26. okt. -- Forslag fra repr. Gundersen og Jensen om lovregulering av streikebryteri 2000
300
Møte torsdag den 26. oktober kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 9):
1. Innstilling fra justiskomiteen om billighetserstatninger
av statskassen
(Innst. S. nr. 6 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 76 (1999­
2000))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Fridtjof Frank Gundersen og Siv
Jensen om lovregulering av streikebryteri
(Innst. S. nr. 5 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:69
(1999­2000))
3. Referat
Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader:
-- Fra den oppnevnte stortingsdelegasjon til Malawi fore­
ligger søknad undertegnet av delegasjonens leder,
Stortingets president, Kirsti Kolle Grøndahl. Søkna­
den gjelder permisjon i tiden fra og med 31. oktober til
og med 3. november for Stortingets president, Kirsti
Kolle Grøndahl, og representantene Odd Eriksen,
Ursula Evje, Jon Lilletun, Morten Lund og Inger Stolt­
Nielsen.
-- Fra Senterpartiets stortingsgruppe om velferdspermi­
sjon for representanten Anne Enger Lahnstein i tiden
fra og med 31. oktober til og med 3. november.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Dagrun Eriksen
For Akershus fylke: André Kvakkestad og Tron Erik
Hovind
For Buskerud fylke: Gerd Johnsen
For Nordland fylke: Bjørnar Olsen
For Rogaland fylke: Jostein Rovik
For Sør­Trøndelag fylke: Tove Kari Viken
3. Gerd Johnsen og Jostein Rovik innvelges i Lagtinget
for den tid de møter for Stortingets president, Kirsti
Kolle Grøndahl, og representanten Inger Stolt­Nielsen.
S t a t s r å d H a n n e H a r l e m overbrakte
2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Erna Solberg vil fram­
sette et privat forslag.
Erna Solberg (H): På vegne av representantene
Sverre J. Hoddevik, Sonja Irene Sjøli og meg selv vil jeg
fremme forslag om å iverksette forsøk med konkurranse om
tiltak og arbeidsformidling av funksjonshemmede, yrkes­
hemmede, sosialklienter og andre personer som krever
ekstra tilrettelegging og oppfølging i arbeidsmarkedet.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om billighetserstatninger
av statskassen (Innst. S. nr. 6 (2000­2001), jf. St.prp. nr.
76 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 301)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Fridtjof Frank Gundersen og Siv
Jensen om lovregulering av streikebryteri (Innst. S. nr. 5
(2000­2001), jf. Dokument nr. 8:69 (1999­2000))
Leif Lund (A): Fridtjof Frank Gundersen og Siv Jen­
sen har fremmet forslag om lovregulering av streikebry­
teri. Saken har vært behandlet i kommunalkomiteen, og
flertallet i komiteen avviser forslaget. Flertallet i komite­
en viser til innstillingen om streikebryterproblemet som
Arbeidsrettsrådet avgav i 1965, og der de på grunnlag av
gjennomgang av rettspraksis trakk opp prinsipper for ar­
beidsplikten under en arbeidskonflikt. Rettspraksis har
etter 1965 i stor grad bygd på disse prinsipper.
I Norge har vi tradisjon for at partene selv ordner opp
i slike ting som Fremskrittspartiet nå vil lovregulere. At
Fremskrittspartiet vil svekke streikeretten, er ikke noe
nytt, og at de dermed også vil svekke arbeidstakernes or­
ganisasjoner, er heller ikke noe nytt. Samtidig er det noe
underlig at Fremskrittspartiet, som oftest hevder at de er
mot nye lover og regler i Norge, stadig fremmer forslag
om flere lover og regler.
Flertallet i komiteen har også pekt på at det er nedsatt
et partssammensatt utvalg, Utvalget for tarifforhand­
lingssystemet, som skal foreta en analyse av hele for­
handlingssystemet og rammeverket for forhandlinger og
konfliktløsninger. Dersom partene oppfatter at streike­
bryterspørsmålet er problematisk, må man kunne anta at
spørsmålet vil bli diskutert i utvalget. Flertallet i komite­
en mener at det iallfall ikke vil være riktig å lage en lov­
bestemmelse før utvalget har vurdert saken.
Torbjørn Andersen (A): Det foreliggende forslag fra
Fremskrittspartiet om en lovregulering av streikebryteri
er ikke ment å skulle innskrenke streikeretten, slik repre­
sentanten Leif Lund sa i sitt innlegg. Forslagets intensjon
er utelukkende ment å skulle gi en mer eksakt avgrens­
ning, en rettslig avgrensning av når det belastende begre­
pet «streikebryteri» kan anvendes, samtidig som man får
en nærmere avklaring på de uorganisertes rettigheter
under en streik. Det er slik at det er ca. 800 000 uorgani­
serte, og de bør ha en ganske høy grad av rettigheter.
Streikebryterbegrepet har i dag ingen eksakt defini­
sjon, da begrepet ikke er definert i norsk lovgivning.
Streikebryteri er rent juridisk sett slett ikke ulovlig, men
bruken av begrepet innebærer først og fremst en etisk og
moralsk fordømming, og det anses følgelig som et av ar­

26. okt. -- Voteringer
2000 301
beidslivets kraftigste skjellsord, som altså er direkte ære­
krenkende dersom det fremsettes feilaktig. I norsk inju­
rielovgivning er det regnet som ganske sikker rett at det
er en ærekrenkelse å bli kalt streikebryter på et feilaktig
grunnlag. Så beskyldninger om streikebryteri er altså noe
man ikke bør slenge om seg med i utide. Likevel sitter
beskyldningene om streikebryteri ofte løst i en opphisset
streikesituasjon, senest den vi hadde i mai i år, og det
hersker ofte en høy grad av forvirring om hva som er å
betrakte som streikebryteri, og hva som ikke er streike­
bryteri, så behovet for en mer eksakt definisjon av dette
betente begrepet er etter mitt syn så absolutt til stede. Jeg
synes derfor det er beklagelig at viljen til å avklare dette
nærmere i lovgivningen ikke er til stede her i Stortinget i
dag.
En streikebryter er i dag etter gjeldende norsk retts­
oppfatning en arbeidstaker som direkte tar over arbeidet
til en som er i en lovlig streik. Det er altså ifølge norsk
rettsoppfatning streikebryteri å direkte utføre arbeids­
oppgavene til dem som er i streik. Og dette er jo greit, for
de fleste er av den klare oppfatning at det ikke er å opp­
fatte som streikebryteri når uorganiserte eller ikke­strei­
kende er i sitt vanlige arbeid så lenge de ikke direkte
erstatter det arbeidet som streikende ellers ville ha utført
på den samme arbeidsplassen. Det kan heller ikke anses
som streikebryteri når eiere, familie eller funksjonær
utfører arbeidet, selv om dette i noen grad erstatter arbei­
det til de streikende.
Men det skaper ofte høy konfliktgrad når uorganiserte
eller andre tvinges til full arbeidsnedleggelse av de strei­
kende, og det oppstår ofte full forvirring om reglene
rundt dette og om hvem som har rett til å bestemme full
blokade av en virksomhet. Vi ser ofte at streikende prø­
ver å utvide begrepet «streikebryteri» for å øke effekten
av en streikeblokade, og erfaringen viser at det oppstår
mye krangel og fiendskap både under og ikke minst etter
en streik på grunn av alle disse uklarhetene. Mange blir i
en slik situasjon bent fram forbannet når de blir nektet å
jobbe av arbeidskamerater under henvisning til at de er
eventuelle streikebrytere. Det er derfor etter mitt skjønn
et klart behov for en lovbestemmelse som fastslår hoved­
prinsippene for først og fremst i hvilken grad ikke­orga­
niserte kan fortsette arbeidet under en streik uten å bli
kalt streikebrytere.
Jeg tar opp forslaget fra stortingsrepresentantene
Fridtjof Frank Gundersen og Siv Jensen.
Presidenten: Torbjørn Andersen har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se side 302)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare for votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
I.
Klagen fra følgende tas til følge og innvilges billig­
hetserstatning:
Sak nr. 8. NN kr 200 000
Sak nr. 20. NN kr 150 000
II.
Klagen fra følgende tas ikke til følge:
Sak nr. 1. NN
Sak nr. 2. NN
Sak nr. 3. NN
Sak nr. 4. NN
Sak nr. 5. NN
Sak nr. 6. NN
Sak nr. 7. NN
Sak nr. 9. NN
Sak nr. 10. NN
Sak nr. 11. NN
Sak nr. 12. NN
Sak nr. 13. NN
Sak nr. 14. NN
Sak nr. 15. NN
Sak nr. 16. NN
Sak nr. 17. NN
Sak nr. 18. NN
Sak nr. 19. NN
Sak nr. 21. NN
Sak nr. 22. NN
Sak nr. 23. NN
Sak nr. 24. NN
Sak nr. 25. NN
Sak nr. 26. NN
Sak nr. 27. NN
Sak nr. 28. NN
Sak nr. 29. NN
Sak nr. 30. NN
Sak nr. 31. NN
Sak nr. 32. NN
Sak nr. 33. NN
Sak nr. 34. NN
Sak nr. 35. NN
Sak nr. 36. NN
Sak nr. 37. NN
Sak nr. 38. NN
Sak nr. 39. NN
Sak nr. 40. NN
Sak nr. 41. NN
Sak nr. 42. NN
Sak nr. 43. NN
Sak nr. 44. NN
Sak nr. 45. NN
Sak nr. 46. NN
Sak nr. 47. NN
Sak nr. 48. NN
Sak nr. 49. NN og MM
Sak nr. 50. NN
Sak nr. 51. NN
Sak nr. 52. NN
Sak nr. 53. NN
Sak nr. 54. NN

26. okt. -- Referat
Trykt 6/11 2000
2000
302
Sak nr. 55. NN
Sak nr. 56. NN
III.
Beløpene føres til utgift under Kap. 2309 Tilfeldige
utgifter, post 01.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Torbjørn Andersen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovforslag som gir en nærmere rettslig avgrensning av
begrepet streikebryteri.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:69 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Fridtjof Frank Gundersen og Siv
Jensen om lovregulering av streikebryteri -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 82 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 10.21.49)
S a k n r . 3
Referat
1. (39) Forslag frå stortingsrepresentant John Dale om at
Stortinget skal få seg førelagt planen om å etablere eit
forvaltingsområde for ulv (Dokument nr. 8:8 (2000­
2001))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (40) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Per Erik Monsen, Jørn L. Stang og Vidar
Kleppe om at innførselskvotene av reiseutstyr og rei­
segods som alkohol og tobakk m.m. harmoniseres
med EUs regler (Dokument nr. 8:10 (2000­2001))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
3. (41) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens be­
slutning nr. 47/2000 av 22. mai 2000 om endring av
EØS­avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige
områder utenfor de fire friheter (opprettelse av en ny
finansieringsordning under EØS­avtalen) (St.prp. nr. 6
(2000­2001))
Enst.: Sendes finanskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
4. (42) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Harald T. Nesvik og Lodve Solholm om en
stortingsmelding om Redningshelikoptertjenesten
(Dokument nr. 8:12 (2000­2001))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
5. (43) Utlendingssaker -- tilbakemeldinger til Stortinget
(St.meld. nr. 6 (2000­2001))
6. (44) Sametingets virksomhet 1999 (St.meld. nr. 7
(2000­2001))
Enst.: Nr. 43 og 44 sendes kommunalkomiteen.
7. (45) Forslag fra stortingsrepresentantene Robert
Eriksson, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker
om å omdanne Norges Statsbaner BA (NSB BA) til et
ordinært aksjeselskap, samt åpne for konkurranse på
Jernbaneverkets anlegg (Dokument nr. 8:9 (2000­
2001))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
8. (46) Forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Korsberg, Øyvind Vaksdal og Robert Eriksson om at
utgiftene til trygghetsalarmer dekkes av folketrygden
og tildeles gjennom hjelpemiddelsentralen (Doku­
ment nr. 8:11 (2000­2001))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
9. (47) Samtykke til godkjenning av EØS­komitebeslut­
ning nr. 83/2000 av 2. oktober 2000 om endring av
protokoll 31 i EØS­avtalen om EFTA/EØS­statenes
deltakelse i EUs handlingsprogram vedrørende foru­
rensningsbetingede sykdommer (1999­2001) og fore­
bygging av skader (1999­2003) (St.prp. nr. 7 (2000­
2001))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
Møtet hevet kl. 10.25.