11. oktober -- Trontaledebatt 2000
94
Møte onsdag den 11. oktober kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n :
Sakene på gårsdagens kart (nr. 2)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Hans Majestet Kongens tale til det 145. Storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty­
ring
Statsminister Jens Stoltenberg: I januar tar Norge
sete som medlem av Sikkerhetsrådet i De forente nasjo­
ner. Etter 20 år er vi tilbake. Verdens land har vist Norge
tillit og gitt Norge ansvar. Vi ser fram til å påta oss det
ansvaret. Norge har kunnskaper, kontakter og erfaringer
som kan bidra til internasjonal innsats for fred, for utvik­
ling og i kampen mot fattigdom.
Det er mange som har bidratt til at Norge igjen er
medlem av Sikkerhetsrådet. På vegne av Regjeringen vil
jeg rette en spesiell takk til kongeparet. Deres store enga­
sjement er et uttrykk for at det er en samlet nasjon som
har stått bak at vi har søkt dette ansvaret. Regjeringene
Jagland og Bondevik utførte et godt og målrettet arbeid.
Min regjering har derfor hatt et godt grunnlag for innsat­
sen i innspurten.
Vårt virke i Sikkerhetsrådet vil bli en hovedoppgave
for norsk utenrikspolitikk i de to årene som kommer.
Maktskiftet i Jugoslavia og den vanskelige kampen
for fred i Midtøsten er viktige påminnelser: Fred og ut­
vikling krever at alle bidrar -- ikke minst vi som lever i
velferd og trygghet. Derfor satser Norge sterkt på FN.
Derfor har Regjeringen foreslått en kraftig økning i norsk
bistand.
At Norge gav tidlig og klar støtte til den globale vak­
sinealliansen, har fått andre land til å følge etter. Vi har
startet på veien mot å sikre vaksiner til alle verdens barn.
Ti måneder etter at vaksineprogrammet ble grunnlagt,
har de første vaksinene nådd fram til barn i 13 av verdens
fattigste land. Bare i løpet av det første året kan det bety
at 100 000 barneliv blir reddet.
Vi ser at bistand nytter, at det er mulig å arbeide an­
nerledes -- mindre byråkratisk, mer målrettet. Dette er
fornyelse av kampen mot fattigdom.
Politikk handler om å velge, og Regjeringen foretar
klare valg. For oss er det viktig å styrke helsevesenet,
sikre en god skole og en god omsorg til alle som trenger
pleie og tilsyn. Derfor vil vi satse mer på våre felles vel­
ferdsordninger. Vi trenger flere helsearbeidere, flere i
omsorgsyrkene og flere politifolk.
For oss er det viktig å fordele goder og byrder rettfer­
dig. De som har mye, må bidra mer, og de som har lite,
skal få lettelser.
For oss er det viktig å ha styring med økonomien. Vi
vil ikke bidra til å øke presset for nye renteøkninger. Der­
for dekker vi inn de økte bevilgningene til våre felles vel­
ferdsoppgaver, dels ved å redusere andre utgifter og dels
ved å øke statens inntekter. Mer og bedre velferd, mer
rettferdig fordeling og en ansvarlig styring av økonomi­
en, det er Regjeringens valg.
I tiltredelseserklæringen sa vi at vår felles oppgave nå
er å løfte mindretallet. Det mente vi alvorlig. Vi ser at
grupper faller utenfor, og vi ser framvekst av nyfattig­
dom i Norge. Det er uakseptabelt. I det forrige århundret
avskaffet vi den åpne fattigdommen i Norge, nå er opp­
gaven å avskaffe den skjulte.
Sterke fellesskapsløsninger står ikke i veien for en
sterk økonomi. Tvert imot, en god skole, et godt og ef­
fektivt helsevesen, en god eldreomsorg, gode barnehager
og gode skolefritidsordninger, et samfunn som skaper
muligheter for alle, det er et samfunn som tar i bruk vår
viktigste ressurs, nemlig menneskets arbeidskraft og ska­
perevne. Derfor vil ikke Regjeringen la velferdssamfun­
net vårt forvitre. Vi vil bygge det ut.
Trygge mennesker er skapende mennesker. Det er de
nordiske land med små forskjeller som hevder seg best i
den nye kunnskapsøkonomien -- fordi så mange har ut­
danning og kunnskaper, fordi så mange tør satse og ta en
risiko. Denne kraften kan vi bare bevare om vi kan gi like
muligheter til alle også i framtiden.
Og så vil jeg legge til: For norske bedrifter er det også
viktig at vi lykkes med å skape en bedre fordeling, slik at
vi kan fortsette det inntektspolitiske samarbeidet. Det er
nedslående å se at mange ledere i næringslivet fortsatt
har problemer med å gripe dette avgjørende poenget.
Samfunnsansvar er noe alle må vise, spesielt de som har
mest.
I regjeringserklæringen sa vi at for å sikre velferden
må offentlig sektor styrkes. Derfor må den fornyes --
styrkes og fornyes. Ikke det ene eller det andre, men beg­
ge deler. Og den jobben er vi godt i gang med.
Helsevesenet får mer penger. Men vi vet også at legene
bruker stadig mindre tid på pasientene nå enn før, at verdi­
fullt utstyr står ubrukt store deler av døgnet, og at opera­
sjonsstuene står tomme midt i arbeidstiden. Slik kan det
ikke fortsette. Mer penger er ikke automatisk det samme
som bedre tjenester. Derfor må vi organisere bedre.
Alle ønsker en god skole, og en god skole er avhengig
av gode lærere. Det har lenge vært snakket om å løfte læ­
rernes lønninger. Nå skjer det.
Dette er også fornyelse av offentlig sektor. Avtalen
med lærerne innebærer en bedre organisering av skoleda­
gen og større mulighet til å bruke lærerressursene til bes­
te for skolen. Kommunene vil spare betydelige beløp. En
rektor på en videregående skole fortalte nylig at avtalen
tok vekk behovet for å ansette vikarer. Det betyr mindre
administrasjon, sparte penger og en bedre skole.
Vi har startet en omfattende reform av Kommune­
Norge. Kommunene skal bestemme mer selv, nærmest
mulig der folk lever og arbeider. Mindre øremerking,
mer frie midler. Det betyr igjen mindre administrasjon,
både i stat og kommune, sparte penger og mer velferd.
Dette er også fornyelse. Tusenvis av dyktige mennes­
ker jobber hver dag i kommunene våre og utfører oppga­

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 95
ver vi alle nyter godt av. Vi vil satse på kunnskapen og
kompetansen til de som jobber der. Derfor vil vi gi dem
mer ansvar.
Vi står foran en historisk omstilling av Forsvaret. For­
svaret skal settes i stand til å gjøre sine oppgaver i et nytt
Europa. Vi har ventet for lenge. Dette storting må ta kre­
vende avgjørelser av stor betydning for mange mennes­
ker og mange lokalsamfunn. Også det er fornyelse av of­
fentlig sektor -- et moderne forsvar som sikrer trygghet
for Norge og for de som jobber der.
Vi er i gang med å gjøre offentlige etater døgnåpne.
Mange av oss er nettbrukere i bank. Mange leverer selv­
angivelsen elektronisk. Vi skal ha mulighet til å bli nett­
brukere hos Biltilsynet, bygningsetaten og mange andre
offentlige virksomheter. Vi vil lage offentlige service­
kontorer i alle kommuner, slik at brukerne bare trenger å
henvende seg ett sted for å få tilgang til offentlige tjenester.
Dette er også fornyelse av offentlig sektor. Offentlige tje­
nester skal ligge teknologisk i front. Det betyr at færre
jobber med administrasjon og et bedre tilbud til brukerne.
Vi vil gi politimestrene økt frihet til å bruke penger,
utstyr og mannskap innenfor sitt eget politidistrikt for å
løse oppgavene på en best mulig måte. Igjen blir resulta­
tet mindre administrasjon, sparte penger og en tryggere
hverdag for befolkningen.
Dette er bare noen eksempler. Det er en omtale av Re­
gjeringens arbeid med fornyelse i flere av fagproposisjo­
nene i budsjettet.
Offentlig sektor skal være i befolkningens tjeneste.
Regjeringens program er at brukerne skal stå i sentrum.
Vi har høye ambisjoner i miljøpolitikken. På miljø­
området ser vi at politikk nytter. I kampen mot sur ned­
bør, mot ozonødeleggende stoffer og utslipp av miljøgif­
ter er det oppnådd betydelige resultater de siste årene.
Men kampen mot klimaendringer har bare så vidt begynt.
Dette er det mest omfattende og kompliserte miljøpro­
blem verden noen gang har stått overfor.
Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser. Enhver
bruk av naturgass i Norge skal skje innenfor rammen av
Kyoto­avtalen om begrensninger i utslippene av klima­
gasser. Denne avtalen åpner for at land kan gå sammen
om å få til utslippsreduksjoner. For eksempel vil kraft
produsert ved hjelp av gass i Norge føre til at vårt behov
for å importere forurensende kraft blir redusert. Dermed
vil de totale utslippene av klimagasser gå ned.
Vi skal følge opp prinsippet om at forurenseren beta­
ler, og gasskraftverkene må selv betale for å kjøpe ut­
slippskvoter. I tillegg trapper vi opp innsatsen for forsk­
ning på miljøvennlig bruk av gass og renseteknologi for
klimagassen CO 2 . Dermed kan vi foredle nok en norsk
naturressurs i Norge og samtidig bidra til å løse et stort
globalt miljøproblem.
I tiltredelseserklæringen la Regjeringen vekt på at vårt
samfunn skal være preget av toleranse og respekt. Vi skal
ha toleranse for flertallets ønsker og mindretallets behov.
Men vi skal ikke ha toleranse for kriminalitet.
Omskjæring av unge jenter er kriminelt i Norge.
Statsadvokaten i Oslo har varslet etterforskning av de
forhold som TV 2 prisverdig har avdekket.
Men avsløringene fra 20 år gamle Kadra utfordrer oss
også på en annen måte. Vi må sørge for at hennes modige
handling blir et bidrag til et nytt kapittel i historien om
kvinners frigjøring i Norge. Vi må sørge for at avslørin­
gene fører til at vi setter klare grenser for hva vi kan og
hva vi ikke kan akseptere i et flerkulturelt Norge. Men vi
skal ikke forsimple debatten ved å mistenkeliggjøre an­
dre kulturer. Norsk lov er klar, og den gjelder for alle.
Vi må sørge for en åpnere dialog mellom alle grupper
i vårt land, slik at ulike kulturer kan utfolde seg innenfor
rammer som både er lovlige og som bygger på respekt
for grunnleggende menneskerettigheter.
Norge har store muligheter. Men å ha store muligheter
er ikke det samme som å være fritatt for vanskelige valg.
Det er først og fremst vår felles arbeidsinnsats som
kan gi oss mer av det vi ønsker mer av: Et bedre helseve­
sen. En bedre skole. En god og verdig alderdom. En vel­
ferd som er preget av omsorg og tilstedeværelse. Derfor
trenger vi flere i arbeid. I helsevesenet har vi nå 5 800
ubesatte stillinger. Det tilsvarer mer enn et helt Hauke­
land Sykehus, et sykehus som i fjor behandlet mer enn
300 000 pasienter.
Det er urovekkende at vi år for år uføretrygder stadig
flere, og at stadig flere blir langtidssykmeldt. Denne ut­
viklingen må vi snu.
Da må det ikke handle om å redusere den sosiale
tryggheten, men om å gi flere mennesker mulighet til å
delta i arbeidslivet og greie seg selv. Vi må skape et ar­
beidsliv med plass til alle. Det er også viktig for å skape
et mer menneskevennlig samfunn.
Kjennetegnet ved et godt velferdssamfunn er ikke at
flest mulig er avhengig av offentlig støtte. Kjennetegnet
ved et godt velferdssamfunn er at folk settes i stand til å
greie seg selv, og at fellesskapet stiller opp den dagen det
ikke lenger er mulig. Å satse sterkt på vår felles velferd
og en mer rettferdig fordeling er en investering i de beste
sidene ved det norske samfunnet.
Vi har en mindretallsregjering i Norge. Likevel opp­
fatter jeg det slik at det er et flertall i Stortinget for å styr­
ke velferdssamfunnet vårt, et flertall for å løfte mindre­
tallet, et flertall for å fornye offentlig sektor, et flertall for
økt internasjonal solidaritet og et flertall som erkjenner at
dette må skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer.
Utfordringen er å ta dette flertallet i bruk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (Frp): Statsministeren sa at Regjerin­
gen gikk inn for mindre øremerking i overføringene til
kommunene og derved mer frihet for kommunene. Det er
vi enig i.
Mitt første spørsmål til statsministeren er: Hvorfor har
han da skapt det inntrykk overfor det norske folk i et par
TV­debatter med meg at Arbeiderpartiet går inn for å be­
vare det øremerkede tilskuddet til skolefritidsordningen,
når det faktiske forhold er at Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet den 15. juni sammen stemte for å innlemme
dette øremerkede tilskudd i inntektssystemet? Hvilken

11. oktober -- Trontaledebatt
Trykt 24/10 2000
2000
96
troverdighet og hvilken tillit kan statsministeren forvente
når han gang på gang, i debatt etter debatt, villeder det
norske folk med feilaktige opplysninger?
Det andre er at det nå er en prisstigning som muliggjør
en ny renteøkning etter at Regjeringen har lagt fram bud­
sjettet, og i dagens aviser fremgår det at det særlig er
drivstoffprisene og strømprisene som er sterkt medvir­
kende til prisstigningen. Hvorfor foreslår da Regjeringen
å øke strømprisen ytterligere, og hvorfor vil ikke Regje­
ringen sette ned drivstoffavgiftene tilstrekkelig til at vi i
hvert fall går ned til det nivået som regjeringspartiet selv
planla for inneværende år?
Og for det tredje: Når skal det eventuelt bli aktuelt å
bruke noe av oljeinntektene til pensjonsforpliktelser, som
statsministeren snakker om? Skal det være i 2005, 2010
eller 2015, eller skal det være når pensjonsutbetalingene
når et spesielt kronenivå? Og hvis det siste er tilfellet:
Hvilket kronenivå er det da statsministeren mener bør
være gjeldende?
Statsminister Jens Stoltenberg: Når det gjelder min
uttalelse om skolefritidsordningen, har jeg mine ord ab­
solutt i behold.
Fremskrittspartiet har gjennom flere år ikke stemt for
å innlemme, men for å kutte ut og avvikle statsstøtten til
skolefritidsordningen. Og det er stor forskjell på å inn­
lemme den i det kommunale inntektssystemet og å kutte
den ut. Dessuten har Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen
ved en lang rekke anledninger gitt en prinsipiell begrun­
nelse om at de er imot enhver offentlig støtte til tilsyn for
barn etter skoletid, som skolefritidsordningen. De har ar­
gumentert både mot kommunal støtte og statlig støtte til
skolefritidsordningen, så her er det ingen tvil. De er ideo­
logisk og prinsipielt sett imot at det offentlige skal være
med på å finansiere skolefritidsordningen. Det er vi for.
Vi er for den type velferdsordninger som er til fordel for
barna, og som i tillegg bidrar til at mange mennesker --
ikke minst kvinner -- kan bruke tid og arbeidskraft innen­
for eldreomsorg, helsevesen og andre viktige velferds­
oppgaver. Hadde vi fulgt Fremskrittspartiets politikk, der
de år etter år har foreslått å avvikle statsstøtte til barne­
hage og skolefritidsordningen, hadde mange kvinner
vært tvunget til å jobbe mindre eller slutte å jobbe, og vi
hadde fått problemer for barna, for kvinnene og ikke
minst for helsevesenet og eldreomsorgen, som er avhen­
gig av disse menneskenes arbeidsinnsats.
Så til spørsmålet om når vi skal bruke oljeinntekter.
Vel, det har vi gjort, det gjør vi, og det skal vi gjøre. Vi
har hatt 1 100 milliarder kr i oljeinntekter siden oljevirk­
somheten startet. Vi har brukt 800 av dem. Vi bruker ol­
jepenger i dag, og vi bruker oljepenger i budsjettet, slik
det er foreslått for neste år. Det vi vet, er at i årene som
kommer vil pensjonsforpliktelsene vokse kraftig. Og så
vet vi at oljeinntektene vil begynne å falle. Og da er det
åpenbart at behovet for å ta i bruk en større andel av olje­
inntektene vil øke. Hvor mye og hvor raskt er avhengig
av oljepris. Men altså: Vi bruker oljeinntekter til å finan­
siere velferden og pensjoner i dag.
Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): Jeg ber om ordet til
en åpenbar misforståelse.
Presidenten: Presidenten kan godt skjønne at det her
kan foreligge politiske misforståelser, men det vil presi­
denten anbefale tas i en senere debatt.
Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): Det er en faktisk
misforståelse. Det gjelder et forslag som er vedtatt.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Vi har på mange må­
ter nå en interessant politisk situasjon, med tre hoved­
grupperinger i norsk politikk: Vi har en venstreside med
Arbeiderpartiet som dominerende, vi har høyrepartiene
og vi har sentrum. Og sentrum har aldri vært et så klart
og samkjørt regjeringsalternativ som det har vært i de se­
nere år. For at Stortinget skal fungere og gjøre jobben
sin, må likevel ulike grupperinger, ja fra tid til annen
også ulike regjeringsalternativer, samarbeide. I forbin­
delse med den forestående budsjettbehandling frir jo Ar­
beiderpartiet nå uhemmet til sentrum. Dette er litt forun­
derlig, for så sent som i mars sa Jens Stoltenberg at sen­
trumsalternativet var enestående svakt. Nå er sentrums­
partiene åpenbart så enestående bra at vi er de eneste
Arbeiderpartiet kan tenkes å samarbeide med. Så mitt
spørsmål til statsministeren er: Hva er det som har skjedd
på dette halve året, bortsett fra at Arbeiderpartiet da har
tatt regjeringsmakten?
Vi må også tenke lenger enn den forestående budsjett­
behandling. Vi må sikre en forsvarlig økonomisk utvik­
ling på lengre sikt, og da er det blitt et problem at folke­
trygden har en så enorm vekst i sine utgifter, spesielt til
uføretrygd og sykelønn. Folketrygden skal jo sikre vel­
ferden, men utgiftsveksten er nå så sterk at den ødelegger
enhver regjerings og ethvert stortings mulighet til å prio­
ritere høyt nok andre velferdsoppgaver.
Sentrumsregjeringen satte ned det såkalte Sandman­
utvalget for å se på muligheter for å begrense denne ut­
giftsveksten, og flertallet der har levert en interessant
skisse, hvor både arbeidsgiver, arbeidstaker og staten
skal bidra i en balansert helhetsløsning.
I trontalen sier Regjeringen at den vil prioritere høyt
oppfølgingen av Sandman­utvalgets utredning. Så jeg
har to spørsmål til statsministeren. Spørsmål nr. 1: Hvor­
dan vil Regjeringen følge opp Sandman­utvalgets innstil­
ling, og når kommer oppfølgingen? Spørsmål nr. 2: Er
statsministeren enig i hovedtrekkene i flertallets innstil­
ling?
Statsminister Jens Stoltenberg: Representanten
Bondevik sa at vi på mange måter har en interessant poli­
tisk situasjon i Norge i dag. Til det vil jeg si at jeg er helt
enig, og det er en glede å uttrykke den enigheten.
Så vil jeg også si at det er jo ikke noe nytt at represen­
tanter både for Arbeiderpartiet og for sentrumspartiene
gir uttrykk for at de beste løsningene for Norge finner
man i skjæringspunktet mellom sentrum og Arbeiderpar­
tiet. Det har vært uttalt en lang rekke ganger fra sen­
trumspolitikere at på tross av uenighet om enkeltsaker

Forhandlinger i Stortinget nr. 7
11. oktober -- Trontaledebatt
S 2000­2001
2000 97
(Statsminister Stoltenberg)
har vi erfaring for, faktisk i nesten ethvert budsjettforlik
siden 1986, at løsningene er blitt funnet mellom sen­
trumspartiene og Arbeiderpartiet. Det var vanskelig spe­
sielt i to år, nemlig i 1998 og i 1999. Det skyldtes en be­
stemt sak, nemlig kontantstøtten. Men med unntak av de
to budsjettårene har man også funnet de beste løsningene
i forlik og enighet mellom sentrumspartiene og Arbeider­
partiet, og det er fortsatt vår vurdering at sentrumspartie­
ne oppnår mer gjennomslag for de sakene de er opptatt
av -- satsing på velferdsordninger, rettferdig fordeling og
internasjonal solidaritet -- i samarbeid med Arbeiderpar­
tiet enn ved å samarbeide med Fremskrittspartiet og
Høyre. Det er vår vurdering, og det er fullt mulig å mene
det og samtidig mene at vi hadde en sentrumsregjering
som aksepterte mange nederlag, men som til slutt valgte
å si at man ikke ville akseptere flere nederlag og så valg­
te selv å gå av i mars.
Når det gjelder Sandman­utvalget, har jeg allerede på
møte i Kontaktutvalget 4. oktober tatt initiativ til at parte­
ne som deltok der, skal ha en egen oppfølging av utval­
gets rapport med sikte på å komme fram til enighet. Det
er en lang rekke forslag i Sandman­utvalgets rapport, og
vi har tatt initiativet til at vi ikke bare har en vanlig hø­
ring, men at også partene sitter sammen for å drøfte om
det er mulig å komme fram til enighet. Selve forslagene
får vi da ta stilling til når vi har drøftet dem med partene.
Jan Petersen (H): Regjeringen slår til med de høyes­
te skatte­ og avgiftsøkninger i manns minne. Dette er tra­
disjonell arbeiderpartipolitikk. Ser de et problem, så he­
ver de skattene. I år er det et særlig angrep på det skapen­
de næringsliv, i særlig grad de bedriftene som har mange
ansatte. Forsvaret til Regjeringen er at skattenivået på
fastlandet er lavere enn i en del andre land. Det er ikke
riktig. Regjeringen opererer med villedende tabeller og
blander oljeinntektene inn i tabellene. Og når de blir av­
slørt, kaller de det for trykkfeil. Jeg skal la moralen i det
ligge i denne omgang, og nøye meg med å sitere ekspedi­
sjonssjef Scheel i Finansdepartementet, som i dag sier
følgende til Dagens Næringsliv:
«Jo, fotnoten om at kontinentalsokkelvirksomheten
er holdt utenfor i tabellen over skattetrykk i Norge og
andre land, er gal».
Han bekrefter at skattetrykket i Fastlands­Norge had­
de vært 4­5 prosentpoeng høyere uten trykkfeilen. Der­
med er det fastslått at sentralbanksjefen har rett når han
sier at skattetrykket i Fastlands­Norge er blant de høyeste
i OECD­landene. Dermed følger Norge en helt annen lin­
je enn resten av verden -- der hvor andre setter skattene
ned, hever Norge skattene. Dermed blir vi et skattepoli­
tisk annerledesland. Vi har prøvd det når det gjelder av­
gifter, og vi fikk grensehandel. Vi har prøvd det når det
gjelder bedriftsbeskatning, og IT­gründerne forsvinner til
utlandet. Vi prøver det når det gjelder dieselavgifter, og
lastebileierne er tvunget ned i kne. Da er mitt spørsmål:
Hva er det som får statsministeren til å tro at Norge kan
være et skattepolitisk annerledesland uten betydelige
skadevirkninger, og hvorfor er det slik at andre land ser
at de må skjele til skattekonkurransen utenfra for selv
ikke å tape? Hvorfor ser statsministeren skattene som ho­
vedpoenget når problemet i Norge i dag er mangel på ar­
beidskraft? Hvorfor kan de ikke tenke nytt på dette områ­
det, slik f.eks. Høyre gjorde i debatten i går?
Statsminister Jens Stoltenberg: Først til disse trykk­
feilene, bare for å rydde opp i det. Det står én tabell to
steder i budsjettet. Det ene stedet er det en feil i fotnoten,
på det andre stedet er fotnoten riktig. Da oppfordrer jeg
representanten Petersen til å holde seg til den tabellen der
fotnoten er riktig. Det er i hvert fall ikke utrykk for noe
forsøk på bevisst manipulering at det er feil i én fotnote,
men riktig i en annen fotnote i den samme tabellen et an­
net sted i budsjettet.
Hovedpoenget er likevel følgende: Norge har et skat­
tenivå som ligger noe over gjennomsnittet i Europa. Til
gjengjeld har vi vesentlig bedre velferdsordninger enn de
fleste andre europeiske land, og vi finansierer trygden,
pensjonene, over statsbudsjettet, mens bedrifter i mange
andre land må betale egne pensjonsordninger i tillegg til
skatt.
Så har vi et skattenivå som er lavere enn i våre nordis­
ke naboland. Hvis vi skulle innført det skattesystemet
man har f.eks. i Sverige, ville det betydd en skatteøkning
på mange, mange milliarder kroner i Norge totalt sett.
Jeg vil også nå advare mot å dramatisere det som er
foreslått. Ingen mener at det er en enkel sak eller upro­
blematisk å foreslå å bremse veksten i privat sektor ved
hjelp av en konjunkturavgift på 1,5 pst. Men det er like­
vel slik at selv om det skulle bli flertall for å innføre en
konjunkturavgift på 1,5 pst., vil fortsatt den totale ar­
beidsgiveravgiften i Norge, inklusiv konjunkturavgiften,
være lavere enn den var i Norge i 1992. Da var det ar­
beidsløshet, norsk økonomi gikk dårlig, og man reduser­
te arbeidsgiveravgiften. Nå er det mangel på arbeids­
kraft, høy temperatur og vi justerer litt opp igjen, men li­
kevel ikke tilbake til det nivået vi hadde i 1992. For å
sammenligne med Sverige eller Finland, er arbeidsgiver­
avgiften der henholdsvis 33 pst. og 26 pst. I Norge er den
fra null i utkantstrøk til maksimum rundt 16 pst. Det er
ikke dramatisk selv om det er 1,5 prosentpoeng høyere
enn det som har vært vanlig. Det verste av alt for norske
bedrifter hadde vært å ta i bruk oljepenger i stedet for å
dempe veksten med en konjunkturavgift.
Odd Roger Enoksen (Sp): Statsministerens historie­
skriving om hva som skjedde i 1997 og 1998 får stå for
hans egen regning. Det var nok også andre ting enn bare
kontantstøtten som var bakgrunnen for det som da skjed­
de. Det skulle kanskje være nok å minne om at i 1998 var
Arbeiderpartiet faktisk beredt til å overta regjeringsmak­
ten i lag med Høyre, for å få tilbake den regjeringsmak­
ten man gav fra seg frivillig i 1997.
Så ser vi også at Arbeiderpartiet samarbeider med
Høyre om å bygge sterkt forurensende gasskraftverk, om
å bygge skytefelt på Østlandet, om å bygge ut Øvre Otta.
Man foreslår statlige sykehus, som så langt har vært høy­
re­ og fremskrittspartipolitikk. Sosialministeren foreslår
7

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
98
privatisering av omsorgstjenestene -- og det er det hittil
bare Fremskrittspartiet og Høyre som har stått for. Man
samarbeider med Høyre om å redusere inntektene til
bøndene og tvinge fram strukturendringer i landbruksnæ­
ringen. Man foreslår auksjoner på oppdrettskonsesjoner.
Det er det så langt bare Høyre og Fremskrittspartiet som
har stått for. Man samarbeider med Høyre om å ta penger
fra de små kommunene og gi til de store. Og sist, men
ikke minst, Thorbjørn Jagland har påtatt seg å være en
pådriver i EU­saken. I lag med høyresiden godtar man
sågar -- uten å blunke -- omstridte direktiver som mange
EU­land nekter å godta. Man godtar matsminkedirekti­
vet, man godtar barnematdirektivet, man velger med
åpne øyne å gamble med folkehelsen og stole på at mar­
kedet rydder opp. Dette gjør man i samarbeid med høyre­
siden i norsk politikk.
Jens Stoltenberg gjentok og gjentok i opposisjon at nå
må sentrum velge side. Hva nå? Hva vil egentlig Arbei­
derpartiet? Hva mener egentlig Stoltenberg med de invi­
tasjoner som han gjentatte ganger har kommet med til
sentrum, når Arbeiderpartiet på område etter område i
strukturpolitikken og i store politiske spørsmål fortsatt
velger å samarbeide med høyresiden i norsk politikk? Er
det en erkjennelse av, som Kjell Magne Bondevik sa, at
det er flere grupperinger og flere blokker i norsk politikk,
og at sentrum på svært mange sentrale områder represen­
terer et klart alternativ til Arbeiderpartiet?
Statsminister Jens Stoltenberg: Representanten Odd
Roger Enoksen har selvsagt helt rett i at på en del områ­
der er det slik at Arbeiderpartiet ikke finner sammen med
sentrumspartiene, men har sammenfallende synspunkter
med andre partier i Stortinget, Høyre eller også i noen sa­
ker Fremskrittspartiet. Det har vi aldri påstått at ikke er
tilfellet.
Det som er min påstand, er at spesielt i budsjettspørs­
mål har vi en lang historisk erfaring for at vi har mer fel­
les med sentrumspartiene enn med Høyre og Fremskritts­
partiet. Og det er ikke en løs påstand, den er bygd på at
når man ser på alle de budsjettkompromisser som det har
vært nødvendig å inngå i Stortinget siden vi fikk mindre­
tallsregjering i 1986, så ser man at forlikene i all hoved­
sak har vært mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Det er
vel et historisk uttrykk for at det er faktisk der vi lettest
finner sammen.
I tillegg har ikke minst Odd Roger Enoksen uttalt seg
veldig klart om at når det gjelder fordeling kommuner/
distrikt, har sentrum mer felles med Arbeiderpartiet enn
med Høyre og Fremskrittspartiet. Det betyr ikke at vi er
enig i alt, men det betyr at det er lettere å finne sammen
oss imellom enn at vi skal gå til Høyre og Fremskritts­
partiet for å oppnå mer til kommuner eller distrikt eller
andre ting vi er opptatt av.
Når det gjelder hva som menes med invitasjonene, er
det det jeg sier, at vi tror at både sentrum og Arbeiderpar­
tiet oppnår mer ved å samarbeide seg imellom enn ved å
samarbeide med Høyre og Fremskrittspartiet. Og et ek­
sempel på det er kommuneopplegget. Vi har nå tatt tide­
nes løft når det gjelder økte bevilgninger til kommunene
slik at de skal kunne ha penger til velferd, barnehager, el­
dreomsorg, skoler og andre viktige ting.
Vi følger opp det sentrum har etterlyst, nemlig en mer
rettferdig skattlegging, og innfører skatt på aksjeutbytte i
tråd med et uttrykt ønske, ikke minst fra Odd Roger
Enoksen. Vi følger opp løfter om å trappe opp bistanden i
tråd med ønske fra sentrum. Vi åpner for å redusere
momsen på mat i tråd med ønske fra sentrum, og vi øker
bevilgningene til alternativ forskning på renseteknologi
for CO 2 -- også i tråd med hva sentrum og Arbeiderparti­
et tidligere har ment her i Stortinget.
Kristin Halvorsen (SV): Først et lite hjertesukk. Jeg
tror jeg sukket så høyt her i stad at alle i salen kunne høre
det, da det viste seg at en sentral del i replikkordskiftet i
en trontaledebatt gjaldt hvilke fotnoter i hvilke tabeller i
nasjonalbudsjettet som man skulle konsentrere seg om.
Da fikk jeg den ekle følelsen at vi ikke levde i mulighet­
enes land, og at det ikke hadde seget inn over forsamlin­
gen at vi faktisk er i en unik situasjon, ingen andre gene­
rasjoner har hatt så store muligheter som vi har til å gjøre
noen viktige valg for framtiden.
I går snakket utenriksminister Jagland bl.a. om EU.
Og jeg synes at han formulerte seg ganske oppsiktsvek­
kende i forhold til det inntrykket man har fått av Arbei­
derpartiets iver for norsk EU­medlemskap. Han sa:
«Hvis medlemskap i EU en gang til skulle komme
på dagsordenen, vil det imidlertid ikke skje før vi står
overfor en utvidelse av EU, og når en har et klart og
stabilt flertall av det norske folk som ønsker en slik ut­
vikling.»
Hvis man skal ta det bokstavelig slik som utenriksmi­
nisteren formulerer seg, må vi jo konstatere at vi ikke
kommer til å stå overfor noe utvidet EU i 2005. Det er
derfor slik at hvis utenriksministeren skal tas bokstave­
lig, så er en ny norsk søknad om EU­medlemskap uaktu­
ell i neste stortingsperiode, før 2005. Da lurer jeg på hva
Arbeiderpartiet holder på med, og jeg vil gjerne høre
statsministerens syn. Er det slik at man skal gjøre spørs­
målet om en uaktuell sak til et sentralt konfliktspørsmål
mellom Arbeiderpartiet og sentrum og SV? Eller er uten­
riksministeren og Regjeringen å forstå slik at noe norsk
EU­medlemskap i neste stortingsperiode er høyst usann­
synlig?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg husker godt vin­
teren 1989, da hadde NRK en TV­debatt der de hadde
fått inn en lang rekke eksperter på internasjonal politikk
og sikkerhetspolitikk. De satt i et TV­studio og debatterte
virkningene av glasnost og perestrojka, hva det kunne
føre til for Europa. Og da var alle ekspertene i det pro­
grammet enige om én ting, at selv om det nå skjedde mye
i Sovjetunionen, og selv om det var store endringer på
gang med glasnost og perestrojka, så var det helt utenke­
lig at jernteppet skulle falle de nærmeste årene. Noen
måneder etterpå falt Berlinmuren. Og i løpet av noen få
år har det gamle øst­vest­skillet i Europa blitt opphevet.
Polen er ikke lenger en kommunistisk diktaturstat, landet
er NATO­alliert med Norge. Ungarn og Tsjekkia er ikke

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 99
lenger kommunistdiktaturer, de er NATO­allierte med
Norge, og de er på full fart inn i EU.
Og da er poenget at vi alle, enten vi sier ja eller nei til
EU, må være veldig varsomme med å ha skråsikre opp­
fatninger om hvordan Europa vil se ut om noen få år, når
vi altså noen få måneder før Berlinmurens fall ikke grei­
de å forutse det. Og det er egentlig det som er hovedbud­
skapet, at fordi Europa er i så store endringer, fordi EU er
i så store endringer, så er det uklokt ikke å ha noen hand­
lefrihet i forhold til de spørsmålene.
Men så mener jeg at utenriksministeren i går faktisk
ikke sa noe nytt, men understreket det han og jeg og
mange av oss andre har sagt hele tiden, nemlig at for at
spørsmålet om medlemskap for Norge skal komme opp
igjen, så må det være et klart og stabilt flertall. Ikke
minst for oss som har vært tilhengere av EU, ville det
være totalt meningsløst om vi inviterte til ny folkeav­
stemning om EU og så la opp til at nei­siden skulle vinne
en gang til.
Europa forandrer seg, EU forandrer seg. Jeg tror EU
forandrer seg i den forstand at både utvidelsen og det
danske nei til euroen gjør at vi ser for oss et EU der ulike
land deltar i ulik grad i det europeiske samarbeidet, og
det er også interessant for Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Før Hans J. Røsjorde får ordet får Ågot Valle ordet for
å fremsette et forslag.
Ågot Valle (SV): Som følge av et bredt kvinneinitia­
tiv har jeg gleden av på vegne av Berit Brørby, May­
Helen Molvær Grimstad, Magnhild Meltveit Kleppa,
Sonja Irene Sjøli, May Britt Vihovde og meg selv å legge
fram forslag nr. 12, der man ber Regjeringen utarbeide
en handlingsplan mot kjønnslemlestelse av jenter.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Hans J. Røsjorde (Frp): Før jeg starter det innlegget
som jeg var forberedt på å holde, har jeg lyst til å hen­
vende meg til salen i anledning replikkordskiftet mellom
statsministeren og representanten Hagen. Og jeg har lyst
til bare å vise til behandlingen av sak nr. 1 den 15. juni
dette år, om kommuneøkonomien, og jeg siterer fra
Innst. S. nr. 252 for 1999­2000, romertall II:
«Kap. 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordnin­
gen innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2001/
2002.»
Presidentens anmerkning var her:
«Her har Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet innstillingen, og Arbeiderparti­
et har meddelt at de vil stemme for.»
Så til trontalen. Trontalen omtaler Forsvaret på to ste­
der. Det første stedet fokuseres det på behovet for omstil­
ling med vekt på internasjonale operasjoner, og det andre
stedet heter det: «Norge vil, sammen med Danmark, lede
KFOR­styrkene i Kosovo fra april neste år.» Fokuserin­
gen går altså på deltakelse i internasjonale operasjoner,
ikke på grunnlaget for å delta, nemlig ivaretakelsen av
det nasjonale forsvar, soldatutdanningen og utdanningen
og øvingen av våre offiserer. Derfor indikerer trontalen
en bevisst dreining vekk fra det nasjonale forsvar, et for­
svar som er nødvendig for at vi skal kunne rekruttere opp
mot den målsetting som Stortinget har vedtatt for inter­
nasjonale operasjoner, og som Regjeringen åpenbart
også går sterkt inn for.
Våren 1994 vedtok Stortinget en ny styrkestruktur
som bl.a. innebar en halvering av hæren, til litt under
90 000 personell. Nå foreslår forsvarssjefen gjennom
Forsvarsstudie 2000 en ytterligere halvering av landfor­
svaret på mer enn det -- ikke fordi forsvarssjefen mener
dette er tilstrekkelig, men fordi han tar utgangspunkt i de
penger han tror han får i årene som kommer. Hva han
mener vil være tilstrekkelig for landets forsvar, har han
altså ikke uttalt. Dette er selvsagt noe som må klargjøres
i den prosessen som fører opp til behandlingen av lang­
tidsplanen i Stortinget neste vår.
Vi får derfor en klart ressursdrevet forsvarsstruktur,
ikke en forsvarsstruktur drevet fram av en sikkerhetspoli­
tisk tenkning. Vi er i ferd med å få et terskelforsvar i ste­
det for et invasjonsforsvar, et terskelforsvar helt avhen­
gig av en allianse med sviktende kapasitet, med fokuse­
ring i andre retninger, og en allianse som over tid, med
økt gap i øvingsfrekvens, knapt vil være øvet og utstyrt
for å møte norske vinterforhold etter noen tid.
Denne terskelsen er i ferd med å bli så lav at den knapt
vil merkes for den som viser vilje til å krysse den. Hver
gang en struktur er vedtatt av et flertall her på Stortinget,
like sikkert har andre flertall unnlatt å oppfylle sine egne
vedtak gjennom bevilgninger. Dette har utviklet seg på
en slik måte at forsvarssjefen allerede gjennom sitt fore­
drag i Oslo Militære Samfund sist mandag har reist tvil
om hvorvidt noe av grunnlaget for den fremtidige lang­
tidsmelding, Forsvarspolitisk utvalgsgrunnlag, allerede
er forlatt gjennom det fremlagte forslag til budsjett som
nå ligger til behandling i Stortinget.
Når verneplikten år etter år blir salderingspost der tje­
nestetiden kuttes både i forhold til innkallingstidspunkt
og ved dimisjon, utdannes det soldater som har et så fag­
lig svakt grunnlag gjennom det de mister i sin avdelings­
periode og for øvrig, at de ikke engang kan inngå i våre
svinnende krigsoppsetninger.
Fra dette grunnlag er det altså at flertallet forsøker å
verve nok soldater til eget ambisjonsnivå for internasjo­
nal tjeneste. Her skorter det altså ikke på ambisjonsnivå.
Når vi samtidig vet at lagerbeholdninger og bevilgninger
til ammunisjon, våpen og personlig utrustning for solda­
tenes sikkerhet befinner seg langt under det forsvarlige
som en følge av manglende bevilgninger over år og med
tilhørende tapping av lagre på alle områder, bør det ikke
forbause Stortinget at dette kan få konsekvenser gjennom
tap av soldater i internasjonal tjeneste og nasjonalt, fordi
disse ikke har fått tilstrekkelig opplæring og øving her
hjemme. Og jeg spør: Vil det flertall som ikke underbyg­
ger sine egne vedtak gjennom budsjetter, ta på seg dette
ansvaret? Jeg viser i denne sammenheng til årets bud­
sjettproposisjon, der det heter:

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
100
«Andre tiltak vil være å redusere lagre for drivstoff
og reservedeler. Nødvendig ammunisjon til utdanning
og trening vil holdes på et absolutt minimum.»
Sterkere kan det ikke sies, selv fra departementet.
Hvor vil jeg så med dette? Fremskrittspartiet og Høy­
re har tatt innover seg konsekvensene av egne struktur­
vedtak. Dette bør Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre også nå gjøre, og Arbeiderpartiet får få en
utfordring på egen hånd som regjeringsparti. Kom i hvert
fall ikke og si at vi i Fremskrittspartiet ikke har sagt fra
dersom noe går galt.
Forsvarsministeren har syslet med tanker om at et for­
svarspolitisk forlik, slik det dannes mellom partiene i
Sverige og Danmark, kan være en vei å gå. I Fremskritts­
partiet tviler vi på at dette vil holde når Finansdeparte­
mentet, uansett styrende minister, ønsker å kutte -- og det
skjer jo til stadighet. Der i gården kan man ikke forvente
at det er forståelse for langsiktighet og ansvarlighet i for­
svarspolitikken knyttet til de mål som Stortinget setter.
Erfaringene fra sist det gikk riktig galt, altså i 1940­åre­
ne, er jo at da går det an for Finansdepartementets frem­
ste bemanning å følge gulltransporten over Nordsjøen.
Om det går galt en gang til, som en følge av manglende
evne og vilje til langsiktig forsvarsplanlegging, bør nevn­
te departement med politiske ledelse være klar over at
det i så fall bare er en hard­disc som sendes over Nord­
sjøen denne gangen. Personellet får bli hjemme og ta
støyten.
Forsvarsbudsjettets andel av BNP har gjennom de sis­
te årene gått raskt nedover, for inneværende år ca.
1,8 pst., den var langt høyere i andre perioder da vi hadde
dårligere råd. En målsetting om et forsvarsbudsjett knyt­
tet opp mot BNP kan være en mulig løsning. Men da må
nivået løftes minst opp til 2,5 pst. for å bringe oss på linje
med land som vi i andre sammenhenger gjerne liker å
sammenlikne oss med.
Verneplikten ønskes opprettholdt av flertallet. Men
konsekvensen av dette trekkes ikke fullt ut, som jeg har
pekt på tidligere i innlegget. Årlig saldering av utdanning
og øving, nedtrekk av lagre osv. er resultatet. Jeg har
merket meg at enkelte mener at Forsvaret får for mye
penger til investeringer. 95 pst. av investeringsmidlene er
allerede forpliktet i kontrakter, og ytterligere nedtrekk vil
jo da nødvendigvis bety ytterligere tæring på lagre som
allerede befinner seg på et bunnivå.
Jeg har oppfattet at Stortingets representant nr. 1, hr.
Halvorsen, i en rosa avis som utgis i dette landet, har
foreslått kutt i investeringene på opp til 1,5 mill. kr. Det
vil nødvendigvis også få konsekvenser for soldatutdan­
ningen om hr. Halvorsen virkelig mener dette. Og da blir
det altså ikke et skudd til de soldatene hr. Halvorsen vil
utdanne på Evjemoen. Ressursene holder da kun til tje­
neste på Pokémon, som foreløpig er tjenestestedet for
den yngre garde.
Det er riktig at vi skal og må tilpasse ledelsesapparat
og kommandostruktur til den krigsstrukturen som disse
skal styre. Det er det enighet om, men da må man også
være klar over at det å legge om over tid krever ressurser,
som det også må vises vilje til å få på plass, slik For­
svarspolitisk utvalg har pekt på. Det er en utfordring for
dem som har bidratt til å danne det flertallet. Hvis vi ikke
gjør det, vil en omstilling normalt bare resultere i at pro­
blemene forsterkes og forskyves videre, og resultatet er
nye vedtak og nye strukturer som ender opp i et forsvar
som ingen mening har. Og vi er allerede der gjennom det
som Forsvarsstudie 2000 legger opp til: To brigader -- og
én brigade som dør mens den marsjerer. Det dreier seg
om 15 000 soldater.
I Aftenposten har det vært reist tvil om Norges evne
til å lede KFOR. Intet er mer forfeilet enn det, vil jeg
hevde. Det som har vært diskutert, er evnen til å lede alli­
erte styrker i Norge over tid dersom Forsvaret går en ne­
gativ utvikling i møte. Det er en alvorlig utfordring for
oss, for det har med suverenitet å gjøre. KFOR har vi
evne til å lede, men det avhenger av at det flertall som er
villig til å støtte oppunder dette, også bidrar økonomisk i
henhold til Stortingets forutsetninger, nemlig full beta­
ling for internasjonale operasjoner med friske penger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Representanten Røsjorde
henviste til hva representant nr. 1, Halvorsen, skal ha ut­
talt. Det som var mitt hovedpoeng med uttalelsen, var at
det aller vesentligste vi trenger i 2001, er klare politiske
vedtak som er framtidsrettet for et nytt og moderne for­
svar. Det er ikke nødvendigvis penger som er det helt av­
gjørende. Mitt hovedpoeng var å antyde at vi kunne få
noe mindre penger i 2001 og heller få det igjen i 2002 når
strukturen lå på plass.
Nå var Røsjorde og også statsministeren inne på at vi
står foran store omstillinger i Forsvaret. Det er jeg enig
med representanten Røsjorde og statsministeren i. Vi får
langtidsmeldingen i februar, og den vil berøre 300 kom­
muner over hele landet. Vi skal gå over fra et invasjons­
forsvar til et europeisk forsvarspolitisk samarbeid. Det
blir en krevende omstilling, og jeg tror at det vi hadde
håpet på, var å kunne få til en bred allianse, fra Frem­
skrittspartiet til SV, slik at det som ble vedtatt, kunne stå
i et tiår. Det var mitt ønske. Nå skjønner jeg at Frem­
skrittspartiet ikke vil bli med på det, og det skuffer meg.
Det har de fått til i Sverige og i Danmark. Jeg må derfor
stille følgende spørsmål til representanten Røsjorde: Vil
Fremskrittspartiet delta i en konstruktiv debatt om de
endringer som må komme i Forsvaret? Eller vil Frem­
skrittspartiet, som det har gjort i alle andre saker i denne
salen, bare pøse på med mer penger for å tilfredsstille
alle interesser for å slippe å ta de vanskelige avgjørelsene
som alle vi fra de andre politiske partier er villige til å ta?
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg er svært forundret over
representant nr. 1 i salen. Rett nok kom jeg antakelig i
skade for å si at kuttet var på 1,5 mill. kr. Selvsagt var det
ikke småbeløp hr. Halvorsen hadde i tankene. Det var 1,5
milliarder kr. Så jeg vil gjerne få lov til å rette opp det.
Det var det han ønsket å kutte med.
Men forskjellen på Fremskrittspartiet og Arbeiderpar­
tiet er: Vi har vært sammen om målsettingene når det

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 101
gjelder Forsvarets struktur. Det har vi stemt for. Hvem
har fulgt opp strukturkostnadene? Jo, det har Fremskritts­
partiet gjort. Det har Høyre gjort. Det har ikke Arbeider­
partiet og hr. Halvorsen gjort. Derfor har det også gått så
galt som det har gjort, fordi en har fått gap mellom res­
surser og vedtak angående struktur. Vi har gjort det vi
kan for å få dette på plass. Når representanten Halvorsen
sier: La oss kvitte oss med penger i 2001 så vi ikke gjør
noe galt, så sa jeg nettopp i mitt innlegg at 95 pst. av in­
vesteringsmidlene er forpliktet. Det er det samme som å
kaste penger av gårde. Det er ingen av de investeringene
som det ikke vil være rom for til utstyr i videre struktur.
Så det går helt uavhengig. Derfor blir hr. Halvorsens på­
stand meningsløs. Og hr. Halvorsen burde i hvert fall
kjenne sin egen finansminister såpass godt, liksom han
kjenner komiteens nestleder, som også har en viss fortid
som finansminister, at han vet at det man gir fra seg av
penger det ene året, det får man da aldri igjen et annet år.
Hvis han får en klar tilbakemelding om det, vil jeg gjerne
få vite resultatet. Det trengs ikke gjøres fra talerstolen,
for jeg tror ikke det kommer.
Når det så gjelder forlik, har vi altså ingen tro på at det
vil være mulig å greie å holde Finansdepartementet i øre­
ne, for det finnes ingen forsvarsminister som har så ster­
ke never. Derfor tror vi heller ikke at det er mulig å opp­
rettholde forlik som skjer på tvers av partier, for det kan
ikke vedtas i Stortinget. Derfor sa jeg i mitt innlegg at jeg
tror kanskje det kan være en vei å gå å vurdere å knytte
det opp til en viss andel av BNP, selv om det også er res­
sursdrivende. Men vi må i hvert fall få en plattform som
sikrer noe mer. Men det er det altså ikke Fremskrittspar­
tiet som skal ha skylden for. Vi er villig til å ta de løft
som må gjøres, også i organisasjonsmessig sammenheng
der dette har mening.
Jon Lilletun (KrF): Representanten Røsjorde svin­
gar seg i dag opp til dei store høgder i forhold til unnla­
tingssynder som diverse regjeringar og diverse fleirtal på
Stortinget har gjort. Det kan nok vere grunn til å seie at
ein nokon gong har gjort seg skuldig i det. Og Røsjorde
skal ha den rosen at sjølv då hans partileiar, Carl I. Hagen,
meinte at den nye situasjonen i Europa etter Murens fall
gjorde at vi kunne kutte sterkt i forsvarsbudsjettet, var
det ikkje lenge før Røsjorde hadde fått Framstegspartiet
inn på ein stødig kurs igjen.
Men det er ein ting eg synest er fråverande i Røsjordes
resonnement: Fred er ikkje berre forsvarspolitikk. Det
bør ikkje berre knyttast til synet på eit norsk forsvar.
Framstegspartiet har ein tydeleg nasjonal forsvarspoli­
tikk, men samstundes seier dei nei til u­hjelp og bistands­
arbeid. Vil ikkje hr. Røsjorde kunne vere einig med meg
i at det at folk opplever å kunne ete seg mette, opplever å
få seg eit arbeid og opplever ein slags type internasjonal
rettferd, òg er ein vesentleg del av eit internasjonalt for­
svarsprosjekt, like eins med det å vere engasjert interna­
sjonalt? Det kan då ikkje vere slik at det er dårleg for
strukturen eller for kvaliteten av eit forsvar at ein får lov
til å prøve seg internasjonalt innafor dei forskjellige for­
svarsgreiner. Det må jo tvert imot gje meir kompetanse.
Så er eg sjølvsagt einig med representanten Røsjorde i
at ein må halde skikk i sitt eige hus, slik at ein har eit tru­
verdig nasjonalt forsvar, og at desse to tinga må gå hand i
hand. Men eg saknar i det som held på å utvikle seg til
ein rein nasjonal debatt om forsvarsbudsjettet, eit litt ut­
vida perspektiv.
Hans J. Røsjorde (Frp): Å holde orden i hus vet re­
presentanter fra Kristelig Folkeparti mer om enn jeg. Det
ligger også i deres program.
Når representanten Lilletun nå innledningsvis gir ro­
sende omtale, setter jeg selvsagt pris på det. Men så be­
gynner han da med relativt sløve stikkvåpen.
Fra Fremskrittspartiets side har vi sagt at det er nød­
vendig å vareta et nasjonalt forsvar. Og det jeg sa, var at
det er nødvendig for å kunne delta internasjonalt. Vi byg­
ger det stortingsflertallet vil, opp fra vår vernepliktshær.
Og vi skryter av at våre folk er veldig gode, fordi de har
en god utdanningsbakgrunn. Samtidig sjikanerer vi da
også indirekte våre allierte som har et profesjonelt for­
svar. Men skal flertallet sende ut så mange som man gjer­
ne vil til enhver tid, må man sørge for at det er kvalitet
over det man sender ut. Ellers spiller man på liv og helse
for de soldater vi sender ut. Det er vårt fremste ansvar.
Det må jeg dessverre si representanten Lilletuns parti
ikke har bidratt til fullt ut. En ting er å ha intensjoner, en
annen ting er å følge dem opp. Det har altså vi i Frem­
skrittspartiet gjort.
Vi er opptatt av å bistå internasjonalt i forbindelse
med katastrofer. Vi har ikke stått tilbake for å delta i in­
ternasjonale operasjoner. Men vi har sagt at det skal fi­
nansieres på en skikkelig måte, i tråd med det hr. Lille­
tuns parti har vært med på, nemlig i tillegg til forsvars­
budsjettet. Det har Fremskrittspartiet og Høyre stått på.
Det har så visst ikke hr. Lilletuns tidligere regjering.
Fremskrittspartiet var det eneste partiet som sa nei til
å delta i UNPROFOR i Jugoslavia, fordi vi fikk klar be­
skjed fra militær ledelse om at går vi inn i dette med så få
styrker som flertallet er villig til å sende inn, blir det tap.
Srebrenicas og UNPROFORs skjebne viste klart dette.
Kom ikke og si at vi ikke tar ansvar både for interna­
sjonale operasjoner og for egne soldater!
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Trond Helleland (H): Innlegget til representanten
Røsjorde var som ventet preget av en konstatering av at
store omstillinger er nødvendig i Forsvaret. Høyre og
Fremskrittspartiet har stått sammen om å foreslå økte
forsvarsbevilgninger og vært klare på at store omstillin­
ger i Forsvaret er nødvendig for å kunne møte våre for­
pliktelser med et sterkt forsvar her i landet og samtidig
kunne bidra på en effektiv og profesjonell måte i interna­
sjonale operasjoner.
Henvendelsene hit til Stortinget begynner å bli man­
ge. Det strømmer på. Det er forståelig at lokalsamfunn nå
reagerer når forsvarsarbeidsplasser står i fare.

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
102
Fremskrittspartiets formann, Carl I. Hagen, har også
skjønt denne bekymringen når han i Tromsø, ifølge
Aftenposten den 23. september, sa at han vil
«støtte ordførere som i tur og orden vil ankomme Løve­
bakken for å «kjempe for sine militærforlegninger»».
Som leder av forsvarskomiteen har representanten
Røsjorde vært en pådriver for økte bevilgninger og nød­
vendige omstillinger. Vil representanten Røsjorde heller
nå følge representanten Hagens oppskrift, å imøtekomme
alle lokale ønsker, alle lokale henvendelser, noe som vil
gi et forsvar preget mer av lønnsutbetalinger enn av for­
svarsevne?
Jeg håper og tror at Høyre og Fremskrittspartiet fort­
satt vil stå på barrikadene for økte bevilgninger til For­
svaret og samtidig jobbe for nødvendig omstilling. Der­
som representanten Røsjorde følger Hagens oppskrift, får
vi et stivnet forsvar uten faglige utfordringer, uten nød­
vendig dynamikk, uten tilstrekkelig stridsevne. Men det­
te vet vi jo at representanten Røsjorde er enig i. Så er det
en ny form for dobbeltkommunikasjon fra Fremskritts­
partiet? Møter i Tromsø: Da skal alle lokale ønsker imøte­
kommes. Debatten i Stortinget: Da skal nødvendige om­
stillinger og ikke skjeling til distriktshensyn prioriteres.
Hans J. Røsjorde (Frp): La meg i hvert fall innlede
med å si at hvis hr. Helleland og hans eget parti hadde
fulgt den målsetting partiet har stilt opp og votert for, vil­
le vi ikke vært i den situasjonen vi er i i dag. Jeg kan van­
skelig finne det særlig tilfredsstillende for Arbeiderparti­
et å se at Hæren halveres, Heimevernet kuttes ned med
20 000 mann, Heimevernet som vel er Arbeiderpartiets
faktiske hjertebarn uansett hvordan det skulle utrustes.
Fra Fremskrittspartiets side gav vi allerede i 1993­94,
da vi behandlet den forrige langtidsplanen, uttrykk for at
når Hæren halveres, må ledelsesapparatet, kommando­
strukturen, tilpasses det man skal lede i krigsorganisasjo­
nen og samtidig gjøres klar for å fylle sin rolle innenfor
NATO og innenfor internasjonale operasjoner. Den mål­
settingen var vi med på. Men det har altså ikke vært mu­
lig å få vekslende regjeringer til å gjøre en jobb for å
iverksette Stortingets vedtak om et kutt i ledelsesappara­
tet på 25 pst. Vi har stemt for dette gang etter gang. Jeg
har i hvert eneste budsjettinnlegg siden våren 1994 pekt
på nødvendigheten av dette, og det står vi selvsagt bak
som parti.
Det at Fremskrittspartiet har et annet nivå på bevilg­
ningene, bør man ikke kritisere oss for. Man burde heller
kritisere seg selv for ikke å oppfylle det man selv har satt
seg som mål. At vi vil ha anledning til ut fra våre vurde­
ringer å prøve å bevare en del av Forsvarets spisse ende,
skal da vel ingen anklage oss for. Det at man ber ordføre­
re om å ta kontakt, er noe som Arbeiderpartiet gjør, og så
lover man ting. La meg nå nevne MTB­er, som man har
lovet i søkk og kav -- tatt inn ordførere og «gitt» dem
penger. Men hva har det blitt av det? Ikke en kjølvann­
stripe!
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Einar Steensnæs (KrF): De internasjonale begiven­
hetene de siste dagene har på mange måter satt mange av
de innenrikspolitiske sakene og debattemaene i et skarpt
relieff. Det gir anledning både til ettertanke og kanskje
også til å stille noen kritiske spørsmål til hvilken tid og
oppmerksomhet vi gir til relativt enkle, avgrensede pro­
blemstillinger som fyller opp møtekartene våre. De store
globale og regionale utfordringene og en rekke alvorlige
konflikter som truer stabilitet og utvikling også innenfor
vårt eget interesseområde, burde -- i forhold til dette -- til­
si en enda større politisk oppmerksomhet og en plasse­
ring noe høyere oppe på Stortingets dagsorden av disse
spørsmålene. Slik sett må jeg si meg enig i Kristin Halvor­
sens hjertesukk her i dag når hun påpeker at en debatt om
fotnoter blir det sentrale i en replikkveksling med landets
statsminister om trontalen.
Noen av disse spørsmålene vil jeg nevne, f.eks. den
spente situasjonen i Midtøsten med voldsbruk og hat,
som har fått de mest tragiske konsekvenser, der også
barn blir drept. Det gjelder maktskiftet i Jugoslavia, som
heldigvis skjedde relativt fredelig, men der demokratiet
er ungt og sårbart og strever med å finne feste. Det gjel­
der nøden og fattigdommen i mange av utviklingslande­
ne og vårt ansvar som et rikt land når det gjelder å gå for­
an i arbeidet med å skape større global rettferdighet. For
bare gjennom sosial stabilitet kan vi skape politisk stabi­
litet. Det gjelder nedrustningsarbeidet og kontroll med
atomvåpnene, det gjelder det viktige arbeidet med de sto­
re globale klimaspørsmålene, og det gjelder selvfølgelig
også de store utfordringene Norge nå står overfor når vi
skal fylle rollen som valgt medlem av Sikkerhetsrådet i
to år. Vi står overfor betydelige utenrikspolitiske utford­
ringer der Norge har spilt og spiller en aktiv rolle.
Mange av disse utfordringene kommer så nært inn på
oss at det blir umulig å skape avstand ved å sette på mer­
kelappen «utenrikspolitikk». I den globaliserte virkelig­
heten deler vi skjebnefellesskap med alle verdens folk og
nasjoner. Vi kan knapt skjerme oss mot sjokkbølgene fra
økonomiske krakk i fjerntliggende land. Miljøkatastrofer
på andre siden av jordkloden vil også kunne påvirke kli­
maet her i nord. Væpnede konflikter i land på god av­
stand fra trygge Norden kan også true stabiliteten i vår
egen region. Dette er ikke teori. Dette har vi faktisk erfart.
Derfor har vi også et felles ansvar for å finne gode løs­
ninger på alle disse områdene som her er nevnt. Og listen
over utfordringer er selvfølgelig ikke uttømt med dette.
Vårt nye medlemskap i Sikkerhetsrådet fra neste år av
gir oss en ny og viktig plattform til å arbeide med en rek­
ke av disse problemstillingene. Hvordan kan vi -- gjen­
nom en selvstendig og aktiv rolle og med vårt erfarings­
grunnlag og våre samfunnsverdier -- bidra på en god
måte til arbeidet i Sikkerhetsrådet med konfliktløsning
og forsoningsarbeid og medvirke til at disse viktige glo­
bale spørsmålene stadig står høyt oppe på FNs dagsor­
den? Veien til en meningsfull pådriverrolle i Sikkerhets­
rådet går ikke gjennom solospill og egenmarkering, men
gjennom et nært samarbeid med andre medlemmer i
Sikkerhetsrådet. Men vi skal også være oss bevisst de
verdier og de hensyn som vi ut fra vår vurdering mener

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 103
er viktige som vårt bidrag til gode og fremtidsrettede løs­
ninger. Det betyr f.eks. at vi i sterkere grad har mulig­
heter til å kjempe for viktige menneskerettigheter selv
om det skulle berøre ømtålige spørsmål i enkelte land,
hva enten det gjelder Kina, Russland eller USA. Vi bør
f.eks. kunne bruke denne muligheten til å påtale og til å
legge økt press på USA og andre land som fremdeles
praktiserer dødsstraff, fordi vi mener ut fra vårt verdisyn
at dette bryter med et grunnleggende syn på menneske­
verdet og på menneskerettighetene. Vi skal kunne påtale
og kritisere voldsbruk og våpenbruk i Midtøsten uansett
hvilken part i konflikten som står for overgrepet. At barn
blir drept, er dypt tragisk og uakseptabelt og understreker
alvoret i denne situasjonen. Samtidig må vi også vokte
oss for tendensen til ensidig å legge skylden på én part i
konflikten, med skråsikre oppfatninger om årsaksforhold
og årsakssammenhenger. Det er en form for utenriks­
politisk avstandsbetraktning jeg har liten sans for, og jeg
tror også det vil kunne svekke vår troverdighet og vår
mulighet som en viktig medspiller og tilrettelegger for
fredsforhandlingene i Midtøsten.
Vi bør videre kunne presse på for et større internasjo­
nalt gjennomslag for reduksjon av gjeldsbyrden for de al­
ler fattigste landene, og vi vil kunne kritisere uakseptable
koplinger hos de rike landene mellom bistand og landets
egne næringsinteresser. Vi bør videre kunne påpeke,
presse på og få en større oppmerksomhet på oppfølgin­
gen av nivået på bistanden, slik at den mer kommer på
linje og i tråd med FNs vedtatte målsettinger.
Jeg er tilfreds med at utenriksministeren allerede har
varslet at han vil gi Stortinget en redegjørelse om Regje­
ringens syn på hvordan Norge skal fylle sin plass i
Sikkerhetsrådet. Jeg håper det også vil innebære et signal
om at Regjeringen ønsker at Stortinget og Stortingets
organer skal bli trukket aktivt inn, med informasjon og
konsultasjon i forhold til de saker som løpende kommer
til behandling i Sikkerhetsrådet.
I går, på trontaledebattens første dag, ble klimapolitik­
ken på mange måter et hovedtema. Dette er nemlig et av
de viktigste globale forvaltningsspørsmålene, der Norge
også har muligheter til å sikre en forsvarlig ressurs­ og
miljøforvaltning nasjonalt. Arbeiderpartiets parlamenta­
riske leder, Hill­Marta Solberg, ville i går ha det til at i
miljøpolitikken går hovedkonflikten mellom sentrum og
Arbeiderpartiet på utnyttelsen av gasskraft. Underfor­
stått: Resten bør sentrum og Arbeiderpartiet kunne bli
enige om. Men som det ble påpekt i går, uten at det syn­
tes å gjøre noe særlig inntrykk på Arbeiderpartiets talere,
så enkelt er det dessverre ikke. En trontale som nærmest
var fri for miljøpolitikk, speiler dessverre Arbeiderparti­
ets mangel på visjoner og praktiske grep i miljøpolitik­
ken. Dette ser jo også Arbeiderpartiets egne miljøbevis­
ste representanter, som hadde flere gode innlegg her i
går. Det innrømmes riktignok at det er betydelig mindre
til satsing på alternative fornybare energikilder og til
energisparing. Det skulle bare mangle. Det går jo klart
fram av budsjettforslaget. For det er langt igjen til tiltaks­
pakken som innebærer en satsing på 5 milliarder kr over
ti år, med andre ord 500 mill. kr fordelt likt over disse ti
årene. Det er heller ingen tung satsing på forskning for
videreutvikling av teknologier som kan gi CO 2 ­frie gass­
kraftverk. Men det arbeides altså med et nasjonalt kvote­
system som forhåpentligvis kan behandles av Stortinget
til våren, og dette er selvfølgelig positivt. Men Regjerin­
gen legger på elavgiften uten at den følger opp med til­
svarende satsing på ny miljøteknologi og nye fornybare
energikilder, slik energimeldingen la opp til. Og da mang­
ler den vesentlige begrunnelsen for å foreslå en slik av­
giftsøkning. Det må være en kobling mellom det en leg­
ger inn i avgifter, og det en ønsker å bruke disse avgifte­
ne på i miljø­ og klimapolitikken.
Også kollektivtrafikken rammes kraftig gjennom høy­
ere priser som vil følge av at Regjeringen foreslår moms
på slik virksomhet. Dette slår selvfølgelig også i neste
rekke negativt ut for miljøet.
Arbeiderpartiets fikenblad i denne sammenheng er en
nominell økning i Miljøverndepartementets budsjett på
80 mill. kr som dekker prisstigningen og litt til. Det er
ikke særlig mye å skryte av. Og det kommer jo først og
fremst kulturminner, friluftsliv og rovdyrforvaltning til
gode. Og det er bra. Det ser vi positivt på. Men klimapo­
litikken blir forsømt. Og det er ille.
Så får vi da se hvordan dette kan rettes opp når Stor­
tinget senere skal behandle dette budsjettforslaget. Sen­
trumspartiene -- og Kristelig Folkeparti -- vil i alle fall for
sin del ved eventuelle forhandlinger legge til grunn at det
her må rettes betydelig opp.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Når utenrikskomiteens leder leg­
ger den vekt på internasjonale spørsmål som han gjorde i
sitt innlegg i dag, og dessuten omtaler utenriksministe­
rens innlegg i går på den måten han gjorde, er det et godt
bevis på at vi har en bred oppslutning i Norge om de ve­
sentlige utenrikspolitiske spørsmål. Det er en viktig arv å
ta med seg, også i den viktige rollen som Norge nå skal
spille gjennom medlemskap i Sikkerhetsrådet.
For øvrig la Einar Steensnæs vekt på miljøspørsmål.
Det tror jeg er viktig at man gjør. Men da er det også vik­
tig å se på de totale standpunktene til de ulike partiene,
og se på hvilket praktisk samarbeid i Stortinget som kan
gi de største miljøpolitiske gevinstene. Nå er det selvsagt
en viss trang til hos et opposisjonsparti å nedvurdere hva
Regjeringen faktisk står for. Hvis man gjennomgår Mil­
jøverndepartementets budsjett, vil man finne ganske vik­
tige satsingsområder her, ikke minst å utvikle videre re­
nere gasskraftverk. Det er også slik at grønne skatter vil
kunne være et interessant virkemiddel når det gjelder å
påvirke forbruk, også uten den øremerkingen som
Steensnæs spør etter. Det som kanskje likevel er viktigst,
er hvordan Norge skal bidra internasjonalt til å bekjempe
miljøpåvirkningene ved utslipp. Da er jeg slett ikke
sikker på om den norske gasskraftdebatten blir fullt så
enkel som mellompartiene av og til vil gjøre den til.
Einar Steensnæs (KrF): Innbydelsen til felles bud­
sjettforståelse med sentrumspartiene denne høsten kom

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
104
også tydelig fram i Tom Thoresens innlegg her nå. Og i
utgangspunktet må vi jo prøve det. Vi har ikke tenkt å
spille den samme tilbaketrukne rolle som Arbeiderpartiet
forsøkte seg på, i alle fall i innledningen av sentrumsre­
gjeringens periode, hvor en forsøkte å skape kunstig av­
stand i forhold til det en faktisk kunne bli enig om.
Vi går inn i disse forhandlingene -- som vi antakelig
vil få invitasjon til -- med et oppriktig ønske om å ta et
medansvar. Men det vil bli på helt klare betingelser i for­
hold til budsjettet, det må endres på vesentlige punkter.
Nå kan vi konsentrere oss om miljøbudsjettet, men det
fins også andre tema. Jeg vil særlig peke på næringslivets
rammebetingelser, som Arbeiderpartiet gjennom dette
nærmest har rotveltet på en slik måte at det er skapt stor
usikkerhet ute i næringslivet om rammevilkår, om mulig­
heter for å investere for framtiden, om sikkerhet for ar­
beidsplasser osv. Det får vi komme tilbake til. Men jeg
står her med Miljøverndepartementets pressemelding un­
der presentasjonen av statsbudsjettet, og der står det i
overskriften: «Satsing på kulturminner, friluftsliv, rov­
vilt, villaks, og klimaforskning.» Jeg må si at i forhold til
de klare signaler som ble gitt da Stortinget behandlet kli­
mameldingen i mars, hadde jeg forventet noe ganske an­
net, en ganske annen satsing på nye fornybare energikil­
der, på ny miljøteknologi som kunne bøte på noe av det
økte utslippet som kommer bl.a. fra bygging av sterkt
forurensende gasskraftverk. Det har ikke Arbeiderpartiet
fulgt opp. Det kommer vi til å følge opp i de eventuelle
budsjettforhandlingene.
John I. Alvheim (Frp): Den nye gen­ og bioteknolo­
gien vil revolusjonere den medisinsk­tekniske utviklin­
gen de nærmeste 10­20 år. Menneskets genspeil er kart­
lagt, og dette åpner for muligheten til ved hjelp av gente­
rapi å forebygge, behandle, ja til og med fjerne alvorlige
lidelser vi i dag sliter med, som eksempelvis diabetes.
Skal vi i Norge imidlertid kunne nyttiggjøre oss denne
teknologien og norske pasienter få del i dette fremskrit­
tet, må norske forskere til enhver tid få delta på interna­
sjonalt nivå og ikke hemmes av en nasjonal, norsk re­
striktiv lovgivning, slik Kristelig Folkeparti tidligere har
stått for. Vil representanten Steensnæs og Kristelig Folke­
parti medvirke til en positiv lovgivning på dette området
til beste for norske pasienter, og vil partiet styrke norsk
forskning innen gen­ og bioteknologien de nærmeste år?
Dette er særdeles nødvendig. Det ligger meget tilbake å
ønske når det gjelder medisinsk forskning.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg er enig med represen­
tanten John Alvheim i at bio­ og genteknologien åpner
for interessante og viktige muligheter for å kunne lindre
smerter og for å kunne helbrede sykdommer, sykdommer
som til nå har vært ansett for å være uhelbredelige. Gjen­
nom moderne bio­ og genteknologi kan vi nå skape nytt
håp hos mennesker som lever med en dårlig livskvalitet,
rett og slett fordi sykdommen hemmer livsutfoldelse,
hemmer aktiv deltakelse i samfunns­ og arbeidsliv.
Sett på denne bakgrunn har vi ingen problemer med å
istemme representanten John Alvheims ønske om en økt
satsing på denne forskningen for å få fram disse mulighe­
tene. I utgangspunktet er vårt svar positivt. Den skaper
positive muligheter, og disse bør vi utnytte.
Samtidig er det ingen tvil om at det i kjølvannet av
denne nye bio­ og genteknologien er en del viktige,
grunnleggende etiske problemstillinger som en må ha
oppmerksomhet på. Vi må unngå at vi gjennom denne
forskningen reduserer menneskeverdet og mennesket
selv til å bli et middel for medisinsk forskning. Her er det
en del problemstillinger som jeg for min del skulle ønske
at både en så profilert helsepolitiker som John Alvheim
og hans parti, Fremskrittspartiet, hadde større oppmerk­
somhet på. Her er det problemstillinger i forhold til å ta
hånd om og verne om menneskets integritet og verdighet,
som gjennom denne forskningen kan bli truet. Vi ønsker
å stå for et føre var­prinsipp som ikke tillater forskningen
å gå lenger enn at vi har kontroll på hva den gjør med
mennesket, og hva den gjør med mennesket som genuint
vesen med egne verdier.
Per­Kristian Foss (H): Når man hører representanten
Steensnæs og andre representanter for mellompartiene
og SV omtale klimagassavtalen, får man et inntrykk av at
man omtaler en avtale som er ferdigforhandlet. Det er jo
ikke riktig. Iverksettelsen av den, kvotene og de meka­
nismene for oppfyllelse av avtalen er det langt fra inter­
nasjonal enighet om. Jeg har derfor lyst til å spørre repre­
sentanten Steensnæs om hvordan han forholder seg f.eks.
til det amerikanske innspillet i forhandlingene om opp­
fyllingsmekanismene, nemlig at skog og skogtilvekst
skal regnes som en del av avtalen. Det vil for Norge ha
ganske vesentlige virkninger, og jeg synes kanskje man
skal være litt forsiktig med å trekke konklusjoner før den
internasjonale enigheten er oppnådd. Jeg gjentar: skog
som en del av CO 2 ­avtalen. Det var mitt første spørsmål.
Det andre spørsmålet går på et helt annet tema, et
tema som representanten Bondevik, partiets parlamenta­
riske leder, reiste overfor statsministeren, nemlig hvor­
dan Regjeringen vil følge opp Sandman­utvalgets innstil­
ling, og hva man synes om avtalen. Sandman­utvalget
gjelder bl.a. sykelønn og uføretrygd. Det er kanskje mer
naturlig å spørre Kristelig Folkeparti om dette. Hva synes
Kristelig Folkeparti om Sandman­utvalgets innstilling,
tatt i betraktning at partiet jo har programforpliktelser til
å begrense ytelsene i sykelønnsordningen? Hvordan vil
Kristelig Folkeparti i denne stortingsperioden bidra til å
oppfylle sitt program?
Einar Steensnæs (KrF): Det er riktig at klimaavtale­
ne på ingen måte er på plass. Det er det som gjør at vi må
være forsiktig med hva vi gjør på nasjonalt plan før vi ser
at det er koblinger som sikrer at de globale klimahensyn
blir ivaretatt på en god måte. Det vi kritiserer både Høyre,
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for, er: Før disse
mekanismene er på plass, før vi har sikret at dette er un­
der kontroll, bygger vi forurensende gasskraftverk som
øker CO 2 ­utslippene -- i stedet for det motsatte, å redusere
dem. Det er det vi har forpliktet oss til. Gjennom Kyoto­
avtalen har vi forpliktet oss til en reduksjon av klima­

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 105
gassene. Det som skjer med gasskraftverkene, er at vi
øker utslippene med 5 pst. Det går i motsatt retning.
Jeg er helt enig i at når det gjelder skog og skogtil­
vekst, er det en interessant mulighet for å binde CO 2 . Jeg
har selv holdt foredrag på Norges Skogeierforbunds
landsmøte om dette, og jeg har vært positiv til det Det
har ikke fått gjennomslag, men jeg ser mulighetene.
Så gjelder det Sandman­utvalgets arbeid. Det var et
utvalg som ble satt ned av sentrumsregjeringen. Man
hadde håp om at partene skulle forenes gjennom utvalget
om en felles løsning. Det oppnådde en dessverre ikke.
Dermed er jo dette arbeidet straks mye vanskeligere. Vi
ønsker å bidra positivt til å få til noe av det som flertallet
i Sandman­utvalget stod for. Det vil vi støtte. Vi har pro­
gramforpliktelser, som representanten Foss nevnte. Vi
ønsker å følge dette aktivt opp. Men muligheten for å få
gjennomslag og for å få et flertall og en avtale med parte­
ne ble dessverre redusert kraftig da utvalgets innstilling
ble delt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per­Kristian Foss (H): Til siste replikkveksling vil
jeg si at det er interessant å få vite at etter det jeg forstår,
har LO en slags vetorett på de formuleringene som gjel­
der arbeidslivet i Kristelig Folkepartis program. Det er jo
et interessant lite forbehold som velgerne ville hatt inter­
esse av den gang.
Hvis vi skal se litt tilbake på trontaledebattens første
dag og vel så det, er det én påfallende ting, og det er at de
bevegelsene som foregår blant velgerne, av og til oppfan­
get i meningsmålinger, opinionsmålinger, i liten grad sy­
nes å ha preget gårsdagens og dagens debatt. Det kan
være et sunnhetstegn på den måten at man selvfølgelig
ikke skal svinge med svingende velgerstrømninger, men
kanskje også et lite tankekors i retning av at etterkrigsti­
dens kanskje sterkeste velgersvingninger, som vi har
opplevd i løpet av kort tid, ikke influerer på Stortingets
debatt.
Det er velgere denne forsamling lever av, og velger­
svingninger kan raskt forandre denne sals sammenset­
ning -- på godt og på ondt. Jeg tror velgersvingningene
kaller på en del analyser. Jeg tror kanskje at noe av det
som er årsaken til frustrasjon, avstand mellom velgere og
folkevalgte, er at politikere har en tendens til å leve for
lenge på myter og påstander som ikke velgerne kjenner
seg igjen i. Vi hevder f.eks. at vi er Europas rikeste land.
Det er jo en sannhet med sterke modifikasjoner. Vi er
kanskje Europas rikeste stat. Men som økonomi er vi
slett ikke blant de beste. Jeg kommer tilbake til det.
En annen myte som regjeringspartiet er spesialist i:
Hver gang man legger fram et budsjett eller et forslag til
budsjett -- et utkast får en nesten kalle det -- hevder man
at man tar fra de rikeste og gir til de fattigste. Men de fat­
tigste merker det aldri, snarere tvert imot. De som kan
lese en tabell, vil jo se at de blir ikke rikere av det. De
mister en hundrelapp om de tjener aldri så dårlig, iallfall
hvis de har barn og betaler skatt, og det gjør de fleste.
Så hører man regjeringspartier gjentatte ganger forsik­
re om at man har vært og er forutsigbare og stabile i sin
politikk, enten det gjelder regjeringen Jagland, Bondevik
eller Stoltenberg. Men så opplever velgerne at de samme
partier i grunnen bytter standpunkter. Den avgiften man
var imot i opposisjon, er man for i posisjon osv. Velgerne
hører politikere forsikre om en skattereform som skal
vare i lang tid, den skal være stabil og forutsigbar, et
bredt flertall stod bak den. Men ikke er det gått mer enn
to -- tre år før de første forandringer gjøres, og nå kastes
den sågar helt om på. De advarsler som finansministeren
fra sentrumspartiene gav mot å endre skattereformen,
følger verken sentrumspartiene eller det nåværende re­
gjeringspartiet. Det er ikke rart at velgere i denne sam­
menheng kan bli litt forvirret, for å si det forsiktig, og
kanskje gjør sine egne bevegelser.
Tilbake til påstanden om Norge som Europas rikeste
land: I forhold til statsøkonomi er jo det riktig. Men da
må det tas et par forbehold. Det vi gjør, er at vi flytter en
pensjonsformue som vi ellers hadde hatt liggende i Nord­
sjøen, til et fond som vi nå kaller Petroleumsfondet. Det
har jo lite med petroleum å gjøre, men det har mye med
pensjoner å gjøre. Vi blir i og for seg ikke noe rikere av
det. Vi kan si det er merverdi, det skaper arbeidsplasser,
og alt det skal vi være glad for. Men som fond for å beta­
le fremtidige pensjoner bare flytter vi jo på det. For hver
krone vi utbetaler til stadig økende antall offentlige an­
satte -- for den saks skyld også ansatte i privat sektor --
vokser jo statens gjeld til oss alle. Og det er gjelda som
skal betales. Gjelda skal betales med noen av fondene, så
rikdommen er et relativt begrep i så sammenheng.
Skal man gi et mer nyansert bilde, er det verdt å min­
ne om at vår rikdom stadig må vurderes i forhold til an­
dres rikdom og vellykkethet. Da hører følgende faktorer
også med i bildet: Mens andre land, våre naboland i sær­
deleshet, stadig moderniserer sin industri, bl.a. med et
stadig økende teknologiinnhold i sin industri og i sin eks­
port, går vi motsatt vei. Vi sakker bakut, mens andre går
fremover i teknologiinnhold. Andre øker sin industripro­
duksjon. Vi har relativt sett redusert den. Forskningsan­
delen er i Europa økende. Vi har ikke klart å henge med i
den utviklingen. Offentlig sektor har i Norge hatt en ek­
sepsjonelt sterk vekst -- helt ute av takt med resten av
Europa. På tross av denne voldsomme vekst i offentlig
sektor er misnøyen med offentlig sektor i Norge veldig
sterk. Den er faktisk sterkest der veksten har vært størst.
Når det gjelder helsesektoren, er det ingen tvil om at mis­
nøyen med offentlig tilbud er stor. Det er faktisk på det
området hvor vi på 1990­tallet, særlig siste halvdelen av
1990­tallet, har økt innsatsen ressursmessig mest. Det er
med andre ord slik at der vi bruker mest penger, skaper vi
også paradoksalt nok størst misnøye. Det burde være et
tankekors. Det burde iallfall til fulle understreke at det er
organiseringen det er noe galt med først og fremst. Vi får
ikke nok helse ut av hver krone, for å si det i en tabloid
form som kanskje når frem.
Samtidig hører det også med til bildet av norsk økono­
mi -- litt mer kortsiktig, men dog ganske viktig -- at mens
andre land klarer å holde styr på lønnsutvikling, for­

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
106
bedrer sin produktivitet og har kontroll over prisveksten,
har Norge ikke noen av delene. Prisveksten de siste par
månedene er ute av kontroll i forhold til Regjeringens
prognoser. Vi har en produktivitetsvekst som for femte år
på rad er dårligere enn hos alle våre konkurrenter. Vi har
en lønnsutvikling som vel på femte året på rad er sterkere
enn hos våre konkurrenter. Mange gleder seg over det,
men hvis vi ikke klarer å oppfylle produktiviteten, blir vi
hengende etter igjen. Så Norge som et land å produsere i
og eksportere fra blir stadig dårligere.
Det er et skrikende behov for strukturreformer i øko­
nomien. Det høres så flott ut, men det går jo egentlig bare
ut på å gjøre det samme som man er nødt til å gjøre i be­
driftene, stadig omstille seg, stadig fornye seg, det er sta­
dig et press på å øke produktiviteten, gjøre ting på smar­
tere, klokere måter. Det viktigste området er å øke tilgan­
gen på arbeidskraft og bremse avgangen av arbeidskraft.
Andre talere fra Høyre har talt mye om behovet for bl.a.
å øke tilgangen på arbeidskraft, ikke minst å erkjenne at
vi er en del av en global økonomi og må være et land
som også kjemper om den internasjonalt attraktive ar­
beidskraften, enten det er unge u­landsstudenter som er
utdannet i den vestlige verden med glimrende resultater,
og gjerne vil ta jobb der de har lyst til å ta jobb -- da skal
også Norge melde seg på i den konkurransen -- eller det
er ufaglært arbeidskraft som allikevel kan tjene godt i
Norge, og som vi har behov for. Vårt samfunn bør være
inkluderende nok, romslig nok og moderne nok til å ta
imot disse tilbudene, for det er vår velferd som trenger
dem først og fremst.
Dernest gjelder det å bremse avgangen på arbeids­
kraft. For det er jo et paradoks at vi trenger stadig flere i
jobb, og samtidig sender vi stadig flere ut av arbeidslivet.
Budsjettdokumentene som Regjeringen har levert, gir en
veldig god beskrivelse av dette. Men det er en enorm av­
stand mellom beskrivelsen fra et kompetent og dyktig
embetsverk og de politiske tiltak som fullstendig mang­
ler. Ja, mangel på sammenheng er skrikende, som når
Regjeringen for eksempel beskriver følgende: Sykefra­
været øker årlig med 10 000--15 000 årsverk. Hvert år
blir ca. 30 000 nye personer uføretrygdet, og økningen i
tidligpensjonering er kommet helt ut av kontroll. På disse
områdene forutsetter Regjeringen at utviklingen stanser
opp. Man forutsetter i budsjettdokumentene at det ikke
blir økning i sykefraværet neste år, at det ikke blir en
vekst i uføretrygden og tidligpensjonene som er utover
det som aldersfordelingen av befolkningen skulle tilsi,
for å sitere korrekt. Dette er jo omtrent som å be om god
jul og godt nyttår. Det ønsker vi hverandre i Norge årlig,
og det er en god tradisjon, men jeg tror ikke det er veldig
handlekraftig som del av en politikk. For det er ingenting
verken i Regjeringens planer, i trontalen eller i innlegge­
ne fra Regjeringens representanter her som skulle tilsi at
dette er man i stand til å oppfylle. Budsjettet her kommer
til å sprekke, og det sprekker kraftig hvis man ikke gjør
noe. Og regjeringspartiet har ikke foreslått å gjøre noe
som helst på disse områdene. Det får derfor være unn­
skyldt at noen av oss kommer til å forsøke oss senere i
høst med forslag -- ikke bare for å se på dem, vurdere
dem og utrede dem, men faktisk for å få dem gjennom­
ført. Det er faktisk for velferden vi gjør det, for makter
man ikke å gjøre noe med disse utviklingstrekkene, altså
tar folk ut av jobb, har man ikke nok folk til å gjøre job­
ben for velferden.
Det var i gårsdagens debatt også reist som en innven­
ding fra representanter for Fremskrittspartiet at det å im­
portere arbeidskraft til Norge skulle tilsi at man skulle
importere dem for lav lønn, under tarifflønn o.l. Jeg vil
bare sterkt tilbakevise det og si at disse selvfølgelig skal
inn i tariffsystemer og forhandlingssystemer og beskyttes
av det lovverk vi har for andre norske arbeidstakere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Per­Kristian Foss beskrev nå en
rekke trekk ved det norske samfunn og en rekke trekk
ved den norske rikdommen som det kan være god nytte i
å diskutere. Men jeg lyttet og fant ikke så helt entydige
strategier for hvordan en skal løse det som er våre største
utfordringer. En av de største utfordringene etter min
oppfatning er: Hvordan skal vi organisere det norske vel­
ferdssamfunnet bedre, slik at menneskene føler den
tryggheten i hverdagen som er produktiv for næringsliv
og for offentlig sektor, bedre? Ja, det er en av Regjerin­
gens fremste målsettinger etter trontalen, heriblant hvor­
dan vi skal effektivisere og bedre den store helsesekto­
ren. Der vet vi jo at mangelområdet kanskje ikke engang
først og fremst er penger, men organisering og tilgang på
fagfolk.
Men så vet vi også at vi har en økonomi som i dag er
ganske het. Det betyr etter min oppfatning at skal vi ha
rom for å gjøre nødvendig forbedring og innsats i offent­
lig sektor, kan ikke ekspansjonen over hele det økono­
miske området være like sterk. Og det er her vi møter
Høyres kritikk, fordi Høyre har som oppskrift skattelet­
telser og er redd for å bruke skatter til å regulere nivået i
norsk økonomi. Da er mitt spørsmål: Hvordan har Per­
Kristian Foss egentlig tenkt å løse de problemstillingene
han skisserte opp for oss?
Per­Kristian Foss (H): Jeg kunne jo begynne med å
anbefale et internt sosialdemokratisk seminar i Den sosia­
listiske internasjonalen, i hvert fall i Europa­avdelingen,
for der ville jo representanten Thoresen fått god manu­
duksjon i hvordan og hvorfor sosialdemokratiske regje­
ringer i alle naboland og i vesteuropeiske land for øvrig
nå setter skattene ned, driver skattekonkurranse for å til­
trekke seg virksomhet, ser det å øke verdiskapingen som
en del av strategien også for å trygge velferdsstaten. Vi
melder oss ut av skattekonkurransen og biller oss inn --
for å bruke den gamle statsministers uttrykk -- at vi er et
skatteparadis, ved å trikse med tall, gi gale tall og gi inn­
trykk av at vi i grunnen er et veldig lavskattland. Det er
bare det at de som betaler skatt, og som er på næringssi­
den, ikke merker det -- snarere tvert imot, de flytter til an­
dre land hvor de kan få bedre ordninger. Unge mennes­
ker innenfor IT­bransjen er i stand til å regne -- mange vil
vel si at det er det de kan til overmål -- de kan da regne så

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 107
pass at de finner ut at reiser de til Stockholm, får de bed­
re betingelser. De store kapitalistene i Norge kan man
selvfølgelig skatte både sånn og sånn, men et faktum er
at i Sverige får man nesten ikke formuesskatt fra de store
inntektene. Se på summen av hva Hennes & Mauritz­ og
IKEA­eierne mv., de ti største, betaler i formuesskatt --
nesten ingenting i Sverige. Så litt sosialdemokratisk
pragmatisme ville jeg anbefalt som et første skritt.
Så vil jeg si at Høyre har på flere områder faktisk lagt
frem fornyelsesprogrammer som andre nå begynner å ta
etter. Vi har vel i et par stortingsperioder pekt på at Norge
kan klare seg med to forvaltningsnivåer. Fylkeskom­
munen er unødvendig, og vi vil spare ressurser ved å fjer­
ne den. Jeg ser nå at vi får overraskende tilslutning også
fra arbeiderpartihold, og man utreder det vel, i mellomti­
den er man også nødt til å handle. Vi har den hovedvin­
kel også på offentlige tjenester at de må gjøres slik at
man får mest mulig for pengene. Bruk anbud, konkurran­
seutsetting og kjøp tjenester på best mulig måte for kvali­
tet og pris.
Siv Jensen (Frp): I går forsøkte jeg å stille represen­
tanten Jan Petersen noen spørsmål om hvordan Høyre ser
for seg gjennomføringen av forslaget om økt innvandring
til Norge. Da fikk jeg ikke klare svar. Men siden repre­
sentanten Foss også er medforslagsstiller på dette, skal
jeg spille ballen videre til ham.
En av utfordringene med Høyres forslag, som betin­
ger at ny arbeidskraft fra utlandet skal ha bolig i Norge,
er at det legger et ytterligere press på boligmarkedet, sær­
lig i sentrale områder, f.eks. i Oslo, hvor vi vet det er
knapphet på boliger, og om flere skal inn og konkurrere
om de få boligene vi har, vil det bare føre til økt press på
prisene, som allerede er høye nok fra før. Da jeg spurte
Jan Petersen om dette i går, fikk jeg et litt merkelig svar
om at vi måtte gjøre noe med planbyråkratiet. Ja, vi er for
så vidt enige om at det er fullt mulig å gjøre noe med re­
guleringsarbeidet, med dispensasjonssaksbehandling og
annet planarbeid i kommunene. Men hovedproblemet er
jo at man mangler arealer. Betyr da det at formannen i
Oslo Høyre, Per­Kristian Foss, nå har tenkt å jobbe for at
vi skal gjøre noe med Marka­grensen og andre områder
slik at vi altså får tilgang på flere arealer til boligbygging,
eller mener Høyre at vi nå skal få et ytterligere press på
boligmarkedet som følge av dette? Dette virker på meg
svært lite gjennomtenkt.
Og det er et annet forhold som heller ikke kommer
klart frem. Betyr dette forslaget at Høyre nå åpner for
permanent innvandring til Norge, med de konsekvenser
det måtte få på lang sikt for norsk økonomi -- er de gjen­
nomtenkt? Eller er det slik at Høyre mener at dette skal
være kontraktfestet arbeidsinnvandring, som betyr at ar­
beidskraften sendes tilbake etter en viss periode?
Per­Kristian Foss (H): Nei, Høyre behandler ikke
mennesker, altså arbeidskraft, som en slags postordre­
vare med returrett. For øvrig vil jeg si at Fremskrittspartiet
hadde hatt mye å lære av å studere de faktiske forhold i
Sveits og andre land som praktiserer korttidsopphold, for
erfaringen viser nemlig at de aller fleste får permanent
opphold. Utviklingstrekkene er der som i andre land. Vi
trenger et åpent arbeidsmarked for å trygge velferden på
lang sikt. Utfordringene og behovet vårt er større på lang
sikt enn på kort sikt.
Så til dette konstruerte problemet med boliger. Jeg
husker siste valgkamp. Da var det jo alle innvandrerne
som har vært i Norge, i Oslo i særdeleshet, i et tiår eller
tre, som var årsaken til de høye boligprisene i Oslo. Ma­
ken til -- unnskyld, president! -- tøv! Det er iallfall galt.
Innvandrere er sannelig ikke kravstore på boligmarkedet
hvis man først skal begynne å telle kvadratmeter pr. ar­
beidstaker. Det er ikke der problemet ligger. Og for å si
det sånn: Ledige stillinger må fylles med folk, folk må
bo, og de skal bo anstendig. Så får de selv velge sitt nivå
utfra den tilgjengelige økonomi.
Fremskrittspartiet har det syn i Oslo at man skal byg­
ge i Marka. Det kan man ha mange argumenter mot, men
jeg tror ikke jeg skal ta naturvernsiden og dette med be­
hov for rekreasjon, der tror jeg liksom ikke jeg kan ha
noen dialog. Men jeg har lyst å peke på et annet område
som jeg tror Fremskrittspartiet forstår, og det er: Hvorfor
ta de dyreste områdene i bruk først? Dette er faktisk ana­
lysert i dokumenter fremlagt av byrådet og behandlet i
bystyret i Oslo. Der viser det seg helt klart at de dyreste
tomtene å ta i bruk er der det ikke ligger infrastruktur --
det er i Marka. Så hvis man skal bygge dyrt, skal man
bygge i Maridalen, i Sørkedalen og på Kikut. Skal man
bygge rimelig, skal man bygge der det ligger infrastruk­
tur. Og planene viser at det er ganske god tilgang på slike
tomter også i eksisterende områder i Oslo, om man vil ta
dem i bruk. Og da har ikke jeg noe imot om det også blir
litt høyt og tett innimellom, for Oslo er en by, og folk tå­
ler å bo urbant.
Presidenten: Presidenten går ut fra at representanten
vet at ordet «tøv» ikke er et parlamentarisk uttrykk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I dag er forskjellen i
skattlegging av inntekt som kjem frå kapital, og inntekt
som kjem frå arbeid, så stor at det rører ved rettferds­
kjensla hos svært mange. I Kristeleg Folkeparti meiner
me at forskjellen i skattlegging av kapital og arbeidsinn­
tekt bør reduserast. Me har òg freista oss med ulike for­
slag til løysingar. Eigentleg er denne utfordringa todelt --
for det første å medverka til å få eit skattesystem som blir
oppfatta meir rettferdig enn det som er tilfellet i dag. For
det andre dreier det seg om å dela på skattebyrdene og ut­
nytta det skattefundamentet som me har. Det er nemleg
slik at ein stadig større del av personinntektene kjem frå
avkastning på kapital.
Mitt konkrete spørsmål blir då: Vil Høgre medverka til
at forskjellen i skattlegging av inntekt frå kapital og inn­
tekt frå arbeid blir redusert i forhold til dagens altfor store
forskjell? Eg har registrert at Kåre Willoch seinast i går
uttalte seg svært sterkt om naudsynet for ei slik utvikling.
Elles har representanten Foss i ulike samanhengar ut­
talt seg i skarpe ordelag om arbeidarpartiregjeringa sin
næringslivspolitikk. I ei pressemelding den 4. oktober

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
108
seier han bl.a. at Regjeringa «setter arbeidsplassene i fare
ved å foreslå ekstraskatt på 1 œ prosent på all arbeids­
kraft i privat sektor», og at det er «liten tvil om at de store
taperne i dette budsjettet er alle som jobber i privat sektor».
Eg er samd i Høgre sine påstandar om at den politik­
ken som Regjeringa viser i statsbudsjettet, må karakteri­
serast som ikkje særleg næringsvennleg, for å seia det
danna. Sentrumsregjeringa førte ein langt meir nærings­
livsvennleg politikk, og det må vel sjølv Høgre i gode
stunder innsjå. Derfor må eg spørja representanten Foss:
Angrar han no på at Høgre var med på å fella ei nærings­
vennleg sentrumsregjering og gje landet ei arbeidarparti­
regjering?
Per­Kristian Foss (H): Nei, vi kan jo ikke hindre at
folk går! Det er klart at hadde vi sittet i regjeringen
Bondevik som et av partiene, så hadde vi kanskje hatt
noe større innflytelse på en statsminister med ønske om å
gå. Men vi satt ikke i regjeringen, og våre muligheter til å
hindre avgangen var begrenset.
Jeg er enig med representanten i at da Bondevik­re­
gjeringen samarbeidet med Høyre, ble næringslivspoli­
tikken bedre enn den ville blitt uten. Lenger vil jeg ikke
gå. Ideen om en konjunkturavgift er jo ikke ny, den ble
oppfunnet av regjeringen Bondevik. Da var det ikke så
ille som nå foreslått, det skal jeg innrømme, men det var
2 pst. av lønnsutbetalinger, foreslått i revidert nasjonal­
budsjett for 1998. Den skulle riktignok ikke tas til stats­
kassen -- der kommer det formildende element -- den
skulle deponeres på konto i Norges Bank foruten renter i
fem år. Og det er jeg enig i, det er et mindre ille forslag.
Men det ble av en samlet komite den gang beskrevet som
i praksis en 2 pst. økning av arbeidsgiveravgiften. Og det
er vel liten trøst for de bedriftene som ville gått konk i
det tredje året, at de hadde penger på bok som de ikke
fikk ta ut. Jeg vet ikke hvordan bostyret ville forholdt seg
til det, men jeg tror de ville fått problemer. Så jeg er enig
i at forslaget ikke var fullt så ille som konjunkturavgif­
ten, men i praksis ville den for særlig svake bedrifter ikke
hatt særlig annen virkning. Men jeg registrerer at Arbei­
derpartiet -- som jeg sa i mitt innlegg, er jo dette en avde­
ling for stolleken -- den gang sa at dette var en helt gal
økning av arbeidsgiveravgiften som var skadelig for det
norske arbeidsliv. De formuleringene står vi faktisk fort­
satt på, og jeg håper vi får støtte av Arbeiderpartiet og
sentrum også denne gang, for da kan vi avvise konjunk­
turavgiften slik vi avviste den tvungne plasseringsord­
ningen i 1998.
Spørsmålet er om vi får mindre forskjeller på øverste
marginalskattesats for arbeidsinntekt og øverste margi­
nalskattesats for kapitalinntekter. Svaret er ja. De forsøk
Bondevik­regjeringen gjorde på dette, var ikke vellykket.
De gikk nemlig motsatt vei.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Tore Nordtun (A): Energisituasjonen for Norge før
har vært at vi var en nettoeksportør av elektrisk kraft i ni
av ti år, nå må vi importere kraft i to av tre år.
I energimeldingen som ble fremlagt for Stortinget vå­
ren 1999, legger den daværende sentrumsregjeringen til
grunn at det må forventes kraftunderskudd i årene frem­
over. Stortingsflertallet sluttet seg til den vurderingen.
Det er også i den senere tid fokusert på effektsituasjonen.
Får vi kalde vinterdager i store deler av landet, kan vi ri­
sikere utkoplinger i deler av døgnet i noen måneder. Det­
te kommer av at vi i slike situasjoner ikke har produk­
sjonskapasitet nok ved våre kraftverk, og at overførings­
systemet for kraft ikke har kapasitet nok. Kraftbalansen
fra utlandet vil heller ikke ha stor nok kapasitet i en slik
situasjon. Denne situasjonen må vi ta alvorlig. Vi er en
del av det nordiske kraftmarkedet. Kraftunderskuddet i
Norge blir dekket av import av kraft -- kraft som er langt
mer forurensende, eksempelvis fra kullkraftverkene.
Under behandlingen av energimeldingen den 9. mars
bad stortingsflertallet regjeringen snarest treffe vedtak
om omgjøring av de tildelte utslippstillatelsene for kraft­
verkene. Omgjøringssakene skulle skje innenfor for­
urensningslovens rammer. Inntil et system for omsetting
av utslippskvoter for klimagasser er satt i kraft, skal det
heller ikke stilles strengere utslippskrav enn det som i
dag er vanlig for kraftprodusenter i EU­land. Så snart
Kyotoavtalens bestemmelser om fleksible gjennomfø­
ringsmekanismer og et nasjonalt kvotesystem er på plass,
må gasskraftverkene i Norge innordne seg dette regelver­
ket og kompensere sine utslipp ved kjøp av utslippskvo­
ter eller gjennomføre tilsvarende tiltak. Kvotesystemet
vil føre til at det blir satt en pris på klimagassutslipp også
på mange områder der det ikke er tilfellet i dag.
Stortingsflertallet har flere ganger sagt ja til å bygge
gasskraftverk i Norge. Det har flertallet gjort fordi vi me­
ner at det er et av bidragene til å løse energisituasjonen,
og at det vil bidra til å redusere samlet utslipp av klima­
gasser i Norden og i Nord­Europa.
Norge er en av de største gassprodusentene i Europa.
Fjorårets produksjon var på ca. 60,7 milliarder standard­
kubikkmeter gass. Kun 2 pst. av vår gassproduksjon bru­
ker vi innenlands. Arbeiderpartiets syn og mål er å for­
edle mer av vår gass i Norge. I altfor stor grad har Norge
vært råvareprodusent, og vi har mistet en stor del av ver­
diskapingen fram til ferdig produkt. Det er nok å nevne
som eksempler fisk og aluminium. Målet vårt er større
verdiskaping og videreforedling i Norge.
Videre er det også Arbeiderpartiets syn at vår natur­
gass skal gi oss en mer miljøvennlig energipolitikk ved at
den blir tatt i bruk på en slik måte at den erstatter mer
forurensende energi.
I statsbudsjettet har Arbeiderpartiet derfor flere satsin­
ger, og vi legger til rette for å ta gassen i bruk til energi­
formål. Fra Arbeiderpartiets side foreslås det en bevilg­
ning til forskning på renseteknologi for gasskraftverk på
20 mill. kr. Det foreslås videre en bevilgning på 20 mill.
kr til et pilotprosjekt i Bergen, som vil gjøre det mulig å
ta i bruk naturgass i stedet for olje på en rekke områder
innen transport, oppvarming og industri.
Arbeiderpartiet vil styrke miljøarbeidet på mange om­
råder. Vi har en satsing på energiøkonomiseringstiltak.
Vi legger om hele politikken på dette området. Vi får et

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 109
nytt fond. Vi ønsker satsing på alternativ bruk av natur­
gass, som vil redusere utslippene på lengre sikt. Miljøpo­
litikken til Arbeiderpartiet innebærer en betydelig satsing
når det gjelder friluftspolitikken, når det gjelder kultur­
minnene og ikke minst når det gjelder miljøet i Russland
og en videre satsing på mange områder.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Jorunn Ringstad (Sp): Verdiskapinga i landet er
grunnlaget for sysselsetjing og velferd. Over 90 pst. av
verksemdene i landet er små og mellomstore bedrifter.
Desse bedriftene står for ei verdiskaping som er eit viktig
fundament for det velferdssamfunnet vi har, og som vi
ynskjer å vidareutvikle.
Avstandane i Noreg er store. Dette set krav til infra­
strukturen. Eit breibandsnett vil vere ein føresetnad for å
lette forholda for næringslivet og vere viktig for at vi skal
halde oppe næringsutvikling og verdiskaping i heile lan­
det. Kommunikasjon og informasjonsutveksling kan gå
føre seg nesten kvar som helst. Tilgang til kunnskap,
kompetanse og nettverk vil bli avgjerande for næringsli­
vet over heile landet.
Senterpartiet meiner det må vere eit mål å etablere ein
digital allemannsrett. Ikkje berre all offentleg og privat
verksemd skal ha tilgang til breibandsnett, dette bør òg
gjelde alle husstandar. Den digitale allemannsretten vil
vere ein føresetnad for at alle, same kvar dei bur, skal ha
ein reell sjanse til etterutdanning og kompetanseheving.
Enkel tilgang til kunnskap og undervisning gjer det lett­
are å ta del i tilbodet. Dette er også viktig for næringslivet.
Aktiv bruk av breibandsnettet vil også minske trongen
for transport og difor gi ein positiv miljøeffekt. Likevel
vil dei tradisjonelle transportformene -- bil, båt, jernbane
og fly -- også i framtida vere avgjerande for busetjing og
for transport av personar og varer.
I trontaledebatten 13. oktober i fjor sa Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen, dagens finansminister:
«Arbeiderpartiet mener at det er grunn til å øke
statens investeringer både i veier og i havner.»
Det var difor med ei viss forventning eg lytta til tron­
talen i haust, men samferdsle var knapt nemnt. I finansta­
len, som finansminister Schjøtt­Pedersen framførte nokre
dagar seinare, var det ikkje lett å kjenne igjen den tidleg­
are samferdslepolitiske talsmannen frå Arbeidarpartiet.
Med bakgrunn i det budsjettet som er lagt fram, forstår
eg godt at samferdsle stort sett vart forbigått i det stille
både i trontale og i finanstale. Sjølv om Arbeidarpartiet
har kome i regjering og prøver å gløyme det dei tidlegare
har sagt om samferdsle, må også dei sjå at det er store,
uløyste oppgåver på samferdsleområdet. Det er trong for
store midlar både til investeringar og til vedlikehald.
Medan Odd Roger Enoksen var kommunal­ og regio­
nalminister, gav han Asplan Viak AS i oppdrag å utarbei­
de ein rapport om statlege investeringar. Denne rappor­
ten er no lagd fram og har tittelen: «Geografisk kartleg­
ging: Statens investeringer i fylker og regioner 1989­
1998». Med denne rapporten har vi for fyrste gong fått ei
aktuell oversikt over fordelinga av staten sine samla in­
vesteringar.
For samferdslesektoren viser denne rapporten at det i
1989­1998 har vore ei sterk sentralisering av investering­
ane. Denne tendensen har Arbeidarpartiet ikkje berre hal­
de fram med, men også forsterka i det framlagde budsjet­
tet og i Nasjonal transportplan. Dette er negative signal
for dei delane av landet som står for store delar av verdi­
skapinga og for mykje av den eksportretta produksjonen.
Senterpartiet meiner at vi sjølvsagt skal løyse sam­
ferdsleutfordringane i dei tettfolka delane av Noreg, men
det bør vere like sjølvsagt at vi skal løyse distrikta sine
utfordringar. I folkerike område må vi satse meir på kol­
lektivløysingar. I distrikta vil vegbygging vere det beste
og ofte det einaste aktuelle tiltaket.
Vi har mange døme på kor viktig gode kommunika­
sjonar er for utviklinga i eit lokalsamfunn. Ei betring av
kommunikasjonane kan vere det vesle som skal til for å
snu ei negativ utvikling til ei positiv. Eg vil nemne berre
eitt døme: I min eigen heimkommune finn vi eitt av to
ferjeprosjekt i landet. Ferja til Atløy har fått seinare av­
gangar to gonger i veka, og dei som er busette på øya,
kan kjøpe eit årskort som gjer det billegare å reise med
ferja. Dette har gjort det billegare å pendle til fastlandet
til arbeid eller for å delta i kulturelle aktivitetar. Nærings­
livet på øya har fått redusert utgiftene sine. Ferjeprosjek­
tet saman med litt pilotkommunemidlar har skapt opti­
misme og vilje til å satse. Folketalsnedgangen har på kort
tid snudd til folketalsauke. Fleire som tidlegare hadde
flytta ut, har flytta tilbake. Dei grunngir det med betre
kommunikasjonar. Øya har fått fleire arbeidsplassar.
Vi treng fleire tiltak som kan skape optimisme i lokal­
samfunna, ikkje berre kortvarige prosjekt, men perma­
nente ordningar.
Rolf Reikvam (SV): Det 20. århundret var på mange
måter demokratiets århundre. Det var i dette århundret
demokratiet som styreform fikk sitt endelige gjennom­
brudd. Selv om det gjennom hele århundret var flere sto­
re tilbakeslag, står en ved inngangen til det 21. århundret
igjen med at de aller fleste land i en eller annen form øn­
sker å fremstå som demokratiske.
Det er ikke lenger de som er for demokratisk styre­
form, som må begrunne hvorfor dette er en god styre­
form. Det er de som mener styreformen ikke er god, som
må begrunne sitt standpunkt.
Også i denne trontaledebatten har det vært en hyllest
til demokratiet med bakgrunn i valget i Rest­Jugoslavia
og folkets overtakelse av makten i landet. Det er grunn til
å glede seg over at enda et land beveger seg i demokra­
tisk retning. Alle demokratiske land har et felles ansvar
for å støtte opp om skjøre demokratier som skal starte på
en møysommelig vei med bl.a. å bygge opp politiske in­
stitusjoner.
Hvorledes står det så til med vårt eget demokrati, vårt
eget folkestyre? En enkel diagnose kan oppsummeres et­
ter følgende hovedlinjer:
For det første. Valgdeltakelsen går ned ved valg til
kommunestyrer, fylkesting og storting. Litt over halvpar­

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
110
ten av de stemmeberettigede gidder å benytte seg av
stemmeretten.
For det andre. Det er frustrasjon i de politiske organer
lokalt og regionalt fordi det politiske og økonomiske
handlingsrommet er så lite. Et godt fungerende lokal­ og
regionaldemokrati er motoren i et levende folkestyre. Det
er der de viktigste politiske avveininger, prioriteringer og
politiske løsninger skal finnes. Det er dessuten lokal­ og
regionalnivået som rekrutterer politikere til sentralnivået.
For det tredje. Når jeg snakker om reform av offentlig
sektor, er det stort sett forvaltning og tjenesteproduksjon
som står på den politiske dagsordenen. Reformen blir be­
grunnet med at en skal skape en mer effektiv lokal og re­
gional forvaltning og ikke med at det er nødvendig for å
få lokaldemokratiet til å fungere bedre, at den folkelige
deltakingen skal bli større.
For det fjerde. Demokrati og politisk styring blir
fremstilt som en trussel mot enkeltindivid og marked.
Politisk innblanding blir framstilt som noe negativt, det
er noen der ute som er ute etter å gjøre livet vanskelig for
enkeltindividet, stikke kjepper i hjulene for den enkeltes
frie utfoldelse.
For det femte. Politikerforakten er økende. I god his­
torisk tradisjon nører populistiske grupper og partier opp
under politikerforakten. Det samme ser vi i andre vest­
europeiske land, der sterke nasjonalistiske partier vinner
fram i valg. I kraft av sitt menneskesyn vil disse gruppe­
ne lett utvikle seg til å bli antidemokratiske fordi de av­
viser den grunnleggende normen for et demokratisk sys­
tem, at alle er kompetente til å være med, og at alle har
samme rettigheter.
For det sjette. Flere politiske beslutninger blir overlatt
til markedet. Å bruke markedet til å fordele velferdsgo­
der er dårlig, fordi velferdsgoder ofte er knapphetsgoder.
Rettferdig fordeling av velferdsgoder kan bare skje gjen­
nom politiske beslutninger og politiske prioriteringer. I
det politiske demokratiet har vi alle én stemme, i marke­
det er den enkeltes styrke avhengig av lommeboka og
kjøpekraften.
La oss forutsette at deler av denne diagnosen i alle fall
er korrekt. Hva er så de politiske svarene så langt i denne
debatten?
For det første. Flytte ansvaret for sykehussektoren, fra
å være underlagt regionaldemokratisk prioritering til sen­
tralstyring.
For det andre. Fra Fremskrittspartiet har vi fått forslag
om at staten skal påta seg ansvaret for utdanning, helse,
eldreomsorg -- altså en forflytning fra politisk styring lo­
kalt til lovfestede rettigheter for den enkelte. Ønsker en å
ta et skikkelig kvelertak på det lokale folkestyret, er dette
glimrende forslag.
Vårt lokale og regionale folkestyre har verdier i seg
selv som det er vårt ansvar å ta vare på. Uansett hvilke
gode tjenester vi utvikler, hvis folkestyret blir svekket,
blir helt sentrale deler av velferdssamfunnet borte.
Grunnlaget for et godt og tjenlig velferdssamfunn er et
levende folkestyre som foretar de politiske prioriteringe­
ne og de økonomiske veivalgene. Det er kun et levende
folkestyre som kan videreutvikle velferdssamfunnet, og
som kan endre på det uverdige forhold at det i Norge er
over 70 000 barn som lever i fattigdom. Det er ikke mar­
kedet som kan løse de problemene, det er kun politiske
valg og politiske prioriteringer. I tillegg til at vi har
70 000 barn som lever i fattigdom, er det også veldig
mange voksne sammen med disse barna. Kun gjennom et
aktivt arbeidsmarked som har evne til å fange opp dem
som ikke alltid fungerer på topp og gjennom offentlige
velferdsordninger kan fattigdommen bekjempes. Den si­
tuasjonen er en skamplett, og må fjernes snarest.
Omsorgen for privat kapital har vært stor i denne de­
batten. Utbytteskatten og konjunkturavgiften vil slå bein
under næringslivet, blir det sagt. Så langt i debatten er
det få som har bekymret seg for arbeidskraften som tross
alt utgjør den viktigste produksjonsfaktoren og verdiska­
peren.
Vi har et utdanningssystem som er preget av offentlig
fattigdom. Det næringslivet som skriker over seg over en
konjunkturavgift på 1,5 pst., har få kommentarer til at
Norge ligger nesten på bunnen innenfor OECD­området
når det gjelder satsing på forskning. Skal Norge komme
opp på OECD­nivået, må vi bruke 9 milliarder kr mer, og
da kommer vi opp på gjennomsnittlig OECD­nivå. Det
betyr å øke innsatsen med 40 pst. i forhold til dagens ni­
vå, og minst halvparten må komme fra det offentlige. Og
det er gjennom økt forskning, økt FoU­innsats, vi skal
skape nye produkter, nye produksjonsprosesser, som
igjen skal skape de nye arbeidsplassene vi skal leve av
når oljealderen en gang er over.
Statsbudsjettet så langt tyder ikke på at det er stor vilje
til å ta dette på alvor. Det tyder heller ikke på at det er
stor vilje til at det offentlige skal øke sin innsats. Om
Norge skal være konkurransedyktig eller ikke, avgjøres
ikke av en beskjeden konjunkturavgift som næringslivet
betaler av et stort generert overskudd. Spørsmålet er om
vi er villig til å utdanne befolkningen slik at vi som land
kan oppnå de fordeler som en utdannet befolkning gir.
Det er grunn til å glede seg over at det er tatt et løft for
lærerlønningene ved årets tariffoppgjør. Regjeringen tok
på alvor de sterke signalene som kom fra Stortinget. Vi
får håpe at dette påvirker rekrutteringssituasjonen. Vi hå­
per at vi på denne måten kan være med og heve skolen
og gi den den status som er nødvendig for å sikre fremti­
dig rekruttering.
Det er også grunn til å glede seg over at det skjer mye
spennende i norsk skole, men det som likevel fremstår
som situasjonen i skolen, er at den er preget av en res­
surskrise. Vi i SV mener tiden er inne for å ta et skikkelig
økonomisk løft for skolen, først og fremst innenfor
grunnskolen. Der er manglene størst, der er problemene
størst. Vi foreslår å innføre minstestandarder i form av et
timetall. Dette skal være med og utjevne forskjellene
mellom kommunene. Det er altfor store forskjeller mel­
lom kommunene når det gjelder ressursinnsats. Vi ønsker
å stimulere til kreativitet, til utprøving av nye arbeidsmå­
ter og til nye organisasjonsformer. Dette er helt nødven­
dig hvis vi skal utdanne ungdom til å gå inn i et arbeids­
liv som stiller helt nye krav til arbeidsmåter.
Jeg tar opp det omdelte forslaget.

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 111
Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Arne Lyngstad (KrF): Representanten Reikvam var
i sitt innlegg opptatt av demokrati og medvirkning. For
oss i Kristelig Folkeparti er det også viktig å balansere
forholdet mellom individ og fellesskap. Medbestemmelse
og ansvar for hverandre er sentrale element i en kristen­
demokratisk visjon for samfunnet.
Skolen er en viktig arena for opplæring i demokrati.
Skolen er også en viktig verdiformidler som må samar­
beide med foreldre og hjem om oppdragelsen av barna.
Dette foreldremandatet er et tydelig element i Kristelig
Folkepartis skolepolitikk, det er mindre framtredende i
SVs.
Kristelig Folkeparti ønsker en bedre skole og vil gjer­
ne samarbeide med SV om å få det til. Det viktigste for å
få til en bedre skole er etter Kristelig Folkepartis mening
for det første å få en flink lærer som vises tillit, og for det
andre å utnytte det lokale handlingsrom i læreplaner og
lovverk.
Er Sosialistisk Venstreparti og Rolf Reikvam enig i at
disse to elementene er de viktigste for å få en bedre sko­
le? Og hvor er det lokale ansvar og handlingsrom i SVs
skolepolitikk?
Rolf Reikvam (SV): Det aller viktigste er å slå ring
om en sterk offentlig skole, en skole der alle barn går --
en felles møteplass for alle, uavhengig av kulturell og re­
ligiøs bakgrunn.
La meg også understreke at innenfor den offentlige
skolen er det viktig å engasjere foreldrene. Vi ønsker at
foreldrene skal ta ansvar. Vi ønsker å trekke foreldrene
sterkere inn i skolen som aktive deltakere som tar ansvar
for denne fellesskolen, selvsagt sammen med det lokale
demokrati.
Vi har en læreplan, vi har et system som gir stor frihet
til den enkelte skole. Og dette vil vi forsvare. Det er vik­
tig at den enkelte lærer, den enkelte skole og den enkelte
kommune har denne friheten, at de kan velge sine meto­
der, sine arbeidsformer og sine organisasjonsformer. Vi
ønsker å stimulere til det. Og det har vi gjort. Vi har flere
ganger fremmet forslag om økonomiske tiltak som nett­
opp skal stimulere skolene til å prøve ut nye arbeidsfor­
mer og nye måter å arbeide på innenfor rammen av lære­
planen. Et av de forslagene vi har fremmet i dag, går jo
nettopp ut på å legge inn et stimuleringstilskudd for at
den enkelte kommune og den enkelte skole skal prøve ut
nye arbeidsformer -- altså en gulrot slik at de får lyst til,
og viser vilje til, å gjøre dette.
Så min utfordring går tilbake til Kristelig Folkeparti:
Er Kristelig Folkeparti villig til å stemme for et slikt for­
slag som nettopp har dette som siktemål?
Dag Danielsen (Frp): Jeg må innrømme at jeg ble litt
overrasket over det etter min mening dogmatiske syns­
punktet representanten Reikvam fra SV gav uttrykk for
her, at han ser det som en slags trussel at private overtar
tjenestetilbudet.
Det som er grunnleggende for Fremskrittspartiet, er at
tjenestetilbudet skal være der, og vi mener at med kon­
kurransestimulering kan en måle at dette gjøres på en
kvalitetsmessig og økonomisk fornuftig måte. Er det ikke
viktigere for representanten fra SV at folk får et tjeneste­
tilbud som fungerer, enn at man fokuserer på om det er
offentlig eller privat? For Fremskrittspartiet er hovedpo­
enget at enkeltmennesket skal få et best mulig tilbud.
Rolf Reikvam (SV): Det som var mitt anliggende,
var å si noe om demokratiet, folkestyret, og det presset
som det er under.
Det er viktig at folk får et godt tjenestetilbud, men det
er også viktig hvem som produserer dette, og hvorledes
det tilbys. Det er derfor viktig å slå ring om at de sentrale
velferdsgodene som har med utdanning å gjøre, med hel­
se, eldreomsorg osv., også blir produsert av det offentli­
ge, for det er på denne måten vi kan sikre likeverd, likhet,
og unngå at det blir forskjeller i det tilbudet som skal gis.
Åpner vi for private aktører innenfor denne type produk­
sjon, åpner vi også for at folk eksempelvis kan kjøpe til­
leggsytelser, og dermed oppstår det lett forskjeller i det
tilbudet som skal gis. Så det at det offentlige både be­
stemmer hva som skal produseres, og også har ansvaret
for å produsere det, er etter vår oppfatning viktig. Derfor
slår vi ring om velferdsstaten på denne måten, vi slår ring
om en offentlig tjenesteproduksjon.
Men det som var det aller viktigste for meg i mitt inn­
legg, var å understreke og framheve det lokale folkesty­
ret, fordi det er satt under press. I denne type debatter
hvor vi stort sett er opptatt av tjenesteproduksjon og tje­
nester, glemmer vi ofte det demokratiske aspektet; det at
vi skal greie å utvikle gode lokaldemokratier, blir lett
borte. Som jeg prøvde å begrunne, er jo tendensen at folk
rett og slett ikke gidder å delta ved valg, og det er et ut­
trykk for at demokratiet, folkestyret, er satt under press.
Det er alvorlig, og det burde bekymre ganske mange i
denne salen.
Inge Lønning (H): Jeg er enig med representanten
Reikvam i at det er grunn til å være opptatt av det lokale
folkestyret og dets arbeidsvilkår. På den bakgrunn finner
jeg det litt underlig at det ene punktet i det forslaget som
Rolf Reikvam tok opp på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti, faktisk er et forslag nettopp om å begrense det lo­
kale selvstyre. Man skal innføre minstestandarder som
reduserer forskjellene mellom kommunene. Ingen kom­
muner skal ha anledning til å bruke mindre penger på
grunnskolen enn et lovfestet minste timetall. Dette er jo
et forslag om å øke den statlige overstyring av kommu­
nene. I tillegg: Hvis man skal være sikker på å oppnå
virkningen, nemlig at det skal bli minst mulig forskjeller,
må man jo også innføre en maksimumsgrense for hvor
mye kommunene får lov til å bruke. Det forekommer
meg at det her er en åpenbar selvmotsigelse hos Reikvam
hvis han på den ene siden vil styrke det kommunale selv­
styre og på den annen side, på et så vesentlig område

11. oktober -- Trontaledebatt
Trykt 24/10 2000
2000
112
som grunnskolen, som er et av de viktigste områdene
som kommunestyrene har ansvar for, ønsker at staten
skal øke sin overstyring av kommunene.
Det er ett punkt til i SVs forslag som jeg har store pro­
blemer med å forstå at man for ramme alvor kan mene er
et godt forslag. Det står:
«Antall elever i klassene skal settes ned på grunn­
skolens ungdomstrinn.»
Jeg går ut fra at det må bety at man skal senke det ab­
solutte taket på 28. Nå er det til overmål dokumentert at
dette er det dyreste av alle mulige tiltak for å bedre ar­
beidssituasjonen i skolen. Det er også dokumentert at
hvis det skal ha noen påviselig effekt på kvaliteten og ar­
beidssituasjonen i skolen, må man senke taket dramatisk,
f.eks. fra 28 til 20. Ellers har det ingen påviselig effekt i
det hele tatt. Dette er en reformpolitikk i skolen som jeg
tror er bortkastede penger.
Rolf Reikvam (SV): Maksimalt elevtall på grunnsko­
lens ungdomstrinn er ikke 28, men 30 -- bare slik at det
også er presisert.
Med dette forslaget ønsker vi å sikre et minste time­
tall, det er korrekt, og det kan muligens begrense den lo­
kale handlefriheten. Men dette skal erstatte øremerkede
midler. I stedet for å gå veien om øremerking, ønsker vi å
innføre et system med minste timetall, og det er jo ikke
noen revolusjon. Dette er et system som vi hadde tidlige­
re, bl.a. på grunnskolens ungdomstrinn, og som ble borte
i forbindelse med det nye inntektssystemet tidlig på
1990­tallet.
Det viser seg at det har vært dramatiske kutt til skolen
rundt om i kommunene. Jeg tror ikke at det er vond vilje,
jeg tror det er et uttrykk for den kommunale fattigdom.
Dette er dramatisk og skaper så store forskjeller at vi, et­
ter vår oppfatning, er nødt til igjen å innføre et system
som sikrer hver skole et minste timetall. Så står selvsagt
kommunene fritt til å bruke mer, men ikke mindre, ut fra
lokale forhold. Det kan selvsagt, som jeg sa, begrense
den lokale handlefriheten noe. Men som sagt, forskjelle­
ne er så store nå at vi ser at dette er et nødvendig tiltak.
Når det gjelder å senke elevtallet i klassen, vet vi at
det er sammenheng mellom arbeidsmiljøet i en klasse og
antall elever, og vi mener at dette er et nødvendig og rik­
tig tiltak.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Jørgen Kosmo: Færre uføre og lavere syke­
fravær, døgnåpen forvaltning, færre og enklere regler,
bedre skole og bedre sykehustjenester -- dette er noen av
de resultatene Regjeringen ønsker å oppnå gjennom pro­
gram for fornyelse av offentlig sektor. Vi vil flytte res­
surser fra virksomheter og arbeidsområder med mindre
behov til der de virkelig trengs: innenfor helse, eldreom­
sorg, skole og barnehager.
Arbeiderpartiregjeringens ambisjon er å gjennomføre
det største omstillingsprosjektet i offentlig sektor noen­
sinne. Offentlig sektor fungerer godt på mange områder,
likevel vet vi at det er behov for forandringer og forbed­
ringer. Regjeringens visjon er kort og godt: Mer velferd
for pengene.
Å fornye offentlig sektor er ikke et mål i seg selv, men
det er et middel for å nå viktigere mål, som f.eks.:
-- befolkningen og brukernes behov skal stå i sentrum
-- mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon
-- mer lokal frihet og mindre detaljstyring
-- mer ansvarlige og effektive enheter
-- motiverte og kompetente ledere og ansatte
Velferdsstaten er vår beste garanti for rettssikkerhet
og for at ulike interesser og behov blir brynt og prioritert
opp mot hverandre, uten at noen støtes ut på grunn av
manglende betalingsevne.
Men det er helt avgjørende at offentlig sektor blir flin­
kere til å møte folks ulike behov og forventninger. Of­
fentlig sektor må sikre den enkelte bruker de tjenester og
den kvalitet på tjenestene som det til enhver tid er poli­
tisk enighet om at det offentlige skal kunne tilby.
Med endrede styringssystemer, organisasjonsendrin­
ger, større selvstendighet for tjenesteproduserende enhe­
ter og derigjennom mer effektiv utnyttelse av de ansattes
kompetanse kan vi få mer velferd for de pengene vi har
til rådighet. Det er klart i befolkningens interesse at for­
valtningens tjenester produseres så effektivt som mulig.
Slik kan frigjorte ressurser settes inn der behovet er
størst. En effektiv offentlig sektor som underbygger ver­
diskapingen i næringslivet, er også den beste garanti for
trygge arbeidsplasser og en sterk offentlig sektor på sikt.
Men fornyelse innenfor offentlig sektor kan også være
en inspirasjon for arbeidstakerne og et godt utgangspunkt
for nyrekruttering.
Men før vi spør om hvordan tjenestene kan forbedres
og effektiviseres, må vi tørre å spørre om dette er en tje­
neste som det virkelig er behov for, og om det offentlige
har et ansvar for å løse akkurat denne oppgaven. Det må
være en grunn til å stille spørsmål. Vi kan ikke bare byg­
ge den ene oppgaven oppå den andre, til slutt makter vi
ikke å innfri overfor befolkningen de løftene vi selv gir.
Det er fire viktige forutsetninger som må være til ste­
de for at vi skal lykkes med å fornye offentlig sektor.
For det første må de ansatte og virksomhetene settes i
stand til å møte nye utfordringer på en god måte. Virk­
somhetene må ha evne til omstilling og utvikling av flek­
sible løsninger som treffer nye og ulike behov. De ansat­
te må vise vilje til å tenke og handle på nye måter, og
noen må faktisk regne med å flytte på seg.
En annen nødvendig forutsetning er å utvikle de for­
melle rammene i retning av friere organisering, forenk­
ling av regelverk og delegering av fullmakter. Slik gis
det større rom for effektivitet og lokale beslutninger i
nær kontakt med brukerne. Men når vi skal delegere, må
vi delegere basert på tillit, ikke på mistillit. Dagens rap­
porterings­ og kontrollbehov overgår langt de adminis­
trative gevinster vi får ved ramme­ og målstyring.
En tredje forutsetning er at prosessen understøttes av
en god lederforankring og politisk vilje, også her i Stor­
tinget.
Den fjerde og avgjørende forutsetning er deltakelse og
kreative innspill fra brukerne på grasrota.

Forhandlinger i Stortinget nr. 8
11. oktober -- Trontaledebatt
S 2000­2001
2000 113
(Statsråd Kosmo)
En av de nye store utfordringene Norge vil stå overfor
i årene framover, er mangelen på arbeidskraft. Jeg sier
nye, for dette har ikke akkurat vært noe tema de siste ti
årene. Etter en periode med lav vekst i produksjon og
sysselsetting er det igjen god vekst i norsk økonomi. Det
siste halve året har produksjon og sysselsetting vokst
markert, og den økning i arbeidsledigheten vi så for ett år
tilbake, er stoppet opp og har faktisk minket. Flere perso­
ner enn noen gang deltar i arbeidslivet. Sammenlignet
med andre land i OECD­området er yrkesdeltakelsen i
Norge blant de høyeste og arbeidsledigheten blant de la­
veste.
Mange bedrifter og deler av offentlig sektor opplever
mangel på arbeidskraft. Ikke minst i helse­ og omsorgs­
sektoren kommer dette klart til uttrykk. Samtidig er
15 000 personer langtidsledige, mange personer med
innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet, og mange
yrkeshemmede får ikke benyttet den arbeidsevnen de
har. Vi har også i de senere år hatt en betydelig og be­
kymringsfull avgang fra arbeidsstyrken gjennom økning
i antall uføretrygdede og førtidspensjonerte.
Å bidra til at arbeidsledige personer raskt kan gå inn i
ledige stillinger og mobilisere arbeidskraftsressursene
blant innvandrere og yrkeshemmede vil derfor være en
av hovedutfordringene i arbeidsmarkedspolitikken i
2001.
Ledige som trenger bistand utover formidling for å
komme i arbeid, særlig de som er langtidsledige, kan få
tilbud om kvalifiseringstiltak, og ikke minst: Flere yrkes­
hemmede skal prøves på attføring for å øke deres sjanser
til å komme i arbeid. Til dette trenger vi en slagkraftig og
effektiv offentlig arbeidsmarkedsetat og et tilstrekkelig
nivå og spekter av arbeidsmarkedstiltak å spille på.
Bedre samordning av tiltakene er også et viktig virke­
middel for å holde på arbeidskraften og samtidig sikre at
uførhet ikke betyr varig utstøting fra arbeidsmarkedet.
Målet er å bedre samordningen av tjenestetilbud og
regelverk samt styrke samarbeidet mellom det offentlige
og arbeidsgiversiden basert på brukernes behov. Dette vil
også være viktige tiltak for å dempe veksten i trygdeut­
giftene.
Økningen i sykefravær og antall unge uføre reiser
spørsmål om dagens virkemidler strekker til. Endringer i
regelverk og praktiseringen av dette er imidlertid ikke til­
strekkelig. Organisatoriske utfordringer må vurderes,
bl.a. hvordan samarbeidet fungerer mellom den kommu­
nale helsetjeneste og sosialtjeneste, den statlige trygde­
etat, arbeidsmiljømyndigheter og arbeidsmarkedsetaten,
og -- la meg også føye til -- den behandlende lege. Vi kan
ikke løse disse problemene hvis alle disse etatene og in­
stitusjonene fortsatt skal leve i sin egen verden uten å
tvinges til å samarbeide bedre.
Mye tyder på at arbeidsstyrken vil vokse lite i årene
som kommer. Samtidig vet vi at behovene for tjenester
vil øke, ikke minst innen helse­ og omsorgssektoren.
Klarer vi ikke å begrense avgangen fra arbeidslivet og ut­
nytte de arbeidsressursene vi har til rådighet, vil knapp­
het på arbeidskraft bidra til at velferdsnivået i samfunnet
blir lavere enn det ellers kunne ha vært.
Selv om også jeg er for økt arbeidsinnvandring, tror
jeg ikke at arbeidsinnvandring alene vil kunne løse disse
oppgavene hvis ikke vi samtidig gjør noe med den mar­
kerte utstøting fra arbeidslivet som vi opplever i dag.
Viktige oppgaver for arbeidsmarkedspolitikken i årene
som kommer, vil derfor være å bidra til å øke tilgangen
på arbeidskraft, redusere avgangen fra arbeidslivet, fri­
gjøre arbeidskraft fra administrasjon til tjenesteyting og å
øke produktiviteten i samfunnet.
For å oppsummere: Visjonen for Regjeringen er mer
velferd for pengene. Derfor vil vi fornye, omstille og ef­
fektivisere offentlig forvaltning, slik at den kan fungere
bedre i forhold til befolkningens behov og de samfunns­
økonomiske hensyn som regjering og storting til enhver
tid vil sette.
Hovedmålene vil være:
-- Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert
på brukernes behov.
-- Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjeneste­
produksjon og fra sektorer med synkende behov til
sektorer med økende behov.
-- Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom
på alle nivåer.
Offentlig sektor skal bli mer brukervennlig, mer ef­
fektiv og mer tjenesteorientert.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (Frp): Statsråden ønsker en for­
nyelse av offentlig sektor. Statsråden er ikke i tvil om at
det er mye å hente innenfor forvaltningsområdene i sta­
ten, i form av både økonomiske innsparinger, kompetan­
seutvikling og effektivisering. I sum burde dette kunne gi
en mer effektiv og strømlinjeformet forvaltning, som
igjen kunne komme publikum til gode i form av bedre og
raskere tjenester. Dette har alltid vært noe vi i Frem­
skrittspartiet har sagt.
Fremskrittspartiet har alltid vært av den oppfatning at
offentlig sektor skal være innbyggernes tjenere og innfri
deres ønsker så raskt og så godt som mulig. Ved denne
kommende effektivisering som statsråden nå ønsker, er
spørsmålet om det er riktig å tilføre enda flere økonomis­
ke midler til denne sektor. Fremskrittspartiet er av den
mening at det ved denne fornying heller burde kunne fri­
gis midler til annen bruk.
I tillegg ønsker Fremskrittspartiet svar på hva det er
som er faren ved at det forefinnes to alternative tjeneste­
tilbud, et offentlig og et privat. Tror ikke statsråden dette
heller vil skjerpe tjenestetilbudet, slik at brukerne får et
bedre tilbud? Og det må da være det som er viktigste,
ikke hvem som utfører tjenestene.
Statsråd Jørgen Kosmo: La det først og fremst være
helt klart at vi ikke bare ønsker en fornyelse, vi akter å få
til en fornyelse, og det akter vi å få til fordi det er helt
nødvendig.
8

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
114
Bare de reformene som Stortinget allerede har vedtatt,
krever ca. 100 000 flere ansatte innenfor de offentlige
velferdstilbudene med hensyn til helse, omsorg og barn.
Det er ingen mulighet i verden til å få dette til hvis ikke
vi samtidig fornyer, forenkler og forbedrer. Derfor er
ikke dette bare et ønske, det er noe som vi skal gjennom­
føre.
Jeg kan med ganske bred penn skrive under på at dette
også vil gi en ressursforbedring, men det vil ikke stille
penger til disposisjon som i og for seg kan gis som skat­
telette. De pengene som vi greier å få ut av denne resul­
tatforbedringen, må pløyes inn igjen i tjenestetilbudet
skal vi være i stand til å møte fremtidens utfordringer.
Det er det nemlig et absolutt behov for i forhold til de re­
former Stortinget allerede har vedtatt.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Regjeringa Bondevik
var komen godt i gang med programmet «Et enklere
Norge». Grunngjevinga for programmet var å gjera livet
enklare for enkeltmennesket, for altfor ofte vert møtet
med det offentlege til ein frustrerande og slitsam affære,
prega av byråkratisk og regelstyrt tenking. «Et enklere
Norge» set brukaren, enkeltmennesket, i sentrum. Og det
skal aldri vera tvil om at offentlege organ og offentleg
byråkrati skal tene innbyggjarane og ikkje omvendt. Hel­
sestellet skal vera prega av tillit, tryggleik og omsorg.
Offentlege kontor skal vera prega av serviceinnstilling,
hjelpsemd og kort sakshandsamingstid.
Programmet «Et enklere Norge» hadde ein to års hori­
sont, og etter eit halvt år var over 100 enkeltprosjekt
igangsette, offentlege servicekontor, arbeidet med servi­
ceerklæringar, ulike IT­prosjekt osv. Programmet var alt­
så godt i gang då regjeringa Bondevik måtte gå. Eit nød­
vendig, nyttig og tidsaktuelt prosjekt var sett på sporet.
Det var lagt merke til, og det var forventingar til det.
Då regjeringa Stoltenberg tiltredde, vart fornying av
offentleg sektor lansert som sjølve flaggsaka, og ein del
av dei prosjekta som Bondevik­regjeringa starta, er hel­
digvis førte vidare. Eg er likevel litt uroleg, for eg har ei
kjensle av at den noverande regjeringa sin fornyingsvilje
med omsyn til offentleg sektor så langt har vore meir ord
enn handling.
Når det vert lova eit grep som halvering av statlege til­
syn, vert spørsmålet: Korleis skal eit slikt mål oppfyllast?
Kva vil statsråden gjera for at administrasjonen skal re­
duserast og tenesteytingane skal aukast i det offentlege?
Og kva slags nye tiltak tenkjer Regjeringa å setja i gang
utover dei tiltaka som vart initierte av regjeringa Bondevik?
Til slutt: Er det eit mål for den noverande regjeringa
sitt fornyingsprogram for offentleg sektor at omsynet til
enkeltmennesket skal stå i fokus?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg sa vel tre ganger i inn­
legget mitt at grunnlaget og betingelsen for gjennomfø­
ringen av dette prosjektet, som er det største som gjen­
nomføres når det gjelder omorganisering av offentlig
sektor, er at brukeren skal stå i sentrum. Det skulle jo da
ikke være noe grunnlag for å spørre om det. Og når man
så også spør om hvilke tiltak vi skal sette i gang, kan jeg
bare ta ett eksempel, som det også er viktig at Stortinget
slutter opp om, og det er alt det som både er signalisert
og foreslått i forbindelse med kommuneopplegget for
neste år: Å få begrenset de øremerkede midler, få begren­
set den statlige detaljstyring av kommunesektoren, delvis
etter krav og ønsker som er oppstått her i Stortinget, er
helt vesentlig for at vi skal kunne greie å etablere en bru­
kervennlig tjenesteproduksjon, for mesteparten av tjenes­
teproduksjonen foregår jo i kommunene.
Derfor vil stortingsbehandlingen av kommuneoppleg­
get for neste år på mange måter være med på å danne
fundamentet for hvor raskt og hvor langt vi kan greie å
gå. Og så kan jeg forsikre, som jeg har gjort tidligere:
Alle de forslag som lå i «Et enklere Norge» som er for­
nuftige, vil selvsagt bli tatt opp og videreført.
Per­Kristian Foss (H): Regjeringen Stoltenberg satte
en av sine mest erfarne parlamentarikere og tidligere
statsråder som arbeids­ og administrasjonsminister. Vi
ventet oss mye av det. I regjeringserklæringen ble mo­
dernisering og fornyelse av offentlig sektor kanskje pluk­
ket ut som den ene nye saken. Derfor var det med for­
ventning man også så frem til dette innlegget, for det lå
jo til og med, etter det jeg forstår, an til en slags presse­
konferanse. Visstnok skal noe nytt ha skjedd. Det må
med all respekt sies at det i så fall må ha skjedd utenfor
denne sal, for i innlegget nå oppfattet jeg en rekke almin­
nelige og fornuftige betraktninger -- slett intet nytt og al­
ler minst noe konkret.
Når statsråden i replikkordskiftet etterpå forsterket
budskapet ved å si at de ikke bare ønsker å få det til, men
vil få det til, er vel det en konkretisering som ikke kom­
mer til å bli stående i historien. Spørsmålet er jo hvordan
man gjennomfører en fornyelse av den offentlige sektor.
Det er der det kontroversielle ligger, og statsråd Kosmo
har det ved seg at han alltid går utenom det kontroversi­
elle.
Så skal jeg stille to konkrete spørsmål. Et tegn på en
god, offentlig forvaltning er at man åpner sine brev og
svarer på dem. I en avis i går leste jeg at statsråd Kosmo i
forrige uke mottok et brev fra arbeidsdirektøren, hr. Ha­
nisch, med en del synspunkter og forslag. I avisen uttalte
representanten for departementet at statsråden ennå ikke
hadde lest brevet, og at ingen andre hadde åpnet brevet
fordi statsråden ikke hadde vært til stede. Har statsråden
nå åpnet brevet, lest om utspillet, og kan han eventuelt gi
til gode noen alminnelige betraktninger som er å oppfatte
som et svar på de ganske nye utfordringene hr. Hanisch
gir til Regjeringen?
I budsjettet fremgår det at man forutsetter at det neste
år ikke skjer noen økning i sykefraværet, og at man ikke
har økninger i uføretrygd eller førtidspensjonering utover
det å holde den relative fordelingen med hensyn til alder.
Mitt spørsmål er: Hvordan?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg kan forsikre represen­
tanten Foss om at brevene blir åpnet i departementet i det
øyeblikket de kommer, de blir journalført og umiddelbart
tatt til behandling, selv om statsråden er på reise.

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 115
Da jeg kom tilbake fra reise, fikk jeg ikke bare brevet,
men også tilrådinger fra avdelingen om hvordan vi skulle
følge opp de forslagene som kom fra arbeidsdirektøren.
Så man må ikke leve i den tro at departementenes arbeid
stopper opp fordi om statsråden er på reise. Slik er det
ikke. Vi vil komme tilbake til de konkrete forslagene
som Hanisch tar opp, og i og for seg også de konkrete
forslagene som representanten Foss tar opp i sitt Doku­
ment nr. 8­forslag, som jeg forstår blir sendt til behand­
ling i komiteen.
Som jeg sa i innlegget mitt: Vi trenger økt arbeidsinn­
vandring i fremtiden, men vi trenger også å gjøre en del
andre ting i forhold til arbeidslivet. Vi må ikke tro at bare
vi åpner for mer arbeidsinnvandring, løser vi alle de an­
dre problemene. De arbeidsmarkedspolitiske utfordrin­
gene er faktisk større når det gjelder det andre spørsmålet
som representanten Foss tok opp, nemlig å forhindre ut­
støting fra arbeidslivet på grunn av den enorme veksten
vi har hatt i sykefravær og uførepensjonering. Så vidt jeg
husker, stipulerer Regjeringen en vekst i sykefraværet
også til neste år. Men vi skal arbeide intenst for å forhin­
dre at den veksten blir så stor som stipulert. Hvis vi ikke
får snudd den trenden, har vi alvorlige problemer, ikke
bare med trygdeutgiftene, men også med å skaffe folk
nok til arbeidslivet i Norge.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har òg to spørs­
mål til statsråd Kosmo. Eg trur kanskje dei er enklare å
svara konkret på enn dei to føregåande spørsmåla.
Det fyrste gjeld konkurranseutsetjing, privatisering.
Det føregår i dag svært mykje positivt omstillings­ og or­
ganisasjonsutviklingsarbeid i Kommune­Noreg. Søkjely­
set blir sett på betre tenester og på høgare kvalitet. Man­
ge kommunar vurderer no konkurranseutsetjing og priva­
tisering og det i ei tid då det faktisk blir meldt om opprør
i mange lokalsamfunn i Sverige, fordi dei meiner privat­
iseringa, ansvarsfråskrivinga frå det offentlege, går for
langt. Nødvendig hjelp uteblir. Er Arbeidarpartiet einig
med Senterpartiet i at kommunal drift i omsorgssektoren,
eventuelt i samarbeid med frivillige organisasjonar, gir
størst tryggleik og stabilitet for hjelptrengande og for til­
sette og derfor er å føretrekkja framfor kommersielle in­
teresser?
Mitt spørsmål nr. to gjeld utflytting av statlege oppgå­
ver. I ei MMI­undersøking som vart offentleggjord i au­
gust 1999, svarte 560 av 1 000 spurde at dei flytta frå
Distrikts­Noreg inn til ein by eller eit byområde på grunn
av jobb -- for å få ein jobb eller for å få ein betre jobb. I
Kosmo sitt departement ligg det ein rapport frå februar
med eksempel på utflytting av statlege oppgåver som kan
innebera både fornying av mange lokalsamfunn og for­
nying av offentleg sektor. Vil Kosmo følgja opp den rap­
porten, i tilfelle når og på kva måte?
Statsråd Jørgen Kosmo: For de langt fleste kommu­
nene i Norge vil utfordringen ikke være spørsmålet om
konkurranseutsetting eller fortsatt offentlig virksomhet.
Utfordringen vil være å greie å etablere den omorganise­
ring og den nyskaping i den ordinære offentlige virksom­
heten i kommunen som gjør at man kan utnytte de ansat­
tes kompetanse på en fornuftig måte. Det skjer ikke i
dag. Hvis man greier det, ville jeg anta at det ikke ville
være behov for å stille spørsmålet om privatisering, for
den tjenesten ville være så god at publikum ikke ville
spørre etter noe annet.
Spørsmålet om privatisering kommer egentlig ikke
bare som et resultat av at man har dårlig og trengt økono­
mi, det kommer også som et resultat av at en del av be­
folkningen er misfornøyd med den tjenesten som tilbys.
Og da er det eneste svaret å gjøre den tjenesten bedre, og
det mener jeg det er fullt mulig å gjøre. Jeg tror ikke at
konkurranseutsetting og privatisering er noe virkemiddel
i fornyelsesprosessen. Jeg tror at det å endre virksomhet­
enes karakter, gi de ansatte frihet til å kunne utnytte sin
kompetanse, er et mye bedre svar på den utfordringen. Så
håper jeg at kommunene følger det opp. Men velges det
et kommunestyre som ønsker å privatisere, er det ingen
makt i verden som kan forhindre det -- for vi ønsker jo
kommunalt selvstyre.
I forbindelse med at vi tar i bruk ny teknologi skal vi
selvsagt fortløpende vurdere om enten hele eller deler av
statlig virksomhet kan flyttes til andre lokalsamfunn enn
der de i dag er plassert, så lenge man kan greie å opprett­
holde en så fornuftig og en så god organisering av den
tjenesten at vi faktisk også derigjennom kan få en effekti­
visering, ikke en utbygging av byråkratiet. Informasjons­
teknologien gir mulighet til å gjøre mye mer enn det vi
har gjort før.
Ågot Valle (SV): Regjeringa har gjort modernisering
av offentlig sektor til en fanesak, og det er mange gode
anslag i det. Men jeg er fremdeles urolig med hensyn til
hva Arbeiderpartiet egentlig mener med modernisering.
Det er kommet flere signal, bl.a. fra noen statsråder som i
sommer velsignet privatisering, til Kosmos kontante av­
visning av bestiller­utfører­modellen, sånn som jeg opp­
levde det, på LO Kommunes store konferanse tidligere i
høst, bl.a. fordi det vil føre til mer byråkrati.
SV ønsker også omstilling og fornying av offentlig
sektor, fordi den ikke er god nok. Det gjøres mye bra ar­
beid, men det er ikke godt nok. Det er for mye byråkrati,
det er for mange tette skott, det er for lite samarbeid, og
enkelte steder er det også for dårlig menneskebehand­
ling. SV mener at den omstillinga må komme fra venstre,
den må bygge på de prinsippene som velferdsstaten har
gjort til nå, og som også aksjonen «For velferdsstaten»
har gått inn for. Jeg ønsker et klarere signal fra Arbeider­
partiet om det også er de prinsippene det skal bygges vi­
dere på.
Det går ikke an å komme bort fra at det er uttynnin­
gen, eller skvisen, i kommuneøkonomien de siste åra
som har ført til privatisering og til salg av kommunale
foretak. Noen steder har dette skjedd ut fra rein ideologi,
men de fleste steder har det skjedd av nød.
Og da er min utfordring: Mener Arbeiderpartiet at
kommuneopplegget for neste år er bra nok til å møte det­
te, fordi kravet om stadig mer effektivisering i betydnin­
gen løp fortere også har ført til en utarming av mange of­

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
116
fentlig ansatte? Og det er kvinner det gjelder. Dermed er
det bakgrunnen for mye av den uføretrygdinga og skvi­
singa ut av arbeidslivet vi har sett i det siste.
Statsråd Jørgen Kosmo: Ja, med det kommuneopp­
legget vi har lagt opp til neste år, mener jeg at kommune­
ne har en meget god sjanse til igjen å komme på offensi­
ven under forutsetning av at de selv gjør sin viktige del
av jobben med fornyelsen -- omorganisering av virksom­
heten for å forhindre at folk er nødt til å løpe bena av seg,
men kanskje kan begynne å gå og samtidig gjøre noe
strukturert, og at de kan få utnyttet kompetansen sin til
beste for brukerne. I dag er det altfor mange som sitter og
skriver helt unødvendige rapporter, og store administrati­
ve byråkratier som sitter og behandler disse rapportene
som det ikke blir noe av, i stedet for å utnytte kompetan­
sen sin for brukerne. Den omstillingsprosessen, den for­
nyelsen, må kommunene ta tak i. Da får de noen ressur­
ser til disposisjon på toppen av det kommuneopplegget
vi har lagt til grunn. I tillegg er det altså mulig å effekti­
visere tjenestene på en skikkelig, god måte hvis man or­
ganiserer tjenestene på en fornuftig og effektiv måte.
Med de elementene mener jeg ganske sterkt at det er mu­
lig for oss å gjennomføre fornyelsesprosessen med vel­
ferdssamfunnet som fundament. Det vi ønsker og det vi
skal oppnå, er nemlig å bedre velferden for befolkningen
i dette landet, ikke redusere den. Da må vi være villige til
å prioritere og bruke ressursene på en annen måte enn det
vi gjør i dag.
Sist, men ikke minst, betinger det også at Stortinget er
villig til å akseptere at både storting, regjering og direk­
torater må gi fra seg makt. Man kan ikke sitte her i salen
og vedta ganske mange detaljerte krav til hvordan kom­
munesektoren skal styres, og samtidig forvente at kom­
munesektoren skal være i stand til å effektiviseres. Det er
noen sammenhenger mellom de krav som stilles, og de
ressursene som overføres.
A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Odd Einar Dørum (V): Venstre og mange andre har
spurt seg hva Arbeiderpartiet mener Norge skal leve av i
framtida. Det er et viktig spørsmål. Ett godt svar på det er
å satse skikkelig på høyere utdanning og forskning. Her
ligger det ikke bare et svar på hva vi skal leve av, det
handler like mye om hva vi skal leve for.
Høyere utdanning og forskning er samfunnsbygging,
ikke minst i en tid hvor samfunnet blir mer mangfoldig
og den enkeltes valgmuligheter større. Norge trenger
forskningsmiljøer som gis mulighet til å utvikle kunn­
skap over et bredt register, både gjennom grunnforskning
og på områder som er av direkte betydning for framtidig
næringsliv og verdiskaping.
Høyere utdannings største problem i dag er det vok­
sende gapet mellom forventninger til ytelser og kvalitet
og manglende ressurser til å følge dette opp. Særlig ille
er det at vi over svært mange år har sultefôret basisen for
all annen akademisk aktivitet, den frie grunnforskningen.
Det er etter Venstres syn ikke mulig å se at arbeider­
partiregjeringen i sitt budsjettforslag har tatt dette til­
strekkelig på alvor. Vi har fått et statsbudsjett som opp­
siktsvekkende nok er svært dårlig for universitetene våre,
et halvt år etter at forskningsmeldingen slo fast en for­
pliktende storsatsing på høyere utdanning og forskning.
Dette skjer -- samtidig som vi ikke har fått den forplikten­
de opptrappingsplanen for å nå gjennomsnittet av
OECD­nivået i alle former for forskning, som Stortinget
også slo fast senest i vår.
Ser man på statsbudsjettet for inneværende år, lagt
fram av sentrumsregjeringen og vedtatt før Stortinget be­
handlet forskningsmeldingen, økte forskningsbevilgnin­
gene med 8,3 pst. I budsjettforslaget for neste år er øk­
ningen nede på 5,2 pst., og driftsrammen til universitete­
ne blir redusert. Det kan virke som den lille forsknings­
innsatsen som ligger inne, er saldert med kutt på budsjett
for høyere utdanning.
Jeg mener dette vitner om manglende sammenheng og
forståelse for at høyere utdanning og forskning er gjensi­
dig avhengig av hverandre. I merknadene til forsknings­
meldingen uttalte samtlige partier unntatt Fremskrittspar­
tiet følgende:
«Flertallet mener derfor at et krafttak for forskerre­
kruttering må følges av en betydelig styrkelse av
driftsbudsjettene ved universiteter og høyskoler.»
Nå skjer altså det motsatte. Grunnbudsjettet til Uni­
versitetet i Oslo reduseres f.eks. reelt med 58,5 mill. kr,
eller 2,9 pst. Universitetet i Bergen får en tilsvarende re­
duksjon på 44,5 mill. kr. Alle omstillingsmidler som uni­
versitetene blir tildelt i inneværende år, er også sporløst
forsvunnet.
«Dette er det vanskeligste budsjettet i min tid som
universitetsdirektør», sier Kåre Rommetveit ved Univer­
sitetet i Bergen.
Emil Spjøtvoll, rektor ved NTNU, kommenterte bud­
sjettet slik:
«Dessverre er det slik at svekket utdanning på sikt
fører til svekket forskning -- noen må jo utdanne fram­
tidas forskere.»
Hvilke signaler sender vi fra oss dersom vi et halvt år
etter forskningsmeldingen allerede er på glideflukt bort
fra løftene? Er Arbeiderpartiet bekjent av å gå inn i 2001
med et statsbudsjett som gir folk litt billigere sprit og
kjøtt, men ikke gir et kraftig løft og en forpliktende vilje
til å satse på forskningsmiljøene våre?
Det er også tynt på næringsrettet forskning, med null­
vekst for de fleste virkemidler. Riktignok har det skjedd
en positiv oppfølging av Hervik­utvalget gjennom en ny
tilskuddsordning på 200 mill. kr, men dette blir et stykke
på vei oppspist av moms på oppdragsforskning.
Venstre mener at det å gjenreise universitetene
og grunnforskningsmiljøene må være en selvsagt del i
oppfølgingen av forskningsmeldingen. Noe annet ville
være å lure både oss selv og alle våre akademiske miljø­
er.

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 117
Og la det være tillatt å si -- etter å ha hatt noe erfaring
med det å lage budsjett -- at det er en besynderlig
konstruksjon når vi en tid sier at såkornet for framtida
er kunnskapen som settes av for framtida, og så presterer
vi ikke å få det til på en annen måte enn det som nå skjer.
Det må jo være nok kompetanse til stede for å løse
det. Regjeringen går et kreativt skritt et stykke på vei når
den øker forslaget om å sette av midler til Forsknings­
fondet. Men når vi ser på summen av dette, er det et
ganske dystert signal. Det er et signal som ikke hedrer og
ærer mennesker som f.eks. uttrykker seg på følgende
vis til meg: -- Vi kan ikke vente, Dørum, at vi får mer
lønn av staten, i hvert fall ikke slik at det konkurrerer
med det private. Men vi forventer såpass at vi kan få
dyrke den nysgjerrigheten som driver oss. Vi forventer
såpass at vi kan ha oversikt over driftsbevilgninger på
forskningsprosjektene våre, ikke i ett år, men i tre år
framover. Det forventer vi. -- Og så er vi altså ikke i stand
til å gjøre dette.
Når vi tar inn forskere fra andre land til vårt eget land,
oppdager de etter en stund at vi leverer dårlig norgesre­
klame. De oppdager hvor tøft det er i vanlige driftssitua­
sjoner. Vi kan ta budsjettet for Universitetet i Oslo som
et eksempel. Når studenttallet stiger, kutter man. Når stu­
denttallet synker, kutter man. Når Stortinget gir styr­
kingsmidler til omstilling og når man vil satse på fors­
kning, så fortsetter man å kutte. Dette er et signal som
går stikk i strid med det som var tema under forrige stats­
råds opptreden her på talerstolen: å modernisere og for­
nye verdiskapingen i Norge.
Berit Brørby (A): Først til replikkvekslingen om
skolefritidsordningen mellom Fremskrittspartiets Hagen
og statsministeren tidligere i dag.
Statsministeren har sine ord i behold, og vel så det,
når han framstiller Fremskrittspartiets politikk som døds­
støtet for skolefritidsordningen. Riktignok er det slik at
Regjeringen i mai foreslo å innlemme tilskuddet til sko­
lefritidsordningen i kommunenes inntektssystem fra
2002. Sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet vil­
le gå raskere fram og innlemme tilskuddet til skolefri­
tidsordningen allerede i 2001.
Arbeiderpartiet var ikke med på å fremme dette for­
slaget, men stemte for under voteringen, bl.a. fordi det
ikke ville skje før høsten 2001. Arbeiderpartiet vil deri­
mot styrke dagens tilbud om skolefritidsordning. At til­
skuddet innlemmes, betyr at pengene fortsatt overføres
til kommunene. Hvorvidt Fremskrittspartiet står på sitt
og går med på at pengene innlemmes og det ikke kuttes
eller avvikles, kan vi bare vente og se til budsjettet for
neste år er ferdigbehandlet. Uansett hjelper det ikke at
Fremskrittspartiet innlemmer noe i den økonomiske ram­
men til kommunene, når de så i neste omgang kutter i
rammen. Det blir ikke mye penger igjen for kommunene
å drive velferdspolitikk for. Bare for inneværende år kut­
tet Fremskrittspartiet milliarder av kroner i rammene til
kommunene, rett og slett en rasering av kommunenes
økonomi. Hva de gjør for neste år, kan vi bare vente og
se. Valgfriheten til kommunene øker i hvert fall ikke, og
heller ikke blir kommunene i bedre stand til å gi tilskudd
til skolefritidsordningen med Fremskrittspartiets økono­
miske opplegg. Det er det ingen tvil om. Det henger altså
ikke på greip når Fremskrittspartiet kutter i overføringe­
ne til kommunene og samtidig sier at de skal gi det nor­
ske folk et bedre tilbud enn det Arbeiderpartiet vil, og
spesielt da til skolefritidsordningen.
Men igjen: Ingenting er bedre enn om Fremskrittspar­
tiets leder nå går imot sitt eget program, eller -- skal vi si
-- går mot sin egen politikk, som han har lang tradisjon
for her i Stortinget.
Jeg sier bare: Følg med, følg med, jeg tror det ikke før
jeg får se det.
Vi har ennå mange utfordringer i Norge, selv om vi i
internasjonal sammenheng har et svært godt land å bo i.
Vi har utfordringer i hele den offentlige sektor, for hele
tjenesteproduksjonen som foregår i offentlig regi. Utfor­
dringene er størst innenfor helse­ og eldreomsorg. Selv
om vi aldri har behandlet så mange i sykehusene noen
gang, er det fortsatt for mange i kø -- mennesker som
venter på behandling. Vi har mye godt sykehusutstyr
som mange steder brukes bare noen timer hver dag. Det
hadde i næringslivet blitt definert som dårlig utnyttelse
av investeringene.
Eldreomsorgen er gradvis blitt bygd ut til det bedre,
og flere og flere får en verdig alderdom. Vi skal bygge ut
en enda bedre eldreomsorg -- enerom til flere eldre og økt
hjemmebasert omsorg.
Til dette kreves mer arbeidskraft, og ikke minst tren­
ger vi å få ned sykefraværet, bl.a. i helsesektoren. Bedre
organisering og større handlefrihet for den enkelte på ar­
beidsplassene vil kunne bidra til dette.
Arbeiderpartiet vil gi kommunene bedre armslag for
at de kan bli en enda bedre tjenesteprodusent. Det hand­
ler om å gi hver og en av oss trygghet rett utenfor stuedø­
ren. Arbeiderpartiet ønsker ikke at folk selv skal innhente
anbud på offentlige tjenester ved å ringe rundt for å kjøpe
seg en privat tjeneste. Vi vil heller gi kommunene større
handlefrihet, slik at de blir i stand til å gi et kvalitetstil­
bud som ingen setter spørsmålstegn ved, og som er der
når en trenger det.
En rekke kommuner, for ikke å si alle, har gjort mye
for å bli mer effektive. Det kan måles på at det leveres
flere tjenester enn noen gang. Men det er fortsatt behov
for fornyelse, og vi må få en enda mer brukerorientert
forvaltning. Vi må effektivisere og forenkle regelverk og
rutiner som legger hindringer i veien for å yte gode tje­
nester til brukerne.
Kommunene i Norge får en enda bedre økonomi neste
år, som gjør dem i stand til å gi de tjenester folk etter­
spør. Vi letter på statlig detaljstyring ved å øremerke
mindre hva pengene skal brukes til. Stortinget har etter
min mening gjennom mange år uttrykt mistro til det
kommunale nivå ved å regulere offentlig virksomhet
gjennom 6 000 lover, forskrifter og regler. Med det får vi
et altfor stivt system, og får ikke utnyttet de ansattes kre­
ativitet godt nok. En god omsorg for barn, eldre og syke
mennesker er et kvalitetsstempel for ethvert samfunn. Vi
ligger allerede i det øverste sjiktet, men vi vil enda mer

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
118
og bli enda bedre, for vi har råd til det, og vi vil prioritere
det framfor personlig rikdom. Det store flertallet i Stor­
tinget har dette som mål, selv om veien til målet -- den
har vi en ulik tilnærming til.
Øyvind Vaksdal (Frp): Regjeringen sier i trontalen
bl.a. at bruk av gass, fornybare energikilder og arbeidet
for å begrense energiforbruket skal bidra til en mer mil­
jøvennlig energiproduksjon. Og for å nå disse mål fore­
slår Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett virkemidler
som støttetiltak til investeringer og bruk av nye forny­
bare energikilder og -- selvfølgelig -- en økning av elav­
giften til forbrukere på halvannet øre før moms og tilsva­
rende økning i avgiften på fyringsolje på 11,2 øre pr. li­
ter. I tillegg kommer det også avgift for industrien på 1
øre.
Det bør ikke komme som noen stor overraskelse for
noen i denne sal at Fremskrittspartiet er mindre bekymret
for energiforbruket i Norge enn andre partier. Samtlige
partier utenom Fremskrittspartiet har gjennom mange år
hatt som målsetting å redusere økningen i forbruket av
energi. Men resultatet har like lenge vært akkurat det
motsatte. Og hvorfor skal vi så begrense forbruket? Er
det så galt at vi i dette kalde landet skal få bruke noe
energi for å ha det godt og varmt om vinteren? Er det så
galt at vi nordmenn bruker noe av våre naturgitte fordeler
for å kompensere for noen av våre naturgitte ulemper?
Nei, det skulle bare mangle.
Det er gjennom mange år skapt en myte om at vi nord­
menn er store sløsere av energi. Dette er ikke riktig.
Oversiktene fra NVE, EnFo, og den siste ferske jeg har
fått fra NELFO, viste at energibruken i norske hushold­
ninger ikke er større enn i andre land vi normalt sammen­
likner oss med. Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av det­
te ta avstand fra det hysteriet som er skapt, at vi sløser så
mye med energi i Norge. Vi vil ikke bruke av skattebeta­
lernes penger for tiltak som skal endre energiforbruket,
men vil heller stimulere til fri konkurranse mellom ener­
gikilder, slik at energimarkedet skal fungere best mulig
for forbrukerne.
Er det kanskje knapphet på energi som gjør at Regje­
ringen mener vi skal begrense forbruket? Det kan umulig
være årsaken. Norge fremstår jo i dag som en energistor­
makt, med en samlet produksjon på nærmere 3 000 TWh
i form av olje og gass og kraft, og vi klarer bare å bruke
7­8 pst. av dette selv. Vi har nesten en tredjedel av den
samlede europeiske vannkraftproduksjonen, vi har
45 pst. av gassreservene og 75 pst. av oljereservene. Og
for å sette det litt i perspektiv, så utgjør vi altså mindre
enn 1 pst. av Europas befolkning. Det at vi fra tid til an­
nen har måttet importere kraft, skyldes slettes ikke at vi
mangler energi, men det skyldes mangel på politisk vilje
og handlekraft i denne sal til å utnytte de enorme energi­
ressursene vi har. Vi må huske på at store deler av vår
kraftproduksjon går til kraftkrevende industri. Det er jo
nettopp tilgangen på kraft til konkurransedyktig pris som
er den direkte årsak til at vi i mange år har hatt verdiska­
ping, som har skapt mange livskraftige industrisamfunn
over det ganske land.
Vi har gjennom mange år hatt politisk bestemte kraft­
kontrakter til industrien. Stortinget vedtok i fjor en grad­
vis avvikling av disse mot et mer markedsrettet system.
Industrien har imidlertid kommet politikerne i forkjøpet.
En stadig større del av industrien «trader» nå fritt i kraft­
markedet, og dette fungerer til alles tilfredshet.
Regjeringens virkemidler for å begrense forbruket har
jeg allerede nevnt: en kraftig økning i elavgiften for for­
brukere, som har rammet dem som fra før av har minst,
minstepensjonister og andre, som ikke får nyte godt av
økning i minstefradraget. Dette harmonerer dårlig med
finansministerens vakre ord om et budsjett for økt vel­
ferd og mer rettferdig fordeling.
Konsekvensene av elavgiften for industrien blir om
mulig enda mer dramatisk. Jeg fikk i går en fersk over­
sikt fra Prosessindustriens Landsforening, der disse kon­
sekvensene ble belyst. Det slår selvfølgelig ulikt ut i for­
hold til de forskjellige former for industri, men det verste
eksemplet er et smelteverk som får økte utgifter på
93 000 kr pr. arbeidsplass. 93 000 kr pr. arbeidsplass!
Det sier seg selv at de færreste bedrifter kan overleve
med en slik økning i kostnader. Jeg reagerer derfor med
forbauselse når LO­leder Yngve Hågensen sier at dette er
det beste budsjettforslag på lang tid, når konsekvensene
vil bli at tusenvis av hans medlemmer vil bli satt på por­
ten dersom budsjettforslaget blir vedtatt. Forstå det den
som kan!
Ranveig Frøiland (A): Trontalen frå regjeringa Stol­
tenberg peikar ut ein klår kurs: meir rettferdig deling og
sosial utjamning. Dei som har mykje, må yta meir, og dei
som har lite, skal få det betre. Framlegget av statsbud­
sjettet følgjer opp dette. Her er det lagt klår vekt på å pri­
oritera fellestenester framfor det private forbruket.
Alle partia seier at det må satsast på skulen. Arbeidar­
partiet har vist at vi tar dette på alvor. Stortinget handsa­
ma i vår ein handlingsplan for rekruttering til læraryrket.
Arbeidarpartiet har følgt opp. Lønsauke for lærarane var
det viktigaste akkurat no. 30 000 kr i lønsauke har ein­
skilde lærarar fått. Den fleksibiliteten som det no er mog­
legheit for innafor avtaleverket, gjer at kommunane kan
nytta ressursane mykje betre.
No må vi sjå på korleis vi skal betra lærarutdaninga. I
haust gjennomfører departementet høyringsmøte der stu­
dentar og fagpersonar kan koma med innspel til dagens
lærarutdaning. Her vert det fokusert både på førskule­ og
allmennlærarutdaning. Sentrale tema i høyringa er læ­
ringsmiljø, arbeids­ og undervisningformer, samspel
mellom studentar og fagpersonar, IKT og innhaldet i or­
ganisering av utdaninga. Eg vil gjerne understreka at det
vert gjort veldig mykje godt i norsk skule i dag, men det
kan verta betre. Derfor er lærarutdaninga viktig å ta tak i
akkurat no.
Kommunane er òg inviterte til å ta del i forsøk som er
retta mot vidareutvikling av lærarrolla gjennom samar­
beid med andre yrkesgrupper på ungdomstrinnet, eller
utprøving av ulike ordningar for bruk av personalet i før­
ste klasse/førskule, alternativ tildeling av timar på ung­
domstrinnet og elevvurdering utan bruk av karakterar på

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 119
ungdomstrinnet. I det heile viser søknaden til departe­
mentet at det er stor aktivitet og breidd i kreativiteten.
Arbeidarpartiet vil føra vidare satsinga som Bonde­
vik­regjeringa la opp til i sin skulepakke. Der inngår bl.a.
kvalitetsutvikling av grunnskulen og vidaregåande opp­
læring, og det inkluderer ekstra satsing på IKT­opplæ­
ring og vidareføring av utlånsordninga for læremiddel i
vidaregåande skule. For første gong i haust fekk elevar i
vidaregåande skule nokre skulebøker gratis. Enkelte
elevar sparte om lag 1 000 kr. I Arbeidarpartiet håpar vi
at vi vil få fleirtal for å vidareføra denne gode ordninga,
og at det òg kan utviklast læremiddel for Internett.
Ei investering i forsking er investering i framtida vår.
Langsiktig grunnleggjande forsking og forsking av høg
internasjonal kvalitet utgjer fundamentet i ei slik investe­
ring. Forskingsfondet som vart oppretta, er viktig i denne
samanhengen, og eg vil understreka at forskingsinnsat­
sen må styrkjast slik at Noreg i løpet av fem år minst er
på nivå med gjennomsnittet i OECD­landa. Både den of­
fentlege og den private finansieringa må styrkjast for at
dette skal verta mogleg, og derfor går Regjeringa inn for
å utvida kapitalen i fondet med 3 milliardar kr. Område
som skal prioriterast, er marin forsking, medisin og hel­
se, informasjons­ og kommunikasjonsteknologi og for­
sking i skjeringsfeltet mellom miljø og energi.
Men det er òg viktig at forskarane våre har gode ar­
beidsvilkår og tilgang på oppdatert vitskapeleg utstyr.
Det har vore ein mangel, og det gjer ein no forslag om å
retta på, så eg håpar inderleg at vi får semje om at det òg
her må løyvast meir pengar, slik at det kan gjerast ein
god forskingsinnsats i forskingsmiljøa våre.
Alle partia vil satsa på skulen. Bondevik­regjeringa
begynte dette arbeidet, og Arbeidarpartiet har følgt opp.
Dette er vel òg bakgrunnen for at vi ikkje har høyrt no­
kon særleg kritiske røyster når det gjeld utdaningsbud­
sjettet. Sjølvsagt kan det gjerast mykje med småpengar
på ulike område, men i det heile er det ei kjempesatsing
på utdaninga vår, og det er, som det har vore påpeika tid­
legare, i skjeringspunktet mellom Arbeidarpartiet, sen­
trum og SV vi finn dei beste fellesskapsløysingane for
utdaningssystemet vårt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Siden dette er
den første trontaledebatten i et nytt århundre, er det vik­
tig å fokusere på det som er viktigst for oss alle, nemlig
trygghet.
Kristelig Folkeparti vil at alle skal føle seg trygge i
Norge. Derfor må vi bekjempe vold. Eldre og syke må ha
visshet om at det finnes en institusjonsplass eller syke­
husplass når kreftene svekkes eller sykdom rammer. Fol­
ketrygden skal gi alle økonomisk trygghet uavhengig av
tidligere inntekt.
Sentrumsregjeringen la fram flere helsereformer, som
må følges opp. Alle disse var forankret i en respekt for
det enkelte mennesket og dets menneskeverd. Kristelig
Folkeparti ønsker at retten til liv skal nedfelles i Grunn­
loven. I en tid der aktiv dødshjelp er aktualisert og der
mulighetene til forskning på aborterte fostre er store, er
det viktig å fremheve denne fundamentale tryggheten.
Da Regjeringen la fram evalueringen av eldresatsin­
gen etter to år, i vår, ble det ikke lovet noen videre sat­
sing enda mange kommuner dokumenterte store behov.
Sentrum protesterte kraftig. Kristelig Folkeparti er glad
for at Regjeringen nå har snudd og varsler videre vekst.
Om 5 000 plasser er nok, vet vi først når søknadsfris­
ten går ut 30. juni 2001. For Kristelig Folkeparti er det
viktig at en fullfører en reform. Stopper en opp halvveis i
løpet, blir det ikke det løftet en hadde tenkt å gi våre el­
dre. De fortjener den tryggheten reformen gir for en ver­
dig alderdom.
Regjeringen er opptatt av å modernisere og fornye of­
fentlig sektor. Det viktigste forslaget er at staten skal
overta sykehusene. Jeg anbefaler en grundig vurdering
også her. For tror noen at et eierskifte fører til mer helse­
personell, og at helsekøene og ventelistene forsvinner?
Sykehusenes problemer er mer sammensatt. Det er ikke
bare et spørsmål om eierskap, men først og fremst forut­
sigbarhet, rammevilkår og organisering.
Kristelig Folkeparti er opptatt av å organisere og ef­
fektivisere sykehusene slik at det blir mer tid til pasient­
kontakt og pasientbehandling. Vi må ha rett person på
rett plass til enhver tid.
Det er et stort press på sykehusene fordi flere lidelser
kan kureres enn tidligere. Forventningene stiger propor­
sjonalt. Flere pasienter blir eldre og har ofte et komplisert
sykdomsbilde. Ved å satse mer på primærhelsetjenesten
kan en dempe dette presset. Kristelig Folkeparti tror at
fastlegereformen vil være et godt redskap i en slik sam­
menheng.
Og fremfor alt må vi forebygge. Her har vi alle et eget
ansvar, ikke minst når det gjelder røyk. I Norge dør det
mer enn dobbelt så mange mennesker av tobakk som det
gjør av AIDS, narkotika, mord, bilulykker, branner, selv­
mord og alkohol til sammen. Eller sagt på en annen måte:
Det dør en pasient nesten hver time hvert døgn hele året i
Norge på grunn av tobakk.
Regjeringen ønsker å sette ned alkoholavgiftene av
hensyn til grensehandelen. Kristelig Folkeparti kan van­
skelig støtte et slikt forslag om det ikke samtidig blir
fremmet tiltak som reduserer forbruket.
Forslaget om billigere kjøtt fremmer heller ikke folke­
helsen. Kristelig Folkeparti ønsker en dreining mot at
folk skal spise mer frukt og grønnsaker. Og de skal føle
seg trygge på at maten ikke inneholder helseskadelige
stoffer.
I trontaledebatten har flere talere nevnt Regjeringens
manglende miljøprofil. Miljøaspektet er viktig for helsen
vår. Det blir feil når bensinprisen skal ned og kollektiv­
prisen går opp. Mer bilkjøring gir dårligere luftkvalitet
og mindre trygghet for våre skolebarn. Svevestøv fra bi­
lene kan fremkalle allergi. Det er ikke til å forstå at en i
tillegg vil legge ned jernbanetilbud, til og med hele strek­
ninger, slik som Nelaugbanen, mellom Arendal og Ne­
laug, risikerer å bli. Tog er det transportmiddelet som
forurenser minst. La oss ta vare på de mulighetene vi har.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg synes trontaledebatten
disse to dagene har vært bedre enn jeg kan huske på len­

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
120
ge. Så skal jeg ikke si noe om hvorvidt det sier mer om
tidligere debatter enn om denne, men jeg synes den har
vært god fordi skillene i norsk politikk har kommet kla­
rere fram enn på lenge.
På den ene siden står de som vil at vi skal satse på å gi
mer til den enkeltes eget forbruk, uansett hvor mye en
måtte ha fra før. Ja, det ser ut til at noen følger prinsippet
om at jo mer du har, jo mer skal du få. På den andre siden
står vi som heller vil satse mer på ordninger som er vikti­
ge for folk og som vi vil ha felles, som skole og helseve­
sen. På den ene siden står Fremskrittspartiet og til dels
Høyre. På den andre siden står Arbeiderpartiet, SV og til
dels sentrumspartiene.
Debatten har vist at vi alle så gjerne vil gi folk mulig­
heten til å leve et godt liv. Det er påfallende at jo nærme­
re et valg vi kommer, jo mer appellerer den andre siden
til den enkeltes private lommebok. Vi har så mye olje­
penger, vi er så rike, vi må bruke mer, sier Carl Ivar Ha­
gen.
Ja, vi er rike, og ja vi skal bruke mer penger enn noen
gang før. Men det er ikke sånn at de fleste av oss trenger
mer penger i vår private lommebok for å få et bedre liv.
Det er enda større satsing på fellesgreiene våre som
vil gjøre hverdagen bedre for de aller fleste. Nettopp for­
di vi er rike, er det kommunene som skal få mer penger
enn noen gang før, slik at de kan pusse opp skolebygnin­
ger som trenger det, og slippe å ha gardiner som er eldre
enn rektor.
Nettopp fordi vi er rike, vil vi bruke enda mer penger
på sykehusene, på psykiatrien, på kreftbehandling. Nett­
opp fordi vi er rike, vil vi igjen begynne å bygge barne­
hager. Hvis alle skal ha muligheten til å bruke en tilbudt
barnehageplass, må betalingen for den ned, fellesskapet
må betale en større del av regningen. Det er noe galt når
det fins foreldre med små barn som gjerne vil arbeide,
men ikke har råd til det.
Nettopp fordi vi er rike, har Politiet mer ressurser, fle­
re folk, flere nye biler, mer nytt datautstyr enn noen gang
før, og det er enda mer satsing på det vi har felles, som er
grunnleggende for å få et bedre liv.
Men som flere har vist til i denne debatten, noen få av
oss trenger også mer penger til eget bruk. Det gjelder
f.eks. barnefamilier som opplever det som et tøft økono­
misk løft med skoleturer, leirskoleopphold og bursdager.
Det gjelder minstepensjonister, som etter et langt liv ikke
kan unne seg noe ekstra, og det gjelder folk som opplever
at boligutgiftene sluker omtrent all inntekt. Disse trenger
mer i egen lommebok. Men de er også mer enn mange
andre avhengige av fellesgodene våre. Vi har få arbeids­
ledige i dag, heldigvis, men vi finner de ledige ofte blant
dem som har for lite i egen lommebok. Mange av dem
trenger videre utdanning. Derfor har vi gjort det til en rett
å få videregående utdanning og etterutdanning, og det er
et fellesgode Arbeiderpartiet vil gjøre enda bedre.
Bolig er en privatsak, men om man har råd til en, må
være et fellesspørsmål. Ikke alle kan eller vil eie, derfor
vil Arbeiderpartiet bygge flere boliger for utleie, slik at
prisene ikke presses så uoverkommelig høyt opp som i
dag. De som eier bolig, er avhengige av en lav rente.
Dersom vi oppfordrer til at de som har det bra fra før,
uhemmet skal få bruke veldig mye mer til eget forbruk,
stiger renta. Det er det ikke bare økonomiske skrive­
bordsteorier som sier, det er noe vi har fått demonstrert i
praksis for få år siden, og det var en dyr erfaring for vel­
dig mange. Nå må vi ikke la flere brekke ryggen en gang
til.
Det tar tid å bygge fellesgodene våre som gir oss mu­
ligheten til et godt liv. Det trengs satsing på godene hele
tiden for at de skal vare, og de må videreutvikles, slik at
hver krone som blir lagt i dem, blir brukt på en best mu­
lig måte. Det å bygge dem opp er et møysommelig arbeid
Arbeiderpartiet alltid har stått bak.
Det er ikke slik som det har blitt påstått i denne debat­
ten fra høyresiden, at man bare kan knipse med fingrene,
bruke opp oljepenger, gi mer til alle, gi mer til privat for­
bruk og samtidig bygge ut fellesgodene: helse, utdan­
ning, boliger og barnehager. Det hadde vært veldig beha­
gelig å være politiker om det hadde vært sånn. Men det
er dessverre en umulighet, og det er et bedrag å påstå noe
annet.
Sonja Irene Sjøli (H): Det er én sak som har opprørt
meg mer enn noen annen i det siste, og det er avsløringen
av kjønnslemlestelse av jentebarn og unge kvinner. Om­
skjæring er ikke kultur, det er tortur. Det er min erfaring
som jordmor fra Norge og Afrika.
De fleste av oss vet at en del kvinner i Norge er om­
skåret. Det vi ikke visste, var at nordafrikanske barn og
unge kvinner blir lemlestet. Men én har visst om det,
nemlig stortingsrepresentant Siv Jensen fra Fremskritts­
partiet. I programmet «Åpen post» sa hun at hun visste
om denne torturen og disse overgrepene. Men hva har
hun så gjort for å stoppe det? Ingenting, bortsett fra å
være opprørt på TV. Det er oppsiktsvekkende. Og jeg vil
spørre hva Carl I. Hagen, som er opptatt av lov og orden,
mener om stortingsrepresentanter som vet om overgrep
og straffbare forhold, men som ikke melder det til politi­
et.
Avsløringene av omskjæring av jenter krever konkre­
te tiltak. Og jeg viser til det forslag som Ågot Valle har
fremmet på vegne av bl.a. Høyre om en handlingsplan
mot kjønnslemlestelse av jenter.
Så til problemene i helsevesenet og eldreomsorgen,
som roper på reformer.
Da Stoltenberg­regjeringen overtok, ble fornyelse og
modernisering av offentlig sektor presentert som en ho­
vedsak. Den nye helseminister, Tønne, stod for en for­
friskende nytenkning når det gjelder organiseringen av
helsevesenet. Men det er ikke nok å tenke nytt, man må
handle også. For hva ser vi i trontalen og i budsjettet? Jo,
nødvendige reformer er satt på venteliste sammen med
270 000 pasienter. De venter på Arbeiderpartiets lands­
møte. Ja, så ille er det at flere kommuner, mange av dem
styrt av Arbeiderpartiet, ser seg nødt til å tegne private
helseforsikringer for sine innbyggere for behandling på
private sykehus eller i utlandet. Det er ikke akkurat et ut­
trykk for tillit til at Arbeiderpartiet og Regjeringen har
evne til å foreta de nødvendige grep for å gi nødvendig

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 121
trygghet for behandling. Det er ikke holdbart at opera­
sjonsstuer står ledige mesteparten av døgnet, og at legene
og sykepleierne ikke får utnyttet sin kapasitet på grunn
av dårlig organisering og et system som ikke belønner
innsats og effektiv utnyttelse av utstyr. Reformbehovet er
enormt, og for mange pasienter haster det.
Høyre vil ha kraftige forbedringer av helsevesenet
gjennom å tilføre mer ressurser, gjennom en bedre orga­
nisering og finansiering som gir muligheter for sykehu­
sene til å behandle flere pasienter. Modernisering er helt
nødvendig for å gi trygghet for den enkelte.
Det offentlige skal ha ansvaret for å finansiere grunn­
leggende og prioriterte helsetjenester. Men selv om det
offentlige skal ha ansvaret for finansieringen, betyr ikke
det at det offentlige nødvendigvis skal stå for all produk­
sjon av tjenestene. Private må også slippe til i konkurran­
se med det offentlige om å gi pasientene det beste tilbu­
det.
Høyre har i årevis kjempet for at staten skal overta an­
svaret for sykehusene. Pasientene er best tjent med at an­
svaret plasseres hos storting og regjering, og at vi slipper
det uverdige svarteperspillet mellom fylkeskommunen
og staten. Samtidig som det politiske ansvaret samles på
ett nivå, må sykehusene gjennom fristilling gis en ut­
strakt frihet til å drive profesjonelt uten politisk og byrå­
kratisk overstyring. De må settes i stand til fritt å ta be­
slutninger som angår drift og investeringer for å sikre fle­
re behandling. Friere sykehus gir bedre sykehus, bedre
behandling og bedre utnyttelse av ressursene.
Når de politiske prioriteringer om hvem som skal få
behandling, er gjort, når det er foretatt en funksjonsfor­
deling mellom sykehusene, når kvaliteten på tjenestene
er sikret og den offentlige finansieringen er på plass, er
det etter Høyres syn mindre viktig hvem som eier og dri­
ver sykehusene. Det viktigste er at pasientene får be­
handling når de trenger det.
Dersom vi ikke gjennomfører nødvendige reformer i
helsevesenet, frykter jeg en todeling av helsevesenet,
hvor de som har råd til å betale for private helsetilbud i
Norge eller i utlandet, gjør det. Det er fare for det offent­
lige tilbudet og de overordnede prinsipper i helsepolitik­
ken fordi det offentlige ikke klarer konkurransen. Høyres
mål er et sterkt offentlig finansiert helsevesen. Det er
ikke lenger et spørsmål om vi ønsker konkurranse og fle­
re private aktører i helsevesenet. Konkurransen er der.
Konkurranse gir mer velferd og gir flere pasienter be­
handling fordi vi får utnyttet ressursene på en bedre måte
som sikrer en bedre kvalitet. Vi får frigjort ressurser til
enda mer pasientbehandling.
Det samme gjelder eldreomsorgen og rehabilitering.
Det er ikke, slik som enkelte hevder, umoralsk og uetisk
med konkurranse i helsesektoren eller i eldreomsorgen.
Konkurranse er bare et redskap for å kunne gi flere og
bedre tjenester til befolkningen. Men det som er umo­
ralsk, er å ikke utnytte ressursene til beste for pasientene
og de eldre som trenger behandling, omsorg og pleie.
Tomas Norvoll (A): Når Arbeiderpartiet gjennomfø­
rer løft og endringer i samfunnet, mener vi at hele sam­
funnet skal bidra til fellesskapet. Vi mener at når man
skal løfte et lass, skal de med de sterkeste ryggene også
være med og ta sin del av byrden. Vi kan ikke laste alle
byrder over på de svakeste i samfunnet.
I trontalen og i budsjettet som er lagt fram, satser ar­
beiderpartiregjeringen på fellesgodene. Vi styrker helse­
vesenet, vi bedrer skolen, og vi gir mer penger og større
frihet til kommunene. Samtidig kommer det et historisk
løft i lærerlønningene. Det er et signal og et konkret grep
for å høyne skolens status. Vi vil innføre gratis skolebø­
ker i videregående skole, og det satses mer på forskning
og utdanning. Samtidig foreslår Regjeringen å øke bi­
standen. Norge skal, som et rikt land, vise solidaritet med
de land og de folk som ikke er like heldige som oss.
Når vi satser på fellesgodene og bedrer helsevesenet
og skolevesenet, så har det en pris. Det må finansieres på
et eller annet vis. Arbeiderpartiet har valgt å foreslå skatt
på aksjeutbytte. De som har mest, må bidra litt mer enn i
dag. Det gjøres ikke for å være ekkel, men vi tror faktisk
at vi kan få forståelse for det grepet når man vet at de
pengene går til å skape en bedre skole i Norge, og når
man vet at de pengene går til å styrke helsevesenet i Nor­
ge.
Så foreslås det en begrenset konjunkturavgift for næ­
ringslivet. Det er åpenbart at isolert sett er ikke økt be­
skatning en fordel for næringslivet, men det vil bestandig
være en annen side i det regnskapet. Samtidig som dette
skjer, går Regjeringen inn for å opprette et investerings­
selskap med en kapital på 5 milliarder kr som nettopp
skal bidra til å styrke norsk næringsliv. Samtidig økes
forskningsinnsatsen gjennom at man trapper opp Forsk­
ningsfondet fra 4 milliarder kr til 7 milliarder kr -- en øk­
ning på 3 milliarder kr. Da har man etter at Regjeringen
overtok for et halvt år siden, økt det fondet med
4 milliarder kr. Utbyttet fra dette fondet går bl.a. til forsk­
ning på slike ting som marine ressurser og sjømat, som
vil kunne gi flere nye bedrifter i framtiden og sikrere
arbeidsplasser.
Forskningsinnsatsen i budsjettet øker med 700 millioner
kr. Det blir innført en støtteordning til bedrifter som inngår
samarbeid med høyskoler og universiteter for å drive forsk­
ning, hvor de kan få refundert 25­30 pst. av de utgiftene de
har, nettopp for å styrke næringslivets mulighet til å utvikle
nye produkter og til å utvikle seg selv videre.
Det kommer verdiskapingsprogram både innenfor fisk
og innenfor landbruk. Alt dette er tiltak for å styrke og
bedre norsk næringsliv, og jeg tror at det viktigste vi kan
gjøre for næringslivet vårt, er å sette det i stand til å møte
de utfordringene som ligger i framtiden, til å delta i ut­
viklingen og til å ta føringen inn i framtiden.
Til slutt: Jeg synes, med all respekt, at starten på da­
gens debatt ble noe stusslig når de to høyrepartiene, Høy­
re og Fremskrittspartiet, i replikkordskiftet etter statsmi­
nisteren hadde som ett hovedpoeng hvorvidt en fotnote
bevisst er plassert galt i budsjettet, og det andre hovedpo­
enget hvorvidt penger til skolefritidsordningen skal inn­
lemmes i rammene til kommunene eller ikke. Det kan jo
hende at lederne for de to respektive partiene bare har
hatt en dårlig dag, men jeg velger faktisk å ta det som et

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
122
signal om at den trontalen og det budsjettet som Regje­
ringen har lagt fram, er bra, og at det er godt tilpasset de
utfordringene vi har framover. Det må nesten være den
mest naturlige årsaken til at man velger å henge seg opp i
den typen ting, i stedet for å diskutere de store, viktige
linjene, og i stedet for å diskutere de store utfordringene
som vi har framover.
Ola D. Gløtvold (Sp): Innledningsvis i trontalen slår
Regjeringen fast at «Norge er mulighetenes samfunn».
Men Regjeringens politikk synes ikke å bære preg av
dette når det gjelder å utnytte disse våre muligheter.
Regjeringens politikk preges f.eks. ikke av å ta hele Norge
i bruk. Ett eksempel på det er manglende satsing innen
samferdselssektoren, der allerede tilrettelagt infrastruktur
forvitrer på grunn av bl.a. manglende vedlikehold og
videreutvikling.
Et annet eksempel er båndlegging og forvaltnings­
messige grep som utarmer og brakklegger Distrikts­Nor­
ge, slik som f.eks. etableringen av Regionfelt Østlandet,
og en rovdyrpolitikk som umuliggjør næringsvirksomhet
og ødelegger trivsel og miljø slik at folk ser seg nødt til å
flytte. Denne flyttestrømmen vil bli tall i statistikken for
sentraliseringsutviklingen i Norge og gi som resultat økt
press på våre byer og tettstedsområder, med økte bo­ og
levekostnader og økte miljøproblemer. Dette må være
det motsatte av å utvikle mulighetenes samfunn.
Mulighetenes samfunn ligger i stor grad i det enkelte
lokalsamfunn, om det er i by eller bygd. Men da må vi
ikke gjøre det slik at distriktene forslummes gjennom
fraflytting og nedleggelse, eller at befolkningstette områ­
der forslummes gjennom for sterk tilflytting og store,
økte sosiale problem.
Bare en balansert utvikling mellom by og land og en
desentralisert bosettings­ og næringsstruktur gir oss an­
ledning til å utvikle hele Norges muligheter. I løpet av de
siste dagene har det kommet en undersøkelse som be­
krefter noe av det enkelte av oss har hevdet lenge: De
beste kommunene å leve i er stort sett små kommuner i
Distrikts­Norge. Så hevder svært mange at disse kommu­
nene er for dyre i drift. Men når disse kommunene repre­
senterer leve­ og livskvaliteter som folk verdsetter høyt,
bør en kanskje ta innover seg at slik kvalitet også må
koste noe. I flere sammenhenger ser vi for øvrig at disse
kommunene og deres innbyggere er de som krever minst
fra fellesskapet.
I trontalen sier Regjeringen:
«Skritt for skritt skal velferden bygges ut.»
Ved stadig å stramme inn på de økonomiske ramme­
vilkårene for slike kommuner og virksomhetene i disse
områdene er det det motsatte som skjer.
Regjeringen sier den vil styrke det lokale demokratiet.
Men det motsatte skjer når f.eks. kommuneøkonomien
strammes inn på grunn av store pålagte oppgaver og util­
strekkelige ressursoverføringer er en realitet fra statlig
hold.
Regjeringen sier videre i trontalen:
«Så mange avgjørelser som mulig bør tas der folk
lever og arbeider.»
Og videre:
«Kommunesektoren skal gis økte inntekter og stør­
re frihet til å foreta lokale valg etter lokale behov.»
Dette er vel talt, men følges det opp i praktisk poli­
tikk? Jeg mener at det ikke gjør det. Signalene fra Regje­
ringen om å gjøre landets sykehus om til statlige institu­
sjoner er å gå den motsatte veien av hva de sier i tronta­
len. En statlig overtakelse og administrering av alle syke­
hus betyr å fjerne avgjørelsesmyndigheten for disse fra
der «folk lever og arbeider», og å øke embetsmannsvel­
det.
I vår gav vi i Stortinget sykehusene og deres eiere
større frihet til organisering og administrering. Dette bur­
de nå vært fulgt opp med tilføring av tilstrekkelige res­
surser, slik at fylkene kunne få «økte inntekter og større
frihet til å foreta lokale valg etter lokale behov», slik Re­
gjeringen sier det, men ikke gjør det.
Økningen i de frie inntektene til fylkene er på 750
mill. kr i kommende statsbudsjett. Dette spises fort opp
når Regjeringen påpeker at 300 mill. kr skal gå til økt pa­
sientbehandling. Og når vi så i tillegg vet at fylkenes
egenandeler til anskaffelse av medisinsk­teknisk utstyr er
på 500 mill. kr, som må tas fra frie midler de i dag ikke
har, kan økningen av de frie midlene fort være oppbrukt,
og mer enn det, bare på disse oppgaveløsningene.
I trontalen sier Regjeringen at den «arbeider for rett­
ferdig fordeling og sosial utjevning». Dessverre er reali­
teten en annen. I tråd med tidligere års statsbudsjett, også
dessverre det som ble framlagt i fjor, er det foreslått øk­
ninger på egenandeler når det gjelder helse­ og omsorgs­
tjenester. Det ser ut til å ha utviklet seg en ren automa­
tikk når det gjelder slike egenandeler, og hovedproble­
met med det er at det først og fremst rammer mange av
dem i samfunnet som har lavest inntektsnivå. Når vi også
vet at dette lave eksistensnivået, som gjerne er basert på
trygdeytelser, også skal dekke f.eks. økt elavgift, økte
kollektivtransportpriser, økt rentenivå og den generelle
prisstigningen, fører dette til ytterligere økt avstand mel­
lom de fattigste og de rikeste.
Ved behandlingen av utjamningsmeldingen var vi
stort sett enige om at denne utviklingen måtte stoppes.
Derfor er det ekstra skuffende at regjeringen Stoltenberg
nå bare viderefører denne egenandelsøkningen. Regjerin­
gen beregner at dette innebærer om lag 250 mill. kr i
pluss på statsbudsjettet for 2001. Jeg vil stille spørsmål
om det er nødvendig i dagens økonomiske situasjon å be­
regne seg et slikt pluss.
Det er flere forhold som skulle ha vært tatt opp. Tiden
tillater imidlertid ikke det, men vi vil komme tilbake til
flere av disse tingene, bl.a. egenandelstak II, i forbindel­
se med finansdebatten.
Frank Willy Larsen (A): En klok mann har en gang
sagt at kultur er helheten av alle former for kunst, kjær­
lighet og tenkning som i årenes løp har tillatt menneske­
ne å være mindre slaver.
Jeg oppfatter den franske forfatteren Malraux dit hen
at kultur er avgjørende for menneskets livskvalitet og
kompetanse. Gjennom kulturen skaper vi identitet og be­

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 123
vissthet om hvem vi er, og hva vi kommer fra. Gjennom
kunstopplevelser og kulturelle aktiviteter skaper vi oss et
redskap som hjelper oss til å tolke verden omkring oss og
sette dagliglivets opplevelser i perspektiv. Kulturen fyl­
ler også et viktig behov for å skape tilhørighet og felles­
skap mellom mennesker. Jeg er derfor svært glad for at
regjeringen Stoltenberg vil ruste opp Kultur­Norge fram
mot år 2005.
Regjeringen legger opp til en satsing på bred front.
Det foreslås bl.a. økt satsing på formidling av kunst og
kultur til barn og unge, den såkalte kulturelle ryggsek­
ken. Med dette forslaget legges det opp til at alle barn i
norsk skole skal få oppleve levende kultur. Denne satsin­
gen vil skje i nært samarbeid med institusjoner og fagor­
gan på kulturfeltet. Målet er at alle barn skal få mulighe­
ten til å utvikle positive holdninger til alle former for kul­
turelle ytringer -- det være seg musikk, bildende kunst,
dans eller teater.
Etter noen år med kutt i pressestøtten markerer Stol­
tenberg­regjeringens forslag til statsbudsjett en endret
politikk på dette feltet. Her foreslår man å øke pressestøt­
ten, og viser på den måten at man mener at avisene er en
helt sentral kulturbærer i det norske samfunnet. Presse­
støtten er et viktig virkemiddel for å opprettholde den
store floraen av norske aviser. Men det viktigste tiltaket
overfor avisene er nok likevel at de fremdeles vil bli unn­
dratt for moms. Jeg vil også i denne forbindelse legge til
at tilskuddet til de samiske avisene økes med 25 pst., fra
8 til 10 mill. kr. Det er et viktig bidrag til å opprettholde
samisk kultur og språk.
En annen viktig satsing som det legges opp til, er å
knytte alle folkebibliotek til bredbånd. Med denne satsin­
gen vil folkebibliotekenes funksjon som informasjonsba­
ser i lokalsamfunnene ytterligere styrkes.
Også på filmområdet blir det foreslått å ta nye grep.
Den samlede støtten til filmsektoren økes med snaue 60
mill. kr, til totalt om lag 190 mill. kr. Det foreslås å samle
alle offentlige tilskudd rettet mot filmproduksjon i ett
fond, Norsk filmfond. Det foreslås også at Norsk Film
AS blir delt. Filmstudioet skal drives videre som eget sel­
skap, og det statlige eierskapet i produksjonsselskapet
avvikles. Det foreslås også at det opprettes et nytt statlig
kompetanse­ og utviklingssenter for filmmiljøet, Norsk
filmutvikling. Både Norsk filmfond og Norsk filmutvik­
ling er tenkt lokalisert i Filmparken på Jar. Her skal
fremdeles det dynamiske senteret for norsk filmproduk­
sjon være. Med disse grepene vil man lettere kunne prio­
ritere og styre midlene mot de områdene hvor behovene
til enhver tid er størst.
Det legges opp til at det skal ytes investeringstilskudd
til tusenårsstedene i Hedmark, Vestfold, Nord­Trønde­
lag, Sør­Trøndelag og Oppland. I tillegg foreslås det be­
vilgninger til nasjonale kulturbygg, som Det Norske Tea­
tret og Nasjonalbiblioteket, for å nevne noe.
Hver for seg og til sammen legger Regjeringens for­
slag til kulturbudsjett grunnlaget for arbeidet med å ruste
opp det kulturelle Norge, en satsing fram mot 100­årsju­
bileet for unionsoppløsningen, i 2005, som er helt riktig
og absolutt nødvendig.
Regjeringen Stoltenberg har igangsatt et stort arbeid
med fornyelse av offentlig sektor. For Arbeiderpartiet er
en sterk og velfungerende offentlig sektor forutsetningen
for at vi som samfunn skal kunne trygge velferden og
virkeliggjøre vår visjon om at alle skal ha like mulighe­
ter. En sterk offentlig sektor betyr ikke nødvendigvis at
den må være stor. Vi må alltid ha for øye at etablerte ord­
ninger og institusjoner bare er virkemidler og ikke mål i
seg selv.
Hovedmålet med fornyelsen av offentlig sektor er å
omstille og effektivisere forvaltningen slik at den kan
fungere bedre i forhold til befolkningens behov og sam­
funnsøkonomiske krav. Mer konkret betyr dette
-- å innrette offentlige tjenester i større grad etter bruker­
nes behov og ønsker, altså brukerorientering
-- å få flere og bedre ytelser ut av offentlige midler, bl.a.
ved å overføre ressurser fra administrasjon og kontroll
til tjenesteyting
-- å få en mer effektiv ressursbruk på alle nivåer; det kan
oppnås bl.a. ved å redusere sentral statlig detaljstyring
Ingen må tro at dette er en enkel prosess, snarere tvert
imot. Men den er nødvendig fordi vi hver eneste dag blir
gjort kjent med at det offentlige ikke klarer å yte de tje­
nester vi mener at innbyggerne i dette landet skal ha.
John I. Alvheim (Frp): Den sterke satsingen på hel­
sevesenet som fremkom i denne regjeringens tiltredelses­
erklæring og senere er gjentatt i ulike sammenhenger av
både statsminister og helseminister, og endelig gjentatt i
trontalen, kan ikke jeg finne igjen i det foreliggende for­
slag til statsbudsjett. Om tallene blir stående slik de fore­
ligger i proposisjonen, og det ikke tilføres større ressur­
ser i inneværende års budsjett til dekning av underskudd
ved flere sykehus i år 2000, vil de offentlige sykehus i
2001 få en langt verre driftssituasjon enn tilfellet har
vært i inneværende år. Jeg må dessverre konstatere at
lovnaden også fra denne regjeringen om å satse sterkt på
helsevesenet er bortimot en bløff.
Oppgaver jeg har innhentet fra 30 norske sykehus, vi­
ser at utsettelse av anskaffelse av livsviktig medisinsk­
teknisk utstyr i år 2000 beløper seg til 700 mill. kr og for­
ventet driftsunderskudd til hele 600 mill. kr bare for disse
30 sykehusene. Er det rart at ingen vil bli direktør ved
Ullevål sykehus?
Heller ikke på de av Stortingets prioriterte opprust­
ningsplaner, nemlig kreftomsorgen og psykiatrien, hvor
det inneværende år er avdekket alvorlige mangler, er det
gjort noen ekstra innsats i budsjettsammenheng for år
2000. Når det avdekkes at kart og terreng ikke stemmer
med de opptrappingsplanene Stortinget har vedtatt, er det
etter min mening departementets plikt å sørge for at pla­
nene korrigeres og legges fram for Stortinget til nye ved­
tak.
Også denne helseministeren, som alle andre før ham,
har det samme standardsvar når sykehusene klager over
manglende ressurstilgang og ventelistene av den grunn
øker: at det er ikke bare mangel på ressurser som skaper
disse problemene, men også i høyeste grad en ineffektiv
organisering internt i sykehusene. Det siste er jeg selvføl­

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
124
gelig enig med helseministeren i, men da får man gjøre
litt av begge deler, tilføre sykehusene mer ressurser og
samtidig sørge for å pålegge en omorganisering i sykehu­
sene. Underfinansiering av sykehusene kan ikke organi­
seres bort.
Jeg tror også at det skal bli særdeles vanskelig å få til
en fornuftig intern organisering i våre sykehus så lenge
vi har 19 ulike sykehuseiere å forholde oss til. Dette kan
bedre og lettere gjøres ved et enhetlig statlig ansvar for
sykehusdriften. Derfor bør statlig overtakelse av sykehu­
sene komme raskt. Statlig, enhetlig sykehusdrift har vært
programfestet i Fremskrittspartiets program helt fra par­
tiets begynnelse, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå
også vil gjennomføre dette helsepolitiske spørsmål, som
Fremskrittspartiet har stått for i lang tid.
I Fremskrittspartiets alternative helse­ og sosialbud­
sjett vil partiet denne gangen sterkt prioritere medisinsk
forskning, både basisforskning ved våre universiteter og
klinisk forskning ved våre sykehus. Det er særlig viktig å
øke forskningen både ved universitetene og i våre syke­
hus i forbindelse med den revolusjonen innen medisinen
som forventes de nærmeste år når det gjelder gen­ og bio­
teknologien.
I skandinavisk og vesteuropeisk sammenheng ligger
Norge på bunnen når det gjelder medisinsk forskning.
Sverige bruker tre ganger så mye pr. hode til offentlig
forskning innen medisinen som Norge, og Danmark bru­
ker det dobbelte.
Fremskrittspartiet ser det også som viktig at vi som
sentrale politikere og de kliniske miljøene i våre sykehus
får en mer positiv innstilling til forskning i samarbeid
med legemiddelindustrien for å trekke veksler på denne i
den kliniske forskningen i langt sterkere grad enn tilfellet
er i dag. Jeg vil i denne forbindelse få lov til å sitere fra et
foredrag som direktøren for området medisin og helse i
Norges Forskningsråd uttalte på et møte nylig:
«La meg slå fast med en gang: den industriavhengi­
ge forskningen er bra! Den holder jevnt over høy tek­
nisk kvalitet, og den fører mye godt med seg for helse­
tjenesten. Faktisk er det slik at det knapt ville blitt dre­
vet klinisk forskning av særlig omfang i Norge uten
næringslivets bidrag.»
Manglende midler til forskning har også utarmet forsk­
ningsmiljøene i Norge, slik at vi i øyeblikket har 50 ledi­
ge medisinske professorater innen forskning ved norske
universiteter. Dette er etter mitt skjønn ganske alarme­
rende og bekymringsfullt, og det bør gjøres noe med det­
te så raskt som mulig. Det vil Fremskrittspartiet gjøre.
Gunnar Breimo (A): I hele etterkrigstiden har det
vært et spesielt nært forhold mellom Norge og Jugosla­
via. Flere norske kommuner etablerte vennskapsforbin­
delser til jugoslaviske kommuner, og foreningen Norsk
Jugoslavisk samband ble stiftet. Krigstilstandene på
1990­tallet førte til at de fleste forbindelsene ble helt el­
ler delvis brutt.
For oss som gjennom vennskapsforbindelsene ble
glad i både landet, folket og kulturen, er de siste tids hen­
delser spesielt gledelige. Norsk Jugoslavisk samband har
hele tiden hatt kontakt med enkeltmennesker som i dag
ser med store forhåpninger på framtiden. Jeg er spesielt
glad for og stolt av den offensive holdningen som uten­
riksminister Thorbjørn Jagland har vist. At Norge går
foran med hjelp og støtte til den nyvalgte presidenten, er
overmåte viktig. I det hele tatt kan det etter min mening
være helt avgjørende for utviklingen at de europeiske
landene kjenner sin besøkelsestid. De demokratiske kref­
tene må få all den støtte vi kan gi dem. Det er en illusjon
å tro at de bakstreverske kreftene har gitt opp. De er der
fortsatt og vil gjøre sitt for å bremse utviklingen. Å innta
en passiv og nærmest avvisende holdning, slik Frem­
skrittspartiets Fridtjof Frank Gundersen syntes å ønske,
vil være en indirekte støtte til reaksjon. Skal demokratiet
ha noen sjanse, må folk flest se konkrete resultater av det
som har skjedd, og det kan vi hjelpe til med. Forventnin­
gene er store, og hvis de ikke kan innfris innen rimelig
tid, kan vi risikere tilbakeslag.
I dette lys er det også svært viktig at sanksjonene mot
landet oppheves. Jeg finner grunn til å minne om at
Serbia sliter med store materielle problemer som følge av
bombingen, og at landet må ta seg av nærmere 1 million
flyktninger. Norsk Jugoslavisk samband har mottatt fore­
spørsel om å være behjelpelig med å arrangere opplæ­
ringstilbud angående demokratibygging. Gjennom det
kontaktnettet foreningen har, kan den uten tvil spille en
viss rolle, noe foreningen er innstilt på i samarbeid med
norske myndigheter. Jeg vil fra denne talerstol sterkt an­
mode alle norske kommuner, foreninger og enkeltperso­
ner om å pleie, eventuelt å gjenoppta, kontakten med
Serbia i tiden som kommer.
I den siste trontaledebatten jeg deltar i, vil jeg trekke
fram et forhold på vår hjemmebane som bør oppta hele
det politiske miljø. Det gjelder oppvekstvilkårene for
barna våre. Satsingen på skolen og utarbeidelsen av en
egen stortingsmelding viser at Regjeringen tar barnas situa­
sjon på alvor. Det er mitt håp at behandlingen i Stortinget
ikke må bli preget av partipolitikk og prestisje, men at vi
får et samarbeid om det som vil være selve grunnlaget
for et godt samfunn, nemlig et likeverdig og godt opp­
vekstmiljø for alle barn -- jeg understreker alle barn.
Når det gjelder skolen, vil jeg framheve at det ikke
bare handler om lærerlønninger, selv om det er viktig
nok. Det handler like mye om å skape en skole der den
nødvendige voksenkontakten for den enkelte elev er til
stede til enhver tid. Jeg vil påstå at vi allerede i barneha­
gen kan se hvilke barn som kan komme til å bli et pro­
blem både for seg selv og for samfunnet. Gjennom vok­
senkontakt kan disse barna inkluderes i det positive mil­
jøet fra starten og hindres i å skli mer og mer utover side­
linja. Det er bare spørsmål om å sette inn nok
menneskelige ressurser. At det vil være den beste fore­
bygging mot rusmiddelmisbruk, vold og kriminalitet kan
det heller ikke herske tvil om, og kostnadene vil samfun­
net få dekket inn senere. I dag brukes det ikke nok penger
til forebygging, mens vi er nødt til å betale for skadene.
Denne måten å satse på skolen på vil også bidra til et be­
dre arbeidsmiljø og dermed styrke rekrutteringen av nye
lærerkrefter.

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 125
Både trontalen og budsjettet viser vilje til å ta nye po­
litiske grep for en bedre fordeling. Det påhviler både mitt
eget parti og sentrumspartiene et stort ansvar for å sikre
flertall for disse grepene. Det vil være en ulykke om re­
sultatet av budsjettbehandlingen skulle bli at det partiet
som truer velferdsstaten, skulle få avgjørende innflytelse.
Med de oppgavene som i dag skal løses, må offentlig
sektor fornyes, men det er også påkrevd å foreta en om­
fordeling av ressurser fra privat forbruk til det offentlige.
I motsatt fall er jeg redd vi vil få et samfunn som på ve­
sentlige områder bryter med den likhetstanken som tross
alt har preget Norge fram til i dag.
Utviklingen har også ført til at vi i dag har over
70 000 barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge.
Det kan vi ikke være bekjent av. I sin preken under guds­
tjenesten i Oslo Domkirke ved Stortingets åpning pekte
biskop Stålsett på dette forholdet, og han sa det slik: Bar­
na venter på hjertets språk i politikken.
Med de ordene utfordret han alle på den politiske are­
naen. Kanskje har vi for lett for å fortrenge medfølelse og
innlevelse i andres situasjon i vårt politiske arbeid.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Arne Lyngstad (KrF): I går ble Norge valgt inn i
FNs sikkerhetsråd. I Kristelig Folkeparti er vi glad for
det, og jeg vil gratulere utenriksministeren og utenriks­
tjenesten med en vel utført jobb. Plassen i Sikkerhetsrå­
det vil forhåpentligvis vitalisere norsk utenrikspolitikk,
og vi trenger en ny debatt om norsk FN­politikk.
FN står framfor flere utfordringer. For det første: Det
pågår en viktig debatt om finansieringen av FNs arbeid
og bidragsskalaen mellom FNs medlemsland, hvor det er
nødvendig å få viktige land til å vise større fleksibilitet i
sine standpunkter. En annen utfordring er knyttet til
hvordan FN kan bli en mer troverdig bidragsyter i freds­
operasjoner. Høstens debatt om dette knyttet til Brahimi­
rapporten må ikke få renne ut i sanden -- det vil skade
FN. Den tredje store debatten er knyttet til utvikling og
handel, der FN må få en mer aktiv rolle i forhold til de
internasjonale finansinstitusjonene. Det er bra at uten­
riksministeren har varslet en redegjørelse om norsk FN­
politikk i Stortinget.
I trontalen varsler Regjeringen at den vil styrke forsk­
ningsinnsatsen. Forskningen har sammen med et godt
skolesystem en sentral rolle i den moderne kunnskaps­
økonomi. Her er Kristelig Folkeparti og Regjeringen eni­
ge. Men hvor er satsingen? Stortinget vedtok i vinter å be
om en forpliktende opptrappingsplan for norsk forskning
slik at vi kommer opp på gjennomsnittlig OECD­nivå i
løpet av fem år. En slik opptrappingsplan kom ikke i re­
vidert nasjonalbudsjett i vår, og jeg kan heller ikke finne
den i forslaget til statsbudsjett fra Regjeringen. Det Re­
gjeringen her gjør, er å gi med den ene hånden og ta med
den andre. Bevilgningene over Forskningsfondet øker,
mens grunnforskningen får strammere vilkår gjennom
kutt hos universitet og høyskoler. Næringsforskningen
får mer midler, men moms på forskningstjenester spiser
dette nærmest opp. Og Hervik­utvalgets forslag som skal
stimulere næringslivet til økt FoU­aktivitet, følges ikke
opp. Det bekymringsfulle er ikke at denne regjeringen gir
og tar, og at det dermed går ut i null. Det bekymringsful­
le er at Regjeringen ikke evner å legge fram en opptrap­
pingsplan slik Stortinget har vedtatt. Dermed blir det
vanskelig å feste lit til det Regjeringen sier i trontalen, og
da har jeg ikke nevnt løftene fra Arbeiderpartiets opposi­
sjonstid i vinter.
Kunnskapsøkonomien forutsetter et aktivt næringsliv
i samarbeid med kunnskapsinstitusjonene. Men kunn­
skapsøkonomien stiller også større krav til etisk bevisst­
het og verdier i utøvelse av lederskap og forvaltning av
ressurser. Det har ikke minst de siste ukers medieoppslag
om norsk næringsliv vist. Derfor blir det så viktig at sko­
len har en aktiv verdiformidling, og at vi har en offentlig
etikkdebatt. Den norske kirke bør være en aktiv medspil­
ler i den debatten.
Kristelig Folkeparti vil gi Den norske kirke bedre ar­
beidsvilkår. Det er viktig å holde fram at Den norske kir­
ke er et trossamfunn som må vises respekt. Det er uhel­
dig at Regjeringen omskriver Kirkens egne målformule­
ringer, fordi man på denne måten omdøper Kirkens rolle
og oppgave. Og det er betenkelig fordi det viser et kirke­
politisk engasjement som vil styre Den norske kirke.
Kristelig Folkeparti vil heller gi Den norske kirke større
frihet og ansvar. Derfor har vi fremmet et grunnlovsfor­
slag om at Kirken selv skal få utnevne sine biskoper, og
dette kan skje uten at vi opphever statskirkeordningen.
Kristelig Folkeparti ønsker å fremme en åpen folkekirke,
derfor trenger vi å øke satsingen på dåpsopplæring og gi
nødvendige ressurser til dette. Kirken trenger økte men­
neskelige og økonomiske midler. Regjeringen gir et dår­
lig signal når den reduserer antallet studieplasser innen
diakoni og reduserer bevilgningene til den lokale kirke.
Regjeringen har i trontalen omtalt kirkepolitikken,
men det er senere i høst den praktiske utformingen vil vi­
ses. Signalene så langt er dessverre ingen invitasjon til
samarbeid.
Erling Brandsnes (A): Globaliseringen og den raske
teknologiske utviklingen er i ferd med å endre samfunns­
utviklingen og næringspolitikken i betydelig grad. Gjen­
nom hele den industrielle epoken har norsk økonomi
vært mer råvare­ og energibasert enn økonomien i mange
andre sammenlignbare land. I framtida er det åpenbart at
kompetanse i alle ledd av næringslivet vil bli det viktig­
ste for et lands konkurranseevne.
Globaliseringen er i stor grad drevet fram av informa­
sjons­ og kommunikasjonsteknologien. Denne teknologi­
en vil i vesentlig grad forandre hvordan virksomheter blir
organisert, og hvordan kontakten med andre bedrifter og
samarbeidet med disse fungerer. IKT er derfor både en
slags industri i seg sjøl og et middel for å effektivisere
egen bedrift og ha tilgang til sine samarbeidspartnere og
kunder hele døgnet. Å få tilgang til et kommunikasjons­
nett med stor nok kapasitet og til en riktig pris over hele
landet kan bli avgjørende for en bedrifts framtid. Regje­
ringens styrking av utbyggingen av bredbånd og tilgan­

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
126
gen til bredbånd er da av stor viktighet. Bredbåndtilgang
vil utvilsomt komme først i de tettest befolkede deler av
landet. En årvåkenhet rundt denne utviklingen er nød­
vendig, slik at alle deler av Norge får tilgang til bred­
båndnettet. Det kan ikke bli slik at firmaer på grunn av
geografisk plassering mister konkurransekraft fordi en
tilgang til bredbåndnettet ikke kommer, og i alle fall ikke
kommer fort nok. Kompetanse og tilgang innenfor infor­
masjons­ og kommunikasjonsteknologi vil være helt av­
gjørende både for hvor godt en bedrift blir drevet internt,
og hvordan firmaets produkter kan bli konkurransedykti­
ge i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.
Også for de produkter som en bedrift skal levere, er
og vil idéutvikling, nyskaping og kompetanse bli stikkor­
dene. Det blir kunnskapen lagt inn i produktene som vil
være avgjørende for å vinne konkurransen med andre lik­
nende produkter. I denne kunnskapen vil også en god og
funksjonell design bli mer og mer framtredende. Derfor
er det viktig at Regjeringen i sin trontale legger stor vekt
på forskning og utvikling. Forskningsinnsatsen skal styr­
kes, og målet er at Norge skal komme opp på OECD­
nivå i løpet av en femårsperiode. Mange skulle sikkert ha
ønsket at dette målet hadde vært nådd for lengst, og me­
ner at det haster å komme opp på dette nivået. Videre kan
det via matematiske beregninger og sammenligninger
være lett å harselere over denne målsettingen. Det viktig­
ste for Arbeiderpartiet er imidlertid nå at en forpliktende
målsetting blir satt. Dette vil gi en forutsigbar politikk i
forhold til bevilgninger, og de som trenger støtte, vet at
forsknings­ og utviklingsbevilgningen skal øke. Skulle
målsettingen nås før femårsperioden er over, kommer in­
gen til å gråte over det.
Økonomisk sterke bedrifter er i liten grad avhengige
av offentlige bevilgninger for å drive forskning. Disse
har egne avdelinger for forskning og utvikling, nettopp
fordi de tidlig har sett at det er ingen vei utenom. Det er
nok å vise til Statoil i denne forbindelse, som har forsket
i stor skala og har oppnådd mange gode og til dels opp­
siktsvekkende resultater. Innen havbruk forskes det også
mye og godt, finansiert av næringen sjøl. Den økende
satsingen på forskning vil derfor gi mindre ressurssterke
bedrifter bedre muligheter til å kunne være med på å for­
ske på nye produkter eller forbedringer av eksisterende
produkter, og dermed bidra til en nødvendig videreutvik­
ling av de enkelte bedriftene.
Forslaget om å opprette et investeringsselskap med 5
milliarder kr i kapitalbase, hvor både staten og de private
bedriftene bidrar, vil også bidra til å utvikle eksisterende
dynamiske næringsmiljøer og til nødvendige omstruktu­
reringer. Selskapet skal ha som oppgave å tilby kapital til
både små og store bedrifter, på og utenfor børs, hjemme
og ute. Dette er igjen med på å gi næringslivet muligheter
for forskning, omstilling, utvikling av nye produkter og
videreutvikling av sine bedrifter i en fase da nettopp
forskning og utvikling er en nødvendighet for å overleve.
Ser en de tiltakene jeg her har nevnt, i sammenheng,
vil den økende satsingen på utvikling og nyskaping være
betydelig for næringslivet i Norge. Når vi også tar med at
det innen jordbruket blir satt i gang et verdiskapingspro­
gram over fem år, med 100 mill. kr hvert år, er det grunn
til å tro at landbruket totalt sett vil kunne levere flere for­
edlede produkter som kan gi økt verdi til produsenten.
Ivar Østberg (KrF): Ifølge trontalen er målet for
distrikts­ og regionalpolitikken å utvikle robuste regio­
ner, sikre likeverdige levekår og god tilgjengelighet til
offentlige tjenester i alle deler av landet.
Mandag ble Helse­ og sosialdepartementets årlige
rangering av levekårene i Kommune­Norge presentert.
11 av de 12 kommunene med dårligst levekår i landet
ligger i Nord­Norge.
Levekårsproblemene øker med størrelsen på kommu­
nene, og levekårene er dårligst i Nord­Norge. Levekårs­
målene -- sosialhjelp, vold, uføretrygd, attføringspenger,
arbeidsledighet, overgangsstønad og dødelighet -- fortel­
ler tydelig om de utfordringer de kommuner er stilt over­
for, som kommer dårligst ut på rangeringen.
Små kommuner på Vestlandet kommer best ut. Der­
som likeverdige levekår skal bli en troverdig målsetting,
er neppe kommunesammenslåing og sentralisering til
store robuste regioner det svaret befolkningen i Distrikts­
Norge er tjent med.
I fjor berget Redningsselskapet 166 mennesker på ha­
vet. I gårsdagens Dagbladet møtte vi den unge fisker Kai
Espen Hersdal fra Tysvær i Rogaland som ble reddet et­
ter sildefiske på Vestfjorden da «Borgøygutt» gikk ned
utenfor Bodø. Han sier:
«Norge har ei kystlinje på 2 600 kilometer. Det vir­
ker ikke rettferdig at det som bokstavelig talt er livs­
viktig for fiskere og sjøfolk, skal bli salderingspost».
Folket langs norskekysten skjønner ikke logikken i å
kutte støtten til Redningsselskapet med 9 mill. kr. Er det­
te uttrykk for Arbeiderpartiets satsing på Kyst­ og Dis­
trikts­Norge hvor den framtidige verdiskaping skal skje?
Stortinget har klart sagt at sikkerheten til sjøs må sik­
res. Regjeringens forslag til budsjett innebærer at utar­
beidelse av elektroniske sjøkart må utsettes i ti år til
2015, dette til tross for at vi vet at russisk transport av
olje og gass langs kysten av Nord­Norge innebærer en
formidabel miljøtrussel.
Nye havbrukskonsesjoner skal auksjoneres bort med
det sannsynlige resultat at kapitalsterke interesser utenfor
landet og landsdelen får styring over de lokale oppdretts­
arealer. Vil manglende lokalt eierskap gi kommunesekto­
ren større frihet til å foreta lokale valg etter lokale be­
hov?
Ifølge trontalen skal statsbudsjettet bidra til en balan­
sert utvikling i norsk økonomi. Når levekårsindeksen,
hvor bl.a. arbeidsledighet er et av elementene som måles,
viser at det er dårligst levekår i Nord­Norge, bruker Re­
gjeringen budsjettet til å innføre arbeidsgiveravgift, eller
konjunkturavgift som den kalles, i Nord­Troms og Finn­
mark, hvor vi ikke hadde arbeidsgiveravgift tidligere. Er
dette å skape likeverdige levekår?
«Det høgre utdanningssystemet må styrkes», heter det
i trontalen. Samtidig foreslås det et kutt til Universitet i
Tromsø på 32 mill. kr fra 2000 til 2001.
Studentstyret ved Grethe Karlsen uttaler:

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 127
«Vi studenter kan ikke sitte rolig å se på at det enes­
te universitetet i Nord­Norge blir rasert. Skal det bli
slik at nordnorsk ungdom må dra til Oslo for å få seg
en utdannelse?»
Universitetet i Tromsø er fortsatt ikke fullt utbygd. Er
det god kompetanseoppbygging å bygge ned lenge før
landsdelen har fått anledning til å ta igjen utdanningset­
terslepet?
Distrikts­Norge og næringslivet der, enten det dreier
seg om fiskeri og oppdrett, landbruk eller turisme, tren­
ger infrastruktur, ikke minst i form av veier. Befolknin­
gen i Lofoten, nordre Nordland og Sør­Troms føler seg
lurt og bedratt når det ikke er foreslått bevilgninger til
Lofast­forbindelsen. Det er ikke akseptabelt at alle tunge
investeringer skal skje i det sentrale østlandsområdet,
mens Distrikts­Norge avspises med smuler.
Til slutt: La meg peke på to forunderlige distriktssat­
singer eller helst mangel på sådanne. Når det gjelder lo­
kal næringsutvikling, reduseres tilskuddsposten til ut­
kantkommuner med sterk nedgang i folketallet. Ønsker
ikke Arbeiderpartiet å bremse og aller helst stoppe fra­
flyttingen fra distriktene? Hva er hensikten med å redu­
sere bevilgningen til kommunale næringsfond med
35 mill. kr?
Også budsjettene for Nasjonale programmer og tiltak
for regional utvikling reduseres når en ser bort fra aksje­
kapitalen til IT Fornebu. I Distrikts­Norge ser vi ikke på
aksjekapital til IT Fornebu på 165 mill. kr som et tiltak
for regional utvikling. Det vi trenger, er tilgang på IKT­
tjenester og bredbåndkommunikasjon til samme pris som
resten av landet. Kristelig Folkeparti ønsker å ta hele lan­
det i bruk.
Jan Petter Rasmussen (A): Justiskomiteen har i den­
ne stortingsperioden gjort en rekke grep i kampen mot
kriminaliteten.
Politiet har fått utvidede og mer effektive etterforsk­
ningsmetoder og større adgang til å ransake mistenkte
personer for å finne eventuelle våpen. For en del alvorli­
ge forbrytelser har Stortinget åpnet for muligheten for
anonym vitneførsel, dette både for skjerming av vitnene
og for at sannheten lettere skal komme fram i retten.
Skjerpet innsats mot gjengangerkriminaliteten står
høyt på dagsordenen. Dette er nødvendig for å verne den
vanlige mann og kvinne.
Videre har Stortinget gjort det lettere å inndra vinning
når det er mistanke om at tingene er anskaffet som følge
av kriminell virksomhet.
Ved endringer og skjerping av lovverket for seksual­
lovbrudd har vi lagt stor vekt på å beskytte kvinner og
barn mot seksualforbrytelser. Blant annet er definisjonen
av voldtekt utvidet, og det er lagt vekt på straffeskjerpel­
ser. I forhold til straffeskjerpelser synes jeg også at Riks­
advokatens utspill om større straffeutmålinger for drap er
riktig.
Norsk deltakelse i kampen mot den organiserte inter­
nasjonale kriminaliteten er av stor betydning. At Schen­
gen­lovgivningen nå er tilpasset og inne i norsk lov, er
meget viktig i denne sammenheng, og likeledes at Norge
så fort som mulig får etablert en tredjelandsavtale med
Europol.
Det må ikke være lettere for kriminelle å krysse lande­
grensene enn det er for politiet å gjøre det samme.
Kriminaliteten må bekjempes og forebygges med et
bredt spekter av virkemidler. Det er viktig med raske og
hensiktsmessige reaksjoner på begåtte lovbrudd. Vanske­
lige livsvilkår for den enkelte og samfunnsmessige for­
hold generelt fritar ikke for ansvar. Samfunnet må mar­
kere at kriminelle handlinger ikke tolereres, og at den det
gjelder, må stilles til ansvar for sine handlinger. Samtidig
må vi forebygge kriminell atferd før den finner sted. Vi
må forhindre en uønsket kriminalitetsutvikling.
Arbeiderpartiet ser det som svært viktig å forhindre at
barn og ungdom kommer inn på en kriminell løpebane. I
denne sammenheng er det grunnleggende å legge til rette
for trygge oppvekstvilkår, like muligheter til utdanning
og gode sosiale nettverk. En viktig del av det forebyg­
gende arbeidet vil være arbeid og tiltak mot etnisk diskri­
minering. Svak tilhørighet og stigmatisering gir grobunn
for motreaksjoner i form av gjengkriminalitet.
Mindreårige som begår alvorlig kriminalitet, er et
økende problem. Det har ofte vært et problem å finne
fram til hensiktsmessige reaksjoner mot barn og unge i
alderen 12 til 18 år.
Arbeiderpartiet mener at den kriminelle lavalder, som
er 15 år, ikke skal senkes. Men også barn under 15 år
som begår kriminalitet, skal bli møtt med reaksjoner fra
samfunnets side. Arbeiderpartiet vil utvikle en helhetlig
strategi for reaksjonsformer i forhold til lovbrudd begått
av barn og unge i aldersgruppen 12 til 18 år. Reaksjonene
må komme raskt, må stå i forhold til det lovbrudd som er
begått, og må være tilpasset den enkeltes alder og situa­
sjon. Både politi og barnevern må få klargjort sine roller
og muligheter til å gripe inn overfor barn som begår
kriminalitet. Samtidig må saker med unge lovbrytere
prioriteres hos politi og påtalemyndighet, domstoler og
kriminalomsorg, slik at samfunnets reaksjon kommer
raskere.
Arbeiderpartiet mener at gjenger med unge som utfø­
rer kriminalitet, må vies særlig oppmerksomhet. Arbei­
det med å splitte opp gjengene og få de enkelte medlem­
mene inn i andre miljøer er avgjørende for å bekjempe
gjengkriminaliteten. Aktiv forebyggende innsats, tydelig
grensesetting og et effektivt samarbeid mellom politi,
barnevern og andre lokale etater er avgjørende virkemid­
ler i arbeidet med disse unge. For å hindre nyrekruttering
til ungdomsgjengene er det også viktig å slå hardt ned på
gjengledernes lovbrudd. Samfunnet må vise at kriminali­
tet er uakseptabelt, og at kriminalitet ikke lønner seg. Da
kan vi ikke stå rolig og se på at unge menn med liten eller
ingen inntekt kjører rundt i biler til flere hundre tusen
kroner, men bruke de muligheter vi har i straffelovgiv­
ningen, bl.a. reglene om inndragning av vinning, som jeg
tidligere var inne på.
For Arbeiderpartiet er det avgjørende at justispolitik­
ken ivaretar enkeltmenneskets trygghet og sikrer felles­
skapets evne til å bekjempe kriminalitet. Rettssikkerhet
og trygghet er helt grunnleggende forutsetninger for vel­

11. oktober -- Trontaledebatt
Trykt 24/10 2000
2000
128
ferdssamfunnet. Arbeiderpartiet vil arbeide for et trygge­
re samfunn.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Ågot Valle (SV): I morges gikk kvinner fra nesten
alle partiene sammen om å legge fram et forslag om en
handlingsplan mot omskjæring av jenter. Når vi gjør det
-- det er ikke ofte at kvinner på tvers av partigrensene går
sammen om å legge fram et felles forslag -- er det et sig­
nal om at dette er en så viktig sak som opprører oss så
langt inn i hjerterøttene, at vi vil stå sammen om å si: Ja,
Stortinget skal gjøre sin del av jobben for å komme disse
kriminelle handlingene til livs. Vi skal si klart fra at alle
jenter, uansett opprinnelse, har krav på den samme be­
skyttelsen og å bli omfattet av de samme menneskerettig­
hetene som enhver annen borger i dette landet. Dette er
snakk om våre unger. Samtidig vil vi ikke være med på å
gjøre denne saken til et verktøy til å øke fremmedfiendt­
lighet og rasisme her i landet.
Statsministeren sa tidligere i dag at kampen mot om­
skjæring representerer et nytt kapittel i kvinners frigjø­
ring. Jeg er glad for at statsministeren har oppfattet dette
viktige poenget, for dette er snakk om kvinnefrigjøring.
For meg er dette kvinnekamp. Det er kamp mot en grov
form for seksualisert vold. Det er kamp mot patriarkalske
strukturer som vil ha kontroll over kvinners helse og
kvinners seksualitet. Disse strukturene finner vi i varier­
ende grad mange steder, men her er det altså snakk om
meget sterke patriarkalske strukturer. Derfor er jeg vel­
dig glad for at mange menn vil stå sammen med oss i den
kampen.
Når vi vil ha en handlingsplan, er det viktig at vi kom­
mer fram til tiltak som hjelper, og at dette arbeidet fort­
setter også når lyskasterne fra media slukner. Vi mener at
synliggjøring av det arbeidet som er blitt gjort i det stille
av enkeltpersoner og organisasjoner i de miljøene dette
gjelder, er viktig. For det er et faktum at mange, spesielt
kvinner, har stått på for å gjøre noe med dette i disse
miljøene. Disse må vi samarbeide med. Kvinner og menn
i disse miljøene må få den styrken som trengs for å
gjøre jobben, for det er her den viktigste jobben må
gjøres, med hjelp fra oss og i mer samarbeid med stor­
samfunnet.
Jeg mener at informasjonen om at omskjæring, eller
kjønnslemlestelse, er forbudt ved lov, må intensiveres.
Sjølsagt må det forebyggende arbeidet styrkes, først og
fremst i helsevesenet og på skolen, og spesielt på helse­
stasjonene, der alle kommer med ungene sine. Alle må få
den opplæringa som trengs for å føre den rette dialogen.
Det må gis hjelp også til kvinner som har blitt omskåret,
for dette er mødre til jenter som blir utsatt for presset om
å bli omskåret. Når det gjelder synliggjøring av det inter­
nasjonale arbeidet, er det mange som gjør jobben sin. Det
er også viktig.
Inge Lønning (H): Da Stortinget i vår -- det var før
regjeringsskiftet -- behandlet forskningsmeldingen, var
Arbeiderpartiet, sammen med Høyre og SV, den sterkes­
te pådriveren for å løfte ambisjonsnivået. Den gang var
Arbeiderpartiet meget utålmodig når det gjaldt oppføl­
gingen av Hervik­utvalget med forslag for å styrke den
privatfinansierte forskning i Norge. Man ønsket å påleg­
ge Bondevik­regjeringen at man skulle komme med den
oppfølgingen allerede i forslaget til revidert nasjonalbud­
sjett.
Hva har skjedd? I Stoltenberg­regjeringens forslag er
det et forslag om å lage en tilskuddsordning som bedrif­
ter kan søke om støtte fra. Samtidig innfører man moms
på forskningstjenester, slik at det går i null. I tillegg vel­
ter man nye skatter og avgifter over på bedriftene, som
gjør at det overskuddet bedriftene kunne fristes til å in­
vestere i forskning og utvikling, isteden blir pumpet inn
til statens løpende drift. Med det forslaget Regjeringen
har lagt frem, kan man med inntil visshet grensende
sannsynlighet slå fast at forskningsinnsatsen fra det pri­
vate næringsliv kommende år ikke kommer til å gå opp,
den kommer til å gå ned. Samtidig var det enighet i Stor­
tinget -- igjen med Arbeiderpartiet som en av pådriverne
-- om at man skulle understreke målsettingen om å nå
gjennomsnittet av OECD­landenes nivå i løpet av de
kommende fem år, og man ønsket å pålegge Bondevik­
regjeringen å komme med en forpliktende opptrappings­
plan i revidert nasjonalbudsjett. Så overtok man regje­
ringsmakten selv. I revidert nasjonalbudsjett kom det in­
gen opptrappingsplan, aller minst noen forpliktende opp­
trappingsplan. Det kom en avskrift av konsentratet av
Bondevik­regjeringens forskningsmelding pluss stortings­
komiteens innstilling. I årets budsjettforslag viser man
tilbake til den opptrappingsplanen man la frem i revidert,
og som er ikke­eksisterende. Det var også enighet om at
man skal forskyve tyngdepunktet over på grunnforsknin­
gen med en større andel av forskningsbevilgningene di­
rekte til universitetene.
Hva skjer så i Stoltenberg­regjeringens budsjettfor­
slag? Man går i stikk motsatt retning. Man svekker uni­
versitetsbudsjettene sterkere enn noen regjering har gjort
på svært, svært mange år. Realiteten er at det ambisjons­
nivået regjeringen Stoltenberg har lagt seg på, vil inne­
bære at norsk forskningsinnsats vil sakke ytterligere ak­
terut i 2001 i forhold til gjennomsnittet av OECD­lande­
ne. Det vil si at i de fire resterende år av perioden må
man ha en ganske dramatisk opptrapping dersom man
skal nå målet.
Jeg tror sammenfatningsvis at man om regjeringen
Stoltenbergs forskningspolitikk, og særlig dens universitets­
politikk, kan bruke det uttrykk som statsministeren selv
er spesielt glad i: Det er en enestående svak regjering.
Karin Kjølmoen (A): Det er uforståelig at sentrums­
partiene har gjort nei til gasskraft i Norge til en av sine
viktigste saker, ja så viktig at Bondevik­regjeringen gikk
av. Hvorfor skal ikke norsk gass kunne brukes i Norge?
Sentrumspartiene har ingen innvendinger mot å selge
nordsjøgass til kontinentet uten at det stilles rensekrav.
Gassen skal altså brukes, men ikke i Norge. Vi skal bare
være råvareeksportør.

Forhandlinger i Stortinget nr. 9
11. oktober -- Trontaledebatt
S 2000­2001
2000 129
(Kjølmoen)
Arbeiderpartiets politikk er at nordsjøgassen bør kun­
ne videreforedles også i Norge, ikke bare i utlandet. Det
er ren molbopolitikk at Norge skal importere gasskraft
eller -- enda verre -- kullkraft fra kontinentet. Vi bør være
eksportør både av gass og elektrisitet basert på gasskraft.
Gassen bør brukes til industriutvikling -- slik som det er
planlagt i Nord­Trøndelag -- og ikke utelukkende i utlan­
det. Gassen skal selges, den skal brukes, og det blir ikke
mer utslipp om den brukes i Norge istedenfor på konti­
nentet. Når gass istedenfor kull brukes til å lage elektrisi­
tet, blir faktisk utslippene redusert. Bruken av gass i Norge
er ikke bare et miljøspørsmål, men et spørsmål om
distriktsutbygging.
I trontaledebatten har Senterpartiet etterlyst distrikts­
politikk fra Arbeiderpartiet, men etter mitt syn har Sen­
terpartiet, med sitt standpunkt i gasskraftsaken, ingen
troverdig distriktspolitikk.
Petter Løvik (H): Som det har gått tydeleg fram av
debatten desse to dagane, har Høgre ein heilt annan næ­
ringspolitikk enn det arbeidarpartiregjeringa legg opp til.
I staden for å kome med store skatteskjerpingar og så
dele ut igjen ein del via eit fond, politisk styrt, til eigen­
kapitalutvikling, vil Høgre lette skattane, vi vil skaffe
mulegheiter for næringslivet til å utvikle seg ved å satse
meir på den infrastrukturen som næringslivet er avhengig
av, på vegar, på utdanning og forsking. Men i tillegg har
Høgre sagt at vi er nøydde til å ta konsekvensen av det
som fleire har peika på i debatten, nemleg at vi står i ein
prekær mangel på arbeidskraft på mange viktige område.
Vi vil prøve å få norske arbeidstakarar ut i arbeidslivet
igjen, og vi har tidlegare foreslått fleire gonger å få opna­
re reglar, slik at vi kan få meir utanlandsk arbeidskraft
inn. Blant anna manglar vi fleire tusen når det gjeld hel­
sepersonell i vårt land, og dei må sannsynlegvis hentast
frå langt andre land enn EØS­området.
Kanskje ser vi dette best når vi får konkrete saker.
I min heimkommune Volda har vi nyleg hatt ei sak der
to filippinske helseutdanna arbeidarar blir utviste frå
landet, sjølv om dei har tilbod om arbeid frå fleire sjuke­
hus både i Møre og Romsdal og i andre fylke i landet. Då
ser vi kor meiningslaust det er når vi manglar fleire tusen
helsearbeidarar, at enkeltpersonar som vi har så innmari
god bruk for, blir utviste. Dette har ført til skarpe reak­
sjonar i lokalsamfunnet, som rimeleg kan vere. Og den
skarpaste reaksjonen kom frå det lokale Framstegs­
partiet, som reagerte enormt i lokalavisa Møre med stor­
oppslag, der Framstegspartiet går til «kamp FOR inn­
vandring». Eg vil berre sitere litt av kva Framstegspartiet
i Volda seier. Dei «reagerer med avsky overfor den poli­
tikk og den regeltolking som måtte ligge til grunn for
UDI sitt avslag». Vedkommande som blir intervjua, blir
«eitrande sint». Og vidare: «Dette held ikkje. Og det må
gjerast noko raskt, skal ikkje sentral politikk her i landet
miste alt av tiltru, seier ein svært skarp Frp­politikar.»
Og så seier han til slutt at dei har «kontakta politikarane
sine på Stortinget» -- dvs. framstegspartigruppa -- «og vil
få dei også til å reagere». Og så kjem han med eit hjarte­
sukk til slutt: Det ser ut som det er Høgre og Framstegs­
partiet som må sikre mulegheitene for å få fylt opp desse
arbeidsplassane i helsesektoren med det personalet vi
treng for å få eit betre helsevesen.
Om beskjeden har nådd fram til Framstegspartiet her
på Stortinget, er eg usikker på. Det får vise seg når Høgre
sitt forslag skal behandlast seinare i haust.
Øyvind Håbrekke (KrF): Trontalen og trontalede­
batten er preget av at Norge er et rikt land. Det er i seg
selv en utfordring. Både i et historisk perspektiv og i et
globalt perspektiv finner vi mange eksempler på rike
land i dype kriser. Det skyldes konflikter eller krig, man­
gel på demokrati, dårlig organisering, eller det kan skyl­
des at de rådende ideologier ikke gir rom for alle og byg­
ger på feil verdier. Det viser at det er en svært lang vei
fra rikdom til et samfunn som er godt å leve i.
Det er viktig å modernisere velferdsstaten. Det er vik­
tig å organisere offentlig sektor på en effektiv måte. Men
er det alt?
For å sette det på spissen: Dersom hovedmålet for vel­
ferdsstaten er å sikre brukerne tjenester av høy kvalitet, da
kan vi legge ned hele det offentlige helse­ og omsorgstil­
budet, for markedet ville raskt sikret tilbud av høy kvalitet.
Men velferdsstaten bygger på et langt bredere grunn­
lag enn som så. For grunnlaget for både helse­ og om­
sorgstilbud, de offentlige sosiale tjenester og offentlige
utdanningstilbud er jo en moralsk idé.
Målene om rettferdighet, fellesskap og lik rett til vel­
ferdstjenester gjør velferdsstaten til noe langt mer enn en
hvilken som helst tjenestetilbyder som skal maksimere
kvalitet for sine brukere.
Etter å ha fulgt moderniseringsdebatten en tid, er jeg
bekymret for at politikerne kan bidra til å undergrave
verdiene bak velferdsordningene ved å bruke en retorikk
omkring velferdsstaten som om den var et hvilket som
helst aksjeselskap. For det er et viktig poeng at velferds­
staten består bare så lenge dens grunnverdier og ideen
om solidaritet står tilstrekkelig sterkt i befolkningen. I en
tankevekkende artikkel i Dagbladet den 28. september
gjør Sissel Benneche Osvold spørsmålet om forbedring
av offentlig sektor først og fremst til et spørsmål om
menneskeverd.
Det er en politisk utfordring som Kristelig Folkeparti
vil ta på alvor, og ikke bare vedta riktige reformer for ef­
fektiv drift av sykehus og sykehjem, men i tillegg bidra
til at verdigrunnlaget for velferdsstaten utvikles og styr­
kes. Dette bør ikke minst være en utfordring for sosialde­
mokratiet, som har gitt sentrale bidrag til oppbyggingen
av dagens velferdsordninger. Og jeg syns det er interes­
sant at representanten Tom Thoresen ser behovet for en
verdimobilisering.
Og derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av velferds­
staten, men vi er også like opptatt av hele velferdssam­
funnet, som inkluderer frivillige organisasjoner, familie
og viktige deler av det sivile samfunn. For det er verken
aksjeanalytikerne eller organisasjonskonsulentene som
avgjør hvor godt vi forvalter vår rikdom. Det er politiske
valg -- forankret i sunne og gode verdier.
9

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
130
Harald Solberg (KrF): Vi kan slå fast at Norge er
mulighetenes samfunn. Men det hjelper ikke å være et
samfunn fullt av muligheter dersom disse mulighetene
ikke brukes. Regjeringens standpunkt i gasskraftsaken er
det mest åpenbare eksemplet på at vi ikke bruker de mu­
lighetene vi har.
Norge har nå en enestående mulighet til å gå foran. Vi
kunne brukt våre muligheter, våre ressurser, vår kunn­
skap og vår erfaring til å bidra positivt til verdens miljø­
situasjon. Vi kunne sagt at Norge lenge nok har bidratt
negativt. Gjennom årtier har vi sluppet ut store mengder
ødeleggende klimagasser. Vi har nå mulighet til å ta et
krafttak for å utvikle CO 2 ­frie gasskraftverk. Dette ville
vært et teknologisk fremskritt, som garantert ville bidratt
til å redusere de totale klimagassutslippene. Men hva
skjer? Jo, det åpnes for å bygge helt vanlige, sterkt foru­
rensende gasskraftverk, som flertallet håper vil gi lavere
totalutslipp. Realiteten er at disse gasskraftverkene vil
fjerne mye av initiativet for å utvikle mer miljøvennlig
teknologi.
Hvis dette er å bruke mulighetene i mulighetenes sam­
funn, hvis dette er å gå foran i miljøpolitikken, og hvis
dette er en moderne og fremtidsrettet politikk, ja da er det
på tide å tenke seg om. Dette er å rygge inn i fremtiden.
Alle ungdomspartiene, bortsett fra Fremskrittspartiets
Ungdom, er imot bygging av forurensende gasskraftverk.
Alle miljøorganisasjonene er også imot å bygge gass­
kraftverk. Er det fordi ungdomspartiene ikke forstår seg
på hva som er fremtidsrettet politikk? Eller er det fordi
en samlet miljøbevegelse ikke har innsett hva som er en
miljøvennlig politikk? Eller kan det tenkes at både ungdom
og miljøvernere ser at forurensende gasskraftverk verken
er en løsning for fremtiden eller et miljøvennlig tiltak?
Det er lenge siden miljøbuksene til Arbeiderpartiet
gikk fra å være grønne til å bli grå. Til og med festtalene
fra Regjeringen er nå uten visjoner i miljøpolitikken.
Trontalen inneholdt ingen samlende visjon for Regjerin­
gens miljøpolitikk. Det er selvfølgelig verst at Regjerin­
gen fører en praktisk politikk som går på tvers av miljø­
ets interesser, men det er også ille hvis miljøperspektivet
forsvinner fra de politiske festtalene. Da har vi tapt et ve­
sentlig perspektiv for fremtidens politikk.
Vi trenger en fremtidsrettet miljøpolitikk. Vi trenger
en politikk som satser på de virkelige utfordringene. I
miljøpolitikken ligger ikke de store utfordringene innen­
for kulturminner, friluftsliv eller rovvilt. Dette er selvføl­
gelig viktige saker, men de store utfordringene dreier seg
om klimautfordringen og ressursutfordringen. På disse
områdene fører ikke Regjeringen en fremtidsrettet poli­
tikk, dessverre.
Terje Stenseng (Sp): Reiselivsmeldinga vart behand­
la her i Stortinget i juni i år. Eg uttrykte i mitt innlegg
den gongen at reiselivsnæringa har for låg merksemd og
status -- det gjeld på alle politiske nivå. Regjeringa sitt
forslag til moms på reiselivstenester kan sjåast som eit
uttrykk nettopp for dette.
Rundt om i landet, ikkje minst i mitt heimfylke Opp­
land, er reiselivsnæringa av dei aller viktigaste og står for
ein vesentleg del av arbeidsplassane. For mange regionar
kan ei livskraftig reiselivsnæring bety framgang og opti­
misme.
Dessverre er innteninga innan reiselivet ofte heller
svak. Dette har m.a. si årsak i at næringa er arbeidsinten­
siv, og at vi i så måte er eit høgkostland. Senterpartiet vil
difor ikkje medverke til å auke byrdene ved å innføre
moms på reiselivstenester, slik Regjeringa ønskjer og går
inn for.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil gripa tak i
eit sitat frå statsministeren sin tale, og det er: «Vi har nå
tatt tidenes løft» når det gjeld kommunane.
Ja, beløpet sin storleik skulle tilseia det. Men her er eit
stort men, for det er faktisk ikkje slik ein opplever det ute
i felten. Kommunane sin eigen organisasjon, Kommune­
nes Sentralforbund, melder at kommunane no har blitt
pålagt større utgifter som følgjer på i 2001 enn det som
blir kompensert. Det gjeld pensjonskostnader, det gjeld
eit læraroppgjer som delvis er rekna inn, og andre for­
hold. Og når utgiftene neste år blir større enn inntektene,
då blir det ikkje meir verken til skule, helse eller omsorg.
Då blir faktisk resultatet det motsette.
Kommunalkomiteen i Stortinget opplever i desse da­
gar å få meldingar frå ulike typar kommunar som fortel
kva budsjettet for neste år -- slik som det no ser ut -- inne­
ber i praksis. Dei største byane får ikkje inntekter og ut­
gifter til å gå i hop, og det er ofte dei mest vanskelegstilte
som opplever kutt på sine område. Vekstkommunane har
sine spesielle utfordringar. Frå utkantkommunane, dei
som frå naturen si side på ein spesiell måte er utstyrte
både med jord og fisk og skog og vatn, og som gjennom
ny teknologi er tiltenkt nye moglegheiter, og som òg på
ein spesiell måte kunne avlasta dei største pressområda i
landet vårt, også frå dei vert det meldt om reduserte inn­
tekter i forhold til utgiftene. Situasjonen i år burde vore
annleis fordi sentrumsregjeringa tok initiativ til ei såkalla
konsultasjonsordning med Kommunenes Sentralforbund,
der ein skulle finna fram til ei felles forståing av korleis
situasjonen er i Kommune­Noreg. Det er avklart både når
det gjeld 11 milliardar kr med gjeld i fjor, 10,6 milliardar
i år og 10 milliardar til neste år. Det bør òg då vera av­
klart at ein gjerne kan framføra ynske om sterkare satsing
på barnehagar, på skule, på helse og på omsorg, og til og
med på kulturtilbod og på frivillige aktivitetar, som er så
viktige i Kommune­Noreg, men då må ein òg tilføra meir
midlar. Det er trist å konstatera at slike flotte tiltak som
frivilligsentralar og anna frivillig engasjement opplever
kutt. Senterpartiet kjem til å ta opp denne tråden i bud­
sjettsamanheng.
Presidenten: Kristin Halvorsen har bedt om ordet
utenom tur for å sette fram forslag.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne ta opp forslag­
ene nr. 8 og 9, som er omdelt på representantenes plasser.
Presidenten: Kristin Halvorsen har tatt opp de forslag
hun refererte til.

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 131
Siv Jensen (Frp): Tidligere i dag gikk Sonja Sjøli fra
Høyre til angrep på meg fordi hun mente at jeg feilaktig
hadde skapt inntrykk av at Stortinget har visst om at det
foregår omskjæring av kvinner i Norge. Men det er ikke
riktig, for Stortinget burde ha visst og har hatt all mulig
anledning til å være klar over dette. Hvis ikke, hvorfor
vedtok da Stortinget i 1995 lov om forbud mot kjønns­
lemlestelse? Jo, det var selvsagt fordi man ville sikre at
norsk lov ivaretok dette forholdet. I 1996 ble det varslet
en veileder fra Helsetilsynet om hvordan helsepersonell
skulle forholde seg til disse spørsmålene. Det var i 1996.
Men først etter avsløringene fra TV2 finner Helsetilsynet
det for godt å begynne å gjøre noe med den saken. Det er
fire år -- fire år med unnfallenhet på tross av at vi har
visst. Senest i fjor fremmet Fremskrittspartiet forslag i
Stortinget om at integreringspolitikken skulle være ba­
sert på at undertrykkende tradisjoner og kulturer ikke
skulle aksepteres i Norge. Det stemte alle de andre parti­
ene i Stortinget imot, på tross av at det faktisk er et ve­
sentlig bidrag for å sikre at denne type forhold ikke skjer
i Norge. Det å påstå at vi ikke har visst, er jo direkte feil,
for det har vi gjort, men vi har altså latt være å gjøre noe
med det, og tillatt at vårt helsetilsyn og andre organer
ikke har fulgt opp og gitt kvinnene den nødvendige opp­
følging som de faktisk bør få.
I forslag nr. 12, som er lagt fram som et såkalt tverr­
politisk kvinnefremstøt, er det kvinnelige stortingsrepre­
sentanter fra alle partier med unntak av Fremskrittsparti­
et som er forslagsstillere. Men det skyldes ikke at vi ikke
ville være med. Det skyldes det enkle faktum at vi aldri
har vært forespurt om å stille opp som forslagsstiller når
det gjelder dette. Det synes jeg er interessant. Hvorfor
velger man å utelate det nest største partiet i Stortinget i
et så viktig spørsmål? Jeg står her, og jeg kunne gjerne
ha vært medforslagsstiller. Jeg kommer til å støtte forsla­
get. Men det er ganske spesielt.
Jeg synes det er enda mer spesielt at man må vente
på slike avsløringer og la en så modig jente som Kadra
måtte gå igjennom alt dette før det skjer noe, før noen
er villig til å ta det opp, og før man er villig til å fremme
et forslag om handlingsplaner. Dette har altså vært gjort
før, uten at man har vært villig til å følge det opp i de
organene som skal ha ansvar for det. Det synes jeg
er ganske alvorlig, for man kan ikke komme løpende
etter og vente på den type avsløringer før man gjør
noe. Vi har fremmet forslag av denne karakter i 20 år
-- 20 år -- og opplevd raljering og latterliggjøring fra et
samlet storting. Vi har påpekt det, og man har stemt
imot.
Christopher Stensaker (Frp): Det forekommer meg
at NSB har kjørt av sporet og parkert seg på sidelinjen.
Oppslag i mediene den senere tid vitner om at toget er
uten styring og har stoppet for rødt lys. De eneste som
går, er lederne. Til gjengjeld er de godt betalt. Dette er et
forhold som det må ryddes opp i.
Den 1. desember 1996 ble forvaltningsbedriften NSB
delt i to selvstendige organisasjonsenheter. Trafikkdelen
ble opprettet ved egen lov som selskapet NSB BA, og in­
frastrukturen ble lagt til et nytt forvaltningsorgan, Jern­
baneverket. Rammen er gitt i St.prp. nr. 2 for 1996­97.
Når katastrofene, uhellene, tabbene og de banale feile­
ne ligger skinnelangs som hos NSB, er det etter Frem­
skrittspartiets syn åpenbart at ledelsen og styret ikke har
gjort en god nok jobb. Et sentralt spørsmål Fremskritts­
partiet stiller seg, er om det bare er ledelsens kvalifika­
sjoner som har ført til at NSB er kommet i et uføre, eller
om det også er andre forhold. Det er etter vårt syn helt
klart at det her handler både om selskapsform og om or­
ganisering. Det må etter Fremskrittspartiets syn skapes
aksept for at NSB styres og organiseres som et ordinært
norsk selskap, og ikke, som i dag, som en forlengelse av
Samferdselsdepartementet.
Det var et fornuftig trekk å skille NSB, som nå har an­
svaret for togdriften, og Jernbaneverket, som har fått an­
svaret for infrastrukturen. Fremskrittspartiet mener tiden
nå er moden for en omdannelse av NSB til aksjeselskap,
noe som skaper et klarere ansvarsforhold, hurtigere av­
gjørelser og avstand til departementet.
Det er ikke akseptabelt at NSB i flere uker har hindret
at offentligheten har fått innsyn i nestenulykker og uhell
ved at man i den senere tid har unnlatt å sende inn ulyk­
kesrapporter til Jernbanetilsynet.
Det er heller ikke akseptabelt at folk står igjen på per­
rongene uten at det er etablert et alternativ til toget. At
togrutene forandres midt i en ruteperiode, skaper også
problemer for de reisende.
Fremskrittspartiet vil komme tilbake med et Doku­
ment nr. 8­forslag om å omdanne NSB BA til aksjesel­
skap.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er straks omme.
Stortinget er kommet i den noe overraskende situasjon
at selv om det er varslet kveldsmøte, står det igjen bare
fem inntegnede talere på talerlisten. Dette er en trontale­
debatt, og det pleier ofte å være en såkalt parlamentariske
lederes sluttrunde på slutten av en trontaledebatt. Hittil er
det bare én av de parlamentariske lederne som har tegnet
seg på talerlisten, så presidenten har ingen indikasjoner
på om det vil bli en slik sluttrunde eller ikke.
Presidenten er klar over at det er innkalt til gruppemø­
ter i de fleste gruppene kl. 16, og at mange, fordi det er
varslet kveldsmøte, kan ha gjort andre avtaler. Presiden­
ten er derfor svært i tvil om vi nå skal la møtet fortsette
til det er slutt, eller om vi skal heve møtet og sette nytt
møte kl. 18, og hun trenger egentlig Stortingets råd når
det gjelder dette. Prinsipielt mener presidenten at når det
er varslet kveldsmøte, skal det gode grunner til for at et
formiddagsmøte skal fortsette utover i pausen.
Det er utgangspunktet, men dette er det opp til Stor­
tinget å ha meninger om. Og det er naturligvis de parla­
mentariske lederne presidenten henvender seg spesielt
til.
Hill­Marta Solberg (A): For Arbeiderpartiets stor­
tingsgruppe skaper det ikke store vanskeligheter om vi
sluttfører debatten uten å ta pause og sette kveldsmøte.

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
132
Vi forutsetter -- slik det ser ut på talerlisten -- at det under
alle omstendigheter ikke blir en veldig lang debatt fra nå
av. Vi kan da akseptere at møtet fortsetter.
Presidenten: Er det noen som ønsker at vi skal heve
møtet nå og sette nytt møte kl. 18?
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er også i sterk tvil. Erfaring
har av og til vist at hvis noen har noen synspunkter, er
det fort en del andre som tegner seg. Det har jo ofte vært
slik at vi tror debatten er ferdig, og så varer den både en
time og halvannen lenger. Jeg tror kanskje ikke den vil
gjøre det nå, i og med at jeg ikke fikk holdt mitt innlegg
før presidenten i god tid før kl. 15 stoppet det -- uvisst av
hvilken grunn.
Vi har gruppemøte tillyst kl. 15.30 og har et relativt
betydelig program fordi vi regnet med, som jeg tror de
fleste andre, at vi allikevel måtte være her til kl. 18 og
fortsette en stund til. Så for oss blir det i hvert fall bety­
delige problemer hvis det blir en lang debatt, men vi vil
ikke motsette oss at vi kjører videre og blir ferdig, hvis
det er stemningen også i de øvrige grupper i likhet med
Arbeiderpartiet. Det betyr at mange må legge bånd på
seg, men det innlegget jeg hadde planlagt å holde før kl.
15, vil jeg i alle fall ha anledning til å holde, selv om det
nå blir etter kl. 15.
Presidenten: Det har ikke presidenten tenkt å motsette
seg, heller.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg vil bare kort mel­
de fra vår side at hvis ikke dette møtet blir veldig mye
forlenget, skulle ikke det representere noen store proble­
mer. Jeg ville på en måte foretrekke det, det kan være
hyggelig med en overraskende avlysning av et kvelds­
møte også for en gangs skyld. Så jeg vil ta sjansen på at
vi forlenger formiddagsmøtet, og skal prøve å legge bånd
på meg slik at jeg kan bidra til en relativt rask avslutning.
Presidenten: Jan Petersen nikker også. Da tror presi­
denten at hun tar en votering på denne saken. Men presi­
denten vil allerede nå signalisere at hun ikke er overbevist
om at vi er ferdige til kl. 15.30, bare så man tar det i be­
traktning.
Presidenten vil la votere over forslaget om å la for­
middagsmøtet fortsette utover kl. 15.
V o t e r i n g :
Forslaget fra presidenten bifaltes med 119 mot 6 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.00)
Presidenten: Da ser det ut til at det er stor stemning
for at vi fortsetter møtet.
Neste taler er Carl I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): På slutten av trontaledebatten
har jeg lyst til å gi uttrykk for at jeg syns den på et par
områder har vært meget klargjørende.
For det første når det gjelder de rent politiske konstel­
lasjoner, er det mange som sier at det har vært litt kjede­
lig, det har liksom ikke vært noe futt. I gamle dager var
det kampen mellom den sosialistiske side og den ikke­
sosialistiske side, og da hadde man litt fres i debatten, og
ulike politiske retninger kom frem. I den nåværende situ­
asjon, hvor alle partier samarbeider med alle andre parti­
er i enkeltsaker, og alle partier er motstandere av alle an­
dre partier i enkeltsaker, blir det ingen klare fronter, og
da er det helt naturlig at det kommer an på den saken som
drøftes, i hvilken grad det blir en spennende debatt.
Det andre som jeg syns er veldig klargjørende, er stats­
minister Jens Stoltenbergs klare påpekning av at når det
gjelder alle statsbudsjett fra 1986, minus under Syse­regje­
ringen og minus 1997­98, har det vært Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti -- og Venstre når de
har vært i Stortinget -- som har fastsatt budsjettene. Da vet
vi også hvor hovedansvaret for situasjonen i helsevesenet,
eldreomsorgen og skolen ligger. Når man imidlertid har
hørt på Arbeiderpartiets talere i debatten, skulle man tro det
var Fremskrittspartiet som hadde styrt de siste 10­12 årene,
siden man bruker så mye tid på å komme med vrangfore­
stillinger om vår politikk og angriper Fremskrittspartiet
istedenfor å forsvare og forklare sin egen politikk. Jeg syns
derfor det er greit at statsministeren har minnet det norske
folk om at når han selv sier at det er nødvendig å satse på
helse, eldre og skole, må det være fordi at det har ikke
Arbeiderpartiet og samarbeidspartnerne tidligere gjort -- og
der er jeg faktisk enig med statsministeren. Derfor har
Fremskrittspartiet i de aller fleste budsjettår styrket disse
sektorene, og derfor har vi i denne debatten fremmet for­
slag om at vi ikke lenger kan tillate at ansvaret for det
viktigste som innbyggerne er interessert i -- gode tjenester
betalt gjennom fellesskapet -- er delt på stat, kommune og
fylkeskommune, noe som gjør at man kan skylde på hver­
andre for alle manglene. Ansvaret må samles ett sted for de
mest sentrale oppgaver, slik at man ikke kan overføre
ansvaret til en annen. Det er derfor vi har sagt at styringen,
kontrollen og finansieringen av helsevesenet, eldreom­
sorgen og skole­ og utdanningssystemet bør bli en statlig
oppgave, og det er en av de reformene vi er mest skuffet
over at vi dessverre ser ut til å stå alene om. De andre vil
fortsatt ha noen å skylde på for sine egne mangler.
Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet har som
grunnholdning at kulturen og kulturlivet i størst mulig
grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være
basert på frivillighet og et personlig engasjement, slik at
enkeltmennesket, dvs. du og jeg med vår fantasi og krea­
tivitet, kan skape noe nytt, hvis vi ønsker det. Staten og
politikernes rolle i denne prosessen bør være begrenset til
å opprettholde den rettslige ramme for individets egne valg.
Fremskrittspartiet mener at politisk målstyring av kul­
turlivet, slik det praktiseres i dag, vil kunne føre til passi­
vitet og stagnasjon, og dette er det motsatte av hva kul­
turlivet fortjener. Fremskrittspartiet mener at kultur er et

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 133
meget vidt begrep, som hver enkelt innbygger tillegger
særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur
av én person, kan oppfattes som en vulgaritet av en an­
nen. En runde på en pub med viseaften kan være det
maksimale for noen, mens andre må en tur i operaen for å
oppleve sin kultur. Andre igjen har sine begreper om hva
som er god og riktig kultur for dem. Derfor må det være
et frivillig valg uten innblanding fra det offentlige. Skil­
lelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle opp­
fatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som
støttes av offentlige midler, og den kulturen som ikke
omfattes av slike offentlige støtteordninger.
Fremskrittspartiet mener at kultur er noe som på ulik
basis dyrkes fram i et samfunn. Kultur kan være noe helt
personlig, eller noe som oppfattes som allemannseie.
Kultur skal være folkestyrt, slik at folks oppfatning av
kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i
landet.
De økonomiske rammer og betingelser er med på å
styre vår bruk av kulturtilbudet, og man må få lov til å
hevde at mye at den såkalte folkelige kulturen dessverre
må baseres på mye frivillighet og dugnad. Her kan f.eks.
korpsmusikk, amatørteater og idrett nevnes.
At denne dugnadsånden finnes, skal norsk kulturliv
være særdeles glad for. Uten denne hadde nok mange lo­
kalsamfunn kulturelt ligget øde. Nettopp idrettslag drives
i meget stor utstrekning på dugnad, og Fremskrittspartiet
mener at det er en veldig god utnyttelse, og det er sosialt,
når så mange mennesker møtes og gjør en jobb mot et
felles mål. Tilbudet dette gir, bl.a. til de unge, er svært
viktig i vår tid og kan spare samfunnet for store midler i
ettertiden. Derfor hadde det vært en mer riktig bruk av
offentlige kulturmidler å overføre disse dit hvor flest mu­
lig får glede av dem.
Kostnadene i forbindelse med operabygningen er alle­
rede før det første spadetaket er tatt, overskredet med en
kvart milliard kroner. To, tre, ja kanskje fire milliarder
kr, som dette bygget vil koste, ville fått kulturlivet til å
blomstre, ikke bare om sommeren, men hele året.
Ola D. Gløtvold (Sp): Regjeringen var pålagt å legge
fram et forslag om et egenandelstak II, slik at kronikere
og alvorlig langtidssyke og pleietrengende skulle sikres
mot svært store utgifter i forbindelse med sin helsetil­
stand.
I budsjettforslaget, som kom dagen etter trontalen, av­
viser Regjeringen at det er mulig å finne et slikt system,
og det sies ellers svært lite om hvordan det i så fall skulle
kunne gjøres. Det er vanskelig å forstå, ja uakseptabelt,
at en ikke kan finne en måte å skjerme alvorlig syke og
pleietrengende på fra urealistisk høye egenutgifter. Det
er svært skuffende at Regjeringen bare i trontalen, som
da nærmest blir en festtale, snakker om solidaritet og
rettferdig fordeling, og at den ikke har en mer håndfast
holdning -- og handling -- når det gjelder dette med store
utgifter på grunn av sykdom og uførhet.
Jeg har lyst til å komme med et par andre kommenta­
rer til trontalen og til det som har vært sagt i dag. Det har
vært holdt fram at forebyggingsarbeid, ikke minst ved å
satse på barns og unges organisasjoner, skulle prioriteres
av Stoltenberg­regjeringen. Det harmonerer dårlig med
at vesentlige organisasjoner som f.eks. norske 4­H får et
kutt på over 20 pst. i bevilgningen fra staten. Det samme
kan sies når det gjelder frivillige organisasjoner innenfor
helse­ og sosialsektoren. Der er det ingen økning i til­
skuddsbeløpet, som nå må deles på flere søkerorganisa­
sjoner, og dermed blir det mindre på alle.
Debatten i dag startet med forsvarspolitikk. Jeg har
lyst til å avslutte mitt innlegg med litt forsvarspolitikk.
Det gjelder Regionfelt Østlandet og den store satsingen
der, med det store utlegget som staten og Forsvaret i til­
felle får i den forbindelse. Jeg syns det nå må være på
tide at vi ser dette mye klarere i sammenheng med den
nye forsvarsstrukturen, og at vi også ser det klarere i
sammenheng med økonomien innenfor Forsvaret. Det er
kun gjort forundersøkelser i Gråfjell­området og i det
området som er utlagt som et eventuelt felt for Regionfelt
Østlandet. Det er viktig at vi nå tar en ny runde før vi
bruker mer penger. Blant annet er det slik at prosjektle­
delsen ønsker å inngå avtaler om makeskifte når det gjel­
der grunnen neste år, og jeg håper at vi kan ta en debatt
om dette før så skjer. Det viser vel også at kostnadsbe­
regningene for dette feltet er høyst usikre, og at det her
dreier seg om flere milliarder kroner, som kanskje burde
brukes på en helt annen måte hvis vi skal ha en fornuftig
utvikling av det norske forsvaret i framtida, og ikke rase­
re store naturområder, som det her er snakk om.
Odd Einar Dørum (V): Vi kan stille spørsmål om
hva som er forutsetningene i en rettsstat for å ta et opp­
gjør med kriminelle handlinger, og vi kan alle fort bli
enige om at det er vitner.
Når vi nå har fått et oppgjør med den kriminelle hand­
ling som ligger i den legemsbeskadigelsen som omskjæ­
ring av kvinner er, er det fordi vi har fått et modig vitne.
Vi har hørt imamer som har talt med to tunger, og vi rea­
gerer. Da trenger ikke noen av oss å oppføre oss som om
vi er politiske imamer. Jeg tror vi skal vise den dype re­
spekt for de vitner vi har; at når de viser det mot at de trer
fram, reagerer vi alle sammen. Derfor har vi også fått et
tverrpolitisk kvinneinitiativ i Stortinget, som jeg hilser
meget velkommen.
Det at vi har vitner, har gjort at vi i de senere årene har
lagt arbeid i å beskytte og hedre vitnene. Det å bekjempe
omskjæring er å bekjempe kriminell aktivitet. Og å snak­
ke tydelig og klart om det skal vi alle gjøre.
Hvis det er noen som mot formodning har visst om
dette uten å ha sagt fra tidligere, får vi bare ta det til etter­
retning, men for min del styrer jeg min politikk etter føl­
gende prinsipper:
-- Lytt til vitnene, for de vet hva det handler om.
-- Vær raus mot mennesker på flukt.
-- Gjør det klart for alle som kommer til Norge, at de må
følge spillereglene her, med rettigheter og plikter.
-- Bekjemp alle kvinneundertrykkende strukturer.
-- Gjør det du kan for å unngå kunnskapsløse imamer, for
det er like håpløst som kunnskapsløse prester.

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
134
Hill­Marta Solberg (A): Jeg har ikke tenkt å gjøre
noe forsøk på å oppsummere debatten, jeg vil bare si at
jeg syns det var sider ved representanten Hagens opp­
summering som faktisk var meget gode. Arbeiderpartiet,
og jeg vil tro de andre partiene som har vært med og
utviklet dette samfunnet dit det befinner seg i dag, tar
mer enn gjerne ansvaret for det. For 25 år siden, da
Hagens parti var forholdsvis nyfødt, lå Norge meget
langt nede på alle statistikker. I dag er vi når det gjelder
levekårsvurderinger, brakt omtrent helt til topps, så vi
føler oss på ingen måte beskjemmet over å være ansvarlig
for utviklingen gjennom mange tiår.
Egentlig bad jeg om ordet for å gi en stemmeforkla­
ring.
Jeg vil starte med å vise til forslag nr. 2, fra Venstre,
som omhandler arbeidsinnvandring. Høyre har her tidli­
gere lagt fram et Dokument nr. 8­forslag for Stortinget
som jeg antar på vanlig måte kommer til å bli sendt til
handsaming i komite. Arbeiderpartiets gruppe vil sterkt
anmode Venstre om å oversende forslag nr. 2 til komite,
for vi finner det naturlig at det handsames sammen med
dette Dokument nr. 8­forslaget som kommer til behand­
ling. Det er den anmodningen vi har til Venstre når det
gjelder forslag nr. 2.
Jeg vil også spesielt trekke fram forslag nr. 11 fra
Kristelig Folkeparti, som går på å etablere en kunnskaps­
base når det gjelder overgrep mot barn. Arbeiderpartiets
gruppe synes dette er et forslag som har veldig mange
gode og viktige intensjoner i seg. Det berører også vikti­
ge ting som det arbeides med. Det er derfor et forslag
som vi gjerne ser oversendes. Det er konkretiseringer i
forslaget slik som det foreligger nå, som det er vanskelig
for Stortinget å gå inn på. Vi har ikke hatt noen behand­
ling av dette, så vår anmodning til Kristelig Folkeparti er
at forslag nr. 11 gjøres om til et oversendelsesforslag til
Regjeringen, under henvisning til de viktige intensjonene
som ligger her.
Det foreligger et forslag som Arbeiderpartiet er medfor­
slagsstiller til, forslag nr. 12. Det stemmer vi naturligvis for.
De øvrige forslag anbefaler jeg Arbeiderpartiets grup­
pe å stemme imot. Det er stort sett enten forslag som vi
er helt uenig i, eller forslag som går på tvers av noe Stor­
tinget har vedtatt før. Jeg viser til at det også er forslag
som går rett inn i saker som faktisk ligger i Stortinget;
det gjelder forslag nr. 9, som omhandler forhold som lig­
ger i transportplanen.
Hans J. Røsjorde (Frp): Dette blir ingen stemmefor­
klaring, men en vedtaksforklaring.
Det var hr. Gløtvold som fikk meg til å ta ordet i siste
runde. Hr. Gløtvold forsøkte nok en gang å torpedere
Stortingets vedtak om Regionfelt Østlandet med bak­
grunn i utviklingen i Forsvaret og med bakgrunn i det
som jeg muligens gav uttrykk for før i dag.
Jeg har bare lyst til å understreke at med den utviklin­
gen Forsvaret står overfor, er det mer nødvendig enn
noensinne å legge forholdene til rette for at de avdelinger
vi har, skal øves og kan øves skikkelig. Det går på mann­
skapenes sikkerhet, ikke minst i forhold til det å delta i
internasjonale operasjoner, men også det å kunne utnytte
og bruke sitt utstyr her hjemme.
Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at Stortinget
skulle ta innover seg hr. Gløtvolds tanker om å endre det
vedtaket som Stortinget tidligere har gjort, og som er
nødvendig.
Lars Sponheim (V): Siden Fremskrittspartiets parla­
mentariske leder helt avslutningsvis her svingte pisken
over de partier som i den nære og den fjerne fortid har
vært med på å bygge dette landet, vil jeg også gjerne få
gi uttrykk for på vegne av Venstre at jeg definitivt føler
at vi ikke har noe å skamme oss over i en slik sammen­
heng. Og jeg tror at historien taler for seg.
Det var oppfordring fra representanten Solberg om å
gjøre forslag nr. 2 om til et oversendelsesforslag, og det
er naturlig i sammenheng med at det foreligger et nær be­
slektet forslag til behandling i komite. Jeg vil rette meg
etter det og foreslår at forslaget oversendes til komite for
behandling, for så senere å komme tilbake til Stortinget.
Presidenten: Ola D. Gløtvold har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg regnet ikke med at repre­
sentanten Røsjorde var den som først ville ta innover seg
det som jeg sa. Men jeg håper at Røsjorde også kan være
enig i at det er grunn til å se på en del ting som henger i
hop her nå, bl.a. dette med forsvarsstruktur, og ikke
minst økonomi i Forsvaret og hva vi skal bruke pengene
til mest vettugt.
Vi vet at Forsvaret har fasiliteter i Indre Troms som de
har brukt til dags dato, og som de fortsatt kan bruke når
det gjelder skytefelt. Vi vet også at vi, hvis vi ønsker det,
kan kommunisere og kanskje komme fram til en avtale
med Sverige når det gjelder bruk av skyte­ og øvingsfelt,
og i forbindelse med internasjonale operasjoner må da
det være mulig.
Jeg syns også at når vi snakker om at vi kan kjøpe tje­
nester og varer i utlandet fordi det ikke er inflasjonsdri­
vende, så burde det nå være interessant å se på om vi
kanskje kan ha skyte­ og øvelsesopplegg i Sverige iste­
denfor å bruke så mye penger som det her kommer til å
gå med, på å øde et stort naturområde.
Carl I. Hagen (Frp): Dette er først og fremst en for­
klaring på vår stemmegivning.
Vi vil anbefale vår gruppe å stemme imot forslag nr. 1,
fra SV, idet vi mener at CO 2 ­problematikken ikke hører
hjemme under Statens forurensningstilsyn i det hele tatt.
Det er ikke forurensning, det er gjerne en klimagass, men
det kommer ikke under begrepet forurensning. Derfor ser
vi ikke noe behov for å få en slik faglig vurdering.
Det vi gjerne ville hatt, var imidlertid en betenkning
fra lovavdelingen i Justisdepartementet om den rettslige
adgangen for Regjeringen etter vårt lovverk til å omgjøre
en beslutning og en konsesjon tidligere gitt av den etat
som, slik som loven nå er, skal gi den.

11. oktober -- Trontaledebatt
2000 135
Vi hadde planlagt å stemme mot forslag nr. 2. Det blir
nå sannsynligvis oversendt komite, så jeg behøver ikke å
begrunne det nærmere. Men vi er fortsatt imot de forsøk­
ene på i praksis nå å åpne for fri innvandring som kommer
fra Høyre og Venstre. Det er litt kamuflasje rundt disse
forslagene, men i realiteten vil det etter vårt syn bety fri
innvandring. Derfor vil vi selvsagt motsette oss det.
Vi stemmer for våre egne forslag.
Vi stemmer for forslag nr. 7, fra Petter Løvik på vegne
av Høyre. Vi vil gjerne ha frem denne saken for Stortinget.
Vi vil stemme imot forslagene nr. 8 og 9, fra Sosialis­
tisk Venstreparti. Vi kjenner SV når det gjelder bilavgif­
ter og slikt, og vil ikke på noen måte bli satt i bås med
dem, særlig ikke slik som dette er utformet, med veipris­
ing i sentrale strøk. Vi vil også stemme imot forslag nr. 9,
da dette selvsagt, som representanten Hill­Marta Solberg
sa, hører hjemme i Nasjonal transportplan og allerede er
til behandling i Stortinget.
Vi vil stemme imot forslag nr. 10, selv om det er inter­
essant at også SV ser at det kanskje er behov for noe mer
statlig styring. Det er bare synd at vi ikke kunne få staten
til å overta ansvaret og direktivene for utdanningssekto­
ren, slik at vi virkelig kunne sørge for et like godt tilbud
til elevene over hele landet, slik det er med vårt forslag.
Når det gjelder forslag nr. 11 -- hvis det blir realitets­
votering over dette -- vil vi stemme for. Men vi vil gjerne
understreke at det er ordet «utrede» som er den operative
bestemmelse. Deler av forslaget, slutten, kan virke som
om man tar det for gitt at enhver som hevder at det har
vært et seksuelt overgrep, har rett. Og nå må vi lære av
de mange justismordene som etter hvert er avdekket, og
ikke ta for gitt at hver gang noen hevder at noe er skjedd,
så er det slik. Men vi tror det kan være interessant å se på
et kompetansesenter, og særlig hvis Kripos er inne, slik
at man faktisk kanskje kan få noen motforestillinger mot
enkelte snevre fagmiljøer som alltid antar at en påstand
om at det har vært et seksuelt overgrep, er riktig. Vi har
nok av eksempler på at det ikke er det, så en ekspertise
på dette området vil være fornuftig.
Vi stemmer selvsagt for forslag nr. 12, og konstaterer
at alle andre partier i Stortinget som prater om fred og
fordragelighet, gjør hva de kan for å stigmatisere Frem­
skrittspartiet ved at vi ikke var invitert til å være medfor­
slagsstiller. Det synes jeg de parlamentariske ledere kan­
skje burde tenke litt gjennom når det gjelder forholdene
for fremtiden.
Jan Petersen (H): Det ser ut som om stemmeforkla­
ringene kommer nå. Det gjør vel at en del av Stortingets
medlemmer ikke får med seg disse, men jeg tar også mitt
bidrag nå, simpelthen fordi jeg også har et spørsmål i for­
bindelse med ett av forslagene.
Når det gjelder gjennomgangen av dem, vil vi stemme
imot alle forslagene, med unntak av forslag nr. 2, fra re­
presentanten Sponheim, som jeg anser som en støtteer­
klæring til vårt Dokument nr. 8­forslag, fremlagt ved be­
gynnelsen av gårsdagens møte. Men vi stemmer selvføl­
gelig for forslag nr. 7, som er vårt eget, og for forslagene
nr. 11 og 12.
De forslagene vi vil avvise, kaller ikke på spesielle
kommentarer, med unntak av to. Det ene er forslag nr. 3,
fra representanten Hagen. Det er velkjent at Høyre øn­
sker at staten skal overta ansvaret for sykehusene. Vi har
riktignok en annen måte å legge opp det statlige ansvar
for sykehusene på enn det Fremskrittspartiet har, men det
ville ikke vært noen begrunnelse for å stemme imot for­
slag nr. 3. Men her snakkes det om helsevesenet i sin al­
minnelighet, også primærhelsetjenesten. Det gjør at vi
ikke kan stemme for dette forslaget, men jeg vil gjerne
understreke at vi mener at staten skal overta ansvaret for
sykehusene.
Så var det forslag nr. 6, hvor representanten Hagen
også ber om en integreringsmelding. Jeg må si jeg synes
dette er et litt underlig forslag, tatt i betraktning at Carl I.
Hagen allerede har inne til behandling i komité Doku­
ment nr. 8:34. Så vidt jeg skjønner, vil det ligge an til at
komiteen snart avgir innstilling om dette, slik at det
representanten Hagen nå gjør, er å be om en integrerings­
melding en gang til. Det er jo i seg selv litt pussig. Det
kan man alltids leve med. Men det jeg undrer meg på, er
hvorfor disse forslagene etter hvert er blitt forskjellige,
for det er nemlig et viktig element i hans første forslag
som er falt ut i andre forslag, nemlig kravet om at inn­
vandrere også skal respektere at Norge er et samfunn
bygd på de kristne grunnverdiene. Og da kunne det vært
artig å vite: Hvorfor har nå kravet til kristne grunnverdier
falt ut i dagens versjon av forslaget?
Presidenten: Hans J. Røsjorde har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Hans J. Røsjorde (Frp): Dette er vel nærmest en
adressering igjen til representanten Gløtvold.
Jeg bare slår fast at når det gjelder Senterpartiet og
forsvarspolitikken, så er det å sammenligne med en som
går inn i en restaurant og bestiller fra en rikholdig meny,
men nekter å gjøre opp regningen etterpå. Det er bl.a.
derfor vi er havnet i den situasjonen vi er. Og med en
viss henvisning til et omtalt teaterstykke -- i Trøndelag, er
det vel -- så vil jeg hevde at hr. Gløtvold som vanlig ryg­
ger inn i solnedgangen.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Ved avslutningen av
trontaledebatten skal jeg nøye meg med å si at dette er
vel dels en debatt som er preget av at sammensetningen
av Stortinget er den samme som ved fjorårets trontalede­
batt, men regjeringssituasjonen er en annen. Det har også
preget debatten til en viss grad, først og fremst som en
forpostfektning til den forestående budsjettbehandling.
Miljøspørsmål har i stor grad preget debatten. Det tror
jeg også blir en forpostfektning til budsjettbehandlingen,
som jeg tror i stor grad også vil dreie seg om det, og hvor
Regjeringen og regjeringspartiets vilje til samarbeid vil
bli satt på prøve, ikke minst i forbindelse med miljøpoli­
tikken, siden Regjeringen som kjent kom til makten ved
hjelp av den, eller rettere sagt ved hjelp av det motsatte,
nemlig en dårlig miljøsak.

11. oktober -- Trontaledebatt 2000
136
Men for ikke å be om ordet flere ganger skal jeg nå
benytte anledningen til en kort stemmeforklaring.
Forslag nr. 1, fra SV, vil jeg anbefale Kristelig Folke­
partis gruppe å stemme for. Det er i tråd med vår gass­
kraftpolitikk at vi får en nærmere faglig vurdering av de
globale virkningene av disse utslippene.
Forslag nr. 2 har forslagsstiller Lars Sponheim aksep­
tert oversendt komiteen til behandling samtidig med det
Dokument nr. 8­forslaget Høyre har fremmet på samme
saksområde, og det synes jeg er fornuftig.
Forslagene nr. 3­6, fra Fremskrittspartiet, vil jeg anbe­
fale Kristelig Folkepartis gruppe å stemme imot. De har
så vidtrekkende konsekvenser at vi ikke kan ta det i form
av en votering etter trontaledebatten. Forslag nr. 6 har for
øvrig representanten Jan Petersen kommentert.
Forslag nr. 7, fra Høyre, når det gjelder å få oversendt
Berg­utvalgets innstilling om fagskoleutdanning, vil jeg
anbefale vår gruppe å stemme for. Så vidt jeg vet, har
den nåværende kirke­ og undervisningsminister varslet at
det skulle skje tidligere, og så har det etterpå kommet an­
dre signaler, og jeg synes det er naturlig at vi får det på
Stortingets bord så snart som mulig.
Så har vi forslagene nr. 8 og 9, fra SV. Forslag nr. 8
gjelder en omlegging av avgiftssystemet. Intensjonen i
dette er vi er for, noe som vi også tidligere har uttalt. (Det
ringer i en mobiltelefon.) -- Jeg skjønner det nå blir satt
musikk til forslaget også! Jeg vil på tross av det foreslå at
det oversendes Regjeringen, slik at en kan komme tilba­
ke til det.
Når det gjelder forslag nr. 9 og kollektivtransportens
andel av den totale transporten, synes jeg det naturlig hø­
rer hjemme i forbindelse med behandlingen av Nasjonal
transportplan. For første gang er det nå en samlet trans­
portplan, hvor slike spørsmål hører hjemme, så jeg vil be
SV vurdere forslaget oversendt samferdselskomiteen til
behandling sammen med transportplanen.
Når det gjelder forslag nr. 10, fra SV, må jeg tilrå vår
gruppe å stemme imot det. Det gjelder såpass drastiske
omlegginger innenfor skole­ og utdanningspolitikken at
vi ikke er beredt til å ta det her og nå.
Forslag nr. 11 er fremsatt av en representant fra Kris­
telig Folkeparti, og jeg skal da, uten at det er noen stor
overraskelse, anbefale vår gruppe å stemme for det. Det
samme vil jeg gjøre når det gjelder forslag nr. 12, som er
fremmet av kvinner fra flere partier, om en høyaktuell
sak som det er god grunn til å følge opp på denne måten.
Jeg anbefaler å stemme ja til det forslaget.
Odd Roger Enoksen (Sp): Først noen ord om debat­
ten mellom Ola D. Gløtvold og forsvarskomiteens leder,
Hans J. Røsjorde. Det skulle vel kanskje være tilstrekke­
lig å minne om at Senterpartiet aldri har stemt for Regi­
onfelt Østlandet og heller ikke vil komme til å stemme
for det, så i den grad etableringen av et skytefelt for Øst­
landet bringer Forsvarets økonomi i en dårligere posi­
sjon, får andre ta ansvaret for det.
Så en kort stemmeforklaring: Jeg vil anbefale Senter­
partiets gruppe å stemme for forslag nr. 1. Forslag nr. 2
er omgjort til et oversendelsesforslag. Jeg vil anbefale å
stemme mot forslagene nr. 3--6, men for forslag nr. 7.
Dersom -- jeg har vært litt uoppmerksom -- forslag nr. 8
ikke blir omgjort til et oversendelsesforslag, vil jeg anbe­
fale gruppen å stemme for det. Forslag nr. 9 vil jeg i lik­
het med andre foreslå blir omgjort til et oversendelses­
forslag til komiteen. Det hører naturlig hjemme i behand­
lingen av Nasjonal transportplan. Hvis ikke det blir gjort,
vil jeg anbefale gruppen å stemme for det forslaget. For­
slag nr. 10 -- dersom det ikke blir omgjort til oversendel­
sesforslag -- vil jeg anbefale gruppen å stemme mot. For­
slag nr. 11 stemmer vi for, og forslag nr. 12 for.
Kristin Halvorsen (SV): Det er noen av oss som
hadde regnet med å ha gruppemøte hvor vi kunne avklare
standpunkter til et par forslag, men vi klarer det med
munn­til­munn­metoden i løpet av innspurten.
Dette er en ganske merkelig trontaledebatt, som på en
måte renner litt ut i sanden. Det er helt tydelig at det ar­
beidet som skal gjøres i forhold til å bygge politiske kon­
stellasjoner i norsk politikk framover, ikke skjer for åpen
sal og åpen mikrofon, men helt andre steder. Og det kan
godt hende at det er fornuftig, så spares velgerne i hvert
fall for de verste smerteskrik så langt.
Jeg har noen kommentarer til det som har foregått. Med
forundring registrerte jeg Siv Jensens innlegg, for det var
faktisk slik at Fremskrittspartiet la fram et forslag i går uten
å konferere med noen andre partier, nemlig forslag nr. 6,
som de mente var et forslag som virkelig skulle få slutt på
omskjæring en gang for alle, og vi andre var unnfallende
som ikke kunne gå inn på den typen forslag. Men jeg mener
at det er et forslag som ikke tar innover seg at å oppfordre
til omskjæring av jenter i Norge er en kriminell handling.
Vi snakker verken om tradisjoner eller kultur. Man må
være klinkende klar fra Stortinget på at det er en kriminell,
straffbar handling å oppfordre til, utføre eller sørge for at
det blir utført omskjæring på egne døtre. Derfor synes jeg
at forslaget fra Fremskrittspartiet er et bleikt, unnvikende,
forklarende og unnskyldende forslag og helt i strid med det
som bør være den faste holdningen i denne typen saker.
Så er jeg også meget overrasket hvis det er slik at
noen representanter i Stortinget har visst om at noen nor­
ske statsborgere eller noen som har opphold i Norge, har
oppfordret til grov kriminalitet. For hvis man har hatt den
vissheten og den kunnskapen, så har man også hatt en
plikt til å gå til en anmeldelse til politiet. Det oppsikts­
vekkende med det TV2s program har dokumentert i det
siste, er nettopp at de klarte å dokumentere oppfordring
til grove lovbrudd, og at det ble sendt på direkten. Hvis
det er noen her som har visst om det, vil jeg gjerne ha en
forklaring på hvorfor det ikke er anmeldt.
Ellers mener jeg at det faktisk er veldig viktig at man
tverrpolitisk tar et ansvar for at kontakten mellom de jen­
tene og kvinnene som har arbeidet mot disse grove ulov­
lighetene, og det brede flertall av det norske samfunn er
bra, og at man spiller på lag, fordi her er det mange som
må gjøre en jobb. Vi må også ta vår del av det ansvaret.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.

11. oktober -- Votering
2000 137
Kristin Halvorsen (SV) (fra salen): Jeg har en stem­
meforklaring. Skal jeg ta den senere, eller skal jeg ta den
nå?
Presidenten: Presidenten tror vi foretrekker å ta den
nå.
Kristin Halvorsen (SV): SVs forslag nr. 1 skal vi
selvsagt stemme for. Nr. 2 vil bli oversendt. Nr. 3--6
stemmer SV imot. Forslag nr. 7 vil SV gjerne støtte.
Når det gjelder forslag nr. 8--9, er vi av Kjell Magne
Bondevik blitt bedt om å vurdere oversendt forslag nr. 8
til Regjeringen og forslag nr. 9 til samferdselskomiteen.
Jeg lurer på om vi skal imøtekomme det på den måten at
vi oversender både forslag nr. 8 og forslag nr. 9 til sam­
ferdselskomiteen i forbindelse med transportplanen -- og
jeg ber om det. Forslag nr. 10 er et forslag fra SV.
Når det gjelder forslag nr. 11, er SV i tvil om det er
fornuftig å ha én sentral kunnskapsbase med kompetanse
på seksuelle overgrep mot barn. Kanskje bør det være re­
gionale kunnskapsbaser, kanskje bør det være flere, eller
det bør gjøres på andre måter. Men å heve kompetansen
når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, er en meget
viktig oppgave. Så intensjonen, slik vi oppfatter den, bak
dette forslaget er vi for. Hvis det blir realitetsvotering,
stemmer SVs gruppe for, men vi tar forbehold om at vi
tror dette kanskje kan løses på flere måter, dvs. at Regje­
ringen også må ha mulighet til å vurdere flere andre må­
ter enn én sentral kompetansebase.
Forslag nr. 12 stemmer SVs gruppe selvsagt for.
Presidenten: Flere har da ikke bedt om ordet, og de­
batten er avsluttet.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare for votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 12
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1, 8 og 9, fra Kristin Halvorsen på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre
-- forslagene nr. 3--6, fra Carl I. Hagen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Petter Løvik på vegne av Høyre
-- forslag nr. 10, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
-- forslag nr. 11, fra Finn Kristian Marthinsen på vegne
av Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 12, fra Ågot Valle på vegne av Berit Brørby,
May­Helen Molvær Grimstad, Magnhild Meltveit
Kleppa, Sonja Irene Sjøli, May Britt Vihovde og seg
selv
Forslagene er omdelt på representantenes plasser i sa­
len.
Presidenten vil starte med forslag nr. 2, fra Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge fram prak­
tiske forslag for arbeidsinnvandring til Norge fra land
utenfor EØS­området innen 1. januar 2001.
Forslagene skal sikre både faglært og ufaglært ar­
beidskraft, der dette er nødvendig i ulike bransjer og
virksomheter og i ulike deler av landet. Tiltakene skal
bygge på at de som kommer hit har sosiale rettigheter
og plikter, som tilsvarer det andre i Norge har. Ordnin­
gene skal være konjunkturuavhengige og også kunne
gi grunnlag for fast bosetting.
Ordningene skal være oversiktlige både for dem det
gjelder og berørte virksomheter. Hensikten er å få ras­
ke resultater for å dekke opp viktige velferds­ og ver­
diskapningsoppgaver i Norge.»
Forslag nr. 2 er i løpet av debatten foreslått oversendt
kommunalkomiteen, og presidenten vil foreslå at dette
forslaget oversendes kommunalkomiteen. -- Det anses
vedtatt.
Presidenten går så til forslagene nr. 8 og 9, fra Sosia­
listisk Venstreparti.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag
om hvordan avgiftssystemet kan legges om slik at det
blir dyrere å bruke bil, men billigere å eie den, og der
deler av dagens bensinavgift erstattes av et system med
veiprising i sentrale strøk»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en plan
for hvordan kollektivtransportens andel av den totale
transporten skal økes»
Disse forslagene er under debatten foreslått sendt
samferdselskomiteen. Presidenten vil foreslå at disse for­
slagene oversendes samferdselskomiteen. -- Det anses
vedtatt.
Så tas forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, opp
til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å be Statens Foru­
rensningstilsyn gi en faglig vurdering av de totale glo­
bale virkningene av økte norske CO 2 ­utslipp som føl­
ge av Miljøverndepartementets nye konsesjonsvilkår
til Naturkraft A/S.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 70 mot
40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.44.54)
Presidenten: Presidenten tar så opp til votering for­
slag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en omfat­
tende satsning på grunnskolen. Det viktigste i satsnin­
gen skal være:
-- Det innføres minstestandarder som reduserer de store
forskjellene mellom kommunene. Ingen kommuner
skal ha anledning til å bruke mindre penger på grunn­
skolen enn et lovfestet minste timetall.
-- Antall elever i klassene skal settes ned på grunnsko­
lens ungdomstrinn.

11. oktober -- Referat 2000
138
-- Kommuner og skoler som prøver ut nye organisasjons­
former og arbeidsmåter skal gis ekstra bonus (stimule­
ringstilskudd).
-- I kombinasjon med omorganisering av skoledag og ar­
beidsmåter settes det i verk forsøk med gratis varmt
skolemåltid i et antall utvalgte kommuner/skoler.
-- Det avsettes årlig statlige investeringsmidler som øre­
merkes miljøtiltak og utbedring av skolebygg. Midle­
ne stilles til disposisjon for kommunene på spesielt
gode vilkår.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 7, fra Høyre, tas opp til vo­
tering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge egen sak for
Stortinget om Bergutvalgets innstilling om fagskoleut­
danninger (NOU 2000:5) i løpet av høstsesjonen
2000.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre bifaltes med 67 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.30)
Presidenten: Forslag nr. 11, fra Kristelig Folkeparti,
tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å
etablere en sentral kunnskapsbase med kompetanse på
seksuelle overgrep mot barn. Fagpersonalet tilknyttet
denne basen er tenkt å rykke ut til hele landet ved hen­
vendelse fra lokale politistasjoner. En mulig kunn­
skapsbase kan være tilknyttet Kriminalpolitisentralen
og bør bestå av ekspertise som raskt kan komme i kon­
takt med barnet for å sikre mulige bevis og hjelpe bar­
net i den første fase med bearbeiding av opplevelse­
ne.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti bifaltes med 72 mot
45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.53)
Presidenten: Forslagene nr. 3, 4, 5 og 6, fra Frem­
skrittspartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødven­
dige lovendringsforslag slik at staten kan påta seg det
direkte finansieringsansvar for helsevesenet i landet.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødven­
dige lovendringsforslag slik at staten kan påta seg det
direkte finansieringsansvar for eldreomsorgstjeneste­
ne i landet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødven­
dige lovendringsforslag slik at staten kan påta seg det
direkte finansieringsansvar for utdanningstjenestene i
landet.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en ny inte­
greringsmelding blant annet basert på at undertrykken­
de tradisjoner og kulturer ikke kan aksepteres i Nor­
ge.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 97 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.46.15)
Presidenten: Forslag nr. 12, fra Ågot Valle, Berit
Brørby, May­Helen Molvær Grimstad, Magnhild Mel­
tveit Kleppa, Sonja Irene Sjøli og May Britt Vihovde, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa utarbeide en handlings­
plan mot kjønnslemlestelse av jenter. Planen må bl.a.
inneholde:
-- Synliggjøring og bedret samarbeid med organisasjoner
og enkeltpersoner som arbeider mot kjønnslemlestelse
av jenter innenfor de miljøene det gjelder i Norge.
-- Informasjon om at kjønnslemlestelse av jenter er for­
budt ved norsk lov.
-- Forebyggende tiltak, bl.a. i helsevesenet og skolen.
-- Forsterket internasjonalt samarbeid om disse spørsmå­
lene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Ågot Valle, Berit Brørby, May­Helen
Molvær Grimstad, Magnhild Meltveit Kleppa, Sonja Ire­
ne Sjøli og May Britt Vihovde bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det gjenstår da for presidenten å foreslå
at Hans Majestet Kongens tale til det 145. Storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty­
ring vedlegges protokollen. -- Dette anses vedtatt.
S a k n r . 2
Referat
1. (8) Forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund
og John Dale om å sørge for at forvaltningen av de fire
store rovdyra er i tråd med Stortingets intensjoner
(Dokument nr. 8:92 (1999­2000))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (9) Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om
endringer i statsbudsjettet for 2000 (Dokument nr. 8:1
(2000­2001))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
3. (10) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin
Halvorsen, Øystein Djupedal og Rolf Reikvam om å
investere deler av inntektene ved salg av Telenor­ak­

11. oktober -- Referat
2000 139
sjer i forskning og utdanning (Dokument nr. 8:89
(1999­2000))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
4. (11) Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen
om en tilleggsbevilgning på budsjettet for 2000 for å
skaffe boliger til bostedsløse (Dokument nr. 8:91
(1999­2000))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
5. (12) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­ko­
miteen nr. 43/2000 av 12. mai 2000 om endring av
vedlegg XVIII til EØS­avtala (direktiv om mellom­
bels tilsetjing) (St.prp. nr. 2 (2000­2001))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta­
lelse før innstilling avgis.
6. (13) Anmodnings­ og utredningsvedtak i stortingsse­
sjonen 1999­2000 (St.meld. nr. 4 (2000­2001))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
7. (14) Kapitalutvidelse i Statkorn Holding ASA (St.prp.
nr. 4 (2000­2001))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
8. (15) Spørsmål i forbindelse med endring av departe­
mentstilknytningen for Telenor m.v. (St.prp. nr. 3
(2000­2001))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
9. (16) Saker som Stortinget ikke har behandlet i sesjo­
nen 1999­2000 (Dokument nr. 11 (1999­2000))
Enst.: Vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 15.50.