Forhandlinger i Stortinget nr. 245
15. juni -- Dagsorden -- Endring av ukeprogrammet
S 1999­2000
2000 3663
Møte torsdag den 15. juni kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 94):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om kommuneøko­
nomien 2001 m.v.
(Innst. S. nr. 252 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 62 (1999­
2000))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til ra­
tifikasjon av ILO­konvensjon nr. 182 av 17. juni 1999
om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de
verste former for barnearbeid
(Innst. S. nr. 247 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 79 (1999­
2000))
3. Forslag fra stortingsrepresentant Lodve Solholm på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 5. juni 2000 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med en
omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregn­
skapet i retning av en resultatorientert regnskaps­ og
budsjettføring. Det bør i det videre arbeid også gjen­
nomføres forsøk i enkelte kommuner med omlegging
av regnskapsprinsipp.»
4. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av år 2000
utrede og fremme forslag om innlemming av funk­
sjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 A andre ledd.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 5. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 65):
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. sep­
tember 1993 om attføringsstønad slik at utgifter til
skolebøker og skolemateriell knyttet til godkjent attfø­
ringsopplegg, dekkes også når de overstiger gjeldende
årssats i Statens lånekasse for utdanning.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 5. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 65):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring
av stønadssatsene for dekning av utgifter til barnetil­
syn (kursstønadsforskriften).»
7. Innstilling fra samferdselskomiteen om NSB Garder­
mobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Garder­
moprosjektet. Evaluering av planlegging og gjennom­
føring
(Innst. S. nr. 237 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 52 (1999­
2000))
8. Innstilling frå samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komitéavgjerd nr. 150/1999 av 5.
november 1999 om endring av vedlegg XIII (trans­
port) til EØS­avtala
(Innst. S. nr. 211 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 57 (1999­
2000))
9. Innstilling frå samferdselskomiteen om ein del saker
på Samferdselsdepartementets område
(Innst. S. nr. 246 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 60 (1999­
2000))
10.Innstilling fra samferdselskomiteen om delvis bom­
pengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo
og Akershus (Oslopakke 2)
(Innst. S. nr. 239 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 64 (1999­
2000))
11.Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse av EUs handlingspro­
gram «UNG i Europa» (2000­2006), i EØS­avtalen
(Innst. S. nr. 250 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 80 (1999­
2000))
12.Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om pensjonar frå statskassa
(Innst. S. nr. 228 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 73 (1999­
2000))
13.Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lønnsregulering for arbeidstakere i det stat­
lige tariffområdet 2000 m.v.
(Innst. S. nr. 217 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 74 (1999­
2000))
14.Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret
2000
(Innst. S. nr. 218 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 77 (1999­
2000))
15.Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjø­
ret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
(Innst. S. nr. 219 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 82 (1999­
2000))
16.Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2000­2001, om dekning av kostnader vedrørende ra­
dioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjet­
tet for 2000
(Innst. S. nr. 216 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 65 (1999­
2000))
17.Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 179/1999
av 17. desember 1999 om endring av EØS­avtalens
vedlegg XIII (transport)
(Innst. S. nr. 253 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 68 (1999­
2000))
18.Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Møre
og Romsdal fylke, Aud Folkestad, har tatt sete.
Endring av ukeprogrammet
Presidenten: Med hjemmel i forretningsordenens § 26
fjerde ledd vil presidenten foreslå at det oppsatte ukepro­
grammet for inneværende uke endres med hensyn til mor­
gendagens møteplan, slik at det i morgen fredag 16. juni
etter stortingsmøtets slutt settes referatmøte i Odelstinget.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag -- og det anses vedtatt.
Representanten Terje Knudsen vil framsette et privat
forslag.
Terje Knudsen (Frp): På vegne av representantene
Øystein Hedstrøm, Vidar Kleppe, Jørn L. Stang, Lodve
245

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3664
Solholm, Harald T. Nesvik og meg selv vil jeg fremme
forslag om å be Regjeringen omgående oppheve Norges
selvpålagte eksportforbud av vågehvalprodukter.
Presidenten: Thore Aksel Nistad vil framsette to pri­
vate forslag.
Thore Aksel Nistad (Frp): På vegne av Christopher
Stensaker, Ulf Erik Knudsen og meg selv vil jeg få lov til
å legge fram et Dokument nr. 8­forslag om å øke farts­
grensene på motorveier klasse A fra 90 km/t til 110 km/t.
Så har jeg et forslag til. Det er et Dokument nr. 8­for­
slag på vegne av Kenneth Svendsen, Christopher Stensa­
ker, Ulf Erik Knudsen og meg selv om avvikling av sys­
temet med produktavgift på kullsyreholdige alkoholfrie
drikkevarer -- den såkalte kullsyreavgiften.
Presidenten: Så har Magnhild Meltveit Kleppa bedt
om å få framsette et privat forslag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): På vegner av re­
presentantane Marit Tingelstad, Gudmund Restad og
meg sjølv skal eg få levera eit Dokument nr. 8­forslag
om deling av pensjonspoeng for ektefellar i felles verk­
semd.
Presidenten: Annelise Høegh vil framsette et privat
forslag.
Annelise Høegh (H): Jeg vil på vegne av Sonja Sjøli
og meg selv få fremsette et forslag om å sette inn tiltak
for å øke behandlingskapasiteten for mennesker med spi­
seforstyrrelser.
Presidenten: Per Sandberg vil framsette et privat for­
slag.
Per Sandberg (Frp): På vegne av representantene
Thore Aksel Nistad, Christopher Stensaker og meg selv
vil jeg sette fram forslag om å stoppe prosjektet E6 gjen­
nom Steinkjer i Nord­Trøndelag og å ta folkekravet om
at ny E6 blir bygd utenom Steinkjer sentrum, på alvor.
Presidenten: Til slutt vil representanten Hallgeir H.
Langeland sette fram et privat forslag.
Hallgeir H. Langeland (SV): På vegner av meg sjølv
vil eg setja fram eit forslag om å vurdera ei utviding av
prinsippet i lov om fritaking for militærteneste, slik at det
blir gjeve høve til å overføra skatt til fredsskapande arbeid.
Presidenten: Alle disse forslagene vil bli behandlet på
reglementsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om kommuneøkono­
mien 2001 m.v. (Innst. S. nr. 252 (1999­2000), jf. St.prp.
nr. 62 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bas­
tesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Odd Eriksen (A) (ordfører for saken): Først en ret­
telse: Ved en inkurie er det på side 25 i innstillingen hen­
vist til feil nummer på stortingsmeldingen om arkiv, bi­
bliotek og museum i ei IKT­tid og om bygningsmessige
rammevilkår på kulturområdet. Riktig benevnelse skal
være St.meld. nr. 22 for 1999­2000, og ikke nr. 17, slik
det står i innstillingen.
Et vekslende flertall i komiteen går inn for alle Regje­
ringens forslag i kommuneøkonomiproposisjonen. Dette
er gledelig. Endelig går et flertall i kommunalkomiteen
inn for å ta et krafttak for kommunene, ikke bare når det
gjelder økonomien, men også når det gjelder de struktu­
relle forholdene knyttet til kommunesektoren.
Komiteen er oppmerksom på den oppståtte ubalansen i
kommunesektorens finanser, en ubalanse som det vil måtte
ta flere år å rette opp. I innstillingen understrekes det at det
må forventes at kommunene selv bidrar til å bedre den øko­
nomiske situasjonen, gjennom effektivisering og fornyelse.
En enstemmig komite mener det er behov for fornyel­
se av offentlige sektor, for omlegging og for effektivise­
ring innen kommunene og fylkeskommunene, som er de
viktigste produsentene av våre velferdstjenester. Komite­
en understreker i denne sammenheng at mange kommu­
ner ligger langt framme i utviklingen av gode og effekti­
ve løsninger som tilfredsstiller innbyggernes behov. Dis­
se kommunene er gode modeller for andre kommuner
som ikke er kommet så godt i gang.
Komiteens flertall, dvs. alle partier unntatt SV, under­
streker viktigheten av at kommuneøkonomien ikke må
ses isolert fra den generelle økonomiske utviklingen i
landet for bl.a. å trygge sysselsettingen og holde renta
nede. Gårsdagens renteøkning fra Norges Bank bør i så
måte være et alvorlig varsku til de partiene som mener at
Arbeiderpartiet og Regjeringen overdramatiserer beho­
vet for stramhet i økonomien.
Kommunenes inntekter i 2001 øker med om lag 4 mil­
liarder kr i forhold til revidert nasjonalbudsjett. Også her
støtter komiteens flertall Regjeringens forslag. Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet fremmer i så måte et forslag
om en økning på om lag 5 milliarder kr. Så mye penger
hadde ikke disse partiene da de var i posisjon.
Det som imidlertid er enda viktigere, er at en betyde­
lig del av midlene skal gis som frie midler, nærmere be­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3665
stemt om lag 2 milliarder kr. En forholdsmessig større
del av de frie midlene vil gå til fylkeskommunene.
Regjeringen foreslår omfattende systemendringer som
vil redusere detaljstyringen av kommunesektoren og gi et
mer likeverdig kommunalt tjenestetilbud til landets be­
folkning. Blant annet foreslår Regjeringen å gå fra regel­
styring til mål­ og resultatstyring i kommunesektoren,
basert på etablerte konsultasjoner med KS og på bruk av
KOSTRA. Dette gir komiteen sin tilslutning til.
Regjeringen foreslår store omlegginger av inntekts­
systemet fra 2002 til 2007 for å sikre en mer rettferdig
fordeling og utjevning mellom landets kommuner. Det
blir nå en omfordeling av inntekter fra de rikeste til de
fattigste kommunene. Dette får Regjeringen flertall for.
La meg nevne noen av hovedtrekkene i omleggingen
av inntektssystemet. Et flertall i komiteen går inn for
avvikling av tapskompensasjonsordningen, i tråd med
Regjeringens forslag. Nedtrappingen skal skje over fem
år, ved at tapskompensasjonen legges inn i de ordinære
virkemidlene med en femtedel hvert år fra 2002 til
2007. Når vi ser at omfordelingsvirkningen er blitt min­
dre enn Rattsø­utvalget anbefalte, er det positivt at ko­
miteen nå gjennomfører det Stortinget tidligere har ved­
tatt, slik at vi får omfordelingsordninger som er mer
rettferdige.
Kommuner med skatteinntekt over 140 pst. av lands­
gjennomsnittet betaler nå 50 pst. av inntektene over den­
ne grensen til inntektsutjevning. Innslaget trappes nå
gradvis ned til 130 pst. Kommuner med skatteinntekt un­
der 110 pst. av gjennomsnittet får kompensert gjennom
denne inntektsutjevningen.
Regionaltilskuddet, Nord­Norge­tilskuddet og hoved­
stadstilskuddet beholdes, og ordinært skjønn består. I til­
legg innføres to nye bosettingskriterier som kompenserer
for desentralisert grunnskolestruktur.
Skatteandelen til kommunene økes til 46 pst. allerede
fra 2001. Her foreslo Regjeringen om lag 44 pst., fra
2002. Komiteen går altså noe lenger og noe fortere fram.
Målet er å øke skatteandelen over en periode til 50 pst.
Dette innebærer at kommunene belønnes dersom de lo­
kalt skaper et bredere skattegrunnlag.
Dette igjen innebærer at vi nå har et flertall i kommu­
nalkomiteen for å påbegynne et arbeid som over tid vil gi
et mer rettferdig inntektssystem for kommunene. Vi vil
se en omfordeling, hvor tett befolkede områder med lav
skatteinntekt får en større andel av kaka enn tidligere. Nå
skal også befolkningen her kunne få et såkalt likeverdig
tjenestetilbud, som resten av landets befolkning.
Kommunalkomiteens flertall støtter Regjeringens for­
slag om en plan for innlemming/avvikling av øremerke­
de tilskudd. Allerede i 2001 starter innlemmingen og av­
viklingen av øremerkede tilskudd. Penger som frigis ved
innlemming, går over i kommunenes fire midler.
Det understrekes i innstillingen at innlemming og av­
vikling av øremerkede midler er en måte å avvikle den
statlige detaljstyringen av kommunesektoren på. Dette er
igjen et bidrag til et bedre lokaldemokrati, hvor folk reelt
sett får bedre innflytelse kommunalt. Innlemming av øre­
merkede tilskudd er kostnadseffektivt og bidrar til å fri­
gjøre ressurser fra administrasjon over til kommunal tje­
nesteproduksjon.
La meg oppsummere: Økningen i frie inntekter for
2001 vil sammen med en økt ramme og innlemming av
øremerkede tilskudd bidra til økt handlefrihet for kom­
munesektoren.
Eldresatsingen går som planlagt. Komiteen gir således
full støtte til en plan Arbeiderpartiet i sin tid initierte, og
som vi fikk igjennom i Stortinget: Handlingsplan for el­
dreomsorgen. Arbeiderpartiet fikk eldreplanen vedtatt,
og komiteen står bak oppfølgingen av eldresatsingen et­
ter planen.
En enstemmig komite går inn for Regjeringens forslag
om utvidelse av tilsagnsrammen for oppstartingstilskud­
det til bygging av sykehjem og omsorgsboliger, med ho­
vedvekt på plasser til personer med mest omfattende om­
sorgsbehov, og forslaget om å trappe opp driftstilskuddet
med 800 mill. kr. Dette betyr at Regjeringens forslag om
5 800 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger det kom­
mende året får støtte.
Handlingsplanen for eldre er evaluert og er nå til be­
handling i sosialkomiteen, som bl.a. vil avklare det for­
hold at det er forskjell mellom de faktiske planene i kom­
munene og utbyggingsrammen i handlingsplanen. Saken
blir endelig behandlet først til høsten.
For Arbeiderpartiet er en sterk offentlig sektor bære­
bjelken i velferdssamfunnet og grunnleggende for sik­
ring av likeverdige levekår. Et flertall i komiteen støtter
dette og understreker at det er ønskelig med en sterk of­
fentlig sektor også i framtiden. Dette er bra. Å verne om
velferdsstaten vår er et kollektivt ansvar vi må stå
sammen om.
For Arbeiderpartiet er det en hovedoppgave å mobili­
sere et sterkt forsvar for offentlig sektor. Offentlig sektor
skal fornyes, fornyes for å forbedres og fornyes for å leg­
ge grunnlag for økt ressursbruk, flere og bedre tjenester
og mer rettferdig fordeling. Også her må vi stå sammen
og i fellesskap bidra til fornyelsen av offentlig sektor.
Arbeiderpartiet kan ikke klare denne jobben alene. Det er
ikke mulig for ett enkelt parti alene å gjøre den omfatten­
de jobben å fornye offentlig sektor. Derfor er det viktig at
vi som ønsker en sterk offentlig sektor, står sammen og
bidrar til nettopp dette.
Når det gjelder inntektssystemet, er det positivt for
Arbeiderpartiet at vi fikk flertall for avvikling av taps­
kompensasjonsordningen. Dette er for øvrig det eneste
område hvor vi inngår kompromiss med Høyre. Noen
forsøker å framstille dette som ubehagelig for Arbeider­
partiet. Det er det ikke. Dette er en avtale som Arbeider­
partiet er bekvem med. Den gir positive virkninger for
kommunesektoren, og det er gledelig at vi får dette igjen­
nom.
La meg også si noen ord om utbyggingen av omsorgs­
boliger for eldre. Dette er en ordinær kommunal oppga­
ve. Den vedtatte handlingsplanen for inneværende 4­års­
periode utgjør en såkalt unntakstilstand som er innført
for å avhjelpe at kommunene ikke bygde ut nok plasser.
Det blir således helt feilaktig når det nå gis inntrykk av at
Jagland­regjeringens handlingsplan båndlegger kommu­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3666
nene i utbyggingen. Tvert imot, Jagland­regjeringens
handlingsplan for eldre var bra for eldresatsingen og for
kommunesektoren.
Det er ikke flertall i komiteen for å utvide rammen for
bygging av flere enheter enn eldreplanen legger opp til.
Det er således en feilaktig framstilling når sentrumsparti­
ene, Høyre, Fremskrittspartiet og SV sier at de allerede
nå utvider rammen for bygging av sykehjemsplasser/om­
sorgsboliger. Det er i innstillingen fremmet et forslag om
å videreføre eldrereformen uten innskrenkninger inntil
Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 og tatt stilling til
om planen skal utvides. Det er alt.
Jeg vil også gi en kort stemmeforklaring. Arbeider­
partiet vil stemme for komiteens forslag til vedtak I, III,
VI og VII i innstillingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (Frp): Det bør komme helt klart
fram i denne debatten at Arbeiderpartiet nok en gang vil
påtvinge det norske folk økte skatter og avgiftsbyrder. I
proposisjonen om kommuneøkonomien for 2001 sier
Arbeiderpartiet i realiteten at de vil tvinge kommunene
til å innføre eiendomsskatt. Nettopp eiendomsskatt, som
er en av de mest upopulære, urettferdige, usosiale for­
mer for skattlegging av det norske folk som finnes, vil
altså Arbeiderpartiet presse kommunene til å innføre.
Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet for én gangs skyld se
på hvordan ting kan gjøres billigere, enklere, mer effek­
tivt og mer rasjonelt i offentlig sektor, f.eks. ved hjelp
av mer marked, mer konkurranse, fremfor ensidig alltid
å skulle øke skatter og avgifter hver gang det offentlige
trenger mer penger til å fortsette sin ineffektive drift?
Hvorfor må alltid økte skatter og avgifter være den enes­
te løsningen for Arbeiderpartiet? Og hva slags moderni­
sering og fornyelse ligger det i disse tradisjonelle grepe­
ne?
Statsministeren har tidligere uttalt at Arbeiderpartiet
skal vinne det neste valget på oppnådde politiske resulta­
ter. Er det slik at ett av disse politiske resultatene er at
man har påtvunget flest mulig av landets innbyggere ei­
endomsskatt, må jeg si jeg begynner å lure. Er det tvangs­
innføring av eiendomsskatt som skal gjøre Arbeiderparti­
et til landets neste vinner?
Odd Eriksen (A): Fremskrittspartiets representant
Andersen sier at Arbeiderpartiet vil påtvinge det norske
folk økte skatter og byrder. Når jeg går ute på gata, ser
jeg vel at folk går kuet og med bøyd nakke på grunn av at
Arbeiderpartiet har innført større skatter og økte byrder.
Nei, det er ikke sånn.
Hvis vi skulle legge Fremskrittspartiets program til
grunn for vår satsing på offentlig sektor, ville det ikke
være 5 øre igjen. Av Fremskrittspartiets program fremgår
det at deres ønske om å redusere skatter og avgifter har
en størrelsesorden på ca. 100 milliarder kr, altså en fjer­
dedel av statens inntekter. Hvor mye penger har vi da
igjen til å satse på tjenester og velferdsordninger til det
norske folk?
Vi sier heller ikke i innstillingen at vi skal påtvinge
kommunene å innføre eiendomsskatt, men vi sier at de
kommunene som velger å se bort fra et inntektspotensial,
også har valgt å ha noe mindre å rutte med for å bygge ut
de tjenestene som kommunene står ansvarlig for. Vi tar
til orde for å se på mulige incitamenter for å gjøre det
mer attraktivt for kommunene å utnytte det inntektspo­
tensialet som ligger i innføring av eiendomsskatt. Det er
fornuftig, og det tror jeg det er riktig å se nærmere på.
Ivar Østberg (KrF): Landsstyret i Kommunenes
Sentralforbund har store forventninger til konsultasjons­
ordningen. I en uttalelse av 30. mai i år, heter det:
«I denne sammenheng vil det være av stor betyd­
ning å oppnå felles forståelse mellom Regjeringen og
kommunesektoren om hvilke tjenestetilbud som kan
realiseres innenfor fastsatte inntektsrammer.»
KS har samtidig sagt at et minimum må være en øk­
ning på 5 --7 milliarder kr.
Regjeringen og en samlet komite understreker at det
er en underbalanse i kommunesektorens finansiering.
Hvilke oppgaver er det Arbeiderpartiet ser for seg, med
de inntektsrammer som nå er foreslått, at kommunesek­
toren ikke lenger kan makte å gjennomføre? Det er viktig
at vi ikke bare gir signaler om alt det kommunesektoren
skal gjøre, kommunesektoren ber i stadig større grad om
å få beskjed om hva de ikke skal gjøre. Med de rammer
som Arbeiderpartiet og flertallet har lagt opp til, vil det
være umulig for en rekke kommuner å unngå en nedbyg­
ging av viktige velferdstjenester, ifølge uttalelsen fra
landsstyret i Kommunenes Sentralforbund av 30. mai.
Odd Eriksen (A): La meg først få si at vi er veldig
glad for det initiativ den forrige regjeringen tok når det
gjaldt å innføre konsultasjonsordningen. Vi syns den er
bra, og det er den tilbakemeldingen vi har fått fra Kom­
munenes Sentralforbund også.
Av innstillingen går det fram at vi må se på denne
konsultasjonsordningen underveis. Vi må se på om det er
mulig å bygge den ut, ikke slik at den nærmest blir et for­
handlingsforum, men slik at den tilfredsstiller de behov
som partene måtte ha.
Så stiller representanten Østberg spørsmål om hva
slags oppgaver som må tas fra kommunene, forutsatt at
de ikke makter dem basert på de økonomiske rammene
de får. Det har jeg ikke noe svar på, men det er jo et av de
elementene som dette konsultasjonsforumet må se på,
nemlig om oppgavene som kommunene får, står i forhold
til de økonomiske rammene de blir stilt overfor.
La meg også si at når sentrumspartiene i innstillingen
foreslår å øke kommunesektorens inntekter med ca.
1 milliard kr utover det som er Regjeringens forslag, er
det ikke det som er det avgjørende for hvorvidt kommu­
nene vil være i stand til å bære de oppgavene som de i
dag ikke synes klare å løse basert på de økonomiske ram­
mene som er til stede. Det vil nok være en kombinasjon
av muligheter når det gjelder å effektivisere offentlig
sektor, også kommunesektoren -- altså å fornye offentlig
sektor på en slik måte at det frigjøres ressurser til tjenes­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3667
teproduksjon -- og en rekke andre elementer som også vil
være av avgjørende betydning for hvorvidt kommunene
vil være i stand til å utføre de oppgavene som statlige
myndigheter pålegger dem.
Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å si at jeg syns
saksordføreren foretok en litt spesiell vurdering av hva
som ligger i vårt forslag knyttet til eldreomsorgen. Det
som faktisk ligger der, er at vi ikke tar stilling til endrin­
ger når det gjelder eldreomsorgen, før Stortinget har be­
handlet selve handlingsplanen. Det er det vi sier.
Når vi samtidig sier at vi går inn for det opplegget
som allerede ligger der, om 5 800 plasser i år, er det en
naturlig konsekvens av at vi ikke vil gå inn for endringer
før vi eventuelt får saken til behandling til høsten. Men
det vi har sagt klart fra om, er de endringene som Regje­
ringen har gitt beskjed om at fylkesmennene skal innføre
i forbindelse med hvordan man behandler søknadene,
nemlig å etablere kvoter som baserer seg på at man fort­
satt skal ha 24 400 plasser. Det ønsker vi ikke skal være
en retningslinje. Vi ønsker at det skal være en vanlig be­
handling av søknadene på samme måte som i tidligere år,
vi ønsker en godkjenning av de søknadene som holder et
faglig forsvarlig nivå, og så vil vi ta stilling til rammene
til høsten når det gjelder antallet plasser på dette områ­
det.
Dette er også i tråd med det Høyre sier når det gjelder
de øremerkede ordningene. Vi må ta stilling til nivået på
dem i forbindelse med behandlingen til høsten. Regjerin­
gen har jo heller ikke sagt hvor mye penger de vil legge
inn når det gjelder psykiatriplanen eller andre ting i det
kommuneopplegget vi har til behandling, så Arbeider­
partiet må ikke nå forsøke seg på å late som om de signa­
lene som er gitt til media om de søknadene som forelig­
ger og som skal behandles, faktisk er det flertallet mener.
Det Regjeringen har gjort i form av å etablere noen kvo­
ter, har ikke Stortinget støttet. Og det skal ikke viderefø­
res.
Jeg har et konkret spørsmål til Arbeiderpartiet: Hvor­
for mener de nå at det skal innføres spesielle stimulanser
i kommunesektoren for å innføre eiendomsskatt? Det er
et klart brudd med det statsråden i et svar på en interpel­
lasjon den 30. mai begrunnet Arbeiderpartiets standpunkt
til eiendomsskatt med. Hva er det som plutselig gjør det
så viktig å stimulere kommunene? Skal de kommunene
som innfører eiendomsskatt, i fremtiden få en ekstra bo­
nus for det? Da er bruddet med frivillighetsprinsippet
meget stort.
Jeg syns Arbeiderpartiet bør begrunne sitt syn nærme­
re når de på andre områder har forsøkt å holde igjen,
f.eks. på aktivitetsnivået. Det er klart at økt eiendoms­
skatt gir økt aktivitet.
Odd Eriksen (A): Jeg hører hva representanten Sol­
berg sier i forhold til hva komiteen måtte ha sagt om el­
dresatsingen eller eldreomsorgen. Jeg sa ikke noe annet
enn det representanten Solberg her framstilte det som,
men vi bruker ulike ord. Mitt poeng var at flertallet i inn­
stillingen og i forslaget til vedtak ikke tar stilling til end­
ringer i den vedtatte plan. Det er det viktig for meg å få
fram. De vurderingene får vi ta når Stortinget til høsten
skal behandle stortingsmeldingen som ligger til behand­
ling i sosialkomiteen.
Regjeringen har aldri foreslått kvoter, som represen­
tanten fra Høyre her søker å framstille det som. Men det
er viktig å erkjenne at det er et avvik mellom kommune­
nes planer for antall enheter og de planene som Stortin­
get har lagt til grunn for sitt vedtak, og man er nødt til å
forholde seg til dette avviket.
Det er også viktig for meg å understreke at når kom­
munesektoren skal etablere en bedre og mer omfattende
eldreomsorg, må man ta utgangspunkt i omsorgen og
ikke la dette bli en byggereform, en boligreform. For Ar­
beiderpartiet har det vært viktig å fokusere på omsorgen
for eldre, som må være drivkraften i utviklingen og ut­
byggingen av eldreomsorgen. Det er nok slik at vi må ha
en balanse mellom sykehjemsplasser på den ene siden og
omsorgsboliger på den andre, og det er denne balansen
jeg føler det er tatt hensyn til i brevet til fylkesmennene.
Bare veldig kort til dette med eiendomsskatten: Jeg
ser ikke for meg hva som eventuelt kan gjøres, men jeg
vil påpeke at det må være mulig å se på mulighetene og
eventuelt komme tilbake til hvordan man kan skape de
incitamentene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lodve Solholm (Frp): Først har eg lyst til å seie til
representanten Odd Eriksen at han er eit godt eksempel
på at nordlendingane er flinke til å fortelje røvarhistorier
når han prøver å framstille vårt partiprogram på den må­
ten han gjer.
Kommunesektoren skal konsentrere all si verksemd
rundt nærare definerte og lovpålagde primæroppgåver.
Etter Framstegspartiet si meining skal staten sikre eit
godt tenestetilbod innafor basistenester som helsevesen,
eldreomsorg og skule og at kommunane blir gitt fridom
til utvikling av lokalt tilpassa tenester utover dette.
Det kommunale sjølvstyret må styrkjast. Men innbyg­
gjarane må òg sikrast velferdsgode som helse, omsorg og
utdanning utan omsyn til kvar dei bur og utan omsyn til
kommunal økonomi og prioritering. Dette kan best gje­
rast ved at desse tenestene blir stykkprisfinansierte av
staten. Ved å frigjere kommunane frå det økonomiske
ansvaret for desse basistenestene vil kommunane få til­
strekkeleg fridom til å kunne styre sine andre inntekter
og utgifter. Dette ville òg føre til at Stortinget, når det
vedtek nye store reformer, må sikre det finansielle grunn­
laget. Slik systemet fungerer i dag, blir ansvarlege kom­
munar med god økonomistyring straffa ved at staten tek
pengane frå desse og gir dei til dårleg styrte kommunar.
Vi ønskjer eit nytt system, der alle får dei same grunnleg­
gande rettane. Ulike kommunale prioriteringar vil der­
med ikkje lenger kunne svekke basistenestene overfor
folket.
Ved innføring av målstyring, stykkprisfinansiering,
rasjonalisering og effektivisering er det mogleg å føreta
innsparingar utan å redusere tilbodet. Framstegspartiet si

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3668
grunnleggande målsetting er å auke enkeltmennesket sin
handlefridom.
Tryggleik og livsglede er ein føresetnad for at den en­
kelte kan kjenne at ein har innverknad over sitt eige liv.
Framstegspartiet har derfor som sitt mål eit samfunn der
dei fleste vedtak blir tekne direkte av innbyggarane
sjølve. Kommunane skal vere levande lokalsamfunn der
menneska kjenner seg heime og kan påverke sin kvardag.
Vi som politikarar må stadig spørje oss sjølve: Kva
ytingar ønskjer innbyggarane? Svaret kan vi få gjennom
meir kontakt med grunnplanet, gjennom folkerøystingar,
spørjeskjema eller folkemøte.
God økonomi er viktig for tenestetilbodet. Men lokal­
demokratiet har vist seg å vere vel så vitalt når økonomi­
en er dårleg. Kommunesektoren sett under eitt legg be­
slag på store ressursar, og mykje kunne vore spart ved
konkurransestimulering av kommunale tenester.
Kommunen bør samle sine forvaltningsetatar i eitt
servicekontor, slik at kundane ikkje er nøydde til å sprin­
ge frå det eine kontoret til det andre for å få ordna den
same saka. Kommunale styresmakter skal vere serviceor­
gan som har til primæroppgåve å hjelpe innbyggarane.
Politikarar og byråkratar skal derfor ikkje legge unødige
hindringar og forbod i vegen for enkeltmenneske, næ­
ringsdrivande, lag og organisasjonar.
Produksjonen av tenester kan òg gjerast av andre enn
det offentlege. Det offentlege finansierer og ivaretek
kontrollen. Ettersom det handlar om å sikre den enkelte
fridom og tryggleik uavhengig av kvar i landet ein bur, er
det naturleg at staten tek ansvaret for dette, ikkje kom­
munane.
Kommunesektoren har store innsparingspotensial.
Dersom ein konkurransestimulerer kommunale tenester,
ikkje berre dei teknisk enkle, men også dei tunge innafor
helse og omsorg, er innsparingspotensialet særs stort.
Dette vil føre til ein betre kommunal økonomi. Staten si
økonomiske utjamning mellom kommunane skal reduse­
rast og baserast på objektive kriterium.
Eg konstaterer at trass i at ein ved fleire høve har er­
fart at sal av kommunale eigedomar, som t.d. aksjar i
kraftselskap, og konkurransestimulering har betra den
kommunale økonomien, er det mange kommunar som
ikkje har prøvd dette, mest grunna politiske prinsipp.
Utgreiingsavdelinga her i huset har på førespurnad frå
oss stipulert verdien av kraftaksjane til kommunane til
over 200 milliardar kr, med ei årleg avkasting på 8 pst.
Dersom ein sel dei, noko som ikkje skulle vere noko pro­
blem, vil det gje om lag 16 milliardar kr. Det er faktisk
5 milliardar kr meir enn det samla underskotet i kommu­
nane. Dette er sjølvsagt makroøkonomi, men det viser li­
kevel at det er ei moglegheit. Dersom kommunane endrar
haldninga til desse prinsippa, er innsparingspotensialet
stort.
Så litt om lønsoppgjeret: Eg vil vise til vårt alternative
statsbudsjett, som etter Statistisk sentralbyrå sine utrek­
ningar ville betre kommunanes situasjon tilsvarande ein
auke i overføringane på 2,4 milliardar kr -- og då kan re­
presentanten Eriksen snakke om at dei ikkje vil ha fem
flate øre igjen -- gjennom monalege skatte­ og avgiftslet­
tar, lågare inflasjon og reduserte lønskrav. Dette er eit
verkemiddel som Regjeringa kunne ha brukt før årets
lønsoppgjer, utan å blande seg inn i sjølve oppgjeret,
noko som ville kunne gitt eit rimelegare oppgjer for
kommunane. Regjeringas passivitet var med på å gi kom­
munane eit oppgjer som blei vesentleg dyrare enn det ein
gjekk ut frå i nasjonalbudsjettet, og kommunane bør der­
for etter vår meining få desse meirutgiftene kompenserte
både for inneverande år og for år 2001.
Vi i Framstegspartiet ser positivt på at kommunar fri­
villig slår seg saman, og at det blir lagt til rette for det.
Eit likt basistilskot til alle kommunar verkar som ei
sperre mot samanslåing av kommunar, for ei samanslå­
ing fører til at ein etter ei tid misser eit basistilskot. Det
naturlege vil vere å avvikle ordninga med basistilskotet,
slik at det blir dei kommunane som sjølve gjer det valet å
ikkje slå seg saman, som må bere kostnadene ved sitt val,
og slik at dei kommunane som gjer eit val om samanslå­
ing, får halde på dei fordelane dette fører med seg.
Her skulle det også vere høveleg å snakke om fylkes­
kommunen. Statsminister Stoltenberg har sagt at det kos­
tar 3 milliardar kr å administrere fylkeskommunen poli­
tisk, og då er det ikkje uproblematisk, synest eg -- det
burde det ikkje vere for Arbeidarpartiet heller -- å vere
med på eit forslag om å legge ned fylkeskommunen og
bruke dei 3 milliardar kr til å styrkje den kommunale
sektorens frie inntekter via objektive kriterium. Det er in­
teressant å merke seg at også leiaren i Venstre no har be­
gynt å snakke om å legge ned fylkeskommunen.
Skjønsposten må gradvis fjernast og ikkje aukast. Det
viktige er at ein brukar objektive kriterium. Kommunane
må få større økonomisk ansvar ved at ein reduserer den
statlege økonomiske overføringa mellom kommunane og
baserer den på objektive kriterium, slik det ligg til rette
for i Rattsø I og II gjennom innbyggjartilskotet.
Det må lagast eit system som premierer kommunar
som sjølve tek tak i utfordringane og set i verk tiltak som
aukar inntektsgrunnlaget. Det er ikkje rettvist at slike
kommunar blir straffa, slik systemet er i dag, jf. bortfallet
av selskapsskatten, med at ein innfører ei inntektsutjam­
ning som blir til fordel for dei kommunane som gjer lite
eller ingenting for å betre sin eigen situasjon.
Vi i Framstegspartiet meiner òg at øyremerkte tilskot
må reduserast og på sikt fjernast. Men dette gjeld berre
øyremerkte tilskot som er av generell karakter, og som
blei laga for å påverke prioriteringar mellom ulike opp­
gåver. Øyremerkte tilskot, som i praksis er stykkprisfi­
nansiering av tenester, er ikkje av den typen tilskot som
må reduserast eller fjernast, då dette er øyremerkte tilskot
som har ein effektivitetsfremjande verknad.
Nokre få ord om tunge brukarordningar som ikkje
fungerer slik dei er i dag. Dei kan ikkje fungere før dei
får ei stykkprisfinansiering som den som SV og Fram­
stegspartiet vil føreslå i denne debatten.
Eg vil også hevde at dei tunge brukarane med dei stør­
ste skadane kanskje bør vurdere å bruke institusjonstilbo­
det, gjennom eit samarbeid på tvers av kommunegrensene.
Eg vil også vise til brev av 19. mai 2000 frå Sosialde­
partementet til fylkesmennene. Det er ufatteleg for meg

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3669
at sosialstatsråden svara representanten Nesvik 7. juni,
midt under behandlinga av kommuneøkonomiproposi­
sjonen, at ho ikkje akta å trekke tilbake brevet, vel vitan­
de om at det i komiteen var ein diskusjon om det, og at
det alt var eit fleirtal som faktisk bad om at brevet blei
trekt tilbake, noko som også merknadene no viser. No
krev vi at brevet blir trekt tilbake, og at ingenting blir
gjort før behandlinga av stortingsmeldinga til hausten.
Heilt til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Framstegs­
partiet står bak, åleine eller saman med andre. Dei er inn­
tekne i innstillinga på sidene 61 og 62.
Presidenten: Lodve Solholm har tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Odd Eriksen (A) (fra salen): President! Kan jeg få
ordet til en åpenbar misforståelse?
Presidenten: Presidenten vil be representanten Erik­
sen komme hit opp, og så får han redegjøre for det etter
hvert. Men vi setter i gang replikkordskiftet.
Leif Lund (A): Jeg skal forsøke ikke å komme med
en røverhistorie, selv om Lodve Solholm påstår at det
som vi i Arbeiderpartiet refererer til i programmet til
Fremskrittspartiet, er en røverhistorie.
I et samfunn hvor den private rikdommen blomstrer
ved siden av den offentlige fattigdom, og hvor individua­
lismen og grådigheten får stadig større fotfeste, er det en
stor utfordring å vinne gehør for en solidarisk politikk.
Arbeiderpartiet mener at en satsing på offentlig ansatte
vil sikre en velfungerende og effektiv kommunal sektor.
Gjennom konkurranseutsetting og satsing på private løs­
ninger -- og gjennom den replikken vi nettopp hørte fra
Fremskrittspartiet -- signaliserer Fremskrittspartiet at ar­
beidstakerne i kommunene ikke duger. Fremskrittspartiet
viser at de ikke har visjoner om hvordan offentlig sektor
skal utvikles og drives. Å omstille kommunesektoren,
som har et sted mellom 600 000 og 700 000 ansatte, er en
kjempeutfordring, men langt fra umulig. Vi må bare sør­
ge for at det finnes både oppgaver og ansatte å ta med i
prosessen.
Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet blir: Hva vil de
gjøre med rekrutteringen til kommunene, spesielt innen­
for pleie­ og omsorgsyrkene, uten det ensidige, evige
maset om privatisering?
Lodve Solholm (Frp): Representanten Lund sa han
ikkje skulle fortelje ei røvarhistorie, men det var jo nett­
opp det han gjorde.
Nok ein gong prøver han å framstille det som at vi sei­
er at dei offentleg tilsette ikkje duger. Det har vi aldri
sagt. Det vi i Framstegspartiet ønskjer, er at kvar enkelt
person som bur i dette landet, uavhengig av tjukkleiken
på lommeboka, skal få det same tilbodet, utan omsyn til
kor i landet dei bur, utan omsyn til kommunal økonomi
og utan omsyn til kommunal prioritering når det gjeld
basistenestene innafor helse, omsorg og utdanning. Vi
har aldri sagt at dei offentleg tilsette ikkje duger. Det vi
har sagt, det er at vi ønskjer å få mest mogleg ut av dei
kronene vi sprøytar inn i det offentlege rommet. Og då
seier vi: Lat det bli konkurranse mellom offentlege pro­
dusentar og private produsentar! Men det er klart at der­
som det blir nokre private produsentar, kvar skal dei hen­
te arbeidstakarane sine frå? Jo, dei må kanskje hente dei
frå det offentlege, og dermed er det eit signal om at dei er
fullt ut dugande. Det er klårt at dei som jobbar i det of­
fentlege, er dugande, men kanskje vi bør ha nokre incita­
ment til at vi endå gjer vårt beste. Det burde vi kanskje
alle ha. I så måte vil eg sitere min gamle ped.­lærar på
lærarskulen. Han sa: Den dagen de blir nøgde med dykk
sjølve som lærarar, skal de skrive avskjedssøknaden dyk­
kar. Det burde kanskje gjelde oss politikarar også. Den
dagen vi er nøgde med oss sjølve, bør vi slutte som poli­
tikarar. Vi må heile tida arbeide hardt mot det beste,
nemleg å gjere kvardagen best mogleg for våre medmen­
neske.
Presidenten: Presidenten vil for øvrig bemerke at hun
håper at denne debatten ikke blir fylt av altfor mange rø­
verhistorier, og anbefaler kanskje at man har en annen
språkbruk.
Ivar Østberg (KrF): Jeg skal ikke fortelle røverhis­
torier, men stille spørsmål.
Jeg har forstått det slik at Fremskrittspartiet er enig
med alle oss andre i at vi skal ha mest mulig ut av de of­
fentlige kronene. Jeg har nemlig ikke opplevd at noe par­
ti ikke ønsker det. Men jeg har ofte hørt kritikk av at det i
Norge skal være likt tilbud til alle, at vi ikke skal tåle
noen forskjeller, ja, noen har kritisert dem som sitter med
makten, for å lage et A4­tilbud. Det forundrer meg derfor
at Fremskrittspartiet skal ha et likt tilbud til alle, uansett
hvor de bor, uansett kommuneøkonomi.
Samtidig sier representanten Solholm i sitt innlegg at
Fremskrittspartiet vil ha et system hvor man skal straffe
de dårligst styrte kommunene, og så skal enkeltmennes­
ket ha frihet til å velge akkurat slik det vil. Og så taler
man for lokaldemokratiet, og så foreslår man fjernet regi­
onaltilskuddet og Nord­Norge­tilskuddet, som nettopp
har en distriktspolitisk begrunnelse. Man skal ha helse
overalt hvor man måtte bo, men man legger opp til en
politikk hvor Kyst­Norge risikerer en sterk desimering
av befolkningen. Hvordan henger disse tingene på greip?
Det er en rekke selvmotsigelser, slik jeg opplever frem­
stillingen av Fremskrittspartiets politikk.
Lodve Solholm (Frp): Eg ventar ikkje at det avgifts­
kåte Kristeleg Folkeparti skal skjøne så mykje av eit nytt
system når ein har grave seg ned i eit gammalt system.
Eg har heller ikkje sagt at ein skal straffe dårlege
kommunar. Eg har sagt at ein ikkje skal straffe kommu­
nar som verkeleg gjer noko sjølve for å skape eigne inn­
tekter. Men ein er ikkje nøydd til å straffe dårleg styrte
kommunar for det. Ein treng berre ikkje premiere dei,
slik som systemet er i dag, nemleg at ein tek frå dei som
kanskje gjer noko sjølve, jf. då Kristeleg Folkeparti m.a.

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3670
tok frå kommunane selskapsskatten og la den inn i forde­
lingspotten. Det er eitt system.
Når ein stykkprisfinansierer helse, omsorg og utdan­
ning gjennom eit statleg finansiert ansvar, har det ingen­
ting med kommunal økonomi å gjere når vårt system
kjem inn. Dermed kan vi ta vekk regionaltilskotet, og vi
kan ta vekk Nord­Norge­tilskotet og la det gå inn i den
potten som skal dekkje opp stykkprisfinansieringa med
statleg økonomisk ansvar for helse, omsorg og utdan­
ning.
Det er mogleg at eg må bruke litt meir tid enn eit re­
plikkordskifte for å få representantane frå Kristelig Fol­
keparti til å forstå det, men eg skal ta meg den tida. Eg rek­
nar med at eg får tid til å gjere det utover kvelden.
Presidenten: Presidenten håper at det ikke skjer fra
Stortingets talerstol, for det tror hun neppe det blir tid til.
Erna Solberg (H): Replikkordskiftet så langt har bå­
ret preg av mange generelle problemstillinger. Jeg har
lyst til å gå helt konkret til verks i forhold til to forslag
som ligger i innstillingen som er av rimelig stor betyd­
ning, og som jeg har vært forbauset over at Fremskritts­
partiet ikke er med på.
Det ene er forslag nr. 6, hvor Høyre har fått med seg
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, om å se på en annen
inntektsutjevning enn den vi har i dag, en utjevning som
gradvis avtar når inntektene når 100 pst. av gjennomsnit­
tet. Jeg vet at Fremskrittspartiet i utgangspunktet ønsker
enda mindre inntektsutjevning, men jeg har vært forbau­
set over at Fremskrittspartiet ikke vil bidra til flertall i
innstillingen for dette. Det er et utredningsforslag og
kanskje noe som burde vært «second best» for Frem­
skrittspartiet. Jeg håper at det rett og slett skyldes at man
ikke har tenkt nøye gjennom dette, og kanskje kan man
revurdere standpunktet i løpet av debatten.
Dette tilsvarer det ønsket som er kommet fra represen­
tanter for de 22 kommunene som har vært samlet i Kristian­
sand, som representerer nesten 50 pst. av befolknings­
grunnlaget, og som ønsker en inntektsutjevning som gir
større incentiver både til næringsutvikling, som Frem­
skrittspartiet har vært helt enig med Høyre i har vært vik­
tig, og i forhold til skatteinnkreving. Derfor synes jeg det
er så ulogisk at Fremskrittspartiet ikke er med, og de kan
altså avgjøre at det blir et flertall for dette senere i dag
hvis de nå velger å være med.
Det andre forslaget som jeg også er litt skuffet over at
man ikke er med på, er forslag nr. 21, fra Høyre, som
igjen er et forslag som det ut fra retorikken ville vært na­
turlig at Fremskrittspartiet var med på. Det er et forslag
som gjelder utarbeiding av et faglig grunnlag for innar­
beiding og videreutvikling av kriterier for rus/sosiale for­
hold for både kommuner og fylkeskommuner. Dette er
spørsmål byene har tatt opp. Byene ønsker å få legitimer­
te endringer fordi de har spesielle sosiale forhold i byene
som de i større grad mener det bør tas hensyn til i inn­
tektssystemet. Det er helt i kjernen av det Oslo argumen­
terer for, men det gjelder også for de andre byene. Ut fra
de signalene Fremskrittspartiet har gitt tidligere, synes
jeg det er litt ulogisk at partiet ikke er med på dette, og
jeg ville ønske at man vurderte dette på nytt igjen i dag.
Lodve Solholm (Frp): No skal ein kanskje ikkje fø­
regripe stemmegivinga seinare i dag, men det er klart at
Framstegspartiet -- sjølv om vi ikkje er forslagsstillar el­
ler medforslagsstillar -- vurderer alle forslaga opp mot
korleis vi skal stemme når vi skal votere ein gong ut på
natta. I så måte skal eg love at eg ikkje skal overtyde re­
presentanten Østberg frå talarstolen, men at eg skal ta det
ved andre høve.
Eg vil seie at det er ein del av det som ligg i forslaga
og premissane, som har gjort at vi ikkje har vilja vere
forslagsstillar, men vi vurderer fortløpande korleis vi
skal gi vår stemme til dei enkelte forslaga når vi kjem
fram til voteringa ut på natta ein gong.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Sakens ordfører, Odd Eriksen, har overfor presidenten
sannsynliggjort at det kan være oppstått en misforståelse
i forhold til Lodve Solholms innlegg, og at det kan være
mening i at dette blir oppklart allerede nå, i tilfelle det
kunne få en innvirkning på den videre debatten. Presi­
denten lar derfor sakens ordfører få mulighet til å oppkla­
re en eventuell misforståelse.
Odd Eriksen (A): Takk.
Jeg bad om ordet til en åpenbar misforståelse fordi re­
presentanten Solholm viste til en setning i innstillingen
som komiteen var enig om skulle utgå, men som ved en
feil fortsatt står der. Som følge av dette er en ny, berikti­
get innstilling under trykking.
Dette er ikke bare en åpenbar misforståelse, dette er
en utidig og lite redelig måte å bruke interne drøftelser i
komiteen på.
Presidenten: Har Lodve Solholm noen grunn til å
kommentere dette?
Lodve Solholm (Frp): Eg har berre halde meg til det
dokumentet eg har her, og der står det ei lita setning. Eg
var dessverre ikkje med på avgivingsmøtet, og eg har
ikkje fått nokon beskjed om at den er stroken i det doku­
mentet eg har lese og førebudd meg på.
Presidenten: Da kan man vel anta at den opplysnin­
gen som er kommet fra sakens ordfører, er korrekt, og at
man tar hensyn til det i den videre debatten om denne sa­
ken.
Ivar Østberg (KrF): I sine generelle merknader til
kommuneøkonomien sier komiteens flertall, som Kriste­
lig Folkeparti er en del av, at kommuneøkonomien ikke
kan ses isolert fra den generelle økonomiske utviklingen
i landet. Gårsdagens renteøkning fra Norges Bank under­
streker viktigheten av å holde en stram budsjettpolitikk
for bl.a. å trygge sysselsettingen og hindre ytterligere
renteoppgang. En samlet komite har da også merket seg
at Regjeringen er oppmerksom på den oppståtte ubalanse

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3671
i kommunesektorens finanser, og mener staten har et an­
svar for å bidra til at denne ubalansen rettes i løpet av de
kommende år.
Konsultasjonsordningen med kommunesektoren som
regjeringen Bondevik innførte, er viktig for forståelsen
av sektorens situasjon. Det er ikke lenger grunn til å tvile
på virkelighetsbeskrivelsen.
Når KS hevder at kommunesektoren trenger en øk­
ning på 5­7 milliarder kr, tar Kristelig Folkeparti dette på
alvor. Vårt forslag -- hvor vi er sammen med Senterparti­
et -- om at den reelle vekst i kommunesektorens samlede
inntekter fra 2000 til 2001 skal være 5 milliarder kr, blir
på mange måter det viktigste.
Skal vi ha konsultasjoner for å oppnå en felles virke­
lighetsforståelse, må vi også ta hensyn til den virkelighe­
ten vi er enige om.
Kristelig Folkeparti ønsker å ta hele landet i bruk.
Derfor er det viktig å fortsette arbeidet for å bremse flyt­
testrømmen, stoppe den og helst snu den. Resultatet av
den distrikts­ og regionalpolitikk som er ført de siste år,
viser gledelige resultater. I vårt arbeid med å endre inn­
tektssystemet må vi ta hensyn til dette og sørge for at det
fortsatt er liv laga i Distrikts­ og Kyst­Norge. Vi og de
framtidige generasjoner har bruk for hele landet for den
verdiskaping som skal til for at vi skal kunne bevare Vel­
ferds­Norge. Et rettferdig inntektssystem tar hensyn til at
folk må bo spredt, at avstandene er store, og at klimaet er
forskjellig i vårt langstrakte land.
I kommuneøkonomiproposisjonen sier Regjeringen inn­
ledningsvis to ganger at Regjeringen tar forbehold om at det
økonomiske opplegget for kommunesektoren kan bli stram­
mere dersom den økonomiske situasjonen tilsier det når for­
slaget til statsbudsjett legges fram til høsten. I den vanskeli­
ge økonomiske situasjonen Kommune­Norge befinner seg
i, er ikke det de signalene Regjeringen burde sende.
De tolv arbeiderpartiordførerne og 13 gruppelederne i
mitt eget fylke Troms har sendt brev til Regjeringen om
kommuneøkonomien. Her forlanges det ikke bare mer
penger, men det stilles krav om at ingen av kommunene
får redusert sin handlefrihet.
Kristelig Folkeparti hadde et ønske om å sørge for
flertall for en bedret kommuneøkonomi, sammen med de
andre sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, i likhet med
tidligere år. Arbeiderpartiet valgte Høyre. Det stemmer
dårlig med det statsminister Stoltenberg sa om utjam­
ningsmeldinga i gårsdagens debatt, der han hevdet at vel­
ferdsstatens sikring lå nettopp i krysningspunktet mellom
Arbeiderpartiet, SV og sentrumspartiene.
Kristelig Folkeparti er i prinsippet enig i at vi må av­
vikle tapskompensasjonen over fem år fra 2002, men for­
utsetter en skikkelig evaluering først. Flere kriterier mang­
ler, som f.eks. klima, ambulansekostnader, kostnader
knyttet til helsetjenesten i kommuner og fylker med lan­
ge avstander og spredt bosetting -- for å nevne noen.
Kristelig Folkeparti er også enig i at vi skal beholde
regionaltilskuddet og Nord­Norge­tilskuddet, men er
dypt skuffet over at Regjeringen ikke har foreslått å pris­
justere tilskuddet, slik regjeringen Bondevik har gjort de
siste årene.
At Fremskrittspartiet foreslår å fjerne Nord­Norge­til­
skuddet, viser at de ikke har forstått landsdelens utfor­
dringer og store verdiskapning. Skal fiske og oppdrett
være framtidsnæringer i Norge, må det bo folk langs kys­
ten i Nord­Norge.
Kristelig Folkeparti ønsker å gi Kommune­Norge
større handlefrihet. Da må de frie inntektene økes og øre­
merkede midler reduseres. Det er ikke antallet, men vo­
lumet som er avgjørende. I dag er det nesten 34 milliar­
der kr med øremerkede tilskudd. Regjeringen foreslår en
reduksjon på 1,1 milliard kr.
Det er de generelle øremerkede tilskuddene som vir­
ker over hele landet, som må innlemmes i inntektssyste­
met, ikke de små, målrettede tilskuddene som virker i
forhold til spesifikke funksjoner eller i deler av landet.
Jeg opplever Regjeringens forslag som direkte kultur­
fiendtlig. Tilskuddet til fylkeskommunale kulturoppga­
ver er på kun 9,5 mill. kr og gir tilskudd til bl.a. fem
landsdelsutstillinger og 13 regionale kunstsentre.
Tilskuddet til scenekunst i fylkeskommunene er en
måte å utbetale tilskuddet til kulturbåten «Innvik» på.
Tilskuddet er bare på 2,5 mill. kr og utbetales gjennom to
fylkeskommuner. De to siste årene har båten turnert fra
Finnmark til Agder. Båten er ypperlig til turnébruk, sær­
lig i distriktene. Ikke alle mindre kommuner i utkanten
har lokaler som er egnet for teater, men de fleste har en
kai som «Innvik» kan ligge ved. Kulturbåten bringer kul­
tur ut i hele landet og er godt egnet for desentralisering
av kulturtilbudet. Kulturbåten «Innvik» er fiskeri­, sjø­
farts­ og kystnasjonen Norge verdig.
Det vil bli en katastrofe for investering og drift av
bokbusser dersom tilskuddet til mobile bibliotektjenester
og biblioteklokaler avvikles. Det er et merkelig forslag
all den stund ABM­meldingen -- arkiv, bibliotek og mu­
seer -- er til behandling i Stortinget. Til biblioteklokaler
er det 79 prosjekter med et etterslep på 24,6 mill. kr til
tilskuddsberettigede biblioteklokaler som foreligger i
dag.
Ved behandlingen av lov om familievernkontorer i
1997 ble det klart uttrykt at tilskuddet skulle øremerkes.
Under budsjettbehandlingen i 1999 ble dette understreket
igjen i avtale med Arbeiderpartiet. Kristelig Folkeparti
opplever forslaget fra Regjeringen som et klart avtale­
brudd.
Kristelig Folkepartis forslag i forbindelse med øre­
merkede tilskudd øker volumet i antall kroner som inn­
lemmes, i forhold til Regjeringens forslag.
Kommunene i Troms og Finnmark har i år opplevd
ekstreme vær­ og snøforhold. Dødsulykker, evakuering,
stengte veier på grunn av ras og skredfare har vært nor­
malsituasjonen i vinter. Kommunalministeren har selv
besøkt bl.a. Hammerfest.
Jeg har selv besøkt Lyngen, hvor fem menneskeliv
gikk tapt da en buss ble feid på havet. Forslaget om over­
føring av 15 mill. kr til Statens Naturskadefond til bruk
for skredsikring i kommunene er for lite. Kristelig Folke­
parti foreslår sammen med Senterpartiet og SV en for­
dobling av dette beløpet. 30 mill. kr er nok heller ikke
nok, men representerer en betydelig forbedring. Lyngens

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3672
Høyre­ordfører, sammen med Arbeiderpartiets ordførere
i Nord­Troms, vil vanskelig kunne forstå den manglende
støtte til forslaget.
Kristelig Folkepartis støtte til inndelingstilskuddet har
en viktig premiss: Kommunesammenslåinger skal initie­
res fra kommunene selv og være frivillige. For Kristelig
Folkeparti er det viktig at gevinsten ved kommunesam­
menslåing tilfaller lokalmiljøet og kommunene selv.
Av hensyn til de små kommunene er det viktig at ko­
miteinnstillingen foreslår å innarbeide regionaltilskud­
det i inndelingstilskuddet for kommuner som ved sam­
menslåing ville mistet dette tilskuddet.
Kristelig Folkeparti ønsker rettferdighet i inntektssys­
temet, derfor forslaget om å kompensere etter dagens reg­
ler for de kommuner som ble tvangssammenslått i 1991.
Jeg tenker da spesielt på Arendal og Fredrikstad.
Vi har både i går og i dag hatt debatt om brevet av
19. mai og det dramatiske og uakseptable kuttet som vi
har fått i eldreomsorgsplanene. Det er ingen tvil om at
Kommune­Norge opplever at det ved dette brevet er inn­
ført kvoter som de ikke kan leve med. I mitt eget fylke --
Troms -- er planene på 1 800 enheter blitt redusert til 785
enheter. Det betyr altså en reduksjon i forhold til planene
på over 1 000 plasser, med mer enn 50 pst. Dette er ikke
akseptabelt. Derfor har vi fremmet det forslaget som vi
har fremmet.
Til slutt vil jeg få ta opp forslag nr. 5 og nr. 6, som
Kristelig Folkeparti har sammen med Høyre og Senter­
partiet, forslagene nr. 9­13, fra Kristelig Folkeparti, Sen­
terpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og forslagene nr.
14 og 15, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Jeg gjør oppmerksom på at det i forslag nr. 13 må ha
sneket seg inn i en skrivefeil. Det står: «Følgende forslag
opprettholdes som øremerket». Det skal stå: «Følgende
tilskudd opprettholdes som øremerket».
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Presidenten: Representanten Østberg har tatt opp de
forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg vil gripe tak i det siste
representanten Østberg var inne på i sitt innlegg, eldrere­
formen. Stortinget bør kunne være enig om at den eldre­
reformen vi nå er halvveis inne i, har vært en meget posi­
tiv reform ute i kommunene. Jeg ser av innstillingen at
Kristelig Folkeparti vil
«... videreføre eldrereformen uten innskrenkninger av
godkjenninger av nye prosjekter inntil Stortinget har
behandlet St. meld. nr. 34 (1999­2000) og tatt stilling
til om planen skal utvides».
Er ikke Kristelig Folkeparti redd for at dette kan med­
føre en situasjon hvor de som søker først, får sine planer
godkjent, mens det reelle behovet kommer i annen rek­
ke? I tilfelle det til høsten blir vedtatt å forlenge eldrere­
formen, slik Kristelig Folkeparti også foreslår, hvor man­
ge milliarder vil partiet da legge inn i en forlenget plan,
og hvordan vil partiet i tilfelle finansiere dette? Skal an­
dre ting kuttes, eller skal man inn med nye, friske milliar­
der?
Som saksordfører for St.meld. nr. 34 er jeg spesielt
opptatt av hvordan Kristelig Folkeparti skal takle dette.
Det er jo ikke mer enn vel halvannet år siden Kristelig
Folkeparti i regjeringsposisjon foreslo å forlenge med to
år den perioden for eldresatsing som vi er inne i, men
ikke fikk det gjennom.
Ivar Østberg (KrF): Det er ingen tvil om at Kristelig
Folkeparti ser på eldrereformen som en positiv reform.
Det var debatt i forkant av denne reformen. Partiene had­
de forskjellige forslag for hvordan man skulle styrke el­
dreomsorgen, og man klarte ikke å komme til enighet før
man sa at nå får vi slutte å krangle. Vi fikk da lagt fram
forslaget om reformen, og det var enstemmig tilslutning
til denne. Reformen er udelt positiv.
At vi tidligere har foreslått at man skulle kunne bruke
lengre tid, er kjent. Det er også de signalene som kom­
mer fra kommunene om at de kunne trenge lengre tid.
Nei -- Kristelig Folkeparti ønsker ikke at «den som kom­
mer først til mølla, får først male». Kristelig Folkeparti
foreslår derfor at man allerede nå ber Regjeringen å kom­
me fram med et opplegg som ikke bare forlenger, men
utvider reformen. Det hersker ingen tvil hos meg om at
det både i representanten Arnesens og mitt hjemfylke,
Troms, er behov for flere av de planer som nå foreligger,
og som i henhold til brevet av 19. mai ikke kan gjennom­
føres. Kommunene Tromsø og Harstad, de to tettest be­
folkede områdene, har planer om sykehjemsutbygging,
men har allerede fått beskjed om at de i henhold til brev
av 19. mai ikke kan gjennomføre disse planene. Det er
ikke eldrereformen verdig. Hvor mye den skal utvides,
får både debatten omkring St.meld. nr. 34 og Regjerin­
gens senere framlegg, og debatten om det, avgjøre.
Lodve Solholm (Frp): Det blei visst litt om Nord­
Noreg igjen, og eg må berre få replisere til Kristeleg Fol­
keparti. Representanten forstod ikkje korleis vi kan ta
vekk Nord­Noreg­tilskotet og likevel ha folk i Nord­No­
reg. Jau -- Framstegspartiet vil, i motsetning til Kristeleg
Folkeparti, som ønskjer å skattlegge folket til «the bitter
end», la verdiskapinga bli verande der den blir skapt, og
då treng vi ikkje noko Nord­Noreg­tilskot, då treng vi
ikkje regionaltilskot heller, og då treng vi ikkje avgifts­
kåte politikarar som skal dra skattar og avgifter inn, for
så å sitte i denne salen å fordele dette ut igjen nærmast et­
ter eige skjøn.
Så tilbake til det avgiftskåte partiet Kristeleg Folke­
parti, som Ivar Østberg tilhøyrer. Han vil no forsterke
kommunanes høve til å krevje inn eigedomsskatt, påleg­
ge spesielt kanskje den eldre generasjonen større skatte­
byrde. Folk som har bygd hus, som no bur i område som
kanskje blir høgt verdsette, som sit med minstepensjon,
skal betale ein ny skatt på pengar som dei har betalt skatt
på før, nemleg sparepengane sine, som dei kanskje har
spart ved å gje avkall på ferie for å betale ned hus og
heim og skaffe seg ein bustad til sin alderdom. Kristeleg

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3673
Folkeparti vil altså pålegge kommunane å gripe fatt i
endå meir pengar frå desse menneska, for vi veit alle at
dei som sit med dei største eigedomane, dei klarer alltids
å kome seg unna.
Ivar Østberg (KrF): Representanten Solholm har
bekjent at han ikke var med på selve avgivelsesmøtet.
Men han har vært med i prosessen, og hadde han fulgt
med i hva Kristelig Folkeparti står for, hadde han visst at
han ikke snakker sant når han sier at vi vil pålegge kom­
munene å innføre eiendomsskatt.
Kristelig Folkeparti har understreket at dette er en fri­
villig sak, samtidig som vi er helt enig i at det er lite lurt
av kommuner som ikke innfører eiendomsskatt, å syte
over dårlig råd.
Om vi er avgiftskåte -- de øynene som ser, får vel vur­
dere det. Jeg vet ikke riktig om det er den type kåtskap
eller annen kåtskap vi har. Vi er imidlertid enig med
Fremskrittspartiet i at forurenser f.eks. bør betale for for­
urensningen, og da må vi av og til legge på noen avgifter
for å få til det. Jeg lurer jo da på om Fremskrittspartiet
har gått vekk fra det prinsippet.
Så sier representanten Solholm at verdiene skal bli der
de blir skapt. Det er jo nettopp det som bl.a. ligger i
Nord­Norge­tilskuddet, å tilbakeføre noen av verdiene. I
Kvænangen kommune, med sine ca. 1 500 innbyggere,
produserer de pr. hode for mellom 150 000 og
200 000 kr i eksportinntekter til landet. Jeg skulle like å
se om noen av de sentrale strøk som Fremskrittspartiet
gjerne skulle styrke, produserer for like stor eksportver­
di.
Karin Andersen (SV): I innstillinga står sentrums­
partiene og SV sammen om flere merknader. Vi sier at
det er viktigst å løse velferdsoppgavene først framfor å
øke privat forbruk hos dem med høyest inntekt og for­
mue. Vi sier også at det er nødvendig å styrke skole, hel­
se og omsorg, og det kan man gjøre ved å omfordele fra
andre sektorer og ved å øke skatten på de store kapital­
inntektene.
Med forskrekkelse ser jeg da at mens vi behandler
kommuneøkonomiproposisjonen, er sentrumspartiene
med på å sikre flertall for å gi 2,4 milliarder kr i skattelet­
te til de rikeste. De får fast fisk. Mens den skatteomleg­
gingen som sentrumspartiene og SV er enige om, og som
vi hadde trengt å forene krefter om for å få Arbeiderparti­
et med på, nemlig å skattlegge aksjeutbytte på mottakers
hånd, den skal vente. I mellomtida vil de inntektene som
vi skal sikre bedre helse og skole for, renne bort mellom
fingrene. Så jeg ser faktisk ikke på Kristelig Folkeparti
som noe spesielt skatteparti, tvert imot frykter jeg at de
kjører et dobbeltløp som gjør at vi ikke greier de viktig­
ste oppgavene først. Jeg ønsker at Østberg kanskje kunne
forklare hvorfor de velger denne målløse strategien i
skattepolitikken.
Så ønsker jeg å spørre Kristelig Folkeparti om de kan
begrunne hvorfor de ikke støtter SVs og Fremskrittspar­
tiets forslag om stykkprisfinansiering for særlig ressurs­
krevende brukere. Dette er for å gi disse brukerne et
trygt, stabilt og godt tilbud fra år til år. Det er ingenting
som egner seg så dårlig for skjønn som dette. Hadde vi
greid å sikre dette, hadde vi for det første gitt disse bru­
kerne en trygghet, og vi hadde også gjort et vesentlig løft
for mange små kommuner der dette er en utgift de ikke
makter.
Ivar Østberg (KrF): Når Fremskrittspartiet beskyl­
der oss for å være avgiftskåte og SV beskylder oss for
ikke å legge på skatter, så regner jeg med at vi har funnet
en god balanse mellom ytterpunkter. Der hører Kristelig
Folkeparti hjemme. Vi står for det vi har sagt i innstillin­
gen.
Når det gjelder de ressurskrevende brukere, så er
Kristelig Folkeparti opptatt av den ordningen. Vi er glad
for at ordningen ble innført, og vi er bekymret for at ord­
ningen ikke skal bli så god og målrettet som den bør væ­
re, hvis vi er avhengig av et tilfeldig skjønn. Det forsla­
get som Fremskrittspartiet og SV har fremmet, forutset­
ter en 100 pst. statlig toppfinansiering. Det tror ikke vi er
et riktig prinsipp. Vi tror at det også over 600 000 kr, slik
som SV og Fremskrittspartiet har foreslått, burde være en
kommunal egenandel. Representanten Karin Andersen
vet at det har vi diskutert, men det klarte vi ikke å bli eni­
ge om i denne omgang. Men jeg ser ikke bort fra at vi må
over på en ordning hvor dette blir en form for stykkpris­
finansiering, hvor vi gjør oss fri fra et skjønn.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Erna Solberg (H): Det er ingen tvil om at norske
kommuner har en meget anstrengt økonomisk situasjon
for tiden. De fleste kommuner står overfor store omstil­
lingsprogram for å få aktivitet og inntekter til å passe
sammen. Deler av dette er Stortingets ansvar, og deler av
det er kommunenes ansvar. Vi er oppe i en situasjon hvor
det nasjonaløkonomisk er et høyt aktivitetsnivå, som ska­
per en anstrengt arbeidsmarkedssituasjon. Det er altså en
situasjon med problemer i kommuneøkonomien, samti­
dig som vi har behov for makroøkonomisk stram styring,
og en rekke nasjonale programmer som har lagt beslag
på store deler av veksten i kommunesektoren. Vi har sett
en sterk øremerking av tilskudd og en lav vekst i frie inn­
tekter i alle årene på 1990­tallet. Dette er blitt supplert
med en generell trend i forhold til mer rettighetslovgiv­
ning, økt detaljstyring gjennom lover, forskrifter og
rundskriv overfor kommunesektoren.
Alt dette medfører at det er vanskeligere å effektivise­
re i den enkelte kommune, fordi man møter mange barri­
erer for å tenke nytt, annerledes, eller organisere seg på
andre måter enn det som er forutsatt i de statlige planer.
Rapporteringsrutiner og lov­ og regelverk og de økono­
miske betingelsene stenger ofte for lokale løsninger.
Vi har et ansvar for å gjøre noe med denne utviklin­
gen. Kommunene har også et ansvar, og det ansvaret går
ut på å drive mest mulig effektivt innenfor de rammene
de har. Der opplever vi nok at en del kommuner av poli­
tiske grunner velger å gjøre noe annet enn å sette hensy­
net til innbyggernes tjenester i sentrum, fordi man poli­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3674
tisk er imot f.eks. anbudsordninger, og dermed mulighe­
tene for å få mer penger til flere tjenester.
For Høyre har stikkordene for kommuneøkonomien
de senere årene vært: mer frie inntekter, reduksjon i øre­
merkede midler, reduksjoner i lov­ og regelverk. Og som
en parentes: Jeg merker meg ofte at sentrumspartiene og
Arbeiderpartiet kniver om hvem som har æren for den
såkalte forenklingen som foregår på kommunesektoren.
Jeg minner da bare om at det tok et år før sentrumsregje­
ringen var villig til å oppfylle stortingsflertallets vedtak
fra lokaldemokratidebatten om å igangsette et slikt pro­
gram. De kom sent. De kom kanskje godt, men de kom
altså sent.
For Høyre har det vært viktig at det økonomiske opp­
legget for år 2001 skulle innebære en reell økning i de
frie inntektene for å gi kommunene et bedre handlings­
rom. Vi har derfor støttet Regjeringens opplegg på 1,5­2
milliarder kr i økte frie inntekter neste år, og har samtidig
sagt at vurderingen av nivået på de ulike øremerkede
ordningene må man komme tilbake til i forbindelse med
budsjettet. Det er også viktig å understreke at det vi i dag
behandler, er inntektssiden i kommuneøkonomien. Hva
kommunene faktisk kommer til å få for de økte ramme­
ne, blir først klart når budsjettet behandles til høsten og
man ser hvilke nye kreative utgiftsforslag som måtte
komme både fra Regjeringen og fra andre partier på Stor­
tinget, f.eks. knyttet til avgifts­ og skatteforslag eller
egenandeler for arbeidsgivere når det gjelder velferds­
ordningene. Dette er like bestemmende som inntektssi­
den for hva kommunene faktisk kan gjøre til neste år.
Vi er også enig i at en større andel av de frie inntekte­
ne må gå til fylkeskommunene fremfor primærkommu­
nene, fordi det er en større akutt økonomisk krise i fyl­
keskommunene. Dette er også avspeilet i det opplegget
Høyre har i forbindelse med sykehusbehandlingen, i re­
vidert nasjonalbudsjett for 2000.
Selv om vi er enig med Arbeiderpartiet i totalrammen,
hadde vi primært likevel ønsket en annen fordeling i bud­
sjettopplegget for 2000 enn Regjeringen. Vi ønsket å fry­
se innføring av tapskompensasjonen og regionaltilskud­
det på 2000­nivå, slik vi også foreslo for inneværende år.
Vi ønsket en økning i skatteandelen allerede fra 2001.
Omfordelingsprofilen har vi ikke fått tilslutning til fra
andre partier, og vi har derfor valgt å støtte Regjeringens
fordelingsopplegg med den vesentlige endringen som det
nå er et bredt flertall for i komiteen, at skatteandelen av
inntektene skal økes til 46 pst. allerede fra neste år. For
Høyre har dette vært viktig, for vi har ved hver eneste
korsvei de siste seks årene motarbeidet at man skulle
senke skattøren og dermed skatteinntektsandelen av de
frie inntektene. Fromme ønsker om å øke skatteandelen
har de siste to årene vært gjentatt fra flertallet, uten at
man har klart å gå den veien i praksis. Nå får vi til en
snuoperasjon som jeg håper vil få virkning også utover
2001, slik at vi i alle fall når målet om 50 pst. raskt, kan­
skje enda mer.
Regjeringen har smykket seg med at de har foreslått
14 øremerkede tilskudd avviklet eller innlemmet i inn­
tektssystemet fra 2001. Høyre foreslo allerede i fjor 14
øremerkede tilskudd innlemmet. Men det er en stor for­
skjell på de forslagene Høyre har kommet med, og de
forslagene Regjeringen har kommet med. Mens Høyre
hadde en hovedtyngde av forslag som ville gitt mer frie
inntekter til primærkommunene, er nesten alle større til­
skudd som Regjeringen har foreslått, knyttet til omleg­
ginger overfor fylkeskommunene.
Regjeringens omlegging av øremerkede midler for
2001 ville altså ikke hatt noen særlig effekt på primær­
kommunene, hvor det kanskje ville vært størst behov.
Derfor er jeg glad for at vi i år har fått flertall for at sko­
lefritidsordningen allerede fra skoleåret 2001­2002 skal
innlemmes i inntektssystemet. Det gir faktisk en endring
også på dette for primærkommunene.
En stor del av innstillingen vi har til behandling i dag,
dreier seg om føringer for det fremtidige inntektssyste­
met. Det er en lang vei å gå etter vår mening før vi kom­
mer over på et inntektssystem som sikrer de tre hoved­
hensyn Høyre mener et inntektssystem for kommunene
skal bygge på. Det ene hovedhensynet er at overføringe­
ne først og fremst skal være basert på objektive kriterier,
dvs. at det skal tas hensyn til kommunenes ulike mulig­
heter i forhold til kostnader på utgiftene for å gi et noen­
lunde likeverdig tjenestetilbud. Det andre viktige punktet
er at inntektssystemet må stimulere kommunene til økt
verdiskapning i egen kommune. Det tredje punktet er at
inntektssystemet skal stimulere til lokalt selvstyre.
Det er en underlig logikk at de som har fått for mye
før, fortsatt skal få for mye. Det er en like underlig logikk
at når man fjerner en tapskompensasjon, innfører man
nye kompensasjonsordninger for tap av tapskompensa­
sjon. Jeg hadde ønsket litt mer politisk mot fra Regjerin­
gen i denne saken.
Opprinnelig ønsket vi et hurtigere tempo, men vi er
med på å sikre det tempoet Regjeringen har lagt opp til,
slik at vi er sikker på at tapskompensasjonsordningen skal
bli historie om noen år. Når vi er ferdig med å nedbygge
tapskompensasjonsordningen, har det gått 13 år fra Stor­
tinget konstaterte at det var behov for å gjøre noe med for­
delingen mellom kommunene, og det er 15 år siden Høyre
tok opp det første forslaget om dette. Men mangelen på
perfekthet i inntektssystemet må ikke medføre handlings­
lammelse, og det mener jeg sentrumspartiene har fått.
Vi har identifisert flere områder som vi også mener
bør utredes nærmere. Vi mener man må gå igjennom rus­
problematikken og de sosiale forholdene for kommune­
sektoren, ikke bare for fylkessektoren, ikke minst for å få
en skikkelig vurdering av om det er flere byer i Norge
som burde hatt kompensasjon for særlige forhold på det­
te området. Det dreier forslag nr. 21 seg om. Jeg er for­
bauset over at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ikke
er med på det, for i merknadene sine gir de den typen sig­
naler. Samtidig har Anita Apelthun Sæle gått ut og sagt
at dette er hun for, at det i fremtiden skal bli et storbytil­
skudd og ikke bare et hovedstadstilskudd. Veien for å få
det til må jo gå gjennom å identifisere de objektive områ­
dene som det i så fall skal kompenseres for.
Vi har fått et bredt flertall for våre ønsker om en gjen­
nomgang av inntektssystemet i forhold til vekstkommu­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3675
nenes problemer, også deres problemer knyttet til kapi­
talutgifter. Vi ser et klart behov for å fremjustere hvilket
befolkningstall som skal ligge til grunn for rammetilde­
lingene, men vi er ikke klar for å konkludere pr. 1. okto­
ber, slik sentrumspartiene har foreslått. Vi mener f.eks. at
elementer av fremskrivning av vekst kan være én tanke,
justeringer etter et halvår f.eks. kan være en annen. Dette
må vi altså få utredet nærmere for å få et sikkert grunnlag
for hvordan vi integrerer disse problemene, og vi har
ikke tenkt å konkludere før vi faktisk ser resultatene av
en slik utredning.
Vi er også glade for at vi sammen med Arbeiderpartiet
får et flertall for å gjennomgå om nivået på de tre særlige
delene i inntektssystemet, Nord­Norge­tilskuddet, regio­
naltilskuddet og hovedstadstilskuddet, skal få en klarere
begrunnelse i forhold til hva man skal kompensere gjen­
nom disse ordningene, og om nivået er riktig derfra. Vi
mener det er grunnlag for å vurdere om ikke vi for ofte
tyr til å smøre på på noen av disse områdene, uten at man
klart har spesifisert hvorfor man faktisk gjør det, og at
dette er noe av det manglende politiske motet jeg nevnte
tidligere.
Det vi foreløpig ikke har fått flertall for, som vi mener
er vesentlig å få til, er en ny gjennomgang av hvordan
inntektsutjevningen i systemet skal være. Vi synes det
har kommet viktige innspill fra bl.a. det stormøtet som
har vært i Kristiansand om kommuneøkonomien. Det er i
tråd med de ønsker som vi har ment at man burde tenke
nytt på, som vi også adviserte i en interpellasjonsdebatt
tidlig i mai.
Nå har jeg hørt at Fremskrittspartiet skal vurdere dette
utover natten, og håper at vi kan komme noe gladere ut
fra de sluttelige voteringene når Fremskrittspartiet er fer­
dig med denne vurderingen. Det ville være ulogisk og
nok forbausende for Fremskrittspartiets lokalpolitikere
hvis det var dem det skulle stå på at vi fikk en slik rund­
dreining.
Til slutt vil jeg ta opp de forslag som Høyre fremmer i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Erna Solberg har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Selv om representanten Solberg
ikke var inne på eldrereformen og det som er Høyres me­
ning, føler jeg at jeg må få oppklart en del spørsmål om­
kring det.
Høyre har på side 12 i innstillingen følgende merk­
nad:
«Disse medlemmer mener likevel at endelige priorite­
ringer mellom ulike oppgaver må gjøres av det enkelte
kommunestyre eller av Stortinget som lovgivende og be­
vilgende myndighet.»
Høyre er så med i en enstemmig komitemerknad som
understreker behovet for å prioritere bygging av plasser i
nærmiljøet til personer med heldøgns omsorgsbehov
framfor generell omsorgsboligbygging. Uansett hva som
måtte bli resultatet av behandlingen av St. meld. nr. 34,
ser ikke Høyre at noen må prioritere de eldste eldre, altså
de med heldøgnsbehov?
Så har vi problematikken som bl.a. Bærum kommune
er oppe i, der de planlegger både omsorgsboliger og per­
manente sykehjemsplasser i Syden. Mener representan­
ten Solberg dette harmoniserer med den enstemmige ko­
mitemerknaden som sier at vi må prioritere bygging i
nærmiljøet? Å prioritere er jo å si nei til noe. Mitt spørs­
mål blir derfor: Hvem mener Høyre skal foreta priorite­
ringene?
Erna Solberg (H): Hvis man tar merknader ut av den
sammenhengen de står i, vil man selvfølgelig kunne lese
høyt fra alle partiers merknader og oppfatte dem som in­
konsekvente.
Den første merknaden representanten Gaundal leste
opp, er en kommentarmerknad til flertallets merknad
knyttet til hva disse samtalene mellom Regjeringen og
KS skal dreie seg om, hvor vi har understreket at de som
faktisk foretar prioriteringene, enten må være denne sal
eller kommunestyrene. Det er ikke i forhandlingene mel­
lom KS og Regjeringen det skal foretas politiske priorite­
ringer mellom kommuner eller andre. Det har altså ingen
ting å gjøre med forholdet mellom hva som skal fordeles
av Stortinget, og hva som fordeles i kommunestyret.
Vi ønsker at vi skal ha minst mulig føringer fra Stor­
tinget på videre oppfølging av de områdene hvor det ikke
er spesielle tiltak. Men når det gjelder selve handlings­
planen, som er den aktuelle debatten, er det jo et problem
at vi må ta konsekvensen av at vi har laget en handlings­
plan. Og det er det vi på mange måter gjør. Når vi først
har begynt å prioritere og trekke frem spesielle områder,
som vi har gjort med eldreomsorgsplanen, er vi nødt til å
fullføre det. Jeg synes egentlig at f.eks. Regjeringens
holdning til 24 400 som et religiøst tall er relativt naivt.
For man vet at konsekvensene av å innføre øremerkede
ordninger er at flere hiver seg på dem. Det er et av sys­
temproblemene med en øremerket ordning at flere kom­
mer til å melde seg på enn dem man hadde i henhold til
behovsanalyser -- spesielt de kommunene som hadde litt
bedre råd og som kanskje ikke hadde de største proble­
mene innenfor eldreomsorgen. Det er den biten som går
på eldreomsorgspakken.
Jeg tror altså at høstens behandling kommer til å med­
føre et høyere antall. Jeg tror jeg kan si det allerede i dag.
Det kommer til å bli en konklusjon på et høyere antall til
høsten. Men hvor det blir, og hvor mye det er, må man gå
gjennom i Stortinget og se på hva som er det reelle. Og
så må vi begynne å stille de faglige kravene knyttet til
det.
Jeg synes ikke at jeg som stortingsrepresentant skal
overprøve et kommunestyre som måtte velge f.eks. å
sende noen av de eldre til Syden. Det må de få lov til å
gjøre. Jeg synes det viktigste er at det er enkeltindividene
man da prioriterer for, og ikke bare politikernes ønske
om å markere noe.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Høgre gjev i dag
arbeidarpartiregjeringa støtte på avgjerande punkt i det

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3676
høgst førebelse opplegget for kommuneøkonomien for
2001: ramma på 3,5­4 milliardar kr i høve til revidert na­
sjonalbudsjett, signal om omlegging av inntektssystemet
med dramatiske reduksjonar for dei mindre kommunane,
ein overstimulans til kommunesamanslåing og eit opp­
legg for sentralisering og for reduksjon av offentleg sek­
tor.
Dei gjev òg støtte til avvikling av svært verdifulle kul­
tur­ og miljøtiltak. No har Høgre rett nok fått Arbeidar­
partiet med på innlemming av mobile bibliotektilbod i
staden for avvikling. Reaksjonane på det tilseier likevel
at ei avvikling kan bli resultatet.
Eg har to spørsmål til Erna Solberg. For det første: Er
ho overraska over at saksordføraren i si framstilling seier
at Arbeidarpartiet søkjer støtte hjå Høgre på eitt punkt,
nemleg for avvikling av tapskompensasjonsordninga, når
Høgre vitterleg gjev støtte på svært så sentrale punkt el­
les i opplegget?
Og spørsmål nr. 2: Erna Solberg var ute i diverse me­
dium med krav om at brevet av 19. mai om eldreplanen
måtte trekkjast tilbake. Ho er noko meir uklar i dag, sjølv
om ho no forskoterer eit resultat av St. meld. nr. 34 som
inneber fleire einingar og fleire år. Er ikkje den praktiske
konsekvensen av den fleirtalsmerknaden ho allereie står
inne i, som gjev tilslutnad til søknader som fyller eksiste­
rande krav inntil Stortingets behandling, nettopp eit sig­
nal om at kvotane må trekkjast tilbake?
Erna Solberg (H): På det siste spørsmålet skal jeg
svare ja. Det er slik at de praktiske konsekvensene er at
Regjeringen ikke har Stortingets støtte til å praktisere
noen kvoter før Stortinget har fått behandlet denne hand­
lingsplanen. Og det går klart frem når vi sier at de som
har planer som er faglig holdbare, skal få dem godkjent.
Jeg skjønner hvorfor man har laget kvotene, jeg skjønner
bare ikke hvorfor man ikke har sørget for å få dette til
diskusjon, siden det er et så sterkt inngrep i forhold til
Stortinget, f.eks. i kommuneøkonomiproposisjonen. Nå
ligger alt i handlingsplanen, og da må det behandles på
det tidspunktet. Men Regjeringen har ikke noe flertall for
å praktisere noen kvoter. I praksis må det bety at Regje­
ringen -- hvis de ikke tar kontakt med fylkesmennene og
sier at innholdet i brevet ikke lenger gjelder -- vil ha et
problem i forhold til et stortingsflertall, hvis det skulle
være konsekvensen. Når vi har fjernet en del av den
merknaden som opprinnelig var, som altså alle har vært
med på å fjerne, det er ingen som har ønsket å oppretthol­
de den av flertallet i komiteen, har det vært ut fra et øn­
ske fra regjeringspartiet om at man ikke skulle instruere
så klart -- de hadde tatt meldingen, slik jeg oppfattet det,
for lengst.
Når det gjelder spørsmålet om hva vi har fått Arbei­
derpartiet med på eller hvor vi står sammen, var vi på
noen områder faktisk bare enig i utgangspunktet med Ar­
beiderpartiet. Vi var enige om et nivå på frie inntekter på
1,5--2 milliarder kr. Det var ikke noe behov for oss å dis­
kutere oss sammen, når vi i utgangspunktet mente at Re­
gjeringen hadde truffet noenlunde med hvor det skulle
ligge. Så kan man si at det betyr at vi står sammen. Vel,
det er greit det, vi kan stå sammen om enten det Høyre
mener eller det Regjeringen mener. På noen punkt har vi
sørget for at kommunene får et klart svar nå, istedenfor at
vi skulle bidra til -- fordi vi hadde en annen type innret­
ning som vi visste vi ikke kom til å få flertall på -- å lage
et politisk spill frem til budsjettet til høsten. Vi har sørget
for at det ikke blir et slikt politisk spill, og vi har samti­
dig sørget for at vi har et klart flertall for at tapskompen­
sasjonen skal gå ned, og et par andre områder som jeg
gjerne kommer tilbake til senere, men det var mange ting
å ta opp.
Karin Andersen (SV): I innstillingen innrømmer
Høyre at det er en stor ubalanse nå i kommuneøkono­
mien, og at denne har oppstått i de årene da Høyre støttet
budsjettoppleggene, og i fjor, da de var villige til å legge
seg på den samme ramma som opplegget var -- det ble i
hvert fall sagt.
Det som SV er bekymret for i denne sammenhengen,
er det veldige gapet som er i ferd med å utvikle seg mel­
lom standarden på de tjenestene man får i offentlig sek­
tor, og den standarden man har i privat sektor. På skolesi­
den er dette skjærende, og der har Høyre og SV vært vel­
dig enige om at her må noe gjøres. Ja, det er endog blitt
slik at Høyre og SV nå er enige om at staten faktisk må
kompensere for nødvendige lønnsoppgjør som staten
fremforhandler for lærerne, slik at kommunesektoren har
noen penger å betale disse lønningene med, og at det ikke
skal gå ut over den ellers dårlige nok standarden på sko­
len. Så langt er dette bra.
Da er det spørsmål om de andre tjenestene i offentlig
sektor, på helse­ og omsorgssektoren og på sjukehusene.
Hva i all verden er grunnen til at Høyre ikke greier å føl­
ge samme resonnementet der? Er det fordi Høyre ser at
der er det et større privatiseringspotensial, og ønsker at
kommuensektoren skal ha en konkurranseulempe på det­
te området og være nødt til å tilby dårligere lønns­ og ar­
beidsforhold for sjukepleiere, omsorgsarbeidere osv.
som skal ha disse jobbene, slik at de vil søke seg ut av of­
fentlig sektor og over i private tilbud? Er dette en strategi
-- en privatiseringsstrategi -- fra Høyre, fordi de ser at det
er større marked for private omsorgs­ og helsetjenester
enn det det er på skolesida? Ser ikke Høyre at det reson­
nementet de har i forhold til skole, burde følges opp slik
at det ble kompensert for lønnsoppgjør også når det gjel­
der helse og omsorg?
Erna Solberg (H): Vi står sammen med SV om et øn­
ske om å gjøre noe med rekrutteringen av lærere, og vi
står sammen med SV om en klar prioritering av skole og
skolepolitikk. Men så har jeg lyst til å si at vi står milevis
fra hverandre når det gjelder innholdet i skolepolitikken
på veldig, veldig mange områder. Det er klart at vi står
for en diametralt forskjellig oppfatning av hva som skal
til for å gjøre skolen til det vi ønsker at den skal bli, nem­
lig et grunnlag for å skape kunnskap, skape selvstendige
individer og skape mennesker som i fremtiden også kan
bidra til både verdiskaping og å sikre en god offentlig
sektor i Norge. Der er veivalgene våre ulike, og det er

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3677
klart at mye av vår skolepolitikk dreier seg om innhold,
mens jeg synes mye av SVs politikk dreier seg om fysis­
ke omgivelser. Vi synes at innholdet her er ganske viktig,
og det er grunnen til at vi er så opptatt av lærerne. Lærer­
ne er faktisk den viktigste biten av innholdet i skolen,
fordi vi vet at forskjellen på hva en elev lærer i løpet av
de årene han går på skolen, og hvordan en elev trives på
skolen, i veldig stor grad er avhengig av lærerens kompe­
tanse og kunnskap, men også de menneskelige kvalifika­
sjonene læreren har.
Så til spørsmålet om helse og omsorg. Situasjonen er
slik at på lærersiden er det staten som forhandler, forelø­
pig. Det har gjort at det er lettere for oss å si noe om
lønnsbiten der, fordi det er staten som har hatt forhand­
lingsbiten. Men det er klart at når vi prioriterer noe, betyr
det at vi må prioritere ned noe annet. Det har ført til at
det har vært andre arbeidstakergrupper i det offentlige vi
ikke har gitt denne klare prioriteten til. Men vi har på den
andre siden også bidratt gjennom budsjettet, f.eks. i revi­
dert nasjonalbudsjett, til en kraftig satsing på helse. En
av grunnene til at vi er med på å prioritere mer midler til
fylkeskommunene enn til primærkommunene i det opp­
legget vi er enige med Regjeringen om, er faktisk at vi
ser at fylkeskommunene må være i stand til å ta på seg
ansvaret for å drive helsesektoren sin skikkelig. Det er et
prioritert område for Høyre det også.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Høgre sikrar i dag
fleirtal for Regjeringa sitt forslag til kva midlar kommu­
nar og fylkeskommunar førebels skal få til neste år, m.a.
for å driva barnehagar, skular og eldreomsorg. Det må
vera ein tankekross for mange av Arbeidarpartiet sine
eigne folkevalde i Kommune­Noreg at Regjeringa la
fram eit kommuneopplegg som Høgre stod klar til å støt­
ta frå fyrste dag. Både statsministeren og kommunalmi­
nisteren plar understreka kor viktig det er at Arbeidarpar­
tiet og sentrumspartia står saman for å sikra eit godt vel­
ferdstilbod.
Senterpartiet føreslår å auka inntektene til kommunar
og fylkeskommunar med reelt 5 milliardar kr neste år i
forhold til i år. Vi veit at det trengst ytterlegare midlar.
Det er i dag ein ubalanse mellom dei oppgåvene kommu­
nane er pålagde, og dei midlane som er til disposisjon.
Sentrumsregjeringa tok initiativ til ei konsultasjonsord­
ning med Kommunanes Sentralforbund. Vi har store for­
ventingar til det grunnlaget som no er lagt for ei felles
forståing av både underskot og utfordringar framover.
Senterpartiet tek på alvor at mange kommunar har
tyngjande gjeld, og at staten gjennom underfinansiering
av nye reformer er medansvarleg. Det er auka aktivitets­
nivå og ikkje auka inntektsnivå som skaper press i norsk
økonomi. Dersom auka inntekter i kommunesektoren blir
nytta til å gjenoppretta balansen i kommuneøkonomien
ved sletting av gjeld, vil verknaden vera auka handlefri­
dom for mange kommunar som i dag slit. Fleire vil då ha
høve til å føra vidare dagens tilbod, anten det gjeld skule,
pleie og omsorg, fritidstiltak, rusmiddelomsorg eller til­
tak for funksjonshemma. Arbeidarpartiet sitt forslag
inneber dessverre vanskelege kutt for mange. Dei mange
meldingane vi har fått til komiteen frå kommunar og re­
gionråd, seier sitt om det.
Bakgrunnen for Senterpartiet sitt forslag om ei utgrei­
ing av ei gjeldssaneringsordning for kommunar og fyl­
keskommunar er altså å gje kommunane noko meir fri­
dom, men utan samstundes å medverka til auka press i
økonomien. Ordningane må vera rettferdige. Dei kom­
munane og fylkeskommunane som har vist god økono­
mistyring, eller som står framfor store investeringar, må
få sin rettmessige del av ei slik handsrekking frå staten.
Så til omlegginga av inntektssystemet: Senterpartiet
går mot gradvis å fjerna tapskompensasjonen frå 2002.
Regjeringa sitt forslag kan få dramatiske følgjer for ei
rekkje små distriktskommunar. Vi vil fyrst ha ei grundig
evaluering av endringane i inntektssystemet og ei styr­
king av busetjingskriteria * . Forslaget frå Regjeringa om
å kompensera bortfallet av tapskompensasjonen ved å
gje tilskot frå det ordinære skjønnet til dei kommunane
som blir ramma, styrkjer argumentet om at det må gjerast
andre endringar i inntektssystemet før tapskompensasjo­
nen blir fjerna.
Kommunesamanslåing går for seint, sa statsråd Brus­
tad då ho presenterte kommuneopplegget. Dei mangel­
fulle inntektene som no ligg der, kombinert med overpre­
miering ved kommunesamanslåing, er eit opplegg for
sentralisering og endra kommunestruktur.
Vi føreslår saman med Kristeleg Folkeparti at inn­
byggjartilskotet skal baserast på innbyggjartalet og fol­
kesamansetjinga 1. oktober året før i staden for 1. januar.
Vi veit at dette er ei endring som vil bety mykje for dei
såkalla vekstkommunane. Dei ekstra kostnadene som
storbyane har, ikkje minst for å møta store utfordringar
innan sosialomsorg, psykiatri og rusmiddelmisbruk, blir
ikkje fanga godt nok opp av kriteria i inntektssystemet.
Eit storbytilskot bør utgreiast for betre å ta vare på desse
utfordringane.
Vi er nøgde med at Regjeringa fører vidare sentrums­
regjeringa sitt arbeid med å leggja øyremerkte tilskot inn
i ramma. Vi meiner det er stor forskjell på å innlemma
tilskot som gjeld alle kommunar, og det å fjerna tilskot
som går til heilt spesielle tiltak i nokre få kommunar eller
fylkeskommunar. Vi er leie for at det er fleirtal i komite­
en for å ta bort tilskotet både til kulturbåten «Innvik», til
mobil bibiliotekteneste og biblioteklokale og til Lokal
Agenda 21, og nøgde med at både Aksjon Jærvassdraget
og landslinjene i den vidaregåande skulen framleis blir
tekne vare på.
Senterpartiet reagerer sterkt på den stoppordren innan
eldreomsorgen som Sosial­ og helsedepartementet no har
gjeve kommunane. I brev av 19. mai har alle fylkesmenn
fått kvotar til fordeling. Dette har skapt stor uro når det
gjeld oppfølging av handlingsplanen for eldreomsorga.
Fleire kommunar som har inngått alle kontraktar og fått
førehandstilsagn frå Husbanken, er no bedne om å gjen­
nomgå behova sine på nytt.
* Senere rettet av representanten Magnhild Meltveit Kleppa, jf. side 3701

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
Trykt 4/7 2000
2000
3678
Det er avdekt ein avstand mellom eldreplanen sine
opphavlege 24 400 einingar og kommunane sine planar.
Då må Regjeringa førebu seg på utviding og forlenging
av eldrereforma, slik at kommunane kan realisera plan­
ane sine og eldre pleietrengande sikrast eit likeverdig til­
bod, same kor i landet dei bur. Vi vil koma tilbake til kor
mange år, og talet på einingar, når St.meld. nr. 34 skal
behandlast, men eg er glad for at fleirtalet no gjer det
klart at planlegging og utbygging skal gå sin gang i år. Vi
meiner det er rett å gje det signalet allereie no.
Eg tek med dette opp Senterpartiet sine forslag.
Presidenten: Representanten Meltveit Kleppa har tatt
opp de forslag hun har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Inger Lise Balandin (A): Det var med interesse jeg
hørte Meltveit Kleppas argumentasjon og forslag om
styrking av kommuneøkonomien.
Senterpartiet har de senere år ønsket å fremstå som en
garantist for en god distriktspolitikk. Forventningene var
store da Senterpartiet gikk inn i sentrumsregjeringen og i
tillegg fikk kommunalministeren. Senterpartiet og sen­
trumsregjeringen skulle rette opp alt det Arbeiderpartiet
ikke hadde klart i sin regjeringstid. I stedet for økte vei­
bevilgninger, økt havneutbygging og ikke minst styrking
av kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon
opplevde vi at de fagre løftene visnet, og pengene uteble.
Til tross for at Arbeiderpartiet fikk plusset på ca.
1 milliard kr til kommunesektoren høsten 1999, er det
ennå mye å ta igjen. Dette er tiltak Senterpartiet og sen­
trumspartiene for så vidt har støttet, men tiltakene har
ikke vært økonomisk prioritert av sentrumsregjeringen.
Når det gjelder kommuneøkonomien for 2001, ligger
det her mange forslag i riktig retning fra Arbeiderpartiet.
Det kan nevnes omlegging til nytt inntektssystem og økte
frie midler ved redusert øremerking. I tillegg er det viktig
å legge merke til at til tross for sin korte regjeringstid
legger Arbeiderpartiet fire ganger mer i potten til styr­
king av kommunesektoren enn Senterpartiet og sen­
trumsregjeringen gjorde i sitt forslag til budsjett høsten
1999.
Mitt spørsmål til Senterpartiet ved Magnhild Meltveit
Kleppa er derfor: Når Senterpartiet i dag går så hardt ut
og krever mer penger til kommunesektoren og offentlig
sektor enn det de prioriterte for kort tid siden, ser vi at
det er nødvendig, men hvorfor ble ikke samme aggressi­
vitet og forslagslyst brukt da de selv satt i regjering og
kunne realisere alt det de nå foreslår? Kanskje har det
sammenheng med at den økonomiske virkeligheten
fremtrer noe forskjellig om man er i opposisjon eller i
posisjon -- for det kan vel ikke være snakk om dobbelt­
moral?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er nødvendig
med eit lite tilbakeblikk, spesielt til hausten 1998, då
budsjettet for 1999 skulle leggjast. Korleis var då situa­
sjonen i norsk økonomi og i internasjonal økonomi? Det
var eitt som var nødvendig, og det var å gjera det vi kun­
ne frå regjeringa si side for å bidra til stabilitet. Då var
ikkje spørsmålet, verken i kommunesektoren eller på
noko anna område, å auka utgiftene vesentleg, men fak­
tisk korleis vi skulle få til eit kutt på 9 milliardar kr. Det
var situasjonen for 1999.
Når det så gjeld budsjettet for 2000, går det fram både
at budsjettet vart auka og at her vart lagt viktige føringar
framover. Lat meg når det gjeld distrikta, peika på ein of­
fensiv og aktiv distrikts­ og regionalpolitikk, som faktisk
allereie gir resultat. Flyttestraumen vart bremsa under
sentrumsregjeringa, det vart teke initiativ til ei konsulta­
sjonsordning med KS for å få brakt fram korleis den reel­
le situasjonen i Kommune­Noreg er -- altså korleis vi her
kan få til ein felles røyndom å snakka ut ifrå. Det går
fram av proposisjonen at i 1999 var underskotet rekna til
3,6 milliardar kr frå regjeringa si side, året etter til
3,4 milliardar kr. Så blir altså underskotet 11 milliardar
kr og ser ut til å bli det same i år. Då er det nødvendig å
drøfta både korleis vi kan bidra til frie midlar, og korleis
vi kan bidra til å sanera gjeld.
Torbjørn Andersen (Frp): Senterpartiet vil gjerne
fremstille seg selv som klippen i forsvaret av kommune­
ne, og da særlig de små kommunene. Senterpartiet har da
også medvirket til at vi har fått et inntektssystem som
stort sett i hele sin innretning er skapt for å favorisere
småkommuner og de distriktsmessige strøk av dette lan­
det.
Men kommuner av en annen kategori blir en slags ta­
pere. Hadde f.eks. Grimstad kommune i Aust­Agder lig­
get i Finnmark, hadde kommunen fått nær 100 mill. kr
ekstra gjennom inntektssystemet via Nord­Norge­til­
skuddet.
Generelt synes det å være slik at spesielt mellomstore
og litt større vekstkommuner blir tapere i dagens inn­
tektssystem. Spørsmålet er: Skal vi fortsette å ha det slik
at flere kommuner overøses med regionaltilskudd, Nord­
Norge­tilskudd, skjønnsmidler, inntektsutjevning, utgifts­
utjevning og i tillegg blir tilgodesett med differensiert ar­
beidsgiveravgift, SND­midler og flere andre ting, mens
altså andre kommuner sliter tungt i motbakke uten å ha
noen av disse generøse fordelene?
Jeg vil derfor spørre om Senterpartiet har forståelse
for at flere av innbyggerne i nettopp vekstkommuner,
som er mellomstore kommuner, føler at de taper i dagens
inntektssystem. Representanten viste i sitt innlegg til at
noe er gjort på dette området, men mener Senterpartiet at
dagens inntektssystem godt nok ivaretar vekstkommune­
ne og de mellomstore kommunene?
Og før tiden er ute: Gjeldssanering. Jeg vil gjerne høre
noen ord om det også, hvis tiden tillater.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er overraska
over at representanten Torbjørn Andersen, og kanskje òg
dei andre i Framstegspartiet, ikkje har fått med seg det
denne vinteren som no ligg bak oss, har ført til av ekstra
kostnader for kommunar som ligg i Nord­Noreg.

Forhandlinge i Stortinget nr. 246
15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
S 1999­2000
2000 3679
(Meltveit Kleppa)
Det er sjølvsagt andre element i tillegg som ligg til
grunn for Nord­Noreg­tilskotet. Eg vil rå Torbjørn An­
dersen til å ta ei lita reis, anten med hurtigruta eller på
anna vis, så vil han forstå det sjølv.
Elles er Senterpartiet sitt hovudpoeng at det er nivået
for kommunesektoren som er for lågt. Vi er djupt ueinige
i det som no skjer både frå Arbeidarpartiet, Høgre og
Framstegspartiet si side, nemleg at kommunar av ulik
type blir sette opp mot kvarandre. Alle har sine utfordrin­
gar. Storbyane har sine utfordringar, vekstkommunane
har sine utfordringar, og dei små kommunane har sine ut­
fordringar. Difor er det eit viktig poeng å syta for auka
rammer, slik at alle kan få sin del i det. Og det er viktig å
syta for at noko av den gjelda som faktisk er skapt fordi
storting og regjering har pålagt kommunane nye refor­
mer, blir sanert, slik at kommunane har større handlefri­
dom.
Så føreslår vi ei viktig endring i inntektssystemet, som
eg vil anbefala overfor Framstegspartiet. Det er å la inn­
byggjartilskotet gjelda frå 1. oktober året før i staden for
frå 1. januar. Vi veit at det har direkte innverknad på
vekstkommunane.
Sverre J. Hoddevik (H): La oss i dette replikkord­
skiftet få lov til å gjøre et forsøk på å avdekke Senterpar­
tiets reelle vilje til frivillig kommunesammenslåing.
Senterpartiet er med på en merknad om at man ikke
vil la kommuner tape på dette, og henviser til inndelings­
kriteriet. Men man avstår fra å være med på å innlemme
regionaltilskuddet i den samme tankegangen.
I et tidligere replikkordskifte snakket Senterpartiets
representant om overkompensasjon, og de har også i sitt
forslag en femårs varighet for denne mulige overgangs­
ordningen. Hvordan skal vi i grunnen tolke dette -- vel vi­
tende om at en tidligere statsråd fra Senterpartiet, Ragn­
hild Queseth Haarstad, i et svar til Sunnfjord sa at i det
forsøket skulle gevinsten tilfalle staten? Dermed stoppet
også prosessen.
Så ble det ikke svart på Fremskrittspartiets invitt om
gjeldssanering. Det er forståelig, for man får ikke svart
på alt. Men jeg kan gjerne gjenta den samme problemstil­
lingen: Hvilke rettferdighetskriterier er det Senterpartiet
skal legge til grunn? Hvilke langsiktige effekter vil man
ha? Og hvilken objektivitet skal man ha inn her, når man
nå refererer til et mindretallsforslag som naturligvis ikke
får noen oppfølging? Hvis vi kunne få litt syn på dette, så
blir stoda klar.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg tek til oriente­
ring at det faktisk er Sverre Hoddevik, som sjølv kjenner
Distrikts­Noreg, som tek opp problemstillinga om kom­
munesamanslåing. Eg synest det er interessant, ikkje
minst fordi geografien i dette landet tilseier at ein del,
særleg mindre kommunar, har funne si naturlege form på
grunn av den. Det er veldig lite å tena på ei samanslåing,
anten det gjeld geografi eller på annan måte.
Senterpartiet sin reelle vilje står nedfelt i innstillinga.
Vi ynskjer ikkje den overkompensasjonen som ligg i Re­
gjeringa sitt opplegg, men vi er einige i at ein skal kunna
behalda eit basistilskot. Vi føreslår at eit inndelingstil­
skot skal kunna gjevast i fem år, ikkje i ti år, slik fleirtalet
vil.
Når det gjeld forslaget om gjeldssanering, snakkar eg
gjerne både høgt og mykje om det. Eg hadde ein gjen­
nomgang i innlegget mitt. Lat meg gjenta at vi ber Regje­
ringa koma tilbake med ei vurdering av ei gjeldssanering,
fordi vi ser at det er ein måte å skaffa fleire midlar til
kommunane på utan at det fører til press i norsk økono­
mi. Kanskje kan dei begynna med eldreplanen, med
grunnskulereformene, sjå på dei ulike eigendelane som
kommunane måtte yta der. Kanskje er kriterium i inn­
tektssystemet det mest rettferdige. Det treng vi eit større
apparat til å utgreia, men at det er ein god idé, er vi ikkje
i tvil om. Vi synest det er flott at det skapar engasjement
og interesse òg hos fleire parti.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Karin Andersen (SV): SV ønsker en langt sterkere
satsing på kommunesektoren og skole og helse. Vi vil
peke på at situasjonen i norsk økonomi er så god at det
overhodet ikke kan rettferdiggjøre den manglende satsin­
ga vi har nå. Men det er en ubalanse mellom privat og of­
fentlig forbruk. Det er et stort standardsprik mellom pri­
vat sektor og offentlig sektor. En nødvendig styrking av
skole, helse og omsorg er fullt mulig uten skadevirkning
på norsk økonomi. Det kan gjøres ved å omfordele fra
andre sektorer, ved å innføre grønne skatter på foruren­
sende og miljøskadelig forbruk og ved å øke skatten på
store kapitalinntekter.
Målet med politikken kan ikke bare være at den skal
være stram, men at den også må være riktig. Det er SV
opptatt av. Hvis man skal øke eller man skal kutte, kan
det også gjøres både i privat og offentlig sektor. Det er
ikke nødvendig alltid å gå løs på det viktigste når man
må bruke mindre penger.
Det er uakseptabelt at et rikt land som Norge ikke lø­
ser prekære behov i skole­ og helsesektoren når det åpen­
bart finnes penger til det hvis en er villig til omfordeling.
Det viktigste må komme først. Fellesgodene må styrkes,
sa Stoltenberg i går. Vi trenger flere offentlig ansatte for
å gjøre de viktige jobbene. En god offentlig sektor er et
konkurransefortrinn, og SV er enig. Skal vi få dette til,
må vi samarbeide med sentrum og SV, sa Odd Eriksen i
dag. Det er viktig at vi som mener at offentlig sektor skal
være sterk, må stå sammen, sa han. Og så er det første
man gjør etter at man har sagt det, å gå til Høyre for å si­
kre at skole, helse og de nødvendige oppgavene ikke får
penger nok. De kunne fått mye mer penger i et samarbeid
med SV og sentrum.
I verdens rikeste land skal altså nå oppgave nr. 1 for
lokalpolitikere være å finne en skole de kan legge ned,
eller et sjukehjem som skal få dårligere tilbud. Det virker
ganske meningsløst. Og så skyldte statsråden i går på at
dette måtte de gjøre for å få flertall for en omlegging av
inntektssystemet. Det er ikke sant. På side 51 i innstillin­
ga står det at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og SV
246

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3680
«støtter i prinsippet en omlegging», mens Høyre derimot
«har en rekke avvikende synspunkter». De vil f.eks. at
selskapsskatten skal tilbake til kommunene, og den for­
deles skeivere enn noen annen inntektskilde. Hvordan
det kan bidra til en mer rettferdig fordeling, er aldeles
ubegripelig. Og de vil ikke ha eiendomsskatt.
SV sier ja til en omlegging av inntektssystemet. Men
vi ønsker at noen deler av det må utredes nærmere, og så
tar vi stilling til det. Det har jeg oppfattet at faktisk alle
sier -- det sier også Høyre. En av hovedgrunnene til at vi
ser at vi er nødt til å få til en omlegging nå, er at det i
mange sentrale kommuner, innflyttingskommuner, bor
veldig mange folk. Det er også en økende privat velstand
i disse kommunene, og det er en synkende standard på
det offentlige tilbudet. Hva skjer da? Da er det en risiko
for at det oppstår private tilbud fordi folk ikke er fornøyd
og ikke finner seg i en for dårlig standard, f.eks. på sko­
len. Hvis vi ikke skjønner at skolen må være god, skjøn­
ner enhver mor og far det, og da vil de altså sørge for at
de får et privat skoletilbud -- eller et helsetilbud, hvis de
ikke får hjelp når de trenger det.
Derfor er det helt nødvendig for den som ønsker å slå
ring om de offentlige velferdsgodene, å være mot privati­
sering og være med på en viss omlegging av inntektssys­
temet nå, og det er SV. Men vi mener også at kommune­
sektoren må styrkes med minst 4 milliarder kr i frie inn­
tekter utover Regjeringas opplegg. Det er nødvendig hvis
man skal kunne dekke egenandeler på de forskjellige
områder, og for at man skal kunne ha tilstrekkelig rom
både for å klare omleggingen og for å gjøre de viktige
oppgavene med kvalitet.
Så skal jeg si litt om de særlig ressurskrevende bru­
kerne. Det er ingenting i verden som egner seg så lite for
skjønn som å finansiere tjenester til særlig ressurskreven­
de brukere. Til vår forundring ser vi at statsråden frarår
vårt forslag om en toppfinansiering, fordi det er for byrå­
kratisk for fylkesmennene, samtidig som statens eget for­
slag har fire knekkpunkter, mot vårt ene -- mot vårt ene.
Statsrådens opplegg vil i hvert fall kreve mange regne­
øvelser, både hos kommuner og hos fylkesmennene. Vårt
opplegg er et enkelt opplegg, som sikrer at de aller dår­
ligste får et sikkert tilbud fra år til år.
Så ønsker også SV å være med på å redusere bruken
av de øremerkede midlene, og vi ønsker å desentralisere
makt og oppgaver. Det er også veldig sentralt for dem
som vil øke det lokale sjølstyre. Det må være en viktig
del av den pakka som skal til for at kommunesektoren
skal få rammer de kan leve med.
Jeg vil ta opp forslagene fra SV som står i innstillinga.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Leif Lund (A): Jeg er faktisk enig med representan­
ten Karin Andersen i at vi må forsøke å få til et samar­
beid med sentrum og SV når det gjelder spørsmålet om
kommuneøkonomien i Norge. Men samtidig er det dess­
verre nødvendig å ha et flertall. SV vil aldri være med på
noe flertall, fordi de ikke får igjennom det de ønsker. Da
er vi like langt.
Karin Andersen sier at hun vil øke de frie inntektene
med 4 milliarder kr, og hun er alene om det. Vi er alle
enige om at vi kanskje burde ha litt høyere frie inntekter,
men et eller annet sted må det settes et tak, og da er SV
aldri med, og derfor blir det ikke noe samarbeid med SV.
Det er ikke det at vi ikke ønsker det, men samarbeid er å
gi og ta.
Det samme gjelder ressurskrevende brukere. Det var
faktisk på et initiativ fra Arbeiderpartiet tidligere at
skjønnsmidler i forhold til særlig ressurskrevende bruke­
re i kommunene kom inn i forbindelse med kommuneø­
konomien, som faktisk er utvidet til også å gjelde større
kommuner i år. Så kommer da SV med genitrekket: at
kommunene skal betale en egenandel på 600 000 kr, og
utover det skal det dekkes med 100 pst. -- uten å stille
spørsmål om noen ting. Det er jo det som er forskjellen.
Det vi sier, er at vi må utrede dette, slik at det treffer rik­
tig. Det er ikke slik at man bare skal kunne pøse på utgif­
ter utover 600 000 kr for alle tunge, ressurskrevende bru­
kere. Det må være et system som fanger opp dette på en
skikkelig måte.
Det som er problemet med SV, er at de har alle de
kjekke løsningene, men så er de aldri med på å finne inn­
dekning.
Karin Andersen (SV): Bare i løpet av debatten i dag
har jeg vært på talerstolen flere ganger og vist til hvordan
SV inndekker sine forslag. Blant annet hadde jeg håpet at
representantene fra Arbeiderpartiet i dag også hadde vært
tydelige på at de kunne tenke seg å øke skatten på aksje­
utbytte, som jo er null. Der er det milliardinntekter som
er ubeskattet. Hvorfor i all verden skulle vi ikke bruke
dem til å betale tjenester til f.eks. særlig ressurskrevende
brukere? Det er helt umulig for meg å skjønne hvorfor vi
ikke skulle gjøre det.
Så sier representanten Lund at SV har 4 milliarder kr i
økning. Og de kunne tenke seg «litt høyere». Ja, OK --
hvorfor har man ikke forsøkt å snakke med SV og sen­
trum om det, så kanskje vi kunne blitt enige? Man har jo
aldri noen gang forsøkt. Det er sånn at det er enighet --
det er øredøvende enighet -- blant alle Arbeiderpartiets
lokalpolitikere om at de burde samarbeide med SV, og at
det er behov for mer penger til disse viktige tingene. Ja,
langt inn i stortingsgruppa var det jo opprør for å få ut en
milliard mer. Jeg tror ikke de er spesielt fornøyd med de
sengepartnerne man nå har valgt seg.
Så til de særlig ressurskrevende brukere. Det er tredje
år på rad SV fremmer dette forslaget. Nå er Fremskritts­
partiet med. Det er tredje år på rad det skal utredes mer.
Nå går altså Regjeringa inn for et veldig gradert opplegg.
Man skal ha planer i hver kommune som skal utredes av
fylkesmennene og godkjennes. Dette er fryktelig mye
byråkrati, og jeg kunne ha lyst til å replisere til represen­
tanten Lund: I forhold til sterkt trafikkskadete mennesker
som må ha hjelp til alt døgnet rundt -- hva er det for slags
sløseri man skal bedrive overfor slike mennesker? Er det
at det skal være noen der når de trenger hjelp? Er det at

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3681
de skal få hjelp til å vaske seg og kle seg? Er det at de
skal ha et skikkelig sted å bo? Hva i all verden er det for
slags sløseri man tror kommunene skal bedrive overfor
disse aller mest hjelpetrengende ved en slik ordning?
Nei, her trengs det handling og ikke flere utredninger.
Torbjørn Andersen (Frp): SV har jo tradisjon for å
tviholde på de gamle tiders løsninger, og betegnende nok
er det nok en del av oss som husker at partiet en gang
kjempet energisk mot utvidede åpningstider i butikkene.
For SV er det altså, så vidt jeg skjønte, et hovedmål med
en stor offentlig sektor, der mest mulig skal styres gjen­
nom byråkrater og politikere, og lite skal overlates til det
enkelte menneske. Samtidig vil altså SV øke skatter og
avgifter -- de vil innføre grønne skatter, ble det sagt --
vanlige folks inntekt og formue skal beskattes, SV vil
øke skattene for næringslivet, og de vil selvsagt tvangs­
innføre eiendomsskatt sammen med Arbeiderpartiet. De
vil også øke lønnsnivået i offentlig sektor, men de sier in­
genting om at de antakeligvis i neste omgang vil skatte
bort hele lønnsøkningen. Og selvsagt vil de beholde fyl­
keskommunen -- for å nevne noe. Derfor vil altså SV --
og skryter av det -- bevilge 4 milliarder kr mer enn alle
andre til kommunesektoren. Men SV sier aldri, så vidt
jeg har hørt, et eneste ord om effektivisering av den of­
fentlige sektor. De vil alltid bare pøse mer penger inn og
skatte folk deretter.
Betyr dette at SV mener at kommunesektoren i dag
drives meget effektivt? Er det etter SVs syn ikke noe å
hente ut på økt effektivisering i kommunesektoren? Me­
ner SV at offentlig sektor i en grad er optimalt effektiv,
siden de aldri snakker om effektivisering, men bare snak­
ker om å pøse inn mer penger? Det vil jeg gjerne høre
noe om. Og kom gjerne med noen eksempler på hvordan
det går an å effektivisere kommunal sektor for å spare
penger.
Karin Andersen (SV): Det er fristende å være stygg
og si at det hadde vært moro å få replikker fra noen som
hadde skjønt hva vi holdt på med, og hadde lest innstil­
linga. Fremskrittspartiet og SV er jo f.eks. i en hel spalte
enige om nye tiltak i offentlig sektor, bl.a. om serviceer­
klæringer og forbrukergarantier. Det er SV som har skre­
vet merknadene, men Fremskrittspartiet var helt enig
med oss.
Så til skatteopplegget. I SVs skatteopplegg som jeg
her har for 2000, er det sånn at alle inntekter under
300 000 kr får til dels store skatteletter, og over det får
man skatteøkninger. SV har signalisert at vi ønsker å
skattlegge dem som nå har null skatt på millioninntekter.
Man kan til og med ha milliardinntekter skattefritt uten å
jobbe, hvis man bare tjener pengene sine på å spekulere i
aksjer. Det syns vi er urimelig. Vi syns det er urettferdig.
Vi syns faktisk det er viktigere at vi har en god skole og
en god eldreomsorg enn at det skal være slik. Og det er jo
ikke fordi vi syns det er fryktelig morsomt å bruke disse
pengene, men tvert imot fordi folk ber oss om det, og si­
er: Vi vil ha en god skole, vi vil ha eldreomsorg for våre
gamle, og vi vil ha en sjukehusplass når vi trenger det.
Ja, folk vil endog -- og det har kanskje Fremskrittspartiet
oppdaget -- ha veier i det ganske land, og hvis vi skal få
det til, må faktisk noen betale det.
Men vi har også skrevet i denne innstillinga -- som jeg
kanskje hadde håpet at Torbjørn Andersen fra Frem­
skrittspartiet hadde lest, siden vi jo sitter i samme komite
-- at vi tror det er mulig å effektivisere. Men jeg tror ikke
vi skal ha noen overdimensjonerte forestillinger om det,
og vi tror i hvert fall ikke at en kaldkveling av offentlig
sektor, slik Fremskrittspartiet står for, er i nærheten av å
gi folk de tjenestene de vil ha. For folk vil ikke ha færre
og dårligere tjenester, folk vil ha bedre skole og bedre
helsetjenester. Det er det de ber om. Og SV er ganske ær­
lige når de sier hvor de skal ta pengene fra. Det er ikke
Fremskrittspartiet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): SV og sentrums­
partia står ofte saman, i tema som gjeld både fordeling,
miljø og nasjonal og internasjonal solidaritet. Frå Senter­
partiets side vil eg rosa Karin Andersen si evne til å få
fram kvardagen for mange av dei som har det vanskeleg i
dette landet. Og det er rett som ho framstiller det, det er i
kommunane dei bur.
Ho har på vegner av SV fremja eit forslag, som ho òg
omtala i innlegget sitt, og som gjeld ressurskrevjande kli­
entar. Eg vil seia, både på vegner av Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, at vi føreset at Regjeringa arbeider
vidare for å finna betre ordningar enn i dag. Vi har òg
bede om at ulike toppfinansieringsordningar blir vurder­
te.
Så er det to tema i innstillinga som overraskar meg i
forhold til SV sine haldningar. Det eine gjeld avvikling
av tapskompensasjonen, ei ordning som, dersom ho blir
avvikla, openbert vil innebera dramatiske endringar for
mange av dei mindre kommunane. Eg vil gje Karin An­
dersen høve til å forklara kva som gjer at ho ikkje i det
minste der kunne vera med på Senterpartiet sitt signal og
gje klarare beskjed til Regjeringa.
Når det gjeld spørsmålet om ei gjeldssanering, ser eg
at ho er inne på det i forhold til fylkeskommunane. Kvi­
for ikkje følgja Senterpartiet sitt forslag om ei utgreiing
og på den måten ha høve til å få litt fleire midlar til kom­
munesektoren?
Karin Andersen (SV): SV og Senterpartiet er enige
om svært mye, også om retningen på norsk politikk. Når
det gjelder skjønnet og de særlig ressurskrevende bruker­
ne, ser jeg at det er flere som ønsker endring, men etter
SVs syn går dette altfor sakte. De som trenger det, får
ikke tjenestene sine, og kommunenes økonomi knekkes.
Derfor mener vi det må gjøres nå. Å gå ned på finansier­
inga, slik som noen har forsøkt, synes vi ikke er noen god
løsning.
Så gjelder det avviklinga av tapskompensasjonen. SV
har i prinsippet sagt ja til den. Det forklarte jeg i innleg­
get mitt. Noe av det vi frykter mest, er en økende privati­
sering. En del av de kommunene som taper nå, er innflyt­
tingskommuner. Det bor mye folk der. Det bor mange
med gode inntekter, og disse kommunene har nå små

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3682
inntekter og har problemer med å følge opp med gode of­
fentlige tilbud. Da vil det være der privatiseringsraset
kommer først. Når de som bor i disse kommunene, må
betale tjenestene sine sjøl, rakner hele solidariteten deres.
Hvorfor skulle de være villig til å være med på å betale
for tjenester til andre når de sjøl må betale sine? Vi ser at
vi er nødt til å få en dreining av inntektene der. Men sam­
tidig vil jeg be Senterpartiet se på vårt forslag, der vi øn­
sker å bruke regionaltilskuddet mye mer aktivt etterpå
for å se om det er noen virkninger over tid som vi vil fan­
ge opp. Vi har et forslag om både å øke virkeområdet --
nå er det samme området som for de distriktspolitiske
virkemidlene -- og omfanget av det. Det har vi bedt om å
få utredet samtidig, slik at man kan se om det er ting man
kan fange opp der. Vi har fått signaler fra kommuner som
sier at de ønsker seg dette.
Når det gjelder gjeldssanering, syns jeg Senterpartiets
forslag er for generelt. Vårt forslag går spesielt på inves­
teringer i sjukehus, og det syns vi er en avgrenset oppga­
ve, som vi trur det er enklere både å gjennomføre og få et
breiere flertall for.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Aud Folkestad (V): For ein som til dagleg driv med
politikk på kommune­ og fylkesplan, er det med glede,
men også med ei viss undring eg lyttar til denne debatten.
Det er med glede fordi det er mange vakre ord om kom­
munane sin plass i velferdssamfunnet, og det er ei røran­
de semje om å gje kommunane meir sjølvstyre og fri­
dom. Det meste som er sagt om dette her i dag, kan eg
slutte meg til. Spesielt synest eg det er gledeleg at den
nye regjeringa har følgt opp Bondevik­regjeringa sitt ar­
beid for mindre øyremerking av statlege tilskot til kom­
munane og har kome med framlegg på same tidspunkt
som sentrumspartia varsla at dette ville bli lagt fram.
Men likevel er kanskje undringa sterkare enn gleda.
Det er eit skremmande stort gap mellom den røyndomen
som fleirtalet i salen legg til grunn for aktiviteten rundt
om i kommunane, og den røyndomen eg opplever på
kroppen som lokalpolitikar. Det er ikkje til å kome vekk
frå at det oftast er alle lokalpolitikarane i landet som til
sjuande og sist skal syte for at reformene som represen­
tantane i denne salen vedtek, blir sette ut i livet. Det er
også dei lokale folkevalde som kvar einaste dag blir stilte
til veggs for at forventingane til kva oppgåver det offent­
lege skal løyse, veks og veks utan at vi på nokon måte
har økonomiske rammer til å fylle forventingane, ja i dei
fleste tilfelle ikkje eingong høve til å påverke våre eigne
inntekter.
Det kan vere god grunn til å diskutere kor realistiske
alle forventingane skapte av regjering og storting er, men
resultatet på lokalplan er i alle fall veksande frustrasjon,
mindre engasjement for folkestyret og ei tvungen priori­
tering av dei oppgåvene som er underlagde sterkast stat­
leg øyremerking. Situasjonen svært mange stader i landet
er difor at dei omfattande og viktige reformene innanfor
helsevesenet dei siste åra har andre sektorar måtta lide
smerteleg for. Særleg gjeld det skule og kultur. Dersom
t.d. omfangsforskriftene for vidaregåande skule hadde
vore like forpliktande som ulike helseforskrifter, er eg
redd at fleire fylkeskommunar allereie hadde vore sette
under statleg administrasjon.
På den bakgrunnen blir det nærast ein parodi når Re­
gjeringa framstiller det som at det er auka kommunal
handlefridom å avvikle øyremerkte tilskot, f.eks. på kul­
turområdet, t.d. bokbussane. Sjølv om sosialøkonomien
ser ut til å vere den nye sosialdemokratiske statsreligio­
nen, skal det meir enn éin bokbuss med sosialøkonomar
til for å overtyde meg om at mindre pengar gjev større
handlefridom for kommunane.
Statsminister Stoltenberg snakka nyleg om å ta eit
kulturlyft for heile landet og gje barna våre ein kulturell
skulesekk. Eg har lyst til å helse statsministeren velko­
men etter. I Møre og Romsdal har vi dei seinare åra utvi­
kla ei ordning med kulturniste til alle grunnskuleelevane,
der menyen består av smakebitar frå ulike kulturområde.
Ordninga har blitt svært populær. Diverre ser det ut til at
komande skuleår blir det første og det siste då vi kan by
fram denne kulturnista i alle kommunane. Grunnen er
Stoltenberg­regjeringa sin økonomiske politikk. Ikkje
berre står dei samla rammene til kommunesektoren i
sterk kontrast til Arbeidarpartiet sine lovnader medan dei
var i opposisjon. I tillegg blir økonomisk små, men for
oss viktige kulturtiltak som bokbussar og kulturbåten
«Innvik» raderte ut. I revidert nasjonalbudsjett vil Arbei­
darpartiet også kutte løyvingane til lokale og regionale
kulturhus og har fått Høgre med seg på det.
Regjeringa og Arbeidarpartiet må forstå at ein god
skule og eit blømande kulturliv i dag blir skapt med bein­
hard jobbing lokalt og ikkje ved høgtsvevande frasar frå
rikspolitikarar som ikkje vil opne pengesekken.
Venstre står fast ved at kommunane treng ein styrkt
økonomi for å utføre dei tenestene dei er pålagde. Difor
står Venstre saman med dei andre sentrumspartia i fram­
legget om ein reell vekst i kommunesektoren på 5 milli­
ardar kr.
Samtidig er det viktig å understreke at lokaldemokra­
tiet er meir enn rein tenesteproduksjon. Det er minst like
mykje eit uttrykk for fellesskap og samarbeid mellom
borgarane for å løyse oppgåver og utvikle lokalsamfun­
net. For oss som meiner at det enkelte mennesket skal ha
størst mogleg innverknad på politiske avgjerder, er det
sjølvsagt at desse avgjerdene blir fatta så nær den enkelte
som mogleg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Leif Lund (A): Først bare en oppklaring i forhold til
bokbusser. Vi avvikler ikke det øremerkede tilskuddet, vi
innlemmer jo det i rammen. Dette er en typisk debatt i
forhold til det at når vi vil innlemme øremerkede til­
skudd, passer det aldri for noen. Men en gang må vi jo
begynne. Nå er det en utfordring til lokalpolitikerne at de
viderefører tilskuddene til bussene, for nå ligger det jo i
rammene.
Men det jeg hadde lyst til å ta opp med representanten
Aud Folkestad fra Venstre, er formannen i Venstre,

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3683
Sponheims, avisartikkel i Bergens Tidende den 8. juni og
oppfølgingen i Aftenposten den 9. juni om nedlegging av
fylkeskommunen. Nå sa jo representanten mye fint om
lokaldemokratiet og om fylkesnivået. Jeg vil gjerne høre
fra representanten Folkestad om hun deler det synet som
lederen Lars Sponheim gir uttrykk for i disse avisartikle­
ne, hvor han mener at Arbeiderpartiets debatt om fylkes­
kommunen og å vurdere større regioner, er forkastelig,
og at vi kanskje burde legge ned det nivået og overføre
disse tilbudene til kommunalt nivå. Jeg vil bare høre
hvordan Venstre tenker seg driften av sykehus på et
kommunalt nivå. Det må jo i så tilfelle være kjempestore
kommuner for å ha råd til f.eks. å drive universitetskli­
nikken i Bergen, i Trondheim og i Tromsø. Jeg vil gjerne
høre hvordan representanten ser for seg Kommune­Nor­
ge hvis vi skal følge tankene til Venstres leder Sponheim.
Jeg ser også at tanken hans ikke er i tråd med Venstres
program, men jeg vil gjerne bare høre det.
Aud Folkestad (V): Det er eit problem når ein tek
vekk øyremerking på nokre område som er svake, medan
ein held fram med å ha sterk øyremerking på ein del an­
dre område. Eg har smerteleg erfart at når det gjeld kul­
tur, gjer dette seg spesielt gjeldande ute i kommunane.
Dette at ein tek dette inn i ramma, kan bli eit stort pro­
blem. Vi ser det på all ambulerande bibliotekteneste. I
f.eks. mitt eige fylke greier ein ikkje å halde fram med
tilskotet til bokbåten «Epos», noko som alle parti seier
seg svært leie for. Alle desse tinga samla gjer at ein får
eit veldig dårleg tilbod på kulturområdet når ein samtidig
held fast på ei sterk øyremerking f.eks. innanfor heile
helse­ og sosialfeltet.
Så til fylkeskommunen. Eg vil presisere at Sponheim
har kome med eit innspel i debatten rundt Venstres pro­
gramarbeid. Når det er sagt, deler eg Sponheims store
skepsis til desse superregionane som Arbeidarpartiet
legg opp til. Eg har veldig sterk mistanke om at dette ei­
gentleg er ei direkte form for sentralisering som eg abso­
lutt ikkje ønskjer meg. Det som ligg i Sponheims utspel
når det gjeld fylkeskommunen, er først og fremst ein tan­
ke om å styrkje lokaldemokratiet og nettopp understreke
fleire av dei tankane som eg var innom i mitt innlegg, at
ein flytter avgjerdene så nær det enkelte mennesket nede
på lokalnivået som mogleg, og syter for at den som har
skoen på, kan få lov til å seie ifrå om kor den trykkjer.
Derfor deler eg mange av Sponheims synspunkt. Men eg
presiserer at dette er ein debatt som pågår i Venstre, og at
vi held på med å lage eit nytt stortingsvalprogram. Inntil
vidare skal den debatten få gå sin gang.
Lodve Solholm (Frp): Eg har lyst til å gripe fatt i
denne fylkeskommunedebatten. Av og til har eg lyst til å
stole på statsministeren. Når det gjeld offentlege utgifter,
har eg aldri trudd at statsministeren overdriv. Han øn­
skjer nok å legge seg på eit lågast mogleg nivå, for Arbe­
idarpartiet ønskjer jo ein sterk offentleg stat. Men stats­
ministeren seier at det kostar 3 milliardar norske kroner
kvart år å administrere fylkeskommunen -- unnateke ad­
ministrasjon av sjukehus, unnateke administrasjon av dei
vidaregåande skulane. Vi veit også at 80 pst. av fylkes­
kommunanes budsjett går til vidaregåande skular og sju­
kehusa, inklusiv psykiatrien. Då synest eg det er
spennande at Venstre, og spesielt formannen, leiaren, har
ymta om at no vil han gå inn for å legge ned fylkeskom­
munen som ei politisk og administrativ eining. Det kunne
ha vore interessant å få høyre nestleiaren i Venstres syn i
så måte, ut frå det perspektivet at ho stod på talarstolen
her og sa at det var ho som fylkespolitikar og kommune­
politikar i Møre og Romsdal som på ein måte måtte ta
imot det dårlege. Her har ein ein enkel måte å spare
3 milliardar kr på, som kan førast tilbake til kommune­
sektoren innafor primærkommunen. Det ville undre meg
mykje om ikkje nestleiaren var samd med leiaren, men
det kunne vi kanskje få eit svar på.
Aud Folkestad (V): Når Venstre har vore ein varm
forkjempar både for det regionale styringssystemet som
fylkeskommunen har vore, og for primærkommunane og
lokaldemokratiet der, er det nettopp ut frå det omsynet at
vi ønskjer at folkestyret skal ha ei reell vekt i det daglege
livet til alle menneske, at vi skal få verkeleg innverknad
på å skape det gode livet for kvar og ein.
Eg trur at dei fleste har registrert at fylkeskommunen
slit, og at den ikkje får til den effektiviseringa som er
nødvendig i forholdet mellom fylkeskommunen og fyl­
kesmannen f.eks., og vi ser at her trengst det nye grep.
Og der er vi faktisk einige med Framstegspartiet. Det vi
ikkje er einige med Framstegspartiet i, er at ein skal flytte
makt oppover til det statlege nivået. Vi ønskjer å flytte
makt nedover, ned til folk flest og til lokaldemokratiet
ute i kommunane. Det er klart at nokre midlar må ein
bruke for å sikre at vi har innverknad på vår daglege
kvardag alle saman. Det trur vi er viktig, det er det som
er folkestyreprinsippet for Venstre.
Sverre J. Hoddevik (H): Siden Venstre ikke er med­
lem av komiteen, blir det å utfordre partiet på prinsipielt
grunnlag, og utfordringene når det gjelder fylkeskommu­
nene, er jo rikelige. Men la meg starte med lokaldemo­
kratiet og de øremerkede tilskuddene. Ser ikke represen­
tanten mulighetene for lokaldemokrati i å få innlemmet
øremerkede tilskudd i fylkeskommunale rammer? Og er
det i grunnen ikke en slags mistillit nettopp til fylkes­
kommunen at man er bekymret når noen slår til lyd for
slike prosesser?
Så kunne jeg godt tenke meg å utfordre sentrum også
på et tema som Østberg hadde oppe i et innlegg tidligere
i dag. Det er mer prinsipielt i forhold til Nord­Norge­til­
skuddet, der jeg syntes jeg hørte at Nord­Norge­tilskud­
det kunne det argumenteres for som ressurstilføring til
nærmest navngitte eksportrettede fiskebruk i Nord­Nor­
ge. Nå vil det vel bli feil å si at dette for meg høres ut
som å skyte spurv med kanoner, men treffsikkerheten på
det virker noe underlig for meg. Så hvis representanten
for Venstre også kunne kommentere sentrumssamholdet
på denne analysen og bruken av Nord­Norge­tilskuddet,
kunne det være nyttig å få et svar.

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3684
Aud Folkestad (V): Når det gjeld øyremerkte tilskot,
sa eg i innlegget mitt at øyremerkte tilskot ønskjer ein
mindre av, og ein ønskjer større fridom for både kommu­
ne og fylkeskommune til å løyse sine oppgåver.
Det som skjer i praksis i dag, er at ein tar vekk øyre­
merking på nokre område, samtidig som ein held fram
med sterk øyremerking på ein del store og viktige områ­
de. I min eigen fylkeskommune ser ein nå i budsjettbe­
handlinga korleis dette fører til at enkeltområde blir vel­
dig sterkt skadelidande fordi f.eks. helse­ og sosialsekto­
ren stadig veks og tek ein større del av den fylkeskom­
munale kaka. Det er eit stort problem. På svake område
ser vi det derfor naudsynt framleis å ha ei viss øyremer­
king, så lenge ein ikkje tek eit oppgjer med heile syste­
met og dermed sikrar at den lokale og regionale innverk­
naden på korleis midlane faktisk blir brukte, er reell. Det­
te opplever eg dagleg som eit stort problem. Det er nes­
ten slik at ein må spørje om det hadde vore betre å
innføre fleire øyremerkingar enn å ta vekk nokre få, for
her vil, som eg sa i innlegget mitt, skule og kultur lide
mykje. Derfor ser eg at det å innlemme dette i rammene
kan vere eit problem, og derfor har også sentrum gått inn
for å halde på ein del av desse øyremerkingane framleis.
Når det gjeld sentrum si haldning til distriktstilskot
generelt og Nord­Noreg­tilskuddet, har vi vore einige i
dei sakene, og vi ønskjer å halde fram med dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Berit Brørby (A): Vi mener at gode og tilgjengelige
tjenestetilbud er vårt viktigste grunnlag for å sikre felles
velferd og trygghet. Skal vi klare å forbedre tilgjengelig­
heten og kvaliteten på de offentlige tilbudene, må kom­
muner og fylker ha nødvendig handlingsrom.
Skal tilbudene også være likelig fordelt, må vi ha et
fordelingssystem kommunene imellom som oppleves
som rettferdig. Inntektsutjevningen er derfor et sentralt
virkemiddel for å nå målet om likeverdige tjenestetilbud
for alle innbyggere, uavhengig av bostedskommune.
Prinsippet om at de som har mest, må gi til dem som
har minst, forsterkes. Hovedinnretningen blir at de folke­
rike, men skattesvake kommunene kommer bedre ut på
bekostning av kommuner som har mer.
Arbeiderpartiet har lovet mer penger til kommunene.
Det holder vi. Kommuneøkonomien vil neste år få en
vekst på nær 4 milliarder, og 2 milliarder skal gis i frie
inntekter. Det er fire ganger så mye som senterpartistats­
råden foreslo for bare åtte måneder siden.
Allikevel er det grunn til å ta på alvor at for flere av
kommunene er situasjonen bekymringsfull. Omstilling
og fornyelse er nødvendig, og etter min mening kommer
resultatene gjennom å gi kommunene større økonomisk
handlefrihet, og stimulanser til å nå disse mål. Eller for å
si det på en annen måte -- som min datter, som jobber
med økonomi i en kommune, sa: Det er i lengden depri­
merende å bare drive med omstillinger i form av ned­
skjæringer. Jeg skulle ønske det ble rom for mer utvik­
lingsarbeid slik at vi når statlige mål om mer og bedre
tjenesteproduksjon. Dessuten enda et ønske: Få ned de­
taljstyringen og rapporteringen til alle mulige instanser --
det vil frigjøre ressurser. Det er mye fornuft å hente ute i
kommunene.
Det tas forsiktige skritt for å fjerne øremerkingen av
en rekke tilskudd, og hensikten er helt klar: Kommunene
skal få større handlefrihet og bedre muligheter til å prio­
ritere selv og ta selvstendige valg.
Tilstrekkelige og gode tjenestetilbud for eldre er den
største utfordringen offentlig tjenesteproduksjon har. I
1997 vedtok Stortinget en eldrereform som over fire år
skulle gi 30 milliarder kr til å løse denne oppgaven ras­
kere. Jeg tror allikevel vi må minne hverandre om at det
er en normal kommunal oppgave bl.a. å bygge sykehjem.
Når det nå er sprik mellom måltallet Stortinget har satt,
og de planer som finnes i kommunene, vil det koste 10­
15 milliarder kr mer å innfri det. Foreløpig har ingen
partier tatt høyde for å bevilge 10­15 milliarder kr mer.
Det som kan slås fast -- selv om et flertall har forsøkt å
skape et annet inntrykk -- er at eldreplanen går som plan­
lagt av Stortinget. En eventuell øking i bygging av syke­
hjemsplasser og omsorgsboliger blir først klarlagt til høs­
ten.
Det er mye å kommentere når det gjelder de ulike par­
tienes holdninger til offentlig sektor. Men jeg er etter re­
presentanten Lodve Solholms innlegg nødt til å gjøre en
liten visitt til Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiets politikk, hvor kraftige skatte­ og
avgiftslettelser inngår, må nødvendigvis gå ut over noe.
Men hva? Offentlig sektor er for Fremskrittspartiet et
takknemlig offer. Om folk med deres politikk får mindre
skatt og kanskje også gjennom det en noe bedre person­
lig økonomi, så må denne igjen brukes til å kjøpe de nød­
vendige omsorgstjenester. Er den offentlige tjenestepro­
duksjonen redusert -- eller minimalisert, for å si det slik --
vil det være det private markedet som skal dekke beho­
vet. Det er ikke noe mer suspekt i det enn at det er her
den store forskjellen mellom Arbeiderpartiet og sen­
trumspartiene og Fremskrittspartiet er, nemlig i holdnin­
gen til offentlig sektor. Men det er å snakke ut av begge
munnvikene når Fremskrittspartiets Lodve Solholm me­
ner at kommuner som ikke skaffer seg egne inntekter,
bør straffes -- jeg går ut fra at det er økonomisk -- særlig
når vi også vet at Fremskrittspartiet er prinsipielt imot
bruk av eiendomsskatt.
Alt i alt: Med de grep som nå foretas for å bedre kom­
munenes økonomiske situasjon, og med de endringer
som skjer i inntektssystemet, vil kommunenes handlefri­
het øke, og forhåpentligvis får vi tryggere og mer fornøy­
de innbyggere.
Steinar Bastesen (TF): Vi behandler i dag en sak
som er av vital betydning for hele Distrikts­Norge, ja,
den har stor betydning for byene også. Det er litt merk­
verdig med hele driften av kommunene. Vi her i salen
bestemmer rammebetingelsene for hva slags økonomi
kommunene skal ha, hvor mye penger de skal ha å rutte
med. Det er et resultat av skattesystemet. Noen kommu­
ner betaler mye skatt og noen betaler lite, og så skal det
fordeles av Stortinget.

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3685
Det er en annen ting som er verd å merke seg. Lønnen
til de ansatte i kommunene forhandles av staten, men utbe­
talingen av lønnen skjer fra kommunene, det skjer lokalt.
En annen sak som jeg også vil si er med på å forverre
kommuneøkonomien, er at staten gir med den ene hån­
den og tar med den andre. Kommunene har store omkost­
ninger med drift, med transport. Vi øker drivstoffavgifte­
ne enormt, samtidig som det kuttes i overføringene.
Hvordan kan da talere stå her og si at kommunene får be­
dre økonomi? Her er noen eksempler som gir tydelig be­
vis på selvmotsigelsen i framstillingen: Kommunene er
lovpålagt en rekke ytelser. De får en rekke øremerkede
midler, og de får økte utgifter, som sosialutgifter, bl.a. til
innvandrere som blir utplassert i kommunene, og som
når statens tilskudd opphører, ofte havner på sosialen. Vi
får flere eldre, og vi får større omsorgsbehov som må
ivaretas. Hjemmehjelpsordningen fungerer dårlig fordi
det er for lite penger. Det er behov for flere støttekontak­
ter. Og hva med ungdomstiltak? Det er et spesielt pro­
blem i byer. Hvordan blir dette ivaretatt når kommune­
økonomien svekkes? Så er det kulturtilbud, det er også et
behov ute i distriktene. Jeg vil bare nevne at tilskuddet til
kulturbåten «Innvik» er tatt bort -- 2,5 mill. kr. En skulle
tro det har voldsom betydning for statsbudsjettet! Det til­
skuddet er fjernet. Men her i Oslo, her slår vi til. Her har
vi vedtatt ny opera. Men ikke nok med det, i går vedtok
vi i realiteten at havnekassen skal kunne brukes til hva
som helst. Så nå blir vel det nye at nå skal vi ha hytte i
sjøen og båt på fjellet, for havnene skal nå brukes til bo­
ligbygging og kjøpesentre -- for det er det som ligger i
planen. Det skal bygges en ny bydel. Prislappen, hvor
mange milliarder det blir, har vi ingen anelse om. Men
jeg håper det stopper på under 100 milliarder kr. Nei, det
blir ikke inflasjon av sånt.
Vi pålegger lover, vi pålegger regler i dette huset i
stort omfang. Jeg har lyst til å bruke et slagord: Uten
bygda dør byen.
Jeg fikk et brev på bordet i dag fra Sortland, det går på
omsorgsboliger -- jeg er sikker på at flere i salen har fått
det. Der har kommunen brukt 10 mill. kr til å planlegge,
men når planene skal realiseres, er det ikke penger. Det
er stopp i behandlingen av omsorgsboliger i Husbanken
på grunn av et brev departementet har sendt ut.
Vi skal bruke 6,5 milliarder kr for å redusere gjelden
til Gardermobanen. Det blir det ikke inflasjon av, det
skal holdes utenom budsjettet. Men jeg lurer på om det
blir inflasjon av å gjøre rene våre gamle som ligger ut­
gjorte i sengene sine? Har vi i realiteten ikke råd til å ha
folk boende ute i distriktene for å høste av de naturres­
sursene som skaper velstand i dette landet, som er basis
for byenes velferd?
Torbjørn Andersen (Frp): Da Arbeiderpartiet over­
tok regjeringsmakten, virvlet partiet opp en bølge av op­
timisme og forventninger ute i det norske folk, som altså
umiddelbart sendte partiet til topps på alle meningsmå­
linger. Men slik er det ikke lenger. På rekordtid har Ar­
beiderpartiet klart å legge sin nyvunne optimisme og sin
egen medgang fullstendig flatt. Et av de mest ambisiøse
budskapene fra arbeiderpartiregjeringen var modernise­
ring og fornyelse av den offentlige sektor, en offentlig
sektor der kommunene sliter med rekordstore under­
skudd, ineffektivitet, regelstyring, byråkrati, sterke fag­
forbund og også lokalpolitisk resignasjon. Det er nå en
påtrengende god grunn til å spørre om hva slags fornyel­
se og modernisering det egentlig er vi kan vente oss fra
denne arbeiderpartiregjeringen.
La meg nevne én ting: Nylig holdt statsminister Stol­
tenberg en tale i Bergen som ble hyllet av Kommunefor­
bundets leder, Jan Davidsen, som uttalte at denne talen til
statsministeren kunne han for så vidt, i grove trekk, stort
sett holdt selv. Tenk det! Da begynner jeg faktisk å lure,
for Norsk Kommuneforbund synes i all hovedsak å være
opptatt av å bekjempe forandringer og nytenking for
Kommune­Norge. Fornyelse og modernisering og ikke
minst en effektivisering av kommunal sektor forutsetter
jo helt klart at en tilrettelegger for konkurranse mellom
offentlig og privat virksomhet om å gi innbyggerne de
beste offentlige finansierte velferdstilbudene. Men en
slik politikk synes altså nå å ligge milevis unna Regjerin­
gens syn, en regjering som altså gir inntrykk av å ha lagt
seg langflat for Kommuneforbundets krav og synspunk­
ter på hvordan kommunesektoren skal drives, fremfor å
prioritere innbyggernes behov. Og inntrykket av at det
faktisk er slik, ble jo ytterligere forsterket under komite­
ens behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for
2000, da det fra Arbeiderpartiets medlemmer i kommu­
nalkomiteen ble gitt klart uttrykk for at det var slett ikke
nok at våre velferdstjenester var finansiert av det offent­
lige -- nei, de offentlige velferdstjenestene måtte i tillegg
vær så god utelukkende bli utført av offentlig ansatte.
Det ligger særdeles lite fornyelse og modernisering i en
slik -- iallfall sett fra min side -- svært så gammeldags
monopoltenking. For det er jo en helt sentral utfordring å
skape økt effektivitet i kommunal sektor, og da er det jo
helt feil å beskytte det offentliges -- i hvert fall i realiteten
-- monopol og enerett på å drive omsorg, helse, skoler el­
ler annet. Vi må altså derimot ha politisk vilje til aktivt å
legge forholdene til rette for en effektivitetsfremmende
konkurranse mellom offentlige og private aktører om å få
lov til å utføre typiske offentlige velferdstjenester, til
beste for både brukerne og til beste for skattebetalerne.
Men Regjeringen synes altså ikke å ville høre snakk om
modernisering i kommunal sektor ved hjelp av konkur­
ranseelementet. Dette er en fatal feil. Istedenfor mener
altså Regjeringen at kommunesektoren skal få fortsette
sin skjermede monopolvirksomhet, få fortsette å leve i
seilskutetiden og få fortsette å slite med store kostnads­
problemer. Det vil også bety at en kommer til å fortsette
å slite med mangelfulle tjenestetilbud, en vil få helsekøer
og korridorpasienter. Alt dette takket være at Arbeider­
partiet fortsatt vil opprettholde et nærmest totalt fravær
av effektivitetsøkende og kvalitetsfremmende konkur­
ranse i den kommunale sektor.
Regjeringens handlekraft vedrørende fornyelse og
modernisering av offentlig sektor fremstår for mitt ved­
kommende derfor så langt som heller tafatt. Men vi får jo
alltids vente og se.

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3686
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er glad for at det er
flertall for så å si alt det Regjeringa har foreslått, og at vi
nå gir et klart signal om at realveksten i kommunesekto­
rens samlede inntekter blir på 3,5--4 milliarder kr i 2001.
Det er godt over den vekst som har blitt varslet i kommune­
økonomiproposisjonen både for årene 1999 og 2000.
Inntektsveksten må ses i sammenheng med ubalansen
i kommunesektorens økonomi de siste årene. Under­
skudd før lånetransaksjoner har vokst, og driftsoverskud­
det har blitt redusert. Denne situasjonen greier vi ikke å
rette opp over natta, den må vi rette opp over flere år. Re­
gjeringas forslag om økte inntekter for neste år er et bi­
drag til dette, men kommunesektoren må også selv bidra.
Gjennom konsultasjoner med kommunesektoren vil
Regjeringa før statsbudsjettet legges fram, drøfte priori­
teringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den
foreslåtte inntektsrammen, men også forenklinger, forny­
elser og effektiviseringsmuligheter vil måtte være tema i
disse konsultasjonene.
Et viktig signal i kommuneøkonomiproposisjonen, og
som det er støtte for, er omlegging av prinsippene for den
statlige styringen av kommunesektoren -- fra detaljsty­
ring gjennom øremerkede tilskudd og regelverk til nye
styringsformer basert på målstyring, veiledning og dialog
mellom staten og kommunesektoren. Målet er helt klart å
øke den kommunale handlefriheten, og det er flere for­
slag som legger til rette for dette.
For det første legges det opp til en økning av de frie
inntektene fra 1,5 til 2 milliarder kr. Det er en klar end­
ring i forhold til hva som har vært trenden de siste åra, da
veksten nærmest i sin helhet har kommet som øremerke­
de tilskudd. Når veksten i større grad kommer som frie
inntekter, gir det kommunesektoren større handlingsrom
til å tilpasse aktiviteten til inntektene og til sjøl å bestem­
me hva som er viktigst i sin kommune.
Innlemming av øremerkede tilskudd er det andre vik­
tige grepet som bidrar til økt kommunal handlefrihet. Jeg
er glad for at det er så stor oppslutning om å rydde opp i
de øremerkede tilskuddene. Jeg tror det nå er en felles er­
kjennelse både i Stortinget og i Regjeringa av at vi må bli
flinkere til å tenke helhet i forhold til våre kommuner.
Det kan selvfølgelig være gode begrunnelser for å behol­
de enkelttilskudd. Problemet er bare at vi nå har et antall
og et omfang av øremerkede tilskudd som i altfor stor
grad binder opp administrative ressurser på statlig og
kommunalt nivå, og som hindrer kommunene i å gjøre
gode lokale prioriteringer. Det er dessuten en meget inef­
fektiv måte å styre kommunene på. Vi har et stort behov
for å frigjøre ressurser, både menneskelig og økonomisk,
til direkte tjenestetilbud til folk.
Når komiteen har gjort noen få justeringer i forslaget
om innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd i
2001, har jeg ingen problemer med det, all den tid det er
bred oppslutning om den retning vi går i.
Et tredje viktig grep er økt skatteandel. Skattenes an­
del av de samlede inntektene utgjør i dag 44 pst. Regje­
ringa har foreslått en gradvis opptrapping til 50 pst. Jeg
har merket meg at flertallet i komiteen vil gå noe raskere
fram, og jeg har selvfølgelig ingen problemer med det.
Regjeringa har i kommuneøkonomiproposisjonen
foreslått betydelige endringer i inntektssystemet for å få
til en mer rettferdig fordeling. Jeg er glad for at vi får
støtte til å gjennomføre disse endringene, for de er vikti­
ge for å kunne tilby våre innbyggere et mest mulig like­
verdig tjenestetilbud, uansett hvilken kommune en bor i.
Vi vet at den viktigste årsaken til forskjeller i tjenestetil­
bud er forskjeller i inntektsnivå.
Det er en klar tendens til at kvaliteten på det kommu­
nale tjenestetilbudet øker med kommunenes inntekt. Når
vi nå får omlegginger av inntektssystemet, vil det føre til
at vi får en jevnere og mer rettferdig inntektsfordeling
mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er de skatte­
svake og mest folkerike kommunene som tjener mest på
det.
Jeg vil også understreke at vi har gitt klar beskjed om
at kommuner med skatteinntekt under 110 pst. i all ho­
vedsak vil få kompensert det de taper. Derfor er det hel­
ler ikke hold i den argumentasjonen som bl.a. Senterpar­
tiet har, når de sier at det vil være dramatisk for de fleste
småkommuner. Det er ikke riktig.
Oppsummert vil jeg si: Neste år vil gi en klar bedring
av kommunenes økonomi. Det vil øke den lokale handle­
friheten. Vi vil etter hvert få et mer rettferdig inntektssy­
stem, og det igjen vil føre til at vi får et mer likeverdig
tjenestetilbud. Det er jeg svært tilfreds med.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lodve Solholm (Frp): Med erfaring frå ein av de­
battane i går, der det var frykteleg vanskeleg å få stats­
rådane til å svare på spørsmål: I og med at vi òg i denne
debatten har to statsrådar, kan det hende same spørsmålet
går til begge to.
Den 19. mai 2000 sende sosialministeren ut eit brev
der fylkesmenn blei bedne om kvotering eller fordeling --
ein kan kalle det kva ein vil. I alle tilfelle galdt det tyde­
legvis ei reversering av eldreomsorgspakka. Etter ein fø­
respurnad til den same statsråden frå stortingsrepresen­
tant Harald Nesvik om ein var villig til å trekke tilbake
dette brevet, svara statsråden i eit brev av 7. juni 2000 nei
til dette -- midt i sluttfasen av handsaminga av kommune­
økonomiproposisjonen. Her burde Regjeringa vite at det
var fleirtal for eit forslag som ikkje kan tolkast på annan­
måte enn at ein bed Regjeringa trekkje tilbake brevet.
Men vi skriv det ikkje implisitt, det er riktig. -- Eg er blitt
gjort merksam på at eg kanskje tok litt feil i stad, då eg
siterte, og det vil eg seie meg lei for. Men då eg siterte,
var eg ikkje klår over kva som var på gang.
Det forundrar meg at det er så liten kommunikasjon
mellom kommunalministeren og sosialministeren -- så
overgripande mellom departementa som dette vitterleg er.
Ein kunne i alle fall i svarbrevet til Nesvik seie at ein av­
venta komiteen si handsaming. Men statsråden sa altså nei.
Betyr det at Regjeringa ikkje tek omsyn til stortings­
fleirtalet?

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3687
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at jeg
prøvde å svare på spørsmål også i debatten i går, og et av
de spørsmålene som jeg svarte på, gjaldt nettopp det som
representanten Lodve Solholm nå tar opp. La meg bare
understreke: Regjeringa tar selvfølgelig hensyn til det
som flertallet i Stortinget mener. Det gjelder også i for­
hold til denne saken.
Når det gjelder kommuneøkonomien, er det slik --
som flere har understreket -- at det foreløpig er støtte til
det opplegget Regjeringa har lagt for eldreplanen. Vi har
selvfølgelig merket oss at et flertall sier at en vil ta ende­
lig stilling til dette under behandlingen av eldreplanen til
høsten. -- Sosialkomiteen har bestemt at den skal behand­
les da. Det forholder Regjeringa seg til. Derfor vil det
selvfølgelig også bli gitt signaler om at vi avventer en vi­
dere behandling av eldreplanen, til dem som må ha de
signalene. Jeg regner med at sosialministeren kan utdype
det noe mer i sitt innlegg litt senere.
Ivar Østberg (KrF): I kommuneøkonomiproposisjo­
nen sier Regjeringen:
«Regjeringen tar forbehold om at det økonomiske
opplegget for kommunesektoren kan bli strammere
dersom den økonomiske situasjonen tilsier det når for­
slaget til statsbudsjettet legges fram til høsten.»
Det samme står både på side 6 og side 13, altså to gan­
ger.
Hva er det Regjeringen ser for seg, siden det er nød­
vendig å varsle dette? Er det oljeprisfall til 10 dollar fa­
tet? Er det børskrakk? Eller er det et varsel om at her har
man ikke tenkt å følge opp det stortingsgruppen til Ar­
beiderpartiet fikk til, nemlig å øke med en milliard?
Statsråden gav uttrykk for at det er god vekst i økono­
mien, og vi har hørt fremhevet noen ganger at i fjor klarte
Arbeiderpartiet -- og det skjer i dialog når man gir og tar
-- å få plusset på en milliard. Vi hadde ønske om det i år,
fordi situasjonen for kommunene er annerledes, men Ar­
beiderpartiet hadde ikke dette å gi. Er dette et varsel om
strammere politikk overfor kommunesektoren?
Arbeiderpartiet vil også fjerne en del små øremerkede
tilskudd, og i Budsjett­innst. S. nr. 2 ber familie­, kultur­
og administrasjonskomiteen Regjeringen om å orientere
Stortinget på egnet måte om de erfaringer som er gjort
med ny forvaltningsmodell før eventuelle endringer i til­
skuddssystemet blir foretatt. Synes statsråden at denne
måten å informere om det øremerkede tilskudd til fami­
lievernkontoret på er tilfredsstillende?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg må nok si at jeg syns
spørsmålet fra representanten Østberg om denne regje­
ringa ønsker en strammere politikk overfor kommune­
sektoren, er noe underlig, særlig i lys av at i det oppleg­
get denne regjeringa presenterer for neste år, og som det
er tilslutning til fra flertallet i Stortinget, er det nesten fire
ganger så mye penger som i det opplegget sentrumsre­
gjeringa opprinnelig presenterte for inneværende år. Så
kom det til noe mer penger etter forhandlinger mellom
Arbeiderpartiet og sentrum, som jeg er glad for, men det
er litt merkelig at det da framstilles som om dette er et
veldig stramt opplegg for neste år. Det er det ikke.
Når det i kommuneøkonomiproposisjonen står at en
må ta forbehold om hva som skjer i verden omkring også
når det gjelder økonomien, er ikke det helt uvanlig å gjø­
re. Det er nemlig ikke slik at kommunesektorens økono­
mi kan ses isolert fra det som skjer i norsk økonomi for
øvrig.
I går registrerte vi alle sammen et varsel om renteøk­
ning. Det viser at det ikke er riktig og det er ikke bra når
noen partier signaliserer at en nærmest kan løfte hva som
helst inn i norsk økonomi uten at det fører til press i øko­
nomien. Selvfølgelig må vi også når det gjelder det vi be­
handler innenfor kommunesektoren, forholde oss til det
som skjer i verden omkring. Men når vi for neste år får
tilslutning til et opplegg på 3,5--4 milliarder kr, er det
selvfølgelig noe som Regjeringa ønsker å foreslå, men
det er altså ikke uvanlig at en må se på situasjonen fram­
over også i norsk økonomi for øvrig, men det er ikke her
noe varsel om at vi skal kjøre et strammere opplegg. Jeg
syns dette er et bra bidrag for å komme videre og prøve å
komme nærmere et samsvar mellom kommunenes opp­
gaver og de pengene de har til rådighet, men det tror jeg
ingen regjering hadde greid å rette opp over natta.
Sverre J. Hoddevik (H): En kritisk gjennomgang av
inntektssystemet har vært bebudet i tidligere dokumen­
ter, og vi gledet oss selvfølgelig da vi så utfasingsplanen
for tapskompensasjonen.
Så ble vi ikke så lite skuffet da vi så at de tre nordlig­
ste fylkene og Oslo uten videre vurdering skulle bibehol­
de krone for krone det man tidligere har hatt. Det medfø­
rer i praksis at Sogn og Fjordane og Nord­Trøndelag, og
kanskje delvis Oppland, er de som sitter igjen med usik­
kerhet i forhold til Regjeringens foreløpige tanker. Ser
statsråden dette, og har hun en kommentar til det? Og vi­
dere: Ser statsråden viktigheten av forslaget til VI, der
det blir bedt om en fundering av disse velkjente tilskud­
dene som ikke har særlig objektivitet knyttet til seg?
Så til dette med øremerkede tilskudd, der fylkeskom­
munen har stått i fokus. Er det interessant for statsråden å
vurdere å fokusere på primærkommunen i neste omgang,
med innlemmelse og frie midler, siden skjevheten er
åpenbar på dette punktet?
Og så kunne det helt til slutt, hvis det ikke blir for
mange spørsmål, vært artig å få en oppklaring på bruken
av begrepet «stor og sterk» i forhold til offentlig sektor.
Vi vet jo at foreldre i forrige generasjon gjerne sa til sine
barn at de måtte spise maten sin, så ble de store og sterke.
Det er ikke sikkert at dette er synonyme begreper, og
noen ble faktisk sterke uten å bli store. Kanskje har det
med kosthold å gjøre -- ikke vet jeg. Men iallfall: Har
statsråden en kommentar til at offentlig sektor kan «spis­
se» sine aktiviteter for å nå lenger og ikke være allesteds­
nærværende?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er glad for at det var
mulig å samle flertall for, bl.a. med støtte av Høyre, en
gradvis reduksjon av tapskompensasjon for å få til en

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3688
mer rettferdig fordeling av inntektssystemet kommunene
imellom og på den måten få et mer likeverdig tjenestetil­
bud. Når Regjeringa foreslo å gjøre dette gradvis over en
femårsperiode, er det fordi det, hvis vi skulle ha gjort det
fra ett år til et annet, og særlig hvis en ikke skulle ha
kompensert, ville ha fått dramatiske følger for en del
mindre kommuner, og spesielt en del mindre kommuner i
distriktene. Det ønsker ikke Regjeringa. Derfor gjør vi
det gradvis ved å kompensere mye, spesielt for kommu­
ner med skatteinntekt under 110 pst. av landsgjennom­
snittet, gjennom -- som Hoddevik riktig sa -- bl.a. Nord­
Norge­tilskudd og gjennom hovedstadstilskuddet, som vi
gjør helt spesielt for Oslo, fordi vi mener byen har helt
særskilte oppgaver.
Vi mener at det har vært viktig å gjøre det vi gjør, bl.a.
i forhold til Nord­Norge. Men vi er selvfølgelig også
opptatt av -- og vil selvfølgelig foreta den utredning som
en ber om, for å gjennomgå de ulike ordninger vi har --
det jeg opplever at mange har et ønske om, nemlig å få et
inntektssystem som i større grad har objektive kriterier.
Så den utredninga skal selvfølgelig komme.
Når det gjelder spørsmålet om øremerkede tilskudd,
mottas alle gode forslag -- gjerne flere, også utover de
som ligger der -- med takk, rettet både mot fylker og
kommuner. I den grad det er enda mer Regjeringa kan
innlemme/avvikle enda fortere, har vi selvfølgelig ikke
noe imot å være med på en diskusjon også om det, all
den tid vi vet at vi binder opp utrolig mye ressurser både
menneskelig og økonomisk når folk skal sitte og lage
planer, rapporter, søknader osv. Det er en meget ineffek­
tiv måte å styre kommunene på. Vi har et akutt behov for
mer personell, bl.a. innenfor helsesektoren og eldreom­
sorgen, og hvis vi får dekket det behovet, vil det være en
mye mer fornuftig bruk av ressursene.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Denne våren ser vi
eit utstrekt samarbeid mellom Arbeidarpartiet og Høgre
på svære, tunge politiske område -- oljepolitikken, revi­
dert nasjonalbudsjett, jordbruksoppgjeret er berre nokre
av fleire eksempel på det. Så var det òg Høgre som inn­
sette arbeidarpartiregjeringa.
I fjor då kommuneøkonomiproposisjonen vart hand­
sama, sa dåverande stortingsrepresentant Sylvia Brustad:
«... et samarbeid med Høyre og Fremskrittspartiet,
et samarbeid som ikke vil bety en bedre situasjon for
kommunene, og som på ingen måte vil bety et bedre
tjenestetilbud, spesielt for barn og unge.»
Dersom Arbeidarpartiet skulle ha inngått eit samar­
beid med sentrum, måtte dei, i tråd med det som sen­
trumsregjeringa hadde varsla før dei gjekk av, sytt for å
auka rammene. Vi hadde varsla 5 milliardar kr, og vi står
ved det. Det var i lys av det felles grunnlaget som regje­
ringa og KS har vist at det er behov for. Dei måtte ha sytt
for å greia ut andre kriterium før dei tok vekk tapskom­
pensasjonen, noko KS og andre òg har bede om. Vi har
altså teke på alvor at det er i distrikta ein stor del av ver­
diskapinga går føre seg, anten det gjeld fisk, olje, skog
eller andre ressursar, og gjeve dei høve til framleis å ha
eit godt tenestetilbod.
I lys av dette sitatet frå i fjor må ein forstå opplegget
som eit signal om at Arbeidarpartiet no har reduserte am­
bisjonar for kommunesektoren. Eg gjentek: Det vil «ikke
bety en bedre situasjon for kommunene», og «på ingen
måte bety et bedre tjenestetilbud, spesielt for barn og un­
ge».
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg tror jeg må få si at hvis
en sitter i glasshus, skal en være litt forsiktig med å kaste
stein, særlig når en vet hva sentrumsregjeringa, med Sen­
terpartiet i kommunalministerstolen, presenterte når det
gjaldt kommuneopplegget bl.a. for det året vi nå er inne i,
som var nesten fire ganger mindre enn det denne regje­
ringa i løpet av noen måneder presenterer for neste år.
Det er ikke riktig at det kommuneopplegget som det
nå blir flertall for for neste år, betyr at vi skal redusere
tjenestetilbudet, at det er reduserte ambisjoner i forhold
til kommunesektoren osv. Det er altså ikke riktig. Det er
også slik at når denne regjeringa har gått inn for en gan­
ske kraftig omlegging av inntektssystemet, er det ut fra et
faktum som jeg mener er ganske viktig, men som jeg
skjønner Senterpartiet ikke er opptatt av, nemlig at vi øn­
sker å sikre et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av lan­
det. Og når den viktigste forklaringa på forskjellen i tje­
nestetilbud er ulikheter i inntektssystemet, er det, hvis en
er opptatt av likeverdige tjenestetilbud, bare ett svar på
det, nemlig å gjøre noe med inntektssystemet. Det er det
Regjeringa har foreslått, og det er vi glad for at vi får til­
slutning til.
Jeg tar til etterretning at Senterpartiet ikke mener at
det er så viktig. Men jeg tror ikke folk bl.a. i den delen av
landet vi nå er i, lenger vil finne seg i det forfallet vi bl.a.
ser i skoler, eller i at de må stå lenge i kø og vente på å få
den hjelpen de trenger innenfor helsevesenet osv. Her er
det også et marked for privatisering, hvor det er folk både
med betalingsevne og med ønske om å kjøpe slike tjenes­
ter. Dette ønsker heller ikke Arbeiderpartiet ut fra vår
holdning til grunnleggende velferdstilbud.
I lys av det er det særdeles viktig å få til en mer rett­
ferdig omlegging av inntektssystemet, som jeg også trod­
de Senterpartiet var opptatt av, enn det som har vært til­
fellet fram til i dag.
Karin Andersen (SV): Jeg får prøve nok en gang å få
en forklaring på hvorfor Arbeiderpartiet har valgt å sam­
arbeide med Høyre denne gangen, når de vitterlig kunne
fått det de har sagt de vil ha, nemlig mer penger til kom­
munesektoren, sammen med sentrumspartiene og SV, og
når de kunne fått til de samme omleggingene i inntekts­
systemet sammen med SV og Kristelig Folkeparti. Det
ville det vært et bredt flertall for.
I går sa statsministeren også at kommunesektoren
trengte mer penger. Ja, hvordan skal man få det til, hvor­
dan skal man få mer penger i offentlig sektor? SV har an­
vist hvordan vi ønsker å gjøre det. Vi ønsker å stramme
inn på andre områder, vi ønsker bl.a. å skattlegge aksje­
utbytte på mottakers hånd -- skatt på aksjeutbytte er nå
null for million­ og milliardinntekter. Vi ønsker å omfor­
dele fra andre sektorer. I går satt man i Stortinget og ved­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3689
tok en fregattkontrakt til 14,3 milliarder kr -- et forholds­
vis usikkert prosjekt, for å si det pent. Det gikk greit
igjennom.
SV velger bort disse tingene; vi velger sjukehus, sko­
ler og helse foran dette. Så hvis det ikke er sånn at Arbei­
derpartiet vil være med SV og stramme inn på noen om­
råder, men derimot vil ha mer penger til de gode tingene
og på en måte bare bruker mer penger, er det jo Arbeider­
partiets politikk som vil sørge for mer renteøkning, infla­
sjon og alt det man skremmer så veldig med. Jeg forstår
ikke hvordan Arbeiderpartiet skal kunne sikre det de sier
de vil, nemlig mer penger til offentlig sektor, når de ikke
vil være med på SVs omfordelingspolitikk, og de vil hel­
ler ikke være med og sørge for flertall sammen med dem
som faktisk kan sikre det Arbeiderpartiet sier at de vil.
Jeg savner en god forklaring. Den eneste forklaringen jeg
greier å finne, er at Arbeiderpartiet faktisk ikke vil, og at
de mener at det er riktig at kommunesektoren holdes på
det nivået som er i dag. Det sier jo statsråden sjøl ikke er
et godt nok tilbud.
Statsråd Sylvia Brustad: Flere har sagt at vi her har
inngått et forlik med Høyre når det gjelder kommunesek­
toren for neste år. Etter å ha hørt på debatten i dag, synes
jeg flere talere har fått godt fram at Arbeiderpartiet har
fått vekslende støtte for de ulike tiltakene som ligger i
kommuneøkonomiproposisjonen -- noen ganger fra sen­
trum, andre ganger fra Høyre. Jeg skammer meg ikke
over å få støtte verken fra det ene eller det andre partiet.
Regjeringen er glad for å ha fått gjennomslag for så å si
alt vi har foreslått.
Arbeiderpartiet og Regjeringa er selvfølgelig særdeles
opptatt av å ha en kommunesektor som kan tilby det tje­
nestetilbud som folk både forlanger og forventer å få, og
til en riktig kvalitet. Penger er selvfølgelig ett svar, mens
fornyelse av offentlig sektor er et annet.
Vi mener at vi har fått på plass et ganske stort løft for
neste år når vi sier at kommunene skal få mellom 3,5 og
4 milliarder kr. Det er ikke riktig som representanten An­
dersen sier, at Arbeiderpartiet ikke er opptatt av å få til en
mer rettferdig fordeling i samfunnet vårt. Vi behandlet i
går utjamningsmeldinga, der Arbeiderpartiet stod sammen
med flere partier, bl.a. sentrumspartiene og SV, om en del
forslag som nettopp går i retning av å få mer rettferdighet.
Arbeiderpartiet har i skattepolitikken gitt klart uttrykk
for -- og det tror jeg også en vil se resultater av framover
-- at det er de som har den sterkeste ryggen, som må bære
den tyngste børa. Det har Arbeiderpartiet ment hele tida,
og det mener vi fortsatt. Der vil vi etter hvert også kom­
me tilbake med forslag når tida er inne for det.
Men det er også slik at når SV foreslår ca.
4 milliarder kr mer enn det Regjeringa har foreslått, stil­
ler jeg meg litt undrende til at SV ikke vil være med på
en merknad om at hvor mye en putter inn i kommunesek­
toren, også henger sammen med det totale presset i øko­
nomien for øvrig. Det er altså en fare for rentestigning,
økende arbeidsledighet osv. hvis en ikke ser også dette i
sammenheng med andre ting. Derfor går det ikke an å
gjøre alt fra en dag til en annen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Det var interessant å
høre kommunalministeren nå. Hun sa: Vi henter støtten
der den er å finne, en vekslende støtte. Men da Sylvia
Brustad var i opposisjon, var gjennomgangsmelodien fra
Arbeiderpartiet at nå må sentrumsregjeringen velge side i
velferdspolitikken og ikke drive og hente støtte her og
der og dingle fra side til side. Nå gjør arbeiderpartiregje­
ringen akkurat det samme. Kommunalministeren står her
tvert om og skryter av at de henter støtten der den er å
hente, vekslende fra side til side, og -- interessant nok -- i
en så viktig velferdspolitisk oppgave som kommuneøko­
nomien, hos Høyre. Det er greit, men da skal Arbeider­
partiet også her erkjenne at de har lagt seg på et linjeskif­
te. Det er en ny kurs i forhold til tidligere krav om at en
må velge én side, og så må en stå konsekvent på den si­
den. Det gjør altså ikke Arbeiderpartiet i det hele tatt i re­
gjering.
Kommunesektoren er ansvarlig for størstedelen av de
offentlige tjenestene og er derfor så viktig for utbyggin­
gen av velferdssamfunnet. Offentlig sektor står i dag
overfor store utfordringer. Befolkningens alderssammen­
setning vil medføre økt etterspørsel etter kommunale tje­
nester, vi har et arbeidsmarked med knappere tilgang på
arbeidskraft, og publikums forventning til omfang og
kvalitet på tjenester vil øke.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig både for den
enkelte bruker og for den totale ressursbruk å se på mu­
lighetene for fornyelse og forenkling av offentlig sektor.
Derfor iverksatte sentrumsregjeringen programmet «Et
enklere Norge», og derfor fortsetter den nye regjeringen
med disse og også andre tiltak for modernisering av of­
fentlig forvaltning, og det er bra.
For å lykkes med fornyelse og forenkling av kommu­
nesektoren er det bl.a. behov for å redusere detaljstyrin­
gen av kommunene og fylkene. Det er gledelig å registre­
re at Regjeringen følger opp både prosessen med avvik­
ling av øremerkede tilskudd og prosjektet med gjennom­
gang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å legge til rette
for en best mulig økonomi for kommunene innenfor for­
svarlige økonomiske rammer. Vi har derfor foreslått å
øke den reelle veksten i kommunenes inntekter i 2001
med 5 milliarder kr i forhold til i år, noe kommunalmi­
nisteren i sentrumsregjeringen, Odd Roger Enoksen,
varslet allerede før regjeringsskiftet. Det er altså ikke noe
vi har kommet på etterpå. Vi synes det er skuffende at ar­
beiderpartiregjeringen ikke har vært villig til å bli med på
denne veksten i kommunenes økonomi.
En god økonomi er viktig for å kunne opprettholde
bosettingen i distriktene, men den er også viktig for stor­
byene. Kristelig Folkeparti mener derfor det er behov for
et eget storbytilskudd for å imøtekomme storbyenes spe­
sielle utfordringer.
For de kommunene som opplever sterk vekst, er det et
problem at innbyggertilskuddet beregnes ut fra innbyg­
gertallet pr. 1. januar. Vi foreslår heller 1. oktober for be­
dre å fange opp den senere tids vekst i slike kommuner.

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3690
Kristelig Folkeparti er glad for at de 14 kommunene
som får økte utgifter til arbeidsgiveravgift på grunn av
endringer i arbeidsgiversonen, vil få dette refundert. Dis­
se kommunene vil derved få bedre tid til å omstille seg til
disse ekstra kostnadene.
Vi er glad for at Regjeringen i 2001 følger opp plan­
tallene for bygging av boliger i Handlingsplan for eldre­
omsorg, nemlig 5 800. Vi er imidlertid betenkt over at
departementet har sendt ut brev til fylkesmennene som
vil føre til at kommunene må stoppe prosjekter som er
byggeklare. I det samme brevet framgår det at kommune­
ne har planlagt 38 500 plasser. Søknadsfrist for kommu­
nene er tidligere satt til 1. juni 2001. Dette viser at det
fortsatt er store behov for utbygging av eldreomsorg ute i
kommunene. Kristelig Folkeparti foreslår derfor sammen
med Senterpartiet og Fremskrittspartiet at Regjeringen
skal forberede et opplegg som sikrer utvidelse og forlen­
gelse av eldrereformen, slik at alle kommuner får gjen­
nomført sine planer. Det kan ikke være slik at det er før­
stemann til mølla som skal få bygge ut. Dette forslaget
ser dessverre ikke ut til å få flertall.
Vi er imidlertid glad for at flertallet -- alle partier unn­
tatt Arbeiderpartiet -- ber Regjeringen videreføre eldrere­
formen uten innskrenkninger av godkjenning av nye pro­
sjekter inntil Stortinget har behandlet stortingsmeldingen
om handlingsplanen for eldreomsorg etter to år.
På bakgrunn av de plantall vi kjenner i dag, undrer det
oss at Regjeringen har funnet ut at vi i perioden 2002--
2007 kun har behov for 5 000 boenheter. For oss er det
viktig at vi i de nærmeste årene fullfører krafttaket som
skal til for å få på plass en god eldreomsorg. Vi kan ikke
svikte de eldre nå. Eldresatsingen må fullføres. Det er
viktig at det tidlig legges planer for hvordan staten kan
imøtekomme kommunenes behov på dette viktige vel­
ferdspolitiske området.
Hill­Marta Solberg (A): Stortinget slutter i dag opp
om arbeiderpartiregjeringens forslag om å styrke kom­
munenes økonomi og redusere den statlige detaljstyrin­
gen. Regjeringens forslag om gjennomføring av eldresat­
singen som planlagt, med 5 800 nye sykehjemsplasser og
omsorgsboliger neste år, får også full støtte.
Den økonomiske situasjonen i mange kommuner og
fylker er bekymringsfull. Ifølge enkelte beregninger ut­
gjør underskuddet i sektoren samlet om lag 11 milliar­
der kr. Vi skal likevel være klar over at dette ikke er et
rent driftsunderskudd i bedriftsøkonomisk forstand. I
disse tallene inngår som kjent også investering og låne­
opptak knyttet til 6­åringsreformen og til eldresatsin­
gen. Men underskuddet er stort, selv når vi korrigerer
for slike særskilte forhold som staten kompenserer for
over flere år.
Regjeringens opplegg gir kommunene 3,5 -- 4 milliar­
der kr mer i inntekter til neste år. Til sammenlikning la
den forrige regjeringen, med Odd Roger Enoksen som
kommunal­ og regionalminister, opp til en reell vekst i
kommunenes inntekter fra 1999 til 2000 på 1,1 milliarder
kr. Vår nye regjering er dermed nær en firedobling av det
Bondevik­regjeringen la inn i sine budsjetter.
Når sentrumspartiene nå uttaler at dette ikke er nok,
står dette i klar motstrid til hva de selv prioriterte i prak­
tisk politikk fra regjeringsposisjon. Det undrer meg da
også å høre at tidligere statsminister Bondevik nå er lei
seg for at Arbeiderpartiet ikke ville foreslå 5 milliarder
kr, men 4, mens hans egen regjering greide å stable på
beina 1 milliard kr da siste budsjett ble lagt fram.
Arbeiderpartiet fikk plusset på 1 milliard kr til kom­
munene på inneværende års budsjett. Nå legger vi altså 4
nye milliarder kr i kommuneopplegget, og etter min me­
ning er det en god begynnelse i arbeidet med å gjenreise
kommunenes økonomi.
Offentlig sektor vil i årene som kommer, bli større og
få flere ressurser. Vi vil trenge flere offentlig ansatte til å
løse oppgavene innenfor undervisning, helse, eldreom­
sorg og kriminalitetsbekjempelse.
For å sikre en mer rettferdig fordeling og utjevning av
inntekter mellom landets kommuner blir det nå vedtatt
betydelige endringer med en sterkere omfordeling fra de
rikeste til de fattigste kommunene. Den delen av skatte­
inntektene som kommunene selv skal beholde, økes. Det
betyr at kommunene får mer igjen for sitt arbeid med å
tilrettelegge for god næringsutvikling. Samtidig gjen­
nomføres en sterkere omfordeling fra skattesterke til
skattesvake kommuner.
Endringene innebærer en betydelig styrking av det lo­
kale selvstyret. En større del av tilskuddene skal fram­
over gis som frie midler med mindre detaljstyring fra sta­
tens side. Dette er i tråd med hva vårt parti og også folke­
valgte ute i kommunene har etterspurt.
I opposisjonsrollen på Stortinget har Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å øke kommu­
nenes inntekter neste år med 5 milliarder kr, med andre
ord 1 milliard mer enn Arbeiderpartiet. Og som jeg alle­
rede har vært inne på: Det er i seg selv ikke oppsiktsvek­
kende mye mer enn hva Arbeiderpartiet foreslår, men det
er virkelig oppsiktsvekkende mye mer enn hva sentrums­
partiene fant rom for å styrke kommunene med da de satt
i regjeringskontorene.
Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for øvrig,
som vi skal håndtere i morgen, viser i realiteten at det er
meget liten forskjell på hva Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene gjør når det gjelder prioritering av kommune­
sektoren. Legger vi standpunktene ved siden av hveran­
dre, ser vi følgende: For kommuneøkonomien samlet går
sentrum inn for 57,1 mill. kr mer enn Arbeiderpartiet --
57 mill. kr! Det er derfor det er veldig vanskelig å forstå
årsaken til at sentrumspartiene på et slikt grunnlag ikke
engang var villig til å gå inn i reelle forhandlinger med
Arbeiderpartiet også om revideringen av det budsjettet
som sentrumsregjeringen la fram, og fikk vedtatt
sammen med Arbeiderpartiet.
Dette viser at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i
hovedsak er enige om prioriteringen av kommunenes
økonomi. Så framfor å fokusere på enkelte små forskjel­
ler, burde vi tvert imot stått sammen om å bringe kom­
munene ut av den vanskelige situasjonen de befinner seg
i. I dag velger sentrumspartiene i stedet å stille seg uten­
for.

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3691
Og til det som er blitt tatt opp flere ganger i denne de­
batten, hvorfor Arbeiderpartiet ikke har en avtale med
sentrum og f. eks. SV i denne saken i dag: Forklaringen
på det er veldig enkel. Sentrum ville ikke forhandle med
Arbeiderpartiet, til tross for de små forskjellene i realite­
ter som jeg nylig har påpekt.
Sverre J. Hoddevik (H): Vi er nå allerede kommet
langt ut i debatten, og de fleste tema er berørt av mange.
Handlingsplan for eldre har etter hvert blitt et hoved­
tema i innstillinga, all den stund Regjeringas kortsiktige
grep har blitt oppfattet som forholdsvis dramatiske i
Kommune­Norge. Vi tenker her på utgående korrespon­
danse gjennom fylkesmannen, der kommunene langt på
vei får stoppordre, i et forsøk på å holde volumet innen­
for tidligere stipulerte rammer. Jeg er veldig glad for at
flertallet i komiteen har samlet seg om Høyres formule­
ring, der vi i forslag ber om at eldrereformen blir videre­
ført uten innskrenking av godkjenninger av nye prosjekt
inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 og deri­
gjennom tatt stilling til om planen skal utvides. Det er
imidlertid viktig at kvalitetskravet til omsorg i denne
prosessen blir ivaretatt.
Det virker som om innfasing av store rikspolitiske re­
former har medført store planarbeid og også en omfatten­
de rettferdighetsdebatt knyttet til den enkelte kommunes
tidligere prioriteringer og utført arbeid. Vi må se til at vi
ikke får en tilsvarende smertelig prosess knyttet til en ut­
fasing av dette store øremerkede prosjektet.
Et annet viktig element i innstillinga er de langsiktige
signal som går på tilrettelegging for strukturendringer i
forvaltninga. Regjeringa foreslår et innlemmingskriteri­
um for primærkommunene som fører til at et område ikke
taper basistilskudd gjennom en tiårsperiode ved en even­
tuell frivillig kommunesammenslåing. Jeg er spesielt glad
for at flertallet i komiteen har sluttet seg til Høyres forslag
om på samme måte å ta med et eventuelt regionaltilskudd
i dette inndelingskriteriet, slik at det ikke gjenstår som en
hindring eller som et økonomisk motiv for å avstå fra fri­
villig sammenslutning. Jeg minner her om at når Oppga­
vefordelingsutvalget snart avgir sin innstilling, vil -- uav­
hengig av hva den måtte inneholde av konklusjoner --
samfunnsdebatten starte om oppgavefordeling, og også
om antall forvaltningsnivå. Og skulle vi være så heldige
at det lot seg skaffe et flertall for å avvikle fylkeskommu­
nen totalt -- slik å forstå at vi gjenstår med to forvaltnings­
nivå -- er det også viktig at vi har en prosess når det gjel­
der å skape kompetente mottakere på primærkommune­
nivå som kan ta seg av deler av fylkeskommunens nåvæ­
rende ansvarsområde. Det er et faktum at hvis en ser bort
fra SV, er det ingen særlig forskjell på skiftende regjerin­
ger og opposisjon med hensyn til disponibelt kronebeløp
til kommunesektoren. De politiske fleskeprisene varierte
unektelig mer mellom regjering og opposisjon for noen år
tilbake, men nå ser det altså ut til at svaret på ebbe i kom­
munekassene like mye er effektivisering og strukturelle
grep som oppjustering av kronebeløpet.
Helt annerledes er grenseproblemet som oppstår om­
kring inneklemte byer. Mange av disse problemene har
måttet få sin løsning gjennom de par siste tiåra gjennom
prosesser som ikke påfallende er preget av frivillighet fra
alle. Det dagsaktuelle problemet som er omtalt i innstil­
linga, knytter seg til Nord­Jæren. Her går flertallet inn
for å få en prosess tilskyndet fra staten for å få en løsning
på Stavanger­ eller Nord­Jæren­spørsmålet.
Så til slutt noen få ord om avvikling av øremerkede
tilskudd i en prosess for å vekte frie inntekter i sterkere
grad i forhold til øremerkede tilskudd. Det er ikke van­
skelig å få flertall for prinsippet om at øremerking rela­
tivt sett sterkt bør avta. Vanskeligere er det når vi kom­
mer til de konkrete forslag som har en særinteresse eller
en postadresse knyttet til seg. I denne innstillinga ser det
ut til at kulturbåten «Innvik» fremstår som den politiske
«ark» -- med andre ord det tryggeste sted å oppholde seg i
tilfelle distriktspolitisk uvær. Det er antatt å skulle være
ekstra vanskelig for representanter fra Sogn og Fjordane
ikke å være om bord i dette politiske skipet pr. dato. For
Høyre, som har ledet dette løpet med innlemming av øre­
merkede tilskudd, sier vi prinsipielt ja til Regjeringas lis­
te når de nå først er kommet på glid. Vi gleder oss over at
det lot seg gjøre å innlemme skolefritidsordninga, som
for så vidt stod øverst på Høyres tilleggsliste på over en
halv milliard kroner totalt. Da får det våge seg om disse
2,5 mill. kr som tidligere har tilflytt kulturbåten «Inn­
vik», må finne andre avsendere enn øremerkingslistene i
statsbudsjettet. Denne innlemmingsøvelsen tar sikte på å
sikre Kommune­Norge minst et par milliarder kroner
vekst i frie inntekter som muligens kan yte bidrag hvis
tiltaket for øvrig når opp i konkurranse med andre kultur­
tiltak i Distrikts­Norge.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Regjeringen la samtidig
med St.prp. nr. 62 for 1999­2000 fram St.meld. nr. 34 for
1999­2000, Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2
år. Meldingen skal behandles av Stortinget til høsten,
men innholdet er delvis omtalt i kommuneøkonomipro­
posisjonen og er derfor også omtalt i kommunalkomite­
ens Innst. S. nr. 252.
Jeg vil gjerne begynne med å gi honnør til kommune­
ne for den innsatsen de har gjort de første to årene av
handlingsplanen for eldreomsorgen. Resultatene så langt
er svært tilfredsstillende og viser at kommunene har prio­
ritert eldreomsorgen.
La meg så slå fast at Regjeringen tar hånd om gjen­
nomføringen av handlingsplanen innenfor rammer ved­
tatt av Stortinget -- bl.a. er det vedtatt å bevilge tilskudd
til 24 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regje­
ringen følger også opp den omfattende styrkingen av be­
manningen i pleie­ og omsorgstjenesten -- over 12 000
nye årsverk.
Kommunalkomiteen har nå vært opptatt av sammen­
hengen mellom handlingsplanens vedtatte investerings­
ramme og kommunenes foreløpige planer. Kommunene
har for eldreplanen og opptrappingsplanen for psykisk
helse samlet rapportert et utbyggingsbehov tilsvarende
38 500 enheter for perioden fram til 2003.
Så langt er den faktiske søknadsinngangen til Husban­
ken godt innenfor de vedtatte rammer. Før prosjekter

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3692
godkjennes i Husbanken, må det dokumenteres at kom­
munen også kan drive de nye enhetene med tilstrekkelige
tjenester. Det har hittil vist seg at kommunene planlegger
flere enheter enn de faktisk bygger ut. Kommunenes pla­
ner slik de foreligger i dag, indikerer heller ikke tilstrek­
kelig samsvar mellom investeringer og drift.
På bakgrunn av at de kommunale planene likevel lig­
ger så vidt høyt over de vedtatte investeringsrammene,
ble det i St.meld. nr. 34 og i kommuneøkonomiproposi­
sjonen beskrevet et opplegg for kommunevise rammer.
Regjeringen har i meldingen antydet at det kan være
behov for ytterligere 5 000 nye sykehjemsplasser/om­
sorgsboliger etter 2001. Jeg vil understreke at det er usik­
kerhet knyttet til anslaget. Dette vil sammen med eldre­
planens ramme og opptrappingsplanen for psykisk helse
til sammen gi om lag 35 000 plasser i løpet av planperio­
den og de nærmeste årene. Dette er etter Regjeringens
mening dekkende i forhold til kommunenes planer.
Stortinget har tidligere vært opptatt av hensynet til
kommuner som trenger noe lengre tid til gjennomføring
av sine byggeprosjekter. Erfaringene så langt viser at de
større kommunene ligger etter når det gjelder bruk av til­
skuddsordninger i Husbanken. Dette skyldes ofte at disse
kommunene trenger noe lengre tid for å planlegge, finne
egnet tomt og gjennomføre de nødvendige prosesser po­
litisk og administrativt før søknad sendes Husbanken.
Eldreplanen er et formidabelt løft, et løft som hele
veien har hatt bred tilslutning i Stortinget. Det er til nå
avsatt 19 milliarder kr til investeringer og
10 milliarder kr til drift. Regjeringen er opptatt av å få
mest mulig ut av ressursene, bl.a. slik at vi oppnår en
styrking i de kommunene som har kommet kortest når
det gjelder utbygging.
Regjeringen er opptatt av at det blir en god fordeling
av eldreomsorg kommunene imellom, samtidig som det
er viktig med en hensiktsmessig balanse i utbyggingen
av omsorgsboliger kontra sykehjemsplasser. Dette lå til
grunn for at Sosial­ og helsedepartementet i St.meld. nr.
34 tok initiativ til at resterende enheter som skal bygges i
planperioden -- totalt 11 000 enheter -- ble fordelt nå. Slik
ville vi gi kommunene forutsigbarhet i planleggingen og
unngå først til mølla­prinsippet.
Departementet tar til etterretning at Stortingets flertall
ikke ønsker at denne fordelingen skal skje nå. Det blir
derfor ikke fastlagt kommunevise rammer, og søknader
vil på vanlig måte bli behandlet i Husbanken inntil
St.meld. nr. 34 er behandlet til høsten.
Regjeringen ser det som svært viktig å sikre en best
mulig fordeling av nye prosjekter og tilstrekkelig kapasi­
tet i forhold til behovet blant pleie­ og omsorgstrengende
eldre. Derfor vil Regjeringen senest i forbindelse med
fremleggelsen av statsbudsjettet til høsten, ett år tidligere
enn beskrevet i meldingen, konkretisere statens medvirk­
ning i finansieringen av enheter som bygges utover hand­
lingsplanperioden fra 2002. Her vil naturlig nok også
personellbehovet bli berørt. Det er viktig med et godt
samsvar mellom investeringer og drift.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (Frp): Siden fylkeskommunene er syke­
huseiere, finner jeg grunn til å stille sosialministeren
noen spørsmål, da helseministeren ikke er til stede.
I revidert budsjett, som vi skal behandle og vedta i
morgen, kutter flertallet -- bestående av Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene -- kjøp av sykehusutstyr med
760 mill. kr. Et av argumentene som har vært brukt, er at
fylkeskommunene nå ikke har råd til å følge opp satsin­
gen ved å legge inn sin andel av kjøp av utstyr til sykehu­
sene, og at man derfor nå kan kutte i bevilgningene.
Det er nå engang slik at behandling gjennom bruk av
mer effektivt utstyr vil føre til at flere pasienter blir be­
handlet, at vi får redusert sykepengeutbetalingene, og at
vi får flere i jobb. Med andre ord er det bare fordeler
knyttet til det å fornye utstyret ved våre sykehus. I tillegg
er heller ikke disse bevilgningene inflasjonsdrivende -- i
denne tid, da vi debatterer press i økonomien, stramhet
og balanse.
Hvorfor kan da ikke Regjeringen være villig til å vur­
dere forslag som f.eks. går på å fornye utstyret, enten
gjennom å øke de direkte overføringene til fylkeskom­
munene til dette formål, eller gjennom å øke den statlige
andelen av investeringsutgiftene, slik at vi faktisk får for­
nyet utstyr, som så sårt trengs ved så å si alle sykehusene
i dette landet? Jeg har foreløpig til gode å forstå Arbei­
derpartiets logikk på dette området. Men hvis sosialmi­
nisteren kunne være så vennlig å forklare meg hva som
er logisk ved det hele, ville jeg satt pris på det, for så
langt har det altså ikke vært mulig å forstå hvilken saklig
begrunnelse som skal ligge til grunn for den type uan­
stendige kutt, på et område hvor vi virkelig trenger å sat­
se for nettopp å få økt behandlingskapasiteten ved våre
sykehus.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: For to dager siden tok
helseministeren opp dette spørsmålet fra denne talerstol
og forklarte det godt, så vidt jeg kunne skjønne.
Det er faktisk slik at om man lot den planen stå, ville
pengene bli stående ubrukt.
Ivar Østberg (KrF): Jeg er enig med sosialministe­
ren i at eldrereformen er en god reform, og at kommune­
ne har gjort en god jobb. Derfor oppleves det helt urime­
lig når Regjeringen samme dag som den legger fram
St.meld. nr. 34, Handlingsplanen for eldreomsorgen etter
2 år, sender et brev til fylkeskommunene, hvor man ikke
drøfter innføring av kvoter, men hvor man innfører kvo­
ter eller fylkesvise rammer. Dette var på en fredag, og
brevet kom uken etter, den 23. mai, til Troms. Jeg reager­
te ganske spontant, fordi det som skjer i Troms fylke, er
jo at mange av planene blir stoppet. Penger er blitt brukt
unødvendig når man går frem slik.
Jeg er glad for at statsråden sier at «departementet tar
til etterretning» det flertallet nå kommer til å vedta i løpet
av kvelden. Det skulle jo også bare mangle! Men finner
statsråden en slik fremgangsmåte rimelig, at man samme
dag som man legger en sak fram for Stortinget, sender et
slikt brev? Er det en reell måte å behandle Stortinget på,

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3693
ikke å la Stortinget få lov til å drøfte disse sakene før de­
partementet fatter et vedtak?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Stortinget har bestemt
rammene for eldreomsorgsutbyggingen. Det er departe­
mentets plikt å gjennomføre det. Det er også vår plikt å
se til at det blir en god og rettferdig fordeling mellom
kommuner, mellom sykehjem og omsorgsboliger, og at
det blir tilstrekkelig pleie knyttet til hver enkelt enhet.
Dette var det departementet ønsket å gjøre -- lage en for­
deling så vidt tidlig at man fikk denne rettferdigheten, for
nettopp å unngå at de kommunene som kom først i gang,
var de som ikke bare fikk bygd ut det som var tilstrekke­
lig, men kanskje også utover behovet.
Jeg har lyst til å minne om at kanskje særlig byer som
Tromsø, som har kommet sent ut, vil ha veldig stor nytte
av at det blir gjort en fordeling. Men selvfølgelig vil de­
partementet og jeg rette oss etter det Stortinget har sagt.
Erna Solberg (H): Jeg er glad for at vi har en statsråd
som retter seg etter det Stortinget har sagt. Men jeg synes
også vi burde hatt en statsråd som var en politiker, og
ikke en byråkrat som jeg synes de svarene statsråden har
gitt så langt i denne runden, tyder på.
Det er nemlig slik at hvis man mener at sykehusutstyr
skal brukes mer, må man se på hva som skal til for at
man eventuelt kan foreta denne oppdateringen. Det gjor­
de vi. Derfor styrket vi også i revidert nasjonalbudsjett de
frie inntektene til fylkeskommunene noe, både for å klare
egenandelen ved økt sykehusaktivitet og i forhold til
kjøp av sykehusutstyr. Det betyr at hvis man har et øn­
ske, må man endre andre rammebetingelser -- ikke bare
finne ut at ingen kommer til å søke på disse pengene. Jeg
har ikke tro på at ikke mer av de pengene kommer til å
bli brukt. Og ikke minst burde man gjøre det når man i
innstillingen foreslår at man skal utsette det med to år.
Det betyr at det skal utsettes for neste år. Der er det fak­
tisk et flertall som ønsker å gi fylkeskommunene mer frie
inntekter som gjør at de kan betale en del av egenandelen
sin da. Det er den ene biten.
Den andre biten: Det samme gjelder i og for seg også
for eldreomsorgsreformen. Jeg kan se én grunn til at det
skulle være kvoter, men da burde de vært innført da Stor­
tinget behandlet eldreomsorgsplanen -- den gangen den
var foreslått. Men å endre spillereglene nå medfører altså
en kolossal forvirring for kommunene og en veldig van­
skelig situasjon. Vi har på en måte lagt ett sett med ram­
mebetingelser, kommunene har tilpasset seg det, og så
kommer mange som har gode planer og får beskjed om at
de ikke får det. Det ulogiske i denne måten å gjøre det på
er faktisk at de som egentlig hadde ferdige prosjekter, de
som ikke trengte et øremerket tilskudd for å få til mer el­
dreomsorg, har fått pengene. De hadde jo planene -- de
fikk bare plutselig ekstra finansiering fra staten for pla­
ner de allerede hadde hatt.
Derfor tror jeg vi må innse at vi må diskutere oss gjen­
nom på hvilke premisser eventuelle rammer skal legges,
og hvor store rammene skal være. Jeg tror bare vi må
innse at når vi innfører øremerkede tilskudd, tvinger det
sannsynligvis frem større dekning enn det opprinnelige
behovet man hadde satt, for det er et av feilproblemene
knyttet til effektivitetsproblemene ved øremerkede mid­
ler.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg merket meg at re­
presentanten Andersen ønsket en politiker og ikke en by­
råkrat. Det er mulig hun også ønsket seg en helseminister
og ikke en sosialminister til å svare på spørsmålet.
Med den økonomiske situasjonen som sykehusene er i
i dag, er det faktisk helt nødvendig å gjøre en del grep
forut for innkjøp av utstyr, og det har helseministeren
forklart gjentatte ganger fra denne talerstolen.
Så til eldrereformen: Ingen kommuner har fått avslag.
Kommunene er bedt om å gi en prioritet til de ulike pro­
sjektene de har planlagt. Det har aldri vært antydet fra
noe hold -- verken fra Stortinget eller departementet -- at
rammene var uendelige når det gjaldt eldrereformen.
Men vi ser, som jeg sa i mitt innlegg, at det vil bli behov
for noe mer enn det man planla fra starten av. Det var
også oppe i debatten den gang dette kom opp, og vi had­
de faktisk veldig dårlig grunnlag for å finne det eksakte
tallet, så det er ingen overraskelse at treffsikkerheten
ikke var 100 pst.
Presidenten: Presidenten antar at replikksvaret var
rettet til replikanten Erna Solberg -- Karin Andersen kom­
mer nå.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Beklager!
Karin Andersen (SV): Ja, det er jeg som er Ander­
sen!
Når det gjelder investeringer til sykehus, fins det bare
en måte å gjøre det på hvis man ønsker at man skal inves­
tere mer i sykehusutstyr, og det tror jeg man bør være
enig om. Da må man sørge for at fylkeskommunene har
råd til det, enten ved å gi dem frie rammer slik at de har
råd til å løse ut midlene, ellers må man øke statens andel,
eller sanere gjeld. Så den eneste konklusjonen på dette
må være at Regjeringen mener at det ikke er viktig len­
ger. At man skal gjøre det på lengre tid, har jo noen fore­
slått. Arbeiderpartiet og SV sier i innstillingen til kom­
muneøkonomiproposisjonen at man skal gjøre det innen­
for den oppsatte tida. Det må bety at man vil få en skik­
kelig investeringsboom ved slutten av perioden, og det
kan jo ha sine effekter.
Så har jeg også et spørsmål som dreier seg om eldrere­
formen. Jeg er enig i at det er viktig å bruke pengene til
dem som trenger dem mest, men det er også viktig å sør­
ge for at de som trenger en mer tilpasset bolig, får det.
Både omsorgsbolig og sykehjem har jo vært en del av
denne planen. Noen kan ta imot omsorg i sitt eget hjem,
det kan fungere like greitt hvis boligen er tilrettelagt for
det. SV har i flere år på rad tatt til orde for å se om det
hadde vært mulig å bruke noen av disse pengene bedre
og få mer ut av dem, ved f.eks. å gjøre det lovlig å bruke
noen av dem til å installere heis, rette på bad og slike
ting. Spesielt i byer ville det være viktig, for her er det

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
Trykt 4/7 2000
2000
3694
ikke så mange tomter å ta av for å bygge eldreboliger og
omsorgsboliger. Vi har ønsket at departementet kunne se
på en slik måte å bruke disse pengene på. Kanskje vi had­
de fått mer ut av noen av dem -- flere omsorgsboliger ut
av pengene -- ved å kunne gjøre det på denne måten, spe­
sielt i byer der det er så dyrt å bygge.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Til representanten An­
dersen skal jeg bare si at jeg er helt enig i at man bør kun­
ne se på muligheten for å bruke litt til å lage bedre stan­
dard på boliger som allerede eksisterer. Det kan være for­
nuftig, og det tar jeg med meg tilbake.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når Senterpartiet
reagerte på det som skjedde den 19. mai, er det fordi det
her er en kombinasjon av to grep frå Regjeringa si side.
Det eine er at det blir lagt fram ei stortingsmelding som
gjer ryddig greie for status pr. i dag, men som varslar ei
vag tilbakemelding i forhold til situasjonen etter 2001.
Det andre er at det blir sendt ut brev som gir utvitydige
signal i forhold til situasjonen etter 2001, og oppstart i
2002 blir oppfatta i forhold til det, fyrst eit brev til fyl­
kesmenn med kvotar, og så brev frå nokre fylkesmenn --
ikkje frå alle, dei følgjer ikkje dette likt opp -- ut til kom­
munane, med veldig kort varsel. Kommunar som føler at
dei sjølve er komne altfor langt i si planlegging og god­
kjenning, blir der bedne om å vurdera situasjonen på
nytt.
Det har aldri frå vår side vore usemje -- heller ikkje
hos andre slik eg oppfattar det -- om kva som skal skje i
2000 og 2001 når det gjeld omfang. Det er spørsmål om
å ta kommunane sine planar på alvor i forhold til utvi­
ding og forlenging. Eg oppfattar no situasjonen i Stortin­
get slik at det forslaget som er fremja frå sentrum og
Framstegspartiet, og som eg trur SV har vore inne på, vil
i praksis få tilslutnad frå alle. Erna Solberg har sagt at det
er det som ligg i hennar merknad, og sosialministeren har
sjølv no sagt at ho kjem til å førebu utviding og forleng­
ing utover 2001.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: I kommuneøkonomi­
proposisjonen har vi orientert Stortinget om at vi må gjø­
re noe med den kommunevise fordelingen:
«Kommunene har allerede fått frist 30.06.01 for å
søke investeringstilskudd. Fordelingen av rammene
skjer derfor allerede nå, slik at kommunene gis inntil et
år til den videre planlegging, og Husbanken kan foreta
fortløpende søknadsbehandling. Kommuner som har
planlagt utover tildelt ramme må på denne bakgrunn
prioritere sine prosjekter før de oversendes Husbanken
til søknadsbehandling.»
I så måte mener jeg å ha orientert Stortinget om hva vi
har tenkt å gjøre.
Jeg har samtidig lyst til å minne representanten Klep­
pa om at de to foregående år, mens hun var sosialminis­
ter, ble det orientert til Stortinget hvert år om at det fra
kommunenes side var lagt større planer enn det man kun­
ne innfri.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Aud Gaundal (A): Fornyelse og omstilling er van­
skelig, men samtidig spennende og utfordrende. Det gjel­
der ikke bare for Kommune­Norge, det gjelder også for
bl.a. næringsliv, landbruk og servicevirksomhet.
Jeg er sikker på at med de kommuneansattes hjelp er
det mulig å se helt andre løsninger på offentlig tjeneste­
produksjon enn det vi gjør i dag. Vi må forenkle og byg­
ge ned det administrative apparatet og satse mer på folks
behov. Vi må bli flinkere til å fortelle hva de kan få av
tjenester fra kommunen, konkretisere mer hva tjenestene
er, og sørge for at folk får det de er blitt lovet.
Jeg tror at noe av problemet i dag er at det er usikker­
het både hos dem som skal gi tjenestene og dem som skal
motta tjenestene, om hva som skal være kommunenes
omfang og nivå i tjenesteproduksjonen.
Kommunene må sette standard for tjenestene og sørge
for at folk, som sagt, får det de blir lovet. Vi må derfor
både fjerne dobbeltarbeid og uklare ansvarsforhold mel­
lom etater og mellom forvaltningsnivåer.
I mange tilfeller må flere etater inn i bildet for enkelte
av brukerne, og det er opplest og vedtatt at hvis etatene
samarbeider, blir resultatene gode. Likevel er det slik i
dag at der flere etater er inne i bildet, blir det så mye,
mye mer komplisert enn om ansvaret lå på en etat. Her
må det tenkes nytt for også der å oppnå bedre resultat.
Brukerne må stå i sentrum. Kommunene må i større
grad enn i dag gjennomføre brukerundersøkelser for å se
om de leverer de tjenestene innbyggerne forventer og et­
terspør. Noen kommuner har begynt, og med gode erfa­
ringer. Kvalitetsarbeid bør gjennomføres uavhengig av
om tjenestene utføres i offentlig eller privat regi.
Brukernes tiltro til kommunale tjenester er avhengig
av at kvaliteten oppfattes som tilfredsstillende. Mer sys­
tematisk klagebehandling må også til, slik at folk får be­
dre mulighet til å klage hvis de føler seg dårlig eller galt
behandlet.
For oss i Arbeiderpartiet er det imidlertid viktig å un­
derstreke at det må være politisk styring for å sikre rett­
ferdig fordeling. Markedsløsninger og privatisering har
aldri løst problemene for folk flest, og særlig ikke for
dem med dårlig råd.
Vi sier derfor ja til fornying og omstilling. Og det er
vår påstand at kommuneøkonomiproposisjonen og inn­
stillinga i dag gir gode muligheter for det. En del kom­
muner har kommet godt i gang, og mange står i startgro­
pa. Og det er også viktig å understreke at det er mange
brukere som er svært godt fornøyd med de tjenestene de
får av sin kommune.
En stor del av debatten, både i forbindelse med be­
handlinga av innstillinga til utjamningsmeldinga i går og
nå i dag, dreier seg om bygging av sykehjem og om­
sorgsboliger. Synspunktene er mange, men vi må ta inn­
over oss at det var et engangsløft til kommunene på
30 milliarder over fire år vi gjorde vedtak om, ikke -- slik

Forhandlinger i Stortinget nr. 247
15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
S 1999­2000
2000 3695
(Gaundal)
enkelte etter min mening framstiller det -- at staten skal ta
over kommunenes ansvar for bygging av sykehjem og
omsorgsboliger. Kommunene har i alle år hatt ansvaret
for det, og må fortsatt ha det. Ekstrainnsatsen skulle være
begrenset både i tid og ramme.
Når en ser forslaget fra sentrumspartiene om at kom­
munenes planer skal prioriteres, nærmest uavhengig av
hva som er de eldres behov i andre kommuner, blir mitt
spørsmål til disse partiene om de har gått bort fra hoved­
intensjonen i eldresatsinga, nemlig å prioritere de eldste
eldre uansett hvor de bor i landet. Å prioritere er faktisk å
prioritere, ikke å la alle kommunene få sine planer reali­
sert fordi de har laget planer. Med så stor kapasitet på
planer må det prioriteres, og en enstemmig komite sier at
vi må prioritere de som behov for heldagspleie.
Mange kommuner er engstelig for hvorledes avviklin­
gen av ekstraordinært skjønn vil slå ut. Tabellene i pro­
posisjonen skremmer en del. Røyrvik kommune i Nord­
Trøndelag, med sine nesten 700 innbyggere, er forespei­
let et inntektstap på ca. 6 mill. kr. Og det er flere slike
små og avsidesliggende kommuner. Da er det imidlertid
viktig å minne om at disse beregningene er gjort innenfor
uendret økonomisk ramme, og kommuner og fylkeskom­
muner med skatteinntekt under 110 pst. av landsgjen­
nomsnittet vil i hovedsak få kompensasjon gjennom økt
skjønnstilskudd.
Jeg sier ikke at avviklingen ikke får konsekvenser,
men jeg mener utviklingen ikke vil bli så dramatisk som
tabellene viser.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Reidun Gravdahl (A): Gode og tilgjengelige tjenes­
tetilbud er vårt viktigste grunnlag for å sikre felles vel­
ferd og trygghet. Hvis vi skal klare å forbedre tilgjenge­
ligheten og kvaliteten på de offentlige tilbudene, må
kommuner og fylker ha nødvendig handlingsrom. Selv
med påplussingen på 3,5 -- 4 milliarder i forhold til dette
årets budsjett kan det for noen bli stramt. Innbyggernes
forventninger til omfang av tjenester og kvalitet er stadig
økende. Derfor er det behov for økonomiske ressurser,
spillerom og handlefrihet til å utvikle lokale løsninger.
På denne bakgrunn har kommunene i Oppland signalisert
at de er glad for at øremerkingen reduseres.
For at tilbudene skal være rettferdig fordelt, må det
være et rettferdig fordelingssystem kommunene imellom.
Arbeidsgiveravgiften er et viktig distriktspolitisk virke­
middel, men den gir også en fordelingsvridning som ram­
mer de kommuner som har høyeste sats. Denne merutgif­
ten er for noen kommuner med trang økonomi en tung
byrde. Det vil derfor være nyttig om Regjeringen vurderer
denne virkningen i sitt videre arbeid med gjennomgang av
kommuneøkonomien og utviklingen av inntektssystemet.
Opptrappingen for psykiatrien og handlingsplanen for
eldreomsorgen er tunge satsinger som vil forbedre tilbu­
dene til folk med psykiske lidelser, og for eldre og pleie­
trengende. Handlingsplanen for eldreomsorgen 1998­
2001 går nå inn i sin avsluttende fase. Stortingsmeldin­
gen om saken så langt ligger til behandling i sosialkomi­
teen og skal behandles til høsten. I den vurderes behovs­
anslagene på nytt, og virkemidlene opp mot resultatene.
Regjeringens forslag om virkemiddelbruken etter hand­
lingsplanens avslutning skal behandles i den forbindelse.
Handlingsplanen er ment å gjennomføres som opprinne­
lig vedtatt i Stortinget, og driftstilskuddet skal trappes
opp.
Planen og gjennomføringen nærmer seg sluttfasen, og
det foreligger planer langt utover handlingsplanens mål­
tall. For å kunne skape en mest mulig forutsigbarhet og
rettferdighet for kommunene med hensyn til hva den en­
kelte kommune kunne regne med å få finansiert gjennom
Husbankens tilskuddsordninger, hadde departementet i
brevs form bedt fylkesmennene i samarbeid med fylkes­
legene om å foreta en kommunevis fordeling innen 15.
juni. Det var vektlagt at ulikheter mellom kommunene
skulle utjevnes, og at fortrinnsvis de tyngste brukerne
skulle prioriteres. Det burde ha vært et godt grunnlag for
en rettferdig fordeling innenfor de vedtatte rammene.
Dessverre ser jeg i innstillingen at et flertall foregriper
behandlingen av stortingsmeldingen og stopper priorite­
ringen av godkjenninger. Dette kan medføre at det ikke
er de tyngste brukerne som prioriteres, fordi planene for
noen av disse ennå ikke foreligger.
Einar Steensnæs (KrF): Kommuneøkonomiproposi­
sjonen har også et kapittel om kommunestruktur og inter­
kommunalt samarbeid, og der fremgår det at de kommu­
nene som etter politisk behandling ønsker en kommune­
sammenslutning eller å videreutvikle et interkommunalt
samarbeid, kan få en finansiell støtte for å gjennomføre
det. Det har jeg ingen merknader til, jeg synes det er en
forstandig og god innretning.
Det er også kommuner som ligger tett opp til en fyl­
kesgrense, og som ut fra det har vært opptatt av et regio­
nalt samarbeid og et interkommunalt samarbeid, men nå
over fylkesgrensen. Det er jo slik at naturlige regioner
ikke alltid følger en fylkesgrense.
En av disse kommunene er Ølen kommune i Horda­
land. De har der etter inngående drøftinger og en folke­
avstemning kommet til at de ønsker å tilhøre Rogaland
fylke istedenfor Hordaland, og de har da søkt Kommu­
naldepartementet om en slik overflytting. Istedenfor å
følge folkeviljen har departementet avslått denne søkna­
den. Departementet henviser til at Oppgavefordelingsut­
valgets innstilling vil foreligge om kort tid, og viser dess­
uten til at det bør gjøres en tilleggsutredning som belyser
konsekvensene for nabokommunene, før saken kan brin­
ges fram for Stortinget til behandling. Dette fremgår av
brev fra departementet til Ølen kommune, datert 9. juni.
Ølen kommune reagerer kraftig på innholdet i dette bre­
vet på flere punkter.
For det første: Det vil uansett ta lang tid før noen ny
fylkes­ eller regionstruktur vil bli etablert. I mellomtiden
skal altså folkeviljen settes til side. Dette provoserer gan­
ske kraftig.
247

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3696
For det andre: Departementet sier i brevet at en avslår
søknaden, til tross for at det er Stortinget som skal avgjø­
re en slik søknad. Eller mener statsråden at dette er et for­
hold som Stortinget ikke har noe med?
For det tredje: Som nevnt mener departementet at det
vil være behov for en tilleggsutredning. Hvorfor avviser
da departementet å igangsette en slik utredning? Hva er
vitsen med å henvise til Oppgavefordelingsutvalgets inn­
stilling dersom departementet ikke engang er villig til å
utrede konsekvensene av en slik overflytting, slik Ølens
befolkning og Ølens folkevalgte organer har gått inn for?
Jeg synes at dette brevet fra departementet oser av
sentralpolitisk overstyring og besserwissen. Jeg kan hel­
ler ikke skjønne at formen dette brevet har fått, er i over­
ensstemmelse med de formelle beslutningsfullmaktene
som finnes mellom regjering og storting, og jeg vil derfor
be statsråden redegjøre for departementets håndtering av
denne saken.
Bendiks H. Arnesen (A): Kommunene står aller nær­
mest innbyggerne og kjenner de lokale forhold best.
Også fylkeskommunene har oppgaver som berører inn­
byggernes hverdag, ikke minst gjelder dette samferdsels­
tilbudene som er så viktige for å få et lokalsamfunn til å
fungere.
Den økonomien som tilføres kommuner og fylkes­
kommuner, er avgjørende for hvilke velferdstilbud folk
får, og hvilke rammebetingelser som legges for nærings­
liv og bosetting. På mange måter snakker vi her om utgif­
ter til inntekts ervervelse. Jeg har inntrykk av at forslaget
om mindre øremerking og større frihet for kommunene
er godt mottatt av våre kommune­ og fylkespolitikere.
Det advares imidlertid mot å berøre de øremerkede mid­
ler som har en utjevnende virkning.
Jeg tror også det er stor forståelse for at befolkningsri­
ke områder må få en inntekt som setter disse kommunene
i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere. Det er
imidlertid fare på ferde dersom en bedring av situasjonen
for de befolkningsrike områdene skal finansieres med
kutt i allerede marginale tilbud i distriktskommunene.
Også i distriktskommunene har det pågått en kontinu­
erlig omstilling de senere årene, men f.eks. avstandskost­
nadene kan ikke fjernes når avstandene er der. Ytterst få
av disse kommunene kan tåle reduserte inntekter uten at
dette må bety kutt i tjenestetilbudet for innbyggerne. Skal
vi beholde bosetting og næringsvirksomhet over hele
landet, må vi også sikre distriktskommunenes framtid.
Jeg vil så sterkt jeg kan henstille til kommunalministeren
om å se nøye på den dokumentasjon som nå foreligger
om dette fra distriktskommunene.
Jeg er glad for at Nord­Norge­tilskuddet foreslås vide­
reført, og jeg ser positivt på at tilskuddets utgiftselemen­
ter skal belyses. Folk som bor i landsdelen, kjenner disse
elementene veldig godt, og jeg håper at landsdelens folk
blir trukket inn i arbeidet med den faglige vurderingen.
Det er ikke akseptabelt dersom vurderingen ensidig skal
utføres av økonomer og saksbehandlere med tilhold her i
Oslo, uten kunnskap om og kjennskap til landsdelens
spesielle forhold.
Jeg har også merket meg at Fremskrittspartiet går inn
for å kutte ut Nord­Norge­tilskuddet med den begrunnel­
se at det er med på å opprettholde bosettingen i distrikte­
ne i landsdelen. Fremskrittspartiet sier jo ganske direkte
at bygdene raskt skal avfolkes gjennom å redusere tje­
nestetilbudet.
Dette håper jeg at folk på bygdene i Nord­Norge mer­
ker seg.
Siv Jensen (Frp): I forbindelse med lønnsoppgjøret
påløp det to ekstra feriedager, som selvfølgelig også på­
fører kommunene en ekstrautgift på ca. 1 milliard kr. I
forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbud­
sjett spurte finanskomiteen Regjeringen om dette forhol­
det. Regjeringen har skriftlig varslet at de vil dekke inn
denne milliarden gjennom en proposisjon til Stortinget
først til høsten. Spørsmålet er: Hvordan har Regjeringen
tenkt at den milliarden skal dekkes inn?
Nå har vi hatt en debatt gående hvor hovedhensikten
har vært at budsjettet skal være stramt, at alt skal gå i ba­
lanse, og vi har hatt denne krone for krone­ inndeknings­
logikken som Regjeringen tilnærmet hysterisk har for­
holdt seg til. Når vi nå behandler både kommuneøkono­
miproposisjonen og revidert budsjett, og det er kjent at
denne ekstra milliarden skal betales til kommunene, hvor­
dan har det seg da at Regjeringen ikke finner det hensikts­
messig å saldere dette i forbindelse med budsjettrevisjo­
nen som vi nå holder på med, hvor man altså har under­
streket behovet for å ha en stram finanspolitikk?
Betyr ikke denne milliarden noen ting? Vi har nemlig
hørt antydninger om at denne milliarden ikke har realøko­
nomisk effekt. Det er mulig, det, men det har heller ikke
de utgiftene som påløper i forbindelse med Kosovo, som
vi skal dekke inn i forbindelse med behandlingen av revi­
dert budsjett. Vi vet også at lønnsoppgjøret på toppen av
dette medfører ytterligere 1 milliard i forbindelse med
neste år, hvor de to neste feriedagene skal betales. Det be­
tyr altså 2 milliarder kr. Det ville ha vært naturlig at det
ble berørt i kommuneøkonomiproposisjonen og for så
vidt også i revidert budsjett, men det har altså Regjerin­
gen valgt å se bort fra. Jeg vil gjerne at kommunalministe­
ren redegjør for denne logiske bristen fra Regjeringens si­
de, hvordan de kan få seg til å argumentere på denne må­
ten vel vitende om at denne milliarden selvsagt har like
stor betydning for norsk økonomi som en rekke andre
poster, som vi nå har strevd med å få orden på i forbindel­
se med revidert budsjett. Det er ikke logisk. Og det er
selvsagt sånn at Regjeringen sikkert håper på at bare de
slenger denne proposisjonen fram for Stortinget en eller
annen gang på høsten, drukner den i en drøss med andre
saker, slik at vi på en måte ikke merker at vi bruker 1 mil­
liard kr til. Men det kommer vi til å huske på.
Jeg synes det er rimelig å avkreve Regjeringen et svar
på hvorfor denne milliarden ikke teller, når man er nødt
til f.eks. å kutte nesten 1 milliard kr i sykehusutstyr for å
få Kosovo­utgiftene til å gå i hop.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg må innrømme at jeg
blir litt trist når jeg hører debatten her i dag. Vi opplever

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3697
en kommunesektor som -- selv om jeg ikke skal bruke or­
dene dyp krise -- har store økonomiske problemer for ti­
den. Vi har hatt store underskudd over flere år, og det er
vi flere som skal ta ansvaret for. Jeg som tidligere kom­
munalminister er også en av dem som skal ta ansvaret for
det. Og som jeg har sagt utallige ganger tidligere, og som
jeg også sa i innlegget mitt i fjor da vi behandlet denne
saken, er det ingen grunn til å legge skjul på at kommu­
neøkonomien for år 2000 kommer til å bli svært stram
for kommunene, og at mange kommuner kommer til å
oppleve både 1999 og 2000 som vanskeligere enn 1998,
nettopp på grunn av at kommuneøkonomien var stram.
Jeg har aldri gjort forsøk på å skjønnmale den økono­
miske situasjonen i kommunesektoren, tvert imot har jeg
lagt vekt på at det er vi som har en del av ansvaret for at
kommunesektoren nå opplever stramme vilkår. Det er
ikke løssluppenhet rundt omkring i de mange kommuner,
og det synes jeg også at vi skal være med og ta ansvaret
for. Jeg tror faktisk flere kunne være tjent med å ha den
tilnærmingen.
For Arbeiderpartiet gikk i fjor forskjellen mellom en
god kommuneøkonomi og ruin for kommunene på det å
tilføre 1 milliard kr ekstra, noe som vi fikk til ved bud­
sjettforliket i fjor høst. Selv om mye tyder på at under­
skuddet også for inneværende år kan komme opp i 10
milliarder kr, var det altså den ene milliarden som da var
avgjørende for om vi hadde en god eller dårlig kommune­
økonomi.
Vi er i en situasjon hvor vi har et felles ansvar for den
situasjonen kommunene er i, med de mange reformer
som har blitt vedtatt på 1990­tallet, som har vært delvis
underfinansiert, og vi burde også ta ansvaret for å ta et
felles løft for kommunesektoren.
Men når jeg bad om ordet, er det først og fremst for å
si at jeg tror ingen er tjent med lettvintheter og halvsann­
heter i forhold til hva som er den reelle situasjon. Det kan
ikke stå uimotsagt når både kommunalministeren og Ar­
beiderpartiets parlamentariske leder har en så lettvint
omgang med fakta som det de her har hatt i sine innlegg.
Regjeringens opplegg for 2001 innebærer en vekst i
forhold til revidert nasjonalbudsjett på 3,5­4 milliarder
kr, som kommunalministeren helt riktig har sagt. Men da
er det viktig å ha med seg at ifølge Kommunenes Sentral­
forbund innebærer revidert nasjonalbudsjett i forhold til
vedtatt budsjett for inneværende år en innstramming for
kommunesektoren på ca. 1,6 milliarder kr gjennom
lønnsoppgjøret, gjennom økt ferie, gjennom utvidet ar­
beidsgiverperiode, som Regjeringen foreslo. Det innebæ­
rer altså at økningen i kommuneøkonomien for neste år i
forhold til vedtatt budsjett for inneværende år blir på 1,9­
2,4 milliarder kr.
Så er det helt riktig, som det har blitt sagt av flere her,
at sentrumsregjeringens opplegg i St.prp. nr.1 for 1999­
2000 innebar en vekst i kommuneøkonomien på 1,1 mil­
liarder kr. Men i forhold til revidert nasjonalbudsjett i
fjor, som er det sammenlignbare dokument til det denne
regjeringen nå har lagt fram sin kommuneøkonomipro­
posisjon i forhold til, var foreslått vekst 3,1 milliarder kr.
Når det ble 1,1 milliarder kr i statsbudsjettet, var det på
grunn av at vi hadde en ekstra skatteinngang i fjor på
2 milliarder kr som kommunene fikk beholde, som ikke
ble trukket inn, og som gjorde at veksten i forhold til
budsjettet ble lavere enn 3,1 milliarder kr.
Jeg tror alle hadde tjent på å holde seg til de reelle tal­
lene og de reelle fakta når man skal diskutere denne sa­
ken.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): En av de viktigste
basisverdier i enhver kommune er tilgangen på rent vann.
Det er neppe noen uenig i. Men da er det også viktig at vi
sikrer denne uerstattelige verdien. Dette startet man med
gjennom «Program for vannforsyning» 1. januar 1995.
På det tidspunktet var det registrert 1 587 vannverk som
hvert forsynte 100 personer eller flere. Ca. 600 av disse
vannverkene var vurdert som tilfredsstillende, og disse
vannverkene forsynte ca. 2,5 millioner personer.
I programmets første femårsperiode er ca. 300 vann­
verk utbedret med den konsekvens at ytterligere ca.
850 000 personer har fått godt, rent vann med tilstrekke­
lig hygienisk sikkerhet i henhold til norsk drikkevanns­
forskrift. Programmet får bevilgning over statsbudsjettet,
og i disse årene har bevilgninger på 381 mill. kr utløst in­
vesteringer på til sammen 2,5 milliarder kr.
Vannprogrammet virker som en gulrot for kommune­
ne og vannverkene. Derfor er det viktig at dette program­
met ikke nedprioriteres ettersom det ble bestemt at pro­
grammet skulle fortsette en femårsperiode til.
I budsjettforliket mellom de tre sentrumspartiene og
Arbeiderpartiet ble det kuttet 23 mill. kr på denne posten.
I revidert nasjonalbudsjett blir denne posten redusert
med ytterligere 3,1 mill. kr.
Personlig er jeg ikke komfortabel med at dette er nød­
vendig for å få flertall for et budsjett. Derfor vil jeg sterkt
understreke behovet for at departementet i statsbudsjettet
for neste år legger tilbake de pengene som man fant å
måtte omfordele fra Vannprogrammet.
De aller fleste av de gjenværende vannverk som må
utbedres, befinner seg på strekningen fra Rogaland til
Finnmark. Et hovedproblem som går igjen for disse util­
fredsstillende vannverkene, er den manglende hygienis­
ke sikringen. Jeg henviser i den forbindelse til hendelse­
ne ved Bergsøy Vasslag AL i Herøy kommune i Møre
og Romsdal i januar--februar 1999. Manglende hygie­
nisk sikring av drikkevannet fra en reservevannkilde
medførte
-- en smittespredning med 54 sykdomstilfeller, hvorav to
personer trolig døde av sykdommen
-- 80 fiskefartøy måtte desinfiseres på grunn av at de
mottok is fra Fosnavåg isanlegg
-- to fiskebedrifter i Herøy måtte desinfiseres
-- totalt 11 bedrifter med 300 ansatte ble stoppet for en
periode
-- 30 fiskeanlegg langs kysten ble oppsporet og pålagt
desinfisering
-- fisk på vei til markedet ble stoppet
Rent og hygienisk sikret vann er livsviktig for å opp­
rettholde eksportrettet næringsmiddelproduksjon, turist­
virksomhet og bosetting i distriktene. Derfor er det viktig

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3698
at Vannprogrammet fortsetter i den perioden som det er
blitt bestemt for, nemlig ut 2004.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
hun har tenkt å la formiddagens møte fortsette inntil den­
ne saken er ferdigbehandlet, og at det er ytterligere 12
inntegnede talere til treminuttersinnlegg. -- Dette bare til
opplysning.
Odd Eriksen (A): Det er ganske sikkert at vi kan slå
hverandre i hodet med tallene til vi blir helt blå. Men det
har aldri fra Arbeiderpartiets side vært hevdet at en ek­
stra milliard vil være det som skal redde Kommune­Nor­
ge, og det vil heller ikke være tilfellet med den ekstra
milliarden som sentrumspartiene nå foreslår lagt inn.
Når jeg tar ordet, er det fordi sentrumspartiene har
hatt en voldsomt høy sigarføring om kommunesektorens
økonomi og Bondevik­regjeringens satsing på kommu­
nesektoren. La meg bare minne om at det fra KS og kom­
munesektorens side har blitt hevdet at kommunesekto­
rens økonomi aldri har vært vanskeligere enn de siste to­
tre årene, dvs. under Bondevik­regjeringen, og dvs. også
i en periode hvor Senterpartiet flyttet hele sin partiledelse
inn i Kommunal­ og regionaldepartementet. Det er et
faktum som det ikke går an å bestride.
I kommuneøkonomiproposisjonen som ble lagt fram
våren 1998, la Bondevik­regjeringen opp til en reell
vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 1 og
1Πpst. Arbeiderpartiet foreslo da ytterligere styrking av
kommuneøkonomien med om lag 1 milliard kr. Vi på­
stod aldri at det var det som skulle redde kommunesekto­
ren. Vi stod alene om å stemme for forslag som ville gitt
mer penger til kommunesektoren i forhold til det som ble
vedtatt av sentrum, Høyre og Fremskrittspartiet i felles­
skap. På tross av sentrums generøse løfter om styrking av
sektoren stemte de altså imot forslag som ville gitt en
viss styrking.
Våren 1999 la Bondevik­regjeringen opp til en reell
vekst på om lag 1Œ pst. i kommunesektorens økonomi.
Vi viste da under behandlingen til at proposisjonen bar
bud om fortsatt stramme tider for mange kommuner, og
at forslagene fra sentrum var langt fra sentrums valgløf­
ter om mer penger til kommunene. Vi varslet da en øk­
ning av kommunesektorens inntekter utover Bondevik­
regjeringens forslag, noe vi fikk gjennomslag for høsten
1999.
Da Stoltenberg­regjeringen la fram kommuneøkono­
miproposisjonen i vår, la en opp til en reell vekst i samle­
de inntekter på om lag 4 milliarder kr , som jeg viste til
tidligere. Nå er signalene fra sentrum at dette langt fra er
nok. De mener etter å ha vært to måneder ute av regje­
ringskontorene at kommunesektorens økonomi er fare­
truende dårlig, og vil plusse på enda mer. Og da kan man
jo spørre om hvor ansvarlige de var da de satt i posisjon.
Et uttrykk som er blitt brukt tidligere, gjelder fortsatt,
nemlig at sentrum er løsslupne og uansvarlige, og at det
er bedre for Kommune­Norge når de er i opposisjon, enn
når de er i posisjon.
Så har representanten Meltveit Kleppa og represen­
tanten Bondevik sagt at arbeiderpartiregjeringen videre­
fører sentrumsregjeringens arbeid med å innlemme øre­
merkede tilskudd i rammeoverføringene og med å forenk­
le regelverket. Nei, det er ikke helt korrekt, for omfanget
av øremerkede tilskudd økte kontinuerlig under sen­
trumsregjeringen. Sentrumsregjeringen foreslo ikke et
eneste øremerket tilskudd innlemmet i rammeoverførin­
gene -- det er den faktiske sannheten.
Det er mulig at man hadde visse planer da man satt i
regjeringskontorene, men de kom aldri fram til Stortin­
get!
Marit Tingelstad (Sp): Siste taler glemte faktisk det
forsøket i 20 kommuner der vi nettopp skulle ha et annet
opplegg med hensyn til de økonomiske overføringene.
Det bør nevnes, i rettferdighetens navn!
Ellers vil jeg starte med å si, som de fleste sier, at kom­
muneøkonomien er alfa og omega for å yte velferdstje­
nester som Norge kan være bekjent av. I dag må vi innse
at vi ikke klarer dette godt nok. Det strømmer på med
brev og henvendelser fra det ganske land om mer penger
til skole, helse og eldreomsorg. Det er en vanskelig peda­
gogisk oppgave å fortelle at for å beholde budsjettbalan­
sen må vi kjøre så stramt i de offentlige budsjetter.
Jeg har registrert at flere arbeiderpartiordførere og
stortingsrepresentanter har begynt å tale ledelsen midt
imot. Jeg viser her bl.a. til VG ­intervju med stortingsre­
presentant Rune Kristiansen i går. Jeg tror Kristiansen
her uttrykker det som de fleste stortingsrepresentanter fø­
ler, at det er sosialøkonomene som får dominere arenaen,
de som mener å kunne spillereglene i markedsøkonomi­
en. Rektor ved Universitetet i Tromsø bruker uttrykket
«Politisk abdikasjon for fagøkonomane» i bladet Kom­
munal Rapport i dag. Jeg stiller også spørsmål om bud­
sjettets balansepunkt er et hellig tall. Jeg ser flere fagøko­
nomer er inne på det samme, og noen mener sågar at litt
mer bruk av oljefondet er forsvarlig.
Senterpartiet ventet med spenning på kommuneøko­
nomiproposisjonen etter å ha hørt Arbeiderpartiets løfter
i opposisjon og ulike utsagn etter at partiet kom i posi­
sjon. Men dessverre ble vi skuffet. Nå er det partiet Høy­
re som har gitt sin støtte til Regjeringens opplegg, og
som sørger for at det er langt igjen før vi får løftet kom­
muneøkonomien sånn som det virkelig trengs.
Den viktigste framtidsinvestering et samfunn kan gjø­
re, er å satse på skolen. Sentrumsregjeringen foreslo, og
fikk tilslutning til, en skolepakke på 225 mill. kr mer til
skolen i en fireårsperiode. Her var bl. a. en startbevilg­
ning til ny timefordelingsressurs på ungdomstrinnet. Det­
te fjernet Stoltenberg­regjeringen i sitt første budsjettfor­
slag! Heldigvis går Stortinget imot dette kuttet.
Jeg vil i det følgende ta fram et eksempel fra en kom­
mune jeg kjenner godt: Ungdomsskolen har vel 200 elev­
er og sju klasser med gjennomsnittlig 28,8 elever i hver
klasse. Sakkyndig rådgiving til spesialpedagogiske tiltak
er 41 timer i uka, mens kommunen kan gi bare 20 timer.

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3699
Skolebygningen er 35 år gammel, og vedlikeholdsbeho­
vet er stort. Skolen har kun én vaktmester, redusert fra
tidligere to. Lokalene er slett ikke tilrettelagt for L97.
Skolen mangler musikkrom, har 15 datamaskiner, men
altfor lite midler til driftskostnader.
Skolens ledelse sier på forespørsel at de ikke har mu­
lighet til å legge opp alternative pedagogiske opplegg for
elever med særlige behov. Skolegangen for disse er di­
rekte ødeleggende, sier skolens rektor. En bedret kom­
muneøkonomi ville i det minste kunne gi flere timer til
alternative opplegg. Jeg understreker at dette er en såkalt
godt drevet kommune, med en arbeiderpartiordfører i
spissen, men kommunen har behov for mer penger for å
gi et skoletilbud som kan tilfredsstille alle elevers behov.
Et velferdssamfunn måles etter hvordan man tar vare på
de svakeste, og det ble ikke minst framhevet i debatten
om utjamningsmeldingen i går, men det klarer vi altså
ikke å leve opp til i dag.
Signe Øye (A): For første gang i denne stortingspe­
rioden har vi fått en kommuneøkonomiproposisjon som
tar fatt i de skjevhetene som er i dagens Kommune­Nor­
ge. Det er bra at Arbeiderpartiet i dag får flertall for å av­
vikle bl.a. tapskompensasjonen og får gjennomført det
Stortinget tidligere har vedtatt. Vi vil nå se en omforde­
ling i langt større grad enn tidligere, hvor bl.a. tett befol­
kede områder med lave skatteinntekter får en større del
av kaken. Det er riktig retning.
Vekstkommunene vinner fordi de har særlige utgifts­
behov. Kommunene vil dermed få en mer rettferdig for­
deling og dermed mer likeverdige tjenester til innbygger­
ne over hele landet. Det er sentrum, spesielt Senterpartiet,
imot. Flere øremerkede tilskudd innlemmes i rammene.
Detaljstyringen fra Stortinget reduseres, og lokalpoliti­
kerne gis større mulighet til selvstendige prioriteringer
tilpasset lokale forhold. Dette er meget bra. Noen kunne
ønske at denne omleggingen gikk fortere, men retningen
er riktig. Det er dette lokalpolitikerne har etterspurt i
mange, mange år. Når vi i tillegg også øker inntektene til
kommunene med 3,5--4 milliarder kr, er dette bra. Jeg vil
også minne om at statsministeren i tillegg til dette lover
om lag 1 milliard kr til avsetning av feriepenger i år, som
skal komme til anvendelse neste år, i tillegg til å se på
økte utgifter i forbindelse med tariffoppgjøret for lærer­
ne.
Etter å ha lest innstillingen må jeg vise til en feil. Det
vises til revidert nasjonalbudsjett og at planperioden for
sykehusutstyr forlenges med to år. Det er ikke riktig.
Planperioden for sykehusutstyr går som planlagt, det er
ingen forskyvning, det må man nå kunne slå fast.
Før Senterpartiet kom inn i Regjeringskvartalet, var
løftene fagre og store når det gjaldt mer penger til kom­
munene. De tre årene sentrumspartiene var i regjering,
merket ingen noe til de tidligere løfter, og underskuddet i
kommunene bare økte formidabelt fra år til år. Men nå,
bare noen uker etter at de igjen er i opposisjon, er det nye
fagre løfter om mer penger og sletting av gjeld i kommu­
nene for mange titalls milliarder kr. Spørsmålet blir selv­
sagt om Senterpartiets og sentrumspartienes troverdighet
er til stede ved slike utspill. Jeg har også merket meg at
sentrumspartienes samhold sprekker på flere viktige
punkter, og at de er uenige på flere områder i innstillin­
gen.
Karin Andersen (SV): Først til et forslag som SV
hadde i innstillingen om en mer generell gjeldssanerings­
plan for fylkeskommunale utgifter knyttet til sjukehusin­
vesteringer. Det har falt ut, og jeg vil legge fram det for­
slaget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mor­
gen, det er en mulighet til å gjøre det da. Det er et mer
begrenset forslag enn Senterpartiets, som vi for vårt ved­
kommende synes er for vidtfavnende. Men vi kunne ten­
ke oss at Regjeringen vurderte om det er mulig å se på
noe av gjeldssituasjonen knyttet til sjukehus, for der er
det store problemer, det har vi diskutert før i dag.
Så til den mer generelle debatten. Jeg blir mer og mer
i stuss -- særlig etter Signe Øyes innlegg nå -- om Arbei­
derpartiet vil styrke kommuneøkonomien, eller om de
ikke vil det. Statsministeren sa i går at han ville det, kom­
munalministeren sier også at hun vil det, men man lar alt­
så være å søke samarbeid med dem som ønsker det. Man
sier at man ikke kan samarbeide med SV, for SV sier de
skal ha 4 milliarder kr mer. Det kan jo hende at vi kunne
kommet til en enighet hvis vi hadde satt oss ned og dis­
kutert, og gått i riktig retning sammen. Jeg bare konstate­
rer at det har man ikke villet. Og man kunne fått til akku­
rat de samme endringene i inntektssystemet sammen
med SV som man nå har fått til sammen med Høyre. Det
må bety at man ikke vil disse endringene og styrke kom­
munesektoren, at man ikke vil f.eks. de innstrammingene
som må til i andre deler av økonomien for at dette skal gå
bra og det ikke skal bli enda større renteøkninger enn det
vi har sett. Jeg må si at jeg hører til dem som tviler på at
det er kommuneøkonomien og framlegget i den forbin­
delse som har gjort at sentralbanksjefen nå har hevet ren­
ta. Jeg tror ikke det er det i det hele tatt. Og i så fall tror
jeg også Stortinget og Regjeringen kunne gjort en jobb
og strammet inn der det er mulig å stramme inn, for å øke
på de områdene der det er mulig å øke, og gjort vårt til at
dette ikke skulle bli verre enn det det er.
Så har jeg behov for å si litt om skolen. Poenget med å
stresse skole når det gjelder kommuneøkonomi, er at
skolene får pengene sine fra de frie inntektene, og derfor
er de frie inntektene så viktig. For skolen er jo det viktig­
ste vi kan satse på, det er den viktigste fellesarenaen vi
har, og den viktigste investeringen for framtida. Det er
der alle skal møtes, og det er der kvaliteten skal være
god, slik at man greier å utvikle alle sine evner og talen­
ter. Og SVs skole er en skole som skal ha nok midler til å
kunne realisere læreplanen, som skal gi rom for mang­
fold og individuelt tilpasset opplæring. Det er litt i mot­
setning til Høyres opplegg, som er mer prøver og pugg
og mer likhet og enhetskvern. Det synes ikke vi er noen
god skole. Men vi vet at det trengs mer penger, og da
trengs det altså en satsing på de frie midlene.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg finner grunn til å gi
noen kommentarer til spørsmålet om videreføring av

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3700
Handlingsplan for eldreomsorgen, siden dette har blitt et
så sentralt tema i denne debatten.
Handlingsplanen for 1998­2001 er en helhetlig om­
sorgspakke, både et svært byggeprosjekt med hensyn til
omsorgsboliger og sykehjemsplasser og et krafttak for å
rekruttere mange flere omsorgspersoner og for å få til en
styrket drift. Arbeiderpartiregjeringen fremmet denne sa­
ken for Stortinget i 1997, og Stortinget sluttet opp om
både omfang av bygging og omfang av vekst i stillinger
til å utføre omsorgsarbeidet. Den nye regjeringen har
gjennom en egen sak bedt Stortinget ta stilling til den vi­
dere gjennomføring av denne planen. Det er med meget
stor overraskelse jeg registrerer at et flertall i Stortinget
på en overfladisk måte gjennom kommuneøkonomipro­
posisjonen vil foregripe en nødvendig og grundig evalue­
ring av Handlingsplan for eldreomsorgen. Handlingspla­
nen er fortsatt en helhetlig omsorgspakke og ikke bare en
boligpakke. Sosialministeren redegjorde på en meget til­
fredsstillende måte for hva Regjeringen akter å gjøre, ved
å meddele at hun i forbindelse med fremleggelsen av
statsbudsjettet for 2001 vil varsle statens medvirkning i
finansieringen av boligenhetene som bygges utover
handlingsplanperioden, og redegjorde også for behovet
for personell.
Det hadde vært behov for, slik Regjeringen varslet i
kommuneøkonomiproposisjonen, å gi kommunene større
forutsigbarhet ved å unngå først til mølla­prinsippet, som
nå råder, med fare for store ulikheter i tilbudet. Regjerin­
gen har ikke satt et annet tak med hensyn til kommune­
nes utbyggingsplaner enn det som går fram av handlings­
planen, og det som Stortinget vedtok. Men Arbeiderpar­
tiet er opptatt av at det blir en god fordeling mellom
kommunene. Jeg er imidlertid tilfreds med at kommune­
ne fortsatt kan sende inn søknad til Husbanken på vanlig
måte inntil handlingsplanen er behandlet av Stortinget.
Selv om kommunene har lagt planer som overstiger
det som ligger i handlingsplanen, er det ut fra det bildet vi
ser i dag, ikke åpenbart at kommunenes faktiske søknader
vil avvike så sterkt fra det som nå ligger i planen, nemlig
24 400. Jeg ser fram til å behandle handlingsplanen på or­
dinær måte til høsten i sosialkomiteen og i Stortinget.
Erna Solberg (H): Jeg må si at jeg ble litt i stuss over
det siste innlegget. Representanten Kristoffersens oppfat­
ning av hvem som har foretatt endringer, må være helt
riv ruskende gal. Det er Regjeringen som har gjort end­
ringer i spillereglene for kommunenes søknadsprosess
før saken er behandlet i Stortinget, og det er Regjeringen
som har skapt forvirring ute blant kommunene om de
kommer til å få godkjent de prosjektene de har. Hvis det
er sånn som representanten Kristoffersen nå sier, at det er
stor sannsynlighet for at det ikke blir noe særlig mer enn
24 400 når planene endelig er ferdigbehandlet, skjønner
jeg egentlig ikke hvorfor de har gjort det. Forutsetningen
er nå at det skal bli 36 000, og at det kommer til å koste
flere milliarder i framtiden. Men det får vi ta opp når
denne saken kommer til behandling til høsten.
Jeg er glad for at denne debatten på mange måter har
avmystifisert Høyre som samarbeidspartner i kommune­
økonomien. På en del områder er vi nå enige med Arbei­
derpartiet, og vi har en statsråd som med entusiasme har
snakket om hvor mye bedre fordelingspolitikken mellom
kommunene kommer til å bli ved å gjøre endringer, f.eks.
i forhold til tapskompensasjonsordningen og på en del
andre områder, som Høyre en rekke år har fremmet for­
slag om og ikke fått tilslutning til. Det er vi glad for. Det
betyr at Arbeiderpartiet etter hvert har innsett at den for­
delingen som Høyre har gått inn for med hensyn til kom­
muneopplegget, faktisk har vært en positivt bedre forde­
ling enn det Arbeiderpartiet har gått inn for.
I tillegg vil jeg minne sentrumspartiene om at det å la
Høyre stå som et spøkelse overfor Arbeiderpartiet, sma­
ker litt dårlig, når man minnes det Morten Lund, som
Senterpartiets talsmann, sa høsten 1998 etter forliket med
sentrumspartiene, nemlig at man ved forliket med Frem­
skrittspartiet og Høyre reelt sett hadde fått et bedre opp­
legg for kommunene på grunn av det som skjedde med
hensyn til reduserte skatter og avgifter. Handlefriheten i
kommunene ble større. Jeg er glad for at vi ikke lenger
blir sett på som det store, stygge spøkelset i denne sam­
menhengen. Kommuneøkonomien ville etter vår mening
vært bedre med Høyres opplegg og innretning.
Jeg har også lyst til å si at Kjell Magne Bondevik sa
noe som var feil i sitt innlegg. Sentrumspartiene foreslo
ikke å innføre et spesielt storbytilskudd. De har skrevet
om det i merknadene sine, og jeg oppfordrer dem igjen til
å se nærmere på forslag nr. 21, som i praksis vil ha den
samme konsekvens.
Så har jeg lyst til å komme inn på den konkrete saken
som Einar Steensnæs tok opp, nemlig spørsmålet knyttet
til Ølen kommune. Jeg syns at denne saken bør legges
frem for Stortinget, og det syns Høyre som parti også.
Dette er en sak hvor de i folkeavstemning har sagt at de
ønsker å tilhøre et annet fylke. Det bør vi respektere.
Hvis det er slik at statsråden mener at det må tilleggsut­
redninger til, oppfordrer jeg statsråden til å foreta de til­
leggsutredningene, men at man kommer med saken til
Stortinget i løpet av neste stortingssesjon.
Lodve Solholm (Frp): Eg er litt forundra over repre­
sentanten Asmund Kristoffersen si tolking av det som
har skjedd, vel vitande om at statsråden har skrive eit
brev til fylkesmennene. Og hadde ikkje statsråden skrive
det brevet til fylkesmennene, der statsråden ber om ei
kvotering, hadde heller ikkje denne merknaden og dette
forslaget til vedtak, vore aktuelt. Så eg forstår ikkje dette
i det heile.
Men det som er litt interessant, er at vi etter to dagar
klarte å få statsråden til å forstå. Vi håper at det i neste
omgang ikkje er nødvendig å bruke to dagar på å få sosial­
ministeren til å forstå alvoret i det som faktisk fleirtalet i
kommunalkomiteen står bak.
Det er også verdt å legge merke til at ein statsråd, i
dette tilfellet sosialministeren, ikkje veit kva som er
grunngjevinga for at Regjeringa foreslår å redusere mid­
lane til innkjøp av nytt sjukehusutstyr. Det einaste ho
svarte, var at om pengane stod der, hadde dei blitt ståan­
de der ubrukte. Det er veldig enkelt å ordne på det. Om

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3701
ein verkeleg ønskjer nytt sjukehusutstyr som skal kunne
brukast til å behandle pasientar, er det berre eit enkelt
grep som skal til, nemleg å fjerne eigendelen til fylkes­
kommunen. Det er ikkje verre. Då hadde nemleg sjuke­
husa kunna kjøpe det utstyret som dei meiner er nødven­
dig, og skifta ut det gamle utstyret som står der og ikkje
kan brukast, i alle fall ikkje til å behandle pasientar med.
Så her er det berre spørsmål om politisk vilje til å ta tak i
det. Og når ein då også veit at sannsynlegvis 99 pst. av
desse pengane ville bli brukt i utlandet, vil det ikkje ha
nokon som helst innverknad på norsk økonomi, og heller
ikkje på renta. Sentralbanksjefen sa jo i januar at dersom
ein ikkje begynner med skatte­ og avgiftslettar i dette
landet, og dersom ein ikkje får redusert prisstiginga, ja,
då må renta hevast. Vi såg resultatet av det i går.
Det kunne ha vore interessant å gjere ein visitt til Ar­
nesen og Nord­Noreg­tilskotet, men det skal eg heller
kome tilbake til ein annan gong. Eg vil berre stille eit
spørsmål til statsråden, sidan Steensnæs tok opp dette
med kommunesamanslåing. Eg støttar Steensnæs der, og
eg synest det er riktig som Erna Solberg seier, at vi bør få
den saka til Stortinget. Men då kunne det også ha vore
interessant å få vite når statsråden har tenkt å avgjere
saka om Åram krins i Vanylven kommune.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg føler behov for
å kommentera nokre få punkt. For det fyrste: I høve til
alternativ når det gjeld innretninga av vårt forslag om
gjeldsutgreiing, brukte eg eit feil uttrykk. Eg skulle brukt
uttrykket «kriterium i inntektssystemet» i staden for «bu­
setjingskriterium», og eg ber om at det blir retta opp i
protokollen.
Så gjev eg mi støtte til det som er sagt frå både Kriste­
leg Folkeparti, Høgre og Framstegspartiet når det gjeld
Ølen. Frå Senterpartiet si side vil vi òg be om at denne
saka blir lagd fram for Stortinget, og vi er overraska over
måten dette har blitt handtert på av statsråden.
Erna Solberg reagerte på måten Høgre hadde blitt
framstilt på som samarbeidspartnar. Det var eit sitat frå
Sylvia Brustad som vart brukt i den samanhengen. Det
var måten ho karakteriserte Høgre på, og det var eit an­
grep på Odd Roger Enoksen og Senterpartiet fordi vi
hadde sagt at det ikkje var kven vi samarbeidde med,
men kva vi samarbeidde om, som var poenget. Slik er det
framleis for vår del.
Så er eg glad for den forståinga som det no er på tvers
av partia og mellom regjering og storting når det gjeld
handteringa av eldreplanen, fyrst det som står att av plan­
perioden, men òg det som Regjeringa no har lova i neste
års budsjett i høve til komande år. Det er ikkje den skrift­
lege orienteringa frå Regjeringa som har skapt problem i
høve til Stortinget, det er nok meir at det ikkje vart signa­
lisert at dette var ei sak som burde ha vore behandla i vår
-- altså St.meld. nr. 34. Det ville ha vore ein fordel både
for Regjeringa og for Stortinget, men ikkje minst for
kommunane, i høve til den uroa som det brevet som vart
sendt den 19. mai, har skapt.
Så kan vi gjerne framleis dvela ved fortida. Eg finn
nok ein gong behov for å minna om situasjonen i norsk
økonomi i 1998. Eg registrerer noko besynderleg her.
Det er faktisk ein forskjell i skildringa av sentrumspartia
sitt opplegg frå ein pluss på 57 mill. kr frå Hill­Marta
Solberg til 2,5 milliardar kr etter Odd Roger Enoksen og
hans reknestykke. Eg vel å halda meg til det siste og til
vårt forslag slik det går fram av innstillinga.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg skjønner godt at repre­
sentanten Enoksen liker dårlig å bli minnet om at han
hadde vesentlig mindre penger å tilby kommunesektoren
da han var kommunalminister enn det han nå har, men la
det ligge. Det er i hvert fall positivt at Enoksen i dag går
fram og sier at han gjerne tar et medansvar for at kom­
munene er i en meget vanskelig stilling, slik Stortinget
også konstaterer i dag.
Det som jeg overhodet ikke vil akseptere, er Enoksens
påstander om at mitt innlegg bestod av lettvintheter og
usannheter -- eller halvsannheter, som Enoksen sa. Ingen
av delene er riktig. Tvert imot er mine beregninger helt
presise, og de kan dokumenteres både for representanten
Enoksen og Meltveit Kleppa hvis det trengs. Min kom­
mentar gikk på å vise til den minimale forskjellen som er
mellom den måten Arbeiderpartiet reviderer årets opp­
legg for kommunesektoren på, og det sentrum gjør. Det
skal vi behandle i morgen. Men i innstillingen for årets
opplegg for kommunesektoren, som vi har vedtatt
sammen, er forskjellen en pluss på 57,1 mill. kr. Det er
forskjellen i Arbeiderpartiets revisjon av kommuneopp­
legget for 2000 og sentrums når det blir vedtatt i morgen,
altså 57,1 mill. kr i forskjell for en total sektor som har en
ramme på over 200 milliarder kr. Jeg vet ikke hvor man­
ge nuller man må ha bak kommaet før det i det hele tatt
kommer et tall -- for å vise hvor liten den forskjellen i vir­
keligheten er.
Poenget med å si dette er at jeg, i likhet med Enoksen,
mener at det er viktig at vi heller står sammen når for­
skjellene er så små, enn krangler om disse -- for å si det
slik -- bagatellene. Jeg er overbevist om at det ville tjene
den sektoren som vi har til behandling i dag -- og delvis
også i morgen -- og ikke minst tror jeg innbyggerne ville
satt pris på at politikerne istedenfor å skape inntrykk av
stor uenighet med hensyn til hvor mye godt vi vil for
denne sektoren, heller burde forsøke å finne sammen når
det i realiteten er mikroskopiske forskjeller i det vi til
sjuende og sist vedtar her i Stortinget.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg skjønner på Hill­Marta
Solberg at man trenger pinsett og lupe for å se forskjellen
mellom Arbeiderpartiets og sentrumspartienes kommu­
neopplegg for inneværende år, men denne diskusjonen
om opplegget for neste år viser at det kan være noen stør­
re forskjeller.
Uansett, det som er mitt store hjertesukk når jeg hører
på denne diskusjonen, med litt fartstid på Stortinget, er at
når Arbeiderpartiet er i posisjon, er det sentrum som øn­
sker litt mer til kommunene. Når sentrum er i posisjon, er
det Arbeiderpartiet som ønsker litt mer til kommunene.
Hvis man er i en situasjon hvor de forhandler med hver­
andre, blir det litt mer til kommunene, men det blir litt et­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3702
ter innfallsmetoden og litt etter hvilket år det er. Det skjer
ikke i forbindelse med revidert, fordi da kan man kjøre
slalåm, og da ender man på en forholdsvis liten differan­
se.
Det som er det store paradokset, er at et stortingsfler­
tall ikke klarer å prioritere over tid en skikkelig satsing
på offentlig sektor og derigjennom en skikkelig satsing
på Kommune­Norge. Vi er inne i en gigantisk omforde­
ling. Den har vart på hele 1990­tallet. Det har betydd at
privat sektor har vokst mye sterkere enn offentlig sektor,
og det er det paradokset som slår inn i hverdagen til hver
enkelt av oss. Det er det paradokset mine unger ser hver
eneste dag på skolen, når de ser hvor dårlig standard det
er, når de har de råd til å pusse opp halve skolen og ikke
den andre halvparten, mens den standarden de har privat,
er mye høyere. Det er det som er så sprøtt, når foreldre
som ønsker en god offentlig skole, begynner å snakke om
at jammen, skal tro om vi ikke må foretrekke en privat
skole, for våre egne små poder driver vi ikke og gambler
med.
I Skien kommune, som er nær der jeg var i min barn­
dom, fikk man diverse små svømmebassenger rundt om­
kring på 1970­tallet for at ungene skulle lære å svømme.
Det var god trim og fint om vinteren og i det hele tatt. Nå
er alle tømt for vann, for de har ikke råd til å ha oppvar­
met vann og holde dem ved like. Den slags småligheter
finner man rundt over alt. Den offentlige sektoren som
man bygde ut på 1960­ og 1970­tallet, er man nå i ferd
med å knipe inn på. Derfor hadde man trengt et stortings­
flertall som satte seg som mål at man systematisk skulle
satse på å omfordele slik at man fikk opp standarden på
offentlig sektor, slik at vi gikk av gårde med hjertebank
til helsestasjonen, til skolen og hvor det skulle være, og
at det lyste av offentlig sektor, slik vi gjerne ville ha den.
Ingen må tro at SVs forslag om 4 milliarder kr utover det
Regjeringen har foreslått, vil bety fest og lettsindigheter
rundt omkring i kommunene. Det er et godt påslag, men
det er også meget nøkternt i forhold til de forventningene
vi har, fordi vi forventer en standard som er mye bedre
enn det vi har nå, og vi forventer et mangfold i tjenestene
som er mye større enn det vi har nå. Vi kommer til å kre­
ve framover et mye mer individuelt rettet tjenestetilbud,
et mye mer individuelt rettet skoletilbud.
Presidenten: Presidenten vil minne om at den regle­
mentsmessige tiden nå er omme. Presidenten vil gjenta,
som allerede antydet, at hun vil la formiddagens møte
fortsette inntil saken er ferdigbehandlet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Representanten Hill­Mar­
ta Solberg gjentar nå at forskjellen mellom sentrums og
Arbeiderpartiets opplegg i revidert er 57 mill. kr for
kommunesektoren. Nå må jeg få lov å minne om at det
forslag til revidert som sentrum har lagt fram, innebærer
en vekst i kommunesektoren på 892 mill. kr i forhold til
Regjeringens forslag.
Så er det flertall i komiteen for påplussinger på til
sammen 640 mill. kr, og det er riktig at i innstillingen er
det en forskjell. Jeg er ikke helt sikker på om den er nøy­
aktig 57 mill. kr, men det er riktig at i innstillingen er
forskjellen mindre. Men med respekt å melde, jeg synes
man kan holde seg til det som Regjeringen har lagt fram,
og som viser forskjellen mellom Regjeringens priorite­
ring og Stortingets prioritering i forhold til kommunesek­
toren. Det er 640 mill. kr, bl.a. fordi man har drevet tilba­
ke forslaget om å øke arbeidsgiverperioden, fordi man
har styrket sykehussektoren med til sammen 520 mill. kr,
og fordi man også har plusset på fylkesveier.
Så har jeg registrert at kommunalministeren har tegnet
seg til et nytt innlegg, og da har jeg et par spørsmål. Men
først av alt: Overfor de som måtte være interessert i å få
avklart tallene når det gjelder veksten fra 1999 til 2000 i
sentrumsregjeringens opplegg, anbefaler jeg St.prp. nr. 1
for inneværende år, les side 19. Der framgår det at vek­
sten i revidert nasjonalbudsjett fra i fjor til i år er
3,4 milliarder kr og ikke, som jeg kom i skade for å si,
3,1 milliarder kr. Dette er altså omtrent det samme som
ligger i Regjeringens forslag for i år. Det står på side 19.
I kommuneøkonomiproposisjonen side 6 tar Regjerin­
gen et forbehold. Man tar «forbehold om at det økono­
miske opplegget for kommunesektoren kan bli stramme­
re dersom den økonomiske situasjonen tilsier det når for­
slaget til statsbudsjett legges fram til høsten». Det er for
så vidt et ganske uskyldig forbehold å ta, og det er godt
bortgjemt på side 6. Men dette forbeholdet kan bety for­
skjellen på om kommunesektoren i det hele tatt kan reg­
ne med vekst eller ikke. Hensikten med å behandle kom­
muneøkonomiproposisjonen om våren er at kommunene
skal ha en viss forutsigbarhet i forhold til behandling av
sine budsjetter. Jeg vil da spørre: Kan kommunalministe­
ren garantere at kommunesektoren får den vekst i inntekt
til neste år som man har lagt til grunn i kommuneøkono­
miproposisjonen, eller vil man komme til å bruke situa­
sjonen i norsk økonomi som et påskudd for å stramme
inn når man legger fram budsjettproposisjonen til høsten,
for dermed å skape ytterligere problemer for kommune­
sektoren i forhold til budsjettbehandlingen? Kan kom­
munalministeren garantere en vekst på 3,5­
4 milliarder kr?
Jeg tror vi alle sammen som sitter her, er enige om at
det er behov for en opptrappingsplan for kommunene for
at det skal bli samsvar mellom oppgaver og tilførte res­
surser. I Kommunal Rapport torsdag den 1. juni sier
statssekretær Audun Tron i Kommunaldepartementet at
kommunene ikke vil få mer penger i 2002 eller 2003.
Medfører dette riktighet?
Statsråd Sylvia Brustad: Først til spørsmålet om
Ølen som flere har vært inne på. Jeg må bare si at det
som var tenkt fra min side da vi fattet denne beslutnin­
gen, var at når vi nå får innstillingen fra Oppgaveforde­
lingsutvalget 3. juli, har Regjeringa til hensikt å legge
fram en sak om det tidlig neste vår, dvs. mars­april. Da er
det vel grunn til å tro, også etter utspillene fra mange an­
dre partier, at det ligger an til en ganske betydelig end­
ring når det gjelder fylkesstrukturen i Norge. Da tenkte
jeg som så at da kan det hende at spørsmålet om Ølen lø­
ser seg selv. Det var bakgrunnen for det.

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3703
Så er det selvfølgelig slik at jeg hører hva representan­
tene sier. Jeg har også vært opptatt av at dersom man
skulle ta en avgjørelse med hensyn til Ølens situasjon nå,
måtte det mer utredning til. Dersom den utredningen
skulle settes i verk nå, hadde det tatt like lang tid som sa­
ken om den totale fylkesstrukturen osv. neste vår. Derfor
var min vurdering: La oss nå ta den først, og så kan det
hende at spørsmålet om Ølen har løst seg av seg selv. Det
er min spådom. Men jeg hører hva flertallet sier, og hvis
det er et ønske om å gjøre det i motsatt rekkefølge, å alli­
kevel sette i verk den utredningen nå, er det selvfølgelig
ikke noe problem for meg å gjøre det.
Når det så gjelder spørsmålet fra Siv Jensen om den
milliarden som Regjeringa signaliserte for inneværende
år når det gjelder ferie, er det det å si at da vi la fram
kommuneøkonomiproposisjonen og revidert nasjonal­
budsjett, var ikke dette avklart. Det var den 26. mai bre­
vet fra statsministeren kom, og det er bakgrunnen for at
vi må komme tilbake til dette med forslag tidlig i høst. Vi
har også sagt, som det står i brevet, at vi da også vil vur­
dere utfallet av læreroppgjøret, og hvilken innvirkning
det har på kommunenes økonomi.
Når det så gjelder innleggene fra representanten En­
oksen, synes jeg det er positivt at han tar et medansvar
for denne situasjonen, som han også har et medansvar for
som tidligere kommunalminister og partileder i Senter­
partiet. Men jeg vil heller ikke ha på meg at jeg har ope­
rert med halvsannheter eller lettvintheter, slik represen­
tanten Enoksen her har sagt.
Når representanten Enoksen viser til at KS påpeker at
det er en innstramming i Regjeringas opplegg på drøyt
1,6 milliarder kr, er ikke det riktig. KS har i sine tall, som
Enoksen bruker og henviser til fra denne talerstolen, ikke
tatt høyde for at Regjeringa har signalisert at vi vil bevil­
ge ca. 1 milliard kr i forbindelse med lønnsoppgjøret for
inneværende år. Det er ikke tatt høyde for at Regjeringa
la inn mer til sjukehussektoren i en egen proposisjon, og
det er selvfølgelig ikke tatt høyde for at det også har
skjedd positive endringer under behandlingen av revidert
her i Stortinget. Så det er ingen innstramming, slik som
KS påstår, og som Enoksen bringer videre.
Så spør representanten Solholm om hvor saken når det
gjelder Sande, Vanylven og Åram krins ligger i systemet.
Til det er det å si at departementet jobber med den saken,
og vil selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med den
så fort som mulig. Jeg kan ikke i dag si akkurat når, men
som representanten Solholm vet, kjenner jeg saken vel­
dig godt og vil selvfølgelig også komme tilbake til Stor­
tinget med den så fort som mulig.
Så hadde Enoksen et par andre spørsmål. Jeg rekker
bare å svare på det ene av dem, tror jeg, og det går på om
jeg kan garantere at kommunesektoren får vekst til neste
år. Til det har jeg å si: Ja, selvfølgelig garanterer jeg at
kommunesektoren får vekst til neste år. Jeg tror ikke det
kommer noe godt ut av å drive og lage politikk ut fra den
setningen hvor det står at også kommunesektoren må for­
holde seg til den økonomiske situasjonen totalt. Men det
er ikke noe her som tyder på at ikke kommunene skal få
det de er blitt lovt for neste år.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt or­
det to ganger, og får ordet til en kort merknad.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når kommunalmi­
nisteren ikkje vil leva med usanningar, tar eg det for gitt
at ho òg neste gong ho framstiller forskjellen mellom
sentrum og Arbeidarpartiet, ikkje brukar gongetabellen
så lettvint som ho gjorde, då ho gonga opp fire gonger
Arbeidarpartiets opplegg.
Så forstår eg godt Hill­Marta Solberg som har behov
for å fokusera på kommunanes situasjon i år i staden for
neste år. No er vi altså i den situasjonen at vi har fått på­
vist at underskotet i kommunesektoren korkje var
3,4 milliardar kr eller 3,6 milliardar kr, men
11 milliardar kr i fjor og tilsvarande i år. Det krev ei spe­
siell innleving i og forståing av situasjonen ute. Det er
ikkje nok å retta opp det som er skeivt mellom kommu­
nane. Det er auka rammer og forståing for kommunanes
gjeld som no er viktig.
Berit Brørby (A): Det er bare et par ting jeg har lyst
til å kommentere. Først til representanten Enoksen. Un­
der debatten om revidert i morgen vil vi nok få en nær­
mere avklaring med hensyn til tall og hva som er for­
skjellen mellom sentrumspartienes opplegg for kommu­
nene og Arbeiderpartiets opplegg. Men det er altså
57 mill. kr, og det er i forhold til at vi tar høyde for det
som blir vedtatt i salen, og ikke alle primære ønsker.
Egentlig bad jeg om ordet for å gi en kommentar til
SVs Karin Andersen, som spør om det virkelig er slik at
Arbeiderpartiet ønsker mer til kommunesektoren. Det
skulle egentlig være unødvendig å kommentere det, men
4 milliarder kr mer er 4 milliarder kr mer.
Arbeiderpartiet kunne fått til veldig mange endringer i
inntektssystemet sammen med SV om vi hadde diskutert
kommuneøkonomien med dem og ikke med Høyre, som
hun hevder. Det skulle også være unødvendig, men SV
er med på å øke skatteandelen f.eks. til 46 pst. neste år.
SV er med på å endre inntektssystemet for trekk i inn­
tektsutjamninga gradvis, fra 140 pst. til 130 pst. SV er
med på merknader sammen med Arbeiderpartiet og Høy­
re om tapskompensasjoner, bortfall av kommunal sel­
skapsskatt osv. Så det er en rekke ting SV står sammen
med Arbeiderpartiet og Høyre om. Jeg ber om at man
ikke fremstiller det som at Arbeiderpartiet og Høyre har
et eget «samrøre». Det er en rekke flertall i denne innstil­
lingen som SV er med i, så man bør ikke fremstille det
som at det bare er Arbeiderpartiet og Høyre, for det er
faktisk ikke sant. Det synes jeg også SV kunne ta innover
seg.
Siv Jensen (Frp): Kommunalministeren svarte ikke
på mitt spørsmål. Jeg er klar over at brevet fra statsminis­
teren kom 26. mai. Jeg er også klar over at Regjeringen
har sagt at dette skal man gjøre noe med til høsten. Det
jeg bad kommunalministeren redegjøre for, er hvordan
Regjeringen har tenkt å dekke inn den milliarden som de
skal bevilge i inneværende år, fordi hele argumentasjo­
nen til Regjeringen er bygd på krone for krone inndek­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv. 2000
3704
ning, stramhet, balanse -- at alt skal være skikk og orden.
Hvorfor skal det da ikke være den samme orden i regn­
skapene når det gjelder akkurat denne milliarden? Hvor­
for mener Regjeringen at akkurat denne milliarden kan vi
vente med, og så kan Stortinget vedta den bevilgningen
til høsten, på tross av at den selvfølgelig er med på å på­
virke økonomien like mye som alle andre milliarder som
dette storting bevilger? Det resonnementet har ikke Re­
gjeringen gitt noen forklaring på. Kommunalministeren
unngikk å gå inn i den debatten nå. Det er mulig at det
bare er finansministeren og statsministeren som er opp­
tatt av dette stramhetsbegrepet, krone for krone­inndek­
ningslogikken, og ikke kommunalministeren. Men jeg
antar at kommunalministeren står like mye bak Regjerin­
gens såkalte ansvarlighetslinje i den økonomiske politik­
ken. Og da bør også kommunalministeren, som står an­
svarlig for hele kommunesektoren, kunne gi en forkla­
ring på hvorfor den milliarden ikke er viktig å dekke inn
nå, men at den kan tas i forbindelse med nysaldering til
høsten, og at vi da på en måte ikke skal merke det. Men
alle de pengene som Stortinget bevilger og aksepterer i
forbindelse med revidert budsjett til bruk i Kosovo, ja de
skal vi saldere inn og dekke inn krone for krone, på tross
av at de ikke har noen effekt på norsk økonomi og det så­
kalte presset i norsk økonomi.
Og så har jeg registrert, som jeg også sa i innlegget
mitt, at det blir argumentert med fra Regjeringens side at
denne milliarden til kommunene ikke har noen virkning.
Selvsagt har den en virkning. Derfor er det forunderlig at
Regjeringen later som om dette er en regning de kan sky­
ve på. For jeg har jo hørt Arbeiderpartiet, særlig i opposi­
sjon, hamre løs på sentrumspartiene for at de skulle sky­
ve regninger foran seg og være direkte uansvarlige i sin
måte å budsjettere på. I så fall så er det altså akkurat det
samme Arbeiderpartiet nå gjør, og jeg ber om at kommu­
nalministeren redegjør mer inngående for dette, for det er
ikke besvart, og jeg synes, med all respekt, at Stortinget
fortjener et svar på dette spørsmålet.
Einar Steensnæs (KrF): Først til spørsmålet om
Ølen kommune. Jeg er fornøyd med statsrådens svar. Det
viktige er jo nå at det blir igangsatt en prosess som vil av­
klare de konsekvenser av betydning en eventuell over­
flytting fra Hordaland til Rogaland vil kunne få f.eks. for
nabokommunene. Nabokommunene selv har uttrykt at de
ikke ser noen betenkeligheter med dette, men Hordaland
fylkeskommune har hatt visse innvendinger. La oss få
dette avklart, slik at Stortinget kan fatte en beslutning.
Jeg legger da til grunn at statsråden nå har bekreftet at en
slik utredning vil bli igangsatt, og at det derfor vil kom­
me til Stortinget en sak om spørsmål om overflytting av
Ølen kommune fra Hordaland til Rogaland i løpet av
neste vår. I hvilken sammenheng Regjeringen vil gjøre
dette, får være opp til Regjeringen å velge, men jeg leg­
ger til grunn at en slik utredning ikke skulle være så kre­
vende at det skulle være nødvendig å utsette dette utover
våren 2001.
Så vil jeg gi full tilslutning til det som Siv Jensen på­
pekte når det gjelder kommunenes økte utgifter til ferie­
penger. Det er åpenbart at bruken av slike penger virker i
økonomien nøyaktig på samme måte som andre utgifter
som kommunene har på sine driftsbudsjetter. Hvis ikke
staten finansierer dette, må kommunene gjøre det, og de
har da det samme krav til innstramning som for andre ut­
gifter som de har på sine budsjetter.
Jeg kan lett nevne andre utgifter på statsbudsjettet
som etter min vurdering og etter realøkonomiske vurde­
ringer ikke har den samme pressvirkningen i økonomien
som økte lønnsutgifter, økte utgifter til feriepenger osv.,
f.eks. bistandsmidler. En rekke direkte pengeoverførin­
ger til internasjonale organisasjoner som FN og Verdens­
banken har selvfølgelig ingen realøkonomisk pressvirk­
ning i norsk økonomi. Like fullt regnes det inn i den
samlede sum av utgifter som skal salderes mot tilsvaren­
de inntekter her i Stortinget. En ansvarlig finanspolitikk
krever en balanse mellom inntekter og utgifter, og den
jobben har Stortinget gjort. Når Regjeringen da etter å ha
presset igjennom et krav til stramhet -- som vi for vår del
er enig i -- bokfører andre utgifter på en så lettvint måte
og sier at dette ikke har den samme virkning i økonomi­
en, er det noe viktig som mangler som forutsetning. Jeg
ser på dette som et grep som kan være med på å redusere
respekten for det arbeidet Stortinget skal gjøre i finans­
politikken, dersom en på noen områder krever disiplin,
mens en på andre områder uten, etter mitt skjønn, finans­
politisk god begrunnelse mener at dette kan unntas fra
den samme stramheten. Her har ikke statsråden gitt Stor­
tinget et tilfredsstillende svar.
Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Karin Andersen (SV): Det SV spør Arbeiderpartiet
om, er hvorfor de ikke har brukt muligheten til å få det
Arbeiderpartiet sier de vil, nemlig litt mer til kommune­
sektoren. Det er riktig at SV har et primæropplegg; vi
mener det er riktig med 4 milliarder. Men jeg regner da
med at Arbeiderpartiet har vært med på forhandlinger før
i Stortinget -- hvis man sier at man vil ha litt mer og man
ser noen som er enig i retningen, går man til dem. Og her
har det vært et flertall av sentrumspartiene, SV og Arbei­
derpartiet som nå sier at de vil ha mer. Det er helt riktig
som representanten Brørby sier, at SV er med på de
nevnte omleggingene. Og derfor skjønner jeg ikke hva
det er de har fått av Høyre som de ikke vil si høyt -- det
må jo være et eller annet de har fått som de ikke sier
høyt. For ellers må det jo være sånn at de har fått alt de
vil ha, og da vil de altså ikke ha ei krone mer til kommu­
nesektoren. Da må det jo være det som er resonnementet.
For det er altså ikke synlig for noen andre enn Arbeider­
partiet hvorfor de har latt være å gå til sentrumspartiene
og SV for å få mer til det viktigste.
Statsråd Sylvia Brustad: Både overfor representan­
ten Jensen og representanten Steensnæs er det viktig å
understreke at selvfølgelig hele regjeringen er opptatt av
å føre en ansvarlig økonomisk politikk for å prøve å hol­

15. juni -- Kommuneøkonomien 2001 mv.
2000 3705
de renten og prisene nede og arbeidsledigheten lavest
mulig. Det gjelder på alle områder, og selvfølgelig er
heller ingen ministre unntatt fra det.
Jeg vil bare lese et avsnitt fra brev fra statsministeren
av 26. mai som jeg er helt sikker på at både representan­
ten Jensen og representanten Steensnæs har lest, men jeg
gjør det allikevel. Der står det følgende:
«Regnskapsforskriftene for kommunene innebærer
at det må avsettes midler til feriepenger året før utbe­
talingen skjer. ... Utgifter til samme ferieutvidelse pe­
riodiseres m.a.o. ulikt i staten og kommunesektoren.
Regjeringen ser at de økonomiske virkningene av en
slik forskjell ikke er et tilsiktet resultat. Avsetningen i
kommuner og fylkeskommuner kan betraktes som en
form for bundet sparing, og gir derfor ikke grunnlag
for økt aktivitet det året de avsettes. Denne merutgiften
kan stipuleres til ca 1 mrd kr. i 2000. Av denne grunn
er Regjeringen innstilt på å foreslå en tilleggsbevilg­
ning for 2000 til kommuner og fylkeskommuner av til­
svarende størrelse.»
Som jeg sa i mitt forrige innlegg: Regjeringa kommer
selvfølgelig tilbake til Stortinget med en sak om dette på
en skikkelig måte til høsten, og da får en rikelig anled­
ning til å diskutere også alle sider av den saken.
Leif Lund (A): Bare kort: Jeg hadde en replikk til
SVs Karin Andersen tidligere i dag, og jeg gav uttrykk
for at det er vanskelig å få til det som Karin Andersen vil,
for vi må ha et flertall. Jeg håper at hun er med på det, for
sentrumspartiene ville ikke forhandle med Arbeiderparti­
et, og derfor var det ikke flertall når det gjelder det som
du fremstiller som at vi ikke ville gi noe mer til kommu­
nene fordi vi ikke ville samarbeide med SV og sentrum.
Når ikke sentrum ville snakke med oss, så gikk det jo
ikke an å få noe flertall. Sånn er verden, og det må du,
Karin Andersen, og SV ta innover dere enten dere liker
det eller ikke. Sånn er det bare.
Presidenten: Presidenten vil ..
Leif Lund (A) (fra salen): Ja, president. Jeg vet det.
Presidenten: ... bemerke det Leif Lund nå sikkert
tenkte på, men også at interne komiteforhandlinger om
hvordan sitser har vært i løpet av komitebehandlingen, for
så vidt er et internt spørsmål i en komite.
Leif Lund (A) (fra salen): President! Det var i debat­
ten i dag.
Ivar Østberg (KrF): Jeg ble litt forvirret nå da repre­
sentanten Lund fortsatte innlegget etter at han kom ned i
salen, og ble litt usikker på hva det var han etter hvert
mente. Jeg vil avkrefte påstanden om at sentrum ikke har
vært villig til å forhandle. Sentrum har ikke maktet å få
noen bevegelse i retning av det sentrum ønsket. Det er
det korrekte.
Presidenten: Dette høres ut som en vise presidenten
har hørt tidligere med litt vekslende deltakere.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3774)
Dermed hever vi formiddagens møte, og vi setter nytt
møte kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.25.

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen, oversendt fra Odelstinget, om endr. i kursstønadsforskriften 2000
3706
Møte torsdag den 15. juni kl. 18
President: K j e l l E n g e b r e t s e n
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 94)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til ra­
tifikasjon av ILO­konvensjon nr. 182 av 17. juni 1999 om
forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste
former for barnearbeid (Innst. S. nr. 247 (1999­2000), jf.
St.prp. nr. 79 (1999­2000))
Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken): Det er en
glede å anbefale ratifikasjon av ILO­konvensjon nr. 182
av juni 1999 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å
avskaffe de verste former for barnearbeid. En samlet ko­
mite står bak dette.
Det som er vondt, er at det er nødvendig med en slik
konvensjon. Artikkel 3 i konvensjonen definerer de ver­
ste former for barnearbeid. Konvensjonen foreligger som
vedlegg 1 til St.prp. nr. 79, og jeg siterer fra artikkel 3:
«I denne konvensjon skal uttrykket «de verste for­
mer for barnearbeid» omfatte:
a. alle former for slaveri eller forhold og fremgangsmåter
beslektet med slaveri, så som salg av og handel med
barn, gjeldsslaveri, livegenskap og tvunget eller obli­
gatorisk arbeid, herunder tvungen eller obligatorisk re­
kruttering av barn for bruk i væpnet konflikt,
b. bruk, fremskaffelse eller tilbud av barn for prostitu­
sjon, for produksjon av pornografi eller for pornogra­
fisk opptreden,
c. bruk, fremskaffelse eller tilbud av barn for ulovlige
handlinger, særlig for produksjon og handel med nar­
kotika, slik det er definert i de relevante internasjonale
avtaler,
d. arbeid som på grunn av sin art eller de omstendigheter
det utføres under, kan være til skade for barnets helse,
sikkerhet eller moral.»
Som «barn» etter konvensjonen regnes alle under 18
år. Dette innebærer at det må gjøres endringer i verne­
pliktsloven. I Ot.prp. nr. 61 for 1999­2000 om lov om
endringer i heimevernsloven og vernepliktsloven fore­
slås de nødvendige endringer.
Det må også gjøres visse endringer i straffeloven. I
Ot.prp. nr. 28 for 1999­2000 om lov om endringer i straf­
feloven mv. (seksuallovbrudd) ble det fremmet forslag
som innebærer skjerpet forbud mot befatning med barne­
pornografi.
I tillegg til et generelt forbud mot produksjon og over­
latelse av barnepornografi til andre, foreslås det her å
gjøre det straffbart å forlede noen under 18 år til å la seg
avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av bilder
med seksuelt innhold samt å kriminalisere produksjon av
slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet.
Stortinget har allerede behandlet dette.
Gjennomføring av konvensjonen ventes ikke å inne­
bære administrative eller økonomiske konsekvenser av
betydning. Pr. mai 2000 har 15 stater ratifisert konven­
sjonen. En rask ratifikasjon er et viktig signal internasjo­
nalt.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3778)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Lodve Solholm på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 5. juni 2000 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med en
omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnska­
pet i retning av en resultatorientert regnskaps­ og bud­
sjettføring. Det bør i det videre arbeid også gjennomføres
forsøk i enkelte kommuner med omlegging av regnskaps­
prinsipp.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3778)
S a k n r . 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av år
2000 utrede og fremme forslag om innlemming av funk­
sjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 A andre ledd.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3778)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 5. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 65):
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. sep­
tember 1993 om attføringsstønad slik at utgifter til skole­
bøker og skolemateriell knyttet til godkjent attføringsopp­
legg, dekkes også når de overstiger gjeldende årssats i
Statens lånekasse for utdanning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3778)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 5. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 65):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring
av stønadssatsene for dekning av utgifter til barnetilsyn
(kursstønadsforskriften).»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3778)

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000 3707
S a k n r . 7
Innstilling fra samferdselskomiteen om NSB Garder­
mobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermo­
prosjektet. Evaluering av planlegging og gjennomføring
(Innst. S. nr. 237 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 52 (1999­
2000))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bas­
tesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF) (ordfører for saken):
St.prp. nr. 52 for 1999­2000, Om NSB Gardermobanen
AS, og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet
omhandler to saker. Den ene er historien om Gardermo­
prosjektet, både bane og flyplass, den andre gjelder fram­
tiden for flytoget.
La meg starte med historien, dvs. oppfølgingen av
NOU 1999:28. Bakgrunnen for saken er at regjeringen
Bondevik i mai 1998 oppnevnte et utvalg som skulle
foreta en bred gjennomgang av utbyggingen av Garder­
mobanen og av Oslo Lufthavn Gardermoen. Arbeidet
skulle omfatte både planleggingsfasen og utbyggingsfa­
sen, og en skulle fokusere på beslutningsprosesser, an­
svarsforhold, organisering av arbeid, økonomiske anslag,
kostnadsstyring, kvalitetsrutiner og informasjonsflyt.
Miljøaspektene skulle ha særlig oppmerksomhet.
Utvalget la fram sin rapport i september i fjor. Komi­
teens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener at alt tyder på en mangelfull og util­
strekkelig planlegging av Gardermobanen. I og for seg
tyder problemene knyttet til drift om vinteren og hensy­
net til grunnvannet på at det også har vært gjort noen feil­
vurderinger i planleggingen av flyplassen.
Avvikene mellom de kostnadsanslagene for Garder­
mobanen som ble presentert for Stortinget, og de endeli­
ge kostnadstallene er uakseptabelt store. Å sette ned ut­
valget var både viktig og riktig. Det er avgjørende at vi
kan lære av de feilene som er gjort.
Evalueringsutvalget la fram en rapport på rundt 350
sider. Vi vet at overskridelsene har vært store. Uansett
hvordan en regner, er de i milliardklassen. Vi vet også
hvor stor interesse det har vært rundt problemene med
bl.a. Romeriksporten. Derfor er det litt overraskende og
litt bekymringsfullt at Regjeringen finner det tilstrekke­
lig å avgrense hovedkonklusjonene til utvalget samt sin
egen vurdering av disse spørsmålene til seks og en halv
side. Arbeiderpartiet sier i en egen merknad at de ikke vil
«bagatellisere de problemer som har funnet sted, men ser
det nå som viktigst at en ved senere utbyggingsprosjekter
har tatt lærdom av de feilskjær som ble tatt under Garder­
moutbyggingen». Med den gjennomgangen Regjeringen
gir av evalueringsgruppens rapport, er jeg langt fra bero­
liget med tanke på at feil ikke kan bli gjort om igjen.
Det er en rekke viktige punkter i evalueringsgruppens
konklusjoner som burde vært nevnt. Evalueringsgrup­
pens rapport har imidlertid allerede vært en del av grunn­
laget for kontroll­ og konstitusjonskomiteens behandling.
Stortinget har vedtatt å sette ned en egen granskings­
kommisjon, som skal foreta en bred gjennomgang av ut­
redning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny
hovedflyplass på Østlandet og av Gardermobanen. Det
samme flertall i komiteen har i merknad gitt uttrykk for
at «Eventuelle konstitusjonelle konsekvenser ... vil bli
vurdert når Stortinget får denne granskningskommisjon­
ens rapport til behandling».
Siden saken vil bli behandlet i Stortinget senere, vil
jeg nå kun gå inn på noen viktige momenter.
Evalueringsutvalget konkluderer med at organiserin­
gen av utbyggingen som et AS, har vært på grensen av
det formelt akseptable, men at organisasjonsformen like­
vel er å anbefale.
Evalueringsutvalget anbefaler at kvaliteten på trans­
portøkonomisk forskning må styrkes, og komiteen ber
Regjeringen legge fram en vurdering av dette behovet i
Nasjonal transportplan.
Evalueringsutvalget peker også på en problemstilling
knyttet til eventuell betaling for bruk av offentlig finansi­
ert infrastruktur, f.eks. kjørevegsavgift i jernbanesekto­
ren. Flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer forslag og ber Regjeringen legge
fram en vurdering av hvordan en bør organisere produk­
sjon og prising av tjenester som utnytter faste anlegg,
med særlig vekt på jernbanesektoren. Fra Kristelig Fol­
kepartis side mener vi dette er interessant å få vurdert.
Blant annet vil det gi NSB en bedre forhandlingssitua­
sjon og større mulighet til innflytelse på Jernbaneverkets
prioriteringer dersom betaling for bruk av kjørevegen er
en viktig del av Jernbaneverkets inntektsgrunnlag. For
oss er det imidlertid helt uaktuelt å innføre en slik kjøre­
vegsavgift uten samtidig å styrke NSB tilsvarende.
Evalueringsutvalget peker også på faren for strategisk
budsjettering. Mange som er en del av prosessen før en­
delig vedtak i Stortinget, har interesse av at prosjektet de
arbeider med, blir realisert. Det er kritikkverdig at depar­
tementet faktisk ikke omtaler denne problemstillingen i
proposisjonen.
Så til NSB Gardermobanen AS.
Kostnadsutviklingen for NSB Gardermobanen AS har
vært en lang og dyr historie. De investeringene som opp­
rinnelig var anslått til 4 600 mill. kr, endte på 8 249 mill.
kr. I tillegg kommer investeringer i tog, tilrettelegging
for drift, og underskudd i de to første driftsårene. Et fler­
tall -- alle unntatt Arbeiderpartiet og SV -- mener over­
skridelsene viser at planleggingen ikke har vært god nok.
Dessverre er også driftsutgiftene større enn planlagt.
Dette er knyttet til bl.a. drift av IT­systemer, økte vedli­

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000
3708
keholdskostnader og økt antall servicepersonale. I tillegg
var anslagene for flytogets markedsandel vel optimistis­
ke. En samlet komite forutsetter at selskapet vil arbeide
videre med å få ned både vedlikeholdskostnadene og
driftskostnadene, også knyttet til IT­systemene.
Flertallet mener det er grunn til å stille spørsmål ved
at det er en garantiperiode på to år for materiell som har
en anslått levetid på minst 20 år. At en aksepterte kortere
garantiperiode for å få togsettene utviklet og levert raske­
re, virker ikke som en svært god forklaring.
En av grunnene til økte driftskostnader er at Flytoget
er pålagt å ha servicepersonale på alle avganger. Selska­
pet planla avganger uten servicepersonale på avganger
med få reisende. Dersom departementet har visst at en
slik bemanning ikke ville bli godkjent, er det kritikkver­
dig at de samtidig har presentert anslag for driftsutgifter
for Stortinget der en slik lav bemanning har vært en del
av grunnlaget.
Departementet foreslår i proposisjonen at infrastruk­
turen, inkludert terminalen på OSL, overføres til Jernba­
neverket, og at Jernbaneverket overtar garantiansvaret
knyttet til boligeiere på Hellerud. Dette slutter en samlet
komite seg til. Flertallet, alle unntatt Høyre, slutter seg
også til at NSB BA overtar terminalen på Oslo S. En
samlet komite ber likevel om at Samferdselsdepartemen­
tet i Nasjonal transportplan vurderer overføring av sta­
sjoner som er i NSB BAs eie, til Jernbaneverket.
Samtidig som infrastrukturen overføres til Jernbane­
verket, foreslås det at det blir slettet gjeld til NSB Gar­
dermobanen AS på 6 711 mill. kr, samt at NSB BA sky­
ter inn 669 mill. kr i egenkapital i Flytoget AS. Dette får
tilslutning fra flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet.
Så til den framtidige organiseringen av Flytoget. Re­
gjeringen har foreslått at Flytoget fortsatt skal være et
statlig eid selskap 100 pst. eid av NSB BA. Fra sentrums­
partienes side skal vi ikke legge skjul på at vi har vært i
tvil om dette er den riktige løsningen. Vi er svært opptatt
av at Flytoget skal ha en fri og selvstendig rolle, med
mulighet for egen utvikling. Flertallet, alle unntatt Arbei­
derpartiet og SV, understreker også at flytoget skal være
en integrert del av flyplassen og flyreisen -- og ikke en
del av det generelle kollektivtilbudet i Oslo­regionen.
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har derfor
lenge vurdert om vi skulle foreslå at selskapet ble gjort til
et statlig eid selskap, lagt direkte under Samferdselsde­
partementet.
Når vi til slutt har landet på Regjeringens forslag, er
det med en rekke forutsetninger. Disse er nedfelt i fler­
tallsmerknader sammen med Arbeiderpartiet. Det er vik­
tig at forutsetningene følges opp. Jeg forutsetter selvføl­
gelig at flertallsmerknader og romertallsvedtak blir tatt
på alvor.
Flertallet har lagt til grunn at Flytoget AS gis en svært
stor grad av selvstyre og frihet til egen utvikling. Organi­
seringen av eierskapet må ikke være til hinder for at fly­
toget kan markedsføres som et selvstendig tilbud. Orga­
niseringen som datterselskap må heller ikke forhindre at
Flytoget gis frihet til å foreta sine disposisjoner ut fra hva
som tjener Flytoget, uavhengig av hva det betyr for NSB­
konsernet. Flertallet har lagt til grunn at et eventuelt
overskudd i Flytoget skal synliggjøres. Dette er ikke
minst viktig på bakgrunn av den omfattende sletting av
gjeld som er gjennomført, og som folk flest er meget
opptatt av -- og har sterke meninger om. Flertallet forut­
setter at Flytoget står fritt til å vurdere tilbud fra leveran­
dører innen NSB­konsernet opp mot tilbud fra andre le­
verandører, og forutsetter også at Flytoget har frihet til å
vurdere eventuelle konsernkontrakter opp mot andre til­
bud.
Vi vedtar i dag å slette en gjeld på 6,7 milliarder kr.
Dersom det blir et overskudd i Flytoget, er det staten som
har lagt grunnlaget gjennom investeringene. For sen­
trumspartiene er det avgjørende at et eventuelt overskudd
skal kunne gå til nedbetaling av kostnadene ved utbyg­
gingen. Flertallet, sentrumspartiene og Arbeiderpartiet,
har derfor forutsatt at departementet har lagt til rette for
dette før transaksjonene knyttet til sletting av gjeld og
etablering av egenkapital gjennomføres.
Det samme flertallet har fremmet forslag om at Flyto­
get skal organiseres som et datterselskap i NSB BA med
stor grad av frihet, i tråd med merknadene, og at organi­
seringen skal vurderes på nytt om to år.
Kristelig Folkeparti er meget opptatt av jernbanepoli­
tikk. Vi ønsker et sterkt og levedyktig NSB med meget
gode togtilbud -- togtilbud som med frekvens, punktlig­
het, komfort og ikke minst topp service skal føre til at
folk i enda sterkere grad enn nå prioriterer tog framfor
egen bil, eller også fly.
Både av trafikksikkerhetshensyn og av hensyn til mil­
jøet er dette viktig. Kristelig Folkeparti peker derfor på
den positive gjensidige konkurranse mellom et mer selv­
stendig flytog og NSB BAs andre tilbud, slik at det totale
togtilbudet stadig blir bedre.
Kristelig Folkeparti støtter innstillingen.
Sverre Myrli (A): Stortingsproposisjonen vi i dag har
til behandling, dreier seg både om verdivurderinger, for­
slag til balanse og forslag til omorganisering av NSB
Gardermobanen, og om oppfølging av det såkalte Myd­
ske­utvalget, som hadde i oppdrag å evaluere planleg­
ging og gjennomføring av både Gardermobanen og Oslo
Lufthavn Gardermoen.
La meg starte med det siste, altså evaluering av Gar­
dermoprosjektet, i denne sammenhengen hovedsakelig
begrenset til Gardermobanen.
Etter min mening går flertallet i samferdselskomiteen
-- SV og Arbeiderpartiet er ikke med i det -- langt i å trek­
ke konklusjoner i forhold til det Mydske­utvalget tar opp
i evalueringsrapporten sin. Dette er noe merkverdig etter­
som de samme partiene i kontrollkomiteen og i Stortin­
get for kort tid siden ikke var i stand til å trekke noen
som helst konklusjoner om Gardermoprosjektet, og der­
for vedtok å sette ned enda en ny granskingskommisjon.
La meg sitere hva sentrumspartiene, Fremskrittspartiet
og Høyre sa i innstillinga fra kontrollkomiteen:
«Disse medlemmer viser til at det ikke har vært mu­
lig, verken gjennom høringene eller i komiteens arbeid
ellers med sakens dokumenter, å få tilfredsstillende

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000 3709
svar på vesentlige spørsmål med betydning for vurde­
ringen av ansvarsforhold og årsakssammenhenger.»
Videre:
«Disse medlemmer mener derfor det vil være behov
for ytterligere granskning av denne saken utover det
arbeidet som allerede er avdekket gjennom komiteens
arbeid og de høringene som i den forbindelse ble gjen­
nomført.»
I innstillinga vi i dag har til behandling fra samferd­
selskomiteen derimot, går de samme partiene langt i å
trekke konklusjoner. De sier bl.a.:
«Flertallet mener en slik organisering av beslut­
ningsprosessen bør legges til grunn for store utbyg­
gingsprosjekter.»
De sier også:
«Sammen med de store overskridelsene knyttet til
utbyggingen av infrastrukturen viser dette at hele Gar­
dermobaneprosjektet har vært for dårlig planlagt.»
Det vi har vært vitne til de siste ukene i forbindelse
med utbygginga av hovedflyplassen og Gardermobanen,
er et politisk spill. Mens de borgerlige partiene i kontroll­
komiteen ikke klarte å gjøre noe som helst, og dermed
også kritiserte det mandatet Bondevik­regjeringa gav
Mydske­utvalget ved å opprette en ny kommisjon, er alt­
så de samme partiene i samferdselskomiteen på flere om­
råder klare når det gjelder hva som burde vært gjort an­
nerledes.
En mener altså i dag at de beregningene som ble gjort
forut for utbyggingsvedtakene, var for dårlige. Jeg synes
imidlertid at dagens flertall burde lese brevet tidligere
samferdselsminister Dørum, som satt i sentrumsregjerin­
ga -- og jeg understreker nettopp hvilken regjering han
satt i -- skreiv til Riksrevisjonen 13. mars 1998:
«Etter Samferdselsdepartementets oppfatning fikk
Stortinget tilstrekkelig og relevant informasjon om
grunnlaget for Regjeringens anbefaling om utbygging
av Gardermoen og Gardermobanen.»
Klokt talt av en klok mann! Sentrumspartiene burde
lytte mer til Odd Einar Dørum.
Arbeiderpartiet ønsker ikke på noen som helst måte å
bagatellisere de feilene som er gjort undervegs ved byg­
ginga av Gardermobanen. Det har skjedd ting som helt
klart ikke skulle ha skjedd. Det viktigste vi nå kan gjøre,
er å ta lærdom av disse feilene.
Dessuten vil jeg si at siden beslutningen om å bygge
Gardermobanen ble fattet i 1992, er det flere forutsetnin­
ger som har endret seg. Det blir fra flertallet gjort et stort
poeng av at det er en mindre andel av flypassasjerene
som kjører tog enn det som var planlagt. Ja, det er det.
Men da må vi samtidig være klar over at de daværende
beregningene baserte seg på at det ikke skulle gå eks­
pressbusser til og fra Gardermoen. I ettertid gikk en bort
fra dette prinsippet og tillot ekspressbussser -- med Stor­
tingets velsignelse. Resultatet av det er at en har en total
kollektivandel på bortimot 60 pst., i underkant av 40 pst.
på tog og om lag 20 pst. på buss. Det er ganske sikkert at
hvis det ikke hadde gått busser til Gardermoen, hadde
mange av disse 20 pst. i stedet tatt tog. Det gledelige med
dagens situasjon er at Gardermoen er i verdensklasse når
det gjelder andelen som reiser kollektivt til og fra fly­
plassen.
Så over til framtida for Flytoget og Gardermobanen.
For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi nå sikrer høy
samfunnsøkonomisk avkastning på de betydelige inves­
teringene som virkelig er gjort, og at vi holder fast ved
den ambisiøse målsettingen om å få flest mulig til å bru­
ke tog og andre kollektive transportmidler til og fra Gar­
dermoen. For å få dette til, må store deler av gjelda til
NSB Gardermobanen AS avskrives. Stortingsflertallet er
enig i dette.
Dessuten ser jeg det som helt avgjørende at flertallet i
dag slår fast at Flytoget skal være 100 pst. eid av NSB.
Flytoget vil da bli et datterselskap i NSB­konsernet. Men
flertallet, som her består av Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene, mener samtidig at Flytoget skal sikres stor grad
av frihet og sjølstendighet. Flytoget er spesielt, og skal
også i framtida være spesielt. Organiseringa vil bli vur­
dert på nytt om to år.
Det er også flertall for at Gardermobanens infrastruk­
tur skal overføres til Jernbaneverket og dermed inngå
som en del av det øvrige nasjonale jernbanenettet. Det er
bra. Samtidig er det helt avgjørende at Gardermobanen
har en topp teknisk standard, slik at Flytoget holder rutet­
abellen -- hvert tiende minutt i begge retninger.
For å få dette til, skal Flytoget og NSBs ordinære tog
som bruker Gardermobanen, betale ei avgift på
81 mill. kr årlig til Jernbaneverket. Dette skal gjøres for å
sikre midler til drift og vedlikehold av banen. Andelen
som NSBs ordinære tog skal betale til Jernbaneverket av
disse 81 mill. kr, vil heretter bli på 19 mill. kr i året,
mens NSB betalte 31 mill. kr for sine tog i 1999.
Jeg vil her peke på det stortingsflertallet sa i budsjett­
behandlingen før jul, og som komiteflertallet gjentar i
dag, om billettpriser og togtilbud. Avgiften som også
NSB skal betale for vedlikeholdet på Gardermobanen, vil
til sjuende og siste bli betalt av de reisende i form av dy­
rere billetter. Så langt høres alt greit ut.
Problemet er at mange ikke har fått forbedret reisetil­
budet. Spesielt gjelder dette situasjonen på Kongsvinger­
banen. Jeg ber samferdselsministeren merke seg det stor­
tingsflertallet her sier. Det er ikke til å misforstå. Depar­
tementet må sammen med NSB finne en løsning for
Kongsvingerbanen. Det er ikke akseptabelt at de reisende
betaler for et produkt de ikke får. Så lenge folk ikke har
fått kortere reisetid, skal de heller ikke betale ekstra. Ved
at avgiften som NSB skal betale for bruken av Garder­
mobanen, nå går ned til 19 mill. kr, må dette kunne ord­
nes på en enkel og grei måte.
Så til slutt: Fra vedtaket om å bygge Gardermobanen
ble fattet i 1992, har det vært mange skjær i sjøen. Mange
har de vært som har skreket om skandaler og katastrofer.
Og en god del problemer har det da også vært. Men i et­
tertid er i alle fall jeg glad for at stortingsflertallet for åtte
år sia var så framsynte at de vedtok å bygge banen. En
kan tenke seg til hvordan situasjonen hadde vært i dag
uten Gardermobanen.
Vi skal seinere i dag behandle Oslopakke 2, hvor nye
dobbeltspor vest for Oslo og sør for Oslo inngår. Hadde

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
Trykt 4/7 2000
2000
3710
ikke Gardermobanen vært bygd, måtte vi også ha bygd
nytt dobbeltspor nord for Oslo. Det slipper vi, for det
dobbeltsporet ligger der allerede helt fra Eidsvoll -- og
takk for det!
Christopher Stensaker (Frp): Fremskrittspartiet vil
minne om at vi stemte mot Gardermoen og Gardermo­
banen i stortingsbehandlingene sesjonen 1992­93. Vi vil
også vise til våre forslag, Dokument nr. 8:99 for 1997­98
og Dokument nr. 8:70 for 1998­99, og våre merknader i
innstillingen til St.meld. nr. 31 for 1998­99. Fremskritts­
partiet har hele tiden holdt fast på at Gardermobanen AS
bør skaffe sin kapital fra det private marked.
Utbyggingen av selve banen ble i St.prp. nr. 90 for
1991­92 anslått til 4 600 mill. kr. Nå ser man at det har
kostet ca. 10 milliarder kr å realisere Flytoget fra Asker
til Gardermoen. Utenom kostnadene for tilslutningsspo­
ret til Eidsvoll er prislappen på 8,3 milliarder kr. Staten
har allerede ettergitt et lån på 1,7 milliarder kr, noe som
Fremskrittspartiet stemte mot. Regjeringen foreslår nå å
slette ytterligere 6,7 milliarder kr av gjelden.
Fremskrittspartiet finner i denne saken grunn til å kri­
tisere styring, fremdrift og økonomi, samt oversikt over
og kontroll av prosjektet, og ser ikke på gjeldssanering
som løsning for å få en riktig bedømmelse av de investe­
ringene som er foretatt på Gardermoen.
Dersom Arbeiderpartiet fremdeles ser på Gardermo­
banen som Norges mest lønnsomme bane, er det van­
skelig å se lyset i enden av tunnelen for resten av jern­
banenettet. Er det et lys der, er det trolig et motgående
tog.
Til sammenligning vil Fremskrittspartiet vise til
Stockholms flunkende nye flytog, Arlanda Express. Selv
om det har færre passasjerer og selskapet ikke har fått et­
tergitt gjeld, er det likevel lønnsomt. I Sverige gikk ikke
Riksdagen med på å bevilge penger til byggingen av fly­
toget fra Stockholm sentrum til Arlanda. I stedet greide
private initiativtakere å få et konsortium bestående av
fem selskaper til å spa fram de nødvendige pengene. Ut­
byggingen ble gjennomført i samsvar med det opprinne­
lige budsjettet på 4,5 milliarder kr. Den 25. november i
fjor ble Arlanda Express satt i drift.
Arlanda Express og det norske flytoget er påfallende
like dersom en ser bort fra at flytoget går i «vanlig» fart
fra Asker til Oslo S. Reisetiden fra sentrum til flyplassen
er omtrent 20 minutter, og distansen er ca. fem mil. På
veien passeres et par tunneler. Billetten koster det samme
som den norske. Den store forskjellen er at det ene toget
er lønnsomt, det andre er det ikke. Arlanda Express reg­
ner med å gå i pluss neste år.
Et halvt år etter oppstarten frakter Arlanda Express
13 pst. av de reisende til og fra flyplassen. Neste år skal
andelen opp i 20 pst. Til sammenligning hevder Flytoget
at de hadde en markedsandel på 34 pst. i fjor. I dag frak­
ter Arlanda Express 7 000 -- 8 000 passasjerer hver dag,
og antallet øker med 1 000 pr. uke. Det regnes med at i
2001 skal de frakte 4,2 millioner passasjerer, tilsvarende
11 000 -- 12 000 pr. dag, noe som vil gi en akseptabel av­
kastning på kapitalen som er investert.
Flytoget fraktet 4,1 millioner passasjerer i fjor, og i år
er målsettingen 4,6 millioner. Det er på langt nær nok til
å forrente en investering på ca. 10 milliarder kr. Etter
evalueringsgruppens syn kan en helt utelukke at Garder­
mobanen, med eller uten forlengelsen til Eidsvoll, kan bli
et bedriftsøkonomisk lønnsomt prosjekt.
Dersom Regjeringens forslag om å slette 6,7 milliar­
der kr går gjennom i Stortinget, sitter Flytoget igjen med
et lån på 1,1 milliarder kr i tillegg til egenkapitalen på
700 mill. kr. I fremtiden trenger Flytoget med andre ord
bare å forrente en balanse på 1,8 milliarder kr for å gå
med overskudd, mens Arlanda Express altså må svare for
hele investeringen på 4,5 milliarder kr.
Gjort er gjort, og spist er spist, heter det i utredningen
fra evalueringsgruppen! Vel, Fremskrittspartiets konklu­
sjon er: La oss ikke spise mer!
Gardermobanen AS er et aksjeselskap, og bør innrette
seg etter det. Kan ikke selskapet betjene sin gjeld, er sel­
skapet insolvent og plikter å melde seg konkurs. På den­
ne bakgrunn vil Fremskrittspartiet stemme mot forslaget
i proposisjonen om ytterligere tilskudd til Gardermo­
banen av offentlige midler eller ettergivelse av gjeld.
Til slutt vil jeg ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet
og Høyre, som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Stensaker har tatt opp de
forslag han refererte til.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Så er dom­
mens dag her, da -- evalueringstidspunktet for Arbeider­
partiet og tidligere stortingsrepresentant, senere statsråd,
Sissel Rønbecks uttalelse om at Gardermobanen skulle
bli Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt. Det ble
den gangen sagt at dette skulle være et bedriftsøkono­
misk lønnsomt prosjekt, og at staten skulle få en avkast­
ning på investert kapital på ca. 7,5 pst.
I 1995 vedtok Stortinget å forlenge Gardermobanen til
Eidsvoll. Forlengelsen skulle koste 1,4 milliarder kr og
marginalt svekke Gardermobanens bedriftsøkonomiske
lønnsomhet.
Utbyggingen av infrastrukturen skulle koste ca. 4,6
milliarder kr, men fikk en sluttsum på 7,5 milliarder. Det
gir ikke et riktig bilde av regnestykket, for i tillegg kom­
mer 1,5 milliarder kr i materiell, påløpte rentekostnader
på 1,2 milliarder kr, grunnervervskostnader og merverdi­
kostnader på ca. 1 milliard kr -- samlet altså oppe i ca. 11
milliarder kr.
Når en ser denne summen og samtidig vet at Flytoget
ikke er i stand til å betjene i nærheten av denne gjelden,
understreker det at forutsetningene som Stortinget ble
forespeilet av arbeiderpartiregjeringen i 1992, var hinsi­
des enhver realisme.
Når en i tillegg vet at Mydske­rapporten i alle fall et­
ter min mening avdekker at nødvendig kunnskap knyttet
til beregningsmetoder var tilgjengelig den gang vedtaket
ble fattet, blir troverdigheten til dem som utførte regne­
operasjonen den gangen, lik null. Bruken av disse model­
lene ville vist at Gardermobanen rent bedriftsøkonomisk
var et dårlig prosjekt.

Forhandlinger i Stortinget nr. 248
Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
S 1999­2000
2000 3711
(Nilsen)
Hvorfor tilgjengelig kunnskap ikke ble brukt, kan en
selvsagt spekulere på, men det er det andre som skal av­
dekke. Jeg regner med at erkjennelsen av at Gardermo­
banen var et dårlig prosjekt, etter hvert begynner å sige
inn. Da kan vi muligens slippe å høre at det var medie­
fantaster, miljøfantaster og PR­kåte politikere som skap­
te kaos i Romeriksporten, og at det var de samme politi­
kerne som senere gjorde vedtak om at busser skulle få
lov til å kjøre til flyplassen, som er den virkelige årsaken
til den økonomisk katastrofen. Det er nemlig ikke sant.
Sannheten er at alle overskridelser innen norsk samferd­
sel blir som krusninger på havet i forhold til Gardermo­
banen.
Så kan en spørre seg om noen har stått fram og tatt an­
svaret for norgeshistoriens største skandaleprosjekt innen
samferdsel. Til det er svaret så langt nei.
I 1995 advarte Høyre mot å forlenge banen fra Gar­
dermoen til Eidsvoll fordi Høyre mente at denne delen
ville svekke prosjektet økonomisk. Det var ingen som
ville lytte til det. Departementet skrev med kraftig penn
følgende:
«Samferdselsdepartementet vil peke på at utbyg­
ging av strekningen Gardermoen­Eidsvoll gir en mar­
ginal svekkelse av den bedriftsøkonomiske avkastnin­
gen. Totalt sett er avkastningen på strekningen Oslo­
Eidsvoll svært god.»
Må det være tillatt å si at etter dette har departemen­
tets bruk av ordet «god» fått en helt spesiell betydning
for meg.
Nå ligger altså regningen på bordet, ja bare delvis, for
1,7 milliarder kr av den «marginale svekkelsen» av Gar­
dermobanen har jo flertallet allerede avskrevet. Det bi­
drar selvsagt til at et litt penere resultat fremstår, men det
endrer ikke på realiteten: Dette prosjektet var heller ikke
i nærheten av å være lønnsomt.
Høyres mål i forbindelse med behandlingen av St.prp
nr. 52 er på best mulig måte å sikre at staten -- les: skatte­
betalerne -- får mest mulig igjen for de investeringer som
ble foretatt i Gardermoen på de premisser som den gang
ble lagt.
Målet til Høyre er ikke primært å styrke NSB BA,
Jernbaneverket eller andre aktører, men å sørge for at et
eventuelt overskudd i et fremtid lønnsomt flytog skal inn
i statskassen til dekning av den gjeld som vi i dag avskri­
ver, altså: på best mulig måte å realisere det som måtte
være igjen av det målet som lå til grunn for det opprinne­
lige vedtak for bygging av banen.
I den sammenheng er det noen forhold som vi tror vil
påvirke det. Det er selvsagt en effektiv drift, et effektivt
vedlikehold og et profesjonelt eierskap av Gardermo­
banen/Flytoget. Høyre aksepterer at infrastrukturen leg­
ges til Jernbaneverket, men vil understreke at regularitet
og punktlighet er avgjørende for Flytogets konkurranse­
evne og derved for markedsandeler og inntjening. Det
krever en infrastruktur av høy kvalitet. For å sikre en slik
kvalitet bør Gardermobanen ha en spesiell status i for­
hold til Jernbaneverkets øvrige infrastruktur. Høyre me­
ner at det best kan sikres ved at Gardermobanen leies til­
bake til Flytoget AS, som på en langsiktig kontrakt har
driftsansvaret for strekningen. Ved en slik organisering
mener Høyre at en best vil sikre at f.eks. kjøreveisavgif­
ten går til Gardermobanen og Flytoget og ikke til Jernba­
neverkets øvrige infrastruktur. Høyre fremmer forslag
om det i innstillingen.
Høyre vil peke på at prognosene for vekst i flytrafik­
ken inkluderer en større andel ferie­ og fritidsreiser, og
at Flytoget har en lavere markedsandel nettopp i det
markedssegmentet. Dette gir usikkerhet knyttet til inn­
tektene til Flytoget og medfører at fremtiden kan by på
betydelige utfordringer for Flytogets lønnsomhet. Jeg
gjentar derfor at Høyres mål er å gjøre Flytoget AS til et
selskap som først og fremst har som mål å drive effek­
tivt og lønnsomt. Det krever et effektivt eierskap som er
opptatt av nettopp lønnsomheten. Høyre mener at det
best kan oppnås ved å legge hele selskapet til Nærings­
departementet, og fremmer også forslag om det. Gjen­
nom det vil Høyre understreke at dette selskapet ikke
skal være en støttefunksjon for NSB BA, men et sel­
skap som skal drive transport av passasjerer til og fra
Gardermoen flyplass, og da som en integrert del av fly­
plassen. Høyre frykter at en annen organisering lett vil
omgjøre Flytoget til et vanlig kollektivtransportmiddel,
som derved underlegges helt andre kriterier enn lønn­
somhet.
Høyre vil understreke at investeringene i Gardermo­
banen i utgangspunktet skal betales fullt og helt av de
som reiser med banen. Høyre mener derfor at alle som
nytter kjøreveien til Gardermobanen, skal betale for den
kjøreveien de benytter, for på den måten å dekke noe av
de kostnader som infrastrukturen har påført storsamfun­
net. Dersom det gjøres unntak for dette, kan resultatet
fort bli at Flytoget i fremtiden blir et subsidiesluk som res­
ten av Norge må betale for.
Høyre vil videre peke på at en finner det urimelig at et
selskap som skal trafikkere Gardermobanen, skal sitte
med kontrollen over stasjonen -- i denne sammenheng
snakker vi om NSB, hvis det blir løsningen. Dette kan gi
NSB BA et konkurransefortrinn i forhold til andre sel­
skaper som skal trafikkere banen. Høyre deler derfor
Jernbaneverkets oppfatning av at alle stasjoner langs ho­
vedbanen, inkludert flytogterminalen på Oslo S, skal
overføres til Jernbaneverket.
Høyre vil peke på at vi står foran en liberalisering av
jernbanen, der kjøreveien vil bli åpnet for andre aktører,
og at NSB BA vil få konkurranse på sporet. Høyre er
glad for at komiteen samlet ber om at denne problemstil­
lingen blir drøftet i forbindelse med Nasjonal transport­
plan.
Høyre legger ikke skjul på at vi også ønsker at Flyto­
get AS, når det er økonomisk fornuftig og forsvarlig, pri­
vatiseres, og at eventuelle inntekter gjennom en slik pro­
sess skal gå inn i statskassen -- inntekter for å dekke de
utgifter som storsamfunnet har hatt, med de forutsetnin­
ger som lå til grunn den gangen vi fattet vedtak om å
bygge banen. Høyre fremsetter også forslag om det.
Med dette tar jeg opp de forslagene som Høyre har i
saken.
248

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000
3712
Presidenten: Representanten Nilsen har tatt opp de
forslag han refererte til.
Jorunn Ringstad (Sp): På nytt debatterer Stortinget
ei sak som gjeld Gardermobana. Utsetjing av ferdigstil­
ling av Gardermobana, problem med lekkasje i Romeriks­
porten og saker vedrørande økonomien i dette prosjektet
har vore gjengangarar i samferdselsdebattar den inneve­
rande stortingsperioden.
Etter eitt år med drift av Flytoget har det òg vorte
kjent at i tillegg til dei store overskridingane når det gjeld
utbyggingskostnadene, er driftskostnadene godt over dei
opphavlege overslaga, og marknadsdelen for flytoget er
lågare enn rekna med.
All erfaring i ettertid viser at føresetnadene som vart
lagde til grunn i planleggingsarbeidet og i gjennomførin­
ga, i beste fall må seiast å ha vore svært så optimistiske.
Eller sagt med reine ord: Gardermobaneprosjektet har
vore for dårleg planlagt. Eg reknar med at granskings­
kommisjonen som Stortinget har sett ned, vil gje oss svar
på mange av dei spørsmåla som kan stillast om planleg­
gingsarbeidet. Vi må ha svar på spørsmåla for å ta lær­
dom av det som har skjedd.
Sjølvsagt kan vi òg seie at når Gardermobana først er
der, er dette eit godt tilbod til passasjerane. Men som po­
litikarar kan vi ikkje berre setje ein strek over det som
har skjedd på førehand, når vi i dag ser at dei fleste føre­
setnadene som låg til grunn for utbygginga, viser seg å
vere feil.
NSB Gardermobanen AS er i dag i ein situasjon der
driftsutgiftene er større enn rekna med, og inntektene er
lågare enn rekna med, slik at Gardermobana går med un­
derskot, også dersom lånegjelda blir halden utanfor. Når
situasjonen er slik, ser ikkje eg at vi har så mange val
utanom å slette gjelda. I og med at utbygginga av Garder­
mobana er finansiert ved at staten har tilført NSB Gar­
dermobanen AS kapital i form av ordinære lån og an­
svarlege lån, vil det etter mitt syn ikkje vere noka god
løysing å la Gardermobana gå konkurs. Den håplause
økonomiske situasjonen i Gardermobana ville vorte godt
synleggjord ved ein konkurs, men staten ville ikkje fått
dekt inn noko av låna som var gjevne til Gardermobana.
Tvert imot ville ein konkurs koste, ikkje berre økono­
misk, men òg i form av dårleg omdømme. Dette ville
ikkje Flytoget ha vore tent med.
Senterpartiet vil difor støtte forslaget om sletting av
gjeld. Men eg må få leggje til at eg forstår reaksjonane
hos mange rundt om i landet når ein i dette samferdsels­
prosjektet med eit pennestrøk kan slette 6,7 milliardar kr
i gjeld, utan at det skal få innverknad på inflasjonen.
Samtidig sit f.eks. mange distrikt med bompengeselskap
som har dårleg økonomi, og trafikantane må leve med
stadig høgare bompengesatsar for at bompengeselskapa
ikkje skal gå konkurs.
Sjølv med sletting av Flytoget si gjeld viser det seg,
som eg alt har nemnt, at Flytoget ikkje vil gå med over­
skot i dei næraste åra med dei driftsutgiftene som er i
dag. Komiteen har vorte kjend med at Flytoget arbeider
for å få ned driftskostnadene. Erfaringane frå eitt års drift
av Flytoget viser at heller ikkje på driftssida har grunn­
lagsarbeidet vore godt nok. Tilgang på driftserfaringar
frå høgfartsbaner i andre land burde gjeve grunnlag for
betre overslag for vedlikehaldskostnadene.
Saman med resten av komiteen går Senterpartiet inn
for at infrastukturen til NSB Gardermobanen AS blir
overført til Jernbaneverket, og at det blir inngått ein for­
pliktande avtale om drifts­ og vedlikehaldsopplegg. Høg
fart er eit av Flytoget sine føremoner. Dette krev godt
vedlikehald.
I proposisjonen er det føreslått at Flytoget skal førast
vidare som eit statleg eigd driftsselskap, 100 pst. eigd av
NSB BA. Senterpartiet gjev si støtte til dette, men på vil­
kår av at Flytoget, innanfor denne organiseringa, blir gje­
ve stor grad av sjølvstyre og høve til eiga utvikling. Fly­
toget må f.eks. kunne marknadsføre seg som eit sjølv­
stendig tilbod og må kunne gjere sine prioriteringar ut frå
kva som gagnar Flytoget. Det er viktig å ha eit styre som
er oppteke av det som tener Flytoget best. Sett på bak­
grunn av den omfattande slettinga av gjeld som vi kjem
til å vedta seinare i kveld, er det viktig at eventuelle over­
skot i Flytoget blir synleggjorde i framtida.
Ei organisering av Flytoget slik fleirtalet har skissert i
innstillinga, meiner eg kan tene Flytoget som selskap og
også gjere Flytoget til ein spydspiss for all jernbanedrift i
Noreg.
Inge Myrvoll (SV): Vi snakker om historie og om
framtidige rammebetingelser, en historie som av mange
undervegs er betegnet som en skandale, et ord jeg skal
være forsiktig med å ta i min munn. Jeg er redd for infla­
sjon, og at verdien av så sterke uttrykk skal bli devaluert.
Men når vi sanerer 6,7 milliarder kr i gjeld, er det alvor­
lig -- meget alvorlig! Det er også forunderlig i disse revi­
dert budsjett­tider å høre på arbeiderpartirepresentanter
når de vurderer at dette er de eneste kronene, de eneste
milliardlånene, som ikke påvirker den hellige budsjettba­
lansen. Men for å ha det sagt: En flyplass på Gardermoen
uten tilbringertjeneste på bane ville vært en virkelig
skandale. Vi har allerede altfor mange biler på vegene i
hovedstaden, og målsettinga må være å øke kollektivan­
delen.
Jeg reagerer på at representanten Kofoed­Larsen site­
rer at alle partier, unntatt Arbeiderpartiet og SV, er med
på kritikken av planarbeidet. Enten har hun ikke lest inn­
stillinga, eller så tilslører hun virkeligheten, for den set­
ninga var en del av et mye lengre punkt, hvor det stod an­
dre ting som f.eks. vi i SV ikke kunne være med på.
Det kan ikke være tvil om at det lå et utilstrekkelig
planarbeid bak Gardermobaneprosjektet, og at de arbei­
det under så vel tidspress som under økonomiske rammer
som la et press. Det skulle ikke koste mer enn at kundene
kunne betale ned investeringene. Både kostnadsoverskri­
delsene, miljøproblemene og setningsskadene er alvorli­
ge.
Da Gardermoprosjektet -- etter en rekke utvalg, riksre­
visjon og åpne høringer -- ble behandlet i kontrollkomite­
en, var SV beredt til å konkludere. Flertallet ville granske
og kunne ikke dra noen konklusjoner. At de nå -- etter å

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000 3713
ha satt ned et granskningsutvalg -- konkluderer i denne
innstillinga på flere punkter, er bare et uttrykk for deres
mangel på konsekvent holdning. Hvordan kan de konklu­
dere i samferdselskomiteen når deres partikolleger i kon­
trollkomiteen ikke kunne dra en eneste konklusjon, men
skulle snu alle steiner, uansett hvor mange som hadde
snudd de samme steinene før? Derfor må jeg si at den
framstillinga som kom fra representanten Kofoed­Lar­
sen, er på sida av virkeligheten og tilslører den. Jeg syns
flertallet er patetisk, men for Gardermobanen og NSB er
det trist. De skal på nytt endevende alle arkiver, all korre­
spondanse og referater og forsøke å huske hva som har
skjedd på møter, hvem som har sagt hva til hvem i hvilke
samtaler og på telefon. Tid og krefter skal brukes på for­
tida og ikke på framtidas utfordringer.
Jeg er også, i likhet med representanten Myrli, litt for­
undret over å se at komiteflertallet konstaterer at Flytogets
andel av passasjerer er lavere enn forutsatt, mens de ikke
vil ta inn som formildende omstendighet at forutsetninge­
ne er endret. Da Gardermobanen ble vedtatt bygd, var det
en forutsetning at det ikke skulle være parallellkjørende
busser. Denne forutsetninga ble endret av oss -- av Stortin­
get -- og resultatet er at kollektivandelen, summen av tog
og buss, er betydelig høgere enn den forutsatte kollektiv­
andelen. Det man burde ha gransket, er stortingsrepresen­
tantenes hukommelse og deres evne til å lese dokumenter,
også dokumenter som har vært i denne salen før.
Flytoget er en kvalitetstjeneste. Det går raskt, det går
ofte, det er punktlig, og det er bekvemt. Det som bekym­
rer meg, er forholdet mellom pris og marked, frykten for
at togturen er priset såpass høgt at en del derfor velger
bort toget. Jeg vil fortsatt holde på at vi har som målset­
ting å få en størst mulig andel av de reisende til å ta toget.
Vi i SV støtter at Gardermobanen, infrastrukturen,
overtas av Jernbaneverket, og blir en del av det øvrige
jernbanesystemet i Norge. Men da har jeg en annen be­
kymring. Flertallet sier ja til kjørevegavgift for person­
transport på Gardermobanen, som nå blir en del av Jern­
baneverkets ordinære nett. Begrunnelsen er krav om hø­
gere standard på drift og vedlikehold. Det er et nytt prin­
sipp for Jernbaneverkets kjøreveg. Jeg frykter for at det
kan åpne for at det kan innføres på andre strekninger, for
det er heller ikke samme vedlikehold­ og driftsstandard
på Raumabanen som på krengetogstrekningene. Da leg­
ger vi regninga på billettprisene, og det vil ikke styrke
jernbanens konkurranseevne i forhold til veg.
Når det gjelder dette med driftskostnadene: Hvis Stor­
tinget hadde en evne til å ta beslutninger, og ikke bare til
å utrede til evig tid -- og det gjelder naturligvis også for
Regjeringa -- kunne man kanskje ha fått gjort noe med
moms, investeringsavgift, materiell og en rekke slike
ting som Stortinget lenge har ønsket å få en utredning av
og kunne gi et svar på, men som stadig er blitt utsatt og
ser ut til å bli liggende i departementet til evig tid. Det
kunne også ha bedret driftskostnadene både for Garder­
mobanen og for NSB BA.
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om repre­
sentanten Myrvoll skal ta opp et forslag.
Inge Myrvoll (SV): Jo, han kan tenke seg det.
Presidenten: Da har representanten Myrvoll tatt opp
det forslaget han litt motvillig refererte til.
May Britt Vihovde (V): Eg får starta med å konstate­
ra eit faktum. Gardermoprosjektet er eit av dei største
landbaserte prosjekta i Noreg gjennom tidene.
For Venstre er det viktig å presisera at vi ønskjer eit
best mogleg utbygt kollektivtilbod for reisande til og frå
Oslo Lufthavn, og i så måte er Flytoget berebjelken i da­
gens kollektivtilbod. I tillegg har utbygginga av Garder­
mobanen gitt ein betre infrastruktur og dermed eit betre
tilbod til alle som reiser med tog i denne regionen.
Så store kostnadsoverskridingar som det er blitt i dette
prosjektet, ikkje berre ved bygginga av infrastrukturen,
men òg ved at planlagde driftskostnader har auka mona­
leg, viser at Gardermobanen har vore for dårleg planlagd.
I tillegg har Flytoget mindre marknadsdel enn det ein
hadde som føresetnad då Stortinget vedtok utbygginga
av Gardermobanen.
Venstre støttar forslaget om at NSB Gardermobanen
sin infrastruktur blir overført til Jernbaneverket, og at
den inngår som ein ordinær del av det statlege jernbane­
nettet.
For Venstre er det likevel vesentleg at det blir inngått
ein forpliktande avtale mellom Flytoget og Jernbanever­
ket som sikrar at banestrekninga held ein høg standard.
Gode drifts­ og vedlikehaldsopplegg for Gardermobanen
er heilt vesentleg for at Flytoget kan framstå som eit sik­
kert og effektivt framkomstmiddel.
Flytoget er ein del av tilbringarsystemet til flyplassen.
Ein vesentleg føresetnad for at Venstre skal støtta Regje­
ringa sitt forslag om at Flytoget skal vera eit statleg eigd
driftsselskap, eigd av NSB BA, er at Flytoget blir sikra
stor grad av sjølvstyre og fridom over eiga utvikling. Fly­
toget må kunna marknadsførast som eit sjølvstendig til­
bod og må ha fridom til å føreta sine disposisjonar ut frå
kva som tener Flytoget -- uavhengig av kva det har å seia
for NSB­konsernet.
Når Stortinget no slettar 6,7 milliardar kr av NSB
Gardermobanen AS si gjeld, er det vesentleg for Venstre
at framtidige overskot kan brukast til nedbetaling av des­
se kostnadene.
Organiseringa skal vurderast på nytt om to år. Då får
me svar på om organiseringa verkar i tråd med føresetna­
dene frå fleirtalet på Stortinget. Venstre vil ut frå dei er­
faringane ein då har fått, vurdera om den føreslegne or­
ganiseringa er den beste for Flytoget, eller om det er an­
dre måtar som ein kan vera betre tent med.
Dei to alternativa ein ser i dag, er for det første eit
statleg selskap, lagt under Samferdselsdepartementet --
dette vil gi Stortinget moglegheit til å vurdera bruken av
eventuelle framtidige overskot. -- og det andre er ei priva­
tisering, som Framstegspartiet og Høgre gjer framlegg om
i sitt forslag nr. 2. Eg vil presisera at skal Venstre gå inn
for å privatisera Flytoget, og dermed opna for konkurran­
se på sporet, må infrastrukturen vera vesentleg betre enn
i dag. Dette krev store investeringar frå staten si side. Det

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000
3714
kan bli spennande å sjå om Framstegspartiet og Høgre er
villige til å prioritera dette, i sterk konkurranse med man­
ge andre gode føremål.
Regjeringa Bondevik sette ned eit utval som skulle
føreta ein brei gjennomgang av utbygginga av Garder­
mobanen og Oslo Lufthavn Gardermoen. Alt tyder på ei
mangelfull og utilstrekkeleg planlegging. Avvika mel­
lom kostnadsoverslaga som blei lagde fram for Stortinget
då utbyggingsvedtaket blei gjort, og dei endelege kost­
nadstala, er uakseptabelt store.
Venstre meiner det er viktig at ein trekkjer lærdom av
dei feila som er gjorde, og at det utvalet har lagt fram
med omsyn til både planlegging og organisering, blir
vektlagt.
Heile komiteen peikar på behovet for å styrkja den
transportøkonomiske forskinga og ber Regjeringa leggja
fram ei vurdering av dette i samband med Nasjonal trans­
portplan.
Det er etter Venstre sitt syn viktig å styrkja den ekster­
ne kvalitetssikringa ved alle store investeringar. Dette
var også noko regjeringa Bondevik prioriterte ved å setja
i verk strengare krav til styring ved alle investeringar
som har ei kostnadsramme på over 500 mill. kr.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I St.prp. nr. 52 for
1999­2000 legger Samferdselsdepartementet fram en
verdivurdering og forslag til endelig balanse for NSB
Gardermobanen AS samt kommentarer og forslag til vi­
dere oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Et sentralt poeng for Regjeringen i forbindelse med
verdivurderingen og forslag til endelig balanse for NSB
Gardermobanen AS har vært å komme fram til en økono­
misk og organisatorisk ordning som kan bidra til å styrke
hele jernbanesektoren, for på den måten å kunne nå målet
om økte markedsandeler for kollektivtrafikken. Det har
derfor vært lagt stor vekt på å legge fram et opplegg hvor
en kan opprettholde målet om samfunnsøkonomisk størst
mulig avkastning på investert kapital, bl.a. ved at en høy
andel av flypassasjerene skal reise med tog til og fra fly­
plassen. Det er samtidig lagt vekt på å opprettholde ved­
taket om at investeringene som er nedlagt i Gardermo­
banen, skal kunne brukerfinansieres innenfor realistiske
økonomiske forutsetninger.
Jeg mener også at Regjeringen gjennom sitt opplegg
har lagt vekt på å opprettholde Gardermobanen som en
spydspiss innen NSB, som en servicevennlig bedrift som
driver effektivt og rasjonelt.
Med utgangspunkt i den organisasjonsmodellen som
ble valgt for den statlige jernbanetransporten ved deling
av forvaltningsbedriften NSB i desember 1996, med et
organisatorisk skille mellom kjørevegen og trafikkvirk­
somheten, har Regjeringen funnet det mest hensiktsmes­
sig at dette prinsippet også følges for NSB Gardermo­
banen AS. Etter min mening vil dette være den mest ryd­
dige organisatoriske løsningen, samtidig som det gir Fly­
toget forutsigbare driftsvilkår, noe som er viktig ved
etablering av et nytt togselskap.
Regjeringen foreslår med utgangspunkt i de uavhengi­
ge vurderinger som er gjort av NSB Gardermobanen AS'
verdi, at Flytoget etableres med en verdi på anvendt kapi­
tal tilsvarende 1 714 mill. kr. Dette medfører behov for å
bevilge et tilskudd til avskriving av lån på 6 711,5 mill.
kr. I tillegg legges det opp til et egenkapitalinnskudd i
Flytoget på 669,5 mill. kr samt at staten yter et midlerti­
dig lån på 1 118,6 mill. kr. Organiseringen med Flytoget
som 100 pst. eid datterselskap av NSB BA, og dermed en
del av NSB­konsernet, foreslås opprettholdt.
Som motpost til gjeldssaneringen av statslånet til NSB
Gardermobanen AS overtar staten ved Jernbaneverket ei­
erskapet til infrastrukturen. På den måten styrkes det stat­
lige jernbanenettet til fordel for den totale jernbanetrans­
porten og kollektivtrafikken. Jeg har med glede merket
meg at samferdselskomiteens flertall støtter hovedlinjene
i Regjeringens forslag til ny organisasjonsstruktur for
NSB Gardermobanen AS.
I forslaget til balanse for Flytoget er det ført opp 424
mill. kr som knyttes til en fortrinnsrett på 30 år i rute­
plansammenheng på Gardermobanen. At operatørene
skulle betale for bruken av Gardermobanen, var et viktig
prinsipp for Stortingets utbyggingsvedtak, og det vil der­
for være prinsipielt galt å avvike fra dette så lenge det er
betalingsevne fra selskapenes side. Det er derfor foreslått
at ordningen med betalingen for bruken av Gardermo­
banen opprettholdes innenfor realistiske økonomiske
rammer.
Gardermobanen er en høyhastighetsbane, og det er
derfor viktig å sikre en høy standard på denne banen. For
å kunne ivareta dette viktige momentet legges det opp til
at det som operatørene, dvs. Flytoget og NSB, betaler for
å bruke banen, skal gå til Jernbaneverkets drift og vedli­
kehold av Gardermobanen. Det legges samtidig opp til at
det inngås bindende kontrakter mellom Jernbaneverket
og operatørene, herunder Flytoget, som inneholder øko­
nomiske incitamenter for begge parter.
Jeg har merket meg at flertallet i samferdselskomiteen
går inn for at Flytoget AS organiseres som et dattersel­
skap 100 pst. eid av NSB BA, men med en stor grad av
frihet og selvstendighet som er nærmere skissert i Innst.
S. nr. 237, og at denne organiseringen vurderes på nytt
om to år. I den forbindelse blir det bl.a. pekt på at eventu­
elt driftsoverskudd, uansett størrelse, må kunne gå til
nedbetaling av kostnader.
I tråd med lov om aksjeselskap og statens jernbanetra­
fikkselskap er det styret i NSB BA sitt ansvar å forvalte
konsernets eiendeler, herunder påse at selskapet drives i
samsvar med lov og regelverk, og at virksomheten er til­
fredsstillende organisert. Styret i NSB BA blir valgt av
samferdselsministeren som generalforsamling.
I styringen av NSB­konsernet er det viktig at konsern­
styret har tillit til den eierstyringen som utøves. Som ge­
neralforsamling for NSB­konsernet legger jeg opp til en
eierstyring som bidrar til at statens mål med eierskapet
oppnås, samtidig med at statens kapital forvaltes best
mulig innenfor det lov­ og regelverk som til enhver tid
gjelder. I tråd med behandlingen av St.meld. nr. 19 og
Innst. S. nr. 138 for 1998­99 om NSB BAs virksomhet er
avkastnings­ og utbyttepolitikken viktige styringsredska­
per i den samlede eieroppfølgingen av NSB­konsernet.

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000 3715
Jeg vil samtidig vise til at størrelsen på utbyttet staten
som eier kan ta ut fra NSB­konsernet, reguleres i regn­
skapsloven.
Når det gjelder forslaget om at organiseringen av Fly­
toget vurderes på nytt om to år, finner jeg det naturlig at
dette gjøres i forbindelse med stortingsmeldingen om
NSB­konsernets virksomhet høsten 2002.
Høyre foreslår at Gardermobanens infrastruktur skal
leies tilbake til Flytoget. En slik ordning vil innebære at
et operatørselskap gir så å si full kontroll over en av lan­
dets viktigste jernbaneforbindelser. Det undrer meg at
Høyres medlemmer ikke finner dette problematisk ut fra
konkurransehensyn.
Etter min vurdering vil en ordning med tilbakeleie
kunne medføre dårligere avkastning på den nedlagte ka­
pital i banen, både med hensyn til å oppnå mest mulig
kollektivtrafikk og å få inntekter fra operatørene i form
av betaling for bruken av banen. Dette vil dessuten være
en ordning som vil kreve unødig mye ressurser til admi­
nistrasjon, samtidig som den vil være uryddig i forhold
til de andre aktører innen jernbanesektoren, ikke minst i
forhold til omverdenen og transportkundene.
Når det gjelder oppfølgingen av Mydske­utvalgets til­
rådinger, har jeg merket meg samferdselskomiteens
merknader. Dette er merknader som jeg vil følge opp. På
flere områder er det allerede satt i gang tiltak i tråd med
Mydske­utvalgets tilrådinger. Jeg vil i den forbindelse
også vise til omtalen i Gul bok 2000, hvor det gis en om­
tale av tiltak for bedre kvalitetssikring og håndtering av
usikkerhet i store offentlige prosjekter.
Flertallet har fremmet forslag om at det må foretas en
vurdering av hvordan en bør organisere produksjonen og
prising av tjenester som utnytter faste anlegg, med særlig
vekt på jernbanetransport. Som det blir vist til i St.prp.
nr. 52, har Transportøkonomisk institutt foretatt bereg­
ninger av kjørevegsavgiften for jernbanetransport. Utred­
ningen Transportøkonomisk institutt har utført på opp­
drag fra Samferdselsdepartementet, omfatter en generell
vurdering av metode og utforming av kjørevegsavgiften.
Rapporten omfatter også en fortolkning av innholdet i
EUs jernbanepakke. Samferdselsdepartementet vil kom­
me nærmere tilbake til dette i forbindelse med Nasjonal
transportplan.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christopher Stensaker (Frp): Trafikken til og fra
Oslo Lufthavn Gardermoen ble spådd å bryte totalt
sammen når flytoget ikke var kommet i gang da flyplas­
sen ble satt i drift. Dette skjedde jo ikke. Derfor synes det
for meg som om prosjekter settes i gang ved at man over­
vurderer betydningen av prosjektene, og undervurderer
kostnadene.
Er statsråd Moe Gustavsen enig med sin partifelle Sis­
sel Rønbeck, som var saksordfører i saken om bygging
av Gardermoen, i det hun uttalte, at Gardermobanen ville
bli Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt med en av­
kastning på 8 pst.? I fall svaret er ja, er det flere slike
jernbaneutbygginger på planstadiet?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: På det direkte
spørsmålet om jeg er enig i at NSB Gardermobanen i dag
framstår som det mest lønnsomme jernbaneprosjekt som
finnes, og som har en avkastning på 8 pst., har jo virke­
lighetens verden vist at så er ikke tilfellet. Det er da hel­
ler ikke det interessante spørsmål som jeg regner med at
også granskningskommisjonen kommer til å gå inn på.
Spørsmålet er hva var bakgrunnen for at man kunne fore­
ta disse vurderingene på et tidligere tidspunkt. Det regner
jeg med at man kommer tilbake til, og det er jeg helt sik­
ker på at representanten Stensaker kommer tilbake til se­
nere.
Det som er hovedpoenget med Gardermobanen, også i
forhold til de uttalelser som har falt tidligere fra mine
partikolleger i så måte, er at Gardermobanen har bidratt
og bidrar til at Oslo Hovedflyplass er blant de hovedfly­
plassene i verden som har den absolutt høyeste kollektiv­
andelen. Det skal vi være stolte av, og det skal vi sørge
for skal bli videreført, og jeg er helt sikker på at det kom­
mer Flytoget også til å videreføre i sin nye organisasjons­
form.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Statsråden uttalte at
han hadde registrert at flertallet i komiteen støtter hoved­
linjen i Regjeringens framlegg. For Kristelig Folkeparti
er det avgjørende at Flytoget får en spesiell stilling. Det
har vi også gitt klart uttrykk for i merknadene våre, også
i flertallsmerknader, og alternativet vårt var faktisk,
sammen med et eventuelt flertall, å ta Flytoget ut av
NSB. Jeg ble derfor litt i tvil om statsrådens holdning da
han holdt innlegget sitt, og jeg har et spørsmål: Vil stats­
råden følge opp det som et flertall i komiteen har et ro­
mertallsforslag på og flertallsmerknader på? Jeg skal få
sitere romertallsforslaget. Det står:
«Flytoget AS organiseres som et datterselskap 100
pst. eid av NSB BA med en stor grad av frihet og selv­
stendighet i tråd med det som er skissert i Innst. S. nr.
237 (1999­2000). Organiseringen vurderes på nytt om
to år.»
Det er ganske avgjørende at vi kan være sikre på at
dette blir fulgt opp, for at vi kan stå for den innstillingen,
slik vi gjør i dag.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg blir da nødt til å
repetere noe av det jeg sa i mitt hovedinnlegg, og jeg si­
terer da følgende avsnitt:
«Jeg har merket meg at flertallet i samferdselskomi­
teen går inn for at Flytoget AS organiseres som et dat­
terselskap 100 pst. eid av NSB BA, men med en stor
grad av frihet og selvstendighet som er nærmere skis­
sert i Innst. S. nr. 237» -- altså den innstillingen vi i dag
behandler -- «og at denne organiseringen vurderes på
nytt om to år.»
Jeg sier altså i klare ordelag at jeg vil følge opp det.
Det jeg videre resonnerte over, var at jeg også tar for gitt

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000
3716
at det i dette forslaget ligger innbakt at den friheten skal
være så stor som det er råd innenfor gjeldende aksjelov­
givning, som naturligvis Flytoget AS må forholde seg til.
Når det gjelder spørsmålet om evaluering av denne or­
ganiseringen, sa jeg også senere i mitt innlegg at jeg så
det som naturlig å komme tilbake til dette i forbindelse
med NSB BAs virksomhetsplan i 2002, og det er ca. to år
til.
Oddvard Nilsen (H): Det kunne vært greit å vise til
historien, men nåværende statsråd har intet ansvar for
den, så det får vi ta i en annen sammenheng.
Representanten Ringstad var imidlertid inne på et vik­
tig poeng i sitt innlegg, og jeg tenkte jeg skulle spørre
statsråden også. Vi har jo hatt en diskusjon i dette huset i
ulike komiteer om Nordhordlandsbrua, som var et sam­
ferdselsprosjekt som sprakk betydelig. Det kan være vel­
dig mye å kritisere det prosjektet for, men som sikkert
statsråden er klar over, var det bompengebetalerne som
måtte betale alt sammen. Det finnes veldig mange slike
prosjekter i Norge hvor det ikke har vært snakk om at
staten skal komme inn og hjelpe til med finansieringen,
men hvor altså bompengene blir økt ved dette. Det er
ikke så veldig viktig. Men rundt omkring i Norge er det
jo slik at man lurer på hvorfor disse kostnadene på Gar­
dermobanen, de skal staten ta, mens man i resten av Nor­
ge skal betale det av sin egen lommebok.
Men hovedspørsmålet mitt går ikke der, det går på
følgende: Hvis vi er enige om at vi må forsøke å få mest
mulig tilbake av de ressursene som er lagt ned i Garder­
mobanen, at det selskapet sørger for å betale mest mulig
tilbake igjen til fellesskapet gjennom statskassen for de
investeringer som er gjort, da er mitt spørsmål til statsrå­
den veldig enkelt: Er han enig i at det primære mål for
Flytoget er at de utgiftene som har vært og de investerin­
gene som er gjort, skal samfunnet forsøke å få igjen? Vil
han ha det målet for øye når han går i generalforsamlin­
gen? Jeg er også fullstendig klar over aksjelovens og
konsernlovens begrensninger knyttet til dette, men det er
et viktig spørsmål for meg. Er han opptatt av at samfun­
net skal få tilbake igjen disse pengene, og at de ikke for­
svinner i NSB­systemet?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er særdeles
opptatt av at vi nå gir Flytoget et grunnlag som både er
slik at selskapet skal ha det nødvendige incitament for å
drive maksimalt økonomisk forsvarlig og til best mulig
økonomiske resultater, samtidig som man skal ha en vik­
tig rolle i tilbringertjenesten til Gardermoen. Når det
gjelder de økonomiske aspekter, er det åpenbart at resul­
tatet av Flytoget -- som jeg forventer vil være i pluss, slik
vi har forutsatt, etter ca. fire år -- skal komme godt til sy­
ne, og at det også vil være i konsernregnskapet til NSB
på en slik måte at man fra myndighetenes side også kan
trekke utbytte fra NSB gjennom en slik indirekte hand­
ling.
Men jeg vil samtidig understreke at flytogets vellyk­
kethet ikke bare kan måles på hvor store plussresultatene
blir, det er også et viktig mål å sikre en høy kollektivan­
del til flyplassen, både av miljømessige grunner og fordi
jeg er helt sikker på at det er en god tilbringertjeneste
som tjener de reisende.
Jorunn Ringstad (Sp): I Senterpartiet er vi opptekne
av at drifts­ og vedlikehaldsopplegget skal vere på topp
for alle jernbanestrekningar. Men høg fart, som er eit av
Flytoget sine største fortrinn, stiller etter mitt syn spesiel­
le krav til vedlikehald. Rask reisemåte, god regularitet og
god service er avgjerande for at marknadsdelen for Fly­
toget skal haldast ved lag og helst aukast.
Statsråden var i innlegget sitt innom temaet drift og
vedlikehald, men sa ikkje så veldig mykje om det. Men
han slo iallfall fast at Flytoget er eit høgfartstog, og at det
derfor er viktig å sikre god standard.
Eg vil be statsråden utdjupe litt nærare vurderingane
sine av drift og vedlikehald som avgjerande grunnlag for
ei vidare vellukka utvikling av Flytoget. Og eg har lyst til
å spørje: Ser statsråden at Flytoget, med høg fart og den
viktige funksjonen som Flytoget har som bindeledd mel­
lom hovudstaden og hovudflyplassen, må sikrast eit opti­
malt drifts­ og vedlikehaldsopplegg?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: På representanten
Ringstads avslutningsspørsmål vil jeg entydig svare ja.
Det er svært viktig at Flytoget kan sikres de beste forhold
for å kunne ha en høyest mulig regularitet, hastighet og
komfort. Dette forutsetter jeg må prege den kontrakt som
må inngås mellom Flytoget og Jernbaneverket. Det er
helt nødvendig at Flytoget tilbys slike forutsetninger for
at det kan bli nettopp det alternativet jeg selv beskrev i
mitt tilsvar til representanten Nilsen.
Inge Myrvoll (SV): Jeg må vedgå at vi er bekymret
for rammebetingelsene for jernbanedrift i Norge. Det
gjelder ikke minst på avgiftssida, det gjelder moms, in­
vesteringsavgift osv. Jeg har dessverre ikke fått noe hjelp
fra Høyre og Fremskrittspartiet, som ellers stort sett er
imot avgifter, til å jobbe med den saken.
Og da vil jeg spørre statsråden: Regner han med at
han får lov av Finansdepartementet til å gjennomføre
noen reformer litt raskt, sånn at disse avgiftene absolutt
ikke skal ramme jernbanedrifta -- at vi får noen endrin­
ger, noen reformer i nær framtid?
Da går vi videre til neste avgift: kjørevegavgifta for
persontransport, som nå blir innført på ei strekning
innenfor Jernbaneverkets nett. Ser statsråden på det som
ett unntak, slik at det ikke er aktuelt å innføre kjøreveg­
avgift for persontransport på øvrige strekninger ut fra
den type begrunnelse at det er forskjellig krav til stan­
dard på vedlikehold, drift osv., for det er forskjell på
Raumabanen og krengetogsstrekninger f.eks. Det finnes
på en måte fem prioriteringer av jernbanestrekninger i
Norge når det gjelder Jernbaneverkets øvrige nett. Men
ser statsråden på dette som ett unntak, så man ikke behø­
ver å frykte at dette vil spre seg?
Dersom det er tid -- det blir det kanskje ikke -- kunne
jeg tenkt meg å høre om statsråden er bekymret for om
billettprisen på flytoget kan føre til avvisning av kunder,

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000 3717
at potensialet kan være enda større hvis man kunne hatt
en rimeligere pris.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder
spørsmålet om avgifter, er det grunn til å se på visse si­
der, ikke minst når det gjelder investeringsavgifter, som
kan være konkurransevridende i jernbanens disfavør.
Det vil jeg se nærmere på og eventuelt komme tilbake til
på måter som representanten Myrvoll vet man kommer
tilbake til avgiftsspørsmål på.
Når det gjelder kjørevegavgift, er en høyere kjøre­
vegsavgift en null, for det er egentlig det som er det prin­
sipielt riktige å si her, riktig i denne sammenheng ut fra
to faktorer: Det har for det første vært en forutsetning for
bygging av denne infrastrukturen at den skulle brukerfi­
nansieres. Så kan man da diskutere i hvilken grad man
gjør det etter det som ventelig skjer senere i kveld. Det
andre er en høyere kvalitet enn det øvrige nettet, og der­
med kan man si at dette har gitt relevans for en særskilt
kjørevegavgift for flytoget.
Når det gjelder NSB BA, er det også her riktig å ileg­
ge kjørevegavgift ut fra at man ellers i noen sammenhen­
ger kan få en uønsket konkurransevridning. Men når det­
te gir seg utslag i billettpriser, må det være samsvar mel­
lom den prisen man betaler, og det produktet man får.
Og som komiteen har pekt på tidligere, er ikke dette til­
fellet i alle sammenhenger, og det arbeider vi med.
Når det gjelder prisen på flytoget, er det viktig at man
her har et våkent øye for at prisen ikke virker avvisende,
samtidig som prisen gir et nødvendig forretningsmessig
grunnlag. Det er for å tilstrebe en slik prissetting vi har
valgt å foreslå den egenkapitalen som dette selskapet set­
tes opp med. Jeg håper og tror dette er et riktig grunnlag
for å finne denne balansen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Thore Aksel Nistad (Frp): Vedtaket om å bygge
Gardermoen flyplass med tilbringersystem basert på
jernbane ble fattet av Stortinget den 8. oktober 1992. Det
bygget på St. prp. nr. 90 om utbygging og finansiering av
hovedflyplass for Oslo­området på Gardermoen med til­
hørende tilbringersystem. Det sies rett ut
«at Gardermobanen skal sikre en så høy kollektivan­
del som mulig og over 50 %.»
Videre:
«Utbyggingen av Gardermobanen er en lønnsom
investering med en beregnet realavkastning av inves­
teringene på 8%.»
Vedtaket om utbygging ble fattet med stemmene til
Arbeiderpartiet og Høyre.
Fremskrittspartiets forslag gikk ut på at en ville basere
en ny hovedflyplass med tilbringertjeneste på privat ut­
bygging, finansiering og drift.
Fremskrittspartiet har i alle disse årene som har gått,
stått fast på at Gardermobanen AS er et aksjeselskap og
skal behandles deretter. Vi har ved enhver anledning
hvor man har kommet og bedt om mer penger, stemt for
at Gardermobanen AS må gå i det private marked og ret­
te seg etter det. Hadde de andre partiene hørt på Frem­
skrittspartiet, hadde man ikke vært i den forpinte situa­
sjonen som man er kommet opp i i dag. Alt som kunne
gå galt, ser ut til å ha slått til.
Hvorfor har det skjedd? Sissel Rønbecks uttalte i
samferdselsdebatten i 1992 bl.a.:
«Den foreslåtte høyhastighetsbanen til Gardermoen
vil bli det mest lønnsomme jernbaneprosjektet vi så
langt kan tenke oss i Norge.»
Det manglet ikke på gode visdomsord i debatten den
gangen. Til og med en kollektivandel opp mot 60 pst.
trodde Sissel Rønbeck, ordfører for saken den gangen,
var mulig.
I dag står vi overfor den situasjon at Gardermobanen
AS har blitt Norges dyreste samferdselsprosjekt. Vi har
vært vitne til mange underlige samferdselsoverskridelser
i den siste tiden, men Gardermobanen tar jammen kaka.
Gardermobanen var kalkulert til 4,6 milliarder kr i
1992, og er siden økt til formidable 10 milliarder kr. Spo­
ret Gardermoen­Eidsvoll er allerede lempet over til Jern­
baneverket, en kostnad på 1,6 milliarder kr. To års drifts­
underskudd skal skattebetalerne også dekke ved NSB
Gardermobanen AS. Og nå renner milliardene så hurtig
at menigmann for lengst har gitt opp å følge med. Hvilke
andre AS­er i dette landet får slike gavepakker?
Fremskrittspartiet har hele tiden ment at et AS, enten
det er statlig eller privat, skal behandles likt. Allerede
helt fra begynnelsen har det vært grunn til å kritisere sty­
ring, oppfølging av framdrift og økonomi, oversikt og
kontroll av prosjektet Gardermobanen AS.
Fremskrittspartiet ser heller ikke på gjeldssanering
som en løsning for å få en riktig bedømmelse av de in­
vesteringene som er foretatt på Gardermobanen AS.
For ettertiden er det best at Gardermobanen AS blir
slått konkurs, og at helt andre aktører tar over. Nå fortset­
ter hele selskapet å være en del av NSB. Ikke engang å
legge det under departementet som et eget statlig AS vil
sentrumspartiene vurdere. Nei da, de følger Arbeiderpar­
tiet og lar det fortsatt ligge under NSB, og dermed tror
jeg dessverre ikke at siste kapittel i «storyen» om Gar­
dermobanen AS er skrevet.
Så litt til representanten Myrvoll, som sa at han ikke
hadde fått noe drahjelp verken av Høyre eller Frem­
skrittspartiet når det gjaldt avgifter. Når det gjelder in­
vesteringsavgiften, har vi da hele tiden gått inn for at den
skal fjernes, men vi har ikke gått inn for at det bare skal
gjelde NSB. Vi går inn for at den skal fjernes for alle,
fordi vi ønsker likhet.
Steinar Bastesen (TF): Vi har fått en fantastisk for­
bindelse mellom Oslo og Gardermoen, den mest moder­
ne som fins. Men til hvilken pris? -- Det er det jeg er litt
opptatt av.
Hvis dette hadde vært en privat utbygging, hadde alle
i styret og ledelsen måttet gå på dagen. Å mer enn fordo­
ble kostnadene i forhold til anslaget hadde aldri blitt ak­
septert. Jeg frykter for at hadde det vært en privat næ­
ringsdrivende som hadde holdt på med dette her, hadde
han brukt både momspengene og mer til for å klare å få

Em. 15. juni -- NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999:28 Gardermoprosjektet.
Evaluering av planlegging og gjennomføring
2000
3718
alt i boks. Og da hadde han blitt satt inn, for det er nemlig
ubetinget fengsel for å bruke momspengene. -- Jeg trek­
ker det bare fram som et apropos.
Det har vært sagt masse i denne salen om Romeriks­
porten, som blant entreprenører ble kalt perleporten på
grunn av fortjenestemulighetene under den store tettings­
øvelsen. Vi snakker om milliarder. Prislappen er nå blitt
over 10 milliarder kr totalt. Jeg lurer på om folk er klar
over hvor mye penger dette er. Jeg skal prøve å illustrere.
For en uke siden var jeg i Tromsø på representant­
skapsmøte i Norges Råfisklag, som er det største salgsla­
get vi har i Norge for bunnfisk. Totalomsetningen for
Norges Råfisklag på første hånd var på 6,5 milliarder kr .
Det inkluderer 30 pst. landinger fra Russland. For å nå
opp i over 10 milliarder kr må altså hele fiskeriflåten som
fisker bunnfisk mellom Vevang i sør og den russiske
grensen i nord pluss den russiske flåten, arbeide gratis i
1œ år! De må drive sjøen 1œ år. Det inkluderer drift, det
inkluderer fortjeneste, det inkluderer lønn til mannskap --
alle kostnader. 1œ års arbeid gratis for å betale den for­
midable regningen for å frakte folk mellom Oslo og Gar­
dermoen!
Men det er ikke nok med det. Det pussige er at blå­
russen i Finansdepartementet har funnet ut at den aktivi­
teten kystbefolkningen holder på med, skaper inflasjon,
mens å slette denne gjelden på 10 milliarder kr skaper
ikke inflasjon. Vi skal ettergi 6,7 milliarder -- totalt 7,3
milliarder kr skal vi sprøyte inn i dag. Det blir ikke in­
flasjon av det. Nei da, det gjemmes bort i en proposi­
sjon, det skal ikke være med i statsbudsjettet engang.
Det skal bare lures ved siden av, for det betyr ingen ting
i nasjonaløkonomien. Det synes jeg er veldig merkver­
dig. Men saken er jo den at pengene allerede er brukt.
Spist er spist, og drukket er drukket. Aktiviteten har
vært der og har allerede skapt inflasjon. Jeg husker ved
forrige reviderte budsjett, da ble det stilt kabinettsspørs­
mål i salen, for da var det konjunkturavgift som var på
bordet fordi vi hadde så høy aktivitet. Det var hele dette
området.
Og det er det jeg er opptatt av, at all aktivitet, store in­
vesteringer her nede, skal man holde på med, men hvis
det er en veistubb eller en tunnel eller et annet samferd­
selsprosjekt ute i distriktene, blir det inflasjon av det.
Jeg forutsetter at samferdselsministeren i neste bud­
sjett legger fram en lignende sum på 10 milliarder kr for
å slette all bompengegjeld så folk kan få kjøre rundt uten
å betale bompenger. Det ville være et passelig plaster på
såret.
Jeg er slett ikke imot at vi skal ha en god jernbane, vi
skal ha de beste forbindelsene og den beste kommunika­
sjon som er mulig, men vi skal ha noe igjen vi som ska­
per verdiene ute i distriktet, og som skaper basisen for
denne velstanden. 1œ års gratis arbeid -- merk dere det!
Folk i distriktene må få lov til å stille de samme kravene
som folk i tettbygde strøk.
Jeg har en bønn, hvis jeg får lov: Sørg for å gjøre opp
de setningsskadene som er langs traséen på Gardermo­
banen. Det er masse folk som ikke har fått et skikkelig
oppgjør.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at det ikke er
ansatt blåruss i Finansdepartementet, og ber representan­
ten Bastesen i fortsettelsen la være å henvise til det.
Ola Røtvei (A): En enstemmig samferdselskomite
slår fast i innstillingen at vi må trekke lærdom av de fei­
lene som er gjort i prosessen med Gardermo­prosjektet.
Vi har noe å lære alle sammen av denne saken. Denne
debatten viser tydelig at dette er tilfellet.
Vi er nå i en situasjon hvor Stortinget har oppnevnt en
kommisjon for å foreta en nærmere gransking av det som
har skjedd. Da må jeg si at jeg finner det litt merkelig at
de partiene som i kontrollkomiteen har ivret sterkest for
gransking, er de som nå går lengst i å dra konklusjoner i
denne innstillingen.
Arbeiderpartiet og SV slår fast i innstillingen at vi
ikke ser noe særlig behov for å få enda et utvalg som skal
gjennomgå denne saken. Men når det først er nedsatt en
slik kommisjon, synes jeg det er svært uryddig å dra bas­
tante konklusjoner om denne saken før denne kommisjo­
nen legger fram sin rapport.
Når jeg har bedt om ordet i denne saken, er det først
og fremst for å peke på hvilke muligheter og hvilket godt
tilbud denne banen faktisk gir befolkningen. Selv om det
har kostet, har vi fått et jernbanetilbud til den nye hoved­
flyplassen med kort transporttid, høy regularitet og god
komfort. Dette er en viktig verdi i seg selv. Vi vet at de
reisende stiller strenge krav til transporten, og dersom vi
ikke hadde klart å gi dette tilbudet, er jeg overbevist om
at kollektivandelen ville ha vært atskillig lavere enn vi
ser i dag. Og vi vet at det ville ha hatt konsekvenser i
form av vesentlig høyere biltrafikk på en strekning som
allerede i dag er sterkt belastet.
I tillegg har byggingen av banen ført til vesentlig kor­
tere reisetid mellom Oslo og Lillestrøm for mange av
jernbanens passasjerer. Det er en situasjon som jeg vil tro
Lillestrøms innbyggere er svært fornøyd med. Og enda
viktigere: Vi har fått en jernbanestrekning med høy kapa­
sitet og kvalitet, og med doble spor på hele strekningen
mellom Oslo og Eidsvoll. I likhet med representanten
Myrli viser jeg til at vi senere i dag skal behandle bom­
pengedelen av den såkalte Oslopakke 2, og vi vet hvilke
kostnader det vil ha å bygge nye dobbeltspor mellom As­
ker og Ski. Byggingen av Gardermobanen gjør at vi slip­
per tilsvarende utbygging nordover. Det er slett ikke
umulig at vi hadde måttet finne rom for tilsvarende in­
vesteringer nord for hovedstaden, som vi nå ser at må
finne sin løsning mot øst og mot vest.
Jeg sier ikke dette for å unnskylde eller for å gjemme
bort de store overskridelsene vi har sett på dette pro­
sjektet. Men etter å ha hørt debatten her i dag, synes jeg
det kan være greit å minne om hvorfor noen av oss fak­
tisk ville ha Gardermobanen i sin tid. Flytoget og Gar­
dermobanen er i dag, sammen med de nye krengetoge­
ne, de fremste symbolene på det nye NSB, et NSB med
et moderne togtilbud som kan konkurrere med privatbil
og fly, med høy hastighet, god sikkerhet og god kom­
fort. Jeg vil advare mot å undervurdere betydningen av
dette.

Em. 15. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2000 3719
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Eirin Faldet (A): Utbyggingen av Gardermobanen er
finansiert ved at staten har tilført NSB Gardermobanen
AS kapital i form av ordinære lån og ansvarlige lån.
Etter åpningen av Romeriksporten 22. august 1999
kjører de fleste av NSB BAs tog også gjennom Romeriks­
porten. Da Romeriksporten ble tatt i bruk, fikk reisende
med NSB BAs tog dyrere billetter, fordi NSB BAs tog
også skal være med på å nedbetale NSB Gardermobanen
AS' gjeld, i tråd med forutsetningen fra Stortinget. Dette
har rammet passasjerer på Kongsvingerbanen og i særde­
leshet pendlerne som ikke har noe alternativ dersom de
skal bruke tog til og fra jobben i Oslo. Pendlerne på
Kongsvingerbanen har fått et påslag på billettprisen på
250 kr uten at de har fått tilbake noen fordeler. Passasje­
rene på Kongsvingerbanen har verken bedt om eller
krevd at toget skal gå gjennom Romeriksporten. Det er
faktisk NSB selv som har bestemt at det skal kjøres slik.
En forutsetning for at NSB BAs tog skulle benytte
Romeriksporten, var at togene skulle få vesentlig kortere
reisetid. Jeg registrerer at mange av togene slett ikke har
fått kortere reisetid til tross for at de benytter Romeriks­
porten. Pendlerne på denne banen har heller ikke fått be­
dre tog. Allikevel har billettprisene økt betydelig. Der­
med er forutsetningen ikke lenger til stede.
Vi som politikere må selvsagt ta noe av skylden for
denne utviklingen, men slett ikke all skyld. Regjeringen
foreslo og Stortinget slutter seg i dag til å redusere kjøre­
veiavgiften. NSB skal betale for å kjøre på Gardermo­
banen, men kjøreveiavgiften vil ikke bli helt fjernet. Der­
som vi skulle ha fjernet kjøreveiavgiften på alle NSB
BAs tog, måtte vi ha gjort det også for flytogene på Gar­
dermobanen. Dette var det ikke økonomisk mulighet til å
få til.
Med det stortingsflertallet som var ved budsjettbe­
handlingen før jul, og med det flertallet sier i dagens inn­
stilling, burde det være håp for pendlerne på Kongsvin­
gerbanen. Pendlerne på Kongsvingerbanen har ikke fått
kortere reisetid, heller ikke bedre tog, og det er vel ikke
rettferdig at pendlerne skal betale for noe de ikke får gle­
de av. Jeg forventer at denne ekstraavgiften fjernes. Av
legning er jeg optimist, og jeg håper dette kan skje gan­
ske raskt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3778)
S a k n r . 8
Innstilling frå samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komitéavgjerd nr. 150/1999 av
5. november 1999 om endring av vedlegg XIII (transport)
til EØS­avtala (Innst. S. nr. 211 (1999­2000), jf. St.prp.
nr. 57 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3780)
S a k n r . 9
Innstilling frå samferdselskomiteen om ein del saker
på Samferdselsdepartementets område (Innst. S. nr. 246
(1999­2000), jf. St.prp. nr. 60 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bas­
tesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): Proposisjonen
som vi behandler nå, inneholder mange saker. Flere av
disse skal vi både debattere og stemme over i morgen i
forbindelse med finansinnstillingen for revidert nasjonal­
budsjett. Derfor vil jeg bare kommentere noen få punkt i
denne samleproposisjonen.
Det første punktet gjelder helikoptersikkerheten på
norsk kontinentalsokkel. Departementet orienterer nå om
at det blir nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere or­
ganiseringen av ansvar og roller for myndighetene når
det gjelder helikoptervirksomheten på norsk kontinental­
sokkel, og videre at det skal utarbeides konkrete mål og
tiltak for å fremme flysikkerheten. Dette er en sak som
har vært behandlet tidligere både i komiteen og i Stortin­
get, og en enstemmig komite legger nå til grunn at dette
arbeidet får høy prioritet, og at det legges fram konkrete
forslag for Stortinget så raskt som mulig.
Det neste punktet som jeg vil kommentere, gjelder det
nye økonomisystemet i Luftfartsverket, som òg er en sak
til orientering for Stortinget. Riksrevisjonen tok i Doku­
ment nr. 1 for 1999­2000 opp innføringen av nytt økono­
misystem i Luftfartsverket. Saken ble satt «Til observa­
sjon». En enstemmig komite har merket seg de betydelige
kostnadene i samband med omlegging til dette økonomi­
systemet, ikke minst i forhold til flere av våre statsbedrif­
ter og statsetater. Komiteen stiller spørsmål ved om det
ikke har vært mulig eller er mulig å opparbeide en statlig
kompetanse som kan bistå statsetatene i dette arbeidet.
Den teknologiske utviklingen går fort. Den fører til at
både økonomi og styringssystemer må endres om ikke så
altfor lang tid, og jeg er overbevist om at her kommer det
nye runder.
Det tredje punktet gjelder bompengefinansiering av
delprosjektet på ny Rv 546 Huftarøy­Hundvåkøy i Hor­
daland. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Høyre, un­
derstreket òg i Budsjett­innst. S. nr. 13 for 1999­2000, altså
budsjettet for 2000, at her kunne det åpnes for at utleg­
ging av disse massene kunne finansieres med bompen­
ger. Det samme flertallet er tilfreds med at departementet
følger opp flertallets tilråding om at utlegging av disse

Em. 15. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2000
3720
overskuddsmassene i fyllinger mellom de to øyene kan
dekkes med bompenger. Jeg finner det da noe merkelig
at ikke resten av komiteen kan slutte seg til et sånt opp­
legg, og spesielt finner jeg det litt underlig at ikke Senter­
partiet støtter opp om flertallets merknad.
Det fjerde punktet som jeg vil berøre, gjelder sam­
menslåing av poster på vegbudsjettet. Post 31, Tilskot til
rassikring, blir nå foreslått innlemmet i de ordinære riks­
vegbevilgningene fra og med statsbudsjettet for 2000.
Når det gjelder post 32, Legging av fast dekke på riks­
veger, legges den posten nå inn i kap. 1320 post 30, som
er riksveginvesteringer. Grunnen til denne omleggingen
er at fast dekke på riksveger er en aktivitet innenfor riks­
veginvesteringer på lik linje med en rekke andre tiltak.
Samferdselsdepartementet understreker nokså sterkt at
målsettingen om fast dekke på alle riksveger innen 2003
står ved lag. Jeg har lyst til å understreke at nettopp leg­
ging av fast dekke kanskje ikke er så klokt dersom under­
byggingen på disse vegene er for dårlig. Derfor er det
mange tiltak som skal på plass før man kan legge svart
dekke. Vi har eksempler i dette landet på fylker som har
gått rimelig fort fram i så måte, som vi i dag ser resultate­
ne av, med betydelig stor slitasje på disse vegene.
Når det gjelder post 31, Tilskot til rassikring, under­
streker en enstemmig komite at man ønsker å få en sam­
let omtale i de årlige budsjettene med oversikt over ras­
sikringsinnsatsen som blir gjort for hvert år.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Sen­
terpartiet og Venstre holder fast på at rassikring skal
være en egen post. Jeg tror det er klokt at det nå ikke blir
en egen post, for det vi allerede har merket etter at sen­
trumsregjeringen la fram sin rassikringsplan, er at det er
skapt enormt store forventninger, ikke minst om at her
skal det komme ekstra midler.
Til slutt vil jeg omtale kap. 1370, som gjelder kjøp av
posttjenester. Her er det en enstemmig komite som i lik­
het med Posten er opptatt av at kravene til de samfunns­
pålagte tjenestene i konsesjonen til Posten må være i tråd
med statens vilje til å betale for disse tjenestene. Når den­
ne posten nå blir redusert i revidert, understreker komite­
en at departementet må komme tilbake til dette i forbin­
delse med framleggelsen av meldingen om Posten Norge
BAs virksomhet, som kommer høsten 2000. Der peker
komiteen på at det kan være mulig å finne en modell for
statens kjøp av posttjenester, som har likhetstrekk med
den vi har for statens kjøp av tjenester fra NSB BA.
Jeg har lyst til å si at det er uheldig når vi endrer sta­
tens kjøp av tjenester midt i et budsjettår. Derfor må vi få
et opplegg som gir mye større forutsigbarhet, ellers vil
jeg nok tro at dette på sikt, hvis det fortsetter, vil føre til
at tjenestetilbudet fra dem som utfører tjenestene, vil
måtte endres i og med at staten endrer sine forutsetninger
for offentlige kjøp.
Med disse ord vil jeg anbefale innstillingen.
Thore Aksel Nistad (Frp): I St. prp. nr. 60 for 1999­
2000, som inneholder en rekke saker, er også tildelingen
av de fire nye mobilkonsesjonene en av sakene.
Fremskrittspartiet mente til å begynne med at disse
burde gå ut på ordinært anbud. Etter at det ble auksjonert
bort lisenser i Storbritannia -- og dette ble gjort i hele
EØS­området -- viste det seg at interessen var atskillig
større enn det man tidligere hadde forutsatt.
I Storbritannia fikk man hele 320 milliarder kr for li­
sensene, i Tyskland forventer man seg mer, og Danmark
vil nå også bruke det samme prinsippet, og de antar å ta
inn omkring 20 milliarder kr.
I Norge har man kalkulert med at ved en utlysing
innenfor EØS­området, er om lag 10 milliarder kr en rea­
listisk sum å få inn ved en auksjon på disse fire mobil­
konsesjonene. Regjeringen ville ha en tildelingskonse­
sjon på 100 mill kr pr. stk. samt en årlig frekvensavgift,
som sikkert vil stige hvert eneste år. Nå er denne tilde­
lingskonsesjonen kommet opp i 200 mill. kr pr. stk. i for­
liket.
Fremskrittspartiet har kommet til at ved å auksjonere
bort disse fire lisensene i det nye systemet og også tillate
integrasjon i det eksisterende, så skulle det ligge godt til
rette for økt konkurranse og lave priser for forbrukerne.
Fremskrittspartiet mener at det vil være mer forutsigbart
for utbyggerne at vi benytter auksjonsprinsippet. Frem­
skrittspartiet har derfor fremmet forslag om at de fire
nye mobilkonsesjonene -- UMTS -- tildeles ved auksjon.
Forslaget vil ikke bli lagt fram her, men det vil bli lagt
fram under finanskomiteens debatt og tatt opp der.
Av andre saker under samleproposisjonen vil jeg nev­
ne at Fremskrittspartiet går imot å redusere bevilgningen
til Jernbaneverket med 30 mill. kr. Arbeiderpartiet og
Høyre har her flertallet som står for reduksjonen på 30
mill. kr. Her sier man også at krengetogene skal unntas,
så det går vel ut over pendlerne, som igjen er flittige bru­
kere av nærtrafikken og intercitybanene. Fremskrittspar­
tiet har alltid i sin kollektive satsing hevdet at nærtrafikk
og intercitybanene må moderniseres og bli mer effektive,
og vil derfor opprettholde de 30 mill. kr denne gang.
Så vil jeg få nevne at bestandig når man foreslår re­
duksjoner, er det veivedlikehold og veiutbygging det skal
gå ut over. Det er ikke måte på iver når denne posten skal
reduseres. Stoltenberg­regjeringen ville redusere vedli­
keholdet. Legging av fast dekke på grusveier ville de re­
dusere med hele 50 pst., og fylkesveiene gikk de også løs
på.
Jeg vil få minne om at statens utgifter både til drift,
vedlikehold og investeringer i nye veier ikke er på mer
enn om lag 10 milliarder kr pr. år, mens staten nå tar inn
om lag 40 milliarder kr pr. år fra bilistene. Det er faktisk
blitt slik at bileierne bidrar mer til statskassen enn stats­
skatten på inntekt og formue gjør.
Til slutt vil jeg bare rette opp en inkurie i post 31, un­
der Samanslåing av postar. Der skal Fremskrittspartiet
stå sammen med sentrum istedenfor med Arbeiderpartiet,
Høyre og SV.
Jan Sahl (KrF): Regjeringens forslag til revidert na­
sjonalbudsjett svarte på ingen måte til de forventningene
som på forhånd var bygd opp. Kanskje gjelder dette i
særlig grad samferdsel, som vår proposisjon omhandler,

Em. 15. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2000 3721
der sigarføringen til tider var svært høy mens Arbeider­
partiet var i opposisjon. Tidligere samferdselspolitisk
talsmann for Arbeiderpartiet, Karl Eirik Schjøtt­Peder­
sen, kjørte det ene stormløpet etter det andre mot sen­
trumspartiene for løftebrudd og manglende oppfølging
av bevilgninger til samferdsel.
I Kristelig Folkeparti hadde vi derfor ventet oss at Ar­
beiderpartiet i revidert nasjonalbudsjett ville gi noen små
-- jeg gjentar små -- signaler om et framtidig løft for sam­
ferdselssektoren.
Det Regjeringen la fram, innebærer i virkeligheten
kutt på svært mange samferdselsområder, og det kan der­
for etter mitt skjønn, på bakgrunn av tidligere uttalelser,
ikke oppfattes som noe annet enn et skikkelig tilbaketog.
Det største kuttet rammet kjøp av ulønnsomme post­
tjenester. Men også riksveginvesteringer, legging av fast
dekke på grusveger, fylkesveginvesteringer og jernbane­
investeringer ble rammet.
Den vinteren som ligger bak oss, har ført til store ek­
strautgifter til drift av vegnettet i flere landsdeler. Både
Vestlandet og Nord­Norge har hatt uvanlig store snø­
mengder. Det har selvsagt også gitt store utgifter.
Vinteren og våren har også vært kjennetegnet av en
høy oljepris. Det har fått konsekvenser, bl.a. i form av
økt pris for drivstoff til fergene. Ekstrautgiftene til drift
av fergene er anslått til 145 mill. kr, og ekstrautgiftene til
drift av vegnettet til 195 mill. kr.
Regjeringen foreslår å kompensere for det meste av
disse ekstrautgiftene. Men problemet, sett fra Kristelig
Folkepartis side, er inndekningen, som rammer en rekke
andre viktige samferdselsformål.
Riksveginvesteringene foreslås redusert med 130
mill. kr, hvorav 110 mill. kr er ment disponert til drift,
vedlikehold og ferger. De disponible midlene til legging
av fast dekke på riksveger halveres. Rett nok skriver Re­
gjeringen at målet om fast dekke på alle riksveger innen
2003 står fast, men når de kutter 50 av 100 mill. kr midt i
året, må det nødvendigvis få konsekvenser for aktiviteten
i år. Dette rammer i særlig grad distriktsfylker, som i ut­
gangspunktet har svært små rammer fra før av.
Tilskott til fylkesvegformål kuttes kraftig, med 102
mill. kr. Det er også nødt til å få konsekvenser for aktivi­
teten.
Når regjeringspartiet så raskt løper fra sine løfter, er
det til gjengjeld for Kristelig Folkeparti gledelig at sen­
trumspartiene sammen Høyre og Fremskrittspartiet retter
opp en del av de etter mitt skjønn dramatiske kuttforsla­
gene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Sen­
trumspartiene har funnet inndekning og sikret at det er
mulig å øke midlene til vegvedlikehold med 80 mill. kr.
For oss er det helt avgjørende at dette bl.a. skal sikre
tilstrekkelig med midler til at en ikke risikerer at fergetil­
budet blir svekket. Proposisjonen antyder at det er mulig
å spare penger ved å redusere noe på fergetilbudet der det
er trafikkmessig grunnlag for det. Det kan bety å kutte
første eller siste ferge. Det vil vi fra Kristelig Folkepartis
side advare sterkt mot. De delene av landet som er av­
hengig av ferge, skal ikke fratas sine kommunikasjons­
muligheter over større deler av døgnet enn det som alle­
rede er tilfellet. For Kristelig Folkeparti er det tvert imot
en målsetting å utvide fergetilbudet på kveld og natt for å
øke trivselen og legge til rette for større bo­ og arbeids­
markedsregioner, som jo er et av hovedmålene i Nasjonal
transportplan.
Kristelig Folkeparti har også bidratt til å sikre at noe
av kuttet i midlene til fast dekke på riksveger blir lagt til­
bake. I tillegg har vi skaffet flertall for å legge tilbake
noe av kuttet på tilskuddet til fylkesveger. Desverre har
vi ikke fått med oss et flertall på å legge tilbake de 30
mill. kr Arbeiderpartiet har kuttet i sterkt tiltrengte jern­
baneinvesteringer.
Proposisjonen omhandler en rekke bompengepro­
sjekt. I omtalen av flere av dem nevnes det at overskri­
delser utover 10 pst. skal dekkes av staten, i tråd med
standardavtalen. Fra Kristelig Folkepartis side er vi i tvil
om det er lurt med et slikt punkt i standardavtalen. Hvis
en ser på den saken som Stortinget nettopp har debattert,
Gardermoprosjektet, pekes det der på muligheten for
strategisk budsjettering. Det kan ikke være tvil om at
dette punktet i standardavtalen kan medføre samme mu­
lighet innenfor vegsektoren. Vi skulle derfor gjerne ha
sett at nettopp dette punktet i standardavtalen ble tatt opp
til vurdering, gjerne i forbindelse med Nasjonal trans­
portplan.
Rassikring er et høyt prioritert område innen samferd­
sel for Kristelig Folkeparti. Vi er redd for at innsatsen
kan bli svekket dersom rassikring ikke føres videre som
en egen post i budsjettet. Rett nok blir også midler under
andre poster brukt til tiltak med rassikringseffekt, men
det trenger ikke å være noen motsetning mellom dette og
det å ha en post for reelle rassikringstiltak. Vi må selv­
sagt unngå at midler over denne posten går til tiltak der
andre motivasjoner ligger til grunn for ønske om utbyg­
ging.
Vi opplever her på nytt at Arbeiderpartiet, med støtte
fra Høyre og Fremskrittspartiet -- og SV, og det forundrer
meg spesielt -- drar inn en post i samferdselsbudsjettet
som har spesielt stor betydning for Distrikts­Norge. Det
finnes få rassikringsprosjekt i det sentrale østlandsområ­
det, og da kan det kanskje være lurt å skjule manglende
innsats på dette viktige området for Distrikts­Norge i
posten for de ordinære riksvegbevilgninger. Tilsvarende
vil også innsatsen for fast dekke på riksveger bli mindre
synlig hvis dette ikke videreføres som en egen post. Vi
skal fra Kristelig Folkepartis side uansett følge nøye med
på den informasjon som kommer i budsjettproposisjonen
til høsten, og i Nasjonal transportplan, for å se om fram­
driften på rassikring og på legging av fast dekke på riks­
veger er på plass.
Avslutningsvis vil jeg gjerne ta en kort visitt innom
Luftfartsverket. I proposisjonen foreslås driftsresultatet i
Luftfartsverket økt med 80 mill. kr ved å øke trekket på
reguleringsfondet. Det står videre i proposisjonen at de­
partementet legger til grunn at reduksjonen ikke vil få
virkninger for Luftfartsverkets planlagte investeringer i
2000. Senere har det kommet ut informasjon fra Luft­
fartsverket om at dette kan få store konsekvenser for
planlagt opprustning av regionale lufthavner. Jeg vil der­

Em. 15. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2000
3722
for be samferdselsministeren om å kommentere dette i
sitt innlegg senere. Kristelig Folkeparti fant ikke inndek­
ning for å kompensere også for denne posten, men jeg
kan love at vi skal komme tilbake til saken i forbindelse
med behandlingen av Nasjonal transportplan og budsjet­
tet for 2001. For Kristelig Folkeparti er opprustning av
regionale lufthavner svært viktig.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Det er slik at
veldig mange av de sakene som står omtalt i denne pro­
posisjonen, behandler vi i morgen i forbindelse med revi­
dert nasjonalbudsjett, så dette er en debatt som på en
måte blir delt i to. Allikevel vil jeg kommentere noen av
de tingene som ligger inne i denne proposisjonen som
også vil bli tatt opp i morgen.
Det første, som i grunnen overrasker meg, er det kuttet
som nettopp representanten Sahl var inne på, på kortbane­
nettet. Jeg registrerer hva som står der, at man mener det
ikke skal ha noen betydning i år 2000. Jeg tror nok dette
er penger som på sikt også inngår i finansieringsplanene
for Luftfartsverket, og at det derfor har konsekvenser hvis
de ikke eventuelt blir ført inn igjen i budsjettet for 2000.
Høyre er imot dette, nettopp av den grunn at det har vært
kritisk i Luftfartsverket lenge når det gjelder finansiering.
Det har vært gjort betydelige investeringer, og jeg tror at
dette på mange måter forstyrrer de langsiktige planene for
Luftfartsverket. Dette kommer også i tillegg til at flertal­
let nektet Luftfartsverket å bli AS, som hadde gjort det
mulig for dem å låne pengene. Nå tar man altså fra dem
pengene, så handlingsrommet for Luftfartsverket blir be­
tydelig svekket, spør du meg.
Når det gjelder reduksjon i veginvesteringer, er det
vel ikke overraskende at Høyre er negativ til det og i re­
vidert nasjonalbudsjett går inn for å føre tilbake de pen­
gene som Regjeringen foreslår å kutte. Men det er ett
område der som overrasker meg stort, og det har faktisk
litt med den debatten om Gardermobanen som vi hadde
tidligere i kveld, å gjøre. Her opplever man altså at ferge­
passasjerene i Norge, kollektivpassasjerene på fergene,
plutselig skal få et prishopp på 5 pst. -- den samme grup­
pen som også fikk et prishopp i statsbudsjettet for 2000
på ca. 4 pst., slik at dette samlet nærmer seg 10 pst. øk­
ning. Samtidig hørte jeg i diskusjonen rundt Gardermo­
banen at veldig mange var opptatt av at man ikke måtte
få en påplussing i togprisen for kollektivpassasjerene.
Sammenhengen her er ikke helt god. Én gruppe skal altså
få betydelig påslag, mens andre ikke skal få det. For store
deler av Kyst­Norge er faktisk dette det eneste kollektiv­
tilbudet de har.
Når det gjelder dette med grusveipakke, gjør jo histo­
rien at jeg smiler litt. Det er vel slik at denne grusveipak­
ken opprinnelig var et budsjettforlik mellom Arbeider­
partiet og Kristelig Folkeparti i sin tid. Så vi som husker
litt tilbake, ser hvor lenge løftene varer.
Når det gjelder det som står om disse bompengepro­
sjektene, er det jo enstemmighet i komiteen, så det er det
ingen særlig grunn til å kommentere, for det som står der,
er greit og hyggelig for mange områder.
Så er det dette med tilskudd til rassikring. Jeg kan for­
stå at noen synes at det er greit å ha en egen post på stats­
budsjettet, men det har en åpenbar ulempe, nemlig det re­
presentanten Sahl var inne på når det gjaldt taktisk bud­
sjettering. Her kan man også få taktisk prioritering, nem­
lig ved at man ikke prioriterer et eneste rassikringspro­
sjekt innen fylket fordi man peker på en post som står på
statsbudsjettet. Etter min mening må det jo være helt
åpenbart at fylket selvsagt også skal prioritere prosjekter
hvor rassikring er et problem. Fylket må selvsagt priori­
tere de prosjektene som de mener er de viktigste, ut fra
de midler de har. Og spør du meg, er det absurd at man
da skal trekke ut alle rassikringsprosjektene og la være å
prioritere dem fordi det er statens oppgave. Jeg tror vi får
en bedre prioritering enn det som blir gjort nå, og kan
trøste representanten Sahl med at Høyre også skal sørge
for at ikke distriktene kommer dårlig ut av dette der hvor
rassikringsproblemet eksisterer.
Så er det en liten morsomhet, og det er dieselkompen­
sasjon til ekspressbuss fra Finnmark til Oslo. Det er litt
morsomt fordi det faktisk er nåværende finansminister
som var den ivrigste talsmann for at man skulle innføre
dette. Det er jo slik at når man går inn døren i Finansde­
partementet, endrer de aller fleste karakter, og det er bare
å registrere at det har også tidligere fraksjonsleder og
nestleder i samferdselskomiteen gjort, når han nå har
skiftet jobb til å bli finansminister.
Når det gjelder jernbanen, har vi understreket at vi er
med på det kuttet på 30 mill. kr som Regjeringen legger
opp til. Men vi har sterkt understreket, og også sendt
brev om det, at vi forutsetter at dette ikke på noen måte
skal svekke sikkerheten på jernbanen. Det har vi fått be­
kreftelse på, og derfor er vi enig i at det kan gjøres på
denne måten.
Jeg kunne sagt veldig mye om UMTS­lisensen og
auksjonen til Fremskrittspartiet, men det kan vi komme
tilbake til i morgen. Men det er selvsagt også en beta­
lingsside ved dette. Det er nemlig slik at skal de ut på
auksjon -- vi skal jo ha en dekningsgrad i dette landet --
vil det si at det er staten som må betale for dekningen av
de områdene av Distrikts­Norge der disse auksjonærene
ikke vil bygge ut, og det kan bli meget kostbart for den
norske stat.
Jorunn Ringstad (Sp): Som komiteleiaren var inne
på, er det mange av enkeltsakene som er omtala i St.prp.
nr. 60, som har nær samanheng med omprioriteringar og
tilleggsløyvingar på statsbudsjettet for 2000, som vi finn
i Innst. S. nr. 220 for 1999­2000, og som også er omtala
der. Til mange av sakene i St.prp. nr. 60 har ikkje Senter­
partiet spesielle merknader. Eg vil difor berre kommente­
re nokre få saksområde og enkeltsaker.
I revidert nasjonalbudsjett har Regjeringa foreslått ein
del endringar på samferdsleområdet. Ein del av endring­
ane er omdisponeringar, men forslaget inneber òg reell
nedskjering på samferdslesektoren. Og det er verdt å
merke seg at Arbeidarpartiet i regjeringsposisjon ved fyr­

Em. 15. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2000 3723
ste høve reduserer løyvingane til samferdsleområdet. Ak­
kurat det står jo i sterk kontrast til utsegner som dette
partiet kom med i opposisjon. Eg er svært glad for at
Senterpartiet saman med dei andre sentrumspartia, Høgre
og Framstegspartiet har vore med på å hindre i alle fall
nokre av dei nedskjeringane som var foreslått i revidert.
Løyvingane til vegformål er -- som eg trur dei fleste
veit -- på eit nivå som fører til at etterslepet på vedlike­
hald stadig aukar, og på investeringssida er midlane så
små at fleire anlegg ikkje har effektiv drift. Dette fordy­
rar fleire anlegg.
Knappe ressursar saman med auke i drivstoffprisar
har ført til at fleire fylke har vurdert til dels dramatiske
reduksjonar i ferjetilbodet. Hadde slike reduksjonar vorte
gjennomførte, ville det gitt kraftig reduksjon i samferds­
letilbodet i fleire distrikt. 80 mill. kr meir til drift og ved­
likehald, slik eit fleirtal går inn for, gjev truleg rom for å
oppretthalde ferjetilbodet, i alle fall saman med takstau­
ke, som òg blir aktuelt.
Ved budsjettbehandlinga hausten 1998 vart det opp­
retta ein eigen post for rassikring. Her er tydelegvis eg og
Oddvard Nilsen usamde i vurderinga av ein slik post. Det
har vorte utarbeidd ein eigen rassikringsplan, og i den
planen er det godt dokumentert kor omfattande trongen
for midlar til rassikring er. Geografien i landet er svært
varierande frå landsdel til landsdel. Det viser seg òg igjen
i omfanget av rassikringsprosjekt frå fylke til fylke. Vest­
landsfylka og delar av Nord­Noreg har hovudtyngda av
rasutsette vegar.
Etter mitt syn er det slik at dersom vi verkeleg meiner
å ta rassikringsproblema på alvor, må det synleggjerast
vilje til å løyve midlar og satse på rassikringsprosjekt.
Nybygging og kapasitetsauke på vegane skal derimot
kome over ordinær ramme.
Når eit fleirtal sluttar seg til at rassikringsposten frå
statsbudsjettet for 2001 skal leggjast inn i dei ordinære
riksvegløyvingane, må rassikringsprosjekt konkurrere
med andre gode vegprosjekt. Eg forstår at det er dette
både Høgre og Arbeidarpartiet meiner er det rette, men
eg meiner det er uheldig. Rassikring er så viktig at dette
området i størst mogleg grad må bli synleggjort. Folk
som er avhengige av stadig å passere rasutsette streknin­
gar, fortener at Stortinget viser vilje til å løyve konkrete
midlar til eit slikt formål.
Eg vil òg så vidt kommentere posten for investeringar
i lina under Jernbaneverket. I forslaget frå Regjeringa
ligg det inne at ein skal redusere investeringane med
30 mill. kr. Senterpartiet meiner investeringstrongen
innanfor jernbaneområdet er omfattande. Spesielt er det
viktig å oppretthalde investeringane knytte til auka
tryggleik. Vi er difor ikkje samde i den føreslegne reduk­
sjonen.
Til slutt vil eg slutte meg til dei synspunkta som Jan
Sahl og Oddvard Nilsen har framført når det gjeld Luft­
fartsverket. Eg skal ikkje gjenta det Sahl og Nilsen alt
har sagt, men eg vil òg slutte meg til oppmodinga til
statsråden om å kommentere situasjonen i Luftfartsver­
ket. Ut frå det som har kome fram i media, er det så ab­
solutt på sin plass.
Inge Myrvoll (SV): Jeg får begynne med å bla, og
den første røde streken i margen står ved sida av Luft­
fartsverket og de 80 mill. kr. Jeg må innrømme at jeg er
særdeles skeptisk til de signalene som har kommet om
hvilke investeringsprosjekt som kan bli rammet av det
økte driftsresultatet på 80 mill. kr, og som vil medføre at
man på sikt må redusere investeringene. Det har kommet
signaler om at det kan gå ut over den teknisk operative
standard på kortbanenettet, som jeg mener er et av de
viktigste prioriterte områdene innenfor luftfarten. Jeg er
litt overrasket over at det ikke er noen i komiteen som vil
påpeke at det må man ikke redusere, og at SV ble stående
alene i innstillinga. Vi var åpne for å endre merknaden
hvis det var nødvendig for å få andre med, men det var
ingen som ønsket det.
Så blar jeg videre. Det var ikke overraskende at re­
presentanten Nilsen og Høyre ikke ville kutte på vegbe­
vilgningene. Det er kanskje mer overraskende at vi i SV
også sa nei denne gangen. Grunnen til det er for det før­
ste at det er foreslått kutt i tilskudd til fylkesvegformål og
legging av fast dekke på riksveger, kutt som er veldig
distriktsfiendtlige i sin profil -- og det er i distriktene man
har de største behovene for investeringer fordi man har et
meget dårlig vegnett.
Videre er det en reduksjon i riksveginvesteringene, og
så er ikke departementet i stand til å presisere og konkre­
tisere hvor reduksjonene skal tas. Jeg syns det er veldig
dristig av oss å være med på reduksjoner når vi ikke vet
hva det vil ramme. Jeg kan være med på å vurdere re­
duksjoner når jeg vet konsekvensene av dem. Når jeg
ikke vet det, er jeg uhyre skeptisk.
Så er det en sak som er litt interessant. Det er når fler­
tallet i komiteen gir klarsignal for oppstart av Midtun­
Hop. Jeg har etter at vi avgav denne innstillinga, fått et
dokument i hende hvor det fra formannskapet i Bergen er
sendt følgende spørsmål over til administrasjonen:
«Formannskapet ber rådmannen legge fram en fag­
lig vurdering av hvilke nye vegprosjekt og kryss­ut­
bygginger som blir nødvendig dersom det nye vegpro­
sjektet Midtun--Hop blir bygget.»
Følgende svar kom den 12. mai fra rådmannen i Ber­
gen:
«Forventet anleggstart for Hop--Midtun er somme­
ren 2000, med ferdiggjøring av anlegget i 2002. I for­
slag til handlingsprogram til Nasjonal Transportplan,
for perioden 2000­2002, er det fra Statens vegvesen
Hordaland foreslått å bruke 60 mill. kr. til utbygging
av krysset på Fjøsanger, og 50 mill. kr. til 4 kjørefelt
på Sjølinjen i 2002.»
Dette betyr at det ligger en ekstraregning på
110 mill. kr til nødvendige prosjekt som følger som kon­
sekvens av Midtun--Hop. Det er én ting som det har vært
reaksjoner på før i Stortinget, og det er at man ikke vet
sluttsummen på prosjekt man går inn for, fordi det ene
prosjektet man sier ja til, fører med seg nye investerin­
ger. Jeg føler at her er vi borti et slikt spørsmål igjen,
hvor man sier ja til å starte et prosjekt hvor resultatet er at
nye prosjekt må bygges som følge av det første prosjek­
tet. Jeg må si jeg hadde håpet at flertallet kanskje ble litt

Em. 15. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2000
3724
mer skeptisk til å gi klarsignal når man vet at i tidligere
prosjekter har man kritisert at man sier ja, og så får man
ikke alt på bordet når man sier ja. Jeg vil bare gjøre de
øvrige partier oppmerksom på den tilleggsregninga som
meget sannsynlig kommer.
Så har vi den saken omkring rassikringsposten. Da
må jeg bare få si til representanten Ringstad at det er ikke
bare Arbeiderpartiet og Høyre som vil fjerne den. Det vil
også SV. Grunnen til at vi ønsker å fjerne den, er at den
ikke duger som rassikringspost. Den er for liten, den er
for puslete. Men når det har som konsekvens at fylker
ikke har lyst til å prioritere rassikring fremst i sine pro­
sjekter, fordi de håper å få av en nasjonal post som ikke
går av fylkets rammer, blir dette helt galt. Enten måtte
en slik post vært så stor at den dekte behovet for investe­
ring til rassikring, eller så må den bort. Ettersom man
ønsker å fjerne øremerking, vil jeg påpeke at dette er en
øremerking. Jeg tror det er bedre å legge det inn i ram­
mene, for når man lager rammene for fylkene, må man ta
hensyn til de rassikringsbehovene som er der. Denne
posten fungerte overhodet ikke ut fra det som burde være
intensjonene med den.
Jeg ble ikke ferdig, president.
May Britt Vihovde (V): I Venstre er ein glad for at
ein har funne rom for å plussa på 80 mill. kr for å unngå
reduksjon i ferjetilbodet, som ville ramma dei som bur og
er næringsdrivande langs kysten vår. Dei ville fått eit re­
dusert tilbod for å frakta gods. Signala var jo at dette spe­
sielt ville ramma dei tidlege rutene og dei seine rutene.
Det vil seie at det var ein del øyar i Noreg som kanskje
ville fått lengre stengingstid.
Det gjeld òg å sikra betre vedlikehald. Dei fleste som
uttaler seg om vegnettet og infrastrukturen, ønskjer at ein
får meir midlar til drift og vedlikehald. Målet med posten
om legging av fast dekke er jo, som òg Regjeringa har
skrive, at dette skal ein vera ferdig med innan 2003. Det
er eg veldig glad for at Regjeringa har sagt. Ein har klart
å plussa på litt på den posten, men ein vil jo vera
30 mill. kr på etterskot.
Når det gjeld rassikring, har eg ut frå Venstres ståstad
lyst til å seia at det å få ein eigen rassikringsplan, det var
jo for å synleggjera dei prosjekta som ligg der. Eg regis­
trerer at representanten Nilsen snakkar om at det kan
innebera taktiske prioriteringar frå fylkas side. Den faren
ser ein, men det kan òg innebera, som ein har sett ein del
eksempel på, at ein har brukt rassikringsmidlar til feil
ting. For ved å få ein eigen plan, ein eigen post, ville ein
på ein måte få prioritert opp desse prosjekta, og Venstre
var òg villig til å prioritera meir midlar til rassikring.
Eg er veldig glad for at saka om bompengefinansie­
ring og forskottering av ny veg ved Stokkajuvet på Rv
542 har kome. Anleggsmaskinar står klare. Det var fak­
tisk på høg tid at saka kom til Stortinget, slik at ein kunne
få rasjonell drift der.
Så har eg lyst til å ta opp ei sak der kanskje Venstre òg
sit i glashus, og det innrømmer eg. Det er fleire som har
vore inne på det, både representanten Nilsen, represen­
tanten Sahl og representanten Ringstad. Det gjeld Luft­
fartsverket. Eg synest det er synd at me ikkje har funne
rom for å plussa på dei 80 mill. kr. Det vil seia at det er
250 mill. kr igjen i reguleringsfondet, og eg deler repre­
sentanten Nilsens uro over kva det kan få å seia. Eg trur
at me i fleirtalet her i Stortinget som er med på dette, òg
bør ta innover oss at det kan få noko å seia for investerin­
gar på kortbanenettet og vidare drift på ein del flyplassar.
Så vil eg seia meg lei for organiseringa i Luftfartsver­
ket -- og der sit Venstre òg i glashus. Korleis skal ein or­
ganisera Luftfartsverket i framtida? Eg har lyst til òg å få
signal frå statsråden om det. Saka er send tilbake til Re­
gjeringa. Men ein må nok sjå på denne saka på nytt for å
sikra investeringane der.
Så kjem det ein del prinsipielle spørsmål. Eg veit at
styret i Luftfartsverket har diskutert og skal ta opp igjen
til hausten det å satsa på hotellverksemd i nærleiken til
flyplassane. Er det då ei offentleg forvaltingsoppgåve å
byggja hotell i nærleiken av flyplassane? Det meiner me
i Venstre bør vera opp til det private næringslivet å vur­
dera behovet for. Me veit at områda, areala, rundt fly­
plassane våre kanskje er eksproprierte og regulerte til an­
dre formål, ein har betalt ein låg pris for det, og så skal
ein gå ut og konkurrera på denne marknaden og kanskje
setja i gang risikoprosjekt i konkurranse med andre. Eg
står her med eit oppslag frå Bergens Tidende som går på
hotellverksemd ved Flesland.
Det reiser òg ein del problemstillingar knytte til det
lokale sjølvstyret. Når ein har regulert eit område slik at
ein skal ha ei tryggleikssone -- og me ønskjer ikkje næ­
ringsutvikling altfor tett opptil ein flyplass -- då får ein òg
bruka dei areala og la dei liggja der og ikkje gå ut i kon­
kurranse med næringslivet, men kanskje la dei kommu­
nale folkevalde i sine kommuneplanar og reguleringspla­
nar få lov å bestemma litt om korleis areala skal brukast.
Eg ønskjer å få ein del tilbakespel frå statsråden på dette,
for det reiser ein del prinsipielle problemstillingar som
me ønskjer å gripa fatt i. I Venstre vurderer me å ta dette
opp som ei eiga sak før styret i Luftfartsverket held fram
med sine planar.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: St.prp. nr. 60, Om
ein del saker på Samferdselsdepartementets område, er
lagt fram parallelt med revidert nasjonalbudsjett 2000 og
St.prp. nr. 61. Av dette følger det naturlig at samtlige be­
vilgningssaker er behandlet samlet av finanskomiteen i
Innst S. nr. 220.
La meg starte med å si at for meg som samferdselsmi­
nister ville det isolert sett vært ønskelig å unngå forslag
om kutt i samferdselsbudsjettet i forbindelse med revi­
dert nasjonalbudsjett 2000. Dette ikke minst hva angår
kutt i vegbudsjettet og Jernbaneverkets budsjett. Jeg er
selvsagt kjent med at det er store underliggende behov på
mange områder i samferdselssektoren, f.eks. i forhold til
vedlikehold. Samtidig er det slik at landet er tjent med en
budsjettpolitikk som legger til rette for en fortsatt høy
sysselsetting. Ut fra de økonomiske utsiktene som nå
foreligger, har Regjeringen kommet til at det er ønskelig
å opprettholde stramheten i det 2000­budsjettet som ble
vedtatt før jul. På grunn av betydelig økning i utgiftene

Em. 15. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2000 3725
over statsbudsjettet har det vært nødvendig å foreslå om­
fattende kutt. I denne sammenheng har derfor samferd­
selsbudsjettet måttet ta sin del.
Jeg konstaterer at det er flertall for Regjeringens for­
slag om å øke Luftfartsverkets driftsresultat med
80 mill. kr. I denne forbindelse vil jeg få presisere at de
overordnede målsettingene for luftfartspolitikken ligger
fast, og at dette også gjelder for Luftfartsverkets investe­
ringer. Forslag til framtidige investeringer i Luftfartsver­
ket vil således måtte håndteres i de årlige budsjetter på
vanlig måte.
I forbindelse med forslaget som her fremlegges, har vi
presisert, også i brev til komiteen, at de vedtatte investe­
ringer for 2000 vil ligge fast. Det vil imidlertid kunne få
konsekvenser for senere år. Det vil vi komme tilbake til i
forbindelse med budsjettet for 2001.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det vil ramme
de regionale flyplassene, vil jeg si som så: Det vil ikke
ramme disse spesielt. Jeg vet at man i denne sammen­
heng har henvist til medieoppslag, som vi også har gått
litt etter i sømmene. Det viser seg at assisterende luft­
fartsdirektør ikke har uttalt seg på en slik måte, men nok
mer er blitt tillagt dette. Når det gjelder organisering av
Luftfartsverket, vil jeg også komme tilbake til dette. La
meg bare si på det nåværende tidspunkt at hittil er saken
etter min oppfatning preget av at ingen gode forslag er
presentert. Vi vil også i den sammenheng komme tilbake
til Luftfartsverkets virksomhet for øvrig, slik som repre­
sentanten Vihovde var inne på.
Som det framgår av St.prp. nr. 60, er vegbudsjettet for
2000 stramt. Det har framkommet behov for ekstra mid­
ler til ferjedrift og drift av vegnettet med til sammen
340 mill. kr. I proposisjonen er det foreslått dekket inn
ved omdisponeringer fra andre områder på vegbudsjettet.
I tillegg er det foreslått en netto reduksjon på vegbudsjet­
tet på 73,5 mill. kr som en del av Regjeringens finanspo­
litiske opplegg. Flertallets påplussing på i alt
120 mill. kr vil bli anvendt på de områder som Stortinget
angir.
I forbindelse med de forskjellige konkrete vegsakene
som er lagt fram i St.prp. nr. 60, er jeg glad for den støt­
ten som Stortinget har gitt ved at flertallet ikke foreslår
endringer i forhold til Regjeringens forslag. Jeg vil un­
derstreke at rassikring, uavhengig av om dette fortsatt er
en egen post eller ikke, må være minst like sterkt foku­
sert som tidligere.
Innen jernbaneformål vil jeg framheve viktigheten av
høy grad av fokusering på sikkerhet. Dette er bakgrun­
nen for Regjeringens forslag om å øke budsjettet til Sta­
tens Jernbanetilsyn med 1,5 mill. kr for at tilsynet deri­
gjennom bl.a. kan styrke bemanningen. Når det gjelder
forslaget om kutt på 30 mill. kr i Jernbaneverkets bud­
sjett, har Regjeringen forutsatt at dette ikke skal ha inn­
virkning på tiltak med betydning for sikkerheten.
Jeg må dessverre konstatere at et flertall i Stortinget
heller ikke denne gang har funnet plass til å bevilge
200 mill. kr som en siste del av det tilskudd til restruktu­
rering som ble lovet ved etableringen av Posten Norge
BA. Sett fra Postens side er det lite tilfredsstillende å
leve med en slik usikkerhet, og utilfredsstillende sett i
forhold til de tøffe omstillingene selskapet nå står over­
for. Restbevilgningen til restrukturering av Posten har nå
blitt utsatt en rekke ganger. Jeg har merket meg at fler­
tallet går inn for at resttilskuddet skal legges inn i bud­
sjettet for 2001. På denne bakgrunn vil jeg uttrykke et
håp eller sterkt ønske om at diskusjonen om 2001­bud­
sjettet blir siste gang vi debatterer denne saken.
Når det gjelder tredje generasjons konsesjoner,
UMTS, har Regjeringen lagt fram et forslag om å øke til­
delingsavgiften. Erfaringene fra enkelte europeiske land
den senere tid tyder på at konsesjonene for utbygging og
drift kan være mer verdifulle enn tidligere antatt. Men
Regjeringen har lagt sterk vekt på å bruke anbudsmetode
med krav til utbygging som en viktig parameter for tilde­
ling av slike lisenser.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har ombestemt
seg. Det må de for så vidt ha lov til, men jeg vil samtidig
framheve at når de i sine merknader sier at de er bekym­
ret for å velte kostnader over på brukerne, virker det noe
underlig at man kan foreslå auksjon.
Eirin Faldet (A): Jeg vil ta for meg luftfarten i dette
innlegget og starte med å si at luftfarten i dag er den
eneste kollektive transportformen der brukerne fullt ut
dekker kostnadene til investeringer og drift av infrastruk­
turen gjennom kjøp av tjenester samt Luftfartsverkets
salg av kommersielle tjenester. Som eneste transport­
form finansieres infrastrukturen i luftfarten fullt ut av
brukerne selv. Like fullt har flyselskapene fram til nå
valgt å bidra til å opprettholde de distriktspolitiske mål­
settingene som Stortinget har fastsatt. Det er derfor nød­
vendig å se nærmere på luftfartens rammevilkår.
I dag betaler flyselskapene ikke bare luftfartsavgifter
som finansierer hele systemet, men 30 pst. av de samlede
avgiftene flyselskapene er pålagt, er fiskale, dvs. at de
går rett i statskassa. Bare Norge har investeringsavgift,
bare Norge har CO 2 ­avgift, som isolert sett resulterer i en
merkostnad for de norske flyselskapene, og som medfø­
rer en konkurranseulempe sammenlignet med utenland­
ske selskaper.
Avgiften på flygning av passasjerer resulterer først og
fremst i at prisen på flybilletter blir noe høyere enn de el­
lers ville ha vært. Det er helt nødvendig at alle avgiftene
som er knyttet til luftfart, må gjennomgås og vurderes. I
den forbindelse vil jeg vise til en rapport fra arbeidsgrup­
pen for utredning av konkurransevilkår i luftfartsnærin­
gen, oppnevnt av Finansdepartementet i juni 1999. Jeg
forventer at Regjeringen kommer tilbake til oppfølging
av denne rapporten.
Det er viktig at også den samfunnsnytten luftfarten re­
presenterer, blir mer verdsatt. Stikkord her er næringsli­
vets behov for rask tilgang til markeder, nøkkelbransjers
behov for rask levering av deler og utstyr, helsevesenets
behov for å frakte pasienter og medisin og rask sending
av post og aviser.
I revidert nasjonalbudsjett blir reguleringsfondet redu­
sert med 80 mill. kr. Dette betyr at enkelte investeringer
blir utsatt i tid. Dette er ikke noen god løsning på sikt, da

Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus
Trykt 4/7 2000
2000
3726
dette gir liten forutsigbarhet, noe som er svært viktig for
Luftfartsverket og ikke minst for luftfartens brukere. Be­
klageligvis har tidligere samferdselsministre også sett
seg nødt til å spe på økonomien med å ta litt fra regule­
ringsfondet. Dette får vi vurdere i tida framover.
Helt til slutt vil jeg igjen gjøre Luftfartstilsynet en vi­
sitt. Da dette ble opprettet 1. januar 2000, ble det fra
samferdselskomiteen presisert at Luftfartstilsynet skulle
ha en bemanning på inntil 120 stillinger. Dette bør Luft­
fartstilsynet forholde seg til. Jeg vil også understreke
nødvendigheten av at det i Luftfartstilsynet bør være folk
med luftfartsfaglig bakgrunn. Selvsagt er det nødvendig
med jurister, men like viktig, av hensyn til sikkerheten,
mener jeg det er at Luftfartstilsynet bemannes med flyge­
re, flygeledere og annet personell med nødvendig faglig
utdanning.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Ola Røtvei (A): Det som fikk meg til å ta ordet, var
representanten Sahls lange utlegning om Arbeiderparti­
ets løftebrudd. Da har jeg lyst til å beskrive situasjonen
litt på veisektoren.
Vi har brukt 190 mill. kr mer enn det som var forutsatt
på vinterbrøyting. Når det gjelder fergedriften, manglet
vi 160 mill. kr. Derfor var det nødvendig å foreta en om­
disponering som tilførte drift og vedlikehold og ferge­
driften 350 mill. kr. Jeg har lyst å stille spørsmålet: Er
det distriktsfiendtlig at vi skal legge asfalt i Nordland og
Troms til sommeren? Og er det distriktsfiendtlig at vi
skal opprettholde fergetilbudet?
Representanten Sahl var også voldsomt opptatt av
posttjenester. Da har jeg lyst å stille spørsmålet til repre­
sentanten Sahl hvorfor de valgte å kutte -- med et enkelt
grep -- 200 mill. kr i omstillingsmidler til Posten, i en si­
tuasjon hvor Posten er i en enormt stor omstillingsperio­
de. Sentrumspartiene springer nå fra regningen fra bud­
sjettet før jul. De fremmer mange saker, og de har så mye
mer penger. Slik var det ikke da disse partiene satt i re­
gjering. Jammen har situasjonen forandret seg mye på tre
måneder!
Flere av sentrumsrepresentantene har også vært inne
på dette med rassikring. Rassikringsmidlene er ikke bor­
te, men de er flyttet inn i investeringsposten, der de hører
hjemme. Hva var det som skjedde i 1999? Sentrumsre­
gjeringen fremmet en egen rassikringsplan hvor de nap­
pet ut alle rassikringsprosjekter fra gjeldende veiplan for
perioden 1998­2001 uten å komme med en eneste ny
krone, og fremmet planen som om det var en stor satsing
på rassikring. Er ikke det å kaste blår i øynene på folk, så
vet ikke jeg!
Inge Myrvoll (SV): Jeg lyttet litt til representanten
Faldet i stad og hennes syn på luftfartsavgifter. Det jeg
følte litt behov for, var å spørre statsråden eller fraksjons­
lederen i Arbeiderpartiet om dette var uttrykk for Arbei­
derpartiets nye luftfartspolitikk, eller om det var uttrykk
for høyttenking fra representanten Faldet om hvordan
hun kunne tenke seg at den burde være, for jeg ser for
meg relativt store omlegginger hvis det innlegget var re­
presentativt.
Grunnen til at jeg tok ordet var at jeg ikke ble helt fer­
dig med innlegget i stad. Jeg kan egentlig bare føye meg
til de litt indignerte utsagnene fra samferdselsministeren
når det gjaldt de 200 mill. kr. Det er særdeles pinlig for
det politiske liv den måten man har flyttet den regninga
på mange ganger, og det gir ikke noen særlig tillit til at
det er mulig å stole på politikeres løfter. Disse
200 mill. kr er blitt flyttet og lovet ved neste runde flere
ganger, og de er særdeles viktige i den fasen Posten er
inne i.
Jeg må også innrømme at jeg er veldig skeptisk til
kuttet på 190 mill. kr på kjøp av ulønnsomme posttjenes­
ter. 90 mill. kr skal tas inn gjennom portoøkning, men
når det gjelder de øvrige 100 mill. kr sies det også i svar
fra departementet at «på heilt kort sikt vil reduksjonen
ikkje få verknader på tilbodet av posttjenester». Og det
sies videre at «Posten kan likevel ikkje gå med underskot
i tenesteproduksjonen sin over tid». Jeg føler at de
100 mill. kr er for å få budsjettbalansen, og at det nok
kommer til å få konsekvenser for kvaliteten på posttje­
nestene. Derfor syns jeg også det er uheldig.
Så her er det gult kort til det flertallet som kutter de
200 mill. kr som har vært lovet i lang tid, men det er også
i nærheten av gult kort til Regjeringa -- iallfall påtale nå
og i neste runde gult kort -- for kuttet på kjøp av posttje­
nester.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3780)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra samferdselskomiteen om delvis bompen­
gefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og
Akershus (Oslopakke 2) (Innst. S. nr. 239 (1999­2000), jf.
St.prp. nr. 64 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bas­
tesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Sverre Myrli (A) (ordfører for saken): Det har de sis­
te åra blitt svært så moderne her i Stortinget å prate om
ulike samferdselspakker. På en måte var vel pakka vi har
til behandling her i kveld, Oslopakke 2, den første pakka
som Stortinget hadde til behandling -- det er kanskje å gå
litt for langt, men det var i alle fall Stortinget som tidlig i

Forhandlinger i Stortinget nr. 249
Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus
S 1999­2000
2000 3727
(Myrli)
prosessen var med på å fatte et vedtak om at det skulle
utarbeides en plan for forsert kollektivutbygging i Oslo­
og Akershus­regionen. Det vedtaket fattet Stortinget høs­
ten 1996. Seinere har den pakka fått navnet Oslopakke 2.
Oslopakke 1 viser tilbake på Oslo­pakka, som den i
sin tid het, hovedvegutbygginga i Oslo­området og opp­
rettelsen av bomringen rundt Oslo for ti år tilbake og
drøyt det. Oslopakke 1 kom jo i sin tid på beina fordi en
måtte løse innfartsproblematikken i hovedstadsområdet.
Mange av oss husker hvordan trafikken stod nedover Vå­
lerenga -- det var praktisk talt ikke mulig å komme inn og
ut av hovedstaden til visse tider i døgnet. Så gjorde en et
skippertak og fikk satt i gang utbygging av vegsystemet.
En er ennå ikke ferdig, det gjenstår mange veger før Oslo­
pakke 1 er realisert. Men i løpet av de siste ti åra har en
altså sett at det holder ikke med den vegutbygginga som
en har gjort i hovedstadsområdet.
Hvis økningen i transportvolumet fortsetter på samme
måten, vil også de nye innfartsvegene til Oslo om kort tid
være sprengt, fulle av trafikk.
Det er ingen god løsning at vi har fått nye veger inn til
hovedstaden hvis resultatet blir at vi flytter trafikken fra
de gamle, dårlige vegene og over på de nye motorvegene
som bygges. Derfor tok altså lokale krefter initiativ til at
det skulle utarbeides en plan for kollektivsatsing i hoved­
stadsregionen. Som sagt, Stortinget velsignet det i 1996,
og gav marsjordre om at en plan skulle utarbeides. Det
gjorde Oslo og Akershus. Det har i grunnen tatt lang tid --
for lang tid vil jo jeg si -- fra vedtaket ble fattet i 1996 og
til vi i dag har den første runden av behandling av Oslo­
pakke 2.
Jeg ønsker å ha med disse ordene innledningsvis fordi
det er svært få av de pakkene som Stortinget har hatt til
behandling den siste tida, som det er Stortinget sjøl som
har vedtatt skal utarbeides. Eller for å si det slik: Oslo­
pakke 2 er så vidt jeg veit den eneste pakka Stortinget
sjøl har vedtatt skulle utarbeides.
Vi skal i dag ta stilling til en bit av finansieringsopp­
legget i Oslopakke 2, hvor det er skissert at kostnaden
skal deles mellom brukere i form av økte bompengetak­
ster og økte takster på de kollektive reisemidlene, i form
av lokale bidrag og i form av ganske betydelige statlige
bidrag. Det som foreløpig så langt er presentert, har ei to­
tal ramme på 24 milliarder kr.
De to viktigste prosjektene i Oslopakke 2 er bygging
av nye dobbeltspor fra Asker til Skøyen og fra Ski til Os­
lo. Det er mange prosjekter som inngår i den totale pak­
ka, mange prosjekter som vil forbedre infrastrukturen for
de kollektive transportmidlene rundt Oslo, men som sagt,
de to dobbeltsporene er desidert de største prosjektene.
Å bygge jernbane er i utgangspunktet et statlig ansvar.
Men vi skjønner alle sammen at bare disse to helt funda­
mentalt viktige dobbeltsporene koster altså 13--14 milli­
arder kr.
Finansiering av Oslopakke 2 og hvilke prosjekter som
skal prioriteres, må vi sjølsagt komme tilbake til ved be­
handlinga av Nasjonal transportplan i høst, eventuelt på
nyåret. I dag har vi altså fått oss forelagt og har til be­
handling prinsippene omkring finansiering av pakka og
forslaget om å gi bompengeselskapet A/S Fjellinjen lov
til å starte forhåndsinnkreving av økte bompengetakster,
som da skal gå til kollektive transportformål. Men som
sagt: Jeg understreker ganske så sterkt at den virkelige
reelle runden om Oslopakke 2 må vi ta i behandlinga av
Nasjonal transportplan.
Det er et greit flertall i samferdselskomiteen som går
inn for forslaget fra Regjeringa. At Fremskrittspartiet har
sin holdning til saka er i grunnen ikke overraskende.
Fremskrittspartiet har hele tida signalisert at de er mot­
stander av pakka. Det var faktisk så vidt jeg husker bare
Fremskrittspartiet som stemte imot da Stortinget i 1996
vedtok at det skulle utarbeides en slik plan. Det var bare
seks stemmer i Stortinget mot forslaget. Så Fremskritts­
partiet har i grunnen opptrådt ryddig hele vegen, sjøl om
jeg er dypt og inderlig uenig med Fremskrittspartiet i sa­
ken.
Det er i grunnen noe mer overraskende hvilken ven­
ding Høyre har tatt i saken så langt. Når jeg sier overras­
kende, er det fordi det ikke minst fra Høyre­byrådet i Os­
lo, med samferdselsbyråden i spissen, har ivret sterkt for
å få på plass Oslopakke 2. Jeg registrerte også at byrådet
var ute og roste samferdselsministeren for det framlegget
han hadde lagt fram, da proposisjonen ble fremmet i
statsråd.
Jeg har i grunnen ingen ønsker om å starte noen pole­
mikk med Høyre i forhold til det Høyre skriver i sine
merknader. Jeg syns for så vidt Høyre har gode poenger i
det de tar opp. Høyre signaliserer jo ikke at de er imot
pakka -- det syns jeg er gledelig, men ønsker altså at den
totale behandlinga skal utsettes til behandlinga av Nasjo­
nal transportplan, i og for seg også et reelt standpunkt,
sjøl om jeg hadde håpet at også Høyre hadde vært med
blant flertallet i dag.
Det jeg spesielt har lyst til å uttrykke som er gledelig,
er hva Høyre skriver om statens ansvar for å finansiere
de to dobbeltsporene, for det er i utgangspunktet statens
ansvar å bygge jernbane i Norge. Høyre skriver altså at
en er villig til å være med på å finansiere de to nye dob­
beltsporene med hjelp av ordinære midler. Sjøl om jeg
altså ikke er helt fornøyd med den vendinga Høyre har
tatt i saka, syns jeg i alle fall det er positive toner fra
Høyre at en allerede nå signaliserer at en er interessert i å
være med på å finansiere de to nye dobbeltsporene.
Til slutt: Jeg anbefaler på det varmeste at vi slutter
opp om innstillinga fra samferdselskomiteen. Jeg trur det
er usedvanlig viktig at vi nå kan få på plass så mye som
mulig, at bompengeselskapet Fjellinjen får tillatelse til å
starte forhåndsinnkrevingen, og at vi kommer tilbake
med signaler om at staten er interessert i å bidra med
midler til Oslopakke 2, som da skal gå til å finansiere det
som er statens eget ansvar; å bygge de to dobbeltsporene:
fra Skøyen til Asker og fra Ski til Oslo.
Vi ser sjølsagt fram til behandlinga av Nasjonal trans­
portplan om noen måneder.
Thore Aksel Nistad (Frp): Arbeiderpartiets, sentrums
og Høyres iver etter å skatteflå bilistene kjenner snart in­
249

Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus 2000
3728
gen grenser. Avgiftsoppfinnsomheten kommer på løpen­
de bånd.
Høyre­byrådet i Oslo -- godt støttet av Arbeiderpartiet,
som vanlig -- satte i gang avgift på bruk av piggdekk, til­
latt etter at det var gått igjennom i Stortinget. Dekkstøy­
og rushtidsavgift er under vurdering. Bomringer settes
opp på Jæren, i Østfold og i Vestfold. I innkrevingen fra
bilistene ved alle bomstasjonene har en nå kommet opp i
formidable 2,2 milliarder kr. Mindre og mindre av inn­
tektene fra bompengeinnkrevingen går til bygging av
veier. En hel del av disse bompengeinntektene går vekk --
til administrasjon, til bomvakter og til renter. Det siste nå
er at det lille som er igjen, heller ikke skal benyttes til
veiutbygging.
Nå har Arbeiderpartiet, sentrum og -- helt utrolig --
også det gode, gamle Høyre fulgt med: Bomstasjoner kan
brukes til så mangt. Ideen har de sikkert fått fra de gamle
historiene om landeveisrøverne som tolla alle som ønsket
å ri gjennom deres område, bare at hesten i dag er erstat­
tet med bilen. I dag går allerede 20 pst. av inntektene i
Oslo­bomringen til andre ting enn veier. Utrolige 760
mill. kr av bompengene i Oslo har disse partiene hittil
tatt fra bilistene for å bruke dem på kollektivtrafikken.
Og det er bare i Oslo­bomringen.
Jeg vil vise til vårt forslags punkt 2, hvor vi ønsker at
hele dagens inntekt skal gå til veiutbygging, som var for­
utsetningen for Oslopakke 1.
Før Oslopakke 1 er fullført, finner noen oppfinnsom­
me sjeler ut: Nå legger vi på ytterligere 2 kr i bomringen,
og så kaller vi det Oslopakke 2. Snakk om pakke! Hadde
man i rettferdighetens navn latt disse stakkars to kronene
gått til Oslopakke 1, til veiutbygging, skulle jeg ha for­
stått det. Men nei, hele denne økningen skal gå til helt
andre ting enn veiutbygging.
Jeg må si at sannelig er det lurt å ha bilistene som
melkeku! For nå skal bilistene i Oslo betale trikkeutbyg­
ging, de skal betale T­bane, og de skal betale jernbaneut­
bygging i Oslo­området mv.
Hva blir det neste bilistene skal betale? Og når kom­
mer NAF og de andre bilorganisasjonene på banen? Når
tør NAF manne seg opp til å si at det bare er Fremskritts­
partiet som står på skansen for mindre skatter og avgifter
for bilistene?
I år vil staten ta inn formidable 40 milliarder kr fra bi­
listene, derav hele 2,2 milliarder kr i forskjellige bomrin­
ger rundt omkring i landet. Statens utgifter er på litt over
en fjerdedel.
Bilistene er blitt Arbeiderpartiets, sentrums og Høyres
store, store melkeku.
Jeg vil få vise til Fremskrittspartiets forslag, som er
tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Representanten Thore Aksel Nistad har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Oslopakke 2 inne­
bærer en etterlengtet satsing på kollektivtrafikken i Oslo
og Akershus. Vi er mange som har sett fram til dette med
forventning. Saken har tatt lang tid, ikke minst fordi det
har vært nødvendig at både Oslo kommune og Akershus
fylkeskommune aksepterer bruk av bompenger til finan­
siering av kollektivtiltak.
Trafikksituasjonen i Oslo og på vegene inn til Oslo er
uholdbar i rushtrafikken, det har vel de fleste av oss mer­
ket. Prognosene tilsier at trafikkveksten vil fortsette. Luf­
ta i Oslo er allerede sterkt forurenset, og biltrafikken er
en viktig kilde til forurensning. Derfor er vi nødt til å
gjennomføre tiltak som kan legge til rette for at framtidig
trafikkvekst kommer i form av økt kollektivtrafikk. Bil­
trafikken er i tillegg svært arealkrevende. Arealene i ho­
vedstaden er for verdifulle til at vi kan bruke dem til å
bygge stadig bredere veger.
Oslopakke 2 er planlagt som et spleiselag mellom sta­
ten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I til­
legg skal trafikantene bidra. I første omgang økes bom­
pengene for biltrafikken med 2 kr og billettprisene for
kollektivreisende med 75 øre.
Proposisjonen fra Regjeringen presenterer ikke de en­
kelte prosjektene i Oslopakken. Vi tar i dag derfor ikke
stilling til enkeltprosjekter og hvorvidt de skal være en
del av Oslopakke 2. Det gjelder heller ikke de prosjekte­
ne som er nevnt i proposisjonen.
Av de viktigste prosjektene som sannsynligvis blir en
del av Oslopakke 2, er nytt dobbeltspor fra Skøyen til
Asker og fra Oslo til Ski. Begge deler er viktige prosjek­
ter for å avlaste innfartsårene til Oslo.
Proposisjonen gjengir en del forutsetninger som Oslo
kommune og Akershus fylkeskommune har lagt til grunn
for sine vedtak. Vi tar i dag ikke stilling til disse. Det be­
tyr heller ikke at vi har akseptert disse forutsetningene.
Det gjelder bl.a. den statlige andelen, den endelige bom­
pengeandelen og Oslos og Akershus' andeler av kostna­
dene. Fra Kristelig Folkepartis side ser vi heller ikke da­
gens vedtak med tanke på bompenger og bompengeperi­
odens varighet som et endelig vedtak.
Jeg vil understreke at et flertall bestående av sen­
trumspartiene, SV og Arbeiderpartiet forutsetter at Stor­
tinget ved behandlingen av Nasjonal transportplan skal ta
stilling til omfanget av Oslopakke 2, andelen statlig fi­
nansiering og prinsippene for kostnadsfordeling. Denne
merknaden er avgjørende for at vi fra Kristelig Folkepar­
tis side har kunnet akseptere å åpne for innkreving av
bompenger og brukerbetaling.
Jeg håper at Regjeringen, når den legger fram Nasjo­
nal transportplan, viser at den er i stand til å se investe­
ringer i sammenheng, og at en satser på kollektivtrafikk
der det er grunnlag for det, i stedet for ytterligere storsat­
sing på veiinvesteringer akkurat der.
Kristelig Folkeparti støtter innstillingen.
Så en liten merknad til representanten Thore Nistad,
som i det virkelige liv, fra Stortingets side, faktisk har
gått inn for bompengefinansiering av Rv 35 fra Lunner
til Gardermoen, i hans eget fylke. Så det er enkelte gan­
ger bompengefinansiering også kan være brukbart, tror
jeg vi kan si.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.

Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus
2000 3729
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Representan­
ten Nistad hevet seg til de store høyder her når det gjaldt
bompengeprosjekter, og representanten Kofoed­Larsen
minnet om ett prosjekt. Jeg kan jo minne om et par andre.
Hvis jeg ikke husker helt feil, stemte Fremskrittspartiet
for Trekantsambandet, som er et bompengeprosjekt. De
stemte også for Hardangerbrua, hvis jeg ikke tar helt feil
-- det ble ikke realisert, men det var tross alt et bompen­
geprosjekt. Så historien viser at det er nok ikke helt riktig
at Fremskrittspartiet aldri har stemt for bompengepro­
sjekter i dette hus. Jeg tror det er langt flere tilfeller også,
skal jeg være helt ærlig.
Men så til saken. Høyre har i dette huset over lang tid
vært med på å godta brukerfinansiering gjennom bom­
penger. Det har vi gjort under følgende forutsetninger:
Det skal være lokalpolitisk enighet om prosjektet. Pro­
sjektet skal være gitt prioritet, og det skal være definert.
Det skal være en klar fordeling mellom bompenger og
statlige bidrag, og bommene skal bort når prosjektet er
nedbetalt.
I løpet av de siste årene har vi sett en stadig glidning
bort fra disse forutsetningene. Bompengeprosjektene blir
mindre og mindre konkrete, og bompenger nyttes til alle
ønskelige formål. Statens bidrag er høyst usikkert, og
bompengene -- bidraget -- dras nesten ut i et evighetsper­
spektiv. Bompenger er faktisk i ferd med å gli bort fra å
være et konkret spleiselag på et prosjekt, til å bli en ny
permanent statlig skatt. Det er derfor ikke overraskende
at de partiene som ivrer mest for økt brukerbetaling, er de
samme partiene som ønsker økte offentlige inntekter ved
å skattlegge private mer. Høyre har flere ganger advart
mot den glidningen som vi ser nå -- jeg har faktisk flere
ganger gjort det fra denne talerstol. Jeg vil understreke at
dette gjør det mer og mer vanskelig for Høyre å være
med på slike prosjekter.
Vi ønsker å holde fast på de klare forutsetningene som
i sin tid lå til grunn for bompengefinansiering. Oslopakke
2, slik som den foreligger pr. i dag -- og som i grunnen
ikke er noe Oslopakke 2, men utelukkende en finansier­
ingsplan i første omgang -- er et godt eksempel på utvik­
lingen og hvor det bærer hen.
Flertallsvedtaket knyttet til Oslopakke 2 i denne saken
dreier seg om det som ganske riktig står i proposisjonen.
Hovedhensikten med proposisjonen er å gi hjemmel for å
innføre trafikantbetaling i form av økt bompengetakster,
og det er det hele.
I proposisjonen står det ikke hvilke prosjekter som
inngår, men at man vurderer hvilke prosjekter som skal
inngå i pakken for å redusere kostnadene og øke sam­
funnsnytten. Det eneste som er sikkert, er at bilistene
skal betale 2 kr, og kollektivpassasjerene 75 øre. Men
hva staten skal bidra med, og hvilke prosjekter som skal
inngå, sies det intet om i proposisjonen.
Prinsippet om at bommene skal bort når prosjektet er
nedbetalt, er erstattet med:
« ... og utrede strategier som kan være med på å øke
den samfunnsøkonomiske nytten av Oslopakke 2.»
For de som skjønner det, skal dette leses som veipris­
ing. Det betyr evigvarende bommer. Alt dette viser at
Høyres forutsetninger knyttet til bompengeinnføring
ikke er i nærheten av å være oppfylt. Høyre kan selvsagt
ikke være med på et slikt vedtak. Vi ønsker å få klarlagt
hva staten skal bidra med, hvilke prosjekter som skal inn­
gå, hva pengene konkret skal brukes til, også knyttet til
de veiprosjektene som eventuelt foreligger. Det skal bli
uhyre interessant å se hva det flertallet som ønsker å
stemme for den bompengeinnføringen som vi vedtar i
dag, vil bidra med av statlige midler når vi kommer til
behandlingen av Nasjonal transportplan. Jeg tror at Oslos
befolkning ikke skal være særlig optimistisk når det gjel­
der det statlige bidraget, jeg frykter at Oslos befolkning
må betale mye og lenge.
Så vil jeg bare understreke i forhold til det som repre­
sentanten Myrli var inne på, at Høyre mener at det å
bygge jernbane er en statlig oppgave. Derfor fant vi det
også riktig i innstillingen å understreke nettopp det. De
to dobbeltsporene er uavhengige, spør du oss. Vi mener
at det har en sammenheng med kollektivtransporten i
Oslo, men det har også betydning for NSB og hele lan­
dets jernbanenett. Derfor kan de ses helt separat fra det­
te.
Jorunn Ringstad (Sp): I St.prp. nr. 64 blir Stortinget
invitert til å gjere vedtak om å auke bompengetakstane til
delvis finansiering av tiltak i ein plan for forsert kollek­
tivutbygging i Oslo og Akershus. Stortinget er i utgangs­
punktet ikkje invitert til å gjere vedtak om noko anna enn
auke av bompengesatsane.
Departementet seier i klartekst at det m.a. står att eit
omfattande arbeid for å kvalitetssikre kostnadsoverslaga.
Utgreiing av kva prosjekt som skal inngå i Oslopakke 2
for å redusere kostnadene og auke samfunnsnytten, er
heller ikkje gjennomført.
Ja, departementet seier det slik:
«Det foreliggende grunnlagsmaterialet er svakere
enn det som kreves for en bompengeproposisjon der
det også tas stilling til utbygging av prosjekter.»
Det er dessutan naturleg at tiltak for gjennomføring
fyrst skal drøftast i samband med Nasjonal transportplan,
og at endeleg avklaring skal skje i samband med dei årle­
ge budsjetta.
Sjølv om proposisjonen så klart dokumenterer at
grunnlaget for å ta stilling til andre sider ved denne saka
enn bompengesatsen ikkje er til stades, kjem Samferd­
selsdepartementet med ei vurdering av mange fleire sider
ved Oslopakke 2 enn berre bompengespørsmålet. Eg finn
det heilt unaturleg og umogeleg å ta stilling til sider ved
Oslopakke 2 som Samferdselsdepartementet seier må ut­
greiast nærare, kvalitetssikrast eller sjåast i samband med
Nasjonal transportplan.
Eg er samd i det som eit nesten samla storting tidleg­
are har sagt om kollektivutbygging i Oslo­ og Akershus­
regionen. Det må vere eit mål å auke kollektivdelen i
denne regionen. Dette må ein leggje til rette for, med
både infrastruktur og materiellsatsing for ulike transport­
former. Det stadig aukande trafikkproblemet i denne re­
gionen kan ein ikkje løyse berre ved å leggje til rette for
auka privatbilisme. Kollektivdelen må aukast.

Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus 2000
3730
Oslopakke 2 skal verke som eit spleiselag, med finan­
siering frå staten, Oslo kommune, Akershus fylkeskom­
mune og frå trafikantane sjølve.
Men St.prp. nr. 64 gjev ikkje grunnlag for å ta stilling
til omfanget av Oslopakke 2. Som fleirtalet i komiteen
har sagt i merknadene, reknar eg med at ein vil kome
med nærare omtale av dei enkelte prosjekta i Nasjonal
transportplan. Fyrst ved handsaminga av denne planen
vil vi kunne ta stilling til omfanget av Oslopakke 2, kor
stor den statlege finansieringsdelen skal vere, og prinsip­
pa for kostnadsdeling.
I denne omgangen støttar Senterpartiet forslaget om at
det blir gjeve løyve til å auke bompengesatsane.
Inge Myrvoll (SV): Det kan ikke herske tvil om at
det er behov for et kollektivløft i hovedstaden.
Det går ikke an å «vegbygge» seg ut av transportsitua­
sjonen. Ja, man kan åpne en ny veg med større kapasitet,
hvor man flytter trafikkorken et stykke videre -- og så må
man i gang med nye prosjekt. Og mens man da fyller
byen og områdene rundt med biler, får man et stadig dår­
ligere miljø, helseproblemer, flere trafikkskader osv.
Derfor er det en god intensjon i det som ligger her i
Oslopakke 2 -- en god intensjon om at man skal ha et kol­
lektivløft, og at vegbrukerne også skal være med på å be­
tale det. Men, det blir for puslete ut fra behovene. Vi
trenger et mye større løft enn det det legges opp til her,
og jeg håper at det kan gis signaler i den retning.
Jeg er helt enig med saksordføreren, representanten
Myrli, som bl.a. var inne på de jernbaneinvesteringene
som trengs til de to dobbeltsporene i Oslo­området som
har en prislapp på 13­14 milliarder kr. Med det investe­
ringsnivået som er på jernbaneinfrastrukturen i dag, ville
det, hvis man brukte hver krone på disse sporene, tilsi ti
års investeringer. Men så vet vi det at det også skal skje
andre ting på norsk jernbanenett -- på Østfoldbanen eller
Vestfoldbanen, profilutvidelse av tunneler på Bergensba­
nen eller Nordlandsbanen. Hvert enkelt prosjekt er kan­
skje ikke så veldig dyrt, men noen av pengene må gå
utenfor dette området også. Og hvis man i tillegg skal ha
statlige bidrag til T­banering osv., ser vi at her blir det
snakk om veldig store statlige midler, og det vil ta veldig,
veldig lang tid.
Derfor tror jeg at brukerne, hvis man skal nå de måle­
ne, de gode intensjonene som ligger her, er nødt til å be­
tale mer. Jeg vet at det ikke er populært å si det, men la
oss da heve bompengesatsen til 20 kr! En femmer ekstra
betyr 300 mill. kr året i ekstra inntekter til å bruke på det­
te løftet. Da kan vi få gjort dette i et mye kjappere tempo,
og nå resultater.
Når vi så kommer til behandlingen av Nasjonal trans­
portplan, og jeg ser at rammene for jernbaneinvesteringe­
ne blir tredoblet framover i forhold til i dag, er det ingen
som er lykkeligere enn meg! Da skal vi greie å få til disse
dobbeltsporene rimelig raskt. Men jeg har liten tro på at
vi ser noen dobling, eller tredobling.
Derfor tror jeg nok at Oslo og Akershus bør ta noen
signaler om at de, hvis de ønsker å få realisert rimelig
raskt det som de regner som statlige oppgaver hvor staten
skal betale hele regningen, må gå inn for brukerfinansier­
ing når det gjelder jernbaneprosjektene.
Vi vet jo også at det ligger andre prosjekter i kjømda,
det skal f.eks. skje en tilknytning til Fornebu­området.
Jeg skal ikke ta opp debatten om hvor glupt dette med IT
Fornebu er, for det vedtaket er jo dessverre gjort. Men
kanskje skal de som etablerer seg der ute, betale for
transportløsningene -- jeg er i tvil om dette, jeg ser ikke
bort fra at man prøver å sende en del av regninga til sta­
ten.
Det er altså ganske store investeringer som må gjøres i
dette området for å få til kollektivløsningene -- det skal
dessuten gjøres investeringer i resten av landet.
Jeg vil da si følgende: Det er gode intensjoner i Oslo­
pakke 2. De skal vi gi vår klare tilslutning til, samtidig
som det er viktig at vi sier fra om at det kreves et større
tempo, som igjen betyr høyere brukerbetaling.
For øvrig er det bra at det står et bredt flertall bak øn­
sket om en kollektivsatsing. Jeg er også veldig glad for at
det med den politiske sammensetninga vi har i Oslo, er et
flertall der som tenker i de baner -- ja, både jernbanen og
T­banen. Så vi får komme tilbake til de mer konkrete tin­
gene når vi får Transportplanen til behandling og håpe at
det blir et raskt kollektivløft i hovedstaden.
Odd Einar Dørum (V): Først til det formelle: Det
formelle er at man i dag gir adgang til å starte en ekstra­
ordinær bompengeinnkreving og trafikantbetaling for å
sikre en forsert kollektivutbygging i Oslo­området. Det
andre formelle er at hvilke prosjekter som kommer, og i
hvilken rekkefølge, er knyttet til Nasjonal transportplan.
Så til det reelle: Da vil jeg først si at de som ønsker re­
sultater, bør være veldig forsiktig med å erklære prosjek­
tene som ektefødte barn av det ene eller det andre parti.
Dette blir ikke til uten at man er villig til å dra sammen.
For eksempel er det slik at det ville ikke blitt noe flertall i
Oslo bystyre uten at man hadde forsert grenser på tvers
av den tradisjonelle høyre­venstreaksen. Og det vil ikke
bli skapt noen resultater hvis debatter som det er naturlig
å føre i Akershus fylkesting og Oslo bystyre, automatisk
blir ført over til Stortinget. Det blir bare skapt løsning
dersom et bredt flertall har en vilje til å forstå at kollek­
tivsatsing i en storbyregion som Oslo­området er en livs­
viktig miljøsatsing og tar konsekvensen av det. Og det
hjelper ikke å ha vært sæddonator til dette prosjektet,
hvis man ikke er villig til å være jordmor og føre det vi­
dere. Det er de faktiske forhold. Så får vi komme tilbake
til barnets oppvekstvilkår senere.
Når det gjelder de praktiske forhold i denne delen av
landet, skal jeg kun komme med to kommentarer. Jeg er
overbevist om at uansett hva man kaller det, Oslopakke 2
eller hva, så vil det norske jernbanenettet ikke kunne fun­
gere uten at det skjer noe ytterligere med kapasiteten
mellom Oslo og Asker. Stortinget vil rett og slett oppleve
at satsinger bl.a. i Vestfold ikke vil kunne føre fram fordi
situasjonen i dag er slik at Vestfoldbanen bruker lengre
tid til Oslo enn det den gjorde for 20 -- 25 år siden, fordi
det ikke er kapasitet mellom Oslo og Asker. Så helt uav­
hengig av om vi kaller dette Oslopakke 2 eller hva som

Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus
2000 3731
helst, så er dette et prosjekt en må velge å gjøre noe med,
dersom en skal ha det jernbanenettet man har, og det skal
ha en fornuftig prioritering. Så får man komme tilbake til
en realistisk kostnadsberegning av det og hvordan det
skal sikres.
Dernest vil jeg tilføye: Helt uavhengig av barnets
navn, Oslopakke 2 eller jernbanesatsing, vil det være helt
unaturlig ikke å se kollektivtransporten i Oslo og Akers­
hus, Østfold og Buskerud i en sammenheng. Det er en
sammenheng. Det er et meget omfattende bo­ og arbeids­
marked som man må forholde seg til, der man enten kan
løse transportoppgavene ved enda mer veiutbygging enn
det som allerede ligger i Oslopakke 1, enn det som ligger
i Drammenspakken osv., eller om en skal bestemme seg
for at kollektivsatsingen på en viss måte kan holde tritt.
Det er en avveining som jeg venter i spenning på, når Re­
gjeringen skal behandle Nasjonal transportplan.
Jeg har et poeng til. Jeg tror at, uavhengig av investe­
ringenes størrelse, er det et selvstendig behov for å få til
et samarbeid mellom de som driver kollektivselskapene i
disse fire fylkene, og staten for å sørge for at man utnyt­
ter de ressursene man til enhver tid har, på en mest mulig
effektiv måte.
For min del er jeg tilhenger av en modell som jeg vil
kalle for en norsk utgave av pavevalget. Som kjent er pa­
vevalget slik at man stenger kardinalene inne i et rom, og
der blir de inntil de blir enige, og hvis de ikke blir enige,
er det riktig kjedelig. Den norske utgaven av dette kan
bestå i at fylkene Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold,
med et klart flertall, sammen med staten i mindretall, går
inn i et rom, og man kan kalle rommet for hva man vil,
og man kan komme ut igjen og være uenig, og verden
blir i hvert fall ikke dårligere enn før, og man kan kom­
me ut igjen og bli enige om noe, og verden kan bli bedre
og mer samordnet.
Jeg vil spesielt utfordre samferdselsministeren til å
vurdere en slik tenkning. Det er ikke en tenkning som er
basert på at man kan kommandere noen, men det er en
tenkning som er basert på det beste i den norske dug­
nads­ og spleistradisjonen, nemlig at man enten kan bli
vinner i fellesskap, eller taper i fellesskap. Og i denne si­
tuasjonen er det også slik at det å være taper i verste fall
ikke blir dårligere enn status quo.
Men vi er nødt til å finne noen grep, og vi kan ikke
vente med disse organisatoriske grepene til vi har ferdig­
utredet fylkeskommunens stilling eller oppgavefordelin­
gen mellom forvaltningsnivåene i Norge. Da kommer vi
uansett til å vente en stund før vi får se de praktiske re­
sultatene.
Jeg tror også den tenkningen jeg her har skissert, har
en viss betydning for andre storbyområder i Norge, men
jeg vil ikke gå inn på det, for det er ikke naturlig å gjøre
det i denne sammenheng i dag.
Når mange distriktsrepresentanter her har en bekym­
ring, er det lett å forstå det, for det er ingen tvil om at
mange av samferdselsoppgavene utover landet har lidd
under det som jeg i en tidligere fase av mitt liv kalte for
«statsfinansiell idioti». Og den statsfinansielle idiotien
kan vi se landet rundt i form av gjenspikrede tunneler.
Jeg tror det er en oppgave for Stortinget, ganske tverrpo­
litisk, å sørge for at den snevre sosialøkonomiske forstå­
else av samferdselsinvesteringers nytte blir sprengt. Det
ser jeg fram til ved senere runder her i salen.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er et stort be­
hov for videre utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og
Akershus. Hovedstadsregionen er landets mest folkerike,
og trafikken både på vegnettet og jernbanenettet er i stor
grad preget av køer og kapasitetsproblemer, slik at både
næringsliv og andre trafikanter påføres høye transport­
kostnader. Trafikken skaper miljøproblemer, og reduk­
sjon av disse problemene er viktig både lokalt og regio­
nalt.
Utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus
har vært prioritert på 1990­tallet. 20 pst. av bominntekte­
ne fra Oslopakke 1 er brukt til dette formålet. I tillegg
kommer statens satsing på jernbanen. Staten har også bi­
dratt direkte ved å legge til rette med kollektivinvesterin­
ger innenfor de ordinære vegprosjektene, og også ved al­
ternativ finansiering med riksvegmidler og bompenger til
banetiltak. I tillegg kommer statens direkte prioritering
av utbygging av jernbanen.
Men satsingen har ikke vært tilstrekkelig til å unngå
betydelige kapasitetsproblemer, og det ventes fortsatt
vekst i trafikken. Det er derfor viktig å etablere alternativ
og supplement til økt vegkapasitet og dermed nødvendig
å forsere utbyggingen av kollektivtrafikken i denne vikti­
ge regionen.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har tid­
ligere i år fattet de nødvendige vedtak om takstøkning i
bomringen og på kollektivtrafikken. Regjeringen har der­
for nå kunnet legge fram den også av Stortinget etter­
spurte proposisjonen om Oslopakke 2.
Hovedhensikten med proposisjonen er å gi hjemmel
for å innføre økt trafikantbetaling i form av økte bom­
pengesatser i bomringen rundt Oslo. Det forutsettes i til­
legg økt trafikantbetaling på kollektivtrafikken. Disse
midlene vil sammen med statlige bevilgninger og lokale
bidrag bli nyttet til å forsere kollektivutbyggingen i Oslo
og Akershus. I proposisjonen blir det i denne omgang re­
degjort prinsipielt for hvilke formål statlige midler, loka­
le bidrag og trafikantbetaling skal brukes til.
I Oslopakke 2 er det bred enighet om prinsippene for
finansieringen av de ulike tiltakene. Dette medfører at
staten tar fullt ansvar for dobbeltsporene Skøyen--Asker
og Oslo S--Ski over statsbudsjettet. Oslo kommune og
Akershus fylkeskommune har ansvar for buss, T­bane og
trikk -- med bidrag til finansiering av infrastruktur fra sta­
ten og ved bompenger. I tillegg kommer statens direkte
ansvar for riksvegene. Kollektivmidler fra riksvegbud­
sjettene for Oslo og Akershus -- inkludert kollektivmidle­
ne fra Oslopakke 1 -- alle ekstraordinære bompenger og
bidrag over lokale budsjetter vil gå til infrastruktur for
buss, T­bane og trikk. All ekstra betaling fra kollektivtra­
fikanter er forutsatt å gå til nytt materiell.
I bompengeproposisjoner kreves det vanligvis mer
konkret avklaring av utbyggingens omfang, prioritering
av prosjekter, kostnadsoverslag og finansieringsplan.

Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus 2000
3732
Bompengepakker omfatter imidlertid mange enkeltpro­
sjekter som er forutsatt gjennomført til ulik tid. Vurderin­
gen av både behov, prosjektutforming og prosjektrekke­
følge vil ofte endre seg over tid, noe som skaper behov
for en viss fleksibilitet. Plangrunnlaget for prosjektene er
ofte på et overordnet nivå, og usikkerheten i de totale
kostnadene kan derfor være stor når en bompengepakke
legges fram. Det vil derfor være nødvendig å revurdere
bl.a. omfanget av pakken og tidspunktet for realisering i
forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan og
de årlige budsjettene. Jeg vil imidlertid understreke at
vanlige krav til plangrunnlag og kostnadsoverslag forut­
settes å foreligge før det enkelte prosjekt tas opp til be­
vilgning og anlegget startes -- dette vil selvsagt også gjel­
de for prosjektene i Oslopakke 2.
Som Stortinget er kjent med, vil Regjeringen komme
nærmere tilbake til de økonomiske rammene for Oslo­
pakke 2, samt statens andel, i forbindelse med Nasjonal
transportplan.
Til tross for at det gjenstår betydelige avklaringer i ar­
beidet med Oslopakke 2, mener Regjeringen at det er
viktig at de lokale vedtakene blir fulgt opp. Tidligst mu­
lig innføring av økt trafikantbetaling vil styrke den øko­
nomiske rammen for pakken, og det gjenstår også en del
praktisk arbeid før innføring kan skje. Det er derfor posi­
tivt at Stortinget nå fatter de nødvendige vedtak.
Jeg er for øvrig helt enig med representanten Dørum i
at det vi nå står foran, vil forutsette et bredt og godt sam­
arbeid mellom de ulike kommuner, fylkeskommuner og
staten. Jeg har notert meg de tanker representanten Dø­
rum gav uttrykk for, og vil forsøke å etablere samarbeid
på flere måter. Det er mulig at de tankene som represen­
tanten gav uttrykk for, kan være anvendelige i så måte.
Kjell Engebretsen (A): Representanten Dørum pekte
på at vi ikke måtte krangle om farskapet i denne saken,
og det er jeg enig i. Jeg tror vi skal ha et kollektivt ansvar
for dette, da bortsett fra Fremskrittspartiet, som ikke vil
ha noe med denne saken å gjøre.
Det vi står overfor, er en veldig spesiell sak og en
svært viktig sak. Det er både en betydelig kollektivsat­
sing, og det er en betydelig miljøsatsing vi her står over­
for. Og det er en sak som det lokalt er arbeidet med i
temmelig mange år, fordi man lokalt ser hvilke trafikkut­
fordringer man har. Allerede i dag er trafikkbildet i Oslo
og Akershus til tider temmelig komplisert, med lange kø­
er, med unødvendig forurensning, med unødvendig tids­
bruk osv. Og man er helt klar over at dette vil fortsette å
utvikle seg i verre og verre retning fremover. Derfor har
man nå sett hva som er nødvendig å gjøre -- man har defi­
nert mulige kollektivsatsinger fremover.
Det er ingen tvil om, som representanten Myrvoll sa
tidligere, at det å bygge veier for å komme seg ut av tra­
fikkproblemene i disse områdene av landet er en umulig­
het. Det må satses på kollektivtrafikken, og det er det vi
er helt tvunget til å gjøre. Jeg er enig i at vi må se hele re­
gionen under ett og legge opp til en type felles transport­
idé for dette området. Da vil jeg håpe at det også er mulig
å se på hvilken evne man har til å flytte deler av trafikken
fra land og over på sjø, at sjøveien også blir en del av
kollektivtransporten og kollektivtilbudene i denne regio­
nen. Det ligger godt til rette for det, skulle jeg tro, og
man bør se på hvilke muligheter som finnes.
Så til dette med navnet «Oslopakke 2». Det er klart at
det spiller ingen rolle hvilket navn barnet har, bare man
elsker det. Men dette er nok et navn som ikke uten videre
slår godt an ute blant folk når vi kommer utenfor Oslo­
gryta og Akershus. For det blir jo slik at dette er nok en
gigantsatsing i dette området. Men her er jeg helt enig
med representanten Dørum i at dette er en satsing og en
løsningsmodell som har betydning langt utenfor Oslo,
Akershus og Buskerud. Uten at man får til disse løsnin­
gene, vil det være en slags propp i begge ender av Oslo,
som får voldsomme ringvirkninger for trafikken totalt
sett.
Så et par ord til representanten Nistad, som gir oss et
bilde av at bilistene er mennesker som egentlig ikke til­
hører samfunnet, bilistene er bilister -- og bare det. Når
de har betalt sine bompenger, skal disse pengene gå til
bilistene og ikke til noe annet. Nå er det altså slik -- og
jeg snakker ut fra egen erfaring -- at jeg av og til er bilist,
at jeg av og til reiser med kollektivtransport, at jeg av og
til -- ikke av og til, at jeg hele tiden er far, og mine barn
har hatt behov for andre typer av løsninger i samfunnet
osv. Det blir, synes jeg, for så vidt spennende og under­
holdende, men det henger ikke på greip hvis man skal
plukke ut ulike typer av roller vi har i samfunnet, og så
gjøre det til særordninger. Det er altså slik, og det har
sikkert også representanten Nistad oppdaget, at bilister
av og til kan ta trikken, av og til kan gå i fjellet, av og til
kan gjøre ulike ting. Når vi har et samfunn, så er det
snakk om et totalt spleiselag -- hvordan man organiserer
dette totalt sett -- og derfor er det litt urimelig å lage den­
ne type grenser og denne type ideer, med øremerking i
forhold til hvem som har innbetalt, og hvilken rolle de
hadde akkurat da de gjorde det. Jeg tror ikke det er noen
gunstig måte å organisere og drive et samfunn på.
Per­Kristian Foss (H): Politiske moteord og begre­
per har en tendens til å være mer forvirrende enn veile­
dende. Oslopakke 2 er et slikt eksempel. Det er nemlig
verken en pakke eller noe spesielt rettet mot Oslo, slik
det nå foreligger. Det er mulig det kan bli en pakke, det
er mulig det kan bli mer på Oslo, men slik er det iallfall
ikke nå. Jeg skjønner at man i distriktene kan ha proble­
mer med å se behovet for en milliardpakke til Oslo, hvis
det var slik å forstå. Men de fleste som skal bruke kollek­
tivsatsingene her, altså dobbeltsporene Skøyen--Asker og
Oslo--Ski, vil ikke være oslofolk. Det er faktisk et nasjo­
nalt anliggende å ha jernbane som fører inn til hovedsta­
den. Jeg vet ikke noe sted hvor det defineres som en lo­
kal sak. Det er en nasjonal sak.
Så kan man si at en videreutbygging av T­baneringen
i Oslo er i Oslo. Når det ikke er en pakke, er det fordi de
pakkene folk flest får, får man vanligvis ved en avslut­
ning eller på en bursdag f.eks. Men vi her i salen anses
vel ikke som folk flest. Det følger ingen forpliktelse med
pakken. Her er det faktisk slik at pakken er uten ende og

Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus
2000 3733
uten konklusjon. Det er ikke fire sider på den, og den er
ikke pakket inn. Man kan si det sånn: Dette er -- hvis
man skal bruke et velvillig begrep -- en delvis plan for en
del kollektivprosjekter, og så må man nå åpne for beta­
lingen.
Saksordfører sa det egentlig veldig godt selv, nemlig
at den virkelige, reelle runden -- jeg gjentar uttrykket den
virkelige, reelle runden -- og virkelig og reell er det sam­
me, så han sa det til og med dobbelt opp -- kommer når vi
skal behandle Nasjonal transportplan. Det er jo helt rett.
Da vil man, som Høyre påpeker i innstillingen, forhå­
pentligvis konkludere når det gjelder hvilke prosjekter,
endelig kostnadsramme, statlig bidrag, lokale bidrag,
brukerbidrag, og kanskje ha avsluttet utredningene. Det
siste er jo å håpe. Det å utrede etter at prosjektene er ved­
tatt i Stortinget, er ikke noe anbefalelsesverdig. I sam­
ferdselssektoren har det kostet milliarder.
La oss håpe det da kan ligne en pakke, for Oslo,
Akershus og resten av landet -- altså en kollektiv­ og
samferdselspakke. Det er begrunnelsen for at Høyre i
innstillingen sier at det egentlig ikke er nødvendig å be­
handle dette nå, men det er blitt en slags politisk symbol­
sak å haste. Oslo, som skal innkreve penger fra bilistene,
sier at en slik innkreving av økte satser ikke vil starte før
man er forvisset om statens bidrag, og forvisset om sta­
tens bidrag er man ikke før Stortinget har vedtatt dette.
Det siste baserer seg på byrådens uttalelser. Slik sett had­
de det ikke hastet, men det er greit å få det på plass på et
vis, men virkelig «på plass» -- som saksordfører så godt
sa -- kommer det ikke før til høsten.
En liten runde også til saksordfører, representanten
Myrli, fra Akershus: Når man bruker uttrykket bomrin­
gen «rundt» Oslo, vil jeg anbefale nærmere åstedsbefa­
ring. Den står i Oslo. Det er en ganske stor forskjell, for­
di det er faktisk en del av denne byens befolkning som er
av den oppfatning at betaling for lokaltrafikk ikke er en
riktig måte å betale for bl.a. kollektivsatsinger i andre
fylker på. Slik kan det føles. Jeg tror man også hadde følt
det slik om vi hadde satt opp en bom i representantens
hjemkommune, midt i kommunen, f.eks. mellom svøm­
mehallen og barnehagen, og man hadde innkrevd en
slags avgift for en T­banesatsing i Oslo. Man hadde nok
følt det litt fremmed, særlig om vi sa at bomringen stod
rundt vedkommende kommune.
Et lite ord til slutt også til statsråden: Man har jo rett
når man sier at ikke alle veiprosjektene er avsluttet. Her
innkrever man penger fra bilistene for å finansiere veiav­
lastende tiltak. Jeg tror det er ganske viktig på lengre sikt
overfor bilister og borgere i sin alminnelighet at man kan
se en viss sammenheng mellom det man betaler for, og
det man får igjen. Derfor vil jeg anbefale at man også i
det videre løpet av det som nå kalles Oslopakke 2, ser på
tunnelprosjekter som ikke er avsluttet. Statsråden vil
også være vel kjent med behovet for å skaffe tomt for en
ikke ennå herværende operabygning. Den krever en ek­
straordinær veisatsing. Jeg sier ekstraordinær fordi den
vel ikke normalt samfunnsøkonomisk går inn i priorite­
ringen, men er nødvendiggjort av andre behov. Og stor­
tingsflertallet for det tilhører statsråden og hans parti.
Til slutt vil jeg også peke på veiprosjekter i Oslopakke
1 som ikke er fullført, som er tatt ut, og som i dag er en
hemsko for miljøet og trafikken. I tillegg vil jeg peke på
nye veiprosjekter som har betydelig samfunnsøkonomisk
nytte og gir store miljøgevinster -- Oslo Vest, Mosse­
veien og ut av Oslo Vest, for å si det kort.
Shahbaz Tariq (A): Jeg hørte meget nøye hva repre­
sentanten Dørum sa. Det er greit -- enig med Dørum!
Men det er også et faktum at Oslopakke 2 er et ektefødt
barn av Arbeiderpartiet, med to fedre, nemlig tidligere
byrådsleder Rune Gerhardsen og Akershus' fylkesordfø­
rer Ragnar Kristoffersen. Og Arbeiderpartiet passer godt
på dette barnet.
Det er over fire år siden de tok initiativ til denne pak­
ken. Det har tatt lang tid. Det har vært en periode preget
av krangel mellom staten på den ene siden og Oslo kom­
mune og Akershus fylkeskommune på den andre siden
om hvorvidt de lokale vedtakene var klare nok for at
Bondevik­regjeringen kunne fremme sak for Stortinget
om Oslopakke 2.
Uansett forsinkelser takker jeg samferdselsministeren,
som fremmet stortingsproposisjonen i mai, og roser sam­
ferdselskomiteen for rask behandling i komiteen. Jeg er
glad for at Stortinget behandler proposisjonen i dag, og at
Stortingets flertall støtter proposisjonen.
Etter min mening burde Oslopakke 2 vært kalt Øst­
landspakken, siden det er det viktigste samferdselstiltak
på Østlandet nå. Biltrafikken i Oslo--området er økende.
Det er mange som pendler med bil inn til Oslo fra nabo­
fylkene. Dette medfører økt forurensning og støy, særlig
i bydeler i Oslo sentrum og i Groruddalen. For å redusere
biltrafikken må det iverksettes tiltak for å gjøre kollektiv­
trafikken mer attraktiv. Samtidig må det iverksettes be­
grensninger i bilbruken og tiltak for å redusere transport­
behovet. Kollektivtrafikken må bygges ut, slik at tilgjen­
geligheten bedres og reisetiden kortes ned. Fremkomme­
ligheten for kollektivtransport må gjøres bedre, bl.a.
gjennom flere kollektivgater og egne trafikkfelter.
Et viktig ledd i opprustningen av kollektivtrafikken i
Oslo og Akershus er iverksettelse av Oslopakke 2. En
markert satsing på kollektivtrafikken i Oslo og Akershus
gjennom en samfinansiering med staten vil bidra til ut­
bygging av infrastruktur for kollektivtrafikken i Oslo­
området.
Jeg konstaterer at alle parter har bidratt til at Oslopak­
ke 2 kommer til å bli den største kollektivsatsingen i
Oslo­området. Miljøsituasjonen, spesielt i Oslo, krever
gjennomgripende tiltak for å endre trafikkmønsteret, til­
tak som kan vri transporten fra personbiler over til kol­
lektivtransport. Oslopakke 2 er et skritt i riktig retning.
Presidenten: Dei talarar som heretter får ordet, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg har fått flere visitter
her. Først var Kristelig Folkeparti og Høyre ute og min­
net om at Fremskrittspartiet også hadde stemt for noen
bommer rundt omkring. Det er helt riktig, vi har gjort

Em. 15. juni -- Delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus 2000
3734
det, og vi har det klart i programmet. Jeg har ved enhver
anledning sagt at der hvor vi har en bru som kan erstatte
en ferje, kan vi gå inn for en bom der vi har en alternativ
gratis vei. Representantene Nilsen og Kofoed­Larsen
henviste til at jeg hadde gått inn for Rv 35. Ja, det er helt
riktig, men der har altså bilistene et valg. De kan fortsette
å kjøre på den gamle veien og la være å betale, eller de
kan kjøre på den nye, fine veien og betale 10 kr.
Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig for
Høyre å fatte at vi i Fremskrittspartiet ønsker valgfrihet,
men det er vel kanskje noe som er forlatt i Høyre, at man
ikke har valgfrihet der lenger. Avgiftsmanien har tydelig­
vis fullstendig grepet Høyre. Nå er det økte avgifter både
på sigarer og piggdekk som rår i Høyre.
Dørum var opptatt av at ingen måtte ha farskapet til
denne pakken, at flere måtte dele på det, at man ikke
måtte minnes på hvem som hadde farskapet, men jeg skal
love Dørum og alle de andre her at Fremskrittspartiet år
etter år klart og tydelig skal fortelle hvem som har far­
skapet til Oslopakke 2, hvem som har ilagt den skatten
for bilistene. Det skal jeg i hvert fall love. Jeg tenker at
resultatet en gang i natt blir at alle partiene, unntatt Frem­
skrittspartiet, har farskapet til denne ekstra avgiftspåleg­
gelsen. Men det er ikke for sent å snu ennå!
Så ble det sagt noe om bilistene. De kunne gå på en
trikk, og de kunne gå på en buss, og er det da så urettfer­
dig at det skal være høye bilavgifter? Vel, når jeg tar bus­
sen, betaler jeg for det. Jeg kan ikke skjønne at det er så
urimelig at jeg skal betale for å benytte bussen eller trik­
ken. Hvorfor skal andre være med og betale halve billet­
ten når jeg går på trikken? Det skjønner jeg ikke. Det er
vel greitt så lenge en får en gratis lunsj, men det er alltid
noen som må betale for den.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Jeg beklager å måtte
ta ordet igjen, men etter statsrådens innlegg ber jeg ham
om å merke seg hva flertallet sier vi tar standpunkt til i
dag, og hva vi har tenkt å ta standpunkt til senere. Jeg si­
terer fra innstillingen -- fra hva et flertall som består av
medlemmer fra Arbeiderpartiet, sentrumspartiene og SV,
sier:
«Flertallet viser til at det i proposisjonen ikke er lagt
opp til at en skal ta stilling til omfanget av Oslopakke
2, og at en nærmere omtale av de enkelte prosjekt vil
bli presentert i Nasjonal transportplan. Flertallet forut­
setter at Stortinget ved behandlingen av Nasjonal
transportplan skal ta stilling til omfanget av Oslopakke
2, andelen statlig finansiering og prinsipper for kost­
nadsfordeling.»
Inge Myrvoll (SV): Fremskrittspartiet har aldri vært
interessert i å skjønne hvor mange døde og skadde som
ligger langs vegene. De har aldri vært interessert i å
skjønne hva slags helseproblemer bilismen skaper, ikke
minst i byene, hvor tallet på astmatiske sykdommer osv.
bare øker. De har aldri vært interessert i å skjønne det.
Fyll opp vegene med biler -- og blir det fullt, så bygg fle­
re veger -- er deres svar. Men jeg skal ikke bruke mer tid
på Fremskrittspartiet.
Det er et par Oslo­representanter som har snakket om
distriktsrepresentantenes frykt for investeringer her nede.
Jeg blir alltid litt fortvilet over det. Jeg er en av dem som
har sagt at vi må bygge jernbane i Oslo­gryta, som har
forsvart nødvendigheten av Gardermobanen, som har
sagt ja til opera, og som har sagt ja til Bjørvika­prosjek­
tet. Og kommer jeg nordover, sies det: Du bruker så mye
penger der nede! Og så kommer det Oslo­representanter
som sier at alt vi har her, er nasjonalt, og derfor må staten
ta seg av det. Det dere har der ute, er regionalt eller lo­
kalt.
Det er viktig at også Oslo­representanter prøver å ten­
ke at noe av det vi skal ha, ikke er nasjonalt. Det er ikke
slik at vi må ha et nytt dobbeltspor Asker­Skøyen og
Oslo­Ski av nasjonale grunner. Hvis vi prioriterer de to­
gene som kjører gods, og regionale tog, som på en måte
har utstrekning utover i landet, så trenger vi ikke noen
nye. Da kan vi si at vi ikke har plass til lokaltogene. Jeg
ønsker ikke å si det, for jeg mener vi trenger dem. Men
det går ikke an å framstille all lokaltrafikk på jernbane
her i Oslo­området som om den er av nasjonal interesse.
Jeg syns også at representanter for Oslo skal begynne å
tenke sånn at de også har lokale interesser, og ikke fram­
føre alt som nasjonalt. Da ville vi få en mer konstruktiv
debatt mellom representanter fra distriktene og represen­
tanter her nede.
Det er også noe jeg har lyst til å si til statsråden: Han
sa at dobbeltsporet Oslo--Ski og Asker--Skøyen er statens
ansvar, men da må han ha mye penger. Han må ha søk­
kende mye penger, fordi vi har lovet litt med hensyn til
sikkerhet på jernbanen, og der skal det gjøres en jobb. Vi
vet det trengs noen krysningsspor her og der -- kanskje
ikke så veldig dyrt, men det koster litt -- litt profilutvidel­
se.
Arbeiderpartiet har dessuten vært med på å si en del
positivt om nødvendigheten av å investere på Østfoldba­
nen og på Vestfoldbanen. Jeg husker også Eidangertun­
nellen, som har vært på kartet lenge, og jeg skal ikke
nevne Ringeriksbanen. Det finnes investeringsprosjekter
på jernbanesiden også utenfor Oslo og Akershus.
Jeg tror faktisk representanten Foss kanskje også skal
huske på at Høyre aldri har hatt spesielt mye penger til
jernbane. Og er det et nasjonalt ansvar å få til Oslo--Ski
og Skøyen--Asker, da må Høyre hoste opp litt mer penger
enn det de bruker å gjøre til jernbane.
Sverre Myrli (A): Representanten Foss sa at det ikke
følger forpliktelser med pakker. Det er mulig det, men et­
tersom det i dag har vært mye diskusjon om farskapet til
Oslopakke 2, følger det iallfall, uten at jeg er noen ek­
spert på området, en del forpliktelser med farskap, så vidt
jeg vet.
Jeg er egentlig litt overrasket over noe av den vendin­
ga saken har fått i dag, med det Høyres representanter har
sagt fra denne talerstolen. Komiteleder Nilsen sa bl.a. at
vi ikke kjenner til hvilke prosjekter staten skal bidra til.
Jeg har bare lyst til å understreke at det ikke er slik at
Stortinget nå vedtar at vi skal sende sjekker ut til Oslo og
Akershus, som de nå kan bruke til hva de vil. Det staten

Em. 15. juni -- Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2000 mv.
2000 3735
skal bevilge over statsbudsjettet i årene som kommer,
skal gå til å bygge de to før nevnte dobbeltsporene. Jeg
må innrømme at jeg egentlig ikke skjønner hva som er
problemstillinga hvis statlige midler utelukkende skal gå
til jernbaneinvesteringer, som også Høyre sier i innstil­
linga: «Det er en statlig oppgave å bygge jernbane.»
Jeg skjønner, som sagt, egentlig ikke hva som er pro­
blemstillinga. Jeg håper at vi, etter de siste dagene hvor
vi har hatt litt separasjon fra Høyre, blir gode venner
igjen i forbindelse med Nasjonal transportplan, så vi unn­
går «skilsmisse» og får dette på plass.
Jeg syns det er litt overraskende, og også litt skuffen­
de, at det nå sies at de to dobbeltsporene skal sees sepa­
rat. Da lurer jeg på hvorfor Stortinget vedtok at det skulle
utarbeides en samlet plan for kollektivutbygging. Skulle
ikke jernbaneinvesteringene være med i den samlede pla­
nen? Det er jo hele tankegangen bak Oslopakke 2 at jern­
baneinvesteringer og øvrige kollektivinvesteringer skal
sees i sammenheng. Men statens bidrag over statsbud­
sjettet -- og jeg understreker det enda en gang -- skal gå til
jernbaneinvesteringer.
Jeg håper at vi nå får flertall for det som ligger i inn­
stillinga fra komiteen, og at vi i forbindelse med Nasjo­
nal transportplan kommer tilbake til rammene for finan­
sieringa av jernbaneutbygginga fra staten sin side.
Og som sagt, vi har diskutert farskapet til «barnet»
Oslopakke 2 her i dag. Det kan vi gjerne diskutere, men
når det gjelder framtida til barnet, kan vi iallfall konklu­
dere med at barnet trenger betydelig grad av kontantstøt­
te i årene som kommer.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg skal ikke delta i
debatten om farskapet, men det er fristende å konstatere
at representanten Nistad på vegne av Fremskrittspartiet
vel må anses å være barnløs.
Når det gjelder dette med bystyrets vedtak og Akers­
hus fylkeskommunes vedtak, er det riktig som represen­
tanten Foss sier, at det ligger en forutsetning om at man
vil se de statlige bidragene før man igangsetter innkrev­
ingen. Men der ligger også poenget, fordi det kreves en
god del forberedelsesarbeid for å kunne øke bompenge­
takstene. Og det er nødvendig å bruke tiden fra nå og
fram til man ser det som jeg regner med man vil finne
som tilfredsstillende rammer i Nasjonal transportplan,
når den tid kommer. Derfor er det ikke likegyldig om
man tar standpunkt til dette nå eller senere.
Når det gjelder dette med bygging av veger og kollek­
tivtrafikk, er det helt nødvendig at vi får vegavlastende
tiltak i denne regionen. Det gir bedre framkommelighet
på vegene. Man kan ikke framstille det slik at det enten
er veger eller kollektivtrafikk; det er dog en viss mengde
mennesker som skal fram på den samme strekningen. Jeg
vil understreke at det også er nødvendig -- og det vil jeg
komme tilbake til -- med konkrete vegprosjekter. Vi må
ha plass til to tanker i hodet samtidig, og begge disse tan­
kene og enda flere vil vi komme tilbake til i Nasjonal
transportplan.
Jeg er fullt bevisst på hva flertallet legger opp til at vi
vedtar i dag, nemlig å hjemle en høyere bompengeinn­
kreving, og at de forbeholder seg at man vil komme tilba­
ke til prioriteringene i transportplanen.
Jeg vil vise til det jeg sa i mitt hovedinnlegg, i forhold
til Kofoed­Larsens innlegg. Når det gjelder representan­
ten Myrvoll, og om vi har mye penger til jernbane, er
svaret: Ja, vi må satse mye på jernbane de nærmeste åre­
ne dersom vi skal realisere disse prosjektene og også an­
dre nødvendige prosjekter.
Presidenten: Representanten Nistad har hatt ordet to
gonger og får ordet til ein kort merknad avgrensa til 1 mi­
nutt.
Thore Aksel Nistad (Frp): Representanten Myrvoll
hevdet at Fremskrittspartiet ikke var opptatt av døde og
skadde i trafikken. Jo, det er absolutt det vi er. Vi ønsker
å bygge ut motorveg klasse A. Disse vegene er fem gan­
ger så sikre som de små vegene. Vi vil ha omkjøringsve­
ger for å redusere trafikkulykkene med 20 pst. Det er noe
som vil medføre at vi får redusert antallet skadde og døde
i trafikken.
Til slutt vil jeg bare i forbindelse med statsråd Gustav­
sens uttalelse si at ja, jeg har barn, men jeg betaler pakkene
til barna mine selv.
Presidenten: Fleire har ikkje bede omordet til sak nr. 10.
(Votering, sjå side 3780)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse av EUs handlingsprogram
«UNG i Europa» (2000­2006), i EØS­avtalen (Innst. S.
nr. 250 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 80 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 3781)
S a k n r . 1 2
Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om pensjonar frå statskassa (Innst. S. nr. 228
(1999­2000), jf. St.prp. nr. 73 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering sjå side 3781)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet 2000 m.v. (Innst. S. nr. 217 (1999­2000), jf.
St.prp. nr. 74 (1999­2000))
Karin Andersen (SV): Bare en kort kommentar. Når
disse lønnsjusteringene blir behandlet i Stortinget, er det
alltid tilrådd av Regjeringen at man skal ha full dekning
for lønnsoppgjøret. Og Stortinget slutter seg alltid en­

Em. 15. juni -- Trygdeoppgjeret 2000 2000
3736
stemmig til, det er aldri en kommentar til det. Jeg bare
minner om det.
Før i dag har vi diskutert kommuneøkonomien. Der
foregår det ikke like greit, der er det problemer både med
å finne dekning for de lønnsoppgjørene som staten for­
handler fram sjøl for lærerne, og ikke minst for de nød­
vendige lønnsøkningene som kommer som følge av de
forhandlingene som føres i kommunesektoren.
Det er et stort behov for å få en god lønns­ og arbeids­
giverpolitikk i offentlig sektor generelt, for vi står over­
for et stort behov med hensyn til å rekruttere og beholde
kvalifiserte og dyktige fagfolk. Jeg vil bare minne om
det. Jeg går sjølsagt inn for innstillingen, men jeg må si
at denne forskjellsbehandlingen liker jeg svært dårlig.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 13.
(Votering, sjå side 3781)
S a k n r . 1 4
Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret
2000 (Innst. S. nr. 218 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 77
(1999­2000))
Bendiks H. Arnesen (A) (ordfører for saken): Tryg­
deoppgjøret for 2000 er i havn, og et flertall i sosialkomi­
teen har med glede merket seg at det er oppnådd enighet
mellom Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge og Re­
gjeringen i drøftingene om dette oppgjøret.
Avtalen mellom de nevnte organisasjoner og Regje­
ringen innebærer en økning i grunnbeløpet på 2 140 kr,
til 49 090 kr, med virkning fra 1. mai 2000.
Ved behandlingen av statsbudsjettet høsten 1999 ved­
tok Stortinget nye retningslinjer for regulering av pensjo­
nistenes inntekter, og det framgår av protokollen fra
drøftingene mellom organisasjonene og Regjeringen at
disse retningslinjene er lagt til grunn.
Det framgår videre av protokollen fra drøftingene at
den forventede årslønnsvekst for alle grupper i 2000 vil
bli 3,9 pst, og at resultatet av drøftingene gir en vekst på
årsbasis på 4,2 pst.
Det er også meget positivt at det nå er enighet om at
en skal ta hensyn til både forventet og historisk lønnsut­
vikling i forbindelse med fastsettingen av grunnbeløpet.
Dette innebærer at vi i årene som kommer, kan få en re­
gulering av grunnbeløpet som er i tråd med inntektsut­
viklingen ellers i samfunnet.
Folketrygden som bærebjelke i det norske velferds­
systemet er også drøftet av partene, og det er positivt at
partene er åpne for en dialog om de utfordringer folke­
trygden står overfor i årene som kommer.
Jeg vil gi honnør til partene for stor ryddighet i drøf­
tingene og for å ha kommet fram til en omforent anbefa­
ling av trygdeoppgjøret for 2000.
Jeg tar opp de forslag som ligger i innstillingen.
Presidenten: Representanten har teke opp dei forsla­
ga han refererte til.
Harald T. Nesvik (Frp): Saksordfører Bendiks H.
Arnesen viste til at partene også i drøftingene så på fol­
ketrygden som en bærebjelke i framtiden. Ja, det er riktig
det, og derfor er det også viktig at tilliten til denne bære­
bjelken blir opprettholdt. Men da kan man ikke over tid
utsette denne bærebjelken for så mye rust at den til slutt
bryter sammen. Og det er nok det vi har sett over lang,
lang tid når det gjelder de enkelte trygdeoppgjør i denne
sal. Vi har sett en bevisst underregulering av grunnbelø­
pet. Det har skjedd i de aller fleste av de 15 siste år. Kjø­
pekraften til pensjonistene sett i forhold til kjøpekraften
til lønnsmottakere er blitt betydelig dårligere.
Det har vært gjennomført det som -- jeg vil si -- er så­
kalte forhandlinger. Det har vært avholdt møter den 30.
og 31. mai. Og mitt første spørsmål til statsråden er:
Hvordan kan man legge til grunn at den forventede års­
lønnsveksten for alle grupper i 2000 vil bli 3,9 pst.? Alle
de tall jeg har sett i media når det gjelder den forventede
årslønnsveksten, har vært betydelig høyere, 4,6 pst. og
utover det, men det er mulig man har latt være å ta med
de to feriedagene, at de er blitt holdt utenfor.
Formannen i Norsk Pensjonistforbund sier i Fædre­
landsvennen den 6. juni at pensjonistene vil få en kro­
neregulering når lønnsmottakerne til neste år tar ut sine
to nye feriedager. Dette finner jeg ingenting om i proto­
kollene, og jeg har lest dem rimelig grundig. Dette håper
jeg i hvert fall statsråden kan komme med en forklaring
på. Hva er det som ligger her i de 3,9 pst. når det gjelder
den forventede årslønnsveksten? Og hva er sagt i eventu­
elle forhandlinger om hva man vil komme tilbake igjen
til når det gjelder de to feriedagene?
Fremskrittspartiet har i de senere år forsøkt i denne sal
å få økt grunnbeløpet, nettopp med tanke på at kjøpekraf­
ten til pensjonistene ikke står i stil med den utviklingen
som inntektsmottakere har hatt. Derfor har Fremskritts­
partiet, som det eneste partiet i sosialkomiteen, et annet
forslag enn det som foreligger fra Regjeringen. Vi frem­
mer derfor vårt forslag om å øke grunnbeløpet med
2 870 kr. Når det vises til at man har forhandlet ut fra ret­
ningslinjene, da er det helt korrekt. Det er man forpliktet
til, for det er jo Stortinget som har laget retningslinjene.
Men det er fortsatt det samme problemet i disse retnings­
linjene som har ligget der i mange år, og det er de to or­
dene at man skal ha «om lag» den samme inntektsutvik­
ling. Så lenge man har de ordene i retningslinjene, risike­
rer man at grunnbeløpet blir underregulert i forhold til
inntektsutviklingen for den øvrige befolkningen.
Herved vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, som
står i innstillingen.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
teke opp det forslaget han viste til.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Kristelig Folkeparti fin­
ner det gledelig å konstatere at partene i trygdeoppgjøret
har funnet fram til enighet på tross av store avstander
mellom kravene fra organisasjonene og tilbudet fra staten.
Som kjent krevde organisasjonene en økning av
grunnbeløpet på 2 870 kr, mens det ble enighet om

Em. 15. juni -- Trygdeoppgjeret 2000
2000 3737
2 140 kr. Dette gir en vekst av grunnbeløpet på 4,2 pst. I
tillegg ble det fra organisasjonene krevd en opptrap­
pingsplan for økning av grunnbeløpet. Dette er ikke imø­
tekommet.
Tallmaterialet i proposisjonen viser at grunnbeløpet
fra 1997 til 1998 økte med 5, 8 pst., og fra 1998 til 1999
økte det med 4,5 pst.
Når man i tillegg ser på den kraftige veksten som var i
minstepensjonen ved trygdeoppgjøret våren 1998, viser
tallmaterialet klart at det var under Bondevik­regjeringen
at pensjonistene fikk de beste trygdeoppgjørene. Samti­
dig vet vi at i begge disse årene ble det brudd i forhand­
lingene. Dette finner Kristelig Folkeparti gir grunn til et­
tertanke.
Kristelig Folkeparti finner det viktig at minstepensjo­
nen er av en slik størrelse at man kan leve av den. Den
kraftige økningen av minstepensjonen i 1998 var helt
nødvendig for at minsteytelsene skulle komme opp på et
akseptabelt nivå. Av de trygdemottakerne som i 1997
fikk sosial stønad, hadde om lag 20 000 fått slik stønad
hvert år fra 1993 til 1997, 6 000 av disse var uføretrygde­
de.
Én skal ha uttalt at folketrygden er en trygd laget av
menn for menn. La oss se på noen tall vi finner i proposi­
sjonen: I 1967 tjente 82 pst. av mennene i yrkesaktiv al­
der opp tilleggspensjon i folketrygden, mens kun 31 pst.
av kvinnene gjorde dette. I 1998 var det 79 pst. av men­
nene og 66,8 pst. av kvinnene som tjente opp pensjons­
poeng. Andelen kvinner som tjener opp pensjonspoeng,
har vært i kontinuerlig vekst siden 1967.
En annen interessant tabell i proposisjonen er den som
viser gjennomsnittlig pensjonspoeng for kvinner og
menn. I 1967 var gjennomsnittlig pensjonspoeng for
menn 3,55, mens det var 1,88 for kvinner. I 1998 er
gjennomsnittlig pensjonspoeng for menn 4,41 og for
kvinner 3,13. Vi ser at det har vært en sterk vekst i gjen­
nomsnittlig pensjonspoeng for kvinner, men vi bør mer­
ke oss at menn hadde et høyere gjennomsnittlig pen­
sjonspoengtall allerede i 1967.
Kvinners lave poengtall skyldes at en stor del av kvin­
nene er deltidsarbeidende og at vi har et todelt arbeids­
marked hvor de tradisjonelle kvinnearbeidsplassene er
lavere betalt enn menns arbeid. I tillegg er det et problem
at mange av kvinnearbeidsplassene er de tyngste arbeids­
plassene vi har, ikke minst innenfor omsorgssektoren.
Dette fører til at mange kvinner ikke klarer å gå ut i full­
tidsarbeid.
I mange, mange år framover vil menn ha langt høyere
utbetalinger fra folketrygden enn kvinner.
39 pst. av alderspensjonistene og 23 pst. av uførepen­
sjonistene mottar minsteytelser fra folketrygden. De al­
ler fleste av disse er kvinner.
En av de store utfordringene vi står overfor, er hvor­
dan vi skal møte framtidens utgifter i folketrygden. Pro­
posisjonen viser at antall uføretrygdede fremdeles vok­
ser. Stadig flere makter ikke å delta i arbeidslivet. Vi vet
også at mange ønsker å være i arbeid, men makter ikke å
komme inn i arbeidslivet, ikke minst gjelder dette mange
funksjonshemmede.
Kristelig Folkeparti mener vi må sette inn tiltak som
medfører at flere kan bli i arbeid. Vi må satse på et mer
inkluderende arbeidsliv. Det er viktig at det legges til ret­
te for at den enkelte kan benytte sin restarbeidsevne.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Olav Gunnar Ballo (SV): Ved fjorårets oppgjør kom
det ikke til enighet mellom partene omkring oppjustering
av grunnbeløpet i folketrygden. SV valgte den gang en
ganske tilsvarende tilnærming som Fremskrittspartiet,
ved at vi ønsket å øke grunnbeløpet med mer enn det som
flertallet den gang gikk inn for, og det ut fra argumenta­
sjonen om at man skal ha en utvikling også i pensjonene i
dette landet som tilsvarer den vanlige lønnsutviklingen i
arbeidsmarkedet.
Vi registrerer i år at partene er kommet til enighet, og
SV ser ingen grunn til å gripe inn når begge parter er eni­
ge om et oppgjør. Det er grunnen til at vi i år ikke gjør
det vi gjorde i fjor, nemlig å legge inn eget forslag. Vi vil
dermed støtte det oppgjøret som har funnet sted.
Erna Solberg (H): Det hadde på bakgrunn av noen
av de innleggene som har vært, vært fullt mulig å gjøre
dette til en bred politisk debatt om pensjonssystem og
ulikheter. Det er nå engang slik at vi har et pensjonssys­
tem som avspeiler inntektsforskjellene i det yrkesaktive
liv, og det har man inntil man har gjort noe mer grunn­
leggende med det. Vi synes at når partene har kommet
til enighet om en justering, vil det virke påfallende, når
man først har forhandlingssystemer for disse pensjonene,
om man skulle komme med avvikende forslag. Vi mener
også at når man har funnet frem til et slikt samarbeid, og
vi synes det også følger opp de retningslinjene som er
lagt fra Stortinget, burde det egentlig ikke være noen
grunn til at ikke Stortinget enstemmig sluttet opp om det­
te i dag. Hvis ikke, undergraver man egentlig bare spørs­
målet om hvorvidt man skal ha forhandlinger på områ­
det.
For Høyres vedkommende synes vi det har vært viktig
å få forhandlinger som et korrektiv, og vi synes også det
er viktig at vi følger det når det har blitt enstemmighet.
Vi synes det opplegget som nå foreligger, virker som det
er i tråd med det som ble lagt av føringer og retningslin­
jer ved budsjettet i høst.
Ola D. Gløtvold (Sp): Som tidligere talere har sagt,
er folketrygden en bærebjelke i vårt velferdssamfunn, og
det er positivt at vi også har et forhandlingssystem som
gjør at det kan bli enighet mellom staten og de parter som
berøres. Nå kan en selvsagt stille spørsmål, som bl.a.
Fremskrittspartiet gjør i innstillingen, om hvorvidt repre­
sentativiteten er til stede i forhandlingssystemet, men jeg
synes en skal ha respekt for dette forhandlingsopplegget.
Det er et ryddig opplegg og en stor ryddighet i drøftin­
gene, sa saksordfører, og det er jeg for så vidt enig i.
Men det er med en viss undring en ser på årets forhand­
linger og enighet, fordi man i disse forhandlingene har

Em. 15. juni -- Trygdeoppgjeret 2000 2000
3738
oppnådd relativt lite i forhold til hva kravet var. Det er et
relativt stort sprik i kronebeløp mellom krav og det det
ble enighet om når det gjaldt månedstillegg, og man har
heller ikke kommet til enighet, slik som organisasjonene
krevde at partene skulle bli, om en opptrappingsplan for
grunnbeløpet for å kompensere for tidligere underregule­
ringer. Denne opptrappingsplanen har vært etterlyst før
og har vært en del av grunnlaget for at man har hatt pro­
blemer med forhandlingene. I år derimot er altså for­
handlingene sluttført med forlik, og en stiller spørsmål
ved om det nærmest er litt vær­ og vindavhengig om man
blir enig i disse forhandlingene, eller ikke. Hvilket poli­
tisk klima som råder og hvilke politiske vinder som blå­
ser, har en viss innflytelse her, tyder det på. Men det er
bra at man har kommet til enighet. Derimot er jeg, i lik­
het med representanten Nesvik, også i tvil om den bereg­
nede årslønnsveksten på 3,9 pst. er tilstrekkelig når vi ser
hva slags lønnsoppgjør vi har hatt.
For øvrig kan en være noe bekymret for utviklingen
når det gjelder folketrygden og trygdeutbetalinger. Øk­
ningen i antall uføretrygdede har vært nevnt her, og også
utviklingen med en stadig større andel med høye tilleggs­
pensjoner gjør at det kanskje er grunn til å diskutere tryg­
desystemet vårt grundigere ved en senere anledning.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg kan i og for seg godt
være enig i at det er nødvendig å ha en løpende debatt om
trygde­ og pensjonssystemene som vi har i dette landet.
Men for det første har vi nå det vi har, og for det andre er
det vi forhandler om, og det Stortinget tar stilling til, ikke
trygde­ og pensjonssystemet som sådant, men regulering
av G. Det er det vi har ført drøftinger med organisasjone­
ne om, og det er det vi har kommet til enighet om.
G er på mange måter grunnpilaren i pensjons­ og tryg­
desystemet vårt, og har virkning på en rekke områder i
forhold til pensjons­ og trygdeutbetalinger. Derfor er det
viktige sider det Stortinget har pekt på både i dag, i ko­
miteinnstillingen og også tidligere, at G reguleres på en
slik måte at man har om lag samme inntektsutvikling for
pensjonsmottakere og trygdede som man har for lønnsta­
kergruppene. Nå vil dette variere alt etter hvilke lønnsta­
kergrupper man sammenlikner med. Derfor er det behov
for i det drøftingssystemet vi har med organisasjonene, at
man har kontinuerlig administrativ kontakt, slik at man i
hvert fall i utgangspunktet blir enig om hva det er vi skal
diskutere, drøfte og forhandle om. Og vi legger vekt på
at vi skal fortsette det løpet, at vi før de reelle forhandlin­
ger settes i gang, der krav og tilbud presenteres, skal ha
drøftet igjennom beregningsgrunnlaget.
Nå er det slik at lønnsoppgjøret sett under ett hadde en
lønnsutvikling for lønnstakere i Norge i 2000 beregnet til
3,9 pst. Det er det lønnstillegget man får, det er det be­
regnede overheng, og det er den beregnede lønnsglid­
ning.
Det er ikke én lønnstaker i dette land som får ut ver­
ken én krone eller en tiendedels time i ferie -- det er til
neste år. Man kan derfor ikke ta utgangspunkt i bereg­
ninger som også inneholder avsetningene til feriepenger,
i årets oppgjør. Det aksepterte også de organisasjoner vi
hadde drøftinger med. Så vi vil få en utfordrende oppga­
ve til neste år med å diskutere hvordan vi skal finne ba­
lansen mellom lønnsutvikling, velferdsutvikling, altså
forhold der lønnstakerne velger å ta ut noe av sin lønn i
ferie og hvordan dette skal slå inn i forhold til oppgjøret
og regulering av G. Men det er noe vi da får diskutere til
neste år, og som i og for seg ikke påvirker lønnsoppgjøret
i år. Men derfor har vi, i motsetning til hva vi har gjort i
lønnsoppgjørene for øvrig, sagt at vi har regulering av
drøftinger og forhandlinger også til neste år i tilknytning
til regulering av G, mens vi for de andre lønnstakergrup­
pene allerede har fastsatt at det er en toårig avtale. Så
Stortinget vil få ny runde knyttet til disse spørsmålene til
neste år.
Men jeg er fullt klar over at det blir utfordrende, det
blir en utfordrende diskusjon, og det blir en utfordrende
prosess, i hvert fall å bli enige om hva som skal være be­
regningsgrunnlaget. Derfor har vi vært opptatt av, både i
forhold til folketrygdens fremtidige utfordringer og i og
for seg også for å kunne drøfte beregningsgrunnlaget, at
vi har et tett og nært samarbeid med disse organisasjone­
ne i løpet av hele året.
Avslutningsvis må jeg få si at det er helt åpenbart at
Stortinget og Regjeringen kommer til å stå foran store ut­
fordringer i å diskutere fremtidens trygde­ og pensjons­
system i dette landet. Men det vi må være opptatt av hele
tiden, og det har noe med troverdigheten ved de avtaler
vi har inngått, å gjøre, er at vi ikke svekker den kontrak­
ten vi har inngått med det norske folk gjennom å etablere
folketrygden som bærebjelken i vårt trygdesystem.
Utfordringen føler jeg ligger mer i å forhindre at folk
for tidlig går av med pensjon, enn å diskutere regler og
størrelser på den pensjonen de skal ha. Det som er vår
største utfordring, er å forhindre at vi har et arbeidsliv
som utvikler seg slik at folk blir nødt til å uførepensjone­
re seg i 55­årsalderen i stedet for å kunne utnytte sin
kompetanse og arbeidskapasitet helt til oppnådd alders­
grense.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Harald T. Nesvik (Frp): Statsråden innledet med å si
at her snakker vi om trygdeoppgjøret, og her dreier det
seg om regulering av G. Det var det viktig at vi hadde
klart for oss. Og så avsluttet han innlegget med å snakke
om den andre vinklingen, mot arbeidslivet. Og der er jeg
for så vidt enig med statsråden, det er klart vi har en rek­
ke utfordringer på det området.
Jeg vil bare komme med et par små kommentarer,
først til Kristelig Folkeparti, som uttrykte sin bekymring
bl.a. for kvinner når det gjelder pensjonsutviklingen, og
bekymringer rundt det som har med inntektsutviklingen
å gjøre. Jeg trodde at Kristelig Folkeparti nettopp hadde
sittet i regjering og hatt anledning til å gjøre noe med ak­
kurat dette. Men allikevel, det samme partiet leverte jo to
trygdeoppgjør og fortsatte å underregulere det som hadde
med grunnbeløpet i folketrygden å gjøre -- så det er en in­
teressant vinkling.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3739
Representanten Gløtvold var også inne på en del ting
som jeg er enig i, men til representanten Gløtvold også --
Senterpartiet deltok også i den regjeringen som gikk av
for noen uker siden.
Så til representanten fra Høyre, Erna Solberg. Vel, jeg
er ikke overrasket over Høyres syn, for Høyre har da all­
tid gått inn for det som Regjeringen har kommet med, en­
ten det har vært enighet eller ikke. Jeg har vært med på
bare tre trygdeoppgjør, der jeg har vært saksordfører på
de to foregående, og Høyre har da aldri kommet med et
eneste innspill i forbindelse med trygdeoppgjøret. Man
kjøper det som kommer fra Regjeringen, enten det er
enighet eller ikke. Derfor er jeg ikke så veldig overras­
ket. Og de har til enhver tid, mens jeg har vært her i alle
fall, også spilt på lag med Arbeiderpartiet og fortsatt un­
derreguleringen av grunnbeløpet.
Jeg spør meg selv når man skal slutte å underregulere
grunnbeløpet. Og da kommer jeg litt til representanten Bal­
lo. Fremskrittspartiet og SV har i de foregående trygdeopp­
gjørene vært delvis enige om en del punkter. Blant annet har
vi hatt den samme bekymringen når det gjelder underregu­
leringen av grunnbeløpet. Og jeg synes det er litt trist at ikke
SV, som jeg faktisk hadde ventet mest av i denne saken,
kunne fulgt opp litt i forbindelse med å ta igjen litt av det
tapte når det gjelder underreguleringen av grunnbeløpet.
Vi kan ikke fortsette med en underregulering, for da
kommer pensjonistene i en situasjon der gapet mellom
det man hadde som lønnsmottaker, og det man får utbe­
talt som pensjonist, gjør at en ikke er i stand til å opprett­
holde en viss levestandard. Derfor håper jeg at man før
eller siden vil fjerne disse ordene «om lag», som man
henger seg på gang på gang når det gjelder regulering av
grunnbeløpet. Det virker som om ordene «om lag» er det
store smutthullet når det gjelder regulering av grunnbelø­
pet i folketrygden.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har ikke tenkt å forlen­
ge denne debatten veldig mye, men jeg oppfatter at det
Fremskrittspartiet sier, er rent spill for galleriet -- og det
er heldigvis heller ikke fullsatt.
Når det gjelder drøftingen, må man jo opptre noenlun­
de ryddig. Jeg synes også at det i det som Ola D. Gløt­
vold trekker inn, tydelig skinner igjennom at han mener
at her burde partene ha forholdt seg annerledes, nemlig
stukket flest mulig kjepper i hjulene for det oppgjøret --
for det gjorde de i fjor. Det er jo på en måte det man kan
lese ut av Gløtvolds innspill.
Det samme blir signalene fra Fremskrittspartiet, nem­
lig at partene, i hvert fall da Pensjonistforbundet og andre
deltakende organisasjoner, som Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon og LO, ikke skulle vite sitt eget eller
medlemmenes beste. Det synes jeg i beste fall er en gan­
ske arrogant tilnærming.
Det må være så pass stor grad av ryddighet når man
har drøftinger eller forhandlinger, at man faktisk respek­
terer det resultat man kommer fram til når partene er eni­
ge, og at man ikke blander seg inn i et oppgjør.
Derimot, hvis partene ikke blir enige, som tilfellet var
i fjor, så skulle det da også bare mangle om ikke Stortin­
get skulle bruke den innflytelsen det er gitt. Og der er jeg
uenig i forhold til den tilnærming Arbeiderpartiet gjerne
velger, nemlig at man sier at man ønsker ikke å legge seg
bort i Regjeringens tilnærming. Det er jo nettopp det
Stortinget er invitert til å gjøre hvis partene ikke er enige.
Nå er partene enige, og da er det ingen grunn til at Stor­
tinget skal komme med andre -- avvikende -- forslag enn
det partene selv har kommet frem til.
Presidenten: Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Harald T. Nesvik (Frp): Representanten Ballo viser
til spill for galleriet. Vel, det er ikke det! Det beløpet
Fremskrittspartiet fremmet her i sitt forslag, er identisk
med det pensjonistorganisasjonene, FFO og LO krevde i
forhandlingene.
Så har jeg tidligere stilt spørsmålet hvorvidt det har
vært reelle forhandlinger, fordi det nærmest minner om
et diktat. Fremskrittspartiet står på sitt forslag. Det er på
linje med det organisasjonene bad om, og vi tar organisa­
sjonene på alvor.
Ola D. Gløtvold (Sp): En meget kort replikk til re­
presentanten Ballo.
Jeg ønsker ikke at partene skal stikke kjepper i hjulene
for hverandre på en utidig måte. Men det som var min
undring, var at man fikk brudd både i 1998 og i 1999, da
man hadde de beste trygdeoppgjør som har vært de sene­
re år, og at man hadde en så grei konklusjon og tilnær­
ming i år, når det er såpass stor avstand og beløpene ikke
er større.
Statsråd Jørgen Kosmo: Bare helt kort: Represen­
tanten Nesvik synes å antyde at det ikke har vært reelle
forhandlinger. Det vil jeg sterkt ta avstand fra. Vi be­
handler de organisasjoner som forhandler med staten,
med den største respekt, og det har vært gode drøftings­
møter innledningsvis og knallharde forhandlinger i løpet
av prosessen. Så å tro at det er noen her som driver noe
spill for galleriet, det ville i beste fall være en meget stor
misforståelse.
Så sier representanten Nesvik at G er underregulert. I
år er G overregulert, fordi Stortinget har lagt vekt på at
man også skulle søke å ta hensyn til utviklingen over tid
og slik man ser lønnsutviklingen framover. Derfor er
rammen på 4,2 pst., mens rammen for lønnsoppgjøret,
det som faktisk utbetales i år, er 3,9 pst.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
(Votering, se side 3782)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjø­
ret 2000 ­ endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
(Innst. S. nr. 219 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 82 (1999­
2000))

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3740
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bas­
tesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmene av
Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunnar Breimo (A) (ordfører for saken): Innled­
ningsvis finner jeg grunn til å minne om at St.meld. nr.
19, Om norsk landbruk og matproduksjon, bl.a. tok ut­
gangspunkt i St.prp. nr. 8 for 1992­1993, Landbruk i ut­
vikling. Meldingen videreførte den politikken som var
ført på 1990­tallet av Arbeiderpartiet. Når Regjeringen
Bondevik gjorde det, kan det bare skyldes erkjennelsen
av at den prosessen som ble igangsatt av tidligere land­
bruksminister Gunhild Øyangen, var nødvendig.
Etter Arbeiderpartiets mening gir St.meld. nr. 19 en
god beskrivelse av de utfordringene norsk jordbruk står
overfor. Den skisserer også en rekke tiltak som godt kun­
ne vært foreskrevet av en arbeiderpartistatsråd.
Regjeringen Bondevik pekte bl.a. på følgende politis­
ke hovedsatsingsområder:
-- Å møte forbrukernes krav om lavere priser og å opp­
rettholde konkurransekraft i markedet er avgjørende
for å sikre norsk matproduksjon framover. Forskjelle­
ne i matvarepriser til våre naboland burde derfor redu­
seres.
-- Konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddelin­
dustri er forverret de siste årene. En del av denne in­
dustrien er avhengig av konkurransevilkår på linje
med industrien i EU.
-- Det er også avgjørende for jordbruket å ha et marked i
balanse. Og det sies i meldingen at prisfastsetting skal
være hovedvirkemiddelet for å unngå permanente
overskuddsproblemer.
-- Regjeringen Bondevik pekte også på at det ved WTO­
forhandlingene ville bli størst press mot produktivi­
tetsrettet støtte som omfatter både skjermingsstøtte og
prisstøtte over budsjettet.
Stortinget sluttet seg til Bondevik­regjeringens oven­
nevnte konklusjoner. På grunn av de tidligere regjerings­
partienes opptreden i tilknytning til dagens sak, finner
jeg grunn til å minne om dette.
En av næringens hovedutfordringer ser vi i dag klarest
i den økende grensehandelen med våre naboland, spesielt
Sverige. Og der skal prisene bli enda lavere. Denne ut­
viklingen må næringen møte aktivt. Det er bare gjennom
en forutseende og offensiv holdning vi kan unngå å bli
overkjørt.
Et av de virkemidlene som Regjeringen Bondevik be­
skrev, var behovet for en moderat utvikling i retning av
større driftsenheter, noe komiteflertallet, bestående av
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, sluttet seg til. I meldingen sies det bl.a. at de
økonomiske virkemidlene knyttet til type produksjon,
antall dyr, areal og produksjonsmengde i mindre grad bør
gjøres gjeldende for de mindre brukene. På bruk hvor det
ligger til rette for yrkesmessig drift, er inntektsmulighe­
tene i større grad knyttet til produksjonen av jordbruks­
produkter, og regjeringen Bondevik ville prioritere denne
type driftsenheter ved utformingen av de økonomiske
virkemidlene. Det er dette dagens regjering tar på alvor.
Også i framtiden vil norsk jordbruk være fullstendig
avhengig av store offentlige overføringer. Men overfø­
ringene kan ikke bli større enn i dag, nærmere
13 milliarder kr, tvert imot. Stortinget har tidligere sagt
at overføringene må ned. Da blir vi nødt til å prioritere, i
den forstand at skal noen få mer, må andre få mindre. Å
forespeile noe annet vil være å lure både seg selv og næ­
ringsutøverne.
Det er beklagelig at organisasjonene brøt årets jord­
bruksforhandlinger. Næringen ville uten tvil tjent på å
komme fram til en avtale, både på kort og lang sikt. De
burde vite at det ikke nyttet å gå til Stortinget for å få et
bedre resultat. Som følge av bruddet er også samarbeids­
klimaet mellom næringen og myndighetene blitt forsuret,
for å si det mildt. Det har ikke gjort situasjonen bedre at
de tidligere regjeringspartiene ikke har gjort annet enn å
piske opp stemningen etter at forhandlingsbruddet var et
faktum. Som representanter for de ansvarlige myndighe­
tene burde de ha bidratt til å dempe motsetningene, ikke
forsterke dem.
Da er det et langt mer konstruktivt bidrag Bonde­ og
Småbrukarlaget kommer med når de gir uttrykk for at ut­
fordringene ikke kan møtes med økte overføringer, men
at det bør foretas omprioriteringer innenfor den gitte
rammen. Den utfordringen bør myndighetene ta imot ved
neste korsvei. La meg presisere at jeg ikke dermed tar
Bonde­ og Småbrukarlaget til inntekt for det som i dag
ligger på bordet; det har jeg ikke grunnlag for.
Jeg håper at det, på tross av sentrumspartienes partipo­
litiske råkjør, vil være mulig å gjenskape et godt samar­
beidsklima mellom myndighetene og organisasjonene. Et­
ter mitt syn vil det være viktig for bl.a. å hindre at de tunge
prioriteringene som fortsatt må gjøres, får utslag som in­
gen ønsker. Det kan organisasjonene bidra til ved sin nær­
kontakt til den enkelte utøver. Og det er som kjent når end­
ringene skjer, at muligheten for innflytelse er størst.
Sentrumspartiene har brukt hardt skyts mot Arbeider­
partiet i denne saken. Ord som løftebrudd, utroskap, uær­
lighet og svik har svirret i luften. Saklig sett finnes det
ikke grunnlag for en slik overreaksjon. Årsaken kan bare
finnes i deres partitaktiske vurderinger, hvor behovet for
å distansere seg fra Arbeiderpartiet og deres egne stand­
punkter i regjering har vært avgjørende. Det forhold at
partiene i dag ikke fremmer egne alternative forslag, men
bare vil sende hele saken tilbake til Regjeringen, under­
bygger en slik antakelse.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3741
I motsetning til Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre mente Arbeiderpartiet alvor med å støtte de tilta­
kene som vi ble enige om:
-- Da vi støttet meldingens understreking av at det var
viktig å sikre inntektsmulighetene på bruk der selve
næringsdriften har betydning for rekrutteringen, mente
vi alvor.
-- Da vi skrev at yrkesutøverne i landbruket er selvsten­
dig næringsdrivende og at næringens egen tilpasning
ville ha avgjørende betydning for den faktiske inntekt­
sutviklingen, mente vi det.
-- Da vi sa at vi ville sikre aktive utøvere en inntektsut­
vikling på linje med andre grupper og samtidig pekte
på at en god utnytting av markedsmulighetene, økt
mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer
og fornuftige kostnadstilpasninger i økende grad ville
få betydning for at en slik inntektsutvikling kunne opp­
nås, mente vi det. Vi mente ikke at inntektsutviklingen
utelukkende skulle sikres gjennom overføringene eller
bevilges over statsbudsjettet på linje med lønnsøknin­
gen for statsansatte.
-- Da vi støttet Bondevik­regjeringens konklusjon om at
de økonomiske virkemidlene i jordbruksavtalen måtte
omfordeles, mente vi det.
Og alt dette var vi sammen med sentrum om.
Selvsagt kan graden av strukturvirkningene diskute­
res. Dersom sentrumspartiene virkelig hadde ønsket å
dempe virkningene, kunne de oppnådd det. Arbeiderpar­
tiet var villig til å diskutere det. Men de valgte å kjøre en
kynisk partipolitisk taktikk uten å ta hensyn til dem som
nå blir berørt av endringer som de samme partiene tidli­
gere har vært med på å åpne for. Da partiene så at det de
hadde vært med på, uansett ville få konsekvenser, våget
de ikke å ta medansvar, men valgte total ansvarsfraskri­
velse.
Som sagt må noen få mindre når andre skal få mer av
samme kaken. Det er ingen grunn til å legge skjul på at
dagens forslag kan ramme ulikt, og at noen gårdsbruk
som vi ønsker å ta vare på, kan få en vanskeligere situa­
sjon. Jeg vil derfor henstille til departementet å vurdere
de praktiske og økonomiske utslagene som tilskuddsend­
ringene vil få, spesielt for kombinasjonsbrukene, fram
mot neste forhandlingsrunde.
Tidspunktet for når skattefradraget skal få full virk­
ning, har også utløst en kraftig ordbruk. Dersom en leser
meldingens formuleringer i sammenheng, er det vanske­
lig å forstå at det kan tolkes annerledes enn departemen­
tet gjør. Skattefradraget skal kompensere for tapte inn­
tektsmuligheter når målprisene reduseres. Skattefradra­
get og reduksjonen skal tilsvare hverandre. Dessuten fin­
nes det ikke en eneste stavelse som kan tolkes dit hen at
halvparten av fradraget, flere hundre millioner kroner, er
ment som ren nettooverføring uten noen form for gjen­
ytelse.
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har også
kjørt hardt på at bondens inntekt vil gå ned med 5 000 kr.
Jeg hadde forventet at de, som ansvarlige politiske parti­
er, samtidig ville gjort det klart at det regnestykket ikke
var basert på de reelle inntektene. For ærlighetens skyld
burde de samtidig ha sagt at hvis de faktiske inntektene
og skattefradraget legges til grunn, tilføres jordbruket
200 mill. kr, noe som tilsvarer et pluss på 5 000 kr.
Avslutningsvis vil jeg gi honnør til Høyre. Det er ikke
ofte jeg gjør det. Da sentrumspartiene sviktet, stilte Høy­
re opp og tok ansvar, slik at næringen også kommende år
vil ha et oppgjør å forholde seg til. Det står det respekt
av.
Min konklusjon på dette innlegget vil være:
For det første: Det er ikke grunnlag for sentrumsparti­
enes anklager om at Regjeringen bryter med Stortingets
vilje. Heller ikke er det grunnlag for å hevde at Arbeider­
partiet forlot sin politiske linje ved samarbeidet med sen­
trumspartiene. At de ikke våget å stå løpet ut, kan ikke
lastes Arbeiderpartiet.
For det andre: Samarbeidet mellom organisasjonene
og myndighetene må snarest gjenopprettes, slik at vi i
fellesskap kan møte framtidas utfordringer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg kunne være enig med
saksordføreren i en god del av det han sa, og særlig det at
matvareprisene må ned i forhold til Sverige. Det er nok
en god del politikere i denne sal som ikke er opptatt av at
vi i Norge skal få så lave matvarepriser, men Kari og Ola
nordmann protesterer mot norsk landbrukspolitikk ved å
valfarte til Sverige, for der har de faktisk en mulighet, en
sikkerhetsventil, til å unngå det som politikerne bestem­
mer her i Norge. Her må vi gjøre noe, hvis vi i det hele
tatt skal få solgt store deler av vår produksjon og det som
i dag er overproduksjon.
Jeg er enig med saksordføreren og det som er sagt i
landbruksmeldingen her, prisforskjellene mellom Norge
og våre konkurrenter må ned. Men da stiller jeg spørsmå­
let: Hvordan skal vi klare det? Vi har jo dette skattegre­
pet og reduksjonen av målprisene, men i og med at mar­
kedsprisene i Norge ligger relativt langt under målprise­
ne på en del varer, er jo mye av det alt tatt ut. Og når vi
vet at Agenda 2000 og andre ting internasjonalt gjør at
prisene blir redusert ganske mye der, vil vel det bidra til,
med det som ligger i jordbruksoppgjøret, at prisforskjel­
lene vil øke. Hva kan Arbeiderpartiet bidra med for å
bøte på det, som jeg ikke har oppdaget i jordbruksopp­
gjøret?
Og så en annen ting. Jon Olav Alstad, arbeiderparti­
medlem og bonde, går ut i Nationen i dag og sier:
«Dropp jordbruksoppgjøret.» Han sier nøyaktig det sam­
me som Fremskrittspartiet har foreslått i to av sine for­
slag, at man skal oppheve den eksisterende ordning med
jordbruksavtale og få bevilgningene over statsbudsjettet.
Norge er faktisk det eneste landet i verden, så vidt jeg
vet, som beholder en antikvert ordning. Vil Arbeiderpar­
tiet nå følge opp kollega Alstad og forsøke å vurdere å
oppheve denne antikverte ordningen?
Gunnar Breimo (A): Når det gjelder spørsmålet om
hvordan vi skal klare å få prisene ned slik at vi kan kon­
kurrere med Sverige, er det på mange måter et tusenkro­

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
Trykt 4/7 2000
2000
3742
nersspørsmål som det ikke finnes noe enkelt svar på. Det
finnes slett ikke noe enkelt svar på det hvis vi skal opp­
rettholde jordbrukets multifunksjonelle rolle slik som
den er i dag. Det er det jo stort flertall for her i denne sa­
len.
Da vi behandlet jordbruksmeldingen, merket jeg meg
at til og med Fremskrittspartiet var med på formuleringer
om livskraftige bygder over hele landet, vakre kultur­
landskap osv. Det sier seg selv at det her ligger vanske­
ligheter når vi skal få ned prisene.
Jeg tror det er veldig viktig at vi klarer å få til en ba­
lanse, og at alle ledd i kjeden må medvirke med det de
har å gi. Da er det veldig bra at statsråden allerede har
tatt initiativ til å få en dialog med aktørene, for det er jo i
alles interesse å møte denne utfordringen, det er ikke
bare i politikernes interesse. Det er i primærlandbrukets
interesse, det er i Rimi­Hagens interesse, og det er i alle i
næringsmiddelindustriens interesse å møte denne kon­
kurransen.
Når det gjelder å avskaffe oppgjøret og forhandlinge­
ne, må jeg bare si at det er lov til å tenke høyt i Arbeider­
partiet. Jeg merket meg at én begrunnelse var at bonden
Alstad faktisk ikke følte at Bondelaget ivaretok hans in­
teresser da de brøt forhandlingene. Han hadde rett og
slett ikke råd til en situasjon der organisasjonene på veg­
ne av bøndene gav avkall på store midler gjennom et
brudd.
La meg bare til slutt si at Arbeiderpartiet fastholder at
vi skal ha forhandlingsinstituttet.
Jon Lilletun (KrF): Dagen i dag er ein trist dag. Eit
godt forhandlingsresultat dei to siste åra, eit godt forlik
om landbruksmeldinga mellom sentrum og Arbeidarpar­
tiet som gav optimisme og tru på at det var mogeleg å
satse igjen i landbruket, er med eitt slag endra.
Det er òg ein annan ting som er trist. Det er det at det
er representanten Gunnar Breimo som til dei grader må
gå i felten og gå til angrep på oss andre, når vi veit at han
har stått for haldningar i denne saka som har hatt veldig
mykje til felles med sentrums.
Eg skal ikkje trøyte representanten Breimo eller for­
samlinga med sitat i forhold til heile den utviklinga, men
dei er mange, dei er interessante, og dei er heilt konse­
kvente på at dei i utgangspunktet har gått ut på det same
som sentrumspartia har stått for, heilt til det har vore ei
intern partibehandling i Arbeidarpartiet. Difor skal eg
ikkje strø meir salt i opne sår i forhold til det.
Eg har lyst til å stille representanten Breimo to spørs­
mål. Det eine gjeld inntektsutviklinga. Med det resultatet
som ligg føre i år, vil ein då oppnå det som vi var einige
om at ein skulle ha i inntektsutvikling, på linje med an­
dre? Dersom ein ser dette over tid, vil utviklinga i år føre
med seg at ein får den stigninga som andre grupper får,
som er rekna til ca. 5 000 kr?
Det andre spørsmålet går på det som representanten
Breimo sa i debatten. Han var glad for at Høgre var par­
kert. At resultatet no fører med seg at Høgre støttar det,
at Høgre gjev ros til resultatet, mens dei gav sterk kritikk
av forliket, er ikkje det ein indikasjon på at framlegget til
oppgjer har nærma seg Høgre, eller er det Høgre som har
snudd?
Gunnar Breimo (A): Hvis det er en trist dag i dag,
må det være fordi vi opplevde et brudd i forhandlingene.
Det var organisasjonene som brøt. Det var ikke staten.
Ifølge media var det et betydelig beløp som staten var
villig til å legge inn i tillegg til det første tilbudet.
Det er mulig det har vært gode forhandlingsresultat i
to år tidligere, med økte overføringer. Men samtidig er
situasjonen den at overproduksjonen aldri har vært stør­
re. Markedssituasjonen har aldri vært vanskeligere enn
den faktisk er i dag, og det har den blitt i løpet av de sam­
me to årene. Jeg stiller spørsmålet: Er det en sammen­
heng? Iallfall er det avslørende at det ikke er nok bare å
pøse offentlige penger inn; det må også andre grep til for
å håndtere det.
Ellers kan man ikke garantere en inntektsutvikling.
Den formuleringen som var lagt inn, var ment over en
tid. Det er veldig mye opp til næringen selv å forholde
seg slik at de kan ta ut gevinsten, slik at de kan følge
med. Men vi skal drive en aktiv jordbrukspolitikk som
legger forholdene til rette. Jeg må minne om at forhand­
lingene handler om inntektsmuligheter. Som jeg sa i inn­
legget mitt: Det er ikke opplegget at det skal være et
spørsmål om bevilgning over statsbudsjettet om denne
næringen skal ha den samme inntektsutvikling som andre
næringer.
Ansgar Gabrielsen (H): Det ble brukt en del sterke
ord i innlegget til Breimo om de interne forholdene med
sentrum, og det er klart på en dag som Lilletun betegner
som en «trist dag» -- det er kanskje en skilsmissedag, el­
ler jeg vil heller si at ekteskapet blir erklært ugyldig, for
det er inngått på premisser som viser seg ikke å stå seg i
virkelighetens lys.
Jeg må spørre Breimo om noe rundt hele forhand­
lingsinstituttet. Arbeiderpartiet har så vidt jeg vet, på de
20 siste årene bare greid én gang -- muligens to ganger --
å komme til enighet med begge organisasjonene. Har det
noen hensikt å fortsette med dette skuespillet, som dette i
realiteten har utviklet seg til, når vi ser på hva som har
skjedd, ikke minst i år? Nå hørte jeg Breimo svare på en
tidligere replikk at Arbeiderpartiet gikk for det. Men det
jeg kunne tenke meg å spørre om, er: Er Breimo styrket i
troen på dette instituttet? Føler han at disse to organisa­
sjonene tar det totale ansvar for de prioriteringene vi må
gjøre også innenfor dette området, ved å bruke 13 milli­
arder kr i direkte tilskudd og 7 milliarder kr i skjermings­
støtte? Føler han at f.eks. næringsmiddelindustriens in­
teresser blir tilstrekkelig ivaretatt? Føler han at man er
tilstrekkelig opptatt av konkurranse i den industrien som
skal produsere av de varene som den norske bonden
fremstiller? Føler han at man er opptatt av kostnadene
mellom det punkt da bonden avleverer varen, og til den
forefinnes i forretningene?
Har vi et institutt som tar det totale samfunnsansvar i
forhold til disse tingene? Eller kan det tenkes at vi på
dette området burde gjort som vi gjør i forbindelse med

Forhandlinger i Stortinget nr. 250
Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
S 1999­2000
2000 3743
(Gabrielsen)
statsbudsjettet for øvrig? Vi diskuterer beløpene, priori­
terer mellom alle formål, legger premisser og føringer,
og Regjeringen får forestå detaljfordelingen av penge­
ne. Er han styrket i troen, eller er han svekket?
Gunnar Breimo (A): Jeg må innrømme at jeg kan­
skje brukte noen harde ord i innlegget mitt, og det gjorde
jeg fordi jeg føler en viss bitterhet over at vi ikke klarte å
få til et samarbeid med sentrum fortsatt. Det var et sterkt
ønske for meg å få det til, for jeg mener fortsatt -- og det
mener Arbeiderpartiet også -- at et samarbeid mellom Ar­
beiderpartiet og sentrum vil være det beste med tanke på
alle de samfunnsinteressene som jordbruket skal ivareta
for oss.
Når det da ble brudd, er jeg også litt bitter fordi vi,
som jeg sa i innlegget mitt, kunne, hvis sentrum hadde
villet, fått til en litt mykere start med strukturvirkninge­
ne. Vi kunne ha dempet strukturvirkningene litt -- det
som går på areal og antall dyr. Vi var villige til å disku­
tere det, men vi ble møtt med en kald skulder.
Når det gjelder forhandlingsinstituttet, må jeg bare si
at jeg ikke betrakter det som et «skuespill». Det arbeid
som organisasjonene legger ned i forkant av disse for­
handlingene, viser helt tydelig at de også mener alvor
med sitt engasjement. Men jeg må også innrømme at
hvis vi opplever stadige brudd framover, vil de som øn­
sker å kvitte seg med dette instituttet, klart kunne få vann
på mølla. Her har organisasjonene også en stor utfor­
dring.
Jeg ser det som utrolig viktig at vi tar vare på dette
forhandlingsinsituttet. Hvis vi skal møte de svære utfor­
dringene som denne næringen må møte, må vi få til sam­
arbeid mellom disse aktørene og myndighetene. Det er
helt avgjørende. Hvis vi ikke får til det, tror jeg at vi bare
kan skyte en pil etter de fine målsettinger vi har satt oss
om landbruk over hele landet osv.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øystein Hedstrøm (Frp): Om våren vies landbruket
spesiell oppmerksomhet i samband med forhandlingene
mellom myndighetene og jordbrukets organisasjoner om
jordbruksoppgjøret. Særlig i år er det skapt store for­
ventninger på grunn av tolkninger av signaler som er
kommet fra ulikt hold. Og da går det som det går: Orga­
nisasjonene reagerer svært negativt på statens tilbud og
kaller det «løftebrudd». Dette følges opp med ulovlige
aksjoner med møkkaspredning, organisert traktorkjøring
på gjennomfartsårer, strømnektaksjoner og andre marke­
ringer for misnøye.
Det er ikke første gangen bøndene truer med aksjoner
fordi de ikke er fornøyd med beløpenes størrelse på de
sjekker Stortinget skriver ut, og er grinete for at det ikke
er fritt fram for årelating av det norske folk. La meg ta
noen eksempler.
Vi husker alle Malvik­aksjonen og Dovrefjell­aksjo­
nen våren 1995, som bl.a. resulterte i en skattenektak­
sjon. Men bøndene har mange muligheter til å vise opp­
finnsomhet når det gjelder aksjonsformer. Dovrefjell­ak­
sjonen antydet at det kunne bli aktuelt å dra møkkaspre­
dere ut på veiene. I tillegg vurderte man å blokkere
meieriene, slik at melken ikke kom ut til forbrukerne.
Det eneste de selvstendig næringsdrivende i matvare­
produksjonsbransjen vil oppnå med flere aksjoner, uten­
om å få oppmerksomhet, er å komme på kant med For­
bruker­Norge og hisse opp folk flest mot landbruksnæ­
ringen. Det eneste aksjonistene kan oppnå, er å sette
fortgang i nedskjæringene av overføringene, og at bønde­
nes organisasjoner setter seg utenfor når det gjelder inn­
flytelse overfor utviklingen i næringen. Mange forbruke­
re vil selvfølgelig juble over et slikt resultat.
Det er også oppsiktsvekkende at landbruksorganisa­
sjonene ikke tar avstand fra alle former for ulovlige ak­
sjoner, både i navnet og gavnet. Dette bidrar til å reduse­
re tilliten til organisasjonene, slik vi ser det. Man skulle
nesten tro at organisasjonenes frontfigurer hadde skylap­
per for øynene, fordi man ikke ville snakke om virkelig­
hetens verden. Det er faktisk grunnlag for å bruke ord
som «problemblindhet». Man er mest opptatt av å la tin­
gene gå som før, og det betyr gigantoverføringer til de
mange som med den største fornøyelse er villig til å åre­
late samfunnet, koste hva det koste vil. Det virker som
om konservative krefter i organisasjonene er villig til å
risikere vår felles fremtid, forbruke arvesølvet på norsk
sokkel, isolere oss fra Europa og sette oss tilbake i øko­
nomisk utvikling bare de kan beholde sine egne privile­
gier. Istedenfor å diskutere en overlevelsesstrategi for
norsk landbruk og en nødvendig reformpolitikk, tvihol­
der man på historien, og satser alt på at skuta skal stå av
stormen denne gangen også.
Slik vi ser det, burde man konsentrere oppmerksom­
heten om hvordan man kan utvikle et norsk konkurranse­
dyktig landbruk som vil kunne stå imot konkurransen når
importvernet ytterligere svekkes. Men det er bare Frem­
skrittspartiet som er villig til å gå inn for en del upopulæ­
re tiltak med omstillinger av tilstrekkelig styrke. Isteden­
for å gå inn i den helt nødvendige gjennomdrøftingen, vi­
dereføres det meste av gammelt tankegods i et ordrikt
jordbruksoppgjør der man truer med å gjennomføre ulov­
lige aksjoner når man ikke får det som man vil. Det er da
folk flest bør være glade for at rørleggerfirmaer ikke har
et tilsvarende lønnsoppgjør med staten.
Går vi til Regjeringens tilbud i jordbruksforhandlinge­
ne, er hovedinnholdet en marginal endring blottet for
nødvendige reformer. Bøndene får fortsatt omkring 13
milliarder kr i overføringer, og importvernet koster nor­
ske forbrukere 7 milliarder kr, til sammen ca. 20 milliar­
der kr. Tingene går stort sett som før. Påstanden fra orga­
nisasjonshold om at Regjeringen svikter landet og bøn­
dene må betegnes som ren propaganda.
Vi i Fremskrittspartiet mener Regjeringen ikke gir
signaler til jordbruket om nødvendigheten av en kraftig
kursomlegging. Vi opplever likevel et sosialdemokratisk
forsøk, selv om det betyr mye ord og liten endring til å
bryte en negativ trend. En kompensasjonsordning i skat­
teligningen i den størrelsesorden det legges opp til, vil
ikke være tilstrekkelig til å forhindre at de prisforskjeller
250

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3744
vi i dag har mellom Norge og våre naboland, vil øke yt­
terligere når Agenda 2000 gjennomføres. EUs landbruks­
politikk har klare målsettinger om å redusere prisene
med 10 til 20 pst. de nærmeste år. Og når det anslås at
virkningen av full gjennomføring av Agenda 2000 blir
mer enn 1 milliard kr, betyr det at norske forbrukere må
belage seg på større prisforskjeller, slik at det blir enda
mer lønnsomt å handle matvarene f.eks. i Danmark og
Sverige.
Internasjonale avtaler burde også være en god anled­
ning til å fremtvinge helt nødvendige endringer i norsk
landbruk. I de forestående WTO­forhandlinger vil Norge
bli møtt med sterke krav om tollreduksjoner på land­
bruksprodukter, og i de mest ekstreme tilfeller kan toll­
satsene bli halvert. Rimi­Hagen og andre vil ikke unnlate
å ta inn matvarer som i andre land er billigere enn dem
som produseres her hjemme. Derfor bør de riktige grep
tas i nær fremtid, slik at næringen kan rasjonalisere, ef­
fektivisere og senke prisene lenger frem.
Vi ønsker ikke lenger at oljepengene skal bli brukt til
å slippe å ta upopulære avgjørelser og problemer med
omstillinger i landbrukssektoren. Landbrukets tillagte
distriktspolitiske oppgaver, slik som å sikre bosetting
utenfor sentrale strøk, har vært en til dels mislykket og
åpenbart kostbar måte å forsøke å oppnå dette på. Basert
på tilgjengelige tall fra OECD og Norsk institutt for land­
bruksøkonomisk forskning for perioden 1972 til 1996, er
et anslag for den samlede støtten på 900 milliarder kr
målt i 1996­kroner. I denne perioden forsvant nesten
halvparten av alle bruk her i landet.
Hva har så det norske folk fått igjen for å avstå fra
denne formuen? Skal en være velvillig, kan en si at land­
brukspolitikken er en meget dyr måte å bremse sentrali­
seringstendensene på her i landet. Men det vil være mer
riktig å hevde at man egentlig utarmer distriktene, gjør
dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv
og således bidra til å forsterke sentraliseringstendensene.
Mange konkurranseutsatte virksomheter finnes i distrik­
tene. Store deler av denne virksomhet kjemper en hard
kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen,
og verre vil det bli. I denne kampen må den i tillegg til
egne kostnader bære sin del av utgiftene til verdens dy­
reste landbrukspolitikk.
Landbruksnæringen vil gradvis bli utsatt for konkur­
ranse i årene som kommer, enten man liker det eller ikke.
Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redu­
sere ambisjonen om å styre bruksstrukturen i takt med
denne utvikling. Når landbrukets utøvere i tiden frem­
over må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholde­
ne legges til rette istedenfor å tviholde på et lite hensikts­
messig lovverk. Dette kan gjøres gjennom å redusere
omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å
være rasjonelt og effektivt. Jord­ og konsesjonslovgiv­
ningen står sentralt i dette bildet.
Landbrukspolitikken har kjørt landbruket opp i et
hjørne. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendoms­
rett, sin selvråderett og gjort avhengig av politikernes
gunst. De er blitt fratatt alle vesentlige eierfunksjoner av
politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik
at bøndene ikke fritt kan kjøpe eller selge landbrukseien­
dommer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet
høner eller antallet svin de ønsker å produsere, ikke kun­
ne begynne melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote
av staten og mye, mye mer. Den norske bonde er bastet
og bundet på hender og føtter av kvote­ og regulerings­
ordninger, og hvis de ikke følges, og han tenker og hand­
ler selv, blir han kriminalisert. Det er derfor et sterkt be­
hov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale end­
ringer av rammebetingelser for jordbrukets og bygdenes
samlede næringsliv. Det som etter vår mening må gjøres,
er å gi driftige bønder mer spillerom for egen utvikling
gjennom bl.a. å oppheve alle produksjonsbegrensninger,
oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyr­
hold, avvikle restriksjoner på salg av jord­ og skogeien­
dommer, oppheve konsesjons­, bo­ og drivepliktsbe­
stemmelsene osv. Og like viktig: Særlovgivningen
innenfor bondesamvirket begrenser konkurransen og
presser prisene oppover, og må derfor avvikles.
Ut fra det som er sagt, ønsker vi også å avvikle ord­
ningen med næringsavtaler, enten det gjelder en jord­
bruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. I en
nedbyggingsfase for støttetiltak kan bevilgningene fore­
tas over det ordinære statsbudsjettet. Vi fremmer forslag
om dette. Vi er også imot å gi en hel yrkesgruppe av næ­
ringsdrivende eksklusive inntektsgarantier et helt år
fremover. Vi har ingen hotellavtale eller byggmesterav­
tale.
Jordbruksavtalen er en omfattende og uoversiktlig
næringsavtale, en komplisert affære med stort byråkrati
koblet til helt uoversiktlige forhold, hvor kun noen gan­
ske få personer har den fulle oversikt når viktige detalj­
spørsmål blir avgjort. Til denne avtalen er knyttet over
100 tilskudds­ og støtteordninger som er kombinert med
et enormt og detaljert regelverk. Alle disse landbruksby­
råkratene som sysler med dette, må bøndene bære på ryg­
gen. Det er et sterkt bidrag til at rasjonelle, konkurranse­
dyktige og profesjonelle matvareprodusenter i Norge
glimrer med sitt fravær.
Deregulering og konkurranseeksponering vil være
nøkkelord dersom norsk landbruk skal ha livets rett i
noen større utstrekning i tiden som kommer. Vi er alle
interessert i en blomstrende og fremtidsrettet landbruks­
næring som kan stå på egne ben uten å belaste noen an­
dre i samfunnet. Svaret på hvor mange som har livets
rett, hvor brukene ligger og størrelsen på dem finner vi
ikke hos byråkrater og politikere, men gjennom en styrt
og gradvis eksponering av næringen for vanlige konkur­
ransevilkår.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag som er inn­
tatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Hedstrøm har tatt opp de
forslag han refererte til.
Randi Karlstrøm (KrF): Årets jordbruksoppgjør var
imøtesett med forventning og spenning fra Kristelig Fol­
keparti og sentrum, som hadde fått til et politisk kompro­
miss om landbruksmeldinga. Innstillinga innebar visse

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3745
justeringer i konsesjonsgrensa, la føringer for odelslovut­
valget, la opp til lette i vilkår for samdrift og gav en åp­
ning mot å satse mer på de bruk som lever av dette, enn
det statsråd Gjønnes hadde lagt opp til. Kompromisset
vektla likevel de mindre bruks store betydning for dis­
triktspolitikken og vektla behovet for gode vilkår for de
80 pst. av brukerne som i dag kombinerer jordbruksinn­
tekt med annen inntekt. Vi anså dette kompromisset som
viktig for næringa og svært viktig distriktspolitisk.
Stor var derfor skuffelsen da statens tilbud kom med
negativt utslag på inntektsmuligheter for ni av ti saue­
bruk og to av tre melkebruk. Bruk under 100 dekar som
er ryggraden i landbruket, har alle fått et negativt tilbud
som forskrekker. Jeg oppfatter dette som en uvennlig
tolkning av komiteflertallets syn da innstillinga om den
nye landbrukspolitikken ble behandlet.
Det er likevel godt og i tråd med kompromisset at Re­
gjeringa følger opp flertallets syn på skattefradraget.
Dette støttes sjølsagt av sentrum, og vi er glad for at dette
kommer på plass på riktig måte fra 2001. Men vi forut­
satte at skattefradraget, slik som innstillinga foreviser,
skulle gjøres fullt ut for år 2000, som en del av omstil­
lingsgrepet med skatt og målprisreduksjon. Det er deri­
mot ikke tilfredsstillende at Regjeringa halverer dette for
år 2000. En slik tolkning av meldinga og innstillinga
hadde vi ikke trodd var mulig da det står ordrett hvordan
dette skal gjøres. Spesielt vanskelig ble hele oppgjøret
når Regjeringa heller ikke putter noen friske penger inn i
ramma. Hvordan i all verden tenkte Regjeringa at den
skulle få med seg organisasjonene først og i etterkant
sentrum på et slikt opplegg?
Vi har nå erfart at i løpet av to uker har Stoltenberg­
regjeringa klart å bryte ned den tilliten, optimismen og
det pågangsmotet sentrumsregjeringa møysommelig
hadde bygd opp i forhold til landbruksnæringa og Byg­
de­Norge. Men rett skal være rett: Arbeiderpartiet bi­
drog sjøl til en forsterket optimisme ved at de stilte seg
bak landbruksmeldinga, og vi var sammen om flertalls­
merknader i innstillinga til landbruksmeldinga. På bak­
grunn av dette er det utrolig trist, og jeg vet at mange i
Arbeiderpartiets egne rekker hadde helt andre forvent­
ninger til oppgjøret enn det tilbudet som ble lagt på bor­
det fra deres egen regjering. Distrikts­Arbeiderpartiet
vant kampen om meldinga og innstillinga, og de urbane
sosialøkonomer i partiet vant oppgjøret.
Vi er enig i og viser til lang praksis for at Regjeringa
ved brudd i forhandlinger fremmer statens opprinnelige
tilbud som forslag fra Stortinget. Vi vil fastholde dette
som en hovedregel og normal praksis. Imidlertid må vi
presisere og understreke at ved forhandlingene i år var
det en helt spesiell situasjon da Stortinget like før hadde
behandlet hovedlinjene i en framtidig landbrukspolitikk
gjennom behandling av St.meld. nr. 19 for 1999­2000,
Om norsk landbruk og matproduksjon.
Etter at Regjeringas tilbud ble lagt fram, har de i reali­
teten ikke vist vilje til å rikke seg en millimeter, verken
når det gjelder rammer eller skattegrep for år 2000. Vi er
flere som har undret oss over hva strategien til Arbeider­
partiet egentlig var, hvis den ikke var å få subsidiær støt­
te fra Høyre i siste runde. Hva var det som gikk galt?
Hvilken taktisk feilbedømming begikk regjeringa Stol­
tenberg hvis den hadde til hensikt å få avtaler med parte­
ne eller med sentrumspartiene? Eller var strategien å få
alle på plass med rå maktbruk og trusler om å gjøre alt
mye verre om vi ikke ble med på det?
Min vurdering er at enten ville ikke Arbeiderpartiet,
eller så har de utøvd et dårlig stykke politisk håndverk i
forhandlingene. Uansett, dette er bare trist for det for­
håpningsfulle politiske kompromisset, det er trist for næ­
ringa og for den delen av verdiskapingspotensialet og en­
tusiasmen som nå er skuslet vekk. Jeg skulle gjerne ha
sett at sentrum var uten dette nærings­ og distriktspolitis­
ke valgkampkortet ved neste stortingsvalg. Dette oppgjø­
ret gjør meg bare trist og motløs.
Arbeiderpartiet er bitter på sentrum, ifølge flere ut­
spill i media. Ja, angrep er det beste forsvar. Men det
hjelper så lite på situasjonen. Jeg forstår at det er forbit­
relse i Arbeiderpartiet, sjøl om den nå rettes mot oss, for­
di jeg vet at det egentlig er en intern forbitrelse i Arbei­
derpartiet over at den politiske ledelsen i statens delega­
sjon skuslet bort denne muligheten til å iverksette det po­
litiske kompromisset med sentrum. Vi kan ikke godta
denne uvennlige tolkningen av kompromisset av 9. mai.
For oss i sentrum var ikke dette politiske kompromisset
en avtale om sekundær støtte.
Regnestykket er blitt en het sak i etterkant av forhand­
lingene. Dette har tatt litt oppmerksomhet fra de store
linjene, men saka i seg sjøl har etter hvert blitt en viktig
krig om virkelighetsbeskrivelse og skyldspørsmål. Her
spilles det på fordommer mot landbruksorganisasjonene,
at de alltid har regnet seg fram til hva de vil. Jeg reagerer
veldig sterkt på at landbruksministeren ikke bare er uenig
i landbruksorganisasjonenes beregninger, men regelrett
beskylder dem for å jukse.
I virkeligheten er det Regjeringa som har endret reg­
nemåte undervegs, slik at et minus blir et pluss etter at en
har sett bort fra at en har tatt bort 200 mill. kr som bøn­
dene har fått i tidligere avtaler til utkjøp av melkekvoter.
Jeg har selv deltatt i dette oppgjøret i flere år og tror jeg
kjenner maktspillet rundt tallgrunnlag og utregninger
ganske godt. Her har vel alle parter sine metoder for
framstilling, men ingen slår staten i framstillingsteknik­
ker. Det har jeg lært. Når deres maktposisjon nyttes til å
framstille bøndene som dumme i tillegg, fordi de ikke
forstår forskjell på pluss og minus, er dette et spill vi ikke
kan delta i. Jeg er klar over at dette er harde ord, men
noen må fortelle at keiseren ikke er kledd i 9. mai­klær.
Nei, keiseren er naken. Så får de som vil, lukke øynene
og tro på landbrukshoffets uttalelser: Se hvor fin han er,
og bonden får pluss 5 000 kr! Selv om vi ikke blir enige
om hva som måtte være rett, bør en kunne komme fram
til en enighet om hvordan dette skal regnes, og det må
regnes på inntektsmuligheter, fordi det er det som er mål­
settinga i landbruksmeldinga.
Det var veldig positivt under forrige oppgjør, da jord­
bruket presset staten til å øke målprisen på sauekjøtt ve­
sentlig, og at jordbruket faktisk lyktes med å få ut denne
prisen. Det er altså ikke slik at målprisene automatisk

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3746
ikke oppnås, slik det kan høres ut på diskusjonen rundt
regnemåten. Alt er ikke bare luft.
En viktig kritikk av statens opplegg går ut på at det i
praksis etter all erfaring vil øke overproduksjonen i land­
bruket og svekke muligheten til å ta ut målpris. Avstan­
den mellom inntektsmulighetene og det som i praksis er
mulig å få ut av markedet, vil dermed øke. Ved den reg­
nemåten departementet har lagt seg på her, har de en
egeninteresse i å øke overproduksjonen for å få til et pris­
fall for å få et gunstigere utgangspunkt for å måle inn­
tektsutvikling ved neste avtale. Dette er et nakketak på
næringa som heller ikke bidrar til å øke inntekter på går­
dene til tross for økt produksjon pr. driftsenhet. Man set­
ter jordbruket til å grave sin egen økonomiske grav.
Oppgjøret straffer sliterne i norsk landbruk. De som
møysommelig har bygd opp et 12­14 kyrs bruk i håp om
å skaffe en årsinntekt på det, er nå svært usikker på sin
framtid. Jeg tror ikke det bare skyldes sentrums og fagla­
genes orientering. De kan regne selv. Likeså de som har
bygd opp et allsidig bruk med flere husdyrproduksjoner.
Den store skuffelsen var at det var veldig liten vilje til å
endre på disse skjevhetene.
Behovet for omstilling nevnes ofte som en tryllefor­
klaring på alt som ikke er greit i dette oppgjøret. Spørs­
målet er ikke om en trenger omstilling, men hvordan og
hvor fort. Ting tar tid, og det tar tid også å omstille. Man
kan heller ikke omstille 75 000 småbedrifter fra et depar­
tementskontor med diktat. Hvis behovet for omstilling er
så stort, er det jo desto viktigere å ha en konstruktiv dia­
log med næringenes organisasjoner og utøvere. Jeg opp­
lever oppgjøret som en kortsiktig tenkning rundt omstil­
ling av 75 000 småbedrifter. Dette opplegget motiverer
ikke, men det skaper derimot frykt og usikkerhet, og det
var det vi ikke trengte nå.
Turisme er også nevnt som en tilleggsnæring. Men
selv her vet vi at vi har store problemer med å få god
lønnsomhet. Det krever mer markedsføring og mer per­
feksjonering, og det tar tid. Spesielt for næringssvake
områder vil det ikke være annen mulighet enn et 12 kyrs
bruk eller 80 vinterfôrede sauer. Opplegget blir så brutalt
for dem som sitter i næringssvake områder med 12 kyr
og får beskjed om at de ikke har en framtid i denne næ­
ringa heller. De ser ingen omstillingsmuligheter på kort
sikt. De føler seg sviktet. Kunne vi ikke unngått dette?
Alt er ikke tapt selv om noen muligheter er tapt. Som
landbruksministeren ser også jeg store nærings­ og verdi­
skapingspotensialer på gårdene, i landbruket og i Bygde­
Norge. Det er viktig framover å ta vare på de gode mulig­
hetene. Vi i Kristelig Folkeparti vil gi full støtte til arbei­
det med verdiskapingsprogrammet og håper departemen­
tet lykkes med å gjøre dette brukerorientert, og at det gir
faktisk støtte til å øke verdien også på 12 kyrs bruk som
vil skape noe mer av råvarene sine. For all del: Hold kon­
sulentfirmaene unna.
I all framtid vil det være viktig å produsere mat i Nor­
ge, selv på de områder som ikke er høyeffektive. Det er
noe grunnleggende i all natur­ og ressursforvaltning i en
verden med stadig økende befolkning og stadig redusert
produksjonskapasitet.
Til slutt vil jeg fremme mindretallsforslagene fra
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Presidenten: Representanten Karlstrøm har tatt opp
de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunnar Breimo (A): Jeg vet ikke om jeg skal driste
meg til noe humoristisk i denne sammenheng. Men jeg
satt og tenkte da man ble beskyldt for utroskap, på man­
nen som gav uttrykk for at han hadde store nok proble­
mer med å være tro om han ikke skulle være utro også.
Det passer vel kanskje i denne sammenhengen.
Jeg synes nok at representanten Karlstrøm tegnet et
veldig dystert bilde av situasjonen, for det er ikke slik et­
ter dette oppgjøret, tross alt -- og det må Karlstrøm også
kunne innrømme -- at det bare er å slå av lyset over det
ganske land. Det er ikke engang begynnelsen til en slik
utvikling. Jeg tror at hvis vi ikke foretar oss noe, vil man
kanskje fortere komme i den situasjonen.
Jeg har et par spørsmål. Det gjelder det med skattefra­
draget og full virkning for hele året. Der har jeg i et inn­
legg gitt uttrykk for at leser man bare siste passusen i det
avsnittet, kan man tolke det dit sentrumspartiene gjør.
Men hvis man går inn og ser sammenhengen dette står i --
jeg gikk selv på den smellen og misforstod, jeg leste bare
den biten da jeg ble spurt av en journalist -- vil man se at
det ikke kan tolkes på annen måte enn slik departementet
gjør. Mitt spørsmål blir da: Hva er det som egentlig tilsi­
er at man skulle mene på den måten å gi flere hundre mil­
lioner kroner til denne næringen, uten noe slags vederlag,
for det vil jo bli konsekvensen?
Så vil jeg også spørre: Kan ikke Randi Karlstrøm inn­
rømme iallfall at hvis man legger faktiske inntekter til
grunn og skattefradraget, blir det et pluss generelt sett?
Randi Karlstrøm (KrF): Nå er det slik at mange
ikke har råd til å skru av lyset heller. Mange er jo bundet
opp i gjeld i landbruket, så de kan jo ikke bare slutte. Jeg
ser heller ikke det store poenget i det å tyne bøndene
lengst mulig for å se hvor lenge de holder seg i næringen.
Jeg synes signalene er ganske tydelige fra det vi har fått
fra praktikere, som har regnet på hva dette har å si for
dem selv, hva slags faktisk utslag det har og hvordan de
vurderer sin situasjon og sin framtid. Det tar jeg faktisk
på alvor.
Når det gjelder skattefradraget og operasjonen der,
har det i hele vinter når dette har vært diskutert, vært
snakk om at man skal ha det fra 1. januar år 2000. Dette
er en engangsoperasjon, og det var en del av den opera­
sjonen å innføre skattefradraget samtidig som man redu­
serte målprisene. Og det å redusere målprisene er ganske
vanskelig for landbruket å gå inn på, men i den operasjo­
nen er det da en gest med det at man får det gode først --
altså skattefradraget kommer, full pakke år 2000. Det
har hele tiden vært snakket som om det var dealen, det
var avtalen.
Jeg reagerer veldig på at man så lett omtaler den for­
skjellen mellom inntektsmuligheter som er fremforhand­

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3747
let året før, og de faktisk oppnådde prisene. For hvis
man hele tiden tar utgangspunkt i hva man faktisk har
oppnådd, viser det seg at man faktisk har tatt fra jordbru­
ket, eller man underslår på en måte det de har forhandlet
seg til året før. Man må ikke blande. Når man regner,
bør man være konsekvent med å snakke om inntektsmu­
ligheter eller faktisk utvikling, og så må man navngi det
med rette ord og ikke blande de to regnemåtene for å fin­
ne den framstillingen som passer best.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil i likhet med Brei­
mo også komme inn på skattegrepet.
Fremskrittspartiet var imot denne kompensasjonsord­
ningen i skatteligningen, fordi vi ser på bønder som selv­
stendig næringsdrivende, og vi vil at alle selvstendig næ­
ringsdrivende skal ha lik behandling skattemessig. Men
Kristelig Folkeparti hadde en annen oppfatning. Dess­
uten oppfattet vi det slik at dette ikke bidrog til å løse
noen strukturproblemer i landbrukspolitikken. Men
Kristelig Folkeparti var også, som representanten nevnte,
enig i at man skulle ha denne ordningen, og at den skulle
gjelde for hele året. Og da kom jeg til å tenke på at i en
god del utkantkommuner i Norge er kanskje et sted mel­
lom 10 og 20 pst. av de som skatter til kommunen, bøn­
der. Vi vet jo at inntektsskatten er totalt 28 pst., og så
vidt jeg husker, er over halvparten av dette beløpet til
kommuner og fylkeskommuner. Og det vil jo bety at en
rekke utkantkommuner vil få reduserte inntekter på
grunn av denne ordningen. Vi vet jo at kommuner og
fylkeskommuner i Norge har hatt store problemer -- ja, i
fjor var det vel samlet underskudd på 12 milliarder kr.
Og mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti blir da: Hvordan
ønsker man å kompensere for dette inntektsbortfallet til
kommuner og fylkeskommuner?
Og så var det jo en annen mening med dette skattegre­
pet, og det var at man skulle få økt rekruttering i en del
kommuner. Men vil det ikke være sånn at en del hobby­
bønder og deltidsbønder som sitter med noen teiger her
og der, nå vil sitte med dette fordi det vil lønne seg for
dem, for de får mindre skatt? Hvordan ser Kristelig Fol­
keparti på den problematikken, og vil de intensjonene
som Kristelig Folkeparti har i landbrukspolitikken, bidra
i den retning?
Randi Karlstrøm (KrF): Litt av tankegangen bak
skattegrepet er jo det at man skal hjelpe folk med å klare
seg sjøl. Og landbruket er jo en lavinntektsnæring, og
det er det i de fleste land. Det er ikke sånn som med fis­
keri, der man kan ta den store lotten. Dette er en lavinn­
tektsnæring med forholdsvis lav avkastning på kapitalen.
Blant annet har Tyskland en slik ordning der man har et
skattefradrag. De første 200 000 man tjener kan man
bruke til å leve på.
Et annet alternativ var at man kunne øke budsjettstøt­
ten. Man kan jo også kombinere begge deler. Men jeg
tror faktisk det var et nødvendig og et riktig grep å gjøre.
Når det gjelder dette med skatteinntektene i kommu­
nene, har ikke dette noen direkte innflytelse på skatteinn­
tektene i kommunene, for de fleste kommunene er jo
minsteinntektskommuner der det er skatteutjamning. I
tillegg beregner man jo skatteinntektene til kommunen
på en slik måte at dette ikke vil slå direkte inn.
Ivar Kristiansen (H): Ordet trist har gått veldig mye
igjen i dagens debatt, og ikke minst rakk representanten
Karlstrøm å benytte ordet opptil flere ganger.
Jeg synes at mest trist er det jo at det ser ut til, hvis re­
presentanten Karlstrøm er representativ for sentrum, at
man har valgt å melde seg ut av hele landbruksdebatten.
Man har samtidig valgt å fri seg fra Gjønnes, som har far­
skapet til landbruksmeldingen, og som helt klart slo fast
at norske matvarepriser måtte ned på grunn av våre
WTO­forpliktelser. Og det er trist at man ikke fra sen­
trums side anviser en eneste ambisjon annet enn mer
penger. Men jeg har ikke sett 50 flate øre mer fra sen­
trumspartiene i denne debatten enn det som Regjeringen
og Høyre subsidiært kommer på bordet med.
Det er forunderlig at man fra Kristelig Folkeparti vel­
ger å bruke hovedinnlegget til å fokusere på bruk opp til
100 dekar. Og det er forunderlig at man ikke bruker ett
sekund på å nevne behovet for lavere matvarepriser, og
at man ikke bruker ett sekund på å fokusere på hvordan
man skal få bukt med overproduksjonsproblematikken
og få en balanse i markedet. Men det jeg registrerer, er at
man akter aktivt å rendyrke en politikk som viderefører
overproduksjon, og som skaper ytterligere pessimisme
hos norske bønder.
Hvorfor ønsker ikke Kristelig Folkeparti i en situasjon
hvor kapasiteten i norsk landbruk må noe ned, å priorite­
re bonden som henter sin hovedinntekt fra gården? Men
jeg registrerer at heller ikke sentrumspartiene til denne
bonden bidrar med 50 øre mer enn Regjeringen og Høyre
bidrar med.
Randi Karlstrøm (KrF): Nå tror jeg kanskje ikke at
representanter fra Høyre er helt enig i den virkelighetsbe­
skrivelsen, for jeg syns Gabrielsen hadde andre kommen­
tarer når det gjaldt om Arbeiderpartiet fulgte Gjønnes, el­
ler om vi fulgte Gjønnes.
Når jeg omtaler disse brukene på under 100 dekar, er
det fordi det er en gruppe på 32 000 private næringsdri­
vende i Norge som driver bruk på den størrelsen, og de er
ganske viktige for næringsstrukturen i veldig mange byg­
der over hele landet. At de får et negativt signal i denne
avtalen, føler jeg blir veldig galt, for flere av disse driver
faktisk heltidsvirksomhet på brukene. Det er vanskelig i
avtalen å treffe godt, det skal jeg innrømme, og derfor
bør man kanskje være litt forsiktig med de grep man gjør
i en avtale, for det kan fort virke for -- la meg bruke ordet
brutalt. Mange vet ikke hvordan de skal klare å skaffe
seg inntekt framover; bl.a. de som bor i en del nærings­
svake områder, har ikke andre alternativ.
Når jeg ikke snakker så veldig mye om å få matvare­
prisene ned, er vel ikke det helt riktig. Jeg følger helt
Gjønnes' opplegg. Poenget med skattegrepet var jo at det
skulle gjøres sammen med målprisreduksjoner. Det var
jo det som var poenget. Så Gjønnes var i høyeste grad
opptatt av det. Kristelig Folkeparti var i høyeste grad

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3748
opptatt av at vi skulle lykkes i dette oppgjøret -- og det på
en måte som også ble en god måte for næringa.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg føler at sjelden har det
vært en mer dyster stemning i denne salen. Nå har jo ikke
jeg vært her i så mange år, men jeg kan ikke huske det
har vært et så dystert bilde knyttet til en næring -- og det
før Senterpartiet har hatt ordet! Men jeg må jo si at det
denne våren har vært nærmest et landbrukspolitisk vår­
slipp. Yrheten var meget stor hele vinteren. Bondelaget
hadde prisverdige initiativ i de fleste fylkene, der vi had­
de meget interessante og givende debatter med mange
bønder til stede. Vi hadde innstillingen til landbruksmel­
dingen, St.meld. nr. 19, med saksordfører Breimo. Vi har
nå innstillingen om jordbruksoppgjøret med den samme
saksordføreren. Verdien av den innstillingen vi hadde da
vi behandlet St.meld. nr. 19, er med den innstillingen
som nå foreligger, lik null.
Jeg sa i mitt innlegg den 9. mai at de klamme omfav­
nelsene som sentrum og Arbeiderpartiet der stod for, var
noe av det mest naive skuespill jeg noensinne hadde sett.
Hvis man virkelig trodde at det ut fra det skulle være mu­
lig å få til et landbruksoppgjør som disse to partene kun­
ne slutte seg til, så må jeg si at da levde man totalt i nai­
vitetens verden.
Det var applaudering fra organisasjonene i vår for det­
te fantastiske forliket. Organisasjonene kunne ikke få
hyllet det nok. Verdien av det ser vi nå -- det er verdt null.
Aldri i mine sju år på Stortinget har jeg sett at to parter
som så ut som turtelduer halvannen måned tidligere, har
hatt en innstilling hvor de bare slår hverandre i hodet
med sitater fra den forrige innstillingen, hvor de ikke var
uenige om én setning. Det er trist at ikke arbeiderpartire­
gjeringen lyttet til forhenværende saksordfører Hanssen
og trakk den meldingen slik at vi kunne hatt en reell be­
handling av norsk landbrukspolitikk for de neste år.
Men hvem er det som er blitt lurt av Arbeiderpartiet
og sentrum? Det er det ikke min jobb å gå inn og prøve å
skille på engang, det ser ut til at de greier å klore ut øyne­
ne på hverandre på en aldeles utmerket måte -- og da blir
det få klarsynte til stede etter at de er ferdig med det. De
som er blitt lurt, er selvfølgelig først og fremst bøndene,
som representerer en næring som har behov for langsik­
tighet i forhold til det de skal til med. Nå har man altså
ikke en landbrukspolitikk, etter mitt skjønn, som er ned­
felt i en stortingsinnstilling som er noe å støtte seg på når
en ser de tolkningalternativene som foreligger, og som en
kan lese i dagens innstilling. Det er svart­hvitt. Og dette
såkalte ekteskapet tror jeg vi herved skal anse som ikke
inngått.
Det er selvfølgelig også fristende i dag å ta fram en
del sitater, ikke minst fra saksordføreren, men jeg skal la
det ligge; jeg har bare ti minutter -- hadde jeg hatt en time
eller to, kunne jeg jo tatt fatt på det. Men en ting vil jeg
allikevel ta med. I dagens lederartikkel i Nationen kan
man lese at Arbeiderpartiets Breimo den 20. mai mente
at tilbudet i forhandlingene brøt med Stortingets vedtak --
og det sier en representant for regjeringspartiet -- og i dag
forsvarer han det heltemodig, men sier likevel i en re­
plikkordveksling at Arbeiderpartiet var villig til, gjen­
nom forhandlinger med sentrum, å dempe de største ut­
slagene av strukturvirkningene av Regjeringens eget for­
slag. Det syns jeg kanskje er litt spesielt å si i en debatt
der saksordføreren, fra regjeringspartiet, i hvert fall skal
prøve å forsvare det som måtte komme. Men det skils­
missebrevet som vi i dag behandler, er det etter mitt
skjønn ingen grunn til å lage en dyster stemning rundt.
Den eneste muligheten norsk landbruk har, er at vi tar
vekk det bindet vi har for øynene, tar skylappene til side
og lager en politikk beregnet på virkelighetens verden og
ikke luller oss inn i forestillinger som ikke forefinnes. Et­
ter mitt skjønn bør vi avvikle forhandlingsinstituttet. Når
Høyre i kveld likevel kommer til å stemme imot det, er
det ikke fordi næringspolitisk talsmann er imot det, men
vi har ikke debattert temaet. Jeg vil undres om vi etter
dette til neste år vil gå inn for å beholde det. Jeg registre­
rer også at kombinerte bønder og stortingsrepresentanter
i Arbeiderpartiet nå begynner å komme på tanker som er
interessante.
Men hva mener så Høyre om landbrukspolitikken, om
det som er materialisert i den proposisjonen som vi i dag
har til behandling? Ja, da har vi altså valgt ikke å kaste
blår i øynene på de næringsutøverne som står i den næ­
ringen. Det er en 70 000 -- 75 000 årsverk som er knyttet
til dette. Spørsmålsstillingen vi etter mitt skjønn må ha,
er: Hvordan skal vi innrette denne næringen for å møte
de utfordringene vi har i framtiden? De utfordringene vi
står overfor, er vel kjent for alle i denne salen. De er ned­
felt i St.meld. nr. 19, beskrevet av Gjønnes på en aldeles
grei og objektiv og fornuftig måte, der det står at vi må
møte forbrukernes krav om lavere priser. Hvorfor må vi
det? Er det fordi det er veldig viktig for oss å få ned mat­
vareprisene? Selvfølgelig er det hele den virkeligheten
som omgir oss i våre naboland; der faller prisene på disse
produktene. Den grensehandelen vi nå opplever, er først
og fremst et problem ikke for handelsstanden i Østfold,
men for den norske bondestanden. Derfor må vi legge det
til grunn.
Konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddelin­
dustri er helt avgjørende for titusener av arbeidsplasser i
de samme distriktene. Det må vi også ta hensyn til. Vi
må få et jordbruk som produserer i balanse, og vi har
WTO­forhandlinger å ta hensyn til. Vi kan ikke fristille
oss fra den virkeligheten som det er. For å lage en poli­
tikk for å nå de målene må man selvfølgelig, som når
man lager en omelett, knuse noen egg. Det er jo kul umu­
lig å få gjort kursendringer uten at man for å komme på
den nye kursen må bort fra den gamle, og da betyr det
selvfølgelig en omfordeling mellom dem som er i land­
bruket pr. i dag. Og da må man foreta prioriteringer mel­
lom dem som etter mitt skjønn driver mer hobbypreget
enn andre. Så får man velge hva man vil.
Så er jeg klar over at det er andre hensyn å ta i land­
brukspolitikken enn bare til den enkelte bonde. Man
snakker om sysselsetting, bosetting, miljø, beredskap,
kulturlandskap osv. Det andre spørsmålet vi må stille, er:

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3749
Er det slik at det for all framtid er gjennom liter og kilo
til norske bønder at vi kan oppnå disse målene? Svaret er
selvfølgelig nei. I år 1900 var det altså 500 000 bønder, i
1950 var det 300 000, i år 2000 er det 75 000, og om
femten år -- hvis vi følger St.meld. nr. 19 fra sentrumsre­
gjeringen, er det 35 000 bønder. Da sier det seg selv at
det er ikke disse 35 000 bøndene som kan opprettholde
bosettingen i Distrikts­Norge. Da må vi være villig til å
se på alternative anvendelser av noen av disse kronene
for at vi i de samme distriktene kan få arbeidsplasser som
står seg mot framtidens utfordringer, som også distrikte­
ne i Norge vil stå overfor.
For Høyre er det derfor gledelig at vi har fått inn fler­
tallsmerknader som sier at departementet fram mot jord­
bruksoppgjøret i 2001 skal se på om vi kan ha en mål­
oppnåelse med alternativ anvendelse av dette.
Man må jo spørre seg: Har landbrukspolitikken i dette
landet vært vellykket, når man ser på de parametrene
man har vært enige om skal oppnås? Da er det veldig
vanskelig å si at det har vært meget vellykket. Når man
ser på det antall milliarder man har brukt, er det ganske
åpenbart at det er mange av de målsettingene man har
hatt, som man ikke oppnår. Man luller seg etter mitt
skjønn for lenge inn i en forestilling om at landbruket
skal løse alle disse oppgavene. Det vi må gjøre, er å sør­
ge for at vi har en strukturutvikling som minst har det
tempoet som det legges opp til her, og da betyr det kort
og godt at folk som driver hobbypreget virksomhet, får
finansiere det med andre ting enn over statsbudsjettet. Vi
kan ikke holde på med å bruke offentlige midler for å fi­
nansiere folk som synes det er festlig å ha 15 sauer gåen­
de rundt huset. Hvorvidt folk har 15 sauer eller samler på
frimerker, er skattebetalerne totalt uvedkommende.
Når det er slik at de som i dag og i kveld ringer inn,
folk som driver med to årsverk innenfor kjøttproduksjon
og melk, og irriterer seg grønne over naboer rundt som
driver hobbypreget virksomhet og har økonomisk utbytte
langt mer enn det de selv har, og når det er slik at nesten
halvdelen av norske bønder har næringsinntekt på 36 000
kr og mindre, så må en jo forstå at det er jo ikke dette
som bærer distriktene. Og hvis vi ikke tar i bruk de struk­
turgrep, de teknologiske utviklingsmulighetene som lig­
ger i bygdene, kommer vi til å dø en stille død, de av oss
som bor på bygdene.
Til sentrum vil jeg bare si helt til slutt: Jeg kan ikke
begripe, etter den retorikken og sigarføringen, at man
ikke har evnet å fremme et forslag til endring av de fire
kapitlene i statsbudsjettet som har med landbruksmeldin­
gen å gjøre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjell Opseth (A): Det er ikkje noko nytt for oss som
har opplevd representanten Gabrielsen i salen her, at han
og Høgre som regel har dei rette svara på det meste -- i
deira eigne auge, vel å merke.
Men dersom vi tek utgangspunkt i St.meld. nr. 19, må
representanten Gabrielsen vere samd i at den la til rette
for ei utvikling i retning av det som også Høgre ønskjer,
nemleg at dei som har landbruk som hovudyrke, skulle få
ein større del av dei overføringane som vi yter tilskot til i
dag og i framtida. Dersom det er nokon som har hoppa
av St.meld. nr. 19, må det vere sentrumspartia. For det er
nettopp den retninga oppgjeret no har, nemleg at vi må
prioritere overføringane i retning av dei som har dette
som yrke, eller som i alle fall har den vesentlege delen av
inntekta si frå landbruksnæringa.
Høgre vil avvikle forhandlingsinstituttet. Eg må ærleg
vedgå at etter det som har hendt i år, begynner òg eg å
stille spørsmål om det er den rette måten å gjere det på i
framtida. Det kunne vere greitt å få vite om Høgre har
gjort seg nokon tankar om kva som skal kome i staden.
Ansgar Gabrielsen (H): At Høyre har de rette svare­
ne i egne øyne, kan ikke komme som noen overraskelse.
Og tidvis kan man få det inntrykk også når man hører
Opseth, at han ikke er helt ubesnæret av egne utsagn.
Når det gjelder retningen på norsk landbrukspolitikk,
er den beskrevet i St.meld. nr. 19. I tillegg til å ha lest
meldingen har jeg reist land og strand rundt sammen med
bl.a. Gjønnes, hans statssekretær og hele hans horde fra
Landbruksdepartementet, og jeg har debattert dette
sammen med Bondelaget og med daværende saksordfø­
rer Hanssen. Det var noen svært trivelige seanser vi had­
de. Vi var selvfølgelig ikke enige om alt, men det var tri­
velig og lærerrikt -- i hvert fall for meg.
Det som er helt sikkert: I St.meld. nr. 19 anvises det
ingen kurs tilbake fra en strukturutvikling som har det i
seg at det går sju bruk ut av produksjon hver dag, og at
det er en avgang på 2 500 årsverk. Det er vanskelig ob­
jektivt å fastslå om den vil resultere i 2 700 eller i 3 100 i
en periode, om det vil bli mer enn disse 2 000.
Men det er ingen tvil om fremskrivingen av strukturen
i norsk landbrukspolitikk, basert på St.meld. nr. 19 -- det
er bare spørsmål om man skal bruke 12 år, 15 år eller 17
år på å komme dit. Det er tempoet vi diskuterer, ikke
«om». Det er ingen innstillinger på hele 1990­tallet om
norsk landbrukspolitikk som jeg kan se peker tilbake til
den virkelighet som en gang var, men det er noen som
prater som om det er det de gjør. Det er det inntrykk en
får når en hører at e­mailen nesten har brutt sammen i
dag, og telefonene, og når de refererer til folk de har
snakket med i salen -- det er som om de har lansert en al­
ternativ vei. Det er ikke gjort. Vi diskuterer ikke retning,
vi diskuterer tempo.
Presidenten: Før Gabrielsen går ned: Presidenten er
litt usikker på om forslagene fra Høyre er tatt opp.
Ansgar Gabrielsen (H): Det er ikke gjort. Jeg tar
herved opp Høyres forslag.
Presidenten: Representanten Gabrielsen har da tatt
opp de forslagene han refererte til.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg kan forstå at represen­
tanten Gabrielsen er utålmodig, for norsk landbrukspoli­
tikk rikker seg omtrent ikke av flekken. Det er ett steg

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3750
fram og to tilbake. Selv om han er ny i denne komiteen,
har han grunn til å være utålmodig.
Men én ting kan være positivt ved at det går så lang­
somt: Da må vi regne med at det relativt raskt vil frem­
tvinges nye initiativ for å endre politikken, på grunn av
internasjonale forhold, WTO osv., som Gabrielsen var
inne på.
Det er også positivt, sett fra vår side, at man neste år
kan regne med at Høyre støtter Fremskrittspartiets for­
slag om å avvikle ordningen med jordbruksavtaler, et
forslag vi har fremmet i hele denne perioden. Vi har gått
foran, trukket opp løypa og bidratt til å fjerne en del
gammel vanetenkning og noen hellige kuer -- og tatt be­
lastningen med det. Så kommer de andre etter.
Men hvorfor skal alltid vi her i Norge være den dårlig­
ste gutten i klassen? Vi ser at det i Norden og ellers i Eu­
ropa er konkurransepolitikken som kommer hele veien.
Til og med Finland, som har langt dårligere økonomi enn
Norge, er nå inne i en kraftig strukturendring innenfor
landbrukssektoren. De skjønner at det er nødvendig. De
kan ikke fortsette i de gamle sporene og betale det dette
koster, når det ikke egentlig er nødvendig. Det er ikke
noen fornuftig politikk på sikt heller, sier man i stort sett
alle andre land.
Så noe annet -- jeg regner med at vi får støtte fra Høy­
re til neste år: Vi har en annen lov som også gjør mye
vondt på landbrukssektoren, og det er omsetningsloven.
Konkurransetilsynet sa i sin årsmelding for 1999 at den
bidrar til langt høyere matvarepriser i Norge enn det som
er nødvendig, fordi den hemmer konkurransen. Da ten­
ker jeg på den interne konkurranse -- vi har jo et tollba­
sert vern. Kan vi regne med at Høyre internt vil jobbe
med denne saken, slik at vi kan få støtte fra Høyre også
når det gjelder å avvikle omsetningsloven?
Ansgar Gabrielsen (H): La meg si i forhold til dette
med å støtte og ikke støtte: Hvis vi skulle komme til at
her bør noe gjøres annerledes, er det primært ikke for å
støtte noen som helst, da er det fordi vi mener at det er
rette måten å gjøre det på. Det at Fremskrittspartiet har
dette standpunktet, verken påskynder eller forsinker en
slik prosess.
Jeg vil betegne det som ikke riktig det som Hedstrøm
sier, at strukturutviklingen i norsk landbruk står på stedet
hvil. Det er feil. Det er bare å lese statistikk, så ser man at
bruksstørrelsen øker år for år, man ser utviklingen når det
gjelder antall årsverk osv. Der er det definitivt en utvik­
ling.
Skal man gjøre endringer i en hel næring, som omfat­
ter så mange enkeltindivider, kan man ikke ta 180° ­ven­
dinger. Fremskrittspartiet har spesialisert seg på dette
med at hvis man i 100 km fart framover plutselig bråven­
der uten egentlig å stoppe, så er man på vei andre veien.
Så enkelt er det ikke. Her har man tross alt en del man
skal ta hensyn til.
Når det gjelder omsetningsloven og reguleringen:
Omsetningsrådet, i all sin prakt, kan vel ikke akkurat sies
å være det mest vellykkede vi har. Jeg mener definitivt at
flere av de produksjoner som i dag er strengt regulert i
forhold til omsetning, burde frigis -- definitivt. Jeg ser in­
gen grunn mot det, og jeg registrerer at også produsente­
ne innenfor kraftfôrkrevende produksjoner begynner å
komme på disse tankene.
Jeg fikk ikke besvart siste del av Opseths spørsmål,
om hva jeg vil ha isteden for jordbruksforhandlinger. I
debatten om statsbudsjettet, i desember, vil jeg prioritere
dette opp mot alt mulig annet og legge visse føringer for
hvilke premisser Regjeringen skal legge til grunn når de
fordeler disse tingene -- i en alminnelig landbrukspolitisk
debatt, ikke i en slik sandpåstrøingsaffære som vi har nå.
Jon Lilletun (KrF): Høgre sine representantar har
vore veldig opptekne av at det er mykje «tristhet» her i
dag. No er jo ikkje dette ei mentalhygienisk øving, og eg
er ikkje veldig forundra over at ikkje representanten Ga­
brielsen er trist, for han har fått tilbake Arbeidarpartiet så
nær seg som han ikkje hadde tort å håpe på sjølv då han
brukte store ord då vi diskuterte her den 9. mai. Så at han
har ein god kveld, det er ikkje noko overraskande.
Han snakka om den feststemninga som hadde vore ute
i landet då ein debatterte landbruksmeldinga. Det er ein
fenomenal jobb som er gjord med førebuinga til meldin­
ga, med dei debattrundane som har vore, der mange har
delteke, med behandlinga her i Stortinget, og det var i
ferd med å verte skapt ein optimisme. Og så seier Gabri­
elsen og andre: Det er heiltidsbøndene vi ville støtte den­
ne gongen. Men heller ikkje dei får støtte i dette oppleg­
get! Det vi ser no, er at melding etter melding -- seinast i
kveld på Dagsrevyen -- tyder på at dei som driv på heil­
tid, faktisk går ned i inntekt dei òg. Er det feil, etter re­
presentanten Gabrielsens meining, eller er det slik?
Og kva med kombinasjonsbrukarane -- meiner repre­
sentanten Gabrielsen at det berre er spekulasjon at ein
driv fleire produksjonar, eller kan det vere at ein utnyttar
ressursgrunnlaget på ein god måte? Og med den naturen
vi har, vil vi nokon gong kunne produsere like billig i
heile landet som ein kan i nabolanda våre, f.eks. Dan­
mark? Representanten Gabrielsen har vore med og sagt i
innstillinga at vi skal ha eit levedyktig landbruk i heile
landet.
Så til slutt ei lita filosofisk vurdering. Det er heilt rett,
det representanten Gabrielsen seier, at Arbeidarpartiet
ikkje på mange år har klart å få eit landbruksoppgjer i
hamn med ein avtale. Sist vi klarte det før sentrumsregje­
ringa, var under regjeringa Syse, der Høgre/sentrum had­
de regjering. Er Høgre innforstått med at dei må innta ei
ganske anna holdning, og at dei faktisk må føre ein annan
landbrukspolitikk, dersom det skal bli ei alternativ regje­
ring til arbeidarpartiregjeringa der Høgre er inkludert, el­
ler skal dei halde fram med å ture fram som no?
Ansgar Gabrielsen (H): Hvem som turer fram, av­
henger tydeligvis av -- jeg holdt på å si -- hvem som turer.
Den feststemningen jeg snakket om på disse debatt­
møtene, må endelig ikke tolkes dit hen at det kom av det
innholdet som forefantes i St.meld. nr. 19, for uansett
hvor jeg kom, hadde Bondelaget naturlig nok samme
standpunkt, uansett i hvilket fylke jeg var, hadde de sam­

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3751
me manus. Og det som gikk igjen, og som drev daværen­
de statsråd Gjønnes til vanvidd, var karakteristikken av
inntektsmålsettingene i meldingen. Det var det verste
Norges Bondelag hadde sett siden krigen -- og da fikk
man inntrykk av at det var krigen 1940­45 det dreide seg
om, og ikke noen priskrig om et eller annet på 1990­tal­
let. Så det var ikke akkurat hælene i taket overalt hvor en
kom. Men jeg hadde inntrykk av, særlig da jeg i kaffe­
pausene stod og snakket med bøndene, at det ikke var
vanskelig å få aksept for at her må det dramatiske ompri­
oriteringer til blant dem vi overfører penger til i norsk
landbruk -- og det var ikke hobbybøndene de hadde i tan­
kene.
Når det gjelder kombinasjonsbruk, er dette helt klart
bruk som kommer dårligere ut enn andre. Hvorfor gjør
de det? Jo, fordi overkompensasjonen har vært bort i nat­
ta. Nå blir det mindre ille enn det har vært. Men det er jo
ikke et lineært system, det er fremdeles en kraftig over­
kompensasjon for dem som driver smått og urasjonelt --
definitivt er det det, det er ennå langt å gå. Og er det én
ting jeg er sikker på, er det at i kommende landbruksopp­
gjør eller i kommende landbrukspolitikk vil man måtte
fortsette dette. Det er det helt åpenbart at man må. Når
det gjelder om det er spekulasjon i kombinasjonsbruk:
Det er både--og. Det er veldig mange som driver kombi­
nasjonsbruk, som sammen med vedkommende byråkrat
på landbrukskontoret slår opp og ser etter hvor mye en
bør ha av hvert for å få maks ut. Det er vel kjent. Spør
dem som er leverandører av utstyr til disse, og du vil få
svar. Men mange driver kombinasjonsbruk som eneste
mulighet. Derfor har jeg uttalt at dette er en av de tingene
man må se på -- ved siden av en del av svineprodusente­
ne, som kan synes å komme dårligere ut enn man muli­
gens har hatt til hensikt.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Morten Lund (Sp): Rindal kommune skriver:
«Dersom årets avtale blir lik Statens tilbud vil man
kunne stille spørsmål om Stortingets troverdighet.»
Det spørsmålet stilles nå overalt. Så upålitelig kan in­
gen være uten at det får følger. Det gikk en uke fra Ar­
beiderpartiet var del av flertallet som beskrev en samlet
felles oppfatning om landbrukspolitikken her i salen, til
Regjeringen la fram tilbud i jordbruksforhandlingene. In­
gen utenom den indre kretsen i partiet er enig i at det var
den samme politikken. Forskjellen er så dramatisk stor at
det er utenkelig for sentrumspartiene å støtte det forsla­
get som nå ligger her. Ingen utenfra har gjort forsøk på å
få oss til det, og slett ikke de organisasjonene som så seg
nødt til å bryte forhandlingene.
Hvilken bonde kan nå føle seg trygg i en næring der
det må tenkes langsiktig, men der det ikke er en flertalls­
enighet om de lange linjer? Det innledes nå en kraftig
omlegging med usikker retning. De minste brukene vil
Arbeiderpartiet ha bort. Men at de allsidig drevne hel­
tidsbrukerne som er ryggraden i distriktsjordbruket, også
skulle rammes, var overraskende. Enda mer overrasken­
de var det at moderne og store grisefjøs skulle gjøres
ulønnsomme. Ved neste korsvei kan Arbeiderpartiet, fri­
villig eller under tvang fra høyre, rykke stolen bort under
dem som denne gangen ble vinnere. Kanskje blir det de
mange som nå kan bli lurt til å satse på store fellesfjøs ut
fra meget gunstige støttevilkår, men som i neste omgang
kan miste disse.
La meg sitere fra et annet brev, et seks siders brev
håndskrevet natt til 4. juni fra en kubonde med tre års­
verk:
«Enten vet dere ikke hva dere gjør, eller så er dere
ekstremt kyniske.»
Slik startet det brevet. Det er mye sorg, sinne og
utrygghet i de mange henvendelser som er kommet. Det
ikke å bli verdsatt, og få økonomien enda mer forverret
med beskjed om at det dreier seg om beskjedne justerin­
ger til beste for landbruket, må være bittert. Arbeiderpar­
tiet fortjener at den eneste rosen kommer fra Hegnar,
VG, Dagens Næringsliv og Gabrielsen.
Arbeiderpartiet har oppfunnet en ny matematikk ved
presentasjonen av årets tilbud. Den 9. mai sa Arbeider­
partiet og sentrum at aktive brukere skal sikres en inn­
tektsutvikling på linje med andre grupper. Det er enighet
om at andre grupper har en inntektskurve som peker ty­
delig oppover. Etter Hanssens nye matematikk kan bon­
dens inntektskurve gå bratt nedover og gjerne havne un­
der 100 000 kr pr. årsverk, og likevel ha betydelig vekst
hvert eneste år. Jeg håper at Arbeiderpartiet snarest mu­
lig innser at slik talltriksing aldri vil bli akseptert som
noe annet enn det det er.
Arbeiderpartiet og høyrepartiene påstår at Norge er i
en tvangssituasjon, og at vi må redusere overføringene av
hensyn til WTO og produsentprisene av hensyn til prise­
ne i Sverige. En ny rapport fra OECD viser imidlertid at
overføringene har økt i alle EU­ og OECD­land med
30 pst. på to år, og i USA med 70 pst. på de samme to
årene. I Norge går overføringene nedover, som i Austra­
lia -- denne gang med 860 mill. kr i gul boks. Presset
kommer ikke utenfra.
Grensehandelen er meget tapsbringende for norsk
landbruk og samfunnet ellers. Drivkreftene er høy mat­
moms og høye avgifter på tobakk, alkohol og bensin.
Prisundersøkelser viser at svenske priser er 12 pst. lavere
enn i Norge, det samme som forskjellen i matmoms. Ver­
dens Gang dokumenterte 27. oktober i fjor at den norske
matkurven er den billigste i verden målt i arbeidstid og
uten moms. Med moms havnet Oslo på 8. plass, 2 pst. bak
Stockholm. Men grensebutikkene har mye lavere priser,
særlig på utvalgte kjøttvarer. Senterpartiet mener det er
dokumentert at omsetningen av kjøtt fra butikker som eta­
bleres inntil grensen, kan rammes av de internasjonale re­
glene for dumping. Senterpartiet vil legge fram slik doku­
mentasjon og kreve at Regjeringen følger opp både dette
spørsmålet og et allment krav om redusert matmoms.
La meg minne om at priskuttet denne gang gir en inn­
sparing på 600 kr årlig for en familie på tre. En halvering
av matmomsen vil for den samme familie utgjøre
5 000 kr. Det monner, hvis prisene skal ned.
Til slutt vil jeg minne om sentrale prisfakta fra Norge:
Pris på svinekjøtt i butikk har steget med 7 pst. de siste

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3752
fire år, til tross for en reduksjon på 14 pst. i prisen til
bonden. Bildet er det samme for storfekjøtt. Tallene er
fra Statistisk sentralbyrå og Budsjettnemnda for jordbru­
ket.
Disse tallene skyldes kraftig effektivisering i primær­
produksjonen, og primærprodusentene -- bøndene -- for­
tjener ros. De har gjort jobben.
Det mangler ikke vilje til omstilling og nyskaping i
landbruket. Jeg er overbevist om at landbruket ønsker et
samarbeid med myndighetene og ikke en konfrontasjon,
som det nå er blitt under den nye statsråden. Det må
innebære at statens tilbud i jordbruksoppgjøret ikke skal
være å oppfatte som diktat. Det må gis anledning til å ta
ut prisgevinster på varer der hensynet til markedsbalan­
sen tåler det -- f.eks. nå på poteter, grønnsaker og saue­
kjøtt. Det må også innebære at det ikke brukes statlige
penger på en måte som øker en rådyr overproduksjon. Et
fullt frislepp når det gjelder størrelse på fellesfjøs, er
også et dårlig signal, når næringen selv ønsker begrens­
ninger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjell Opseth (A): Sjølv om eg er djupt usamd i den
framstillinga som representanten Lund har av det som
har skjedd her i huset på jordbrukspolitikkens område i
vår, vil eg absolutt ikkje påstå at representanten Lund og
sentrumspartia fer med triksing. Men eg vil så sterkt eg
kan få understreke at landbruksministeren og Regjeringa
har full støtte for det jordbruksoppgjeret som no er lagt
fram i St.meld. nr. 19, og ikkje minst i innstillinga.
Dei som prøver å bortforklare det, kan gjerne få lov til
å gjere det til dei er både blå og grøne, men dei kjem
ikkje noko lenger av den grunn. Det er dekning -- så len­
ge har eg vore i dette huset at eg veit korleis innstillingar
skal lesast. (Munterheit i salen)
Kva var det så som skjedde i 1998? Jau, avtaleprisane
vart heva med 325 mill. kr, og i 1999 vart dei heva med
330 mill. kr. Kva vart resultatet? Jau, i 1998 mangla det
338 mill. kr på at avtaleprisane vart oppnådd, i 1999 var
det 846 mill. kr som mangla på at målprisen vart opp­
nådd -- og i 2000 blir det om lag 1 milliard kr. Og så er
det i denne situasjonen vi får den agitasjonen, med Bon­
delaget og sentrumspartia i spissen, som går på at bønde­
ne tapar i titalls tusen. Men dersom ein reknar på den fak­
tiske avtalen og på inntekta, går det i pluss.
Eg begrip ikkje kvifor sentrumspartia og bondeorga­
nisasjonane skal skape den pessimismen i norsk landbruk
som dei no medverkar til kvar einaste dag.
Morten Lund (Sp): Vi får mange henvendelser fra
hele landet i saker som denne. Det fikk vi da vi hadde
meldingen til behandling, og det får vi nå. Og det er in­
gen av dem som henvender seg til oss, som synes at dette
er greit. Vi har ikke fått noen henvendelser hvor en har
sagt at Senterpartiet og de andre sentrumspartiene nå skal
gå i forhandlinger og gå tilbake på det vi har sagt, at dette
ikke er bra nok. Det er full enighet om at dette er drama­
tisk for norsk landbruk, og det er ikke få vi har fått hen­
vendelser fra.
Opseth påstår fortsatt at det er de som står for det vi
ble enige om i forbindelse med meldingen. Ansgar Ga­
brielsen har ikke vært så triumferende i dag når han har
beskrevet hva som har skjedd med Arbeiderpartiet siden
9. mai. Men jeg tror -- og det er min bestemte oppfatning
-- at det er denne beskrivelsen som er rett: Arbeiderpartiet
har lagt fram et forslag til jordbruksoppgjør som muli­
gens Høyre hadde tort å legge fram -- men sannsynligvis
tøffere enn det Høyre hadde tort å legge fram. Og siden
vi trodde at vi hadde kommet til en enighet med Arbei­
derpartiet som holdt vann, er det da jeg sier at neste gang
må vi tinglyse avtalene vi har med Arbeiderpartiet. Og
sånn kan vi ikke ha det i Stortinget.
Så må vi få lov til å si fra om at inntektsmålsettingen
ikke bare var ment for de aller største brukene, den var
ment ned til «de bruk», som det er formulert, «der jord­
bruket bidrar vesentlig til inntekt og arbeid». Og det er
ikke bare de brukene som er over to årsverk. Det er de
brukene som er ryggraden i distriktsjordbruket, som har
allsidig produksjon, og som vi nå får beskjed fra om at
også de går kraftig ned i inntekt, til tross for at det var
dårlig nok fra før.
Øystein Hedstrøm (Frp): Komiteens leder, Morten
Lund, har i dag kommet med et utspill i mediene der han
har kritisert svenske matvarepriser og har påstått at sven­
skene bedriver dumping. Han har også kritisert at de har
bygd butikker der det nesten ikke bor folk. Det er riktig
at det er mange steder på den svenske siden av grensen
hvor det bor lite folk, og hvor det kanskje bor mer elg.
Men markedet for disse svenskene er Kari og Ola nord­
mann.
Jeg har aldri hørt denne påstanden før, at svenskene
har bedrevet dumping i dumpingordets rette forstand. Jeg
har undersøkt litt i dag, og det er riktig at man har høyere
priser i f.eks. Stockholm enn i Strømstad. Men dette er jo
en helt logisk og normal markedstilpasning i et land der
man har konkurransepolitikk og man ikke har den styrin­
gen og reguleringen som i Norge. Og at det er litt lavere
priser i Strømstad­området, tjener jo Kari og Ola nord­
mann på, og alle svensker som bor i dette området, så det
er i grunnen en glimrende politikk.
Men jeg vil forfølge dette, for jeg føler at det er en
ganske alvorlig påstand å si at svenskene bedriver dum­
ping. Kan Morten Lund på noen måte dokumentere det,
for jeg har aldri hørt dette tidligere?
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Morten Lund (Sp): Norge er medlem av WTO. Vi er
med der fordi vi vil ha kjøreregler for internasjonal han­
del, og mange ganger har vi sagt at de kjørereglene er
viktige ikke minst for de små landene. De kjørereglene
skal beskytte næringslivet i landene mot konkurranse
som ikke er lovlig, og det å sende varer inn i et annet

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3753
lands område til en pris som er lavere enn det som kan
forsvares, er å betrakte som dumping.
Da komiteen var hos HSH, fikk vi lagt fram prisun­
dersøkelser som viste at om vi satte inn en pris på null
kroner pr. kg til norske matvareprodusenter, så ville pro­
duktene likevel fortsatt bli altfor dyre i forhold til dette.
Senterpartiet har dokumentasjon som tyder på at prisene
på den svenske siden av grensen er langt, langt lavere
enn det som kan tillates ut fra WTOs regelverk. Og det
skal vi legge fram.
Jeg har brukt som eksempel at hvis vi i Norge la ut
laks til salg i store mengder på norsk side av grensen til
20 kr pr. kg, når 50 kr pr. kg var vanlig pris, kom vi til å
bli anklaget for dumping.
Jeg tror at den handelen som nå er i ferd med å utvikle
seg i og med utbyggingen på svensk side, kan bli et langt,
langt større problem for oss hvis vi ikke reagerer nå. Der­
for har vi tatt opp denne saken i dag, bl.a. ut fra det vi
hørte på radioen i morges fra Kjell Opseth, at nå må vi
ned på svenske priser. Men svenske priser er ikke bare én
pris, det er et helt spesielt prisnivå inn til den norske
grensen, og jeg snakker ikke om Strømstad.
Ansgar Gabrielsen (H): Morten Lund hadde en opp­
lysning som jeg synes er trist: Senterpartiet hadde ikke
fått noen telefoner fra noen som var fornøyd. Det viser jo
hvilket negativt bilde de må ha spredd, for vi har faktisk
fått opptil flere telefoner til Høyres sekretariat, og det er
faktisk blomsterkvaster på kontoret mitt som kan tyde på
at det i hvert fall er noen bønder som er fornøyd. Men om
det er det at de ikke er fornøyd med Senterpartiet, eller at
de ikke har fått noe tilskudd til å kjøpe blomster, vet ikke
jeg -- eller om det ikke er linjer nok.
Men onde tunger har tidligere sagt at Senterpartiet ikke
har noen landbrukspolitikk, de er imot alt. Enhver endring
er de imot, og de lanserer ikke egne alternativer. Det kan
ikke jeg si noe om, for jeg har bare syv års erfaring fra
dette huset. Hva som har foregått tidligere, vet jeg ikke.
I forbindelse med den innstillingen vi behandler her,
var det jo en utmerket anledning for Senterpartiet til å
vise Stortinget, det norske folk og den norske bondestand
hva Senterpartiet og sentrum eksakt ønsker å gjøre på de
fire kapitlene i statsbudsjettet som har med landbruks­
oppgjøret å gjøre -- satt inn hvor grensen skal gå for grov­
fôrtilskuddet, hva som skal være dyretilskuddet, hva man
ønsker å endre. Man kunne fått votert over et helt konkret
tilfelle. Hadde man brukt energien på å lage et alternativ
istedenfor på mye av det andre man har brukt den til, så
hadde man virkelig hatt noe å slå i bordet med etter mitt
skjønn. Men nå er det retorikk og tomme ord etter mitt
skjønn når man i forslags form går inn for å sende dette
tilbake til Regjeringen for nye forhandlinger, hvilket man
vet ikke blir vedtatt. Men det hadde vært interessant å se
et fullstendig opplegg over hva Senterpartiet ønsker.
Til slutt kunne jeg tenke meg å spørre: Hva er årsaken
til at Senterpartiet vil begrense den frie bondens anled­
ning til å drive i samdrifter, som de 350 samdriftene som
er etablert, er så veldig begeistret for, og som jeg også
tror presidenten er begeistret for?
Presidenten: Presidenten skal ikkje kommentera det,
men gir ordet til Morten Lund.
Morten Lund (Sp): Grunnen til at vi er skeptiske til
samdrifter, er at det har landbruket vært, det har staten
vært, det har flertallet i denne salen vært, fordi en har sett
at det å drive sin egen gård, drive i sitt eget fjøs, er noe
helt annet enn å bygge ut store fjøs som om noen år blir
til ett fjøs og ikke lenger er samdrift.
Vi ser at det blir store strukturomlegginger i landbru­
ket framover hvis det ikke blir innført begrensninger, og
det er ikke mer enn én uke siden det var et stort flertall i
Stortinget som mente at vi trengte begrensninger på
samdrifter når det gjelder volum, og når det gjelder antall
deltakere. Og det mener vi fortsatt, og vi får sterke signa­
ler utenfra om det.
At folk ringer til Høyre og sier at det er fint at Høyre
nå har fått nakketak på Arbeiderpartiet, er det klart at
Høyres medlemmer er glad for -- det fins jo mange med­
lemmer av Høyre. Jeg syns det er kjekt for representan­
ten Gabrielsen at han får de telefonene. Og representan­
ten Gabrielsen har da hatt en fin tid, fordi det har skjedd
det som har skjedd med Arbeiderpartiet den senere tiden.
Når det gjelder spørsmålet om hvorfor vi ikke har lagt
fram et detaljert opplegg for inntektsmulighetene i land­
bruket neste år, er det fordi vi ikke er på Stortinget for å
sitte og lage beregninger og komme med disse detaljene.
Det skal andre gjøre. Vi skal trekke opp de politiske ret­
ningslinjene for jordbrukspolitikken, og vi skal godkjen­
ne jordbruksforhandlingene og resultatet derfra. Det er
det vi nå har foreslått, og vi ser at det som kommer, ikke
er i samsvar med de retningslinjene flertallet har trukket
opp, og som ble godkjent i Stortinget 9. mai. Derfor har
vi sagt at Regjeringen får starte forfra, finne fram innstil­
lingen, prøve å lese den og så gjennomføre forhandlinge­
ne fram til 15. juli.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Karin Andersen (SV): Det jordbruksoppgjøret som
vi er invitert til å diskutere og vedta i dag, betyr store
endringer for landbruket. Det er en retningsendring, men
jeg tror dessverre at Arbeiderpartiet har rett når de sier at
de har dekning for det de gjør i den stortingsmeldinga
som foreligger. Det var en av grunnene til at SV var
svært kritisk til den og til dels hadde et svært avvikende
syn på hvordan meldinga skulle ha vært. Nå har vi i hvert
fall i den perioden jeg har hatt ansvaret for dette området,
hatt det slik at vi har stemt for de avtaler som er framfor­
handlet. Det hadde vi også gjort i år hvis det hadde vært
en enighet. Det er det ikke i år, og i og med at SV ikke
sitter i næringskomiteen og det heller ikke har vært mulig
å påvirke noe av det som har skjedd der, så har vi sett oss
nødt til å legge fram et eget forslag for å skissere hvordan
vi mener dette skulle ha vært. Og jeg er faktisk enig i at
hvis dette skulle kunne vedtas i Stortinget, så måtte det
ha vært framlagt med endringer på statsbudsjettet. Jeg
ber om forståelse for at jeg ikke har hatt mulighet til å
gjøre det.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3754
Den hovedretningen som SV ønsker på dette, er at
norsk landbruk er nødt til å konkurrere på kvalitet og
ikke på pris og mengde. Der tror jeg at flertallet går i en
retning som rett og slett ikke lar seg gjennomføre, for
norsk landbruk kan aldri klare den konkurransen. Den
eneste konkurransestrategien vi kan klare, er at man kon­
kurrerer på kvalitet, og at man gir forbrukeren den maten
forbrukeren vil ha, og at det er en allianse mellom land­
bruket og forbrukeren på kvalitet, som kan sikre at man
kan ta ut en pris i markedet. Jeg ønsker altså et miljø­ og
dyrevennlig norsk landbruk som garanterer forbrukeren
trygg mat.
For å klare å gjennomføre dette innenfor forsvarlige
rammer -- og SV mener at vi skal ha de samme totalram­
mene som Regjeringa nå har -- har vi ment at det har vært
nødvendig å sette et tak på overføringene til de store bru­
kene. Jeg er også klar over at dette ikke er like populært i
alle kretser, men vi mener faktisk at det er riktig. Vi øn­
sker å satse på kombinasjonsbrukene, og vi gjør det fordi
vi vet at det er der man får flest arbeidsplasser ut av pen­
gene, det er der man får mest distriktspolitikk for penge­
ne, og vi ser også at det er i disse produksjonene det er
enklest å få til en økologisering av produksjonen og å
kunne satse på kvalitet.
Vi frykter industrialiseringen av landbruket, som vi
tror at den retningen man nå har gått inn på, kommer til å
fremme. Vi ser at det er en konkurransestrategi som vi
tror vil mislykkes, og da ender vi opp med et minimalt
landbruk. Vi ender opp med at landbruket betyr svært lite
for distriktspolitikken, og det er trist, og vi ender opp
med store problemer med å kunne holde oppe alle de an­
dre gode funksjonene som landbruket har i Norge.
SV har også vært fundamentalt uenig i at man skal
innføre et skattefradrag, rett og slett fordi vi er prinsipi­
elt uenig i at man skal gå inn med fradrag i inntekt til yr­
kesgrupper. Jeg er klar over at organisasjonene har sett
at dette har vært en mulighet de har til å øke sin totale
avkastning av bruket, og det ser ut til at det er i denne
retning man tenker å gå. Men ved denne korsveg velger
SV å markere sin prinsipielle motstand mot den vegen
man har gitt seg ut på. Før har man fjernet investerings­
avgiften -- det var mest til de store og minst til de små --
det var feil retning. Så tok man vekk avgiften på kunst­
gjødsel -- det var feil retning. Og så gjør man nå et skat­
tegrep. Og jeg spør: Hvor ender man? Hvilken yrkes­
gruppe er den neste hvor man skal gjøre dette? Og hvor
er da skattefundamentet for velferdsstaten, som vi er
opptatt av?
Jeg må også si at jeg er litt skuffet over at både denne
regjeringa og den forrige ikke har vist litt mer oppfinn­
somhet når det gjelder å bruke de avgiftsmuligheter man
faktisk har lov til innenfor WTO­systemet, der man kan
legge avgift på miljøuvennlige produksjonsformer eller
oppførsel, og legge det tilbake igjen i oppgjøret krone for
krone uten at det påvirker rammen. Det kan man, nemlig.
Og SV hadde ønsket at man hadde gjort det, og at man
hadde brukt disse pengene til å styrke det økologiske
landbruket.
Jeg tar opp det forslaget som er omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Andersen har teke opp
det forslaget ho gjorde greie for.
Det vert replikkordskifte.
Bjørn Hernæs (H): Man kan selvfølgelig lure på
hvorfor Høyre tar replikk på SV i en landbruksdebatt, for
vi vet jo at vi er uenig i de aller vesentligste spørsmålene
på det området. Karin Andersen tilhører et parti som fort­
satt bruker ordet «sosialistisk», og vi vet jo det at det før­
ste sosialister gjør, er å legge private næringsdrivende i
lenker. Og de aller første som blir lagt i lenker, er alltid
bøndene. Sånn sett får vi bare respektere at vi der har en
noe forskjellig innfallsvinkel til dagens debatt.
Ellers var dette et meget ærlig innlegg. Det satte jeg
pris på -- med en liten reservasjon kanskje. Karin Ander­
sen sa at SV ønsker et miljø­ og dyrevennlig norsk land­
bruk. Jeg synes nok det lå en underliggende premiss i den
formuleringen om at så ikke er tilfellet i dag. Hvis det er
riktig, vil jeg meget sterkt ta avstand fra det. Vi har et
særdeles miljø­ og dyrevennlig og kvalitetsbasert norsk
landbruk i dag. Hvis det er slik -- og det er det vel -- at SV
med de samme rammene vil gjøre det enda mer ulønn­
somt å være liten og urasjonell, at man skal produsere på
kvalitet istedenfor på pris og mengde, betyr jo det i alle
andre næringer at man skal ta ut en høyere pris. Men er
det slik at man skal leke litt gammeldags landbruk, og
det er statsbudsjettet som skal betale for den type virk­
somhet, blir vi selvfølgelig uenige. Men hvis det er slik
som det alltid er ellers i produksjon hvis man legger vekt
på høy kvalitet istedenfor mengde og pris, er det alltid
med det formål å ta en høyere pris fra forbruker. Så hvis
Karin Andersen kan bekrefte at det er det hun vil, vil jeg
gjenta det jeg sa innledningsvis: Da er det nok et nokså
urealistisk forslag, men det er i hvert fall et ærlig forsøk.
Karin Andersen (SV): Det er helt riktig at SV ønsker
et mer miljøvennlig og dyrevennlig landbruk enn det vi
har i dag. Vi har sagt at vi ønsker en stor satsing på gene­
rell økologisering. Vi ønsker å styrke det økologiske
landbruket, ikke først og fremst fordi vi tror det er usunt
å spise den vanlige maten, men fordi vi mener at det er
mer miljøvennlig i forhold til naturkvalitetene å produse­
re på økologisk måte, og derfor satser vi på det.
Jeg har òg vært svært opptatt av å øke dyrevelferden.
Det er nødvendig, spesielt i forbindelse med dyretran­
sport. Det dør svært mange -- altfor mange -- dyr bl.a. i
transport. Det er tall som jeg kan opplyse Hernæs om.
Jeg har tallene liggende nede hos meg. Jeg synes at vi
alle burde være opptatt av det. Vi har òg vært opptatt av
hvordan f.eks. forholdene er i kyllingproduksjonen. Jeg
kan ikke skjønne at vi ikke skal greie å få til en mer dyre­
vennlig produksjon på det området. Det tror jeg faktisk at
forbrukerne etter hvert vil etterspørre. Det er nok slik at
svært mange forbrukere ikke har den minste sans for at
den maten man har spist, ikke har vært håndtert på en
verdig måte, som de levende vesener de faktisk har vært.
Så spør Hernæs om SV fortsatt ønsker å ha overførin­
ger fra statsbudsjettet til landbruket. Ja, vi gjør det. Jeg
har sagt at vi ikke har tenkt å bruke mer penger enn det

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3755
Regjeringa gjør, men vi tror at vi må opprettholde en
ganske stor støtte over statsbudsjettet til landbruket. Der
er vi helt ærlige. Men vi ønsker faktisk å dreie disse pen­
gene. Grunnen til at vi ønsker å satse på kombinasjons­
brukeren, er at vi tror det er en framtidsstrategi med hen­
syn til rekruttering, fordi bondeyrket er ensomt. Veldig
mange ungdommer ønsker å kombinere bondeyrket med
et annet yrke, og det synes vi er bra.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Lars Sponheim (V): Det har vært diskutert hvorvidt
dette er en trist dag eller ikke. Jeg har registrert så langt i
debatten at her er det ulike oppfatninger, og jeg vil bidra
med en vurdering av konsekvensene av det som skjer her
i dag. Det vil bli en vanskelig situasjon for mange, og for
noen vil det kanskje til dels bli en dramatisk situasjon.
Jeg frykter at altfor mange, kanskje flere enn det som har
vært vanlig de siste årene, vil velge å legge nye planer for
sitt liv framover, planer som ikke vil tjene verken jord­
bruket eller de distriktene hvor de har bodd tidligere. Det
er noen av de konsekvensene som en må innse skjer etter
en såpass kraftig endring i jordbrukspolitikken som skjer
i dag.
Det er alltid interessant å prøve å forstå det som skjer i
et historisk perspektiv. Det er ikke så lett å vurdere da­
gens jordbruksoppgjør, som skjer i Stortinget og ikke
gjennom forhandlingsinstituttet, i en slik sammenheng,
for det er så sterke strukturelle krefter som virker på jord­
bruket, helt uavhengig av dette, kanskje vel så sterke
utenfor jordbrukspolitikken som innenfor. Men det er
like fullt grunn til å legge merke til at det har vært en be­
tydelig avvikling av store deler av norsk jordbruk gjen­
nom de siste 20­30 årene. Dagens oppgjør vil definitivt
bidra til å forsterke en slik utvikling. Arbeiderpartiet har
ikke brukt forhandlingsinstituttet mange ganger -- jeg tror
i moderne tid svært sjelden -- for å oppnå framforhandle­
de løsninger. Arbeiderpartiets historiske rolle er ikke å
bruke forhandlingsinstituttet, men å gi et relativt dårlig
åpningstilbud og så bringe det inn for Stortinget til en av­
klaring, slik vi opplever her i dag.
Sannsynligvis er mye av dette en villet utvikling, men
også en utvikling som ville ha skjedd på grunn av andre
strukturelle virkninger. Jeg synes allikevel det er en ob­
servasjon -- det må være lov å reflektere fra denne stol --
at selv om dette til tider har gått fort, ikke minst i tidlige­
re landbruksminister Øyangens periode, har det foregått
med en viss stil. Jeg må si at statsråd Hanssens debut
ikke har hatt den samme stilen. Jeg tror nok at han kom­
mer til å skrive seg inn i historien som en som har tatt
noen grep han ikke helt overskuer konsekvensene av. Jeg
skal ikke legge meg bort i rammene for dette oppgjøret.
Jeg opplever at det er en regjerings ansvar å legge også
jordbruksoppgjøret inn i et samlet finanspolitisk grep, og
at en har respekt for det fra Stortingets side, selv om en
kan ha meninger om at den forrige regjering var i stand
til å komme fram til anstendige jordbruksoppgjør innen­
for stramme og gode finanspolitiske opplegg.
Det jeg vil ta fatt i, er de -- dramatiske er et for sterkt
ord -- relativt kraftige strukturgrep som tas i den sam­
menheng, og som tas i kombinasjon. Jeg tror jeg tør våge
den påstand at det ikke er noen som overskuer konse­
kvensene av det som skjer på dette området. Skattegre­
pet, som isolert sett ville være et spennende grep fordi
det vil være robust, kombineres med veldig sterke struk­
turelle grep i tilskuddsordningene. Virkningene i sum av
såpass kraftige grep som dette er så store at jeg i dag
gjerne vil ha nevnt at dette tror jeg ikke noen -- selvfølge­
lig ikke landbruksministeren, som ikke har vært så mye
borti dette, men heller ikke hans fagfolk i Landbruksde­
partementet -- tør spå konsekvensene av. Skattegrepet --
som i seg selv var et ganske radikalt grep -- burde en ha
prøvd isolert ett år før en gikk inn og målte noen priser,
og ikke gått inn i de sterke strukturelle endringene i til­
skuddsordningene.
Det interessante er at mange av dem som ikke leser
det politiske spillet, men ser på dette fra utsiden, hadde
nok forventninger til landbruksmeldingen som ble be­
handlet denne våren, og trodde at nå var det et taktskifte.
Arbeiderpartiet skulle gå vekk fra sin historiske rolle i
jordbrukspolitikken og begynne å føre en annen politikk
sammen med sentrum. Jeg sitter ikke i næringskomiteen
og kan ikke sette ord på de følelser og avtalebrudd som
jeg forstår både komiteens leder og andre har gitt uttrykk
for. Jeg registrerer det og tror at det kommer til å ha poli­
tiske konsekvenser når Arbeiderpartiet skal ha venner.
Jeg tror rett og slett det er så enkelt som at Stolten­
berg­regjeringen, som brøytet seg fram i mars, hadde be­
hov for å avpolitisere mye denne våren ved rett og slett å
akseptere de fleste politiske saker den forrige regjering
hadde liggende til behandling i Stortinget, og som Stor­
tinget har arbeidet med nesten hele denne våren. Og så er
det jo slik at en stortingsmelding langt på vei er for et se­
minar å regne -- eksamen er ved anledninger som denne,
og det er det en skal følge med på.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Gunnar Breimo (A): Representanten Sponheim teg­
net et veldig negativt bilde av Arbeiderpartiet som for­
handlingsmotpart, og jeg vil gjerne at han dokumenterer
at Arbeiderpartiet historisk sett ikke har oppnådd å få til
avtaler. Det var vel en tid på 1990­tallet vi ikke oppnådde
avtaler med begge partene. Men at vi har framforhandlet
avtaler som har blitt lagt fram for Stortinget og blitt god­
kjent, er vel regelen og ikke unntaket.
Lars Sponheim (V): Det er bare å se på statistikken
fra de siste 10, 15, 20 årene, så ser vi at Arbeiderpartiet
har lyktes usedvanlig sjelden med å nå fram til avtaler
med begge partene i jordbruksoppgjøret. Vi fikk en end­
ring i hovedavtalen som gjorde det mulig å komme fram
til avtale med én, og det har skjedd ved noen få anlednin­
ger, men en kan ikke si at Arbeiderpartiet har noen ære­
rik historie når det gjelder å komme fram til en jord­
bruksavtale slik som det er tenkt gjennom hovedavtalen
-- gjennom forhandlinger og et framforhandlet resultat

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3756
med begge partene. Det er ganske påfallende at det har
måttet andre regjeringer til i denne perioden for å få det
til.
Jeg må også få si at jeg tror det vi opplever i dag, er et
uttrykk for en maktkamp som foregår internt også i re­
gjeringspartiet, hvor det er sterke krefter som faktisk ser
annerledes på betydningen av distriktsjordbruk. Da snak­
ker jeg ikke om det marginale hobbyjordbruket som re­
presentanten Gabrielsen trakk fram, men om de mange
virkelige sliterne rundt omkring i distriktene som driver
med ti­tolv kyr og noe annen husdyrproduksjon, kanskje
kombinert med planteproduksjon, som drar årsverket opp
til det dobbelte av det de fleste andre opplever, og som
nå får et sviende slag. Jeg vet at representanten Breimo
gjerne skulle ha sett at det var en annen ordning for dem,
og det er ganske dramatiske virkninger for akkurat disse.
Hvis ikke representanten Breimo ser det, skal jeg gjerne
invitere ham med på en studietur til Hardanger i sommer.
Han skal få et behagelig opphold også.
Bjørn Hernæs (H): Det var heldigvis en helt annen
undertone i Lars Sponheims innlegg enn i innleggene til
representantene fra de to andre tidligere regjeringspartie­
ne. Bortsett fra formuleringen «sviende slag» om den
type produksjoner som han definerte, så var innlegget
holdt i en svært nøktern og ordentlig tone.
Jeg er litt skuffet over at det ikke er mulig å utfordre
de tidligere regjeringspartiene litt på hva slags oppgjør
de hadde tenkt å legge frem. Selvfølgelig er det Stortin­
gets ansvar, men det er ikke så enormt lenge siden disse
partiene var i regjering. De må ha gjort seg noen tanker i
forbindelse med landbruksmeldingen om hvilke rammer
de skulle gå inn for i det tilstundende jordbruksoppgjøret.
Det hadde blitt litt mer kjøtt på benet hvis vi hadde ant
litt om dette -- for det må være ganske mange milliarder
kroner de ønsker seg i økte overføringer for å få til den
retorikken de forsøker å legge opp til.
Om dette er en trist dag eller ikke, kommer jo litt an
på øynene som ser. Jeg synes at det tristeste i denne de­
batten er at en næring i Norge som, i likhet med i de fles­
te land, er meget avhengig av politisk konsensus, politis­
ke overføringer og økonomisk støtte, velger å legge seg
ut med det store stortingsflertallet og søker allianse med
partier som ikke er i nærheten av å kunne få avgjørende
innflytelse på den politikken som blir ført. Jeg har lyst til
å minne om -- jeg må ta et lite forbehold -- at det var noen
titusener postkort som Bondelaget sendte til regjeringen
Bondevik, og som den daværende landbruksminister sat­
te særdeles liten pris på. Vi har altså med en næring å
gjøre som står bak den politikken som føres, som ikke
akkurat utmerker seg med stor optimisme.
Lars Sponheim (V): Jeg takker jo for den smule ro­
sende ord at jeg holdt et innlegg i en nøktern og ordentlig
tone. Jeg må innrømme at jeg aldri har brukt anledningen
gjennom de årene jeg har vært her, til å engasjere meg
mye i landbrukspolitiske debatter. Det har delvis sam­
menheng med at dette er noe så sjeldent som selve faget
jeg er utdannet i. Det gjør at en blir så nyansert at det
ikke er lett å engasjere seg med de store ord, som det ofte
kreves i politikken. Og grunnen til at jeg synes det er vik­
tig å ta ordet i dag, er at det i dag er et tidsskifte. Det tror
jeg nok en del kommer til å oppleve framover.
Det er selvsagt slik at det ikke vil være mulig for meg
å stå her i dag og reflektere rundt hva en sentrumsregje­
ring ville ha gjort, men jeg er helt overbevist om at vi
ikke ville ha kommet med et slikt åpningstilbud som det­
te, først og fremst på de strukturelle sidene, med de dra­
matiske virkningene det har. Det kan jeg være ganske ka­
tegorisk på, for dette er etter mitt skjønn et hasardiøst
løp, og virkningene kan bli ganske vanskelige. Skrittene
må nok gås i en noe mer forsiktig retning enn det som her
skjer, selv om man ønsker gå i en slik retning.
La meg si at jeg har vært veldig mye opptatt av at jeg
synes det er en tone -- hvis en skal være positiv på slutten
av svaret i denne replikken -- som ligger i den stortings­
meldingen som ble behandlet i mai, som jeg håper og tror
at også regjeringspartiet står ved videre framover. Det er
de mange muligheter som ligger for bøndene i kraft av at
de er næringsdrivende og kan være næringsdrivende. De
kan leve av et regnskap og ikke av en lønn. Det har be­
gynt å bli en eksklusiv kunnskap, og det gir noen mulig­
heter til verdiskapingsprogram eller hva man måtte kalle
det.
Uansett ligger det noen muligheter her som jeg iallfall
tror det bør kunne samles et bredt flertall om at flere bøn­
der bør kunne utnytte. De er dyktige mennesker som vet
å kunne snu seg når de ser mulighetene.
Kjell Opseth (A): Det var jo konstruktivt at repre­
sentanten Sponheim på tampen av førre svar på replikken
frå representanten Hernæs gav uttrykk for at bøndene er
sjølvstendig næringsdrivande, og at dei har høve til å
skaffe seg inntekter på andre måtar, og også til å påverke
sine inntekter på bruket på ein heilt annan måte enn man­
ge andre har. Verdiskapingsprogrammet er nettopp det at
ein legg til rette for at det er mogleg. Vi kombinerer altså
ei endring i struktur gjennom overføringar med å ta til
orde for eit verdiskapingsprogram som det er mogleg å
gjere seg nytte av.
Så seier representanten Sponheim at vi har hatt ein
nedgang i talet på bønder. Ja, det har vi hatt kvart einaste
år i lang tid. Men det faktiske forholdet er at det aldri har
vore meir produktiv jord på bruka enn det er i dag. Og
det er jo det som er det viktige for nasjonen Noreg, at det
dyrka og produktive jordbruksarealet blir brukt. Og det
er eg heilt sikker på kjem til å skje også i framtida, sjølv
om vi får strukturendringar.
Eg merkar nok på tonen til den tidlegare næringsmi­
nisteren at han i noko større grad enn dei to andre repre­
sentantane frå den tidlegare sentrumsregjeringa som var
oppe på talarstolen, har forståing for dei strukturendring­
ane som no skjer.
Lars Sponheim (V): Igjen synes jeg det er viktig å si
at det langt på vei i dag er innrømmet direkte her fra ta­
lerstolen av saksordføreren at han gjerne skulle sett en
del av de kraftige strukturgrepene annerledes. Og det er

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3757
disse jeg først og fremst peker på er ganske dramatiske,
ikke minst for kombinasjonsbrukene.
Nå skyldte saksordføreren først og fremst på at hadde
sentrum villet, så skulle man gjort noe med det. Men det
er faktisk slik at Arbeiderpartiet står fullt og helt bak det
som nå er sagt. Og vi har sagt at vi ikke kan ta ansvar for
så kraftige grep. Jeg vil gjerne understreke igjen at jeg
tror ikke alle helt forstår konsekvensen av virkningene av
dette i sum.
Ellers så er jeg en ihuga tilhenger av de kombinasjo­
nene som representanten Opseth her gir uttrykk for. Jeg
tror de er mange, og jeg tror de kommer til å bli flere.
Men det er jo nettopp kombinasjonene innenfor jordbru­
ket som i ganske dramatisk grad i dag angripes gjennom
de vedtak som gjøres. Likevel får vi håpe og tro at det
kan bli andre interessante næringskombinasjoner med ut­
gangspunkt i et gårdsbruk med en viss jordbruksproduk­
sjon. Vi får håpe for manges vedkommende at det kan
åpne seg andre muligheter for kombinasjoner.
Jeg har en gang spøkefullt sagt at det for bygdene kan
være like bra med 20 mål og IT som med 100 mål og ku.
Jeg håper det vil være rom for begge deler framover, men
etter de vedtakene som gjøres i dag, er jeg ikke så sikker
på om 100 mål og ku vil bli like vanlig framover.
Presidenten: Då er replikkordskiftet omme.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil starte med
å si meg lei for at det ikke var mulig å komme fram til en
forhandlingsløsning ved årets jordbruksforhandlinger.
Regjeringen strakk seg etter min vurdering langt både
når det gjelder ramme og i fordelingsspørsmål for å få til
en avtale. I en bruddsituasjon har Regjeringen fulgt van­
lig praksis ved å fremme en proposisjon for Stortinget,
basert på statens tilbud. Skal forhandlingssystemet fun­
gere, må det være slik at jordbruket oppnår mer med en
avtale, enn når det blir brudd.
Regjeringens forslag til jordbruksoppgjør følger opp
St.meld. nr. 19, Om norsk landbruk og matproduksjon.
Forslaget er i tråd med flertallsinnstillingen til denne
meldingen, som ble behandlet her i salen den 9. mai i år.
Sentrumspartiene hevder i klare ordelag i innstillingen vi
behandler i dag, at dette på flere punkter ikke er tilfellet.
Det gjelder bl.a. inntektsutvikling, koblingen målpris og
skattegrep, fordelingsprofil og vektlegging av markeds­
balanse. Dette er påstander jeg tar klar avstand fra. Jeg
mener situasjonen er den motsatte av det sentrumspartie­
ne hevder. Når sentrumspartiene ser konsekvensene av
flertallsinnstillingen til landbruksmeldingen i praksis, lø­
per de fra ansvaret. Det kan ikke vi være med på.
For å ta inntekt først. Stortinget har lenge understreket
at jordbruket består av selvstendig næringsdrivende, med
stort ansvar for egen inntektsutvikling. Det gjorde Stor­
tinget -- inkludert sentrumspartiene -- senest ved behand­
lingen av landbruksmeldingen. Som premiss for inntekts­
utviklingen sa Stortinget:
«God utnytting av markedsmulighetene, økt mang­
fold, et balansert marked, strukturelle endringer og
fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få
betydning for at en slik inntektsutvikling kan opp­
nås.»
Stortinget har aldri garantert jordbruket en inntektsut­
vikling uavhengig av effektivitet, kostnadsutvikling eller
markedstilpasning.
Og dette er selvfølgelig viktig. Årsaken til at det har
vært en svak inntektsutvikling i jordbruket de siste årene,
skyldes jo forhold jordbruket for en stor del selv har an­
svaret for. Det er først og fremst overproduksjonsproble­
mene som har ført til sviktende inntekt. Derfor er det
også slik at markedstiltak nå vil være svært inntektsbrin­
gende.
Det blir videre vist til at vi trikser med tall når vi viser
til at forslaget i praksis vil gi inntektsøkning i avtaleperi­
oden for de fleste typer bruk. I proposisjonen er det vist
både endrede inntektsmuligheter og faktisk utslag i avta­
leperioden. Det faktiske inntektsutslaget for jordbruket
blir vesentlig forskjellig fra de minus 400 mill. kr i bud­
sjettkutt av to grunner:
1. Det faktiske prisutslaget anslås å bli minus 300 mill. kr
av de 900 mill. kr som målprisene reduseres med. Der­
med vil inntektene kunne øke med 200 mill. kr i for­
hold til det faktiske nivå før oppgjøret.
2. Mye av bevilgningsreduksjonen på 400 mill. kr kan i
tillegg gjennomføres gjennom innsparinger på områ­
der som ikke rammer den enkelte bondes inntektssitu­
asjon.
Det er riktig at vi i jordbruksoppgjøret bare kan for­
handle om inntektsmuligheter. Men i resultatkontrollen
registreres den faktiske utviklingen. Og den faktiske ut­
viklingen er for selvstendig næringsdrivende også avhen­
gig av utviklingen på områder som ikke omfattes av jord­
bruksavtalen.
Når det gjelder pris­ og skattegrepet, hevder sen­
trumspartiene at vi ikke følger opp behandlingen av land­
bruksmeldingen. For det første: La oss slå fast at skatte­
ordningen har en inntektsverdi for jordbruket før skatt på
900 mill.kr, eller 14 000 kr. pr. bruk. Det la også jordbru­
ket til grunn i sitt krav.
For det andre: I innstillingen til landbruksmeldingen
sa flertallet, som inkluderte sentrumspartiene, følgende:
«Flertallet slutter seg til at det innføres et inntekts­
fradrag ved beskatning som gir kompensasjon tilsva­
rende de reduserte målpriser.»
Det er derfor meget godt grunnlag for å si at Regjerin­
gen følger opp både innstillingens ordlyd og intensjon.
Hensikten med skatteordningen er å kompensere for de
reduserte målprisene. Målprisene reduseres med
900 mill. kr, og skatteordningen vil bli foreslått innført
med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2000, men med
halv virkning for skatteåret 2000, fordi målprisreduksjo­
nene får jo også halv virkning i år 2000. Dermed kom­
penserer skatteordningen fullt ut for målprisreduksjone­
ne både i år 2000 og i påfølgende år.
Når det gjelder fordelingsprofil har årets jordbruks­
oppgjør to hovedutgangspunkt:
1. gjennomføring av pris­ og skattegrepet, inkludert
utflating av strukturprofilen i produksjonstilskuddene
til areal og husdyr, som Stortinget har bedt om, og

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
Trykt 4/7 2000
2000
3758
2. ordinær fordeling av oppgjørets ramme, som må base­
res på Stortingets generelle forutsetninger om forde­
lingsprofil
Prisreduksjoner og skatteordningen alene vil gi en
omfordeling til fordel for de minste brukene. Derfor var
Stortingets premiss at strukturprofilen i produksjonstil­
skuddene skulle flates ut, slik at dette grepet kunne gjen­
nomføres mest mulig strukturnøytralt. Om fordelingspro­
fil generelt sa flertallet, som igjen inkluderte sentrums­
partiene:
«Flertallet er enig i at det er nødvendig å omfordele
jordbruksavtalens økonomiske virkemidler i retning
av bruk som har ressursgrunnlag til å gi et viktig bidrag
til sysselsetting og inntekt.»
Regjeringens forslag følger opp dette. Gjennom for­
delingsprofilen ønsker vi å legge til rette for at det skal
være mulig å ha et yrke som bonde. Dette er også i tråd
med de vurderinger sentrumspartiene gjorde omkring re­
kruttering i landbruksmeldingen.
Samtidig vil jeg peke på at det fortsatt er en sterk struk­
turprofil igjen i de økonomiske virkemidlene. Regnet pr.
ku, vil budsjettstøtten til bruk med mellom 5 og 10 kyr på
Vestlandet fortsatt være dobbelt så stor som for bruk med
mellom 30 og 40 kyr. Endringene i produksjonstilskudde­
ne må vurderes sammen med det faktum at skatteordnin­
gen virker som et produksjonsnøytralt tilskudd på
14 000 kr pr. bruk -- en budsjettstøtte med samme verdi for
jordbruket som en tilskuddsordning på 900 mill. kr.
Samlet sett gir årets jordbruksoppgjør en beregnet fak­
tisk inntektseffekt for enkeltbruk på pluss 5 000 kr pr.
årsverk -- ikke minus 5 000 kr, slik jordbruksorganisasjo­
nene og representanter for sentrumspartiene påstår. De
aller fleste bruk får en positiv inntektsutvikling når en tar
hensyn til den faktiske markedssituasjonen, og tar hen­
syn til alle relevante forhold. Det undrer meg at organisa­
sjonene og sentrumspartiene gir en så feilaktig framstil­
ling av disse forholdene. På den måten villeder de etter
min mening næringens utøvere og offentligheten.
Jeg har sett det som nødvendig i mitt innlegg å imøte­
gå de urimelige påstandene fra sentrumspartiene om opp­
følgingen av landbruksmeldingen. La meg til slutt si at
gjennom Regjeringens forslag til jordbruksoppgjør leg­
ges det et godt grunnlag for videreutvikling av landbru­
ket, et landbruk i tråd med det forbrukerne etterspør.
Gjennom den sterke satsingen på et verdiskapingspro­
gram skal vi bidra til økt mangfold, spennende variasjon
og økt aktivitet på nye områder. Det finnes et kjøpekraf­
tig marked for dette i dag som ikke er godt nok utnyttet.
Samtidig skal prisreduksjoner på volumvarene gi økt
marked også for disse. Det vil bidra til redusert grense­
handel og trygghet for investeringer i næringsmiddelin­
dustrien i Norge. Det gjennomføres viktige forbedringer i
markedsordningene for melk og korn, og det foretas en
målrettet forbedring av virkemidlene overfor økologisk
landbruk. Slike forbedringer og effektivisering er også et
viktig grunnlag for fortsatt legitimitet for landbrukspoli­
tikken og et sterkt jordbruk med aktive produsenter.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Øystein Hedstrøm (Frp): Først en kommentar til
statsrådens forklaring av virkninger og tolkninger av av­
talen. Det styrker meg i min tro på at modellen med en
jordbruksavtale er svært lite egnet. Når det er så mange
forvillelser og forskjellige tolkninger ute og går etter at
vi har jobbet med først landbruksmeldingen og så jord­
bruksavtalen, er det et tydelig bevis på at denne ordnin­
gen ikke fungerer som den skal, og bør avskaffes.
Jeg skal ta opp et annet tema som er nevnt i proposi­
sjonen, og det er dette med markedsordningen for melk,
som vi nå har hatt i ca. tre år, og som har vært kritisert.
Tine Norske Meierier er regulator, og bl.a. Synnøve Fin­
den har kritisert ordningen, fordi hun mener at Tine har
kommet med gale kalkyler og at det har vært kryssubsi­
diering. Jeg tok opp saken i Stortingets spørretime i janu­
ar 1999 med den foregående landbruksministeren, som
innhentet informasjon fra Tine, som konkluderte med at
det ikke var noe mislighold på området. Så har vi fått en
rapport fra NILF som sier det helt motsatte. Her har vi
hatt både prisdumping og kryssubsidiering, altså helt
uakseptable forhold. Dette skulle være en markedsord­
ning som skulle likestille aktørene konkurransemessig på
foredlingssiden.
Nå skal det gjøres noe med dette systemet. Vi kan
ikke fortsette å ha det slik at Tine først feilinformerer de­
partementet, og at statsråd Gjønnes så feilinformerer
Stortinget. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Når man
nå skal endre disse utjevningssystemene innenfor mar­
kedsordningen, tar man da høyde for at man får en uav­
hengig kontroll, slik at man sikrer seg for dette i framti­
den, og ikke stoler på Tine, som ikke er tilliten verdig?
Det er jo bevist gjennom rapporten fra NILF.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Vi har jobbet vel­
dig mye med den nye markedsordningen for melk i til­
knytning til årets oppgjør. Staten la selvfølgelig mye ar­
beid i det i forkant av vårt tilbud, og vi var i en dialog
med organisasjonene så lenge at dette var ett av de tema­
ene som Statens forhandlingsutvalg og organisasjonene
snakket ganske grundig igjennom. Et av de momentene
man da var opptatt av, var å få korrekte tall, slik at man
kunne forholde seg til størrelser som man kunne gå god
for beskrev virkeligheten på en rett måte. I så måte har
man bygd opp en betydelig kompetanse på dette området
i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, som
også ble trukket inn i forbindelse med forhandlingene.
Når vi nå er ferdig med dagen i dag, skal vi gå videre
med å utrede hvordan den nye markedsordningen formelt
skal fungere i praksis. Det er i hvert fall min intensjon at
for å få dette til å fungere i tiden som kommer, vil det
være viktig at man kan trekke inn ressurspersoner i gjen­
nomgangen av tallmaterialet, slik at alle parter kan føle
trygghet knyttet til hvordan de faktiske forhold beskri­
ves.
Jon Lilletun (KrF): Kristeleg Folkeparti og sentrum
står sjølvsagt bak dei premissane som vi var med og
skreiv inn i innstillinga, og som statsråden siterte frå i sitt
innlegg. Men samstundes er det slik at når ein skriv ut

Forhandlinger i Stortinget nr. 251
Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
S 1999­2000
2000 3759
(Lilletun)
ein medisin, er det òg vanlegvis ei dosering knytt til den
medisinen. I den grad ein begynner å ta heile medisingla­
set eller heile medisinpakka på ein gong, vil det kunne få
ganske dramatiske konsekvensar. Difor vert det for lett­
vint når statsråden meiner at ein kan gå så langt ein vil i
den retninga som ein er samla om og seier ein skal gå i,
og at ein kan ta ut dei grepa med ein gong. Det er vel òg
slik at når ein behandlar ei melding, reknar ein med å ha
lagt ei retning for ganske lang tid. Difor reagerer eg på
korleis ein brukar dei premissane.
Så til taldiskusjonen. Eg registrerer at statsråden
seinast på Dagsrevyen i dag skulda faglaga for å jukse
med tal. I den siste delen av innstillinga er det eitt brev
frå Bondelaget, og det er eitt brev frå departementet.
Slik som eg ser det, har ikkje brevet frå departementet
nekta for realitetane i det som Bondelaget greier ut om.
Og den måten faglaga greier ut om tal på, tek utgangs­
punkt i dei åra som no ligg bak oss, heilt frå 1995.
Så er det klart at den reelle oppgangen er 5 000 kr ut
frå dei oppnådde prisane. Det er rett, men då har ein altså
endra måten å skildre på kva inntektsmoglegheiter som
ligg der ut frå forhandlingane. Så eg vil spørje statsråden:
Er det feil i historieskrivinga til Bondelaget her? Er ikkje
det som går føre seg, ein diskusjon om korleis tal kan
brukast? Og vil ikkje det å skulde nokon for juks vere eit
svært dårleg bidrag til å skape eit samarbeidsklima mel­
lom statsråden og ei næring?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har lyst til å
starte svaret til representanten Lilletun med å sitere fra et
intervju med landbruksministeren i VG, som har følgen­
de ingress:
«Færre kyr, færre bønder, større gårdsbruk og billi­
gere mat. Det er fremtidens landbrukspolitikk».
La meg også dra noen få korte sitat. Landbruksminis­
teren sier:
«Jeg er overbevist om at den avskallingen vi har hatt
av gårdsbruk de siste årene vil fortsette. Det betyr stør­
re driftsenheter. Dette vil føre til et mer effektivt land­
bruk, som er nødvendig for å få ned matvareprisene.»
Det står videre:
«Landbruksministeren mener norske bønder fort­
satt skal tjene omtrent det samme som sammenlignba­
re grupper.
Dette målet skal fortsatt ligge der, men det går ikke
an å garantere en inntekt til landbruket. Derimot skal
myndighetene gi mulighet for inntekt, dette betyr at
den som er kreativ vil tjene mest. Vi må i mye større
grad stille krav til kreativitet og nytenkning i landbruket.»
Og et siste sitat:
«Ja, jeg tror overføringene til landbruket blir redu­
sert på sikt.»
Dette sa landbruksministeren den 27. august 1999, og
hans navn var Kåre Gjønnes.
Jeg synes at landbruksministeren her gjør rede for en
svært god landbrukspolitikk, som jeg føler at jeg kan stil­
le meg helt og fullt bak, og som jeg mener vi har fulgt
opp i årets jordbruksoppgjør.
Når jeg har brukt begrepet «fusk», har jeg brukt det
med utgangspunkt i følgende: Når landbruksorganisasjo­
nene har gått ut og sagt at staten har gitt sine egne ansatte
5 000 kr i økt lønn, mens vi får 5 000 kr i minus i inntekt,
er det en faktisk feil beskrivelse. Og det er gjentatt gang
på gang til tross for at i hvert fall jeg har forsøkt å korri­
gere det ved å si hvordan den faktiske utviklingen blir.
Da opplever jeg det som å beskrive virkeligheten bevisst
feil.
Ansgar Gabrielsen (H): Ja, dette er ikke enkelt,
skjønner jeg. Jeg så at lederen i Bondelaget og general­
sekretæren ristet på hodet da statsråden nå prøvde å for­
klare dette og vice versa.
Det jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om, er
akkurat det som går på tolking av den innstillingen som
vi hadde i forbindelse med St.meld. nr. 19. I den innstil­
lingen vi i dag behandler, har sentrumspartiene en sær­
merknad, ja det er i realiteten bare særmerknader i hele
innstillingen. En ting er at det står at Regjeringen mislyk­
kes totalt, men det er en åtte­ti ganger det gjentas at Re­
gjeringen bevisst legger opp til en politikk som står i di­
rekte motstrid til det Stortinget har sagt. En regjering
som bevisst legger opp til en politikk klart i motstrid til
det Stortinget har sagt, og sågar har sagt det for meget
kort siden, er relativt alvorlige greier.
Det som etter mitt syn også er alvorlig, og som jeg
også sa i innlegget mitt, er at denne landbruksmeldingen
og denne innstillingen vil måtte få begrenset verdi for et­
tertiden ved at det er en så total uenighet om forståelsen
av disse tingene. Føler statsråden at det på en måte er
med på å svekke hele muligheten til å forankre den land­
brukspolitikken som skal føres, i det Stortinget har sagt?
Det jeg kunne tenke meg å spørre om til slutt, er i for­
hold til det som går på det saken dreier seg om i dag,
nemlig jordbruksoppgjøret. Er det instituttet etter statsrå­
dens syn et velegnet virkemiddel å bruke på dette områ­
det? Eller deler han stortingspolitiker Alstads syn om at
dette kanskje har kommet til vegs ende? Andre talere fra
Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for at de i hvert fall ikke
har fått noen styrket tiltro til det, snarere tvert imot.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Til det første
spørsmålet fra Gabrielsen vil jeg si at jeg har ment at den
innstillingen som Stortinget vedtok i forbindelse med be­
handlingen av St.meld. nr. 19, danner et godt grunnlag
for å forankre utviklingen av norsk landbrukspolitikk i
årene som kommer.
Jeg husker også fra debatten den kvelden at jeg var ut­
fordret på hvorvidt jeg trodde at samarbeidet mellom Ar­
beiderpartiet og sentrum ville vedvare. Spørsmålet var
særlig knyttet opp til spørsmålet om overføringsnivået i
norsk landbruk i årene som kommer. Da gjorde jeg det
klart at jeg er en statsråd som representerer et parti som
har et program som sier at overføringene i norsk land­
bruk sakte og gradvis må bygges ned, og at det nok vil
bli krevende å få dette samarbeidet til å fungere, ikke
minst med den premissen som ligger der for regjerings­
partiet.
251

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3760
Jeg beklager som sagt at vi ikke greide å få til en avta­
le. Jeg synes det er synd at vi her i Stortinget ikke greier
å bygge videre sammen med dem som vi greide å lage
innstillingen sammen med. Like fullt føler jeg at den
innstillingen som ligger der, gir et godt nok grunnlag for
styringen i årene som kommer.
Så kort til det siste spørsmålet fra Gabrielsen. Det står
i den innstillingen veldig klart at jordbruksforhandlinge­
ne skal opprettholdes som et instrument, og det er et
standpunkt jeg har. Samtidig skal jeg innrømme at i den
grad jeg noen gang har vært i tvil om det standpunktet,
har det vært en tvil som har oppstått de siste dagene.
Morten Lund (Sp): Før det ble bestemt at landbruks­
meldingen ikke skulle trekkes, hadde vi en del møter
med Arbeiderpartiet for å finne ut hva som kunne foran­
dres den ene eller andre veien, for at vi kunne stå
sammen om en innstilling til landbruksmeldingen. Og et
av punktene som Arbeiderpartiet gav litt på, var at dis­
triktshensynet skulle forsterkes, altså betydningen av dis­
triktsjordbruket. Nå har da komiteen, med unntak av
Fremskrittspartiet, sagt at det ser ut som at vi ikke helt
har lyktes med det. Departementet skal derfor til de neste
forhandlingene se etter om det ikke kan lykkes litt bedre.
Et annet område der det ble forsterket og forbedret i
forhold til meldingen fra Gjønnes, var inntektsmålsettin­
gen. Det ble sagt at politikken skal sikre inntektsmulig­
heter på linje med andre. Og det betyr at det skal være en
økning i avtalte inntektsmuligheter fra ett år til det neste
når de andre gruppene har en økning i sin inntektskurve.
En inntektskurve som går nedover for bøndene på grunn
av at inntektsmulighetene det ene året blir dårligere enn
det andre, er ikke innenfor en slik målsetting.
Når det da oppdages rundt omkring i landet at det er
sånn, at inntekten neste år blir mindre enn før, er det ikke
fordi sentrumspartiene villeder, men det er rett og slett
fordi bønder kan regne. Som selvstendig næringsdriven­
de har de lært seg å regne. De kan å telle penger, de kan å
sette opp regnestykker, og det er derifra det kommer sig­
naler om at sånn utvikler det seg.
Så til slutt et spørsmål: Hva er årsaken til at det ikke
er mulig å øke prisene på poteter, sauekjøtt og grønnsa­
ker nå, når det ikke er overproduksjon på de produktene
som jeg nevnte her?
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har ingen pro­
blemer med å sitere målene knyttet til inntektsutviklin­
gen i norsk landbruk. Men det som forbauser meg, er at
fra sentrumspartiene siterer man aldri hele merknaden,
men bare innledningen. For etterpå sier man også, som
jeg siterte i mitt innlegg, og som jeg gjerne vil gjenta her
nå:
«God utnytting av markedsmulighetene, økt mang­
fold, et balansert marked, strukturelle endringer og for­
nuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få betyd­
ning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås.»
-- Så er hele merknaden sitert.
Det betyr at årets jordbruksoppgjør legger til grunn at
det kan sikres en god inntektsutvikling også i norsk land­
bruk gitt at vi i sum greier å iverksette de tiltakene som
sentrumspartiene sammen med Arbeiderpartiet har på­
pekt er nødvendig for å få det til.
Og i proposisjonen er det krystallklart gjort rede for to
måter å se virkningene av årets jordbruksoppgjør på. Det
ene er å se på virkningene knyttet opp til inntektsmulig­
heter, og det andre er å stille følgende spørsmål: Hva
slags økonomisk situasjon har en bonde i dag i ulike pro­
duksjoner? Hva får han i pungen i dag, og hva vil han få
som følge av den nye jordbruksavtalen? Og det jeg har
forsøkt å påpeke som en del av virkeligheten i hvert fall,
er at i forhold til de faktiske inntektene i dag vil de aller
fleste bønder faktisk få mer inntekt som følge av jord­
bruksoppgjøret. Og det synes jeg tilhører sannheten når
man vurderer virkningene av årets jordbruksoppgjør.
Karin Andersen (SV): Jeg vil spørre statsråden om
virkningene av dette jordbruksoppgjøret på et av de om­
rådene som jeg og SV mener er en viktig, framtidsrettet
markedsstrategi for landbruket, nemlig økologi.
Norge er en økosinke, og jeg har erfaring for at diver­
se landbruksministre bruker økologi som pynt bare ved
festtaler. De har en strategi som heter Godt Norsk, og
Godt Norsk er ikke godt nok når en skal møte den store
forbrukeretterspørselen som kommer til å komme på
økologi. Det ser vi rundt omkring ellers i verden. Og da
skulle man jo tro at man ønsket å bu seg på dette og være
god på det, slik at det ikke blir importen som skal ta dette
volumet når det kommer.
I 1999 var det 10 pst. av økostorfekjøttet som kom
fram til forbruker. For lam var det 20 pst. Og økoprodu­
sentene skal altså mer enn andre leve av det de produse­
rer i et marked som nesten ikke eksisterer. I statens opp­
rinnelige tilbud lå det 3,5 mill. kr i støtte til de økologis­
ke organisasjonene. Og det vi vet, er at det er de beste
medspillere statsråden og Landbruksdepartementet kan
ha hvis vi skal nå målet om 10 pst. økologisk areal om ni
eller ti år. Det var det enighet om i behandlingen av land­
bruksmeldingen.
Og erfaringer fra andre land viser også at det må være
sterke organisasjoner i bunnen for å få dette til. Hva er
grunnen til at man har tatt dette bort, og er det statsrådens
mening at her bør man styrke mer framover? Og i tillegg
til det: Hvorfor er ikke økologisk landbruk koblet opp
mot verdiskapingsprogrammet? Verdiskapingsprogram­
met er svært bra, SV støtter det av hele sitt hjerte, men
hva er grunnen til at man har valgt å ikke legge det inn
allerede fra starten?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det som er ho­
vedproblemet innenfor norsk økologisk landbrukspro­
duksjon akkurat nå, er at bare litt mindre enn 2 pst. av
arealet i dag er økologisk dyrket. Det er ikke spesielt
mye, og målsettingen er at vi skal opp til 10 pst. Men så
er det slik at bare ca. 20 pst. av de dyrene som tilhører
dette økologisk dyrkede arealet, er økologiske husdyr.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3761
Og bare ca. 20 pst. av det kjøttet kommer fram til marke­
det som økologiske produkter. Derfor har vi i oppgjøret
vært veldig opptatt av at vi nå først og fremst må prøve å
stimulere til at i det minste de dyrene som sokner til det
arealet som er økologisk dyrket, blir fullt økologisert
kjøtt. Som et virkemiddel for det har vi flyttet arealtil­
skuddet for økologisk produksjon over fra areal­ til hus­
dyrtilskudd, nettopp med sikte på å få fram mer kjøtt av
det økologiske arealet som finnes. Vi tror at det er et hen­
siktsmessig virkemiddel, og det får vi evaluert når vi har
sett på det en stund.
Når det gjelder spørsmålet om økologi og satsingen på
økologi som en del av verdiskapingsprogrammet, tror jeg
at jeg er helt enig med representanten Karin Andersen,
satsingen på økologisk produksjon hører hjemme i verdi­
skapingsprogrammet. Men verdiskapingsprogrammet
kommer først i gang nå utover høsten og vil vel ikke
være oppe og gå skikkelig før rundt årsskiftet, mens det
med å satse på økologiske markedsstrategier på en måte
er et arbeid som er i gang, og en prosess som må få gå på
egne bein i år, men som så bør integreres i verdiskaping­
sprogrammet når det er oppe og går skikkelig.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Steinar Bastesen (TF): Det meste er vel for så vidt
sagt i denne debatten, vi er kommet langt på natt, men
jeg synes jeg må delta jeg også.
For Kystpartiet handler landbruksoppgjøret om boset­
tingsmønsteret i dette landet. Det handler om sysselset­
ting, og det handler om Bygde­Norge og kulturlandskap.
Det handler om matsikkerhet, og det handler om matdis­
tribusjon og ikke minst beredskap.
Vi hadde en liten demonstrasjon utenfor huset her i
dag, og det gikk på dette med patentdirektiv. Det er jo en
debatt som pågår akkurat nå om det. Hvis det blir vedtatt,
som forespeilet, står vi i den situasjonen at vi ikke har
kontroll med vår egen matforsyning lenger. I dag er det
fire distributører av mat i dette landet. Det er de som be­
stemmer om det skal bli mat til folket rundt i distriktene.
Forsvinner de små landbrukseiendommene ute i distrik­
tene, hvordan kan man da være sikker på at man i det
hele tatt får mat? Er det en handelsmann som ikke er
medlem i en av disse kjedene, får han simpelthen ikke
fatt i produkter å selge til befolkningen. Dette er store
kjeder, og jeg vet at i hvert fall en av kjedene forhandler
med utenlandske selskap for å bli oppkjøpt. Vi risikerer
at det er utenlandske selskap som kjøper opp kjedene, og
som skal stå for matdistribusjonen rundt i landet. Patent­
direktivet på toppen -- full kontroll! Det er det vi diskute­
rer når vi diskuterer jordbruksoppgjør. Det diskuteres
mattrygghet og i det hele tatt matdistribusjon. Jeg synes
det blir litt rart når det i motsatt Gjest Baardsen­stil blir
tatt fra de små og gitt til de store. Det hjelper lite med
skattelette hvis det ingenting er å beskatte.
Det er også et trekk i tiden at rovdyrproblematikken
vokser. Staten tar en del, rovdyrene tar sin del. Det blir
lite igjen å slakte og få på salgslaget, slik at man kan be­
tale sine lån og sine forpliktelser. Det må gå an å se disse
tingene i sammenheng.
Jeg må minne om at dette ser mer ut som ren avfolk­
ningspolitikk. Jeg har sagt det før fra denne talerstolen,
det ser nesten ut som vi ikke har råd til å ha folk i dette
landet. Det er det spørsmålet som melder seg. Alt skal
gjøres om i penger. Alt skal selges, bit for bit. Hvis sunn
mat blir en mangelvare i dette landet og vi ikke har kon­
troll med vår egen situasjon, at vi har blitt husmenn i vårt
eget land, da hjelper det lite at vi har mange millioner på
bok i utlandet.
Jon Lilletun (KrF): Regjeringa Stoltenberg har sett
seg som mål å omstille offentleg sektor. Statsministeren
har sagt at for å få det til er det ein viktig føresetnad at
dei tilsette er med på laget. Det krev at det vert investert i
å lage ei felles plattform og forståing både for behovet
for omstilling og for måten å gjennomføre det på. Eg er
einig i ein slik strategi. Eg trur det er heilt nødvendig.
Når vi skal satse på å omstille landbruket, er det ikkje
eit godt utgangspunkt å satse på ei linje med konfronta­
sjon og skuldingar om juks og fanteri. Eg vil håpe at ein
er villig til å endre denne strategien og kome tilbake til
det som var ei felles plattform.
Det er vidare stadig diskusjonar om utrekninga av inn­
tektene. Skal ein rekne med det potensialet for inntekt
som ligg der, eller skal ein berre gå ut frå arealprisane,
som departementet har sagt er grunnlaget for desse 5 000
kronane? Eg synest ein burde grunngje korfor ein har en­
dra måten å rekne ut på, og beskrive den endringa. Og
ein burde kunne leggje vinn på å kome fram til ei felles
forståing i forhold til det.
Så hadde statsråd Hanssen eit sitat frå tidlegare stats­
råd Gjønnes. Sjølvsagt stiller Kristeleg Folkeparti seg
bak det han har sagt. Men igjen vil eg tilbake til medisi­
neringa, som statsråden ikkje kommenterte -- han sa ikkje
at dette skulle skje i neste oppgjer. Det var ei utvikling på
sikt det var snakk om.
Statsråd Hanssen sa akkurat no at det tek ei stund før
vi får verdiskapingsprogramma opp og stå. Ja, det gjer
det. Det gjeld òg dei andre nye inntektsmoglegheitene
som ligg der. Då må det verte heilt urimeleg at ein for å
nå inntektsmålsetjinga skal klare å ta ut dei tinga allereie
no og seie at det er ein føresetnad for å nå inntektsmålet.
Eg meiner at det må brukast tid, og ein må bruke lengst
tid i oppstartingsfasen. Det burde vere ein rimeleg måte å
gjere det på.
Statsråd Hanssen svarte òg på eit spørsmål frå repre­
sentanten Gabrielsen i forhold til forståinga av fellesinn­
stillinga. Det galdt om ein skulle skjere ned på ramma,
om ein skulle vidareføre eller auke. Då seier statsråd
Hanssen at han hadde sitert Arbeidarpartiet sitt program,
og at det òg ville vere viktig i tillegg til fleirtalsinnstillin­
ga. Då har eg eit spørsmål til statsråd Hanssen: Er det slik
når ein har skrive ei felles innstilling, at Arbeidarpartiet
sitt program tel like mykje som den innstillinga? Då vil eg
seie at vi må begynne å skrive fellesinnstillingar på ein
annan måte, og det må stå ein fotnote: I dette tilfellet gjeld
fellesinnstillinga, og ikkje Arbeidarpartiet sitt program.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3762
Eg vil seie det på den måten at innstillinga seier ikkje
noko om nivået, og då går det an å tolke det i to retnin­
gar. Men ut frå dei andre måla ein skal nå, skal eg erkjen­
ne at det som òg Gjønnes sa, er ei utvikling som er logisk
på sikt. Men då er spørsmålet: Kor mykje skal ein starte
med å ta ut? Og då er det slik at dei fleste som har innsikt
i eit landbruksoppgjer, og dessverre er det eit fåtal som
har det, erkjenner at større grep ikkje har vore teke i ein
jafs enn det som er teke i år.
Det er sagt her frå saksordføraren at det er sørgjeleg at
vi ikkje ville vere med og dele kaka litt annleis for å få
vekk dei verste utslaga. Det er interessant å høyre at
saksordføraren seier dette i forhold til noko som hans re­
gjering har lagt fram. Problemet med det er jo at her var
det altså ete ganske mykje av kaka før ein skulle begynne
å fordele. Derfor var det vanskeleg å få til ei skikkeleg
fordeling.
Eg ser at tida er ute, men eg skulle til slutt spurt om:
Kva med dei som går ned dramatisk, som t.d. svinepro­
dusentane?
Erling Brandsnes (A): Som ny representant etter re­
gjeringsskiftet i mars og som medlem av næringskomite­
en synes jeg det har vært interessant å være med på be­
handlingen av landbruksmeldingen og andre næringssa­
ker, og jordbruksavtalen, som vi har i dag. Men jeg har
også hatt en spesiell opplevelse om hva slags politisk re­
torikk som blir brukt, og språkbruk som ikke er spesielt
avklarende, men som kanskje heller tilslører. Her gjelder
spesielt bruken av begrepene «målpris» og «markeds­
pris». Det er ikke lett for folk som leser aviser og ser på
TV, å skjønne forskjellen og skjønne virkningen av den
forskjellen når vi bruker disse begrepene i våre resonne­
menter. I aviser landet over har vi sett at bøndene får en
inntektsnedgang på 5 000 kr, mens statsråden påstår at
han skal snu fortegnet og si at det er pluss 5 000 kr.
Jeg hadde en interessant samtale med en lønnsmotta­
ker som mente han hadde prøvd å sette seg inn i land­
bruksoppgjøret via aviser og TV. For ham var det i hvert
fall helt klart -- nå er det mulig at han var tungnem -- at
når det ble sagt inntektsnedgang, så var det et reelt tall.
Sånn var det i hvert for ham hvis han fikk 5 000 kr min­
dre. Det var et reelt tall.
Randi Karlstrøm var jo opptatt av at vi skulle være
presise i språkbruken, slik at vi forstod det, og at andre
kunne forstå det. Det er jo ikke så ofte vi har sett i medie­
ne at de 5 000 kronene er en nedgang i inntektsmulighet.
Det kunne være en oppgave å gå gjennom alle aviser og
TV og se hvor mange ganger det har vært sagt og skre­
vet. Det er jo ikke vanskelig å forstå at den lønnsmotta­
keren som jeg hadde en diskusjon med, tok det bokstave­
lig, at det var 5 000 kr ned i kontanter i pungen, og ikke
en inntektsmulighet som var borte.
Når forskjellen i markedspris og målpris har blitt så
stor som den har blitt, sies det at det er bittert å måtte inn­
se at den kanskje må ned. Men hva slags alternativer er
det? Når pristapet i 1998 er på 338 mill. kr, i 1999 på 846
mill. kr og i 2000 er beregnet til 1 248 mill. kr, så er vel
det en situasjon og en utvikling som gjør at noe må gjø­
res. Og det er jo det Arbeiderpartiet her har forsøkt å få
til.
Så har Arbeiderpartiet blitt fratatt all troverdighet i
denne debatten, og ganske store ord har blitt brukt. Da er
det interessant å se hva lederen for Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning, Leif Forsell, har sagt.
Jeg regner ham som en troverdig person. Jeg har lest mye
om hva han har sagt, både i EU­saken og i landbrukssa­
ker. Han sier at
«statens tilbud ikke fører til en nedgang på 5.000 kro­
ner per årsverk med de markedsprisene som er i dag».
Da tar han jo tak i den reelle situasjonen og prøver å
beskrive den, som landbruksministeren har gjort.
Jeg kan godt sitere hva Leif Forsell sa til Hamar Ar­
beiderblad til slutt i det samme intervjuet:
«Grensehandelen har økt mye og de internasjonale
handelsbetingelsene endrer seg. Det peker sterkt i ret­
ning av at norske jordbruksvarer er for dyre. Industrien
krever også lavere råvarepriser. De bøndene som nå
skyter på landbruksministeren ser bort fra de utenfor­
liggende problemene. Summen av utfordringene er
formidable».
Så er det gjort et poeng av her at det aldri blir et omfo­
rent oppgjør i landbruksforhandlingene med Arbeider­
partiet, og at det er gjort store prestasjoner ved å få det
til. Det er klart at alle ønsker at det skulle ha vært et om­
forent oppgjør, som kan godtas. Men når vi ser på de tal­
lene som Bondelaget presenterte for oss, at etter et slikt
jubeloppgjør blir den reelle nedgangen i 1999 på 7 800
kr, da må det være lov til å stille spørsmål om dette kan
være et så veldig godt oppgjør. Men så er det jo slik at
om et år eller noe, hvis vi bare smører oss med tålmodig­
het, får vi se det virkelige resultatet. Da får vi alle
sammen huske hva vi sa på forhånd, og så får vi gå tilba­
ke og se hvem som har fått rett.
Ivar Kristiansen (H): For nøyaktig et år siden uttalte
komiteflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og
Fremskrittspartiet, at
«Regjeringen i det videre arbeidet med stortingsmel­
dingen om landbrukspolitikken også må legge til
grunn målsettingen om lavere næringsoverføringer».
Statsråd Hanssen har jo tidligere i dagens debatt sitert
tidligere landbruksminister Gjønnes på hans tilsvarende
målsetting.
Denne merknaden kom etter at Stortinget hadde sør­
get for at den samlede innsats fra det offentlige til norsk
landbruk -- i form av budsjettstøtte og avgiftslettelser --
økte med hele 1 765 mill. kr for de to foregående år.
Det var allerede klart for et år siden at trenden med
økning i budsjettstøtten måtte snus. Videre innså en en­
stemmig komite for et år siden at Norge i de da kommen­
de WTO­forhandlingene ville bli møtt med krav om re­
duserte tollsatser og begrensninger i anledningen til å
fortsette med markedsregulering gjennom subsidiert ek­
sport. Disse åpenbare fakta synes sentrumspartiene å ha
glemt i dag, og velger bevisst eller ubevisst å se bort fra
den virkelighet vi befinner oss i. Ja, vi må nesten gå så
langt som å minne dagens sentrumspartier om tidligere

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3763
statsminister Lars Korvalds korrekte observasjon om at
Norge er et land i verden. Dette megetsigende utsagn
åpenbares iallfall i dag for norske bønder.
Dette er åpenbart blitt kvelden for de store klisjeer.
Begrep som «fjerning av småskalajordbruket» og «rase­
ring av distriktsjordbruket» dukker opp. Og representan­
ten Odd Roger Enoksen forteller i media i dag at årets
jordbruksavtale betyr en rasering av jordbruket i store
deler av landet. Jeg vil si til Enoksen og hans likesinne­
de: De sitter med et hovedansvar for dagens situasjon.
Varsellampene burde ha vært tent for lengst.
Konsekvensene av våre internasjonale avtaler er ikke
av ny dato. De har dyrket en politikk som har avlet over­
produksjon. De har rendyrket en statisk landbrukspoli­
tikk, der alle er blitt tapere -- både bøndene, forbrukerne
og skattebetalerne. Dette har skapt en pessimisme i
norsk landbruk som er større enn på mange år. Og det
skjer samtidig som den samlede støtten til norsk land­
bruk aldri har vært større enn i dag. De har forhindret
konkurranse i norsk landbruk. De har overlatt til omset­
ningsråd og landbrukets organisasjoner etter det reneste
bukken og havresekk­prinsippet å passe på balansen i
markedet.
Landbrukspolitikken har vært feilslått. Derfor velger
de samme representantene i dag å krydre debatten med
elendighetsbeskrivelser som driftige norske bønder bur­
de ha vært spart for i dag.
Det finnes ingen objektive kriterier som er relevante i
debatten i dag. Når noen av landets fremste politikere
vet om, men lukker øynene for de mange strukturelle
problemer norsk jordbruk sliter med, så er dette alvorlig.
Det er i dag rett og slett ikke lenger mulig å betale seg ut
av norsk landbruks politikerskapte problemer, enten vi li­
ker dette forhold eller ikke. Debatten føres på et nivå
hvor jeg forstår at bonden har grunn til å føle seg skuffet
-- fordi det har vært stilt store forventninger, fordi jord­
bruksoppgjørsdebatten handler mer om hvem som skal
vinne billige politiske poeng, enn om hvilke politiske
grep som må foretas overfor norske bønder og norske
forbrukere.
Som Høyre tidligere har gjort rede for, er det noe uvir­
kelig over det som har skjedd i landbrukspolitikken, og
det som har skjedd i dette hus fra forrige måned og til i
dag. Jeg minner igjen om at sentrum og Arbeiderpartiet
skrev seg sammen i hvert bidige ord i en 100 siders inn­
stilling om landbruksmeldingen. I dag er sensuren, som
Høyre advarte mot, at det egentlig er behov for en ny
melding -- bare vel en måned etter at den forrige behand­
lingen var avsluttet -- fordi sentrum i dag velger å se bort
fra de strukturelle problemene som norsk landbruk alle­
rede står opptil knærne i, og fordi sentrum lager et utad­
rettet skuespill ved å appellere til kryssende interesser
som rett og slett ikke lar seg forene. Sentrum velger fak­
tisk også å annullere sin egen landbruksmelding som ut­
kom i regi av tidligere landbruksminister Gjønnes.
Til slutt: Jeg registrerer at på tross av at den norske
stat bruker over 20 milliarder kr i støtte til norsk land­
bruk, et utgangspunkt med stor kvalitet i produksjonen
og svært gode miljøbetingelser, er det ingen som snakker
om mulighetene. Jeg tror ikke norske bønder skal vente
at Stortinget skal være best i stand til å dra opp denne
mulighetsdebatten. De er best i stand til å gjøre det selv.
Statsråd Jørgen Kosmo: Som vi har hørt tidligere i
debatten, er det ingen grunn til å betvile at utviklingen i
de handelsavtalene som vi er tilsluttet, de handelslekka­
sjer som vi ser som følge av en økende grensehandel, og
de problemene som vi ser norsk næringsmiddelindustri
stadig sliter med i forhold til konkurransesituasjonen,
gjør at det er behov for dramatiske strukturendringer i
norsk landbruk, fordi norsk landbruk er råvareprodusen­
ten i forhold til de utfordringene som jeg listet opp, men
også for de produktene som skal videreforedles.
Vi ønsker at vi skal være i stand til å ha et aktivt jord­
bruk, som er levende rundt omkring i Distrikts­Norge,
som samtidig kan sikre stabil og trygg matforsyning,
men som også kan sørge for at vi gir forbrukerne et pro­
dukt som de finner akseptabelt innenfor det som kan sies
å være konkurranseutsatte priser. Dette er de elementene
som har vært viktige for Regjeringens utgangspunkt for
det tilbud som vi har lagt fram for jordbruksorganisasjo­
nene.
Jeg er ikke overrasket over at en slik omlegging kan
oppfattes som dramatisk og vanskelig å håndtere, og jeg
er heller ikke overrasket over at en slik omlegging er pro­
blematisk for jordbruksorganisasjonene. Det vil alltid
være slik at interesseorganisasjoner kan synes det er van­
skelig å fremme politikkendringer, som nødvendigvis må
være ubehagelige for de enkelte medlemmer av organisa­
sjonen. Men fordi utfordringene er så store, hadde jeg li­
kevel både håpet og forventet at organisasjonene skulle
se nødvendigheten av det som er foreslått, og søke å støt­
te opp om denne omleggingen, og at vi sammen gjennom
forhandlingsinstituttet skulle søke å skape en plattform
for det videre arbeid. Jeg er derfor veldig skuffet over at
det ikke var mulig å komme fram til en avtale med orga­
nisasjonene på dette grunnlag.
Jeg skjønner at det er vanskelig. Men det kommer til
å bli enda vanskeligere i årene som kommer, for behovet
blir bare større og større. Vi kan ikke utsette disse struk­
turendringene. Det gjør bare problemene større i årene
som kommer. Men jeg har vanskelig for å se hvordan vi
skal få dette til hvis vi ikke kan greie å dra organisasjone­
ne og alle partier på Stortinget med i denne prosessen,
der vi gjennom forhandlingsinstituttet skal kunne disku­
tere oss fram til de løsninger som gjør at vi kan oppnå de
målsettingene som faktisk også mellompartiene her i dag
har sagt at de ser at vi må. Men det tar bare litt tid før de
er villig til å ta takene. Da kan det blir for sent. Da kan
strukturendringene faktisk komme for sent. Da er det
mange som har forlatt yrket før man får på plass struktur­
endringene.
Jeg er enig i at vi er nødt til i månedene som kommer,
bare å bitene tennene sammen og gå inn i en dialog med
organisasjonene for å se om det ikke er mulig gjennom
den dialogen å få til det som gjør at vi skal lykkes bedre i
forhandlingsinstituttet til neste år. Men i likhet med
landbruksministeren er jeg av den oppfatning at hvis vi

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3764
heller ikke i den videre prosess lykkes med å få til en dia­
log om det som faktisk er utfordringene, kan det bli slik
at det er organisasjonene selv som spiller forhandlingsin­
stituttet ut av den politiske bane.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg syns det var et meget
godt innlegg av statsråden. Han grep fatt i problemstil­
lingene -- at vi ikke kan se oss tilbake her, det må foregå
strukturendringer og i en relativt rask hastighet hvis det
norske landbruket skal overleve. Hvis vi utsetter dette i
tid, er det jo den norske bonden og det norske samfunnet
som vil tape. Det burde være et minste felles multiplum
som alle partier egentlig burde forstå og gå inn for, og
ikke bruke all verdens vikarierende argumenter for å se­
mentere en struktur som den norske bonde og det norske
samfunn ikke er tjent med. Jeg leste en betenkning fra
LO Industri, tror jeg det var, som hadde en del gode
synspunkter på det, som jeg håper at Arbeiderpartiet vil
jobbe videre med.
Det er gjort en del undersøkelser, bl.a. fra Bergensfor­
skere, som sier at vi kan opprettholde alle vesentlige mål
som det politiske miljø er enig i når det gjelder land­
brukspolitikken, men ved å dyrke 5 mill. dekar istedenfor
10 mill. dekar og med halve antallet bønder. Vi vet også
at professor Normann Aanesland ved Landbrukshøgsko­
len i Ås sier at vi med beste teknikk kan opprettholde 10
mill. dekar full produksjon, men med 23 000 bønder. Det
er altså fullt mulig å gjøre dette annerledes enn i dag. Og
vi vet jo, og det har jo tidligere statsråder som har ansva­
ret for arbeidsmarkedet, sagt, at det er store områder i
Distrikts­Norge der man mangler arbeidskraft. Ville det
ikke da etter en viss omskolering og omstilling av særlig
yngre arbeidskraft være fornuftig å kanalisere dem inn
innenfor nye områder der de kan bidra til en større øko­
nomisk verdiskaping? Det blir mitt spørsmål til statsrå­
den.
Statsråd Jørgen Kosmo: Vi skal ha et landbruk i
framtiden også, vi skal ha unge krefter som skal inn og
drive dette landbruket videre, vi skal satse på bruk som er
levedyktige, og som kan skape et inntektsgrunnlag som
gjør at det er til å leve av, og vi skal også sørge for at det
blir mulig å kombinere ulike næringer på en slik måte at
man kan skaffe seg et yrke som gjør at man faktisk kan
leve av dette, og ha en inntektsutvikling som står noen­
lunde i stil med det resten av samfunnet har.
Problemet er altså i og for seg ikke å omskolere folk
som i dag er i landbruket, til å gjøre noe annet. Problemet
er å få landbruket omskolert slik at vi kan bruke de res­
sursene som er i landbruket, på best mulig måte for både
landbruket og befolkningen for øvrig. Og jeg ser ikke
bort fra at det må være mulig å kombinere arbeid i land­
bruket og den familiestrukturen vi har der, med mange av
de store oppgavene som vi har innenfor offentlig sektor i
framtiden, men det er ikke først og fremst et landbruks­
politisk spørsmål, det er også et spørsmål i forhold til
skole, utdanning og arbeidsmarked.
Jon Lilletun (KrF): Det gler sjølvsagt både meg og
Kristeleg Folkeparti og sentrum at statsråd Kosmo no
slår heilt klart fast at han ynskjer at vi skal ha eit land­
bruk også i framtida, at vi skal ha mange som er syssel­
sette der, og at vi skal ta vare på det multifunksjonelle.
Men så understrekar han sterkt den omstillinga som
trengst. Og det har mange gjort her i dag, og vi har er­
kjent at det trengst omstilling. Men eg har lyst til -- sidan
Kosmo er utnemnd til superministeren som skal omstille
offentleg sektor -- å prøve eit resonnement på statsråd
Kosmo. Når han no skal omstille offentleg sektor, har
både han og statsministeren sagt at det er nødvendig å ha
dei tilsette med. Det er punkt 1. Eg går ut frå at han er
samd i at det også gjeld i landbruket. Punkt 2 er at det er
sagt at det er ynskjeleg å få meir over frå administrative
ting direkte til teneste, pleie, undervisning og liknande,
og det høyrest veldig logisk og rett ut. Men er det slik at
ein då fyrst budsjetterer inn gevinsten og så omstiller et­
terpå, eller er det faktisk slik at ein fyrst finn ut korleis
ein skal gjere det, ein gjennomfører tiltaka, og når ein har
fått ein avtale som gjer at ein får omstilt folka, kan ein òg
kome vidare? Kva er det som gjer at ein innanfor land­
bruket kan ta ut gevinsten fyrst og så forvente at dette
skjer etterpå?
Vi er samde om eit verdiskapingsprogram. Det er vik­
tig. Det er ikkje oppe og står enno, men det skal i gang.
Ein del andre nye inntektsmoglegheiter er òg skisserte i
meldinga og i innstillinga. Dei er ikkje oppe og står enno.
Men her tek ein altså fyrst ut gevinsten, og så seier ein at
landbruket sjølv er ansvarleg for at det blir inntekt nok.
Spørsmålet mitt til statsråd Kosmo er: Ville det ikkje
vere klokt å bruke same tenking og metodikk her som ein
gjer når ein skal omstille elles?
Statsråd Jørgen Kosmo: Først må jeg understreke at
folk som jobber i landbruket, er selvstendig næringsdri­
vende og ikke offentlig ansatte. Så det er helt umulig å
bruke den samme strategien på omstilling av offentlig
sektor i forhold til dette med å dra de ansattes organisa­
sjoner og rettigheter og plikter som de har behov for i en
omstillingsprosess, og sammenligne det med jordbruket.
Det er jo derfor jeg sier at det er så intenst viktig at vi får
med jordbruksorganisasjonene i denne jobben, og at de
ikke setter seg på utsiden og driver kampanjepolitikk
istedenfor forhandlingspolitikk. Det må være tillatt å si
såpass.
Så har landbruksministeren redegjort for hvilken inn­
tektspolitisk utvikling dette landbruksoppgjøret vil gi.
Noen selvstendig næringsdrivende vil selvsagt få større
utfordringer og få en dårligere inntektsutvikling enn an­
dre, basert på de strukturpolitiske målsettinger for hvor
vi skal, som Kristelig Folkeparti var med og la i land­
bruksmeldingen. Men jeg syns, som landbruksministeren
har redegjort for, at staten og Stortinget bør ha god sam­
vittighet også for den inntektspolitiske utviklingen i sek­
toren, samtidig som vi peker på de store strukturendring­
ene. Så skal vi alle sammen innrømme at det er noen som
får det tøffere enn andre. Det er fordi omstillingen for
disse brukene og behovene i forhold til dette er så bety­

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3765
delig større enn det er for andre. Men jeg vil avslutte med
å si at jeg er helt enig med representanten Lilletun i at
dette blir ekstremt vanskelig hvis vi ikke får organisasjo­
nene med oss, men det betyr ikke at organisasjonene har
veto, det betyr at vi inviterer til et samarbeidsprosjekt
som de også inviteres til å delta i.
Ivar Kristiansen (H): Jeg er nødt til å starte med det
såkalte forhandlingsinstituttet, spesielt siden statsråd
Kosmo var inne på at han trodde det kom til å bli enda
vanskeligere for fremtiden å komme fram til avtaler mel­
lom stat og landbrukets organisasjoner. Nå er vel ikke
Kosmo her først og fremst for å skulle fremstå som spå­
mann, men er det Arbeiderpartiets historikk han har i
bakhodet, eller betyr det uttrykket han brukte, «enda van­
skeligere», at statsråden er på søk etter andre og mer tjen­
lige instrumenter i denne sammenhengen?
Det andre jeg har lyst til å spørre statsråd Kosmo om,
er den jobb som han prisverdig har tatt fatt på, hvor han
ønsker å modernisere den norske stat, sett i forhold til at
hver bidige dag går sju gårdsbruk ut av produksjon i na­
sjonen. Rundt 2 500 årsverk forsvinner ut av norsk land­
bruk pr. år. Vi vet at vi har nokså mange tusen ansatte i
offentlige veiledningsinstitutt i stat, fylke og kommune --
jeg kjenner ikke til hvor mange tusen, jeg går ut fra at
Kosmo kan hjelpe meg med å finne det korrekte tallet
innenfor en viss feilmargin. Vil statsråden i denne mo­
derniseringsjobben som han prisverdig tar fatt på, også
sørge for å slanke dette såkalte veiledningsinstituttet?
Dette innebærer nokså brutale såkalte overheadskostna­
der som rammer bondens status, når alt dette blir slått i
sum med de totale offentlige overføringer.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg er tilhenger av at man
søker å begrense et statlig regelverk, den statlige admi­
nistrasjon og det statlige byråkrati også når det gjelder
landbruket. Landbruket skal ikke være unntatt fra de am­
bisjoner vi har om å gjøre forvaltningen slik at den tjener
brukerne. Det betyr at det også må ha betydning for den
landbruksadministrasjon som vi har i fylker og kommu­
ner. Men vi kan ikke fjerne stillingene, strukturen og
pengene før vi har vedtatt de regelendringer som må til,
apropos det som representanten Lilletun var inne på tidli­
gere. Derfor er dette prosesser som i og for seg må gå
hand i hand.
Hva jeg mente med at dette blir enda vanskeligere, er
at kravet om billigere mat, lavere priser både til forbruker
og til næringsliv, kommer til å bli betydelig i årene fram­
over, det kaster seg over oss med full tyngde. Vi er for
seint ute. Derfor blir det vanskeligere og vanskeligere å
få dette til. Det krever større grad av kreativitet fra orga­
nisasjonene, men det krever også at vi fra statens side er
villig til kanskje å bruke noe mer tid på å forberede de år­
visse oppgjørene enn vi har hatt muligheten til å gjøre i
år.
Odd Roger Enoksen (Sp): Nå må jeg innrømme at
jeg er i ferd med å få problemer med å vite hvordan man
skal forholde seg til det Regjeringens representanter sier
i denne debatten. Mens landbruksministeren i hele kveld
har gjort et nummer av å hevde at Regjeringen forholder
seg til St.meld. nr. 19 for 1999­2000 og innstillingen, sier
nå den statsråden som er forhandlingsansvarlig, at det er
nødvendig å gjøre dramatiske endringer i struktur og un­
derstreker dette med at det kommer til å smerte for gan­
ske mange. Det kommer til å føles ubehagelig, men dette
har Regjeringen til hensikt å gå inn i med krum hals når
man skal ta fatt på dette utover høsten, koste nærmest
hva det koste vil. At han så i et replikkordskifte etterpå
sier at landbrukets utøvere skal utgjøre en arbeidskraft­
ressurs i omsorgsyrkene, etter at strukturendringer sann­
synligvis skal innebære at man ikke skal arbeide bare to,
men kanskje tre og fire årsverk innenfor landbruket, og at
det dermed ikke henger på greip, får nå være så sin sak.
Men står Regjeringen fast på det som står i innstillin­
gen? Hvem av fagstatsrådene er det vi skal høre på? Er
det fagstatsråden for landbruket, som sier at vi skal ha en
moderat strukturendring, eller er det den forhandlingsan­
svarlige statsråden, som sier at det må til dramatiske
strukturendringer?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg synes representanten
Enoksen skal lytte til begge statsrådene, for vi sier ikke
noe som står i motsetning til hverandre. Jeg sier bare i
forhold til norsk næringsmiddelindustri at landbruket er
avhengig av å ha en industri å levere varer til. Hvis den
industrien ikke eksisterer lenger, eller hvis den industrien
kjøper varene fra utlandet, er det landbruket som først og
fremst lider tap, og det må vi søke å unngå. Derfor blir
utfordringene, slik som jeg ser det i hvert fall, ganske
store i årene som kommer.
Det er jo en grunn til at Arbeids­ og administrasjons­
departementet som forhandlingsansvarlig legger fram
denne proposisjonen. Dette dreier seg om landbrukspoli­
tikk i hovedsak, men det dreier seg også om forbrukerpo­
litikk. Det dreier seg om distriktspolitikk. Det dreier seg
om næringspolitikk. Det dreier seg på mange måter om
landbrukspolitikken, og dette området dreier seg på man­
ge måter om hele samfunnspolitikken. Det er derfor jeg
er så opptatt av at vi skal greie å få til en prosess for dette
som blir slik at vi kan ha organisasjonene og forhåpent­
ligvis også flere av partiene på Stortinget med oss. Jeg
ser for meg at det blir vanskelig. Man kan jo vektlegge
ordene på forskjellig måte, men jeg ser de utfordringene
vi står overfor, som ganske dramatiske, og de utfordrin­
gene har faktisk Stortinget beskrevet gjennom behandlin­
gen av St.meld nr. 19.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Kjell Opseth (A): Lat det ikkje herske nokon tvil om
at Arbeidarpartiet ønskjer eit oppegåande landbruk. Vi
ønskjer velpleidde kulturlandskap. Ja, vi ønskjer alt det
eit multifunksjonelt landbruk skal stå for. Men vi ønskjer
også at dei som driv i næringa og har dette som hovu­
dinntekt, skal sikrast ei inntekt i framtida. Når vi veit at
overføringsnivået må nedover, må vi ta grep som gjer at
dei som har dette som hovudinntektskjelde, får ein større

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3766
del av overføringane. Noko anna ville vere heilt uansvar­
leg.
Så kan ein gjerne seie som representanten Lilletun har
gjort, at vi skulle ha starta før, men at vi skulle ha teke
mindre steg. Ja, hadde den regjeringa representanten Lil­
letun sjølv har vore medlem av, lagt eit anna løp i dei to
forhandlingsrundane den regjeringa har hatt, hadde vi
kanskje hatt ein litt annan situasjon i dag enn den vi har.
Det kan rett og slett vere mangel på forståing i regjeringa
Bondevik av dei problema vi står overfor, som gjer at vi
no tek det grepet som vi er nøydde til å ta. For vi må
kome i gang, og så kan vi diskutere til vi truleg er blå,
kor omfattande dette i realiteten er.
Bøndene er sjølvstendig næringsdrivande. Det må vi
ikkje gløyme. Den største utfordringa for næringa i dag
er overproduksjon. Bøndene har med utgangspunkt i av­
taleprisen eller målprisen dei siste åra gått glipp av ca.
2 milliardar kr på grunn av overproduksjonen. Dei har
ikkje greidd å nå desse såkalla avtaleprisane eller mål­
prisane. Så opplever vi i dag at dei bruker desse målpris­
ane som ein ikkje har oppnådd på fleire år, som eit ut­
gangspunkt for å gjere klart kor mykje dei taper på bak­
grunn av det oppgjeret som no vart lagt fram. Eg må seie
at eg finn ikkje nokon annan måte å beskrive det på enn
at det iallfall, for å seie det forsiktig, er å villeie både sine
eigne og ikkje minst den delen av befolkninga som ikkje
kjenner dette godt.
På toppen av det heile må eg seie at eg reagerte sterkt
i dag då eg såg ein heilsides annonse som har vore trykt i
nesten alle landets aviser, der dei med namns nemning på
enkelte bønder seier at dei tapar så og så mykje, men med
akkurat det same utgangspunktet. På toppen av det har
dei late vere å ta omsyn til skattegrepet. Det er rett og
slett for ille at hovudorganisasjonane i landbruket driv på
denne måten. Det tener ikkje korkje Norges Bondelag el­
ler Norsk Bonde­ og Småbrukarlag til ære når dei argu­
menterer på den måten. Det gjer det ikkje lettare i tida
som kjem. Det er som statsråd Kosmo har sagt: Vi er
nøydde til å dra i lag. Dette er ikkje eit lyft som styres­
maktene kan ta åleine. Dei skal ikkje ta det åleine. Vi er
nøydde til å ha organisasjonane med oss. Mi oppmoding
er, og den vil eg understreke så sterkt eg kan, at bondeor­
ganisasjonane no går i seg sjølve og stakar opp ein ny
kurs saman med styresmaktene framover. Det er berre på
den måten vi kan oppnå levande bygder og eit multifunk­
sjonelt landbruk i tida som kjem.
Så vil eg gjerne også få lov å kommentere til represen­
tanten Lilletun og desse grisebøndene som lir så veldig.
Det har vore sagt at dei tapar 90 000 kr på dette om dei
har 600 slaktegrisar eller der omkring. Det faktiske for­
holdet er at om ein tek utgangspunkt i det reelle talet,
vinn dei med nesten 27 000 kr. Dersom vi hadde lagt det
same reknestykket som Bondelaget gjer på deira krav for
bruk av denne storleiken, hadde dei kravt ein nedgang på
73 000 kr. Ingen skal fortelje meg at Norges Bondelag og
Norsk Bonde­ og Småbrukarlag hadde gjort det.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Sigrun Eng (A): Debatten har pågått lenge, og eg
skal ikkje forlengje den noko særleg. Men eg føler behov
for å imøtegå den desinformasjonen som Bondelaget og
Småbrukarlaget prøver å gi sine medlemer, i godt lag
med sentrumskameratane.
Det var bondeorganisasjonane som braut jordbruks­
forhandlingane. Det reknar eg med at vi alle saman og
dei òg kan stå ved. Grunnen til det har vi fått servert
gjennom media i vekevis, ja så mange gonger er det sagt
at det nesten er blitt ei sanning for yrkesutøvarane.
Nå er det likevel slik at i det taktiske spelet som er ved
slike drøftingar, legg partane inn sine tilbod og krav. Un­
der forhandlingar møtest ein så ved ein gyllen mellom­
veg. Det burde også ha late seg gjere ved dette årets jord­
bruksforhandlingar.
Men gallupen for Senterpartiet var så vidt over sperre­
grensa under forhandlingane, og skulle dette særinteres­
separtiet reddast fram mot neste års val, måtte bondelags­
leiaren ta på seg den politiske kappa og velje bort eller
rettare sagt ofre medlemene sine i dette taktiske spelet.
Vi er alle kjende med talmagien i årets oppgjer. Men
dei friske 200 millionane som kom inn på forhandlings­
bordet i siste runde, og opninga som blei gitt om korleis
prioriteringane skulle gå, til store eller mindre bruk, har
vi høyrt svært lite om.
Bondelagsleiaren spelte eit høgt spel med medlems­
massen sin. Difor tapte svært mange brukarar på dette.
Dette bør yrkesutøvarane merke seg. Bondelagsleiaren
burde heller ha halde på ballen til ho hadde fått den inn i
mål, i staden for å henge spelaren ut, når feilen ligg i eige
lag.
Regjeringa tok landbruksmeldinga på alvor. I den stod
det noko om kven ein skulle prioritere. Så vaksne burde
dei òg ha vore i Bondelaget.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Terje Knudsen (Frp): Fremskrittspartiet mener den
nåværende kompliserte jordbruksavtale hvor produsente­
ne legger opp sin virksomhet basert på tilskudds­ og re­
guleringsordninger, og hvor et stort byråkrati er koblet til
generelt uoversiktlige forhold, må erstattes av et mar­
kedsbasert konkurransesystem.
Likeledes vil Fremskrittspartiet peke på at landbruket
lenge har blitt tillagt distriktspolitiske oppgaver, så som å
sikre bosettingen utenfor sentrale strøk. Det synes klart
at å tildele landbruket et betydelig ansvar for bosettingen
har vært en til dels mislykket og åpenbart kostbar måte å
forsøke å oppnå dette på.
Basert på tilgjengelige tall fra OECD og Norsk insti­
tutt for landbruksøkonomisk forskning for perioden
1972­96 er et anslag for den samlede støtten
900 milliarder kr målt i 1996­kroner. I denne perioden
forsvant ironisk nok nesten halvparten av alle bruk i lan­
det.
Fremskrittspartiet mener derfor at landbrukspolitik­
ken har bidratt til å svekke distriktene og gjort dem min­
dre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og såle­

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3767
des medvirket til å forsterke sentraliseringstendensene.
Den førte politikk har gitt en skjev fordeling av offentli­
ge ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsam­
funnet har fått for få ben å stå på med lite varierende ar­
beidstilbud.
Fremskrittspartiet er overbevist om at behovet for en
alternativ jordbrukspolitikk blir innlysende etter hvert
som kostnadene oppfattes av flere og flere som uakseptab­
le, selvdekningsgraden for de fleste tradisjonelle jord­
bruksprodukter overgår 100 pst. og overskuddsproduk­
sjonen fortsatt dumpes i det internasjonale marked.
Vi mener derfor at det foreligger et sterkt behov for å
gjennomføre radikale lov­ og regelendringer som gjør at
omsetning, produksjon og struktur i landbruket kan til­
passe seg det fremtidige marked.
En landbrukspolitikk som ikke krever forbrukerne for
overføringer gjennom budsjettstøtte, forbrukersubsidier
eller skjermingsstøtte, vil gi produkter til lavest mulig
pris. Gjennom en nedbygging av monopoler og innfø­
ring av reell konkurranse sikres forbrukerne valgmulig­
heter mellom ulike produkter.
Fremskrittspartiet mener de selvstendig næringsdri­
vende i matvareproduksjonen må basere sin virksomhet
på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig, og ikke
på subsidierte særordninger.
Helt til slutt: Fremskrittspartiet vil stille seg svært po­
sitivt til modeller som i sterkere grad skiller hobbydrift
fra yrkesutøvere med heltids innsats i jordbruket.
Karin Kjølmoen (A): Til tross for harde påstander
om linjeskift, rasering og svik i forhold til landbruksmel­
dingen vil jeg hevde at både når det gjelder inntektsfor­
muleringene og nødvendigheten av strukturelle endrin­
ger, følger Regjeringen opp intensjonene i flertallsmerk­
nadene fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.
Når det gjelder skattegrepet og tidspunkt for full virk­
ning, vises det til at skattelettelsen skal kompensere for
tapte inntektsmuligheter ved reduksjon av målprisene.
Dette går klart fram av St.meld. nr. 19, hvor det bl.a. sies
at inntektsfradraget skal kompensere for reduserte inn­
tektsmuligheter «når målprisene reduseres».
Det samme stortingsflertallet har ikke forutsatt at det
er bare gjennom de offentlige overføringene at jordbru­
ket skal sikres samme inntektsutvikling som øvrige grup­
per i samfunnet. Flertallet understreket følgende:
«God utnytting av markedsmulighetene, økt mang­
fold, et balansert marked, strukturelle endringer og
fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få be­
tydning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås.»
Ved behandlingen av landbruksmeldingen gav Stor­
tinget sin tilslutning til etablering av et verdiskapingspro­
gram for norsk matproduksjon. Programmet vil bli fi­
nansiert med i alt 500 mill. kr i den første femårsperio­
den. Med de endringer som må foretas dersom norsk
landbruk skal kunne møte framtidas utfordringer, vil det­
te etter mitt syn være en svært viktig satsing.
Etter bruddet i jordbruksforhandlingene har det opp­
stått en påstand om at en i snitt pr. bruk vil få en inntekts­
nedgang på 5 000 kr. Dette vil jeg hevde er desinforma­
sjon. I forhold til de reelle inntekter som bonden opp­
nådde i fjor, innebærer statens tilbud en gjennomsnittlig
inntektsøkning på 5 000 kr.
Ifølge Nationen 2. juni dette år har Norges Bondelag
og Norsk Bonde­ og Småbrukarlag dessuten ved bruddet
i forhandlingene sagt nei til ytterligere 200 mill. kr på
vegne av norske bønder.
Bent Høie (H): Dette jordbruksoppgjøret er et lite
skritt i retning av å gi bonden en større frihet. Jeg synes
Lars Sponheim i replikkordskiftet hadde en korrekt frem­
stilling av den enkelte bonde som en selvstendig næ­
ringsdrivende som raskt ser nye muligheter. Dette er
Høyre helt enig i. Det er derfor en viktig del av vår land­
brukspolitikk å gi bonden et større armslag og større mu­
ligheter til å velge nye bruksløsninger. Vi er derfor vel­
dig glad for at vi i denne saken har fått gjennomslag for å
fjerne en del av grensene for sambruk. Åpningen for
sambruk har allerede vært en suksess, og vil forhåpent­
ligvis bli en enda større suksess etter denne saken.
Sambruk gir brukerne et større faglig og sosialt ar­
beidsmiljø, mulighet for mer fleksible arbeidstidsordnin­
ger og ikke minst gir det mulighet til å dele på investerin­
gene. Det er derfor veldig skuffende at Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ikke viser bøndene denne
tilliten og lar dem velge størrelsen på sambruket selv.
Dette er en holdning som står i sterk kontrast til det re­
presentanten Sponheim viste til i replikkordskiftet, og vi­
ser at ideen om bonden som selvstendig næringsdrivende
i realiteten ikke stikker noe særlig dypt i sentrumspartie­
ne. Dette ble godt illustrert av representanten Jon Lille­
tun, som snakket om landbruket som offentlig sektor.
Jon Olav Alstad (A): Jeg har fulgt med i den debat­
ten som har vært her i dag, og jeg har etter hvert blitt vel­
dig bekymret. Det er tydelig at svartmaling av fremtiden
for landbruksnæringen er blitt en politisk kunstart som
spesielt mellompartiene perfeksjonerer seg i i dag, og det
i langt større grad enn tidligere. Med de signalene som
disse partiene sender ut, godt sekundert av organisasjo­
nene, skjønner jeg at folk tenker seg om flere ganger før
de gjør alvor av å velge denne yrkesveien. Det til tross
for at den landbrukspolitikken som i dag vedtas, faktisk
er en videreføring av de vedtakene som sentrumsregje­
ringens landbruksminister la opp til. Og det mismotet
som nå formidles ut, er i seg selv dramatisk for denne
næringen. Det kan være en fordel om alle begynner å for­
holde seg til det som faktisk er inntekten til bøndene, og
ikke til teoretiske modeller -- også kalt målpriser -- for
prissetting som ikke har noe med bøndenes overlevelse
eller inntekt å gjøre. Det er altså ikke inntektsmuligheter
vi lever av, men inntekter. Men det er mulig at jeg er ale­
ne i dette landet om å være optimist på vegne av den næ­
ringen jeg kommer fra.
Vi må i det minste slutte å tro at vi lever i en planøko­
nomi der politikerne bestemmer prisen på en vare. Slik
har det aldri vært, og sånn vil det heller aldri bli. Bønder
har alltid måttet leve av markedet og skal selvsagt gjøre
det i tiden fremover også.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3768
Det som slår meg, er at vi de ti siste årene har kranglet
om hvordan oppgjørene egentlig slår ut, og det er i seg
selv grunn nok til å se på denne formen for øvelser. Men
når forhandlingene da er ferdig, enten gjennom en løs­
ning eller gjennom brudd, må vi i hvert fall følge opp
dette slik vi alltid gjør, med respekt for de resultatene
som kommer ut av det enten det er enighet eller ikke.
Dersom organisasjonene ikke er i stand til å ta ansvaret
for det de gjør, så er det ikke vår jobb å gjøre det så lenge
man driver med forhandlingssystemet.
Derfor tror jeg vi etter hvert ser slutten på landbruks­
forhandlingene, og at bøndene snart vil få den samme
muligheten som andre næringsdrivende til å påvirke ram­
mebetingelsene. Det har siden 1990 vært fem brudd i
landbruksforhandlingene, og det har bøndene tapt mye
penger på. Jeg er sikker på at landbruket ikke har råd til
gang på gang å la sine organisasjoner bryte forhandlinge­
ne. Ingen andre fagorganiserte ville funnet seg i det, og
jeg tror ikke distriktene heller har råd til den slags marke­
ringer.
Jeg registrerer at andre næringsdrivende lykkes bra
med å nå fram med sine synspunkter her i huset, uten at
de er avhengig av egne forhandlinger med staten og med
de begrensningene det legger for det senere arbeidet
med rammene i Stortinget. Jeg synes det er på tide at
bøndene får den respekten som andre næringsdrivende
også har.
Jeg tror som sagt det bare er et tidsspørsmål før også
den enkelte bonde oppdager hva det er som skjer, hvor
meningsløst det er å forholde seg til teoretiske modeller
som ikke gir en krone verken fra eller til i inntekt, hvor
håpløst det er å ha organisasjoner som til stadighet sørger
for at bøndene taper penger gjennom forhandlingssyste­
met og gjennom manglende ansvarstaking. Da tror jeg
også tiden er moden for landbruket til å legge ned land­
bruksforhandlingene.
Kari Økland (KrF): Svartmaling eller rosemaling --
vi må forholde oss til virkeligheten. Jeg syns St.meld. nr.
19 har en klar og realistisk erkjennelse av det, både når
det gjelder prisgrep og strukturtilpasninger. Derfor er det
alvorlig og brutalt om det er slik representanten Gabriel­
sen hevdet, at verdien av forliket om landbruksmeldin­
gen er lik null. Jeg konstaterer òg at det ikke bare er sen­
trumspartiene som mener at statens tilbud bryter med
meldingens intensjon, og at det er ulike syn på hvem det
er som har hoppet av St.meld. nr. 19.
At bøndene aksjonerer og protesterer, er forståelig. De
mener at statens såkalte tilbud i årets jordbruksforhand­
linger innebærer reduserte inntektsmuligheter på
5 200 kr pr. årsverk, og at staten neppe hadde våget å gi
andre grupper et minusoppgjør. Nå er landbruksministe­
ren av en annen oppfatning, men det er oppsiktsvekkende
at regjeringen Stoltenberg forandrer beregningsmåten i
forhold til tidligere år og fremstiller det slik at Regjerin­
gens forslag innebærer en inntektsvekst, når innarbeidet
beregningsmåte viser en redusert inntektsmulighet. Og
det er sterk kost når landbruksministeren hevder at bøn­
dene fusker med tall. Ingen kan vel med sikkerhet beskri­
ve hvordan de reelle tall for inntekten blir for neste år,
men det kan sies en del om inntektsmulighetene.
I St.prp. nr. 82 sies det at «Regjeringen bygger sin
økonomiske politikk på Solidaritetsalternativet». Jeg må
spørre: Solidaritet med hvem? I en langsiktig næring er
forutsigbarhet av vesentlig betydning. Det handler om
mer enn å skifte jobb. Innstillingen innebærer dramatiske
endringer for distriktsjordbruket. Middels store bruk med
flere dyreslag er de store taperne, noe som ikke er i tråd
med de føringer som ble lagt i landbruksmeldingen om
en gradvis og moderat prioritering til fordel for bruk hvor
jordbruksproduksjonen utgjør et viktig bidrag til syssel­
setting og inntekt. Derfor er jeg glad for at saksordføre­
ren sier han vil be departementet vurdere konsekvensene
for middels store bruk med allsidig produksjon. Jeg tol­
ker dette som en erkjennelse av at man har gått lenger
enn landbruksmeldingen la opp til.
Konsekvensen av at bøndene stadig får redusert inn­
tekt er ikke at vi får billigere mat enn svenskene. Med
våre naturgitte forhold, klima, topografi, avstander og
alle våre forskrifter, ikke minst vedrørende miljø, byg­
ninger, arbeidsmiljø osv., kan vi verken konkurrere om
mengde eller pris. Når det gjelder kvalitet og renhet deri­
mot, har vi fortrinn fremfor mange andre land. Derfor
bør vi satse mer på å utnytte de mulighetene vi har, og i
så måte -- for å ta med en positiv ting -- er det bra med
verdiskapingsprogrammet.
Per Sandberg (Frp): Jeg har fulgt debatten med in­
teresse. Og det som interesserer en representant fra Nord­
Trøndelag, er jo at en prøver å fange opp signal, ikke
minst når statsråden også har tilhørighet i samme fylke
og vi opplever representanter fra samme fylke -- jeg sik­
ter da til representanten Alstad -- som på en måte har
motstridende signaler, men ut fra debatten prøver å fram­
stå med et forent signal.
Men ut fra det synes jeg det er veldig interessant, for
mange ord og uttrykk som jeg kjenner igjen, har kommet
fram i debatten. Særlig synes jeg det er interessant at re­
presentanten Opseth direkte sier fra talerstolen at overfø­
ringsdelene må ned. Flere representanter fra Arbeider­
partiet har tatt i bruk uttrykket selvstendig næringsdri­
vende om bønder -- og det synes jeg er veldig bra. Jeg sy­
nes også at det er på sin plass at flere representanter fra
Arbeiderpartiet nå tar et oppgjør med organisasjonene
som representerer landbruket.
Det er klart at i losjen i dag er det mange utsendinger
fra landbruksorganisasjonene som kanskje vrir seg i sto­
lene sine. Men jeg mener det er på sin plass. Men når jeg
har sagt det, er det for sent. Fremskrittspartiet har sagt i ti
år at kanskje den store hemskoen i forhold til at vi får lov
til å betrakte bøndene som selvstendig næringsdrivende,
og at de skal få lov til å drive som selvstendig nærings­
drivende og bli tatt på alvor og bli respektert -- som re­
presentanten Alstad fra Arbeiderpartiet prøver å gi ut­
trykk for -- den skyldes kanskje organisasjonene.
Jeg syns -- uten at jeg skal foregripe de forslagene som
ligger til behandling -- at jeg i hvert fall ser at det er grep
her som går i retning av at vi kanskje kan oppnå at bøn­

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m.
2000 3769
dene får lov til å opptre som selvstendig næringsdriven­
de. Men jeg har en liten utfordring til statsråden, for jeg
har tatt meg den frihet å hente ut morgendagens utgave
av det som heter Trønder­Avisa, og da blir jeg litt skuf­
fet. Statsråden er som kjent blitt angrepet veldig sterkt i
sitt eget fylke, og da bruker han den skremselspropagan­
daen at hvis de ikke gjør som man vil nå, så er det Frem­
skrittspartiet som får viljen sin. Det står i Trønder­Avisa i
dag. Jeg vil utfordre statsråden på hva i all verden det er
han mener med det, når Fremskrittspartiet tross alt ikke
er med på noen flertallsinnstilling på noen slags måte. Og
jeg vil i tillegg også spørre: Når er Arbeiderpartiet villig
til å gå videre i forhold til å lette reglementet for de selv­
stendig næringsdrivende nå -- som vi er enige om at bøn­
dene skal bli?
Tor Nymo (Sp): Jeg må tilstå at jeg opplever denne
debatten som uvirkelig -- ja, som en kamp om virkelighe­
ten, en kamp om tall.
Da landbruksministeren tiltrådte og behandlingen av
landbruksmeldingen tok fatt, var det mange næringsutø­
vere i landbruket som ble positivt overrasket over de sig­
naler som kom fra statsråden, og at han ønsket å få til et
samarbeid med sentrumspartiene. Den virkeligheten var­
te dessverre ikke lenge.
Gjennom media har vi fått inntrykk av hvordan stem­
ningen nå er blant næringens utøvere i forhold til hvor­
dan landbruksavtalen blir seende ut, og det er fortvilelse
og pessimisme som råder.
Statsråd Kosmo sa ærlig nok at næringen står foran
dramatiske strukturendringer, og at det ville smerte den
omleggingen man stod foran. Så sa han også samtidig at
han fortsatt ønsket levende bygder. De samme signalene
sendte Kosmos partivenner, sosialdemokratene i Sverige,
ut da de klarte å avfolke landsbygda gjennom råe struk­
turendringer i landbruket, og fikk støtte fra Moderaterna.
Kosmo vet akkurat like godt som jeg hva resultatet er.
Det er slik at mange uffer seg over måten næringen
har gått ut på, og ikke minst organisasjonene. Men ærlig
talt: Næringsutøverne og landbruksorganisasjonene har
jo også en selvfølgelig rett til å uttrykke bekymring i for­
hold til den virkelighet de står overfor. Men hva blir de
så møtt med? Jo, karakteristikker og juks. Det blir de
møtt med. Det er den totale mangel på respekt som blir
uttrykt gjennom slike karakteristikker, som ikke bidrar til
at man får gode løsninger gjennom samarbeid, som beg­
ge de to statsrådene har gitt uttrykk for ønske om.
At Fremskrittspartiet og Høyre er svært glad for det
som nå ligger i jordbruksavtalen, vil ikke overraske no­
en. Men jeg tror faktisk statsråden og regjeringen Stol­
tenberg skal være litt forsiktig med å la seg omfavne av
disse partiene, for det er ikke veldig lenge siden at en tid­
ligere landbruksstatsråd i Arbeiderpartiet førte en land­
brukspolitikk som gjorde at Carl I. Hagen tilbød æres­
medlemskap i Fremskrittspartiet.
Ola D. Gløtvold (Sp): Saksordfører Breimo var be­
kymret for strukturutviklingen i forbindelse med dette
jordbruksoppgjøret. Det har han all grunn til.
De små og mellomstore allsidige kombinasjonsbruke­
ne blir de skadelidende ved dette oppgjøret. Det er langt
mer enn hobbyjordbruk det her er snakk om, slik repre­
sentanten Gabrielsen prøvde å uttrykke det. Det er mange
som har sitt yrke og sitt eksistensgrunnlag på slike bruk i
det norske landbruk.
Representanten Kristiansen sa at dette var et utadrettet
skuespill. Jeg synes kanskje det var noe drøyt sagt. Et­
hvert skuespill pleier gjerne å ha ingredienser som narrer
og bødler, og i tilfelle synes jeg vel det er andre som også
er svært aktive aktører på denne scenen i kveld.
Jeg synes Gabrielsen har hovert ganske bra over at
han har lagt sin hånd over Arbeiderpartiet -- som han sa
på fjernsynet for noen kvelder siden -- og også over norsk
landbruk, vil jeg tilføye.
Og Hedstrøm vil ikke bare avvikle, han vil avrette
norsk landbruk, slik han skisserer det.
Det er bekymringsfullt at vi har den handelslekkasjen
vi har. Men det er ikke bare norsk landbruks skyld. Hvor­
for vil ikke de som bekymrer seg så sterkt for matvare­
prisene, gjøre et grep som de kan gjøre selv uten pro­
blem, nemlig å ta vekk den høye skatten vi har på norsk
mat, ved å redusere matmomsen. Det utgjør cirka en fjer­
dedel av sluttprisen på norsk mat.
Ansgar Gabrielsen sier at vi skal bruke offentlige mid­
ler alternativt og få annen virksomhet i distriktene. Hvor­
dan harmonerer det med Høyres politikk når det gjelder
f.eks. SND? Verdiskapingsprogrammet i forbindelse
med dette oppgjøret var jo bra. Men det gjenstår å se
hvor lenge det vil vare, jf. det som nå skjer med SND og
virkemiddelbruken der.
Når Hedstrøm snakker om norsk matvarepris og sam­
menligner med svensk pris, burde han kanskje også ta
med lønns­ og skattenivået i Sverige. Er det en slik utvik­
ling Hedstrøm vil ha?
Multifunksjonelle roller i landbruket har blitt nevnt.
Men beredskapspolitikken har vært svært lite berørt --
matvareberedskap og selvforsyningsevne. Vi har egent­
lig ingen overproduksjon hvis vi tenker globalt, og i den­
ne salen blir vi svært ofte minnet om at vi skal tenke glo­
balt.
Det er i stor grad en feil fordelingspolitikk. Småskala­
landbruket er den beste garantist for et robust og sterkt
landbruk. Tsjernobyl­ulykken viste det. Ren mat produ­
seres bedre i småskalalandbruk enn i et industrielt land­
bruk. Jeg synes dette også burde telle når vi legger struk­
turen gjennom et slikt jordbruksoppgjør.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg følte at det var nød­
vendig å forlenge debatten med i hvert fall tre minutter
til, for jeg har lyst til å kommentere statsråd Kosmos inn­
legg.
Han laget et poeng av at det var stor forskjell mellom
å forhandle med lønnsmottakere og å forhandle med pri­
vate næringsdrivende. Jeg fikk inntrykk av -- av måten
ministeren uttalte seg på -- at det visstnok ikke var så
nøye hvordan man forhandlet med private næringsdri­
vende, at man egentlig forhandlet med dem av ren snillis­
me. Det hørtes slik ut av måten det ble formulert på. Jeg

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2000 -- endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m. 2000
3770
synes det er litt merkelig, og det er i høyeste grad histo­
rieløst.
Dette er en samfunnsavtale med private næringsdri­
vende. Det burde være like hensiktsmessig og fornuftig å
forhandle med dem. Dessuten må bøndene bære konse­
kvensene av en slik forhandlingsavtale i større grad enn
kanskje mange lønnsmottakere må. Det er en annen type
forhandlinger. De har ikke arbeidstakerrettigheter som i
NNN, men de har stolthet, sjøltillit, sjølbergingsevne,
egenkapital -- og de har arv som de stiller med. Det skal
forhandles om en samfunnsavtale som man har forhand­
let om i hele etterkrigstida. Den er historisk. Det er ikke
noe nytt at man forhandler, og at bøndene er private næ­
ringsdrivende. Dette er ikke noe nytt som noen har opp­
daget. Det har vært slik hele tida.
I forhandlinger må regel nr. 1 fortsatt være at man
skal skape tillit, og at man skal sørge for å finne fram til
en vinn­vinn­løsning. Man kommer kanskje ikke så langt
ved å legge seg på en belærende og allvitende linje, der
man har fasit på folks beste, nemlig at de ikke skjønner
sitt eget beste.
Det er kommet påstander om svartmaling. Svartma­
ling har det vært på hele 1990­tallet. Jeg har sett utviklin­
gen i mitt eget fylke, Finnmark, på 1990­tallet. Det kan
jo sies å være et ganske marginalt område, der man kan
teste litt effekter. Her har jeg i løpet av 1990­tallet sett at
underskogen av små bruk er vekk. Oppgjøret i 1996 gav
en inntektsreduksjon på minus 30 000 årsverk på sau.
Året etter spikret sauebøndene i Loppa igjen døra. På
samme tid økte saueholdet i sentrale strøk. Og dette løpet
fortsetter.
Men det som er det alvorlige, er at det skjer så mye
raskere. Og det skjer i en takt som blir vanskelig for de
private næringsdrivende som må bære kostnadene av
dette selv og følge med.
Det kan kanskje se ok ut på papiret, men effekten for
bønder som ser at det er minus 5 000 kr og regner på det,
er at det kan variere mellom 10 000, 15 000 og 20 000 kr
-- begge veier. Det skaper frykt. Det var ikke det vi treng­
te nå når vi skulle drive omstilling.
Øystein Hedstrøm (Frp): I store deler av denne de­
batten har jeg vært veldig skuffet fordi det har vært mye
preik, lite realisme og lite visjoner over politikernes inn­
legg når det gjelder fremtiden for den norske landbruks­
politikken.
Men etter at jeg hørte statsråd Kosmo, ser jeg lysere
på fremtiden. Jeg kommer til å sitere Kosmo i land­
bruksdebatter og distriktspolitiske debatter fremover.
Som jeg sa i et tidligere innlegg: LO Industri har et pro­
gram for distrikts­ og landbrukspolitikken som jeg håper
Arbeiderpartiet vil jobbe videre med framover. Han sa
det jo helt riktig: Norsk næringsmiddelindustri er en vik­
tig industri med mange tusen arbeidsplasser som vi er
helt avhengig av. Den kan ikke overleve hvis de ikke får
råvarer til konkurransedyktig kostnad. Og kan ikke den
norske bonde skaffe det, må de gå andre steder. Og får
ikke den norske forbruker matvarer til konkurransedyk­
tige priser, reiser han over grensen til Sverige. Jeg har
sagt det før: Det har alt etablert seg flere «Little Nor­
way» på andre siden av grensen, som er blitt en lang
handledisk. Der treffer du naboene dine, søskenbarnet
fra Gjøvik osv. Dette kommer til å utvikle seg, det kom­
mer til å akselerere hvis ikke norske politikere tar dette
innover seg og bekjenner seg til virkelighetens verden,
uavhengig av hva komiteens leder og Senterpartiet øn­
sker når de snakker om dumping av svenske matvarer.
Det vil bare være et forbigående fenomen, de vil bli dyk­
tigere og dyktigere. Svenskene ligger flere lysår foran
oss her hjemme -- matvareprisene i Sverige ligger 27 pst.
over gjennomsnittet i EU, og de vil ha enda mer konkur­
ranse i sitt system. Så dette må vi norske politikere ta
innover oss og lære av andre land, for at den norske bon­
de skal kunne overleve og være konkurransedyktig i ti­
den framover.
Men har vi noen gründere og industrialister som vi
politikere kan lære av? Ja, personlig føler jeg at vi har
det. I Gausdal har vi en bonde som heter Simen Fougner,
som produserer uten å behøve å ta imot noe støtte. Han
har til og med hatt realistiske planer for eksport av gris.
Men han blir kriminalisert, for han holder seg litt over
konsesjonsgrensene.
Og så har vi på Østre Toten Per Idar Vingebakken,
som ble stoppet av norske politikere. To tidligere statsrå­
der, landbruksministre, var og priset hans integrerte kon­
sept, primærproduksjon og meierivirksomhet. Også en
statsminister var der og sa: Vi trenger et korrektiv til Ti­
ne. Han satte i gang fullt lovlig utenfor kvotesystemet for
melk, men politikerne klarte å drepe virksomheten hans
ved å innføre en ny lov om at alle skulle produsere
innenfor konsesjonsgrensen. Der kan vi politikere lære
hvordan norske bønder kan utvikle seg.
Odd Roger Enoksen (Sp): Den 9. mai hadde vi en
debatt som flere av oss trodde skulle komme til å bli vik­
tig for landbruksnæringen. For første gang etter behand­
lingen av St.prp. nr. 8 på begynnelsen av 1990­tallet var
det enighet mellom sentrum og Arbeiderpartiet i noe så
viktig som spørsmålet om landbrukets framtid. Og resul­
tatet av behandlingen av den stortingsmeldingen gav
grunn til optimisme i næringen, selv om selvfølgelig ikke
alle var fornøyde. Jeg holdt også et innlegg hvor jeg ut­
trykte tilfredshet med at Høyre endelig var parkert i land­
brukspolitikken. Det som har skjedd etter behandlingen
av innstillingen til St.meld. nr. 19, er omtrent som X­Fi­
les: Du tror det ikke før du ser det. Jeg hadde faktisk ikke
drømt om at jeg så raskt skulle bli nødt til å spise i meg
mitt utsagn om Høyres plass i landbrukspolitikken.
Arbeiderpartiet gjentar i dag i denne debatten til det
kjedsommelige at det er sentrum som har ansvaret for det
begredelige oppgjøret som Regjeringen har presentert
næringen. Jeg hadde faktisk trodd at man i Arbeiderparti­
et var voksen nok til å ta ansvar for sine handlinger og
ikke følte et behov for å skylde på andre når man har
gjort en brøler. Jeg trodde man også var voksen nok til
ikke å komme med den type meningsløse påstander som
vi hørte representanten Sigrun Eng komme med tidligere
i kveld om Bondelagets leder.

Em. 15. juni -- Reindriftsavtalen 2000­2001 mv.
2000 3771
I kveld har vi opplevd at landbruksministeren er blitt
omfavnet av Høyres Ansgar Gabrielsen -- ikke bare i
kveld, det er landbruksministeren blitt konstant etter pre­
sentasjonen av tilbudet til landbruksnæringen. Og vi har
på toppen av det hele sett at Øystein Hedstrøm nå også
har omfavnet arbeids­ og administrasjonsministeren og
øynet håp om en ny retning. Det står stadig klarere for
meg hvorfor Høyre så det som viktig å bidra til et regje­
ringsskifte den 9. mars. Vi har sett det tidligere i dag i be­
handlingen av kommuneøkonomiproposisjonen. Vi har
opplevd det nå under behandlingen av jordbruksoppgjø­
ret. Det har vært en svart dag for Distrikts­Norge, og til
tross for at flere av Arbeiderpartiets representanter sier at
innstillingen til landbruksmeldingen står fast, må jeg si at
jeg er sterkt i tvil, og jeg heller vel dessverre til samme
oppfatning som representanten Ansgar Gabrielsen har
gitt uttrykk for flere ganger i tidligere debatter, den inn­
stillingen er lagt død, med støtte fra Høyres side.
Vi har fått en sminket versjon av hva vi kan forvente
av utvikling i landbruket framover fra landbruksministe­
ren og fra Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann.
Vi har fått en usminket versjon fra administrasjonsmi­
nisteren. Jeg syns i det aller minste Arbeiderpartiet på
slutten av denne debatten kan være voksent nok til å gi
næringen og Stortinget en pekepinn på hva man kan for­
vente seg i årene framover. Jeg har også registrert at
landbruksministeren i et intervju i media har sagt at man
tar et første forsiktig skritt i kveld. Det har også Jørgen
Kosmo nå bekreftet, og jeg syns Arbeiderpartiet kunne
være voksent nok til å erkjenne det.
Ansgar Gabrielsen (H): Enoksen sa at det var en
svart dag for Distrikts­Norge. La meg i hvert fall si at
noe særlig lysere og lystigere hadde det i hvert fall ikke
blitt om Senterpartiet i større grad hadde hatt en hånd på
dette rattet. Det er i hvert fall helt sikkert. Det å gå med
bind for øynene er ikke akkurat noen lys opplevelse.
Jeg har et spørsmål til Senterpartiet på slutten av den­
ne debatten -- eller til sentrum for så vidt, men la meg
stille spørsmålet til parlamentarisk leder for Senterparti­
et. I den innstillingen vi behandler i dag, er det etter mitt
skjønn åtte­ti merknader fra sentrum som hver for seg
innebærer mistillit til statsråden, eller for den saks skyld
til Regjeringen. Det gjentas åtte ganger at stortingsvedtak
effektivt er satt til side av Regjeringen. Mitt spørsmål til
Enoksen er enkelt: Har Senterpartiet tillit til den statsrå­
den som har lagt fram denne proposisjonen?
Kjell Opseth (A): Det er ikkje noko hyggeleg å vere
med og forlengje møtet på denne tida av døgnet, men ein
del av det representanten Enoksen sa, krev at ein tek til
motmæle.
Når representanten Enoksen framstiller dette som ein
svart dag for norsk landbruk og for Distrikts­Noreg, er det
fullstendig feil. Det verste vi kan gjere for norsk landbruk
og for Distrikts­Noreg, er jo å late som ingenting og ikkje
gjere noko som helst, som Senterpartiet har ein tendens
til -- å ville bevare det beståande og ikkje sjå på kva som
krevst av endringar, er kjenneteiknet til Senterpartiet.
Det er jo snarare tvert om slik at ein skal vere glad for
at Stortinget har tatt inn over seg at det trengst endringar.
Og dersom vi ikkje gjer desse endringane no, som vi har
vore inne på fleire gonger i denne debatten, er det å gå
mot eit stup som vi kjem til før eller sidan, og då har vi
ingen kontroll eller styring på kva veg ein ramlar. Så eg
trur vi skal vere glade for at nokon tek ansvar og set i
gang ein prosess som no har stått stille i to år på grunn av
at Bondevik­regjeringa ikkje har følgt opp det ein starta
med i 1986.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg trodde faktisk at re­
presentanten Opseth hadde registrert at i innstillingen til
St.meld. nr. 19 er det trukket opp linjer for utvikling av
norsk landbruk i tiden framover -- retningslinjer som vi
står sammen om, retningslinjer som ligger i framtid, og
som gir grunnlag for optimisme i næringen.
Og når representanten Opseth nå presterer å si at Sen­
terpartiet ønsker at alt skal være som det har vært, er det
faktisk feil. Da bør Opseth ta seg bryderiet med å lese
innstillingen, som han selv har vært med på å skrive, på
nytt.
Så til representanten Ansgar Gabrielsen. Den første
som i denne salen sa at innstillingen til landbruksmeldin­
gen ikke lenger gjaldt, og at Regjeringen hadde tilsidesatt
den gjennom tilbudet til landbruksnæringen, var nettopp
representanten Ansgar Gabrielsen. Jeg går ut fra at det er
like viktig for Høyre som det er for Senterpartiet at ved­
tak gjort i denne sal blir etterlevd. Og hvorvidt statsråden
har min og Senterpartiets tillit, blir først interessant i det
øyeblikk også Høyre kan svare på det spørsmålet, om det
er viktig for Høyre at vedtak gjort i Stortinget blir etter­
levd, vedtak som representanten Gabrielsen gjentatte
ganger har sagt er tilsidesatt gjennom det tilbudet som
landbruksministeren har lagt fram.
Så det kunne være kjærkomment å returnere spørsmå­
let til representanten Gabrielsen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 3784)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2000­2001, om dekning av kostnader vedrørende radio­
aktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for
2000 (Innst. S. nr. 216 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 65
(1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

Em. 15. juni -- Reindriftsavtalen 2000­2001 mv. 2000
3772
Ivar Kristiansen (H) (ordfører for saken): Norsk rein­
driftsnæring hadde egentlig fortjent en nokså bred debatt
-- på dagtid -- om sin situasjon, om sine utsikter og sine
rammevilkår, og særlig berører det den situasjonen som
vi har i Finnmark fylke. For norsk reindriftsnæring sliter
-- ikke minst fordi myndighetene ikke har lyktes i sin
reindriftspolitikk. Dagens situasjon, særlig i indre Finn­
mark, er meget alvorlig. Vi er fortsatt ikke kommet nær­
mere en balanse mellom reintall og beitegrunnlag. Det er
derfor en enstemmig komite i dag så tydelig understreker
at ensidig bruk av reindriftsavtalens virkemidler for å til­
passe reintallet til beiteressursene ikke er tilstrekkelig, og
at det ikke fungerer som verktøy for å tilpasse reintallet.
Det er derfor bedrøvelig å registrere at disse forholde­
ne har vært tatt opp fortløpende siden behandlingen av
St.meld. nr. 28 for 1991­92 En bærekraftig reindrift.
Komiteen konstaterer at problemene bare øker i om­
fang. Derfor er det vårt håp at landbruksministeren nå tar
fatt i utfordringene, og derfor ber en enstemmig komite
om at Regjeringen i samarbeid med reindriftsutøverne
fastsetter et øvre reintall for hvert distrikt. Vi er nå nær­
mest på overtid når det gjelder behovet for å få de nye
fellesbeitene, altså den nye distriktsinndelingen, på plass
-- en jobb som skulle ha vært avsluttet.
Jeg anmoder også statsråden om å foreta en gjennom­
gang av reindriftsforvaltningen. I dagens utsatte situasjon
er det avgjørende at forvaltningen kan kombinere solid
juridisk kompetanse og næringspolitisk ekspertise med
forståelsen for lokale forhold og tradisjoner, og ikke
minst forståelsen av samisk reindriftskultur.
Jeg vil også understreke behovet for økt satsing på
markedsføring av reinkjøtt. Komiteen ser et potensial i å
kunne videreutvikle foredlingsindustrien. En slik satsing
vil kunne bety økt sysselsetting i næringen, og det er ikke
minst viktig å sørge for at foredlingsindustrien utvikles
for å tilfredsstille de krav som bl.a. EØS­avtalen hjemler
for produksjon.
Karin Kjølmoen (A): Inneværende reindriftsavtale
har en bevilgning på 80 mill. kr til å gjennomføre de til­
tak som partene ble enige om. Arbeiderpartiet ønsker å
legge vekt på at reindriftsavtalen, i tillegg til reindriftslo­
ven, skal være gode styringselement for å utvikle en bæ­
rekraftig reindrift.
Selv om reindriften er en liten næring, er den en viktig
brikke i den samiske kultur og handler om sysselsetting,
bosetting og utvikling for det samiske folk. Derfor er det
viktig at denne næringen må bygge på en økologisk for­
ståelse.
Arbeiderpartiet er enig i at for å få til en tilpasning
mellom reintall og beiteressurser, vil det kreves en sam­
handling mellom de berørte parter. Vi har her merket oss
at avtalepartene ble enige om å trekke forhold som berø­
rer reintallsreguleringer med hjemmel i reindriftsloven,
ut av forhandlingene.
I likhet med andre næringer hvor naturgrunnlaget be­
grenser omfanget av aktivitetene, kan en ikke ha et høye­
re reintall og en større produksjon enn beitegrunnlaget
kan tåle. Uansett tekniske nyvinninger og andre hjelpe­
midler er dette noe en må ta hensyn til.
Arbeiderpartiet har registrert at den negative utviklin­
gen, spesielt i Finnmark, fremdeles er til stede og også
har økt i omfang. Arbeiderpartiet vil understreke at dette
må bli fulgt opp etter de prosedyrer som reindriftsloven
foreskriver.
Arbeiderpartiet er også enig i at det skal fastsettes et
øvre reintall for hvert distrikt, for senere å fastsette rein­
tallet for den enkelte driftsenhet -- dette for å få til en mer
økologisk og økonomisk næring.
Reindriftens Utviklingsfond skal brukes til utvikling
og investeringer i næringen. Komiteens flertall har pekt
på at fondet også bør være en viktig institusjon for å kun­
ne bidra til at industrien i større grad kan satse på utvik­
ling av spesialprodukter. Arbeiderpartiet forutsetter at
det er partene selv som må bli enige om dette.
I samtlige reinbeitedistrikt sliter næringen med store
rovdyrtap og med produksjonssvikt som følge. Forebyg­
gende tiltak må derfor settes i gang.
Arbeiderpartiet mener at den negative fokusering
som har vært rettet bl.a. mot reindøden i Finnmark og
Troms, ikke gagner næringen. Derfor støtter vi opp om
de tiltakene som man er kommet fram til i reindriftsavta­
len.
Øystein Hedstrøm (Frp): Først vil jeg benytte anled­
ningen til å gi honnør til saksordføreren, for komiteen har
år etter år etter år beskrevet problematikken, at vi har alt­
for mange rein i forhold til beitegrunnlaget osv., men det
har i praksis ikke skjedd noe for å bringe reindriftsnærin­
gen fremover i pakt med ressursgrunnlaget. Men saks­
ordføreren har klart å samle komiteen om veldig viktige
formuleringer, slik at jeg er optimist -- at man nå kan leg­
ge de nødvendige føringer, og at departementet følger
opp de påleggene som Stortinget gir i denne saken, slik at
vi kan få en bedring.
På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg komme inn på
enkelte elementer. Vi er for så vidt imot reindriftsavtalen
og det planøkonomiske systemet, som det viser seg ikke
fungerer. Ikke sant? Først er det slik at man sprøyter inn
en masse kapital -- dette kan jo sammenlignes litt med
landbruket -- i reindriftsnæringen. Det ble gjort for en del
år siden, slik at ungdommen gikk inn og etablerte seg, og
da fikk man denne situasjonen med altfor mange rein i
forhold til beitegrunnlaget. Og så må delvis de samme
politikere komme med nye tilskudd og støtteordninger,
tidligslaktetilskudd osv. for å forsøke å bøte på de pro­
blemene de selv er med på å skape. Vi får stadig bevist at
planøkonomi i reindriftsnæringen og landbruksnæringen
ikke fungerer, så hvorfor skal vi fortsette med systemer
som ikke virker, når vi kan prøve alternativer som har be­
dre fremtidsmuligheter?
Jeg vil også spørre meg: Hvis en bedrift hadde skadet
miljøet så mye som reindriftsnæringen gjør, ville nok
myndighetene vært ute mye tidligere. Forskere har jo på­
vist at det skjer en forørkning av Finnmarksvidda, med
irreversible skader i tiår, og at skadene er langt større enn
det vi ser ved nikkelverkene. Så her er det viktig nå at

Em. 15. juni -- Reindriftsavtalen 2000­2001 mv.
2000 3773
Regjeringen følger opp de påleggene og de merknadene
som kommer fra Stortinget.
Randi Karlstrøm (KrF): Vi støtter også det med å
sette øvre reintall for hvert distrikt. Jeg tror dette er et rett
grep, men det avhenger av hvilken prosess som blir ført
videre. Det er også veldig spennende å se hva lovutvalget
kommer fram til. Det vil være veldig avgjørende.
Men jeg vil ta opp én ting som jeg synes kanskje kan
vurderes videre. Det er rammen rundt forhandlingene.
Jeg synes at man kanskje burde vurdere om reindriftsfor­
handlingene burde foregå i Sametinget, man kunne kan­
skje bruke det nye sametingsbygget. Det har noe med
konteksten og rammen rundt det hele å gjøre. Det er her
snakk om en flerkulturell kontekst. Man skal operere
med to språk, og jeg håper at man også skal lykkes med å
komme i gang med forhandlinger der man bruker begge
språk fullt ut og har fulltolking. Jeg tror det er en riktig
vei å gå for å komme i den nødvendige dialogen med næ­
ringen som man må ha. Jeg tror også det er viktig at Sa­
metinget trekkes mer aktivt med, til tross for at vi nå i
komiteen har gjort et vedtak som jeg vet at Sametinget
ikke er fornøyd med. Men det kan det være mange grun­
ner til -- her er det mange kryssende interesser.
Jeg tror også det fra statens side er viktig at man får
kvinner med i forhandlingsdelegasjonen. Jeg tror at man
må ha enda mer styrke på dette med kvinnespørsmål.
Til slutt vil jeg legge til at tilleggsnæring må også her
vektlegges sterkere fremover. Det tror jeg er helt nødven­
dig for å ha en sjanse til å sikre et materielt grunnlag for
reindriftsfamiliene fremover.
Olav Gunnar Ballo (SV): Premissene for reindrifts­
politikken baserer seg på St.meld. nr. 28 for 1991­92, En
bærekraftig reindrift, samt Stortingets behandling den
gang av meldingen gjennom Innst. S. nr. 167 for 1991­
92. Da Stortinget i 1992 behandlet dette, skisserte man at
en bærekraftig reindrift skulle være basert på tre punkt --
økologisk bærekraft som det ene, økonomisk bærekraft
som det andre og en kulturell bærekraft som det tredje.
Dette kommenteres i St.prp. nr. 65 for 1999­2000, der
man sier at de tre målene står i en innbyrdes sammen­
heng, at økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk
bærekraft, og at sammen gir økologisk og økonomisk
bærekraft mulighet for å utvikle kulturell bærekraft.
Dette høres jo ut som reklamen for Kinderegg: tre øn­
sker på en gang. Når det gjelder Kinderegg, går det i hop.
Her går det ikke i hop. Det er jo nettopp det som er tilfel­
let i dag, at økologisk bærekraft på Finnmarksvidda over­
hodet ikke gir noen økonomisk bærekraft. Den økono­
miske bærekraften som i dag totalt er mangelvare, gir
heller ingen mulighet for kulturell utvikling knyttet til
reindriften over tid, slik at man allerede i utgangspunktet
i St.prp. nr. 65 gir en fremstilling som lite eller intet har
med virkelighetens verden i dag å gjøre.
Når man går tilbake i forhold til beskrivelser av Finn­
marksvidda, eksempelvis i serien «Norske fjellbeite»,
der man i 1965 presenterte en omfattende oversikt over
vegetasjon og beiteforhold for reinsdyr i Finnmark, er det
interessant å se beskrivelsen at lavheiene har en tykkelse
på 10--15 cm og med «smale reinstier som skispor i lav­
matta». De smale skisporene i lavmatta var streifdyr fra
Finland som kom over. Ellers var det tett med lav.
I 1992 gav NORUT IT ut rapporten «Finnmarksvidda
vegetasjonskartlegging -- vegetasjonstyper, lavbeiter og
endringer i lavdekket innen reinbeitedistrikt 30 og 31,
Finnmarksvidda». Der hadde man basert seg på satellitt­
data fra 1973, 1980 og 1987­88. Det man fant ut fra disse
dataene, var at det i 1973 var et intakt lavdekke svarende
til 85 pst. av vidda. I 1980 var tallet redusert til 68,1 pst.,
og i 1987­88 var tilsvarende tall nede i 15,1 pst. I 1996
ble det på nytt gjort en undersøkelse som viste at kun 7­8
pst. av det totale arealet på Finnmarksvidda nå var uska­
det. I begynnelsen av den perioden man undersøkte, fant
man lav over hele vidda. I 1996 var situasjonen så alvor­
lig at halvparten av vidda var uten lav. Man stod altså
overfor en økologisk katastrofe av enorme dimensjoner,
som naturligvis, hvis man sammenligner med Puttjern,
arealmessig er så stor at sammenligningen totalt halter.
Det som også halter, er den totale mangelen på oppmerk­
somhet som den økologiske katastrofen har fått. Og det
er klart at spørsmålet kan ikke behandles slik som man
behandler spørsmål om å få oppfylt tre ønsker på en
gang. Man kan ikke si at man både skal ivareta en kultu­
rell utvikling og ha en økologisk bærekraft og en økono­
misk bærekraft. Man må faktisk begynne å ta stilling til
hva slags veivalg man skal gjøre. Og det helt åpenbare
veivalget knyttet til Finnmarksvidda nå, er å ivareta øko­
logien. Det er ingen økologisk bærekraft lenger på Finn­
marksvidda, slik at det er bare et spørsmål om tid før
reindriften dør ut av seg selv med den typen subsidieord­
ninger man har i dag, og som man riktignok sier at man
skal gjøre noe i forhold til også i år, men som verken de­
partementet eller komiteen på noen overbevisende måte
går inn i, slik at de andre tingene vil dø av seg selv. Rein­
driften vil dø ut, kulturelle muligheter knyttet til den vil
dø ut, og det betyr at økologiperspektivet på en helt an­
nen måte enn fram til i dag må fram, for at man i hvert
fall skal kunne bevare naturen og hindre en total forørk­
ning av hele viddeområdet.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som representan­
ten Ballo var inne på, er det en primær målsetting i rein­
driftspolitikken å legge til rette for en reindrift som er
økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig -- og jeg
vil selv også legge til at den må være dyrevernmessig
forsvarlig.
For deler av reinbeiteområdene er bildet temmelig
dystert nå. Jeg tenker særlig på situasjonen i indre Finn­
mark. Systematiske vektregistreringer av reinen, overvå­
king av lavbeitene ved bruk av satellittbilder og feltun­
dersøkelser etterlater ingen tvil om at beitesituasjonen er
dramatisk.
Fra en økologisk synsvinkel er problemstillingen en­
kel. Det er for mye rein i forhold til beitegrunnlaget.
Fra næringens side erkjenner man langt på vei situa­
sjonen. Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund
har opp gjennom årene vært enige om iverksetting av

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 1
Trykt 4/7 2000
2000
3774
ulike strategier for reintallstilpasning. Det viser seg
imidlertid vanskelig å få gjennomført tiltakene i praksis.
Som kjent forutsatte fjorårets avtale en frivillig tilpas­
ning i de såkalte tiltaksdistriktene. Dersom dette ikke
førte fram, skulle myndighetene i fase 2, dvs. fra kom­
mende slaktesesong, foreta nødvendige reintallsreduk­
sjoner med hjemmel i reindriftslovens bestemmelser. Da
vi kom til årets forhandlinger, viste det seg at Norske
Reindriftsamers Landsforbund ikke lenger ville være
med på dette, noe som førte til at forhandlingene stoppet
opp.
Av Regjeringen ble det likevel ansett som viktig å få
til en avtale. Resultatet av dette ble at alle forhold til­
knyttet reintallsregulering med hjemmel i reindriftslo­
ven ble trukket ut av avtalen. Årets reindriftsavtale er
dermed en ren økonomisk rammeavtale, som i større
grad enn tidligere har vektlagt produksjonsoptimaliser­
ing og inntektsutvikling og i mindre grad tiltak for å til­
passe reintallet.
Dette betyr selvfølgelig ikke at reintallstilpasning er
blitt mindre viktig sett fra myndighetenes side. Forskjel­
len er at dette nå skal følges opp på selvstendig grunnlag
av de organer som har ansvar for dette etter reindriftslo­
vens bestemmelser. Jeg vil nøye følge det videre arbeidet
her og er glad for at komiteen så klart etterlyser handling
og resultater.
Så litt om selve avtalen: Avtalen har fått en økt ramme
fra 80 mill. kr til 88 mill. kr. Mye av dette går til Rein­
driftens Utviklingsfond, noe som bl.a. vil gi rom for stør­
re satsing på utvikling og investeringer i næringen.
Det er viktig å få innført en politikk som konkret retter
seg mot kvinnene i reindriften. Kvinnene har tradisjonelt
hatt en sterk posisjon i næringen. Gjennom den tekniske
og økonomiske utvikling har denne blitt svekket. I årets
avtale er ektefelletillegget for produksjonstilskudd økt
fra 25 000 kr til 50 000 kr.
Jeg vil i forlengelsen av dette også nevne den viktige
utfordringen i forbindelse med å øke verdiskapingen i
reindriften. Reindriften har i dag utviklet seg til i det ve­
sentlige å dreie seg om kjøttproduksjon. Et siktemål for
næringen må imidlertid være å oppnå så stor økonomisk
avkastning av flokken som mulig, innenfor de gitte øko­
logiske rammer. Jeg vil særlig framheve nisjeproduksjon
av melk, som også i kombinasjon med turisme kan repre­
sentere et viktig bidrag i reindriftsøkonomien. Dette kan
gi muligheter, ikke minst for kvinnene.
Reindriften er generelt utsatt for press fra mange hold.
Reindriften må derfor gjøres mer robust og slik bli bedre
i stand til å leve med et trykk fra omverdenen.
Det er viktig med en forvaltning som fungerer faglig,
og som har utøvernes og andre myndigheters tillit. Norsk
institutt for by­ og regionforskning foretar nå en evalue­
ring av Reindriftsforvaltningen, og rapporten vil forelig­
ge i nær framtid. Jeg vil følge de videre prosesser nøye
også her.
Hvis Stortinget ikke holder på så altfor lenge, vil
statsråden snart ta et fly til landsmøtet i Norske Rein­
driftsamers Landsforbund og ta fatt på dette arbeidet med
en gang i morgen.
Presidenten: Da får vi se om vi kan få avsluttet rela­
tivt raskt, så statsråden kan rekke dette.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.16.
(Votering, se side 3787)
S a k n r . 1 7
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 179/1999 av
17. desember 1999 om endring av EØS­avtalens vedlegg
XIII (transport) (Innst. S. nr. 253 (1999­2000), jf. St.prp.
nr. 68 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3787)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l overtok her pre­
sidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare for votering.
Presidenten kommer til å gi anvisninger underveis i
forhold til hva hun har forstått har vært de ulike partiers
anbefalinger. Presidenten tror at det vil holde, men det er
avhengig av at man lytter godt til hva som blir sagt, og at
man følger den som er leder i sin gruppe i forhold til
hvilken sak det gjelder, slik at vi kommer gjennom dette
på best mulig måte på denne tiden av døgnet.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 26
forslag. Det er:
-- forslagene nr. 1­4, fra Lodve Solholm på vegne av
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterparti­
et -- under debatten gjort oppmerksom på at Sosialis­
tisk Venstreparti skal være medforslagsstiller til for­
slag nr. 3
-- forslagene nr. 5 og 6, fra Ivar Østberg på vegne av
Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Lodve Solholm på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 9­13, fra Ivar Østberg på vegne av Kriste­
lig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 14 og 15, fra Ivar Østberg på vegne av
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 16 og 17, fra Lodve Solholm på vegne
av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr.18 og 19, fra Lodve Solholm på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 20 og 21, fra Erna Solberg på vegne av
Høyre
-- forslagene nr. 22 og 23, fra Magnhild Meltveit Kleppa
på vegne av Senterpartiet
-- forslagene nr. 24­26, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Det voteres først over mindretallsforslagene og deret­
ter over innstillingen.
Ivar Østberg får ordet til stemnmeforklaring.

Forhandlinger i Stortinget nr. 252
Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 1
S 1999­2000
2000 3775
Ivar Østberg (KrF): Jeg vil be om at forslagene nr.
10 og 12 omgjøres til oversendelsesforslag, og gjør opp­
merksom på at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet kom­
mer til å stemme imot innstillingens VI.
Presidenten: Forslagene nr. 10, 12 og 26 er under de­
batten omgjort til oversendelsesforslag.
Forslag nr. 10, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å prisjustere Nord­
Norge­tilskuddet for 2001.»
Forslag nr. 12, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å utrede muligheten
for finansiering av hovedstadstilskuddet og regional­
tilskuddet som egne ordninger uten trekk i innbygger­
tilskuddet for samtlige kommuner.»
Forslag nr. 26, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder i en­
dret form:
«Det henstilles til Regjeringen å vurdere behovet
for nødvendige justeringer av virkeområdet og volu­
met på regionaltilskuddet i forbindelse med nedtrap­
pingen av det ekstraordinære skjønnet.»
Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes
Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Da går vi videre. Det voteres over forslag nr. 24, fra
Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke satsene for til­
skudd til norskopplæring av voksne innvandrere, slik
at alle kommunale utgifter knyttet til undervisningen
dekkes av statstilskuddet.»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte dette for­
slaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 75
stemmer mot og 22 stemmer for forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti.
(Voteringsutskrift kl. 03.16.16)
Odd Einar Dørum (V) (fra salen): Jeg fikk ikke
stemt og skulle stemt mot.
Presidenten: Da korrigeres tallene til 76 stemmer mot
og 22 stemmer for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.
Det voteres så over forslag nr. 25, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Den reelle vekst i kommunesektorens frie inntek­
ter fra 2000 til 2001 skal være 4 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 22 og
23, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en gjeldssane­
ringsordning for kommuner og fylkeskommuner i bud­
sjettet for 2001.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Inndelingstilskuddet gis i 5 år.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 86
stemmer mot og 13 stemmer for forslagene fra Senter­
partiet.
(Voteringsutskrift kl. 03.16.56)
Odd Einar Dørum (V) (fra salen): Jeg beklager at
oksygeninntaket i mitt hode er så lavt at jeg ved en feil
stemte for forslagene nr. 22 og 23.
Presidenten: Da korrigeres tallene til 87 stemmer mot
og 12 stemmer for forslagene fra Senterpartiet.
Presidenten må be om at man er ytterst oppmerksom i
det som nå skjer.
Det voteres så over forslag nr. 20, fra Høyre. Forsla­
get lyder:
«Følgende tilskudd innlemmes i inntektssystemet:
-- Kap. 705 post 60 Rekruttering m.m. av helseperso­
nell
-- Kap. 705 post 61 Turnustjeneste, videregående ut­
danning m.v.
-- Kap. 705 post 62 Bedriftsintern utdanning m.v.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 85 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.17.17)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 21, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et faglig
grunnlag for innarbeiding/videreutvikling av kriterier
for rus/sosiale forhold for både kommuner og
fylkeskommuner for innlemming i inntektssystemet
fra 2002 .»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme for for­
slaget.
Karin Andersen (SV) (fra salen): Sosialistisk Ven­
streparti vil også stemme for forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 62 mot 37 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl.03.18.15)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 18 og
19, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge om
inntektssystemet for sykehus og videregående skoler
til et system hvor pengene følger pasienten/eleven.»
Forslag nr. 19 lyder:
252

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 1 2000
3776
«Stortinget ber Regjeringen om å innlemme 2 000
mill. kroner av skjønnstilskuddet for 2001 inn i det or­
dinære innbyggertilskuddet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.18.36)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 16 og
17, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å intensivere arbei­
det med å fornye utstyret på norske sykehus ved for ek­
sempel å øke den statlige andel av investeringsutgif­
tene.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Det innføres en statlig toppfinansiering for særlig
ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.
Ordningen skal forutsette en fastsatt kommunal
egenandel til 600 000 kroner og en statlig finansiering
på 100 pst. av kommunale utgifter utover dette.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.18.55)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 14 og
15, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«Den reelle vekst i kommunesektorens samlede
inntekter fra 2000 til 2001 skal være 5 mrd. kroner.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Følgende tilskudd opprettholdes som øremerket:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble
med 73 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.19.34)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 9, 11
og 13, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
en kompensasjonsordning som fanger opp behovet for
økt avgiftskompensasjon for autodiesel som refererer
seg til volumøkning av kollektivtilbudet i løpet av
budsjettåret.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overføre 30 mill. kro­
ner av det ordinære skjønnstilskuddet fra og med 2001
til Statens Naturskadefond til bruk for skredsikring i
kommunene.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Følgende forslag opprettholdes som øremerket:
Presidenten vil gjøre oppmerksom på en rettelse i for­
slag nr. 13. Innledningen «Følgende forslag» skal rettes
til «Følgende tilskudd».
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti -- med den foretatte rettelse -- ble
med 68 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.20.17)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7 og 8,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen instruere fylkesmenne­
ne i å anbefale at ingen nye kommuner gjennomfører
taksering for iverksettelse av eiendomsskatt før prin­
sippene for ny boligtaksering er ferdigbehandlet i Stor­
tinget.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Følgende tilskudd innlemmes i inntektssystemet:
-- Kap. 221 post 67 Tilskudd til musikk og kultursko­
ler
-- Kap. 234 post 60 Tilskudd til formidling av reform­
lærlinger
-- Kap. 610 post 60 Tilskudd til forebyggende og
kompetansehevende tiltak
-- Kap. 1472 post 60 Kommunal naturforvaltning»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 71
mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.20.37)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Kris­
telig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Kap. 221 post 66 Tilskudd til lønn og
leirskoleopplæring innlemmes i inntektssystemet fra
skoleåret 2000/2001.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpar­
tiet ble med 59 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.21.00)
Kap. 322 post 60 Fylkeskommunale kulturoppgaver
Kap. 1463 post 63 LA 21 og bærekraftig by­ og tett­
stedsutvikling»
Kap. 324 post 60 Scenekunst i fylkeskommunene
Kap. 326 post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblio­
teklokaler»

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 1
2000 3777
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra
Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen utrede endringer i inn­
tektsutjevningen som innebærer en trinnvis ordning
hvor utjevningen gradvis avtar når inntektene når 100
pst. av gjennomsnittet.»
Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme for.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpar­
tiet bifaltes med 56 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.21.24)
Presidenten: Forslagene nr. 1, 2 og 4, fra Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, tas opp til
votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Kap. 841 post 60 Tilskudd til familievernkontor
opprettholdes som øremerket tilskudd.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forberede et opplegg
som sikrer utvidelse og forlengelse av eldrereformen
slik at kommunene får gjennomført sine planer.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Kommunene Arendal, Fredrikstad, Hamar og Lar­
vik kompenseres gjennom de ordinære skjønnsmidle­
ne for bortfall av basistilskudd for 3 år.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ble med 58 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.22.40)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Innbyggertilskuddet skal baseres på innbyggertal­
let og befolkningssammensetningen pr. 1. oktober året
før.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot
46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.23.01)
Presidenten: Vi går så over til å votere over innstillin­
gen, og her vil presidenten informere om hvem som har
innstillingen, slik at representantene må finne ut om de til­
hører den gruppen som har innstillingen, eller de som ikke
blir nevnt.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget gir Kommunal­ og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 4 474 000 000 kroner
for 2001. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Ram­
metilskudd til kommunene og kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommunene.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet innstillingen. Høyre vil støtte dette
subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 84 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.24.00)
Videre var innstillet:
II
Kap. 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordningen
innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2001/2002.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, Kristelig Fol­
keparti, Høyre og Senterpartiet innstillingen, og Arbei­
derpartiet har meddelt at de vil stemme for.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.
Videre var innstillet:
III
Kap. 231 post 60 Tilskudd til landslinjer oppretthol­
des som øremerket tilskudd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IV
Kap. 1441 post 64 Aksjon Jærvassdraget oppretthol­
des som øremerket tilskudd.
V
Stortinget ber Regjeringen videreføre eldrereformen
uten innskrenkninger av godkjenninger av nye prosjekter
inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 (1999­
2000) og tatt stilling til om planen skal utvides.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, Kristelig Fol­
keparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
innstillingen.

Em. 15. juni -- Votering i sakene nr. 2--7 2000
3778
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.24.55)
Videre var innstillet:
VI
Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke utgiftsele­
menter Nord­Norge­, regional­ og hovedstadstilskuddet
skal dekke og gi en faglig vurdering av om nivået på til­
skuddene er riktige, og om kriteriene for hvem som får
tilskuddene bør endres med bakgrunn i den faglige gjen­
nomgangen.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet og Høyre inn­
stillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.25.15)
Videre var innstillet:
VII
Stortinget ber Regjeringen innarbeide regionaltil­
skudd i inndelingstilskuddet for kommuner som ved
sammenslåing vil miste dette tilskuddet.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Kristelig Fol­
keparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 79 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.25.35)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av ILO­konvensjon
nr. 182 av 17. juni 1999 om forbud mot og umiddelbare
tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra representan­
ten Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med en
omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregn­
skapet i retning av en resultatorientert regnskaps­ og
budsjettføring. Det bør i det videre arbeid også gjen­
nomføres forsøk i enkelte kommuner med omlegging
av regnskapsprinsipp.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68
mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.26.29)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 5. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av år
2000 utrede og fremme forslag om innlemming av
funksjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 A andre
ledd.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Sak nr. 5 er forslag fra stortingsrepresen­
tant Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2000.
Representanten har bedt om at dette forslaget gjøres
om til et oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende
ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å endre forskrift av
30. september 1993 om attføringsstønad slik at utgifter
til skolebøker og skolemateriell knyttet til godkjent
attføringsopplegg, dekkes også når de overstiger gjel­
dende årssats i Statens lånekasse for utdanning.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra representan­
ten Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av stønadssatsene for dekning av utgifter til barne­
tilsyn (kursstønadsforskriften).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Christopher Stensaker på veg­
ne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 3, fra Oddvard Nilsen på vegne av Høyre

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 7
2000 3779
-- forslag nr. 4, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
«Det innføres ikke kjørevegsavgift for persontrans­
port på Jernbaneverkets infrastruktur.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Høyre, tas opp til vo­
tering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen leie ut Gardermo­
banens infrastruktur til Flytoget AS.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.28.14)
Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskritts­
partiet og Høyre, tas opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overføre aksjene i
Flytoget AS til Næringsdepartementet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til privatisere
Flytoget AS så raskt som det blir økonomisk gunstig.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 71
mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.28.31)
Komiteen hadde innstillet:
I
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget samtykker i at:
1. Jernbaneverket overtar NSB Gardermobanen AS'
infrastruktur, herunder flytogterminalen ved Oslo luft­
havn, Gardermoen
2. Staten v/Jernbaneverket overtar fra NSB Garder­
mobanen AS alle forpliktelser knyttet til infra­
strukturen og Romeriksporten, herunder ansvaret for
eksisterende og eventuelle framtidige skader som opp­
står på boligeiendommer som følge av arbeidet med
Romeriksporten i samsvar med den garantierklæring
som berørte boligeiere er tilbudt.
3. NSB Gardermobanen AS overfører likvider til staten
v/Jernbaneverket for å dekke kortsiktig gjeld og gjen­
stående arbeider knyttet til infrastrukturen.
4. Jernbaneverket kan overskride bevilgningen for 2000
på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold og 30
Investeringer på linjen, tilsvarende regnskapsførte
merinntekter på kap. 4350 post 08 Til betaling av ute­
stående forpliktelser på Gardermobanen.
III
Flytoget AS organiseres som et datterselskap 100 pst.
eid av NSB BA med en stor grad av frihet og selv­
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter:
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
25 (ny) Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres ............................ 81 000 000
1352 NSB Gardermobanen AS
71 (ny) Tilskudd til avskriving av lån ..................................................................... 5 787 284 677
72 (ny) Tilskudd til avskriving av ansvarlig lån ..................................................... 924 500 000
1353 NSB BA
90 Egenkapital ........................................................................................................ 669 500 000
Inntekter:
4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)
07 (ny) Betaling for bruk av Gardermobanen ........................................................ 81 000 000
98 (ny) Til betaling av utestående forpliktelser på Gardermobanen ...................... 0
4352 NSB Gardermobanen AS
90 Nedbetaling av lån ............................................................................................. 200 000 000
92 (ny) Avskriving av lån ....................................................................................... 5 787 284 677
93 (ny) Avskriving av ansvarlig lån ........................................................................ 1 594 000 000

Em. 15. juni -- Votering i sakene nr. 8--10 2000
3780
stendighet i tråd med det som er skissert i Innst. S. nr. 237
(1999­2000). Organiseringen vurderes på nytt om to år.
IV
Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av
hvordan en bør organisere produksjon og prising av tje­
nester som utnytter faste anlegg, med særlig vekt på jern­
banesektoren.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øn­
sker å stemme imot I og III, og det voteres derfor først
over disse romertall.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til I og III bifaltes med 83 mot
16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.29.02)
2. Komiteens innstilling til II og IV bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i godkjenning av EØS­komité­
avgjerd nr. 150/1999 av 5. november 1999 om endring
av vedlegg XIII (transport) til EØS­avtala.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at:
1. Bompengeselskapet får høve til å forskotere inntil 13,3
mill. kroner i 2000 til brannsikring av Byfjordtunnelen
og Mastrafjordtunnelen på E39. Beløpet blir refundert
­ utan kompensasjon for renter og prisstiging ­ ved at
gjelda på 31 mill. kroner som bompengeselskapet har
til staten blir redusert tilsvarande.
2. Finansieringsselskapet Motorveien Stavanger Sandnes
AS får høve til å forskotere inntil 43 mill. kroner til
E39 Solasplittkrysset. Beløpet blir refundert ­ utan
kompensasjon for renter og prisstigning ­ i 2003 og
2004.
3. Hammerfest kommune, Kvalsund kommune og Finn­
mark fylkeskommune får høve til å forskotere 40 mill.
kroner i 2001 til bygging av tunnelen gjennom Stallo­
gargoflågan på rv 94. Beløpet blir refundert ­ utan
kompensasjon for renter og prisstiging ­ i 2002.
4. Bompengeselskapet får høve til å utvide bompen­
geordninga på E39/rv 542 Trekantsambandet, inkl.
arm til Bømlo, for å delfinansiere omlegging av rv 542
ved Stokkajuvet i samsvar med vilkåra i St.prp. nr. 60
(1999­2000) og Innst. S. nr. 246 (1999­2000).
5. Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsetje nærare regler for
finansieringsordninga, jf. pkt. 4.
6. Bømlo kommune får høve til å forskotere 15 mill. kro­
ner til omlegging av rv 542 ved Stokkajuvet mot refu­
sjon ­ utan kompensasjon for renter og prisstiging ­
innafor den fylkesfordelte rammen til Hordaland i
løpet av perioden 2002­2011.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
7. Bompengeselskapet får høve til å krevje inn om lag 8
mill. kroner i bompengar på ferjesambanda Krokeide ­
Hufthamar, Krokeide ­ Austevollshella og Husavik ­
Sandvikvåg for å finansiere utlegging av overskots­
massar frå E39 Trekantsambandet ved Hundvåkøy/
Huftarøy.
8.Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsetje nærare regler for
finansieringsordninga, jf. pkt. 7.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har
varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 47 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 03.30.08)
Videre var innstillet:
9. Bompengeselskapet får høve til å finansiere rv 566
Hannisdalslinja i Osterøy kommune i Hordaland med
bompengar i samsvar med føresetnaden i St.prp. nr. 60
(1999­2000) og Innst. S. nr. 246 (1999­2000).
10.Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsetje nærare regler for
finansieringsordninga, jf. pkt. 9.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Thore Aksel Nistad
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Det
voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra
Fremskrittspartiet.
Oddvard Nilsen (H) (fra salen): Jeg vil stemme imot.
Presidenten: Også imot innstillingen? Altså både mot
forslaget og mot innstillingen? Da må vi splitte voterin­

Em.15. juni -- Votering i sakene nr. 11--13
2000 3781
gen. Det voteres over forslaget fra Fremskrittspartiet, som
lyder:
«1.Bompengeselskapet A/S Fjellinjen får ikke tillatel­
se til å øke bompengetakstene.
2. Bompengeselskapet A/S Fjellinjen får tillatelse til å
benytte hele overskuddet i bomringen til veipro­
sjekter under Oslopakke 1.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 82
stemmer mot forslaget fra Fremskrittspartiet og 18 stem­
mer for.
(Voteringsutskrift kl. 03.31.00)
Inger Lise Husøy (A) (fra salen): Jeg har stemt feil.
Presidenten: Det betyr at Inger Lise Husøy stemte for
og ville ha stemt mot? Dermed ble forslaget fra Frem­
skrittspartiet med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt.
Komiteen hadde innstillet:
1. Bompengeselskapet A/S Fjellinjen får tillatelse til å
øke bompengetakstene til delvis finansiering av tiltak
i en plan for forsert kollektivutbygging i Oslo og
Akershus.
2. Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtaler med
bompengeselskapet A/S Fjellinjen, Oslo kommune og
Akershus fylkeskommune, samt å fastsette nærmere
regler for finansieringsordningen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 71 mot 28 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.31.35)
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til deltakelse i en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse av EUs handlingspro­
gram «UNG i Europa» (2000­2006), i EØS­avtalen, i det
vesentlige i samsvar med St.prp. nr. 80 (1999­ 2000).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at det vert gjeve mellombels
pensjonar frå statskassa i samsvar med framlagt forslag i
St.prp. nr. 73 (1999­2000).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai
2000 foretas regulering av lønningene m.v. for arbeids­
takere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkes­
organisasjonenes Sentralforbund ­ Stat, Akademikerne
og Norsk Lærerlag i samsvar med Riksmeklingsmannens
møtebok av 26. mai 2000.
II
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai
2000 foretas regulering av lønningene m.v. for arbeids­
takere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og
Norges Farmaceutiske Forening, og i samsvar med Riks­
meklingsmannens møtebøker av 26. mai 2000.
III
For alle embets­ og tjenestemenn som ikke får sine
lønns­ og arbeidsvilkår fastsatt gjennom hovedtariffav­
tale eller som er lønnet utenfor tariffavtalen og ikke får
sin lønn fastsatt administrativt i kontrakt, skal gjelde
samme lønns­ og arbeidsvilkår som etter pkt. I.
IV
Stortinget samtykker i at Kongen på vegne av staten
kan bringe tvister i forbindelse med tariffoppgjøret i sta­
ten i 2000 inn for Rikslønnsnemnda i samsvar med forut­
setningene i lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli
1958, jf. § 26.
V
1. Løpende pensjoner i Statens Pensjonskasse reguleres i
samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp pr.
1. mai 2000.
2. Statens Pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og til­
passe pensjoner som på grunn av særlige pen­
sjonstekniske forhold ikke med rimelig resultat kan
reguleres i samsvar med pkt. I.
3. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet gis full­
makt til å regulere pensjoner av statskassen på samme
måte som for statspensjonister etter pkt. I.
VI
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får full­
makt til å fordele bevilgningen under kap. 2315 Lønnsre­
gulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet,
post 1 Driftsutgifter, på de av departementets poster som
har lønnsbevilgning.
VII
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 14 2000
3782
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Grunnbeløpet i folketrygden økes med kr 2 870 til
kr 49 820 med virkning fra 1. mai 2000.
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
1 Driftsutgifter, ø k e s med ... ............................................................................. 450 000
fra kr 113 121 000 til kr 113 571 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling, kan overføres
70 Tilskudd, b e v i l g e s med ... ......................................................................... 18 500 000
1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings­ og utviklingsarbeid
70 Tilskudd, ø k e s med ....................................................................................... 3 859 000
fra kr 147 211 000 til kr 151 070 000
1504 Innskutte midler til lokale forhandlinger i skoleverket
60 (Ny) Tilskudd til preliminære forhandlinger til kommune og
fylkeskommune, b e v i l g e s med ................................................................ 13 000 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, ø k e s med .............................................. 1 007 000
fra kr 33 140 000 til kr 34 147 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, ø k e s med .............................................. 298 956 000
fra kr 6 044 297 til kr 6 343 253 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning, ø k e s med ..................................................................... 3 295 000
fra kr 68 463 000 til kr 71 758 000
72 For lærere i grunnskolen, ø k e s med ............................................................. 10 917 000
fra kr 218 309 000 til kr 229 226 000
1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, ø k e s med .............................................. 4 511 000
fra kr 181 025 000 til kr 185 536 000
2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
1 Driftsutgifter, b e v i l g e s med ..................................................................... 1 102 177 000
Kap. Post Formål Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, ø k e s med ..................................... 12 200 000
fra kr 300 000 000 til kr 312 200 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, ø k e s med ......................................... 29 400 000
fra kr 722 000 000 til kr 751 400 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, ø k e s med ...................................................................................... 8 000 000
fra kr 189 000 000 til kr 197 000 000
666 Avtalefestet pensjon
70 Tilskudd, ø k e s med ...................................................................................... 17 800 000
fra kr 437 000 000 til kr 454 800 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, ø k e s med ....................................... 165 000 000
fra kr 3 632 000 000 til kr 3 797 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, ø k e s med ....................................... 9 000 000
fra kr 1 035 000 000 til kr 1 044 000 000

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 14
2000 3783
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 49 090 med
verknad frå 1. mai 2000.
II
På statsbudsjettet for 2000 blir det gjort følgjande
endringar:
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, ø k e s med ............................................ 480 700 000
fra kr 12 095 000 000 til kr 12 575 700 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, ø k e s med ......................................... 680 300 000
fra kr 17 063 000 000 til kr 17 743 300 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning, ø k e s med .................................................. 52 600 000
fra kr 1 290 000 000 til kr 1 342 600 000
2662 Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
70 Pensjoner, overslagsbevilgning, ø k e s med ................................................... 3 400 000
fra kr 83 000 000 til kr 86 400 000
2663 Medisinsk rehabilitering
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ø k e s med ................................. 150 400 000
fra kr 3 690 000 000 til kr 3 840 400 000
72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, ø k e s med ............................... 8 400 000
fra kr 357 000 000 til kr 365 400 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, ø k e s med ............................................ 1 055 300 000
fra kr 25 895 000 000 til kr 26 950 300 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, ø k e s med ......................................... 1 297 200 000
fra kr 31 830 000 000 til kr 33 127 200 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning, ø k e s med ............................................... 8 400 000
fra kr 205 000 000 til kr 213 400 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning, ø k e s med .................................................. 222 900 000
fra kr 5 470 000 000 til kr 5 692 900 000
2680 Etterlattepensjonister
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, ø k e s med ............................................ 46 500 000
fra kr 1 140 000 000 til kr 1 186 500 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, ø k e s med ......................................... 39 700 000
fra kr 975 000 000 til kr 1 014 700 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning, ø k e s med .................................................. 2 600 000
fra kr 63 000 000 til kr 65 600 000
2683 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, ø k e s med ....................................... 108 000 000
fra kr 2 650 000 000 til kr 2 758 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsløyving, blir a u k a med .................................... 9 000 000
frå kr 300 000 000 til kr 309 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagløyving, blir a u k a med .......................................... 22 000 000
frå kr 722 000 000 til kr 744 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, blir a u k a med ................................................................................ 6 000 000
frå kr 189 000 000 til kr 195 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskudd, blir a u k a med ................................................................................ 13 000 000
frå kr 437 000 000 til kr 450 000 000

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 15 2000
3784
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 83 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.33.11)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju
forslag. Det er:
-- forslagene nr. 1­3, fra Randi Karlstrøm på vegne av
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslagene nr. 4­7, fra Øystein Hedstrøm på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Ansgar Gabrielsen på vegne
av Høyre
-- forslag nr. 10, fra Karin Andersen på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti
Det voteres først over forslag nr. 10, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppta nye forhandlin­
ger med jordbruksorganisasjonene for å oppnå enighet
om et oppgjør etter følgende retningslinjer:
-- Den generelle innretningen legges om for å styrke
små­ og mellomstore bruk.
-- Driftstilskuddene legges om i retning generell øko­
logisering. Tilskudd til areal­, landskaps­ og miljø­
tilskudd styrkes. Tilskudd til produsert mengde re­
duseres.
2543 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, blir a u k a med ..................................... 128 000 000
frå kr 3 632 000 000 til kr 3 760 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsløyving, blir a u k a med ...................................... 9 000 000
frå kr 1 035 000 000 til kr 1 044 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir a u k a med .......................................... 360 000 000
frå kr 12 095 000 000 til kr 12 455 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir a u k a med ....................................... 508 000 000
frå kr 17 063 000 000 til kr 17 571 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir a u k a med ................................................ 40 000 000
frå kr 1 290 000 000 til kr 1 330 000 000
2662 Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
70 Pensjonar, overslagsløyving, blir a u k a med ................................................. 3 000 000
frå kr 83 000 000 til kr 86 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir a u k a med ............................. 112 000 000
frå kr 3 690 000 000 til kr 3 802 000 000
72 Mellombels uførestønad, overslagsløyving, blir a u k a med .......................... 6 000 000
frå kr 357 000 000 til kr 363 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, blir a u k a med ..................................... 787 000 000
frå kr 25 895 000 000 til kr 26 682 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir a u k a med ....................................... 968 000 000
frå kr 31 830 000 000 til kr 32 798 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir a u k a med ............................................. 6 000 000
frå kr 205 000 000 til kr 211 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, blir a u k a med ................................................ 166 000 000
frå kr 5 470 000 000 til kr 5 636 000 000
2680 Ytingar til gjenlevende ektefeller
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir a u k a med .......................................... 35 000 000
frå kr 1 140 000 000 til kr 1 175 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir a u k a med ....................................... 30 000 000
frå kr 975 000 000 til kr 1 005 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir a u k a med ................................................ 2 000 000
frå kr 63 000 000 til kr 65 000 000
2683 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir a u k a med ..................................... 81 000 000
frå kr 2 650 000 000 til kr 2 731 000 000
Kap. Post Formål Kroner

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 15
2000 3785
-- Det innføres et øvre tak for overføringer til hver
bruk.
-- Det innføres ikke et særskilt inntektsfradrag ved be­
skatningen av jordbruksinntekter
-- Miljøavgifter på sprøytemidler og kunstgjødsel
økes, og inntekten tilbakeføres til satsing på økolo­
gisk produksjon og markedsføring.
-- Grovfôrtilskuddet til økologisk jordbruk beholdes
og økes fra dagen nivå.
-- Oppgjøret holdes innenfor samme økonomiske to­
talramme som Regjeringens forslag.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 8 og
9, fra Høyre. Forslag nr. 8 lyder:
«Bunnfradraget i tilskuddsordningene til jordbruket
heves til 15 000 kroner.»
Forslag nr. 9 lyder:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 85 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.34.06)
Presidenten: Forslagene nr. 4, 5, 6 og 7, fra Frem­
skrittspartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 4 lyder:
«Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Eksisterende ordninger med jordbruksavtale
oppheves.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jord­
brukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak
overfor jordbruket i forbindelse med det ordinære
statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere
jordbrukssubsidier for den resterende del av innevæ­
rende budsjettår med en ramme på 2 500 mill. kroner
lavere enn det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjen­
nomføring av jordbruksavtalen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.34.24)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1, 2
og 3, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Karin Andersen (SV) (fra salen): Sosialistisk Ven­
streparti vil stemme for forslag nr. 2.
Presidenten: Da splitter vi voteringen, og vi starter
med forslagene nr. 1 og 3.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innlede nye forhandlin­
ger med jordbrukets organisasjoner, og legge fram til­
bud i samsvar med Stortingets forutsetninger i Innst. S.
nr. 167 (1999­2000). Regjeringen gis fullmakt til å
godkjenne avtalen så fremt det oppnås enighet med
begge organisasjonene. I motsatt fall legges forslaget
fram for Stortinget innen 15. juli 2000. Gjeldende av­
tale forlenges inntil ny avtale er vedtatt.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en utred­
ning om en auksjonsordning for MUL­import senest i
forbindelse med statsbudsjettet for 2001.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 72 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.34.57)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, tas opp til votering. Forslaget ly­
der:
«For samdrifter i melkeproduksjonen innføres det
en grense på 4 deltakere pr. samdrift og en øvre grense
på melkekvote pr. samdrift på 350 000 liter.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme
for.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 68 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.35.17)
Komiteen hadde innstillet:
I
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
«Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m.:
50 Fondsavsetninger,
r e d u s e r e s med kr 150 000 000
fra kr 1 471 560 000
til kr 1 321 560 000»
Kap. Post Formål: Kroner
Utgifter:
1143 Statens landbruksforvaltning
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................................... 26 500 000
fra kr 114 564 000 til kr 141 064 000

Em. 15. juni -- Votering i sak nr. 15 2000
3786
II
Statens grunnpriser for norsk korn med 15 pst. vann
fastsettes til:
For oljefrø fastsettes basisprisen til 430 øre pr. kg for
vare med 8 pst. vanninnhold.
Prisgarantien for korn og oljefrø er avgrenset til det
kvantum som omsettes innenlands til matmel og kraftfôr
til husdyr.
III
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2000 kan omdisponere inntil 10 mill. kroner av overført
beløp på kap. 1150 post 70 til dekning av kostnader ved­
rørende radioaktivitet i kjøtt m.v.
IV
Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av
midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive admi­
nistrasjonsutgifter, fastsettes til 918 mill. kroner for 2001
og forvaltes etter retningslinjene som er trukket opp i
kap. 7.2 og 8.3.1 i St.prp. nr. 82 (1999­2000). Land­
bruksdepartementet gis fullmakt til omdisponeringer
innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak
utvikler seg annerledes enn forutsatt.
V
Stortinget samtykker i at målprissystemet for melk og
melkeprodukter endres i samsvar med kap. 7.3.2 i St.prp.
nr. 82 (1999­2000). Målprisene erstattes av råvarepriser
for de ulike produktgrupper innenfor prisutjevningsord­
ningen. For perioden 1. juli 2000 ­ 30. juni 2001 fastset­
tes følgende råvarepriser:
VI
De målpriser som er fastsatt på representantvarene i
henhold til jordbruksavtalen for perioden 1. juli 1999 ­
30. juni 2000 for kjøtt, egg og fjørfeslakt endres slik:
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
70 Markedsregulering, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................... 4 700 000
fra kr 206 100 000 til kr 210 800 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, r e d u s e r e s med ................................. 2 000 000
fra kr 1 762 370 000 til kr 1 760 370 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres, r e d u s e r e s med ...................................... 1 700 000
fra kr 808 900 000 til kr 807 200 000
78 Velferdsordninger, kan overføres, r e d u s e r e s med .................................. 12 300 000
fra kr 1 784 454 000 til kr 1 772 154 000
Inntekter:
4143 1 Statens landbruksforvaltning, f o r h ø y e s med ........................................... 9 000 000
fra kr 6 629 000 til kr 15 629 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
80 Markedsordningen for korn, overslagsbevilgning,
r e d u s e r e s med ......................................................................................... 4 300 000
fra kr 92 300 000 til kr 88 000 000
Kap. Post Formål: Kroner
Hvete, matkorn 217 øre pr. kg
Rug, matkorn 201 øre pr. kg
Bygg 178 øre pr. kg
Havre 159 øre pr. kg
a) Melk til sure smakstilsatte melkeprodukter, dagligvare kr 5,79 pr. liter
b) Melk til ikke smakstilsatte melkeprodukter, dagligvare kr 5,11 pr. liter
c) Melk til søte smakstilsatte melkeprodukter, dagligvare kr 3,52 pr. liter
d) Melk til ikke smakstilsatte produkter, industri kr 2,93 pr. liter
e) Melk til ferske oster fastsettes, dagligvare kr 4,34 pr. liter
f) Melk til modnede oster, dagligvare kr 3,50 pr. liter
g) Melk til modnede oster, industri kr 2,87 pr. liter
h) Melk til modnede oster, merkevareeksport kr 2,55 pr. liter
i) Melk til tørrmelk, industri kr 2,98 pr. liter
j) Geitemelk kr 4,00 pr. liter
k) Fløte til kremfløte kr 25,51 pr. liter
l) Fløte til smør kr 7,94 pr. liter
m) Myse til mysost kr 2,88 pr. liter
n) Kjernemelk kr 2,46 pr. liter

Trykt 4/7 2000
Em. -- Votering i sakene nr. 16 og 17 -- Referat
2000 3787
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 45 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 03.35.44)
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstillet:
I
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan
omdisponere inntil 4,0 mill. kroner av overført beløp på
kap. 1151 post 75 til Reindriftens Utviklingsfond.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme mot I og II.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 78 mot 14 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 03.36.21)
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med reindrifts­
utøverne fastsette et øvre reintall for hvert distrikt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 17
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komite­
ens beslutning nr. 179/1999 av 17. desember 1999 om
endring av EØS­avtalens vedlegg XIII (transport).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 03.40.
1. Storfekjøtt
Ung okse kl. 0­og bedre r e d u s e r e s med .................................................. 250 øre pr. kg
fra kr 36,45 til kr 33,95 pr. kg
2. Svinekjøtt
Slaktegris kl. E (inntil 90 kg) r e d u s e r e s med ......................................... 310 øre pr. kg
fra kr 26,87 til kr 23,77 pr. kg
3. Egg
Egg kl. A over 53 g r e d u s e r e s med ........................................................ 120 øre pr. kg
fra kr 15,68 til kr 14,48 pr. kg
4. Fjørfeslakt
Kylling, oppb. 750­1 000 g uten innmat, r e d u s e r e s med ........................ 330 øre pr. kg
fra kr 30,55 til kr 27,25 pr. kg
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter:
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond ø k e s med ................................................ 6 300 000
fra kr 32 900 000 til kr 39 200 000
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ø k e s med .............................................................. 400 000
fra kr 4 000 000 til kr 4 400 000.
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres, ø k e s med ............................ 700 000
fra kr 41 300 000 til kr 42 000 000
82 (Ny) Kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt b e v i l g e s med .................... 4 500 000