Forhandlinger i Stortinget nr. 253
16. juni -- Dagsorden
S 1999­2000
2000 3789
Møte fredag den 16. juni kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 95):
1. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg av et
varamedlem til styret for pensjonsordningen for stor­
tingsrepresentanter
(Innst. S. nr. 221 (1999­2000))
2. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg av va­
ramedlemmer til Norges Banks representantskap
(Innst. S. nr. 255 (1999­2000))
3. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett 2000
(Budsjett­innst. S. II (1999­2000), jf. St.meld. nr. 2
(1999­2000))
4. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og
tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000
(Innst. S. nr. 220 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 61 (1999­
2000))
5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen
om salg av statens eierandeler i AS Olivin
(Innst. S. nr. 244 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:67
(1999­2000))
6. Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 1999
(Innst. S. nr. 199 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 3 (1999­
2000))
7. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Torbjørn Andersen, Per Erik Monsen,
Vidar Kleppe, Øyvind Korsberg, Per Sandberg og
Lodve Solholm om å gjeninnføre ordningen med at
selskapsskatten skal tilfalle de kommunene hvor sel­
skapene er etablert
(Innst. S. nr. 198 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:40
(1999­2000))
8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Bjørn Hernæs og Kjellaug Nakkim
om å frita kabelkraner for investeringsavgift
(Innst. S. nr. 197 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:61
(1999­2000))
9. Innstilling frå finanskomiteen om statens eierskap i
Kreditkassen
(Innst. S. nr. 245 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 38
(1999­2000))
10.Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om
å likestille børsnoterte og unoterte opsjoner når det
gjelder den skattemessige behandling.»
11.Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold
slik at fordelen av tildelte aksjeopsjoner beregnes ved
utøvelse. Det gis imidlertid adgang til å utsette beskat­
ningen til aksjene selges.»
12.Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i beskatningen av opsjoner slik at fordelen
av opsjonen beregnes forholdsmessig over den perio­
den den opparbeides. Dette innebærer at arbeidsgiver­
avgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen
ble utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i
det inntektsåret opsjonen utøves.»
13.Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 8. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme ny sak om op­
sjoner i arbeidsforhold, der de samfunnsmessige og
bedriftsmessige forhold belyses.»
14.Forslag oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber om at Regjeringa, i samband med
statsbudsjettet for 2001, legg fram ei vurdering av
eventuell endring i opsjonsskattlegginga for ytterlega­
re å forsterke opsjonar som verkemiddel for å fremje
sunn næringslivsutvikling og medeigarskap.»
15.Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til tiltre­
delse til Europarådets avtale av 1. mai 1999 som opp­
retter gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO)
(Innst. S. nr. 240 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 56 (1999­
2000) (Endret konklusjon))
16.Forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 88):
«Stortinget ber Regjeringen medvirke til en om­
dannelse av alle offentlige sykehus til aksjeselskap.»
17.Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 88):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til
endringer i lov om fylkeskommunale sykehusselskap­
er slik at tilknytningsformen fylkeskommunalt syke­
husselskap også kan benyttes for sykehus som har to
eller flere fylkeskommuner som eiere.»
18.Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 97):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
melding hvor en lik utbetaling erstatter dagens lovgiv­
ning vedrørende fødsels­ og adopsjonspenger.»
19.Forslag fra stortingsrepresentant Ågot Valle på vegne
av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 97):
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag til end­
ringer i folketrygdlovens kapittel 14, slik at mor og far
likestilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette
innebærer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødsels­
penger ut fra egen opptjent rett etter folketrygdloven,
uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødse­
len.»
253

16. juni -- Dagsorden 2000
3790
20.Forslag fra stortingsrepresentant Trond Helleland på
vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 13.
juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 98):
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å gjøre
om de offentlige tjenestepensjonsordningene til netto­
ordninger slik at eventuelle endringer i folketrygden
får betydning for alle.»
21.Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odels­
tingets møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide og iverksette
et tilbud til domfelte seksualforbrytere under soning/
sikring om frivillig kjemisk kastrering, og gi retnings­
linjer for hvordan slik behandling kan skje.»
22.Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
overgrep mot barn skal medføre tap av stilling som
innebærer kontakt med barn.»
23.Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
medfører at det for personer som er dømt for alvorlige
seksuelle overgrep mot mindreårige kan stilles krav
om medisinsk behandling (kastrering) før de slipper ut
fra fengsel etter endt soning/forvaring.»
24.Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
nødvendige lovendringer eller gjennomføre forskrift­
sendringer slik at personer som er dømt for alvorlige
seksuelle overgrep mot mindreårige mister adgangen
til permisjoner fra fengsel dersom de ikke er underlagt
medisinsk behandling.»
25.Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatet av
utredningen om behovet for behandling av personer
som er dømt for grovere seksuallovbrudd, og herunder
foreta en evaluering av forsøk med frivillig hormonbe­
handling for seksualforbrytere som er dømt for de mest
alvorlige formene for seksuelle overgrep.»
26.Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av
stilling som innebærer kontakt med barn.»
27.Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud
mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller
kjønnslige skildringer, som er egnet til å vekke anstøt.»
28.Forslag fra stortingsrepresentant Arne Lyngstad på
vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
korreksjonsordning med sikte på å skape større forut­
sigbarhet for kommunen ved etablering av privatsko­
ler.»
29.Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på vegne
av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
om endringer i lærerutdanningen. Endringene skal om­
handle kunnskap om å forebygge uro ved bruk av for­
skjellige metoder ut fra det enkelte barns egenart. Det
skal også utarbeides metodekunnskap om å løse uenig­
heter som fører til bruk av voldelige metoder i skolen.
Det forutsettes at de nye fagdimensjoner er av en
slik beskaffenhet at de ved enkle midler kan evalueres
og endres dersom evalueringen åpenbarer svakheter i
forhold til legitimitet basert på etikk og troverdighet.»
30.Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på vegne
av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å imple­
mentere menneskerettighetene i norsk lovgivning om
opplæring, for på den måten å ivareta Norges interna­
sjonale forpliktelser og Grunnlovens § 110 c.»
31.Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på vegne
av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
en samlet opplæringslov som hjemler frihet og likestil­
ling ved å kunne etablere og benytte alternative kvali­
tative opplæringstilbud uavhengig av livssyn og alter­
nativ pedagogikk. Det bærende element må være Nor­
ges ønske om å etterleve og implementere Menneske­
rettighetene i all norsk lovgivning.»
32.Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at staten
skal fullfinansiere merkostnadene for fylkeskommune­
ne knyttet til voksnes rett til videregående opplæring.»
33.Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der en
drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleg­
gelse. I denne saken bør det fremmes tiltak for å støtte
opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø.»
34.Referat
Presidenten: Presidenten tillater seg å ønske alle god
morgen!
Representanten Jørn L. Stang vil fremsette et privat
forslag.
Jørn L. Stang (Frp): På vegne av Vidar Kleppe, Ter­
je Knudsen, Steinar Bastesen, Torbjørn Andersen og
meg selv vil jeg fremlegge forslag om et landsdekkende
værradarnett.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm vil
fremsette et privat forslag.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3791
Øystein Hedstrøm (Frp): På vegne av Kenneth Svend­
sen, Ulf Erik Knudsen og meg selv har jeg den glede å
fremsette et forslag om å redusere skjemaveldet lagt på
næringslivet av det offentlige.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim vil frem­
sette et privat forslag.
Lars Sponheim (V): I dette fasjonable selskap vil jeg
få legge fram et forslag på vegne av Einar Steensnæs, Jo­
han J. Jakobsen og meg selv om større åpenhet og innfly­
telse i EØS­arbeidets beslutningsprosesser.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da­
gens kart er ferdigbehandlet.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1 .
Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg av et
varamedlem til styret for pensjonsordningen for stor­
tingsrepresentanter (Innst. S. nr. 221 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3860)
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg av va­
ramedlemmer til Norges Banks representantskap (Innst.
S. nr. 255 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3860)
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå
at sakene nr. 3­8 behandles under ett. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett 2000 (Budsjett­innst. S. II (1999­2000), jf.
St.meld. nr. 2 (1999­2000))
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og
tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 (Innst. S. nr.
220 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 61 (1999­2000))
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen om
salg av statens eierandeler i AS Olivin (Innst. S. nr. 244
(1999­2000), jf. Dokument nr. 8:67 (1999­2000))
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 1999 (Innst. S. nr. 199 (1999­
2000), jf. St.meld. nr. 3 (1999­2000))
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Torbjørn Andersen, Per Erik Monsen,
Vidar Kleppe, Øyvind Korsberg, Per Sandberg og Lodve
Solholm om å gjeninnføre ordningen med at selskapsskat­
ten skal tilfalle de kommunene hvor selskapene er etablert
(Innst. S. nr. 198 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:40
(1999­2000))
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Bjørn Hernæs og Kjellaug Nakkim om å
frita kabelkraner for investeringsavgift (Innst. S. nr. 197
(1999­2000), jf. Dokument nr. 8:61 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 3 timer og 10
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 75 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 25 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stei­
nar Bastesen 10 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og etter
parlamentariske ledere samt fem replikker med svar etter
innlegg fra finansministeren og statsministeren innenfor
den fordelte taletiden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Dag Terje Andersen (A) (komiteens leder og ordfø­
rer for sakene nr. 3--6): Det er nå omtrent tre måneder si­
den vi hadde regjeringsskifte. Derfor er det nå en annen
regjering som legger fram forslag til revisjon av budsjet­
tet, enn den regjeringen som satt da budsjettet ble vedtatt.
Samtidig er det slik at de som stod bak den som var, og
de som nå har regjering, i fellesskap fullt ut har stemt for
det budsjettet som ligger til grunn. Vi har altså sånn sett
et felles utgangspunkt.
Det er mange ting som har forandret seg siden budsjet­
tet ble vedtatt. Og ganske snart etter at vår regjering kom
inn i regjeringskontorene, ble vi klar over at det lå mye
udekkede regninger der. De største regningene gjaldt øk­
ningen i folketrygdens utbetalinger til uføretrygd og syke­
lønn. Det var utgiftene til vårt internasjonale engasjement
i Kosovo, og det var ikke minst det etterslep vi har i for­
hold til sykehusenes mulighet til å gjøre en skikkelig jobb
for befolkningen. Til sammen 3,5 milliarder kr skulle
dekkes inn i revidert nasjonalbudsjett.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3792
Derfor var det denne gangen behov for store forand­
ringer i revidert, selv om jeg er helt enig i det Trygve
Bratteli en gang sa, at revidert egentlig bare skal være
gjennomføringsmeldingen, altså de justeringer som er
nødvendige for å få til den politikken det var flertall for
ved starten av året. Sånn sett er jeg for så vidt enig med
Fremskrittspartiet, som finner å ville påtale nettopp det,
at det ikke skal være store endringer i budsjettet gjennom
året hvis det ikke er tvingende nødvendig, selv om jeg
kanskje synes det er noe påfallende at de er nødt til å
gjenta den påstanden 75 ganger i innstillingen.
Med den bakgrunn jeg her nevnte, var det naturlig for
oss å spørre sentrumspartiene om de var villige til å gå
inn i forhandlinger for å finne en helhetlig løsning for å
føre videre det vi hadde stått sammen om, spesielt på
bakgrunn av at sentrumspartiene gav uttrykk for at vi
måtte holde rammene for det budsjettet som var lagt, og
at det som skulle dekkes inn, måtte dekkes inn innenfor
de rammene. Det var derfor skuffende at det fra sentrums
side ikke var vilje til å finne sånne forhandlingsløsninger.
Dermed ble det det som kalles slalåmkjøring i revidert.
Og det er jo for så vidt den mest vanlige måten å takle re­
vidert på -- det har i hvert fall vært det de siste årene, og
sånn sett ingen ukjent øvelse.
Resultatet av behandlingen her i Stortinget har gitt at vi
har fått igjennom det som var utgangspunktet for revidert,
nemlig å få på plass at Norge fremdeles skal bidra interna­
sjonalt i Kosovo. Vi har fått på plass inndekning for økte
utbetalinger til folketrygden uten å redusere tjenestene til
innbyggerne i Norge. Vi betaler regningen. Og vi har ikke
minst fått på plass et løft for sykehussektoren i forhold til
det utgangspunktet vi hadde for et halvt år siden.
I tillegg til det har det blitt en god del forandringer i
Stortinget, forandringer med reell inndekning. Og ikke
minst synes jeg det er bra at vi har klart å gå enda lenger
enn det løft Regjeringen alt hadde lagt opp til for syke­
husøkonomien, altså et ytterligere løft der. Vi har fått inn
igjen noen midler på samferdselssektoren, vi har fått inn
tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, diverse ting både på
Næringsdepartementets, Miljøverndepartementets og an­
dre departementers budsjett som i sum gjør at det er også
positive endringer etter behandlingen i Stortinget. Først
og fremst er det positivt fordi det har vært reelle priorite­
ringer, for vi har gjort det vi nå satser på, istedenfor å
gjøre andre ting, altså ikke i tillegg til å gjøre andre ting.
Da statsministeren hadde sin tiltredelseserklæring, sa
han at Norge var mulighetenes land. Og det er det. Det er
det bl.a. på grunn av resultatet av at alle tar et samfunns­
ansvar gjennom solidaritetsalternativet. Pengepolitikken
skal være grunnlaget for at vårt veldig eksportorienterte
næringsliv skal ha muligheter til å ha stabile rammebe­
tingelser ved å vite hva de får betalt for det de produse­
rer, når de selger det ute. Heldigvis er det i revidert na­
sjonalbudsjett heller ingen forslag om å endre kursen på
det området. Den ligger fast.
Lønnspolitikken skal sørge for at vi klarer å holde full
sysselsetting uten å få kraftig pris­ og kostnadsvekst, og
vi som har ansvaret for finanspolitikken, skal sørge for at
vi gir etterspørselen impulser sånn at aktiviteten passer
til å gi folk full sysselsetting og til å få gode tjenester fra
fellesskapet. Derfor har vi også fått til unike resultater.
Vi har fått til full sysselsetting. Det har blitt reallønns­
vekst, men ikke med så store nominelle tillegg, og vi har
fått flere i offentlig sektor som kan hjelpe syke og pleie­
trengende og gi et likt tilbud til hele befolkningen. Det er
positivt.
Det som kan være negativt og litt truende i forhold til
den linjen nå, er f.eks. hvis vi skulle gått inn for det som
sentrumspartiene har foreslått om en skattelette til dem
som har mest fra før. Det overrasker meg at sentrumspar­
tiene, sammen med høyresiden, går inn for det midt i året
i et vedtak med pålegg til Regjeringen.
Det er også skuffende at våre samarbeidspartnere fra
budsjettet nå går inn for å kutte i arbeidsmarkedstiltak.
Bare noen få dager etter at vi har diskutert utjamning i
Stortinget, blir altså et av de beste virkemidlene for å få
til utjamning, for å få folk ut i arbeid, foreslått kuttet fra
sentrumspartiene. Jeg synes ikke det henger helt i hop.
I sum er solidaritetsalternativet i noen grad under
press. Og da vil jeg referere Trygve Bratteli, som en gang
i tiden skal ha sagt at nå gjelder det å ikke miste hodet, vi
kan komme til å få bruk for det! Og det har jeg følelsen
av er situasjonen vi er i akkurat nå, at det står og bevrer
litt i forhold til om vi skal klare å videreføre de mulighe­
tene som nå ligger så klart i dagen på grunn av de gode
resultatene vi har.
Det mest vanlige spørsmålet jeg får om dagen, er:
Hvorfor kan vi ikke bruke mer oljepenger? Det spørsmå­
let får jeg stadig vekk -- på partimøter, hjemme, uansett
hvor jeg er. Vi har prøvd før å bare legge oljepenger oppå
budsjettet. Etter løftepolitikken til sentrumspartiene for­
rige gang de var i opposisjon, ble det et frislepp høsten
1998. Og det var vanlige innbyggere, det var kommuner
og det var næringslivet i Norge som betalte regningen
ved umiddelbart økende renter. Vi har akkurat prøvd det
opplegget.
Men vi kan bruke mer penger på sykehus -- selvfølge­
lig kan vi det hvis vi er i stand til, sånn som vi gjør i den­
ne innstillingen, å bruke mer penger på sykehus isteden­
for andre ting, og ikke bare pøse dem oppå. Da får vi
nemlig resultater uten å få prisstigning. Det er den linjen
vi må følge når vi vet at vi har store utfordringer foran
oss på vedtatte reformer som kommer til å koste mer og
mer, men som skal gjennomføres, i eldreomsorgen, hel­
sesektoren osv., når vi vet at det blir økte trygdeutgifter
framover, og når vi vet at vi har store oppgaver å løse for
næringslivet, fordi vi skal ha et næringsliv som skal beta­
le våre pensjoner når vi blir pensjonister. Summa sum­
marum er det store løft som vi alt har bestemt oss for, el­
ler må gjøre uansett. Da er det viktig at vi holder den or­
den i økonomien som vi nå har, for å få dette til å skje på
en sånn måte at vi ikke nok en gang mister muligheten på
grunn av ukontrollert pris­ og kostnadsvekst.
Det er et gammelt uttrykk som sier at det skal sterk
rygg til å bære gode tider. Nå har vi gode tider, og nå har
vi unike muligheter til å følge opp gode velferdspolitiske
saker, en god næringsutvikling i Norge -- hvis vi har rygg
til å prioritere og sette det ene foran det andre, og vise

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3793
den nødvendige, tradisjonelle norske nøysomheten som
gjør at vi kan få en reell og stabil forbedring. Da trenger
vi en robust økonomi som tåler svingninger i oljeprisen,
for svingningene kommer til å komme. Vi må ha økono­
mi som tåler de svingningene. Vi må ta et tak for at de
gode tidene skal vare. Og jeg vil påstå at det reviderte
budsjett vi nå behandler, gir et positivt bidrag til det.
Jeg tar for øvrig opp våre forslag i de nevnte saker,
også der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller.
Presidenten: Dag Terje Andersen har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (Frp): Komiteleder Andersen innledet
med å henvise til det store etterslepet som han mente lå
etter den forrige regjeringen. Han nevnte at dette var et
beløp på ca. 3,5 milliarder kr, og at det var helt avgjøren­
de at man nå dekket dette inn for å bevare stramheten i
økonomien. Samtidig kom dette lille sleivsparket om at
vi fant det nødvendig å gjenta 75 ganger i innstillingen at
det faktisk er en budsjettrevisjon vi driver med. Det er jo
fordi dette ikke er en budsjettrevisjon fra Regjeringens
side, men et forsøk på utallige omkamper, et forsøk på å
foreslå kutt på utallige områder som ligger langt utover
den definisjonen av revidert som Dag Terje Andersen nå
kom med. Men i og for seg nok om det.
Disse «småtingene» som beløper seg til 3,5 milliarder
kr i en økonomi på over 500 milliarder kr, kunne vi f.eks.
ha dekket inn gjennom de økte skatte­ og avgiftsinntekte­
ne som staten har fått i samme periode som disse utgifte­
ne har påløpt. Det er et beløp på 5,5 milliarder kr. Men
de pengene later Regjeringen som om ikke er kommet
inn, eller ikke skal brukes, eller ikke skal hensyntas i
denne inndekningslogikken. Jeg synes det kunne være
interessant å høre komitelederens forklaring på hvorfor
alt annet som har skjedd i økonomien i denne perioden,
skal hensyntas og dekkes inn uavhengig av om det påvir­
ker norsk økonomi eller ikke. Her dekker man jo i og for
seg også inn penger som på en måte har vært brukt, og
som man ikke kan definere som en ren vekstøkning eller
aktivitetsøkning i økonomien. Men at vi har fått 5,5 ek­
stra skattemilliarder inn, de skal vi altså late som ikke er
der, og heller gjøre livet surere og vanskeligere for bar­
nefamiliene, for næringslivet og for en rekke andre som
blir berørt av de smålige kuttene som Regjeringen har
foreslått.
Dag Terje Andersen (A): Det var i grunnen godt
ment da jeg viste til at det var riktig som Fremskrittspar­
tiet sa, at revidert skal være en gjennomføringsmelding.
Det er mulig hun var litt overrasket, at det var derfor jeg
fikk replikken tilbake på den måten som jeg nå gjorde.
Når det gjelder omkamper, mener jeg at det er direkte
feil. Poenget er at vi mener at de 3,5 milliarder kr er netto
utgiftsøkning, for vi snakker egentlig om 5,5 milliarder
kr. Jeg snakket om det nettobeløpet som stod igjen etter
f.eks. økte avkastninger og andre inntektsøkninger som
har kommet, og vi mener ut fra erfaring som er gjort før,
så sent som i 1998, at det er viktig at vi holder oss til den
rammen som vi har sagt er forsvarlig. Derfor er det ikke
omkamper som ligger i budsjettet. Det er noen nødvendi­
ge kutt som ligger der for å få til denne inndekningen.
Det er faktisk sånn at jeg den dagen revidert ble lagt
fram, sa at vi kommer til å legge stor vekt på å holde den
samme orden som Regjeringen har lagt opp til, men vi er
villige til å diskutere hvert eneste kutt i forhold til andre
alternative kutt. Da er det ikke snakk om politiske om­
kamper, det er snakk om noen nødvendige inndeknings­
behov som vi har satt oss helt åpne for å diskutere alter­
nativer til.
Så er det et paradoks, eller litt pussig, at Anders Lan­
ges gamle parti nå faktisk har lagt seg på et høyere for­
bruk enn SV i revidert. Det er litt av en prestasjon egent­
lig av et parti som er skeptisk til offentlig sektor, i bud­
sjettsammenheng å klare å legge seg så høyt at de får SV
til å framstå som relativt moderat. Det er godt gjort. Men
det betyr ikke at vi ville fått til et ansvarlig økonomisk
opplegg hvis det Fremskrittspartiet har lagt fram, skulle
vært i nærheten av å bli vedtatt.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg la merke til
at leiaren for finanskomiteen uttrykte at det ikkje var vil­
je i sentrumspartia til å forhandla. Ein kan vel kanskje
spørja seg om det var vilje frå Arbeidarpartiet til å strek­
ka seg -- det kjem vel an på korleis ein ser det.
Det som både leiaren i finanskomiteen og mange an­
dre òg frå Arbeidarpartiet -- regjeringspartiet -- seier, er at
det låg mange ubetalte rekningar. Det vart gjentatt gong
på gong og har blitt det etter at Arbeidarpartiet gjekk inn
i regjeringskontora.
Då er mitt spørsmål til representanten Andersen: Trur
representanten Andersen at ei eventuell arbeidarpartire­
gjering ville ha vore framsynt nok til å ha budsjettert inn
alle desse ekstrautgiftene dersom dei hadde lagt fram eit
budsjett for år 2000? Dersom det er slik at dei har andre
kjelder å henta stoff frå enn det vi har hatt, ville det vera
interessant for Stortinget å veta at Arbeidarpartiet ville
ha lagt inn alle desse påplussingane allereie i haust.
Så seier representanten Andersen vidare at han er glad
for at vi her i Stortinget kan gå endå lenger når det gjeld
investeringar i sjukehussektoren, enn det Regjeringa
kunne gjera. Då har eg lyst til å minna representanten om
at det Regjeringa gjorde, var å kutta i sjukehussektoren,
og det til og med parallelt med at statsministeren var i
Bergen og lovde at om to år skulle alle problema innan­
for sjukehussektoren vera rydda opp i. Eg spør då Ander­
sen om han føler at det er ein parallell mellom dei kutta
som reelt låg frå Arbeidarpartiet si side, og den oppryd­
dinga som skal skje innan to år. Vi veit at det er store ut­
fordringar innanfor sjukehussektoren, og eg synest det er
ambisiøse mål statsministeren har sagt at han vil innfri.
Så seier òg Andersen at sentrumspartia og høgrepartia
i budsjettet kjem med skatteforslag midt i året. Represen­
tanten veit at desse forslaga ikkje skal gjelda for inneve­
rande år. Men det Arbeidarpartiet gjer, er at dei midt i

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3794
året legg ekstra byrder på næringslivet i forhold til sjuke­
lønnsperioden. Kva er framsynt i den måten å arbeida
på?
Dag Terje Andersen (A): Jeg skal være forsiktig
med å komme inn på det som Svarstad Haugland nå kalte
forhandlingene, som vi vel var enige om var samtaler, ut
fra sentrums ønske om begrepsbruk. Jeg skal absolutt
ikke komme inn på de samtalene vi hadde, fordi nesten
det eneste vi egentlig ble enige om, var at vi ikke skulle
rapportere noe særlig fra de samtalene. Men når det blir
antydet at det ikke var vilje hos oss til å strekke seg, så er
det relativt langt fra den virkeligheten vi opplevde som
forhandlet. Vi strakk oss allerede i utgangspunktet mye
lenger enn det som var startpunktet for forhandlingene
om det ordinære budsjettet. Da sier jeg ingen tall, ingen
detaljer, men det viser hvem som har vist forhandlings­
vilje.
Selv om jeg har sagt at vi har kjørt slalåm, så er jo det
et begrep om skiftende flertall i revidert. Men jeg må nok
si at jeg i lange perioder i langt større grad hadde følelsen
av å drive forfølgelsesritt, at jeg på en måte syklet etter
sentrum med sjekkheftet for å prøve å finne felles inn­
dekninger på en del gode ønsker. Jammen klarte vi det til
slutt, slik at vi kunne sluttføre denne idrettsøvelsen med
slalåm.
Når det gjelder ubetalte regninger, bruker vi begrepet
«ubetalte regninger» på regninger som ligger der og ikke
er betalt. Det er ikke dermed sagt at de regningene ikke
ville ha vært der med andre regjeringer.
Når det gjelder sykehusøkonomien, var det noe den
forrige regjeringen burde ha visst om da de la fram sitt
budsjett. Stortinget påtalte det, og en skulle komme tilba­
ke til det i revidert.
Når det gjelder Kosovo, var det også slik at det var
budsjettert for et halvt år. Det er jo én måte å gjøre det
på, og det gjorde for så vidt Stortinget. Men der visste vi
at det kom tilleggsregning.
Når det gjelder folketrygden, er det rett og slett ansla­
gene som har vært for lave, og det kan vi ikke kritisere
den forrige regjering for.
Jeg presiserte for øvrig at skatteforslaget var ment å
skulle virke fra neste år, så jeg tror den delen av replik­
ken rett og slett var en misforståelse.
Per­Kristian Foss (H): Det er nesten sårt å gripe inn i
denne godblunkingen mellom sentrum og Arbeiderparti­
et, også kalt forfølgelsesritt -- forstår jeg -- i all vennska­
pelighet.
Jeg oppfattet finanskomiteens nye leders tale som
kanskje mer rettet til eget parti -- f.eks. til Oslo Arbeider­
samfunn -- enn til denne forsamling. Det er vel et uttrykk
for at Arbeiderpartiets problemer for tiden mer er å for­
klare overfor eget parti hva de gjør, enn overfor andre.
Vi kan f.eks. ta fatt i dagens leder i Dagsavisen -- også
kalt Arbeiderbladet, iallfall i gamle dager -- som peker på
at nå kan ikke lenger finansminister og statsminister
«plassere seg» -- som det heter -- «på sidelinjen i den va­
lutapolitiske debatten». De må nå forklare «LO og andre
forvirrede observatører hvilke mål som gjelder for pen­
gepolitikken». Jeg vet ikke om finanskomiteens leder, fra
samme parti, kan bidra til å opplyse de «forvirrede obser­
vatører» om pengepolitikken.
Jeg har også lyst til å hitsette et sitat fra nåværende
statsminister, og det er ikke lenger tilbake enn til 11. mai
i år, hvor statsministeren får spørsmål fra Finansavisen
om hva man vil gjøre hvis man må stramme inn i økono­
mien. Journalisten stiller spørsmål om man skal gjøre det
gjennom finanspolitikken eller pengepolitikken. Statsmi­
nisteren svarte:
«Jeg mener det er finanspolitikken, og at det bare er
finanspolitikken som kan gjøre det over tid, på grunn
av hensynet til konkurranseutsatt sektor.»
Da er mitt andre konkrete spørsmål til finanskomite­
ens leder: Hvorfor gjør man da det motsatte? Det er det
som nå faktisk skjer. Innstramming skjer i dag via rente­
økninger. Den rammer dem som har høyest gjeld, fer­
skest gjeld, men den rammer ikke dem som har penger på
bok -- for å si det slik. Er det en bevisst sosial strategi for
urettferdighet? Eller er det et utslag av andre ting, som
ikke jeg helt kan forklare?
Dag Terje Andersen (A): Når det gjelder å forklare
ting for «forvirrede observatører», som representanten
Foss kalte det, er jeg noen ganger litt i tvil om hvorvidt
enkelte -- da tenker ikke jeg på de miljøene som Foss
nevnte, men enkelte debattanter i diskusjonen om penge­
politikken i Norge -- egentlig nødvendigvis er så «forvir­
rede observatører». Jeg tror noen av dem er observatører
som ønsker å forvirre, og noen ønsker rett og slett et an­
net system enn det solidaritetsalternativet vi har stått for,
og som det har være bred dekning for i Stortinget. Sitate­
ne fra statsministeren var gode. Jeg berørte akkurat det
samme i mitt innlegg når det gjaldt pengepolitikken og
de signaler som ligger i revidert på det -- altså ingen nye
signaler på det området.
Men det er klart at noen mener noe annet. Det fins
selvfølgelig folk på den ytterste høyrefløy, f.eks., som gir
jamt rakkern i hvordan arbeidsledigheten utvikler seg.
Det overordnede målet med solidaritetsalternativet er å
holde høy sysselsetting og klare å gjøre det uten at vi får
inflasjonspress. Det er vanskelig. Men når høy syssel­
setting er det overordnede målet, må vi prøve å få til sån­
ne ting. Det er klart at noen heller vil la humla suse, ren­
ta flyte og la ledigheten bli det den blir. Men det er noe
annet enn det vi står for, rett og slett.
Så kan det knapt overraske noen at Foss mener at vi
strammer inn for lite i revidert. Hadde vi strammet inn
en milliard til, hadde Foss antakeligvis allikevel ment at
vi strammet inn for lite. Men jeg har konstatert -- og jeg
må innrømme med noen grad av tilfredshet -- at sentral­
banksjef Gjedrem faktisk påpekte at man i finanspolitik­
ken i denne omgangen hadde gjort jobben sin. Det syns
jeg er en viktig tillitserklæring. Han er jo ikke akkurat
kjent som noen uansvarlig ramp, den samme Gjedrem.
Presidenten: Carl I. Hagen har bedt om få ordet for å
oppklare en misforståelse.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3795
Carl I. Hagen (Frp): I sitt svar på replikken fra Siv
Jensen sa komiteens leder at de 3,5 milliarder kr som de
vil dekke inn, er et nettotall, altså en netto svekkelse av
budsjettbalansen. Det må være en åpenbar misforståelse.
Det fremgår av tabell 1.3 på side 7 i St.prp. nr. 61 at brut­
to økninger er 5,2 milliarder kr. Minus økte renteinntek­
ter og økt aksjeutbytte blir det netto 3,544 milliarder kr i
utgiftsøkning. På side 9 fremgår det at skatte­ og avgifts­
inntektene for Fastlands­Norge er økt med 5,6 milliarder
kr. Nettotallet er en styrking av overskuddet i statsbud­
sjettet på 2 milliarder kr. Det er ikke noen netto, slik som
komiteens leder sa. Tvert om, tar man med skatte­ og av­
giftsøkningene, blir det en netto overskuddforbedring på
2 milliarder kr.
Presidenten: Dag Terje Andersen til misforståelsen.
Dag Terje Andersen (A): Jeg er usikker på om det
egentlig var en misforståelse. Det første som represen­
tanten Hagen nå refererte til, var akkurat det samme som
jeg sa. Så jeg er litt usikker på hva som var misforståel­
sen i det. Det var det nettobeløpet jeg snakket om.
Så har jeg brukt en del andre replikker til å si at jeg
ikke tror det er bra at vi nå heller mye mer penger i til­
legg inn i økonomien. Det var det vi ville gjort hvis vi i
tillegg skulle tatt justeringer i skatteinntektene og lagt
inn på toppen. Men netto inndekningsbehovet var det jeg
nevnte som 3,5 milliarder kr, og for så vidt var represen­
tanten Hagens gjennomgang en bekreftelse på nettopp
det.
Presidenten: Da er replikkordskiftet avsluttet.
Siv Jensen (Frp): Hensikten med revidert budsjett er
å justere det vedtatte stats­ og nasjonalbudsjettet i for­
hold til endringer i de økonomiske rammebetingelsene
eller ved helt spesielle behov for endringer i bevilgninger
som har oppstått etter at det ordinære budsjettet ble ved­
tatt. Det har Fremskrittspartiet forholdt seg til, noe som
igjen vil innebære at vi på enkelte områder faktisk kom­
mer til å stemme mot forslag som vi i ordinær budsjettbe­
handling ellers ville vært for eller fremmet selv.
Grunnlaget for en slik tilnærming til revidert er selv­
sagt statsbudsjettet fra i høst. Det er nødvendig at de
rammene som legges av Stortinget, i størst mulig grad får
gjelde i et budsjettår av gangen. Det har mye med forut­
sigbarhet å gjøre, og det har å gjøre med alle de som skal
forholde seg til de vedtak Stortinget gjør, slik at de også
kan budsjettere og planlegge for et år av gangen.
Da Regjeringen la frem sitt reviderte budsjett, måtte
det anses for å være en tilnærmet fullt ut ny budsjettbe­
handling, noe som etter mitt skjønn er i strid med Stortin­
gets budsjettreform, og som i tillegg gir finanskomiteen
unødvendig mye ekstraarbeid, særlig når det bare er be­
grunnet fra Regjeringens side med at de trenger pengene
til andre formål, eller at det såkalt er et ledd i den gene­
relle innstramningsøvelsen som Regjeringen bedriver.
Men hva slags øvelse er det, da? Man kutter i syke­
husutstyr, i veibevilgninger, lar være å gi politihøgskole­
studentene jobb, kutter i forsvar, kutter i overføringene
til sykehusene, vil stramme inn byggingen av sykehjems­
plasser -- og dette gjør man midt i året, uten noen god be­
grunnelse. Og som om ikke det er nok, klarer Regjerin­
gen på toppen av det i sin sedvanlige argumentasjon for
behovet for stramhet å foreta krone for krone­inndeknin­
ger som ikke henger på greip. Det betyr at Regjeringen
ikke evner å tilpasse finanspolitikken til den faktiske si­
tuasjonen.
Både Regjeringen og flere sentrale stortingspolitikere
har understreket at det viktigste er stramheten. Men det
er feil. Det viktigste ved budsjettet er hvordan finanspo­
litikken innrettes i forhold til ulike deler av økonomien.
Men langsiktig tenkning og overordnede grep får stadig
mindre plass til fordel for kniving om småpenger. Da
kan man av og til føle seg litt hensatt til tiden som kom­
munepolitiker, hvor man satt og forholdt seg til forslag
om budsjettendringer på noen hundre tusen her og noen
hundre tusen der. For det er altså det vi gjør innenfor en
statsbudsjettramme på over 500 milliarder kr. Men det
ligger ikke så mye dramatikk i dette reviderte budsjett,
og det er antakelig også grunnen til at de store overskrif­
tene har uteblitt eller turbulensen i det politiske miljø
ikke er til stede.
Revidert budsjett burde heller ikke være anledningen
for å drive politiske omkamper. Men det har også Regje­
ringen gjort flere forsøk på. Man må på en måte aksepte­
re at de kampene man tar under høstens budsjettbehand­
ling, noen av dem vinner man, og noen av dem taper
man. Og så får man akseptere det gjennom ett år, og så
ta de nye kampene igjen når neste budsjett skal behand­
les.
Vi har lagt vekt på en ansvarlig og balansert håndte­
ring av revidert, og vi har prioritert å legge en del førin­
ger frem mot neste års statsbudsjett. Men vi har også tatt
ansvar for å følge opp vedtak og flertallsmerknader fra
budsjettbehandlingen i høst, som Regjeringen elegant
hoppet bukk over. Og det første gjelder situasjonen for
politiet.
I høst var det et helt sentralt tema, og man lovet at alle
de nyuteksaminerte politihøgskolestudentene skulle få
jobb. Så kommer revidert budsjett, og da har man altså
glemt å legge inn de nødvendige 60 mill. kr for at dette
skulle kunne tas hensyn til. Det er det nå flertall for, til
tross for Regjeringen. Og noen av oss har faktisk forsøkt
å prøve å rette opp i kutt i rammen til Forsvaret, men det
er det altså ikke flertall for.
Vi kan heller ikke akseptere det som blir vedtatt i
kveld, nemlig et foreslått kutt på 760 mill. kr i sykehusin­
vesteringer. De pengene skal man bruke for å dekke inn
denne såkalte ubetalte regningen i Kosovo og en rekke
andre ting. For 760 mill. kr kunne det vært kjøpt ganske
mye sykehusutstyr, men det vil altså ikke det politiske
flertallet gjøre, på tross av at det bare har fordeler for
Norge. Vi får behandlet flere pasienter, noe som igjen
betyr at vi får ned sykepengeutbetalingene og får flere i
jobb. Og det må jo være bra.
Så sa sosialministeren i en debatt i Stortinget i går at
det var like greit at vi kuttet, for pengene ville jo ikke bli

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3796
brukt -- og henviste til at kommunene har dårlig økono­
mi. Hvorfor har ikke Regjeringen tatt konsekvensen av
det gjennom å sikre at fylkeskommunen faktisk har råd
til å kjøpe sykehusutstyr? Det spilte ingen rolle.
Det er også all mulig grunn til å være lei den unyan­
serte finanspolitiske debatten som oppstår som en konse­
kvens av at økte utgifter på ett område skal dekkes inn
krone for krone på et annet område, uavhengig av hvor­
dan den kronen virker i norsk økonomi. Budsjettbalansen
og den såkalte stramheten har altså blitt viktigere for fler­
tallet og Regjeringen enn de reelle utfordringer og pro­
blemer som er rett foran øynene på oss på flere områder
av samfunnet. Og det har Regjeringen illustrert på en
særdeles god måte når den tror at den kan bruke u­hjelps­
penger på å saldere i innenlandsøkonomien uten at det
skal få konsekvenser for stramhet og budsjettbalanse. En
krone brukt til investeringer virker annerledes på økono­
mien enn en krone brukt til drift. En krone brukt i utlan­
det virker helt annerledes enn en krone brukt i innen­
landsøkonomien. Men den økonomiske debatten i Norge
er preget av det totale fravær av evnen til å diskutere
hvordan pengene virker forskjellig i økonomien. Finans­
ministeren har sågar sagt at de prioriteringene tar vi i Re­
gjeringen, men når dere i Stortinget skal begynne å jobbe
med dette, er det ikke så nøye, for krittstreken er satt. Så
bare fortsett å prioritere, dere, og slåss om de politiske
tingene uten å ta hensyn til hvordan det virker på økono­
mien. Det er ikke noe rart at vi får en forflatet økonomisk
debatt, som også får den konsekvens at vi ikke prioriterer
de tingene vi virkelig trenger å prioritere.
Så litt om pengepolitikken. Vi har nettopp fått en ny
renteheving fra Norges Bank. Etter mitt skjønn er det
også Regjeringens ansvar, fordi Regjeringen har hatt alle
muligheter til å forhindre denne renteøkningen gjennom
å drive en mye mer aktiv og nyansert finanspolitikk, noe
den har valgt ikke å gjøre. I februar, da sentralbanksjefen
holdt sin årstale, sa han at skatte­ og avgiftstrykket i Nor­
ge nå var så høyt at det i sin tur ville få konsekvenser for
lønnsoppgjøret fordi man ville komme til å kreve store
oppgjør. Og da trakk sentralbanksjefen som en logisk
konsekvens av det at hvis man ikke gjorde noe med den
onde sirkelen, ville renten komme til å gå opp. Regjerin­
gen satt helt passiv gjennom hele lønnsoppgjøret og
valgte ikke å gjøre noen forsøk på å sette ned skatte­ og
avgiftstrykket for å kompensere for dette, og så fikk man
altså renteøkning.
Det som er problemet med norsk pengepolitikk i dag,
er at mandatet for pengepolitikken er høyst uklart. Det
kommer særlig godt til syne gjennom LOs noe forvirrede
tilnærming til det som nå har skjedd. LO tror fortsatt at
pengepolitikken styres slik den ble styrt under den forri­
ge sentralbanksjefen, hvor man holdt målsettingen om en
stabil kronekurs høyere enn målsettingen om å holde lav
inflasjon i Norge. Sentralbanksjefen har gjentatte ganger
sagt at det nå er den innenlandsøkonomiske situasjonen
som står i høysetet for pengepolitikken og ikke krone­
kursens utvikling. Da har vi jo fått et skifte i pengepoli­
tikken. Men det har ikke Regjeringen tatt innover seg
gjennom å informere Stortinget på en egnet måte om at
vi nå har fått et skifte, og de har i hvert fall ikke tatt kon­
sekvensen gjennom å endre mandatet for Norges Bank
og endre valutaforskriften, slik at det blir klart for alle
som skal forholde seg til dette, og da blir jo konsekven­
sen at vi betaler en risikopremie for et uklart mandat
gjennom høyere rente.
Jeg syns at økonomen og statsministeren Stoltenberg
burde se at et slikt uklart mandat faktisk får de forvirren­
de konsekvenser som det gjør, og bidra til å rydde opp i
det gjennom en klargjøring av mandatet for Norges
Bank.
La meg også til slutt informere om at Fremskrittsparti­
et kommer til å gi tilslutning til forslag nr. 27, som gjel­
der kap. 463, og som er et mindretallsforslag fra sentrum
knyttet til Datatilsynet. Det har skjedd ting siden vi av­
gav innstillingen som gjør at vi finner det nødvendig å
slutte oss til det forslaget.
For øvrig vil jeg ta opp alle Fremskrittspartiets min­
dretallsforslag som vi enten står alene eller sammen med
andre om.
Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de forslagene hun
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ottar Kaldhol (A): Representanten Siv Jensen og
Framstegspartiet sin retorikk kan verke logisk, men eg
lurer av og til på om den heng saman, om den heng på
greip. I Finansavisen frå i går er det eit relativt stort opp­
slag om at auksjonsvinden rundt UMTS­auksjonane på
kontinentet no kan ha snudd:
«Tele Danmark trekker seg fra auksjonen i Tysk­
land og Frankrike avblåser hele auksjonen.»
Det er grunn til å tru at Frankrike har teke EU sine
innvendingar mot auksjonsforma på alvor. EU meiner at
auksjonen tappar aktørane for så store beløp at det vil slå
svært negativt ut på vilkåra overfor kundane, dvs. forbru­
karane, i desse landa.
Det naturlege spørsmålet til representanten Siv Jensen
må då bli: I innstillinga om tildeling av mobiltelefon­
konsesjonar som Stortinget behandla i går, var Fram­
stegspartiet bekymra for den meirkostnad som ei konse­
sjonsavgift på 100­200 mill. kr ville medføre for forbru­
karane. Men så er det slik at det same Framstegspartiet i
dagens innstilling til revidert salderer eller dekkjer inn
med at desse teleselskapa gjennom auksjon skal punge ut
med ufattelege 10 milliardar kr. Kven andre enn forbru­
karane er det som skal betale dette?
Siv Jensen (Frp): Man må jo ikke tro, enten man
auksjonerer bort disse lisensene eller tar inn avgifter, at
det til syvende og sist ikke vil være noen som måtte beta­
le for det. Det tror jeg er noe enkelt.
Så henviser man til Finansavisen i går. Jeg vil gjerne
henvise til Finansavisen i dag hvor dette igjen er et tema,
og hvor det sies:
«Det er tydelig at europeiske myndigheter har lært
av den britiske auksjonen hvor verdifulle UMTS­lisen­
sene er for selskapene.»

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3797
Det sier noe om at dette er en het debatt i de fleste an­
dre land, bare ikke her. Så har jeg et spørsmål tilbake til
Arbeiderpartiet. Hvis vi i denne situasjonen har eksem­
pelvis fem stykker som er interessert i å delta i dette, men
hvor en av dem er villig til å betale mer enn de andre,
hvordan har Arbeiderpartiet tenkt å løse det? Jeg må jo
minne om at dette er på en måte et knapphetsgode som
det er opp til myndighetene å legge rammebetingelsene
for at skal virke.
Det er riktig at vi har kalkulert med betydelig større
inntekter enn de andre partiene hva gjelder UMTS­auk­
sjoner, men i henhold til disse dyrebare budsjettindikato­
rene som alle partiene forholder seg til, og som de klap­
per seg på brystet for, og som skal vise hvem i klassen
som er flinkest til å være stram, er det vi som kommer ut
som strammest i klassen -- på tross av at det ikke er rik­
tig. Vi har erkjent for lenge siden at vi bruker mer pen­
ger enn de andre. Men i henhold til budsjettindikatoren
som alle partiene bruker og legger til grunn for å definere
stramheten i budsjettet, er vi strammest. Det sier noe om
at budsjettindikatoren ikke lenger er et egnet virkemiddel
for å vurdere effekten for norsk økonomi av de grepene
vi gjør.
Lars Gunnar Lie (KrF): Kristeleg Folkeparti er
oppteke av å gje næringslivet gode vilkår for utvikling og
vekst. Derfor ser eg på felles standpunkt med Framstegs­
partiet på desse områda som positive, m.a. at vi står
saman om å tilbakevisa arbeidarpartiregjeringa sine
framlegg om å ta bort refusjonsordninga for sjøfolk og
den ekstrakostnaden Regjeringa ville leggja på nærings­
livet ved å utvida arbeidsgjevaransvaret for sjukeløn.
Dette er bra.
Representanten Siv Jensen var i sitt innlegg også
svært oppteken av at revisjon av budsjettet skal konsen­
trerast om justeringar i det gjeldande budsjettet, noko eg
kan vera samd i. Men det må vera høve til å gjera dei
endringar som er naudsynte ut frå den utviklinga som har
skjedd, og då har eg lyst til å spørja Framstegspartiet om
dei har vore heilt konsekvente i si tilråding til vedtak i
denne saka, t.d. ved å rekna med ei inntekt, som repre­
sentanten Kaldhol no var innom, på 10 milliardar kr ved
auksjon av rettane til mobiltelefon. Eg har lyst til å spørja
representanten Siv Jensen: På kva grunnlag har Fram­
stegspartiet kome fram til det talet, og er det berre juste­
ringar? Kva konsekvensar vil eit slikt vedtak ha for næ­
ringslivet, for forbrukarane? Eg er interessert i å få svar
på dette.
Siv Jensen (Frp): Hele denne budsjettrevisjonen kan
oppsummeres i standpunkttabellen her. Jeg tror aldri den
har vært så tykk. Her er det forslag om kutt på
900 000 kr, på 1 mill. kr, på 2,5 mill. kr, men alle de for­
slagene som Regjeringen har fremmet i hvert fall, er ikke
kommet fordi vi har en vanskelig økonomisk situasjon i
denne nasjonen. De er kommet fordi man feilaktig prø­
ver å fremstille det som om vi har et inndeknings­
behov på 3,5 milliarder kr, noe vi ikke har. Vi har fått
5,5 milliarder kr ekstra i skatteinngang som er blitt holdt
utenfor, og hvis de hadde blitt tatt med på lik linje med
alle andre ting som Regjeringen finner helt nødvendig å
ta med, hadde vi hatt et overskudd siden budsjettet ble
vedtatt. Man later gjennom talltriksing som om vi er i en
dramatisk situasjon, og vi må kutte og gjøre ting vanske­
ligere for de aller fleste, for å holde denne stramheten.
Det er jo ikke riktig!
Hva gjelder dette spørsmålet om UMTS­auksjoner og
beløp, har vi fått svar fra Samferdselsdepartementet på
det, hvor man bl.a. har vist til den runden man hadde i
Storbritannia. Det vil ikke være urimelig å anta at det
beløpet er svært nær det vi kunne fått inn i Norge ved å
gjennomføre slike auksjoner.
Børge Brende (H): Representanten Siv Jensen gjen­
tar her i dag det hun sa til Aftenposten på torsdag:
«Statsminister Jens Stoltenberg har skylden for at
Norges Bank igjen øker renten. Stoltenberg ble advart
av sentralbanksjefen allerede i februar mot at lønns­
oppgjøret kunne føre til renteøkning.»
Jeg antar at det representanten Jensen sikter til, er at
da lønnsoppgjøret ble dyrere enn planlagt, burde Stolten­
berg ha kompensert med en finanspolitisk innstramming,
dette for å unngå at sentralbanksjef Gjedrem skulle sette
renten kraftig opp. Jensen liker ikke økt rente. Den enes­
te muligheten da til å unngå det for lønnsoppgjørets ram­
me, er det verken Jens Stoltenberg eller Stortinget som
vedtar, det ville som kjent ha vært å redusere den offent­
lige utgiftsveksten. Ettersom representanten Jensen ad­
varte mot en forflatning av den økonomiske debatten,
tror jeg vi raskt kan bli enige om at avgiftsnedsettelser er
vel og bra, men det fører iallfall ikke til noe lavere tem­
peratur i norsk økonomi.
Men hva er det Fremskrittspartiet gjør i sitt reviderte
budsjett? Utgiftsveksten i budsjettet ville ha økt med nes­
ten 1 prosentpoeng med Fremskrittspartiets opplegg, mer
enn med noe annet partis opplegg, og til og med nesten
dobbelt så høy økning i veksten i de offentlige utgiftene
som SV foreslår. Hovedtrenden i Fremskrittspartiets
budsjett ser ut til å være å gå mot utgiftskutt, støtte ut­
giftsøkninger og foreslå egne utgiftsøkninger i tillegg.
Da forstår jeg godt at man avviser budsjettindikatoren til
Stortinget, som fungerer utmerket.
Men det blir en høy pris å betale for Fremskrittsparti­
ets politikk. Med Fremskrittspartiets reviderte budsjett
ville man gått fra et nøytralt budsjett til et langt mer eks­
pansivt et, og det er også om man holder sykehusinveste­
ringer utenfor. Mitt spørsmål til representanten Jensen
blir derfor: Hvis hun mener at det blir høyere rente som
en følge av Jens, hvor mye høyere rente mener hun det
blir som en følge av Jensen?
Siv Jensen (Frp): Ja, den prøvelsen har jo ikke det
norske samfunn blitt satt på ennå, så foreløpig er det litt
vanskelig å se det for seg.
For det første prøver jeg gjennom mine resonnemen­
ter å påvise at budsjettindikatoren ikke virker etter pla­
nen. Men hvis det er slik at budsjettindikatoren er så
glimrende som representanten Brende gir uttrykk for, må

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3798
vi jo samtidig få den kreditten for at vi er best i klassen.
Det henger jo ikke på greip det representanten Brende
sier når han først sier at vi øker utgiftene mest og gjør en
masse grep som representanten Brende synes er aldeles
hoderystende, og at vi i neste øyeblikk kommer ut som
bestemann i klassen. Det viser jo hvor ubrukelig hele
budsjettindikatoren er.
Så til dette med underliggende utgiftsvekst. Det kom­
mer som en naturlig følge av at vi reviderer budsjettet og
ikke driver med politiske omkamper. Når Fremskrittspar­
tiet lager sitt alternative statsbudsjett om høsten, har vi en
negativ underliggende utgiftsvekst fordi vi evner å kutte
betydelig i de offentlige utgiftene som vi mener det er
unødvendig at staten driver med.
Så til dette med økt rente. Det dreier seg ikke om jeg
liker at renten går opp eller ikke. Dette dreier seg om sam­
spillet mellom pengepolitikken og finanspolitikken. Men
la nå også det være sagt at det er ikke sikkert at det riktig­
ste og beste for norsk økonomi nå vil være å fortsette å
føre en kontraktiv finanspolitikk. Kanskje vi burde be­
gynne å føre en ekspansiv finanspolitikk, nettopp fordi vi
nå ser tegn til kraftig økning i ledigheten. Det synes jeg er
mer overraskende. Siste prognoser indikerer 90 000 ar­
beidsledige. Sist vi var på det nivået, var det store bannere
på Youngstorget, hvor Arbeiderpartiet gikk til frontalan­
grep mot den politikken som ble ført, og ville gjøre hva de
kunne for å få ledigheten ned. Nå sitter de stille og ser på,
og det synes jeg er mye mer foruroligende.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Sentrumspartia
har fått fleirtal for mykje i dette reviderte budsjettet. Eg
er difor freista til å skriva om noko finansministeren
opna sitt innlegg med i ein budsjettdebatt då han var leiar
av finanskomiteen for nokre år sidan. Då sa han at han
var glad for at det vart fleirtal for hovudtrekka i regjerin­
ga sitt framlegg. Eg har lyst til å seia det slik: Eg er glad
for at Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet, dels
saman, dels kvar for seg, sikrar fleirtal for hovudlinene i
sentrumspartia sine forslag knytte til revidering av nasjo­
nalbudsjettet. For det er heilt sant som komiteleiaren sa,
at det var Arbeidarpartiet som kom springande etter bl.a.
sentrumspartia sine kuttforslag for å få ei god inndekning
på nye prioriteringar.
Eg har merka meg at det blir gjennomført endringar
på noko over 1 500 mill. kr både på utgiftssida og inn­
tektssida. Sentrum utgjer ein del av fleirtalet på så godt
som alle desse endringane. Det er berre fleirtalet for å
flytta 2 mill. kr under Miljøverndepartementet vi ikkje er
med i. Men for å retta opp det skal vi stemma for forsla­
get her i dag. Ikkje minst med tanke på å finna betre al­
ternativ til Regjeringa sine eigne forslag til inndekning
har altså sentrumspartia fått gjennomslag.
Budsjettet vi i dag vedtar er eit ansvarleg budsjett.
Opposisjonen har i år opptrådt ansvarleg, og tatt medan­
svar for å sikra inndekning for auking av utgifter, ja store
utgifter. Eg kan ikkje seia at eg opplevde opposisjonen i
fjor som like konstruktiv.
Dette budsjettet legg eit godt grunnlag for ei god ut­
vikling i norsk økonomi. Budsjettet er minst så stramt
som ein kunne venta. Difor skulle det heller ikkje vera
grunnlag for å skulda finanspolitikken for ikkje å gi sitt
bidrag til ei stabil utvikling av norsk økonomi.
Men om rammene for budsjettet er ansvarlege, er det
likevel mykje vi gjerne skulle sett annleis. Det mest skuf­
fande med Regjeringa sitt framlegg til revidert nasjonal­
budsjett var reduksjonen på nesten ein halv milliard i
midlane til bistandsformål. Dette var eit skuffande for­
slag. Etter at statsministeren i eit utal intervju før og etter
at han vart statsminister, la stor vekt på kor opptatt han
var av internasjonal solidaritet, var det òg eit ganske
overraskande forslag. Så langt er det einaste Regjeringa
har funne rom for innanfor bistandsrammene, eit løfte
om midlar til WHO sin vaksinekampanje, og dei fekk det
òg frå ei skikkeleg regjering, ifølgje sjefen. Vaksine til
alle born i verda er sjølvsagt eit svært godt formål. Men
eg spør meg om ikkje akkurat denne kampanjen i stor
grad kunne ha skaffa seg dei naudsynte midlane frå pri­
vate gjevarar. Vi ser jo f.eks. at Bill Gates er ein stor bi­
dragsytar til denne kampanjen.
Regjeringa Bondevik måtte gå fordi stortingsfleirtalet
ville pålegga Regjeringa ein miljøpolitikk vi ikkje kunne
ta ansvaret for. Regjeringa Stoltenberg har følgd opp dette
i sitt framlegg til revidert budsjett. I strid med det Arbei­
darpartiet sa då Stortinget handsama energimeldinga, re­
duserer dei satsinga på energiøkonomisering og nye forny­
bare energikjelder. Denne satsinga skulle heller vore au­
ka. Arbeidarpartiet var jo med på å seia at det skal settast
av 5 milliardar i løpet av ti år til satsing på fornybare ener­
gikjelder. Revidert nasjonalbudsjett er ein dårleg start, og
dessverre er Høgre og Framstegspartiet med på dette.
Men innanfor miljø er det òg ting ein kan gleda seg
over, ikkje i Regjeringa sitt eige framlegg, men i det
fleirtalet har fått på plass. Regjeringa ville satsa mindre
på kalking. Det ville ha ramma innsatsen i mange vatn
og vassdrag. Det har vi forhindra. Regjeringa ville òg
redusera innsatsen for Lokal Agenda 21 og tilskotet til
utvikling av lokale klimatiltaksplanar. Vi har fått regje­
ringspartiet med på å retta opp dette.
Regjeringa sitt forslag til budsjett var eit angrep på
norsk næringsliv. Framlegget om å utvida sjukelønsperi­
oden ville påføra næringslivet ekstra utgifter på om lag
300 mill. kr. I tillegg ville det kosta kommunane
100 millionar i auka utgifter midt i året.
Norsk næringsliv treng stabile og langsiktige ramme­
vilkår. Konkurranseevna vår er ikkje tent med uvisse om
slike saker. Regjeringa sitt forslag kom berre månader
før Sandman­utvalet skal legga fram rapporten sin om
sjukelønsordninga. Eg trur arbeidet i dette utvalet er tent
med at det ikkje blir gjort endringar no like før innspur­
ten. Eg trur òg det ville ha blitt vanskelegare å finna
gode kompromiss om vi no like før utvalet skal avslutta
arbeidet sitt, la ekstra kostnader på den eine av partane i
arbeidslivet, nemleg arbeidsgjevarane, medan arbeidsta­
karane vart skjerma heilt.
Eg er glad for at fleirtalet i Stortinget har lagt til rette
for at vi framleis kan rekruttera norske sjøfolk til norske

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3799
båtar. Sentrumspartia står saman med Høgre og Fram­
stegspartiet og avviser forslaget om å kutta ut refusjons­
ordninga for sjøfolk. Innanfor delar av den same bran­
sjen har dei òg grunn til å gleda seg over at fleirtalet av­
viser forslaget om auka CO 2 ­avgift for innanlands gods­
transport til sjøs samt for supplyflåten. For supplyflåten
kunne auka CO 2 ­avgift ført til at ein valde å gå til hamn i
andre land der ein ville utføra bunkring og andre innkjøp.
For kystfraktflåten ville ei auka CO 2 ­avgift gjera gods­
transport til sjøs mindre konkurransedyktig. Når vi på
same tida set ned avgifta på diesel, ville det forskyva
konkurranseforholdet mellom vegtransport og sjøtran­
sport i feil retning. Vi ynskjer å legge til rette for at gods­
transport skal flyttast frå bil til båt, ikkje andre vegen.
Sjukehusa sin økonomiske situasjon har vore gjen­
stand for fleire debattar, seinast i Stortinget tysdag. Det
er ingen tvil om at sjukehusa treng eit løft. Men det er òg
innanfor sjukehusa naudsynt å sjå på organisering og res­
sursbruk.
Eg er glad for at vi med vedtak tysdag og i dag til
saman sikrar sjukehusa 520 millionar meir til drift i inne­
verande år. Det vil koma godt med. Departementet har i
brev til komiteen forsikra oss om at det er mogleg å redu­
sera løyvingane til sjukehusutstyr i år, fordi det reint tek­
nisk er lagt opp slik at neste utbetaling til fylka er i mars
2001. Vi har lagt vekt på dette og ventar at Regjeringa
kjem tilbake med nok ressursar i framlegget til budsjett
for 2001. Elles finn eg òg grunn til å spørja kvifor dei
svara komiteen fekk på same spørsmålet om investering­
ane i sjukehusutstyr, var så ulike frå Kristeleg Folkeparti
stilte spørsmålet i startfasen av komitearbeidet til Arbe­
idarpartiet sitt spørsmål noko seinare, nemleg i sluttfa­
sen.
Eg vil trekka fram nokre av dei andre punkta vi har
sikra fleirtal for i dette budsjettet.
Den fornorskingspolitikken som vart ført mot samane
i tidlegare tider, har ført med seg store problem for man­
ge av dei som fekk skulegang på den tida. Eg er difor
glad for at vi har fått fleirtal for å oppretta eit samefond
på 75 millionar.
Mange utanlandsstudentar har fått forverra den øko­
nomiske situasjonen sin etter at kursen på den norske
krona i høve til valutaen i landet der dei studerer, er en­
dra. Eg er òg glad for at vi har fått fleirtal for å retta opp
dette. Eg er òg glad for at vi har fått inn midlar som kan
sikra utanlandsstudentar frå Nord­Noreg stipend til å rei­
sa innanlands.
Innan samferdselssektoren er det mange tiltak som
treng meir midlar. Eg er difor glad for at vi har fått fleir­
talet med på 120 mill. kr til viktige tiltak. Ikkje minst er
det viktig for Kristeleg Folkeparti å sikra at ikkje ferjetil­
bodet i distrikta blir svekt. Auken i løyvingar til drift og
vedlikehald er difor veldig gledeleg. Eg er òg glad for at
vi har funne rom for å legga tilbake noko av det Regje­
ringa foreslo i kutt på legging av fast dekke på riksvegar.
Vi har òg fått fleirtal mot dei fleste av Regjeringa sine
kutt i overføringane til barnefamiliane. Det blir ikkje
forkorting av perioden for kontantstøtte. Det blir heller
ikkje forkorting i perioden for småbarnstillegget. Dess­
verre sikrar Høgre fleirtal for å korta ned perioden for
barnetrygd med ein månad.
Sentrumspartia sine forslag til revidert nasjonalbud­
sjett er ei klår prioritering av viktige formål. Vi styrkjer
sjukehussektoren. Vi skjermar næringslivet ved å avvisa
auka sjukelønsperiode og reduserer Regjeringa sine kutt i
SND. Vi skjermar barnefamiliane mot reduserte overfø­
ringar. Vi går imot store delar av, og alle dei vanskele­
gaste, forslaga om kutt i bistanden. Vi aukar satsinga på
miljø i høve til Regjeringa sitt framlegg. Slik sett er sen­
trumspartia sine forslag ei vidareføring av sentrumsre­
gjeringa sin politiske profil.
Eg tar opp alle forslaga frå sentrumspartia og der sen­
trumspartia er forslagsstillarar saman med andre parti.
Presidenten: Valgerd Svarstad Haugland har tatt opp
de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A): Jeg synes at det etter at re­
presentanten Svarstad Haugland og andre herværende
gikk ut av regjeringskontorene, i hvert fall en god stund
var slik at vi kunne konstatere at det var en del felles for­
ståelse mellom oss og de som hadde gått ut av regjerings­
kontorene, om hva som er de reelle politiske og økono­
miske utfordringene. Det har bl.a. kommet til syne ved
at både Svarstad Haugland og andre tidligere regjerings­
medlemmer har understreket behovet for å finne brede,
samlende løsninger f.eks. på folketrygdens framtid, fordi
det er viktige fordelingspolitiske spørsmål.
Nå er det nok slik at vi i de siste dagenes diskusjon
om utjamningsmeldingen, kommuneopplegget og slikt
kanskje har hatt litt inntrykk av at den forrige regjerin­
gens mest ekspansive periode åpenbart har vært etter at
den gikk av. Det begynner å komme løfter langt utover
de rammer den forrige regjeringen selv fant forsvarlig
tidligere, men la nå det ligge i denne omgangen. Jeg vil
heller spørre Svarstad Haugland om de fordelingsmessi­
ge virkningene av de få forskjellene som faktisk er mel­
lom oss og sentrumspartiene i revidert nasjonalbudsjett.
For eksempel vet vi at mange nye landsmenn har tilpas­
ningsvansker på arbeidsmarkedet, det blir ofte sagt de er
de svakeste i samfunnet, i hvert fall de svakeste i forhold
til det å komme inn på arbeidsmarkedet. Hvordan kan det
forsvares at de som har det vanskeligst på arbeidsmarke­
det, nå skal rammes av at sentrumspartiene faktisk vil
kutte i arbeidsmarkedstiltakene bare noen få dager etter
at vi har diskutert utjamning? Hvordan kan Svarstad
Haugland på samme grunnlag forsvare at det samtidig
for neste år blir lovet 2,5 milliarder kr i skattelette til de
som har mest fra før? Er dette god fordelingspolitikk?
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det er fleire
ting ein kunne gripa fatt i i representanten Andersen si
spørsmålsstilling til meg. Eg skal prøva å svara på iallfall
dei to spørsmåla som eg følte var viktigast. Det fyrste
gjekk på dette med utjamningsmeldinga i forhold til ar­
beidsmarknadstiltak. Då har eg lyst å minna representan­
ten om at vi i haust auka den posten ganske mykje. Det vi

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3800
ser, er at det ikkje akkurat er arbeidsløysa som er den sto­
re utfordringa i det norske samfunnet i dag, og det ville
vera tilstrekkeleg med midlar igjen i arbeidsmarknads­
etaten til å kunna hjelpa dei som er hardast ramma i for­
hold til arbeidsløysa, etter dei kutta som vi foreslo. Vi ser
jo av dei prognosane som kjem, at den auken i arbeids­
løysa som enkelte spådde i fjor, har blitt mykje mindre
enn det som vart spådd. Vi veit òg at på mange område er
det faktisk press på arbeidsmarknaden for å få fleire ar­
beidstakarar, og vi snakkar jamvel om å få fleire innvan­
drarar til landet fordi vi treng arbeidsstyrke. Så det for­
slaget føler eg heller ikkje er så vanskeleg å forsvara ut
frå eit utjamningsstandpunkt.
Så til desse 2,5 milliardane i skattelette som represen­
tanten seier vi har foreslått neste år. For det fyrste er det
skattelette innanfor næringslivet for å trygga arbeidsplas­
sar så vi kanskje kan bruka mindre statlege midlar for å
få folk ut i arbeid. For det andre ser eg jo at det nærings­
politiske utvalet til Arbeidarpartiet brukar i storleiksor­
denen 1,5 milliardar kr på forslaget om å ta vekk formu­
esskatten på arbeidande kapital. Vi veit jo at Finansde­
partementet har ein tendens til å rekna ut «worst case»
om det er noko dei ikkje er einige i av det dei får spørs­
mål om, og det vi ser frå Opseth og ein del andre arbei­
darpartifolk, er at dei foreslår det same som vi har fore­
slått. Eg er ikkje alltid like einig i det Opseth foreslår,
men denne gongen er eg einig med han.
Per Erik Monsen (Frp): Fremskrittspartiet har len­
ge hevdet at bruk av penger virker ulikt i økonomien, at
f.eks. penger brukt i utlandet på sykehusutstyr, nye biler
til politiet e.l. virker annerledes enn penger brukt i Nor­
ge. Dette har stort sett blitt avvist av de andre partiene,
inkludert Kristelig Folkeparti. Nå har mange fremtreden­
de økonomer gått ut i pressen og støttet Fremskrittsparti­
ets syn, og i en debatt i Stortinget for kort tid siden om
drivstoffavgifter slapp egentlig finansministeren katten
ut av sekken. Han sa at grunnen egentlig er frykt for end­
ring i offentlige budsjettrutiner -- dvs. frykt for at Stortin­
get vil fokusere for mye på visse poster fremfor andre.
For å si det med terminologien fra slankeindustrien: Vi
får ja­penger og nei­penger i budsjettbehandlingen. Når
statssekretæren i Finansdepartementet, Vidar Ovesen, i
et innlegg i Dagens Næringsliv sier nærmest ord for ord
det samme, da kan en spørre hvem som kom først, høna
eller egget, eller hvem som styrer hvem. Spørsmålet er:
Hvordan reagerer representanten Svarstad Haugland på
en slik total mangel på tillit til Stortingets evne til å prio­
ritere mellom ulike utgifter fra Finansdepartementet og
finansministerens side? Vil Kristelig Folkeparti etter dis­
se opplysningene være mer villig til å se på ulik bruk av
penger videre fremover?
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det er interes­
sant å få eit slikt spørsmål frå ein representant frå Fram­
stegspartiet, for den måten dei mest brukar å saldera bud­
sjettet på, er å ta av dei pengane som verkeleg går ut av
landet, nemleg dei som går til bistand. Og det er ikkje
berre 0,5 milliardar kr dei brukar å saldera bistandsbud­
sjettet med, men veldig ofte 1,5. I revidert nasjonalbud­
sjett i år har dei ikkje gjort det, men eg vil ikkje bli veldig
forundra om ei slik saldering kjem når Framstegspartiet
skal legga fram sitt alternative budsjett ved budsjettbe­
handlinga til hausten.
Så til spørsmålet. Eg skal ikkje kommentera utsegner
frå Finansdepartementet, det trur eg finansministeren
eventuelt kan få lov til å gjera. Men det Dokument nr. 8­
forslaget som Framstegspartiet fremma, gjekk ut på eit
eige utanlandsbudsjett som då kunne gi veldig skeive pri­
oriteringar i forhold til vårt totale budsjett og på ein måte
ville framheva alt det vi kunne fått produsert i utlandet
som positivt. Det kunne igjen gått ut over f.eks. norske
arbeidsplassar, som kanskje kunne produsert det same.
Men vi ville få ein annan påverknad på norsk økonomi
om vi gjorde dette. Eg er likevel ikkje ukjend med å sjå
på budsjettrutinane og veginga.
Vi veit at i Finansdepartementet blir det foretatt ve­
ging i høve til utanlands­ og innanlandsprioriteringar. Vi
gjer ikkje den same veginga når vi jobbar med budsjett
her i Stortinget, og frå Kristeleg Folkepartis side er vi
ikkje uvillige til å gå inn og sjå på detaljane i høve til det­
te. Men eg vil minna Framstegspartiet om at ein av dei
verkeleg gode postane -- dersom ein vil bruka pengar
utan at det skal få store verknader for norsk økonomi -- er
å gi pengane til dei som treng dei mykje meir enn nokon
av oss, nemleg dei fattigaste i u­landa.
Annelise Høegh (H): Jeg var spesielt glad over å høre
at Kristelig Folkepartis leder nå sa at de var glad for å
kunne styrke sykehussektoren, for det er ikke mer enn
noen måneder siden deres egen helseminister, Dagfinn
Høybråten, faktisk mente at det ikke var nødvendig, og
det er jo hans budsjett vi nå reviderer.
Vi er alle opptatt av at vi skal få økt behandlingskapa­
siteten, slik at vi får behandlet flere pasienter. Men til
tross for at vi får stadig flere leger og bruker flere penger,
ser vi at køene vokser. Derfor har Høyre lenge påpekt at
med pengene til sykehusene må det også følge endringer
i organisasjon og i finansiering. Vi må få et nasjonalt an­
svar for sykehusene, kombinert med stor lokal frihet for
sykehusledelsen til å drive sykehusene slik som de ser
det er mest fornuftig. Og så må vi snart se å få innført
denne retten til behandling, slik at pasienter får behand­
ling innen en medisinsk forsvarlig frist.
Jeg synes derfor det var svært positivt at vi kunne lese
i Aftenposten, i forrige uke var det vel, at Bondevik åp­
net for at Kristelig Folkeparti nå vil se på fylkeskommu­
nen på samme måte som Høyre og Fremskrittspartiet -- at
det er blitt et unødvendig forvaltningsnivå. Så jeg vil
spørre Valgerd Svarstad Haugland om vi nå kan håpe på
at Høyre og Fremskrittspartiet får følge i hvert fall av
Kristelig Folkeparti og Venstre i å kvitte seg med fylkes­
kommunen, slik at vi faktisk får bruke mindre penger på
byråkrati og mer penger på direkte pasientbehandling.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil ta av­
stand frå at tidlegare helseminister Dagfinn Høybråten sa
at det ikkje var nødvendig med meir pengar i sjukehus­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3801
sektoren. Det var faktisk han som sette ned utvalet, som
var breitt samansett, for å sjå på den totale økonomiske
situasjonen i helsesektoren. Det kom då fram til at ein ei­
genleg trong over 2 milliardar kr meir. Kva vi eventuelt
ville lagt inn i vårt reviderte budsjett, blir ein løyndom
fordi vi ikkje fekk lagt det fram, men det er opplagt at
sjukehussektoren er eit av dei områda som vi hadde prio­
ritert i vårt reviderte budsjett. Og eg er glad for at vi fekk
noko påplussing på det som vart vedtatt tysdag, og får
noko i dagens vedtak som blir gjort.
Så over til diskusjonen om fylkeskommunen og utspe­
let til Bondevik. Det er faktisk ganske lenge sidan vi i
Kristeleg Folkeparti sa vi kunne tenkja oss å sjå på dei
ulike forvaltningsnivåa. No vil nok dette bli ein ganske
lang diskusjon i vårt parti, og vi skal ha programbehand­
ling og eit landsmøte til våren som vil ta det endelege
standpunktet til om vi ynskjer å legga ned fylkeskommu­
nen. Eg skal ikkje forskuttera det, for eg veit òg at det er
stor motstand i organisasjonen vår, men samtidig føler eg
nok òg at det er fleire og fleire som er meir positive til
det enn det var for nokre år sidan.
Det som er eit viktig argument i den diskusjonen, er
iallfall kva vi kan gjera for å styrkja kommunane sin situ­
asjon. Og om det blir midlar igjen etter ei slik eventuell
nedlegging, er det litt for seint for sjukehussektoren, for
den skal jo Stoltenberg rydda opp i på to år. Men kor dei
midlane som ein eventuelt sparer på det, skal gå, veit eg
ikkje. Det er mange område innanfor samfunnssektoren
som treng auka midlar, det trur eg vi alle er smerteleg
klar over. Problemet i dag er at vi har stor auke i privat­
økonomien og ikkje så stor auke i den offentlege. Der tar
eg òg gjerne ein diskusjon med Høgre om korleis vi kan
forvalta ressursane våre på ein betre måte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per­Kristian Foss (H): Siste taler kom til å si at det
den forrige regjeringen hadde tenkt å legge frem, er hem­
melig, men det er tydelig at man kan leve lenge på disse
hemmelighetene. Og hvis jeg kan formulere meg slik, må
jeg si at regjeringen Bondevik nok var best på de forsla­
gene den aldri fremmet, men som den i ettertid sa den
hadde tenkt å fremme. Men slik kan det jo ofte være i li­
vet. Denne debatten har også utviklet seg til å bli en de­
batt om vi ikke kan endre spillereglene litt mens vi er i
gang. Jeg tror nok at mangt et lag som deltar i EM i fot­
ball, kunne tenkt seg det, eller eventuelt å skifte ut dom­
meren -- det kan bli linjemenn eller andre.
Nå er det nok slik at budsjettindikatorer skal brukes
med vett, og det er helt rett at det ikke finnes et entydig
svar, én budsjettindikator som gir det absolutt fullendte
svar. Ja, det går sågar an å bruke indikatorene på en rent
parodisk måte. En av dem er f.eks. å måle stramheten ved
å øke varig driftsutgiftene og finansiere dette med en en­
gangsinntekt, men det er virkelig å skyve problemene
foran seg. Det gjør Fremskrittspartiet. Engangsinntekten
på 10 milliarder kr har de funnet ut ved å våkne, putte
fingeren i luften og tenke på et tall, og de er kommet til
det eksakte beløp 10 milliarder kr. Det er et bruttotall for
det første, for det følger en utgift med det, altså en utgift
som er den del av det UMTS­nettet som ikke lar seg byg­
ge ut på kommersielt grunnlag, men det skal jeg la ligge.
Det viktigste ved det er at dette ikke er et uttrykk for en
reell stramhet i budsjettet, derfor har Høyre heller ikke
brukt den stramheten som indikator og sannhetssvar tid­
ligere. Men vi har pekt på at det viktige med et budsjett
er hvordan det virker i økonomien også på lengre sikt,
altså det som kalles den underliggende utgiftsveksten,
det er en relativt objektiv måte å måle faktiske utgifter
på. Så kan man måle utgiftene i forhold til veksten i øko­
nomien, og da er det slik at hvis statsbudsjettets utgifter
vokser sterkere enn veksten i økonomien, blir offentlig
sektor gradvis større, og da blir privat sektor mindre. Så
kan man selvfølgelig diskutere om kaken ikke også kan
økes. Likevel blir det slik at det blir mindre igjen på pri­
vat sektor hvis offentlig sektor også øker innenfor denne
voksende kake.
Så kan man si at dette er et budsjett som bare er en re­
visjon. Jo, det er det. Men det er nå engang slik at en re­
visjon av et budsjett skal ta hensyn til utviklingen i øko­
nomien. Statsbudsjettet ble skrevet i fjor høst, relativt
tidlig på høsten. Da var prognosene for veksten i økono­
mien at BNP for Fastlands­Norge ville vokse under pro­
senten. Nå har faktisk indikatorene -- dette er da de ma­
kroøkonomiske, som også Fremskrittspartiet tror på sånn
i hovedsak -- justert seg slik at veksten i innenlandsøko­
nomien har blitt over dobbelt så stor som forutsatt. Vek­
sten i prisstigningen øker mer enn forutsatt, veksten i
lønninger øker mer enn forutsatt. Kort sagt: Temperatu­
ren i økonomien er blitt høyere, mangelen på arbeidskraft
er blitt større.
Det er ikke ulovlig, ja det er sågar et pålegg for både
storting og regjering å ta hensyn til disse forhold når man
justerer budsjettet. Derfor er ikke en justering av budsjet­
tet bare å sette på autopiloten og late som ingenting har
skjedd, da kan man få en buklanding. Man skal ikke ha
overdreven tro på finstyring av økonomien midt i et år,
men det er lov å se seg om og justere det som er mulig å
justere. Ikke alt er mulig å justere, men ganske mye er
det.
Det er heller ikke slik at budsjettsystemet vårt er slik
at man ikke kan få frem en politisk mening i budsjettet.
Fremskrittspartiet har faktisk nå fått frem den oppfatning
at de er det partiet som er tilhenger av den største offent­
lige utgiftsvekst ved revideringen av budsjettet. Det hø­
res jo ikke ut som det fyller politiske forventninger, for å
si det forsiktig, og det er ikke teknikk som tilsier at man
må gjøre det slik, altså et system som skulle tvinge parti­
er som er for lavere offentlige utgifter, til å bli tilhengere
av høyest offentlige utgifter. Det vil være et ganske tåpe­
lig system. Slik er det selvfølgelig ikke. Dette er et ut­
trykk for politisk latskap, ikke noe annet enn det.
Så kan man jo bli i tvil når man hører representanten
Siv Jensen -- jeg antar det var en misforståelse -- ta til
orde for en mer ekspansiv økonomisk politikk for å møte
det hun kaller en voldsom økning i arbeidsledigheten.
Siste del av resonnementet minner meg litt om hva noen
økonomer i LO har uttalt ved jevne anledninger, men jeg

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3802
var kanskje litt overrasket over at denne voldsomme vek­
sten i budsjettet skulle gi seg utslag i at man lar offentlig
sektor vokse. Det er gode grunner til f.eks. til neste år å
se på om man ikke kan foreta vekststimulans i økonomi­
en til det konkurranseutsatte næringsliv, det lar seg høre.
Men å ta til orde for en sterkt ekspansiv budsjettpolitikk
på offentlig sektor er kanskje ikke i dag særlig velegnet i
økonomien.
Allerede i fjor høst var Høyre inne på litt av den sam­
me advarselen om at budsjettet som da ble vedtatt, var
for ekspansivt. Det har vi vel sånn sett fått ganske mye
rett i. Det budsjettet som ble lagt til grunn i fjor høst, ba­
serte seg på en relativt kreativ kalenderbudsjettering.
Både sentrum og Arbeiderpartiet så at det lå udekkede
regninger. De skjøv regningene foran seg. Alle visste at
Kosovo­styrkene ikke skulle ut i juli, men budsjettet lot
som om de skulle ut i juli. Det er ikke noen budsjettindi­
katorer som tvinger en til slikt noe, det er bare kreativ
budsjettering. Når man f.eks. skyver iverksettelsen av av­
giftsreduksjoner ut til 1. desember, da er det kreativ bud­
sjettering, og det er ikke noe i systemet som tvinger en til
sånt. Det er et uttrykk for politisk nød eller latskap.
Når både sentrum og Arbeiderpartiet i fjor høst med
andre ord skjøv problemene foran seg, ble ryddejobben
utsatt til nå i revidert nasjonalbudsjett. Det man da kan­
skje kunne forvente ut fra dette felles farskap til budsjet­
tet -- man har byttet side av bordet riktignok, regjeringen
har blitt opposisjon, og opposisjonen har blitt regjering,
men felles om det er de iallfall -- er at man hadde lært av
feilene fra i fjor, nemlig å skyve problemene foran seg.
Det har man ikke gjort. Denne gang skyver man også
problemene fortsatt foran seg. En bevilgning på 764 mill.
kr på budsjettet til sykehusutstyr -- altså investeringer --
skal kuttes med 760 mill. kr, det gjenstår altså 4 mill. kr.
Dette er ikke et uttrykk for at man vil investere mindre i
sykehusutstyr. Nei da, men det skal gjøres senere. Med
andre ord: Man skyver problemene foran seg.
Når man kutter i forsvarsbevilgningene med 500 mill.
kr, så forsikrer alle -- iallfall nesten alle -- at det ikke er et
uttrykk for en bevisst nedbygging av Forsvaret, men man
skyver jo også problemene foran seg på denne måten.
Når man ikke foretar en gjeldsslette i forhold til faktiske
tap i Lånekassen for studenter i år, så gjør man det neste
år. Dette betyr ganske enkelt bare én ting: Problemene
for dem som skal lage budsjettet neste år, er blitt større.
Det trengs friske penger i milliardklassen for å få det i
hop neste år. Det er vel ingen trøst for dem som sitter
med regjeringsmakt. Det eneste strategiske jeg kan se i
det, er de som sitter med opposisjonsansvaret for dette,
med andre ord sentrum. Enkelte har vel antydet at det er
en form for hevngjerrighet i dette. Det skal jeg la ligge.
Det er pressen som antyder slike ondsinnede tanker.
Vi har fra Høyres side søkt å finne frem til et budsjett
som faktisk reduserer presset i økonomien noe, men ikke
voldsomt. Det er ikke alt man kan gjøre ved revideringen
av et budsjett, men vårt budsjett sikrer altså en noe bedre
balanse, noe lavere vekst i de underliggende utgifter enn
både flertallet og sentrum gjør. Det er som sagt ikke all
verden man skal gjøre i et budsjett, men det viktige er på
mange måter de signaler budsjettet gir om politikken som
kommer. Derfor har jeg lyst til å rette oppmerksomheten
mot de mer langsiktige grepene, det som vi kalte struktur­
politikk, og som under regjeringen Harlem Brundtland
ble kalt tiltak for å bedre økonomiens virkemåte.
Jeg har lyst til å oppsummere grepene, Strukturpoli­
tikken, i fem punkter. For det første å gjennomføre en
systematisk forenkling av hele vårt forvaltningsapparat.
Nå er det på tide at man slutter å se på forvaltningsnivåe­
ne, men gjør noe med det. Her er det interessante signa­
ler, ikke minst fra sentrum, senest i siste replikkrunde fra
representanten Svarstad Haugland. Det er penger å hente
ved å avskaffe fylkeskommunen, delegere mer til pri­
mærkommunen og la sykehusene styres direkte av staten.
Vi trenger ikke så mye til å administrere, vi trenger mer
til service direkte ut til brukerne.
Ved at man gjennomfører på forvaltningsnivåer en
pliktig anbudsrunde og klart skiller mellom det offentli­
ges rolle som produsent, og som bestiller, er det midler å
hente også på en stor offentlig sektor i Norge.
Økonomer peker gjennomgående på -- og her er øko­
nomene helt enige -- at et av de områder Norge sakker
mest akterut på nå for tiden, er i samlet økonomisk pro­
duktivitet. Det kan vi ikke tillate oss i en situasjon hvor
presset i økonomien er så sterkt som det er.
For det andre: Vi må øke tilgangen på arbeidskraft.
OECD peker i sin rapport veldig klart på at mangelen på
arbeidskraft er den største pressfaktoren i norsk økono­
mi. Gjør man ikke noe med det, får man svar: Man får
renteøkninger, som har en urettferdig fordelingsvirkning.
Vi må øke både produktiviteten og tilgangen på arbeids­
kraft, vi må få færre reguleringer, mindre byråkrati og
bedre mulighet for arbeidsinnvandring, og vi må være
villig til å se kritisk på noen av de ordninger som gjelder
støtte under arbeidsledighet.
For det tredje: Det statlige eierskapet i næringslivet
må profesjonaliseres og reduseres. I dag er det som er
knyttet til statlig eierskap, i altfor stor grad en sovepute.
Her kan det offentlige få mer ut av pengene ved profesjo­
nell forvaltning og ved privatisering.
For det fjerde: Vi kommer heller ikke utenom at skat­
te­ og avgiftssystemene må endres. Vi har et for høyt nivå
på enkelte områder. Skal vi på lang sikt klare å øke vek­
sten når oljesektoren reduseres, må det bli mer attraktivt
både for norske og utenlandske bedrifter å etablere virk­
somheter i Norge. Det er i dag en enorm skattedynamikk i
hele Europa. EU­landene kappes om å kutte avgifter og
skatter for å tiltrekke seg nye virksomheter. Vi kan ikke
delta i dette fullt og helt, men vi kan heller ikke lukke øy­
nene for at det påvirker Norge ganske direkte og effektivt.
For det femte: Alle som har sittet i regjering, er opp­
tatt av ett hovedproblem, nemlig den automatiske øknin­
gen i folketrygdens utgifter. Jeg registrerte at statsminis­
ter Bondevik ikke talte om dette mens han var statsmi­
nister. Da han ble opposisjonsleder, tok han til orde for et
bredt forlik om å gjøre noe med dette. Det hadde vært et
verdig utspill for en statsminister.
Høyre gjør noe med det. Når vi gjør noe med det, får
vi kritikk av Bondevik. Vi har gjort noe med, og ikke

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3803
bare sett på, sykelønnsutgiftene. Senest i dag fikk vi tall
som klart dokumenterer behovet for å gjøre noe med ufø­
retrygdingen. Når vi kan oppleve undersøkelser som vi­
ser at 56 pst. av dem som er uføretrygdet, ikke føler seg
dårlige -- altså faktisk mener at de kan gjøre noe -- da er
det noe med regelverket og med attføringstilbudet som
åpenbart kaller på politisk handling.
Man kan lese mye interessant i budsjettet. I debatten i
dag og i en forutgående debatt har det vært fokusert på
hvorfor vi ikke kan bruke mer penger, når vi har så mye.
Jeg har lyst til å henvise, særlig pressen, til side 43 i mel­
dingen. I dette budsjettdokumentet står det å lese at sta­
tens forpliktelser i form av allerede opptjent pensjon, alt­
så rettigheter, var 2 633 milliarder kr pr. 1999. Det er
mer enn to ganger hele det norske bruttonasjonalprodukt.
Ved utgangen av dette året -- samme skjæringspunkt,
1999 -- var petroleumsfondet på 220 milliarder kr, ikke
engang en tiendedel av statens forpliktelser. De som sier
at det er en overflod av penger, ser ikke at det er et stort
underskudd i dette pensjonsregnskapet. Finansministeren
har beregnet underskuddet. Hvis vi skulle ført budsjettet
etter de samme regler som for en kommune når det gjel­
der avsetning til fremtidige pensjoner, ville underskuddet
beregnes til i underkant av 30 milliarder kr.
I budsjettet er det beregninger som peker på at om
budsjettet skulle vært ført i det vi kaller en generasjons­
messig balanse, med avsetning til dem som skal betale
fremtidens pensjonsforpliktelser, burde budsjettet vært et
sted mellom 5 og 20 milliarder kr strammere enn det er i
dag.
Det er med andre ord mulig å se budsjettet som noe
mer enn bare en konjunkturregulator på kort sikt -- se på
de langsiktige virkningene av budsjettet, generasjonsrett­
ferdigheten, og gjøre noe med hensyn til de langsiktige
grepene.
Det haster med å starte det arbeidet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): Høyres bidrag til utjamning mellom
fattige og rike her i landet i debatten om utjamningsmel­
dingen, som vi behandlet i Stortinget for et par dager si­
den, var skattelettelser. Bare vi gav mer skattelettelser,
ville det virke utjamnende.
Arbeiderpartiet er ikke like sterke i troen som Høyre
på at skattelettelser er de politiske grepene som skal til
for å få en bedre utjamning. Riktignok mener Arbeider­
partiet også at det er mulig å få til en utjamning gjennom
skattesystemet, men da må lettelsen komme til dem som
tjener minst og eier lite. Det er ikke det Høyre mener. Og
det er det motsatte av dette Høyre går inn for, når de vil
senke formuesskatten med 2,5 milliarder kr til neste år.
Høyre vil som kjent beholde et stramt budsjett. Med
andre ord: Skattelettelsene skal dekkes inn. Derfor er det
interessant å spørre representanten Foss: Hvem er det
som skal betale inntektstapet på 2,5 milliarder kr? Er det
de samme gruppene som dem Høyre foreslår i revidert
budsjett i år?
Jeg skal nevne noen eksempler. Er det arbeidstakerne
som skal betale, og kun få 50 pst. i lønn de første dagene
de er syke, og deretter 90 pst.? Er det bistanden til de fat­
tigste det skal skjæres ned på? Eller er det arbeidsmar­
kedsetaten og ­tiltakene, som får flere inn i de ledige stil­
linger og reduserer antall nye uføretrygdede? Er det ut­
danningsstønaden til den enslige? Er det tekniske hjelpe­
midler for funksjonshemmede? Hva er det? Alle disse
tiltakene gir mer arbeidskraft -- som representanten Foss
etterspurte.
Per­Kristian Foss (H): Jeg er ikke helt sikker på om
læreprosessen for Arbeiderpartiet i opposisjon har vart
lenge nok. Dette er jo en replikk som fra gamle dager, for
en rekke av de tiltak representanten spør om det skal kut­
tes på, har faktisk også Regjeringen kuttet på. Noe må
man gjøre, hvis man skal gjøre budsjettet strammere.
Hvis man ikke er villig til å ta noen store og langsiktige
grep, som jeg brukte halvparten av mitt innlegg på å skis­
sere -- før replikken ble skrevet -- er man nødt til å gjøre
med de kortsiktige, men jeg anbefaler å gjøre noe med de
langsiktige grepene. Det virker mer sosialt rettferdig og
er lettere å forutse virkningen av enn bare å ta de kortsik­
tige.
Så til det andre. Hvis man lar være å gjøre noe over
budsjettet, er det ikke sånn at ikke noe skjer. Da kan re­
presentanten Øye hilse hjem til sine velgere og fortelle
følgende: Denne regjering vil ikke kutte på budsjettet.
Isteden skal du betale mer for boliglånet ditt. Og det er
veldig rettferdig, skal representanten fortelle, fordi det
rammer dem som har høyest lån, og det rammer ikke
dem som har mye penger på bok. Man kan gjerne snakke
om formuesskatt, men det er da virkelig en langt skjevere
fordeling man her snakker om, hvis man lar innstram­
mingen bare skje gjennom renten. Jeg syns at man i LO
og Arbeiderpartiet kanskje bør ta en intern debatt på om
dette er en riktig politikk.
Til slutt formuesskatten. Vi har fremmet et forslag om
at formuesskatten generelt skal trappes jevnt ned med
sikte på å fjernes. Jeg er enig med representanten i at bare
å gjøre noe med formuesskatten for dem som setter pen­
ger i næringskapital, og ikke gjøre noe med formuesskat­
ten for dem som f.eks. setter penger på bok, i banken, det
er ikke sosialt rettferdig, derfor er det heller ikke Høyres
syn. Høyres syn er at formuesskatten skal trappes ned likt
enten pensjonisten setter sine penger inn i AMS­fond, i
fond av andre typer, eller setter penger på bok, i bank.
Presidenten: Presidenten kan ikke huske at Per­
Kristian Foss har tatt opp de forslagene som han bl.a. nå
refererte til. Det hadde kanskje vært greit om det ble gjort.
Per­Kristian Foss (H): Takk for denne betimelige
påminnelse, president!
Jeg tar opp de forslag der Høyre er forslagsstiller --
alene eller som største parti blant flere.
Presidenten: Per­Kristian Foss har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
Trykt 6/7 2000
2000
3804
Siv Jensen (Frp): Det er mulig at representanten Foss
brukte halvparten av sitt innlegg på å snakke om Høyres
politikk. Den andre halvparten brukte han på å snakke
om Fremskrittspartiet og meg. For så vidt er jeg vant til
hr. Foss' noe sjikanøse, nedlatende og bedrevitende måte
å opptre på, så jeg skal ikke la det gå spesielt mye inn på
meg.
Et av de forholdene som hr. Foss ikke berørte, men
som han tok opp i forbindelse med replikkvekslingen
med komiteens leder, Dag Terje Andersen, var norsk
pengepolitikk, hvor han ønsket at Arbeiderpartiet skulle
klargjøre sitt syn på norsk pengepolitikk, fordi det etter
Foss' syn var en del forvirrede observatører i markedet
som ikke helt forstod hva norsk pengepolitikk nå gikk ut
på. Jeg er enig i det. Men det jeg da lurer på, er hva Høy­
re mener om dagens norske pengepolitikk, fordi det har
vært tatt opp forslag i Stortinget, bl.a. av Fremskrittspar­
tiet, om å tydeliggjøre mandatet til Norges Bank, om å
endre mandatet til Norges Bank, ja om å gjøre noe med
uavhengigheten til Norges Bank, og jeg husker ikke at
det fikk Høyres støtte.
Så er det et annet forhold som er sentralt i debatten, og
det er oppnevningen av hovedstyret, som i dag er politisk
oppnevnt av de ulike politiske partiene, og ikke nødven­
digvis sammensatt av profesjonelle aktører som kanskje
på en bedre måte er egnet til å vurdere behovene for
norsk økonomi. Så jeg vil gjerne høre hva Høyre nå me­
ner om norsk pengepolitikk, om mandatet er klart nok el­
ler om det faktisk er et behov for at de politiske myndig­
heter nå endrer mandatet, klargjør og tydeliggjør penge­
politikken, slik at det ikke lenger er forvirrede observatø­
rer ute i markedet.
Per­Kristian Foss (H): Det er ikke lett med Frem­
skrittspartiet. Tidligere ble vi beskyldt for at vi aldri tok
Fremskrittspartiet på alvor. Nå tar vi Fremskrittspartiet
på alvor -- det har vi faktisk gjort ganske lenge -- og om­
taler deres politikk og undres kanskje litt over at et parti
til sterk nedsettelse av skatter og avgifter og offentlige
utgifter er blitt et parti til sterk økning av offentlige utgif­
ter. Det er mulig at det er sjikanøst, men det er iallfall å ta
partiet på alvor. Og at det å ta partiet på alvor oppfattes
som sjikanøst, syns jeg må mange måter maner til etter­
tanke og en viss refleksjon, om ikke fra denne talerstol.
Når det gjelder pengepolitikken, er vår oppfatning om
den uttrykt i flere nasjonalbudsjetter. Vi har sett at det
har vært en endring. For å bruke det litt diplomatiske ut­
trykket til Statistisk sentralbyrå: Fokus i pengepolitikken
er noe flyttet. Det er en fokusforskyvning som vi er for­
nøyd med. Det er faktisk et stortingsflertall som har ut­
trykt det, og med skiftende regjeringer er det også et
bredt flertall for at den fokusendringen er vi fornøyd
med. At LO ikke har fått det med seg, får vi omtale som
et internt problem i arbeiderbevegelsen. Jeg forsøkte å
utfordre partiet til kanskje å bruke denne talerstol til å
forklare det noe bedre. Hittil har ikke det ført til noen
stor begeistring. Representanten Andersen var faktisk så
drøy at han sa at når noen sier de ikke skjønner norsk
pengepolitikk, er det vel kanskje mer et uttrykk for at de
er uenig i pengepolitikken. Det er mulig at det var rettet
mot LO -- jeg skal ikke ha sagt det.
Jeg ser altså ikke det store behovet for en ny forskrift.
Men er det slik at Regjeringen føler at praksis nå er noe
endret, og at forskriften bør justeres i forhold til praksis,
er vi åpne for å motta forslag om det gjennom nasjonal­
budsjettet til høsten. Jeg har uttrykt en rekke ganger til
avisene, senest i dag, at jeg er svært åpen for en endring
av måten vi oppnevner hovedstyret på, med større vekt
på faglig uavhengighet og den åpenhet som vil følge av
det -- en noe modifisert britisk modell.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Det er brei tverrpolitisk
bekymring for den sterke auken i utbetaling av sjukepen­
gar og uførepensjon. Dette var bl.a. bakgrunnen for
Sandman­utvalet, som i eit samspel med partane i næ­
ringslivet skal vurdera moglege tiltak for å snu denne ut­
viklinga.
Kristeleg Folkeparti har tru på ein slik framgangsmå­
te, for me er overtydde om at dei beste løysingane som
regel vert funne i eit konstruktivt samspel mellom ulike
aktørar og med ulike innfallsvinklar. Dette er ein av
grunnane til at me oppfattar Regjeringa sitt forslag om å
auke arbeidsgjevarperioden som ein provokasjon, òg mot
Sandman­utvalet sitt arbeid.
Høgre er oppteke av å betra vilkåra for næringslivet,
og eg vil tru at Høgre ser det som viktigare å oppnå kon­
krete resultat enn å flagga sterke standpunkt som kanskje
kan medverka til at gode løysingar ikkje vert oppnådde.
Eg stiller meg derfor noko undrande til Høgre sitt forslag
om å innføra eigendel på sjukepengar nett i denne perio­
den. Og utan å kommentera realitetane i Høgre sitt for­
slag har eg følgjande spørsmål: Ser ikkje Høgre at dette
forslaget kan verka negativt på den prosessen som gjen­
nom Sandman­utvalet sitt arbeid er i gang mellom part­
ane i næringslivet, og på ein slik måte indirekte kan med­
verka til at gode løysingar ikkje vert oppnådde? Det er
vel slik at konkrete, gode løysingar betyr meir for Høgre
enn sterke partipolitiske markeringar, for, som represen­
tanten Foss sa i innlegget sitt, det kan vera nyttig å juste­
ra etter å ha sett seg rundt. Ikkje alt er det mogleg å juste­
ra, men mykje er det mogleg å justera, sa Foss.
Ville det ikkje vore nyttig om ein hadde justert litt i
denne situasjonen, for dermed å medverka positivt til eit
godt resultat av Sandman­utvalet sitt arbeid?
Per­Kristian Foss (H): Jo, det er viktig å se seg om­
kring, men samtidig er det viktig at man ikke gjør det til
en så sterk livsanskuelse at man blir sittende der og glo!
Det blir ikke noe politisk handling av å sitte og glo på
ting; noen må gå foran og gjøre noe.
Kristelig Folkeparti har ved flere anledninger gitt ut­
trykk for at de vil «se på» formuesskatten. I den forbin­
delse har Jan Petersen brukt et uttrykk som jeg synes er
meget treffende, nemlig at formuesskatten snart må være
Norges mest beglodde skatt. Det blir ikke noe politisk
handling av å sitte og glo på formuesskatten, noen må
gjøre noe med det og gå foran, gjerne, som replikanten
kalte det, flagge -- altså gå foran og gjøre noe med det.

Forhandlinger i Stortinget nr. 254
16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
S 1999­2000
2000 3805
(Foss)
Nå kommer Kristelig Folkeparti etter. Etter at de har gått
ut av regjering, har de begynt å handle.
Det samme gjelder fylkeskommunen, som var oppe i
et tidligere replikkordskifte. Noen må gjøre noe med det.
Høyre har talt om det lenge. Nå sier Kristelig Folkeparti
at ja, det er interessant -- kanskje vi skal begynne å se på
det. Riktignok er de ute av regjeringsposisjon, men dog.
Sykelønnsordningen -- vel, det fins flere måter å redu­
sere utgiftene på. Vi har pekt på noen, vi er åpne for alle
andre forslag. Ja, når vi faktisk har omfavnet Kristelig
Folkepartis program hvor det står positive ting om syke­
lønnsordningen, da får vi høre at vi forhaster oss! Men er
det slik at politiske programmer er skrevet for å gjøre noe
med det etter at man hadde makt til å gjøre noe med det?
Jeg har ikke oppfattet det slik, men det er tydeligvis blitt
en ny slags verdi, det også. Jeg har lyst til å oversende
det til Verdikommisjonen til vurdering, uten at jeg har
veldig sterke håp om raske, entydige svar.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg må innrømme at da
jeg hørte replikkordskiftet mellom Per­Kristian Foss og
Ingebrigt Sørfonn, hørtes det nesten ut som om fornuften
i forslagene er avhengig av om man sitter i regjering eller
ikke -- i så måte er det jo mye som tyder på at det er lenge
siden Høyre har framlagt fornuftige forslag i denne salen.
For sentrum har det vært viktig å gjøre helt klare prio­
riteringer i forhold til revidert nasjonalbudsjett, som vi
har til behandling i dag. Jeg er glad for at det har vært
mulig å få flertall for økt satsing på helse, med
520 mill. kr. Jeg er glad for at det har vært mulig å få et
flertall mot å velte økte kostnader over på næringsliv og
kommuner gjennom økning i arbeidsgiverperioden, slik
som Regjeringen har foreslått.
Jeg er også glad for at det er flertall mot å fjerne til­
skuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk, med til
sammen 110 mill. kr. Vi kan gjerne diskutere innretnin­
gen på tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk, om
den i sterkere grad bør brukes til rekruttering framfor
som et rent lønnstilskudd. Men denne ordningen er viktig
for rekrutteringen. Og når vi i Dagens Næringsliv i dag
ser at verftsindustrien går bedre enn på lenge, skyldes det
bl.a. at vi har en sterk maritim næring med norske sjøfolk
om bord som også utgjør en viktig del av kompetansen i
resten av de maritime næringene, også innenfor verftsin­
dustrien. Uten at vi klarer å få til en rekruttering, uten at
vi klarer å ta vare på de mange ungdommene som nå har
valgt å ta utdanning innenfor dette området som vi her
snakker om, vil heller ikke verftsindustrien i framtida
kunne ha den utviklingen som man nå heldigvis igjen ser.
Jeg er også glad for at det er flertall mot noen av kut­
tene som var lagt inn på samferdselssektoren, med til
sammen 120 mill. kr.
Dessverre er det derimot ikke flertall i komiteen for å
øke bevilgningene -- eller rettere sagt reversere kuttene --
til nyskaping i næringsutviklingen. Jeg tenker da først og
fremst på kuttene i bevilgningene til SND, som etter min
oppfatning rammer SND katastrofalt hardt, midt i et år
hvor man sitter igjen uten bevilgninger og mer eller min­
dre kan komme i en situasjon uten meningsfylte arbeids­
oppgaver i andre halvår, og dermed ikke er i stand til å
gjøre den offensive satsingen på nyskaping som er helt
nødvendig.
Det er også beklagelig at det ikke er flertall for å øke
distriktssatsingen, og at sentrum heller ikke har fått fler­
tall for forslaget om økning i frie midler til kommunene.
I likhet med representanten Valgerd Svarstad Haugland
må jeg si at jeg syns det er oppsiktsvekkende at det er de
fattigste blant oss i verden som skal betale for budsjettba­
lansen her hjemme.
For oss har det vært viktig å vedta et revidert nasjonal­
budsjett som sikrer sysselsetting, som sikrer en god ren­
teutvikling, og som sikrer konkurransedyktige betingel­
ser for næringslivet. Men selv om disse forhold er vikti­
ge, må vi aldri glemme at vi også har et ansvar for å sikre
en rettferdig fordeling og sikre at alle har de grunnleg­
gende tilbud som det offentlige skal gi, uansett hvor man
måtte bo, og det vi vedtok i går i forbindelse med kom­
muneøkonomiproposisjonen, er i så måte et skritt i gal
retning. Flere representanter gjorde seg i går til talsmenn
for at det måtte til en omfordeling fra distriktskommune­
ne til vekstkommunene for å unngå privatisering i vekst­
kommunene. Det er viktig å unngå privatisering i vekst­
kommunene, det er jeg helt enig i, og jeg er en av tals­
mennene for en sterk offentlig sektor, men det er umo­
ralsk å skulle la distriktskommunene betale prisen så
hardt som det nå legges opp til fra flertallet i kommunal­
komiteen i den innstillingen som i går ble vedtatt.
Vi har nå i flere år hatt sterk vekst i norsk økonomi.
Vi har særlig hatt sterk vekst i privat forbruk og i private
investeringer. Av hensyn til den totale aktiviteten i
norsk økonomi har vi hatt et stadig strammere statlig
pengeforbruk. Resultatet av dette er at man snart ikke
treffer en tolvåring som ikke har mobiltelefon, eller som
ikke har det mest moderne innenfor data hjemme, samti­
dig som skolen ikke har råd til viskelær og blyanter, og
slett ikke mulighet til å tenke på å investere i moderne
datautstyr. Skolene mangler selv det mest grunnleggen­
de innenfor vedlikehold. Altfor mange skoler gjør det.
Vaktmestrene på skolene har problemer med å fylle ar­
beidsdagen sin med noe meningsfylt, rett og slett fordi
kommunene mangler penger til å kjøpe maling, plank og
spiker, slik at arbeidsdagen kan fylles med arbeidsopp­
gaver som er meningsfylte, og en kan ivareta nødvendig
vedlikehold.
Vi hørte på nyhetene i dag morges at Haukeland Sy­
kehus skal spare 35 mill. kr og si opp 30 leger -- 30 leger
som kommer til å bli sluset rett inn i det private helseve­
sen. Det betyr 1 000 færre behandlede pasienter på Hau­
keland Sykehus. Er dette en utvikling som vi er tjent
med? Og hvor lenge klarer vi å slå ring om en sterk of­
fentlig sektor dersom utviklingen går i den retningen
også i tiden framover?
Finansministeren har en artikkel på side 3 i Dagbladet
i dag, hvor han sier at Regjeringen vil «vurdere å dempe
veksten i det private forbruket for å gi rom for økt vekst i
254

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3806
fellesforbruket». Det er ikke nok å vurdere dette. Det er
nødvendig å handle i det nasjonalbudsjettet som legges
fram i høst.
Dersom Arbeiderpartiet vil, er det et flertall i Stortin­
get for å innføre skatt på aksjeutbytte -- ikke en ren dob­
beltbeskatning, men en modell hvor man deler beskatnin­
gen mellom beskatning på selskap og beskatning på ak­
sjonærs hånd. Jeg mener det er en fornuftig utvikling.
Det bør legges til rette for en noe høyere kapitalskatt i
sum. Men en slik deling av beskatningen vil gi en stimu­
lans til sparing i bedrift, det vil gi stimulans til sparing i
nyskaping og næringsutvikling, og det er det vi trenger
for å sikre vår framtidige velferd. Samtidig vil man bli
beskattet når man tar ut utbytte fra bedriften og bruker
avkastningen på sydenreiser eller til å bygge hytte i milli­
onklassen, mens derimot sparing i næring blir stimulert.
Jeg forventer at Regjeringen tar et krafttak for en slik
omfordeling fra dem som har mest, til dem som har
minst, og at man velger en profil som gjør at man stimu­
lerer til sparing der vi trenger å spare, og også stimulerer
til mindre privat forbruk.
Jeg ser for meg hva som blir replikken på dette: Sen­
trum gir millioner i skattelette til dem som har mest,
gjennom forslag om fritak fra formuesskatt på arbeiden­
de kapital. Dette er et fornuftig forslag, og det er i veldig
liten grad snakk om å gi skattelettelser for de rike på Os­
los vestkant, som jeg ser SVs representant har argumen­
tert med, det er derimot å gi skattelettelser for gründerne
på Sunnmøre, som pløyer overskuddet tilbake i sin egen
bedrift, som investerer i trygge og langsiktige arbeids­
plasser framfor å ta ut utbyttet og bruke pengene på an­
dre ting. Det er nemlig slik at formuesskatten er en urett­
ferdig form for beskatning i forhold til næringsdrift, nett­
opp fordi en faktisk må øke utbyttet fra bedriften for å
betale formuesskatt. For de aller fleste som driver næ­
ringsaktivitet, er ikke formuen plassert i penger, men i
maskiner og bygninger -- høyst nødvendige verktøy for å
få bedriften til å fungere og tjene penger. Det er nødven­
dig både for å ivareta arbeidstakernes trygge arbeidsplas­
ser og for å få til en sunn utvikling innenfor næringslivet.
Jeg skulle gjerne ha sett at det allerede i dag hadde
vært flertall for å kombinerte fritak fra formuesskatt på ar­
beidende kapital med innføring av skatt på aksjeutbytte,
men jeg registrerer at det flertallet ikke fins. Det er kun
Senterpartiet og SV som i dag ønsker å innføre skatt på
aksjeutbytte. Jeg håper at vi til høsten får se flere slå følge.
Så litt om budsjettbalansen, diskusjonen om underlig­
gende utgiftsvekst og debatten om press i økonomien.
Dette er en viktig del av debatten, men også her må vi
bruke sunn fornuft. Vi er kommet dit i dag at det er vikti­
gere om en bevilgning skaper press i økonomien og økt
aktivitet enn om den dekker grunnleggende behov hos
folk flest. Og vi ser at det er en økende kreativitet i måten
man argumenter på. Kroneksempelet på dette er statsmi­
nisterens pressemelding om en bevilgning på 1 milliard kr
ekstra til kommunene for å dekke kommunenes avset­
ning til feriepenger i år. Det sies i pressemeldingen at
dette er en tvungen avsetning, så den gir ingen økt aktivi­
tet i økonomien. Dette er med respekt å melde ren svada!
Kommunene får 1 milliard kr mer å bruke. Kommunene
må foreta en tvungen avsetning uavhengig av om de får
denne milliarden ekstra eller ikke. Så kommunene får
1 milliard kr ekstra til å bruke i år.
Det er bedre å erkjenne at det ikke er mulig å kutte
1 milliard kr på kommunene. Det er bedre å erkjenne at
det verken er mulig eller fornuftig å gjøre dette enn å
bruke den type fiktive argumenter, for å argumentere
med at stramheten opprettholdes når den reelt sett ikke
gjør det. For det eneste vi oppnår, er at vi undergraver til­
liten til oss som politikere, og vi undergraver tilliten til
måten vi bruker budsjettet på.
Til slutt: Arbeiderpartiet gjentar også i dag argumen­
tasjonen om ubetalte regninger. Jeg skulle ønske man
kunne slutte med den tøvete bruken av begrepet. Senter­
partiet stilte finansministeren spørsmål om vi kunne få en
oversikt over hva de ubetalte regningene innebar. Vi
måtte purre på svaret for å få det. Og i det svaret sies det
at det særlig er utgiftene til sykepenger som øker, og det
er særlig utgiftene til fødselspenger som øker mer enn
det beregningsgruppen for folketrygden anslo da budsjet­
tet ble framlagt i fjor høst. Vi er blant dem som har slått
ring om sykelønnsordningen. Det forutsetter jeg at Ar­
beiderpartiet setter pris på er blitt gjort, og at den utgifts­
veksten som derigjennom er kommet, ikke kunne forut­
ses da budsjettet ble framlagt i fjor høst.
Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å si litt om utgiftene til
Kosovo, men det får jeg komme tilbake til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Berit Brørby (A): Den tidligere kommunalministe­
ren gjør tydeligvis mye mer for kommunene utenfor re­
gjeringskontorene enn innenfor, og det er grunn til å hev­
de at medlemmene av sentrumspartiene aldri har vært så
aktive som etter at de kom ut av regjeringskontorene. De
pengene de da ikke hadde, har de nå, og det er i seg selv
verdt en studie, synes jeg.
Senterpartiet og dets leder har sikkert fine motiver for
ikke å ville ha en budsjettavtale med Arbeiderpartiet eller
følge opp den avtalen de har inngått, men hvorfor ser vi
kanskje tydeligere til høsten.
Senterpartiet vil gjerne fremstå som en avtalepartner
som er til å stole på, men underskrevne budsjettavtaler
har ikke lenger gyldighet, når en nå ser på hva Senterpar­
tiet bl.a. vil ta vekk, f. eks. tiltaksplasser og driftsmidler i
arbeidsmarkedsetaten, som betyr 340 stillinger vekk, og
samtidig gjør det vanskelig å få flere folk i arbeid, noe
som også representanten Enoksen vet vi sårt trenger. Og
det er ikke bare for den enkeltes skyld vi trenger å få fle­
re i arbeid, men fordi det rett og slett er mangel på ar­
beidskraft i en rekke sektorer, og mange av de ledige
trenger kvalifisering for å komme seg videre. Eller sagt
på en annen måte: Senterpartiet lar de langtidsledige, so­
sialhjelpsmottakere og innvandrere være med og betale
for de utgifter statsbudsjettets utgiftsside har vokst med.
Dette står etter min vurdering i skarp kontrast til det Sen­
terpartiet har gått inn for, bl.a. ved behandlingen av ut­
jamningsmeldinga.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3807
Derfor vil jeg gjerne høre fra Senterpartiets leder En­
oksen hvorfor de nå tilsynelatende har mye penger til likt
og ulikt, samtidig som de uten å se særlig ned i bakken
lar de svakeste være med og betale regningen -- og særlig
når representanten Enoksen nettopp nå avsluttet med å si
at vi er opptatt av rettferdig fordeling.
Odd Roger Enoksen (Sp): Med tanke på den debat­
ten som fant sted her i 04­tiden i natt, hvor det fra Senter­
partiets side ble sagt at vi for ettertiden ville måtte forlan­
ge tinglysing av avtaler inngått med Arbeiderpartiet, må
jeg si at jeg finner det oppsiktsvekkende at Arbeiderpar­
tiets representanter i det hele tatt tar sjansen på å snakke
om avtalebrudd. Jeg tenker da selvfølgelig på jordbruks­
oppgjøret og det som skjedde 9. mai, hvor det ble inngått
en avtale her i denne sal mellom sentrum og Arbeider­
partiet om utviklingen i landbrukspolitikken i tiden fram­
over, en avtale som Arbeiderpartiet behendig gikk bort
fra noen få uker etterpå.
For å svare på noen av de spørsmålene som represen­
tanten Brørby tok opp: Det er definitivt ikke slik at vi har
mer penger å bruke i opposisjon enn i posisjon. Sentrum
har lagt fram et balansert forslag til revidert nasjonalbud­
sjett. De aller fleste av de kuttforslagene som er vedtatt,
og som gjør at vi nå har et budsjett som er 8 mill. kr
strammere enn det Regjeringen har lagt fram, er forslag
som ble lagt fram fra sentrums side. De aller fleste av de
forslagene har fått flertall, og da går det ikke an å komme
og snakke om at vi har så mye mer penger å bruke.
Jeg er enig med representanten Per­Kristian Foss, som
i et tidligere innlegg sa at det er lettere å fortelle hva
slags forslag man hadde tenkt å fremme, enn faktisk å
fremme dem.
Men jeg vil påpeke at jeg allerede som kommunalmi­
nister gjentatte ganger sa: Situasjonen for kommunene i
1999 og i 2000 kommer til å bli særdeles vanskelig, og
det er nødvendig med et betydelig løft i overføringene til
kommunene i 2001. Jeg tallfestet det også mens jeg satt
som kommunalminister, før det var mulig å legge fram
kommuneøkonomiproposisjonen på grunn av regjerings­
skiftet. Jeg sa som kommunalminister at det var nødven­
dig å øke overføringene med minst 5 milliarder kr. Vi har
stått fast på, også i opposisjon, at det er det nødvendige
beløpet å øke overføringene med. Det er sannsynligvis
også litt i minste laget i forhold til det store underskuddet
som vi nå ser bygges opp hvert eneste år i kommunal
sektor. Men det var det vi så var mulig å få til mens vi
satt i regjering, og det er det vi også har holdt fast på i
opposisjon.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Per Erik Monsen (Frp): Representanten Enoksen
tok i sitt innlegg bl.a. for seg kommunenes situasjon.
Senterpartiet presenterer seg i ulike sammenhenger
som distriktspartiet og sier at de ønsker større overførin­
ger til kommunene, og særlig da til distriktskommunene.
Nå er det i dag slik at det stort sett er distriktskommune­
ne som får de største overføringene pr. innbygger. Inn­
tektsforskjellen kommunene imellom er faktisk ganske
formidabel og varierer fra ca. 20 000 kr pr. innbygger til
ca. 100 000 pr. innbygger, og da snakker vi om inntekte­
ne. Da har vi ikke tatt hensyn til det faktum at det er for­
skjellig arbeidsgiveravgift i kommunene, og det betyr
også store summer for kommunene.
Det er ikke vanskelig å se fraflyttingskommunenes
problemer, men tilflyttingskommunenes spesielle proble­
mer blir betydelig mindre omtalt. Dette er oftest kommu­
ner med lave inntekter pr. innbygger, og som ikke får
kompensert tilflyttingen før over et år senere, fordi antal­
let innbyggere pr. 1. januar året før blir lagt til grunn for
overføringene.
I tillegg har disse kommunene svært ofte problemer
med fylkesmannens miljøvernavdeling og Miljøvernde­
partementet i forbindelse med tilretteleggelse for ny bo­
ligbygging.
Er Senterpartiet i det hele tatt opptatt av disse kommu­
nenes spesielle problemer? Mener Senterpartiet at disse
presskommunene skal kunne ha et like godt tjenestetil­
bud som resten av landets kommuner?
Odd Roger Enoksen (Sp): Svaret på spørsmålet om
vi er opptatt av vekstkommunene, er ja, og jeg kan for så
vidt godt gjenta hva jeg sa fra denne talerstolen for nokså
nøyaktig ett år siden, da jeg var kommunalminister og
snakket om innretningen på kommuneøkonomiproposi­
sjonen for 2001, som flere av representantene i salen den
gang stilte spørsmål om. Jeg står fortsatt fast på det. Etter
vår oppfatning og etter min oppfatning er det ikke mulig
å avvikle den tapskompensasjonen som fraflyttingskom­
munene og småkommunene har fått som følge av Rattsø­
utredningen, uten at det får dramatiske konsekvenser for
denne typen kommuner. Det har flertallet nå vedtatt at
man skal gjøre.
Samtidig sa jeg også at det er nødvendig å gjøre noe
med inntektssystemet for i større grad å kunne møte de
spesielle utfordringene som vekstkommunene står over­
for. Det Regjeringen og stortingsflertallet har gjort nå, er
at man innenfor for knappe rammer har omprioritert fra
småkommunene til vekstkommunene. Man har altså latt
småkommunene betale prisen for at man ikke er villig til
å tilføre nok midler til kommunesektoren, slik at man
kunne gi vekstkommunene et løft, uten at det behøver å
gå på bekostning av de aller minste kommunene. Det står
fast fra vår side.
Det er nødvendig å ivareta begge typer kommuner.
Og når vi snakker om store inntektsforskjeller mellom
ulike typer kommuner, må vi ikke glemme at det selvsagt
har sin bakgrunn i at også driften av ulike typer kommu­
ner har vidt forskjellige kostnader, og det har ikke så mye
sammenheng med størrelsen på kommunen som det har
sammenheng med geografi. Vi har kommuner som består
av ti­tolv øyer hvor det bor folk, og hvor det av hensyn til
barna som skal gå på skolen, er nødvendig å ha skoler på
samtlige av disse øyene hvor det bor folk. Det gjør at
man må ha et utjevningssystem med hensyn til inntekter
som gjør at man kan gi det samme tilbud uavhengig av

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3808
geografi, uavhengig av bosettingsmønster og uavhengig
av hvor i landet man er bosatt. Det skulle vel være nok å
minne om situasjonen i Finnmark i vinter, hvor man had­
de enorme utgifter til snørydding, og situasjonen på Sør­
landet hvor man knapt nok på flere år har sett snø, for å
skjønne at her er det en viss forskjell.
Øystein Djupedal (SV): Representanten Odd Roger
Enoksens innlegg var på mange måter ganske illustreren­
de, fordi han velger å bruke halvparten av sin taletid til å
berede grunnen for en replikk han antok kom. Jeg kan
berolige hr. Enoksen med følgende: Ja, den kommer.
Grunnen til det er rett og slett følgende: Sentrumsregje­
ringen har i et og et halvt år sittet og styrt med budsjetter
og lagt fram forslag for Stortinget, men har ikke fremmet
forslag til endringer i formuesskatten. Og grunnen til det
er selvfølgelig åpenbar: Gudmund Restad så at det å bru­
ke 2,5 milliarder kr hovedsakelig på de som har mest,
ikke nødvendigvis kan forsvares av sentrumsregjeringen.
I dagens utgave av Dagens Næringsliv advarer de to
kjente SV­erne Ole Gjems­Onstad og Terje Hansen mot
gjeld til de rike, og sier videre at det å fjerne skatten på
næringsaktiva er totalt meningsløst og hjelper stort sett
bare de som har mest fra før. En og annen traktor, en og
annen Massey Ferguson, kommer selvfølgelig også inn i
dette. Jeg antar at det er grunnen til at Senterpartiet så
helhjertet nå støtter forslaget.
Men mitt spørsmål går ikke på det. Selv om Senter­
partiet nå har en retorikk om at man ønsker å fjerne for­
skjeller og utligne forskjeller, så la nå det ligge. Poenget
mitt er: Hvordan i all verden skal man dekke inn 2,5 mil­
liarder kr? Det er mitt spørsmål til Odd Roger Enoksen.
I går diskuterte vi kommuneøkonomi. Det vi diskute­
rer i dag, revidert nasjonalbudsjett, er også kommune­
økonomi. Det er økonomi til fellesskapet, eller Sam­
holds­Norge, som Senterpartiet på et tidspunkt likte å
kalle den velferdsstaten vi har. Her skal man gi 2,5 milli­
arder kr til Norges rikeste mennesker. Og det må dekkes
inn. Det må også Odd Roger Enoksen være med og dek­
ke inn. Og mener han virkelig at hvis man hadde hatt 2,5
milliarder kr i hånda, er det i kommunene det skal kuttes
for at vi skal kunne gi mer i skattelettelse til dem som de
to kjente SV­erne Gjems­Onstad og Hansen, kaller Nor­
ges rikeste. Dette henger ikke på greip. Og min utfor­
dring er: Hvis man skal ta forskjellsmeldingen og Senter­
partiets holdning der på alvor, hvis man skal ta på alvor
det som står i kommuneøkonomiproposisjonen, så har
egentlig Senterpartiet bare én ting å gjøre i dag, og det er
å si: Sorry, vi glapp, vi skulle ikke ha vært med på det
forslaget, vi skal ikke pålegge Regjeringen å gi de rikeste
i Norge en skattelettelse på 2,5 milliarder kr.
Odd Roger Enoksen (Sp): Anslaget på 2,5 milliarder
kr baserer seg på helt feilaktige forutsetninger. Det sann­
synlige beløpet ligger et sted mellom 1 og 1,5 milliarder
kr dersom man gjennomfører fritak for formuesbeskat­
ning på arbeidende kapital etter den modellen som jeg
ønsker, og som er den modellen som man har valgt i Sve­
rige. Det ekskluderer f.eks. børsnoterte aksjer, og det
ekskluderer en del andre aktiva i bedriftene som det rett
og slett ikke er mulig å frita for formuesbeskatning der­
som man skal klare å få til en avgrensning mellom det
som kan beregnes som privat formue i et selskap, og det
som er reell arbeidende kapital eller næringsformue. Så
beløpet er langt lavere. Finansdepartementets svar til fi­
nanskomiteen baserer seg på helt andre forutsetninger
enn det vi har lagt til grunn for en modell for fritak for ar­
beidende kapital. Men dette vil vi få rikelig anledning til
å komme tilbake til.
Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, skulle jeg gjerne ha
sett at vi allerede i dag kunne ha kombinert grepet med å
frita arbeidende kapital for formuesskatt med å innføre
skatt på aksjeutbytte. Det ville faktisk ha bidratt til økt
verdiskaping, det ville ha bidratt til å bygge opp mer ka­
pital i næringslivet, og det ville faktisk også ha bidratt til
å øke statens inntekter gjennom at man innførte skatt på
aksjeutbytte. Det ville ha blitt en rettferdig fordeling. Det
ville samtidig ha stimulert til nyskaping og næringsutvik­
ling.
Så er det også slik at det ikke bare er snakk om å dek­
ke inn utgifter. Det å frita næringsformue for formues­
skatt er også utgifter til inntekts ervervelse. Jeg er helt
overbevist om at det er denne type bedrifter vi vil trenge
mer av i framtiden. Det er nyskapingsbedrifter, det er
gründerne på Vestlandet, som har bygd opp store deler
av den velferden vi har i dag, og vi vil stimulere til at vi
skal spare i næring framfor å kunne bygge hytte i en
kommune -- man bygger hytte til 25 mill. kr, man kjøper
båter til titalls millioner, for ikke å si hundretalls millio­
ner, det er en meningsløs bruk av penger. Det er ikke der
vi skal bruke pengene -- de skal vi bruke til å spare i næ­
ring.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Øystein Djupedal (SV): Behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett -- det første nasjonalbudsjettet i det nye
århundret -- kan best oppsummeres med misbruk av mu­
ligheter. Regjeringens løfte til det norske folk ved tiltre­
delsen var å bruke mulighetene. Norge er mulighetenes
samfunn, sa statsministeren. Men det finnes dessverre
ikke spor av dette i budsjettet, eller for å si som represen­
tanten Rune Kristiansen i VG forrige dagen:
«Det er vanskelig å finne noen Ap­profil på revidert
nasjonalbudsjett og forslaget til kommuneøkonomi.»
Og han sa videre at Arbeiderpartiets hovedprofil er
«budsjettbalanse» og «inndekning», og fortsatte:
«Disse to ordene går som en rød tråd gjennom alt
Regjeringen synliggjør ut til folk. Det er umulig å for­
klare folk at vi bor i et land med så mange penger, og
så oppfører vi oss som om vi bestyrer et konkursbo.»
Og i så måte var vel det ganske presist og godt sagt.
Det viktigste misbruket av muligheten, sett fra SVs
ståsted, er dette: Norge har aldri vært rikere enn i år, vi
skal sette av minimum 150 milliarder kr på oljefondet, og
ingen generasjon før oss har hatt den samme muligheten,
den økonomiske handlefriheten, som vår generasjon. Og
ikke noe land rundt oss har den samme muligheten til å

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3809
gå løs på viktige velferdsoppgaver som vår nasjon har.
Staten flyter over av melk og honning, mens vi lar kom­
munene gå på vann og brød. Og det finnes verken økono­
miske eller politiske grunner til at det skal være slik. Jeg
antar at de fleste av mine medrepresentanter kontinuerlig
får spørsmål om hvorfor vi ikke kan bruke mer penger
både på sykehus, skoler og andre viktige velferdsoppga­
ver. Og jeg antar også at de fleste har blitt svar skyldig,
slik komiteens leder redegjorde for her tidligere i et inn­
legg.
Nå er det ikke noe mål for SV å bruke mest mulig
penger, og det gjør vi da heller ikke. Vi har et meget nøk­
ternt budsjett. Men det er et mål å bruke pengene riktig,
og det er et mål at vi skal omfordele. SVs alternative
statsbudsjett har vist at det er mulig å omfordele, og vist
at det er mulig å bygge ut velferdsstaten videre -- ikke
bygge den ned, som resultatet av dette budsjettet dessver­
re vil bli.
Vi har vist at det er mulig å satse på barnehager, vi har
vist at det er mulig å satse på kultur, vi har vist at det er
mulig å satse på videre oppbygging av sykehus og helse,
vi har vist at det er mulig å satse på miljøtiltak, og ikke
minst har vi vist at det er mulig å satse på barn og unge,
satse på skolene, istedenfor å satse på bygging av fregat­
ter, ta penger fra u­hjelp eller for den saks skyld også
kontantstøtte. SVs budsjett er primært et budsjett for barn
og unge, et budsjett for å bevise at det finnes handlings­
rom, selv innenfor stramme økonomiske rammer.
Det som er trist, er at det i dag vil bli vedtatt et bud­
sjett som er nesten helt uten politisk vilje og uten politisk
prioritering -- uten å ønske og ville et eller annet overho­
det. Kort sagt: Revidert nasjonalbudsjett er stort sett ad­
ministrasjon, og slik skal ikke viktige budsjettforhandlin­
ger være. Det landet trenger, er politisk vilje, og det lan­
det trenger, er politisk kurs.
Og det som kanskje har blitt det mest parodiske med
budsjettet, er at det altoverskyggende har vært budsjettin­
dikatorer og budsjettbalanse. Resultatet av det er at man
skyver regningen foran seg og kaller det budsjettbalanse.
La meg bare ta et par morsomme eksempler på hvordan
finanskomiteen kan opptre i den forbindelse: Statens lå­
nekasse har tapt 176 mill. kr på lån som det ikke er mulig
å drive inn. Disse pengene var egentlig tenkt avskrevet i
år. Pengene er tapt, men vi velger å avskrive dem til nes­
te år. Dermed inngår de som et pluss i budsjettbalansen.
Ingen andre kan budsjettere på en slik måte. Dette er bare
liksompenger og tull, men det er angivelig ansvarlig.
Vi skal bruke 431 mill. kr ekstra på flyktninger i Nor­
ge, istedenfor å bruke pengene på u­hjelp. Det skal vi
gjøre for, som det angivelig heter, «å dempe presset» i
norsk økonomi. Vi skal altså dempe presset og tempera­
turen i norsk økonomi ved å ta penger fra u­land og bru­
ke dem i Norge, istedenfor å bruke dem der de åpenbart
ikke hadde ført til presstendenser.
Og det mest alvorlige eksemplet er selvfølgelig at vi
avskriver 6,7 milliarder kr til Gardermobanen med et
pennestrøk, fordi de ikke har virkning i årets budsjett.
Ingen andre enn Stortinget kan opptre på en slik måte,
og resultatet blir jo derfor også relativt komisk. Det betyr
altså at budsjettbalanse i denne forstand som økonomisk
uttrykk ikke har noen mening.
Men noe av det som er mest tragisk med budsjettet, er
at man helt på tampen fikk inn et flertallsforslag om å re­
dusere formuesskatten, som jeg har vært inne på i flere
tidligere innlegg. Det viser at Stortinget ikke har tatt på
alvor den streiken som vi hadde i privat sektor mot grå­
dighetskulturen, eller for den saks skyld det som ble de­
battert i Stortinget for to dager siden, nemlig utjamnings­
meldinga. Det betyr at det er bare munnhell. Når man
kommer til de faktiske vedtak, har ikke Stortinget mot til
å gå i riktig retning, men gir tvert imot skattelettelse til
dem som har rikelig fra før.
Jeg vil med dette ta opp SVs forslag som er referert i
innstillingen, og tar også opp det forslaget fra Karin An­
dersen på vegne av SV som ved en forglemmelse ikke
ble tatt opp under debatten sist natt.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at ordet «tull»
ikke er et parlamentarisk uttrykk.
Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A): Det er riktig, som repre­
sentanten Djupedal seier, at dei har greidd å vise ei om­
fordeling innafor relativt ansvarlege, nøkterne rammer.
Det skal eg rose SV for. Men samtidig pratar represen­
tanten om at landet vårt flyt over av mjølk og honning,
og ein skriv òg i innstillinga at eigentleg er det rom for ei
langt større satsing dersom ein kanaliserer satsinga mot
dei områda som ikkje fører til press i norsk økonomi. Eg
oppfattar da at SV på mange måtar er på linje med Fram­
stegspartiet, at vi bør operere med ei todelt budsjettering.
Spørsmålet mitt blir da: Korleis blir da dei rammene vi
skal operere innafor på budsjettet?
Sjølvsagt er det slik at det støtt vil vere mogleg å pei­
ke på enkeltpostar som har avgrensa verknad på presset i
norsk økonomi. Men det er for enkelt å bruke dette som
argument for ein generell auke i løyvingane, anten til
kommunane, som representanten var inne på, eller til bi­
stand, for det er jo slik at staten ikkje detaljstyrer innkjø­
pa, korkje i kommunane eller i anna verksemd.
Ser ikkje SV at eit slikt budsjettsystem i så fall ville
bli nokså meiningslaust og samtidig stort sett føre til by­
råkrati og auka administrative kostnader?
Øystein Djupedal (SV): Jo, jeg er enig med repre­
sentanten Rudihagen, og derfor har SV heller ikke støttet
et utenlandsbudsjett. Men samtidig er det også slik at
penger brukt i utlandet, har en annen virkning enn penger
brukt i Norge.
La meg bare ta ett eksempel som viser at det finnes
rom i norsk økonomi, som ingen egentlig tar hensyn til:
Bare i løpet av ett år har investeringene i oljesektoren
sunket med nesten 30 milliarder kr. Fra å være på et nivå
på over 70 milliarder kr er prognosen nå at vi skal ligge
på 40 milliarder kr. Dette er investeringer som ligger i

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3810
statsbudsjettet, delvis fordi staten gjennom både SDØE
og Statoil har en betydelig andel av disse investeringene.
Det fallet på 30 milliarder kr har vi jo merket fordi det
har vært lavere aktivitet i verkstedindustrien. Men det er
altså mulig for en økonomi som den norske plutselig å
tape et investeringsvolum på 30 milliarder kr i løpet av
ett år, selv om det selvfølgelig skaper uro i verftene. I en
slik situasjon er det klart at det er fullt mulig for det nor­
ske samfunn å si at vi ønsker å satse på barn og unge, at
vi ønsker å bygge ut utdanningssystemet vårt, at vi øn­
sker å ha ungdomsskoler som lyser, istedenfor de vi dess­
verre har i dag. Og det er jo dette handlingsrommet SV
ønsker og etterlyser, fordi det kan ikke være slik at det er
«økonomismen» i alle sammenhenger som skal styre
samfunnsutviklingen. Hvis vi ønsker å prioritere ung­
domsskolen, er det fullt mulig. Bare dette fallet i oljein­
vesteringene viser jo med all mulig tydelighet at det fin­
nes en mye større grad av fleksibilitet i økonomien enn
det enkelte later til å tro.
SVs hovedpoeng er egentlig som følger: Vi latterlig­
gjør ikke budsjettbalansen, men veldig mye av det som
nå kommer inn som viktige komponenter i budsjettbalan­
sen, er med respekt å melde ikke riktig. Det å måtte av­
skrive et lån i år eller neste år har ingenting med budsjett­
balanse å gjøre. Pengene er tapt for den norske stat -- en
eller annen student har drukket øl for de pengene for
mange år siden. Vi får ikke de pengene inn. Dermed har
altså budsjettbalansen -- at det skal trekkes inn slik -- in­
gen mening. Det er derfor SV sier at det finnes et betyde­
lig rom for å satse på det viktigste. Det har vi etterlyst i
denne sal, og jeg inviterer gjerne representanten Rudiha­
gen til å være med på det løftet for ungdomsskolen som
ligger i SVs alternative statsbudsjett.
Kenneth Svendsen (Frp): SV har ved flere anlednin­
ger forsøkt å framstille seg som et parti som ønsker å leg­
ge til rette for at folk skal kunne bosette seg i hele landet,
men det er mer pene ord enn handling. Bensin­ og diesel­
prisene er kostnader som rammer den delen av befolk­
ningen som bor ute i distriktene, spesielt hardt. I løpet av
forholdsvis kort tid har prisene på diesel og bensin steget
dramatisk. Bakgrunnen for det er jo de skyhøye markeds­
prisene på råolje og høy dollarkurs, noe som gjør at stats­
kassen fylles med penger.
Derfor har Fremskrittspartiet ved flere anledninger
foreslått å senke disse avgiftene, men fånyttes. SV er et
av de partiene som konsekvent stemmer imot lavere
avgifter på bensin og diesel. Dette synes jeg er under­
lig, når jeg vet at disse avgiftene er kostnader som ram­
mer den delen av befolkningen og næringslivet har­
dest. Selv små produksjonsbedrifter som er etablert ek­
sempelvis i Nordland, har på grunn av de høye diesel­
avgiftene hundretusenvis av kroner høyere
transportkostnader enn tilsvarende bedrifter som er
etablert nord i Sverige.
SV gir også inntrykk av å være opptatt av at innbyg­
gerne skal få et godt kulturtilbud og bevilger millioner på
millioner for å legge til rette for det. Problemet er at selv
om det bygges opp et kulturtilbud, så har ikke folk som
er avhengig av bil, råd til å sende barn på leikarring, fot­
balltrening eller selv å kjøre fire­fem mil for å gå på kino.
SVs politikk henger enkelt og greit ikke på greip.
Med den ene hånden bruker de millioner på å bygge opp
et tilbud, mens de med den andre hånden legger så man­
ge avgifter på befolkningen og næringslivet at de ikke
har råd til å benytte seg av de tilbudene SV har bygd
opp. Eller er det slik at SV nå har tenkt å gå inn for
Fremskrittspartiets forslag om å senke bensinavgiften
med 1,50 kr og dieselavgiften med 1 kr pr. liter, slik at
næringsliv og folk kan få etablere seg der de selv øn­
sker?
Øystein Djupedal (SV): Når Fremskrittspartiet be­
skylder SVs politikk for ikke å henge på greip, da føler
jeg meg relativt bekvem. Da vet jeg at jeg er omtrent der
jeg bør være. Jeg må vel også si at hadde det vært Frem­
skrittspartiet som skulle styrt landet, hadde man ikke hatt
bruk for bil. Da hadde man ikke hatt noe sted å kjøre til,
verken kulturtilbud eller andre tilbud -- så i så måte føler
jeg meg ganske bekvem.
Men la meg likevel ta replikken seriøst, for det er to
momenter som representanten helt overser.
Det første momentet er det som kalles grønne skatter,
og det er SV opptatt av. Det betyr at forurenser skal beta­
le, og det betyr at det er riktig at bensin som en forurens­
ningskilde skal betale. Nå skyldes hovedsakelig de siste
3 kr i påslag på bensinprisen markedet og ikke Stortinget,
og det vet representanten Svendsen godt. I løpet av de
siste år er det ikke mer enn 23 øre av denne prisøkningen
som skyldes Stortinget. Men la det ligge. SV forsvarer
høye drivstoffavgifter rett og slett fordi det er riktig at
forurenseren skal betale. Begrepet «grønne skatter» er jo
ikke noe som Fremskrittspartiet er opptatt av. De mener i
grunnen at det bare er å slippe ut den forurensningen som
er, og la samfunnet betale kostnadene, ikke den enkelte
som faktisk forurenser.
Det andre poenget som man helt ser bort fra, er at vi i
Norge har den laveste statlige subsidiering av kollektiv­
trafikk i Europa. Det er klart at veldig mange plasser i
Norge er det ikke mulig å drive kollektivtrafikk, det er
SV fullt innforstått med. Derfor har vi også valgt å gå
inn for lavere årsavgift for å eie bil i de distriktene i
Norge der det ikke er kollektivtrafikk. Men hvis man er
opptatt av at folk skal komme seg effektivt og smart
fram der det finnes grunnlag for kollektivtrafikk, er det
egentlig et paradoks at Norge bruker minst i Europa på
det -- lavere enn Polen, lavere enn Spania og Italia. For
eksempel i den byen vi befinner oss i, burde det vært et
langt større statlig bidrag til kollektivtrafikk. Det hadde
også hjulpet hr. Svendsens velgere. Da kunne de kjørt
fortere, for da hadde flere folk benyttet seg av kollektiv­
trafikk. Og Svendsen kan godt prøve å tenke gjennom
disse resonnementene, fordi disse resonnementene hol­
der vann også overfor næringsliv og privatfolk. Det er
samfunnsmessig og bedriftsmessig klokt at man kjører
kollektivt og ikke i privatbil, ikke minst forurenser det
mindre, men det vet jeg at hr. Svendsen er mindre opp­
tatt av.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3811
Jan Sahl (KrF): Da jeg lyttet til representanten Øy­
stein Djupedal, kom det for meg at SV er et parti av, som
vi bruker å si på bedehuset, «de gode viljer» i et land som
flyter over av melk og honning, som det ble sagt her. SV
har flotte formuleringer i sitt alternative budsjett -- som
godt kunne ha stått i Kristelig Folkepartis -- det er barn
og unge først, kommune­ og distriktssatsing og en styrket
miljøprofil.
Men av og til er det slik at det gode kan bli det godes
fiende. Det er dyrt å være godvillig, og her er det en vik­
tig balansegang. Av SVs særmerknader går det tydelig
fram at selv om man har valgt en stramhet omtrent på
samme nivå som sentrum, så peker de på at det er rom
for å redusere overføringene til petroleumsfondet. Og vi­
dere: Denne balansen representerer ikke nødvendigvis
grensen for hvor mye penger som kan brukes. Da kunne
det vært greit å stille spørsmålet om hvor balansepunktet
går for SV. Men siden det spørsmålet allerede er stilt, vil
jeg heller stille et spørsmål som går på SVs sterke miljø­
profil, som er god, og som Kristelig Folkeparti også vil
stille seg bak.
Å oppnå en god miljøprofil kan man bl.a. gjøre ved å
legge på avgifter, men når SV vil øke CO 2 ­avgiften for
innenlands godstransport til sjøs, samtidig som de ønsker
å overføre mer av godstransporten fra vei til båt og bane,
er det et typisk eksempel på at det gode kan bli det godes
fiende.
Og mitt spørsmål til representanten Øystein Djupedal
blir da om han kan gi en forklaring på hvorfor SV vil øke
avgiftsbelastningen på miljøvennlig transport til sjøs. Er
ikke det nettopp å føre mer av transporten tilbake på vei­
en?
Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for en god re­
plikk.
Det er selvfølgelig slik at god miljøpolitikk består av
mange komponenter. Avgifter er én viktig komponent,
fordi avgifter kan få folk til å endre atferd. Det som lig­
ger bak SVs tankegang om grønn beskatning, er et ønske
om endret atferd hos enkeltpersoner, men selvfølgelig
også når det gjelder strukturen i samfunnet, at vi f.eks.
kan få endret på hvordan gods beveger seg gjennom lan­
det vårt. Når vi går inn for grønne skatter, som også Kris­
telig Folkeparti i prinsippet er enig i, er det nettopp av
den grunn, i tillegg til det følgende: Vi synes ikke det er
noe mål at man skal gjøre alt man kan for å uthule de for­
pliktelsene som følger av Kyotoprotokollen. Hvis man
stadig vekk fra Stortingets side sier at dette er et så viktig
samfunnsområde at det skal vi unndra for grønn beskat­
ning, slår vi hele prinsippet i hjel, og det er SVs ene po­
eng. Det andre er at den type beskatning på ferjetrafikken
og båttrafikken ellers langs kysten som etterlyses her,
selvfølgelig i sin tur også vil føre til teknologiframskritt
som gjør at motorene forurenser mindre. Det er i dette
samspillet, dialektikken, eller hva vi ønsker å kalle det,
mellom at myndighetene går foran med avgifter for å sti­
mulere atferd, og at markedet reagerer der ute for å unn­
gå den belastningen av avgiftene, vi er i stand til å få et
bedre og mer miljøriktig samfunn.
Amerika er det samfunnet som i så måte har gått desi­
dert lengst. Der har man vedtatt ting som industrien har
protestert mot. Ta noe så enkelt som flystøy, som jo er et
kjempeproblem for veldig mange mennesker. Der stilte
man krav til flyselskapene som var så strenge at flysel­
skapene ikke var i stand til å innfri dem. Men så går det
bare ett år, og så er man faktisk i stand til å lage flymoto­
rer som støyer mye mindre, selv om industrien sa at det
var helt håpløst. Det er akkurat dette samspillet som gjør
at SV er konsekvent på dette. Og for de næringene og an­
dre som rammes spesielt hardt, går SV, i likhet med hva
det som heter Grønn skattekommisjon gjorde, inn med
kompensatoriske tiltak. Det er på den måten vi greier å få
et mer miljøvennlig samfunn, og det er på den måten vi
greier å oppfylle de forpliktelsene som følger av Kyoto­
avtalen.
Presidenten: Replikkordskifte er dermed omme.
Terje Johansen (V): Revidert nasjonalbudsjett for
2000 har fått en fornuftig løsning. Det er i all hovedsak
en oppfølging av budsjettavtalen mellom sentrumspartie­
ne og Arbeiderpartiet. Sentrumsregjeringens hovedprio­
riteringer videreføres i budsjettet, samtidig som de fleste
av Arbeiderpartiets uheldige kuttforslag avvises.
Vi i Venstre er fornøyd med at budsjettbalansen er be­
vart på samme nivå som i sentrumsregjeringens forslag
til budsjett for 2000. Dette har sentrumspartiene bidratt
aktivt for å få til. Av inndekningen er de fleste forslag
fremmet av sentrum, som så de andre partiene inkludert
Arbeiderpartiet har sluttet seg til.
Arbeiderpartiet har i årets forhandlinger om reviderte
budsjett møtt en opposisjon som har stilt opp og bidratt
til et budsjett i balanse. Dette er en helt annen vilje til å
finne løsninger enn sentrumsregjeringen ble møtt med
fra den daværende opposisjonen.
Vi har hørt påstander fra arbeiderpartistatsråder om at
det lå igjen såkalte ubetalte regninger fra sentrumsregje­
ringen. Men på direkte spørsmål har ikke Finansdeparte­
mentet gitt noe klart svar på hva disse regningene er. Det
eneste de peker på, er endrede anslag for regelstyrte ord­
ninger, noe som vil være usikkert for enhver regjering.
Det er i årets behandling av revidert flyttet på i over­
kant av 1 500 mill. kr på henholdsvis inntekts­ og utgifts­
siden. Av dette er det bare to små millioner der ikke sen­
trum er med. Dette vitner om at sentrumspartiene igjen
har satt et tydelig stempel også på dette budsjettet.
Venstre kan peke på at vi innenfor et stramt finanspo­
litisk opplegg har funnet plass til en rekke forbedringer i
forhold til Regjeringens forslag. Sentrums alternative
budsjettforslag i revidert er en videreføring av sentrums­
regjeringens politiske profil.
Det er sikret flertall for 520 mill. kr mer til drift av sy­
kehusene, både gjennom innsatsstyrt finansiering og
gjennom fylkeskommunene.
Venstre og sentrum vil videre gi kommunene ca. 120
mill. kr mer i frie midler, noe som vil hjelpe til med å
opprettholde et godt velferdstilbud. I tillegg går sentrum
mot forslaget om utvidelse av arbeidsgiverperioden i sy­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3812
kelønnsordningen, noe som sparer kommunene for hun­
drede mill. kr i økte utgifter.
Sentrum får gjennomslag for 120 mill. kr mer til sam­
ferdsel enn det Regjeringen foreslår. Dette vil bidra til en
bedre satsing på trafikksikkerhet, vedlikehold, fast dekke
og å opprettholde ferjetilbud. Sentrum går også inn for
30 mill. kr mer til jernbanen, slik at vi unngår å redusere
investeringsnivået.
Venstre er glad for at komiteen står samlet om forsla­
get om å støtte utenlandsstudentene, som har tapt på
grunn av store endringer i valutakursene. Det er også be­
vilget ekstra midler for at ikke studenter fra Nord­Norge
skal komme dårligere ut enn andre utenlandsstudenter på
grunn av dyre innenlandsreiser.
Det er også flertall for Venstre og sentrums forslag
om til sammen 6,5 mill. kr til Kunsthøgskolen i Oslo og
Bergen.
Vi skulle ønske det hadde vært mulig å rette opp de
store kuttene Arbeiderpartiet foreslo på bistandsbudsjet­
tet. Kutt på 431 mill. kr går ut over verdens fattigste. Det
er trist at ikke vi, et av verdens rikeste land, kan bidra
mer til den fattige del av verden og de enorme uløste
oppgavene som venter der. I tillegg må det bemerkes at å
kutte i bistanden har minimal inndragende effekt på
norsk økonomi. Derfor øker sentrum bevilgningene til
bistand med 212 mill. kr i forhold til Regjeringen forslag.
Dette vil gjøre det mulig for Norge å opprettholde aktivi­
tetsnivået på bistanden.
Venstre går mot forslaget om å utvide arbeidsgiverpe­
rioden i sykelønnsordningen til tre uker. Forslaget ville
påført næringslivet en ekstra utgift på 310 mill. kr, og
kommunene 100 mill. kr. Dette står en samlet komite,
bortsett fra Arbeiderpartiet, sammen om.
Sentrum øker videre bevilgningene til næring og dis­
triktsutvikling med nærmere 190 mill. kr. Dette innebæ­
rer bl.a. at vi går mot de aller fleste forslagene om kutt på
SND. Og det er gledelig at sentrum har fått flertall for å
opprettholde bevilgningene til Eksportrådet, Norges Tu­
ristråd, Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i
Nord­Norge.
Venstre går også inn for 85 mill. kr mer til barnefami­
liene, i og med at vi avviser forslaget om å korte ned pe­
rioden for kontantstøtte, barnetrygd og småbarnstillegget
i barnetrygden.
Det blir også forbedringer på miljø. Vi får flertall
mot kuttene i kalking, Lokal Agenda 21, Aksjon
Jærvassdraget og internasjonale miljøtiltak. Det er også
flertall for å be Regjeringen legge fram forslag om å fri­
ta produsentene av fjernvarme for elavgift. Sentrum går
videre mot det store kuttet på 57 mill. kr til energiøko­
nomisering.
Det er gledelig at en samlet komite følger opp løftene
om å sikre politihøyskolestudentene arbeid i politiet. Vi­
dere er det gledelig at Venstre og sentrum har fått flertall
for 5 mill. kr til å sette i gang rådet mot organisert krimi­
nalitet allerede i år. Det er også positivt at det i salen i
dag blir flertall for 2,5 mill. kr mer til Datatilsynet til
oppfølging av personopplysningsloven, med støtte fra
sentrum, Høyre og Fremskrittspartiet.
Et krafttak for næringslivet vil det være at sentrum,
sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, sikrer flertall
for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. For­
muesskatten er en uheldig beskatningsform som rammer
uavhengig av om det er overskudd i bedriften, eller ikke.
En fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital er
derfor en håndsrekning til norsk næringsliv. For Venstre
er dette et første skritt på veien mot å oppheve formues­
skatten helt, men dette må skje som en del av en større
skatteomlegging.
Norge er et velferdssamfunn. Velferdsstaten sikrer de
fleste, men det er ikke gode nok tilbud til alle. Det er
mennesker som faller utenfor, og etter Venstres mening
er et samfunn ikke bedre enn det de svakeste opplever.
Venstre vil hjelpe de svakeste, og det krever omforde­
ling. Jeg stiller spørsmål ved om dagens velferdsstat og
våre ordninger er målrettet nok i forhold til å heve livs­
standarden for dem som trenger det mest. Det brukes i
dag for mye penger på dem av oss som i all hovedsak har
det bra, ressurser som kunne vært målrettet mot dem som
trenger det mer enn oss.
Vi må overføre større ressurser til skole, helse, om­
sorg, forskning, nyskapning og samferdsel. Selv om de
ressurser vi allerede tilfører disse områdene, som skal
gjøre samfunnet varmere, tryggere og mer fremtidsrettet,
aldri har vært større, klages det likevel fra nær sagt alle
hold. Derfor mener vi i Venstre at den aller viktigste re­
form dette storting må enes om, er en radikal omstilling
av det offentlige apparat. Jeg ser små muligheter til å til­
føre offentlig sektor større andel av verdiskapingen i
Norge enn det vi allerede gjør. Vi må omfordele innenfor
de rammer vi har, uten å bruke mer av oljefondet, både
av hensyn til fremtidige generasjoner og for ikke å skape
dyrtid i en økonomi som jobber langs sine kapasitets­
grenser.
Det er min overbevisning at Norge er overadminist­
rert, og at fremtidige og nødvendige overføringer til om­
sorg, til skole og til helse bare oppnås ved at vi flytter
mennesker og ressurser fra byråkratiets indre kontorer og
ut der hvor borgerne trenger dem. Oppgavefordelingsut­
valget vil forhåpentligvis legge grunnlag for en bred de­
batt om disse problemstillingene.
Den store utgiftsveksten hvert år ligger i lovfestede
ordninger, spesielt innenfor trygdesystemet. Disse auto­
matiske utgiftsøkningene binder opp det meste av hand­
lefriheten for oss politikere og hindrer oss i å skaffe nok
ressurser til tiltak for dem som trenger mer. Derfor må vi
ta en grundig revisjon av disse ordningene. Vi kan ikke
fortsette å smøre velferden tynt utover dem av oss som
har det godt nok, når noen lider nød.
Norge har på grunn av oljeinntektene ikke gjennom­
ført nødvendige reformer av velferdsstaten, slik de fleste
andre land har vært gjennom. Dette bør ikke fortsette.
Det taler til fordel for Stortingets flertall at vi har vist be­
herskelse og avsatt deler av vår oljerikdom for å ha for­
råd i trangere tider. Vi må isteden søke å få mer velferd
ut av de kroner vi i dag bruker. Det er nødvendig å refor­
mere overføringsordningene våre for å utvikle og bevare
velferdssamfunnet.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3813
På denne bakgrunn nedsatte sentrumsregjeringen
Sandman­utvalget, for å søke å nå fram til at partene i ar­
beidslivet sammen med deltakere fra staten og fra forsk­
ningsmiljøene i fellesskap skulle kunne foreslå løsninger
som er mer solidariske enn dagens ordninger. Det er der­
for underlig at arbeiderpartiregjeringen foreslo å skyve
regningen for veksten i sykelønnsordningen, en såkalt
ubetalt regning, over fra eget bord og til kommunenes og
bedriftenes, uten å vente på Sandman­utvalgets innstil­
ling, som vil være ferdig 15. august, mens de samtidig
bruker Sandman­utvalget som påskudd for å vente med
forslag til endringer i uføretrygden.
Venstre er enig i at det er nødvendig å reformere disse
ordningene, men vi ønsker at partene skal få være med
og legge premissene for de nye løsninger. Vi ser fram til
forslagene fra de to nevnte utvalgene, og vi ser fram til
debatter som kan avføde gode løsninger for å utvikle vel­
ferdsstaten videre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A): Representanten Terje Johansen
har som finanspolitisk talsmann for Venstre gått inn for å
fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, som han
også sa i sitt innlegg.
Terje Johansen er selv en høyt kvalifisert økonom,
som følgelig forstår økonomiens og finansens forunderli­
ge verden. Nå er det vel slik at næringsdrivendes kapital
allerede verdsettes lavt. Avstanden mellom skattebelast­
ningen for arbeidende kapital og kapital som bankinn­
skudd og børsnoterte aksjer vil etter Venstres forslag bli
enda større. Nå kan antakelig representanten Johansen
hevde at den arbeidende kapital står direkte i produksjo­
nen og derfor bør behandles så spesielt, men vi må vel
anta at også bankinnskudd og kapital i aksjer står i pro­
duksjonen.
Mitt spørsmål blir da: Hvorfor ønsker Venstre å for­
sterke denne forskjellen ytterligere?
Terje Johansen (V): Som økonom kan jeg iallfall si
at det som er ulempen ved formuesskatten er at den skal
betales uansett om man har overskudd eller ikke. Og si­
den vi i Venstre har vært opptatt av nyskapingen i næ­
ringslivet og vet hvilke kapitalbehov som eksisterer der,
og hvor viktig det er at den smule kapital man måtte ha,
ikke forsvinner ut av bedriften, synes vi at dette med å
fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er et skritt i
riktig retning.
Så har representanten Fossli innvendinger mot vår de­
finisjon av dette, og i de innvendingene tror jeg hun fak­
tisk har mange gode poenger. Nå er det jo ikke slik at
sentrum, Høyre og Fremskrittspartiet er enige om alle de­
taljer i dette. Derfor har vi bedt Regjeringen om å komme
tilbake med et forslag, og, som jeg sa i mitt innlegg, dette
forslaget må også inneholde definisjoner på arbeidende
kapital, slik at vi kan få en skikkelig drøfting av det.
I tillegg har jeg på Venstres vegne sagt at vi ser dette
som et skritt i retning av å fjerne formuesskatten helt.
Men vi ser også på dette som et ledd i omleggingen av
hele skattesystemet vårt. Det som har stått Venstres hjer­
te nær i 20 år, er jo en skatteomlegging som påvirker
folks adferd og som styrer samfunnsutviklingen i riktig
retning. Det har vi kalt grønne skatter, og vi skal se grøn­
ne skatter og formuesbeskatning sammen med de øvrige
deler av skattesystemet i en helhet. Dette ønsker vi å
komme tilbake til.
Kenneth Svendsen (Frp): Venstre har i flere år
prøvd å fremstille seg som småbedriftenes parti. Det er
selvfølgelig ikke riktig. Det har Venstre fått bekreftet fra
de små bedriftene i hele perioden de satt i regjering, da
de kom med flere forslag om å forverre situasjonen for
de små og mellomstore bedrifter. Det er bare å se på for­
slag fra den tidligere regjeringen -- som Venstre var med
i -- om å påføre arbeidsgiver i små og mellomstore be­
drifter ansvaret for en lengre sykelønnsperiode, skjerping
av delingsmodellen etc., noe som heldigvis Fremskritts­
partiet og Høyre klarte å stoppe i budsjettforhandlingene.
De fleste protestene mot disse forslagene som ble frem­
met, kom nettopp fra dem som Venstre hevdet å repre­
sentere, de små og mellomstore bedriftene. Det beviser at
Venstre ikke er et parti for små og mellomstore bedrifter.
Det er interessant å registrere at når Venstre er ute av
regjering, går de mot å øke arbeidsgiverperioden for sy­
kelønn og tar til fornuft. Det burde kanskje tilsi at Ven­
stre burde holde seg utenfor regjering.
Fremskrittspartiet har i forslag til revidert budsjett
foreslått å redusere kostnadene for lastebileiere og be­
drifter over det ganske land med 1 kr pr. liter for diesel.
Dette er noe som vil monne, og som vil gjøre at prisnivå­
et begynner å nærme seg svenske og danske nivåer. Las­
tebileiere er virkelig små bedrifter med trange arbeidsvil­
kår. Hvor er Venstres hjelp til dem? Er det å øke diesel­
avgiften med 25 øre i desember og etterpå redusere den
med 20 øre? Er representanten Johansen klar over at hvis
to produksjonsbedrifter etablerer seg henholdsvis i Bodø
og rett over grensen til Sverige, må bedriften i Bodø be­
tale flere hundre tusen kroner mer enn den i Sverige bare
i dieselavgift for å få produktene til markedet i Oslo. Det
bekymrer tydeligvis ikke småpartiet Venstre, det bekym­
rer derimot Fremskrittspartiet.
Mitt spørsmål til representanten Johansen er: Når skal
Venstre begynne å foreslå lettelser til små og mellomsto­
re bedrifter, istedenfor til stadighet å fremme forslag som
forverrer situasjonen for disse bedriftene?
Terje Johansen (V): Ja, det er riktig som represen­
tanten hevder, at Venstre har vært en forkjemper for små­
bedriftenes kår i Norge. Derfor har vi i dette reviderte
budsjettet også vært veldig bekymret over de anslag Ar­
beiderpartiet har gjort mot akkurat nyskaperne. Men vi
har faktisk klart å få tilbake igjen, som jeg nevnte i mitt
innlegg, ca. 190 mill. kr av de kuttene som Arbeiderpar­
tiet ville påføre særlig småbedrifter.
Når det gjelder sentrumsregjeringens forslag om å for­
lenge sykelønnsperioden ved forrige korsvei, tør jeg min­
ne om at det var ledsaget av en balanse. Vi foreslo også å
ta bort en ekstra fridag, slik at bedriftene faktisk ville

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3814
komme like godt ut. Dette var et forsøk på å stramme inn
i en overopphetet økonomi, som vi hadde i 1998.
Så gir representanten det råd til Venstre at vi skal hol­
de oss utenfor regjering. Til det kan jeg bare si at Frem­
skrittspartiet jo vet veldig lite om hvordan det er å være i
regjering. Vi synes det har vært bra for Norge at Venstre
har vært i regjering, fordi vi har klart å samle flertall for
mange små skritt i riktig retning, mens Fremskrittspartiet
med sin store gruppe faktisk ikke oppnår noe som helst
med sine demonstrasjonsforslag.
Når det gjelder representanten Svendsens harping på
diesel­ og bensinavgifter, må jeg si at hvis han følger
med så godt som han tilsynelatende liker å gi uttrykk for,
vil han vite at i resten av verden og særlig i Sverige kom­
mer de nå etter med prisene. Det vil si at behovet for å re­
dusere slik som Svendsen vil, ikke er til stede i samme
grad.
For øvrig vil jeg henlede oppmerksomheten på at vårt
forbud mot svovelinnhold over 50 p.p.m., gjør at vi kan
fjerne svovelavgiften.
Børge Brende (H): I en replikkrunde tidligere kom
Senterpartiets Odd Roger Enoksen med en oppsiktsvek­
kende avgrensning av forslaget om avskaffelse av formues­
skatt på arbeidende kapital; det er bare ikke­børsnoterte
selskaper som skal unntas fra denne særnorske beskat­
ningen. Det var nytt for meg, og det er nytt i forhold til
det svarbrevet vi fikk fra finansministeren, som faktisk
hadde beregnet det slik at også formuesskatten for arbei­
dende kapital skulle avskaffes for børsnoterte selskaper.
Det er ganske vanskelig å foreta en god avgrensning der,
for eier man en masse børsnoterte aksjer, kan man selv­
sagt legge dem inn i et ikke­børsnotert selskap etterpå.
Men grunnen til at jeg ønsker å ta opp dette med re­
presentanten Terje Johansen er at dette blir en meget vik­
tig debatt fremover, for finansministeren får trolig i løpet
av kvelden et konstitusjonelt bindende pålegg om at han i
statsbudsjettet skal foreslå en avskaffelse av formues­
skatten på arbeidende kapital. I løpet av dagen er det
imidlertid skapt uklarhet fra sentrums side om hva det er
som ligger i begrepet arbeidende kapital. Skal finansmi­
nisteren bare gå inn for de ikke­børsnoterte selskapene,
eller skal han også ta med de børsnoterte selskapene? Det
må sentrum avklare i løpet av dagen for at finansministe­
ren skal ha et greit utgangspunkt for sitt arbeid.
Etter mitt syn er det slik at kapital også arbeider om
den er i børsnoterte selskaper. Er det slik at dersom et
selskap går veldig bra, trenger mer kapital og skal børs­
noteres, slipper eierne formuesskatt når selskapet ikke er
børsnotert, men må betale formuesskatt når det blir børs­
notert, som f.eks. Rieber­konsernet i sin tid? Det kan jo
ikke være fornuftig. Men kjenner jeg Terje Johansen rett,
greier vel han å oppklare dette, slik at vi får et klart sig­
nal om hva finansministeren skal arbeide med.
Terje Johansen (V): Jeg takker for tilliten.
Jeg kan i hvert fall si så mye som at det faktisk ikke er
formuesskatt på AS­er. Det er ingen aksjeselskaper,
børsnoterte sådanne, som betaler formuesskatt. Og vi
har ikke snakket om at det er de som eier aksjene, som
skal fritas for formuesskatt, vi har snakket om arbeidende
kapital i bedrifter. Men jeg forstår på representanten
Brendes spørsmål at dette er enda vanskeligere for noen
enn jeg hadde trodd, og det betyr at jeg ser fram til den
utgreiing som jeg mener må ledsage gjennomføringen av
forslaget i neste års budsjett.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Signe Øye (A): Revidert er snart i havn uten noen
form for dramatikk, og ganske snart kan Stortinget ta fe­
rie.
Det er likevel grunn til å spørre om hvilke motiver
sentrumspartiene hadde for ikke å gå inn i reelle forhand­
linger med Arbeiderpartiet om revidert budsjett. Vi ser
av innstillingen at avstanden mellom sentrumspartienes
og Arbeiderpartiets opplegg bare er i overkant av 1 milli­
ard kr på utgiftssiden. Holder vi arbeidsgiverperioden,
kontantstøtten og barnetrygden utenom, hvor alle visste
at det var et borgerlig flertall, er avstanden minimal. Der­
for må ønsket om ikke å samarbeide med Arbeiderpartiet
ha vært sterkere enn ønsket om å få igjennom sin egen
politikk. Jeg nevner f.eks. økte bevilgninger til bistand.
Det er bare å konstatere at viljen fra sentrumspartiene
ikke var til stede.
Alle er vel enig i at revidert budsjett ikke skal være et
helt nytt budsjett og innebære en helt ny politikk. Derfor
er det helt uforståelig for Arbeiderpartiet at sentrumspar­
tiene kutter 3 000 tiltaksplasser og 340 stillinger i A­eta­
ten, og at de et halvt år etter at de inngikk en budsjettav­
tale med Arbeiderpartiet om 2000­budsjettet, løper fra
sine forpliktelser overfor de arbeidsledige. De langtidsle­
dige, yrkeshemmede, sosialhjelpsmottakere og innvan­
drere må nå være med på å betale regningen for de utgif­
ter som Stoltenberg­regjeringen har vært nødt til å dekke
inn i revidert budsjett.
Denne uken har Stortinget også behandlet utjamnings­
meldingen. I meldingen slås det ganske klart fast at de
største skillene i dagens Norge går mellom dem som er i
jobb, og dem som faller utenfor arbeidsmarkedet, for fal­
ler man utenfor arbeidsmarkedet, faller man utenfor det
meste. Da blir det ganske påfallende at sentrumspartiene
den ene dagen går inn for en rekke tiltak for å få flere
folk i arbeid, mens de et par dager etterpå kutter i ar­
beidsmarkedstiltakene og i bemanningen i A­etaten, i de
virkemidlene som gjør at vi virkelig kan få flere i arbeid.
Et kutt på 340 stillinger i år vil også bety nedleggelse av
mange arbeidskontor, spesielt i distriktene. Er det dette
som er god distriktspolitikk?
Arbeiderpartiet mener det var riktig å styrke pasient­
behandlingen ved fylkessykehusene med 520 mill. kr
istedenfor å la penger til sykehusutstyr stå ubrukt i inne­
værende år. Det betyr ikke at planen for sykehusutstyr ut­
vides eller forlenges. Utstyrsplanen følges som planlagt
og avsluttes i år 2003, slik det var forutsatt. Det er også
viktig at 220 mill. kr av disse pengene går til fylkeskom­
munenes rammetilskudd, slik at fylkeskommunene gis
midler til å dekke sine egenandeler.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3815
I går hadde vi debatt om kommuneøkonomien for
2001, og svært mye av debatten gikk på den vedtatte el­
dreplanen. I innstillingen til kommuneøkonomiproposi­
sjonen ber et flertall, som også inkluderer sentrumsparti­
ene, om at reformen skal videreføres uten innskrenknin­
ger. Arbeiderpartiet er enig i at eldresatsingen skal gå
som planlagt, og at det skal bygges 5 800 nye sykehjems­
plasser og omsorgsboliger i år. Da blir det et paradoks at
sentrumspartiene i henhold til NTB den 3. juni i år ville
kutte i eldreplanen i inneværende år med 200 mill. kr,
noe som ville betydd et drastisk kutt i antall omsorgsboli­
ger eller sykehjemsplasser i inneværende år. Det er der­
for grunn til å spørre sentrumspartiene, som for bare
noen uker siden kom ut av regjeringskontorene, om el­
drereformen har vært helt ute av kontroll og styring.
Arbeiderpartiet synes det er bra at SNDs tapsfond og
prosjektutviklingsfond får til sammen 20 mill. kr mer et­
ter behandlingen i Stortinget, slik at også de fylker som
har liten tilgang til distriktsvirkemidler, får midler til å
utføre de oppgavene de er pålagt resten av året.
Steinar Bastesen (TF): Jeg vil her slå fast at Norge er
en kystnasjon, selv om revidert budsjett ikke bærer preg
av det.
Det er noen få hederlige unntak i budsjettet. Vi klarte
f.eks. å bevare refusjonsordningen for sjøfolk, men dess­
verre er den spist opp av CO 2 ­avgift. CO 2 ­avgiften er
en skatt, og skatt er skatt enten den er rød, blå eller
grønn. Rent personlig synes jeg de grønne skattene er
verst, for de lurer folk. NOR­flåten, altså den norskregis­
trerte kystfrakteflåten, er med vedtak som blir gjort i dag
i Stortinget, ferdig. Den er konkurs eller flagget ut, så det
er slutt. Det er kun en veldig kortsiktig utsettelse med re­
fusjonsordningen.
Det er en annen merkverdighet jeg vil peke på akkurat
i den forbindelse. Kystfrakteflåten må betale losavgift,
mens passasjerfartøy på kysten ikke betaler losavgift.
Forstå det den som kan! Det er flere hundre tusen kroner
i ekstra utgifter for en flåte som er pint ned av grønne
skatter og høye lønninger, i konkurranse med utenland­
ske fartøy som seiler på kysten med utlendinger som
mannskap og kanskje en norsk skipper, men ikke nød­
vendigvis, for de får farledsbevis og kan seile på kysten.
NIS­flåten kan ikke seile på kysten på samme måte. Det
er merkverdig -- det er underlig at dette går an! Vi legger
ned norsk fraktenæring og overlater den til utlendinger.
Fjerning av sjømannsfradraget for loser har ført til
kaos for cruiseflåten som kommer til Norge. Det er kaos!
De nekter å arbeide overtid, og jeg forstår dem godt. Å
miste 30 000­40 000 kr i inntekt er betydningsfullt.
Hvem ville ha akseptert det? Jeg tror ingen i denne salen
ville akseptert å få lønnen sin vesentlig redusert, slik lo­
sene har fått. Men det løses galant med dispensasjon fra
losforskriftene, så her er det bare å seile fritt inn og ut av
norske fjorder for utenlandske cruisefartøy. Hva slags
sikkerhet er dette? -- Dette er også en del av dette bud­
sjettet.
Budsjettet bærer ikke preg av at vi har en maritim næ­
ring og er en kystnasjon. Havneinvesteringene mangler
det penger til. Vi har fått en liten merknad i budsjettet der
en enstemmig komite ber om at farledene nå må priorite­
res og få bedre oppmerking, også tverrforbindelsen mel­
lom ytre og indre hovedleder. Det er positivt, og jeg går
ut fra at Regjeringen tar det ad notam og kommer fram
med en plan i forbindelse med ordinært budsjett, som vi
har bedt om.
For øvrig er det ikke stor satsing på maritime nærin­
ger. Vi bruker ikke vår økonomiske handlefrihet til byg­
ging av samfunnet og investering i framtiden for bedre å
ivareta langsiktig planlegging og for bedre utnyttelse av
våre naturressurser.
Det er etter min oppfatning feil å plassere Norges
overskudd i utlandet i usikre papirer som er helt avhen­
gig av børskonjunkturene.
Jeg har skrevet en merknad om Stad­tunnelen for å si­
kre tryggere ferdsel på kysten forbi Stad. Det er bare ett
eksempel. Det er mange slike prosjekter, både veier og
havneutbygginger, som kunne vært brukt for å bygge opp
for framtiden, for å investere i våre naturressurser. Men
vi er mer opptatt av å selge naturressurser -- bit for bit.
Alt skal omgjøres i penger -- akkurat som vi ikke har pen­
ger nok. Vi kan jo ikke bruke de pengene her i Norge!
Hva skal vi investere alle de pengene i? Jo, vi sender dem
til utlandet, vi kan ikke ha dem her! Vi selger banker, vi
selger oppdrettsselskap, vi selger fiskeriselskap med
kvoter, kraftselskap, vannkraft, mineralressurser, verfts­
industri og industribedrifter generelt -- og arbeidsplasser.
Selg det! Få det omgjort til penger! Hva skal vi bruke
pengene til? De sender vi også til utlandet.
Statlig og offentlig eierskap behøver ikke å bety dårlig
eierskap. Det er et spørsmål om å opptre som profesjo­
nelle eiere. Det er et spørsmål om å ha profesjonelle sty­
rer. Slutt å velge politikere inn i de statlige og offentlige
eierbedriftene! Få inn profesjonelle folk som vet hva det
dreier seg om, næringslivsfolk i stedet for å velge politi­
kere, som stort sett har gått lærerhøyskolen. Det er stort
sett der de fleste har gått, og så kommer de inn i styrene
og skal utøve profesjonelt eierskap i industribedrifter.
Det går jo ikke -- det ser vi jo gang på gang!
Jeg snakket i går litt om patentdirektivet. Det er et ek­
stremt frekt forsøk på å få kontroll med maten vår! Jeg
snakket litt om det i går. Det er utrolig at folk greier å
være så utrolig frekke. Og det verste er at det holder på å
skje uten politisk debatt. Statsministeren og den tidligere
statsministeren, han som nå er utenriksminister, går inn
for at dette skal skje. Det eneste landet i Europa som pro­
testerer, er Holland. Det blir et tankekors for meg når de
samme organisasjonene som slåss imot -- ikke alle av
dem, men «protestindustrien» generelt -- samtidig slåss
for å få hånd om og frede mesteparten av ressursene i ha­
vet, som er ren mat. Det er et tankekors. Kan det være en
forbindelse mellom dem og de som står bak og får kon­
troll med maten som produseres i land? Jeg bare kaster
fram tanken.
Jeg har fremmet et forslag om å kutte 29,5 mill. kr
som brukes til å sende penger til IUCN og WWF, som
konsekvent motarbeider norsk ressursforvaltning. Det er
greit at det dreier seg om hval når vi er i utlandet, og det

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3816
det henvises til, men det dreier seg ikke bare om det. De
har hatt kampanjer på gang mot vanlig fiskeri, vanlig
trålfiske, vanlig garnfiske, internasjonalt. Og til dette gir
vi 29,5 mill. kr! Forstå det den som kan! Jeg har forslag i
budsjettet om å kutte det, og jeg håper at det er enkelte
som kan være med på det. Vi er i ferd med å miste kon­
trollen over vårt eget land. I Odelstinget for et par kvel­
der siden besluttet vi at andre EØS­land kan innvilge vi­
sum for å reise inn i Norge. Der Norge ikke har represen­
tasjon, skal andre EØS­land kunne utstede visum til ut­
lendinger som vil til Norge. La oss se det i sammenheng
med arbeidsdirektørens forslag om 40 000 nye innvan­
drere hvert år. Vi snakker ikke om 40 000, vi snakker om
200 000--300 000, inklusiv familien, for hvert år i ti år.
Hva da? Det er for å skape arbeidskraft. Ja vel! De sam­
me menneskene vil kreve flere arbeidsplasser, barneha­
ger, skoler, norskopplæring, morsmålsopplæring, sosiale
ytelser, boliger, helsevern, sykehus, politi­ og ordens­
makt, og etter hvert eldreomsorg.
Hva skal vi gjøre med våre vernepliktige soldater som
ikke skal i militæret? Ungdommen skal ikke i militæret
lenger, men hva skal de gjøre? Vi skal redusere tilbudet
til de unge som ikke avtjener verneplikten, hva skal de da
brukes til? Og hva med våre uføretrygdede som gjerne
skulle ha kommet seg i arbeid, slik som jeg sa for noen
dager siden?
Vi må ikke stille oss i en slik situasjon at Norge mister
kontrollen over vår industri og våre naturressurser. Dis­
triktene er fraflyttet, helsevesen, omsorgssektor, under­
visningssystem og politi fungerer dårlig, Forsvaret svek­
kes, og sunn mat er mangelvare. Det hjelper lite å ha pen­
ger i utlandet hvis vi er husmenn i vårt eget land.
Jeg tar opp forslagene mine, som er referert i innstil­
lingen.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her tatt over
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Bastesen har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Kenneth Svendsen (Frp): Det er forunderlig at hver
gang en avgift skal reduseres, kreves det kompliserte ut­
redninger, vurderinger og lang behandlingstid, derimot
når det gjelder å øke avgiftene, klarer flertallet i Stortin­
get å gjøre dette over natten og uten begrunnelse. Nå har
alle partiene på Stortinget, selvfølgelig med unntak av
Fremskrittspartiet, bestemt seg for å øke omregistrerings­
avgiften på personbiler med 10 pst., uten begrunnelse og
uten lange vurderinger -- når det gjelder hvor mye biliste­
ne skal betale til det norske samfunn, er det ingen gren­
ser.
Når Fremskrittspartiet foreslår å senke bensinavgiften
med 1,50 kr fordi prisene i markedet har eksplodert og er
over 12 kr pr. liter i enkelte deler av landet, da rister de
øvrige partiene, inklusiv Høyre, oppgitt på hodet og sy­
nes tydeligvis avgiftsnivået på bensin er passelig for ver­
dens rikeste land som produserer oljen selv.
Den gledelige nyheten mener de øvrige partiene i sa­
len er en reduksjon i dieselavgiften med 20 øre pr. liter.
Jeg synes ærlig talt at en reduksjon med 20 øre pr. liter
ikke er så imponerende, spesielt når vi vet at for fem må­
neder siden økte de samme partiene, med unntak av Høy­
re, den samme dieselavgiften med 25 øre. For meg blir
det slik at når man først øker avgiften med 25 øre, for så
å komme med den gledelige nyheten at den samme av­
giften skal reduseres med 20 øre, hopper ikke jeg i taket
av glede, enkelt og greit fordi det fremdeles blir en øk­
ning i dieselavgiften for 2000 med 5 øre, og det er ikke
gledelig, spesielt når det burde vært en reduksjon på 2 kr
pr. liter, slik at vi kom på linje med Sverige og Danmark.
Jeg hadde håpet at debatten i dag skulle kunne gi meg
svar på hvorfor det er slik at når nasjonen Norge tjener
grovt på høy oljepris, så skal befolkningen lide gjennom
skyhøye bensin­ og dieselpriser. Det burde vært kurant
for Stortinget å gjøre som Fremskrittspartiet har foreslått,
bruke noe av de ekstra oljeinntektene til å redusere avgif­
ten på bensin og diesel, slik at prisene i det minste kom
ned på et normalt nivå. Men nei, også her står tydeligvis
Fremskrittspartiet alene.
Jeg skal gå over til et annet og minst like viktig emne,
nemlig presset i økonomien og sykehus. Jeg er i tvil om
partiene i salen her, med Arbeiderpartiet og Høyre i spis­
sen, ser spøkelse på høylys dag -- eller om de driver et
kynisk spill for å unngå at det brukes penger på et godt
helsetilbud i dag, slik at de kan spare penger til sin egen
alderdom.
Norge er et av verdens rikeste land, men når det kom­
mer til å bruke penger på å gi dem som trenger det, et
godt helsetilbud ved å oppgradere sykehuset med nytt sy­
kehusutstyr, skaper det altså ifølge de øvrige partiene i
denne salen press i økonomien. Jeg trodde i min enfol­
dighet at det var det motsatte som skjedde hvis vi moder­
niserte sykehusene med nytt utstyr fra utlandet. For det er
vel slik at hvis man skifter ut gammelt sykehusutstyr mot
nytt, går vedlikeholdskostnadene for sykehusene ned. I
tillegg er det vel slik at nytt utstyr i stor grad fører til en
effektivisering i form av at nytt og moderne sykehusut­
styr er lettere å betjene og derved frigjør ressurser ved
sykehuset, ressurser som kan brukes til annen pasientbe­
handling.
Dette viser at kjøp av nytt sykehusutstyr fra utlandet
ikke skaper press i norsk økonomi, snarere tvert imot let­
ter det presset i økonomien fordi det frigjør arbeidskraft
som kan brukes til andre ting. Men dette er ikke et viktig
emne for Fremskrittspartiet. Det som derimot er viktig
for Fremskrittspartiet, er å hjelpe de tusener som lider i
helsekø i dette rike landet, enkelt og greit ved å vise
medmenneskelighet i praksis gjennom bevilgninger og
ikke med fine ord i festtaler og løfter om at om to år skal
alt bli så mye bedre. De som trenger hjelp for å komme
ut av sykehuskøen, trenger hjelp i dag og ikke om to år,
som statsminister Stoltenberg lover.
Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvilken umen­
neskelig tankegang som gjør seg gjeldende når partier i
denne salen får seg til å skylde på press i økonomien for
å unngå å bevilge penger til sykehusene, når man vet at

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3817
bl.a. Kirkenes sykehus er tvunget til å si opp 30 ansatte,
Rikshospitalet i Tromsø sier ifra om at de må si opp per­
sonell, og flere og flere sykehus rundt omkring i landet
kutter i behandlingstilbudet.
Jeg var nede i gaten på Fauske på lørdag og snakket
med noen eldre som stod ved et gatehjørne der. Beskje­
den fra dem var klar: Stopp med å pumpe opp olje fra
Nordsjøen, for vi har ikke råd til å bli rikere nå, for jo ri­
kere vi blir i dette landet, jo mindre råd har vi. Disse per­
sonene hadde et godt poeng.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Norsk økonomi er i
hovedtrekkene sterk og sunn. Det gledeligste av alt er at
vi har lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Men det
er faresignaler. Det er sterke presstendenser i norsk øko­
nomi, og det ligger en truende økt prisstigning på lur. Et
varsel om presstendensene og i seg selv et uheldig tiltak
er jo at vi nå igjen har fått en ny renteøkning. Dette leg­
ger også et ansvar på oss som utformer finanspolitikken,
altså regjering og storting. Vi må derfor holde igjen på
bevilgninger også til gode formål.
Jeg er glad for at vi i Stortinget i dag på tross av dette
makter å tilgodese viktige formål bedre enn Regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett gjorde, men innenfor
de samme ansvarlige rammene.
Sentrumspartiene og Kristelig Folkeparti får gjen­
nomslag for flere viktige saker innenfor våre politiske
hovedprioriteringer. Det gjelder
-- arbeidet for økt sysselsetting, bl.a. ved en aktiv næ­
ringspolitikk og ved å tilbakevise næringsuheldige for­
slag, som f.eks. å kutte refusjonsordningen for sjøfolk
-- en sterkere innsats innenfor helsepolitikken, særlig i
sykehussektoren, hvor vi i Stortinget har måttet for­
sterke Regjeringens forslag
-- en mer aktiv distriktspolitikk, bl.a. ved sterkere innsats
på samferdselssektoren og gjennom SND enn det Re­
gjeringen foreslo
-- en aktiv familiepolitikk, bl.a. ved at en har avvist ned­
skjæringsforslag i støtteordningene som Regjeringen
kom med
-- en mer offensiv miljøpolitikk -- innsatsen etter Stortin­
gets behandling i dag vil være større enn Regjeringens
forslag, og
-- økte ressurser til politietaten ved at ferdigutdannede
politihøyskolestudenter skal få jobb
Revisjonen av 2000­budsjettet blir vedtatt med veks­
lende flertall. Det er nokså vanlig, som også komitelede­
ren sa, og egentlig en grei ordning. Sluttresultatet blir
også ansvarlig. Men det er ikke bare i budsjettpolitikken
arbeiderpartiregjeringen søker vekslende støtte. Det har
jo nå blitt Arbeiderpartiets hovedlinje. I viktige saker vi
har drøftet de siste dagene, f.eks. i kommuneøkonomien,
i jordbruksoppgjøret og i gasskraftverksaken, får Arbei­
derpartiet støtten fra Høyre.
Vi fra sentrumspartiene har alltid sagt, også da vi var i
regjering, at vekslende støtte fra ulike partier på begge si­
der i norsk politikk, er en grei linje og kan gi et bra og
ansvarlig sluttresultat. Men Arbeiderpartiet har inntil i
dag ment noe helt annet.
Da Arbeiderpartiet var i opposisjon, krevde de gjen­
tatte ganger av sentrumsregjeringen at nå måtte vi velge
side. Det ville gi mangel på styring, og det ville bety
vingling om vi ikke gjorde det. Vi måtte foreta et klart si­
devalg. Men nå har jo Arbeiderpartiet slått inn på samme
linje, nemlig å hente vekslende støtte fra ulike partier. I
går stod kommunalminister Sylvia Brustad her og frem­
hevet det som veldig bra at arbeiderpartiregjeringen kun­
ne hente støtte hos ulike partier, der den er å hente. Har
Arbeiderpartiet nå på tre måneder glemt fullstendig hva
de sa i opposisjon om kravet om sidevalg? Er det som var
så galt under den forrige regjering, nå plutselig blitt all­
deles utmerket? Stiller Arbeiderpartiet andre krav til an­
dre regjeringer og andre partier enn de gjør til seg selv?
Voteringen her i Stortinget i kveld vil vise at arbeider­
partiregjeringen går på en rekke nederlag i revisjonen av
statsbudsjettet. Det er faktisk bra. Det blir nemlig en be­
dre budsjettrevisjon ut av dette. Men såkalt sidevalg blir
det ikke ut av det Arbeiderpartiet nå har gjort. Og uklar­
heten og usikkerheten blir jo enda større av at regjerings­
partiet i tillegg åpenbart har store interne stridigheter. Vi
har sett det i debatten om Statoil, om kommuneøkono­
mien og nå om EUs patentdirektiv.
Sentrumspartiene har påvirket også denne revisjonen
av budsjettet i betydelig grad . Det er vi glade for, for da
blir revisjonen bedre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): Da regjeringen Bondevik
var gått av i mars, ble den avgåtte statsministeren gjentat­
te ganger intervjuet i media og bl.a. stilt spørsmål om
hvilken rolle han ville innta som opposisjonspolitiker.
Bondeviks svar var i alle sammenhenger at han ville
være en konstruktiv leder for sentrumsgruppen i opposi­
sjon. Sist høst forhandlet Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene om statsbudsjettet for år 2000. Det ledet til en
undertegnet avtale.
Da regjeringen Stoltenberg i mars tok over makten,
viste det seg at det var betydelige utgiftsøkninger på bud­
sjettet for år 2000 -- alle disse utgiftsøkningene vel kjent
for Bondevik, meget velkjent for den forhenværende
statsministeren, fordi dette var utgifter som hadde påløpt,
de fleste av dem, i sentrumsregjeringens tid.
Nå har vi sett i Stortinget at sentrum likevel har unn­
dratt seg å forhandle med den nye regjeringen om revi­
sjon av det samme budsjettet. De ønsket ikke å ha en av­
tale med Arbeiderpartiet om revideringen av det budsjet­
tet vi sammen har stemt for for år 2000. Dette til tross er
det -- hvilket er lett å påvise -- meget små politiske for­
skjeller mellom det som blir vedtatt i salen i dag med Ar­
beiderpartiets stemmer, og det som sentrum står for ved
siden av. Det er meget små forskjeller. Så det er vanske­
lig å se noen reell politisk begrunnelse for at man ikke
ønsket denne avtalen.
Mitt spørsmål til representanten Bondevik blir da: Er
det egentlig slik at når sentrum ikke ønsket en avtale i
forhandlinger med Arbeiderpartiet denne våren, så var
det fordi at hadde en avtale ligget på bordet i dag i revi­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3818
dert, da hadde ikke representanten Bondevik kunnet dri­
ve den argumentasjonen mot Arbeiderpartiet som han
nettopp gjorde i sitt innlegg for få minutter siden?
Kjell Magne Bondevik (KrF): Spørsmålet var vel
egentlig om det var slik at sentrumspartiene ikke ønsket
forhandlinger og en avtale om det reviderte nasjonalbud­
sjettet. Svaret på det er at vi hadde ikke noe ønske om å
unngå en slik avtale hvis det hadde vært et saklig grunn­
lag for det. Men de innledende samtalene som ble ført,
viste at avstanden var så stor at vi ikke så et grunnlag for
en slik omfattende avtale i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett, og at vi faktisk også så mulighetene for i
større grad å påvirke sluttresultatet ved at arbeiderparti­
regjeringen måtte drive såkalt slalåmkjøring.
Når vi nå ser sluttresultatet, er vi i grunnen blitt be­
styrket i det. Det er riktig at sentrum nå har fått gjennom­
slag for veldig mange av sine forslag, både der vi setter
inn en økt innsats, og ved inndekning. Det skyldes at Ar­
beiderpartiet til slutt har gått med på mange av våre for­
slag også på inndekningssiden. Jeg vil anta at Arbeider­
partiet følte seg tvunget til det for å få budsjettet i havn
med en ansvarlig balanse. Sluttresultatet har blitt ganske
bra, selv om det er skuffende på noen punkt.
Vi så ikke grunnlag for en omfattende avtale med Ar­
beiderpartiet om dette. Det er jo, som komiteleder Dag
Terje Andersen sa ved starten av debatten i dag, den helt
vanlige måten å behandle revidert nasjonalbudsjett på.
Skulle det ha vært en omfattende budsjettavtale mellom
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, ville det faktisk
vært utenom det som er det vanlige, utenom hovedmøn­
steret.
Sentrumsregjeringen måtte også ved de to reviderte
nasjonalbudsjett vi la fram, satse på såkalt slalåmkjøring,
og vi kom i mål. Det er altså ikke uvanlig når arbeider­
partiregjeringen gjør det samme. Det viktige er sluttre­
sultatet. Det synes vi nå har blitt rimelig bra, ikke minst
fordi Arbeiderpartiet har gått med på så mange av sen­
trumspartienes forslag.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har først et enkelt spørsmål
til Kjell Magne Bondevik. Det gjelder behovet for å dek­
ke inn de såkalte økte utgifter. Det er jo de økte anslag på
de regelstyrte utgifter i folketrygden som man hevder
skal dekkes inn. Hvorfor synes ikke Kristelig Folkeparti
det er helt forsvarlig og naturlig å dekke dem inn med en­
drede anslag på skatte­ og avgiftsinntektene? Hvis man
hadde satt det opp slik -- jeg har tillatt meg å lage en kor­
rekt budsjettabell, slik den skulle ha vært -- ville det ha
vært en netto økning i overskuddet på budsjettet med 2
milliarder kr helt nøyaktig. Hvorfor i all verden bruker
man ikke de uventede skatte­ og avgiftsøkningene til å
dekke inn de utgiftsøkninger som er kommet? Det er det
ene spørsmålet.
Det andre spørsmålet går litt fremover -- til høsten.
Kjell Magne Bondevik er jo også statsministerkandidat
for de tre tidligere regjeringspartier ved neste års stor­
tingsvalg. Da vil det være interessant å vite, basert på er­
faringene fra vårsesjonen, hvorledes han ser på mulighe­
tene for en budsjettavtale og forlik med arbeiderpartire­
gjeringen til høsten. Da nytter det som kjent ikke å kjøre
slalåm, da må man ha en helhetsavtale som omfatter ab­
solutt alt. Basert på det som har skjedd i vårsesjonen, er
statsministerkandidat Bondevik optimist når det gjelder å
inngå en helhetlig budsjettavtale med regjeringen Jens
Stoltenberg, som han så senere hen skal være et alterna­
tiv til? Hvorledes vurderer statsministerkandidaten mu­
lighetene for til høsten å få til en bred budsjettavtale,
enighet om alt i budsjettet, med regjeringen Jens Stolten­
berg?
Kjell Magne Bondevik (KrF): Vi får vel først gjøre
unna vårens budsjettrevisjon før vi starter debatten om
høstens budsjett, som vi ennå ikke kjenner forslaget til.
Men såpass mye må jeg vel kunne si etter det som har
skjedd på tampen av denne vårsesjonen, at spesielt opti­
mistisk med tanke på et eventuelt budsjettforlik mellom
arbeiderpartiregjeringen og sentrum, er jeg ikke, ikke
bare på grunn av det som har skjedd under behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett, men vi har også sett andre
viktige saker hvor arbeiderpartiregjeringen har søkt støt­
te -- og fått den -- fra høyresiden og i stor grad fra Høyre.
Det var jo også de to partiene som utløste regjeringskri­
sen i vår, så på en måte er ikke det så unaturlig.
Jeg synes ikke det Arbeiderpartiet har gjort på tampen
av vårsesjonen, har lagt noe spesielt godt grunnlag for et
mulig budsjettsamarbeid mellom arbeiderpartiregjerin­
gen og sentrum til høsten.
Sentrumspartiene er ansvarlige partier, som opptrer
konstruktivt, som også søker innflytelse på politikken fra
opposisjon, så jeg skal selvsagt ikke avskrive enhver mu­
lighet til å finne løsninger, og et budsjett må landet ha.
Men siden Hagen spurte: Spesielt optimistisk med tanke
på at løsningene skal finnes med sentrum, er jeg for tiden
ikke.
Når det så gjelder utgiftsveksten i folketrygden i for­
hold til skatter og avgifter, tror jeg ikke at en bare kan se
på folketrygdveksten i forhold til skatter og avgifter. Vi
må se på det totale, både på budsjettets balanse, stramhet
og utgiftsvekst. Det er en totalvurdering av faktorene i
budsjettet som gjør at vi har ment at en burde oppretthol­
de om lag samme stramhet som det Regjeringen la opp
til, og at man derfor ikke uten videre kunne bruke den au­
tomatiske skatte­ og avgiftsveksten vi har fått, uten end­
ringer av satser, direkte mot folketrygden, fordi det også
har vært så mange andre utgifter som skulle dekkes inn
gjennom budsjettrevisjonen.
Per­Kristian Foss (H): Det var en edruelig represen­
tant Bondevik som nå talte i sitt hovedinnlegg -- og med
fare for å bli misforstått får jeg da si økonomisk edruelig
-- når han understreket faren for overoppheting av økono­
mien, fare for økt inflasjon og et rentepress som de facto
allerede har manifestert seg, og han brukte bl.a. uttrykket
at det var nødvendig å «holde igjen på bevilgninger også
til gode formål». Det tiltredes.
Jeg deler Bondeviks glede over at arbeiderpartiregje­
ringen lider nederlag i næringsfiendtlige forslag som

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3819
f.eks. å utvide sykepengeperioden for bedriftene. Det
skal dog legges til at det er et forslag statsminister Bon­
devik fremmet to ganger og led nederlag på begge gan­
ger. Vi gledet oss da også, vi!
Jeg har et spørsmål til statsministerkandidat Bonde­
vik, om han fortsatt står fast på det syn som han gav ut­
trykk for i fjor høst i forbindelse med budsjettarbeidet og
i vår, nemlig om et godt samarbeidsklima mellom sen­
trum og Arbeiderpartiet. Det ble også brukt uttrykk som
at tyngdepunktet i politikken ligger nettopp i skjærings­
punktet mellom Arbeiderpartiet -- jeg er ikke helt sikker
på hvilket, men iallfall et arbeiderparti -- og sentrum.
Dette har vi vært forsikret om mange, mange ganger
nettopp har vært en begrunnelse for ikke å ville samar­
beide med Høyre bl.a. Jeg vil ikke gå så langt som til å
be statsministerkandidaten filosofere over muligheter for
å bli enige om et budsjettopplegg til høsten, men å be­
skrive samarbeidsklimaet nå for tiden i forhold til hva
han tidligere har sagt. Jeg kan bare hitsette den lille erfa­
ring fra finanskomiteens arbeid at jeg ikke har følt for­
holdet mellom sentrum og Arbeiderpartiet der som pre­
get av noe veldig godt kameratskap. Jeg har heller ikke
følt at mange egentlig trodde at det ville bli noen avtale.
Ja, det trodde vi lenge før forhandlingene startet, om jeg
så tør si, som satt og så på dette litt fra utsiden under ko­
miteens arbeid.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Siden representan­
ten Foss berømmet meg for økonomisk edruelighet, får
jeg vel for ordens skyld føye til at jeg pleier å være edru­
elig også i andre og i alle forhold, ikke bare i disse.
Til historieskrivningen når det gjelder belastningen på
næringslivet og også på kommunene ved å øke arbeidsgi­
vernes ansvar for sykelønnsperioden: Når sentrumsre­
gjeringen fremmet et slikt forslag, var det kombinert med
andre forslag, som gav næringslivet og kommunene en
tilsvarende lettelse, som representanten Foss sikkert vil
huske -- et lite populært forslag, riktignok, som gikk på
antall feriedager, men det ville gitt en tilsvarende lettelse.
Derfor var det balanse i vårt opplegg, og derfor kunne det
forsvares. Denne gangen var det ikke det, det var en en­
sidig belastning på arbeidsgiveren, inklusiv kommunene,
og derfor var det god grunn til å avvise forslaget. Så de
to tilfellene er overhodet ikke sammenlignbare.
Når det gjelder klimaet mellom de ulike politiske
grupperingene i Stortinget, bekrefter for så vidt Foss det
som jeg sa i mitt forrige replikksvar, nemlig at mellom
Arbeiderpartiet og sentrum er det for tiden ikke spesielt
godt. Jeg har av og til lurt på om det har blitt stadig be­
dre mellom Arbeiderpartiet og Høyre, fordi de jo har fun­
net sammen i flere viktige saker nå i de aller siste dagene.
Jeg skal ikke overdrive betydningen av det heller. Det
kan vel være litt etterrakst etter det som skjedde ved re­
gjeringsskiftet også, hvor de to stod sammen. Men dette
illustrerer vel bare at i norsk politikk har vi flere politiske
tyngdepunkt. Det er ikke den gamle, enkle todelingen og
blokkpolitikken som særlig Arbeiderpartiet og Høyre har
vært så glad i. Den tid er over. Her er ulike tyngde­
punkt, og disse tyngdepunktene må en lære seg å leve
med og å samarbeide i de sakene hvor det er naturlig. Vi
har sett et visst mønster for det nå i vår. Dette gjør at
høstens budsjettbehandling er åpen og usikker. Utfallet
av den er det ikke mulig å forutse i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Hill­Marta Solberg (A): Da arbeiderpartiregjerin­
gen tiltrådte i mars, lå det mange udekkede regninger og
ventet. Merutgifter på trygdebudsjettet, helt nødvendige
ekstrabevilgninger til sykehusene og underbudsjettering
på vår deltakelse i Kosovo utgjorde de største regningene
-- totalt hele 5,2 milliarder kr i økte utgifter.
Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har vi
sikret at statsbudsjettet for 2000 holdes innenfor de ram­
mer som Regjeringen la opp. Det sier vi oss tilfreds med,
først og fremst av hensyn til sikkerhet for sysselsetting
og velferd.
Hovedpunktene fra budsjettavtalen mellom sentrums­
partiene og Arbeiderpartiet står ved lag. Her var det bl.a.
viktig med et mer rettferdig skattesystem med skattelette
til de med lave lønnsinntekter, økt satsing på kommune­
økonomien og økt satsing på utdanning og boligpolitik­
ken. Dette føres videre.
Den økonomiske politikken over de siste ti årene har
bidratt til en sterk økning i sysselsettingen og kraftig re­
duksjon i ledigheten. Lønnstakerne har fått merkbar re­
allønnsvekst. Fra 1992 har antallet sysselsatte personer
økt med om lag 250 000. Veksten fordeler seg på om lag
160 000 personer innenfor næringsvirksomhet og om lag
90 000 i offentlig sektor.
Yrkesdeltakelsen i befolkningen mellom 16 og 74 år
er nå om lag 74 pst. Det er en rekordhøy yrkesfrekvens
både historisk sett og også i internasjonal sammenheng.
Norge har nå en svært lav arbeidsledighet. Det betyr at
den viktigste ressursen i økonomien, arbeidskraften vår,
er så godt som fullt utnyttet.
Politikken har bidratt til en økonomisk handlefrihet
som har blitt benyttet til å bygge ut offentlig velferd, bl.a.
til barnehager, til skolefritidsordning, til utdannelse, hel­
se og omsorg.
Det betyr likevel ikke at alle målsettinger er nådd.
Behovene øker stadig. Offentlig sektor vil i årene som
kommer, bli større og få flere ressurser. Vi vil trenge fle­
re offentlig ansatte til å løse oppgavene innen undervis­
ning, helse, eldreomsorg og kriminalitetsbekjempelse.
Vi står også foran andre utfordringer. Oppgavene
innen helse og utdanning skal vi greie samtidig som fol­
ketrygdens utgifter er i kraftig vekst. Sykefraværet øker
nå med opp mot 10 pst. årlig, noe som tilsvarer at om lag
10 000 årsverk hvert år tas ut av økonomien. Også utvik­
lingen innenfor uførepensjoneringen er sterkt foruroli­
gende.
Dette er utfordringer som vi ikke kan løse uten bred
politisk enighet. Det vil kreve politisk samarbeid og at vi
evner å løfte oss ut av politisk småkrangel som vi til dels
nå bedriver.
Representanten Bondevik har invitert til samarbeid
med Regjeringen og med andre partier for å møte nettopp

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
Trykt 6/7 2000
2000
3820
disse utfordringene. Det er prisverdig. Det er en invita­
sjon som vi skal ta vel imot. Målet må være å skape bred
oppslutning om nødvendige tiltak for fortsatt å sikre fol­
ketrygden som grunnpilar i vårt velferdssystem, samtidig
som vi skal løse økende behov innen utdanning og helse.
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene stod sammen om
å få vedtatt årets budsjett. Ved revisjon av budsjettet
valgte sentrumspartiene å si nei til forhandlinger med Ar­
beiderpartiet. Avstanden mellom sentrumspartienes og
Arbeiderpartiets prioriteringer er likevel ikke stor.
Legger vi standpunktene ved siden av hverandre, ser
vi følgende: Sentrumspartienes utgiftsvekst er om lag
256 mill. kr høyere enn det Arbeiderpartiet går inn for. I
forhold til Arbeiderpartiets standpunkt vil sentrumsparti­
ene flytte på om lag 1,1 milliarder kr på utgiftssiden. Sett
i forhold til at statsbudsjettet er på om lag 550 milliarder
kr, blir dette meget små størrelser, og de foreslåtte om­
disponeringene er på om lag 0,2 pst. Sentrumspartiene
foreslår å styrke kommunesektoren for inneværende år
med 57,1 mill. kr mer enn Arbeiderpartiet. Sett i forhold
til kommunesektorens samlede inntekter på nær 220 mil­
liarder kr, blir dette direkte beskjedent. Grunnlaget for å
si nei til reelle forhandlinger med Arbeiderpartiet om re­
videringen av budsjettet er derfor ikke lett å finne i sen­
trumspartienes faktiske standpunkter og prioriteringer.
Tvert imot burde vi stått sammen om å finne rom for å
prioritere viktige områder.
Gjennom samarbeid og forhandlinger vil det normalt
være mulig for alle parter å finne rom for sine fremste
prioriteringer innenfor rammen av en stabil økonomisk
utvikling. Det går fram av innstillingen at sentrumsparti­
ene fremmer 20 mindretallsforslag, forslag til bevilgnin­
ger som ikke vil få flertall ved voteringen her i salen i
kveld. For sentrumspartiene må det være et tankekors at
dette blir resultatet når de har valgt å stille seg utenfor
den innflytelse en framforhandlet avtale ville gitt. Talle­
ne viser jo at avstanden ikke er stor.
Da sentrumsregjeringen la fram utjamningsmeldin­
gen i fjor, ble det klart uttrykt at sentrum bare kunne
sikre en bedre fordelingspolitikk i samarbeid med Ar­
beiderpartiet. Sosialkomiteens innstilling og Stortingets
behandling for to dager siden bekrefter for så vidt de tra­
disjonelle skillelinjene i fordelingspolitikken. Høyreparti­
ene har på en rekke områder sin egen tilnærming, mens
sentrum og Arbeiderpartiet gjennomgående står
sammen. Skattepolitikken, boligpolitikken og en rekke
enkelttiltak rettet mot svake grupper, er tydelige eksem­
pler på nettopp dette.
Nå blir det avgjørende framover at sentrum, ikke
minst i skattepolitikken, virkelig er villig til å drive for­
delingspolitikk. Når de samme partiene i dag går sammen
med høyrepartiene om å fjerne deler av formuesskatten, er
det dessverre et steg i motsatt retning. Det er personer
med de aller høyeste inntektene som får den desidert
største skattelettelsen ved en slik omlegging. Det er det
ingen tvil om. Også framtredende professorer i økonomi
står i dag fram og hevder det samme. I praksis kan slike
endringer gjøre at formuesskatten fort framstår som en
skatt utelukkende på bankinnskudd og bolig.
Det er sannsynligvis bare i et fredelig velstandssam­
funn som vårt at vi i nasjonalforsamlingen kan bygge
konflikter på så små motsetninger som de vi finner i inn­
stillingen til revidert nasjonalbudsjett.
Jeg tror vi er tjent med ikke å se oss blinde på de man­
ge relativt beskjedne forskjellene mellom forslagene som
fremmes av ulike partier. Og om jeg må få si det: Når så­
rene etter regjeringsskiftet forhåpentligvis er grodd i lø­
pet av sommeren, bør vi kunne ta mål av oss til å håndte­
re de mindre uoverensstemmelsene gjennom forhandlin­
ger og samarbeid. Det ville vært naturlig. Og så kan vi ta
ut uenigheten der hovedskillene i politikken i virkelighe­
ten går.
Selv om det har vært vanskelig å oppnå forhandlings­
løsninger med opposisjonen, får Arbeiderpartiet denne
våren gjennomslag for alle viktige saker. Det er vi natur­
ligvis tilfreds med.
Men med henvisning til det jeg har berørt i innlegget
mitt om den kraftige økningen vi ser i utbetalinger over
folketrygden, samtidig som behovene for velferdstjenes­
ter stadig er økende, vil jeg understreke at det er en utfor­
dring i norsk politikk som påkaller politisk samarbeid.
Og det er en utfordring som ingen kan stille seg utenfor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (Frp): Det var interessant å høre Hill­
Marta Solberg snakke mye om samarbeid. Når det gjel­
der retorikken, er den grei fra regjeringspartiets side når
det gjelder dette, men i praksis ser det ut til at den gjør
hva den kan -- den har kanskje lært av Jan Petersen fra
tidligere av -- for å skaffe seg uvenner.
Jeg har et par spørsmål til Hill­Marta Solberg. Hva er
årsaken til at regjeringspartiet når et opposisjonsparti el­
ler flere ønsker en påplussing på budsjettet for 2000, sier
at det må dekkes inn? De tidligere regjeringspartier for­
søkte seg på noe, og fikk beskjed om at det bare var 8
mill. kr igjen på ymseposten. Hvorfor gjelder ikke det
samme for regjeringspartiet når de har lovet 1 milliard kr
til kommunene i 2000? De forskyver regningen til høsten
-- de har ikke engang mot til å legge den frem for Stortin­
get. Hvorfor må ikke denne regningen dekkes inn?
Når det gjelder neste års kommuneoppgjør, har jeg
også lyst til å få vite hva som har skjedd med den milliar­
den som Arbeiderpartiets gruppe presset Regjeringen til
å øke kommuneøkonomien med for neste år, altså for
2001. Der ligger det jo også 1 milliard kr i regning for de
to siste dagene av ferieøkningen i forbindelse med tariff­
oppgjøret. De to første dagene er den første milliarden
jeg snakket om. Den har Regjeringen lovet å dekke, men
hva med den milliarden som i tillegg kommer neste år?
Vil Regjeringen og regjeringspartiet også dekke inn den,
eller er realiteten at Regjeringen akter å ta tilbake den
milliarden som Arbeiderpartiets gruppe presset frem i
forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen?
Og til slutt: Vil Regjeringen og regjeringspartiet fort­
satt kunne påregnes å være passiv hvis vi fortsetter å få
de avismeldinger om Sykehus­Norge som vi nå får?
Hvilken innstrammende virkning har det på norsk øko­

Forhandlinger i Stortinget nr. 255
16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
S 1999­2000
2000 3821
(Hagen)
nomi? Og hvorfor er det nødvendig å kutte sykehusutstyr
med 760 mill. kr, når sykehusene roper på nytt utstyr?
Hill­Marta Solberg (A): Det som først og fremst pre­
ger Fremskrittspartiet og deres deltakelse i revisjonen av
statsbudsjettet for år 2000, er at de er blitt det fremste ut­
giftspartiet i Stortinget og faktisk konkurrerer med SV
om å øke utgiftene. Det er for så vidt verdt å legge mer­
ke til, ikke minst ut fra den forhistorien vi kjenner til når
det gjelder Fremskrittspartiet. Men de har i hvert fall
ikke kommet på bedre tanker når det gjelder å tenke hel­
het i budsjettet, for bl.a. er deres inndekning for økte ut­
gifter først og fremst en stor engangsinntekt.
I lys av det er det litt spesielt at Carl I. Hagen i sin re­
plikk mener at Arbeiderpartiet nå skal gjøre rede for
hvordan vi skal dekke utgifter på neste års budsjett, når
Fremskrittspartiet er det partiet som framfor noen andre
bruker engangsinntekter i voldsomme beløp, som disse
10 milliarder kr på mobillisenser, i sitt budsjettopplegg.
Når det gjelder sykehusutstyr, tillater jeg meg å anty­
de at kanskje representanten Hagen snakker mot bedre
vitende. Det er et faktum at det utstyret som er kjøpt inn
på sykehusene, og som staten skulle gjøre opp for i år, al­
lerede er betalt for. Så sykehusene får til fulle følge sine
planer på utstyrssiden, og de investeringer som skal gjø­
res til neste år, skal dekkes til neste år. De omdispone­
ringer som skjer i revidert nasjonalbudsjett, påvirker ikke
sykehusenes planer om å investere i utstyr. Faktum er at
hadde ikke Stortinget disponert de pengene til drift som
vi gjør ved revisjon av budsjettet i dag, hadde det vært
penger som hadde blitt overført til neste års budsjett, alt­
så ikke hatt noen direkte betydning for aktiviteten når det
gjelder å kjøpe inn utstyr.
Når det gjelder det som Regjeringen har sagt om kost­
nader knyttet til lønnsoppgjøret, er det bebudet en egen
proposisjon til Stortinget til høsten på det punktet.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg merket meg blandingen
av sårhet og anklager overfor sentrumspartiene for mangel
på avtale under revidert nasjonalbudsjett. Det svarte Kjell
Magne Bondevik på i en replikk til Hill­Marta Solberg.
Vi merker oss selvfølgelig disse åpne formuleringene
og denne heftige invitasjon til samarbeid, men det må bli
en bedre sammenheng mellom det som verbalt uttrykkes
når det gjelder disse samarbeidsønskene, og det Arbei­
derpartiet reelt legger inn i sine dokumenter når det gjel­
der dette samme samarbeidet. Det kan ikke være mye
troverdighet i en slik invitasjon når Arbeiderpartiet går til
Høyre for å skaffe flertall for kommuneøkonomien, som
berører viktige grunnleggende tjenester ute i kommune­
ne, helse, skole osv., når de går til Høyre for å få flertall
for en jordbruksavtale som ikke bare har med næringens
vilkår å gjøre, men også med distriktsutbygging, som er
viktig for sentrumspartiene, og når de også går til Høyre
for å skaffe flertall for bistandsrammen. Når Arbeider­
partiet så i tillegg blåser i luren til omkamp for viktige
rammetiltak for næringslivet, f.eks. refusjonsordningen
for sjøfolk, og omkamp når det gjelder kontantstøtten,
har jeg vanskelig for å se hvor realismen ligger i den in­
vitasjonen Hill­Marta Solberg kom med.
Regjeringen foreslår 431 mill. kr i økte utgifter for
flyktninger og asylsøkere dekket inn i bistandsrammen.
Det er rett at sentrumsregjeringen også brukte av bi­
standsrammen til å dekke slike utgifter, men aldri i det
omfanget Arbeiderpartiet nå gjør, og aldri i et revidert
nasjonalbudsjett, som skaper store problemer. Det at en
gir økte bevilgningsfullmakter, kan ikke dekke over det
faktum at en her bruker stadig større midler til slike ut­
gifter, midler som var forbeholdt de fattigste i verden.
Hill­Marta Solberg (A): Det er egentlig ikke særlig
vanskelig å forstå det behovet som sentrumspartiene har
for å markere avstand til Arbeiderpartiet etter regjerings­
skiftet. Man trenger ikke være spesielt innsiktsfull ana­
lytiker for å skjønne at et slikt behov er til stede. Men
når det skal fremkomme gjennom politisk uenighet i
stortingssalen, må det i hvert fall basere seg på reell ue­
nighet. Mitt poeng i mitt innlegg i dag var å vise at den
saklige uenigheten mellom partiene i Stortinget, spesielt
mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, er meget li­
ten, så liten at det bare er her på berget, i denne idyllen vi
egentlig lever i, at vi kan tillate oss å strides om slike ba­
gateller. Det er min oppfatning.
Så vi er ikke såre, slett ikke. Tvert imot tror jeg det er
andre steder hvor det enda ikke har lagt seg skorpe på så­
rene, men da kan forhåpentligvis sommeren være et godt
bidrag til det.
Vi er tvert imot fornøyd med at vi får gjennomslag for
sakene i Stortinget, for det har vi fått. På alle viktige
punkter har Arbeiderpartiet fått det i år. Vi skal godt
orke at sentrumspartiene påpeker at Arbeiderpartiet og
Høyre stemmer sammen når det gjelder kommuneøkono­
mien. Det skal vi meget godt orke, for det er et opplegg
som er fire ganger bedre når det gjelder rammen for
kommunesektoren, enn det regjeringen Bondevik la fram
for år 2000. Vi skal godt orke det. Vi mener det er et
godt opplegg. Til forskjell har sentrumspartiene i sin
raushet de siste ukene funnet en milliard til til kommune­
ne til neste år. Så de har en ramme på 5 milliarder kr. Det
er forskjellen. Så nok en gang illustrerer det at forskjelle­
ne som vi forsøker å blåse opp til visse størrelser i de po­
litiske debattene, i realiteten er ganske små.
Når det gjelder bruk av bistandsrammer, synes jeg at
Kristelig Folkeparti er ganske dristig, for de har gjort
nøyaktig samme øvelser før.
Jan Petersen (H): Det er litt underlig å tenke tilbake
på budsjettbehandlingen i høst, da kjærligheten mellom
Arbeiderpartiet og sentrum var så intens at de ikke bare
ble enige om budsjettet. De ble så enige at de uttrykte
primærstandpunktet for de to partnerne, og de erklærte at
tyngdepunktet i norsk politikk nå var i skjæringspunktet
mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Så ser vi nå, noen
ganske få måneder etterpå, noe som vel er politikkens
svar på en skikkelig familiekrangel. Det ser aldri pent ut.
Det er helt åpenbart at klimaet er dårlig. Det bekrefter
begge parter. Men det er ofte slik at etter et så intenst for­
255

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3822
hold, er det gjerne et resultat av det. Ett av de resultatene
er årets budsjett, selv om vi jo husker debatten om for­
skjellsmeldingen for et par dager siden, da både Stolten­
berg og Bondevik gjorde det de kunne for å distansere
seg fra sitt felles produkt.
Ett av resultatene av dette felles produktet er jo at vi
nå har et press i norsk økonomi. Vi er i en situasjon med
oppadgående rente. Det er et paradoks at to dager etter
behandlingen av forskjellsmeldingen diskuterer vi kon­
sekvensen, at de som må betale innstramningene, er bar­
nefamiliene og kommunene. Det som gjøres, er altså
ikke nok hverken i høst eller denne gangen, med den
konsekvensen at barnefamiliene og kommunene betaler.
Nå er det slik at statsministeren har vært meget tydelig
på at han mener at det er finanspolitikken, og bare finans­
politikken, som av hensyn til konkurranseutsatt sektor
kan ta denne innstramningen. Men da må man spørre:
Hvis man virkelig mener det, hvorfor gjøres det da så li­
te? Er det slik at Hill­Marta Solberg distanserer seg fra
den oppfatningen statsministeren har gitt uttrykk for?
Hill­Marta Solberg (A): En kort refleksjon om bud­
sjettprosessen sist høst: For Arbeiderpartiets vedkom­
mende ser vi det slett ikke som noen ulykke at vi stemte
for det budsjettet som vi i dag sitter og regjerer på bak­
grunn av. Tvert imot, det fremstår for oss som en stor og
viktig fordel. Det hadde vært betydelig vanskeligere for
en ny arbeiderpartiregjering å tre inn i et budsjett der
man i realiteten hadde stilt seg ved siden av det meste. Så
det har ikke vært noen ugunst for Arbeiderpartiet, tvert
imot.
Så til budsjettets virkning på økonomien. Arbeider­
partiets vurdering er, og den vurderingen deler et stort
flertall i Stortinget med oss, at det viktige i vår var å sør­
ge for at budsjettet holdt de rammene som var lagt for i
år. På den måten kunne budsjettet best bidra til å stabili­
sere i økonomien.
Det er heller ikke slik at noen andre miljøer enn kan­
skje noen få i Høyre mener at vi egentlig burde ha stram­
met ytterligere til i økonomien i vår ved stortingsbehand­
lingen av nasjonalbudsjettet og ved revisjonen. Tvert
imot er det svært mange som har forsøkt å ildne opp til
litt løssluppenhet, at her burde egentlig politikerne slup­
pet seg litt løs og ikke kranglet om å være strammest i
klassen, hvilket jeg hørte Fremskrittspartiet påtok seg
ære for å være -- de var strammest i klassen. Tvert imot
har det vært oppfordringer til det motsatte. Så jeg tror at
Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett er
viktig i dag fordi man nettopp sørger for at budsjettet
holder de rammer som ble lagt. Det er også slik at den
renteøkningen som beklageligvis er kommet -- ingen øn­
sket den -- ikke er en konsekvens av det som skjer i revi­
dert nasjonalbudsjett. Tvert imot er det påpekt, ikke
minst fra Sentralbankens side, at finanspolitikken har gitt
det som skulle være dens bidrag til den økonomiske poli­
tikken også i vår.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Børge Brende (H): Først til representanten Hill­Mar­
ta Solberg: Hvis det nå er slik at det finanspolitiske opp­
legget til Arbeiderpartiet er så usedvanlig bra og tilpasset
de økonomiske utfordringene vi står overfor, hvorfor
fikk vi da i forgårs en renteøkning på 0,5 pst., som ram­
mer de aller svakeste av oss?
Carl I. Hagen stilte et spørsmål i sted i et replikkord­
skifte om hvorfor vi ikke kunne dekke inn økte utgifter
som skyldes aktivitetsøkningen i norsk økonomi, med
økte inntekter på skatte­ og avgiftssiden. Det er faktisk
fordi arbeidstakere er den største knapphetsfaktoren i
norsk økonomi. Hvis ikke arbeidsstyrken vokser, vil
vekst i etterspørselen slå ut i høyere priser i stedet for fle­
re varer og tjenester. Det eneste som kan hindre ytterlige­
re renteøkninger, er målrettede kutt og effektivitetstiltak i
offentlig sektor, å åpne grensene for flere arbeidstakere
og å øke produktiviteten i norsk økonomi. Vi må revur­
dere næringsoverføringene, reguleringene av arbeids­
markedet og organiseringen av offentlig sektor.
Kjell Magne Bondevik var i sitt innlegg inne på at det
nå er usedvanlig viktig at vi holder stramheten, utgifts­
veksten og balansen i det reviderte budsjett. Vi må holde
igjen til de gode formål, sa den tidligere statsministeren.
Det er jeg enig i. Men det er vel slik at man ikke bør be­
dømmes ut fra hva man sier, men hva man gjør.
Vi hadde i går kommuneopplegget til debatt. Der sør­
get Arbeiderparitet og Høyre for at man brukte mer til
kommunesektoren enn det Bondevik­regjeringen opprin­
nelig hadde tenkt, men likevel var det angivelig en gjer­
rig holdning til kommunesektoren. Det ble også sørget
for at landbruksoppgjøret holdt seg innenfor ansvarlige
økonomiske rammer -- et godt oppgjør. Realiteten i det
Bondevik sier, er faktisk at det er hyggelig at Arbeider­
partiet og Høyre ordner opp, slik at renta ikke øker ytter­
ligere -- eller hvis jeg får lov å si det i disse EM­tider: Po­
enget er at den tidligere statsministeren faktisk er best
uten ball. Bondevik er rausest med de budsjettene han
selv ikke fremmer -- det er dokumentert her. Og vi vet at
hvis Bondevik hadde måttet ta ansvaret ved den type
budsjett som han nå tar til orde for, hadde renta gått yt­
terligere opp.
Når ropet om å bruke mer av oljepengene, er som
størst, må vi minne oss selv om at olje­ og gassproduk­
sjonen vil nå toppen om to­tre år. Deretter vil produksjo­
nen holde seg høy noen år, for så å avta nokså markert.
Samtidig vil utgiftene til folketrygden øke. Det henger
sammen med at de store barnekullene etter krigen blir al­
derspensjonister.
Vi må huske at en offentlig sektor som legger beslag
på en stadig større andel av samfunnets ressurser, reduse­
rer næringslivets vekstmuligheter. Høy sysselsetting i
offentlig sektor er en viktig årsak til det stramme arbeids­
markedet. En for stor offentlig sektor fører til at privat
næringsliv fortrenges. Dette undergraver grunnlaget for
fremtidens skatteinntekter og offentlige velferdstjenester.
I en periode hvor alle tror at alt går så meget bedre, og
at det ikke er grenser for veksten i norsk økonomi, er det
grunn til å minne om at hvis vi bruker for mye oljepen­
ger, har det også sin virkning. Vi har faktisk brukt og

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3823
bruker oljepenger. Siden 1971 og frem til i dag har vi
brukt 800 milliarder av dem. Og beregninger fastslår
faktisk at hadde vi i stedet plassert disse pengene i fond,
ville de ha vokst til 1 800 milliarder kr. Bare avkastnin­
gen ville ha vært formidabel og kunne ha vært brukt til
viktige formål: helse, eldre og skole.
Vi må også huske på at en for rask ekspensjon i skjer­
met sektor basert på usikker og kanskje forbigående øk­
ning av oljeformuen, kan lede til en tilstand som økono­
mene omtaler som «Hollandsk syke». Og det tror jeg
faktisk er den største faren i Norge i dag. Navnet hen­
speiler på den økonomiske utviklingen i Nederland i
1970­årene. Landet fikk store inntekter fra gassutvin­
ning på slutten av 1960­tallet. Inntektene ble brukt til å
øke utgiftene i offentlig sektor. Resultatet ble høy lønns­
vekst. Industrien tapte konkurranseevne. Det gav en
rask nedbygging av industrien, som førte til store proble­
mer da gassinntektene falt på 1980­tallet, og en svekkel­
se av velferdssamfunnet. Det var resultatene av å bruke
oljepenger som ikke var bærekraftige.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Torstein Rudihagen (A): Det å revidere eit nasjo­
nalbudsjett der meirutgiftene er på netto 3,5 milliardar kr
i forhold til føresetnaden i statsbudsjettet, er krevjande.
Vegvala våre er klare. Det enklaste og sannsynlegvis
også det mest populære er å bruke meir av oljepengane,
som vi visseleg har ein del av. Den andre vegen som Re­
gjeringa foreslo, og som komiteen i si innstilling har klart
å følgje opp, er å dekke utgiftene med omfordeling inna­
for budsjettramma.
Det siste vegvalet er ein smerteleg og på mange måtar
sjølvpinande prosess, og eg registrerer at mange meiner at
vi ikkje skal drive med denne sjølvpininga. Men finans­
politikken må medverke til å halde kostnadsnivået i No­
reg nede og til at norsk næringsliv blir konkurransedyktig.
Utan eit konkurransedyktig næringsliv vil arbeidsplassar
bli usikre, verdiskapinga raknar og dermed også mogleg­
heitene til å gi nødvendige velferdstilbod innafor heile
spekteret. Dessutan vil ulikskapen mellom folk auke og
moglegheitene til omfordeling bli reduserte.
Vi ropar på meir pengar til mange gode formål nokon
kvar av oss, men poenget er at greier vi ikkje å føre ein
ansvarleg finanspolitikk, er det nettopp desse gode for­
måla som på sikt tapar. Vel ein ei ansvarleg linje der
stramheita i budsjettet blir halden, blir prioriteringa av
tiltaka desto viktigare.
Regjeringa prioriterte å sikre rettane i folketrygda og
velferdsordningane, å vidareføre dei fredsbevarande ope­
rasjonane i Kosovo og styrkje økonomien til sjukehusa.
Desse prioriteringane har fått tilslutning av fleirtalet i ko­
miteen. Ja, komiteen har også greidd gjennom ein del
andre grep å frigjere meir midlar til sjukehusdrift, altså
heilt i tråd med den prioriteringa som arbeidarpartiregje­
ringa har lagt opp til.
Det er også viktig at vi prioriterer det vi skal leve av i
framtida, og da blir utdanning, forsking og stimulering til
ny næringsutvikling sentralt. I tråd med dette aukar vi
kapitalen i fondet for forsking og nyskaping med
1 milliard. Dette er også i samsvar med det som det var
lagt opp til i statsbudsjettet. Det viser vilje til å satse på
forsking frå Regjeringa si side.
Det er også viktig at målet om å styrkje forskingsinn­
satsen slik at Noreg i løpet av fem år kjem på linje med
gjennomsnittet i OECD­landa, står fast. Går ein inn på
årsaka til at vi må gjennomføre den smertelege prosessen
midt i budsjettperioden som nedskjeringar i budsjettet er,
er det eitt trekk som spesielt uroar, og det er utviklinga i
utgiftene til sjukepengar og folketrygd. Vi ser ein stadig
auke i den relative delen av befolkninga som har alders­
pensjon, uføretrygd eller sjukepengar. Dette kjem i til­
legg til at stadig fleire tar ei lang utdanning før dei kjem i
arbeid. Det gjer at ein stadig relativt mindre del av be­
folkninga skal skape dei verdiane vi treng for å ha eit
godt velferdssamfunn og ei rettmessig fordeling. Om
ikkje skattetrykket skal bli for stort for den yrkesaktive
befolkninga, kan ikkje denne utviklinga berre halde
fram. Vi skal for all del slå ring om folketrygda og sjuke­
lønsordninga, men målet må vere å få fleire ut i arbeid,
med dei ulike føresetnadene som kvar enkelt har å med­
verke med i arbeidslivet. Uttrykket «arbeid skal lønne
seg» er i høgste grad aktuelt. Vi må skape eit meir fleksi­
belt arbeidsliv og eit arbeidsmiljø som gir rom for fleire.
Vi må bruke både økonomiske og andre middel for å sti­
mulere næringslivet til å ta seg av folk som av ulike årsa­
ker ikkje kan gjere ein arbeidsinnsats på heiltid. Det vil
vere eit samfunnsøkonomisk riktig og nødvendig tiltak.
Gjennomføringa av kompetansereforma med høve til
etter­ og vidareutdanning, til livslang læring, vil òg bli
avgjerande for å lykkast i dette. Og arbeidslinja med
høve til auka utdanning må difor vere vår linje for å snu
ein negativ trend som ikkje kan halde fram.
Kristin Halvorsen (SV): Det er med ganske stor for­
undring jeg følger en debatt om revidert nasjonalbudsjett
der hovedpoenget for flere talere er debatten om bud­
sjettindikatorer. I min tid i finanskomiteen -- og den var
lang og hard -- hadde jeg SVs alternative budsjett og ma­
krovirkningsberegningene som en liten jukselapp i skuf­
fen her i salen, til forsvarsbruk, for å kunne tilbakevise
de angrepene jeg visste kom når noen skulle påvise at det
ikke gikk an å prioritere slik SV ville. Og slik holder SV
på i dag også. Men for andre er det altså hovedpoenget
med hele debatten om revidert nasjonalbudsjett.
Etter SVs mening er det langt større grunn til å være
bekymret for den oljekorrigerte politiske visjonsindika­
tor, den er i krise. I mulighetenes land er alt umulig. Vi er
165 folkevalgte, valgt av det norske folk til å ta beslut­
ninger på vegne av dem. Og det er nødvendig å holde or­
den på økonomien, men revisjon er altså ikke noe mål i
seg selv. Hvis det norske folk ønsket seg revisorer, så var
vel det noe de hadde satt ut på anbud til et revisjonsfir­
ma. Men nå er det en politisk krise og en forventningskri­
se fordi det er så stort gap mellom de områdene der folk
ønsker det skal satses mer, og det man hører som hoved­
politisk beskjed fra denne forsamling.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3824
Folk flest skjønner at det ikke går an å pøse et helt ol­
jefond inn i norsk økonomi i et sveip. Men det som er
umulig å forstå, er at verdens rikeste land, mulighetenes
land, ikke kan satse på det som er viktigst. Det er altså
ikke bare oljefondet som flommer over, det er også slik
at forskjellene i Norge øker. De som eier kapital, har mer
enn de noen gang har hatt. Det er slik at vi i tillegg til å
ha et oljefond har verdens beste muligheter til å omforde­
le. Folk flest skjønner godt at det ikke bare er penger som
mangler i helsevesenet. Mange har opplevd altfor mye
ineffektivitet i helsevesenet til å tro at bare de får mer
penger, så ordner alt seg. Men det er vanskelig å forstå at
det ikke går an å satse på en slik måte at ikke utviklingen
går motsatt vei av det man ønsker.
SV har ikke tenkt å gi seg før vi får et flertall på Stor­
tinget for et skikkelig løft for skole og utdanning. Det
kommer jeg til å si morgen, middag og kveld helt til fler­
tallet er på plass. Det betyr en systematisk satsing over
år. Det betyr en standardheving slik at det er et visst sam­
svar mellom det ungene våre har hjemme, og den virke­
ligheten de møter på skolen. Det betyr at også innholdet
må endres og mye mer målrettes ut fra den enkelte unge
og ungdoms behov. Vi prøver oss igjen i revidert nasjo­
nalbudsjett. Vi får ikke flertall. Det er flertall for å kjøpe
fregatter, selv om man ikke vet hvordan Forsvaret skal se
ut i framtiden. Det er flertall for skattelette på formue,
men det er ikke flertall for skolesatsing. Det er rett og
slett noe alvorlig i veien med skoleindikatoren som stor­
tingsflertallet ikke er villig til å ta innover seg. Det burde
jo vært hovedsaken her i dag, sammen med det faktum at
offentlig sektor i sin helhet har for dårlig standard, at det
har vært en gigantisk omfordeling i retning av økt privat
forbruk for dem som har mest fra før, på bekostning av
satsing på offentlige fellesgoder.
Nå er altså en bråte arbeiderpartiordførere i Troms i
den situasjon at det bare er SVs opplegg for kommune­
økonomien som ville gjort noen merkbar forskjell. De
har ett eneste valg, og det er å håpe intenst at SV skal få
flertall for sitt kommuneøkonomiopplegg. Og de vet jo
selvfølgelig at hvis vi ikke klarer å få til det, er alterna­
tivet privatisering, og privatisering er ekstremt dårlig dis­
triktspolitikk, for den kommer først og fremst i sentrale
strøk.
Det er også noe alvorlig i veien med forskjellsindika­
toren. For et par dager siden stod vi her i salen og disku­
terte forskjellsmeldingen, og det var bred enighet om be­
skrivelsene, men det er ikke enighet om tiltakene. Senter­
partiet driver SV nesten til vanvidd. Odd Roger Enoksen
får meg snart til å rive håret av meg. Går det an å uttale
seg slik som han gjorde tidligere i salen i dag, nemlig at
sentrumspartiene har gått inn for lettelser i formuesskat­
ten, og det ble det flertall for? Men det andre sentrums­
partiene mener om skattepolitikk, nemlig at en skal øke
beskatningen på kapital, det er det ikke flertall for. Går
det an å sitte passivt på sin brede bak -- den er visst for­
resten ikke så bred når vi snakker om Odd Roger Enok­
sen -- og bare vente på at det kommer noen andre partier i
ens vei som skal skaffe dem flertall for et eller annet? En
må jo slåss for flertall hvis en vil noe i politikken!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Britt Hildeng (A): Det er ikke vanskelig å være enig
med representanten Halvorsen og SV i ønsket om omfor­
deling, eller i forhold til alle de gode intensjonene som
beskrives: trygging av velferdsgodene, skole for alle, et­
ter­ og videreutdanningsreformen, bedre kommuneøko­
nomi osv. Det er alt sammen målsettinger og intensjoner
som SV deler med Arbeiderpartiet. Men SV unnlater å
peke ut en politikk for den verdiskaping som er nødven­
dig for å kunne sikre alle disse godene.
Velferdsstaten, og også solidaritetsalternativet, er et
uttrykk for blandingsøkonomi, et kompromiss mellom
arbeid og kapital, et kompromiss som nettopp sikrer vel­
ferden for arbeidsfolk, samtidig som det sikrer utvik­
lingsmuligheter for næringslivet. Velferdsstaten bygger
nettopp på en erkjennelse av at ivaretakelse av arbeidsta­
keres interesser også forutsetter ivaretakelse av nærings­
livets interesser og utviklingsmuligheter.
Som sagt går det klart fram av SVs politikk hvilke ar­
beidstakerinteresser partiet ønsker å ivareta. Men hva er
SVs politikk når det gjelder verdiskapingen i samfunnet?
Eller anser ikke SV det som en nødvendig forutsetning
for å kunne videreføre velferdsprosjektet?
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har i all vennlighet en
liten bønn til Arbeiderpartiets representanter og andre,
kanskje fra sentrumspartiene, som gjerne vil si seg enig
med SV, men som ikke prioriterer de sakene de sier seg
enig i, og det er at de skal slutte å si det. For jeg tror det
er umulig for velgerne å finne ut av hva som er forskjel­
len mellom partiene når man overgår hverandre i verbale
beskrivelser av hvor viktig kommunene er, hvor viktig
skolen er, hvor viktig det er med mindre forskjeller, men
gjør det motsatte. Hvis man ser på dette reviderte nasjo­
nalbudsjettet, så er fregatter viktigere for Arbeiderpartiet
enn skole. Det er en kjensgjerning. For sentrumspartiene
er lettelser i formuesskatt på arbeidende kapital viktigere
enn kommuneøkonomi og skole. Det er de harde fakta
som teller.
For oss er det en sammenheng mellom offentlig sektor
og næringsutvikling. Det er det sikkert for Arbeiderparti­
et også, og det er sikkert det Hildeng mener når hun
snakker om en blandingsøkonomi. Det er jo nettopp der­
for vi mener at innsatsen for skole er så uhyre vesentlig
for å være sikre på at man har den kompetansen for fram­
tiden som skal til for å skape de nye arbeidsplassene. Vi
vet jo at halvparten av de nye arbeidsplassene i privat
sektor om 20 år ennå ikke er oppfunnet. Men er vi sikre
på at vi har en skole og et utdanningssystem som er sånn
at barn og ungdom og voksne som trenger videre­ og et­
terutdanning, får den kompetansen underveis? Dette er
meget god næringspolitikk. I tillegg er det jo sånn at Ar­
beiderpartiet og SV er enige om at beskatningen av kapi­
tal i Norge i forhold til resten av OECD er lav. Det er en
veldig stor utfordring for Arbeiderpartiet og SV og de fra
sentrumspartiene som virkelig mener at vi skal satse på
fellesgoder, å sørge for at vi har en felleskasse, og holde
på den, og ikke fyre opp under de mytene som noen øn­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3825
sker å spre, om hvor fryktelig vanskelig det er å drive
næringsvirksomhet i Norge.
Per Erik Monsen (Frp): Ingen kan betvile represen­
tanten Halvorsens og SVs ekte engasjement for norsk
skole, og det bør de jo egentlig berømmes for. Det er et
viktig område, hvor tingenes tilstand på mange måter
ikke er sånn som de burde være. At SV og Fremskritts­
partiet har ulike tilnærmingsmåter for å lage en bedre
skole, er vel også godt kjent.
Etter et langt yrkesliv i norsk skole er jeg derimot ikke
enig i den elendighetsbeskrivelse representanten kommer
med. Denne elendigheten gjelder i hvert fall ikke over
alt. Mange kommuner har satset mye og har en god stan­
dard på sine skoler.
Når SV hevder at stadig mer penger kan løse skolenes
problem, er jeg i og for seg ganske uenig. Vi bruker i
Norge mer penger på skolene enn nesten noe annet land.
Likevel er resultatene, for å si det forsiktig, på det jevne.
Dette kan tyde på at det er noe med organiseringen og
innholdet som det er noe galt med. Et lite eksempel er det
faktum at vi bruker ca. 6 milliarder kr i Norge på spesial­
undervisning uten at noen har anelse om resultatet av
denne satsingen. Er SV enig i at mye kan gjøres innen de
rammene vi har, for å forbedre skolen? Eller er det å pøse
stadig mer penger inn i sektoren nødvendig når vi tross
alt ligger på verdenstoppen i pengebruk på skolesekto­
ren?
Kristin Halvorsen (SV): Nei, det er ingen ting i vei­
en med SVs engasjementsindikator når det gjelder skole,
og den skal vi holde på helt til vi får resultater.
Jeg synes det er rene ord for pengene når Fremskritts­
partiet sier at de har ikke tenkt å bruke mer penger på
skole. Det synes jeg rydder litt opp i norsk politikk. En­
delig er det et parti som snakker rett ut av posen og sier at
de tror ikke det står noe særlig dårlig til, de tror ikke det
trengs noe mer penger. Det er fint. Da kan vi få en ryd­
dighet i den politiske debatten. For jeg tror nemlig det
trengs flere ting, og det er SVs skolepolitikk. Det trengs
flere penger for å ruste opp skoler rundt omkring. Det er
ikke sånn at det er bare et storbyfenomen at det er dårlig
standard på skolene. Jeg har vært rundt på massevis av
skoler i det ganske land som er i elendig forfatning, og
den beskjeden oppfatter jo unger at de får hver eneste
dag. En seksåring eller en fjortenåring -- særlig elevene i
ungdomsskolen, som har mer enn nok med alle hormone­
ne som flyter fritt fra før -- skjønner jo fryktelig godt at
de ikke er særlig mye verdt i et av verdens rikeste land,
når det er nettopp hos dem at lufta tar slutt klokka 12, og
når platene detter i hodet på dem.
Så ønsker vi også å bruke pengene annerledes innen­
for skolen. Det går 5--6 milliarder kr til spesialundervis­
ning over statsbudsjettet til skolene hvert år. Vi skulle
ønske at vi kunne legge opp incentivene til skolesektoren
annerledes. Da tror vi at man vil komme inn i den pro­
blemsøkende kulturen som er i skolesektoren, og som er
slik at hvis man skal få ut noen kroner til å drive en bedre
undervisning, må man finne seg en problemunge som ut­
løser noen midler til spesialundervisning. Det er den
eneste måten man kan få en noe mer romslighet på.
Dette tror vi er feil vei å gå. Vi tror at man isteden
burde legge inn bonus for skoler som tenker annerledes
og nytt, og det er det mange som gjør. De gode eksem­
plene burde bli regelen rundt i skoleverket.
Det betyr ikke at vi kommer til å loppe noen for spesi­
alundervisningen, men at vi jobber systematisk for å en­
dre kulturen i skolen.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Representan­
ten Kristin Halvorsen freista å beskrive kva dei ulike par­
tia var opptatt av i forhold til revidert budsjett. Kristeleg
Folkeparti er m.a. opptatt av å ha ein god familiepolitikk
-- og ein føreseieleg familiepolitikk. Eg trudde SV var
opptatt av at det skulle gjelde for småbarnsfamiliane. Det
er derfor med undring eg har registrert at SV foreslår å
fjerne kontantstøtta heilt frå 1. august.
SV sine synspunkt på kontantstøtta er ålment kjende.
Dei har vi diskutert mange gonger. Eg har ikkje noko øn­
ske om å legge opp til ein ny debatt om kontantstøtta, for
der har vi ulike syn, og det respekterer eg.
Det er noko som overraskar meg. Svært mange famili­
ar planlegg jo -- og er vane med føreseielegheit. Og for
familien Hansen, der anten mor eller far har tatt permi­
sjon frå jobben og er heimeverande med sine små, er
kanskje kontantstøtta det som skal til for å få kvardagen
til å gå opp. Hadde SV fått fleirtal for forslaget sitt, ville
denne familien plutseleg, om dei hadde hatt eit barn i
kontantstøttealder, fått 3 000 kr mindre i månaden, og
kanskje stått utan både jobb og barnehageplass. For søk­
nadsfristen der har jo gått ut for lengst.
Kva for politikk er det SV fører for småbarnsfamilia­
ne på dette området? Hadde nokon foreslått å fjerne bar­
netrygda heilt med eit par månaders varsel, hadde det
blitt eit ramaskrik frå SV, og eg ville ha støtta fullt opp
om det. Her foreslår dei altså å fjerne eit beløp som er
større enn barnetrygda -- 3 000 kr i måneden -- på så kort
varsel.
Kva slags familiepolitikk er det SV fører her?
Kristin Halvorsen (SV): Det er faktisk et poeng for
SV å vise at ved å omprioritere innenfor det som er bud­
sjettrammene, kan man klare å få til noe av det som folk
mener er viktigst å satse penger på, f.eks. skole. Derfor
gjør SV i revidert i år det samme som både SV og Arbei­
derpartiet gjorde i fjor: Vi viser hvordan den drøye milli­
arden som går til kontantstøtte fra 1. august og ut året,
kan brukes til noe annet, som er viktigere, for barn og
barnefamilier.
Jeg synes det vitner om et litt dalende engasjement fra
Kristelig Folkepartis side når de ikke gløder for systemet
med kontantstøtte, men er mest bekymret for overgangs­
problemene. Jeg tror Kristelig Folkeparti, sentrumsparti­
ene, Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å ha proble­
mer fremover med å forsvare at det skal brukes 3 milliar­
der kr over statsbudsjettet hvert eneste år til en reform
som det viser seg ikke har ført til at foreldre og barn er

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3826
noe særlig mer sammen. Det er i hvert fall det vi vet så
langt.
Ved slutten av denne stortingsperioden kan vi jo gjøre
opp regnskapet for dette. Da vil kontantstøtten ha kostet
12 milliarder kr. Det hadde vært mer enn nok til å få ung­
domsskolene opp, slik at de struttet og lyste. Man kunne
antakelig ha sett dem helt fra Sverige med en slik innsats.
Det er den prioriteringen stortingsflertallet har gjort.
Vi er uenig i den prioriteringen, og vi ønsker å vise klart
gjennom våre alternativer at det går an å prioritere anner­
ledes.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Regjerin­
gen vil bygge velferdssamfunnet videre ut. Vi vil øke
innsatsen i skoleverket. Vi vil øke innsatsen i helsevese­
net. Vi vil øke innsatsen i eldreomsorgen.
Oljeinntektene gir oss større handlefrihet. Men uan­
sett hvor store oljeinntektene er, er det en grense for hvor
mye økonomien kan ta imot samtidig. Renteøkningen fra
Norges Bank er et varsel om at vi er ved den grensen. En
viktig begrunnelse for renteendringen er at det er høyt
press i norsk økonomi.
Kostnadsveksten i Norge er høyere enn hos våre kon­
kurrenter. Får vi ikke pris­ og kostnadsveksten ned på
linje med de landene vi konkurrerer med, vil produksjo­
nen av norske varer og tjenester tape i konkurransen med
andre land. Det betyr at industrien og annen konkurran­
seutsatt virksomhet gradvis bygges ned. Tusenvis av
mennesker vil bli arbeidsledige.
De som i denne situasjonen påstår at vi bør bruke «no­
en milliarder ekstra», sier i virkeligheten at vi skal føre
en politikk som vil gi økt rente og tap av arbeidsplasser.
Sammenhengen mellom bruk av oljepenger, prisstig­
ning, rente og arbeidsledighet framstilles av mange nær­
mest som skrivebordsteori. Dette er ikke teori. Det er
lærdom trukket av praktiske erfaringer i Norge og andre
land.
Det mest kjente eksemplet er Nederland, som fikk sto­
re inntekter fra gassutvinning fra slutten av 1960­tallet.
Utviklingen på 1970­tallet ble kjennetegnet ved sterk
vekst i offentlige utgifter. Generøse overføringsordnin­
ger bidrog til at mange forlot arbeidsstyrken på varig ba­
sis. Resultatet ble høy lønnsvekst, tap av konkurranseev­
ne og nedbygging av industrien. På begynnelsen av
1980­tallet oppstod det betydelige underskudd i offentli­
ge budsjetter, og det ble nødvendig å foreta kraftige inn­
stramminger. Arbeidsledigheten økte kraftig.
Nederland slet med ettervirkningene av den sterke et­
terspørselsveksten på 1970­tallet. Det ble nødvendig med
smertefulle omstillinger og nedskjæringer i sosiale vel­
ferdsordninger. Erfaringene fra Nederland er senere opp­
summert i begrepet «Hollandsk syke». Men også Norge
har vært angrepet av denne sykdommen.
Fra 1980 til 1986 økte lønnskostnadene i Norge over
20 pst. mer enn i konkurrentlandene. Den særnorske pris­
og kostnadsveksten, kombinert med gjentatte devaluerin­
ger, førte til et svært høyt rentenivå. I 1987 var den gjen­
nomsnittlige rentedifferansen i forhold til Tyskland nes­
ten 12 prosentenheter. Industrisysselsettingen falt med
nesten 84 000 personer, eller over 20 pst., fra 1980 til
1990. Det er ikke teori. Det var virkeligheten -- den smer­
tefulle virkeligheten -- for mange tusen norske arbeidsta­
kere og deres familier.
Mot slutten av den lange oppgangskonjunkturen på
1990­tallet fikk vi igjen erfare konsekvensen av ikke å
holde orden i eget hus. Finanspolitikken var ikke stram
nok. Lønnsveksten ble for høy. Samtidig falt oljeprisen.
Resultatet kjenner vi. I 1998 ble renta økt med 4 œ pro­
sentpoeng. Vi kan ikke glemme denne lærdommen nå,
bare to år senere.
Vi må derfor opprettholde den samme stramheten i
budsjettet som da det ble vedtatt i fjor høst. Uten en for­
svarlig gjennomføring av budsjettpolitikken ville rente­
nivået vært enda høyere. Jeg er derfor glad for at Regje­
ringen nå, med vekslende flertall i Stortinget, har klart å
opprettholde stramheten i budsjettet.
Siden oljealderen begynte, har vi brukt anslagsvis 800
milliarder kr av oljepengene. Når vi skal vurdere om vi i
dag skal bruke enda mer, må vi ta hensyn til at det for ti­
den er press i økonomien, med mangel på arbeidskraft i
mange sektorer. Mange spør hvilken glede vi kan ha av
oljepengene hvis vi ikke kan bruke dem av hensyn til
presset i økonomien. Svaret er at vi kan og skal bruke ol­
jepenger til viktige formål i samfunnet -- det gjør vi hver
dag -- men tempoet i bruken må tilpasses den økonomis­
ke situasjonen. En bil som får større bensintank, kan ikke
kjøre fortere, men den kan kjøre lenger.
Oljefondet var ved utgangen av 1999 på vel 220 milli­
arder kr. Det er mange penger. Men statens pensjonsfor­
pliktelser var på samme tidspunkt over 2 600 milliarder
kr, altså over ti ganger større. Det er anslått at pensjons­
forpliktelsene vil øke med over 160 milliarder kr bare fra
1999 til 2000. Selv med de høye oljeinntektene vi nå har,
vokser statens pensjonsforpliktelser raskere enn vi klarer
å fylle opp oljefondet.
Det er sterk vekst i de samlede utbetalingene i folke­
trygden. Det er særlig utgiftene til sykepenger og uføre­
trygd som nå øker. Om noen år vil utbetalingene til al­
derspensjon begynne å øke sterkt.
Dersom vi ikke klarer å bremse utgiftsveksten i folke­
trygden i årene framover, vil disse økte utgiftene alene
legge beslag på store deler av handlingsrommet i finans­
politikken.
Samtidig møter vi en ny utfordring: voksende mangel
på arbeidskraft i mange sektorer. Vi må derfor legge vekt
på arbeidslinja og mobilisere ny arbeidskraft i alle deler
av befolkningen. Vi må ha et arbeidsmarked som tiltrek­
ker seg dem som kan arbeide. Vi må ha et arbeidsmarked
der færre uføretrygdes og sykmeldes, og der det gjøres
plass for de funksjonshemmede. Det gir utviklingsmulig­
heter for den enkelte. Det vil bidra til å dekke et økende
behov for arbeidskraft i mange sektorer, og det vil gi rom
for å prioritere også andre oppgaver på budsjettet.
Det er nå 12 uker siden Regjeringen overtok. Det er
kort tid. Budsjettet til høsten vil bli Regjeringens første
anledning til å legge fram sitt eget økonomiske opplegg.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3827
Målet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for
alle og en rettferdig fordeling. Høy og stabil sysselsetting
er i seg selv det viktigste virkemiddelet for å sikre rettfer­
dig fordeling. Det er derfor skuffende at sentrumspartie­
ne nå vil redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltakene
og dermed sysselsettingstilbudet for dem som har størst
problemer i arbeidsmarkedet.
Regjeringen vil legge solidaritetsalternativet til grunn
for den økonomiske politikken. Det er en helhetlig strate­
gi der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsopp­
gjør skal bidra til å opprettholde den kostnadsmessige
konkurranseevnen. Regjering og storting skal gjennom
budsjettpolitikken bidra til en stabil utvikling i produk­
sjon og sysselsetting. Penge­ og valutapolitikken skal ret­
tes inn mot stabilitet i kronens verdi overfor europeiske
valutaer.
Det betyr at budsjettpolitikken må brukes aktivt for å
stabilisere den økonomiske utviklingen. Det er ikke et
mål å ha størst mulig overskudd på statsbudsjettet. I situ­
asjoner med stor arbeidsledighet vil det tvert imot være
riktig å stimulere økonomien gjennom statsbudsjettet --
som vi gjorde på begynnelsen av 1990­tallet. Men skal vi
kunne bruke budsjettet på en slik aktiv måte, må vi sam­
tidig ha store overskudd i perioder da økonomien går
godt -- som nå.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett videreført
de gjeldende retningslinjene for pengepolitikken. En
pengepolitikk rettet inn mot stabilitet i kronekursen, syn­
liggjør den nære sammenhengen mellom lønnsvekst og
konkurranseevne. En balansert økonomisk utvikling med
lav pris­ og kostnadsvekst er en forutsetning for å oppnå
stabilitet i valutakursene over tid. De pengepolitiske vir­
kemidlene må derfor innrettes slik at de, sammen med de
øvrige virkemidlene i den økonomiske politikken, bidrar
til å oppfylle den forutsetningen.
Regjeringen vil foreslå reformer i skattesystemet.
Skatteendringene skal bidra til mer rettferdig fordeling
og økt verdiskaping, og til at flere velger å arbeide.
Skattesystemet må dreies mot bredere skattegrunnlag,
lave satser, enklere regler og færre smutthull. Det vil
også ha positive fordelingsvirkninger.
Regjeringen vil foreslå endringer i kapital­ og formu­
esskatten. Også her må siktemålet være bredere grunnlag
og lave satser.
Det er imidlertid grunn til å forundres over at sen­
trumspartiene nå, etter å ha sittet 2 œ år med regjerings­
makt, og etter at de bl.a. i utjamningsmeldinga har lagt
stor vekt på økt rettferdighet i beskatningen, fremmer
forslag om endringer i formuesskatten som innebærer en
vesentlig skattelette for dem med de høyeste inntektene.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2001 komme tilbake
med en vurdering av endringer i formuesskatten, her­
under spørsmålet om fritak for arbeidende kapital.
Regjeringen vil raskt følge opp Konkurranseflateut­
valgets innstilling og gi en redegjørelse om dette i nasjo­
nalbudsjettet. Spørsmålet om rammebetingelsene for for­
sikring vil bli behandlet i Banklovkommisjonen. Kom­
misjonen vil få nytt mandat og tidsfrist for å utrede livs­
forsikringsspørsmålene innen utgangen av juni neste år.
Det er sagt før: En skal ha sterk rygg for å bære gode
tider. Vi har nå muligheten til å løse viktige velferdsopp­
gaver samtidig som vi legger et solid grunnlag for våre
framtidige velferdsordninger. Det krever at vi tenker
langsiktig, og at vi ikke faller for fristelsen til å bruke ol­
jeinntektene på en slik måte at vi får økonomiske tilbake­
slag. Den økonomiske politikken må ha høy sysselsetting
og lav ledighet som mål. Det gir trygghet for den enkelte
og forhindrer sløsing med vår mest verdifulle ressurs:
menneskenes arbeid og kunnskap. Da kommer vi ikke
utenom det som er de krevende valgene, men som vel
nettopp er det som er politikk: vilje og evne til å styre
mot langsiktige mål og til å foreta de vanskelige priorite­
ringene som er nødvendige underveis.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (Frp): Jeg har to spørsmål til finansminis­
teren.
Det ene gjelder denne ekstra milliarden som Regjerin­
gen har varslet skal gis til kommunene som følge av de to
ekstra feriedagene vi fikk gjennom lønnsoppgjøret. Så
langt er det ingen av Arbeiderpartiets representanter som
har klart å svare på spørsmålet -- verken kommunalmi­
nisteren eller parlamentarisk leder, på spørsmål direkte.
I og med at vi nå reviderer budsjettet og vi i går behand­
let kommuneøkonomiproposisjonen, burde det jo være
naturlig at alle de utgifter som Regjeringen mener skal
påløpe i inneværende år, blir budsjettert. Det burde også
vært anvist hvor de skal dekkes inn, særlig fordi Regje­
ringen selv er opptatt av stramhet og balanse.
Så langt har ikke Regjeringen anvist inndekning. Det
eneste den har sagt, er at den skal komme med en propo­
sisjon til høsten, der den skal overføre disse pengene. I
og med at ymseposten er mer eller mindre tom, kunne det
være interessant å høre både hvordan Regjeringen skal
dekke dette inn, og hvordan den mener at denne milliar­
den vil påvirke norsk økonomi.
Neste spørsmål gjelder pengepolitikken. Jeg hadde litt
problemer med å forstå finansministerens resonnement,
og jeg vil gjerne spørre om det er slik at Regjeringen nå
har akseptert at det operative målet for pengepolitikken
ikke lenger er kronekursutviklingen, men innenlandsøko­
nomien og lav fremtidig prisstigning. For det er jo en
gang sånn at det samme mandatet for pengepolitikken har
vært praktisert høyst ulikt av de to sentralbanksjefene --
både den nåværende og den siste. Under Storvik prakti­
serte man det slavisk i forhold til kronekursens utvikling,
og under den nåværende sentralbanksjef er man altså mer
opptatt av den økonomiske situasjonen innenlands. Det
skaper en usikkerhet blant aktørene i markedet og gir oss
en pris gjennom økt risiko, og dermed høyere rente.
Vil Regjeringen avklare dette gjennom en endring av
Sentralbankens forskrift for utøvelse av pengepolitikken,
eller mener den at det nåværende system er fullt ut til­
fredsstillende?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Statsminis­
teren har i brev i forbindelse med lønnsoppgjøret i kom­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3828
munesektoren gjort det klart at staten vil medvirke til en
overføring til kommunene med sikte på den nødvendige
avsetningen for betaling av framtidig ferie.
Her er det slik at det er ulike regler i staten og kommu­
nesektoren, hvor staten ikke har det samme pålegg om av­
setning som det kommunesektoren har. Imidlertid er det
naturlig å definere denne avsetningen som en form for
tvungen sparing. Den påvirker ikke aktiviteten i innevæ­
rende år, og derfor har Regjeringen gjort det rimelig klart
allerede i det brevet som gikk til partene, at den avsetnin­
gen på 1 milliard kr er det ikke naturlig å legge fram for­
slag til inndekning av -- ganske enkelt på grunn av at det
ikke har virkning for den innenlandske økonomien i 2000.
Annerledes vil det stille seg i forhold til andre spørs­
mål, f.eks. spørsmålet om statlig bidrag til kommunenes
lønnsutgifter til lærerne, som det altså er gitt en viss åp­
ning for i det brevet som det her er vist til. Men jeg kan
vanskelig forstå at ikke spørsmålet er rimelig avklart al­
lerede gjennom dette brevet.
Så stiller representanten spørsmål om pengepolitik­
ken. For det første er det slik at pengepolitikken er av­
klart. Den er fastsatt gjennom valutaforskriften fra 1994,
og den er stadfestet senest i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett. Det er et meget bredt flertall i Stortinget
som står bak valutaforskriften og forståelsen av den -- et
flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Jeg har registrert at
Fremskrittspartiet har et annet syn. Fremskrittspartiet øn­
sker et inflasjonsmål. Det er min vurdering at det ville
være galt å gå over til et inflasjonsmål. Regjeringen vil
derfor ikke gjøre det.
Jeg syns også det kan være nyttig i forhold til de siste
dagers debatt å si at jeg har registrert at enkelte mener at
hovedstyret i Norges Bank burde vært sammensatt bare
av fagøkonomer. Det er ikke min vurdering. Jeg syns det
er viktig å ha en bredde i sammensetningen av hovedsty­
ret og videreføre de gjeldende retningslinjer.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg sakna ei set­
ning hos finansministeren, nemleg at han var nøgd med
at Regjeringa hadde fått fleirtal for det meste av forslaga
sine i revidert budsjett. Til gjengjeld sa Hill­Marta Sol­
berg og Dag Terje Andersen det ettertrykkeleg. Då kan
eg berre registrera at endringar i refusjonsordninga, sju­
kelønsperioden, diverse miljøkutt, diverse SND­kutt, di­
verse kutt i overføringane til barnefamiliane, fjerning av
formuesskatt på arbeidande kapital osv. ikkje betyr så
veldig mykje.
Det er for så vidt oppmuntrande. Mange av desse for­
slaga har Arbeidarpartiet støtta i Stortinget, men det er jo
eit nederlag likevel, ut frå det Regjeringa la fram. Og eg
er faktisk, for å kommentera den uviljen som folk frå
Arbeidarpartiet har sagt at vi i sentrumspartia har vist
mot forhandlingar, overtydd om at vi har fått meir igjen­
nom ved ikkje å gå i reelle forhandlingar, fordi vi har
kunna kjøra slalåm i Stortinget og fått fleirtal for ting
som vi synest er viktige.
Så til eit direkte spørsmål til finansministeren: Innlei­
ingsvis, då vi sette i gang med å forhandla i komiteen,
stilte Kristeleg Folkeparti eit spørsmål til Finansdeparte­
mentet om løyving til sjukehusutstyr, som Regjeringa
hadde foreslått å kutta. Vi spurde om kva dette ville ha
av konsekvensar for vidare investeringar i sjukehusut­
styr, og fekk til svar at det foreslåtte kuttet i utstyrsplanen
for inneverande år føreset ei forlenging av planperioden.
Vi fekk òg greie på at dersom vi hadde lagt inn igjen
55 mill. kr av kuttet som Regjeringa foreslo, så ville dei
ha kunna fullført planen slik som den var vedtatt frå Stor­
tinget si side i førre omgang.
Så stiller Arbeidarpartiet det same spørsmålet til det
same departementet. Og så får vi altså eit nytt svar frå de­
partementet, som då seier:
«Gitt at planperioden ikke skal forlenges, er det
som nevnt ingen effekt på aktivitetsnivået av at årets
bevilgning reduseres med 540 mill. kroner.»
Korleis går det an? Er svara farga av kven som stiller
spørsmåla?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg har in­
gen problemer med å si at Regjeringen har fått tilslutning
til det som var det vesentligste for Regjeringen i det revi­
derte budsjettopplegget, ganske enkelt på grunn av at det
som var vesentlig for Regjeringen, var at vi skulle vide­
reføre den samme stramheten som det var et bredt flertall
for i Stortinget i fjor høst, bestående av Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene.
Så registrerer jeg at enkelte framstiller det som om
Arbeiderpartiet er for å stramme voldsomt inn på bud­
sjettet, at vi snakker om budsjettbalanse. Jeg har knapt
nok nevnt ordet budsjettbalanse siden jeg tiltrådte. Jeg
har derimot sagt at vi må forhindre å få økt press i økono­
mien. Da måtte vi holde på det nøytrale budsjettet som vi
hadde, og det er den jobben vi har gjort. Vi har ikke lagt
opp til å stramme inn budsjettet ytterligere. Vi har sørget
for å beholde den samme stramheten. Men vi var nødt til
å fremme forslag for å få det til.
Men vi var også, som komiteens leder, representanten
Dag Terje Andersen, viste til innledningsvis i debatten i
dag, åpne for å diskutere andre løsninger. Og Stortinget
har pekt på at det er mulig å gjøre det på en litt annen må­
te. Ja, det er greit, så lenge man holder den samme stram­
heten. En konsekvens er for så vidt at man skyver en del
av problemstillingen over på senere budsjettår, som en
del talere har vært inne på. Men for inneværende år sør­
ger jeg for den stramheten som Regjeringen la opp til, og
det var vårt siktemål.
Jeg er også opptatt av at vi har fått flertall for inndek­
ning. Det var det dessverre ikke i fjor på samme måte.
Jeg synes det er viktig at man har fått det til.
Så spør representanten Svarstad Haugland om svarene
er farget. Nei, det er de ikke. Man stiller rett og slett
spørsmål om to forskjellige ting. Det er riktig at Regje­
ringens opplegg var å forlenge utstyrsplanen med to år.
Da kunne man hatt en jevn bevilgning i de etterfølgende
år. Det man nå gjør, er at man tar ut de overførte beløp
som ligger der. Det betyr at belastningen for Regjeringen
i planleggingen av neste års budsjett vil være atskillig
større enn det som fulgte av Regjeringens opprinnelige

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3829
opplegg. Derfor er det altså valgt en annen løsning nå,
som sørger for en inndekning for inneværende år, men
som har den kostnaden at man må bevilge ytterligere i de
siste årene som er igjen av perioden.
Børge Brende (H): Etter Norges Banks renteøkning
sist onsdag sendte finansministeren ut en pressemelding,
der han bl.a. sier følgende:
«De som påstår at vi bør bruke «noen milliarder ek­
stra», sier i virkeligheten at vi skal føre en politikk for
økt rente og tap av tusenvis av arbeidsplasser i industri
og konkurranseutsatt virksomhet.»
Det samme har finansministeren gjentatt her i salen.
Dette er jeg helt enig i. Jeg undres imidlertid over
hvorfor finansministeren velger dagens utgiftsnivå som
nullpunkt. Hvorfor ikke bruke enda noen milliarder min­
dre? Det vil jo ifølge finansministerens logikk gi oss la­
vere rente og tusenvis av nye arbeidsplasser i industri og
konkurranseutsatt virksomhet.
Regjeringens kanskje fremste internasjonale økono­
miske rådgiver, OECD, bekrefter dette i sin siste rapport
«Economic Outlook», og skriver at det er stor fare for
overoppheting i norsk økonomi. Organisasjonen mener
resultatet av mangelende innstramming i finanspolitik­
ken blir økte renter.
Er det slik at finansministeren ikke ønsker lavere rente
enn den vi har i dag, når han nå insisterer på et nøytralt
budsjett i dagens situasjon, til tross for at det norske ren­
tenivået ligger skyhøyt over renten i euroland? Er det slik
at finansministeren ikke ønsker flere sysselsatte i industri
og konkurranseutsatt virksomhet? Hvis finansministeren
ønsker lavere rente og flere sysselsatte i konkurranseut­
satt virksomhet, hvorfor har han da ikke redusert de of­
fentlige utgiftene i revidert budsjett?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Represen­
tanten Børge Brende har rett i at isolert sett vil et enda
strammere økonomisk opplegg innebære et redusert
press i norsk økonomi. Det utgangspunktet er korrekt.
Like fullt er det slik at det ved behandlingen av budsjettet
i fjor høst var en bred enighet i Stortinget om at man øn­
sket å legge til grunn et nøytralt finanspolitisk opplegg.
Behandlingen av revidert budsjett er en videreføring av
det økonomiske opplegget som er lagt for året, og det har
vært Regjeringens utgangspunkt.
Så kommer i tillegg at behandlingen av revidert bud­
sjett i år har vært langt mer krevende enn det som er van­
lig, på grunn av at det var særskilt mange utgifter som
var påløpt i løpet av året, som det måtte finnes dekning
for gjennom revidert budsjett, og som derfor måtte finan­
sieres hvis man ikke skulle gå over til å ha et ekspansivt
budsjett. Den jobben har Regjeringen gjort.
Jeg vil gjerne føye til i tilslutning til det som jeg svar­
te på spørsmålet fra representanten Svarstad Haugland, at
det avgjørende for Regjeringen i den sammenhengen var
at man i Stortinget fant en løsning som innebar at man
kunne videreføre den samme stramhet.
Så tror jeg det er viktig å si at mitt inntrykk av be­
handlingen er at det nok var enklere å finne enighet rundt
utgiftsøkningene enn utgiftsreduksjonene. Derfor er det
all grunn til å gi honnør til komiteens leder for all den
syklingen han foretok med sjekkheftet -- det var helt av­
gjørende for å få til det resultat vi i dag behandler.
Odd Roger Enoksen (Sp): Også finansministeren
kom inn på det usosiale og usolidariske i sentrumspartie­
nes forslag om kutt i arbeidsmarkedstiltak. I St.prp. nr.
61 leverer Regjeringen et halvhjertet forsvar av det nivå­
et man har på bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak. Man
sier at til tross for at arbeidsledigheten har steget langt
mindre enn det man hadde trodd, har man allikevel fun­
net det riktig å opprettholde nivået. Og når vi i den sene­
re tid ser at spesielt en del av de bransjene som var har­
dest berørt, nemlig offshoreindustrien og skipsbyggings­
industrien, nå kan melde om en sterk ordreinngang i for­
hold til det man tidligere hadde hatt i år, så er det mye
som tyder på at sentrumspartienes budsjetteringsnivå er
langt mer korrekt enn det som Regjeringen har lagt til
grunn.
Men det jeg hadde lyst til å spørre finansministeren
om, gjelder et helt annet tema. Finansministeren sa i sitt
hovedinnlegg at han ville komme tilbake med vurderin­
gen av formuesskatten, herunder fritak for skatt på arbei­
dende kapital, i forbindelse med budsjettet til høsten.
Stortinget har ikke bedt om noen vurdering av dette.
Stortinget har slått fast at man skal ha innført fritak for
formuesskatt på arbeidende kapital og ber Regjeringen
komme tilbake med det til høsten, og jeg går ut fra at fi­
nansministeren har til hensikt å følge det opp.
Etter min oppfatning bør man sørge for å få mer skatt
på forbruk og mindre skatt på sparing. Det er logisk å
skattlegge penger som blir stående i bedriften, lavere enn
det man gjør nå, og skattlegge det som tas ut av bedrif­
ten, hardere. Det gir også en fordelingsmessig god profil.
I mitt hovedinnlegg sa jeg at det er flertall på Stortin­
get for en modell for beskatning av aksjeutbytte, dersom
Arbeiderpartiet vil. Mitt spørsmål er: Vil Arbeiderparti­
et?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg forstår
godt at representanten velger å gå relativt kjapt over
spørsmålet om virkningene på arbeidsmarkedet av de
forslag som sentrumspartiene, deriblant Senterpartiet,
har fremmet. Her har man altså foreslått både en betyde­
lig reduksjon i arbeidsmarkedsetaten og en betydelig re­
duksjon i arbeidsmarkedstiltakene. Og hva er konsekven­
sen av det? Jo, en konsekvens av den reduksjonen som
man foretar på arbeidsmarkedsetaten, er bl.a. at Senter­
partiet, som er opptatt av at man skal ha offentlig virk­
somhet over hele landet, har lagt opp til et løp som sann­
synligvis vil føre til at man er nødt til å legge ned avde­
lingskontorer i arbeidsmarkedsetaten, og som gjør at man
ikke vil kunne gi et like godt tilbud, man vil gi et dårlige­
re tilbud, til dem som er svakest på arbeidsmarkedet, og
som skal følges opp.
Og hva er så utslaget av det Senterpartiet foreslår når
det gjelder arbeidsmarkedsbevilgninger? Jo, det er altså
slik at det i år er lagt opp til 11 000 tiltaksplasser, fordelt

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3830
med 12 000 i første halvår og 10 000 i andre halvår. Det
er ikke slik at de oppdrag som bl.a. kommer til oljevirk­
somheten, som representanten viste til, vil komme strøm­
mende på med en gang. Det vil ta tid før de kommer i ak­
tivitet, og det vil kunne skje først neste år. Senterpartiet
legger altså opp til å kutte med 3 000 plasser, noe som vil
bringe tiltaksnivået i andre halvår ned til 7 000 tiltaks­
plasser. Så har det vært enighet om at man skal avsette
3 000 plasser til oljeindustrirelatert virksomhet. Da er det
4 000 plasser igjen, og da er konsekvensen av det løp
som Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre her
legger opp til, at man får et så lavt tiltaksnivå at det vil
ramme utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Det er et så
lavt tiltaksnivå at det vil gå ut over de prioriterte mål­
gruppene, som langtidsledige, sosialhjelpsmottakere og
innvandrere. Dette er en politikk stikk i strid med det den
tidligere regjeringen varslet i utjamningsmeldinga.
Odd Roger Enoksen (Sp) (fra salen): President! Kan
jeg få ordet til en åpenbar misforståelse?
Presidenten: Presidenten vil be representanten Enok­
sen komme opp til presidentplassen mens neste replikk
pågår.
Øystein Djupedal (SV): Først en kommentar til noe
finansministeren sa, og som også komiteens leder, Dag
Terje Andersen, tidligere i dag sa, at det viktigste med
budsjettet var stramheten. I det ligger det selvfølgelig et
utsagn om at man ikke har noen retning, det viktigste var
at det ble kuttet et eller annet sted, i prinsippet egentlig
hvor som helst. Det viser dessverre med all mulig tyde­
lighet hva denne revidert­debatten har vært, og hva bud­
sjettet faktisk blir. Det blir en debatt og en politikk uten
retning. Og når både komiteens leder og finansministeren
bekrefter det, viser det til overmål hvilket misbruk av
mulighet dette budsjettet faktisk er.
Men det jeg hadde tenkt å utfordre finansministeren
på, er følgende: Han sier nemlig at han vil ha et rettferdig
skattesystem -- det er jeg veldig enig i -- men i det ligger
det selvfølgelig også en erkjennelse av at det skattesyste­
met vi har, ikke er rettferdig. Og det er riktig.
Skattereformen av 1992 la en grunnleggende urettfer­
dighet i bunnen av vårt skattesystem, nemlig at en vanlig
proletar, vanlig arbeidstaker, kan beskattes til over
50 pst. av sin inntekt. I tillegg må det betales arbeidsgi­
veravgift, altså dobbeltbeskattes, mens kapital aldri be­
skattes med mer enn 28 pst., og det i bedriften. Denne
grunnleggende urettferdighet i vårt skattesystem har vi
slitt med kontinuerlig fra 1992.
I 1998, det siste året vi har aksjeutbyttetall fra, gis det
ut 52 milliarder kr i aksjeutbytte i Norge. Av det er det
ca. 30 milliarder kr som går til private skattytere, altså
bedrifter og enkeltpersoner. Disse 30 milliardene kan alt­
så ikke unndras for beskatning hvis man på toppen av alt
nå skal gi arbeidende kapital fritak for formuesskatt. Da
står vi overfor følgende situasjon: Vi må altså kutte ned
på offentlig forbruk, kutte ned på skoler, barnehager og
hva det ellers er, og så flyter 30 skattefrie milliarder
rundt i systemet, som vi ikke skal ha lov til å røre, for det
er såkalt dobbeltbeskatning, mens enhver annen krone i
det norske samfunn ikke bare dobbeltbeskattes, men trip­
pelbeskattes og «firpelbeskattes» -- rett og slett fordi kro­
nens vei gjennom samfunnet som kjent er uransakelig.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg er redd
jeg har et litt annet utgangspunkt enn representanten Dju­
pedal når han reiser spørsmål om hva denne debatten
dreier seg om. Arbeiderpartiets og Regjeringens utgangs­
punkt for denne debatten er at den dreier seg om hvordan
vi kan sikre arbeidsplassene i det norske samfunnet, og
den dreier seg om hvordan vi kan unngå å få et økt press
på renta, som eventuelt vil ramme ikke minst unge men­
nesker i etableringsfasen. Den renteøkningen som vi fikk
i 1998, som følge av at man ikke tok innover seg de ad­
varslene som kom om utviklingen av norsk økonomi,
førte til at et titalls milliarder ble flyttet fra ungdom i eta­
bleringsfasen med bolig­ og studielån og over til veleta­
blerte med penger på bok. Det er hva denne debatten
dreier seg om.
Så er det slik at Regjeringen, for å unngå å øke pres­
set, har fremmet tiltak for å opprettholde et nytt statsbud­
sjettopplegg. Og så har vi hele tiden sagt at vi er åpne for
å diskutere andre måter å gjøre det på. Men vi har også
gjort en del viktige valg i forbindelse med det reviderte
budsjettet. Vi kunne ha trukket hjem KFOR­styrken --vi
valgte å videreføre den og ta regningen. Vi kunne ha
foreslått endringer i forhold til folketrygdens ytelser --
det gjorde vi ikke, vi valgte å videreføre dem, uten svek­
kelser for arbeidstakerne, og vi betalte regningen. Vi
valgte å prioritere en økt innsats innenfor helsevesenet --
og tar regningen. Og så har vi, sammen med de øvrige
partiene i Stortinget, kommet fram til ytterligere omdis­
poneringer under behandlingen i Stortinget. Det er vikti­
ge avveininger innenfor en ramme, men hvor allikevel
helheten er det avgjørende for å sikre arbeidsplasser og
forhindre økt press på renta.
Så er både representanten Djupedal og jeg sterkt kri­
tiske til forslaget om å frita arbeidende kapital for formu­
esskatt. Det er nok slik at kapital beskattes noe mer enn
28 pst. på grunn av at en må ta med verditapet og en må
ta med formuesskatten. Jeg registrerer forslaget fra SV i
forbindelse med utbytte. Arbeiderpartiet har lagt til
grunn den skattereformen som ble vedtatt i 1992.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Per Erik Monsen (Frp): Det å revidere budsjettet
skal, etter Innst. S. nr. 243 for 1996­97, handle om nød­
vendige justeringer i årets budsjett. Det må etter en al­
minnelig forståelse bety et en skal justere for uforutsette
utgifter, inntekter, anslagsendringer eller uforutsette
hendelser, stortingsvedtak e.l. Det dokumentet vi nå be­
handler, går vesentlig lenger enn det. Her finner vi ny po­
litikk og omkamp på gamle saker. Fremskrittspartiet har
etter fattig evne forsøkt å holde seg til det som egentlig er
meningen med revideringen av budsjettet, bl. a. av hen­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3831
syn til brukerne, som får en helt umulig situasjon når
rammevilkårene endres flere ganger i året.
I likhet med mange andre, inkludert en rekke økono­
mer, har også vi vanskelig for å forstå nødvendigheten av
en rekke av de kutt Regjeringen foreslår. Særlig gjelder
dette penger til innkjøp i utlandet, som nødvendig syke­
husutstyr, som ved økt effektivitet i sykehusene og flere
sykmeldte tilbake i jobb, nettopp ville bidra til å dempe
presset i norsk økonomi. Hvis Regjeringen virkelig tror
på sine egne forslag, så har den i beste fall et stort peda­
gogisk problem med å forklare folk flest hvorfor Regje­
ringen i verdens nest rikeste land fremstår som om den
bestyrer et konkursbo. Det er vanskelig å forstå at mens
statskassen nærmest flommer over av penger, må vi sten­
ge sykehusposter, drive med gammelt og urasjonelt ut­
styr, og si nei til en helt nødvendig utbygging av om­
sorgsboliger. I stedet for å la seg hypnotisere av økono­
mene i Finansdepartementet burde kanskje Regjeringen
lytte litt mer til de økonomene som sier at det lar seg gjø­
re å løse en del oppgaver ved hjelp av oljerikdommen
uten at det fører til inflasjon, renteøkning, arbeidsledig­
het og andre ulykker, for det er ikke slik at alle offentlige
utgifter virker på samme måte. Dessverre har svaret fra
Regjeringen hittil vært som i eventyret om kjerringa mot
strømmen -- klippe, klippe, klippe.
Men vi behandler i denne debatten også flere saker,
og jeg vil også si noen ord om en særdeles viktig sak,
nemlig sak nr. 7, som handler om selskapsskatten.
Da Stortinget la om selskapsskatten fra å være en del­
vis kommunal skatt til å bli en ren statsskatt, var begrun­
nelsen bl. a. at det var en skatt som det heftet stor usik­
kerhet ved, og som var ujevnt fordelt mellom kommune­
ne. En omlegging ville ha en god fordelingseffekt, ble
det påstått. Nå kan en selvsagt diskutere om det er forde­
ling eller forfordeling Stortinget driver med når de forde­
ler milde gaver til kommunene, men poenget må jo være
at før man kan foreta en fordeling, må det skapes noe å
fordele. Kommunene må ha et incentiv til å legge forhol­
dene til rette for næringslivet og til å prioritere nærings­
utvikling i kommunene. At kommunene også har andre
motiver for å drive næringsutvikling enn inntektene fra
selskapsskatten, er ikke ubetinget sant. For mange kom­
muner er det nok riktig at det er en nær sammenheng
mellom arbeidsplasser og skatteinntekter, men det gjel­
der langt fra alle. Det forutsetter at det er slik at alle eller
nesten alle innbyggere har sin arbeidsplass i egen kom­
mune, og slik er det jo ikke alle steder, spesielt ikke i om­
råder med tett bosetting eller i forholdsvis små kommu­
ner. Jeg skal ta et par eksempler fra mitt eget fylke, Vest­
fold, hvor arbeidsplassen og boligen ofte ligger i for­
skjellige kommuner.
Tønsberg, som er fylkeshovedstad og har mange stat­
lige og fylkeskommunale arbeidsplasser i tillegg til en
betydelig industri og servicenæring, importerer arbeids­
kraft fra alle de nærliggende kommunene. Når Tønsberg
nå ikke lenger får skatteinntekter fra selskapene, er det
ingen interesse for å legge forholdene til rette for utvik­
ling av nytt næringsliv. Det betyr bare utgifter for kom­
munen. Derfor har Tønsberg nylig sagt nei til en bedrift
med 250 nye arbeidsplasser, og er i ferd med å omregule­
re næringsområder til boliger.
Nabokommunen Stokke, som er en typisk jordbruks­
kommune med liten befolkning, men som har relativt ri­
kelig med arealer, er i samme situasjon. Der ble det gjen­
nom et interkommunalt samarbeid lagt ut et stort næ­
ringsområde, Borgeskogen, med de betydelige kostnade­
ne det medfører. Nå viser det seg at bare ca. 10 pst. av de
som arbeider i dette næringsområdet, bor i Stokke kom­
mune, og kommunen sitter etter bortfallet av selskaps­
skatten stort sett bare igjen med utgifter, og rådmannen
foreslår å øke VAR­avgiftene med fra 6 til 30 pst. neste
år for å dekke opp de betydelige investeringene som er
gjort. Det er vanskelig å se for seg at de folkevalgte i
Stokke vil gå løs på utvikling av nye industriområder
med det første.
Dette er bare et par eksempler fra mitt eget nærområ­
de, men skal en tro alle uttalelser som er kommet fra
kommuner rundt omkring i landet, er de langt fra enestå­
ende. Jeg er derfor redd for at omleggingen vil føre til at
det blir kamp om skattebetalerne, men at næringsutvik­
ling vil havne langt ned på den kommunale prioriterings­
liste mange steder.
Det hadde kanskje ikke vært så farlig hvis vi kunne
være sikre på at bedriftene ville slå seg ned i andre nor­
ske kommuner, men det er slett ikke sikkert. Det kan like
godt hende at bedrifter ikke blir startet, eller at de velger
å etablere seg i utlandet. Dette kan umulig sies å være en
fornuftig politikk. At komiteens flertall har valgt å avvise
forslaget, kom ikke som noen stor overraskelse, men jeg
har i hvert fall registrert et lite lys i mørket, nemlig for­
slaget om å evaluere reformen. Det er å håpe at flertallet
da vil se hvor galt dette er.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen
Grethe G. Fossum (A): Jeg har lyst til å minne om at
vi i dag behandler et budsjett som ble laget og lagt fram
av sentrumsregjeringen i oktober 1999. Arbeiderpartiet
inngikk da en avtale med sentrumsregjeringen om bud­
sjettet, og det er det vi nå i fellesskap skal revidere.
Det å lage et budsjett er, som mange vet, et nitid ar­
beid, med mange skuffelser og harde kamper, både for
regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Jeg
forutsetter at sentrumsregjeringen den gangen de la fram
budsjettet, var fullt klar over både styrker og svakheter
ved sitt eget budsjett. En av de åpenbare svakhetene må
ha ligget i driftsbudsjettet på sykehussektoren. Dette har
nok medlemmer av finanskomiteen, tidligere statsråder i
Bondevik­regjeringen, hatt gode kunnskaper om. Derfor
er det vel en ganske stor trøst at man i samarbeid med en
arbeiderpartiregjering har fått til et bedre resultat for
syke mennesker enn man selv klarte i regjering. Derfor er
det i dag ganske forunderlig å høre at sentrumspolitiker­
ne skryter uhemmet av hva de har fått til i forbindelse
med driftsbudsjettene på sykehusene. Da sier de jo samti­
dig at de har mislyktes i sin egen regjering. Arbeiderpar­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3832
tiet er naturligvis glad for hva vi har fått til på denne sek­
toren i samarbeid med sentrumspartiene.
Når det gjelder samarbeid, merket jeg meg represen­
tanten Bondeviks manglende entusiasme i forhold til
samarbeid med Arbeiderpartiet. Etter det jeg skjønte,
skyldtes det helt og fullt Arbeiderpartiet. Jeg tillater meg
å si at det stiller jeg meg noe tvilende til, fordi jeg vet noe
om det. Arbeiderpartiet prøvde virkelig å få til en avtale.
Og er det ikke slik at det er nærmere sannheten at den
tidligere sentrumsregjeringen ikke ønsket å spille
sammen med en arbeiderpartiregjering, for det vi nå ser,
er at flere av de tidligere statsrådene er svært høyt oppe
på banen når det gjelder å bruke penger. Blant annet har
vi sett Meltveit Kleppa i fint driv med millionene. Hun
kommer med forslag som aldri ville blitt fremmet av
egen regjering. Forberedelsene til valgkampen er allere­
de i gang, og jeg tror at den avgåtte Bondevik­regjerin­
gen faktisk må passe seg for ikke å bli som representan­
ten Børge Brende nevnte så flott her i sted -- «best uten
ball».
Revidert nasjonalbudsjett har mange svakheter. En av
dem er at forutsetningene for den bevilgningen som er
gitt for 2000, forandres midt i året, slik at de organisasjo­
ner og etater som har forventet en viss sum penger, blir
skuffet og må omprioritere i løpet av året. Det kan være
svært vanskelig.
Jeg har til slutt lyst til å ta opp en liten sak som står
mitt hjerte nær. Jeg håper det er tillatt i en finansdebatt.
Jeg er glad for at finanskomiteen har bevilget 2 mill. kr
ekstra til forebyggende rovdyrtiltak i Hedmark og Øst­
fold, som er sterkt berørt av rovdyrproblematikken. Dette
er en oppmuntring til de småbrukerne som har vanskelig­
heter i forbindelse med å overleve med rovdyr i nærheten
av bufe. Det er også positivt at vi har klart å omfordele
midler til et profesjonelt jegerkorps som skal avlive rov­
dyr. Mange har nok reagert på at dette ikke foretas av lo­
kale jegere. Jeg er av den oppfatning at profesjonelle je­
gere med erfaring fra rovdyrjakt må brukes sammen med
lokale jegere med kunnskap fra nærområdene for raskt å
kunne avlive de rovdyrene det har blitt gitt fellingstilla­
telse for.
Begge disse tiltakene, pluss en lettere tilgang på å få
skutt rovdyr, har gjort meg noe mer optimistisk når det
gjelder rovdyrforvaltningen i framtida. Men jeg må nok
advare miljøvernministeren, hvis hun skulle finne noe
håp i dette, om at motstanden mot rovdyr i kjerneområ­
dene vil fortsette med samme styrke som nå.
Lars Gunnar Lie (KrF): Presset i norsk økonomi er
vedvarande. Derfor er det viktig at finanspolitikken, og i
dette tilfellet revidert nasjonalbudsjett, gjer jobben i høve
til den arbeidsdelinga vi har mellom pengepolitikken,
inntektspolitikken og finanspolitikken. Frå Kristeleg Fol­
keparti si side vedkjenner vi oss at det budsjettet landet
no vert styrt etter, i hovudsak er det som vart lagt fram av
regjeringa Bondevik, og som vi forhandla oss fram til ein
avtale om i samband med budsjettinnstillinga i fjor haust.
Men vi er ikkje samde i den revisjonen som noveran­
de regjering la fram i mai. Derfor har vi heller ikkje avta­
le om denne revisjonen av budsjettet. Eg vil likevel leg­
gja til at av omsyn til den økonomiske situasjonen i lan­
det vårt er det bra at sluttresultatet er på linje med bud­
sjettet vi vedtok i fjor haust. Det er naudsynt å halda
igjen på utgiftsveksten, særleg på grunn av press i økono­
mien. Meir press vil føra til at renta aukar ytterlegare,
med fare for auka arbeidsløyse. Sentrumspartia har i sin
alternative revisjon synt ansvar for den økonomiske ut­
viklinga i landet.
Det har vore ein del diskusjon om pengepolitikken
som vert ført av Noregs Bank. Det er eit viktig område
og ein av pilarane i den økonomiske politikken, og derfor
er pengepolitikken tema ved kvar budsjetthandsaming vi
har -- også ved revisjon av budsjettet. Eg vil i den sam­
menhengen streka under at valutaforskrifta som vart ved­
teken i 1994, la vekt på eit gjensidig tilhøve mellom mål
om stabil valutakurs og låg inflasjon. Dette slutta Stortin­
get seg til i samband med revidert nasjonalbudsjett for
1994. Dei vurderingane som der vart gjorde, meiner eg er
dekkjande også i dag. Eg vil gje eit kort sitat frå den gon­
gen:
«Pengepolitikken skal sammen med de andre virke­
midlene bidra til en stabil økonomisk utvikling. Å vi­
dereføre en lav pris­ og kostnadsvekst, på linje med el­
ler lavere enn våre konkurrentland, er en forutsetning
for å oppnå dette.»
Eg meiner at ei sunn økonomisk utvikling med låg
pris­ og kostnadsvekst er ein føresetnad for å oppnå sta­
bilitet i valutakursen over tid, eg understrekar det. Dei
pengepolitiske verkemidla som vert nytta, må derfor inn­
rettast slik at dei saman med dei andre verkemidla i den
økonomiske politikken medverkar til å oppfylla denne
føresetnaden. Noregs Bank skal med utgangspunkt i det­
te vurdera kor sterke verkemiddel banken finn det naud­
synt å setja i verk, i lys av tilhøva på valutamarknaden og
situasjonen i norsk økonomi. Det er i ein slik samanheng
ein også må sjå den siste renteauken som no kom frå No­
regs Bank.
Det er næringslivet som skal skaffa oss dei inntektene
og den veksten i økonomien som landet treng for å ha ei
sunn og god utvikling. Det var eit negativt framlegg i
høve til næringslivet Regjeringa kom med, då det vart
gjort framlegg om å auka arbeidsgjevarperioden for sju­
keløna. Dette ville i tillegg også medført ei større belast­
ning på kommunar og fylkeskommunar med den vanske­
lege økonomiske situasjonen mange av dei er i. Eg er
derfor svært glad for at vi har makta å visa attende dette
framlegget.
Også omsynet til næringslivet er grunngjevinga vår
for framlegget om å be Regjeringa i samband med bud­
sjettproposisjonen for 2001 å leggja fram framlegg om
fritak for formuesskatt for næringsaktiva. Eg meiner om­
grepet «næringsaktiva» er meir presist enn «arbeidande
kapital». Eg seier meg nøgd med at det vert fleirtal for
dette framlegget, i og med at Framstegspartiet og Høgre
har gjeve si subsidiære støtte til det. Næringslivet har
trong for rammevilkår som gjer at eigenkapitalen kan
styrkjast. Når ein veit at kapital flyt fritt over landegren­
sene, er det endå viktigare å finna ordningar som gjer at

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3833
kapitalen som medverkar til verdiskaping, vert verande i
landet og i verksemdene.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av å få til ei endring i
skatte­ og avgiftspolitikken, slik at vi i større grad skatt­
legg ressursbruk vi ønskjer mindre av, samtidig som det
vert gjeve lette for område som vi ønskjer meir av. Ei
omlegging slik at skatt på kapital vert meir tilnærma
skatt på arbeid, må det arbeidast vidare med. Samstundes
er det viktig å sjå til at ei omlegging har ein sosial profil
slik at lette først og fremst kjem dei med dei lågaste inn­
tektene til gode. Det er viktig at skattesystemet til kvar
tid har størst mogleg legitimitet hos folket.
Innanfor finansnæringa skjer det store endringar på
kort tid. Derfor var det positivt at det såkalla Hope­utva­
let la fram si tilråding i mars i år, og at tilrådingane var
klåre på ein del viktige område for denne næringa. Eg vil
understreka at det er svært viktig at Regjeringa følgjer
opp det som i dag vert vedteke, og gjev Stortinget ei ut­
greiing om kva regelendringar som er gjennomførte, og
kva regelendringar ein treng litt meir tid for å få gjen­
nomført.
Sentrumspartia har også i sine framlegg vist ei klår
prioritering av viktige føremål. Distrikta og næringslivet
sine vilkår og sjukehusøkonomien er dei områda eg vil ta
fram i samband med denne revisjonen.
Statsråd Tore Tønne: Jeg har registrert at det i for­
bindelse med revidert nasjonalbudsjett kan ha vært noen
misforståelser, eller feiltolkninger, med hensyn til virk­
ningene av tilpasninger i helsebudsjettet og vil derfor
gjerne få gjøre noen presiseringer.
Det gjelder først og fremst den såkalte utstyrsplanen
som også har vært omtalt i debatten i dag. Dette er en
plan som ble vedtatt av Stortinget i 1998, og som inne­
bærer ekstraordinære investeringer i utstyr ved sykehuse­
ne i femårsperioden 1998­2002. For denne perioden er
det vedtatt å bevilge i alt 2 960 mill. kr, altså tett innpå 3
milliarder kr. La meg slå uttrykkelig fast at denne planen
gjennomføres helt i samsvar med de forutsetninger som
ble lagt til grunn i Stortingets vedtak.
Så har det seg slik at Regjeringen foreslo noen juste­
ringer, og at det under arbeidet med revidert budsjett er
oppnådd flertall for å foreta et kutt i inneværende års be­
vilgninger til utstyrsplanen på 760 mill. kr. Noen synes å
ha oppfattet dette som et uttrykk for at man ikke gjen­
nomfører planen som forutsatt, og at dette får uheldige
konsekvenser for sykehusenes utstyrsanskaffelser. Det er
i tilfelle en misforståelse.
Forholdet er at det for inneværende år etter planen ut­
betales i alt 380 mill. kr. Dette utgjør, som forutsatt,
60 pst. av sykehusenes investeringer i 1999. Både på
grunn av overføringer fra fjorårets budsjett og på grunn
av større bevilgninger enn nødvendig i år var det til dis­
posisjon hele 1 169 mill. kr på statsbudsjettet for 2000.
Derfor var det mulig å foreta et så vidt stort kutt uten at
det får noen konsekvenser for utstyrsplanen eller for sy­
kehusenes investeringer.
Jeg gjentar altså at det foreslåtte kutt på 760 mill. kr
ikke har noen konsekvenser for de utstyrsanskaffelser
som følger av de fastlagte planer, og at den utstyrsplanen
Stortinget vedtok i 1998, vil bli gjennomført fullt ut i
samsvar med forutsetningene.
Jeg tror Stortingets forutsetninger om en planmessig
gjennomføring av en slik plan over fem år var meget for­
nuftig. Jeg har selvsagt stor forståelse for ønskene om å
gjøre enda mer for helsesektoren på enda kortere tid, men
her -- som ellers -- ligger ikke den beste løsningen på alle
problemer i å bevilge mest mulig penger på kortest mulig
tid. Det tar tid å gjennomføre slike planer på en slik måte
at vi også får mest mulig igjen for pengene.
Jeg vil også benytte anledningen til å si at noe av det
samme gjør seg gjeldende når det gjelder den psykiatri­
planen som vi er inne i gjennomføringen av. Også denne
ble vedtatt av et enstemmig storting i 1998, og den inne­
bærer at vi i perioden 1998­2006 skal bevilge hele 6,3
milliarder kr til investeringer innen psykisk helsevern. I
tillegg skal nivået for de årlige driftskostnader bringes
opp på et nivå som ligger 4­5 milliarder kr høyere enn
det som var utgangspunktet.
En god del av ressursbruken knytter seg til oppbyg­
ging av behandlingstilbud lokalt. For dette formål var det
på inneværende års budsjett bevilget 175 mill. kr, som
sammen med overføringer fra fjorårets budsjett gav en
ramme på 266 mill. kr. Men basert på fylkeskommune­
nes prosjektrapporter kan vi fastslå at det på grunn av
visse -- og jeg vil si høyst forståelige, høyst normale --
forsinkelser i byggearbeider ikke vil være aktuelt med ut­
betalinger på særlig mer enn 216 mill. kr i år. Det er på
denne bakgrunn jeg mener at det var helt naturlig å gjen­
nomføre det omtalte kutt på 38 mill. kr på disse investe­
ringene.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg lurer egentlig på hva det
norske folk har gjort, siden Regjeringen og flertallet ikke
ønsker at de skal få bedret sin situasjon på viktige områ­
der når landets økonomiske situasjon er betydelig bedret.
Staten har en langt bedre økonomi enn det man hadde
grunn til å tro i november i fjor.
I stedet for at folk flest får det bedre, får de det på en­
kelte områder verre. Det var lagt inn en prisvekst og driv­
stoffutgifter i budsjettet, som har sprukket. Regjeringen
kunne ha gjort noe med inflasjonen og prisveksten ved å
redusere avgiftene, slik at man har holdt de prisene som
lå i budsjettet.
Noen sier at hvis vi f.eks. reduserer bensinavgiftene,
så vil folk få mer penger mellom hendene enn det de nå
har fått. Ja, det er riktig. Men de ville ikke ha fått mer
enn det som Regjeringen selv hadde lagt opp til i sine
opprinnelige budsjettforutsetninger. Jeg konstaterer at
Regjeringen kunne ha bedret situasjonen gjennom av­
giftslettelser.
Etter streiken sa Fremskrittspartiet: Nå er det viktig at
ikke bedriftene får flere kostnader enn det som ligger i
budsjettforutsetningen, la oss heller gi skattelettelser fra
bunnen istedenfor å velte regningen over på bedriftene
og dermed forverre konkurranseevnen. Det gjorde heller
ikke Regjeringen. Og vi sa at hvis man ikke gjør disse
tingene, blir det en kostnadsvekst, og da er det sannsyn­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3834
ligvis grunn til å forvente en renteøkning. Regjeringen
kunne ha hindret det. De avviste våre synspunkter og sa
at det aller viktigste var summen, balansen, i budsjettet.
Regjeringen tok feil! Regjeringen hadde ett eneste ut­
gangspunkt, nemlig å hindre renteøkning, og det greide
den ikke. Det er nå bevist at Regjeringens økonomiske
politikk medførte nøyaktig det motsatte av det Regjerin­
gen sa den ville gjøre, og det Regjeringen kunne ha gjort
hvis den hadde redusert avgiftene, holdt inflasjonen i
sjakk og redusert kostnadsveksten for bedriftene ved
skattelettelser istedenfor å gå til bruttolønnsøkninger.
Sentralbanksjefen har gjort det klart at det er kost­
nadsveksten for norsk næringsliv og inflasjonen som er
utgangspunktet for rentevurderingene, og han satte opp
rentene fordi kostnadene er gått opp og inflasjonen er
gått opp. Dette kunne Regjeringen ha hindret.
Regjeringen har heller ikke kunnet svare på om kom­
munesektoren for år 2001 får dekket inn en ekstraordi­
nær overføring på 1 milliard kr for å unngå virkningen av
de to siste feriedagene. Der ligger det an til at man rapper
den siste milliarden som Arbeiderpartiets gruppe kjem­
pet seg til.
Statsminister Jens Stoltenberg har vist at han ikke
makter å komme ut av AUF­lederrollen og skoledebatt­
rollen, men fortsetter med vulgærargumentasjon. Forle­
den kveld sa han i en TV­debatt at når Fremskrittspartiet
plusser på en inntekt fra auksjonering av konsesjoner for
etablering av tredje generasjons mobilkommunikasjons­
systemer -- det samme som den sosialdemokratiske regje­
ring i Danmark gjør, og som Finansdepartementet og
Samferdselsdepartementet har sagt er helt i orden -- så er
det monopolpenger. Men han selv salderer budsjettet
med monopolpenger: 800 mill. kr for nøyaktig de samme
lisensene, som ikke har noen inndragningsvirkning, og
da må det jo være monopolpenger.
Det skulle vært artig å høre om Jens Stoltenberg kun­
ne svart på når det er penger forandres fra reelle penger
til monopolpenger. Gjelder det for opprinnelige vedtak i
Regjeringen -- 400 mill. kr er i orden, men ikke mer? El­
ler så økte regjeringspartiet det til 800 mill. kr, er det i or­
den? Går grensen ved at det blir monopolpenger ved 2
milliarder eller 1,5 milliarder? Og i tillegg har vi dette
falsumet som Regjeringen driver med med hensyn til
budsjettbehandlingen. Statsråd Tore Tønne sa nettopp at
de 760 mill. kr til utstyrsanskaffelser som han har stop­
pet, ikke har noen aktivitetsvirkning. Da må jo det også
være monopolpenger ifølge den terminologien som fi­
nansminister Karl Eirik Schjøtt­Pedersen bruker, når han
avviser å bruke skatte­ og avgiftsøkninger til å dekke de
ubetalte regningene med.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Selv om også jeg har en bak­
grunn fra AUF, håper jeg ikke Hagen tar det ille opp at
jeg nærmer meg den problemstillingen han var inne på
nå til slutt.
Blant de mer kuriøse tingene i denne innstillingen er
Fremskrittspartiets oppdagelse av mobiltelefonen. Og et­
ter hva jeg ser, ønsker man altså å auksjonere bort konse­
sjoner og regner med en inntekt av dette på 10 milliarder
kr, eller i Hagens sedvanlige vokabular: 10 000 mill kr.
Man kan selvfølgelig spørre seg om hvor realistisk det
vil være, og hvem denne inntekten vil bli veltet over på.
Mitt poeng er imidlertid et annet: Fremskrittspartiet har
så langt jeg kan se, den klart sterkeste utgiftsøkningen i
forhold til Regjeringens opplegg -- i forhold til alle parti­
er, inkludert dem som vanligvis er relativt ekstravagante
i så måte. Og så trer dette fram som en slags bedring av
balansen på nær 7 milliarder kr, hvilket jo vil si at det
også må ha vært gitt en god del skattelettelser.
Da er mitt spørsmål til Hagen: Hvordan vil man finan­
siere videre drift, hvordan vil man finansiere de løpende
utgifter man pådrar seg i årene som kommer, når man nå
finansierer dette glatt og med et pennestrøk med en auk­
sjon av lisenser? Dette blir jo det mest ekspansive og
kanskje også det mest uansvarlige økonomiske opplegg
som noe parti står for.
Carl I. Hagen (Frp): Først til det siste. Arbeiderpar­
tiet gjør nøyaktig det samme i tilfelle, ut fra Tom Thores­
ens tenkning. De kutter 760 mill. kr på utstyr, investe­
ringsutgifter, fordi det har ikke noen aktivitetsvirkning.
De finansierer også med 800 mill. kr i engangsinntekter.
I andre oversikter kan vi se at de gjør tilsvarende. Og
hvis vi går gjennom alle endringene, er det både investe­
ringer og drift hulter til bulter om hverandre som om
begge delene skulle ha den samme virkningen, noe som
selvsagt er helt meningsløst, som stort sett mesteparten
av revideringen av budsjettet er.
Og hvem er det så som betaler disse milliardene? Jeg
gjentar: Det er sosialdemokrater andre steder som gjør
det samme, og lederen i Bestum Arbeiderparti hudflettet
sin egen regjering i Dagsavisen i forgårs. Alle andre sosi­
alistiske og sosialdemokratiske regjeringer sender nå det­
te til kapitaleierne, de sterke kapitalistene i teleselskape­
ne. Så hvis vi er blitt de mest utgiftsglade, er vi i tilfelle
etter hans vurdering også blitt det mest sosialistiske og
sosialdemokratiske parti, la meg si sosialdemokratisk i
den forstand at vi er opptatt av folk flest i dette land og
hvordan de har det. Vi nekter å være med på å kutte i de
velferdsordningene som folk flest trenger, og vi vil ikke
være med på å lage et nytt budsjett.
Vi synes det er dramatisk at Forsvaret midt i et bud­
sjettår -- hvor kontrakter og avtaler er inngått av offentli­
ge etater -- mister 500 mill. kr som de har beregnet å bru­
ke. Det er helt uansvarlig å drive med den slags endringer
midt i et budsjettår. Vi ser på hver enkelt virkning av de
tingene vi gjør med budsjettet, og hvis det ikke har noen
makroøkonomisk betydning, vil heller ikke summen av
mange poster som ikke har makroøkonomisk betydning
hver for seg, ha det.
Elsa Skarbøvik (KrF): Uansvarlig å kutte i budsjet­
tet, sa Carl I. Hagen nettopp.
Jeg tenker på en sang fra min barndom når jeg hører
på debatten i dag: «Ja, de penga, ja, de penga er tel be­
kymring for fattig og for rik.» I dag er det mest bekym­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3835
ring som angår de rike. Jeg er enig i at vi skal fortsette å
arbeide med fordelingen her hjemme, men det er ikke det
som er mitt tema akkurat nå, for det har de fleste før meg
snakket om. Det må kunne gå an å tenke litt utover vår
egen lille hage, og det er det jeg ønsker å få Hagen med
på nå.
Fremskrittspartiet sier at Norge er et av verdens rikes­
te land. Ja -- enig. Penger som investeres i utlandet, ska­
per ikke samme press i økonomien her hjemme som an­
dre penger. Ja -- enig. Kristelig Folkeparti mener derfor
at det er vårt ansvar å bruke noe mer ressurser til u­land
enn det vi gjør i dag. Internasjonal rettferdighet og soli­
daritet er også noe vi som politikere er opptatt av. Det er
forebyggende fredsarbeid, forebyggende flyktningar­
beid, for vi vet at fattigdom er en av de viktigste grunne­
ne til uro og strid. Verdensbankens evaluering av bistan­
den i fjor slo fast at bistand nytter, og særlig når den ka­
naliseres til land som fører en utviklingsrettet politikk,
når man godt fram. Norge er et av disse landene som in­
vesterer i de såkalte riktige land. Bondevik­regjeringen
tok derfor et langt skritt i retning av dette da man la fram
en plan for gjeldslette og strategi for næringsutvikling i
sør: å hjelpe folk der de er, og sette dem i stand til egen
utvikling.
Fremskrittspartiet viser i sine merknader til forutsig­
bare rammebetingelser for budsjetterte virksomheter,
som tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i
budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbe­
vilgning eller kutt, med mindre det foreligger klare be­
grunnelser for å foreta de nødvendige justeringer. Hva er
Fremskrittspartiet klare begrunnelse for å bryte prinsip­
pet nå ved å kutte i bistanden?
Carl I. Hagen (Frp): Vi drøfter revideringen av et
budsjett, og ikke et budsjett som sådant. Jeg tar gjerne en
debatt når som helst igjen om u­hjelpspolitikk, men den
hører ikke noe særlig hjemme hos oss nå som vi nettopp
ikke vil gjøre noen særlige endringer i denne reviderin­
gen.
Når man skryter av u­hjelpen, må jeg jo få si at man i
en tyve års tid har gitt midler til Mugabe, som nå viser
seg som en diktator. Der har vi nå kuttet ut en del. Jeg
tror at man burde ta den diskusjonen litt alvorlig og se på
hva virkningen av bistanden egentlig har vært. Kanskje
er det faktisk slik som vi har hevdet mange ganger, at
man har holdt ved makten diktatorer som har beriket seg
selv nettopp ved bistand fra de vestlige land, og at man
har hindret at diktatorer er blitt fjernet, slik at man kan­
skje kunne ha kommet i gang med en fornuftig utvikling
av landene. Mugabe er et godt eksempel, noe vi har sagt i
årevis, også den gang tidligere statsminister Gro Harlem
Brundtland gav ham en varm omfavnelse i FN og snak­
ket om sin gode venn.
Det er vårt syn at vi først og fremst har et ansvar for at
vår egen befolkning har et tilfredsstillende tilbud av el­
dreomsorgstjenester, skoletjenester, sykehustjenester og
andre medisinske tjenester. Jeg synes det er forbausende
at det i vår pengerikelighet er umulig å få Arbeiderpartiet
og Jens Stoltenberg til å erklære at ingen oppsigelse vil
finne sted ved noe norsk sykehus på grunn av pengeman­
gel, og at det som sykehusdirektørene kan anskaffe raskt
av nødvendig moderne utstyr, skal de ha adgang til å an­
skaffe fordi staten sikrer pengene til dette. Det kan ikke
være så komplisert å få penger fra staten over til syke­
husdirektørene som Tore Tønne later som.
Per­Kristian Foss (H): Representanten Hagen bul­
drer voldsomt mot stortingsflertallet og prøver å skaffe
seg sin egen banehalvdel med penger som ikke virker
som andre penger i økonomien. Jeg skal la det ligge og
heller invitere ham til å buldre litt mot den sosialøkono­
miske manuduksjon han i dag får på lederplass i Dagens
Næringsliv, med en sterk kritikk som avsluttes slik: «Det
eneste Hagen­metoden oppnår er å gjemme bort de ube­
hagelige konsekvensene en stund til.» Det er et lengre re­
sonnement bak dette. Jeg er sikker på at representanten
Hagen har lest det, og jeg vil gjerne høre hans sosialøko­
nomiske tilsvar.
Så et lite moment til. Representanten Siv Jensen sa i et
innlegg tidligere i dag noe som var oppsiktsvekkende til
å være fra Fremskrittspartiet. Jeg har sett på den steno­
grafiske foreløpige utskriften, og siterer følgende: «Kan­
skje vi burde begynne å føre en ekspansiv finanspolitikk
...» Det er jo som et spørsmål, selv om det ikke er satt
noe spørsmålstegn. Jeg lurer på om Hagen kan fjerne
«spørsmålet», dvs. besvare det eventuelle spørsmålet,
for det ville være relativt oppsiktsvekkende om Frem­
skrittspartiet nå -- på grunn av at det er et revidert bud­
sjett vi behandler, og han sier at de ikke kutter noen ting
-- skulle begynne å føre en ekspansiv økonomisk politikk.
Til slutt en detalj, men det er 100 mill. kr det også.
Fremskrittspartiet og Høyre er imot utlånsordningen for
skolebøker. Det er nå også sentrum blitt. Det hadde med
andre ord vært et flertall for å kutte de 100 mill. kr som
man ennå ikke har begynt å bruke av, da skoleåret først
begynner til høsten. Men det hindrer Fremskrittspartiet et
flertall mot, samtidig som de er sammen med Høyre om
et forslag hvor man ber Regjeringen avvikle utlånsord­
ningen fra neste år. Man skal altså etablere en utlånsord­
ning med 100 mill. kr fra høsten av, og så avvikle den fra
neste år. Er det fornuftig ressursbruk i økonomien? Jeg
retter spørsmålet til hr. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Nå er det ikke noe nytt at Per­
Kristian Foss lider av mangelfull evne til å oppfatte re­
lativt enkle ting. Vi har hevdet med bred penn at vi ikke
vil ha omkamper om budsjettet. Det betyr at vi stemmer
imot forslag vi vanligvis er for, fordi vi vil vise respekt
for at et budsjett er vedtatt for året. Hvis det ikke gjel­
der nye ting, holder vi budsjettet, nettopp fordi vi øn­
sker å være forutsigbare. Når det gjelder disse skolebø­
kene, er det vedtatt et tilsagn, det er satt i gang arbeid
for å iverksette det, og da vil ikke vi endre tingene midt
i året.
Så til Dagens Næringsliv. Jeg har ingen problemer
med å si at jeg synes det som de skrev i dag, var noe vås.
Jeg går ut fra at det er lov å si overfor i hvert fall en avis,
om ikke overfor medrepresentanter.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
Trykt 6/7 2000
2000
3836
Det vi har sagt og som de ikke har oppfattet, er at av­
giftslettelser vil redusere inflasjonen på kort sikt, og det
kan de også gjøre på lang sikt, for vi har muligheter til å
kunne gjøre det også ved senere anledninger. Når bedrif­
tene har fått en kostnadsøkning, hadde det i enhver sam­
menheng vært bedre om de hadde sluppet å få den kost­
nadsøkningen, og at staten som har en meget god økono­
mi, i stedet hadde trådt til med skattelettelser for å unngå
det, og derved sikret kostnadsveksten, og det er det frem­
deles fullt ut mulig for den norske stat å gjøre. Det er
ikke å skyve problemer foran seg i det hele tatt, det er
faktisk å unngå problemer.
Også Dagens Næringsliv tror at alle ting virker likt i
økonomien, men de gjør ikke det. Vi ser på innholdet i
det vi gjør. Vi har jo nettopp sett at de indikatorene som
de som skjeller oss ut for ikke å gå inn for et stramt bud­
sjett, selv bruker, viser at vi har det mest stramme bud­
sjettet. Det innrømmer vi at vi ikke har, det er indikatore­
ne som er feil, og da må man slutte å bruke disse model­
lene som bare virker som lureri overfor befolkningen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Britt Hildeng (A): Overskridelser og ubetalte regnin­
ger i et omfang av 3,5 milliarder kr har gjort revidering
av statsbudsjettet mer omfattende enn tidligere. Jeg er
derfor glad for at regjering og finanskomite har greid å
ivareta den sosiale profil og den stramhet i budsjettet
som Regjeringen har lagt vekt på. Nå er ikke stramhet i
budsjettet et mål i seg selv, men det er et virkemiddel til
å oppnå det som for Arbeiderpartiet er et overordnet poli­
tisk mål, nemlig det å trygge velferden og en rettferdig
fordeling gjennom å sikre arbeid til alle.
Det er ikke mer enn et tiår tilbake at vi alle, kanskje
særlig unge familier og ungdom, høstet erfaring av en
overopphetet økonomi -- inflasjon, høye renter med på­
følgende gjeldskriser både for kommuner og enkelthus­
holdninger og en arbeidsledighet som vårt land ikke had­
de opplevd maken til siden trettitallet. Høye renter og økt
inflasjon rammer folk flest, og fører til arbeidsledighet
og ulikhet.
Det var dette som gav grunnlaget for sysselsettings­
kommisjonen og solidaritetsalternativet, en politikk for å
sikre fortsatt velferd, vekst og nedgang i arbeidsledighe­
ten, lavere renter og kontroll over inflasjonen. Solidari­
tetsalternativet har gitt resultater som vi ikke må skusle
bort ved lettvint og opportunistisk å bruke mer penger
enn vår økonomi tillater. Norges Banks heving av renten
må vi ta som et alvorlig varsku om at det i dag er et sterkt
press i vår økonomi.
Men solidaritet og moderasjon kan ikke bare kreves
av det store flertall av arbeidstakere. Streiken i år bar bud
om en indignasjon over utslag av en lederkultur basert på
myter om at store fallskjermer og astronomiske lønnin­
ger er en forutsetning for at Norge skal kunne holde på
kompetanse og overleve som en industrinasjon. Det er et
paradoks at arbeidstakeres krav til etter­ og videreutdan­
ningsreformen ikke kunne innfris i lønnsforhandlingene
-- nettopp dette som skulle være arbeidstakeres fall­
skjerm, deres rett og mulighet til å kunne omstille seg i et
omskiftelig arbeidsliv, men også en reform som skulle si­
kre næringslivet arbeidstakere med relevant kompetanse.
Det var derfor nødvendig at statsminister Stoltenberg
grep inn for å starte et arbeid som vil gi arbeidstakere
støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon.
Solidaritetsalternativet baserer seg også på en tenk­
ning om rettferdig fordeling. Utjamningsmeldingen og
behandlingen av den bærer bud om at vi ønsker å gjøre
noe med ulikhetene, og at vi ønsker å løfte mindretallet.
Arbeiderpartiet og mellompartiene har i stor utstrekning
stått sammen om viktige spørsmål her. Det er derfor med
stor undring at vi nå registrerer at mellompartiene gjen­
nom budsjettbehandlingen søker og finner sammen med
høyresiden i sine forslag om å lempe på formuesskatten,
noe som går på tvers av en utjamningstenkning.
Arbeiderpartiet er opptatt av å bruke skattepolitikken
som et instrument i utjevningen av levekår, og som et in­
strument til å få til en rettferdig byrdefordeling. Derfor
har da også Regjeringen varslet at den vil komme med
slike forslag i neste års budsjett.
Jan Petersen (H): Det er en del merkverdige innslag
i denne debatten. Et av dem stod for så vidt Britt Hild­
eng for nå, for hun sa med åpenbar forskrekkelse, gru­
blandet fryd, at sentrum går sammen med Høyre når det
gjelder å få flertall for skattespørsmål. Og med tilsvaren­
de grublandet fryd sa også Steensnæs det samme når det
gjaldt kommuneøkonomien og landbruksoppgjøret, at
Regjeringen måtte gå sammen med Høyre for å få til tin­
gene. Så de ser åpenbart med grublandet fryd til begge
parter, men poenget er at både sentrum og Arbeiderparti­
et må komme til Høyre for å få flertall. Det er et interes­
sant innslag i dagens politikk.
Nå skal man kanskje ikke bruke altfor mye tid på de
burleske innslagene, men Carl I. Hagen står virkelig for
de fornøyelige innslagene i denne debatten. Han står for
en økonomisk politikk som er som det gamle Frem­
skrittspartiets, det virrer rundt fra det ene til det andre.
Nå har altså Hagen funnet ut at han er nødt til å stem­
me mot forslaget om ikke å iverksette ordningen med
gratis utlån av skolebøker, fordi det allerede er vedtatt,
men han vil altså gjerne oppheve det fra årsskiftet. Nå
bestemmer han som en gang i tiden stod for kampen mot
byråkrati, at det skal settes i gang et helt apparat for å
forvalte 100 mill. kr for et halvt år, hvoretter det hele skal
avvikles. Jeg håper at selv Hagen ser hvor håpløst dette
er, og at han kanskje angrer litt på den forholdsvis kjekke
språkbruken han hadde i forhold til Per­Kristian Foss.
Jeg må for øvrig si at når han bruker som argument at
man ikke skal endre budsjettet midt i året, er det ganske
eiendommelig at Hagen selv putter inn ikke mindre enn
10 milliarder kr når det gjelder mobilkonsesjoner -- den
største enkeltendringen som er foretatt -- og det gjør han
etter at partiet én uke før på prinsipielt grunnlag uttalte
seg mot at man skulle gjøre slike ting. Dette er Frem­
skrittspartiet på sitt verste: fra det ene til det andre.
De husker ikke hva de gjør fra den ene uken til den an­

Forhandlinger i Stortinget nr. 256
16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
S 1999­2000
2000 3837
(Petersen)
dre. Det er kanskje for mye å oppvarte ham med dette,
men det hadde vært interessant om han hadde hatt noe å
si om det.
Det han virkelig burde sagt noe om, var det Per­Kris­
tian Foss spurte om, nemlig: Er det slik at Fremskritts­
partiet nå virkelig ønsker en mer ekspansiv politikk? Jeg
ser ikke bort fra at de ønsker det, for nå surfer jo Hagen
på den bølgen at folk flest ikke forstår hvorfor man ikke
kan bruke mer penger, istedenfor å gjøre det en politisk
leder burde gjøre, nemlig å forklare og vise lederskap.
Hagen gjør det bedre på å surfe enn på lederskap, men
han må i hvert fall rundt og forklare hvorfor man nå skal
ha en mer ekspansiv økonomisk politikk, for hvis man vil
ha det, er Fremskrittspartiet en fare for unge barnefamili­
er som nå setter bo, og for kommunene som skal betale
helseutgifter. Det er realiteten. Man kan ikke bare ha det
hyggelig i politikken. Nå kommer altså regningen, og det
er den Hagen nå gir.
Ellers må jeg si at det også var litt eiendommelig å
registrere hvordan det går godt med kjærlighetsforhol­
det mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Jeg skal ikke
bruke mye mer tid på det i tillegg til det jeg brukte un­
der et replikkordskifte. Jeg vil bare siden sentrum
åpenbart føler at kjærligheten er blitt litt for sterk, min­
ne om at fra sentrums side var den kjærligheten så sterk
at de ikke engang ville snakke med Høyre og Frem­
skrittspartiet om budsjettet sist høst, de gikk rett til Ar­
beiderpartiet og ble enige. Så dette var et forholdsvis
gjensidig forhold. At det siden har kjølnet, får nå være
en annen side av saken.
Jeg tror vi nå må ta på alvor at det er sterke pressten­
denser i økonomien, som går ut over yngre familier, og
som også går ut over kommunene. Det skyldes at det
budsjettet som ble vedtatt, ikke var godt nok tilpasset.
Jeg undrer meg litt over Arbeiderpartiets strategi i dis­
se spørsmålene, for Arbeiderpartiet har nå åpenbart fått
større belastninger ved å fortelle befolkningen hvorfor
man er nødt til å holde igjen. Men de har allikevel ikke
hatt mot til å endre budsjettet så mye at man også fikk
endret kursen. Og så langt jeg kan skjønne, er Arbeider­
partiet nå i ferd med å få det verste av to verdener: De får
belastningen med å forklare hvorfor man skal holde til­
bake, men så tør de ikke holde så mye tilbake at de får
noen effekt av det. Dermed ender man opp med den ren­
testigningen som vi nå har fått. Og det er kanskje proble­
met, at i politikk er det ikke så lett å ta de nødvendige
harde valgene som må tas.
Jeg registrerer at finanskomiteens leder oppfatter sitt
forhold til sentrum som et slags forfølgelsesritt denne
høsten. Det skal bli interessant å se hvordan det går videre.
Men jeg tror kanskje det var vel optimistisk av Hill­Marta
Solberg å tro at bare vi nå får en god sommer bak oss, vil
alle tingene komme på plass. Det er en del harde tak som
må tas. Vi får ikke prioritert helse og skole godt nok hvis
vi ikke er villige til å foreta en del reelle omprioriterin­
ger. Og det er der det politiske motet alltid svikter.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Grethe G. Fossum (A): I et tidligere replikkordskif­
te understreket representanten Foss hvilken elendig for­
delingseffekt økningen av renten i Norges Bank hadde
ført til. Jeg fikk faktisk et sterkt inntrykk av at en rettfer­
dig fordelingspolitikk var så viktig for Høyre at til og
med formuesbeskatning var urettferdig i forhold til for­
deling, da naturligvis med motsatt fortegn.
Høyres bidrag til en god fordelingspolitikk i revidert
nasjonalbudsjett er bl.a. mindre penger til dem som er
sykmeldte, kutt på lærebøker til elevene i videregående
skole, kutt i arbeidsmarkedstiltak og kutt på tekniske
hjelpemidler til dem som er funksjonshemmede.
Hvis Høyre er så forferdelig opptatt, som de gir ut­
trykk for, av fordelingspolitikken, hvorfor går de ikke da
egentlig inn for at renten i Norges Bank skal bestemmes
av politikerne, slik at de slipper de vanskelige prioriterin­
gene det er å skjære på budsjetter på områder hvor det
virkelig trengs penger? Eller er det slik at Høyre virkelig
ønsker at de sykmeldte, de arbeidsledige og elevene i vi­
deregående skole skal bære byrdene med det Høyre kal­
ler fordelingspolitikk?
Jan Petersen (H): Jeg tror vi i bunnen for denne de­
batten må legge det forhold at slik rentenivået utvikler
seg, med oppadgående renter, er det dårlig fordelingspo­
litikk, i den forstand at det går ut over barnefamiliene,
yngre mennesker som har sine huslån, sitt billån, sitt stu­
dielån og sine barnehager å betale. Uansett hvordan man
snur og vender på det, så er det dårlig fordelingspolitikk.
Så kan man selvfølgelig stille spørsmålet om hvorfor
ikke politikerne skal gå inn og styre dette så man får hol­
de renten igjen. Det skyldes selvfølgelig at politikere har
en tendens til å ønske seg både i pose og sekk, og at den­
ne typen systemer på sikt fører til at man både får høyere
rente og -- ikke minst -- høyere inflasjon. Og høyere infla­
sjon spiser opp lønnstilleggene, spiser opp lønningene
osv. Så all erfaring tilsier nok at det ikke er veien å gå.
Og statsministeren selv har jo besvart dette spørsmålet
i et intervju som vi har snakket en del om her, der han
gjør det helt klart at det er finanspolitikken som må ta
dette ansvaret. Det er det vi også sier, men vi trekker, i
motsetning til Arbeiderpartiet, en skikkelig konsekvens
av dette.
Når det gjelder hvem som skal betale, må vi si at det
er viktig å ha et budsjett som er balansert. Vi vedstår oss
det vi gjør når det gjelder sykelønnsordningen, og når
Sandman­utvalgets innstilling foreligger, ser jeg ikke
bort fra at denne virkeligheten også vil gå opp for Arbei­
derpartiet. Jeg tror at en av grunnene til at vi har under­
dekning på viktige områder som helse, skole, kamp mot
kriminalitet, veier og slike ting, er at man ikke har vært
villig til å gå inn i en del slike meget dyre og etablerte
ordninger.
La meg avslutningsvis si at jeg er meget forbauset
over én ting, nemlig at Grethe Fossum oppfatter skole­
bokprosjektet som et utjevningsspørsmål. Det er veldig
interessant at hun gjør det og ikke oppfatter det ut fra et
undervisningspolitisk synspunkt. Men det er også den
innvendingen vi har hatt mot Arbeiderpartiets undervis­
256

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3838
ningspolitikk, at de glemmer skolens innhold når de er på
undervisningskapitlenes utgiftsside.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har lært at en replikk egent­
lig skal være et spørsmål til den taler man tar replikk på,
men jeg vil fravike dette ved bare å si at når det gjelder
mobiltelefonene, er en av forskjellene på Fremskrittspar­
tiet og Høyre at når vi lærer noe nytt og forstår at vi har
handlet dumt, endrer vi vår handling i stedet for å fortset­
te å gjøre det dumme som Høyre og de øvrige partiene
gjør.
De andre sosialdemokratiske partier og for så vidt
konservative partier i Europa har skjønt at de ikke skal gi
bort et gode til kapitalister når de kan sørge for å få økte
inntekter til nødvendig offentlige formål. Det har vi tatt
konsekvensen av. Vi innrømmer gjerne at vi ikke var klar
over dette for en stund tilbake, men vi lærte det av det
som skjedde i England.
Så har jeg et spørsmål om kommuneøkonomien. Det
er jo Høyre og Arbeiderpartiet som står sammen om
kommuneøkonomien for 2001. Arbeiderpartiet har ikke
villet svare på om de akter å dekke inn kostnadene ved de
to siste feriedager -- 1 milliard kr for de første to kommer
i 2000. Det får vi til høsten, for de finner jo ikke dekning
for det og lurer seg unna. Men neste år kommer kostna­
dene for de to siste feriedagene, ytterligere 1 milliard.
Den har Arbeiderpartiet ikke villet svare på om de skal
dekke, eller om de skal bruke den ekstra milliarden som
Arbeiderpartiets stortingsgruppe fikk med, til å dekke
den, slik at den i realiteten er rappet tilbake av Regjerin­
gen. Hva vil Høyre gjøre på dette området?
Det tredje spørsmålet mitt, er det samme som jeg stilte
til Kjell Magne Bondevik: Hvorledes ser Høyres parla­
mentariske leder og Høyres leder på utsiktene til at det
blir Høyre som må redde budsjettet -- et helhetlig budsjett
-- sammen med Arbeiderpartiet til høsten? Kjell Magne
Bondevik, som er statsministerkandidat for de tre tidlige­
re regjeringspartier, sa at han var lite optimistisk for at
det ble de partiene. Er Jan Petersen optimistisk med tan­
ke på at det blir Høyre som må trå til for å redde Arbei­
derpartiets budsjett for neste år?
Jan Petersen (H): Jeg må innrømme at jeg ble gan­
ske optimistisk da Hagen begynte og sa at han ikke syn­
tes det var nødvendig å stille spørsmål. Jeg hadde da hå­
pet at han skulle besvare en del spørsmål, men det lot han
klokelig være, og det tror jeg sant å si han kommer til å
fortsette med.
Men når det først gjelder mobiltelefonene, som da
åpenbart var det han var ute etter, så synes jeg det på
mange måter var et greit svar. Hvis det er slik at Carl I.
Hagen fortsatt er åpen for å trekke lærdom av sine dum­
heter, ser jeg ikke bort fra at vi også på det punktet kan
komme til å få enighet.
Han er jo så opptatt av hvordan tingene utvikler seg i
utlandet, og siden han er opptatt av å lære nye ting, kan
jeg nå meddele ham at Frankrike har bestemt seg for å
droppe sin auksjon. Det man skal være klar over, er at
dette er ikke et område hvor det er frie lunsjer. Det er jo
ikke slik at man kan hente ut i det norske markedet 10 mil­
liarder kr uten at noe menneske merker det. Hagen vet muli­
gens at hvis man legger inn en ekstra kostnad på 10 mil­
liarder kr på dette markedet, så vil ikke ubetydelige deler
av det finne sin vei til dem som skal betale det.
En av grunnene til at Norge ligger foran i bruk av ny
teknologi, er nettopp at vi har hatt et prisnivå som gjør
det komfortabelt. Nå markerer Hagen seg som en aktiv
motstander av fornyelse og å ta i bruk ny teknologi, og
det er dessverre et utviklingstrekk vi har sett i Frem­
skrittspartiet, at de blir mindre og mindre opptatt av det
som er den nye verdens krav, og mer og mer opptatt av å
skattlegge ting -- og det gjør de her. Det er klart at han vil
være her en fare for det å ta i bruk ny teknologi. Når det
gjelder hva man skal dekke inn, må jeg si at det som er
nye kostnader, må dekkes inn i de årene hvor de påløper.
Når det gjelder høstens budsjettbehandling, er jeg
enig i at det er en meget uoversiktlig og vanskelig situa­
sjon. Det er ikke mulig å kommentere den på det nåvæ­
rende tidspunkt, men la meg nevne at denne vanskelige
situasjonen var en av grunnene til at jeg meget bestemt
har ment at vi på ikke­sosialistisk side burde snakke
sammen, istedenfor å overlate makten til Stoltenberg,
som Bondevik bestemte seg for å gjøre.
Kristin Halvorsen (SV): Høyre er egentlig Stortin­
gets mest sentrale parti. Nå har man hatt en sentrumsre­
gjering som i to år lagde flere forlik med Høyre og Frem­
skrittspartiet, de trengte Fremskrittspartiet også for å få
flertall. Så var det en liten mellomperiode med Arbeider­
partiet og sentrum. Og nå har Høyre igjen betydelig inn­
flytelse, men denne gangen uten det brysomme Frem­
skrittspartiet, fordi man kan danne flertall alene sammen
med Arbeiderpartiet. Det er antakelig en mer behagelig
situasjon politisk for Høyre enn det jeg synes egentlig
fremgår blant politiske kommentatorer og i pressen.
Jeg kunne gjerne tenkt meg å høre Jan Petersens visjoner
for hvordan dette bildet burde være etter neste stortingsvalg,
for det kan kanskje være litt slitsomt bare å sitte der med po­
litikken sin, og så må enten Arbeiderpartiet eller sentrum
svinge innom Høyre. Da får man innflytelse gjennom pen­
delsvingningene, men har ellers ikke en egen, klar mulighet
til å legge en strategi og få maksimalt av æren også.
Høyre har jo hatt betydelig innflytelse nå på kommu­
neøkonomiopplegget. Og Høyre er et parti som veldig
klart sier ifra at man ønsker en større grad av privatise­
ring i kommunesektoren. Det er to måter å få til en slik
privatisering på. Den ene er Høyre­måten, å si det veldig
klart, ha en ideologisk begrunnelse for det og gjøre det.
Men det vi merker rundt i Kommune­Norge, er at det
også er en effektiv taktikk å få det gjennom via forsøm­
melsesmåten, nemlig at kommunene har for dårlig øko­
nomi, og det blir et argument i seg selv, at mange kom­
munepolitikere tror at man får bedre økonomi ved å pri­
vatisere, og dermed sniker det seg inn bakveien.
Mener Høyre at kommuneøkonomiopplegget for nes­
te år er en god forsømmelsesstrategi for å få på plass
Høyres ideologisk begrunnede privatisering?

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3839
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Jan Petersen (H): Det beste svaret man kan gi på det
siste spørsmålet, er: Godt forsøk, men det er ikke fullt så
enkelt. Det kommuneopplegget som nå er lagt til neste
år, er selvfølgelig lagt innenfor de rammene som er. De
er for så vidt stramme, men det gir likevel, forholdene
tatt i betraktning, altså økte og bedre rammer. Jeg vil
gjerne gjøre oppmerksom på at vi også legger vekt på an­
dre ting som er av viktighet i forhold til kommuneøkono­
mien, ikke bare overføringene, og det gjelder f.eks. ren­
tenivået. Går renten opp med 1 pst., koster det kommune­
ne en halv milliard kroner. Det gjelder også sykelønns­
ordningen, hvor Regjeringen nå vil ha pålagt en større
byrde, osv. Så jeg må si at jeg tror at det kommuneopp­
legget som vi får til neste år, slett ikke er noe dårlig kom­
muneopplegg.
Men så er Kristin Halvorsen for så vidt inne på et po­
eng, nemlig det hun kalte forsømmelsesstrategien. Reali­
teten er at det offentlige nå sprer seg på så mange områ­
der at de i årevis har forsømt sentrale deler av velferdstil­
budet. Det har jo vært mye av vår innvending mot Arbei­
derpartiets budsjettpolitikk at de sprer seg på så mange
områder at man ikke får gjort nok når det gjelder skolen,
og når det gjelder sykehusene. Derfor tror jeg det er vik­
tig å legge opp en politikk for en større konsentrasjon om
det som er de reelle kjerneoppgavene, og da må vi orga­
nisere oss så effektivt som vi bare kan for å skape mer
penger til kjerneoppgavene. Det ligger også under vårt
engasjement når det gjelder å nedlegge fylkeskommu­
nen. Vi må bruke penger på tjenestetilbud istedenfor å
administrere hverandre.
Ellers er det hyggelig å observere det samme som
Kristin Halvorsen, nemlig at Høyre etter hvert har inntatt
en ganske sentral posisjon i denne salen. Det er jo litt
pussig, for husk på at denne fireårsperioden begynte med
at alle ekspertene sa at Høyre var i en helt håpløs posi­
sjon og kom til å være i skyggenes dal hele tiden. Så ble
det stille etter budsjettoppgjøret i 1998. Og så fikk vi
denne vårens begivenheter, og da var alle enige om at vi
var i en helt håpløs posisjon og i skyggenes dal og aldri
ville få noen innflytelse. Men så vi er tilbake igjen, og vi
håper at det kan føre oss inn i et bredere borgerlig samar­
beid.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Erik Dalheim (A): Selv om ti av tolv komiteer på
Stortinget stort sett synes de har for lite penger til rådig­
het og blir utsatt for et stort press fra dem som er misfor­
nøyd med det, er presset mot finanskomiteen stort sett
preget av at skatter og avgifter må settes ned. Øker prise­
ne på bensin, slik vi har opplevd i de senere måneder, får
Stortinget også skylden for det. Men realiteten er at Stor­
tinget der har stått for en avgiftsøkning det siste året på
kun 9 øre literen og de siste tre årene på til sammen 23
øre literen. I den samme perioden har oljeselskapenes
prisøkning vært på bortimot 3 kr literen.
Dieselprisene har først og fremst fått oppmerksomhet
knyttet til en antatt avgiftsøkning på 46 øre fra årsskiftet
og store demonstrasjoner derav fra transportører og næ­
ringsliv for øvrig. I dag kan vi registrere at reaksjonene
ble en vekker, for flertallet på Stortinget gikk for langt da
de gav regjeringen Bondeviks forslag i denne sammen­
heng sin støtte. Den reelle dieselavgiften ble økt med
3,7 pst. Nå foreslår regjeringen Stoltenberg at avgiften
reverseres til 1999­nivå. I tillegg kan vi konstatere at den
midlertidige svovelavgiften på 25 øre ikke skulle være
belastet dieselkjøperne; miljødieselen er på plass allere­
de. Utfordringen nå er å få på plass et system som sikrer
at kun miljødiesel er på pumpene så raskt som mulig, en­
ten ved lov, fra 2001, eller ved en avtale med oljeselska­
pene om merking dersom lovveien ikke går. Miljødiese­
len gir ikke bedre miljø før også partikkelfilter kan mon­
teres. Det krever garanti for dieselkvalitet.
Når det gjelder nivået på drivstoffavgifter framover,
forutsetter jeg at Regjeringen nøye vurderer dette i til­
knytning til grensehandelproblematikken, i budsjettet for
2001.
I et år har vi nå ventet på å få på plass flertallsvedtaket
om fjerning av investeringsavgift på vannkraftverk. En
avgiftslette på 7 pst. skulle gi grunnlag for en nødvendig
opprusting og effektivisering av våre vannkraftverk, men
også for om mulig å sikre en raskest mulig utbygging av
nye kraftverk med de nødvendige merkostnader som da­
gens krav til miljø setter. Sentrumsregjeringens trenering
av Stortingets vedtak har ved siden av at en rekke pro­
sjekter har stoppet opp i påvente av et avgiftsfritak som
ikke kom, ført til at ytterligere hundrevis av arbeidsplas­
ser i leverandørindustrien i Norge har gått tapt.
Når nå arbeiderpartiregjeringen raskt har fremmet for­
slaget om fritak, er det avslørende å registrere begrens­
ningene i sentrumspartienes forslag nå. Nei til fritak for
nye prosjekter skal være nøkkelen til omkamp for utset­
telse med gjennomføring av stortingsflertallets konsesjon
i Øvre Otta. Det er en dårlig hilsen til nødvendig reduk­
sjon i veksten i den sterkt forurensende energiimporten
som vi nå ser.
Så avslutningsvis et forsøk på avklaring på merkna­
den fra sentrumspartiene og SV og merknaden fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og representanten Bastesen, på side
155 i innstillingen, vedrørende fergetilbudet. Så vidt jeg
kan lese meg til, går sentrumspartiene og SV for en styr­
king av fergetilbudet, ikke en reduksjon av takstene ved å
gå imot en reduksjon i tilskuddet med 35 mill. kr. Dette
er også Arbeiderpartiets synspunkt, og dermed -- i så fall
-- flertallets syn. Dersom dette ikke er riktig, ber jeg om
en korreksjon fra sentrum og SV.
Statsråd Jørgen Kosmo: Det har i løpet av dagen, og
naturlig nok fordi det er en del av revidert nasjonalbud­
sjett, vært en del diskusjon om arbeidsmarkedstiltakene
og størrelsene på disse.
Vi har store utfordringer innenfor arbeidsmarkedspo­
litikken i årene framover. Og det vi i og for seg ser ved at
et samlet storting uttaler seg i forbindelse med utjev­
ningsmeldingen, er at man faktisk stiller arbeidsmarkeds­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3840
etaten og arbeidsmarkedspolitikken overfor kjempestore
utfordringer i årene som kommer, ved å sørge for at vi
blir i stand til å kvalifisere de mellom 40 000 og 50 000 i
norsk arbeidsliv som i dag er utenfor fast arbeid, slik at
de kan gå inn og utnytte sin kompetanse på en slik måte
at de får lønnet arbeid.
Det vil være vanskelig å kunne klare de utfordringene
som Stortinget i og for seg har bedt oss om å gjøre, og
samtidig kutte på de virkemidlene vi har gjennom ar­
beidsmarkedstiltak. Derfor er jeg glad for at det har vært
mulig å etablere et stortingsflertall for videreføring av ni­
vået på arbeidsmarkedstiltakene, i tillegg til at vi har fått
oppslutning om det opplegget som Regjeringen har lagt
opp til i forbindelse med å gjøre en ytterligere innsats for
dem som har som alternativ å gå på uførepensjon. Jeg ser
fram til den oppgaven med spenning, og at det skal være
en utfordring.
Men jeg er litt bekymret for at vi ikke skal kunne greie
å få debatten over på et annet spor før budsjettbehandlin­
gen til høsten -- fordi man har nå sikret flertall gjennom
Fremskrittspartiets beslutning om at man ikke skulle en­
dre budsjettet, ikke gjennom dette at man har oppslutning
fra Fremskrittspartiet om at man skal satse på arbeids­
markedstiltak. Derfor håper jeg, særlig for sentrumsparti­
ene, at det har vært behovet for å finne pengedekning
som har vært årsaken til at man har gått på de kuttforsla­
gene som man har gjort i år.
Ellers må jeg si at det er ingen grunn til å avblåse inn­
satsen i forhold til de vanskeligheter oljerelatert industri
står overfor. Også der har vi store utfordringer, særlig på
kompetanseheving. Det vil være en rekke bedrifter som
vil ha både kortsiktige og langsiktige problemer med å
sysselsette sine ansatte, og som Stortinget i og for seg
forutsatte, skulle vi bruke disse ekstra tiltaksmidlene og
tiltaksplassene til en kombinasjon av kompetanseheven­
de virksomhet og arbeidsmarkedstiltak, som skulle sikre
at man var klar til å gå inn i jobben igjen i denne virk­
somheten når krisen var over. Det vil være et betydelig
behov også i annet halvår for å bruke disse ressursene.
Så har jeg registrert at Stortinget i forbindelse med be­
handlingen av revidert forutsetter at man skal iverksette
omleggingen av arbeidsmarkedspolitikken ved å tillate
privat utleie fra 1. juli, slik som tidligere forutsatt, selv
om Stortinget ikke har fått behandlet tilbakemeldingen
fra Regjeringen om hvordan man skulle organisere det
statlige selskapet. Istedenfor har vi fått et forslag som
gjør at Regjeringen får en tidsbegrenset fullmakt til å
iverksette denne virksomheten også innenfor arbeids­
markedsetatens område, og gi en tilbakemelding til Stor­
tinget om hvordan dette skal organiseres i fremtiden, i
forbindelse med budsjettet. Jeg er glad for det. Det gjør
at vi kan kvalifisere arbeidsmarkedsetaten til å være med
i den utfordrende prosessen det er med den liberaliserin­
gen av arbeidsmarkedspolitikken som Stortinget har ved­
tatt, og som jeg faktisk tror skal bidra til at man får en
enda større grad av mobilitet og kvalitet i den delen av
arbeidsmarkedet som vi trenger i årene framover.
Men jeg ber Stortinget være klar over at selv om vi på
enkelte yrkesområder har store behov for å skaffe kvali­
fisert arbeidskraft, har vi også en ganske stor gruppe som
i dag er utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og en må
gjøre en betydelig innsats for å sørge for at de i framtiden
blir i stand til å kunne utnytte sin kompetanse og sine res­
surser i et aktivt arbeidsliv.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I Kristeleg Folkeparti er
me glade for at revidert etter behandlinga i Stortinget vil
få ein sterkare sentrumsprofil enn det som det vart lagt
opp til frå Regjeringa si side. For eksempel vil frivillige
lag og organisasjonar få betre vilkår ved at kravet for å
verta med i ordninga om skattefrie gåver vert endra frå at
organisasjonen skal ha «minst 3 000 medlemmer» til
«organisasjoner som har et nasjonalt omfang». Her må
eg få skyta inn at «nasjonalt omfang» ikkje betyr verk­
semd i alle fylke, men det betyr at organisasjonen må ha
ein aktivitet utover det reint lokale.
Regjeringa var ikkje innstilt på ei slik endring. Difor
er det ekstra gledeleg at ein samla finanskomite no tilrår
endring, ei endring som i utgangspunktet kan verka gan­
ske lita, men som i realiteten betyr at ein kjem organisa­
sjonane i møte ut frå den verkelegheita som pregar Orga­
nisasjons­Noreg. Det er nemleg slik at ein god del frivil­
lige lag og organisasjonar er lagsbaserte utan eit sentralt
medlemsregister. Andre organisasjonar er ganske små,
atter andre kan ikkje basera verksemda si på medlemer.
Alle desse ville falla utanfor ordninga med skattefrie gå­
ver dersom kravet var 3 000 medlemer. Ved å endra kra­
vet til at organisasjonen skal ha «et nasjonalt omfang» vil
mange av desse organisasjonane, som er viktige, og som
til tider utfører eit uerstatteleg arbeid, verta omfatta av
ordninga. Dette er heilt i tråd med sjølve intensjonen i
ordninga med skattefrie gåver til frivillige lag og organi­
sasjonar.
Vidare er Kristeleg Folkeparti tilfreds med at Regje­
ringa ikkje får gjennomslag for å avvikla ordninga med
lønsrefusjon for sjøfolk eller for forslaget om å auka
CO 2 ­avgifta for frakteflåten og for supplyflåten. Dersom
Regjeringa sine forslag på desse to punkta hadde vorte
vedtekne, ville det ha betydd slutten for frakteflåten
langs kysten. Dette er ei viktig næring som representerer
mange arbeidsplassar, men som òg er eit godt, viktig og
rasjonelt transporttilbod. Dersom dette tilbodet forsvinn,
vil alternativet vera landverts transport, eit alternativ som
ikkje minst vil føra med seg større miljømessige og foru­
reinande konsekvensar.
Ved å driva tilbake desse to endringsforslaga frå Re­
gjeringa viser òg Stortinget at me ønskjer stabile og fø­
reseielege rammevilkår for heile sjøfartsnæringa. Dette
er òg grunnen til at Kristeleg Folkeparti vil støtta Inger
Stolt­Nielsen sitt forslag som er omdelt i dag. Me opple­
ver gong på gong at Arbeidarpartiet fremjar forslag eller
på annan måte gjev uttrykk for handlingar som er eigna
til å skapa uvisse, og som er uføreseielege for skipsfarts­
næringa. Sjølv om Stolt­Nielsen sitt forslag har ei form
som ikkje er så veldig presis, vil me røysta for forslaget
ut frå den grunngjevinga at skipsfartsnæringa skal ha
trygge, stabile og føreseielege rammevilkår, og at det er
viktig å ta vare på ulike greiner innanfor næringa.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3841
Den 1. januar i år fekk 14 kommunar auka arbeidsgje­
varavgift som følgje av EFTA­pålegg. Ni av desse kom­
munane ligg i Hordaland, to ligg i Rogaland, to ligg i
Møre og Romsdal, og ein ligg i Telemark. Avgiftsauken
fører med seg ein kostnadsauke på 134 mill. kr pr. år for
næringslivet i desse 14 kommunane. I tillegg kjem kon­
kurranseulempe som dårlege vegar, ferjeutgifter og bom­
pengeutgifter. I Kristeleg Folkeparti har me arbeidd
sterkt for at desse meirkostnadene skal kompenserast, og
difor gav sentrumspartia, i lag med Arbeidarpartiet, ster­
ke føringar i budsjettet for 2000 om at Regjeringa i revi­
dert måtte koma tilbake med kompensatoriske tiltak i
form av midlar til infrastruktur, kompetanseheving og re­
gionalutvikling i desse kommunane.
Kristeleg Folkeparti er difor svært fornøgd med at det
no er eit fleirtal i finanskomiteen som står saman om
sterke og klåre føringar som pålegg Regjeringa å skaffa
full dekning for næringslivet sine meirutgifter frå og med
budsjettåret 2001 og fram til revisjon av soneinndelinga
for arbeidsgjevaravgift i 2003.
I Kristeleg Folkeparti er me rimeleg fornøgde med å
ha medverka til at revidert får ein klårt sterkare sen­
trumsprofil enn det som låg føre i forslaget frå Regjerin­
ga. Dette har me greidd utan at budsjettet har vorte min­
dre stramt -- snarare tvert om!
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Som dei fleste an­
dre har eg vorte politikar fordi eg ynskjer å påverka sam­
funnsutviklinga. For oss i Arbeidarpartiet er målet å på­
verka slik at livet vert betre for folk flest, særleg for dei
som har det vanskelegast.
Gjer så revidert noko med dette? Ja, det aller viktigas­
te i dag er at nivået på arbeidsmarknadstilbod vert halde
oppe. Me veit at dei viktigaste skiljelinene mellom dei
som har nok, og dei som har for lite, i dette landet går
mellom dei som har arbeid, og dei som ikkje har. Difor er
arbeid til alle det mest avgjerande for utjamning. For dei
som ikkje er i arbeid -- for dei permitterte og oppsagde i
oljebransjen og for folk med fysiske og psykiske pro­
blem som har vanskeleg for å finna arbeid -- er arbeids­
marknadstiltak avgjerande for å koma vidare. Den per­
mitterte sveisaren kan utvida kompetansen ved å få fleire
sertifikat eller byggja på med teoretisk eller praktisk ut­
danning. Den rørslehemma kan via opplæring og ulike
støtteordningar kvalifisera seg og visa at han kan ha ei
aktiv rolle i arbeidslivet. Desse to og deira familiar får då
eit betre liv, dei deltek aktivt i verdiskapinga, og dei syter
for seg sjølve økonomisk.
Det er heilt uforståeleg for meg at folk frå sentrums­
partia -- kanskje mest frå Senterpartiet -- som har vore så
høgt på banen i samband med utjamningsmeldinga, røys­
tar for å redusera talet på arbeidsmarknadsplassar mona­
leg. Eg vonar at den oppsagde sveisaren i Haugesund og
den arbeidssøkjande innvandraren merkar seg dette.
Det er relativt liten avstand mellom sentrum og Arbei­
darpartiet i dei vedtaka me gjer i dag. Det er ikkje slik at
sentrum gjer vesentlege, andre grep som lyfter dei som
treng det mest. «Mykje skrik og lite ull» kallar me slikt
på Jæren.
Til hausten får me meir omfattande utfordringar når
det gjeld omfordeling -- til å ta frå dei rike for å ha meir
til dei fattige og til viktige fellesgode. Eg er veldig spent
på kva sentrum gjer då.
Fornying av offentleg sektor vert eit spanande og
krevjande arbeid. Fornyinga er ikkje eit mål i seg sjølv,
men eit verkemiddel for å sikra at me nyttar dei pengane
og dei folka me har, til mest mogleg og best moglege
tenester for folk. Arbeidarpartiet vil sikra ein sterk of­
fentleg sektor og likeverdige tilbod til fattig og rik over
heile landet. Arbeidarpartiet vil, slik statsminister Stol­
tenberg har sagt det fleire gonger i det siste, auka innsat­
sen i offentleg sektor -- i barnehagar, i barnevernet, i sku­
len og på kulturområdet, for å nemna noko av det som
ligg meg mest på hjarta. Men me skal bruka dei ressurs­
ane me har, på ein betre måte. Det krev eit ramme­ og
regelverk som gjev mest mogleg tid att til å behandla sju­
ke, til å få folk i arbeid og til å låna ut bøker. Det er dette
ramme­ og regelverket Regjeringa og statsråd Kosmo
skal ha kritisk gjennomgang av i tillegg til spørsmål om
organisering av offentleg sektor.
Eg kjenner mange som arbeider i offentleg sektor.
Mange av dei er frustrerte fordi dei ikkje får bruka meir
tid og ressursar på det viktigaste, nemleg det å pleia gam­
le eller undervisa barn og ungdom. Dei skriv planar, dei
skriv rapportar, dei sit i møte. Noko av dette er viktig,
noko av det kostar mykje meir enn det smakar. Det må
me gjera noko med.
Ein god bustad er i tillegg til arbeid avgjerande for
folk sin trivsel. Difor er eg glad for at kommunalministe­
ren arbeider med tiltak for våre barn, og spesielt for dei
utan bustad og andre med spesielle behov. Trivsel hand­
lar i tillegg om tryggleik for gode oppvekst­ og utdan­
ningstilhøve for våre barn og unge. Difor må me bruka
meir ressursar på barnehagar, på utdanning og på kultur­
tiltak framover, slik Arbeidarpartiet tek til orde for.
Eg er imponert over all den innsatsen folk gjer for
breiddekultur for barn og ungdom i alle lokalmiljø. Utan
denne innsatsen stoppar Noreg. I tillegg til denne innsat­
sen, og nærast ein føresetnad for denne innsatsen, er eit
aktivt kulturliv på alle nivå. Me må satsa på t.d. Stavan­
ger Symfoniorkester
-- fordi dei gjev mange av oss tilbod om musikkopple­
vingar som aukar livsgleda
-- fordi dei stimulerer til musikkinteressa generelt
-- fordi dei er viktige aktørar i utdanning av nye musika­
rar
-- fordi mange av dei deltek som dirigentar, lærarar og
utøvarar på alle nivå i fylket og slik sikrar både rekrut­
tering og breiddekultur
Det same resonnementet kunne nyttast om Den Nor­
ske Opera.
«Mennesket lever ikkje av brød åleine», heiter det.
Me treng brød, men i tillegg treng me dei opplevingane
og den utviklinga som kulturlivet tilbyr oss -- anten det er
engasjement som mor i skulekorpset, som leiar i vel­la­
get eller som operapublikum. Difor er eg veldig glad for
at iallfall statsministeren og Arbeidarpartiet har sett kul­
tur på dagsordenen.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3842
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid begrenset til 3 minutter.
Inger Stolt­Nielsen (H): La meg først få uttrykke
glede over Ausdal Starrfelts beskrivelse av betydningen
av Stavanger Symfoniorkester. Det åpner muligheten for
at vi til høsten får flertall for de forslagene som Høyre
stod alene om i forbindelse med kulturbudsjettet i fjor.
Men det var ikke derfor jeg hadde bedt om ordet. Det
gjelder sjøfolk.
I interpellasjonsdebatten om maritime næringer den
2. mai gav Grete Knudsen signaler om at regjeringen
Stoltenberg ville sikre alle deler av næringsklyngen kon­
kurransedyktige rammer. Hun sa:
«Vi ønsker å ha rammebetingelser som er mest mu­
lig stabile over tid, og som virksomhetene kan leve
med både i gode og i dårlige tider.
Våre nasjonale tiltak må holdes innenfor rammen
av EUs regelverk, som vi er bundet til gjennom EØS­
avtalen.»
Om refusjonsstøtten sa hun at det var et av de spørs­
mål hun ville drøfte med det rådet hun hadde tenkt å opp­
nevne, som skulle være sammensatt av alle deler av det
maritime miljø. Men hun hadde tydeligvis ikke klarert
dette med sin egen regjerings finansminister og statsmi­
nister. Meg bekjent er en slik rådgivningsgruppe ennå
ikke oppnevnt, og Regjeringen foreslo å avvikle refu­
sjonsstøtten istedenfor å heve den, som vi diskuterte den
2. mai. De foreslo avvikling uten å ha drøftet eller fore­
slått andre tiltak som kan sikre rekruttering, opplæring og
trygge arbeidsplasser for den grunnstammen av norske
sjøfolk som hele det maritime cluster er avhengig av.
Dette sendte sjokkbølger inn i det maritime miljø, og
virkningen uteble ikke. Det er varslet om omfattende ut­
flagging av arbeidsplasser og gitt anbefaling om at antall
utdanningsplasser nedbygges med i første omgang 300.
Mange har ment at jeg har malt fanden på veggen når
jeg har påpekt de skadevirkninger som en vinglete skips­
fartspolitikk påfører næringen. Vel, fanden er ikke len­
ger på veggen, men er løs i det maritime miljø og feier
med seg hundrevis av arbeidsplasser.
Da Stortinget for knapt 14 dager siden ved lovendrin­
ger i pensjonstrygden for sjøfolk vedtok å utvide statens
garantiansvar med 360 mill. kr -- jeg er veldig glad for at
det fikk tilslutning av et enstemmig storting -- var pre­
misstallet for beregning av statens garantiansvar at antall
avgiftsbetalende sjøfolk skulle ligge stabilt og nokså kon­
stant på mellom 27 000 og 28 000. Det er der vi er i dag.
De nærmeste årene vil naturlig avgang ligge på 1 700
pr. år. Hvis den årlige tilgang er mindre enn den årlige
avgang, vil statens garantiansvar øke. Med den utflag­
ging som er realisert og varslet, kan avgangen bli atskil­
lig større enn 1 700 pr. år.
Det forslaget som vi fremmer fra Høyre i dag, er et
veldig åpent forslag, som gir Regjeringen muligheter til å
gjøre et grundig utredningsarbeid som skal være grunnla­
get for de beslutninger som skal fattes til høsten, når vi
skal vedta neste års budsjett. Det er faktisk det som næ­
ringsministeren selv hadde ønsket å utrede, konkurranse­
vilkårene for næringen. Vi forventer at Regjeringen gjør
dette grunnlagsarbeidet, slik at vi har et beslutnings­
grunnlag når vi kommer til høsten. Denne næringen kan
ikke vente enda seks måneder i uvisshet. Nå må de ha en
dato for når et beslutningsgrunnlag foreligger. Jeg er
veldig glad for at sentrumspartiene og Fremskrittspartiet
har varslet støtte til dette forslaget.
Øyvind Korsberg (Frp): Stortingsflertallet, beståen­
de av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, foreslår å øke
svovelavgiften med 100 pst. fra 1. juli i år. Dette er en
avgiftsøkning som rammer en rekke ferrolegerings­ og
karbidverk hardt. Disse bedriftene konkurrerer på et in­
ternasjonalt marked, og er selvfølgelig avhengig av å ha
konkurransevilkår mest mulig lik sine utenlandske kon­
kurrenters, som ikke har en slik avgift.
I presseheftet som kom i forbindelse med revidert
statsbudsjett, uttaler finansministeren:
«Skatter og avgifter i Norge er allerede høye i inter­
nasjonal sammenheng, og det er et sterkt press for å re­
dusere disse på grunn av konkurranseulemper og
økende handelslekkasje.»
Det er jeg helt enig i. Men da er det helt uforståelig for
meg at finansministeren øker svovelavgiften med
100 pst., og det i revidert statsbudsjett, uten at det på for­
hånd overhodet er gjort noen konsekvensanalyser av av­
giftsøkningen.
Som et eksempel vil jeg vise til Finnfjord Smelteverk
som i dag betaler 4 mill. kr i svovelavgift til staten, noe
som utgjør noe mellom 35 000 og 40 000 kr pr. ansatt.
Økningen fra 4 til 8 mill. kr og fra 35 000 til 70 000 kr.
pr. arbeidsplass er høyst dramatisk for Finnfjord Smelte­
verk, og det kan være forskjellen mellom liv og død for
bedriften.
Dagens utslipp av SO 2 ligger betydelig under grensen
i gjeldende svovelprotokoll, slik at det ikke er nødvendig
med nye tiltak i nær framtid. I henhold til Göteborg­pro­
tokollen skal SO 2 ­utslippene i år 2010 reduseres til
22 000 tonn. Det er med andre ord god tid til å forberede
nye tiltak for å tilfredsstille de nye utslippsmålene.
Industrien er beredt til å gjennomføre tiltak som bidrar
til måloppnåelse. Fra prosessindustriens side er det alle­
rede foreslått bruk av frivillige ordninger for å klare ut­
slippsforpliktelsene. Ved hjelp av frivillige ordninger
kan industrien betale for å gjennomføre utslippsreduksjo­
nene som langt på vei er tilstrekkelig for å oppfylle den
nye forpliktelsen i Göteborg­protokollen. Dette kan gjø­
res til langt lavere kostnader enn ved bruk av avgifter.
Provenyet for en avgift på 6 kr vil i løpet av to år kunne
finansiere renseanlegg som til sammen ville oppfylle Gö­
teborg­protokollens mål. Dagens avgift og en fordobling
av dagens avgift gir overhodet ingen miljøgevinst, men
har kun ett formål, nemlig å øke pengestrømmen inn i
statskassen. Det er også en uakseptabel svekkelse av in­
dustriens konkurranseevne.
Erna Solberg (H): Jeg skulle gjerne hatt statsråd
Kosmo til stede i salen for å få svar på noen spørsmål
knyttet til et forslag som er lagt ut i salen, fra Dag Terje

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3843
Andersen på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og Venstre. For etter min mening
innebærer dette forslaget et alvorlig brudd med det som
tidligere har vært politikken på dette området, og som
statsråd Kosmo selv har tatt opp. I verste fall kan dette
forslaget medføre at man bryter norsk lov, i alle fall i for­
hold til de vurderingene som ble gitt da man behandlet
Ot.prp. nr. 70 før jul, loven om endringer i forbindelse
med utleie av arbeidskraft. I den forbindelse ble det gjort
distinkte konkurransemessige vurderinger av den Kriste­
lig Folkeparti­ledede regjeringen knyttet til betalingstje­
nester i arbeidsmarkedsetaten, hvor det ble understreket
at for å være sikker på at det ikke skulle stride mot EØS­
regelverket, var det viktig at disse betalingstjenestene ble
organisert i et aksjeselskap og holdt på armlengdes av­
stand fra den andre aktiviteten i A­etaten. Det forslaget
som nå ligger på bordet, innebærer at det gjør man ikke
lenger. Det forslaget innebærer at man skal innføre beta­
lingstjenester uten den armlengdes avstanden, og uten
sikkerhet for riktig prissetting, noe som helt klart er et
brudd med alle de premisser som statsråd Dåvøy la til
grunn for sitt forslag. Det er etter min mening ganske
sjokkerende. Jeg ser at forslaget er innlevert kl. 01.25 i
natt, og at det er mulig at han ikke husket hva som ble
sagt fra statsråden den gangen. Det forbauser i alle fall
meg. Med dette legger man åpent for mer forvirring og
problemer på konkurransesiden i arbeidsmarkedet.
Den andre biten, som også stod i samme proposisjon,
var at for å drive utleie av arbeidskraft i regi av arbeids­
markedsetaten, måtte det organiseres i et selskap som
gjorde at man kunne ha ansatte som ikke nødvendigvis
kom inn under lov om statstjenestemenn. Hvis man som
det står i dette forslaget, skal innføre utleie av arbeids­
kraft uten at man har organisert dette som et aksjesel­
skap, og har tenkt å gjøre det på lik linje med vikarbyråe­
ne, altså slik at ansettelsesforholdet og arbeidsgiveran­
svaret er A­etatens og ikke dem man leier ut til -- og det
er ikke noe problem, for slik har A­etaten i dag lov til å
gjøre det -- bryter man altså sannsynligvis, ifølge det den
Kristelig Folkeparti­ledede regjeringen sa, den loven og
de premissene som gjelder for lov om statstjenestemenn.
Jeg synes enten Dag Terje Andersen burde komme og
forklare hvorfor de betingelsene som den gang lå til
grunn, plutselig ikke lenger eksisterer, eller at noen fra
Kristelig Folkeparti kan forklare dette forslaget. For her
lager vi rotete regler i forhold til konkurranselovgivnin­
gen, i tillegg til at det kan bryte norsk lovverk. Jeg synes
det krever et svar. Og jeg vil også gjerne ha et svar fra
Arbeiderpartiet på om det som ligger her, betyr at det
ikke kommer en stortingsmelding om vikarbyrå, som
statsråd Kosmo har varslet skal komme den 23. juni.
Børge Brende (H): I en situasjon med mangel på ar­
beidskraft vil det å tilføre mer penger i økonomien ikke
føre til at mer blir utført, men at man i stedet får en sær­
norsk prisstigning og høyere rente. Det har det faktisk
vært ganske bred enighet om her i dag, selv om ikke alle
leverer i forhold til det å oppnå et slikt resultat, altså la­
vere prisstigning.
OECDs siste rapport har da også fastslått at norsk
økonomi er på kokepunktet, og hvis man nå ikke foretar
innstramminger, vil man få høyere rente. Grunnen til at
jeg gjentar dette, er at et parti har skilt seg ut på dette
punktet. Fremskrittspartiet har brukt mye tid og krefter
her i dag på å fremstille det som om vi ikke har noen pro­
blem i forhold til at norsk økonomi er i ferd med å koke
over. Bare ved å foreta noen avgiftslettelser vil inflasjo­
nen gå ned, sier man. Det er mange gode begrunnelser
for avgiftslettelser, men i en situasjon der det er i ferd
med å koke over i norsk økonomi og det er mangel på ar­
beidskraft, er det ikke slik at man demper presset i norsk
økonomi ved å senke avgiftene. Tvert imot kan det fak­
tisk være slik at enkelte vil få mer mellom hendene, slik
at man kan sette i gang en økt etterspørsel og derigjen­
nom igjen bidra til at det blir større prisstigning i Norge,
fordi det blir mer penger til disposisjon. Det er iallfall en
måte å se det på.
Det som virkelig fikk meg til å hoppe i stolen, var da
representanten Siv Jensen i et svar på en replikk fra meg
uttalte:
«Men la nå også det være sagt at det er ikke sikkert
at det riktigste og beste for norsk økonomi nå vil være
å føre en kontraktiv» -- altså en stram -- «finanspolitikk.
Kanskje vi burde begynne å føre en ekspansiv finans­
politikk, nettopp fordi vi nå ser tegn til kraftig økning
i ledigheten.»
Det var jo en eiendommelig situasjonsbeskrivelse.
Det er klart at hvis det er det som har vært utgangspunk­
tet for Fremskrittspartiets reviderte nasjonalbudsjett, er
det ikke rart om resultatet har blitt ganske originalt.
Fremskrittspartiet angriper budsjettindikatorene og sier
at Fremskrittspartiet kommer ut med en bedret balanse i
forhold til de andre partiene. Det er heller ikke rart når
man over natten bestemmer seg for at man skal auksjone­
re ut mobilkonsesjoner til 10 milliarder kr og føre auk­
sjonsbeløpet rett inn i sitt reviderte nasjonalbudsjett,
samtidig som man sier man er mot å foreta selv små jus­
teringer på revidert nasjonalbudsjett, fordi man skal følge
det som har vært malen med det nye budsjettsystemet.
Men 10 milliarder kr inn i et system for så å finansiere
utgiftsøkninger, som er dobbelt så høye som selv SV
foreslår, er Fremskrittspartiets politikk. Jeg lurer på om
vi kunne få et svar fra Carl I. Hagen på om dette er linjen
til Fremskrittspartiet, at man skal føre en mer ekspansiv
politikk for å hindre den kraftige økningen i arbeidsle­
digheten.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal gjera merk­
sam på at Senterpartiet og Venstre skal vera med på ein
merknad om Luftfartsverket på side 160 i innstillinga.
Eg ber finansministeren oppklara ei sak som Arbei­
darpartiet openbert framstiller sterkt misvisande. Det
gjeld volumet på arbeidsmarknadstiltaka. I eit replikk­
ordskifte i samband med utjamningsmeldinga skulda
statsministeren meg og Senterpartiet for eit kutt i ar­
beidsmarknadsetaten i revidert nasjonalbudsjett. Han sa
at det ville gå ut over dei aller svakaste, ikkje minst inn­
vandrarar. Han varsla bråstopp i arbeidsmarknadstiltaka

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3844
dersom forslaget vi er med på, blir vedteke. Arbeidarpar­
tiet gjentek sine angrep i debatten i dag, og dei argumen­
terer i innstillinga på side 213 for at tiltaksplassar i verk­
stadindustrien må prioriterast på kostnad av andre.
Ein av Arbeidarpartiets eigne ordførarar, Marit Mykle­
bust, ordførar i Eigersund, ein kommune med verfts­
industri, har ein artikkel den 14. juni i Stavanger Aften­
blad der ho for det fyrste fortel korleis kommunane alle­
reie er i gang med den fornyinga av offentleg sektor som
statsministeren varsla at han ville setja i gang, og der ho
rettar søkjelyset på dei statlege etatar. Så fortel ho om
den situasjonen i verftsindustrien som var i Rogaland for
kort tid tilbake, og om behovet for ei ekstraordinær pak­
ke, som vart løyvd i samband med budsjettet for i år,
357 mill. kr, som skulle administrerast frå Arbeidsdirek­
toratet og fylkesarbeidskontora. No vart heldigvis ikkje
krisa så omfattande som varsla, og no er det optimisme å
spora.
Så fortel Marit Myklebust at arbeidsmarknadsetaten
sit
«med mange penger, veldig mange penger, så mange
penger at Fylkesarbeidskontoret går ut og trygler be­
drifter om prosjekt slik at pengene kan bli brukt opp,
og de må brukes før året er omme!»
Hennar meining er at desse midlane må tilbake til sta­
ten for å bli brukte til høgare prioriterte formål. Så seier
ho:
«Dette kan jo være en prøve­sten for vår regjering.
De må vise at det offentlige kan handle raskt og smidig
og fornuftig. Flere hundre millioner må ikke forsvinne
i et system.»
Det er nettopp det som er poenget med det forslaget til
kutt på 150 mill. kr som ligg i dag. Det er at dei pengane
som vart løyvde til tiltak som det ikkje var nødvendig å
bruka så mykje midlar på, skal trekkjast inn igjen for å
bli nytta til høgare prioriterte formål. Eg ber finansminis­
teren stadfesta at dette vil han sjå nærare på.
Per Sandberg (Frp): Jeg åpner innlegget mitt med å
fremme forslag nr. 66, som er utdelt på representantenes
bord, hvor jeg ber Regjeringen skrinlegge bygging av
nytt operahus i Bjørvika.
Egentlig trenger ikke det forslaget noen ytterligere
kommentarer eller argumentasjon fra min side, for jeg
synes de fleste representantene fra Arbeiderpartiet og de
fleste representantene fra Høyre i dag har argumentert så
sterkt for det forslaget at jeg ser det som helt naturlig at
det i dag får et massivt flertall. Det har gjennomgående i
debatten både fra Høyres og Arbeiderpartiets side vært
snakket om innstramming, budsjettbalanse, press i øko­
nomien, frykt for inflasjon, prisstigning osv. Hvis det
medfører riktighet, og hvis de to partiene er så redde for
den utviklingen i framtiden, er de virkelig nødt til å gå
inn for det forslaget. Da kan ikke de partiene være med
på å utløse milliarder til bygging av et operahus i Bjørvi­
ka. Så jeg ser fram til den voteringen.
Ellers synes jeg det som kommer fram fra de forskjel­
lige representantene fra Arbeiderpartiet, er litt interes­
sant. Representanten Ausdal Starrfelt sa at de ser fram til
høsten, for da skal de ta fra de rike og gi til de fattige. Det
ble også sagt av andre representanter. Jeg ser også fram
til høsten, når Arbeiderpartiet skal ta fra de rike og gi til
de fattige, for vi har hatt en hel rekke saker nå i vårsesjo­
nen som Arbeiderpartiet har skaffet flertall for, som vil
utløse flere hundre millioner til -- jeg nevner bare i korte
trekk -- nye barnehager, museum, arkiv, bibliotek, sann­
synligvis flere hundre millioner til nytt operabygg, flere
hundre millioner i økte pensjoner til statsansatte, osv.,
osv. Og så står de samme partiene her i dag og prøver å
gi uttrykk for at de er redde for framtiden i forhold til
stramheten i offentlige utgifter. Jeg ser også fram til høs­
tens oppgjør.
Det er klart at i forhold til forslag nr. 66 har jeg også
merket meg det som skjer. Jeg nevner bare ett punkt: Det
kuttes 760 mill. kr på utstyr til sykehusene, fordi en ikke
har råd til det. Samtidig er en villig på alle mulige slags
måter å bruke milliarder av kroner til å bygge et operahus
i Bjørvika. Jeg har merket meg det, og jeg tror også folk
flest har merket seg det. Og jeg tror det er det vi kommer
til å lese gjennom meningsmålingene som vi får i pressen
etter hvert.
Presidenten: Per Sandberg har tatt opp det forslaget
han har referert til.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg er redd
Fremskrittspartiet har misforstått noe helt fundamentalt i
den økonomiske politikken. Det er selvsagt mulig å prio­
ritere både bygging av ny opera og andre gode formål
dersom det skjer innenfor en forsvarlig økonomisk hel­
het. Problemet med Fremskrittspartiets opplegg er at de
unnlater å styre den samlede pengebruken, og da går det
galt -- helt galt.
Representanten Meltveit Kleppa stilte spørsmål om
arbeidsmarkedstiltakene. Situasjonen er slik at med det
opplegg som sentrumspartiene har lagt fram, ville antall
plasser i arbeidsmarkedstiltakene bli redusert med 3 000
i andre halvår. Det vil bli en forsterket effekt i siste kvar­
tal på grunn av bindinger i tredje kvartal. Det betyr kort
sagt at langtidsledige, grupper som står svakt på arbeids­
markedet, innvandrere osv., vil bli rammet av en slik øk­
ning, og det på en ganske dramatisk måte.
Så til forslaget fra Inger Stolt­Nielsen på vegne av
Høyre. Norsk skipsfart er jo en næring i hard konkurran­
se. Det gjelder ikke bare den internasjonale delen, men i
stor grad også kystfarten. Den internasjonale skipsfarten
har i mange år benyttet seg av arbeidskraft fra land med
lave arbeidskraftkostnader, og vi ser nå tendenser til økt
utflagging også i småskipsflåten og økt bruk av utenland­
ske sjøfolk i kysttransporten.
Sjøtransporten er en viktig del av infrastrukturen for
samfunnene langs kysten, hvor sjøtransporten også er en
dominerende transportform for norsk vareeksport. Vi vet
at med moderne skip er CO 2 ­utslippene ved sjøveistrans­
port mye lavere enn ved landveistransport. Dette er bl.a.
bakgrunnen for at EU nå satser på økt bruk av nærskips­
fart og kombinerte transporter.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3845
Regjeringen er oppmerksom på at norsk skipsfart står
overfor store utfordringer. Nærings­ og handelsdeparte­
mentet er derfor i gang med å utrede skipsfartens situa­
sjon nærmere, både den internasjonale skipsfarten og
kystflåten. Vi vil i denne sammenheng også vurdere ram­
mebetingelsene i forhold til våre konkurrenter. Det er i
denne sammenheng viktig å slå fast at rammebetingelse­
ne varierer ganske mye innenfor EU og EØS­området. Vi
vil også se på hvordan vi kan øke innovasjons­ og forny­
ingsgraden i næringen, slik at konkurranseevnen kan
opprettholdes på sikt.
Som nærings­ og handelsministeren tidligere har sagt
her i Stortinget, vil hun så snart som mulig opprette en
rådgivningsgruppe for det maritime klyngemiljøet fra ut­
dannings­, forsknings­ og teknologimiljøene. Det repre­
sentanten Stolt­Nielsen her ber om, er altså et arbeid som
Nærings­ og handelsdepartementet på vegne av Regje­
ringen er i gang med, og som man vil komme tilbake til
Stortinget med.
Øystein Hedstrøm (Frp): Nærings­ og handelsde­
partementet har kommet med et forslag om at Regjerin­
gen skal gis fullmakt til å gjennomføre en delprivatise­
ring av AS Olivin med den hensikt å redusere statens ei­
erpart ned mot 51 pst. i selskapet. Finanskomiteen har
parallelt med dette behandlet et Dokument nr. 8­forslag
fra Fremskrittspartiet som går langt lenger, fordi det
innebærer full statlig avvikling av hele eierengasjementet
i virksomheten. Sentrumspartiene støtter Regjeringens
maksimumsgrense for nedsalg.
Fremskrittspartiet og Høyre er de eneste partier som
går inn for en helprivatisering. Vi har nemlig den mening
at staten ikke bør ha som oppgave å være hovedaksjonær
i spekulativ forretningsvirksomhet, men komme seg ut
av virksomheten snarest mulig. Vi mener det ikke skal
være en offentlig oppgave å ivareta vanlige samfunns­
borgeres verdier på denne måten. Den virksomhet som er
liv laga, bør private stelle med.
Selv om Olivin ikke har beslaglagt mye tid fra statsad­
ministrasjonen eller hatt de store behov for kapitaltilfør­
sel, mener vi statsaksjeselskapsformen kan være et steng­
sel for bedriftenes utviklingsmuligheter og markedstil­
pasninger. Med private eiere og investorer i majoritet, vil
man få større muligheter til å være i forkant av utviklin­
gen og være mest mulig profesjonell for å øke mulighete­
ne til profitt. Stikkord vil være ansettelse av dyktige
kommersielt innstilte ledertyper i toppstillinger, stram
kontroll av kostnader og økt vekt på produktivitet. Det er
vel kjent at Olivin har vært en økonomisk suksess. Men
selv om selskapet står sterkt, er det avhengig av markeds­
forholdene i stålindustrien. En økende produksjonskapa­
sitet hos konkurrerende olivinprodusenter kan gi økt
konkurranse om priser og markedsandeler i årene som
kommer. Ved å slippe til private eiere kan selskapet be­
dre sin konkurransedyktighet ved samordningsgevinster
på områder som markedsføring, logistikk og teknisk
kompetanse. Felles løft for produktutvikling, forskning
og alternative anvendelsesområder kan gi nye mulighe­
ter.
Jeg har liten tro på at Regjeringens modell med fort­
satt statlig eiermajoritet vil bety et like aktivt eierskap og
pådriverrolle til utvikling, internasjonalisering og effekti­
visering av virksomheten som et privat majoritetseie vil
gjøre. Gjennom et begrenset nedsalg vil private som til­
deles minoritetsposter, i sterkere grad kunne betrakte det­
te som finansielle investeringer enn hva det ellers ville ha
vært. Det bør også tas med som et salgsargument at pri­
vat eierskap gjennom helprivatisering betyr redusert of­
fentlig innblanding. Det kan bidra til at Stortinget slipper
å behandle mange industrisaker. De politiske partier i
denne sal vil gis mer tid til generelle industripolitiske
spørsmål, og det vil være å foretrekke, slik vi ser det.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg kom i mitt hovedinn­
legg inn på den problemstillingen som knytter seg til det
forslag som er lagt fram om iverksetting av de vedtatte
lovendringer om utleie av arbeidskraft og privat arbeids­
formidling. Men jeg har forstått det slik at enkelte repre­
sentanter ikke synes de bemerkninger jeg hadde i hoved­
innlegget mitt, var tilstrekkelige, og har bedt meg gi yt­
terligere kommentarer.
Det er da slik at Stortingets flertall forutsatte at ved
ikrafttreden skulle staten ha etablert en egen virksomhet
som også skulle kunne drive utleie av arbeidskraft, og
Stortinget har også vedtatt at man kunne kreve betalt for
tjenester som A­etaten i og for seg leverer. Dette er
innenfor et begrenset område, der Stortinget har vært
ganske presis i sine vedtak. Det betyr at formidling av ar­
beidskraft fremdeles skal være gratis og ikke koste den
enkelte arbeidstaker noe i fremtiden. Stortinget forutsatte
også at man skulle komme tilbake til Stortinget med ori­
entering om hvordan denne virksomheten skulle organi­
seres. Det har ikke vært mulig å få det til innen fristen,
som var satt til 1. juli 2000. Jeg forstår at Stortinget sier
at det ikke er godt nok, men ønsker at ikrafttredelsen skal
skje 1. juli. Og da er det forslaget som er omtalt, fra Ar­
beiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Ven­
stre, slik organisert at arbeidsmarkedsetaten for en be­
grenset tidsperiode får anledning til å etablere disse tje­
nestene, og så må man redegjøre for Stortinget for hvor­
dan man har organisert dette i forbindelse med
budsjettproposisjonen i 2001. Da vil Stortinget ta stilling
til om den organiseringen som man da har valgt, er god
nok, og da først kan man gjøre vedtak om at dette skal
være endelig, og eventuelt oppheve den tidsbegrensnin­
gen som ligger i dette vedtaket.
For meg er dette en fornuftig måte å gjøre dette på.
Det betyr at vi blir i stand til å kvalifisere og oppruste A­
etaten til å gjøre denne jobben, samtidig som de vedtatte
lovendringene iverksettes fra 1. juli år 2000.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Karin Andersen (SV): For SV er det viktig at de
pengene vi bruker, brukes riktig. Det kan ikke være slik
at det viktigste bare er at budsjettpolitikken er stram, den

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3846
må også være riktig. Og da er det viktig at de kutt man
fremmer, hvis man må kutte, også har en politisk begrun­
nelse.
I muntlig spørretime den 31. mai i år hadde jeg en re­
plikkveksling med finansministeren, der han sa at de en­
kelte kutt på revidert ikke hadde en sterk politisk begrun­
nelse, og at hvert enkelt kutt i revidert ikke var noe signal
om noen politisk endring -- da kan jeg kanskje legge det
ut sånn: heller ingen politisk retning for denne regjerin­
gen. Finansministeren gjentar jo det også i dag at man
kommer til Stortinget med revidert, og så har man noen
kutt og så får man se hvordan det går. Det stemmer vel­
dig lite med det ganske kraftige oppspillet finansministe­
ren hadde da han gikk på talerstolen i dag og sa at Arbei­
derpartiet vil sikre deg arbeid, rettferdig fordeling og si­
kre offentlig sektor. Da er man nødt til å innrette de pen­
gene man har, slik at man når disse mål.
Jeg synes at man har et forklaringsproblem når man
sier at de kuttene man har foretatt i revidert, har kommet
mer eller mindre på tilfeldige steder, og at man er villig
til å se på nesten alt. Sånn kan det altså ikke være.
Ett område som SV hadde et stort ønske om å styrke i
denne revideringa, var boligsektoren. Etter behandlinga
av utjamningsmeldinga ble statsministeren intervjuet i
Dagsrevyen, og han sa at Regjeringas politikk på dette
området var å bygge så mange boliger at prisen både på
leie og eie gikk ned. Og det må jeg si er et meget ambisi­
øst mål. Den som har litt greie på tilbud og etterspørsel i
et marked, vet at hvis man skal bygge så mange billige
boliger at prisnivået går ned, må det bygges enormt. Når
SV foreslår 150 mill. kr mer på boligtilskuddet -- for det
er det som må til hvis man skal få begynt med dette -- er
ikke Regjeringa med på det. Og da lurer jeg litt på: Når
er det vi skal begynne, og hva er ambisjonsnivået til Re­
gjeringa i boligpolitikken? For det er ikke slik at billige
boliger kommer dettende ned fra himmelen. De må enten
bygges eller kjøpes. Og sånt noe får man altså ikke gjort
uten penger.
Jeg kunne tenke meg å spørre finansministeren, som
jeg regner med også har et ord med i laget når man skal
fordele, om det skal bli noen penger til boligsatsing fram­
over. Hvordan skal finansministeren oppfylle statsminis­
terenes løfter om en boligsatsing som skal være så stor at
prisen både på leie og eie går ned?
Erna Solberg (H): Jeg lyttet til statsråd Kosmos inn­
legg. I mitt innlegg, som Kosmo da ikke fikk høre, tok
jeg opp tre konkrete temaer knyttet til elementer som lig­
ger i dette forslaget, som etter mine begreper står klart i
strid med den daværende regjeringen Bondeviks presen­
tasjon av hvordan man måtte organisere betalingstjenes­
ter og vikarvirksomhet for at det ikke skulle stride mot
konkurranselovgivningen og andre lover, bl.a. lov om
statstjenestemenn.
For det første oppfatter jeg nå at statsråden indirekte
sier at han ikke lenger har som intensjon den 23. juni --
som det er blitt varslet i media -- å legge frem en melding
som går på etablering av et statlig vikarbyrå. Det vil jeg
gjerne ha et klart ja eller nei på.
Den andre biten jeg lurer på, er da: Er det slik at det
plutselig ikke lenger er et problem å drive med utleie av
arbeidskraft i regi av arbeidsmarkedsetaten på lik linje
med vikarbyråene, altså at det at arbeidsgiveransvaret
blir værende i A­etaten, som er den store forskjellen på
det de gjør i dag, og det de vil gjøre i fremtiden, ikke len­
ger medfører behov for å endre lov om statstjeneste­
menn? Det ble nemlig presentert slik for Stortinget i fjor
høst, at da måtte man endre lov om statstjenestemenn for
at man ikke skulle komme innenfor denne loven hvis
man var i den type forhold.
Det tredje er: Er det slik at hele den utredningen som
Konkurransetilsynet gjorde av betalingstjenester i regi av
arbeidsmarkedsetaten og etableringen av et vikarbyrå,
som nettopp sa at det var et behov for at betalingstjenes­
ter ble organisert gjennom et aksjeselskap, at man hadde
riktig prising og avstand, ikke lenger gjelder, for at vi
ikke skal komme i strid med EØS­regelverket og eventu­
elt få problemer med ESA? Er det slik at alle disse vikti­
ge tekniske betingelsene som ble satt for hvordan dette
skulle organiseres, som Stortinget altså jobbet med i fjor
høst, i løpet av natten plutselig har forsvunnet? Da lurer
jeg i så fall litt på det forberedelsesarbeidet som regjerin­
gen Bondevik gjorde, for dette var jo viktige rammebe­
tingelser for hvordan man valgte å gjøre det. Slik jeg ser
at arbeidsmarkedsetaten til dels posisjonerer seg i for­
hold til ny konkurranse, tror jeg det hadde vært veldig
viktig at man før man for fullt fikk starte med betalings­
tjenester, hadde gått skikkelig gjennom hvordan prisset­
tingen og konkurranseflatene i forhold til andre var, og
hvordan man kunne sikre at man ikke ble beskyldt for å
drive indirekte subsidiering mellom gratistjenestene og
det man tar betalt for. Man skal her inn, ifølge flertallet,
og være en aktiv konkurrent i et marked hvor det allerede
i dag finnes mange private tilbydere. Jeg tror det er regis­
trert noe slikt som 181 ulike vikarbyråer. Det er en aktivt
konkurrerende bransje.
Per­Kristian Foss (H): Jeg registrerer et innlegg fra
Fremskrittspartiets representant hr. Sandberg om å stanse
prosjektet ny opera. La meg da bare minne hr. Sandberg
om hva hr. Hagen nylig har sagt i et innlegg, nemlig at i
forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbud­
sjett tar vi ingen omkamper. Jeg trodde det var en uttalel­
se på vegne av partiet, men jeg er nå noe mer usikker.
I sitt hovedinnlegg tidligere i dag sa finansministeren:
«Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2001 komme
tilbake med en vurdering av endringer i formuesskat­
ten, herunder spørsmålet om fritak for arbeidende ka­
pital.»
Dette er ikke en oppfølging av hva Stortingets flertall
kommer til å vedta. Stortingets flertall kommer på basis
av innstillingen trolig til å vedta XLVI, om at
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen
for 2001 legge fram forslag om fritak for formuesskatt
for næringsaktiva».
Det er to forskjeller. Den ene er at vi ikke ber om noen
utredning, Stortinget ber om forslag. Den andre er at ut­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3847
trykket «næringsaktiva» er et noe romsligere begrep enn
uttrykket «arbeidende kapital».
Vi er ikke beæret med statsministerens tilstedeværelse
under denne debatten. Ja, faktisk tror jeg statsministeren
må ha lest Dagbladet i dag hvor det står at
«Jens Stoltenberg hudflettes for å bare snakke om
budsjettdisiplin og temperaturen i økonomien».
Dette skal da være en intern partikritikk. Jeg trodde
faktisk man tok Stortinget så pass på alvor at statsminis­
teren iallfall deltok i debatten om revidert nasjonalbud­
sjett. Det har vært vanlig de senere år med de skiftende
statsministre vi har hatt, men jeg registrerer at det ikke er
tilfellet nå. La meg derfor stille spørsmål til statsministe­
ren, som jeg regner med finansministeren kan besvare,
om det er slik at Regjeringen vil følge opp Stortingets
flertallsvedtak om å legge frem forslag om fritak for for­
muesskatt hva gjelder næringsaktiva. Jeg skal peke på at
det fins mange måter å definere næringsaktiva på, men
det går også an å legge frem et forslag i ulike alternativer,
med et videre, smalere eller et middels smalt begrep i
forhold til næringsaktiva. Som kjent er det visse splittel­
ser her mellom sentrumspartiene, som gjør at det nok går
an å ha ulike oppfatninger om det. Men kvintessensen er
at det er næringsaktiva, og at det er et forslag man ber
om, ikke en utredning eller en vurdering.
Siv Jensen (Frp): Først til representanten Foss' for­
søk på å skape uenighet mellom Carl I. Hagen og Per
Sandberg når det gjaldt forslag om opera. Det er helt rik­
tig at vi har en linje om ikke å ta omkamper, men forsla­
get om å skrinlegge bygging av opera gjelder jo det enkle
faktum at det de siste dagene har kommet frem mye som
tyder på at de budsjettene som allerede ligger for bygging
av ny opera, vil sprekke. Og det er altså en helt ny forut­
setning i forhold til det Stortinget allerede har vedtatt.
Grunnen til at jeg tok ordet, er at representanten Bør­
ge Brende for ikke lenge siden fremførte betydelig indig­
nasjon, og den var primært rettet mot meg. Jeg vil jo ikke
at representanten Brende skal ta sommerferie med så
mye ubehag i magen, så jeg synes det kunne være greit å
korrigere litt av den uroen han har. Jeg tror det er viktig
når vi skal diskutere økonomisk politikk, å forsøke å se
lite grann på hvordan den økonomiske teorien er innret­
tet. Frem til nå har hoveddelen av norsk økonomisk poli­
tisk debatt vært fundert i en etterspørselssidedominert
økonomisk tenkning -- altså dominert av keynesiansk
økonomisk teori. Det kan faktisk hende at det vil være
mer riktig for Norge å begynne å vektlegge tilbudssiden i
økonomien i langt større grad enn det man hittil har gjort.
Vi ser at de tendensene etter hvert tiltar flere andre steder
i verden, nettopp fordi de gamle økonomiske teoriene ser
ut til å svikte. Og da tror i hvert fall jeg det vil være for­
nuftig å vurdere en annen økonomisk innretning, en an­
nen økonomisk vektlegging, nettopp fordi de parametre­
ne og måleverktøyene vi har brukt frem til i dag, ikke
virker like godt som de har gjort. Og nettopp fordi dette
ikke nødvendigvis til enhver tid er en eksakt vitenskap,
synes jeg i hvert fall at alle som deltar i debatten om det­
te, bør være åpne for å vurdere nye innretninger, fordi det
nettopp er veldig mange tegn som tyder på at vi savner
en større fokusering på tilbudssiden i norsk økonomi, og
at det kanskje kan være grunnen til at vi også får en del
gale prognoser i forhold til det som faktisk er virkeligheten.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet vil
støtta eit nivå på arbeidsmarknadstiltaka som gjer at flest
mogleg skal ha høve til arbeid, men òg midla og måten
tildelinga blir organisert på, må vurderast nøye til kvar
tid.
Eg fekk svar frå finansministeren på mitt spørsmål.
Men når det er slik at det heldigvis ikkje blir bruk for alle
dei 357 mill. kr som vart løyvde ekstra i forhold til verfts­
industrien, og nokre parti her står saman om å redusera
arbeidsmarknadstiltaka med under det halve og finans­
ministeren framstiller det slik at dei tiltaka som her skul­
le opprettast, må vidareførast på kostnad av andre, då må
i alle fall det tilseia at her er eit stort potensial for ein
større fleksibilitet enn i A­etaten i dag.
Så har Regjeringa varsla styrkt innsats til behandling
av rusmiddelmisbrukarar. Det er Senterpartiet samd i.
Men då verkar det rimeleg sjølvmotseiande at det fyrste
Regjeringa då kjem med av signal etter det, er å trekkja
inn 6 mill. kr nettopp til behandling av rusmiddelmisbru­
karar som ikkje vart brukte i fjor, og som kunne vore
brukte til å styrkja innsatsen i andre halvår. På dette om­
rådet kan ein tøya midlane langt.
Så vil eg til slutt gje finansministeren ei oppmuntring.
Eg reknar med at han no kjem til å ha mykje bekymring
og mange tankar i forhold til dei ulike skatteforslaga og
signala som er gjevne frå ulike parti i Stortinget. Då vil
eg tilrå han å lesa merknadene i utjamningsmeldinga.
Der vil han finna ut at han kan kombinera det forslaget
som han no skal greia ut, om fritak for skatt på arbeidan­
de kapital, med å påleggja skatt på aksjeutbytte. Det gjev
ein fin kombinasjon òg i forhold til fordeling, og han vil
sjå at om Arbeidarpartiet går inn for det, vil dei få fleirtal
i neste års budsjett.
Øystein Djupedal (SV): Det representanten Kleppa
nå avsluttet med, er i grunnen et veldig sentralt poeng.
For over bordet i finanskomiteens behandling har altså
sentrumspartiene pålagt Regjeringen å gi lettelser i for­
muesskatten på 2,5 milliarder kr, et grunnleggende urett­
ferdig og usosialt forslag med tanke på mange av de an­
dre skattegrep som man kunne hatt, som hadde bidratt til
å utligne forskjeller og ikke forsterke dem. Men Regje­
ringen står jo fritt til å fremme andre forslag som kan
motvirke en lettelse i formuesskatten for arbeidende ka­
pital.
Det som har skjedd gjennom det siste året, er jo at det
har blitt stadig større bevegelse i retning av at flere ser
det åpenbart rettferdige og riktige i at aksjeutbytte skal
skattlegges.
I mange henseende er Norge et særtilfelle ved at vi
ikke har skatt på aksjeutbytte. I Norden er det bare Fin­
land som sammen med Norge ikke har skatt på aksjeut­
bytte, og innenfor OECD­området er det bare to andre
land som ikke har skatt på aksjeutbytte. Norge er altså i

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3848
mindretall innenfor OECD. Grunnen til det er selvfølge­
lig at skatt på aksjeutbytte oppfattes som en rettferdig
form for beskatning, i tillegg til at det selvfølgelig drar
viktige penger inn i statskassen som kan gå til fellesfor­
bruket.
Det som har skjedd gjennom de siste år, er at Senter­
partiet nå også har tatt til fornuft og mener at skatt på ak­
sjeutbytte er riktig. Men kanskje det aller viktigste er at
LO nå så klart sier at man ønsker skatt på aksjeutbytte.
Grunnen til at det har blitt en bevegelse i en sånn retning,
er at aksjeutbyttet altså har gått opp år for år, til svimlen­
de 52 milliarder kr i det siste året vi har tall for, nemlig
1998. Av disse går omtrent 30 milliarder kr til private
norske aksjonærer, som selvfølgelig bidrar enormt til det
etterspørselspresset vi også har i norsk økonomi. For hvis
man virkelig mener at etterspørselspresset i norsk økono­
mi er viktig, så er disse 30 milliardene en vesentlig årsak
til at vi har det presset vi har, ikke minst her på Østlan­
det, innenfor boligmarkedet eller hyttemarkedet eller hva
det nå ellers måtte være at presset manifesteres i.
Det betyr at hvis Regjeringen akter å ta pålegget al­
vorlig -- og en regjering må jo dessverre ofte ta pålegg al­
vorlig, selv om en ikke er helt enig i det -- og hvis dette i
totalsum skal bli riktig, må Regjeringen i det ordinære
statsbudsjettet til høsten legge fram en form for beskat­
ning av aksjeutbytte. Dette forslaget vil få flertall i salen,
for Senterpartiet har nå klart sagt at de støtter det. SV har
sagt veldig klart at vi ønsker det, og Arbeiderpartiet har
LO i ryggen, som presser på. Jeg vil tro at også finansmi­
nisteren vil se at det er en rettferdig form for beskatning,
særlig hvis det på den andre siden skal pålegges en bety­
delig lettelse for næringslivet.
Det er interessant at mange argumenterer med at vi i
Norge har så mange særnorske skatter, som derfor må
bort. Og det er interessant å legge merke til at de som ar­
gumenterer med det, aldri argumenterer med hvilke for­
mer for beskatning man har i andre land, men som vi
ikke har i Norge. Hvis man tar Sverige, Danmark eller et
hvilket som helst annet land, og særlig USA, er det tre
former for beskatning som er veldig lave i Norge og vel­
dig høye hos andre. Det gjelder bolig­, eiendoms­ og ar­
vebeskatningen, som er vesentlig høyere enn i Norge, og
som bidrar betydelig, særlig i amerikansk målestokk, til
skatteinngangen.
Carl I. Hagen (Frp): På tross av at Arbeiderpartiets
talsmenn rundt omkring i dette land, med statsminister
Jens Stoltenberg i spissen, fortsetter å fortelle historier
om og fremstillinger av Fremskrittspartiets politikk, som
de vet er feilaktige, og som vi har korrigert mange gan­
ger, vil jeg bestrebe meg på ikke å gjøre det samme når
det gjelder arbeiderpartiregjeringens politikk.
Jeg vil gjerne stille statsministeren et spørsmål. Jeg er
for øvrig enig med Per­Kristian Foss i at det er merkver­
dig at han ikke har deltatt i denne debatten. Jeg kan ikke
erindre når det sist skjedde, men det holder vi på å under­
søke.
Spørsmålet gjelder kommuneøkonomien. Vi har stilt
et spørsmål skriftlig til Regjeringen, og vi har stilt det
muntlig her i salen til finansministeren, til parlamentarisk
leder og til kommunalministeren. Det gjaldt noe som var
en stor sak for noen uker siden, nemlig at Arbeiderparti­
ets stortingsgruppe ifølge mediene fikk presset Regjerin­
gen til å øke vekstrammen i kommuneøkonomien for
2001 med 1 milliard kr.
Når det gjelder lønnsoppgjøret, står det i svarbrevet
fra Regjeringen:
«I årets lønnsoppgjør i kommunesektoren er parte­
ne enige om to ekstra feriedager i 2001. Regnskapsfor­
skriftene for kommunene innebærer at det må avsettes
midler til feriepenger året før utbetalingen skjer. Den­
ne avsetningen er anslått til ca. 1 mrd. kr i 2000. Regje­
ringen er innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning for
2000 til kommunesektoren av tilsvarende størrelse, jf.
brev fra statsministeren til KS datert 26.5.00.»
Det er den første milliarden. Men i 2002 kommer det
ytterligere to feriedager, som også koster 1 milliard kr,
som skal avsettes i kommunene i 2001.
Regjeringen har i samme brev til vår gruppe bekreftet
at den ikke endrer noen av tallstørrelsene i kommune­
økonomiproposisjonen. Det betyr at den ekstramilliarden
i 2001 må gå til å dekke den avsetningen i 2001 som gjel­
der de to feriedagene i 2002. Jeg vil ikke reise rundt og
påstå at Regjeringen har rappet tilbake den milliarden
Arbeiderpartiets stortingsgruppe fikk presset igjennom,
hvis statsministeren kan bekrefte at Regjeringen vil kom­
me med ytterligere en milliard i økning i budsjettet til
kommunene for 2001 utover det som står i kommune­
økonomiproposisjonen, og som dermed skal gå til å dek­
ke de to nye feriedagene som påløper i 2002.
Vi har altså tidligere spurt tre statsråder og parlamen­
tarisk leder. Ingen har villet svare på dette spørsmålet --
med mindre statsministeren nå avklarer hva som er Re­
gjeringens politikk. Vi har gjort det vi kan, for å avdekke
hva som er det faktiske forhold, og vi vil hevde at den
milliarden er rappet tilbake av Regjeringen når de ikke
endrer sin kommuneøkonomiproposisjon.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Først til re­
presentanten Foss: Regjeringen vil selvsagt følge vedta­
ket i Stortinget. Regjeringen vil legge fram grunnlag for
en ordning som kan iverksettes i tråd med det synet Stor­
tinget måtte ha. Jeg registrerer premissene i debatten, og
vi vil komme tilbake til saken i nasjonalbudsjettet.
Det er ikke slik at Fremskrittspartiet i replikkordskif­
tet etter mitt innlegg reiste spørsmål om det som repre­
sentanten Hagen her viser til. Spørsmålet gjaldt derimot
inndekningen i 2000.
Regjeringen sier i kommuneøkonomiproposisjonen at
den foreløpig legger opp til en reell «vekst i kommune­
sektorens samlede inntekter på 3,5 til 4 milliarder kroner».
Det står selvsagt fast. Kommuneøkonomiproposisjo­
nen har som kjent vært diskutert her i salen tidligere den­
ne uken.
La meg for øvrig, som tidligere leder av finanskomite­
en, si at det har vært en nokså vanlig situasjon at statsmi­
nisteren ikke har deltatt i debatten. Jeg registrerer at den
foregående statsministeren hadde en noe mer aktiv delta­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m.
2000 3849
kelse i en del debatter, det er så. Men det har ikke vært en
vanlig foreteelse tidligere i forhold til revidert­debatter.
Representanten Karin Andersen reiste et spørsmål om
bolig. Det kommer vi tilbake til i forbindelse med bud­
sjettet til høsten. Men representanten reiste også spørs­
mål om innretningen av inndekningen i forhold til revi­
dert budsjett. Da er det altså slik at Regjeringens hoved­
oppgave har vært å sørge for at vi skulle ha en politikk
som bidrar til å sikre sysselsettingen og forhindre et økt
press i økonomien. Det har vært utgangspunktet. Vi har
gjort det valg at vi har videreført regelverket i forhold til
folketrygden, videreført aktiviteten i KFOR og forsterket
aktiviteten i sykehusene. Og da måtte man skaffe inndek­
ning for 3,5 milliarder kr.
Hva jeg har sagt, er ikke at det er tilfeldig hvordan det
har skjedd, men det jeg sa -- hvis jeg ikke husker veldig
feil -- i forbindelse med spontanspørretimen i Stortinget,
var at man ikke kan forstå hvert enkelt kutt på en slik
måte at det er en bevisst nedprioritering fra Regjeringens
side i forhold til de sektorene som har måttet bli utsatt for
en bevilgningsreduksjon. Når Regjeringen på kort tid
skal sørge for å videreføre stramheten i budsjettet, må det
foretas reduksjoner, også på områder hvor man ikke gjør
det med entusiasme, men hvor man er nødt til å gjøre det
av hensyn til helheten.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg skal forsøke å være
kort og ikke forlenge debatten unødvendig, men bare
svare på de spørsmål som ble stilt meg.
Hensikten med å presentere en melding om statlig vi­
karbyrå den 23. juni, var å gi markedet et signal om og en
vurdering av hvorfor vi foreslo å utsette gjennomførings­
tidspunktet. Det blir jo helt unødvendig å gi markedet
noe signal, for Stortinget bestemmer at det skal være
1. juli. Det som da gjenstår, er å melde til Stortinget
hvordan man har tenkt løst de problemene og organisert
virksomheten, som i og for seg var beskrevet både i den
tidligere proposisjonen og også i komiteinnstillingen.
Det mener vi at vi har funnet løsninger på, og jeg er i og
for seg tilfreds med den muligheten Stortinget nå gir oss
til innenfor en begrenset tidsperiode å prøve ut dette og
melde tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettet
for 2001, der vi selvsagt er klar over at vi må ha riktig
prising av tjenestene. Vi må sørge for at det her ikke er
noen ulovlig statsstøtte som gjør at denne virksomheten
ikke blir tillatt, og at vi gjennom forskrifter til lov om
statstjenestemenn sørger for at vi har et ryddig forhold til
dem som blir ansatt og skal leies ut, fordi forutsetningen
er at utleier, som her blir arbeidsmarkedsetaten, skal ha
arbeidsgiveransvaret for disse, uten at de skal være stats­
tjenestemenn. Jeg mener at dette er en grei, smidig og or­
dentlig måte å gjøre det på, og så oppnår Stortinget det
som har vært hensikten med den nye reformen, nemlig å
få større fleksibilitet i arbeidsmarkedet samtidig som vi
gjennom etablering av denne statlige virksomheten er i
stand til å ha et bredt tilbud som gjør at vi også kan trek­
ke med oss den svakeste delen av den gruppen som søker
arbeid, og kan integrere disse i vikarvirksomheten. At
Høyre er noe skeptisk, forstår jeg, for Høyre var ikke del
av det flertallet som vedtok at staten skulle engasjere seg
på dette området, men jeg forholder meg her til Stortin­
gets flertall, som jeg for øvrig selvsagt er helt enig med.
Statsminister Jens Stoltenberg: Først for ordens
skyld: Tidligere var det forholdsvis uvanlig at statsminis­
tre deltok i debatter om revidert nasjonalbudsjett, men
jeg mener at det må være fullt mulig å velge den form
man ønsker fra Regjeringens side. Vi har også hatt andre
statsråder i debatten, og spesielt finansministeren har del­
tatt. At sentrumsregjeringen deltok noe mer aktivt, var jo
et valg de gjorde, men spesielt under Gro Harlem
Brundtlands regjeringstid var det ofte at statsministeren
ikke deltok i debatten om revidert nasjonalbudsjett.
Når det gjelder kommuneøkonomien og den ene milli­
arden, er det det å si at vi har varslet en milliard ekstra til
kommunene for inneværende år. Det skyldes at man har
ulik regnskapsførsel, ulike pålegg og ulikt regelverk når
det gjelder feriepenger for staten og for kommunene. For
staten er det ikke noen avsetninger, der kommer utbeta­
lingen i 2001 når utvidelse av ferien skal finne sted, mens
for kommunene er det et annet regelverk, nemlig at de
blir pålagt en tvangssparing eller tvangsavsetning i inne­
værende år på 1 milliard kr, som da hadde betydd en reell
inndragning eller redusert aktivitet i kommunene på 1
milliard kr. Men pengene skal fra kommunenes side først
utbetales i 2001, og for å nøytralisere det, slik at vi altså
ikke får minus 1 milliard, men kommer i null i forhold til
aktivitetsnivået i kommunene, har vi varslet at det skal vi
kompensere, og siden det er for å komme opp igjen i
null, er ikke det aktivitetsøkende, men det er aktivitets­
nøytraliserende -- at de først får minus en milliard, og så
får de en milliard tilbake fra staten. Vi mener derfor den
måten vi har varslet at vi har tenkt å håndtere dette på
budsjettmessig, er fullt ut forsvarlig.
Når det gjelder 2001, har vi varslet hva vi har tenkt å
komme med i kommuneøkonomiproposisjonen, og det
vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2001, som vi nå ar­
beider med. Når det gjelder 2002, har vi for det første
ikke kommet noe særlig langt når det gjelder arbeidet
med verken kommuneopplegget eller budsjettopplegget,
men der vil de totale utgiftene til kommunene være av­
gjørende når vi til slutt setter sammen opplegget, inklusiv
de utgiftene de da har til feriepenger. Men da vil det ikke
lenger være mulig å øremerke på samme måte som man
gjør i inneværende år, for for inneværende år vet vi at vi
får en merbelastning på 1 milliard kr, som vi kompenserer.
Presidenten: Per­Kristian Foss har hatt ordet to gan­
ger tidligere og får ordet til en kort merknad.
Per­Kristian Foss (H): Jeg er fornøyd med at finans­
ministeren på Regjeringens vegne nå varsler at de vil føl­
ge opp forslaget om fritak for formuesskatt for nærings­
aktiva. Han bruker uttrykket «i nasjonalbudsjettet». Det
er klart at det kan man godt gjøre, men jeg vil advare Re­
gjeringen mot ikke å ta budsjettmessige hensyn til verdi­
en av slik nedsettelse i statsbudsjettet. Da legger man
unødig problemet foran seg. Det kan selvfølgelig Regje­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett m.m. 2000
3850
ringen godt gjøre, men jeg vil bare ha nevnt det nå, at
hvis man lar være å ta hensyn til om det er 1,5 eller 2,5
milliarder, ja da har man skaffet seg samarbeidsproble­
mer av betydelig omfang, både i forhold til Høyre, som
ønsker mer, og i forhold til sentrum, som iallfall ønsker
dette. Det er riktig at det er nevnt, for jeg tror jeg kom­
mer til høre dette til høsten.
Til slutt vil jeg bare si til Fremskrittspartiets Siv Jen­
sen at når hun i sitt siste innlegg ikke snakker om en eks­
pansiv finanspolitikk, men om en mer aktiv tilbudsside­
politikk, er jeg meget fornøyd, for det er nemlig det stikk
motsatte av det hun sa i sitt første innlegg, og da er vi på
rett spor.
Presidenten: Carl I. Hagen har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad.
Carl I. Hagen (Frp): Først bare en bemerkning. Jeg
vil minne om § 35 b i forretningsordenen. For alminneli­
ge debatter, som denne har pleid å være, gjelder ikke den
begrensningen.
Men jeg vil gjerne komme med en kommentar til
statsministeren, for han har jo ikke svart på spørsmålet.
Jeg har ikke snakket om økonomien i 2002. Den situasjo­
nen vi har nå i 2000, som tvinger kommunene til å sette
av en ekstra milliard for to feriedager i 2001, svarte han
bekreftende på at er riktig. Men vi har nøyaktig den sam­
me situasjon i 2001. Da må kommunene sette av ytterli­
gere 1 milliard kr -- det samme som i år -- for de to ferie­
dagene som kommer året etter. Og hvis man fastholder at
den økonomiske rammen skal være på 3,5 -- 4 milliarder
kr mer i 2001, må man bruke en av de milliardene for å
dekke regningen for to feriedager i 2002.
Statsministeren hadde tydeligvis skjønt det når det
gjaldt 2000; da har han lovet en milliard. Men han har
ikke lovet en milliard til neste år -- og da er det 1 milliard
kr som er rappet tilbake fra kommuneøkonomien i 2001!
Karin Andersen (SV): Kommuneøkonomien vil bli
en stor utfordring for Regjeringa framover. Det vil også
være helt nødvendig at Regjeringa ved alle neste korsve­
ger velger å samarbeide med det flertallet som ønsker å
styrke kommuneøkonomien -- hvis ikke, kommer verken
statsministeren eller finansministeren til å nå sine mål
om mer rettferdig fordeling og bedre velferd. Det er altså
helt nødvendig.
Når statsministeren nå er til stede i salen, kunne jeg
tenke meg å spørre ham om det jeg spurte finansministe­
ren om i går. Jeg hørte med interesse statsministeren i
Dagsrevyen, etter behandlinga av utjamningsmeldinga,
uttale seg om boligpolitikk, der teknikken var å bygge så
mange boliger at prisen gikk ned -- både på utleie­ og ei­
erboliger.
Regjeringa har sjøl sagt at det trengs minst 20 000 nye
utleieboliger de neste fem åra bare for å dekke det mest pre­
kære behovet. Når SV da foreslår i revidert 150 mill. kr --
som kunne gitt et lite tilskudd til 1 000 boliger, litt mer til
500 boliger -- og en satsing på 3 000 boliger hvert år, har
vi dessverre ikke Arbeiderpartiet med oss når vi skal
være konkrete. Og det må vi være. Når skal denne offen­
siven settes i gang? Og hvor stor skal den være?
Så til stramheten i budsjettet. Jeg er helt enig med fi­
nansministeren i at vi må ha en budsjettpolitikk som sik­
rer full sysselsetting -- fullere sysselsetting enn vi har i
dag, for det er faktisk opp imot 70 000 som er ledige.
Men da er det vel ikke noe særlig godt tiltak å foreslå at
man skal gjøre det dyrere og mer risikabelt for arbeidsgi­
vere å ansette folk med helseproblemer eller funksjons­
hemninger, ved at de skal betale mer av sjukepengeperio­
den. Fører det til at flere blir sysselsatt, eller fører det til
at færre blir sysselsatt?
Det er slik at hvis man bygger boliger, bidrar det posi­
tivt til sysselsettingen. Hvis man kutter når det gjelder
SND og andre distriktspolitiske virkemidler som skal
brukes til å få små og større bedrifter opp og stå, bedrifter
som skal skaffe arbeidsplasser i framtida, er vel heller
ikke det noe særlig godt bidrag til at sysselsettingen skal
gå opp.
Det er vel også slik at de pengene som trekkes inn fra
privat forbruk, har en like sterk innstrammingseffekt som
de man trekker inn fra alle gode tiltak.
Jeg tror heller ikke det er spesielt mer skadelig for
sysselsettingen om man bruker mer penger i kommune­
økonomien og mindre penger f.eks. på fregatter.
Presidenten: Når presidenten avspiste Carl I. Hagen
med å si at han fikk ordet til en kort merknad, var det feil.
Bestemmelsen om innskrenkninger gjelder ikke for parla­
mentariske ledere i alminnelige politiske debatter.
Presidenten beklager derfor.
Lars Gunnar Lie (KrF): Eg finn det naudsynt med
nokre korte kommentarar i tilknyting til framlegget om
fritak for næringsaktiva.
For det første har eg registrert at finansministeren sei­
er at han vil følgja dette vedtaket opp, og eg reknar sjølv­
sagt med at det er i statsbudsjettet for neste år dette vil
verta følgt opp.
Det er med vitande og vilje vi har valt omgrepet «næ­
ringsaktiva» i framlegget til vedtak. Som døme på næ­
ringsaktiva vil eg kort nemna driftsmidlar, varebehald­
ning, kundefordringar, driftslikviditet m.m. Utfordringa
til Finansdepartementet vert då å finna ut av dette på ein
god måte, til beste for næringslivet.
Statsminister Jens Stoltenberg: Fordi representan­
ten Hagen, både fra denne talerstolen flere ganger i dag
og i mange andre sammenhenger, etter min vurdering
skaper unødig usikkerhet om kommuneøkonomioppleg­
get, og kanskje også litt forvirring om hva som er konse­
kvensen av feriepengene, skal jeg prøve å klargjøre det
en gang til.
For inneværende år har vi gitt en kompensasjon på
1 milliard kr. Det er fordi de ekstra feriedagene var en
uforutsett utgift -- som riktignok kommer til utbetaling
neste år, men som en avsetning i år. Og fordi det da er
tvungen sparing, mener vi det er fullt ut finanspolitisk
forsvarlig å kompensere det nå i år.

16. juni -- Statens eierskap i Kreditkassen
2000 3851
Det er helt riktig at det også skal være en avsetning
neste år -- altså i 2001 -- for 2002. Det vil være blant de
ting vi tar hensyn til når vi fastsetter det endelige kom­
muneopplegget i statsbudsjettet, for situasjonen er jo den
at kommuneopplegget slik det nå er vedtatt i Stortinget,
først blir endelig fastsatt når man vedtar budsjettet utpå
høsten. Det har slått ut i ulike retninger for kommunene i
ulike år. For eksempel var det slik at når det gjaldt bud­
sjettet for 1997, plusset Stortinget på kommuneoppleg­
get, som da var vedtatt i juni, med -- jeg tror det var --
3­4­5 milliarder kr, fordi man mente at situasjonen var
vesentlig mer alvorlig i november/desember enn den var
i juni samme år. Omvendt var det slik at Stortinget høs­
ten 1999 reduserte bevilgningene til kommunene med 1
eller 1,5 milliarder kr -- jeg skal være litt forsiktig med
nøyaktig beløp, det var i hvert fall et milliardbeløp -- i
forhold til hva som var vedtatt i kommuneopplegget,
bl.a. fordi det hadde vært økt skatteinngang, slik at man
totalt sett mente at man kom likt ut. Det illustrerer bare at
Regjeringen på selvstendig grunnlag før vi legger fram
budsjettet, må foreta en totalvurdering av kommunenes
økonomi, og så, når vi tar hensyn til kostnadsvekst og andre
utgifter, redusert skatteinngang eller økt skatteinngang
og andre faktorer, presentere et samlet kommuneopplegg
i statsbudsjettet som ivaretar intensjonen i det kommune­
opplegget som er vedtatt. Det vil vi gjøre i statsbudsjet­
tet. Så vil vi legge det fram for Stortinget, og så kan Stor­
tinget debattere og diskutere det, og helt sikkert også
foreta justeringer i det, før det endelige budsjettet vedtas.
Det er slik man vanligvis håndterer kommuneoppleg­
get. Derfor er det som nå er vedtatt i juni, retningsgiven­
de. Men de endelige tallene vil bli vedtatt når budsjettet
legges fram, og da tar vi også hensyn til faktorer som økt
avsetning til feriepenger.
-- Jeg håper det var klargjørende.
Presidenten: Carl I. Hagen -- og denne gangen begren­
ses ikke taletiden, annet enn til 3 minutter.
Carl I. Hagen (Frp): Det er ikke nødvendig.
Jeg takker statsministeren for den klargjøringen som
helt klart innebærer at kommunene ikke har peiling på
hvor mye penger de får i år 2000. Det vil bli fastlagt i
statsbudsjettet til høsten. Det var akkurat det statsminis­
teren nå sa, det er når man legger opp budsjettet for 2001
til høsten, med alle de avveiningene som skal foretas, at
man får det endelige vedtaket. Så de som trodde at de
fikk 1 milliard kr mer enn det de regnet med, de tok feil.
Statsminister Jens Stoltenberg: Dette skal bli mitt
siste innlegg i denne debatten. Jeg har bare behov for å
understreke et par ting.
Kommunene har fått 1 milliard kr ekstra. Det har vi
varslet, og det kommer vi med til høsten. Så det er det in­
gen tvil om. Den milliarden kommer.
Så tror jeg det var en forsnakkelse av representanten
Hagen, for når det gjelder 2000, er det ingen tvil om at
det kom en ekstra milliard. Det jeg tror vi diskuterer, er
kommuneopplegget for 2001.
Jeg forsøkte å forklare i noen grundige resonnementer
i mitt forrige innlegg at det er helt normalt at det endelige
vedtaket for kommunenes inntekter, slik det gjøres av
Stortinget om høsten, avviker med plusser og minuser i
milliardstørrelse i forhold til det vedtaket som gjøres i ju­
ni. Det skyldes f.eks. at man tar hensyn til endringer i
kostnadsvekst, andre anslag for lønnsvekst eller økte
skatteanslag. Stortinget reduserte bevilgningene til kom­
munene med over 1 milliard kr høsten 1999 i forhold til
det som ble vedtatt i juni, fordi det var økte skatteinntek­
ter. Det var jeg enig i. Jeg kritiserer ikke et øyeblikk sen­
trumsregjeringen for det. Men å si at kommunene ikke
har peiling på hva de får, er feil. Det er gitt retningslinjer.
Det er tatt noen hovedgrep. Men det endelige vedtaket
fattes til høsten. Slik har det alltid vært. Så får vi nok å
diskutere til høsten.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg hadde egentlig bare
lyst til å ta ordet for å takke statsministeren for forklarin­
gen på hvorfor veksten i kommuneøkonomien fra 1999
til 2000 ble på 1,1 milliard kr i statsbudsjettet i fjor høst.
Statsministerens representanter her i salen har nemlig
brukt enhver anledning til å si at Arbeiderpartiet øker
veksten i kommuneøkonomien fire ganger så mye som
sentrumsregjeringen gjorde, fordi vi økte den med bare
1,1 milliard kr.
Det er helt riktig som statsministeren sier, det spørs
hvilket referansepunkt man har når man beregner vek­
sten i kommuneøkonomien. Med utgangspunkt i revidert
nasjonalbudsjett for 1999 la regjeringen Stoltenberg opp
til en vekst i kommuneøkonomien på 3,4 milliarder kr.
Men på grunn av ekstra skatteinngang, som statsministe­
ren helt riktig sier, ble den korrigert i statsbudsjettet til
1 milliard kr. Den situasjonen kan vi komme opp i.
Jeg prøvde å utfordre kommunalministeren på nøyaktig
den samme problemstillingen i går formiddag under debat­
ten om kommuneøkonomiproposisjonen, for det må være
mulig for statsministeren å svare på Carl I. Hagens spørs­
mål om kommunene vil få den milliarden som de er lovet,
som kompensasjon for ekstra feriepenger også til neste år.
Hvis man ikke kan love det, vil det nemlig innebære en
innstramming -- ikke en vekst på 3,5--4 milliarder kr, men
på 2,5--3 milliarder kr, og det er en ganske vesentlig for­
skjell for kommunene. Å korrigere for alle de andre tinge­
ne, det er greit. Den debatten får vi ta til høsten, for det er
målbart. Men det burde være mulig å svare et klart ja eller
nei på om den milliarden ligger inne i den planlagte vek­
sten som Regjeringen har lagt opp til, eller ikke, også for
neste år.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 3, 4, 5, 6, 7 og 8.
(Votering, se side 3861 f.)
S a k n r . 9
Innstilling frå finanskomiteen om statens eierskap i
Kreditkassen (Innst. S. nr. 245 (1999­2000), jf. St.meld.
nr. 38 (1999­2000))

16. juni -- Statens eierskap i Kreditkassen
Trykt 6/7 2000
2000
3852
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bas­
tesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF) (ordførar for sa­
ka): Eg føler vel kanskje at forsamlinga ikkje er så veldig
motivert for å gå laus på denne saka no, men det er faktisk
ei viktig sak vi skal diskutera i Stortinget i dag.
Det er over eit halvt år sidan Stortinget handsama kre­
dittmeldinga. I tida etter har støynivået knytt til dette em­
net til tider vore ganske høgt.
Bondevik­regjeringa sitt utgangspunkt var at vi ynskte
to sjølvstendige norske finansinstitusjonar. Vi registrerte
raskt at det ikkje var fleirtal for det i Stortinget, og saman
med Arbeidarpartiet trakk sentrumspartia opp retningsli­
ner for vidare handsaming av strukturen i norsk finans­
næring, og då særleg med tanke på kva som skulle skje
med staten sin eigarpost i Kreditkassen. Resultatet av
handsaminga av kredittmeldinga var at Statens Bankin­
vesteringsfond fekk i oppdrag å greia ut grunnlaget for å
etablera ei ny, sterk, norsk finansløysing.
Medan Statens Bankinvesteringsfond har arbeidd, har
det ikkje minst frå medlemer av Arbeidarpartiet kome
sterke utsegner om at no må finansministeren skjera
gjennom. Eg skal la vera å sitera finanspolitikarar frå
Arbeidarpartiet i dag, men det kunne ha vore freistande.
Etter regjeringsskiftet stilna likevel kritikken, og kravet
om rask avklaring stilna òg.
Men Regjeringa har funne det rett å avslutta oppdra­
get til Statens Bankinvesteringsfond utan at fondet har
kome opp med noko endeleg forslag. Med bakgrunn i at
det var viktig å få ei avklaring i denne saka raskt, er eg
nøgd med at Regjeringa likevel la ho fram.
Ein samla komite viser til at Stortinget trekte opp ge­
nerelle retningsliner for finansmarknadspolitikken ved
handsaminga av kredittmeldinga 1999, m.a. at staten sine
eigarinteresser må utøvast etter forretningsmessige krite­
rium ved at Statens Bankinvesteringsfond, som eige
rettssubjekt, skal ta vare på staten sine eigarrettar gjen­
nom særskild lovgiving. Ein samla komite understrekar
òg at eigarinteressene og rolla som lovgivar og konse­
sjonsgivar er skilde ved at konkurransemessige tilhøve
blir vurderte av Konkurransetilsynet.
Komiteen er òg samla om å visa til det hovudmålet for
strukturpolitikken som var slått fast i innstillinga til kre­
dittmeldinga, at strukturpolitikken skal sikra at Noreg har
velfungerende og solide finansinstitusjonar, og at det er
høg grad av konkurranse mellom institusjonane.
Når det gjeld det som saka konkret dreier seg om,
nemleg kva som skal skje med staten sine aksjar i Kredit­
kassen, deler komiteen seg.
Norske finansinstitusjonar er relativt små i internasjo­
nal samanheng. Ein norsk bank som blir slått saman med
ein utanlandsk, har relativt små sjansar for å få hovud­
kontoret til Noreg. Fleirtalet av sentrum, Arbeidarpartiet
og SV, har merka seg at det berre er minst ein tredel stat­
leg eigarskap som gir garanti for at hovudkontoret blir
liggande i Noreg. Vi har framleis som mål å sikra ei sterk
norsk finansløysing. Difor er det viktig at staten held på
minst ein tredel av aksjane i den eininga vi har bygd opp
rundt DnB og Postbanken.
Fleirtalet i komiteen har slutta seg til at staten kan sel­
ja aksjane sine i Kreditkassen, og at Statens Bankinveste­
ringsfond kan stå for gjennomføringa av salet.
Salet av aksjane må gjennomførast på ein forretnings­
messig best mogleg måte. Eit fleirtal, av sentrum, Høgre
og Framstegspartiet, meiner det er grunn til å venta at ein
høgast mogleg pris talar for eit samla sal til ein kjøpar,
fordi ein kjøpar som kjøper heile aksjeposten, truleg vil
vera villig til å inkludera ein strategisk premie i prisen
for aksjane. Vi ynskjer difor at det blir arbeidd for å finna
ein slik kjøpar.
Eit breitt fleirtal legg til grunn at salet skal skje på eit
forretningsmessig grunnlag, men understrekar òg at det
er trong for ei rask avklaring. Ikkje minst er dette viktig
for dei tilsette, som har levd med uvisse om framtida for
arbeidsplassen sin i lang tid. Difor legg eit fleirtal stor
vekt på at salet bør skje utan unødvendig opphald.
Departementet har ikkje tatt opp problemstillinga om
staten eventuelt skal gå inn som eigar i den finansinstitu­
sjonen som eventuelt kjøper aksjane. Dette kan ein gjera
ved at aksjane i Kreditkassen blir bytta i aksjar i kjøpar­
institusjonen. Frå sentrumspartia si side meiner vi dette
er ei problemstilling som departementet må vurdera.
Stortinget tar i dag stilling til framtida for staten sine ak­
sjar i Kreditkassen. Det er viktig å ha med seg at staten ikkje
sit med alle aksjane. Framtida for Kreditkassen vil òg vera
knytt opp til kva dei andre eigarane gjer med sine aksjar.
Det er viktig at vi får denne avklaringa no før Stortin­
get tar sommarferie. Eg trur ikkje minst dei tilsette i Kre­
ditkassen er glade for avklaring. Kanskje er det òg nokon
der ute i den berømte marknaden som har lagt eller har
tenkt å legga inn eit bod på aksjane. Dei er nok òg glade
for at det i dag blir ei slik avklaring. Men det er ikkje ber­
re Kreditkassen som treng ei avklaring knytt til framtida.
Hope­utvalet, eller Konkurranseflateutvalet, har lagt
fram sin rapport om konkurranseflater i finansnæringa.
Regjeringa har omtalt denne rapporten og sagt noko om
framdrifta i oppfølginga av denne i revidert nasjonalbud­
sjett. Eg finn det rett å knyta eit par kommentarar til dette
heilt til slutt.
Eg er redd Regjeringa sitt forslag til framdrift i opp­
følginga av Konkurranseflateutvalet vil føra til at det går
for lang tid før viktige problemstillingar får ei avklaring.
Eg er difor glad for at eit fleirtal i budsjettinnstillinga sei­
er at oppfølging må skje så raskt som mogleg, og at dette
arbeidet må få høgaste prioritet.

Forhandlinger i Stortinget nr. 257
16. juni -- Statens eierskap i Kreditkassen
S 1999­2000
2000 3853
(Svarstad Haugland)
Fleirtalet har òg fremma eit forslag:
«Stortinget ber Regjeringen senest i Nasjonalbud­
sjettet for 2001 legge frem en redegjørelse over hvilke
regelendringer som er gjennomført som følge av Kon­
kurranseflateutvalgets rapport, sammen med en rede­
gjørelse for videre fremdrift for de spørsmål som kre­
ver nærmere utredning.»
Eg føreset at Regjeringa vil følgja opp dette. Den ras­
ke utviklinga med konsolideringar og restrukturering i fi­
nansmarknaden krev at tilhøva blir lagde til rette for ei
god utvikling av ein sterk norsk finansinstitusjon der sta­
ten har konsentrert eigardelen sin. Ein samla komite har
som sagt slått fast at staten sine eigarinteresser må utø­
vast etter forretningsmessige kriterium. Dette gjeld sjølv­
sagt ikkje berre for salet av Kreditkassen, men òg for den
vidare handsaminga av eigarskap i den sterke nasjonale
eininga som dels er bygd og dels skal byggast kring DnB
og Postbanken. Av omsyn til den finansinstitusjonen vi
framleis skal eiga ein del av, men òg av omsyn til alle dei
andre finansinstitusjonane, er det viktig at oppfølginga
av Konkurranseflateutvalet kjem raskt.
Grethe G. Fossum (A): Norsk og internasjonal bank­
næring har vært og vil være preget av store strukturelle
endringer. Sterke drivkrefter har gitt både økt internasjo­
nalisering og en hardere konkurranse. Bankene har møtt
denne utfordringen på ulike måter. Fusjoner, samarbeids­
avtaler, bruk av datatjenester og effektivisering har vært
våpen som bankene har brukt for å kapre større markeds­
andeler og flere kunder.
Bankkrisen på 1990­tallet skapte et statlig eierskap i
forretningsbankene, og etter at situasjonen normaliserte seg,
har statens eierandeler i bankene blitt redusert eller solgt.
Arbeiderpartiet har vært opptatt av at det statlige eier­
skapet i forretningsbankene skulle samles i én nasjonal
enhet, bygd rundt DnB. På den måten åpnet man for salg
av statens eierandeler i Kreditkassen.
Statens Bankinvesteringsfond fikk oppgaven fra de­
partementet i brev av 9. desember 1999, og har fram til
19. mai 2000 arbeidet grundig med saken. Allerede
26. mai la så Finansdepartementet fram St.meld. nr. 38.
Jeg understreker disse datoene, fordi det har vært reist
kritikk mot at arbeidet har gått for sent, men i forhold til
den jobben som finansministeren og Finansdepartemen­
tet har hatt, har arbeidet i departementet etter min oppfat­
ning gått rimelig raskt.
Statens eierinteresser skal utøves på en forretnings­
messig måte gjennom Statens Bankinvesteringsfond,
som har klare retningslinjer for hvordan de skal utføre
sin del av arbeidet.
Det statlige eierskap i bankene er viktig for å sikre
hovedkontorfunksjoner i Norge. Det er i hovedkontorene
strategiske avgjørelser tas og produktutvikling foregår.
En annen viktig faktor er at spisskompetansen i bankene
oftest blir lagt til hovedkontorene, og siden den tekno­
logiske utviklingen stadig krever nye kunnskaper om
IT, risikohåndtering og kapitalforvaltning, vil Norge,
hvis man ikke kan ha hovedkontor i finansnæringen i
Norge, fort bli stående uten den form for spesialkompe­
tanse.
Arbeiderpartiet ønsker ikke at norske finansinstitusjo­
ner skal stå igjen som rene distributører av finansielle tje­
nester. Dette er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har
gått inn for at man ønsker å eie mer enn en tredjedel av
aksjene i en sterk norsk finansinstitusjon. Bare gjennom
det kan staten som eier hjelpe til med å få til en videre ut­
vikling i det norske finansmiljøet.
Siden salg av aksjene i Kreditkassen nå er avgjort, har
jeg full forståelse for de problemene de ansatte i Kredit­
kassen har levd med ved uvissheten om den videre orga­
niseringen av banken. Arbeiderpartiet støtter fullt ut at
salget av aksjene i Kreditkassen skal skje uten unødven­
dig opphold. Arbeiderpartiet ser derfor ikke at man har
en langvarig prosess med gjennomføring av dette salget,
men forventer at Bankinvesteringsfondet bruker både sin
kapasitet og innleide private aktører for å gjennomføre
salget så raskt som mulig.
Noen av partiene på Stortinget stiller krav til de framti­
dige eierne, både at det eventuelt skal være en industriell
kjøper, og at kjøperen skal være fra Norden. Arbeiderpar­
tiet legger på sin side til grunn at det velges en løsning
som både tar hensyn til statens økonomiske interesser og
behovet for en velfungerende struktur i finansmarkedet.
Statens Bankinvesteringsfond har en tøff jobb foran
seg når det gjelder nedsalg av statens aksjer i Kreditkas­
sen. Dette krever betydelig kompetanse, og jeg er derfor
glad for at fondet har god erfaring på dette området fra
tidligere nedsalg. Fondet skal beslutte hvordan aksjene
skal selges, og på hvilket tidspunkt det skal skje.
Det har også vært reist en del spørsmål om Bankin­
vesteringsfondets videre skjebne etter at nedsalget i Kre­
ditkassen er foretatt. Jeg tror at det er for tidlig å spekule­
re i om eierinteressene i DnB bør forvaltes på en annen
måte enn slik dette eierskapet blir ivaretatt av Bankinves­
teringsfondet.
Arbeiderpartiet er like opptatt som andre av den rollen
som Regjeringen og Finansdepartementet skal spille i
forhold til det å være eier, lovgiver, konsesjonsmyndig­
het og forskriftsgiver. En må derfor unngå systemer som
gjør at departement og regjering blir gitt nettopp disse
rollene. Det er derfor med forundring jeg ser at Frem­
skrittspartiet og Høyre ønsker å nedlegge Statens Bank­
investeringsfond. Siden det er et flertall i Stortinget for at
det skal være et statlig engasjement i DnB, burde disse
partiene se den fordel det er å bruke Statens Bankinveste­
ringsfond nettopp for å unngå en rolleblanding.
La meg til slutt få lov til å understreke at ved salg av
Kreditkassen er pris viktig, men det er også vesentlig hva
vi gjør i forhold til den banken staten fortsatt er eier i,
nemlig DnB.
Siv Jensen (Frp): Representanten Fossum understre­
ket at hun mente at det hadde vært brukt rimelig tid for å
få avklart denne saken. Nei, det eneste rimelige ved den­
ne saken, er at den nå endelig får sin avklaring. Det er
høyst urimelig at det har vært nødvendig å bruke så man­
ge måneder på å komme frem til en formell konklusjon
257

16. juni -- Statens eierskap i Kreditkassen 2000
3854
på noe som det for så vidt for lengst har vært en reell
konklusjon på blant et flertall i Stortinget. Og det er ikke
med på å styrke det norske renommé, nei det er heller
ikke med på å styrke statens renommé som eier i ulike
norske bedrifter, når man ikke evner å avklare verken ei­
erskap eller rolle som konsesjonsmyndighet. Og der er vi
i og for seg midt inne i en av de tingene som også Grethe
Fossum pekte på, nemlig statens svært mange roller. Den
kommer så godt til syne i denne saken at den bør være et
skrekkens eksempel for lignende tilfeller for fremtiden.
Nettopp derfor er det veldig viktig at den videre frem­
driften av denne saken nå får sin avslutning raskt, noe
som også et flertall i komiteen understreker, nemlig at
det ikke er noen grunn til at dette ikke skal kunne være
gjennomført i løpet av sommeren eller høsten.
Så sa representanten Fossum at hun var så forundret
over at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å nedlegge
Statens Bankinvesteringsfond. Det er ingenting å være
forundret over. Statens Bankinvesteringsfond har vist til
fulle sin manglende evne til å håndtere eierskapet i nor­
ske banker. De har vist til fulle at de ikke evner å mestre
den oppgaven de fikk av Regjeringen hva gjaldt å utrede
fremtidig norsk finansnæringsstruktur. Og med den bak­
grunn er det heller ingen grunn til å opprettholde Statens
Bankinvesteringsfond. Hvis det nå er slik at vi blir sitten­
de igjen med en tredjedel av DnB­aksjene til aktiv for­
valtning, kan de fullt ut ivaretas på en utmerket måte av
et av departementene som allerede er med på å forvalte
mye annet eierskap fra statens side. Mest hensiktsmessig
vil antakelig være ikke å legge det direkte under Finans­
departementet, men kanskje under Handels­ og nærings­
departementet.
Fremskrittspartiet har fire mindretallsforslag i innstil­
lingen, og de tar jeg herved opp. Jeg har lyst til å kom­
mentere i hvert fall ett av dem, og det gjelder forslaget
som går på å sørge for at tidligere private aksjonærer som
i forbindelse med bankkrisen fikk avskrevet alt sitt eier­
skap i bankene, nå skal få en kompensasjon. Staten mang­
ler ikke penger og ved å selge seg ut både av Kreditkas­
sen og deler av DnB vil det være fullt mulig å gi en kom­
pensasjon til disse tidligere private aksjonærene, noe som
i hvert fall etter vårt skjønn vil være moralsk riktig, ba­
sert på den holdning staten inntok i forbindelse med
bankkrisen for noen år tilbake.
Jeg må si jeg er litt overrasket over at ikke Høyre har
sluttet seg til dette, for det er ikke mer enn et par år siden
Per­Kristian Foss og jeg fremmet et forslag nettopp for å
ivareta de tidligere aksjonærenes interesser. Jeg er i og
for seg klar over at dette har vært et tema i Banklovkom­
misjonen, men det burde for så vidt ikke forandre situa­
sjonen, nemlig at det var mange private aksjonærer som
-- etter mitt skjønn -- ble grovt undervurdert fra statens
side i den sammenhengen.
Men noe av det som er mest forunderlig i hele debat­
ten om fremtidig norsk finansnæring, er denne påståtte
sannheten om at det er viktig at staten opprettholder
minst en tredjedels eierskap i en av bankene, for da får vi
én sterk norsk finansenhet. Når ble det en sannhet at stat­
lig eierskap i seg selv gir sterke enheter? Det har aldri
ved noe annet tilfelle vist seg å være sant. Og så skulle et
statlig eierskap i seg selv sikre at DnB blir en stor, flott
og sterk bank, som kan ekspandere og virkelig bli en ak­
tiv part i norsk finansnæring? Det er jo hvordan eierska­
pet forvaltes og utøves, og hvordan man driver banken
fram som er det avgjørende, ikke hvorvidt staten eier ak­
sjer i denne banken eller ei. Derfor er det -- synes jeg --
mangelfullt i denne debatten at det flertallet som virkelig
er opptatt av at staten fortsatt skal være eier, ikke kan for­
klare hvorfor, og hvordan staten skal forvalte eierskapet
sitt, nettopp for å ivareta DnBs interesser.
Én ting man i hvert fall ikke bør gjøre, er å tilføre yt­
terligere kapital til banken, for da ville man altså aktivt
bidra til konkurransevridning mellom aktørene i det nor­
ske finansmarkedet. Og jeg regner med at det ikke er
flertallets intensjon. Men hvis det argumentet blir forlatt,
står fortsatt det åpent hva det er man mener vil sikre en
sterk norsk finansenhet, i og med at eierskapet i seg selv
ikke sikrer det.
Endelig får denne saken sin løsning. Endelig får vi en
avklaring, og forhåpentligvis avklarer også Regjeringen
den fremtidige strukturen på dette i løpet av svært kort tid,
slik at Stortinget ikke blir nødt til å fortsette å mase på
Regjeringen så vi får solgt disse aksjene innen rimelig tid.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Siv Jensen har teke opp dei forslaga ho
gjorde greie for.
Per­Kristian Foss (H): Det meste står å lese i innstil­
lingen, bl.a. det som representanten Siv Jensen nå ble
forundret over, hvorfor Høyre ikke igjen reiser forslaget
om kompensasjon til de tidligere aksjonærene i de krise­
rammede bankene. Det står faktisk å lese meget tydelig i
innstillingen på side 5, idet vi viser til at dette spørsmålet
har vært så grundig vurdert som Stortinget overhodet kan
gjøre. Vi opprettet en parlamentarisk granskingskommi­
sjon, Smith­utvalget, som kom med en innstilling, og
som ble behandlet i Stortinget. Det anser vi som slutt­
strek satt for den debatten. Vi nådde ikke frem. Det be­
klager jeg, men jeg får holde meg til representanten Carl
I. Hagens devise om at det er grenser for hvor mange om­
kamper man kan ta. Og jeg tror nok at med en parlamen­
tarisk gransking er punktum satt. Da går vi ikke lenger ad
parlamentarisk vei. Det er forklaringen.
Arbeiderpartiets talskvinne, Grethe G. Fossum, var
forundret over hvorfor man ønsker å nedlegge Bankin­
vesteringsfondet. Det står også rimelig godt forklart i
innstillingen. Jeg vil understreke at det er i tillit til at vi
har et regjeringsapparat som er i stand til å forvalte salg
av statlige aksjer. Jeg kan polemisere mot representanten
Fossum ved å si at dersom Samferdselsdepartementet er i
stand til å selge Telenor­aksjer, har jeg den smule tillit til
Finansdepartementet at de også er i stand til å håndtere
salg av et noe mer begrenset antall aksjer i Kreditkassen.
Hva som så blir igjen av forvaltning, mener jeg bør kun­
ne overføres til det departement som samlet og på en profe­

16. juni -- Statens eierskap i Kreditkassen
2000 3855
sjonell måte skal forvalte statens eierinteresser i ulike selska­
per. Vi trenger ikke et bankinvesteringfond med tilhørende
administrasjon og styre for å løse denne enkle oppgave.
Til selve sakens kjerne, nemlig spørsmålet om hva
som skal skje med statens eierinteresser i Kreditkassen,
vil jeg si at endelig har vi fått en avklaring. Avklaringen
er slik at jeg kan si til flertallet, sentrum og Arbeiderpar­
tiet: Hjertelig velkommen etter! Dette har de altså brukt
seks­sju måneder på, og det har ikke tilført saken ett nytt
moment! Skulle det ha tilført saken noe, måtte det være å
redusere verdien av statens aksjer, for statens opptreden i
denne perioden har ikke styrket tilliten til det norske ak­
sjemarkedet -- i særdeleshet den delen som staten er in­
volvert i. Ventingen har kostet. Den har kostet usikkerhet
i de bankene det gjelder. Det skal man heller ikke under­
vurdere. Mange tusen ansatte i både DnB og Kreditkas­
sen har levd i flere måneders usikkerhet om sin situasjon
på grunn av at staten ikke har kunnet avklare hva den vil
med sitt eierskap. Det har vært negativt for bankenes om­
strukturering, og det har, som sagt, vært negativt for mar­
kedet. Jeg får si det slik: Velkommen etter, men denne
tenkepausen, som har vært rent partipolitisk begrunnet,
har sannelig kostet!
Nå haster det med å få realisert en fornuftig løsning.
En fornuftig løsning kan, som vi antyder i innstillingen,
være flere ting. Det viktige er at man følger aksjonærenes
interesser -- i dette tilfellet i Kreditkassen. Det kan både
være salg til høystbydende med kontant innløsning, det
kan være valg mellom innløsning i form av kontanter el­
ler aksjer, og det kan være mulige fusjonsløsninger, ek­
sempelvis basert på en nordisk enhet, som man har sett i
andre tilfeller. La meg ta et eksempel, relativt tilfeldig
valgt: Når Uni Danmark går inn i Merita, er det basert på
en fusjon, der eierne blir eier i den nye banken. Det er
også en mulig måte å komme ut av det på, så kan staten
velge om de vil sitte på disse aksjene eller rett og slett
velge en kontantinnløsning. Det viktige er at dette nå får
en rask avklaring av de hensyn jeg tidligere har nevnt, og
jeg har tillit til at finansministeren, med denne sakens
spesielle bakgrunn, vil sørge for å iverksette det.
Odd Roger Enoksen (Sp): Som det framgår av inn­
stillingen, er Senterpartiets primærstandpunkt fortsatt at
det burde være grunnlag for å opprettholde minst to ster­
ke nasjonale bankmiljøer, og at det dermed burde være
grunnlag for å beholde Kreditkassen som en selvstendig
norsk bank. Når vi mener det er viktig, er det med bak­
grunn i betydningen av å ha sterke norske finansmiljøer
for å ivareta hovedkontorfunksjoner i Norge, med beslut­
ningsmyndighet i Norge og med kompetanse med hen­
syn til norsk næringslivs behov, i tillegg til at disse ban­
kene fortsatt bør ha en god geografisk representasjon.
Jeg har lyst til å gå litt tilbake til den krisen vi hadde
innenfor fiskerinæringen på begynnelsen av 1990­tallet,
med lave kvoter og store økonomiske problemer både
innenfor fiskeindustrien og fiskeflåten. Jeg er ganske
overbevist om at uten den gode geografiske representa­
sjonen som både sparebankene og forretningsbankene
hadde på det tidspunktet, og den nærhet bankene hadde
til sine kunder innenfor fiskerinæringen, ville vi ha stått i
en helt annen situasjon både i forhold til eierskap til flå­
ten og eierskap til ressursene enn det vi gjør i dag. Men
nettopp kjennskap til kunder og nær kontakt gjorde at
bankene hadde tålmodighet. De kjente sine kunder og
stolte på at lånene ville bli betjent når man var over den
verste krisen -- man hadde tålmodighet til å vente til næ­
ringen var i en situasjon hvor det var mulig å komme
gjennom dette på en skikkelig måte. Jeg er ikke like
overbevist om at en filial med utenlandsk beslutnings­
myndighet og kredittmyndighet som ikke befinner seg
lokalt -- i verste fall kanskje heller ikke nasjonalt -- ville
komme til å ta de samme hensyn og behandle dette på
samme måte som de lokale sparebankene og forretnings­
bankene gjorde på det tidspunkt.
Men vi har tatt til etterretning at det er et flertall i
Stortinget for salg av Kreditkassen, og jeg forutsetter at
de hensyn som jeg her har pekt på, også blir vektlagt ved
salg av Kreditkassen. Jeg er tilbøyelig til å ville tilføye at
ved tilnærmet like bud, så bør dette faktisk tillegges av­
gjørende vekt.
Sentrum, sammen med Høyre, peker på det faktum at
tilbudet fra MeritaNordbanken er knyttet til etablering av
en nordisk finansenhet, og jeg vil gjerne si at det konsept
som MeritaNordbanken jobber etter, etter min oppfat­
ning er en god løsning, som i hovedsak synes å ivareta de
interesser jeg har pekt på.
Jeg vil også peke på den merknaden vi har, som går i
samme retning som det Per­Kristian Foss nå sier, at det
sterkt bør vurderes en fusjonsløsning -- altså at man byt­
ter aksjer mot en eierpost i den nye finansenheten.
Øystein Djupedal (SV): I denne saken har SV et av­
vikende syn i forhold til flertallet. Det har vi i grunnen
hatt helt siden banksaken kom opp, fordi vi hele tiden har
vært skeptiske til å selge ut statens bankaksjer. Hvis man
tar et lite historisk sveip bakover, vil en se at disse aksje­
ne egentlig ikke var til salgs. Det var bud fra en svensk
bank som totalt omkalfatret strukturen i det norske bank­
markedet.
Det er ikke lenger enn tre år siden Stortingets finans­
komite og Stortinget mente vi skulle ha tre uavhengige
forretningsbankmiljøer i Norge, sågar ett utenfor Oslo,
som da var Fokus Bank i Trondheim. Så solgte vi unna
Fokus Bank, og så mente finanskomiteen, og senere
Stortinget, at det var viktig at vi skulle ha to forretnings­
bankmiljøer i Norge. Det mente vi helt til i fjor høst, da
MeritaNordbanken la inn bud på Kreditkassen, og så
plutselig var det en bank til salgs som i utgangspunktet
ikke var til salgs. Det er kanskje noe av det mest alvorli­
ge med det som nå har skjedd. Det viser seg at ingen ved­
tak om struktur som Stortinget gjør, selv i banker som
Stortinget eier -- eller det norske folk eier gjennom Stor­
tinget -- er evigvarende. Det betyr at Stortinget burde dis­
kutere struktur i finansmarkedet, uavhengig av tilfeldige
bud. At det kommer en svenske i privatfly over Kjølen,
skulle ikke på en måte rettferdiggjøre at Stortinget fak­
tisk hiver totalt rundt på strukturen i det norske bankmar­
kedet, slik det nå har skjedd.

16. juni -- Statens eierskap i Kreditkassen 2000
3856
Det alvorlige med det er at det vedtaket som Stortin­
get i dag fatter -- at man selger unna Kreditkassen -- med­
fører at ingen trenger å ha tillit til at Stortinget mener al­
vor med at DnB skal få bli på statens hånd. Grunnen til at
det i seg selv er et poeng, er følgende -- for det er et par
gode poeng med at det er fornuftig at staten sitter som
eier i forretningsbanker: For staten har det vært en for­
nuftig pengeplassering, det er én ting. Det har gitt god
avkastning. I Norge har vi altså ikke tilsvarende private
kapitalister som tillater seg å sitte på eierskap over perio­
der som svinger opp og ned, slik som i mange andre land
hvor det fins tunge, private kapitalister. I Norge har sta­
ten i stor grad fylt den funksjonen.
Det andre viktige poenget med det å ha statlig eier­
skap i banker er at det sikrer at man har hovedkontor­
funksjoner og tilliggende herligheter i Norge. Det har vi
sett et godt eksempel på i forbindelse med salget av Fo­
kus Bank til Den Danske Bank, som nå har flyttet alle
funksjoner til København, noe som gjør at alle lån på --
jeg tror det er -- ca. 20 mill. kr må godkjennes i Køben­
havn. Det gjør at alle de kundene som Fokus Bank be­
tjener oppover langs kysten av Norge, må godkjennes i
København. Og det danske hovedkontoret har ikke nød­
vendigvis innsikt i hvordan norsk fiskeoppdrett drives
eller norsk transportnæring drives. For det lokale næ­
ringslivet, der Fokus Bank har nedslagsfelt, vil dette
selvfølgelig være et problem. Jeg sier ikke at det nød­
vendigvis vil skje med Kreditkassen, eller at det trenger
å skje hvis DnB blir til salgs, for resultatet av Stortin­
gets politikk er at det er bare å by på DnB, så er den til
salgs. Stortingets vedtak har altså ikke lengre varighet
enn det.
Jeg tror en liten nasjon som Norge har bruk for sunn
konkurranse i bankmarkedet. Det betyr at man må ha fle­
re forretningsbankmiljøer og flere miljøer i Norge. For­
retningsbanker genererer en betydelig aktivitet når det
gjelder kompetanseutvikling og IT­utvikling, og ikke
minst er det et viktig egenkapitalincitamentet for næ­
ringslivet å ha en bank i nærmiljøet. Jeg frykter at et
utenlandsk kjøp av Kreditkassen over tid vil medføre at
Kreditkassen vil bli en del av en større internasjonal
bank. Hvis man nå velger å slå den sammen med andre
nordiske aktører, begynner den å bli så attraktiv at også
de store utenlandske banker vil snuse på den.
Det er nødvendigvis ikke sant at stort er bedre. I så
måte var det interessant å høre banksjefen i Den Danske
Bank, som kjøpte Fokus Bank, Peter Straarup, som var i
Norge forleden dag. Han sier at det er egotripp bak bank­
fusjoner. Han mener at en av de sterkeste drivkreftene
bak oppkjøp og fusjoner er banksjefenes egne egoer, og
han sier også at det ikke finnes belegg for at størrelsen på
banker nødvendigvis gir bedre resultater. For hvis man
ser på Kreditkassen og DnB, vil en se at de har levert
svært tilfredsstillende resultat. Det er ikke nødvendigvis
slik at de store bankene leverer bedre resultat. Bankene
har også en annen funksjon, nemlig å fylle en samfunns­
funksjon, ikke minst er dette tilfellet i Norge, og den
funksjonen må Kreditkassen og DnB fylle. Jeg tror derfor
det er uklokt at man nå velger å selge seg ut av Kredit­
kassen, også fordi det har vært en fornuftig pengeplasse­
ring.
Når Stortinget allikevel velger å gå inn for en slik løs­
ning, vil SV understreke at det er et poeng at man da prø­
ver å gjøre dette til en nordisk bank i større grad enn en
internasjonal bank. Og det betyr at man primært, sett fra
SVs ståsted, bør få til en løsning som gjør at statens ak­
sjer kan byttes i en annen nordisk bank, slik at de nordis­
ke land sammen kan ha en viss kontroll med den nye
banken. Om det lar seg gjøre, vet ikke jeg. Det er heller
ikke et flertall i finanskomiteen som ønsker en slik løs­
ning. Men det ville likevel ha gitt en større grad av ga­
ranti for at Kreditkassen blir i Norge med de funksjoner
den i dag har.
Jeg frykter at dette bare er starten på en stor struktur­
endring som gjør at vi i Norge vil få mindre konkurranse
i disfavør av næringsliv og forbruker.
Terje Johansen (V): Venstres landsstyre vedtok alle­
rede i september 1999 å gå inn for å selge Kreditkassen,
gjerne som en del av et nordisk finanskonsern. Det er ak­
kurat dette det nå åpnes for som et resultat av Stortingets
behandling. Mens denne holdningen har vært Venstres
standpunkt hele veien, har det tatt svært lang tid, spesielt
for Arbeiderpartiet, å komme til samme konklusjon.
Kapital er nærmest blitt en virtuell vare. Den beveger
seg jorden rundt med elektronisk hastighet, den kjenner
ingen grenser, den flyter dit avkastningen er høyest i for­
hold til risiko, og den blir urolig av manglende forutsig­
barhet. Dette setter rammene for norsk finansnæring.
Norge blir en pengebinge etter som oljen konverteres
til kapital. Det nasjonale målet må være å bruke denne
råvaren på samme måte som oljen, til å skape ringvirk­
ninger i Norge, til nye arbeidsplasser og til økt verdiska­
ping til beste for fremtidige generasjoner. Bare gjennom
et bredt, kompetent og mangfoldig norsk finansmiljø kan
kapitalen være med og støtte opp om norsk nyskaping.
Nyskaperne våre trenger kompetente investorer og
rådgivere som kjenner lokale forhold. Nyskapere trenger
både faddere og kapital, derfor er det viktig å videreutvi­
kle det finansmiljø vi har i Norge, ikke å bygge det ned.
Vårt bankvesen har riktignok overkapasitet i forhold
til det norske markeds størrelse, men det har også Sveits.
Derfor bør vi isteden gi vår finansnæring internasjonale
rammebetingelser, slik at norske finansinstitusjoner kan
vokse og gi ringvirkninger.
Ved å slå sammen og rasjonalisere norske finans­
institusjoner kan vi nok kortsiktig øke avkastningen i
finansnæringen, men for nasjonen er det viktigere å se
næringen som kjerne i en klynge, på samme måte som
norske rederier i Norge har skapt en verdensnæring av den
maritime klynge ved at vi har gitt dem internasjonale vilkår.
Nasjonal kontroll behøver ikke bety verken statlig el­
ler nasjonalt eierskap. Det innså allerede venstremennene
Gunnar Knudsen og Christian Michelsen, da de industri­
aliserte Norge ved hjelp av utenlandsk kapital.
Det er viktig å ha profesjonalitet og konkurranse innen
Norges grenser. Derfor sa Venstre tidlig fra at Kreditkas­

16. juni -- Statens eierskap i Kreditkassen
2000 3857
sen ikke får bli kjøpt og innlemmet i andre norske finans­
institusjoner. Under ingen omstendighet skaper sammen­
slåing av norske finansinstitusjoner mer konkurranse­
dyktige enheter internasjonalt. De vil alltid være dverger,
som lett kan kjøpes av utenlandske eiere, også fordi de er
lavere priset, ikke minst på grunn av statlig eierskap.
Derfor er det ikke annet enn misforstått nasjonalisme
å tro at en sammenslåing med DnB, eller partering av
Kreditkassen, styrker nasjonen Norge. Tvert om ville en
slik uttynning av finansmiljøet svekket konkurransen og
lokalkompetansen og ført til at store norske bedrifter
flyttet hele eller deler av sine kjøp av finanstjenester
utenlands.
Nasjonal kontroll av næringen har vi gjennom lovverk
og Kredittilsynet, konkurranse skapes ved at profesjonel­
le eiere får overta Kreditkassen. De mest profesjonelle er
de som byr høyest, fordi de ser mulighetene for best av­
kastning på lang sikt. For øvrig vil en utenlandsk eier
kjøpe Kreditkassen nettopp for å utvikle norsk nettverk,
kompetanse og markedsandel. De kjøper nærhet til det
norske markedet.
Det er for så vidt helt i orden å foretrekke nordisk ei­
erskap, men det er en avsporing fordi vi ikke vet hvor
lenge en nordisk enhet forblir i nordisk eie.
Skal vi utvikle en nasjonal finansnæring som klynge,
er det en fordel at en stor finansenhet har hovedkontor i
Norge. Det gjør vi ved å la staten eie 33 1/3 i DnB for å
beholde kontroll over vedtektene. Det har for øvrig mest
en symbolsk verdi, en kan sammenlikne det med at DnBs
hovedkontor i Bergen ikke ruver særlig i forhold til akti­
vitetene i banken i Oslo.
Bankinvesteringsfondet ble opprettet for å ivareta sta­
tens eierinteresser etter bankkrisen, men når nedsalgene
er foretatt, er dets rolle utspilt og fondet kan avvikles.
Det statlige eierskapet i DnB skal utøves via generalfor­
samlingen alene for å vokte over vedtektene, og profesjo­
nelle eiere skal styre driften. Slik vil også DnB­aksjen et­
ter hvert få en mer riktig pris, når markedet erfarer at sta­
tens eierrolle innskrenkes.
Stortingets innstilling om statens eierskap i Kreditkas­
sen inneholder noen avklaringer som er viktige for fi­
nansnæringens vekst i Norge. Venstre vil bidra til videre
utvikling av og vekst for norsk finansnæring etter de lin­
jer som er trukket opp av Hope­utvalget.
Steinar Bastesen (TF): Vi behandler i dag salget av
Kreditkassen. Slik som jeg ser det, og slik som det nor­
ske folk ser det, er dette verdens største moderne bankrø­
veri. På 1980­tallet ble det lånt ut penger i bøtter og
spann. Man kunne gå inn i bankene og få en plastpose
full av tusenlapper, så galt var det. Det var om å gjøre å
øke volumet og øke kapitalgjennomstrømningen. Det
måtte jo gå galt.
Så ble det lagt opp til at det skulle være stramme kre­
dittvurderinger, og hvis vurderingene var for dårlige,
skulle dette realiseres. Resultat: konkurser og tap. Ban­
kene gikk konkurs, staten konfiskerte sammen med
Banksikringsfondet, alle småsparerne mistet pengene
sine -- alle tapte. Staten eide. Nå er staten eier, nå har ak­
sjene steget i verdi, opp igjen fra én krone -- kursen stiger
og stiger og stiger. Representanten Foss snakket om at vi
har tapt så mye den siste tiden at vi skulle solgt for lenge
siden. Jeg mener vi har tjent, for aksjene fortsetter å stige
i verdi. Ja vel, så skal vi selge. Vi skal selge, vi skal reali­
sere verdiene. Men hvor skal vi gjøre av pengene? Re­
presentanten Johansen vil plassere dem i Norge. Men det
kan vi ikke gjøre. Her har vi jo altfor mye penger; hun­
drevis av milliarder skal plasseres i utlandet. Hvor skal vi
plassere pengene? Det er mitt spørsmål. Vi kan ikke ha
dem i Norge. Ikke kan vi ha bank -- banken skal selges til
utlandet. Når banken er solgt til Merita Nordbanken og til
utlandet, skal pengene sendes etter. Jeg må stille spørs­
målet: Hva er det som skjer? Hva er det vi holder på
med? Hvorfor kan vi ikke ha en norsk banknæring?
Hvorfor kan vi ikke ha pengene investert i Norge? Hvor­
for kan vi ikke få plassert dem i Norges Bank f.eks? Nei
-- ut må de. Vi skal ha en profesjonell banknæring. Jeg
synes ikke det minner så veldig mye om profesjonalitet
når vi skal selge statens verdier, folkets verdier skal sel­
ges, og pengene plasseres i utlandet.
Jeg har i innstillingen gått imot av prinsipp. Hvis man
hadde delt ut aksjene, gitt dem tilbake til folket og latt
folket selv få bestemme over aksjene sine, kunne jeg
vært enig, men å selge en bank til utlandet, for så å sende
pengene til utlandet -- gevinst -- blir for galt. Og det går
ikke bare på denne saken, men det går på alle de andre
store bedriftene. Vi har en ny stor sak -- det er Statoil,
som skal selges. Selg og realiser! Men hvor skal vi gjøre
av pengene? Jo, de skal sendes til utlandet. Vi kan ikke
ha dem i Norge, for da blir det inflasjon. Ikke kan vi in­
vestere i infrastruktur, ikke kan vi investere i veger, ikke
kan vi investere i havner, ikke kan vi investere i fors­
kning, som er framtiden vår -- nei, pengene må bort. Det
er for mye penger. Men hvorfor skal vi selge da? Hvorfor
i all verden skal vi selge alt mulig? Det får jeg ikke inn i
hodet. En selger jo bare én gang, og realverdier stiger jo
for hvert eneste år. Såfremt -- og vi regner vel med det --
verden går framover, såfremt, som vi regner med, økono­
mien vil vokse både i Norge og rundt om i verden ellers,
vil realverdiene stige. Og jeg får ikke inn i hodet hvorfor
vi da skal selge, for, som jeg sa, vi kan selge kun én
gang. Hvis man solgte på en slik måte at folket fikk over­
ta og selv fikk bestemme når de ville selge, hadde jeg
forstått det. Jeg var i mitt hovedinnlegg i debatten om re­
vidert i stad inne på akkurat det poenget at vi ikke har råd
til å eie noenting lenger i dette landet. Vi vet knapt om vi
har råd til å bo i dette landet. Har vi råd til å ha folk boen­
de i dette landet? Er det det kanskje som holder på å skje
at vi skal ut? Skal vi bort, slik at multinasjonale selskaper
kan overta alle våre naturressurser? Er det det vi holder
på med?
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.

16. juni -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, vedr. forsl. til endr. i lov om
fylkeskomm. sykehusselskaper mv.
2000
3858
Per­Kristian Foss (H): Jeg skal ikke kommentere de
740 spørsmål som ble stilt i siste innlegg; det er jo en re­
presentants privilegium også å svare på de spørsmålene
man selv stiller iallfall.
Jeg vil bare begrense meg til å si at Høyres gruppe vil
stemme for forslag nr. 1 i Fremskrittspartiets rekke av
forslag på side 6 i innstillingen i tråd med det som er
varslet i innstillingen, og i tråd med det jeg sa i mitt eget
innlegg. Det gjelder altså forslag nr. 1, der de ber Regje­
ringen nedlegge Statens Bankinvesteringsfond.
Jeg ber presidenten legge til rette voteringen slik at en
kan votere separat over forslag nr. 1 og samlet over for­
slagene nr. 2, 3 og 4.
Presidenten: Det skal presidenten sørge for blir gjort.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3904)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om å
likestille børsnoterte og unoterte opsjoner når det gjelder
den skattemessige behandling.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3904)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til end­
ringer i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold slik at
fordelen av tildelte aksjeopsjoner beregnes ved utøvelse.
Det gis imidlertid adgang til å utsette beskatningen til ak­
sjene selges.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3905)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til end­
ringer i beskatningen av opsjoner slik at fordelen av op­
sjonen beregnes forholdsmessig over den perioden den
opparbeides. Dette innebærer at arbeidsgiveravgift og
skatt beregnes som om fordelen av opsjonen ble utbetalt
jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i det inntektså­
ret opsjonen utøves.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3905)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme ny sak om opsjo­
ner i arbeidsforhold, der de samfunnsmessige og bedrifts­
messige forhold belyses.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3905)
S a k n r . 1 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber om at Regjeringa, i samband med
statsbudsjettet for 2001, legg fram ei vurdering av even­
tuell endring i opsjonsskattlegginga for ytterlegare å for­
sterke opsjonar som verkemiddel for å fremje sunn næ­
ringslivsutvikling og medeigarskap.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3905)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til tiltre­
delse til Europarådets avtale av 1. mai 1999 som oppret­
ter gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO) (Innst.
S. nr. 240 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 56 (1999­2000)
(Endret konklusjon))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3905)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 88):
«Stortinget ber Regjeringen medvirke til en omdannel­
se av alle offentlige sykehus til aksjeselskap.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3905)
S a k n r . 1 7
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 88):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til end­
ringer i lov om fylkeskommunale sykehusselskaper slik at
tilknytningsformen fylkeskommunalt sykehusselskap også
kan benyttes for sykehus som har to eller flere fylkeskom­
muner som eiere.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3905)

16. juni -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om forslag vedr. overgrep mot barn mv.
2000 3859
S a k n r . 1 8
Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 97):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
melding hvor en lik utbetaling erstatter dagens lovgivning
vedrørende fødsels­ og adopsjonspenger.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3906)
S a k n r . 1 9
Forslag fra stortingsrepresentant Ågot Valle på vegne
av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 97):
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag til endrin­
ger i folketrygdlovens kapittel 14, slik at mor og far like­
stilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette innebæ­
rer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødselspenger ut fra
egen opptjent rett etter folketrygdloven, uavhengig av
mors disposisjoner før og etter fødselen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3906)
S a k n r . 2 0
Forslag fra stortingsrepresentant Trond Helleland på
vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 13. juni
2000 (Jf. Innst. O. nr. 98):
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å gjøre om
de offentlige tjenestepensjonsordningene til nettoordnin­
ger slik at eventuelle endringer i folketrygden får betyd­
ning for alle.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3906)
S a k n r . 2 1
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide og iverksette et
tilbud til domfelte seksualforbrytere under soning/sikring
om frivillig kjemisk kastrering, og gi retningslinjer for
hvordan slik behandling kan skje.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3906)
S a k n r . 2 2
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
overgrep mot barn skal medføre tap av stilling som inne­
bærer kontakt med barn.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3906)
S a k n r . 2 3
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som med­
fører at det for personer som er dømt for alvorlige seksu­
elle overgrep mot mindreårige kan stilles krav om medi­
sinsk behandling (kastrering) før de slipper ut fra fengsel
etter endt soning/forvaring.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3906)
S a k n r . 2 4
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød­
vendige lovendringer eller gjennomføre forskriftsendrin­
ger slik at personer som er dømt for alvorlige seksuelle
overgrep mot mindreårige mister adgangen til permisjo­
ner fra fengsel dersom de ikke er underlagt medisinsk be­
handling.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3906)
S a k n r . 2 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatet av
utredningen om behovet for behandling av personer som
er dømt for grovere seksuallovbrudd, og herunder foreta
en evaluering av forsøk med frivillig hormonbehandling
for seksualforbrytere som er dømt for de mest alvorlige
formene for seksuelle overgrep.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3907)
S a k n r . 2 6
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av stil­
ling som innebærer kontakt med barn.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3907)

16. juni -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2000
3860
S a k n r . 2 7
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud
mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller
kjønnslige skildringer, som er egnet til å vekke anstøt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3907)
S a k n r . 2 8
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Lyngstad på
vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000 (Jf.
Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til kor­
reksjonsordning med sikte på å skape større forutsigbar­
het for kommunen ved etablering av privatskoler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3907)
S a k n r . 2 9
Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding om
endringer i lærerutdanningen. Endringene skal omhandle
kunnskap om å forebygge uro ved bruk av forskjellige me­
toder ut fra det enkelte barns egenart. Det skal også utar­
beides metodekunnskap om å løse uenigheter som fører til
bruk av voldelige metoder i skolen.
Det forutsettes at de nye fagdimensjoner er av en slik
beskaffenhet at de ved enkle midler kan evalueres og en­
dres dersom evalueringen åpenbarer svakheter i forhold
til legitimitet basert på etikk og troverdighet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3907)
S a k n r . 3 0
Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å implemente­
re menneskerettighetene i norsk lovgivning om opplæ­
ring, for på den måten å ivareta Norges internasjonale
forpliktelser og Grunnlovens § 110 c.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3907)
S a k n r . 3 1
Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en
samlet opplæringslov som hjemler frihet og likestilling
ved å kunne etablere og benytte alternative kvalitative
opplæringstilbud uavhengig av livssyn og alternativ pe­
dagogikk. Det bærende element må være Norges ønske
om å etterleve og implementere Menneskerettighetene i
all norsk lovgivning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3907)
S a k n r . 3 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at staten
skal fullfinansiere merkostnadene for fylkeskommunene
knyttet til voksnes rett til videregående opplæring.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3908)
S a k n r . 3 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der en
drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggel­
se. I denne saken bør det fremmes tiltak for å støtte opp
under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3908)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare for votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Som nytt varamedlem til styret for pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter velges for den resterende del
av valgperioden:
stortingsrepresentant Gudmund Restad.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
1. Som personlig varamedlem for Mary Kvidal til Norges
Banks representantskap for perioden fram til 31.
desember 2001 velges Bjørnar Olsen, Evenes.

16. juni -- Votering i sakene nr. 3 og 4
2000 3861
2. Som personlig varamedlem for Veslemøy Rabe til
Norges Banks representantskap for perioden fram til
31. desember 2003 velges Camilla Bakken Øvald,
Oslo.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 2 (1999­2000) -- Revidert nasjonalbud­
sjett 2000 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det er framsatt i alt 69 forslag til sak nr.
4. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Valgerd Svarstad Haugland på vegne
av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti, Venstre og Steinar Bastesen
-- forslag nr. 2, fra Dag Terje Andersen på vegne av Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Steinar Bas­
tesen
-- forslag nr. 3, fra Valgerd Svarstad Haugland på vegne
av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre
og Steinar Bastesen
-- forslag nr. 4, fra Dag Terje Andersen på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 5­8, fra Valgerd Svarstad Haugland på
vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Venstre
-- forslag nr. 9, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Steinar
Bastesen
-- forslagene nr. 10 og 11, fra Dag Terje Andersen på
vegne av Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 12 og 13, fra Valgerd Svarstad Haug­
land på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 14­19, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 20 og 21, fra Valgerd Svarstad Haug­
land på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre
-- forslagene nr. 22­26, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 27, fra Valgerd Svarstad Haugland på vegne
av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Stei­
nar Bastesen
-- forslag nr. 28, fra Valgerd Svarstad Haugland på vegne
av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslag nr. 29, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Steinar Bastesen
-- forslag nr. 30, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 31, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre
og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 32­34, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 35 og 36, fra Per­Kristian Foss på vegne
av Høyre og Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 37­44, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslagene nr. 45­47, fra Per­Kristian Foss på vegne av
Høyre
-- forslag nr. 48, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosi­
alistisk Venstreparti og Steinar Bastesen
-- forslagene nr. 49­60 og nr. 67 og 68, fra Øystein Dju­
pedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 61­64, fra Steinar Bastesen
-- forslag nr. 65, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre
-- forslag nr. 66, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslag nr. 69, fra Dag Terje Andersen på vegne av Ar­
beiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre.
Før vi går til votering, vil presidenten gjøre oppmerk­
som på at det i forståelse med de involverte partier ikke
vil bli åpnet for oppsplitting av mindretallsforslag ved
voteringen. Når vi kommer til voteringen over innstil­
lingens forslag til vedtak, er partiene innstilt på å avstå
fra den stemmegivning de normalt ville foretatt -- dette
for at vi skal slippe en svært tidkrevende og til dels kom­
plisert votering hvor resultatet likevel er gitt.
Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­
ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis,
må dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anled­
ning.
Da skulle vi være klare for votering. Det voteres først
over mindretallsforslagene og så over innstillingens for­
slag til vedtak.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): President, en stem­
meforklaring.
Presidenten: Ja, i den grad det er nødvendig. Ellers
tror presidenten at hun har fått med seg de fleste vitnes­
byrd.
Steinar Bastesen (TF): Jeg må få orden på gruppen
min!
Det gjelder forslagene nr. 63 og 64, som jeg gjerne vil
gjøre om til oversendelsesforslag.
Presidenten: Da vil vi starte med forslagene nr. 63 og
64, fra representanten Steinar Bastesen.
Forslag nr. 63 er altså nå omgjort til oversendelsesfor­
slag og har fått følgende ordlyd:

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3862
«Det henstilles til Regjeringen i ordinært statsbud­
sjett for 2001 å gi en omtale av hvordan oppmerkingen
av forbindelsen mellom ytre og indre hovedled sør vest
for Vega skal løses.»
Forslag nr. 64 er også omgjort til oversendelsesforslag
og har fått følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å gi en omtale av
framdriften av prosjektet Stadt skipstunnel i forbindel­
se med ordinært budsjett 2000.»
Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes
Regjeringen uten realitetsvotering -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 61 og 62, fra represen­
tanten Bastesen.
Forslag nr. 61 lyder:
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, med bakgrunn i rap­
porten om aktive fiskerisamfunn fra Fiskeriforskning
nr. 16/ 32000 og Fiskeridirektoratets rapport fra høsten
1998, om å gi en omtale av hvordan lokalt eierskap i
fiskerinæringen, samt opprettholdelse av bosettings­
mønsteret skal ivaretas i forbindelse med ordinært
budsjett 2001.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra representanten Steinar Bastesen ble mot
1 stemme ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 49­60 og
forslag nr. 68, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 49 lyder:
«Kap. Post Formål: Kroner
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 4 700 000
fra kr 722 353 000 til kr 727 053 000
154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid:
71 Tilskudd via frivillige organisasjoner, kan overføres, nedsettes med .................. 29 000 000
fra kr 740 000 000 til kr 711 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
150 Bistand til prioriterte land og regioner:
70 Bistand til Afrika, kan overføres, nedsettes med ................................................ 55 000 000
fra kr 1 630 000 000 til kr 1 575 000 000
72 Bistand til Mellom­Amerika, kan overføres, nedsettes med ............................... 15 000 000
fra kr 137 000 000 til kr 122 000 000
190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer:
70 (NY) Tilskudd ved naturkatastrofer, kan overføres, bevilges med ...................... 250 520 000
228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .......................................... 35 000 000
fra kr 259 032 000 til kr 294 032 000
61 (NY) IT­pakke, bevilges med .............................................................................. 600 000 000
238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 15 000 000
fra kr 82 898 000 til kr 97 898 000
294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 3 000 000
fra kr 80 929 000 til kr 83 929 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, nedsettes med ........................... 25 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 85 000 000
320 Allmenne kulturformål:
50 Norsk kulturfond, forhøyes med .......................................................................... 3 200 000
fra kr 220 887 000 til kr 224 087 000
335 Pressestøtte:
71 Produksjonstilskudd, forhøyes med ..................................................................... 10 000 000
fra kr 164 170 000 til kr 174 170 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ........................... 5 785 000
fra kr 4 536 621 000 til kr 4 542 406 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520):
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ........................................ 920 100 000
fra 761 000 000 til kr 1 681 100 000

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3863
571 Rammetilskudd til kommuner:
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ............................................. 1 041 850 000
fra kr 29 441 758 000 til kr 30 483 608 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner:
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ............................................. 453 900 000
fra kr 15 408 643 000 til kr 15 862 543 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak:
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres,
forhøyes med ....................................................................................................... 150 000 000
fra kr 524 000 000 til kr 674 000 000
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid:
72 Stiftelsen AAN­ Alternativ til abort i Norge, nedsettes med .............................. 5 500 000
fra kr 11 410 000 til kr 5 910 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste
61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus, økes med ................................... 1 500 000
fra kr 3 025 500 000 til kr 3 027 000 000
64 Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, nedsettes med ............................. 360 000 000
fra kr 764 000 000 til kr 404 000 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning,
nedsettes med ...................................................................................................... 1 115 000 000
fra kr 2 787 114 000 til kr 1 632 114 000
856 Barnehager
60 Driftstilskudd til barnehager, kan nyttes under kap. 844 post 70,
overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................................... 297 000 000
fra kr 4 716 000 000 til kr 5 013 000 000
911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring:
70 Teknologisk Institutt nedsettes med .................................................................... 10 000 000
fra kr 45 000 000 til kr 35 000 000
920 Norges forskningsråd:
50 Tilskudd, nedsettes med ...................................................................................... 4 000 000
fra kr 847 800 000 til kr 843 800 000
943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 110 000 000
fra kr 330 000 000 til kr 220 000 000
961 Reiselivstiltak:
70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, nedsettes med .................................... 10 000 000
fra kr 93 500 000 til kr 83 500 000
970 Internasjonaliseringstiltak:
70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres, nedsettes med .................................... 10 000 000
fra kr 193 000 000 til kr 183 000 000
71 Internasjonalt teknologisamarbeid, nedsettes med .............................................. 1 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 17 000 000
1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 5 198 000
fra kr 102 849 000 til kr 97 651 000
1142 Miljø og næringstiltak i skogbruket
71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket
kan overføres, nedsettes med .............................................................................. 18 000 000
fra kr 123 862 000 til kr 105 862 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, nedsettes med .. 110 000 000
fra kr 4 124 500 000 til kr 4 014 500 000
32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres, nedsettes med ..................... 50 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 50 000 000
«Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3864
Forslag nr. 50 lyder:
«Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. -- post 70
Avgift på mineralolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak 26. november 1999 om Avgift på mineral­
olje for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd første setning skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på mineralolje
med 23,8 øre pr. liter.»
Forslag nr. 51 lyder:
«Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter
m.v., post 70 CO 2 ­avgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortin­
gets vedtak av 26. november 1999 om avgift på mine­
ralske produkter m.v. A. CO 2 ­avgift, for budsjettermi­
nen 2000:
§ 2 nr. 1 skal lyde:
På vilkår departementet kan fastsette skal det beta­
les redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold
til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
1. Mineralolje til bruk i fly som flyr mellom norske
flyplasser.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft post 70
Forbruksavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortin­
gets vedtak 26. november 1999 om forbruksavgift på
elektrisk kraft
§ 1 første ledd siste setning skal lyde:
Avgiftssatsen er 10,56 øre pr. kWh.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter
m.v. post 70 (CO 2 ­avgift)
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortin­
gets vedtak 26. november 1999 om CO 2 ­avgift for
budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales CO 2 ­avgift til statskassen på føl­
gende mineralske produkter i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje 57 øre pr. liter
b) Kull og koks m.v.: 57 øre pr. kg.
c) Bensin 104 øre pr. liter
2. Redusert sats, jf. § 2
a) Mineralolje: 36 øre pr. liter. For treforedlings­
industrien, sildemel­ og fiskemelindustrien er sat­
sen 33,5 øre pr. liter.
b) Bensin: 34 øre pr. liter.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
endre selskapsskatteloven slik at skatt på aksjeutbytte
blir skattlagt på mottakers hånd fra inntektsåret 2000.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest å klargjøre de
langsiktige virkningene EFTA­dommen vil få for den
differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distrikts­
politikk.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
strategi for å kunne opprettholde den geografiske dif­
ferensieringen av arbeidsgiveravgiften og dagens støt­
tenivå etter år 2003.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Miljøfondet skal begynne å fungere fra 1. januar
2001.»
Forslag nr. 58 lyder:
«Miljøfondets startkapital utvides til 10 mrd. kroner.»
Forslag nr. 59 lyder:
«Statens Petroleumsfond skal ikke investere i
bedrifter som er involvert i tobakksselskaper og
våpenindustri.»
Forslag nr. 60 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å instruere statens
representanter i alle bedriftsstyrer i at ingen toppledere
skal ha en etterlønnsavtale som er større enn 1 årslønn.»
Forslag nr. 68 lyder:
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med ................................................ 10 000 000
fra kr 20 400 000 til kr 30 400 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ........... 1 300 000 000
fra kr 5 630 745 000 til kr 4 330 745 000
5541 Avgift på elektrisk kraft:
70 Forbruksavgift, økes med ................................................................................... 290 000 000
fra kr 5 500 000 000 til kr 5 790 000 000
5542 Miljøavgift på mineralske produkter m.v.:
70 Avgift på mineralolje, økes med .......................................................................... 45 000 000
fra kr 345 000 000 til kr 390 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v.:
70 CO 2 ­avgift, økes med ......................................................................................... 78 000 000
fra kr 4 325 000 000 til kr 4 403 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3865
«I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endring :
Kap. Post Formål: Kroner
572 Rammetilskudd til fylkeskom­
muner:
60 Innbyggertilskudd/utgifts
utjevning, forhøyes med ... 233 900 000
fra kr 15 628 643 000 til
kr 15 862 543 000»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 67, fra So­
sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med bud­
sjett for 2001 foreta vurderinger av og fremme forslag
om en plan for gjeldssanering for fylkeskommunal
gjeld knyttet til sjukehus.»
Fremskrittspartiet har varslet at de her vil stemme
for forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot
25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.44.28)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 48, fra Sosia­
listisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen.
Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og representan­
ten Steinar Bastesen ble mot 7 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Vi tar så opp forslagene nr. 45, 46 og 47,
fra Høyre.
Forslag nr. 45 lyder:
«Kap. Post Formål: Kroner
320 Allmenne kulturformål:
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med ........................................... 1 000 000
fra kr 54 500 000 til kr 55 500 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)
50 Utsmykking av offentlige bygg, forhøyes med .................................................... 1 000 000
fra kr 5 774 000 til kr 6 774 000
323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
1 Driftsutgifter, forhøyes med.................................................................................. 300 000
fra kr 96 458 000 til kr 96 758 000
324 Teater og operaformål (jf. kap. 3324)
70 Nasjonale intensjoner, forhøyes med ................................................................... 200 000
fra kr 446 169 000 til kr 446 369 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ........................................................................... 500 000
fra kr 51 460 000 til kr 51 960 000
1370 Kjøp av posttjenester:
70 Betaling for ulønnsomme posttjenester, nedsettes med ....................................... 90 000 000
fra kr 730 000 000 til kr 640 000 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med ................................................. 10 000 000
fra kr 20 400 000 til kr 30 400 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 15 000 000
fra kr 531 914 000 til kr 546 914 000
2750 Syketransport m.v.:
72 Luftambulansetransport, forhøyes med ................................................................ 5 000 000
fra kr 224 000 000 til kr 229 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
100 Utenriksdepartementet:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 2 650 000
fra kr 308 865 000 til kr 306 215 000

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3866
150 Bistand til prioriterte land og regioner:
70 Bistand til Afrika, kan overføres, nedsettes med ................................................. 476 600 000
fra kr 1 630 000 000 til kr 1 153 400 000
71 Bistand til Asia, kan overføres, nedsettes med .................................................... 70 000 000
fra kr 380 000 000 til kr 310 000 000
72 Bistand til Mellom­Amerika, kan overføres, nedsettes med ............................... 75 000 000
fra kr 137 000 000 til kr 62 000 000
228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .......................................... 36 000 000
fra kr 259 032 000 til kr 295 032 000
238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 50 000 000
fra kr 82 898 000 til kr 132 898 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 103 000 000
fra kr 438 176 000 til kr 541 176 000
335 Pressestøtte:
71 Produksjonstilskudd, nedsettes med .................................................................... 60 000 000
fra kr 164 170 000 til kr 104 170 000
76 Tilskudd til ymse publikasjoner, nedsettes med .................................................. 10 000 000
fra kr 35 100 000 til kr 25 100 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter, forhøyes med 5 600 000
fra kr 239 190 000 til kr 244 790 000
449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 2 500 000
fra kr 122 523 000 til kr 125 023 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 5 000 000
fra kr 231 031 000 til kr 226 031 000
490 Klagenemnd for utlendingssaker (jf. kap. 3490):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 6 900 000
fra kr 29 900 000 til kr 23 000 000
550 Lokal næringsutvikling:
60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres, nedsettes med .............................. 7 200 000
fra kr 26 000 000 til kr 18 800 000
61 Kommunale næringsfond, nedsettes med ............................................................ 50 000 000
fra kr 127 540 000 til kr 77 540 000
551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner.
51 Tilrettelegging for næringsutvikling fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51,
nedsettes med ....................................................................................................... 42 900 000
fra kr 239 000 000 til kr 196 100 000
57 Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond, nedsettes med ................... 22 800 000
fra kr 60 000 000 til kr 37 200 000
600 Sosial­ og helsedepartementet (jf. kap. 3600):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 5 000 000
fra kr 149 900 000 til kr 144 900 000
604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse­ og sosialfaglige oppgaver m.v
(jf. kap. 3604):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 3 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 37 000 000
610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 3 000 000
fra kr 48 795 000 til kr 45 795 000
«Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3867
700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 7 700 000
fra kr 216 630 000 til kr 208 930 000
705 Kursvirksomhet og stipendier:
71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m.,
nedsettes med ...................................................................................................... 300 000
fra kr 12 900 000 til kr 12 600 000
710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 2 000 000
fra kr 191 750 000 til kr 189 750 000
21 Formidlingsvirksomhet, nedsettes med ............................................................... 3 000 000
fra kr 106 300 000 til kr 103 300 000
711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 6 800 000
fra kr 52 933 000 til kr 46 133 000
713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 5 000 000
fra kr 36 600 000 til kr 31 600 000
714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 5 000 000
fra kr 41 594 000 til kr 36 594 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste:
64 Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, nedsettes med ............................. 220 000 000
fra kr 764 000 000 til kr 544 000 000
750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 10 000 000
fra kr 81 060 000 til kr 71 060 000
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 3 000 000
fra kr 73 096 000 til kr 70 096 000
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak:
21 Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning nedsettes med .................................. 1 000 000
fra kr 2 056 000 til kr 1 056 000
845 Barnetrygd:
70 Tilskudd, nedsettes med ...................................................................................... 25 000 000
fra kr 12 474 000 000 til kr 12 449 000 000
847 Kompetansesenter for likestilling:
50 Basisbevilgning, nedsettes med ........................................................................... 1 000 000
fra kr 5 114 000 til kr 4 114 000
857 Barne­ og ungdomstiltak:
74 Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres, nedsettes med .............................. 1 000 000
fra kr 2 878 000 til kr 1 878 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 2 000 000
fra kr 65 262 000 til kr 63 262 000
1050 Diverse fiskeriformål:
73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, kan overføres, nedsettes med ...... 6 500 000
fra kr 13 000 000 til kr 6 500 000
1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 2 198 000
fra kr 102 849 000 til kr 100 651 000
1102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 16 000 000
fra kr 236 179 000 til kr 220 179 000
«Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
Trykt 6/7 2000
2000
3868
1143 Sentral landbruksforvaltning:
71 Omstillingsstøtte til slakteri, nedsettes med ........................................................ 9 000 000
fra kr 19 006 000 til kr 10 006 000
1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 10 248 000
fra kr 128 792 000 til kr 118 544 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150):
50 Fondsavsetninger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................... 150 000 000
fra kr 1 471 560 000 til kr 1 321 560 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................... 615 000 000
fra kr 6 944 959 000 til kr 6 329 959 000
1370 Kjøp av posttjenester:
70 Betaling for ulønnsomme posttjenester nedsettes med ........................................ 250 000 000
fra kr 730 000 000 til kr 480 000 000
1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 6 500 000
fra kr 171 082 000 til kr 164 582 000
1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410):
52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere, nedsettes med ................ 1 000 000
fra kr 3 200 000 til kr 2 200 000
1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 4 000 000
fra kr 40 536 000 til kr 36 536 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
1 Driftsutgifter
2. Kutt i forbindelse med omprioritering, bevilges med ...................................... ­ 5 000 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 8 500 000
fra kr 177 652 000 til kr 169 152 000
1442 Miljødata forurensning og miljøeffektivitet:
70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres, nedsettes med .......................................... 5 500 000
fra kr 39 100 000 til kr 33 600 000
1463 Regional og lokal planlegging:
63 Lokal Agenda 21 og bærekraftig by­ og tettstedsutvikling, kan overføres,
nedsettes med ....................................................................................................... 6 000 000
fra kr 19 456 000 til kr 13 456 000
74 Lokal Agenda 21 kan overføres, nedsettes med .................................................. 6 000 000
fra kr 22 000 000 til kr 16 000 000
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 1 600 000
fra kr 113 121 000 til kr 111 521 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................................................. 2 400 000
fra kr 51 936 000 til kr 54 336 000
1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 3 500 000
fra kr 258 535 000 til kr 262 035 000
1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 89 280 000
fra kr 1 558 150 000 til kr 1 468 870 000
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 2 000 000
fra kr 179 178 000 til kr 177 178 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 3 000 000
fra kr 302 200 000 til kr 299 200 000
«Kap. Post Formål: Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 258
16. juni -- Votering i sak nr. 4
S 1999­2000
2000 3869
1700 Forsvarsdepartementet:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 1 000 000
fra kr 129 611 000 til kr 128 611 000
1719 Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719):
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, nedsettes med .................................. 3 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 17 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 2 000 000
fra kr 1 041 212 000 til kr 1 039 212 000
1800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 4800):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 2 000 000
fra kr 95 025 000 til kr 93 025 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .......................................... 8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 000 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 2 000 000
fra kr 221 659 000 til kr 219 659 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 1 500 000
fra kr 186 725 000 til kr 188 225 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon:
72 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med .............................................................. 74 000 000
fra kr 280 000 000 til kr 206 000 000
1830 Energiforskning (jf. kap. 4829):
50 Norges forskningsråd kan overføres, forhøyes med ............................................ 2 200 000
fra kr 176 500 000 til kr 178 700 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620):
51 Tapsfond for lån og garantier innvilget i budsjetterminen, nedsettes med .......... 30 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 30 000 000
70 Administrasjon, kan overføres, forhøyes med ..................................................... 1 000 000
fra kr 178 118 000 til kr 179 118 000
2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene:
51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes
under kap. 551 post 51, nedsettes med ............................................................... 239 000 000
fra kr 819 000 000 til kr 580 000 000
53 Tilskudd til dekning av tap på lån, nedsettes med ............................................... 30 000 000
fra kr 105 000 000 til kr 75 000 000
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 98 000 000
fra kr 3 418 800 000 til kr 3 320 800 000
2603 Trygderetten:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 1 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 34 000 000
2650 Sykepenger:
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med ............ 202 000 000
fra kr 17 629 000 000 til kr 17 831 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.:
75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler, nedsettes med .................... 175 000 000
fra kr 2 634 000 000 til kr 2 459 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701):
73 Utdanningsstønad, nedsettes med ....................................................................... 73 000 000
fra kr 146 000 000 til kr 73 000 000
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.:
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, nedsettes med ....................................... 46 000 000
fra kr 433 500 000 til kr 387 500 000
«Kap. Post Formål: Kroner
258

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3870
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et
nasjonalt kvotesystem for SO 2 ­utslipp i forbindelse
med statsbudsjettet for 2001.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at priva­
te røntgeninstitutter gis samme rett til refusjon av taks­
ten som i det offentlige.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 94 mot 16 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.45.03)
Presidenten: Vi er så kommer til forslag nr. 65, fra
Høyre. Her har de fleste partier varslet at de vil stemme
for. Presidenten har fått slikt varsel fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre. Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
fremleggelse av statsbudsjettet for 2001 fremme for­
slag til tiltak som sikrer norske sjømannsarbeidsplas­
sers konkurransedyktighet innenfor de betingelser som
gjelder for EU­området.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre bifaltes mot 6 stemmer.
Presidenten: Vi er så kommet til forslagene nr. 37­44
og forslag nr 66, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 37 lyder:
2751 Medisiner m.v:
72 Sykepleieartikler, nedsettes med .......................................................................... 50 000 000
fra kr 863 000 000 til kr 813 000 000
5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren:
70 Inntekter fra frekvenser forhøyes med ................................................................. 400 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 436 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
«Kap. Post Formål: Kroner
21 Statsrådet (jf. kap. 3021):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................ 11 000 000
fra kr 71 200 000 til kr 82 200 000
221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221):
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen,
forhøyes med .................................................................................................... 13 300 000
fra kr 599 635 000 til kr 612 935 000
710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................... 15 000 000
fra kr 191 750 000 til kr 176 750 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med ....... 590 000 000
fra kr 11 633 000 000 til kr 12 223 000 000
62 Tilskudd til regionsykehus, økes med .............................................................. 100 000 000
fra kr 1 781 470 000 til kr 1 881 470 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30, forhøyes med .......................................................... 340 000 000
fra kr 5 440 100 000 til kr 5 780 100 000
1830 Energiforskning (jf. kap. 4829):
50 Norges forskningsråd, kan overføres, nedsettes med ...................................... 800 000
fra kr 176 500 000 til kr 175 700 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
73 Avskrivninger, overslagsbevilgninger, nedsettes med .................................... 2 650 000
fra kr 403 000 000 til kr 400 350 000
2751 Medisiner m.v.:
70 Legemidler, forhøyes med ............................................................................... 167 500 000
fra kr 5 385 000 000 til kr 5 552 500 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3871
Forslag nr. 38 lyder:
«Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 77
Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (auto­
dieselavgift)
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortin­
gets vedtak 26. november 1999 om Avgift på mineral­
olje for fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) for
budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54
pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 76
Avgift på bensin
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak 26. november 1999 om avgift på bensin for
terminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Av­
gift betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l:
kr 4,13,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller
under: kr 3,59,
c) for blyfri bensin: kr 3,34.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en analyse av
konsekvensene av å legge til grunn for legemiddelpri­
ser i Norge gjennomsnittet av de tre laveste observerte
prisene innen det europeiske sammenligningsområdet
hhv. gjennomsnittet av prisene i de nordiske land og
legge denne frem for Stortinget i forbindelse med bud­
sjettet for 2001.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tildele UMTS­konse­
sjoner basert på auksjonsprinsippet etter mønster av
Storbritannia og forhåndsbestemte konsesjonskrav,
herunder utbyggingsgrad, tidsperiode for utbygging,
med mer.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen midlertidig overta
driftsansvaret for de sykehus som foreslås nedlagt inn­
til sykehusøkonomien i fylkeskommunene er bragt
opp på et nivå som gir faglig forsvarlig drift.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller
for omorganisering av Folketrygdfondet med sikte på
en endring av statens eierskapshåndtering og forvalt­
ning av kapital og med sikte på å fondsbasere deler av
pensjonsforpliktelsene i folketrygden.»
Forslag nr. 44 lyder:
«I reglement for Folketrygdfondet fastsatt av
Stortinget 20. juni 1997 i medhold av § 23­11 fjerde
ledd i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd,
gjøres følgende endring:
§ 5 annet ledd annet punktum skal lyde:
Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapi­
talen kan fondets midler plasseres i aksjer i selskaper
notert på norsk børs, og etter godkjenning fra Finans­
departementet, på utenlandske og særlig nordiske bør­
ser, i unoterte norske aksjer, i norske venturefond,
børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker,
kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper,
og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte
obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper.»
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen skrinlegge bygging av
et operahus i Bjørvika.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.45.57)
Presidenten: Vi voterer så over forslagene nr. 35 og
36, fra Høyre og representanten Steinar Bastesen.
Forslag nr. 35 lyder:
76 Avgift på bensin, nedsettes med 960 000 000
fra kr 10 150 000 000 til kr 9 190 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
nedsettes med .................................................................................................. 675 000 000
fra kr 4 745 000 000 til kr 4 070 000 000
5583 Særskilte avgifter m.v.i telesektoren
40 (ny) Inntekter fra auksjoner på frekvenser, bevilges med ............................... 10 000 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
«Kap. Post Formål: Kroner
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 3 500 000
fra kr 121 745 000 til kr 118 245 000»

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3872
Forslag nr. 36 lyder:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og representanten Steinar Baste­
sen ble med 93 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.46.16)
Presidenten: Vi voterer så over forslagene nr. 32, 33
og 34, fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen.
Forslag nr. 32 lyder:
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
framlegging av statsbudsjettet 2001 fremme forslag
om at støttesatsen for tilskudd til sysselsetting av sjø­
folk økes til 20 pst. og at passasjerbetjening på NOR­
ferjer, opplæringsstillinger i NIS og besetning på
bøyelastene i råoljetransport i Nordsjøen, inkluderes i
ordningen.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi statslosene full kom­
pensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for stats­
loser.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen ble med 91 mot 19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.46.35)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Høy­
re og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble
med 88 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.46.53)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Kap. Post Formål: Kroner
4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830):
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ................................................................... 116 100 000
fra kr 113 500 000 til kr 229 600 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
571 Rammetilskudd til kommuner:
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ............................................... 906 850 000
fra kr 29 441 758 000 til kr 30 348 608 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner:
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med ............................................... 428 900 000
fra kr 15 408 643 000 til kr 15 837 543 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste:
64 Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, økes med ..................................... 100 000 000
fra kr 764 000 000 til kr 864 000 000
731 Rikshospitalet:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................. 72 430 000
fra kr 1 162 400 000 til kr 1 224 830 000
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:
72 Skjermede tiltak, drift, kan overføres,
kan nyttes under postene 70 og 71, forhøyes med .............................................. 82 455 000
fra kr 1 579 291 000 til kr 1 661 746 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:
72 Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes
under postene 70 og 71, forhøyes med ................................................................ 61 895 000
fra kr 1 579 291 000 til kr 1 641 186 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620):
54 Prosjektutviklingstilskudd, fond, nedsettes med ................................................. 5 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 10 000 000»

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3873
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 86 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.47.10)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Steinar Bastesen.
Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og representanten Steinar Bastesen ble med 85 mot
25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.47.27)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Kris­
telig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 84 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.47.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Kris­
telig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten
Steinar Bastesen.
Her voteres det over kapitlene under forslaget med
unntak av kap. 463, som presidenten vil komme tilbake
til ved votering over innstillingens forslag til vedtak.
Forslaget lyder:
«Kap. Post Formål: Kroner
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
74 Tap på utlån, forhøyes med ................................................................................. 261 000 000
fra kr 155 000 000 til kr 416 000 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
91 Tap og avskrivninger, forhøyes med ................................................................... 176 000 000
fra kr 465 000 000 til kr 641 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 3 000 000
fra kr 438 176 000 til kr 441 176 000
1618 Skattedirektoratet -- skatteetaten (jf. kap. 4618):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 46 200 000
fra kr 2 567 100 000 til kr 2 613 300 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 3 500 000
fra kr 186 725 000 til kr 190 225 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
150 Bistand til prioriterte land og regioner
70 Bistand til Afrika, kan overføres, nedsettes med ................................................. 60 000 000
fra kr 1 630 000 000 til kr 1 570 000 000
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med .............................................. 163 750 000
fra kr 29 441 758 000 til kr 29 605 508 000
1510 Fylkesmannsembetene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 2 200 000
fra kr 327 637 000 til kr 329 837 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .......................................... 3 100 000
fra kr 3 900 000 til kr 7 000 000
1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590)
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 46 280 000
fra kr 1 558 150 000 til kr 1 511 870 000»

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3874
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Ven­
stre og representanten Steinar Bastesen ble med 83 mot
26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.48.26)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22­26,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 22 lyder:
Forslag nr. 23 lyder:
«Kap. 5526 Avgift på alkohol post 71 Produktavgift
på brennevin m.m.
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak 26. november 2000 om avgift på alkohol
for budsjetterminene 2000:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift
til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvir­
king av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin,
mjød og øl m.v. med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent
alkohol; kr 5,98 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15­22 volumprosent alko­
hol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15
volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og
liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,58 pr.
liter,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol:
kr 2,13 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol:
kr 8,03 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol:
kr 13,91 pr. liter.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om den avgiftspliktige alkoholstyrken.
Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges
etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopro­
«Kap. Post Formål: Kroner
1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060):
70 Tilskudd Redningsselskapet, forhøyes med ......................................................... 6 000 000
fra kr 52 000 000 til kr 58 000 000
1618 Skattedirektoratet -- skatteetaten (jf. kap. 4618)
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, forhøyes med .............................................. 22 300 000
fra kr 206 700 000 til kr 229 000 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445):
30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med .......................... 10 500 000
fra kr 150 000 000 til kr 139 500 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
40 Salgsinntekter, Fornebu, forhøyes med ................................................................ 33 400 000
fra kr 710 200 000 til kr 743 600 000
«Kap. Post Formål: Kroner
2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ................................................................................................... ­2 346 300 000
2 Inntekter regionale flyplasser ........................................................................... ­209 900 000
3 Fra reguleringsfondet ........................................................................................ ­9 500 000
4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................................... 1 535 700 000
5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ................................... 192 200 000
6 Avskrivninger .................................................................................................... 338 600 000
7 Renter av statens kapital ................................................................................... 37 300 000
8 Til investeringsformål ....................................................................................... 357 900 000
Sum ...................................................................................................................... ­104 000 000
5526 Avgift på alkohol:
71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., nedsettes med ......................................... 120 000 000
fra kr 4 780 000 000 til kr 4 660 000 000
72 Produktavgift på øl, nedsettes med ..................................................................... 189 000 000
fra kr 3 700 000 000 til kr 3 511 000 000»

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3875
panol, jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme
at det også skal betales avgift på alkoholen også i andre
varer til fortæring m.v. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som
ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i
medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe­
regning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avhende statens aksjer
i AS Olivin.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2001 legge frem forslag om avvikling av
ordningen med utlån av skolebøker.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for
2001 vurdere spørsmålet om Norges Banks forvaltning
av Statens Petroleumsfond bør skje ved egen aktiv ak­
sjeforvaltning, eller om forvaltningen fortsatt bør ba­
seres på å sette oppdraget ut på anbud.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 74
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.48.46)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Kris­
telig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre.
Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre ble med 78 mot 32 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.49.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Kris­
telig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i Folketrygdfondets reglement, slik at
Folketrygdfondet kan investere i norske unoterte aksjer.»
Her har Fremskrittspartiet varslet sin støtte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre ble med 60 mot 50 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.49.25)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14­19,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen.
Forslag nr. 14 lyder:
Forslag nr. 15 lyder:
«Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investerin­
ger m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft
Fra 1. januar 2000 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 26. november 1999 om investeringsav­
gift på vannkraft for budsjetterminen 2000:
Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte
investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg
og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarme­
anlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergi­
anlegg og geovarmeanlegg.»
«Kap. Post Formål: Kroner
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:
70 Avgift, forhøyes med ........................................................................................... 3 296 000 000
fra kr 115 100 000 000 til kr 118 396 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:
70 Avgift, forhøyes med ........................................................................................... 3 200 000 000
fra kr 115 100 000 000 til kr 118 300 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
71 Engangsavgift på motorvogner m.m., forhøyes med............................................ 866 000 000
fra kr 7 898 000 000 til kr 8 764 000 000
5542 Avgift på mineralolje m.v.:
70 Avgift på mineralolje, nedsettes med ................................................................... 20 000 000
fra kr 345 000 000 til kr 325 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v.:
71 Svovelavgift, nedsettes med ................................................................................ 78 000 000
fra kr 235 000 000 til kr 157 000 000»

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3876
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem forslag om fritak for investeringsavgift for all
kraftproduksjon, og i statsbudsjettet for 2001 legge
frem forslag om fjerning av investeringsavgiften.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. post 70 av­
gift på mineralolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak av 26. november 1999 om grunnavgift på
fyringsolje:
§ 2 ny bokstav c skal lyde:
a) olje til bruk i passasjertransport til sjøs.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2001 legge frem forslag om å fjerne av­
giften på flyging av passasjerer.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en forplikten­
de plan for avvikling av formuesskatten, der den første
nedtrapping påbegynnes for budsjettåret 2001.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og represen­
tanten Steinar Bastesen ble med 74 mot 35 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.49.43)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13,
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Venstre og representanten Steinar Bastesen.
Forslag nr. 12 lyder:
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i stats­
budsjettet for 2001 om at opprustning og effektivise­
ring av eksisterende vannkraftverk skal fritas for in­
vesteringsavgift.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, So­
sialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen ble med 77 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.03)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11,
fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 10 lyder:
«Kap. Post Formål: Kroner
191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak
70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak,
kan overføres, nedsettes med ............................................................................... 275 000 000
fra kr 1 528 000 000 til kr 1 253 000 000
673 Tiltak for funksjonshemmede
65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres, forhøyes med .... 16 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 45 000 000
1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
1 Driftsutgifter, forhøyes med.................................................................................. 5 000 000
fra kr 174 034 000 til kr 179 034 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under
kap. 1760 postene 1 og 44, nedsettes med ........................................................... 21 500 000
fra kr 1 121 020 000 til kr 1 099 520 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
844 Kontantstøtte:
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60,
overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................................... 40 000 000
fra kr 2 787 114 000 til kr 2 747 114 000
845 Barnetrygd:
70 Tilskudd, nedsettes med ...................................................................................... 45 000 000
fra kr 12 474 000 000 til kr 12 429 000 000
2650 Sykepenger:
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med ............ 787 000 000
fra kr 17 629 000 000 til kr 18 416 000 000»

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3877
Forslag nr. 11 lyder:
«Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket med
virkning fra 1. juli 2000 i medhold av lov av 24. okto­
ber 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd kan utbe­
tale småbarnstillegg i barnetrygden med følgende be­
løp per år:
For hvert barn mellom 1 og 3 år ytes det et tillegg i
barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på
kr 7 884 per år. Tillegget ytes fra og med måneden et­
ter at barnet fyller 1 år, til og med måneden før barnet
fyller tre år.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 63 mot 45
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.21)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og repre­
sentanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og representanten Steinar Bastesen ble med
68 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5­8, fra
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.
Forslag nr. 5 lyder:
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
opptrappingsplan for forskningsbevilgningene som
kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD­
nivå i løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges
i statsbudsjettet for 2001.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at det som ledd i
strategien for å styrke norsk forskning i den kommen­
de femårsperioden legges opp til en betydelig økning
av fondskapitalen til fondet for forskning og nyskap­
ning, basert på de forutsetninger som lå til grunn for
etableringen av fondet, jf. St.prp. nr. 67 (1998­1999).
Det forutsettes at en opptrappingsplan for fondet leg­
ges frem i forslaget til statsbudsjett for 2001.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem sin
vurdering av Hervik­utvalgets forslag for Stortinget så
raskt som mulig. Det forutsettes at Stortinget får anled­
ning til å vurdere konkrete tiltak i forbindelse med be­
handlingen av forslag til statsbudsjett for 2001.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpar­
tiet og Venstre ble med 68 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbei­
derpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Kap. Post Formål: Kroner
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445):
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ......................... 100 000 000
fra kr 1 349 450 000 til kr 1 249 450 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
239 Andre formål i videregående opplæring
60 Utlånsordning for skolebøker i videregående skole, nedsettes med .................... 100 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 0
1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591):
71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under
postene 60 og 70, nedsettes med ......................................................................... 150 000 000
fra kr 1 213 088 000 til kr 1 063 088 000
1618 Skattedirektoratet -- skatteetaten (jf. kap. 4618):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 31 200 000
fra kr 2 567 100 000 til kr 2 598 300 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
1371 Etablering av Posten Norge BA:
70 (NY) Tilskudd til restrukturering, bevilges med ................................................. 200 000 000»

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3878
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 60 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.20)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Kriste­
lig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og represen­
tanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterparti­
et, Venstre og representanten Steinar Bastesen ble med 66
mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.39)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Steinar Bastesen.
Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen ble med 60 mot 50
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.57)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Kriste­
lig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Venstre og representanten Steinar Bastesen.
Forslaget lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterparti­
et, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten
Steinar Bastesen ble med 61 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.52.16)
Presidenten: I tillegg til et kapittel under forslag
nr. 27 som det ikke er votert over ennå, gjenstår et forslag
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, forslag nr. 69, og dette vil det bli votert over i
forbindelse med innstillingens forslag til vedtak.
Vi går så over til å votere over komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
I
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
«Kap. Post Formål: Kroner
294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 2 000 000
fra kr 80 929 000 til kr 82 929 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
500 Kommunal og regionaldepartmentet (jf. kap. 3500):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 3 900 000
fra kr 135 322 000 til kr 139 222 000
700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 7 300 000
fra kr 216 630 000 til kr 223 930 000
1510 Fylkesmannsembetene:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 9 200 000
fra kr 327 637 000 til kr 336 837 000
1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 3 720 000
fra kr 1 558 150 000 til kr 1 561 870 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
1582 Utvikling av Fornebuområdet:
35 Innløsing av areal til nasjonalt IT­ og kunnskapssenter,
kan overføres, nedsettes med .............................................................................. 242 500 000
fra kr 242 500 000 til kr 0»

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3879
Kap. Post Formål: Kroner
Utgifter:
11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 2 060 000
fra kr 35 632 000 til kr 37 692 000
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 3 700 000
fra kr 43 321 000 til kr 47 021 000
21 Statsrådet (jf. kap. 3021):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 17 700 000
fra kr 71 200 000 til kr 88 900 000
100 Utenriksdepartementet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 650 000
fra kr 308 865 000 til kr 307 215 000
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 700 000
fra kr 722 353 000 til kr 724 053 000
102 Særavtale i utenrikstjenesten:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 300 000
fra kr 137 947 000 til kr 138 247 000
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner:
71 Låne­ og tilskuddsordningen under EØS­avtalen,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 187 400 000
fra kr 187 400 000 til kr 0
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 5 000 000
fra kr 109 400 000 til kr 114 400 000
141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 000 000
fra kr 148 250 000 til kr 149 250 000
150 Bistand til prioriterte land og regioner:
70 Bistand til Afrika, kan overføres, n e d s e t t e s med ...................................... 76 600 000
fra kr 1 630 000 000 til kr 1 553 400 000
71 Bistand til Asia, kan overføres, n e d s e t t e s med ......................................... 20 000 000
fra kr 380 000 000 til kr 360 000 000
72 Bistand til Mellom­Amerika, kan overføres, n e d s e t t e s med .................... 25 000 000
fra kr 137 000 000 til kr 112 000 000
73 (NY) Bistand til det palestinske området, kan overføres, b e v i l g e s med ... 135 000 000
154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... 2 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 11 000 000
50 Fredskorps, nedsettes med ................................................................................... 7 000 000
fra kr 10 400 000 til kr 3 400 000
70 Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres, n e d s e t t e s med ................. 3 000 000
fra kr 54 000 000 til kr 51 000 000
155 Miljø og naturressursforvaltning:
70 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres, n e d s e t t e s med 10 000 000
fra kr 310 000 000 til kr 300 000 000
157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157):
72 Tilskudd for å bedre rammebetingelsene for næringslivet, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................ 10 000 000
fra kr 277 000 000 til kr 267 000 000
158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring:
70 Tilskudd til forskning om utviklingsspørsmål,
kan overføres, n e d s e t t e s med ................................................................... 2 700 000
fra kr 47 500 000 til kr 44 800 000

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3880
159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak:
70 Tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................... 35 100 000
fra kr 48 350 000 til kr 13 250 000
161 Generelle bidrag -- FN­organisasjoner:
70 Tilskudd til FN­organisasjoner, f o r h ø y e s med ........................................... 5 000 000
fra kr 1 662 000 000 til kr 1 667 000 000
163 Generelle bidrag -- finansinstitusjoner:
70 Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres, n e d s e t t e s med ................... 140 000 000
fra kr 922 500 000 til kr 782 500 000
165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi­bi):
70 Tilskudd til multi­bi­samarbeid, kan overføres, n e d s e t t e s med ................ 5 000 000
fra kr 342 250 000 til kr 337 250 000
190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer:
70 (NY) Tilskudd ved naturkatastrofer, kan overføres, b e v i l g e s med ............ 140 000 000
191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak:
70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 325 000 000
fra kr 1 528 000 000 til kr 1 203 000 000
192 Fred, forsoning og demokrati:
70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 5 700 000
fra kr 70 000 000 til kr 64 300 000
71 Tilskudd til ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente
OSSE­ land, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................... 40 000 000
fra kr 530 000 000 til kr 490 000 000
195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................ 431 100 000
fra kr 629 200 000 til kr 1 060 300 000
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak:
76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 1 800 000
fra kr 44 700 000 til kr 42 900 000
200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 200 000
fra kr 142 577 000 til kr 142 377 000
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................... 80 000
fra kr 7 369 000 til kr 7 289 000
202 Nasjonalt senter for læring og utvikling:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 203 post 1,
kap. 239 post 1 og kap. 244 post 1, f o r h ø y e s med ..................................... 4 500 000
fra kr 24 768 000 til kr 29 268 000
221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221):
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen, f o r h ø y e s med 72 300 000
fra kr 599 635 000 til kr 671 935 000
229 Andre formål i grunnskolen:
62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 53 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 27 000 000
234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger:
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger, n e d s e t t e s med ...................... 10 000 000
fra kr 345 000 000 til kr 335 000 000
254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254):
60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, f o r h ø y e s med ...................... 48 600 000
fra kr 319 211 000 til kr 367 811 000
62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16­20 år, n e d s e t t e s med 2 000 000
fra kr 55 325 000 til kr 53 325 000
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3881
273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 6 500 000
fra kr 136 601 000 til kr 143 101 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 2 500 000
fra kr 5 126 271 000 til kr 5 123 771 000
279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .. 6 700 000
fra kr 1 018 000 til kr 7 718 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med 7 000 000
fra kr 438 176 000 til kr 431 176 000
60 Tilskudd RIT 2000, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................... 25 800 000
fra kr 119 700 000 til kr 93 900 000
90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser, f o r h ø y e s med ............................... 300 000
fra kr 208 000 til kr 508 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):
90 (NY) Fondskapital, b e v i l g e s med .............................................................. 1 000 000 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak:
21 (NY) Spesielle driftsutgifter, b e v i l g e s med ............................................... 500 000
54 Forskningsstiftelser, n e d s e t t e s med .......................................................... 13 396 000
fra kr 63 184 000 til kr 49 788 000
55 Teknologirådet, n e d s e t t e s med ................................................................. 3 063 000
fra kr 6 126 000 til kr 3 063 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner, f o r h ø y e s med ............................... 3 000 000
fra kr 10 807 000 til kr 13 807 000
72 Til disposisjon for departementet, n e d s e t t e s med ..................................... 500 000
fra kr 1 928 000 til kr 1 428 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak:
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, n e d s e t t e s med ........... 242 848 000
fra kr 485 695 000 til kr 242 847 000
299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 500 000
fra kr 12 445 000 til kr 12 945 000
300 Kulturdepartementet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 200 000
fra kr 65 635 000 til kr 65 435 000
320 Allmenne kulturformål:
50 Norsk kulturfond, n e d s e t t e s med .............................................................. 4 000 000
fra kr 220 887 000 til kr 216 887 000
60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, n e d s e t t e s med ............... 14 000 000
fra kr 49 312 000 til kr 35 312 000
77 Bergen som europeisk kulturby, f o r h ø y e s med ......................................... 2 000 000
fra kr 12 000 000 til kr 14 000 000
80 (NY) Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner, b e v i l g e s med .......... 7 600 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326):
78 Ymse faste tiltak, f o r h ø y e s med ................................................................ 300 000
fra kr 51 460 000 til kr 51 760 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328):
72 Knutepunktinstitusjoner, f o r h ø y e s med ..................................................... 1 000 000
fra kr 14 744 000 til kr 15 744 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 7 600 000
fra kr 239 190 000 til kr 246 790 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410):
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3882
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig
Presidenten: Presidenten vil her ta opp et gjenstående
mindretallsforslag. Det er forslag nr. 27, fra Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen, og gjelder kap. 463. Forslaget lyder:
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti har varslet støtte til dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Ven­
stre og representanten Steinar Bastesen bifaltes med 67
mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.54.18)
Videre var innstillet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 3 345 000
fra kr 755 692 000 til kr 752 347 000
30 Nybygg -- Tromsø tinghus, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................ 4 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 0
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med . 2 600 000
fra kr 28 508 000 til kr 25 908 000
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 3 000 000
fra kr 1 309 015 000 til kr 1 306 015 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med ................. 65 785 000
fra kr 4 536 621 000 til kr 4 602 406 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................ 20 000 000
fra kr 10 311 000 til kr 30 311 000
443 Oppfølging av Innsynsloven:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 700 000
fra kr 6 000 000 til kr 5 300 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 2 300 000
fra kr 4 000 000 til kr 1 700 000
449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 4 500 000
fra kr 122 523 000 til kr 127 023 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455):
22 (NY) Søk etter omkomne på havet, kan overføres,, b e v i l g e s med ............. 8 000 000
73 Fond for søk etter omkomne på havet, n e d s e t t e s med .............................. 8 000 000
fra kr 8 000 000 til kr 0
461 Særskilte ulykkeskommisjoner:
1 (NY) Driftsutgifter, kan overføres, b e v i l g e s med ...................................... 15 000 000
Kap. Post Formål: Kroner
«Kap. Post Formål: Kroner
463 Datatilsynet (jf. kap. 3463)
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 2 500 000
fra kr 12 953 000 til kr 15 453 000»
Kap. Post Formål: Kroner
464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 3464):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .................................................................... 10 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 10 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .. 2 500 000
fra kr 7 500 000 til kr 10 000 000
465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 000 000
fra kr 23 792 000 til kr 24 792 000

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3883
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
480 Svalbardbudsjettet:
50 Tilskudd, f o r h ø y e s med .............................................................................. 5 800 000
fra kr 59 363 000 til kr 65 163 000
490 Klagenemnd for utlendingssaker (jf. kap. 3490):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 5 900 000
fra kr 29 900 000 til kr 24 000 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 36 300 000
fra kr 213 149 000 til kr 249 449 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, f o r h ø y e s med ............................... 489 000 000
fra kr 761 000 000 til kr 1 250 000 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521):
60 Integreringstilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................. 290 000 000
fra kr 1 591 700 000 til kr 1 301 700 000
71 Kunnskapsutvikling, f o r h ø y e s med ............................................................ 3 000 000
fra kr 21 500 000 til kr 24 500 000
541 Tilskudd til samiske formål:
90 (NY) Samefond, b e v i l g e s med ................................................................... 75 000 000
550 Lokal næringsutvikling:
60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres, n e d s e t t e s med ................... 5 200 000
fra kr 26 000 000 til kr 20 800 000
63 (NY) Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, b e v i l g e s med .................. 50 000 000
551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner:
51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond,
kan nyttes under kap. 2425 post 51, n e d s e t t e s med .................................. 12 900 000
fra kr 239 000 000 til kr 226 100 000
55 Etablererstipend, fond, n e d s e t t e s med ...................................................... 4 900 000
fra kr 108 000 000 til kr 103 100 000
57 Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond, n e d s e t t e s med ........ 2 800 000
fra kr 60 000 000 til kr 57 200 000
58 Regionale samordningstiltak, fond, n e d s e t t e s med ................................... 3 100 000
fra kr 66 000 000 til kr 62 900 000
552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling:
53 Programmer for kompetanseutvikling, fond, n e d s e t t e s med .................... 6 200 000
fra kr 94 000 000 til kr 87 800 000
54 Program for vannforsyning, fond, n e d s e t t e s med ..................................... 3 100 000
fra kr 45 000 000 til kr 41 900 000
55 SIVA, fond, n e d s e t t e s med ........................................................................ 1 600 000
fra kr 36 000 000 til kr 34 400 000
56 Omstilling og nyskaping, fond, n e d s e t t e s med ......................................... 4 200 000
fra kr 92 000 000 til kr 87 800 000
91 (NY) Aksjekapital IT Fornebu, b e v i l g e s med ............................................ 260 000 000
571 Rammetilskudd til kommuner:
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, f o r h ø y e s med .................................... 41 850 000
fra kr 29 441 758 000 til kr 29 483 608 000
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner:
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, f o r h ø y e s med .................................... 263 900 000
fra kr 15 408 643 000 til kr 15 672 543 000

16. juni -- Votering i sak nr. 4
Trykt 6/7 2000
2000
3884
Presidenten: Til kap. 572 må det gjøres en korreksjon
som skyldes at Stortinget i en tidligere behandling allerede
har gjort vedtak som får innvirkning på dette kapitlet. Det
korrekte skal være at kap. 572 post 60 skal forhøyes med
43 900 000 kr, fra 15 628 643 000 kr til 15 672 543 000 kr.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Kap. Post Formål: Kroner
614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.:
63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 6 000 000
fra kr 162 100 000 til kr 156 100 000
673 Tiltak for funksjonshemmede:
65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom,
kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................................................... 6 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 35 000 000
701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet:
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................... 17 800 000
fra kr 114 400 000 til kr 96 600 000
703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel:
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
kan nyttes under post 1, f o r h ø y e s med ...................................................... 600 000
fra kr 61 100 000 til kr 61 700 000
704 Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 3704):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 000 000
fra kr 9 570 000 til kr 10 570 000
705 Kursvirksomhet og stipendier:
60 Rekruttering m.m. av helsepersonell, f o r h ø y e s med ................................. 1 000 000
fra kr 32 100 000 til kr 33 100 000
61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m., n e d s e t t e s med ............................. 1 000 000
fra kr 48 400 000 til kr 47 400 000
71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen
helsevesenet m.m., f o r h ø y e s med .............................................................. 700 000
fra kr 12 900 000 til kr 13 600 000
711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 5 800 000
fra kr 52 933 000 til kr 47 133 000
712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 6 200 000
fra kr 38 940 000 til kr 45 140 000
715 Statens strålevern (jf. kap. 3715):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 900 000
fra kr 45 000 000 til kr 45 900 000
716 Kreftregisteret (jf. kap. 3716):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 3 600 000
fra kr 26 950 000 til kr 30 550 000
Kap. Post Formål: Kroner
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste:
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med . 300 000 000
fra kr 11 633 000 000 til kr 11 933 000 000
61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v., n e d s e t t e s med .......... 28 500 000
fra kr 3 025 500 000 til kr 2 997 000 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 259
16. juni -- Votering i sak nr. 4
S 1999­2000
2000 3885
Presidenten: Under kap. 730 må det også foretas en
korrigering av samme grunn som under kap. 572. Endrin­
gen her består i at forslaget til bevilgning under post 60
skal utgå.
Det voteres over de øvrige postene til kap. 730, nem­
lig postene 61, 62 og 64.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
62 Tilskudd til regionsykehus, n e d s e t t e s med ............................................... 430 000
fra kr 1 781 900 000 til kr 1 781 470 000
64 Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, n e d s e t t e s med .................. 760 000 000
fra kr 764 000 000 til kr 4 000 000
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
731 Rikshospitalet:
50 Statstilskudd, f o r h ø y e s med ....................................................................... 62 430 000
fra kr 1 162 400 000 til kr 1 224 830 000
739 Andre utgifter (jf. kap. 3739):
60 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten,
f o r h ø y e s med ............................................................................................ 2 700 000
fra kr 59 000 000 til kr 61 700 000
66 Mammografiscreening, n e d s e t t e s med ..................................................... 10 700 000
fra kr 71 900 000 til kr 61 200 000
72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning, f o r h ø y e s med ......................... 1 400 000
fra kr 35 400 000 til kr 36 800 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern:
65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres,
kan nyttes under post 64, n e d s e t t e s med .................................................. 38 000 000
fra kr 126 000 000 til kr 88 000 000
751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577):
70 Tilskudd til apotek, n e d s e t t e s med ........................................................... 9 500 000
fra kr 81 870 000 til kr 72 370 000
845 Barnetrygd:
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ........................................................................... 25 000 000
fra kr 12 474 000 000 til kr 12 449 000 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet:
71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v.,
kan nyttes under post 50, n e d s e t t e s med .................................................. 1 440 000
fra kr 22 139 000 til kr 20 699 000
857 Barne­ og ungdomstiltak:
75 (NY)Frivillig barne­ ogungdomsarbeid lokalt, kanoverføres, b e v i l g e s med 12 400 000
858 Statens ungdoms­ og adopsjonskontor (jf. kap. 3858):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 440 000
fra kr 13 333 000 til kr 14 773 000
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 2 530 000
fra kr 98 710 000 til kr 101 240 000
901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 2 000 000
fra kr 142 750 000 til kr 140 750 000
902 Justervesenet (jf. kap. 3902):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 000 000
fra kr 71 255 000 til kr 70 255 000
903 Standardisering:
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ........................................................................... 2 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 34 000 000
259

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3886
920 Norges forskningsråd:
50 Tilskudd, f o r h ø y e s med .............................................................................. 11 000 000
fra kr 847 800 000 til kr 858 800 000
921 Øvrige forskningsformål:
50 (NY) Regionale forskningsstiftelser, b e v i l g e s med ................................... 13 396 000
51 (NY) Teknologirådet, b e v i l g e s med ........................................................... 3 063 000
922 Norsk Romsenter:
70 Tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 5 000 000
fra kr 235 300 000 til kr 240 300 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer:
71 (NY) EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, b e v i l g e s med ..... 242 848 000
926 Spesielle IT­tiltak:
22 (NY) Spesielle IT­prosjekter, kan overføres, b e v i l g e s med ....................... 4 000 000
946 IT­senter Fornebu:
90 Aksjekapital, n e d s e t t e s med ...................................................................... 260 000 000
fra kr 260 000 000 til kr 0
947 Norsk Vekst ASA (jf. kap. 3947):
1 (NY) Driftsutgifter, b e v i l g e s med .............................................................. 3 300 000
951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S:
70 Tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 28 000 000
fra kr 126 000 000 til kr 154 000 000
972 Internasjonale investeringstiltak:
91 (NY) Investeringsfond for Øst­Europa, b e v i l g e s med ............................... 50 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020):
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................ 3 200 000
fra kr 115 000 000 til kr 118 200 000
1023 Fiskeri­ og havbruksforskning (jf. kap. 4023):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 400 000
fra kr 13 530 000 til kr 14 930 000
1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 4 600 000
fra kr 243 700 000 til kr 248 300 000
1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064):
30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes
under postene 24, 33, 45 og 60, n e d s e t t e s med ........................................ 6 000 000
fra kr 159 500 000 til kr 153 500 000
1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 198 000
fra kr 102 849 000 til kr 102 651 000
1102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 000 000
fra kr 236 179 000 til kr 235 179 000
1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 163 000
fra kr 84 605 000 til kr 84 442 000
1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.:
50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet,
n e d s e t t e s med ............................................................................................ 178 000
fra kr 91 988 000 til kr 91 810 000
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk,
n e d s e t t e s med ........................................................................................... 78 000
fra kr 38 894 000 til kr 38 816 000
52 Støtte til fagsentrene, n e d s e t t e s med ......................................................... 24 000
fra kr 12 655 000 til kr 12 631 000
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3887
1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 3 000 000
fra kr 163 137 000 til kr 160 137 000
1137 Forskning og utvikling:
50 Forskningsprogrammer, n e d s e t t e s med .................................................... 3 000 000
fra kr 116 302 000 til kr 113 302 000
1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket:
50 Driftsøkonomiske analyser m.m., n e d s e t t e s med ..................................... 35 000
fra kr 17 814 000 til kr 17 779 000
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, n e d s e t t e s med ............... 3 000 000
fra kr 31 182 000 til kr 28 182 000
1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket:
52 (NY) Omstillingstiltak NISK, b e v i l g e s med ............................................. 5 000 000
71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 5 000 000
fra kr 123 862 000 til kr 118 862 000
76 Ressurs­ og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres, n e d s e t t e s med ........ 2 000 000
fra kr 23 174 000 til kr 21 174 000
1143 Sentral landbruksforvaltning:
70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 2 500 000
fra kr 19 000 000 til kr 16 500 000
71 Omstillingsstøtte til slakteri, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................... 5 000 000
fra kr 19 006 000 til kr 14 006 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning, kan overføres, f o r h ø y e s med .............. 3 000 000
fra kr 100 000 til kr 3 100 000
1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 248 000
fra kr 128 792 000 til kr 128 544 000
1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 4 500 000
fra kr 57 866 000 til kr 62 366 000
1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 44 000
fra kr 22 941 000 til kr 22 897 000
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres, n e d s e t t e s med ........... 3 000 000
fra kr 12 287 000 til kr 9 287 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring:
71 Naturskade, erstatninger, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................... 15 000 000
fra kr 39 100 000 til kr 24 100 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift:
70 Tilskudd til forvaltningsdrift, n e d s e t t e s med ............................................ 32 000
fra kr 16 561 000 til kr 16 529 000
1163 Avslutning av Statens Kornforretning:
90 (NY) Overføring av gjeld, b e v i l g e s med ................................................... 122 000 000
1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 200 000
fra kr 104 969 000 til kr 104 769 000
1301 Forskning og utvikling m.v.:
70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 5 000 000
fra kr 28 900 000 til kr 23 900 000
1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 000 000
fra kr 108 800 000 til kr 107 800 000
1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart:
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3888
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 000 000
fra kr 8 500 000 til kr 9 500 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.,
kan overføres, kan nyttes under post 30, f o r h ø y e s med ............................. 288 500 000
fra kr 5 440 100 000 til kr 5 728 600 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres,
kan nyttes under post 23, n e d s e t t e s med ................................................... 130 000 000
fra kr 4 124 500 000 til kr 3 994 500 000
32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres, n e d s e t t e s med .......... 30 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 70 000 000
60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................... 82 000 000
fra kr 250 900 000 til kr 168 900 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350):
30 Investeringer i linjen, kan overføres,
kan nyttes under post 23, n e d s e t t e s med ................................................... 30 000 000
fra kr 1 187 980 000 til kr 1 157 980 000
90 (NY) Kapitalinnskudd i egne aksjeselskaper, b e v i l g e s med ...................... 100 000
1354 Statens jernbanetilsyn:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 500 000
fra kr 10 100 000 til kr 11 600 000
1370 Kjøp av posttjenester:
70 Betaling for ulønnsomme posttjenester, n e d s e t t e s med ............................ 190 000 000
fra kr 730 000 000 til kr 540 000 000
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 500 000
fra kr 121 745 000 til kr 120 245 000
1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 000 000
fra kr 9 829 000 til kr 8 829 000
1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 500 000
fra kr 171 082 000 til kr 169 582 000
1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410):
51 Forskningsprogrammer m.m., n e d s e t t e s med ........................................... 2 000 000
fra kr 101 752 000 til kr 99 752 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
1 Driftsutgifter:
1 Felling av ulvehybrider, b e v i l g e s med kr 200 000
3 Profesjonelt jegerkorps, b e v i l g e s med kr 2 000 000
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 2 200 000
fra kr 88 938 000 til kr 91 138 000
60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................... 1 000 000
fra kr 7 212 000 til kr 6 212 000
73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak,
kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................................... 14 000 000
fra kr 28 000 000 til kr 42 000 000
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 500 000
fra kr 68 766 000 til kr 68 266 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, n e d s e t t e s med 1 000 000
fra kr 17 021 000 til kr 16 021 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 500 000
fra kr 177 652 000 til kr 176 152 000
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3889
72 Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 5 000 000
fra kr 9 000 000 til kr 4 000 000
1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 2 000 000
fra kr 15 459 000 til kr 13 459 000
70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres, n e d s e t t e s med .............................. 3 000 000
fra kr 39 100 000 til kr 36 100 000
1443 Miljøovervåking og akutt forurensning:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 2 000 000
fra kr 81 850 000 til kr 83 850 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med 2 000 000
fra kr 7 743 000 til kr 5 743 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk:
21 Betaling for statsoppdraget, n e d s e t t e s med .............................................. 4 000 000
fra kr 323 530 000 til kr 319 530 000
1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 000 000
fra kr 19 882 000 til kr 18 882 000
71 Internasjonale organisasjoner, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................... 300 000
fra kr 30 585 000 til kr 30 885 000
1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 500 000
fra kr 111 777 000 til kr 112 277 000
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 400 000
fra kr 113 571 000 til kr 114 971 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................ 3 400 000
fra kr 51 936 000 til kr 55 336 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling:
1 (NY) Driftsutgifter, b e v i l g e s med .............................................................. 2 850 000
1510 Fylkesmannsembetene:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 2 200 000
fra kr 327 637 000 til kr 329 837 000
1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 5 500 000
fra kr 258 535 000 til kr 264 035 000
1540 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 2 950 000
fra kr 102 577 000 til kr 105 527 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten:
72 For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................ 36 209 000
fra kr 229 226 000 til kr 193 017 000
1560 Pristilskudd:
70 Til regulering av forbrukerprisene, f o r h ø y e s med ..................................... 18 000 000
fra kr 145 000 000 til kr 163 000 000
1580 Bygg utenfor husleieordningen:
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................ 142 000 000
fra kr 1 480 040 000 til kr 1 622 040 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................ 7 100 000
fra kr 3 900 000 til kr 11 000 000
30 Investeringer på Fornebu, kan overføres, n e d s e t t e s med .......................... 79 400 000
fra kr 149 400 000 til kr 70 000 000
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3890
1590 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................ 25 000 000
fra kr 1 402 000 til kr 26 402 000
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:
70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, n e d s e t t e s med 827 000
fra kr 212 220 000 til kr 211 393 000
71 Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres,
kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71, n e d s e t t e s med ................ 64 788 000
fra kr 646 546 000 til kr 581 758 000
72 Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes
under postene 70 og 71, f o r h ø y e s med ...................................................... 66 895 000
fra kr 1 579 291 000 til kr 1 646 186 000
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600):
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres, f o r h ø y e s med 4 500 000
fra kr 16 600 000 til kr 21 100 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 8 500 000
fra kr 94 600 000 til kr 103 100 000
1610 Toll­ og avgiftsdirektoratet -- toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 2 000 000
fra kr 747 000 000 til kr 745 000 000
1618 Skattedirektoratet -- skatteetaten (jf. kap. 4618):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 41 200 000
fra kr 2 567 100 000 til kr 2 608 300 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 17 300 000
fra kr 206 700 000 til kr 224 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med . 71 500 000
fra kr 169 200 000 til kr 97 700 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 000 000
fra kr 302 200 000 til kr 301 200 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 4 000 000
fra kr 16 000 000 til kr 12 000 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med . 500 000 000
fra kr 5 630 745 000 til kr 5 130 745 000
1800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 4800):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................ 10 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 29 000 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810):
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................ 15 700 000
fra kr 52 500 000 til kr 68 200 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829):
30 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med 3 500 000
fra kr 41 750 000 til kr 38 250 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon:
72 Tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................... 57 000 000
fra kr 280 000 000 til kr 223 000 000
1830 Energiforskning (jf. kap. 4829):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................ 3 100 000
fra kr 12 500 000 til kr 15 600 000
50 Norges forskningsråd, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................ 5 800 000
fra kr 176 500 000 til kr 170 700 000
70 Internasjonale samarbeids­ogutviklingstiltak, kanoverføres, f o r h ø y e s med 800 000
fra kr 7 400 000 til kr 8 200 000
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3891
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 450 000
fra kr 227 211 000 til kr 227 661 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................... 15 850 000
fra kr 4 227 400 000 til kr 4 243 250 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................................... 3 800 000
fra kr 703 100 000 til kr 706 900 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..................................... 150 000 000
fra kr 1 044 500 000 til kr 1 194 500 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................................... 2 550 000
fra kr 403 000 000 til kr 405 550 000
2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionalpolitiske
tiltak:
72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 20 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 30 000 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620):
50 Utviklingstilskudd, fond, n e d s e t t e s med .................................................. 19 000 000
fra kr 194 000 000 til kr 175 000 000
51 Tapsfond for lån og garantier innvilget i budsjetterminen, n e d s e t t e s med 15 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 45 000 000
70 Administrasjon, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................................... 6 000 000
fra kr 178 118 000 til kr 184 118 000
72 (NY) Tilskudd til dekning av tap på risikolån, b e v i l g e s med .................... 42 600 000
2422 Statens miljøfond:
90 Statens miljøfond, lån, kan overføres, n e d s e t t e s med .............................. 85 000 000
fra kr 150 000 000 til kr 65 000 000
2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene:
51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes
under kap. 551 post 51, n e d s e t t e s med ..................................................... 39 000 000
fra kr 819 000 000 til kr 780 000 000
53 Tilskudd til dekning av tap på lån, n e d s e t t e s med .................................... 5 000 000
fra kr 105 000 000 til kr 100 000 000
74 (NY) Dekning av tap på risikolån og garantier, bevilges med ............................ 4 000 000
75 Dekning av tap på låneårganger uten tapsavsetninger, n e d s e t t e s med ..... 4 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 0
2426 SIVA:
90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................... 90 000 000
fra kr 340 000 000 til kr 250 000 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap.
5440):
30 Investeringer, f o r h ø y e s med ....................................................................... 2 200 000 000
fra kr 19 700 000 000 til kr 21 900 000 000
50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, n e d s e t t e s med ............ 8 000 000
fra kr 600 000 000 til kr 592 000 000
2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling:
50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten,
kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................... 20 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 50 000 000
2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ......................................... 40 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 70 000 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ................................................................ ­2 141 986 000
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3892
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................................... 836 937 000
3 Avskrivninger .................................................................................................... 255 459 000
4 Renter av statens kapital ................................................................................... 100 390 000
5 Til investeringsformål ....................................................................................... 885 000 000
6 Til reguleringsfondet ......................................................................................... 40 200 000
Sum ...................................................................................................................... ­24 000 000
30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med ............... 11 000 000
fra kr 150 000 000 til kr 139 000 000
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med .............. 200 000 000
fra kr 1 349 450 000 til kr 1 149 450 000
2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ................................................................................................... ­2 346 300 000
2 Inntekter regionale flyplasser ........................................................................... ­209 900 000
3 Fra reguleringsfondet ........................................................................................ ­89 500 000
4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................................... 1 535 700 000
5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ................................... 192 200 000
6 Avskrivninger .................................................................................................... 338 600 000
7 Renter av statens kapital ................................................................................... 37 300 000
8 Til investeringsformål ....................................................................................... 357 900 000
Sum ...................................................................................................................... ­184 000 000
92 (NY) Lån til Sandefjord Lufthavn AS, bevilges med .......................................... 7 500 000
2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond .................. ­36 500 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................................... 36 500 000
Sum ...................................................................................................................... 0
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger:
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........... 356 000 000
fra kr 6 585 380 000 til kr 6 941 380 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring:
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .............................. 418 000 000
fra kr 3 760 000 000 til kr 4 178 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................... 165 000 000
fra kr 1 044 000 000 til kr 1 209 000 000
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 22 000 000
fra kr 3 418 800 000 til kr 3 440 800 000
2650 Sykepenger:
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ... 1 197 000 000
fra kr 17 629 000 000 til kr 18 826 000 000
2660 Uførhet:
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................. 300 000 000
fra kr 12 455 000 000 til kr 12 155 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................. 370 000 000
fra kr 17 571 000 000 til kr 17 201 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.:
72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................... 150 000 000
fra kr 363 000 000 til kr 213 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler, n e d s e t t e s med .......... 100 000 000
fra kr 2 634 000 000 til kr 2 534 000 000
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.:
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3893
70 Refusjon spesialisthjelp, n e d s e t t e s med ................................................... 25 000 000
fra kr 770 000 000 til kr 745 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, n e d s e t t e s med ............................ 56 000 000
fra kr 433 500 000 til kr 377 500 000
2750 Syketransport m.v.:
77 Syketransport, n e d s e t t e s med ................................................................... 110 000 000
fra kr 1 173 000 000 til kr 1 063 000 000
2751 Medisiner m.v.:
70 Legemidler, f o r h ø y e s med ......................................................................... 142 500 000
fra kr 5 385 000 000 til kr 5 527 500 000
2752 Refusjon av egenbetaling:
70 Refusjon av egenbetaling, f o r h ø y e s med ................................................... 50 000 000
fra kr 1 400 000 000 til kr 1 450 000 000
2790 Andre helsetiltak:
70 Bidrag, lokalt, n e d s e t t e s med .................................................................... 5 000 000
fra kr 363 000 000 til kr 358 000 000
Inntekter:
3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11):
1 Oscarshall, billettinntekter, f o r h ø y e s med ................................................. 800 000
fra kr 33 000 til kr 833 000
3221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ................................. 31 900 000
fra kr 5 914 000 til kr 37 814 000
3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ................................. 41 600 000
fra kr 28 568 000 til kr 70 168 000
3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286):
80 Avkastning, n e d s e t t e s med ....................................................................... 4 402 000
fra kr 90 000 000 til kr 85 598 000
3299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299):
54 Overføring fra Opplysningsvesenets fond, f o r h ø y e s med ......................... 500 000
fra kr 37 445 000 til kr 37 945 000
3449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449):
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., f o r h ø y e s med ...................... 12 500 000
fra kr 41 000 000 til kr 53 500 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse, f o r h ø y e s med .................................. 7 500 000
fra kr 75 000 000 til kr 82 500 000
3464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 464):
1 Gebyrer, n e d s e t t e s med ............................................................................. 7 500 000
fra kr 27 500 000 til kr 20 000 000
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520):
4 Diverse inntekter, f o r h ø y e s med ................................................................ 357 600 000
fra kr 533 000 000 til kr 890 600 000
3947 Norsk Vekst ASA (jf. kap. 947):
90 (NY) Salg av aksjer, b e v i l g e s med ............................................................ 338 300 000
3958 Kapital, diverse ventureselskaper (jf. kap. 958):
90 (NY) Salg av aksjer, b e v i l g e s med ............................................................ 85 000 000
4110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110):
1 Gebyr og analyseinntekter m.m., f o r h ø y e s med ........................................ 7 500 000
fra kr 62 078 000 til kr 69 578 000
4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146):
2 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med .................................................................... 6 000 000
fra kr 15 786 000 til kr 21 786 000
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3894
4163 Avslutning av Statens Kornforretning:
90 (NY) Overføring av gjeld, b e v i l g e s med .................................................... 122 000 000
4164 Avvikling av Statens Landbruksbank:
40 (NY) Salg av eiendom, b e v i l g e s med ........................................................ 112 000 000
4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320):
2 Diverse gebyrer, f o r h ø y e s med ................................................................... 8 500 000
fra kr 219 900 000 til kr 228 400 000
4410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410):
50 Refusjon av diverse fond, f o r h ø y e s med .................................................... 5 868 000
fra kr 5 868 000 til kr 11 736 000
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425):
51 Viltfondet, f o r h ø y e s med ............................................................................ 67 000 000
fra kr 66 500 000 til kr 133 500 000
52 Statens fiskefond, f o r h ø y e s med ................................................................ 20 632 000
fra kr 24 000 000 til kr 44 632 000
4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park:
39 Salg av eiendom, f o r h ø y e s med ................................................................. 128 000 000
fra kr 134 000 000 til kr 262 000 000
4590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590):
2 (NY) Refusjoner m.m., b e v i l g e s med ........................................................ 25 000 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602):
1 Bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med .................................................. 8 500 000
fra kr 94 700 000 til kr 103 200 000
4610 Toll­ og avgiftsdirektoratet -- toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610):
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, f o r h ø y e s med ............................................ 9 000 000
fra kr 83 700 000 til kr 92 700 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620):
1 Salgsinntekter, n e d s e t t e s med ................................................................... 2 000 000
fra kr 6 600 000 til kr 4 600 000
4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810):
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, f o r h ø y e s med ................................. 15 700 000
fra kr 14 000 000 til kr 29 700 000
5 Salg av publikasjoner, n e d s e t t e s med ........................................................ 2 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 2 000 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830):
50 Overføring fra fondet, f o r h ø y e s med ......................................................... 171 100 000
fra kr 113 500 000 til kr 284 600 000
4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft,
n e d s e t t e s med ............................................................................................ 7 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 83 000 000
5311 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål
(jf. kap. 2411):
90 Avdrag, forhøyes med .......................................................................................... 20 000 000
fra kr 300 000 000 til kr 320 000 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
90 Avdrag, f o r h ø y e s med ................................................................................ 1 000 000 000
fra kr 4 240 000 000 til kr 5 240 000 000
5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, f o r h ø y e s med ................................... 23 300 000
fra kr 5 000 000 til kr 28 300 000
51 Tilbakeføring fra tapsfond, f o r h ø y e s med .................................................. 38 700 000
fra kr 5 000 000 til kr 43 700 000
54 (NY) Tilbakeføring av prosjektutviklingstilskudd, b e v i l g e s med .............. 24 500 000
5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond:
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3895
51 (NY) Utbytte og renter m.v., b e v i l g e s med ................................................ 182 000 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter .................................................................................................. 118 300 000 000
2 Driftsutgifter ..................................................................................................... ­18 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .......................................................................... ­1 500 000 000
4 Avskrivninger ................................................................................................... ­15 100 000 000
5 Renter ............................................................................................................... ­8 600 000 000
Sum ...................................................................................................................... 74 900 000 000
30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ................................................................... 400 000 000
fra kr 15 500 000 000 til kr 15 100 000 000
80 Renter, f o r h ø y e s med ................................................................................. 300 000 000
fra kr 8 300 000 000 til kr 8 600 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu:
1 Leieinntekter, Fornebu, f o r h ø y e s med ....................................................... 2 600 000
fra kr 3 000 000 til kr 5 600 000
40 Salgsinntekter, Fornebu, n e d s e t t e s med .................................................... 33 400 000
fra kr 710 200 000 til kr 676 800 000
5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450):
35 Til investeringsformål, f o r h ø y e s med ........................................................ 7 500 000
fra kr 350 400 000 til kr 357 900 000
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460):
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen,
f o r h ø y e s med ............................................................................................. 59 300 000
fra kr 5 000 000 til kr 64 300 000
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:
70 Avgift, f o r h ø y e s med ................................................................................. 3 258 000 000
fra kr 115 100 000 000 til kr 118 358 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer:
70 Avgift, f o r h ø y e s med ................................................................................. 8 000 000
fra kr 7 380 000 000 til kr 7 388 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
71 Engangsavgift på motorvogner m.m., f o r h ø y e s med ................................. 883 000 000
fra kr 7 898 000 000 til kr 8 781 000 000
73 Vektårsavgift, n e d s e t t e s med .................................................................... 2 000 000
fra kr 290 000 000 til kr 288 000 000
75 Omregistreringsavgift, f o r h ø y e s med ........................................................ 65 000 000
fra kr 1 465 000 000 til kr 1 530 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift),
n e d s e t t e s med ............................................................................................ 95 000 000
fra kr 4 745 000 000 til kr 4 650 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v.:
70 CO 2 ­avgift, n e d s e t t e s med ........................................................................ 242 000 000
fra kr 4 325 000 000 til kr 4 083 000 000
71 Svovelavgift, n e d s e t t e s med ..................................................................... 55 000 000
fra kr 235 000 000 til kr 180 000 000
5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren:
70 Inntekter fra frekvenser, f o r h ø y e s med ...................................................... 800 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 836 000 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2481):
80 Renter av statens faste kapital, n e d s e t t e s med .......................................... 4 359 000
fra kr 141 470 000 til kr 137 111 000
5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
Kap. Post Formål: Kroner

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3896
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet gis
fullmakt til å gi tilsagn ut over bevilgning i 2000 med
følgende beløp:
80 Renter, Statnett SF, n e d s e t t e s med ............................................................ 28 000 000
fra kr 128 000 000 til kr 100 000 000
5614 Renter av lån til landbruksformål (jf. kap. 2411):
80 Renter, f o r h ø y e s med ................................................................................. 27 000 000
fra kr 235 000 000 til kr 262 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
80 Renter, f o r h ø y e s med ................................................................................. 356 000 000
fra kr 4 829 000 000 til kr 5 185 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
80 Renter, f o r h ø y e s med ................................................................................. 472 000 000
fra kr 3 583 000 000 til kr 4 055 000 000
5618 Innskuddskapital i Posten Norge BA:
80 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................ 45 000 000
fra kr 86 000 000 til kr 131 000 000
5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
81 Renter, risikolåneordningen, f o r h ø y e s med ............................................... 36 000 000
fra kr 104 000 000 til kr 140 000 000
83 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen,
f o r h ø y e s med .............................................................................................. 2 800 000
fra kr 30 000 000 til kr 32 800 000
84 Utbytte, egenkapitalordningen, f o r h ø y e s med ........................................... 9 600 000
fra kr 30 000 000 til kr 39 600 000
85 Rentemargin risikolåneordningen, n e d s e t t e s med .................................... 23 800 000
fra kr 40 000 000 til kr 16 200 000
86 Renter, grunnfinansierings­ og lavriskolåneordningen, f o r h ø y e s med ...... 92 000 000
fra kr 268 000 000 til kr 360 000 000
5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handelsdepartementets forvaltning:
80 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................ 186 000 000
fra kr 796 000 000 til kr 982 000 000
5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
80 Utbytte, Statnett SF, n e d s e t t e s med ........................................................... 3 000 000
fra kr 211 000 000 til kr 208 000 000
5685 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s:
80 Utbytte, n e d s e t t e s med .............................................................................. 548 000 000
fra kr 2 250 000 000 til kr 1 702 000 000
5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger:
1 (NY) Refusjon dagpenger, b e v i l g e s med ................................................... 15 000 000
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Benevnelse Kroner
150 Bistand til prioriterte land og regioner
70 Bistand til Afrika ................................................................................................. 250 000 000
71 Bistand til Asia .................................................................................................... 100 000 000
72 Bistand til Mellom­Amerika ............................................................................... 40 000 000
73 Bistand til det palestinske området ..................................................................... 10 000 000
197 Bistand til ikke ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral­ og
Øst­Europa, forhøyes med .................................................................................. 50 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 300 000 000

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3897
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet i 2000 kan overskride bevilgninger
under kapitler og poster som angitt i tabellen nedenfor:
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet i
2000 kan gi tilsagn for inntil kr 8 000 000 utover gitt
bevilgning på kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m.
og privateide skole­ og kirkebygg post 75.
2. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet i
2000 kan gi tilsagn for inntil 143 mill. kroner utover
gitt bevilgning på kap. 229 Andre formål i grunnskolen
post 62.
V
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. avviket i forhold til det sentrale statsregnskapet per
31. desember 1998 for Høgskolen i Stavanger kor­
rigeres over konto for forskyvninger i balansen.
2. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet i 2000
kan inngå kontrakt om evaluering av Norges forsk­
ningsråd for inntil kr 7 000 000, jf. kap. 287 post 21.
VI
Stortinget samtykker i at:
1. Kulturdepartementet kan overskride bevilgningen i
2000 til driftsutgifter under post 1 under kap. 301, 322,
323, 324, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende mer­
inntekter under post 1 under kap. 3301, 3322, 3323,
3324, 3326, 3328, 3329 og 3334.
2. Fond for stipend til audiovisuell utdanning i Frankrike
oppløses i inneværende budsjettermin, og at midlene
heretter bevilges som ordinært tilskudd under kap. 334
post 78.
3. overføring av forvaltningsoppgaver fra Kulturde­
partementet til Norsk kulturråd utsettes inntil videre.
VII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan overskride bevilgningen under kap. 430 post 1 mot
tilsvarende merinntekt under kap. 3430 post 30.
VIII
Endringer på Svalbardbudsjettet
På Svalbardbudsjettet for 2000 blir det gjort følgende
endringer:
1. Bevilgningen under kap. 5 Sysselmannen post 1
Driftsutgifter forhøyes med 0,5 mill. kroner fra
kr 18 663 000 til kr 19 163 000.
2. Bevilgningen under kap. 6 Sysselmannens trans­
porttjeneste post 1 Driftsutgifter nedsettes med
kr 735 000 fra kr 44 500 000 til kr 43 765 000.
3. Bevilgningen under kap. 7 Tilfeldige utgifter post 1
Driftsutgifter forhøyes med kr 6 335 000 fra
kr 808 000 til kr 7 143 000.
4. Bevilgningen under kap. 17 Refusjon til Norsk Polar­
institutt nedsettes med 0,3 mill. kroner fra kr 2 950 000
til kr 2 650 000.
5. Bevilgningen under kap. 20 Statens bygninger i Long­
yearbyen post 1 Driftsutgifter forhøyes med 0,5 mill.
kroner fra kr 9 025 000 til kr 9 525 000. Bevilgningen
under kap. 20 Statens bygninger i Longyearbyen post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan over­
føres, nedsettes med 0,5 mill. kroner fra kr 1 875 000
til kr 1 375 000.
6. Følgende endringer gjøres under kap. 3006 Syssel­
mannens transporttjeneste: Benevnelsen på post 1
endres fra Inntekter fartøy til Leieinntekter. Bevilgnin­
gen på post 1 økes med kr 1 200 000 fra kr 200 000 til
kr 1 400 000. Benevnelsen på post 2 endres fra Inntek­
ter helikopter til Refusjoner. Bevilgningen på post 2
blir redusert med kr 1 200 000 fra kr 1 200 000 til kr 0.
7. Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan overskride bevilgningen på Svalbardbudsjettet
under kap. 6 post 1 tilsvarende det inntektsførte belø­
pet i Svalbardbudsjettet under kap. 3006 post 2.
IX
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2000 kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 2412 Den Norske
Stats Husbank post 1 Driftsutgifter mot en tilsvarende
merinntekt under kap. 5312 Den Norske Stats Hus­
bank post 1 Gebyrer.
2. overskride bevilgningen under kap. 587 Statens byg­
ningstekniske etat post 1 Driftsutgifter mot en tilsva­
rende merinntekt under kap. 3587 Statens bygnings­
tekniske etat post 4 Gebyrer, godkjenningsordning for
foretak for ansvarsrett.
Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under
Kap. 202 post 1 Kap. 3202 post 2
Kap. 260 post 21 Kap. 3260 post 3
Kap. 261 post 21 Kap. 3261 post 3
Kap. 281 post 1 Kap. 3281 post 2

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3898
X
Sammenslåingen av Ramnes og Våle kommuner
Stortinget samtykker i at det ikke oppkreves doku­
mentavgift og omregistreringsavgift som oppstår i direk­
te tilknytning til sammenslåingen av Ramnes og Våle
kommuner.
XI
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at:
1. Bevilgningene under kap. 610 Rusmiddeldirektoratet
post 1, 60 og 70 kan nyttes under kap. 612 Statens
institutt for alkohol­ og narkotikaforskning post 1
Driftsutgifter og kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten,
tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. post 63 Utvikling
av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak. Kapitlet tilføyes
stikkordet kan nyttes under kap. 612 post 1 og kap. 614
post 63.
2. Bevilgningen under kap. 670 Tiltak for eldre post 61
Tilskudd til omsorgstjenester tilføyes stikkordet kan
overføres.
3. Bevilgningene under kap. 743 Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i
kommuner og post 63 Tilskudd til styrking av psykisk
helsevern i fylkene tilføyes stikkordet kan overføres.
XII
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000
kan belaste utgifter til humanitær bistand til Etiopia og
Eritrea over kap. 150 Bistand til prioriterte land og region­
er, post 70 Bistand til Afrika (underpost 50 Regionbevilg­
ning til prioriterte land). Stortinget samtykker videre i at
bevilgningene under denne posten -- om nødvendig -- kan
overskrides mot tilsvarende mindreforbruk på andre poster
innenfor den totale bistandsrammen for 2000.
XIII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Luftfartsverket i 2000 kan
bestille rullende materiell, avgrenset til 100 mill. kroner
utover gitte bevilgninger på kap. 2450 post 30 Fly­
plassanlegg.
XIV
Opprettelse av aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Jernbaneverket får fullmakt
til å opprette aksjeselskap, med aksjekapital tilsvarende
minimumskravet i aksjeloven.
XV
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at kap. 1330 Særskilt trans­
porttiltak post 60 Avgiftskompensasjon rutebiler får
stikkordet kan overføres.
XVI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. rammen for tilsagn utover bevilgning for 2000 blir økt
med 37,839 mill. kroner fra 37,274 mill. kroner til
75,113 mill. kroner under kap. 1427 post 32 Statlig
erverv, fylkesvise verneplaner.
2. rammen for tilsagn utover bevilgning for 2000 blir økt
med 5,198 mill. kroner fra 65,0 mill. kroner til 70,198
mill. kroner under kap. 1427 post 32 Statlig erverv,
barskogvern.
3. Miljøverndepartementet i 2000 gis en tilsagnsfullmakt
på 130,9 mill. kroner under kap. 2422 miljøfond post
90 Statens miljøfond, lån. Tilsagnene skal gis innenfor
en samlet gjenstående utlånsramme for ordningen på
195,9 mill. kroner.
XVII
Statens miljøfond
Stortinget samtykker i at kap. 2422 post 90 Statens
miljøfond, lån får stikkordet kan overføres.
XVIII
Fullmakt som vedrører Statsbygg direkte
Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2000 kan over­
skride bevilgninger til byggeprosjekter under andre de­
partementers budsjettkapitler, mot tilsvarende innsparing
under kap. 1580 eller kap. 2445 post 33 Reserve for byg­
geprosjekter.
XIX
Merinntektsfullmakt arbeidsmarkedsetaten
Stortinget samtykker i at arbeidsmarkedsetaten i 2000
kan overskride kap. 1590 post 21 med 8,0 mill. kroner ut­
over eksisterende fullmakt på 3,5 mill. kroner, mot til­
svarende merinntekter under kap. 4590 post 2.
XX
Tilsagnsfullmakt
Stortingets samtykke til at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet kan gi tilsagn for inntil 990 mill. kro­
ner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og
72 reduseres med 100 mill. kroner til 890 mill. kroner.
XXI
Fullmakt til å inngå avtaler for prosjektering av
nytt operabygg
Stortinget samtykker i at Statsbygg i budsjetterminen
2000 kan slutte avtaler om kjøp av prosjekteringstjenes­
ter innenfor den anslåtte utgiftsrammen på 90 mill. kro­
ner i forbindelse med forprosjektet for nytt operabygg.
XXII
Endret kostnadsramme for Nytt Rikshospital
Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for Nytt
Rikshospital settes til 5 926,5 mill. kroner, prisjustert per
desember 1999.
XXIII
Korreksjon av differanse i statsregnskapet --
Statens Pensjonskasse
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet i 2000 kan korrigere det sentrale
statsregnskapet med kr 1 311 475,17 med postering over
konto for forskyvninger i balansen.

16. juni -- Votering i sak nr. 4
2000 3899
XXIV
Korreksjon av differanse i statsregnskapet --
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet i 2000 kan korrigere det sentrale
statsregnskapet med kr 1 116 971,76 med postering over
konto for forskyvninger i balansen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XXV
Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om merverdiavgift og av­
gift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000:
A
Vedtakets kapittel II § 7 skal lyde:
Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljø­
investeringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller
ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lo­
kale mottaks­ og lagringsanlegg og de sentrale behand­
lingsanlegg for spesialavfall. Fritaket i første punktum
gjelder også for anlegg for håndtering av ombruksem­
ballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer.
B
Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte inves­
teringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og var­
mepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, ti­
devannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og
geovarmeanlegg.
C
Vedtakets kapittel II § 15 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje til
bruk ved distrubusjon av drikkevarer. Det samme gjelder
for slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk.
D
Nåværende § 15 blir ny § 16 og skal lyde:
Departementet kan
1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1­15 og kan
herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgifts­
beregnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om
driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,
2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse drifts­
midler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om
driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.
Presidenten: Det voteres først over punkt B, som
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Venstre har bedt om å få stemme imot, deretter
over punktene A, C og D.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til punkt B bifaltes med 77 mot
32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.59.50)
2. Komiteens innstilling til punktene A, C og D bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
XXVI
Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer post 70 Avgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om avgift på tobakkvarer
for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) S i g a r e r : kr 1,62 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den netto­
vekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
XXVII
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m.
post 71 Engangsavgift på motorvogner m.m.
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om engangsavgift på mo­
torvogner m.m. for budsjetterminen 2000:
A
§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:
Avgiftsgruppe d:
1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og
2. understell med motor for slike motorvogner:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
B
§ 1 Avgiftsgruppe j skal lyde:
Avgiftsgruppe j:
1. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen og
2. understell med motor for slike motorvogner:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
XXVIII
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m.
post 73 Vektårsavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om vektårsavgift for bud­
sjetterminen 2000:
A
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 til statskassen betales årsavgift på innen­

16. juni -- Votering i sak nr. 4
Trykt 6/7 2000
2000
3900
landsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg, etter føl­
gende satser:
1. Vektgradert årsavgift
a. Motorkjøretøyer
b. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)
og
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøre­
tøy
B
§ 4 første ledd skal lyde:
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt
som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrai­
lere den del av vekten som faller på semitrailerens aksler.
Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillat­
te totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.
C
§ 5 første ledd skal lyde:
Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departe­
mentet fritatt fra vektgradert­ og miljødifferensiert års­
avgift:
D
§ 6 andre ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift
basert på en dagsats på 2 pst. av full vektåravgift med et
fastsatt minstebeløp.
XXIX
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 75
Omregistreringsavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om omregistreringsavgift
for budsjetterminen 2000:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistre­
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjærings
system
2 aksler
12 000 -- 12 999 kg 0 254
13 000 -- 13 999 kg 254 705
14 000 -- 14 999 kg 705 992
15 000 -- og over 992 2 247
3 aksler
12 000 -- 14 999 kg 0 0
15 000 -- 16 999 kg 254 443
17 000 -- 18 999 kg 443 910
19 000 -- 20 999 kg 910 1 181
21 000 -- 22 999 kg 1 181 1 820
23 000 -- og over 1 820 2 829
minst 4 aksler
12 000 -- 24 999 kg 1 181 1 197
25 000 -- 26 999 kg 1 197 1 870
27 000 -- 28 999 kg 1 870 2 968
29 000 -- og over 2 968 4 403
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjærings
system
2 + 1 aksel
12 000 -- 13 999 kg 0 0
14 000 -- 15 999 kg 0 0
16 000 -- 17 999 kg 0 115
18 000 -- 19 999 kg 115 262
20 000 -- 21 999 kg 262 615
22 000 -- 22 999 kg 615 795
23 000 -- 24 999 kg 795 1 435
25 000 -- 27 999 kg 1 435 2 517
28 000 kg og over 2 517 4 415
2 + 2 aksler
16 000 -- 24 999 kg 246 574
25 000 -- 25 999 kg 574 943
26 000 -- 27 999 kg 943 1 386
28 000 -- 28 999 kg 1 386 1 673
29 000 -- 30 999 kg 1 673 2 747
31 000 -- 32 999 kg 2 747 3 813
33 000 kg og over 3 813 5 789
2 + minst 3 aksler
16 000 -- 37 999 kg 3 034 4 223
38 000 -- 40 000 kg 4 223 5 740
Over 40 000 kg 5 740 7 798
minst 3 + 1 aksel
16 000 -- 24 999 kg 246 574
25 000 -- 25 999 kg 574 943
26 000 -- 27 999 kg 943 1386
28 000 -- 28 999 kg 1386 1673
29 000 -- 30 999 kg 1673 2747
31 000 -- 32 999 kg 2747 3813
33 000 kg og over 3813 5789
minst 3 + 2 aksler
16 000 -- 37 999 kg 2 681 3 723
38 000 -- 40 000 kg 3 723 5 150
Over 40 000 kg 5 150 7 618
minst 3 + minst 3 aksler
16 000 -- 37 999 kg 1 525 1 845
38 000 -- 40 000 kg 1 845 2 755
Over 40 000 kg 2 755 4 387
r Avgasskravnivå
Vektklasse Ikke
EURO
EURO
I
EURO
II
EURO
III
12 000 ­ 19 999 kg 5 400 3 000 2 100 0
20 000 kg og over 9 600 5 500 3 900 0
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjærings
system

Forhandlinger i Stortinget nr. 260
16. juni -- Votering i sak nr. 4
S 1999­2000
2000 3901
ring av etternevnte, tidligere her i landet registrerte mo­
torvogner og tilhengere med følgende beløp:
XXX
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 77 Avgift på
mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift)
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralolje til
framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for bud­
sjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr.
liter mineralolje til framdrift av motorvogn.
XXXI
Kap. 5541 Forbruksavgift på elektrisk kraft post 70
Forbruksavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om forbruksavgift på elek­
trisk kraft for budsjetterminen 2000:
§ 2 ny bokstav h skal lyde:
Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, mu­
seumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kul­
turminner på museumssektoren.
XXXII
Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. post 70
Avgift på mineralolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om grunnavgift på fyrings­
olje for budsjetterminen 2000:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske
anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
Registreringsår
2000
og
1999
kr
1998
kr
1997
kr
1996
til
1989
kr
1988
og
eldre
kr
a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
1. Mopeder 505 505 505 505 505
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og
med 250 cm 3 slagvolum 1 440 1 440 1 440 1 440 1 255
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over
250 cm 3 slagvolum 2 400 2 400 2 400 2 400 1 255
b. Personbiler. Busser.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 800 kg 7 050 5 340 4 025 2 690 1 255
2. over 800 kg t.o.m. 1200 kg 9 625 7 485 5 540 3 840 1 255
3. over 1200 kg t.o.m. 1600 kg 13 840 10 750 7 860 5 340 1 255
4. over 1600 kg 17 925 13 840 10 120 6 908 1 255
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte
biler. Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg 5 725 4 405 3 455 2 200 1 255
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 8 740 7 100 5 285 3 650 1 255
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 14 390 11 510 8 545 5 845 1 255
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 19 810 15 840 11 880 7 980 7 980
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 25 470 20 320 15 275 10 185 10 185
6. over 5 000 kg 30 750 24 650 18 425 12 390 12 390
d. Biltilhengere, herunder semitrailere og camping­
tilhengere, med egenvekt over 350 kg.
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg 5 720 4 405 3 455 2 200 2 200
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 6 605 5 285 4 025 2 580 2 580
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 10 000 8 050 6 035 4 025 4 025
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 13 300 10 560 8 130 5 285 5 295
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 18 745 15 090 11 320 7 485 7 495
6. over 5 000 kg 24 210 19 430 14 530 9 685 9 695
260

16. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3902
XXXIII
Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. post 71 Avgift på
smøreolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om avgift på smøreolje for
budsjetterminen 2000:
§ 2 bokstav j skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske
anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
XXXIV
Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v.,
post 70 CO 2 ­avgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralske
produkter m.v. A. CO 2 ­avgift, for budsjetterminen 2000:
A
§ 3 nr. 2 bokstav d skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske
anlegg og k,ulturelle kulturminner på museumssektoren.
B
§ 3 nr. 4 bokstav c skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske
anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
XXXV
Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. post
71 Svovelavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralske
produkter m.v. B. Svovelavgift, for budsjetterminen
2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på føl­
gende mineralske produkter og utslipp i henhold til føl­
gende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje for hver
påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inne­
holder over 0,05 pst. vektandel svovel. For mineral­
olje til framdrift av motorvogn (umerket autodiesel)
som inneholder over 0,005 og under 0,05 pst. vekt­
andel svovel svares avgift med 25 øre pr. liter olje.
b) SO 2 ­utslipp fra bruk av kull og koks m.v.: kr 6 pr.
kg SO 2
c) SO 2 ­utslipp fra raffineringsanlegg: kr 6 pr. kg SO2
2. Redusert sats, jf. § 2
2,6 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst.
vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje
som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
§ 3 nr. 1 bokstav e skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske
anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
XXXVI
Kap. 5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren post 70
Inntekter fra frekvenser
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 26. november 1999 om avgifter på frekvenser
for budsjetterminen 2000:
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2000 kan:
1. fastsette en avgift knyttet til frekvenser ved tildeling av
konsesjon for etablering og drift av tredje generasjons
system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponeringen av fre­
kvenser til drift av DCS 1800,
3. forestå salg av 5­sifrede telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og opp­
kreving av avgiften.
XXXVII
Stortinget samtykker i at § 5 første ledd i reglementet
for Folketrygdfondet endres til følgende (endret ordlyd
er uthevet):
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes
med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til
betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Sty­
ret skal påse at det er etablert et betryggende risikosty­
ringssystem for fondets forvaltning.
XXXVIII
Salg av aksjer
1. Nærings­ og handelsdepartementet gis fullmakt til å
gjennomføre en delprivatisering av A/S Olivin med
sikte på å redusere statens eierandel i selskapet ned
mot 51 pst. i samsvar med det opplegg som er skissert
i proposisjonen.
2. Som ledd i ovennevnte delprivatisering skal aksjene i
det heleide datterselskapet Moxy Trucks AS overføres
fra A/S Olivin til hhv. Nærings­ og handelsdeparte­
mentet og Fellesforbundet i samme forhold som deres
nåværende eierengasjement i A/S Olivin.
XXXIX
Korreksjon av differanse i statsregnskapet --
Fiskeridepartementet
Fiskeridepartementet gis fullmakt til å korrigere gjen­
stående uavklarte differanse på kr 9 074 184, 42 i Kyst­
verkets regnskap i det sentrale statsregnskapet mot konto
for forskyvninger i balansen.
XL
Fullmakt til at staten overtar eiendeler og gjeld
Stortinget samtykker i at eiendeler og gjeld til Statens
Kornforretning som gjelder markedsordningen for korn
overføres Kornfondet pr. 1. januar 2000.

16. juni -- Votering i sak nr. 5
2000 3903
XLI
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at kap. 1143 postene 70 og 71
får stikkordet kan overføres.
XLII
Stortinget ber Regjeringen vurdere forbud mot distri­
busjon og normalt salg av diesel med høyere svovel­
innhold enn 50 ppm innen 2001.
XLIII
Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om at
det i § 6­50 inntas et tillegg om kulturvern og at avgrens­
ningsreglene endres i overensstemmelse med lov om ide­
elle fond § 6­50 (2).
XLIV
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å frita
fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift på elektrisk
kraft i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.
XLV
Stortinget ber Regjeringen legge frem en tiltaksplan
for harmonisering av de samlede skatte­ og avgiftsbe­
lastninger for lastebilnæringen i Norge med Sverige.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XLVI
Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for
2001 legge fram forslag om fritak for formuesskatt for
næringsaktiva.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti meldt at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.00.24)
Videre var innstillet:
XLVII
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stor­
tinget om refusjonssats på like vilkår for private og of­
fentlige røntgeninstitutter i sammenheng med stats­
budsjettet for 2001.
XLVIII
Stortinget samtykker i at det i 2000 kan gi GIEK full­
makt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme
for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill. kro­
ner ved eksport til og investeringer i utviklingsland.
XXXXIX
Stortinget ber Regjeringen senest i Nasjonalbudsjettet
for 2001 legge frem en redegjørelse over hvilke regel­
endringer som er gjennomført som følge av Kon­
kurranseflateutvalgets rapport, sammen med en rede­
gjørelse for videre fremdrift for de spørsmål som krever
nærmere utredning.
L
Stortinget ber Regjeringen iverksette de vedtatte lov­
endringer om utleie av arbeidskraft og privat arbeids­
formidling fra 1. juli 2000.
LI
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring
i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet
kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske
land.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det gjenstår da å votere over forslag
nr. 69, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber om at Regjeringen ved iverksettelse
av de vedtatte lovendringene om utleie av arbeidskraft
og privat arbeidsformidling fra 1. juli 2000, gir Ar­
beids­ og administrasjonsdepartementet fullmakt for
en begrenset tidsperiode til samtidig å la aetat starte
med salg av betalingstjenester, herunder utleie av ar­
beidskraft, direkte fra aetat til sluttbrukere. Regjerin­
gen bes legge fram for Stortinget endelig organisering
av disse tjenestene i forbindelse med statsbudsjettet
2001.»
Dette forslaget har tilknytning til det vedtaket som nå
er gjort under innstillingens L.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stem­
me imot.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre bifaltes med 76 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.01.08)
Presidenten: Da skulle vi etter presidentens beregnin­
ger være ferdig med voteringen over sak nr. 4.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:67 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Terje Knud­
sen om salg av statens eierandeler i AS Olivin -- vedleg­
ges protokollen.

16. juni -- Votering i sakene nr. 6­10 2000
3904
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 3 (1999­2000) -- Statsrekneskapen med­
rekna folketrygda 1999 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen satt fram
et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovendringsforslag slik at den selskapsskatt som tidli­
gere tilfalt kommunene, igjen blir kommunal.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:40 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Per Erik Mon­
sen, Vidar Kleppe, Øyvind Korsberg, Per Sandberg og
Lodve Solholm om å gjeninnføre ordningen med at sel­
skapsskatten skal tilfalle de kommunene hvor selskapene
er etablert -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes inn­
stillingen med 74 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.02.44)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:61 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Bjørn Hernæs og Kjellaug Nakkim
om å frita kabelkraner for investeringsavgift -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen satt fram
et forslag i fire punkter på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«1.Stortinget ber Regjeringen nedlegge Statens Bank­
investeringsfond.
2. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at sal­
get av statens bankaksjer gjennomføres av private
profesjonelle aktører.
3. Stortinget ber Regjeringen overføre statens eieran­
del på 1/3 i DnB til Folketrygdfondet, men slik at
staten beholder en såkalt «gylden aksje» som sikrer
veto ved eventuell endring av vedtekter.
4. Stortinget ber Regjeringen sørge for at tidligere pri­
vate aksjonærer, som ble slettet i forbindelse med
bankkrisen, får en økonomisk kompensasjon fra
staten som beregnes separat for aksjonærene i Kre­
ditkassen og DnB basert på en beregning av statens
gevinst ved salg av Kreditkassen og DnB­ aksjens
børsverdi ved overføring til Folketrygdfondet.»
Høyre har varslet at de ønsker å stemme for punkt 1.
Det voteres først over forslagets punkt 1, deretter over
de øvrige punkter.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet, punkt 1, ble med 76
mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.03.47)
2. Forslaget fra Fremskrittspartiet, punktene 2--4, ble
med 92 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.04.09)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 38 (1999­2000) -- om statens eierskap i
Kreditkassen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskritts­
partiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni
2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om
å likestille børsnoterte og unoterte opsjoner når det
gjelder den skattemessige behandling.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 76
mot 33 * stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.04.57)
* Stemmetallene skal være 75 mot og 34 for forslaget, se korrigering
neste side.

16. juni -- Votering i sakene nr. 11­17
2000 3905
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskritts­
partiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni
2000:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold
slik at fordelen av tildelte aksjeopsjoner beregnes ved
utøvelse. Det gis imidlertid adgang til å utsette beskat­
ningen til aksjene selges.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 75
mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.05.16)
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): President! Jeg fikk
ikke stemt. Jeg rakk også opp hånden for å si at jeg stem­
te feil i forrige sak.
Presidenten: Bastesen ønsket å stemme for i sak nr. 10
og mot i sak nr. 11. Er det det Bastesen mener å formidle?
Steinar Bastesen (TF): Ja.
Presidenten: Da skal presidenten ikke gå så fort fram
at Bastesen ikke får dette med seg. Tallene korrigeres i
sak nr. 10 til 75 stemmer mot og 34 stemmer for.
I sak nr. 11 korrigeres tallene til 76 stemmer mot og
34 stemmer for.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i beskatningen av opsjoner slik at fordelen
av opsjonen beregnes forholdsmessig over den perio­
den den opparbeides. Dette innebærer at arbeidsgiver­
avgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen
ble utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i
det inntektsåret opsjonen utøves.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 76
mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.34)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme ny sak om op­
sjoner i arbeidsforhold, der de samfunnsmessige og
bedriftsmessige forhold belyses.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2000:
«Stortinget ber om at Regjeringa, i samband med
statsbudsjettet for 2001, legg fram ei vurdering av
eventuell endring i opsjonsskattlegginga for ytterlega­
re å forsterke opsjonar som verkemiddel for å fremje
sunn næringslivsutvikling og medeigarskap.»
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har her
varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 59 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.07.18)
Votering i sak nr. 15
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykker til tiltredelse til Europarådets av­
tale av 1. mai 1999 som oppretter gruppen av stater mot
korrupsjon (GRECO), i samsvar med St.prp. nr. 56
(1999­2000).
II
Innst. S. nr. 210 (1999­2000) vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen medvirke til en omdan­
nelse av alle offentlige sykehus til aksjeselskap.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.07.53)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til
endringer i lov om fylkeskommunale sykehusselska­

16. juni -- Votering i sakene nr. 18­24 2000
3906
per slik at tilknytningsformen fylkeskommunalt syke­
husselskap også kan benyttes for sykehus som har to
eller flere fylkeskommuner som eiere.»
De partier som står bak dette forslaget, er Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet og Høyre.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 77 mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.08.20)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
melding hvor en lik utbetaling erstatter dagens lovgiv­
ning vedrørende fødsels­ og adopsjonspenger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.08.41)
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ågot Valle på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag til end­
ringer i folketrygdlovens kapittel 14, slik at mor og far
likestilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette
innebærer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødsels­
penger ut fra egen opptjent rett etter folketrygdloven,
uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødselen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 20
Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant
Trond Helleland på vegne av Høyre oversendt fra Odels­
tingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å gjøre
om de offentlige tjenestepensjonsordningene til netto­
ordninger slik at eventuelle endringer i folketrygden
får betydning for alle.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 87 mot 19 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.09.18)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide og iverksette
et tilbud til domfelte seksualforbrytere under soning/
sikring om frivillig kjemisk kastrering, og gi retnings­
linjer for hvordan slik behandling kan skje.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 75
mot 35 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.09.38)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
overgrep mot barn skal medføre tap av stilling som
innebærer kontakt med barn.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.09.58)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte den 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
medfører at det for personer som er dømt for alvorlige
seksuelle overgrep mot mindreårige kan stilles krav
om medisinsk behandling (kastrering) før de slipper ut
fra fengsel etter endt soning/forvaring.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.10.21)
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
nødvendige lovendringer eller gjennomføre forskrifts­
endringer slik at personer som er dømt for alvorlige
seksuelle overgrep mot mindreårige mister adgangen
til permisjoner fra fengsel dersom de ikke er underlagt
medisinsk behandling.»

16. juni -- Votering i sakene nr. 25­31
2000 3907
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.10.53)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatet av
utredningen om behovet for behandling av personer
som er dømt for grovere seksuallovbrudd, og herunder
foreta en evaluering av forsøk med frivillig hormonbe­
handling for seksualforbrytere som er dømt for de mest
alvorlige formene for seksuelle overgrep.»
Alle partier unntatt Fremskrittspartiet står bak dette
forslaget.
Jan Simonsen (Frp) (fra salen): Ettersom våre for­
slag er falt, kan vi støtte forslagene i sakene nr. 25 og 26.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av
stilling som innebærer kontakt med barn.»
Alle partier står bak dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud
mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller
kjønnslige skildringer, som er egnet til å vekke anstøt.»
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
står bak dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 73 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.11.57)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Lyngstad på vegne av Kristelig Folkepar­
ti, Høyre, Senterpartiet og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
korreksjonsordning med sikte på å skape større forutsig­
barhet for kommunen ved etablering av privatskoler.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet også vil støtte
dette forslaget.
Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): Det er riktig.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre bifaltes med 60 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.12.37)
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
om endringer i lærerutdanningen. Endringene skal om­
handle kunnskap om å forebygge uro ved bruk av for­
skjellige metoder ut fra det enkelte barns egenart. Det
skal også utarbeides metodekunnskap om å løse uenig­
heter som fører til bruk av voldelige metoder i skolen.
Det forutsettes at de nye fagdimensjoner er av en
slik beskaffenhet at de ved enkle midler kan evalueres
og endres dersom evalueringen åpenbarer svakheter i
forhold til legitimitet basert på etikk og troverdighet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.13.01)
Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å imple­
mentere menneskerettighetene i norsk lovgivning om
opplæring, for på den måten å ivareta Norges interna­
sjonale forpliktelser og Grunnlovens § 110 c.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.13.24)
Votering i sak nr. 31
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2000:

16. juni -- Votering i sakene nr. 32 og 33 -- Referat 2000
3908
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
en samlet opplæringslov som hjemler frihet og likestil­
ling ved å kunne etablere og benytte alternative kvali­
tative opplæringstilbud uavhengig av livssyn og alter­
nativ pedagogikk. Det bærende element må være Nor­
ges ønske om å etterleve og implementere Menneske­
rettighetene i all norsk lovgivning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.13.44)
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at staten
skal fullfinansiere merkostnadene for fylkeskommune­
ne knyttet til voksnes rett til videregående opplæring.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 33
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der
en drøfter årsakene til og konsekvensene av skolened­
leggelse. I denne saken bør det fremmes tiltak for å
støtte opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
S a k n r . 3 4
Referat
1. (285) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth
Svendsen, Øystein Hedstrøm og Ulf Erik Knudsen om
å redusere skjemaveldet i norsk forvaltning ved å inn­
føre en ordning der den enkelte statsråd personlig skal
godkjenne ethvert nytt skjema som skal brukes i for­
hold til næringslivet, og at det skal foretas utredning
av nye skjemas økonomiske konsekvenser for næ­
ringslivet (Dokument nr. 8:87 (1999­2000))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
2. (286) Forslag fra stortingsrepresentant Erna Solberg
om å endre prinsippene for registrering av bosteds­
kommune for studenter slik at studenter får valgfrihet
mellom hjemstedskommune og studiekommune (Do­
kument nr. 8:70 (1999­2000))
3. (287) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth
Svendsen, Jørn L. Stang og Ulf Erik Knudsen om å
forby offentliggjøring av skattelister (Dokument nr.
8:77 (1999­2000))
4. (288) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth
Svendsen, Christopher Stensaker, Thore Aksel Nistad
og Ulf Erik Knudsen om avvikling av systemet med
produktavgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikke­
varer (kullsyreavgiften) (Dokument nr. 8:81 (1999­
2000))
5. (289) Forslag fra stortingsrepresentant Hallgeir H.
Langeland om å vurdere utvidelse av prinsippet i lov
om fritaking for militærtjeneste slik at det gis mulig­
het til å overføre skatt til fredsskapende arbeid (Doku­
ment nr. 8:85 (1999­2000))
Enst.: Nr. 2­5 sendes finanskomiteen.
6. (290) Forslag fra stortingsrepresentantene Jørn L.
Stang, Terje Knudsen, Steinar Bastesen og Torbjørn
Andersen om utbygging av norsk værradarnett (Doku­
ment nr. 8:86 (1999­2000))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
7. (291) Dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre
land for 2000 og fisket etter avtalene i 1998 og 1999
(St.meld. nr. 44 (1999­2000))
8. (292) Forslag fra stortingsrepresentantene Terje
Knudsen, Øystein Hedstrøm, Vidar Kleppe, Jørn L.
Stang, Harald T. Nesvik og Lodve Solholm om å be
Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte
eksportforbud av vågehvalprodukter (Dokument nr.
8:79 (1999­2000))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes næringskomiteen.
9. (293) Forslag fra stortingsrepresentantene Terje Jo­
hansen og Odd Einar Dørum om å endre forskrift til
vegtrafikkloven slik at kollektivfelt bare kan brukes
av minibusser som brukes i reell kollektiv sammen­
heng (Dokument nr. 8:78 (1999­2000))
10. (294) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand­
berg,Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om
å stoppe prosjektet E6 gjennom Steinkjer i Nord­
Trøndelag og å ta folkekravet om at ny E6 blir bygget
utenom Steinkjer sentrum på alvor (Dokument nr.
8:84 (1999­2000))
11. (295) Forslag fra stortingsrepresentantene Thore Ak­
sel Nistad, Christopher Stensaker og Ulf Erik Knud­
sen om å øke fartsgrensen på motorveier klasse A fra
90 km/t til 110 km/t (Dokument nr. 8:80 (1999­2000))
Enst.: Nr. 9­11 sendes samferdselskomiteen.
12. (296) Forslag fra stortingsrepresentantene Vidar
Kleppe, Harald T. Nesvik, Øystein Hedstrøm, Øyvind
Vaksdal, Terje Knudsen, Øyvind Korsberg og Per
Ove Width om å forlenge tidsfristen for nedleggelse
av Nasjonalhjelpens Fond for Krigens Ofres kurator­
kontorer i Fredrikstad, Tønsberg, Arendal, Stavanger,
Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø fra 31. desem­
ber 2001 og foreløpig frem til 31. desember 2005 (Do­
kument nr. 8:75 (1999­2000))
13. (297) Forslag frå stortingsrepresentantane Magnhild
Meltveit Kleppa, Gudmund Restad og Marit Tingel­
stad om at ei ordning med friviljug deling av pensjons­
inntektene mellom ektefellar i felles verksemnd vert

Trykt 6/7 2000
16. juni -- Votering i sakene nr. 32 og 33 -- Referat
2000 3909
gjort gjeldande for perioden 1967 til 1986 (Dokument
nr. 8:82 (1999­2000))
14. (298) Forslag fra stortingsrepresentantene Annelise
Høegh og Sonje Irene Sjøli om å sette inn tiltak for å
øke behandlingskapasiteten for mennesker med spise­
forstyrrelser (Dokument nr. 8:83 (1999­2000))
Enst.: Nr. 12 ­ 14 sendes sosialkomiteen.
15. (299) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 1999
(St.meld. nr. 45 (1999­2000))
16. (300) Forslag fra stortingsrepresentantene Lars Spon­
heim, Einar Steensnæs og Johan J. Jakobsen om større
åpenhet og innflytelse i EØS­arbeidets beslutnings­
prosesser (Dokument nr. 8:88 (1999­2000))
Enst.: Nr. 15 og 16 sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Før møtet heves, vil presidenten gjøre
oppmerksom på at Stortingets forhandlinger gjenopptas
torsdag 28. september kl. 13 med et møte i Odelstinget og
umiddelbart deretter møte i Stortinget.
Da dette er det siste ordinære stortingsmøte før ferien,
vil presidenten benytte anledningen til å takke alle for
godt samarbeid og for den innsatsen som er gjort denne
våren, og ønske alle medrepresentanter, Regjeringens
medlemmer, Stortingets ansatte, presselosjen og alle an­
dre som ellers har sitt daglige virke knyttet til Stortinget,
en riktig god og helsebringende sommer.
Møtet hevet kl. 19.15