10. oktober -- Trontaledebatt 2000
22
Møte tirsdag den 10. oktober kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 2):
1. Hans Majestet Kongens tale til det 145. Storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og
styring
2. Referat
Presidenten: Representantene Erik Dalheim, Grethe
G. Fossum, Bjørn Hernæs, Lodve Solholm, Inge Lønning,
Ingvald Godal, Tor Nymo og Arne Lyngstad, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Akershus fylke: Rikke Lind
For Oslo: Anders C. Sjaastad og Dagny Gärtner
Hovig
For Nord­Trøndelag fylke: Robert Eriksson
For Vestfold fylke: Trond Mathisen og Harald Sol­
berg
Det foreligger en rekke permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Anneliese Dørum fra og med
10. oktober og inntil videre
-- fra Den norske gruppe av Den Interparlamentariske
Union til Den 104. Interparlamentariske Konferanse i
Jakarta, undertegnet av delegasjonens leder, stortings­
representant Oddbjørg Ausdal Starrfelt, om permisjon
i tiden fra og med 10. oktober til og med 20. oktober
for representantene Karin Andersen, Ola T. Lånke,
Kjellaug Nakkim, Astrid Marie Nistad, Torstein Rudi­
hagen, Kenneth Svendsen, Marit Tingelstad og Odd­
bjørg Ausdal Starrfelt
-- fra representanten Børge Brende om permisjon fra og
med kveldsmøtet onsdag 11. oktober til og med tors­
dag 12. oktober for å delta på EFTA­møtet i Reykjavik
-- fra representanten Trond Helleland om permisjon fra
og med kveldsmøtet onsdag 11. oktober til og med
torsdag 12. oktober for å delta på seminar i regi av
NATO­parlamentarikerforsamlingen i København
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Sør­Trøndelag fylke,
Borghild Winsnes Malum, foreligger søknad om å bli fri­
tatt for å møte under representanten Ola T. Lånkes per­
misjon i tiden fra og med 10. oktober til og med 20. okto­
ber på grunn av sykdom.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Akershus fylke: Åge Tovan
For Buskerud fylke: Hallgrim Berg
For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen
For Nordland fylke: Hanne Dyveke Søttar Hagen
For Oppland fylke: Terje Stenseng og Kjell Ivar Foss­
nes
For Rogaland fylke: Helga Rullestad
For Sogn og Fjordane fylke: Reidar Sandal
For Sør­Trøndelag fylke: Michael Momyr og Øyvind
Håbrekke
For Østfold fylke: Ole Kristian Kjølholdt
3. Terje Stenseng og Kjell Ivar Fossnes innvelges i Lag­
tinget for den tid de møter for representantene Marit
Tingelstad og Torstein Rudihagen.
Presidenten: Åge Tovan, Helge Bjørnsen, Hanne Dy­
veke Søttar Hagen, Terje Stenseng, Kjell Ivar Fossnes,
Helga Rullestad, Reidar Sandal, Øyvind Håbrekke og Ole
Kristian Kjølholdt er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og i morgen --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Aud Blattmann
og Kjell Engebretsen.
Presidenten: Aud Blattmann og Kjell Engebretsen er
foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger
ikke, og Aud Blattmann og Kjell Engebretsen anses en­
stemmig valgt som settepresidenter for dagens og mor­
gendagens møter.
S t a t s r å d S y l v i a B r u s t a d overbrakte
3 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Rolf Reikvam vil frem­
sette et privat forslag.
Rolf Reikvam (SV): Jeg fremmer forslag om at elev­
er som tar videregående utdanning etter særskilt løp, skal
ha rett til skyss på linje med elever som går i ordinære
klasser i videregående skole.
Presidenten: Representanten Jan Petersen vil fremset­
te et privat forslag.
Jan Petersen (H): På vegne av Per­Kristian Foss,
Erna Solberg og meg selv vil jeg fremme forslag om å
åpne for større arbeidsinnvandring og forenkle saksbe­
handlingen av arbeidstillatelser.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Hans Majestet Kongens tale til det 145. Storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty­
ring

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 23
Presidenten: Etter konferanse med gruppelederne vil
presidenten foreslå at debatten ordnes slik:
Debatten føres over to dager, i dag og i morgen, med
en samlet taletid på 7 timer og 5 minutter, eksklusiv re­
plikkordskifter og 3­minuttersinnlegg.
Taletiden blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 165 minutter, Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti og Høyre 60 minutter hver, Senterpartiet
30 minutter, Sosialistisk Venstreparti 25 minutter, Ven­
stre 15 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 10 minut­
ter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg av partigruppenes hovedtalere og statsministeren
og tre replikker med svar etter talere med 10 minutters
taletid eller mer samt etter statsrådenes innlegg uansett
lengde innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Odd Roger Enoksen (Sp): Trontaledebatten er en av
årets største og viktigste debatter. Det er for så vidt tildelt
rikelig med taletid -- debatten skal gå over to dager -- men
til tross for det er replikkadgangen etter statsrådenes inn­
legg begrenset til tre replikker. Det begrenser også de
minste partienes mulighet til å få replikk. Jeg vil på den
bakgrunn tillate meg å foreslå at det også åpnes for fem
replikker etter innlegg fra statsrådene.
Presidenten: Er det noen som vil motsette seg dette
forslaget?
Carl I. Hagen (Frp): Jeg synes det er et merkelig for­
slag i og med at gruppelederne tidligere har drøftet dette
en lang rekke ganger og hatt den samme formen i flere
år. Det er jo slik at partier blir store, og av og til blir de
små igjen. Jeg kan ikke huske at hr. Enoksen var noe
særlig positiv da det var motsatte fortegn for en del år si­
den, så jeg synes det er litt merkverdig at man nå skal en­
dre systemet i takt med Senterpartiets eller andre partiers
vekst og eventuelle fall. Særlig synes jeg det er merkver­
dig når vi så ofte har hørt at Venstre, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet anser seg for å være en slags blokk. Da
er det fullt mulig for de tre partiene innen denne blokken
å fordele de replikker som de vil få på alle statsråder.
Dette er mer en intern sentrumsproblematikk enn noe
som jeg synes Stortinget skal endre i forhold til det som
har vært omforent. Jeg vil derfor anbefale Fremskritts­
partiets gruppe å stemme for presidentens forslag.
Presidenten: Presidenten vil opplyse at hun har fått
den samme henvendelsen som nå ble båret fram av repre­
sentanten Enoksen, også fra Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten har gått tilbake i referatet fra fjorårets
trontaledebatt, og der ble det ingen forandring med hen­
syn til replikkordskifter etter statsrådene. Da var det også
tre replikker etter statsrådenes innlegg. Men presidenten
vil naturligvis la flertallet i salen avgjøre denne saken.
Presidenten spurte så åpent som hun gjorde om hvem
som var imot dette forslaget, siden hun har fått to slike
henvendelser.
Er det andre enn Carl I. Hagen som er imot det forsla­
get som er kommet fra Odd Roger Enoksen? -- Det er det
ikke. Presidenten vil naturligvis opprettholde sitt forslag.
Det har så langt hun har forstått, fått støtte fra Carl I. Ha­
gen, og vi tar Enoksens forslag opp mot dette.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom forslaget fra presiden­
ten og forslaget fra Odd Roger Enoksen bifaltes Enoksens
forslag med 73 mot 59 stemmer.
(Voteringsutskrift kl.10.12.59)
Presidenten: Da blir det fem replikker også etter stats­
rådenes innlegg.
Carl I. Hagen (Frp): I den første trontaledebatten i
det nye århundret synes jeg det er gledelig at vi i Europa
ser at vi sannsynligvis får en ny demokratisk stat. Det
som har skjedd i Jugoslavia ved at den valgte presidenten
nå også blir president i landet, er gledelig. Vi håper selv­
sagt alle at utviklingen vil gå i skikkelig demokratisk ret­
ning. Det vil vi kunne se når det nå blir valg på ny nasjo­
nalforsamling.
Den demokratiske utviklingen er selvsagt gledelig,
særlig for alle de omkringliggende landene og for Jugo­
slavia selv. Det er imidlertid nødvendig å følge med i
denne utviklingen. Jeg regner med og håper at de nabo­
land som har følt seg truet av hærmakten til Milosevic,
nå etter hvert kan få tryggheten tilbake, slik at det blir
fred og fordragelighet.
Det som nå skjer, vil forhåpentligvis kunne sammen­
lignes med det som skjedde i Europa i 1945, da folk også
fra Norge, som hadde flyktet til mange andre land, gle­
desstrålende kunne vende tilbake. Vi gir full støtte til
opphevelsen av sanksjoner, og håper at handel og sam­
kvem vil styrke demokratiet i Jugoslavia og gjøre det
mulig for flyktninger fra nabolandene og Jugoslavia selv
så snart som mulig å vende tilbake til sine hjemland for å
bygge disse opp. Særlig viktig er det imidlertid å følge
med i utviklingen når det gjelder Kosovo, hvor vi håper
at den nye presidenten vil følge opp det som er det inter­
nasjonale samfunns forhåpninger. Jeg vil også føye til at
det vel vil være en viktig milepæl når det gjelder oppgjø­
ret med det tidligere regimet, at også Milosevic etter
hvert blir stilt for domstolen i Haag.
I den senere tid er det på nytt vakt betydelig bekym­
ring i Norge når det gjelder utviklingen i integreringspo­
litikken og når det gjelder holdninger i innvandrermiljø­
er. Også før trontaledebatten i fjor kom det avsløringer
om tvangsekteskap, hvor mange norske ungdommer mot
sin vilje ble tvunget inn i ekteskap. Denne gangen er det
«Rikets tilstand»s avsløringer av groteske omskjæringer,
legemsbeskadigelser, som er straffbart, som opprører det
norske folk. Det bør bety at man nå slutter med den naive

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
24
og blåøyde integrerings­ og innvandringspolitikken som
flertallet i denne sal har stått for.
Under trontaledebatten i fjor fremmet jeg på vegne av
Fremskrittspartiet følgende forslag: «Stortinget ber Re­
gjeringen basere sin integrasjonspolitikk på at undertryk­
kende tradisjoner og kulturer ikke kan aksepteres i
Norge.» Og omskjæring er et kulturelt fenomen, et
tradisjonelt fenomen, ikke et religiøst. Allikevel stemte
samtlige av de andre partier imot vårt forslag, og ett av
resultatene er at det ikke har vært noen kamp mot disse
undertrykkende tradisjoner. Vi håper at de øvrige partier
nå begynner å bli noe mer lydhøre når det gjelder å få en
fornuftig integreringspolitikk.
I denne situasjonen hvor vi har begynt å se en del
praktiske problemer som følge av den lettsindige inn­
vandringspolitikken, og hvor den danske innenriksminister
Karen Jespersen nylig sa at hun fant faretruende trekk i
manglende integrasjon av innvandrere, bør vi også ta dette
ad notam og sette i verk en ny integrasjonspolitikk, og vi
kommer til å fremme forslag om en ny melding om dette.
Det er også noe merkverdig at Høyres leder, Jan
Petersen, akkurat i dag fremmer forslag om noe som i reali­
teten betyr fri innvandring. Omgåelsesmulighetene hvis
man ønsker å skaffe seg bolig eller jobb i Norge, er så
åpenbare at det Høyre foreslår, i realiteten er fri innvand­
ring. Det ser vi i Fremskrittspartiet ingen grunn til. Det at
enkelte arbeidsgivere, hvorav det offentlige er én, ikke
ønsker å betale markedslønn, og det at helsevesenet ikke
ønsker å betale den lønnen som er nødvendig for å til­
trekke seg arbeidskraft, kan ikke være noen grunn til å
åpne for import av billig arbeidskraft. Da EØS­forhand­
lingene pågikk, var det en fare som ble kalt «sosial dum­
ping». Man må også tenke på konsekvensene hvis det
skulle bli fri innvandring -- 40 000, sier arbeidsdirektø­
ren, pluss familiegjenforening: Hvorledes vil virkningen
være på boligmarkedet? Kostnadene ved å fremskaffe et
sted å bo for langt over 40 000 pr. år vil mer enn knuse
økonomien mange unge mennesker i dag har når det gjel­
der å skaffe seg en bolig.
Vi vil hevde at vi ved å omorganisere oss i Norge kan
frigjøre arbeidskraft. Vi vet at vi i vår matvareproduksjon
gjennom effektivisering og rasjonalisering over tid kan
redusere behovet for arbeidskraft. Vi vet at vi er et over­
administrert land, vi har et byråkrati tilsvarende det et
land med 20 mill. innbyggere trenger. Ved å endre lover
og regler og la folk bestemme mer selv uten å måtte søke
om dispensasjon, konsesjon, løyve, bevilling, kan vi re­
dusere behovet dramatisk, og hvis vi får nedlagt fylkes­
kommunen, vil vi også frigjøre arbeidskraft. Vi har også
sett at det påstås at arbeidsmarkedsetaten sier at de gjør
ting de ikke gjør, og hvis vi bare tillater privat arbeidsfor­
midling når det gjelder normal arbeidsformidling, som
ikke har noe å gjøre med de som er på tiltak og de som er
vanskeligstilt på en eller annen måte, kan vi frigjøre gan­
ske mange tusen i arbeidsmarkedsetaten. Så det er mange
ting vi kan gjøre for å utnytte arbeidskraften i Norge be­
dre enn det vi gjør, og det vil være vårt alternativ å se på
tilbudssiden istedenfor det som Høyre ønsker, å åpne for
fri innvandring.
Det mest skuffende i trontalen synes jeg er mangelen
på de mest nødvendige reformer i Norge. Og det er tre
områder jeg spesielt vil ta for meg. Det er en statlig over­
takelse av finansieringsansvaret for utdanningssektoren,
for helsevesenet og for eldreomsorgen. Når det gjelder
skolen, er det nok av rapporter som vitner om mangler og
problemer, i tillegg til at kostnadene pr. elev varierer fra
noen og tretti tusen kr pr. år til 110 000 kr pr. år. En en­
hetlig finansiering basert på stykkpris, gradert etter hvor i
landet det er, og hvor grisgrendt det er rundt omkring, vil
sikre at Stortinget får det fulle og hele ansvaret for sko­
len. I dag er skolen en kasteball hvor kommuner som
ikke bevilger nok, muligens fordi de bygger kulturhus,
kino og rådhus istedenfor å vedlikeholde skolebygninge­
ne, skylder på staten, og staten skylder på kommunene.
Det spillet som har pågått så lenge, bør erstattes av en
statlig overtakelse av finansieringen av skolene. Og vi
synes at skolene er viktigere enn f.eks. skolefritidsord­
ningen. Der synes vi at det ville være naturlig at Regje­
ringen fulgte opp sitt eget ønske om å la kommunene be­
stemme mer selv, altså at det ikke er en øremerket be­
vilgning. Det bør det være til skolevirksomheten. Skole­
fritidsordningen bør heller inngå som en del av
rammeoverføringen til kommunene, slik at de kommuner
som ønsker det, og det er det selvsagt mange gode grun­
ner til, kan organisere gode skolefritidsordninger. Men
det bør være en kommunal oppgave.
Når det gjelder helsevesenet, er det på tross av at vi er
verdens sannsynligvis rikeste land, fremdeles manglene
som slår oss i øynene. Også på det området er det kamp
mellom fylkeskommuner og stat. Derfor vil vi at vi skal
få et helhetlig statlig ansvar for alle helsetjenester. Det
skal ikke komme an på hvilken fylkeskommune man bor
i, om man får den nødvendige operasjon og behandling
eller ikke. I dette landet bør alle ha de samme rettigheter
til nødvendige helsetjenester. Jeg vil legge til at innen sy­
kehusene er det fullt mulig hvis de får noe mer penger, å
ansette kontorpersonale og servicepersonale til å overta
de kontorjobber som leger og sykepleiere i dag gjør.
Det er mangel på penger, sa direktør Schrøder ved Re­
gionsykehuset i Tromsø når det gjaldt å få utnyttet res­
sursene bedre og få økt aktiviteten. Vi synes det er leit at
svaret fra Regjeringen ikke er en bedre finansiering i
noen særlig grad i forhold til i år, og at den skal betales i
form av økte egenandeler av syke mennesker.
Vi så også i Dagsrevyen i går at Regjeringen vil øke
egenandelen og gjøre det vanskeligere når det gjelder re­
habiliteringsinstitusjoner, nettopp det som kan medføre at
folk kommer tilbake på jobb istedenfor å gå over på uføre­
trygd, som er langt dyrere. Det er en meningsløs politikk
Regjeringen legger opp til der, og det er hjerteskjærende å
høre syke mennesker si at de må slutte med nødvendig
medisinsk behandling fordi de ikke har råd til egenandelene,
som vi nå har vært vitne til mange steder. Det er en situa­
sjon som vi ikke vil akseptere. Verdens rikeste land må
skamme seg hvis man ikke sørger for at syke mennesker
får nødvendig medisinsk behandling, og de som er handi­
kapte, som har vært utsatt for trafikkulykker, ikke har råd
til opptrening på våre rehabiliteringsinstitusjoner.

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 25
Vi vil også si at når det er slik at vi har en glitrende
utenriksøkonomi, vi har fått hundre milliarder mer enn
beregnet i inntekter bare i år, må vi kunne være noe mer
rundhåndet når det gjelder hvilke medisiner som skrives
ut på blå resept, som altså blir finansiert av folketrygden.
De fleste medisiner produseres i utlandet, og det blir ikke
press i økonomien om de syke menneskene og kronikere
kan få flere medisiner på blå resept.
Når det gjelder eldreomsorgen, er en del av den under
utbygging. Jeg er glad for at Regjeringen nå har sluttet
seg til det Fremskrittspartiet foreslo da vi fikk eldrepak­
ken vedtatt for noen år siden, og har økt antall plasser
med 5 000. Det er nøyaktig det Fremskrittspartiet foreslo
den gang eldrepakken ble innført.
Vi synes imidlertid fortsatt at vi bør styrke eldreom­
sorgen langt raskere og langt bedre. Vi vet at mange
kommuner er i ferd med å vurdere etablering av eldreom­
sorgsinstitusjoner også i andre land, basert på frivillighet
hos de eldre, bl.a. fordi det hevdes at det er mangel på
personale i Norge. Det bør settes på dagsordenen at sta­
ten gjør dette istedenfor kommunene, og vi har fremmet
forslag fra Fremskrittspartiet, som er til behandling, om
et statlig omsorgsselskap for å etablere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger i andre land, for det er heller ikke in­
flasjonsdrivende.
Statsfinansene nevnte jeg kort. Vi har en glitrende
økonomi, 12 pst. overskudd av BNP etter Maastricht­kri­
teriene, mens andre land sliter med å holde seg under et
underskudd på 3 pst. Da burde utfordringen være: Hvor­
ledes skal vi bruke våre inntekter til beste for det norske
folk? Selvsagt skal vi ikke sette økonomien over styr,
men det er fullt mulig å vurdere hvorledes vi kan organi­
sere oss slik at det norske folk får det bedre. Det er i
hvert fall ingen grunn til å øke skatter og avgifter for folk
flest, slik som Regjeringen i realiteten også legger opp til
i sitt budsjett. Det vil vi selvsagt komme tilbake til under
budsjettbehandlingen. Og når vi i år 2000 -- i inneværen­
de år -- har fått omtrent 100 milliarder kr mer enn bereg­
net, burde vi i hvert fall, som Fremskrittspartiet har fore­
slått, bevilget 2 000 mill. kr til sykehusene, slik at de kan
slette sine underskudd, og slik at de kan få midler som de
kan bruke på en fornuftig måte for å få full kapasitetsut­
nyttelse i sykehusene.
Vi har lange køer. Da må vi i hvert fall kunne kjøpe
behandlingskapasitet i andre land, og jeg har allerede
fremmet forslag om at det opprettes et kontor for å kjøpe
nødvendig medisinsk behandling og nødvendige opera­
sjoner i andre land, slik at vi får køene raskest mulig ned
og får folk tilbake i arbeid istedenfor at de står i sykehus­
kø. Vi har foreslått å bruke 3 milliarder kr -- 3 pst. -- av de
ekstrainntektene vi har i år. Bare 3 pst. vil kunne få man­
ge mennesker ut av køene og til medisinsk behandling
ved sykehus i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Skott­
land og Sverige. Det vil jo bedre situasjonen for innbyg­
gerne. Det ser av og til ut som om Regjeringen har glemt
at de skal representere innbyggerne og ikke bare være
noen som ser ned på innbyggerne og skalter og valter
med dem.
Det sies at oljepenger ikke kan brukes i stor grad, men
oljepenger er ikke annerledes enn andre penger. Jeg vil
gjerne få lov til å nevne at vi har sett på bl.a. Alaska.
Alaska har den samme situasjon som vi har. Der deler de
ut et utbytte av avkastningen av sitt oljefond til befolk­
ningen. Alle innbyggerne i Alaska får 17 000 kr utbetalt.
Jeg er klar over at det ville få en finansminister her til å
steile, men det er altså måter å gjøre det på for at befolk­
ningen kan nyte godt av det vi har.
Så dette presset i økonomien. Vanligvis sier finansmi­
nisteren og statsministeren at hvis vi bruker oljepenger,
blir det prisvekst og kostnadsvekst. Man sier at hvis folk
får bedre råd, vil de øke sine kjøp. Da vil det bli økt etter­
spørsel etter arbeidskraft, og det vil presse lønningene og
kostnadene opp for bedriftene. Det vil kanskje skje om
fem -- seks måneder i tilfelle, og hva er Regjeringens
svar? Jo, de går rett på og øker bedriftenes kostnader med
en ekstraordinær arbeidsgiveravgift på 1,5 pst. Hele Re­
gjeringens argumentasjon er da borte, for nå foreslår de
selv med en gang å gjøre det som er virkningen, som det
heter, av å redusere skatter og avgifter eller øke noen be­
vilgninger til helse og eldreomsorg. Det er jo helt me­
ningsløst.
Regjeringen advarer mot renteøkning, men Regjerin­
gen og finansministeren har jo ingen troverdighet. I fjor,
da Arbeiderpartiet og regjeringen Bondevik laget stats­
budsjettet for år 2000, var det å hindre renteoppgang det
viktigste. Vi har nå hatt fire renteoppganger. Sentral­
banksjefen viser til at det skyldes inflasjonstendensene.
Vi hevder at man vil dempe inflasjonen ved særlig å re­
dusere avgiftene. Da vil man ikke få noe inflasjonspress,
men en lavere inflasjon, som også vil gi håp om en rente­
nedsettelse. Vi har foreslått å redusere dieselavgiften og
bensinavgiften vesentlig, slik at vi får en pris i pumpene
på mellom 6,50 og 7,00 kr. Det Regjeringen har foreslått,
bringer jo ikke engang prisen ned til det nivå denne re­
gjeringen og den forrige regjeringen mente var en fornuf­
tig bensinpris. Den var nemlig 8,90 kr da Bondevik­re­
gjeringen og Arbeiderpartiet laget budsjett. Det er jo ikke
slik at det er avgiftslettelser som medfører nedgang. Det
er faktisk slik at man har økt bensinprisen i Norge helt
unødvendig. Det har vi vært imot. Det har ført til inndra­
ging av kjøpekraft, økt inflasjon og er også en av grunne­
ne til at vi nettopp har fått en renteøkning.
Hadde vi også gått inn for å sette ned skatten i forbin­
delse med lønnsoppgjøret, hadde vi sluppet de kostnade­
ne som kom på grunn av den siste biten av lønnsoppgjø­
ret. Å sette ned kostnadene for næringslivet i form av å
begrense skattene er fornuftig.
Vi vil også denne gang få lov til å nevne elavgiften.
Alle disse avgiftene som nå kommer, og denne infla­
sjonen må også minstepensjonistene betale. Det er ikke
slik at man bare rammer de rike gjennom avgiftsøkning­
ene -- tvert om. Alle de som har svak økonomi, vil merke
inflasjonsvirkningen av Regjeringens opplegg, og min­
stepensjonistene nyter ikke godt av noe minstefradrag i
skatteendringene.
La meg også nevne at jeg i trontalen savnet en skikke­
lig drive og kamp mot veksten i kriminaliteten. Vi har

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
26
gjengkriminalitet, og man skyter på hverandre på åpen
gate i Oslo, og likevel er det ingen radikal økning av po­
litiets ressurser. Man vil fjerne den helikoptertjenesten
man har hatt i østlandsområdet, i stedet for å gå radikalt
inn og øke straffene, ruste opp politiet og rettsapparatet
så vi raskest mulig kan få reagert overfor kriminelle. Det
skjer dessverre nesten ingenting, og det synes vi er skuf­
fende av Regjeringen.
Og la meg til slutt si at det er skuffende at det virker
som om Arbeiderpartiet -- regjeringspartiet -- igjen vil
kaste Norge ut i en ny EU­debatt. Jeg tror at det norske
folk er lei av splittelse, krangel og slåssing om vårt for­
hold til det som nå vokser frem som Europas forente sta­
ter. Det kan ikke være noen grunn til å åpne for en ny de­
batt før befolkningen selv ønsker det. Det er ikke noe
krav i befolkningen om en ny EU­debatt. Folket er for­
nøyd med situasjonen og respekterer folkeavstemnings­
resultatet. Det burde også regjeringspartiet gjøre, særlig
nå når EU endrer karakter til å bli Europas forente stater.
Da burde vi si som så: Nå lar vi det ligge inntil befolk­
ningen sier noe annet. Vi bør være fornøyd og konsentre­
re oss om å opprettholde EØS­avtalen, som gir oss del i
det viktige indre markedet. Det er en langt mer fornuftig
politikk enn det Arbeiderpartiet nå legger opp til, nemlig
å åpne for en ny EU­debatt, en ny splittelse av det norske
folk. Det kan ikke tjene noen langsiktige norske sam­
funnsinteresser.
På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg fremme følgen­
de forslag:
1. «Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødvendige
lovendringsforslag slik at staten kan påta seg det
direkte finansieringsansvar for helsevesenet i landet.»
2. «Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødvendige
lovendringsforslag slik at staten kan påta seg det
direkte finansieringsansvar for eldreomsorgstjenes­
tene i landet.»
3. «Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødvendige
lovendringsforslag slik at staten kan påta seg det
direkte finansieringsansvar for utdanningstjenestene i
landet.»
4. «Stortinget ber Regjeringen legge frem en ny integre­
ringsmelding bl.a. basert på at undertrykkende tradi­
sjoner og kulturer ikke kan aksepteres i Norge.»
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp de forslagene
han selv refererte.
Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): Også i sitt innlegg i tron­
taledebatten her i dag var Carl I. Hagen innom dette med
hvordan vi legger til rette for å bruke de ressursene som
Norge har, først og fremst gjennom det at vi har blitt en
stor petroleumsnasjon. Og det er virkelig med interesse
og ikke minst forundring at jeg har lagt merke til hvordan
Carl I. Hagens bruk av disse oljepengene har forandret
seg gjennom 1990­tallet -- fra å være den som ville bruke
minst av alle, til å være den som er villig til å bruke sta­
dig mer.
I finansdebatten i 1991 sa Carl I. Hagen følgende:
«Det som er det totalt forkastelige og umoralske, er
at dette Stortinget bestemmer hva fremtidige genera­
sjoners penger skal gå til.»
Året etter utdypet Carl I. Hagen sin skepsis, og han sa
da i finansdebatten:
«Vi er hittil blitt reddet av oljeinntektene, men vår
uansvarlige økonomiske politikk, hvor vi i realiteten
stadig vekk blir mer og mer avhengig av oljeprisen og
dollarkursen, forverres.»
Under valgkampen i 1997 hadde vinden snudd. Da
ville Fremskrittspartiet og Hagen bruke mer penger. De
lovet billigere bensin, mer penger til sykehus, til skoler,
til politi -- alt ved å bruke mer oljepenger.
Knapt to år etter -- høsten 1999 -- hadde vinden igjen
snudd, for da foreslo Carl I. Hagen her i Stortinget å
grunnlovfeste et forbud mot å bruke penger fra oljefon­
det. Hagen ville med andre ord da grunnlovfeste et for­
bud mot en politikk han i dag selv vil føre, for nå -- ett år
etter -- har vinden snudd for fjerde gang. Carl I. Hagen
har igjen signalisert at han vil bruke mer oljepenger enn
alle andre.
Altså: I 1991 ville ikke Hagen bruke mer oljepenger, i
1997 lovet han å bruke mer penger enn alle andre partier,
i 1999 ville han grunnlovfeste et forbud mot å bruke pen­
ger fra oljefondet, og i 2000 sier han igjen at han vil bru­
ke mer penger. Mitt enkle spørsmål er: Hva vil være
Fremskrittspartiets politikk på dette området til neste år?
Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker for det spørsmålet.
Det var nesten forhåndsbestilt, for jeg hadde tenkt å si
noe om det i mitt innlegg, men jeg rakk det ikke.
For det første: 1991, det er ti år siden. Da hadde vi en
helt annen økonomisk situasjon, vi hadde en helt annen
arbeidsmarkedssituasjon, vi var i ferd med å få høyere ar­
beidsledighet, og vi var i ferd med å gjennomføre århun­
drets største bankran -- som flertallet i denne salen har
gjort. I dag synes jeg vi skal se litt fremover, og det er en
relativt klar konsistent linje i Fremskrittspartiet. Vi har
hele tiden sagt at vi ønsker å bevege oss mot et fondsba­
sert folketrygdsystem, og vi har hele tiden sagt at oljeinn­
tektene må komme det norske folk til gode. I 1997, da vi
også fikk uventede inntekter, foreslo vi kjøp av sykehus­
utstyr, innkjøp av biler til politiet og kjøp av andre ting
fra utlandet som ikke skapte noe innenlandspress, og det
kommer vi til å gjenta senere i høst, så det er ingen end­
ring hos oss.
Og så til grunnlovsforslaget: Det er klart at hvis vi i
dag overfører det som utgjør statsbudsjettets utbetalinger
av pensjoner -- la oss si at vi overfører 50 milliarder kr i
pensjonsutbetalinger fra statsbudsjettet til, slik det står i
vårt grunnlovsforslag, å bli utbetalt fra oljefondet og Folke­
trygdfondets avkastning og eventuelt fra fondet, frigjør
vi jo de tilsvarende 50 milliarder kr i statsbudsjettet som
kan brukes til skatte­ og avgiftslettelser eller andre på­
plussinger. Vi kan ikke bruke penger to ganger, slik
statsminister Stoltenberg har sagt flere ganger. Han må
da vel skjønne at hvis vi plutselig sparer en utbetaling på
det ordinære statsbudsjettet -- bare for å ta et eksempel,
50 milliarder kr -- og alle inntektene i statsbudsjettet blir

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 27
der, har vi styrket mulighetene til å gjøre andre ting. Der
fins det ingen motsetning. Man må jo være statsminister
eller finansminister i Norge for ikke å skjønne noe så enkelt!
Jon Lilletun (KrF): Det er alltid spennande å høyre
på representanten Carl I. Hagen, så òg i dag. Men eg vil
gjerne gjenta det spørsmålet som Hill­Marta Solberg stil­
te. Dersom det er slik at Framstegspartiet meinte noko
med grunnlovsforslaget, at ein ikkje kunne bruke desse
pengane til noko anna, korleis kan ein då etterpå seie at
det kan ein likevel? Dette heng jo ikkje i hop.
Eg har eit tilleggsspørsmål, og det gjeld Nord­Noreg­
tilskotet. Det er ikkje tvil om at vi må ta på alvor dei bud­
sjettforslaga Framstegspartiet har lagt fram. Der har ein
føreslått å ta vekk Nord­Noreg­tilskotet, og ein har vid­
are føreslått ei halvering av støtta til landbruket. Er det
mogleg å gjere dette utan at det får dramatiske distrikts­
politiske konsekvensar? Eg synest Carl I. Hagen må sva­
re på det. Likeins: Kva er det som er realiteten? Det vart
fyrst sagt at ein skulle ta vekk Nord­Noreg­tilskotet, og
så var ein ikkje sikker på kva ein meinte. Vi kunne òg ta
opp u­hjelpa, vi kunne ta opp ei rekkje andre saker -- om­
råde der det er forskjell på Kristeleg Folkeparti sin poli­
tikk og Framstegspartiet sin politikk.
Men eg ynskjer på slutten å stille eit positivt spørsmål,
for vi treng òg å samarbeide om viktige ting. Arbeidar­
partiregjeringa har igjen angripe den tredje sektoren --
den frivillige sektoren. Kan vi rekne med at Carl I. Ha­
gen og Framstegspartiet vil støtte ei styrking av den fri­
villige sektoren? Kuttar han i løyvingane til folkehøgsku­
len, vil han vere med på å ta dei vekk? Kuttar han i løy­
vingane til rusomsorgen, til sosialt og humanitært ar­
beid? Vil Framstegspartiet vere med på ein politikk som
gjer at den tredje sektoren vert viktig i framtida?
Carl I. Hagen (Frp): Når det gjelder det siste spørs­
målet, kan jeg i hvert fall bekrefte at vi i Fremskrittsparti­
et alltid har vært positive til den frivillige sektor. Vi har
alltid, når vi skal ha et eller annet gjennomført, betalt av
det offentlige, sagt at hvis det fins frivillige organisasjo­
ner eller private organisasjoner og institusjoner som kan
gjøre arbeidet, foretrekker vi det fremfor å ansette flere i
det offentlige -- så vi har hatt en positiv holdning til den­
ne sektor. Men vi vil ikke nå kunne svare på detaljene
som kommer i den senere statsbudsjettbehandlingen når
det gjelder de enkelte formål. Når det gjelder rusomsor­
gen, husker sikkert hr. Lilletun at vi for noen år siden
foreslo at det skulle være en rettighet etter vår sosiallov
og finansiert som sykdomsbehandling.
Når det så gjelder grunnlovsforslaget vårt -- en gang
til: Det vi har sagt, er at betaling av pensjoner skal skje
etter at vi har ferdigutviklet et fondsopplegg. Det trengs
lovendringer og mye annet for å få dette på plass. Det er
prinsippet vi har snakket om. I det grunnlovsforslaget
som på nytt er innlevert, har vi skrevet noen setninger til,
slik at disse misforståelsene som man velger å fremføre,
blir fjernet.
Når utbetalingene av pensjoner som i dag er finansiert
av trygdepremier og vanlige skatter og avgifter, blir flyt­
tet fra statsbudsjettet og finansiert av oljefondets og
Folketrygdfondets avkastning og et eventuelt fond, har vi
fremdeles trygdeinntektene og merverdiavgiftsinntekt­
ene, og det gjør det jo selvsagt mulig å bruke de pengene
som i dag går til pensjoner, til noe annet. Det er fullt mu­
lig, og da har vi i behold at utbetalingene av pensjoner
skal kunne skje fra oljefondet. Men det er mange lovend­
ringer som må gjøres før det. Det er laget et stort, nytt
system, vi har slått fast et prinsipp, og det gir oss full
handlefrihet på de andre områdene.
Presidenten: Nå er taletiden omme.
Carl I. Hagen (Frp): Når det så gjelder Nord­Norge­
tilskuddet (presidenten klubber), har vi ikke foreslått det
fjernet, men vi halverte det i foregående års budsjett, og
så får man se hva vi gjør i år.
Per­Kristian Foss (H): Ja, vi får se hva Hagen og
Fremskrittspartiet gjør i år.
Jeg konstaterer i alle fall at Fremskrittspartiet gjen­
nom sitt svar til representanten Hill­Marta Solberg har
slått fast at i 1991, da vi hadde etterkrigstidens høyeste
arbeidsledighet, ville Fremskrittspartiet ikke bruke fem
øre mer til å bekjempe ledigheten. I år 2001, hvor vi vel
har i alle fall Vest­Europas laveste ledighet, vil man pøse
ut ytterligere milliarder. Det er greit å få konstatert at det
i alle fall er en politikk. Jeg er uenig i den, og jeg er uenig
i virkningene av den.
Så til noe hvor jeg er mer enig med representanten
Hagen, nemlig at mangel på arbeidskraft må møtes med
flere typer tiltak: sette ned skatten på arbeid slik at flere
vil arbeide også heltid og mer på overtid, bedre og effek­
tivisere formidlingen av arbeidskraft og redusere frafallet
-- det nevnte ikke Hagen så eksplisitt -- altså det som skjer
gjennom uføretrygden, syketrygden, tidlig pensjonering
osv., og beholde folk lenger i arbeidsmarkedet. Men så
sier alle som har skoen på -- for å bruke et uttrykk Hagen
har brukt mange ganger -- bedriftene og arbeidsmarkeds­
etaten, at vi trenger i tillegg å åpne for at flere kan kom­
me til landet hvis de trengs, og hvis de kan sikres jobb i
dette landet. Bedriftene ber om det, mens Hagen sier nei.
De som har skoen på, vet hvor den trykker, og de under­
streker behovet. Hagen ser en annen vei.
Hagen brukte uttrykket hjerteskjærende i sitt innlegg.
Jeg har lyst til å spørre om representanten Hagen er enig i
at det også er hjerteskjærende når en funksjonshemmet i
en kommune på Sørlandet med null ledighet etter mange
år ikke har fått fylt en stilling som personlig assistent for
den funksjonshemmede, kan få en utenlandsk arbeidsta­
ker til å ta jobben. Vedkommende kommer dessverre fra
et land utenfor EU, og får derfor ikke adgang til riket for
å fylle en slik jobb. Er det hjerteskjærende? Det retter jeg
spørsmål om til hr. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Per­Kristian Foss sier at vi vil
pøse ut ytterligere milliarder, det høres liksom sånn
skjellsordaktig ut. Jeg vil gjerne få sette navn på det. Det
vi sier, er at vi bør redusere en del avgifter: bensinavgift,

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
28
dieselavgift, elavgift og andre avgifter, og kanskje vurde­
re en nedsettelse av merverdiavgiften på matvarer. Det
vil jo senke inflasjonen, det blir lavere prisstigning og
folk flest får tilgang til noe økt kjøpekraft. Er det galt at
norske borgere skal få litt bedre råd? Er det galt at de
som i dag har veldig dårlig råd, får en del prisnedsettel­
ser? Det skjønner ikke vi -- at alt skal settes i aksjer i
Chase Manhattan Bank istedenfor å dempe inflasjonen så
vi kanskje kan få ned renten. For det er jo det sentral­
banksjefen snakker om. Vi vil altså at det norske folk
skal nyte godt av at vi har fått bedre råd, og vi konstate­
rer at Foss er uenig i det.
Det er mye vi kan gjøre på arbeidsmarkedet. Bare ved
å få full konkurranseutsetting på offentlig betalte tjenes­
ter vil vi rasjonalisere mye. Jeg har nevnt noen sektorer
og kan ta med energisektoren og samferdselssektoren --
få det slik at det er konkurranse som virkemiddel som
demper kostnader og utnytter ressurssene bedre. Direktør
Schrøder på RiTø har sagt at hadde de fått mer penger, så
har de folkene som kan gjøre jobbene. Men de har ikke
penger til lønn, og de har ikke penger til å oppgradere
stillinger fra halvdag til heldag. Ved å få de pengene ut­
nytter vi arbeidskraften bedre enn vi gjør i dag.
Når det gjelder uføretrygdede: Ja, vi må satse mye
mer på rehabilitering, bygge opp mange av de menneske­
ne som i dag er uføretrygdede og som har en restarbeids­
kraft de gjerne vil bruke. Derfor kan vi ikke nedlegge
CatoSenteret, som Regjeringens budsjett kanskje fører
til. Det samme gjelder også for Røde Kors Haugland Re­
habiliteringssenter i Sogn og Fjordane. Det er mye vi kan
gjøre, men det koster penger å fremskaffe arbeidskraften.
Odd Roger Enoksen (Sp): På de fleste av menings­
målingene de siste månedene har Fremskrittspartiet vært
landets største parti, og det er derfor all mulig grunn til å
følge med på hva partiet foretar seg, og hva det står for.
Det er grunn til å spørre: Hvordan vil Fremskrittspartiets
politikk slå ut i de ulike landsdelene?
Fremskrittspartiet vil ifølge programmet auksjonere
bort fiskerettighetene og slik gjøre kystens befolkning til
husmenn under fremmed kapital. Man vil åpne for fri im­
port av landbruksvarer, man vil halvere landbruksstøtten
og i praksis avvikle norsk landbruk. Man har vært veks­
lende for og imot Nord­Norge­tilskuddet, sågar på en og
samme dag. På formiddagen var Carl I. Hagen for Nord­
Norge­tilskuddet, på ettermiddagen imot, fordi det ikke
var basert på objektive kriterier. Samtidig ønsker Frem­
skrittspartiet å åpne for et storbytilskudd, som om det
skulle være mer objektivt. Man foreslår og står for dra­
matiske omfordelinger mellom kommunene, hvor man
tar inntekter fra de små kommunene og gir til de større
kommunene. Det betyr dårligere tilbud til innbyggerne i
kommunene. Det er ikke som Carl I. Hagen sier, at det å
øremerke overføringene til skolene og til helsevesenet vil
løse alle disse problemene. Kommunene driver også med
en masse annet arbeid: forebyggende arbeid rettet mot
barn og unge, rusforebyggende arbeid, kulturaktiviteter
og samferdsel. Alt dette vil rammes gjennom det oppleg­
get som Fremskrittspartiet står for.
Sosial dumping kaller Carl I. Hagen det å åpne for ar­
beidsinnvandring i større grad enn det vi så langt har til­
latt. Samtidig vil Fremskrittspartiet fjerne tariffavtaler og
bidra til å opprettholde bosettingen i Distrikts­Norge
gjennom at distriktsbefolkningen skal tilbys lavere lønn,
for på den måten å tiltrekke seg bedrifter i Distrikts­
Norge. Dette kaller Carl I. Hagen sosial dumping i andre
sammenhenger. Lavere lønn til distriktsbefolkningen er
det man har å tilby.
Eller, som også Carl I. Hagen sier til Dagens Nærings­
liv 14. september: En bru til et øysamfunn er i forhold til
investeringer i veisektoren rundt Oslo eksempel på ufor­
nuftige investeringer i forhold til fornuftige investeringer.
Hvor vil Carl I. Hagen investere i Distrikts­Norge? Er
det dette Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet har å tilby
Distrikts­Norge? Man skal auksjonere bort naturrettighe­
ter til høystbydende og gjøre distriktsbefolkningen til un­
derbetalte husmenn under fremmed kapital.
Carl I. Hagen (Frp): Først bare til et spørsmål fra
Per­Kristian Foss som jeg glemte å svare på eller ikke
fikk tid til. For det første når det gjelder håndhevelse av
norsk lovgivning, vil ikke vi at Stortinget skal drive saks­
behandling. Når det gjelder dette med bedriftene som øn­
sker billig arbeidskraft, har jeg ingen problemer med å
skjønne at bedrifter ønsker tilgang på billig arbeidskraft.
Men for en gangs skyld står nå arbeidstakere i dette land
litt sterkere. Istedenfor at det er mange søkere til få ledi­
ge jobber, står det nå flere arbeidsgivere i kø for å ansette
en arbeidstaker, og arbeidstakeren er i en sterk forhand­
lingsposisjon. Når markedslønnen er høyere enn det den
har vært, synes vi arbeidstakerne fortjener å få høyere
lønn. For en gangs skyld er arbeidstakerne i en drømme­
posisjon, og da kommer altså Høyre og vil importere bil­
lig arbeidskraft -- og jeg brukte ikke, som Odd Roger
Enoksen påstår, den terminologien, jeg sa at det var ut­
trykket som ble brukt i forbindelse med frykten for billig
arbeidskraft i EØS fra andre land, og det er jo det Høyre
nå ønsker: å importere billig arbeidskraft for å hindre
lønnsøkninger for norske arbeidstakere.
Ellers vil jeg bare si at hr. Enoksen må nok lese litt
mer i vårt partiprogram -- ikke lese det på en måte som en
viss annen leser Bibelen og ta alt i verste mening, men
kanskje se litt på beste mening også.
Vi ser det slik at når det gjelder landbruket, så er det
fullt mulig med rasjonaliseringer. Selv Johan J. Jakobsen
har jo innrømmet i denne sal at man kan produsere like
mye mat i Norge med en tredjedel av årsverkene. Og hvis
man la om til en større grad av foredlingslandbruk, altså
istedenfor å dyrke korn i Norge satset litt mer på gress og
importerte kraftfôr langt billigere enn vi kan lage det
selv, hvis vi satte i gang litt stordrift når det gjelder pro­
duksjon av kjøttvarer og andre matvarer, er det klart at vi
kunne konkurrere på mange måter med Danmark. Så det
er masse som kan gjøres innen norsk landbruk. (Latter i
salen.)
Tom Thoresen (A): Vi kunne kanskje more oss over
Hagens økonomiske teorier og hans sprang fram og tilba­

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 29
ke når det gjelder bruk av oljepenger i norsk økonomi,
hvis det ikke hadde vært fordi at dette er å spille hasard
med svært mange landsmenns skjebne og velferd.
I 1991, da arbeidsledigheten var høy, mente Hagen
det var moralsk uforsvarlig å bruke mer penger i økono­
mien. Da ville mer penger bety mer sysselsetting og mer
verdiskaping. I dag er norsk økonomi presset. I dag er det
slik at for å få rom til de nødvendige oppgavene som skal
løses innen helse, utdanning og velferd, må det skaffes
rom for at noen kan gjøre jobben og arbeide der. I den si­
tuasjonen er det å bruke uhemmet mer penger å ågre med
de verdiene vi søker å løse.
I 1992 var Hagens moralske anfektelse mot bruk av
oljepenger forsterket med at man stadig blir mer avhen­
gig av oljepris og dollarkurs. Ja, hva er vi i dag? Hva er
årsaken til at inntektene er så høye som de er? Er det pen­
sjonsinntektene Hagen nå vil gjøre mer avhengig av olje­
pris og dollarkurs, eller er det de mangelområdene på
statsbudsjettet hvor vi andre prøver å rydde plass for en
ekstra innsats? Hagens økonomiske teorier skifter fra
gang til gang, men det blir også vanskelig å bære for vel­
ferden for folk flest.
Carl I. Hagen (Frp): La meg igjen minne om når det
gjelder arbeiderpartiregjeringens og Bondevik­regjerin­
gens økonomiske teorier -- vi har sett hvordan de virker i
praksis -- at de sa at det viktigste var å ha et stramt bud­
sjett som hindret renteøkning. Vi har hatt fire renteøknin­
ger, og da synes jeg at Arbeiderpartiet burde være litt
mer forsiktig med å belære andre når det gjelder økono­
miske teorier. Og jeg har sagt at lavere skatter og avgifter
nettopp vil dempe pris­ og kostnadsveksten -- en pris­ og
kostnadsvekst som også Regjeringen advarer mot i sin
trontale, men som de ikke følger opp.
Så til hasard og uhemmet bruk av oljepenger. BNP,
totaløkonomien er vel på ca. 1 200 milliarder kr. 10 pst.
av det er 120 milliarder kr, 1 pst. er 12 milliarder kr. Jeg
skulle like å se den bedrift eller den familie som vil hev­
de at man setter alt over styr hvis man bruker 1 pst. eller
eventuelt mer på en fornuftig måte. Denne dramatiske
overdrivelsen! 12 milliarder kr ville det være snakk om i
endring av budsjettet i forhold til BNP -- altså en økono­
mivirkning på 1 pst. Det er merkverdig hvorledes man
har tiltro til økonomer som etter hvert har bevist at de tar
feil gjennom de renteøkningene vi har fått.
Så det at man liksom skal være avhengig av oljepris
og kurs. Det er man selvsagt ikke, for oljeprisen og dol­
larkursen har ingen innvirkning verken på Folketrygd­
fondet eller oljefondet. Det er oljen som er i bakken og
som skal selges, den har innvirkning på, og der gambler
Norge mer enn de fleste andre ved å selge alt i spotmar­
kedet og alt er i dollar.
Men det rare er jo at vi aldri har brukt så lite oljepen­
ger som nå -- 12 milliarder kr. For en del år siden var det
både 35 og 40 milliarder oljekroner som kunne brukes.
Og det Jens Stoltenberg og Karl Eirik Schjøtt­Pedersen
nå i realiteten sier, er at vi aldri skal bruke oljepengene.
For hvis vi har full sysselsetting, og hvis vi har utnyttet
alle ressursene, vil det jo si at vi aldri kan bruke oljepen­
ger. Derfor sier jeg at utfordringen er: Hvorledes skal vi
bruke oljepenger på en fornuftig og forsvarlig måte, slik
at det norske samfunn og borgerne her får en fordel av
det?
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hill­Marta Solberg (A): Mens Det norske storting
samler seg til bred debatt om Regjeringens trontale og
hjemlige utfordringer, finner dramatiske begivenheter
sted i Europa og i Midtøsten. De bildene som siste uke
har rullet over TV­skjermen fra Jugoslavia og fra Midt­
østen, har gjort sterkt inntrykk på svært mange av oss.
Den demokratiske opposisjonens seier over diktaturet
i Jugoslavia gir grunn til optimisme og til håp. Det var
ikke mange som for bare noen uker siden torde håpe på
en så fredelig maktovertakelse som den vi har fått se. Nå
gjelder det å støtte opp om de demokratiske kreftene.
Men samtidig som en fredelig revolusjon finner sted i
Jugoslavia, opplever vi at Midtøsten igjen er på randen
av krig. Voldsscenene er grusomme. Forrige søndag ble
en 12 år gammel palestinsk gutt skutt av israelske solda­
ter. Ingen som så bildene av Mohammad som døde i sin
fars armer, kan glemme det. Mye tyder på at mange års
fredsarbeid har fått et kraftig tilbakeslag.
Det internasjonale samfunnet kan likevel ikke gi opp,
og gjør det heller ikke. Heller ikke Norge. Arbeiderpartiet
vil fortsatt legge kreftene inn i det internasjonale arbeidet
for demokrati og for fred. Internasjonal solidaritet har be­
tydelig plass i Arbeiderpartiets politikk. Et annet godt ek­
sempel på det er vaksineprogrammet for barn i fattige
land.
Trontalen, som debatteres i to dager her i salen, peker
ut en klar kurs. Ved framleggelsen var mange av kom­
mentarene avventende, slik det pleier å være. Mange vil­
le se oppfølgingen i statsbudsjettet før de var sikre på hva
Arbeiderpartiets regjering ville. Nå er dette kjent.
Arbeiderpartiet vil ha mer rettferdig fordeling og sosi­
al utjevning. Derfor må de som har mye, yte mer, og de
som har lite, skal få det bedre. Forslagene til slik priorite­
ring ligger på Stortingets bord. Endringer i skattesyste­
met skal fremme rettferdig fordeling og effektiv bruk av
samfunnets ressurser. Det varsles sterkere engasjement i
boligpolitikken, med særlig vekt på å hjelpe unge men­
nesker inn på boligmarkedet.
Trontalen bar også bud om økte inntekter til kommu­
nene og større frihet til å utforme politikken etter lokale
behov. Det lokale demokratiet skal styrkes -- avgjørelse­
ne bør tas der folk arbeider og lever. Dette vil Arbeider­
partiet, og nå ligger det forslag om det i Stortinget.
Økt satsing innen helsesektoren er helt nødvendig.
Regjeringen Stoltenberg har derfor foreslått at det skal
kjøpes nytt sykehusutstyr, kreftomsorgen skal bygges ut
og kapasiteten innenfor psykiatrien skal økes. Også el­
dreomsorgen skal bygges kraftig ut.
Arbeiderpartiet vil fortsette å bygge ut barnehagene
slik at alle skal få et tilbud, og vi vil at barnehagene skal
bli billigere. Nå er dette foreslått for Stortinget.

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
30
Lenge har vi diskutert hvordan skolen skal styrkes,
ikke minst ved å sikre gode lærekrefter. Arbeiderpartire­
gjeringen har gjort noe med det.
Disse forslagene gir Regjeringens politikk en klar pro­
fil: mer helse og omsorg, bedre utdanning, flere barneha­
ger, en sosial boligpolitikk.
En god utvikling for kommunenes økonomi, reduserte
drivstoffkostnader, viktige verdiskapingsprogram både
innenfor landbruk og havbruk er god distriktspolitikk.
Dette har Arbeiderpartiets regjering foreslått.
I miljøspørsmål går hovedkonflikten mellom sentrum
og Arbeiderpartiet på utnyttelsen av gasskraft. Her er vi
uenige. Men i budsjettpolitikken er det ikke stor avstand
fra årets budsjett som sentrum la fram, og det Arbeider­
partiet har foreslått for neste år.
Næringsliv og politikk har flere berøringspunkter:
Stortinget vedtar de årlige statsbudsjettene, myndighete­
ne fastsetter lov­ og regelverket, skattepolitikken utgjør
en viktig del av bedriftenes rammevilkår.
Næringslivets ledere har ofte oppfordret til politisk
forsiktighet og vært ivrige til å peke på at myndighetenes
inngripen kan skade næringslivet og næringslivets re­
nommé i utlandet. Det hender sågar at noen tar seg fri fra
høstjakten for å fortelle oss politikere at vi må vise måte­
hold i budsjettpolitikken.
Nå er det grunn til å snu denne oppfordringen. Avslø­
ringer viser at topplederne selv trenger en påminnelse om
at deres personlige lønnsforhold og avtaler kan få negati­
ve følger for norsk næringsliv. Grådighet blant lederne
uttrykt gjennom opsjoner og fallskjermer kan føre til at
flere års moderasjon blir snudd til raseri blant lønnstaker­
ne. Slik atferd fra næringslivets ledere kan også svekke
Norges anseelse sett fra utlandet. Regjeringen har varslet
strengere regler. Så får lederne gjennom egen atferd ryd­
de av veien den tvil som har oppstått om at egen vinning
iblant er viktigere enn bedriftenes og kundenes interes­
ser.
Gjennom mange år har landet vårt vært styrt av min­
dretallsregjeringer, regjeringer som ikke har hatt et klart
definert flertall bak seg i Stortinget. Det kjennetegner
også den nåværende parlamentariske situasjon. Ingen har
vel forventninger om at to dagers trontaledebatt skal en­
dre på dette. Jeg våger den påstand at denne debatten ga­
rantert ikke ender i klare politiske trolovelser.
Jeg vil tillate meg å peke på noe jeg mener er politiske
realiteter. Det er et flertall på Stortinget som ønsker en
politikk for bedre fordeling, som ønsker å bedre kommu­
nenes økonomi, som vil prioritere helse og omsorg, ut­
danning og internasjonal solidaritet. Det er sentrumspar­
tiene, Arbeiderpartiet og SV som utgjør dette flertallet.
Representanter for sentrumspartiene har ved mange
anledninger pekt på at god fordelingspolitikk best kan
gjennomføres i skjæringspunktet mellom sentrum og
venstresiden i norsk politikk. Det er jeg hjertens enig i.
Da bør det også være en felles oppgave å finne fram til
enighet, slik vi for så vidt også greide i fjor høst. Arbei­
derpartiet inviterer til en slik prosess.
Jeg har selvfølgelig også merket meg alle uttalelser
om hva opposisjonen er uenig i når det gjelder arbeider­
partiregjeringens politikk, og en trontaledebatt vil natur­
ligvis også løfte slik uenighet fram. Men det må også
være slik at det samme flertall må finne sammen om
gode løsninger på inntektssiden, hvis man skal bli enig
om hvordan pengene skal brukes. Vil man først bidra til å
bedre hverdagen for folk gjennom mer rettferdig forde­
ling og satsing på offentlig velferd, da må man også gjen­
nom forhandlinger kunne løse flokene på inntektssiden.
Jeg vil også peke på at flere av Regjeringens forslag
når det gjelder statens inntekter, er beslektet med forslag
som sentrumspartiene selv har fremmet.
De første ukene denne høsten handlet den politiske
debatten først og fremst om meningsmålinger, nå er poli­
tikkens innhold satt på dagsordenen. Settes politiske sa­
ker foran politisk taktikkeri og spill i de kommende uker,
vil Stortinget kunne finne gode løsninger også denne
høsten.
Arbeiderpartiregjeringen har valgt en klar retning i
politikken gjennom de prioriteringene som er foretatt.
Dagsavisens redaktør skriver i dag:
«Et taktskifte er på gang. Det er lenge siden en regje­
ring har lagt fram et budsjett med så tydelig politisk pro­
fil.»
Dette er ikke det eneste sitatet som kan hentes fram
som karakteriserer arbeiderpartiregjeringens politikk på
en slik måte.
Arbeiderpartiet tror ikke at politiske løsninger der
Fremskrittspartiet har avgjørende innflytelse, vil gi mer
rettferdig fordeling eller mer satsing på fellesgoder, og
heller ikke rom for internasjonal solidaritet. De partiene
som derimot er enig i slike prioriteringer, bør etter min
oppfatning gjennom forhandlinger sette seg selv i stand
til å ta sitt flertall i bruk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er enig med Hill­Marta Sol­
berg i at det fremlagte budsjettet har en klar profil -- en
klar politisk gammelsosialistisk profil. Jeg har også mer­
ket meg det hun sa når det gjaldt mindretallsregjeringer,
og vi har merket oss at Arbeiderpartiet flere ganger nå
har åpnet for en flertallsregjering.
Da vil jeg gjerne spørre: Er det slik å forstå at det i Ar­
beiderpartiets stortingsgruppe nå arbeides for å få til en
utvidelse av den sittende regjering med de naturlige sam­
arbeidspartier, etter den profilen som er lagt fram i bud­
sjettet, nemlig Senterpartiet og SV? Hvis Senterpartiet og
SV kommer om bord i Stoltenbergs regjering, vil jo de
sikre at det blir en flertallsregjering. Er dette en løsning
på denne ustabiliteten med mindretallsregjeringer som
Hill­Marta Solberg kan se for seg? Da vil det jo bli spen­
nende å se hva som skjer med moderniseringspolitikken
som statsminister Stoltenberg har lansert, men som for
øyeblikket ser ut til å ha gått i glemmeboken.
Så vil jeg gjerne stille Hill­Marta Solberg dette spørs­
målet: Når vil det bli aktuelt at oljefondet skal benyttes
til å sikre utbetaling av pensjoner? Det har vært hevdet
både fra Regjeringen og Arbeiderpartiet at man bygger
opp et stort reservefond for å sikre de fremtidige pensjo­

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 31
ner. I hvilken økonomisk situasjon for fedrelandet er
det man ser for seg at man kan begynne å bruke av disse
pengene f.eks. til pensjoner? Så lenge vi har full syssel­
setting, lav inflasjon, stabil økonomi basert alene på fast­
landsøkonomien -- for det er jo det den i realiteten om­
trent er nå -- når skal det bli aktuelt, hva er de økonomis­
ke parametre, hva er de objektive kriterier for det tids­
punktet hvor Arbeiderpartiet ser for seg at det norske
folk skal få en fordel av oljefondet?
Hill­Marta Solberg (A): Først vil jeg si det er hygge­
lig at også representanten Hagen gir så klart uttrykk for
at Arbeiderpartiets profil er klar og tydelig i det opplegg
som vi har presentert for Stortinget. Det synes jeg er vik­
tig å merke seg.
Så spør representanten Hagen om den parlamentariske
situasjon og hvordan Arbeiderpartiet ser på mulighetene
for flertallsregjering. Til det vil jeg si at det er vanskelig
å se for seg det i inneværende periode, ikke minst fordi
Arbeiderpartiet helt og fullt tar på alvor at sentrumsparti­
ene står som et selvstendig regjeringsalternativ. Det tar vi
alvorlig. Vi tror dem når de sier det og forholder oss også
til dem på den måten. Det var også tilfellet i fjor høst da
sentrumspartiene satt med regjeringsmakt og Arbeider­
partiet selvfølgelig var et regjeringsalternativ, men vi
valgte like fullt på en konstruktiv måte å gå i møte med
sentrumsregjeringen og finne løsninger på utfordringene
i Stortinget. Så vi har ikke tenkt å invitere noen inn i re­
gjering, det ville være å underkjenne sentrumspartienes
egen profil der de står fram som et selvstendig regje­
ringsalternativ.
Så spør representanten Hagen om når vi skal bruke
disse oljepengene. Jeg tror det er nødvendig å understre­
ke følgende: Vi har siden vi begynte å tjene penger som
oljenasjon hentet ut 1100 milliarder kr. Av de
1100 milliardene har vi allerede disponert 800 milliarder
kr, til glede for dem som lever i dag, til å bygge ut vel­
ferd, til å sikre oss mange av de gode sidene som kjenne­
tegner det norske samfunnet. Det er altså ikke slik at et
politisk flertall i Norge ikke har villet bruke disse penge­
ne. Og Arbeiderpartiet har vært med på det.
Samtidig vet vi at hvert eneste år bygger staten opp
store forpliktelser, ikke minst når det gjelder pensjons­
forpliktelser. Bare i år øker statens pensjonsforpliktelser
med 185 milliarder kr. Vi kan bare løse det ved å sette av
penger til framtiden. Alternativet er å skatte våre barn i
hjel.
Einar Steensnæs (KrF): Den 9. mars ble regjerin­
gen Bondevik felt på et viktig miljøspørsmål, utslipp fra
forurensende gasskraftverk, og regjeringen Stoltenberg
tok over. Siden den gang har Arbeiderpartiet hardnakket
hevdet at de fortsatt ønsker å stå for en ansvarlig og for­
svarlig miljøpolitikk.
Nå vel, jeg tror Arbeiderpartiet må innse at mye av
deres troverdighet i miljøpolitikken forsvant i og med
vedtaket den 9. mars. Når bygging av forurensende gass­
kraftverk øker utslippene med 5 pst. i stedet for at vi får
en reduksjon i tråd med intensjonene i de avtaler som
Norge er forpliktet på, da er det klart at det vitner om at
Arbeiderpartiet både har mistet visjonene i miljøpolitik­
ken og mistet de konkrete grepene.
Nå gjentar Hill­Marta Solberg her at det er med sen­
trumspartiene Arbeiderpartiet ønsker seg en budsjettløs­
ning. Det har også statsministeren flere ganger vært inne
på. Og hun hevder at det bare er i gasskraftsaken at sen­
trumspartiene og Arbeiderpartiet egentlig er uenige i mil­
jøsaker. Nei, så enkelt er det ikke. I energimeldingen la
regjeringen Bondevik fram en plan som koblet en økning
i elavgiften sammen med en massiv forskning på og ut­
vikling av ny miljøteknologi og satsing på nye alternati­
ve energikilder.
Jeg vil gjerne spørre Arbeiderpartiets parlamentariske
leder: Hvilke konkrete tiltak finnes i årets budsjettforslag
fra arbeiderpartiregjeringen? Og hvilke signaler er det
gitt i årets trontale som skulle skjule en invitasjon til sen­
trumspartiene om et samarbeid?
Hill­Marta Solberg (A): Det er faktisk slik at det var
sentrumsregjeringen selv som valgte å gå av på gass­
kraftsaken; det var ingen andre enn regjeringen selv som
formulerte sitt kabinettspørsmål overfor Stortinget, jeg
tror ikke det var noen andre enn statsministeren selv som
skrev det. Så det var et valg sentrumsregjeringen selv
tok.
Så mener jeg faktisk, som jeg sa i mitt innlegg, at det
først og fremst er i gasskraftspørsmålet at sentrum og Ar­
beiderpartiet skiller lag; her ser vi ulikt på hvordan dette
virker for miljøet. Men det er faktisk ikke store forskjel­
ler mellom det sentrum står for i budsjettpolitikken på
miljøsiden, og det Arbeiderpartiet står for. Hør bare: Vi
har vært enige om at elavgiften bør økes, fordi det er et
miljøtiltak. Vi foreslår å redusere bensinavgiften. Det
kritiserer miljøbevegelsen fordi det er miljøfiendtlig,
men dette har også sentrumspartiene gått inn for. For
noen uker siden var sågar statsministerkandidat Bonde­
vik i tvil om arbeiderpartiregjeringen kom til å foreslå
nok reduksjon i disse avgiftene.
På budsjettet til Miljøverndepartementet for neste år
er det en økning på 80 mill. kr. Det er ikke dramatisk,
men det er en økning i forhold til det budsjettet som re­
gjeringen Bondevik la fram for Stortinget.
Så er det riktig at det er litt mindre til enøktiltak; 57
mill. kr ble reduksjonen på det området i vår. Hvis det er
slik at den dramatiske forskjellen mellom Arbeiderparti­
ets opplegg og sentrumsregjeringens innretning i bud­
sjettet på miljø handler om 57 mill. kr, så burde det være
overkommelig, da er ikke avstanden stor i hvert fall, det
må vi kunne konstatere.
Når det gjelder spesielle tiltak på miljøsiden, vil jeg
også nevne at budsjettet -- dette skal ikke være en bud­
sjettdebatt, jeg er oppmerksom på det -- inneholder for­
slag ikke minst på forskningssiden om å forske på reduk­
sjon av virkninger av CO 2 ­utslipp.
Jan Petersen (H): Siden også Hill­Marta Solberg
startet sitt innlegg med å snakke om Serbia, la meg bare
komme med en liten merknad. Jeg tror vi alle sammen er

10. oktober -- Trontaledebatt
Trykt 24/10 2000
2000
32
meget glade og entusiastiske over den utviklingen som
nå har skjedd. Men før vi tar helt av, la meg minne om at
det som blir testen, er i hvilken grad serberne er villige til
å gjennomføre en forsoningspolitikk i Kosovo. Det er
testen, og det er det vi til syvende og sist må snakke om.
Det har jeg sett lite om fra den sittende regjering.
Men så til mitt spørsmål. Jeg er enig i at dette budsjet­
tet som Regjeringen nå har fremlagt, har en tydelig poli­
tisk profil. Ja, det er de største skatte­ og avgiftsøkninger
i manns minne, og de er i stor grad rettet mot det næ­
ringsliv som vi skal leve av. Begrunnelsen for at Regje­
ringen og Arbeiderpartiet ønsker å rette denne knyttne­
ven mot næringslivet, begynner etter hvert å komme ty­
delig frem. Finansministeren sa ifølge NTB på presse­
konferansen etter fremleggelsen av budsjettet at
«konjunkturavgiften vil føre til mindre sysselsetting i
privat sektor.» Det var en helt klar innrømmelse. Og
Kjell Opseth uttrykte det samme i Dagsavisen lørdag i et
noe mer folkelig ordelag, der han sa at hvis prosessindus­
trien ikke er fornøyd med skatte­ og avgiftsopplegget til
Regjeringen, får de heller si opp folk. Det er et uttrykk
for en negativ holdning til vårt konkurranseutsatte næ­
ringsliv som Høyre er sterkt imot.
Vi mener at de arbeidskraftbehov som samfunnet nå
utvilsomt har, må dekkes inn ved den type tiltak som
Høyre har fremmet en rekke forslag om, nemlig om
hvordan man øker antallet arbeidstakere i Norge. Langs
den linjen kommer ikke Arbeiderpartiet, her er det ingen
forslag. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet forslag om det­
te, som er det aller viktigste tiltaket fremover?
Hill­Marta Solberg (A): Jeg er veldig enig i repre­
sentanten Petersens første påpekning, og jeg er også sik­
ker på at han ikke viste til mitt innlegg da han antydet at
man ikke burde ta av. Jeg uttrykte meg på følgende vis:
at det gav grunnlag for håp.
Men så vil jeg bruke representanten Petersens ord ved
å si at nå bør heller ikke Høyre, eller næringslivet for så
vidt, ta av når det gjelder budsjettets innretning for til­
stramning -- det synes jeg det er meget lite grunnlag for.
Når det er slik temperatur som det er i norsk økonomi, og
skal vi styre den økonomiske utviklingen gjennom bud­
sjettet, så må vi også være villige til å ta i bruk virkemid­
ler som bidrar til å kjøle ned. Det er det Regjeringen har
foreslått. Og dette er ikke dramatisk. Et flertall i Stortin­
get har gjort det motsatte da det var nødvendig. Da vi på
begynnelsen av 1990­tallet hadde behov for å stimulere
aktiviteten i økonomien fordi ledigheten var skyhøy og
mange hjul stod stille, gjorde vi det motsatte. Da reduser­
te vi arbeidsgiveravgiften i to runder for å stimulere til
aktivitet. Nå bruker vi en avgift som et virkemiddel for å
dempe, og det tror jeg også vårt næringsliv tåler.
Representanten Petersen nevnte spesielt prosessindus­
trien. Med det lille forbehold om at de opplysningene jeg
sitter inne med, er korrekte, la meg ta et eksempel. Elkem
Aluminium Mosjøen har i en lang periode gått med må­
nedlige overskudd på sin virksomhet på 40 mill. kr. Det
går meget godt. Virkningen av denne avgiften betyr om
lag 20 mill. kr på årsbasis, altså mindre enn en halv må­
neds overskudd. Slik er situasjonen i den virksomheten.
Så man skal heller ikke ta av -- jeg støtter Petersens vur­
deringer -- i dette spørsmålet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Når vi også tar med at
Regjeringen foreslår innført elavgift på den samme in­
dustrien som Hill­Marta Solberg nå nevner, ser bildet
noe annerledes ut. Nå er det kjent hva Arbeiderpartiet vil,
sa Hill­Marta Solberg i sin innledning. Det er ingen tvil
om at det er ansatser til noe som kan bli bra i det budsjet­
tet som er framlagt, men det er heller ikke tvil om at det
er mange områder som må forbedres.
Arbeiderpartiet viser etter min oppfatning en fullsten­
dig mangel på forståelse for at verdiene må skapes før de
kan fordeles og før de kan forbrukes. Det er næringslivet
og i veldig stor grad også de små bedriftene i Distrikts­
Norge som skal betale store deler av de økte utgiftene.
Det er også i dette budsjettet en kraftig nedprioritering av
Distrikts­Norge, som Arbeiderpartiet har foretatt over år,
og som også denne regjeringen har gjort seg til talsmann
for. Man nedprioriterer f.eks. bevilgningene til samferd­
sel i budsjettet og også i Nasjonal transportplan på en
måte som er fullstendig uakseptabel i forhold til distrik­
tene. Man kan hevde at det på de direkte distriktsrettede
bevilgningene er en vekst på 7 pst. til neste år, men når
man går inn i det forslaget og ser at en stor del av den øk­
ningen faktisk skal gå til aksjekapital til et IT­senter på
Fornebu, ser man hvor langt Arbeiderpartiets distriktssat­
sing strekker seg.
Man lover billigere kjøtt og billigere brennevin uten å
ta fordelingsmessige og ernæringsmessige hensyn, uten
at man tar hensyn til at anerkjente forskere hevder at det
vil bety ytterligere 300 dødsfall pr. år på grunn av alko­
holskader.
Men mitt spørsmål til Hill­Marta Solberg går allikevel
i forhold til gasskraftverk. Arbeiderpartiet kom til regje­
ringsmakt på vedtak om å bygge sterkt forurensende
gasskraftverk. Nå vet vi at man vil åpne for dette uten å
stille krav til rensing og uten å stille krav til CO 2 ­utslipp.
Det representerer en økning på omtrent halvparten av
den norske bilparken. Hvem skal betale denne prisen?
Hvor vil Arbeiderpartiet i neste omgang komme med for­
slag om reduksjoner for å oppfylle forpliktelsene i Kyoto­
avtalen? Hvem skal ta de belastningene når ikke gass­
kraftverkene skal gjøre det?
Hill­Marta Solberg (A): Jeg tror nok vi får oppleve
stadige debatter der avgåtte statsråder og avgåtte regje­
ringer har veldig mye penger på viktige områder når de
ikke lenger er i regjeringskontorene. Jeg tillater meg å si
det når representanten Enoksen peker på hva Arbeider­
partiet gjør for kommuner og for veier. Det hadde vært
betimelig å spørre tilbake. Jeg nevner kommuner, for er
det noe som i alle år har vært viktig for sentrumspartiene,
og også for Arbeiderpartiet når det gjelder distriktspoli­
tikk, så er det utviklingen i kommunesektoren. Arbeider­
partiets regjering har lagt fram et opplegg for kommune­
sektoren som ikke engang Senterpartiet har våget å kriti­
sere.

Forhandlinger i Stortinget nr. 3
10. oktober -- Trontaledebatt
S 2000­2001
2000 33
(Solberg)
Dette er meget viktig for utviklingen i distriktene. Her
er også en rekke andre tiltak som er positive for utviklin­
gen, som jeg var inne på i mitt innlegg, ikke minst de
programmene for verdiskaping innenfor primærnæringen
som det ligger konkrete forslag om i Stortinget til be­
handling her i høst. Dette er viktig.
Så har jeg registrert at sentrumsregjeringen som ikke
rakk å legge fram transportplanen, har veldig mye mer
penger til det nå enn det arbeiderpartiregjeringen har
foreslått. Det er en sak vi skal håndtere for seg i Stortin­
get, så får vi se hvordan resultatet da blir.
Enoksens spørsmål handlet om gasskraft. Ja, arbeider­
partiregjeringen mener at den utslippstillatelsen vi gir når
det gjelder gasskraft, ikke er i strid med Arbeiderpartiets
forpliktelse i henhold til Kyoto­avtalen. Vi mener faktisk
at bruk av gasskraft bidrar til å redusere utslipp og der­
med faktisk er en fordel for miljøet. Her er vi uenig med
sentrum -- det synes jeg vi kan konstatere. Det er et annet
flertall i Stortinget som står for den vurderingen når det
gjelder bruk av gasskraft i Norge.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg klør jo i fingrene etter å
gå videre på gasskraftdebatten, men jeg skal la den ligge
i denne omgang og komme tilbake til den i mitt innlegg
senere.
Jeg har lyst til å utfordre Hill­Marta Solberg når det
gjelder situasjonen i Palestina og Israel. Hun startet sitt
innlegg med å beskrive det vi alle så, nemlig hvordan en
12­årig palestinsk gutt ble skutt for åpent kamera. Reak­
sjonen fra den norske regjering var å ta avstand fra vold
fra begge parters side, og man ble sittende igjen med et
inntrykk av at her var det et likhetstegn mellom Israel
som skjøt barn med skarpt, og steinkastende ungdom
fra palestinsk side, at det var et likhetstegn mellom Israel
som okkuperer deler av Palestina, og Palestina som er
okkupert. Og det er merkelig å registrere at i den norske
debatten er det Kåre Willoch og SV som etterlyser
en klar beskjed om hvem det er som har ansvaret for
den opptrappingen av konflikten som nå skjer i Midt­
østen.
Denne saken har vært to runder i Sikkerhetsrådet.
Først kom en uttalelse uten en klar ansvarsplassering i
forhold til partene, men deretter kom det en skarpere pro­
test mot Israel, som Norge så sier at de støtter. I løpet av
kvelden kan Norge være medlem av Sikkerhetsrådet. Vi
kan ha en plass rundt bordet, men jeg lurer på hva slags
politikk Arbeiderpartiet mener at Norge skal føre hvis
man får en plass i Sikkerhetsrådet. Skal det være en etter­
dilter­politikk? Skal det være sånn at Norge først tør å gi
klar beskjed om hvem som har ansvaret, når andre har
gått foran? Skal vi gå på filttøfler i utenrikspolitikken, el­
ler skal vi tørre å plassere ansvaret der det faktisk hører
hjemme når det gjelder situasjonen i Midtøsten og i man­
ge andre konflikter? Jeg kan forstå at man kanskje i en
valgkamp har gått litt stille i dørene, men man har jo in­
genting å gjøre rundt det bordet hvis man ikke tør å bruke
den sjansen til noe.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg synes ingenting var mer
naturlig enn å innlede mitt innlegg i Stortinget i dag med
å peke på akkurat de begivenheter som vi ser finner sted
ute i verden, også i Palestina. Og som jeg sa: Vi er i en si­
tuasjon der Midtøsten står og dirrer og kanskje er på ran­
den av krig.
I en slik situasjon oppstår det en merkverdig intern
norsk debatt om formuleringer, om uttalelser kommer før
eller etter osv. Dette tror jeg må være en meget typisk
norsk debatt. Og jeg er overbevist om at vår utenriksmi­
nister kommer til å komme nærmere tilbake til disse tin­
gene senere i trontaledebatten. Men la meg slå helt klart
fast: Det blir sagt fra Regjeringens side ved utenriksmi­
nisteren at det må være slik at den part som rår over de
virkelige tunge maktmidlene, også er den part som må ta
det store ansvaret. Det er ingen tvil om at dette også har
preget Regjeringens reaksjon. Men som jeg sier: Dette er
en typisk norsk debatt.
Så spør representanten Halvorsen om hva vi skal med
vår plass i Sikkerhetsrådet. Jeg tror også jeg skal la de
store bitene av det ligge til senere i debatten og la uten­
riksministeren håndtere det. Men jeg må tillate meg å si
at vi i hvert fall ikke må sitte her i stortingssalen og opp­
tre som om vi ved en plass der har blitt en nasjon blant
dem som har vetorett. Det vil selvfølgelig være slik at
Norge også der må samhandle med andre nasjoner, ellers
oppnår vi overhodet ingenting.
Så har jeg også hørt på radio i dag at noen har kalt det
en etterdilterrolle. Det mener jeg er svært misvisende om
den rollen Norge har spilt og spiller som tilrettelegger for
fredsprosesser og som fredsmekler en rekke steder i ver­
den. Så det mener jeg er en uberettiget kritikk av norsk
utenrikspolitikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Årets trontaledebatt
holdes samtidig med to store dramatiske internasjonale
begivenheter: Jugoslavia er i ferd med å bli et demokrati,
og vi er dermed igjen i ferd med å få ett Europa. I Midt­
østen har konflikten for alvor blusset opp igjen, fredspro­
sessen har fått et tilbakeslag, og faren er at den blir helt
ødelagt.
Jugoslavia er en kraftig påminnelse om at Europa er
mer enn EU. Det bør også vår hjemlige Europa­debatt
mer ta konsekvensen av. Norge kan være en aktiv delta­
ker i prosesser i Europa uten at vi er EU­medlem. Samti­
dig innebærer euro­avstemningen i Danmark interessante
perspektiver: Kanskje får vi et EU med en mer differen­
siert utvikling med ulike grader av integrasjon. Det er
god grunn til å følge denne utviklingen, men ikke grunn
til å «stresse» medlemskapsdebatten.
Norge har spilt en viktig rolle for fredsprosessen i
Midtøsten. Den er nå for alvor satt på prøve. Alternativet
kan være grufullt: Blodige konflikter -- ja i verste fall rent
krigsutbrudd. Derfor er det avgjørende viktig nå at alle
internasjonale krefter settes inn på å stanse voldshandlin­
gene og å få fredsprosessen på skinnene igjen. Det er
langt viktigere enn ropet på ensidige fordømmelser.
3

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
34
Etter vel et halvt år med ny arbeiderpartiregjering er
det grunn til å spørre: Hvilket program har denne regje­
ringen for sin virksomhet? Hva ønsket Arbeiderpartiet å
oppnå med regjeringsskiftet?
Modernisering av offentlig forvaltning var en hoved­
sak for Regjeringen. Så langt har dette endt opp i en in­
tern uenighet i Arbeiderpartiet, slik vi har sett det i debat­
ten om fylkeskommunens framtid, eierskap til sykehus
og organiseringen av petroleumsforvaltningen. Det er
uheldig at Stortinget må vente på Arbeiderpartiets lands­
møte for å få presentert Regjeringens politikk. Trontalen
gav ingen avklaring. Den inneholdt ellers saker og hold­
ninger de fleste kan slutte opp om. Det vil være innholdet
og oppfølgingen i den enkelte sak som sier noe om arbei­
derpartiregjeringens politikk.
På samme måte som sentrumsregjeringen er arbeider­
partiregjeringen en mindretallsregjering. Så vel regjering
som opposisjon må vise vilje til samarbeid for å finne
løsninger. Kristelig Folkeparti går inn i dette siste året av
stortingsperioden med den samme holdning vi alltid har
vist: vilje til samarbeid på tvers av partigrenser. Kristelig
Folkeparti vil først og fremst være med og videreutvikle
samarbeidet mellom sentrumspartiene. Vi vil søke løs­
ninger med andre grupperinger i Stortinget. Vi har alle et
ansvar for landet. Men sentrum har intet spesielt ansvar
for dagens regjering. Det er det andre som har.
Vi går også til valg neste år med sentrum som regje­
ringsalternativ. Vi har vist at sentrum er styringsdyktig.
Så vil valgresultatet vise hvilke muligheter vi får. Sen­
trumspartiene vil etablere en felles arbeidsgruppe for å
forberede og senere utarbeide felles merknader til Regje­
ringens langtidsprogram.
Kristelig Folkeparti er opptatt av å trygge norsk øko­
nomi som grunnlag for en videreutvikling av velferds­
samfunnet. Det bør prege alles holdning til budsjettbe­
handlingen også nå i høst. Men det er enda viktigere å si­
kre samfunnet et trygt verdigrunnlag som er holdbart for
nålevende og kommende generasjoner. I en tid preget av
økt forbrukermentalitet og materialisme hadde jeg ventet
at Regjeringen var mer opptatt av behovet for en verdi­
messig mobilisering og etisk bevisstgjøring. Her er Ar­
beiderpartiet påfallende svakt.
Det er tydeligvis også behov for en etisk bevisstgjø­
ring blant næringslivstopper. Den kulturen som nå igjen
er avdekket de senere dager med lukrative ordninger for
noen bedriftsledere, er i seg selv forkastelig og har en
svært uheldig signaleffekt til befolkningen ellers. Det er
også uheldig for de mange bedriftsledere utover landet
som gjør en stor innsats og har en nøktern livsstil, at det
blir et så negativt stempel på næringslivet. Nå får næ­
ringslivets ledere ordne opp!
Den grunnleggende enhet i samfunnet er familien. At
den fungerer er avgjørende for barns oppvekst, ja for det
behovet vi alle har for omsorg, kontakt og nærhet. Derfor
er familiepolitikken så viktig. Kristelig Folkeparti vil
fortsatt prioritere den. Vi er glad for at Arbeiderpartiet nå
ser ut til å ha akseptert at kontantstøtten er kommet for å
bli. Men vi merker tvetydighet i enkelte uttalelser fra re­
gjeringsmedlemmer. Derfor er det grunn til å spørre: Vil
regjeringspartiet igjen gå til angrep på denne rettferdige
reformen i forbindelse med neste års stortingsvalg?
Kristelig Folkeparti vil i familiepolitikken framover
prioritere fedrenes rolle. Derfor vil partiet arbeide for å
utvide pappapermisjonen i forbindelse med fødsel.
Det er en uverdig situasjon for vårt velferdssamfunn
at 70 000 barn lever under fattigdomsgrensen. I forbin­
delse med den bebudede handlingsplan for oppfølging av
sentrumsregjeringens utjamningsmelding ber jeg Regje­
ringen spesielt utarbeide forslag til tiltak for å bedre situ­
asjonen for disse barna.
I vårt verdigrunnlag er respekten for det enkelte men­
nesket og menneskeverdet selve fundamentet. Retten til
liv er den fremste av alle menneskerettigheter. Derfor
fremmer vi forslag om at denne retten også nedfelles i
vår grunnlov. Retten til liv gjelder så vel fødte som ufød­
te i vårt eget og i andre land. Derfor er kampen mot fat­
tigdom så viktig. Derfor er arbeidet for økt trafikksikker­
het så viktig. Derfor er kampen mot rusgiftenes livsøde­
leggelse så viktig. Og derfor vil heller ikke Kristelig Fol­
keparti slå seg til ro med at vi i vårt velferdssamfunn
fortsatt opplever at ca. 14 000 ufødte liv går tapt hvert år
ved abort. Selv om det ikke synes å være flertall for
grunnleggende endringer i abortloven, må vi arbeide vi­
dere både med forebyggende tiltak og med hjelpetiltak
for å få ned aborttallet.
Respekten for liv må også være gjennomgående i
møte med de nye muligheter som bio­ og genteknologien
gir. Jeg har utfordret helseministeren til debatt om dette,
og synes ikke at hans holdning til bl.a. fosterdiagnostikk
og forskning på aborterte foster vitner om en klar nok
holdning i slike spørsmål.
Bio­ og genpolitikken har også en utenrikspolitisk
side i forhold til EUs patentdirektiv. Regjeringen har
varslet at den støtter Nederlands sak for EU­domstolen
mot dette direktivet, men har samtidig signalisert at der­
som Nederland taper, vil Norge implementere direktivet.
Dette er en altfor defensiv holdning. Patentdirektivet
reiser i hvert fall tre sentrale spørsmål: Bør det være
adgang til å ta patent på deler av det menneskelige lege­
met, slik direktivets artikkel 5.2 åpner for? Vil direktivet
kunne gi internasjonal storkapital mulighet til kontroll
over genressurser i u­land og tappe disse? Vil direktivet
være i strid med FN­konvensjonen om biologisk mang­
fold?
Det er ikke nok gjennom EU­domstolen å få avklart
bare dette siste spørsmålet. Også de to førstnevnte inn­
vendinger er i seg selv så tungtveiende at Norge på eget
grunnlag får ta opp kampen mot direktivet og om nød­
vendig motsette seg at det blir gjennomført i Norge. Her
har Regjeringen en for defensiv holdning.
Våre bedrifter skal skape grunnlaget for vårt velferds­
samfunn. Norsk næringsliv har mange utfordringer. En
slik er transportkostnadene. Avstanden til markedene er
ofte stor. En næringspolitikk som skal legge til rette for
nyskaping, omstilling og utvikling av sterke næringsmil­
jøer, må ta dette på alvor.
Næringspolitikken må legge til rette for at kapital når
fram til de beste investeringene, ikke bidra til at den låses

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 35
fast i bedrifter som kanskje har en stor fortid, men ikke
en like stor framtid.
Vi trenger en næringspolitikk som er mer forutsigbar,
som ikke endres kraftig fra år til år. Næringslivet trenger
stabile rammevilkår. Ikke minst er dette viktig for de små
og mellomstore bedriftene. Kostnadene ved norsk ar­
beidskraft har vært en viktig del av motivasjonen for mo­
derasjonslinjen. Regjeringens opplegg i budsjettet, som
velter nye kostnader over på næringslivet, motvirker den­
ne linjen.
Vårt framtidige næringsliv kjenner vi ikke. Hvilke be­
drifter, hvilke næringer som vil vokse, hvilke som vil av­
ta, vet vi i dag ikke. Men vi vet at kunnskap og kompe­
tanse blir avgjørende. Derfor er satsing på forskning og
utvikling noe av det som betyr mest for vår framtidige
velferd.
Arbeiderpartiregjeringen kom til makten fordi den vil
bygge forurensende gasskraftverk i Norge, om nødven­
dig ved å svekke forurensningsloven. Regjeringen har nå
åpnet for at de to planlagte gasskraftverkene på Vestlan­
det skal kunne slippe ut like mye ødeleggende klimagas­
ser som halvparten av den norske personbilparken. Og
det skal de kunne gjøre helt gratis. Det er et miljøpolitisk
paradoks at gasskraftverk skal få slippe ut gasser som
ødelegger klimaet, uten å betale, mens norske bilister
skal betale de skadene de påfører miljøet. Det er ingen
logikk i at prinsippet om at «forurenser skal betale», ikke
skal gjelde for gasskraftverk.
Bygging av norske gasskraftverk vil føre til en kraftig
forverring av Norges muligheter til å nå Kyoto­forplik­
telsene.
I mars slo Arbeiderpartiet og Høyre fast at de totale
utslippene internasjonalt ville gå ned dersom vi bygde
norske gasskraftverk. Etter en nærmere saksbehandling
sier Regjeringen nå at det er «mest sannsynlig» at utslip­
pene vil gå ned. Skråsikkerheten er altså borte.
Derfor er det desto mer forunderlig at det ikke samti­
dig presenteres tiltak for å redusere de norske klimaut­
slipp for øvrig, når det legges opp til en så kraftig økning
fra gasskraftverk.
Det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved Regje­
ringens behandling av denne saken. SFT, som forvalter
forurensningsloven, har ikke fått vurdert utslippskonse­
kvensene ved bygging av gasskraftverk. Regjeringen står
dermed i fare for å ha fattet et vedtak i strid med foru­
rensningsloven.
I regjeringserklæringen fra Stoltenberg­regjeringen
var det et sentralt element at Norge skal være et fore­
gangsland i miljøpolitikken. Det å tillate sterkt foruren­
sende gasskraftverk er ikke særlig framtidsrettet.
Trontalen var for øvrig også forbausende taus om Re­
gjeringens miljøpolitikk. Budsjettet er også svakt på mil­
jøsiden. Økt elavgift følges ikke som forutsatt opp med
kraftig satsing på enøk og alternative energikilder. Visjo­
nene i Regjeringens miljøpolitikk er borte. Regjeringens
miljøpolitikk er ikke en invitasjon til samarbeid med sen­
trum.
La meg til slutt si følgende om noen viktige saker for
Kristelig Folkeparti: Vi skal kjempe for en familiepoli­
tikk basert på valgfrihet for småbarnsforeldrene. Kriste­
lig Folkeparti vil legge til rette for en framtidsrettet sko­
le. Barna skal ha god undervisning og mulighet til å utvi­
kle evnene i et trygt skolemiljø.
Norge ligger langt fremme i ressursbruk innen helse
og eldreomsorg. Men vi må utvikle denne omsorgen vi­
dere for at syke og eldre skal få et bedre tilbud. Mange
får i dag ikke den behandling de har krav på. Særlig vik­
tig er det å satse på å bygge ut psykiatri, kreftomsorg og
å investere i sykehusutstyr.
Utbyggingen av eldreomsorgen har kommet langt og
skal fortsatt prioriteres. Alle eldre skal ha en verdig be­
handling. Det har vi et felles ansvar for. Senere talere fra
Kristelig Folkeparti vil utdype disse saksområdene.
Modernisering av offentlig sektor er viktig. Men dette
må ikke reduseres til bare å handle om strukturer og or­
ganisering. Et godt og moderne tjenestetilbud handler
mer om medmenneskelighet og menneskeverd enn om
organisering og strukturer. Derfor må vi fokusere mer på
det som virkelig betyr noe for folk. Det viktigste er å få
den hjelp en trenger når en trenger den. Det er viktigere
hvordan vi blir møtt på sykehuset enn om det er staten el­
ler fylkeskommunen som eier det. Det er viktigere at en
som gammel får bade mer enn en gang i måneden enn
om det er kommunen som eier sykehjemmet.
Strukturer og politikk har ingen verdi i seg selv. De
må ha ett siktemål: å tjene det enkelte menneske. Vi tren­
ger et mer menneskevennlig samfunn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): Representanten Bondevik
brukte deler av sitt innlegg i denne debatten til igjen å
holde fram påstanden om at Arbeiderpartiets miljøtrover­
dighet er liten. Når så Bondevik skal belegge dette, kom­
mer han igjen tilbake til gasskraftsaken. Ja, la oss konsta­
tere nok en gang at i synet på virkningen av gasskraft på
miljøet er sentrum og Arbeiderpartiet uenige. Det blir
derimot litt vanskeligere når representanten Bondevik
skal konkretisere på andre områder der miljøuenigheten
er stor. Det er drøyt regnet et halvt år siden sentrumsre­
gjeringen gikk av. Vi styrer landet i dag etter et statsbud­
sjett som regjeringen Bondevik fremla for Stortinget, og
som ble vedtatt gjennom en forhandlingsløsning med
Arbeiderpartiet. Ser vi på miljøsatsingen i det budsjettet,
er det vanskelig å se at det er stor avstand til det som
Arbeiderpartiet har foreslått i sitt opplegg for neste år.
Tvert imot, forskjellene er svært små. Arbeiderpartiet og
sentrum er enige om at det er riktig å øke elavgiften. Som
jeg har sagt før i dag, kan det å redusere bensinavgiften
selvfølgelig ha en miljømessig bakside, men på det punk­
tet har Bondevik stått fram som en av dem som var be­
kymret for at Arbeiderpartiet ikke var villig til å senke
avgiften nok. Så til syvende og sist havner vi igjen der at
det er gasskraftsaken denne store kritikken bunner i. Men
Arbeiderpartiet tar sentrums miljøengasjement på alvor,
og da er mitt spørsmål til representanten Bondevik: Hvis
det da er slik at Bondevik ønsker en sterkere profil på
miljøsiden, hvor har så sentrumspartiene tenkt å henven­

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
36
de seg i Stortinget hvis det ikke er til Arbeiderpartiet?
Ser Bondevik andre steder i Stortinget der det kan finnes
løsninger som bidrar til å bedre miljøprofilen?
Kjell Magne Bondevik (KrF): Når det gjelder miljø­
politikken generelt, er det vel rett å si at det er sentrum
og SV som i stor grad har vært pådriverne og har en fel­
les politikk. Men vi er fullstendig klar over at det ikke gir
et flertall i Stortinget, og at vi derfor må bygge bredere
allianser for å få gjennomslag. Og det er ikke riktig, selv
om Hill­Marta Solberg gjentar og gjentar det, at det bare
er gasskraftsaken som skiller Arbeiderpartiets og sen­
trums miljøpolitikk. Det har vært påvist tidligere, og jeg
skal gjerne påvise det på nytt og for flere eksemplene på
at det er skillelinjer i miljøpolitikken.
Det vi hadde forventet, men hvor Arbeiderpartiet ikke
kommer med noe som helst, var en plan for hvordan Re­
gjeringen ser for seg å redusere CO 2 ­utslippene i Norge,
noe vi må gjøre uansett gasskraftverk eller ikke, for å nå
Kyoto­forpliktelsene. Så langt jeg kan registrere, har
ikke Stoltenberg­regjeringen etter at den har tiltrådt lagt
fram et eneste forslag til tiltak for å få ned CO 2 ­utslippe­
ne i Norge. Den har bebudet et fremtidig kvotesystem,
men ingen andre tiltak har kommet. Det hadde vi faktisk
forventet når Regjeringen nå åpner for å øke CO 2 ­utslip­
pene tilsvarende halvparten av den norske personbilpar­
ken. Det er et viktig punkt.
Det andre punktet -- og det er faktisk ikke uvesentlig
det heller -- går på den manglende sammenheng mellom
økt elavgift og økning av bevilgningene til enøk og alter­
native energikilder. Dette er det første budsjettet vi nå
skal behandle etter at energimeldingen ble behandlet.
Der var Arbeiderpartiet og sentrum enige om en slik
kraftig satsing på enøk og alternative energikilder, i takt
med at vi trapper opp elavgiften. Det finnes ikke spor av
det i forslaget til statsbudsjett. Det står på stedet hvil.
Dette er et brudd på forutsetningene i energimeldingen.
For det tredje kollektivtrafikken: Det vi nå opplever,
er at en del av de kollektive transportmidler som f. eks.
skal konkurrere med flytrafikken, som er sterkt foruren­
sende, får en økt kostnad. Dette er dårlig miljøpolitikk.
Så det er flere skillelinjer mellom sentrums og Arbeider­
partiets miljøpolitikk enn gasskraft -- dessverre.
John I. Alvheim (Frp): Anskaffelse av medisinsk­
teknisk utstyr til sykehusene går over en femårsplan,
hvor staten betaler 60 pst. av utgiftene og fylkeskommu­
nene 40 pst. Det viser seg dessverre at fylkeskommunene
ikke makter sin egenandel. Jeg har tilskrevet samtlige 80
sykehus i Norge med spørsmål om tilbakemelding på
hvor mye medisinsk teknisk utstyr som er utsatt anskaf­
fet for inneværende driftstermin. Så langt har jeg fått svar
fra 30 sykehus, og det er en underbalanse på 700 mill. kr
i helt nødvendig medisinsk teknisk utstyr som fylkes­
kommunene ikke har sett seg råd til å anskaffe i innevæ­
rende år. 50 pst. av dette er vedlikehold og utskifting av
gammelt utstyr som er mer enn 15 år gammelt og burde
vært utrangert.
I det foreliggende statsbudsjett er det ikke tatt høyde
for å ta inn dette etterslepet som sykehusene nå opplever,
og det er jo direkte livsfarlig å operere med defekt og
gammelt medisinsk teknisk utstyr. Nødvendig medisinsk­
teknisk utstyr er også viktig for å øke behandlingskapasi­
teten ved norske sykehus. Dette påpekes av alle de 30 syke­
husene jeg har mottatt svar fra.
Mitt spørsmål til representanten Kjell Magne Bonde­
vik og Kristelig Folkeparti er: Vil Kristelig Folkeparti
kunne støtte Fremskrittspartiets forslag om å bevilge mer
penger til medisinsk­teknisk utstyr til våre norske syke­
hus i inneværende års budsjett?
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er enig med re­
presentanten Alvheim i at utstyrsanskaffelse til våre sy­
kehus er en av de høyest prioriterte sakene innenfor helse­
politikken. Det var jo sentrumsregjeringen som -- ved
siden av psykiatriplanen og kreftomsorgsplanen -- la
fram utstyrsplanen, som skal gå over fem år. Og så vidt
jeg vet, ble denne planen fra statens side fulgt presist opp
i de to første år når det gjelder bevilgningene over stats­
budsjettet, og nå går vi -- etter hva jeg forstår -- inn i det
tredje.
Jeg erkjenner at det hvis ikke fylkeskommunene mak­
ter å følge opp sin andel av den forutsatte utgiften, kan
bli et etterslep på installering av nytt utstyr og vedlike­
hold av gammelt. Jeg kan ikke nå her fra talerstolen be­
bude hva vi vil gjøre. Så vidt jeg vet, har Fremskrittspar­
tiet levert inn et forslag om dette for inneværende år, og
det vil sikkert bli drøftinger i forbindelse med statsbud­
sjettet i forhold til hva vi må gjøre for kommende år for
at fylkeskommunene skal greie sin andel. Det beste sva­
ret på dette er jo å sette fylkeskommunene i stand til å
klare sin andel, slik at man ikke kludrer til den utgiftsfor­
delingen når det gjelder investeringer i slikt utstyr som
det var bred enighet om i Stortinget. Så dette går på fyl­
keskommunens økonomi. Man skal være litt forsiktig
med straks å ile til og endre den fordelingsnøkkelen hvis
det oppstår problemer, men dette er et så viktig område at
det vil Kristelig Folkeparti være villig til å se på.
En av fordelene når det gjelder utstyr til våre sykehus,
som også i stor grad kan kjøpes i utlandet, og som går til
erstatning av gammelt utstyr, er at man ikke med rimelig­
het kan si at det presser norsk økonomi. For det krever
neppe noe særlig mer arbeidskraft enn den som allerede
står der og betjener det gamle utstyret. Så vi vil også
være villig til å se på et slikt spørsmål i det lyset.
Inge Lønning (H): Arbeiderpartiets hovedtalskvinne
slo fast at årets budsjett er det mest politisk profilerte
som er fremlagt på meget lang tid. Samtidig forsikret hun
at det er svært liten forskjell mellom sentrums syn på den
økonomiske politikk og Arbeiderpartiets syn. Jeg går ut
fra at det fra hennes side var ment som en oppfølging av
budsjettforliket man inngikk i fjor. Nå har vel sentrums­
partiene hatt noe blandede erfaringer med hvor vellykket
det budsjettforliket var. For Kristelig Folkeparti har det
jo vært en hovedprioritering at barnefamilienes økonomi
ikke skal presses hardt. Nå har vi med inneværende års

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 37
budsjett opplevd fire renteøkninger som rammer akkurat
den delen av befolkningen ekstra sterkt og har en ganske
uheldig fordelingsprofil.
For 1999 fikk den daværende sentrumsregjering støtte
til et budsjettopplegg som statsministeren selv etterpå er­
klærte var usedvanlig vel tilpasset. Sentralbanksjefen er­
klærte det samme: Budsjettet for 1999 er det best tilpas­
sede budsjett Norge har hatt på hele 1990­tallet. Mitt
spørsmål til Kjell Magne Bondevik er: Hvorledes vurde­
rer han erfaringene med budsjettopplegget for henholds­
vis 1999 og 2000, og hvilke konsekvenser er han tilbøye­
lig til å trekke når det gjelder samarbeidsmønstre for
fremtiden i Stortinget?
Et Arbeiderparti i strid med seg selv er ikke noe godt
regjeringsgrunnlag. Sentrum har av og til også problemer
med å marsjere i takt. Men det alle kan se av jordskjelve­
ne i velgernes holdning i løpet av sommeren, er at Norge
i likhet med mange andre europeiske land trenger brede­
re regjeringskoalisjoner og trenger sterkere regjeringer
for å gi større tillit til det politiske system. Der skulle jeg
også gjerne ha utfordret representanten Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Om Arbeiderpartiets
parlamentariske leder er så godt fornøyd med dette bud­
sjettet at hun kaller det det mest profilerte på lenge, er
ikke det en karakteristikk som jeg går god for. På ett
punkt er det sterkt profilert, nemlig at det velter store
byrder over på næringslivet, særlig de arbeidsintensive
bedriftene, altså de som har mange ansatte i forhold til
produksjonen, og dem finner vi mange av ute i distrikte­
ne. Dette er uheldig, og dette må rettes opp ved Stortin­
gets behandling.
Når det så gjelder erfaringer med budsjettforlik, kan
vel de være så ymse, enten sentrumsregjeringen måtte
inngå dem med den ene eller den andre part. Det er riktig
at 1999­budsjettet, som måtte være et veldig stramt bud­
sjett for å kjøle ned en opphetet norsk økonomi, gav den
tilsiktete virkning i så måte. Men vi måtte også foreta en
del smertelige kutt og innstramminger på områder som
sentrumspartiene prioriterte høyt -- som vi ikke var like
fornøyd med -- fordi Høyre og Fremskrittspartiet som
kjent ikke aksepterte en krone i skatteøkning, noe vi me­
ner det ikke var noen grunn til å fare sånn opp over i en
tid da det private forbruket stiger og stiger. Det betydde
ikke at vi uten videre var kjempefornøyde med det bud­
sjettforliket, men det bidrog til å kjøle ned økonomien.
Når det gjelder 2000­budsjettet, prioriterte det viktige
områder innenfor utbygging av velferdssamfunnet på
mange måter bedre enn 1999­budsjettet kunne gjøre det,
men det har også bidratt til et press i økonomien som gjør
at vi nå må holde igjen.
Så til slutt til dette såkalte jordskjelvet. Da tenker sik­
kert Lønning på Fremskrittspartiets fremmarsj. Ja, det
kan kreve sterke regjeringer. Men jeg må jo si at hvis
Høyre, som på dette punktet dessverre har vært uklart,
mener at et sterkt alternativ skal inkludere Fremskritts­
partiet i regjering, som partiet har åpnet for, er ikke Kris­
telig Folkeparti med på det. Det blir ikke et sterkt alterna­
tiv hvis det skal inneholde så store indre spenninger som
et slikt alternativ vil innebære. Der hadde jeg håpet at
Høyre var mye klarere i sin avvisning.
Kristin Halvorsen (SV): Ganske nylig har hele Kris­
telig Folkepartis stortingsgruppe vært i Israel på rund­
reise, og jeg ser av dagens aviser at Kristelig Folkeparti­
representant Anita Apelthun Sæle er veldig fornærmet
over at hun ikke fikk være med i en TV­debatt i går. Det
regner jeg med er fordi Kristelig Folkeparti har mye på
hjertet når det gjelder situasjonen i Midtøsten og kritikk
av Regjeringen, men fra motsatt side i forhold til det
Kåre Willoch og SV kommer med. Vår kritikk går på at
Regjeringen ikke har vært klar i å plassere ansvaret, og at
det er forskjell på Israel og palestinerne. Men jeg regner
med at Kristelig Folkeparti er av en annen oppfatning.
Derfor vil jeg gjerne gi Bondevik sjansen til å forklare
hva som er Kristelig Folkepartis syn på hvem som har
hovedansvaret for den konflikten som nå dirrer i Midtøs­
ten, om det er slik at Kristelig Folkeparti mener det er
forskjell på å skyte unger med skarpt og at ungdom kas­
ter stein, om det er slik at Kristelig Folkeparti har noe å
kritisere Regjeringen for og mener at den har vært for
tøff mot Israel i denne prosessen -- stikk i strid med det
SV og Kåre Willoch mener.
Jeg vil også gjerne gi Kjell Magne Bondevik anled­
ning til å si hva Kristelig Folkeparti selv hadde på hjertet
da de traff de ulike partene i Midtøsten, for det er ikke av
liten betydning hvordan kristeligdemokratiske partier
bruker de mulighetene de har for å påvirke partene i Isra­
el. Derfor vil jeg gjerne gi Bondevik anledning til å for­
telle hva slags beskjeder og hva slags meninger Kristelig
Folkeparti har gitt uttrykk for i forhold til Israel da de var
på sin rundreise.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Når det gjelder Kris­
telig Folkeparti­gruppens rundreise i Midtøsten, vil jeg si
at det kan være nyttig for flere stortingsgrupper og repre­
sentanter å ta slike turer. Det gir en dypere innsikt i og
bakgrunn for en konflikt som er uhyre sammensatt, og
som det er nyttig å ha som bakteppe også når man står
oppe i en akutt situasjon slik som nå.
La meg når det gjelder Norges holdning til den akutte
situasjonen, si at Kristelig Folkeparti i hovedsak deler
den håndtering av dette som Regjeringen har gitt uttrykk
for. La meg også si, som Arbeiderpartiets parlamentaris­
ke leder gjorde, at det på en måte virker litt underlig at
man i Det norske storting nå for øyeblikket, mens Midt­
østen dirrer på randen av krig, er opptatt av holdningen
til de enkelte partiene i Norge til hvem som er verst i
denne konflikten. Med respekt å melde: Det som kreves
nå, er ikke først og fremst en slik debatt om skyldforde­
ling, men et massivt internasjonalt press og nærvær for å
få fredsprosessen på skinnene igjen før det er for sent --
og det kan være snakk om timer. La det ikke være noen
tvil om at Kristelig Folkeparti tar skarp avstand fra
voldsbruk, også den israelske, og skudd mot barn. Det

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
38
trenger det ikke herske noen tvil om, og det sier jeg gjer­
ne med stort ettertrykk. Men det går ikke an bare å stoppe
der uten å vite litt mer om hva som er bakgrunnen for den
konflikten som har utløst disse skuddene. Det henger
også litt sammen med hva vi hadde på hjertet til partene
da vi var der nede. Til Yasir Arafat sa vi klart og tydelig:
Bruk den sjansen du nå har, mens president Clinton fort­
satt sitter, mens man har en Labour­regjering i Israel, til å
få til en avtale. Begge deler kan være avsluttet om kort
tid. Til Barak, som vi også møtte: Ta nå sjansen, inngå en
del kompromisser også når det gjelder ømtålige spørsmål
som har med Jerusalem å gjøre, for å få en slutt på kon­
flikten. Det fortjener det jødiske folket. Dette tror jeg
begge parter tar på alvor. Det har toppet seg omkring Je­
rusalem. Det har toppet seg omkring Tempelhøyden, og
Israel er også blitt provosert av at Arafat har benektet at
det noen gang har vært et tempel der. Slike ting har også
vært med på å utløse de følelsene som nå finnes. Det må
ikke glemmes.
Tom Thoresen (A): En trontaledebatt er naturligvis
opposisjonens debatt i den forstand at det er åpent for å
komme med alternativer til den politikk Regjeringen har
lagt fram i trontalen. Det er selvsagt. Like selvsagt er det
at det bare er ett år igjen til neste valg, og at det alltid kan
prege en slik debatt. Like fullt er jo spørsmålet nå: Hva
slags politikk skal utøves i Norge i det året som kommer?
Ønsker mellompartiene innflytelse over den politikken,
kan de samarbeide i to retninger: enten med Arbeiderpar­
tiet og Arbeiderpartiets regjering eller med både Høyre
og Fremskrittspartiet. Det er de praktiske opsjonene for
hva som kan danne et flertall i denne salen.
La gå med at det har vært uenighet og er uenighet
mellom mellompartiene og Arbeiderpartiet om bygging
av gasskraftverk. Det tror jeg ikke skulle tilsi at man skal
overdrive uenigheten i miljøpolitikken på andre områder.
Tvert om er det vel slik at når man ser på de to praktiske
samarbeidsmulighetene som finnes for mellompartiene,
vil mulighetene for å føre en forsvarlig miljøpolitikk
være vesentlig bedre ved et samarbeid med Arbeiderpar­
tiet og den veien.
Jeg er helt enig med Kjell Magne Bondevik i at vi
trenger en verdimessig mobilisering. Nå har episoder i
det siste vist at man skal være litt varsom med å stenge
det inne i en kommisjon, for det kan få helt utilsiktede
enkeltutslag som verken den foregående eller den nåvæ­
rende regjering har ansvaret for. Men det må gjennomsy­
re vår politikk på alle områder, og ikke minst den økono­
miske politikken som skal legge til rette for folk flest i
dette landet.
Kjell Magne Bondevik (KrF): For bare kort å ta det
siste først, er jeg enig med Tom Thoresen i at en verdi­
debatt ikke kan eller skal stenges inne i en kommisjon.
Det har aldri vært hensikten med Verdikommisjonen.
Den har tvert om hatt som en av sine viktigste funksjoner
å bidra til en debatt ute i det sivile samfunn, og den skal
selvsagt fortsette. Det håper jeg Arbeiderpartiet også vil
være med på lenge etter at Verdikommisjonens mandat
er avsluttet neste år.
Så til samarbeidskonstellasjoner. Nå er det altså sen­
trumspartienes oppfatning at vi representerer et tyngde­
punkt, en gruppering som ser seg fri til å samarbeide med
ulike partier i Stortinget fra sak til sak -- den blokkuav­
hengige politikken. Den førte vi da vi var i regjering.
Den vil vi føre i opposisjon. Det betyr ikke at vi enten
bare samarbeider med Arbeiderpartiet her i huset eller
bare med Høyre og Fremskrittspartiet. Vi vil helt sikkert
i det resterende året av denne perioden se begge samar­
beidsmønstre.
Så må jeg si at det er påfallende hvor glad Arbeider­
partiet nå plutselig har blitt i sentrumspartiene. I mars var
jo Arbeiderpartiet så ivrig etter å bli kvitt denne sen­
trumsregjeringen. Ifølge partileder Jagland var den jo en
fare for hus og hjem, vi la en bombe under velferdsstaten
og det som verre var. Ifølge nåværende statsminister
Stoltenberg var denne sentrumsregjeringen enestående
svak, som han gjentok gang på gang. Men nå er jo disse
sentrumspartiene så enestående bra at det er bare dem
man vil samarbeide med. Hva slags linje er det i dette,
da? Bortsett fra én selvsagt: Man vil ha makta. Når man
har fått den, så forandrer tingene seg for hvordan man ser
på andre partier. Nei, jeg synes Arbeiderpartiet skal ha en
linje for det de gjør. Arbeiderpartiet var ivrig etter å få
tilbake en arbeiderpartiregjering, var ivrig etter å bli kvitt
sentrumsregjeringen. Fair enough -- det er en kamp om
makta. Vi skal på tross av det opptre konstruktivt i Stor­
tinget. Men vi har intet ansvar for denne arbeiderpartire­
gjeringen, derfor ser vi heller ingen grunn til å la oss dik­
tere hit og dit i urimelige kompromisser.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Petersen (H): Jeg er uten videre enig med Bonde­
vik i at det er mange innvendinger som kan reises mot ar­
beiderpartiregjeringen og mot den politikken den fører.
Nettopp derfor tror jeg det er svært viktig at vi nå ikke
fortaper oss i sneen som falt i mars, men forsøker å se
frem til de neste styrkeprøvene.
Vi har gjennom trontalen og ikke minst det budsjett
som er fremlagt nå, sett at Arbeiderpartiet leverer tilbake
de klærne de har lånt. Noen trodde på et tidspunkt at de
hadde vært i Høyres skap og lånt, men de er på vei tilba­
ke til sin egen garderobe. Som statsråd Giske så treffende
uttrykte det da han presenterte budsjettet i Drammen:
Dette er god, gammeldags arbeiderpartipolitikk.
Regjeringen Stoltenberg begynte bra, med modernise­
ring av offentlig sektor som den store faneidéen. For
Høyre er det en dobbelt målsetting med modernisering
av det offentlige Norge. Det er både å sette oss i stand til
å ta innover oss de utfordringer den globaliserte verden
og de åpne grensene gir, og det må tas mange grep for at
vi skal kunne gjøre nytte av de muligheter som denne
åpne verden gir. Men det er også viktig og avgjørende å
modernisere offentlig sektor, slik at vi kan få overført
ressursene til sykehusvesenet, til helsevesenet, til skole­
ne, til å bygge veier. Det interessante er jo at når folk er

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 39
utålmodige med det offentlige, er det nettopp når det
gjelder det offentliges kjerneoppgaver de er utålmodige.
Da må vi sørge for å skape ressurser til disse prioriterte
oppgavene ved å foreta moderniseringer i offentlig virk­
somhet.
Så er spørsmålet: Hvor er det blitt av denne idéen til
Stoltenberg om modernisering? Den finnes ikke i tronta­
len. Den finnes ikke i budsjettet. I beste fall får vi noen
av svarene etter at Arbeiderpartiet har hatt sitt landsmøte
om en måneds tid. I så måte er denne debatten en debatt i
påvente av hva landsmøtet skal komme frem til.
Regjeringen har nå sittet i et halvårs tid, og den vet vel
enda mindre nå enn da den begynte hva den egentlig vil
gjøre. Reformbehovet er jo enormt. Vi vet det er der på
sykehusområdet. Vi vet det er der når det gjelder to eller
tre forvaltningsenheter, nedleggelse av fylkeskommu­
nen. Vi vet at energisektoren må reformeres. Ikke minst
finnes det en masse fett -- unnskyld uttrykket -- i syste­
met, som må slankes slik at vi kan overføre penger til det
som er det viktigste. For en må jo ærlig talt reise spørs­
målet: Hvorfor i alle dager skal vi ha et båtregister som
båteierne ikke vil ha? Hvorfor skal vi sende dem en ny
regning som Regjeringen nå tar initiativet til? Hvorfor
skal vi bruke 100 mill. kr til en utlendingsnemnd, som
bare er en byråkratisering og en linje som svenskene er
på vei bort fra? Og hvorfor skal vi finne opp nye oppga­
ver i fylkesmannsadministrasjonen, når vi vet at mellom­
leddene er et problem for kommunene? Man må lese
godt i budsjettet, men så vidt jeg skjønner, skal fylkes­
mennene nå begynne å utstede såkalte forventningsbrev
til kommunene om fremtidig boligbygging. Det viktigste
fylkesmennene kunne gjøre, var å fortelle sine miljøvern­
avdelinger at de skal holde fingrene unna kommunenes
arealplanlegging. Det ville i så fall satt litt fart i bolig­
byggingen. Er det én oppfordring jeg vil gi til regjeringen
Stoltenberg, er det nettopp denne: Få moderniseringen
tilbake på sporet, for gjør vi ikke det, greier vi ikke å løse
velferdsoppgavene i Norge.
Det andre området hvor Arbeiderpartiet er tilbake i
sitt gamle spor, er skattepolitikkens område, med tidenes
høyeste økning. Ja, Norge setter opp skattene og avgifte­
ne med det samme beløpet som regjeringen Persson set­
ter dem ned med i Sverige. Og svenskene følger en trend.
Vi ser det i resten av Europa -- i Tyskland, i Frankrike.
Det regjeringen Stoltenberg åpenbart tror, er at Norge
kan være et skattepolitisk annerledesland, hvor vi kan
føre en skattepolitikk helt uavhengig av hvordan verden
der ute fungerer. Men hvis vi ser på de svenske resonne­
mentene, ser vi at de har satt seg ned og regnet på det, og
funnet ut at selv om de ikke endrer en eneste skattesats,
vil de allikevel kunne tape 10 pst. av sine skatteinntekter
simpelthen fordi konkurransen utover er slik at de taper
skattegrunnlaget til utlandet. Og kom ikke og si at ikke vi
vet dette i Norge, for hele grensehandelen er jo nettopp et
eksempel på at vi blir presset av skattenivået ute. Når vi
taper i konkurransen om de nye næringer, er det fordi vi
har et eget norsk skattesystem her hjemme som gjør at de
rett og slett ikke kan leve med det norske systemet og må
flytte til utlandet. Så dette vet vi. Og når vi hører på hva
lastebileierne sier, er jo deres ønske å få det norske diesel­
avgiftsnivået ned på det nivået som EU har. At av alle
på jord regjeringen Stoltenberg skulle være den som
snakket om et annerledesland i denne sammenheng, er
helt ubegripelig, og slik går det ikke an å ha det. Vi er
nødt til å sørge for å styre våre skatter og avgifter ned
mot et europeisk nivå. Hvis ikke, vil vi tape i konkurran­
sen. Og det er ikke engang interessant å spørre: Jamen
har vi råd til dette da? For hvis vi ikke gjør det, forsvin­
ner skattegrunnlaget ut. Derfor er det behov for nytenk­
ning på dette området. Det er en nytenkning vi ikke ser i
regjeringen Stoltenbergs politikk.
Men ingen har kanskje med større iver gitt våre klær
tilbake enn nettopp finansministeren og Kjell Opseth når
de retter en knyttneve mot konkurranseutsatt næringsliv
ved å legge hovedtyngden av sine skatte­ og avgiftsøk­
ninger nettopp på det næringslivet vi skal leve av, og
med den uttalte målsetting at man skal overføre arbeids­
kraft fra de næringene vi skal leve av, til andre sektorer i
samfunnet. Ja, det er faktisk et område hvor Schjøtt­
Pedersen og Carl I. Hagen tenker likt. For Carl I. Hagen
ble her i slutten av august måned av Dagens Næringsliv
foreholdt at hans økonomiske politikk ville føre til over­
flytting av folk fra konkurranseutsatt næringsliv. Og det
spørsmålet han da stilte tilbake, var: «So what?» -- hva
så? Det er den holdningen som nå er i ferd med å bre seg
i det norske samfunn, enten det er i Arbeiderpartiet eller i
Fremskrittspartiet. Og det er en holdning vi sier nei til.
Det er ikke mer enn 16­18 måneder siden vi hadde olje­
priser som lå helt nede i kjelleren, med store problemer
for petroleumsnæringen, og så har vi glemt nå i dag at
disse prisene går opp og ned i et kjempetempo. Er det
noe man ikke greier å forutse, er det utviklingen av olje­
inntektene. Derfor er vi nødt til å stå opp for et skikkelig
konkurranseutsatt næringsliv som er stort nok -- ikke for­
di det er noen tragedie om en bedrift må legge ned eller
noen flytter noe ut, men det må være et stort miljø som
gjør at andre tar over, at det skapes nytt, at det er dyna­
mikk. Man kan ikke legge dette i møllposen, slik som en­
kelte av mine konkurrenter til såkalt høyre for meg sier,
for hvis de først er ute, er det ikke mer et dynamisk miljø
som gjør at det skapes nytt. Da har vi tapt, da har vi blitt
for oljeavhengig, da får vi et problem med vårt velferds­
samfunn i årene som kommer. Og vi vet jo at oljeinntek­
tene vil gå ned, vi vet at vi får store pensjonistgrupperin­
ger når min generasjon kommer ut i pensjon. Da vil dette
koste samfunnet penger. Det må vi tenke på allerede nå.
Det er derfor Høyre nå i dag og i andre sammenhenger
setter lyset på det som er selve kjernen i utfordringen,
nemlig at vi må skaffe oss mer arbeidskraft i dette landet.
Når man ønsker overflytting fra konkurranseutsatt næ­
ringsliv, er det fordi man trenger arbeidskraften i andre
deler av samfunnet. Og vi erkjenner at det er viktig å få
inn arbeidskraft i andre deler av samfunnet. Men da må
vi være villig til å ta en del grep. Vi har i dag fremmet
forslag om en mer liberal arbeidsinnvandring, fordi vi sy­
nes det er viktigere at folk blir behandlet, enn at de bare
skal behandles av nordmenn. Vi vet det er partier som sy­
nes det er viktigere at folk blir stående igjen i sykehuskø­

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
40
en enn at de blir behandlet av filippinske sykepleiere. Vi
mener ikke dette, vi mener at det er viktig å åpne for en
større arbeidsstyrke i Norge. Vi vil fjerne de håpløse re­
glene som i dag finnes, som vi har sett en rekke eksem­
pler på -- f.eks. at en amerikansk sykepleier som gjerne
vil jobbe i Norge, kommer til Norge for å lære seg norsk
og får beskjed om at du kan ikke få lov å søke jobb fra
Norge, det må du gjøre fra USA, så du må hjem igjen.
Det er helt meningsløst, og det er med på å forsterke kri­
sen i Velferds­Norge. Og de som snakker høyest om hva
de vil gjøre med Velferds­Norge, er de som ikke vil være
med på denne type forslag.
Men dette er ikke vårt eneste forslag, vi har en serie
av forslag om hvordan vi skal få arbeidsstyrken i Norge
til å gå opp. Vi mener vi må løse på de strenge bestem­
melsene i arbeidsmiljøloven, vi mener vi må frigjøre ar­
beidskraft gjennom konkurranseutsetting, privatisering
og avbyråkratisering, og vi mener at vi må endre reglene
for uføretrygding, slik at mennesker med restarbeidsevne
ikke avskrives og parkeres på uføretrygd resten av livet.
Vi må derfor se på reglene for å kombinere arbeid og
trygd. Vi ønsker å styrke ordningene med lønnstilskudd.
Og ikke minst: Vi ønsker å stimulere folk til å bli lenger i
arbeid. Skatte­ og pensjonssystemet må gjøre det lønn­
somt å arbeide lenger.
Dette er imidlertid et så viktig og stort område at vi
ikke kan begrense oss til ett, to eller tre av disse virke­
midlene. Hele nøkkelen er jo at det vi nå foreslår, er en
bred tiltakspakke, og vi vil håpe og tro at samfunnsdebat­
ten etter hvert vil gi oss rett i at det er viktigere at vi ten­
ker nytt på disse områdene enn at vi lar velferdskrisen i
Norge bare utvikle seg og utvikle seg. For til syvende og
sist: Det er mangelen på arbeidskraft som etter hvert er
en av det norske samfunns aller største utfordringer.
Dette er kanskje et uttrykk for at det norske samfunn
ikke fullt har tatt inn over seg de utfordringer som de
åpne grensene etter hvert gir. Vi har et angstfylt forhold
til de åpne grensene, og det er kanskje naturlig siden vi er
et lite samfunn. Men det er viktig å se at skal vi utløse
mulighetene som vi har i dette landet, ja så er det nettopp
på den globale arena at dette er mulig. Kyst­Norges enor­
me potensial lar seg først utløse ordentlig når vi får en
skikkelig verdensomspennende frihandel for mat -- ikke
minst for den delen av maten vi produserer, det som er
under vann. Men det er altså vanskelig å få til. Jeg tror
det er svært viktig at vi nettopp er villig til å åpne opp.
Mange mener at politikerrollen er trengt tilbake av
globaliseringen, og er bekymret for det. Jeg tror på man­
ge måter at mye av det som har skjedd, er veldig bra -- at
enkeltmennesker bestemmer mer enn politikere, at vi
gjennom markedet etterspør det vi ønsker, og ikke minst
at vi frigjør mer av samfunnets dynamikk. Men det vi må
sørge for, er at vi endrer politikerrollen slik at vi gjør de
riktige tingene. Og i et åpent internasjonalt samfunn er jo
noe av det aller riktigste vi gjør, å satse massivt på skole
og utdannelse. Der har jeg lyst til å gi en liten blomst til
Regjeringen. Jeg synes det var bra at den tok på alvor det
lønnsproblemet som norske lærere har, og gjorde noe
med det under lønnsoppgjøret. Jeg husker riktignok hvor
mye negativt jeg fikk høre både fra Arbeiderpartiet og fra
LO­hold da jeg nevnte ganske mye om dette under valg­
kampen i fjor, men det er i hvert fall godt at når det har
gått et halvt eller trekvart år, har Regjeringen allikevel
sagt at de var enige. Og det er bra, for jeg tror nøkkelen
til den fremtidige skolen er å få motiverte unge mennes­
ker inn i læreryrket.
Så er det et annet område der jeg har gitt Regjeringen
ros i forbindelse med kommentaren til trontalen, og det
dreier seg om satsing på forskningen, for det henger
sammen med skole­ og utdannelsestenkningen, og det er
nøkkelen. Og der er det vel dessverre slik at når vi ser på
budsjettet for universitetene, ser litt på forskningen, og
ser på momsreformene, ja så er det vel fare for at jeg tok
munnen litt for full da jeg roste Regjeringen på dette
punktet. Det er synd, for her ligger nettopp noe av nøkke­
len til at Norge skal kunne gripe de mulighetene de åpne
grensene gir. Men det forteller også at Høyres utfordring
er like klar: La oss nå sørge for å gå foran også på dette
området!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Jan Petersen gleder seg over at
Arbeiderpartiet leverer tilbake klær de har lånt. Det må
han gjerne få gjøre. Men for oss har ikke akkurat det vært
hovedpoenget. For oss har hovedpoenget vært å være rik­
tig antrukket til hver anledning. Hvis situasjonen er den
at det er stor slakk i norsk økonomi, arbeidsledighet tru­
er, er det naturligvis riktig å stimulere næringslivet slik at
man kan få stadig flere mennesker i arbeid, uten at det er
noen fare for økonomien. Tvert imot, det øker verdiska­
pingen i samfunnet og det vi alle skal leve av. Men hvis
vi er i en situasjon hvor norsk økonomi er sterkt presset,
hvor viktige områder sliter med mangel på arbeidskraft,
hvor vi allerede har sett mer ubehagelige renteøkninger
enn vi ønsker oss, og vi samtidig må rydde rom for det
Jan Petersen selv kalte det offentlige kjerneområdet, kan
det være riktig å iføre seg et annet antrekk. Og det er det
man nå har prøvd å gjøre, bl.a. for å få rom til strengt pri­
oriterte og viktige offentlige oppgaver innenfor den
stramme økonomien vi har.
Så til nivå: Det er jo riktig at svenskene har redusert
sine skatter og avgifter. De har redusert det til et nivå
som ligger langt høyere enn det samlede skatte­ og av­
giftsopplegg som Regjeringen foreslår i det statsbudsjet­
tet som er lagt fram. Og hvis Karl Eirik Schjøtt­Pedersen
skulle konkurrere med Bosse Ringholm, har han fortsatt
ganske mange tusenlapper til gode fra hver enkelt av oss.
Jan Petersen (H): Jeg konstaterer at Arbeiderpartiet
leverer klærne tilbake, men jeg gleder meg ikke over det.
Jeg hadde håpet -- og jeg tror mange med meg faktisk
også hadde håpet -- at Arbeiderpartiet hadde vært tydeli­
gere, f.eks. når det gjelder hva de vil gjøre med moderni­
seringen, eller hadde ønsket at de ville unngått det de nå
gjør. Men vi må respektere Arbeiderpartiet for at de nå
gir uttrykk for hva de mener er riktig politikk, og det er

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 41
altså forskjellig fra den politikken Høyre mener er riktig
for Norge.
Jeg tror vi begge to er enig med finansministeren i at
hovedproblemet er arbeidskraft. Vår skuffelse er at
Schjøtt­Pedersen ikke da i sin finanstale trakk noen kon­
sekvenser av dette, men at han, etter referatet fra NTB,
nøyde seg med det i pressekonferansen etterpå. Men rea­
liteten er at her står man overfor to hovedstrategier. Ar­
beiderpartiets hovedstrategi er altså: La oss legge en kon­
junkturavgift og andre belastninger på næringslivet, her­
under elavgift. Og det er greit nok. Det er Arbeiderparti­
ets holdning. Høyres holdning er: La oss heller sørge for
at vi får mer arbeidskraft i Norge på alle de områdene jeg
nevnte. La oss heller se til at tilbudet av arbeidskraft blir
større. Dette er helt forskjellige strategier.
Ja, det er sånn det er -- det er forskjell på Høyre og Ar­
beiderpartiet når det gjelder viktige områder innen den
økonomiske politikken.
Siv Jensen (Frp): I dag la Jan Petersen fram forslag
om økt innvandring til Norge. Jeg har lyst til å spørre litt
om det. Det første spørsmålet er: Hvor mange nye inn­
vandrere mener Høyre det er behov for hvert år? Er det
slik at Høyre er på linje med arbeidsdirektøren, som har
antydet 40 000 pr. år, eller har ikke Høyre noe konkret
tall? Jeg har registrert av dagens Aftenposten at Høyre
legger forutsetninger om både arbeidskontrakt og ikke
minst bolig, før man kommer til landet.
Vi mangler altså boliger, i hvert fall i en del press­
områder i Norge. Betyr det at Høyre, gitt at de nå åpner
for 40 000 nye innvandrere pr. år, også skal legge forhol­
dene til rette for 40 000 nye boliger pr. år? Og hvor skal
de boligene i så fall oppstå? Eller betyr det at Høyre i Oslo
nå skal arbeide for å få flyttet Marka­grensen, som bl.a.
Fremskrittspartiet har foreslått svært mange år, uten at
Høyre har vært villig til å støtte det? Eller betyr det at det
er bedriftene som ønsker seg denne arbeidskraften til
Norge, som skal få ansvaret for å fremskaffe boligene,
som i så fall betyr at disse bedriftene vil gå inn og by på
noe vi allerede har knapphet på, nemlig boliger, og der­
med drive prisene ytterligere opp og gjøre det enda van­
skeligere for alle dem som prøver å komme inn i et hardt
presset arbeidsmarked, særlig i Oslo?
Det at Høyre vil tillate bedriftene å skaffe billigere ar­
beidskraft skal jeg la ligge i denne omgang. Men hvis
dette forslaget innebærer å tillate permanent innvandring
for å løse et tilsynelatende akutt problem i enkelte nærin­
ger, vil jeg gjerne spørre: Når mener Høyre at virkninge­
ne av dette kommer til å slå fullt ut i norsk økonomi? For
det betyr jo at ny arbeidskraft også vil etterspørre varer
og tjenester og føre til press på økonomien. Eller betyr
det at Høyre ønsker at arbeidsinnvandringen skal være
midlertidig, altså på kontrakt, som Fremskrittspartiet har
foreslått tidligere, og Høyre stemt imot?
Jan Petersen (H): Jeg må innrømme at jeg til å be­
gynne med under Siv Jensens innlegg syntes det var en
interessant vinkel, for det virket som hun var interessert i
å lytte til det som er hovedproblemstillingen i norsk øko­
nomi for tiden, nemlig mangel på arbeidskraft, en man­
gel som gjør at vi har problemer i Velferds­Norge. Det
var en litt annen holdning enn den Carl I. Hagen gav ut­
trykk for i formiddag. Han holdt jo et innlegg som ville
gledet hans medarbeider Hedstrøm meget, tror jeg, når
jeg hørte de sammenhengene han satte det hele inn i.
Men jeg oppfattet jo meget raskt at Siv Jensen selvfølge­
lig ikke ønsker å gjøre noe med dette arbeidskraftproble­
met. Da er det bedre at køene består i Norge. For vårt for­
slag er akkurat slik hun beskrev, nemlig at vi tar utgangs­
punkt i dem som får fast arbeid. Vi tror at de vil bidra til
det felles beste i Norge. Vi vet at det er etterspørsel en
rekke steder, både der det er bra med boliger og der det
ikke er fullt så bra med boliger, og vi tror at det vil være
med på å skape en etterspørsel som gjør at det også byg­
ges boliger. Problemet med boligbygging i Norge i dag
er jo ikke minst det planbyråkratiet som Norge har på­
dratt seg. Det er det mulig å gjøre noe med. Det er mulig
å bygge flere boliger, hvis man er villig til å slippe mar­
kedene mer løs. Det mener vi vil være riktig. Jeg ser der­
for ikke noen motsetning på dette området.
Når Siv Jensen kaller dette «tilsynelatende» akutte
problemer, vitner det om at Fremskrittspartiet ikke har
skjønt hva hovedproblemet i det norske velferdssamfun­
net og i den norske økonomien i dag består i. Vi har ikke
nok arbeidskraft. Vi må slutte å la folk stå i kø bare fordi
vi ikke er villig til å gjøre de nødvendige grep. Og de
som er minst villige av alle, er nettopp Fremskrittspartiet.
Derfor er de uegnet til å løse de velferdsproblemene vi
står overfor.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg merket meg med inter­
esse det forslaget Jan Petersen la fram i dag før vi startet
denne debatten, og har også lagt merke til at Høyre har
endret sitt syn når det gjelder innvandringspolitikken på
vesentlige områder. Jeg har i korthet oppfattet forslaget
slik at dette åpner for arbeidsinnvandring fra alle land --
ikke bare fra EU og USA, men også fra land utenfor dis­
se områdene, f.eks. fra Afrika og Asia -- gitt at vedkom­
mende har et arbeid å gå til. Høyre ønsker ikke det sveit­
siske systemet som hindrer familiegjenforening, hvor ar­
beidstakere risikerer f.eks. å måtte dra ut igjen dersom si­
tuasjonen i Sveits skulle endre seg. Dermed er det angitt
toner i dette som jeg synes er meget interessante, og jeg
har lyst til å rose Høyre for den retningsendringen i inn­
vandringspolitikken. Isolert sett har Norge bruk for mer
arbeidskraft, og skal vi kunne bygge opp velferdssam­
funnet med de forventninger som dette skaper, er det
nødvendig å øke arbeidsstyrken for å unngå press i øko­
nomien. Arbeidsinnvandring kan være ett av de tiltakene
som kan nyttes, men det er, som Petersen pekte på i sitt
innlegg, også andre, supplerende tiltak som må være
med.
Jeg går ut fra at når Høyre har endret sitt syn i inn­
vandringspolitikken, skyldes det ikke bare egeninteresse
og det å løse Norges behov for en større arbeidsstyrke,
men at det også stikker dypere. I hvert fall har jeg for
min del merket meg den dialogen som Høyre har med
innvandrergruppene, og som tyder på at dette stikker dy­

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
42
pere. Siden Petersen ikke kom inn på dette i sitt innlegg,
vil jeg gjerne invitere Høyres parlamentariske leder til å
utdype hvilke menneskerettslige og humane hensyn som
har vært lagt til grunn for Høyres endring i dette spørs­
mål.
Jan Petersen (H): Jeg synes dette var en hyggelig og
positiv tone fra Steensnæs' side, og hvis det innebærer at
han er villig til å følge oss når det gjelder forslagene, er
jo det enda bedre nyheter.
Det Steensnæs sikkert vil ha meg til å utdype, og som
jeg er glad for å få utdypet, er følgende hovedsynspunkt:
Jeg tror det er viktig at vi utvikler et samfunn her hjem­
me hvor alle de som bor her, forutsettes å bidra, at de alle
sammen skal inkluderes, og at vi ikke omtaler dem som
bor her i landet, på en slik måte at man fyrer opp under
motsetningene i det norske samfunn.
Dette er ikke noen ny holdning fra Høyres side. Et av
de viktige elementene i fjorårets valgkamp var ikke en
debatt mellom Høyre og Fremskrittspartiet på dette om­
rådet, men det var at vi så tydelig viste i våre praktiske
holdninger at vi hadde helt forskjellig holdning til dette
spørsmålet. Vi har ikke noe angstfylt forhold til folk fra
fremmede kulturer som kommer hit. Vi forutsetter at de
bidrar i det norske samfunn etter det norske samfunns lo­
ver og forutsetninger. Vi må også respektere det mang­
fold og den egenart som folk trekker med seg -- men som
sagt med den respekten de skal ha for det norske sam­
funns lover og forutsetninger.
Forslaget vårt tar ikke bare sikte på de land som Steens­
næs nevnte. Jeg nevnte bl.a. at vi har hatt en rekke
krav fra fiskeriindustrien i nord om at de må ha mulighet
for å bygge flere broer innover mot Nordvest­Russland,
til begges glede. Derfor tar vårt forslag sikte på at vi ikke
skal peke ut spesielle land, men at vi skal være åpne nett­
opp der hvor behovet er. Men i bunnen ligger det selv­
sagte konservative menneskesyn om likeverdighet og re­
spekt -- og respekt for menneskets egenart.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): «Forskjellene i
Norge blir mindre.» Bakgrunnen for at Bergens Tidende
nyleg hadde ei slik overskrift, var Statistisk sentralbyrå
sin inntektsstatistikk for 1999. Rådgjevaren som kom­
menterte saka frå Statistisk sentralbyrå, sa at hovudårsa­
ka til dette er auka minstepensjon frå 1998.
Senterpartiet var ein pådrivar for auka minstepensjon.
Høgre avviste saman med Arbeidarpartiet dette forslaget
våren 1997. Eg vil gje honnør til Høgre for at dei snudde
hausten 1997, støtta sentrumsregjeringa og sytte for eit
vedtak som faktisk gav auka inntekt for meir enn
300 000 enkeltpersonar i dette landet.
Utjamningsmeldinga set søkjelyset på ytterlegare til­
tak. Ein av strategiane er arbeid til fleire av dei som i dag
er utanfor arbeidslivet. Ein annan strategi er betre offent­
lege tenester. Det er i kommunane folk bur. Rammene
for kommunane er avgjerande for innsatsen for eit betre
oppvekstmiljø, for ein god skule, for støttetimar og for
kultur­ og omsorgstilbod. Korleis vil Jan Petersen møta
alle dei Høgre­ordførarane som i desse dagar bed om
auka rammer for å unngå vedtak om nye kutt i tilbodet til
skule, omsorg og førebyggjande opplegg? Er verkeleg
svaret det han var inne på i sitt innlegg, mindre folkestyre
og meir marknad? Kva for grupper i folket er det som vil
vinna på det?
Jan Petersen (H): Det er godt å høre at tidligere
statsråd Meltveit Kleppa nå ikke fokuserer på spørsmålet
om forskjeller, men nettopp på det vanskeligste av alle,
nemlig det at enkelte faller under det gulvet som bør væ­
re. Derfor er det svært viktig når hun nå sier det samme
som Høyre har sagt i alle år, nemlig at det er arbeid som
er en av hovedstrategiene mot utviklingen av Fattig­Nor­
ge. For det er kanskje et bedre uttrykk enn å snakke om
Forskjells­Norge. Jeg regner med at Senterpartiet også på
det området etter hvert vil komme etter.
Når jeg i mitt innlegg nettopp la så stor vekt på å en­
dre en god del av reglene som gjelder i det norske sam­
funn, er det for å inkludere flere i arbeidsstyrken. Vårt
forslag om arbeidsinnvandring er bare et av mange ele­
menter, og jeg tror på mange måter at den tiltakspakken
som jeg omtalte i mitt innlegg, er et av de aller viktigste
bidragene til å få gjort noe med spørsmålet om å få flere
mennesker i arbeid.
Det medfører imidlertid også at vi må føre en aktiv
politikk for å sørge for at arbeidsplassene utover hele
landet virkelig etableres. Den nye konjunkturavgiften er
et anslag mot den type arbeidsplasser. Derfor sier vi nei
til den. Vi mener at noe av det aller viktigste som nå
skjer, er at vi fører en næringslivsvennlig politikk, og at
vi fører en politikk som sørger for skikkelige kommuni­
kasjoner i dette landet.
Jeg har merket meg at Senterpartiet har sagt mye om
behovet for mer kommunikasjoner. Det er hyggelig, men
jeg vil minne om at det gjorde de også da vi vedtok
Norsk veg­ og vegtrafikkplan i 1997. Men hver gang vi
kom til årsbudsjettene, var Senterpartiet dessverre søkk
vekk. Jeg håper at Senterpartiet denne gangen ikke bare
sier det generelt, men at de er med når de faktiske vedta­
kene skal fattes.
Øystein Djupedal (SV): Når man hører Høyres le­
ders beskrivelse av hvordan vilkårene er for norsk næ­
ringsliv, kan man -- enkelte ganger i hvert fall -- få inn­
trykk av at man bor i Bangladesh eller i hvert fall i et helt
annet land. Man skulle ikke tro at det finnes vilkår for å
drive næringsvirksomhet i Norge. Men hva er realiteten?
Den er selvfølgelig at norsk næringsliv faktisk går bedre
enn noensinne. Med få unntak er det store overskudd i
det private norske næringsliv. Det gir ut større aksjeut­
bytte enn noensinne, og på toppen av alt er det heldigvis
relativt full sysselsysselsetting. Det betyr at når man hø­
rer Høyres omsorg knyttet til næringslivet, tror jeg de be­
skriver en virkelighet de færreste næringslivsledere kjen­
ner igjen, for realiteten er den at norsk næringsliv har
rygg til å bære større kostnader enn det noen i dag gjør.
Men det var ikke mitt hovedanliggende til Høyres le­
der. Det har vært mye snakk om Høyres garderobe her i
dag, og Høyre har åpenbart nå tatt på seg blådressen og

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 43
glemt at det finnes flere klær i skapet, for ett viktig punkt
snakker Høyres leder overhodet ikke om, og det er miljø­
politikken. Og det er i grunnen merkelig at Høyre ikke
berører det, for en av de borgerlige dyder er nemlig at
man skal ta ansvar for egne handlinger og ta ansvar for
kommende generasjoner. På mange viktige felt har Høy­
re nå valgt å kjøre fram storslegga i miljøpolitikken. Man
har valgt å alliere seg med Arbeiderpartiet når det gjelder
å slippe ut 2 mill. tonn CO 2 uten at man skal betale for
det. Man har nå valgt å gå inn på en avgiftslette på ben­
sin, man har valgt å si at samferdsel, altså mer veibyg­
ging, er de viktige spørsmålene. Spørsmålet er egentlig:
Hvis Høyre ønsker å fremstå som et ansvarlig konserva­
tivt parti, burde ikke Høyre begynne å få tak i sine grøn­
ne nikkers og være mer opptatt av det som kalles genera­
sjonsregnskap, ikke bare i økonomisk forstand, men også
i økologisk forstand? Et konservativt parti kan ikke drive
og springe etter Carl I. Hagen i så viktige spørsmål.
Jan Petersen (H): Det er vel med replikkordskifter
som det er med eksamen, man får aldri de oppgavene
man hadde forberedt seg på. Dette er i så fall SVs første
replikk uten å spørre om Kåre Willoch og Israel. Jeg skal
da også la være å besvare det spørsmålet, men gå rett inn
i det Djupedal var interessert i, bare via følgende kom­
mentar: Hvis han ikke tror at næringslivet kjenner seg
igjen i problemet rundt konjunkturavgiften, tror jeg Dju­
pedal har behov for å komme seg ut i det reelle nærings­
liv. Det gjelder for øvrig også elavgiften.
Men når det gjelder miljøstandpunktene, må jeg si at
jeg ikke har det minste dårlig samvittighet for Høyres
miljøpolitikk -- snarere tvert imot. Jeg mener fortsatt at
gasskraftverk begrunnes godt fra en miljømessig syns­
vinkel. Det har jeg stått på, det vil jeg mene fortsatt. Men
det er elementer i det vi gjør som burde glede Djupedal
mer enn det han nå gir uttrykk for. Den aller siste miljø­
politiske debatten vi hadde i Norge pågikk for en tre­fire
uker siden. Vi setter nå i gang konsekvensutredninger for
Beiarn, gjør vi ikke det? Og Djupedal husker kanskje at
det var Høyres gruppe som var avgjørende for å få dette
videre. Så jeg har altså god samvittighet i så måte.
Jeg synes ikke det standpunktet Djupedal har om ben­
sinavgifter er noe spesielt godt miljøstandpunkt. Det
bygger på den forutsetning at kjøring er veldig avhengig
av bensinprisens størrelse. Jeg tror han fort vil se at den
elastisiteten ikke er der. Bensinavgiften er en betydelig
belastning på næringslivet og enkeltmennesket og den
bosetting som vi har her i landet, og derfor er det et dår­
lig standpunkt.
Jeg vil også si at jeg kan ikke skjønne og begripe at
det å ha et dårlig veinett skal være god miljøpolitikk.
Ikke minst når man tenker på at vårt veinett er et betyde­
lig trafikkusikkerhetsmoment, det koster mange liv, er
jeg villig til å stå for god veibygging. Dessverre er Høyre
det eneste partiet som flagger det så høyt som vi er villig
til å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Før vi går videre på talerlisten, vil statsråd Schjøtt­Pe­
dersen få ordet til å oppklare en misforståelse.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: La meg få
oppklare en åpenbar misforståelse. Representanten Peter­
sen har i flere sammenhenger gitt det inntrykk at jeg har
gitt uttrykk for et ønske om å redusere sysselsettingen i
norsk næringsliv. Det har jeg selvsagt ikke. Det er vekst i
sysselsettingen i Norge. Det blir vekst også neste år, både
i offentlig og i privat sektor, i forhold til de anslag som
Regjeringen har lagt fram. Til tross for konjunkturavgif­
ten er det altså anslag om en sysselsettingsvekst. Det jeg
har gitt uttrykk for, er det nokså selvsagte forhold at gitt
at alle andre forhold er holdt konstant og man innfører en
avgift på privat sektor, vil sysselsettingen bli lavere enn
det den ellers ville ha vært -- og i dette tilfellet vil altså
sysselsettingsveksten bli lavere enn det den ellers ville ha
vært -- det er ikke et aktivt ønske fra Regjeringens side
om en lavere sysselsetting.
Jan Petersen (H): Schjøtt­Pedersen og jeg har vært i
debatt i Dagsnytt Atten, og da foreholdt jeg ham det refe­
ratet som NTB gav. Det la han til grunn for den videre
debatt. Referatet er følgende: På en pressekonferanse
mandag vedgikk Schjøtt­Pedersen at konjunkturavgiften
vil føre til mindre sysselsetting i privat sektor, punktum.
Og det er det som er virkningen. Det blir mindre, og han
flytter ressurser over. Om ikke Schjøtt­Pedersen mener
det, mener helt åpenbart Kjell Opseth det når han sier at
hvis folk ikke er fornøyd med avgiften, får de heller si
opp folk. Det er to sider av samme sak. Jeg er ikke helt
sikker på om Schjøtt­Pedersen bør fortsette denne debat­
ten altfor langt.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg må nok innrømme at
jeg i det siste forsøket på å oppklare en misforståelse er
mer enig med Jan Petersen enn med finansministeren.
Norge er i en unik situasjon med overskudd på stats­
budsjettet som få, om noen, andre land kan vise til. Vi
har store naturressurser som vil gi landet fremtidige inn­
tekter og et velferdssystem som er godt utbygd. Vi har
bedre muligheter enn de fleste til å videreutvikle samfun­
net, slik at vi kan sikre grunnlaget for verdiskaping og
rettferdig fordeling. Vi har ressurser til å videreutvikle
skolen, til å videreutvikle offentlig sektor, til å videreut­
vikle helsetilbudet, til å få en bedre eldreomsorg og til å
få bedre og tryggere oppvekstvilkår for barn og unge.
Den vilje til ansvar, til rettferdig fordeling og til soli­
daritet som samfunnet er bygd på, står fortsatt sterkt i be­
folkningen og er blant de grunnverdier vi må bygge vide­
re på.
Så langt er utgangspunktet godt og gir grunnlag for
optimisme. Norge er på de fleste områder i en unik situa­
sjon som mange land kan misunne oss. Det betyr selvsagt
ikke at alt er som det skal eller bør være. På mange områ­
der er det grunn til bekymring. Vi ser en økende tendens
til kriminalitet og til voldsbruk. Vi ser, særlig blant ung­
dom, uro og mistrivsel i skolen. Vi ser økende problemer
i forbindelse med rusmiddelmisbruk. Vi ser en utvikling

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
44
som både foreldre og samfunn må ta på alvor. Senterpar­
tiet vil derfor sette barn og unges oppvekstvilkår i fokus.
Det er her hovedinnsatsen må settes inn dersom vi skal
kunne snu den uheldige utviklingen vi nå ser. Det er nød­
vendig å sette inn mer ressurser i skolen. Tall presentert i
media for noen dager siden sier at 57 pst. av lærerene
som ble pensjonert i fjor, gikk ut i uførepensjon. Det taler
sitt tydelige språk. Dette forteller oss at det er nødvendig
med mer ressurser til skolen. Det er behov for større vok­
sentetthet i barne­ og ungdomsskolen, det er behov for
flere lærere og for flere miljøarbeidere, og det er behov
for ressurser til å ta bedre vare på de barna som i dag fal­
ler utenfor den tradisjonelle skolen.
Det er behov for å styrke skolefritidsordningen, der
svært mange barn i alderen seks til ni år tilbringer mange
timer hver eneste dag. Det er behov for å styrke forebyg­
gende arbeid hos politiet, det er behov for å bygge ned
sektorgrensen mellom fagprofesjonene i hjelpeapparatet,
og ikke minst er det viktig å tenke helhet og forebygging
når nærmiljøer planlegges og bygges ut.
Dette koster mange penger, vil mange innvende. Ja,
det gjør det, men det koster faktisk mye mer både i statli­
ge midler og i personlige lidelser dersom problemene
først skal få oppmerksomhet når reparasjonsregningen
kommer.
De tendenser vi ser innenfor deler av næringslivet, er
urovekkende. Når grådighet og hensyn til egen vinning
settes framfor andre verdier, må det bære galt av gårde.
Den kultur som avdekkes blant enkelte av næringslivets
toppfolk, må vi på det sterkeste ta avstand fra. Tradisjo­
nelt har norske bedriftsledere hatt sin lojalitet knyttet til
ansatte og til samfunnet. Det er mye som nå tyder på en
mentalitetsendring. Egen vinning prioriteres framfor fel­
lesskapet. Kortsiktig gevinst med fokusering på børs­
kurser settes framfor langsiktig verdiskaping, ofte fordi
ledere gjennom slik kortsiktig gevinst kan realisere egen
fortjeneste gjennom kjøp og salg av aksjer eller opsjoner.
På toppen av det hele ser vi også tegn på en kannibalisme
blant en del næringslivsaktører som ikke vil tjene verken
dem selv eller samfunnet på lang sikt.
Tror disse folkene at det mulig å operere i sin egen
sandkasse -- isolert fra omverdenen -- uten at det man
foretar seg, skal få konsekvenser? Hvordan er man i
stand til å overse at både ansatte, kunder og samfunnet
for øvrig vil bli påvirket av den mentalitet disse lederne
legger for dagen, og agere tilsvarende? Hvordan kan man
tro at alle andre skal vise moderasjon og solidaritet og
sette bedriftens og samfunnets interesser i første rekke,
når eiere og ledere ser ut til å prioritere egen vinning
framfor alt annet?
Når jeg bruker tid på dette har det selvsagt sammen­
heng med at denne type holdning og den atferd enkelte
ledere utviser, må få konsekvenser også for utformingen
av politikken og for de rammevilkår næringslivet må for­
holde seg til. Snusk, operasjoner på kanten av det lovlige
og ulovligheter må selvsagt få konsekvenser, uansett
hvem det gjelder. Strengere regler, f.eks. om innsidehan­
del, og strengere kontroll, f.eks. i form av et aksjetilsyn,
må derfor vurderes. Og så får næringslivet huske når de i
neste omgang klager over vanskelige økonomiske vilkår
og et stivbeint regelverk, at de selv har ansvaret for at det
er blitt sånn.
Det forslag til statsbudsjett for 2001 som Regjeringen
har lagt fram, bærer i seg elementer som det selvsagt er
verdt å diskutere, og som burde gi grunnlag for drøftin­
ger mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Dette
vil på ingen måte svekke sentrum som regjeringsalterna­
tiv, men som ansvarlige partier vil vi selvsagt gjøre vårt
for å bidra til at landet får et best mulig budsjett som iva­
retar folks behov i størst mulig grad. Det betyr ikke at vi
vil være garantister for at Regjeringen skal få tilslutning
til det framlagte budsjett, men det betyr at vi vil gå inn i
drøftinger med sikte på å oppnå et best mulig resultat.
Vi velger en ansvarlig og konstruktiv linje, i motset­
ning til Arbeiderpartiet, som etter at de gav fra seg regje­
ringsmakt høsten 1997, satte seg selv på sidelinjen i
norsk politikk i to år -- uten å vise vilje til ansvar, uten å
vise vilje til å inngå politiske kompromiss til beste for
landets innbyggere -- som høsten 1998 var villige til å
inngå et nært og forpliktende samarbeid med Høyre for å
få tilbake regjeringsmakt, og som, ifølge partileder Thor­
bjørn Jagland, brukte budsjettforliket høsten 1999 som et
skritt på veien tilbake til regjeringsmakt. Arbeid for re­
gjeringsmakt mer enn vilje til ansvar har preget Arbei­
derpartiet i denne stortingsperioden. Det er Arbeiderpar­
tiets valg. Vi velger annerledes. Vi velger ansvarlighet
og vil på det grunnlag gå inn i høstens budsjettarbeid.
Selv om det framlagte budsjett bør kunne være ut­
gangspunkt for drøftinger der alle partier må gi og ta, er
det fortsett mye som skiller Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og de øvrige sentrumspartiene. Arbeiderpartiets miljøpo­
litikk nærmer seg et bunnmål for hva man kan forvente
av en regjering. Å åpne for bygging av sterkt forurensen­
de gasskraftverk som vil øke utslippene av CO 2 tilsva­
rende omtrent halvparten av den norske bilparken, er det
verste eksemplet. Men også på andre områder svikter Re­
gjeringen: Man kutter sterkt i bevilgninger til alternativ
energi, og de midler man foreslår, går i hovedsak til sat­
sing på gass. Man vil gjøre kollektivtransport dyrere
gjennom å innføre moms på transport. Det er en del av
Regjeringens miljøprofil.
Også i forhold til Den europeiske union står denne re­
gjeringen for en annen politikk enn Senterpartiet gjør.
Thorbjørn Jagland har påtatt seg rollen som en pådriver i
arbeidet for å overbevise det norske folk om at vi stemte
feil i 1994, da et flertall sa nei til medlemskap. Ja­siden
vil tydeligvis ikke gi seg før vi er blitt medlem.
Det er overhodet ingen grunn til å åpne for en ny EU­
debatt, eller for å åpne for en ny søknad. Det har i hele ti­
den etter folkeavstemningen i 1994 vært en vedvarende
og sterk majoritet i det norske folk mot medlemskap. Vi
har ikke opplevd den kapitalflukt som ja­siden spådde
ville komme, vi har ikke opplevd investeringstørke, vi
har ikke opplevd økende arbeidsledighet, og vi har heller
ikke opplevd at næringslivet ikke får solgt sine produkter
på markedene. Tvert imot.
Videre: EU utvikler seg nettopp i den retning som nei­
siden i 1994 påstod ville skje: mer og mer i retning av et

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 45
Europas forente stater, med felles politikk på stadig flere
områder og stadig mer bruk av flertallsavgjørelser som
reduserer de små landenes innflytelse. Det er ingen grunn
til å vurdere medlemskapsspørsmålet på nytt. Thorbjørn
Jagland har flere ganger i år sagt at det vil være drama­
tisk for Norge dersom Sverige og Danmark sier ja til den
felles valutaen euro. Danmark har nå som kjent etter 27
års medlemskap med et overveldende flertall sagt nei.
Det er basert på et sterkt folkelig engasjement og en høy
valgdeltakelse -- et resultat på tvers av det de store partie­
ne ønsket, og på tvers av medienes påvirkning. Det ble
nei, og den dramatikken Thorbjørn Jagland ventet, ute­
ble. Thorbjørn Jagland kan nå sove godt om natten igjen
og legge hele EU­debatten til side.
Senterpartiet er for en momsreform. Det er på høy tid
at grunnlaget for moms utvides, men det forslaget som
Regjeringen legger fram, som innebærer bl.a. en svak re­
duksjon av moms på kjøtt, mens man utelater andre mat­
varer, er ikke godt nok. Det er nødvendig både å legge
ernæringsmessige og fordelingsmessige hensyn til grunn
for den momsreformen som kommer, og grunnlaget må
utvides til å gjelde andre matvarer, som f.eks. fisk, grønt
og frukt, ikke minst ut fra et ernæringsmessig synspunkt.
Hvordan skal vi kunne bruke den økonomiske handle­
friheten vi har, til beste for folk flest? Det er uakseptabelt
at folk står i helsekø i årevis og er ute av yrkeslivet. Det
er uakseptabelt at norsk helsevesen ikke er organisert og
ikke har økonomisk handlefrihet til å arbeide mest mulig
effektivt. Det er uakseptabelt at vi ikke er i stand til å
vedlikeholde den infrastrukturen som vi har bygd opp
gjennom generasjoner. Veier og jernbane blir i dårligere
forfatning for hvert år. Skolebygg forfaller. Vi hører om
skoleklasser som mangler skolebøker. Det er utallige ek­
sempler på denne utviklingen, som er uakseptabel for oss
alle sammen.
Det er et mål for Senterpartiet å ta vare på de verdiene
som er bygd opp. Det er et mål for oss å styrke utdanning
og forskning for å sikre framtidig verdiskaping og vel­
ferd. Det er et mål å styrke innsatsen for barn og unge
slik at vi kan unngå at stadig flere får problemer, og det
er et mål å bygge ut velferdssektoren og arbeide for en
mest mulig rettferdig fordeling.
Vi har økonomisk handlefrihet. Vi mangler arbeids­
kraft på enkelte områder og i enkelte bransjer, bl.a.
innenfor offentlig sektor, som flere har pekt på. Derfor
vil Senterpartiet arbeide for at flest mulig skal få ta del i
yrkeslivet gjennom størst mulig fleksibilitet, også i for­
hold til dem som av ulike årsaker ikke kan jobbe full tid.
Vi vil også foreta grundige vurderinger av om det er regi­
onale og bransjemessige forskjeller i ledighet for å kunne
målrette innsatsen mot de områdene der det gir minst
pressvirkning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg lyttet med stor interes­
se til Senterpartiets leders uttalelser om forhandlingsvilje
fra sentrum og Senterpartiet i en opposisjonsrolle til tross
for den harang han tok seg tid til om hva som var Arbei­
derpartiets rolle da vi var i opposisjon. Men skulle den
historieskrivningen tjent et annet formål enn bare å gi
Arbeiderpartiet et negativt stempel, burde Enoksen i rett­
ferdighetens navn også tatt med at Arbeiderpartiet sist
høst inngikk i forhandlinger med sentrumsregjeringen og
faktisk er den eneste samarbeidspartneren sentrumsregje­
ringen har hatt i Stortinget som har stilt seg bak et bud­
sjett og tatt et helhetlig ansvar for et budsjettopplegg. Det
er en del av historieskrivningen.
Odd Roger Enoksen bruker naturligvis også tid på å
fremme Senterpartiets politikk. Han peker på viktigheten
av gode rammer for kommunene. Han vil ha mer frihet
for kommunesektoren. Det har også Arbeiderpartiet fore­
slått. Vi har foreslått en svært god rammeøkning for sek­
toren. Han vil ha en mer rettferdig fordeling. Senterparti­
et tok faktisk til orde for aksjebeskatning for å skape en
bedre fordeling og utjevning før de forlot regjeringskvar­
talet. De er for å redusere matvareprisene. Arbeiderparti­
et har foreslått det første steget. Det kom ikke et slikt for­
slag mens sentrumsregjeringen styrte. Nå ligger det et
slikt forslag i Stortinget, som altså er et steg i den retning
som Senterpartiet og Enoksen ønsker å gå.
Selvfølgelig skal alle partiene i Stortinget forholde
seg til den parlamentariske situasjonen slik den er, også i
resten av denne perioden. Det har vært tilfelle de første
årene. Men det er dog, som jeg la vekt på i mitt innlegg i
dag, et stort sammenfall når det gjelder viktige priorite­
ringer mellom sentrum og Arbeiderpartiet.
Mitt spørsmål til Enoksen er: Hva er Senterpartiets og
Enoksens rolle denne høsten? Vil Senterpartiet og repre­
sentanten Enoksen bruke sin posisjon i sentrum til å trek­
ke sentrum i retning av Arbeiderpartiet? Og er hans åp­
ning i Nationen i dag når det gjelder konjunkturavgiften,
et uttrykk for det?
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil på nytt rette en
takk til Arbeiderpartiet for at de hjalp sentrum med å få
gjennomslag for 99,6 pst. av det budsjettforslaget vi la
fram i fjor høst. Som jeg også sa, tilkjente jeg Arbeider­
partiet den æren at de inngikk et budsjettforlik. Men vi
hørte jo i mars Arbeiderpartiets leder hevde at det bud­
sjettforliket var et skritt på veien tilbake til regjerings­
makt. Når man da i ettertid presterer å si at det inngåtte
budsjettforlik og viljen til samarbeid først og fremst var
ment som et forsøk på å få tilbake makten, så har det en
viss bismak. Men jeg lar det ligge. Som jeg sa: Det er Ar­
beiderpartiets valg.
På mange områder har vi felles mål, og vi vil ha noe
av den samme utviklingen. Men det er også mange områ­
der som skiller oss, og det er på de områdene vi er nødt
til å gå inn i forhandlinger under årets budsjettbehand­
ling.
Jeg trodde jeg hadde klarlagt ganske godt i mitt ho­
vedinnlegg hva som vil bli Senterpartiets rolle i budsjett­
forhandlingene i høst. Vi akter å være ansvarlige. Vi ak­
ter å være konstruktive og forsøke å komme fram til et
best mulig resultat. Men det er et resultat som går i den
retning som vi ønsker, bl.a. innenfor distriktspolitikk,
innenfor miljøpolitikk og innenfor næringspolitikk, for å

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
46
nevne noen områder. Det er helt riktig, som representan­
ten Hill­Marta Solberg er inne på, at det er et sterkt press
innenfor mange sektorer og innenfor mange områder av
næringslivet, og det er mangel på arbeidskraft. Men vi
deler ikke Arbeiderpartiets oppfatning av at den kon­
junkturavgiften som Arbeiderpartiet og Regjeringen nå
foreslår, er den beste løsningen. Den rammer flatt. Den
rammer alle bedrifter likt. Jeg er sterkt uenig i det som
Kjell Opseth har sagt, at vi skal la de bedrifter som ikke
er i stand til å klare seg, si opp folk, la de avvikle og fri­
gjøre arbeidskraft på den måten.
For noen få år siden var norsk fiskerinæring en gjen­
nomsubsidiert næring. Oppdrettsnæringen lå med bruk­
ket rygg og hadde massevis av konkurser. Det er ikke
mer enn ett år siden Arbeiderpartiet anklaget sentrum for
ikke å ta situasjonen innenfor norsk verftsindustri på al­
vor og ikke sette inn nok tiltak -- en arbeidskraftkrevende
næring som får store økte kostnader med konjunkturav­
giften. Alle påstår at disse næringene (presidenten klub­
ber) vil være framtidens norske næringer. Skal vi bygge
dem ned ved å pålegge dem ekstra avgifter, (presidenten
klubber) eller skal vi målrette innsatsen mot de sektorer
hvor vi virkelig bør frigjøre arbeidsinnsats? -- Så fikk jeg
heller ikke denne gangen tid til å si noe om det, men det
får jeg sannsynligvis tid til senere.
Presidenten: Tiden er ute!
Øystein Hedstrøm (Frp): Senterpartiets leder kom i
sitt innlegg inn på momsreformen. Vi vet alle at Senter­
partiet lenge har hatt redusert matmoms, harmonisering
med svensk nivå, som en flaggsak.
For tiden vurderer også Fremskrittspartiet å redusere
matmomsen. Vi synes nå at Norge er i en økonomisk si­
tuasjon som kan gjøre at Kari og Ola nordmann får lave­
re matvarepriser. Vi kan altså være enig med Senterparti­
et i at den momskompensasjonen som Regjeringen har
foreslått, som tilsvarer en momsreduksjon på 5 pst., blir
for knuslete. I Østfold, grensehandelsfylket framfor noe,
som jeg kommer fra, ler man av det som Regjeringen har
foreslått. Sveriges grense vil fortsatt være en eneste lang
handledisk og Strømstad et klondyke.
Det som er problemet i denne situasjonen, er at bon­
den har foretatt et kutt på primærprisene på matvarer,
men det kommer ikke forbrukerne til gode. Vi har hatt tre
byråer som har vurdert dette nå i det siste, og de blir ikke
enige om hvem som tar ut en ublu fortjeneste.
I 1993 fikk vi en momsutredning, en NOU, som vur­
derte differensiering av momsen. De fant at den ville ha
veldig små fordelingsvirkninger, og det ville bety et stort
kontrollapparat.
Hvis nå Senterpartiet fikk med seg et flertall på en
skikkelig reduksjon av matmomsen, hvordan ville da det­
te partiet sikre at det kom forbrukerne til gode og dermed
gjøre norsk landbruk og matvareproduksjon mer konkur­
ransedyktig?
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er glad for at Frem­
skrittspartiet nå ser ut til å ha skiftet standpunkt i synet på
redusert matmoms. Vi får bare håpe at det standpunktet
har noe lengre holdbarhetstid enn da man en formiddag
var for å beholde Nord­Norge­tilskuddet, men på etter­
middagen på nytt igjen var imot. Vi får tro at det iallfall
holder gjennom behandlingen her i Stortinget.
Redusert matmoms er den letteste måten å målrette
det og se at det kommer forbrukeren til gode. Det er et
nedslag på avgift som kan måles direkte på pris ut til
kunden. Den eneste muligheten vi har til å sikre at redu­
sert moms kommer kunden til gode, er at det er målbart
på en god måte. Jeg tror også forretningene vil komme til
å innrette seg etter det i motsetning til det vi har sett når
Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å redusere
inntekten til bonden, hvor inntektsreduksjonen i hoved­
sak har havnet i lommen på et fåtall kjøpmenn.
Så litt tilbake til spørsmålet fra Hill­Marta Solberg,
som jeg ikke fikk tid til å besvare fullt ut. Det er ikke rik­
tig at jeg åpnet for konjunkturavgift i den form som Re­
gjeringen har foreslått. Det er riktig at vi kan vurdere an­
dre modeller, andre modeller som er mer målrettet, og
som har det samme formål, nemlig å redusere aktiviteten
i norsk økonomi. Det er ikke penger vi mangler, det er
realressurser. Vi mangler arbeidskraft til å sette inn i de
sektorer der vi trenger det. De siste fem årene er det blitt
investert nærmere 70 milliarder kr hvert år i f.eks. tjenes­
teytende sektor. Det er i den sektoren vi også har hatt den
sterkeste veksten i sysselsetting, dersom man ser bort fra
veksten i kommunene. Det er mot denne sektoren vi først
og fremst bør rette inn grep for å sikre sysselsetting i de
næringene som skal være framtidens eksportrettede næ­
ringer, som skal sikre eksportinntekter til landet i tiden
etter at oljeinntektene har tørket ut.
Vi har hatt en sterk vekst i tjenesteytende sektor. Den
bør vi nå forsøke å bremse. Derfor var sentrums forslag
om en investeringsavgift, en ekstra konjunkturavgift på
investeringer, et godt forslag, som Arbeiderpartiet i sin
tid avviste, men som er et forslag som nå bør drøftes på
nytt.
Ansgar Gabrielsen (H): Det er jo interessant at det
kan synes som om Øystein Hedstrøm og Odd Roger En­
oksen finner hverandre i skjæringspunktet mellom gren­
sehandel og landbrukspolitikk. Det er vel de 6 milliarde­
ne Hedstrøm skal kutte i landbruksoverføringer, som skal
brukes til den reduserte momsen, så det spørs om det reg­
nestykket går opp.
Odd Roger Enoksen sa i sin replikkveksling med Hill­
Marta Solberg at budsjettsamarbeidet høsten 1999 var et
skritt på vei tilbake til regjeringsmakt for Arbeiderparti­
et. Det underlige er jo at ikke Senterpartiet så det høsten
1999. Arbeiderpartiet så det nok.
Nå er det sånn at Senterpartiet har en retorikk som er
veldig rettet mot distriktene. Det som kanskje er litt synd
for Senterpartiet, er at de så ensidig har satset på en næ­
ring i distriktene hvor antall årsverk reduseres med 2 500
pr. år, og der frigjøres det jo -- for så vidt prisverdig -- ar­
beidskraft som kan brukes alternativt ute i distriktene,
hvis ikke den døren som er på gløtt for konjunkturavgift,
blir stående slik for lenge.

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 47
Men det var i en replikk som Enoksen hadde tidligere
i dag etter innlegget fra Hill­Marta Solberg, han harseler­
te over at det i statsbudsjettet for i år er ført opp 165 mill.
kr i utvidet aksjekapital til IT Fornebu, som er anslaget i
forhold til alternativ anvendelse i distriktene. Her sentra­
liserer man det i de mest pressede områdene. Det som da
er interessant å se, og det som er mitt spørsmål, er: Kan
Enoksen garantere at han ikke kommer til å stemme for
den kapitalutvidelsen, bruke 165 mill. kr på Fornebu?
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er et flertall på Stor­
tinget som har besluttet at det skal bygges et IT­ og kunn­
skapssenter på Fornebu. Alle sentrumspartiene, også
Senterpartiet, hadde en annen profil og en annen innret­
ning på det forslaget, og det vil vi selvsagt også se på på
nytt igjen i høst. Men vedtaket er gjort. Min påpeking av
merkverdigheter i budsjettet gikk mer på at Arbeiderpar­
tiet og Regjeringen har prestert å legge 165 mill. kr til
aksjekapital til et IT­senter på Fornebu inn under den dis­
triktsmessige satsingen i budsjettet, ikke først og fremst
på beløpets størrelse, men at man presterer å kalle dette
for distriktssatsing ved å legge det inn under den posten.
Det er helt opplagt at vi så risikoen for at et budsjettsam­
arbeid med Arbeiderpartiet kunne øke sjansen for en re­
gjeringskrise. Vi så det. Men til tross for det valgte vi å
gå den veien, og det ville jeg ha valgt på nytt igjen om
jeg hadde fått det valget, først og fremst fordi sentrums­
regjeringen og Senterpartiet er opptatt av at vi skal søke
løsninger i de retninger hvor man kan få de beste resulta­
tene og oppnå resultater som ligger nærmest mulig opp
til det som vi ønsker. På en del områder innenfor politik­
ken er det i et samarbeid med Arbeiderpartiet, på andre
områder er det i samarbeid med Høyre, og det er med
Fremskrittspartiet på en del områder. Men vi var altså
villige til å gjøre det, til tross for at vi innså at Arbeider­
partiet på et visst gitt tidspunkt kunne bruke nettopp det
budsjettforliket til å ta tilbake regjeringsmakt. Det skjed­
de, men som et ansvarlig parti er det likevel vår oppgave
å arbeide til beste for landets innbyggere og søke politis­
ke løsninger som ligger så nært opptil det som vi ønsker,
ikke først og fremst å søke makt for maktens egen skyld,
men for å oppnå politiske resultater. Det er det vi arbei­
der for. Jeg ville ha gjort det valget på nytt.
Hallgeir H. Langeland (SV): Senterpartiets leiar sei­
er at Arbeidarpartiet sin miljøpolitikk ligg på eit botn­
nivå, med gasskraftsaka som ei hovudsak. Det er SV heilt
samd i. Problemet vårt blir: Kva bli Senterpartiet sin mil­
jøprofil i forhandlingane framover? Kva slags posisjonar
vil dei innta? Det er grunn til å spørja om det, ikkje minst
med utgangspunkt i reaksjonen til Senterpartiets eigen
leiar. Då det kom nokre svære vogntog ut på vegane og
det var nokon som snakka i store bokstavar, så ville han
redusera dieselavgifta og bensinavgifta. Det uttalte han
på skikkeleg populistisk vis. Så spørsmålet er altså: Kor
har me Senterpartiet? Er det slik at dei går for auka bil­
trafikk, meir gods på veg, mindre på bane? Er det det
som blir Senterpartiets profil i forhandlingane, så er ikkje
det god miljøpolitikk. Og som representanten Enoksen
veit, er det ikkje bensinpris og dieselavgift som er pro­
blemet. Problemet er prisen på kollektivtilbodet. I 1970
kosta ein liter bensin 1,25 kr, og det kosta òg bussbillet­
ten. I dag kostar ein liter bensin 10­11 kr, mens bussbil­
letten kostar 20 kr. Det har altså skjedd ei klår forskjells­
behandling over lang tid på dette området. Det er det som
er utfordringa.
Spørsmålet til Senterpartiet blir: Vil representanten
Enoksen spela på lag med alle ungdomsorganisasjonane i
Noreg minus FpU, og saman med SV syta for at det ikkje
er spørsmålet om høge bensin­ og dieselavgifter som er
problemet? Det er nemleg å syta for at ein gjer noko med
kollektivtilbodet. Kor har me Senterpartiet der?
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er et paradoks at Re­
gjeringen legger fram et forslag som innebærer dyrere
kollektivtransport, dyrere tog og dyrere buss, samtidig
som man foreslår billigere bensin. Det er et forslag som
Senterpartiet er helt imot. Men vi må også være i stand til
å ha to tanker i hodet på en gang. Vi ønsker en sterkere
satsing på kollektivtrafikk, spesielt kollektivtrafikk nær
og i de store byene hvor behovet er stort og mulighetene
for å løse trafikkutfordringene er størst ved å bruke kol­
lektivtrafikken. Samtidig må vi også innse at vi ikke kla­
rer å bygge ut det samme kollektivtilbudet rundt omkring
i hele Distrikts­Norge, og at man i store deler av landet er
langt mer avhengig av bil som transportmiddel enn det
man er andre steder i landet. Derfor må det være mulig å
styrke innsatsen med hensyn til kollektivtrafikken, kom­
binere styrking av kollektivtrafikken med satsing på vei­
prising som skal øke kostnadene ved bruk av bil, samti­
dig som man på den andre siden også foretar en viss re­
duksjon av utgiftene til bensin og til diesel, altså driv­
stoffutgiftene, både for transportnæringen og for dem
som er avhengig av bil. Man kan altså ivareta en miljø­
messig profil ved å hindre sterk økning av biltrafikk i by­
ene, samtidig som man også kan legge til rette for at man
ikke skal ha sterke kostnadsøkninger i Distrikts­Norge.
Det skulle være nok å minne om at bensin­ og dieselpri­
sene har økt med nesten 40 pst. det siste året. Til tross for
at prisene fortsatt er på et nivå som vi hadde for en del år
tilbake, er dette en sterk kostnadsøkning i løpet av ett år,
og jeg er derfor glad for at Regjeringen har kommet med
et såpass sterkt bidrag til å redusere drivstoffutgiftene til
folk flest som de har gjort. Problemet er at miljøprofilen i
det forslaget mangler, og at man også samtidig øker pri­
sen på kollektivtransport.
Dag Terje Andersen (A): Det skal nok mye til for at
vi i løpet av disse to dagene blir enige om historien knyt­
tet til gasskraftverk og den forrige Regjeringens avgang.
Det er likevel en realitet at det som det ble stilt kabinetts­
spørsmål om -- jeg tror for øvrig det var første gang at en
regjering gikk av ikke på Regjeringens forslag, men på
grunnlag av et forslag som var lagt fram i Stortinget, en
ganske spesiell form for kabinettsspørsmål egentlig --
handlet om endring av forurensningsloven. Det var det
det handlet om den gang. Men vi kommer nok fremdeles
til å være uenige om konsekvensen av gasskraftverk. Vi

10. oktober -- Trontaledebatt
Trykt 24/10 2000
2000
48
mener altså at det er bedre å redusere importen av dansk
kullkraft og svensk kjernekraft, og heller ha gasskraft­
verk i Norge og utvikle det som en næring. Det gir renere
miljø, men det er ikke sikkert det gir så gode retoriske
poenger.
Jeg vil likevel heller ta tak i det som jeg syntes var
veldig positivt i representanten Enoksens innlegg. Det
ble sagt i en replikk her tidligere at representanten Enok­
sen var enig i behovet for å dempe aktiviteten, som en
kommentar til konjunkturavgiften. Han vil gjøre det på
en annen måte, ja vel, men vi synes det er et vesentlig
punkt hvis vi er enige om at vi skal flytte aktivitet fra pri­
vat sektor, som nå går så det uler, og noe over på uløste
oppgaver i offentlig sektor, helse og eldreomsorg. Det tar
jeg som et veldig bra tegn.
Jeg tar det også som et veldig bra tegn at representan­
ten Enoksen hittil ikke har kommentert representanten
Solbergs innlegg når det gjelder kommuneøkonomi. Jeg
tar det som en bekreftelse på det vi har sagt, at når det
gjelder kommuneøkonomiforslaget, har det blitt veldig
godt mottatt, og det er veldig bra hvis særlig sentrums­
partiene er enige i det. Ja, for det opplegget som er lagt
fram, er faktisk så godt at vi ikke bare har holdt det vi lo­
vet i mai, men til alt overmål har holdt det sentrumsparti­
ene lovet når det gjaldt kommuneøkonomi, i mai. Det er
vel første gangen at sentrumspartienes løfter når det gjel­
der kommuneøkonomien, blir holdt, og de blir holdt av
oss. Jeg tar det som et positivt signal at det hittil ikke er
kommentert.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er helt riktig, som
jeg har sagt flere ganger, at det er behov for å dempe ak­
tiviteten i norsk økonomi, spesielt på en del områder, og
jeg mener det må være en utfordring for oss alle sammen
å jobbe målrettet for å dempe aktiviteten der den er
størst, der den skaper størst pressvirkninger i norsk øko­
nomi, og der den skaper størst inflasjon. Klarer vi det,
har vi etter min oppfatning gjort en god jobb.
Så er det også slik at det selvfølgelig er elementer i
budsjettet som er positive. Den satsing som Regjeringen
har på kommunene, er et skritt i riktig retning. Det er
også riktig at den økningen i kommuneøkonomien som
det nå legges opp til, stort sett er i tråd med det som jeg
sa mens jeg var kommunalminister. Det var altså før vi
kjente til virkningene av inntektsoppgjøret, før vi kjente
til virkningene av utvidet ferie, før vi kjente til omleggin­
gen av pensjonssystemet, som øker utgiftene, og før vi
kjente til at statens forhandlinger med lærerne som førte
til økte kostnader for skolesektoren og dermed også økte
utgifter for kommunene. Men det får vi rikelig med tid til
å komme tilbake til.
Regjeringen Bondevik valgte å gå av fordi et flertall
på Stortinget var villig til sågar å svekke forurensnings­
loven for å få bygd sterkt forurensende gasskraftverk.
Man var villig til å ta alle midler i bruk for å få bygd dis­
se gasskraftverkene. Og så sier man at det ikke betyr økte
CO 2 ­utslipp, og at det ikke betyr økt forurensning. Ja, det
er greit. Man kan gjerne måle det slik som man vil, men
når Regjeringen på den andre siden i forslaget til neste
års budsjett også presterer å redusere bevilgningene til
alternativ energi og til enøk, viser man også at man ikke
satser på ren, fornybar energi. Man satser gass for alt det
er verdt, også til innenlands bruk, og bygger gasskraft­
verk. På den måten svekker man miljøprofilen og øker
forurensningen.
Regjeringen har nå også på toppen av det hele selv ut­
trykt tvil hvorvidt gasskraftverkene virkelig vil bidra til å
minske utslippene globalt sett. Vi er fortsatt av den opp­
fatning at reduksjon av energiforbruket og satsning på al­
ternativ energi, på ren, fornybar energi, er den beste må­
ten å få ned utslippene på -- ikke gjennom å bygge foru­
rensende gasskraftverk.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Kristin Halvorsen (SV): Som vanlig har SV mye på
hjertet når det er trontaledebatt og stort sett alltid ellers
også. Men jeg har tenkt å prøve på å konsentrere meg om
noen hovedutfordringer og noen av de viktigste innven­
dingene vi har mot Regjeringens politikk. Det dreier seg
om miljøpolitikken, og det dreier seg om de internasjona­
le utfordringene som vi står overfor, særlig sett i lys av at
vi kan bli medlem av Sikkerhetsrådet i løpet av kvelden
eller natten.
I et av verdens rikeste land tilhører vi den politiske ge­
nerasjon som har større muligheter til å forme framtiden
enn noen annen generasjon før oss har hatt. Ingen har
hatt så store muligheter som vi til å gjøre noen klare poli­
tiske valg for framtiden, og testen på om vi står til troen­
de, er om resultatene av de små skritt vi tar i dag, i mor­
gen og i forbindelse med årets statsbudsjett, overlater til
neste generasjon et samfunn og en klode som er bedre
enn den vi selv fikk å forvalte.
Er det slik at stortingsflertallet skal fortelle sine barn
og barnebarn, ja kanskje til og med sine oldebarn, at, ja, i
år 2001 satt oldefar på Stortinget. Det var det året jeg
lyktes i å få kotelettene 2 kr. billigere, lille venn. Det var
det året da bensinprisen gikk ned med 1,20 kr. Flere kun­
ne kjøre mer. Det var en fest. Vi grillet med engangsgril­
lene inne i bilen og med motoren på, fordi vi sparte så
mye penger på det. Hva? Litt av et ærerikt ettermæle.
Årets trontaledebatt og trontale er blottet for ambisjo­
ner i miljøpolitikken. Da finansministeren i forrige uke la
fram statsbudsjettet for neste år, skrøt han av at for første
gang var det nå en finansminister som satte ned bensin­
avgiftene. Og samtidig er Norge et av de landene i Vest­
Europa som bruker minst offentlige kroner på kollektiv­
trafikken. I år 2001 kommer det til å være slik at enda
flere bussruter legges ned, og det kommer til å være fær­
re avganger med NSB. Det begynner nå, det varsles flere
rutekutt neste år. Det er rett og slett en politikk som går i
stikk motsatt retning av det stortingsflertallet sier at man
ønsker. For i alle transportplaner og i alle festtaler sier
man at man ønsker en overgang fra bil til bane, og særlig
i de sentrale strøk. Med åpne øyner gjør man det motsat­
te, legger til rette for at privatbilismen skal øke, mens
kollektivtrafikken skal få mindre andel.

Forhandlinger i Stortinget nr. 4
10. oktober -- Trontaledebatt
S 2000­2001
2000 49
(Kristin Halvorsen)
Man vet jo hva som virker. Det er rett og slett slik at
kollektivtrafikken taper andeler av trafikken fordi til­
skuddene er så små. I Trondheim, Bergen og Tromsø har
man hatt en reduksjon av innsatsen overfor kollektivtra­
fikken på 10 pst., mens gjennomsnittet i Europa er at kol­
lektivtrafikken subsidieres med 50 pst. Det betyr at man­
ge andre storbyer i Europa har betydelig bedre kollektiv­
trafikktilbud enn det vi har.
Det har vært reduksjoner også i Oslo, men i Kristian­
sand har man hatt en økning. Den som har økt takstene
sine mest i løpet av de siste årene har vært Bergen, mens
man har redusert dem i Kristiansand. Og tallenes tale er
meget klar. I Bergen kjører man mindre kollektivtrafikk
nå enn tidligere, mens man i Kristiansand faktisk har
klart å ha en vekst. Det fins én oppskrift for å få folk over
fra privatbilisme til bane og til kollektivtrafikk ellers, og
det er rett og slett å satse på kollektivtrafikken og ikke
bruke alle pengene -- til sammen 2,5 milliarder kr -- på å
gjøre bensin og diesel billigere.
Så er det noen som tror at det er god distriktspolitikk å
sette ned bensinprisen. Men det er det altså heller ikke!
Det er rett og slett ikke sånn at det først og fremst er i de
mest grissgrendte strøkene i Norge at folk kjører mest
bil. Det er først og fremst i distriktene rundt de store bye­
ne at folk kjører mest bil, og det er godt gasjerte menn i
gode biler som kjører mest, og de driver mest matpakke­
kjøring. Derfor er det dem som får størst glede av at ben­
sinprisen går ned. Og hva er det som skjer da? Jo, da vil
antakelig køen på veiene inn til Oslo bli litt lengre. Og
hva skjer da? Da øker presset for at flere av veimilliarde­
ne skal gå til det sentrale østlandsområdet, for her står
man i kø, og så brukes det enda noen flere milliarder til å
bygge flere veier i det sentrale østlandsområdet, og så
flytter vi køen litt lenger nedover i Vestfold og i Østfold,
og så bruker vi nesten ikke noen kroner på jernbanen. Da
kommer det til å skje som har skjedd før, nemlig at det er
i distriktene, der man trenger større innsats for vei, bedre
standard, rassikring, mulighet for næringslivet til å få
fram varene sine, man kommer til å få mindre penger til
vei. Og så kommer hele presset til å komme i østlands­
området. Og når dette underbygges ved at man gjør en
annen vri på avgiftene, nemlig ved at man øker årsav­
giften på bil, men gjør det billigere å kjøre bil -- altså
dyrere å ha bil, men billigere å kjøre bil -- så går det mot­
satt vei.
Det man burde gjøre, var å komme fram til et system
som var sånn at man tok bort årsavgiften på bil i de om­
rådene av landet der vi vet at kollektivtrafikken ikke kan
konkurrere, for det er riktig at buss og tog mange steder
ikke kommer til å være noe alternativ til privatbil, mens
man i sentrale strøk, der man kan satse kollektivt, i ho­
vedsak retter innsatsen på kollektivtilbudet for å få en
overgang fra privatbil til bane. Det hadde vært en fram­
tidsrettet politikk. Da hadde man kunnet se både barn,
barnebarn og oldebarn inn i øynene og sagt: Yes, i 2001
la vi om kursen. Da staket vi ut en kurs som gjorde at for­
urensningen i byene ble mindre, CO 2 ­utslippene gikk
ned, flere gikk over fra bil til bane. Det hadde vært en
framtidsrettet, skikkelig miljøpolitikk! Stortingsflertallet
kommer til å gjøre det motsatte -- med åpne øyne.
Det er også forstemmende at en av de viktige kamp­
sakene for Regjeringen, det som egentlig er grunnlaget
for at denne arbeiderpartiregjeringen sitter, er kampen
for å bygge gasskraftverk i Norge. Det er med åpne øyne
man åpner for å øke CO 2 ­utslippene med 2 mill. tonn. In­
gen ny vurdering er bestilt fra SFT. SV synes det er på­
fallende. Derfor har vi lagt fram et forslag om at Stortinget
bør be Regjeringen be Statens forurensningstilsyn vurdere
virkningene av at man nå ikke stiller noen krav om redu­
serte CO 2 ­utslipp i forbindelse med bygging av nye gass­
kraftverk. Denne åpningen fra Regjeringen kommer jo til
å bli anket, og det kan ha stor betydning for ankebehand­
lingen hva SFT faktisk sier. Det er ikke sånn som Dag
Terje Andersen og andre talere fra Arbeiderpartiet sier, at
det automatisk vil bety at man får mindre utslipp fra kull­
kraftverk nedover i Europa hvis vi bygger gasskraftverk
her. Det er rett og slett sånn at både miljøvernministeren
og andre talspersoner fra Arbeiderpartiet sier: Det er et
trosspørsmål, det kan vi ikke dokumentere, men vi tror
det. Det holder altså ikke i miljøpolitikken! Dette betyr
en gigantisk økning av CO 2 ­utslippene, mens vi burde
gått motsatt vei. Da holder det ikke med trosspørsmål i
miljøpolitikken.
I løpet av kvelden blir det klart om Norge blir medlem
av Sikkerhetsrådet. SV har tidligere i denne debatten ut­
fordret både denne regjeringen og Kristelig Folkeparti til
klar tale i forbindelse med konflikten i Midtøsten. Så
skjønte jeg på Bondevik at det nærmest er litt uhørt at
man diskuterer dette i Norge. Nå skal man liksom gjøre
felles sak, og det er uhørt å diskutere hva slags politiske
krav man skal ha i forhold til Israel og til palestinerne.
Unnskyld meg, president, men det er faktisk sånn at man
ikke lager noen fred i Midtøsten hvis ikke det er en rett­
ferdig fred. Og da nytter det ikke å si at her er begge par­
ter like ille. Da nytter det ikke å si at her er det sånn at
man bare må sørge for å bli venner. Her må man legge til
rette for at det blir en rettferdig fred. Hvis ikke blir det
ikke fred, hvis ikke blir det ikke noe grunnlag for en va­
rig fred i Midtøsten. Det er rett og slett sånn at Israel har
ført en politikk hvor de har tillatt nybyggere å etablere
seg i palestinske områder, hvor de har fortrengt palesti­
nere, hvor Israel skyter med skarpt, og hvor det selvføl­
gelig er ungdom fylt av opprør, hat og motstand som kas­
ter stein mot en okkupasjonsmakt. Men man kommer alt­
så ingen vei i Midtøsten uten en rettferdig fred.
Jeg er derfor glad for at Regjeringen har blitt mye kla­
rere i løpet av de siste dagene i forhold til hvor ansvaret
for konflikten i Midtøsten og opptrappingen der nå lig­
ger, og FNs Sikkerhetsråd likeså. Vi har imidlertid flere
oppgaver, ikke bare hvis vi skulle bli medlemmer av Sik­
kerhetsrådet, men også hvis vi ikke blir det. Men la meg
ta noen utfordringer fra SV: For det første er jo verdens­
samfunnets og FNs største utfordring at man klarer å for­
hindre konflikter før noen tyr til våpen. Det er alltid for
seint når noen tyr til våpen i en konflikt. Hele tiden etter
den kalde krigen har verdens konflikter og kriger vært
kjennetegnet mer av borgerkriger enn av kriger mellom
4

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
50
nasjonalstater, ikke med de supermoderne nye teknolo­
giske våpnene, slik man ofte tror, men med gammeldag­
se mausere og av situasjoner hvor overgrep mot sivilbe­
folkningen, kvinner og barn, er måten man driver krig på.
Men når det har kommet såpass langt, er det nesten alltid
for seint. En stor utfordring for FN er derfor å ha så god
oversikt og kunnskap at man vet hvor konflikter kan
komme -- ikke i morgen, men om fem år, ti år. Dette er
først og fremst en utfordring for andre deler enn Sikker­
hetsrådet. Sikkerhetsrådet er mye mer konsentrert om de
konfliktene som faktisk fins, men det er altså hovedper­
spektivet. Det betyr at alt som dreier seg om fattigdoms­
bekjempelse, som dreier seg om å ikke forklare konflik­
ter ut fra etnisitet eller religiøse forskjeller, er noe av det
viktigste fredsarbeidet vi kan bidra med.
Den andre utfordringen fra SV er: Vi må ha en annen
sanksjonspolitikk fra verdenssamfunnet overfor stater og
despoter man ønsker å straffe. Jeg synes måten sanksjo­
nene har fungert på i forhold til Irak, er en utfordring for
verdenssamfunnet, fordi vi vet at det er den sivilbe­
folkningen som vi er opptatt av skal få bedre kår, og som
vi vil beskytte, som først og fremst lider under verdens­
samfunnets sanksjoner. Det er derfor ikke noen vei å gå,
derfor må sanksjonene forandres slik at man får dem
målrettet mot den eliten man ønsker å svekke, og ikke
slik at man med åpne øyne sier at alle barn i Irak som får
leukemi, bare må dø fordi det er en konsekvens av sank­
sjonene. Sanksjonene virker så bra her hjemme og konse­
kvensene gjør at vi føler oss så fryktelige mot Saddam
Hussein. Internasjonalt er det en vanskelig, krevende
debatt å ta, men det er fryktelig viktig at Norge tør å stå
opp, først og fremst mot USA, men også for å forandre
sanksjonene.
For det tredje handler også Norges rolle i FN og hva
slags rolle man f.eks. kan ha i forbindelse med spredning
av atomvåpen til nye land og nye grupper om hva slags
arbeid en gjør selv. Norge er fremdeles medlem av en
forsvarsallianse som baserer seg på førstebruk av atom­
våpen. Det er vanskelig å tro at man med moralen i be­
hold kan løfte pekefingeren overfor India og Pakistan og
si: Nei, dere skal ikke ønske dere atomvåpen, men vi vil
gjerne forbeholde oss retten til å ha et såkalt forsvar ba­
sert på førstebruk av atomvåpen. Der må Norge kjøre en
mye tøffere linje. Atomvåpen er ikke forsvarsvåpen, og
det kan være et meget viktig signal for et land som øn­
sker å bekjempe spredning av atomvåpen, og baserer seg
på fredelige løsninger.
For å oppsummere i klartekst i de siste minuttene:
Norge har ingenting å gjøre i Sikkerhetsrådet hvis vi skal
oppføre oss som løpegutter for USA. Vi har mye å gjøre
hvis vi tør å bruke den selvstendige rollen vi har som et
ikke­EU­medlemsland, med den jobben vi faktisk har
gjort, og som vi gjør som bidragsytere til fredsprosesser
rundt omkring i verden.
Det er mye jeg kunne ha på hjertet, f.eks. når det
gjelder bekjempelse av fattigdom i Norge, som flere har
vært inne på. Min utfordring er: Det er ingen grunn til
å utrede dette mer. Hvis det er politisk vilje til å sørge
for at det ikke skal være fattigdom (presidenten klubber)
blant barn i Norge, gjør vi det når statsbudsjettet behand­
les.
Presidenten: Taletiden er omme.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne ta opp det
forslaget som er omdelt på representantenes plasser, for­
slag nr. 1.
Presidenten: Kristin Halvorsen har tatt opp det forsla­
get hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A): Representanten Halvorsen
var så vennlig at hun avla meg en visitt i sitt innlegg. For
øvrig synes jeg innlegget er positivt, fordi det tar opp
mange store, framtidsrettede spørsmål. Når det gjelder
det hun refererte til om at jeg skulle være troende, må det
bero på en misforståelse, i hvert fall når det gjelder spørs­
målet om gasskraftverk. Det er ikke slik at vi som mener
det er riktig å bygge gasskraftverk i Norge i stedet for å
importere kullkraft og kjernekraft, gjør det bare med ut­
gangspunkt i tro. Tvert imot, vi vet veldig godt -- altså det
vet vi -- at vi importerer slik kraft i dag. Vi bygger det på
en faktisk kunnskap. Derfor vil vi gjerne erstatte det med
noe som i hvert fall er noe mindre forurensende, og der­
for gikk flere av oss inn for at vi skulle bygge ut det vi
tidligere hadde sagt vi skulle bygge ut i Øvre Otta. Det er
rein kraft til erstatning for forurenset utenlandsk kraft.
Akkurat det spørsmålet er ikke et spørsmål om å tro, det
er et spørsmål om å vite.
For øvrig framkom det i den forrige runden hvor vi
diskuterte dette, at både SFT, SINTEF og andre organer
hadde utredet konsekvensene av å bygge gasskraftverk i
Norge og pekt på at det sannsynligvis ville få ned utslip­
pene. Det er nå gjort om igjen i denne runden. Olje­ og
energidepartementet har brukt både Frisch­senteret og
Statistisk sentralbyrå, og de konkluderer med det samme,
nemlig at det vil gi reduksjon.
Det som går på bensinavgiftene i distriktene er heller
ikke et trosspørsmål. Jeg har sett at Transportøkonomisk
institutt teoretiserer om at statistisk sett er folk som bor
rundt byene, like mye avhengige av bil som folk som bor
i distriktene, men det blir jo å snu saken helt på hodet.
Realiteten er at de som bor ute i distriktene, har færre al­
ternativ å velge i stedet for bil. Derfor synes vi det er rik­
tig å sette ned bensinprisen. Vi kan ikke fortsette å la folk
i distriktene betale dyr bensin, og bruke som argument at
trikken i Oslo går sjelden for at folk i Engerdal og Trysil
skal betale dyr bensin.
Kristin Halvorsen (SV): Hvis representanten Dag
Terje Andersen tåler at jeg spøker litt med ham, så vil jeg
si i forhold til at han var så overbevisende når det gjelder
å tro at bygging av gasskraftverk i Norge vil redusere
forurensende utslipp fra kullkraftverk nedover i Europa,
at det minner meg om en jeg traff i et bedehusmiljø i
Grenland­området i min ungdom. Han ikke bare trodde

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 51
på jomfrufødsel, han visste det! Han visste intenst at det
hadde skjedd!
Problemet er at Arbeiderpartiet ikke kan dokumentere
at bygging av nye gasskraftverk faktisk vil erstatte im­
port av kullkraft, og at det kan komme isteden. Men det
vi i hvert fall kan dokumentere, er at Regjeringens inn­
sats når det gjelder alternativ fornybar energi, er fryktelig
dårlig. Det er jo på det området vi nå burde hatt en kjem­
pesatsing, for hvilke bein skal vi stå på når oljen en gang
tar slutt? Hva er det framtidsrettede nye? Det er jo å sør­
ge for at Norge som har hatt en kompetanse innenfor
kraftsektoren gjennom mange år, bruker den kompetan­
sen til det som er framtidas nye energiformer. Når Dan­
mark kan ha vindmølleteknologi som sin nest største ek­
sportnæring etter flesk, er det fordi de systematisk har
satset på det. Det blåser altså ikke noe mindre i Norge
enn det gjør i Danmark. På hvilke områder vi skal bygge
kompetanse for framtida, er et spørsmål om politisk vilje.
Og det er en ting til: Det er ikke mange årene til Kyoto­
avtalen pålegger oss en betydelig reduksjon av CO 2 ­
utslipp. Da har vi en kjempejobb, et kjempeetterslep å ta
igjen når både privatbilismen øker, og når CO 2 ­utslipp
fra nye gasskraftverk øker. Hvilke sektorer skal ta det?
Det snakker Arbeiderpartiet ikke noe om.
Lodve Solholm (Frp): Det kunne vore artig å ha
spunne vidare på dette med han som etter å ha møtt Kristin
Halvorsen visste at jomfrufødselen hadde skjedd. Men eg
skal la det vere.
Kristin Halvorsen sa at ho hadde mykje på hjartet som
ho ikkje fekk tid til å seie noko om, men eg skal utfordre
ho på eit område, nemleg om forslag nr. 6, som SV stem­
de imot sist dette blei fremja i Stortinget.
Eg kjem nettopp frå FN, der eg har vore i fire veker.
Eit av dei interessante tema vi var borti, blei teke opp i
ein film og i ein paneldebatt der vi var til stades, nemleg
æresdrap. Det blei også knytt opp mot omskjering. Då
kunne det vore interessant å få vite om det var ein glipp
at SV stemde imot forslaget i fjor, når vi no har fått do­
kumentert at både æresdrap og omskjering går føre seg
blant norske statsborgarar. Om ikkje det går føre seg i
Noreg, så går det føre seg i alle fall blant norske statsbor­
garar. Er SV nå villige til å vere med på å få gjort noko
med ein ukultur som etter vårt skjønn i alle fall ikkje kan
aksepterast i Noreg?
Kristin Halvorsen (SV): Hvis vi først skal ha en liten
visitt til bedehusmiljøet i Grenland­området, tror jeg jeg
kan innrømme at han med jomfrufødselen var litt uerfa­
ren. Det er mulig han har endret standpunkt etter hvert.
Og det er jo mulig at det gir et lite håp for Arbeiderpartiet
i gasskraftsaken også.
Men så til det som er veldig alvorlige spørsmål. Jeg er
helt uenig med representanten Solholm når han kaller
dette for «ukultur». De sakene som vi diskuterer her, en­
ten det gjelder omskjæring eller æresdrap, har ingen ting
med kultur å gjøre. Det er kriminalitet, og det er uaksep­
tabelt. Det er rett og slett sånn at det må jobbes intenst
for ikke bare at det ikke skjer i Norge, men at de holdnin­
gene som er bakgrunnen for at det kan begås æresdrap og
omskjæring, bekjempes i Norge, slik at ingen som bor
her, utsettes for den slags lemlesting og forbrytelser.
Derfor stusser jeg over forslag nr. 6, fordi det virker som
om vi har hatt en integreringspolitikk i Norge som godtar
æresdrap og omskjæring. Det er jo feil. Dette har aldri
vært akseptert i Norge. Man må ikke late som om vi har
en integreringspolitikk i Norge der man kaller dette for
kultur, og der dette har vært akseptert. Det man derimot
må gjøre, er å henge bjella på katten og si: Dette er kri­
minelt, og det er straffbart. Og hvis noen oppfordrer til
den slags i Norge, så kan de straffes for det i Norge. De
siste ukers avsløringer har vist, ikke bare at dette foregår
noe sted i verden, for det har vi visst, men at religiøse le­
dere bosatt i Norge har oppfordret ungjenter i Norge til
f.eks. å la seg omskjære fordi familien vil. Dette handler
om kriminalpolitikk, og også om en politikk overfor
jentene og familiene deres, fordi det er en meget stor
belastning for dem å bli utstøtt fra familien.
Bent Høie (H): Rundt omkring i landet sliter mange
små og mellomstore bedrifter med å overleve. Ofte er
dette kvinnearbeidsplasser som på tross av spesielt høye
kostnader og ofte vanskelig beliggenhet klorer seg fast.
SV har ved flere anledninger understreket viktigheten av
å dreie skattene og avgiftene fra arbeidskraft. I partiets
arbeidsprogram for denne perioden går de inn for å redu­
sere arbeidsgiveravgiften. Samtidig slår partiet fast at det
totale avgiftsnivået for industri og næringsliv i hovedsak
ikke bør økes. Selv om våre parti er uenige når det gjel­
der beskatning av kapitalen, så ser jeg her at vi kan være
enige i at det ikke er fornuftig å øke avgiften på arbeids­
kraft. En slik endring vil jo bare ramme spesielt de be­
driftene som har mange ansatte, men som ikke har en
sterk kapitalbase, nettopp den type bedrifter som jeg
nevnte innledningsvis. Å øke avgiften på arbeidshender
vil jo ramme alle likt, uavhengig av lønnsomheten.
Vil SV stå fast på sin programformulering i resten av
denne stortingsperioden, og dermed gå imot Regjerin­
gens forslag om en konjunkturavgift, som i realiteten er
en økning av arbeidsgiveravgiften på 1,5 pst. Og hvilken
avgift vil SV kjempe for å redusere for å kompensere for
økningen i elavgiften, som de sannsynligvis er for?
Kristin Halvorsen (SV): Det er riktig, som det her si­
es, at SV har både programfestet og tidligere gått inn for
at arbeidsgiveravgiften bør reduseres. Særlig i perioder
med høy arbeidsløshet har det vært SV­politikk for å
oppmuntre bedrifter til å få flere ansatte.
SV er enig i det hovedgrepet som Arbeiderpartiet
gjør, at de ønsker å flytte et betydelig antall milliarder fra
privat sektor til offentlig sektor. Vi kan diskutere hvor­
dan man skal dra inn de kronene. Dette dreier seg om ca.
5œ milliarder for neste års budsjett. Hvis man ikke gjor­
de det, frykter vi at kommuneøkonomien ville blitt verre.
Det blir nå antakelig status quo i skole­ og utdanningspo­
litikken. Det burde vært en satsing, men det kunne vært
innstramminger og nedskjæringer. Det har det jo vært i
mange år. I utgangspunktet kunne vi derfor tenkt oss en

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
52
tøffere skatt på overskudd, eller en enda tøffere på utbyt­
te. Men vi vil være med og diskutere på hvilken måte vi
kan flytte 5œ milliarder kr fra privat sektor til offentlig
sektor, fordi dette handler nemlig om at det er i det priva­
te forbruket og i privat sektor den virkelig store veksten
har vært de senere årene, mens offentlig sektor har blitt
hengende etter. Det er jo det vi ser hver eneste dag, at
standarden på skolen f.eks. er mye dårligere enn det
mange er vant til privat. Og jeg syns at næringslivet skul­
le tenke seg litt om. De er jo like avhengig av at man har
godt kvalifisert arbeidskraft for framtiden som noen an­
dre. At ikke norsk næringsliv er mye mer opptatt av hva
som egentlig er standarden i skolen, mye mer opptatt av
om de arbeidsformene som praktiseres i skolen, er slik
arbeidslivet utenfor skolen er? Jeg syns det er utrolig at
ikke norske næringslivsledere tar seg en runde på nær­
meste skole, ber om å få sitte på bakerste benk, følger un­
gene gjennom en skoledag og sier: Jo, vi trenger noen
kroner for å ruste opp skolen, for det er nemlig den som
er grunnlaget for verdiskaping for framtiden.
Gunnar Kvassheim (V): SV og LO­leder Yngve
Hågensen var blant dem som var mest begeistret da stats­
budsjettet ble lagt fram. Og det er forståelig, for i økono­
misk politikk tar Arbeiderpartiet mange skritt mot SV og
bort fra sentrum.
Men det er uforståelig at SV har vært med og dekket
over mange av de dårlige fordelingsgrepene som tas i
dette budsjettet. Det er nemlig slik at mange svake grup­
per og mange små grupper opplever dramatiske kutt, og
det er grupper som ikke har sterke organisasjoner bak seg
eller lederen sittende i Arbeiderpartiets sentralstyre. Kutt
i adopsjonsstøtten er ett eksempel på dårlig fordelingspo­
litikk, og det fins mange andre for den som studerer et
budsjett som har hatt som hovedmål å bidra til billigere
brennevin.
Jeg er også av dem som mener at konjunkturavgiften
er dårlig fordelingspolitikk, fordi den rammer hele landet
-- alle bedrifter, uavhengig av om de går godt eller dårlig.
Og det bidrar til svekking bl.a. av distriktene og til sen­
tralisering. Og jeg opplevde langt på vei det svaret som
Kristin Halvorsen gav til Høie, som en innrømmelse av
at dette er et dårlig grep. Virkningene er i alle fall drama­
tiske.
I sitt innlegg hadde Kristin Halvorsen et massivt opp­
gjør med Arbeiderpartiets miljøpolitikk. Det er det grunn
til. Dag for dag har Arbeiderpartiet bidratt til å dra miljø­
politikken i dårlig retning etter at de overtok. Og mitt
spørsmål til SV­lederen er: Er det ikke slik at regjerings­
skiftet var en ulykke for norsk miljøpolitikk?
Kristin Halvorsen (SV): Jeg prøver å trene opp min
musikalitet når det gjelder å skjønne forskjellen på tone­
ne fra sentrum, fordi jeg har jo forstått at Senterpartiet
har ment at det var mye meget bra politikk, såkalt gam­
meldags sosialdemokratisk politikk, som kom fra Arbei­
derpartiet, mens Venstre vel er litt mer imot.
Det er ikke sånn at SV er over seg av begeistring over
Arbeiderpartiets budsjett. Hvis Kvassheim hadde fulgt
med på hele mitt innlegg, ville han kanskje ha sett at det
er ikke sånn jeg er når jeg er begeistret, for å si det sånn.
Men hvis vi blir litt bedre kjent, skal vi ordne opp i det.
Det fins masse dårlig politikk i dette budsjettet, f.eks.
adopsjonsstøtten, og miljøpolitikken går i den verste ret­
ningen. Men det er også sånn at hvis man virkelig ville
bekjempe fattigdom i Norge, kunne man gjort det i bud­
sjettet. Det er en utfordring til sentrum også. Vi trenger
ikke noen nye utgreiinger på det, vi vet at det handler om
boligpolitikk, om standarder på sosialhjelp og om barns
behov skal ha noe å si for hvordan nivået skal være. Ja,
bare hopp på. SV har hopetall av forslag. Vær så god,
hopp på.
Så vil Kvassheim gjerne ha meg til å si at regjerings­
skiftet var «en ulykke» for miljøpolitikken. Ja, vi stemte
ikke for det regjeringsskiftet, vi. Vi stemte sammen med
sentrum, mot Arbeiderpartiet og Høyre, når det gjaldt
gasskraftsaken. Men den utfordringen som både sen­
trumspartiene og vi står overfor, er jo at Arbeiderpartiet
har flertall sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, og
at de kommer til å ha det denne perioden og antakelig
neste periode og perioden deretter til å «kjøre» en dårlig
miljøpolitikk. Derfor skulle jeg ønske meg litt tøffere to­
ner fra sentrum om koblingen mellom gasskraftverksa­
ken og budsjettet. Hvis vi -- dere og SV -- er villig til å
bruke makt og knytte noen never i miljøpolitikken, fins
det altså en mulighet. Det er ikke sånn at regjeringen fra
Arbeiderpartiet roper etter hjelp til å gå av.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Lars Sponheim (V): Det er litt over et halvt år siden
Arbeiderpartiet og Høyre gikk sammen om å rydde sen­
trumsregjeringen av veien. Foranledningen var behovet
for fortgang i planene om bygging av gasskraftverk med
store utslipp av klimagassen CO 2 . Først nå før helgen
fikk vi se Stoltenberg­regjeringens opplegg for hvordan
gasskraftutbygging er tenkt realisert. I mars var en åp­
ning for å endre forurensningsloven det helt avgjørende
for Arbeiderpartiet. Dette behovet er tydeligvis borte nå.
Borte er også SFTs sentrale rolle som faginstans, en rolle
de ble tildelt av Jagland­regjeringen, som i sin tid be­
handlet saken. Borte er alle alternative strategier for å få
ned de norske klimagassutslippene. Regjeringens saksbe­
handling framstår som en øvelse i hensiktsmessighet, og
ikke engang som et forsøk på å drive en konsekvent mil­
jøpolitikk.
Jens Stoltenberg karakteriserte i sin tid Bondevik­re­
gjeringen som «enestående svak». Jeg tror det er riktig å
si at miljøprofilen til regjeringen Stoltenberg vanskelig
kan få noen bedre attest, noe også en samlet miljøbeve­
gelse synes å mene.
Jeg tror at opposisjonsleder Stoltenberg i sin vurde­
ring av Bondevik­regjeringen som «enestående svak»,
kom i skade for å forveksle den helt nødvendige prosess
fram mot flertall for en mindretallsregjerings forslag med
svakhet. Sentrumsregjeringen fikk flertall for ansvarlige
budsjettopplegg for 1998, 1999 og 2000, selv om Arbei­
derpartiet de to første årene valgte å stille seg helt utenfor

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 53
budsjettutformingen. Det budsjettforslaget som nå er
oversendt Stortinget fra regjeringen Stoltenberg, er trolig
mer egnet til å dempe misnøyen i fagbevegelse og eget
parti enn til å skaffe flertall i Stortinget.
I 1998 uttalte en partileder, som har vært mye til stede
her i salen i dag, til Dagens Næringsliv at skattetaket var
nådd, at man tvert imot måtte se på mulighetene for re­
duksjoner av skatter og avgifter i årene framover. Partile­
deren sa i samme intervju:
«Vi kan ikke fortsette på linjen med å betale for po­
litikernes løfter og behov med stadig høyere skatter og
avgifter. Da vil du ikke få opp det nye næringslivet
som skal bære dette. Da går det ikke lenger -- med den
globale økonomien vi er en del av -- å få opp gründerne
som er nødvendig».
Det var ikke så dumt sagt, men det var ikke mine ord.
Heller ikke Jan Petersens eller Carl I. Hagens, om noen
skulle tro det. Mannen bak det krystallklare utsagnet om
at skattetaket var nådd, var Arbeiderpartiets leder, Thor­
bjørn Jagland. Det er vanskelig å se at disse holdningene
preger denne regjeringens forslag til statsbudsjett. At Re­
gjeringen i budsjettet for neste år foreslår skatteøkninger
for næringslivet på over 10 milliarder kr, må bety ett av
to. Enten var den næringspolitikken sentrumsregjeringen
stod for, overmåte vellykket, eller det betyr at vi har en
regjering som mener symbolske innrømmelser til ven­
stresiden i fagbevegelse og parti er viktigere enn et stats­
budsjett som forholder seg til Norges langsiktige utfor­
dringer når oljeinntektene en gang tar slutt.
Det mest slående med årets trontale er ikke det som
står der, men det som ikke står der. På viktige politiske
områder for Venstre har Arbeiderpartiet slått kontra. Ikke
minst gjelder det i miljøpolitikken, der trontalen viser en
nærmest total mangel på ambisjoner. Det er en logisk føl­
ge av måten Arbeiderpartiet kom til makten på, men like­
vel oppsiktsvekkende at partiet passerer årtusenskiftet
med en dels passiv, dels direkte reaksjonær miljøpolitikk
-- selve grunnlaget for framtidige generasjoners livsvil­
kår.
I løpet av én uke klarte Regjeringen å legge fram en
Nasjonal transportplan som ikke gjør noe med byenes
miljø­ og trafikkproblemer, et statsbudsjett som gjør kol­
lektivtrafikk dyrere og kutter i satsingen på alternativ
energi, og å gi gasskraftverkene blankofullmakt for gratis
CO 2 ­utslipp.
For Venstre er det helt uakseptabelt å være med på en
politikk som i sum er så miljøfiendtlig som det Arbeider­
partiets regjering nå legger for dagen.
Innenfor det som skulle være Regjeringens fanesak,
fornyelse av offentlig sektor, kan man med trontalen og
statsbudsjettet snakke om berget som fødte en mus. Det
er åpenbart at Regjeringen her tok eget parti på senga og
har måttet foreta full retrett. Regjeringen Bondevik had­
de langt klarere ambisjoner på dette området, og var bl.a.
godt i gang med prosjektet «Et enklere Norge». Nå er
dette parkert, og forenkling og fornyelse uteblir.
Et tredje hovedområde for Venstre og regjeringen
Bondevik var satsing på forskning og en nyskapende
småbedriftsvennlig næringspolitikk. Også her har Arbei­
derpartiet satt giret i revers.
Satsingen på forskning og høyere utdanning er langt
lavere enn det forskningsmeldingen la opp til, med Ar­
beiderpartiet som ivrig pådriver i partiets bekymringslø­
se opposisjonsdager. Fortsatt mangler den grunnleggen­
de forståelsen for hvordan verdiskapingen skjer i en ny
tid der folk i langt større grad enn før kan skape sin egen
arbeidsplass. Skattepolitikken i statsbudsjettet er ikke an­
net enn en dårlig skjult oppfordring til det norske folk om
ikke å bruke sparepengene på nyskaping og langsiktige
investeringer i norske arbeidsplasser. Samtidig vil Arbei­
derpartiet bruke flere milliarder på massive statlige opp­
kjøp av eksisterende bedrifter.
Til sammen blir dette gammeldags sosialisme og øde­
leggende for nyskapere og småbedrifter. Med et massivt
statlig investeringsselskap som viktigste næringspolitis­
ke virkemiddel er det de store konsernene med gode ka­
naler inn til maktens korridorer som får forrang. Arbei­
derpartiets kompromissløse kamp de siste årene for å gi
IT Fornebu og Fred. Olsen sugerør ned i statskassen, var
tydeligvis bare et forvarsel om hva som var i vente.
Venstre deler Arbeiderpartiets mål om rettferdig for­
deling og en sosial velferdspolitikk. Men rettferdig for­
deling oppnås ikke gjennom skadelig symbolpolitikk, der
det å ta fra de rike ikke er annet enn en politikk for å
svekke småbedrifter, distrikter, norsk eierskap og norsk­
basert nyskaping. Kamp mot fattigdom, omsorg for de
svakeste og et velfungerende helsevesen kan trolig også
oppnås ved mer målrettede virkemidler enn billigere
sprit og kjøtt. Et særlig viktig område for Venstre er en
mer offensiv boligpolitikk for ungdom og mennesker
med svak økonomi.
Venstre ser likevel positivt på at Regjeringen signali­
serer oppfølging av Sandman­utvalgets innstilling. Vi vil
støtte tiltak som letter adgangen til arbeidslivet for men­
nesker som i dag ikke når fram, f.eks. på grunn av rigide
regler for uførepensjon. Men dette kan ikke alene løse
Norges arbeidskraftbehov. Hvorfor er Regjeringen så
motvillig til å åpne for økt arbeidsinnvandring? Er det
frykten for Fremskrittspartiet eller motstanden fra LO
som gjør at Regjeringen ikke vil føre en innvandringspo­
litikk som er helt avgjørende for å løse viktige velferds­
oppgaver og hindre høy rente på kort sikt, samtidig som
vi får et mer mangfoldig samfunn og en ny ærlig dør inn
til Norge?
Venstre håper alliansen mellom Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet på dette området snart slår sprekker, slik
at Arbeiderpartiet blir med og skaper flertall for en åpnere
innvandringspolitikk. Om dette har Venstre et forslag
som er omdelt på plassene, og som jeg herved tar opp.
I trontalen sier Regjeringen:
«Grunnverdiene i vårt velferdssamfunn er viljen til
felles ansvar, solidaritet og rettferdig fordeling.»
Dette er grunnverdier også for Venstre. I motsetning
til sosialdemokratene mener vi imidlertid at disse er ufra­
vikelig avhengig av en annen grunnverdi: enkeltmennes­
kets frihet.

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
54
Sosialister ser denne friheten nærmest som en trussel.
En liberaler ser friheten som selve forutsetningen for an­
svarsfølelse, fellesskap og ekte solidaritet. Det er nettopp
ved å ta friheten fra folk, slik det gjøres i en sosialdemo­
kratisk samfunnsmodell som skal regulere livet fra vogge
til grav, man skaper grobunn for maktesløshet, materia­
lisme og egoisme.
Venstre ønsker å gi enkeltmennesker, lokalsamfunn
og institusjoner mer frihet. De som har skoen på, vet best
hvor den trykker, og må gis tillit, ikke detaljstyres og
kontrolleres inntil det meningsløse.
Her går fortsatt det store ideologiske skillet mellom
sosialistisk og liberal tankegang. Her ligger nøkkelen til
en mer dyptgående fornyelse av samfunnet enn sosialde­
mokrater kan finne på ut fra sitt teknokratiske samfunns­
syn.
Venstre vil ha reformer for en ny frihetstid. Vi vil sør­
ge for at valgmuligheter for den enkelte faktisk er til ste­
de, og avstå fra å gripe inn i den enkeltes liv på krenken­
de måter. Samfunnet må tilpasses at folk er ulike og vel­
ger ulike løsninger. Venstre vil også ha en politikk som
stimulerer til privat skaperkraft og verdiskaping i stedet
for å slå beina under den. Samtidig trengs det et nasjonalt
løft for utdanning, forskning og kultur for å sikre at alle
faktisk får mulighet til å utfolde sine evner og sin skaper­
kraft. På disse områdene vil vi ha mer -- ikke mindre --
offentlig innsats.
Regjeringens praktiske politikk, slik den kom fram av
det nye statsbudsjettet, går dessverre ikke i riktig retning
ut fra noen av disse kriteriene.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Presidenten: Lars Sponheim har tatt opp det forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Berit Brørby (A): Av og til når jeg hører på represen­
tanten Sponheim, får jeg en bestemt følelse av at han tror
han er leder av et stort parti i et svært land, men virkelig­
heten er annerledes.
Da Stortinget i vår behandlet økonomien til kommu­
nene, sa sentrumspartiene, riktignok uten Venstre:
«... en må prioritere å løse de viktigste velferdsoppga­
vene framfor å øke privat forbruk hos de med høyest inn­
tekt og formue.»
Og videre:
«Dette kan gjøres ved å omfordele fra andre sektorer
... ved å øke skattene på store kapitalinntekter.»
Ser en på Venstres utkast til program, ser det ut for at
Venstre støtter dette når de sier:
«Å hjelpe dem som har minst til et bedre liv, er vikti­
gere enn å flytte på penger mellom det store flertallet
som allerede lever i materiell velstand.»
Det er nettopp dette første Arbeiderpartiet gjør i sitt
opplegg for utviklingen av Norge. Derfor blir det igjen
litt vanskelig for meg å vite hva Venstre egentlig vil når
Venstres leder nå bruker mye energi på å angripe Regje­
ringens mål for et bedre Norge. Og det er særlig inntekts­
siden, skatter og avgifter, Venstres leder angriper. Dette
blir også veldig rart fordi det er særlig det som har slekt­
skap med forslag fra den tidligere sentrumsregjeringen,
hvor Sponheim selv var med. Mitt spørsmål blir da: Ser
ikke representanten Sponheim behovet for en konjunk­
turavgift -- som er inndragning av privat forbruk, som
kan virke rentedempende i dagens økonomiske situasjon
for landet? Han var jo selv opptatt av å gi valgfrihet. La­
vere rente er jo å gi valgfrihet både for enkeltmennesker
og næringslivet. Og en del av forslagene til Arbeiderpar­
tiet vil nettopp kunne gi den virkningen. Så mitt spørsmål
til Sponheim er da: Tror han på dette?
Lars Sponheim (V): La meg si til den første invita­
sjonen, at jeg tror jeg er leder for et stort parti i et stort
land: Jeg tror det er mer riktig å si at jeg vet jeg er leder
for et parti som står for en stor ideologi i mulighetenes
land. Og det er det jeg prøver å utforme og gi uttrykk for
en politikk for.
Jeg er opptatt av at vi skal ha en reell omfordeling,
men jeg godtar ikke denne gammeldagse, sosialdemokra­
tiske tanken om at skal man gjøre noe for fellesskapet,
som Venstre er for, så skal man trakke ned næringslivet,
som skal skape inntekter til det samme fellesskapet. Det
er denne kombinasjonen sosialdemokratiet alltid står fast
i. Men poenget er at skal man ha en sterk fellesskapssek­
tor som tar vare på de svakeste i samfunnet -- og vi har
mange uløste oppgaver, boliger for ungdom, mange som
tjener for lite, osv. -- ja, så må vi ha en sterk inntektsside i
samfunnet. Det er en klar forutsetning. Det går kanskje
an på kort sikt å flytte noen penger, på lang sikt er dette
ikke bra for de fattigste. Derfor må vi kunne kombinere
en sterk fellesskapssektor med en satsing på verdiska­
ping og næringsliv. Det er borte i det budsjettet som er
lagt fram her.
Så må det til en reell omfordeling. Men er det det Ar­
beiderpartiet gjør i sitt forslag? Skatt på aksjeutbytte. Ja,
alle de som vi virkelig ønsker å ta, de med de store aksje­
utbytter, de kommer til å ha massevis av veier rundt det,
og vi kunne sikkert brukt lang tid på å forklare hvordan
det kan skje, men dette fører til liten eller ingen reell om­
fordeling. Regjeringen sier selv at det er på meget uklart
grunnlag man anslår de inntektene som ligger her.
Og så til konjunkturavgift, som ikke er på noe over­
skudd, noe man har igjen etter at man har klart å dekke
sine kostnader, men som går rett inn i kjernen av kostna­
dene for mange av de mest marginale bedriftene, nemlig
å betale for arbeidskraften. Det bidrar jo til et sanerings­
program der Regjeringen, i alle fall de som har tort å
snakke ærlig om dette, har sagt ganske klart fra at de sva­
keste bedriftene må gi opp for å flytte arbeidskraft over
til offentlig sektor. Det er ingen god løsning.
Her er det mulig å tenke seg en omfordeling, og vi
skal komme tilbake til i budsjettbehandlingen i høst
hvordan vi kan få en reell omfordeling der hvor urettfer­
digheten er stor, mellom lav skatt på kapitalinntekt og
skatt på arbeidsinntekt, som er høy.

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 55
Øyvind Vaksdal (Frp): Partiet Venstre, med parla­
mentarisk leder Lars Sponheim i spissen, har i lang tid
hevdet at de vil legge forholdene bedre til rette for næ­
ringslivet generelt og for småbedriftene spesielt, noe vi
også fikk høre noen få, men vakre ord om i representan­
ten Sponheims innlegg her i dag. Vi så dessverre lite til
dette da Venstre var i regjering, der representanten Spon­
heim også satt som nærings­ og handelsminister. Nå er jo
situasjonen den at Venstre er tilbake i opposisjon, så nå
er det kanskje lettere å vise at en mener noe med det en
sier i festtaler og på annen måte om å legge forholdene
bedre til rette for næringslivet.
Jeg vil derfor utfordre representanten Sponheim på
følgende: Vil Venstre allerede nå forplikte seg til å gå
imot den foreslåtte konjunkturavgiften og elavgiften for
næringslivet? Og: Vil representanten Sponheim støtte
Fremskrittspartiets forslag om en reduksjon i diesel­ og
bensinavgiften og være med og bidra til en rask behand­
ling av forslaget, slik at både næringslivet og folk flest
får drivstoffpriser de kan leve med?
Presidenten: Presidenten vil minne om at dette ikke
er noen finansdebatt, den kommer senere i år.
Lars Sponheim (V): La meg først få kommentere
dette postulatet som representanten Vaksdal her framset­
ter, og som mange med ham de siste årene har gitt ut­
trykk for, at lite skjedde på næringspolitikkens område.
Når vi ser dette statsbudsjettet som kom nå, så tror jeg
det er mange som ser at her var det en næringspolitikk
som mange nå ønsker seg tilbake til. Og det interessante
er f.eks. det som faktisk skjedde under Bondevik­regje­
ringens tid, nemlig at vi fikk en utflating i en voldsom
vekst i skjemaveldet for næringslivet. Mange har hetset
om at vi ikke lyktes med å få det ned. Jeg innrømmer at
vi ikke lyktes med å få det ned, men vi fikk til en utflating.
Nå kan vi se statistikken, og den viser hvordan landene
rundt oss, som har akkurat samme utvikling, har hatt en
formidabel økning de årene hvor vi klarte å få dette til å
flate ut. Det har altså skjedd noe oppsiktsvekkende som
internasjonalt har blitt lagt merke til. Dette er en investe­
ring som ble gjort av Bondeviks regjering, og dette er
noe vi er spente på om dagens regjering er i stand til å
vedlikeholde, eller om vi går inn i den samme gale skje­
makarusellen som landene rundt oss i Nord­Europa er
inne i. Det tror jeg nok mange i næringslivet nå opplever,
når de ser det statsbudsjettet som har kommet fram fra en
regjering som ikke fører en næringsvennlig politikk.
Ja, Venstre kommer i budsjettbehandlingen i høst til å
slåss mot denne økte arbeidsgiveravgiften. Det er det
motsatte av det vi har stått for i alle år, nemlig en omleg­
ging fra røde skatter til grønne skatter, nemlig å skattleg­
ge det som er uheldig og som vi bør bruke mindre av i
det norske samfunn. Derfor kommer vi til å slåss mot
konjunkturavgiften. Men det er noe grunnleggende an­
nerledes enn den styringsskattleggingen som vi må gjøre
i miljøets ærend. Venstre står nemlig for en god nærings­
politikk, som mange ønsker i dette landet, og vi står for
en god miljøpolitikk, som mange ønsker, men som Frem­
skrittspartiet ikke står for; de står for det dramatisk mot­
satte av det Venstre står for. Så vi vil bruke avgiftssyste­
met for å stimulere bedriftene til å produsere miljøvenn­
lig, til å ha miljøvennlig atferd, ikke for å konfiskere pen­
gene, men for å gi dem tilbake på andre områder som
stimulerer en miljøvennlig produksjon. Derfor er det for­
nuftig -- og det er en av de få tingene som jeg kan si vir­
kelig er fornuftig av det Regjeringen har foreslått -- å leg­
ge ut på en økning av elavgiften. Elavgiften må opp i
Norge for å stimulere alternative energikilder.
Ansgar Gabrielsen (H): Det var jo en interessant
iakttakelse representanten Brørby hadde gjort, hun hadde
et inntrykk av at det var en partileder for et stort parti i et
stort land. Nå tror jeg på ingen måte at Sponheim ønsker
å skape et slikt inntrykk, men jeg kan ikke heller si han
anstrenger seg svært for å drive det tilbake.
Men han gikk gjennom en del av disse vimplene fra
Bondevik­regjeringens tid, og jeg må også gi ham rett i at
mye er gode intensjoner, en del ble gjort, og en del mer
kunne sikkert ha blitt gjort, det ser jeg på ingen måte bort
fra.
I en tidligere replikkveksling i dag sa Enoksen at man
var klar over i regjeringen Bondevik høsten 1999 at å
inngå et budsjettforlik med Arbeiderpartiet på en måte
ville kunne være et slags første skritt på avvikling av sitt
eget regime. Og gitt at også Sponheim så dette, må jeg si
man handlet svært ufornuftig, og ikke bare ufornuftig,
men i realiteten la til grunn at det faktisk ville bli ført en
politikk i ettertid som ville være til skade for norsk næ­
ringsliv, som han nå har snakket om. For vi vet hva resul­
tatet ble av dette budsjettforliket, det er fire rentehevin­
ger, mens virkningen av de to foregående budsjettene,
som Sponheim og resten av regjeringen med god grunn
gikk rundt og skrøt av, var at alt som skulle gå opp, gikk
opp, og alt som skulle ned, gikk ned.
Mitt spørsmål til Sponheim er: Så han dette, og hvor­
dan kunne Sponheim, hvis han så det Enoksen så, være
med på et budsjettforlik høsten 1999 hvor valget av part­
ner i realiteten var å skrive under egen dødsattest? Hvor­
dan kunne han være med på å svekke Bondevik­regjerin­
gens mulighet til å fortsette? Det er jo det Enoksen sier,
man så at valget av partner ville innebære en svekket mu­
lighet for å overleve. Hvordan kunne man da, gitt de re­
sultatene man hadde sett av de to foregående års budsjett,
velge det som fremstod som minst attraktivt?
Lars Sponheim (V): Det kunne vært sagt mye om de
vurderinger som ble gjort i den forrige regjering i fjor
høst, gitt de opsjoner og de muligheter som lå foran re­
gjeringen framover. Om ikke jeg vil bruke de samme or­
dene som min gode kollega Enoksen har brukt, så vil jeg
vel si at også fra mitt ståsted visste vi vel at vi beveget
oss inn i et noe mer usikkert farvann etter at vi inngikk
budsjettforlik med dem som var mest lystne på taburette­
ne, om ikke noe annet, når det gjaldt regjeringsmakt,
nemlig Arbeiderpartiet.
Men vi hadde nok ikke forestillinger om at Høyre var
så ivrige på å få lagt fram et slikt budsjett som vi nå har

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
56
fått lagt fram med hensyn til næringsliv og skatteøknin­
ger, at de var opptatt av -- så ivrige som vi opplevde dem
utover våren -- å få skiftet regjering. Og når vi nå har en
trontaledebatt som oppsummerer et halvt år med ny re­
gjering, som var en konsekvens av Høyres stemmegiv­
ning her i salen, så bør både Høyre og folk flest som føl­
ger en debatt som denne, tenke gjennom at den situasjo­
nen vi er i, var det ikke mulig for Arbeiderpartiet å få til
alene, det var helt avhengig av den aktive hjelp som Høyre
bidrog med for å få denne regjeringen. Og de som rundt
omkring i Norge nå er fortvilet over økt arbeidsgi­
veravgift, over skatt på aksjeutbytte og veldig mye annet
som feier nyskaping ut av Norge, bør kunne sende en
liten tanke også til Høyres representanter i denne sal,
som aktivt bidrog til at det er et ganske tungt budsjett­
grunnlag å starte på for å lage et budsjett for landet. Det
er nok historien det siste året som førte til den situasjonen
vi er i nå, noe noen av oss så kunne skje, men som vi ikke
trodde at Høyre faktisk ville være med på.
Rolf Reikvam (SV): Det blir noe pompøst og vold­
somt når Sponheim skal beskrive situasjonen for norsk
næringsliv. Det er jo ikke dagens næringsliv vi skal leve
av når oljen tar slutt. I løpet av en 20­års periode vet vi at
det må skaffes 800 000 nye arbeidsplasser i Norge, og olje­
alderen har jo en levetid langt utover det, slik at de
arbeidsplassene vi skal leve av når oljen tar slutt, er ikke
dagens arbeidsplasser.
Konjunkturavgiften er først og fremst spørsmål om å
omfordele. Det har i liten grad konsekvenser for arbeids­
plasser. Muligens vil det påvirke noe at nedleggelse av
arbeidsplasser vil gå kjappere enn uten denne avgiften,
men at denne avgiften skal ha de konsekvensene som
Sponheim prøver å beskrive, det er å overdrive ganske
kraftig.
Vi vet at det er generert store overskudd i næringslivet
de senere år, og da er det rett og rimelig at det blir over­
flyttet fra privat sektor til offentlig sektor for å løse de
mange oppgavene som vi har innenfor offentlig sektor.
Så over til det som egentlig er spørsmålet mitt. Det
går på miljøpolitikken. Dagens regjering fører en «reak­
sjonær miljøpolitikk», sa Sponheim. Så kan vi diskutere
begrepet «reaksjonær», men jeg er enig med ham i at når
det gjelder gasskraft, er vi på gale veier, og også når det
gjelder bensin­ og dieselavgiften, er vi på gale veier.
Men en grønn politikk skal Sponheim ha. Er det grønn
politikk å redusere dieselavgiften og bensinavgiften? Vi
vet at det er sammenheng mellom pris og forbruk, og en
lavere bensin­ og dieselpris vil øke forbruket og dermed
utslippet av CO 2 ­gass. Er det en god miljøpolitikk? Og er
det en reaksjonær miljøpolitikk, slik som man prøvde å
beskrive Regjeringens miljøpolitikk?
Lars Sponheim (V): Det må være lov å bruke den
motoren en har, for å kanalisere det engasjement en måt­
te ha, og da må representanten Reikvam få karakterisere
det som han vil.
Nei, det er mange ennå uskapte arbeidsplasser vi skal
leve av. Og hva trenger disse i dag ufødte bedriftene? Jo,
de kommer til å trenge kapital. Hva gjør Arbeiderpartiet
med sitt budsjettforslag? Jo, de sier at har du sparekapi­
tal, skal skattesystemet være sånn at den sparekapitalen
ikke skal gå til bedriftene, men gå til kapitalinnskudd el­
ler noe annet fordi det gir lavere beskatning. Det er det
som faktisk skjer med dette forslaget om skatt på aksjeut­
bytte, som SV jubler over. Det gjør at ingen vil plassere
sparekapitalen sin i disse nye bedriftene som kommer, og
det er de svake bedriftene de første årene som sliter mest,
bl.a. med arbeidskraftkostnadene. Hva gjør man med
denne konjunkturavgiften? Jo, man setter faktisk inn et
nådestøt mot de bedriftene som ikke er født ennå, og som
skal leve en to­tre­fire­fem år uten å klare å levere over­
skudd. Og de kommer ikke til å få kapital.
Så er jeg enig i at vi må ha en grønn miljøpolitikk, og
det skal vi gjerne samarbeide med SV om. Men det er i
hvert fall ikke grønn politikk å bidra til at kollektivtra­
fikk blir dyrere og bruk av privatbil blir billigere. Sum­
men av disse to virkningene er en usedvanlig reaksjonær
miljøpolitikk. Men det er noe som er helt avgjørende, og
jeg vil gjerne bruke noen sekunder på å si det. Det avfød­
tes et veldig interessant postulat her på onsdag av finans­
ministeren. Jeg tror noen kalte det for «Schjøttens lov»,
nemlig at det interessante var hvor mye det var plass til i
glasset og ikke hva som var igjen på flaska. Jeg er meget
enig med finansministeren i det. Men det kan også over­
føres på CO 2 ­regnskapet. Glasset er fullt, vi skal reduse­
re det, men på fredag pøste den samme finansministeren
CO 2 opp i det glasset. Masse må ut, og da blir det ikke
som i sommer, da norske bileiere irriterte seg over ben­
sinpumpene og drev valgkamppropaganda for Hagen; vi
kommer til å oppleve stopp på pumpene, og der kommer
det en lapp hvor det står «Kyoto­forpliktelsene» og
«kvoter». Det er betalingen for gasskraftvedtakene, som
det norske folk ikke har fått høre om ennå. Og da kom­
mer bileierne til å reagere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Tom Thoresen (A): Man skal selvsagt være svært
varsom med å bagatellisere de politiske motsetningene
og de ulike oppfatningene som fins i Stortinget. Men et­
ter å ha hørt representanter fra alle partier i denne debat­
ten, må det være grunn til å ha en viss forsiktig optimis­
me når det gjelder muligheten for å kunne danne samar­
beidskonstellasjoner som utgjør flertall i denne sal, hva
enten det dreier seg om budsjettbehandlingen eller andre
viktige saker vi står overfor.
Det er ikke en idyll, men det er i hvert fall en saklig
politisk tone som stiller i skarp relieff de problemer an­
dre strir med i disse dager. Jugoslavia er forhåpentligvis
på vei mot demokrati, ennskjønt jeg er enig med dem
som også i denne debatten har sagt at det er mange og
viktige steg før dette demokratiet er sikret.
Midtøsten har også vært viet en del oppmerksomhet.
Og for egen del vil jeg gjerne si følgende: Det er selvsagt
riktig at det er de som sitter med de sterkeste maktmidle­
ne, som har det største ansvaret når mennesker og barn
blir skutt i gatene, men hvis vi skulle gjøre dette til en

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 57
slags kappestrid om hvem som skal være mest fordøm­
mende i alle situasjoner, må vi tenke på én ting. Norge
har kunnet yte et viktig bidrag i Midtøsten gjennom
Oslo­prosessen fordi vi har hatt tillit på begge sider i
denne vanskelige konflikten. Det er denne tillit vi må be­
vare, og det er i forhold til resultatet, å få til en varig fred
i Midtøsten, alle våre politiske bestrebelser må søke mot.
Det at jeg sier at det er et håp om mulig samarbeid på
bakgrunn av den debatten vi hittil har hatt, betyr selvsagt
ikke at man undervurderer de vanskelighetene som ligger
der. Men det er påfallende at når det gjelder de viktigste
oppgavene vi skal løse, de viktigste oppgavene på bud­
sjettets utgiftsside, er det en relativt bred enighet i Stor­
tinget om hva som bør prioriteres. Der har Regjeringen
antakelig truffet bra ved sine egne prioriteringer på om­
rådet. Det er også til dels en oppfølging av hva andre par­
tier har prioritert. Så får vi ta fatt på hvordan dette skal fi­
nansieres. Men viktigst av alt er det naturligvis at vi fi­
nansierer det på en måte som gjør at vi ikke taper andre
viktige ting underveis.
Finansministeren har sagt, og i likhet med Sponheim
siterer jeg ham gjerne på det, at det viktigste er hva som
går i glasset, ikke hva som er igjen på flaska. Det har jeg
inntrykk av at de fleste debattanter og aktører i denne sa­
len forstår. Det betyr altså at selv om oljeinntektene øker,
selv om dollarkursen går opp, og selv om oljeprisen er på
et historisk høyt nivå, så betyr ikke det alene at det går
mer i glasset. Det betyr ikke at vi automatisk får flere og
bedre lærere. Det betyr ikke automatisk at vi får flere og
bedre leger og sykepleiere. Det betyr ikke automatisk at
penger kan løse de problemene vi står overfor. Men det
betyr at hvis vi overforbruker den oljeøkonomien vi har,
så kan vi skape ubotelig skade på renten, som kanskje er
det viktigste for vanlige menneskers private økonomi og
for en rekke andre områder.
Det har i denne debatten vært sagt mye om hvordan
Hagen har brukt oljepenger til og fra i sin retorikk i de
siste årene. Men det står igjen å få et tilfredsstillende svar
på hvordan han ønsker å løse de reelle problemene det
norske samfunn står overfor.
Steinar Bastesen (TF): Ettersom dette er den siste
trontaledebatten i denne perioden, er det en utmerket an­
ledning for meg til å få lov til å trekke noen konklusjoner
og peke på en del ting som for Kystpartiet har vært og er
utrolig viktig.
Nasjonalt eierskap er og blir en av de viktigste fakto­
rene for oss. Vi er en nasjon som høster fra naturressur­
ser, som er grunnlag for all velstand vi har i dette landet.
Da tenker jeg ikke bare på fiskeri og fiskerinæring. Men
hva hadde Norge vært uten at vi hadde hatt oljeressur­
sene å høste av i dag? Det er også en naturressurs, selv
om den ikke er fornybar.
Vi har havområder som er sju ganger større enn
Norges fastland. Da er det med undring jeg registrerer at
Forsvaret skal nedbygges. Vi har fått Forsvarsstudie
2000, som forsvarssjefen har fått i oppdrag å utrede.
Hvor mye forsvar får vi for 25 milliarder kr? Det som er
forbausende, er at sentrale politikere utlegger dette som
om det er forsvarssjefens anbefaling av hva slags forsvar
vi trenger. Det har ikke forsvarssjefen fått i oppgave.
Han har fått i oppgave å peke på hva vi får for 25 milliar­
der kr. Det handler om å bevare vår suverenitet. Det
handler om å vise flagget. Det handler om å være ute i
havet og vise at vi er i stand til å ta vare på de ressursene
som vi rår over. Kystvakten f. eks. mangler 25 mill. kr i
det forslaget til statsbudsjett som er fremlagt, for å opp­
rettholde aktiviteten fra i fjor.
Om kort tid skal det avgjøres om Reitan skal bestå
som hovedkvarter for Forsvaret i Nord­Norge. Einar
Skorgen, avgått øverstkommanderende, har sagt det så
klart at dersom Reitan blir nedlagt, er forsvaret i Nord­
Norge borte. Enkelte vil være svært fornøyd med det.
Det tviler jeg ikke på. Men det strider iallfall mot vår
oppfatning.
Det foregår i dag et bit for bit­salg av Norge. Vi har et
overskudd på statsbudsjettet på 192 milliarder kr. Allike­
vel er det om å gjøre å selge nasjonaleiendommer, selge
naturressurser. Det siste skudd på stammen er forslaget
fra fiskeriministeren om å auksjonere ut de nye laksekon­
sesjonene. Jeg må sette et stort spørsmålstegn ved lovlig­
heten av det. Har staten virkelig anledning til å konfiske­
re store arealer i sjøen i kommunene? Har ikke kommu­
nene gjennom plan­ og bygningsloven og arealplanleg­
gingen som er gjort, råderett over sine områder? Kan
staten virkelig gå ut og auksjonere ut arealer? For det er
jo det som skjer når en auksjonerer ut konsesjoner. Jeg
tviler på det.
Jeg syns det er et helt bak mål­forslag. Hvem er det da
det legges åpent for? Jo, det er børsnoterte selskaper. Det
er store giganter. Det er fond. Det kan like gjerne være
folk på New York­børsen som styrer oppdrettsnæringen i
Finnmark eller i Tysfjord, eller for så vidt i Austevoll.
Spørsmålet mitt er: Er det sånn vi skal ha det?
Staten har allerede konfiskert den frie allmenning. Det
er ikke noe som heter fritt fiske lenger. Det auksjoneres
ikke ut ennå, men det deles ut. Det er vel bare et tids­
spørsmål før det blir snakk om å få lov å kjøpe seg rettig­
heter. Allerede i konsesjonsbelagte fiskerier må man kjø­
pe seg inn.
Det er også et tidsspørsmål, hvis man ikke har et lov­
verk, før de samme børsnoterte selskapene vil kjøpe seg
opp i fiskerinæringen. Og med EU­tilpasningen og for så
vidt den MAI­tilpasning som var på gang, er det også et
tidsspørsmål før vi har billig arbeidskraft som jobber
både på oppdrettsanlegg og i fiskeflåten, mens de tradi­
sjonelle fiskerne og folket som jobber der, må sitte og se
på. For kapitalen krever mest mulig avkastning på sine
investeringer.
På torsdag skal vi behandle en ny lov, lov om vann­
ressurser. Da gjør staten et nytt forsøk på å konfiskere
den private eiendomsretten til vann. Er dette et forsøk på
å foregripe debatten og de kravene samene har om retten
til land og vann? Hvis loven blir vedtatt på torsdag, har
staten fått myndighet til å ekspropriere og frata folk ret­
ten til vann. Da har også samene mistet sin rett. Man
prøvde seg i forbindelse med mineralloven, men det var
så åpenbart at der oppdaget folk det, så den loven ble

10. oktober -- Trontaledebatt 2000
58
trukket tilbake. Det er utrolig at Senterpartiet er arkitekt
for dette.
I statsbudsjettet er det eminent utelatt at vi trenger nye
sjøkart. Jeg var på brygga mi her forleden dag, og så kik­
ket jeg oppi en rull med kart som lå der. Det var kart fra
1863. Det er den oppmålingen som ble foretatt i 1863, vi
fremdeles seiler etter på store deler av Norges kyst -- kart
som er opptil 140 år gamle!
Norges sjøkartverk trenger ca. 400 mill. kr for å få
oppdatert kartverket og få laget elektroniske sjøkart. For
å illustrere, er det akkurat like mye penger som økningen
i tilskudd til barnehager i det budsjettforslaget som er
lagt fram. Så kan man vurdere: Er det mye penger? Er det
lite penger? For Sjøkartverket er det enormt mye penger,
men på statsbudsjettet er det et musepiss i havet. Med
tanke på sikkerheten på kysten er det nesten uvirkelig at
det ikke blir prioritert. Men problemet er vel at Sjøkart­
verket ligger under Miljøverndepartementet.
Det er en sak jeg vil ta opp som er utrolig viktig, som
kommer til behandling i Stortinget, og som i dag er et
hett tema mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepar­
tementet. Det er nye redningshelikoptre. Fostervoll­ut­
valget har lagt fram en innstilling om hva slags rednings­
helikopter vi skal ha. Vi skal ha redningshelikopter som
tar minst 20 passasjerer og har en besetning på fem. Det­
te har Stortinget vedtatt. Allikevel arbeides det intenst
med å få laget et enhetshelikopter som skal tilfredsstille
kravene til Kystvakten, til fregattene og til Hæren -- et
helikopter som skal tilpasses alt. Og når det er snakk om
aksjonsradius, sier en at vi kan pøse på med et større an­
tall. Hvis helikopteret har en aksjonsradius på 150 nautis­
ke mil og havaristen er 250 nautiske mil av gårde, nytter
det ikke om man setter inn ti helikoptre, de kommer bare
150 nautiske mil ut, mens derimot to helikoptre som har
en aksjonsradius på 250 nautiske mil, kunne gjøre job­
ben.
Når det gjelder forslaget om å redusere mannskapet på
helikopteret fra fem til fire, har det allerede vært prøvd.
Det ble prøvd da vi fikk Sea King. Forslaget var helt
uholdbart. Man måtte gå tilbake til fem.
Når disse sakene nå er under behandling, må man en­
gasjere seg. Folk som seiler på sjøen, oljeindustrien, alle
som ferdes på havet, har krav på en skikkelig rednings­
tjeneste. Vi må være i stand til å opprettholde en red­
ningstjeneste uavhengig av Forsvaret. Dette er heller
ikke inflasjonsdrivende, for helikopterne skal kjøpes inn
fra utlandet.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
Thore Aksel Nistad (Frp): I sin redegjørelse om
stats­ og nasjonalbudsjettet for 2001 hadde ikke finans­
minister Karl Eirik Schjøtt­Pedersen ett eneste ord om
veienes betydning for norsk næringsliv og bosettingen i
vårt land -- ikke ett eneste ord. Samferdsel og gode veier
var totalt fraværende, og hans innlegg varte i nesten en
hel time. Finansministeren må vel dermed kunne gå inn i
historien som Norges første finansminister som har holdt
en så lang redegjørelse uten å nevne veibygging med ett
eneste ord. Finansministeren er til og med valgt fra Nord­
Norge.
I dag fremstår det norske veinettet som et veinett i et
eller annet u­land, og ikke i oljenasjonen Norge. Vi har
Vest­Europas dårligste veinett, og snart ligger til og med
Øst­Europa foran oss i bedre veistandard. Bare ettersle­
pet på veistandarden er nå kommet opp i ufattelige 8 mil­
liarder kr. Stamveinettet, som er hovedveinettet vårt,
fremstår som et lappverk av småstubber istedenfor velut­
bygde to­ og firefelts motorveier, slik f. eks. vårt nabo­
land Sverige har.
De siste års samferdselspolitikk har vært så totalt fra­
værende og forslitt at det er en gru. Det er trist at arbei­
derpartiregjeringen aldri vil forstå at det er i disse rike ti­
der at vi kan og bør utbygge vårt veinett for å møte tiden
etter oljealderen.
Riktignok har Arbeiderpartiet bygd ut veinettet til
mange små øyer, koste hva det koste vil. Vel, vi har mu­
ligens råd til det i oljelandet Norge, men det blir litt un­
derlig når vi har brukt hele 1 100 mill. kr på en tunnel til
Nordkapp, mens man i årets forslag til veiutbygging fra
statens side bruker 38 mill. kr på vår viktigste hoved­
fartsåre, E6 Oslo­Svinesund.
Om lag 2 000 i anleggsbransjen er uten arbeid i dag.
Dette er folk som ikke kan settes inn i barnehageutbyg­
ging, selv om statsministeren skulle ønske det. Dette er
velkvalifiserte folk innenfor veibygging, og det er det de
er gode til. I tillegg har vi masse folk i Vegvesenet som
faktisk også kan dette med veibygging.
Næringslivets behov for hurtige og gode veier er også
velkjent. Så Norge har behovet, vi har ledig kapasitet til
utbygging, og fremfor alt, vi har pengene. Det er da litt
underlig for meg å lese Arbeiderpartiets forslag til sam­
ferdselsbudsjett. Det er ikke lenger grått, det er helsvart.
Norge burde omgående sette i gang en storstilt utbyg­
ging av firefelts motorvei på E6 Oslo­Svinesund, E6
Oslo­Trondheim og E18 Oslo­Kristiansand samt rundt
byene Stavanger, Bergen og Trondheim, og med store
deler av veinettet i og rundt Oslo som seksfelts motorvei.
Videre bør resten av stamveinettet utbygges med motor­
vei klasse B som minimumsstandard. Store deler med
stor årsdøgntrafikk bør selvsagt være klasse A.
Jeg er klar over at dette vil medføre store kostnader,
men har vi som nasjon i det hele tatt råd til å la være? For
å klare denne forsømte utbyggingen, som har vært for­
sømt i mange år, må staten sette inn minimum 2­3 milli­
arder kr ekstra pr. år. I tillegg må vi åpne for en utstrakt
OPS­utbygging -- Offentlig Privat Samarbeid.
Vi har firmaene som vil og kan bygge både innen­
lands og utenlands, vi har ledig kapasitet i byggenærin­
gen, og fremfor alt, vi har pengene. Det eneste vi mang­
ler, er fremtidsvyer og vilje fra store deler av denne
salen.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Kristeleg
Folkeparti vil legge til rette for også ei anna verdiskaping
enn den materielle. Menneske treng stabile relasjonar og
sosiale nettverk. Einskildmennesket -- ung og gamal --
treng samhald. Individualismen, og i endå sterkare grad

10. oktober -- Trontaledebatt
2000 59
egoismen, som vår tid er sterkt prega av, er ein trussel
mot mennesket sine sosiale behov.
Kristeleg Folkeparti meiner at familien er den grunn­
leggande eininga for samhald. Der lærer barna og dei
unge om verdiar, omsorg og sosial tilpassing. Samfunnet
må derfor lage gode ordningar for familien. Dette gjeld
sjølvsagt alle familiar: par med barn, åleineforelderfami­
liar og einslege. Det er grunn til å stoppe opp og gjere
nokre refleksjonar kring familien sine utfordringar i mor­
gondagens samfunn. Familiemønsteret har endra seg ra­
dikalt dei siste 30 åra. Oppfatninga om familien som
noko tidlaust og sjølvsagt stemmer ikkje når vi ser att­
ende på historia vår og til andre delar av verda. I 1950
var t.d. berre 5,5 pst. av gifte kvinner i Noreg i inntekts­
givande arbeid. I dag er ca. 81 pst. av kvinner mellom 25
og 54 i inntektsgivande arbeid. Det har skjedd ein stille
revolusjon, med store konsekvensar for barn, kvinner og
menn. Endå nyare er partnarskapslova, som blei vedte­
ken i 1993. I 1998 blei 122 partnarskap registrerte i
Noreg, og 13 pst. av lesbiske kvinner og 8 pst. av homofile
menn har barn.
Skilsmissemønstra i 1998 tyder på at 42 pst. av dei
yngre ekteskapa vil ende i skilsmisse. Det har vore mykje
fokusering på at stadig fleire barn opplever dei negative
konsekvensane av kva ei skilsmisse fører med seg. For­
sking viser at den mest markante skilnaden mellom sam­
buarskap og ekteskap ligg i faren for brot. I ni av ti tilfel­
le er det fedrane som ikkje blir buande med barna etter
brot. Med andre ord: Vi ser nye familiemønster og nye
utfordringar. Samtidig er det viktig å understreke at
80 pst. av alle barn i Noreg veks opp saman med både
mor og far. Åleineforelderfamilien er likevel den familie­
typen som aukar mest. Alt i alt gir denne situasjonen oss
ei ekstra utfordring når det gjeld å tenke framtidsretta på
barna sitt beste hos familiar som av ulike grunnar er ek­
stra sårbare.
Kva blir så sagt i trontalen om korleis Regjeringa vil
møte desse utfordringane eg har skissert? Det er positivt
at Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om opp­
vekst­ og levekår for barn og unge i Noreg. Sentrumsre­
gjeringa la eit godt grunnlag for ein offensiv familie­ og
likestillingspolitikk. Regjeringa vil også bygge fleire barne­
hagar og evaluere kontantstøtta. Det er interessant å mer­
ke seg at det som blei omtalt som ei puslete barne­
hagesatsing, no har blitt ein offensiv politikk. Eg håpar at
Regjeringa har merka seg kor populær kontantstøtta har
blitt hos småbarnsforeldre. Dei siste tala viser at 75 pst.
av dei som har barn i kontantstøttealder, nyttar seg av
den. Nærare to tredjedelar av barna som ein mottok kon­
tantstøtte for, blei i hovudsak passa av foreldra. Kon­
tantstøtta er komen for å bli.
Men kva er Regjeringa si heilskaplege familiepolitis­
ke tenking for framtida? Familiepolitikk har aldri vore eit
sjølvstendig politikkområde for Arbeidarpartiet. Det
framstår no som ein stor veikskap, fordi vi alle står over­
for eit meir komplisert familiemønster enn tidlegare. Fa­
milien er under sterkt press. Familiepolitikken eksisterer
i spenningsfeltet mellom individ og fellesskap, individ
og samfunn, det private og det offentlege og mellom
haldningar og ordningar. Derfor treng vi ein framtidsretta
familiepolitikk med meir enn enkelttiltak.
Så litt om kultur. Kultur gir innsikt og bygger bruer
mellom folk og nasjonar. Kulturopplevingar og kunst­
opplevingar fører til auka livskvalitet, og derfor må vi gi
alle lag av folket god moglegheit til dette.
I trontalen blei det fokusert mykje på fornying av of­
fentleg sektor. Eg saknar fokusering på og godtaking av
det viktige og gode arbeidet frivillige organisasjonar re­
presenterer innan kultur og andre samfunnsområde. Har
Regjeringa oversett den viktige rolla frivillige organisa­
sjonar spelar i det lokale demokratiet, m.a. som viktige
verdi­ og tradisjonsformidlarar? Kristeleg Folkeparti
meiner at frivillige organisasjonar medverkar til å utvikle
individuelle og sosiale eigenskapar for deltaking i sam­
funnslivet. Dei frivillige organisasjonane har vore viktige
verdi­ og tradisjonsformidlarar, ikkje minst overfor barn
og unge. Det er viktig at desse blir sikra gode rammevil­
kår i framtida.
Presidenten: Tiden for formiddagsmøtet er straks om­
me. Vi hever nå møtet, og setter nytt møte kl. 18.
Møtet hevet kl. 14.55.

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
60
Møte tirsdag den 10. oktober kl. 18
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 2)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Hans Majestet Kongens tale til det 145. Storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty­
ring
Statsråd Tore Tønne: Det fremlagte budsjettforslag
innebærer en sterk satsing på helse. Det er ikke noe nytt.
Både i samlet innsats og i innrettingen av innsatsen inne­
bærer budsjettforslaget en videreføring av den satsing det
har vært bred enighet om i Stortinget de senere år.
Som følge av denne satsingen er Norge nå blant de
land i Europa som bruker mest penger på helse og om­
sorg. Slik bør det også være. Og i mange henseende kan
vi si at vårt helsevesen er av høy kvalitet og leverer sta­
dig flere og bedre tjenester til hele befolkningen. Men vi
må ikke tro at fordi om vi bruker mer penger på helseve­
senet enn de fleste andre land, så har vi også automatisk
et bedre helsevesen enn de fleste andre. Det er fortsatt
store svakheter ved vårt helsevesen. Utfordringen er å
rette på disse samtidig som vi opprettholder den gode,
generelle standard.
Vårt helsevesen er definitivt et offentlig ansvar. Det er
også et område hvor kravene til tilgjengelighet og like­
verdig behandling for hele befolkningen bør være ufravi­
kelige. Helsetjenesten er en hjørnestein i velferdssamfun­
net. Folk har en berettiget forventning om trygghet for at
helsevesenet er på plass med velegnede tjenester når man
trenger det. Det er en av de fremste oppgaver i helsepoli­
tikken å sørge for denne tryggheten. Derfor er det så vik­
tig at vi ikke bare satser på en høy innsats av felles res­
surser i helsesektoren, men også på felles løsninger, på
felles goder, på en videre utbygging av et helsevesen som
skal gi gode og likeverdige tilbud til hele befolkningen.
Den medisinsk­teknologiske revolusjon vi er inne i,
åpner for store, nye muligheter til behandling av sykdom,
skader og lidelser. Det er grunnleggende positivt. Men
det stiller oss også overfor vanskelige etiske problemstil­
linger og viktige verdivalg. Vi må samtidig erkjenne at
selv med den høyeste prioritering er det neppe mulig på
alle områder å bygge ut kapasitet for behandling i samme
takt som de teknologiske muligheter for behandling. Det
vil derfor fremstå nærmest som en normalsituasjon at det
er avvik mellom folks forventninger til helsesektoren og
det den faktisk kan tilby.
Da vil det alltid være et spørsmål om mer penger til
helsesektoren. Også det fremlagte budsjettforslag legger
opp til det. Men det er ikke bare et spørsmål om mer pen­
ger og fremfor alt ikke bare et spørsmål om mer penger
til behandling av skader og sykdom. Stadig mer av de
helseproblemer som legger beslag på kapasitet i helseve­
senet, er forebyggbare. Det er derfor ingen tvil om at vi
må styrke innsatsen innen helsefremmende og sykdoms­
og skadeforebyggende tiltak. Regjeringens budsjettfor­
slag legger opp til en slik styrking.
I nær sammenheng med dette kommer betydningen av
en styrking av den primære helsetjeneste. Det sier seg
selv at innsatsen og kvaliteten på denne del av vår helse­
sektor er helt avgjørende for at befolkningen skal få et
best mulig helsetilbud, og for at vi kan få en riktigere
bruk av ressursene i sektoren.
Jeg minner i denne forbindelse om at det nå er mer
enn tre år siden Stortinget vedtok at det skulle innføres
en fastlegeordning i Norge. I vårsesjonen i år ble de nød­
vendige lovvedtak fattet for å gjennomføre vedtaket. Jeg
er svært tilfreds med at det senere er oppnådd enighet om
det avtaleverk som må til for at ordningen kan innføres
som forutsatt fra 1. juni neste år.
Det er først og fremst gjennom en styrking av primær­
helsetjenesten at vi også kan løse en del av de problemer
som i dag preger sykehusene. Også her vil det være be­
hov for mer penger. Regjeringens budsjettforslag inne­
bærer også det. Men igjen er det viktig å understreke at
dette er problemer som ikke kan løses raskt og med pen­
ger alene. Det er også nødvendig å gjennomføre organi­
satoriske endringer. De kan være smertefulle, og både
gjennomføring og resultater vil ta tid. Det er desto vikti­
gere å komme i gang og ikke forsøke å utsette probleme­
ne ved stadig å bevilge mer penger.
Mange av våre sykehus driver rasjonelt og får mye ut
av hver krone. Jeg må også understreke at det store antall
medarbeidere i sektoren hver dag gjør en stor innsats for
at resultatene skal bli best mulig for et stadig større antall
behandlede pasienter. Men det er også sykehus som sliter
med lite rasjonelle løsninger. De sammenlignende studi­
er av sykehus som er gjennomført, etterlater liten tvil om
at det er mye å vinne gjennom bedre organisering. Dette
er oppgaver som først og fremst må gjennomføres av sy­
kehusene selv. Jeg ser det som en viktig oppgave å sørge
for at sykehusene blir gitt de nødvendige fullmakter og
forutsetninger for å gjøre det.
Regjeringen har i sitt budsjettforslag fulgt opp de tre
handlingsplanene innen helsetjenesten som Stortinget
har vedtatt. Det gjelder plan for utstyrsinvesteringer ved
norske sykehus, Nasjonal kreftplan og Opptrappingsplan
for psykisk helse.
Det er i dag Verdensdagen for psykisk helse. Jeg be­
nytter anledningen til spesielt å understreke at vi skal føl­
ge opp den ambisiøse åtteårige opptrappingsplan for psy­
kisk helsevern som et enstemmig storting vedtok i 1998.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
John I. Alvheim (Frp): Bred satsing på helsevesenet
har det vært, og er det også i dette statsbudsjettet, sier
helseministeren. Jeg er dypt uenig i det. Det har vært sat­
set for lite før, og det satses for lite til neste år.
Det var imidlertid ikke det jeg skulle stille spørsmål til
helseministeren om. Kanskje burde jeg ha ventet til etter
Arbeiderpartiets landsmøte, men jeg kan ikke dy meg for
å stille disse spørsmålene nå.

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 61
Det er kjent at helseministeren i samarbeid med Ar­
beiderpartiets ledelse har fremmet forslag om statlig
overtakelse av sykehusene. Så langt som jeg har forstått,
vil dette bli vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i no­
vember. Jeg er helt sikker på at det blir vedtatt. Jeg tror
ikke at en person som helseminister Tore Tønne ville gå
ut offentlig med et forslag som dette hvis det ikke var
sikret flertall i hans eget parti. Jeg er veldig glad for at
det også blir Arbeiderpartiet som denne gangen gjen­
nomfører et annet av Fremskrittspartiets store helsepoli­
tiske mål, nemlig statlig overtakelse. Tidligere har Arbei­
derpartiet innført innsatsbasert finansiering. Og det er
hyggelig.
Mine to spørsmål går til helseministeren, og det første
er som følger: Motstandere av statlig sykehusdrift har
proklamert det skrekkscenariet at veldig mange av lokal­
sykehusene vil bli nedlagt hvis staten overtar sykehus­
driften. Vil helseministeren her og nå avkrefte at så vil
bli tilfellet?
En annen ting som jeg lurer på, er: Hvordan skal stat­
lig sykehusdrift foregå i praksis? Er det slik som jeg tror,
at man vil etablere sykehusaksjeselskap eller sykehussel­
skap hvor konsernmodellen legges til grunn? Hvor man­
ge konsernmodeller vil det i tilfelle bli ute i landet?
Statsråd Tore Tønne: I den utstrekning noen har
skapt det skrekkbildet at det ved en statlig overtakelse av
sykehus blir en omfattende nedleggelse av mindre, lokale
sykehus, kan jeg her og nå avkrefte det, slik representan­
ten Alvheim ber om.
Når det gjelder organiseringen av en fremtidig statlig
sykehusdrift, har jeg for det første det å si at det er et me­
get stort prosjekt å gjennomføre en slik endring av eier­
forholdene. Det er en sak som vi selvfølgelig vil komme
tilbake til Stortinget med.
Hvis representanten Alvheim nevnte sykehusaksjesel­
skap, vil jeg også si at det er en uaktuell problemstilling
for Arbeiderpartiet og for denne regjering å fremme for­
slag om aksjeselskap for offentlige sykehus. Det har å
gjøre med at en mener at dette er et udelt offentlig an­
svar. Det kan ikke gjøres til gjenstand for selskaper med
begrenset ansvar, og som dermed også kan gå konkurs.
Modellen for øvrig vil jeg ikke gå nærmere inn på nå enn
å si at det høyst sannsynlig vil være snakk om et begren­
set antall sykehusforetak til hvilke det vil bli organisert et
større antall sykehus.
Are Næss (KrF): Regjeringens verdiprofil har vært
etterlyst tidligere i debatten, men forslaget til statsbud­
sjett har i det minste overskriften «Et budsjett for økt vel­
ferd og mer rettferdig fordeling», og finansministeren
hevder at dette er et budsjett med økt satsing på fellesgo­
dene. Det er gode ord, men hva er realitetene?
Kristelig Folkeparti vil føre en politikk til støtte for de
svakeste i samfunnet. «Flere hundre tusen norske barn le­
ver sammen med foreldre med rusproblemer. Disse barna
kan ikke samfunnet svikte», skriver barne­ og familiemi­
nisteren. Men hva gjør Regjeringen? Den legger opp til
en kraftig reduksjon, ikke bare i støtten til forebyggende
tiltak mot rusmiddelbruk, men også i støtten til behand­
lingsinstitusjonene. Det er ikke å hjelpe de svakeste.
Det er bedre å forebygge enn å behandle, og sen­
trumsregjeringen fikk gjennomført en historisk satsing
på forebyggende helsearbeid. Arbeiderpartiregjeringen
svekker ikke bare det forebyggende arbeid i forhold til
rusmiddelbruk, men vil også svekke støtten til arbeidet
for å forebygge uønskede svangerskap og abort. Det er
heller ikke å hjelpe svake grupper. Samtidig forespeiles
vi billigere kjøtt og brennevin, men ikke fisk, frukt og
grønnsaker. Er det dette som er økt velferd og mer rett­
ferdig fordeling? Er det dette som er økt satsing på felles­
godene? Begrunnelsen for å redusere brennevinsavgiften
er å redusere grensehandelen og komme smuglingen til
livs. Grensehandelen med Sverige beløper seg til åtte
hundredels liter alkohol pr. innbygger over 15 år. Det er
ikke alkohol folk reiser over grensen for.
Men det er en klar og erkjent sammenheng mellom
prisnivå og forbruk når det gjelder alkohol. Denne sam­
menhengen er så tydelig at forskerne kan regne ut hvor
mange nye dødsfall en avgifts­ og prisreduksjon vil føre
til. Hvert år dør minst 1 500 mennesker på grunn av alko­
hol her i landet. Det er antydet at prisreduksjonen på
brennevin vil kunne føre til opptil 300 flere dødsfall. Hva
mener helseministeren om virkningen på folkehelsen når
Regjeringen nå vil svekke satsingen på forebyggende
medisin, bl.a. svekke forebygging og behandling av rus­
middelskader og prioritere billigere kjøtt og brennevin?
Statsråd Tore Tønne: Det er en viktig oppgave også
i helsepolitisk sammenheng å bidra til å begrense forbru­
ket av alkohol. Jeg vil hevde at det å gjennomføre den
foreslåtte reduksjon av alkoholavgiften er et ledd i arbei­
det med å få bedre kontroll med utviklingen av alkohol­
forbruket i Norge. Vi opplever i dag at en stigende del av
dette forbruket har med ureglementert import og annen
ureglementert bruk å gjøre. Vi mener at det vi gjennom­
fører her, er ledd i en alkoholpolitikk som vil bidra til å
bedre mulighetene til å kontrollere og forebygge alkohol­
misbruk fremover.
For øvrig mener jeg også at budsjettet innebærer mu­
ligheter til å styrke det forebyggende arbeid, bl.a. gjen­
nom en bedre samordning av barne­ og ungdomspsykia­
tri, rusmiddelforbruk og sosiale tiltak, spesielt rettet mot
barn og unge.
Sonja Irene Sjøli (H): Da Stoltenberg­regjeringen
overtok, ble fornyelse og modernisering av offentlig sek­
tor presentert som en hovedsak, ikke minst den nye hel­
seministeren representerte en forfriskende nytenkning
når det gjaldt organisering av helsevesenet. Men hva ser
vi i trontalen og i den nye regjeringens første budsjett?
Jo, nødvendige reformer i helsevesenet, som statlig an­
svar for sykehusene, er satt på venteliste sammen med
270 000 pasienter som trenger behandling. Så ille er det
at flere kommuner, mange av dem arbeiderpartistyrte, ser
seg nødt til å tegne private helseforsikringer for sine inn­
byggere. Dette sier noe om troen på Regjeringens evne til
å reformere helsevesenet, selv i eget parti. Pasientene på

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
62
venteliste trenger behandling, selv om Arbeiderpartiet
fortsetter å vurdere og ikke klarer å bestemme seg for
hva de vil med helsevesenet.
Vi har fått en pasientrettighetslov som skal sikre pasi­
entene rett til nødvendig helsehjelp innenfor de grenser
kapasiteten setter. Høyre mener at det er pasientens be­
hov for behandling som må være utgangspunktet, ikke
kapasiteten i helsevesenet. Om nødvendig må pasientene
tilbys behandling ved private klinikker eller i utlandet.
Mens vi venter på at Arbeiderpartiet vurderer ferdig
nødvendige reformer for å øke kapasiteten i helsevese­
net, er mitt spørsmål til helseministeren om han vil åpne
for å sende pasientene til private sykehus eller til sykehus
i utlandet, slik at de kan sikres behandling innen en medi­
sinsk forsvarlig frist.
Statsråd Tore Tønne: Det er for det første ikke riktig
at Regjeringens arbeid med å reformere helsevesenet er
satt på noen venteliste. Det er tvert imot prosjekter igang­
satt for både å skille de statlige sykehusene ut av statsfor­
valtningen og forberede å omgjøre dem til foretak etter
modell av statsforetaksloven. Og som jeg tidligere har
svart her, vil det bli arbeidet videre med spørsmålet om
også å overta andre sykehus og gjøre dem til selvstendige
foretak. Det er et arbeid som alt har startet, og som går
fremover, og som jeg som sagt vil komme tilbake til
Stortinget med så snart det er grunnlag for å trekke ende­
lige konklusjoner om det.
For øvrig er det heller ikke slik at det er noen negativ
utvikling når det gjelder ventelistene i forhold til det som
ble forespeilet da Stortinget var i ferd med å gå fra hver­
andre før sommeren. Tvert imot er det nå en positiv ut­
vikling i ventelistene, selv om vi fortsatt må konstatere at
de er for lange, spesielt de deler av dem som ikke har
med den planlagte medisinske behandling å gjøre.
Som ledd i arbeidet for å få ned de deler av venteliste­
ne som vi karakteriserer som helt uakseptable, er det alle­
rede i dag åpnet for å gjennomføre behandling ved andre
sykehus enn der pasientene står på venteliste. Vi arbeider
også med å forbedre mulighetene til å gjennomføre en
forsvarlig behandling av pasienter som ikke kan behand­
les ved norske sykehus, ved akseptable behandlingsste­
der i utlandet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg lyttet med interesse
både til det helseministeren sa i sitt innlegg, og det helse­
ministeren ikke sa. For i et utall intervjuer etter at stats­
råd Tønne tiltrådte, har betydningen av statlig sykehus­
overtakelse blitt presisert fra statsrådens side gang på
gang. Det temaet nevnte ikke statsråden med et ord. Til
tross for at dette har vært tema i mange intervjuer, fant
ikke statsråden det nødvendig å nevne den store refor­
men for Stortinget i sitt innlegg, men derimot i en re­
plikkordveksling med representanten John I. Alvheim.
Det finner jeg mildt sagt oppsiktsvekkende, for det er jo en
av de største sykehusreformene vi har hatt på lang tid, og
som helseministeren har gjort seg til en ivrig talsmann for.
Det har versert løfter om gjeldssanering overfor fyl­
keskommunen hvis staten overtar, og også nå i dag har vi
hørt at helseministeren har utstedt en garanti for at det
ikke vil komme til å bli lagt ned lokalsykehus hvis staten
overtar. Med annen statlig drift friskt i minne, som post,
som tele, som ligningskontor, som Forsvaret med det
som skjer der, eller NSB, der vi hører at tog stopper på
jernbanestasjoner, men hvor passasjerer må betale 500 kr
for å få lov til å gå av, til tross for at toget står stille på
stasjonen og venter på motgående tog, er det jo all grunn
til å spørre om helseministerens garantier kommer til å
bli langvarige. Når vi også ser at det bare dreier seg om
et par år siden staten overtok ansvaret for kortbanenettet,
og at Regjeringen i Nasjonal transportplan allerede etter
et par års tid sier at man i løpet av de tre neste årene vil
komme til å vurdere strukturen på kortbanenettet og se
på om det er behov for å beholde alle de kortbaneflyplas­
ser vi har, virker det som om holdbarhetsdatoen på den
type garantier er rimelig kort. Så mitt spørsmål til helse­
ministeren er: Hvor lenge gjelder den garantien som hel­
seministeren nå har utstedt for at lokalsykehus ikke skal
bli nedlagt?
Statsråd Tore Tønne: Jeg må først få lov til å skrive
på min konto for uerfarenhet at jeg ikke evner å beregne
tidsbruken for femminuttersinnlegg slik at jeg får med
meg hele mitt manuskript, men jeg kan forsikre om at jeg
også hadde lagt inn en liten kort redegjørelse for det pro­
sjekt som er igangsatt når det gjelder både å skille de nå­
værende statlig eide sykehus ut av statsforvaltningen og
gjøre dem om til foretak, og mulighetene for å overta sy­
kehus som i dag er eid av fylkeskommunen, og gjøre
dem til tilsvarende statlige foretak. Så det er ikke menin­
gen, som Enoksen antydet, å hoppe over det som også
jeg anser for å være et meget stort og viktig prosjekt der­
som det skal gjennomføres fullt ut. Og det er det jeg tar
sikte på.
Når det gjelder varigheten av garantier, tror jeg en­
hver vil vite at evigvarende garantier om at alt skal bestå,
er det lite poeng i å gi. Det jeg svarte på når det gjelder
representanten Alvheims spørsmål, var om det forhold at
staten eventuelt overtar eierskapet til sykehusene skulle
utløse noen omfattende nedleggelse av mindre, lokale sy­
kehus. Det tror jeg jeg kan garantere ikke vil skje som
følge av statlig overtakelse. Jeg tror heller ikke det er noe
ved det vi i dag kan se når det gjelder utviklingen i be­
folkning eller pasientsammensetning, som tilsier noen
slik utvikling.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil komme inn på det
samme spørsmålet som flere har vært inn på, nemlig det
at helseministeren tar til orde for statlig overtakelse av
sykehusene. I motsetning til flere av de andre som har
vært her oppe, så ser jeg også at det vil finnes flere argu­
menter som vil kunne tale for en statlig overtakelse av
sykehus, på samme måte som det vil kunne være argu­
menter den andre veien, som går på at fylkeskommunene
fortsatt skal drive dem.
Det som har vært overraskende til nå, er hvor lite kon­
kret helseministeren har vært, knyttet til de fordeler dette
skal ha for pasientene, altså i hvilken grad organisasjons­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 63
formen vil ha betydning for folk flest og for å kunne gi et
bedre helsetjenestetilbud. Her savner man en konkretise­
ring fra helseministeren. Men for å hjelpe ham litt på vei
syns jeg i hvert fall det er åpenbart at det at den som har
bevilgende ansvar også må ha et visst ansvar for driften,
vil kunne være tjenlig, fordi man i dag ser at Stortinget
ofte løper fra sitt ansvar i forhold til ulike handlingspla­
ner, og så blir fylkeskommunene sittende igjen med svarte­
per. Vi ser det samme i forhold til utstyrsinnkjøp. Der
fylkene har for dårlig økonomi vil man ikke kunne kjøpe
nytt utstyr selv om staten skal inn med en viss delfinansi­
ering. Man kunne nevnt medikamentutgifter også, der
det i dag er en uheldig forskjell mellom de pasienter som
ikke er innlagt på sykehus, og de som er det, ved at det
kanskje mangler midler til dyre medikamenter på syke­
hus, mens de bevilges over folketrygden når man ikke er
innlagt, osv. Men det er åpenbart at det er grunn til å se
på organiseringen av sykehus.
Det jeg vil komme inn på og spørre helseministeren
om, er det han har sagt om at man ved en statlig overta­
kelse vil komme inn på en gjeldssanering for de ulike sy­
kehusene. Hvis det er slik at man ved en statlig overta­
kelse ser grunn til en gjeldssanering for sykehusene,
hvorfor ser da helseministeren ikke grunn til å sanere den
gjelden i dag? Er det slik at man på sett og vis skal gjøre
krisen desto større for å bevise det nyttige ved en statlig
overtakelse?
Statsråd Tore Tønne: Det er ikke tid i et replikkord­
skifte til å gjennomgå de mange og forskjellige argumen­
ter for og imot en eventuell statlig overtakelse av syke­
hus, enda så gjerne jeg skulle gjort det. Men jeg vil be­
nytte anledningen til å si at noe av det viktigste, slik jeg
ser det, er noe av det representanten Ballo også var inne
på, nemlig å samle ansvaret i forhold til at det i dag er
splittet opp på mange eiere, og at det er en splittelse mel­
lom eieransvaret og ansvaret for finansieringen av syke­
husene. Jeg tror vi vil være tjent med at dette blir samlet,
og det er til sjuende og sist staten som bærer dette ansva­
ret i all hovedsak.
Jeg har også sagt at det er viktig med en bedre organi­
sering av sykehusdriften, og jeg tror det er vår oppgave å
legge forholdene til rette for at det kan skje i sykehusene
og av sykehusenes ledelse. Da tror jeg også det er viktig
at sykehusene skilles ut og gjøres til selvstendige foretak,
med de nødvendige fullmakter det gir til styrer og ledel­
ser for de enkelte sykehus.
Jeg vil også peke på at det i dag er store og til dels
uakseptable forskjeller mellom de behandlingstilbud som
gis ved de enkelte sykehus, selv mellom nabofylker --
forskjeller som vi over tid ikke kan akseptere. Jeg mener
at en gjennomgående eier vil ha både et klart ansvar for
og større mulighet til å utjevne slike forskjeller.
Når det gjelder spørsmålet om gjeldssanering, tror jeg
ikke jeg har brukt noen generell betegnelse på en slik
oppgjørsform, men det sier seg selv at det i tilknytning til
en eventuell overtakelse av sykehus fra fylkeskommuner,
er nødvendig å gjennomføre oppgjør som også innebærer
at den gjeld som fylkeskommuner måtte ha tilknyttet syke­
husene, på en eller annen måte blir gjort opp og følger
med over til den som overtar sykehusene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ansgar Gabrielsen (H): Høyre legger til grunn at
Norge trenger en verdiskapingsvisjon. Vi må endre da­
gens passive visjon om å forvalte petroleumsformuen til
en aktiv visjon om å gjøre Norge til et kunnskapsland i
verdensklasse for innovasjonsbasert næringsliv, gjerne
representert ved tele og IT, og global virksomhet innen
energi, maritime og marine næringer -- en visjon som leg­
ger til grunn at hele landet tas i bruk. Dette vil ikke kom­
me av seg selv, det er noen premisser vi må oppfylle. Vi
må ville noe, og vi må være villig til å gjøre noen nød­
vendige grep. Jeg er optimist i denne sammenheng, og
gitt at vi gjør de riktige valgene, tror jeg dette kan bli al­
deles strålende.
For at Norge skal kunne oppfylle en verdiskapingsvi­
sjon, mener jeg at de totale FoU­investeringene snarest
mulig må dobles til høyeste OECD­nivå. Dette gjelder så
vel i privat som i offentlig sektor.
Åpnere grenser for så vel kapital som kompetent ar­
beidskraft vil være kritiske faktorer som sterkt vil påvir­
ke vår egen suksess.
I stikkords form vil jeg nevne noen andre momenter
som jeg tror sterkt vil påvirke vår evne til å stable på bei­
na det næringslivet vi skal leve av når oljealderen begyn­
ner å få redusert betydning. Og det er vårt ansvar allerede
i dag i dette Stortinget å begynne å legge grunnlaget for
nettopp dette.
Jeg vil nevne følgende fem punkter:
-- Norge trenger, som jeg sa innledningsvis, en verdiska­
pingsvisjon. Andre land har gjort det og har lyktes.
-- Vi må bli en ledende og spesialisert kunnskapsnasjon.
Vi vil aldri kunne bli best på kunnskap på den totale
bredden, men vi vil kunne spisse ut, det har vi sett
gjennom en del norske selskap som er meget dyktige
og faktisk er verdensledende.
-- Vi må konsentrere de næringsrettede virkemidlene om
det som er fremtidsnæringene.
-- Norge må snarest legge en plan for avvikling av det
statlige eierskapet.
Og til slutt:
-- Vi må modernisere offentlig sektor. Vi må gjøre det,
ikke bare snakke om det.
Hva er Regjeringens svar på dette i så vel trontale som
i det fremlagte budsjett?
Regjeringen foreslår skatteøkninger som vi ikke har
sett maken til siden Arbeiderpartiet alene hadde flertall i
denne salen. Og i gammelsosialistisk ånd er det verdiska­
pingen i bedriftene og fremtidens arbeidsplasser som
rammes. Det verste er kanskje at det i høyeste grad kan
se ut som om dette er tilsiktet. Både finansministeren og
ikke minst næringspolitisk talsmann, Kjell Opseth, har jo
vært helt klare: Offentlig sektor skal bli større. Og for å
få dette til har altså Regjeringen bestemt seg for å rad­
brekke deler av norsk næringsliv. Konjunkturavgiften
skal tvinge bedriftene til å si opp folk enten ved å legge

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
Trykt 24/10 2000
2000
64
ned eller ved å redusere driften. Ikke minst skal det bli
vanskeligere for nyskapingsbedriftene å rekruttere. Den
frigjorte arbeidskraften skal så overføres til en stadig
større offentlig sektor, en sektor hvor Regjeringen ikke
makter å prioritere det viktigste på bekostning av det som
er mindre viktig. Alt er viktigst!
Det Regjeringen gjør når den på denne måten angriper
verdiskapingen i små og store bedrifter over hele landet,
er å undergrave selve grunnlaget for fremtidens velferds­
samfunn. Jeg vil si at Regjeringen kort og godt sager av
den greina som vi alle sitter på. Enten er budsjettet en pa­
nikkartet reaksjon på rekordlave galluptall eller så må det
være et knefall for venstrefløyen i Arbeiderpartiet. Uan­
sett -- det er uansvarlighet av første klasse.
Heretter må derfor statsministerens og finansminister­
ens formaninger om en ansvarlig økonomisk politikk tas
med en stor klype salt. Regjeringen ser ut til å ha glemt at
lav prisstigning og lav rente bare er virkemidler for å gi
hver enkelt av oss nødvendig trygghet i vår egen økono­
mi og for å sikre næringslivet konkurransedyktige ram­
mebetingelser. Skatte­ og avgiftsøkninger er minst like
ødeleggende for næringslivets konkurranseevne som høy
inflasjon og et høyt rentenivå. Det er derfor egentlig ikke
lenger så stor forskjell på Arbeiderpartiets og Frem­
skrittspartiets økonomiske politikk. Begge vil føre en po­
litikk som svekker verdiskapingen i konkurranseutsatt
næringsliv og øker oljeavhengigheten. Mens Arbeider­
partiet bevisst svekker bedriftene gjennom skatter og av­
gifter, gjør Fremskrittspartiet det med økt inflasjon og
høyere rente. Resultatet er det samme, veivalget er bare
noe forskjellig.
Stoltenberg­regjeringen legger an sin nye, aggressive
skattepolitikk på bred front. Den såkalte konjunkturav­
giften er i virkeligheten en økning i arbeidsgiveravgiften
på hele 1,5 prosentpoeng. Avgiften legges på alle private
bedrifter i alle deler av landet, mens statlig og kommunal
virksomhet går fri.
Jubelen må derfor ha stått i taket i Kommuneforbun­
det da statsbudsjettet ble lagt fram. Private bedrifter får
dermed en konkurranseulempe som gjør det vanskeligere
å konkurrere om offentlige oppdrag. Med den reduserte
konkurransen har ikke offentlig virksomhet lenger sam­
me behov for å skjerpe seg som tidligere. Resultatet er
dyrere og dårligere tjenester for kommunenes innbyggere.
Også forslaget om aksjeutbytte eller dobbeltbeskat­
ning på overskudd rammer næringslivet. Først og fremst
blir det vanskeligere å finansiere nye prosjekter. Dermed
undergraver Regjeringen den verdiskapingen og de inn­
tektene vi skal leve av i morgen. Med Regjeringens for­
slag vil Norge altså ha Europas nest høyeste skattlegging
av næringslivsinvesteringer. Bare svenskene er verre --
og det er jo noe. Men det er altså tydeligvis ikke nok for
Regjeringen.
Jeg har merket meg at Regjeringen er bekymret for til­
gangen på investeringskapital til norsk næringsliv. Ma­
ken til krokodilletårer! Er det rart at det er vanskelig å få
både nordmenn og utlendinger til å investere i næringsli­
vet når de ser hvilke næringsfiendtlige forslag som frem­
mes, og hvilke betingelser Regjeringen har tenkt å by?
Regjeringens forslag om å opprette et halvstatlig in­
vesteringsfond med en forvaltningskapital på 5 milliar­
der kr blir unektelig noe underlig når det bare for neste år
skal trekkes inn dobbelt så mye investeringskapital fra
det samme næringslivet. Statlig eierskap har en av tide­
nes dårligste merittlister å vise til. Likevel går Regjerin­
gen ufortrødent videre med planene om et halvstatlig in­
vesteringsselskap, finansiert ved årelating av det private
næringsliv.
Regjeringen foreslår også å innføre moms på tjenes­
ter. Denne såkalte momsreformen betyr en kraftig forver­
ring av rammebetingelsene for tjenesteproduserende,
konkurranseutsatt næringsliv. Forslaget er spesielt alvor­
lig for reiselivsnæringen som representerer en viktig del
av verdiskapingen og arbeidsplassene i distriktene. Men
kombinasjonen konjunkturavgift og moms gir reiselivs­
bedriftene en dobbeltsmell som det faktisk skal bli spen­
nende å se utviklingen av. For å si det kort og godt:
Overlever de?
Elavgiften på industrien rammer også distriktsbedrif­
tene hardt. For min egen landsdel, Sørlandet, er dette me­
get merkbart. I Kristiansand vurderer det canadiske sel­
skapet Falconbridge i disse dager investeringer på flere
milliarder. Det vil alltid være slik at det er alternativ an­
vendelse av investeringskapital. Og skal Norge vinne,
skal vi være best i denne globale etableringskonkurran­
sen, nytter det ikke å være toppscorer på skatte­ og av­
giftsøkninger.
Hva er det så Regjeringen prioriterer? Først og fremst
bevilges det mer til kommunesektor og sykehus. Høyre
mener det er riktig å prioritere utdanning og helsevesen.
Økt satsing på disse viktige områdene må likevel ikke
undergrave den verdiskapingen og de arbeidsplassene
som til syvende og sist finansierer all offentlig velferd.
Offentlig sektor legger allerede beslag på en uforholds­
messig stor del av ressursene i samfunnet. Økt satsing på
skolen og på helsevesenet må derfor skje ved å bruke res­
sursene bedre, ved å redusere offentlige utgifter på min­
dre prioriterte områder og ved å øke tilgangen på ar­
beidskraft.
Jeg vil avslutte der jeg begynte: Jeg tror nasjonen
trenger en tverrpolitisk visjon for verdiskaping for frem­
tiden. Jeg tror at skal vi lykkes i det en kan kalle for «et­
ter oljealderen», må vi ta noen felles løft og være villige
til over tid å kjøre en politikk på dette området. Det vi
har sett i Irland, i Finland og hos andre, er at en av suk­
sessfaktorene er stabilitet i rammebetingelsene over tid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjell Opseth (A): Innleiingsvis heldt representanten
Gabrielsen eit innlegg som eg synest hadde ein oppsong
som gjorde at ein kanskje kunne gløyme heile replikken.
For då var det moglegheitenes samfunn han beskreiv, og
han ville gjerne ha ein verdiskapingsvisjon. Det er noko
som vi gjerne kan vere med på. Men det gjekk jo ikkje
særleg lenge før klagesongen kom. Det meste av innleg­
get elles var ei negativ beskriving av statsbudsjettet og
verknadene det har på næringslivet.

Forhandlinger i Stortinget nr. 5
Em. 10. oktober --Trontaledebatt
S 2000­2001
2000 65
(Opseth)
Eg vil berre gjerne få lov å seie at norsk næringsliv si
største utfordring for tida er saman med myndigheitene å
syte for at vi ikkje stadig får renteauke, noko som ikkje
berre påfører næringslivet svære kostnader, men også
den enkelte og det norske hushaldet. Kan representanten
Gabrielsen gå inn og verkeleg fortelje medrepresentant­
ane sine korleis ein skal syte for å halde renta i sjakk,
utan at det fører til at ein må stramme inn, i ei tid då øko­
nomien er «overoppheta»? Er det slik at representanten
Gabrielsen meiner at den innstramminga berre skal skje i
privat sektor? Eg meiner at det budsjettet som no er lagt
fram, syner ein veg framover for næringslivet. Men dei
må, i den fasen som vi no er inne i, der det går særleg
bra, også vere med og ta sin del.
Ansgar Gabrielsen (H): Replikken fra Opseth gikk
på det som er den største utfordringen for norsk nærings­
liv, for samfunnet totalt og ikke minst for denne forsam­
lingen: å sørge for at vi ikke får en fortsatt stigning av
renten.
Til det vil jeg bare si at nå har Høyre vært budsjett­
partner i to budsjetter -- ikke dette året, men de to foregå­
ende -- noe som har medvirket til at vi har hatt et fallende
rentenivå. Så kom man altså i den situasjonen i fjor høst
at Arbeiderpartiet parkerte allergien mot kontantstøtten,
og man fikk dette ulykksalige forliket mellom sentrum
og Arbeiderpartiet, som har ført til at norsk næringsliv,
norske kommuner og norske husholdninger blir påført
milliarder i økte rentekostnader. Hvem som har best og
dårligst «record» på dette området, er for så vidt uinteres­
sant for fremtiden. Jeg deler Opseths bekymring for en
fortsatt mulig utvikling av høyere rente. Og det jeg dess­
verre frykter, er at det etter en periode som den vi nå har
hatt, med stigende rente, ofte er slik i økonomien at da
kommer prisstigningen, og da kommer inflasjonen. Jeg
vil ikke bli overrasket om vi nå får en prisstigningsvekst,
ikke minst på bakgrunn av den økning av renten som er
kommet, delvis som et resultat av forslaget til statsbud­
sjett.
Det jeg i hvert fall kan si, er at Opseth, i den grad han
måtte være urolig -- hvilket jeg ikke tror han er, han er en
for kald fisk til det -- kan slappe helt av i forhold til Høy­
res bidrag til at dette statsbudsjettet skal ha som resultat
at renten vil stige. Det skal ingen bekymre seg for.
Øystein Hedstrøm (Frp): Representanten Gabriel­
sen var også innom Fremskrittspartiets innlegg. Vi kan
gå litt tilbake i tid: Det er riktig at da næringskomiteen
behandlet næringsmeldingen i fjor, var det Arbeiderparti­
et og Fremskrittspartiet som stod som garantister mot økt
arbeidsinnvandring til Norge. Parlamentarisk leder i
Høyre gjorde også et poeng av det i sitt hovedinnlegg i
dag der han presenterte Høyres modell med fri arbeids­
innvandring til landet vårt. Jeg tror Arbeiderpartiet har
lyttet svært mye til LO­sekretær Liv Undheim, som har
sagt at vi «må beskikke vårt eget hus» først. Fremskritts­
partiet er svært enig i mye av det Liv Undheim her har
sagt. Vi har 70 000 ledige i vårt eget land. Vi har 66 000
deltidsarbeidende -- svært mange kvinner -- som gjerne
skulle ha jobbet mer, og vi har tre ganger så høy ledighet
blant ikke­vestlige arbeidsinnvandrere. Skal vi ikke først
få dem ut i jobb før vi importerer enda flere? Og vi har
svært liten fleksibilitet når det gjelder EØS­markedet.
Bør ikke Ted Hanisch og hans folk konsentrere seg om å
få større fleksibilitet i forhold til det europeiske arbeids­
markedet? Selv om ledigheten her har gått ned, finnes det
millioner å øse av.
Jeg forstår at Høyre ikke har forstått dette med «brain­
drain»­problematikken. Høyre ønsker å gi milliarder i
tvungen statlig u­hjelp til den tredje verden, men så skal
de knabbe fagarbeiderne. Hvordan skal folk få bygd seg
opp i disse landene hvis vi knabber IT­ingeniører og helse­
arbeidere? Jeg så en statistikk fra Leger uten grenser her
forleden som viste at vi i Norge har 16 000­17 000 leger,
mens en i enkelte u­land bare har et tosifret antall leger
på 4,5 mill. innbyggere, altså samme innbyggerantall
som i Norge. Der er det nød, sult og sjanseløshet. Hvor er
det moralske aspektet hos Høyre når man da knabber
fagarbeiderne? Og hvordan skal disse landene få bygd
seg opp?
Presidenten: Taletiden er for lengst omme.
Ansgar Gabrielsen (H): Det er riktig det Hedstrøm
sier innledningsvis, at Fremskrittspartiet og Arbeiderpar­
tiet stod skulder ved skulder i næringskomiteen når det
gjaldt å gjøre de ytterste anstrengelser for at vi ikke skal
få inn kompetent arbeidskraft til å fylle stillinger som
står ledig. Den æren skal Hedstrøm ha at han fikk med
seg Opseth på akkurat det.
Nå er det slik at norsk konkurranseutsatt næringsliv
og offentlig sektor har en massiv mangel på kompetent
arbeidskraft til tross for disse 70 000 arbeidsledige som
Hedstrøm snakker om. Og når Hedstrøm begynner å
snakke om nød, sult og hunger -- jeg vet ikke om han
nevnte nakenhet i tillegg -- skjønner de fleste hvor han vil
hen. Det som for Høyre er hovedintensjonen med det vi
nå gjør, er at hvis vi ikke gjør noe, har vi så stort under­
skudd på arbeidskraft i dette landet at det vil drive kost­
nadene i været på en sånn måte at hele det konkurranse­
utsatte næringslivet settes i fare.
Vi så en liten sak nede fra mitt eget fylke på TV her
om kvelden. En som skal ha en assistent hjemme, kan få
det fra utlandet -- et land utenfor EØS­området. Kommu­
nen vil finansiere, men nektes. Skal vi holde på med det­
te? Skal vi ha en situasjon der folk ikke får den nødven­
dige hjelp fordi man har noen politikere som ikke liker
hudfargen? Vi kan ikke holde på på dette viset. Og hvis
vi skal ha et næringsliv utenom dem som sitter og forval­
ter vår finanskapital, er vi nødt til å gjøre noe på dette
området.
Jon Lilletun (KrF): Eg vil faktisk starte med å gje
honnør til Høgre­representanten Gabrielsen i forhold til
det siste svaret til representanten Hedstrøm. Det var slik
at regjeringa Bondevik med næringsminister Sponheim
fremma forslag som kunne ha ført til at vi i to år no had­
5

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
66
de vore i gang og ordna desse sakene. Det har ikkje
skjedd på grunn av det vedtaket som vart gjort i Stortin­
get etter initiativ frå Hedstrøm og Arbeidarpartiet. Det er
heilt tydeleg kva næringslivet sjølv seier her, og all for­
nuft tilseier at vi må gjere noko med det.
Det var schwung over representanten Gabrielsen i
dag. Kristeleg Folkeparti er heilt einig i at vi treng ein
verdiskapingsvisjon, og likeins at dette skal byggje på eit
kunnskapsbasert næringsliv i eit kunnskapssamfunn. Eg
vil seie at ein slik visjon òg bør ha ein verdidimensjon, så
her kunne vi kanskje einast om at denne visjonen burde
byggje på god, gamaldags haugianisme, nemleg verdi­
skaping og det å ta på alvor folks åndelege behov og behov
for ei moralsk reising i samfunnet hand i hand. Så eg synest
det er spennande å kunne diskutere den dimensjonen.
Vi i Kristeleg Folkeparti kan òg slutte oss til represen­
tantens ynske om at heile landet skal takast i bruk, men
da må vi spørje: Er då Høgre og representanten Gabriel­
sen villig til å ha ein landbrukspolitikk som tek omsyn til
at det er forskjell på Jæren og fjellbygdene? Er Høgre og
representanten Gabrielsen villig til at vi, samstundes som
vi lèt marknaden vere dei som styrer i breibandsutviklin­
ga, likevel har tilpassingar som gjer at det går an å få aks­
ess for breiband, anten det no er i Setesdal eller Mandal
eller Lindesnes, hans eigen kommune for den del? Og
når vi er einige om at konjunkturavgifta må vekk, er det
igjen dei fattigaste u­landa som skal lide, er det igjen dis­
triktslandbruket, eller kor vil Høgre ta dei pengane?
Ansgar Gabrielsen (H): Nå må vi ikke i en trontale­
debatt avsløre alle de spennende momentene. Jeg skjøn­
ner at Lilletun og sentrum ser med spenning fram til
Høyres alternative budsjett, og det er selvfølgelig veldig
trivelig.
Jeg er selvfølgelig enig med Lilletun i at man må ha
noe å leve av, og så må man ha noe å leve for. Begge de­
ler er meget viktig, man lever ikke av brød alene, og det
tror jeg stadig flere finner ut. De moralske sidene vil jeg
si at politikerne kanskje i liten grad bør ta seg av, men
også der må vi selvfølgelig bidra.
Men hva skal vi da gjøre for å ta hele landet i bruk?
Det som i hvert fall er helt sikkert, er at skal dette landet
ha næringsliv fra Lindesnes til Nordkapp, er det kort og
godt rammebetingelsene for norsk konkurranseutsatt næ­
ringsliv som er av betydning. En milliard eller to fra eller
til til kommunene kan ikke redde dette, med skatte­ og
avgiftsøkninger på 10­12 milliarder kr for et konkurran­
seutsatt næringsliv som i det alt vesentlige ligger i dis­
triktene. De ligger ikke i dette området vi er nå, det er
ikke der konkurranseutsatt næringsliv ligger. Her har de
sine konsernkontorer, produksjonen foregår helt andre
steder. Det som er distriktsnæring nr. 1 inn i dette årtusen,
er den marine næring, havbruk og fiskeri og viderefored­
ling. Og det som skal til, er ganske enkelt, som jeg sa
innledningsvis i mitt innlegg i Stortinget, satsing på FoU
for å få kompetent arbeidskraft og for å videreutvikle en
videreforedling. Vi har tilstrekkelig lenge vært en råvare­
produsent i forhold til Europa. Nå skal vi videreutvikle
og videreforedle innenfor de marine næringene.
Så til landbruk. Ja, jeg skal ta vare på både fjellbygder
og Jæren og alt mellom himmel og jord, men vi bruker
altså mellom 20 og 23 milliarder kr i direkte og indirekte
støtte til landbruket, og vi kunne åpenbart ha fått de sam­
me kvalitetene tilbake for en langt rimeligere penge. Og
det er ikke nødvendig å kaste gode penger etter dårlige.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Ola Røtvei (A): «Et godt transporttilbud er viktig for
både næringsliv og velferd i alle deler av landet» slår Re­
gjeringen fast i trontalen. Konkret er dette blitt fulgt opp
ved at Regjeringen forrige fredag la fram stortingsmel­
dingen om Nasjonal transportplan for 2002­2011.
Jeg er svært glad for at Stortingets forutsetning om å
få de sektorvise transportplaner samlet i ett dokument en­
delig blir realisert. For første gang får vi muligheten til å
se sammenhengen mellom transport på vei, på bane, i
luften og på sjøen i alle deler av planprosessen. Det har
vært en åpenbar svakhet at vi ikke har kunnet gjøre dette
godt nok tidligere. Her er det snakk om hundrevis av mil­
liarder som skal brukes til beste for samfunnet i et lang­
siktig perspektiv. De veiene vi bygger i dag, skal vi kjøre
på, og de skal tilfredsstille våre behov i 2020 og 2030.
Jeg er glad for at Regjeringen har valgt de strategiene
som er gjort i det dokumentet som nå ligger til behand­
ling, hvor bl.a. trafikksikkerhet og framkommelighet for
næringslivet er satt i høysetet. Vi ser en satsing på jern­
bane og kollektivutbygging i storbyområdene som er
høyst påkrevd. I tillegg satses det mye sterkere på drift
og vedlikehold på veisektoren enn det vi har sett de siste
årene.
Jeg skal ikke foregripe Stortingets behandling av
transportplanen, men jeg har lagt merke til at kritikken
fra flere andre partier har vært sterk i mediene. Noe av
dette tror jeg vi vil finne løsninger på i Stortinget. Men
jeg må si at jeg er overrasket over en del av det som har
kommet fram, særlig når vi ser dette i lys av hva som
skjedde forrige gang vi behandlet sektorplaner for sam­
ferdselsområdet -- i vårsesjonen 1997. Den gangen var vi
i en situasjon hvor kritikken mot de framlagte planene
kanskje var enda sterkere enn i dag. Sentrumspartiene og
høyresiden gikk sammen om milliardpåplusninger både
på veisiden og ikke minst på jernbanesiden. Men når de
samme partiene gikk sammen i budsjettforlik de påføl­
gende år, var det ikke mulig å spore den samferdselssat­
singen de hadde lovet i planen og i valgkampen samme
høst. Jeg tror det er flere enn meg som har lagt seg dette
på minne når vi i dag hører at de samme partier igjen kre­
ver milliardøkninger på samferdselsområdet.
Som mangeårig medlem av samferdselskomiteen er
det selvfølgelig lett for meg å ønske meg enda mer pen­
ger. Men det er kanskje fordi jeg har vært med på for
mange budsjettbehandlinger her i huset at jeg synes det er
mye viktigere å legge planer på et nivå som faktisk gjør det
mulig å gjennomføre dem, enn å være med på en konkur­
ranse om hvem som klarer å tenke på det høyeste tallet.
Det har blitt hevdet at satsingen på sentrale strøk er
for sterk. Og det er riktig, det satses i de sentrale område­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 67
ne. Men når vi bygger ut E6 gjennom Østfold, er det ikke
først og fremst av hensyn til befolkningen i Østfold. Næ­
ringslivet i hele landet nyter godt av en slik satsing, og
totalt sett er det beregnet i transportplanen at det vil redu­
sere næringslivets kostnader med 20 milliarder kr.
Når det gjelder distriktene, tror jeg at det å øke drifts­
og vedlikeholdsbevilgningene med over en halv milliard
kroner årlig på veisektoren er vel så viktig som å bygge
ut nye store prosjekter. Ikke minst vet vi at den sterke
satsingen på fiskerihavner, fyr og farleder er tiltak som
først og fremst kommer distriktene til gode.
Jeg vil til slutt få trekke fram et område som har kom­
met litt i skyggen av diskusjonen om rammer og veipro­
sjekter i mediene etter at transportplanen ble lagt fram,
nemlig det faktum at hvert eneste år dør hundrevis av
mennesker på veiene våre i trafikken. Bare hittil i år har
vi mistet over 250 mennesker -- mange av dem svært un­
ge. Dette kan rett og slett ikke fortsette. Det går ikke an
at vi skal akseptere at vi hver eneste dag skal miste et
menneskeliv på norske veier. Regjeringen har i transport­
planen lagt til grunn en visjon om at det ikke skal fore­
komme ulykker med drepte eller alvorlig skadde på nor­
ske veier. Urealistisk, sier noen. Men hva er alternativet?
Er alternativet å si til de pårørende -- til foreldre, ektefelle
og barn -- at dette må man dessverre akseptere, man må
regne med at det kan gå slik når man setter seg i en bil?
Jeg er glad for at Regjeringen har valgt en slik null­
visjon, og jeg er glad for at dette følges opp med konkrete
tiltak. Vi må være villige til å se på fartsgrensene, til å
gjøre noe med trafikkopplæringen, til å øke kontrollene
og samtidig lete med lys og lykte etter tiltak som kan re­
dusere ulykkene. Jeg håper dette blir et tema når vi skal
behandle transportplanen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Bergens Tidende
såg nyleg nærmare på Statistisk sentralbyrå sin inntekts­
statistikk for 1999. Det resulterte i ein artikkel med over­
skrifta «Forskjellene i Norge blir mindre».
Rådgjevar Jon Epland i byrået seier at forskjellen mel­
lom folk framleis er større enn tidleg på 1990­talet, men
at den ikkje lenger aukar. Han meiner det er for tidleg å
seia at det er ein varig trend. Talet på låginntektshushald
går ned. Hovudårsaka til dette er etter det Epland seier, at
minstepensjonen vart auka i 1998.
Senterpartiet gjekk hausten 1997 til val på utjamning.
Vi lova at vi ville omfordela gjennom å gje meir til svake
grupper og bremsa veksten for dei rikaste. Vi hadde stått
sentralt i debatten om trygdeoppgjeret i Stortinget våren
1997, då forslaget om ein auke i minstepensjonen på
1 000 kr pr. månad vart reist. Det var det Thorbjørn
Jagland kalla «kvalmende». Vi følgde opp då vi kom i
regjering. Statistisk sentralbyrå sine tal og kommentarar
viser at det var verdt innsatsen!
Regjeringa varslar i trontalen at dei svakaste skal ta­
kast med i velferdsutviklinga. Det er ei understreking
Senterpartiet er samd i. Vi er tilfredse med at Regjeringa
seier ho vil arbeida for rettferdig fordeling og sosial ut­
jamning. Vi finn likevel grunn til å spørja kven Arbeidar­
partiet definerer som dei svakaste, og på kva måte dei
skal inkluderast. Vi vil utfordra statsminister Jens Stol­
tenberg til å fortelja meir konkret korleis han i praksis vil
arbeida for sosial utjamning.
I arbeidarpartiregjeringa sitt forslag til statsbudsjett
for 2001 finn vi nemleg få spor etter utjamningsmeldin­
ga, ei melding som er avgjerande for at forskjellane
framleis skal reduserast. Arbeidarpartiet viste eit stort og
konstruktivt engasjement for lyft av svake grupper då ut­
jamningsmeldinga vart handsama i Stortinget i vår. Dess
større er undringa når vi i forslaget til statsbudsjett for
2001 faktisk finn same tenkinga som før meldinga vart
handsama. Meldinga dokumenterte tydeleg at det var be­
hov for eit meir inkluderande arbeidsliv, men òg eit
sterkt behov for andre tiltak. Trass i det ser det i budsjet­
tet ut som om Arbeidarpartiet meiner omfordelinga skal
skje innanfor og mellom dei som har lønsinntekt. Ekstra
ille er dette med tanke på det alarmerande høge talet barn
som er vanskelegstilte -- 70 000 fattige barn har Folke­
helsa nyleg påvist.
Sentrumspartia understreka i vår at det hastar spesielt
med tiltak som varetek barn betre. Vi var opptekne av å tette
hol i det tryggingsnettet som dei fleste trur er på plass,
men som utjamningsmeldinga viser har openberre manglar.
Visst hadde aldri forslaget om skatt på aksjeutbytte
vorte fremja om det ikkje var for utgreiinga i utjamnings­
meldinga. Visst har Sylvia Brustad lagt eit grunnlag for
ein av hovudstrategiane, ein meir sosial bustadpolitikk.
Det er også bra at forsøket som skal gje kommunane
sjølve høve til å formidla arbeid til langtidssosialklientar,
blir følgt opp. Samstundes er midlane til rusfeltet over­
raskande reduserte, og dei hushalda som frå før har lågast
inntekt, er ikkje skjerma i forhold til høgare bukostnader,
eigendelar og redusert barnetrygd.
Det er bra at Regjeringa følgjer opp arbeidet med stat­
lege rettleiande normer for sosialhjelp. Men avgjerande
for kommunane sine høve til å syta for betre tenester til
sine svakast stilte er ein kommuneøkonomi som gjev
rom for at dei kan prioriterast. Ein god skule, varierte
kulturtilbod, trygge helsetenester og verdige omsorgstil­
bod er av uvurderleg verdi for å motverka forskjellar i
det einskilde lokalsamfunnet. Det er noko som skurrar al­
vorleg når Stoltenberg framsteller kommunane som
budsjettvinnarar, medan kommunane sin eigen organisa­
sjon, Kommunenes Sentralforbund, seier dei har meir på­
lagde utgifter enn dei har fått inndekking for. Nye rundar
med kutt i eksisterande tilbod blir varsla frå det haldet.
Utjamningsmeldinga forpliktar, ikkje minst når det
gjeld dei rammene kommunane skal få for å sikra eit
styrkt tilbod til sine svakast stilte.
Høgre sin leiar, Jan Petersen, unnlét i dag å svara på
utfordringa om korleis han vil møta dei mange ordførara­
ne som ber om auka rammer for å unngå kutt i tilbodet til
vanskelegstilte. Eg gjev det same spørsmålet til Stolten­
berg: Kor meiner han kommunar som i lang tid har effek­
tivisert og rasjonalisert, skal kutta, og kva grupper trur
han det går ut over?
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
68
Grethe Fossli (A): I trontalen ble vårt engasjement i
KFOR nevnt, og det er grunn til å understreke at Norges
internasjonale engasjement er viktigere enn noen gang
før. Konflikten i Midtøsten og de siste måneders hendel­
ser i Jugoslavia er eksempler på konflikter og hendelser
som krever engasjement fra Norge, først og fremst fordi
slike hendelser og konflikter krever solidaritet og enga­
sjement, men også fordi vi ved å bidra til å løse konflik­
ter bidrar til å gjøre vår egen hverdag tryggere.
Regjeringen legger fortsatt opp til på flere måter å bi­
dra til å stabilisere forholdene på Balkan. For det første
foreslås det en bevilgning til dette området. Alle som så
de siste dagers TV­bilder fra Beograd, og som vet hvilke
enorme lidelser som har funnet sted i dette området, ser
nødvendigheten av et aktivt internasjonalt engasjement.
Her tar Norge nå en ledende rolle.
Etter Milosevics fall og valget av Kostunica som pre­
sident er denne støtten viktigere enn noen gang før. For
første gang siden krigene i det tidligere Jugoslavia brøt ut
på begynnelsen av 1990­tallet har de mulighet til å bygge
et stabilt og demokratisk orientert samfunn. Dette er et
moralsk ansvar som Arbeiderpartiet er stolt av å ta del i.
Demokratibygging og sikring av menneskerettigheter er
den beste investering vi kan gjøre for å sikre en varig
fred.
I tillegg til disse bevilgningene vil det norske forsva­
ret fortsatt spille en sentral rolle i Kosovo. Vårt engasje­
ment og vår deltakelse vil til neste år bli utvidet til at vi
sammen med Danmark skal lede hovedkvarteret til den
femte kontingenten til Kosovo Force, eller KFOR, som
vi er mer familiære med, fra april til oktober neste år.
Det er en tillitserklæring fra det internasjonale sam­
funn at vi er bedt om å påta oss denne oppgaven, eller
som sjefen for den norske KFOR­bataljonen, oberst­
løytnant Hannestad, sier i et intervju i Folk og Forsvar
kontaktblad:
«Dette er en fjær i hatten og en anerkjennelse for det
vi står for, både som nasjon, og den jobben vi har gjort
her nede».
Å lede en omfattende internasjonal operasjon vil selv­
sagt stille det norske forsvaret og militært personell over­
for store utfordringer. Imidlertid vil et norsk engasjement
bidra til å stabilisere et av Europas mest urolige hjørner. I
tillegg vil dette bidra til å heve det norske forsvarets
kompetanse innenfor internasjonale operasjoner, og det
vil være et viktig bidrag innenfor europeisk krisehåndte­
ring. Dette trygger freden i Europa og gjør vår hverdag
tryggere. Alternativet kan være en ny konflikt og et
Europa som nok en gang blir splittet.
Forsvarskomiteen var for kort tid tilbake på besøk i
NATOs regionale hovedkvarter for de allierte styrker i
Nord­Europa. I vårt møte med Commander­in­Chief Ge­
neral Joachim Spiering fikk vi klare beskjeder om hvor
viktig den oppgaven vi har påtatt oss, er, og hvor skjør
freden i Kosovo er. Det er ingen grunn til å tro at skiftet
av leder i Beograd i nærmeste fremtid vil endre behovet
for tilstedeværelse i Kosovo. Derfor vil det være nødven­
dig å regne med at Norge og de andre nasjonene som er
tilstede, vil være der i lang tid fremover. Våre soldater
som deltar i fredsbevarende og fredsopprettende styrker,
driver ved siden av beslaglegging av våpen, vakthold og
patruljering også et utstrakt sosialt arbeid blant lokalbe­
folkningen. Det samme gjelder sanitetsstyrkene som
også er en del av slike oppdrag for KFOR. Et eksempel
på dette er det arbeid som ble drevet av det norske feltsy­
kehuset i Bosnia den gang vi var med i SFOR. I perioden
1993­1996 var det 2 593 innleggelser og 26 771 polikli­
niske behandlinger samt over 4 000 behandlinger av
tannlege. En stor del av dette var behandling av lokalbe­
folkningen. Dette er en viktig del av det arbeidet som ut­
føres av våre styrker ute, som det er verdt å støtte opp om
og gi honnør til.
I tillegg til Forsvarets innsats er det også viktig å nev­
ne de som tjenestegjør i FN­politiet. Det må være en ut­
fordring den ene måneden å være politimann på Høne­
foss, for så den neste å være FN­politi i Mitrovica, slik
politimannen Per­Aksel Lorentzen har vært. I tiden frem­
over vil FN­politiet spille en viktigere og viktigere rolle,
bl.a. i jobben med å etablere et lokalt politikorps.
Det er med andre ord ikke bare militær tilstedeværelse
som er vårt bidrag.
De to siste dager har Aftenposten presentert en del ne­
gative saker fra forsvarssjefens årsrapport som er frigitt
av Forsvaret. Som ofte før er det slik at media presenterer
de negative sidene og ikke et balansert bilde. Jeg har
brakt i erfaring at de påstander som ble servert i dagens
Aftenposten om at Norge ikke er rustet til alliert ledelse,
og dermed ikke skal ha kompetanse til å lede fellesopera­
sjoner i NATO, ikke er riktige. Forsvarssjef Frisvold til­
bakeviser dette i en kommentar i NRK i dag og sier at
Norge er godt nok rustet til å ta på seg oppdraget med å
lede KFOR­styrkene.
Ursula Evje (Frp): Trontalen inneholdt et ønske om
bedre kvalitet, større fleksibilitet samt nye og bedre må­
ter å organisere den norske skolen på. Er virkelig organi­
satoriske rammetiltak det eneste Regjeringen og Arbei­
derpartiet er i stand til å snakke om når det gjelder norsk
skole?
Etter min oppfatning må Regjeringen og Arbeiderpar­
tiet ta opp spørsmålet om kvalitet i skolen og et likever­
dig opplæringstilbud, og de må ta det opp alvorlig. De
bør også fremme konkrete forslag, slik at foreldre og
elever vet hva partiet vil med sin skolepolitikk. Eller de
kan velge å stemme for Fremskrittspartiets fremlagte for­
slag i dag.
De organisatoriske rammetiltakene er kun et virke­
middel for å oppnå den ønskede opplæring, men har ikke
noe med kvalitet på opplæringen å gjøre. Kvalitet tar ut­
gangspunkt i dialogen mellom lærer og elev, med den
kompetanseoverføring som finner sted.
Naturligvis ser Fremskrittspartiet at rammetiltak som
skolebygg og læremateriell er viktig for en god skole. Li­
kevel må ikke disse tiltakene fokuseres på en måte som
overskygger den viktige prosessen.
Det må bli galt når en vektlegger organisering av sko­
len fremfor innhold. Dersom skolen får mulighet til å or­
ganisere undervisningen i overensstemmelse med de lo­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 69
kale forhold, vil vi få merkbart bedre innhold og kvalitet
både for lærere og elever.
Det er mer enn bekymringsfullt at foreldrene ikke får
lov til å delta i utformingen av den gode skolen. Vi har
ikke glemt Lærerlagets uttalelse om at foreldrene man­
gler kompetanse til å uttale seg om skolen og lærerne. Så
vidt vi har brakt i erfaring, er det mange medlemmer i
denne organisasjonen som styrer Skole­Norge, både fra
departementet og fra kommunene.
Fremskrittspartiet vil ha en skole som stiller alle likt,
uavhengig av privat økonomi, en opplæring der valgfri­
het og tilpassing til den enkelte bruker settes i sentrum.
Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at f.eks. et autistisk
barn må slåss i åtte år for å få en diagnose og et tilpasset
opplæringstilbud i forhold til diagnosen. Vi kan heller
ikke akseptere ventetider på opp til to år for å få en nød­
vendig vurdering av den psykiske helsen til de skolebar­
na som har klare behov. Ei heller aksepterer vi at blinde
og svaksynte barn ikke får læremidler de kan nyttiggjøre
seg.
Dette er kun et lite utsnitt fra områder der Regjerin­
gens skole svikter grovt. Så lenge Arbeiderpartiet bare er
interessert i organisering og rammetiltak, ser det svart ut
med tanke på våre barn og fremtiden.
Fremskrittspartiets løsning er den individrettede opp­
læring. Vi er alle forskjellige, vi er originaler, vi er en­
keltmennesker, selv om statsskolen er basert på gruppe­
ideologi, der tilhørigheten til en gruppe er viktigere enn
det enkelte barns behov.
For å oppnå en opplæring der barnet settes i sentrum,
må en få en finansiering der pengene følger det enkelte
barn. På samme tid må foreldrene få mulighet til å velge
det tilbud som er best tilpasset nettopp deres barns be­
hov. Da kan vi ikke ha et system der alternativ opplæring
skal reserveres familier med god økonomi, de såkalt rike
eller bedrestilte.
Likebehandling av offentlige og private skoler er vik­
tig for Fremskrittspartiet. Vi fremmet et eget forslag om
dette i fjor, men det har etter vårt syn vært nødvendig å
fremme et tilnærmet likt forslag på ny. Jeg viser til Frem­
skrittspartiets forslag, nr. 5, som vektlegger både kvali­
tet, likeverd og organisering.
Når en vet at læreren er det viktigste bidrag til kvali­
tet, må læreren selv dokumentere sine egne kunnskaper
og tåle å få disse belyst av utenforstående. Kun da vil vi
få en pålitelig vurdering av definert kvalitet.
Når det gjelder høyere utdanning og forskning, som
ligger alle på hjertet, er kvaliteten i disse viktige instan­
sene avhengig av grunnutdanningens kvaliteter eller så­
gar mangel på denne faktor.
Gunhild Øyangen (A): Å forsterke velferdsordnin­
gene er et kontinuerlig, hardt arbeid. Hele befolkningen
skal ta del i velferdsutviklingen, og det kan bare skje hvis
de som har mest, også bidrar. Derfor er skatteopplegget
så viktig.
Vi vil ha en rettferdig fordeling av helsetjenestene, vi
vil ha mer helse for pengene, og vi vil ha mer innflytelse
til pasientene. For å sikre folk helsetjenester etter behov
må det offentlige styre tildelingen og hvor i landet nød­
vendige tilbud skal etableres. Å ha styring med tjeneste­
ne omfatter også å kunne styre hvem som får tilgang til
kompetent personell.
Økt satsing på barnehageutbygging er en nødvendig
forutsetning for å sikre personelltilgangen. Hvordan kan
det bli tjenester til dem som trenger behandling og pleie,
uten foreldre i arbeid? Uten gode skolefritidsordninger
kan vi f.eks ikke utnytte sykehusutstyret på en god måte.
Når vi skal utforme helse­ og omsorgstjenester for en
ny tid, må vi ikke være redd for å forandre og forbedre
der det trengs.
Fastlegereformen er nå i havn. For pasientene gir det
trygghet at legen kjenner sine pasienter godt. Med den
fastlegeavtalen som partene kom fram til, har jeg tro på
at vi på litt sikt også sikrer bedre legedekning i små kom­
muner.
De fire nye helselovene trer i kraft fra nyttår, og alle
får nå fritt sykehusvalg. Vi må sikre at mulighetene nyt­
tes ved bedre informasjon og oversikt over tilgjengelig
kapasitet.
Sykehusene må organiseres bedre. De drives ikke like
godt overalt. Mer penger er nødvendig, men ikke nok.
Når utstyrsmidler har bred politisk støtte, vil neste skritt
være mer handlefrihet og bedre prioritering innen syke­
hussektoren.
En rasjonell oppgaveløsning er nødvendig, og fore­
taksmodellen må prøves ut. Det enkelte sykehus skal få
en selvstendig stilling der intern tjenesteproduksjon og
kunnskapsutvikling til beste for pasienten må stå i fokus.
Fylkeskommunene og de regionale helseutvalgene har
kommet et godt stykke i arbeidet med å sikre en rasjonell
oppgavefordeling mellom sykehusene innen sine geogra­
fiske ansvarsområder. Dette arbeidet må nå forsterkes.
Handlingsplan for eldreomsorgen styrkes mer enn lo­
vet. Antall plasser utvides med ytterligere 5 000. Investe­
ringstakten kan økes i 2002, og kommunene sikres tid til
ferdigstilling. Oppfølgingen sikrer ikke bare en utvikling
for å holde tritt med økningen i antall eldre, men også en
bedret kvalitet i omsorgen.
Den viktige psykiatrireformen følges opp med sær­
skilt styrking på driftssiden. Verdensdagen for psykisk
helse markeres i dag over hele landet.
Gjennomføring av kommunenes og fylkenes planer er
godt i gang. Men oppgavene er svært store, så selv ved
planperiodens slutt i 2006 tror jeg vi vil stå overfor utfor­
dringer innenfor det psykisk helsevern.
Nasjonal kreftplan videreføres og videreutbygges.
Velferdssamfunnet blir ikke ferdigstilt en gang for al­
le, men må stadig vernes og bedres skritt for skritt. Det er
ambisiøst å følge opp så omfattende handlingsplaner på
så store oppgaveområder samtidig. Regjeringen må ta og
tar de nødvendige grep i denne storstilte offentlige sat­
sing for å sikre videreutvikling av et av verdens beste
velferdssamfunn.
Å kunne bo trygt til priser en har råd til, er god vel­
ferdspolitikk. Den prekære situasjonen på boligmarke­
det, særlig i de store byene, fordrer tiltak raskt. For de
mange som har problemer med å komme inn i det vanli­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
70
ge boligmarkedet, er det viktig at Husbankens rammer
utvides med 2 milliarder kr. Men aller viktigst for de
fleste er at statsbudsjettets utjamningslinje skal hindre en
renteoppgang.
Arbeiderpartiet og sentrum var i innstillingen til ut­
jamningsmeldinga enige om at forskjellene har blitt for
store i Norge, og at de nå må utjevnes. Vi var også enige
om at skatt er et egnet virkemiddel i fordelingspolitikken.
Trontalens sterke signaler om rettferdig fordeling bør
derfor være et svært godt utgangspunkt for et samarbeid
mellom Arbeiderpartiet og sentrum for å rette opp sosiale
skjevheter som har oppstått i Norge.
Bror Yngve Rahm (KrF): Det er alltid en viss spen­
ning forbundet med trontalen. Regjeringen vil gjennom
den synliggjøre sin oppfatning av rikets tilstand, hoved­
retningen på politikken fremover og hvilke prioriteringer
den vil legge til grunn for sitt arbeid.
Årets trontale er på mange områder en videreføring av
sentrumsregjeringens prioriteringer. Eldre­ og helsere­
formene skal fortsatt prioriteres i tillegg til utdanning.
Retningen bærer bud om større satsing på offentlig sek­
tor, bedre tjenestetilbud gjennom økt effektivisering og
bedret koordinering mellom offentlige virkeområder.
Også sentrumsregjeringen hadde dette som sine satsings­
områder.
Men på en del områder er det imidlertid lite i trontalen
som følger opp de mange visjoner og den nytenkning
som Jens Stoltenberg ved sin tiltredelse tok til orde for,
om fornyelse av velferdssamfunnet, omorganiseringer av
viktige samfunnsfunksjoner, endringer av eierskapet til
sykehusene og delprivatisering av Statoil. Dette gjen­
speiles ikke i årets trontale. Statsministerens framtids­
visjoner om et bedre Norge på alle disse områdene brå­
stoppet i interne stridigheter i hans eget parti som på for­
hånd ikke hadde gitt sin tilslutning til de svar som ble gitt
på disse utfordringene. Det er grunn til å merke seg at
Arbeiderpartiet rettet til dels sterk kritikk mot sentrums­
regjeringen for at den f.eks. ikke avklarte sitt syn på
Statoils framtidige eierstruktur tidlig nok, og med det
mente å si at det bekreftet en regjering uten styrings­
dyktighet og handlekraft.
Regjeringen Stoltenberg overtok ansvaret i mars. Det
har gått seks måneder, og lite eller ingenting er gjort for å
forsere debatten om bl.a. Statoils framtidige rolle. Og vi
som trodde at denne saken var så viktig for Arbeider­
partiet. Nå sitter Regjeringen i venteposisjon, i håp om at
den skal få nødvendig ryggdekning av sitt eget landsmøte
til å gå de neste skritt i en prosess som egentlig krever
raskere svar enn det Regjeringen har evnet å gi.
Stoltenberg­regjeringen kom til makten på en dårlig
sak. I kjølvannet av et merkelig politisk spill gikk sen­
trumsregjeringen av fordi den ikke kunne ta ansvar for
den miljøpolitikken som stortingsflertallet i gasskraft­
saken la opp til. For første gang har vi opplevd en regjering
som valgte miljøtroverdighet framfor taburetter. Vi må
dessverre langt tilbake for å finne en trontale så fri for
miljøpolitiske visjoner som denne gang. Under henvis­
ning til Regjeringens vilje til å oppfylle våre forpliktelser
i henhold til Kyoto­avtalen nevnes ordet «miljø» bare en
gang.
I den grad Stoltenberg­regjeringen ønsker å oppfylle
sine målsettinger om Norge som et miljøpolitisk fore­
gangsland, slik det fremkom i regjeringserklæringen, må
det en helt annen prioritering til enn det vi så langt har
sett.
Det er liten tvil om at de menneskeskapte klimatiske
endringene er reelle. De fremste forskermiljøer i verden
advarer sterkt mot konsekvensene av ikke å ta disse ut­
fordringene på alvor. Kyoto­avtalen kom i stand nettopp
ut fra erkjennelsen av de resultater et nesten samlet for­
skermiljø verden over har kommet til, og ut fra forståel­
sen av klimaendringene som et globalt problem som kre­
ver globale løsninger. Likevel understreker Kyoto­avta­
len det enkelte lands selvstendige ansvar for egne nasjo­
nale tiltak, hvor andre virkemidler skal være å betrakte
som supplement til disse.
Hittil er det lite som tyder på at Regjeringen tar de na­
sjonale utfordringene på alvor. Det henvises stadig til
kvotekjøp og fleksible gjennomføringsmekanismer uten
at Regjeringen så langt har utarbeidet planer for hvordan
vi skal oppnå egne nasjonale utslippsreduksjoner. Sett i
lys av at Norge innen 2005 skal synliggjøre konkrete re­
sultater, er det bekymringsfullt at slike planer ennå ikke
foreligger.
I 1999 lå Norge 19 pst. over det nivået vi ifølge avta­
len er forpliktet til å redusere utslippene til innen 2010.
Det er i seg selv en ambisiøs målsetting. Når Regjeringen
nå ønsker å tilrettelegge for bygging av to gasskraftverk
uten noen begrensninger på CO 2 ­utslippene, forverres
den norske posisjonen ytterligere. Vi plusser på ca. 2
millioner tonn CO 2 årlig, og det uten at Regjeringen
fremmer konkrete forslag til hvordan Norge da skal klare
å redusere sine utslipp. Noen må betale for at gasskraft­
verkene gratis skal kunne slippe ut ubegrensede mengder
CO 2 . Hvilke motiver som ligger til grunn for at SFT ikke
er trukket med i denne prosessen, kan en selvsagt speku­
lere på, men det er å håpe at det ikke er frykten for SFTs
konklusjoner som er den egentlige årsaken til departe­
mentets handlemåte.
De klimapolitiske utfordringene er formidable. Miljø­
politikk handler om å ta vare på livsvilkårene for både
nåværende og kommende generasjoner. Det handler om
å ta vare på mangfold, og det handler om ikke bare å ryd­
de opp i fortiden, men også om å bygge for fremtiden. Til
det trengs det ambisjoner og høye målsettinger som den­
ne regjeringen ikke synes å være i besittelse av.
Gunnar Halvorsen (A): Trontalen gav et helhetsbil­
de av et samfunn som er i balanse. Velferden er på et
høyt nivå, og de fleste sektorer blir tilført økonomiske
rammer som er rimelige. Budsjettet og trontalen viser at
Norge som nasjon har penger på bok. Problemet er ikke
mangel på penger, men hvor mye som kan brukes uten at
overforbruket gir bivirkninger, som høyere rente, økt in­
flasjon og at norsk industri mister sin konkurranseevne.
Ett av hovedproblemene i Norge er at vi bruker for
mye penger til drift og for lite til investering. Det kom­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 71
mer kanskje tydeligst fram i Forsvaret. Hvis dagens drift
med normal lønns­ og prisutvikling skulle fortsette, ville
lønningene om få år ta alle midler på forsvarsbudsjettet.
Det ville ikke bli penger til investeringer eller ammuni­
sjon.
At forsvarsministeren i februar vil legge fram en lang­
tidsproposisjon for perioden 2002­2006, som skal bygge
på FS 2000 og Forsvarspolitisk utvalg, er bra. Det blir en
krevende oppgave for Stortinget å forme det nye forsva­
ret fra et invasjonsforsvar til et europeisk forsvarspolitisk
samarbeid som skal løse internasjonale kriser. I denne
omstillingen er det ikke bare økonomiske rammer som er
viktig, men klare og framtidsrettede politiske vedtak. Et­
ter min mening er det viktig å beholde den tilliten forsva­
ret har i det norske samfunnet. Det kan bare skje ved at vi
beholder den allmenne verneplikten og et forsvar som er
til stede i alle deler av landet. For Sør­ og Vestlandet er
det bare Evjemoen som Hæren ser ut til å ville beholde,
og jeg forutsetter at det av de territoriale regimenter blir
plassert der. Jeg tror også at Heimevernet er viktig når
det gjelder å gi Forsvaret et menneskelig ansikt, og der­
for bør Heimevernet styrkes.
Jeg vil kommentere to saker. De hører kanskje hjem­
me i finansdebatten, men jeg gjør det allikevel. Den ene
gjelder eiendomsskatt på kraftanlegg. Da Stortinget i
sommer behandlet saken, ble det anslått at kraftkommu­
nene ville tape ca. 100 mill. kr, og det ble sett på som ak­
septabelt for alle parter. Nå viser imidlertid beregninger
rundt om i kommunene at tapet blir langt større. Det an­
tydes nå ca. 500 mill. kr. For troverdighetens skyld vil
jeg be finansministeren om å se på beregningen som lå til
grunn for stortingsvedtaket og sammenligne den med
kommunene sine beregninger.
Den andre saken gjelder småbåtregisteret. Jeg er glad
for at det ikke er et forslag om å innføre en årlig båtav­
gift. Det er sagt at registeret skal dekke de årlige driftsut­
giftene, og de er anslått til å være 13,5 mill. kr i 2001.
Det forventes at det blir ca. 45 000 nyregistreringer eller
omregistreringer, altså 300 kr i en engangsavgift. Jeg vil
likevel be finansministeren se på driftsutgiftene som om­
fatter 24 stillinger, når småbåtregisteret i Sverige drives
av to ansatte.
Til slutt noen ord om samferdsel. Den siste ukens
dramatikk rundt NSB har ført til at problemene på Øst­
landet er blitt et problem for Sørlandet, med nedlegging
av hele sidebanen til Arendal. Det virker meningsløst når
det er investert 100 mill. kr de siste årene, og det er blitt
gitt lovnad om at krengetog skal komme fra sommeren
2001. Nå blir det nedlegging av hele linjen. Jeg forutset­
ter at vi kommer tilbake til dette i samferdselsdebatten
når saken kan tas opp i sin fulle bredde.
Erna Solberg (H): Jeg synes Gunnar Halvorsen nå
nettopp holdt et meget klokt innlegg, som jeg håper at
Arbeiderpartiet lyttet til. Jeg vil bare foreslå at istedenfor
å redusere småbåtregisteret til to ansatte, som i Sverige,
kan en redusere det til null ansatte og fjerne hele loven.
Det ville vært et bidrag til forenklingen av Norge som
hadde vært godt, og som kanskje hadde imøtekommet
noe av statsråd Kosmos ønsker. I sin tiltredelseserklæ­
ring sa han omtrent at Regjeringen ville bli en fiasko hvis
ikke offentlig sektor om noen år var endret slik at vanlige
folk kunne føle at hverdagen deres var blitt enklere. Gan­
ske mange båteiere ville nok oppleve at verden var blitt
enklere hvis man hadde blitt kvitt småbåtregisteret.
Det er slik at vi som nasjon står overfor noen veldig
vanskelige dilemmaer. Vi er i en situasjon, i det veikrys­
set som økonomer i mange år har pekt på at Norge vil
komme i. Oljeinntektene våre er store, samtidig som vi
har behov for å bygge opp ny aktivitet i næringslivet og i
Fastlands­Norge, aktivitet som vi skal klare å leve av når
oljeaktiviteten etter hvert reduseres, ikke bare inntektene,
men også den sysselsettingsmessige aktiviteten. Det er
vanskelige pedagogiske dilemmaer å formidle til folk.
Det er problematisk å vise til at vi har mange penger, og
at det er mange ting vi likevel ikke kan klare å løse fordi
vi har behov for å ivareta vekstkraften og skaperevnen i
norsk økonomi og sikre Fremtids­Norge. Det interessan­
te er at akkurat når det gjelder de bitene der, synes Høyre
at Regjeringen lenge har begynt å snakke på noenlunde
samme måte som vi har gjort. Jeg har mange ganger hørt
næringsminister Grete Knudsen snakke på en måte så
man skulle tro at hun var Høyre­representant. Men så
kom det statsbudsjettet vi fikk for en uke siden, og som
viser at Arbeiderpartiets politikk er tilbake til god, gam­
meldags 1970­tallspolitikk. Svarene på dette har akkurat
samme konsekvens som det Fremskrittspartiet svarer.
Det kommer til å fortrenge vekstevnen i norsk økonomi,
det kommer til å skape problemer for fremtidsnæringene.
Arbeiderpartiet velger bare skatt, og så kan vi, ifølge
Opseth og Grete Knudsen, si opp folk i konkurranseutsatt
industri hvis ikke denne industrien kan bære disse utgif­
tene. Fremskrittspartiet velger renten og bryr seg heller
ikke om konkurranseutsatt industri. Dilemmaet er å klare
å gjøre to ting samtidig: Å sørge for en utvikling i offent­
lig sektor som løser behovene, uten at vi drar bena under
den delen av vårt samfunn som vi skal leve av i fremti­
den.
Det er mye dobbelthet i den kommunikasjonen som
kommer fra Regjeringen. Grete Knudsen var i Bergen og
lanserte storstilt et fond som hånd i hånd med privat næ­
ringsliv skulle sikre investeringer og verdiskapingen og
la norske aktører være med i fusjoner og oppkjøp. Det
var den ene dagen. Dagen etterpå kom lekkasjen om at
arbeiderpartiregjeringen kom til å innføre utbytteskatt for
å bygge ned privat kapital og privat eierskap. Det er nem­
lig slik at de eneste som betaler utbytteskatt i Norge, etter
de reglene som er foreslått, vil være den private kapita­
len. Staten betaler ikke utbytteskatt. Utlendingene vil
stort sett ikke betale det. De vil klare å organisere seg
bort. Det vil altså bare være privat norsk kapital som skal
bære dette.
På samme måte fører arbeiderpartiregjeringen en poli­
tikk som gir en trippelpunch mot kvinner i distriktene.
Den viktigste private sysselsettingen i distriktene når det
gjelder kvinner, er knyttet til reiselivsnæringen. Det har
vært en gjennomgangstone at kvinnearbeidsplasser i dis­
triktene er viktig for å sikre at vi ikke får et forgubbet

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
72
Distrikts­Norge. Hva er så svaret? Jo, det er moms på rei­
selivstjenester, det er en elavgiftsøkning som rammer ho­
tellene sterkt, og det er en konjunkturavgift som går på
lønnsevnen. Og er det noen som har mange ansatte og er
arbeidsintensive, er det nettopp reiselivsnæringen, og
mange av denne næringens bedrifter har de dårligste
marginene i Norge. Så langt når det gjelder den distrikts­
politikken som Arbeiderpartiet ser ut til å ville føre. Da
hjelper det ikke å strø på litt mer penger til etablerings­
støtte for kvinner i Distrikts­Norge -- et par tjuetalls mil­
lioner -- hvis de viktigste hjørnestensbedriftene med ar­
beidsplasser for kvinner samtidig går dukken. Da flytter
heller kvinner fra disse områdene til andre steder for å få
seg jobb. Det er ikke slik at alle disse kan flyttes over til
offentlig sektor.
Det viktigste for Høyres vedkommende i tiden frem­
over er å sikre at vi klarer balansen mellom offentlig sek­
tor og privat vekstevne. Da er det behov for å modernise­
re Norge betraktelig. Vi synes ikke at det Regjeringen sa
i debatten etter regjeringserklæringen, følges opp verken
i trontalen eller i det budsjettet som er foreslått. Det er
ikke noe oppgjør med det som gjør at ting blir vanskelig
å modernisere. Vi ser ikke noen større evne hos Arbei­
derpartiet til å tåle mer mangfold og til å ha mer tillit til
dem som jobber ute i etatene, ute i kommunene, for det
er jo det som må til hvis man skal modernisere og effek­
tivisere Norge. Selv etter at Stortinget for tre år siden
hadde et prinsippvedtak om at fylkesmennene bare skulle
drive legalitetskontroll, og vi skulle reformere Norge for
å få det til, foreslår altså kommunalministeren i budsjett­
forslaget for i år at fylkesmennene nå skal begynne å ko­
ordinere boligpolitikken, et område som i alle fall ikke
fylkesmennene har drevet noe særlig med opp til nå. Men
de får altså nye oppgaver istedenfor å bli fratatt oppga­
ver, som har vært ønskemålet.
Vi må slutte å gjøre enkelte ting hvis vi skal sørge for
å flytte administrative ressurser over til tjenesteyting. Da
er Småbåtregisteret et godt eksempel. Det er unødvendig
å ha rett og slett.
Det er også slik at når vi diskuterer fylkeskommunens
fremtid og får evalueringsrapporter på bordet som sier at
fylkesplanleggingen har vært mislykket, bør ikke svaret
være at vi skal styrke fylkesplanleggingen. Hvis den har
vært mislykket, og ingen egentlig har savnet den, burde
vi slutte med det. Da ville mye administrative ressurser
og mange møter bli unødvendig.
Det er heller ikke slik at hvis vi vil legge nye og ekstra
oppgaver på Husbanken, skal vi gjøre det uten å ta bort
noen andre oppgaver. Det er greit at man skal satse mer
på unge i etableringsfasen, det har Høyre foreslått lenge,
men vi har samtidig sagt at da må Husbanken gjøre noe
mindre. Da må Husbanken slutte med å være en allmenn
boligbyggingsbank, men heller være en etableringsbank,
slik at vi ikke bare vokser i offentlig sektor, men faktisk
endrer på det etter hvilke oppgaver vi skal løse.
Vi må også velge modeller som er administrativt en­
klere enn det vi ofte gjør. Det kommer nå ganske mange
eksempler til kommunalkomiteen, f.eks. hvor komplisert
nettopp hele eldreomsorgspakken er. Man ser at det blir
økonomisk urasjonelt for kommunene å bygge om svært
dyre nybygg fordi kravet er 25 m 2 enerom, istedenfor at
man kanskje kunne hatt 22­23 m 2 og sluppet en ombyg­
ging. Det blir galt at det skal koste staten over
100 mill. kr, mens det egentlig gir brukerne ganske lite
ekstrahjelp og bare litt større arealer å være på. Da må
man finne enklere administrative regler og få mindre de­
taljregulering.
Jeg var nettopp i Bømlo kommune og møtte bl.a. hel­
se­ og sosialsjefen. Hun fortalte at noe av det som gjorde
at hun brukte ressurser, var at hun måtte sende nesten
like rapporter til fylkeslege, fylkesmann og Statistisk
sentralbyrå om innsatsen i eldreomsorgen på ett skjema,
om innsatsen i psykiatrien på et annet skjema og om inn­
satsen for funksjonshemmede på et tredje skjema. Det
var altså tre ulike instanser som skulle ha dem, og de
kunne ikke samordne behovene sine. Det er klart at vi
kan gjøre disse tingene enklere. Kanskje hadde det ikke
vært nødvendig med noen av disse rapportene, men at
man heller kunne ha noe tilsyn av og til for å se at kvali­
teten var god nok.
Jeg har lyst til å gå tilbake til en debatt vi hadde i mars
1998. Da fremmet Høyre fire forslag som skulle bidra til
styrking av lokaldemokratiet, som var temaet for debat­
ten, men også til å forenkle Norge. Det ene gjaldt en be­
dre samordning i planprosessene i kommunene og fylke­
ne, at innsigelsessystemet måtte samordnes på en måte
som gjorde at man ikke forsinket alle planprosesser.
Oppfølgingen av dette skjer meget sakte. Det er et offent­
lig utvalg i arbeid, men det offentlige utvalget ser ut som
det bruker lang tid før det kommer med noe. Dette er et
område man må sette på dagsordenen igjen -- å sørge for
at planprosessen i Norge blir enklere.
Vi fremmet også forslag om at man skulle ha en gjen­
nomgang av alt sektorregelverk med hensyn til forenk­
ling overfor kommunene, slik at man kunne fjerne en del
styringselementer. Vi venter fortsatt på at dette skal kom­
me skikkelig i gang. Vi har ikke sett noen resultater, uan­
sett hvor mange innsatsprogrammer som har kommet.
Vi har også i flere forslag tatt opp en lang rekke for­
enklinger, og etter hvert håper vi at det blir fart på dette.
Det viktigste er ikke bare å snakke om tingene, men å
gjøre det -- å gjøre det man faktisk sier. Så langt synes jeg
at arbeiderpartiregjeringen stort sett snakker om ting,
men gjør det ikke, og ofte gjør den det motsatte av det
den faktisk har sagt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Representanten Erna Solberg gir,
i likhet med Høyres leder tidligere i dag, uttrykk for utål­
modighet i forhold til å gjennomføre fornyelse i offentlig
sektor.
Noen av oss har tidligere vært ansatt i private bedrifter
som har gjennomgått store omstillingsprosesser. Og mitt
spørsmål til representanten Erna Solberg blir: Ser ikke
også Høyre at slike prosesser er avhengig av at vi får
med oss de ansatte? Vil det ikke være slik det er i private
bedrifter at de ansatte må tas med, og at det dermed vil ta

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 73
litt tid? Jeg sier ikke at de ansatte skal få alt det de ønsker
i en slik prosess, men det er viktig at de er med.
Så et spørsmål i forhold til at Høyre ønsker å bruke
mer anbud i kommunene. I Danmark har vi sett at tre­fire
landsdekkende selskaper er helt dominerende i slike an­
budsrunder. Og da blir mitt spørsmål: Hvordan har Høyre
tenkt å unngå at det blir private monopol, for hvor blir
det da av effekten av konkurransen?
Erna Solberg (H): Det blir i alle fall mer konkurran­
se av at man har tre­fire konkurrenter, enn av at man ikke
setter noe ut på anbud i det hele tatt og bare fortsetter slik
man har gjort. Det er stort sett tre­fire store kjeder i dag­
ligvarebransjen også i Norge. Jeg tror at med tre­fire
landsdekkende selskaper i Norge f.eks når det gjelder
eldreomsorgen, kunne vi få til mange fruktbare og gode
diskusjoner med dem både om kvalitetsøkning og mer
effektiv drift, og det ville smitte over på det offentlige.
Det største som kanskje skjer i kommunene når de setter
i gang med å gjøre noe med anbud i det hele tatt, er at de
går gjennom en drift som de omtrent aldri har gått gjen­
nom i detalj tidligere, for å se hvilke oppgaver man fak­
tisk skal løse og hvilken kvalitet man skal ha. Den pro­
sessen fører ofte til at man får en mye bedre drift i kom­
munene, selv om anbud ikke skulle bli aktuelt, eller at
kommunen selv har vunnet fordi man har vært gjennom
hele denne prosessen og sett hvor flaskehalsene er.
Slik sett er det alltid en utfordring. En tar alltid ut
størst effektiviseringsgevinst i begynnelsen av en anbuds­
prosess, om vi så har holdt på med det lenge. Problemet
er at noen har gitt offentlige ansatte -- ikke bare offentlig
ansatte, men offentlig ansattes fagforeninger -- vetorett i
kommunene for å sette i gang disse prosessene i det hele
tatt, og det er jo Arbeiderpartiet, som Aud Gaundal re­
presenterer. Jeg er enig i at de ansatte må trekkes med i
prosesser i omstillingen, men de ansatte kan altså ikke
innenfor offentlig sektor ha en vetorett når de er i en sek­
tor som ikke utsettes for konkurranse. Da må man også
av og til sette hensynet til brukerne øverst, og som politi­
kere være villig til å se at man må foreta hardere omstil­
linger fordi de ikke har markedskorrektivet som ellers
ville vært der. Hvis man ikke gjør det, vil man bare få en
voksende offentlig sektor som etter hvert også blir rime­
lig ineffektiv.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Kristeleg Folkeparti er
glad for at Høgre og Erna Solberg ser næringslivet sine
vanskar. Eit enklare Noreg og det å gjera det lettare å
starta og driva ei bedrift var eit hovudmål for regjeringa
Bondevik, og derfor er eit næringslivsfiendtleg statsbud­
sjett uakseptabelt for Kristeleg Folkeparti. Det kan ikkje
vera så kjekt for Høgre å tenkja på at dei var fødselshjelp
for regjeringa Stoltenberg.
Kristeleg Folkeparti er også nøgd med at Høgre vil
gjera det lettare å opna for nødvendig arbeidsinnvand­
ring. I behandlinga av næringsmeldinga for få år sidan
var slike tankar fråverande i Høgre, det er altså nye tonar.
I sommar, like etter at kommuneøkonomiproposisjonen
var ferdigbehandla, der Høgre støtta Arbeidarpartiet sitt
opplegg, høyrde eg jamen at Per­Kristian Foss meinte at
kommunane trong 1 milliard kr ekstra. Han tenkte vel
neppe på læraroppgjeret, for det kosta jo langt meir og
bør koma i tillegg -- eg trur vi er einige om det. Så her er
det også nye tonar frå Høgre. Er Erna Solberg også av
den oppfatning at Høgre var for knapp med kommunane
i første omgang? Og bør t.d. Austevoll, eller vi kan ta ein
annan kommune på Vestlandet, det er mange av dei, få
rammer som svarar til det sentrum har gått inn for, altså å
styrkja kommuneøkonomien med 1 milliard kr?
Erna Solberg (H): Jeg er glad for at Kristelig Folke­
partis representant minnet om programmet «Et enklere
Norge», det gjør også at jeg kan få minne om prosessen
bak «Et enklere Norge» overfor kommunesektoren. Det
var altså, som jeg nevnte, i mars 1998 en debatt i Stortin­
get om lokaldemokratiet, hvor vi fremmet et forslag om
at man skulle ha en gjennomgang av alt sektorregelverk.
Det var det ikke behov for ifølge sentrumspartienes kom­
munalminister den gangen. Det var det ikke behov for da
vi behandlet kommuneøkonomiproposisjonen om våren,
dessverre sviktet Arbeiderpartiet flertallet, slik at vi ikke
fikk pålagt at dette skulle det arbeides videre med. På
høsten fremmet vi et nytt forslag i Stortinget som gikk ut
på å lage et program tilsvarende næringslovutvalgspro­
grammet med kommunene og forskerne som aktører for
å få forenklingen på dagsordenen. Uken før Stortinget
skulle behandle den saken, snudde regjeringen Bondevik
og fant ut at det var behov for forenklinger i regelverket
overfor kommunene. De sendte da brev om at de skulle
igangsette et slikt prosjekt. En måned etter at Stortinget
hadde behandlet dette, kom pakken «Et enklere Norge».
-- Bare slik at vi tar med oss historien om hvorfor og hva
som har skjedd.
Når det gjelder spørsmålet om kommuneøkonomien,
er vi mest opptatt av ikke å øke kostnadene for kommu­
nene. Når kommunene skal løse problemene sine, er de
ikke bare avhengig av hvilke overføringer de får, de er
vel så mye avhengig av hva de får for de pengene de har.
Og da blir det alltid et spørsmål om kommuneøkono­
mien, hvor store overføringene og inntektene til kommu­
nesektoren kan være i forhold til å prioritere å lette kost­
nadene. Og i det budsjettet som ligger her nå, er det et
sterkt behov for å lette kostnadene også for kommune­
sektoren, ikke minst i avgiftsopplegget, når det gjelder
elavgift og andre områder, som måtte medføre problemer
i kommunesektoren som forplanter seg til dårligere tje­
nester. Så kan vi komme inn på en diskusjon om hvordan
vi skal sikre bedre handlingsrom i kommunesektoren, for
det er viktig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Grete Knudsen: Den teknologiske utvik­
lingen, globaliseringen, individualiseringen og den inter­
nasjonale konkurransen gir næringslivet i absolutt alle
land store utfordringer.
Norge er avhengig av ny verdiskaping for å bygge
velferdsstaten videre. Vi må gripe de mulighetene den

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
74
nye teknologien gir, for framtidige arbeidsplasser og for
velferd. Vi må satse mer på kompetanse og kreativitet.
Vi må løfte oss som forskningsnasjon.
Landet vårt preges samtidig av motsetninger ved inn­
gangen til et nytt århundre:
Vi har en av verdens best utdannede befolkning som
ytterligere vil styrkes gjennom etter­ og videreutdan­
ningsreformen. Men vi har et råvarebasert næringsliv og
er derfor sårbare.
Over halvparten av våre egne ungdommer tar høyere
utdanning, noe som overstiger de fleste andre land, men
like fullt stiller vi dårligere når det gjelder nyskaping,
teknologi og kunnskapsinnhold på våre produkter.
Vi er i verdenstoppen når det gjelder bruk av IKT og
mobiltelefoni, men makter ikke i tilstrekkelig grad å om­
sette dette til næringsvirksomhet.
Med vår åpne økonomi er Norge mer avhengig av an­
dre land og er prisgitt store svingninger på våre viktigste
eksportprodukter. Likevel har vi valgt en annen politisk
kurs enn våre naboland i forhold til vår viktigste handels­
partner, EU.
Både staten og et aktivt næringsliv har ressurser, men
vi bruker langt mindre til forsknings­ og utviklingsarbeid
enn våre konkurrenter.
Norge har altså naturressurser, finansiell styrke og
kompetanse som få andre land. Likevel er det et misfor­
hold mellom virkemidlene tilpasset det tradisjonelle in­
dustrisamfunnet og de grep vi må ta for det nye kunn­
skapssamfunnet. Og det legger Regjeringen opp til.
Vi må satse på mer kunnskapsbasert næringsvirksom­
het. Vi må omstille vår tradisjonelle industri.
Næringspolitikk og kompetansepolitikk må smelte
sammen. Næringspolitikk er kunnskapspolitikk, og da
må vi også rive ned gjerdene som eksisterer mellom in­
vestorene, bedriftene og kunnskapsinstitusjonene.
Med eNorge­planen som ble fremlagt i juni, vil
Regjeringen påvirke og framskynde IKT­utviklingen i
Norge. Denne planen er et handlingsorientert dokument
med klare anvisninger på hva som må gjøres, hvem som
har ansvaret og når tiltakene skal gjennomføres. Målet er
å skape en grønn kunnskapsøkonomi og et informasjons­
samfunn for alle.
For å få til økt verdiskaping i årene som kommer, må
vi styrke det offentlige engasjementet for å understøtte
innovasjon og internasjonalisering i næringslivet. Vi er
for små til å være gode på alt.
Når det gjelder bruk av forskningsmidler, kan det der­
for være riktig av et lite land å satse spesielt på visse næ­
ringer, visse næringsklynger, der vi har en god hjemme­
base, noe Regjeringen også gjør.
Det finnes mange eksempler på at norske kapitalmil­
jøer enten er for få eller for små i konkurransen med
utenlandsk kapital, men vi kan ikke bøte på dette alene
ved å tilføre mer kapital til det eksisterende virkemiddel­
apparatet. Privat og statlig kapital må finne hverandre på
nye måter -- som vi ser andre land greier -- og samarbeide
om å skape ny næringsvirksomhet.
De offentlige virkemidlene er ikke godt nok tilpasset
for å løse oppgavene i et kunnskapssamfunn i en rivende
utvikling. Bedrifter, forskningsmiljøer og finansmiljøer
må ta på seg et ansvar for å jobbe tettere sammen ikke
bare her hjemme, men også ute.
Vi trenger en bedre samordning av virkemidlene både
til Norges forskningsråd, SND og Eksportrådet, hjemme
som ute.
Småbedrifter og gründere må i kritiske faser sikres til­
gang på såkornkapital og inkubatorstøtte. Nylig mottok
jeg rapporten etter den grundige evalueringen som Næ­
rings­ og handelsdepartementet har foretatt av SNDs vir­
kemidler, og til våren vil også Regjeringen legge frem en
stortingsmelding om SND.
Dagens bedrifter er mer krevende, og de går dit hvor
de ser at de kan få god støtte. Tiden er derfor moden for å
erkjenne at kommunene også må belage seg på en tøffere
konkurranse for å utvikle, beholde og tiltrekke seg be­
drifter og deres ansatte.
Vi trenger et inkluderende næringsliv! Tilstrekkelig
tilgang på kompetent arbeidskraft er en forutsetning for å
lykkes i næringspolitikken. Regjeringen tar signalene fra
næringene alvorlig. Jeg vil utfordre næringslivet til å dra
full nytte av den norske arbeidskraften.
I Norge har vi gjennom barnehageutbygging og fød­
selspermisjoner lyktes godt med å kombinere både jobb
og familie. Skal vi klare å løfte Norge inn i kunnskaps­
samfunnet, må vi ta alle hender og hoder i bruk. Men in­
gen kan løse seg fra fellesskapet og felles bidrag. Det
handler nettopp trontalen om.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øystein Hedstrøm (Frp): Den foregående regjering
etablerte sommeren 1999 et program for et konkurranse­
dyktig Norge. Daværende næringsminister Sponheim øn­
sket å hjelpe de små og mellomstore bedrifter, spesielt
gjennom å redusere skjemaveldet og registreringsplikten
for bedriftene våre. Ja, han inngikk endog det løftet at
hvis regjeringen fikk sitte, skulle man i løpet av to år re­
dusere skjemabelastningen for næringslivet med 25 pst.
De klarte før de gikk av å redusere skjemaveldet med ca.
6 promille, og jeg har regnet ut at hvis en skulle fortsette
i samme takt, ville det ta 360 år å redusere skjemaveldet
med 25 pst.
Jeg vet imidlertid at vår nye næringsminister tok opp
tråden fra Lars Sponheim, og så vidt jeg husker, kalte
hun sitt program for et endringsvillig Norge. Men i det
siste har det vært veldig stille. Næringskomiteen vil nå
sannsynligvis få Brønnøysundregistrene som sitt an­
svarsområde. Jeg har sett på utviklingen når det gjelder
skjemaer der, og det virket noe bekymringsfullt, så jeg
skulle gjerne vite hva status er når det gjelder den nye re­
gjerings arbeid med å redusere registreringsplikten og
skjemaveldet for små og mellomstore bedrifter.
Statsråd Grete Knudsen: Etter det kraftige løftet
som den tidligere nærings­ og handelsminister gav, sa jeg
ved tiltredelsen at det skulle ikke jeg begi meg inn på.
Men vi hadde, da vi satt i regjering sist, satt i gang et pro­
sjekt sammen med både Kommunenes Sentralforbund,

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 75
Kommuneforbundet og en rekke kommuner som ønsket
å gjøre noe med sin situasjon for å endre forholdet til næ­
ringslivet. Det dokumentet ble fremlagt i forrige uke, Et
næringsvennlig Norge. De seks kommunene kan vise til
at gjennom undersøkelser og aktivt samarbeid mellom
næringslivet og den enkelte kommune, er faktisk både
saksforberedelser og saksgang når det gjelder bygge­
saker osv., blitt meget enklere. Hele dette arbeidet inngår
også i det programmet som statsråd Jørgen Kosmo admi­
nistrerer, og både Kommunaldepartementet, Næringsde­
partementet og Arbeids­ og administrasjonsdepartemen­
tet går sammen og utgjør et sekretariat for å samordne
det vi alle hver på vår side skal gjøre med hensyn til den
jobben. Jeg har utfordret flere kommuner til å gå inn på
akkurat det samme som vi nå har veldig gode erfaringer
med.
Samtidig: Det jeg sa ved min tiltredelse, og som det
haster med, er at vi må øke kunnskapsinnholdet og øke
teknologiinnholdet i våre produkter, for her ligger vi som
nasjon også langt tilbake.
Jon Lilletun (KrF): Eg vil fyrst gje ros til nærings­
ministeren for den måten ho integrerer kunnskap og
kunnskapssynet i næringspolitikken på. Det er heilt nød­
vendig, og eg deler heilt oppfatninga når det gjeld den in­
tegreringa, at kunnskapspolitikk er like viktig som klas­
sisk næringspolitikk. Det vil eg streke under.
Likevel har eg ein del kritiske spørsmål i forhold til
Regjeringa sin politikk på området. Hervik­utvalet skulle
vel på ein måte medverke til ein ny giv på det området
der det er størst mangel når det gjeld forsking, nemleg
næringslivet si forsking. Her kjem det 2 mill. kr når det
gjeld høgskule og universitet. Det kan vere bra. Men
samstundes momsbelegg ein oppdragsforsking, og då går
det nesten opp i opp. Og på skatteincentivsida, som Her­
vik­utvalet hadde som sitt hovudforslag, der er det ingen­
ting, og det er heller ikkje stilt i utsikt håp om at det skal
kome noko. Her kunne eg gje meg inn på sitat i ganske
stor mengd i forhold til noverande næringsminister si ut­
fordring til den tidlegare regjeringa, at det skulle leggjast
fram frå Hervik­utvalet allereie i revidert nasjonalbud­
sjett. No er det altså ikkje kome i statsbudsjettet eingong.
Kva er synet på det? Er dette sett frå næringsministeren
si side ei oppfølging i forhold til det Stortinget har sagt?
Like eins: Teknologisk utvikling er viktig innanfor
IKT­sida, men like viktig er implementering av IKT i
klassisk industri og klassisk næringsliv. Korleis kan ein
då halvere budsjettet til Teknologisk Institutt og VINN?
Vidare har eg lyst til å få vete næringsministeren sitt
syn på den arbeidsgjevaravgifta, konjunkturavgifta, som
vert innført. Er det det konkurranseutsette næringslivet
som kjem til å verte hardast ramma av den, eller er det
det skjerma næringslivet? Og kva er det vi mest skal leve
av etter olje­ og gasstida?
Statsråd Grete Knudsen: Ja, her var det mange
spørsmål, men først til forskningen. Fra mars i år til nå
har Regjeringen lagt opp til en økning til Forskningsfon­
det fra 3 milliarder kr til 7 milliarder kr. Det er jo ikke
lite på de få månedene. Samtidig er det helt riktig at Re­
gjeringen ikke legger frem et forslag om skattefradrag,
skatteincentiver, for at næringslivet skal drive med forsk­
ning. Vi tror også at det er uriktig. Vi tror at det vil være
et vanskelig kontrollsystem. Er det skattemyndighetene,
eller hvem er det som skal kontrollere om en reelt sett
bruker de pengene til næringsvirksomhet? Men vi legger
opp til en ordning som så langt det er mulig, skal være en
regelordning som gjør at bedriftene, hvis de samarbeider
med forskningsinstitusjonene, kan få dekket omkostnin­
gene sine med 25 pst., og vi starter den ordningen fra
1. juli neste år med 200 mill. kr. Vi mener at det skal
kunne gi incentiver og inspirasjon nok til at de bedriftene
som ønsker å jobbe med forskning, skal kunne gjøre det.
I tillegg til dette er det også en kommersialisering av
forskningsresultater innenfor den marine forskning på
90 mill. kr.
Når det gjelder moms og konjunkturavgift, så forstår
jeg at representanten Lilletun er betenkt over dette, men
da må faktisk motsvaret være: Hvor skal man ellers dek­
ke inn alle de utgiftene som nå også representanten står
her på talerstolen og faktisk ønsker å øke?
A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­
plassen.
Ansgar Gabrielsen (H): Representanten Hedstrøm
hadde i sin replikk et regnestykke over hvor lenge en
måtte holde på hvis en skulle ha Sponheims tempo når
det gjaldt å redusere skjemaveldet med nærmere 25 pst.
Det var 360 år. Da ville flere av oss som er til stede, være
ganske godt opp i årene, så det gjelder jo å få et noe an­
net tempo på det.
Men det som var mitt anliggende og interesseområde i
denne sammenheng, var at statsråden sa at sikker tilgang
på kompetent arbeidskraft vil være avgjørende for å lyk­
kes. Det er jeg veldig enig i. Og en av de utfordringene vi
nok står overfor, er å skaffe kompetent arbeidskraft både
i privat og i offentlig sektor, for at vi i offentlig sektor
skal få gjort de velferdsoppgavene som vi er enige om,
og for at privat sektor, det konkurranseutsatte næringsliv,
skal ha tilgang på arbeidskraft som kan skaffe de inntek­
tene som vi alle må ha.
I forbindelse med den næringsmeldingen vi behandlet
i vår, så stod Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet
sammen om de formuleringene som der ble valgt for å
stoppe Bondevik­regjeringens mer liberale holdning til
arbeidsinnvandring. Nå er det flere andre måter å gjøre
dette på. Vi må nok sikkert angripe langs flere fronter for
å lykkes.
Nå er det slik at Arbeiderpartiets næringspolitiske
talsmann, Kjell Opseth, i Dagsavisen for lørdag 7. okto­
ber har pekt på at hvis industrien ikke tåler disse historisk
høye skatte­ og avgiftsøkningene som er foreslått, så får
de heller si opp folk. Jeg kunne tenke meg å spørre næ­
ringsstatsråden om hun er enig med partiets næringspoli­
tiske talsmann i at hvis denne industrien ikke kan aksep­
tere disse historisk høye skatte­ og avgiftsøkningene, så
er det fritt fram for å bygge ned konkurranseutsatt sektor.

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
76
Er det Regjeringens angrepsvinkel? Og hva er eventuelt
Regjeringens angrepsvinkel hvis hun ikke skulle være
enig med hr. Opseth?
Statsråd Grete Knudsen: Representanten Gabriel­
sen har også tidligere i dag snakket om at man trenger
kompetent arbeidskraft, og mer kompetent arbeidskraft,
og vist til at det i Stortinget er bl.a. Arbeiderpartiet som
har hindret dette, og at man ikke har løst opp noe for å
øke arbeidsinnvandringen. I vår var jeg selv med i utdan­
ningskomiteen, der vi nettopp åpnet for å ta inn utdannet
arbeidskraft, samtidig som det også i justiskomiteen ble
gjort endringer på dette feltet. Da ble det bl.a. i justis­
komiteens innstilling nevnt helse­ og sosialsektoren og
IT­sektoren. Og jeg er enig med Ansgar Gabrielsen i at
man må følge dette langs flere linjer, både på spesialist­
siden og ved det initiativet som Regjeringen har tatt når
det gjelder såkalt kompetansekort for å øke tempoet på et
område der vi mangler utdannet arbeidskraft innenfor en
del felt. Men det har altså både utdanningskomiteen og
justiskomiteen lagt opp til.
Så til det siste spørsmålet, om konjunkturavgiften. I
begynnelsen av 1990­årene reduserte vi den såkalte ar­
beidsgiveravgiften med 2,6 pst. Da var det mange som
tok bølgen for det. Nå øker vi med en konjunkturavgift
på 1,5 pst. Vi kommer like fullt ikke opp i det som var i
begynnelsen av 1990­årene.
Rolf Reikvam (SV): La meg starte med å gi en liten
ros til næringsministeren: Det var befriende å høre en
næringsminister som snakket om noe annet enn skjema­
velde og de problemene som næringslivet har med utfyl­
ling av skjema.
Næringsministeren sa at vi skal løfte Norge inn i
kunnskapssamfunnet. Det blir galt. Vi er allerede i kunn­
skapssamfunnet, så spørsmålet er hvordan vi skal utvikle
og forholde oss til dette kunnskapssamfunnet som vi har.
Grete Knudsen var, før hun ble statsråd, leder av kirke­,
utdannings­ og forskningskomiteen. I hennes periode be­
handlet denne komiteen og Stortinget viktige meldinger
innenfor utdanning, grunnskole og videregående skole,
og ikke minst en forskningsmelding. Og da er det natur­
lig å ta utgangspunkt i den.
Vi har allerede et budsjett, og selv om vi ikke skal dis­
kutere budsjettet nå, så ligger det likevel der som en refe­
ranse for denne debatten. Og da har jeg et grunnleggende
spørsmål til næringsministeren ut fra det som Arbeider­
partiet har stått for og det som Grete Knudsen tidligere
har vært med på når det gjelder satsing på forskning.
Norge skal opp på gjennomsnitts OECD­nivå i løpet av
fem år, det har Stortinget vedtatt, og så kjenner vi det
som ligger i budsjettet når det gjelder forskningsinnsat­
sen. Da blir det naturlige spørsmål til Grete Knudsen: Fø­
ler hun at vi med det som ligger der, er på vei mot å inn­
fri det målet vi har satt oss?
Min påstand er at hvis vi skal følge det opplegget som
ligger der, vil det ta minst 15 år -- 15 år -- å nå opp til det
nivå vi sa vi skulle greie på fem år. Det er en ganske al­
vorlig sak, for det er på dette området vi skal utvikle nye
produkter. Det er ved hjelp av forskning vi skal utvikle
nye produkter, det er ved hjelp av forskning vi skal for­
bedre våre produksjonsteknikker, og det er på denne må­
ten vi skal forbedre vår konkurransekraft og våre konkur­
ransefortrinn.
Statsråd Grete Knudsen: Jeg er helt enig med repre­
sentanten Reikvam i at vi allerede har et kunnskapssam­
funn. Vi har også en høyt utdannet befolkning, der mange
nå tar høyere utdanning.
Det som er lagt frem i utdanningsbudsjettet, er en
videreføring på både utdanningssiden og forskningssi­
den. I tillegg har jeg nevnt Forskningsfondet, som på vel­
dig få måneder har fått en stor økning. På det området jeg
har ansvaret for, er det en økning til forskning på 20 pst.
Det har det ikke vært før. Det betyr at vi legger opp til å
kunne gi 25 pst. dekning på forskningsoppgaver som
skjer i næringslivet. Vi øker på romteknologi, vi går inn
på miljøvern og på bioteknologi, for å nevne noen av om­
rådene.
I tillegg til dette kommer den forskningsinnsatsen som
skjer fra de andre næringsdepartementene. Blant annet er
det et samarbeid mellom Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet, Fiskeridepartementet og Nærings­ og handels­
departementet, der man bl.a. skal kommersialisere de
marine forskningsresultatene med 90 mill. kr. I tillegg til
dette har absolutt alle virkemidlene innen Nærings­ og
handelsdepartementet gitt en klar melding om at de vik­
tigste oppgavene dreier seg om kompetanse, ikke tradi­
sjonelle støtteordninger, men kompetanse, teknologiut­
vikling, utviklingsarbeid og forskning.
Harald T. Nesvik (Frp): Dette replikkordskiftet har
båret preg av at langt fra alle spørsmålene er blitt besvart.
Her er en rekke spørsmål som jeg også kunne tenke meg
å få svar på fra næringsministeren.
Det første gjaldt et spørsmål som representanten Hed­
strøm stilte til næringsministeren om skjemaveldet, om
statsråden ønsket å gjøre noe med det skjemaveldet som
eksisterer, om det såkalte Endrings­Norge, om man øn­
sker å gjøre noe der for å få redusert antall skjemaer.
Spørsmålet mitt til statsråden blir som følger: Har denne
statsråden intensjoner om å sørge for at antall skjemaer
for næringslivet i dette landet blir redusert, slik at
næringslivsledere i Norge kan bruke dagen til andre ting?
Det er det ene.
Det andre var et svar til representanten Lilletun i for­
bindelse med konjunkturavgiften. Statsråden sa at man
må jo bruke denne til å finansiere de andre tiltakene som
bl.a. representanten Lilletun ønsket å få finansiert. Da er
spørsmålet mitt: Er det da en konjunkturavgift statsråden
snakker om, eller er det rett og slett en økning i arbeids­
giveravgiften, som den bærer tydelig preg av?
Så var det et annet spørsmål som heller ikke er blitt
besvart, og som jeg kunne tenke meg å få svar på. Det
gjaldt også konjunkturavgiften. Hvem er det som blir
mest rammet av denne konjunkturavgiften? Er det ikke
konkurranseutsatt næringsliv bl.a. i distrikter med små

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 77
og mellomstore bedrifter som nå virkelig skal få en van­
skeligere hverdag?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg tror i hvert fall at re­
presentanten fra Venstre fikk med seg at det ikke hadde
gått så bra med denne reduksjonen av skjemaveldet for
den forrige regjering. Og det jeg sa da jeg begynte, var at
jeg i hvert fall ikke skulle gi noe tilsvarende løfte før vi
kunne vise at vi også kunne gjøre noe med det i handling.
Og det har vi faktisk satt i gang ved at de kommunene
som nå er med i næringsvennlige prosjekt, utfører dette i
praksis ved at næringslivet og kommunene jobber
sammen. Og dette betales av bl.a. Nærings­ og handels­
departementet.
Konjunkturavgiften er å anse som en del av en total­
pakke, der formålet er å skaffe oss økonomisk rom for å
løse også andre prioriterte velferdsoppgaver innenfor
rammen av et nøytralt budsjett. For om man i tilfelle
skulle velge å øke noe på utgiftsrammen, ville antakelig
det medføre en verre situasjon for næringslivet. Og i en
situasjon der de fleste i den norske befolkning ønsker at
vi skal gjøre noe for velferd, ønsker at vi skal gjøre noe
på eldrepolitikken, ønsker at vi skal gjøre noe på utdan­
ningspolitikken, er vårt svar at ingen kan løsrive seg fra
fellesskapet, og at det er gjennom felles bidrag vi bygger
velferd, vi bygger næringspolitikk og vi bygger dette lan­
det vårt. Det gjelder også for næringslivet; den som har
sterkest rygg, må være med på å ta den børen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Presidenten ønsker å understreke at representanten
Harald T. Nesvik er medlem av Fremskrittspartiet.
Harald T. Nesvik (Frp): Først vil jeg få takke for at
den misforståelsen ble oppklart fra presidentens side, at
vedkommende er fra Fremskrittspartiet, og ikke fra Ven­
stre.
Alle politiske partier i denne salen har uttrykt stor be­
kymring over den utviklingen som har funnet sted når det
gjelder antall nye personer som blir uføretrygdet i Norge.
Det har de siste årene vært en markant økning i nye tilfel­
ler der personer ikke lenger er i stand til å livnære seg av
en arbeidsinntekt på grunn av at deres helsetilstand gjør
at de ikke makter å ta et vanlig arbeid. Årsakene er man­
ge, og dette er en sammensatt gruppe. Alle politikerne
snakker om hvor viktig det er med rehabilitering, men
spørsmålet er: Gjøres det egentlig nok på dette feltet?
Vi kan lese i dagens Verdens Gang at CatoSenteret,
som har blitt lovprist for sin rehabilitering av trafikk­
skadde og unge uføre, nå frykter at Regjeringen har gitt
dem dødsstøtet. Senteret er bekymret over at de ikke er
blitt godkjent som offentlig helseinstitusjon med refu­
sjonsrett fra staten. Statssekretær Lars Erik Flatø sier i
den samme artikkelen at det ikke er lagt opp til en slik
godkjenning i forbindelse med statsbudsjettet, men man
ønsker å vurdere søknaden uavhengig av dette budsjettet.
Det kan da ikke være for mye forlangt at en slik eventuell
søknad om godkjenning blir raskt behandlet, slik at sen­
teret kan planlegge sin drift i fremtiden ut fra om de får
denne godkjenningen eller ikke.
Fremskrittspartiet er opptatt av at det er pasientene
som gjør seg nytte av rehabiliteringen, som skal utløse en
refusjon fra det offentlige. Fremskrittspartiet vil derfor
fremme forslag i forbindelse med behandlingen av stats­
budsjettet om at en godkjenning blir gitt til CatoSenteret
dersom denne regjeringen ikke snart tar fornuften fangen
og gir denne godkjenningen. Vi kan ikke sette CatoSen­
teret i den situasjonen at de blir gående i det uvisse om
utfallet av denne saken og dermed ikke blir i stand til å
planlegge neste års drift på en fornuftig og hensiktsmes­
sig måte.
Dersom vi mener alvor med våre uttalelser om at vi
virkelig ønsker å hjelpe personer tilbake til en mest mu­
lig normal hverdag, kan en ikke nedprioritere slike reha­
biliteringsinstitusjoner som CatoSenteret er. En må da i
stedet ta skjeen i en annen hånd og se på hvilke ytterlige­
re tiltak som må iverksettes for å hjelpe mennesker i en
vanskelig livssituasjon. Dette være seg å la opptrenings­
institusjonene få godkjenning for det antall plasser som
de har kapasitet til, men også å sørge for at syke mennes­
ker får tilgang til de mest virkningsfulle medisinene til en
overkommelig pris, samt at sykehusene får behandle pa­
sienter med det beste og mest effektive utstyret, slik at
pasienter ikke blir ventende for lenge på en operasjon og
dermed blir sykmeldt lenger enn det som burde være til­
fellet i et av verdens rikeste land. Vi har alle lest om og
fått med oss eksempler fra helsevesenet på at personer
som trenger en liten operasjon, i stedet blir sykmeldt over
lang tid fordi de blir stående i en lang kø og vente f.eks.
på en enkel kneoperasjon.
Jeg håper nå at denne regjeringen tar det initiativet
som skal til for å godkjenne bl.a. CatoSenteret, slik at de
får offentlig refusjon for de behandlinger og rehabilite­
ringer som de foretar.
Aud Gaundal (A): Arbeiderpartiet har som ambisjon
å få gjennomført det som kan bli det største omstillings­
prosjektet som noensinne er satt i gang i offentlig sektor.
Vi er klar over at en får ikke bare gode venner av å starte
og gjennomføre omstillinger, og for å lykkes er vi avhen­
gig av å få ideer til nyttige forbedringer. Vi trenger opp­
slutning og drahjelp i fornyelsesarbeidet, og vi trenger de
ansatte og fagbevegelsen som gode og konstruktive støt­
tespillere.
En sterk offentlig sektor skal være i stand til å omstille
og fornye seg fortløpende. Det er nødvendig for å holde
tritt med endringene i samfunnet nasjonalt og internasjo­
nalt.
Hadde vi i dag kunnet starte med blanke ark, kunnet ta
utgangspunkt i de oppgavene vi i dagens samfunn skal
løse, hadde neppe forvaltningsapparatet, regelverket og
systemene blitt slik som det er nå. Vi har ikke mulighet
til å starte med blanke ark, men vi kan gå kritisk igjen­
nom de strukturene og systemene vi har bygd opp, og en­
dre disse i forhold til de behov og utfordringer vi står
overfor.

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
78
I fokus for alt vi gjør, bør brukerne stå i første rekke.
Hvis vi unnlater å fornye i takt med endrede behov, vil
offentlig sektor lett komme i miskreditt blant folk flest
og brukerne spesielt, og da kan det bli uunngåelig med
brå og smertefulle omstillinger både for de ansatte og
brukerne av offentlige tjenester.
Vi må bl.a. fortsette arbeidet for å få etablert offentli­
ge servicekontorer lokalt, slik at disse kan være service­
innstilt og samordnet i førstelinjetjeneste både for statli­
ge og for kommunale tjenester.
Vi skal også videreføre det som er satt i gang av skje­
ma­ og regelforenklinger. Dette er av stor verdi for næ­
ringslivet, særlig småbedriftene, men også viktig for den
enkeltes møte med forvaltninga. Med ny teknologi og
mer åpenhet i forvaltninga krever brukerne at unødvendi­
ge skjema blir borte. Næringsministeren har redegjort
godt for dette arbeidet.
Vi må fortsette arbeidet med serviceerklæringer. Vi
klarer aldri å tilfredsstille alle krav som blir stilt til of­
fentlig sektor. Da er det viktig at kommunene lager ser­
viceerklæringer som viser hva kommunen tilbyr, og sør­
ger for at folk får det tilbudet kommunen har lovet. Hver
enkelt leder og ansatt i den enkelte offentlige virksomhet
skal kunne ta del i fornyelsen og kjenne ansvaret for å
forbedre ytelsene til brukerne. Unødvendige ordninger
må vi ha mot til å fjerne. Vi må få mer fleksibilitet og
hensiktsmessige ordninger.
I denne debatten blir det fra bl.a. Høyres leder sagt at
det ikke står noe om fornyelse av offentlig sektor i bud­
sjettet. Det gjør det. Jan Petersen kan lese i Arbeids­ og
administrasjonsdepartementets budsjett, side 17 og ut­
over.
Vi må også ha i minne at høringsfristen for Oppgave­
fordelingsutvalget er satt til 1. november. Det er greit å
være utålmodig, det er også Arbeiderpartiet, men skal
denne prosessen lykkes, må det gjøres skikkelig og være
gjennomtenkte forslag. Vi må også huske at det i mange
kommuner foregår gode prosesser som vil resultere i at
det leveres bedre tjenester.
Fornyelsen kan heller ikke bare rettes mot systemet
som sådant, men må også omfatte en bedre utnytting og
utvikling av de menneskelige ressursene. Vi må stimule­
re til mer bruk av nettverk og prosjektorganisering, også
på tvers av sektorgrensene. Og i motsetning til for Høyre
og Fremskrittspartiet er det for oss i Arbeiderpartiet vik­
tig at de ansatte og deres organisasjoner er sentrale i dette
utviklingsarbeidet.
Jan Sahl (KrF): Jeg vil ikke gi meg ut på å være spå­
mann, men jeg tror allikevel jeg kan forutsi at mange av
lobbyistene i Stortinget denne høsten vil ha uløste sam­
ferdselsprosjekt med seg i kofferten. Det har selvfølgelig
sin årsak i at Nasjonal transportplan er til behandling i
komiteen parallelt med budsjettet. Jeg er også overbevist
om at svært mange av lobbyistene er næringslivsfolk
som er opptatt av utvikling i infrastruktur for nærings­
transport.
Næringslivet i Norge kjøper transporter for rundt 45
milliarder kr i året. Det utgjør 8 pst. av næringslivets
samlede kostnader og har stor betydning for samlet ver­
diskapning, lønnsomhet og produktivitet.
Videre har utallige møter med mennesker som er opp­
tatt av samferdsel, lært meg at det handler ikke bare om en
tunnel, en veistubb eller ei ny ferge. Det handler om
menneskers velferd, det handler om retten til å slippe å leve
i frykt for ras, det handler om retten til kommunikasjon
mellom mennesker, det handler om retten til by­ og bygde­
utvikling, og det handler om viktige menneskelige verdier.
Samferdselspolitikk er verdipolitikk i vid forstand. En
veistubb, en tunnel eller et nytt kaianlegg representerer
viktige verdier for mennesker som venter. Veiutløsning
blir til verdiutløsning.
I Kristelig Folkeparti er vi derfor svært forundret over
at samferdselsspørsmål ble forbigått i stillhet både i tron­
talen og finanstalen. Det kan ikke tolkes som noe annet
enn en nedprioritering av sektoren.
Finansminister Karl Eirik Schjøtt­Pedersen ser ut til å
ha glemt sine flammende debattinnlegg fra sin tid som
samferdselspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet. Det er
bare noen måneder siden han gav sentrumsregjeringen
det glatte lag, og så skal vi nå ta fatt på å behandle et vei­
budsjett fra arbeiderpartiregjeringen, som karakteriseres
av Opplysningsrådet for Veitrafikken som det dårligste
på 20 år.
I budsjettdebatten 9. desember i fjor uttalte Schjøtt­
Pedersen følgende:
«Transportsituasjonen i hovedstadsområdet er den
største transportpolitiske utfordringen vi står overfor.»
Det er rett at vi har store transportpolitiske utfordrin­
ger i sentrale strøk av landet, men det var uventet at re­
gjeringen Stoltenberg skulle neglisjere distriktene i den
grad som Nasjonal transportplan nå legger opp til. La det
være helt klart: Kristelig Folkeparti kan ikke akseptere
den fordelingspolitikk som Arbeiderpartiet legger opp til
innenfor samferdselssektoren.
Nord­Norge har over flere år hatt en dramatisk ned­
gang i samferdselsbevilgningene, og årets budsjettforslag
angir et nytt bunnivå!
Dersom denne skjevfordeling av samferdselsmidler
skal få fornyet tilslutning i den langtidsplanlegging vi nå
skal gjennomføre, er jeg redd for at det blir et alvorlig
hinder for den næringsutvikling vi ser for oss innen fis­
keri og havbruk de nærmeste årene.
La meg ta et eksempel: I Hålogaland­regionen har
Narvik utviklet seg til å bli det kommunikasjonsmessige
senteret. Havna, E10, E6 og Ofotbanen har fått nærings­
livet til å tenne på utviklingsmulighetene i byen. Det ar­
beides med et felles trafikknutepunkt, men det er et pro­
blem at NSB, som har vært en pådriver for slike løsnin­
ger i sentrale strøk, ikke ser viktigheten av dette i Narvik.
Arctic Rail Express -- ARE -- er inne i en svært god
trend. ARE­togene frakter store mengder gods mellom
Sør­ og Nord­Norge, og startet i høst weekendtog med
fisk til kontinentet. I løpet av et halvt år regner NSB
Gods med transport av fisk direkte fra Narvik til Paris og
Verona.
Det ligger store miljøgevinster i å frakte fisken til
Europa med jernbane, men så er det sånn at Narvik ligger

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 79
i Nord­Norge og ikke på det sentrale østlandsområdet,
hvor det bor mange mennesker. Derfor får ikke tilførsels­
årene til Narvik fra Lofoten og Vesterålen, hvor fisken
fanges, prioritet. En halvferdig fastlandsforbindelse til
Lofoten -- Lofast -- er skjøvet ut i mørket i forslaget til
Nasjonal transportplan, og nødvendig rassikring på E6
inn mot byen er heller ikke prioritert.
Her har vi et godt eksempel på at samferdselspolitikk
og næringspolitikk er to sider av samme sak. Næringsli­
vets behov for god infrastruktur har i dag trolig for liten
vekt i de kost­nyttemodellene som benyttes for å priorite­
re samferdselsprosjekt.
Innspart reisetid for personer gis relativt høy verdi i kost­
nytteanalysene, mens tidsverdien for gods er satt lik null.
Kristelig Folkeparti ønsker å se nærmere på innholdet
i de kost­nytteanalysene som benyttes innenfor samferd­
selssektoren. Under behandlingen av Nasjonal transport­
plan vil vi fokusere mer på overordnede regional­ og dis­
triktspolitiske hensyn. Vi er overbevist om at robuste bo­
og arbeidsmarkedsregioner i distriktene vil utløse et stort
verdiskapningspotensial.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er glede­
lig at mer enn 2/3 av FNs medlemsland for kort tid siden
har stemt Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Jeg vil uttrykke
stor takknemlighet for den betydelige innsats som er ned­
lagt over tid av veldig mange, også av den forrige regje­
ring, for å sikre Norge et godt resultat. Dette har vært an­
sett som en nasjonal oppgave, som også Hans Majestet
Kongen og Dronningen har gitt et betydelig bidrag til.
Norge har alt å vinne på å arbeide for et internasjonalt
samfunn basert på folkeretten og et forpliktende mellom­
statlig samarbeid. Norge vil i Sikkerhetsrådet arbeide for
å bidra til å fjerne de underliggende årsaker til voldsbruk
og væpnede konflikter. Vi vil arbeide for et bredt sikker­
hetsbegrep som omfatter konfliktforebygging, mennes­
kerettigheter, utvikling og miljø­ og ressursspørsmål.
Bare da kan vi bidra til å gi mennesker som lider under
krig, fattigdom og vanstyre et berettiget håp om en ny og
bedre framtid. Jeg vil gi en mer detaljert og grundig rede­
gjørelse for Stortinget i midten av neste måned om den
politiske plattform og strategi for vårt medlemskap i Sik­
kerhetsrådet.
Situasjonen i Midtøsten er svært alvorlig. Mange ar­
beider nå på spreng for å hindre en storkonflikt. Jeg er
glad for den brede støtten Regjeringen har i Stortinget for
den linje som er fulgt, også etter at urolighetene begynte.
Utenriksdepartementet arbeider på den norske måten,
som er blitt vårt varemerke: Vi forsøker å spille en kon­
struktiv rolle i det stille sammen med partene, lyttende og
ikke fordømmende, og vi fremmer forslag som kan samle
og ikke splitte. Norge står i kontinuerlig kontakt med
partene, og vi koordinerer våre framstøt med Kofi Ann­
ans anstrengelser for å få i stand en våpenhvile. Jeg har
fortsatt et berettiget håp om at det skal kunne la seg gjøre
å komme fram til en forhandlingsløsning på konflikten i
Midtøsten i samsvar med Oslo­avtalen.
Vi har i de siste dagene vært vitne til en fredelig revo­
lusjon i Jugoslavia. Norge har vært en viktig støttespiller
for den demokratiske opposisjonen i Serbia gjennom len­
gre tid. Vi har bidratt med støtte til en rekke målrettede
tiltak i nært samarbeid med viktige opposisjonsgrupper. I
det stille bidrog vi til å bygge opp et datanettverk som
gjorde det mulig å avsløre valgfusk -- noe som var avgjø­
rende for å velte Milosevic.
I min samtale med den nye presidenten lørdag fram­
hevet han at Jugoslavias økonomi er i ruiner, og at landet
trenger utenlandsk bistand i en overgangsfase. Jeg be­
kreftet at Norge er rede til å gi økonomisk støtte til Jugo­
slavia. Jeg opplyste videre at jeg allerede har tatt initiativ
til at Jugoslavia snarest mulig inkluderes i Stabilitetspak­
ten for Sørøst­Europa. Mandag opphevet vi delvis sank­
sjonene mot Jugoslavia. Jeg har lyst til å si dette: Det var
som om det 20. århundre i Europa fant sin slutt sist tors­
dag, dette århundret som har vært preget av så mange kri­
ger, katastrofer og blodbad forårsaket av autoritære og
nasjonalistiske regimer. Milosevic' styre var den siste
rest av det 20. århundrets tragedier i Europa.
Jeg er glad for at det nye århundrets Europa preges av
det motsatte. NATO­utvidelsen og EU­utvidelsen marke­
rer at europeiske land vil samarbeide på en forpliktende
måte, både om sikkerhet og økonomi. Jeg er glad for at et
bredt flertall i Stortinget støtter disse utvidelsene. Også
de partier som gikk imot norsk medlemskap i EU, har
gitt sin støtte til EU­utvidelsen. Dette må bety at man
ikke kan se for seg et Europa uten EU. Slik utviklingen i
Europa nå går, vil det være en viktig oppgave for Regje­
ringen å sikre at Norge i årene som kommer, har hand­
lingsrom med hensyn til tilknytningsform til Den euro­
peiske union. Hvis medlemskap i EU en gang til skulle
komme på dagsordenen, vil det imidlertid ikke skje før vi
står overfor en utvidelse av EU, og når en har et klart og
stabilt flertall av det norske folk som ønsker en slik ut­
vikling.
En positiv holdning til Europa underbygger også en
annen viktig del av Regjeringens utenrikspolitikk, nem­
lig vårt ønske om et enda bedre forhold til vår nabo i øst,
Russland. Jeg har lyst til å understreke til slutt at det ikke
vil være mulig å løse de omfattende miljøproblemer
knyttet til atomvåpen og kjernefysisk avfall uten at vi er i
stand til å engasjere hele Europa, ikke minst EU, i det.
Det understreker at vår aktive holdning i forhold til Euro­
pa og vår strategi i forhold til Russland er to sider av
samme sak.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Som en refleksjon
over siste taler vil jeg si at vi vel kanskje bør spare den
helt store begeistring når det gjelder det som er hendt i
Jugoslavia, til vi ser hva som skjer i Bosnia, Kosovo og
Montenegro, og hva som vil skje med en av det forrige
århundrets største krigsforbrytere, nemlig Milosevic.
For øvrig har jeg merket meg at de skiftende regjerin­
ger har bevilget milliardbeløp til palestinerne under Ara­
fats vanstyre. Det har vel ikke unngått oppmerksomheten
at Amnesty International har konstatert markante brudd
på menneskerettighetene i Arafats stat, og at den på in­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
Trykt 24/10 2000
2000
80
gen måte er demokratisk. Skolebøkene til palestinerne er
fylt av hatske angrep på jøder og på Israel, og har tydelig
lagt grunnen for det vi ser i dag.
Synes ikke utenriksministeren at det ville være mer
nærliggende at de rike oljestatene som har gjort det umu­
lig for disse flyktningene å bli integrert, finansierer pa­
lestinerne? Om ikke de gjør det, synes jeg det er mer
nærliggende at de som er spesielt interessert i oljeimpor­
ten fra Midtøsten, betaler denne regningen. Så jeg kan
ikke forstå denne prioriteringen. Det er jo mange som har
det vondt i verden. Hvorfor har vi absolutt et ansvar der
nede? Det er jo mer aktuelt å stille det spørsmål på bak­
grunn av hva som skjer i disse dager.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg må nes­
ten få si til dette at dette understreker Fremskrittspartiets
veldig sneversynte perspektiv på politikken.
Når det snakkes om Jugoslavia i de termer som nå ble
gjort, må jeg understreke at da er Fremskrittspartiet helt
på siden av det alle snakker om i den demokratiske ver­
den. Det er klart man står overfor store utfordringer i Ko­
sovo, i forhold til Montenegro og Bosnia. Men jeg tror
alle er enige om at man nå virkelig må underbygge det
nye styrets muligheter til å etablere seg og bringe dette
landet i riktig retning. Det ville være en befrielse for hele
Balkan og for hele Europa. Hvis Fremskrittspartiet vil
stille seg på siden av det, får det være Fremskrittspartiets
egen sak, men da står man i motsetning til nesten alle på
hele dette kontinent og i USA og andre steder.
Når det så gjelder palestinerne og vår støtte til dem, er
det ikke til Arafat. Det er til barn, det er til kvinner, det er
til humanitært arbeid, det er til å bygge opp igjen mulig­
heten for at det kan bli et sivilt samfunn i de palestinske
områdene. Fred er ikke bare fravær av krig. Fred er først
og fremst muligheter for skolegang, for vann, for jobber,
for et normalt liv for vanlige mennesker. Og det er nett­
opp dette vi nå ser at man ikke har klart å få til godt nok.
Å si at dette skal vi la være og skyve regningen over på
andre, syns jeg er perspektivløst og egoistisk. Og dessu­
ten: De landene som Fridtjof Frank Gundersen nå etter­
lyste skal betale, betaler veldig mye. Fridtjof Frank
Gundersens viktigste allierte, USA, har heldigvis satset
mye penger og politisk prestisje på å få i stand fred. Det
skal vi være veldig glad for.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil gjerne benytte denne
anledningen til å gratulere Regjeringen med det vellyk­
kede arbeidet som har ført til at Norge nå har fått en plass
blant de valgte medlemmene i Sikkerhetsrådet. Det er re­
sultat av et godt arbeid fra Regjeringens side og fra uten­
riksministerens side og et resultat av, som utenriksminis­
teren selv refererte til, et langvarig arbeid, hvor også sen­
trumsregjeringen var involvert. Dette gir oss en viktig
plattform i internasjonal politikk, og det er vel også ut­
trykk for en anerkjennelse og tillit til den rolle Norge kan
spille i internasjonalt forsonings­ og fredsarbeid.
Jeg er også tilfreds med at utenriksministeren nå be­
krefter at han vil komme til Stortinget med en redegjørel­
se, slik at også Stortinget kan få være med og trekke opp
en strategi og ha meninger om hvordan denne viktige
plassen skal fylles i en selvstendig og aktiv rolle i Sikker­
hetsrådet.
Norge har også spilt en viktig rolle på Balkan, med
viktig støtte til opposisjonen og til den frie presse, også
det et arbeid som det har vært investert langsiktig i. Det
ble fra sentrumsregjeringen lagt et betydelig arbeid ned i
dette, og det har vært et omfattende samarbeid også med
andre land. Men også her har Regjeringen på en meget
god måte bidratt til at løsningen i Jugoslavia ble som den
ble.
En hel verden fulgte med dirrende spenning med på
det folkelige opprøret i kjølvannet av valget i Jugoslavia:
Ville det ende i voldshandlinger og borgerkrig? Ville
Milosevic gi fra seg makten frivillig og overlate den på
fredelig vis til Vojislav Kostunica? Mens de fleste både i
nervøsitet, i stor uvisshet og spenning ventet på svarene
på disse spørsmålene, var det nok med en viss forbausel­
se vi kunne lese i Aftenposten at «Norge visste alt». Og
som utenriksministeren uttalte til Aftenposten:
«Allerede i begynnelsen av uken var jeg sikker på
at Milosevic' dager var talte».
Jeg vil gjerne spørre utenriksministeren: På hvilket
grunnlag har han kunnet uttale seg så sikkert om en sak
som hele verden ellers var så spent og usikker på?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det som gikk
fram av det intervjuet, var at vi mente at selv om Milose­
vic kunne klare å klamre seg til makten enda litt til, var
likevel hans dager talte. Det var en oppfatning som gjor­
de seg gjeldende i brede kretser.
Man var usikker på hvordan forløpet ville bli. Men jeg
tror ikke jeg tar for hardt i når jeg sier at Norge var det
landet som hadde absolutt best informasjoner om forlø­
pet av krisen i Jugoslavia. Det var på grunn av at vi had­
de bygd opp systematisk kontakt med opposisjonen i lan­
det, og det var fordi vi rett og slett hadde finansiert den
svære datasentralen som hadde forgreninger utover hele
landet, og som var i stand til å kontrollere at valgresulta­
tet som den demokratiske opposisjonen la fram, var kor­
rekt. Vi ble helt overbevist om at dette faktum kunne
man ikke klare å komme unna i sluttfasen. Selv om man
hadde dratt det litt ut, ville dette faktum være så tungt, og
det var faktisk også det som veltet hele spillet for Milose­
vic.
Jeg tror i ettertid at den uttalelsen står ved lag. Det
kunne ha vært mange forløp akkurat den uken, det er
sant. Men Milosevic hadde ikke noen mulighet til å for­
lenge sitt styre særlig lenge. Hans dager var rett og slett
talte.
Jan Petersen (H): La også meg få lov til å gratulere
Regjeringen med det resultatet som er oppnådd. Det er
selvfølgelig svært krevende for Norge å få et medlem­
skap i Sikkerhetsrådet, men det er riktig å ta dette medan­
svaret. Dette er selvfølgelig også krevende for det politis­
ke miljø i Norge, for Regjeringen å vite at den har rygg­
dekning i Stortinget, for Stortinget ikke å oppfatte seg
som et slags ekstra forhandlingsutvalg. Derfor er det viktig

Forhandlinger i Stortinget nr. 6
Em. 10. oktober --Trontaledebatt
S 2000­2001
2000 81
(Petersen)
at utenriksministeren sier at han vil legge frem en mel­
ding om linjene, slik at vi kan få drøftet det.
Mitt spørsmål dreier seg om Jugoslavia. Jeg er enig
med utenriksministeren i det gledelige som nå har skjedd
i Jugoslavia ved at den demokratiske opposisjonen har
vunnet gjennom. Jeg håper inderlig han har rett når han
sier at det 20. århundre fikk sin slutt forrige torsdag, og
jeg er helt enig med ham i at den vestlige verden bør gjø­
re det den kan for å hjelpe Jugoslavia videre på den de­
mokratiske vei. Men det er ikke til å komme bort fra at
det som er selve kjernen i dette spørsmålet, er at dette har
den nødvendige virkningen på situasjonen i Kosovo, og
at det leder frem til en forsoningspolitikk i Kosovo. Dette
er et moment som jeg ikke har sett at utenriksministeren i
særlig grad har berørt, og jeg vil rett og slett stille ham
det spørsmålet, om hvordan han vurderer dette maktskif­
tets virkning på en mulig forsoningspolitikk i Kosovo.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Dette var et
veldig viktig spørsmål, for det er ikke noe helt opplagt
svar på det. Det finnes en mulighet for at de som hele ti­
den har kjempet for en løsrivelse, kan få enda større inci­
tament til å gjøre det i den nye situasjonen. Det jeg tror
må være de historiske erfaringer, er at det er lettere å
håndtere konflikter når man håndterer demokratiske regi­
mer, som er i kontakt med verden for øvrig. Det er der
jeg tror vår mulighet og vår plikt ligger nå, nemlig straks
å knytte Jugoslavia til det internasjonale samfunn igjen --
straks bidra med økonomisk og annen assistanse -- slik at
vi kommer i en dialog, og slik at de selvfølgelig må velge
mellom det ønsket de har, nemlig å komme helt og fullt
med i Europa og verden ellers, og å fortsette på den na­
sjonalistiske veien som førte til alle tragediene. Det er
ikke gitt å si hva resultatet blir. Men jeg for min del er,
etter å ha truffet de lederne som vi nå står overfor, over­
bevist om at de ønsker et demokratisk Jugoslavia, de øn­
sker et Jugoslavia som inkluderes i Europa, og de ønsker
å få løst de konfliktene som er både i forhold til Mon­
tenegro og i forhold til Kosovo. Det må vi satse på, og
jeg synes vi har gode erfaringer med, som jeg sa innled­
ningsvis, at demokrati er lettere å håndtere enn diktatur, i
hvert fall når det er diktatur basert på ren nasjonalisme,
som jo Milosevic' regime var.
Johan J. Jakobsen (Sp): Senterpartiet stiller seg
selvsagt også i gratulantenes rekker. Men jeg tillater meg
i tillegg å ta opp et annet spørsmål som utenriksministe­
ren reiste i sitt innlegg, for i dag gjentok utenriksminister
og partileder Jagland ønsket om handlefrihet til å søke
om norsk EU­medlemskap. Han presiserte imidlertid at
dette ikke er nært forestående -- han måtte oppfattes slik
-- fordi dette var et spørsmål som måtte knyttes opp til
EU­utvidelsen, og han hadde som forutsetning også et
klart standpunkt i folket til fordel for medlemskap. Nå
nevnte ikke utenriksministeren Danmarks nei til euro,
som ifølge Jagland også har fritatt Norge for en alvorlig
økonomisk situasjon. Men det mange spør seg om i dag,
er hva Arbeiderpartiets landsmøte vil komme til å foreta
seg. Er det slik at partileder Jagland fortsatt er innstilt på
at Arbeiderpartiets landsmøte i november skal endre par­
tiprogrammet slik at det skal være mulig å søke om norsk
EU­medlemskap allerede i kommende stortingsperiode?
Er Jagland i så fall innforstått med at et slikt vedtak selv­
følgelig vil komme til å åpne for en ny EU­debatt, kort
og godt fordi de som står på stortingsvalglistene, selvføl­
gelig vil måtte avklare sin holdning til en mulig norsk
EU­søknad allerede i kommende stortingsperiode?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Nå har jeg
ikke lyst til at dette skal utvikle seg til et landsmøte i
Arbeiderpartiet, selv om jeg tror Jakobsen godt kunne følt
seg hjemme der. Når vi har sagt at vi bør ha en viss hand­
lefrihet, betyr ikke det at vi har tenkt å søke om medlem­
skap i neste periode, men vi må foran stortingsvalget gjø­
re folk oppmerksom på hvordan vi vurderer situasjonen,
nemlig at vi står overfor en omfattende utvidelse av EU.
Den vil starte i neste stortingsperiode, og man kan ikke
frata folket den mulighet og rett de har til å få vurdert
dette spørsmålet. Så vi ønsker bare å gi handlefrihet til
det norske folk dersom utviklingen skulle bli slik at det
befester seg en klar holdning i folket om at man ønsker
noe annet enn det som er situasjonen i dag. Jeg må minne
om at det som har skjedd i Jugoslavia nå, er et godt bevis
på at man kan få ganske store overraskelser. Berlinmur­
ens fall var det ingen som klarte å spå. For fire uker siden
tror jeg nesten en samlet internasjonal presse ikke kunne
drømme om at Kostunica kunne vinne et valg i Jugosla­
via. Den siste uken rushet alle inn for å dekke begivenhe­
tene. Men det forklarer bare at vi kan få oss ganske store
overraskelser. Og jeg mener i grunnen at det er ganske
viktig for et lite land som Norge å ta høyde for at over­
raskelsene også i det neste tiåret kan bli ganske store. Det
er dumt av et lite land å binde seg på hender og føtter.
Det betyr ikke at vi kommer til å dra i gang noen ny med­
lemskapsdebatt hvis ikke forutsetningene skulle endre
seg betydelig, men vi må holde åpent for at det faktisk
kan komme til å skje, når vi ser det tiåret vi har bak oss,
og ser inn i hva framtiden kan by på.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg stiller meg gjerne i rek­
ken av gratulanter, og gratulerer både utenrikstjenesten
og utenriksministeren med arbeidet som ligger bak at
Norge har fått en plass i Sikkerhetsrådet. Men jeg har lyst
til å videreføre utfordringen fra tidligere i dag, fordi den
plassen må brukes til en tydelig og klar tale fra Norge i
internasjonale spørsmål.
Overfor Israel og i midtøstenkonflikten har talen blitt
tydeligere etter hvert, men det er jo andre som har gjort
jobben med å henge bjella på katten og sagt at det er Israel
som har det største ansvaret. I dag har de skutt. I dag har
israelsk politi skutt en niåring. Det er ett av mange barn,
og det er forskjell på det og å kaste med stein.
Jeg er også glad for at utenriksministeren sier at vi
skal kunne diskutere den norske kursen i Sikkerhetsrådet
på et senere møte og etter en redegjørelse fra utenriksmi­
nisteren, for det gir en mulighet til å komme grundig til­
bake til mange viktige spørsmål. Men jeg har lyst til å
6

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
82
komme med én utfordring, og det dreier seg om sanksjo­
nene. For vi har sett at man i mange tilfeller har vedtatt
sanksjoner, f.eks. overfor Irak, som ikke svekker Hus­
sein, men tvert imot bidrar til å styrke ham, og der det er
de fattigste av de fattige og særlig barn som betaler pri­
sen for at vi skal føle oss fryktelige mot Irak. Én viktig
jobb for Sikkerhetsrådet må være å utvikle sanksjonene
sånn at de rammer den herskerkraften de skal ramme, og
ikke en sivilbefolkning som er tynt fra før. Er det en opp­
gave som Norge ønsker å gå løs på?
Til slutt må jeg be om en liten oppklaring, for jeg opp­
fattet utenriksministerens uttalelser når det gjelder EU,
som en demping i forhold til det inntrykk man tidligere
har fått av en ivrig utenriksminister Jagland som ønsker
Norge inn i EU snarest mulig. Her var det tvert imot
mange forbehold som jeg ikke har hørt uttrykt så klart og
tydelig tidligere. Hvilken versjon er riktig -- Jakobsens
eller Jaglands?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Første gang
jeg tok opp dette med handlefrihet i utenrikspolitikken,
var ikke da jeg var utenriksminister, men da jeg var parti­
leder -- det var i februar. Da sa jeg to ting: Det ene var at
det ikke er snakk om å søke om medlemskap på nytt før
utvidelsen er et faktum, og før man har fått en annen situ­
asjon i det norske folk. Dette har jeg sagt hele tiden. Det
har jeg gjentatt i dag, og det står jeg på. Men man kan
ikke utelukke at disse to fakta inntrer i neste stortings­
periode. Derfor ønsker vi en åpenhet i forhold til hva som
faktisk kan komme til å skje.
Når det gjelder tydelig og klar tale i Sikkerhetsrådet,
tror jeg vi må ha en debatt om dette i Stortinget. For hvis
man skal utrette noe i Sikkerhetsrådet, må man i det min­
ste være klar over at det der sitter fem stormakter med
vetorett. Hvis man skal få til noe som helst i Sikkerhets­
rådet, må man samarbeide med dem som skal stemme
for, og eventuelt har veto. Og da er det klart at deklara­
sjoner ikke er det som hjelper oss mest hvis vi ønsker
innflytelse. Hvis vi ønsker å gjøre dette til innenrikspoli­
tikk i Norge, kan vi godt bruke den metoden, men ikke
hvis vi ønsker innflytelse i Sikkerhetsrådet.
Når det gjelder Midtøsten, har vi støttet alle resolusjo­
ner i Sikkerhetsrådet fra 1948 og fram til i dag, inklusive
de to siste. Det har vært et prinsipp for Norge at vi støtter
opp om Sikkerhetsrådets arbeid. Vi støttet de to viktige
resolusjonene 242 og 338 etter seksdagerskrigen, som
har vært grunnlag for alt som har blitt gjort siden, og vi
støtter den første resolusjonen nå etter at uroen fant sted
-- og den andre. Det har altså vært et prinsipp for Norge
at vi forsøker å støtte opp om Sikkerhetsrådets arbeid når
det gjelder Midtøsten. Men hvis noen ønsker at man på
en måte skal lage en innenrikspolitisk krangel av dette, er
det noe annet enn å støtte opp om FNs arbeid for å skape
fred i Midtøsten.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Petter Løvik (H): Debatten hittil i dag og det som er
lagt fram i statsbudsjettet, viser i alle fall ein ting, nemleg
at vi har fått eit langt klarare skilje mellom høgre­ og
venstresida, spesielt i næringspolitikken. Den som kan­
skje tek pokalen så langt når det gjeld feilaktige situa­
sjonsskildringar av norsk næringsliv, er representanten
Øystein Djupedal, som i ein replikk til Jan Petersen tid­
legare i dag, då han skildra vilkåra for å drive nærings­
verksemd i Noreg, sa:
«Men hva er realiteten? Den er selvfølgelig at norsk
næringsliv faktisk går bedre enn noensinne. Med få
unntak er det store overskudd i det private norske næ­
ringsliv.»
Slik kan det også seiast, men eg trur vi som er ein del
ute i dei små og mellomstore bedriftene, kjenner eit heilt
anna bilete enn det som Djupedal skisserer i sitt innlegg.
Veldig mange bedrifter har eit høgt aktivitetsnivå, men
innteninga er dessverre veldig dårleg for svært mange av
desse.
Kva seier så Arbeidarpartiet i denne samanhengen?
Jau, Arbeidarpartiet er opptatt av å tilføre risikokapital til
næringslivet. Dei vil gå inn med 5 milliardar kr i eit halv­
statleg aksjeselskap som skal investere i norsk næringsliv.
Samtidig trekker dei inn det doble, altså 10 milliardar kr,
i skatt frå det same næringslivet, 10 milliardar kr som for
ein stor del ville ha gått til eigenkapitaloppbygging. Her
ligg ei sterkare styring med næringslivet frå staten si si­
de. Erfaringane er heller dårlege. God gammaldags sosi­
aldemokratisk politikk er dette blitt kalla. Ja, med unntak
av ordet «god» kan eg underskrive dette.
Høgre har eit stikk motsett syn. Høgre vil ha mindre
statleg styring. Vi ser enorme mulegheiter i næringslivet
vårt, enorme mulegheiter som vi vil sette enkeltmennes­
ke og bedriftene i stand til å utnytte sjølve. Det er spesielt
to område Høgre vil styrkje for å oppnå dette. Det eine er
betre kommunikasjonar, spesielt på vegsektoren. Det an­
dre er forsking, utvikling og utdanning. På begge desse
viktige områda er budsjettforslaget og det som er sagt frå
Regjeringa, sørgjeleg svakt.
Når det gjeld vegløyvingane, er det ei vidareføring av
eit historisk lågt nivå, og når det gjeld forsking, må eg
slutte meg til det statsråd Grete Knudsen sa tidlegare i
kveld, at vi brukar langt mindre til forsking og utvikling
enn konkurrentlanda. Det er ei heilt korrekt framstilling.
Men det er berre det at med den løyvingstakta som den
noverande regjeringa legg opp til, vil det ikkje, som re­
presentanten Reikvam var inne på, ta 15 år før vi når
igjen OECD­gjennomsnittet. Nei, vi sakkar faktisk akter­
ut i forhold til OECD. Avstanden mellom oss og fram til
OECD­gjennomsnittet er aukande med det budsjettet
som er lagt fram.
Tilbake til dette med utdanning. Der er eit nivå i ut­
danningssystemet vårt, det såkalla mellomnivået, som
ligg mellom vidaregåande opplæring og høgskular og
universitet. Dette området har vore veldig mykje gjen­
stand for diskusjon. Kva skal skje med dette nivået? I
samband med den utdanningspolitiske utgreiinga som
statsråd Giske kom med i vår, fremma Høgre eit forslag
om at vi ville ha denne utgreiinga, Berg­utvalet si utgrei­
ing, om dette viktige skuleslaget fram no i år. Etter at eit
klart fleirtal i Stortinget sa klart frå at dette støtta dei, ut­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 83
talte statsråd Giske seg slik at vi oppfatta at han hadde
tatt signalet, og vi gjorde dermed vårt forslag om til eit
oversendingsforslag. Men det som statsråd Giske no,
både i forskjellige talar og i sitt budsjettframlegg, har
kome med om dette nivået, at han vil sjå denne utgreiin­
ga i samband med både Aamodt­utvalet, som ser på stu­
diefinansiering, og Mjøs­utvalet, som ser på høgare ut­
danning, gjer at vi frå Høgre si side ser oss nøydde til å
fremme dette forslaget på nytt for å instruere statsråden
om å følgje det som har vore Stortinget sin klare inten­
sjon. Eg vil derfor fremme det forslaget som er omdelt på
pultane, og eg håpar og trur på fleirtal for dette forslaget.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Presidenten: Petter Løvik har tatt opp det forslag han
refererte til.
Inger Lise Husøy (A): I går ble det igjen kjent at by­
del Gamle Oslo kommer dårlig ut på SSBs levekårsun­
dersøkelse. Bare fire norske kommuner har verre leve­
kår, og det er gjerne fraflyttingstruede kommuner. I
Gamle Oslo bor det 25 000 mennesker.
Det er lite nytt i de ulike rapportene, men at de stadig
viser en forverret situasjon for barn, er nytt, og det er vir­
kelig ille. Det er mye bra som skjer, men det berører hjer­
teroten på oss alle at 70 000 barn i en av verdens beste
velferdsstater lever under fattigdomsgrensen. Tallet blir
større om jeg tar med dem som lever tett inntil den abso­
lutte fattigdomsgrensen, og Norge har flest fattige barn i
Norden. Jeg er enig med Odvar Nordli i at dette er en
skam. Utfordringen er å løfte barna økonomisk og vel­
ferdsmessig.
Levekårsmeldingen konkluderte med at forskjellene i
det norske samfunnet har økt. Det betyr at forskjellen
mellom fattige og rike barn også har økt, og det haster å
gjøre noe med dette, fordi barna vokser veldig fort.
En annen undersøkelse viser at blant barn i Gamle
Oslo finnes det knapt et leksikon hjemme. Datateknisk
utstyr er trolig like fraværende. Ungdommen i Gamle
Oslo kan bare drømme om ISDN­linje. Mer alvorlig er
det at fattigdommen gjør at mange bor så trangt at de
ikke kan ta med seg venner hjem, fordi det rett og slett
ikke er plass, og på den måten får foreldrene mindre
oversikt over hva barna gjør ute.
Mange av de barna og ungdommene som bor i byde­
len, har knapt vært utenfor bygrensen. Soveposer til telt­
tur, ski og annet sportsutstyr fortoner seg som luksus som
mange av dem bare kan drømme om. Mer overraskende
er det kanskje at noen av disse ungdommene også er så
sultne når de kommer på ungdomsklubben at det faktisk
oppfattes som et problem. Kosthold er et problem, men
det er vanskelig å gi foreldre råd om kosthold når de er
mest opptatt av å bli kvitt kakerlakkene på veggene i lei­
lighetene.
Dette er Norge anno 2000. Det er ikke skjult fattig­
dom. Den er ganske godt synlig og høyst reell for oss
som bor i bydelen, og enda mer for dem som jobber med
barn og ungdom i bydelen, for ikke å snakke om hvordan
det oppleves for dem det gjelder. Dessverre er det også
grunn nå til mistanke om prostitusjon når det gjelder jen­
ter helt ned til 13 år, fattige unger som på den måten
skaffer penger for å kjøpe det som er in. Da har jeg ikke
nevnt forhold til kriminalitet og vold som er mer kjente
problem. Dette er alvorlig.
Da jeg ringte bydelen tidligere i dag for å få opplys­
ninger om situasjonen, fikk jeg til svar at de satt i møte
for å behandle budsjettkutt. Oslo kommune har sin del av
ansvaret for dette, men 70 000 barn som lever i fattig­
dom, er også et nasjonalt ansvar. Utformingen av kriterie­
systemet for Oslo er derfor viktig for en mer rettferdig
fordeling og for en mer forutsigbar kommuneøkonomi.
Dette kan staten gjøre noe med. Kriteriesystemet må ta
opp i seg storbyutfordringen. Regjeringen jobber med
det, og jeg håper Stortinget også vil ta ansvar for situa­
sjonen. Ingen bør kunne leve med de store forskjellene vi
har mellom barna, spesielt forskjellene vi ser mellom
barna i Gamle Oslo og Vinderen.
Så til slutt litt om Midtøsten. Jeg har selv vært i Midt­
østen og med egne øyne sett det som jeg vil kalle apar­
theidregimet der -- Israels daglige trakassering av palesti­
nerne, og at de okkuperer stadig mer av Palestina, samti­
dig som man er midt oppe i fredsforhandlingene. Flykt­
ningene har i flere generasjoner vært henvist til et
nedverdigende liv i flyktningleire, nød og fattigdom. Det
får meg til å minne om at det faktisk er Israels okkupa­
sjon som er problemet, og ikke steinkasting og utålmo­
digheten hos palestinerne, og at løsningen ikke ligger i å
kjøre fram med krig mot steinkastere, løsningen ligger i
Israels fredsvilje. Det er viktig nå, som også utenriksmi­
nisteren var inne på, at vi får Oslo­prosessen i gang igjen,
at vi ser lyst på dette med Oslo­avtalen, og at ting skjer i
den veldig spente situasjonen i Midtøsten.
Siv Jensen (Frp): Det var noen og enhver som hadde
store forventninger til deler av den tiltredelseserklærin­
gen som Stoltenberg­regjeringen la frem. Det var særlig
gode takter med hensyn til modernisering og fornyelse
av offentlig sektor. Derfor var det med ganske stor grad
av skuffelse man kunne høre årets trontale, for der var jo
nesten alle disse frasparkene borte. Alt Regjeringens
snakk og prat så langt om behovet for modernisering av
offentlig sektor er jo fraværende både i den og i det bud­
sjettet som nå er lagt frem. Det virker på meg som om
Regjeringen har puttet i skuffen den siste offentlige ut­
redningen som har tittelen «Bør offentlig sektor ekspone­
res for konkurranse?». Det er en ganske interessant of­
fentlig utredning, hvor utvalget som har arbeidet med
den, i all hovedsak består av byråkrater fra en god del uli­
ke departementer. Man kan der lese sitater som:
«... når det offentlige ikke må konkurrere i et marked,
så vil det ha en tendens til å være mindre effektivt og
mindre brukerorientert.»
Dette er et sitat som utvalget også har hentet direkte
fra OECD. Det sier noe om hvor foreldet den norske de­
batten på dette området har blitt. For i Norge har debatten
om konkurranseutsetting og modernisering vært en ideo­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
84
logisk debatt og ikke en saklig debatt om behov for end­
ringer av norsk samfunnsstruktur. I de fleste andre land
som har gjennomført mye av dette, har man lagt til grunn
ikke en ideologisk diskusjon, men det faktum at man har
hatt en dårlig offentlig økonomi og altså lagt ideologien
til side for å tenke fornuftige økonomiske løsninger for
hvordan man kan drive offentlig sektor på en bedre måte.
SV og Arbeiderpartiet har brukt en betydelig del av
sommeren på å lage en debatt om bestemor på anbud og
skapt en retorikk rundt det som om det skulle være et
skjellsord. Vi har fått inntrykk av at gamle fru Nilsen
skal være en kasteball mellom profittjegere som ikke er
opptatt av fru Nilsens ve og vel, men av penger. Men
sannheten er jo at vi gjennom denne offentlige utrednin­
gen har fått slått fast hvilke dramatiske konsekvenser det
kan få for driften av offentlig sektor hvis man velger å ta
i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel. Det slås
fast i rapporten at man gjennom internasjonal erfaring
har sett at etablering av konkurrerende markeder leder til
mer effektiv produksjon, og at tjenestene produseres bil­
ligere enn tidligere. Der må jo Regjeringen virkelig kun­
ne finne krutt for argumentasjonen om å spare inn penger
for å bruke på andre gode formål. Det slås fast fra utval­
gets side at konkurranse i seg selv genererer forbedringe­
ne, og at man altså har funnet ut av internasjonal erfaring
at man kan spare opptil 30 pst. ved å utsette en del of­
fentlige tjenester for konkurranse. Det slås også fast -- for
dette har vært en viktig del av den ideologiske debatten i
Norge -- at lønnsnivået synes å være bedre i de private
virksomhetene som altså er utsatt for konkurranse. Det
burde jo også være et viktig signal for Regjeringen å ta
med seg. Når det da i tillegg også slås fast fra dette utval­
gets side at man ikke kan registrere tendenser til at priva­
te er dårligere til å tilrettelegge arbeidssituasjonen enn
det offentlige, burde jo alle advarslene fra LO, som Ar­
beiderpartiet ofte støtter seg på, være borte.
Det rare er jo at man i denne sammenheng, når vi dis­
kuterer offentlige tjenester, ikke vil sette kvalitet og bru­
keren i fokus, men at det offentlige skal ha kontroll. Jeg
tror vi alle er enige om at vi skal ha kontroll. Spørsmålet
er hvordan vi skal finansiere det og legge forholdene til
rette slik at brukerne kan velge. I alle andre sammenhen­
ger lar vi jo forbrukerne selv gå ut og kjøpe og foreta
valg hele tiden. Det er jo relativt viktige ting de velger.
Men når det gjelder helsetjenester, eldreomsorgstjenester
og andre ting skal man altså ikke få lov til å velge selv.
Det mest paradoksale i dagens Helse­Norge f.eks. er jo at
Arbeiderpartiet har skapt et klassedelt helsesystem, hvor
man ikke lar de private sykehusene konkurrere side om
side med det offentlige. Man har i stedet laget et system
hvor de som har råd til det, kan kjøpe seg ut av den of­
fentlige køen ved å gå til de private sykehusene. Det vil
jeg tro ligger ganske langt fra den retorikken som Arbei­
derpartiet forfekter i helsepolitikken. Selv om jeg savner
handling fra Regjeringen på dette området, håper jeg jo
at de kan ta den offentlige utredningen om konkurranse­
utsetting opp av skuffen, tørke støv av den og bruke den.
For konklusjonene som er der, er entydige og svært kla­
re. Dette burde vi også kunne gjøre i Norge.
Statsråd Siri Bjerke: Regjeringen legger i trontalen
opp til en styrking av miljøpolitikken som følges opp i
forslaget til budsjett for 2001 og neste års stortingsmeld­
ing om rikets miljøtilstand. Samtidig legger vi opp til en
fornyelse av arbeidsformer og virkemidler i miljøpolitik­
ken, med mer integrert miljøsatsing i alle samfunnssekto­
rer, mer miljøansvar i kommunene og mer samarbeid
mellom miljømyndighetene og næringslivet.
Flere miljøproblemer krever globale løsninger. Denne
høsten arbeider Regjeringen hardt for å få et resultat på
det sjette partsmøtet til Kyotoprotokollen som kan gi
grunnlag for at den trer i kraft.
Norges nasjonale strategi for oppfølging av Kyoto­
forpliktelsen fikk vi da Stortinget behandlet meldingen
om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen våren 1998.
Regjeringen følger aktivt opp den strategien, der etable­
ringen av et nasjonalt kvotesystem står sentralt. Jeg ser
på dette som et av de viktigste tiltakene for å redusere ut­
slippene i perioden 2008­2012 i tråd med forpliktelsene.
Kvotesystemet vil føre til at det blir satt en pris på kli­
magassutslipp også på mange områder der dette ikke er
tilfellet i dag. Statens forurensningstilsyn har lagt fram
en tiltaksanalyse som viser at det er betydelig rom for na­
sjonale utslippsreduksjoner til moderate kostnader, og at
etableringen av et kvotesystem vil kunne gi incentiver til
at disse potensialene blir realisert. Regjeringen vil kom­
me tilbake til utformingen av systemet i en stortingsmel­
ding våren 2001.
Rammene for energipolitikken ble lagt da Stortinget
behandlet energimeldingen tidligere i år. Stortingsflertal­
let ønsket gasskraftverk i Norge fordi det gir fordeler
energipolitisk, miljøpolitisk og industrielt. Dette har lig­
get til grunn for Regjeringens oppfølging av Stortingets
vedtak, og Miljøverndepartementets grundige saksbe­
handling av spørsmålet om utslippstillatelsene for de to
gasskraftverkene viser at det ikke er rettslige hindre for
en gjennomføring av Stortingets vedtak.
Som det ble redegjort for i St.meld. nr. 33 for 1999­
2000, kan dette gjennomføres innenfor forurensningslo­
vens rammer forutsatt at en rekke grunnvilkår er oppfylt.
Jeg har 6. oktober i år omgjort vilkårene i de tildelte ut­
slippstillatelsene for gasskraftverk etter forurensningslo­
ven. Miljøverndepartementet har funnet at fordelene som
utbygger og andre får, er vesentlig større enn de skader
eller ulemper omgjøringen vil føre til for miljøet, og at
vilkårene for omgjøring etter forurensningsloven
§ 18 nr. 5 dermed er oppfylt.
I vurderingen av miljøvirkningene av CO 2 ­utslippene
har departementet tatt utgangspunkt i at Stortinget legger
til grunn at forventet kraftunderskudd blir dekket av økt
import dersom tilgangen til ny kraft ikke øker. Gasskraft
er en renere energiproduksjon enn mye av den kraft som
importeres fra Europa, og for utslipp av klimagasser er
det bidraget til de samlede globale utslipp som er avgjø­
rende. Hvis etterspørselen dekkes gjennom økt tilførsel
av gasskraft, vil gasskraftverkene bidra til å redusere de
samlede klimagassutslipp i Nord­Europa. Det er tidligere
lagt fram en rekke analyser som konkluderer med at nor­
ske gasskraftverk vil fortrenge mer forurensende kraft og

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 85
dermed redusere de samlede CO 2 ­utslippene. Nå har
Miljøverndepartementet også helt oppdaterte vurderinger
av hvordan utviklingen i markedet -- og derigjennom ut­
slippene -- vil bli dersom Norge tilfører energimarkedet
kraftmengden fra to gasskraftverk av Naturkrafts størrel­
se. Utredningene som er gjort av ledende fagmiljøer og
belyst fra forskjellige synsvinkler, bekrefter at den mest
sannsynlige utvikling er at de samlede utslippene av CO 2
fra det nordiske og nordeuropeiske markedet blir redu­
sert. Det har vært hevdet at dette ikke er tilstrekkelig
grunnlag for en omgjøring etter forurensingsloven. Til
dette vil jeg si at som analyser av framtidig utvikling gir
disse et meget godt grunnlag. Når vi i avgjørelsen har
bygd på den beste kunnskapen og de ledende utrednings­
miljøene på området, må dette være rettslig holdbart.
I tråd med Stortingets forutsetninger er det ikke lem­
pet på de strenge utslippsgrensene for NO x , men åpnet
for en delvis oppfyllelse av kravene gjennom tiltak hos
tredjemann. Departementet har i St.meld. nr. 33 konkre­
tisert de generelle rammene som må være oppfylt for at
Stortingets vedtak om «fleksible NO x ­tiltak» skal kunne
gjennomføres innenfor forurensningslovens rammer. For
å ivareta miljøtilstanden, eksisterende internasjonale for­
pliktelser og alminnelige krav til kontroll fra forurens­
ningsmyndighetene har departementet utformet ramme­
krav i tråd med det som ble skissert i St.meld. nr. 33.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (Frp): Som statsråden var inne på
i sitt innlegg, er Naturkrafts utslippstillatelse for gass­
kraftverkene på Kollsnes og Kårstø omgjort. I den for­
bindelse har statsråden uttalt i en pressemelding:
«Den nye vurderingen av saken viser at de samlede
CO 2 ­utslippene sannsynligvis blir mindre med de nor­
ske gasskraftverkene enn uten.
Når miljøeffekten sannsynligvis blir positiv, finner
jeg det klart at omgjøring kan skje innenfor forurens­
ningslovens rammer».
I debatten om energimeldingen den 9. mars i år uttalte
Jens Stoltenberg følgende:
«Norsk gasskraft vil selvfølgelig øke utslippene av
CO 2 i Norge, men de totale utslippene vil bli vesentlig
lavere.»
Når det gjelder CO 2 ­utslipp, vil jeg be miljøvernmi­
nisteren å forklare hvorfor en her går fra «vil bli vesent­
lig lavere» til «sannsynligvis blir mindre». Det mest for­
nuftige etter Fremskrittspartiets syn vil jo være å fjerne
hele CO 2 ­en fra forurensningsloven, da CO 2 ikke er for­
urensning og dermed heller ikke hører hjemme der, noe
som vi har fremmet forslag om, og som skal behandles i
denne salen litt senere i uken.
Et annet spørsmål som dukker opp, er lovligheten av
omgjøringen som her er gjort. Hvorfor har ikke miljø­
vernministeren fått Justisdepartementets lovavdeling til å
komme med en betenkning om omgjøringen av SFTs ut­
slippskrav, slik at man er helt sikker på at den omgjørin­
gen som her er gjort, er holdbar juridisk?
Statsråd Siri Bjerke: Dette innlegget viser jo at det
er stor uenighet mellom Fremskrittspartiet og Arbeider­
partiet i miljøpolitikken. Arbeiderpartiet har aldri ønsket
å endre forurensningsloven ved å ta ut den viktige klima­
gassen CO 2 fra en vurdering i forurensningsloven, men
vi har ønsket å bruke forurensningsloven for å gjøre det
like mulig å bygge gasskraftverk i Norge som det i dag er
i andre europeiske land.
Jeg kan forsikre representanten Korsberg om at det
ikke er noen uenighet mellom Jens Stoltenberg og meg i
denne saken. Vi har bygd på de beste analyser i marke­
det, energimarkedsmodeller som peker på hvordan de
samlede energivirkningene av mulige gasskraftverk i
Norge vil være, og kommet til at det er en stor sannsyn­
lighet for at dette vil føre til en reduksjon i de samlede ut­
slippene.
Så er det selvfølgelig slik at Miljøverndepartementet i
sin omgjøringsbeslutning bygger på et lovgrunnlag som
det ikke er tvil om, og vi bygger selvsagt også på lovav­
delingens vurderinger av disse forholdene. Det er grun­
nen til at vi har gått konkret inn i den enkelte saken, at vi
har vurdert fordeler og ulemper opp mot hverandre og
klart har kommet til at de samlede fordeler er større enn
ulempene for miljøet.
Bror Yngve Rahm (KrF): Det er interessant å legge
merke til at statsråden henviser til alle faginstansene som
opererer i energimarkedet for å få sine syn igjennom og
for å sikre standpunktene sine faglig sett, men man har
altså unnlatt å involvere Statens forurensningstilsyn i den
prosessen. Det er jo noe vi må ta til etterretning.
Det har i løpet av denne debatten vært forsøkt å skape
inntrykk av at avstanden mellom sentrum og Arbeider­
partiet ikke er stor i miljøpolitikken, og Arbeiderpartiet
forsøker å bagatellisere de skilnadene som er. Jeg føler at
det blir galt. La meg derfor få lov til å påpeke følgende,
som illustrerer at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet
går i to vidt forskjellige retninger: Det var ikke sentrums­
partiene som ville bygge ut Øvre Otta. Det var ikke sen­
trumspartiene som ville kjøre bulldoser inn i Finnskogen.
Det var ikke sentrumspartiene som ville bygge ut Beiarn.
Det var ikke sentrumspartiene som ville legge moms på
kollektivtrafikken. Det var ikke sentrumspartiene som re­
duserte dramatisk enøktiltakene i budsjettet. Det var hel­
ler ikke sentrumspartiene som fjernet rensekravene ved
gasskraftverk. Det var det Arbeiderpartiet som gjorde.
Det er forskjell mellom sentrum og Arbeiderpartiet,
og retningen til Arbeiderpartiet blir feil.
Vi kommer tilbake til en del av det som statsråden var
inne på i sitt innlegg førstkommende torsdag. Jeg skal
derfor begrense meg til å stille følgende to spørsmål til
statsråden. For det første: Hvilken sektor regner statsrå­
den med må betale for at gasskraftverkene skal være gra­
tispassasjer når det gjelder utslipp? Spørsmål nr. 2: Kan
Regjeringen garantere for at den kan vise til konkrete
målrettede og målbare resultater innen 2005 i tråd med
Kyoto­avtalen, eller skal vi forvente at Regjeringen kun
forholder seg til tidsperioden 2008­2012, slik vi kunne få
inntrykk av av statsrådens innlegg?

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
86
Statsråd Siri Bjerke: Jeg har ikke hørt noe i debatten
i dag som rokker ved mitt syn om at en god miljøpolitikk
i Norge finner vi ved et samarbeid mellom sentrumspar­
tiene og Arbeiderpartiet. Vi er uenige i spørsmålet om
gasskraft fordi arbeiderpartiregjeringen ønsker å se dette
i et bredere perspektiv enn et rent nasjonalt fordi energi­
markedene er europeiske, og da må også dette spørsmålet
ses i et europeisk perspektiv. Men gasskraftverkene skal
på ingen måte være gratispassasjerer i forhold til våre
klimaforpliktelser. Vi arbeider jo nå med oppfølgingen
av den nasjonale strategien for Kyoto­forpliktelsene,
hvor et nasjonalt kvotesystem vil kunne være på plass i
god tid før den første forpliktelsesperioden for Kyoto­av­
talen er i gang i 2008. Da vil gasskraftverkene stilles
overfor miljøkrav hvor det prises kvoter, og hvor gass­
kraftverkene selvsagt skal ha samme forpliktelser som
alle andre deler av næringslivet. Stortingsflertallet har
også vært krystallklare på at Norge skal ta Kyoto­forplik­
telsene på alvor, og selvfølgelig må alle samfunnssekto­
rer være med på å bære kostnadene ved det. Dette er for­
hold som Stortinget vil få rik anledning til å komme til­
bake til når vi fremmer forslaget om oppfølging av den
nasjonale strategien for Kyoto­forpliktelsene.
Jan Tore Sanner (H): Jeg ble nesten fristet til å ta re­
plikk på representanten Bror Yngve Rahm, men siden det
ikke er anledning til det, får jeg heller gi min tilslutning
til det statsråden sa når det gjaldt det nasjonale kvotesys­
temet. Det er det mest konkrete og målbare enkeltvedta­
ket som er gjort i Stortinget som oppfølging av Kyoto­
avtalen. Og det ble, som representanten Bror Yngve
Rahm er klar over, gjort i et fellesvedtak mellom Høyre
og Arbeiderpartiet. La meg ellers rose statsråden for en
ryddig og riktig oppfølging av Stortingets vedtak når det
gjelder gasskraftsaken.
På NRK­Dagsrevyen i dag kom det signaler om at
sentrumspartiene vil fremstille krav om at det skal innfø­
res en CO 2 ­avgift for gasskraftverk. Jeg tar som en selv­
følge at Regjeringen vil avvise et slikt krav. Det vil jo
være direkte i strid med den utslippstillatelsen som er
gitt, og de vedtak som er gjort i Stortinget, nemlig at det
ikke skal være strengere utslippskrav i Norge enn det
som er vanlig innenfor EØS­området. Hvis vi skulle inn­
føre en særnorsk CO 2 ­avgift for gasskraftverkene, ville
jo det være å innføre strengere utslippskrav i Norge -- å
gjøre den rene norske gassen dyrere og å gjøre den for­
urensende kullkraftimporten billigere. Så jeg ber statsrå­
den om å bekrefte at Regjeringen selvfølgelig ikke vil
åpne for at det skal innføres noen særnorsk CO 2 ­avgift
på gasskraftverk.
Statsråd Siri Bjerke: Hensikten med omgjøring av
utslippstillatelsene for de to gasskraftverkene har jo vært
at det ikke skal være større hindringer for at en skal kun­
ne bygge gasskraftverk i Norge enn det som gjelder i an­
dre europeiske land. Hensikten har ikke vært at gasskraft­
verkene på lengre sikt skal være gratispassasjerer når det
gjelder å følge opp verken forpliktelser nasjonalt eller i et
internasjonalt system når det gjelder klimautslipp.
Men CO 2 ­avgift som betaling for gasskraftverkene er
en dårlig måte å gjøre det på. Langt bedre er det å kom­
me i gang med et kvotesystem hvor gasskraftverkene un­
derlegges de samme typer forpliktelser som det annen
næringsvirksomhet vil underlegges. Jeg vil ikke her ta
stilling til forslag jeg ikke har sett. Men langt mer inter­
essant enn CO 2 ­avgift er jo et kvotesystem som må om­
fatte gasskraftverk og annen virksomhet i Norge.
Hallgeir H. Langeland (SV): Miljøstatsråden seier i
sitt budsjettframlegg ja til fleire trailerar og vogntog på
norske vegar. Ho seier ja til meir privat bilkøyring. Ho
seier ja til større klimagassutslipp. Ho seier ja til meir
astma­ og allergiproblem. Ho seier ja til meir støy og
støyproblem. Ho seier altså nei til meir godstransport på
bane, nei til satsing på eit betre kollektivtilbod og nei til
at det skal vera klimagassreduksjonar innan transportsek­
toren.
Ei samla miljørørsle -- og alle ungdomspartia unnate­
ke FpU -- går imot denne politikken. Kan statsråden for­
klara kva dette har med miljøpolitikk å gjera i det heile?
Så til Arbeidarpartiet si tradisjonelle plassering i mil­
jøpolitikken. Tradisjonelt sett står Arbeidarpartiet saman
med Høgre og Framstegspartiet i miljøpolitikken, det er
det også ein del eksempel på i budsjettframlegget. Og når
det gjeld gasskraftsaka, som Sanner var inne på, er det
klart at Høgre og Framstegspartiet er godt nøgde med
det. Men til statsråden si orsaking kan eg seia at ho var
ikkje til stades og argumenterte for at gasskraft skulle
føra til klimagassreduksjonar. Men statsministeren, som
sit i salen, fortalde om korleis norske gasskraftverk først
skulle redusera danske kolkraftverk, og så, for å gjera det
endå verre, skulle dei redusera polske kolkraftverk. Og
på pressekonferansen til miljøvernministeren om gass­
kraftverk: Det var nå sannsynleg at det kunne bli reduk­
sjonar i utsleppa totalt med dette.
Mitt spørsmål til miljøvernministeren er: Vil det bli
lagt fram ein rekneskap som viser reelle reduksjonar?
Punkt 2: Vil statsråden tilråda Arbeidarpartiet å støtta
Kristin Halvorsen sitt forslag når det gjeld å trekka inn
Statens forureiningstilsyn?
Statsråd Siri Bjerke: Nei, jeg sier ikke ja til alle
Langelands påstander. Vi har fra arbeiderpartiregjering­
ens side lagt fram et budsjett som betyr en styrking av
miljøarbeidet på mange måter. Vi får en satsing på ener­
giøkonomiseringstiltak ved at vi legger om hele politik­
ken på området. Vi får et nytt fond. Vi satser på miljø­
vennlig gasskraftteknologi. Vi øker satsingen på alterna­
tiv bruk av naturgass som vil redusere utslippene fram­
over. Vi opprettholder nivået på satsingen på
energiøkonomiseringstiltak. Og andre deler av miljøbud­
sjettet har en betydelig økning når det gjelder friluftspoli­
tikk, når det gjelder kulturminner, når det gjelder satsing
på miljø i Russland og veldig mange andre områder.
Vi har i spørsmålet om gasskraft lagt en rekke analy­
ser til grunn for våre konklusjoner. En rekke analyser har
ligget der tidligere, nå har vi gjort oppdaterte analyser av
spesielt hvordan energimarkedene vil fungere som følge

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 87
av mulige norske gasskraftverk. Det er grunnen til at vi
ikke ser noe behov for ytterligere analyser utover dem vi
nå har. Vi har jo spurt Statens forurensningstilsyn i denne
saken på en rekke områder. Vi har spurt dem i miljøfagli­
ge spørsmål, men akkurat når det gjelder hvordan energi­
markedene vil virke fremover, har vi bedt om den kom­
petansen som er best egnet på det området, og ser det
som et veldig godt grunnlag i saken.
Gunnar Kvassheim (V): En må registrere at Arbeider­
partiet systematisk bruker miljøspørsmål til å øke av­
standen til sentrumspartiene. Og det dreier seg ikke bare
om gass, slik det er forsøkt framstilt i dag. På en god
måte har flere foregående talere påvist en rekke områder
hvor Arbeiderpartiet ligger langt fra sentrumspartiene når
det gjelder løsningene, og finner løsninger med høyre­
partiene. Slik har det vært foregående år også. Øvre Otta
fikk sin avklaring mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og
plassering av skytefelt på Østlandet fikk sin avklaring
mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, med løs­
ninger som en samlet miljøbevegelse protesterte mot.
Nå må vi slå fast at en dårlig miljøpolitikk og en dår­
lig innretning miljømessig på budsjettet står i veien for å
finne en god budsjettløsning mellom sentrum og Arbei­
derpartiet. Her må mye gjøres.
Den siste uken har vi fått beskjed om at Arbeiderparti­
et ønsker fritt fram for forurensende gasskraftverk. En
kan diskutere hvor dramatisk det blir, når en vet at byg­
ging ligger mange år fram i tid. Men det dramatiske er at
Arbeiderpartiet legger opp til en høydekonkurranse uten
list. Det betyr at de aktørene som nå ønsket å strekke seg
for å jobbe fram de rene løsningene, får beskjed om at her
stilles det så milde krav at de aldri vil kunne hevde seg.
Mitt spørsmål til statsråden er: Kan hun tenke seg å
åpne opp for å bruke rammevilkår for å stimulere de rene
gasskraftløsningene slik at de vinner fram, på bekostning
av de sterkt forurensende?
Statsråd Siri Bjerke: Allerede førstkommende tors­
dag vil vi få anledning til å diskutere flere miljøsaker i
Stortinget. Da skal vi behandle fjorårets stortingsmelding
om rikets miljøtilstand. Det var sentrumsregjeringens po­
litikk. Den sluttet arbeiderpartiregjeringen seg i all ho­
vedsak til. Det er et synlig bevis på at det er stor grad av
enighet mellom Arbeiderpartiet og sentrum når det gjel­
der miljøpolitikken, og det tror jeg også den nære framti­
das budsjettsamtaler vil vise. Vi har i alle fall ikke hørt
noe i dag som ikke gir grunnlag for de samtalene.
Fortsatt er det alles mål at de gasskraftverkene som
bygges i Norge, skal ha den best tilgjengelige tekno­
logien. Problemet er at den miljøvennlige teknologien
som alle har ventet på i år etter år, ikke er blitt lønnsom å
investere i. Det tar vi konsekvensene av ved å satse mer
på den forskningen som skal bidra til å bringe fram den­
ne teknologien. Men før det er skjedd, og før det er blitt
lønnsomt, er det en dårlig idé å la være å bruke det poten­
sialet som mulige norske gasskraftverk vil gi, til å få re­
dusert de totale utslippene. Derfor er det to sider av sam­
me sak: både å satse på en utvikling av teknologien som
kan gjøre gasskraftverk mer miljøvennlige, og å åpne for
at slike kan bygges i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Liv Marit Moland (A): Jeg tillater meg å sitere fra
Hans Majestet Kongens tale til Stortinget den 3. oktober i
år:
«Norge er mulighetenes samfunn. Grunnverdiene i
vårt velferdssamfunn er viljen til felles ansvar, solida­
ritet og rettferdig fordeling.»
I dagens økonomiske situasjon har vi mulighet til å
trygge og videreutvikle dette velferdssamfunnet ved å
satse på fellesløsninger som alle har mulighet til å nytte
seg av. Arbeiderpartiet ønsker å prioritere fellesskapet,
framfor at markedet eller den enkeltes økonomi skal
være avgjørende for hvilke tilbud en har råd til å benytte
seg av. Arbeiderpartiet vil satse på helse og omsorg, en
god skole og trygge oppvekstvilkår for barn og unge.
De fleste vil vel være enig i at dette er viktige sam­
funnsoppgaver, men vi er uenige om hvordan målene kan
nås, og om det er private eller offentlige løsninger som
skal velges. Arbeiderpartiet mener at en fortsatt utbyg­
ging av de offentlige velferdsordningene best kan sikre at
alle får like muligheter til å benytte seg av et tilbud om
god omsorg. Dette er solidaritet med de svakeste.
Vi ønsker å skape en bedre og tryggere hverdag for
dem som trenger det mest, en bedre og tryggere hverdag
for dem som er avhengig av at fellesskapet stiller opp for
dem. Det er ikke alle som har en familie eller et sosialt
nettverk når problemene melder seg. Noen av dem som
er mest utsatt i en vanskelig livssituasjon, er våre barn og
unge. En god oppvekst er helt avgjørende for hvordan et
barn vil utvikle seg og etter hvert bli integrert i det voks­
ne samfunnet. Barn i krise trenger mye omsorg fra alt fra
barnehage til skole og barnevern, og ikke minst trenger
de et godt fritidstilbud. Arbeiderpartiet ønsker å satse på
disse områdene. Spesielt ønsker vi å satse på kvaliteten
på tilbudet. Vi ønsker å gi de ansatte muligheten til å øke
sin kompetanse.
Et godt og variert fritidstilbud til barn og unge er som
sagt svært viktig. Forebyggende tiltak skal styrkes, ikke
minst kultur og idrett. Det blir meningsløst kun å fokuse­
re på straff når barn og unge får problemer.
Et godt kulturtilbud kan ikke styres av markedet, der
bare de organisasjoner og institusjoner som klarer seg
uten offentlig støtte, har livets rett, som noen i denne sa­
len synes å mene.
Stortinget har en stor utfordring når det gjelder de fat­
tige barna i Norge. Når vi leser om barn som ikke kan
delta i sport eller være med på skoleturer, må vi reagere.
Et mål er jo nettopp at de svakeste kan delta i velferdsut­
viklingen og ikke blir stående utenfor.
Arbeiderpartiet vil legge fram en egen handlingsplan
for oppfølging av utjamningsmeldingen og en stortings­
melding om oppvekst­ og levekår for barn og unge.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Trontalen ble inn­
ledet med å fastslå noe meget viktig og riktig, nemlig hva

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
88
som er selve grunnverdiene i vårt samfunn. Disse verdie­
ne har bidratt til å gjøre landet vårt til et velferdssamfunn
-- ikke bare et fellesskap ut fra nasjonalitet, men et sam­
funn hvor velferd dominerer og binder sammen.
Kristelig Folkeparti istemmer fullt og helt betydnin­
gen av og nødvendigheten av «viljen til felles ansvar, so­
lidaritet og rettferdig fordeling». Samtidig er det viktig å
avklare hva disse begrepene har av konkret innhold, og
hvilken praktisk politikk dette innholdet legger opp til.
Jeg ser ingen grunn til å underslå det faktum at det står
mye bra i trontalen, og det signaliseres holdninger vi i
Kristelig Folkeparti deler med nåværende regjeringspar­
ti. Men når det er sagt, vil jeg også uttrykke forbauselse
og skuffelse over at ikke verdiforankringen på en anner­
ledes og tydelig måte blir synlig i resten av trontalen.
Slik det nå står, blir på sett og vis grunnverdiene tatt for
gitt en gang for alle. Men verdiene står under press. Der­
som de ikke ofte holdes fram og understrekes, blir de
sakte, men sikkert tømt for innhold. Vi må heller ikke
bare vite teoretisk hva verdigrunnlaget er, men vi må la
det influere på hverdagslivet vårt. Hvis grunnverdiene
skal ha noen betydning utover det å representere arven
fra fortiden, må de stadig blankpusses og aktualiseres inn
i det som angår oss hver dag. I den sammenheng merket
jeg meg med interesse at representanten Tom Thoresen i
en replikk til vår parlamentariske leder, Kjell Magne
Bondevik, tidligere i dag sa seg enig i en verdimessig
mobilisering, som skal ligge til grunn for den politikk
som skal føres i Norge.
Noe av det mest nærliggende for de fleste av oss er
egoismen. Men egoismen er farlig som veiviser. Den un­
dergraver viljen til felles ansvar, den saboterer enhver
form for solidaritet, og den har absolutt ingen forståelse
for rettferdig fordeling. Synsfeltet til egoisten er som
ordtaket sier det: først meg selv og så meg selv, og der­
nest muligens min neste om det tjener meg til beste. Der­
som vi politikere ikke gjør forsøk på eller mislykkes i å
sette verdispørsmålene inn i hverdagspolitikken, våger
jeg påstanden at vi svikter som folkevalgte. Vi må sette
rett dagsorden, vise vei og selv leve som verdibevisste
mennesker. I en tid med fare for økt forbrukermentalitet
og materialisme burde Regjeringen ha slått til lyd for en
verdimessig mobilisering bygd på vår kristne og huma­
nistiske kulturarv. Jeg håper imidlertid at nevnte replikk
fra Thoresen var mer enn en kosmetisk pynting på en
iøynefallende utelatelse i trontalen. Oppfølgingen fra Re­
gjeringen vil vise om det er tilfelle.
Det jeg ser som det viktigste for felles ansvar og soli­
daritet, er omsorgen for ethvert menneske fra unnfangel­
se til naturlig død. Her og nå vil jeg understreke betyd­
ningen av dette omsorgsperspektivet i rettsvernet for bar­
na. Det er uakseptabelt at hele 60 pst. av anmeldte over­
grepssaker mot barn blir henlagt. En viktig årsak til
henleggelsene er mangel på bevis innhentet av sakkyndig
fagpersonale både i og utenfor politiet. Det er bare de
færreste stedene rundt omkring i landet vi har fagfolk
som raskt kan foreta oppklarende og avslørende samtaler
og undersøkelser som samtidig skaper trygghet og bear­
beiding av de nedverdigende opplevelsene barna har
vært utsatt for. Det vil heller ikke være naturlig at vi byg­
ger opp slik ekspertise i hvert politidistrikt. Men vi kan
bygge opp en sentral ekspertise, f.eks. etter mønster av
KRIPOS, som raskt kan rykke ut til det aktuelle sted når
det foreligger anmeldelse av seksuelle overgrep mot
barn. I dagens situasjon går det ofte lang tid før det loka­
le politi har sikret seg fagekspertise som kan foreta noe
tilsvarende et avhør av barnet. Før slikt avhør har funnet
sted, kan ikke barnet snakke om sine opplevelser med an­
dre i nær familie. Grunnen til det er at i en påfølgende
rettssak kan barnets utsagn bli tolket som resultat av an­
dre voksnes påvirkning av barnet. Det å ikke kunne snak­
ke om det vonde barnet har gått igjennom, føles som et
svik fra de voksne. Barnet opplever at det ikke blir trodd,
og det må bære sin egen smerte uten å kunne dele den
med noen. Det fortjener ikke disse barna. Derfor må det
være et felles ansvar at vi legger til rette for en sentral
kunnskapsbase med fagpersonell som kan rykke ut til et­
hvert sted hvor det innleveres anmeldelse eller uttrykkes
mistanke om seksuelle overgrep mot barn. I tråd med det
jeg her har sagt, har jeg innlevert et forslag som ber Re­
gjeringen utrede muligheten for å etablere en slik kunn­
skapsbase.
Torny Pedersen (A): Det er deilig å være norsk. Ja,
faktisk er det det, med en regjering som vil sikre en rett­
ferdig fordeling i et velstående Norge. Vi har igjen fått en
regjering som tenker mest på dem som har minst, og vil
at de som har mest, i mye større grad skal bidra til å fi­
nansiere dette velferdssamfunnet som vi alle ønsker å ha.
Arbeiderpartiet vil fortsatt skape et samfunn hvor vi bryr
oss om hverandre, og der fellesskapet står godt rustet i
den internasjonale konkurransen.
I et velfungerende samfunn skal alle ha like muligheter
til barnehage, skole, utdanning, hjelp ved sykdom og hjelp
når alderdommen krever det. Det er fellesskapet og de store
menneskelige ressursene som har skapt det velferdssam­
funnet vi har i dag, og her har Arbeiderpartiet vært den
største aktøren. Vi vil aldri bli et parti som dreier i alle
vindretninger. Våre grunnleggende verdier kan verken Carl
I. Hagen­partiet eller andre partier rokke ved. Det største
beviset på dette er innholdet i budsjettet for 2001, der vi
fortsetter å bygge ut velferdssamfunnet med bevilgninger
til helsevesenet, til eldreomsorgen, til barnehager og til ut­
danning og forskning, og ikke å forglemme den store sats­
ingen på Kommune­Norge. Vi skal fornye offentlig sektor
samtidig som det er høyst nødvendig å styrke tjenesteyt­
ende virksomhet. I løpet av de kommende ti år trenger vi
ca. 60 000 flere i arbeid innenfor helse­ og omsorgssekto­
ren. Dette er en utfordring som bare fellesskapsløsninger
med en ryddig økonomisk politikk kan greie å mestre, og
da er verken konkurranseutsetting eller privatisering veien
å gå. En stabil og veloverveid nasjonaløkonomi vil skape
trygge arbeidsplasser og redusere faren for økte renter.
Folk skal ha tillit til at Arbeiderpartiet kan forme en
rettferdig velferds­ og fordelingspolitikk som sikrer både
ressurser og kompetanse til et fullverdig offentlig helse­
vesen og en sterk kommunesektor. Dette inviterer Regje­
ringen til i det framlagte budsjett for 2001.

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 89
Fremskrittspartiet legger stor vekt på å krisemaksime­
re enhver økonomisk målsetting hos Arbeiderpartiet, og
en slik massiv krisemaksimering har faktisk greid å ska­
pe misnøye som vokser proporsjonalt med at velstanden
øker i samfunnet. Det nytter ikke å rope om lavere ben­
sinpriser dersom det kuttes i velferdsgodene som er
grunnmuren i vårt velferdssamfunn. Vi har fått en grisk­
het, ikke minst blant næringslivstoppene, som skaper en
grådighetskultur som må bekjempes.
Jeg har stor respekt for innbyggerne i dette landet, og
vi vet jo at mange ville sette andre verdier enn materiell
velstand øverst dersom de ble spurt.
Gjennom dagens debatt har det kommet flere kritiske
bemerkninger til Arbeiderpartiets miljøpolitikk. Nå er
det ikke slik at all miljøpolitikk dreier seg om utslipp fra
gasskraftverk. Arbeiderpartiets fordelings­ og miljøpoli­
tikk er ikke bare å fordele penger og i framtiden CO 2 ­
kvoter, men bl.a. å skaffe alle i dette landet muligheter og
tilgang til natur og friluftsliv.
Stoltenberg­regjeringen satser stort på at allemanns­
retten sikres og vil arbeide aktivt for å bedre allmennhe­
tens tilgang til kyst­ og strandsoner, og for at tilgangen til
jakt og fiske skal bli bedre. Alle vet vi hvor stor betyd­
ning friluftslivet har for alle aldersgrupper i samfunnet,
og da må alle ha lik rett til å ferdes langs vår langstrakte
kyst og i våre ville fjellområder.
Kulturminnevern er et annet viktig tiltak som Arbei­
derpartiet satser millioner på for å bevare våre kultur­
skatter.
Bondevik­regjeringen ble slett ikke berømt for sin
miljøpolitikk. Allerede den 11. desember 1997 sa tidlige­
re leder av Natur og Ungdom til Dagsavisen at det eneste
som står igjen av Bondevik­regjeringens miljøtroverdig­
het, er motstanden mot gasskraftverk. Og mer ble det
ikke i den resterende tiden de regjerte.
Jan Tore Sanner (H): I dagens utgave av Dagsavisen
får Regjeringen ros fordi den distanserer seg fra Høyre.
Høyre kan leve med at vi har fått større politisk hand­
lingsrom. Spørsmålet er imidlertid om arbeiderpartire­
gjeringen makter å møte de utfordringene som Norge står
overfor. Det som danner bakteppet for de politiske de­
battene i de aller fleste parlamentene i den vestlige ver­
den, er de utfordringene og de mulighetene som ligger i
globaliseringen. De nasjonale grensene brytes ned, øko­
nomiene vokser sammen, og vi påvirkes sterkere av ver­
den rundt oss -- både kulturelt, økonomisk og politisk.
Det ser ut til at Arbeiderpartiets strategi for å møte disse
utfordringene først og fremst er å realisere den drømmen
Senterpartiet aldri fikk realisert, nemlig Annerledeslan­
det. Mens de sosialdemokratiske regjeringene over hele
Vest­Europa snakker om den tredje vei og bokstavelig
talt har beveget seg godt over på høyre banehalvdel,
snakker Arbeiderpartiet om -- for å sitere statsråd Trond
Giske -- god, gammeldags arbeiderpartipolitikk. I starten
snakket statsminister Stoltenberg om modernisering og
fornyelse. Gro Harlem Brundtland hadde en strategi om
en pragmatisk sten på sten­politikk. Nå er det blitt til
god, gammeldags arbeiderpartipolitikk.
Høyre har trukket opp tre hovedstrategier for å møte
de utfordringene vi står overfor. Den første er at vi må
skape verdens beste skole for å sørge for at alle barn får
en felles ballast og de beste mulighetene til å utnytte
egne evner og anlegg. Derfor satser Høyre på kvalitet i
utdannelsen, fra første klasse og opp til universiteter og
høyskoler.
Arbeiderpartiet snakker fortsatt om reformene fra for­
rige tiår. De slår seg på brystet med Reform 94 og Re­
form 97, hvor resultatet er blitt nettopp det Høyre advarte
mot: Det faglige nivået har gått ned, og man har satt sys­
temet foran mangfoldet i skolen.
Høyre snakker om behovet for fornyelse og moderni­
sering i offentlig sektor for å sikre kvalitet og valgfrihet
både innenfor eldreomsorgen og helsesektoren. Vi hadde
håp da vi hørte Arbeiderpartiet snakke om konkurranse­
utsetting. Nå har vi skjønt at det man egentlig mente, var
at konkurransen skulle utsettes. Vi ante håp da den såkal­
te fornyelsesministeren snakket om at Regjeringen ville
bli en fiasko dersom man ikke klarte å endre offentlig
sektor slik at folk skulle få en enklere hverdag. Nå har vi
sett hva man egentlig mente, for det man snakker om nå,
er at vi må vise tålmodighet. Og det er Stortinget som må
fortelle Regjeringen hvilken retning man skal gå og hvor
raskt man skal gå frem! Initiativene må vi åpenbart vente
på.
Den tredje strategien som Høyre trekker opp, er beho­
vet for å få satt ned skatter og avgifter for å gjøre det mer
attraktivt å investere i Norge. Og det er nødvendig! Det
er helt nødvendig for å hindre at Norge skal tape i skatte­
konkurransen med andre land og andre regioner. Vi ser at
man i Sverige og i de fleste andre vesteuropeiske land
setter skattene ned for å gjøre det mer attraktivt å investe­
re i sitt eget land, mens man i Norge velger en helt annen
strategi. Ja, med den ene hånden struper man det private
næringsliv og konkurranseutsatt sektor med konjunktur­
avgift og høyere skatter, mens man med den andre hånden
skal tre støttende til med et halvstatlig fond. For å sitere
Trond Giske igjen, man snakker om god, gammeldags
arbeiderpartipolitikk. Det er sosialisme. Det er sosialis­
me når man struper privat sektor og konkurranseutsatt
næringsliv for så å forsøke med et halvstatlig fond å støt­
te opp om det samme næringsliv -- eller kjøpe det opp.
Det er vel det man egentlig har tenkt.
Presidenten: Presidenten oppfattet ikke at Finn
Kristian Marthinsen i stad tok opp et forslag, men har nå
fått det i hånden.
Presidenten vil derfor referere til det forslaget Finn
Kristian Marthinsen tok opp. Forslaget vil bli behandlet
på reglementsmessig måte.
Sigrun Eng (A): I årets trontale ser vi alle, anten vi li­
ker det eller ikkje, eit vegval når det gjeld kven vi skal
slå ring rundt. Som fleire har vore inne på, er det felles­
skapsløysingar som inkluderer alle, og som fangar opp
alle dei som gjennom dei siste åra ikkje har fått tatt del i
velferdsgoda som vi har til fordeling, som nå skal få eit
lyft.

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
90
Utjamningsmeldinga frå regjeringa Bondevik, som
Arbeidarpartiet slutta seg til, ligg i botnen som ein pre­
missleverandør. Eg er glad for denne vinklinga, og for at
vi har eit politisk fleirtal i ryggen her på Stortinget når vi
får oppfølginga av meldinga til konkret handsaming vå­
ren 2001, slik regjeringa Stoltenberg har signalisert.
Vegen å gå har Regjeringa gitt gjennom årets trontale.
Egoisme og grådigheitskultur skal ein til livs. Dei som
har mest, må yte meir til fellesskapets kasse. «Solidari­
tet» må i langt sterkare grad enn nå bli eit ord å leve etter
i praksis og ikkje berre bli snakka om i festtalar.
Regjeringa Bondevik vil bli hugsa for kontantstøtta og
Verdikommisjonen. Men kva var nå eigentleg det? Eg
tenkjer da nettopp på Verdikommisjonen. Eg har på line
med mange andre vore med og løyvd pengar til dette som
etter mi meining ikkje har vore noko anna enn ein prate­
klubb.
Ein står sjølvsagt fritt til å meine at dette var ei god
investering, men eg er av den oppfatninga at ein skal
gå kritisk gjennom kva vi løyver pengar til i dette huset,
og da bør kanskje ikkje Verdikommisjonen bli gammal.
Eg ventar at han får si endelykt ved evalueringa neste år.
I dei siste dagane har vi fått nye kvardagseksempel på
uløyste oppgåver. Kadra heiter ei ung somalisk jente som
har sett fingeren på kva eg har i tankane. Kulturkollisjo­
nar og religion blir blanda saman ettersom det passar.
Det er menn som er overhovud, og som set dagsordenen i
desse miljøa. Nokre av dei set også norske lover til side.
Når ein høyrer kor uproblematisk slike tradisjonelle mis­
handlingar og livslang tortur blir omtala av mennene, er
det grunn til å sette inn tiltak for å gi kvinnene trua på
menneskeverd og respekt. Dette kan ikkje vare ved. Eg
har registrert barne­ og familieministeren sitt engasje­
ment og er glad for det som vil skje frå Regjeringa si si­
de. Tenk kva for menneskelege ressursar vi så langt ikkje
har inkludert i samfunnet vårt.
Mitt råd til Regjeringa blir: Legg ned Verdikommisjo­
nen så raskt det lèt seg gjere, og bruk millionane som der
blir frigitt, til integrering og tiltak for å inkludere våre
nye landskvinner. Strekk ut ei hand og lat dei få ta del i
samfunnet vårt med rettar og plikter, som ein ressurs og
ikkje som passive kontantstøttemottakarar. Vi treng alle
dei nye hendene vi kan få tak i, t.d. innan omsorgssekto­
ren. Det er der morgondagens utfordringar er, ikkje sys­
selsetting utan mål og meining, som i Verdikommisjo­
nen. Slik kunne mange gode ynske og behov sameinast.
Det er i lys av slike symbolsaker folk ikkje skjøner
kva vi driv med her. Supperåda si tid må vere forbi. Har vi
ein gong gjort eit feilsteg, bør det ikkje bli verande slik.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for kvel­
dens møte er omme. Presidenten vil foreslå at debatten
fortsetter til og med taler nr. 39. -- Det anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A): Tidligere i dag etterlyste re­
presentanten Einar Steensnæs signaler fra Arbeiderparti­
et som skulle tilsi en invitasjon til samarbeid med sen­
trum i miljøpolitikken. I replikkordskiftet etter statsråd
Bjerkes innlegg prøvde et samlet sentrum igjen å skape
stor avstand mellom sentrum og Arbeiderpartiet i miljø­
politikken. Gasskraftsaken, enøkinnsatsen og manglen­
de satsing på kollektivtransporten framheves som den
himmelvide forskjellen på sentrum og Arbeiderpartiet.
Ja, det er rett, det er forskjell i synet på bygging av
gasskraftverk. Det er en sak hvor både jeg og sentrum
kunne ønsket at Arbeiderpartiet inntok et annet syn.
Det er også rett at det er en differanse i satsingen på
enøk på 57 mill. kr mellom sentrum og Arbeiderpartiet.
Men det sentrum unnlater å nevne, er at det også er en
differanse i satsingen på Miljøverndepartementets områ­
de, men da med motsatt fortegn. For med Arbeiderpartiet
har Miljøverndepartementet fått 80 mill. kr mer enn hva
sentrum sjøl hadde å gi i fjor. Jeg må virkelig si at når det
gjelder kollektivsatsingen, må i hvert fall jeg lete med
forstørrelsesglass for å se hva som er forskjellen mellom
sentrum og Arbeiderpartiet. Faktum er at det er ikke så
enorme forskjeller mellom sentrum og Arbeiderpartiet i
miljøpolitikken. Det som skjer, er at sentrum prøver å tå­
kelegge at de sjøl er nødt til å gjøre et valg og i stedet an­
griper Arbeiderpartiets miljøpolitikk.
Sentrum er nå nødt til å velge. De må velge mellom å
samarbeide med Arbeiderpartiet eller med Høyre og
Fremskrittspartiet. Velger de et samarbeid med høyresi­
den, har de også valgt ikke å satse på miljøet. Velger de
et samarbeid med Arbeiderpartiet, vil miljøet fortsatt
være en viktig satsing i Norge. Skillet i synet på miljøpo­
litikken går ikke mellom sentrum og Arbeiderpartiet,
skillet i synet på miljøpolitikken går mellom Fremskritts­
partiet og oss andre.
Fremskrittspartiet har aldri lagt skjul på at de ikke vil
prioritere miljøvern. Hadde det vært opp til Fremskritts­
partiet, hadde det nesten ikke blitt brukt noe verken av
oljepenger eller andre penger på miljøvern. Partiet ville
på 2000­budsjettet mer enn halvere støtten til forebyg­
gende tiltak mot rovviltskader. De ville ha fjernet alle til­
skudd til friluftstiltak, kuttet store deler av støtten til mil­
jøforskning og mesteparten av støtten til kulturminner.
Jeg synes også det er på sin plass å nevne at Frem­
skrittspartiet stemte mot å gi penger til atomsikkerhetstil­
tak i Øst­Europa. Det måtte dessverre en «Kursk»­ulykke
til før partiet forstod at de var på ville veier, og visstnok
nå har snudd i denne saken.
Fremskrittspartiet har ingen miljøpolitikk, og valget
burde derfor være enkelt for miljøbevisste politikere i
sentrum.
Arbeiderpartiet er opptatt av rettferdig fordeling --
ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Arbeider­
partiet ønsker å bruke sin regjeringsmakt til å bidra til en
mer rettferdig fordeling og til å bekjempe verdens fattig­
dom.
Vi ønsker å styrke FN, slette all gjeld til de fattigste
landene, og vi ønsker å bidra til at alle verdens barn blir
vaksinert.
Hver dag dør 60 000 barn. Vi vet at 30 millioner barn
ikke er vaksinert. Dette innebærer at 3 millioner barn

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 91
hvert år dør av sykdommer de kunne ha vært beskyttet
mot. I Nigeria, som er Afrikas største land, vaksineres
kun to av ti barn. Å vaksinere barn er det mest kostnads­
effektive helsetiltak vi kjenner. Vaksine hindrer at barn
dør av til dels banale sykdommer. Vaksine hindrer at
barn blir uføre eller får mentale lidelser som følge av
sykdom, og ved å begrense sykdom reduseres kostnade­
ne til sykehus. Utbrudd av epidemier kan forhindres.
Frisk ungdom kan lettere gå på skole. Foreldre kan jobbe
i stedet for å se etter sine syke barn. Det vaksineinitiati­
vet som Norge har gått i bresjen for, kan gi et viktig bi­
drag til at lokalsamfunn og land kommer ut av fattig­
domsspiralen.
Bondevik­regjeringen vil bli husket for å ha gitt kon­
tantstøtte til verdens rikeste barn. Jeg ønsker at denne ar­
beiderpartiregjeringen skal bli husket for å ha bidratt til å
ha vaksinert verdens fattigste barn.
Norge er rikere en noen gang. Rikdommen vår må
ikke føre oss inn i en bølge av egoisme og intoleranse. Vi
må bruke rikdommen vår på internasjonal solidaritet og
en mer rettferdig fordeling i verden.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Trontaledebatten gir
oss som folkevalgte en enestående mulighet til langsikti­
ge og overordnede drøftinger av utfordringene vi står
overfor, og ikke minst til å drøfte hvilke mål vi vil sette
oss. Kanskje er det igjen på tide å etterlyse en visjon for
framtidssamfunnet. I Stortingets første store debatt i det
nye århundret bør vi spørre: Hva slags samfunn vil vi
egentlig ha? Hvilke verdier vil vi bygge på?
Selv om samhold og solidaritet utvilsomt har fått trang­
ere kår de siste årene, er ikke behovet for samhold og soli­
daritet blitt mindre, tvert imot. Selv om pengerikdommen i
samfunnet er større enn noen gang, er ikke folk nødven­
digvis blitt mer fornøyde. Tvert imot, det er jo til dels stor
misnøye. For inntrykket av økte forskjeller forsterker seg
bl.a. på grunn av de holdninger som i disse dager avsløres i
deler av næringslivet. Og det er mange paradoks knyttet til
forholdet mellom vår store pengerikdom på den ene siden
og knappheten på ressurser, ja endog stor mangel på inn­
sats i offentlig sektor som helse, omsorg og skole på den
andre siden. Og så viser altså meningsmålingene at Frem­
skrittspartiet er landets aller største parti.
Mange spør seg nå: Hva er det egentlig som skjer i
vårt samfunn? Protestens bakteppe er ofte misnøye. Det
er en utfordring. Og kanskje er det slik at de ordninger og
den trygghet som er bygd opp gjennom generasjoner, blir
tatt for gitt. Alt som er gitt oss, tar vi som en selvfølge,
har en klok mann sagt. Men ingen ting bør tas som en
selvfølge. Det er langt lettere å rive ned enn å bygge opp.
Og om vi vil opprettholde, videreutvikle og fornye vel­
ferdssamfunnet vårt, må vi kjempe for det. Vi må kjempe
for samhold og solidaritet og mot usunn markedslibera­
lisme, egoisme, grådighet og maktkonsentrasjon. Og vi
bør også rette søkelyset mot folkestyrets vilkår og men­
neskenes muligheter til å forme og til å ta ansvar for sin
egen framtid.
Alle er enige i at det er bedre å forebygge enn å repa­
rere. Menneskelige lidelser kan forhindres, samtidig som
samfunnet vil unngå store utgifter. Alle snakker derfor
om tiltak for barn og unge. Det er vel og bra. Vi ønsker å
bygge opp stabile og gode lokalsamfunn -- selvsagt -- for
vi har masse kunnskap om og dokumentasjon på at nett­
opp gode oppvekstvilkår og sosiale nettverk på et tidlig
stadium kan være avgjørende for barnas og de unges ut­
vikling. Ikke minst kan det forebygge utvikling av gjen­
ger og kriminalitet og gi barna og de unge tilhørighet,
trygghet, selvrespekt og livsglede.
Denne innsikt har mange foreldre og idealistiske
voksne. De vil gjøre noe, skape et tilbud -- i lokalsamfun­
net og gjennom frivillige organisasjoner og lag. Det er
dugnadsånd, og det er vilje til å stå på. Og vi vet at hver
eneste krone fra samfunnets side til frivillig arbeid gir
mange fold igjen og store positive ringvirkninger.
Den tredje sektor blir stadig viktigere. Så har da også
ulike regjeringer og Stortinget vært opptatt av frivillige
organisasjoner og mulighetene for å styrke deres arbeid.
Og de har nå forventet en økt innsats. Forslaget fra Re­
gjeringen på dette punktet er altfor dårlig.
Og jeg liker ikke å si det, men jeg mener at kulturbud­
sjettet er for dårlig. I en tid hvor behovet for kunst og
kultur, fellesskapsopplevelser og kreativitet er så sterkt,
blir dette området nedprioritert. Ser ikke Arbeiderpartiet
behovet for å styrke motkrefter mot ensretting, kommer­
sialisering og forflating? Folk trenger ikke bare noe å
leve av, vi trenger noe å leve for og noe å leve på.
«Den kulturelle skolesekken» er et løfterikt begrep.
Men hva er det i denne sekken? Jeg har lett etter det kon­
krete innholdet og funnet at det er en idé og en informa­
sjonskatalog til alle grunnskoler som skal være tilgjenge­
lig ved skolestart i 2001. Det burde være tiltak over sko­
lebudsjettet. Regjeringen velger altså å ta det på et lite og
sårbart kulturbudsjett.
La meg avslutningsvis gi uttrykk for håp om at alle
gode krefter kan forenes, slik at høstens politiske proses­
ser kan vise både vilje og evne til konstruktivt samarbeid
og ansvar for landet. Jeg tror at mange faktisk vil sette
pris på det. Det blir nok ikke lett, men det bør gå.
Gunn Olsen (A): Ethvert politisk parti vil påberope
seg å ha det rette verdisynet. Hvis befolkningen skal få et
inntrykk av hvilket parti som står deres verdier nærmest,
vil det være en klar fordel at helheten i partienes politikk
kommer fram i lyset og inn i samfunnsdebatten, og ikke
bare de populære godsidene. Også denne trontaledebat­
ten bærer preg av populisme fra enkelte partier.
Grunnverdien i vårt velferdssamfunn har vært viljen
til felles ansvar, solidaritet og fordeling. Jeg er enig med
dem som har gitt uttrykk for at det er en utfordring at vi
ikke mister grepet på folks verdigrunnlag. Verdier er
ikke noe vi skaper over natta, med populære kortsiktige
utspill.
Jeg er svært godt fornøyd med at regjeringen Stolten­
berg så tydelig har valgt side i verdidebatten. Regjerin­
gens profil er tydelig både i det arbeidet som skal gjøres
nasjonalt, og i det politiske arbeidet som skal gjøres in­
ternasjonalt. Den sosiale profilen er så tydelig at den ty­
deligvis har falt mange i denne sal tungt for brystet. Iso­

Em. 10. oktober --Trontaledebatt 2000
92
lert sett er det en politisk seier. Det tydeliggjør forskjellene
mellom Arbeiderpartiet og høyresiden, og i særdeleshet
forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Når Regjeringen er godt i gang med å gjennomføre
planen for å slette gjelda i de fattige land, er det en inves­
tering i en tryggere framtid. En fattig verden er en utrygg
verden. Vi kan ikke som et av verdens rikeste land fra­
skrive oss ansvar for de fattigste i verden. Svært mange
er opptatt av og fornøyd med at bevilgningene til bistand
vil bli trappet opp, og at Regjeringen så klart legger vekt
på at utdanning og helse er prioriterte områder i kampen
mot fattigdom i verden. Norge blir ikke fattigere av dette.
En kraftig motargumentasjon når det gjelder å sende pen­
ger ut av landet, skaper holdninger som gjør folk fattige i
sjelen.
Det er ikke bare gjennom trontalen Regjeringen syn­
liggjør sine verdivalg. De kommer også klart til uttrykk
gjennom det budsjettet som Stortinget skal behandle sei­
nere i høst.
Det er forskjeller i Norge, og de ble ikke mindre under
den forrige regjeringen, selv om mye av regjeringen
Bondeviks politiske grunnlag var lagt på mange av de
samme verdiene som Stoltenberg­regjeringen legger sitt
grunnlag på. Derfor er det med stor undring jeg har lyttet
til en del av de innleggene som er framført i debatten.
Det er likevel et tydelig politisk flertall i denne sal for at
de svakeste skal tas med i velferdsutviklingen, slik Re­
gjeringen peker på.
Hvis det er politisk vilje, kan det bli svært gode resul­
tater når Regjeringen til våren skal legge fram en hand­
lingsplan for utjevningsmeldingen, som ble lagt fram av
sentrumsregjeringen. Det blir spennende -- og det kan bli
avgjørende for de svakeste i samfunnet -- hvilken side
sentrumspartiene velger i denne verdikampen denne høs­
ten i Stortinget.
Mange har i debatten vært inne på at mange barn og
unge i Norge har det svært vanskelig, og at mange lever
under den såkalte fattigdomsgrensen. Det er ikke vanske­
lig for barn å vokse opp uten å få alt det de rike har, men
det er vanskelig for barn å vokse opp når de ikke har råd
til det som er vanlig hos folk flest, og det er de barna som
er vårt ansvar.
Det er trist å se økningen i tallet på barn og unge som
ruser seg, og som går og tigger på gata. Mange av dem er
veldig unge, og mange av dem er veldig unge jenter. Et­
ter min oppfatning er det en av de aller største utfordrin­
gene det norske velferdssamfunnet står overfor. Regje­
ringen peker på flere målrettede forebyggende tiltak. Jeg
imøteser stortingsmeldingen om oppvekst og levevilkår
for barn og ungdom i Norge, for vi har ikke mer tid å
miste i kampen mot rusen.
Tore Nordseth (A): I dagens første innlegg sa Carl I.
Hagen at det var gledelig å registrere at vi muligens kun­
ne hilse et nytt demokrati velkommen. Jeg er helt enig
med Carl I. Hagen i dette. Det er definitivt en glede å re­
gistrere den utviklingen som skjer i Jugoslavia.
Det er også gledelig å registrere at Regjeringen, med
utenriksminister Thorbjørn Jagland i spissen, lover å gå
inn med støtte til det nye regimet. Jeg er svært godt for­
nøyd med den rolle Norge ser ut til å kunne komme til å
spille i Jugoslavia, først nå gjennom diplomatisk støtte til
det forhåpentligvis nye demokratiet og muligens gjen­
nom økonomisk støtte senere.
Like viktig vil våre bidrag for å opprettholde fred og
sikkerhet i dette området være. Jeg tenker her på vårt en­
gasjement i KFOR. Til neste år har Norge fått det svært
viktige oppdraget å lede KFOR 5. Dette er et oppdrag
som gir Norge høy internasjonal prestisje hvis vi er i
stand til å løse oppdraget på en tilfredsstillende måte.
I Aftenposten i dag blir det sådd tvil om hvorvidt
Norge er i stand til å håndtere et oppdrag av denne typen.
Det pekes på at norske offiserer ikke har tilstrekkelig
kompetanse til denne typen operasjoner. Jeg er svært
glad for at forsvarssjefen avviser disse påstandene i en
pressemelding i dag. Forsvarssjefen hevder at Norge er
godt rustet til å utføre oppdraget med å lede KFOR­styrken.
Han peker på at Norge er et av de landene i NATO som
er best egnet til å utføre denne typen oppdrag.
Arbeiderpartiet er også svært godt fornøyd med at
Norge har fått dette viktige oppdraget, ikke minst på
grunn av den erfaring oppdrag av denne karakter vil til­
føre det norske forsvaret. Lederfunksjonen i KFOR 5 vil
være en ypperlig mulighet til å demonstrere vår vilje og
evne til å ta ansvar for felles militære oppgaver av stor
sikkerhetspolitisk betydning for Europa.
Det vil garantert ikke bli noen enkel oppgave. Norge
vil i seks måneder lede en svært komplisert militær ope­
rasjon. Det innebærer ledelse av over 40 000 militært
personell fra over 30 land. Vi blir direkte involvert i ar­
beidet for å bekjempe voldsbruk og kriminalitet, redusere
etnisk spenning og overgrep og bistå FN med å løse store
sivile oppgaver.
Det å ha ledelsen av KFOR 5 vil kunne tilføre Norge
mye:
-- Vi vil komme i direkte inngrep med de store sikker­
hetspolitiske aktørene.
-- Som jeg har vært inne på tidligere, vil vårt militære le­
delsesapparat og våre væpnede styrker bli tilført meget
nyttig erfaring.
-- Vår generelle tyngde og troverdighet innenfor allian­
sen vil også bli styrket.
KFOR 5 har også en viktig dimensjon i forhold til ut­
viklingen av en felles europeisk forsvars­ og sikkerhets­
politikk:
-- Ledelsen av KFOR 5 vil vise at Norge har stor militær
kompetanse, som også kan benyttes i framtidige ope­
rasjoner.
-- Ledelsen av KFOR 5 vil også vise at Norge er klar til
å ta ansvar for sikkerheten i vår del av verden.
-- Ledelsen av KFOR 5 vil vise at Norge har evne til å gi
reelle bidrag til europeisk fred og sikkerhet.

Em. 10. oktober --Trontaledebatt
2000 93
Jeg er derfor svært glad for at Regjeringen gjennom
forslaget til statsbudsjett for neste år legger opp til at vår
innsats i KFOR skal bli høyt prioritert, og at Norge fort­
satt skal spille en vesentlig rolle internasjonalt, både som
diplomatisk bidragsyter og på den sikkerhetspolitiske
arenaen.
Presidenten: Da er kveldens møte kommet til veis en­
de. Første taler i morgendagens møte er statsminister Jens
Stoltenberg.
Møtet hevet kl. 22.25.