i et så viktig, nøytralt og objektivt forvaltningsorgan
som Luftfartstilsynet skal være, og dette kan gå ut over
sikkerheten innenfor norsk luftfart.
Vil statsråden treffe tiltak for å rydde opp i forholde­
ne?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Ikke minst presse­
omtale har vist uro i Luftfartstilsynet. Det har relativt ny­
lig vært gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i tilsy­
net. Som jeg sa i mitt hovedsvar, vil dette arbeidet bli
fulgt opp videre, fordi det er ingen tvil om at det av hen­
syn til dem som er ansatt i tilsynet, og ikke minst av hen­
syn til tilsynets sentrale og viktige oppgave, er viktig å få
en organisasjon som er effektiv. Og en organisasjon som
er effektiv, er først og fremst en organisasjon der man har
både ro og tillit innad i organisasjonen. Vi vil følge dette
videre opp, med sikte på at vi kan komme i den situasjo­
nen hurtigst mulig.
S p ø r s m å l 2 4
May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørs­
mål til samferdsleministeren:
«Eg har høyrt at NSB no førebur å gjera Finse stasjon
ubemanna frå nyttår. 18. oktober 2000 stilte eg spørsmål
om dette i munnleg spørjetime. Eg vil visa til statsråden
sitt svar, der han gir uttrykk for å dela mi uro når det
gjeld fleire sider ved det å gjera denne spesielle stasjonen
ubemanna. Det vart gitt lovnad om at statsråden ville gå
djupare inn i problemstillinga rundt Finse.
Kva har statsråden gjort i denne saka?»

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 469
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I etterkant av repre­
sentanten Vihovdes spørsmål i den muntlige spørretimen
den 18. oktober i år ble NSB BA skriftlig bedt om å kom­
me med en orientering om hvilke planer selskapet har for
Finse stasjon. Det ble i den forbindelse spesielt vist til
Samferdselsdepartementets rundskriv N­6/98 av 1. juli
1997 med retningslinjer for saksbehandlingen ved sløy­
fing av bemanning av jernbanestasjoner. Dette rundskri­
vet ble i sin tid utarbeidet for å åpne for at lokale/private
kan få tid til å vurdere alternativ drift på stasjoner der
NSB vurderer å legge ned eget billettsalg.
Til orientering kan jeg opplyse at NSB har bekreftet at
det er satt i verk en prosess med å legge ned eget billett­
salg på Finse stasjon fra 1. januar 2001. Stasjonen som i
dag bemannes med to årsverk, har svært lav inntjening.
Bemanningens oppgaver er utelukkende knyttet til salg
av billetter og enklere godsbetjening. På frivillig basis
har imidlertid de to NSB­ansatte i tillegg utført service­
oppgaver for hyttefolket.
Jeg er kjent med at sikkerhetsmessige spørsmål er tatt
opp med Jernbanetilsynet. Jeg forutsetter selvsagt at de
ordninger som iverksettes, er sikkerhetsmessig forsvarlig.
NSB har i møte med Finse­samfunnet og i samtaler
med Ulvik herad foreslått alternativ drift og bruk av sta­
sjonen. I den forbindelse er det bl.a. sett på muligheten
for en samling av flere oppgaver innen samme virksom­
het, herunder serviceoppgaver for hyttefolket, utleie av
ski og sykler, guiding/brefører, salg av turistartikler, bil­
letter osv., samt arbeidsoppgaver for Jernbaneverket.
NSB har opplyst at det for tiden arbeides med konkrete
planer sammen med andre interessenter om et eget sel­
skap på Finse stasjon som kan ta ansvar for et slikt tje­
nestetilbud.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
May Britt Vihovde (V): I denne saka synest eg at
NSB har oppført seg temmeleg arrogant. Ulvik herad har
kontakta NSB med brev, men ikkje fått svar. Det har hel­
ler ikkje vore nokon dialog, så vidt eg kjenner til, mellom
Jernbaneverket og NSB. Ut frå omsynet til tryggleik mei­
ner Jernbaneverket at denne stasjonen bør vera bemanna.
Dei ser òg behov for bemanning på denne stasjonen. Det
har heller ikkje vore nokon dialog om Jernbaneverket
kanskje kunne medverka finansielt.
Når det gjeld inntening, går det nå ut brev frå Kunde­
telefon persontrafikk -- den er sprengd -- om at ein øns­
kjer meir sal på stasjonane. I denne saka har NSB eit
samfunnsansvar. Dei er i ein monopolsituasjon, og eg sy­
nest at dei før dei nedbemannar denne stasjonen, bør ha
ein skikkeleg dialog både med Ulvik herad, med Jern­
baneverket og med interessentar der oppe om korleis dette
skal løysast. Og den kontakten er i alle fall ikkje så god
nå. Eg synest det er sørgjeleg at ein gjer dette i dag.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa i mitt
hovedsvar: De sikkerhetsmessige sidene forutsetter jeg
blir håndtert på en forsvarlig måte av de involverte, både
NSB og Jernbaneverket, og i siste instans eventuelt vur­
dert av tilsynet.
Når det gjelder dialog for øvrig, skal jeg ta med meg
de signalene som her gis, og rette en henstilling til sel­
skapet om at dersom dialogen ikke har et kvalifisert inn­
hold ennå, bør den få det, i samsvar med de vurderinger
jeg gjorde i mitt hovedsvar.
S p ø r s m å l 2 5
Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Morgenpendlertoget på Østfoldbanen er innstilt med
begrunnelsen at dette rutetilbudet ikke er lønnsomt. Kri­
teriet for lønnsomhet er oppgitt til minst 90 passasjerer i
gjennomsnitt.
Har NSB i samråd med departementet nedfelt slike
lønnsomhetskriterier for alle rutetilbud, og ligger disse til
grunn for kjøp av transporttjenester fra NSB?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: For de togprodukter
som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester, er
det ikke fastsatt noen generelle lønnsomhetskriterier. De­
partementets utgangspunkt for kjøp av slike tjenester er
samfunnsmessige hensyn i forhold til persontransporttje­
nester som ikke kan drives på et kommersielt grunnlag.
Det er riktig at tilbudet på Østfoldbanen ble redusert
med to togavganger hver vei fra 20. oktober. Begrunnel­
sen for denne innstillingen er at NSB i dag ikke har til­
strekkelig med lokomotivførere. Slik situasjonen nå er,
har NSB forsøkt å skjerme flest mulig av pendlerne i det
sentrale østlandsområdet.
På Østfoldbanen er en avgang fra Halden kl. 03.55
med ankomst Oslo kl. 05.45 erstattet med buss fra
20. oktober. Denne tidlige avgangen ble opprettet i for­
bindelse med ruteendringen den 22. august 1999 da
Romeriksporten ble åpnet, og skulle være et tilbud til
flyreisende og pendlere bl.a. til Gardermoen. Erfaringene
har vist at dette toget har lavt belegg og kjøres med om
lag 20 -- 30 passasjerer fra Halden til Moss. Kunder fra
Moss har et alternativt tilbud med lokaltog.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Det er slik at når det gjelder det toget som er innstilt,
ble det oppgitt at man ikke hadde lokførere nå, og at man
kjører buss. Men det er en del av disse togene som blir
permanent innstilt, og man oppgir at grunnen til det er at
de ikke er lønnsomme. Det kan jeg akseptere. Men hvil­
ke kriterier er det man legger til grunn når man kjøper
transporttjenester? For det må jo være et forhold mellom
det man kjøper, og som det er en kontrakt med NSB om,
og de tilbudene vi får. Hvordan vil statsråden redegjøre
for at vi får det tilbudet vi skal ha, og som departementet
har inngått kontrakt med NSB om for Stortinget? Vi bru­
ker tross alt nesten 1 milliard kr på å kjøpe transporttje­
nester, og man har redusert tilbudet uten å komme med
noen erstatning. Da bør vi kunne få vite hvilke kriterier
man skal legge til grunn.

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
470
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Et svært sentralt
kriterium i forhandlingene om kjøp av persontrafikktje­
nester er selvsagt behovet, sett i forhold til alternative
muligheter og ikke minst det passasjergrunnlag som man
både kan regne med å få, og erfaringsmessig har hatt. Og
det man her ser, er at passasjergrunnlaget er relativt lavt
når det gjelder denne tidligavgangen. Men den er altså
erstattet med buss.
Når det gjelder spørsmålet om hvorledes man beretter
om bruk av midler, vil dette inngå som en del av bud­
sjettbehandlingen i Stortinget, der man også har innberet­
ninger for bruk av midler tidligere.
Når vi er i denne spesielle situasjonen med lokfører­
mangel, vil det selvsagt være slik at det er NSB som må
bære kostnadene til alternative transportmidler.
S p ø r s m å l 2 6
Frå representanten May Britt Vihovde til fiskeriminis­
teren:
«Fiskeridirektoratet har vedtatt å flytte fiskerirettleia­
ren i Nordhordland sitt kontor i Knarvik til Bergen.
Knarvik er eit regionsenter i Nordhordland, og flyttinga
gir større avstand til dei fleste aktørane i fiskeri­ og opp­
drettsnæringa i Nordhordland.
Meiner statsråden dette samsvarar med dei klare sig­
nala Stortinget gav i samband med oppheving av lova om
rettleiingstenesta i fiskerinæringa, om å leggja stor vekt
på geografisk nærheit til fiskerimiljøa og tilgjenge for
brukarane?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 2 7
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Steinar Bastesen til
fiskeriministeren, vil bli svara på av samferdselsministe­
ren på vegner av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Statsråden svarte på et spørsmål i ordinær spørretime
25. oktober 2000 vedrørende flytting av Fiskeridirektora­
tets ytre etat fra Svolvær til Bodø. I sitt svar gjentok
statsråden to ganger at det var hensynet til de ansatte som
var det avgjørende i beslutningen.
Hvilke prosesser og hvilke drøftinger har vært gjen­
nomført sammen med de ansatte og deres tillitsvalgte før
avgjørelsen ble tatt?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som fiskeriministe­
ren opplyste i spørretimen den 25. oktober 2000, ble
Rettledningstjenesten for fiskerinæringen og Kontroll­
verket 1. november 1998 slått sammen til en ytre etat for
fiskeriforvaltningen. Ved sammenslåingen ble ytre etat
delt opp i ni regioner. Hvert regionkontor består av to
seksjoner, seksjon for næringsutvikling og planlegging
og seksjon for tilsyn og kontroll. I Nordland er region­
kontoret geografisk delt i to, med regiondirektør og sek­
sjon for næringsutvikling og planlegging lokalisert i Bo­
dø, mens seksjon for tilsyn og kontroll og laboratorium
er lokalisert i Svolvær.
Etter forslag fra Fiskeridirektoratet og anbefaling fra
Statskonsult har Fiskeridepartementet bestemt at region­
ledelsen skal samles i Bodø. Laboratoriet vil bli værende
i Svolvær.
Det vil føre for langt her og nå å gå i detalj om hvor­
dan prosessen har vært gjennomført. Jeg kan på vegne av
fiskeriministeren imidlertid forsikre at de ansatte og de­
res organisasjoner har hatt anledning til å påvirke proses­
sen gjennom samtaler, møter og innspill. De ansattes
medvirkning har vært en forutsetning for et godt resultat.
Det kan kort nevnes at representanter fra Fiskeridirek­
toratet sentralt og regiondirektøren i Nordland foretok en
samlet gjennomgang av etatens tjenestetilbud i Nordland
i januar 1999. Det ble i denne sammenheng også gjen­
nomført samtaler med ansatte i Svolvær.
I sitt påfølgende arbeid med rapport 2000:6 «Organi­
sering av ytre fiskerietat med forslag om omorganisering
av regionene Møre og Romsdal og Nordland» gjennom­
førte Statskonsult møter med de fleste ansatte i Møre og
Romsdal og Nordland. Statskonsult hadde også møter
med de tillitsvalgte for organisasjonene.
Statskonsults rapport ble sendt ut på høring blant de
ansattes organisasjoner.
Jeg kan i tillegg opplyse at det på en regionsamling
for alle ansatte i Nordland ble drøftet ulike sider ved om­
organiseringen av ytre etat, herunder samling av region­
kontoret i Bodø.
Steinar Bastesen (TF): Jeg kan ikke se at jeg fikk
svar på spørsmålet, men allikevel takker jeg nå for svaret.
Etter mitt spørsmål den 25. oktober sendte de ansatte
ved regionkontoret i Svolvær et åpent brev til fiskerimi­
nisteren, der de påpekte at de ikke hadde vært tatt med på
råd. Det resulterte igjen i at lederen for avdelingen i Ber­
gen, altså øverste sjef, sendte en skriftlig korreks og påla
regiondirektøren i Bodø å refse de ansatte i Svolvær. Jeg
skal sitere:
«Avdeling for kvalitet, kontroll og regional forvalt­
ning finner fremgangsmåten og ordvalget som er be­
nyttet som meget beklagelig, og håper at en for fremti­
den sammen kan finne løsninger gjennom de prosesser
som foregår innen etaten. Avdelingen ber om at region­
direktøren snarest tar dette opp med de ansatte i Svol­
vær, som står bak brevet, slik at dette ikke gjentar seg.»
Det er en merkelig form for demokrati som utøves
her, når representanter som blir berørt, tar opp et spørs­
mål som refererer seg til et spørsmål i spørretimen. (Pre­
sidenten klubbar.) Er dette en praksis som Regjeringen
følger i alle saker?
Presidenten: Presidenten ber representanten Bastesen
om å respektere taletida.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det vil være kjent
at Regjeringen har store ambisjoner med hensyn til end­
ringer, modernisering og fornyelse av offentlig sektor.

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 471
Skal vi få til det, er vi helt avhengig av et godt samarbeid
med de tilsatte gjennom de tillitsvalgte, og det vil Regje­
ringen legge stor vekt på, og legger stor vekt på.
Med hensyn til det brevet som representanten Baste­
sen refererte noe fra, vil jeg på vegne av fiskeriministe­
ren bemerke følgende: Fiskeriforvaltningen ønsker ikke
å sette munnkurv på de ansatte. Det som vil være sentralt
for fiskeriforvaltningen som for øvrige statlige enheter,
er at man kan tilrettelegge for at initiativ og synspunkter
kan komme fram, slik at de kan være med på å forme en
positiv prosess, særlig når virksomheter er under end­
ring.
S p ø r s m å l 2 8
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli svara på av
samferdselsministeren på vegner av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har stilt følgende spørs­
mål til fiskeriministeren:
«Fiskeridepartementet har foreslått å tildele nye lakse­
konsesjoner etter prinsippet «simultant stigende auk­
sjon», og det er foreslått å innføre en arealavgift. Inntek­
tene er tatt med i statsbudsjettet for 2001. Forslaget om
arealavgiften er et nytt prinsipp, og det er betenkelig at
staten avgiftsbelegger arealer som ikke tilhører staten.
Er ikke statsråden betenkt over at den innfører et nytt
forvaltningsregime som er i strid med allemannsretten,
og hva blir gjort for å avklare dette rettsspørsmålet?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er riktig at
Fiskeridepartementet vil tildele nye tillatelser til oppdrett
av matfisk av laks og ørret i 2001. Det er ikke riktig at
Fiskeridepartementet har foreslått at dette skal skje etter
prinsippet «simultant stigende auksjon». Det er heller
ikke riktig, slik representanten Bastesen hevder, at Fiske­
ridepartementet har foreslått å innføre en arealavgift for
oppdrettsnæringen.
Mye har vært sagt og skrevet om den kommende til­
delingsrunden. Spørsmålet til representanten Bastesen
viser at det kan være behov for å orientere litt om innhol­
det i Fiskeridepartementets forslag.
Det er bred politisk enighet om at en del av veksten i
lakse­ og ørretoppdrett framover tas ut ved tildeling av
nye konsesjoner. Regjeringens syn er at samfunnet skal
få en rimelig del av verdien av de nye konsesjonene, og
at det i den forbindelse skal tas et vederlag ved tildelin­
gen. Det er imidlertid viktig at vi stiller klare mål for hva
vi vil oppnå med tildelingen, og at disse målene gjenspei­
les i de krav vi knytter til de nye konsesjonene.
Fiskeridepartementet tar sikte på å tildele et begrenset
antall nye konsesjoner jevnlig framover. I 2001 vil det
bl.a. særlig bli lagt vekt på å fordele konsesjoner til om­
råder som i dag har liten havbruksaktivitet. Dette vil
være et viktig grep for å utløse det store verdiskapings­
potensialet i havbruksnæringen, ved at større deler av
kysten blir tatt i bruk. Dette vil også komme Distrikts­
Norge til gode.
Når det gjelder spørsmålet om arealavgift, er dette
kommet opp i debatten bl.a. som innspill om at verts­
kommunene bør få inntekter i form av en arealavgift.
Dette må vurderes nærmere, og det må undergis en grun­
dig utredning som grunnlag for en politisk behandling.
En må bl.a., som representanten Bastesen påpeker, vur­
dere nærmere prinsipielle juridiske og politiske spørsmål
knyttet til bruk av kystsonen. Videre må de økonomiske
og administrative konsekvensene for næringslivet og for
det offentlige utredes.
Når det gjelder representantens henvisning til «simul­
tant stigende auksjon», et begrep som er ukjent for folk
flest, tror jeg det er hentet fra St.prp. nr. 1, Skatte­, av­
gifts­ og tollvedtak, hvor det i boks 5.1 på side 96 er en
generell orientering om ulike former for auksjon, og altså
ikke knyttet direkte opp mot Fiskeridepartementets for­
slag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Det er nettopp fra statsbudsjettet jeg har hentet uttryk­
ket «simultant stigende auksjon», og hvis man ikke skal
lese det i sammenheng med det som det faktisk er skrevet
om i forbindelse med auksjoner og laksekonsesjoner, må
man lese statsbudsjettet på samme måte som fanden leser
Bibelen. Iallfall har de som har lest det, oppfattet det på
samme måte som meg. Å begynne å auksjonere ut hav­
områder som staten faktisk ikke eier, er innføring av et
nytt prinsipp, uten debatt, og jeg må peke på at det har
ikke staten lov til. Vi må få en slik sak inn for Stortinget
for en bred behandling så man kan få diskutert prinsippe­
ne, for hvis det går så langt at vi skal begynne å auksjo­
nere bort havområder, er det praktisk talt ingenting i vei­
en for at den som har virkelig mye penger, kan kjøpe opp
hele norsk økonomisk sone. Da er vi på ville veier. Jeg
vil spørre statsråden: Er det den veien man tenker å gå?
Presidenten: Presidenten er noko i tvil om ordbruken
til representanten Steinar Bastesen. Presidenten er iallfall
sikker på at stortingssalen ikkje er ein arena for fanden.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg kan klart beroli­
ge representanten Bastesen med at det ikke er i de retnin­
ger han avslutningsvis var inne på, Regjeringen ønsker å
utvikle verken havbruksnæringen eller det norske sam­
funn for øvrig.
Det er, som jeg sa i mitt hovedsvar, mange spørsmål
som krever nærmere utredning, og som Fiskerideparte­
mentet vil komme tilbake til. Når det gjelder spørsmålet
om ulike auksjonsformer, vil jeg bare peke på at det fin­
nes også andre ting å auksjonere bort enn oppdrettskon­
sesjoner, f.eks. konsesjoner til å drive andre generasjons
mobiltelefonsystem, også TV­konsesjoner. Det er altså
en generell omtale av ulike auksjonsmetoder som er tatt
inn i St.prp. nr. 1, og hvorvidt de skal få anvendelse for

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
472
en eller flere av de nevnte konsesjonstyper, vil Regjerin­
gen komme tilbake til.
S p ø r s m å l 2 9
Frå representanten Jan Simonsen til fiskeriministeren:
«I 1995 ble kystgebyret for bøyelastskip økt fra 750
kroner til 75 000 kroner pr. anløp. Gebyret er senere økt
ytterligere. Det har ført til at anløp av bøyelastskip i
Åmøyfjorden utenfor Stavanger har gått vesentlig ned,
selv om bøyelastflåten er mer enn doblet. Næringslivet i
Stavanger­området har tapt millionbeløp årlig, og havne­
vesenet har tapt anløpsavgift.
Vil statsråden på denne bakgrunnen vurdere å gjen­
innføre den ordningen som gjaldt før 1995?»
S p ø r s m å l 3 0
Frå representanten Per Ove Width til fiskeriministe­
ren:
«Kystdirektoratet har signalisert at de ønsker å flytte
losstasjonen på Hvasser i ytre Oslofjord til Horten til
tross for at losene mener dette av sikkerhetsmessige
grunner er uklokt.
Hva er statsrådens holdning til denne saken?»
Presidenten: Desse spørsmåla er utsette til neste spør­
jetime.
S p ø r s m å l 3 1
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Øystein Hedstrøm til fiskeriministeren, vil bli svara på av
samferdselsministeren på vegner av fiskeriministeren.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
samferdselsministeren på vegne av fiskeriministeren:
«Selbestanden i ytre Oslofjord har aldri vært større,
samtidig som ressurstilgangen på fisk, særlig i de østlige
delene av fjorden, er sterkt redusert. Resultatet av de sis­
te tellinger viser at det i Heia­området er 450--500 dyr,
mens det er 2 200 dyr i Koster­området. Behovet er stort
for en økt beskatning.
Vil statsråden gå inn for en betydelig økning av fel­
lingskvoten for sel i Oslofjord­området neste år?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Forskerne har de
senere årene anbefalt årlige kvoter for kystsel basert i ho­
vedsak på et uttak på 5 pst. av den tellbare del av de en­
kelte bestander. Kvotefastsettelsen har møtt til dels sterk
motstand fra fisker­ og jegerhold, idet oppfatningen har
vært at kvotene har vært satt for lavt i forhold til den reel­
le selbestanden.
Fiskeridepartementet har imidlertid økt kvotene under
henvisning til at selbestandene utgjør problemer i forhold
til fiskeri­ og havbruksvirksomhet. Økningen har delvis
vært gjort som et generelt påslag på 20 pst. i alle regioner
i 1999, og som et spesielt påslag på 30 pst. i områder
hvor det dokumenteres særlige problemer i forhold til
fiskeri­ og havbruk i 2000.
Når det gjelder Oslofjord­området, ble det i innevæ­
rende år ikke tilstrekkelig dokumentert problemer som
tilsa at kvoten burde økes.
Det er nå opparbeidet tall fra tellinger av kystsel i
1999. Disse viser en steinkobbebestand på 289 dyr i Øst­
fold og 61 dyr i Vestfold. Dette er en økning i forhold til
det bestandsanslaget som ble lagt til grunn ved kvotefast­
settelsen for 2000. Det er imidlertid en relativt stor selbe­
stand på svensk side, som kan gi store variasjoner i tall­
materialet. Det planlegges nye tellinger i dette området i
2001, og det tas sikte på å samordne slike tellinger med
svenske forskere.
Når det gjelder kvotene for 2001, vil disse bli fastsatt
av Fiskeridirektoratet, basert på biologisk rådgivning.
Tatt i betraktning at det nå foreligger nytt og høyere
tallmateriale for steinkobbe i angjeldende område, ligger
det imidlertid til rette for en kvoteøkning. Ved fastsettel­
se av kvote vil Fiskeridirektoratet også ta høyde for at det
er en realitet at sel i området utgjør til dels store proble­
mer i forhold til fiskeri­ og havbruksvirksomhet.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Tolkningen av det er jo entydig at det vil bli en
økning av kvoten. Spørsmålet er bare hvor langt man vil
gå. Regiondirektør Birger Larsen i Fiskeridirektoratet sa
i en uttalelse forleden til Fredrikstad Blad at det er upro­
blematisk å øke beskatningen til 50 dyr i året. Det er det
altså en representant fra Fiskeridirektoratet som sier. Sel­
jakten er også nå organisert med jaktlag som fungerer til­
fredsstillende, etter den informasjon jeg har innhentet. Er
statsråden enig i regiondirektørens uttalelser om at en øk­
ning av fellingskvoten til 50 dyr vil kunne gjennomføres
som en hensiktsmessig beskatning?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa i mitt
hovedsvar, vil kvotene for seljakten i 2001 bli fastsatt så
snart den biologiske anbefaling foreligger. Som nevnt
ligger det til rette for en kvoteøkning, fordi det bl.a. fore­
ligger nytt og høyere tallmateriale for steinkobbe i an­
gjeldende område.
Når det gjelder de tilrådingene som kommer fra regi­
ondirektøren, antar jeg at disse vil bli tatt med i de vurde­
ringer som til slutt gir konklusjonen for kvotene for sel­
jakten i 2001.
S p ø r s m å l 3 2
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«I forbindelse med den sjette partskonferansen (CO P6)
under Klimakonvensjonen i Haag vil spørsmålet om hva
som skal defineres som «demonstrable progress» innen
2005, etter Art. 3.2, bli diskutert. Her er det uenighet
mellom sentrale forhandlingsparter.
Vil Norge gå inn for at demonstrerbar fremgang ikke
kun skal dreie seg om det institusjonelle og legale ram­
meverk, men inkludere iverksettelse av konkrete klima­

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 473
tiltak for å sikre oppfyllelsen av Kyoto­forpliktelsene i
perioden 2008­2012?»
Statsråd Siri Bjerke: Demonstrerbar fremgang innen
2005 er ett av mange temaer som det forhandles om i
Haag. Først og fremst gjøres dette i tilknytning til drøf­
tingene av hvilken informasjon som skal rapporteres fra
industrilandene, artikkel 7, og hvordan denne informa­
sjonen skal gjennomgås, artikkel 8. Bestemmelsene om
dette bygger på eksisterende rutiner under Klimakonven­
sjonen og skal dekke alle typer forpliktelser, inklusiv
rapportering av virkemidler og tiltak, samt trender i ut­
slippene.
Så langt har en i begrenset grad sett hva de enkelte
landene legger i bestemmelsen om demonstrerbar frem­
gang innen 2005. Norge deltar selvfølgelig i drøftingene
rundt dette spørsmålet. Bestemmelsen er formulert på en
generell måte i Kyotoprotokollen. Norge vil derfor legge
til grunn en bred tolkning. Dette har vi gitt uttrykk for
tidligere i forhandlingene, og det ligger også til grunn for
våre posisjoner i Haag. Vår primære forståelse av be­
stemmelsen er at den inkluderer både oppstart av konkre­
te klimatiltak og forberedelser av slike tiltak, herunder
gjennom utvikling av lovverk.
Regjeringen arbeider aktivt med ulike tiltak for at
Norge skal oppfylle forpliktelsene under Kyotoprotokol­
len, herunder synliggjøre demonstrerbar fremgang innen
2005. Norge er et av de første landene som har vedtatt en
nasjonal strategi for oppfølging av protokollen. Jeg ser
på etableringen av et nasjonalt kvotesystem som et av­
gjørende tiltak for å vise demonstrerbar fremgang innen
2005 fordi kvotesystemet vil være et styringseffektivt
virkemiddel for å sikre at Norge overholder utslippsfor­
pliktelsene. Regjeringen tar sikte på at det nasjonale kvo­
tesystemet skal innarbeides i lovverket i god tid før 2005,
selv om forpliktelsesperioden først begynner fra og med
2008.
Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere gjen­
nomgang av hvordan forpliktelsene om å vise demon­
strerbar fremgang innen 2005 vil bli fulgt opp, i en stor­
tingsmelding om den fremtidige klimapolitikken som vil
bli lagt fram våren 2001.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker miljø­
vernministeren for svaret.
Det er i hvert fall positivt at hun nå går litt lenger enn
det hun har gjort før, ved å si at hun mener at denne para­
graftolkningen også innebærer konkret iverksettelse av
tiltak.
Det jeg er ute etter, er imidlertid hva Regjeringen vil
anføre som posisjoner i Haag. Vil man gå inn for at land
iverksetter tiltak, og at dét blir den fortolkning som kjø­
res? For vi vet at USA ønsker at demonstrerbar fremgang
kun skal være det institusjonelle og legale rammeverket,
mens EU -- i hvert fall en god del av EU­landene, selv
om posisjonene der ikke er helt klare ennå -- legger seg
på en linje hvor de ønsker mer synliggjorte og iverksatte
tiltak. Det er viktig her at Norge -- selv om man hører til
paraplygruppen -- virkelig er villig til å ha en forhand­
lingsposisjon som støtter opp om klar og demonstrerbar
fremgang, og at det skjer ved iverksettelse av tiltak, i til­
legg til de institusjonelle forhold som miljøvernministe­
ren var inne på.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg kan ikke se noen uenighet
mellom Hilde Frafjord Johnson og meg selv i forståelsen
av hvordan «demonstrerbar fremgang» skal tolkes i hen­
hold til Kyotoprotokollen. Jeg syntes det var viktig å gi
et bilde av de internasjonale forhandlingene fordi det så
langt på dette området ikke er avdekket noen stor uenig­
het mellom landene. Men Norge vil selvfølgelig gi ut­
trykk for det jeg sa i mitt svar, at bestemmelsen skal for­
stås i retning av både tiltak og rammebetingelser og lov­
verk som basis for tiltakene.
Det er veldig viktig at Norge har en oppfatning av det­
te i de internasjonale forhandlingene, og det er altså det
jeg gav et bilde av nå. Her vil vi gi uttrykk for vårt syn.
Men det er selvfølgelig også viktig at vi følger dette opp i
vår egen nasjonale strategi, og den har jeg også redegjort
for i forhold til prosessene.
S p ø r s m å l 3 3
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å
stille også det neste spørsmålet til miljøvernministeren --
disse spørsmålene henger jo sammen:
«I forbindelse med den sjette partskonferansen (CO P6)
under Klimakonvensjonen i Haag vil spørsmålet om et
«tak» for bruk av fleksible gjennomføringsmekanismer
stå sentralt.
Vil Norge under forhandlingene arbeide for at de flek­
sible mekanismene skal være et supplement til nasjonale
tiltak, og gå inn for at det opereres med et slikt tak?»
Statsråd Siri Bjerke: I henhold til Kyotoprotokollen
skal bruken av de fleksible gjennomføringsmekanismene
være et supplement til nasjonale tiltak. Det som diskute­
res, er hvordan man skal konkretisere kravet til supple­
mentaritet. I likhet med den forrige regjeringen vil Norge
under den sittende regjering ikke gå inn for at det i denne
forbindelsen settes et kvantitativt tak på hvor mye lande­
ne kan bruke Kyoto­mekanismene.
Norge går inn for en vurdering av hvorvidt landene
oppfyller kravet til supplementaritet som skal baseres på
en kvalitativ gjennomgang av landenes politikk og virke­
middelbruk. Det er allerede etablert rutiner for rapporte­
ring og gjennomgang av informasjon under Klimakon­
vensjonen som en kan bygge på i denne forbindelse.
EU har i forhandlingene foreslått flere konkrete form­
ler for å sette et kvantitativt tak på bruken av de fleksible
gjennomføringsmekanismene. Samtidig har EU selv av­
talt en boble der de i praksis tenker seg kvotehandel mel­
lom EU­landene uten kvantitative begrensninger. For
mange land utenfor EU oppfattes det som urimelig der­
som det skulle være et kvantitativt tak på generell kvote­
handel, mens det ikke skal være det på handel innen EU.
En stor diskusjon om dette vil derfor bidra til å forsinke
og utsette den viktige gjennomføring av Kyotoprotokollen.

15. nov. -- Ordinær spørretime
Trykt 5/12 2000
2000
474
Selv om det ikke settes et kvantitativt tak på bruken av
de fleksible gjennomføringsmekanismene, vil Norge
selvfølgelig ta utgangspunkt i Kyotoprotokollen, som
sier at de fleksible gjennomføringsmekanismene skal
være et supplement til nasjonale tiltak. En betydelig del
av utslippsreduksjonene som vil være nødvendig for å
oppfylle forpliktelsen, vil bli gjennomført i Norge. Den­
ne politikken skal konkretiseres gjennom stortingsmel­
dingen om klimapolitikken, som vi tar sikte på å legge
fram våren 2001.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Den forrige regje­
ringen hadde sin klimapolitikk bygd på tre hovedstolper.
Det første var at hovedtyngden av tiltak skulle tas hjem­
me, med andre ord et slags nasjonalt tak på bruken av
fleksible gjennomføringsmekanismer. Det andre var at
man ønsket å synliggjøre demonstrerbar fremgang innen
2005, og det tredje var å gå inn på fleksible mekanismer.
For å få gjennomslag for bruken av fleksible mekanismer
på en kostnadseffektiv måte, er det veldig avgjørende at
man gjør de to andre tingene, altså at man synliggjør de­
monstrerbar fremgang, og at hovedtyngden av tiltakene
tas hjemme. Det er det som gjør meg urolig i forhold til
svaret fra miljøvernministeren. Dersom man er i en situa­
sjon hvor man ikke synliggjør at man tar hovedtyngden
av tiltakene hjemme, og det kan ifølge en artikkel i Da­
gens Næringsliv i forgårs se ut som om Siri Bjerke kan­
skje ikke er villig til å forplikte seg til det, risikerer vi en
situasjon hvor det kan bli fullt frislepp, og hvor vi ikke
får effektivt gjennomførbare fleksible mekanismer. Det
er bakgrunnen for at jeg stiller spørsmål ved om vi ikke
bør forandre posisjon og gå inn for tak.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg er litt overrasket hvis det
Hilde Frafjord Johnson nå sier, er uttrykk for en endret
posisjon fra Kristelig Folkeparti og eventuelt sentrums­
hold i synet på tak. Man var jo enig i en flertallsmerknad
i Stortinget ved behandlingen av stortingsmeldingen om
rikets miljøtilstand senest for én måned siden.
Personlig legger jeg stor vekt på det som tidligere mil­
jøvernminister Guro Fjellanger sier i en artikkel i Dagens
Næringsliv i dag. Det er fortsatt gjeldende etter min opp­
fatning. Hun sier at
«et forsøk på tallfesting vil kunne føre til svært omfat­
tende og vanskelige forhandlingsrunder som gjør at
det tar lengre tid å komme til enighet om en endelig
tekst».
Jeg er som sagt enig i dette og mener at den tiden har
vi ikke. Vi må arbeide for å få et resultat under forhand­
lingene i Haag som gjør at vi kan få gjennomført klima­
avtalen.
S p ø r s m å l 3 4
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille et me­
get betimelig spørsmål til landbruksministeren:
«I 1994 ervervet en nå 60 år gammel mann gården
Finsrud Nordre i Gausdal kommune. Få måneder etter
ble han alvorlig syk. Han er nå uføretrygdet og avventer
lungetransplantasjon. Landbruksdirektøren har lagt til
grunn at det må skaffes inntekt utenfor bruket. Bolighuset
er i dårlig stand. Likevel valgte fylkeslandbruksstyret
å fastholde pålegg om boplikt. Det kan ikke være lovens
hensikt at en alvorlig syk person skal pålegges å flytte til
et ubeboelig bruk som krever ekstrajobb.
Vil statsråden omgjøre vedtaket?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Etter det jeg har
brakt i erfaring, dreier saken seg om Nils Bergsjordet,
som overtok den aktuelle eiendommen på tvangsauksjon
i 1994. Ervervet var konsesjonsfritt fordi han hadde
odelsrett til eiendommen. Bergsjordets bestefar har eid
eiendommen, og hans mor er født og oppvokst der.
Det følger direkte av odelsloven at den som overtar ei­
endom som han har odelsrett til, har plikt til å bosette seg
på eiendommen innen ett år. Det er med andre ord ikke
gitt noe pålegg om boplikt i dette tilfellet spesielt.
Etter odelsloven kan det gis fritak fra boplikten enten
helt ut eller for en viss tid. Avgjørelsesmyndigheten er
delegert til kommunen. Fylkeslandbruksstyret er klage­
instans.
Bergsjordet har tidligere søkt og fått fritak fra boplik­
ten i fem år fram til 17. mars 2000. Begrunnelsen for det­
te var at han skulle få mulighet til å sette i stand husene
på eiendommen. På grunn av helsemessige årsaker søkte
Bergsjordet den 25. februar i år om varig fritak fra bo­
plikten.
Kommunen vedtok å gi utsettelse fra boplikten fram
til 30. juni 2002. Fylkeslandbruksstyret vedtok den 2. ok­
tober 2000 etter klage å opprettholde kommunens ved­
tak.
Ved søknader om fritak fra boplikten skal det etter
odelsloven § 27 a bl.a. tas hensyn til brukets størrelse og
avkastning og husforholdene. Videre skal det legges sær­
lig vekt på søkerens tilknytning til eiendommen. En kan
ta hensyn til ønsket om å styrke og opprettholde bosettin­
gen i det området der eiendommen ligger.
Jeg er klar over at den aktuelle eiendommen ikke kan
gi heltidssysselsetting for eieren, og at den i dag ikke er
beboelig. Med en kjøretid til Lillehammer på ca. 30 mi­
nutter vil imidlertid arbeidsmulighetene utenfor bruket
være gode. Sett på denne bakgrunn og ut fra det forhold
at økt bosetting er et satsingsområde i Gausdal kommune
deler jeg kommunens og fylkeslandbruksstyrets syn om
at eiendommen bør bebos av eieren. Jeg er også enig i at
søkerens tilknytning i dette tilfellet ikke bør gå foran
hensynet til bosettingen.
Ved vurderingen av en søknad om fritak fra boplikt
skal det legges stor vekt på søkerens livssituasjon. Det er
imidlertid ikke slik at en vanskelig livssituasjon uten vi­
dere gir grunnlag for varig fritak. En må vurdere om en
ytterligere utsettelse i et tilfelle som dette er et rimelig al­
ternativ.
Jeg har merket meg at de lokale myndigheter under
henvisning til Bergsjordets helsemessige situasjon har
gitt ham ytterligere to års utsettelse fra boplikten for å se
an hans situasjon. Slik jeg forstår kommunens og fylkes­
landbruksstyrets behandling av saken, er de innstilt på å

Forhandlinger i Stortinget nr. 32
15. nov. -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2000 475
(Statsråd Hanssen)
vurdere ytterligere fritak utover de sju årene som allerede
er innvilget, når fritaksperioden er ute. Jeg mener dette er
en rimelig løsning sett på bakgrunn av at det dreier seg
om en eiendom som er godt egnet som bosted når husene
settes i stand.
Jeg finner etter det jeg har sagt foran, ikke grunn til å
omgjøre vedtaket. Jeg tilføyer at det skal særlige grunner
til for å gripe inn i en konkret sak der avgjørelsen er dele­
gert til kommune og fylkeslandbruksstyre.
Jeg viser også til at dette er en sakstype der hensynet
til lokalt selvstyre skal vektlegges. Dette følger av for­
valtningsloven § 34.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg er klar over at det skal
særlige grunner til for at statsråden skal reagere på det
som foregår i lokalforvaltningen. Men det er derfor vi har
statsråder og hjemler for at de skal gripe inn hvis det er
særlig grunn til det.
Odelsloven § 27 er klinkende klar hva gjelder plikten
til å flytte til en eiendom en tar på odel. Det er det ingen
uenighet om. Odelsloven § 27 a har fire punkter som skal
tillegges vekt, og så er det ett punkt som kan tillegges
vekt. De tre punktene som skal tillegges vekt, bruksstør­
relse, avkastningsevne og husforhold, taler til gunst for
ham.
Landbruksdirektøren sier helt klart at denne gården er
liten -- 40 dekar med fulldyrket jord -- det er begrenset
avkastningsevne og husforholdene er elendige. Mener
statsråden at denne avgjørelsen fremstår som rimelig i al­
minnelige folks rettsbevissthet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som jeg sa inn­
ledningsvis, er dette en type beslutning som er delegert
til kommunen, fordi det kan være ulike vurderinger i ulike
kommuner om hvor stor vekt det er behov for å legge
på bosettingsspørsmålet. Det er etter min mening helt
klart slik at denne type eiendom, som ligger såpass nært
til en såpass stor by som Lillehammer, er godt egnet i
forhold til å sikre bosetting i en kommune som Gausdal.
Dette har Gausdal et veldig bevisst forhold til. Det er
fullt ut mulig å sette i stand hus, etablere et bosted og få
en viss inntekt fra eiendommen, og det er også fullt ut
mulig å få inntekter utenfor bruket ved at man har et stort
arbeidsmarked i rimelig nærhet. Så etter min mening er
dette på ingen måte en så spesiell sak at det er naturlig
for statsråden å gripe inn.
Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 2.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Olav Gunnar Ballo til statsministeren, vil bli svara på av
justisministeren.
Olav Gunnar Ballo (SV): «I januar 2001 vil det være
fire år siden Samerettsutvalgets utredning ble avgitt.
Manglende avklaring om rettighetene til land og vann i
Finnmark fører til bestående konfliktlinjer i befolkningen
om hvem som skal besitte rettighetene, og skaper også
vansker for naturbaserte næringer, fordi det vil rå usik­
kerhet om premissene som vil gjelde for den framtidige
næringsutviklingen.
Vil statsministeren bidra til at Samerettsutvalgets ut­
redning snarest mulig sluttbehandles av Stortinget?»
Statsråd Hanne Harlem: Samerettsutvalget avgav
sin annen delinnstilling til Justisdepartementet i januar
1997. NOU 1997:4 «Naturgrunnlaget for samisk kultur»
gjelder rettigheter og forvaltning i Finnmark samt vern
av tradisjonelle samiske bruksområder i hele landet. Ut­
redningen er svært omfattende og ble sendt ut på bred
høring og med en utvidet høringsfrist. Den alminnelige
fristen for uttalelse løp ut 1. mars 1999, mens Sametin­
get, Finnmark fylkesting og departementene hadde frist
til 1. oktober 1999.
Høringsmaterialet er omfattende og har krevd en
grundig gjennomgang som utgangspunkt for det videre
arbeid med saken. Justisdepartementet arbeider med å
forberede en lovproposisjon for oppfølging av utrednin­
gen. Arbeidet involverer flere andre departementer, og
det vil også være kontakt med Finnmark fylkesting og
Sametinget med sikte på å gi et best mulig grunnlag for
Regjeringens beslutninger og deretter forslag for Stortin­
get i saken. Både Sametinget og Finnmark fylkesting har
vært orientert uformelt om fremdriftsplanene.
Det er uten tvil ønskelig å få sluttført behandlingen av
rettsforhold og forvaltning i Finnmark så raskt som det
kan skje på en forsvarlig måte. Saken er omfattende og
vanskelig, og nettopp fordi den er så viktig både for de
samiske interessene og for hele Finnmarks befolkning,
må Regjeringens behandling være grundig. Det er derfor
for tidlig i dag å angi tidspunkt for når lovproposisjon om
saken kan fremmes for Stortinget.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker av ren høflighet
for svaret, som jeg finner helt utilfredsstillende.
Regjeringen håndterer denne saken som en folkeretts­
lig labyrint, som det også er, og gjør akkurat som labo­
ranten: Man labber rundt den. Det er klart at man her går
som katten rundt den varme grøten, når hele Finnmarks
befolkning, inkludert Sametinget og fylkestinget, venter
på å få et svar i saken. Som jeg har redegjort for i spørs­
målet, hemmer dette også næringsutvikling i et fylke som
nå opplever stor fraflytting, som opplever store proble­
mer med etablering av nye arbeidsplasser. Både nåvæ­
rende sametingspresident Sven­Roald Nystø og Ole Henrik
Magga har tatt klart til orde for at man må få fortgang
i saken og få til en avklaring. Uansett hva utfallet måtte
bli av denne saken, er det det Finnmarks befolkning sam­
let venter på.
Jeg hadde håpet at statsministeren kunne ha svart på
saken, for jeg anser den som viktig. Man må da kunne
angi noen tidsperspektiver her. Det jeg har fått greie på
underhånden, er at det kan ta tre til fire år. Kan justismi­
nisteren bekrefte det?
32

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
476
Statsråd Hanne Harlem: Dette er et omfattende,
stort og vanskelig arbeid, det viser også den tidsperioden
som Samerettsutvalget selv brukte på å utrede dette, og
for så vidt den tiden man regner med at det nye Sameretts­
utvalget, som skal se på resten av Norge, kommer til å
måtte bruke. Dette sier noe om hvor vanskelige disse
spørsmålene er. Det er ikke mangel på ønske om å holde
fremdrift, det er rett og slett snakk om at dette er vanske­
lige spørsmål. Det er ikke alltid slik at det å hoppe til en
konklusjon er den beste måten å få til de beste løsningene
på.
Vi jobber kontinuerlig, det er folk i Justisdepartemen­
tet som hele tiden jobber med denne saken. Det er ikke et
spørsmål om nedprioritering, det er et spørsmål om å kla­
re å få dette fram på en forsvarlig måte. Og jeg kan ver­
ken bekrefte eller avkrefte de tidshorisontene som repre­
sentanten Ballo har fått høre. Men jeg kan for så vidt be­
krefte at gjennomgangen av høringsuttalelsene antakelig
vil være klar rundt nyttår, og at vi deretter tar en kontakt
med Finnmark fylkesting og Sametinget på basis av det
for videre fremdrift.
Presidenten: Vi går då til spørsmål 35.
S p ø r s m å l 3 5
Jan Simonsen (Frp): Jeg har æren av å stille følgen­
de spørsmål til justisministeren:
«Gjennom en avtale mellom Justisdepartementet og
Forsvarsdepartementet er det bestemt at polititjeneste­
menn med befalsutdanning ikke lenger skal mobilise­
ringsdisponeres i Forsvaret, men i politietaten. Dermed
mister politietaten muligheten til å få trent sine tjeneste­
menn i stabsfunksjoner gjennom Forsvaret, og Forsvaret
mister godt motivert og trent befal.
Vil statsråden ta initiativ til å få revurdert denne avta­
len, slik at polititjenestemenn med befalsutdanning kan
bli mobiliseringsdisponert i Forsvaret?»
Statsråd Hanne Harlem: I 1998 viste oversikten at
3 780 polititjenestemenn av en operativt trent styrke på
4 800 avgis til mobilisering, dvs. 80 pst. av den operative
trente styrke. Totalt antall polititjenestemenn var den
gang ca. 7 700. Dette innebærer en sterk svekkelse av po­
litiets evne til å løse sine oppgaver ved en mobilisering.
Både sivile og militære elementer bygger sine bered­
skapsplaner på at politiet skal makte sine oppgaver og
derved legge forholdene til rette for at disse ledds bidrag
i totalforsvaret kan gi optimal effekt.
Etter dagens ordning skal politiet avgi mannskaper til
Forsvaret ved mobilisering i et slikt omfang at politiet
tappes for de mannskapsressurser som er påkrevd for å
løse denne oppgaven i totalforsvaret.
Blant annet på bakgrunn av dette er det etter avtale
mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet
besluttet at fast ansatte polititjenestemenn uten militær
befalsgrad fritas for fremmøte ved mobilisering fra og
med mobiliseringstermin år 2001.
Polititjenestemenn med militær befalsgrad fritas også
i hovedsak for fremmøte fra og med mobiliseringstermin
2001, men det er gjort unntak for tjenestemenn i viktige
nøkkelposisjoner.
Forsvarsdepartementet har i samråd med Justisdepar­
tementet fastsatt at ca. 150 polititjenestemenn fortsatt
skal mobiliseringsdisponeres. Denne rammen er fastsatt
ut fra en vurdering av politiets oppgaver og behov for
personellressurser ved en eventuell mobilisering, og er
sammenholdt med Forsvarets fremtidige behov for poli­
titjenestemenn med befalsutdanning. På denne bakgrunn
er det etter min vurdering ikke behov for å revurdere av­
talen med Forsvarsdepartementet om mobiliseringsfritak
for polititjenestemenn.
S p ø r s m å l 3 6
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille justisminis­
teren følgende spørsmål:
«Man har registrert fra flere medieoppslag at påklagde
saker rundt påståtte seksuelle overgrep er blitt rotet bort,
eller at tidsfrister for klager ikke er blitt overholdt av po­
litiet og politijurister. Sakene henlegges av Riksadvoka­
ten som følge av dette.
Synes statsråden denne type saker blir tilstrekkelig
korrekt behandlet, og hva vil hun gjøre overfor de tjenes­
temenn som ikke følger «rettssikkerhetsrutinene»?»
Statsråd Hanne Harlem: Det er selvfølgelig ikke ak­
septabelt at saker rotes bort, eller at tidsfrister ikke over­
holdes av politi og påtalemyndighet. Likevel vil jeg inn­
ledningsvis få si at jeg ikke har noen grunn til å tro at på­
talemyndighetens behandling av straffesaker gjennomgå­
ende ikke er betryggende. Likevel hender det unntaksvis
at feil blir begått. Derfor er det innarbeidet ordninger
med klageadgang og mulighet for omgjøring av beslut­
ninger. Kan en feil føres tilbake til klanderverdige for­
hold hos den enkelte ansvarlige saksbehandler, tilligger
det den enkelte foresatte eller institusjonsleder i påtale­
myndigheten å sørge for adekvate personalpolitiske til­
tak, om nødvendig med disiplinære forføyninger.
Spørsmålet fra representanten Stang berører den påta­
lemessige behandling av klager over avgjørelser tatt av
påtalemyndigheten i konkrete straffesaker. Dette er et
område som hører inn under påtalemyndigheten ledet av
Riksadvokaten.
Jeg har vært i kontakt med Riksadvokaten, som bl.a.
har opplyst at riksadvokatembetet har lagt til grunn at det
etter straffeprosessloven gjelder en absolutt frist på tre
måneder for omgjøring av et påtalevedtak til ugunst for
siktede. Fristen regnes fra den dag beslutningen ble tatt.
Denne forståelsen er kommet til uttrykk allerede i et
rundskriv som Riksadvokaten sendte ut i 1996.
Videre har Riksadvokaten uttalt overfor meg:
«Riksadvokaten beklager at svikt hos påtalemyn­
digheten flere ganger har medført at klageretten er blitt
illusorisk ved at overordnet påtalemyndighet har mot­
tatt saken etter at omgjøringsfristen er utløpt. Ved brev
av 23. oktober til alle politimestre og statsadvokater

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 477
har riksadvokaten innskjerpet fristregelen. Betydnin­
gen av å ha gode rutiner i disse sakene har også tidli­
gere vært understreket herfra.»
Etter at spørsmålet kom opp i media, er forståelsen av
straffeprosessloven på dette punkt også blitt vurdert av
Justisdepartementets lovavdeling. Lovavdelingen antar
for sin del at gjeldende lovgivning ikke er til hinder for å
realitetsbehandle en klage som er fremsatt innen tremå­
nedersfristen, selv om klagen først kommer frem til over­
ordnet påtalemyndighet etter utløpet av denne fristen.
Også professor Johs. Andenæs gir i siste utgave av
«Norsk Straffeprosess», som nettopp er utkommet, ut­
trykk for at omgjøring i klageinstansen kan skje etter ut­
løpet av tremånedersfristen.
På denne bakgrunn vil jeg ta initiativ til en avklaring.
Jeg vil med det første sende på høring forslag til en mulig
lovendring. Gjennom høringen vil vi få belyst de krys­
sende interesser som ligger bak klageordningen og rege­
len om vern for siktede mot omgjøring av henleggelser.
Med dette opplegget kan et forslag til lovendring bli satt
frem tidsnok til at Stortinget kan få behandlet det i vårse­
sjonen.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg må si at det siste var jeg veldig fornøyd med, at hun
signaliserte at hun vil komme tilbake med en egen sak på
området -- det trengs.
Innledningsvis hadde jeg på følelsen at statsråden ba­
gatelliserte lite grann rundt dette. Det er ikke unntaksvis
at slike saker dukker opp. Det er for mange av dem etter
min mening. Slurv eller rot hos påtalemyndigheten kan
ikke medføre at en klage på en henlagt straffesak ikke
kan behandles. Det virker etter mitt syn urimelig at feil
begått av en statsadvokat fører til at fornærmede ikke får
behandlet en klage når klagen er fremsatt i rett tid. Regel­
verket er nok ikke helt klart når man avviser en klage ved
å bruke straffeprosessloven § 75, som setter en absolutt
sperre mot omgjøring. Derimot åpner man i § 59 a i sam­
me lov for at henleggelsen kan omgjøres.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden rydde
opp i disse motsetningene slik at loven tar mer hensyn til
den fornærmede part?
Statsråd Hanne Harlem: Det var ikke min mening å
bagatellisere at saker rotes bort eller ikke behandles på
den måten de skal. En sak som behandles slik, er en sak
for mye. Det er det ingen tvil om.
Det er nettopp fordi jeg har sett de negative konse­
kvensene av den praksis som er ført, kombinasjonen av
feil og regel, som gjør at jeg mener at vi bør legge fram
forslag til en lovendring som vi sender på høring så snart
det er praktisk mulig.
S p ø r s m å l 3 7
Jørn L. Stang (Frp): Jeg har nok et spørsmål til jus­
tisministeren:
«Nylig har Agder lagmannsrett i en dom slått fast at
laserpistolen som måleinstrument ikke holder mål. UP i
Agder synes at det nå er uforsvarlig å bruke laser. Men
politiet i blant annet Fredrikstad vil fortsette å bruke la­
serpistolen i fartsmålinger.
Mener derimot statsråden det er forsvarlig at laser­
pistol brukes av politiet i fremtiden, og ønsker hun en lik
praksis for hele landet?»
Statsråd Hanne Harlem: Svaret er for så vidt ja på
begge spørsmål, men jeg skal begrunne det nærmere.
Justisdepartementet godkjente høsten 1993 laser farts­
måler, laser LTI 20.20, til bruk ved fartskontroll i politiet
etter utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Justisde­
partementet. Arbeidsgruppen la særlig vekt på rapporter
og godkjenningsbevis fra forskningsinstitusjoner både i
Tyskland, Sverige og Norge. I tillegg ble det gjennom­
ført praktisk metodeutprøving av laser LTI 20.20 foretatt
av norsk politi. Sammen med godkjenning av laser LTI
20.20 ble det også utarbeidet en instruks for bruken av la­
serfartsmåler og en brukerveiledning.
Domstolene har godkjent måling ved laser som bevis­
middel i saker hvor måling har vært gjort ved bruk av la­
ser LTI 20.20.
For å sikre ekstern kontroll er det inngått en inten­
sjonsavtale med Justervesenet som overordnet kontroll­
organ for måleteknisk materiell i politi­ og lensmanns­
etaten. Denne avtalen gjelder for laserfartsmåler. Etter
avtalen skal Justervesenet bl.a. typegodkjenne slike ap­
parater. Det samme gjelder kontroll første gang og årlige
periodiske kontroller. Dessuten kan saker, der dette ap­
paratet har vært brukt, legges fram for Justervesenet for
sakkyndig uttalelse. Påtalemyndigheten har alt benyttet
Justervesenet i denne anledning.
Kvalitetssikring har vært et overordnet mål for depar­
tementet ved gjennomgang av laserfartsmåler når det
gjelder opplæring, bruk og instruksverk samt kvalitets­
sikring. Antall instruktører i politiet er av den grunn re­
dusert fra ca. 50 til 11. Dette er gjort for å høyne kvalite­
ten på opplæringen. Dessuten er undervisningsmateriell
endret, og det er utarbeidet egen brukerveiledning. Bru­
kerne skal således være kjent med mulige brukerfeil som
kan påvirke måleresultatet. Sist, men ikke minst har de­
partementet bedt om at antall brukere av laserfartsmåler
skal avgrenses ved politidistriktene. Dette også for å si­
kre stor sikkerhet i bruken av laserfartsmåler.
På bakgrunn av dette mener jeg laser fartsmåler fyller
de krav man kan stille til bruk av denne som måleinstru­
ment i hastighetssaker, og jeg ser ingen grunn til å stanse
bruken. Ut fra brukerveiledning og instruksverk skal det
ikke være grunn til ulik praksis i bruken av laserfartsmå­
ler.
For ordens skyld kan jeg opplyse at UP i Agder igjen
benytter laserfartsmåler ved fartskontroller.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er riktig, som jeg også har hørt, at man har gjen­
opptatt dette med lasermåling. Men likevel slår Agder
lagmannsrett fast at når det benyttes en målemetode hvor
man har så vidt begrensede muligheter for etterkontroll
av fakta av betydning, settes det spørsmålstegn ved påli­

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
478
teligheten ved lasermålingen, og at bevis eller tvil som
følge av dette, bør føres i favør av den siktede.
Det er ikke første gang jeg har dette spørsmålet oppe.
Jeg har hatt det oppe også tidligere i forbindelse med må­
ling av motorsyklister. Fremskrittspartiet og Norsk Mot­
orcykkel Union har tidligere fremholdt at dette ikke er et
pålitelig måleinstrument fordi det etter vår mening man­
gler noe vesentlig. For å ivareta rettssikkerheten bør det
etter vår mening egentlig monteres videokamera på la­
sermåleren slik at målingen kan dokumenteres for etterti­
den, og slik at det også kan dokumenteres at laseren er
benyttet på riktig måte. Jeg vet ikke om statsråden er enig
i dette.
Statsråd Hanne Harlem: Det fremgår av mitt første
svar at jeg for det første er opptatt av å kvalitetssikre la­
sermålingene, men at jeg samtidig mener at de tiltak som
er iverksatt, er med på å sikre kvaliteten godt nok til at
det fortsatt kan brukes som et godt hastighetsmålings­
verktøy i norsk politi. Vi har også domstolene, generelt
sett, som en kontrollinstans av om dette er tilstrekkelig.
S p ø r s m å l 3 8
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stil­
la følgjande spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Med auka statlege løyvingar er det Regjeringa si
målsetting at foreldrebetalinga i barnehagesektoren skal
reduserast.
Kva tiltak vil statsråden setja i verk dersom denne fø­
resetnaden ikkje vert følgd opp?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Regjeringen
mener at barnehager er det beste pedagogiske tilsyns­
tilbudet barn kan ha når de ikke er sammen med sine
foreldre. Derfor er det også avgjørende at foreldrebe­
talingen ikke er til hinder for at barn kan bruke barnehager.
Sammenliknet med andre land er prisen foreldrene må
betale for en barnehageplass i Norge, meget, meget høy.
Dette har bl.a. OECD påpekt. Vi liker å sammenlikne oss
med Sverige, og der er de i ferd med å innføre maksimal­
priser for en barnehageplass. Om lag 1 100 kr vil være
den høyeste satsen for foreldrebetaling for ett barn, og
det er et nivå som vi vet er betydelig under det norske.
Spørsmålet om en statlig regulering av foreldrebeta­
lingen ble tatt opp i forbindelse med barnehagemeldin­
gen. Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om at
veien å gå i første omgang ikke er et sånt statlig direktiv.
I dagens situasjon vil bestemmelser om maksimalsatser
bety en redusert handlefrihet, og i mange tilfeller en
svært vanskelig økonomisk situasjon for en del private
barnehager.
Et flertall i Stortinget har imidlertid bedt Regjeringen
vurdere krav om redusert foreldrebetaling, graderte sat­
ser og søskenmoderasjon når statstilskuddet til barneha­
gene øker. Det er selvsagt noe jeg vil ha med meg, når
jeg følger med på om den økte statlige støtten rent faktisk
fører til en redusert foreldrebetaling.
For å nå det viktige målet om lavere foreldrebetaling
vil Regjeringen jobbe for å øke den offentlige finansier­
ingen av barnehagesektoren. Ved behandlingen av mel­
dingen om barnehager fikk Arbeiderpartiet bred støtte
for sitt forslag om å øke den statlige andelen av finansier­
ingen av sektoren. Stortinget vedtok som kjent at staten
innen 2005 skal dekke 50 pst. av kostnadene, kommune­
ne 30 pst. og foreldrene 20 pst. På den måten vil forel­
drebetalingen kunne gå ned. For å kunne nå dette målet
vil det være behov for å trappe opp både den statlige og
den kommunale andelen i løpet av de neste fire årene.
Gjennom vårt budsjettopplegg for 2001 har vi fore­
slått å øke de statlige tilskuddssatsene til barnehagene
med 4,3 pst. for barn over tre år, og 6,3 pst. for barn un­
der tre år. Denne satsøkningen vil kompensere for pris­
vekst på alle tilskuddssatsene samt gi en reell økning på
satsene for barn under tre år.
Regnskapsrapporteringen fra de siste årene viser at
det fortsatt er et stykke igjen før kommunene når den øn­
skede målsettingen om 30 pst. kommunal medfinansier­
ing. Regjeringen vil derfor oppfordre kommunene til å
støtte barnehagesektoren i sterkere grad enn det som er
tilfellet i dag. Dette gjelder særlig økonomisk støtte til de
private barnehagene.
Tallene fra 1998 viser at kommunene dekket i under­
kant av 8 pst. av kostnadene i privat sektor, mot 30 pst. i
kommunale barnehager. Når vi da vet at det mange ste­
der er høyere foreldrebetaling i private barnehager enn i
de kommunale, er det opplagt at en økt kommunal inn­
sats vil kunne være med på å redusere foreldrebetalingen
i denne sektoren.
Regjeringen vil i tiden fremover arbeide for et forslag
om innføring av en plikt for kommunene til å tilby barne­
hageplass til de foreldrene som ønsker det. En plikt,
sammen med økte tilskudd fra staten og en meget sterk
oppfordring til kommunene om at de må ta ansvar for å
sikre sine innbyggere dette velferdsgodet, er de virke­
midlene som Regjeringen, og Stortinget, i første omgang
vil ta i bruk. Skulle det så vise seg at disse virkemidlene
ikke er tilstrekkelige, og at nivået på foreldrebetalingen
fortsatt er for høy, må det ikke være noen tvil om at den­
ne regjeringen og vårt departement vil vurdere å komme
med helt konkrete tiltak.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg forutsetter helt klart at
det øremerkede statstilskuddet går nettopp til barnehage­
sektoren, og med hensyn til en del av de eksemplene vi
har fått fra Kommune­Norge de siste dagene, vil jeg si at
foreldrebetalingen ikke kan øke i et slikt omfang som
disse viser.
Jeg vil helt til slutt minne om at kommunene i vårt
forslag til statsbudsjett har fått en vesentlig økning av de
frie inntektene, og da må vi forutsette at kommunene, og
ikke kun staten, ser seg tjent med en fullt utbygd barne­
hagesektor.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsrå­
den for svaret -- og det kjem vel ikkje som eit stort sjokk
at eg er samd i alt ho sa.

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 479
Full barnehagedekning er det berre når det er nok
plassar til ein pris folk kan klara. Når folk må betala
4 000--5 000 kr i månaden utan inntektsgradering og søs­
kenmoderasjon, så er det mange som ikkje klarar det.
Når Gjesdal kommune no foreslår 10 pst. auke i foreldre­
betalinga, går altså auka statstilskot til det, og ikkje til
foreldra. Det kan òg gå til eigarar som ikkje klarar å beta­
la ned gjelda si, og som aukar satsane i staden for å la au­
ken koma foreldra til gode. Me får altså meir pengar frå
staten -- det styrer me her. Me bør få meir pengar frå
kommunen til denne sektoren, det både oppfordrar me til
og legg til rette for med dei frie midlane. Men dersom
dette ikkje fører til redusert foreldrebetaling, seier stats­
råden ho vil vurdera andre og meir konkrete tiltak. Og eg
kunne ha god lyst til å høyra kva aktuelle tiltak ho då ten­
kjer på.
Presidenten: Presidenten skal forsikre representanten
Ausdal Starrfelt om at han iallfall ikkje blei sjokkert.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det kan
godt hende at også ministeren hadde blitt meget overras­
ket og sjokkert hvis representanten hadde vært uenig på
dette feltet.
Det er svært gledelig at vi klarte å få til en så bred po­
litisk enighet da vi behandlet barnehagemeldingen i vår.
Det mener jeg har lagt et svært viktig grunnlag for den
satsingen vi skal ha i tiden som kommer.
Men situasjonen er at Stortinget er helt avhengig av at
kommunene og de private aktørene tar sitt ansvar på al­
vor. Det er ikke slik at det er staten og departementet
som skal bygge barnehagene. Det skal kommunene selv
gjøre, og det skal de private aktørene gjøre. Vårt mål må
være å legge til rette for gode rammebetingelser, slik at
dette blir mulig. Jeg mener at med det opplegget som er
lagt av komiteen gjennom innstillingen, der staten tar sitt
ansvar og går inn med mer midler, vil vi kunne ha et
grunnlag for å få ned foreldrebetalingen.
Det har vært et prinsipp i lang tid om en tredeling,
mellom foreldre, stat og kommune, og der kommunene
skulle ta 30 pst. Det konkrete tiltaket jeg vil vurdere, er å
bruke loven.
S p ø r s m å l 3 9
Jon Lilletun (KrF): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Lyngdal Markedsforening ynskjer i tråd med bygdas
kulturelle tradisjonar å arrangere tre nattopne fredagar,
fram til kl. 24.00, i staden for tre sundagsopne handleda­
gar, slik opningstidslova gjev høve til. Fylkesmannen har
for andre år på rad sagt nei til ein slik dispensasjon.
Vil statsråden endre dette avslaget, eventuelt om
naudsynt ta initiativ til ei lov­ eller forskriftsendring?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Lyngdal
markedsforenings søknader om dispensasjon fra de al­
minnelige åpningstider i åpningstidsloven for å avholde
tradisjonell juletrefest har både i fjor og i år vært behand­
let i departementet som klagesaker. I begge tilfellene
stadfestet departementet fylkesmannens vedtak.
I åpningstidsloven av 26. juni 1998 er det innført ens­
artede åpningstidsrammer for hele landet. Åpningstids­
loven gir forretningene anledning til å holde åpent til
kl. 21.00 på hverdager og til kl. 18.00 dager før søn­ og
helligdager.
På søn­ og helligdager skal utsalgssteder som omfat­
tes av åpningstidsloven, som hovedregel være lukket.
Imidlertid kan utsalgssteder holde åpent mellom kl.
14.00 og kl. 20.00 de siste tre søndagene før julaften.
Bakgrunnen for dette forslaget, som Stortinget sluttet seg
til, var å lovfeste en praksis som hadde utviklet seg, med
søndagsåpne butikker i desember. Dette ble antatt gene­
relt å redusere behovet for dispensasjon.
Det er slik at fylkesmannen kan gi dispensasjon etter
åpningstidsloven § 4 dersom det foreligger særlige grun­
ner. Hva som ligger i begrepet «særlige grunner», frem­
går av merknadene til § 4 i Ot.prp. nr. 75 for 1996­97
Om lov om åpningstider for utsalgssteder. Her uttrykkes
bl.a. følgende:
«Formuleringen «særlige grunner» vil kunne om­
fatte ulike forhold som også kan variere fra distrikt til
distrikt. Større begivenheter, som idrettsmesterskap,
jubileer, stevner, markeder o l, og som berører hele el­
ler store deler av en kommune eller et distrikt, vil kun­
ne danne grunnlag for dispensasjon. Det samme gjel­
der periodisk tilbakevendende begivenheter som anløp
av turistskip og årlige fiskerier, som har stor nærings­
messig betydning for en kommune eller et distrikt.
Det kan også gis dispensasjon for mindre arrange­
menter som «handelens dag», eller markering av en
spesiell begivenhet for et utsalgssted, som f eks 5, 10
og 25­års jubileum e.l. Slike arrangementer bør likevel
vanligvis ikke tillates på søn­ og helgedager.
...
Departementet foreslår å lovfeste praksisen som har
utviklet seg med søndagsåpne utsalgssteder i desember
måned for å avvikle julehandelen. Dette antas generelt
å redusere behovet for dispensasjon.»
Dette har Stortinget sagt.
Det følger av dette at det må foreligge en konkret be­
grunnelse for den enkelte søknad. Dersom fylkesmannen
finner at lovens krav til «særlige grunner» er oppfylt, vil
det bero på et skjønn fra fylkesmannen om det bør gis
dispensasjon.
Loven åpner imidlertid ikke for at en kan bytte en el­
ler flere søndager før jul med nattåpent på et annet/andre
tidspunkt. Slik tolker vi Stortingets vedtak. Det er bl.a.
lagt vekt på at lovgiver ikke har funnet å ville lovfeste
lengre åpningstider på hverdager i forbindelse med jule­
handelen, men har lovfestet retten til å kunne holde åpent
de tre siste søndagene før julaften. Lovgiver har således
spesielt vurdert behovet for lengre åpningstider i forbin­
delse med juleaktiviteter/julehandel. Departementet har
ikke gitt dispensasjoner for å kunne holde åpent utover
de alminnelige åpningstider i forbindelse med julehan­
del, julemarkeder, tenning av julegran og åpning/tenning
av julegater.

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
480
Jeg vil gjerne understreke at en rekke av de aktivitete­
ne som kjennetegner juleåpningen, ikke berøres av loven
og kan skje helt uavhengig av butikkenes åpningstider.
Departementet har stadfestet og bekreftet at fylkes­
mannen i dette konkrete tilfellet har gjort et riktig vedtak
overfor Lyngdal markedsforening, slik som loven er blitt
tolket ut fra de vedtak som Stortinget har gjort. Jeg vil
for ordens skyld gjøre oppmerksom på at min forgjenger,
Valgerd Svarstad Haugland, fattet en lik beslutning i en
sak for nøyaktig et år siden.
Jeg har selvfølgelig et ansvar for å følge opp og hånd­
heve de beslutningene som Stortinget har fattet. Det lig­
ger til grunn i denne aktuelle sak. Jeg vil si at det må
være viktig at vi i kommende saker utøver en stor grad av
skjønn og fornuftig praktisering av denne loven. Jeg vil
for ettertiden oppfordre meget, meget klart mitt eget em­
betsverk til en skjønnsmessig og fornuftig håndheving av
loven.
Jeg mener at det vil være ufornuftig hvis vi får en A4­
behandling av dette temaet som ikke vil bli oppfattet som
logisk ute i den norske befolkningen. Jeg håper at repre­
sentanten Lilletun har forståelse for de hensyn som jeg er
nødt til å ta i forhold til de klare beslutningene Stortinget
har fattet, men jeg vil si meget klart til representanten at
jeg vil ta et initiativ for å gå igjennom og evaluere ord­
ningen så langt, og se på måten loven har fungert på i
praksis.
Jon Lilletun (KrF): Eg takkar statsråden for svaret,
og vil seie meg nøgd med den siste delen av svaret. Den
fyrste delen var i og for seg grei, den òg, for det var ei
fortolking av lova som eg ikkje finn grunn til å seie noko
om.
Det som er klårt etter dette, er at statsråden vil ha ein
gjennomgang av dette og òg vurdere om det er mogleg å
gje slike dispensasjonar når gode grunngjevingar vert
gjevne. Eg trur at når tilsette, forretningsstanden sjølv og
publikum synest at det er fint å kunne handle seint ein
fredagskveld og ha sundagen som kviledag, er det veldig
vanskeleg å få folk til å forstå at det er det ikkje mogleg­
heit til. Eg oppfattar det slik at statsråden vil prøve å fin­
ne ei løysing som kan gje eit resultat som Lyngdal mar­
kedsforening ynskjer.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er helt
korrekt oppfattet av representanten Lilletun.
S p ø r s m å l 4 0
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har følg­
jande spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Mindreårige asylsøkjarar vert verande mykje lenger
på asylmottaka enn dei tre månadene som er føresette.
Røyndomar frå mottaka tilseier at mange av desse barna
treng tettare oppfølging og meir hjelp enn det dei får i
dag. Aldersspennet hos barna er for tida 4­18 år. Redd
Barna foreslår at mottak for åleinebarna skal bli gitt sta­
tus som barnevernsinstitusjonar.
Kva vil statsråden gjere for å sikre fagleg kvalitet og
kompetanse, ressursar og rettstryggleik for desse barna?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Spørsmålet
fra representanten Molvær Grimstad er rettet til barne­
og familieministeren. Svaret er utformet i samarbeid med
Kommunal­ og regionaldepartementet, som har ansvar
for alle flyktninger og asylsøkere som bor på asylmottak­
ene, også enslige mindreårige.
Jeg er helt enig med representanten Molvær Grimstad
i at det er beklagelig at oppholdstida i mottak blir mye
lengre enn det som er forutsatt. Situasjonen for enslige
mindreårige i mottak er ikke god nok i dag, og målet er å
forbedre deres situasjon. Det vil Regjeringen gjøre, og
fremmer forslag på dette området i stortingsmeldingen
om asyl­ og flyktningpolitikken i Norge. Denne blir
oversendt Stortinget i den aller nærmeste framtid. Jeg
kan av naturlige grunner ikke gå inn på hvilken type til­
tak det vil være.
Slik jeg ser det, er det ikke aktuelt å omgjøre mottak
for enslige mindreårige til barnevernsinstitusjoner. Jeg
legger i min vurdering bl.a. vekt på at den beste måten å
gjøre situasjonen bedre på for de barna som kommer ale­
ne, er at mottakene styrkes og at barna kommer raskest
mulig ut i en helhetlig omsorgssituasjon i en kommune.
Dette vil vi tilstrebe. Utlendingsdirektoratet arbeider med
å etablere en avdeling for de yngste asylsøkerne som
kommer uten eldre søsken eller slekt som de kan bo
sammen med, for å sikre at de yngste får en nødvendig
omsorg i en noe mer skjermet situasjon.
Jeg ser det heller ikke som noen god løsning å omgjø­
re mottakene til barnevernsinstitusjoner, fordi dette vil
innebærer at alle enslige mindreårige blir gjort til barne­
vernsklienter, mens behovene deres vel så gjerne kan
være av helsemessig eller skolefaglig art. Barnevernet
har imidlertid en viktig rolle lokalt når mottakene melder
om en bekymring som de vil at barnevernet skal følge
opp. Slik oppfølging gjør barnevernet i dag, men jeg er
helt enig med Molvær Grimstad i at de totale tilbudene til
denne vanskeligstilte gruppen er nødt til å forbedres.
Derfor er Regjeringens arbeid med stortingsmeldingen
viktig, og vi vil som sagt komme med konkrete tiltak i
løpet av kort tid.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar stats­
råden for svaret.
Eg er kjend med at kommunal­ og regionalministeren
har ansvaret for asylmottaka, men i forhold til barnever­
net og den biten der er det viktig at barne­ og familiemi­
nisteren er inne.
Det at vi får ei eiga stortingsmelding om denne pro­
blematikken, er positivt. Ein skal vere klar over at tids­
perspektivet er annleis for barn enn for vaksne. Derfor er
nokre få veker ei lang tid for små barn. Denne problem­
stillinga har med jamne mellomrom vore oppe. Derfor er
det viktig å få tiltak straks.
Det å ha ei eiga avdeling for dei minste synest eg er
positivt. Og eg oppfattar barne­ og familieministeren slik
at ein vil styrke kompetansen inn mot dette området. I

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 481
forhold til barnevernet og deira utfordring i asylmottaka
er det viktig (presidenten klubbar) å ikkje framstille det
som om ein brukar barnevernet for å gjere nokon til bar­
nevernsklientar.
Mitt spørsmål til statsråden er: Meiner statsråden at
(presidenten klubber) barnevernslova skal gjelde for alle
som er i Noreg, slik det er, slik at den også skal gjelde for
dei som er i asylmottak?
Presidenten: Presidenten vil be om at ein respekterer
taletida!
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg
understreke meget, meget sterkt at det er ingen tvil om at
jeg tar ansvar også for disse barna. Vi har som sagt
ansvar for alle barn, og da er denne gruppen inkludert.
Vi vil legge fram en melding der vi kommer med kon­
krete tiltak nettopp overfor denne gruppen. Vi må ha en
langt mer aktiv holdning og komme med forslag til kon­
krete tilpasninger som gjør at disse barna slipper å være
på mottak i særlig lang tid. Det er et overordnet mål for
denne regjeringen.
Så har jeg også lyst til å vise til det kommunalministe­
ren i dag sa i sitt svar i den muntlige spørretimen, der hun
oppfordret alle kommunene til å ta inn ett enkelt av disse
barna. Da ville vi faktisk langt på vei fått løst problemet.
Når det gjelder spørsmålet om barnevernet, er det helt
klart at disse barna selvfølgelig også skal omfattes av
(presidenten klubbar) og kunne få hjelp gjennom barne­
vernet vårt. Det som er viktig, er at vi ikke gjør barn til
barnevernsklienter hvis det ikke er det de har behov for å
bli (presidenten klubbar), men gir dem et godt tilbud ute i
kommunene.
Presidenten: Oppmodinga til representanten Molvær
Grimstad når det gjeld taletida, gjeld også statsråden.
S p ø r s m å l 4 1
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit
spørsmål til barne­ og familieministeren:
«13 asylmottak i Noreg tek imot barn som kjem åleine
for å søkje asyl. I dag er det 316 barn som bur i mottak
utan foreldra sine. Gjennom media er vi blitt kjende med
at 70 einslege mindreårige asylsøkjarar ikkje hadde fått
oppnemnt verje. I førre veke blei vi informerte om at
Redd Barna har meldt frå om alle desse 316 barna som
«bekymringssaker» til det lokale barnevernet. Barne­
vernlova gjeld alle barn i Noreg.
Kvifor har ikkje barnevernet gjort noko for situasjo­
nen til desse barna tidlegare?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg sa meg
enig med representanten Molvær Grimstad under spørs­
mål 40 i at det bør iverksettes tiltak for å bedre situasjo­
nen for enslige, mindreårige asylsøkere mens de er i mot­
tak. Denne utfordringen har Regjeringen som sagt tatt al­
vorlig, og en mer helhetlig innsats vil bli foreslått i den
nevnte meldingen. Jeg har også lyst til å si at vi nå er i
midten av november, og meldingen vil bli lagt fram i de­
sember, så det er ikke så veldig lang tid igjen. En økt inn­
sats for å sikre rekruttering av verger inngår i den helhe­
ten vi vil se på. Også mitt svar på spørsmål 41 er utarbei­
det i samråd med Kommunal­ og regionaldepartementet.
Representanten Molvær Grimstad viser til at Redd
Barna har meldt bekymringssak på alle enslige mindreå­
rige på mottak og tolker dette til at barnevernet hittil ikke
har gjort noe for disse barna.
Utlendingsdirektoratet har, som representanten er
kjent med, det faglige og administrative ansvaret for stat­
lige mottak av asylsøkere, direktebosetting av asylsøkere
og bosetting av flyktninger i en kommune. Det er utar­
beidet egne rutiner når det gjelder hvilket ansvar ulike in­
stanser har for enslige, mindreårige mens de bor i mot­
tak. Her slås det fast at lov om barnevernstjenester gjel­
der for alle barn som oppholder seg i Norge, og at det lo­
kale barnevernet har samme ansvar for barn i mottak som
for andre barn i kommunen. Mottaket skal bl.a. sørge for
at det blir opprettet relevant kontakt med skole, PP­tje­
neste, helsetjeneste og barnevernstjeneste. Jeg nevner
dette fordi jeg finner det trolig at de barna som er meldt
kollektivt som bekymringssaker til barnevernet, ikke alle
har behov for hjelp etter lov om barnevernstjenester. Be­
hovene kan like gjerne være av helsemessig eller skole­
faglig art.
Barnevernet har ansvar for alle barn i Norge og vil un­
dersøke de bekymringsmeldingene de mottar. Dette skjer
fortløpende når behov er meldt. Men det er ingen auto­
matikk i at alle barn på mottak skal undersøkes etter bar­
nevernsloven. Det vil være å gjøre alle enslige, mindre­
årige til klienter i barnevernet, hvilket jeg tror ikke er øn­
skelig. Det går fram av rutinerundskrivet at mottaket skal
varsle kommunen om at barnet er kommet til mottaket.
Videre skal mottaket melde fra til barnevernet dersom de
vurderer at barnet har behov for hjelpetiltak etter lov om
barnevernstjenester. Da kan de også søke råd i en anony­
misert form.
Selv om det ikke ligger i spørsmålet, vil jeg gjerne
nevne at rutinene i nevnte rundskriv også omfatter situa­
sjoner der enslige, mindreårige forsvinner fra mottak.
Enkelte presseoppslag gir et bilde av at denne situasjo­
nen tas lett på, mens det faktisk som fast rutine settes i
verk en hel rekke tiltak.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar
statsråden for svaret.
Det har i mange år vore jobba for at det skal vere låg­
are terskel for å nytte seg av barnevernet utan at ein skal
føle at ein blir ein klient, nettopp for at barnevernet skal
førebygge før problema oppstår. Derfor sit dei med stor
kompetanse, som dei barna som er på asylmottak, kunne
hatt nytte av.
Det har vore ein stillteiande situasjon i mange kom­
munar at barnevernet ikkje har involvert seg med omsyn
til barna som er på asylmottaket, fordi dei rett og slett
ikkje har klare retningsliner for det, er det blitt meg for­
talt. Men når lova er slik som barnevernslova § 4­6 om
mellombelse vedtak i akuttsituasjonar, må det vere infor­

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
482
masjon som ikkje er komen klart ut til desse barneverns­
arbeidarane eller til kommunane, for om ein følgjer det
lovverket vi har, ville desse fått hjelp. Men situasjonen i
dag er at lovverket ikkje blir følgt, og alle får ikkje hjelp.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si
meg helt enig med representanten i at vi selvfølgelig skal
ha en meget, meget lav terskel når det gjelder å komme
med konkrete hjelpetiltak overfor disse barna. Hvis det er
riktig, som representanten sier, at barnevernet ikke er
nok involvert, og at en kan vise til den type eksempel der
barnevernet ikke går inn og gir hjelp til disse barna når
det er behov for det, er dette meget alvorlig. Da bør vi
rette opp det.
Jeg vil derfor bare si at jeg tar det representanten sier,
med meg i mitt videre arbeid, og vil også gjerne ha ytter­
ligere dokumentasjon på det, slik at vi får muligheten til
å følge opp disse konkrete sakene.
S p ø r s m å l 4 2
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår
ærede olje­ og energiminister:
«Mange kommuner på Sør­ og Østlandet plages av
oversvømmelser på grunn av flom. Likevel følges ikke
manøvreringsreglementet for uttapping av vann. I Vansjø
i Østfold sørget man ikke for å redusere nivået til den
standardiserte vannstand på 1,5 meter, men lot vannet stå
på 2,5 meter med betydelige flomskader som resultat.
Hva vil statsråden foreta seg slik at regelverket følges
og flomskader reduseres?»
Statsråd Olav Akselsen: Nedbørforholda på Aust­
landet i haust har ført til flaumvassføring i ei rekkje vass­
drag. I regulerte vassdrag kan ein bruka reguleringa i no­
kon grad til å dempa flaumen, men ved langvarig høg
vassføring vil ein òg der kunna få situasjonar med flaum.
NVE har ansvaret for at regulanten følgjer manøvre­
ringsreglementet og følgjer opp klager på manøvreringa.
NVE har ikkje eit målesystem som gjer at ein har kjenn­
skap til vasstanden i alle magasina til kvar tid. Eit slikt
system vil vera veldig ressurskrevjande. For Vansjø vil
slike data først bli tilgjengelege ved årsskiftet.
Som standardformulering i dei fleste manøvrerings­
reglementa er det tatt med ei føresegn om at flaumvass­
føring til vassdraget ikkje skal auka. Det betyr at flaum­
vatnet skal fordelast mellom auka vassføring i elva og
auka flaumvasstand i magasinet på same måte som under
naturlege forhold. Dermed kan vasstanden i eit magasin
gå over høgaste regulerte vasstand.
I manøvreringsreglementet for Vansjø frå 1983 er det
fastsett eigne reglar for manøvrering ved flaum. Høgaste
regulerte vasstand i Vansjø er 2,98 meter. Kor høgt
flaumvatnet «lovleg» kan auka, heng saman med ut­
laupsprofilen før reguleringa. Dette må ein rekna ut for
kvart enkelt magasin. Denne kontrollen må i hovudsak
gjerast ved bygging av dammen og kan vanskeleg gjerast
heile tida for alle magasin under drift. Eg må understreka
at konstruksjon og drift er konsesjonæren sitt ansvar. Er­
statning for eventuelle skadar på eigedomar som følgje
av flaum er ei sak mellom partane.
NVE sende i september ut ei pressemelding der regu­
lantane blei oppfordra til aktivt å følgja med i utviklinga
framover og gjera dei tiltaka som er nødvendige for å
unngå skade på liv og eigedom. Faren for skadeflaum
kan regulanten førebyggja ved ei forsiktig førehandsned­
tapping av dei mest utsette magasina.
Når det gjeld Vansjø, står det i reglementet at «uttap­
ping mot høstflom etter 1. september blir søkt begrenset
til vasstand 1,5 m».
Det er dermed ikkje eit krav om at vasstanden skal
ned til 1,5 meter, men at ein skal prøva å unngå at ein
kjem under 1,5 meter.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som for så vidt var fyllestgjørende, men jeg håper
vi kan være enige om at hvis man hadde praktisert ma­
nøvreringsreglementet annerledes og vært tidligere ute
med nedtapping på bakgrunn av alle signaler som er
kommet om betydelig nedbør, så ville ikke problemet
vært så betydelig for Vansjø som det har vært. Jeg under­
streker at man selvfølgelig ikke helt kan gardere seg mot
flomkatastrofer, men man kan forebygge en negativ ut­
vikling. Det var endog slik at fossen fra Vansjø var stengt
i ti dager i oktober, og man fikk et betydelig økt vannivå
i Vansjø.
Er ikke statsråden enig i at de ansvarlige for vannfø­
ringen bør være mer aktpågivende, slik at flomskadene
bedre kan forebygges ved en mer fornuftig praktisering
av manøvreringsreglementet?
Statsråd Olav Akselsen: Eg har ikkje kunnskap om
Vansjø konkret, så det er veldig vanskeleg for meg å ta
stilling til om ting kunne ha vore gjorde på eit anna vis
der. Men på generelt grunnlag må eg sjølvsagt seia meg
einig med representanten Hedstrøm i at ein må gjera det
ein kan for å prøva å unngå flaum. No er det sjølvsagt
slik at det alltid vil vera uvisse, fordi ein aldri har eksakt
kunnskap om kor mykje det vil koma til å regna. Derfor
kan det i enkelte tilfelle bli gjort feilvurderingar. Men
som eg sa i mitt første svar: NVE har sendt ut ei oppmo­
ding til alle som har ansvar for vasstandsregulering, om å
ta nødvendige åtgjerder. Så får ein håpa at det i størst
mogleg grad er blitt gjort.
S p ø r s m å l 4 3
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Masterstudiet i førebyggjande helsearbeid ved Uni­
versitetet i Bergen er av same lengde, 12 semester, same
normering, og har same opptakskrav som eit hovudfags­
studium. Trass i dette får studentar ved dette studiet etter­
gjeve 23 810 kroner mindre i studielån enn hovudfags­
studentar.

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 483
Vil statsråden ta eit initiativ for å få gjort eit unnatak
frå Statens lånekasse for utdanning sitt regelverk, slik at
studentar ved dette studiet får ettergjeve like mykje som
hovudfagsstudentar?»
Statsråd Trond Giske: Ordningen med ettergivelse
av utdanningslån i Lånekassen for kandidater som har
fullført langvarig universitets­ og høgskoleutdanning, åp­
ner for å gi ettergivelse av utdanningslån etter oppnådd
grad i samsvar med normeringen for graden, ifølge kon­
gelig resolusjon. Mastergraden ved Universitetet i Ber­
gen er normert til to år utover treårig universitetsgrad e.l.
Samme normering gjelder for de fleste mastergrader ved
de øvrige universitetene. Norske universitetsgrader har i
dag en normering på minst tre og et halvt år eller fire år.
Når studenter med norsk forutdanning tar mastergradene
og får krav om forutdanning, som gjør at samlet studietid
blir ett år lengre enn det som er normert ved kongelig re­
solusjon, og like lang som for et hovedfagsstudium, kan
jeg se at det virker urimelig at ikke de også får ettergitt
samme beløp som hovedfagskandidatene.
Saken gjelder flere studier enn det som er nevnt i
spørsmålet, og den har også en kostnadsside. Jeg vil
imidlertid se positivt på problemstillingen under behand­
lingen av forskriftene for 2001. Det arbeidet foregår nå i
departementet.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Jeg velger
å tolke det rimelig positivt, at statsråden vil se positivt på
dette når han skal endre regelverket.
Det er mulig jeg misforstod statsråden, men det er
selvsagt viktig å understreke at opptakskravet til et mas­
terstudium i Bergen er cand.mag., og en cand.mag.­grad
er fireårig. Det vanlige systemet med bachelor og master
er tre pluss to, men i og med at vi ikke har dette bachelor/
master­systemet ved norske universitet, er det fastsatt at
for opptak til dette masterstudiet, som er spesielt ved
Universitetet i Bergen, er det en cand.mag.­grad som er
kravet. Dermed blir studiet seks år, som et hovedfagsstu­
dium, ikke fem år, som er det vanlige ved masterstudium,
dvs. tre pluss to. Av den grunn finner jeg at det burde
være naturlig at de får samme ordning som for et hoved­
fagsstudium.
Statsråd Trond Giske: Representanten Reikvam gjør
helt rett når han tolker svaret positivt. Det var ment posi­
tivt, og det skal bli behandlet positivt når vi skal behand­
le forskriftene, fordi det er, som representanten Reikvam
sier, urimelig at studenter som har samme normerte stu­
dietidslengde, blir behandlet forskjellig i forhold til av­
skrivningsreglene.
S p ø r s m å l 4 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Odd Einar Dørum til kirke­, utdannings­ og forsknings­
ministeren, vil bli tatt opp av representanten Gunnar
Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): «Opptil en fjerdedel av den
vitenskapelige staben i informatikk kan forsvinne fra
Universitetet i Oslo til IT­ og kunnskapssenteret på For­
nebu neste år. Det vil gå ut over både forskningsaktivitet
ved universitetet og undervisningsoppgaver, fordi knapp­
heten på kompetent personell er stor.
Mener statsråden en slik massiv flytting av personell
er i tråd med Stortingets forutsetninger for å etablere IT­
senteret, og med målet om å doble antall uteksaminerte
hovedfagsstudenter i informatikk?»
Statsråd Trond Giske: I forbindelse med Stortingets
behandling av IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu har
det vært brei enighet om at de etablerte utdannings­ og
forskningsinstitusjonene skulle stå sentralt. Daværende
statsråd Lilletun hadde selv dialog med universitets­ og
høgskolesektoren for å finne de beste måter institusjonene
kunne komme i inngripen med IT­ og kunnskapssenteret
på. Et av forslagene som universitetene fremmet, var eta­
blering av et Center of Excellence i informasjons­ og
kommunikasjonsteknologi på Fornebu. Regjeringen
Bondevik fremmet forslag om en slik etablering i stats­
budsjettet for 2000. I brev av 10. august 1999 bad Kirke­,
utdannings­ og forskningsdepartementet Norges forsk­
ningsråd om at de «i samarbeid med institusjonene, legger
frem konkrete planer om eventuell fremdrift, orga­
nisering, omfang osv. for et Center of Excellence på
Fornebu».
Norges forskningsråd opprettet både en styringsgrup­
pe og en faglig gruppe for å utrede hvordan en best mulig
kunne etablere et Center of Excellence som ble faglig i
fremste rekke, og som organisatorisk ivaretok universite­
tenes interesser. Alle universitetene har vært med i dette
utredningsarbeidet og står bak de faglige og organisato­
riske løsninger som en nå har funnet fram til. I tillegg til
de fire universitetene står også SINTEF og Norsk rekne­
sentral bak den kommende etableringen på Fornebu.
Departementet har vært i kontakt med Norges forsk­
ningsråd, som legger til grunn at det ikke vil foregå en
massiv flytting av IT­ekspertise fra universitetet til sente­
ret på Fornebu. Snarere ønsker en at etableringen på For­
nebu skal bidra til å styrke forsknings­ og utdanningsak­
tiviteten ved universitetene. Til informasjon vil alle vi­
tenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo som blir in­
volvert i senteret på Fornebu, ivareta sin undervisningsplikt
også til neste år.
Universitetene styrer oppbyggingen av et Center of
Excellence i informasjons­ og kommunikasjonsteknologi
på Fornebu, og jeg er trygg på at de vil finne en organisa­
sjonsform som gjør at senteret blir faglig fullgodt, og
som samtidig gagner studentene og fagmiljøene.
Gunnar Kvassheim (V): Den problemstillingen som
jeg reiste i mitt spørsmål, er omtalt i Dagsavisen forle­
den, hvor sentrale krefter ved Universitetet i Oslo gir ut­
trykk for sterk bekymring for den flytting av ressurser
som en faktisk ser, til IT­senteret. En frykter at dette vil
gå ut over både forskning og opplæringsvirksomhet. Det
er altså slik at den optimismen som statsråd Giske tidli­

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
484
gere har gitt uttrykk for, og som han gir uttrykk for i dag,
når det gjelder samspill og ikke konkurranse, ikke er den
samme som den de opplever, de som er ved universitetet
og ser hvordan det er en strøm av ressurspersoner til IT
Fornebu.
Mitt tilleggsspørsmål blir: Ser statsråden at det er be­
hov for å intensivere aktiviteten for å sikre at universite­
tene beholder ressurser som gjør at de kan være konkur­
ransedyktige, at de kan holde på dette sentrale personel­
let som er avgjørende for både forsknings­ og opplæ­
ringsvirksomhet?
Statsråd Trond Giske: Jeg deler ikke representanten
Kvassheims pessimisme her. Han henviser til oppslag i
Dagsavisen.
Etter oppslagene i Dagsavisen har bestyreren ved In­
stitutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo skrevet et
brev til Forskningsrådet, der det bl.a. heter:
«Ifi (Institutt for Informatikk) ved universitetet i
Oslo har valgt å forholde seg til at vedtaket om oppret­
telsen av senteret er et faktum, og at det etter all sann­
synlighet blir flere lærere ved Ifi som vil bli tilknyttet
senteret. Antallet er fortsatt uavklart og vil være gjen­
stand for forhandlinger. Vi tror det er fullt mulig at de
nye ressurser som tilflyter informatikkfaget ved at det­
te senteret opprettes, leder til en styrking av Institutt
for informatikk, både finansielt og personellmessig, ja,
ikke bare Ifi/UiO, men hele IKT­fagfeltet nasjonalt
sett. Vi ønsker nå å arbeide for konstruktive løsninger
for å få dette til.»
Disse konstruktive løsningene vil jeg selvsagt støtte
fullt ut.
S p ø r s m å l 4 5
Jon Lilletun (KrF): Det er vel ikkje vanleg, men er
det tillate berre å kommentere det førre -- ikkje på sub­
stans, men på ein ting, og det er at ...
Presidenten: Presidenten vil med en gang nærmest
avskjære enhver tilnærmelse til det hr. Lilletun nå var i
ferd med å bedrive. Presidenten vil anmode om at repre­
sentanten holder seg til reglementet og stiller spørsmålet.
Jon Lilletun (KrF): Det skal eg imøtekome.
Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til kyrkje­, ut­
dannings­ og forskingsministeren:
«Som konsekvens av Reform 97 vart organiseringa av
skoledagen endra. Grensa for skoleskyss for 6­åringane
vart lovfest til 2 km, og mange kommunar organiserte
midtskyss for dei minste elevane. Det siste vart ikkje lov­
fest. Det skapar nå problem for mange elevar, foreldre og
kommunar.
Vil statsråden ta eit initiativ for å endra lova, slik at
desse problema kan verta løyste?»
Presidenten: Presidenten vil bare legge til at man kan
ofte fristes -- man skal ikke la seg friste.
Statsråd Trond Giske: Selv om jeg nå skal svare
som utdanningsminister, vil jeg som kirkeminister si at
jeg satte pris på presidentens påpekning om at man ikke
skal la seg friste.
Jeg har merket meg synspunktene som representanten
Lilletun har kommet med når det gjelder midtskyss for 6­
åringene.
Det er ikke noe arbeid i gang på dette feltet. Jeg viser
til at lovreglene om skyss gjelder for hele landet. Med de
store geografiske forskjellene vi har, blir det store ulik­
heter i behov. Det er derfor vanskelig å se et fullgodt alter­
nativ til de reglene som gjelder i dag. Jeg tror at vi må
overlate til det lokale selvstyret å finne gode løsninger
for hvordan skoleskyssen skal organiseres.
Jon Lilletun (KrF): Eg takkar for svaret.
Sjølv om eg deler statsrådens syn på det lokale sjølv­
styret, er det slik at den lova som gjeld skyss, vart ved­
teken i 1990 -- før Reform 97 vart vedteken. Skuledagen
vart då konkret svært mykje endra, og det fekk som kon­
sekvens at ein stort sett organiserte midtskyss. Så har det
vorte ein diskusjon om kven som er skuldig å betale den­
ne skyssen -- kommune eller fylke. Dette møtte eg veldig
sterkt på ein runde i kommunar i eige fylke no i haust.
Eg trur det er nødvendig å gå djupare inn i dette, for
det er ikkje ynskjeleg -- det går eg ut frå at statsråden er
einig med meg i -- at ein del elevar anten får ei obligato­
risk skulefritidsordning eller faktisk må vente ein time
før skuletid og kanskje fleire timar etterpå. Eg vil difor
oppfordre statsråden nok ein gong til å gå djupare inn i
saka.
Statsråd Trond Giske: Jeg kan nesten ikke dy meg
for å si at Reform 97 ble innført i 1997, og at dette ikke
kan ha vært et ukjent problem i de årene som har gått si­
den 1997. Vi fikk en lovfestet grense for skoleskyss på 2
km, men midtskyssen ble ikke lovfestet. Likevel er det
selvsagt full anledning for enhver kommune til å organi­
sere et slikt tilbud. Her vil vel kommuneøkonomien til
sjuende og sist være avgjørende. Den lokale kommune­
og fylkesøkonomien er avgjørende for all skyss til eleve­
ne. Jeg vil derfor oppfordre representanten Lilletun til å
gjøre sitt til at vi får til et budsjettforlik som innebærer en
god kommuneøkonomi -- 5 milliarder kr mer til kommu­
nene, som vi har foreslått -- slik at flere kommuner kan
bli i stand til å gi et slikt tilbud.
Men jeg vil stå på det som jeg sa i mitt svar, at jeg me­
ner at her må det være lokal tilpasning som avgjør hvor­
dan man organiserer det.
S p ø r s m å l 4 6
Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Høgskolen i Østfold er det høyest prioriterte investe­
ringsprosjekt innen UH­sektoren som ikke har fått start­
bevilgning. Departementet har tydeligvis feil opplysnin­
ger om når nåværende leiekontrakter utløper. To kon­
trakter utløper 21. desember 2000 og én kontrakt 30. juni

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 485
2002. I år, som i 1999, er dette fra departementet feilak­
tig opplyst til 2004 og 2005. Leieavtalen, som går ut nå,
lar seg vanskelig fornye, og skolen kan stå uten rom.
Hvordan vil statsråden forholde seg til saken?»
Statsråd Trond Giske: Jeg vil takke representanten
Nakkim for denne anledningen til å rette opp feil i opp­
lysningene om utløpstiden for leiekontraktene til Høg­
skolen i Østfold i Os allé i Halden.
Departementet har inngått tre kontrakter for leie av
tidligere industrilokaler i Os allé. Det dreier seg om tre
leieforhold på i alt 9 593 m 2 . To av disse, Os allé 9 og
11, har utløpsdato 31. desember 2000. Den tredje, Os allé
5, har utløpsdato 30. juni 2002. Utleier av Os allé 9 har
gitt beskjed om at leiekontrakten er forlenget fram til
30. juni 2001. For perioden fram til 30. juni 2002 vil
høgskolens areal sannsynligvis måtte reduseres med en
halv etasje. De aktuelle lokalene benyttes nå til laboratorier
for informatikk. Det kan skaffes erstatningslokaler, men
de ligger i en avstand av 5 km fra Os allé.
Os allé nr. 11 omfatter 2 140 m 2 . Det er et utleiebygg
uten alternative leietakere, og vi har fått opplyst at kon­
trakten kan forlenges.
Os allé nr. 5, der høgskolen ifølge kontrakten leier
6 150 m 2 fram til 30. juni 2002, er kjøpt av Institutt for
energiteknikk. De leier nå lokaler av Halden kommune i
Os allé, men skal flytte inn i egne lokaler så snart høg­
skolen flytter ut.
Som det fremgår av denne oversikten, vil høgskolen i
hovedsak være sikret lokaler i Os allé fram til utløpet av
juni 2002.
Departementet arbeider med sikte på å flytte høgsko­
lens virksomheter i Os allé til et nybygg på Remmen.
Statsbygg utarbeider nå skisseprosjekt som er beregnet
ferdigstilt i desember i år. Forberedelsene og prosjekter­
ingen av nybygget på Remmen er således kommet langt,
og prosjektet har høyeste prioritet. Regjeringen arbeider
fortsatt med sikte på å realisere prosjektet så snart som
mulig.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret -- tilsynelatende et positivt svar.
Men jeg vil gjerne spørre: Forstår statsråden at skolen
egentlig er i en fortvilet situasjon så lenge den ikke har
fått startsignal for utbyggingen, selv om han ønsker at ut­
byggingen skal skje så snart som mulig? Dette gjør det
vanskelig å forhandle med utleierne, siden man på skolen
ikke med klarhet kan si hvor lange leieavtaler man tren­
ger. Det skaper også store problemer for utdanningen,
som nå kan bli spredd på forskjellige steder i byen.
Så det jeg lurer på, er: Har feil informasjon om varig­
heten av nåværende leiekontrakter hatt betydning for
Regjeringens beslutning om ikke å foreslå statsbevilgning
til høgskolen i 2001? Mener statsråden at denne feilen
bør gi grunnlag for en fornyet vurdering, og -- eventuelt --
på hvilket tidspunkt er det aktuelt å vurdere byggesaken
på nytt? Dersom Høgskolen i Østfold blir nødt til å skaf­
fe nye, midlertidige lokaler på grunn av forsinket utbyg­
ging, vil statsråden da sørge for at høgskolen får den nød­
vendige økonomiske kompensasjon for de merutgiftene
den vil bli påført?
Statsråd Trond Giske: Jeg hadde i høst anledning til
å være til stede på åpningsarrangementet ved Høgskolen
i Østfold, og jeg er veldig klar over den problematiske si­
tuasjonen høgskolen befinner seg i. Det er også derfor et
nybygg til Høgskolen i Østfold ligger aller øverst på pri­
oriteringslisten for nye bygg.
Når det ikke var plass til nybygg i budsjettforslaget
for 2001, skyldes det den totale økonomiske situasjonen,
som representanten Nakkim selv kjenner godt fra finans­
komiteen, presset i norsk økonomi og et behov for å hol­
de igjen i forhold til å stimulere økonomien. Men når vi
får plass til nye bygg, vil altså Høgskolen i Østfold være
topp prioritert.
Vi vil selvsagt jobbe tett med høgskolen for å se både
på de praktiske og de økonomiske konsekvensene av en
eventuell forskyvning av et nybygg for å finne gode løs­
ninger for høgskolen.
S p ø r s m å l 4 7
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til kirke­, utdannings­ og forsknings­
ministeren:
«Fiskeri og havbruk er vekstkraftige framtidsnæringer
i Norge. Behovet for rekruttering og kompetanse til næ­
ringene er stadig økende. På grunn av sviktende søkertall
og dårlig fylkeskommunal økonomi står likevel viktige
utdanningstilbud i næringen på videregående nivå i fare
for å bli lagt ned.
Hva kan statsråden gjøre for å motvirke dette og sørge
for en langsiktig, helhetlig tenking som på alle nivå byg­
ger opp under behovet for utdanning og kompetanse i
næringene?»
Statsråd Trond Giske: Jeg er enig i at det er en be­
klagelig utvikling. Problemet har vært diskutert tidligere,
og en arbeidsgruppe nedsatt av Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet har utarbeidet en handlings­
plan for rekruttering til fiskerifag og akvakulturstudier
både på videregående og på høyere nivå. I arbeidsgrup­
pen var næringen, bransjeorganisasjonene, videregående
opplæring og høgskolene representert. Arbeidsgruppen
avleverte sin plan 6. juni i år. I handlingsplanen er det
foreslått en rekke tiltak for å bedre rekrutteringen.
Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet vil i
samarbeid med Fiskeridepartementet følge opp hand­
lingsplanen. Forslag til tiltak vil bli nøye vurdert og fulgt
opp så langt det er mulig innenfor de økonomiske ram­
mene som foreligger.
Det er likevel slik at det viktigste arbeidet må gjøres
av bransjen selv. Flere av forslagene i handlingsplanen
retter seg mot næringen. Bransjen må skape interesse for
denne utdanningen, slik at ungdom får lyst til å ta fatt på
den. Fylkeskommunene må også ta sitt regionalpolitiske
ansvar. Jeg vet at det foregår et viktig arbeid med rekrut­
tering til opplæring i fiskeri­ og havbruksfag i flere fyl­

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
486
keskommuner, i nært samarbeid med bransjen. Arbeidet
foregår på alle nivåer og vil forhåpentligvis bidra til en
bedre rekruttering.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil takke statsråden
for et ryddig og greit svar.
Fiskeri og havbruk kan bli en av bærebjelkene i den
framtidige nasjonale økonomien, men da er det visse for­
utsetninger som må være på plass, og det er bl.a. et til­
fredsstillende kompetansenivå. Det innebærer selvfølge­
lig at en må ha et godt utdanningstilbud også på videre­
gående skoles nivå. Da er det etter min mening menings­
løst og kortsiktig det en er vitne til i mitt hjemfylke, at
videregående skoler som f.eks. Aukra og Averøy, som
har bygd opp et godt miljø, har kompetanse og et godt ut­
danningstilbud innen fiskeri­ og havbruksnæringen, blir
lagt ned.
Så til en litt annen sak som er behandlet i næringsko­
miteen. Det er nå kjent at det er politisk flertall for at
skolene skal kunne få oppdrettskonsesjoner. Dette er nytt
og er en veldig viktig og positiv stimulans for dette ut­
danningstilbudet.
Jeg vil spørre statsråden: Hvilke tiltak kan han gjøre
for å følge opp at det raskt blir en realitet at skolene kan
få dette, slik at det kan være med på å bygge opp under at
rekrutteringen til skolene blir enda bedre?
Statsråd Trond Giske: Jeg ber om forståelse for at
jeg ikke kan gå inn i detaljerte svar i forhold til skole­
strukturen og de enkelte skolene i Møre og Romsdal. Det
har jeg gjort allerede som statsråd -- dvs. det har jeg ikke
gjort, men jeg har vært på besøk der, og det ble oppfattet
som jeg hadde gjort det. Det fikk jeg fryktelig skjenn for,
og det kjenner sikkert representanten Kongshaug til.
Jeg deler hans oppfatning om at fiskeri og havbruk
kanskje er en av de mest lovende næringene i Norge. En­
kelte mener at dette kommer til å bli den næringen som i
eksportverdi ikke bare kan overta som største næring et­
ter at oljen fases ut, men kanskje bli av en størrelsesorden
som oljeindustrien og oljeproduksjonen har vært. Derfor
skal vi legge til rette for utdanning.
Hvis næringskomiteen åpner for det som Kongshaug
nå viser til, vil vi selvsagt gjøre det vi skal for å følge opp
dette, slik at vi drar nytte av det både i rekruttering og i
utdanning.
S p ø r s m å l 4 8
Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal stille følgende spørs­
mål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Statistisk sentralbyrås beregninger viser at Norge tren­
ger 15 000 ingeniører i løpet av 8­10 år, samtidig som vi
opplever nedgang i søkningen til ingeniørutdanningen.
Erfaringer fra Høgskolene i Trøndelag viser at forkursene
for ingeniørutdanningen har meget stor søkning og er et
svært godt tiltak for rekruttering til ingeniørstudiet.
Vil departementet øke bevilgningene til disse forkurs­
ene, slik at antall studieplasser kan komme på høyde med
det behovet som prognosene tilsier?»
Statsråd Trond Giske: En rekke høyere studier
innen naturvitenskap og teknologi, inklusiv ingeniørut­
danningen, sliter for tiden med rekrutteringen. Dette er
for øvrig en situasjon vi finner igjen i flere land i den
vestlige verden . Departementet har av denne grunn sett
det som riktig å ta et nasjonalt grep for å øke rekrutterin­
gen til disse fagene generelt, og ikke bare ingeniørutdan­
ningen spesielt. I vår ble det derfor bl.a. etablert et nasjo­
nalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og tek­
nologiske fag lokalisert til NTNU.
Departementet er kjent med at en rekke av våre ingeniør­
utdanninger har en betydelig rekruttering via både det ett­
årige forkurset og det såkalte forkurs på sommertermin.
I det sistnevnte tilbudet gis studenter med generell studie­
kompetanse, uten fordypning i matematikk og fysikk, et
tilrettelagt første studieår, som også inkluderer undervis­
ning sommeren før og sommeren etter første studieår.
I forbindelse med ingeniørutdanningen gir i dag Kir­
ke­, utdannings­ og forskningsdepartementet særskilte
midler til 29,5 forkursklasser à 30 elever, og dette fore­
slås videreført i statsbudsjettet for 2001. I tillegg gis det
tilskudd til Den Polytekniske Høgskolen til slik utdan­
ning. Disse forkursplassene utgjør totalt ca. 1000 plasser,
og er et betydelig antall sett i lys av den totale opptakska­
pasiteten til ingeniørutdanningen, som for 2001 er fore­
slått til noe over 3200.
I St. prp. nr. 1 vises det til at departementet vil ta initi­
ativ til en dialog med fagmiljøene innenfor ingeniørut­
danningen for å få en bedre arbeidsdeling og samordning
nasjonalt av utdanningskapasiteten på de ulike linjene i
ingeniørutdanningen. Dette arbeidet vil på sikt kunne
være med på å bedre rekrutteringen til ingeniørutdannin­
gen. Det er i St. prp. nr. 1 ikke foreslått satt av midler til
ytterligere forkursklasser, men departementet er opptatt
av rekrutteringssituasjonen for realfagene og vil vurdere
ulike tiltak i tiden framover. Ikke minst vil det være
viktig å få ungdom til å velge fordypning i realfag i videre­
gående opplæring, slik at flere kvalifiserer seg direkte til
teknisk og naturvitenskapelig utdanning ved våre universi­
tet og høgskoler. Rådgivere og lærere i videregående
opplæring må også informere elevene om at bortvalg av
realfag i videregående opplæring vil kunne hindre opptak
til en rekke utdanningsløp i høyere utdanning.
Til slutt vil jeg påpeke at elever som fullfører yrkes­
faglig videregående opplæring etter Reform 94, stiller
med en helt annen real­ og formalkompetanse enn før re­
formen. Jeg vil ta initiativ til hvordan en kan få en smidi­
gere overgang til ingeniørutdanningen for personer som
har fullført fagbrev.
Denne saken behandles nå i komiteen, så vi får ta det­
te når den kommer til salen.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det
fyldige svaret. Det er tydelig at han er engasjert i pro­
blemstillingen, og det er godt. Men når en får avisopp­
slag som: Vil Regjeringen rasere ingeniørutdanningen? --
og en får veldig mange henvendelser om dette, er det
klart at en stortingsrepresentant med interesse for faget er
nødt til å ta det alvorlig.

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 487
Jeg er kjent med de tiltakene som statsråden nevnte,
og det er ikke mer enn to år siden dette stortinget vedtok
ekstrapoeng for dem som ville fordype seg i naturfag og
matematikk, for å rekruttere, slik som det ble nevnt fra
statsrådens side.
Nå, når det er en realitet at departementet foreslår i
proposisjonen en reduksjon på bortimot 300 studieplas­
ser, som igjen kan rasere fagmiljøene, lurer jeg på om
statsråden, når han var så positiv i sitt svar, kan tenke seg
å la høgskolene selv omdisponere ingeniørstudieplasser
til forkurs, når vi ser at rekrutteringen til disse forkurs­
ene, særlig av dem som har fagbrev, er så positiv, og når
det blir så gode resultater og så gode fagfolk. Det trenger
jo mor Norge for at vi skal bli mer skapende og ikke bare
være et råvareproduserende land.
Statsråd Trond Giske: Jeg tror representanten Tingel­
stad og jeg deler det samme sterke engasjementet når det
gjelder søkning til og utdanningen innenfor realfagene.
Det er bekymringsfullt at såpass få av våre unge mennes­
ker søker til denne utdanningen. Når vi i statsbudsjettet
for 2001 har foreslått en viss omlegging her, skyldes det
at vi har altfor mange kurs som går for halv maskin ved
at mange av studieplassene står tomme, og at vi heller vil
ha en samling med fulle kurs og sterke fagmiljøer for de
enkelte kursene. Det er ingen ingeniørutdanninger som
samlet sett foreslås avviklet. Bortsett fra ved Høgskolen i
Nord­Trøndelag har vi beholdt de ulike fagmiljøene i håp
om at søkningen etter hvert styrkes, slik at vi får den ut­
danningskapasiteten som vi trenger for framtidas næ­
ringsliv.
Jeg skal følge opp Tingelstads anmodning om å se
nærmere på muligheten for at høgskolene kanskje skal
satse mer på forkurs, men viktigst av alt vil det være at
elevene i videregående skole tar den realfagsfordypnin­
gen som det kreves for å ta et ingeniørstudium, og det
skal vi også motivere til.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmålene nr. 15,
16, 17 og 18.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Gunnar Kvassheim
til kulturministeren, er overført til finansministeren som
rette vedkommende, men vil bli besvart av kulturministe­
ren på vegne av finansministeren.
Gunnar Kvassheim (V):«Kulturministeren har som
mål å legge forholdene til rette for lags­ og organisa­
sjonsarbeid og å styrke kulturen rundt om i landet. I Ha­
ram kommune har de på dugnad produsert en kunstbok
med to cd­er. Denne kulturpakken, «Songen vår», skal
selges, og alle inntektene skal gå til et kulturfond for barn
og unge. Fylkesskattekontoret krever moms av salget.
Boksalg er momsfritt. Det er bok/cd­kombinasjonen som
utløser momskravet.
Synes statsråden dette er rimelig?»
Statsråd Ellen Horn: Spørsmålet om merverdiav­
giftsloven hører under Finansdepartementets ansvarsom­
råde, og jeg kan gi følgende svar:
Hovedregelen er at det skal betales merverdiavgift på
all omsetning av varer. Bøker er imidlertid fritatt for
merverdiavgift i siste omsetningsledd. I likhet med hva
som gjelder for aviser, kan virksomhet med omsetning av
bøker trekke fra inngående avgift på sine anskaffelser.
Dette betegnes som avgiftsbelegging med 0­sats. I for­
skrift nr. 19 til merverdiavgiftsloven presiseres nærmere
omfanget av fritaket som gjelder for trykt skrift. Fritaket
omfatter ikke publikasjoner som omsettes sammen med
annen vare som en felles vareenhet.
Bøker som inngår i en slik felles vareenhet, uavhengig
av hva den øvrige del av vareenheten er, f.eks. blyanter,
skriveblokker eller disketter, blir således avgiftspliktige.
Publikasjoner som omsettes under ett med cd­er, musikk­
cd eller annen vare, blir også avgiftspliktige fordi cd­er
anses som avgiftspliktige varer.
På spørsmålet fra representanten Kvassheim om jeg
synes dette er rimelig, vil jeg svare at ethvert fritak kre­
ver en avgrensning. Fritaket for trykt skrift byr i så måte
på mange avgrensningsproblemer og gir opphav til kon­
kurransevridning. Det kan vises til at eksempelvis bøker
utgitt på cd­rom ikke omfattes av fritaket. Billedpublika­
sjoner, herunder en rekke kunstbøker, har i praksis også
falt utenfor bokfritaket fordi det i utgangspunktet har
vært meningen å frita det trykte ord og ikke enhver type
publikasjon.
Problemene knyttet til fritaket for trykt skrift er bl.a.
påpekt i Finansdepartementets forslag til innføring av ge­
nerell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Jeg viser
her til Ot.prp. nr. 2, fremlagt i forbindelse med budsjettet
for 2001.
Jeg vil avslutningsvis også minne om det prinsipielle
standpunkt at avgiftsbestemmelsene ikke skal benyttes til
å tilgodese formål som ikke omfattes av loven, eksem­
pelvis sosiale, kulturelle og humanitære formål. Bak­
grunnen for denne forståelsen er at statens bidrag til slike
formål bør skje direkte gjennom ordinære overføringer
over de forskjellige budsjettposter og ikke indirekte gjen­
nom avgiftsfritak. Departementet informerte Stortinget
om sitt standpunkt, jf. St.meld. nr. 17 for 1971­72, og fi­
nanskomiteen sa seg enig i denne forståelsen av regelver­
ket, jf. Innst. S. nr. 190 for 1971­72.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg takker for svaret.
Det springende punkt blir på mange måter om den cd­
en som vedlegges, er en naturlig del av boken, et supple­
ment, eller om det er en vare som søkes omsatt sammen
med boken. I dag er forholdet slik at det er sterkt varier­
ende praksis i de ulike delene av landet. En kan gå i bu­
tikker i Oslo og finne kokebok med cd og mange tilsva­
rende bøker som den som er utgangspunkt for mitt spørs­
mål, som har momsfritak. Det er en veldig varierende
praksis fordi en i mange tilfeller definerer det som er
vedlagt, som en naturlig del av boken. Så mitt spørsmål
er om statsråden vil medvirke til å få en opprydding her

15. nov. -- Ordinær spørretime 2000
488
og da i kulturens favør, og med mindre moms enn i dag,
ikke mer.
Statsråd Ellen Horn: Jeg er selvsagt enig med
Kvassheim i at beslutninger i disse spørsmålene bør tjene
kulturens sak, og jeg er ikke fremmed for tanken om at
det her trengs en grenseoppgang for å finne ut hvordan
reglene best fremmer kulturen og ytringsfriheten og det
skrevne ords sak.
S p ø r s m å l 1 6
Per Roar Bredvold (Frp): «NRK vil nå satse på bo­
ligspekulasjon. Sammen med byggiganten PEAB står li­
senskringkasteren bak luksusboligprosjektet Marienlyst
Park, som skal stå ferdig i 2004. NRK regner med å tjene
80­90 mill. kroner på dette prosjektet.
Siden det jo kan vise seg at eiendomsmarkedet vil fal­
le, er statsråden overbevist om at dette er riktig, og, ikke
minst, er det en sikker investering på vegne av lisensbe­
talerne?»
Statsråd Ellen Horn: Jeg vil gjerne få orientere om
bakgrunnen for NRKs befatning med det boligprosjektet
representanten Bredvold tar opp i sitt spørsmål. I 1993 og
1995 kjøpte NRK et areal sør for Suhms gate på Marien­
lyst i Oslo for til sammen 12,4 mill. kr. NRK foretok se­
nere en totalgjennomgang av sitt arealbehov på Marien­
lyst. Selskapet kom frem til at man ville kunne få plass til
den fremtidige virksomheten i det området selskapet eier
nord for Suhms gate.
NRK inngikk derfor i 1997 en avtale med entrepre­
nørfirmaet PEAB Norge om salg av området sør for
Suhms gate. Forutsetningen for at PEAB ville kjøpe are­
alet var at det ble omregulert til boligformål. Oslo kom­
mune har i år vedtatt omreguleringen av området, og
PEAB har betalt 62,5 mill. kr til NRK som første del av
kjøpesummen. Den resterende delen av kjøpesummen vil
bli utbetalt til NRK når siste bolig er solgt, som en viss
andel av fortjenesten ved salg av boligene.
Dette tomtesalget ble vedtatt av selskapets generalfor­
samling, som vurderte det som en sikker investering. Jeg
kan ikke se at selskapet bedriver boligspekulasjon, slik
representanten Bredvold synes å mene. Tallenes tale er
klar, uansett utviklingen i boligmarkedet har NRK tjent
50 mill. kr.
NRKs tomtesalg virker for meg å være et naturlig ledd
i den løpende forvaltningen av selskapets eiendomsmas­
se, slik at denne er bedriftsøkonomisk tilpasset selskapets
virksomhet.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Kringkastingssjef Einar Førde sier at dette er rik­
tig og fornuftig bruk av lisensbetalernes penger. Jeg er
overbevist om at så lenge vi har en tvungen lisensbeta­
ling til NRK, så skal disse midlene brukes til det vi har
NRK for, nemlig å være en allmennkringkaster.
Det er også betenkelig at et eventuelt overskudd alle­
rede er disponert. Hva hvis markedet snur, slik som bl.a.
Morten Gangnes, PEAB­representant, sier i Dagens Næ­
ringsliv den 1. november 2000, at «eiendomsmarkedet
kan jo vise seg å falle»? Hvordan skal statsråden forsvare
noe slikt hvis så skulle skje?
Ellers legger jeg merke til at NRK­ansatte skal ha for­
kjøpsrett til leilighetene. Hva mener statsråden om dette?
Og: Kan statsråden tenke seg videre eiendomsspekula­
sjon med lisenspenger?
Statsråd Ellen Horn: La meg gjenta det jeg opplyste
i mitt første svar: Salget av tomten ble vedtatt av general­
forsamlingen i år. Dette må jo da med rimelig grunn kun­
ne tolkes slik at jeg vurderer styrets forslag om dette
tomtesalget som en sikker investering. De kjøpte tomten
for 12,4 mill. kr, og har altså senere avtalt å selge den for
minimum 62,5 mill. kr. Dette høres for meg ut som å
være en sikker investering.
Når det gjelder dette med forkjøpsrett for NRKs an­
satte, kjenner jeg ikke spesielt til det. Jeg skal undersøke
dette nærmere når jeg kommer tilbake til departementet,
og så kan vi komme tilbake til det senere.
S p ø r s m å l 1 7
Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til kul­
turministeren:
«Ved Hans B. Skasets avgang er det skapt tvil rundt
statsrådens og NIFs holdning til toppidrettens verdi­
grunnlag generelt og antidopingarbeidet spesielt.
Hva er statsrådens holdning til antidopingarbeidet,
hva mener statsråden om at toppidrettsutøvere tar kosttil­
skudd som i verste fall kan inneholde nandrolon, og er
statsråden enig i at aksept av kosttilskudd sender uheldi­
ge signal til unge idrettsutøvere?»
Statsråd Ellen Horn: Spørsmålene rundt doping er
gitt høy prioritet i Kulturdepartementet de senere år, noe
som medfører at Norge er i fremste rekke i verden i anti­
dopingarbeidet.
Det er min og Regjeringens politikk å forsterke kam­
pen mot doping. Det er flere som har gitt betydningsfulle
bidrag i antidopingarbeidet. Et så viktig område hviler
likevel ikke på enkeltpersoner alene.
En rekke dopingmidler innebærer risiko for helseska­
de for den enkelte bruker. Jeg ønsker en toppidrett hvor
unge utøvere med ambisjoner ikke er avhengige av do­
ping for å oppnå resultater. Dette er en av grunnene til at
Kulturdepartementet nå er vertskap for International
Intergovernmental Consultative Group on Anti­Doping
in Sport, en konferanse hvor myndigheter fra ca. 30 land
møtes for å koordinere innsatsen mot doping. For å være
mer presis: 39 land er i Oslo i disse timer for å diskutere
denne saken og for å komme videre i kampen mot do­
ping.
Jeg mener Norges Idrettsforbund -- NIF -- i lang tid har
gjort et utmerket arbeid på etikk­ og antidopingområdet.
Enkelte episoder de siste årene har imidlertid bidratt til å
sette spørsmålstegn ved uavhengigheten mellom de ulike
ledd i organisasjonen. Jeg tenker på det faktum at både

15. nov. -- Ordinær spørretime
2000 489
kontroll­, påtale­ og domsmyndigheten er organisert i
Idrettsforbundet.
I den siste idrettsmeldingen, jf. St.meld. nr. 14 for
1999­2000, har departementet uttalt seg om organiserin­
gen av det norske antidopingarbeidet. Vi har kommet
frem til at det er behov for å etablere et uavhengig kon­
trollorgan utenfor NIF for gjennomføring av dopingtes­
ter, et synspunkt som NIF er enig i. Det er min ambisjon
at kontrollorganet opprettes som en egen stiftelse med
styrerepresentanter utpekt av staten og NIF.
Vi er enige om at det ikke skal være tvil om det nor­
ske antidopingarbeidet og uavhengigheten til operatøre­
ne i arbeidet.
Dessverre brukes dopingmidler, særlig anabole steroi­
der, også av ungdomsgrupper. Faktorer tyder på at det er en
sammenheng mellom bruk av dopingmidler og voldelige
handlinger. Dopingondet er således ikke bare et problem
for den organiserte idretten, men for hele samfunnet.
Regjeringen vil foreslå en lovendring slik at også er­
verv, besittelse og bruk av dopingmidler forbys. Gjen­
nom en lovendring på dette punkt vil vi bedre politiets
rammevilkår for å bekjempe bruk av dopingmidler.
Den siste tids hendelser viser behovet for en bevisst­
gjøring knyttet til bruk av kosttilskudd. Deler av debatten
har dessverre vært relativt unyansert, og jeg har registrert
at enkelte vil forby all form for kosttilskudd for idrettsut­
øvere. Det er derfor nødvendig å avklare hva som er nød­
vendig og akseptabelt, og hva som er tilskudd som inne­
holder stoffer på dopinglisten. Jeg vil derfor ta initiativ til
et samarbeid mellom relevante departementer, fors­
kningsinstitusjoner og idrettsorganisasjoner for å frem­
bringe en større innsikt på dette området.
Avslutningsvis forutsetter jeg at Idrettsforbundet selv
sikrer at de såkalte episodene under de olympiske leker i
Sydney ikke vil gjenta seg.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret, og registrerer
at den debatten som har vært, har ført til at statsråden har
tatt noen grep. Jeg holder likevel fast på at den tvilen
som ble sådd om holdningene, hva departementet egent­
lig stod for, ble skapt ved at statsråden stilte seg bak en
idrettsledelse som på mange måter bagatelliserte og unn­
skyldte idrettsutøvere som var tatt for doping.
Det er slik at kostholdstilskuddet til idrettsutøvere, og
her snakker vi selvfølgelig ikke om jern og tran, på man­
ge måter er en inngang til dop. Det er en del av en gråso­
ne, hvor det stadig er jakt på bedre resultater. For idret­
tens skyld -- og jeg har jobbet med idretten i mange år --
er det viktig å være helt krystallklar når idretten beveger
seg ut i en gråsone, for det er også mange kommersielle
interesser som spekulerer i idretten. Derfor ... (presiden­
ten klubber) Ja, jeg skjønner at jeg må gi meg her.
Presidenten: Reglementet tilsier at representanten
Valle må gi seg -- om hun liker det eller ikke.
Ågot Valle (SV): Nei, i denne saken har jeg ikke lyst
til å gi meg.
Statsråd Ellen Horn: Jeg sier meg enig med repre­
sentanten Valle i at det er helt nødvendig å gå inn i denne
materien med det største alvor. Doping og kostholdspro­
blemene har utviklet seg på en måte som det er all grunn
til å se kritisk på. Det har imidlertid ikke vært noen
uenighet i Kulturdepartementet om at kosttilskudd med
dopingtilsetninger ikke er tillatt eller akseptabelt i norsk
idrett i dag.
Når representanten Valle sier at vi bagatelliserer de
positive testene som norske utøvere avgav i Sydney, er
jeg ikke enig med henne i det. Det er imidlertid min klare
oppfatning at idretten selv må håndtere disse sakene, og
jeg har hatt som en klar holdning fra departementets side
at vi skal ha en samarbeidslinje i forhold til idretten.
S p ø r s m å l 1 8
Børge Brende (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kulturministeren:
«Trondheim og Stavanger symfoniorkestre er musika­
le kraftsentre i sine respektive folkerike regioner. Dess­
verre står bevilgningene til disse to regionale orkestrene
ikke i forhold til bevilgningene til de nasjonale orkestre­
ne, slik det også fremkommer i uttalelser fra kulturkomi­
teen. På grunn av manglende bevilgninger over år tvin­
ges orkestrene i Trondheim og Stavanger til å redusere
bemanning og aktivitet.
Hvordan vil statsråden forhindre en slik videre svek­
kelse av to viktige symfoniorkestre?»
Statsråd Ellen Horn: I Kulturdepartementets bud­
sjettforslag for 2001 er det foreslått å videreføre tilskud­
dene til symfoniorkestrene i Trondheim og Stavanger på
samme nivå som i 2000. Det er således ikke funnet rom
for å gi en realøkning av tilskuddet til de to største region­
orkestrene.
For 2001 er det imidlertid foreslått en vesentlig øk­
ning i tilskuddet til de to minste orkestrene, Tromsø
Symfoniorkester og Kristiansand Symfoniorkester.
Spørsmålet om hvordan utviklingen av symfoniorkes­
trene skal skje, er meget sammensatt. En rekke spørsmål
melder seg, bl.a. orkestrenes størrelse, organisering og
samarbeid, turnering og selvfølgelig økonomi. Kulturde­
partementet vurderer nå hvordan en skal følge opp disse
spørsmålene på den mest hensiktsmessige måten.
Jeg har stor forståelse for at situasjonen oppleves som
vanskelig for symfoniorkestrene i Stavanger og Trond­
heim. Jeg kan selvfølgelig ikke gi noen løfter om bevilg­
ninger i fremtidige budsjetterminer på dette tidspunktet,
men det er min oppfatning at de to aktuelle orkestrene,
som på tross av stramme økonomiske rammer har hatt en
meget positiv utvikling og bygd seg opp til et høyt faglig
nivå, vil måtte gis høy prioritet ved fordelingen av Kul­
turdepartementets rammer for senere budsjetterminer.
Børge Brende (H): Jeg takker for svaret.
Helt på tampen av spørretimen var det i alle fall en po­
sitiv melding fra kulturministeren -- at statsråden innser
at det som det er lagt opp til av bevilgninger til Trond­

15. nov. -- Referat
Trykt 5/12 2000
2000
490
heim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester til
neste år, ikke er tilstrekkelig, og at man mener at det er
disse to orkestrenes tur i 2002.
Problemet er at disse orkestrene det her er snakk om,
med det budsjettet som er foreslått, ikke vil kunne spille
konserter i 13 av årets uker i tillegg til ferier. Det er også
nå slik at det er fire år siden de har vært å turné. Det er
heller ikke arrangert kammerkonserter på tre år. Dette
skyldes selvsagt bevilgningene.
Jeg synes at den prinsipielle gjennomgangen som
statsråden varsler, er viktig, for skal man først ha disse
orkestrene, må det være en viss standard, f.eks. hvor
mange musikere det skal være, og det må også være mu­
lig å gjennomføre fremvisninger rundt omkring i de aktu­
elle regionene.
Statsråd Ellen Horn: Regjeringen har sagt at den øn­
sker en opptrapping av kulturen i årene fremover. Og jeg
er helt enig med representanten Brende i at Orkester­
Norge er en helt sentral del av vårt kulturliv. Jeg vil kom­
me tilbake til en endelig plan for hvordan Orkester­Nor­
ge kan utvikles videre til beste for hele landet, og de to
nevnte orkestrene er høyt oppe på prioriteringslisten.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 15.05.