Forhandlinger i Stortinget nr. 19
25. okt. -- Muntlig spørretime
S 2000­2001
2000 271
Møte onsdag den 25. oktober kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 8):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 2)
2. Referat
Presidenten: Representantene Kenneth Svendsen,
Marit Tingelstad, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal
Starrfelt, Astrid Marie Nistad, Ola T. Lånke og Kjellaug
Nakkim, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen
For Nord­Trøndelag fylke: Bernt Hågensen
For Østfold fylke: Morten Olsen
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­
sen og Aud Blattmann.
Presidenten: Kjell Engebretsen og Aud Blattmann er
foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger
ikke, og Kjell Engebretsen og Aud Blattmann anses en­
stemmig valgt som settepresidenter for dagens møte.
Representanten Kristin Halvorsen vil framsette et pri­
vat forslag.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne legge fram et
forslag på vegne av representanten Hallgeir H. Lange­
land og meg selv om en målrettet og uavhengig undersø­
kelse av om gasskraftverk i Norge fører til redusert eller
økt utslipp av CO 2 i Europa.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- utenriksminister Thorbjørn Jagland
-- statsråd Grete Knudsen
-- statsråd Jørgen Kosmo
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille et
spørsmål til næringsministeren.
I gårsdagens og for så vidt også i dagens Aftenposten
ser vi at IT Fornebu­satsingen omtales som buklanding.
Nå blir det vel neppe så ille, men vi får nå se.
Men mitt spørsmål til statsråden dreier seg om beho­
vet for statlig kapital i dette. Det er slik at dette senteret,
som skulle bli en europeisk spydspiss, skulle være på 600
dekar. Nå viser det seg at man får kun tak i ca. 300 dekar,
fordi man ikke vant fram ved å benytte seg av statlige re­
guleringsplaner og nærmest ekspropriering fra Stortin­
gets talerstol. Ifølge Eikeland i IT Fornebu sies det at in­
vesteringsviljen er fremdeles veldig stor hos aktørene.
Mitt spørsmål til statsråd Knudsen er: Er hennes investe­
ringslyst like stor, dvs. om det blir behov for de
165 mill. kr som er foreslått for i år?
Statsråd Grete Knudsen: Dette er en sak som Stor­
tinget har gjort vedtak om, og jeg har ikke i min tid som
næringsminister nå vært involvert i denne delen av sa­
ken. Man var vel vitende om, da man drøftet saken i
Stortinget, at det var andre aktører som eide tomter, hen­
holdsvis i Bærum og Oslo, og at det ville være helt natur­
lig at man i tilfelle man ønsket mer tomteland, måtte ta
det opp med de aktørene som reelt sett eide tomtene.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg opplever det svaret slik at
Regjeringen fremdeles mener at det skal bevilges og sendes
over en sjekk på 165 mill. kr til å utvide aksjekapitalen i
første halvår neste år, som forutsatt da arealet var dobbelt
så stort som det nå synes å bli. Det tar jeg til etterretning.
Da denne saken var oppe den 7. mars i fjor vår, gjorde
Stortinget et vedtak, nemlig at Regjeringen i forbindelse
med budsjettproposisjonen, St.prp. nr. 1, skulle komme
tilbake med en full redegjørelse av fremdriften i denne
saken. Jeg har ikke greid å finne den redegjørelsen i bud­
sjettproposisjonen. Mitt første spørsmål er: Står det omtalt,
og eventuelt hvor? For det andre: Føler statsråden at det
er mindre behov for dette, nå som Arbeiderpartiet selv
sitter i regjeringskontorene og ikke sitter i opposisjon og
formulerer romertallsvedtak og ber om informasjon. Hva
er årsaken til denne eventuelt endrede holdningen?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg oppfatter at Stortinget
gjorde sine vedtak ut fra nettopp de forutsetningene at
det var andre aktører som også eide tomteland, og at det
måtte skje på den måten at man hadde en dialog. Vant
man frem, så vant man frem, hvis ikke var man helt klar
over at det kunne komme andre aktører inn. I så måte går
jeg ut fra at Stortinget var på det rene med også den situa­
sjonen da vedtakene ble gjort.
Stortinget gjorde også et vedtak om at det ikke var
Næringsdepartementet som skulle ha det primære ansva­
19

25. okt. -- Muntlig spørretime 2000
272
ret, men at det skulle ligge i Kommunal­ og regionalde­
partementet, og når det gjelder tomtene, iallfall det som
angår staten, skulle det være et ansvar for Administra­
sjonsdepartementet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Leif
Helge Kongshaug.
Leif Helge Kongshaug (V): Når det gjelder debatten
om IT Fornebu, som vi har hatt flere av i Stortinget, ble
det gjort til et stort poeng -- for at visjonen for IT Fornebu
skulle bli så god som mulig og dette skulle bli et tjenlig
instrument for norsk IT­utvikling -- at arealene bestod av
ca. 600 mål. Den forrige regjeringen mente at ca. 300
mål var stort nok areal for å få et godt senter for IT Forne­
bu. Nå viser det seg at det likevel blir den størrelsen på
arealet som den forrige regjeringen gikk inn for og mente
var stort nok. Mener nå næringsministeren at arealet like­
vel vil være tilstrekkelig for å tilfredsstille den visjonen
som Arbeiderpartiet, med tilslutning fra Fremskrittsparti­
et, hadde?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg forutsetter at da Stor­
tinget gjorde sitt vedtak, var man vel vitende om at her
var det tomter som faktisk var i andres eie, og som et
stortingsflertall selvfølgelig ikke kunne overprøve, og
heller ikke kan overprøve. Her har det vært flere aktører
med, og det er tydelig at IT Fornebu ikke har nådd opp i
anbudsrunden om å få tildeling av de nevnte tomter.
Presidenten: Øystein Djupedal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Spørsmålet om IT Fornebu
er en veldig spesiell sak, fordi den er trumfet igjennom i
Stortinget mot alle fagmiljøers anbefaling av to partier
som også overprøvde den forrige regjeringens anbefa­
ling. I så måte er saken uhyre spesiell. Det som nå har
kommet fram, viser også at dette senteret ikke vil få det
omfanget eller -- la meg heller si -- den tyngde som Investor­
forum hele tiden har sagt at dette skal ha.
Staten er nå tungt inne i dette prosjektet, og faren for
at dette blir en flopp, blir større og større. De statlige in­
vesteringene gir ikke uttelling, og nå sitter altså Investor­
forum med eierskapet og disposisjonsretten til den statli­
ge eiendommen som ligger der, og som har vært karakte­
risert som en indrefilet i boligmarkedet. Mitt poeng er:
Hvis det nå viser seg -- som man hele tiden har fryktet --
at dette ikke blir et stort IT­senter, men rett og slett en
boligspekulasjon, vil Regjeringen da vurdere sitt enga­
sjement på nytt, og vil Regjeringen vurdere alternativ
bruk av Fornebu?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg vil igjen gjenta at Stor­
tinget ikke kan overprøve hvem eiendommer skal gå til
når det er andre som er eiere. Man visste helt fra begyn­
nelsen av at både Bærum kommune og Oslo kommune
hadde interesser på dette området. Slik jeg nå oppfatter
den industrielle utviklingen på området, har Telenor et
stort engasjement i det området vi snakker om, og IT
Fornebu arbeider også med å få flere industrielle interes­
ser engasjert der. Etter det jeg har av informasjon -- den
kan selvfølgelig muligens være utilstrekkelig -- er det et
stort engasjement blant industrielle utviklere til å delta i
IT Fornebu.
Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er oppsiktsvekkende
svar næringsministeren nå gir på bakgrunn av at Arbeider­
partiet i vår nærmest var villig til å ta regjeringskrise på
at det forslag til IT­senter som sentrumsregjeringen la
fram, ikke var visjonært nok, eller «stort» nok. Det var
først og fremst areal som den gang var tema, med Grete
Knudsen som en av de toneangivende pådriverne i Ar­
beiderpartiet for å få til et størst mulig IT­senter. Derfor
er mitt spørsmål kort og godt: Hva har Regjeringen tenkt
å foreta seg for å få realisert det store IT­senteret som det
var så maktpåliggende for Arbeiderpartiet å få til i vår at
man var villig til å ta en regjeringskrise på at arealet skul­
le være 600 dekar og ikke 300, som sentrumsregjeringen
hadde lagt til rette for?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg kan ikke svare noe an­
net enn at det er helt klart at man ikke kan overprøve
hvem Oslo kommune, eventuelt andre kommuner, skal
selge til, og at det også var forutsetningene da Stortinget
diskuterte saken.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Vidar Kleppe (Frp): Jeg ser meg helt nødt til å stille
statsråd Kosmo et spørsmål vedrørende Aetat.
Statsråd Kosmo er satt på jobben for å fornye og om­
organisere offentlig sektor, og det er en av de nye, viktige
sakene for Det kongelige norske Arbeiderparti. Kosmo
har jo startet -- han har allerede fått sagt opp Statsbygg­
sjefen, og vi ser også at Aetats leder har gått. Men mitt
spørsmål til Kosmo går på det konkrete oppfølgings­
arbeidet i den store, viktige prinsipielle saken vi har om­
kring Aetat. Vil statsråd Kosmo nå gå ned på fylkesnivå
for å se om de tallene som kom fram i Veritas' rapport, er
dekkende for samtlige fylker, og vil statsråd Kosmo i
kjølvannet av dette vurdere å åpne opp for at også private
kan formidle arbeid til folk som er i en vanskelig livssitua­
sjon, og som trenger å få et fast arbeid?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg håper inderlig at forny­
else av offentlig sektor ikke bare skal være et prosjekt for
Regjeringen, men også et prosjekt for Stortinget. Jeg tror
det er avgjørende viktig. Hvis vi skal kunne greie å inn­
fri de forventninger befolkningen har til det tjenestenivå­
et vi skal tilby, må hele det politiske miljøet engasjere
seg i fornyelse av offentlig virksomhet. I dette arbeidet
vil bl.a. det å snu trenden med økt sykefravær, økt utstø­
ting fra arbeidslivet og økt uførepensjonering være et av
de meget viktige og tunge elementene.

25. okt. -- Muntlig spørretime
2000 273
I dette arbeidet må arbeidsmarkedsetaten stå helt sen­
tralt. Den vil være et av de verktøyene som vi må bruke
for å få folk i arbeid. Derfor vil jeg sørge for at vi på bak­
grunn av de hendelsene som vi nå har sett, og den rappor­
ten som Veritas har kommet med, i løpet av dette året
foretar en fullstendig gjennomgang rundt omkring på
distriktsarbeidskontorene og fylkesarbeidskontorene,
først for å undersøke hvordan det som er avdekket, kunne
skje, og så foreta en kontroll om én måned for å se om
dette har tatt slutt. Jeg forutsetter at feilregistreringen tok
slutt allerede på mandag, men vi vil foreta en etterkon­
troll.
Vi har altså tilsatt administrerende direktør i Statskon­
sult, Blaalid, som midlertidig sjef i arbeidsmarkedseta­
ten, og han vil få noen måneder på seg til å legge grunn­
laget for videre utvikling av arbeidsmarkedsetaten, som
forutsetningsvis skal gjøres av en ny direktør, når søk­
nadsfristen er ute og vi har fått tilsatt vedkommende.
Vidar Kleppe (Frp): Det er betryggende at statsrå­
den også vil gå inn og se på dette fylkesvis, for vi vet at
det her er variasjoner.
Men han svarte ikke på det viktige spørsmålet, nem­
lig dette: Når målet for statsråd Kosmo og Regjeringen er
å få gjort noe med hensyn til sykefraværet, uføretrygdede
og folk som går langtidssykmeldte, og også gjøre en jobb
for de arbeidsledige, er ikke da tiden moden for at en i
større grad enn vi har lov til i dag, åpner opp for at også
private kan gjøre en del av den viktige jobben med å gi
folk et fast arbeid? Skal dette også avklares på Arbeider­
partiets landsmøte? Har statsråden ikke et syn på dette
selv?
Statsråd Jørgen Kosmo: Stortinget har nettopp -- og
det i dette året -- gjort vedtak om en utstrakt liberalisering
av både formidlingsvirksomheten og utleie og innleie av
arbeidskraft. Dette har gjort at vi har fått et ganske libe­
ralt og åpent marked for vikartjenester. Fremdeles er det
arbeidsmarkedsetaten som vil stå sentralt når det gjelder
formidling av arbeid. Og det lovvedtaket som Stortinget
har gjort, er at det ikke er lov å ta seg betalt for å formid­
le arbeid. Det vil stå ganske fast. Det forholder jeg meg
til, så jeg kommer ikke til å legge fram noe nytt forslag
om at det skal være tillatt å liberalisere på en slik måte at
man skal ta betaling for å formidle arbeid. Jeg kan ikke
se at det kan hjelpe dem som har mest behov for hjelp i
en slik situasjon.
For øvrig vil vi legge til rette for at så mange som mu­
lig selv gjennom egen aktivitet skal være i stand til å
skaffe seg arbeid, med tilgang på det nettet som arbeids­
markedsetaten har.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Lodve
Solholm.
Lodve Solholm (Frp): Eg finn det jo noko underleg
at statsråden er så på defensiven når det gjeld dette med
formidling. Eg oppfattar det slik at statsråden no ikkje
kan tenkje seg å frigjere ordinær arbeidsformidling frå
Aetat og la Aetat konsentrere seg om formidling av ar­
beid til yrkeshemma, funksjonshemma og dei som det
ikkje er så lett å formidle arbeid til i privat sektor.
Eg vil også vise til Aetat si formidling av vikarar. Der
har jo Aetat innført betalingsteneste. Så mitt spørsmål er:
Er det slik å forstå at Regjeringa no er fullstendig fastlåst
når det gjeld å bruke privat arbeidsformidling -- at dei
kan ta over den formidlinga som går på det ordinære pla­
net, og at Aetat då kan konsentrere seg om arbeidsfor­
midling til yrkeshemma?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg tror det vedtaket som
Stortinget har fattet, som går på at man ikke skal ha an­
ledning til å ta seg betalt for formidling av arbeidskraft,
er et riktig vedtak, og det vedtaket Stortinget har gjort,
ligger fast. Derigjennom skal det ikke være noe marked
for private aktører på dette området, for så lenge man
ikke kan ta seg noe betalt, finnes det heller ikke noe mar­
ked. Jeg tror at den beste garanti for at vi skal ha et appa­
rat som kan sørge for at også de gruppene som har størst
behov for ressursinnsats, for å få formidlet et arbeid, skal
ha en sjanse på dette arbeidsmarkedet, at det fremdeles
gjennom lovforbud skal være forbudt å ta seg betalt for
formidling av arbeidskraft.
Representanten er klar over og vet utmerket godt at
når det gjelder utleie, innleie og vikarformidling, er mar­
kedet i Norge betydelig liberalisert i løpet av de siste åre­
ne. Og det skal vi følge opp.
Presidenten: Per­Kristian Foss -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Per­Kristian Foss (H): Det alvorlige i jukset i Aetat
er ikke først og fremst at det jukses i en tjenesteetat, det
er alvorlig nok, men dette er altså en forvaltningsetat,
som bl.a. er satt til å forvalte søknader fra selskaper som
konkurrerer med Aetat selv. Dette eklatante eksempel på
inhabilitet ble påpekt både av Konkurransetilsynet, som
frarådet det, og av Blaalid­utvalget, som frarådet det, da
saken ble behandlet. Regjeringen og stortingsflertallet,
inkludert det nåværende regjeringspartiet, fulgte ikke
dette rådet.
Jeg ser at man nå har konstituert hr. Blaalid som di­
rektør i Aetat. Innebærer dette at man nå erkjenner pro­
blemene og vil følge hr. Blaalids råd også på andre områ­
der hvor han har faglige råd å gi, bl.a. når det gjelder
spørsmålet om å skille forvaltning, forretning og tjeneste­
yting?
Statsråd Jørgen Kosmo: Som Stortinget er orientert
om gjennom budsjettproposisjonen, har man skilt forret­
ning og vanlig forvaltningsarbeid internt i arbeidsmar­
kedsetaten ved å opprette Aetat Bedrift, som har ansvaret
for betalingstjenestene. Det er en orientering som Stor­
tinget har fått i forbindelse med budsjettet, for Stortinget
har bedt om å bli orientert slik at de kan ta stilling til den
endelige organiseringen. Det dokumentet ligger her i huset.
For øvrig er Blaalid satt på denne jobben fordi han er
en utmerket leder, har god oversikt og har kunnskap om

25. okt. -- Muntlig spørretime 2000
274
offentlig forvaltning. Jeg føler meg trygg på at vi har fått
rett person til å rydde opp i det som jeg er helt enig med
representanten Foss i er helt uakseptabelt -- juks med tall
innenfor en statlig etat. Dette skal ikke foregå. Vi må nå
få statuert dette som et så tydelig eksempel at det aldri
gjentar seg, verken i Aetat eller i noen andre etater.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det som har blitt avdekket
i Veritas­rapporten i forhold til Aetat, er svært alvorlig,
og ministeren bruker selv begrepet «juks». Det er alvor­
lig av flere grunner. Det ene er at man gir inntrykk av å
formidle jobber man overhodet ikke har formidlet. Men i
skyggen av det ser man altså at Aetat overhodet ikke har
satset på formidling av arbeid med hensyn til de vanske­
ligste gruppene, nemlig langtidsledige, kanskje spesielt
eldre, samt uføre, funksjonshemmede -- personer man
hadde trengt mye mer ressurser til og prioritert høyere
for å få tilbake i arbeid. Dette avdekker at det er behov
for en betydelig grad av omorganisering både av Aetat
og deres samarbeid med andre etater, jeg tenker da spesi­
elt på trygdeetaten og sosialetaten.
Ser statsråden, i kjølvannet av det som nå avdekkes,
behovet for en omorganisering av samarbeidet mellom
Aetat, trygdeetaten og sosialetaten for å kunne klare å
formidle arbeid til dem det er vanskeligst å formidle til,
at det er et behov for å gjøre noe med de tjenestene for å
komme problemet til livs?
Statsråd Jørgen Kosmo: Først og fremst ser jeg be­
hov for en omorganisering av det regelverket som styrer
både trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. Det regel­
verket vi har i dag, etterspør stort sett hvilke begrensnin­
ger folk har, og så får folk kompensasjon hvis de har for
store begrensede evner til å kunne arbeide. Jeg vil ha et
system der både arbeidsmarkedsetat og trygdeetat spør
etter hvilken funksjonsmulighet folk har, og så etablerer
ordninger og samarbeidsmønstre som gjør at vi kan ut­
nytte folks funksjonsmulighet i stedet for å forholde oss
til folks funksjonsbegrensninger.
Når vi får omorganisert og lagt til rette for et nytt regel­
verk og en ny politisk og administrativ måte å møte disse
utfordringene på, må både trygdekontorene og arbeids­
markedsetaten omorganiseres for å kunne møte denne
store utfordringen.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål -- Lars Spon­
heim.
Lars Sponheim (V): La meg først få uttrykke ros til
statsråden for å ha vist handlekraft i denne situasjonen
som Aetat nå kom opp i. Jeg vil at statsråden skal vite at
det er flere partier som er opptatt av å ha en sterk, effek­
tiv og moderne Aetat i et mer liberalisert arbeidsmarked.
Men det betyr også at dette er et moment til nettopp å
modernisere Aetat når vi nå er i en situasjon med et le­
derskifte og organisasjonen skal gjennomgås. Hanisch
har lagt etter seg et viktig, positivt testament i sitt enga­
sjement for nødvendigheten av økt arbeidsinnvandring til
Norge. Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å si noe om
nødvendigheten av også å tilpasse Aetats organisasjon til
å ta utfordringen med å få arbeidskraft inn til Norge fordi
vi trenger det, noe også statsråden selv gav uttrykk for i
trontaledebatten var nødvendig i årene framover.
Statsråd Jørgen Kosmo: Tidligere arbeidsdirektør
Ted Hanisch har ikke bare levert gode forslag på det om­
rådet. Han har levert en god og moderne etat, som er rus­
tet og forberedt til å møte nye utfordringer, bl.a. økt ar­
beidsinnvandring. Vi skal fortsatt arbeide med å etablere
oss slik at vi i samarbeid med andre arbeidsmarkedseta­
ter i Europa og utenfor Europa skal ha sjanse til å skaffe
arbeidslivet i Norge den arbeidskraften det trenger. Men
jeg har ikke til hensikt å gå så langt som arbeidsmarkeds­
etaten foreslo, at de skulle overta det ansvaret utlendings­
myndighetene i dag har for å behandle disse søknadene.
Jeg tror det er viktig at vi beholder dette klare skillet.
Men det er helt åpenbart at arbeidsmarkedsetaten også i
fremtiden må fokusere på å kunne håndtere denne store
utfordringen, rekruttere folk fra utlandet for å fylle ledige
stillinger i Norge.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørs­
mål.
Einar Steensnæs (KrF): Det er selvfølgelig viktig å
følge opp alle de forpliktelsene som EØS­avtalen gir,
men av og til synes det som om Regjeringen og utenriks­
ministeren har mer hastverk med å innlemme problema­
tiske EU­direktiv i norsk lovgivning enn det som godt er.
Den 20. oktober kunne vi lese i Dagens Næringsliv at det
er betydelig støtte til de norske synspunktene når det
gjelder gassdirektivet. Og i går kom det melding om at
den tyske regjeringen hadde forkastet patentdirektivet,
bl.a. ut fra de etiske betenkeligheter som sentrumsregje­
ringen la til grunn for sin vurdering av dette direktivet.
Nå har jo Arbeiderpartiets sentralstyre vedtatt å godta
patentdirektivet, og det finner jeg underlig, men mitt
spørsmål til utenriksministeren er: Hva er status for Re­
gjeringens arbeid med patentdirektivet nå, og hva vil Re­
gjeringen gjøre for å sikre et bedre gjennomslag for de
norske synspunktene i sine forhandlinger med EU?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Dette har jeg
orientert Stortingets EØS­utvalg om.
Når det gjelder gassdirektivet, arbeider vi nå ut fra
den plattformen som jeg tror det var bred enighet om i
Stortinget, nemlig å gjennomføre det direktivet med en
viss overgangsperiode.
Når det gjelder patentdirektivet, så er det ikke riktig at
det er vedtatt å godta det direktivet. Det som er vedtatt, er
at vi fortsetter å støtte opp under den intervensjonen som
Holland har gjort i forbindelse med dette direktivet over­
for EF­domstolen, som bl.a. går på å få klarlagt om dette
direktivet er i samsvar med FNs biodiversitetskonven­
sjon. Og så har vi sagt at hvis EF­domstolen kommer til

25. okt. -- Muntlig spørretime
2000 275
at det ikke er slikt samsvar, vil situasjonen være den at
direktivet sannsynligvis faller bort, og at man må utarbei­
de et nytt. Da er saken på et helt nytt spor. Hvis EF­dom­
stolen kommer til at det er slikt samsvar, altså at direkti­
vet kan gjennomføres i samsvar med Biodiversitetskon­
vensjonen, så ønsker vi at det skal gjennomføres i norsk
lovgivning. Men dette avventer vi. Det er jo også flere
andre land, som Steensnæs her henviste til, som ønsker å
få klarlagt dette spørsmålet.
Einar Steensnæs (KrF): Det er jo svært mange EU­
land som nå ikke har implementert direktivet av ulike
grunner, bl.a. de grunner som sentrumsregjeringen også
hadde synspunkter på. Mener ikke utenriksministeren at
den tyske regjerings forkastelse av EU­direktivet har
skapt en ny situasjon? Utenriksministeren sa nå nylig at
den norske regjering vil avvente situasjonen. Ville det
ikke vært bedre om Regjeringen hadde en mer aktiv
holdning til dette og sørget for å alliere seg med de land
som nå har betydelige innvendinger til implementering
av dette viktige direktivet?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er slik at
vi spiller på lag med de landene som har de samme inn­
vendingene som oss. Det er jo ikke slik at man forkaster
dette direktivet, men man har innvendinger og ser hva
man kan få gjort med det, og det er også det vi gjør. Men
det jeg har forstått at Kristelig Folkeparti ønsker, er at
Norge skulle signalisere allerede nå at vi nedlegger et
veto mot dette direktivet, dvs. at det ikke blir gjennom­
ført i EFTA­landene Norge, Island og Liechtenstein.
Men hvis vi gjør det, setter vi oss på sidelinjen i hele de­
batten. Vi ønsker å arbeide sammen med de landene som
har de samme innvendingene som oss, for å se om det
kan få gjennomslag i forhold til EF­domstolen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har et spørsmål til
utenriksministeren.
I en kommentar til Dagbladet i går sier lederen for Det
europeiske miljøbyrå -- EUs svar på Statens forurens­
ningstilsyn -- følgende:
«Jeg kan ikke se at det er mulig å hevde at norske
gasskraftverk vil føre til lavere utslipp av klimagasser
totalt i Europa.»
Utenriksministeren er ikke akkurat kjent for å være
noen stor kritiker av det som kommer av synspunkter fra
EU, så jeg vil gjerne ha utenriksministerens kommentar
til den påstanden.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er inter­
essant at Senterpartiets leder nå tar EU i bruk for å argu­
mentere for en sak her nasjonalt. Men la meg si det slik
at jeg oppfatter dette som en meningsytring. Jeg har ikke
helt klart for meg hva han bygger på når det gjelder dette.
Vi kjenner til at det er strid og uenighet om det. Regjerin­
gen er av den oppfatning at de globale utslippene av CO 2
vil bli redusert hvis vi kan ta i bruk gass til å produsere
elektrisitet, som bl.a. da kan selges til Europa. Jeg mener
at det er ganske åpenbart, men jeg konstaterer at det er
det uenighet om. Og når en da i EU er av den oppfatning
som Senterpartiet er, så får vi ta det for det det er.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg konstaterer at uten­
riksministeren finner det hensiktsmessig å være uenig i
EUs synspunkter der det tjener utenriksministerens
standpunkt.
Men denne saken har jo en forhistorie. Det startet med
at nåværende statsminister Jens Stoltenberg i opposisjon
sa at vedtak om å bygge gasskraftverk i Norge helt sik­
kert var i tråd med kravene i forurensningsloven. Miljø­
vernministeren sa for halvannen uke siden at det mest
sannsynlig var i tråd med kravene i forurensningsloven.
Og nå hevder altså lederen for Det europeiske miljøbyrå
at dette sannsynligvis, mest sannsynlig, er i strid med
forurensningsloven. Hele intensjonen og hele argumenta­
sjonen til Arbeiderpartiet for å bygge gasskraftverk er jo
nettopp at de globale utslippene vil gå ned, og derfor kan
man bruke forurensningsloven. Nå hevdes det altså det
motsatte.
Det er interessant å høre at utenriksministeren ikke
har kunnskap om hva som ligger til grunn for den argu­
mentasjonen som føres fra EU nå. Og da blir mitt oppføl­
gingsspørsmål: Hva har utenriksministeren tenkt å gjøre
for å skaffe seg innsikt i EUs argumentasjon, og vil det
bli forelagt Stortinget på en eller annen måte?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg har slik
informasjon, men jeg konstaterer at det er forskjellige
oppfatninger, og man velger da å trekke forskjellige kon­
klusjoner ut fra det materialet som foreligger. Men siden
man her snakker om EU, vil jeg nesten kunne stille et
spørsmål tilbake: Hvordan kan det ha seg at Tyskland har
kunnet redusere sine CO 2 ­utslipp betydelig? Jo, det er
bl.a. fordi de har fått gass fra Norge og kan stenge kull­
fyrte verk og rydde opp i sin industri. Så man trenger
ikke så veldig mye belegg for å si akkurat det jeg nå sier,
at gassen til Europa har betydd ganske mye når det gjel­
der Europas muligheter til å redusere forurensning. Slik
ser jeg det også når det gjelder gasskraftverkene.
Odd Roger Enoksen (Sp): President -- får jeg anled­
ning til å svare på utenriksministerens spørsmål?
Presidenten: Nei, det får ikke Odd Roger Enoksen an­
ledning til.
Men det blir oppfølgingsspørsmål fra Kjell Magne
Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): La meg først bare få
bemerke -- selv om jeg er klar over at presidenten er i sin
fulle rett -- at jeg synes det var noe påfallende at det ikke
ble tillatt oppfølgingsspørsmål etter utenriksministerens
svar på patentdirektivet, et svar som etterlot mange
uklarheter. Men det får vi komme tilbake til i andre sam­
menhenger.

25. okt. -- Muntlig spørretime 2000
276
Så til gasskraftsaken. Det var jo Jagland, som statsmi­
nister, som gjorde at gasskraftsaken i sin tid skulle be­
handles etter forurensningsloven. Nå konstaterer vi, når
Regjeringen har omgjort utslippstillatelsen, at en ikke har
latt SFT vurdere hvorvidt dette CO 2 ­utslippet er innenfor
forurensningsloven. Kronargumentet for Arbeiderpartiet
og Høyre var at det ville føre til reduksjoner av CO 2 ­ut­
slipp andre steder i Europa. Så ble det forandret til at det
var «mest sannsynlig» at det ville føre til reduksjoner. Nå
sier direktøren for EUs miljøbyrå at det neppe vil skje,
altså at det er mest sannsynlig at dette utslippet bare vil
komme på toppen av eksisterende utslipp. Dette er jo in­
gen hvilken som helst sak. Jeg vil spørre utenriksministe­
ren, som også er nr. to i Regjeringen: Vil Regjeringen
medvirke til at vi får en uavhengig utredning av hvorvidt
dette fører til reduksjon av CO 2 ­utslipp eller ikke?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Akkurat det
spørsmålet vil jeg overlate til dem som har ansvaret for
det i Regjeringen. Men jeg har lyst til å si når man nå
skyver EU foran seg: La oss være litt forsiktig med det
og se hva som kan være bakgrunnen for det.
Vi har lagt til grunn det som er våre erfaringer: Når
man har tatt i bruk gass -- og det synes jeg Europa bør
kunne merke seg -- har man som følge av det vært i stand
til å redusere utslippene betydelig. Tyskland hadde f.eks.
ikke hatt noen mulighet til å redusere utslippene sine så
mye hvis det ikke hadde vært for den norske gassen. Jeg
synes det er ganske åpenbart at når man produserer elek­
trisitet ved hjelp av gass, så blir utslippene av CO 2 lavere
enn når man produserer elektrisitet ved hjelp av kullfyrte
verk. Det har vi lagt til grunn. Så kan den politiske debat­
ten i og for seg fortsette.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Siden Jiménez­Beltrán, le­
deren for EUs miljøbyrå, var gjest på SVs konferanse og
hans synspunkt på norske gasskraftverk kom fram i en
debatt med meg, Siri Bjerke og ham selv, tror jeg kanskje
at jeg kan klargjøre litt hva slags argumentasjon det er
som nå slår beina under Regjeringens argumentasjon for
gasskraftverk.
Jiménez­Beltráns argumentasjon var som følger: Det
er overproduksjon av kraft i EU­området og i Europa.
Den kraften som er billigst, er den gamle, dårlige kull­
kraften. Det vil ikke kunne produseres gasskraft som på
noe som helst vis prismessig kan konkurrere ut denne
kraften. På ingen mulig måte kan man tenke seg at norske
gasskraftverk kan erstatte de gamle kullkraftverkene. Det
vil bare være tilbud som i tilfelle kommer i tillegg.
Hva er det utenriksminister Jagland sitter inne med av
dokumentasjon som kan tilbakevise dette resonnementet?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg synes det
er svært hyggelig at SV inviterer EU til sine møter. Det
bør man fortsette med for å få klarlagt slike spørsmål
mest mulig.
Jeg konstaterer, som vi har lagt til grunn, at når man
produserer elektrisitet av gass, blir det mindre CO 2 ­ut­
slipp enn når man produserer det ved hjelp av kullfyrte
verk. Det er det vi har lagt til grunn. Det kan man føre
mange forskjellige resonnementer rundt. Men jeg tror
ikke man kommer utenom det faktum -- som jeg også har
vist til tidligere -- at når man har tatt i bruk den norske
gassen i Europa, så har det gitt en betydelig miljøforbed­
ring for Europa. Hvis Europa er av den oppfatning at
man ikke lenger trenger den norske gassen, er det et in­
teressant signal, men jeg har ikke hørt et slikt signal fra
noe hold, i hvert fall ikke fra de landene som er avhengig
av den norske gassen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til utenriks­
minister Jagland.
I statsfjernsynets program «Brennpunkt» i går kveld
ble det fremsatt sterke påstander om konfidensiell kon­
takt som KGB under den kalde krigen hadde med unge
og ledende politikere i Arbeiderpartiet. Nåværende uten­
riksminister, Thorbjørn Jagland, ble gitt kodenavnet
«Jurij», og nåværende statsminister, Jens Stoltenberg, ble
gitt navnet «Steklov».
En del av det norske folk ble litt urolige over de på­
standene som fremkom. Jeg er fullt klar over at det er
sagt at selvsagt ble ingen graderte dokumenter overle­
vert, men det var jo ikke det KGB var på jakt etter! De
var på jakt etter å lære Jagland og Stoltenberg å kjenne,
lære hvorledes de tenkte og hvorledes de reagerte.
Mitt spørsmål er: Kunne utenriksministeren tenke seg
å la det norske folk og Stortinget få en redegjørelse om
disse forholdene og om det som foregikk den gangen?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er interes­
sant at dette kan resirkuleres gang på gang på den måten
som nå skjer i enkelte medier. Man kunne være tilbøyelig
til å spørre om man i et rettssamfunn ikke kunne tenke
seg å framstille dette på en litt annen måte og å se baken­
for. Heldigvis har vi en fri presse her i landet, som nett­
opp har gjort det -- gang på gang. Mer er det ikke å si om
dette.
Hvis jeg skulle svare for meg selv, vil jeg bare si at
jeg i mange år var internasjonal sekretær i Arbeiderparti­
et. Jeg hadde da utstrakt kontakt med en lang rekke lands
ambassader, den amerikanske, den britiske, den franske
og den sovjetiske, for nettopp å gjøre det som Carl I. Hagen
sa: la utlandet få innblikk i hvordan Arbeiderpartiet tenk­
te i en lang rekke saker. Det tror jeg det var svært viktig
at utlandet fikk del i, spesielt i den perioden som vi her
snakker om.
Men jeg tror det er klokt å få denne saken ned på jor­
da. Og når man nå bringer disse resirkulerte sakene inn
også i stortingssalen, må jeg si at jeg er litt overrasket.
Carl I. Hagen (Frp): En del av oss husker hvorledes
enkelte i Arbeiderpartiet har gjort hva de kunne for å dis­
kreditere norsk overvåkningstjeneste, og hvordan enkelte

25. okt. -- Muntlig spørretime
2000 277
journalister har vært på jakt etter norsk overvåkningstje­
neste. Det ville vel da være naturlig at man, når det for en
gangs skyld plutselig er den andre veien, stiller noen
spørsmål. Dette var jo under den kalde krigen mellom
Warszawapaktlandene og NATO­landene. At det var
kontakt offisielt og formelt, er helt greit. Men når man
møtes på Stortorvet Gjæstgiveri til fortrolige samtaler, da
er det at en del av det norske folk lurer lite grann.
Synes ikke Jagland at det kunne vært greit én gang for
alle kanskje å bli kvitt disse skriveriene og disse påstan­
dene som fra tid til annen kommer frem? Det ville jo
være i Arbeiderpartiets interesse å feie enhver tvil vekk
om at det under fortrolige samtaler hadde vært gitt syns­
punkter eller reaksjoner som kanskje ikke var helt heldi­
ge under den kalde krigen.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg bare kon­
staterer at Fremskrittspartiet nå forsøker å bringe denne
mistenksomheten også inn i stortingssalen. Jeg syns ikke
det er spesielt verdig. Det er blitt skrevet mye om disse
sakene. Heldigvis har vi en fri presse her i landet som har
analysert disse tingene på en veldig god måte. Jeg har
ikke noe mer å si om det. Jeg tror det var helt nødvendig
at ikke bare Arbeiderpartiet, men også en lang rekke and­
re partier hadde muligheter for å informere andre lands
ambassader. Og det var vel så viktig å informere den
amerikanske ambassaden om hvordan vi i Arbeiderparti­
et tenkte om saker og ting, som det var i forhold til den
sovjetiske ambassaden.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til utenriksministeren.
Denne uken har tidligere FN­koordinator for humani­
tært arbeid i Irak, Hans von Sponeck, vært i Norge som
SVs gjest. Han har bl.a. utfordret Norge til å ta et klarere
standpunkt mot dagens sanksjoner overfor Irak. Rappor­
tene om tilstanden i Irak er deprimerende lesning. Saddam
Hussein sitter fremdeles ved makten, som vi vet, mens
befolkningen i landet opplever et dramatisk fall i leve­
standard, dødeligheten blant barn har økt dramatisk og
helse­ og utdanningssystemet forfaller til tredje verden­
standard.
Er utenriksministeren enig i at sanksjonene ikke vir­
ker etter hensikten, og vil Regjeringen ta noe initiativ for
å få endret sanksjonene?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det som er
tilfellet her, er at FNs sikkerhetsråd gjennom resolusjon
1284 har vedtatt at det skal være sanksjoner mot Irak inn­
til Irak etterkommer verdenssamfunnets ønske om å kvit­
te seg med masseødeleggelsesvåpen. Man har senere
også justert disse sanksjonene dit hen at Irak skal kunne
selge olje for å kjøpe mat. For en stund siden ble dette
også justert dit hen at det ikke var noe tak for hvor mye
olje man kunne selge for å kjøpe mat. Forholdet er at Irak
ikke har vært villig til å samarbeide med FN om dette.
Man har ikke ønsket å gjennomføre dette med olje for
mat. Det er faktisk slik at Saddam Hussein holder sin
egen befolkning som gissel fordi man ikke er villig til å
ta i bruk det instrumentet som FNs sikkerhetsråd har ved­
tatt at de kan gjøre. Det er helt på det rene at sivilbefolk­
ningen i Irak lider, men det er ikke slik, som det blir på­
stått, at hvis man bare opphever sanksjonene, vil sivilbe­
folkningen i Irak få det veldig mye bedre. Det som er
problemet for Irak, er at det sitter en diktator der som
ikke vil følge oppfordringen og kravene fra verdenssam­
funnet, men som heller ikke kan sies å ha hatt noe veldig
stort behov for å løfte sin egen befolkning opp til en høy­
ere levestandard. Det viser historien, og det viser også
historien bak FN­sanksjonene.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker utenriksministeren
for svaret.
Jeg tror ikke vi er så uenig i synet på Saddam Hussein.
Spørsmålet dreier seg heller ikke bare om å få en opphe­
velse av sanksjonene, men å få endret sanksjonene slik at
de bedre treffer målet, nemlig å få til politiske forandrin­
ger, mens de i dag ensidig rammer sivilbefolkningen.
Som medlem av Sikkerhetsrådet vil Norge måtte arbei­
de i sanksjonskomiteen for Irak. Etter at Nederland, som
hadde lederskapet i denne komiteen, nå er ute av Sikker­
hetsrådet, er Norge blant dem som nevnes som aktuelle til
å lede denne komiteen. Lederskap i komiteen vil kunne gi
oss en bedre mulighet til å påvirke sanksjonspolitikken.
Ser utenriksministeren det som ønskelig at Norge får opp­
gaven med å lede sanksjonskomiteen for Irak?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg skal kom­
me til Stortinget og redegjøre for Norges arbeid i Sikker­
hetsrådet i midten av november. Fram til da vil vi arbeide
med hvordan Norge skal legge opp arbeidet i Sikkerhets­
rådet og redegjøre overfor Stortinget om det. Så jeg kan
ikke si noe mer om sanksjonskomiteen for Irak.
Men jeg har lyst til å si, siden det nå ble hevdet at man
bør endre sanksjonene, at det faktisk er gjort av FNs sik­
kerhetsråd ved at man for det første har gitt Irak mulighet
til å selge olje for å kjøpe mat, og man opphevet også ta­
ket for hvor mye olje man kan selge, men det har ikke
ført til at Saddam Hussein har brukt denne muligheten til
å kjøpe mat og medisiner til sin egen befolkning. Så
sanksjonene er blitt endret. Om det kan være behov for å
endre det ytterligere i forskjellige retninger, får vi even­
tuelt se på, men vi må først se at Saddam Hussein virke­
lig er interessert i å bruke muligheter han faktisk har til å
hjelpe sin egen befolkning.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille et
spørsmål til statsråd Kosmo.
Statsråden har i et tidligere svar til bl.a. representanten
Sponheim rost avgåtte arbeidsdirektør Ted Hanisch for å
ha tatt initiativ til å modernisere Aetat og også for å etter­
late gode ideer.
I det omtalte brev som Ted Hanisch sendte til statsrå­
den tidligere i måneden, hvor han sukker tungt, for å si

25. okt. -- Muntlig spørretime 2000
278
det folkelig, over hvor vanskelig det er å få tak i arbeids­
kraft utenfra, sier han bl.a. at både Utlendingsdirektora­
tets og Politiets instrukser og rutiner gjør det svært van­
skelig å få tak i folk.
Så mitt spørsmål er dette: Vil statsråden ta initiativ
slik at det skal bli lett både for jobbsøkere, jobbskiftere
og folk under utdannelse å bli i Norge? Er han også enig
med avgåtte arbeidsdirektør Hanisch i at selv om vi er
norgesmestere i å omorganisere og modernisere, som er
statsrådens hovedgeskjeft, trenger vi et betydelig antall
arbeidssøkere utenfra?
Statsråd Jørgen Kosmo: Ja, det er riktig. Selv om vi
skulle få Stortinget med på alle forslag som vi kan tenke
oss for å fornye, effektivisere, utnytte mer av ressursene,
hindre utstøting fra arbeidslivet og få flere uførepensjonis­
ter inn i arbeid, vil det også være behov for å rekruttere
arbeidskraft fra utlandet. Derfor må vi i fellesskap -- altså
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet og Kommu­
nal­ og regionaldepartementet, som nå har ansvaret for
Utlendingsdirektoratet -- jobbe for å få til så enkle og
gode rutiner at behandlingen av arbeidssøknader ikke tar
så lang tid som det gjør innenfor det nåværende system.
Det må være fullt mulig å få det til, og det arbeidet er vi i
gang med.
Men: Jeg vil ikke med bred penn si det så enkelt at
alle som studerer i Norge, automatisk skal få lov til å
være her. Mye av hensikten med å invitere studenter fra
utviklingsland til Norge for å studere, er jo nettopp at de
skal kvalifisere seg slik at de kan reise hjem og være med
på å reise det landet de kommer fra. Da syns jeg i og for
seg at det blir for lettvint å forlate den ideologi, den tanke­
gang, som ligger til grunn for et slikt studieopphold. Det
må være helt spesielle vilkår som skal oppfylles, ikke
bare vårt behov for arbeidskraft. Også et internasjonalt
perspektiv må være avgjørende for om de skal få bli eller
om de skal reise hjem.
Odd Einar Dørum (V): Jeg går ut fra at statsråden
ikke mener å forlate det som regjeringen Bondevik fikk
Stortingets tilslutning til, nemlig at studenter som tidlige­
re som en hovedregel måtte reise hjem, nå som en hoved­
regel skulle bli individuelt vurdert. Det tar jeg for gitt at
man ikke forlater.
Men jeg tillater meg å stille tilleggsspørsmålet til
statsråd Grete Knudsen: Statsråden har i en rekke sam­
menhenger gått inn for en spesialordning knyttet til IT­
ekspertise. Mener hun at vi bør ha slike smidige ordnin­
ger også for andre viktige yrkesgrupper i Norge, både når
det gjelder å løse omsorgsoppgaver og oppgaver som har
med verdiskaping å gjøre?
Statsråd Grete Knudsen: Til det er svaret ja. Det har
Stortinget åpnet opp for, både justiskomiteen i vår og kir­
ke­, utdannings­ og forskningskomiteen i forbindelse
med forskningsmeldingen som også er behandlet i Stor­
tinget.
Initiativet når det gjelder kompetansekortet som vi ar­
beider med, var en begynnelse til å få hele spesialistdelen
på plass, som Stortinget altså gjennom sine to komitebe­
handlinger har åpnet for.
Presidenten: Det er fortsatt statsråd Kosmo som hoved­
spørsmålet er stilt til.
Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (Frp): Det er et faktum at Norge i
dag har behov for arbeidskraft innenfor en rekke katego­
rier yrker.
Vi har hatt et felles arbeidsmarked i Norden siden
1954, da Island også kom med. Det har vært tilnærmet i
balanse og en stor fordel for alle de nordiske land. Fra 1. ja­
nuar 1994 fikk vi en EØS­avtale med et felles arbeids­
marked. Mens vi har hatt stor fleksibilitet i det nordiske
arbeidsmarkedet, har vi ikke klart å oppnå særlig stor
fleksibilitet innenfor Europa. Her kunne vel kanskje Ted
Hanisch og hans stab ha gjort en bedre jobb. Selv om le­
digheten er på vei ned ute i Europa, er det faktisk millio­
ner å øse av.
Ønsker statsråden å styrke innsatsen på dette området
gjennom arbeidsmarkedsetaten, slik at vi kan få økt den­
ne fleksibiliteten i tråd med EØS­avtalen?
Statsråd Jørgen Kosmo: Vi brukte mange år i Norden
på å utvikle det markedet som vi i dag ser fungerer så
godt, og det vil også gå mange år innenfor EØS­regimet
før det blir naturlig for folk, med ulik kulturell bakgrunn og
ulik arbeidspraksis, å flytte seg så enkelt og greit som man
gjør i det nordiske arbeidsmarkedet. Men det kommer.
Vi må styrke det samarbeidet vi har med samarbei­
dende etater ute i Europa. Og jeg hadde nær sagt, får vi
nå gjennomslag for det budsjettforslaget som vi legger
fram, skal vi fortsatt bli bedre når det gjelder det arbeidet
som vi allerede i dag gjør.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H): Jeg la merke til statsrådens svar til
representanten Dørum når det gjelder håndteringen av
stipendiater, studenter som har fått sin utdannelse i Norge,
når de er ferdig med utdannelsen.
Jeg har inntrykk av at statsråden ikke kan være helt
oppdatert når det gjelder denne problemstillingen, fordi
all tilgjengelig statistikk viser at effekten av det regelver­
ket vi har hatt i Norge, er at nesten alle disse stipendiate­
ne havner i USA, i Canada eller i andre vesteuropeiske
land. Og det kan jo ikke være noen klok politikk fra
norsk side når vi bidrar til å gi dem høy kompetanse, at vi
tvinger dem til å bruke den kompetansen i andre rike
land.
La meg også spørre statsråden: Mener han ikke at det
prinsipielt må være riktig at livegenskapet er opphevet
også i et globalt perspektiv? Det er ønskelig at folk bor i
sitt land, og vender tilbake til sitt land, men det skal vel
helst ikke være tvang?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg står fast ved det jeg sa,
at vi ikke må bli så navlebeskuende at det er hensynet til

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 279
egen arbeidskraft og egne behov som er styrende for
hvilke studenter vi skal slippe inn i dette landet for at de
skal kvalifisere seg til å gjøre en jobb i hjemlandet.
Hvis disse studentene da velger å reise til USA iste­
denfor å reise til hjemlandet, er det lite eller ingenting vi
kan gjøre med det. Men vår ambisjon må jo være at det
studiet som skal gjennomføres i Norge, den tilleggsut­
danning som skal gjennomføres i Norge, først og fremst
skal komme det landet til gode som vi rekrutterer og hen­
ter disse studentene fra.
Så må vi selvsagt også innenfor disse regler opptre
med fornuft. Hvis forholdene ligger til rette for det, og
det vil være naturlig for dem at de fortsetter i Norge (pre­
sidenten klubber), må vi ha mulighet til å la dem gjøre
det. Men...
Presidenten: Taletiden er omme.
Vi går videre til det siste hovedspørsmål.
Per­Kristian Foss (H): Jeg skal avlaste arbeidsminis­
teren slik at han slipper å svare på noe han ikke kan noe
om. Derfor går jeg videre til IT­ministeren, statsråd Grete
Knudsen. Jeg stiller ikke spørsmål om IT Fornebu, men
om IT­industrien generelt:
Hva er begrunnelsen for at Regjeringen mener det er
nødvendig å innføre en momsreform som diskriminerer
norsk programvare i forhold til kjøp av utenlandsk pro­
gramvare?
Statsråd Grete Knudsen: Det å innføre moms på de
nye områdene når man ser at også de tradisjonelle indus­
triene avtar, er en reform og et forslag som også ble be­
budet fra den forrige regjeringen, og som vi bebudet ved
tiltredelsen og gjentok i revidert nasjonalbudsjett. Det er
helt klart at det vil ramme en rekke områder som tidlige­
re ikke har hatt moms, men på andre områder vil vi kom­
me helt på linje med våre naboland.
Per­Kristian Foss (H): Det var jo ikke det jeg spurte
om. Jeg spurte ikke om hvorfor Bondevik­regjeringen
hadde planer om noe av det samme. Jeg spurte om hvor­
for denne regjeringen vil innføre noe som karakteriseres
på følgende måte, nemlig at utenlandsk programvare
ikke blir belastet med merverdiavgift, mens norsk pro­
gramvare blir det. Jeg siterer en representant for bran­
sjen, som sier følgende:
«Dette betyr i praksis at alle som ikke fører moms­
regnskap vil kunne spare store summer på å anskaffe
programvare fra utlandet. Det gjelder blant annet ban­
ker, privatpersoner og offentlig sektor inkludert syke­
hus og skoler».
Hva er årsaken til at IT­ministeren synes at dette er en
fornuftig ordning for å styrke norsk IT­industri? Jeg spør
ikke om Bondevik­regjeringens synspunkter.
Statsråd Grete Knudsen: Regjeringen har lagt frem
et generelt forslag når det gjelder moms, men har gjort
unntak på noen få områder, deriblant reiselivet, og har da
ut fra en total vurdering kommet til at vi også trenger
inntekter for å sikre en del viktige velferdsoppgaver. Det
må alle delta i, også den nye IT­bransjen.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Steinar Bastesen til
nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart av kultur­
ministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 3, fra representanten Harald Solberg til ar­
beids­ og administrasjonsministeren, vil bli besvart av
helseministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 11, fra representanten Jan Tore Sanner til
sosialministeren, vil etter anmodning fra sosialministeren
bli flyttet og besvart etter spørsmål 22, dvs. til slutt i
spørretimen.
Spørsmål 15, fra representanten Per Roar Bredvold til
miljøvernministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til
stede.
Spørsmål 21, fra representanten Rolf Reikvam til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren, utsettes til nes­
te spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 22, fra representanten Bent Høie til kirke­,
utdannings­ og forskningsministeren, vil bli besvart av
olje­ og energiministeren på vegne av kirke­, utdannings­
og forskningsministeren, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla
utanriksministeren følgjande spørsmål:
«USA har i lengre tid arbeidd med planar om å byggja
ut eit rakettforsvar (National Missile Defense). Den en­
delege avgjersla om dette er overlaten til den nye ameri­
kanske presidenten. Mange europeiske NATO­land har
vore kritiske til dei amerikanske planane.
Vil utanriksministeren ta eit initiativ overfor NATO­
landa, slik at den nye amerikanske presidenten vil møta
ei felles europeisk haldning om ikkje å gjennomføra
planane om eit rakettforsvar?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: President
Clintons beslutning tidligere i høst om å utsette utplas­
sering av et begrenset nasjonalt rakettforsvar var etter
vårt syn en klok og riktig beslutning. Vi er glade for den
vekt president Clinton tilla hensynet til allierte i NATO
i sin kunngjøring av utsettelsen.
Vi må forvente at spørsmålet om utplassering av et
nasjonalt rakettforsvar vil stå på den amerikanske dags­

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
280
orden uavhengig av hvem som vinner presidentvalget i
USA i neste måned.
De amerikanske rakettforsvarsplanene har vakt bred
debatt i mange land. Planene reiser en rekke viktige og
vanskelige spørsmål knyttet til den strategiske balanse,
konsekvenser for det internasjonale rustningskontrollre­
gimet, forholdet til Russland samt muligheten for «ulik
sikkerhet» for NATOs medlemsland.
Uavhengig av hvem som blir ny president i USA, vil
vi fortsatt framlegge våre kritiske synspunkter overfor
myndighetene i Washington. Vi er også opptatt av at man
fortsetter gjennomgangen i NATO av mulige konsekven­
ser av rakettforsvarsplanene før USA eventuelt fatter en
beslutning om utplassering av et slikt system. Dette er
viktig, men å forhandle fram en europeisk fellesholdning
innad i NATO tror jeg ikke det er behov for.
Vi har hatt en åpen og nyttig diskusjon i NATO, der
det også fra andre alliertes side er kommet kritiske merk­
nader. Denne dialogen vil fortsette. Vi har også tillit til at
USAs neste president vil lytte til alliertes synspunkter og
vektlegge disse i sin vurdering av spørsmålet om utplas­
sering.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Dei vurderingane som utanriksministeren gjer, er eg
for så vidt stort sett einig i, bl.a. med utgangspunkt i at
både Chirac og fleire ministrar i Tyskland, og Kina og
Russland, har vore kritiske til dette.
Det som forundrar meg litt, er at utanriksministeren
ikkje vil bruka den strategien som ein har for arbeidar­
rørsla, nemleg at skal ein få gjennomslag, må ein ha sam­
hald, for når ein har samhald, har ein styrke. Eg registre­
rer at utanriksministeren ikkje ønskjer å ta eit initiativ for
å syta for at det blir det samhaldet i Europa som trengst,
mot f.eks. Bush, om han uventa skulle vinna, som tyde­
leg seier at ABM­avtalen bør vrakast om ein ikkje får
justert han. Dette burde utanriksministeren sjå meir of­
fensivt på enn det eg opplever at han gjer nå.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi opererer
som kjent ikke med begrepet «samhold i Europa mot
USA» i forbindelse med NATO. NATO er en kollektiv
sikkerhetsordning for alle landene i organisasjonen, slik
at Europa og USA er avhengige av å arbeide sammen.
Derfor har det vært en dialog mellom USA og de andre
medlemslandene i NATO om dette spørsmålet, og den
dialogen vil fortsette. Men til sjuende og sist er dette et
spørsmål om en nasjonal beslutning i USA, som de euro­
peiske allierte selvfølgelig har en oppfatning om. Det har
vi hatt, og vi er derfor i den dialogen.
Jeg kan si at i de fleste europeiske land -- for ikke å si
alle -- er det ganske stor enstemmighet når det gjelder de
kritiske spørsmålene som er stilt. Så hvis man vil kalle
det «samhold i Europa mot USA», så kan gjerne SV få
lov til det, men vi opererer ikke på den måten innenfor
NATO­samarbeidet.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest svaret frå
utanriksministeren kjem seg, for å seia det slik. Ein er­
kjenner altså at ein faktisk bør ha eit visst samhald for å
få gjennomslag. Denne gongen er det saman med
NATO­land i Europa, og all erfaring viser jo at ein kjem
lenger om ein har eit slikt samhald.
Men eg konstaterer òg at utanriksministeren ikkje vil
gje ei veldig klar melding til USA. Ein skal kviskra han i
øyret nærmast at dette må du ikkje gjera, men ein er ikkje
villig til å vera veldig tydeleg når det gjeld dette som er
så viktig i forhold til å syta for at det ikkje blir eit nytt
atomvåpenkappløp. Så eg synest framleis at utanriksmi­
nisteren må vera tydelegare i forhold til den innsatsen ein
kan venta frå Arbeidarpartiet og utanriksministeren si
side når det gjeld den katastrofen som det ville bli der­
som ein gjekk i gang med vidare utbygging av dette vå­
pensystemet.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi har vært
tydelige nok i de kritiske spørsmål som vi har, bl.a. virk­
ning på ABM­avtalen, på hele rustningskontrollregimet
internasjonalt. Vi ønsker å få klarlagt hva dette i virkelig­
heten er, hvordan det skal virke, hvor mye det skal koste,
og som sagt er det også vesentlig å få diskutert virknin­
gen for hele rustningskontrollregimet. Så det er ikke
mangel på tydelige signaler, og det er heller ikke mangel
på tydelige kritiske kommentarer fra de europeiske lan­
denes side.
Som kjent har president Clinton nå utsatt selve beslut­
ningen, og det var positivt, for også presidenten ønsker å
få vite mer om hvordan dette eventuelt kan gjennomfø­
res. Den fasen er vi i nå, og vi er i en god dialog. Jeg ser
det ikke som hensiktsmessig at vi skal avbryte den dialo­
gen mellom Europa og USA på den måten som Lange­
land nå antyder at vi skal gjøre.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til nærings­ og handelsministeren, blir
besvart av kulturministeren som rette vedkommende.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har stilt følgende spørs­
mål til handelsministeren:
«Nærings­ og handelsministeren har nylig holdt pres­
sekonferanse og avertert at det skal bygges ut bredbånds­
nettverk som dekker hele landet. Norkring AS har søkt
om konsesjon for å bygge ut bredbånd til 95 pst. av be­
folkningen til en pris av ca. 2 milliarder kroner, og kan
ha jobben gjort i løpet av ca. 2 år. De tekniske løsningene
benyttes allerede i flere europeiske land. Norkring har til
nå ikke fått svar.
Når kan Norkring forvente å få svar på konsesjons­
søknaden?»
Statsråd Ellen Horn: Innledningsvis må jeg få kom­
me med noen presiseringer i forhold til representanten
Bastesens spørsmål. Norkring AS har for tiden ikke inne
noen søknad verken hos kringkastingsmyndighetene el­

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 281
ler andre om konsesjon for å bygge ut et riksdekkende
bredbåndsnettverk. Jeg skal gi en kort oversikt over bak­
grunnen for saken.
I september 1999 gav Statens medieforvaltning Nor­
kring AS en midlertidig konsesjon til å etablere og drive
anlegg for prøvesendinger med digitalt fjernsyn fra fire
sendere frem til 31. desember 2000. Norkring har senere
søkt om forlenget prøveperiode. Noen søknader utover
dette har ikke kringkastingsmyndighetene mottatt. I for­
bindelse med søknaden opplyste imidlertid Norkring AS
at de hadde planer om å bygge et permanent nett på kom­
mersielt grunnlag med en dekning opp mot 80 pst. Sel­
skapet opplyste videre at en ytterligere utbygging til
f. eks. 95 pst. måtte finansieres på annen måte. La meg
også presisere at et digitalt fjernsynsnett ikke alene er en
bredbåndsløsning.
Utbygging av bredbånd er en viktig sak for denne re­
gjeringen. I handlingsplanen for bredbåndskommunika­
sjon som ble fremlagt i høst, nevnes gjennomføring av en
hensiktsmessig regulering med sikte på rask etablering
av et digitalt fjernsynsnett som et konkurransefremmen­
de tiltak. Fristen for dette tiltaket er satt til 2001.
Departementet er for tiden i gang med dette, bl.a. i
samarbeid med Samferdselsdepartementet. Som en del
av arbeidet må det tas stilling til hvordan en konsesjon til
å bygge ut og drive et bakkenett for digitalt fjernsyn skal
tildeles. Til grunn for arbeidet ligger St.meld. nr. 46 for
1998­99, Digitalt fjernsyn, og Stortingets behandling av
denne.
Steinar Bastesen (TF): Jeg hadde møte med Nor­
kring om akkurat denne saken, og etter hva jeg forstod i
det møtet, hadde de levert inn konsesjonssøknad.
Dette dreier seg ikke om digitalt fjernsyn, det dreier
seg om å ta i bruk både det digitale TV­nettet og det digi­
tale radionettverket kombinert med telelinjer og det ek­
sisterende kabelnett. Vi kan få 64 megabyte inn, men en
lavere mengde informasjon ut fra husstandene. Det er
snakk om 2 milliarder kr i utbyggingskostnader, og det er
en teknologi som vil gi bredbånd til hele folket for en ri­
melig penge. Jeg har ingen tro på at det går an å grave
opp hele Norge for å gi bredbåndsdekning til alle via kabel.
Denne teknikken er sannsynligvis den det må satses på.
Etter statsrådens svar, som jeg for øvrig takker for,
forstår jeg at det kan være anledning for Norkring til å få
en rask behandling av den konsesjonssøknaden som jeg
trodde lå der.
Statsråd Ellen Horn: Som nevnt er det Regjeringens
og Stortingets oppfatning at utbyggingen av et bakkenett
for digitalt fjernsyn ikke skal være en statlig oppgave.
Poenget er at det er aktørene, dvs. fjernsynsselskapene,
som må bestemme seg.
Norkring har fått svar på søknaden i vedtak fra Statens
medieforvaltning den 19. oktober i år. Vedtaket innebæ­
rer bl.a. at Norkring får forlenget sin konsesjon til 4. juli
2001, og får anledning til å utplassere 2 000 dekodere i
de aktuelle sendeområdene samt adgang til å formidle
noen flere kanaler enn tidligere.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden
for svaret. Jeg tror ikke statsråden har forstått spørsmålet
og tilleggsspørsmålet mitt.
Her dreier det seg virkelig om det som Regjeringen si­
er, og som flere statsråder har sagt: bredbånd til hele fol­
ket. Og jeg ser ikke for meg noen andre tekniske løsnin­
ger enn å ta i bruk radio­ og TV­signaler på den ene siden
og kabel­ og telelinjer på den andre siden -- frem og tilba­
ke. For hvis man mener noe med at hele folket -- og ikke
bare en liten gruppe rundt de største byene -- skal få bred­
bånd, så må det tas slike grep. Jeg forlanger at statsråden
setter seg bedre inn i problemstillingen og gjør noe med
dette.
Statsråd Ellen Horn: Det foreligger pr. i dag ingen
entydig definisjon av begrepet «bredbånd», og for tiden
er det stor uenighet mellom forskjellige markedsaktører
om hva man kan få lov til å markedsføre som bredbånd.
En viktig egenskap ved bredbånd er imidlertid betydelig
returkapasitet, dvs. at brukeren også kan sende, og ikke
bare motta, store mengder data. Et digitalt TV­nett uten
en betydelig returkapasitet kan derfor ikke karakteriseres
som et bredbåndsnett. Pr. i dag er det noe uklart hvor stor
returkapasitet et slikt nett vil kunne få, og det er dermed
også noe tidlig å definere et DTT­nett alene som et bred­
båndsnett. På grunn av potensialet i et slikt nett var det li­
kevel naturlig å omtale det i handlingsplanen for bred­
bånd, og vi vil så snart som mulig komme tilbake med
perspektivene for å få bredbånd ut til hele landet.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Harald Solberg til arbeids­ og administrasjonsministeren,
vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.
Harald Solberg (KrF): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til helseministeren:
«I Tønsberg Blad 12. og 13. oktober 2000 framgår det
at det for en sykepleier fra Polen har vært en lang og kre­
vende prosess å få klarlagt hva som kreves for å få god­
kjent polsk sykepleierutdanning.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for en enklere og
raskere måte å kvalifisere seg som sykepleier i Norge på
når man har utdannelse og erfaring i faget fra hjemlandet?»
Statsråd Tore Tønne: Hovedformålet med godkjen­
ningsordningen for helsepersonell er å ivareta pasiente­
nes sikkerhet. Den skal være en sikkerhet for at helseper­
sonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompe­
tanse, dvs. en tilnærmet jevngod utdanning. I tillegg er
det selvsagt også et mål å legge forholdene til rette for
rask og effektiv godkjenning for helsepersonell som det
er behov for i norsk helsetjeneste.
I spørsmålet vises det til at det har tatt tid å få klarlagt
hva som kreves for å få godkjent polsk sykepleierutdan­
ning. Jeg kjenner ikke den konkrete saken, men det bør
fra helsemyndighetenes side raskt kunne opplyses hvilke
krav som stilles for å oppnå norsk godkjenning. Selve

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
282
godkjenningsprosessen kan imidlertid være tidkrevende,
avhengig av hvilket land søkeren har sin utdanning fra.
Alle sykepleiere fra land utenfor EØS­området som
søker om norsk godkjenning, får sin søknad individuelt
vurdert. Dette gjelder f.eks. for sykepleiere fra Polen.
Innen EØS­området har medlemslandene avtalt gjen­
sidig godkjenning av autorisasjoner. Det er basert på
krav om tilnærmet lik utdanning i EØS­landene. I flere
av de tidligere østeuropeiske landene avviker utdannin­
gen fra norske krav eller fra EØS­kravene, både med
hensyn til faglig innhold, utdanningstid og utdanningsnivå.
For å oppfylle kravet om at den utenlandske utdannin­
gen skal være jevngod med norsk utdanning, må derfor
søkere med kortere utdanning eller med utdanning på et
lavere nivå enn norsk sykepleierutdanning som regel
gjennomføre tilleggsutdanning ved en norsk sykepleier­
høgskole.
I tillegg må alle søkere med utdanning fra land utenfor
EØS­området avlegge et kurs i såkalte nasjonale syke­
pleiefag. Kurset varer i tre uker, arrangeres vanligvis to
ganger pr. år og inneholder tema som farmakologi, na­
sjonal lovgivning, samfunnsfag og sykepleie.
Jeg er innforstått med at systemet for godkjenning av
utenlandsk helsepersonell kan virke krevende. Jeg vurde­
rer derfor fortløpende om det er muligheter for forenklin­
ger av systemet. I den forbindelse kan jeg nevne at depar­
tementet i september opphevet kravet om at søkere fra
land utenfor EØS­området må ha bestått språktest i norsk
før søknaden kan behandles av godkjenningsmyndighe­
tene. Jeg vil også, som nevnt, vurdere andre forenklinger,
f.eks. muligheten for en form for forhåndsgodkjenning
av bestemte utdanningsinstitusjoner.
Harald Solberg (KrF): Jeg takker for svaret.
De forenklinger statsråden nevnte, er naturligvis posi­
tive. Likevel står det igjen at en sykepleier fra Polen med
fem års sykepleierutdannelse og erfaring som sykepleier,
og som endatil snakker norsk, ikke får godkjent sin ut­
dannelse. Paradokset i denne saken er, som statsråden
også påpekte, at dersom denne personen hadde kommet
fra nabolandet til Polen, fra Tyskland, ville dette ikke
vært en aktuell problemstilling. Det samme gjelder fra
den dagen Polen eventuelt blir medlem av EU eller EØS.
Vi vet at det i Vestfold er 50 ubesatte sykepleierstil­
linger. I dette tilfellet trenger de henne som sykepleier i
den aktuelle kommunen. På landsplan er det også stor
mangel på sykepleiere. Den tidligere arbeidsdirektøren
ville reise til Filippinene for å hente sykepleiere til
Norge. I denne situasjonen blir det naturlig å spørre om
statsråden er enig i at vi bør benytte oss av de ressursene
vi allerede har i landet. I tillegg er det naturlig å spørre
statsråden om helsemyndighetene vil gjøre noe konkret
for å bidra til at denne sykepleieren kan få godkjent
utdannelsen, eventuelt få en midlertidig godkjennelse,
inntil det er avlagt nødvendige eksamener.
Statsråd Tore Tønne: Det var flere tilleggsspørsmål,
men kort: Jeg er enig i at vi primært bør utnytte de res­
sursene som allerede er i landet. Vi bør i det hele tatt ut­
nytte de ressurser som det er enklest å få utnyttet, og jeg
forestiller meg at det stort sett er enklere å utnytte de res­
surser som allerede er i landet, som snakker norsk og
som er i arbeid her, fremfor andre tiltak. Men det ene ute­
lukker ikke det andre.
Når det gjelder det konkrete tilfellet, er det bare å si at
det er en forskjell i behandlingen av søkere fra land som
vi har inngått avtaler med basert på at det er tilnærmet
likhet i utdanningen, i forhold til søkere fra alle andre
land. Det er ikke slik at ikke vedkommende det her er
snakk om, kan få godkjenning, men at hun må følge de
regler som i dag gjelder for den type godkjenning.
Som sagt, jeg vil fortløpende undersøke muligheter
for forenklinger, f.eks. med forhåndsgodkjenning av be­
stemte utdanninger også i land utenfor EØS, og ellers til­
tak som kan forenkle og gjøre saksbehandlingen i Norge
raskere.
S p ø r s m å l 4
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til helseministeren:
«CatoSenteret i Son trues av nedleggelse. Samtidig
ser vi at flere sykehus bygger ut egne rehabiliteringsav­
delinger, hvor tilbudet vil koste det offentlige langt mer
enn ved de private institusjonene. Årsaken er at sykehu­
sene kan sende regningen for tilbudet i egen regi til sta­
ten gjennom ISF­ordningen.
Mener statsråden dette er effektiv bruk av knappe
økonomiske ressurser, og hva vil statsråden gjøre for å
sikre en mer effektiv ressursbruk?»
Statsråd Tore Tønne: Ved innføring av innsatsstyrt
finansiering ble det lagt vekt på at rehabilitering skulle
inkluderes i ordningen. Dette var for å sikre tilbudet til
pasienter med kroniske tilstander og sammensatt syk­
domsbilde. Full effekt av medisinsk behandling vil i
mange tilfeller kreve god rehabilitering, og det er viktig å
komme i gang med rehabilitering allerede mens man er i
sykehus.
Jeg er samtidig opptatt av å fremme en god arbeidsde­
ling mellom sykehus og øvrige rehabiliteringstilbud. Ny
kapasitet i sykehus forutsettes ikke å bli etablert til for­
trengsel for allerede etablerte tilbud. Departementet skal
bruke sin mulighet til å ivareta dette hensyn ved den
forestående behandling av de regionale helseplaner.
Når det gjelder CatoSenterets spesielle situasjon, tar
departementet sikte på å bidra til å sikre driften i innevæ­
rende år gjennom et særskilt tilskudd på 3,1 mill. kr.
Stortinget vil bli orientert om dette i omgrupperingspro­
posisjonen vedrørende folketrygden. En søknad om god­
kjenning som spesiell helseinstitusjon er til behandling i
departementet. Endelig avklaring av denne saken vil skje
på grunnlag av ny forskrift om opptreningsinstitusjoner
og spesielle helseinstitusjoner, som nå er under arbeid,
og det vil således ikke kunne skje i inneværende år.
Det er derfor etablert et samarbeid mellom CatoSente­
ret og departementet med sikte på å sikre driftsgrunnla­
get for deler av senteret i 2001 gjennom et eget prosjekt.

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 283
Jeg forutsetter at dette arbeidet vil gi visse avklaringer
med hensyn til både pasientgrunnlag og interesse fra po­
tensielle samarbeidspartnere, og på den måten være med
på å danne et grunnlag for de endelige beslutninger knyt­
tet til CatoSenterets eventuelle tilknytning til den offent­
lige helsetjeneste.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg er glad for at det foreløpig
er blitt en løsning for CatoSenteret, og ut fra den faglige
kvaliteten CatoSenteret har som spesiell opptrenings­
institusjon, og den utveksling og det samarbeid de har
med Sunnaas Sykehus når det gjelder kompetanse, mener
jeg at CatoSenteret må få en godkjenning som opp­
treningsinstitusjon. Det er et stort behov for denne type
rehabilitering.
Det er også betryggende å høre at helseministeren er
opptatt av å fremme en god arbeidsdeling mellom syke­
husene og de private rehabiliteringsinstitusjonene, og at
kapasiteten i sykehusene ikke skal komme til fortrengsel
for de etablerte tilbudene, for det ville være en dårlig res­
sursutnyttelse. Når sykehusene velger å rehabilitere pasi­
entene i egen regi, koster det opptil sju ganger mer pr.
døgn enn i de private rehabiliteringsinstitusjonene.
Ved at rehabiliteringsinstitusjonene tar seg av rehabi­
literingen og sykehusene konsentrerer seg om behand­
ling og pleie, får vi utnyttet ressursene best mulig. Mener
ikke også helseministeren at dette er helsepolitisk mest
riktig, og også at pasientene har best av å komme ut av
sykehusmiljøet i en rehabiliteringsfase?
Statsråd Tore Tønne: Jo, jeg mener det representan­
ten Sjøli her peker på til slutt i sitt spørsmål, er riktig res­
sursutnyttelse, og jeg vil så langt råd er, selvfølgelig til­
strebe den form for arbeidsdeling mellom sykehus og re­
habiliteringsinstitusjoner. Jeg vil imidlertid ikke gå så
langt som til å si at det her er et helt klart skille ved hvor
rehabilitering kan skje. Som jeg sa i mitt første innlegg,
er det enkelte ganger viktig at rehabiliteringsarbeidet
kommer i gang raskt etter en sykehusbehandling, at det
sågar kan skje samtidig med at sykehusbehandling også
foregår, og at det slik sett kan være gode grunner for at
det også skjer et rehabiliteringsarbeid ved sykehusene.
Men som vanlig er det gjerne slik at det ene ikke behøver
å utelukke det andre. At vi her skal arbeide for en best
mulig ressursutnyttelse, er helt åpenbart.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for
svaret.
Det er svært lite dokumentasjon når det gjelder hvil­
ken effekt rehabilitering ved de spesielle helseinstitusjo­
nene, de offentlige rehabiliteringsavdelingene og opptre­
ningsinstitusjonene har, og til hvilken pris. Jeg har lyst til
å spørre helseministeren om han kan ta initiativ til en
faglig og uhildet gjennomgang -- altså en evaluering -- av
disse institusjonene, slik at vi får et samlet og mer helhet­
lig perspektiv og en oversikt over rehabiliteringstilbudet.
Jeg er sikker på at det finnes fagmiljøer som kan foreta
en slik evaluering, slik at en kan gi det best mulige tilbud
til pasienten, som også er samfunnsøkonomisk best mu­
lig.
Statsråd Tore Tønne: Det er gjort en god del arbeid
med hensyn til å sammenligne effekter og kostnader mel­
lom de forskjellige institusjoner, og også sykehus, som
arbeider på dette området. Jeg må innrømme at jeg ikke
har så god oversikt over resultatene av det arbeidet som
er gjort, at jeg her og nå kan bedømme om det er et rime­
lig behov for å gjennomføre en slik undersøkelse som det
representanten Sjøli ber meg ta initiativ til. Men det er
helt naturlig å vurdere det, det er ikke noe problem, uten
at jeg her og nå vil si at det vil bli gjennomført en slik
evaluering. Jeg må vurdere det i forhold til det arbeid
som jeg vet allerede er gjennomført på området.
S p ø r s m å l 5
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede
helseminister følgende spørsmål:
«Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psyki­
atrien, men Oslo kommune synes ikke å ville følge denne
planen. Nedlegginger av avdelinger og poster ved Gau­
stad sykehus fortsetter, og denne gangen er det avdelin­
gen for dobbeltdiagnoser, altså rus og psykiatri, som skal
legges ned. Tidligere er Kastanjebakken nedlagt.
Skjer dette i henhold til en av departementets god­
kjente psykiatriplaner for Oslo kommune?»
Statsråd Tore Tønne: Sosial­ og helsedepartementet
har for en tid tilbake innhentet redegjørelse fra Oslo
kommune vedrørende nedleggelse av døgnplasser ved
Aker sykehus, Klinikk for psykiatri, Gaustad.
Av redegjørelsen går det frem at nedleggelsen av Kas­
tanjebakken er et ledd i den generelle omstillingen som
skal skje i Aker sektor. Denne omstillingen innebærer
bl.a. at det innføres en klarere oppgavefordeling mellom
sykehusene og de distriktspsykiatriske sentrene -- DPS.
Et eksempel på en slik fordeling er at rehabiliteringsopp­
gaver overføres fra sykehuset til DPS­ene, slik tilfellet er
når det gjelder Kastanjebakken. En slik omstilling er i
samsvar med de retningslinjene som ligger nedfelt i
St.meld. nr. 25 for 1996­97 og St.prp. nr. 63 for 1997­98,
som opptrappingsplanen for psykisk helse bygger på.
Oslo kommune har opplyst at ingen av de pasientene
som mottar sin behandling ved Kastanjebakken, vil bli
stående uten et behandlingstilbud som følge av nedleg­
gelsen. Pasientene vil kunne motta behandling ved de
distriktspsykiatriske sentrene i Aker sektor eller ved an­
dre sykehusavdelinger dersom enkelte pasienter skulle
ha behov for fortsatt behandling i sykehus.
Departementet er også blitt orientert om Oslo kommu­
nes budsjettforslag for 2001, og her går det frem at det
skal etableres et byomfattende tilbud til pasienter med
dobbeltdiagnose, alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rus­
problem, ved Tøyen DPS og Leirvoll i Røyken. Leirvoll
Psykiatriske Senter er tenkt tillagt oppgaver overfor pasi­
enter med rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, som
et ledd i styrkingen av tilbudet til denne pasientgruppen.

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
284
Tiltaket ses i sammenheng med etablering av nytt poli­
klinisk tilbud ved Tøyen DPS og forutsettes utviklet i
nært samarbeid med rusmiddelomsorgen. Som et ledd i
dette foreslås nåværende avsnitt for pasienter med dob­
beltdiagnose ved Aker sykehus, Gaustad, avviklet.
Departementet har ennå ikke mottatt en helhetlig plan
for Oslo kommunes gjennomføring av opptrappingspla­
nen for det fylkeskommunale psykiske helsevern. Av den
grunn er også økningen i øremerkede tilskudd for 2000
holdt tilbake. Departementet har tidligere tatt opp den
manglende plan med Oslo kommune. Oslo kommune har
opplyst at en samlet plan i form av en melding til bysty­
ret skal legges frem i desember. Ved gjennomgang av
dette planmaterialet vil departementet også ta standpunkt
til tilbudet til pasienter med dobbeltdiagnose. Gjennom­
gangen vil skje med utgangspunkt bl.a. i de utredninger
om rus og psykiatri som Helsetilsynet har gjennomført.
En av konklusjonene i disse utredningene er at det bør
være en døgnavdeling for dobbeltdiagnosepasienter på
sentralsykehusnivå, i tillegg til at det på DPS­nivå bør
være polikliniske tilbud til denne pasientgruppen.
Avslutningsvis vil jeg understreke at omstillinger er
nødvendige dersom vi skal få en god anvendelse av de
statlige styrkingsmidlene og et påkrevd løft i tilbudet til
mennesker med psykiske lidelser. Men vi må sørge for at
eksisterende tilbud ikke legges ned før nye og bedre til­
bud er på plass.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for et
vel gjennomarbeidet svar, som jeg synes var positivt.
Det jeg vil si i tillegg, er at det forbauser meg at Oslo
kommune ennå ikke har levert fra seg en psykiatriplan,
slik alle kommuner er pålagt, og som de fleste har fulgt
opp. Det er god grunn for departementet til å følge nøye
med i hva som foregår i Oslo kommune når det gjelder
helseproblematikken generelt. Behandling av pasienter
med dobbeltdiagnoser er meget komplisert. De må i ut­
gangspunktet ha et lengre institusjonsopphold før de kan
slippes løs på en poliklinisk behandling.
Jeg vil spørre helseministeren om det kunne være en
tanke å anmode Statens helsetilsyn om å se spesifikt på
denne planen om å nedlegge avdelingen for dobbeltdia­
gnoser på Gaustad, for det er særdeles viktig at disse
menneskene får en god hjelp i startfasen av sin behand­
ling og rehabilitering.
Statsråd Tore Tønne: Først vil jeg si at jeg på sett og
vis deler representanten Alvheims forbauselse over at
Oslo kommune har brukt så vidt lang tid på å komme
med en helhetlig plan for sitt arbeid innenfor det psykis­
ke helsevern. Det er påpekt overfor kommunen, og dette
er årsaken til at vi har holdt tilbake økningen i de midle­
ne som jo skal være betinget av at en slik plan er på plass
og også er tilfredsstillende.
Når det gjelder representanten Alvheims tilleggs­
spørsmål, er det absolutt en tanke å gjøre det han der tar
opp. Det er for så vidt det som ligger i det når jeg sier at
vi vil vurdere den planen som da kommer på bakgrunn
av de utredninger Helsetilsynet allerede har foretatt, og
som tar hensyn til de forhold som representanten Alv­
heim peker på. Det ligger for så vidt også i det at vi vil
gjøre det arbeidet i nært samarbeid med Helsetilsynet.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret.
De signaler jeg har mottatt når det gjelder Tøyen DPS,
som skal overta disse pasientene, går på at dette har sen­
teret verken faglig kapasitet eller bemanningskapasitet til
å gjøre. Dermed antar man at disse pasientene blir skade­
lidende. I offentlig forvaltning er det jo dessverre van­
skelig å få fagfolkene på banen fordi de har sterke taus­
hetsbelagte pålegg fra sin arbeidsgiver, slik at det er van­
skelig å få ekte og god opplysning. Men jeg tror departe­
mentet skal ofre rimelig god tid på hva Oslo kommune
foretar seg også innen denne delen av vår helsesektor.
S p ø r s m å l 6
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille et nytt
spørsmål til den ærede helseminister:
«Telemark sentralsjukehus har som det eneste sentral­
sykehus i landet etablert en egen palliativ sengeenhet
med kompetanseteam for langtkommende kreftpasienter.
Hvordan kan statsråden medvirke til å sikre driften av
denne enheten også i år 2001?»
Statsråd Tore Tønne: Sosial­ og helsedepartemen­
tet har mottatt søknad om saken fra Telemark sentralsju­
kehus, en søknad som senere også er bekreftet og under­
støttet fra Telemark fylkeskommune.
Sosial­ og helsedepartementet har, som en del av Na­
sjonal kreftplan, i 1999 og 2000 bevilget midler til alle
helseregioner til oppbygging av kompetansesentre for
lindrende behandling og pleie ved regionsykehusene. Det
legges opp til en videreføring av dette tilskuddet i de re­
sterende tre år av kreftplanperioden. Kompetansesentre­
nes viktigste oppgaver skal være følgende:
-- De skal drive forskning og utvikling.
-- De skal ta ansvar for undervisning og opplæring i
helseregionen, både overfor andre sykehus og overfor
primærhelsetjenesten.
-- De skal være «motor» og koordinator for en prosess
som fører til at kompetansen innen lindrende behand­
ling og pleie styrkes i fylker og kommuner.
En viktig forutsetning for å kunne bidra til kompetan­
seoppbygging innen lindrende behandling i fylkene og i
kommunehelsetjenesten er at det satses på fagmiljøer i
hvert fylke. Det arbeides med planlegging av enheter for
lindrende behandling i alle fylkene i Helseregion Sør, og
Telemark fylkeskommune er kommet lengst gjennom
etablering av en egen enhet for lindrende behandling. Det
som nå skjer i Telemark og i de øvrige fylkene i helsere­
gionen, er meget positivt.
Ved Det Norske Radiumhospital arbeides det nå med
planlegging av et kompetansesenter for lindrende be­
handling og pleie i Helseregion Sør. Senteret skal ligge
ved Det Norske Radiumhospital, men skal ha et tett sam­

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 285
arbeid med Rikshospitalet. For denne oppbyggingen
mottar Radiumhospitalet midler innenfor kreftplanen.
Jeg mener at det er et viktig utviklingsarbeid som nå
gjøres ved Telemark sentralsjukehus. Vi skal nå snart
sluttføre behandlingen av søknaden om tilskudd til syke­
huset for 2001. Utgangspunktet så langt er at utgifter til
lindrende behandling skal dekkes av sentralsykehusene.
Men departementet vil gå i dialog med Radiumhospita­
let, fylkeskommunen og sykehuset for å se på om nye til­
tak i samarbeidet mellom Radiumhospitalets kompetan­
sesenterfunksjon og sykehusets lindrende behandling
kan bidra til at prosjektet kan videreføres. Departementet
vil i dette arbeidet vurdere muligheten for et visst økono­
misk tilskudd til sykehuset. Det legges i så henseende
vekt på at erfaringene som vinnes, vil være til nytte for
andre sykehus og andre helseregioner.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseminis­
teren for et positivt svar. Det er hyggelig å stille spørsmål
til helseministeren i dag.
Jeg skal ikke foreta noen saksbehandling over taler­
stolen her. Jeg bruker saken fra Telemark på prinsipielt
grunnlag fordi vi alle er enige om viktigheten av å få eta­
blert smertestillende og palliative enheter ved alle de
største sykehusene i landet. Behovet for smertebehand­
ling er dessverre stadig økende etter hvert som kreften
bryter ned flere og flere.
Etter svaret som helseministeren nå gav, skal jeg nøye
meg med ett oppfølgingsspørsmål: Vil departementet og
helseministeren vurdere om man kan få denne behandlin­
gen inn i DRG­systemet, slik at man hele tiden har en
forutsigbarhet når man etablerer slike avsnitt? Det ville
være en katastrofe om man måtte legge ned dette tilbudet
neste år på grunn av dårlig økonomi.
Statsråd Tore Tønne: Det spørsmål som represen­
tanten Alvheim nå stiller, er et spørsmål som er til vurde­
ring. Det jeg kan si om det, er at dette til en viss grad kan
gjøres, for så vidt som denne type behandling ofte gis
også som en del av en normal behandling av kreft. I så
fall faller dette sammen. Men det som betegnes som en
ren lindrende behandling, med kun det ene formål i en
fase av sykdomsutviklingen, framstår nok kanskje som
en form for behandling som egner seg bedre med en an­
nen finansieringsform enn gjennom det DRG­systemet
som vi har. Men dette er altså spørsmål som er til vurde­
ring, og som forhåpentligvis vil finne en tilfredsstillende
løsning.
S p ø r s m å l 7
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Norske snusbokser har en advarsel fra Sosial­ og hel­
sedepartementet om at snus er kreftfremkallende og al­
vorlig helseskadelig. Den svenske Socialstyrelsens rap­
port 1997:11 viser at det ikke finnes en sikker sammen­
heng mellom snus og kreft. I Sverige har myndighetene
besluttet å fjerne advarselsmerkingen på snusboksene.
Effektivt folkehelsearbeid er avhengig av vitenskapelig
holdbar informasjon fra myndighetene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at departementet
gir korrekt informasjon om snus?»
Statsråd Tore Tønne: Dagens regler for helsefare­
merking av tobakk, inkludert snus, er basert på EU­di­
rektiver. Både Sverige og Norge er forpliktet til å oppfyl­
le disse bestemmelsene. Gjeldende EU­direktiv innehol­
der bestemmelser om at snusbokser skal merkes: «To­
bakk gir alvorlig helseskade» og «Kreftfremkallende».
Dette er gjennomført ved nasjonal lovgivning både i Sve­
rige og Norge.
Svenske myndigheter har arbeidet aktivt i forhold til
EU for å endre dagens regler for merking av snus.
Det foreligger i dag et utkast til nytt EU­direktiv om
tobakk, som inneholder nye bestemmelser om merking
av snus. Forslaget til nye advarselsmerkinger er at dette
tobakksproduktet «kan skade din helse og skape avhen­
gighet». Dersom direktiv med et slikt innhold blir ved­
tatt, vil også Norge måtte endre regelverket i samsvar
med dette.
Det foreligger en rekke uttalelser fra helsemyndighe­
ter som klassifiserer snus som kreftfremkallende. Den
amerikanske helsedirektøren utgav i 1986 en stor rapport
om snus og skrå. Rapporten sammenfatter en rekke un­
dersøkelser som har vist at snusing gir kreft. Rapporten
konkluderer med at bruken av slik tobakk
«utgjør en klar helsefare, og er ingen trygg erstatning
for sigarettrøyking. Snus og skrå kan forårsake kreft
og andre sykdommer i munnhulen, og kan føre til av­
hengighet av nikotin».
Det internasjonale kreftforskningsinstituttet under
WHO, IARC, vurderte snus i 1985. Kreftforskningsinsti­
tuttet uttalte da at
«det er tilstrekkelig bevis for at bruk av snus av de ty­
per som er vanlig i Nord­Amerika og Vest­Europa er
kreftfremkallende for mennesker».
IARC har ikke revidert denne klassifikasjonen, og
snus er derved fortsatt på IARCs liste over kreftfremkal­
lende stoffer.
Den svenske Socialstyrelsens rapport nr. 11 fra 1997
kommenterer to nyere svenske undersøkelser om snus­
bruk. Begge disse undersøkelsene er helt eller delvis fi­
nansiert av svensk tobakksindustri. Disse to undersøkel­
sene gir ingen klare holdepunkter for en sikker sammen­
heng mellom snusbruk og økt kreftrisiko. Socialstyrelsen
viser imidlertid forsiktighet i tolkingen av resultatene fra
disse to undersøkelsene, og angir at man ikke på grunn­
lag av undersøkelsene kan trekke slutningen at snus ikke
øker kreftrisikoen. Svensk snus inneholder imidlertid
mindre mengder kreftfremkallende nitrosaminer enn
amerikansk snus. Dette kan bety at svensk snus medfører
mindre fare for kreft enn amerikansk snus.
Amerikanske helsemyndigheter har i Report on Carci­
nogens fra mai 2000 på ny vurdert røykfri tobakk. I den­
ne rapporten er snus klassifisert som årsak til kreft hos
mennesker. Myndighetene i USA går nå inn for at helse­

25. okt. -- Ordinær spørretime
Trykt 6/11 2000
2000
286
faremerkingen på snuspakkene skal være: «Advarsel:
Dette produktet kan forårsake munnkreft.»
Jeg er, som representanten Skogholt spør om, særde­
les opptatt av at all helseopplysning og helsefaremerking
skal funderes på trygg vitenskapelig grunn, og Statens to­
bakksskaderåd følger nøye med på nye forskningsresul­
tater, også når det gjelder snus. Men så lenge IARC klas­
sifiserer snus som kreftfremkallende, og de amerikanske
helsemyndigheter så sent som i vår har skjerpet sin klas­
sifikasjon av røykfri tobakk, er det min oppfatning at
Norge ikke nå bør ta initiativ til å endre dagens advar­
selsmerking av snusbokser.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden
for svaret.
Jeg er noe overrasket over at Statens tobakksskaderåd
og departementet overser resultatene fra forskningen i
Sverige på dette området. Med bakgrunn i dette arbeidet
har de svenske myndighetene besluttet å endre dagens re­
gler for merking av snus, altså fjerne merkingen om at
snus er kreftfremkallende. Jeg vil også få vise til en rekke
studier foretatt av professor i odontologi ved Universite­
tet i Oslo, Tonny Axell. Hans konklusjon er at det ikke er
noen sammenheng mellom bruk av snus og kreft. Jeg er
opptatt av at effektivt folkehelsearbeid skal være avhen­
gig av vitenskapelig holdbar informasjon. Har statsråden
ingen tiltro til resultatene fra den forskningen svenskene
har foretatt på dette området? Og mener statsråden at
svenske myndigheter overser den påståtte kreftfaren i sitt
aktive arbeid i forhold til EU for å endre dagens regler
for merking av snus?
Statsråd Tore Tønne: Det er ikke slik at departe­
mentet eller Statens tobakksskaderåd på noen måte over­
ser de forskningsresultater og forskningsrapporter som
kommer i denne saken. Tvert imot har vi både god infor­
masjon om den og følger, som jeg sa i mitt innlegg, nøye
med i all ny forskning som skjer på området, og vil ta
hensyn til det i vårt videre arbeid med dette.
Jo, jeg har tiltro til den forskningen som skjer rundt
omkring, også den som representanten Skogholt her viser
til. Men jeg understreker at før vi eventuelt tar noe initia­
tiv til å endre bestemmelsene, er det nødvendig at alle
disse forskningsresultatene søkes sett i sammenheng, slik
at vi nettopp kan være sikre på at den helsefaremerking
som vi driver med, er basert på tryggest mulig vitenska­
pelig grunn. Og det er vel også slik at i dette arbeidet vil
svenske myndigheter først måtte arbeide i forhold til EUs
organer med hensyn til endringer i direktiver. Vi kommer
til å ha et nært samarbeid med svenske myndigheter i
dette spørsmålet.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke for svaret.
Jeg er glad for at statsråden i sitt første svar uttalte
bl.a. følgende:
«Dersom direktiv med et slikt innhold blir vedtatt,
vil også Norge måtte endre regelverket i samsvar med
dette.»
Jeg er kjent med at Sosial­ og helsedepartementet den
4. oktober sendte et brev til EU, til Cathrine Steinsland,
om advarselsmerking på snusbokser med tanke på det
svenske initiativet. I det brevet går det klart fram at de­
partementet iallfall ikke ønsker å etterkomme eller være
positiv til et samarbeid med svenskene for å få en slik
merking av snusboksene. Mitt tilleggsspørsmål til stats­
råden må da bli: På hvilken måte vil statsråden følge opp
det foreslåtte endrede EU­direktivet og eventuelt være
med på å påvirke det endelige direktivet?
Statsråd Tore Tønne: Det som er gjort hittil i denne
saken, er basert på det som har vært norsk holdning i det­
te spørsmålet frem til nå. Som jeg har sagt tidligere, vil vi
følge nøye med i all den forskning som skjer, og har
skjedd, på dette området, og vi vil ha et nært samarbeid
med svenske myndigheter i spørsmålet for å forsikre oss
om at vi har det samme grunnlag for å vurdere disse
spørsmålene som det svenske myndigheter baserer seg
på. Når det gjelder å følge opp EU­direktiver, er det slik
at vi aktivt vil følge opp de direktiver som måtte bli ved­
tatt i denne sammenheng, men, som jeg sa, jeg finner
ikke nå noen grunn til på det grunnlag vi har, å ta noe
særskilt initiativ til å endre den praksis som er nedfelt i
vår lovgivning.
S p ø r s m å l 8
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille føl­
gende spørsmål til helseministeren:
«Søknad om pliktmessig refusjon av giktmedisinen
Celebra ble sendt 30. mars 2000, og ved prisgodkjennel­
se 15. juni 2000 startet fristen for saksbehandlingen av
refusjonssøknaden å løpe. Foreløpig har legemiddelfor­
valtningen ikke gitt svar på denne søknaden, på tross av
at fristen, som i henhold til EØS­reglene er på 90 dager,
er overskredet med én måned.
Hvordan ser statsråden på at Norge på denne måten
bryter med EØS­reglene om saksbehandlingstid, og når
vil et svar foreligge i denne saken?»
Statsråd Tore Tønne: Søknader fra legemiddelfir­
maer om pliktmessig refusjon av legemidler skal som ho­
vedregel avgjøres i løpet av 90 virkedager. Hvis det er
nødvendig å be legemiddelfirmaet om ytterligere opplys­
ninger, suspenderes fristen inntil de nødvendige opplys­
ningene foreligger. Dette følger av rådsdirektiv 89/105/
EØF, som er en del av EØS­avtalen. De samme reglene
er gitt i forskrift om refusjon av utgifter til viktige lege­
midler § 10.
Organiseringen av den statlige legemiddelforvaltnin­
gen har vært dårlig tilpasset de krav til saksbehandling
som regelverket og forpliktelsene etter EØS­avtalen stil­
ler i denne type saker.
Fram til 1. oktober i år ble alle refusjonssøknader be­
handlet av Rikstrygdeverket. I saker med omfattende
økonomiske konsekvenser var rutinen at Rikstrygdever­
ket anmodet Statens legemiddelkontroll om å utarbeide
en helseøkonomisk evaluering av angjeldende preparat.

Forhandlinger i Stortinget nr. 20
25. okt. -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2000 287
(Statsråd Tønne)
Denne ble så sendt til Rikstrygdeverket, som deretter
skrev sin tilråding og oversendte saken til departementet
for endelig avgjørelse.
En fragmentert legemiddelforvaltning bruker lengre
tid på å utrede en sak enn en samlet forvaltning, og har
dermed gjort det vanskelig å oppfylle EØS­avtalens krav.
Jeg ser det som svært viktig at vi oppfyller EØS­regle­
ne, og tok et viktig skritt for å få saksbehandlingen i den­
ne type saker under kontroll tidligere i år, da Rikstrygde­
verkets ansvar for behandling av søknader om refusjon
etter blåreseptforskriftens § 9 ble overført til Statens le­
gemiddelkontroll. Stortinget ble orientert om dette i
St.prp. nr. 61 for 1999­2000, og reformen fikk bred til­
slutning i Innst. S. nr. 220. Denne samlingen av saksbe­
handlingen vil effektivisere søknadsbehandlingen. Det er
derfor grunn til å tro at forutsetningene for å kunne over­
holde 90­dagersfristen vil være bedre i tiden som kommer.
Det aktuelle legemidlet Celebra er godkjent i Norge,
og er dermed tilgjengelig for alminnelig forskrivning til
pasienter som plages av hofteleddslitasje og leddgikt.
Preparatet kan i dag refunderes etter individuell søknad
fra den enkelte pasients lege. Spørsmålet som foreligger
nå, er om det skal åpnes for refusjon uten forutgående
søknad.
Så vidt jeg forstår, går 90­dagersfristen i denne saken
ut i disse dager. Saken er ikke ferdigbehandlet. Hvis in­
gen av regelverkets regler som forlenger fristen er kom­
met til anvendelse, innebærer dette at tidsfristen er over­
skredet. Jeg anser det som utilfredsstillende.
Forsinkelsen har til dels sammenheng med den omor­
ganisering jeg nettopp beskrev. Jeg har innstendig bedt
Statens legemiddelkontroll om å prioritere denne saken
innenfor de vanlige kravene til en forsvarlig behandling.
Når Statens legemiddelkontroll har sluttført sin saks­
behandling, vil saken bli oversendt departementet. Der­
som konklusjonen blir at refusjon av utgifter til kjøp av
dette preparatet bør prioriteres på helsebudsjettet, vil
Stortinget få saken som budsjettsak. Det vil kunne skje i
revidert nasjonalbudsjett 2001.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Det er gledelig at statsråden nå vil følge opp dette,
særlig det som gjelder behandlingstid.
Celebra er en ny giktmedisin med langt mindre bivirk­
ninger enn tradisjonell behandling. Svært mange revma­
tikere er utsatt for bivirkninger av tradisjonelle medisi­
ner. I Norge er det ca. 250 000 revmatikere. Revmatiker­
forbundet hevder i en nylig utsendt pressemelding at hele
12 pst. av disse pasientene får magesår, og at 120­150 år­
lig dør på grunn av bivirkningene fra tradisjonelle medi­
siner.
Synes helseministeren det er riktig at norske revmati­
kere må vente på refusjon for nye effektive legemidler på
grunn av forsinkelser relatert til nye forvaltningsrutiner
som skyldes innføringen av et nytt legemiddelregelverk?
Statsråd Tore Tønne: Nei, jeg synes ikke det er ri­
melig, og jeg har også allerede sagt at den forsinkelse det
er snakk om i dette tilfellet i saksbehandlingen, er util­
fredsstillende. Det eneste jeg ellers kan si, er at det aktu­
elle legemidlet er godkjent i Norge, og refusjon er mulig,
men etter søknad fra hver enkelt lege inntil denne saken
er ferdigbehandlet, hvilket jeg vil sørge for kan skje nå så
raskt som overhodet mulig.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg bet meg også merke i i det forrige svaret fra
statsråden at hvis departementet godkjente dette, kunne
man eventuelt se på dette i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett for 2001.
Personlig håper jeg nå at dette svaret kommer så raskt
at det kan være mulig å få dette til på et tidligere tids­
punkt -- det er selvfølgelig opp til statsråden om det vil la
seg gjøre -- men rett og slett av hensyn til at norske rev­
matikere og de pasientene som sliter med disse problem­
stillingene i dagliglivet, både med risikoen for alvorlige
bivirkninger som kan medføre dødsfall, og ikke minst de
som får magesår som bivirkning av tradisjonelle medika­
menter, kan få mest mulig hjelp i hverdagen til å få det
bedre. Så jeg håper statsråden følger opp dette. Jeg er ri­
melig trygg på at han gjør det, og ser fram til at denne sa­
ken blir framlagt.
S p ø r s m å l 9
Karin Lian (A): Jeg har følgende spørsmål til helse­
ministeren:
«Kysthospitalet i Stavern er et fylkeskommunalt spe­
sialsykehus for rehabilitering av pasienter med komplek­
se tilstander. En justering av regelverket for innsatsstyrt
finansiering som ble foretatt av Bondevik­regjeringen for
inneværende år, gir Kysthospitalet en inntektsreduksjon
fra nær 30 mill. kroner i 1999 til ca. 8. mill. kroner i 2000
for tilnærmet samme aktivitetsnivå.
Ser statsråden noen mulighet for aktivt å bidra til å
forhindre at tilbudet i Helseregion Sør reduseres?»
Statsråd Tore Tønne: Det helt korte svaret på repre­
sentanten Lians spørsmål er egentlig: Ja, jeg ser slike
muligheter. Men jeg skal gå nærmere gjennom hvordan
de han tenkes.
Bakgrunnen er at ordningen med innsatsstyrt finansi­
ering ble innført fra sommeren 1997 som et virkemiddel
for å stimulere til å øke og effektivisere sykehusenes be­
handlingstilbud. Ordningen har i stor grad virket i hen­
hold til intensjonene. ISF­ordningen er basert på at de
statlige ISF­utbetalingene skal gå til fylkeskommunene
for bl.a. å gi disse mulighet for å korrigere eller utjevne
uheldige utslag for enkeltstående sykehus.
Det kan registreres at omleggingen av regelverket for
koding av rehabilitering som ble foretatt fra 1997 til
1998, gir betydelige negative utslag for Kysthospitalet i
Stavern sine inntekter. Jeg registrerer også at Vestfold
fylkeskommune mener at det uten endringer i det bud­
sjettmessige grunnlaget ikke vil være mulig å videreføre
20

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
288
hovedlinjene i sykehusets virksomhet. Dette er også
meddelt fra fylkeskommunen til Regionalt helse­ og so­
sialutvalg.
ISF­systemet baseres på et gjennomgående regelverk,
der det legges vekt på samlede effekter for den enkelte
fylkeskommune. Ut fra de helt spesielle utslag som den­
ne saken har fått, er jeg innstilt på at hele sakskomplekset
og det tilknyttede regelverk med betydning for Kysthos­
pitalets finansiering gjennomgås med sikte på å bidra til
å skape et økonomisk grunnlag for at Kysthospitalet skal
kunne videreføre sin viktige rolle innenfor helsetilbudet i
Helseregion Sør.
Jeg har registrert uenighet om det beregningsmessige
grunnlaget for utbetalingsnivået i 2000. Sosial­ og helse­
departementet har derfor i brev av 19. oktober d.å. lagt
fram saken for det nye rådgivende utvalget for ISF­regis­
trering for å innhente dette utvalgets uttalelser og råd. I
og med at utvalget skal gjennomgå hele sakskomplekset,
vil vurderingene omfatte både inneværende år og 2001.
Uavhengig av dette arbeidet kan jeg opplyse, som jeg
også har gjort overfor Vestfold fylkeskommune, at vi i
retningslinjene for ISF­utbetalinger for 2001 tar sikte på
å bruke en kodingsfaktor som reduserer tapet for de fyl­
keskommuner hvor koding av rehabilitering ble betyde­
lig lagt om fra 1997 til 1998.
Jeg vil legge vekt på at saken raskt kan avklares og
meldes tilbake til Vestfold fylkeskommune, og at det
skal finnes løsninger som skal gi grunnlag for viderefø­
ring og fortsatt utvikling av Kysthospitalets viktige be­
handlingstilbud.
Karin Lian (A): Jeg er svært glad for det positive
svaret jeg nå fikk, for helseministeren gir her klare signa­
ler om muligheten for framtidig drift ved Kysthospitalet i
Stavern.
Omleggingen av regelverket har gitt betydelige nega­
tive utslag for Kysthospitalet, slik helseministeren be­
merker i sitt svar. Befolkningen i Helseregion Sør vil nå
få muliggjort at spesialsykehuset i framtiden kan bli det
det er planlagt for. Etter ombyggingen for noen år siden
framstår Kysthospitalet nå som et nytt sykehus med mer
enn dobbel kapasitet, med nytt behandlingstilbud og en
registreringspraksis som medisinsk og administrativt
gjenspeiler faktisk aktivitet.
Mitt tilleggsspørsmål er: Hvor raskt kan Vestfold fyl­
keskommune få en endelig tilbakemelding om når de kan
få sine penger for inneværende år? Og kan det bli mer
forutsigbare regler for framtidig planlegging?
Statsråd Tore Tønne: Jeg forstår selvsagt at dette er
et spørsmål som ikke bare opptar Vestfold fylkeskom­
mune, men alle som er opptatt av å sikre utviklingen av
det viktige tilbud som leveres av Kysthospitalet. Så jeg
vil i hvert fall gjøre mitt til at saken kan behandles så
raskt som mulig i inneværende år, men det er litt vanske­
lig å gi detaljerte frister. Jeg har bedt det nyopprettede ut­
valget om å gå igjennom denne saken, og synes det er litt
vanskelig her og nå å gi en helt klar frist for dette. Men
jeg mener det vil være mulig å komme fram til en endelig
konklusjon i inneværende år, all den tid dette gjelder
både inneværende og neste år.
S p ø r s m å l 1 0
Einar Olav Skogholt (A): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Ved flere av våre videregående skoler har man en
mangelfull skolehelsetjeneste, eller et totalt fravær av en
slik tjeneste.
Hva kan statsråden gjøre for å sikre våre videregående
skoler en best mulig skolehelsetjeneste?»
Statsråd Tore Tønne: Skolehelsetjenesten i videre­
gående skole reguleres av lov om helsetjenester i kom­
munene og forskrift om helsetjenester i skoler. Forskrif­
ten har virkeområde overfor barn og ungdom i grunnsko­
len og videregående opplæring. Skolehelsetjenesten er et
kommunalt ansvar, også i videregående skoler.
I 1998 utgav Helsetilsynet «Veileder i helsestasjons­
og skolehelsetjenesten» med faglige tilrådinger som også
omfatter videregående skole. I veilederen anbefales indi­
viduell veiledning og målrettet helseundersøkelse til alle
elever i 1. klasse på videregående skole tilpasset behov og
risiko. I tillegg anbefales helseopplysning om tema som
samliv, seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare
sykdommer, kosthold, tobakk, rus og fysisk aktivitet.
Statens helsetilsyn har tatt ut skolehelsetjenesten for
felles tilsyn i 2000. Det vil bli gjennomført tilsyn i mini­
mum to kommuner i alle landets fylker. Minst en av
kommunene skal ha videregående skole. Bakgrunn for
tilsynet er at en ønsker å følge opp «Veileder for helse­
stasjons­ og skolehelsetjenesten». Skolehelsetjenesten er
en sårbar tjeneste. I tilsynsmeldingen for 1999 uttrykte
Helsetilsynet bekymring over svak prioritering av tjenes­
ten. Jeg deler den bekymringen. Tilsynet vil være avslut­
tet ved utgangen av dette året, og det vil bli utarbeidet en
felles oppsummeringsrapport på bakgrunn av tilsynsrap­
portene fra fylkeslegene.
Helsefremmende og forebyggende arbeid overfor
barn og ungdom er et satsingsområde for Regjeringen.
Opptrappingsplan for psykisk helse 1999­2006 vil være
sentral i utviklingen av helsestasjons­ og skolehelsetje­
nesten, og da spesielt når det gjelder tilbud til ungdom.
For å øke innsatsen innen det psykososiale arbeidsområ­
det tilrås det i opptrappingsplanen å styrke helsestasjons­
og skolehelsetjenesten med 800 årsverk i løpet av plan­
perioden.
I St. prp. nr. 1 for 2000­2001 oppsummeres erfaringe­
ne med gjennomføringen av opptrappingsplanen hittil.
Det påpekes at det er ønskelig med en sterkere fokuse­
ring på innsatsen for barn og unge, hvor utbygging av
helsestasjons­ og skolehelsetjeneste, kultur­ og fritidstil­
tak vil være sentralt. Det heter videre at målsettingen for
dette arbeidet må være både å forebygge psykososiale
problemer og å bygge opp et tjenestetilbud til utsatte
grupper.

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 289
Det er med utgangspunkt i veilederen for helsesta­
sjons­ og skolehelsetjenesten laget en plan for Helsetilsy­
net og fylkeslegenes aktiviteter for å støtte kommunene i
den ønskede omleggingen og det kontinuerlige kvalitets­
forbedringsarbeidet i helsestasjons­ og skolehelsetjenesten.
Handlingsplan for forebygging av uønskede svanger­
skap og abort 1999­2003 stimulerer også til økt samar­
beid mellom skole, helsestasjon og skolehelsetjeneste
samt til etablering av helsestasjon for ungdom. Midlene
fra planen brukes videre til å utvikle undervisningsmate­
riell for ungdomsskolen og den videregående skolen.
Helsestasjon for ungdom skal være et supplement til sko­
lehelsetjenesten.
Det satses også på å styrke den forskningsmessige
evaluering og metodeutvikling innen helsestasjons­ og
skolehelsetjenesten. Det er således mye arbeid på gang
for å opprioritere helsearbeid for ungdom, herunder sko­
lehelsetjenesten.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden
for et positivt svar.
Det er viktig at alle videregående skoler har tilgang til
skolehelsetjenesten. For få dager siden hadde flere av oss
et besøk av ungdommens fylkesting i Hedmark. De var
opptatt av at skolehelsetjenesten var mangelfull ved flere
videregående skoler.
Kommunene har ansvaret for skolehelsetjenesten. De
videregående skolene dekker flere kommuner enn den
kommunen skolen er etablert i. Vertskommunen synes
kanskje det er urimelig å bære alle kostnadene på vegne
av de øvrige kommunene som sogner til skolen. Jeg tror
dette kan være en årsak til mangelfull skolehelsetjeneste
ved noen av våre videregående skoler. Kommunene bur­
de kanskje fordele utgiftene.
Jeg er glad for det felles tilsyn som er iverksatt, og
som vil bli gjennomført i løpet av inneværende år. Hvis
oppsummeringsrapporten ikke er tilfredsstillende, vil da
statsråden ta et initiativ overfor kommunene, eventuelt
regionene, for å få en best mulig helsestasjons­ og skole­
helsetjeneste til en gruppe som er svært avhengig av den­
ne tjenesten?
Statsråd Tore Tønne: Svaret på dette er ubetinget ja.
Jeg mener skolehelsetjenesten er et av de viktigste ele­
menter i alt forebyggende helsearbeid -- særdeles viktig.
Som jeg sa, er det med ganske stor bekymring jeg ser at
arbeidet i en del tilfeller er blitt for lavt prioritert. Det er
den bekymring som er kommet til uttrykk fra Helsetilsy­
net så langt. Hvis det tilsyn som nå gjennomføres for
inneværende år, bekrefter dette, er det åpenbart at vi må
iverksette særskilte tiltak overfor kommunene for å styr­
ke arbeidet. I den forbindelse vil jeg også se nærmere på
den problemstilling som representanten Skogholt tok opp
når det gjelder vertskommuner for skoler som dekker fle­
re enn den kommunen hvor skolen ligger.
Presidenten: Spørsmål 11 er flyttet og vil bli behand­
let senere.
S p ø r s m å l 1 2
May Britt Vihovde (V): Eg tillèt meg å stilla følgjan­
de spørsmål til samferdslesministeren:
«Hordaland fylkeskommune fekk 18. oktober 2000
nei frå Samferdsledepartementet på søknaden om statleg
medverknad til eit spleiselag for kollektivsatsing på Kok­
stad/Sandsli i Bergen. Kommunen og fylket får beskjed
om å ordna opp sjølve. Dette skjer trass i at ein samla
samferdslekomite i budsjettbehandlinga for inneverande
år bad Samferdsledepartementet leggja opp til at tenlege
kollektivløysingar kan iverksetjast.
Kva har statsråden gjort for å følgja opp denne sam­
røystes merknaden?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Brevet fra Samferd­
selsdepartementet av 18. oktober 2000 som det er vist til,
gjelder svar på søknad fra Hordaland fylkeskommune
om bevilgning fra tilskuddsordningen for rasjonell og
miljøvennlig transport på 40,5 mill. kr til gjennomføring
av tiltak i Bergen. I brevet fra departementet ble søkna­
den fra Hordaland fylkeskommune avslått som følge av
at omfanget falt utenfor rammene og formålet med ord­
ningen. Dette gjelder både i forhold til bevilgninger og
tidsperspektiv. Det var på forhånd tatt kontakt med fyl­
keskommunen for om mulig å tilpasse søknaden innenfor
rammene uten at dette viste seg mulig. Årets bevilgning
på i alt 21 mill. kr er derfor prioritert kollektivtiltak i
Vest­Agder, Hedmark, Oslo og Sør­Trøndelag.
I St.prp. nr. 1 for 2000­2001 er det over vegbudsjettet
foreslått å sette av 75 mill. kr til kollektivtiltak i Horda­
land i 2001, hvorav 60 mill. kr finansieres av bompenger.
Midlene vil i helhet gå til tiltak innenfor storbyområdet.
En vesentlig del av midlene ventes å gå til kollektivtra­
fikktiltak i Kokstad/Sandsli­området. Dette er i tråd med
samferdselskomiteens merknader i forbindelse med be­
handlingen av budsjettet for 2000, jf. Budsjett­
innst. S. nr. 13 for 1999­2000. Endelig fordeling av kol­
lektivmidlene i 2001 vil bli avklart i tilknytning til arbei­
det med å utarbeide ny bompengeavtale for 2001.
May Britt Vihovde (V): Situasjonen ved Sandsli/
Kokstad er litt spesiell. Den har sjølvsagt oppstått på
grunn av manglande planlegging av Bergen kommune, men
òg staten er ansvarleg for dette, fordi staten ved Horda­
land vegkontor måtte sjå kva som ville skje av trafikk­
utvikling i dette området. Derfor har staten eit medansvar.
Statsråden sa at dei midlane som ligg inne i Nasjonal
transportplan og i budsjettet retta mot investeringstiltak,
følgjer opp Stortingets intensjon. Men eg meiner at Stor­
tingets intensjon òg var å sjå på strakstiltak, og då gjeld
det òg prosjekt, direkte tilskot til dette. Nå har jo Regje­
ringa føreslått å avvikla ein del av desse tilskotsordnin­
gane. Ser ikkje statsråden at det er behov for å halda på
desse tilskotsordningane for å imøtekomma òg slike situ­
asjonar som oppstår her?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg først si meg
enig i at det er store utfordringer på kollektivsiden i ber­

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
290
gensområdet, og ikke minst gjelder det Kokstad/Sandsli­
området. Nettopp derfor er det også, som nevnt i mitt ho­
vedsvar, tenkt at det skal skje vesentlige ting der i 2001. I
den sammenheng vil det også bli nyttet bompenger til
kollektivtiltak. Det er først og fremst på investeringssi­
den når det gjelder tilrettelegging av infrastruktur, vi har
ansvar, sett fra Vegvesenets side.
Når det gjelder driftstilskudd, var den tilskuddsord­
ningen som representanten viste til, ikke ment å gå til sli­
ke tiltak. For vår del har vi også signalisert i Nasjonal
transportplan at vi vil gå inn og se nærmere på organise­
ringen av kollektivtransporten i store byområder, og et
slikt område er i høyeste grad bergensområdet.
May Britt Vihovde (V): Grunngjevinga for at Regje­
ringa ønskjer å avvikla desse tilskotsordningane, er at ein
ser at dei kanskje blir brukte som direkte driftstilskot til
ein del kollektivtiltak. Men det er jo her tale om kollek­
tivtiltak, prosjekt der ein ser på om ein kan vidareutvikla
det tilbodet som ein har, så det er eit viktig tilskot å ha
der det er, sjølv om det kan gå direkte til driftstilskot.
Ser ikkje statsråden dei store problema som er i Bergen
med trafikkavvikling? Det er nedskjeringar og prisauke,
ein får moms, og ein får konjunkturavgift, noko som gjer
at fylkeskommunen fremjar forslag om store prispåslag
på kollektivtrafikken i Bergen. Me veit at Hordaland fyl­
keskommune har eit underskot på 300 mill. kr, og fylkes­
kommunen har store problem med å greia sine forpliktin­
gar. Ser ikkje staten at Bergen og Hordaland har så store
behov at staten kanskje må gå inn og auka sin del i kol­
lektivsatsinga?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg gjentar gjerne at
jeg er enig i at det er store utfordringer på kollektivsiden
i dette området, noe som vi går dypere inn i.
Så vil jeg nytte anledningen til nok en gang å gi ut­
trykk for at når det gjelder momsordningen, legger vi opp
til at det skal kompenseres for momsvirkninger når det
gjelder lokal og regional kollektivtrafikk. Det vil vi legge
opp til når momsen innføres på disse områdene. For øv­
rig vil vi følge opp gjennom det som ligger i budsjettet
for 2001, og også videre framover når det gjelder organi­
seringen av kollektivtransporten i dette området, som er
et av de mest folkerike områdene vi har i landet.
S p ø r s m å l 1 3
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil gjerne stille føl­
gende spørsmål til fiskeriministeren:
«Etter at redningsskøyta «Haakon VII» nylig er tatt ut
av tjeneste, står den værharde og sterkt trafikkerte kysten
mellom Måløy og Kristiansund uten redningsskøyte.
Møre og Romsdal, med 25 pst. av landets fiskere, har nå
bare én gjenværende redningsskøyte. Redningsselskapet
varsler også at ytterligere fem redningsskøyter tas ut av
beredskap fra nyttår.
Mener statsråden dette er en akseptabel situasjon ut
fra hensyn til fiskernes liv og helse?»
Statsråd Otto Gregussen: Tilskudd til Redningssel­
skapet ligger innenfor Fiskeridepartementets programka­
tegori 16.60 Kystforvaltning, som omfatter kystadmini­
strasjonen, havnetjenesten, fyrtjenesten, lostjenesten, tra­
fikksentraler og elektroniske navigasjonshjelpemidler.
Fiskeridepartementets overordnede mål innenfor denne
programkategorien er å ivareta sikkerheten og fremkom­
meligheten i norske farvann og havner. I en vurdering av
den samlede sikkerheten til sjøs har Regjeringen foreslått
en total bevilgning for programkategorien kystforvalt­
ning på 1 044 mill. kr, som er en økning på 9,5 pst. i for­
hold til saldert budsjett 2000. For 2001 har vi prioritert
bl.a. merking av leder for hurtigbåter. Med en total øk­
ning på årets budsjett for programkategorien kystforvalt­
ning mener Regjeringen at dette bidrar til å styrke sikker­
heten til sjøs.
Det foreslås et tilskudd til Redningsselskapet på
43,3 mill. kr. Selv om tilskuddet til Redningsselskapet
reduseres med 8,7 mill. kr i forhold til saldert budsjett
2000, er det her viktig å understreke at tilskuddet fra sta­
ten utgjør en liten andel av Redningsselskapets totale
inntekter. I 1999 utgjorde statens tilskudd ca. 18 pst. av
selskapets totale inntekter. I forhold til de totale inntekte­
ne i 1999 vil et kutt på 8,7 mill. kr utgjøre en samlet re­
duksjon i selskapets inntekter på under 3 pst. I lys av det­
te kan det stilles spørsmålstegn ved at Redningsselskapet
nå ser seg nødt til å ta ut hele seks fartøyer på grunn av
reduksjonen i statlige tilskudd, som altså bare utgjør
3 pst. av totale inntekter.
Under søke­ og redningsoppdrag står redningsskøyte­
ne under operativ ledelse av en lokal redningssentral el­
ler en av hovedredningssentralene. Alle endringer i sta­
sjonering og disponering av redningsskøytene skjer i
samarbeid med hovedredningssentralene og aktuelle in­
teresseorganisasjoner. Jeg forutsetter derfor at fordeling
av fartøyene til Redningsselskapet avgjøres ut fra hvor
disse gjør størst nytte i det totale beredskapsopplegget.
Det kan virke uheldig for sikkerheten til sjøs at Red­
ningsselskapet nå velger å trekke redningsskøyter ut av
beredskap. Samtidig må sikkerheten ses i et helhetlig
perspektiv. Dette innebærer at de samlede bevilgninger
under Fiskeridepartementet til kystforvaltning, bevilg­
ninger under Forsvarsdepartementet til Kystvakten og
andre av marinens fartøyer og bevilgninger under Justis­
departementet til hovedredningssentralene, Kystradioen
og de frivillige hjelpeorganisasjonene ses i sammenheng.
Regjeringen mener i denne sammenhengen at budsjett­
forslaget samlet sett bidrar til en akseptabel sikkerhetssi­
tuasjon på sjøen for fiskere og andre sjøfarende.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg ønsker å takke fiske­
riministeren for svaret. Da en ble gjort kjent med den
uakseptable situasjonen slik den ble framstilt i spørsmå­
let mitt, uteble ikke reaksjonene. Fiskerlag, kommuner,
enkeltpersoner og andre var redd for at situasjonen kunne
få katastrofale følger.
I 1999 reddet Redningsselskapet 166 personer på sjø­
en og berget 134 fartøy. Som vi alle vet, er havet en
svært risikofylt arbeidsplass. Etter min mening har fiske­

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 291
re og andre sjøfarende krav på at samfunnet legger til ret­
te for størst mulig trygghet. Akutte situasjoner har opp­
stått og vil oppstå.
Kan fiskeriministeren tenke seg alternative ordninger,
andre samarbeidsforhold når det gjelder Redningssel­
skapet, slik at redningstjenesten sikres langsiktighet og
stabilitet? Fiskeriministeren var inne på at det var en
samlet reduksjon på bare 3 pst., men hvis det er skåret
helt ned til benet fra før, kan selv de 3 pst. få katastrofale
følger.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med represen­
tanten Kongshaug i at det er mye som kan gjøres når det
gjelder tilrettelegging for å få mest mulig igjen for den
innsatsen som brukes på sjøsikkerhet. Jeg mener at dette
i dag er ivaretatt på en tilfredsstillende måte med den ko­
ordinering som hovedredningssentralene gjør.
Når det gjelder mulighetene for å koordinere Red­
ningsselskapet tettere med offentlige myndigheter, skal
vi selvsagt se på dette. Redningsselskapet er en institu­
sjon med høy anseelse i norske kystsamfunn. Vi har tra­
disjon for at norske kystsamfunn, kvinner og menn, gjen­
nom frivillig arbeid, frivillig innsamling av midler, bi­
drar til dette. Jeg syns at dette er en sunn og god tradisjon
som viser viktige og positive sider av den norske folke­
sjelen, som vi skal ta vare på.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg er glad for at fiskeri­
ministeren signaliserer at det kan være muligheter for tet­
tere samarbeidsforhold og bedre koordinasjon når det
gjelder forutsigbarhet og stabilitet for Redningsselskapet.
Ellers er jeg enig med statsråden i at den frivillige inn­
satsen er en sunn og god tradisjon som er av stor betyd­
ning for driften av Redningsselskapet i kombinasjon med
offentlige midler.
Fiskerinæringen er en av de viktigste næringene vi
har. Den er og vil bli en grunnpilar for framtidig vekst og
verdiskaping. Med tanke på rekruttering til fiskerinærin­
gen er det viktig at storsamfunnet kan vise til tilfredsstil­
lende ordninger med hensyn til sikkerhet og beredskap.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden på følgende: Kan
statsråden vurdere å se på redningstjenesten mer samlet,
så den blir best mulig, og se på redningshelikoptertjenes­
ten, se om det kan finnes ordninger slik at det blir tatt et
felles ansvar for at det blir en god, samordnet funksjon
for begge tjenester?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med represen­
tanten i at fiskerinæringen er en av grunnpilarene i kyst­
samfunnet. Jeg er også enig i at det er viktig at storsam­
funnet viser at man setter pris på dette. På samme måte er
det viktig at lokalsamfunnene gjennom alle de lokale la­
gene av Redningsselskapet kan gi uttrykk for det samme.
Det kan man fortsatt gjøre gjennom Redningsselskapet.
Når det gjelder muligheten for å se på en total gjen­
nomgang av beredskapen, vil dette selvsagt bli gjort.
Spørsmålet vil også bli besvart senere i dag når det gjel­
der en annen del av dette, men det totale er vi nødt til å
komme tilbake til på et senere tidspunkt.
S p ø r s m å l 1 4
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Fiskeridirektoratets ytre etat har i Nordland vært le­
det av delt administrasjon. Svolvær har vært hovedkontor
for kontroll og utøvende virksomhet, mens den overord­
nede administrasjon, ved regionsjefen, har ligget i Bodø.
Denne ordningen har fungert tilfredsstillende. Nå fore­
slår Fiskeridepartementet å legge hele virksomheten til
Bodø. En hemmelig rapport skal visstnok konkludere
med at sentraliseringen til Bodø vil koste 4 mill. kroner
ekstra pr. år.
Hva er begrunnelsen for å sentralisere virksomheten?»
Statsråd Otto Gregussen: Innledningsvis vil jeg be­
merke at den hemmelige rapporten det refereres til, kjen­
ner verken jeg eller andre av de ansatte i departementet
til. Jeg kan derfor selvsagt ikke forholde meg til det belø­
pet som nevnes.
Rettledningstjenesten for fiskerinæringen og Kon­
trollverket ble 1. november 1998 slått sammen til en ytre
etat for fiskeriforvaltningen. Ved sammenslåingen ble
ytre etat delt opp i ni regioner. Hvert regionkontor består
av to seksjoner, seksjon for næringsutvikling og planleg­
ging og seksjon for tilsyn og kontroll.
I Nordland er regionkontoret geografisk delt i to, med
regiondirektør og seksjon for næringsutvikling og plan­
legging lokalisert i Bodø, mens seksjon for tilsyn og kon­
troll og laboratorium er lokalisert i Svolvær.
Ordningen har av flere grunner vist seg å være mindre
heldig, og delte løsninger er erfaringsmessig dyrere på
grunn av behov for overlappende administrativ kompe­
tanse og kapasitet.
Hensynet til de ansatte, behov for samkjøring av regi­
onledelsen samt en mer optimal oppgaveløsning for hele
ytre etat gjør det nødvendig med en samling av ledelsen
av regionkontoret i Nordland. Det vil senere bli vurdert å
flytte også resten av seksjon for tilsyn og kontroll til Bo­
dø. Laboratoriet vil bli værende i Svolvær.
Ved valg av Bodø er det lagt vekt på at kontoret får en
geografisk og kommunikasjonsmessig sentral plassering
i regionen. Behovet for samhandling med øvrige offentli­
ge etater og næringsorganisasjoner samt en forventet re­
lativt sett økning av produksjon og verdiskaping innenfor
havbruk, der virksomheten er spredt over hele fylket, til­
sier en slik lokalisering.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg blir litt forbauset når statsråden trekker fram at
ordningen har fungert dårlig med en delt administrasjon.
Det er i hvert fall ikke jeg kjent med, og det er i så fall en ny
opplysning. En ytterligere ny opplysning er at det er de
ansatte som har presset på for å få til denne sentraliseringen.
Det er jeg svært forbauset over å høre her i denne salen.
Når statsråden ikke kjenner til at det foreligger en rap­
port som konkluderer med at det blir dyrere å sentralise­
re, må det iallfall være penger å tjene på å sentralisere.
Det kunne være artig å få rede på hvor mye fortjeneste

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
292
det er i å sentralisere, for jeg tviler sterkt på de andre to
begrunnelsene.
Statsråd Otto Gregussen: Da gjeldende rettled­
ningstjeneste ble etablert, var situasjonen i fiskerinærin­
gen vesentlig forskjellig fra det den er i dag. Det var da
naturlig å legge virksomheten der hvor fiskerne lokali­
serte seg, og hvor viktige fiskerier foregikk. Slik er ikke
situasjonen i dag. Vi har viktig virksomhet i Lofoten, rett
nok, men også i andre områder.
Når en sier at ordningen fungerer dårlig, er det fordi
man har behov for en koordinerende funksjon én plass i
forhold til øvrig saksbehandling og i forhold til fylkes­
kommunen, som man samarbeider nært med.
Når en sier at de ansatte presser på, er det ikke det
som er sagt, men det er hensynet til de ansatte og deres
muligheter til å få gjort en tilfredsstillende jobb i forhold
til alle de kontaktpunker som man har, som det er lagt
vekt på.
Steinar Bastesen (TF): Jeg konstaterer at fiskerimi­
nisteren er veldig opptatt av hensynet til de ansatte. Da
blir mitt umiddelbare spørsmål: Har de ansatte bedt om
dette, eller er det statsrådens overordnede farsrolle som
trer inn her, for virkelig å vise at de ansatte ikke forstår
sin egen situasjon?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil gjenta at når jeg
snakker om forholdet til de ansatte, er det deres mulighet
til å gjøre en tilfredsstillende jobb for den regionen man
er plassert i, og for resten av fylket. Det er generelt kon­
kludert med at Rettledningstjenesten er mest mulig hen­
siktsmessig oppbygd, med sterke regionkontorer. Det er
vanskelig for meg å se at Nordland skal ha noe spesielt å
tjene på at man ikke på samme måte som i andre fylker,
lager én sterk og god fylkesadministrasjon. Jeg tror at det
fortsatt er behov for å effektivisere denne tjenesten. Vi
har fortsatt for liten kapasitet i mange sammenhenger på
regionkontorene til å håndtere en relativt stor saksmeng­
de, som ikke minst kommer fra havbrukssiden.
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Per Roar Bredvold til miljøvernmi­
nisteren:
«Mjøsas hvite svane, hjuldamperen «Skibladner», har
fått et pålegg om et lukket toalettanlegg, noe som ikke
kan gjøres uten ombygging. Dette er både vanskelig og
økonomisk dyrt, men mest et spørsmål om kulturvern.
Vil statsråden bidra til at «Skibladner» får dispensa­
sjon, slik at båten fortsatt kan få seile på Mjøsa til glede
for oss alle?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 1 6
Arne Lyngstad (KrF): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til miljøvernministeren:
«Tautra Ramsar­området i Nord­Trøndelag står i fare
for å bli ødelagt som internasjonalt fuglereservat. En vei­
molo må åpnes og bro bygges. Dersom dette prosjektet
ikke får statlig støtte, må det skrinlegges.
Mener statsråden at fuglereservatet kan bevare sin
Ramsar­status hvis broprosjektet skrinlegges?»
Statsråd Siri Bjerke: Tautra med Svaet naturreservat
og fuglefredningsområde ble fredet ved kgl. resolusjon
av 14. desember 1984. På grunn av betydelige vernever­
dier ble området oppført på listen over våtmarksområder
med internasjonal verneverdi under Ramsar­konvensjo­
nen i 1985.
I de årene området har vært fredet, har det vist seg at
eksisterende vegfylling mellom Frosta og Tautra hindrer
de naturlige strømforholdene i området.
Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartemen­
tet ble derfor i 1997 enige om at eksisterende vegfylling
burde erstattes med ny bru for å hindre forstyrrelse av de
naturlige strømforholdene i området. Kostnadsoverslaget
for bruprosjektet ble i 1997 anslått til 30 mill. kr. Senere
har det vist seg at det opprinnelige kostnadsoverslaget
var for lavt, og nye beregninger viser at prislappen for
bruprosjektet vil beløpe seg til minimum 42 mill. kr.
Pr. i dag er det budsjettdekning for 6 mill. kr, bevilget
over Miljøverndepartementets og Nord­Trøndelag fyl­
keskommunes budsjett med 3 mill. kr hver. Dette er i
samsvar med den kostnadsfordelingen som opprinnelig
ble lagt. Dessverre har det ikke latt seg gjøre å finne dek­
ning for den resterende summen på minimum 36 mill. kr,
og det vil ikke la seg gjøre å realisere prosjektet i 2001.
Ansvaret for denne typen tiltak og midlene til slike er nå
overført til fylkeskommunene.
Miljøverndepartementet har mottatt en henvendelse
fra sekretariatet for Ramsar­konvensjonen, der Norge bes
vurdere å inkludere Tautra med Svaet i Ramsar's Mon­
treux Record, et register over Ramsar­områder som kre­
ver spesiell oppmerksomhet som følge av negative end­
ringer i områdenes økologiske tilstand. Det er liten tvil
om at Tautra med Svaet naturreservat og fuglefrednings­
område kvalifiserer til oppføring på denne listen. Som
følge av endringer er det bl.a. registrert en betydelig ned­
gang i fuglebestanden i gruntvannsområdet. I tillegg har
moloen ført til at rovdyr har kommet seg ut til Tautra,
slik at bestanden av bakkehekkende fugl er betydelig re­
dusert. På denne bakgrunn vil Direktoratet for naturfor­
valtning be Ramsar­sekretariatet om at Tautra med Svaet
naturreservat og fuglefredningsområde blir oppført på
Montreux Record.
Områdets status på sikt vil avhenge av framtidige mu­
ligheter for å få bruprosjektet realisert. Jeg vil sørge for
at miljøforvaltningen følger utviklingen i området nøye i
tiden som kommer, slik at vi har oppdatert kunnskap om
områdets økologiske tilstand. Dette er viktig i forhold til
våre forpliktelser overfor Ramsar­konvensjonen.
Arne Lyngstad (KrF): Statsråden har gjort rede for
det unike naturreservatet som her finnes, og hvor viktig

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 293
dette området har vært. Norge har gitt det høy status, og
det har blitt anerkjent som Ramsar­område.
Jeg lyttet også til hva statsråden sa, at her er det ikke
penger i 2001. Jeg oppfattet det også slik at det heller
ikke ville bli det i framtida, og at hun derfor ville be om å
få satt Tautra på Montreux­listen. Dette viser at Arbei­
derpartiet ikke klarer å ha en miljøprofil, ja det er faktisk
en oppfølging av Arbeiderpartiets manglende miljøpro­
fil, og det er et nederlag for miljøet at vi havner der.
Samtidig viser denne saken hvor vanskelig det er å få
samordnet de ulike etatene som har ansvar her. Så jeg
stiller spørsmålet til statsråden: Hvilke lærdommer trek­
ker statsråden av Tautra­saken, og hvilke tiltak vil stats­
råden i framtida sette i verk for at det ikke skal skje større
skader enn de som allerede er skjedd?
Statsråd Siri Bjerke: Siden bruprosjektet ble så mye
dyrere enn først planlagt, har det ikke vært mulig å gjen­
nomføre prosjektet hittil, og det er heller ikke økonomisk
mulig å gjennomføre prosjektet i år. Framover må vi vur­
dere mulighetene for å få gjennomført bruprosjektet. Vi
må også følge utviklingen i området for å se på hvilken
måte naturverdiene i området best mulig kan ivaretas.
Det ser jeg fortsatt at vi har muligheter til gjennom det
arbeidet som Direktoratet for naturforvaltning er i gang
med.
Det vil også være viktig å arbeide på tvers av sektorer
for å få løst slike saker som denne. Det er et arbeid som
Regjeringen vil følge opp framover.
Arne Lyngstad (KrF): Statsråden skal for så vidt ha
ros for at hun er ærlig om at dette er et miljønederlag i
den forstand at vi nå havner på Montreaux­listen. Statens
naturforvaltningsråd sier at det vil være egnet til å svekke
Norges anseelse i betydelig grad dersom vi på grunn av
denne saken havner på Montreaux­listen over land som
ikke oppfyller sine internasjonale miljøforpliktelser. Det
sier Statens naturforvaltningsråd i et brev til samferdsels­
komiteen datert 20. oktober. Det føyer seg inn i den man­
glende miljøprofilen til Regjeringen. Betyr det statsråden
nå sa om at en ville følge opp videre, at statsråden ikke
har gitt opp å få midler i senere år enn 2001? Og mener
også statsråden at det bare gjennom å overvåke situasjo­
nen er mulig å redde fuglereservatet på Tautra?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg minner om at dette jo ikke
er en ny sak, som kommer opp nå. Dette er en sak som
startet opp i 1997, og i de foregående årene har jo forhol­
det nettopp vært at prosjektet har vært planlagt på en
måte som har vært urealistisk i den forstand at kostnade­
ne ved prosjektet langt overskred det som det var plan­
lagt for i budsjettene. Nå er vi imidlertid i den situasjon
at vi gjør opp status, og den tilsier at for i år er det ikke
mulig å gjennomføre prosjektet. Jeg vil se på ulike mu­
ligheter framover til å følge opp denne saken, både i for­
hold til bruprosjektet og i forhold til overvåkning av om­
rådet på faglig grunnlag for å sikre de naturverdiene som
eksisterer i området.
S p ø r s m å l 1 7
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg ønsker å stille føl­
gende spørsmål til justisministeren:
«Redningsberedskapen på kysten har blitt bygd ned
den siste tida, og står i fare for å bli ytterligere svekket
for neste år. Denne usikkerheten blir forsterket av de sta­
dige utsettelsene av den varslede stortingsmeldingen om
redningshelikoptertjenesten.
Vil statsråden sørge for at den varslede stortingsmel­
dingen legges fram raskest mulig, og at nedbyggingen av
redningsberedskapen langs kysten tas opp i sin fulle
bredde?»
Statsråd Hanne Harlem: Den varslede stortingsmel­
dingen om redningshelikopterberedskapen er under ar­
beid. Det tas sikte på at meldingen oversendes Stortinget
i vårsesjonen. Når dette arbeidet har tatt tid, ikke bare for
den sittende regjering, men også for regjeringen Bonde­
vik, har dette bl.a. sammenheng med at det har store både
administrative og økonomiske konsekvenser å foreta
endringer i redningshelikoptertjenesten og redningsheli­
kopterberedskapen. Det er med andre ord et utfordrende
arbeid.
Et annet element som kommer inn, er at det pågår et
nordisk militært samarbeidsprosjekt om fellesinnkjøp av
helikoptre. Redningstjenesten er med i dette arbeidet for
å sikre at tjenesten på sikt kan bli styrket ved et eventuelt
felleskjøp. Dette arbeidet, som nå er inne i en avslut­
ningsfase, kan få betydning for redningshelikoptertjenes­
ten, og vurderinger i tilknytning til dette bør derfor også
beskrives i meldingen.
Men jeg har i tillegg lyst til å understreke at vi ikke
har noen krise når det gjelder redningshelikopterbered­
skapen. Norge har siden 1973 hatt en god redningsheli­
koptertjeneste. Det er 11 Sea King­helikoptre på fire fas­
te baser langs kysten. I tillegg er det utplassert ett på
Rygge. Sea King er en spesialutrustet sjøredningsmas­
kin. Minst en maskin står i høy beredskap på hver sin
base til eksklusiv bruk for hovedredningssentralene. Alle
maskinene har gjennomgått et omfattende modernise­
ringsprogram. Hovedredningssentralene har også nært
samarbeid med redningstjenestene i våre naboland, hvor
man etter behov kan rekvirere helikopterhjelp. Hoved­
redningssentralene rekvirerer også ved behov helikoptre
fra sivile selskaper.
I 1996 ble redningshelikoptertjenesten styrket med to
nyinnkjøpte helikoptre. Videre er det investert i nytt ope­
rativt utstyr til hovedredningssentralene for ca. 20 mill.
kr. Det vil bl.a. bli investert i et driftberegningsprogram
som skal gjøre det lettere å oppspore savnede til sjøs.
I tillegg arbeider vi nå for å få til en samlokalisering
mellom kystradioene og hovedredningssentralene for
å bedre samordningen ved ledelse av sjøredningsaksjo­
ner.
Det er viktig for meg at vi utnytter alle tilgjengelige
ressurser i vårt samfunn for å få en best mulig rednings­
tjeneste. Av den grunn nedsetter vi i disse dager et utvalg
som skal gjennomgå de totale rednings­ og beredskaps­

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
294
ressursene i landet, med den hensikt å få utnyttet eksiste­
rende ressurser enda bedre.
Leif Helge Kongshaug (V): Takk til justisministeren
for svaret. Redningshelikopterutvalget utredet rednings­
helikoptertjenesten i 1996, deretter fulgte en NOU i
1997. I den forbindelse er en rekke forbedringer foreslått,
og disse forbedringene og tjenesten generelt får Stortin­
get vitterlig ikke behandlet før stortingsmeldingen blir
lagt fram. Det er bred bekymring for en forringet red­
ningstjeneste, og Norge med sin lange kyst og store akti­
vitet langs kysten, der titusenvis av personer hver dag har
sitt virke, fortjener en best mulig beredskap og rednings­
tjeneste. I påvente av at meldingen blir lagt fram, ber jeg
statsråden om å vurdere følgende strakstiltak: Kan stats­
råden foreta seg ting slik at reaksjonstiden på rednings­
helikoptre reduseres fra dagens 1 time til 15 minutter?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan slutte meg til mye
av det representanten Kongshaug gav uttrykk for. Når det
gjelder spørsmålet om redusert reaksjonstid, er jo dette et
av de viktige spørsmålene i meldingen. Det har også sto­
re økonomiske og administrative konsekvenser, fordi en
redusert reaksjonstid til 15 minutter, slik det ser ut, vil
medføre behov for utdanning av en gruppe nytt perso­
nell, noe som i seg selv tar to år. Dessuten vil det være
behov for ganske store investeringer på de eksisterende
basene fordi dette bl.a. krever boligmuligheter på basene,
noe som også må realiseres før man kan redusere en re­
aksjonstid til 15 minutter. Det er noe av grunnen til at
dette er en større utfordring enn man umiddelbart skulle
tro.
A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­
plassen.
Leif Helge Kongshaug (V): Ofte er det snakk om
ressurser for å få forbedret ordninger. Ofte er det også
snakk om organisering. Og en kan få inntrykk av at an­
svaret for redningstjenesten i Norge, og på kysten spesi­
elt, ikke klart er tillagt ett departement. Forsvaret har
ikke redningstjeneste som sin hovedoppgave, heller ikke
Justisdepartementet, slik jeg ser det.
Jeg er glad for at statsråden nevner at det er viktig å se
på en koordinert tjeneste, og på de ulike delene av red­
ningstjenesten i sammenheng. Spørsmålet er da om man
ikke må se samlet på hele den norske redningstjenesten,
inklusiv redningsskøytene og redningshelikoptertjenes­
ten og flere andre. Kan statsråden ta et initiativ til at Re­
gjeringen ser samlet på redningstjenesten -- jeg oppfattet
det faktisk slik i svaret innledningsvis -- og på en klar
måte plasserer ansvaret til ett spesielt departement, som
dermed har hovedansvaret for den totale redningstjenes­
ten?
Statsråd Hanne Harlem: Det skjer egentlig mange
ting på én gang på dette området nå. Vi har hatt Sårbar­
hetsutvalget, som vi kommer til å følge opp helt konkret i
forhold til de enkelte forslagene, men det vil også bli
fremmet en stortingsmelding om beredskap og sikkerhet.
Og vi har redningshelikoptrene. Men hvis vi skal klare å
fremme en melding om redningshelikoptrene alene i vår­
sesjonen, tror jeg ikke vi der klarer å ta med alt som har
med redningstjeneste å gjøre.
I tillegg setter vi ned et utvalg som skal se på de sam­
lede rednings­ og beredskapsressursene som dreier seg
om redningstjenesten -- altså politiet, brannvesenet og
ikke minst sivilforsvaret -- for å prøve å se om vi har or­
ganisert dette på en god måte. Det er mange elementer
her, og noe av det som er utfordringen, er på den ene si­
den å klare å ha fremdrift i ting, samtidig som man skal
se alt i sammenheng. Og vi prøver egentlig å gjøre begge
deler på én gang. Derfor kan jeg foreløpig bare si at vi
prøver å se det i sammenheng, men at både oppfølgingen
av Sårbarhetsutvalget og meldingen om redningshelikop­
tertjenesten vil bringe oss lenger i å få en god samlet red­
ningstjeneste i landet.
S p ø r s m å l 1 8
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår
ærede justisminister:
«Problemet med gjengkriminalitet og kamp om nar­
kotikamarkeder med mer bruk av vold sprer seg til stadig
flere lokalsamfunn, også i Østfold. I Askim oppleves at
gjengene vokser, narkotikahandel og slåsskamper fore­
går i full åpenhet uten at det får konsekvenser. Innbyg­
gerne er skremt over utviklingen, og føler maktesløshet.
Hvilke virkemidler vil Regjeringen ta i bruk for å snu
denne negative trenden?»
Statsråd Hanne Harlem: Vold og narkotikakrimina­
litet som gjerne forbindes med kriminelle gjenger, er
saksområder som skal gis høy prioritet av politiet, både
når det gjelder forebyggende arbeid og straffesaksbe­
handling. Dette sies klart overfor politidistriktene og sær­
organene i departementets styringsdokumenter og på an­
dre måter.
Denne prioriteringen gjenspeiles også i Sarpsborg po­
litidistrikts virksomhetsplan for 2001, som også spesifikt
omhandler bekjempelse av slike problemer som i Askim,
knyttet til ansamling ved serveringssteder og nattåpne
kiosker. Politidistriktet ble tildelt fire stillinger gjennom
revidert nasjonalbudsjett, og har fordelt disse med to til
Askim og to til Eidsberg for bl.a. å styrke den forebyg­
gende ordenstjenesten. Politidistriktet har også blitt til­
delt ekstraordinære midler til bekjempelse av organisert
kriminalitet, knyttet til at en kriminell motorsykkelgjeng
er etablert i distriktet.
Kriminalitet i organiserte former må forfølges for å
ramme bakmenn og videre bidra til oppløsning av gjen­
gene, bl.a. ved bruk av nye og mer effektive virkemidler,
som utvidet adgang til inndragning. Et annet viktig virke­
middel er bedre samordning og effektivisering av innsat­
sen fra politidistriktene, Økokrim og Kripos. Det er nå
etablert et eget råd for bekjempelse av organisert krimi­
nalitet hvor de nevnte instanser deltar sammen med den
høyere påtalemyndighet.

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 295
Videre nevner jeg at Oslo statsadvokatembeter har tatt
initiativ til økt påtalemessig innsats mot organisert
gjengkriminalitet gjennom et eget prosjekt. Organiserin­
gen av prosjektet skal skje i samråd med de lokale politi­
distrikt. Iretteføring av straffesaker mot gjengledere og
gjengmedlemmer samt inndragning av vinning er vesent­
lige elementer i prosjektet for å lykkes med målsettingen
om oppløsning og betydelig svekking av gjenger. Oslo
politidistrikt har i særlig grad blitt berørt av gjengkrimi­
nalitet og følger opp med tverrfaglige prosjekter. Stikk­
ordene her er tett oppfølging av og nulltoleranse overfor
gjengene.
Jeg vil også fremheve Handlingsplanen mot barne­ og
ungdomskriminalitet, som ble behandlet i Stortinget i
juni. Dette er som kjent en samlet plan for innsats og tiltak
for å bekjempe kriminalitet blant unge. Denne spenner
over et vidt felt og omhandler også bekjempelse av
gjengkriminalitet.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, der hun listet opp en rekke tiltak.
Natteravnene i Askim har gjort en betydelig innsats
for å gjøre disse problemene kjent i befolkningen og
blant politikerne og beslutningstakerne. De har vist sterk
bekymring over det økte antall gjenger og organisert nar­
kotikasalg. Kommunen har virkelig grepet fatt i dette i
Askim. Man ønsker ikke at denne ukulturen som man nå
ser konturene av, skal få lov til å feste seg, man har søkt
spesialisthjelp for å gripe fatt i problemet, osv. Men det
er klart at den enkelte kommune har begrensede ressur­
ser. Hva mener statsråden at kommunen skal og bør prio­
ritere for å få best mulig total effekt ut av de ulike tiltake­
ne, for å oppnå resultater, når vi ser at utviklingen er så
bekymringsfull som den er?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg mener at vi har kom­
muner med lokalt folkevalgte styrer nettopp fordi det er
kommunene som er best egnet til selv å vurdere hvordan
de skal håndtere problemer som oppstår lokalt. Men jeg
vil tro at noe av det aller viktigste kommunen kan gjøre,
er å få til et godt samarbeid mellom alle de ressursene
som er i kommunene, og som har som oppgave å arbeide
i forhold til ungdom. Det dreier seg om skole, barnevern
og ungdomstiltak, og ikke minst at de har et godt samar­
beid med politiet. Det legger jeg til grunn at de har. Der­
som kommunen ikke har et godt samarbeid med politiet,
regner jeg med å få melding om det for dermed å bidra
fra min kant til at det samarbeidet er godt, noe jeg altså
egentlig legger til grunn at det er.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret.
Hun kom inn på noe av kjernen i dette. I og med at ut­
viklingen er som den er, er man nødt til å se på nye ting.
Hun listet opp en del saker Justisdepartementet nå jobber
med og har ansvaret for. Men som en oppsummering vil
jeg si at det er klart at et nærmere samarbeid mellom de
enkelte kommuner og politietaten og departementet, fag­
folk, er veldig viktig, i og med at enkelte kommuner har
mangelfulle ressurser og mangelfull erfaring og kunn­
skap på dette området.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har i grunnen ikke så
mye å tilføye til det representanten Hedstrøm sier. Jeg
synes det var fornuftig.
S p ø r s m å l 1 9
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette
spørsmålet til justisministeren:
«I 1. halvår 2000 har det vært en foruroligende økning
i anmeldte voldsforbrytelser, spesielt legemsbeskadigel­
se generelt, legemsbeskadigelse med kniv og trusler med
kniv og skytevåpen. Skal denne utviklingen stoppes, kre­
ves ekstra innsats fra politiet og samfunnet for øvrig.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre gode karrieremu­
ligheter og på andre måter belønne at flere politifolk vel­
ger å stå lenger i utadrettet gatetjeneste, noe som er av­
gjørende for å komme den økende voldskriminaliteten til
livs?»
Statsråd Hanne Harlem: For å dempe voldsutviklin­
gen og sikre at erfarne politifolk velger å stå lenger i utad­
rettet gatetjeneste kreves det en kombinasjon av tiltak.
Tjenestelister og karrieremuligheter må legges til rette
for en best mulig ressursutnyttelse, samtidig som en
gjennom tiltak omdisponerer stillinger til utadrettet tje­
neste.
Jeg ser det som særlig viktig å utnytte den kompetanse
erfarne polititjenestemenn og ­kvinner har skaffet seg, til
utadrettet kriminalitetsbekjempelse, bl.a. ved patrulje­ og
gatetjeneste. Det er derfor viktig at det tilrettelegges lo­
kalt for tjenesteordninger som bidrar til et tettere samar­
beid mellom eldre og yngre tjenestemenn.
Men i tillegg må man være klar over at det er viktig å
bruke eldre og erfarne polititjenestemenn og ­kvinner på
mange områder i politiet. De er etterspurt ikke bare når
det gjelder gatetjeneste, men også når det gjelder etter­
forskning. Det er for så vidt en utfordring med det store
antallet nyutdannete polititjenestemenn og ­kvinner som
vi har fått de senere årene, fordi det har ført til at det er
en stor andel unge politifolk i norsk politi og kanskje
særlig i Oslo, som har fått 170 nye stillinger til sammen i
løpet av kort tid.
Alderssammensetningen varierer fra distrikt til dis­
trikt. Men innen det enkelte politidistrikt må det stilles
krav til interne rekrutterings­ og beordringsrutiner som
sikrer balansert alderssammensetning. Både den almin­
nelige oppgaveløsning og ikke minst den aktive konflikt­
løsning i gaten krever at yngre og eldre politifolk arbei­
der sammen.
Det er utviklet alternative karrieremuligheter gjennom
opprettelse av stillinger som spesialmedarbeider og politi­
spesialist. Riktignok er få av disse stillingene knyttet til
tradisjonelt uniformert politiarbeid, men dette må videre­
utvikles bl.a. i samarbeid med de ansatte.
Ved lensmannskontorene deltar alle tjenestemenn i
den operative og utadrettede polititjenesten. Et system

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
296
med reservetjeneste hvor politiet blir tilkalt ved behov, er
i noen grad i ferd med å bli erstattet av felles vaktlister
mellom flere samarbeidende lensmannsdistrikt. Dette bi­
drar til at uniformerte og erfarne politifolk i større grad er
ute i aktiv tjeneste til tider og på steder hvor det erfa­
ringsmessig kan oppstå voldsforbrytelser eller annen kri­
minalitet.
Ved flere politistasjoner er det dessuten etter hvert
innført felles vaktlister hvor også etterforskere deltar i
den utadrettede og operative tjenesten, særlig i helgene.
Dette bidrar til at forskjellig erfaring og alder bringes
sammen i felles oppgaveløsning. Dette samarbeidet mel­
lom forebyggende ordenstjeneste og etterforskning må
utvikles videre. Mer fleksible vaktlister, som også tar
hensyn til den enkeltes egne og familiemessige behov,
vil også kunne være et tiltak som kan bidra til å få flere
erfarne politifolk ut i gatetjeneste.
Det kan imidlertid være en belastning for mange å tje­
nestegjøre om natten. Særlig gjelder dette for eldre tje­
nestemenn og ­kvinner. Undersøkelser viser at nattevak­
ter i seg selv blir en større belastning jo eldre en er. Det
kriminelle miljøet er også blitt hardere. Det kreves god
fysikk i tillegg til erfaring og innsikt for å løse konflikter
og forebygge kriminalitet. Det er derfor mange eldre po­
litifolk som ønsker annen tjeneste med mindre patrulje­
ring og færre utrykninger.
Jeg mener overgangen til rammebudsjettering også vil
være et viktig virkemiddel til styring av ressursene i for­
hold til lokale kriminalitetsutfordringer. Departementet
har også fått i stand en omforent lokal lønnspolitikk, og
en er i ferd med å delegere lønnsforhandlingsfullmakter
til politimestrene. Dette kan gi politimestrene mulighet
til å vurdere lokale lønnstiltak i sitt arbeid med å få en
god, balansert alderssammensetting i de ulike typer politi­
oppgaver.
Odd Einar Dørum (V): Jeg oppfatter statsrådens
svar som grunnleggende positivt ved at hun understreker
at stillinger kan og skal omdefineres, karriereveier skal
vurderes og tjenesteordninger skal ses på.
Jeg er fullt klar over at utenfor de største byene våre er
det en allsidig situasjon. Mitt spørsmål er i grunnen in­
spirert av erfaring gjennom mange år -- og jeg gjentar
mange år -- i Oslo. Det er mitt inntrykk at yngre folk
kommer hit, og etter en stund søker de seg bort og drar til
andre steder i landet, eller de forsvinner inn på et kontor.
Jeg oppfatter i forhold til voldskriminaliteten i Oslo, spe­
sielt gjengkriminaliteten, at det blir en spesiell utford­
ring, fordi man mister det minimum av kontinuitet som
skal til for at mennesker med erfaring nettopp kan dele
den med andre.
Så jeg vil stille spørsmålet: Vil statsråden spesielt se
på situasjonen i Oslo, der det er stor rekruttering, men
også stor gjennomtrekk i disse stillingene?
Statsråd Hanne Harlem: Ja, det synes jeg det kan
være grunn til.
Jeg vil også nevne et annet tiltak som departementet
innimellom markedsfører i forhold til politidistriktene.
Det er at nyutdannede settes inn en kort periode i etter­
forskning til å begynne med, for på den måten å dra med
seg den erfaringen ut når de deretter eventuelt går over i
ordenstjeneste. Det er også et virkemiddel man til en viss
grad kanskje kan markedsføre overfor Oslo politidistrikt.
Men det er jo viktig å huske på at ledelsen i politidistrik­
tet er nødt til å ha et aktivt og ansvarlig forhold til dette
temaet, fordi dette er opplagt en ledelsesoppgave. Men at
vi må være opptatt av å bidra til at Oslo politidistrikt hus­
ker på dette elementet og prøve å få det til, er jeg enig
med representanten Dørum i.
Odd Einar Dørum (V): Både statsråden og jeg er
selvfølgelig fullt klar over at man ikke skal gå inn i rollen
verken til en politidirektør eller til politiledelsen for øv­
rig. Men det er slik at i deler av landet er utfordringene
litt spesielle. Mine erfaringer på dette området er dannet
over ganske mange år. Det er mange dyktige folk i denne
store byen, men det er -- fordi det bl.a. er ganske vanske­
lig å bo her, spesielt hvis man er ung -- en tendens til at
det er lettere å flytte på seg. Det er også slik at man kan­
skje gjennom tjenestelister og på andre måter har stimu­
lert mer spennende og attraktive oppgaver, mens det nett­
opp er selve gateerfaringen over en viss tid som skaper
den kontinuiteten som bl.a. den forebyggende tjenesten i
Oslo har oppbygd på en forbilledlig måte i kamp mot
gjengkriminalitet. Så jeg vil bare understreke at dette blir
tatt opp i egnede former, og har ikke noe å tilføye utover
dette.
S p ø r s m å l 2 0
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følg­
jande spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Klimagassutsleppa og klimaproblema er aukande.
Og me kan nå la vera å bruka mykje energi og tid på dis­
kusjonar om gasskraftverk som likevel ikkje blir bygde. I
Noreg finn me om lag 25 000 varmepumpeanlegg. Det er
like mange som det årleg blir installert i Sverige. Når me
veit at det er eit potensial på om lag 25 TWh, må det nå
bli fart i installering av slike anlegg.
Kva har statsråden gjort for å auka bruken av varme­
pumpeteknologi, eventuelt kan han tenkja seg å påleggja
eigarane av Naturkraft å gjera noko?»
Statsråd Olav Akselsen: Eg er einig med represen­
tanten Langeland i at me i Noreg har vore for lite flinke
til å ta i bruk varmepumper i energiforsyninga. Me har eit
stort potensial i å utnytta varmen i berggrunnen og i
grunn­ og sjøvatn til energiproduksjon. Auka bruk av
varmepumper vil ha ein stor enøk­effekt og dermed vera
positivt for miljøet, samstundes som det vil kunne jamna
ut effektforbruket og medverka til ein meir allsidig og
fleksibel energiforsyning.
Slik eg ser det, er det spesielt to moment som har hind­
ra auka bruk av varmepumper. Det eine er låg lønsemd
for varmepumper med dagens prisar på elektrisitet. Det
andre er tradisjonelle haldningar og mangel på kunnskap

25. okt. -- Ordinær spørretime
2000 297
hos potensielle brukarar. Dette gjer at vi må møta utford­
ringane med fleire ulike verkemiddel.
Forsking, informasjon, marknadsføring og økonomisk
støtte er hovudelementa i bruken av verkemidla i dag.
Me har gode forskingsmiljø på varmepumpeteknologi i
Noreg. Det blir satsa både på å forska fram ei meir effek­
tiv og billeg løysing og på bruk av meir miljøvenlege
kuldemedium.
Gjennom dei regionale enøksentra og gjennom enøk­
verksemda som vert driven i statleg regi, i NVE, blir det
satsa på å marknadsføra bruk av varmepumper, m.a.
gjennom å auka kunnskapen hos sluttbrukarane.
Midlar over statsbudsjettet blir òg nytta til ei ordning
for investeringsstøtte til varmeanlegg basert på miljø­
vennleg energi som bioenergi, utnytting av spillvarme,
fjernvarme og varmepumper.
Eit av hovudproblema er, som eg var inne på i stad,
låg lønsemd for varmepumper med dagens prisar på
elektrisitet og olje. I statsbudsjettet som nettopp er lagt
fram, foreslår altså Regjeringa å auka elavgifta og avgifta
på fyringsolje. Dette vil gje eit monaleg bidrag for å betra
lønsemda for varmepumper og annan miljøvennleg varme­
produksjon, og er derfor eit viktig verkemiddel for å auka
utbreiinga av varmepumper i Noreg.
Eg vil òg nemna at Regjeringa har varsla at me ønskjer å
oppretta eit eige organ som skal arbeida med effektiv
energibruk og auka bruk av miljøvennleg energi. Omorga­
niseringa skal gje ei meir målretta satsing og m.a. bidra
til at me får opp bruken av varmepumper i Noreg.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Eg registrerer at statsråden unngår den siste delen av
spørsmålet som er stilt i forhold til Naturkraft, men han
vil nok få høve til å komma tilbake til det.
Eit av hovudpoenga frå statsråden er dette med lønn­
semd. Og då må det vel òg vera eit poeng når dei statlege
selskapa er inne og driv Naturkraft, at lønnsemda i det
har vi ennå ikkje sett noko til, trass i at me har brukt titals
millionar på å prøva å få gasskraftverk som det ikkje ser
ut til å bli noko av, men likevel held ein på, mens ein alt­
så ikkje syter for at det blir ei skikkeleg satsing på
varmepumpeteknologi og alternativ fornybar energi. Det
er òg litt rart i samband med det at Statkraft faktisk seier
at det ikkje er nødvendig å bygga gasskraftverk. Nettopp
då må det vera viktig å komma i grep med desse selskapa
for å få til ei anna offensiv satsing på området.
Statsråd Olav Akselsen: Eg må vedgå at eg trudde
dette var eit spørsmål om varmepumper og ikkje ein av­
art av diskusjonen om om gasskraft er bra eller ikkje. Eg
skal ikkje medverka til å starta den debatten, men likevel
slå fast at staten ikkje har brukt noko pengar på å få fram
gasskraft. Det er trass i alt private aktørar eller selskap
som har gjort det. Og eg reknar med at grunngjevinga for
den innsatsen dei har gjort, er at dei trur dei har ei mog­
legheit til å tena pengar på sikt, og ikkje minst har dei
moglegheit til å medverka til å få fram den elektrisiteten
som vi treng.
Når det gjeld Naturkraft, må dei på eit eller anna tids­
punkt retta seg etter eit kvotesystem. Dette kvotesyste­
met vil også gjera det lønnsamt å få ein annan og meir ef­
fektiv bruk av varmepumper. Så eg reknar med at det
systemet på sikt vil komma på plass og vil medverka til
at f.eks. gasskraftverk vil vera meir opptatt av å medver­
ka til at ein tar varmepumpeteknologien meir i bruk enn i
dag.
Hallgeir H. Langeland (SV): Grunnen til at eg trakk
fram Naturkraft, var dette med lønnsemd. Det er riktig
som statsråden seier, det er ikkje staten som stat som er
inne og taper pengar på Naturkraft, men det er statlege
selskap som er inne og taper pengar på det. Og staten ved
generalforsamling Akselsen lar dette skje, samtidig som
han ikkje syter for å få ei skikkeleg satsing på alternativ
fornybar energi og på varmeteknologi.
Nå har store delar av energi­ og miljøkomiteen vore
ute på VVS­samling på Sjølyst. Bransjen er veldig klar
på å få til ein offensiv på varmepumpeteknologi, men
saknar fleire incitament frå staten. Og det er her utford­
ringa ligg for statsråden. Kva vil ein nå konkret gjera ut­
over at ein reduserer budsjettet når det gjeld alternativ
fornybar energi, og kva ønskjer ein blir gjort for å få fart
i satsinga på varmepumpeteknologi, som faktisk har i seg
monalege mengder TWh?
Statsråd Olav Akselsen: Det er altså slik at Noreg
har forlate den teorien om at staten styrer best gjennom
diktat frå den aktuelle statsråden knytt til dei statlege be­
driftene våre. Eg og Langeland er altså einige om at det
finst eit uutnytta potensial i Noreg for varmepumper, og
at ein i større grad enn i dag bør ta i bruk den teknologi­
en. Men eg vil jo minna om at det er berre vel eit halvt år
sidan Stortinget behandla energimeldinga, som tok for
seg energibruken i Noreg fram til 2020, og Regjeringa si
haldning generelt sett er at me ønskjer å følgja opp det
som står i energimeldinga. Det er på ein måte det som er
retningslinjene for den politikken me fører på dette om­
rådet. Og det er altså slik at me no vil foreslå eit nytt or­
gan for å reindyrka tanken om nye fornybare energikjel­
der, og eg reknar med at me på den måten får ei meir ef­
fektiv utnytting av dei midlane som staten brukar på det­
te området.
S p ø r s m å l 2 1
Fra representanten Rolf Reikvam til kirke­, utdan­
nings­ og forskningsministeren:
«Oslo kommune har vedtatt å søke om forsøk der
elevene i videregående skole, allmennfaglig studieret­
ning, skal få fritak for deler av læreplanen i norsk. Frita­
ket skal omfatte sidemålet. Det er søkt i henhold til opp­
læringsloven § 1­4. Loven åpner for at det kan gjøres
tidsavgrenset pedagogiske eller organisatoriske forsøk.
Mener statsråden at det i medhold av § 1­4 kan åpnes
for omfattende forsøk der en fraviker læreplanen i et fag,
og vil statsråden konsultere Stortinget før forsøket even­
tuelt innvilges?»

25. okt. -- Ordinær spørretime 2000
298
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bent Høie til kirke­, utdannings­ og forskningsministe­
ren, vil bli besvart av olje­ og energiministeren på vegne
av kirke­, utdannings­ og forskningsministeren.
Bent Høie (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren
som jeg forstår vil bli besvart av olje­ og energiministe­
ren:
«I St.prp. nr. 1 (1999­2000) skriver Regjeringen at når
det gjelder bygg på Kirke­, utdannings­ og forskningsde­
partementets område, så vil en først prioritere oppstart av
byggeprosjektene ved Høgskolen i Østfold og Høgskolen
i Stavanger.
Står denne Regjeringen ved denne prioriteringen?»
Statsråd Olav Akselsen: Stortinget bad i Budsjett­
innst. S. nr. 12 for 1998­99 daværende regjering legge
fram en sak om byggebehov i universitets­ og høgskole­
sektoren. Det ble redegjort for saken i St.prp. nr. 1 for
1999­2000, og følgende prioritering ble lagt til grunn av
daværende regjering:
«Når den økonomiske situasjonen tillater det, vil
Regjeringen når det gjelder bygg på Kirke­, utdan­
nings­ og forskningsdepartementets område, først prio­
ritere oppstart av byggeprosjektene ved Høgskolen i
Østfold og Høgskolen i Stavanger.»
Jeg kan bekrefte at også denne regjeringen vil priori­
tere byggeprosjektene ved Høgskolen i Østfold og Høg­
skolen i Stavanger først når den økonomiske situasjon
tillater oppstart av nye prosjekter, så jeg kan med andre
ord bekrefte at det er den samme prioriteringen som står
ved lag.
Bent Høie (H): Jeg vil først og fremst takke statsrå­
den for et veldig positivt svar.
Jeg har et tilleggsspørsmål, og det går på at kapittelde­
lingen på dette området nå er noe forandret. Og jeg håper
da at svaret er som det ble gitt, at dette gjelder for Kirke­,
utdannings­ og forskningsdepartementets områdepriori­
tering, og ikke bare i forhold til høgskolesektoren, men
også universitetssektoren.
Statsråd Olav Akselsen: Eg må innrømma at i og
med at dette er ein annan statsråds ansvarsområde, så har
eg avgrensa detaljkunnskap. Men hovudbodskapen i mitt
svar var at dei prioriteringane som den førre regjeringa la
til grunn, også ligg til grunn for denne regjeringa sitt ar­
beid på dette området.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 11.
S p ø r s m å l 1 1
Jan Tore Sanner (H): Jeg har følgende spørsmål til
sosialministeren:
«Statsråden har midlertidig stoppet fremdriften i Bærum
kommunes plan om å etablere omsorgstilbud for eldre i
Spania. Både Husbanken og Kommunal­ og regionalde­
partementet har åpnet for å kunne gi tilskudd til prosjek­
tet. Mange kommuner ønsker å samarbeide med Bærum
kommune.
Når vil statsråden gi sitt endelige samtykke, slik at
omsorgstilbudet til de eldre kan bedres og valgfriheten
øke?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Vi vet at opphold i
varmt klima har gunstig effekt på en del av de lidelser
som en del eldre mennesker har. Å oppholde seg i slikt
klima kan bidra til økt livskvalitet for denne gruppen.
Når jeg har uttrykt min skepsis til å bygge ut eldreom­
sorg utenfor landets grenser, har det vært knyttet til tre
forhold. Eldreplanen har tatt sikte på å bygge ut tilstrek­
kelig omsorg for syke og pleietrengende gamle i alle lan­
dets kommuner. Videre bør det være mulig å føre tilsyn
med offentlig eldreomsorg. Til sist vet vi også at kontakt
med familie og venner er av betydning for svært mange
eldre, særlig når de blir syke.
I statsbudsjettet har Regjeringen foreslått å utvide
rammen for eldreplanen, slik at alle kommuner skal kun­
ne komme i mål med satsingen. Det har vært viktig for
meg å sikre at utbygging av prosjekter utenfor landets
grenser skal være et supplement for dem som har nytte
av et slikt tilbud. Jeg stiller meg derfor positiv til at kom­
muner skal få mulighet til å nytte eldreplanens finansier­
ingsordninger, først og fremst i forbindelse med bygging
av enheter for korttidsopphold i utlandet, under forutset­
ning av at vilkårene i regelverket oppfylles. Tilbudet skal
inngå som en del av kommunens samlede pleie­ og om­
sorgstjenester og sikre forsvarlige tjenester.
Justisdepartementets lovavdeling ble bedt om å vurde­
re de juridiske sidene ved å tilby tjenester utenfor Norge.
De konkluderer i brev av 28. juli i år med at en del rettsli­
ge forhold bør utredes videre. Dette arbeidet er i gang, og
jeg ser ikke lenger at disse forholdene er til hinder for at
Husbanken nå kan behandle de aktuelle søknadene som
foreligger.
Jan Tore Sanner (H): La meg takke for svaret og ut­
trykke glede over at statsrådens tidligere skepsis nå ikke
lenger er til hinder for at det vil bli gitt grønt lys til
Bærum kommune og andre kommuner som ønsker å rea­
lisere et omsorgstilbud i Syden. Jeg er glad for at stats­
råden har erklært seg enig i at dette vil være med på å øke
valgfriheten og også vil kunne bedre livskvaliteten til
eldre -- det er jo det som må være det sentrale.
Jeg registrerer imidlertid at statsråden understreker at
hun først og fremst vil være positiv til korttidsopphold.
Da vil jeg spørre statsråden om hun ser for seg at det her
skal settes klare begrensninger i det tilbudet som kom­
munene skal kunne gi. Jeg tror vi kan være enig i at

25. okt. -- Referat
2000 299
spørsmålet om tilsyn er viktig, men jeg vil bare få brakt
klarhet i om det er mange men­er tilknyttet dette, og om
man vil lage flere begrensninger for kommunene når det
gjelder oppholdets lengde.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det vil ikke bli mange
men­er i forhold til de reglene som allerede gjelder.
Allikevel er jeg opptatt av at korttidsopphold nok er det
enkleste å få til både i forhold til det å føre tilsyn med til­
budet og i forhold til det behovet de ulike kommuner har
meldt meg i alle fall. Selv om jeg ikke skal behandle
Bærums søknad -- det er det faktisk Husbanken som skal
gjøre -- så har jeg vært i kontakt med Bærum kommune
både i sommer og nå nylig, og så vidt jeg har skjønt, er
det i all hovedsak korttidsplasser de tenker å bygge ut. Så
dette skulle i alle fall imøtekomme deres behov.
Jan Tore Sanner (H): La meg først uttrykke glede
over at statsråden legger vekt på dialog med kommune­
ne. Jeg tror det er viktig, særlig på et område hvor kom­
munene har et vesentlig ansvar, at man viser kommunene
stor tillit, og at staten er mer opptatt av å skape mulighe­
ter enn å lage begrensninger for kommunene når de skal
lage et tilbud til de eldre.
Jeg har registrert at statsråden til pressen har uttalt at
det vil komme en avklaring fra departementet i løpet av et
par uker. Jeg vil spørre statsråden om det er riktig oppfattet,
eller om hun ser for seg at dette vil kunne ta lengre tid.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder tids­
aspektet som er meldt i pressen, sa jeg ikke i løpet av et
par uker, men i løpet av noen uker, for å være sikker på
ikke å love mer enn jeg kunne holde. Men Husbanken
kan behandle disse søknadene nå. Det er noen juridiske
forhold som fortsatt avklares og gjøres tydeligere. De vil
ikke være klare på en stund ennå, men det er ingenting i
veien for at søknadene nå kan behandles.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.40.