Forhandlinger i Stortinget nr. 12
18. okt. -- Muntlig spørretime
S 2000­2001
2000 173
Møte onsdag den 18. oktober kl. 10
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n (nr. 4):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 1)
2. Referat
Presidenten: Representantene Trond Helleland, Shah­
baz Tariq og Børge Brende, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Fra representanten Siri Frost Sterri foreligger søknad
om permisjon onsdag den 18. oktober for å delta i møte i
EFTAs parlamentarikerkomite i Brussel.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Michael Momyr, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
3. Michael Momyr innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Siri Frost Sterri.
Presidenten: Michael Momyr er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­
sen.
Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge­
bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets møte i dag.
Representanten John Dale vil framsette et privat for­
slag.
John Dale (Sp): Eg legg med dette fram eit Doku­
ment nr. 8­forslag om at Stortinget skal få seg førelagt
planen om å etablera eit forvaltingsområde for ulv.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson vil
framsette et privat forslag.
Robert Eriksson (Frp): Jeg vil på vegne av Thore
Aksel Nistad, Christopher Stensaker og meg selv få lov
til å fremsette et privat forslag om å omdanne NSB BA
til et ordinært aksjeselskap samt åpne for konkurranse på
Jernbaneverkets anlegg.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsminister Jens Stoltenberg
-- statsråd Terje Moe Gustavsen
-- statsråd Anne Kristin Sydnes
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Carl I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Høyre­byrådet i Oslo har vars­
let at det blir store innskrenkninger på Ullevål sykehus
fordi det er viktigere å spare penger enn å behandle pasi­
enter. Det samme er situasjonen ved andre av landets sy­
kehus. Dette skjer i en situasjon hvor den norske stat
mottar nærmere hundre tusen millioner kroner mer enn
beregnet for inneværende år.
Regjeringen sitter som en passiv tilskuer. Statsminis­
ter Jens Stoltenberg har sagt at det ikke kommer syke­
pleiere opp av borehullene i Nordsjøen. Men det kommer
penger til å kunne lønne de sykepleiere og leger som er
tilgjengelige, slik at de arbeider istedenfor å bli sagt opp
eller ikke å arbeide.
Mitt spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg er der­
for: Hvor lenge vil regjeringen Stoltenberg sitte som en
passiv tilskuer til at syke mennesker ikke får behandling,
når vi har nok penger til å bedre kapasiteten øyeblikkelig
fra 1. november, slik at de får behandling?
Statsminister Jens Stoltenberg: Regjeringen vil ikke
sitte passiv og se på at mennesker som trenger behand­
ling, ikke får det. Derfor har vi foreslått en kraftig opp­
trapping av satsingen på norsk helsevesen. Det vil bli be­
vilget mer penger til norsk helsevesen enn noen gang før
i det statsbudsjettet vi har foreslått for 2001. Norge har
gått fra å være blant de landene som hadde en legedek­
ning omtrent som gjennomsnittet i de rike land i verden,
til å være absolutt på topp. Vi har hatt omfattende inves­
teringer i nytt utstyr, og vi skal kjøpe enda mer utstyr og
bevilge enda flere penger til norsk helsevesen. Men så
sier Regjeringen noe mer, nemlig at i tillegg til å skaffe
mer penger enn noen gang, må vi se på de åpenbare orga­
nisasjonsproblemer som er i helsevesenet, som bl.a. illus­
treres ved Ullevål sykehus, der driften er klart dyrere enn
ved mange andre sykehus, og der vi ser at operasjonsstu­
er står tomme, at verdifullt utstyr ikke brukes, og at leger
bruker stadig mindre tid på å behandle pasienter. Så vi
mener at man både må skaffe mer penger -- det har vi
12

18. okt. -- Muntlig spørretime 2000
174
gjort gjennom mange år -- og i tillegg må se på hvordan
sykehusvesenet organiseres.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker for nok en bortfor­
klaring av de faktiske forhold. Og de faktiske forhold er
at Ullevål sykehus må spare 300 mill. kr. Sjeflegen sier
at dette betyr at mennesker ikke får behandling. Det sam­
me sies fra Haukeland, fra Regionsykehuset i Tromsø og
fra andre sykehus. Og når nå statsministeren gang på
gang snakker om omorganiseringer, kanskje jeg kunne
spørre: Når har man tenkt å begynne med det i hvert fall
mest fornuftige, å sikre midler slik at sykehusene kan an­
sette servicepersonale og kontorpersonale, slik at syke­
pleiere og leger gjør mindre kontorarbeid, og behandler
pasienter? Der er det penger som trengs.
Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å styrke
årets budsjett -- ikke neste års, men årets budsjett -- med 2
milliarder kr, for å stryke underskuddene ved alle landets
sykehus samt sikre full kapasitetsutnyttelse i november
og desember. Og fordi vi har så lange køer, har vi fore­
slått å bruke 3 milliarder kr av de ekstra hundre milliar­
dene til å kjøpe operasjonskapasitet i utlandet, for det blir
ikke inflasjonsdrivende. Vil vi kunne få Regjeringens
støtte til å gjøre noe nå, slik at ikke syke mennesker
eventuelt dør mens de venter på behandling?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi er allerede i gang
med å omorganisere helsevesenet. Vi har satt i gang et
arbeid med å omorganisere statssykehusene og regner
med å kunne fremme forslag om ikke så veldig lang tid i
forhold til det, og vi har foreslått at de også vil kunne bli
statsforetak og få en bedre organisasjonsform, slik at de
utnytter arbeidskraft, helsepersonell, kapital og utstyr be­
dre enn de gjør i dag. Det er ikke lenge siden vi innførte
et nytt finansieringssystem -- innsatsstyrt finansiering --
for helsevesenet, som har hatt en kraftig økning når
det gjelder antall behandlede pasienter. Vi innfører en
fastlegereform, som er en stor og viktig helsereform, og
vi har også varslet at vi skal se på hele eierskapet for sy­
kehusstrukturen for øvrig.
Så vi er i gang, har gjennomført og har varslet en lang
rekke store og små reformer av norsk helsevesen. Resul­
tatet av det er at vi nå har et helsevesen som er i verden­
stoppen, mens vi for få år siden lå omtrent på gjennom­
snittet. Men vi er ikke fornøyd med det. Det skal bli enda
bedre, og derfor varsler vi ytterligere omorganiseringer
og ytterligere nye bevilgninger.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- John I.
Alvheim.
John I. Alvheim (Frp): Den kraftige opptrappingen i
helsesektoren som statsministeren gir uttrykk for, kan
ikke jeg finne i det statsbudsjettet som foreligger til be­
handling i Stortinget. Det er, som jeg tidligere har sagt,
ikke troverdig.
Helsebyråden i Oslo har pålagt den nye direktøren og
styreformannen å spare inn 300 mill. kr i 2001. Dette vil
ramme 10 000 pasienter, hvorav 20 pst. er prioriterte pa­
sienter. Kan regjeringen Stoltenberg sitte og se på at det­
te skjer, uten å gripe inn øyeblikkelig i forhold til Oslo
kommune, og sørge for at denne innsparingen ikke kom­
mer på tale, slik at pasientene også i 2001 kan regne med
å få behandling ved Ullevål sykehus, slik som de har
krav på?
Statsminister Jens Stoltenberg: Som jeg har sagt,
har vi i forhold til det representanten Alvheim spør om,
foreslått å øke bevilgningene i 2001, og bevilgningene er
allerede økt for inneværende år. Det ble plusset på godt
over 1 milliard kr -- opp mot 2 milliarder kr totalt -- til sy­
kehusene i vår. Noe av det første denne regjering gjorde,
var å sørge for at det kom milliardbeløp ekstra til sykehu­
sene i år, og så har vi foreslått ytterligere økning til hel­
sevesenet og sykehusene for 2001. Så det er ikke sant at
man sitter stille, man gjør mye i år og foreslår å gjøre
enda mer i 2001.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål
til statsministeren.
Vi har sett at det fra fylkene i år ikke har vært søkt om
så mye utstyr at midlene fra staten har blitt oppbrukt. En
åpenbar årsak til det er at fylkene har så dårlig økonomi
at de ikke har råd til å betale sin egenandel for utstyr til
sykehus. Da vil jeg spørre statsministeren: Ser statsmi­
nisteren det fornuftige i at staten går inn og dekker en
langt større andel av utstyr til sykehus, slik at det kan
skaffes med en gang man har behov for det, og ikke etter
et halvt eller ett år, slik som situasjonen blir nå?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er ulike grunner
til at sykehusene ikke har kjøpt like mye utstyr i år som
Stortinget opprinnelig regnet med. Det som nå skjer, er at
vi øker kraftig kommunenes og fylkeskommunenes inn­
tekter. De frie inntektene totalt øker med opp mot 2 milli­
arder kr, og det er den kraftigste økning i frie inntekter på
veldig mange år. Det gjør det mulig for fylkeskommune­
ne bl.a. i større grad å være med på å finansiere kjøp av
nytt utstyr, i tillegg til de pengene som kommer direkte
fra staten. Og der følger Regjeringen opp til punkt og
prikke den utstyrsplanen Stortinget har vedtatt, med for­
deling av kostnader mellom fylkene og staten. Så der
kommer pengene som forutsatt, og vi gir fylkene mer
penger til å betale sin egenandel. Men så er hovedutfor­
dringen samtidig den at vi aldri har hatt mer utstyr på
norske sykehus, aldri har investert mer i nytt utstyr på
norske sykehus. Samtidig ser vi at verdifullt utstyr bru­
kes bare noen få timer i døgnet, og det er kanskje nå et
vel så stort problem som kjøp av nytt utstyr.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg har æra av å
stilla eit spørsmål til statsministeren, og eg siterer frå Af­
tenposten:

18. okt. -- Muntlig spørretime
2000 175
«Jeg leste i en avis at noen i NHO mente at vi ikke
kan skjære alle næringslivsledere over én kam bare
fordi en var dopet. Jeg mener mange av dem befinner
seg i koma.»
Sitatet er frå utanriksministeren vår, medlem av Stol­
tenberg si regjering.
Mitt spørsmål til Jens Stoltenberg er: Er dette eit sitat
som han kan seia seg einig i? Er det regjeringa Stolten­
berg sitt syn på norske næringslivsleiarar at dei er i ko­
ma, slik som Jagland seier dei er?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg oppfatter ikke
at intensjonen med det utenriksminister Jagland sa, var å
si at alle norske næringslivsledere er i koma. Det tror jeg
alle forstår.
Det som jeg oppfatter var hans budskap, var at for
mange næringslivsledere har for liten forståelse av det
samfunnsansvar de må ta i forhold til lederlønninger, op­
sjoner og urimelig store inntektsøkninger til ledere i
norsk næringsliv. Det var budskapet i det han sa på AUFs
landsmøte, og det er et budskap som jeg har inntrykk av
at et stort flertall her i Stortinget deler.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det som er pro­
blematisk med eit slikt utspel, er at det må tolkast even­
tuelt i ei retning, og eg synest det er veldig uklart når ein
ser det opp mot dei signala som ein gjennom statsbud­
sjettet gir til norske næringslivsleiarar. Då vil eg minna
statsminister Stoltenberg om at dei fleste næringslivsleia­
rane faktisk har ei løn som ligg på kanskje 500 000 kr og
nedover, at dei fleste næringslivsleiarane er næringslivs­
leiarar i små og mellomstore bedrifter -- der ein del av dei
slit.
Det signalet som utanriksministeren gir i dette fore­
draget, er sterkt mot alle dei som prøver å halda oppe
sysselsettinga i Noreg. Eg ynskjer at statsminister Stol­
tenberg skal svara på om dei signala som Regjeringa gir
gjennom statsbudsjettet m. a. i forhold til konjunkturav­
gift og moms på reiseliv, som særleg går ut over distrik­
ta, kombinert med dette utspelet frå Jagland, gir særleg
mykje von og tru på at regjeringa Stoltenberg ynskjer å
satsa på næringslivet, og då ikkje berre på dei store
bedriftene med dei høge leiarlønene, men på alle dei titu­
senvis av folk utover landet som slit og prøver å leva av
dette.
Statsminister Jens Stoltenberg: Denne regjeringen
ønsker å satse på næringslivet. Vi har hatt en enestående
sterk vekst i private bedrifter, i sysselsetting og produk­
sjon i norske bedrifter, både små, mellomstore og store,
og det ønsker vi å videreføre i 2001. Vi har lagt fram et
budsjett som innebærer fortsatt vekst i private norske be­
drifter -- små, mellomstore og store. Alt det er bra, og alt
det ønsker vi.
Det vi samtidig har sagt, er at for å bidra til å unngå,
eller i hvert fall redusere risikoen for at vi får ytterligere
økning i rentene, og for at vi fortsatt får en pris­ og
lønnsvekst i Norge som er høyere enn i våre naboland og
dermed også undergraver grunnlaget for næringsvirk­
somhet, ikke minst i konkurranseutsatte bedrifter, ønsker
vi å dempe noe av veksten -- ikke bygge ned, men dempe
veksten -- i privat sektor. Det gjør vi for å trygge grunnla­
get for norske bedrifter, og det er en tenkning som er helt
i tråd med det som Bondevik­regjeringen la fram høsten
1998, der de også foreslo en variant av konjunkturavgift
og andre generelle skattetiltak for å dempe veksten i pri­
vat sektor. Der er vi inspirert av sentrum.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Lars
Sponheim.
Lars Sponheim (V): Jeg forstår at statsministeren
ikke mener at norske næringslivsledere er i koma, og et­
ter å ha sett Brennpunkt­programmet i går om en tidlige­
re arbeiderpartistatsråd og LO­nestleder, har begrepet «å
være i koma» også fått et nytt innhold -- så det forstår jeg
godt.
Til statsbudsjettet og finanspolitikken: Statsministe­
ren er en dyktig sosialøkonom, og han sa i en tilsvarende
spørretime i vår at finanspolitikkens kanskje viktigste
oppgave er å dele ressursene mellom offentlig sektor og
privat sektor. Det tror jeg er meget riktig. Det jeg vil be
statsministeren om, er å bekrefte at den finanspolitikken
han nå står for, og som er lagt fram gjennom statsbudsjet­
tet, er en aktiv fordeling av ressurser fra konkurranseut­
satt sektor til offentlig sektor, slik som bl.a. hans egen
næringsminister har uttalt i et møte i Bergen. Det er man­
ge reiselivsbedrifter som vil få stort trøbbel på grunn av
moms og den nye arbeidsgiveravgift, og som bare kan
legge ned hvis ikke de klarer det. Det er jo nettopp for å
skyve arbeidskraft over. Kan en ærlig og god sosialøko­
nom og statsminister bekrefte at det er hensikten med fi­
nanspolitikken?
Presidenten: Presidenten må minne om at tilleggs­
spørsmål skal ha relasjon til hovedspørsmålet.
Lars Sponheim (V) (fra salen): Det hadde det.
Statsminister Jens Stoltenberg: Nei, jeg kan ikke
bekrefte det. Jeg prøvde å si i mitt forrige svar at det det
handler om, er å begrense veksten.
Det kommer fortsatt til å være vekst i privat sektor.
Når vi snakker om privat sektor, er det både de som kon­
kurrerer med utlandet, og den delen av privat sektor som
ikke står i direkte konkurranse overfor utlandet. Og helt i
tråd med det tidligere næringsminister Sponheim sa og
foreslo i statsbudsjettet for 1999, sier vi at når det er høy
vekst, fare for høy kostnadsstigning, må vi også dempe
veksten, holde litt igjen, i privat sektor. Sponheim foreslo
å øke bedriftsbeskatningen på alle norske bedrifter fra 28
til 29 pst. uten noen kompensasjon, han foreslo en egen
konjunkturavgift på bygg­ og anleggsinvesteringer, og
han foreslo en tvungen sparing for alle norske bedrifter.
Den tenkningen er nøyaktig den samme tenkningen vi
har nå i forhold til å forsøke å bremse litt på veksten i pri­
vat sektor -- ikke bygge ned, men bremse veksten -- for på
den måten å kunne rydde rom til satsing på ting som også

18. okt. -- Muntlig spørretime 2000
176
er viktige for norsk næringsliv, nemlig at vi har en god
skole, et godt helsevesen og en god omsorg for de eldre.
Der mener jeg at sentrum og Arbeiderpartiet tenker svært
likt.
Også når det gjelder reiselivsmoms, foreslår vi det
sentrumsregjeringen varslet i nasjonalbudsjettet i fjor
høst.
Presidenten: Det blir ytterligere et oppfølgingsspørs­
mål -- Carl I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Utenriksminister Jagland har
også sagt at han er sterkt opptatt av Norges anseelse i ut­
landet, og så vidt jeg skjønner, er også statsminister Stol­
tenberg opptatt av å tegne et positivt bilde av Norge i ut­
landet. Når da utenriksministeren sier at norske nærings­
livsledere -- det kunne tolkes som at han skar alle over én
kam -- er i koma, hvilken lyst til å investere i og handle
med Norge skaper det hos bedrifter i andre land?
Samtidig sa han, så vidt jeg har forstått, at undertegne­
de -- lederen for det største opposisjonspartiet -- også be­
finner seg i konstant «kåma». Er det noe statsministeren
er enig i? Det kunne være artig å vite om statsministeren
også mener at jeg er i koma, slik at vi vet hva slags bilde
som tegnes også av det politiske Norge i utlandet. Hvis
næringslivslederne er i koma, og lederen for det største
opposisjonspartiet -- størst på meningsmålingene for øye­
blikket -- også er i koma, er det kanskje ikke det bildet
man ønsker å tegne av et land?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er litt usikker på
hvor viktig det er for Stortinget å høre mine vurderinger
av helsetilstanden til Carl I. Hagen og til norske nærings­
livsledere, men i den grad det kan berolige Hagen, mener
jeg at han ikke er i «kåma» (munterhet i salen) og heller
ikke i koma. Jeg betrakter Carl i Hagen som -- hva skal vi
si -- en god politisk motstander som jeg setter pris på å
diskutere med, og jeg ser fram til mange debatter om vik­
tigere spørsmål enn hvorvidt han befinner seg i koma.
Presidenten: Presidenten finner at tiden er inne for å
gå til neste hovedspørsmål.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til statsministe­
ren.
Vi har nok en gang fått en sjokkartet melding om til­
standen i det norske forsvaret. Det viser seg at flygere nå
settes på bakken, simpelthen fordi Forsvaret ikke har
bensin nok -- 15 av 30 ved Bodø hovedflystasjon settes
på bakken. Det er klart at dette skaper frustrasjon. Folk
vil slutte. Og dette er ikke noe nytt. Vi hørte i sommer at
det ikke var skarpe skudd til panserstyrken, og vi vet at
beredskapslagrene av reservedeler, ammunisjon og driv­
stoff brukes opp. I den vestlige verden har vi jo ledd litt
av den russiske nordflåten, som ikke har drivstoff til å
seile. Men jeg tror vi kan svelge i oss de smilene -- situa­
sjonen hos oss er meget alvorlig.
Hva har Regjeringen gjort med denne meget alvorlige
situasjonen?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det Regjeringen har
gjort, og som Forsvaret iverksetter, er at man innenfor de
budsjetter man har vedtatt i Stortinget, både i fjor høst for
i år og gjennom den revisjonen av budsjettet som skjedde
for inneværende år, der det ble gitt betydelige tilleggsbe­
vilgninger til Forsvarets internasjonale aktiviteter, har
gitt Forsvaret frihet til å omdisponere innenfor de ram­
mene. Og så har vi foreslått et forsvarsbudsjett for 2001,
som Stortinget nå har til behandling. Innenfor de ramme­
ne er det altså rom for noen omdisponeringer, bl.a. for å
ta høyde for den kraftige økningen i drivstoffprisene som
Forsvaret har blitt utsatt for, på linje med andre norske
virksomheter. Så har man prioritert at de pilotene som er
i internasjonal tjeneste, eller som utfører internasjonale
oppdrag på vegne av Norge, i hvert fall ikke skal rammes
av innskrenkninger og nedskjæringer -- så vidt mulig.
Derfor har de fått trening og aktivitet slik at de kan utføre
oppdrag i henhold til de avtaler Norge har inngått i for­
hold til internasjonale forpliktelser, spesielt overfor
NATO­alliansen.
Når det gjelder bruk av beredskapslagre, mener For­
svaret selv at det som har vært gjort der, er helt innenfor
det som er forsvarlig i forhold til de krav man nå setter til
lager i et moderne forsvar.
Jan Petersen (H): Hvis man skal omskrive statsmi­
nisterens svar til vanlig norsk, betyr det at Regjeringen
ikke har gjort noe særlig. Dette er en meget alvorlig situ­
asjon, som det virker som om Regjeringen nå ikke er vil­
lig til å ta en aktiv hånd i. Statsministeren snakket om
hva man skulle gjøre innenfor budsjettrammene, som det
heter. Et av problemene er jo nettopp at Arbeiderpartiet
gjennom år har vært med på budsjettrammer som har
fremtvunget denne meget vanskelige situasjonen.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Ser han ikke at
Arbeiderpartiets budsjettpolitikk gjennom mange år er en av
hovedårsakene til denne meget vanskelige situasjonen?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg tror at hovedut­
fordringen for Forsvaret, som i store deler av den offent­
lige sektor for øvrig, er at det går for sakte med fornyel­
sen. Det er ingen tvil om at den omstillingen som norsk
forsvar burde ha gjennomført langt tidligere på 1990­tal­
let, har gått langt saktere enn forutsatt og langt saktere
enn det som burde ha skjedd. Derfor har vi et forsvar som
er altfor dyrt i drift, som har en for gammeldags struktur,
og der for mye av pengene går med til administrasjon og
finansiering av en ikke tidsriktig struktur. Derfor er det
viktigste vi nå skal gjøre i forhold til Forsvaret, å få til en
langt bedre organisasjon, og fornye offentlig sektor, også
Forsvaret. Der har vi varslet ganske store og omseggri­
pende tiltak i nær framtid, og det spennende blir i hvilken
grad det er mulig å få flertall for den type forslag, som
åpenbart vil være upopulære på kort sikt, men som over
tid vil være den beste måten å styrke det norske forsvaret
på.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Hans J.
Røsjorde.

18. okt. -- Muntlig spørretime
2000 177
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg er overrasket over å
høre at statsministeren er fornøyd med tilstanden når det
gjelder lager og beredskapsbeholdninger for det norske
forsvar. Jeg tillater meg derfor å stille ett grunnleggende
spørsmål: Er statsministeren fullt ut kjent med tilstanden
når det gjelder ammunisjon, når det gjelder drivstofforsy­
ninger, og når det gjelder reservedeler til våre viktigste
våpensystemer? Er han klar over hvilket lavmål dette be­
finner seg på?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg baserer meg på
den informasjon jeg får fra Forsvarsdepartementet. Jeg
har ikke selv inspisert alle lagrene. Det jeg får opplyst fra
Forsvarsdepartementet, er at det har vært en reduksjon av
lagerhold gjennom flere år, men at man mener det er for­
svarlig, bl.a. ut fra en vurdering av en ny forsvarsstruk­
tur, en ny tid i forhold til hvordan man vurderer trussel­
bildet, og at Forsvaret ikke vurderer situasjonen som dra­
matisk.
Men så vil jeg gjerne føye til at når det gjelder alle de
utfordringene Forsvaret står overfor, både når det gjelder
utfordringer knyttet til økte drivstoffutgifter, antall flyti­
mer for piloter, lager og andre ting, henger dette grunn­
leggende sett sammen med at vi i for liten grad har gjort
noe med hovedproblemet, nemlig at vi har en altfor gam­
meldags struktur, et altfor overadministrert forsvar. Det
er det vi nå prøver å gjøre noe med, i tråd med Regjerin­
gens erklærte målsetting om fornyelse av offentlig sek­
tor. Det skal vi komme tungt tilbake til, og vi gleder oss
til å få bred støtte fra alle forsvarsvennene i Det norske
storting.
Presidenten: Vi tar ett oppfølgingsspørsmål til -- Ing­
vald Godal.
Ingvald Godal (H): Statsministeren har heilt rett i at
moderniseringa av det norske forsvaret har gått for sakte.
Men det kom jo bl.a. av at Arbeidarpartiet her i huset har
gått imot nødvendige forslag til omstilling, av distrikts­
politiske grunnar, så seint som i fjor vår.
Mitt spørsmål går på dette med lager. Lageret for fly­
bensin er no beita nesten heilt ned. Kva for inntrykk trur
statsministeren det gjer hos våre allierte at oljenasjonen
Noreg ikkje lenger har noko igjen av eigne lager på dette
området, men er heilt avhengig av det andre har lagra i
Noreg, spesielt USA?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg baserer meg på
det jeg får fra Forsvarsdepartementet, og der er vurderin­
gen den at det ikke er korrekt at lagrene nærmest er tom­
me for sentrale beredskapsprodukter som ammunisjon,
drivstoff -- det innbefatter olje -- og viktige reservedeler. I
det legger jeg at det for det første ikke er sant at lagrene
nærmest er tomme, og for det andre at situasjonen ikke er
dramatisk. Det betyr jo ikke nødvendigvis at vi er for­
nøyd med situasjonen, tvert imot, vi har gitt uttrykk for at
det på mange områder er mangler og problemer i Forsva­
ret. Det handler altså, som på mange andre sektorer -- vi
begynte å snakke om helsevesenet tidligere i spørretimen
-- om penger, men det handler også i veldig stor grad om
organisasjon. Der har Forsvaret selv gitt uttrykk for at det
er et presserende behov for at noe nå snart skjer, og vi
har varslet at forslaget vil komme i nær framtid.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål går
òg til statsministeren.
I går, den 17. oktober, ble FNs internasjonale dag for
avskaffing av fattigdom markert. Statsministeren har ved
fleire høve i den seinare tida sett søkjelyset på fattigdom
i Noreg, og særleg på Folkehelsa si påvising av 70 000
fattige barn. For fattige barn kan det handla om forsa­
king, bortforklaring, utestenging og utryggleik. Det er
ikkje fattige barn utan at det er fattige vaksne. Det betyr
låg inntekt over tid, det betyr for nokre eit rusproblem el­
ler eit psykisk problem i familien. Det er avgjerande med
rask oppfølging, at det enkelte barnet har nokon å gå til,
det handlar om å bry seg som nabo og medmenneske,
men det handlar òg om kommunane sin situasjon og dei­
ra høve til å gripa tidleg inn.
Ser statsministeren at han med budsjettet medverkar
til å forverra kommunane sitt høve til oppfølging?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det ser jeg overho­
det ikke. Det jeg ser, er at vi har et løft for norske kom­
muner som er historisk stort. Vi øker inntektene til kom­
munene med 5 milliarder kr. I tillegg kompenseres de for
økte lærerlønninger og økte feriedager, slik at vi totalt
sett snakker om 3,5 milliarder kr oppå det -- 8,5 milliar­
der kr. Det er vesentlig mer enn regjeringen foreslo da
Meltveit Kleppa satt i regjering. Da kompenserte man
f.eks. ikke for inntektsoppgjøret i 1998 -- en vesentlig år­
sak til at kommunene har hatt økonomiske problemer.
Men jeg er helt enig med representanten i at det er
viktig å fokusere på fattigdom i Norge. Vi gjør ting i
budsjettet i forhold til enslige forsørgere, som får en be­
dring, vi satser massivt på boligbygging, mer enn på
svært lang tid -- det er viktig for mange fattige mennesker
-- og vi er også opptatt av arbeidsmarkedstiltakene. Vi vet
at ulikhet veldig ofte har tilknytning til arbeidsmarkedet,
at dette handler om mennesker vi må hjelpe inn i arbeids­
markedet, og derfor er arbeidsmarkedstiltakene en bro
for mange fattige mennesker over til en situasjon der de
kan leve av egen inntekt. Men at kommuneopplegget
skulle være et opplegg der vi altså svekker mulighetene
til å hjelpe de fattige, det er jeg dypt uenig i.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er eit misfor­
hold mellom statsministeren si framstilling og slik som
situasjonen no blir opplevd i den enkelte kommunen.
Kommunane har i løpet av 2000 og vil i 2001 bli påført
utgifter som overstig dei inntektene som er lagde inn frå
Regjeringa. Det betyr at dei høva kommunane skulle ha
hatt i forhold til tidlegare oppfølging når det gjeld skule,
helsestasjon, støtteopplæring, støttekontakt, stimulering
av frivillige organisasjonar osv., blir reduserte i staden
for å bli auka til neste år. Regjeringa har følgt opp kon­

18. okt. -- Muntlig spørretime 2000
178
sultasjonsordninga med kommunane sin eigen interesse­
organisasjon, KS, og dei har blitt einige om at det er ei
stor og aukande gjeld for kommunane, som altså i tillegg
blir påførte nye utgifter. Det er eit paradoks at situasjo­
nen blir opplevd så forskjellig i den enkelte kommune
(presidenten klubbar) og i Regjeringa.
Presidenten: Taletiden er ute.
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg tror vi alle bør
være opptatt av å være litt ydmyke i forhold til hvordan
vi skal hjelpe fattige mennesker i Norge, og hvordan vi
skal bidra til at kommunene blir bedre i stand til å gjøre
det. Jeg vil gjerne bidra til en dialog mellom Arbeider­
partiet, Regjeringen og sentrumspartiene om hvordan vi
kan gjøre enda mer for fattige mennesker og enda mer
for å hjelpe kommunene.
Men jeg mener samtidig at man må vokte seg litt for å
fremstille det som at det nå legges fram et stramt opplegg
for kommunene, mens det før var bedre. Det er ingen tvil
om at kommunene hadde veldig stramme år spesielt i
1998 og 1999, bl.a. fordi sentrumsregjeringen ikke la opp
til å kompensere for et meget kostbart lønnsoppgjør,
mens det skjer nå. 5 milliarder kr i reell vekst, hvorav 2
milliarder kr er frie inntekter, pluss 3,5 milliarder kr i
kompensasjon for økte lønnskostnader, er en meget solid
satsing, mer enn det partiet til Meltveit Kleppa foreslo.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg deler Meltveit Kleppas
syn på kommuneøkonomien, i den forstand at de rappor­
tene vi får, tilsier at situasjonen neste år blir den samme
som den ble i år -- altså ikke noe ekstra løft.
Men jeg er ikke sikker på om bare bedret kommuneø­
konomi ville bety at man faktisk bekjempet fattigdom
efektivt i Norge. Da tror jeg man må gjøre noe med sosial­
hjelp. Et viktig forslag fra SV er at man lager en nasjonal
standard for sosialhjelp som også tar hensyn til at barn
skal kunne delta i aktiviteter og ha mulighet til å være
med på det som andre barn er med på. Det fins beregnin­
ger for omtrent hvor mye penger det skulle tilsi, og det
som gjenstår, er altså at Stortinget tar et ansvar for at in­
gen barn i noen kommune skal kunne leve under fattig­
domsgrensen. Vi vet at de fattige aldri kommer til å bli i
flertall i Norge, men det gjør det også vanskelig å kjøre
en politisk kamp for å få det store flertallet av velgerne til
å ha det som sin fremste sak.
Vil statsministeren gjøre noe for å lage en nasjonal
standard som hindrer at barn vokser opp i fattigdom i
Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig med
representanten Halvorsen i at det er viktig å gjøre noe i
forhold til det å bekjempe fattigdom i Norge, og at det
ikke er noe mindre viktig selv om det er et mindretall
som er fattige. Derfor sa vi i regjeringserklæringen at vi
nå skulle løfte mindretallet. Mens vi i forrige århundre
avskaffet den åpne fattigdommen som rammet flertallet
av befolkningen, må vi nå sørge for at vi avskaffer den
skjulte fattigdommen, eller nyfattigdommen, som ram­
mer et mindretall av befolkningen. Da er det mange til­
tak, fordi den fattigdommen er mangfoldig. Ett tiltak er å
se på retningslinjer og hvordan vi utøver politikken når
det gjelder sosialhjelp. Derfor har Regjeringen nå til vur­
dering forslag fra Stortinget som ble behandlet i forbin­
delse med utdanningsmeldingen, om å se på spørsmålet
om nasjonale normer for sosialhjelp, inklusive hvordan
barn behandles innenfor tildeling av sosialhjelp.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Da kan jeg bare bli stående.
Jeg vil gjerne stille statsministeren et spørsmål om
gasskraftverk. I Dagsavisen på mandag sier konsern­
direktør Christian Rynning­Tønnesen i Statkraft at
utbygging av vindmøller, ny vannkraft og varmepumper
er viktigere enn å bygge gasskraftverk, og at det ikke er
noen naturlov at man skal bygge gasskraftverk i Norge.
Tvert imot sier han:
«Norge som gassnasjon skal være forsiktig med å
ha for høye forventninger til gasskraft i europeisk
kraftproduksjon de neste årene. Grunnen er at det fin­
nes så mye kjernekraft og kullkraft som er billigere å
bruke enn gasskraft.»
Jeg vil gjerne spørre statsministeren om han står fast
på at det haster å få bygd gasskraftverk i Norge.
Statsminister Jens Stoltenberg: Det som haster, er å
redusere Norges avhengighet av å importere det Ryn­
ning­Tønnesen påpeker, nemlig kullkraft og kjernekraft.
Jeg mener at det er noe helt meningsløst i at kraftnasjo­
nen Norge nå i økende grad år for år er avhengig av å im­
portere sterkt, sterkt forurensende kraft fra våre nabo­
land, mens vi altså åpenbart har problemer med å ta i
bruk gass til kraftproduksjon selv. Det mener jeg er et
mye større miljøproblem, som det haster å gjøre noe
med.
Så ønsker jeg at vi var i stand til å ta i bruk gass på en
mest mulig miljøvennlig måte. Derfor har vi økt bevilg­
ningene til forskning og utvikling som går på såkalte
CO 2 ­frie gasskraftverk. Lykkes vi med det, har jeg inn­
trykk av at alle er tilhengere av gasskraftverk. Mens vi
venter på det, eller mens vi forsker på enda mer miljø­
vennlige gasskraftverk, er spørsmålet: Hva gjør vi da?
Da har altså et mindretall i Stortinget ment at vi heller får
importere kull­ og kjernekraft, mens et flertall har ment
at det er bedre at vi tar i bruk gass til kraftproduksjon
med den tradisjonelle teknologien.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Nå er det vel slik at man
ikke har importert noe særlig kraft de siste årene, og det
henger sammen med hvor mye det regner i løpet av et år
i Norge, og hvordan sommerværet er rundt omkring i det

18. okt. -- Muntlig spørretime
2000 179
ganske land. Men det henger jo også sammen med hva
slags kraftforbruk en legger opp til i årene framover.
Norge er altså et sinkeland på mange områder når det
gjelder ny fornybar energi, f.eks. ligger vi langt etter
Sverige når det gjelder bruk av varmepumper, ikke bare i
offentlige, men også i private bygg, satsing på ny forny­
bar energi, vindmøller osv. Gasskraftsaken er jo ikke
noen hvilken som helst sak for denne regjeringen, det er
jo den saken som statsminister Jens Stoltenberg kom inn
i regjeringskontorene på, og som har ført til et betydelig
dårligere klima, ikke bare globalt, men også i forholdet
mellom sentrumspartiene, SV og Arbeiderpartiet. Er det
ikke på tide at statsministeren roer sin gasskraftiver noe,
skifter fokus og ikke kjører det rotteracet som nå er lagt
opp, men heller satser på ny fornybar energi og nye alli­
anser?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er helt riktig at
hvor mye vi importerer, og eventuelt også eksporterer
noen år, er avhengig av hvor mye det regner. Det regner
litt ulikt i Norge, og derfor er også importbehovet varier­
ende. Men i år med gjennomsnittlig nedbør, eller såkalt
normal nedbør, er Norge nå blitt en betydelig importør av
kraft. Så i alle år med normal nedbør, eller mindre enn
normalt, importerer vi veldig mye kullkraft. Det er bare i
år med veldig mye nedbør, som i år, at vi er i balanse el­
ler eksporterer. Men vi kan ikke basere norsk energipoli­
tikk på at det alltid regner «mot normalt» mye. Det er i
hvert fall ikke en bærekraftig energipolitikk. Derfor må
vi forholde oss til normaltall eller gjennomsnittstall, og
da er Norge importør av kraft.
Jeg er veldig tilhenger av vindmøller, og jeg er veldig
tilhenger av alternativ energi, derfor har vi også økt be­
vilgningene til forskning på det. I tillegg har vi foreslått å
øke kraftprisen. Det er ikke alltid like populært, men det
er kanskje det mest effektive tiltaket for å få fram alter­
nativ energi.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Gunnar
Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Statsministeren sier at det
haster med å få de sterkt forurensende gasskraftverkene.
Nå vet vi at prisen er slik at de neppe kommer før om ti
år. Det gir kanskje en indikasjon på framdriften i saker
som det haster med for denne regjeringen. Jeg vil spørre
statsministeren om han er enig i det prisbildet som er
bakgrunnen for at en tror det vil gå mange år før disse
forurensende gasskraftverkene kan bygges. På Sola i Ro­
galand planlegges det nå et gasskraftverk som skal erstat­
te kraftproduksjon i Nordsjøen, og det synes å være et
godt miljøprosjekt, hvis det kan kombineres slik at det
anlegget som bygges i Rogaland, tar vare på CO 2 og
reinjiserer det eller på annen måte utnytter denne ressur­
sen. Er statsministeren enig i at det bør være myndighete­
nes oppgave å stimulere til slike rene løsninger, og ikke
legge forholdene optimalt til rette for konvensjonelle,
sterkt forurensende gasskraftverk?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det haster med å
stimulere til enda mer miljøvennlig gassteknologi. Der­
for har Regjeringen foreslått en kraftig økning i bevilg­
ningen til nettopp det. For øvrig er det slik at det som
også haster, det er å redusere utslippene av klimagasser
totalt. Derfor haster det med å redusere den avhengighe­
ten Norge har av å importere kullkraft fra våre naboland,
i alle år med normal eller gjennomsnittlig nedbør. Det er
det som haster.
Når det så gjelder prisbildet, mener jeg at storting og
regjering alltid skal være veldig varsom med å ha skrå­
sikre oppfatninger av hvordan kraftprisene og kraftmarke­
det utvikler seg i årene som kommer. Det vi skal gjøre, er
å legge rammer og vilkår som gjør at det blir mer lønn­
somt å utvikle mer miljøvennlig kraftproduksjon, og
mindre lønnsomt å ta i bruk miljøskadelig kraftproduk­
sjon. Derfor sier vi at ethvert norsk gasskraftverk skal
innordnes våre klimaforpliktelser, og være i overens­
stemmelse med Kyoto­avtalen. Så sier vi at vi må kjøpe
utslippskvoter. Da snakker vi om mange hundre millio­
ner kroner i utgifter, og det vil stimulere voldsomt utvik­
lingen av enda mer miljøvennlig teknologi, og derfor er
vi altså tilhengere av det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
May Britt Vihovde (V): Eg har lyst til å stilla eit
spørsmål til samferdsleministeren.
NSB har vedtatt at Finse stasjon skal vera ubemanna
frå nyttår, og grunngivinga er at 80 pst. av dei reisande
kjøper billettane på andre stasjonar. Men dette vil få dra­
matiske konsekvensar for Finse­samfunnet. Finse stasjon
ligg på ei banestrekning med ekstreme vêrforhold og er
dermed ikkje som alle andre jernbanestasjonar. NSB har
monopol på all kommunikasjon til dette samfunnet, som
er bygt opp av og omkring NSB.
Her er det mange uavklarte konsekvensar for passa­
sjerane, for godshandteringa og spesielt for tryggleiken.
Dersom det skjer ein togkatastrofe der personalet må
gjennomføra ei evakuering, er ein avhengig av å ha eit
hovudkvarter, ein stasjon med betening som kjenner sys­
tema. Og me veit at det ofte er stopp på Bergensbanen,
toget står, og då har ein behov for forsyning.
Mitt spørsmål til statsråden er: Meiner statsråden at
det berre skal vera dei bedriftsøkonomiske vurderingane
som skal liggja i botnen ved ei slik vurdering, eller er han
einig med meg i at forholda på Finse er så spesielle at det
må andre vurderingar inn, slik at ein framleis kan ha be­
manning på Finse stasjon?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er ganske åpen­
bart at når det gjelder NSB, er det mange andre hensyn
enn de rent bedriftsøkonomiske som må legges til grunn
for hele virksomheten, og det er ikke minst viktig når det
gjelder særskilte deler av virksomheten, som for eks.
Finse. Jeg er også enig i at når det gjelder Finse stasjon,
står man overfor spesielle utfordringer, og jeg kan love
representanten Vihovde at jeg vil gå dypere inn i pro­
blemstillingen rundt nettopp Finse. Jeg vil klarlegge hva

18. okt. -- Muntlig spørretime 2000
180
som er årsakene og bakgrunnen for de opplegg som NSB
har, og vurdere det i forhold til de hensyn som en ellers
må ta ut fra en konkret vurdering når det gjelder Finse.
May Britt Vihovde (V): Eg er veldig glad for det
svaret som statsråden gav. I vinter hadde eg eit spørjeti­
mespørsmål. Eg var inne på kapasiteten på Bergensba­
nen, og då svarte statsråden at det gjekk på godshandte­
ring av sykkel og ski, og at det var viktig at ein her hadde
ei ordning.
Dette går òg inn i det med godshandtering, for det vil
få store konsekvensar for godshandteringa om ein ikkje
har bemanning på stasjonen. Den einaste måten å få gods
opp til Finse på utan med helikopter, er med jernbanen,
og eg trur statsråden er einig med meg i at helikopter
ikkje er eit godt alternativ. Eg håpar då at statsråden har
ein god dialog med NSB, og at dette løyser seg slik at ein
framleis får ha den bemanninga. Eg vil minna om at Stor­
tinget løyver 1 milliard kr til NSB til kjøp av tenester.
Det må òg vera med i den vurderinga, for me begynner å
bli litt urolege for korleis NSB bruker desse midlane.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Synspunktene knyt­
tet til Finse stasjon tar jeg med meg. Når det gjelder kjøp
av tjenester, er det i og for seg en annen vurdering, idet
Bergensbanen, i alle fall når det gjelder den hele strek­
ningen, er en såkalt kommersiell banestrekning. Men jeg
tar med meg de synspunktene som representanten her
kommer med, i de vurderinger som skal foretas rundt de
konkrete spørsmålene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil stille statsråd
Terje Moe Gustavsen følgende spørsmål:
Som kjent har det i den senere tiden vært temmelig
turbulent rundt NSB, med flere nedlagte stasjoner på fle­
re banestrekninger. Det har medført at brukerne av toget
har blitt stående uten et alternativt tilbud. Det har også
skapt problemer at rutetabeller som egentlig skulle gjelde
til januar neste år, har blitt skiftet underveis slik at reisen­
de med gamle rutetabeller har blitt stående på perrongen;
også venterommet har mange steder har vært stengt. Hva
vil statsråden gjøre for å bedre på denne situasjonen?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er redd for at
den liste over problemstillinger som representanten Stens­
aker her redegjorde for, kan gjøres lengre. Det sier noe
om at NSB er i en situasjon med store problemer, og ho­
vedårsaken til at man er der, er at NSB over tid har tilret­
telagt et større tilbud enn det har vært ressurser til. På
forsommeren trodde vi at dette var et midlertidig pro­
blem, bl.a. knyttet til sommerferieavviklingen. Det viser
seg at det er et permanent problem, og det har ført til sto­
re driftsforstyrrelser som har rammet passasjerene. Det er
åpenbart at tilbudet må ned for at man skal få kontroll
over driften. Og jeg forutsetter at det skjer på en måte
som skader passasjerene totalt sett minst, og at man kan
ha en forsvarlig service på den delen av virksomheten
man må operere på, på en ordentlig måte. Der man tar
bort tilbud, forutsetter jeg at det settes inn alternative til­
bud for at skaden skal bli minst mulig.
Med det første regner jeg med at vi skal ha et nytt sty­
re på plass for NSB. Og den aller viktigste oppgaven for
et nytt styre er å gjenreise tilliten til NSB, bl.a. ved å leg­
ge realistiske planer for virksomheten som kan gi folk
den service de har krav på og forventer. Og det er den ab­
solutt viktigste forutsetning for å bedre situasjonen og
gjennom det sikre NSBs framtid, for NSBs framtid hviler
på at folk opplever å ha, og får, et godt tilbud.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden
for svaret.
Så langt har NSB hatt enerett på personbefordring på
og langsmed sporet. Når situasjonen er slik som den er,
vil statsråden også se på den eneretten, slik at også andre
selskap tillates å befordre passasjerer med buss der NSB
ikke har et tilbud?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg opplever at det­
te er to spørsmål. Det ene er et spørsmål om enerett på
sporet, og det andre er et spørsmål om alternative trans­
portformer.
Når det gjelder enerett på sporet, mener jeg at NSB
fortsatt bør ha enerett når det gjelder passasjertransport.
Det har bl.a. sammenheng med at store deler av jernba­
nenettet vårt er ensporet, og det har sikkerhetsmessige si­
der som absolutt må ivaretas. Men vi bør tillate andre sel­
skaper enn NSB der NSB ikke lenger trafikkerer.
I Nasjonal transportplan varsler vi for øvrig at vi vil
myke opp konsesjonspolitikken for ekspressbusser, også
der ekspressbusser konkurrerer med tog. Men jeg vil un­
derstreke at vi vil videreføre kravet til konsesjon. Det er
også med andre ord et spørsmål som ligger til behandling
i dette hus, og som vi vil få avklaring på i forbindelse
med håndteringen av Nasjonal transportplan.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Thore
Aksel Nistad.
Thore Aksel Nistad (Frp): NSB mottar 980 mill. kr i
subsidier -- eller kjøp av tjenester -- som man også kaller
det. Så har vi et godt, veldrevet busselskap som heter
Nor­Way Bussekspress. De kjører mange langstrakte ru­
ter rundt omkring. De får ingenting.
Hvorfor er det så nødvendig for Arbeiderpartiet å
klamre seg til den gamle sosialistiske tankegangen at
statsdrift skal man opprettholde for enhver pris, når vi
har en organisasjon som er villig til å kjøre busser land
og strand rundt uten å motta en eneste krone fra staten?
Brukerne er jo også fornøyd med busser.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Her snakker vi om
to veldig ulike markeder. Når det gjelder vårt kjøp av tje­
nester fra NSB, dreier det seg i første rekke om lokal kol­
lektivtrafikk og regionale ruter intercity. Når det gjelder
ekspressbusser, betyr det stort sett over lengre avstander
og derigjennom på et annet grunnlag. Dette handler ikke

18. okt. -- Muntlig spørretime
2000 181
om statsdrift eller ikke, det handler om hvorvidt vi øn­
sker et velfungerende kollektivsystem i og rundt de stør­
re byene. Ønsker vi det, må vi få det gjennom kjøp av tje­
nester og gjennom overføringer til fylkeskommuner og
kommuner, for at vi skal kunne få et prisnivå som folk
kan leve med. Så vi ønsker å gjøre begge deler -- vi vil
fortsatt kjøpe tjenester, og som jeg nevnte i mitt svar til
Stensaker, ønsker vi også å stimulere til ytterligere bruk
av ekspressbusser.
Presidenten: Jorunn Ringstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jorunn Ringstad (Sp): Som statsråden sa i sitt tidle­
gare svar, har NSB tydelegvis lagt opp til ein for stor
produksjon i forhold til den kapasiteten som er, både på
personell og på materiell. Det som er viktig, er at dei inn­
stillingane som vi no får, blir så kortvarige som mogleg,
og at det blir berre mellombelse innstillingar og nedleg­
gingar.
Kan statsråden i dag seie at det berre er mellombelse
nedleggingar og omstillingar det er snakk om? Og kan
statsråden seie noko om kor langvarig dette vil bli? Det
er klart at dess lengre den tidsperioden blir, dess fleire vil
finne andre reisemåtar, og det vil då bli verre å få dei til­
bake til NSB.
Og eit siste spørsmål: Blir det lagt nokon strategi for å
få desse passasjerane tilbake til NSB når NSB har fått tid
til å lage eit oppsett som er i pakt med det som er materi­
ellsituasjonen?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg vil gjerne svare
på dette med å gjøre oppmerksom på at et nærmest iden­
tisk spørsmål er stilt i den ordinære spørretimen -- men
jeg fortsetter gjerne.
Da vil jeg understreke følgende: Det legges ikke ned
banestrekninger som følge av de midlertidige tiltakene.
Tiltakene er midlertidige! Hvor lang midlertidigheten vil
vare, vet jeg ikke. Det er ett av de problemene vi står
overfor. Planleggingen har vært for dårlig til å vite det.
Det er en oppgave for styret og administrasjonen.
Når det gjelder framtiden for en del av disse bane­
strekningene, har vi i Nasjonal transportplan varslet at
det bør vurderes hvorvidt man skal trafikkere en del
strekninger med tog. Den vurderingen må og skal skje
uavhengig av denne midlertidige situasjonen, og vil
eventuelt være aktuell i forbindelse med forhandlinger
om kjøp av tjenester fra 2002. Jeg forutsetter at NSB ut­
arbeider strategier for å vinne passasjerer tilbake når
midlertidigheten er slutt. Det er praktisk talt jobben de­
res.
Presidenten: Inge Myrvoll -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Myrvoll (SV): Dersom det kan være til noen
trøst for statsråden, kan vi si at hvis spørsmålsstiller
Stensakers jernbanepolitikk hadde slått igjennom, ville
statsråden ikke hatt problemer med jernbanedriften, for
da hadde jernbanen vært nedlagt for lengst.
En ting er å løse de midlertidige problemene, som kan
ta litt tid, noe annet er å si at NSB skal prøve å vinne til­
bake kunder og skal ha en strategi for det. Men jeg lurer
på om departementet har en strategi for å vinne kunder til
jernbanen. For når jeg ser at man nå skal ha moms på
jernbanetjenester, uten kompensasjon, og man i offentlig
kjøp av tjenester ikke legger inn noen form for kompen­
sasjon i forhold til prisstigning osv., betyr det at statens
offentlige kjøp av jernbanetjenester i realiteten blir sterkt
redusert framover. Med andre ord vil det føre til at hvis
NSB skal greie seg i konkurransen, blir de nødt til å øke
prisene eller redusere tilbudet. Kan ikke det medføre en
svekking av jernbanen, slik at det ikke bare er snakk om
at NSB må gjøre en jobb, men at også Regjeringen er
nødt til å gjøre en jobb i forhold til å vinne tillit og vinne
kunder?
Presidenten: Presidenten vil understreke at polemikk
med andre spørrere ikke skal forekomme.
Inge Myrvoll (SV): Det var bare et faktum.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg først vise til
at det i Nasjonal transportplan er en bred satsing på infra­
struktur -- jernbane -- i Norge. Det er også slik at vi i det
framlagte forslaget til budsjett for 2001 satser på å bygge
ut jernbanestrekninger, både gjennom å sørge for tiltak
som bedrer godstransport, og gjennom krengetog.
Når det gjelder moms, vil vi legge inn kompensa­
sjonsordninger i forhold til lokal og regional trafikk slik
at dette ikke fører til en økning av billettprisene. Moms­
virkningen for øvrig vil bli marginal sett i forhold til at
det er lav momssats og fullt fradrag. Når det gjelder kjøp
av tjenester, har vi kjørt dette videre på nominelt nivå. Vi
mener det er riktig satsing, fordi det også er riktig og
nødvendig, bl.a. når NSB får nytt materiell, at man klarer
å effektivisere noe av sin virksomhet, og at dette da ikke
fører til en prisøkning.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Spørsmålet er til
statsråd Terje Moe Gustavsen.
I juni ble det klart at lokførersituasjonen i NSB førte
til store problemer med gjennomføringen av rutetilbudet
i ferieavviklingstiden. Det har vi hørt om. Ueland måtte
gå.
I oktober var det en ny runde med håpløs lokførersitu­
asjon, nå med sterk reduksjon i rutetilbudet, og styret
gikk.
Hvordan ser statsråden på situasjonen nå, og hvordan
kan denne situasjonen løses? Og spørsmålet er: Hvem
har ansvaret for utdanning av nok lokførere, og hva gjø­
res for å bedre denne rekrutteringen?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er riktig, som
representanten Kofoed­Larsen sier, at det på forsomme­
ren ble klart at man fikk store problemer med ferieavvik­

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
182
lingen. På det tidspunktet trodde vi at dette først og
fremst skyldtes et nytt opplegg for ferieavviklingen
2000, og at det derfor var et midlertidig problem.
I oktober framkom opplysningene om at dette var et
permanent problem, at man, for å si det enkelt, manglet
om lag 5 pst. av de nødvendige personalressurser for å
gjennomføre 100 pst. produksjon -- altså man har folk til
95 pst. produksjon. Og det kreves altså minst én lokfører
pr. tog! Og når man ikke har det, vil reduksjoner måtte
være nødvendig for å få kontroll over driften.
NSB har satt i gang ytterligere opplæring av lokføre­
re. Kapasiteten er nå, så vidt jeg vet, doblet, men en ordi­
nær lokførerutdannelse tar 18 måneder. Følgelig vil det
ta tid før dette gir seg utslag i utdannede lokførere.
Når det gjelder ansvaret for dette, er det et åpenbart
ansvar for bedriften. NSB har frihet gjennom BA­loven,
frihet til å sørge for å disponere sine ressurser og plikt til
å sørge for å kunne utføre de oppgaver bedriften påtar
seg. Det er et ansvar både for bedriftens ledelse og be­
driftens styre.
Da styret sa opp konsernsjefen på forsommeren, had­
de det sammenheng med at styret ikke var fornøyd med
administrasjonens håndtering. Da jeg i oktober fant det
nødvendig å skifte styret, var det fordi dette viste seg å
være et permanent problem. Det er for meg et åpenbart
styreansvar, og det førte da til nødvendigheten av å skifte
styre. Jeg vil med det første sørge for at et nytt styre blir
sammensatt.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Jeg takker for svaret
fra statsråden.
Jeg regner med at dette utdanningstilbudet er et godt
sikkerhetsmessig tilbud, og at man ikke ser på noen kor­
tere utdanningsvarianter for å bedre på kapasitetsproble­
met akkurat nå. Men kan statsråden si noe om det eventu­
elt foregår noen markedsføring i forhold til å rekruttere
lokførere, eksempelvis i samarbeid med videregående
skoler eller andre studiesteder?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er åpenbart at
man ikke skal gå på akkord med sikkerheten. Det vil
Jernbaneverket sørge for. Det er Jernbaneverket som har
ansvaret for å godkjenne lokførerutdanningen. Hvorledes
den skal innrettes, det overlater jeg altså trygt til Jernba­
neverket, som for øvrig er under systemtilsyn fra Jernba­
netilsynet.
Når det gjelder rekruttering, er jeg ikke kjent med,
teknisk sett, hvorledes man søker etter det jeg tror man
kaller lokføreraspiranter, men det er på ingen måte hev­
det at man har problemer med å få tak i søkere. Og det er
tross alt det vesentlige i forhold til ressurssituasjonen. Så
får bedriften arbeide videre med spørsmålet om hvorle­
des man mest hensiktsmessig kan søke etter lokførere.
Presidenten: Presidenten viser til at den reglements­
messige tiden for den muntlige spørretimen snart er om­
me, men Oddvard Nilsen har neste hovedspørsmål.
Representanten kan nå velge om han vil ha hovedspørs­
mål eller et tilleggsspørsmål.
Oddvard Nilsen (H): Jeg tar tilleggsspørsmål.
Det er nesten utrolig å høre hvorledes man forsøker å
bortforklare nærmest en katastrofe når det gjelder man­
gel på lokførere i dette land. Det er da utrolig, ubegripe­
lig, at man setter opp en togproduksjon i dette land og
ikke sjekker om man har lokførere! Det er aldeles utrolig,
og så sier statsråden at dette overlater han i full tillit i
fremtiden til NSB og Jernbaneverket! De har jo vist seg
aldeles udyktige til å gjøre det.
Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Vil han sørge
for at vi får nok lokførere i dette landet, og når det vil
skje? Og vil han sørge for at andre får overta utdannin­
gen dersom NSB og Jernbaneverket viser seg ikke å være
kompetente til å gjøre jobben, slik de til nå har vist?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er intet forsøk
på bortforklaring. Det er en analyse av situasjonen og en
konstatering av at dette er et spørsmål som selskapet selv
har og skal ha hånd om, ikke minst fordi man gjennom
vedtak i dette hus har fått en selvstendighet. Det er sågar
noen som mener at den selvstendigheten er for liten.
Når det gjelder hvordan man skaffer lokførere i fram­
tiden, så er det et åpenbart ansvar for et nytt styre. Og jeg
er rimelig sikker på at med den oppmerksomheten dette
har hatt, med den foranledningen det er til skifte av styre,
ja så vil oppmerksomheten om det spørsmålet være me­
get stor og god nok til å sørge for at det blir gjort det
maksimale ut av situasjonen.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: På grunn av det høye antall spørsmål
som skal besvares, finner presidenten å måtte meddele at
han, med hjemmel i forretningsordenens § 53 nr. 3 siste
ledd, har bestemt at det vil bli gitt adgang til kun ett til­
leggsspørsmål etter at hovedspørsmålet er besvart. Dette
anses nødvendig for at dagens kart kan ferdigbehandles
innenfor den reglementsmessige tid for formiddagens
møte.
Det blir en rekke endringer i den oppsatte spørs­
målslisten, og presidenten viser i den sammenheng til
den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i
salen.
De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Odd Einar Dørum til
statsministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren.
Etter anmodning fra miljøvernministeren blir dette spørs­
målet flyttet og besvart før spørsmål 31, som skal besva­
res av samme statsråd.
Spørsmål 3, fra representanten Kristin Halvorsen til
finansministeren, vil bli besvart av sosialministeren som
rette vedkommende. Spørsmålet vil bli tatt opp av repre­
sentanten Øystein Djupedal.

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 183
Spørsmål 14, fra representanten Sonja Irene Sjøli til
helseministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til stede.
Spørsmålene 16 og 17, fra henholdsvis representante­
ne Hanne Dyveke Søttar Hagen og Ågot Valle til kultur­
ministeren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og
besvart etter spørsmål 41, dvs. til slutt i spørretimen.
Spørsmål 28, fra representanten Rolf Reikvam til
samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Inge Myrvoll.
Spørsmålene 29 og 30, fra representanten Steinar Bas­
tesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvern­
ministeren på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.
Spørsmål 32, fra representanten Per Roar Bredvold til
landbruksministeren, vil bli besvart av miljøvernministe­
ren på vegne av landbruksministeren, som er bortreist.
Spørsmål 37, fra representanten Ågot Valle til barne­
og familieministeren, vil bli besvart av kommunal­ og re­
gionalministeren som rette vedkommende. Etter anmod­
ning fra kommunal­ og regionalministeren blir dette
spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 9, som skal
besvares av samme statsråd.
Spørsmål 38, fra representanten Hallgeir H. Lange­
land til olje­ og energiministeren, utsettes til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 40, fra representanten Rolf Reikvam til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren, bortfaller, da
spørreren ikke er til stede.
Spørsmål 41, fra representanten Kristin Halvorsen til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli tatt
opp av representanten Helge Bjørnsen.
Presidenten: Spørsmål 1 vil, som vedtatt, bli besvart
før spørsmål 31.
Det første spørsmål som etter disse endringene vil bli
tatt opp til besvarelse, er spørsmål 2, fra representanten
Hallgeir H. Langeland til finansministeren
S p ø r s m å l 2
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla
følgjande spørsmål til finansministeren:
«Aksjonen «For velferdsstaten» ble startet av fagbeve­
gelsen, og samler i dag organisasjoner med til sammen
rundt 950 000 medlemmer. Aksjonen «avviser en global­
isering av økonomien som baserer seg på liberalisering,
deregulering og fri flyt av kapital», og «krever tiltak mot
spekulasjonsøkonomien og begrensning av de multina­
sjonale selskapers enorme maktposisjon».
Er statsråden enig i aksjonens formål, eventuelt hvilke
initiativ vil statsråden ta for å følge opp dette formålet?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Kapital­
transaksjoner på tvers av regioner og landegrenser har
sitt utspring i handelssamkvem, og har derfor lange his­
toriske røtter. I de fleste industrialiserte land er det nå til­
nærmet frie kapitalbevegelser. I tillegg til nedbyggingen
av kapitalrestriksjoner har den raske utviklingen i kom­
munikasjonsteknologi og nye finansielle instrumenter bi­
dratt til økningen i kapitalstrømmene. Gjennom tilslut­
ning til kapitalkoden og tjenestekoden i OECD har Nor­
ge forpliktet seg til å arbeide for avvikling av restriksjo­
ner på kapitalbevegelser og tjenesteyting mellom
medlemslandene. Hovedregelen er at medlemslandene
også er forpliktet til ikke å innføre nye, permanente re­
striksjoner på kapitalbevegelser eller handel med visse
tjenester, herunder finansielle tjenester.
Handelsliberalisering og liberalisering av kapital­
strømmer har særlig vært motivert av de fordelene øko­
nomisk integrasjon kan gi. For de fleste land, også Nor­
ge, har tilgangen til eksportmarkeder og utenlandske in­
vesteringer vært av avgjørende betydning for økonomisk
vekst og utvikling.
På den annen side har erfaringene vist at en rask libe­
ralisering av kapitalstrømmer i land med svake finansin­
stitusjoner kan øke risikoen for finansielle kriser. En fi­
nans­ og valutakrise vil kunne sette den økonomiske ut­
viklingen i et land flere år tilbake i tid. Dette erfarte bl.a.
land i Latin­Amerika på 1980­tallet og i Asia på 1990­
tallet. Disse krisene understreker at arbeidet med å eta­
blere systemer for å forebygge internasjonale finanskri­
ser er særdeles viktig.
Regjeringen legger stor vekt på å bidra konstruktivt i
arbeidet med å stabilisere finans­ og valutamarkedene.
Det er fra flere hold blitt tatt initiativ til å reformere de
internasjonale finansielle institusjonene og å bedre fi­
nansmarkedenes virkemåte. Norge er selv langt framme
når det gjelder gjennomføring av internasjonale standar­
der for tilsyn og regelverk i finanssektoren. Regjeringen
legger vekt på å arbeide aktivt i internasjonale fora for
felles tiltak som kan begrense og forebygge finansielle
kriser.
Mange av de valutakrisene som har oppstått bl.a. i
land med framvoksende økonomier, har imidlertid hatt
sammenheng med at det har vært ført en økonomisk poli­
tikk som ikke har vært bærekraftig. Det vil i stor grad
være opp til landene selv å føre en økonomisk politikk
som inngir tillit i finansmarkedene. Norge kan bidra med
å gi råd om den økonomiske politikken gjennom vår del­
taking i IMF og Verdensbanken.
På spesialsesjonen av FNs generalforsamling i Ge­
nève i juni om oppfølging av det sosiale toppmøtet la fle­
re land fram forslag om å iverksette tiltak for å forebygge
eller dempe de negative virkningene av spekulative kapi­
talbevegelser over landegrensene. Et forslag fra Canada
var at en skulle foreta en nærmere utredning av konse­
kvensene av en avgift på valutatransaksjoner, herunder
mulige fordeler og ulemper ved en slik avgift.
Det er flere spørsmål som må avklares før en avgift på
valutatransaksjoner kan innføres. Regjeringen mener li­
kevel at det bør gjennomføres en utredning av spørsmålet
om en global skattlegging av valutatransaksjoner. På
denne bakgrunn støttet Norge Canadas forslag. EU støt­
tet også forslaget, mens USA og Japan gikk mot.
Multinasjonale selskaper spiller en viktig rolle når det
gjelder investeringer og overføringer av teknologi over
landegrensene. Samtidig innebærer de en sterk kapital­
konsentrasjon, noe som også kan bety sterk markeds­
makt. Det sentrale virkemiddelet for å forhindre at en­

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
184
keltselskaper utnytter denne markedsmakten er et ram­
meverk som innebærer at de utsettes for reell konkurran­
se. Videre må en ha en konkurranseovervåking som
griper inn når spillereglene ikke følges. Det må også fin­
nes aksje­ og regnskapslovgivning som gir myndigheter
og allmennhet tilstrekkelig innsyn i selskapenes disposi­
sjoner.
Gjennom OECD­samarbeidet har vi vært med på å
innføre retningslinjer for multinasjonale selskaper. Dette
er normer som har som siktemål at selskapene ikke skal
utnytte sin maktposisjon i vertslandene til å tilby lavere
arbeidsstandarder, ikke ta miljøhensyn, være delaktig i
korrupsjon osv. Utviklingen på disse områdene blir fulgt
opp av myndighetene i OECD­landene.
Nedbygging av handelsbarrierer og kapitalbevegelser
over landegrenser er etter Regjeringens mening en nød­
vendig forutsetning for økonomisk utvikling. Utviklin­
gen må imidlertid skje i kontrollerte former. Regjeringen
legger vekt på å fortsette det samarbeidet som skjer i in­
ternasjonale organisasjoner, for å sørge for at utviklingen
skjer innenfor et betryggende rammeverk.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden
for svaret. Slik som eg tolkar svaret, seier han eigenleg at
ein ikkje støttar aksjonen «For velferdsstaten». Eg vil
gjerne ha det stadfesta med eit ja eller nei på det spørs­
målet som eg stilte.
Eg har eit par utfordringar til. Arbeidarpartiet og fag­
rørsla har vore synonymt, i alle fall tidlegare. Det ser ut
som om den tida nå er forbi, ved den politikken som ein
legg opp til frå den norske regjeringas side når det gjeld
velferdsstatsproblematikken. Men ei utfordring i forhold
til den internasjonale fagrørsla er: Vil Regjeringa, gjen­
nom t.d. dei massive midlane ein har på oljefondet, kun­
na vera med og medverka til utviklinga av ei fagrørsle in­
ternasjonalt, slik at ein kan få fart i arbeidet med minste­
lønn og minstestandard? Og: Kan ein gjennom dei inves­
teringane som ein gjer med oljefondet, vera ei
brekkstong nettopp for å gjera det ved å stilla krav til in­
vesteringar, noko som ein til nå ikkje har vilja?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Hvis repre­
sentanten Langeland spør om Regjeringen avviser en
globalisering av økonomien som baserer seg på liberali­
sering, deregulering og tilnærmet fri flyt av kapital, er
det selvsagte svar på det nei. Og det er også situasjonen
for et nær samstemmig i storting, med et mulig unntak
for SV -- jeg har heller ikke registrert at SV har vært imot
at vi skal ha en sterk eksportnæring i Norge.
Det motspørsmålet som naturlig reiser seg, er: Mener
representanten Langeland at det var galt at oppbyggingen
av Norsk Hydro skjedde ved hjelp av utenlandsk kapital?
Var det galt at oppbyggingen av oljevirksomheten i Nor­
ge på 1970­tallet skjedde ved hjelp av utenlandsk kapi­
tal? Er det slik at f.eks. norsk fiskeeksport skal skje til et
begrenset antall markeder? Eller ønsker vi å få en friere
mulighet til å eksportere til et større antall markeder?
Problemstillingen som spørsmålet reiser, er om vi fra
norsk side ønsker å kunne eksportere til flere andre mar­
keder, mens vi i prinsippet mener at dette er galt. Regje­
ringens svar er da at eksport og handelssamkvem og med
det også fri bevegelse av kapital har vært helt avgjørende
for Norges velferdsnivå og vil også være det for andre
land.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Kristin Halvorsen til finansministeren, vil bli besvart av
sosialministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil
bli tatt opp av representanten Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til sosialministeren:
«Det er dokumentert at det finnes 70 000 fattige barn i
dette landet. Regjeringen har ved flere anledninger aner­
kjent dette som et problem.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i verk for å
fjerne fattigdommen blant barn i Norge?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Folkehelsa har nylig
konkludert med at om lag 70 000 barn lever i fattigdom i
Norge. Det tilsvarer 6,7 pst. av barn i alderen 0­18 år.
Også analysene i utjamningsmeldingen viser at barnefa­
milier er overrepresentert i gruppen med varig lav inn­
tekt, og mange enslige forsørgere har lav inntekt over tid.
Fattige defineres i Folkehelserapporten og utjamnings­
meldingen i forhold til de personer med husholdsinntekt
under 50 pst. av medianinntekten.
Antall fattige er svært avhengig av om man ser på den
årlige inntektsfordelingen eller på lav inntekt over tid.
Andelen fattige over tid, f.eks. over en fem­ eller tiårspe­
riode, er heldigvis vesentlig lavere enn andelen fattige i
et enkelt år. Andelen vil også være avhengig av hvordan
husholdsinntekten veies i forhold til antall personer i
husholdet.
Selv om antallet fattige barn kan variere i ulike under­
søkelser, er det viktig å understreke at dette er et problem
som Regjeringen er veldig opptatt av. I et land der de al­
ler fleste barn har det godt, er det viktig å fange opp dem
som faller utenfor for å sikre alle barn en trygg og god
barndom. Vi må sikre at våre velferdsordninger og sik­
kerhetsnett er egnet til å gi disse barna bedre levekår.
Det er likevel viktig å understreke at disse barna ikke
er fattige i tradisjonell forstand. De har mat, klær og tak
over hodet. Fattigdommen rammer disse barna i den for­
stand at de av økonomiske grunner ikke har mulighet til å
delta på de samme tingene som andre barn. Dette kan
ramme hardt i et samfunn med generell høy levestandard
og sterkt kjøpepress, særlig mot barn og unge.
Hvem er så de fattige barna? En finner flest fattige
barn blant husholdninger der ingen av foreldrene er i ar­
beid og der barna er i alderen 0­6 år. Mange av disse bar­
na har foreldre som enten er arbeidsledige, sosialhjelps­

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 185
mottakere eller utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom
eller uførhet. I tillegg kommer barn av enslige forsørge­
re. Yrkesaktivitet blant foreldrene er følgelig den klart
viktigste forutsetningen for å motvirke fattigdom blant
barn. Vi må derfor legge til rette for at flere kan delta i
arbeidslivet.
Et mer menneskelig arbeidsliv vil være Regjeringens
viktigste strategi i vår oppfølging av Stortingets behand­
ling av utjamningsmeldingen. Økt mulighet til å kombi­
nere trygd og arbeid sammen med stillingstilskudd til
personer med redusert arbeidsevne vil være aktuelle til­
tak. Vi vil innføre en introduksjonsstønad til innvandrere
knyttet opp mot kvalifisering til arbeidsmarkedet, og vi
vil bedre innvandrerfamiliers levekår. Videre vil vi bedre
mulighetene til utdanning for enslige forsørgere, slik at
de får bedre muligheter på arbeidsmarkedet.
I tillegg ønsker vi å gjøre stønads­ og overføringsord­
ningene til barnefamiliene mer målrettet. Bedring av for­
sørgertillegget for uføre­ og alderspensjonister kan være
et mulig tiltak. Videre har vi i statsbudsjettet foreslått økt
barnetrygd for enslige forsørgere med ett eller to barn. Vi
vil sikre unge, alvorlig syke en bedre økonomisk trygg­
het. Særlig er dette viktig for dem som forsørger barn.
For dem som har det vanskeligst av barnefamiliene, er
sosialhjelp viktig. Det er derfor riktig å utforme sosial­
hjelpen slik at den i større grad treffer disse gruppene.
Dette er et arbeid vi er i gang med.
Det er også viktig å sikre barn og barnefamilier gode
og trygge boforhold. Vi har derfor foreslått økning i bo­
støtteordningen og arbeider med å avvikle hospits som
boligløsning for barnefamilier og enslige unge.
Vi tar sikte på å legge fram en handlingsplan for sosial
og økonomisk trygghet i forbindelse med Regjeringens
langtidsprogram, hvor disse tiltakene vil framstå som en
samlet strategi for å bedre levekårene til de vanskeligst
stilte. Vanskelig stilte barn og barnefamilier vil være en
viktig målgruppe i dette arbeidet.
Videre vil Barne­ og familiedepartementet legge fram
en stortingsmelding om levekår blant barn og unge i Nor­
ge. De fattige barna vil bli sikret en bred plass også i den­
ne meldingen, og problemstillingen rundt disse vil bli tatt
opp i sin fulle bredde. Vi må likevel fortløpende se på de
tiltakene som kan gi disse barna bedre leve­ og oppvekst­
vilkår.
Jeg kan likevel vanskelig tenke meg tiltak for disse
barna uten at familiens samlede økonomi forbedres.
Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for
svaret. Store deler av innlegget var mer allment, som det
er vanskelig å være uenig i, men noe av det var også kon­
kret, og det takker jeg spesielt for.
Det er jo merkelig at man i den offentlige debatten
plutselig oppdager at det finnes 70 000 fattige barn, mens
de har vært der lenge. Det som også er det store paradok­
set for mange av oss, er at et land som flyter over av
melk og honning, kan tillate seg at det finnes så mange
fattige familier i Norge.
Jeg er tilfreds med at Regjeringen har tenkt å foreslå
tiltak. Men noe av det jeg lurer på når det gjelder det rent
materielle, gjelder f.eks. et konkret tiltak som statsråden
nevnte. Det er tillatt for kommunene å ha ulik sosial­
hjelpssats. Det er tillatt for enkelte kommuner å bake inn
litt av den inntekten som f.eks. barn kan ha, som avisbud
eller hva som helst, mens andre trekker den fra. Noen tar
med barnetrygden, noen tar ikke med barnetrygden. Po­
enget er at det gjør at kommunene i seg selv er den in­
stans som faktisk regulerer hvem som er fattig og ikke
fattig. Bare gjennom et så enkelt grep som at storting og
regjering vedtar nasjonale normer for hva en minsteytel­
se skal være, har de altså mulighet til å gjøre noe. I alle
de gode tiltakene som sosialministeren trakk fram, vil
dette være ett av dem.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg sa i innlegget mitt
omtrent det samme som statsministeren sa i den muntlige
spørretimen, da representanten Halvorsen stilte det sam­
me spørsmålet. Sosialhjelp utmåles av kommunene. Det
er fornuft i det, fordi kommunene i langt større grad har
mulighet til å se på den totale situasjonen, og sosialhjelp
vil alltid være den siste instansen i de sikkerhetsnettene
vi har, og må derfor ha en viss fleksibilitet.
Når det gjelder arbeidet med normerte satser og vei­
ledning til kommunene om det, er det et spørsmål Regje­
ringen arbeider med og vil komme tilbake til.
S p ø r s m å l 4
Øystein Djupedal (SV): Vi skifter tema. Jeg vil gjer­
ne tillate meg å stille finansministeren følgende spørs­
mål:
«I valutaforskriften er målet for pengepolitikken å sta­
bilisere norske kroner mot den felles europeiske valuta­
en. Krona har nå gjennom lang tid vært sterk mot euroen.
Til tross for det har sentralbanken satt opp renta flere
ganger. Det kan derfor virke som Regjeringa har aksep­
tert at sentralbanken skal ha en friere stilling i utøvelsen
av sitt mandat og på den måten kunne endre målene for
pengepolitikken.
Aksepterer statsråden at han dermed ikke skal ha inn­
flytelse på rentefastsettelsen til Norges Bank?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Norges Banks
virksomhet er regulert av sentralbankloven. Etter sentral­
bankloven er det Kongen i statsråd som fatter vedtak om
kursordningen for kronen. Dagens retningslinjer for penge­
politikken ble trukket opp i valutaforskriften av 6. mai
1994.
Valutaforskriften pålegger Norges Bank å innrette de
pengepolitiske virkemidlene mot stabilitet i kronens ver­
di målt mot europeiske valutaer. Forskriften gir samtidig
fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken ved at det
ikke er fastsatt noen sentralkurs for kronen med tilhøren­
de svingningsmarginer og plikt for Norges Bank til å in­
tervenere.
Retningslinjene for pengepolitikken har hele tiden tatt
høyde for at valutakursen i perioder kan avvike fra ut­
gangsleiet. Ved vesentlige endringer i valutakursen på­
legger retningslinjene Norges Bank å innrette virkemid­

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
186
lene i pengepolitikken med sikte på at valutakursen etter
hvert bringes tilbake til utgangsleiet.
Norges Bank har i henhold til § 2 i sentralbankloven
plikt til å forelegge saker av særlig viktighet for Finans­
departementet før vedtak treffes. Endringer i bankens
renter er å betrakte som en sak av særlig viktighet. I loven
heter det videre:
«Kongen i statsråd kan treffe vedtak om bankens
virksomhet.»
Instruksjonsretten har aldri vært benyttet.
For å oppnå stabilitet i kronekursen fokuserer Norges
Bank på de grunnleggende forutsetningene for kursstabi­
litet. Innrettingen av de pengepolitiske virkemidlene
skjer ikke ut fra en vurdering av inflasjonsutsiktene ale­
ne, men er basert på en bredere vurdering av konjunktur­
situasjonen og utsiktene for norsk økonomi.
Det har vært symmetri i virkemiddelbruken i penge­
politikken. I 1999 satte Norges Bank ned renten i en situ­
asjon der kronen var klart svakere enn utgangsleiet, slik
det er definert i valutaforskriften. Rentenedsettelsen ble
begrunnet ut fra forholdene i norsk økonomi og hensynet
til målet om stabilitet i kronekursen over tid. Tilsvarende
har Norges Bank i år vurdert det som nødvendig å sette
opp renten, selv om kronekursen tidvis har vært noe ster­
kere enn utgangsleiet. Norges Bank har hittil i år økt sine
signalrenter med 1 œ prosentpoeng, slik at foliorenten nå
er 7 pst. Det har samtidig vært renteoppgang internasjo­
nalt. Norges Bank uttaler at tendensen i den økonomiske
utviklingen og risikobildet slik banken nå ser det, gjør
det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en
reduksjon som at det blir en økning.
Regjeringen har jevnlig orientert Stortinget om ret­
ningslinjene for pengepolitikken og Norges Banks ut­
øvelse av denne. Et flertall i Stortinget har ikke hatt
merknader til dette.
Regjeringen ønsker ikke en utvikling framover der
sterk etterspørselsvekst i norsk økonomi må dempes av
en vedvarende, særnorsk høy rente. Derfor er det så vik­
tig å komme til enighet i Stortinget om et forsvarlig bud­
sjettopplegg for 2001 som ikke øker presset på renten.
Øystein Djupedal (SV): Det er noe som heter at man
ikke skal høre på hva man sier, men se på hva man gjør.
Det er vel det som er realiteten i denne saken.
Finansministeren lukker øynene og lar egentlig bare
sentralbanksjefen operere langt friere enn tidligere sen­
tralbanksjefer har gjort. Sentralbanksjefen har ved alle de
renteforhøyelsene som har vært i det siste, lagt vekt på ett
forhold framfor andre forhold, og det har vært forholdet
til inflasjonen. Begrunnelsen for at han har satt opp ren­
ten, senest nå like før statsbudsjettet ble lagt fram, har
vært at inflasjonen har blitt høyere. Situasjonen har på en
måte vært et slags spill der man håpet at ingen la merke
til hva man faktisk gjorde, og at man gjennom praksis
over år har etablert et system med en friere sentralbank
enn det valutaforskriften sier. Mitt ønske er ikke at vi
skal instruere sentralbanksjefen i detalj, men det er klart
at det må oppfattes som veldig merkelig. Hvis man går ut
fra valutaforskriften, burde renten vært satt ned i Norge,
ikke opp, slik som det har vært gjort gjentatte ganger.
Det skyldes at den norske kronen er sterk i forhold til eu­
roen.
Min siste utfordring til finansministeren er som føl­
ger: Hvis nå budsjettet ikke blir så stramt som finansmi­
nisteren ønsker, og at man dermed justerer renten, ser
han for seg at sentralbanksjefen da vil få et lite ord i øret
fra finansministeren?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: I mitt svar
viste jeg til at det har vært symmetri i virkemiddelbru­
ken. Tidligere var situasjonen at renten ble satt ned til
tross for at kursen avvek noe fra utgangsleiet, mens det
altså i år symmetrisk har vært noe annerledes, ved at det
har vært situasjoner hvor den har vært satt opp, til tross
for dette avviket. Jeg har ikke registrert at representanten
Djupedal hadde negative merknader til Norges Banks ut­
øvelse av pengepolitikken da renten ble satt ned til tross
for avviket fra utgangsleiet. Jeg går ut fra at representan­
ten Djupedal da er enig i at det må være en symmetri i
virkemiddelbruken.
Fra Regjeringens side er det lagt stor vekt på å legge
fram et økonomisk opplegg for neste år som ikke bidrar
til å øke presset i norsk økonomi, og som ikke bidrar til å
øke presset på renten. Jeg er også dypt uenig med de øko­
nomene som i disse dager står fram og sier at det er unge
mennesker i Norge som skal ta ansvar for å stramme inn
norsk økonomi gjennom en renteøkning. Regjeringen har
lagt et opplegg for å unngå økt press på renten. Det me­
ner vi at det bør legges stor vekt på også gjennom Stor­
tingets behandling av budsjettet.
S p ø r s m å l 5
Vidar Kleppe (Frp): Jeg ser meg helt nødt til å stille
kommunal­ og regionalministeren følgende spørsmål:
«Ifølge opplysninger fra Kristiansand Politidistrikt
har fire asylsøkere som kom til Norge for én måned si­
den, blitt anholdt for tyveri. Politiet har nå beslaglagt sto­
re mengder tyvegods til store verdier på oppholdsstedet
til disse asylsøkerne.
Mener statsråden at slike personer skal få oppholde
seg i Norge?»
Statsråd Sylvia Brustad: Et mindretall av asylsøkere
har vist seg å være involvert i kriminalitet. Det tar jeg
svært alvorlig. Kriminalitet blant asylsøkere kan både
undergrave hele asylinstituttet, føre til økt fremmedfrykt
og også gå ut over lovlydige asylsøkere og flyktninger
som har et reelt beskyttelsesbehov. Jeg syns derfor sjøl­
sagt ikke at personer som kommer til Norge under dekke
av å trenge beskyttelse, men med åpenbart andre hensik­
ter, f.eks. å drive kriminalitet, skal få være i landet.
Så lenge personer søker asyl, er vi imidlertid forplik­
tet til, etter norske og internasjonale bestemmelser, å be­
handle søknaden på en forsvarlig måte. Saksbehandlings­
tida for asylsaker har dessverre generelt sett den siste tida
vært for lang. Når utlendingsmyndighetene får melding
om asylsøkere som har begått straffbare handlinger, vil

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 187
deres asylsøknader bli prioritert for behandling. De skal
behandles med en gang. Dersom behandlinga av søkna­
den viser at søknaden er åpenbart grunnløs, blir vedtaket,
ved klage, ikke gitt oppsettende virkning. Det innebærer
at søkeren kan bli sendt ut av landet sjøl om klagen ikke
er ferdig behandlet. I motsatt fall må klageren være her
til departementet har behandlet klagen. Det er innført nye
rutiner mellom Utlendingsdirektoratet og Justisdeparte­
mentet som skal sikre at klagen da blir prioritert også i
departementet.
I noen saker viser det seg likevel ikke mulig med en så
rask avgjørelse, fordi det må innhentes ytterligere opp­
lysninger om grunnlaget for søknaden før avgjørelse kan
tas.
En viktig forutsetning for at det skal kunne gjøres en
slik prioritering i slike saker, er at utlendingsmyndighete­
ne faktisk får melding om asylsøkere som begår straffba­
re handlinger. I denne forbindelse vil vi nå vurdere om
reglene i påtaleinstruksen om når politiet skal varsle ut­
lendingsmyndighetene, bør endres slik at meldeplikten
skal inntre på et tidligere tidspunkt enn slik det er i dag.
Det betyr før en siktelse, som igjen betyr at en anmeldel­
se kan være tilstrekkelig. Det foreligger meldingsrutiner i
Utlendingsdirektoratet mellom de enkelte mottak og di­
rektoratet sentralt på dette området. Men dette er også
noe som kan forbedres ytterligere.
Vidar Kleppe (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var gledelig at hun ikke, selvfølgelig, vil ha krimi­
nelle asylsøkere i kongeriket, og noe annet hadde jeg
egentlig ikke forventet. Men det vi fra Fremskrittspartiets
side hadde forventet, var en bedre oppfølging og et bedre
samarbeid mellom UDI, som har ansvaret for avhørene
av asylsøkerne, og politiet.
Statsråden var i sitt svar inne på at påtaleinstruksen og
meldeplikten er viktig i så henseende. Da er mitt spørs­
mål enkelt og greit: Når kan Stortinget forvente at Regje­
ringen setter ut i livet det som statsråden sa i sitt hoved­
svar, og at en vil se på dette?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først si om den
konkrete saka som representanten Kleppe tar opp, at det
er kontakt mellom Kristiansand politikammer og UDI
om den. Det må være helt klart.
Når det gjelder det spørsmålet jeg fikk om den vurde­
ringa som vi nå er i gang med, om anmeldelse også skal
være tilstrekkelig, skal den vurderinga skje meget raskt,
og vi skal sørge for at Stortinget får orientering om det så
raskt som mulig.
Det må ikke herske noen tvil om at vi ønsker å ta vare
på dem av våre flyktninger og asylsøkere som trenger re­
ell beskyttelse i Norge. Da må det også være helt klart at
de som ikke forholder seg til de lover og regler som gjel­
der, skal -- de fleste av dem -- ut av landet, og at sakene
skal behandles på en meget rask måte. Men jeg vil også
si at det at et mindretall av våre asylsøkere begår krimi­
nalitet, som jeg tar svært alvorlig, må ikke brukes til å
stemple hele grupper av flyktninger og asylsøkere. Det
mener jeg er helt galt.
S p ø r s m å l 6
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«En helsearbeider fra Sri Lanka får ikke oppholdstil­
latelse i Norge for å være personlig assistent for en MS­
rammet kvinne. Samtidig bruker Norge millionbeløp på å
rekruttere helsepersonell fra andre land.
Vil Regjeringen legge fram lovforslag eller fortol­
kningshjemmel som muliggjør arbeids­ og oppholdstilla­
telse i slike saker?»
Statsråd Sylvia Brustad: Den konkrete saka som be­
røres i spørsmålet, er nå på nytt til behandling i Justisde­
partementet. Årsaken til det er at vedkommendes advo­
kat nå har begjært departementets vedtak omgjort og vi­
ser til nye opplysninger i saka. Jeg kan derfor ikke her og
nå gå nærmere inn på denne enkeltsaka før den er ferdig­
behandlet i departementet.
Derfor er det for tidlig for meg i dag å si om det er
grunnlag for, nødvendig eller ønskelig å vurdere lovfor­
slag eller fortolkningshjemmel som muliggjør arbeids­
og oppholdstillatelse i slike saker.
Helsepersonell er heller ingen ensartet gruppe eller
noen entydig yrkesbetegnelse. Hvorvidt enkeltpersoner
utenfor EØS­området kan få arbeidstillatelse, beror på
vurderinger av den enkelte søknad, der vedkommendes
kvalifikasjoner sammenholdt med kravene i stillings­
beskrivelsen står sentralt.
Regjeringa vil også vise til at den såkalte spesialistbe­
stemmelsen i utlendingsforskriften nylig ble oppmjuket
ved at det tidligere kravet til høyere utdanning nå er er­
stattet med krav om fagutdannelse. De generelle vilkåre­
ne om at stillinga ikke kan besettes av innenlands ar­
beidskraft eller arbeidskraft fra EØS­området, og at
lønnsnivået må være i overensstemmelse med norsk
praksis på området, gjelder sjølsagt fortsatt.
I tillegg til det kan jeg opplyse at Regjeringa vil gå
gjennom regelverket for arbeidsinnvandring for å se på
om det er behov for både justeringer og oppmjukinger av
dagens regelverk.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg har en viss forståelse for at det er vanskelig å gå
inn på enkeltsaker. Men hvis man ser det i et litt større
perspektiv, ser vi f.eks. innenfor det fagfeltet som jeg
selv har min bakgrunn fra, som lege, at man i EØS­områ­
det gir en generell tillatelse til arbeid i Norge med mindre
kompetansekrav enn man hadde før. Man måtte ha en
god del tilleggskurs tidligere for å sikre en utlikning i
forhold til ulike fagområder i Norge, sosialmedisin, tryg­
demedisin osv. Samtidig er det nærmest umulig, om ikke
det, så i hvert fall svært vanskelig, for andre med tilsva­
rende kompetanse utenfor EØS­området å få arbeid i
Norge. For meg, og jeg tror mange med meg, virker den
grenseoppgangen svært ufornuftig. Når man har behov
for kompetanse i Norge, må man finne fram til en tilnær­
ming for å kunne la folk komme hit og arbeide -- en til­

18. okt. -- Ordinær spørretime
Trykt 2/11 2000
2000
188
nærming som ikke bestemmes av om landet tilhører EØS
eller ikke, men primært ut fra spørsmålet: Er dette en
kompetanse som er egnet og tilstrekkelig, slik at ved­
kommende kan få arbeid i Norge? Har statsråden noen
kommentarer til den problemstillingen?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er enig med represen­
tanten Ballo i at den mangel på arbeidskraft vi ikke minst
ser innenfor helse­ og sosialsektoren, er vi nødt til å ta på
alvor -- vi tar den på alvor, og den må møtes på flere om­
råder. Men det er også i seg sjøl, tror jeg, en grunn til at
det er behov for å gå gjennom regelverket i forhold til ar­
beidsinnvandring for å se på om det er mulig og ønskelig
å gjøre en del oppmjukinger der. Det synes jeg er helt
åpenbart, og det vil Regjeringa gjøre. Vi er i gang med
det, og vi vil komme tilbake til Stortinget med det så fort
som mulig.
Uten at jeg kan gå inn på, som sagt, den saka som nå
ligger til behandling, for den saksbehandlinga kan vi ikke
foreta fra Stortingets talerstol, er det klart at det regelver­
ket vi har på området, blir fulgt. Hvis det regelverket
ikke er bra nok, er det det regelverket vi er nødt til å en­
dre, og det vil jeg vurdere nå framover.
S p ø r s m å l 7
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Ein rapport som Asplan­VIAK har utarbeidd for
Kommunal­og regionaldepartementet, viser at det sentra­
le austlandsområdet sin del av statlege investeringar i ein
tiårsperiode, frå 1988 til 1998, har auka frå 24 til 64 pst.»
-- Her gjer eg merksam på at det skal vera 61 og ikkje 64
pst. -- «Ynskjer statsråden at ei slik utvikling skal forster­
kast i åra framover, eller vil ho ta initiativ til ei vriding til
fordel for øvrige fylke og regionar?»
Statsråd Sylvia Brustad: Bildet som blir tegnet av
mønsteret på de statlige investeringene, mener jeg må ses
i en litt større sammenheng, for dersom man ser på de
statlige investeringene i forhold til folketallet, finner man
at bildet er litt mer balansert. Allikevel er det Oslo og
Akershus som mottar relativt mest av statlige investerin­
ger.
Jeg mener det er viktig å presisere at det høye nivået
på de statlige investeringene på det sentrale Østlandet i
hovedsak skyldes store nasjonale prosjekter eller hoved­
stadsprosjekter som f.eks. utbygging av Rikshospitalet,
OL på Lillehammer og utbygging av Gardermoen luft­
havn.
Jeg synes også det er viktig å få fram at det har vært
knyttet særlige problemer til flaskehalser i infrastruktu­
ren i hovedstadsområdet. I lang tid, fram til 1990, ble det
gjort lite med Oslos veinett. Mye av de statlige investe­
ringene, særlig på samferdselsfronten, har bidratt til å
gjøre disse problemene mindre, noe som også er til dis­
triktenes fordel. Jeg tror alle bør være enig i at hele lan­
det trenger en hovedstad med god infrastruktur.
Regjeringa er opptatt av å utvikle robuste regioner i
alle deler av landet. Hvordan de statlige investeringene
kan bli brukt som et virkemiddel for å stimulere utviklin­
ga i distriktene, vil jeg komme nærmere tilbake til i den
neste distrikts­ og regionalmeldinga, som jeg vil legge
fram for Stortinget i mars/april neste år.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil støtta ein
god infrastruktur i hovudstadsområdet. Samtidig er det
slik at statsråden i samband med ei pressemelding i mai
har uttalt at byggjeaktiviteten i høve til alle desse store
prosjekta -- fleire av dei er no ferdigstilte -- i seg sjølv har
ein sentraliserande effekt som er urovekkjande. Regjerin­
ga -- som ho er medlem av -- har i ettertid lagt fram både
ein nasjonal transportplan, der ein får ei forsterking i
høve til sentralisering, og eit opplegg når det gjeld brei­
band, der ein satsar på private løysingar -- noko som hel­
ler ikkje gir den store optimismen i distrikta.
Eg vil oppfordra statsråden til å studera ikkje berre
folketalet, men også den verdiskapinga som går føre seg i
andre fylke og regionar, og den store verdien det har at
staten òg medverkar når det gjeld investeringar og tilret­
telegging. Det er i dag ein manglande samanheng der.
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at jeg
ikke er enig med representanten Meltveit Kleppa i den
omtalen som nå blir gitt av Nasjonal transportplan og
handlingsplanen i forhold til bredbånd. Og når det er
sagt, vil jeg si at jeg tror ærlig talt ikke at det er så stor
forskjell på det Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener i
distriktspolitikken. Jeg tror heller ikke det er så stor uenig­
het om det som jeg også viste til i mitt første svar, nemlig
at det har vært behov for en del store utbyggingsprosjek­
ter som det -- i hvert fall når det gjelder en del av dem --
har vært bred politisk støtte til, og som nå er ferdige.
Så er vi enige om at det er viktig å sørge for at det kan
bo folk i alle deler av landet. Det vil denne Regjeringa
fortsatt legge opp til. Det skal vi komme tilbake til på ulike
måter, bl.a. gjennom den meldinga som jeg viste til i
stad. Jeg tror det er ett punkt blant mange andre som det
er viktig å fokusere enda mer på, og det er den statlige lo­
kaliseringspolitikken, hvor jeg tror vi har mye å hente på
å lokalisere flere arbeidsplasser ute i distriktene. Og da
mener Arbeiderpartiet at det å satse på regionene -- men
ikke bare det -- er ett viktig virkemiddel.
S p ø r s m å l 8
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få lov til å
stilla følgjande spørsmål til kommunal­ og regionalmi­
nisteren:
«Ifølgje utjamningsmeldinga hastar det med tiltak
overfor bustadlause.
Kva har statsråden føreteke seg for å sikra fleire i denne
gruppa både «tak over hovudet» komande vinter og meir
langsiktig oppfølging med sikte på permanent bustad?»
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er enig med represen­
tanten Meltveit Kleppa i at det haster med tiltak overfor

Forhandlinger i Stortinget nr.13
18. okt. -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2000 189
(Statsråd Brustad)
dem som ikke har et permanent sted å bo. Jeg vil også
med en gang si at jeg mener det er uverdig at det i et av
verdens rikeste land -- i hvert fall så langt vi har statistikk
-- ser ut til å være over 6 000 mennesker som ikke har tak
over hodet, og det ønsker vi å gjøre noe med.
Boligløsninger for bostedsløse og andre vanskeligstil­
te er et sentralt tiltak i den tiltakspakken for en mer soli­
darisk boligpolitikk som jeg på vegne av Regjeringa pre­
senterte i sommer. Og det er heller ingen tvil om at bo­
stedsløse er en prioritert gruppe innenfor boligtilskudds­
ordninga -- det er faktisk den mest prioriterte gruppen.
Når det kommer inn søknader om prosjekter og boligløs­
ninger for disse gruppene, har de førsteprioritet innenfor
boligtilskuddsrammen og vil få tilsagn fra Husbanken
også i år. Jeg håper derfor på linje med representanten
Meltveit Kleppa at det vil bidra til at vi får flere boliger
for de bostedsløse. Kommunene ble også i år oppfordret
til å lage boligsosiale handlingsplaner der bostedsløse er
en sentral målgruppe. Dette arbeidet er godt i gang.
Innsatsen overfor gruppen er foreslått fulgt opp og
styrket for neste år. Aktivitetsnivået på boligtilskuddet er
foreslått økt med 152 mill. kr, til 641 mill. kr. Økninga er
på over 30 pst. og kan gi fra 750 til 1 000 flere boligløs­
ninger til vanskeligstilte neste år enn det som er tilfellet i
år. Regjeringas satsing på tiltak overfor bostedsløse gjen­
speiler seg også i sosialministerens budsjettforslag. Der
er det foreslått avsatt 15 mill. kr til aktiviseringstiltak for
langtids sosialhjelpsmottakere og tiltak for bostedsløse. 6
mill. kr av denne bevilgninga øremerkes til utviklingstil­
tak overfor bostedsløse i de største byene, og Husbanken
er bedt om å prioritere dette arbeidet.
Når det så gjelder de mer langsiktige tiltakene, er det
igangsatt et samarbeid med kommunene for å bedre bo­
ligsituasjonen for de bostedsløse. I høst ble de fem stør­
ste bykommunene invitert til å delta i et fireårig utvik­
lingsarbeid. Utviklingsarbeidet skal sikre at bostedsløse
får et helhetlig hjelpetilbud der boligpolitiske virkemid­
ler knyttes sammen med aktuelle helse­ og sosialtjenes­
ter. Sentralt i dette er utviklinga av en boligkjede i form
av en «trappetrinnsmodell», hvor graden av sjølstendig­
het i boforholdet skal kunne økes i takt med den enkeltes
forutsetninger. De inviterte kommunene har sendt inn
prosjektsøknader som nå er under behandling. I søknade­
ne fra kommunene er det beskrevet tiltak knyttet til både
tjenester og boligtilbud, og for i år har Sosial­ og helse­
departementet avsatt 5 mill. kr til dette formålet. Husban­
ken, som er sekretariat for prosjektet, har framskaffet
nødvendige midler til drift.
En viktig målsetting fra Regjeringas side er å stimule­
re kommunene til å utvikle og prioritere tiltak overfor
bostedsløse. Jeg håper og tror at også dette prosjektet kan
bidra til det, for det er viktig at vi greier å skaffe denne
gruppen mennesker et mer verdig liv, og det må vi få til
så fort som mulig. Regjeringa er sjølsagt interessert i å
bidra til det, noe også budsjettet viser.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for sva­
ret.
Eg synest det er fint å bli oppdatert både på status i
forhold til dei strategiane som låg og ligg i utjamnings­
meldinga, og også i forhold til dei midlane som vart
løyvde på 2000­budsjettet. Eg registrerer at på dette om­
rådet er det eit samspel mellom førre og noverande regje­
ring når det gjeld prioritering og oppfølging.
Eg er bekymra for kommunane sitt engasjement her,
og eg vil gjerne ha ein kommentar på om statsråden føler
at kommunane med dei rammene dei har til disposisjon,
følgjer opp sin del av denne jobben.
Så nemnde statsråden 750­1 000 nye bustader til neste
år. Er det frå kategorien bustadlause, eller er det totalt
vanskelegstilte? Kan ho i tilfelle spesifisera nærare kven
som i dag ikkje har ein bustad, men som har håp om å få
det til neste år med den innsatsen ein no legg opp til?
Statsråd Sylvia Brustad: Det Regjeringa har fore­
slått i statsbudsjettet når det gjelder boliger for neste år,
er, som representanten Meltveit Kleppa helt sikkert kjen­
ner til, den økningen på boligtilskuddsordninga hvor det
kan gis rom for mellom 750­1 000 flere nye boliger. Det
dreier seg om boliger både for ungdom og for de som er
vanskeligstilte. Men i tillegg til det er det slik at vi nå har
foreslått å øke husbankramma med 2 milliarder kr. Det
må det jo bli flere boliger av. I tillegg til det legges det
også opp til 1 000 studentboliger neste år. Det er sum­
men av dette som gjør, mener jeg, at det er penger for å
kunne hjelpe ikke minst de som trenger det mest, nemlig
de bostedsløse, men det er også rom for å bygge flere bo­
liger for gruppen ungdom, hvor det også er mange som
ikke er inne på markedet i dag.
Når det gjelder om jeg er bekymret for om de mest be­
rørte kommuner gjør jobben, er det bra at det nå er større
engasjement på området. Men jeg må nok si at jeg føler
meg ikke helt sikker på at alle er like flinke. Derfor har
jeg dialog med de mest berørte kommuner, og jeg kom­
mer til å ha det også i tida framover, for Regjeringa kan
ikke bygge boligene. Vi må spille på lag med kommune­
ne.
S p ø r s m å l 9
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Gjennom media har de humanitære organisasjonene
gjort kjent at de vurderer å trekke seg som medlemmer
av den nye Utlendingsnemnda.
Hvilke planer har statsråden om endringer i forutset­
ningene for nemnda sitt arbeid i forhold til Stortingets
tidligere vedtak?»
Statsråd Sylvia Brustad: De forslag til endringer
som Regjeringa nå vurderer, er å redusere antallet
nemndmedlemmer i den enkelte nemnd fra fire til to per­
soner samt å endre bestemmelsen om at det som hoved­
regel skal gis adgang til personlig frammøte i asylsaker.
En reduksjon fra fire til to nemndmedlemmer vil etter
min vurdering ikke ha betydning verken for rettssikker­
heten eller tilliten. Flertallet i nemndene vil fortsatt bestå
13

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
190
av legmedlemmer. Jeg vil foreslå at ett nemndmedlem i
hver nemnd alltid vil være oppnevnt etter forslag fra de
humanitære organisasjonene. Dette bør sikre tilstrekkelig
bredde i sammensetningen av den enkelte nemnd.
Jeg mener også at det i større grad bør åpnes for at det
ved vurdering av om personlig frammøte skal gis, legges
mer vekt på om personlig frammøte vil ha betydning for
avgjørelsen i den enkelte sak. Personlig frammøte vil
neppe ha betydning for avgjørelsen i alle asylsaker. For
enkelte sakstyper vil det fortsatt framstå som naturlig at
personlig frammøte bør gis, f.eks. når det er barn med i
bildet. Det innebærer at nemndleder foretar en individu­
ell vurdering av om personlig frammøte skal tillates eller
ikke. Det er naturlig i så fall å forskriftsfeste noen kriteri­
er for når personlig frammøte bør gis. Dette vil etter min
mening ikke være i strid med de sentrale hensyn som lå
bak beslutningen om å etablere Utlendingsnemnda som
et uavhengig og domstolliknende organ.
Det er riktig at de humanitære organisasjonene er kri­
tiske til å endre adgangen til personlig frammøte i asylsa­
ker. Jeg har imidlertid forstått det slik at de er villige til å
akseptere en reduksjon i antallet nemndmedlemmer i den
enkelte nemnd fra fire til to på betingelse av at adgangen
til personlig frammøte ikke blir endret.
Regjeringa vil legge fram en odelstingsproposisjon
for Stortinget i løpet av november med forslag til endrin­
ger i utlendingsloven.
De synspunkter på endringsforslagene som kom fram
på et høringsmøte jeg hadde bl.a. med de humanitære or­
ganisasjonene den 12. oktober, har jeg nå til vurdering.
Jeg trur det er av avgjørende betydning, i tillegg til at
rettssikkerheten blir ivaretatt gjennom den nye Utlen­
dingsnemnda, at vi også gjør det vi kan for å sørge for at
vi får kortest mulig saksbehandlingstid. Jeg er bekymret
for saksbehandlingstida med den opprinnelige modellen
som var foreslått, og derfor ønsker Regjeringa å foreslå
noen endringer på dette punktet.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at forslaget om
å opprette en utlendingsnemnd skapte betydelige disku­
sjoner, også her i huset. Flertallets intensjoner har hele ti­
den vært at vi skulle ha en sammensetning og organise­
ring av nemndas arbeid som hadde tillit i de miljøer som
blir berørt av nemndas arbeid. Denne tilliten er i ferd
med å forsvinne før nemnda er på plass, ifølge et oppslag
i VG, der en del humanitære organisasjoner varsler boi­
kott av hele ordningen:
«Personlig fremmøte for asylsøkerne har vært et
hovedprinsipp helt siden jeg var med på første møtet
om nemnda i 1994»,
sier generalsekretær Bjarte Vandvik i NOAS til VG.
Han fortsetter:
«At Regjeringen tre måneder før oppstart vil fjerne
hovedprinsippet, er en provokasjon.»
Jeg har oppfattet statsråd Brustad slik at årsaken til
endringene er frykt for lang saksbehandlingstid, som hun
gav uttrykk for. Organisasjonene mener det er langt vik­
tigere å tenke på rettssikkerheten, ved at de som behand­
ler klagen, personlig får møte asylsøkerne. Mitt spørsmål
til statsråden blir: Vil statsråden omgjøre sitt standpunkt i
forhold til retten for asylsøkerne til å møte i nemnda?
Statsråd Sylvia Brustad: Verken jeg eller Regjerin­
ga har tatt endelig stilling til hva vi kommer til å foreslå
for Stortinget angående endringer i Utlendingsnemnda.
Men når jeg, og flere med meg, er blitt bekymret for den
modellen som var foreslått for nemnda, er det fordi vi nå
får mange flere asylsøkere til vårt land. Det betyr at det
er mange flere saker som skal behandles enn det var på
det tidspunktet da denne modellen for nemnda ble ved­
tatt. Jeg er selvfølgelig enig med representanten Nymo i
at rettssikkerheten er helt sentral. Men vi må etter min
mening heller ikke komme i den situasjon at saksbehand­
lingstida, bl.a. på grunn av at det i den opprinnelige mo­
dellen er foreslått at det skal være personlig frammøte i
alle saker, vil bli så lang at det også blir et problem. Det
er ikke til fordel for dem dette gjelder. Derfor er jeg opp­
tatt av at vi både greier å ivareta rettssikkerheten og har
kortest mulig saksbehandlingstid. Jeg vil komme tilbake
til hvilke forslag jeg mener er nødvendig for å ivareta
begge de hensynene.
Presidenten: Vi går nå fram til spørsmål 37.
S p ø r s m å l 3 7
Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Ågot
Valle til barne­ og familieministeren, vil bli besvart av
kommunal­ og regionalministeren som rette vedkommen­
de.
Ågot Valle (SV): Jeg hadde stilt følgende spørsmål til
barne­ og familieministeren, men jeg ser fram til at det
blir besvart av kommunal­ og regionalministeren:
«Ifølge media har asylsøkende kvinner som har flyk­
tet fra kjønnsbasert forfølgelse, vansker med å få opp­
hold. De har blitt voldtatt i krig, eller de har brutt ut av et
voldelig ekteskap. De er livredde for konsekvensene der­
som de blir sendt tilbake til heimlandet. Her blir de møtt
med harde krav til dokumentasjon, til tross for våre erfa­
ringer om at vold mot kvinner er vanskelig å dokumentere.
Vil statsråden ta opp denne problematikken som et
ledd i oppfølginga av FNs kvinnekonvensjon?»
Statsråd Sylvia Brustad: Spørsmålet er altså stilt til
barne­ og familieministeren, men siden utlendingsregel­
verket er mitt ansvar, skal jeg forsøke å besvare det.
Innledningsvis vil jeg påpeke at utlendingsloven § 4
fastslår at loven skal anvendes, selvfølgelig, i samsvar
med internasjonale regler som Norge er bundet av, når
disse har til formål å styrke utlendingens stilling. FNs
kvinnekonvensjon er en slik internasjonal regel, og utlen­
dingsmyndighetene må derfor anvende utlendingslovens
regler i samsvar med innholdet i denne. Jeg har ingen
grunn til å anta at reglene i utlendingsloven og den prak­
sis som føres, er i strid med denne eller andre konvensjo­
ner.

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 191
Når det er sagt, er det viktig å få fram at vilkårene for
å få asyl følger av Flyktningkonvensjonen av 1951.
Hovedvilkåret for å få asyl er at man ved en retur til
hjemlandet må stå i fare for å bli forfulgt, det vil si at det
må foretas en vurdering av hvilken fare søkeren vil bli
utsatt for i framtida. Etter konvensjonen må forfølgelses­
faren ha oppstått på grunn av nærmere angitte forhold.
Det at en søker vil kunne bli forfulgt på grunn av sitt
kjønn, vil etter omstendighetene kunne falle inn under
konvensjonens begrep «sosial gruppe». Kjønnsrelatert
forfølgelse kan derfor omfattes av konvensjonen.
Asylvurderinga er framtidsrettet. Det betyr at det må
vurderes om søkeren kan risikere forfølgelse ved retur.
Vurderinga er basert på søkerens egen forklaring sam­
menholdt med myndighetenes kjennskap til forholdene i
hjemlandet. Det kreves ikke at opplysninger skal doku­
menteres. Dette vil bare være aktuelt i helt spesielle sam­
menhenger. I alle saker hvor myndighetene kommer til at
asylsøkeren ikke har krav på asyl, vurderes det alltid om
søkeren skal gis oppholdstillatelse på humanitært grunn­
lag. I disse tilfellene foretas det en helhetsvurdering av
den aktuelle søkers situasjon, der både forholdene i
hjemlandet, opplevelser den enkelte har vært utsatt for,
og den generelle livssituasjonen til søkeren inngår.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg synes
statsråden gav en del positive signaler. Det vi er enige
om, er jo, tror jeg, at det er klart at vi har forpliktet oss til
iallfall å vurdere opphold på grunnlag av kjønnsbasert
forfølgelse, gjennom både FNs flyktningkonvensjon og
handlingsplanen etter kvinnekonferansen i Beijing og
Beijing +5­dokumentet.
Men så er det praksis, slik som vi møter det. Sjøl har
jeg møtt fortvilte kvinner som ikke har fått opphold. De
har flyktet fordi de har blitt voldtatt eller har brutt ut av et
voldelig ekteskap. Personer som kjenner godt til forhol­
dene i hjemlandet, er ikke i tvil om at disse kvinnene risi­
kerer å bli forfulgt når de kommer tilbake igjen. Både
MIRA­senteret, NOAS og Amnesty mener at praktiserin­
ga av utlendingsloven her gjør at disse kvinnene har små
sjanser til å nå fram og bli trodd.
Jeg ser klare paralleller mellom den mistro disse kvin­
nene møtes med, og den mistro kvinner som har vært ut­
satt for vold, møtes med. Jeg er helt sikker på at statsrå­
den er opptatt av disse problemstillingene. Vil statsråden
følge opp behandlinga av disse asylsakene og undersøke
om praktiseringa er i tråd med Kvinnekonvensjonen og
Flyktningkonvensjonen?
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har ingen grunn til å tro
at praktiseringa ikke er i tråd med de regler som gjelder
på området, men jeg er, i likhet med representanten Val­
le, særdeles opptatt av kvinners situasjon også i denne
sammenhengen. Jeg vil bare nevne ett punkt som jeg tror
helt klart er viktig, og hvor det er viktig at det fungerer i
alle saker, og det er å være obs på kvinners situasjon i en
del spesielle land, og også den situasjonen som en del har
vært i i forhold til vold og overgrep. Det er vi, og det skal
vi fortsatt være.
Jeg synes også det er viktig at en prøver å legge vekt
på når kvinner kommer til landet, at de i så stor grad som
mulig intervjues av kvinner. Det har ikke alltid vært like
enkelt når Politiet har hatt ansvaret, rett og slett fordi det
ikke har vært så mange kvinner der. Det tror jeg vi skal
få håndtert enklere nå når UDI har overtatt ansvaret fra
1. juli, og da tror jeg også det er lettere å få fram de opp­
lysningene som er viktige for å kunne foreta en riktig
helhetsvurdering. Jeg har altså ingen grunn til å tro noe
annet enn at reglene blir fulgt i forhold til det som er gjel­
dende regelverk, men dette skal jeg også i fortsettelsen
ha i fokus.
S p ø r s m å l 1 0
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår
ærede helseminister:
«En 81­årig Fredrikstad­dame sitter igjen med en
tannlegeregning på 26 000 kroner etter at hun falt, slo ut
tenner og brokonstruksjon. Ektemannen rammes økono­
misk fordi han har påtatt seg omsorgen, selv om kona er
døgnkontinuerlig institusjonstrengende. Hadde hun fått
behandling av offentlig tannlege, vært under omsorg av
kommunal hjemmesykepleie eller plassert i institusjon,
ville utgifter blitt dekket.
Hva vil statsråden foreta seg som kan muliggjøre refu­
sjon av utgifter?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan vanskelig behandle en
enkeltsak fra Stortingets talerstol, og jeg går ut fra at det
heller ikke har vært representanten Hedstrøms mening.
Jeg forutsetter at vedkommendes tannlege har undersøkt
de muligheter som eventuelt finnes for støtte til tannbe­
handlingen i det foreliggende tilfellet.
Saken illustrerer imidlertid at vi har mangelfulle støt­
teordninger når det gjelder hjemmeboende med stort be­
hov for pleie og omsorg. Etter dagens regelverk er of­
fentlig tannlegehjelp i tilfeller som her er nevnt, begren­
set til pasienter som enten oppholder seg på institusjon
eller får hjemmesykepleie minst én gang pr. uke. I for­
bindelse med Stortingets behandling av eldremeldingen
anmodet Stortinget om at det ble innført tidsavgrensede
stimuleringsordninger som gjør det mulig for fylkeskom­
munene å gi fri tannbehandling til alle pasienter som er
avhengige av kommunale hjelpetjenester.
Sosial­ og helsedepartementet har i samråd med Sta­
tens helsetilsyn foretatt en utredning av hvilke pasientka­
tegorier det kan dreie seg om, og hvor mange som får
kommunale hjemmetjenester. I løpet av vinteren 2000
hadde departementet et forslag på høring, og i statsbud­
sjettet for 2001 har jeg foreslått en forsøksordning i to­tre
fylker, som er planlagt å starte i 2001. Det er anslått at
kostnadene på årsbasis vil bli om lag 7 mill. kr for dette.
Jeg anser det som viktig at dette tjenestetilbudet gis som
en oppsøkende virksomhet i regi av fylkeskommunen.

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
192
Jeg legger opp til at i de tilfeller hvor det er behov for
tannlegehjelp, kan denne dekkes enten av fylkeskommu­
nalt ansatte tannleger eller ved kjøp av tjenester fra pri­
vatpraktiserende tannleger.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Det var for så vidt et godt svar ved at han viste at
denne saken ikke står helt stille, men at man jobber med
det i departementet. For det er jo litt spesielt at en mann
over 80 år som sparer samfunnet for betydelige beløp og
som en dag må søke akutt hjelp, ikke får noen informa­
sjon av sin private tannlege om mulighetene for refusjon
fra det offentlige. Han har gjort en enorm innsats denne
gamle mannen, og så stilles han overfor denne regnin­
gen. Mener ikke statsråden at trygdekontor, sosialkontor,
tannleger og annet helsepersonell må informere bredt om
dette, slik at de eldre får kjennskap til sine rettigheter?
Og et spørsmål til: Vi vet jo at andre vesteuropeiske
land i stor utstrekning har refusjonsordninger når det
gjelder tannkjøttsykdommer og tannbehandling ellers.
En tidligere statsminister i Sverige, Olof Palme, sosialde­
mokrat, vant et valg ved å innføre en «tandvårdsreform».
Vurderer man å gjøre tilsvarende ting også her i Norge?
Statsråd Tore Tønne: Jeg er for det første enig i at
det virker urimelig at noen som oppfyller kriteriene for
f.eks. hjemmesykepleie, men som ikke benytter seg av
det og blir tatt i pleie av andre, skal falle utenom en ord­
ning som den som her er nevnt. Urimelige ordninger er
det en oppgave for oss å få gjort rimelige, og det er for så
vidt også siktemålet med den forsøksordning som jeg nå
nevnte.
Jeg er også enig i at først og fremst vedkommendes
tannlege, men også andre i helsetjenesten bør informere
godt om de muligheter som finnes, og jeg understreker at
det også er mulig for fylkeskommunen, om den ønsker
det, å yte en bistand som kan gjøre dette mer rimelig.
For øvrig, når det gjelder det andre spørsmålet, tror
jeg at jeg hopper over det -- bortsett fra at jeg tar med
takk imot de råd som vi kan få når det gjelder å vinne
neste valg.
S p ø r s m å l 1 1
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg stiller følgende spørs­
mål til helseministeren:
«Østfold og noen andre fylker mangler tannlegevakt
eller har etablert lite tilfredsstillende ordninger. Personer
i befolkningen med behov for øyeblikkelig hjelp ved
tannskader/smerter har ingen organisert tannlegevakt å
henvende seg til.
Vil statsråden ta et initiativ slik at en likeverdig og til­
fredsstillende vaktordning kan etableres i samtlige fyl­
ker?»
Statsråd Tore Tønne: Det spørsmålet representanten
Hedstrøm her tar opp, angår fylkeskommunenes eventu­
elle forpliktelser til å organisere tannlegevakt utenom or­
dinær åpningstid i offentlig og privat tannhelsetjeneste.
Lov om tannhelsetjenesten og dens forarbeider be­
handler ikke dette spørsmålet særskilt. Fylkeskommune­
ne er etter loven pålagt å «sørge for at tannhelsetjenester
... i rimelig grad er tilgjengelige» for hele befolkningen.
Tannhelsetjenesteloven pålegger ikke fylkeskommune­
ne å organisere en tannlegevaktordning, slik som lov om
kommunehelsetjenesten pålegger kommunen å organise­
re legevakt. Fylkeskommunene kan selv avgjøre hvordan
ansvaret for å sørge for at rimelig tilgjengelighet til nød­
vendig øyeblikkelig hjelp skal følges opp i praksis.
Etter lov om tannleger av 13. juni 1980 ...
(Brannalarmen går.)
Presidenten: Da blir vi nødt til å ta en pause i for­
handlingene og forlate bygningen.
Møtet avbrutt kl. 12.20.
Stortinget fortsatte sine forhandlinger kl. 12.35.
Presidenten: Statsråd Tønne får ordet for å sluttføre
sitt innlegg.
Statsråd Tore Tønne: Jeg fortsetter der jeg ble av­
brutt, og konstaterer at etter lov om tannleger av 13. juni
1980 har tannleger på et individuelt nivå en plikt til å yte
øyeblikkelig hjelp når det anses påtrengende nødvendig.
Plikten gjelder så vel i arbeidstiden som på fritiden. Lo­
kale forhold, sett i sammenheng med den enkelte tannle­
ges lovpålagte plikt, vil kunne medføre at en fylkeskom­
munal tannlegevakt ikke er å anse som nødvendig for å
oppfylle fylkeskommunens ansvar.
Den nedre grense for fylkeskommunens ansvar vil
være forbundet med hva som er forsvarlig og hensikts­
messig i forhold til lovens § 6. Fylkeskommunene har en
spesiell forpliktelse overfor de grupper som er prioritert i
tannhelsetjenesteloven. Men helsemyndighetene kan
ikke pålegge en fylkeskommune å organisere en tannle­
gevaktordning. Forsvarlighetskravet er en rettslig stan­
dard. Det er opp til fylkeskommunen selv å vurdere hvor­
vidt man skal opprette og drive en tannlegevaktordning.
Fylkeskommunene plikter å tilby rimelig tilgang på tann­
legehjelp. Fylkeskommunene plikter ikke å tilby lik til­
gjengelighet til øyeblikkelig hjelp for hele befolkningen.
Det vil være tilsynsmyndighetene som i tilfelle måtte
vurdere hva som er minimumskravet til forsvarlighet et­
ter lovens § 6. Hvis tilsynsmyndighetene vurderer det
slik at fylkeskommunene ikke ivaretar sine forpliktelser,
må de følge det opp som en tilsynssak.
Jeg finner det på denne bakgrunn ikke riktig å ta initi­
ativ til å etablere en likeverdig og tilfredsstillende vakt­
ordning i samtlige fylker.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Det er riktig at den enkelte tannlege etter etiske
regler skal stille opp og hjelpe en pasient som har akutte

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 193
tannskader eller smerter, og at den offentlige tannhelse­
tjenesten også skal ha et ansvar for at det finnes en nedre
grense for tilgjengelighet for hjelp. Men Østfold, og også
Akershus, Nordland, Oppland og Vestfold, har i sommer
hatt store problemer med dette. For når pasientene ringer,
enten det er den offentlige tannhelsetjenesten eller en pri­
vat tannlege på kvelds­ eller helgetid, er det en automa­
tisk telefonsvarer som sier at vedkommende ikke er til
stede, og at man kan henvende seg igjen på mandag. Man
har altså ikke noen tilfredsstillende nedre grense. Nå lo­
vet statsråden at han skulle se nærmere på dette for å øke
tilgjengeligheten, men mitt spørsmål til statsråden blir li­
kevel: Burde dette være en lovpålagt oppgave for den of­
fentlige tannhelsetjenesten, at man tok det inn i loven?
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil være forsiktig med å gå
inn for at vi skal gjennomføre en lovendring som påleg­
ger fylkeskommunene å etablere en nærmere angitt tann­
legevaktordning. Men jeg understreker, som jeg sa i mitt
første innlegg, at dersom forsvarlighetskravet etter nå­
gjeldende lov ikke anses oppfylt av tilsynsmyndighetene,
ja, da har jo tilsynsmyndighetene en plikt til å følge det
opp overfor den enkelte fylkeskommune, og det er en
lovbestemmelse som jeg vil sørge for blir etterfulgt, også
med henvisning til de forhold representanten Hedstrøm
her har tatt opp.
S p ø r s m å l 1 2
John I. Alvheim (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
den ærede helseminister:
«Regjeringen har bestemt at fastlegeordningen skal
tre i kraft 1. juni 2001 selv om det i øyeblikket mangler
400­500 allmennleger som vil delta i ordningen.
Finner statsråden det forsvarlig å iverksette fastlege­
ordningen i en slik situasjon?»
Statsråd Tore Tønne: Mitt korte svar på represen­
tanten Alvheims spørsmål er ja. Jeg føler heller ikke be­
hov for å forlenge svaret, bortsett fra å tilføye at jeg selv­
sagt kunne ha ønsket at legemarkedet hadde vært i balan­
se på innføringstidspunktet. Utviklingen i legemarkedet
er imidlertid positiv. Om få år vil vi få en årlig tilgang på
mellom 700 og 800 leger i Norge.
Det er nå viktig å styrke primærhelsetjenesten, bl.a.
ved å øke tilgangen på allmennleger. Det er overveiende
faglig enighet om at fastlegeordningen er hensiktsmessig
og viktig for helsetjenesten generelt. En god avtale for
fastlegeordningen vil legge til rette for økt rekruttering til
allmennmedisin og til primærhelsetjenesten. Derfor tror
jeg innføring av fastlegeordningen etter vedtatt tidsplan
ikke bare er forsvarlig, men en forutsetning for den nød­
vendige styrking av primærhelsetjenesten.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som slett ikke er betryggende for meg.
Så langt har fastlegeordningen ført til flukt av all­
mennleger fra primærkommunene. Det synes for meg
helt åpenbart at det ikke vil være mulig å skaffe til veie et
tilstrekkelig antall allmennleger frem til juni neste år. At
man får det om noen år, er en helt annen sak, og det får vi
håpe.
Jeg har fått svært mange henvendelser fra allmennle­
ger som ikke vil gå inn i ordningen, og jeg har registrert
at bare i Bergen kommune mangler det 64 fastleger for at
ordningen skal kunne fungere. Kan vi risikere at man fra
1. juni også må suspendere Bergen kommune, som er
landets nest største by, fra denne ordningen? Hva vil
konsekvensene av det bli?
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil ikke si meg enig i en
påstand om at fastlegeordningen, som har vært forsøkt,
har ført til en flukt av allmennleger fra primærhelsetje­
nesten, dvs. fra kommunene. Det som er riktig i det som
er sagt her, er at det er for få leger i dag i forhold til det
ordningen totalt sett forutsetter. Det er ennå for tidlig å si
noe om hvor mange leger som ikke vil slutte seg til ord­
ningen.
(Brannalarmen går igjen.)
President, jeg vet ikke om jeg skal vente med resten
av svaret ...
Presidenten: Vi er nok nødt til å avbryte på nytt.
John J. Alvheim (Frp) (fra salen): President! Jeg anser
spørsmålet som besvart.
Møtet avbrutt kl. 12.45.
Stortinget fortsatte sine forhandlinger kl. 12.50
S p ø r s m å l 1 3
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til den ærede helseminister:
«Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal er fra 1. okto­
ber 2000 ilagt døgnmulkt av brannvesenet i Ålesund på
12 000 kroner, grunnet at bruk av korridorpasienter sten­
ger for rømning ved en eventuell brann. Dette gjøres på
tross av at sykehuset har en ledig sengepost, men kan
ikke ta denne i bruk grunnet dårlig økonomi. I stedet for
å sørge for at denne sengeposten blir åpnet, arbeider fyl­
keskommunen for at døgnmulkta frafaller.
Hva vil statsråden gjøre for at denne bruken av korri­
dorpasienter tar slutt?»
Statsråd Tore Tønne: Overbelegg og korridorpa­
sienter ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal har
forekommet over lengre tid. Dette fremkom bl.a. i Helse­
tilsynets kartlegginger ved norske somatiske sykehus i
1998 og 1999. Som ett av de få sykehus i landet hadde
medisinsk avdeling ved Sentralsjukehuset i Møre og
Romsdal en økning i antall korridorpasienter fra 1998 til
1999, og sykehuset oppgav den gang at korridorpasienter
forekom regelmessig ved medisinsk avdeling.

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
194
På bakgrunn av Helsetilsynets rapport i desember
1999 bad Sosial­ og helsedepartementet alle landets fyl­
keskommuner i brev av 21. januar 2000 om å arbeide ak­
tivt overfor det enkelte sykehus for bedre å kunne takle
utfordringen med korridorpasienter og overbelegg.
Brannvesenet er i sin fulle rett til å gi bøter dersom
forholdene ikke endres etter at det er påpekt uakseptable
rømmingsmuligheter, f.eks. som følge av korridorpasienter.
Det er sykehuseier som har ansvaret for å rette på for­
holdene. Fylkeskommunen må derfor ordne opp i den si­
tuasjonen som er påpekt av det lokale brannvesen, og
sørge for at virksomheten er forsvarlig og i samsvar med
lover og forskrifter. Dersom dette ikke skjer, kan det
også være aktuelt at fylkeslegen og Statens helsetilsyn
vurderer situasjonen ved sykehuset.
Den økonomiske situasjon for Møre og Romsdal fyl­
keskommune skiller seg ikke ut fra landet for øvrig. Fyl­
keskommunen har forholdsvis lav gjeld som andel av
driftsinntektene. Netto driftsresultat i 1999 pr. innbygger
var også om lag på landsgjennomsnittet. Det er liten
grunn til å gripe særskilt inn mot denne fylkeskommu­
nen, men jeg vil minne om departementets brev av 4. ja­
nuar i år og fremholde overfor fylkeskommunen at den
har et ansvar for at ikke rømmingsveier blokkeres og hin­
drer fremkommelighet i tilfelle brann.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg er fortsatt bekymret, for utviklingen ved sykehu­
set viser at man ikke tar brevet fra departementet på al­
vor. Man har fortsatt en utstrakt bruk når det gjelder kor­
ridorpasienter, på tross av at det står ledig en hel avdeling
som bl.a. ble brukt under den influensaepidemien som
man har hatt i år.
Mitt ønske er at denne fylkeskommunen nok en gang
får en påminnelse fra departementet og fra helseministe­
ren om at man ikke kan behandle pasienter på denne må­
ten ved norske sykehus, i hvert fall ikke så lenge avdelin­
ger står tomme og ikke er tatt i bruk. Den måten fylkes­
kommunen her jobber på, er underlig; man vil heller prø­
ve å ettergi dagmulkten enn å åpne en avdeling og sørge
for pasientene. Jeg håper derfor at helseministeren vil ta
et nytt initiativ, særlig overfor denne fylkeskommunen
fordi man der innrømmer at man har en ledig avdeling
stående.
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan her love representan­
ten Nesvik at jeg vil ta saken opp og minne fylkeskom­
munen om det ansvar som påligger den, og som er påpekt
i det omtalte brevet.
S p ø r s m å l 1 4
Fra representanten Sonja Irene Sjøli til helseministe­
ren
«CatoSenteret i Son trues av nedleggelse. Samtidig
ser vi at flere sykehus bygger ut egne rehabiliteringsav­
delinger, hvor tilbudet vil koste det offentlige langt mer
enn ved de private institusjonene. Årsaken er at sykehu­
sene kan sende regningen for tilbudet i egen regi til sta­
ten gjennom ISF­ordningen.
Mener statsråden dette er effektiv bruk av knappe
økonomiske ressurser, og hva vil statsråden gjøre for å
sikre en mer effektiv ressursbruk?»
Presidenten: Spørsmålet bortfaller, da spørreren ikke
er til stede.
S p ø r s m å l 1 5
Øyvind Håbrekke (KrF): Det er fristende å innlede
med å si at jeg brenner inne med et spørsmål til helsemi­
nisteren -- men jeg tillater meg i hvert fall å stille ham
følgende spørsmål:
«I avisen Verdens Gang 1. september 2000 refereres
det til uttalelser fra faglig hold hvor det kommer frem at
det nå er en økende erkjennelse av at foster kan føle
smerte på et tidligere stadium enn man før har vært klar
over. Dette har medført en diskusjon om bruk av bedø­
velse ved abortinngrep.
Vil statsråden på bakgrunn av økende kunnskap om
dette ta initiativ til å få utredet behovet for slike endrin­
ger ved utførelse av abortinngrep, og eventuelt ved andre
relevante inngrep under svangerskapet?»
Statsråd Tore Tønne: I artikkelen i Verdens Gang
som representanten Håbrekke viser til, er det referert til
fagmiljøer som mener fostre kan føle smerte og ubehag
allerede fra 17. svangerskapsuke, og som ikke utelukker
at det samme kan gjelde for fostre ned til 13 uker.
Det er av forståelige grunner vanskelig å gi seg inn i
en svært konkret drøfting av de vanskelige spørsmål som
her reises, men la meg i hvert fall først peke på at de aller
fleste abortinngrep i Norge foretas i svangerskapets 8.--
10. uke. På dette tidspunktet er nervesystemet sparsomt
utviklet. Et abortinngrep vil imidlertid medføre smerte
for kvinnen. Det er derfor vanlig å benytte en kortvarig
narkose i forbindelse med inngrepet. Det benyttes vel­
prøvde og trygge prosedyrer, med injeksjon av sovemid­
del og smertestillende middel, eventuelt supplert med
lystgass eller andre narkosegasser. Dette er forbundet
med minimale komplikasjoner. Alle de medikamenter
som anvendes, både sovemiddel, smertestillende middel
og lystgass, påvirker også fosteret. Konsentrasjonen av
disse midlene hos fosteret vil være mellom 50 og
100 pst. av konsentrasjonen hos kvinnen. Det er derfor
grunnlag for å si at også fosteret mottar bedøvelse.
Norsk praksis på dette området er i tråd med interna­
sjonal praksis. Jeg har tillit til at det norske fagmiljøet
både innen anestesi og gynekologi følger med i den inter­
nasjonale utviklingen og benytter de anerkjente metoder
med minst mulig bivirkninger. Jeg kan ikke se at det er
behov for en egen norsk utredning på dette området med
sikte på å endre anestesipraksis ved abortinngrep. Men
dersom forskning skulle vise at fostre kan føle smerte på
de stadier og under de forhold som her er beskrevet, vil
jeg be Statens helsetilsyn om å se nærmere på behovet
for direkte bedøvelse.

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 195
Presidenten: Spørsmålene 16 og 17 vil bli besvart se­
nere.
Vi går så til spørsmål 18, fra representanten John I.
Alvheim. Alvheim er ikke i salen, og vi går videre til
spørsmål 19.
S p ø r s m å l 1 9
Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«I april 1996 svarte daværende sosialminister Hill­
Marta Solberg at hun ville se på retningslinjene for sosial­
kontorenes taushetsplikt i forhold til utleier når de plas­
serte voldskriminelle. Bakgrunnen var en sak fra Askøy
hvor en voldtektsdømt som var løslatt på prøve, voldtok
den kvinnelige utleier, som ikke hadde kjennskap til ved­
kommendes bakgrunn. Nå har en tilsvarende sak skjedd
igjen.
Hva har departementet gjort i mellomtiden?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg vil først si at jeg er
opprørt over at slike ting som dette skjer. Det er helt uak­
septabelt at personer som leier ut deler av boligen sin
gjennom offentlige etater, i 1996 via sosialtjenesten og i
2000 via Kriminalomsorg i frihet, utsettes for en slik risi­
ko. De aller fleste ønsker seg kunnskap om de farer man
utsetter seg selv og sin familie for, slik at man kan be­
skytte seg best mulig. I den grad lovverket er til hinder
for dette, er det på sin plass å spørre om det er noe galt
med lovverket.
Når det gjelder den konkrete saken fra 1996, fikk So­
sial­ og helsedepartementet opplyst at Askøy sosialkon­
tor ikke på noe tidspunkt mottok skriftlig informasjon fra
politi eller fengsel om at klienten var tidligere straffe­
dømt. Hvilken informasjon sosialkontoret hadde om ved­
kommende og på hvilken måte de eventuelt fikk slik in­
formasjon, har Sosial­ og helsedepartementet ikke sikker
viten om.
På bakgrunn av denne saken har Sosial­ og helsede­
partementet senere i kontakt med sosialtjenesten om til­
svarende spørsmål lagt stor vekt på at det er to motstri­
dende hensyn som må veies opp mot hverandre. På den
ene siden har vi sosialtjenestens taushetsplikt. Taushets­
plikten er lovpålagt, og er altså ikke noe som kan settes
til side på grunnlag av sosialtjenestens skjønn. Det er en
grunnleggende verdi å verne om enkeltmenneskers per­
sonlige integritet, og det er meget viktig med et tillitsfor­
hold mellom sosialtjenesten og klienten. På den andre si­
den har vi, bl.a. i denne typen saker, hensynet til andre
personers helt legitime behov for kunnskap, slik at de
kan velge hvordan de vil beskytte seg selv og sin familie
mot personer og situasjoner som kan være farlige.
Sosialtjenesten må utvise stor skjønnsomhet når den
kobles inn i saker som gjelder bosetting av tidligere straf­
fedømte. Det å plassere en voldtektsdømt på hybel i hu­
set til en enslig kvinne fremstår som en svært dårlig løs­
ning, ja sågar den dårligste løsningen, uavhengig av om
utleier kjenner leietakers bakgrunn eller ikke.
På den annen side er det klart at man i slike saker vil
stå overfor vanskelige avveininger, og fra tid til annen
går det galt. Vi kan aldri få så sikre rutiner at det blir helt
risikofritt, men vi kan gjøre noe. Vi kan se på lovverket,
på samspillet mellom offentlige myndigheter, og under­
streke skjønnsutøvelsen i den enkelte sak. Jeg vil derfor
ta initiativ til en gjennomgang av omfanget av sosialtje­
nestens problemer i slike saker, slik at vi kan få en vurde­
ring av eventuelle nødvendige tiltak innenfor den delen
av offentlige tjenester. I tillegg har jeg vært i kontakt
med justisministeren, og jeg viser til hennes svar på
spørsmål om samme problemstilling senere i dag.
Erna Solberg (H): Jeg er enig med sosialministeren
i at man blir opprørt over at slike ting skjer. Jeg må også
si at jeg er ganske opprørt over at det etter at tidligere so­
sialminister Hill­Marta Solberg sa at man skal gjennom­
gå taushetsplikten og reglene for dette, faktisk ikke har
skjedd noen endringer basert på saken i Askøy. Det at so­
sialkontoret den gang ikke var informert av politiet, betyr
selvfølgelig at sosialkontoret ikke skal belastes, men det
betyr ikke at ikke sosialministeren må sikre oppfølging
av en slik sak, at man får informasjon til sosialkontoret
og at sosialkontoret går videre i de sakene. Det er nemlig
slik at det stort sett er sosialkontorene rundt omkring i
landet som er ansvarlige for å plassere eller skaffe hybel
til tidligere voldsdømte, også voldtektsforbrytere, og i
dette tilfellet var det en grov voldtekt med en stor grad av
frihetsberøvelse.
Jeg ser at sosialministeren nå ønsker å gjøre noe med
dette, men jeg synes sosialministeren bør ta med seg til
sitt eget parti at man burde ha gjort noe med det for fem
år siden. Dette synes jeg er pinlig.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 18.
S p ø r s m å l 1 8
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til den ærede sosialminister:
«Sosialministeren har skapt store forventninger hos en
rekke unge heroinmisbrukere i landet med sitt forslag om
at 10­årsgrensen for å ha misbrukt heroin ikke skal være
absolutt for å få metadon­ eller Subutex­assistert rehabi­
litering. Dessverre ligger det ikke ekstra penger i stats­
budsjettet til en utvidelse av metadon­ og Subutex­be­
handling.
Hvorfor følger ikke statsråden opp sine egne løfter
ved å bevilge mer penger til medikamentassistert be­
handling?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Utviklingen av lege­
middelassistert behandling har gått svært fort i Norge.
Tiltaksapparatet har på kort tid kunnet møte det som i ut­
gangspunktet var et antatt behov. Fylkeskommunene, i
samarbeid med fylkeslegene, anslo ved oppstarten kapa­
sitetsbehovet til ca. 750 plasser. Tilbudet ble landsomfat­
tende i 1998. Fra 200 klienter i behandling i 1998 nærmer
vi oss nå, mot sluttet av inneværende år, 1 000 klienter i

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
196
godkjente opplegg for legemiddelassistert rehabilitering.
Til sammenligning har Sverige, som har hatt metadon­
behandling siden 1966, i dag et tak på 800 klienter.
Tilbudet er også blitt fulgt opp med statlig finansier­
ing: Fra en tildeling i 1998 på 41 mill. kr til dekning av
utgifter til et landsomfattende tilbud, er vi i år oppe i det
dobbelte, 82 mill. kr. I tillegg dekker staten utgiftene til
etablering og drift av de regionale sentrene samt utgifter
til medikamenter fullt ut. Dette er ekstraordinære midler
som kommer i tillegg til den ordinære oppfølgingen av
rusmiddelmisbrukere som kommunene står for.
Den kommunale sosialtjenesten har det helhetlige an­
svaret for tiltak blant rusmiddelmisbrukere. Behandling
assistert med legemidler er ett av flere tiltak sosialtjenes­
ten kan vurdere. Tilbudet egner seg ikke for alle. Gjen­
nom de nye retningslinjene for legemiddelassistert reha­
bilitering har jeg bl.a. valgt å myke opp inntakskriteriene
ved at kravet om minst ti års opiatmisbruk faller bort. På
den måten ønsker vi at det skal legges større vekt på den
enkeltes behov og totale livssituasjon enn på mis­
brukslengde, som kan være vanskelig å dokumentere.
Allikevel fastholdes kravet om et langvarig opiatdomi­
nert misbruk, og det forutsettes at man har prøvd ordinæ­
re behandlings­ og rehabiliteringstiltak.
Med en såpass kort historie er det ennå for tidlig å
evaluere resultatoppnåelse og effekt av dette behand­
lingstilbudet. Erfaringene hittil tyder på at en stor andel
av klientene har store problemer med å unngå sidemis­
bruk. Mange av klientene har, som representanten Alv­
heim vet, store sosiale problemer, og somatisk og psykia­
trisk sykelighet er utbredt -- problemer som gjerne tyde­
liggjøres når behandlingen er påbegynt. Dette sier meg at
praktisk og psykososial oppfølging rundt den enkelte blir
særlig viktig for å lykkes. Krav om dette følges derfor
opp i de nye retningslinjene.
Ekstraordinære tilskudd til dette tilbudet er selvfølge­
lig viktig, særlig i en oppstarts­ og etableringsfase. Re­
gjeringen legger også derfor i neste års budsjett opp til en
videreføring av tilbudet på dagens nivå, noe som skal
kunne sikre rundt 1 000 klienter et behandlingstilbud.
Statlige midler alene er imidlertid ingen garanti for at
vi lykkes -- erfaringene så langt har vist oss det. Kapasi­
tetsproblemer ved de regionale sentrene kan ikke bare til­
skrives økonomi; vi erfarer også problemer med mang­
lende sirkulasjon og varierende grad av oppfølging av
klientene i det lokale hjelpeapparatet. Jeg synes derfor at
det nå er god grunn til å stoppe opp og se nærmere på
hvordan midlene brukes og om tilbudet er organisert på
best mulig måte. I neste års budsjett har vi derfor også
varslet at departementet vil arbeide med opplegg for en
større grad av desentralisering av tilbudet og en klarere
forankring i de ordinære helse­ og sosialtjenestene. For­
målet med dette arbeidet vil være å sikre flere klienter et
nødvendig tilbud, samtidig som tilbudet må bli enda bed­
re for dem som er tatt inn i slik behandling.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret og sier meg med en gang enig i at man bør se nærme­
re på hvordan disse midlene brukes.
En har i dag ca. 700 pasienter under medikamentell
rehabilitering med metadon eller Subutex til en kostnad
på ca. 160 mill. kr, som er anført i budsjettet for neste år,
og som stort sett er det samme beløpet som for innevæ­
rende år.
Mitt anslag over hvor mange som burde ha fått tilbud
om metadon eller Subutex, er minst 2 000. Den gitte be­
vilgningen burde kunne være tilstrekkelig for dette om
ikke metadonsenteret på Ullevål hadde lagt beslag på en
tredjedel av den bevilgede pengesummen. Og da kom­
mer jeg tilbake til sosialministerens svar. Vil sosialminis­
teren gjøre noe med driftskostnadene ved MARIO på
Ullevål, slik at pengene kommer pasientene mest mulig
til gode, ikke fagpersonalet?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa i mitt første
svar, er det faktisk en omorganisering av bruken av pen­
ger som er mitt hovedanliggende nå. Om jeg går løs på
MARIO på Ullevål eller jeg gjør det på annen måte, er
ikke ferdigbehandlet ennå. Det er ganske viktig i denne
sammenheng å vite konsekvensene av hva man gjør.
Men det som er uendelig mye viktigere, er at vi klarer å
få en sirkulasjon, slik at vi ikke innenfor hvert av de fire
sentrene får en betydelig opphoping av pasienter som al­
dri kommer videre, og som dermed står som en propp i et
system som burde hatt en gjennomstrømning.
Presidenten: Da går vi til spørsmål 20.
S p ø r s m å l 2 0
May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørs­
mål til samferdsleministeren:
«NSB BA har vedteke å leggja ned alle avgangar på
Arendalsbanen. Passasjerane frå Arendal skal, det eg
kjenner til, transporterast med buss til Nelaug første året.
Er dette ei permanent løysing, eller kan det finnast an­
dre løysningar, slik ein til dømes har funne ved Brats­
bergbanen?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Mangelen på lokfø­
rere medfører midlertidige produksjonskutt. Når det gjel­
der hvor kuttene tas, tar NSB hensyn til at færrest mulig
blir rammet, og at flest mulig lokførerressurser blir fri­
gjort og satt inn der hvor de trengs mest. NSB legger
bl.a. opp til at alle persontog på Arendalsbanen og Brats­
bergbanen innstilles med virkning allerede fra 20. okto­
ber d.å. NSB vil i stedet sette inn buss/maksitaxi på disse
strekningene.
Innstilling av togtilbudet fra 20. oktober på Arendals­
banen og Bratsbergbanen må ses på som et midlertidig
tiltak. I Nasjonal transportplan 2002­2011 er det lagt opp
til at den langsiktige strategien for togtrafikken på disse
banestrekningene skal vurderes i forbindelse med for­
handlingene om ny rammeavtale for statlig kjøp fra NSB
for perioden 2002­2005. Jeg vil understreke at den vur­
deringen både må og skal tas uavhengig av den midlerti­
dige situasjonen.

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 197
May Britt Vihovde (V): Me er alle klåre over at det
har noko med lokførarar å gjera, og det er forferdeleg
synd at NSB har drive så dårleg planlegging at dei er
komne opp i denne situasjonen.
Både i forslaget til statsbudsjett og i Nasjonal trans­
portplan blir det framheva at Arendalsbanen har starta eit
eige prosjekt med direktetog, slik at ein kan knyta seg til
Signatur­toga og få direkte tilgang Arendal­Oslo, dei har
gått inn med elektrifisering, og så kjem dette. Då har eg
lyst til å visa til ei pressemelding frå NSB, der dei seier at
NSB innstiller all togproduksjon på Bratsbergbanen og
Arendalsbanen. På dei to strekningane anbefaler ein i
Nasjonal transportplan køyring med buss ut frå sam­
funnsøkonomisk synsstad. Slik sett er også dette ei forse­
ring av tiltak som vil koma før eller seinare.
Fylkestinget i Aust­Agder har uttalt at dei ønskjer å
koma i dialog med NSB. Kan samferdsleministeren sjå
for seg at denne banestrekninga kan koma opp i same si­
tuasjon som Bratsbergbanen, og vil han presisera at dette
ikkje er permanent -- det er mellombels?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er enig i at dette
er et resultat av en fundamental planleggingssvikt. Det
berører også de tenkte oppleggene med bl.a. direktetog,
som representanten Vihovde var inne på.
Når det gjelder NSBs uttalelse om at dette er en for­
skuttering av Nasjonal transportplan, er det nok slik at
det er en overtolking av transportplanen. Det som fram­
går av transportplanen, er at et konsulentselskap har an­
befalt at bl.a. Arendalsbanen vurderes når det gjelder
framtidig togtilbud. Det vil skje, og de konklusjonene vil
først bli trukket i forbindelse med forhandlingene om
kjøp av tjenester fra NSB fra 2002.
Jeg er for øvrig kjent med at fylkeskommunen er i god
dialog med NSB. Når det gjelder alternativ bruk av ba­
nen til persontransport, er jo det først et relevant spørs­
mål dersom NSB i framtiden ikke skal trafikkere.
S p ø r s m å l 2 1
May Britt Vihovde (V): Eg har lyst til å stilla følg­
jande spørsmål til samferdsleministeren:
«NSB BA har gitt uttrykk for at dei har for mange rei­
sande i rushtida, og vil difor auka prisane for å få færre
reisande på denne tida av døgnet. Statsråden har avvist
eit slikt forslag.
Er statsråden overtydd om at NSB BA har ei klår opp­
fatning av at NSB BA i lokaltransporten nettopp skal av­
lasta auka biltransport, og kva vil statsråden gjera for å
forvissa seg om ei slik forståing i organisasjonen?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: NSB har opplyst at
det er foretatt vurderinger av ulike priser over døgnet.
Jeg har imidlertid ingen indikasjoner på at dette innebæ­
rer noen endring i NSBs forståelse av sin rolle, som bl.a.
er å være et godt transportalternativ i lokaltrafikken.
Dette vil fra departementets side bli fulgt videre opp i
de pågående forhandlinger med NSB om kjøp av trans­
porttjenester.
May Britt Vihovde (V): Det var vel mange av oss
som reagerte med vantru då me såg på nyheitene at NSB
hadde vurdert å leggja på prisen sin i rushtida.
Eg vil ha meir klårleik frå statsråden om han no har
gitt så klåre signal til NSB BA at dei aldri kjem opp igjen
med slike forslag. For eg veit at dei har kome med tilsva­
rande forslag til tidlegare samferdsleminister Odd Einar
Dørum, og eg trur det var eit ganske høgt støynivå i de­
partementskontora den gongen. Så går det to år, og så
kjem dei opp igjen med dei same signala. Då vil eg ha ei
forvissing om at dei skjønar at dei skal driva med kollek­
tivtransport, dei skal nettopp vera der og ta unna i rushti­
da, stilla opp i rushtida, for å redusera bilbruken. Dei skal
vera eit godt tilbod til kundane sine.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som det framgår av
spørrerens spørsmål, var det slik at jeg umiddelbart gav
klart uttrykk for at det å legge på prisen i rushtiden ikke
er noen aktuell politikk.
Når det gjelder spørsmålet om evig framtid, skal man
være noe varsom. I den situasjonen som NSB er i nå, og i
den nærmeste tid er det uaktuell politikk. Jeg er i rimelig
sikker på at NSB har fått dette veldig klart, ikke minst et­
ter den runden som nettopp har vært. Men som jeg sa i
mitt hovedsvar: Vi vil også følge opp dette videre i for­
handlingene om kjøp av transporttjenester.
S p ø r s m å l 2 2
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«En rekke busselskaper har søkt om konsesjoner for
ekspressbusser uten statsstøtte.
Synes statsråden at dagens regler for konsesjon, samt
2 års tidsbruk på konsesjonsbehandlingen, er i tråd med
målsettingen om økt satsing på kollektivtrafikken?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Etter gjeldende
samferdselslov skal løyve for rutetransport med motor­
vogn eller fartøy behovsprøves. Det innebærer at løyve­
myndigheten ved behandling av slike søknader plikter å
foreta en skjønnsmessig avveiing mellom fordeler med
det omsøkte tilbudet og ulemper for det eksisterende til­
budet. Det er den enkelte fylkeskommune som avgjør
søknaden hvis rutestrekningen i sin helhet ligger innen­
for fylket. For fylkesoverskridende ruter avgjøres søkna­
den av departementet. De fleste av de såkalte ekspress­
busser gjelder strekninger over fylkesgrenser. Mange av
disse rutene har i varierende grad parallellitet med tog. I
konsesjonspolitikken har derfor forholdet til jernbanen
stått sentralt. Konsesjonspolitikken har i de senere årene
blitt noe oppmyket. Særlig gjelder dette for bussruter
som har sitt hovedmarked utenom jernbanestrekningen.
I St.meld. nr. 46 for 1999­2000, Nasjonal transport­
plan 2002­2011, har Regjeringen på basis av foretatte
evalueringer varslet ytterligere oppmyking av konse­
sjonspolitikken i områder med et visst trafikkgrunnlag
hvor det er ønskelig å styrke kollektivtransporten. Det er
samtidig varslet at togtilbudet må tilpasses markedsut­

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
198
viklingen. Det kan ikke forventes at staten gjennom økte
rammer for offentlig kjøp skal sikre et uendret jernbane­
tilbud der brukerne f.eks. velger buss. Det er i transport­
planen likevel lagt opp til at konsesjonsspørsmål fortsatt
skal baseres på en konkret vurdering. Når det gjelder
selve konsesjonspolitikken, er det følgelig opp til Stortinget
å gi signaler gjennom behandlingen av transportplanen.
Når det gjelder selve saksbehandlingen av slike kon­
sesjonssaker, vil det med de krav til klarlegging av kon­
sekvenser som er nevnt, nødvendigvis ta noe tid, alt av­
hengig av hvor omfattende søknad det er tale om. For
fylkesoverskridende ruter er saksforberedelsen og ansva­
ret for nødvendig høring tillagt den fylkeskommune som
er mest berørt, eventuelt der søker har forretningssted.
Generelt er jeg enig i at en saksbehandlingstid på to år
er for lang tid hvis det ikke foreligger spesielle omsten­
digheter.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret, og
jeg er glad for at statsråden vil ha en ytterligere oppmy­
king. Selv om han sikkert ikke kommer meg helt i møte
på det, er det i hvert fall et skritt fremover. Han innrøm­
mer også at to år er en altfor lang saksbehandlingstid. Det
er jeg også glad for, og jeg håper at det blir en endring i
den praksisen som har vært tidligere.
Statsråden har sagt at han vil øke innsatsen når det
gjelder kollektivtrafikken, og det gjenspeiler seg også i
Nasjonal transportplan. Men den kollektivsatsingen er
rettet enormt mye inn mot NSB, og stort sett mot NSB
alene. Det er også den sektoren som får penger, mens
bussektoren ikke får. Statsråden har sagt at det er en bed­
ring. Likevel synes jeg at det er en litt for passiv hold­
ning overfor bussektoren, og at det er en veldig priorite­
ring og begunstigelse av NSB. Det er også på det grunn­
laget han sier nei til busser når de kommer i konkurranse
med NSB. Jeg synes det er litt for tamt og lurer på om
man ikke egentlig må ha en oppbygging begge steder for
å satse totalt på kollektivtrafikken.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er kanskje ikke
direkte overraskende at stortingsrepresentant Nistad og
jeg har et noe ulikt syn på NSBs framtid. Jeg ser klart at
NSB og tog absolutt har en framtid i kollektivtrafikken,
ikke minst rundt de større byene, og det er da særskilt i
miljømessige sammenhenger.
Vi satser også på andre områder når det gjelder kol­
lektivtrafikken, ikke minst setter vi inn sterke tiltak for å
forbedre kollektivtransporten på gummihjul hva angår å
legge til rette for ulike trafikknutepunkter, og gjennom
det vi gjør på vegsatsing.
Når det for øvrig gjelder konkurranse med NSB, er
nettopp den oppbyggingen som jeg bebuder, og som er til
behandling i dette hus, et eksempel på at vi også ser den
muligheten framover.
S p ø r s m å l 2 3
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg har følgende spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Ifølge en undersøkelse hos samtlige vegkontor fin­
nes det en rekke «veier til ingensteds». Fra sentralt hold
ser det ut til at ingen har den fulle oversikt over disse vei­
ene.
Kan statsråden gjøre et forsøk på en antydning om
problemets størrelse og kostnad for en fullførelse av dis­
se «veiene til ingensteds»?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Vi har ikke så man­
ge eksempler -- derimot få eksempler -- på det represen­
tanten Nistad omtaler som «veier til ingensteds». Vi har
derimot mange eksempler på etappevis utbygging av leng­
re vegstrekninger. Fordelen ved en slik utbygging er at
nytten kommer trafikantene til gode etter hvert som del­
parsellene blir ferdige. Om det skal legges opp til konti­
nuerlig utbygging av alle delparsellene på en strekning,
er imidlertid et prioriteringsspørsmål. Her må bl.a. nytten
av kontinuerlig utbygging vurderes i forhold til hva man
oppnår ved å prioritere andre prosjekter først.
Av etappevise utbygginger som har vært mye framme
i den offentlige debatten i den senere tid, kan jeg nevne at
videreføringen av Ev 134 på strekningen Hegstad--
Damåsen i Buskerud er startet opp. Det samme gjelder
videreføringen av Rv 4 på strekningen Gjelleråsen--
Slattum i Akershus. For Ev 6 Grilstadtunnelen i Sør­
Trøndelag arbeides det med et opplegg for å bompenge­
finansiere fullføringen av det andre tunnelløpet, og i Na­
sjonal transportplan for perioden 2002­2011 er fullføring
av Ev 39 på strekningen Sørås--Hop--Fjøsanger i Horda­
land prioritert i første fireårsperiode. Et annet prosjekt
som har vært framme i den offentlige debatten, er videre­
føringen av Lofotens fastlandsforbindelse på Ev 10. I
Nasjonal transportplan er prosjektet foreslått startet opp i
siste seksårsperiode.
Av finanspolitiske grunner har bevilgningene til veg­
investeringer de siste årene ikke vært store nok til å drive
alle igangsatte anlegg rasjonelt. For å bedre situasjonen
for allerede igangsatte anlegg er det derfor startet opp
svært få nyanlegg de siste årene. Likevel ble noen igang­
satte anlegg stanset opp, bl.a. Rv 120 Erpestad--Garder­
moen i Akershus og Ev 6 Beisfjord bru -- Sjømannskirka.
Som det framgår av forslag til statsbudsjett for 2001, er
det lagt opp til gjenoppstart av disse prosjektene i 2000­
2001.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg var jo klar over at
statsråden ikke hadde den fulle oversikten over disse
strekningene og disse tunnelene, for jeg hadde et svare
strev med å få tak i den. Men jeg spør ikke om de strek­
ningene man driver anleggsvirksomhet på, eller som man
har tenkt å ta stykkevis. Det er en hel del tunneler som
faktisk er bygd, men stengt i begge ender. Vi har en oppe
på Gjelleråsen og en i Narvik, og vi har en vei ute i Dals­
fjorden i Sogn og Fjordane. «Dalsfjord­skandalen» er det
malt over hele fjellsiden. Det er disse prosjektene jeg
spør om, og det er disse jeg har tatt opp tidligere.
Jeg skal ikke spørre igjen, men jeg håper bare at stats­
råden vil komme med en liste over alt dette, og spør sam­
tidig om det er mulig å fremskaffe en oversikt over kost­

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 199
nadene for disse prosjektene den gangen de ble bygd, for
det hadde vært interessant å se hva vi kunne ha fått for
alle de millionene som har gått med til disse prosjektene.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Generelt sett er jeg
for at vi nå legger enda mer til rette for rasjonell anleggs­
drift. Jeg viser til det jeg sa i hovedsvaret, at det også er
årsaken til at vi bør tenke oss godt om ved oppstart av
nye prosjekter, sett i forhold til å kunne ha rasjonell an­
leggsdrift på det vi igangsetter, og det vi bør sluttføre.
Når det er sagt, kan jo årsaken til at anlegg synes halv­
ferdige, være grei. For eksempel når det gjelder Grilstad­
tunnelen i Trondheim, var det hensiktsmessig å foreta rå­
sprenging på det tidspunkt da man sprengte det andre
tunnelløpet, som man nå -- som sagt -- vil ferdigstille.
For øvrig vil man også her i noen grad være avhengig
av fylkesvise prioriteringer. Ett eksempel på det er Dals­
fjordbrua. Men det som er viktig, er at vi for fremtiden
legger opp til en mest mulig rasjonell anleggsdrift, nett­
opp for å nytte samfunnets midler best mulig.
S p ø r s m å l 2 4
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til samferdselsministeren:
«I løpet av de siste fem årene har billettprisene på kol­
lektivtransport økt med 20 pst. på landsbasis på grunn av
reduserte tilskudd til kollektivtrafikken. Samtidig er til­
budet en rekke steder redusert. Resultatet er et dyrt og
dårlig tilbud. Elev­ og studentorganisasjonene og Natur
og Ungdom krever en nasjonal student­ og elevrabatt på
kollektivtrafikken.
Vil Regjeringen gå inn for at det gis statlige tilskudd,
slik at det kan innføres en slik rabatt?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det eksisterer i dag
tre landsomfattende rabattordninger på kollektive trans­
portmidler. Disse rabattordningene omfatter honnør­
rabattordningen, barnerabattordningen og ordningen med
rabatt for militære og sivile tjenestepliktige. Ordningene
gir som hovedregel rett til 50 pst. rabatt i forhold til nor­
mal enkeltbillettpris.
Selv om ikke studenter og elever er omfattet av de
landsomfattende ordningene, eksisterer det andre rabatt­
ordninger for disse gruppene. Jeg kan nevne at Kirke­,
utdannings­ og forskningsdepartementet har inngått avta­
ler med aktuelle selskaper om rabatter for elever og stu­
denter. Slike avtaler er bl.a. inngått for reiser med tog og
med Nord­Norge­bussen. Disse avtalene er basert på for­
handlinger om økonomisk kompensasjon.
Fylkeskommunene har som del av det lokale selvsty­
ret ansvaret for den lokale rutetransporten, bl.a. bil­ og
båtruter. Dette ansvaret omfatter både rutetilbud, takster
og rabattordninger utenom de nevnte landsomfattende
ordningene. Jeg kan opplyse at flere fylkeskommuner har
inngått avtaler med transportselskapene om rabattordnin­
ger for elever og studenter.
Dersom de landsomfattende rabattordningene skulle
utvides til å omfatte flere grupper, ville det føre til tiltak
for å kompensere for reduserte trafikkinntekter. Slike til­
tak vil kunne være enten en økning i det generelle takst­
nivået, redusert rutetilbud eller økte offentlige tilskudd,
eventuelt en kombinasjon av disse tiltakene.
I Nasjonal transportplan er det signalisert at det vil bli
foretatt en vurdering av spørsmål knyttet til organiserin­
gen av kollektivtrafikken. Jeg vil i den sammenheng se
nærmere på om det er behov for en bredere gjennom­
gang. I så fall vil det være naturlig også å se nærmere på
de ulike rabattordningene.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker for svaret. Jeg tol­
ker det noe i retning av at det i hvert fall er håp i hengen­
de snøre.
I Oslo er hver åttende innbygger student. Studentra­
batt er derfor et særlig aktuelt krav her. Oslo er vel også
den byen i Norge som er verst rammet av bilforurens­
ning. Det er derfor kritisk når Aftenposten varsler at det
trolig blir 20 pst. økning i kollektivprisene neste år.
Moms på personbefordring er en viktig grunn til dette.
Regjeringen har valgt å gi andre kollektivmidler moms­
kompensasjon, men av en eller annen grunn ikke trikk og
T­bane. Det er mulig at dette er en tabbe fra Regjeringens
side.
Jeg vil gjerne spørre: Vil statsråden sørge for å rydde
opp i dette og forhindre at statsbudsjettet vil innebære en
voldsom prisøkning og bortimot en rasering av Oslos
kollektivtilbud?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder kol­
lektivtilbudet, både i Oslo og i andre fylker, er det åpen­
bart at det også er behov for å prioritere nettopp fra fyl­
keskommunen og kommunens side. I så måte er det ikke
noe godt signal til kollektivtransporten at byrådet fore­
slår reduserte overføringer til Oslo Sporveier.
Når det gjelder moms, legger vi opp til at regional og
lokal kollektivtrafikk ikke skal få utslag i billettprisen
som følge av moms, fordi vi vil gå inn med kompensa­
sjonsordninger.
Når det gjelder T­bane og trikk, viser våre foreløpige
analyser at for T­bane og trikk vil det ikke bli vesentlige
økonomiske konsekvenser av moms, fordi det er 12 pst.
moms på billetten, og man får fradrag for full moms. Det
er en diskusjon ved Oslo Sporveier hvor store disse utsla­
gene blir. Viser det seg at disse utslagene blir større enn
vi har forutsatt, vil vi også vurdere kompensasjonordnin­
ger i forhold til trikk og T­bane.
S p ø r s m å l 2 5
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til samferdselsministeren:
«På Oslo Lufthavn Gardermoen lander og letter 4 fly
daglig som slipper ut mer støy enn hva Samferdselsde­
partementet gjennom forskrifter har satt som øverste
grense. De siste 3 måneder er forskriftene brutt 376 gan­
ger ifølge en undersøkelse foretatt av OSL, og de uttaler
at de ikke har myndighet til å sette en stopper for dette.

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
200
Luftfartstilsynet har ikke reagert til tross for rapporter
om forholdene. Situasjonen er uakseptabel for beboerne.
Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at forskriftene
blir fulgt?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I desember 1997
fastsatte Samferdselsdepartementet forskrift om inn­ og
utflygingstraséer for Oslo Lufthavn Gardermoen. Formå­
let med denne er å regulere flyvirksomheten ved lufthav­
nene, slik at støyulemper minimaliseres samtidig som
flyoperative hensyn ivaretas.
Oslo Lufthavn Gardermoen er åpen for alle flytyper
og har kontinuerlig drift gjennom hele døgnet. Av hen­
syn til lokalbefolkningen er det imidlertid satt sterke re­
striksjoner på nattrafikken. For eksempel skal de flyene
som avgir mest støy, bare kunne lande og ta av på dagtid
mellom kl. 08.00 og 16.00.
Ved Oslo Lufthavn Gardermoen er det bygd opp et
datastyrt støy­ og traséovervåkingsanlegg, og på bak­
grunn av informasjon herfra utarbeider Oslo Lufthavn
AS månedlige rapporter. Rapportene sendes ut bl.a. til
lokalbefolkningen og til Luftfartstilsynet, som skal føre
tilsyn med at forskriften overholdes.
Jeg er blitt informert av Luftfartstilsynet om at det fra
rapportene for juni, juli og august i år fremgår til dels be­
tydelige overskridelser av de fastsatte maksimumsgren­
sene om natten. Luftfartstilsynet vil umiddelbart ta opp
med Oslo Lufthavn AS hvilke tiltak som på kort sikt kan
iverksettes for å bedre situasjonen. Videre vil de selska­
pene som trafikkerer om natten med fly som ikke oppfyller
støykriteriene, bli direkte kontaktet av Luftfartstilsynet.
Departementet vil innskjerpe overfor Luftfartstilsynet
og Luftfartsverket at forskriften skal overholdes.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er betryggende at statsråden reagerer raskt, men
det kunne jo være av interesse å vite hvor lenge han har
visst om disse forholdene. Jeg forventer at statsråden
umiddelbart innskjerper forskriftene overfor Luftfarts­
verket og Luftfartstilsynet når det gjelder både støy, natt­
flyving og brudd på traséforskriftene.
Kravene er så restriktive nettopp av helsemessige
grunner for befolkningen. Det er så alvorlig at Nannestad
kommune av hensyn til befolkningen har anmeldt Oslo
Lufthavn Gardermoen for brudd på forskriftene, noe jeg
regner med at statsråden er kjent med.
Luftfartstilsynet ble opprettet 1. januar i år. På NRK
Østlandssendingen den 13. oktober sa luftfartsdirektør
Skogstad at det var først i september de fikk bemanning
på plass til å følge opp støyforskriftene. Mitt spørsmål til
statsråden er da: Er det slik å forstå at flyplassene i Norge
har vært uten tilsyn i åtte måneder?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som representan­
ten Sjøli var inne på, er Luftfartstilsynet en forholdsvis
ung organisasjon som vi fortsatt bygger opp når det gjel­
der ressurser. Det er åpenbart at Luftfartstilsynet hele ti­
den har hatt dette som ansvarsområde, og at man gjen­
nom utbygging av ressurser har fått ytterligere mulighe­
ter til å ivareta sitt ansvarsområde på en god måte.
Jeg vil gjenta at jeg vil innskjerpe dette overfor tilsy­
net og forutsetter at det er tilstrekkelig. Dersom det skul­
le vise seg nødvendig, ligger det også sanksjonsmulighe­
ter i luftfartsloven.
S p ø r s m å l 2 6
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til samferdselsministeren:
«Fra flere politiske hold er det tatt til orde for nødven­
digheten av snarest å legge E18 Mosseveien i tunnel. Det
foreligger et forslag til løsning via privat finansiering
(Offentlig Privat Samarbeid) som gjør at dette kan løses
raskt. Dette vil føre til store miljømessige, trafikksikker­
hetsmessige og transportøkonomiske gevinster.
Vil Regjeringen ta initiativ til at prosjekt som innebæ­
rer OPS­finansiering av E18 Mosseveien, blir iverksatt
snarest?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I 1999 godkjente
Vegdirektoratet en konsekvensutredning for Sørkorrido­
ren som behandlet konsekvenser av ulike alternativer for
utbygging av E18 Mosseveien og E6 på strekningen
Vinterbro--Ryen/Loenga. Alternativet med utbygging av
Mosseveien i firefelts tunnel ble beregnet til å gi størst
nytte. Ulempene ved alternativet var bl.a. at det krever en
meget konsentrert investeringstakt, og at det slipper mye
trafikk inn i Bjørvika, som er et sårbart område.
På bakgrunn av konsekvensutredningen og brev fra
Vegdirektoratet til vegsjefene ble Oslo bystyre og fylkes­
tinget i Akershus enige om et fylkesplanvedtak der E6 ble
prioritert som stamveg fra sør inn mot Oslo. Dette er fulgt
opp gjennom prioritering av utbygging av E6 til fire felt i
St.meld. nr. 46 for 1999­2000, Nasjonal transportplan
2002­2011. Ifølge Nasjonal transportplan går Samferd­
selsdepartementet i tråd med fylkesplanvedtaket inn for å
bygge firefelts motorveg langs E6 i løpet av planperioden.
Prosjektet inngår i planene for utbygging av hovedveg­
nettet i Oslo­området som alternativ til E18 Mosseveien.
Departementet har ikke foreslått statlige midler til utbyg­
ging av Mosseveien i perioden 2002­2011.
I konsekvensutredningen er det pekt på som en ulem­
pe ved Mossevei­alternativet at det er vanskelig å få til
en etappevis utbygging. En OPS­finansiering vil kunne
gjøre det lettere å finansiere en stor etappe. Privat finan­
siering må tilbakebetales med bompenger eller over
statsbudsjettet. Det er ikke rom for å bruke bompenger
fra Oslopakke 1 til dette prosjektet. Jeg mener heller ikke
at det er hensiktsmessig å etablere en egen bompenge­
ordning for Mosseveien. Prosjektet Mosseveien må der­
for eventuelt finansieres over statsbudsjettet i konkurran­
se med andre riksvegprosjekter på E6 og E18.
På bakgrunn av en utredning av alternative prøvepro­
sjekter anbefaler Samferdselsdepartementet at E39 Øy­
sand­Thamshamn i Sør­Trøndelag og vestlige deler av
E18 i Aust­Agder blir de første prøveprosjektene for
OPS. Dette er omtalt i Nasjonal transportplan. Jeg håper

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 201
og tror at gjennomføringen av disse to prosjektene vil
vise hvorvidt ordningen er samfunnsøkonomisk fornuf­
tig, og hvilke effektivitetsgevinster som ligger i ideen om
offentlig privat samarbeid.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg må innrømme jeg vil karakterisere som me­
get skuffende. Dette er jo et prosjekt som har veldig høy
samfunnsøkonomisk nytteverdi. Det er ifølge Statens
vegvesen snakk om en innsparing på 4,5 milliarder kr
over en femårsperiode. Det gir store miljømessige gevin­
ster og store trafikkmessige gevinster i form av reduserte
ulykker osv. Dette kan løses via en OPS­finansiering der­
som det er vilje til det, og dersom Regjeringen hadde
vært villig til å ta Oslos problemer på alvor.
Jeg vil spørre statsråden, hvis jeg tolket ham riktig: Er
det slik at vi ikke vil få dette prosjektet ferdigstilt i løpet
av neste planperiode dersom Vegvesenet skal stå for pro­
sjektet?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Nytteverdianalyse­
ne må sees i forhold til hvilken alternativ utbygging av
E6 som skjer. Når den står ferdig, vil nytteverdianalysen
nok forandres mye også i forhold til Mosseveien. Selv
om man tilrettelegger for OPS­prosjekter, må det være et
prioriteringsspørsmål som hører hjemme ikke minst i
denne sal, hvilke prosjekter som skal bygges ut, uavhen­
gig av hvilken finansieringsform man kommer fram til.
Når det gjelder spørsmålet om Mosseveien, sa jeg i
mitt hovedsvar at i Nasjonal transportplan for den kom­
mende tiårsperioden legger Regjeringen opp til at utbyg­
ging skal skje når det gjelder Sørkorridoren på E6 fra
Ryen til Vinterbro, og ikke på Mosseveien.
S p ø r s m å l 2 7
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Vegsjefen i Troms har besluttet at praktiske fører­
prøver klasse A og A1 skal avlegges i Tromsø og Har­
stad fra og med 2001. Dette betyr at slike prøver ikke kan
avlegges på Finnsnes. Ca. 30 000 mennesker får dermed
økt avstanden for å avlegge disse typer førerprøver med
ca. 15 mil.
Mener statsråden at en slik sentralisering av tjenestene
er i samsvar med den politikken Regjeringen ønsker å
føre når man sier man vil legge tjenestene nærmere kun­
dene?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Organiseringen og
tilbudet av tjenester fra Statens vegvesen er inne i en ef­
fektiviserings­ og omorganiseringsprosess. Vegkontore­
ne har i denne prosessen fremmet forslag overfor Vegdi­
rektoratet. For å oppnå kostnadsreduksjoner er det nød­
vendig å vurdere hvordan de tjenestene Statens vegvesen
produserer, er organisert og lokalisert. Myndighet til å
fastsette steder der det kan avlegges førerprøve, er tillagt
de enkelte vegkontorene. Når vegkontoret i Troms har
kommet til at antall steder for praktisk prøve for fører­
kortklassene A, motorsykkel, og A1, lett motorsykkel,
skal reduseres, er dette bl.a. begrunnet med reduserte
kostnader for etaten og en kvalitetsmessig forbedring av
de praktiske prøvene. Motorsykkelprøver er konsentrert i
en kort periode av året, og det avlegges relativt få prøver.
Færre prøvesteder vil bety at hver sensor får mer praksis,
og kostnadene ved å kvalifisere sensorene blir lavere.
Som påpekt av representanten Nymo har Troms veg­
kontor bl.a. foreslått å legge ned tilbudet om praktiske
førerprøver for lett og tung motorsykkel ved Finnsnes
trafikkstasjon. Dette betyr at kandidatene fra Finnsnes
distrikt som skal opp til motorsykkelprøve, må ta den
praktiske prøven i Tromsø eller Harstad. Opplæringen
kan fortsatt tas ved kjøreskoler i nærområdet, og den teo­
retiske prøven kan tas ved Finnsnes trafikkstasjon. Jeg
har fått opplyst at det i 1999 ble gjennomført om lag 580
prøver for klasse A og A1 i Troms. Av disse var om lag
100 personer fra Finnsnes distriktet.
Som nevnt har Samferdselsdepartementet delegert
denne type beslutninger til Statens vegvesen. Jeg har for­
ståelse for at slike avgjørelser kan skape reaksjoner i de
områder som opplever at de mister et tilbud. Men dette
må sees i forhold til de effektiviseringsgevinster som
oppnås. I den sammenheng må Statens vegvesen ha en
viss frihet til å organisere virksomheten. Jeg ønsker der­
for ikke å gå inn og endre og detaljstyre de beslutninger
som etaten her har fattet for å effektivisere virksomheten.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som
jeg tror flere med meg vil finne svært skuffende. Regje­
ringen sier at man i distriktspolitikken skal satse på regio­
nale sentre og moderninsering av det offentlige Norge,
og at disse skal få økte tjenester og økt servicegrad. Det
som her skjer, synliggjør at Regjeringen på ingen måte
etterlever sine gode hensikter. Det er ikke tvil om at både
de som skal kjøre opp, og samfunnet blir tapere hvis folk
i Midt­Troms må til Tromsø eller Harstad for å ta motor­
sykkelprøven.
Statsråden var inne på dette med effektivisering og
kostnadsreduksjon. De formuleringene kjenner vi godt,
vi som bor i Distrikts­Norge. Man snakker om å spare
200 000 kr på sentraliseringen, noe som gjør at folk i
Midt­Troms må bruke en hel dag på oppkjøringen. Når
folk må ta seg fri fra jobb og skole en hel dag, skal det
ikke mye til før samfunnet taper på dette. Derfor er dette
forslaget fullstendig uakseptabelt, og jeg vil be samferd­
selsministeren om å vurdere denne saken på nytt.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Nettopp fordi of­
fentlig sektor, i dette tilfellet Vegvesenet, er direkte rettet
mot kunderelaterte oppgaver, vil også endringer få kon­
sekvenser. Det må skje en avveining mellom kundenær­
het og effektivitet og kostnader. Denne vurderingen er
foretatt i Vegvesenet, og jeg har tillit til at de på en skik­
kelig måte har gjort den avveiningen i forhold til hvordan
det er hensiktsmessig å tilrettelegge dette tilbudet i
Troms. Jeg vil minne om at det fortsatt er to oppkjørings­
steder i Troms, og at det dreier seg om et ikke veldig

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
202
høyt antall mennesker hva angår de faktiske prøveavleg­
gelsene.
S p ø r s m å l 2 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Rolf Reikvam til samferdselsministeren, vil bli tatt opp
av Inge Myrvoll.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har på vegne av Rolf Reik­
vam følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Prisen på kollektivtrafikken har de fleste steder økt
langt utover den generelle prisstigningen. I statsbudsjet­
tet er det foreslått reduserte bensinavgifter, noe som vil
svekke kollektivtrafikken ytterligere i forhold til privat­
bilbruken. Reduserte statlige overføringer er den direkte
årsaken til den store prisøkningen. I Oslo­området har
prisøkningen ført til at folk velger privatbilen.
Er statsråden enig i at den sterke prisøkningen har ført
til at flere velger bort tog, og hva vil gjøres for å snu ut­
viklingen?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Regjeringen har i
statsbudsjettet foreslått reduserte drivstoffavgifter. Dette
har følgende bakgrunn: Vi har etter hvert fått en situasjon
der drivstoffavgiftene er vesentlig lavere i vårt naboland
Sverige. Dette skaper prisforskjeller som bidrar til han­
delslekkasje. Hvis vi ikke foretar oss noe med dette, vil
noe av inntektsgrunnlaget for avgiftene kunne bli redu­
sert over tid.
Vi tar også hensyn til at prisøkningen på råolje har
ført til at vi i dag har en situasjon med høye drivstoffpri­
ser sett i en historisk sammenheng. Dette vil ramme de
som har få alternativer til bilbruk, f.eks. i distriktene.
Vi har også foreslått redusert dieselavgift. Det fører til
at den delen av kollektivtransporten som bruker diesel
som drivstoff, vil få lite endret konkurransesituasjon i
forhold til privatbilen.
I spørsmålet vises det til takstøkninger i kollektivtran­
sporten. Fylkeskommunene/Oslo kommune har ansvaret
for å gi tilskudd til drift av lokale bil­ og båtruter, trikk
og T­bane inkludert. Staten bidrar til finansiering gjen­
nom kommuneøkonomiopplegget. I forbindelse med
Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjo­
nen i vår ble det vedtatt å legge en rekke øremerkede
overføringer inn under rammetilskuddet. Dette gir kom­
munene og fylkeskommunene større rom for lokale prio­
riteringer.
Jernbanetransporten er statens ansvar. Staten kjøper
tjenester fra NSB, og reisene finner normalt sted etter
NSBs taktsregulativ. Bevilgningene til statlig kjøp av
persontransporttjenester fra NSB er ikke blitt redusert de
senere årene.
Det statlige kjøpet omfatter også NSBs nærtrafikk
rundt de store byene. I Oslo/Akershus er det imidlertid et
takstsamarbeid mellom NSBs nærtrafikk og Stor­Oslo
Lokaltrafikk, SL. Endringer i SLs takstsystem, som er et
resultat av lokale prioriteringer, slår følgelig ut i takstene
for NSBs nærtrafikk rundt Oslo. SL opplyser at de har
økt takstene i to omganger i år. NSB har ingen løpende
passasjertellinger i lokaltogene, men selskapet har så
langt ingen indikasjoner på trafikknedgang i disse togene.
Regjeringen er opptatt av å styrke kollektivtranspor­
ten, særlig i de største byområdene der miljøproblemene
er størst. Jeg varsler i denne sammenheng tiltak som veg­
prising og parkeringsrestriksjoner. Ikke minst vil jeg vise
til den satsingen på utbygging av kollektivtransporten
som er varslet i Nasjonal transportplan. Når det gjelder
hovedstadsområdet, vil jeg spesielt vise til Oslopakke 2,
som innebærer en kraftig satsing på utbygging av kollek­
tivtransporten i det området i årene som kommer. For øv­
rig vil jeg også vise til det svar som jeg tidligere i dag har
gitt på spørsmål fra representanten Vihovde.
Inge Myrvoll (SV): Først må jeg få lov til å erklære
meg dypt uenig med statsråden når det gjelder det han sa
om de historisk høye drivstoffprisene. I forhold til lønns­
nivået i Norge var de betydelig høyere for 20­30 år sia
enn de er i dag. Ser man internasjonalt på det, har Norge
meget lave drivstoffpriser i forhold til lønnsnivået, og det
må man sammenlikne med. Og etter den reduksjonen
som nå kommer, kommer vi til å ha Europas nest laveste.
Men det statsråden og jeg er enige om, er: Det fins et
potensial på kollektivtrafikk som man ikke greier å ta ut,
bl.a. på grunn av svarteperspillet mellom stat og fylkes­
kommune. Staten innfører dieselavgift, fylkeskommunen
skal kompensere den gjennom rammeoverføringene,
man innfører moms, den skal kompenseres av fylkes­
kommunen, og så får en en situasjon hvor en anstrengt
fylkesøkonomi fører til at det blir stadig dyrere å kjøre
kollektivt, og folk kommer til å velge bil. Og når vi har
en felles målsetning, må vi få mer offensive grep fra
statsråden for å finne ut hvordan vi skal nå den felles
målsettinga, ikke minst i byområdene. Vegprising er et­
ter min mening ikke nok.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder de
historisk høye drivstoffpriser, er det også et nominelt
spørsmål, fordi vi er avhengig av å ha en rimelig aksept
for det avgiftsnivået vi til enhver tid tilrettelegger. Det er
nok slik at med de drivstoffprisene vi har nå, tøyer vi den
aksepten svært langt. Det har også ligget til grunn for Re­
gjeringens vurderinger.
For øvrig er jeg glad for at vi er enige om målsettinge­
ne. Vi har et felles ansvar for å omgjøre det i praktisk po­
litikk. Når jeg viste til mitt svar på spørsmålet fra repre­
sentanten Vihovde, inneholdt det bl.a. at jeg vil se nær­
mere på organiseringen av kollektivtransporten for å gjø­
re den mer effektiv og for å gjøre den til et bedre tilbud,
slik at vi skal kunne nå en klar målsetting vi har om å
styrke kollektivtransporten på bekostning av den økte
bilbruken.
S p ø r s m å l 2 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Steinar Bastesen til
fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren
på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 203
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Jeg har flere ganger etterlyst engasjement fra styres­
maktene vedrørende problemene med den økende kyst­
selbestanden. Det er nå etablert et forskningsprosjekt i
regi av Fiskeriutvalget på Helgeland som oppfølging av
tilrådinger gitt i NOU 1990:12 Landsplan for forvaltning
av kystsel. Prosjektet er et spleiselag med totalramme på
1 880 000 kroner og mangler nå 880 000 kroner for å
være fullfinansiert, slik at sluttrapport kan skrives.
Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe dette prosjektet?»
Statsråd Siri Bjerke: Fiskeridepartementet mottok
den 4. oktober 2000 en søknad fra «Kystselprosjektet»
om 880 000 kr i tilskudd til fullfinansiering av et treårig
prosjekt. Prosjektet har som formål å utrede konsekven­
sene av en økende selbestand for kystfiskeriene og hav­
bruksnæringen, både økonomisk og samfunnsmessig,
samt utrede mulighetene for å kunne utnytte sel til mat,
klær og høykostprodukter i form av marine oljer.
Fiskeridepartementet er opptatt av å få klarlagt konse­
kvensene av de økende selbestandene, både i Øst­ og
Vestisen og langs kysten, og har derfor iverksatt ulike
prosjekt hvor siktemålet er nettopp dette. Det er bl.a.
nedsatt en arbeidsgruppe i NAMMCO som har som for­
mål å kartlegge bifangst av sjøpattedyr. Det arbeides ved
Fiskeriforskning i Tromsø med å modellere hvor mye
biomasse som konsumeres av klappmyss, grønlandssel
og vågehval i Barentshavet. Dette arbeidet vil viderefø­
res og på sikt utvides til også å gjelde andre arter av sjø­
pattedyr. Det er også nylig påbegynt et prosjekt hvor må­
let er økt kommersialisering av selprodukter.
Fiskeridepartementet er på prinsipielt grunnlag posi­
tivt til søknaden fra «Kystselprosjektet», men vil vurdere
den i sammenheng med andre prosjekter og annet arbeid
som utføres på området, slik at en samlet sett får mest
mulig igjen for de ressursene som benyttes til å kartlegge
omfang og konsekvenser knyttet til de økende bestande­
ne av sel.
Fiskeridepartementet vil ta sikte på å behandle søkna­
den fra «Kystselprosjektet» i løpet av november måned.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her tatt over
presidentplassen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og registrerer at det er vilje til å behandle denne søk­
naden.
Det arbeidet som gjøres av NAMMCO og Fiskeriforsk­
ning når det gjelder økt kommersialisering av selproduk­
ter, er vel og bra. Men dette er et prosjekt som griper fatt
i akkurat den problemstillingen som berører kystsamfun­
nene, noe verken NAMMCO eller Fiskeriforskning har
klart å fokusere nok på. Nyere forskning viser at selbe­
standen i Østisen er tredoblet. En av de tingene dette pro­
sjektet tar sikte på, er nettopp å få klarlagt bestandens
størrelse, så det er av stor viktighet å få gjennomført dette
prosjektet. Når kommunene og private organisasjoner
har bidratt i hovedsak, synes jeg det skulle bare mangle
at ikke Fiskeridepartementet også bidrar med et lite be­
løp -- 880 000 kr, som det her er snakk om. Så jeg håper
på en positiv behandling i høst.
Statsråd Siri Bjerke: Som jeg redegjorde for, er Fiske­
ridepartementet opptatt av konsekvensene av økende sel­
bestander, både langs kysten og i Øst­ og Vestisen, og de
tiltakene som settes i verk, har hensikt i forhold til begge
disse områdene. Jeg viste også til flere ulike typer pro­
sjekter som retter seg mot dette målet. Det er ingen
uenighet om at «Kystselprosjektet», som det er søkt om
penger til, er et interessant prosjekt i forhold til målset­
tingene som Fiskeridepartementet og Regjeringen har på
dette området, så søknaden vil bli vurdert i henhold til de
retningslinjer jeg redegjorde for.
S p ø r s m å l 3 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Steinar Bastesen til
fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren
på vegne av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Best mulig bestandsanslag for våre fiskeriressurser
er avgjørende for maksimal utnyttelse og fortjeneste for
Norge. Forskningen på fellesbestander som forvaltes av
Russland og Norge, har de siste årene lidt under at det
har vært vanskelig og til dels umulig for norske forsk­
ningsfartøy å få drive forskning og registrering i russisk
sone.
Hvilken strategi har statsråden for å få bedret forsk­
ningssamarbeidet med Russland?»
Statsråd Siri Bjerke: Forskningssamarbeidet mel­
lom Norge og Russland på fiskerisektoren har lange tra­
disjoner helt tilbake til 1950­tallet. Gjennomføringen av
forskningstokt for å kartlegge felles fiskebestander i
Barentshavet har fungert svært godt helt fram til siste del
av 1990­tallet.
Siden 1996 har man fra russisk side endret praksis i
betydelig grad. Det er etablert begrensninger i det geo­
grafiske omfanget av norske forskningstokt i russisk
økonomisk sone, og i varierende grad stilles det krav om
fremstilling av fartøyene i russisk havn og krav om rus­
siske inspektører om bord.
Denne situasjonen har bekymret norske myndigheter og
ikke minst våre havforskere. Fiskeridepartementet og Uten­
riksdepartementet har derfor benyttet enhver anledning de
siste årene til å ta opp disse problemene med russerne.
Russlands statsminister Kasianov besøkte nylig Norge.
Gjennom samtalene under dette besøket ble det gitt indi­
kasjoner på at man på russisk side nå er villig til å finne
fram til løsninger på problemene.
Årets kvoteforhandlinger under Den blandete norsk­
russiske fiskerikommisjon vil finne sted i Tromsø 13.­
17. november 2000. Under det kommisjonsmøtet vil
spørsmålet omkring forskningssamarbeidet være et ho­
vedtema. Jeg har på bakgrunn av samtalene under stats­

18. okt. -- Ordinær spørretime
Trykt 2/11 2000
2000
204
minister Kasianovs besøk forhåpninger til at spørsmåle­
ne omkring de norske forskningstoktene i Russlands
økonomiske sone vil få en avklaring gjennom drøftelsene
i fiskerikommisjonen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og er fullstendig klar over den situasjonen som er
oppstått siden 1996. Det viser seg jo at det er forsvarsle­
delsen i Russland som driver grensestyrkene, og at det i
realiteten er sjefen for Nordflåten som gir tillatelse til
forskningsturer eller ikke. Det har vist seg meget vanske­
lig over lang tid via de diplomatiske kanalene Norge rår
over, å få tillatelse til å sende forskningsfartøy inn i rus­
sisk sone, så det blir artig å se hva som kommer ut av de
kontaktene man har med statsministeren, om han virkelig
har kontroll med sjefen for Nordflåten.
Det er et annet spørsmål jeg også har lyst til å komme
inn på i forbindelse med forskning. Russland har drevet
et utstrakt -- jeg vil si -- kommersielt fiske under ly av
forskningsfangst. De har fisket blåkveite som rent blåk­
veitefiske, og de har fisket torsk som rent torskefiske ut­
over de kvotene de har. Blir det også et tema i fiskerifor­
handlingene?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler fullt ut representanten
Bastesens bekymring for den videre fiskeriforskningen
og hvordan de felles toktene mellom Norge og Russland
kan utføres, fordi det vil være svært viktig for bestands­
estimatene og dermed også for fastsettelsen av kvotene
framover at dette forskningssamarbeidet går etter planen.
Derfor har det ved alle mulige anledninger fra norsk side
vært lagt stor vekt på å ta opp med russiske myndigheter
at vi må få i gang felles tokt igjen. I 1999 var det et lys­
punkt ved at russiske myndigheter var mer åpne igjen, i
begynnelsen av år 2000 har situasjonen vært motsatt. Nå
har det altså kommet nye signaler fra russisk side, og jeg
kan forsikre om at det er en felles strategi fra alle norske
myndigheter som har mulighet til å ta dette opp med
Russland, og som nå arbeider med disse spørsmålene.
Når det gjelder andre spørsmål i møtet i den blandete
kommisjon, får vi komme tilbake til det.
Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 1.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Odd Einar Dørum
til statsministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette
spørsmålet, som da vil bli besvart av miljøvernministe­
ren:
«Samordnet eiendomsutvikling i Bjørvika er nødven­
dig for byutviklingen i området og for å kunne bidra fi­
nansielt til senketunnelen, som er en forutsetning for
denne utviklingen. Eiendommene i området eies av ulike
statlige og kommunale virksomheter. Oslo havnestyre
har åpnet for byutvikling i området, og Oslo bystyre har
enstemmig sagt seg villig til å gå inn i et felles utvik­
lingsselskap med staten.
Når vil staten som grunneier tale med én stemme og
gå inn i utviklingsselskapet?»
Statsråd Siri Bjerke: Miljøverndepartementet har
som øverste planmyndighet hatt et sentralt ansvar for å
samordne de statlige interessene i Bjørvika. Departemen­
tet har bl.a. ledet en arbeidsgruppe med representanter
for de viktigste grunneierne og Oslo kommune, som har
vurdert ulike modeller for gjennomføringen av byutvik­
lingen. Departementets samordningsfunksjon skal vide­
reføres.
NSB Eiendom har i samarbeid med eiendomsselska­
pet Linstow etablert utviklingsselskapet Oslo S Utvik­
ling, som omfatter NSB Eiendoms arealer i området.
Oslo kommune er forespurt om å gå inn i utviklingssel­
skapet, eventuelt selge sine eierinteresser, med siktemål
å få en eiendomsutvikler som er ansvarlig for hele områ­
det. Kommunen har stilt seg positiv til et slikt samarbeid.
Finansiering av ny E18 i Bjørvika vil delvis avklares
gjennom behandlingen av Nasjonal transportplan, der det
er foreslått statlig delfinansiering av senketunnelen. Det
er forutsatt at også grunneierne skal bidra til finansierin­
gen av veiprosjektet gjennom verdistigningen på eien­
dommene. Oslo kommune har vedtatt å bidra direkte i fi­
nansieringen.
Miljøverndepartementet er tilfreds med at staten ved
NSB Eiendom på denne måten er tungt inne i utviklings­
selskapet, slik at det oppnås en solid grunneierkonstella­
sjon som kan forhandle med Statens vegvesen om finan­
sieringen av E18.
Det vil være ønskelig med en rask avklaring av finan­
sieringen av E18 både for å få gjennomført byutviklingen
og av hensyn til det nye operahuset i Bjørvika, som vil få
meget vanskelige driftsforhold så lenge veiomleggingen
ikke er realisert. Jeg vil følge utviklingen og arbeide vi­
dere med ytterligere koordinering av statlige interesser.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er naturligvis kjent med
at NSB Eiendom er inne i området, og det er positivt,
men staten eier etter min kunnskap også områder under
Jernbaneverket, som ikke er NSB Eiendom. Man eier
også eiendommer gjennom Statens vegvesen Oslo, og
også eiendommer gjennom Statsbygg. Mitt spørsmål er
helt prinsipielt. Alle statlige eiendommer, enten de er
store eller små, må ses som en helhet for at det skal bli
fornuft på en helhetlig utvikling i området. Så mitt spørs­
mål til statsråden må da gjentas: Vil alle statlige eien­
domsinteresser i området gjennom all eiendomsgrunn
som staten eier i Bjørvika, bli ivaretatt i utviklingsselska­
pet, slik at staten har en felles stemme uansett hvordan
den praktisk måtte ivaretas?
Statsråd Siri Bjerke: Vi har kommet et godt stykke
videre i samordningen av statlige interesser og i samar­
beidet mellom staten og kommunen i Bjørvika når det
gjelder etableringen av det eiendomsselskapet som nå
erpå plass, noe som er helt nødvendig for å få til byutvik­

Forhandlinger i Stortinget nr. 14
18. okt. -- Ordinær spørretime
S 2000­2001
2000 205
(Statsråd Bjerke)
lingen i området. Dette er en viktig start på arbeidet med
å videreføre koordineringen av statlige interesser, et ar­
beid som selvsagt må omfatte alle de eiendommene som
ulike deler av statlige interesser besitter. Miljøverndepar­
tementets rolle som koordinator for disse statlige interes­
sene skal fortsette, og jeg er fornøyd med at vi i løpet av
det siste halve året har fått en framdrift i arbeidet, som
jeg tror vil påvirke det vi videre får til herfra når eien­
domsselskapet nå er på plass.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 31.
S p ø r s m å l 3 1
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«I store deler av Hedmark har ulven ført til at ut­
marksbeitene har ligget brakk i flere år, med de konse­
kvenser dette får for blant annet kulturlandskapet.
Ser statsråden denne form for skade, og hva akter hun
å gjøre med dette?»
Statsråd Siri Bjerke: Hedmark har i dag to familie­
grupper av ulv med hele revirområdet innenfor fylket.
Kommunene Rendalen, Stor­Elvdal og Alvdal er berørt
av revirene til disse familiegruppene. Revirområdene til
de to familiegruppene av ulv utgjør samlet ca. 3 pst. av
utmarksarealet i Hedmark fylke.
Innenfor revirområdene for ulv har jeg lagt vekt på å
iverksette tiltak for å skille ulv og bufe, slik at kontaktfla­
ten blir så liten som mulig. Dette har ført til at skadeom­
fanget grunnet ulv i dette området er lavt. Iverksatte til­
tak har bl.a. vært tidlig sanking av sauen, innmarksbei­
ting med elektriske gjerder og flytting av beiteområdet til
nytt utmarksbeite i Spekedalen. Arealet som på grunn av
ulike tiltak ikke har blitt beitet, er delvis kompensert av at
utmarksarealer i Spekedalen igjen er tatt i bruk til bei­
ting.
Kulturlandskapet skal forvaltes slik at vi oppretthol­
der kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mang­
fold og tilgjengelighet. Det er derfor viktig å oppretthol­
de beiting i mange områder av landet for å verne om kul­
turlandskapet. Gjennom nasjonal registrering av verdi­
fulle kulturlandskap er det så langt plukket ut 112
landskapsregioner i landet med kvaliteter utover «hver­
dagslandskapet». Dette er gammel kulturmark som i dag
trues av mer intensiv dyrking eller opphør av drift, som
følge av utviklingen i landbruket. Særegne seterregioner
er eksempler på slike verdifulle områder. Det er lite som
tyder på at disse mest verdifulle områdene i et nasjonalt
perspektiv berøres i særlig grad av forvaltningen av ulv.
Forvaltningen av ulv må skje på en slik måte at kon­
fliktene i forhold til beiteinteresser og kulturlandskapsin­
teresser blir så lave som mulig. Av denne grunn har jeg
lagt ut på høring et forslag om å avgrense området der
ulv skal få etablere seg i par og familiegrupper. Utgangs­
punktet for denne avgrensningen er at det ikke skal eta­
blere seg ulv i områder med mye sau på utmark. På den­
ne måten vil også eventuelle konflikter mellom ulv og
kulturlandskapsinteresser bli så lave som mulig.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Ser statsråden at bufenæringen også er med på å ivare­
ta alle de stier som finnes ute i kulturlandskapet vårt?
Bufe er nemlig en stor bruker av de stiene som forefin­
nes, og er dermed med på å ivareta dette ofte veldig gam­
le veinettet.
Statsråd Siri Bjerke: Det er helt opplagt at bufe er
viktig for kulturlandskapet, og helt sikkert også når det
gjelder stier. Men jeg vil vise til hva jeg sa i mitt svar om
at utfordringene fra rovdyr er langt fra de største når det
gjelder å ivareta det verdifulle kulturlandskapet vi har.
Her vil jeg si at det er den generelle landbrukspolitikken
og overføringene bl.a. når det gjelder tilskudd til beiting i
utmark, spesielle kulturlandskapstilskudd, overvåkings­
programmet for kulturlandskap og andre typer ordninger
i landbrukspolitikken som er de langt viktigste. Og på
dette området har representanten Bredvold og jeg ulike
syn på hvordan landbrukspolitikken skal drives, bl.a. har
Fremskrittspartiet foreslått betydelig redusert landbruks­
støtte. Og slik sett tror jeg nok ikke at det er rovdyrpoli­
tikken som er den største utfordringen for kulturlandskapet.
S p ø r s m å l 3 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per Roar Bredvold
til landbruksministeren, vil bli besvart av miljøvernminis­
teren på vegne av landbruksministeren, som er bortreist.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til landbruksministeren som vil bli be­
svart av miljøvernministeren:
«I Hedmark, som andre steder i Norge, leier staten ut
dyrket areal.
Vil statsråden åpne for en praksis slik at flest mulig
interessenter kan få leie disse arealene ved at det innføres
en maksimal, fornuftig leietid?»
Statsråd Siri Bjerke: Jeg oppfatter spørsmålet slik at
det gjelder eiendommer som staten har ervervet til rasjo­
naliseringsformål, enten ved bruk av statens forkjøpsrett
i medhold av konsesjonsloven eller ved frivillig kjøp i
medhold av jordloven. Slike rasjonaliseringseiendommer
erverves av staten ved fylkeslandbruksstyret i vedkom­
mende fylke ved midler av Jordfondet. Eiendommene,
som kan bestå av både jord og skog, blir videresolgt til
jordsøkere som tilleggsjord, og forskuttert kjøpesum av
Jordfondet går tilbake til fondet.
De fleste eiendommer blir videresolgt som tilleggs­
jord innen kort tid, ca. ett år. For noen av eiendommene
kan videresalg ta noe lengre tid. Det gjelder f.eks. større
skogeiendommer som skal fordeles på flere jordsøkere.
Slike eiendommer kan også ha dyrkede arealer.
Ellers kan videresalg ta noe tid i de tilfeller jordskifte,
makeskifte, odelsløsning og rettstvister er inne i bildet.
14

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
206
Men videresalg søkes gjennomført så raskt råd er, også
av hensyn til minst mulig belastning på Jordfondet.
I den perioden staten sitter med rasjonaliseringseien­
dommer, blir det sørget for at det dyrkede arealet på eien­
dommene blir drevet ved bortleie. Arealet blir leid bort
for en avgrenset periode enten til konsesjonssøker eller
til jordsøkere/andre interessenter som kan drive det på en
rasjonell måte. Vederlaget fastsettes ut fra de prinsipper
som ellers gjelder i konsesjonssaker.
Med bakgrunn i at rasjonaliseringseiendommene skal
videreselges så raskt som råd er, inngås det i hovedsak
ettårige leieavtaler for den dyrkede jorda. Bare i de til­
feller hvor det i utgangspunktet er på det rene at videre­
salg først kan komme i stand om f.eks. tre til fem år, inngås
det leieavtaler av lengre varighet enn ett år om gangen.
Etter den erfaring fylkeslandbruksstyrene, fylkesman­
nens landbruksavdelinger og departementet har, fungerer
drift av det dyrkede arealet på rasjonaliseringseiendom­
mene staten sitter med, på en tilfredsstillende måte. Det
er heller ikke store problemer med leieforholdene til dis­
se eiendommene.
Jeg ser derfor ikke særlig behov for en ny praksis, slik
representanten Bredvold antyder, for bortleie av dyrkede
arealer på rasjonaliseringseiendommene.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg for så vidt er fornøyd med, men det gjel­
der for eiendommer som er for videresalg. Staten eier
mange og store eiendommer, bl.a. areal rundt flyplasser --
jeg tenker da spesielt på mitt hjemfylke -- og det kan
være prestegårder og andre faste eiendommer som staten
ikke har planer om å selge, men som man av en eller an­
nen årsak må sitte på.
Det som er viktig for meg, er at det er tilnærmet like
regler over hele Norge, slik at flest mulig får anledning
til å leie disse arealene, ved at det settes en maksimal leie­
tid, at det gjøres på anbud hvor det er gagnlig, at de som
får leie, helst tar bosetting i vedkommende kommune, at
rett yrkesbakgrunn er til stede etc. -- altså like forhold
over hele landet. Jeg tenker som sagt spesielt på eien­
dommer som staten har sittet på i en årrekke.
Statsråd Siri Bjerke: Når det gjelder rasjonaliserings­
eiendommer, er det ikke hensiktsmessig å trekke inn flest
mulig interessenter for leie, siden tidspunktet for leie er
begrenset. Derfor er det for de eiendommene heller ikke
aktuelt å praktisere lengre leietid enn de ettårige avtalene
for arealer som skal videreselges.
Når det gjelder andre eiendommer som staten besitter --
det kan være slike som representanten nevner, eller det
kan være eiendommer som Statskog eller Forsvaret besit­
ter -- vil det i veldig få tilfeller være snakk om arealer som
er dyrket mark. Men i den grad det er det, vil de samme
prinsippene legges til grunn over hele landet.
S p ø r s m å l 3 3
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille føl­
gende spørsmål til den ærede justisministeren:
«Ifølge et oppslag i Bergens Tidende 10. oktober
2000 har en somalier med sikringsdom knivstukket og
forsøkt voldta en kvinnelig utleier av hybelen der ved­
kommende bodde. Mannen ble ifølge artikkelen anbefalt
av en person som var med på visningen av hybelen, og
det viser seg at denne personen representerte Kriminal­
omsorg i frihet. Kvinnen ble ikke gjort oppmerksom på
dette, ei heller leietakers betydelige kriminelle rulleblad.
Vil statsråden endre regelverket, slik at det pålegges å
gi slik informasjon?»
Statsråd Hanne Harlem: Etter min oppfatning bør
det ikke være slik at private huseiere risikerer å bli et ele­
ment i en løslatelses­ og rehabiliteringsprosess for perso­
ner dømt for alvorlig kriminalitet, uten å vite om det. På
bakgrunn av saken i Bergen har jeg derfor bedt om en
gjennomgang av regelverket og rutinene rundt forholdet
frisikring og taushetsplikt.
Kriminalomsorg i frihet har ansvar for å vurdere bo­
forhold for personer som skal sikres i frihet. De skal altså
klarere at boligen er egnet for den dømte og om det er
elementer i omgivelsene som tilsier at den dømte ikke
burde bo der.
Justisdepartementet har allerede begynt arbeidet med
å revidere retningslinjene for saksbehandlingen, for å
unngå at det som skjedde i Bergen, skal skje igjen. En vei
å gå er primært å benytte offentlige boalternativer. Hvis
private utleieboliger likevel skal benyttes, bør det stilles
krav om at domfelte samtykker i at informasjon om kri­
minell bakgrunn blir gitt, eventuelt at domfelte opplyser
om det selv. Det bør da uttrykkelig fremgå av leiekon­
trakten at huseier er orientert. Hvis sikringsklienten ikke
selv bidrar til at huseier blir orientert, vil frisikringsopp­
legget ikke bli godkjent, og det må søkes etter andre
boalternativer. En slik saksbehandling vil gi tilfredsstil­
lende sluttresultat og fortsatt ha taushetsplikt og person­
vern som basis. Et rundskriv om dette vil være klart i lø­
pet av noen dager.
Til den opplysningen som er fremkommet, om at ved­
kommende fra Kriminalomsorg i frihet skal ha anbefalt
den sikringsdømte, vil jeg avslutningsvis bemerke at det
så vidt jeg har brakt på det rene, ikke er riktig at vedkom­
mende var aktiv i forhold til en anbefaling. Men vedkom­
mendes tilstedeværelse kan jo selvfølgelig i seg selv ha
påvirket vurderingen av leietakeren. Derfor er det viktig
å få iverksatt disse endringene i retningslinjene for saks­
behandlingen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg ser frem til at dette regelverket blir endret,
slik at man nå kan slippe å oppleve denne typen episoder
i fremtiden. Jeg frykter også at det allerede er inngått en
god del andre leieforhold hvor utleier heller ikke er gjort
oppmerksom på hvilken situasjon han er i. Jeg frykter
f.eks. at pedofile eller andre kriminelle av denne typen,
kan ha såkalt sikring og bolig hos barnefamilier. Jeg hå­
per dette arbeidet nå virkelig blir iverksatt, for det er på
tide at vi tar offeret mer på alvor enn den kriminelle. En­
kelte ganger må vi la taushetsplikten til fordel for den

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 207
kriminelle vike for rettspraksis og rettssikkerheten for
landets øvrige innbyggere. Det håper jeg nå statsråden
virkelig setter fortgang i.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har ikke så veldig mye
å bemerke til det representanten Nesvik sa. Jeg er enig i
at det er viktig å beskytte offeret, og at det er offeret eller
et potensielt offer som er viktigst. Jeg er helt innstilt på at
dette arbeidet skal gå raskt. Og som jeg sa, varsler vi at et
rundskriv med beskjed om endret rutine skal vært klart i
løpet av noen få dager.
S p ø r s m å l 3 4
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål
til justisministeren:
«En del mennesker som har begått lovbrudd, idøm­
mes også sikring som ledd i å beskytte samfunnet mot
nye kriminelle handlinger etter endt soning.
Mener statsråden at dagens lovverk er tilstrekkelig
som ledd i å sikre en forsvarlig gjennomføring av sikring
ut fra samfunnets krav på beskyttelse?»
Statsråd Hanne Harlem: Dagens lovverk når det
gjelder sikring vil i løpet av neste år bli avløst av ny lov­
givning om strafferettslige særreaksjoner som allerede er
vedtatt av Stortinget. Endringer kommer som følge av en
lang prosess, som bl.a. imøtekommer en del av kritikken
som er reist mot dagens system.
Selve grunnlaget for sikringsreglene er hensynet til
samfunnsbeskyttelsen. Den sterke vektlegging av dette er
videreført også i den nye lovgivningen. Den generelle er­
faringen med dagens regler tilsier at sikring gjennomfø­
res på en for samfunnet betryggende måte. Det finnes li­
kevel eksempler på at personer under et sikringsregime
klarer å begå ny alvorlig kriminalitet. Dette er i seg selv
bekymringsfullt og gjør det nødvendig nøye å gjennomgå
slike saker for å avdekke hvor årsakene til svikt ligger og
eventuelt gjøre noe med disse. Men at svikt forekommer,
skyldes ikke nødvendigvis at det er reglene som ikke er
tilstrekkelige. Det må gjennom forløpet av en sikringspe­
riode gjøres regelmessige vurderinger, bl.a. om nivået på
sikringstiltakene. Men det vil alltid være samfunnsbe­
skyttelsen som skal og må tillegges avgjørende vekt.
Selv om reglene klart angir disse hensynene, er det
like fullt vanskelige vurderinger som skal gjøres i hvert
enkelt tilfelle. Flere instanser er involvert i dette, både
påtalemyndighet, kriminalomsorg og i mange tilfeller
også psykiatrien. Selve sikringsvilkårene besluttes av
Justisdepartementet innenfor rammer gitt av domstolene.
Et sentralt tema i vurderingene er spørsmålet om
fremtidig farlighet. Dette er i sin natur vanskelige vurde­
ringer. Erfaringene viser at det gjennomgående gjøres
gode vurderinger, og at sviktsakene er få. Det er imidler­
tid behov for løpende å være opptatt av å styrke kompe­
tansen hos dem som skal foreta vurderingene. Kriminal­
omsorgen arbeider nå konkret med bruk av anerkjente
metoder for risikovurderinger i samarbeid med psykia­
triske fagmiljøer.
Den vedtatte lovendringen om nye strafferettslige
særreaksjoner skal tre i kraft ved et eget lovvedtak. Un­
der arbeidet med ikrafttredelsesloven vil jeg vurdere om
utviklingen siden lovvedtaket i 1997 gjør det nødvendig
med enkelte endringer i de allerede vedtatte reglene av
hensyn til å styrke samfunnets behov for beskyttelse.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg syns jo at man kan problematisere dette omkring
ulike elementer som kan ha betydning for at sikrings­
dømte på en eller annen måte forgriper seg. Det ene er
selve lovverket, og der syns jeg statsråden gir en grei for­
klaring. Det kan godt tenkes at både dagens lovverk og
det nye som vil komme, i seg selv er et verktøy som er
velegnet til å hindre at den typen hendelser som man
f.eks. så i Bergen, finner sted. Men da står man tilbake
med andre forklaringer. Det ene er selve praktiseringen
av lovverket. Jeg tenker her spesielt på bruken av taus­
hetsplikt. Det burde ha vært mulig, også innenfor dagens
lovverk, å ha en klargjøring overfor ansatte, bl.a. innen­
for Kriminalomsorg i frihet, slik at det ikke gav denne
type konsekvenser.
Det man også står overfor, er spørsmålet om ressurser
til praktiseringen av lovverket. I hvilken grad har vi i dag
et oppegående vern av ansatte innenfor fengselsvesenet
og Kriminalomsorg i frihet, og ikke minst også ressurser
knyttet til psykiatrien, som må ha et tett samspill i for­
hold til fengselsvesenet? Jeg har lyst til å høre statsrå­
dens betraktninger omkring det -- altså andre forklarings­
mekanismer enn selve lovverket.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har forståelse for beg­
ge synsvinkler, både angående praktisering og ressurs­
spørsmål.
Når det gjelder praktiseringen, er det ingen tvil om at
vi stadig må prøve å bli bedre til å vurdere på forhånd.
Det er primært et faglig spørsmål. Så er det også et spørs­
mål om nivået, balansegangen, er riktig. Det må jeg inn­
rømme at jeg synes er vanskelig å vite. Derfor er det vik­
tig å gå gjennom de sakene der vi ser at det har gått galt.
Hvorfor endte vurderingen i Bergen slik at man mente
det var forsvarlig å frisikre? Hva kan vi lære om hvorvidt
balansegangen er riktig eller ikke? I dette tilfellet var den
opplagt ikke riktig, men hva var den faglige feilen her?
Når det gjelder ressurser, er det klart at det alltid er et
tema. Men akkurat i valget mellom å ta folk fra sikring ut
i frisikring, er det ingen tvil om at selve sikringen inne i
et fengsel er dyrere enn frisikringen, slik at der bør det
definitivt ikke være ressurser som er spørsmålet, men
faktisk det å velge den faglig sett beste løsningen.
S p ø r s m å l 3 5
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Mener statsråden at politiet har gode nok hjemler til
å informere nabolag, foreldre, skoler, boligutleiere eller
andre det måtte angå spesielt, om personer som tidligere

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
208
er dømt for alvorlige forbrytelser, eller andre potensielt
farlige personer, som for eksempel enkelte kategorier
psykiatriske pasienter?»
Statsråd Hanne Harlem: Politiet har i utgangspunk­
tet taushetsplikt om det de gjennom sitt arbeid får vite
om andres personlige forhold, f.eks. om at en person er
pedofil eller har en alvorlig psykisk lidelse. Men politiet
kan likevel gi informasjon om slike taushetsbelagte opp­
lysninger for å forebygge forbrytelser.
Bestemmelsene gir ikke en helt generell adgang til å
varsle om taushetsbelagte forhold. Høyesterett fastslo i
en kjennelse i 1994 at det må være objektive holdepunk­
ter som gir rimelig grunn til å frykte at en forbrytelse el­
lers kan bli begått. I tillegg må det være nødvendig å
varsle fordi andre handlingsalternativer er utilstrekkelige
eller uhensiktsmessige, og varsling må ikke virke ufor­
holdsmessig i forhold til den informasjonen knytter seg til.
Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinder for at po­
litiet generelt går ut og oppfordrer barnehager, skoler og
foreldre til å bevisstgjøre barn og unge. Begrensningene
gjelder først når det er aktuelt å gå ut og varsle -- særlig
navngi konkrete pedofile eller andre farlige forbrytere.
Jeg mener at det kan være grunn til å gi varsel om pe­
dofile eller andre potensielt farlige i større utstrekning
enn det som gjøres i dag. En undersøkelse som Justisde­
partementet foretok i 1998, kan tyde på at politiet har
vært tilbakeholdent med å varsle om slike forhold fordi
man har vært usikker på i hvilken utstrekning det er
hjemmel for å varsle. Justisdepartementet vil derfor i lø­
pet av noen uker sende ut et rundskriv som trekker opp
nærmere retningslinjer for når det kan og bør varsles. I
rundskrivet vil departementet gi uttrykk for at politiet i
større utstrekning enn i dag bør vurdere om det skal gis
varsel til aktuelle offentlige institusjoner og eventuelt
private om pedofile eller andre potensielt farlige som
oppholder seg i nærmiljøet.
Departementet vil videre vurdere om lovgivningen gir
en tilstrekkelig vid adgang. Førstestatsadvokat Tor­Geir
Myhrer hos Riksadvokaten har på oppdrag fra Justisde­
partementet utredet spørsmålet om taushetsplikt er til
hinder for samarbeid mellom politiet og andre etater. De­
partementet vil på bakgrunn av utredningen vurdere om
det er behov for lovendringer. Jeg bemerker også at det
er i påvente av denne utredningen at man ikke har sendt
ut et slikt rundskriv som jeg allerede har nevnt, på et tid­
ligere tidspunkt.
Justisdepartementet har også satt i gang et samarbeid
med andre departement for å kartlegge om taushetsplik­
ten er en hindring for samarbeid mellom politiet og andre
offentlige etater. Det skal undersøkes om eventuelle
hindringer kan løses ved hjelp av praktiske tiltak, som
f.eks. informasjon og opplæring, eller om det er behov
for lovendringer.
Selv om jeg mener at politiet i noe større utstrekning
enn i dag bør varsle om pedofile eller andre potensielt
farlige forbrytere som bosetter seg i nærmiljøet, vil jeg
advare mot å ha for store forventninger til en slik vars­
ling. Erfaringer i andre land tyder på at varsling ofte fører
til at faren forflyttes, f.eks. til nabo­nabolaget. Varsling
kan videre gi en form for falsk trygghet, fordi kunnskap
om noe ikke kan forhindre at andre farlige situasjoner
kan oppstå. Derfor kan andre tiltak være vel så viktig.
Reglene om sikring, som skal avløses av nye regler
om særreaksjoner, skal bidra til å beskytte samfunnet
mot nye alvorlige forbrytelser. Reglene om at den som
søker jobb i barnehage, må vise politiattest, skal forhin­
dre at strafforfulgte seksualforbrytere får jobb hvor de
har nær kontakt med barn og unge. Retten har dessuten
nylig fått plikt til å vurdere å idømme rettighetstap over­
for nærmere angitte seksualforbrytere. Formålet er å hin­
dre at de får arbeid, verv eller liknende hvor de er i nær
kontakt med barn. Men fremfor alt er det viktig at vi
voksne lærer barna våre hvordan de skal opptre for å
unngå farlige situasjoner.
Bjørn Hernæs (H): Statsrådens svar på alle disse tre
spørsmålene i dag viser vel nokså klart at vi her står
overfor et veldig vanskelig område. Jeg har lyst til både å
takke for svaret og gi uttrykk for at jeg ser med spenning
og også med forventning frem til nye retningslinjer og de
vurderingene som statsråden sier hun er i ferd med å gjø­
re, også vurderinger av om det blir behov for nye lov­
hjemler, eller om man kan få klare retningslinjer med de
lover man har i dag.
Det jeg har lyst til konkret å si, er at det å få gitt klare
hjemler for et område som er så problemfylt, åpenbart
ikke er enkelt. Så jeg ville sette pris på om statsråden
kanskje kunne presisere litt nærmere om hun ser for seg
at det er mulig innenfor dagens lovverk, eller om hun vil
komme til Stortinget med forslag til forandringer av lov­
verket, og særlig med tanke på at politiet har vært tilba­
keholdent, om det kan gis retningslinjer som gjør at tilba­
keholdenheten blir noe mindre fremtredende.
Statsråd Hanne Harlem: Undersøkelsen fra 1998
avdekket at det var ganske stor forskjell på politidistrik­
tene. Noen politidistrikter var mye mer tilbakeholdne enn
andre. Det som i alle fall er sikkert, er at vi gjennom et
nytt rundskriv kan trekke opp linjene så langt det er mu­
lig innenfor dagens lovverk, og på den måten sikre at det
samme skjer i de andre politidistriktene som i de politi­
distriktene som i størst grad har benyttet de mulighetene
de har. Jeg tror absolutt det er rom for forbedring innen­
for det regelsettet vi har. Så får vi da se om det er behov
for ytterligere endringer.
S p ø r s m å l 3 6
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å sette fram
følgende spørsmål til justisministeren:
«I Haugesund­distriktet har vi i løpet av mindre enn
ett år hatt to eksempler på at søk etter savnede i stor ut­
strekning har vært finansiert av foreldre og andre frivillige.
Synes statsråden dette er riktig i et av verdens rikeste
land, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å bedre på
denne uverdige situasjonen?»

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 209
Statsråd Hanne Harlem: Justisdepartementet har
lenge vært opptatt av å finne en tilfredsstillende løsning
for det offentliges ansvar når det gjelder søk etter om­
komne på havet. Av den grunn ble det ved Kronprinsre­
gentens resolusjon av 7. august 1998 oppnevnt et utvalg
for å vurdere en finansieringsordning for søk etter om­
komne på havet. Utvalget avleverte sin innstilling i april
1999, og oppfølgingen av denne er under arbeid i depar­
tementet..
I inneværende års budsjett avsatte Stortinget etter for­
slag fra den tidligere regjering til sammen 8 mill. kr til
søk etter omkomne.
I St.prp. nr. 1 for 2000­2001 har Regjeringen foreslått
en betydelig styrking til dette formål ved å foreslå en øk­
ning i bevilgningen fra 8 mill. kr til 25 mill. kr. Dette be­
løpet tilsvarer det beløp som ble anslått av utvalget som
nødvendig i den nevnte utredning. Med utgangspunkt i
dette forslag til bevilgning samt forslag til organisering
av en slik finansieringsordning vil vi kunne etablere en
verdig ordning for søk etter omkomne på havet, i innsjø­
er og i vassdrag.
Når det gjelder søk etter omkomne i Haugesund­dis­
triktet, vil jeg spesielt nevne at Justisdepartementet i for­
bindelse med Sleipner­ulykken har bidratt med ca.
2 mill. kr til søk etter at redningsaksjonen ble avsluttet.
Disse pengene er gitt som en ekstrabevilgning til Horda­
land politidistrikt, som har hatt det overordnede ansvaret
for søkene. I tillegg har Forsvaret bidratt vederlagsfritt
med spesialfartøyet KNM Tyr.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg er selvfølgelig kjent med at det i budsjettforslaget
for neste år er satt av penger til søk etter savnede på ha­
vet. Dette er selvfølgelig gledelig, men det hjelper jo
ikke de pårørende som er midt oppe i en fortvilet situa­
sjon i dag. Jeg er også kjent med at KNM Tyr skal brukes
til søk i Haugesund­distriktet når den likevel er i det ak­
tuelle sjøområdet. Dette kom imidlertid i stand etter en
henvendelse fra stortingsrepresentant Hans J. Røsjorde
til forsvarsministeren.
Det er imidlertid et faktum at i de to sakene jeg her vi­
ser til, har foreldrene og andre måttet samle inn penger
for å søke etter sine nærmeste, for iallfall i det minste å
ha en grav å gå til for å minnes sine kjære. Synes virkelig
ikke statsråden at dette er uverdig for et av verdens rikes­
te land? Og videre: Vil statsråden åpne for at de penger
som nå er foreslått bevilget til søk, også kan brukes til
søk på land dersom det er usikkerhet om den savnede er å
finne til sjøs eller på land?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er glad for at vi er i
ferd med å få en ordning som bør kunne fungere for
fremtiden. Jeg viser også til det jeg har svart i tidligere
spørretimespørsmål om søk etter omkomne på havet, og
det er at vi skal søke etter dem som forsvinner på havet,
men på et eller annet tidspunkt har man kanskje søkt så
mye at man må sette en grense for hvor lenge man fort­
setter. Det er et tema i forbindelse med ethvert søk, og
det vil være et tema ved etableringen av ordningen, hvor­
dan en skal avgjøre spørsmålet: Når har vi søkt så lenge
at det ikke er grunn til å søke videre?
Når det gjelder det siste spørsmålet, om søk etter om­
komne på land, er det jo ikke slik at vi ikke søker etter
omkomne på land i dag, eller for så vidt ikke har søkt et­
ter omkomne på havet før. Det har altså politiet gjort
innenfor sine budsjetter, og det skal de fortsette å gjøre.
Det spesielle her er at vi får muligheter for å søke på ha­
vet hvor det tidligere har vært mer uklart hvor grensene
gikk, og hvem som hadde ansvaret for å søke. Så jeg me­
ner nok at denne ordningen primært må være knyttet til
søk i hav, innsjøer og vassdrag.
Presidenten: Spørsmål 37 er besvart tidligere i dagens
møte.
S p ø r s m å l 3 8
Fra representanten Hallgeir H. Langeland til olje­ og
energiministeren:
«Ved Elkem Salten er det planlagt en ombygging som
blant annet gjør at store kraftmengder kan gjenvinnes.
Energigjenvinningen kan spare 300 GWh, altså tilsvaren­
de ca. to Beiarn­utbygginger.
Hvilken strategi har statsråden for å sørge for at flere
slike prosjekter kan bli realisert, eventuelt kan statsråden
klargjøre hvor mange Beiarn­utbygginger eller gasskraft­
verk det er mulig å spare i slike prosjekter?»
Presidenten: Dette spørsmålet utsettes til et senere
møte.
S p ø r s m å l 3 9
Ursula Evje (Frp): Jeg har et spørsmål til kirke­, ut­
dannings­ og forskningsministeren:
«Departementet ser ut til å ta seg meget god tid når det
gjelder behandling av godkjenningssøknaden fra Oasen
Barneskole i Songdalen kommune. Dette fremstår som
svært underlig med tanke på den iver og effektivitet
statsråden viste når det gjaldt å trekke tilbake den tidlige­
re godkjenningen gitt av statsråd Lilletun.
Ønsker statsråden også å fremstå som effektiv der en
må forvente et positivt svar?»
Statsråd Trond Giske: Oasen Bibelsenter søkte om
godkjenning av Oasen Barneskole etter privatskoleloven
9. september 1999, og departementet imøtekom søkna­
den ved vedtak datert 13. mars 2000. Etter klage fra
vertskommunen -- Songdalen kommune -- omgjorde de­
partementet vedtaket og avslo søknaden 15. mai 2000.
Vedtaket ble påklaget av Oasen Bibelsenter 2. juni 2000.
Godkjenning av privatskoler etter privatskoleloven
innebærer også at departementet må godkjenne de lære­
planene skolene vil bruke. Oasen Bibelsenter søker om
godkjenning som en såkalt ACE­skole. Av søknaden fra
Oasen Bibelsenter fremgår det bl.a. at det læremateriellet
som skolen vil benytte, i praksis er ACEs fagplan for de
enkelte fag.

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
210
De læremidlene som ACE­skolene benytter i dag, og
som også Oasen Bibelsenter ønsker å benytte i sin skole­
virksomhet, ble oversendt til Likestillingsombudet for
vurdering 17. juli 2000. Likestillingsombudets avgjørel­
se i saken forelå 2. oktober 2000. Ombudet har kommet
til den konklusjon at de læremidlene som ACE­skolene
benytter, ikke bygger på likestilling mellom kjønnene, og
at skolene som benytter læremidlene, bryter likestillings­
loven. ACE Norge har varslet at Likestillingsombudets
avgjørelse vil bli påklaget til Klagenemnda for likestil­
ling.
I brev til Kirke­, utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet fra Likestillingsombudet datert 10. oktober 2000
fremgår det at ombudet forutsetter at departementet leg­
ger ovennevnte avgjørelse til grunn og ikke godkjenner
flere skoler som bygger på ACE­pedagogikken før spørs­
målet om læremidlenes lovlighet er avgjort av Klage­
nemnda for likestilling.
Jeg vil følge opp Likestillingsombudets anmodning i
denne saken, noe som bl.a. innebærer at departementet
ikke vil avgjøre klagen fra Oasen Bibelsenter før Klage­
nemnda for likestilling har tatt stilling til om de læremid­
lene som ACE­skolene benytter, bryter med likestillings­
loven. Det vil derfor ta noe tid før departementet kan av­
gjøre denne saken.
Ursula Evje (Frp): Det er noe som slår meg som un­
derlig i denne saken, og det er det faktum at man ikke på
et langt tidligere tidspunkt synes å ha avklart dette spørs­
målet om likestilling. Likestilling i denne sammenheng
er et spørsmål av vital prinsipiell betydning for alle, og
jeg føler at det er merkelig at ikke departementet ved
statsråden på et meget tidlig tidspunkt har avklart dette
spørsmålet i forbindelse med privatskoleloven, som vi
har hatt i en lang rekke år nå.
Det oppfølgingsspørsmål jeg da må stille til statsrå­
den, er: Hvilket tilbud vil statsråden nå i ventetiden gi til
de elevene som pr. i dag ikke mottar et adekvat opplæ­
ringstilbud i Songdalen kommune?
Statsråd Trond Giske: Jeg kan bare slutte meg til re­
presentanten Evjes syn på at vurderingen av likestillings­
perspektivet innenfor ACE­skolenes læremateriell godt
kunne vært vurdert på et langt tidligere tidspunkt. Vi får
her heller bruke ordtaket «bedre sent enn aldri». Vi fikk i
hvert fall ganske raskt etter at jeg overtok som statsråd,
satt i gang et arbeid med å vurdere likestillingsperspekti­
vet i disse læremidlene. Godkjenningen av Oasen Barne­
skole ble jo foretatt av departementet bare fire dager før
regjeringsskiftet 17. mars 2000. Ganske raskt etter at vi
overtok fikk vi klagen fra vertskommunen, og vi fikk be­
handlet søknaden. I mellomtiden, fra påklagingen 2. juni
fra Oasen Bibelsenter, har det selvsagt også vært sommer
og sommerferie. Det kan også være en begrunnelse for at
saken har tatt noe tid.
Jeg vil bare til slutt få si at enhver kommune har en
plikt til å sørge for et utdanningstilbud til elevene i kom­
munen -- så også Songdalen kommune. Når man ikke har
et privatskoletilbud man ønsker å benytte, har selvsagt
kommunen ansvar for å sørge for utdanningen til elevene.
S p ø r s m å l 4 0
Fra representanten Rolf Reikvam til kirke­, utdan­
nings­ og forskningsministeren:
«Oslo kommune har vedtatt å søke om forsøk der
elevene i videregående skole, allmennfaglig studieret­
ning, skal få fritak for deler av læreplanen i norsk. Frita­
ket skal omfatte sidemålet. Det er søkt i henhold til opp­
læringsloven § 1­4. Loven åpner for at det kan gjøres
tidsavgrenset pedagogiske eller organisatoriske forsøk.
Mener statsråden at det i medhold av § 1­4 kan åpnes
for omfattende forsøk der en fraviker læreplanen i et fag,
og vil statsråden konsultere Stortinget før forsøket even­
tuelt innvilges?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 4 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Kristin Halvorsen til kirke­, utdannings­ og forskningsmi­
nisteren, vil bli tatt opp av Helge Bjørnsen.
Helge Bjørnsen (SV): Jeg vil stille kirke­, utdan­
nings­ og forskningsministeren følgende spørsmål:
«I statsbudsjettet for 2000 ble det anslått at egenande­
lene i grunnskolen utgjorde ca. 100 mill. kroner. Det er
grunn til å anta at en del av egenbetalingen er i strid med
opplæringsloven. Alt tyder på at egenbetalingen har økt
etter departementets forrige undersøkelse.
Vil statsråden ta initiativ til å få en oppdatert oversikt
over egenbetalingen i grunnskolen, og vil statsråden på­
legge kommunene å fjerne all egenbetalingspraksis som
er i strid med opplæringsloven?»
Statsråd Trond Giske: Jeg regner med at represen­
tanten fra SV viser til den undersøkelsen som ble foretatt
om egenbetalingene i grunnskolen for skoleåret 1996­97,
og som ble omtalt i statsbudsjettet for 1998. Undersøkel­
sen viste at samlet egenbetaling i grunnskolen utgjorde
om lag 93 mill. kr.
Prinsippet i opplæringsloven er at all grunnskoleopp­
læring skal være gratis, jf. opplæringsloven § 2­1. Her
står det:
«Kommunen skal halde elevane i grunnskolen med
lære­ og lesebøker, skrive­ og teiknemateriell og anna
undervisningsmateriell.»
Dette er etter min oppfatning et meget viktig prinsipp.
Regelen har tidligere vært uttalt i grunnskoleloven. Det
har altså ikke skjedd noen endring av regelverket på dette
punktet i forbindelse med ny opplæringslov.
I den undersøkelsen som det her er referert til, viste
det seg at det var svært få skoler som tok egenbetaling
for læremidler og utstyr. Samlet egenbetaling til disse
formålene utgjorde om lag 1,9 mill. kr, noe som absolutt

18. okt. -- Ordinær spørretime
2000 211
er 1,9 mill. kr for mye. Selv om flertallet av kommuner
og skoler opplyser at egenbetaling ikke forekommer, var
det et lite antall som oppgav at elevene måtte betale for
bl.a. ordbøker og kalkulatorer. Jeg er av den oppfatning
at dette er materiell og utstyr som skulle være gratis etter
loven.
Når det gjelder ekskursjoner, oppgav 81 pst. av kom­
munene at de tok egenbetaling, og 84 pst. av kommunene
tok egenbetaling i forbindelse med leirskole. Det er be­
kymringsfullt at 81 pst. av de kommunene som deltok i
undersøkelsen, tok egenbetaling ved ekskursjoner. Dette
er utgifter som kommunene skal dekke i henhold til opp­
læringsloven. Ved leirskoleopplæring er egenbetalings­
spørsmålet noe mer komplisert.
Undersøkelsen om egenbetaling i grunnskolen ble
fulgt opp gjennom at statens utdanningskontorer ved ut­
førelse av sitt tilsyn med skoleeierne skulle følge opp at
all grunnskoleopplæring skal være gratis. Fra departe­
mentets side ble det særskilt påpekt overfor statens ut­
danningskontorer at kommunene skal dekke alle utgifter
til grunnskoleopplæring, eksempelvis også utgifter i for­
bindelse med ekskursjoner.
I undersøkelsen går det fram at en stor andel av kom­
munene tar egenbetaling i forbindelse med leirskole.
Kommunene kan ikke ta egenbetaling i forbindelse med
undervisningen ved et leirskoleopphold. Det var ellers
lagt til grunn i forarbeidene til loven at kommunene kan
ta betaling for reise, kost og losji knyttet til et reelt frivil­
lig leirskoleopphold. For at foreldre og elever ikke skal
oppleve et eventuelt tilbud om leirskoleopplæring som et
økonomisk press, må skolen sørge for at tilbudet blir pre­
sentert på en slik måte at det oppleves som et reelt frivil­
lig tilbud. Videre må leirskoleoppholdet ha en økono­
misk ramme som gjør at alle elever som ønsker å delta,
faktisk får den muligheten. Om kommunen kan ta egen­
betaling, eventuelt hvor mye, vil måtte bero på en kon­
kret og skjønnsmessig vurdering av det enkelte tilfellet.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2001 å inn­
lemme det øremerkede tilskuddet til leirskoleopplæring i
rammetilskuddet til kommunene. Dette er bl.a. gjort med
bakgrunn i at læreplanen etter Reform 97 legger vekt på
å benytte flere ute­ og friluftsaktiviteter innenfor ramme­
ne av den vanlige undervisningen. Det øremerkede stats­
tilskuddet har medvirket til å holde oppe en forestilling
om at kommunene må gi et tilbud om leirskoleopphold.
Intensjonene i loven er at det skal være opp til de lokale
prioriteringer å velge hvilke ute­ og friluftsaktiviteter
som passer best. Noen ganger kan det være leirskole, i
andre tilfelle andre aktiviteter. Det vil også bidra til å
dempe betalingspresset i forbindelse med leirskole.
Det er svært bekymringsfullt at flere kommuner tar
egenbetaling i forbindelse med grunnskoleopplæring. Jeg
vil se nærmere på om det er behov for å gjennomføre en
ny undersøkelse om foreldrebetaling i grunnskolen for å
se om de tiltakene departementet har iverksatt, er tilstrek­
kelige.
Helge Bjørnsen (SV): Jeg er for så vidt fornøyd med
at statsråden vil se nærmere på spørsmålet. Jeg hadde
vært mer fornøyd om statsråden hadde sagt at problemet
skulle løses.
Det er slik at når det gjelder inneværende års budsjett,
sier KS at det mangler ca. 2 milliarder kr for at kommu­
nene skal være i samme situasjon som i fjor, som altså er
en underskuddssituasjon. I den kommunen jeg kommer
fra, Stange kommune, har vi gjort en slik undersøkelse,
og det viser seg at hver elev gir et tilskudd til Stange
kommune i størrelsesordenen ca. 100 kr i måneden. Vi
har en ny læreplan. Det er ekskursjoner og prosjekter
som det er nødvendig å gjennomføre for å fullføre lære­
planen. Det greier vi ikke. Jeg lurer på om statsråden gjør
seg noen refleksjoner om hvor mye mer penger kommu­
nesektoren trenger for at de skal kunne prioritere denne
oppgaven, som jo nødvendigvis ligger et stykke ned på
prioriteringslistene.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er nå omme. Presidenten vil imidlertid
foreslå at vi fortsetter forhandlingene inntil dagens kart er
ferdigbehandlet. -- Det er vedtatt.
Statsråd Trond Giske: Jeg deler fullt ut representan­
ten Bjørnsens syn på at kommuneøkonomien selvsagt er
avgjørende for hva slags egenbetalingspress man får i
skolen. Derfor har vi lagt fram et statsbudsjett hvor kom­
muneøkonomien er prioritert, hvor overføringene til
kommunene øker kraftig, og som jeg også håper fører til
at skolen blir høyere prioritert. Men det er en del av lo­
kaldemokratiet at hver enkelt kommune selv bestemmer
hvor mye de bruker av sin økonomi til skole og helse, og
også i hvor stor grad en del av de inntektsmulighetene
kommunene har, brukes og benyttes fullt ut. Men selv­
sagt skal alle kommuner forholde seg til det lovverket vi
har, og loven er veldig klar i forhold til egenbetaling i
grunnskolen. Grunnskolen skal være gratis, den skal
være tilgjengelig for alle, og jeg akter å følge det opp,
både gjennom å påse at lovene følges, og ved å se på be­
hovet for en gjennomgang av egenbetalingene, men også
i framtiden sørge for en enda bedre kommuneøkonomi.
Presidenten: Vi går nå tilbake til spørsmål 16.
S p ø r s m å l 1 6
Hanne Dyveke Søttar Hagen (Frp): Mitt spørsmål
til kulturministeren er:
«1. oktober 2000 skulle nye regler for sponsing av TV
ha trådt i kraft. Dette skjedde ikke, og saken er nå utsatt
på ubestemt tid. Det er mange, spesielt landets lokal­TV­
stasjoner, som er usikre på hvilken innvirkning dette har
på deres inngåelse av sponsoravtaler for 2001.
Kan statsråden berolige landets lokal­TV­stasjoner
med å fastslå at de nye forskriftene tidligst trer i kraft
1. januar 2002?»
Statsråd Ellen Horn: Endringene i regelverket for
sponsing av kringkastingsprogrammer er en oppfølging
av vedtak Stortinget fattet i desember i fjor.

18. okt. -- Ordinær spørretime 2000
212
Det medfører ikke riktighet at ikraftsetting av reglene
er utsatt på ubestemt tid. Målsettingen var å sette reglene
i kraft den 1. oktober i år. Av ulike grunner er arbeidet
blitt noe forsinket. Jeg tar nå sikte på at reglene vil bli
iverksatt fra kommende årsskifte.
Hanne Dyveke Søttar Hagen (Frp): Jeg vil bare få
knytte en bemerkning til det siste: Vi fikk beskjed om at
saken var utsatt på ubestemt tid fordi departementet ikke
var ferdig med å behandle høringsuttalelsene.
Det som skjer nå, er at det er over 20 lokal­TV­stasjo­
ner i Norge som føler at de er blitt offer i en problemstil­
ling som egentlig er mellom NRK og de store kommersi­
elle rikskanalene. Lokal­TV har de seneste årene etablert
seg som et seriøst medietilbud i lokalsamfunnet, og vi sy­
nes de heller burde ha vært støttet opp om istedenfor at
man legger hindringer i veien. Det som har skjedd nå, er
at de rammebetingelsene som var kjent da eierne søkte
om konsesjon og gjorde betydelige investeringer, er blitt
endret. Det lokal­TV nå sier, er at det er vanskelig å satse
seriøst på lokal­TV for framtiden. Så man kan jo lure:
Hva kan statsråden bidra med for å gjøre det litt lettere
for lokal­TV i framtiden?
Statsråd Ellen Horn: Jeg er enig med representanten
i at lokalfjernsynet er et viktig tilfang som fortjener støt­
te, og det medfører riktighet at de store kontroverser
rundt nevnte spørsmål i hovedsak har vært knyttet til
NRK og de store aktørene. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å
bidra til hurtig saksbehandling, slik at man ikke får unø­
dige problemer for lokalfjernsynsaktørene.
Presidenten: Spørsmål 16 er dermed ferdigbehandlet,
og vi går til dagens siste spørsmål.
S p ø r s m å l 1 7
Ågot Valle (SV): Det er en ære å ha det siste spørs­
målet.
Jeg har dette spørsmålet til kulturministeren:
«Kulturbåten «Innvik» er Norges flytende kulturhus. I
12 år har den fungert som arena for kunst­ og kulturfor­
midling for hele kystnorge. Det er fare for at Kulturbåten
A/S må avvikle drifta dersom den ikke lenger får statstil­
skudd. Konsekvensen blir at folk langs kysten får dårli­
gere muligheter til å oppleve kunst og kultur. Det vil
også gå utover satsinga på den «kulturelle skolesekken» i
kystkommunene.
Hvorfor mener statsråden at det ikke er et statlig an­
svar å sikre drifta til Kulturbåten A/S?»
Statsråd Ellen Horn: Forslaget om å avvikle det øre­
merkede tilskuddet til Den Norske Kulturbåten A/S er
prinsipielt begrunnet. Som kjent fremmet Regjeringen
forslaget om å avvikle tilskuddet i kommuneøkonomi­
proposisjonen for 2001. Forslaget er et ledd i arbeidet
med å redusere antallet øremerkede tilskuddsordninger
for å minske statens detaljstyring av kommuner og fyl­
keskommuner. Øremerkede tilskudd har vært begrunnet i
viktige nasjonale hensyn.
I proposisjonen er det lagt vekt på at Stortinget ved
flere anledninger har understreket at det viktigste inn­
tektsfundamentet for kommunene og fylkeskommunene
skal være de såkalte frie inntektene, det vil si skatteinn­
tekter og rammetilskudd.
Det ble også vist til at Stortingets kontroll­ og konsti­
tusjonskomite ved behandlingen av Riksrevisjonens un­
dersøkelse om øremerkede tilskudd selv konstaterte at
Stortinget ikke har fulgt flertallets målsettinger for over­
føringer mellom stat og kommune.
Under Stortingets behandling av kommuneøkonomi­
proposisjonen støttet kommunalkomiteen forslaget om
ytterligere innlemming/avvikling av øremerkede til­
skudd, og komiteens flertall hadde ikke merknad til at til­
skuddet til Den Norske Kulturbåten A/S blir avviklet.
Det er således en overordnet vurdering som ligger bak
forslaget om å avvikle det øremerkede tilskuddet. Jeg er
kjent med at båten har en viktig funksjon når det gjelder
kunst­ og kulturformidling langs store deler av kysten.
Først og fremst er det Hordaland og Sogn og Fjordane
som er de store brukerfylkene, men også andre fylker har
hatt glede av besøk fra Den Norske Kulturbåten. Av
mange er båten omtalt som et flytende kulturhus, og etter
min mening må derfor drift av båten være et regionalt an­
svar.
Ågot Valle (SV): Jeg takker først for svaret. Men jeg
synes jo det er veldig leit at en overordnet vurdering skal
ramme kystfolket på denne måten. Jeg synes også det er
leit at ikke Kulturdepartementet og Regjeringa etter hvert
begynner å innse at dette ikke har dreid seg om øremer­
kede tilskudd til to fylker, men at disse to fylkene har
fungert som en slags postkasse for tilskuddet til kulturbå­
ten.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden på dette: Er statsrå­
den enig i at kulturbåten er avgjørende for at unger langs
kysten skal kunne ta del i den «kulturelle skolesekken»,
eller «kulturnista», som den heter i Møre og Romsdal?
Møre og Romsdal fylke har jo kalkulert med «Innvik» i
fylkets videre oppfølging av «kulturnista». Hvis vi så er
enige om det, kan vi så også være enige om at de andre
fylkene og kulturinstitusjonene ikke må være avhengige
av Hordalands og Sogn og Fjordanes disposisjoner for å
få tilgang til båten? For det er jo det som er realiteten
dersom statstilskuddet opphører og drift skal være opp til
fylkene. Jeg vil oppfordre statsråden til å gi sine egne
partifeller råd om å være med på å bidra til at statstil­
skuddet skal kunne opprettholdes.
Statsråd Ellen Horn: Jeg er helt enig med Ågot
Valle i at i alle de årene «Innvik» har vært på sjøen med
kulturprogrammer, har den representert et viktig supple­
ment til den øvrige kulturaktiviteten i Kyst­Norge, både
for barn og unge. Den har tilbudt musikk, teater og litte­
ratur på steder hvor det ellers ikke alltid har vært like lett
å få et slikt tilbud.

18. okt. -- Referat
2000 213
Likevel må jeg understreke det som Regjeringen har
foreslått, at den videre driften av kulturbåten «Innvik» er
et fylkeskommunalt ansvar. Som vi vet fra før, er det jo
kommet betydelige økte rammer for kommuneøkono­
mien. Jeg tror at de lokale kulturpolitikerne er de beste til
å vurdere hvem som skal få støtte i framtiden.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 15.15.