19. okt. -- Forsl. fra repr. Erna Solberg om registrering av bostedskommune for studenter mv. 2000 214 Møte torsdag den 19. oktober kl. 10 President: G u n n a r B r e i m o D a g s o r d e n (nr. 5) 1. Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til ro­ mertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2001 (Innst. S. nr. 2 (2000­2001)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representant Erna Solberg om å endre prinsippene for registrering av bostedskommune for studenter slik at studenter får valgfrihet mellom hjemstedskommune og studiekommune (Innst. S. nr. 4 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:70 (1999­2000)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representantene Kenneth Svendsen, Jørn L. Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister (Innst. S. nr. 3 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:77 (1999­2000)) 4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om valutakompensasjon for studenter som studerer i utlandet (Innst. S. nr. 1 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:72 (1999­2000)) 5. Referat Presidenten: Representanten Siri Frost Sterri, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger tre permisjonssøknader: -- fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om at den innvilgede permisjonssøknad for representanten Karin Andersen i tiden fra og med 10. oktober til og med 20. oktober forlenges og endres til sykepermi­ sjon, inntil videre -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­ misjon for representanten Jon Olav Alstad i tiden fra og med 24. oktober til og med 3. november -- fra representanten Ane Sofie Tømmerås om velferds­ permisjon i tiden fra og med 25. oktober til og med 3. november samt for tiden fra og med 14. november til og med 17. november Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen For Nord­Trøndelag fylke: Bernt Hågensen For Østfold fylke: Morten Olsen S t a t s r å d K a r l E i r i k S c h j ø t t ­ P e d e r s e n overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm vil framsette et privat forslag. Øystein Hedstrøm (Frp): På vegne av Vidar Kleppe, Jørn L. Stang, Per Erik Monsen og meg selv har jeg den glede å fremsette et forslag om at innførselskvotene for reiseutstyr og reisegods som alkohol og tobakk m.m. har­ moniseres med EUs regler. Presidenten: Representanten Robert Eriksson vil framsette et privat forslag. Robert Eriksson (Frp): Jeg vil på vegne av represen­ tantene Øyvind Korsberg, Øyvind Vaksdal og meg selv få lov til å fremsette et privat forslag om at utgiftene til trygghetsalarmer dekkes av folketrygden og tildeles gjennom hjelpemiddelsentralen. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15.00, til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til romer­ tallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2001 (Innst. S. nr. 2 (2000­2001)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 225) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representant Erna Solberg om å endre prinsippene for re­ gistrering av bostedskommune for studenter slik at stu­ denter får valgfrihet mellom hjemstedskommune og stu­ diekommune (Innst. S. nr. 4 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:70 (1999­2000)) Signe Øye (A) (ordfører for saken): Innst. S. nr. 4 fra finanskomiteen gjelder et forslag fra representanten Erna Solberg om å endre reglene for folkeregisterregistrering slik at studenter kan få valgfrihet til å registrere seg i den kommunen de bor i under studieperioden. I dag er det slik at studenter fortsatt blir registrert i sin opprinnelige hjemkommune selv om de studerer og bor i en annen kommune i mange år. Forslaget peker på en del problemer ved dette, bl.a. at studenter vil være avskåret fra å påvirke og delta i det politiske liv i den kommunen og det fylket de oppholder seg i i studietiden. Samtidig vil det av praktiske hensyn være vanskelig fortsatt å delta i den politiske aktiviteten i hjemkommunen. At det igjen er grunnen til at valgdeltakelsen blant ungdom mellom 20­25 år er lav, mener jeg er noe usikkert, men at det kan være en sammenheng, skal man ikke se helt bort fra. 19. okt. -- Forsl. fra repr. Erna Solberg om registrering av bostedskommune for studenter mv. 2000 215 Hvor studentene skal være registrert i studietiden, har vært et omdiskutert tema ved flere anledninger. Dette fordi det også har betydning for overføringene til kom­ munene. Overføringene går i dag til den kommunen hvor studenten er registrert i Folkeregisteret. Derfor har verts­ kommuner for universiteter og høyskoler hatt et ønske om en endring av dagens regelverk, og Stortinget har tid­ ligere bedt Regjeringen om å utrede forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og student­ samskipnadene. Departementet har i brev til komiteen -- brevet er ved­ lagt innstillingen -- orientert om at reglene for bostedsre­ gistrering av studenter for tiden er til vurdering i departe­ mentet. Departementet har ikke konkludert, men ser på flere mulige løsninger som aktuelle. Departementet mener også at det er viktig å se på de ulike økonomiske virknin­ gene for de berørte kommunene, avhengig av om de har netto utflytting eller tilflytting og om de mottar inntekts­ utjevnende tilskudd eller ikke. Et flertall bestående av alle, unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, viser til brevet fra departementet og mener det er riktig å avvente det arbeidet som nå gjøres der. Det samme flertallet vil derfor ikke ta stilling til realitetene i Dokument nr. 8:70 eller brevet fra departementet, men avvente det arbeidet som nå foregår, og ber om at saken kommer til Stortinget i egnet form i løpet av høsten. Der­ med skulle ikke saken bli særlig forsinket. I innstillingen gis det også fra flertallet uttrykk for at verdien av studentenes muligheter for å være politisk ak­ tive skal tillegges vekt. På denne bakgrunn tilrår komiteen at forslaget vedleg­ ges protokollen. Mindretallet i komiteen, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, går inn for at forslaget skal vedtas. Jeg regner med at disse partiene gjør greie for sitt syn i saken. Erna Solberg (H): Sjelden har jeg sett en innstilling som oser slik av byråkrati som flertallets innstilling i denne saken. Det er fremmet et Dokument nr. 8­forslag som dreier seg om demokratiske rettigheter og mulighe­ ten til å påvirke vårt samfunn der vi bor, og så er svaret at effektene på økonomien til kommunene må vurderes nærmere, og at man må ha noen objektive kriterier for å velge. Svaret fra Venstre er at dette egentlig står i deres utdanningspolitiske program, men de må vente til byrå­ kratene har ferdigutredet saken. Denne saken -- spørsmålet om registrering, ikke spørs­ målet om valgfrihet -- har vært til behandling i fem år i Finansdepartementet. Spørsmålet har vært om man skul­ le skifte hovedprinsipp. Da jeg fremmet dette Dokument nr. 8­forslaget, var det bl.a. på basis av studentorganisa­ sjonenes ønske om at det ikke var det som skulle være hovedbiten, men heller valgfrihetselementet, de demo­ kratiske rettighetene man har til å kunne påvirke der man bor. Alle andre prinsipper her vil medføre at enkeltmen­ nesker får mindre mulighet til å påvirke sin hverdag. Skulle man velge det som antydes fra Finansdepartemen­ tet, at alle over 22 år skulle registreres et annet sted, så betyr jo det at alle de som er over 22 år og er politisk ak­ tive hjemme, men er borte ett år eller to for å få seg en vi­ dere­ eller etterutdanning, på en måte mister muligheten til å fortsette sitt politiske arbeid der de kommer fra. Det å være student i dag er veldig lite ensartet. Noen er det i ti år -- det er altfor lenge selvfølgelig -- på et annet sted enn der de kommer fra, noen er det i ett år. Det går derfor ikke an å lage noen objektive regler som kan til­ passes hvordan studentene enkeltvis oppfatter sin situa­ sjon. Derfor syns vi at valgfrihet burde vært prinsippet man hadde lagt seg på. Og man kunne kanskje skåret igjennom når det gjelder det problemet man diskuterer, om det skal være distriktspolitikk eller bypolitikk som skal avgjøre valget mellom hvem som skal få pengene for studentene, den kommunen de opprinnelig kommer fra, eller den kommunen hvor utdanningsstedet er. Og så må man diskutere vertskommunenes forpliktelser. Problemet er, hvis man er for valgfrihet, at ingen be­ regninger som kommer fra Finansdepartementet, vil kun­ ne fortelle noe om hvordan utslagene i kommuneøkono­ mien blir, for det vil jo avhenge av hvordan folk velger. Det går ikke an å regne ut det, det tror jeg ikke Finansde­ partementet faktisk har kreativitet nok til å tenke på. Det er altså snakk om over 100 000 personer som da eventu­ elt kan velge å være registrert annerledes enn de er i dag. Jeg er glad for at man på en måte ikke har lagt forsla­ get dødt, at det kan komme opp igjen i løpet av høsten, men jeg syns Stortinget burde tatt stilling til prinsippene, og så burde utredningene, basert på de hovedprinsippene, komme i ettertid. Det bør ikke nødvendigvis være slik at byråkratiet skal gå foran med utredninger uten at det egentlig er gjort noe valg av prinsipp, slik jeg inviterte Stortinget til å gjøre i denne saken. Så får vi håpe at Venstre velger å følge sitt eget vedtatte program i neste omgang, og ikke lar seg styre av alle byråkratene som sitter i departementet. Jeg vil for øvrig få lov å ta opp forslaget i innstillin­ gen. Presidenten: Erna Solberg har tatt opp det forslag hun refererte til. Per­Kristian Foss (H): Behandlingen av denne saken er et velegnet eksempel på hvorfor politikk etter hvert kommer i miskreditt. Det har to årsaker. Man får i denne saken et inntrykk av at flertallet i og for seg ikke er mot forslaget, men fordi det fremmes av Høyre, vil man helst ikke støtte det. Det er noe mange partier av og til har opplevd. Folk flest syns sånt er gan­ ske dumt. Hvis det er vett i det, hvorfor ikke da støtte det? Er man satt her for å drive en lek, eller er man satt her for å ta standpunkt til reelle problemer som gjelder folk flest? Nå står det ikke i innstillingen direkte at man ikke vil støtte forslaget, men det er det som egentlig står, for innstillingen er et «goddagmannøkseskaft»­svar. Forslaget fra Høyre, støttet av Fremskrittspartiet, med all respekt, er en invitasjon til å ta et prinsippstandpunkt. Det er ikke, som flertallet tror, et forslag om at alle stu­ 19. okt. -- Forsl. fra repr. Erna Solberg om registrering av bostedskommune for studenter mv. 2000 216 denter skal flyttes til vertskommunen, altså der de stude­ rer. Det hadde det nemlig vært mulig økonomisk å bereg­ ne virkningen av for den enkelte kommune. Men dette er en invitasjon til valgfrihet, til at den enkelte student selv skal kunne velge. Det er ikke engang et pålegg om å vel­ ge, men det er en valgmulighet. Jeg vet ikke hvor mange som vil velge. Men det er interessant at denne valgfrihe­ ten velger altså representantene for regjeringspartiet. Og det er ikke så uvanlig å si at slike prinsippspørsmål kan vi ikke ta standpunkt til før Finansdepartementet har ut­ redet det, det er en form for servilitet som regjeringspar­ tier ofte må underlegge seg. I seg selv bidrar det til pro­ blemer for de partier som til enhver tid sitter i regjerings­ posisjon, det tror jeg flere har opplevd. Men det verste her er jo på en måte at partier som nå er i opposisjon, også underlegger seg den samme form for servilitet og sier at et prinsipielt standpunkt kan man ikke ta stilling til før man har fått beregnet de økonomiske konsekvenser av Finansdepartementet -- ja for den saks skyld hvilket som helst departement. Det syns jeg er uttrykk for en utrolig servilitet, og jeg skjønner at representanter for sentrumspartiene i denne debatten holder kjeft, eller det heter vel å holde munn, fordi dette er et uttrykk for en mangel på politisk tenkeevne, koordineringsevne eller selvstendighet. Men jeg vil gjenta: Uttrykket «servilitet» er dekkende. Så til hva som skal utredes. Jeg vil da spørre finansmi­ nisteren -- jeg har gitt opp å spørre representanter for op­ posisjonspartiene: Hvordan mener finansministeren at det er mulig økonomisk å kostnadsberegne effekten av dette? Jeg skal ta et eksempel: I Oslo er det ca. 60 000 studenter, og disse 60 000 studentene får altså velge om de vil bo i Oslo eller om de vil bo i den kommunen de kommer fra. Det er vel ingen grunn til å tro at flertallet vil velge utflytting. Men her finnes det altså en valgfri­ het, det er mulighet for at én student velger utflytting og bosetter seg i Oslo, og for at 60 000 studenter gjør det. Hvordan vil finansministeren økonomisk kostnadsbereg­ ne det? Det blir et komplisert regnestykke i mange alter­ nativer. Her peker man bl.a. på den usikkerhet som ligger i om de kommuner som avgir studenter, altså studentenes bostedskommuner, etter dagens ordning har fraflytting eller tilflytting. Da vil jeg spørre finansministeren: Hvor­ dan har han tenkt å beregne det? Har Finansdepartemen­ tet prognoser for forventet fraflytting i de kommende ti år? De prognosene skulle det vært interessant å få innsikt i, særlig tror jeg det vil gjelde for kommunene. Så peker også flertallet på at det kan ha virkninger for om de mottar inntektsutjevnende tilskudd eller ikke. Det har sammenheng med det foregående. Men det momentet man ikke har tatt hensyn til, hvis man skal komplisere det ytterligere, er, for å vende tilbake til eksemplet, føl­ gende: Vil Oslo kunne tjene på at 60 000 studenter velger utflytting til Oslo, det skulle man jo umiddelbart kunne tro, for deres biinntekter -- studentene jobber en god del på si i dagens system -- vil da kunne beskattes i Oslo? Men nei, slik er ikke regnestykket, for det kommer inn ytterligere et moment her: Ved at 60 000 studenter flytter til Oslo, vil andelen eldre pensjonister av befolkningen gå ned, så Oslo vil ikke vinne økonomisk på en slik ef­ fekt. Men det kommer jo an på om det er 60 000 som vil gjøre dette valget eller om det bare er 1 000 eller 500. Det jeg forsøker å problematisere her, er at dette i praksis er umulig å beregne. Det å beregne resultatet av et valg som ikke tilligger Finansdepartementet, ikke Kommunal­ departementet, ikke den enkelte kommune, men den en­ kelte student selv, er i praksis umulig. Men jeg utfordrer finansministeren til å avdekke denne beregningsteknikk som skal gjøre at vi får et blendende klart regnestykke med hensyn til effekten og resultatet for hver kommune som får fraflytting, og for vertskommunene som får en mulig tilflytting. Siv Jensen (Frp): Jeg har lyst til å følge opp litt med hensyn til de utfordringene som representanten Foss gav finansministeren. Én ting er å be Finansdepartementet regne på disse tingene og kanskje fremskrive en mulig utvikling når det gjelder studenters tilflytting og fraflytting. Men det er vel som regel slik at hvis departementet skal foreta den type beregninger, så har det også en hensikt, nemlig at de skal følge opp beregningene eller konsekvensanalysene sine med forslag som skal dempe den negative virkningen for den enkelte kommune, og helt sikkert også dempe den positive virkningen for andre kommuner, kjenner man Finansdepartementet rett. Og da vil det være vel så inter­ essant å vite hvordan Regjeringen i så fall ser for seg en slik konsekvensvurdering, og hva man skal følge det opp med i praksis. Betyr det f.eks. at man skal endre på over­ føringssystemet til kommunene som følge av at man får en massiv til­ eller fraflytting av studenter? Jeg syns man vikler seg inn i en diskusjon, også i dette brevet fra de­ partementet, som vitner om at her er man overhodet ikke interessert i å ta stilling til prinsippet, nemlig at hver enkelt borger i nasjonen skal få større valgfrihet, større rett til selv å bestemme hvor de ønsker å bosette seg. Men her vikler man seg altså inn i en diskusjon som mer går på hva dette betyr økonomisk for de respektive kom­ muner, og glemmer å ta hensyn til borgeren. Jeg trodde man hadde et nedfelt prinsipp i dette samfunnet om at man hadde kommuner, fylkeskommuner -- som vi for så vidt ikke vil ha lenger -- og stat, fordi de skulle legge for­ holdene til rette nettopp for innbyggerne. Og da blir det enda mer besynderlig når stortingsflertallet her ivrig føl­ ger opp Finansdepartementet og ønsker denne type be­ regninger lagt til grunn for å ta stilling til et prinsipp om hver enkelt students rett til å foreta noen valg. Jeg kunne godt tenke meg å høre finansministeren ut­ rede litt om dette, hvordan disse konsekvensanalysene skal følges opp i praksis, for det ville bli ganske kostelig, vil jeg tippe, hvis man skulle ta mer hensyn til det enn til prinsippene. Terje Johansen (V): Det er med en viss beundring jeg iakttar representanten Foss' intense engasjement i en sak hvor Regjeringen faktisk forventes å komme tilbake med et konkret forslag i løpet av høsten, dvs. i løpet av vel en måned. 19. okt. -- Forsl. fra repr. Erna Solberg om registrering av bostedskommune for studenter mv. 2000 217 For Venstres vedkommende er det klart at vi støtter prinsippet i Høyres framlegg. Men med en viss regje­ ringserfaring bak oss finner vi at det er vanlig høflighet å avvente Regjeringens framlegg. Og jeg må si at jeg ser fram til at representanten Foss får en erfaring i regjering som gjør at hans engasjement og intensitet kan få utløp på andre måter enn gjennom det som er lagt fram her. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg er lei for at jeg ikke kan dele representanten Terje Johansens øn­ ske om at Per­Kristian Foss skal få en slik regjeringserfa­ ring. Men det er åpenbart riktig, som representanten Johansen viser til, at det kan være fornuftig å forberede en sak best mulig før man tar et standpunkt. Det har i de siste årene versert en debatt om hvordan studenter skal folkeregistreres. Det er i dag slik at de for­ melle reglene i forhold til skattlegging og folkeregistre­ ring faktisk er noe forskjellige, selv om de i praksis har nærmet seg. Det er en av årsakene til at det i brevet fra departementet er vist til en aldersgrense som ett vurde­ ringspunkt. Jeg er for det første meget skeptisk -- for å si det mildt -- til en generell endring i retning av at studenter generelt skal bostedregistreres på studiestedet. Det er heller ikke det forslagsstillerne her fremmer forslag om. Hvis man skal fremme endringer i forhold til dagens regelverk, er det i prinsippet to mulige måter å gjøre det på. Det ene er å åpne for en fullstendig valgfrihet, som forslagsstillerne her tar til orde for. Et annet alternativ er å fastsette klare­ re administrative regler som fastsetter skjæringspunkter, f.eks. hvor lenge man har vært borte fra det opprinnelige hjemstedet osv. Dette er momenter til vurdering. Jeg er skeptisk til å fastsette slike generelle regler som fastslår at folkeregistrering skal endres på et gitt tidspunkt. Ad­ ministrative hensyn taler for en slik løsning. Jeg mener at relativt sterke, reelle hensyn taler i motsatt retning. Jeg har stor forståelse for det forslaget som forslagsstillerne her har reist, om at studentens egen vurdering av sin til­ knytning bør tillegges betydelig vekt, og også hvor ved­ kommende ønsker å drive et samfunnsengasjement, et politisk engasjement. Men det er ulike momenter som vi er nødt til å få fram før et standpunkt her kan tas. Det ene er -- som for så vidt representanten Foss var inne på: Hva er de ulike politiske og økonomiske konsekvenser av de ulike valg som er ak­ tuelle å gjøre? Det er også et viktig moment dette som re­ presentanten Foss viser til, at i det alternativ hvor studen­ ten selv velger, kan vi ikke med sikkerhet fastslå hvordan folkestrømmene kommer til å være. Men det er likevel viktig å få belyst hva de mulige konsekvenser av et slikt forslag er. Dette holder departementet altså på med. Det ønsker vi å presentere for Stortinget i en egnet form, og vi mener det er viktig at man også har det med. Men representanten Foss ser bort fra en annen pro­ blemstilling som en slik sak utløser: Hvordan skal Sta­ tens lånekasses ordninger vurderes i forhold til en endret folkeregistrering? Skal f.eks. det tradisjonelle borteboer­ stipendet, reisestipendet, bortfalle hvis man endrer bo­ sted? En logisk konsekvens av det forslaget som her framsettes, er at hvis studenten velger å bosette seg på studiestedet, har han ikke lenger en reiseavstand til bo­ stedet, som er en forutsetning for slike stipender. Men det er ikke selvsagt at det skal være konklusjonen. Derfor mener vi at det vil være riktig å bruke noe tid på å gjen­ nomgå det. Men det ville for så vidt være nyttig om re­ presentantene Foss og Solberg her avklarer at den logis­ ke konsekvens av forslaget er at studenter som bostedre­ gistreres på studiestedet, ikke lenger har disse rettighete­ ne. Det er den logiske, direkte følge. Og hvis det blir den logiske konklusjonen som representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet trekker, er det en nyttig illustrasjon for det videre arbeid. Men det er ikke en selvsagt konklu­ sjon, og derfor må det vurderes før man kommer tilbake og konkluderer med hva den framtidige ordningen bør være. Jeg vil for egen del gjerne signalisere at jeg har forstå­ else for den intensjonen som ligger bak forslaget. Den skal bli ivaretatt i det videre utredningsarbeid, og så vil vi komme tilbake og orientere Stortinget på en egnet måte om det videre arbeidet. Lars Gunnar Lie (KrF): Eg vil nemna eit par, tre moment i tilknyting til denne saka. For det første vil eg visa til saksordføraren sitt innlegg og streka under veldig sterkt frå mi side at det ikkje må gå lang tid før dette kjem attende til Stortinget, slik at vi kan ta stilling til rea­ litetane. Lat meg òg leggja til at sjølvsagt står vi ved det vi var med på i Budsjett­innst. S. nr. 12 for 1999­2000: «Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram en sak om forholdet mellom vertskommune, utdannings­ institusjonene og studentsamskipnadene.» Det skal også vera med i dei vurderingane som vert gjorde frå departementet si side. Og vidare, som eit lite råd til departementet: Eg har svært liten sans for det resonnementet som departementet nemner når det gjeld fylte 22 år. Per­Kristian Foss (H): Det er mulig det er galt å ha et engasjement i en sak som har vært til utredning i fem år. Men jeg er faktisk såpass utålmodig at jeg synes sam­ funnsendringer bør ha et noe større tempo, i alle fall de vi har rimelig grad av oversikt over. Dette er ikke en del av den globale økonomi, ikke en del av markedet og ikke del av våre avtaler med internasjonale organisasjoner. Dette er noe vi faktisk kan håndtere selv her i landet. Vi beklager oss som politikere ofte over at vi kanskje har overlatt vel mye til det ene og det annet, det være seg til marked, til organisasjoner eller til avtaler. Men dette kan vi faktisk styre selv. Og da synes jeg det å vise evne til å fatte en prinsippbeslutning, og så ta konsekvensen av det, er uttrykk for politisk vilje og politisk styring. Så kan man si: Ville man sett annerledes på dette om man hadde sittet i regjering? Ja, det er mulig det, men det ville i så fall ikke være noe jeg ville skryte av. Det synes jeg ikke ville være noe fordelaktig for meg. Og så til dette om jeg mente at en fem års hvilepause for å utrede et slikt spørs­ mål var rimelig: Jeg håper ikke jeg kommer til å mene det. 19. okt. -- Forsl. fra repr. Svendsen, Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby off.gjøring av skattelister 2000 218 Jeg tar med en viss grad av humor og allikevel med stor hjertelighet imot støtte fra Venstre til å ønske meg som finansminister! Jeg skal ta det med meg, uten at jeg tror det vil være av avgjørende betydning for mulighete­ ne for regjeringsdannelse. Så til selve spørsmålet. Det vi inviterer til her, er ikke, som finansministeren også sa, et vedtak om generell flyt­ ting fra hjemstedskommune til vertskommune. Det er det mulig å lese ut av forslaget. Det vi faktisk tar til orde for, er et meget begrenset forslag om valgfrihet. Det er det mulig å ha oversikt over, men det er ikke mulig å kost­ nadsberegne. Det har finansministeren bekreftet. Det er ikke mulig å kostnadsberegne noe man ikke vet hva er. Man kan selvfølgelig lage alternativer av alt fra at 1 pro­ mille velger å bruke retten til at 100 pst. gjør det, men det ville være fullstendig bortkastet arbeid, om jeg så skal si, for ingen av delene ville være særlig relevant. Dessuten er det også avhengig av andre trekk i sam­ funnsutviklingen som vi ikke kjenner, deriblant fraflyt­ ting og tilflytting i den generelle del av befolkningen. Den demografiske utvikling, altså innslag av alderspen­ sjonister i befolkningen i ulike kommuner, har vi rimelig oversikt over, men heller ikke den indirekte virkningen på deres andel av befolkningen kan de beregne med dette forslaget. Så dette er et spørsmål om å ta politisk stand­ punkt til et prinsipp som har vært en del av den offentlige debatt i mange år. Det synes jeg faktisk at i alle fall op­ posisjonspartiene burde ha mannet seg opp til å ta et standpunkt til. Men jeg registrerer at man har tålmodig­ het til nok en gang å vente. Finansministerens invitt til å ta standpunkt til hvilke studiefinansielle konsekvenser dette vil ha, vil jeg over­ hodet ikke ta imot. For hvis Finansdepartementet skal ut­ rede, så får de sannelig også utrede! Den jobben har jeg ikke tenkt å gjøre for dem. Men hadde Finansdeparte­ mentet ønsket å komme med en invitasjon til en prinsipi­ ell avklaring av dette, så hadde jeg vært meget interessert i å gjøre det. Og det skal jeg komme tilbake til i andre sammenhenger. Så jeg takker for invitten til saksbehand­ ling, men etter Finansdepartementets eget ønske tror jeg jeg skal overlate den til departementet selv. Jeg har min oppfatning om studiefinansiering og konsekvenser for den, men det skal jeg forbeholde -- med all respekt -- en noe mer relevant sammenheng og forsamling! Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Først til re­ presentanten Lie, som sa han har liten sans for en løsning med et skjæringspunkt på 22 år. Jeg vil veldig sterkt pre­ sisere at mitt utgangspunkt er ikke at det skal være en konklusjon. Det som går fram av brevet, er at hvis man ut fra administrative hensyn skulle ha et fast skjæringstids­ punkt, ville det være, av grunner som i dag ligger i regel­ verket, et mulig tidspunkt. Jeg har i mitt hovedinnlegg gitt uttrykk for at jeg i hvert fall ser det er sterke motar­ gumenter mot en slik fast ordning, og det gjør at innhol­ det i brevet ikke må tolkes slik at det er et standpunkt. Men det er altså et av de ulike vurderingsmomentene. Så registrerer jeg at representanten Foss ikke vil gi ut­ trykk for hvilke konsekvenser forslaget fra Høyre vil ha. Nei, det er greit nok, det, men det representanten Foss jo erkjenner med sitt svar, eller manglende svar, er at vi står overfor spørsmålsstillinger og problemstillinger som må avklares, og som Høyre ikke har gitt uttrykk for sitt syn på. De viser til at departementet skal utrede, og viser til at departementet også bør utrede det. Ja, det er jeg helt enig i. Det er også det Stortingets flertall har gitt uttrykk for, at denne typen uklarheter er man nødt til å ha klarhet i før man trekker en konklusjon. Det er vanskelig å tolke representanten Foss annerledes enn at han skyver unna en problemstilling som det er helt nødvendig å ta stilling til, før man tar standpunkt, ved å vise til at videre utred­ ning skal foretas. I så måte tror jeg konklusjonene til re­ presentanten Foss er ganske sammenfallende med dem Stortingets flertall trekker, at her er det spørsmål som det ikke er åpenbare konklusjoner på, og som man er nødt til å tenke igjennom før konklusjonene trekkes. Presidenten: Per­Kristian Foss har hatt ordet to gan­ ger og får ordet til en kort merknad. Per­Kristian Foss (H): Hvis jeg kan berolige statsrå­ den, tidligere representanten, bosatt i Finnmark, kan jeg i alle fall si følgende: Høyre har ikke tenkt å endre ordnin­ gen for borteboerstipend. Vi har nemlig ikke tenkt å tvin­ ge foreldrene til å flytte med studenten. Hvis f.eks. Finn­ mark­studenten velger å bosette seg i Oslo for å være po­ litisk aktiv der, så ville det være gledelig for det politiske liv, i alle fall i Oslo. Men reglene er jo slik at det er ikke bostedet, men det er om man bor sammen med foreldrene eller ikke, som er avgjørende for om man får borteboer­ stipend. Dette er altså ikke et forslag om tvangsflytting av studentenes foreldre! Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 242) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representantene Kenneth Svendsen, Jørn L. Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister (Innst. S. nr. 3 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:77 (1999­ 2000)) Terje Johansen (V) (ordfører for saken): Spørsmålet om offentliggjøring av skattelister var sist oppe i Stortin­ get i 1997. Den gang var Lars Sponheim saksordfører for et liknende forslag som det vi behandler i dag. Både ko­ miteens flertall og Venstres standpunkt er det samme som den gang. De samme argumenter som da var oppe, er fortsatt gyldige i dag. Det nye er at forslagsstillerne tar opp forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og hvor­ vidt offentliggjøring av skattelistene er i strid med denne. Jeg viser til finansministerens brev til komiteen av 2. oktober som drøfter dette, og som avviser at offentlig­ gjøring bryter med konvensjonen. 19. okt. -- Forsl. fra repr. Svendsen, Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby off.gjøring av skattelister 2000 219 Men jeg vil gjerne likevel gjenta noen av argumentene for flertallets syn. Det er slik at debatten stiller oss i det vi kaller et liberalt dilemma. Skattelistene legges hver høst ut til offentlig gjennomsyn, og hver og en av oss kan sjekke at vi bidrar med omtrent like mye til fellesskapet som andre med tilsvarende inntektsforhold. Men det er også klart at skatt og formue av mange oppfattes som private opplysninger. I flere land er da også inntekts­ og skattedata klassifisert som sensitive opplysninger. Vel er det slik at vi må oppgi disse opplys­ ningene til det offentlige -- det aksepterer de aller fleste av oss -- men det kan oppleves som et tillitsbrudd og en krenkelse av personvernet når det offentlige så gjør skat­ teopplysningene tilgjengelig for enhver, og når en kan­ skje finner igjen sine egne inntektsforhold i et eget skat­ tebilag i lokalavisen. For mange er det kanskje ikke det at skatteopplysnin­ gene blir offentliggjort, som uroer mest, det er heller fø­ lelsen av at en slett ikke kontrollerer hvem som får tak i disse opplysningene og hva de brukes til, som gir de stør­ ste bekymringene for personvernet. Og på mange måter kan det oppleves som et tillitsbrudd når staten med loven i hånd krever inn opplysninger og deretter tjener penger på å selge dem videre. Disse bekymringene er det grunn til å ta på alvor. Vi er altså i et dilemma. Tilsynelatende står vi overfor et valg mellom to verdier som vi alle gjerne vil styrke i samfunnet; et valg mellom åpenhet og personvern. Jeg sier tilsynelatende, fordi det er mulig å finne ordninger med offentliggjøring av skattelistene som ivaretar åpen­ heten, samtidig som en hindrer en utglidning som virke­ lig kan true personvernet. Det er på denne bakgrunn Venstre går inn for å avvise forslaget om forbud mot offentliggjøring. Etter Venstres vurdering er det flere momenter som er viktige, og som bør tillegges vekt. Det gjelder for det før­ ste standpunktet om at skattelistene fortsatt bør legges ut til offentlig gjennomsyn. Innsyn i skattelistene på indi­ vidnivå er en forutsetning for tilliten til og oppslutningen om skattesystemet vårt, dels fordi det gir enhver anled­ ning til å kontrollere sin ligning mot andres, men også fordi innsyn på individnivå gjør det mulig å avdekke og rette opp skjevheter i skattesystemet. Det andre standpunktet det er viktig å ha og som det er bred oppslutning om, er at det ikke er Stortingets oppga­ ve som lovgiver å regulere hvordan pressen gjengir opp­ lysninger som er offentlig tilgjengelige. Det ville være å si at skattelistene skal ligge ute til gjennomsyn og samti­ dig forby en journalist å notere ned opplysningene og lage en artikkel som forteller hvem som er de ti rikeste i en kommune. Vi kan ha meninger om hvor aktverdig journalistikk det er når en avis f.eks. trykker et bilag med skatteopplysninger om alle innbyggerne i en by -- eller kårer byens rikeste gate, som jeg har sett eksempler på -- men dette er likevel en viktig del av åpenheten, og bør ikke lovreguleres. Etter Venstres mening er det da heller ikke pressens journalistikk rundt skattelistene som er det største pro­ blemet. Det er den ukontrollerte spredning og uforutsig­ bare gjenbruk av disse registrene som truer personvernet. Riktignok er det slik at alle, unntatt pressen, må ha kon­ sesjon for å få utlevert skattelistene på diskett, men på papir kan alle kjøpe seg en skatteliste for en hvilken som helst kommune. Problemet er at det er lett å gjøre om en papirliste til et dataregister. Det tar ikke en datakyndig 15­åring med utstyr til under 20 000 kr mange minuttene å samle alle innbyggerne i en middels stor by i et søkbart dataregister. Dette har vi i dag ikke kontroll med gjen­ nom konsesjonsordningen. I innstillingen skisserer Venstre og de andre sen­ trumspartiene en løsning som både ivaretar åpenhet og personvern. Den går i korthet ut på at skattelistene, som i dag, legges ut til offentlig gjennomsyn i tre uker. Pres­ sen, kredittopplysningsselskaper og andre med saklige behov skal få online­tilgang til et register hos Skattedi­ rektoratet som inneholder de samme opplysningene. Det­ te vil kontrollere spredningen av opplysningene, og opp­ lysningene vil alltid være oppdaterte. Dette vil være viktig for personvernet. Samtidig ville åpenheten være ivaretatt ved at publikum kunne se listene når de legges ut, og pressen søke i registeret når den hadde behov for det. Venstre mener en slik løsning ville være å forholde seg konstruktivt til både de farer og de muligheter den teknologiske utviklingen medfører. Før krevdes det om­ fattende og dyrt utstyr for å omgjøre en papirliste til et dataregister. I dag er dette billig ekstrautstyr til en hjem­ me­pc. Da masseutleveringen av skatteopplysninger på maskinlesbart medium startet på 1980­tallet, var online­ løsninger dårlige og veldig dyre. I dag er de billige og ef­ fektive. Derfor har vi helt nye muligheter til å ivareta både personvern og åpenhet i forhold til det vi hadde for bare få år tilbake, og IT­samfunnet gjør det mye viktigere enn tidligere å forsøke å finne de gode løsninger som ivaretar begge de verdiene jeg her har beskrevet. Jeg anbefaler med dette innstillingen fra flertallet om å avvise representantenes forslag. Jørn L. Stang (Frp): Jeg registrerte at saksordføre­ ren, representanten for Venstre, hadde visse reserva­ sjoner med henblikk på offentliggjøring av skattelister, men konklusjonen var jeg svært overrasket over, særlig når Venstre ved andre anledninger prøver å fremstille seg som enkeltmenneskets talerør og den som ivaretar en­ keltmenneskets rettigheter. Det gjør man iallfall ikke i denne saken. Ifølge ligningsloven fra tidlig på 1980­tallet er alle skattelister i dag tilgjengelige for offentlig innsyn. Det betyr faktisk at hvem som helst kan få innsyn i hva du tjener, hvor mye du betaler i skatt og hvor stor din for­ mue er. Ingen kan i dag reservere seg mot offentliggjø­ ringen. Men man hadde visse reservasjoner i Finansde­ partementet høsten 1997. Da var det et nei til offentlig­ gjøring av skattelistene på Internett, fordi det, som det het, ville blottstille enkeltmenneskers økonomiske situa­ sjon. Men i dag er situasjonen en helt annen. Nå legges lister over alle med inntekt og formue ut på nettet til en­ keltes forlystelse -- spesielt pressen, som boltrer seg med tall i håp om å få økt løssalget av avisen. Enten du vil el­ 19. okt. -- Forsl. fra repr. Svendsen, Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby off.gjøring av skattelister Trykt 2/11 2000 2000 220 ler ikke, blir du lagt ut på nettet og kan få dine høyst pri­ vate forhold presentert i avisen. Det er gått så langt at en­ kelte medier også legger ut vedkommendes fulle bosteds­ adresse. Så snakkes det ofte om menneskerettigheter og retts­ vern i Norge, og at ethvert menneske har fundamentale rettigheter. Her har man et dårlig eksempel på hvordan slike såkalte rettigheter blir praktisert i Norge. Fra Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo slås det fast at hvis noen bringer den norske ordnin­ gen med offentliggjøring av skattelister inn for Menneske­ rettighetsdomstolen i Strasbourg, vil det ikke bare sann­ synlig, men overveiende sannsynlig, føre til at ordningen blir underkjent. Det er ganske sterke ord fra noen som har greie på rettsspørsmål. Hva en person har av inntekt og formue, bør etter Fremskrittspartiets prinsipper være en sak mellom ved­ kommende og ligningsmyndighetene. Til tross for at også Datatilsynet er imot offentliggjøring av skatteliste­ ne, sier Finansdepartementet i dag at dagens ordning vil fortsette inntil Stortinget eller en dom endrer dette for­ hold. Publisering av ligningen er et gammelt fellesnordisk fenomen, og en misforstått oppfatning av hva som er de­ mokrati. Danmark gikk bort fra denne ordningen i 1970, men Sverige, Finland og Norge har fortsatt den samme ordningen. Det som imidlertid er spesielt i Norge, er at da ligningen ble mer offentlig, på midten av 1980­tallet, kunne aviser begynne å trykke ligningslister, og de inn­ førte ordningen med den årlige «kikkerfesten». Ved en­ kelte anledninger blir det sterkt markert i redaksjonene når disse listene om enkeltes inntekt foreligger. I Norge er inntekt og formue like offentlig som det som henger på klessnoren. Slik bør det ikke være. Men avisredaktører og medieeksperter er av en helt annen me­ ning. De ønsker at denne ordningen skal videreføres. Det å sammenligne forskjellige enkeltpersoners inntekt og formue, med nærgående kommentarer og foto av formues­ gjenstander, er etter min mening rett og slett skvalder­ journalistikk. I England, Frankrike, Italia og Tyskland ville det vært skandaløst dersom inntekt og formue ble hengt ut til tørk på denne måten som i Norge. Tidligere forsøk på å forlate denne misunnelsespoli­ tikken er blitt avfeid av et stortingsflertall. Jeg vil påstå at Stortinget før eller senere må revurdere sitt syn i denne saken og falle ned på en helt annen konklusjon enn i dag. Skattelister kan misbrukes også i kriminell sammen­ heng og faktisk føre til at man blir svindlet. Svindelen kan skje på følgende måte, en fremgangsmåte spesielt ni­ gerianske kriminelle bruker: Om lag 25 000 brev sendes fra Nigeria til Norge årlig -- og ofrene velges fra skatte­ listene og telefonkatalogen. SDS, Statens Datasentral, prøvde også for et par år til­ bake å gjøre butikk på skattelistene. De gikk ut med til­ bud om å selge skatteopplysninger til rundt 1 000 bedrif­ ter og offentlige institusjoner. Det tilbudet ble stanset umiddelbart etter at Skattedirektoratet grep inn, og Data­ tilsynet bad om å få en redegjørelse om situasjonen. Da brukte man som et argument for tilbudet at informasjon i skattelister er offentlig, at de som kjøper opplysningene, ikke trenger noen godkjennelse, og at de som det blir hentet informasjon om, ikke får vite det. Det er jammen rettssikkerhet satt i høysetet. Jeg er av den mening at Norge bør ha de samme regler som Tyskland, som sier at den typen nyhetsformidling som vi har i Norge i dag, uten reservasjonsrett, regnes som krenkelse av privatlivets fred og som straffbar mis­ bruk av ytringsfriheten. Herved tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag. Presidenten: Jørn L. Stang har tatt opp det forslag han refererte til. Øystein Djupedal (SV): Etter foregående innlegg er det vel bruk for et par korrigeringer av de faktiske for­ hold, for der var det mange uriktige opplysninger. Men la meg først si det sånn: Jeg er glad for at forsla­ get avvises av et flertall her på Stortinget. Det finnes lang tradisjon i norsk forvaltning for åpenhet -- det er en av de gode tingene ved norsk forvaltning. Det er altså viktig med åpenhet rundt dette for å hindre maktmisbruk, for å hindre urettferdighet og tilfeldighet, og ikke minst feilbe­ handling. De opplysninger som er offentlige, er altså ikke per­ sonlige i noen forstand. Man offentliggjør konklusjonen -- hva man har i nettoinntekt, hva man har betalt i skatt og hva man har i formue -- ellers er det ikke noe som er of­ fentlig tilgjengelig. Det betyr at det er mulig å finne ut hva man har som nettoinntekt, men det tallet sier -- og det er jo i realiteten riktig -- svært lite. Og hvis man har stor gjeld, vil det tal­ let gå ned. Det betyr at de tallene som legges fram, har man mulighet til å kontrollere, noe som igjen vil bety at ligningsmyndighetene selvfølgelig er nødt til å være i en helt annen grad aktpågivende for å sørge for at de opp­ lysninger som legges fram, i størst mulig grad er riktige. Og det er klart at det finnes mulighet for å si at dette kan berøre personvernet. Det vi i realiteten står overfor, er et valg mellom det å tillegge åpenhet og det å tillegge alle problematiserende hensyn mest vekt. I dette spørsmålet synes jeg det er rik­ tig -- og det er klokt -- som stortingsflertallet her gjør, å vektlegge åpenhet. Det betyr at det skal være mulig for journalister, hvis de ønsker det, å videreformidle de opp­ lysningene som finnes i skattelistene. Det er ikke Stortin­ gets eller andre organers oppgave å redigere aviser eller nyhetsmedier. Det betyr at det finnes mange oppslag i tab­ loidpressen som mange sikkert føler svært ubehagelig -- det opplever også politikere til tider, selv om mange sy­ nes det kan være urettferdig. Poenget er at det verken er Stortingets eller noe annet organs oppgave å redigere norske medier. Det har vi redaktørplakater for, og vi har Pressens Faglige Utvalg for eventuelt å bedømme over­ grep. Og hvis det er slik at overgrepene oppfattes som svært krenkende og svært feilaktige, har vi også en straf­ ferett som kan komme inn. Det valget vi står overfor, er valget mellom en sam­ funnsmessig verdi, som vi fra SV ønsker å tillegge vekt, Forhandlinger i Stortinget nr. 15 19. okt. -- Forsl. fra repr. Svendsen, Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby off.gjøring av skattelister S 2000­2001 2000 221 (Djupedal) og de eventuelle ulemper som enkelte rikfolk som ikke betaler skatt, kan oppleve, for det er i realiteten de som sannsynligvis føler seg mest plaget av dette. Den vanlige mann, den vanlige borger, vil ikke oppfatte dette som spesielt problematisk, for de betaler sin skatt. Jeg tror problemet først og fremst har vært knyttet til en masse kakser og rikinger som ikke synes det er spesielt behage­ lig å oppdage at de har svære formuer og svære inntekter, men ikke bidrar til det fellesskapet som de fleste av oss ønsker. Det er interessant at det er Fremskrittspartiet, som later som om de er et parti for de små i samfunnet, som fremmer dette forslaget for å beskytte de rike mot ubehagelig innsyn. Det er i så måte ganske interessant. Den siste opplysningen som kom fra Fremskrittsparti­ et, er heller ikke riktig, nemlig at Datatilsynet har vesent­ lige innsigelser mot dette. Hadde Datatilsynet problema­ tisert spørsmålet, og det er riktig at man skal gjøre det, og hadde Datatilsynet ment at dette var en krenkelse av per­ sonvernet, så har Datatilsynet hatt mer enn nok myndig­ het til å si at dette ikke er tillatt. Det har ikke Datatilsynet gjort, og grunnen til det er rett og slett at det finnes en lang tradisjon for åpenhet i forvaltningen. I avveiningen mellom ulike ulemper har Datatilsynet akseptert offentlig­ gjøring og massespredning av datalister. Det betyr at det ikke er riktig det representanten Stang her sier. Datatil­ synet kan stoppe dette hvis de ønsker det, men mener tross alt at åpenhet er det viktigste prinsippet i et demokrati. Hanne Dyveke Søttar Hagen (Frp): Som nevnt tid­ ligere, er det ikke første gang forslaget om å forby offent­ liggjøring av skattelister blir fremmet. Men jeg synes ti­ den bare blir mer og mer moden etter hvert som årene går, for listen blir brukt mye mer kommersielt nå enn før. Det kan sikkert hevdes at denne offentliggjøringen er et spørsmål om åpenhet og ytringsfrihet. Men da synes jeg motspørsmålet må bli: ytringsfrihet og åpenhet for hvem? De som det i utgangspunktet gjelder, altså skatt­ yterne, har jo ikke noen mulighet til å sette seg imot dette. De har ingen ting de skulle ha sagt. Det kaller jeg ikke ytringsfrihet eller åpenhet. Det kaller jeg krenking av en­ keltmenneskets privatliv. I innstillingen fra finanskomiteen har komiteens med­ lemmer fra Arbeiderpartiet og SV bemerket at de kan forstå at det er problematisk for dem som står øverst på denne listen, å bli fremstilt i avisene. Men jeg tror faktisk at offentliggjøring av skattelistene kan føles mye verre for dem som står lenger nede på listen. Det er faktisk slik i dag at det ikke bare er opplysninger om kjendiser og de som er veldig rike, som blir offentliggjort. Det gjelder alle oss som har inntekt. For vanlige lønnsmottakere er det ikke så greit å vite at naboen og venner, og kanskje de som er litt mindre venner, kan lese seg fram til svært personlige opplysnin­ ger. De opplysningene som kommer fram her, er bare sånn høvelig korrekte ettersom det er nettotallene som presenteres. Og de trenger ikke være en indikasjon på hva som er korrekt formue eller inntekt. Derfor tror jeg det kan være svært vanskelig også for dem. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er opplagt at pressen skal ha tilgang til de opplysningene som legges fram, samtidig som de mener at det er van­ skelig å kontrollere hva skattelistene brukes til. Da er man inne på saken, nemlig: Hva brukes disse skatteliste­ ne til? De brukes av pressen og media til å brette ut svært personlige ting om enkeltpersoner i lokalsamfunnene. I enkelte kommuner, f.eks. i Rana kommune, får en kjøpt skattelisten for fem kommuner for 25 kr. Det kaller jeg kommersielt brukt av disse listene. Det er et grovt over­ tramp i forhold til personvernet. Og man kan vel ikke en­ gang for å være grei påstå at dette er godt journalistisk arbeid. En del likninger blir også endret undervegs. I f.eks. likningsåret 1995 ble det foretatt over 200 000 endringer i likningsfastsettelsen, og 1995 er et gjennomsnittsår, ikke noe toppår. I en av merknadene fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre føler jeg på en måte at de møter seg selv i døra. De viser til hensynet til offentlighet, samtidig som de påpeker at hensynet til personvernet må ivaretas i presentasjonen av disse liste­ ne. Jeg lurer på hvordan det henger i hop. Enten kan man offentliggjøre disse listene, eller så gjør man det ikke. Jeg tror innerst inne at disse representantene er enige med oss når vi sier at opplysninger om inntekt, formue og skatteforhold som hovedregel ikke skal offentliggjø­ res uten skattyters samtykke. Det betyr selvfølgelig at de som har bruk for opplysningene, skal få dem, men det går an å spørre om lov først. Et forbud mot offentliggjøring vil i første rekke gjelde all uautorisert og kommersiell utnyttelse av opplysninge­ ne samt hel eller delvis gjengivelse i aviser, tidsskrifter, utlegging på Internett o.l. I 1994 satte Justisdepartemen­ tet ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere forholdene omkring dette. Datatilsynets representant i denne grup­ pen, Guro Slettemark, stiller i en særmerknad spørsmål ved om denne distribusjonen av skatteopplysninger til ulike og ikke definerte formål bryter med en folkerettslig bindende konvensjon. Hun sier også at dersom man fremdeles skal sette likhetstegn mellom offentlighet og massedistribusjon av skattelistene, bør disse skatteopp­ lysningene unntas fra offentligheten slik tradisjonen er i veldig mange andre land som vi sammenlikner oss med. Datatilsynet fastholdt det samme da de kommenterte den samme saken som vi behandler i dag, i 1997, altså at hvis man skal opprettholde dette likhetstegnet, må skatteopp­ lysningene unndras fra offentligheten. Det er et annet argument som også har vært brukt i denne debatten, og det er tradisjon. Finansdepartementet viser bl.a. til at vi har hatt denne tradisjonen i hvert fall tilbake til 1863. Men vi har faktisk en annen og en litt be­ dre tradisjon i dette landet. Det er den tradisjonen som går ut på at de lover og regler som ikke lenger har sin rett, som ikke har fotfeste i samfunnet, endrer eller fjer­ ner vi. Vi har hatt en mengde lover og regler i dette landet helt tilbake til 1800­tallet som var direkte umenneske­ lige, så dette argumentet med at man ikke kan fjerne en lov på grunn av at den har en lang tradisjon, kjøper ikke jeg. 15 19. okt. -- Forsl. fra repr. Svendsen, Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby off.gjøring av skattelister 2000 222 Min konklusjon er i hvert fall at allmenn offentliggjø­ ring av skattelister må forbys, fordi ulempene for enkelt­ mennesket er større enn fordelene for allmennheten, og fordi denne typen offentliggjøring krenker enkeltmen­ neskets privatliv og personvern. Per­Kristian Foss (H): Det er vel kanskje med sikte på Høyre at Regjeringen er blitt så opptatt av tradisjon. Det har den jo ellers ikke vært. Høyre har respekt for tra­ disjon, men alt med måte. En tradisjon som vel var basert på andre samfunnsforhold enn dem vi nå står overfor, er moden for revisjon. I særdeleshet kan man vel si at noe av hensikten med å offentliggjøre skattelister var at man skulle kontrollere det offentlige og kontrollere seg i for­ hold til naboer. Etter hvert har vi fått plikt til direkte for­ midling av opplysninger til skattevesenet, som ikke fan­ tes tidligere, slik at den kontrolloppgaven -- den individu­ elle kontrolloppgaven -- som lå i denne tradisjonen, ikke lenger er der. Det har for meg vært ganske avgjørende. Jeg har det samme liberale dilemma som representan­ ten Terje Johansen redegjorde for. Min konklusjon er alt­ så allikevel annerledes. Jeg liker åpenhet, jeg liker en presse som kan grave i det meste, men med respekt å melde må jeg si at dette er jo et område hvor pressen ikke gjør annet enn bare å hitsette lister. Det journalistiske ar­ beidet, som det heter, rundt skattelistene finnes omtrent ikke. Det er nesten en skam å bruke uttrykket «journalis­ tisk arbeid» om lister man bare hitsetter. Det mest omfat­ tende journalistiske arbeid jeg har sett utført, er vel at man tar bilder av de hus som står på adressene -- det tren­ ger man ikke mer enn en telefonkatalog for å få til -- og så avbilder man eventuelt personene som bor i huset, i den grad man har oversikt, dvs. i den grad de har inntekt. Heller ikke dette er noe dekkende bilde verken av sam­ værsforhold eller av boligforhold. Man vet jo ikke hvem boligen de facto står på, eller hvordan man fordeler for­ muene. Dessuten må jeg også si, og det er vel noe av grunnen til at man ikke driver noe særlig journalistisk arbeid med dette, at listene ikke gir dekkende opplysninger -- noe mer selvfølgelig for vanlige skattytere, vanlige personinn­ tekter, men for næringsinntekter gir de nødvendigvis ikke noe dekkende bilde. Eller for å si det på en annen måte: Det er i fradragene og i verdsettingskriteriene at sannheten ligger, og det får man ikke vite fra skattelistene. Så troen på at dette skal avdekke reelle formuesforhold, reelle fordelinger av formuer eller reelle inntekter, er ikke slik sett dekkende hvis man først skulle ville grave i dette. Vi har endt på et annet standpunkt nå enn i 1997, men jeg vil ikke gå for det absolutte forbud. Jeg mener det skal være muligheter for tilgang til skattelistene fra f.eks. kredittopplysningsfirmaer som driver etter konsesjon. Det er et aktverdig formål de har. Det aktverdige formål er bl.a. å sikre andre næringsdrivende mot store tap ved at man handler med personer som f.eks. ikke har beta­ lingsevne, eller at man f.eks. kan avsløre falske opplys­ ninger som den enkelte forsøker å gi. Det mener jeg er et aktverdig formål. Så kan man si: Burde det ikke holde at den enkelte gav tillatelse til det? Nei, det tror jeg faktisk ikke, for de som vil nekte, er vel nettopp dem man til dels er på jakt etter. Så det tror jeg slik sett ikke er praktika­ belt. Derfor har vi gått for forslaget om at det skal være et generelt forbud mot offentliggjøring av skattelistene, de tilhører altså den enkeltes eiendom, men dog skal det være adgang til å gi konsesjon for tilgang til skattelistene ved konkret behov for informasjon om den enkelte skatt­ yter, og jeg har nevnt her som eksempel kredittopplys­ ningsfirmaer. Det synes jeg avveier dette dilemmaet ri­ melig godt. Til slutt: Hadde offentliggjøring av skattelistene hatt noen betydning for å avsløre skatteunndragelser, må jeg si at min konklusjon sannsynligvis hadde blitt annerle­ des. Men det kan jeg heller ikke se at de har. Med de skatteregler vi i dag har, er dette ikke nødvendig. Og med den plikt til oppgave, f.eks. av formue, av renteinntekter, av fondsinntekter, av aksjeplasseringer osv. som automa­ tisk nå gis for vanlige skattytere, kan jeg heller ikke se at det har denne type begrunnelse lenger. Derfor denne konklusjon -- og jeg tar opp forslaget fra Høyre referert i innstillingen. Presidenten: Per­Kristian Foss har tatt opp det forslag han refererte til. Øystein Djupedal (SV): Jeg har i grunnen sagt det prinsipielle som er å si, men jeg er høylig forbauset over representanten Foss' begrunnelse for å gå imot dette for­ slaget. Han begrunner det ut fra at det ikke er journalis­ tisk arbeid å gjengi det som måtte stå i skattelistene. Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at Per­Kristian Foss har noe som helst med det å gjøre. Denne sal -- og det er grunnprinsippet i et demokrati -- skal ikke redigere landets aviser eller medier. Det skal ei heller domstolen gjøre, det skal ei heller Regjeringen gjøre. Den ansvarsfordelingen ligger i maktfordelings­ prinsippet. Og når stortingsrepresentanter tillater seg å si at begrunnelsen for ikke offentliggjøring er at man syns at avisene ikke gjør et godt nok journalistisk arbeid, så er man med respekt å melde på meget tynn grunn. Jeg har ingen problemer med å se at mye av det som offentliggjøres rundt skattelistene, ikke nødvendigvis er genialt gravearbeid, genialt journalistisk arbeid, men det vedkommer ikke meg å ha en mening om hvordan disse avisene redigeres. Hvis det foregår overtramp, krenkelse av enkeltmennesker, er det andre organer enn Stortinget som skal ha noe med det å gjøre. Da er det først Pressens Faglige Utvalg og senere eventuelt strafferetten, hvis det er veldig grove krenkelser. Redaktørene i alle landets aviser står ansvarlig for det som står på trykk. Det betyr også at hvis opplysninger i skattelistene er feil, vil det være fritt opp til den enkelte borger å få korrigert det et­ ter samtale med avisen -- det vil jeg føle meg trygg på. Jeg håper for representanten Foss' del at det ikke var dette han mente. Men det var dette han sa, og det er i seg selv meget alvorlig. K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her inn­ tatt presidentplassen. 19. okt. -- Forsl. fra repr. Svendsen, Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby off.gjøring av skattelister 2000 223 Per­Kristian Foss (H): Jeg kan oppfylle representan­ ten Djupedals håp -- og korrigere hans referat. Jeg har ikke sagt at årsaken til at vi ønsker et generelt forbud mot offentliggjøring av skattelister er dårlig jour­ nalistisk arbeid eller et ønske om å gripe inn i hvordan avisene redigeres. Det ville være helt avsindig. Noen slik begrunnelse har jeg aldri gitt. Men det jeg har pekt på, er at når flertallet vil ha skattelistene offentliggjort og bru­ ker som begrunnelse hensynet til den journalistiske frihet osv., så synes jeg ikke det er noen god begrunnelse. Og jeg har forsøkt å peke på at de opplysninger man faktisk får gjennom skattelistene, knapt nok gir noe grunnlag for å gå videre med journalistisk arbeid. Jeg har stor respekt for journalistisk arbeid, næringsjournalistikk f.eks., som avslører fusk og fanteri. Det er en type journalistikk vi har fått mye av i den senere tid. Svært mye av den er høyt kompetent -- ikke alt, men svært mye. Det ser jeg som en gledelig utvikling. Men intet av dette vil være påvirket av offentliggjøring av skattelister eller ei. Det er ikke der opplysningene ligger som man eventuelt kan basere seg på. Så mitt ønske er ikke å gå inn i journalistisk arbeid, mitt ønske i den sammenheng er faktisk å vektlegge hen­ synet til personvernet. Og jeg synes at offentliggjøring av skattelistene uten kommentarer, altså bare å selge dem som opplysninger, faktisk heller ikke gir et korrekt bilde av inntekts­ og formuesforhold. Presidenten: Øystein Djupedal har hatt ordet to gan­ ger og får ordet til en kort merknad. Øystein Djupedal (SV): Jeg legger merke til at repre­ sentanten Foss nå er vesentlig spakere enn han var i sitt første innlegg, og det tror jeg var meget klokt. Represen­ tanten Foss beveget seg inn i et minefelt han hadde van­ skelig for å komme ut av, og jeg er glad for at denne pre­ siseringen nå kom, for det er nødvendig for Stortingets anseelse også. Men det som allikevel gjenstår, er: Vi har ingenting med hvordan man journalistisk skal bedømme de opplys­ ninger som ligger i skattelistene. Jeg mener at én begrun­ nelse for det, som jeg antar at Per­Kristian Foss vil være uenig i ut fra en politisk begrunnelse, er at det i seg selv er et journalistisk poeng at de viser at det finnes mange i dette samfunnet som ikke bidrar som man burde til fel­ lesskapet. Det er opplysninger som også fremkommer, nemlig at det finnes mange som er nullskattytere, men med store formuer og store inntekter. Det er forbilledlig at norsk presse gjennom mange år har hatt søkelyset på dette. Det har i denne sal avstedkommet debatter -- og heldigvis også forslag -- for å tette igjen de skattehull som enkelte smartinger har sett seg tjent med. Børge Brende (H): Når representanten Øystein Dju­ pedal sier til representanten Foss at han bør dempe seg, så spisser jeg ørene, for det er et område Øystein Djupe­ dal vet mye om. Jeg synes at det er ett perspektiv som helt har uteblitt i SVs fremstilling av denne saken, og det er at de skattelis­ tene som nå legges ut, ofte ikke engang er journalistisk bearbeidet. Vi har eksempler fra byer i Norge hvor nett­ selskapene har lagt hele skattelisten ut på nett, slik at man kan gå inn og sjekke alle -- nabolaget og hele byen. Det er det faktisk flere som har reagert på, de synes at rettssikkerheten er truet, og da tenker jeg ikke først og fremst på de som har stor formue og stor inntekt. I en av våre byer hadde en avis tegnet opp en hel gate, de hadde angivelig tegnet inn husene, og hadde så opp­ gitt formues­ og inntektsforholdene til dem som bor der. Det var faktiske flere som bodde i den gata, som ikke syntes det var spesielt hyggelig at hele byen skulle få vite at inntektsforholdene deres var dramatisk endret. Det kunne være knyttet til uførhet, det kunne være knyttet til sykdom o.l. Det er i personvernsperspektiv at man kan­ skje synes det kan være greit at også ens inntekts­ og for­ muesforhold blir mellom en selv og ligningskontoret, det offentlige, spesielt hvis man har kommet i en situasjon hvor man synes at det som er knyttet til inntektsutviklin­ gen, ikke angår allmennheten, og da tenker jeg på de som er blitt uføre eller syke. Siv Jensen (Frp): Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt å ta ordet i denne debatten, men det blir ikke så lett å la være når representanten Djupedal kommer med rela­ tivt spesielle forklaringer på sitt forhold til dette med å offentliggjøre skattelister. Jeg skal være enig med ham i én ting, nemlig at vi ikke har noe med å bedømme det journalistiske arbeidet. Det er jeg enig i. Men det er heller ikke kjernen i denne saken. Enten skattelistene blir offentliggjort i avisene, på Internett eller på ligningskontorene, så er jo nettopp kjer­ nen i dette spørsmålet hvorvidt vi som enkeltmennesker skal ha rett til å gå og titte andre medmennesker i kor­ tene. Det er det dette dreier seg om. Hvorvidt vi får til­ gang til det via en avis, via Internett eller ved å oppsøke ligningskontoret, synes jeg er relativt underordnet for sa­ ken. Jeg reagerer på at representanten Djupedal forsøker å fremstille dette som et forsøk på å skjerme dem han defi­ nerte som «kakser» eller «rikingene». Jeg tror faktisk at dette er en problemstilling som er vel så tøff i små lokal­ samfunn, hvor man lett kan titte hverandre i kortene, hvor alle kjenner alle og hvor åpenhet faktisk kan være et problem. Jeg synes man misbruker ordet «åpenhet» i denne saken, for i de fleste andre spørsmål hvor man dis­ kuterer åpenhet, gjelder det først og fremst befolkningens rett til innsyn i offentlig forvaltning. Det synes jeg er et skille som det er viktig å trekke i en slik sak. Og jeg må si jeg synes representanten Djupedal er svært god hvis han ved hjelp av nettotall, fremstilt over skattelistene, kan klare å oppdage hvilke skattehull enkelte har vridd seg unna skatt ved hjelp av. Det er nemlig ikke mulig ut fra nettotallene og skattelistene å avsløre det. Så å forsø­ ke å argumentere med at man skal opprettholde dette for­ di man skal ta dem som ikke bidrar, ta dem som er null­ skatteytere, eller ta dem som finner nye skattehull for å vri seg unna, er med all respekt helt feil. Hvis man mener at skattesystemet og grunnlaget ikke er godt nok utfor­ met, gjøres jo den jobben i dette hus, i Finansdeparte­ 19. okt. -- Forsl. fra repr. Evje og Ulf Erik Knudsen om valutakompensasjon for studenter som studerer i utlandet 2000 224 mentet og i skatteetaten. Og det får være én side av sa­ ken. Det dette dreier seg om, er jo om vi oss imellom som enkeltmennesker skal gå og titte hverandre i kor­ tene. På et eller annet tidspunkt må man sette personver­ net høyere og la oss få lov til å bevare enkeltopplysnin­ ger for oss selv. Når Djupedal sier at det må være opp til domstolene å avgjøre hvorvidt man krenker enkeltmennesker, mener vi som forslagsstillere at det at man tillater at dette skjer, i seg selv er en krenkelse av enkeltmennesket. Det er ikke en god tradisjon fordi om den har vart ved siden 1863, og man behøver ikke å opprettholde slike ordninger som an­ takeligvis kom i stand av helt andre årsaker da de i sin tid ble etablert. Jeg tror man på en måte må holde debatten på det nivået den fortjener å være. Det er et spørsmål om personvern, og ikke et spørsmål om hvordan Øystein Djupedal skal forsøke å ta skattesnytere. Per­Kristian Foss (H): Veldig kort siden jeg har hatt ordet to ganger. Presidenten: Det stemmer! Representanten får ordet til en kort merknad. Per­Kristian Foss (H): Jeg skjønner nå etter hvert hvorfor SV av og til har kommet til mange -- skal vi si -- bemerkelsesverdige og originale konklusjoner i skattepo­ litikken. Når de på jakt etter skattesnytere eller nullskat­ teytere leter i nettotallene og i de foreløpige skatteopp­ gjørene, da kan man komme til ganske mange, ja interes­ sante, men originale konklusjoner. Jeg har ikke -- bare for å gjenta det -- angrepet det jour­ nalistiske arbeidet, men uttrykt betydelig forståelse for at det er vanskelig å drive et journalistisk arbeid på basis av slike tall som ikke dekker reelle verken formues­ eller inntektsforhold. Da må man vite mye om verdsettingskri­ teriene, bl.a. for ulike formuesobjekter, og det er det ikke alltid lett å få innsyn i. For øvrig er jeg en sterk tilhenger av åpenhet om regn­ skapsforhold. Vi har i Stortinget stemt for åpenhet om­ kring opsjoner, omkring frynsegoder og omkring ekstra­ lønninger, og for at ting skal være med i regnskap, i noter og i årsberetninger. Det er vel noe av det som bl.a. har gjort at vi har fått mer debatt om dette og fått også større åpenhet om det i næringslivet. Det ser jeg på som meget positivt. Presidenten: Presidenten ser at representanten Øy­ stein Djupedal ber om ordet til replikk, men til en kort merknad er det ikke anledning til å få replikk. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 242) S a k n r . 4 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om valutakompensasjon for studen­ ter som studerer i utlandet (Innst. S. nr. 1 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:72 (1999­2000)) Ursula Evje (Frp): Jeg registrerer hvor stor interesse det virker som om denne saken har for dem som har med den å gjøre. Når vi fremmet dette Dokument nr. 8­forslaget, var det på bakgrunn av at valutakompensasjonsreglene opp­ fattes som urimelige, svært urimelige, av studentene som studerer i utlandet, og det med rette. Det vi ønsket, var å gjenta det vi sa i 1997 om at staten må bære ansvaret for svingningene i valutakursene, og ikke den enkelte stu­ dent. Vi ønsker et rasjonelt regelverk, enkle og kostnads­ effektive rutiner. Det har vi ikke i dag. Jeg ser heller ikke at det som foreligger i øyeblikket, vil gi oss dette. Vi i Fremskrittspartiet ønsker videre å sette søkelyset på saksbehandlingstiden. Jeg var inne på at vi tok dette opp i 1997, og det er helt korrekt. Vi fikk da et løfte, eller et vedtak, om at dette skulle endres øyeblikkelig, men det er fortsatt ikke endret på en slik måte at studentene er skadefrie. Dette er en lang saksbehandlingstid, hvor stu­ dentene til en viss grad lever i uvisse. Det gjenspeiler seg i den arbeidsinnsatsen som vi har her på Stortinget mini­ mum to ganger pr. år. Ved hver eneste budsjettbehand­ ling jeg har vært med på, har vi blitt oppsøkt og infor­ mert om hvordan situasjonen er. Dette tar tid. Videre så gjentar den samme prosedyren seg ved hver eneste be­ handling av revidert budsjett. Dette tar ytterligere tid. Nå er det blitt på det rene at det ikke bare er studente­ ne som har dette problemet, men også en del av utdan­ ningsinstitusjonene, som er pålagt å kjøpe studieplasser i utlandet. De får heller ikke kompensert for valutasving­ ningene som ligger i dette, og må dekke det over sine or­ dinære budsjetter, hvilket går ut over det tilbudet de kan gi den enkelte student. Det betyr at det er enda mer nød­ vendig å se på disse reglene, som synes å være politisk vedtatt. Den kompetansen som studentene som er ute på eget initiativ, og studentene som er der fordi de har fått kjøpte plasser, tilfører Norge, er betydelig, spesielt i et globali­ sert samfunn. Norge har ikke de store mulighetene til å utvikle seg i total isolasjon. Derfor er det også et spørs­ mål om det i det hele tatt er ønskelig at Norge skal utdan­ ne alle sine studenter internt i Norge til enhver tid. Da er vi inne på spørsmålet om fremtidig høyere utdanning og forskning, for dersom vi ikke verdsetter utenlandsstuden­ ter og ikke verdsetter utvekslingsprogrammer høyt nok, får vi isolasjon, og det vil senere påvirke vårt forhold til både høyere utdanning og forskning. Det som imidlertid kan være et problem, er at en del av disse studentene ikke ser ut til å vende hjem igjen, men det er en annen debatt. Det blir en debatt om de mulighetene som gis for disse til fullverdige og interessante arbeidsplasser i Norge. Det har også vært oppe at vårt opprinnelige forslag til løsning ville medføre problemer ved tilbakebetaling av lånene. Det argumentet har jeg også hørt tidligere. Det innebærer ikke riktighet, for når lånene, stipendiene eller ordningene først blir beregnet, er det jo helt klart at det 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 225 ikke er noen som tenker seg at det i utgangspunktet er be­ regnet i valuta, men i norske kroner. Det utgangspunktet er det ikke noe stort problem å forholde seg til. Når det gjelder vårt opprinnelige forslag, er det ikke fremmet på nytt igjen. Det er av hensyn til studentene selv, da vi vet at det vil bli nedstemt. Det ønsket vi ikke å utsette disse studentene for. Harald Solberg (KrF): Problemstillingen i denne sa­ ken har tidligere vært behandlet i komiteen og har ved en rekke anledninger vært fremme i den offentlige debatten. En samlet komite støttet høsten 1998 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 prinsippet om at Statens lånekasse for utdanning blir belastet eller får gevinsten ved svingninger i valutakursene. Komiteen forutsatte at et nytt system for beregning og utbetaling av støtte skulle være på plass for studieåret 2000­2001. Se­ nere har det, både ved budsjettbehandlingen høsten 1999 og ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i vår, blitt lagt til grunn av en ny og forbedret modell burde kunne innføres fra samme tidspunkt, altså fra studieåret 2000­2001. Flertallet i komiteen -- alle partier unntatt Fremskritts­ partiet -- viser til at Lånekassen fra i år har endret rutine­ ne for utbetaling til utenlandsstudenter. Nå skjer det en etterberegning av kursen både for høst­ og vårsemesteret. Flertallet peker også på tre viktige elementer i forbindel­ se med de nye rutinene til Lånekassen. For det første må tiden mellom beregnings­ og utbetalingstidspunktet være så kort som mulig. For det andre mener flertallet at også gebyr­ og tilleggsstipend må inkluderes i denne model­ len. Flertallet har for det tredje pekt på at en del studenter er nødt til å forholde seg til en annen valuta enn studie­ landets valuta. For disse studentene bør det avklares hvordan det kan kompenseres for valutasvingningene. På bakgrunn av dette har flertallet i komiteen -- alle med unntak av Fremskrittspartiet -- gitt Stortinget den til­ råding at forslaget vedlegges protokollen. Petter Løvik (H): Eg sluttar meg til sistnemnde talar, som gav ei grunngjeving for fleirtalet sine merknader i denne saka. Eit par presiseringar er nødvendige. Det er korrekt, som representanten Evje sa, at denne saka har vore be­ handla fleire gonger tidlegare. Høgre har teke opp denne saka, og det er korrekt at Framstegspartiet har gitt si støt­ te ved fleire høve. Det som er det viktige her, er at det ikkje er studenta­ ne som skal bere risikoen og vere valutaspekulantar -- det må ligge på staten. Når vi har valt å ikkje gå inn for den ordninga at dette blir rekna om til vedkomande lands va­ luta frå fyrste dag, kjem det av at det her også er tilbake­ betalingssider. Same kva må dette vekslast tilbake på eit eller anna tidspunkt. Det er bakgrunnen for at vi ikkje vil gå lenger enn vi gjer i dag. Vi trur vi her har funne ei ord­ ning som er til å leve med for alle partar, og vi er opne for eventuelle forbetringar seinare. Ursula Evje (Frp): Jeg vil først få lov til å henlede oppmerksomheten på noe som må ha vært en misforståelse. Det står «komiteens tilråding». Dette er en enstemmig komite, hvor også Fremskrittspartiet er med i komiteens tilråding. Det vil jeg bare påpeke. Når så representanten Løvik sier at vi har vært et slags haleheng til Høyre i denne saken, kan ikke jeg huske det, men jeg vil minne ham på debatten som Carl I. Hagen førte i forhold til statsråd Lilletun i 1997. Kanskje det kan få representanten Løvik til å få litt svingninger når det gjelder den saken? Petter Løvik (H): Dette er ikkje tida for korkje skri­ ving, omskriving eller referering av historia. Eg vil berre vise til Stortingstidende, som eg vil tilrå representanten Evje, å lese og der finne ut at det var Dokument nr. 8­for­ slaget som Høgre­representantane Jan Petersen og Siri Frost Sterri stod bak, som vart levert inn i 1997, som Høgre køyrde og som fekk støtte frå Framstegspartiet, som var bakgrunnen for at denne saka verkeleg tok av. Stortingstidende vil gi den nødvendige avklaringa. Eg finn ikkje nokon grunn til å gå vidare inn på denne sida av debatten, som er nokså uinteressant i dag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 242) Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte presidenten: Da skulle vi være klare for votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: A Forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for terminen 1. januar -- 31. desember 2001 fordeles til stortingskomiteene slik: 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 226 ENERGI­ OG MILJØKOMITEEN Rammeområde 12 (Olje og energi) I Kap. Kap. Utgifter: Inntekter: 1800 Olje­ og energidepartementet 1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 1830 Energiforskning 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petrole­ umsvirksomheten 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petro­ leumsvirksomheten 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokke­ len 2490 NVE Anlegg 5490 NVE Anlegg 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og ener­ gidepartementet Øvrige romertall Olje­ og energidepartementet II. Tilsagnsfullmakter III. Merinntektsfullmakter IV. Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel V. Overføring av eiendomsrett mot bruksrett VI. Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser Rammeområde 13 (Miljø) I Utgifter: Inntekter: 1400 Miljøverndepartementet 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjo­ ner 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner 1425 Vilt­ og fisketiltak 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond 1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn 1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning 1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren 1441 Statens forurensningstilsyn 4441 Statens forurensningstilsyn 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet 4442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning 1463 Regional og lokal planlegging 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 4470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 5322 Statens miljøfond, avdrag 2422 Statens miljøfond 2465 Statens kartverk 5621 Statens miljøfond, renteinntekter 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 227 Øvrige romertall Miljøverndepartementet II. Tilsagnsfullmakter III. Merinntektsfullmakter IV. Bestillingsfullmakter V. Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning VI. Andre romertallsvedtak FAMILIE­, KULTUR­ OG ADMINISTRASJONSKOMITEEN Rammeområde 1 (Statsforvaltning) I Utgifter: Inntekter: 1 Det kongelige hus 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall 3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall 20 Statsministerens kontor 21 Statsrådet 24 Regjeringsadvokaten 3024 Regjeringsadvokaten 664 Pensjonstrygden for sjømenn 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 4500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplæ­ rings­ og utviklingsarbeid 1510 Fylkesmannsembetene 4510 Fylkesmannsembetene 1520 Statskonsult -- Direktoratet for forvaltningsutvik­ ling 4520 Statskonsult -- Direktoratet for forvaltnings utvikling 1521 Statens informasjonstjeneste 1522 Statens forvaltningstjeneste 4522 Statens forvaltningstjeneste 1530 Tilskudd til de politiske partier 1541 Pensjoner av statskassen 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjons­ ordningen for apoteketaten 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1544 Boliglån til statsansatte 1545 Ventelønn m.v. 4545 Ventelønn m.v. 1546 Yrkesskadeforsikring 4546 Yrkesskadeforsikring 1547 Gruppelivsforsikring 4547 Gruppelivsforsikring 1550 Konkurransetilsynet 1560 Pristilskudd 1580 Bygg utenfor husleieordningen 1582 Utvikling av Fornebuområdet 1583 Utvikling av Pilestredet Park 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park 2445 Statsbygg 5445 Statsbygg 5446 Salg av eiendom, Fornebu 2470 Statens Pensjonskasse Øvrige romertall Arbeids­ og administrasjonsdepartementet II. Postering av bonus og rabatter III. Partistøtte IV. Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte V. Andre bygge­ og eiendomsfullmakter Finansdepartementet V. Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 228 Rammeområde 2 (Familie og forbruker) I Utgifter: Inntekter: 800 Barne­ og familiedepartementet 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 840 Tilskudd til krisetiltak 841 Familievern og konfliktløsning 844 Kontantstøtte 845 Barnetrygd 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opp lysningsarbeid m.v. 847 Kompetansesenter for likestilling 848 Likestillingsombudet 850 Barneombudet 852 Adopsjonsstøtte 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 856 Barnehager 857 Barne­ og ungdomstiltak 858 Statens ungdoms­ og adopsjonskontor 859 UNG i Europa 3859 UNG i Europa 860 Forbrukerrådet 3860 Forbrukerrådet 862 Positiv miljømerking 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samar­ beid 866 Statens institutt for forbruksforskning 867 Forbrukertvistutvalget 868 Forbrukerombudet 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger Øvrige romertall Barne­ og familiedepartementet II. Satser for barnetrygd III. Satser for kontantstøtte IV. Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon Rammeområde 3 (Kultur) I Utgifter: Inntekter: 300 Kulturdepartementet 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner 3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner 305 Lotteritilsynet 3305 Inntekter fra spill og lotterier 320 Allmenne kulturformål 321 Kunstnerformål 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 323 Musikkformål 3323 Musikkformål 324 Teater­ og operaformål 3324 Teater­ og operaformål 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 328 Museums­ og andre kulturvernformål 3328 Museums­ og andre kulturvernformål 329 Arkivformål 3329 Arkivformål 334 Film­ og medieformål 3334 Film­ og mediaformål 335 Pressestøtte 336 Informasjonsberedskap -- Norsk rikskringkasting Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 229 Øvrige romertall Kulturdepartementet II. Tilsagnsfullmakter III. Dekning av forsikringstilfelle IV. Merinntektsfullmakter V. Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd VI. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. FINANSKOMITEEN Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren) I Utgifter: Inntekter: 571 Rammetilskudd til kommuner 3571 Tilbakeføring av forskudd 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 3572 Tilbakeføring av forskudd Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet V. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med rammefinansiering VII. Forskudd på rammetilskudd Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) I Utgifter: Inntekter: 2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter Øvrige romertall Finansdepartementet XI. Omdisponeringer fra kap. 2309 Tilfeldige utgifter Rammeområde 21 (Eksportgarantier m.v.) I Utgifter: Inntekter: 971 Eksportfinans ASA 2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt 5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet II. Tilsagnsfullmakter Nr. 2 III. Garantifullmakter Pkt. 2 og 3 V. Fullmakt til utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter) Rammeområde 22 (Finansadministrasjon) I Utgifter: Inntekter: 1600 Finansdepartementet 1602 Kredittilsynet 4602 Kredittilsynet Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 230 1610 Toll­ og avgiftsetaten 4610 Toll­ og avgiftsetaten 1618 Skatteetaten 4618 Skatteetaten 1620 Statistisk sentralbyrå 4620 Statistisk sentralbyrå 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 1634 Statens innkrevingssentral 4634 Statens innkrevingssentral 1637 EU­opplysning 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 5341 Avdrag på utestående fordringer 5345 Tilbakeføring til statskassen 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksik­ ringsfond 5351 Overføring fra Norges Bank 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forret­ ningsdrift 5603 Renter av statens kapital i statens forretnings drift 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Øvrige romertall Finansdepartementet II. Garantifullmakter III. Betinget tilsagn IV. Fullmakt til å forskuttere innbetalinger til EU­kommisjonen VI. Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap VII. Merinntekts­/merutgiftsfullmakt VIII. Mindreinntektsfullmakt IX. Avvikling av ordningen med statsgaranterte fiskelån X. Endringer i reglementet for Folketrygdfondet Folketrygden II. Statstilskudd til finansiering av folketrygden Rammeområde 23 (Skatter og avgifter) I Utgifter: Inntekter: 5501 Skatter på formue og inntekt 5502 Konjunkturavgift 5506 Avgift av arv og gaver 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 5511 Tollinntekter 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. 5526 Avgift på alkohol 5531 Avgift på tobakkvarer 5536 Avgift på motorvogner m.m. 5537 Avgifter på båter m.v. 5541 Avgift på elektrisk kraft 5542 Avgift på mineralolje m.v. Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 231 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. 5545 Miljøavgifter i landbruket 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. 5557 Avgift på sukker 5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m. 5559 Avgift på drikkevareemballasje 5565 Dokumentavgift 5580 Avgift på flyging av passasjerer 5581 Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v. 5583 Særskilte avgifter m.v. i bruk av frekvenser 5700 Folketrygdens inntekter Rammeområde 24 (Utbytte m.v.) I Utgifter: Inntekter: 5316 Kommunalbanken AS 5616 Renter og utbytte i Kommunalbanken AS 5618 Innskuddskapital i Posten Norge BA 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og dis­ triktsutviklingsfond 5623 Aksjer i SAS Norge ASA 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartemen­ tet 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handels­ departementets forvaltning 5670 Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energi­ departementet 5685 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankin­ vesteringsfond 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investe­ ringsbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet VI. Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS Sosial­ og helsedepartementet VI. Andre fullmakter Pkt. 1 Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 232 FORSVARSKOMITEEN Rammeområde 8 (Forsvar) I Utgifter: Inntekter: 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd 451 Sivilt beredskap 3451 Sivilt beredskap 993 Skipsfartsberedskap 1700 Forsvarsdepartementet 1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvars­ departementet 4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under For­ svarsdepartementet 1719 Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando 4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets overkommando 1731 Hæren 4731 Hæren 1732 Sjøforsvaret 4732 Sjøforsvaret 1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret 1734 Heimevernet 4734 Heimevernet 1735 Forsvarets etterretningstjeneste 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyan­ legg 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyan­ legg 1790 Kystvakten 4790 Kystvakten 1791 Redningshelikoptertjenesten 4791 Redningshelikoptertjenesten 1792 Norske styrker i utlandet 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 4795 Kulturelle og allmennyttige formål 4799 Militære bøter 2463 Forsvarets bygningstjeneste Øvrige romertall Justisdepartementet IV. Merinntektsfullmakter Pkt. 9 og 10 V. Nettobudsjetteringsfullmakt Pkt. 4 Forsvarsdepartementet II. Merinntektsfullmakt III. Nettobudsjettering av salgsomkostninger IV. Organisasjon og verneplikt V. Investeringsfullmakter VI. Fullmakter vedrørende fast eiendom VII. Tilsagnsfullmakter VIII. Internasjonale operasjoner IX. Bestillingsfullmakter JUSTISKOMITEEN Rammeområde 5 (Justis) I Utgifter: Inntekter: 61 Høyesterett 400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet 405 Lagmannsrettene Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 233 410 Herreds­ og byrettene 3410 Rettsgebyr 414 Domsutgifter 430 Kriminalomsorg 3430 Kriminalomsorg 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 440 Politi­ og lensmannsetaten 3440 Politi­ og lensmannsetaten 441 Oslo politidistrikt 3441 Oslo politidistrikt 442 Politihøgskolen 3442 Politihøgskolen 443 Oppfølging av innsynsloven 445 Den høyere påtalemyndighet 446 Kontrollen med den militære påtale­ og disipli­ nærmyndighet 447 Politiberedskap 448 Grensekommissæren 450 Sivile vernepliktige 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter 455 Redningstjenesten 460 De særskilte etterforskningsorganene 466 Advokatutgifter m.m. 467 Norsk Lovtidend 470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp 471 Statens erstatningsansvar 474 Konfliktråd 475 Bobehandling 1507 Datatilsynet 4507 Datatilsynet Øvrige romertall Justisdepartementet II. Betinget tilsagn om tilskudd III. Bestillingsfullmakt IV. Merinntektsfullmakter Pkt. 1 -- 8 V. Nettobudsjetteringsfullmakt Pkt. 1 -- 3 VI. Førtidsdimittering i siviltjenesten KIRKE­, UTDANNINGS­ OG FORSKNINGSKOMITEEN Rammeområde 17 (Utdanning og forskning) I Utgifter: Inntekter: 200 Kirke­, utdannings­ og forsknings­ departementet 3200 Kirke­, utdannings­ og forsknings­ departementet 202 Læringssenteret 3202 Læringssenteret 203 Statens utdanningskontorer 3203 Statens utdanningskontorer 204 Foreldreutvalget for grunnskolen 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen 206 Samisk utdanningsadministrasjon 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg 221 Tilskudd til grunnskolen 3221 Tilskudd til grunnskolen 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen 229 Andre formål i grunnskolen 231 Tilskudd til videregående opplæring 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå 234 Tilskudd til lærebedrifter m.m. Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 234 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring 3238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring 239 Andre formål i videregående opplæring 240 Private skoler m.v. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning 249 Andre tiltak i utdanningen 253 Folkehøgskoler 254 Tilskudd til voksenopplæring 3254 Tilskudd til voksenopplæring 256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet 3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i vok­ senopplæringen 259 Kompetanseutviklingsprogrammet 260 Universitetet i Oslo 261 Universitetet i Bergen 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 263 Universitetet i Tromsø 264 Norges handelshøgskole 3264 Norges handelshøgskole 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 3265 Arkitekthøgskolen i Oslo 268 Norges idrettshøgskole 3268 Norges idrettshøgskole 269 Norges musikkhøgskole 3269 Norges musikkhøgskole 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 273 Statlige kunsthøgskoler 3273 Statlige kunsthøgskoler 274 Statlige høgskoler 3274 Statlige høgskoler 278 Norges landbrukshøgskole 3278 Norges landbrukshøgskole 279 Norges veterinærhøgskole 3279 Norges veterinærhøgskole 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 282 Privat høgskoleutdanning 283 Det norske meteorologiske institutt 3283 Det norske meteorologiske institutt 285 Norges forskningsråd 286 Fondet for forskning og nyskaping 3286 Fondet for forskning og nyskaping 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 288 Internasjonale samarbeidstiltak 294 Kirkelig administrasjon 3294 Kirkelig administrasjon 295 Presteskapet 3295 Presteskapet 297 Nidaros domkirke m.m. 3297 Nidaros domkirke m.m. 299 Opplysningsvesenets fond 3299 Opplysningsvesenets fond 920 Norges forskningsråd 1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet 1021 Drift av forskningsfartøyene 4021 Drift av forskningsfartøyene 1023 Fiskeri­ og havbruksforskning 4023 Fiskeri­ og havbruksforskning 1137 Forskning og utvikling 2410 Statens lånekasse for utdanning 5310 Statens lånekasse for utdanning 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning Øvrige romertall Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Fullmakter vedrørende fast eiendom V. Andre fullmakter Nærings­ og handelsdepartementet II. Tilsagnsfullmakter Nr. 1 Pkt. 3 Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 235 Fiskeridepartementet III. Merinntektsfullmakter Kap. 1020 postene 1 og 21 Kap. 1021 postene 1 og 21 Kap. 1023 postene 1 og 21 Kap. 4020 post 3 Kap. 4021 post 1 Kap. 4023 post 1 KOMMUNALKOMITEEN Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) I Utgifter: Inntekter: 500 Kommunal­ og regionaldepartementet 502 Valgutgifter 520 Utlendingsdirektoratet 3520 Utlendingsdirektoratet 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 522 Senter mot etnisk diskriminering 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndig­ hetene 524 Klagenemnd for utlendingssaker 526 Nasjonale minoriteter 530 Arbeidstilsynet 3530 Arbeidstilsynet 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt 532 Produktregisteret 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern 3533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 535 Arbeidsforskningsinstituttet 3535 Arbeidsforskningsinstituttet 536 Arbeidsmiljøtiltak 537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet 3537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité 540 Sametinget 541 Tilskudd til samiske formål 550 Lokal næringsutvikling 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 580 Bostøtte 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat 1590 Aetat 4590 Aetat 1591 Arbeidsmarkedstiltak 4591 Arbeidsmarkedstiltak 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 1593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester 4593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester 2412 Den Norske Stats Husbank 5312 Den Norske Stats Husbank 2426 SIVA 5326 SIVA 5613 Renter fra SIVA 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet II. Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 2/11 2000 2000 236 III. Merinntektsfullmakt IV. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med regionale utviklingsprogram VIII. Tilsagnsfullmakt Arbeids­ og administrasjonsdepartementet VI. Tilsagnsfullmakt VII. Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån. Rammeområde 7 (Dagpenger m.v.) I Utgifter: Inntekter: 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangst­ menn 2541 Dagpenger 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpen­ ger KONTROLL­ OG KONSTITUSJONSKOMITEEN Rammeområde 14 (Stortinget m.v.) I Utgifter: Inntekter: 41 Stortinget 3041 Stortinget 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, over­ våkings­ og sikkerhetstjeneste 51 Riksrevisjonen NÆRINGSKOMITEEN Rammeområde 9 (Næring) I Utgifter: Inntekter: 900 Nærings­ og handelsdepartementet 3900 Nærings­ og handelsdepartementet 901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern 902 Justervesenet 3902 Justervesenet 903 Standardisering 904 Brønnøysundregistrene 3904 Brønnøysundregistrene 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere 911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 922 Norsk Romsenter 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter 924 Internasjonalt samarbeid og utviklings­ programmer 926 Spesielle IT­tiltak 928 FoU­prosjekter i næringslivets regi 932 Norges geologiske undersøkelse 3932 Norges geologiske undersøkelse 933 Bergvesenet 3933 Bergvesenet 941 Sjøfartsdirektoratet 3941 Sjøfartsdirektoratet 942 Skipsregistrene 3942 Skipsregistrene 943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk Kap. Kap. Forhandlinger i Stortinget nr. 16 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 S 2000­2001 2000 237 944 Ventelønn 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling 953 Kings Bay AS 961 Reiselivstiltak 966 Støtte til skipsbygging 967 Investeringsselskap 970 Internasjonaliseringstiltak 990 Industri­ og forsyningsberedskap 3990 Industri­ og forsyningsberedskap 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet II. Tilsagnsfullmakter Nr. 1 Pkt. 1, 2, 4 og 5 III. Garantifullmakter Pkt. 1 IV. Dekning av forsikringstilfelle VI. Merinntektsfullmakter VII. Tap på garantier Rammeområde 10 (Fiskeri) I Utgifter: Inntekter: 1000 Fiskeridepartementet 4000 Fiskeridepartementet 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet 1050 Diverse fiskeriformål 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fis­ keri­ og andre regionalpolitiske tiltak Øvrige romertall Fiskeridepartementet II. Tilsagnsfullmakter Pkt. 1 Rammeområde 11 (Landbruk) I Utgifter: Inntekter: 1100 Landbruksdepartementet 4100 Landbruksdepartementet 1107 Statens dyrehelsetilsyn 4107 Statens dyrehelsetilsyn 1110 Statens landbrukstilsyn 4110 Statens landbrukstilsyn 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunn­ skapsutvikling m.m. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn 4114 Statens næringsmiddeltilsyn 1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket 1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket 1143 Statens landbruksforvaltning 4143 Statens landbruksforvaltning 1144 Merverdiavgiftskompensasjon Kap. Kap. 16 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 238 1145 Jordskifteverket 4145 Jordskifteverket 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 2411 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål 5311 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål 5571 Totalisatoravgift 5614 Renter av lån til landbruksformål Øvrige romertall Landbruksdepartementet II. Fullmakter til å benytte inntekt fra salg III. Merinntektsfullmakter IV. Fullmakt til å overskride V. Fullmakt som gjelder fast eiendom VI. Tilsagnsfullmakter SAMFERDSELSKOMITEEN Rammeområde 18 (Samferdsel) I Utgifter: Inntekter: 1060 Kystadministrasjon 4060 Kystadministrasjon 1064 Havnetjenesten 4064 Havnetjenesten 1065 Fyrtjenesten 4065 Fyrtjenesten 1066 Lostjenesten 4066 Lostjenesten 1067 Trafikksentraler 4067 Trafikksentraler 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 1301 Forskning og utvikling m.v. 1310 Flytransport 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 1313 Luftfartstilsynet 4313 Luftfartstilsynet 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen 1330 Særskilte transporttiltak 1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket 1351 Overføringer til NSB BA 1354 Statens jernbanetilsyn 1360 Samferdselsberedskap 1370 Kjøp av posttjenester 1380 Post­ og teletilsynet 4380 Post­ og teletilsynet 2450 Luftfartsverket 5450 Luftfartsverket 5611 Renter av lån til NSB BA 5612 Renter av lån til Posten Norge BA 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Øvrige romertall Fiskeridepartementet II. Tilsagnsfullmakter Pkt. 2 Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 239 III. Merinntektsfullmakter Kap. 1060 post 1 Kap. 1064 Kap. 1065 post 1 Kap. 1066 post 1 Kap. 4060 postene 1 og 7 Kap. 4064 post 7 Kap. 4065 post 7 Kap. 4066 post 1 Samferdselsdepartementet II. Luftfartsformål III. Vegformål IV. Jernbaneformål V. Post og Telekommunikasjoner SOSIALKOMITEEN Rammeområde 15 (Sosial og helse) I Utgifter: Inntekter: 600 Sosial­ og helsedepartementet 3600 Sosial­ og helsedepartementet 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse­ og sosialfaglige oppgaver m.v. 610 Rusmiddeldirektoratet 3610 Rusmiddeldirektoratet 612 Statens institutt for rusmiddelforskning og doku­ mentasjon 3612 Statens institutt for rusmiddelforskning og doku­ mentasjon 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddel­ misbrukere m.v. 616 Statens klinikk for narkomane 3616 Statens klinikk for narkomane 660 Krigspensjon 670 Tiltak for eldre 673 Tiltak for funksjonshemmede 674 Handlingsplan for funksjonshemmede 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene 701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet 702 Nemnd for bioteknologi 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 704 Giftinformasjonssentralen 705 Kursvirksomhet og stipendier 710 Statens institutt for folkehelse 3710 Statens institutt for folkehelse 711 Statens rettstoksikologiske institutt 3711 Statens rettstoksikologiske institutt 712 Statens helseundersøkelser 3712 Statens helseundersøkelser 713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 3713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 714 Statens tobakksskaderåd 3714 Statens tobakksskaderåd 715 Statens strålevern 3715 Statens strålevern 716 Kreftregisteret 3716 Kreftregisteret 718 Rehabilitering 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste 731 Rikshospitalet 733 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 240 734 Det norske Radiumhospital 735 Statens senter for epilepsi 3735 Statens senter for epilepsi 737 Barnesykehus 3737 Barnesykehus 738 Helsetjenesten på Svalbard 3738 Helsetjenesten på Svalbard 739 Andre utgifter 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern 750 Statens legemiddelkontroll 3750 Statens legemiddelkontroll 751 Apotekvesenet 3751 Apotekvesenet 797 Helse­ og sosialberedskap 2480 Rikshospitalets apotek 2481 Radiumhospitalets apotek 5527 Vinmonopolavgiften m.m. 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater Øvrige romertall Sosial­ og helsedepartementet II. Bestillingsfullmakt III. Betinget tilsagn om tilskudd IV. Garantifullmakt V. Merinntektsfullmakt VI. Andre fullmakter Pkt. 2 Rammeområde 16 (Folketrygden, sosial og helse) I Utgifter: Inntekter: 2600 Trygdeetaten 2603 Trygderetten 2650 Sykepenger 2660 Uførhet 2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. 2670 Alderdom 2680 Etterlatte 2683 Stønad til enslig mor eller far 2686 Gravferdsstønad 5701 Diverse inntekter 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 2750 Syketransport m.v. 2751 Medisiner m.v. 2752 Refusjon av egenbetaling 2755 Helsetjeneste i kommunene 2790 Andre helsetiltak Øvrige romertall Folketrygden II. Merinntektsfullmakt III. Folketrygdytelser Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sak nr. 1 2000 241 UTENRIKSKOMITEEN Rammeområde 4 (Utenriks) I Utgifter: Inntekter: 100 Utenriksdepartementet 101 Utenriksstasjonene 3101 Utenriksstasjonene 102 Særavtale i utenrikstjenesten 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 104 Kongefamiliens offisielle reiser i utlandet 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene 143 Utenriksdepartementets administrasjon av uten­ riksstasjonene 150 Bistand til prioriterte land og regioner 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellom­ folkelig samarbeid 155 Miljø og naturressursforvaltning 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling 3157 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssik­ ring 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak 161 Generelle bidrag -- FN­organisasjoner 163 Generelle bidrag -- finansinstitusjoner 164 Generelle bidrag -- andre organisasjoner 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi­bi) 166 Gjeldslettetiltak 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flykt­ ningetiltak 192 Fred, forsoning og demokrati 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og interna­ sjonale miljøtiltak 480 Svalbardbudsjettet 972 Internasjonale investeringstiltak 1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt Øvrige romertall Utenriksdepartementet II. Garantifullmakter III. Dekning av forsikringstilfelle IV. Fullmakt til å regulere utetilleggene V. Fullmakt til å anmode om bistand fra SAS VI. Fullmakt til å overføre tjenestemenn til utetjeneste VII. Agio/Disagio VIII. Bestillingsfullmakt IX. Tilsagnsfullmakt Kap. Kap. 19. okt. -- Votering i sakene nr. 2--4 2000 242 B. Statsbudsjettets 90­poster, kapitlene 2800 Statens pe­ troleumsfond, 5800 Statens petroleumsfond og 5999 Statslånemidler behandles av finanskomiteen, utenfor rammeområdene. C. Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbud­ sjettet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Erna Solberg satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre reglene for folkeregister registrering slik at studenter kan velge å registrere seg i den kommunen de bor i under studieperioden.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 62 mot 35 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.36.29) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:70 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Erna Solberg om å endre prinsippene for registrering av bostedskommune for studenter slik at studenter får valgfrihet mellom hjemstedskommune og studiekommune -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Jørn L. Stang på vegne av Fremskritts­ partiet -- forslag nr. 2, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre Det voteres først alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet og deretter over forslaget fra Høyre. Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby offentliggjøring av skattelister.» Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:77 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Jørn L. Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby offentliggjøring av skat­ telister -- avvises. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 79 mot 18 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.37.46) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om for­ bud mot offentliggjøring av skattelistene, i kombina­ sjon med en ordning med konsesjon for tilgang til skat­ telistene ved konkret behov for informasjon om den enkelte skattyter.» Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil stemme for forslaget subsidiært. -- Det blir bekreftet. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 62 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.38.11) Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: X. Omdisponeringsfullmakt XI. Fullmakt om bruk av opptjente rentemidler XII. Fullmakt under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak XIII. Ettergivelse av statlige fordringer på utviklingsland XIV. Salg av bistandseiendommer XV. Refusjon fra andre statsinstitusjoner Nærings­ og handelsdepartementet III. Garantifullmakter Pkt. 4 Kap. Kap. 19. oktober -- Referat 2000 243 Dokument nr. 8:72 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om valutakompensasjon for studenter som studerer i ut­ landet -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 5 Referat 1. (21) Forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Øyvind Korsberg og Per Roar Bredvold om avvikling av kjerneområdene for rovvilt, samt fremme de nødvendige endringer slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller skaper truende situasjoner (Dokument nr. 8:7 (2000­2001)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 2. (22) Kredittmeldinga 1999 (St.meld. nr. 5 (2000­ 2001)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 3. (23) Forslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol­ berg, Sonja Irene Sjøli og Anders C. Sjaastad om å iverksette nødvendige tiltak for å bedre tilgangen til transplantasjonsorganer i Norge (Dokument nr. 8:5 (2000­2001)) 4. (24) Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo om driftstilskudd til CatoSenteret (Dokument nr. 8:6 (2000­2001)) Enst.: Nr. 3 og 4 sendes sosialkomiteen. 5. (25) Endringar på statsbudsjettet for 2000 under ka­ pittel administrerte av Utanriksdepartementet (St.prp. nr. 5 (2000­2001)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. 6. (26) Energi­ og miljøkomiteen melder å ha valgt Tore Nordtun til leder, Jan Tore Sanner til nestleder og Aud Blattmann til sekretær 7. (27) Familie, kultur­ og administrasjonskomiteen melder å ha valgt May­Helen Molvær Grimstad til le­ der, Ågot Valle til nestleder og Oddbjørg Ausdal Starrfelt til sekretær 8. (28) Finanskomiteen melder å ha valgt Dag Terje Andersen til leder, Valgerd Svarstad Haugland til nestleder og Siv Jensen til sekretær 9. (29) Forsvarskomiteen melder å ha valgt Hans J. Røs­ jorde til leder, Gudmund Restad til nestleder og Grethe Fossli til sekretær 10. (30) Justiskomiteen melder å ha valgt Kristin Krohn Devold til leder, Vidar Bjørnstad til nestleder og Jan Simonsen til sekretær 11. (31) Kirke, utdannings­ og forskningskomiteen mel­ der å ha valgt Ranveig Frøiland til leder, Arne Lyng­ stad til nestleder og Rune E. Kristiansen til sekretær 12. (32) Kommunalkomiteen melder å ha valgt Berit Brørby til leder, Lodve Solholm til nestleder og Erna Solberg til sekretær 13. (33) Kontroll­ og konstitusjonskomiteen melder å ha valgt Gunnar Skaug til leder, Odd Holten til nestleder og Svein Ludvigsen til sekretær 14. (34) Næringskomiteen melder å ha valgt Morten Lund til leder, Øystein Hedstrøm til nestleder og Kjell Opseth til sekretær 15. (35) Samferdselskomiteen melder å ha valgt Oddvard Nilsen til leder, Ola Røtvei til nestleder og May Britt Vihovde til sekretær 16. (36) Sosialkomiteen melder å ha valgt John I. Alv­ heim til leder, Gunhild Øyangen til nestleder og Are Næss til sekretær 17. (37) Utenrikskomiteen melder å ha valgt Einar Steens­ næs til leder, Jan Petersen til nestleder og Haakon Blankenborg til sekretær 18. (38) Den Norske Nobelkomité meddeler at Nobels Fredspris for 2000 er tildelt Kim Dae Jung Enst.: Nr. 6­18 vedlegges protokollen. Møtet hevet kl. 11.40.