14. juni -- Dagsorden 2000
3556
Møte onsdag den 14. juni kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 92):
1. Innstilling frå sosialkomiteen om fordeling av inntekt
og levekår i Noreg (Utjamningsmeldinga) og om for­
slag frå stortingsrepresentant Steinar Bastesen om at
norske statsborgarar som har opphalde seg meir enn 5
år i utlandet, får fulle rettar i folketrygda når dei kjem
attende til Noreg, slik som innvandrarar og asylantar
(Innst. S. nr. 222 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 50
(1998­1999) og Dokument nr. 8:9 (1999­2000))
2. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings­
representantene Annelise Høegh, Sonja Irene Sjøli,
Trond Helleland og Kristin Krohn Devold om vurde­
ring av krav om vandelsattest for helsepersonell for å
skjerme barn fra kontakt med helsepersonell som er
siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn
(Innst. S. nr. 194 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:41
(1999­2000))
3. Innstilling fra sosialkomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komitebeslutning nr. 37/2000 av 31.
mars 2000 om endring av protokoll 31 i EØS­avtalen
om EFTA/EØS­statenes deltakelse i EUs handlings­
program vedrørende sjeldne sykdommer innenfor
rammen av innsatsen for folkehelsen (1999­2003)
(Innst. S. nr. 236 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 67 (1999­
2000))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
regler om dokumentoffentlighet for Stortinget og Stor­
tingets organer
(Innst. S. nr. 234 (1999­2000))
5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 1999 fra Sivilombudsmannen (Stor­
tingets ombudsmann for forvaltningen)
(Innst. S. nr. 208 (1999­2000), jf. Dokument nr. 4
(1999­2000))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbygging
av Kvitebjørn og Grane, disponering av installasjone­
ne på Tommeliten Gamma og Lille­Frigg samt status
for kostnadsutviklingen for Åsgardkjeden
(Innst. S. nr. 224 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 53 (1999­
2000))
7 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringer i
vilkårene for Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler
(Innst. S. nr. 251 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 78 (1999­
2000))
8. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtykke
til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 17/
2000 av 28. januar 2000 om endring av EØS­avtalens
protokoll 31 til å omfatte EFTA­statenes deltakelse i
Fellesskapets flerårige program for studier, analyser,
prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren
(ETAP), (1998­2002)
(Innst. S. nr. 213 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 51 (1999­
2000))
9. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaks­
dal og Øyvind Korsberg om å be Regjeringen som ge­
neralforsamling i Statoil om å skifte det sittende styre
til fordel for et nytt med nødvendig kompetanse, samt
gi instrukser til styret vedrørende den lederlønnspoli­
tikk og det ventelønnssystem (fallskjermsystem) sel­
skapet skal følge
(Innst. S. nr. 233 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:56
(1999­2000))
10.Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Hallgeir
H. Langeland om uavhengig undersøkelse av reduk­
sjon av CO 2 ­utslipp ved eventuell bygging av gass­
kraftverk i Norge
(Innst. S. nr. 231 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:55
(1999­2000))
11.Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtykke
til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 185/
1999 av 17. desember 1999 om endring av vedlegg XX
(Miljø) i EØS­avtalen om innesluttet bruk av genmo­
difiserte mikroorganismer
(Innst. S. nr. 232 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 69 (1999­
2000))
12.Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Steinar Bastesen om gentesting
av alle ulvefamilier/­grupper i Norge
(Innst. S. nr. 223 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:51
(1999­2000))
13.Forslag fra stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa på veg­
ne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøkspro­
sjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i
rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringe­
ne fra tilsvarende problemområder i andre land.»
14.Innstilling fra forsvarskomiteen om Forsvarets inves­
teringer
(Innst. S. nr. 238 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 58 (1999­
2000))
15.Innstilling fra næringskomiteen om faglige, juridiske
og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og
virksomheten til veterinærer og annet dyrepersonell
(Innst. S. nr. 235 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 54 (1999­
2000))
16.Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om sammenslåing av voksenopplæringsinstitusjo­
nene Norsk fjernundervisning, Norsk voksenpedago­
gisk forskningsinstitutt og Statens ressurs­ og voksen­
opplæringssenter
(Innst. S. nr. 225 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 63 (1999­
2000))
17.Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Odd Einar Dørum om å åpne for
at havnevesenets verdier også kan nyttes utenfor det
enkelte havnedistrikt, samt å nedsette et utvalg for å få
en bred gjennomgang av havneloven med sikte på mo­
dernisering og forbedring for å utvikle en effektiv lo­
gistikk, god arealutnyttelse til byutviklingsformål og
en hensiktsmessig bruk av havnenes verdier og inntek­
ter

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3557
(Innst. S. nr. 229 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:65
(1999­2000))
18.Innstilling fra samferdselskomiteen om omlegging av
Postens ekspedisjonsnett
(Innst. S. nr. 248 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 37
(1999­2000))
19.Innstilling fra samferdselskomiteen om avvikling av
sammenslåingen av Telenor AS og Telia AB
(Innst. S. nr. 201 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 59 (1999­
2000))
20.Innstilling fra samferdselskomiteen om Telenor
(Innst. S. nr. 242 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 66 (1999­
2000))
21.Referat
Dessuten forelå følgende
t i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 93):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i Regu­
lativ for tillegg m.v. til utskrevne vernepliktige mann­
skaper
(Innst. S. nr. 254 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 84 (1999­
2000))
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag og for de gjen­
stående møter i inneværende uke -- og anser det som ved­
tatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Oddbjørg Aus­
dal Starrfelt og Kjell Engebretsen som settepresidenter.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Kjell En­
gebretsen er foreslått som settepresidenter. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Oddbjørg Ausdal Starrfelt og
Kjell Engebretsen anses enstemmig valgt som settepresi­
denter for Stortingets møte i dag og for de gjenstående
møter i inneværende uke.
Representanten Kenneth Svendsen vil fremsette et
privat forslag.
Kenneth Svendsen (Frp): På vegne av stortingsre­
presentantene Jørn L. Stang, Ulf Erik Knudsen og meg
selv har jeg gleden av å legge fram forslag om å forby of­
fentliggjøring av skattelister.
Presidenten: Representanten Terje Johansen vil også
fremsette et privat forslag.
Terje Johansen (V): På vegne av Odd Einar Dørum
og meg selv vil jeg legge fram forslag om å endre for­
skrift til veitrafikkloven slik at kollektivfelt bare kan brukes
av minibusser som brukes i reell kollektiv sammenheng.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Presidenten vil foreslå at den saken som er oppført på
tilleggsdagsordenen, tas opp til behandling etter sak
nr. 14 på dagsorden nr. 92 -- og anser det som vedtatt.
Før sakene tas opp til behandling vil presidenten med­
dele at innstillingen i saken på tilleggsdagsordenen ikke
har ligget ute i den reglementsbestemte tiden, dvs. 48 ti­
mer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presi­
denten foreslå at Stortinget likevel behandler denne sa­
ken nå.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling frå sosialkomiteen om fordeling av inntekt
og levekår i Noreg (Utjamningsmeldinga) og om forslag
frå stortingsrepresentant Steinar Bastesen om at norske
statsborgarar som har opphalde seg meir enn 5 år i utlan­
det, får fulle rettar i folketrygda når dei kjem attende til
Noreg, slik som innvandrarar og asylantar (Innst. S. nr.
222 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 50 (1998­1999) og Do­
kument nr. 8:9 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 50
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stei­
nar Bastesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Gunhild Øyangen (A) (ordfører for saken): Først vil
jeg takke sosialkomiteen og kommunalkomiteen for godt
samarbeid om utjamningsmeldingen.
Stortingets behandling av utjamningsmeldingen har
økt bevisstheten om verdien av en rettferdig fordeling og
en aktiv velferdspolitikk. Meldingen omhandler i hoved­
sak perioden fra 1986 til 1997. Det har vært en rekke po­
sitive utviklingstrekk i perioden: Det er en markant øk­
ning i andelen som tar høyere utdanning, flere kvinner er
i arbeid, og det er en stadig bedre helsesituasjon for be­
folkningen.
Bostandarden er klart bedre, og det har vært en utjam­
ning av levekår mellom by og land. Ifølge utjamnings­
meldingen har gjennomsnittsinntekten økt reelt med 13
pst., og enslige forsørgere har en klar bedring i sin øko­
nomiske situasjon.
Det store flertall av det norske folk har altså fått mar­
kert bedre levekår, og fortsatt er det slik at forskjellene i
Norge er mindre enn i de fleste andre land vi vanligvis
sammenligner oss med.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3558
Samtidig har et lite mindretall av befolkningen ikke
fått del i denne utviklingen. Det er ofte kjeder av proble­
mer hvor de samme menneskene har lav utdanning, man­
glende tilknytning til arbeidslivet og dermed lav inntekt.
Dette er igjen ofte forbundet med dårlige boforhold og
dårlig helse.
Jeg er glad for at det er så stor grad av enighet i komi­
teen om virkelighetsbeskrivelsen og utfordringene. Det
er et godt utgangspunkt for å få til nødvendige endringer.
Analysene i utjamningsmeldingen er gode, og en rekke
tiltak ble foreslått og får støtte. Jeg er også svært tilfreds
med at vi får flertall for aktive tiltak som kan forebygge
at mennesker får dårlige levekår.
Det er bra at en samlet komite mener det er viktig å slå
ring om folketrygden som sikkerhet for vår alderspen­
sjon og ved sykdom, arbeidsledighet, ved uførhet, tap av
forsørger eller ved fødselspermisjon.
Det er bred enighet om at en stabil økonomi er en for­
utsetning for en godt utbygd velferdsstat. Det er også bra
at det er en enstemmig komite som sier at det er et mål å
ha en rettferdig skattepolitikk med lave satser for folk
flest, bredt skattegrunnlag, enkle regler og færrest mulig
smutthull.
Det er viktig hvilke holdninger som ligger til grunn
for de vedtakene vi treffer. Jeg synes derfor det er glede­
lig at komiteen i sine innledende merknader har lagt vekt
på at det enkelte mennesket er ansvarlig for sine valg,
men at de fleste kan komme til å foreta uheldige valg
gjennom livet.
Alle bør få nye sjanser. Det er heller ikke slik at alle
«får som fortjent». Tvert imot kan alle uforskyldt bli
rammet av sykdom, arbeidsledighet, ulykker eller på an­
nen måte komme i et sosialt eller økonomisk uføre.
I Norge har vi utviklet et sosialt sikkerhetsnett for å
ivareta mennesker som kommer i en livskrise. Det er en
samlet komite som mener det er svært viktig at vi slår
ring om og videreutvikler det sosiale sikkerhetsnettet.
En enstemmig komite peker på den nære sammenhen­
gen det er mellom utdanning, arbeid og inntekt, og at det
derfor er viktig å sikre gjennomføringen av voksenopp­
læringsreformen.
Det er imidlertid klare politiske skillelinjer i denne
innstillingen. Gjennom budsjettforliket for inneværende
år ble det enighet om å samarbeide også om innstillingen
til utjamningsmeldingen. Som saksordfører er jeg svært
glad for at dette samarbeidet har lyktes.
Komiteens flertall ved Arbeiderpartiet, Kristelig Fol­
keparti, Senterpartiet og SV mener det er ønskelig med
en sterk offentlig sektor, og at det er behov for flere an­
satte innen flere deler av helse­ og omsorgssektoren. Vi­
dere viser disse partiene til at Regjeringen i forslag til re­
vidert nasjonalbudsjett har uttalt at den fram mot budsjet­
tet for 2001 vil vurdere endringer som vil styrke forde­
lingsprofilen.
Men mest glad er jeg fordi det er et flertall på Stortin­
get som er villig til å samle seg om en politikk for å løfte
mindretallet samt å forebygge dårlige levekår. Dette fler­
tallet, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og SV, ber Regjeringen legge fram en
handlingsplan som følger opp utjamningsmeldingen og
Stortingets behandling av denne i løpet av våren 2001.
Dette er selvsagt ikke til hinder for at Regjeringen så
raskt som råd er, kommer med tiltak.
To av de største utfordringene er å skape et inkluder­
ende og menneskelig arbeidsliv og en sosial boligpoli­
tikk som gjør at folk har råd til å bo.
Komiteen peker på at særskilt innsats må rettes mot
grupper som har redusert arbeidsevne. Det var i utjam­
ningsmeldingen foreslått en ordning med utvidet periode
med lønnstilskudd til grupper som har redusert arbeids­
evne på grunn av helseproblemer som er variable, som
kroniske muskel­ og skjelettsmerter og psykiske lidelser.
Komiteen sluttet seg til dette forslaget og mener at en bør
vurdere å gjøre ordningen permanent.
Flertallet legger særlig vekt på kvalifiseringslønn som
er et aktivt tiltak. Det gjelder for nyankomne innvandrere
og flyktninger og for langtidsmottakere av sosialhjelp.
Under arbeidet med meldingen er vi gjort kjent med flere
vellykkede prosjekt hvor sosialhjelpsmottakere og også
uføretrygdede og tidligere rusmiddelmisbrukere gjen­
nom aktive tiltak har kommet i arbeid, forbedret sine inn­
tekter og fått et kvalitativt bedre liv.
Antall sykmeldte og syketilfeller øker. Det samme
gjør antallet nye uføretrygdede. For å sikre grunnlaget
for de trygderettighetene vi har, må vi vri denne utviklin­
gen over i en mer positiv trend, hvor flere får utnyttet sin
arbeidsevne. Det er også behov for arbeidskraft innen
flere sektorer.
Det må satses mer på aktive virkemidler i bedriftene.
Dette krever en mer fleksibel bruk av ordningene, som
f.eks. aktiv sykmelding, lønns­ og driftstilskudd og
støtte til nettverksarbeid for at flere kan stå i jobb len­
ger.
Vi må få en forenkling av regelverkene og bedre in­
formasjon om økonomiske støtteordninger. Det er også
behov for bedre koordinering mellom de ulike aktørene
som sosialkontorene, trygdeetaten, arbeidsmarkedseta­
ten, primærlegen, bedriftshelsetjenesten og bedriftenes
ledere. Ansvarsdelingen på dette feltet bør vurderes nær­
mere, og det må stilles krav til de offentlige etatene og til
bedriftene.
Å bo godt og trygt til en pris en har råd til, er god vel­
ferdspolitikk. I dag er det en prekær situasjon i boligmar­
kedet, særlig i de største byene med knapphet på boliger
og til dels skyhøye priser. Komiteen mener det er i ferd
med å bli et velferdsproblem når en stor andel av en ge­
nerasjon har problemer med å skaffe seg bolig til en pris
en kan betale. Det stramme markedet innebærer at de
som har store problemer, skyves lenger bak i køen.
Komiteen har derfor understreket at en hjelper de som
har det vanskeligst på boligmarkedet, med en generell
økning i boligbyggingen. Det er nå meget viktig å
satse på bygging av flere rimelige og nøkterne utleieboli­
ger.
Flertallet i sosialkomiteen understreker at det ikke er
akseptabelt at en stor gruppe mennesker er bostedsløse.
Det er viktig at kommunene og staten samordner innsat­
sen for å løse oppgavene på dette feltet. Flertallet vil un­

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3559
derstreke at det er nødvendig at den enkelte kommune
har lokale handlingsplaner.
Flertallet vil at bruken av hospits skal reduseres fordi
dette er dårlige og meget dyre botilbud. Disse partiene
mener at hospits ikke er egnet som botilbud for barnefa­
milier og for rusrehabiliterte.
Arbeidet med utjamningsmeldingen har også vist at
det er viktig å bedre det sosiale sikkerhetsnettet. Sosial­
hjelp skal være en midlertidig ordning, et siste sikker­
hetsnett. Det er derfor etter komiteens mening for mange
som i dag har sosialhjelp som sin eneste kilde til livsopp­
hold. Komiteen er av Norsk Helse­ og Sosiallederlag
gjort kjent med at om lag 8 000 til 10 000 sosialklienter i
Oslo kunne vært i arbeid med litt tilrettelegging. Under­
søkelser som er referert i utjamningsmeldingen, synlig­
gjør til dels store og uforklarlige forskjeller i utbetalinger
av sosialhjelp. Flertallet i komiteen støtter derfor forsla­
get om innføring av en statlig veiledende norm, og mener
det vil bidra til en mer enhetlig praksis.
Rusmiddelmisbrukere, og i særlig grad tunge misbru­
kere uten fast bopel, er en gruppe med svært dårlige leve­
kår. I utjamningsmeldingen var det foreslått flere tiltak
for å bedre kvaliteten på tiltakene for denne gruppen, og
komiteen sluttet seg til disse forslagene. Flertallet i sosi­
alkomiteen, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
har ønsket et mer omfattende tilbud om metadonassistert
behandling. Jeg er glad for den nye sosialministerens kla­
re holdninger på dette punktet.
Komiteen peker på at unge alvorlig syke som er under
utdanning, eller som ikke har fått innpass i arbeidslivet,
ikke har opparbeidet rett til sykepenger. I tillegg til at de
ikke har rett på økonomiske ytelser ved sykdom, er det
sannsynlig at flere av dem har store utgifter til medisiner
og behandling. Det er synliggjort at mange blir gjeldsslaver
som følge av alvorlig og langvarig sykdom. Komiteen fore­
slår derfor at Regjeringen skal fremme forslag for Stor­
tinget som sikrer unge alvorlig syke økonomisk trygghet.
Flertallet fremmer også forslag om en stortingsmel­
ding om fordeling av levekår blant barn og unge i Norge.
Bakgrunnen for dette er at det er en rekke barn og unge
som vokser opp i familier med dårlige levekår, men vi
mangler kunnskap om denne gruppen.
Jeg er blitt spurt om hva det koster å sikre en mer rett­
ferdig fordeling. Mitt spørsmål tilbake er: Hva koster det
ikke å ta vare på de evnene og de mulighetene som men­
neskene har? Sosial utstøting har en meget høy pris, både
for den enkelte og for samfunnet. Dette er et spørsmål
som nå drøftes i flere europeiske land. Sosialdemokrater
drøfter om det i regi av EU­kommisjonen kan utvikles
måleinstrumenter som kan gi et riktig bilde av hva den
sosiale utstøtingen koster.
Norge er mulighetenes land. Hvert enkelt menneske
har en ukrenkelig egenverdi. Vi må la alle få muligheten
til å delta i samfunnet og utvikle seg.
Til slutt vil jeg anbefale forslagene til vedtak i innstil­
lingen og ta opp mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet.
Presidenten: Gunhild Øyangen har tatt opp det forsla­
get hun refererte til.
Harald T. Nesvik (Frp): Utjamningsmeldingen som
i dag foreligger til behandling i denne salen, er et meget
omfattende dokument, i hvert fall hvis man ser på tykkel­
sen på den boken som foreligger. Utjamningsmeldingen
ble i sin tid fremlagt av regjeringen Bondevik og har i et­
tertid blitt omfavnet av Arbeiderpartiet -- for det er bare
slik man kan tolke det faktum at regjeringen Stoltenberg
valgte ikke å trekke saken tilbake. Dette vises også når
man leser komiteens innstilling, der de samme partiene
står sammen om bortimot alt.
Selve meldingen er på 275 sider. En skulle da kunne
forvente at den var spekket med nye opplysninger og
ikke minst løsninger på de forskjellige problemene som
vi står overfor. Det er imidlertid et faktum at antall sider
ikke står i stil med de forslag til endringer som fremkom­
mer som konklusjon. Det hadde vært ønskelig om mel­
dingen kunne vært mer konsentrert om de enkelte løs­
ningsforslag, men en opplever isteden at den inneholder
en rekke gjentakelser og selvfølgeligheter.
Noe av det som blir inngående drøftet, er det faktum
at landets innbyggere har forskjellig innkomme. Er det
noe galt i at personer tjener ulikt og bor forskjellig? Eller
er det rett og slett et faktum at det både er bra og ønskelig
med en slik utvikling? Fremskrittspartiet tilhører ikke
dem som vil forsøke å gjøre alle i dette landet så like som
mulig, men vi vil i stedet gi det enkelte individ mulighe­
ten til å dyrke sine egne evner og få betalt for det. Mel­
dingen burde i mye større grad ha tatt opp problematik­
ken om hvordan en skal kunne ivareta interessene til dem
som faller utenfor dagens velferdssystem.
Fremskrittspartiet ser det som en selvfølge at alle skal
ha like rettigheter og plikter, uavhengig av etnisk, kultu­
rell eller sosial bakgrunn. Derfor er det også viktig at vi
ikke legger opp til et system der en gir visse særfordeler
til enkelte grupper. Dette vil i så fall være med på å un­
dergrave den enkelte borgers tillit til velferdsstaten. Det
er nettopp dette som flertallet i denne salen er i ferd med
å gjøre gjennom å innføre en særskilt innføringsstønad
for nyankomne innvandrere, samt at man er i ferd med å
innføre en særskilt ordning for pensjonister med kort bo­
tid i Norge. Fremskrittspartiet vil hevde at disse gruppe­
nes interesser er godt nok ivaretatt gjennom dagens ord­
ninger, og vi vil gå imot begge disse forslagene.
Fremskrittspartiet er glad for at sikkerhetsnettet og even­
tuelle velferdstiltak med overføring fra det offentlige ikke i
så stor grad skal knyttes opp mot deltakelse i yrkeslivet.
Men det er helt klart at det ikke må legges opp til en ordning
når det gjelder økonomiske ytelser fra det offentlige, som
undergraver det faktum at det til enhver tid skal lønne seg
for dem som er i stand til å arbeide, å ha et arbeid.
Det hevdes at norske borgere vil få de samme helse­
og omsorgstilbudene i et desentralisert helse­ og omsorg­
svesen. Fremskrittspartiet er imidlertid av den mening at
i et desentralisert helse­ og omsorgsvesen vil det i stor
grad være den enkeltes bostedsadresse og lommebok
som vil være av avgjørende betydning for om en får et
godt tilbud eller ikke.
Det hevdes i meldingen at Norge har et lavt skattenivå
sett i forhold til de land vi konkurrerer med. Dette tyder

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3560
på at Regjeringen ikke i tilstrekkelig grad er klar over at
dersom man tar med de ufattelig høye avgiftene norske
innbyggere må betale i tillegg til sine skatter, ligger Nor­
ge på verdenstoppen når det gjelder skatter og avgifter og
det som innbyggerne må betale.
Flertallet i komiteen er meget opptatt av hvordan man
kan få lov til å fordele andres penger istedenfor å se på
ulikhetene i samfunnet, som bl.a. er et sunnhetstegn
innenfor visse områder. Alle kan ikke være like, og sam­
funnets oppgave må være å hjelpe dem som faller helt
utenfor. Fremskrittspartiet er opptatt av hvordan personer
med ulike funksjonshemninger skal kunne få utnytte sine
evner på en best mulig måte. Det gjør en etter Frem­
skrittspartiets mening bl.a. ved å legge forholdene til ret­
te slik at også personer som ikke kan ha sertifikat, eller
ikke kan gjøre seg nytte av offentlige kommunikasjons­
midler grunnet sin funksjonshemning, skal kunne ha en
mulighet til å komme seg på jobb. Denne problemstillin­
gen har til fulle blitt personifisert gjennom en del oppslag
i TV 2 om en person som ikke får økonomisk støtte til å
komme seg på jobb, selv om vedkommende har legeer­
klæring på at hun ikke kan nytte offentlige kommunika­
sjonsmidler grunnet sin funksjonshemning.
Jeg har flere ganger tidligere vært i kontakt med den­
ne personen om denne problemstillingen, og på bakgrunn
av dette fremmet Fremskrittspartiet et forslag til merknad
som komiteen heldigvis enstemmig har sluttet seg til.
Der står det følgende:
«En del funksjonshemmede, eller personer med
spesielle lidelser, er forhindret fra å delta i arbeidslivet
fordi de på grunn av funksjonshemningen ikke kan ha
sertifikat eller benytte offentlige transportmidler, og
komiteen vil understreke at det vil være bedre -- både
økonomisk og menneskelig -- å sikre denne gruppen
støtte til transport enn å la dem gå over på uføretrygd.»
Fremskrittspartiet forventer at denne merknaden fra
en enstemmig komite vil være tilstrekkelig for å løse pro­
blemene for denne gruppen. Jeg har imidlertid lagt merke
til at representanten Karin Andersen på vegne av SV har
fremmet et forslag som det etter Fremskrittspartiets me­
ning ikke skulle være nødvendig å fremme. Men det ville
være galt å stemme imot noe som en er enig i, og Frem­
skrittspartiet vil derfor stemme for dette forslaget.
Representanten Øyangen listet opp en rekke problem­
stillinger i sitt innlegg. Hun viste bl.a. til presset i bolig­
markedet og høye priser i sentrale strøk, og særlig i de
store byene. Dette er faktisk noe som vi politikere veldig
enkelt kan gjøre noe med. Vi kan sørge for at det blir re­
gulerte tomter som man kan bygge ut, istedenfor å holde
enkelte grenser «hellig», som f.eks. Oslo med Marka­
grensen. Her er det en rekke forskjellige ting som kan
gjøres med enkle grep i kommunene, slik at det blir mu­
lighet for boligbygging.
En annen ting man også er opptatt av, er hvordan vi
kan få folk ut igjen i arbeid. En rekke personer går dess­
verre over lengre tid på økonomisk sosialhjelp. Og det er
beklagelig at enkelte faktisk nærmest ser på sosialkonto­
ret som sitt opprinnelige lønningskontor. Fremskrittspar­
tiet er av den formening at skal vi kunne få gjort noe med
denne problemstillingen, må vi slå sammen arbeidskon­
tor, trygdekontor og sosialkontor til én enhet. På denne
måten kan vi få loset folk ut gjennom systemet og ut i et
lønnet arbeid. For det er veldig viktig at personer i dette
landet som kan arbeide, også kommer seg ut i arbeid.
Til slutt vil jeg fremme de forslag som Fremskrittspar­
tiet står alene eller sammen med andre om.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp de forslag
han refererte til.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Med utjamnings­
meldingen har sentrumspartiene innfridd et løfte fra
Voksenåserklæringen. De ønsket å ta de økte forskjellene
på alvor, snu utviklingen, slå ring om solidaritetsverdie­
ne og gi bedre tjenester og ytelser til de svakeste, de som
ikke har fått del i den velstandsutviklingen de fleste i lan­
det har fått.
Bondevik­regjeringen ville ha et sterkt offentlig an­
svar for velferdssystemet, samtidig som en fører en poli­
tikk som støtter opp under familien og de frivillige orga­
nisasjonene.
Kristelig Folkeparti tror at en aktiv utjamningspolitikk
kan forebygge sosiale konflikter.
Det ble lenge avvist at vi hadde fått et 9/10­samfunn,
et Forskjells­Norge der de sosiale ulikheter har økt. Ut­
jamningsmeldingen dokumenterer at dette er tilfellet.
Kanskje er det riktigere å si at vi har fått et 8/10­sam­
funn. Tall viser at gjennomsnittsinntektene har økt med
13 pst. fra 1986 til 1997. For tidelen av folk med høyest
inntekt økte den med hele 34 pst., mens tidelen med la­
vest inntekt bare hadde en vekst på 5 pst. Det er alvorlig
når vi gjennom mer enn et tiår har fulgt feil kurs.
Kristelig Folkeparti er glad for at Arbeiderpartiet nå
vil snu denne utviklingen. Vi står sammen om de fleste
forslagene i meldingen. Det er stor enighet om hoved­
strategiene og tiltak for bedre fordeling.
Det er et mål at de fleste skal delta i arbeidslivet, få ut­
danning og opplæring, slik at de kan forsørge seg selv
gjennom eget arbeid.
Utjamningsmeldingen viser at det er de som ikke del­
tar i arbeidslivet, som er tapere økonomisk. Det er sam­
menheng mellom arbeidsinntekt og levestandard. Derfor
er det viktig å sette inn tiltak for dem som har problemer
i arbeidslivet. Arbeidsmarkedsetaten har et stort ansvar
når det gjelder å tilrettelegge for disse. Kristelig Folke­
parti støtter derfor at en uføregrad på 30 pst. kan gi uføre­
pensjon, og at en legger til rette for at uføre kan bruke sin
restarbeidsevne. Vi støtter også forsøk med lønnssubsidi­
er til bedrifter som tar inn yrkeshemmede arbeidssøkere.
Dette kan være kvinner med kroniske muskel­ og skje­
lettsmerter og personer med psykiske lidelser. Mye utstår
når det gjelder tilrettelegging av både studie­ og arbeids­
plasser for funksjonshemmede.
Det åpnes for at enslige forsørgere nå kan få mulighet
til yrkeskompetanse utover videregående skole. Landet
vårt trenger flere sykepleiere og lærere, men vi må passe
på at vi ikke diskriminerer studenter som har giftet seg,
eller bor i stabile samboerforhold.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3561
Det må satses på skolering og etterutdanning for dem
som av ulike grunner mangler dette. Desentralisert etter­
og videreutdanning har vært en suksess, som må videre­
føres.
All statistikk viser at innvandrere fra ikke­vestlige
land er overrepresentert blant dem med lav inntekt. Kris­
telig Folkeparti synes at en introduksjonsstønad for inn­
vandrere, slik at de raskt kvalifiserer seg for arbeid, er en
god ordning. På den måten lærer de norsk raskere og
skaffer seg sosiale nettverk.
Alle trenger en bolig for å kunne ha et godt liv. Det er
et mål å skaffe gode og rimelige boliger. Vi må få til et
mer differensiert utleiemarked. Her er det store utfordrin­
ger til kommunene, ikke minst Oslo. Det er viktig at
Husbankens låne­ og tilskuddsordninger i større grad kan
benyttes i storbyene og spesielt i Oslo, der boligprisene
gjør det vanskelig for unge å etablere seg.
Bostøtten må bli mer målrettet, slik en legger opp til i
meldingen.
Hospits som bolig for barnefamilier er utilfredstillen­
de og bør opphøre snarest. Kristelig Folkeparti støtter til­
tak som kan hjelpe de 6 200 bostedsløse som vi har i lan­
det vårt. Mange av disse har rusproblemer eller andre
problemer som gjør at de ikke har arbeid. Tunge rusmid­
delmisbrukere uten fast bolig, ofte med psykiske proble­
mer, er en gruppe med dårlige levekår. Kvaliteten på be­
handlingstiltakene for rusmiddelmisbrukerne må bli be­
dre. Nesvåg­utvalgets innstilling har nå vært på høring
og gir et godt grunnlag for et mer helhetlig tilbud til rus­
middelmisbrukere. Kristelig Folkeparti hadde forventet
at i hvert fall Arbeiderpartiet hadde vært med på å skaffe
flertall for vårt forslag om nettopp dette.
I de siste årene er tiltakene overfor rusmiddelmisbru­
kere trappet kraftig opp. Jeg er spesielt glad for de lavter­
skeltilbudene som prøves ut i 14 kommuner.
Kristelig Folkeparti ønsker veiledende normering av
sosialstønaden. Vi ser behovet for lokale og individuelle
løsninger, selv om en må få til større likhet mellom kom­
munene enn det er i dag. Hjelpen skal kun være i en
overgangsfase.
Under høringen sa Norsk Helse­ og Sosiallederlag at
om lag 8 000 -- 10 000 sosialklienter i Oslo kunne vært i
arbeid med litt tilrettelegging. Potensialet for forbedrin­
ger er stort.
Pasienter med langtidsopphold i psykiatriske sykehus
vil nå gradvis likestilles med pasienter i somatiske avde­
linger. Trygdestønader blir nå bare redusert dersom opp­
holdet varer i mer enn ett år. Fribeløpet vil også øke. Det­
te er et stort skritt i riktig retning.
Saksordføreren har pekt på at det er et «velferdshull»
for unge alvorlig syke som er under utdanning, eller ikke
har fått innpass i arbeidslivet og opparbeidet rett til syke­
penger. Kristelig Folkeparti støtter forslaget som sikrer
unge alvorlig syke økonomisk trygghet.
Jeg tar herved opp forslagene nr. 2, 3, og 4, fra Kris­
telig Folkeparti, Senterpartiet og SV.
Alle partiene er i komitemerknadene enige om at leve­
kårene i indre Finnmark er dårlige, men vil ikke være
med på et konkret forslag. Forslag nr. 3 er det eneste
skatteforslaget i innstillingen, som flere burde støtte. Det
samme gjelder forslaget om å få framlagt en stortings­
melding om et helhetlig tilbud for rusmiddelmisbrukere.
Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget fra SV, fram­
satt av Karin Andersen. Det er viktig at når funksjons­
hemmede først får seg arbeid, må de kunne komme seg
dit, noe vi også har skrevet om i en fellesmerknad.
Helt til slutt: Selv om vi i dag har fokusert mye på det
negative, så er det viktig å slå fast at Norge er et meget
godt land å bo i, med gode velferdsordninger og høy le­
vestandard.
Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund har tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Sonja Irene Sjøli (H): Den meldingen som vi har til
behandling i dag, minner meg om berget som fødte en
mus. Det var mye snakk om den før den kom, det ble
mindre snakk om den etterpå, og enda mindre ble det da
Arbeiderpartiet ble nødt til å gå inn i substansen. For det
er mye ord. Det er «bedrevet ord» med stor lyst!
Meldingen beskriver riktignok generelle trekk i sam­
funnsutviklingen, og mye av analysematerialet er bra.
Men det meste er kjent fra før. Regjeringen har nøyd seg
med å beskrive situasjonen og tar i mindre grad innover
seg årsakene til at enkelte faller utenfor. Den gir heller
ingen svar.
Meldingen bærer preg av å være uferdig. De fleste av
forslagene gjelder nye forsøksprosjekter og utredninger.
I meldingen snakkes det om forskjeller. Det mener jeg er
en avsporing av debatten. For den sosialpolitiske utfor­
dringen er ikke først og fremst forskjeller, men fattig­
dom. Høyre er ikke opptatt av retorikk mot Forskjells­
Norge, men en målrettet politikk og konkrete tiltak for å
redusere fattigdom. Problemet er ikke at noen har for
mye, men at enkelte ikke har det nødvendige.
Til tross for store overføringer når ikke velferdsstaten
dem som trenger det mest. Bare en begrenset del av det
som blir betalt inn i skatt til staten, går til dem som har
størst behov for hjelp og støtte. Tall fra Sverige viser at
bare 26 pst. av overføringene går til personer som har
sterkt behov for assistanse og hjelp. Resten er midler som
går i en evig rundgang fra middelklassen til middelklas­
sen, som har betalt skatt og mottar overføringer.
Spesielt grovt blir det når det må gis sosial støtte til
familier som ikke klarer å leve på sin egen inntekt på
grunn av høyt skattetrykk og høye avgifter. Slik må det
ikke bli i Norge. For hvert nytt offentlig støttetiltak som
rettes mot svake grupper, må vi spørre oss selv: Hadde de
enkelte mennesker dette er ment å hjelpe, kanskje fått det
bedre om de fikk beholde mer av egne penger gjennom
lavere skatter og avgifter?
Vi må ikke ta ansvaret fra folk som er i stand til å løse
sine egne problemer. Og nå tar statsministeren selvkri­
tikk på Arbeiderpartiets vegne i VG 6. juni. Han sier at
de til nå har nektet for at mange faller utenfor samfunnet,
og innrømmer at de har vist unnfallenhet. Det er jo en be­
gynnelse.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3562
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har samarbeidet
om denne meldingen. Ønsket om å redusere forskjellene
i samfunnet brukte sentrumsregjeringen i budsjettet før
jul som et argument for å søke samarbeid med Arbeider­
partiet. Og det var forskjellsutviklingen under arbeider­
partistyret sentrumspartiene skulle rette opp. For å fjerne
ethvert element av logikk henviste sentrumsregjeringen
til at de økonomiske forskjellene var blitt mindre markert
i løpet av de siste to årene. Men det var jo nettopp i disse
to årene sentrumsregjeringen søkte samarbeid med Høy­
re og Fremskrittspartiet om budsjettet og den økonomis­
ke politikken. Slikt blir det ikke mye sammenheng i poli­
tikken av.
For Høyre er det sentrale i velferdspolitikken den en­
keltes trygghet. Trygghet er først og fremst vår evne og
mulighet til å ta ansvar og ta vare på oss selv og våre
nærmeste. Høyres politikk handler ikke om penger og
materialisme, men om hvordan vi kan utvikle trygge,
kreative og ansvarsfulle mennesker som kan stå på egne
ben og med rygg og hjerte til å ta vare på seg selv og vise
omsorg for andre.
Det er ikke slik at det er den offentlige velferden som er
mest effektiv. Nei, det er den personlige kontakten, om­
tanken og omsorgen mennesker imellom. Arbeiderpartiets
forsøk på å motvirke forandringer og gi oss stadig flere
offentlige sikkerhetsnett og velferdsordninger har mislyktes
totalt på ett område: Å skape trygge enkeltmennesker.
Høyre vil at staten skal være sterk nok til å løfte de
svake, men ikke så overmektig at den knekker dem som
kan klare seg selv.
Skole og utdanning er den aller beste velferden vi kan
gi våre barn. Kunnskap blir mer og mer viktig i en ver­
den hvor valgmulighetene strømmer mot oss, og hvor vi
er avhengig av å kunne skille mellom det viktige og det
uviktige, mellom det som er riktig og galt. Derfor må vi
ikke tape av syne utdanningspolitikken når vi diskuterer
velferds­ og sosialpolitikk.
Kampen mot den strømlinjeformede enhetsskolen,
som skaper tapere og ingen vinnere, er derfor sentral for
Høyre for å gi hver enkelt det de trenger av kunnskap, av
holdninger og tro på seg selv i møte med virkeligheten.
De fleste lever godt i dagens samfunn. Men de aller sva­
keste mangler tilstrekkelig omsorg og behandling. Derfor
er det nødvendig med en mer treffsikker og målrettet so­
sialpolitikk som hjelper rusmiddelmisbrukere, psykiatris­
ke pasienter uten ettervern, hjemløse, innvandrere og
flyktninger med språklige og kulturelle problemer og
dem som ellers faller utenfor sikkerhetsnettet.
Det mest markante skillet går mellom dem som har ar­
beid, og dem som står utenfor arbeidslivet. Derfor må det
legges til rette for å skape flere arbeidsplasser kombinert
med tiltak som gjør det lettere å få flere over fra passiv
trygd til helt eller delvis arbeid.
Hovedkonklusjonene i velferdsmeldingen må stå fast:
Det skal lønne seg å jobbe, og støtteordningene som er
ment å være midlertidige, må utformes slik at de gir hjelp
til selvhjelp og ikke hjelp til varig avhengighet. Sikker­
hetsnettet skal ikke fange folk og skape klienter, men
hjelpe den enkelte tilbake til selvstendighet.
Å ta del i arbeidslivet vil for mange være det viktigste
bidraget til å bli selvhjulpne. For å sikre tilgang på ar­
beidskraft i fremtiden må det legges vekt på at den enkel­
te kan stimuleres til å stå lenger i arbeid. Det må legges
til rette for fleksible ordninger for deltidsarbeid blant
trygdede for å sikre at arbeidstakerne ikke faller fullsten­
dig ut av arbeidslivet på grunn av sykdom eller uførhet.
Flertallet ber Regjeringen vurdere å innføre 30 pst.
uføregrad som inngangsvilkår for uførepensjon som en
permanent ordning. Høyre er enig i at det er riktig å opp­
muntre uføretrygdede til å prøve seg i arbeidslivet, men
den forsøksordningen som ble satt i gang i 1997, hvor
uførepensjonen kan graderes helt ned til 20 pst., og som
skal vare til 2003, må først evalueres før det settes i gang
nye permanente tiltak. Regjeringen påpeker i meldingen
at forslaget kan ha negativ virkning på arbeidstilbudet.
Det er en betimelig advarsel. Forslaget fra flertallet kan
virke mot sin hensikt. De som står i arbeid og ikke opp­
fyller kravet om 50 pst. uførhet, får en lettere vei ut av ar­
beidslivet. Resultatet blir ikke et inkluderende arbeidsliv,
men et arbeidsliv hvor veien ut blir enklere og fører til at
flere blir uførepensjonister.
Det er underlig at flertallet, på tross av arbeidslinjen
som Arbeiderpartiet og Høyre stod sammen om i forbin­
delse med velferdsmeldingen, pålegger Regjeringen å
vurdere endringer som vil lempe på kravene for å bli ufø­
retrygdet, før Sandman­utvalget har avgitt sin innstilling,
spesielt på bakgrunn av det Regjeringen skriver i revidert
budsjett, hvor det vises til Sandman­utvalget og at det
derfor ikke er «aktuelt å foreslå endringer i selve uføre­
pensjonsordningen nå».
Flertallet foreslår å utarbeide statlige rettledende nor­
mer for utgifter til livsopphold. Dette støtter ikke Høyre.
Denne beslutningen må ligge der stønadene finansieres,
nemlig i kommunene. Sosialhjelp skal være en midlerti­
dig hjelp, og etter behov. Adgangen til å klage kommu­
nens vedtak inn for fylkesmannen ligger fast og skal bi­
dra til å hindre en åpenbar urimelig forskjellsbehandling
mellom kommunene.
Å vedta en statlig rettledende norm som ikke på noen
måte er bindende for kommunene, er å kaste blår i øyne­
ne på mennesker i en vanskelig livssituasjon. Og igjen
har Arbeiderpartiet snudd. Ved behandlingen av vel­
ferdsmeldingen stod Høyre og Arbeiderpartiet sammen
om dette.
Høyre støtter heller ikke forslaget om å vurdere en
ordning med garantert minsteinntekt. En slik ordning vil
bryte med prinsippet om at offentlige tjenester skal være
basert på en rettighet eller et behov. Det vil bidra til å
holde folk utenfor arbeidsmarkedet, fordi arbeid i mindre
grad blir et lønnsomt alternativ til sosiale ytelser.
Høyre vil advare mot å utvikle trygde­ og stønadsord­
ninger som bidrar til at det ikke lønner seg å ta ordinært
lønnsarbeid for dem som har muligheter til å delta på det
ordinære arbeidsmarkedet.
Mange har falt utenfor i velferdssamfunnet på grunn
av manglende forståelse for at folk er forskjellige. «Gi
alle muligheten til å delta!» Det må være parolen for de­
batten om utviklingen av Velferds­Norge i det nye årtusen.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3563
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er vanskelig å komme
gjennom hele det sakskomplekset som denne utjam­
ningsmeldingen legger opp til, på 5 minutter. Det er en
del som har gjort et nummer av at det er mange sider,
men så er det også et vesentlig materiale som presenteres
her.
Utjamningsmeldingen fikk en svært trang fødsel. Un­
der trontaledebatten i 1996 fremmet daværende leder i
Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, et forslag om at
den daværende arbeiderpartiregjering skulle legge fram
en egen fordelingspolitisk utgreiing for Stortinget. Dette
ville ikke Arbeiderpartiet, og med støtte fra Høyre og
Fremskrittspartiet ble det da også avvist. Kristelig Folke­
parti, SV, Venstre og RV støttet Senterpartiet den gan­
gen. Når da sentrumspartiene kom til regjeringsmakt i
1997, kunne Regjeringen selv legge fram en slik utjam­
ningsmelding.
Det fokuseres i dag fra enkelte på hvor voluminøs
meldingen er, og det gjøres altså et nummer av at det er
mange sider. Da kan det repliseres at innstillingen også
har ganske mange sider. Det må i hvert fall være viktig
for alle parter å bidra til et konsistent, skikkelig og kon­
kret innhold i innstillingen, men jeg syns at det mangler
vilje fra enkelte hold.
Utjamningsmeldingen hadde ikke blitt lagt fram uten
det initiativet som ble tatt i 1996, og uten at sentrumsre­
gjeringen hadde hatt anledning til å legge den fram i fjor
på denne tiden. Den viser det ukomfortable faktum at
forskjellene i Norge har økt fra 1986 til 1997. Den får
også fram oppdatert kunnskap om disse forholdene. Uten
denne utjamningsmeldingen hadde vi ikke hatt disse
kunnskapene og kunnet tatt tak i dette på en skikkelig
måte.
Utjamningsmeldingen er videreført av den nåværende
arbeiderpartiregjeringen, og det er i hvert fall gledelig at
Arbeiderpartiet nå stiller seg bak den. Det er vel bl.a. ut
fra det faktum at det her er økte forskjeller, noe som gjør
at det er viktig å ta tak i disse sakene.
Sentrumsregjeringens utjamningsmelding skisserer
fem strategier for å motvirke denne negative utviklingen,
der ca. 10 pst. faller av lasset og blir stadig fattigere. For
det første skal det sosiale sikkerhetsnettet forbedres slik
at det fanger opp dem som faller utenom i den grad. Det
sosiale sikkerhetsnettet består av økonomiske ytelser til
personer som selv ikke klarer å generere nødvendige
midler til livsopphold, og det primære sikkerhetsnettet er
trygden. Grupper som i dag ikke omfattes av dette syste­
met, bør også ha en form for økonomiske ytelser, og stør­
relsen på ytelsene må være slik at det er tilstrekkelig til å
gi den ønskede effekt.
Det subsidiære sikkerhetsnettet er den økonomiske
sosialhjelpen. Det har vært mye diskusjon omkring den i
denne sal. Det flertallet nå går inn for, er at det for alle
kommuner utarbeides statlige rettledende normer for ut­
gifter til livsopphold, slik at man har noe å holde seg til,
og dette kan da bli gjort gjeldende fra 2001.
Det andre punktet i strategien er at det må føres en bo­
ligpolitikk som bidrar til å skaffe alle som ønsker det, en
bolig med akseptabel standard til en akseptabel pris. Det
er ikke akseptabelt at en stor gruppe mennesker er bolig­
løse. Blant annet blir tilbudet om hospits omtalt i meldin­
gen, og det sies nå klart at hospits ikke må brukes til bar­
nefamilier og enslige barn og ungdommer. Det er også
viktig at det settes kvalitetsnormer til hospitsvirksomhe­
ten.
Særlig i Oslo er det et problem for folk å skaffe seg
bolig, og kanskje spesielt for enslige. Den sosiale bolig­
byggingen må gjenreises, og det må finnes løsninger på
dette uten å bruke Marka. Bolignøden er en av sentralise­
ringens kostnader.
For det tredje må den arbeidslinjen som har vært, bli
mykere, slik at det inkluderer flere. De offentlige tjenes­
tene må bli bedre, og samarbeid mellom arbeidskontor,
sosialkontor og trygdekontor er viktig. Det må ikke nød­
vendigvis samlokaliseres, men det må samordnes og
samarbeides til brukerens beste.
Så har vi en strategi som går på skatteregler og beskat­
ning. Sentrumspartiene, og spesielt Senterpartiet, synes
at dette med skatt på aksjeutbytte er noe som Stortinget
må ta tak i og behandle nå. Sentrumsregjeringen arbeidet
med en skattemelding som skulle legges fram til høsten.
Det er helt klart at Norge har en meget lav beskatning på
kapitalinntekt, og det som kanskje fører til de største
ulikhetene i dag, er at denne delen av inntekten ikke be­
skattes og fordeles. Det er viktige prinsipper som ligger i
at man skal skatte etter evne og også i det gamle ordtaket
«Gjør din plikt, krev din rett». Med slike holdninger i
bakgrunnen vil det kanskje bli et bedre og mer solidarisk
Norge.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Karin Andersen (SV): Først vil jeg ta opp forslagene
våre som står i innstillinga, og det forslaget som er om­
delt.
Kampen mot fattigdommen og for rettferdig fordeling
burde være en sak som fikk blodet til å koke skikkelig og
skamrødmen til å bre seg hos mange av dem som har an­
svar. Norge er verdens rikeste land, og vi kan ikke fort­
sette å være en visjonsløs gjerrigknark og aksjespekulant,
når vi vet at det er folk som til og med må kutte ut å kjø­
pe medisiner, legge seg sultne og ikke har et sted å bo.
Velferdsstaten er ikke lenger noe vern mot fattigdom.
Alle partiene sier i innstillinga at det er et mål å fjerne
fattigdommen. Det er et ambisiøst mål. SV er svært glad
for at de andre partiene har blitt med på dette. Da må vi
også være villig til å fordele. Det er ikke alle partier som
liker å snakke om det. Hvis vi skal løfte de svakeste, er vi
nødt til å hente penger et sted. Hvis ikke dette skal bli
omfordeling mellom de fattige, mellom de trygdede,
mellom skoleunger, sosialklienter og eldreomsorg, er vi
nødt til å finne et annet sted å hente pengene.
Representanten fra Senterpartiet var oppe og snakket
om rettferdig skattepolitikk, og det er jeg glad for. Men

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
Trykt 29/6 2000
2000
3564
jeg må si på vegne av SV at vi er ganske sjokkert over at
Senterpartiet er med og sikrer et flertall for å gi skattelet­
te på 2,3 milliarder kr til noen av dem som har mye, nett­
opp når vi sitter og behandler utjamningsmeldinga der vi
gir smuler til de fattigste.
SV er glad for at dokumentet har kommet. Vi har
kjempet for dette lenge, og virkeligheten som er beskre­
vet der, er riktig, og vi må gjøre noe med det. Et av de
viktigste områdene hvor vi kan gjøre noe, er på boligom­
rådet, og jeg er veldig glad for at statsministeren har
valgt å være til stede her i dag, nettopp fordi statsministe­
ren holdt en «stor» tale om hvordan han skulle utvikle
Norge framover. Han glemte noe av det viktigste, nemlig
boligområdet. Bolig er basic. På boligområdet er Norge
annerledeslandet på vondt i Europa. Vi mangler nesten
helt billige utleieboliger i dette landet. Det er bare 4 pst.
av boligmassen som er slik gjennomsnittet i EU er, på
18 pst.
Nå sier flertallet at de skal være med på å bygge flere
utleieboliger, og det er flott. SV er kjempeglad for det,
men da er vi nødt til å gjøre det. Vi vet hva som mangler.
Det mangler to ting. Det mangler penger, og det mangler
tomter. Staten og kommunene er nødt til å legge ut billi­
ge tomter, og vi er nødt til å bevilge penger. I forbindelse
med revidert budsjett foreslo SV at vi skulle heve bolig­
tilskuddet med 150 mill. kr -- dessverre, ingen støtte til
det. Vi sier i innstillinga til utjamningsmeldinga at vi må
ha som mål å bygge i hvert fall 3 000 hvert år når Regje­
ringa sjøl sier at det trengs 20 000 -- ingen reaksjon. Pro­
blemet her er ikke alt man skriver og alt man er enig om,
men problemet er alt man ikke gjør, og at man ikke tar
konsekvensen av det.
Det er én ting som SV har fått fullt gjennomslag for i
forbindelse med utjamningsmeldinga, og som vi er svært
glad for, og det er å få slutt på at barn skal henvises til å
bo på hospits. Det er uverdig, og det er offentlig barne­
mishandling når barn blir sendt på hospits når familien er
blitt bostedsløs. Det har flertallet i komiteen sagt det skal
bli en slutt på, og det er SV veldig glad for.
Så gjelder det å gi alle en mulighet til å delta i arbeids­
livet, og det er SV hjertens enig i, det er en hovedstrategi.
Derfor har SV foreslått at man skal ha rett til opplæring
eller tiltak etter fire ukers ledighet. Det er et radikalt for­
slag, men det er å ta dette på alvor. Det å gå lenge ledig
uten tiltak og opplæring er skadelig og meningsløst. Lan­
det trenger arbeidskraft, og ledige trenger kompetanse.
Derfor må man gis tiltak og opplæring så raskt som mu­
lig, for det er nemlig det som kan sørge for at folk får
jobb.
Så til slutt til den statlige normeringa av sosialhjelpa.
Dessverre vil ikke det fungere. I den grad det skal funge­
re, vil det fungere som en omfordeling mellom fattige,
for det sies i kommuneøkonomiproposisjonen at dette
skal ikke den rike staten bruke én krone mer på. Sjøl om
Stortinget nå vedtar å løfte normen for de aller fattigste,
skal omfordelinga skje på kommunebudsjettene. Der skal
altså sosialhjelpsklienter slåss om penger, sammen med
sjukehjem og skoler som trenger nye bøker og PC­er. Det
er en kamp som vil bli veldig urettferdig og uverdig. Den
rike staten er nødt til å ta på seg et ansvar og være med
og betale dette, og derfor må normen bli fast.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp de forslag
hun refererte til.
May Britt Vihovde (V): Politikk handlar i stor grad
om å leggja til rette for at folk skal få gode levekår. Ut­
jamningsmeldinga grip såleis inn i det mest vesentlege: å
ha ein politikk der velferd og velstand kjem alle til gode.
Venstre meiner at gode levekår er naudsynt for at inn­
byggjarane skal vera frie og deltakande i samfunnet. Slik
er velferdspolitikk òg eit demokratispørsmål. Kor god
velferdsstaten er, må ein måla ut frå korleis dei som har
minst, opplever velferdsstaten. Dei fleste i Noreg har fått
det betre, men ein kan hevda at ettersom me har blitt rik­
are, har viljen til å sjå at somme fell utanfor, blitt mindre.
I analysen som er gjord i samband med meldinga,
kjem det tydeleg fram at det er dei som ikkje er knytte til
arbeidslivet, som har dei dårlegaste levekåra. Venstre
meiner det skal løna seg å arbeida, og at alle har ansvar
for å forsørgja seg sjølve, men me må innsjå at ikkje alle
evnar dette. Desse må òg få ta del i velstandsutviklinga.
I Venstre er vi glad for at det nå blir utgreidd ei ord­
ning med minsteløn i samsvar med forslaget i meldinga.
Garantert minsteinntekt er i prinsippet ein rett for alle
med inntekt under ei viss minstegrense til å få utbetalt
ein fast minstesum frå det offentlege. Den kan erstatta
ordningar i sosialhjelpa og trygdesystemet og slik foren­
kla byråkratiet. Fagfolk kan få betre tid til å hjelpa men­
neske til å greia seg sjølve, når dei slepp å bruka tida si til
millimeterutrekning kvar gong straum­ eller husleigepri­
sar endrar seg. Framfor alt: Kjem ein i ein vanskeleg livs­
situasjon, har ein tryggleik for å sleppa å springa frå det
eine offentlege kontoret til det andre for å dokumentera
sine behov for det aller mest nødvendige. Ein kan i sta­
den bruka ressursar og energi på å koma seg ut av den
vanskelege situasjonen ein er komen i.
Det er viktig at ein får ei oppmjuking av arbeidslinja,
slik at fleire kan få lov til å bruka den arbeidsevna dei
har, og som dei ønskjer å bruka. Stadig fleire med nedsett
arbeidsevne uttrykkjer kor vanskeleg det er å koma inn i
arbeid. Her har arbeidsmarknadsetaten ei stor oppgåve.
Hovudrolla må vera å kvalifisera og hjelpa dei som har
særskilde vanskar med å koma seg inn i arbeidslivet. I
dag, med stor etterspurnad etter arbeidskraft, kan dei
fleste andre i stor grad skaffa seg arbeid sjølv.
Venstre er samd med komiteen som peikar på at me
må få til ei koordinering og ansvarsavklaring mellom ar­
beidsmarknadsetaten, trygdeetaten og sosialkontora.
Venstre er redd for at det ikkje er nok med samlokalise­
ring. Her må me ta i bruk organisatoriske reformer. Ulike
former for forsøk på samarbeid har gitt oss klare svar.
Meldingane frå brukarane er eintydige.
I dag er det eit velferdsproblem at ein stor del av ein
generasjon har problem med å skaffa seg ein bustad til
ein pris ein kan betala. Her er det behov for offentleg
dugnad, kor stat og kommune jobbar saman.

Forhandlinger i Stortinget nr. 238
14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
S 1999­2000
2000 3565
(Vihovde)
Eg vil visa til Dokument nr. 8­forslaget frå Odd Einar
Dørum og meg sjølv om strakstiltak for bygging av bille­
ge bustader. Eit fleirtal i komiteen har bede Regjeringa
vurdera fleire tiltak. Desse tiltaka er òg nemnde i vårt
Dokument nr. 8­forslag. Billege bustader bør prioriterast
høgt om ein vil betra levekåra til dei som har minst.
Venstre legg vekt på dei overordna måla i fordelings­
politikken: Å sikra ei rettferdig fordeling av gode og
byrder i samfunnet. Skattesystemet skal medverka til
dette gjennom ei utjamning av inntekt. Samstundes må
skattesystemet vera innretta på ein slik måte at det er
enkelt å forstå for alle. Eit uoversiktleg og komplisert
skattesystem vil først og fremst vera til fordel for dei
med høge inntekter og best høve til skatteplanlegging.
Eit enklare og meir effektivt skattesystem vil difor koma
dei med dei lågaste inntektene til gode. Venstre støttar
difor tiltak for å redusera unntak og særordningar i sy­
stemet.
Venstre vil bruka skattesystemet aktivt for å betra mil­
jøet og for å medverka til sterkare utjamning. Skatt på
miljø skal brukast til å senka skatten på arbeid. Spesielt
vil me redusera skattane til dei med lågast inntekt gjen­
nom ei kraftig auke i botnfrådraga. Dermed vil ei slik
grøn skatteomlegging både betra miljøet og verka sosialt
utjamnande ved at den kjem dei med lågast inntekt til
gode.
Både ut frå utjamningsomsyn og for å redusera skade­
verknadene av delingsmodellen vil Venstre ha ei tilnær­
ming mellom skattesatsane på arbeid og kapital. Dette
kombinert med store botnfrådrag, redusert toppskatt og
langt færre unntak og frådrag vil gi eit enklare, meir ef­
fektivt og meir rettferdig skattesystem.
Venstre går mot dobbel skattlegging av aksjeutbytte
gjennom skattlegging på mottakars hand.
Venstre vil stemma for innstillinga frå komiteen, og
når det gjeld dei forslaga som er fremja, vil me stemma
for forslaga nr. 2, 3 og 4, frå Kristeleg Folkeparti, Senter­
partiet og SV, og for forslag nr. 17, frå SV. Me går litt
lenger i vårt Dokument nr. 8­forslag om bustadpolitikk
enn SV i sitt forslag nr. 13, så det vil me stemma imot.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Først vil jeg få gi hon­
nør til komiteen for et grundig arbeid med innstillingen.
Jeg er glad for at det er så bred enighet om fordelingspo­
litikken, og særlig om strategier og tiltak for å løfte de
dårligst stilte. Det er et godt utgangspunkt for en videre
oppfølging.
Likhet, trygghet og velferd for alle er og har alltid
vært sentrale mål for Arbeiderpartiet. Et godt utbygd vel­
ferdssamfunn som favner alle, er både et overordnet mål
og et viktig grunnlag for verdiskaping og rettferdig for­
deling. Vi vil ha rettferdig fordeling og vi vil bekjempe
utstøting. Trygge mennesker er skapende mennesker,
mennesker som tør. Et homogent og likeverdig samfunn
er et konkurransefortrinn for samfunnet som helhet.
Vårt mål er at hele befolkningen skal kunne ta del i
velstandsutviklingen. I Regjeringens tiltredelseserklæ­
ring sier vi:
«Gjennom det forrige århundre var den store poli­
tiske utfordringen å løfte flertallet til rettigheter som
bare kom et mindretall til gode.
Norge har lyktes med dette. Det store flertall i vårt
land har arbeid, trygghet og velferd. Vår felles oppga­
ve er nå å løfte mindretallet.»
I Norge har vi lagt stor vekt på verdiskaping i en stabil
og sunn økonomi. Vi har ført en politikk der målet er at
utdanning, arbeid, helse­ og omsorgstjenester skal omfat­
te alle på like vilkår. I tillegg har vi et trygdesystem som
gir trygghet for alle, og som bidrar til utjamning og hjelp
til selvhjelp. Derfor er hovedbildet av Norge i dag at det
store flertallet i befolkningen har trygge og gode levekår,
og at vi har hatt en positiv utvikling de siste 10--20 årene.
Likevel ser vi at et lite mindretall har blitt hengende etter,
og at ulikhetene har økt litt i denne perioden.
De som faller utenfor velferdssamfunnet i dag, er først
og fremst de som står utenfor arbeidslivet. Mange har i
tillegg problemer på flere områder samtidig, både med
helsa, sosialt og med å mestre dagliglivet. Sammensatte
problemer krever samordnede løsninger, samarbeid og
fleksibilitet. Det er nødvendig at vi fokuserer mer på den
enkelte bruker av det offentlige hjelpeapparat, hvordan
de opplever og klarer å nyttiggjøre seg den hjelpen de
får. Det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom
de ulike etatene. Vi ønsker derfor en fornying og utvik­
ling av offentlig sektor, der samarbeid og samordning av
tjenester står sentralt. Et godt velferdssamfunn er avhen­
gig av en sterk offentlig sektor. Et nett av tjenester som
inkluderer alle, er viktig for vår velferd og trygghet.
Arbeiderpartiregjeringen støtter i det alt vesentlige
opp om de skisserte tiltakene i utjamningsmeldingen,
men vi ønsker å gå et skritt videre. Vi ønsker en bredere
og klarere satsing. Vi ønsker å bekjempe grådighetskul­
turen. Vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem,
som gir rettferdig fordeling og mindre forskjeller. Det vil
vi komme tilbake til i skatteopplegget i budsjettet til høs­
ten, og i Regjeringens langtidsprogram.
Flertallet i komiteen har i innstillingen til utjamnings­
meldingen fremhevet at arbeid og bolig til alle er helt av­
gjørende for å forebygge dårlige levekår i landet. Det er
riktig og viktig.
For å ta arbeid først: Vi ønsker å videreføre arbeids­
linja og legge til rette for et inkluderende og mer men­
neskelig arbeidsliv. Det er et hovedgrep i fordelingspoli­
tikken. Flest mulig skal kunne forsørge seg selv gjennom
eget arbeid.
I Regjeringens tiltredelseserklæring sier vi:
«Alle skal ha mulighet til arbeid. Det skal lønne seg
å arbeide. Det skal være lystbetont å arbeide. Vårt mål
er å få de som i dag er arbeidsløse, i jobb.»
Vi må hindre utstøting fra arbeidslivet, økt sykefravær
og uføretrygding. Vi må hindre at arbeidslivet bare har
plass til de friskeste av oss. Bedrifter og arbeidsgivere
har et ansvar for å ta vare på sine ansatte når det gjelder å
redusere sykefraværet. Vi vil stimulere bedrifter og ar­
beidsgivere til også å gi rom for yrkeshemmede. Vi vil
komme tilbake til ytterligere tiltak på dette området når
Sandman­utvalget har levert sin innstilling.
238

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3566
Vi må sikre at innvandrere og flyktninger får delta i
arbeidslivet så fort som mulig etter at de er kommet til
landet. Mange blir gående lenge på passive ytelser. Det
er uheldig for levekårene til den enkelte og for integre­
ringen av innvandrere og flyktninger i det norske sam­
funnet. Regjeringen arbeider med en helhetlig gjennom­
gang av integreringspolitikken. Her vil aktive tiltak fram­
for passive ytelser stå i fokus.
Vi må også sikre en grunnleggende trygghet for dem
som ikke er i stand til å arbeide. Jeg er enig med komite­
en i behovet for bedre trygghet for unge alvorlig syke.
Dette gjelder unge som i dag ikke har fått innpass i ar­
beidslivet, eller som er i utdanning, og som derfor ikke
har rett til sykepenger. Regjeringen vil legge vekt på å
finne løsninger som sikrer disse unge bedre økonomisk
trygghet.
Det er også viktig å sørge for at sosialhjelpen skal ha
et akseptabelt nivå. Derfor vil Regjeringen innføre statli­
ge veiledende normer for sosialhjelp. Videre vil vi vurde­
re å innføre et tak 2 på egenandeler for å skjerme de van­
skeligst stilte. Dette vil Regjeringen komme tilbake til.
Bedre og mer målrettede helsetjenester er også viktig i
arbeidet med utjamning og levekår. Å gjennomføre store
planer som eldreplanen, kreftplanen og psykiatriplanen
er svært viktig i dette perspektivet.
Helse­ og sosialtjenesten må også kunne gi et tilpasset
tilbud til rusmiddelmisbrukere. For at den enkelte mis­
bruker skal lykkes i sin rehabilitering, er det nødvendig
at det gis et helhetlig tilbud, som bl.a. omfatter bolig med
nødvendig oppfølging, aktiviseringsmulighet og rett til
medisinsk behandling både i forhold til misbruket som
sådant og i forhold til vanlige helsetjenester.
Bolig til en overkommelig pris, særlig for unge i eta­
bleringsfasen, er et helt sentralt gode. For å forebygge
dårlige levekår ønsker Regjeringen en bred boligpolitisk
satsing. Vi ønsker en økt generell boligbygging og økt
satsing på bygging av nøkterne og gode utleieboliger og
lavinnskuddsboliger. Kommunalministeren vil legge
fram en plan for dette. Videre er et offentlig utvalg i gang
med en bred boligpolitisk utredning, som skal legges
fram ved utgangen av 2001.
Mitt mål er at velferdssamfunnets bakgård skal rom­
me færrest mulig, og derfor er jeg opptatt av å sørge for
en planmessig oppfølging av komiteens innstilling.
Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for sosial
og økonomisk trygghet i løpet av våren 2001. En slik
handlingsplan vil sette enkelttiltak inn i en samlet strate­
gi for utjamning av levekår i Norge. Fordeling og forbed­
ring av svake gruppers levekår vil også stå sentralt i Re­
gjeringens langtidsprogram.
Som et ledd i oppfølgingen av en slik handlingsplan
ønsker jeg å legge opp til en periodisk rapportering til
Stortinget på velferdspolitiske områder. Her vil Stortinget
kunne bli informert om gjennomføringen av politikken
og tiltakene, om gjenstående eller nye utfordringer,
og om hvordan de ulike tiltakene i handlingsplanen
virker.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (Frp): Som jeg viste til i mitt inn­
legg, har vi via TV 2 blitt gjort kjent med skjebnen til en
person som på grunn av sin funksjonshemning har pro­
blemer med å komme seg på jobb, da vedkommende ikke
kan bruke offentlige transportmidler på grunn av sin li­
delse.
En enstemmig komite sier følgende:
«En del funksjonshemmede, eller personer med
spesielle lidelser, er forhindret fra å delta i arbeidslivet
fordi de på grunn av funksjonshemningen ikke kan ha
sertifikat eller benytte offentlige transportmidler, og
komiteen vil understreke at det vil være bedre -- både
økonomisk og menneskelig -- å sikre denne gruppen
støtte til transport enn å la dem gå over på uføretrygd.»
Dette er en problemstilling som i hvert fall jeg mener
at det er veldig viktig at vi tar tak i, og det ganske raskt.
Vil statsråden kikke på denne problemstillingen så raskt
som mulig, slik at de personer som er rammet av dette,
kan få støtte til den typen transport som de er avhengige
av for å kunne komme seg på jobb?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har merket meg det
samme TV­innslaget som representanten Nesvik har
gjort, og var meget overrasket over at det fungerte sånn.
Vi var allerede før dette innslaget kom, blitt enige om
at samferdselsministeren, arbeids­ og administrasjonsmi­
nisteren og jeg skal sette oss ned og se på transportsyste­
mene for de funksjonshemmede, og det vil da naturlig
også inkludere saker av den typen som er beskrevet i me­
dia. Jeg kan derfor love representanten Nesvik at jeg skal
kikke på den problemstillingen.
Are Næss (KrF): Når vi i dag opplever saksordfører
som en hønemor som favner om det meste av gode øn­
sker under sine vinger i en omfattende melding og inn­
stilling, kan en fristes til å stille spørsmålet om hvorfor
Arbeiderpartiet i utgangspunktet var så sterkt imot en
slik melding, men det skal jeg la ligge.
Rusmiddelmisbrukere er en gruppe som ofte har svært
dårlige levekår, og det er en klar sammenheng mellom
tilgjengelighet, bruk, misbruk og skader av rusmidler.
Jeg håper statsråden ikke vil bidra til økt tilgjengelighet
og dermed misbruk og skader ved f.eks. å være med og
redusere alkoholavgiftene. Kristelig Folkeparti, sammen
med Senterpartiet og SV, ser behovet for å trappe opp
innsatsen for å redusere bruken av og dermed skadene
ved rusmidler og fremmer også forslag om en stortings­
melding om et mer helhetlig behandlingstilbud for rus­
middelmisbrukere. Arbeiderpartiet støtter ikke dette for­
slaget. Er statsråden fornøyd med dagens tilstand, eller
hvordan vil hun angripe denne situasjonen?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre gir i inn­
stillingen uttrykk for et ønske om en mer omfattende
bruk av metadon og buprenorfin. De kaller dette behand­
ling istedenfor substitusjon, som det jo egentlig er, og de
ønsker å se på kriteriene for tildeling av metadon. Kriste­
lig Folkeparti legger vekt på at substitusjon med metadon
bare er effektivt når det skjer under tett oppfølging og
kontroll, og håper at statsråden vil bygge på dette, samt

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3567
at substitusjon ikke må bli et alternativ til rusfrihet for
dem som kan oppnå det.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder alkohol­
avgiften, har ikke den vært tatt opp i denne meldingen, ei
heller i innstillingen. At vi nok kan bli nødt til å tilpasse
oss den verden vi lever i, ser jeg ikke bort fra, men fore­
løpig har jeg ikke lagt fram noe i forbindelse med det.
Når det gjelder medikamentassistert rehabilitering til
opiatmisbrukere -- og jeg understreker at når det gjelder
opiatmisbrukere, finnes det en ganske betydelig gruppe
rusmiddelmisbrukere der metadon eller andre medika­
menter kan brukes istedenfor opiater -- så har jeg sagt at
jeg ønsker å se på både kriteriene for og ikke minst orga­
niseringen av det behandlingstilbudet de får. Det jeg ikke
vil endre på, er kravet til at det også skal følges av sosiale
tiltak som bolig og aktivitet.
Børge Brende (H): Det er en meget omfattende mel­
ding som ligger på bordet her i dag, hele 275 sider, men
likevel syns jeg det forløsende ord og resonnement mang­
ler.
Over halvparten av de verdiene som skapes i Norge i
dag, går gjennom det offentlige. Vi ser at land med en la­
vere offentlig andel faktisk har vel så bra sikkerhetsnett
som oss. Poenget er jo at halvparten av en middelsstor
kake er mindre interessant enn 30 pst. av en langt større
kake. Vi får ikke noe bedre sosialt sikkerhetsnett her til
lands enn i forhold til hva vi greier å skape av verdier,
greier å tiltrekke oss av arbeidsplasser, greier å skape av
dynamikk i økonomien, mindre finmaskede forhand­
lingsmønster og færre byråkratiske prinsipper.
Men på ett punkt er komiteen faktisk helt enig, man
fastslår at det er en nær sammenheng mellom arbeidsinn­
tekt og levestandard. Men skal man ha arbeidsplasser,
må man også ha arbeidsgivere. Sosialministeren sa i sitt
innlegg at nå ønsker Arbeiderpartiet å skjerpe skattene
for å øke utjevningen, og det skal man komme tilbake til
i forbindelse med statsbudsjettet. Da må jeg bare si rett ut
at ytterligere skatteøkninger for dem med de såkalte høye
inntektene og store formuene nå vil få betydelige negati­
ve konsekvenser, bl.a. ved at flere bedrifter og privatper­
soner vil velge å flytte ut av landet, og dermed flyttes
også investeringene og arbeidsplassene. Regjeringens
forsøk på ytterligere inntektsutjevning kan dermed føre
til at de rikeste ikke rammes, fordi de forsvinner ut av
landet, mens flere mister jobben og får økonomiske pro­
blemer som følge av dette. En slik utvikling ønsker vi
selvsagt ikke, og den bidrar heller ikke til økt rettferdig­
het på noen som helst måte. Mitt spørsmål til sosialmi­
nisteren er: Kan hun garantere at de skatteøkningene som
Arbeiderpartiet vil fremme forslag om, ikke vil få den
negative siden at det skapes færre arbeidsplasser, og at
bedrifter forsvinner ut av landet?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa i mitt inn­
legg, vil vi komme tilbake til skatteforslagene i budsjet­
tet. Jeg vil ikke komme nærmere inn på dem her, ei heller
på konsekvensene av dem.
Det jeg har lyst til å understreke, er det jeg sa i mitt
innlegg om at trygge mennesker er skapende mennesker.
Klarer vi å skape et trygt og godt samfunn, får vi også en
økt verdiskaping og dermed mer å lage et sosialt sikker­
hetsnett for, som så igjen kan øke tryggheten og gi oss en
god og positiv spiral.
Ola D. Gløtvold (Sp): Representanten Øyangen po­
engterte i sitt innlegg at det i denne salen er et flertall for
mer metadon. Men metadonbehandling er vel ikke bare
metadon? Det heter faktisk metadonassistert behandling,
slik at en trenger både bolig, arbeid og bl.a. et stabilt so­
sialt nettverk for at denne behandlingen skal være me­
ningsfylt og riktig. Hvordan vurderer sosialministeren
dette? Er hun enig i min framstilling? Og hvordan vil hun
intensivere arbeidet for å dekke basisbehovene som bolig
og arbeid for å kunne øke den metadonassisterte behand­
lingen radikalt?
I debatten om utjamningsmeldingen har det vært fo­
kusert på barns levekår. Noen framholder nærmest at det
er stigmatiserende å snakke om at barn lider når ressurs­
mangelen blir så stor at det kan være berettiget å snakke
om fattigdom. Jeg syns det er riktig å kalle en spade for
en spade, og er det fattigdom, er det et forhold som vi må
gjøre noe med. Nå ber flertallet om at det skal bli lagt
fram en stortingsmelding om fordeling av levekår for
barn og unge i Norge. Hvilke hovedproblemer mener so­
sialministeren i dag det må gjøres grep i forhold til når
det gjelder barn og unge som har dårlige levekår? Jeg
tenker her på bl.a. dette med stigmatisering, dette at man
får en start på livsbanen sin som fører til at en kommer
feil ut, og at det er veldig kostbart for samfunnet når barn
får en slik livsbane?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Representanten Gløt­
vold spør om hvordan vi skal gå videre når det gjelder
medikamentell assistert rehabilitering av rusmiddelmis­
brukerne. Det har i relativt kort tid vært lov å bruke den
type behandling til narkomane, fordi vi her i landet har
hatt en svært moralistisk tanke om at enten skulle det
være medikamentfrihet eller så skulle det ikke. Klarte
man ikke det, var det ingen behandling å få. Jeg er veldig
glad for at vi nå i hvert fall har den muligheten til å gi be­
handling.
Jeg er allerede i gang med å se på organiseringen av
den måten vi tildeler behandlingsplasser på, for det viser
seg at kommunene klarer å stille opp med bolig og med
tiltak, men prosjektet klarer ikke å behandle søknadene,
og da har vi laget et byråkrati i byråkratiet som vi slett
ikke trenger, og det må vi omorganisere. Jeg vil i bud­
sjettet til høsten komme tilbake til noe om hvordan vi
skal gjøre dette.
Så var det hovedproblemene for barn og unge. Barne­
og familieministeren har begynt å arbeide med en stor­
tingsmelding om barn og unges forhold i Norge. Jeg vil
tro at når det gjelder de som har de vanskeligste levekå­
rene blant barn og unge, er det viktigste vi kan gjøre, å
hjelpe foreldrene i gang, slik at familien har en inntekt å
leve av og en bolig å bo i.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3568
Karin Andersen (SV): Jeg går ut fra at Regjeringa
er enig med SV i at det vi foreslår av tiltak, faktisk skal
virke, gjøre noen forskjell fra eller til, og da må jeg spør­
re om den veiledende sosialhjelpa man nå innfører. Der
sier Regjeringa sjøl at staten ikke skal være med på å be­
tale mer penger til dette. Kommunene skal ikke være
bundet av det, de skal fremdeles sjøl få lov til å bestem­
me hvor høyt dette beløpet skal være. Når vi vet at det er
11 milliarder kr i underskudd på kommunebudsjettene
nå, hvordan mener sosialministeren da at dette skal sikre
et løft for de fattigste? Og hvordan kan sosialministeren
begrunne at den rike staten ikke skal være med på å bidra
når de fattigste i landet skal få lite grann mer?
Så har jeg et spørsmål til, og det dreier seg om en­
gangsstønaden ved fødsel. Det får alle, uansett hvor rik
en er. De eneste som risikerer å miste denne stønaden, er
folk som går på sosialhjelp, folk som mangler det meste
til hverdagen sin. Dette er unge folk. De har kanskje nett­
opp etablert seg, hvis de har vært så heldige å ha fått et
hus. Hva i all verden har de av ting der de skal ta imot et
lite barn og sørge for at det får trygghet og de mest ele­
mentære ting? Hvorfor i all verden mener Regjeringa at
akkurat denne gruppa skal vurderes i forhold til om de
faktisk trenger noen av disse kronene, om det ikke går an
å få trukket noen av disse kronene fra dem igjen? Hvis
sosialministeren og alle vi andre i dette landet får barn --
nå er noen av oss kanskje litt i eldste laget, men hvis vi
skulle få det -- får vi disse pengene uansett hvor rike vi er.
Hva i all verden er grunnen til at man mener at de aller
fattigste ikke skal få beholde disse pengene som vi har
sagt at alle trenger for å kunne sikre de mest elementære
tingene som skal til når man skal ta imot et nyfødt barn?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Den rike staten har et
ansvar for å se til at det er orden på økonomien. Den rike
staten har også et ansvar for å se til at konkurranseforhol­
dene for industrien er så gode at vi fortsatt kan ha ar­
beidsplasser i dette landet. Det er ganske viktig når det
gjelder utjamning, at vi har arbeidsplasser spredt over
hele landet og ikke bare tilknyttet oljen. Og det er en av
grunnene til at den rike staten ikke kan bruke så mange
penger som representanten Andersen skulle ha ønsket, og
som av og til sosialministeren skulle ha ønsket, men jeg
ser faktisk at noe er viktigere enn annet.
Veiledende sosialhjelp mener jeg er et godt tiltak for å
få gått gjennom hva som vil være en rimelig størrelse, og
vi vet at denne typen anbefalinger gjør at man kommer
nærmere likhet blant brukerne av sosialhjelp. Jeg er også
opptatt av at det skal være mulig for kommunene å vur­
dere de ulike behov. Jeg har faktisk tro på at kommunene
løser oppgavene sine godt.
Når det gjelder engangsstønaden ved fødsel, er det en
trygdeytelse som er ment å dekke utgiftene til livsopp­
hold i en bestemt livssituasjon. Sosialtjenesteloven gir
kommunene rett og plikt til å anvende skjønn og vurdere
alle saker om stønad individuelt. Det forholdet gjelder
generelt også i forhold til engangsstønaden ved fødsel.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
John I. Alvheim (Frp): Den foreliggende innstil­
ling er like voluminøs som meldingen, men lite konkret
når det gjelder forslag for å løse problemene for dem av
våre medborgere som i vårt oppskrytte velferdssamfunn
virkelig lider både fysisk og mental nød. Til disse mindre
gruppene er det fortsatt lite å fordele av statlige midler,
da de vesentligste offentlige velferdsoverføringene går til
unge, friske og arbeidsføre.
Fra venstresiden i norsk politikk, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet, har det de seneste år gjentatte gan­
ger og i ulike sammenhenger vært påstått at Norge har
utviklet seg til et såkalt «tredjedelssamfunn». Den fore­
liggende meldingen tilbakeviser ettertrykkelig en slik på­
stand. Meldingen understreker tvert om at Norge er et
samfunn med små økonomiske og sosiale forskjeller, sett
i forhold til andre land i Europa.
Selv om meldingen innledningsvis anfører at en må få
et mer finmasket sikkerhetsnett for dem som virkelig har
behov for hjelp fra det offentlige, er dette lite konkreti­
sert i meldingen og i liten grad tatt hensyn til i den fore­
liggende innstilling. Fortsatt vil det være slik at de of­
fentlige og statlige overføringene i vesentlig grad går til
friske og arbeidsføre og i altfor stor grad er knyttet opp
til lønnet yrkesaktivitet. En konsekvens av dette er at det
blir for få ressurser igjen til å hjelpe dem som virkelig
trenger hjelp i vårt samfunn.
Det har forbauset meg storlig at verken meldingen el­
ler innstillingen i særlig grad har befattet seg med den
kapasitetsmangel vi har i vårt helsevesen, både når det
gjelder somatikk og ikke minst psykiatri, et problem som
ikke er et velferdssamfunn verdig. Å stå i helsekø i må­
neder og år skaper angst, utrygghet og en betydelig redu­
sert livskvalitet for mange. Jeg spør meg ofte: Gjelder
begrepet solidaritet og rettferdighet overfor syke og om­
sorgstrengende mennesker, eller gjelder det ikke?
Det er ikke tilstrekkelig at Stortinget vedtar ulike opp­
trappingsplaner innen helse og omsorg hvis Stortingets
flertall ikke samtidig er villig til å tilføre de nødvendige
ressurser for å kunne gjennomføre planene. Jeg er glad
for de signaler som er gitt, både av vår nye statsminister
og av vår nye helseminister, når det gjelder fremtidig, in­
tensiv satsing på helsevesenet. Dette har vi imidlertid
hørt snakk om før, uten at det har skjedd noe særlig posi­
tivt i så måte.
Så langt i praktisk politikk har heller ikke denne regje­
ringen vist vilje til å foreta de radikale grep som må til
for å bedre kapasiteten ved våre offentlige sykehus. I re­
vidert nasjonalbudsjett har faktisk Stortingets flertall, in­
klusiv regjeringspartiet, totalt sett redusert bevilgningene
til våre sykehus. Men vi tar signalene, og vi skal positivt
medvirke til å få et bedre helsevesen hvis det er det den­
ne regjeringen vil ha.
Behovet for omsorgsplasser er foreløpig ikke dekket.
Fremskrittspartiet vil derfor tilbakevise og gå imot et for­
slag fra Regjeringen om at utbyggingen av eldreom­
sorgsboliger og sykehjemsplasser skal stoppe ved utgan­
gen av 2001. Det vil i tilfelle ikke gi full dekning av det
økende behov for omsorg for og pleie av mennesker over
80 -- ja faktisk over 90 -- år.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3569
Det finnes i samfunnet også en annen mindre gruppe­
ring blant våre medmennesker som vitterlig lider nød,
nemlig de narkomane og andre rusmiddelmisbrukere. De
har vært en bortglemt gruppe mennesker som vi har gått
utenom, både jeg, andre politikere og samfunnet for øv­
rig. Denne grupperingen må vi nå i større grad ta vare på
og gi den behandling og den omsorg de virkelig trenger,
både pasientene selv og deres familier. Det beste vi kan
gjøre, er å fjerne klientstemplet på våre narkomane og
betrakte dem som det de i virkeligheten er, nemlig pasi­
enter. Jeg er glad for at den nye sosialministeren ser dette
poenget.
Det vil bli gitt full støtte fra Fremskrittspartiet til å
legge opp en bedre behandlingsform for våre rusmiddel­
misbrukere i tiden som kommer.
Statsminister Jens Stoltenberg: Rettferdig fordeling
og likeverdige levekår for alle er politiske kjerneverdier
for Regjeringen. Det er disse verdiene som var rettesnor
for sosialdemokratiet i hele det forrige århundret, og det
vil de være for sosialdemokratiet også i dette århundret.
En sterk offentlig sektor er en grunnleggende sikker­
het for likeverdige levekår for alle. Derfor bør våre felles
velferdsordninger styrkes, ikke svekkes. Derfor er de of­
fentlig ansatte en ressurs, ikke en byrde. Og derfor vil vi
trenge flere ansatte innenfor undervisning, helse, omsorg
og mange andre offentlige virksomheter -- ikke færre.
Offentlig sektor er i dag under press på mange områ­
der. Da kommer også angrepene fra høyresiden. Det spil­
les på misnøye for å få etablert mer markedsbaserte løs­
ninger i velferdspolitikken, slik at hvor mye en tjener --
hvor stor lommeboka er -- vil bli mer avgjørende for hva
slags velferdstilbud en får. Det er en linje Regjeringen
avviser.
For Regjeringen -- og Arbeiderpartiet -- er det en ho­
vedoppgave å mobilisere et sterkt forsvar for våre felles
velferdsordninger, som det offentlige organiserer. Kam­
pen for en sterk offentlig sektor står i norsk politikk mel­
lom høyresiden på den ene siden og Arbeiderpartiet, sen­
trum og SV på den andre. Jeg tror det vil bli enda tydeli­
gere i tiden som kommer.
Vårt mål er å fornye offentlig sektor for å styrke den,
ikke for å svekke den. Gode velferdstjenester og jevn for­
deling er et konkurransefortrinn for Norge, ikke en byrde
for verdiskapingen. Det ser vi når vi sammenlikner Nor­
ge med andre industriland. Sammen med Tyskland og
USA har Norge den høyeste andelen i yrkesaktiv alder
med videregående utdanning, særlig har kvinner et høyt
utdanningsnivå i Norge. De nordiske landene og Neder­
land har en jevn inntektsfordeling sammenlignet med an­
dre industriland, og Norge bruker en større andel av de
offentlige overføringene til å støtte dem med lavest inn­
tekt, enn andre land. Men samtidig har Norge lavere skatt
på arbeid enn mange andre europeiske land, og vi har et
konkurransedyktig skattesystem i forhold til våre bedrif­
ter. Når det gjelder mye av den nye økonomien, informa­
sjonsteknologien, Internett, opplever vi at Norge og de
andre nordiske landene ligger helt i forkant, ikke på tross
av, men faktisk på grunn av at vi har vel utbygde vel­
ferdsordninger og et godt utdanningstilbud som når ut til
det brede lag av folket.
Vi har greid å legge forholdene bedre til rette for barne­
familiene, slik at kvinner stadig har kunnet delta i ar­
beidslivet. Det er en fordel for kvinnene, men det er også
en fordel for hele det norske samfunnet.
Kvaliteten i samfunnet måles i forhold til hvor godt vi
tar vare på våre svakeste. Vi må erkjenne at enkelte grup­
per ikke har tatt del i den velstandsutviklingen vi har hatt
i Norge. Også her ligger det argumenter for fornyelse av
våre offentlige velferdsordninger, fordi mye av dette
skyldes at vårt samfunn har forandret seg. Vi har fått fle­
re eldre, vi har fått flere enslige, og vi har fått flere ensli­
ge forsørgere. I 1998 var halvparten av alle husstander i
Norge enslige personer, det er en kraftig økning i løpet
av få tiår. Mange enslige og enslige forsørgere har fått
det vanskeligere.
Ett område der mange sliter, er boligmarkedet. Vi må
få flere rimelige utleieboliger i Norge. Samtidig har vi
hatt en sterk vekst i boligprisene, særlig i de store byene.
Derfor er det riktig å bruke mer av lån og tilskudd i Hus­
banken til å stimulere boligbygging i de store byene. Å
bygge flere rimelige utleieboliger er et viktig og et treff­
sikkert virkemiddel for å bedre levekårene for noen av
dem som har det vanskeligst i dag. Vi må bruke skatte­
systemet for å bidra til mer rettferdig fordeling; de som
har mye, betaler mer, og de som har lite, kan betale min­
dre.
Jeg er glad for at Stortingets behandling av utjam­
ningsmeldingen viser at det finnes et bredt flertall for å
styrke og videreutvikle den norske velferdsmodellen.
Kampen om rettferdig fordeling og likeverdige levevil­
kår blir aldri vunnet én gang for alle, derfor er det viktig
at vi gang på gang bekrefter at disse verdiene står sentralt
hos oss, og at vi er villige til stadig å fornye virkemidlene
for å utjevne levekårene i Norge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er forbauset over at statsmi­
nisteren fortsetter vulgærpropagandaen som han lærte i
skoledebatter, hvor han må fremstille andre partier på en
fullstendig feilaktig måte, for så å ta avstand fra sin egen
feilaktige fremstilling.
Fremskrittspartiet ønsker en sterk offentlig sektor. Jeg
vil be statsministeren slutte med å si at vi er imot en sterk
offentlig sektor. Vi vil ha en sterk offentlig sektor, men
det betyr ikke at all offentlig betalt tjenesteproduksjon
nødvendigvis må utføres av offentlig ansatte mennesker.
Jeg vil gjerne spørre statsministeren om, når han hevder
at han vil gå inn for en del ting, hvorfor Regjeringen og
Arbeiderpartiet er imot lovfestet rett til folketrygdbetalte
eldreomsorgstjenester og sykehustjenester. Hvorfor vil
ikke regjeringssjefen garantere at det ikke blir oppsigel­
ser i norske sykehus som følge av mangel på penger?
Hvorfor sitter statsministeren passiv og er vitne til planer
om å nedlegge rehabiliteringsavdelingen ved Regionsy­
kehuset i Tromsø? Det er mange forskjellige fylkeskom­
muner som nå sliter. Hvorfor går Regjeringen og statsmi­

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3570
nisteren inn for å kutte 760 mill. kr i utstyrsanskaffelser
for våre sykehus, som han har klare planer for å gjøre?
Og hvorfor gikk statsministeren og Regjeringen inn for
kvoter på gjennomføringen av eldreomsorgsplanen og
bad fylkesmennene stoppe kommunenes planer for
10 000 sykehjems­ og omsorgsplasser? Hvordan kan
statsministeren allikevel stå her og hevde at han er garan­
tisten når det gjelder omsorgen for de svakeste?
Statsminister Jens Stoltenberg: Representanten Carl
I. Hagen og jeg har truffet hverandre i skoledebatter en
lang rekke ganger. Jeg syns vi har en litt annen form her i
Stortinget, både Hagen og jeg, og det tror jeg tjener oss
begge.
Fremskrittspartiet ble stiftet som et parti for sterk ned­
settelse av offentlige utgifter og skatter. At Fremskritts­
partiets leder i dag sier at Fremskrittspartiet er for en
sterk offentlig sektor, syns jeg i og for seg vitner om at
det har skjedd en utvikling også i det partiet. Problemet
er at partiet nå er tilhenger av «en sterk offentlig sektor»,
for å sitere representanten Hagen, og samtidig har partiet
holdt ved den andre delen av partiets grunnsyn, nemlig
sterk nedsettelse av inntektene til det offentlige. Den
selvmotsigelsen har jeg pekt på en lang rekke ganger.
Det var logikk i det da Fremskrittspartiet både var for en
kraftig nedbygging av det offentliges utgifter og en kraf­
tig nedbygging av det offentliges inntekter. Nå er Frem­
skrittspartiet for en kraftig oppbygging av det offentliges
utgifter, men samtidig for en kraftig nedbygging av det
offentliges inntekter. Den selvmotsigelsen forholder ikke
Fremskrittspartiet seg til. Det partiet lover de aller største
skattelettelsene, tar penger ut av statskassen og reduserer
inntektene, og samtidig ønsker de stadig større bevilgnin­
ger. Vi har vært gjennom listene før, men i Fremskritts­
partiets partiprogram har man gått inn for forslag som vil
redusere inntektene med om lag 100 milliarder kr -- opp
mot en fjerdedel av alle statens inntekter. Da blir det en
svakere offentlig sektor, det blir mindre penger til eldre­
omsorg, mindre penger til helse og mindre penger til vel­
dig mange andre gode formål vi er enige om bør styrkes.
Regjeringen sitter ikke passiv, Regjeringen sørget for at
det etter at vi hadde sittet i regjeringskontorene få uker,
ble bevilget 1,2 milliarder kr ekstra til helse utover det
som var bevilget i statsbudsjettet fra Bondevik­regjerin­
gen rett før jul.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Til det siste er det å
bemerke at det allerede ved budsjettbehandlingen i fjor
høst ble varslet at en måtte gjennomgå sykehusenes øko­
nomi og komme tilbake med nye bevilgninger nå i vår, så
det var ikke noe nytt initiativ fra arbeiderpartiregjeringen.
Men den bevilgningen arbeiderpartiregjeringen kom med,
har jo vist seg å være utilstrekkelig, så stortingsflertallet
har vedtatt en påplussing på ca. en halv milliard kroner.
Ellers er det positivt at Arbeiderpartiet engasjerer seg
så vidt sterkt i debatten om utjamningsmeldingen ved at
statsministeren og andre fremtredende fra partiet deltar.
Og det er uhyre interessant med tanke på bakgrunnen for
den meldingen som sentrumsregjeringen her la fram,
nemlig at Arbeiderpartiet i trontaledebatten i 1996, da
denne saken først ble tatt opp, stemte mot et forslag om
at det skulle legges fram en utjamningsmelding. Det er
også interessant med tanke på at Arbeiderpartiets leder --
og den gang også statsministerkandidat -- karakteriserte
sentrumspartienes forslag om et utjamningstiltak, nemlig
økt minstepensjon med 12 000 kr i året, som «kvalmen­
de», mens Arbeiderpartiet senere som kjent stemte for
det samme forslaget.
Det er enighet mellom Arbeiderpartiet og sentrum om
behovet for en sterk offentlig sektor. Men det betyr at vi
seriøst må drøfte hvordan vi skal unngå at den offentlige
sektor blir overbelastet med oppgaver, slik at den reelt
sett faktisk blir svekket. Det samme gjelder vår folke­
trygd, hvor utgiftsveksten nå er i ferd med å kvele mulig­
heten for andre prioriteringer.
Statsministeren var inne på forholdet mellom skatt på
kapitalinntekter og på lønnsinntekter. Der har Arbeider­
partiet og sentrumspartiene hatt ulike forslag til løsnin­
ger, og dermed har ingen av dem blitt vedtatt. Debatten
om hvorfor kjenner vi godt, den tar vi ikke opp igjen nå,
men da bør vi sette oss ned og se om det er mulig å finne
andre grep som en kan enes om, slik at noe på dette
punkt blir vedtatt. Og derfor spør jeg: Hvorfor har da Ar­
beiderpartiet -- jeg regner med i forståelse med Regjerin­
gen -- motsatt seg dette, hvorfor vil de stemme mot et for­
slag i dagens innstilling hvor en ber Regjeringen komme
tilbake med slike grep?
Statsminister Jens Stoltenberg: Bondevik­regjerin­
gens mest aktive periode har vi egentlig opplevd etter at
regjeringen gikk av, for nå kommer de med penger og til­
tak som skulle ha vært presentert dersom de hadde blitt
sittende.
Jeg er glad for at sentrumspartiene i likhet med et
bredt flertall her i Stortinget erkjenner at det som ble be­
vilget til helse i fjor høst -- som faktisk var litt mer enn
det regjeringen den gang foreslo -- var for lite. Det vi nå
diskuterer, er hvor mye mer vi skal bevilge for innevæ­
rende år, og der har man samlet seg om en ytterligere på­
plussing. Det er bra, bl.a. fordi man har funnet en mulig­
het for det innenfor ansvarlige økonomiske rammer.
Når det gjelder utjamningsmeldingen, mener jeg at
den illustrerer at utjamningspolitikk i og for seg handler
om alle politikkens områder -- det handler om bolig, det
handler om budsjettpolitikk, det handler om skattepoli­
tikk, det handler om velferdspolitikk, om helsepolitikk
osv. Det betyr at det er et spørsmål om hensiktsmessighet
hvordan man best uttrykker og forvalter dette, om man
gjør det i én stor melding, eller om man gjør det på alle
enkeltområdene. Vi har et åpent forhold til det. Vi syns
det er helt utmerket at vi nå behandler en felles utjam­
ningsmelding, men mener at verdien av det får vi først
målt dersom vi er i stand til å følge opp de ulike intensjo­
nene og målsettingene på de ulike sektorene, enten det er
boligpolitikk, skattepolitikk eller andre områder.
Når det gjelder velferdsstatens fremtid, mener jeg at
de andre sentrumspartiene og Kristelig Folkeparti -- Kjell
Magne Bondevik spesielt -- har tatt initiativet til en svært

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3571
verdifull og viktig debatt som det er vanskelig å gå inn i,
nemlig den veldig sterke veksten i folketrygdens utgifter
som gjør det krevende å finne rom for bevilgninger til å
produsere velferdstjenester. Det er først og fremst tjenes­
ter vi vil trenge i årene som kommer, og vi må se på
hvordan vi kan håndtere det på en sosialt forsvarlig måte.
Det er en viktig debatt som sentrumspartiene har tatt ini­
tiativet til, og som vi gjerne deltar i.
Når det gjelder kapitalskatt, vil vi komme med gode
forslag etter hvert.
Jan Petersen (H): La meg først si at jeg syns en av de
underligste debatter vi opplever nå om dagen, er debatten
mellom Kjell Magne Bondevik og statsminister Stolten­
berg når de braker sammen om å beskrive hvor utilstrek­
kelig 2000­budsjettet er, særlig på helseområdet. Jeg vil
minne om at det var jo nettopp Bondevik og Stoltenberg
som lagde budsjettet for år 2000, men nå slåss de og må
distansere seg fra sitt felles produkt.
Det er vel ikke tvil om at en av de viktigste og alvor­
ligste forskjellene som utvikler seg, er forskjellen mel­
lom dem som har arbeid, og dem som ikke har arbeid.
Derfor er det å skape arbeid og legge på plass forutset­
ningene for å skape arbeidsplasser, noe av det viktigste vi
må snakke om når det dreier seg om forskjeller, særlig
fordi en del av de forslagene som ofte fremmes i utjev­
ningens navn, f.eks. på skatteområdet, direkte motvirker
forutsetningene for å opprettholde eller skape nye ar­
beidsplasser i Norge. To viktige eksempler på dette er
formuesbeskatningen og opsjonsbeskatningen. Børge
Brende utfordret sosialministeren på dette området, men
det virket som om det var en problemstilling som var helt
uinteressant for Regjeringen i denne sammenhengen.
Og da er mitt spørsmål: Er statsministeren for det før­
ste enig meg i at en av de viktigste forskjellene vi må an­
gripe, er forskjellen mellom dem som har arbeid, og dem
som ikke har arbeid? Og hvis han først er det, kan han da
virkelig være enig med sosialministeren når hun åpenbart
mener at det ikke er nødvendig å engasjere seg i en slik
debatt nettopp her i dag?
Statsminister Jens Stoltenberg: Svaret er ja. Jeg
mener at et av hovedproblemene, og det er vel dokumen­
tert i velferdsmeldingen, er knyttet til om man har arbeid
eller ikke. Det skaper også forskjeller på mange andre
områder. Derfor er det overordnede målet i fordelingspo­
litikken å sikre arbeid til alle. Det handler om mange
ting, bl.a. om arbeidsmarkedstiltak. Det store paradokset
i dag er at det er mangel på arbeidskraft innenfor mange
sektorer i mange deler av landet, samtidig som vi har
noen titalls tusen mennesker som går arbeidsledige. Bro­
en tilbake til arbeidsmarkedet for de menneskene er ar­
beidsmarkedstiltak, som skal gi dem kompetanse, hjelpe
dem inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Derfor har vi
advart veldig sterkt mot å kutte i arbeidsmarkedstiltak­
ene. Vi ser at Høyre ikke tar de advarslene alvorlig. Det
mener vi er en alvorlig svikt i forhold til de kanskje aller
svakeste, de som går arbeidsledige i et arbeidsmarked der
det faktisk er mangel på arbeidskraft.
Når det gjelder formuesbeskatningen, vil jeg si at den
har åpenbare svakheter. Den forskjellsbehandler og vir­
ker vilkårlig. Vi ser f.eks. at noen av de med de største
aksjeformuene gjennom ulike grep kan komme ut med
lite eller null i formuesskatt, mens minstepensjonister
som har 20 000­30 000 kr i banken og en nedbetalt bolig,
kan betale formuesskatt. Formuesskatten virker derfor
vilkårlig og urettferdig. Arbeiderpartiregjeringen startet
et arbeid for å gjøre noe med det. Vi senket satsen for
formuesskatten fra 1,5 pst. til 1,1 pst., noe som ikke
minst var til fordel for de hundretusener av pensjonister
som har litt sparepenger i banken. De fikk en vesentlig
lavere formuesskatt med Arbeiderpartiets forslag. Vi
foreslo også å heve bunnfradraget, det fribeløpet man har
i bunnen. Det ble nedstemt av Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og sentrumspartiene høsten 1997. Hvis de borgerlige
partiene hadde stemt for Arbeiderpartiets skatteopplegg,
hadde vanlige småsparere hatt lavere formuesskatt enn
de har i dag. Men de borgerlige partiene insisterte på at
vanlige småsparere skulle ha høyere formuesskatt enn
det Arbeiderpartiet foreslo. Der har vi en jobb å gjøre, og
vi er i gang også med å se på det.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsministeren foku­
serer på Noreg som moglegheitenes samfunn. Utjam­
ningsmeldinga er ein reiskap for å gje fleire grupper og
enkeltpersonar ein sjanse til å koma ut av ein vond sirkel,
gje dei ein ny start og eit meir verdig og meiningsfylt liv.
Det hastar med tiltak for å motverka den utviklinga vi no
ser.
Med velferdsmeldinga friskt i minne, der alle vedtaka
enno ikkje er gjennomførte, vil Senterpartiet peika på at
det er naudsynt med ei rask oppfølging. Utjamningsmel­
dinga har lege eitt år i Stortinget. Vi vil be statsministe­
ren om å syta for at det ikkje går fleire år før forslaga i
denne meldinga blir realiserte. Vi vil be om at statsminis­
teren prioriterer forslaga i meldinga alt i budsjettet for
2001.
Eg vil be statsministeren stadfesta om han av omsyn
til dei -- kan hende så mange som -- 50 000 fattige barn i
dette landet raskt vil realisera dei tiltaka som vil gje barn
eit betre utgangspunkt, større barnetillegg til funksjons­
hemma foreldre, utvida overgangsstønad under utdaning
og auka støtte til barnetilsyn og til foreldre med funk­
sjonshemma barn. Desse forslaga kan verka snevre og
smalspora, men dei er av uvurderleg verdi for dei det
gjeld. Det gjeld òg betre bumoglegheiter for vanskeleg­
stilte barnefamiliar, statleg rettleiande normer for sosial­
hjelp og eit meir heilskapleg tilrettelagt behandlingstil­
bod for rusmiddelmisbrukarar. Dette er tiltak som vil gje
fleire barn i Noreg ei moglegheit til eit betre og tryggare
oppvekstmiljø.
Statsminister Jens Stoltenberg: Representanten Mel­
tveit Kleppa nevnte en lang rekke forslag som ble tatt
opp i forbindelse med behandlingen av velferdsmeldin­
gen. Hun spurte også generelt om Regjeringen vil følge

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3572
opp de forslagene i meldingen som det er flertall for,
raskt. Svaret på det er selvsagt ja. Vi vil følge opp de for­
slagene så raskt som overhodet mulig, uten at jeg kan ta
stilling til akkurat når hvert enkelt forslag vil bli fulgt
opp.
For øvrig er det et paradoks at den tidligere sosialmi­
nisteren, i en regjering som satt til inntil tre måneder si­
den, nevner en lang rekke forslag som man åpenbart me­
ner at det haster med å gjennomføre. Det hadde vært fullt
mulig for den forrige regjeringen å fremme disse forsla­
gene, enten det gjelder minstestandarder, retningslinjer
for sosialhjelp eller økte tillegg for ulike grupper. Det er
igjen et eksempel på at det er en voldsom aktivitet, og at
det haster med tiltak fra en som satt i regjeringskontor­
ene, og som var ansvarlig for dette feltet inntil for tre må­
neder siden. Forslagene kunne godt vært fremmet av den
forrige regjeringen hvis de hastet så mye.
Ellers vil jeg minne om følgende: Det som er tyngst
dokumentert i utjamningsmeldinga, og som er nøkkelen
til spørsmålet om forskjeller mellom folk, er om man er i
fast jobb eller ikke. Har man egen inntekt fra arbeid, er
sannsynligheten for at man også skårer mye høyere på
alle andre velferdsområder -- har mindre problemer med
rus, har en fast bopel osv. -- mye høyere. Derfor er nøk­
kelen arbeid.
Problemet er at vi har 60 000­70 000 mennesker som
er uten jobb, i et arbeidsmarked som har et stort behov
for arbeidskraft. Det handler om at de 60 000­70 000
menneskene ikke har kompetanse, kvalifikasjoner, kan­
skje de ikke kan norsk språk, til å kunne ta de ledige stil­
lingene. Derfor er det et paradoks at Senterpartiet og
Magnhild Meltveit Kleppa, som er så opptatt av å hjelpe
de svakeste, nå kutter dramatisk i arbeidsmarkedstiltak­
ene akkurat for de aller svakeste på arbeidsmarkedet --
flere tusen plasser. Det blir bråstopp i (presidenten klub­
ber) arbeidsmarkedstiltakene, ikke minst for innvandre­
re, til høsten dersom forslaget fra sentrumspartiene blir
vedtatt (presidenten klubber igjen). Fremskrittspartiet
støtter Regjeringen ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Kristin Halvorsen (SV): I SV ser vi utjamningsmel­
dinga som en seier. Utjamningsmeldinga dokumenterer
det som SV har påstått på hele 1990­tallet, nemlig at for­
skjellene har økt, og at vi har et fattigdomsproblem i
Norge.
Jeg har mange ganger i denne salen tidligere utfordret
foregående statsministre fra Arbeiderpartiet på nettopp
disse spørsmålene og fått blank benektelse som svar. Gro
Harlem Brundtland har «marsjet» rasende ut fra denne
salen mange ganger på grunn av SVs såkalt usaklige på­
stander. Så perspektivet som ligger i utjamningsmeldin­
ga, er en seier.
Jeg merker meg også at statsminister Stoltenberg har
erkjent at det fins forskjeller i Norge som må bekjempes,
og at ulikhetene har økt. Det er en viktig erkjennelse.
Men så er det da om å gjøre å komme derfra til handling.
Der er SVs skuffelse større, for det er lite forpliktende
handling stortingsflertallet er enig om skal komme på
grunnlag av denne meldingen.
Vi i SV gjør mange fremstøt og la meg ta ett. Bolig er
den andre nøkkelen til å delta i samfunnet. Arbeid er vik­
tig, men det er vanskelig å få fast arbeid hvis man ikke
har en fast bopel. Når det gjelder boligpolitikken, er Norge
faktisk et «sinkeland». Vi har mye mindre sosial bolig­
bygging enn andre land, vi har færre muligheter for ung­
dom og andre som sliter med å få etablert seg på bolig­
markedet.
Så er spørsmålet om det går an å spa fram de kronene
som trengs for å oppfylle målsettingene i utjamningsmel­
dinga når det gjelder boligpolitikken. Og da har jeg et
spørsmål til statsministeren. Det er nå flertall for å påleg­
ge Regjeringen å innføre fritak for formuesskatt for så­
kalt arbeidende kapital allerede fra neste års statsbud­
sjett. Det haster tydeligvis for sentrumspartiene. Vil
statsministeren utfordre sentrumspartiene til å la det
kostnadsdrivende og dyre forslaget på 2,5 milliarder kr
ligge for å skaffe de kronene som trengs for å sette i gang
en sosial boligbygging?
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Statsminister Jens Stoltenberg: Først en liten be­
traktning om dette med forskjeller -- om de har økt eller
ikke økt. Jeg mener at det er dokumentert i forskjellsmel­
dingen at de har økt. Men jeg mener på en måte at det
ikke er det avgjørende, det avgjørende er at enhver som
ser seg rundt i det norske samfunnet, uavhengig av hvor­
dan statistikerne måler ulikhet og problematiserer hvor
vanskelig det er å måle det, ser at forskjellene er for sto­
re. Så selv om de ikke hadde økt på 1990­tallet, mener
jeg at vi måtte ha gjort noe med dem fordi de åpenbart er
for store. Det er fortsatt altfor store forskjeller mellom de
som har store muligheter, og de som har små muligheter,
i det norske samfunnet. Og det ønsker vi å gjøre noe med
på et langt spekter av politikkområder.
Når det så gjelder bolig, er vi enige. Det er ett av de
områdene hvor vi nå ser de største forskjellene, spesielt i
Oslo. Det handler om et kommunalt ansvar, men det
handler også om et statlig ansvar for å søke å legge til
rette for å bygge utleieboliger spesielt myntet på dem
som har det vanskeligst i boligmarkedet.
Når det gjelder formuesskatten, tror jeg at jeg skal
nøye meg med å si at vi nå jobber med hele skatteoppleg­
get for 2001, og jeg synes det er vanskelig å gå inn på en­
keltelementer der. Men jeg har tidligere i debatten pekt
på at formuesskatten har åpenbare svakheter, at vi har
prøvd å gjøre noe med det i de budsjettforslagene Arbei­
derpartiet har hatt tidligere, spesielt det forslaget vi had­
de da vi satt i regjering forrige gang, og det er tanker vi
fortsatt ønsker å følge opp. Problemet med enhver skatte­
debatt er at det er alltid lettere å argumentere mot en skatt
enn for en alternativ skatt eller kutt i en alternativ offent­
lig utgift, slik at skal man redusere formuesskatten med
noen milliarder kroner, vet jeg mange som kan argumen­

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3573
tere godt for det, men det er mye vanskeligere å finne en
annen skatt som bør økes med noen milliarder kroner, el­
ler en offentlig utgift som bør kuttes med noen milliarder
kroner. Da blir innleggene spakere, mindre presise og
mindre entusiastiske. Og det er den helheten vi skal få på
plass i budsjettopplegget vi legger fram til høsten.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Steinar Bastesen (TF): Det er et par ting jeg skal
konsentrere meg om i innlegget mitt.
For det første skal jeg si noen ord om det Dokument
nr. 8­forslaget mitt som ligger i innstillingen. Jeg har jo
klart begrunnet hvorfor jeg fremmet dette forslaget. Det
er ganske enkelt fordi den himmelropende og skandaløse
forskjellsbehandlingen som norske statsborgere har vært
utsatt for når de har vært utenfor dette landet i fem år,
ikke kunne fortsette. Men merkverdig var det å registrere
at når asylanter og innvandrere kom til landet, hadde de
fulle rettigheter fra første dag. Nordmenn må bo i landet i
tre år før de får rettigheter til uføretrygd og sosiale ord­
ninger på linje med innvandrere og asylsøkere. Det fant
jeg så urettferdig at jeg fremmet dette forslaget.
Jeg har merket meg at sosialministeren i et brev har
skrevet at forslaget mitt kan være misvisende. Ja, det har
jeg registrert. Men komiteen har merkverdig nok funnet
ut at det må være noe i dette når de på side 77 i innstillin­
gen skriver:
«Komiteen viser til at det er enkelte unntak fra kra­
vet om 3 års medlemskap.»
Ja, det er nettopp det som er poenget. Unntaket gjelder
kun asylanter og innvandrere, det gjelder ikke for norske
statsborgere. Da forstår ikke jeg hva slags misvisende in­
formasjon jeg har gitt. Poenget er jo nettopp at det er
unntak fra folketrygdloven for disse folkene. Men komi­
teen har forstått poenget. De har foreslått en stønadsord­
ning som tilsvarer minstepensjonen for alle som har for­
kortet botid. Og jeg håper nå at denne ordningen blir
gjort gjeldende. Det er trasig, slik som det var, at en
norsk statsborger som kom til landet her -- ikke bare en,
men mange -- og ble syk og erklært ufør kanskje uker før
treårsfristen, før botiden her på tre år, ikke kunne få noen
slags stønad. Det var så uverdig at noe måtte gjøres, og
det ser ut til at den innstillingen som er lagt på bordet,
skal fange opp det.
Det neste jeg skal snakke litt om, er reaktivering av
uførepensjonister. Jeg vil henlede oppmerksomheten på
Dokument nr. 8­forslaget mitt fra 1997­98 og Innst.
S. nr. 37 for 1998­99, som ble vedtatt vedlagt protokol­
len. Her sier komiteen -- og Sosialdepartementet erkjen­
ner -- at det er vanskelig å få folk i arbeid når de er uføre­
trygdet. Ja, det skulle bare mangle at det ikke var vanske­
lig! Hvis man arbeider for mer enn 1 G, tar staten det
overskytende beløpet. Det er klart at ingen vil gå i fella
og begynne å jobbe, miste trygden og kanskje ikke klare
å jobbe. Men hvis forslaget mitt hadde vært tatt til følge,
at de hadde betalt skatt som andre normale folk for det
overskytende beløpet, så kunne de i løpet av et par­tre år
være tilbake i fullt arbeid. Men de vil ikke ta sjansen på å
forlate det sikkerhetsnettet som de har fått i forbindelse
med uføretrygd. Det måtte vel gå an å få til en ordning så
disse menneskene kunne komme seg ut i arbeid og betale
skatt. Arbeidsdirektøren sier jo at vi må ha 30 000 inn­
vandrere. Enn om vi kunne ha brukt noen av disse uføre­
pensjonistene til å gjøre de jobbene som de 30 000 inn­
vandrerne skal gjøre.
Går det ikke an å se på forslaget mitt på nytt, og prøve
å inkorporere og lage en ordning slik at folk som har lyst
og krefter til å arbeide, kan få gå ut i arbeidslivet uten å
miste trygden? Jeg synes det er vanvittig. De som har ka­
pitalinntekter og som er over 70 år, kan tjene så mye som
de vil, uten å bli fratatt trygd! Det er noe sosialministeren
bør se nærmere på.
Erna Solberg (H): La meg først få lov til å kommen­
tere noe av det statsministeren sa i replikkvekslingen sin.
Det må basere seg på at han enten ikke har oversikten
over hvordan bevilgningene er benyttet på arbeidsmar­
kedsetaten, eller det må være en politisk tilsnikelse. Det
er nemlig slik at det som skjer i revidert nasjonalbudsjett
fra flertallet, er et kutt som tilsvarer halvparten av den
merbevilgningen som ble gitt i forliket mellom Arbeider­
partiet og sentrumspartiene, som var øremerket for å bru­
ke til krisen i verftsindustrien. Det dreier seg ikke om til­
tak overfor flyktninger, det dreier seg ikke om å sette
dem som virkelig har problemer, i fokus, det dreier seg
om en høykompetent ressursgruppe. Derfor er det stats­
ministeren sa i forhold til konsekvensen av det, feil, hvis
det ikke er slik at Arbeiderpartiets løfter overfor Vestlan­
det og disse tiltakene ikke er riktige.
Denne meldingen er i og for seg mest interessant ut
fra perspektivet om debatten rundt den, ikke så mye for
hva som står i den. Det interessante med debatten har
vært at den har vært høyprofilert som tiltak, mens tiltake­
ne i meldingen nesten ikke har fått omtale. Og debatten i
dag har vært omtrent som den pleier. Spørsmålet er om
denne meldingen egentlig skulle dreie seg om forskjelle­
ne i Norge, om den skal dreie seg om en ny generell vel­
ferdsmelding, eller om det er en melding som har i fokus
det som kalles Fattig­Norge.
SV har primært vært opptatt av å øke skatten, altså
gjøre noe med forskjellene fra toppen av, og Arbeider­
partiet har etter min mening både i innstillingen og i de­
batten her primært vært opptatt av å opprettholde de go­
der som er til for dem som er innenfor arbeidsmarkedet,
selv om retorikken deres dreier seg om dem som er uten­
for arbeidsmarkedet. De ser ikke at mangelen på fleksibi­
litet i arbeidsmarkedet faktisk også medfører økt arbeids­
ledighet, som gjør at terskelen for å komme inn for dem
som ikke har slike sterke arbeidsevner som de sterkeste,
faktisk blir høyere når man lager tekniske og lovmessige
hindere.
Sentrumspartiene har solgt godt, og de har levert en
melding, men har ikke sagt så mye om tiltakene, kanskje
fordi tiltakene stort sett er av utrednings­ og viderear­
beidskarakter. Egentlig er det en statusrapport i et fortlø­
pende arbeid.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3574
Det viktige er spørsmålet: Skal vi ha et sikkerhetsnett
i Norge for alle og være mest opptatt av det, eller skal vi
være sikker på at vi har et sikkerhetsnett som først og
fremst fokuserer på dem som faller utenfor? Og de to tin­
gene kan stå i motstrid mot hverandre, for et sikkerhets­
nett for alle kan bety at de som faller utenfor, ikke kom­
mer innenfor i det hele tatt.
Etter Høyres mening er utjevning mindre viktig enn
det å fokusere på dem som har det vanskeligst. Og dette
kan summeres opp slik: Vi trenger mer individfokusering
på alle deler av det apparatet som jobber overfor dem
som er vanskeligstilt og som har falt utenfor arbeidsmar­
kedet. Skal man gjøre mer for dem som faller ut, er det
viktig å se enkeltindividene. Det viktige er å ikke tenke
grupper og kategorier, men å se på enkeltindividenes
samlede problemer, fordi de fleste av dem har mer en ett
problem. Og hva som er årsak og hva som er virkning,
kan av og til være vanskelig å finne ut. Vi skal ta innover
oss at Velferds­Norge faktisk reproduserer ulikhet
og faktisk reproduserer fattigdom. Og det bør vi gjøre i
forhold til også en debatt som har mye preg av å være
politiske slagord, slik som den har vært foreløpig i dag.
Den gjør det fordi vi kanskje mangler denne individfoku­
seringen ute i behandlingsapparatet, ute i hjelpeappara­
tet.
Mangelen på koordinering er et hovedproblem. Man­
ge har flere enn ett problem, og det er et paradoks at de
svakeste i vårt samfunn veldig ofte møter det mest kom­
plekse hjelpeapparatet, og man må gå til én etat for hvert
enkelt problem, selv om man egentlig i utgangspunktet
har et stort mangfold av problemer som burde vært løst i
samarbeid. Derfor har Høyre ment at vi må ha en bedre
koordinering av trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosial­
kontor. Det er det flere partier som mener, men behovet
er til stede for å gjøre noe med de interne kulturene. Jeg
vil gå så langt som til å si at det kan være et behov for å
se om arbeidsmarkedsetaten etter hvert må splittes i ulike
etater hvis man ikke får gjort noe med det som i dag ser
ut til å være det hovedsakelige for arbeidsmarkedsetaten,
nemlig å være en etat som skal konkurrere på det kom­
mersielle markedet, og som har mistet mye av individfo­
kuseringen og det å hjelpe de svakeste. Dette blir enda
sterkere når Arbeiderpartiet nå foreslår å gjeninnføre
ungdomsgarantien. Det er ikke slik at ungdomsgarantien
er et tiltak som hjelper dem som er svakest i arbeidsmar­
kedet. Ungdom har generelt sett gode forhold. Det er en­
kelte ungdommer som har problemer, og de må løses ved
hjelp av tiltak for langtidsledige eller sosialklienter. Men
en generell ungdomsgaranti kommer til å medføre at res­
sursene flyttes vekk fra de svakeste og over til dem som
ikke er så svake. Og det kommer til å skape et større pro­
blem for dem som vi virkelig burde hjelpe, de som er
langtidsledige og langtids sosialklienter.
Hill­Marta Solberg (A): I dag behandler Stortinget
utjamningsmeldinga, som ble lagt fram av regjeringen
Bondevik i fjor sommer. Sosialkomiteens innstilling vi­
ser at det er stor enighet her i Stortinget om viktige forde­
lingspolitiske spørsmål.
De fleste i Norge har hatt en god økning i sine inntek­
ter de siste ti årene. Det store flertallet er deltakere i vel­
standsutviklingen, bl.a. gjennom økt sysselsetting og real­
lønnsvekst. Dette gjelder likevel ikke alle. En viktig ut­
fordring i arbeidet for en mer rettferdig fordeling blir
derfor å løfte dem med lavest inntekt. Budsjettsamarbei­
det i fjor høst og behandlingen av utjamningsmeldinga i
Stortinget viser at Arbeiderpartiet vil ha et godt grunnlag
framover for å kunne etablere flertall for en slik politikk.
Norge er på alle måter et rikt land. Vi har de beste for­
utsetninger for å gi våre innbyggere muligheter for et
godt liv. Over lang tid har vi bygd opp velferdsstaten på
grunnlag av rike naturressurser og en befolkning med
høy kompetanse. Vi lever i et fredelig hjørne av verden,
og det har gitt oss ro og trygghet til å satse på velferd --
med folketrygden som grunnpilar.
Stabil og god økonomi er en forutsetning for en godt
utbygd velferdsstat. Sterke konjunktursvingninger kan på
kort sikt bidra til å forskyve inntekter og levekår mellom
grupper. Det svekker også grunnlaget for en effektiv for­
delingspolitikk.
Et godt tjenestetilbud innen helsevesenet, god eldre­
omsorg, økte midler til bekjempelse av kriminalitet og
vår satsing på internasjonal solidaritet må derfor gjen­
nomføres innenfor rammene av en stabil økonomisk ut­
vikling i landet vårt. Sosialkomiteens fellesmerknader i
innstillingen viser at det også er bred politisk enighet om
et slikt utgangspunkt.
Skattepolitikken er av stor betydning for at vi skal
greie å skape rettferdig fordeling. Skattereformen fra
1992 har bidratt til å øke gjennomsnittsskatten for dem
med de høyeste inntektene ved at en større del av kapital­
inntektene nå kommer til beskatning. Det er likevel et
faktum at de som har hatt den kraftigste inntektsveksten,
er de som har store kapitalinntekter.
Mer rettferdig fordeling var Arbeiderpartiets viktigste
mål da vi forhandlet med sentrumspartiene sist høst om
statsbudsjettet for 2000. Resultatet for inneværende år
ble forbedringer gjennom et nytt lønnsfradrag for de la­
veste inntektene og et ekstra trinn i toppskatten for de
høyeste inntektene. Dette var et viktig steg for bedre ut­
jevning. Fram mot budsjettet for 2001 vil Regjeringen
vurdere endringer i skattereglene som kan bidra til å styr­
ke fordelingsprofilen i skattesystemet ytterligere.
Om lag tre fjerdedeler av inntektene i Norge tjenes
opp som lønn. Å bidra til at flest mulig er i arbeid, er der­
for noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape god for­
deling. Mye tyder på at flere av dem som i dag har sin
hovedinntekt fra trygd, kan delta mer i yrkeslivet med litt
tilrettelegging. For å oppnå et mer inkluderende arbeids­
liv må vi se nærmere på hvordan jobbformidlingen fun­
gerer, og hvilke utstøtingsmekanismer som gjør seg gjel­
dende på ulike arbeidsplasser.
Vi har over lang tid hatt en positiv utvikling i leve­
standarden i landet vårt. De fleste har fått det stadig be­
dre. Samtidig må vi ta innover oss at om lag 3­5 pst. av
befolkningen til enhver tid har relativt lav årsinntekt. For
enkelte er dette et forbigående problem ved at de er uten­
for arbeidsmarkedet i en periode. Men for om lag 1­2 pst.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3575
av befolkningen er det et faktum at de har lav inntekt
over lang tid. Disse kan vi omtale som de fattige i vårt
velferdssamfunn.
Det som rammer disse gruppene, er gjerne en kjede av
problemer: Det er lav utdanning, manglende eller ingen
tilknytning til arbeidslivet, dårlige boforhold, ofte kom­
binert med dårlig helse. Dette er selvfølgelig også sosial­
komiteen oppmerksom på i sitt arbeid, og det er da også
gledelig at det i sosialkomiteens innstilling fokuseres på
tiltak som skal forebygge dårlige levekår, samtidig som
det samles et flertall for en del konkrete tiltak for særskilt
utsatte grupper.
Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, sentrumspartiene
og Sosialistisk Venstreparti, går inn for at Regjeringen
skal legge fram en handlingsplan som følger opp utjam­
ningsmeldinga og Stortingets behandling av denne i lø­
pet av våren 2001. Vi har i dag hørt sosialministeren be­
skrive hvordan dette vil bli håndtert fra Regjeringens si­
de.
For Arbeiderpartiet har det vært viktig å sikre unge al­
vorlig syke en økonomisk trygghet, for faktum er at det i
Velferds­Norge i dag er slik at unge alvorlig syke som er
under utdanning, ikke har fått opparbeidet noen rettighe­
ter og dermed heller ikke rett til sykepenger. Flere av dis­
se har i tillegg en særlig økonomisk belastning med store
utgifter til medisiner og behandling, uten krav på noen
form for økonomisk bistand. Vedtaket som Stortinget
fatter i dag, skal bedre situasjonen for unge som på grunn
av alvorlig sykdom har havnet i en akutt livskrise. Tilta­
ket omfatter bl.a. også unge med psykiske lidelser som
har behov for bistand under alvorlig sykdom.
Boligpolitikken har fått en sentral plass i behandlin­
gen av utjamningsmeldinga, og for å møte boligutfor­
dringene må vi benytte et bredt sett av virkemidler. Det
er, som saksordføreren vektla ved åpningen av debatten,
«i ferd med å bli et velferdsproblem når en stor andel av
en generasjon har problemer med å skaffe seg en bolig til
en pris en kan betale». I løpet av de senere årene har det
bygd seg opp et udekket behov for gode og nøkterne bo­
liger, kanskje særlig i sentrale strøk. Ved budsjettforliket
for inneværende års statsbudsjett fikk Arbeiderpartiet
gjennomslag for økte tilskudd til utleieboliger og stu­
dentboliger. Behovene tilsier økt satsing på boligpolitik­
ken i tiden framover.
Mangel på egnede boliger forsterker de vanskelige le­
vekårene for utsatte grupper, ikke minst i storbyene. For
de unge og bostedsløse blir det viktigst med ny satsing på
rimelige og nøkterne utleieboliger. Dette har svært man­
ge vært innom i dagens debatt.
Blant de enslige i aldersgruppen under 45 år finner vi
mange av dem som har hatt svakest inntektsutvikling i
perioden 1986­1996. Samtidig vet vi at også en rekke
barn og unge vokser opp i familier med dårlige levekår.
Det gir grunn til bekymring. Det er i seg selv et problem
at vi vet så lite om fordeling av levekår blant barn og un­
ge. I dag fatter Stortinget vedtak om å få fram en stor­
tingsmelding om fordeling av levekår for barn og unge i
Norge. Dette viser at også etter behandlingen av utjam­
ningsmeldinga i dag er det mye arbeid å gjøre for å klar­
gjøre viktige levekårsforskjeller, og på den måten gjøre
oss bedre i stand til å rette på det.
Da sentrumsregjeringen la fram utjamningsmeldinga,
ble det klart uttrykt at sentrum bare kunne sikre en bedre
fordelingspolitikk i samarbeid med Arbeiderpartiet. Det­
te ble sterkt uttrykt fra flere av sentrumsregjeringens
statsråder. Innstillingen som behandles i dag, bekrefter
de tradisjonelle skillelinjene i fordelingspolitikken. Høyre­
partiene har på en rekke områder sin egen tilnærming,
mens sentrum og Arbeiderpartiet gjennomgående står
sammen. Klare eksempler er skattepolitikken og boligpo­
litikken. Også med hensyn til en rekke enkelttiltak rettet
mot svake grupper, er dette tydelig i dagens innstilling.
Det blir avgjørende framover at sentrum, ikke minst i
skattepolitikken, virkelig er villig til å drive fordelings­
politikk, for når de samme sentrumspartiene senere i den­
ne uken går sammen med høyrepartiene om å fjerne deler
av formuesskatten, er det dessverre et steg i motsatt ret­
ning, og det føyer seg inn i rekken av saker der sentrum
nå i opposisjon har penger og løsninger de ikke hadde da
de satt i regjering for ganske få uker siden.
Men jeg velger å legge til grunn at sentrum mener al­
vor med de formuleringer om skatt som virkemiddel i
fordelingspolitikken som de står sammen med Arbeider­
partiet om i dag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Dette er ein spesi­
ell dag. Utjamningsmeldinga med sine mange forslag
skal klargjerast til oppfølging. Meldinga viser utvitydig
at forskjellane mellom folk har auka i dette landet frå
1986 til 1997. Meldinga har medverka til at det no er ei
brei forståing for at det må setjast inn tiltak for å letta
kvardagssituasjonen for mange som har sakka akterut i
den velstandsutviklinga dei fleste av oss har fått del i.
Meldinga er eit grunnlag for motarbeiding av ein aukan­
de fattigdom i Noreg.
Det var Senterpartiet som tok initiativ til å analysera
dei auka forskjellane. Under trontaledebatten i 1996
fremja stortingsrepresentant Anne Enger Lahnstein eit
forslag om at den dåverande arbeidarpartiregjeringa
skulle leggja fram ein slik analyse. Det ville ikkje Ar­
beidarpartiet. Saman med Høgre og Framstegspartiet av­
viste dei forslaget. Ei stortingsmelding for å klargjera dei
auka forskjellane vart eit sentralt punkt i Voksenåser­
klæringa. Gjennom fagleg utgreiingsarbeid og ved drøf­
ting med faglege og frivillige organisasjonar og enkelt­
personar vart meldinga utvikla. Seks departement var in­
volverte. Det var stort for meg som sosialminister då eg
den 25. juni i fjor kunne leggja fram meldinga på vegner
av regjeringa. Det kjendest godt for heile regjeringa å re­
gistrera den gode mottakinga meldinga fekk.
Arbeidarpartiet har skifta meining etter 1996. Saks­
ordførar Gunhild Øyangen gjekk inn i ein konstruktiv dia­
log med sentrumspartia. Resultatet av stortingsbehand­
linga vil no vera støtte til meldinga sine fem strategiar for
utbetring av levekår og til ei lang rekkje konkrete tiltak.
Regjeringa får i oppdrag i løpet av våren 2001 å utar­
beida ein handlingsplan for oppfølging av utjamnings­
meldinga og Stortingets behandling av denne i dag.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3576
Eg vil streka under behovet for å setja i verk så mange
tiltak som råd så snart som mogleg. Og spesielt til stats­
ministeren: Sentrumsregjeringa har no gjort eit forarbeid.
Vi har allereie sett i gang tiltak som ligg i meldinga. No
har Arbeidarpartiet alle moglegheiter til å følgja opp.
Lat meg nemna nokre eksempel med dei fem ho­
vudstrategiane som utgangspunkt:
-- Ei mjukare arbeidslinje: Budsjettet for i år gir rom for
både lønstilskot utover dagens ordningar for å sikra
fleire med nedsett arbeidsevne arbeid i sine gode peri­
odar og forsøk med kommunal arbeidsformidling.
Begge desse tiltaka bør utvidast i neste års budsjett.
Betre bilstønadsordning for funksjonshemma, omstil­
lingsstønad for personar som har hatt langvarig om­
sorgsarbeid, og forsøk med lågare uføregrad enn
50 pst. bør prioriterast.
-- Ein meir sosial bustadpolitikk: Årets budsjett gav rom
for forsøk med ulike modellar for oppfølging av bu­
stadlause. Dette er tiltak som bør utvidast. Regjeringa
kan dessutan styrkja Husbanken si rolle som fyrste­
heimsbank. Eg nemner spesielt utvikling av eit tilskot
som kan stå i husværet ved eit eigarskifte.
-- Betre offentlege tenester: Ei rekkje tiltak er alt i gang
på dette området. Når det gjeld handlingsplanen for
funksjonshemma med sine 161 tiltak, ber eg Regjerin­
ga vera spesielt merksam på framlegg som gir funk­
sjonshemma høve til utdanning og arbeid. Handlings­
planen for ei styrking av sosialtenestene gir alt resultat.
Eg ser fram til at dei varsla statleg rettleiande normene
for sosialhjelp vil gi fleire tilsette tid og rom for betre
oppfølging av den enkelte.
Og då er eg over i
-- eit meir finmaska sosialt tryggingsnett. Forslag om
auke i barnetillegget for funksjonshemma foreldre, og
dei andre forslaga som ligg der, vil ha stor verdi for dei
det gjeld.
«Ikke skatteforslag under behandlingen av Utjam­
ningsmeldingen» -- denne avisoverskrifta frå førre veke
er ei sanning med visse modifikasjonar.
Ei meir rettferdig skattlegging er den femte strategien
i meldinga. Bakgrunnen finn vi i kapitla 7 og 8. Eg vil
minna om at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti står saman om eit framlegg om å be
Regjeringa leggja fram endringar i skatteopplegget som
reduserer forskjellane i skatt på arbeid og kapital. Eg vil
òg fokusera på vår merknad i innstillinga der vi spesielt
nemner at innretning av skatt på aksjeutbytte òg skal om­
fatta skatt på mottakars hand. Det er påfallande at Ar­
beidarpartiet ikkje kunne slutta seg til desse signala, men
i staden fann å nytta spalteplass på å bortforklara at skatt
er tema.
Situasjonen for rusmiddelmisbrukarar er vigd spesiell
merksemd både i meldinga og i innstillinga. Eg vil be
fleirtalet vurdera på nytt om dei ikkje av omsyn til rus­
middelmisbrukarane kan støtta forslaget frå Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om
ei stortingsmelding våren 2001.
Utjamningsmeldinga inneheld analysar som fortel om
ei urovekkjande utvikling. Det er aukande fattigdom i
Noreg. Spesielt er det viktig å vera merksam på tiltak
som kan gje betre moglegheiter for dei mange barna som
i dag fell utanfor.
Statsråd Sylvia Brustad: Vi vil skape en solidarisk
boligpolitikk. Boligdekninga og boligfordelinga i Norge
er generelt sett god. De fleste bor bra og med akseptable
bokostnader. Men det gjelder ikke alle, slik mange har
vært inne på i debatten i dag. Det må ikke være slik at
ungdom skal være avhengig av rike foreldre eller beste­
foreldre for å få seg et sted å bo. Vi kan heller ikke ak­
septere at over 6 000 mennesker blant oss er bostedsløse.
Mange unge, mange trygdede og andre med lav inntekt
har vanskeligheter med å få innpass i dagens boligmar­
ked. Det samme gjelder mange flyktninger og innvandre­
re. Særlig vet vi at problemene er store i Oslo og i våre
andre større byer og pressområder. Derfor er boligspørs­
målene en av de aller største utfordringene i fordelings­
politikken. Ved siden av arbeid og inntekt er bolig en av
hjørnesteinene i folks liv. Det kaller på solidaritet mel­
lom unge og eldre, mellom by og land og mellom fattig
og rik. Det må tas et krafttak. Vi trenger en solidarisk bo­
ligpolitikk.
Kommunene har to særskilte oppgaver i boligpolitik­
ken. De har ansvar for tomtepolitikken og for de vanske­
ligstilte i boligmarkedet. Sosialkomiteen understreker
begge deler, det er viktig, og jeg er enig med sosialkomi­
teen.
Bostøtten er et treffsikkert og godt virkemiddel for
mange av de vanskeligstilte i boligmarkedet. Jeg har
merket meg at komiteen støtter de tiltak og endringer
som foreslås i bostøtten. De øvrige grensene for boutgif­
ter i bostøtten er for lave i forhold til boutgiftsnivået i
storbyene. Jeg vil derfor arbeide for å tilpasse grensene
for boutgiftene bedre til boutgiftsnivået i våre storbyer.
Komiteen understreker det særlige ved at meldinga
setter i fokus bostedsløse og andre særlig vanskeligstilte
på boligmarkedet. Jeg er glad for sosialkomiteens innstil­
ling også på dette punktet. Dette er grupper som Regje­
ringa vil prioritere, og vi bør ta et tak for disse gruppene
nå. Jeg har allerede tatt et initiativ overfor berørte kom­
muner og departementer, slik at vi sammen kan sette oss
ned for å se på hvordan vi kan gjøre en bedre jobb for
denne gruppen. Husbanken må spille en aktiv rolle her
gjennom finansiering av boliger for denne gruppen.
Det er et stort behov for å stimulere til økt boligbyg­
ging i storbyene. Det gjelder ikke minst i Oslo, hvor
Husbanken må være mye mer til stede enn tilfellet er i
dag. Jeg vil derfor arbeide for at Husbanken skal få et
regelverk og økonomiske virkemidler som er tilpasset
dette. Å stimulere til gode, nøkterne og rimelige boliger
for unge og vanskeligstilte i Oslo og i andre større byer
som er pressområder, er en viktig oppgave også for Hus­
banken.
Når det gjelder de konkrete tiltakene komiteen ber Re­
gjeringa vurdere, er jeg enig i at det bør legges til rette
for en økt bygging av flere utleieboliger og studentboli­
ger. Vi har for få av dem i dag, og økt bygging av dette
vil være et viktig og nyttig supplement til de mange eier­

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3577
boliger vi allerede har. Det gjelder selvfølgelig også for
andre grupper vanskeligstilte i boligmarkedet.
Når det gjelder et nasjonalt program for utleieboliger,
som komiteen går inn for, viser jeg til at Stortinget i fjor
under behandling av St. meld. nr. 49 for 1997­98, Om bo­
ligetablering for unge og vanskeligstilte, sluttet seg til at
det settes i gang et arbeid for å få kommunene til å utarbei­
de handlingsplaner. En rekke kommuner er allerede i gang
med dette arbeidet. De vil selvfølgelig måtte inneholde til­
tak for å etablere flere boliger for unge og vanskeligstilte
der det er behov for det -- og det er det i mange kommuner.
Jeg vil også benytte anledningen til å informere om at
jeg allerede i neste uke skal ha et samråd om en solida­
risk boligpolitikk her i Oslo. Der har jeg invitert både
brukere, utbyggere, kommuner, departementer og repre­
sentanter for aktuelle organisasjoner. Formålet må være
at vi får ideer, utveksler ideer og får et konstruktivt sam­
spill i det videre arbeidet med å skaffe boliger til ungdom
og vanskeligstilte. Jeg vil i nær framtid komme tilbake
med konkrete tiltak for å få fart på boligbygginga, for å
følge opp det som også ligger i innstillinga fra sosialko­
miteen, som Stortinget vil gi sin tilslutning her i dag.
La meg helt på tampen også nevne viktigheten av det
som flere har vært inne på i forhold til arbeid. Jeg er glad
for at det fortsatt er et flertall som vil verne om arbeids­
markedstiltakene, som er viktige. Og det er en veldig
viktig oppgave for denne Regjeringa at vi greier å ha et
arbeidsmarked som er til også for dem som ikke er hun­
dre prosent friske hele tiden. Det har vi behov for. Det er
mange ressurser vi nå går glipp av ved å ha en slik poli­
tikk som gjelder i deler av vårt arbeidsliv pr. i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (Frp): Statsråden var særlig inne
på problematikken rundt det som gjaldt boligforhold, og
da først og fremst i storbyene. Statsministeren var også
inne på det samme, og sosialministeren har vært inne på
det. Det som får en til å lure litt, er selvfølgelig proble­
matikken rundt Oslo. Man har en betydelig sentralisering
her. Veldig mange ønsker å bosette seg i Oslo. Samtidig
låser Oslo kommunes politikere for bl.a. å utvide grense­
ne til Marka, altså innskrenker muligheten til å bygge fle­
re boliger. Det virker som om det man egentlig er mest
interessert i, er at folk ikke skal bygge sine egne boliger,
men at man fra politisk nivå skal styre hva slags boliger
som skal bygges.
Spørsmålet mitt til statsråden på det området er: Hva
vil statsråden gjøre overfor Oslo og de øvrige storbyene
slik at det blir regulert til boligformål i de enkelte kom­
munene?
Jeg har også et annet spørsmål. Det er mulig det ten­
derer mer inn på sosialministerens område, men jeg gjør
et forsøk likevel. Man skal innføre en stønad til nyan­
komne innvandrere til Norge. Spørsmålet mitt til statsrå­
den er: Hva ligger i begrepet «innføringsstønad»? Skal
det bli en spesiell stønad som skal gi ytterligere penger
utover det systemet man har i dag? Og vil man også følge
opp overfor kommunene, som føler at de får for lite i for­
bindelse med bosetting av innvandrere og flyktninger i
kommunene? Hvordan har man tenkt å dekke opp denne
biten slik at kommunene får fulgt opp på en skikkelig
måte også når det gjelder boliger?
Statsråd Sylvia Brustad: For å svare på det siste
først. Regjeringa vil tidlig i høst komme til Stortinget
med en stortingsmelding om integrering av innvandrere
og flyktninger, slik også Stortinget har bedt om. Der vil
vi ha en grundig gjennomgang av mange av de spørsmå­
lene som representanten Nesvik nå tok opp. Og noe av
det som jeg synes er aller viktigst å få på plass, er hvor­
dan vi skal greie å få våre nye landsmenn vekk fra mot­
tak -- det er nesten 14 000 som nå sitter der, også mange
barn, og mange av dem har sittet der altfor lenge -- og
hvordan vi skal greie å få dem bosatt i kommunene på en
skikkelig måte, la dem få mer verdige forhold enn det
som er tilfellet i dag, og også mer aktivitet både i form av
utdanning og arbeid. Her kommer Regjeringa tilbake
med konkrete forslag gjennom en stortingsmelding tidlig
i høst, og da får vi rikelig anledning til å diskutere det.
Når det så gjelder boligspørsmål i våre store byer, har
representanter for Regjeringa, inkludert meg selv, allere­
de hatt et møte med representanter for alle våre store by­
er, hvor boligpolitikken har vært et tema. Vi kommer til å
ha et nytt møte i løpet av høsten, og, som jeg også sa, vi
kommer i neste uke til å ha et samråd, der bl.a. Oslo
kommune er invitert, for å se på hva vi i fellesskap kan
gjøre for å skape det jeg kaller en solidarisk boligpoli­
tikk, noe som ikke er tilfellet i mange kommuner pr. i
dag. Det dreier seg om den måten både mange kommu­
ner og også staten driver tomtepolitikk på. Det er det
også grunn til å se nærmere på. Når det gjelder Oslo
kommune f.eks., tror jeg det er svært mye en kan gjøre
med boligbygginga i Oslo også uten å røre Marka­gren­
sa. Det er mange politikere her i byen som mener at det
går an å få til mange tusen boliger uten at en også gjør
noe med Marka­grensa, men det er nå mer et spørsmål
for lokalpolitikerne enn for oss. Men det er ingen tvil om
at mange av dem som er aller dårligst stilt på boligmar­
kedet, bor i denne byen, og her har også Oslo kommunes
flertall et betydelig ansvar for å gjøre noe mer enn det
som er situasjonen pr. i dag.
Ivar Østberg (KrF): Flertallet i sosialkomiteen viser
i innstillingen til utjamningsmeldinga til stortingsbe­
handlingen av St.meld. nr. 49 for 1997­98, Om boligeta­
blering for unge og vanskeligstilte, som også statsråden
viste til. Og der peker de på behovet for kommunale pla­
ner for boligtilbud til vanskeligstilte, og de sier at en
større del av Husbankens tilskuddsmidler skal «kanalise­
res» for å dekke de behovene kommunene viser til i slike
planer. Flertallet ber Regjeringen å vurdere nettopp øk­
ningen i Husbankens tilskuddsrammer og omdisponering
av offentlige tomter og eiendommer til boligformål.
Ved behandlingen av St.meld nr. 49, Om boligetable­
ring for unge og vanskeligstilte, var daværende leder i
kommunalkomiteen, representanten Sylvia Brustad, opp­
tatt av at tomter i statens eie, f.eks. i Pilestredet hvor det

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3578
gamle Rikshospitalet lå, skulle selges billig for å bygge
boliger til unge og vanskeligstilte. Mitt spørsmål blir: Er
statsråd Brustad enig med tidligere leder i kommunalko­
miteen, Brustad, om at det fortsatt er god politikk å selge
statlige tomter -- Pilestredet eller andre?
Jeg vil også minne om en gruppe som ikke har vært
sterkt framme i debatten i dag. Jeg hadde fornøyelsen av
å være til stede på et boligseminar, et boligmøte, som
Ensliges Landsforbund hadde. Der kom det fram at en
rekke mennesker -- som arbeider og har sin lønn -- ikke
har råd til å bo på mer enn ett rom. Hva har statsråden
tenkt å gjøre i forhold til disse?
Statsråd Sylvia Brustad: Det er ingen tvil om at det i
tillegg til dem som har problemer med i det hele tatt å
komme seg inn på boligmarkedet, også finnes en del
mennesker som har dårlige boforhold. Eksempler på det
ser vi ikke minst i denne byen, og vi har selvfølgelig en
ambisjon om å få gjort det bedre for disse enn det som er
tilfellet i dag. Og da er vi inne på mange ting: Byfornyel­
se m.m. er viktig i den sammenhengen og ikke minst pri­
sene på bolig, som gjør at en del folk må bo så kummer­
lig som noen gjør pr. i dag.
Så til spørsmålet om tidligere leder av kommunalko­
miteen kjenner igjen kommunalministeren. Jeg synes all­
tid det er en fordel når en møter seg sjøl i døra, at en
kjenner seg igjen, og jeg kan forsikre representanten Øst­
berg at det gjør jeg også i denne saken. Jeg har selvfølge­
lig tenkt å følge opp det jeg gjorde som representant her i
Stortinget. Derfor er Regjeringa i gang med et arbeid
med en gjennomgang av den eiendomsmasse og de tom­
ter som staten sitter på, for å se på om noe av det kan gjø­
res om nettopp til mer rimelige og nøkterne boliger til
unge vanskeligstilte, og til dem som i det hele tatt ikke
har noe sted å bo. Det skal vi gjøre så raskt som mulig,
og komme tilbake. Jeg mener mange har et ansvar for at
vi ikke har vært flinke nok på det området tidligere, og et
godt eksempel på det er Rikshospitalet, hvor vi kunne ha
gjort noe. Men vi skal selvfølgelig gå gjennom det vi har,
og se på om det er noe å gjøre der, jeg tror det er det. Jeg
tror at en ved ganske enkle grep kan greie å få til flere ri­
melige og nøkterne boliger, og representanten Østberg
bør ikke bli overrasket hvis Regjeringa kommer tilbake
med noe her, også i rimelig nær framtid.
Erna Solberg (H): Jeg merket meg at en sosial bolig­
politikk nå var byttet ut med en solidarisk boligpolitikk.
Hvorvidt det blir noe særlig forskjell i innhold, blir det jo
da å vente og se. Jeg er enig med statsråden i at det må
være viktig at man ikke er avhengig av rike foreldre og
besteforeldre for å kunne skaffe seg et sted å bo.
Da lurer jeg litt på: Når er Arbeiderpartiet villig til å
begynne å se på en større reform av Husbanken? For det
er jo slik at Husbanken er det viktigste virkemidlet når
det gjelder boliger generelt, ikke til dem som er definert
som en vanskeligstilt og sosial gruppe som skal få hjelp
av tilskuddsmidler som går via kommunene. Husbanken
er først og fremst en bank som skal finansiere bygging av
boliger til hvem som helst. Nybygging av boliger er for­
målet med Husbanken, ikke en sosial boligbygging.
Høyre har derfor ved gjentatte korsveier foreslått at vi
skal endre på det og gjøre Husbankens generelle bidrag i
boligpolitikken til en finansieringsordning for kjøp av
bolig rett etter førstehjemskjøpet -- altså første gang man
kjøper en egen bolig. Ved f.eks. å kunne gjøre dette gjen­
nom kontrakter mellom bankvesenet og Husbanken kan
man f.eks. få opptil 90 pst. dekning. Det betyr at de som
virkelig har problemer, som ikke har rike foreldre eller
besteforeldre, slipper toppfinansiering, som er den dyres­
te finansieringen i markedet, og som utgjør forskjellen
mellom en ung nyutdannet akademiker med rike foreldre
og en uten rike foreldre som kan garantere eller gi støtte.
Her skulle staten gått inn og gjort det, men det har Arbei­
derpartiet blankt avvist.
Er det ikke nå på tide å foreta en fullstendig omleg­
ging av Husbanken? Det er mitt ene spørsmål til statsrå­
den. Det andre spørsmålet er: Er det nå slik at Arbeider­
partiet har sluttet å være imot at man skal bygge nøkterne
boliger også under 55 m 2 , noe Høyre tidligere har fore­
slått og som statsrådens forgjenger, statsråd Opseth, av­
viste tidligere? Går man nå inn for at man også for ung­
dom kan bygge mindre boliger?
Statsråd Sylvia Brustad: Svaret på det siste er ja.
Regjeringa er for at vi skal kunne bygge mindre boliger
når vi snakker om midlertidige boliger, altså også under
55 m 2 for unge og vanskeligstilte som skal bo der mid­
lertidig og ikke permanent. Det skjer allerede til en viss
grad pr. i dag. Jeg har selv sett noen av de boligene. Det er
slett ikke umulig. Det er slik at i denne byen er det mulig å
bygge i høyden, og jeg tror det er noe å gå på der for å få
mer fart på det -- og det akter Regjeringa å gjøre noe med.
Så til spørsmålet omkring Husbanken. Jeg tror ikke
tida er inne for å legge om Husbanken fullstendig, slik
representanten Solberg tar til orde for, i hvert fall slik jeg
forstår henne. Men jeg har en åpen holdning til om det er
ting der som kan gjøres annerledes, og der mottar jeg
gjerne forslag og ideer til hva vi kan gjøre. Jeg hører også
hva representanten Solberg her sier, og jeg skal ikke av­
vise det bastant i utgangspunktet, men jeg tror det er vik­
tig, uansett hva vi gjør av forbedringer som det helt sik­
kert er behov for, at vi greier å beholde Husbanken på én
måte som en generell bank, men samtidig mer målrettet
enn tilfellet er i dag. Det tror jeg er en vei å gå i forhold
til tilskuddsordninger, særlig overfor de grupper som jeg
har snakket om i denne debatten pr. i dag for å målrette
enda mer.
Jeg tror det er viktig at vi får lagt om deler av Husban­
ken slik at vi i større grad kan benytte husbankmidler
f.eks. i Oslo. Jeg vet at i hvert fall et flertall i Stortinget i
flere omganger har vært opptatt av det. Husbanken er et
av de aller viktigste virkemidlene vi har i boligpolitik­
ken, og da må vi sørge for at det går an å benytte disse
midlene f.eks. i Oslo og i en del av våre andre større by­
er, noe som er ganske vanskelig pr. i dag.
Ola D. Gløtvold (Sp): Statsministeren fikk tidligere i
dag spørsmål om hvorfor Arbeiderpartiet og Regjeringen

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3579
kort tid etter at de tiltrådte, sendte beskjed til landets
kommuner om at det skulle legges begrensninger på eldre­
omsorgsutbyggingen ved å regulere den med kvote­
ordninger på fylkesnivå. Ikke minst etter initiativ fra
Senterpartiet sier nå stortingsflertallet nei til en slik kvote­
ordning. Men da statsministeren unnlot å svare på spørs­
målet om hvorfor kvotene skulle innføres, ber jeg kom­
munalministeren besvare hvorfor arbeiderpartiregjerin­
gen ønsker en slik kvotebegrensning av eldreomsorgs­
utbyggingen. Ser ikke kommunalministeren at en slik
kvotepolitikk skaper store problemer, ikke minst for
kommunene, som nå har utbyggingsplaner og ambisjoner
om en bedre eldrepolitikk?
Så litt til boligpolitikken. Statsråden sa at det stort sett
var en oppgave for kommunene å ta tak i boligpolitikken.
Jeg er til en viss grad enig i det, men det viser seg at bl.a.
Arbeiderpartiets stortingsgruppe har diskutert dette med
Marka og Marka­grensa, og jeg har lyst til å høre hva
statsråden mener om å utvide Marka­grensa eventuelt for
boligformål.
Parallelt med boligreising for boligløse, både familier
og enslige, og ikke minst kanskje ungdomsboligreising,
bør det gjøres et annet arbeid for å minske presset når det
gjelder boligsøkning, ved at det utbygges og etableres re­
levante studieplasser og arbeidsplasser i flere deler av
landet, slik at ikke sentraliseringspresset blir for sterkt på
Oslo og andre store byer. Og er kommunalministeren
enig i at boligpresset i sentrale strøk er en av sentralise­
ringens kostnader?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg mener det ville være
helt galt, og vi har ingen mulighet til å vedta hvor folk
skal bo. Selvfølgelig er det slik at noe av forklaringen på
de høye prisene er at det er press i deler av landet. Men
hvis vi skal diskutere distriktspolitikk og en spredt boset­
ting, er det også mange andre tiltak som må til for å få
gjort noe med det, og det kan vi komme tilbake til i andre
debatter.
Når det gjelder spørsmålet om eldreplan, kjenner jeg
til at kommunalkomiteen i innstillinga om kommuneøko­
nomien, som skal diskuteres i morgen, så langt har støttet
opp om det Regjeringa foreslår for neste år når det gjel­
der antall boenheter, men at det er understreket at sosial­
komiteen ikke skal behandle eldreplanen før til høsten,
og at en selvfølgelig også kommer til å mene noe om det
da.
Jeg vil ta litt avstand fra begrepet at Regjeringa har
innført en «kvoteordning» for boenheter i kommuner og
fylker. Det vi er opptatt av, er å forsøke å sikre en rettfer­
dig fordeling mellom kommunene, og forsøke å sikre en
rettferdig fordeling mellom omsorgsboliger og sjuke­
hjem. Og det er grunn til å stille spørsmål om vi har den
balansen vi bør ha, når det gjelder det pr. i dag.
Når det vises til tall som kommunene har sendt inn,
kontra det som Regjeringa har lagt opp til for å følge opp
eldreplanen for neste år, er det også grunn til å tro at det i
tallene fra kommunene ligger svært mange ting inne, og
det er ikke sikkert alt er direkte relatert til eldreplanen, i
hvert fall ikke til det det har vært før fra flertallet side, et
ønske om hva som bør prioriteres mest innenfor eldrepla­
nen. Men dette får Stortinget rikelig anledning til å dis­
kutere i sin fulle bredde når evalueringa av eldreplanen
skal diskuteres til høsten, og jeg regner også med at det
blir en liten runde om det i morgendagens debatt.
Karin Andersen (SV): En av de ting jeg er glad for,
er den sterke fokuseringen på boligpolitikk som har vært
i debatten, og hvis en leser innstillinga, er det nå en stor
og brei enighet når det gjelder å beskrive virkeligheten.
Arbeiderpartiet og SV er også enige om det faktum at be­
vilgningene til den sosiale boligpolitikken er redusert
med 70 pst. fra 1994 til 1999. Det er dramatisk, og her
må det altså gjøres noe annet.
Foreløpig har det vært slik at SVs og Arbeiderpartiets
veger har skiltes når det gjelder å ha en målsetting for
dette arbeidet, der SV sier at vi må opp på 10 pst. av bo­
ligmassen til sosiale boliger. Gjennomsnittet i EU er 18
pst., Sverige har 23 pst. og Nederland har 37 pst. Vi er
altså aldeles på jumboplass når det gjelder dette. Det an­
dre skillet er når det gjelder penger. I revidert nasjonal­
budsjett foreslo SV at vi skulle styrke posten Boligtil­
skudd til etablering, utbedring og utleieboliger med
150 mill. kr. Kan statsråden på bakgrunn av det vi er eni­
ge om, og sitt engasjement nå, gi en fornuftig forklaring
på at Arbeiderpartiet ikke mener at det hadde vært riktig
å få satt i gang denne utbyggingen nå? Vi vet at tomtene
er i ferd med å renne ut, de blir solgt til høystbydende, og
det blir bygd helt andre ting enn boliger til dem som tren­
ger det mest.
Så til det andre spørsmålet. Stoltenberg sa i sitt inn­
legg at en sterk offentlig sektor er viktig, at fellesskapet
skal styrkes, og at løsningen på dette finnes mellom
Arbeiderpartiet, sentrum og SV. Hva i all verden er da
grunnen til at Arbeiderpartiet velger et opplegg for de
viktigste velferdsgodene gjennom offentlig sektor i kom­
munesektoren sammen med Høyre, og ikke sikrer at det
blir noe mer penger til det som både statsministeren og
kommunalministeren nå sier er det aller viktigste? Hva er
grunnen til at man velger et samarbeid med dem som vil
satse mindre på dette enn det Arbeiderpartiet nå prøver å
gi et inntrykk av at de ønsker?
Statsråd Sylvia Brustad: Representanten Karin An­
dersen foregrep litt debatten i morgen når det gjelder
kommuneøkonomien. Det er ikke riktig at Arbeiderparti­
et er enig med Høyre på alle punkter i innstillinga om
kommuneøkonomien. Men jeg skammer meg ikke over å
være enig med Høyre i at det er viktig at vi greier å sikre
et mest mulig likeverdig tjenestetilbud rundt omkring i
alle landets kommuner, for det er det som er konsekven­
sen av det ene punktet som bl.a. Arbeiderpartiet og Høy­
re er enige om, nemlig en omlegging av inntektssyste­
met, som vi vet er den viktigste forklaringa på ulikheter i
tjenestetilbud mellom kommunene. Derfor er jeg glad for
at Høyre støtter oss på det punktet, slik at vi får til en helt
nødvendig omlegging av inntektssystemet, slik at vi i
større grad kan sikre et mer likeverdig tjenestetilbud
rundt om i landet.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
Trykt 29/6 2000
2000
3580
På andre områder i denne innstillinga står vi sammen
med andre partier, og denne regjeringa er glad for støtte
fra dem vi får støtte av. Så er det riktig at på en del andre
områder skiller Arbeiderpartiet og Høyre lag. Men jeg
skammer meg ikke over den innstillinga som ligger på
bordet, og som faktisk betyr at Regjeringa har fått igjen­
nom så å si alt det den foreslo.
Når det så gjelder spørsmålet om boligpolitikk, tror
jeg Arbeiderpartiet og SV langt på veg er enige både om
virkelighetsbeskrivelsen og om at det ikke har vært ført
en god nok boligpolitikk fram til i dag. Og det bør mange
partier bære et ansvar for. Vi har i likhet med flertallet i
Stortinget et sterkt ønske om -- og vil forsøke å sette det
ut i livet -- å få fart på boligbygginga, slik at vi får bygd
flere boliger for unge og vanskeligstilte. Og da er selvføl­
gelig også penger viktig. Det får vi rikelig anledning til å
komme tilbake til når vi skal behandle statsbudsjettet for
neste år.
På bakgrunn av et oppslag i radioen tidligere i denne
uken har jeg også lyst til å si at det ikke er slik som det
ble framstilt, at Husbanken er helt tom for penger, og det
er heller ikke slik at situasjonen i Husbanken pr. i dag vil
skape problemer for utbyggerne, selv om det kan ligge an
til en viss kø på tampen av året. Det får vi altså rikelig
anledning til å behandle senere. Da regner jeg også med
at representanten Andersen og andre skal få anledning til
å mene noe om andre, konkrete forslag fra denne regje­
ringa på boligsiden, som kommer i god tid før det.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Bendiks H. Arnesen (A): Slik jeg har forstått det,
skal utjamningsmeldingens fremste mål være å legge
grunnlaget for en rettferdig fordeling av inntekt og leve­
kår for alle. Vi kommer ikke unna at tilbud om menings­
fylt arbeid er det viktigste virkemiddel for å nå dette må­
let.
Det framgår av meldingen at yrkesaktive har bedre le­
vekår enn de som ikke er i arbeid. Dette er etter min me­
ning en viktig forklaring på at funksjonshemmede ofte
har dårligere levekår enn gjennomsnittet av befolknin­
gen.
Vi har en situasjon hvor altfor mange må leve i en
passiv trygdetilværelse, til tross for at de ønsker å være i
arbeid, at de ønsker å tjene penger og dermed betale
skatt. Dette er mennesker som ofte har kompetanse og ar­
beidsevne til å kunne ha en full jobb eller en deltidsjobb.
Problemet er etter min mening at samfunnet fortsatt er
for dårlig tilrettelagt til å kunne utnytte denne arbeids­
kraften og for å kunne gi de menneskene dette gjelder, et
meningsfylt liv. Det å få ta del i arbeidslivet betyr ikke
bare inntekt, men også selvrespekt og sosial kontakt med
andre mennesker.
I februar i år hadde jeg et spørsmål i spørretimen, hvor
jeg viste til eksempler på at funksjonshemmede må slutte
i jobb fordi kostnadene til arbeidsreiser er for store. Jeg
fortalte om en kvinne som måtte betale opptil 400 kr pr.
dag for å komme til sin 40 pst. stilling. Senere har jeg fått
henvendelser fra flere som er i tilnærmet samme situa­
sjon.
Etter min mening må slike forhold snarest rettes på,
slik at samfunnet kan få nyte godt av den arbeidskraft
som funksjonshemmede er i besittelse av, og jeg er glad
for å høre det sosialministeren sa i dag om det arbeidet
som er i gang i departementene for å se på denne situa­
sjonen. Jeg er ikke i tvil om at en bedre tilrettelegging på
utdanningsinstitusjoner, på arbeidsplasser og i samfunnet
for øvrig fort vil merkes ved at trygdeutgiftene vil gå
ned. Det må være god samfunnsøkonomi å tilrettelegge
slik at trygdemottakere helt eller delvis kan komme i ar­
beid og bli skattebetalere.
Jeg har også merket meg at mange funksjonshemme­
de som ønsker å skape sin egen bedrift, hevder at de stø­
ter på så mange problemer at de gir opp. Dette synes jeg
er bekymringsfullt når vi vet at tallet på trygdede stadig
øker, og hvilke økonomiske utfordringer dette skaper.
Are Næss (KrF): Meldingen og innstillingen inne­
holder en rekke forslag med sikte på å hjelpe de vanske­
ligst stilte gruppene i samfunnet. Desto mer oppsiktsvek­
kende er det at Fremskrittspartiet og Høyre benytter an­
ledningen til å mistenkeliggjøre en av disse gruppene,
nemlig pasienter med fibromyalgi. Komiteens medlem­
mer fra Fremskrittspartiet og Høyre sier at økningen av
antall uførepensjonister bl.a. kan skyldes
«en mer liberal holdning fra Trygderettens side når
det gjelder en utvidet, udokumentert medisinsk diag­
nose som eksempelvis å tilstå uføretrygd på den gene­
relle lite spesifikke diagnosen fibromyalgi. Det synes
for disse medlemmer som Trygderetten ikke i tilstrek­
kelig grad tar hensyn til Stortingets uttrykte ønske i
1991 om i større grad å binde tilståelse av uføretrygd
opp til en dokumentert medisinsk diagnose med lang­
tidsvirkning.»
Hva en «diagnose med langtidsvirkning» er, vet jeg
ikke. Det har jeg aldri hørt om før. Men det Fremskritts­
partiet og Høyre her sier, er at fibromyalgi er en «utvi­
det» -- hva nå det enn måtte være -- «udokumentert» og
generell, lite spesifikk diagnose.
Dette er en utidig, urimelig og uriktig mistenkeliggjø­
ring av syke mennesker, og i motsetning til diagnosen er
påstanden udokumentert, ja, den er rett og slett feil! Fi­
bromyalgi er en kronisk sykdom som kan være invalidi­
serende, og fibromyalgi er selvsagt en diagnose på linje
med andre diagnoser. Sykdommen har sine diagnostiske
kriterier, og det er ikke pasientenes feil at Fremskrittspar­
tiet og Høyre ikke synes å være klar over dette. Disse
partiene burde oppdatere sine kunnskaper fremfor å insi­
nuere at enkelte pasientgrupper er trygdemisbrukere.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Reidun Gravdahl (A): Å få til utjamning betyr at vi
må ha evne og vilje til å ta ansvar for hverandre. Alle
skal yte etter evne, og ressursene fordeles slik at de som

Forhandlinger i Stortinget nr. 239
14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
S 1999­2000
2000 3581
(Gravdahl)
har det dårligste utgangspunktet, løftes. Et samfunn ba­
sert på felles ansvar og solidarisk fordeling er også i alles
egeninteresse. Det kan ramme alle å falle utenfor.
Hvis vi er friske og har arbeid, da har vi det bra. Hvis
vi f.eks. rammes av sykdom over lang tid, slik at inntek­
ten reduseres, kan vi fort få problemer.
For dem som rammes av psykiske lidelser, kan pro­
blemene være sammensatte. Mange har ikke et fast sted å
bo, de har ikke arbeid, eller de mister det, fordi de ikke er
i stand til å møte opp til faste tider hver dag. Opptrap­
pingsplanen for psykiatrien som ble vedtatt i 1998, har
lagt opp til en forbedring for disse menneskene. Oppbyg­
ging av et bedre behandlingstilbud og muligheten til ar­
beid er noen av tiltakene for å bedre forholdene for denne
gruppen.
Mange av dem har også behov for bolig om de skal
kunne fungere bedre. Det er en forutsetning for å få ar­
beid at en også har et godt sted å bo.
Forslaget fra Regjeringen om at pensjonen for psykia­
triske pasienter ikke skal reduseres med mindre institu­
sjonsoppholdet varer utover ett år, er et godt forslag til
forbedring for denne gruppen. Det er også fint at fribelø­
pet økes, slik at det blir som for pensjonister som bor i
institusjon.
Jeg er glad for at det er flertall for å bedre bosituasjo­
nen for vanskeligstilte. Når Regjeringen skal vurdere alle
de forslagene om botiltak som ligger i innstillingen, må
også mennesker med psykiske lidelser ses på som en
gruppe med liten boevne. Mange med psykiske lidelser
er også rusmisbrukere. Dette vanskeliggjør hele situasjo­
nen fordi de da har behov for flere typer behandling. Det­
te må vi være oss bevisst under arbeidet med opptrap­
pingsplanen for psykiatrien.
Utjamningsmeldingen og innstillingen ivaretar de ut­
fordringene vi står overfor med forslag som tar sikte på å
utjamne forskjeller. Jeg ser fram til å få en handlingsplan
for sosial og økonomisk trygghet til å følge opp alle de
tiltakene som ligger i meldingen, og de forslagene som et
flertall går inn for.
Nils A. Røhne (A): Arbeidet med utjamningsmeldin­
gen har vist at det er bred politisk enighet om å verne den
norske velferdsstaten. Det er også bred politisk enighet
om at noen av de utviklingstrekk vi har sett i de siste år
knyttet til fordeling av inntekt og levekår, er urovekken­
de.
I et oppslag i VG, samtidig med at komiteen behand­
let utjamningsmeldingen, ble det vist til en rapport fra
Statens institutt for folkehelse. Rapporten forteller om
70 000 barn som har kummerlige boforhold og gjennom­
snittlig dårligere helse enn andre, og som lever i familier
med en inntekt mindre enn 50 pst. av gjennomsnittet i
Norge. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en sosial bo­
ligpolitikk er viktig for å gi mange av disse barna og an­
dre grupper som har falt utenfor, levekår som er den nor­
ske velferdsstaten verdig.
I tillegg til nødvendig innsats innen disse to felter er
det viktig at en handlingsplan for oppfølging av utjam­
ningsmeldingen, som et flertall i komiteen har bedt Re­
gjeringen legge fram, ser på hvordan det sosiale sikker­
hetsnett kan gjøres så finmasket at det fanger opp det
mindretallet som faller utenfor den generelle velstandsut­
vikling.
Like før innholdet i den ovennevnte rapport ble kjent,
slo Redd Barna fast at Norge er verdens beste land å bo i
for barn. Og det er denne litt schizofrene situasjonen den
norske velferdsstaten befinner seg i. På den ene siden
forteller det om en økonomisk utvikling og derav følgen­
de velstandsutvikling som gjelder de aller fleste, og på
den andre siden om et mindretall som faller utenfor den
generelle velstandsutvikling.
Ut av utjamningsmeldingens analyser og vurderinger
og komiteinnstillingen er det to grunnleggende spørsmål
som etter min oppfatning reiser seg i den politiske debat­
ten framover. Det første spørsmålet er: Hvordan skal vi
ta vare på, videreutvikle og videreføre den norske vel­
ferdsstat og den norske velferdsmodell i en verden i så
rask endring som vår? Og det andre spørsmålet er: Hvor­
dan skal vi klare å bekjempe en utvikling med utstøting
og marginalisering av grupper som av en eller annen
grunn ikke får anledning til eller ikke er i stand til å hen­
ge med i en samfunnsutvikling som er så rask som vår og
preget av globalisering og teknologisk utvikling?
Utjamningsmeldingen og Stortingets behandling av
denne vil bli et viktig grunnlag når den norske velferds­
staten skal videreføres inn i et nytt århundre. Arbeider­
partiet var både arkitekt og byggeleder da Norge gikk fra
et samfunn preget av store materielle forskjeller og dype
sosiale skiller til et av verdens beste velferdssamfunn i
det forrige århundret. Med den enorme utvikling og for­
andring vi opplever ved inngangen til et nytt århundre, er
det grunnlag for å se både på velferdsstatens arkitektur
og praktiske løsninger. Og med Arbeiderpartiet som både
arkitekt og byggeleder for en norsk velferdsstat også i det
nye århundret vil vi være garantert at de to viktigste for­
utsetninger for en aktiv velferdsstat blir ivaretatt inn i
den nye tiden, nemlig en sterk offentlig sektor og en rett­
ferdig fordeling. Arbeiderpartiets innstillinger og hold­
ninger i utjamningsmeldingen vitner om det.
Inger Lise Husøy (A): Det er en kjent sak at de stør­
ste levekårsforskjellene i Norge finner vi i Oslo. Det er
også en kjent sak at statlige myndigheter gjennom mange
år ikke har tatt dette ordentlig innover seg. Derfor er situ­
asjonen slik den er i landets hovedstad, som i tillegg sty­
res av et byråd som heller ikke iverksetter nødvendige
tiltak.
Tilstrømmingen til sentrale strøk gir et stort behov for
boliger, og Oslo har nok av arealer å ta av. Det er finansi­
eringen som mangler, særlig for utleieboliger og for unge
mennesker i etableringsfasen. Vi står overfor kjempe­
utfordringer for de verst stilte og de mange boligløse i
Oslo.
Vi kan ikke overlate dette til markedet. Det er jo nett­
opp fordi at markedet ikke har fungert, at vi har så store
problemer som vi faktisk har i dag, med dramatisk lav
boligbygging og eksplosjon i boutgifter. Vi trenger å
239

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3582
gjeninnføre den sosiale boligbyggingen, og vi trenger
skattemessige og økonomiske ordninger som begunstiger
kollektive løsninger. Manglende vilje til aktiv offentlig
innsats gjennom mange år har resultert i økte forskjeller
og at en stadig større del av befolkningen faller utenfor
det ordinære boligmarkedet.
Det storbyene først og fremst trenger, er flere utleie­
og lavinnskuddsboliger, og derfor må Husbankens regler
endres. Tidligere debatter har vist at vi har en noenlunde
felles beskrivelse av forholdene. Det har vært mye prat
og lite handling. Det er tiltakene som mangler, og det
haster med å komme i gang. Det er derfor svært oppløf­
tende det statsministeren sa i dagens debatt om at vi har
for få rimelige utleieboliger, og tok til orde for å bruke
mer av lån og tilskudd i Husbanken til å stimulere bolig­
bygging i de store byene. Det er nødvendig å endre Hus­
bankens regler, og det er nødvendig å øke rammene kraf­
tig, ikke bare overføringer innenfor rammen. Og det has­
ter altså med å komme i gang.
Jeg syntes også det var svært positivt at kommunalmi­
nisteren lovte å tilpasse Husbankens regelverk og de
økonomiske virkemidlene for de store byene. Særlig er
det viktig med romsligere kostnadsramme. Jeg har store
forventninger til det møtet som ble annonsert om solida­
risk boligpolitikk i Oslo, som ministeren omtalte, og jeg
håper at vi nå får både lokale og sentrale myndigheter
med på å ta et krafttak for boligsituasjonen i de store by­
ene.
Eirin Faldet (A): Jeg vil si meg enig med statsminis­
ter Stoltenberg da han i et replikkordskifte med stortings­
representant Bondevik bl.a. sa at utjamningspolitikk
handler om alle politikkens områder. Vi får ikke en mer
rettferdig fordeling ved å drøfte det i Stortinget. Utjam­
ning handler mye om penger og politisk vilje til å gjøre
noe med de urettferdighetene som fortsatt finnes i sam­
funnet vårt.
Da kampen for velferdsgodene pågikk, stod arbeider­
bevegelsen og fagbevegelsen ganske alene. Den gang var
det ikke mye støtte å få fra samfunnstopper og kirkens
menn, men vi greide det.
En gammel trysling sa en gang til meg at han hadde
vært igjennom to verdenskriger og opplevd freden. Det
var stort. Men han nevnte i samme åndedrag at for ham
og mange eldre var den tryggheten i hverdagen som kom
med innføringen av folketrygden, det viktigste velferds­
tilbudet noensinne. Vi er stolte av vårt trygdesystem som
gir alle en garanti og sikkerhet under sykdom, uførhet og
alderdom.
Av andre store reformer vil jeg også se tilbake med
stolthet på at vi fikk en arbeidsmiljølov som sikret ar­
beidstakere mot det som mange opplevde som utnytting.
Arbeiderbevegelsen har stått på for en skolereform som
har gitt alle rett til utdanning. Vi kalte det enhetsskole og
er glad for at det nå ikke lenger er foreldrenes lommebok
som avgjør hvorvidt våre barn og ungdommer kan få en
solid utdanning.
Vårt samfunn er nå i stor forandring. De gamle yrkene
er på vei ut, og nye etableres. Jan Petersen sa i denne de­
batten at den største forskjellen går mellom de som har
arbeid, og de som ikke har det. Det er jeg enig i. Arbeid
til alle er det viktigste tiltaket for en mer rettferdig forde­
ling. Alle de som faller utenfor det moderne yrkeslivet,
må få en sjanse. De aller fleste vil arbeide, de aller fleste
har en restarbeidsevne de gjerne vil benytte, bare de får
sjansen. Derfor trenger vi arbeidsmarkedstiltak som kan
gi flere mulighet til å tilpasse seg det nye arbeidslivet.
Hvis alle de politiske partiene i denne sal var opptatt av
utjamning i praksis, ikke bare med fagre ord i en meld­
ing, ville det vært bred enighet om å styrke arbeidsmar­
kedstiltakene.
Det er gjennom like muligheter til et meningsfylt liv
vi best reduserer forskjellene. Arbeid er den beste medi­
sin for å motvirke utstøting og isolasjon. Arbeid til alle er
en rettferdig fordeling.
Signe Øye (A): Denne debatten har klart vist at det er
store forskjeller mellom høyre­ og venstresiden i norsk
politikk når det gjelder vilje til å jamne ut forskjeller i
samfunnet og å gjøre noe for de fattigste.
Arbeiderpartiet tror ikke, slik høyresiden gjør, at der­
som man senker skatter og avgifter for de rikeste, blir det
mer til de fattigste. Arbeiderpartiet tror snarere det mot­
satte, at skatte­ og avgiftslettelser vil være med på å øke
forskjellene -- dersom ikke lettelsene innrettes slik at de
kommer dem med lavest lønn og lavest formue til gode,
men det vil ikke høyresiden.
Vi har i dag gang på gang hørt at skillelinjene går mel­
lom de som er i arbeid, og de som er utenfor arbeidsmar­
kedet. Det bør det være mulig å gjøre noe med, spesielt i
en tid da det på mange områder er mangel på arbeidskraft
og vi må hente inn arbeidere fra utlandet. Da blir det helt
feil å gjøre som sentrumspartiene gjør i revidert nasjonal­
budsjett, å kutte 150 mill. kr i bevilgninger til arbeids­
markedstiltak. Det betyr at 3 000 færre langtidsledige får
et tilbud om skolering eller arbeidstrening slik at de kan
komme i arbeid.
Jeg kjenner en eldre, tålmodig dame i Halden som blir
svært glad i dag. Hun har i store deler av sitt voksne liv
bodd i utlandet sammen med ektemannen sin, som nå er
død. Derfor har hun en alderspensjon på kun 2 500 kr i
måneden, og må i tillegg få sosialhjelp for å klare seg.
Det betyr mange turer til sosialkontoret i løpet av året,
fordi sosialhjelp ikke er noe man får kontinuerlig. Det er
nå gått noen år siden hun tok opp problemet med meg,
som igjen tok opp saken videre med den daværende sosial­
minister. Derfor er jeg svært glad for at denne saken nå
blir i orden. Og det er med undring jeg leser i innstillin­
gen at Fremskrittspartiet og Høyre går imot at pensjonis­
ter med kort botid i Norge skal få supplerende støtte slik
at de i prinsippet slipper å gå på sosialkontoret på livstid.
Dette gjelder sannsynligvis ikke mange, men det betyr så
mye for dem det gjelder.
Til slutt: Når det fra denne talerstolen kommer uttalel­
ser som at det er grupper som ser på sosialkontoret som
sitt lønningskontor, slik representanten Nesvik fra Frem­
skrittspartiet sa, er det en holdning som Arbeiderpartiet
tar sterk avstand fra.

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3583
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg mener å huske at en tidli­
gere helseminister i en av sine helsepolitiske redegjørel­
ser her i salen framholdt at fattigdom er all sykdoms mor,
og det tror jeg han har ganske rett i. Fattigdom og ulikhet
er utgangspunktet for utjamningsmeldingen.
Jeg har lyst til å ta med én ting i det offentlige tilbudet
som det har vært lite fokusert på i dag, nemlig det med et
godt helsetilbud, med særlig vekt på helsefremmende og
forebyggende tiltak. Det er en viktig utjamningsfaktor.
Dette kommer ikke av seg selv, men krever initiativ fra
det offentlige. Når det gjelder primærhelsetjenesten, vil
jeg spesielt fokusere på den fordi den, særlig helsestasjo­
nene og helsesøstrene, har nærkontakt med innbyggerne
og kan følge barna fra fødselen og gjennom oppveksten.
Jeg tror det kunne være fornuftig at vi så på et lignende
opplegg for oppfølging av de eldste i befolkningen vår.
Så en kommentar til kommunalministeren, som sier at
hun vil reservere seg mot uttrykket «kvoteordning». Jeg
står her med et brev fra fylkesmannen og fylkeslegen i
Hedmark, der det sies at Helse­ og sosialdepartementet i
samarbeid med Kommunal­ og regionaldepartementet
har «utarbeidet fylkesvise investeringsrammer», og at
Hedmark fra 1. mai 2000 er tildelt 450 enheter. Det betyr
etter min mening at det her dreier seg om kvoter.
Så en merknad til representanten som sa at Arbeider­
partiet har vært arkitekt og byggeleder for velferdspoli­
tikken i Norge. Slik prat skal en lytte til, for det kommer
fra hjertet. Men jeg må minne om at det har vært andre
sosiale reformer som har framkommet i dette landet, som
faktisk har vært innført under andre regimer enn Arbei­
derpartiet. Regjeringen Borten innførte folketrygden for
vel 30 år siden, og det er en av de største sosiale reforme­
ne som vi har hatt i landet -- men det er altså ikke mer enn
ca. 30 år siden.
Det som utjamningsmeldingen nå kan være, hvis vi
vil, er starten på en politikk og en reform som gjør for­
skjellene mindre for dem som føler forskjellene som så
håpløse at de er et hinder for å eksistere på akseptabel
måte. Jeg syns at det i denne debatten har vært en del
nedlatende kommentarer opp gjennom årene, slik som
representanten Halvorsen bl.a. var inne på. Vi har fått hø­
re, når vi har tatt opp at det var forskjeller i Norge, at vi
har drevet krisemaksimering og svartmaling. Men jeg
tror at utjamningsmeldingen i dag viser at det er behov
for å sette søkelyset på en del ting og igangsette tiltak,
som bl.a. utjamningsmeldingen beskriver, og at det er be­
hov for å følge opp dette videre i den handlingsplan som
flertallet i dag ber om. Den skal komme i kjølvannet av
den utjamningsmeldingen vi i dag behandler, og kan
være innledningen til en sosial reformpolitikk.
John I. Alvheim (Frp): Til representanten Gløtvold
vil jeg gjerne få sagt at denne meldingen understreker et­
tertrykkelig at Norge ikke er blitt noe tredjedelssamfunn,
som både Senterpartiets representanter og SVs represen­
tanter har mast om i årevis. Og vi skal være glad for at si­
tuasjonen ikke er slik.
Det har vært få kommentarer til min påstand i mitt
innlegg tidligere om at det meste av de offentlige vel­
ferdsoverføringene går til friske og yrkesaktive mennes­
ker i dette land. Vi er faktisk i den situasjonen i denne
sammenheng at nær sagt hele den norske befolkning er
rubrisert i svake grupperinger som trenger samfunnets
støtte. Og det er klart at jo flere som kommer inn i disse
grupperingene, jo mindre blir det igjen til dem som vir­
kelig er svake, og som trenger støtte. Det må være nokså
innlysende. I likhet med representanten fra Høyre, Erna
Solberg var det vel, mener jeg at våre velferdsordninger
er for lite individrettet, de er mer gruppepraktisert.
Så skal jeg ta opp en ting som ingen har nevnt så
langt, og jeg tror heller ikke det står noe om det i meldin­
gen. Det er hvordan de svakstilte, de hjelpetrengende,
blir møtt i vårt hjelpeapparat. Av oss som er i sosialko­
miteen, vil jeg tro at det ikke bare er jeg som får jevnlige
innmeldinger om grov uforstand, ja faktisk mangel på
folkeskikk som hjelptrengende møter i hjelpeapparatet
ute -- det være seg sosialkontor, trygdekontor og arbeids­
markedskontor.
Jeg synes det er viktig at både sosialministeren og de
øvrige ministrene med ansvar for disse områdene ser på
dette, sørger for at de som er svake, hjelpeløse, med luen
i hånden, blir møtt på en menneskelig, god måte og ikke
blir mistenkeliggjort i den grad som mange blir i vårt of­
fentlige hjelpeapparat. Dette er et problem som det må
gjøres noe med. Jeg har ikke oppskrift på hvordan man
skal gjøre noe med det, men vanligvis er det slik at har
man normal, skikkelig folkeskikk, er man også i stand til
å møte mennesker på en ordentlig måte, og ikke misten­
keliggjøre, som svært mange gjør, og særlig dem som
ligger nederst på rangstigen, eksempelvis våre rusmid­
delmisbrukere.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mine fyrste 5 minutt
gjekk veldig fort, så difor nokre få supplement.
For det fyrste: Eg deler Alvheim si understreking av at
den enkelte må bli møtt med respekt og vørdnad, og eg
synest det er opplyftande at den understrekinga kjem
nettopp frå Framstegspartiet. Det hender jo at represen­
tantar frå akkurat det partiet er med på å gruppera folk et­
ter litt andre valørar enn respekt og vørdnad. Så det sy­
nest eg er bra.
Eg merka meg at Framstegspartiet tok avstand frå eit
forslag som ligg føre om å utgreia ei spesiell stønadsord­
ning for personar med kort butid i Noreg. Det er eit for­
slag som eg håpar Regjeringa vil følgja opp. Eg veit at
det vil ha mykje å seia for mange eldre i dette landet;
både eldre som har vore ute av Noreg og har flytta tilba­
ke, som ikkje har med seg trygderettar, og innvandrarar
som har for kort butid i Noreg til å ha tent opp rett til fol­
ketrygd.
Så finn eg det nødvendig å peika på det grunnlaget
som ligg i departementet for ei heilskapleg tilnærming
når det gjeld eit betre behandlingstilbod og eit styrkt et­
tervern for rusmiddelmisbrukarar. Eg gjer det, for eg sy­
nest det er ein sjølvmotsetnad mellom det som komiteen
på den eine sida understrekar når det gjeld eit meir heil­
skapleg behandlingsopplegg, og det store arbeidet som
forskar Sverre Nesvåg gjorde i sitt utval, der det er ei inn­

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3584
stilling som medførte ei rekkje verdifulle høyringsutseg­
ner. Det er det vi meiner dannar eit godt grunnlag for ei
stortingsmelding som gjeld ei meir heilskapleg oppfølg­
ing av rusmiddelmisbrukarar.
Vi i Senterpartiet ser fram til den oppfølgingsplanen
som sosialministeren skal laga, og hennar varsla perio­
diske rapportering, og vi ser fram til kommunalministe­
ren si oppfølging av ein meir sosial og solidarisk bustad­
politikk.
Utjamning er no lyfta høgt på dagsordenen. Senter­
partiet vil medverka til at analysane i denne meldinga òg
blir bakgrunnen for andre saker i Stortinget. Vi støttar
Arbeidarpartiet sitt initiativ til ei stortingsmelding om le­
vekår for barn og unge, men kjenner samstundes behov
for ein gong til å understreka at det er viktig med rask re­
alisering av dei tiltaka i meldinga som er spesielt retta
mot barn og unge.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har bedt om ordet for å
kommentere lite grann replikkordskiftet med statsminis­
teren for en stund tilbake.
Jeg tillot meg å spørre statsministeren, når han snak­
ker om å bedre situasjonen for de svakest stilte, som jo er
å løfte de svakest stilte oppover og derved bedre utjev­
ningen, om hvorfor Regjeringen akkurat på det området
foretar kutt. Jeg spurte om hvorfor man ikke kan garante­
re at det ikke skal være mangel på penger til sykehusene i
Norge når det gjelder å utnytte de arbeidskraftressurser
som vi dog rår over. Jeg spurte om hvorfor Regjeringen
hadde gått inn for å gi instruks til fylkesmennene om å
lage et kvotesystem for gjennomføring av eldreomsorgs­
planen, hvor 12 000 plasser som kommunene ønsker å
bygge ut, skal fjernes. Jeg opplevde det som relativt pin­
lig at en statsminister som istedenfor å svare på spørsmål,
igjen gikk til motangrep på Fremskrittspartiet og igjen
kom med eventyrfortellinger om vårt partiprogram, noe
jeg har korrigert mange ganger. Jeg er bedre skikket til å
vite hva vårt partiprogram går ut på enn det statsministe­
ren er. På tross av at vi nå tre ganger har lagt frem alter­
native statsbudsjetter, forsøker han seg med eventyrfor­
tellinger om hva vår politikk er. Jeg synes det var useri­
øst. Jeg synes ikke at det sømmer seg en statsminister
som vil bli tatt for å være ansvarlig, å behandle konkrete
spørsmål som opptar store deler av det norske folk, på en
slik måte.
Jeg ville sette pris på om sosialministeren kunne svare
på hvorfor man har gått inn for å kutte 12 000 plasser i
eldreomsorgen, og hvorfor man nå, i revidert budsjett,
har gått inn for å øke egenandelene for spesialisthelsetje­
neste og syketransport, hvis det er slik at man vil hjelpe
de svakest stilte.
Jeg vil også henlede oppmerksomheten på en artikkel
i Dagsavisen i dag, side 2, hvor lederen i Bestum Arbei­
derparti når det gjelder vårt forslag om tildeling av
UMTS­lisenser, bl.a. skriver:
«Når et samfunn deler ut en slik lisens uten å ta be­
talt for det, deler vi ut en ressurs det er knapphet på, til
kapitalsterke aktører som har god betalingsvillighet.
Det er god sosialistisk politikk å sørge for at de kapi­
talsterke aktørene betaler for goder de får av fellesska­
pet. Det er derfor ikke overraskende at sosialistiske og
sosialdemokratiske regjeringer i Europa nå lar de kapi­
talsterke telekom­aktørene betale skikkelig for seg når
de får nye lisenser.»
Han kritiserer den norske regjering for ikke å gjøre til­
svarende. Fremskrittspartiet foreslår altså dette. Vi vil
hente inn midler gjennom auksjon her i stedet for å kutte
i godene til pleietrengende eldre og syke mennesker, slik
Regjeringen gjør. Og hva er da reaksjonen fra vår stats­
minister? Han kaller det som andre lands regjeringer
gjør, for monopolpenger. Jeg synes statsministeren snart
burde skjerpe seg når det gjelder hva han får seg til å si.
Gunhild Øyangen (A): Jeg synes det i all hovedsak
har vært en veldig god og interessant debatt. Jeg har bare
lyst til å kommentere noen få ting.
I en times samtale med pressen framhevet jeg at en av
de aller største utfordringene, slik jeg så det etter å ha ar­
beidet med meldingen, er boligproblemene i Oslo. De
rammer særlig også våre nye landsmenn, som har en ten­
dens til å ville slå seg ned her, de rammer distriktenes
sønner og døtre, og de rammer alle dem i en ny genera­
sjon som ikke har rike eller velstående foreldre.
I en bisetning kom jeg til å si at økt boligbygging fak­
tisk også må være viktigere enn Marka­grensen. Jeg sa
det ikke uten grunn. Jeg sa det fordi jeg ville ha økt foku­
sering på en av de største utfordringene vi står overfor
når det gjelder fordelingspolitikk. Men det har resultert i
at jeg har fått veldig mange henvendelser -- positive hen­
vendelser -- for å ha satt boligbygging på dagsordenen.
Jeg er nå veldig glad for det engasjementet vi ser, at det
legges til rette for bygging av flere boliger. Jeg er veldig
fornøyd med kommunalministerens klare innlegg i dag,
og vet at hun er opptatt av at vi må få en mer solidarisk
boligpolitikk.
Så vil jeg kommentere forslag nr. 17, fra SV, som sik­
rer funksjonshemmede dekning av transportutgifter. Det­
te er tiltak som sosialministeren og Regjeringen er opp­
tatt av og arbeider med. Derfor vil jeg også signalisere at
Arbeiderpartiet vil stemme for forslaget.
Til slutt: Det samarbeidet vi har hatt med sentrum og
SV i denne innstillingen, har vært veldig konstruktivt.
Det er enighet om analysene og om virkelighetsbeskri­
velsen. Men det er også lett å være for noe som er godt
for andre. Jeg har til slutt bare et fromt ønske, og det er at
vi også klarer å samle oss om en ansvarlig inndekning for
de mange nye, gode tiltak som vi ønsker å få fram gjen­
nom behandlingen av denne meldingen.
Harald T. Nesvik (Frp): Det var en interessant invi­
tasjon fra representanten Øyangen til sentrumskamerate­
ne, og det skal bli spennende å se hvordan inndekningen
vil skje i fremtiden. Jeg håper bare ikke det blir på den
tradisjonelle måten, via økte egenandeler.
Jeg blir nødt til å komme med en kommentar i forbin­
delse med den debatten som har vært rundt det omtalte
brevet fra sosialministeren til landets fylkesmenn og
fylkesleger. Brevet ble sendt til disse personene den

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000 3585
19. mai, og det var vel statsråd Brustad som tok avstand
fra at dette var en kvotering. Jeg har det brevet, og der er
det til og med en tabelloppstilling over hvor mange plas­
ser som var planlagt i de enkelte fylkene, hvor mange
som var forbrukt pr. 1. mai, og i tillegg hvor mange plas­
ser fylkesmannen kunne dele ut videre, deriblant til mitt
eget hjemfylke, som hadde planlagt vel 3 000 nye syke­
hjemsplasser og omsorgsboliger, og som fikk beskjed fra
departementet om at de kunne tildeles vel 1 800 plasser.
Er ikke dette kvotering, så vet ikke jeg.
Derfor sendte jeg et brev til statsråden den 31. mai,
der jeg bad om at dette brevet ble trukket tilbake i påven­
te av komiteens behandling av evalueringen av eldrepla­
nen. Forrige uke, den 7. juni, fikk jeg brev tilbake fra
statsråden, der det ikke står noe om at man vil gjøre det.
Men når man leser innholdet, er det helt klart at man ikke
vil trekke tilbake brevet. Men nå var jo det sendt om for­
middagen den samme dagen som kommunalkomiteen
hadde sitt møte, så da får vi se hvordan det går framover.
Så vil jeg bare komme med en liten kommentar i for­
bindelse med det som har med de sykes vilkår i Norge å
gjøre. Da vil jeg spesielt henlede oppmerksomheten mot
det som har med egenandeler på bl.a. medisiner å gjøre.
En rekke personer, minstepensjonister og andre syke --
først og fremst kronikere -- har store utgifter til medisin.
Og en rekke personer er faktisk i den situasjon at de må
velge om de skal kjøpe seg middag den ene dagen, eller
om de skal bruke pengene sine til medisiner. Og dette er
først og fremst på grunn av de store egenandelene på me­
disiner.
Så er det varslet at det vil komme et egenandelstak 2.
Dette er noe man nå vurderer. Jeg vil at sosialministeren
skal svare på når vi kan forvente å få oss forelagt en slik
sak til Stortinget, slik at vi kan innføre det taket og skjer­
me kronikerne i fremtiden. For dette er nemlig et forslag
som Fremskrittspartiet har fremmet en rekke ganger.
Sonja Irene Sjøli (H): Ja, dette er en lang dags ferd
mot en forhåpentligvis snarlig slutt.
Jeg er enig med representanten Erna Solberg i at det
som har vært mest interessant og verdifullt med denne
meldingen, er debatten rundt den, og ikke så mye det
som står i den. For det som er foreslått i meldingen, løser
ikke de grunnleggende problemene som vi står overfor
når det gjelder å redusere fattigdommen. Og det har
vært sagt mye. Jeg er likevel svært usikker på om det
jeg har hørt, er de grunnleggende forløsende ord. Men
det er i alle fall mye god vilje, og det er jo en god begyn­
nelse.
Det viktigste er å gi den enkelte gode muligheter i li­
vet, og å skape en bedre skole for alle. Det er et paradoks
at venstresiden snakker seg varm om Forskjells­Norge,
samtidig som de motarbeider forslag som ville løse det
enorme problemet med at nesten hver femte elev går ut
av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Det er en
av de største utfordringene vi må løse, for å forhindre ut­
bredt fattigdom i Norge. Utdanningspolitikken er rett og
slett avgjørende i diskusjonen om velferds­ og sosialpoli­
tikken.
Statsministeren mer enn antydet at Høyre ikke er for
en offentlig sektor. Det er direkte feil. Høyre vil ha en
sterk stat, en sterk offentlig sektor, men skal den være
sterk, må den være mindre, og ikke altomfattende. Og
den må konsentrere seg om kjerneoppgavene, som skole,
helse og utdanning og de som trenger mest hjelp.
Det er oppløftende at den ene arbeiderpartirepresen­
tanten etter den andre, inkludert statsministeren og stats­
råder, tar selvkritikk og erkjenner at flere har falt utenfor
under arbeiderpartistyret, og at de har vist unnfallenhet.
Ja, det har vært de reneste bekjennelses­ og erkjennelses­
timer fra Arbeiderpartiet. Og erkjennelse er jo, som vi
vet, det viktigste i forhold til at noe kan bli gjort. Men
samtidig angriper de Høyre for å kamuflere sin egen util­
strekkelighet. Det gjennomskues av alle. Arbeiderpartiet
får nå rydde opp i eget hus og møblere om før de angri­
per andre. Og trenger de hjelp til ryddesjau og møbler­
ing, bidrar Høyre gjerne. De trenger rett og slett arkitekt­
hjelp, og det skal de få helt gratis.
Karin Andersen (SV): Når det gjelder det siste re­
presentanten Sjøli sa, må det være en forglemmelse fra
representanten når hun sier at venstresida ikke vil satse
på skole. Tvert imot står SV og Høyre sammen om merk­
nadene om skole i innstillinga, og SV har en skolesatsing
som langt overstiger den Høyre har. Så der tror jeg Høyre
er nødt til å finne noen andre å bruke seg på hvis de har
behov for det.
Da sosialministeren svarte på spørsmålet mitt i stad
om hvorfor den rike staten ikke kunne være med og løfte
de som er aller fattigst, fikk vi det gamle svaret: konkur­
ranseevne, balanse, orden i økonomien og at noe er vikti­
gere enn annet. Det har vi hørt før. Da var det altså ikke
viktigst å gi de som faktisk bare har noen skarve tusen­
lapper å greie seg med i måneden, såpass at de kanskje
kan kjøpe julepresang til bestemor. For det er det dette
dreier seg om. Er ikke det såpass viktig at det må kunne
gå an å få skaffet noen få kroner fra den rike staten for å
sikre at dette blir gjort?
Jeg må si at jeg ikke skjønner sosialministerens enga­
sjement i dette. Er det slik at hvis sosialhjelpsmottakere i
dette landet får en økonomi som det går an å leve av, vil
det være fullstendig ødeleggende for statens finanser?
Det er ikke mulig for meg å skjønne at det skal være slik.
For det går an å omfordele. Og det har jo bl.a. statsminis­
teren vært på talerstolen her i dag og sagt. Dette er et
spørsmål om omfordeling, og da er vi altså nødt til å ville
gjøre det.
Så til arbeidsledighet, som flere har snakket om. Stats­
ministeren sa at brua tilbake til arbeidslivet er tiltak og
opplæring. Helt enig, SV er helt enig i dette. Men da er vi
nødt til å satse mer enn i dag, og noe av problemet i dag
er at folk er langtidsledige. Det betyr at de faktisk går le­
dige svært lang tid, og de fleste av dem er unge. Alle vet
hva det gjør med folk. Man mister kompetanse, man mis­
ter sjøltillit, man mister evnen til å tro at man duger til
noe, og man mister også rett og slett lysten til å møte
folk. Veldig mange gjemmer seg hjemme og tør ikke gjø­
re noe som helst. Derfor fremmer SV et radikalt forslag,

14. juni -- Utjamningsmeldinga og forslag frå repr. Bastesen om rettar i
folketrygda for folk som har opphalde seg meir enn 5 år i utlandet
2000
3586
ja vel, men sett en mye kortere tidsfrist som gjør at når
man oversitter den fristen, skal man ha rett til kompetan­
seheving eller tiltak. Det er det mest aktive vi kan sette
inn. Alle sier jo at de tror det virker, og hvorfor skal vi
først vente så lenge at mange har fått ødelagt sjøltilliten
sin og den kompetansen de hadde, før vi skal begynne å
bygge dem opp igjen? Hadde det ikke vært mye lurere å
begynne på et langt tidligere tidspunkt, slik at vi var sikre
på at de som nå er ledige, kunne gå inn på noen av de ar­
beidsplassene der det trengs folk?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg føler meg trygg på
en ting, og det er at statsministeren er en populær mann.
Ellers hadde ikke angrepene på ham i hans fravær vært så
sterke. Det er jeg godt fornøyd med, og jeg skal ikke for­
svare ham.
Jeg skal derimot si i forhold til hva man dekker inn
budsjettet med, at det er klart at hvis man skal ha inn
10 milliarder kr fra UMTS­konsesjonene, blir det ikke
bygd mye utover hele landet. Det synes jeg ikke er noen
god måte å saldere budsjett på.
Så ble det spurt om dette med kvoter på eldreboliger.
Kommunalministeren har allerede sagt noe om det. Vi
har satt en ramme for hvor mange omsorgsboliger og sy­
kehjemsplasser som skal bygges ut. Det har Stortinget
vært med på. Hvis vi skal være sikker på at hver kommu­
ne får bygd ut tilstrekkelig, at det ikke blir de kommune­
ne som kommer først til mølla, som får mest, må vi lage
en fordeling, uansett hvor stor rammen er. Det er det vi er
i ferd med å gjøre. For øvrig skal jeg komme tilbake til
akkurat det spørsmålet i debatten om kommuneøkonomi­
proposisjonen i morgen.
Når det gjelder egenandeler på syketransport, er selv­
følgelig det en måte å finne inndekning innenfor eget
budsjett på. Så vidt jeg vet, er også transportkostnader
inne i det taket som gjelder for alle, slik at de som er
mest belastet, ikke får økte utgifter til det. Det gjelder
også medisiner på blå resept til kronisk syke. Der er det
et tak når man kommer til en viss utnyttelsesgrad.
Så er det spørsmål om kommuneøkonomien og sosial­
satsene. Jeg synes det ville være bedre å sette kommune­
ne i stand til å løse problemene sine enn å lage faste stat­
lige satser for sosialstøtten.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har merket meg det sosial­
ministeren sier om disse kvotene. Det er en kvote i det
øyeblikket en rekke fylkesmenn får beskjed om at det
skal tildeles færre tilskudd til færre plasser enn det som
kommunene har bedt om.
Jeg har et spørsmål til sosialministeren som dreier seg
om forholdet mellom regjering og storting, for det synes
jeg også er et vesentlig innslag i akkurat denne debatten.
Hvordan kan det ha seg at Regjeringen fremmer en stor­
tingsmelding om oppfølging av eldreplanen, uten å vars­
le at man vil innføre et kvotesystem, uten å varsle at man
vil instruere fylkesmennene om innen 15. juni å fastslå
hvilket antall plasser den enkelte navngitte kommune
kan forvente å få, og allikevel sende et brev til fylkes­
mennene om det? Hvorfor kom ikke Regjeringen til Stor­
tinget først og meddelte at man hadde dette til hensikt
med mindre Stortinget hadde en annen mening? Det er jo
det vanlige når det gjelder så pass store ting som oppfølg­
ing av eldreomsorgsplanen, som Arbeiderpartiet av stor­
tingsflertallet ble tvunget til å legge frem for en del år si­
den, når man vil gjøre endringer i kommunenes forutset­
ninger, der kommunene er i gang med å planlegge, an­
skaffe tomter og se hvordan de kan få det til i praksis. Og
så skal man plutselig med tre ukers varsel for fylkesmen­
nene gi stoppordre, uten at dette meddeles Stortinget til
godkjenning før man gjør det. Kunne sosialministeren
være så vennlig å gi en kort redegjørelse nå for hva som
er holdningen i departementet overfor Stortinget, når
man som her på en måte ser ut til å gå bak ryggen på
Stortinget, sende stoppordre til og med uten at man lager
et stort poeng av det i den meldingen som fremmes til
Stortinget? Er det slik at vi må forvente at vi nå må følge
nøye med i journalene om brev sosialministeren og de­
partementet sender ut, for å være sikre på at man ikke går
bak ryggen på Stortinget i viktige sosialpolitiske spørs­
mål og eldreomsorgsspørsmål?
Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til et
minutt.
Karin Andersen (SV): Først til det siste: Det er i
hvert fall en kjensgjerning at en nesten enstemmig sosial­
komite, bortsett fra Arbeiderpartiet, har gitt Regjeringa
beskjed om å trekke dette brevet tilbake og følge plane­
ne. Så den saken skulle i hvert fall være i orden.
Når det dreier seg om å sette kommunene i stand til å
gi et skikkelig nivå på sosialhjelpa, er ikke sosialministe­
ren og jeg uenige om det, men da er vi nødt til å gjøre
det. Det er 11 milliarder kr i underskudd i kommunesek­
toren. Arbeiderpartiet kunne ha fått et bedre opplegg for
kommunesektoren til neste år hvis de hadde valgt å sam­
arbeide med SV og sentrumspartiene om kommuneøko­
nomien. Isteden valgte de å samarbeide med Høyre. Situ­
asjonen er den at det er blitt et lite løft i kommuneøkono­
mien, men på langt nær nok til at dette vil gjøre noe fra
eller til for sosialhjelpssatsene. Det er det som er proble­
met. Her blir det en kamp mellom dem som er fattige og
har for lite penger i stedet for å gjøre dette til en omfor­
deling mellom dem som har mye og dem som har lite.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: I forbindelse med
St.meld. nr. 50 for 1996­1997 Handlingsplan for eldre­
omsorgen, ble det satt en ramme for utbyggingen. Det
ble gjort av Stortinget etter forslag fra Arbeiderpartiet.
Den rammen må fordeles på et eller annet vis. Den kan
fordeles ved at man behandler søknader fortløpende til
man når et tak. Den kan også fordeles på annet vis.
Vi har valgt å sende et brev til fylkesmennene som
forvalter dette arbeidet sammen med oss, slik at vi skal
sikre oss en rettferdig fordeling mellom kommunene, en
fornuftig fordeling mellom sykehjemsplasser og om­
sorgsboliger og at det fortsatt er en omsorgsreform og

14. juni -- Forslag fra repr. Høegh, Sjøli, Helleland og Krohn Devold vedr.
krav om vandelsattest for helsepersonell mv.
2000 3587
ikke bare en boligreform. Det er bakgrunnen for brevet
av 19. mai.
Vi har i den samme meldingen, som skal diskuteres til
høsten, sagt at det er mulig at vi må øke anslaget noe. Det
vil vi få langt klarere når vi nå vet hvordan fordelingen
fungerer.
Jeg skal komme tilbake til tallene og det øvrige rundt
eldresatsingen som tas opp i kommuneøkonomiproposi­
sjonen, i debatten i morgen.
Presidenten: Også Harald T. Nesvik har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Harald T. Nesvik (Frp): Årsaken til at jeg terper på
disse tingene, er at det er sosialkomiteen som har styrt
med det som har med bl.a. eldreplanen å gjøre. Spørsmå­
let mitt dreide seg om hvorfor man ikke kunne vente med
denne vurderingen før man sendte ut det brevet, inntil so­
sialkomiteen hadde behandlet evalueringen. Hva var det
som gjorde at det hastet så voldsomt med å få stoppet
dette og sende ut det kvotebrevet, når man visste at man
selv hadde sendt en sak til sosialkomiteen som skal be­
handles? Det er det som er problemstillingen.
Derfor var jeg også litt overrasket over det brevet som
jeg fikk tilbake igjen, der det ikke står noe om at man vil­
le vurdere det i den sammenheng. Evalueringen legger
nemlig opp til at det bl.a. er tre alternativer som komiteen
og Stortinget kan gå inn for, enten å videreføre, utvide el­
ler stoppe det, slik som det ligger. Derfor burde man helt
klart ha ventet til den evalueringen foreligger. Jeg håper
statsråden kan signalisere her at hun vil gjøre det. Hvis
ikke, ligger det som sagt i kommunalkomiteen i morgen
at det vil bli stoppet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3650)
S a k n r . 2
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings­
representantene Annelise Høegh, Sonja Irene Sjøli,
Trond Helleland og Kristin Krohn Devold om vurdering
av krav om vandelsattest for helsepersonell for å skjerme
barn fra kontakt med helsepersonell som er siktet, tiltalt
eller dømt for seksuelle overgrep mot barn (Innst. S. nr.
194 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:41 (1999­2000))
Nils A. Røhne (A) (ordfører for saken): Den innstil­
ling fra sosialkomiteen som Stortinget behandler i dag,
om vurdering av krav om vandelsattest for helsepersonell
for å skjerme barn fra kontakt med helsepersonell som er
siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn,
tar for seg et svært alvorlig samfunnsproblem. Det er
grunn til å gi forslagsstillerne ros for å ha satt en viktig
problemstilling i fokus. Det er videre gledelig, men ikke
overraskende, at en samlet komite i innstillingen sier at
dette er en problemstilling det er all grunn til å ta på
alvor.
I Dokument nr. 8:41 peker forslagsstillerne på be­
stemmelser i barnehageloven og opplæringsloven og ber
om at lignende bestemmelser vurderes i forbindelse med
helsepersonelloven.
Komiteen sier seg enig i dette og tilrår enstemmig at
Stortinget gjør vedtak der man ber Regjeringen legge
fram en vurdering og et lovforslag til hvordan vandels­
attest for helsepersonell kan sikre at barn som søker helse­
vesenet, ikke møter helsepersonell som har begått seksu­
elle overgrep mot barn eller umyndige.
En enstemmig komite ber videre Regjeringen i egnet
form legge fram en bred vurdering av hvordan barn og
andre spesielt utsatte grupper i møte med offentlig og/el­
ler privat sektor, utover helse­ og oppvekstsektor, skal
sikres mot overgrep og garanteres rettssikkerhet og
trygghet.
Bakgrunnen for andre del av forslaget er jo at det ikke
er slik at det kun er krenkelser og forbrytelser av seksuell
karakter som gjør det betimelig å stille spørsmål om
skikkethet i tilknytning til bl.a. å ha ansvar for barn i
f.eks. en offentlig helseinstitusjon. Komiteens flertall,
alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, peker i innstil­
lingen på at det er, «et åpenbart behov for å foreta en
drøfting av hvilke sektorer og områder det eventuelt vil
være hensiktsmessig med krav om politiattest», og at det
bør «stilles spørsmål om ikke også andre kriminelle
handlinger burde diskvalifisere for tett og nær kontakt
med barn, det være seg i offentlig eller privat virksom­
het».
Her tenker flertallet på forhold som grov voldsutøvel­
se, seksuelle overgrep også mot andre enn barn, virksom­
het som faller inn under bestemmelser knyttet til porno­
grafi osv.
Jeg må innrømme at jeg ikke helt har forstått hvorfor
ikke Høyre og Fremskrittspartiet støtter flertallet på dette
punktet i innstillingen. Men jeg er samtidig glad for at de
samme partier støtter forslaget som nettopp sikter mot å
ta opp hele denne problematikken.
Det er i år hundre år siden boka «Barnets århundre»
ble utgitt. Bokas tittel, «Barnets århundre», har ofte blitt
brukt også på det århundret vi forlot, fordi barns situa­
sjon fikk en helt annen fokusering i dette århundret enn i
det forrige. «Å oppdra et barn -- det betyr å bære en sjel i
sine hender», skrev den svenske forfatteren av boka, El­
len Key, og dette er en formulering som virkelig klargjør
for oss det ansvar vi alle har for at barn skal møte et sam­
funn preget av trygghet og rettssikkerhet.
Komiteens behandling av Dokument nr. 8:41 og Re­
gjeringens videre behandling av de problemstillinger
som forslagene fra komiteen reiser, er et viktig -- om enn
lite -- bidrag for nettopp å gi barn i vårt samfunn større
trygghet. Samtidig vil jeg understreke at barns situasjon
totalt sett avgjøres av kvaliteten på det samfunnet de er
en del av. Det er derfor slik at den debatten vi akkurat har
avsluttet i forbindelse med forrige sak, antakelig er vikti­
gere når det gjelder å ivareta barns trygghet og sikkerhet,
men det betyr ikke at den sak vi nå drøfter, er uviktig.
Tvert imot -- som jeg sa innledningsvis, er den svært vik­
tig.

14. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komitebeslutn. nr. 37/2000 av 31. mars 2000 mv. 2000
3588
Skal vi på noen måte kunne karakterisere vårt sam­
funn som barnevennlig og vår tid som en tid der også
barns interesser står i sentrum, må vi skjerme barn mot
slike grufulle opplevelser og handlinger som forslaget i
Dokument nr. 8:41 omhandler, og som vi gjennom be­
handlingen av forslaget i dag forsøker å bygge noen nye
forsvarsverk mot.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Annelise Høegh (H): Det er svært gledelig at Høyres
forslag om vurdering av krav om vandelsattest for helse­
personell for å skjerme barn fra kontakt med personer
som er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot
barn, nå får hele komiteens støtte. Takken bør ikke bare
rettes til oss som forslagsstillere, som har tatt opp spørs­
målet, men også til komiteen, og spesielt til saksordføre­
ren for en rask og god behandling av saken.
Den direkte foranledning til at enkelte av oss fra Høy­
re har fremmet dette forslaget, er faktisk en henvendelse
fra en mor som har sett at dagens regelverk -- det vil også
gjelde den nye helsepersonelloven, selv om den ikke har
trådt i kraft ennå -- ikke er til hinder for at en mann som
to ganger er dømt for seksuelle overgrep mot barn, i et­
terkant har utdannet seg til lege og nå praktiserer som le­
ge. Og når vi vet hvor sårbare barn er, hvor stor makt le­
ger og annet helsepersonell har i omgang med i og for
seg alle pasienter, men kanskje spesielt barn som er
særlig sårbare, er det viktig at vi tar fatt i dette problemet
og prøver å gjøre noe med det. Det har vært forslags­
stillernes overordnede siktemål med forslaget.
Men vi innser jo at det er ikke like lett å innføre en
slik bestemmelse i helsevesenet som det har vært i barne­
hager og i skoleverk, for helsevesenet steller jo med så
mange flere enn barn, og ikke alle som jobber i helseve­
senet, kommer i kontakt med barn. Disse avgrensnings­
problemene er da grunnen til at vi ikke har gått rett på å
foreslå en lovendring, men ber departementet vurdere
dette, avklare og legge frem eventuelt ulike forslag til av­
grensninger og komme med et lovforslag så raskt som
mulig. For oss er det viktig at det lovforslaget som komi­
teen nå støtter skal komme fra departementet, ikke trek­
kes unødig ut i langdrag ved at man også trekker inn an­
dre grupper og andre samfunnsområder hvor det kan
være aktuelt å vurdere lignende ting, for det vil sikkert
føre til at det vil gå både vinter og vår før vi får denne sa­
ken tilbake igjen. Derfor er jeg spesielt glad for at komi­
teen har delt sin innstilling i to punkter. Og det ligger i
det, tror jeg jeg tør si, at helseministeren forventes å
komme tilbake med et forslag i forbindelse med punkt 1
ganske raskt, mens punkt 2 nødvendigvis må ta lengre
tid. Men jeg understreker altså at Høyre og for så vidt
også Fremskrittspartiet står bak begge punktene i forsla­
get til vedtak.
Når vi -- iallfall gjelder det Høyre -- ikke har vært med
på det aktuelle avsnittet som saksordføreren nevnte, er
det bl.a. ut fra at hensynet kommer frem i punkt 2. Men
jeg må iallfall si at jeg personlig er svært i tvil om folk
som i ett enkelt tilfelle har begått en -- om enn alvorlig --
kriminell handling, skal utelukkes fra å ha stillinger hvor
de kan komme i kontakt med barn eller andre vergeløse.
De fleste drap f.eks. som begås her i landet, er jo konse­
kvenser av en affektsituasjon. Og det å tenke seg at vi
skal utelukke disse og andre, nærmest gi dem yrkesfor­
bud i forhold til å kunne utdanne seg og fungere i ar­
beidssituasjoner hvor de har med barn eller andre verge­
løse å gjøre, det føler jeg ikke noe behov for å få utredet.
Likevel står vi altså bak punkt 2, fordi vi ikke vil motset­
te oss at man ser på dette i en større sammenheng. Men
vi håper altså, forutsetter, når det gjelder punkt 1, å få en
vurdering av og lovforslag til hvordan man kan verge
barn mot å bli utsatt for helsepersonell som har forbrutt
seg mot dem, og regner med at det kommer så raskt som
overhodet mulig.
Harald T. Nesvik (Frp): Representanten Annelise
Høegh sa for så vidt mye av det jeg hadde tenkt å si. År­
saken til at jeg tok ordet, var at man etter saksordførers
innlegg kunne sitte med det inntrykk at Fremskrittsparti­
et ville gå imot punkt 2. Det er jo når det gjelder merk­
naden at Fremskrittspartiet står utenfor, og da ut fra at vi
bl.a. ønsker å fokusere på punkt 1 for å få det med van­
delsattestbiten hurtig på dagsordenen. Så vi håper i hvert
fall at helseministeren kan få fortgang i dette arbeidet
slik at vi kan se om det er mulighet for å løse dette pro­
blemet med tanke på barns møte med helsevesenet.
Nils A. Røhne (A): Jeg tillater meg en kort kommen­
tar knyttet til spørsmålet om hvordan innstillingen skal
oppfattes når det gjelder punkt 1 og 2. Der deler jeg re­
presentanten Høeghs oppfatning om at punkt 1 i forslaget
til vedtak forhåpentligvis kan få en raskere håndtering
enn det mer omfattende punkt 2.
Når det gjelder spørsmålet om det var et mindretall
som ikke sluttet seg til dette punktet om også å ta opp en
drøfting rundt forhold som ikke kun dreide seg om sek­
suelle forbrytelser, så står det tross alt i innledningen til
den merknaden at det er å «foreta en drøfting» vi prater
om, ikke å ta stilling pr. i dag til hvordan vi skal håndtere
det -- det er å foreta en drøfting.
Ellers er jeg også enig i de mer prinsipielle betraktnin­
ger som dreide seg om forholdet til retten til å søke ar­
beid, yrkesforbudproblematikken, osv., som implisitt lå
litt i innlegget til Annelise Høegh. Men jeg er glad for at
komiteens flertall har støttet både begrunnelsen og for­
slaget, men jeg er selvsagt mest glad for at hele komiteen
støtter forslaget om å håndtere den problemstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3652)
S a k n r . 3
Innstilling fra sosialkomiteen om samtykke til godkjen­
ning av EØS­komitebeslutning nr. 37/2000 av 31. mars
2000 om endring av protokoll 31 i EØS­avtalen om
EFTA/EØS­statenes deltakelse i EUs handlingsprogram

14. juni -- Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget og Stortingets organer
2000 3589
vedrørende sjeldne sykdommer innenfor rammen av inn­
satsen for folkehelsen (1999­2003) (Innst. S. nr. 236
(1999­2000), jf. St.prp. nr. 67 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3653)
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
regler om dokumentoffentlighet for Stortinget og Stortin­
gets organer (Innst. S. nr. 234 (1999­2000))
Gunnar Skaug (A) (komiteens leder og ordfører for
saken): Offentlighetsloven gjelder ikke for Stortinget,
Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltnin­
gen og andre organer i Stortinget. Stortinget bad imidler­
tid den 23. november 1998 Stortingets presidentskap om
å foranledige at det ble utarbeidet regler om offentlighet
for Stortinget og Stortingets organer. Bakgrunnen var en
merknad fra justiskomiteen i Innst. S. nr. 21 for 1998­99
om offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Der sa bl.a.
komiteen at
«det ikke er behov for generelt å unnta Stortinget fra
offentlighetsprinsippet».
Komiteen mente det ville gi et viktig signal fra lovgi­
ver om betydningen av offentlighetsprinsippet dersom
Stortinget også ble undergitt regler om offentlighet. I
innstillingen som kontroll­ og konstitusjonskomiteen
legger fram i dag, fremmes regler om dokumentoffentlig­
het for Stortinget, om endringer i instruksen for Stortin­
gets ombudsmann for forvaltningen, om en midlertidig
instruks om offentlighet for Riksrevisjonen samt om til­
føyelser i instruksen for ombudsmannsnemndene for
Forsvaret og sivile vernepliktige.
Innstillingen er enstemmig. Jeg vil derfor ikke gå nær­
mere inn på hva dokumentoffentlighet i Stortinget og
dets organer vil innebære, men bare kort vise til at komi­
teen er enig i at det fastsettes et eget regelverk og endre­
de instrukser. Disse kan så danne grunnlag for utprøving
og iverksettelse. Og som komiteen uttaler:
«Dersom eventuelle spørsmål og problemer knyttet
til regelverket skulle oppstå er komiteen innstilt på å
vurdere endringer i reglene om dokumentoffentlig­
het.»
Jeg vil understreke komiteens forutsetning -- som jeg
tror er ganske viktig for komiteen -- om at «Stortinget
praktiserer offentlighetslovens prinsipper så langt det lar
seg gjøre.»
Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.
Kristin Halvorsen (SV): Det er en samstemt oppfat­
ning blant alle partiene på Stortinget at prinsippet om of­
fentlighet og meroffentlighet skal gjelde også for Stortin­
gets organer. Det er også slik at det er enighet om at dette
for Stortingets del må vedtas i egne regler om dokument­
offentlighet for Stortinget, fordi den offentlighetsloven
man har pr. i dag, er offentlighetsloven for forvaltningen,
og Stortinget er som kjent ikke forvaltning, vi er landets
lovgivende forsamling.
Jeg har funnet det nødvendig å skrive en egen merk­
nad i innstillingen, og det er fordi jeg frykter at man ikke
er konsekvent nok, og går langt nok, når det gjelder Stor­
tingets praktisering av offentlighetsprinsippet. Det er
sentralt hvis man skal ha mulighet for å gjennomføre of­
fentlighetsprinsippet, at man har en skikkelig journal­
føring, og at den gjennomføres fortløpende for alle komite­
ene på Stortinget og for Stortingets administrasjon -- der
er det en ulik praksis her på huset pr. i dag. Og det er ikke
veldig sterkt når det står i det dokumentet som er til be­
handling, at man i større grad fortløpende skal journal­
føre. Jeg skulle ønsket meg et større press på det punktet.
Det er også slik at offentlighetsprinsippet betyr at de
organene som mottar et dokument, som et annet organ
har stemplet «unndratt offentlighet», har plikt til selv å
vurdere om det skal offentliggjøres, de kan ikke gjemme
seg bak andre organers vurdering. Også på dette punktet
er det en noe svakere formulering i det regelverket som
nå vedtas for Stortinget, enn det som gjelder i loven om
offentlighet i forvaltningen.
Det er også slik at Stortinget ikke forplikter seg til å
utlevere dokumenter som Stortinget mottar som kopi. Og
det er det en viss rasjonell grunn til, for Stortinget mottar
enormt mye post i kopi fra andre deler av forvaltningen
og fra andre typer organisasjoner. Men likevel er dette et
ganske vesentlig prinsipp å følge hvis man skal klare å
oppfylle offentlighetsprinsippet, og jeg tror dette kan
være en svakhet.
Med disse merknadene slutter jeg meg til den innstil­
lingen som foreligger. Jeg tror nemlig det er meget ve­
sentlig at Stortinget kommer i gang med dette arbeidet.
Jeg tror imidlertid at det kan være ting som må gå seg til
underveis, men man vet ikke helt hvordan dette fungerer,
om det er tilstrekkelig åpent og offentlig, før dette har
fungert en tid. Og da tror jeg faktisk at de erfaringene
som andre utenfor huset høster når de ber om tilgang til
dokumenter -- som pressen kanskje gjør -- vil vise i hvil­
ken grad Stortinget faktisk klarer å oppfylle offentlig­
hetsprinsippet.
Gunnar Kvassheim (V): Det har vært etterlyst i lang
tid at Stortinget gjør gjeldende offentlighetsprinsippet for
Stortinget og Stortingets organer. Når så ikke har skjedd,
er det fordi det har manglet den nødvendige politiske vil­
jen, og det skyldes også at det ikke har vært et tilstrekke­
lig engasjement på dette viktige området. Derfor er det
historisk når vi med full tilslutning i dag innfører offent­
lighetsprinsippet for Stortinget. Jeg slutter meg fullt og
helt til sakens ordfører, som sa at komiteens intensjon er
at offentlighetsprinsippet skal praktiseres så langt som
det er mulig -- og det er svært langt.
I disse dager er det 30 år siden offentlighetsmeldingen
ble vedtatt, og det er helt på sin plass at vi nå går videre
og innfører prinsippet for Stortinget.
Sommeren 1997 la Venstre fram det som ble kalt
«Stortingsmelding 0.» Bakgrunnen var at den daværende
arbeiderpartiregjering i to og et halvt år hadde unnlatt å

14. juni -- Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget og Stortingets organer 2000
3590
fremme offentlighetsmeldingen for Stortinget, til tross
for at det gjentatte ganger var etterlyst at meldingen måt­
te komme for Stortingets talerstol. Venstre la fram en al­
ternativ stortingsmelding. Et av de elementene som var
med i den, var at offentlighetsprinsippet burde innføres
for Stortinget, og Venstre lovet at vi skulle arbeide med
det spørsmålet i den kommende perioden. Dette ble fulgt
opp i sentrumsregjeringens offentlighetsmelding, men en
konkluderte med at det var naturlig at det var Stortinget
selv som hadde initiativretten og regien i denne saken. På
den bakgrunn tok jeg initiativ sammen med daværende
parlamentariske ledere i Kristelig Folkeparti og i Senter­
partiet til et brev som ble sendt Stortingets presidentskap
i mai 1998, hvor en bad om at det ble laget regelverk for
offentlighet på Stortinget. Justiskomiteen fulgte opp i
forbindelse med behandlingen av offentlighetsmeldin­
gen, som det er referert til tidligere i debatten i dag. På
bakgrunn av dette engasjementet fra Venstres side er det
klart at det er svært gledelig for oss at vi nå får dette
gjennomslaget, og det vil bety større åpenhet på områder
som det så langt har vært uklarhet på. Og det har en svært
viktig signaleffekt når lovgiveren på denne måten innfø­
rer offentlighetsprinsippet også for sin egen virksomhet.
Det har ikke alltid vært et sterkt engasjement på dette
området. Da Venstre sammen med Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet i 1998 sendte brev til Presidentskapet,
hadde bladet «STAT & styring» en runde til ulike politi­
kere hvor de innhentet kommentarer. Carl I. Hagen sa det
slik: Vi er for åpenhet, men vi vil se nærmere på dette
forslaget før vi tar stilling til det. «Blant annet kan det
bety økte kostnader,» sa Carl I. Hagen.
Og Bjørnstad sa: Dette er en stor materie, det er for
tidlig å ta standpunkt. «Vi må ihvertfall ikke komme dit
at vanlige folk blir skremt fra å henvende seg til Stortin­
get,» sa Vidar Bjørnstad.
Nettopp resonnementet rundt dette at det er kompli­
sert og vanskelig, at det kunne skremme folk fra å hen­
vende seg til Stortinget, at det kunne påføre kostnader, er
bakgrunnen for at mange har nølt med å komme fram til
den konklusjonen som det i dag er full enighet om. I dag
sprenger vi altså denne grensen, og det burde vært gjort
for lenge siden.
Denne innstillingen betyr mange skritt i riktig retning,
og en skal ikke undervurdere det gjennomslag som kom i
dag. Men det er noen områder hvor en burde gått lenger,
og hvor forholdene burde vært annerledes.
Jeg slutter meg fullt og helt til de påpekningene SV
gjør i sine merknader. Jeg tror man er inne på områder
som kan vise seg å være av en slik karakter at det er nød­
vendig med ytterligere presiseringer i regelverket. Det er
det også anledning til å komme tilbake til, fordi en for­
nuftigvis har lagt opp til en evaluering av dette regelver­
ket om om lag et år.
Jeg ser for øvrig at en regner med at en da skal ha as­
sistanse av juridisk ekspertise pluss folk fra pressens or­
ganisasjoner. Jeg er nok av den oppfatning at en slik ek­
spertise og slike innspill kunne vært av nytte for komite­
en allerede i den fasen som en nå har lagt bak seg, og at
en på noen punkter kanskje hadde utnyttet det forbe­
dringspotensial som ligger her. Men la nå det være. Støt­
ten utenfra vil en få i neste runde.
Da justiskomiteen behandlet offentlighetsmeldingen,
sa en at dokumentoffentlighet var viktig for å få kartlagt
interesseorganisasjonenes arbeid og innspill i forhold til
Stortinget, for å kunne se hvem som søker å påvirke Stor­
tingets beslutninger, og hva de anfører når de tar kontakt.
Det er en god begrunnelse. Men begrunnelsen gjør at en
også må se nærmere på andre sider ved kontakten mel­
lom Stortinget og omverdenen.
Vi har en betydelig pågang av lobbyister og grupper
som tar kontakt med Stortinget. De har helt avgjort be­
tydning for komiteenes arbeid -- og for Stortingets arbeid.
Jeg tror det vil være naturlig å komme tilbake til hvordan
vi med ytterligere regelverk kan søke å skaffe innsyn på
disse områdene, og det vil Venstre på en eller annen måte
gjøre til høsten. Jeg kan bebude at vi vil komme med et
forslag som tar sikte på å registrere og få oversikt over og
åpenhet rundt lobbyvirksomheten inn mot Stortinget.
La meg ta et eksempel: Det vi nå legger opp til i regel­
verket, fritar stortingsrepresentanter og stortingsgrupper
for registrering og for å følge offentlighetsprinsippet.
Men i forbindelse med gasskraftsaken hadde Naturkraft
en meget spesiell kontakt med et flertall i Stortinget gjen­
nom partienes fraksjoner i energi­ og miljøkomiteen.
Disse dokumentene, som flertallet sa var av stor betyd­
ning for den konklusjonen de trakk, var det ikke mulig å
skaffe seg innsyn i for utenforstående. Det er helt åpen­
bart ikke tilstrekkelig å få dokumentoffentlighet når en
har lobbyvirksomhet på siden, en aktivitet som er av stor
betydning for det som skjer på Stortinget, men som ikke
er registrert, og som det ikke er åpenhet rundt. Det er
bakgrunnen for at Venstre vil komme tilbake til dette til
høsten.
Men i dag tar vi et viktig skritt, og det er vi inspirert
av. Vi akter å følge opp med flere.
Carl I. Hagen (Frp): Først til hr. Kvassheim, som sa
noe om hva jeg hadde sagt tidligere. Jeg må si at jeg som
et generelt prinsipp alltid synes det er greit å vite kostna­
dene ved noe før man setter det i verk. Det tror jeg vil
være fornuftig i mange sammenhenger.
Jeg synes det var interessant det som hr. Kvassheim
sa, om å gå lenger når det gjelder dette med å få kartlagt
lobbyisters og interesseorganisasjoners kontakt med
Stortinget. Han snakket som om det er noen vanskelige
regelhindringer for dette i dag. Jeg går ut fra at hr. Kvass­
heim er kjent med Stortingets forretningsorden. Han har
en rekke ganger fremmet forslag i energi­ og miljøkomi­
teen. Hver gang man der har hatt møte med interesseor­
ganisasjoner, har han fremmet forslag om at møtene skal
være åpne for presse og for publikum, slik at man kan få
innsikt. For det har vi jo regler for i dag: En komite kan
erklære at helt ordinære høringer som man har med inte­
resseorganisasjoner, skal være åpne. Rent personlig tror
jeg det er veien å gå videre.
Jeg synes det er hyggelig hvis Venstre og Fremskritts­
partiet kunne samarbeide på dette området, for min per­
sonlige holdning -- dette har ikke vært drøftet inngående i

14. juni -- Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget og Stortingets organer
2000 3591
vår gruppe -- er at hver gang det i en komite møter noen
mennesker fra en organisasjon eller annet, og det da ikke
dreier seg om private forhold, skal hovedregelen være at
det er åpenhet. Jeg synes det egentlig er merkverdig at
man i la oss si finanskomiteen har representanter for LO,
NHO, finansnæringen -- en masse organisasjoner -- i for­
bindelse med budsjettarbeidet bak lukkede dører.
Jeg husker at vi da kontrollkomiteen var i Canada og i
parlamentet der for noen år siden, fortalte at ikke bare var
våre vanlige høringer for å få informasjon lukkede og
hemmelige, de var til og med slik at vi egentlig ikke kun­
ne skrive merknader i innstillingene og si at den og den
organisasjonen hadde hevdet det og det. Man kunne ikke
engang bruke den informasjonen man fikk. Det var bare
bakgrunnsinformasjon. Spørsmålet fra de kanadiske par­
lamentarikerne var ganske enkelt: Hvorfor i all verden er
dere da i komitemøter? For der var det slik at alt var
åpent, og stort sett -- når det ikke var møter i plenum --
gikk de viktigste komitemøtene ut på fjernsyn, både på
en franskspråklig og på en engelskspråklig kanal.
Jeg kommer til å være meget positiv til en hovedregel
om at alle høringer en komite avholder, i utgangspunktet
skal være åpne, i den forstand at medier og publikum
skal ha adgang -- man får da se på de praktiske konse­
kvenser når det gjelder møterom osv. -- slik at man også
kan bruke den informasjonen som kommer frem.
Noe av det viktigste ved dette ville være at når LO var
i finanskomiteen, kunne NHO sitte som tilhører og få
vite hva LO sa, og omvendt. Og når Sykepleierforbundet
var i sosialkomiteen for å snakke om en eller annen sak,
kunne Lægeforeningen være til stede for å få vite hva
som ble sagt. Da først ville vi få en offentlighet og en
åpenhet omkring Stortingets arbeid som ville tilfredsstil­
le de ønsker jeg har. Det ville også være mulig for alle
medlemmene å få vite hva som ble sagt og svart i disse
komitehøringene.
Jeg synes det er hyggelig om Venstre kunne komme
til det samme, de har jo for så vidt åpnet adgang for det.
Og det er delvis innført som fast praksis i kommunesty­
rer rundt omkring at komitemøtene er åpne.
Så til fru Halvorsen, som i dag -- i motsetning til det
som er vanlig -- var usedvanlig uklar. Hun sa en del om
hva hun var litt misfornøyd med, eller hva som kunne
forbedres i regelverket. Det samme gjorde hr. Kvass­
heim. Vanligvis i slike sammenhenger fremmer man et
konkret forslag, slik at vi kan få vite hva det egentlig er
man er misfornøyd med. I andre saker vil forslaget nor­
malt være at man ber Regjeringen eventuelt utrede og
vurdere. I denne saken kan ikke Regjeringen utrede og
vurdere noe som helst, for Regjeringen har intet med hva
slags offentlighetsregler Stortinget lager. Vi har ikke noe
utøvende organ for å forberede det. Vi må gjøre det selv.
Jeg skulle ønske at Kristin Halvorsen hadde klargjort
hvilke paragrafer i det regelverket som Stortinget nå er
invitert til å vedta, som bør endres -- fra det som er, til
hva -- så jeg kunne vite hva det var hun snakket om. Jeg
har kommet med oppfordringen tidligere for å få identifi­
sert hva det er som er galt, for alt det hun sa fra talersto­
len i sted, er, så vidt jeg oppfatter det, dekket av regelver­
ket som er til behandling. Noen må identifisere hvilken
paragraf som må endres for å imøtekomme det synspunkt
som representanten Kvassheim og fru Halvorsen har. Sa­
ken har jo ligget lenge i kontroll­ og konstitusjonskomi­
teen. Det er mulig jeg ikke har fulgt med -- jeg må si at
det av og til kan bli mye å gjøre -- men jeg kan ikke er­
kjenne å erindre at vi har fått noe brev fra Gunnar Kvass­
heim på vegne av Venstre til kontroll­ og konstitusjons­
komiteen med anbefaling om tilføyelser eller strykninger
eller å gjøre noe med regelverket. Jeg vet vi ikke har fått
det fra SV, for det har vi bedt om. Hvorfor kan de ikke
komme med disse regelendringene, slik at vi kunne få
dem vurdert -- kanskje vi ville gi det vår tilslutning. På
meg virker det som om SV og Venstre ganske enkelt har
bestemt seg for at de utad vil fremstille seg selv som mer
interessert i offentlighet enn de andre partier, og så kom­
mer de med sin kritikk. Men det er umulig for oss andre å
slutte oss til, for det foreligger jo ikke noe forslag. Det er
bare sur kritikk, uten alternative voteringsgrunnlag. Så
jeg vil hevde at jeg er helt enig i det Kristin Halvorsen og
Gunnar Kvassheim sa, og alt det de sier er dekket av det
foreliggende regelverk -- inntil noen kan identifisere hvor
i regelverket det eventuelt skulle være mangler som gjør
denne småsure kritikken nødvendig.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg forsøkte i mitt innlegg å
beflitte meg på å gi uttrykk for at jeg var tilfreds, at jeg
syns dette var et historisk gjennombrudd for et prinsipp
som for lengst burde vært gjort gjeldende for Stortinget.
Jeg sa en ikke skulle undervurdere det vedtaket som vi i
dag fattet, og jeg sa jeg hadde merket meg at sakens ord­
fører hadde lagt vekt på at en skulle gå så langt som mu­
lig, og uttrykte tilfredshet med det. Så sa jeg at jeg var
enig i SVs merknader, som identifiserer noen områder
der en muligens kan høste den erfaring at regelverket
ikke er godt. Det kunne en ha forebygd, f.eks. når det
gjelder journalføring, ved å ha hatt sterkere formulerin­
ger. Det kunne en også ha forebygd ved å ha vært mer re­
striktiv når det gjelder unntaksbestemmelsene som det
vises til i SVs merknader. Venstre gjorde det klart at vi
på disse områdene ville avvente den erfaringen vi får i
løpet av ett år før vi får en ny gjennomgang av dette. Det
syns jeg er tilfredsstillende, ikke minst i lys av at den nye
gjennomgangen skal foregå i samspill med andre aktører.
Til representanten Hagens opplysning kan jeg si at vi
har hatt god og tett kontakt med Kristelig Folkepartis
fraksjon i komiteen under arbeidet, og føler at vi har
kommet godt til orde med våre innspill -- et godt samspill
i så henseende.
Hagen sa at det var viktig alltid å få kartlagt kostnade­
ne ved nye forslag før en gikk inn på dem. Det kan jeg
være enig i. Men det er ikke mye som er avklart når det
gjelder kostnadene med dette, gjennom behandlingen i
komiteen, bortsett fra at en antar at det er en størrelse
som er håndterbar, uten at det går utover rimelighetens
grenser. Det jeg etterlyste, var entusiasme for åpenhets­
forslaget da det ble lansert. Men jeg nøyer meg nå med å
slutte med å si at entusiasmen som Hagen legger for da­
gen når det gjelder dette med lobbyvirksomhet, er opp­

14. juni -- Utbygging av Kvitebjørn og Grane, disp. av install. på Tommeliten Gamma og
Lille­Frigg samt status for kostnadsutvikl. for Åsgardkjeden
2000
3592
løftende, og jeg kan love at Venstre skal komme tilbake
med forslag i høst. Jeg tenker ikke bare på møteåpenhet,
men også på en ytterligere registrering i forhold til lob­
byvirksomhet som gjør at en også får en oversikt og
åpenhet på dette området. Men det skal jeg komme tilba­
ke til. Det var inspirerende at Hagen kvitterte det ut så
positivt.
Kristin Halvorsen (SV): Som presidenten vet, er jeg
alltid blid og krystallklar. Og om Hagens dagsform gjør
at han ikke kan registrere en blid dame når han ser en, får
det gå på hans regning.
SV har behov for å understreke noen stikkord for
svakheter som vi kan se ved det regelverket som er. Det
gjelder f.eks. siste ledd i § 2, det gjelder også § 6. Det
dreier seg om i hvilken grad man nå setter av ressurser i
Stortinget for å sørge for at man har stadig oppdaterte
journaler for dem som skal ha rett til innsyn. Dette er
områder som SV har behov for å rette søkelyset mot,
men det kan godt hende at dette kommer på plass i Stor­
tingets håndtering av gjennomføringen av offentlighets­
prinsippet. Det kan vi se an, men dette er punkter som
SV vil følge med på for å se om det kommer på plass.
Det er nemlig helt nødvendige forutsetninger for at Stor­
tinget skal praktisere offentlighetsprinsippet på samme
måte som det skal fungere i forvaltningen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3653)
S a k n r . 5
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 1999 fra Sivilombudsmannen (Stortingets
ombudsmann for forvaltningen) (Innst. S. nr. 208 (1999­
2000), jf. Dokument nr. 4 (1999­2000))
Vidar Kleppe (Frp): På vegne av en enstemmig
kontroll­ og konstitusjonskomite vil jeg si at det å be­
handle årsmeldingen for Sivilombudsmannen, altså Stor­
tingets egen ombudsmann for forvaltningen, er et av høy­
depunktene i vårt arbeid.
I år som i tidligere år har Sivilombudsmannen og hans
stab gjort en formidabel, god jobb på vegne av Stortin­
get. Antall saker har vært høyt i 1999, det har faktisk økt
i forhold til tidligere år. Både antallet klagesaker og an­
tallet saker som er tatt opp av eget tiltak har vært større
enn noen gang tidligere. Også tallet på behandlede og av­
sluttede saker var i 1999 høyere enn noen gang før.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen konstaterer at ved
siden av å behandle klager fra borgerne har Sivilombuds­
mannen foretatt systematiske undersøkelser, særlig med
sikte på å kartlegge praksis i ulike forvaltningsområder.
Det setter vi pris på, for en trenger å rette et søkelys mot
forvaltningsområdene.
Også de sakene som er blitt tatt opp på eget initiativ,
viser at Sivilombudsmannens rolle blir viktigere og vikti­
gere. Det viser også at Sivilombudsmannen gjennom det
arbeidet som er gjennomført, har fått en god «standing»
ute i befolkningen. Det gjør at de enkelte forvaltningsor­
gan eller de personer som fatter vedtak som er i strid med
det regelverket de skal følge, retter seg etter det Sivilom­
budsmannen påpeker.
Vi ser at rettslige spørsmål blir mer kompliserte, og at
Sivilombudsmannen har taklet det på en god måte. Der­
for er det viktig at Sivilombudsmannen fortsetter å styrke
informasjonen i henhold til opplysningsplikten når det
gjelder ombudsmannsrollen. Det er en klar utfordring
både for Stortinget og for offentlige etater å følge opp det
ombudsmannen sier, og de beslutningene som blir tatt.
Jeg vil også vise til at Stortinget har til behandling et
dokumentforslag, Dokument nr. 8:33, fra stortingsrepre­
sentantene Gunnar Skaug og Jorunn Ringstad om lov om
endringer i lov av 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets om­
budsmann for forvaltningen, ut fra at Stortingets om­
budsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen, mener
det er viktig med offentlighet i forvaltningen. Det er et
tema som stadig gjentar seg. På det området vil en få et
nytt regelverk når det gjelder ombudsmannen, og det er
en enstemmig komite veldig glad for.
Vi har altså ingen kritikk å komme med, bare ros. Vi
ønsker ombudsmannen og hele staben lykke til videre
med den jobben de skal gjøre, til beste for konge og fe­
dreland.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5
(Votering, se side 3655)
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbygging
av Kvitebjørn og Grane, disponering av installasjonene
på Tommeliten Gamma og Lille­Frigg samt status for
kostnadsutviklingen for Åsgardkjeden (Innst. S. nr. 224
(1999­2000), jf. St.prp. nr. 53 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 mi­
nutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Aud Blattmann (A) (ordfører for saken): Dagens inn­
stilling omfatter tre saker: utbygging av oljefeltene Kvite­
bjørn og Grane, disponering av installasjonene på Tomme­
liten Gamma og Lille­Frigg og til slutt kostnadsutviklin­
gen for Åsgardkjeden.
Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om
å redusere SDØE­andelen i Grane og Kvitebjørn. SV har
fremmet forslag om bl.a. utsettelse av produksjonsstart
for Grane­feltet til tidligst 2004. Jeg formoder at de
nevnte partiene selv vil redegjøre for sine forslag. For

14. juni -- Utbygging av Kvitebjørn og Grane, disp. av install. på Tommeliten Gamma og
Lille­Frigg samt status for kostnadsutvikl. for Åsgardkjeden
2000 3593
øvrig forutsetter jeg at dagens innstilling blir enstemmig
vedtatt.
Leverandørindustrien vil i år og i første del av neste år
være inne i en periode med få nye utbyggingsprosjekt.
Flere leverandørbedrifter har allerede gått til oppsigelser
og permitteringer. Utbyggingen av Kvitebjørn og Grane
vil være viktig for sysselsettingen i leverandørindustrien.
I den aktuelle utbyggingsperioden som er planlagt for
disse feltene, er det et stort behov for nye oppdrag i off­
shorerettet næringsliv i Norge, og det er mitt håp at de
berørte selskapene, Statoil og Hydro, legger stor vekt på
at de store oppdragene her kan gå til norsk verftsindustri.
Den norske verftsindustrien bør være konkurransedyktig
i en anbudsrunde om de største kontraktstildelingene. I
tillegg til direkte oppdrag for det olje­ og gassrelaterte
næringslivet vil aktiviteten gi store ringvirkninger for an­
dre næringer og i mange lokalsamfunn.
De totale investeringene for Kvitebjørn er vurdert til
8,7 milliarder kr inklusiv investeringer i rørledninger og
utvidelse i landanlegg på Kollsnes. For Grane­feltet er de
totale investeringene vurdert til 15 milliarder kr inklusiv
investeringer i rørledninger og endringer i landanlegg på
Sture.
Komiteen slutter seg til at installasjonene på Tomme­
liten Gamma og Lille­Frigg blir disponert i samsvar med
Olje­ og energidepartementets anbefaling.
Til slutt: Komiteen har merket seg kostnadsøkningene
i forbindelse med utvidelsene av Kårstø­anleggene, som
er et ledd i Åsgardkjeden -- et forhold komiteen i likhet
med departementet ser alvorlig på. Komiteen viser derfor
til en felles merknad fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspar­
tiet, Høyre og SV i Innst. S. nr. 67 for 1999­2000:
«Flertallet mener derfor det fortsatt er sider ved Ås­
gardsaken som bør vurderes nærmere, deriblant be­
slutningsprosessen, informasjonsgangen, departemen­
tets og de øvrige parters oppfølging av prosjektet.
Flertallet forutsetter at Riksrevisjonen i sitt kon­
trollarbeid er oppmerksom på nevnte forhold, og leg­
ger videre til grunn at kontroll­ og konstitusjonskomi­
teen ivaretar Stortingets kontrollansvar i denne sa­
ken.»
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg skal ikke bruke lang tid.
Utbyggingen av Kvitebjørn og Grane, som vi i dag
behandler, er etter det jeg kan se, fornuftige utbyggings­
prosjekter, som i tillegg kan gi positiv sysselsettingsef­
fekt for offshorerettet næringsliv i Norge. Dette er svært
viktig etter at vi nå har vært gjennom en tid med investe­
ringstørke. Som følge av dette har vi hatt store strukturel­
le endringer med permitteringer, oppsigelser og oppsplit­
ting av kompetansemiljøer som det har tatt flere tiår å
bygge opp.
Når det gjelder kostnadsutviklingen ved Åsgard­pro­
sjektet, og Kårstø­prosjektene spesielt, er den fortsatt be­
kymringsfull. Jeg er imidlertid tilfreds med at en enstem­
mig komite denne gangen viser til flertallsmerknadene i
Innst. S. nr. 67, som saksordfører Aud Blattmann siterte
fra.
SDØE­andelene i Kvitebjørn og Grane er etter vår
mening for høye. De er også høyere enn det som er van­
lig i nye lisenser. Vi foreslår derfor at Regjeringen gis
fullmakt til å redusere SDØE­andelene.
Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 1 på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre.
Presidenten: Representanten Vaksdal har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Bror Yngve Rahm (KrF): Stortinget behandler i dag
godkjennelse av plan for utbygging og drift av Kvite­
bjørn, som er et større gass­ og kondensatfelt i den nord­
lige delen av Nordsjøen. Statoil har på vegne av Troll­
gruppen også søkt om mindre modifikasjoner av gass­
mottaksanlegget på Kollsnes, som skal ta imot og be­
handle gassen fra Kvitebjørn. Feltet er anslått til
47 milliarder kubikkmeter gass og 17 millioner kubikk­
meter kondensat og nafta. Kvitebjørn representerer såle­
des et felt med betydelige ressurser.
Når det gjelder Grane, har Norsk Hydro søkt om god­
kjenning av plan for utbygging og drift, inkludert utbygging
og drift av en oljerørledning fra Grane til Stureterminalen
og en gassrørledning fra Heimdal til Grane. Produksjonen,
som vil starte høsten 2003, utgjør 112 millioner kubikk­
meter olje, med en investeringsramme på ca. 10 mil­
liarder kr. Til sammen utgjør produksjonen på toppnivå
ca. 6,5 pst. av norsk oljeproduksjon.
Komiteen ser positivt på de store sysselsettingseffek­
ter som følger av utbyggingene av Kvitebjørn og Grane.
Offshorerettet industri og næringsliv er i en situasjon
hvor nye oppdrag og leveranser er nødvendig, samtidig
som utbyggingene også vil få positive konsekvenser for
andre næringer. Samtidig representerer disse et betydelig
bidrag til å opprettholde og videreutvikle norsk verftsin­
dustri.
Kristelig Folkeparti har sammen med en samlet komi­
te merket seg at det er lagt opp til en best mulig avgren­
sing av de miljømessige skadevirkninger som kan følge i
kjølvannet av utbyggingene og drift av de to feltene. Det
er fra komiteen side også understreket viktigheten av at
også utslipp til luft søkes mest mulig redusert ved hjelp
av tilrettelegging og utvikling av teknologiske løsninger,
ikke minst i forhold til NO x ­utslipp. Kristelig Folkeparti
er kjent med at driften av Kvitebjørn og Grane vil medfø­
re noe utslipp, men mener det likevel vil være riktig å
åpne for utvikling og drift nå, da signalene fra de invol­
verte selskapene om å ta de miljømessige utfordringene
på alvor, er sterkt fremhevet. Vi forutsetter at dette blir
fulgt opp, og at teknologiske nyvinninger fortløpende vil
bli tatt i bruk for ytterligere reduksjon av utslipp. Det er
viktig å merke seg at utslippene totalt sett er relativt små
i forhold til eksisterende petroleumsindustri. Komiteen
har videre merket seg at konsekvensene for fiskerivirk­
somheten er små, og forutsetter selvsagt at de varslede
avbøtende tiltakene gjennomføres.
Når det gjelder kostnadsøkningen i forbindelse med
utvidelsene av Kårstø­anleggene, føyer den seg inn i rek­
ken av uheldige overskridelser også ved andre anlegg og

14. juni -- Utbygging av Kvitebjørn og Grane, disp. av install. på Tommeliten Gamma og
Lille­Frigg samt status for kostnadsutvikl. for Åsgardkjeden
2000
3594
felt innen petroleumsvirksomheten. Komiteen har tidli­
gere drøftet dette problemet. Kristelig Folkeparti deler de
bekymringer som komiteen gir uttrykk for, og forutsetter
at departementet følger opp på egnet vis for å begrense
fremtidige overskridelser mest mulig ved utbygging av
nye felt og utvidelser av eksisterende felt.
Kristelig Folkeparti slutter seg til utbygging og drift
av Kvitebjørn og Grane, slik proposisjonen i dag forelig­
ger.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg skal ikkje bruka
lang tid på denne saka, for SV er einig i det meste. Men
det er ein ting eg skal bruka litt tid på, nemleg spørsmålet
om kraftforsyninga til Grane­plattforma.
Det er spesielt interessant at sentrumsregjeringspartia,
som for kort tid sidan gjekk av fordi den ikkje fekk byg­
ga CO 2 ­frie gasskraftverk i staden for dei som det blei
vedtatt å bygga, ikkje vil vera med på SVs forslag om å
bygga eit CO 2 ­fritt gasskraftverk på Grane.
Men det er jo ikkje berre dei som har eit problem, for
heile Stortinget var opptatt av å utvikla ny teknologi, dei
var opptatt av reinseteknologi, men òg dei moglegheitene
som ligg i ny teknologiutvikling, ikkje minst på gass­
kraftsida, og monalege moglegheiter for arbeidsplassar.
Hydro lanserte Grane­feltet til sitt CO 2 ­frie gasskraft­
verk. Altså var det klart at ein kunne bruka CO 2 , og inji­
sera det i staden for å bruka naturgass. Då synest eg det
er merkverdig at sentrumspartia spesielt ikkje er med på
SVs forslag.
Ein skal òg hugsa på at utbyggaren her, Hydro, flagga
dette med CO 2 ­fritt gasskraftverk veldig høgt. Nå seier
Hydro at det blir for dyrt. Og det er vel det som vil bli ar­
gumentasjonen frå sentrumspartia òg. Dyrt i forhold til
kva? Kva sparar ein f.eks. ved å bruka CO 2 i staden for
naturgass? Kva sparar ein i forhold til eit framtidig kli­
makvoteregime? I tillegg: På Grane­feltet vil det vera ei
utgiftsdeling, i og med at SDØE er inne med 43,6 pst.
Grane­feltet passar altså glimrande til å bygga såkalla
CO 2 ­fritt gasskraftverk, og vil kunna bidra til den tekno­
logiutviklinga som eit samla storting har sagt er så viktig.
SV føreslår derfor at Grane­feltet blir bygd ut med såkal­
la CO 2 ­fritt gasskraftverk til kraftproduksjon til feltet.
Og lat det vera sagt til dei partia som meiner at me ikkje
skal blanda oss opp i dette: Det er for seint, seier nokre.
Men kva skal me gjera på Stortinget då? Skal ein berre
sitta her og godta alt det som selskapa og Regjeringa
kjem med? Skal me ikkje prøva sjølve å koma med krea­
tive innspel, f.eks. i forhold til klimaproblematikken? Er
det ikkje så viktig for sentrumspartia lenger at ein kan re­
dusera utsleppa med 90 pst.? Var det viktig berre då det
var snakk om regjering? Dette synest eg er spørsmål som
sentrumspartia må svara på.
Med utgangspunkt i dette er det klart at om ein skal
bygga eit CO 2 ­fritt gasskraftverk, vil ein måtta utsetta
produksjonsstarten noko. Men etter SV si oppfatning er
ikkje det problematisk. Tvert imot vil ein då sikra seg ei
meir stabil sysselsetting for verfts­ og leverandørindus­
trien og ei sysselsetting over lengre tid. Og det var i det
minste Senterpartiet einig med SV i før var viktig.
Ei lita utfordring til Venstre til slutt, som ofte kallar
seg miljøparti, men altså ikkje er med SV i denne saka.
Kvassheim seier til Stavanger Aftenblad at han har lite til
overs for SVs forslag. Det ville bli ramaskrik om oljepo­
litikken skulle styrast etter innfallsmetoden på denne må­
ten, og det ville trua tusenvis av arbeidsplassar.
Venstre skal nå ha ordet etter SV. Er det sånn å forstå
at det at ein ønskjer å fremma gode miljøalternativ, er ein
innfallsmetodepolitikk? Er det ikkje nettopp det som er
jobben til eit storting, å koma med det som ein meiner er
dei beste alternativa, og for SV sin del det som er best for
miljøet i denne saka?
Eg tek opp forslaget frå SV.
Presidenten: Representanten Langeland har tatt opp
det forslaget han har referert til.
Gunnar Kvassheim (V): Venstre har samme mål
som SV, det er snarest mulig å legge til rette for at gass­
produksjonen kan foregå uten så store utslipp av CO 2
som det vi nå opplever, både når produksjonen skjer på
kontinentalsokkelen, og når den skjer i Fastlands­Norge.
Jeg tror at den mest effektive måten å nå det målet på,
er å bidra til at en utvikler denne teknologien, stimulerer
til teknologiutvikling. Det var bakgrunnen for at sen­
trumspartiene laget en omfattende pakke med stimule­
ringstiltak som ville gjort at det ble mye mer attraktivt å
jobbe med disse løsningene, det ville gjort at det var de
løsningene som ble valgt, og ikke de forurensende gass­
kraftverkene. Og jeg tror dette kunne skjedd raskt om
den nødvendige politiske viljen var til stede.
Dessverre var det slik at stortingsflertallet ikke ønsket
å gå inn for disse forslagene, og det var også slik at bare
noen av dem fikk SVs støtte. For i SVs store dilemma
mellom det å gi rammevilkår for det som de opp­
fatter som storindustri og det å drive miljøpolitikk, valgte
de å slå kontra i forhold til rammebetingelser, selv om de
visste at det gav mindre «trøkk» på utviklingen av ny
teknologi, slik som bl.a. miljøorganisasjonen Bellona
ønsket.
Og hvis vi skal rangere svikene i forhold til miljøet,
slik Langeland la opp til, vil jeg si at det å ikke gå inn for
den CO 2 ­frie pakken som sentrumspartiene hadde, har
mye større negative virkninger enn det å forholde seg
slik Venstre gjør i denne enkeltsaken som vi behandler
nå. Det var det jeg la til grunn da jeg betegnet SVs poli­
tikk på dette området som etter innfallsmetoden. Det vil
være helt urimelig å forvente at utbyggere og verftsin­
dustrien skal legge til grunn at en skal bruke den konven­
sjonelle teknologien helt fram til Stortinget tilfeldigvis i
en enkelt sak kommer til et annet standpunkt.
Jeg vil minne om når det gjelder Grane­utbyggingen,
at f.eks. er det allerede tildelt kontrakter, og jeg synes
ikke det er den måten vi skal drive fram dette på. Men
jeg er helt og fullt med på det som jeg opplever som re­
presentanten Langelands hovedanliggende, nemlig å set­
te «trøkk» på utviklingen av de rene løsningene når det
gjelder gasskraft.

14. juni -- Utbygging av Kvitebjørn og Grane, disp. av install. på Tommeliten Gamma og
Lille­Frigg samt status for kostnadsutvikl. for Åsgardkjeden
2000 3595
Statsråd Olav Akselsen: Regjeringa går i denne pro­
posisjonen inn for å byggja ut Kvitebjørn­feltet og Grane­
feltet. Utbygginga av desse felta vil vera viktig for syssel­
setjinga i leverandørindustrien, og etter det desse selskapa
seier, vil desse utbyggingane gje 15 000 årsverk. I tillegg
kjem den indirekte sysselsetjingsverknaden. Mesteparten
av arbeidet vil bli gjennomført i perioden frå 2001 til
2004.
Leverandørindustrien vil innan dette året og første del
av neste år vera inne i ein periode der det er svært få nye
utbyggingsprosjekt. Fleire verksemder innanfor leveran­
dørindustrien har alt sett i verk store oppseiingar og per­
mitteringar. Utan nye store prosjekt vil det bli fleire opp­
seiingar og fleire permitteringar, særleg ved offshore­
verfta våre. Grane og Kvitebjørn er store feltutbyggingar
som vil gje nye arbeidsoppgåver til leverandørindustrien
og vera eit viktig bidrag til å halda oppe sysselsetjinga i
ei elles vanskeleg tid. Det vil òg medverka til at me grei­
er å halda på den kunnskapen og det teknologiske miljøet
som me har greidd å byggja opp over fleire år.
Kvitebjørn er etter mi meining eit mode prosjekt. Gas­
sen frå Kvitebjørn­feltet vil medverka til å auka fleksibi­
liteten i produksjonskapasiteten på norsk sokkel. Både
gassrøyrleidninga og oljerøyrleidninga vil kunna brukast
til transport av annan olje og gass frå Tampen­området.
Utbygginga av Kvitebjørn medverkar derfor òg til å leg­
gja til rette for ei god ressursutnytting i dette området.
Utbygginga av Kvitebjørn er eit viktig tilskot til å dekkja
ein aukande etterspørsel etter gass i Europa. Utbygginga
av Kvitebjørn vil medverka til å dekkja dei gassforplikt­
ingane som norske seljarar allereie har inngått. Den euro­
peiske marknaden for gass er i sterk vekst, og det er ven­
ta at denne veksten vil halda fram. Noreg er i dag ein av
dei viktigaste leverandørane av gass til Europa, og utbyg­
ginga av Kvitebjørn er eit viktig bidrag til å styrkja vår
posisjon som seljar av gass. Kvitebjørn­utbygginga vil
òg ha ein positiv effekt for å bidra til å vidareutvikla
gassmottaksanlegget på Kollsnes og Mongstadtermina­
len.
Regjeringa går i denne proposisjonen òg inn for å
byggja ut Grane­feltet. Grane er eit stort oljefunn vest for
Stavanger. Rettshavarane er Hydro, Statoil og Esso. Re­
gjeringa går inn for å byggja ut dette feltet no. Feltet vil
bli bygt ut med ei integrert plattform som står på havbot­
nen. Produksjonen frå Grane­feltet vil etter planen starta
opp hausten 2003 og ha eit platånivå på i overkant av
200 000 fat pr. dag, og produksjonen vil venteleg vara
fram til 2021. Dei totale investeringane for Grane blir
vurdert til 15 milliardar kr. Grane vil bli ei stor og løn­
sam utbygging.
Proposisjonen omhandlar òg disponering av under­
vassinstallasjonane på Lille­Frigg og Tommeliten Gam­
ma. Departementet tilrår at desse undervassinstallasjon­
ane blir fjerna. Fjerning av installasjonane er i samsvar
med internasjonale avtalar, i fremste rekkje OSPAR­ved­
taket frå 1998, noko som òg blei behandla i St.prp. nr. 8
for 1998­99.
Når det gjeld disponering av røyr og kablar på dei to
felta, Lille­Frigg og Tommeliten Gamma, har ein enno
ikkje fatta vedtak, men departementet legg opp til at ein i
løpet av inneverande år skal laga ein stortingsproposisjon
som omhandlar disponeringa av desse røyra og desse kab­
lane.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3655)
Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte
er nå omme, og møtet blir hevet. Nytt møte settes kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.05.

Em. 14. juni -- Endringer i vilkårene for Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler
Trykt 29/6 2000
2000
3596
Møte onsdag den 14. juni kl. 18
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 92) og saken på tilleggsdags­
ordenen (nr. 93)
S a k n r . 7
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringer
i vilkårene for Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler
(Innst. S. nr. 251 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 78 (1999­
2000))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 mi­
nutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbei­
derpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, har en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Bent Hegna (A) (ordfører for saken): Stortinget be­
handlet i fjor St.prp. nr. 52 for 1998­99, som avsluttet en
nær sagt årelang diskusjon for å få avklart den kraftkre­
vende industriens kraftvilkår. Gjennom flere år var det
stor utålmodighet for å få avklart disse forholdene.
Da Stortinget omsider fikk et forslag fra Bondevik­re­
gjeringen, var komiteen noe i tvil om hvorvidt dette var
holdbart i forhold til EØS­avtalens regler. Komiteen fikk
brev fra daværende statsråd Anne Enger Lahnstein med
forsikringer om at forslaget var holdbart i forhold til av­
taleverket. I tillegg til brevet uttalte statsråden også i de­
batten at hun ikke var i tvil om at det opplegg regjeringen
gikk inn for, var «innenfor EØS­avtalen». Statsråden
gjentok det samme i et senere innlegg.
Innenfor denne rammen behandlet komiteen saken og
gjorde enkelte endringer for å lette overgangen til et nytt
kraftprisregime som var noe enklere for bedriftene. De
endringene komiteen gjorde, er så langt heller ikke blitt
kommentert fra ESA.
Saken vi nå behandler, St.prp. nr. 78 for 1999­2000,
går på at ESA har innsigelser mot at avtaler inngått på et
tidligere tidspunkt til en svært lav pris, avsluttes og leg­
ges inn i det nye systemet, og gir en lavere pris for den
nye avtaleperioden enn markedspris.
For å møte dette foreslår departementet enkelte end­
ringer, bl.a. å la de eksisterende kontraktene løpe tiden ut
før nye trer i kraft. Dette er av marginal betydning for be­
driftene, og det er kun SV i komiteen som er av den me­
ning at saken bør utsettes på grunn av at vi har hatt liten
tid til behandlingen. For ikke å gjøre usikkerheten større
enn nødvendig for bedriftene, og siden komiteen mener
at det kun er en marginal endring, vil komiteens flertall
anbefale forslaget.
Det er også et poeng for komiteen å unngå at ESA går
til en formell sak om dette. Vi har oppfattet at det er delte
meninger i industrien om konsekvensene av nye, lange
runder, hvor tiden går og usikkerheten fortsetter.
Konklusjonen i komiteen er at saken er av relativt li­
ten betydning. Derfor vil vi ikke spre ny usikkerhet om
dette og vil anbefale forslaget fra Regjeringen.
Det har også i denne runden blitt stilt nye spørsmål
om leieavtalene mellom Tyssefaldene og Statkraft. Ko­
miteen er av den oppfatning at disse avtalene skal inngås
på like vilkår som de andre avtalene, og komiteen har fått
forsikringer fra statsråden om at saken følges nøye. Det
er en stor sak for bedriftene i Odda, en stor sak for lokal­
samfunnet. Mye står på spill, og en avklaring er nødvendig.
Til slutt vil jeg også understreke at når det gjelder
Vestnorsk Industristadmuseum, skal det innbetales
10 mill. kr på et fond fra 2001. Dette var også forutset­
ningen da Stortinget behandlet årets budsjett. Det må stå
fast, selv om tidspunktet for inngåelse av leieavtalene ut­
settes noe.
Øyvind Vaksdal (Frp): Den saken vi behandler i
dag, er i realiteten en justering av det industrikraftregi­
met som Stortinget behandlet i fjor, men som nå må en­
dres etter at ESA har gjort sine vurderinger av dette regimet.
Dette har representanten Hegna allerede vært inne på.
Jeg vil imidlertid minne om både advarsler og forslag
fra Fremskrittspartiet og Høyre da saken ble behandlet i
fjor, for nettopp å unngå den situasjonen vi nå har kom­
met opp i. Vi foreslo den gang å tilbakesende industri­
kraftproposisjonen til regjeringen for å få forhåndsklarert
med ESA prinsippene for tildeling av kraftkontrakter, og
så komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 1999.
Dette ble imidlertid nedstemt.
De endringer som nå er foretatt, og som er i tråd med
ESAs vurderinger, er ikke store, men de kan i en over­
gangsfase virke noe brutale for enkelte. Over tid vil dette
imidlertid jevne seg ut. Jeg er tilfreds med at et stort fler­
tall i komiteen står bak innstillingen, og at komiteen har
handlet raskt, slik at vi kan få rettet opp det vedtaket som
er gjort, og få på plass et nytt regime snarest.
Vi har imidlertid registrert en viss uenighet mellom
Statkraft og Tyssefaldene om enkelte forhold når det
gjelder fortolkningen av våre tidligere vedtak, og at de­
partementet vil ta stilling til disse tvistepunktene. Komi­
teens flertall sier i innstillingen at de vil følge saken
nøye.
Jeg vil på bakgrunn av dette utfordre statsråden på om
departementet har gjort sine vurderinger og tatt stilling til
disse tvistepunktene, om han kan gi oss en orientering
om utviklingen i saken, eller om han eventuelt kan si noe
om tidsperspektivet for å få løst denne tvistesaken.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): For ett år siden be­
handlet Stortinget St.prp. nr 52 for 1998­99, Om Stat­
krafts industrikontrakter og leieavtaler. Da gikk Stortin­
get inn for hovedtrekkene i forslaget fra sentrumsregje­
ringen. Stortinget var opptatt av at industrikraftregimet
skulle ligge innenfor rammene av EØS­avtalen, som også

Forhandlinger i Stortinget nr. 240
Em. 14. juni -- Endringer i vilkårene for Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler
S 1999­2000
2000 3597
(Frafjord Johnson)
representanten Hegna -- sakens ordfører -- var inne på.
Forslaget fra sentrumsregjeringen var et akseptabelt til­
bud til industrien og i utgangspunktet et avbalansert regi­
me i forhold til slik vi så at EØS­reglene skulle fortolkes.
Så fikk man altså reaksjonen fra ESA. Forslaget til
endringer i industrikraftregimet som nå er presentert for
Stortinget, fører i utgangspunktet til en dårligere løsning
for flere av bedriftene. Dette er ikke en ønsket situasjon.
Forslaget om å oppheve vilkåret om terminering fører til
at man tar ESAs innvendinger til etterretning. Men det
fører også til en vanskeligere overgang for noen av be­
driftene som i dag har andre vilkår. Fra Kristelig Folke­
partis side er vi ikke enige i at dette er en marginal end­
ring, som representanten Hegna indikerte. Derfor mente
da også Kristelig Folkeparti i utgangspunktet at det burde
vært mulig å bruke noe mer tid på denne saken og even­
tuelt gå noen ekstra runder for å få til en mer tilfredsstil­
lende løsning. Gjennom spørsmål til statsråden har vi
imidlertid fått avklart at dette ville være meget problema­
tisk. Da ville prisene trolig måtte økes for berørte bedrif­
ter. Dette gjør at vi fra Kristelig Folkepartis side likevel
vil støtte forslaget slik det er lagt fram, og vi har sluttet
oss til flertallet i denne saken.
Når det gjelder leieavtalene for Tyssefaldene, har fler­
tallet vist til innstillingen om industrikraftregimet og til
budsjettinnstillingen for i år. Kristelig Folkeparti har
også merket seg at departementet har mottatt brev fra
Statkraft og AS Tyssefaldene om forhold det er uenighet
om. Vi forventer, i tråd med innstillingen, at departemen­
tet tar stilling til tvistepunktene. Her må det skjæres gjen­
nom. Da dette spørsmålet sist var oppe i Stortinget i for­
bindelse med behandlingen av St.prp. nr. 52, var en av
forutsetningene for etableringen av leieavtalene at det
ikke skulle være forskjell på å leie og å eie, og at dette i
og for seg gikk ut på ett.
Leieavtaler er meningsløse dersom de ikke skal med­
føre forbedrede ordninger og vilkår i forhold til det som
ville vært tilfellet ved rene kommersielle eller markeds­
baserte løsninger. I Kristelig Folkeparti forutsetter vi der­
for at statsråden i den videre behandlingen av saken føl­
ger opp Stortingets intensjoner -- og de er altså bedre be­
tingelser, betingelser som kan tilsvare eierskap. Jeg for­
venter at statsråden i sitt innlegg i dag kan bekrefte at han
vil sørge for at Stortingets intensjoner blir ivaretatt. Fra
Stortingets side vil vi, som vi har sagt i innstillingen, føl­
ge saken nøye.
Jan Tore Sanner (H): Det er riktig som flere talere
har vært inne på, at det var mye diskusjon da vi behand­
let St.prp. nr. 52 for 1998­99. Det var mange reaksjoner
fra industrien, som mente at prisen var for høy, og det var
også en usikkerhet knyttet til om kontraktene var robuste
nok i forhold til konkurransemyndigheten ESA.
I likhet med hva Fremskrittspartiet har understreket i
denne debatten, ønsket Høyre primært å sende St.prp. nr.
52 tilbake, nettopp fordi vi den gang var klar over at det
var usikkert om kontraktene var robuste nok i forhold til
våre forpliktelser i henhold til EØS­avtalen. Det fikk vi
ikke gjennomslag for. Men på bakgrunn av de forsikrin­
ger som ble gitt om at dette skulle holde, gav Høyre sin
subsidiære støtte til de forslagene som lå i St.prp. nr. 52.
I ettertid har det vist seg at de ikke var robuste nok, og
man må nå foreta en justering.
Vi mener også at det er viktig å begrense usikkerhe­
ten, og at det understreker behovet for en rask behand­
ling. Hadde denne saken blitt utsatt, ville det skapt et inn­
trykk av at her var det grunnlag for en omkamp, noe vi
vet at det ikke er i henhold til de betingelsene vi må hol­
de oss innenfor.
Jeg skal ikke gjenta det som nå er sagt om Tyssefalde­
ne og den diskusjonen og uenigheten som har vært i den
forbindelse, men understreke at fra Høyres side ønsket vi
primært å gå for et eiealternativ, med andre ord at det
skulle være mulig å kjøpe kraftverkene tilbake. Den gang
ble det understreket meget sterkt at forskjellen på å eie
og å leie var svært marginal. I den tolkningen som Stat­
kraft legger til grunn, er det ikke noen marginal forskjell
på leie­ og eiealternativet. Da vil det heller være en mar­
ginal forskjell på en ordinær kraftkontrakt og leiealterna­
tivet.
Jeg slutter meg i hvert fall til det som er sagt -- at det
må være operasjonelle rettigheter for leietaker, og det må
gjelde både effekt og kraftproduksjon, slik at Stortingets
intensjoner blir fulgt opp.
John Dale (Sp): Statkrafts industrikontraktar og lei­
geavtalar står på Stortingets dagsorden igjen, fordi EF­
TAs overvakingsorgan hevdar at det kanskje ligg eit ele­
ment av statsstøtte i avtalane. Regjeringa har med rette
tilbakevist påstandar om ulovleg statstøtte, men finn det
likevel lite klokt å engasjera seg i langvarige rettsproses­
sar. Det har lite for seg. For å seia det enkelt: Om tviste­
målet vert ført vidare, vil vinninga kunna gå opp i spinn­
inga. Denne konklusjonen er det all grunn å slutta opp
om.
Dei kontraktar og avtalar det her er tale om, utgjer eit
kraftregime som kan sikra delar av norsk industri energi­
tilførsel basert på langsiktige solide vilkår. Rett nok kan
det verka som eit tankekors at avtalar vert inngått i ein
periode med låge marknadsprisar. Men dette er ei klas­
sisk problemstilling, der det kortsiktige vert målt opp
mot det langsiktige. Fram til no har det vore ein akseptert
tankegang at det kan vera gunstig for industrien å betala
for langsiktig energitryggleik. For dermed kan industrien
også betre dra nytte av kortsiktige, men gunstige kjøp av
kraft i marknaden. Det er no opp til industriverksemdene
å ta stilling til kontraktane. ESAs innblanding har ikkje
rokka ved realitetane i kraftregimet.
Det er difor ikkje slik, som det går fram av merknaden
frå SV, at ESAs trugsmål om å gå til sak fullstendig har
snudd om på ein stortingsproposisjon som vart handsama
i Stortinget for mindre enn eitt år sidan. SVs problemstil­
ling er oppkonstruert, og må vel vera det for å kunna
byggja opp under eit krav om å bruka lengre tid på å dis­
kutera situasjonen etter at ESA greip inn. Samanhengen
her er så innlysande at det ikkje treng undra nokon at SV
står åleine i komiteen med sine merknader.
240

Em. 14. juni -- Endringer i vilkårene for Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler 2000
3598
Rett nok kan SV visa til at det frå enkelte hald, mest
frå fagforeiningar, har kome krav om utsetjing av saka.
Det er ikkje uventa, fordi debattar om kraftregima enga­
sjerer sterkt i enkelte område av landet. Spørsmålet hand­
lar om arbeidsplassar og lokalsamfunn. Men det synest
som om det i all hovudsak rår semje om den framgangs­
måten Regjeringa har nytta seg av i den aktuelle situasjo­
nen.
Når Stortinget i dag har gjort sitt vedtak, må Statkraft
og industrien få sine avtalar i hamn fram til 15. septem­
ber i år. Dette arbeidet er alt i gang. Og vonleg går det
bra. Men komiteen er kjend med at departementet har
motteke brev så vel frå Statkraft som frå A/S Tyssefalde­
ne, og bakgrunnen er usemje om korleis leigeavtalane er
å forstå. Det er departementet si sak å ta stilling til slike
tvistemål. Når fleirtalet i komiteen vil følgja utviklinga
nøye, slik det står i innstillinga, er det fordi me meiner at
det ikkje bør rå tvil om at leigeavtalar inneheld operasjo­
nelle rettar for leigetakaren -- eg tenkjer på effekt og
kraftproduksjon -- og at leigeavtalane prinsipielt skil seg
frå kraftkontraktar. Eg viser til det som vart sagt av repre­
sentantane Frafjord Johnson og Sanner på dette punktet.
Eg vil også visa til det representanten Hegna sa om
innbetaling av fondsmidlar til museumsprosjektet i Tys­
sedal. Det er jo som kjent ein del av dei avtalane som
skal setjast i verk. Eg sluttar meg heilt til det representan­
ten Hegna sa på dette punktet.
Til sist kjenner eg behov for å få sagt at det er utidig å
oppleva at EFTAs overvakingsorgan har gripe inn i ei
sak som dette. Noreg har eit solid standpunkt, og våre ar­
gument er gode. Ikkje desto mindre verkar det som det
nidkjære ESA her vil demonstrera si makt. Det har hendt
før. Og kvar gong dette skjer, får me ei påminning om at
me gjennom EØS­avtalen får erfara kva det vil seia å
verta delaktig i EUs demokratiske underskot, slik tals­
menn for EU sjølve karakteriserer tilstanden. På dette
punktet har korkje SV eller Senterpartiet noka historisk
skuld, i det minste er det tilfredsstillande å kunna konsta­
tera det.
Hallgeir H. Langeland (SV): For så vidt er det rik­
tig det som representanten John Dale sa i forhold til
EØS­avtalen. Men eg synest det er litt rart at Senterparti­
et likevel vel å legga seg flate for ESA i denne saka. Det
må eg seia forundrar meg litt.
Så til Hegna og for så vidt Arbeidarpartiet og Senter­
partiet, som er inne på at SV liksom er dei einaste som
peiker på m.a. demokratiproblemet i denne saka. Ja, inn­
anfor dette huset er det slik. Men Hegna, som gammal
medlem i Norsk Kjemisk, veit veldig godt kva Norsk
Kjemisk har sagt om dette. Dei har nemleg uttalt veldig
klart at dei ønskjer ei utsetting av saka. Og det forundrar
meg då at arbeidarpartifolk som tidlegare stod på barri­
kadane for det fagforeininga står for, gløymer det når dei
hamnar innanfor veggane her. Det er forunderleg, spør
ein meg.
Det som er realiteten, er at fleirtalet i Stortinget då dei
inngjekk EØS­avtalen, mot Senterpartiet og SV sine
røyster, sa at me har full sjølvråderett over det meste,
men praksis viser jo noko heilt anna. Fungerande olje­ og
energiminister på den tida sa til komiteen at ein ikkje
måtte røra for mykje ved desse tinga, og at ein ikkje måt­
te bestemma for mykje over desse tinga her, for då fekk
ein ESA på nakken. Eigentleg måtte ein ikkje gjera noko
som helst med den saka som Regjeringa la fram, for då
ville det bli bråk. Og så blei det bråk likevel. Sjølvråde­
rett og sjølvråderett, fru Blom! Det er ikkje mykje av det
i denne saka her.
Då blir det noko feigt når alle i komiteen unntatt SV
berre seier at dette må me gjera raskt, me skal ikkje utfor­
dra ESA, og me skal ikkje gå inn i ein prosess i forhold
til det. Me aksepterer på ein måte at me har mista sjølvrå­
deretten på dette området. Ikkje minst forunderleg er det
at Senterpartiet ser ut til å vera på det sporet.
For SV er dette først og fremst ei sak om å syta for at
det norske demokratiet fungerer når ikkje andre demo­
krati fungerer. Det er først og fremst ei sak om å syta for
at fagforeiningar og grupper som ønskjer å uttala seg om
dette, får høve til det. Stortingsfleirtalet seier at det ikkje
er nødvendig for fagforeiningane å uttala seg om dette,
sjølv om dei ber om det. Stortingsfleirtalet seier altså at
alle fagforeiningar og dei som ønskjer å uttala seg om
dette, eigentleg ikkje veit kva dei snakkar om. Bakgrun­
nen for at SV ønskjer å bruka meir tid på denne saka, er
at me vil kunna gå inn i materien på ein skikkeleg måte
og syta for at dei som ønskjer å uttala seg om saka, får
høve til det.
Me konstaterer at det forslaget berre vil få SV sine
stemmer, men det betyr ikkje at me ikkje tar det opp.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det
forslag han refererte til.
Gunnar Kvassheim (V): Representanten Langeland
tok utgangspunkt i de standpunkt som fagforeningene
ved de involverte bedriftene har hatt i den saken som vi
nå diskuterer, og der er vel hovedproblemstillingen at det
valg som Stortinget fattet da denne saken ble behandlet i
fjor, var i betydelig avstand fra det fagforeningene øn­
sket. Og jeg opplever det som nå skjer, først og fremst
som et gjentatt uttrykk for det. Forskjellen mellom vedta­
ket i fjor og det resultatet vi nå får, med den justeringen
som skal foretas, er ikke stort. Jeg opplever det slik at
den justeringen er til å leve med for de involverte aktøre­
ne, at en ikke i sum endrer rammevilkårene vesentlig.
Venstre har ingen innsigelser til Regjeringens håndte­
ring av denne saken. Vi tror at alternativet ville vært ut­
settelser og justeringer som ville vært til ugunst for dem
som nå venter på at denne saken skal bli avklart.
Jeg vil for øvrig legge til at jeg syns at den runden
som nå går med ESA, bekrefter at Regjeringen traff godt
da en bygde opp det kraftregimet som vi i fjor ble invitert
til å være med og diskutere, og som fikk bred tilslutning i
Stortinget.
Jeg ser det faktisk slik at bruk av ord som språk, mista
sjølråderett og feighet, som Langeland brukte, egner seg
svært dårlig i forhold til det som ligger av realiteter i sa­
ken.

Em. 14. juni -- Endringer i vilkårene for Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler
2000 3599
Jeg vil også legge til at det regimet vi nå får, samsva­
rer veldig godt med det syn Venstre over lang tid har hatt
når det gjelder kraftregime og kraftpriser for denne delen
av vår industri, og det er tilfredsstillende at dette syn nå
har fått bred tilslutning i Stortinget.
Avslutningsvis legger jeg til at de synspunkter som er
kommet til uttrykk når det gjelder Statkraft og Tyssefal­
denes leiekontrakter, deles også av Venstre.
Statsråd Olav Akselsen: Først vil eg seia meg glad
for at komiteen og Stortinget har tatt seg tid til å behand­
la denne saka, trass i korte fristar. Olje­ og energideparte­
mentet mottok brev frå ESA den 12. mai i år om deira
syn på denne saka, derfor var det ikkje mogleg for depar­
tementet og Regjeringa å presentera denne saka for Stor­
tinget før.
Etter at Stortinget behandla St.prp. nr. 52 for 1998­99,
blei 18 bedrifter i fjor sommar gjevne tilbod om langsik­
tige kraftkontraktar fram til 2020. I tillegg blei industrien
gjeven tilbod om nye leigeavtalar for Saudavassdraget,
Tysso II i Odda og Svelgen I og II i Bremanger fram til
og med 2030.
2. juni i år la Regjeringa fram ein proposisjon med
forslag om endringar i vilkåra for desse avtalane. Eg vil
presisera at dette forslaget berre er ei mindre justering av
det Stortinget vedtok i fjor sommar.
EFTA sitt overvakingsorgan, ESA, har vore i kontakt
med departementet fleire gonger som følgje av ei klage
på industrikontraktane og leigeavtalane frå miljøstiftinga
Bellona. Bellona hevda at dei nye avtalane inneheldt
ulovleg statsstøtte og dermed var i strid med EØS­avta­
len. Departementet har gjeve ESA utfyllande informa­
sjon om desse avtalane. ESA har no, med eitt unntak,
slått fast at det ikkje er i strid med EØS­avtalen å inngå
langsiktige kraftkontraktar i tråd med Stortinget sitt ved­
tak frå i fjor sommar, dei såkalla 52­avtalane.
52­avtalane inneheld fleire vilkår. Eit av vilkåra er at
bedriftene må avslutta gamle avtalar på myndigheitsbe­
stemte vilkår med Statkraft. Verdien av dei gamle avtala­
ne blir tatt omsyn til i prisen på dei nye 52­avtalane.
ESA meiner at dette vilkåret, og prisane som følgjer
av det, kan føra til at dei nye avtalane med Statkraft inne­
held ulovleg statsstøtte. ESA skriv i eit brev til departe­
mentet at dei vil opna sak dersom Statkraft og industrien
inngår kontraktar og leigeavtalar der dette vilkåret inn­
går.
Regjeringa er ikkje einig med ESA, men meiner at av­
sluttinga av dei gamle avtalane berre er ei teknisk kon­
vertering av dei økonomiske rettane som bedriftene har
opparbeidt seg gjennom fleire år. Regjeringa har likevel
valt å leggja fram forslag om å fjerna dette vilkåret. Me
ønskjer ikkje å gå inn i ein lang og usikker prosess med
ESA. Industrien, lokalsamfunna og Statkraft er best tente
med ei rask avklaring av dei langsiktige kraftvilkåra. Ei
sak med ESA ville utsetja heile prosessen på ubestemt
tid.
Regjeringa sitt forslag inneber at dei gamle avtalane
blir uforandra fram til dei går ut i perioden frå 2004 til
2010. Det meste av dei nye avtalane vil no bli fasa inn
når dei gamle avtalane går ut. Prisen på dei nye avtalane
blir høgare enn den ville ha vore om vilkåret om avslutt­
ing av gamle avtalar blei halde ved lag. På den andre sida
vil bedriftene no nyta godt av at dei gamle avtalane ikkje
blir endra.
For dei bedriftene som ikkje har gamle kontraktar
med Statkraft, vil forslaget frå i fjor sommar ikkje bli en­
dra.
Fristen for å inngå 52­avtalane var først sett til 1. juli i
år. Som følgje av justeringa har eg foreslått å utsetja fris­
ten til 15. september, slik at bedriftene og Statkraft kan få
noko tid til å vurdera endringane.
Med desse endringane får ein ei endeleg avklaring på
dei langsiktige kontraktane, noko eg ser på som ein stor
fordel for dei involverte.
Når det gjeld leigeavtalar, har det heile tida vore ein
føresetnad at forhandlingspartane skulle bli einige. Det
må vera eit mål som enno står ved lag.
Som eg viste til i brevet av 8. juni, kan likevel Tysse­
faldene og Statkraft, dersom semje ikkje blir oppnådd, be
om at viktige tvistepunkt blir behandla av departementet.
Departementet har no fått brev både frå Statkraft og AS
Tyssefaldene der dei tar opp forhold dei er ueinige om.
Departementet har enno ikkje sett seg inn i innhaldet i
desse breva. Men eg kan lova at det skal bli gjort ein
grundig jobb, først for å sjå om departementet kan med­
verka til semje mellom partane, og -- dersom det blir nød­
vendig -- før departementet tar endeleg avgjerd i saka.
Eg har merka meg komiteen sin merknad på dette
punktet, og vil i det vidare arbeidet leggja sterk vekt på
signala frå Stortinget.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bent Hegna (A): Jeg må først få rette opp noe som
må være en åpenbar misforståelse fra SV. Langeland
hevdet at Hegna var et gammelt medlem av Norsk Kje­
misk. Det må være en åpenbar misforståelse. Represen­
tanten Hegna er et relativt ungt medlem av Norsk Kje­
misk.
Men til spørsmålet om EØS­avtalen, siden SV drar
den fram. Jeg skal ikke legge opp til noen debatt om
EØS, men i valget mellom en EØS­avtale og tidligere ti­
ders usikkerhet omkring spørsmål rundt subsidier og
straff, er det ingen tvil om at både Norsk Kjemisk og in­
dustrien velger en EØS­avtale, med de begrensninger
den har.
Så til det som Langeland tok opp, at ingen har blitt
hørt. Forholdet er at iallfall jeg som saksordfører har hatt
møte med nesten alle bedriftene som blir berørt. Vi had­
de full runde i fjor med høringer med alle bedrifter og
mer til. Så det som er komiteens oppfatning, er at å utset­
te saken for en ny runde, skaper mer usikkerhet enn det
saken fortjener.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg er lei for at eg be­
skreiv ein representant som til og med er yngre enn meg
sjølv, som gammal. Men poenget var at eg trudde at når

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om å be Regjeringen
som gen.forsaml. i Statoil om å skifte det sittende styret mv.
2000
3600
ein hadde vore i ei fagforeining og jobba aktivt der, ville
ein gjerne prøva å oppfylla ein del av dei ideane som den
fagforeininga hadde, og det var det eg sakna. Det som
står i utsegna frå Norsk Kjemisk, kan heller ikkje Bent
Hegna tvila på; det står nemleg at Norsk Kjemisk ber
energi­ og miljøkomiteen om å utsetja behandlinga av
St.prp. nr. 78. For meg er det ganske klar tale og umoge­
leg å misforstå, spør du meg. Men Hegna, Arbeidarparti­
et og stortingsfleirtalet vel altså å sjå vekk frå dei faglege
råda dei får.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3656)
Presidenten må rose komiteen for en strukturert og
disiplinert gjennomgang av saken, og håper at den gode
ånden fortsetter i de kommende saker.
S a k n r . 8
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtykke
til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr.17/2000
av 28. januar 2000 om endring av EØS­avtalens protokoll
31 til å omfatte EFTA­statenes deltakelse i Fellesskapets
flerårige program for studier, analyser, prognoser og an­
net tilknyttet arbeid i energisektoren (ETAP), (1998­
2002) (Innst. S. nr. 213 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 51
(1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3656)
S a k n r . 9
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal
og Øyvind Korsberg om å be Regjeringen som general­
forsamling i Statoil om å skifte det sittende styre til fordel
for et nytt med nødvendig kompetanse, samt gi instrukser
til styret vedrørende den lederlønnspolitikk og det vente­
lønnssystem (fallskjermsystem) selskapet skal følge
(Innst. S. nr. 233 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:56
(1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 mi­
nutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbei­
derpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, har en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
John Dale (Sp) (ordførar for saka): Eg tek ordet til
ein kort merknad i denne saka. Konklusjonen går som
kjent ut på at Dokument nr. 8:56 vert avvist.
Til grunn for dette ligg eit brev frå departementet, der
det etter mi oppfatning vert argumentert godt for at det
ikkje er grunnlag for å skifta ut dei medlemene i Statoil
sitt styre som er valde av generalforsamlinga. Regjeringa
opplyser at ho vil gjennomføra ei nærare vurdering av
om det vil vera føremålstenleg å innføra retningsliner for
tilsetjing av personar i leiinga i heileigde selskap. Dette
siste momentet fangar langt på veg opp innhaldet i for­
slag nr. 2, frå Framstegspartiet, slik at forslaget med for­
del kan trekkjast.
Men så les eg merknadene frå representantane Kors­
berg og Vaksdal og legg då merke til at Framstegspartiet
si grunngjeving for å skifta ut Statoil sitt styre er noko
uklar. Representantane viser til den manglande kompe­
tansen både noverande og tidlegare styre la for dagen i
spørsmål om løn og fallskjermar til leiarar i selskapet.
Det tidlegare styret vart skifta ut, men når også det nye
styret turar fram med sine etterløns­ og pensjonsavtalar,
upåverka av den håplause signaleffekten, så bør også det
nye styret gå. Det høyrest logisk ut.
Heldigvis er minnet ikkje så kort som me ofte inn­
biller oss, og i alle fall noko betre enn sitt rykte. Eg
hugsar godt då det gamle styret gjekk og det nye kom.
Skiftet hadde ingenting å gjera med Statoil sine leiar­
løner. Dei store pengeoverskridingane i Nordsjøen aktua­
liserte friske krefter i styret og ivaretok eit behov for å
markera ansvar for ei lite heldig utvikling. Sentrums­
regjeringa stod for ommøbleringa, godt støtta av Stortinget.
Den gongen vart det reist spørsmål om styret var kompe­
tent nok.
I dag finst det ingen grunn til å påstå at Statoil sitt sty­
re ikkje har kompetanse til å driva selskapet framover.
Det synest å liggja ein slik påstand i forslag nr. 1, frå
Framstegspartiet. Sjølvsagt er det altfor tidleg å fella no­
kon dom over det nye styret.
På den andre sida er det eit faktum at styret har fått
kritikk for sin leiarlønspolitikk. Det er ei sak for seg, og
som ikkje utan vidare påverkar den jobben styret er sett
til å utføra for Statoil og den norske staten. Og i lys av
den allmenne reaksjonen uforståelege leiarløner og fall­
skjermar har vekt i det norske folket, har no statsråden
meldt til komiteen -- og eg viser igjen til brev av 30. mai i
år -- at visse tiltak er i gang.
Eg synest det er viktig å fokusera på leiarløner og den
signaleffekten dei har. I dag har Stortinget drøfta utjam­
ningsmeldinga, og det er klart at det her finst ein saman­
heng. Men det er skilnad på å barbera seg og å skjera av
seg haka, som det populært heiter. Etter mi oppfatning
har statsråden handla fornuftig i denne saka, og han er
stadig langt unna den situasjonen sentrumsregjeringa var
i, og som førte til det oppsiktsvekkjande skiftet av styret i
Statoil. Skulle utviklinga igjen aktualisera spørsmålet om
kompetanse, må me håpa at den til kvar tid sitjande stats­
råd har evne til å handla effektivt, og at handlingane er
tilpassa dei problema det er snakk om å løysa.
Øyvind Vaksdal (Frp): Den senere tids offentlige
debatt vedrørende fallskjermer, etterlønns­ og pensjons­
avtaler for ledere i næringslivet har fokusert på det jeg vil

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om å be Regjeringen
som gen.forsaml. i Statoil om å skifte det sittende styret mv.
2000 3601
kalle en ukultur i næringslivet som etter mitt skjønn gir
svært negative signaler for den generelle lønnsdannelsen
i samfunnet og undergraver både samfunnsmoral og for­
ståelsen for moderasjon ved lønnsoppgjørene.
Det er imidlertid lite man kan gjøre i dette hus for å
stoppe denne utviklingen i det private næringsliv annet
enn å komme med anbefalinger og henstillinger. Man
kan imidlertid forvente at styret i et aksjeselskap setter
seg selv i et svært dårlig lys dersom de forvalter aksjonæ­
renes verdier på en ufordelaktig måte, og de må derfor
være forberedt på å ta konsekvensen av dette.
I heleide statlige selskap er det imidlertid storting og
regjering som utøver eierskapet på vegne av de reelle ei­
erne, det norske folk. Det er derfor vår klare plikt å rea­
gere dersom vi ser at eierskapet blir forvaltet på en for ei­
erne ufordelaktig måte. Da det i mars ble kjent at Statoils
tidligere konsernsjef hadde en fallskjerm som ifølge
Dagbladet kunne beløpe seg til 40 mill. kr, reagerte jeg
derfor umiddelbart og tok dette opp med olje­ og energi­
ministeren i spørretimen den 29. mars, der jeg spurte om
han var enig i den kritikken som var reist mot at et heleid
statlig selskap skulle ha slike avtaler, og hva han som ge­
neralforsamling i Statoil ville foreta seg for å rydde opp i
disse forhold.
Svaret fra statsråden var imidlertid både overraskende
og skuffende. Han ville ikke foreta seg noe i sakens an­
ledning i det hele tatt, og han bekreftet i realiteten at det
var styret i Statoil som skulle ha all makt, og at staten
som eier ikke skulle blande seg bort i driften av selskapet
eller gi retningslinjer for selskapets virksomhet.
På denne bakgrunn er det meg komplett ubegripelig at
Arbeiderpartiet så lenge har ment at Statoil skal være et
heleid statlig selskap, nettopp fordi, som de har hevdet,
en gjennom et slikt eierskap skal sikre den nødvendige
samfunnsmessige kontroll med selskapet. Det er jo det
stikk motsatte som skjer i selskapet.
Selskapets styre, som i denne saken har vist total man­
gel på gangsyn når det gjelder hvor styrets lojalitet skal
befinne seg, og som handler forretningsmessig grovt
uansvarlig og i strid med all samfunnsmoral, får fortsette
som om ingenting skulle ha skjedd -- med Regjeringens
og stortingsflertallets velsignelse.
Også statsministeren holder sin beskyttende hånd over
styret i Statoil. I det ene øyeblikk sier han at styret har
handlet uklokt, og at høye lederlønnsøkninger og fall­
skjermer gir uheldige signaler for lønnsdannelsen for øv­
rig, mens han i neste øyeblikk sier han har full tillit til
styret. Forstå det den som kan.
I sin tale i Bergen i forrige uke sa statsministeren bl.a.:
«Politisk innflytelse får vi bare når vi formulerer en
politikk for dagens utfordringer. Derfor skal vi være de
første til å si fra når forskjellene øker, når lederne i
samfunnet ser seg løst fra den sosiale kontrakten om
moderasjon og bevilger seg fallskjermer og etterløn­
ninger som folk ikke kan forstå.»
Dette er jo stikk i strid med Regjeringens handlemåte i
denne saken. Her hadde Regjeringen hatt en glimrende
sjanse til å vise at en mente noe med hva en sa, men nei
da, Regjeringen sitter med hendene i fanget og foretar
seg absolutt ingenting i det hele tatt.
Fremskrittspartiet har forståelse for at Statoil i kon­
kurranse med andre selskaper må ha gode arbeids­ og
lønnsavtaler for å tiltrekke seg dyktige ledere, men denne
avtalen går etter vår mening langt utover det som er van­
lig i næringslivet for øvrig. Vi mener også det er me­
ningsløst at et styre i et selskap eid av staten skal være
fullstendig fritatt for kontroll fra eiernes side.
Vi er av den klare oppfatning at styrets handlemåte i
denne sak viser at styret ikke innehar den nødvendige
kompetanse og lojalitet som kreves, og at styret derfor
må skiftes ut.
Vi foreslår også at Regjeringen må innføre retnings­
linjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i hel­
eide statsselskap, slik også olje­ og energiministeren åp­
net for i sitt brev av 30. mai, og jeg regner derfor med at
hans parti er med og sikrer flertall for dette forslag.
På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg med dette ta opp
forslagene nr. 1 og 2.
Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg må si meg forundret
over at ikke representanter fra andre partier tar ordet i
denne saken.
Jeg har forståelse for at Statoil i konkurranse med an­
dre selskaper må ha gode lønns­ og arbeidsavtaler for å
tiltrekke seg dyktige ledere. Det at det etableres en rett
for styret til å si opp konsernsjefen mot en etterlønn på en
til to årslønner, er akseptabelt for å unngå rettssaker ved­
rørende oppsigelsen, samt å unngå et eventuelt krav om å
være i stillingen mens saken er i rettsapparatet. En slik
lønn er betaling for å slippe en eventuell rettssak og til
gjensidig fordel for begge parter.
Det styret i Statoil har gjort i denne saken, er milevis
unna sunn fornuft. Det at styret i Statoil har forhandlet
fram en avtale som gir konsernsjefen en skyhøy lønn
fram til pensjonsalder, som altså er om seks­sju år, og
deretter en skyhøy pensjon -- og det til en konsernsjef
som selv sier opp stillingen -- er for meg helt ubegripelig.
Det styret i Statoil har gjort, er hårreisende og en hån mot
vanlige arbeidsfolk, spesielt når dette dreier seg om en
heleid statlig bedrift. Jeg vil i denne sammenheng vise til
hva statsminister Stoltenberg sa i sin tale i Bergen 6. juni
i år:
«Derfor skal vi være de første til å si fra når forskjellene
øker, når lederne i samfunnet ser seg løst fra den sosiale
kontrakten om moderasjon, og bevilger seg fallskjermer
og etterlønninger i størrelser som folk ikke kan forstå.»
Jeg håper statsråd Akselsen kommer opp på talersto­
len og forklarer meg hvor grensen går med hensyn til
størrelsen på fallskjermer og etterlønninger i statlig regi.
Det håper jeg Akselsen tar seg bryet med å gjøre.

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om å be Regjeringen
som gen.forsaml. i Statoil om å skifte det sittende styret mv.
2000
3602
Jeg tror folk flest har store problemer med å skjønne
moralen her. Jeg tror vanlige arbeidstakere har store pro­
blemer med å skjønne at de må vise moderasjon ved
lønnsoppgjør når LO­leder Yngve Hågensen sitter i et
statlig styre og er med på å gi skyhøye etterlønninger og
pensjon på om lag 40 mill. kr. Etter mitt syn må LO­le­
der Ynge Hågensen mangle fullstendig troverdighet i
egne rekker etter å ha vært med på å utforme en slik avta­
le.
At den tidligere konsernsjefen i ettertid har frasagt seg
deler av avtalen, vitner etter mitt syn om urimeligheten i
avtalen. Men det fritar overhodet ikke styret på noen som
helst måte for ansvaret for det som har skjedd.
Det har fra enkelte politiske hold vært brukt argumen­
tasjonen om at Statoil bør være eid av staten fordi staten
som eier skal sikre en samfunnsmessig forsvarlig styring
av selskapet. Det styret i Statoil har bedrevet i denne sa­
ken, er jo det stikk motsatte.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg synes, som mine partifeller,
at det er noe oppsiktsvekkende ved denne saken, det er
noe rart som er krøpet inn i norsk politisk debatt. Politis­
ke ledere -- i hvert fall for øyeblikket i Regjeringen og i
Arbeiderpartiet -- kan holde lange foredrag utenfor denne
sal og få ros fra en lang rekke personer, ja faktisk også
fra media. Og av mange aviser kan man få ros på leder­
plass for det man sier.
Så skulle man tro at det er alvorlig ment det som sies,
men her er det en sak hvor det viser seg at det statsminis­
ter Jens Stoltenberg prediker utenfor denne sal, ikke er
noe som egentlig skal tas på alvor. Og jeg synes det er
leit når vi ser flere og flere eksempler på at statsministe­
ren ikke har troverdighet. Jeg synes det er et alvorlig pro­
blem, og det avdekkes her.
Statsministeren sa i sin -- som det i hvert fall i enkelte
media ble kalt -- «store» tale i Bergen den 6. juni 2000
bl.a.:
«Derfor skal vi være de første til å si fra når forskjelle­
ne øker, når lederne i samfunnet ser seg løst fra den sosi­
ale kontrakten om moderasjon, og bevilger seg fallskjer­
mer og etterlønninger i størrelser som folk ikke kan for­
stå.»
Statsminister Stoltenberg sier at de -- altså Regjerin­
gen og Arbeiderpartiet -- skal være de første til å si fra.
Men det er jo ikke kommet noe mer! Og når vi så frem­
mer konkrete forslag om å følge opp det som statsminis­
teren også tidligere har sagt, blir det motarbeidet av Ar­
beiderpartiet. Jeg forstår ikke at ikke Regjeringen ser at
dette blir et troverdighetsproblem etter hvert.
I sitt brev til komiteen skriver olje­ og energiministe­
ren:
«Regjeringa vil vurdere om det vil vera hensiktsmes­
sig å innføre retningsliner for tilsetjingsvilkår for perso­
nar i leiinga i heleigde statsselskap. Ein er kjend med at
det i Sverige vert praktisert ei slik ordning.»
Det at Regjeringen vil vurdere noe, betyr jo ikke noe!
Jeg mener -- det er masse rart en regjering vurderer. Og
ikke skjønner jeg John Dale når han sier at det ikke er
nødvendig med forslag fordi Regjeringen vurderer noe.
Det er da massevis av eksempler på at Senterpartiet
fremmer forslag i denne sal vel vitende om at Regjerin­
gen vurderer et spørsmål. Så at Regjeringen vurderer
noe, er totalt uinteressant. Det som er interessant, er hva
resultatet av vurderingen er, og hvilken konklusjon Re­
gjeringen kommer til. Jeg vil be olje­ og energiministe­
ren fortelle hva slags resultat han er kommet til etter sin
vurdering av dette spørsmålet.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg skal prøva å av­
grensa Framstegspartiets vonbrot over at ingen andre en­
gasjerer seg i saka. Det er nemleg slik at SV òg har vore
veldig opptatt av desse problemstillingane, og me har
fleire gonger reist problemstillinga i denne salen og vore
frustrerte over at det har vore manglande initiativ frå ge­
neralforsamlinga i statlege selskap, anten det gjeld Sta­
toil, Statkraft eller andre, med omsyn til å bruka den sty­
ringsretten som ein faktisk har.
Eg meiner at Framstegspartiet sin kritikk blir litt hul.
For, som representanten Vaksdal sa, det er lite å gjera
med dei private, men med staten kan me gjera noko. Ja
vel, så i det private kan dei berre halda fram med sine
kulturar, det uroar ikkje Framstegspartiet i det heile.
Sjølvsagt kan ein gjera noko med dei i det private om ein
vil det, men det er ikkje Framstegspartiet sin politikk å
gjera det.
Det er Framstegspartiet sin politikk å la det flyta fritt
og ha minst mogleg skatt og la det vera opsjonar om det
hjelper fram marknaden. Då blir det litt hult når ein kjem
med ein korrekt kritikk av statleg eigarskap og manglan­
de styring på med omsyn til leiarlønningar, når ein i neste
omgang ønskjer å privatisera dette selskapet nettopp for
å stimulera ein slik ukultur.
Eg trur det er viktig at ein i slike saker som ein hadde
i samband med Statoils styre, ikkje berre ber om å kasta
styret, men gjer det som ligg under dette forslaget frå
Framstegspartiet, nemleg stiller mistillit til den general­
forsamlinga som ikkje rydder opp i huset sitt, for det er
jo eigenleg det ein bør gjera til sjuande og sist dersom ein
meiner det så sterkt som det verkar som.
SV vurderer å støtta Framstegspartiets forslag nr. 2,
dersom ikkje statsråden er veldig tydeleg på at dette er ei
problemstilling som ein nå arbeider seriøst med, f.eks. ut
frå den svenske modellen som fleire talarar her har
nemnt.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil bare replisere til repre­
sentanten Langeland at vi i Fremskrittspartiet, i motset­
ning til SV, har lært forskjellen på ditt og mitt. Og det er
i egenskap av eier av Statoil at vi reagerer her.
Jeg skjønner at Langeland ikke kan se forskjell på
statlige skattebetaleres penger som vi skal forvalte, og
private menneskers penger som de investerer i de selska­
per de selv ønsker. Det at aksjonærer i private selskaper
er dumsnille med hensyn til sine penger og ikke stiller
krav til sine styrer, er deres problem. Vi respekterer at
folk gjør med sine penger som de selv vil, og vi respekte­
rer at hvis de vil være dumme og snille og ikke stille krav
til sine styrer og strø om seg med fallskjermer og leder­

2000 3603
lønninger, er ikke det vårt problem. Det er deres pro­
blem, det er deres penger. Men her representerer vi skat­
tebetalerne, som er eiere via storting og regjering av Sta­
toil, og det er i egenskap av den rollen vi reagerer.
Vi reagerer på at man ikke følger opp det man sier, for
det kan vi gjøre overfor heleide statsselskaper. Og det er
helt klart at alt det statsminister Jens Stoltenberg og øvri­
ge politikere fra andre partier sier om ukultur og at man
må vise moderasjon og ikke belønne folk som til og med
sier opp jobbene sine med to års lønn og gunstige pen­
sjonsordninger, faller på steingrunn. Det er da vel ingen
som leer på øyelokket om statsminister Stoltenberg tar på
seg patos og prediker moderasjon, når han de facto god­
kjenner nøyaktig det samme i et heleid statsselskap. Pro­
blemet er at man ødelegger hele den kanskje litt fornufti­
ge moralske kamp mot ukulturen når man istedenfor å gå
foran med et godt eksempel, går foran med et dårlig ek­
sempel. Det er det som gjør at vi er engasjert.
Det er ikke noen grunn til å stille mistillitsforslag, for
det var den foregående regjering som la opp til dette,
men den nye regjeringen har tiltrådt det. Vi prøver altså å
få flertall for å gi et direktiv til Regjeringen, for styret i
Statoil skjønte jo ikke at de hadde gjort noe galt, de for­
svarte ordningen. Jeg har ikke noe problem med å se be­
hovet for en ordning der styret sier opp en person for å
slippe rettssak og krav om å stå i stillingen mens saken
pågår, men når vedkommende sier opp selv, og man altså
burde ha i kontrakten at det er normal oppsigelsestid, så
får man enormt med penger -- det er helt meningsløst.
Så til slutt: Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at
når olje­ og energiministeren skriver et brev til komiteen
og sier han vurderer noe, og får konkret spørsmål i stor­
tingssalen om han er ferdig med sin vurdering og kan
meddele Stortinget resultatet av sin vurdering, så forhol­
der han seg taus. Det er alminnelig høflighet at statsråder
svarer på konkrete spørsmål, men det er statsråden selv
som selvsagt suverent avgjør om han vil svare på spørs­
mål eller ikke.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg fann det nødvendig
å ta ordet ein gong til i høve til det retoriske poenget om
ditt og mitt. Då kan ein jo òg seia at det at Framstegspar­
tiet vil privatisera Statoil, som me alle eig og som er vårt,
og som ein vil lysa ut til private, er òg ein slags formyn­
deri frå Framstegspartiet si side, på den same måten som
eg tolkar det Hagen sa til meg.
Problemet i høve til det som eg sa i mitt innlegg, er at
Vaksdal sa det ikkje er mogleg å gjera noko med private
selskap. Men Framstegspartiet må jo vera einig i at der­
som ein ønskjer å laga eit skattesystem som er meir rett­
ferdig, er det klart ein kan gjera det dersom ein vil, det er
berre eit spørsmål om politisk vilje. Men me er klar over
at viljen til å gjera noko med ulikskapane i samfunnet og
å gjera noko som skaper eit meir rettferdig og likeverdig
samfunn, ikkje er til stades i Framstegspartiet. Det er
heilt greitt. Men det går altså an å gjera noko, det var po­
enget. Og då går det ikkje an å seia at me ikkje kan gjera
noko med private selskap.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3656)
S a k n r . 1 0
Innnstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Hall­
geir H. Langeland om uavhengig undersøkelse av reduk­
sjon av CO 2 ­utslipp ved eventuell bygging av gasskraft­
verk i Norge (Innst. S. nr. 231 (1999­2000), jf. Dokument
nr. 8:55 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hilde Frafjord Johnson (KrF) (ordfører for saken):
Vi behandler nå et forslag fra SV om en uavhengig
undersøkelse av om de norske gasskraftverkene vil redu­
sere de europeiske CO 2 ­utslippene i løpet av deres leve­
tid. Påstander om at bygging av norske gasskraftverk vil
redusere de totale nordiske utslippene av klimagasser,
har stått sentralt i debatten om gasskraftverk. Dette er alt­
så helt sentralt for å avgjøre om det er et miljøvennlig til­
tak å bygge gasskraftverkene eller ikke.
Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og
Fremskrittspartiet, støtter ikke forslaget. Forslaget blir
dermed avvist av Stortinget. Med tanke på den fortid sa­
ken har, kan neppe disse partiene sies å være særlig opp­
tatt av gasskraftverk ut fra et miljøperspektiv. Det ser ut
til å være helt andre interesser som dominerer. Det er
derfor ikke nødvendigvis oppsiktsvekkende at disse par­
tiene ikke støtter en utredning som kan fastslå de totale
virkningene av gasskraftverkene i forhold til CO 2 ­utslipp
i hele levetiden.
Derimot er det mer oppsiktsvekkende at flertallet ikke
har tatt seg bryet med å presentere ett eneste argument
for å avvise forslaget. Det vil jeg betegne som noe nær
arroganse. Dersom dette er et signal på måten flertallet
vil behandle gasskraftsaken på i tiden framover, da er jeg
bekymret.
Dersom flertallet er så overbevist om at gasskraftverk­
ene er et miljøvennlig tiltak at man er villig til å kaste en
regjering og i tillegg endre forurensningsloven for å øke
norske klimagassutslipp, skulle det vel heller ikke være
noe problem å bidra til flertall for en undersøkelse som
eventuelt kan bekrefte argumentet om lavere totalutslipp.
Den iver representantene fra de respektive partier har
lagt for dagen for å søke å påvise slike påstander, skulle
tilsi at man uten frykt og med like stor iver gikk inn for
en slik undersøkelse.
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen og Langeland om uavhengig
undersøkelse av reduksjon av CO 2 ­utslipp mv.

2000
3604
Ut fra behandlingen i komiteen og ut fra brevet fra de
aktuelle statsråder i anledning dette forslaget vet vi altså
lite om hva flertallet bygger sin avvisning på.
Vi har også merket oss at Regjeringen ikke er i stand
til å svare på om vilkårene i utslippstillatelsene til de nor­
ske gasskraftverkene kan endres uten å endre forurens­
ningsloven. Selv om det i tilleggsmeldingen, St.meld. nr.
33 for 1999­2000, hevdes at dette er mulig, framgår det
noe ganske annet av svarene fra departementet til komi­
teen. Her kan vi se at forutsetningene for at dette er tilfel­
let, først kan avklares etter en nærmere saksbehandling.
Dette kan ikke oppfattes som oppfølging av Stortingets
vedtak om en avklaring innen 1. juni.
Ut fra lovavdelingens uttalelse av 6. mars er en reduk­
sjon av de totale utslippene sentralt for om bygging av
gasskraftverk kan tillates uten å endre forurensningslo­
ven, om dette er lovlig eller ikke. Analysene som de fag­
lige instansene, SFT og NVE, hittil har kommet med, er
usikre og preget av bestemte forutsetninger. Derfor me­
ner mindretallet at en undersøkelse slik det er foreslått av
SV, vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag.
På bakgrunn av dette er det underlig at flertallet ikke
har gitt en eneste begrunnelse for avvisningen. Man
overser det rett og slett. Vi andre kan bare spekulere i
hvorfor. Enten har en skjønt at en har en dårlig sak i for­
hold til opinionen og derfor ønsker minst mulig debatt og
oppmerksomhet og så få som mulig i presselosjen til å
følge saken -- eller en har skjønt at en har en dårlig sak i
substans. Det ville jo være pinlig dersom en slik undersø­
kelse punkterte flertallets argumenter i gasskraftdebatten
-- eller kanskje det er en kombinasjon. Under alle om­
stendigheter er det ganske avslørende.
Vi registrerer dessuten at de svar Regjeringen har gitt
i forbindelse med behandlingen av både denne saken og
en annen sak som vi har til behandling i komiteen, kan gi
inntrykk av at en her faktisk driver med en storstilt tre­
nering. Det vil ikke bli klart før langt utpå høsten om ut­
slippstillatelsene kan omgjøres innenfor loven. Dersom
loven må endres, vil dette ta tid. Vi registrerer derfor at
Regjeringen ser ut til å trenere sitt eget vedtak. Dette er
selvfølgelig gledelig for miljøet -- vi kan unngå bygging av
gasskraftverk. Men det er vanskelig å forstå hvorfor andre
later til å være så veldig fornøyd med statsrådens svar.
Dersom en regjering skal ha noen som helst troverdig­
het og framstå med en konsistent politikk fra en dag, en
uke og en måned til en annen, må den holde ord og følge
opp stortingsvedtak. En kunne i hvert fall forvente at en
følger opp sine egne stortingsvedtak. Vi forventer at Re­
gjeringen gir Stortinget skikkelig svar, og vi forventer at
flertallet er i stand til å komme opp med en begrunnelse
for deres avvisning av dette utmerkede forslaget fra SV.
Vi skal uansett sørge for at denne saken får den opp­
merksomheten den fortjener. Det får vi mange nye anled­
ninger til etter denne debatten. Det handler om å følge
opp internasjonale avtaler, det handler om troverdighet
og det handler om å føre en energi­ og miljøpolitikk som
kan bidra til en bærekraftig utvikling, og som kan bidra
til å forhindre de klimaendringer som jeg håper Stortin­
get står samlet om å ønske å unngå.
Jeg vil på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre ta opp det forslag
som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Hilde Frafjord Johnson har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Torny Pedersen (A): På vegne av Arbeiderpartiet vil
jeg vise til debatten i forbindelse med behandlingen av
Innst. S. nr. 122 for 1999­2000 og St. meld. nr. 29 for
1998­99 om energipolitikken, der et bredt flertall gikk
inn for bygging av gasskraftverk og at de utslippsvilkåre­
ne som var fastsatt for gasskraftverk, skulle endres.
Grunnen til det var at vilkårene som Naturkraft var blitt
pålagt gjennom utslippstillatelsene, var så omfattende at
forvaltningen i realiteten satte en foreløpig stopper for at
det ble bygd gasskraftverk i Norge.
Flertallet pekte på at effekten av vilkårene i de tildelte
utslippstillatelsene faktisk ville gi økt forurensning. Det
er ikke min hensikt å legge opp til noen debatt i forbin­
delse med dette Dokument nr. 8­forslaget, men jeg vil al­
likevel minne om at flertallet mente at bygging av gass­
kraftverk vil gi betydelige miljøgevinster og vil redusere
de samlede globale klimagassutslippene.
Jeg vil samtidig minne om SINTEFs høringsuttalelser
til komiteen, der de sier: «Nei til gasskraftverk fører pa­
radoksalt til økte CO 2 ­utslipp.»
Også Statens forurensningstilsyn la fram materiale i
høringen med komiteen som bekrefter at utslippene av
CO 2 vil bli lavere dersom det bygges gasskraftverk i
Norge, enn om det ikke bygges gasskraftverk.
Jeg viser også til at NVE i forbindelse med konse­
sjonsbehandlingen av Naturkrafts søknad fastslo at de to­
tale CO 2 ­utslippene i Norden ville gå ned ved utbygging
av gasskraftverk. Her har altså tre ulike institusjoner,
SINTEF, NVE og SFT, kommet til samme konklusjon
uavhengig av hverandre. Jeg mener derfor at vi har et
godt beslutningsgrunnlag og tror ikke at konklusjonene
ville blitt annerledes med enda flere utredninger.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Øyvind Korsberg (Frp): At CO 2 skulle omfattes av
begrepet «gass» i forurensningsloven, ble i realiteten
fastsatt av regjeringen Jagland, som henviste søknadene
om utslipp av CO 2 til behandling i Statens forurensnings­
tilsyn i henhold til bestemmelse i forurensningslovver­
ket. Dette ble gjort til tross for at CO 2 ­utslipp ikke er til
skade verken for mennesker, dyr eller planter -- ikke for
noen form for liv. Denne beslutningen har festet seg
grundig og medfører at fornuftige industrielle prosjekt
som bygging av gasskraftverk møter problemer.
Etter vårt syn er det helt misvisende å karakterisere ut­
slipp av CO 2 som forurensning av atmosfæren, slik en­
kelte kilder fremstiller saken. Det er slik at 97 pst. av de
globale CO 2 ­utslippene kommer fra naturen selv. Det er
etter Fremskrittspartiets syn overhodet ikke noen som
helst tvil om at bygging og bruk av gasskraftverk i Norge
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen og Langeland om uavhengig
undersøkelse av reduksjon av CO 2 ­utslipp mv.

2000 3605
vil medføre redusert elimport fra andre land. Når man så
vet at elektrisitet som blir importert til Norge fra land
som Danmark eller Polen blir produsert ved hjelp av kull,
er det helt uforståelig for oss i Fremskrittspartiet at det er
noen som har behov for å undersøke om de europeiske
utslippene av CO 2 går ned. Det må jo være helt innlysen­
de etter mitt syn. Det burde være i alles interesse at norsk
gass blir brukt i Norge, noe som dessuten medfører at vi
unngår å importere sterkt forurensende kullkraft fra an­
dre land. I tillegg til økt verdiskaping i Norge og be­
grensninger av et enormt energitap vi vil få som følge av
transport av kraft over store avstander, er dette helt klart
fordelaktig for Norge. Vi ser derfor ingen hensikt i å støt­
te dette forslaget.
Jan Tore Sanner (H): Jeg trodde først det var et be­
hov for omkamp som nå drev sentrumspartiene og SV til
denne debatten og de varslede forslag i gasskraftsaken,
men jeg synes dette begynner å minne om en dårlig reprise.
Jeg tør minne om at den diskusjonen som nå trekkes
opp, har vært ført i Stortinget i ett år. Jeg tror ikke at den
debatten som nå trekkes opp, kommer til å bringe partie­
ne noe særlig nærmere hverandre.
Jeg registrerer at Frafjord Johnson etterlyser argumen­
ter. Min erfaring fra den debatten vi førte i Stortinget i
nesten et helt år, er at argumenter og fakta prellet av som
vann på gåsa på gasskraftmotstanderne.
La meg ellers si at jeg oppfatter dette forslaget som to­
talt meningsløst. Jeg kan ikke se ett eneste argument for
at det skal gjennomføres en slik undersøkelse. Man kan
nærmest mistenke gasskraftmotstanderne for ikke å ha
satt seg inn i Kyotoprotokollen, for situasjonen er jo at
når Kyotoprotokollen trer i kraft, settes det et tak for de
totale CO 2 ­utslippene. Da vil det være av liten interesse
om utslippene går opp ved bygging av gasskraftverk i
Norge, fordi de må kompenseres med reduserende tiltak
andre steder. Det har derfor ingen verdi overhodet å gjen­
nomføre en slik undersøkelse som sentrumspartiene og
SV her ønsker. Skulle man ha hatt en undersøkelse, måt­
te det ha vært for de ganske få årene fra gasskraftverket
er bygd og i drift, frem til Kyotoavtalen trer i kraft. Det
var det diskusjonen i Stortinget stod om fra mai 1999 til
februar­mars 2000. Det vi diskuterte, var hva som ville
skje etterpå. Da er det satt et tak, og økte utslipp et sted,
må reduseres med kompenserende tiltak et annet sted.
Jeg vil nesten si at man her kan mistenke representanter
for flere partier for ikke å ha satt seg helt inn i hva Kyo­
toprotokollen faktisk innebærer.
Når det er sagt, vil jeg gi ros til statsråden for en ryd­
dig og overbevisende håndtering av saken så langt. Stor­
tinget har slått fast at det skal kunne bygges gasskraft­
verk i Norge på like vilkår som i andre europeiske land.
Departementet har konkludert med at det ikke er behov
for endring av forurensningsloven. Det tar vi til etterret­
ning. Det synes vi er meget positivt, og vi ser frem til den
videre fremdriften i denne saken.
John Dale (Sp): For ei tid sidan fann det i Stortinget
stad ein opprivande diskusjon om bygging av gasskraft­
verk i Noreg, og striden munna ut i regjeringskrise. Stor­
tingsfleirtalet køyrde fram eitt hovudargument, og det
var at norske gasskraftverk ville redusera europeiske
CO 2 ­utslepp, slik at gasskraft og god miljøpolitikk ville
verta ei side av same sak.
Det var ein harmonimodell som vart lagt til grunn.
Men stod argumentet støtt? Kunne det med rette hevdast
at norske gasskraftverk ville føra til reduksjon av totalut­
sleppa av klimagassar? At me gasskraftmotstandarar sva­
ra nei på spørsmåla, overraskar ingen. At stortingsfleirta­
let stod på sitt, er heller ikkje uventa. Det var knytt stor
politisk prestisje til spørsmålet, som jo ikkje berre eksis­
terte som ei sak for seg, men var samtidig kjernen i eit
oppgjer om regjeringsmakta i Noreg.
På denne bakgrunnen er det sjølvsagt lite realistisk å
venta at dei stridande partane så å seia gjennom fornuftig
dialog vil kunna gå det omtala kronargumentet nærare et­
ter i saumane. Ein fri og avslappa samtale om temaet sy­
nest å vera uoppnåeleg, iallfall i næraste framtid. Repre­
sentanten Jan Tore Sanners ord nettopp om at me ikkje
treng nokon dårleg reprise, illustrerer nettopp det poen­
get. Det talar for at ei uavhengig gransking er svaret, nett
slik mindretalet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Venstre, foreslår.
Kravet om uavhengig gransking vert ikkje grunngjeve
med bombastiske påstandar om at fleirtalet tok feil. Po­
enget er at det rår stor tvil på dette punktet. Faglege ana­
lysar er ikkje eintydige. SFT viser til at det berre er på
heilt spesielle vilkår og på kort sikt at gasskraftverk i No­
reg vil kunna gje lægre utslepp av klimagassar i Norden.
Føresetnaden er at elforbruket i Norden ikkje aukar, og at
produksjonen ved kolkraftverk vert redusert som følgje
av produksjonen av norsk gasskraft. NVE meiner at gass­
kraft konkret må erstatta kolkraft dersom det skal ha inn­
verknad på dei totale utsleppa. I den fagleg­politiske dis­
kusjonen som foregår, vrimlar det av ord som «dersom»,
«om» og «i tilfelle». Visst kan det vera behov for ein
gjennomgang av tilstanden, gjord av folk som ikkje har
stått den politiske striden for nær.
Det springande punktet er dette: Dersom etablering av
gasskraftverk fører med seg store utslepp av klimagassar
utan å generera ein tilsvarande reduksjon andre stader,
synest det opplagt at forureiningslova må endrast. Eg viser
her til det lovavdelinga i Justisdepartementet har uttalt.
Så viser det seg at Regjeringa no vil følgja opp stor­
tingsvedtaket, men utan å varsla lovendringar. Dermed
sit me att med inntrykket av at Regjeringa ikkje eingong
vil vedgå at det finst tvil, at det vert rekna som sikkert at
gasskraftverk i Noreg vil føra til at dei totale utsleppa av
klimagassane vert reduserte. Det er i tilfelle ein uhyre
dristig og samtidig usikker strategi, og ein godbit for his­
torikarar som seinare skal rekonstruera situasjonen.
Alternativet til denne politikken er å sikra at det finst
eit realistisk grunnlag å byggja vidare på, og difor fort­
ener framlegget frå sentrum og SV full støtte.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først få rosa
saksordføraren, som har gjort eit forsøk på å gjera ein
jobb som viste seg å bli vanskelegare enn det ho hadde
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen og Langeland om uavhengig
undersøkelse av reduksjon av CO 2 ­utslipp mv.

2000
3606
tenkt seg, i og med at Arbeidarpartiet tydelegvis ikkje har
kapasitet til å svara på dei spørsmåla som kjem frå komi­
teen.
Lat meg så gå til representanten Sanner frå Høgre,
som snakka om ein «reprise» og så heldt eit innlegg med
ein bròte retoriske poeng som nettopp høyrde heime då
Høgre var med Arbeidarpartiet og felte sentrumsregjerin­
ga. Eg synest det var interessant å følgja med på det.
Poenget med dette var nettopp den argumentasjonen
som Høgre, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet førte.
Den gjekk jo ut på at dei gammaldagse gasskraftverka
som Høgre, Framstegspartiet og «miljøpartiet» Arbeidar­
partiet ville byggja, skulle bringa verda ti skritt framover
når det galdt miljø­ og klimaproblema. Klimautsleppa
kom til å ramla til bakken dersom ein bygde dei, var ar­
gumentasjonen. Og det skulle bli slutt med import frå Po­
len, det skulle bli slutt med import frå Danmark -- alt
skulle bli mykje betre.
Så dristar altså SV seg til å spørja om ein kan få sjå litt
på om det faktisk er slik. Eg synest det er rimeleg, når ein
bruker ein slik argumentasjon, at ein prøver å forklara og
visa i konkrete resultat at det faktisk blir ein reduksjon
når ein byggjer desse gammaldagse gasskraftverka. Eg
synest det er rimeleg at ein viser og grunngjev at slik er
det faktisk. Men det skjer altså ikkje.
Forslaget frå SV, som blir følgt opp av sentrumspar­
tia, går ut på at ein ber om
«en uavhengig undersøkelse om hvordan norske gass­
kraftverk vil redusere europeiske CO 2 ­utslipp i løpet
av tidsperioden for et gasskraftverks levetid, mini­
mum 20 år».
Men så svarar ein frå departementet si side på heilt an­
dre ting:
«Forureiningslova og alminnelege forvaltnings­
messige reglar gir retningsliner for korleis slik saks­
handsaming skal skje.»
Det er ikkje det me spør om. Eller:
«Flertallet viser til at forurensningsloven § 18 gir
adgang til omgjøring når de fordeler forurenseren eller
andre ...» osv.
Det er ikkje det me spør om. Me spør om det er mo­
gleg å få ein rekneskap på om det faktisk skjer ein reduk­
sjon i klimagassutsleppa ved å byggja gasskraftverk, og
konstaterer at Arbeidarpartiets eine statsråd svarar, men
svarar på eit heilt anna spørsmål, Arbeidarpartiets andre
statsråd, miljøvernstatsråden, svarar ikkje, fordi den an­
dre har svart, men då ikkje på spørsmålet.
Eg synest det er bekymringsfullt at ein etter så kort tid
i posisjon er tilbake i ein kultur som har irritert m.a. oss i
SV grundig: Ein har ikkje evne til å lytta til andre og til å
ta andre på alvor. Ein er tilbake i ein slags maktarrogant
posisjon som ein har vore i før. Den tida trudde eg var
forbi. Der viste faktisk sentrumspartia at det er mogleg å
ha evne til å lytta til andre og gjera forsøk på å svara på
innspel og spørsmål.
Eg ser med bekymring på måten ein behandlar dette
forslaget frå SV på frå Regjeringa si side. Trass i alt er
det einaste me ber om, at de gjer eit lite forsøk på å doku­
mentera at den argumentasjonen de brukte, er korrekt.
SV kan konstatera at det vel ein altså ikkje å vilja, og sei­
er oss lei for det for miljøet sin del.
Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal
rettes til presidenten.
Gunnar Kvassheim (V): Slik Regjeringen nå håndte­
rer spørsmål knyttet til gasskraftsaken, er det bare mulig
å opptre hvis en er seierssikker og opplever at en har fått
et slags politisk amnesti av Høyre og Fremskrittspartiet,
som gjør at målet er det viktigste. Hvordan en når fram
til det, er ikke avgjørende. For her stilles det helt andre
krav enn det en normalt må regne med at en statsråd og
en regjering blir møtt med.
Det ble sagt av Jan Tore Sanner at dette har vi disku­
tert i ett år. Slik Regjeringen håndterer disse spørsmål,
har vi god grunn til å tro at debatten vil fortsette i ytterli­
gere ett år.
I forbindelse med gasskraftdebatten var det et sentralt
tema om gasskraftutbygging i Norge ville redusere de
samlede utslippene i Norden og Europa. Jens Stoltenberg
la stor vekt på at ikke en eneste faglig instans angivelig
hadde konkludert med at resultatet ville bli reduserte ut­
slipp om vi ventet med å bygge gasskraftverk i Norge.
Andre har hatt en annen oppfatning. Det dreier seg om
forskere med tilknytning til SINTEF. Det dreier seg om
den danske Energistyrelsen, som har sagt at det er et helt
uavklart spørsmål om norsk gasskraftproduksjon vil på­
virke kullkraftproduksjonen i Danmark.
Det er altså all grunn til å arbeide videre med disse
spørsmålene for å få klarlagt sammenhengen mellom ut­
slipp i Norge og i resten av Europa. Derfor burde det
være i alles interesse å få på plass et godt grunnlag å dri­
ve vår klimapolitikk på videre. Det ønsker ikke flertallet.
Jeg syns det er oppsiktsvekkende at en heller ikke bryr
seg om å lage en begrunnelse for avvisningen av forsla­
get, for en slik begrunnelse foreligger ikke i statsrådens
brev til komiteen. Dette forsterker inntrykket av at det
viktigste i denne saken er å legge til rette for bygging av
forurensende gasskraftverk, og det framstår som mer og
mer åpenbart at denne saken fra Arbeiderpartiets side ble
brukt som en sak for å få et regjeringsskifte. For den
foregående regjeringen fikk klar beskjed om at det var en
uttrykkelig forventning fra Stortingets side om at en
innen 1. juni avklarte om det var behov for endringer av
forurensningsloven for å få den ønskede utslippstillatel­
sen for gasskraftverkene. Det ble gitt klar beskjed om at
den fristen skulle respekteres, og at Stortinget ville ha
klar beskjed. Det har ikke Stortinget fått. Vi har fått en
antakelse om at en ikke tror det er nødvendig å endre for­
urensningsloven for å legge til rette for bygging av gass­
kraftverk. Men statsråden sier at en først i den aktuelle si­
tuasjon og på det aktuelle tidspunkt kan si dette sikkert.
Det betyr at Stortinget ikke har fått den tilbakemeldingen
det har bedt om, og jeg opplever dette som en klar for­
sømmelse fra statsrådens side.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid begrenset til 3 minutter.
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen og Langeland om uavhengig
undersøkelse av reduksjon av CO 2 ­utslipp mv.

2000 3607
Kjell Magne Bondevik (KrF): Dagens sak går jo rett
inn i kjernen av gasskraftverkdebatten. Arbeiderpartiets
og Høyres kronargument var at bygging av forurensende
gasskraftverk i Norge ville føre til reduksjon av mer for­
urensende kraftproduksjon i andre land. Da er det høyst
oppsiktsvekkende at dette flertallet ikke vil være med på
en uavhengig undersøkelse av reduksjonen av CO 2 ­ut­
slipp ved bygging av gasskraftverk i Norge. Er flertallet
redd for resultatet? Eller hva er det man frykter?
Så til en enda mer alvorlig side av gasskraftsaken,
som vi riktignok skal komme tilbake til i forbindelse med
behandlingen av St.meld. nr. 33, men som det er god
grunn til å gå inn på nå. Stortingsflertallet av Høyre og
Arbeiderpartiet vedtok følgende 9. mars i år:
«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest innen
1. juni 2000, komme tilbake med forslag til endring av
forurensningsloven dersom det viser seg nødvendig
for å gjennomføre innstillingens forslag til vedtak ro­
mertall I og II.»
-- Altså bygging av gasskraftverk. Så prøvde Regjerin­
gen å følge dette opp i St.meld. nr. 33, med en ytterst
tynn begrunnelse, men med følgende konklusjon:
«Gjennomføring av Stortingets vedtak om omgjøring
av Naturkrafts utslippstillatelser for gasskraftverkene
på Kollsnes og Kårstø nødvendiggjør ikke lovendring
i forurensningsloven.»
Men så sier Miljøverndepartementet noe annet i brev
til komiteen av 6. juni:
«Vurderingen av om vilkårene for omgjøring etter
forurensningslovens bestemmelser er oppfylt skal nå
foretas gjennom en ordinær saksbehandlingsprosed­
yre. Noen avgjørelse i saken kan derfor ikke ventes før
utpå høsten.»
Dette er høyst oppsiktsvekkende. Det er to forskjelli­
ge svar på det samme spørsmålet -- altså ikke ryddig, som
representanten Sanner sier at statsråden har opptrådt i
gasskraftsaken. Regjeringen har egentlig ikke fulgt
opp stortingsvedtaket av 9. mars som krevde en av­
klaring av om loven måtte endres før 1. juni. Nå skriver
vi 14. juni. Regjeringen har ikke fulgt opp det vedtaket
Arbeiderpartiet og Høyre fattet om at dette skulle av­
klares før 1. juni. Nå sier den faktisk at det kan den ikke
gjøre før utpå høsten. Så dette er verken noen omkamp
eller dårlig reprise, som representanten Sanner prøvde
å antyde, men et spørsmål om oppfølging av og respekt
for et stortingsvedtak, noe som egentlig er en ganske
alvorlig sak. Jeg vil derfor be en av statsrådene som
nå sitter her i salen, om å komme opp på talerstolen og
forklare hvorfor det er gitt to forskjellige svar på det
samme spørsmålet. Innser en at dette ikke er en opp­
følging av stortingsvedtaket av 9. mars? Og hvor lenge
vil Høyre, som for så vidt ærlig nok har sagt at de var
for å endre forurensningsloven, sitte og se på at Regje­
ringen ikke avklarer om det nå er nødvendig? Hvis
det ikke kommer noe svar, vil det være høyst avsløren­
de.
Jeg er klar over at vi vil komme nærmere tilbake til
dette, men jeg syns at en såpass avklaring som det jeg har
bedt om nå, bør vi kunne få i kveld.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg tror det er viktig å skille
mellom uenighet i sak, liten vilje til dialog og synspunk­
ter på inkonsistente svar.
Regjeringen har lagt fram en tilleggsmelding til stor­
tingsmeldingen om rikets miljøtilstand, der vi redegjør
for prosessen knyttet til oppfølgingen av Stortingets ved­
tak om omgjøring av utslippstillatelsene til gasskraft­
verkene. I den stortingsmeldingen konkluderer vi med at
vi ikke ser det som nødvendig å endre forurensningslo­
ven. Vi redegjør videre for hvilken prosess vi på denne
bakgrunn ser som nødvendig i saken, og på bakgrunn av
en rekke spørsmål fra komiteen, svarer jeg ytterligere på
hvordan den prosessen er å forstå.
Vi har altså redegjort for en prosess knyttet til oppføl­
gingen av Stortingets vedtak, men selvfølgelig er det slik
at vi i den prosessen ikke kan forskuttere den konkrete
saksbehandlingen, der Miljøverndepartementet følger de
vanlige forvaltningsmessige reglene og retningslinjene.
For øvrig vil det være slik at vi kommer tilbake til sa­
ken i forbindelse med behandlingen av den nevnte stor­
tingsmelding.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker for at
statsråden grep ordet, men dette var med respekt å melde
intet svar.
Regjeringen har i St.meld. nr. 33 konkludert med at
utslippstillatelse for gasskraftverkene på Kollsnes og
Kårstø ikke nødvendiggjør lovendring i forurensningsloven.
Regjeringen har altså konkludert i stortingsmeldingen.
Men så, i et brev noen dager senere, sier den noe annet.
Den sier i realiteten at å finne ut om forurensningsloven
må endres eller ikke for å bygge disse to gasskraftverk­
ene, ikke kan avgjøres før gjennom ordinær saksbehand­
lingsprosedyre. Og så står det:
«Noen avgjørelse i saken kan derfor ikke ventes før
utpå høsten.»
Og «før utpå høsten» er noe annet enn «innen 1. juni».
Dette blir mer og mer avslørende. Regjeringen har kon­
kludert og etterpå kommet til at nei, vi kan ikke konklu­
dere innen den fristen Arbeiderpartiet og Høyre påla re­
gjeringen. Det kan vi først gjøre når vi behandler den
konkrete omgjøringssaken.
Jeg må igjen be en av statsrådene om å komme opp og
forklare hvordan man kan gi to forskjellige svar. Har Re­
gjeringen nå konkludert med at forurensningsloven ikke
trenger endres? Dette var kjernespørsmålet den 9. mars,
som i realiteten førte til et regjeringsskifte. Eller har man
ikke konkludert med at forurensningsloven må endres?
Det må det kunne gå an å gi et svar på. Har man konklu­
dert med at forurensningsloven ikke trenger endres, eller
har man ikke konkludert med det?
Hvis det ikke kan gis noe svar på dette, er dette en sak
som kommer til å forfølge Regjeringen, hvor en høyst in­
konsistent og uklar saksbehandling framstår. Det er etter
mitt skjønn ganske alvorlig, og opposisjonen vil påse at
alvoret i denne saken blir forfulgt. Men går det an å få et
svar? Er det konkludert, eller er det ikke konkludert, med
at forurensningsloven må endres? Det var kjernepunktet i
debatten den 9. mars.
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen og Langeland om uavhengig
undersøkelse av reduksjon av CO 2 ­utslipp mv.

2000
3608
Gunnar Kvassheim (V): I likhet med representanten
Bondevik følte jeg at innlegget til miljøvernministeren
ikke gav den nødvendige avklaring på det som var det
springende punktet i forhold til endring av forurens­
ningsloven. Derfor har jeg et helt konkret spørsmål til
miljøvernministeren: Kan miljøvernministeren utelukke
at det er nødvendig å endre forurensningsloven for å få
fulgt opp det aktuelle stortingsvedtaket?
Carl I. Hagen (Frp): Jeg sa tidligere i dag at jeg sy­
nes det var pinlig å lytte til et svar fra statsministeren. Nå
må jeg si jeg synes det begynner å bli pinlig når det er to
statsråder til stede. Tidligere statsminister stiller et kon­
kret spørsmål i forbindelse med en sak fra den 9. mars
som medførte et regjeringsskifte, og de to statsråder gjør
ingen tegn til å ville besvare spørsmålene.
Det er klart det er fullt mulig at regjeringen Stolten­
berg har funnet ut at det er fornuftig å innta en holdning
overfor Stortinget hvor man på en måte viser forakt for
nasjonalforsamlingen og forakt for viktige politiske aktø­
rer. Det er mulig at man synes det er greit å gjøre sitt bes­
te for å skaffe seg flest mulig uvenner. Det er mulig at
det er strategien frem mot høstens budsjettbehandling, og
at man vil søke en død i skjønnhet i den forbindelse. Men
det er en ganske dramatisk endring fra tidligere arbeider­
partiregjeringer, som jeg har opplevd gjennom mange år.
Så jeg tror jeg vil anbefale meget sterkt miljøvernminis­
teren å svare på Kjell Magne Bondeviks spørsmål, som
jeg er hjertens enig i. Det ble fattet et konkret stortings­
vedtak om å få en avklaring av om det var mulig å om­
gjøre vedtakene i forbindelse med Naturkrafts søknad,
innenfor rammen av forurensningsloven, og det skulle
gjøres, ifølge stortingsvedtaket som Arbeiderpartiet og
Høyre fattet, innen 1. juni.
Det foreligger noen brev hvor miljøvernministeren
har gjort det klart at det ikke er mulig å besvare det
spørsmålet uten en konkret saksbehandling, og noen slik
er ikke iverksatt. Men det ble intet sagt fra Arbeiderparti­
ets side den 9. mars om at det var nødvendig med en kon­
kret saksbehandling for å få avklart om det var mulig å
omgjøre de nødvendige vedtak i sakens anledning innen­
for rammen av forurensningsloven, eller om det var nød­
vendig med endringer i forurensningsloven. Da slo Ar­
beiderpartiet og Høyre med bred penn fast at det var fullt
mulig, på tross av at et brev fra lovavdelingen i Justisde­
partementet egentlig viste noe annet.
Jeg synes det egentlig er sjokkerende at den saken
som Arbeiderpartiet og Høyre sørget for regjeringsskifte
på, har ikke Regjeringen greid å følge opp, med en avkla­
ring av et helt avgjørende og sentralt spørsmål innen fris­
ten den 1. juni. I det brevet som er kommet etter den 1.
juni, har man sagt at man ikke kan komme med en avkla­
ring og konkludere. Er det virkelig slik at hele fundamen­
tet for regjeringsdannelsen nå er bortfalt, og at vi møter
en regjering som ikke gidder å svare på spørsmål fra par­
lamentariske ledere i Stortinget?
Steinar Bastesen (TF): Jeg bad om ordet, for jeg så
ikke noen reaksjon på statsrådbenken som viste at de vil­
le svare på noen av disse spørsmålene. Jeg har ikke akku­
rat tenkt å påta meg oppgaven å redegjøre for saken, men
jeg er i likhet med Carl I. Hagen veldig interessert i å få
svar på dette spørsmålet.
Jeg skal heller ikke forsøke å oppsummere debatten i
detalj, men jeg har en to­tre ting jeg synes jeg må peke
på. Vi har gass, millioner av kubikkmeter, milliarder av
kubikkmeter gass. Hva skal vi gjøre med den gassen?
Skal vi brenne den ut i havet, eller skal vi ta den til land?
Hvis vi skal ta den til land, hva skal vi så gjøre med den?
Skal vi sende den i rørledning nedover til Europa og im­
portere strøm?
Gassen må jo brennes. Den må brennes hvis man skal
få strøm av den. Spørsmålet er: Hvor skal den brennes?
Skal den brennes nede i Europa, eller skal vi brenne den
her i Norge? Forurensningen blir akkurat den samme, om
vi så brenner den i Kina.
Gassen må brennes. Det er det som er det springende
punkt. Etter min fattige oppfatning -- jeg er ikke noen
økonom, men jeg kan regne pluss og minus -- er det fak­
tisk lønnsomt for det norske samfunnet å brenne gassen i
Norge og så eksportere strømmen. Jeg kan ikke få det til
å bli noe annet, bedre regnestykke.
Vi skaper arbeidsplasser samtidig som vi brenner gas­
sen. Forurensningen sender vi fra oss med sørvesten og
nordover. Men hvis vi brenner gassen i Europa, må vi ta
imot forurensningen. Så jeg synes det er nødvendig å
foreta de lovendringer og fatte de vedtakene som må til
for å utnytte denne gassen til beste for oss selv, til beste
for samfunnet, i stedet for forurensende kullkraftverk
nedover i Europa.
Jeg var en tur nede i Polen i fjor høst. Jeg var på reise
til en av de byene som brenner kull. Jeg må ærlig talt si at
det ikke var noen behagelig opplevelse å komme på ho­
tellrommet. Det luktet kull, akkurat som jeg opplevde det
da jeg var unge og vi fyrte med kull hjemme. Det må
være forferdelig for folk å bo i slike områder. Jeg tror de
hadde satt veldig pris på å få lite forurensende gasskraft
fra Norge. Jeg tror mange ville være glade for det.
Statsråd Siri Bjerke: Får jeg gjenta det jeg sa i mitt
forrige svar: Arbeiderpartiregjeringen vil ikke endre for­
urensningsloven for å følge opp Stortingets vedtak, og
prosessen med oppfølging av Stortingets vedtak har vi
videre redegjort for i tilleggsmeldingen til stortingsmel­
dingen om rikets miljøtilstand.
Presidenten: Kjell Magne Bondevik har hatt ordet to
ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad, begren­
set til 1 minutt.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Dette begynner jo å
bli mer og mer interessant, og jeg vil si mer og mer al­
vorlig egentlig også.
Én ting er uenighet om sak, men en annen ting er en
konsekvent oppfølging av stortingsvedtak. Hvis statsrå­
dene tror de kan slippe unna med å la være å svare på de
spørsmålene som er stilt, tar de feil. Saken kommer til å
bli forfulgt, og kan bli mer og mer alvorlig.
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen og Langeland om uavhengig
undersøkelse av reduksjon av CO 2 ­utslipp mv.

2000 3609
Jeg aksepterer at Høyre har et annet syn enn sentrum
og SV på gasskraftverk. Jeg aksepterer også at Høyre var
de som først snakket om at man kunne endre forurens­
ningsloven. Men jeg trodde faktisk at dette partiet var
mer opptatt av en konsekvent oppfølging av stortings­
vedtak. Representanten Sanner var vel den som sa at det
var intet slingringsmonn på datoen 1. juni.
Det gjenstår at Regjeringen sier noe i St.meld. nr. 33,
og statsråden bekreftet det standpunktet nå, nemlig at lo­
ven ikke skal endres. Men hun har skrevet under på et
brev av 6. juni som sier noe annet, nemlig at hvorvidt
forurensningsloven må endres, kan først avklares til høs­
ten. Det er to forskjellige svar. Det gjenstår. Og en slik
uklarhet kan vi ikke leve med.
Presidenten: Også Gunnar Kvassheim har hatt ordet
to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad.
Gunnar Kvassheim (V): Statsråden sier at Arbeider­
partiet ikke vil endre forurensningsloven for å følge opp
Stortingets vedtak. Det samsvarer godt med det nåværen­
de statsminister Stoltenberg sa da vi diskuterte dette, en
regnet ikke med at det var nødvendig med lovendring, og
en ville ikke endre loven.
Det som nå er hovedspørsmålet, er om en holder åpen
muligheten for at forurensningsloven må endres. Det var
bakgrunnen for at jeg stilte et konkret spørsmål: Kan
statsråden utelukke at det blir nødvendig å endre foru­
rensningsloven for å følge opp Stortingets vedtak? Det
skal være mulig å svare enten ja eller nei på det.
Jan Tore Sanner (H): Først til en åpenbar misforstå­
else når representanten Hagen sier at Høyre sørget for re­
gjeringsskifte. Representanten Hagen vet også at det er
feil. Situasjonen var at statsminister Bondevik valgte å gå
av.
La meg ellers si at den avklaringen som nå har kom­
met, viste seg nok helt nødvendig gjennom den debatten
som nå utspant seg. Nå er det avklart og slått fast fra
statsrådens side at det ikke er nødvendig å endre foru­
rensningsloven for å gjennomføre Stortingets vedtak. Det
er også hva som står i stortingsmeldingen, og la meg un­
derstreke: Det er også hva Høyre legger til grunn. Så når
statsråden fra Stortingets talerstol har bekreftet at det
ikke er nødvendig å endre forurensningsloven for å gjen­
nomføre Stortingets vedtak om at det ikke skal stilles
strengere krav til gasskraftverk i Norge enn det som er
vanlig innenfor EØS­området, tar vi det til etterretning,
og vi ser frem til en videre fremdrift i denne saken.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Stortinget har fått to
ulike svar fra statsråden. Hun har talt med to tunger i det­
te spørsmålet. Hun sa i sitt siste svar at hun ikke mente at
det var nødvendig med en endring av forurensningslo­
ven. Da gjenstår det likevel et skriftlig dokument, brevet
som Stortinget har mottatt fra statsråden av 6. juni 2000.
I det brevet står det:
«Vurderingen av om vilkårene for omgjøring etter
forurensningslovens bestemmelser er oppfylt skal nå
foretas gjennom en ordinær saksbehandlingsprosed­
yre. Noen avgjørelse i saken kan derfor ikke ventes før
utpå høsten.»
Jeg må spørre statsråden om hun herved har trukket
tilbake det som står i brevet av 6. juni, og at det ikke len­
ger har den gyldighet som et slikt brev pleier å ha, at det
derved kun er teksten i St.meld. nr. 33 som står, og at de
to brev hun har sendt til Stortinget, og den tekst som be­
rører den ordinære saksbehandlingsprosedyre, dermed er
trukket tilbake. Også det vil være oppsiktsvekkende.
Carl I. Hagen (Frp): President, det er mulig jeg var
litt rask, men jeg så ikke at noen statsråd rakte opp hån­
den for å be om ordet for å svare på spørsmålet fra saks­
ordføreren. Hvis det er slik at statsråden vil svare, ville
jeg sette pris på om jeg kunne få komme etter statsråden.
(Presidentens svar uteblir).
President, det er mulig jeg var litt rask, men jeg spurte
presidenten om det var mulig å få ordet etter statsråden,
for jeg tenkte ikke at debatten skulle være avsluttet.
Presidenten: Presidenten kan ikke forandre noe på
rekkefølgen.
Carl I. Hagen (Frp): Greit. Da vil jeg få lov til også
å korrigere statsrådens forståelse av de vedtak som Stor­
tinget har fattet. Det virker av og til som statsråder tror at
det er uttalelser vi snakker om; vi snakker om stortings­
vedtak.
Punkt I lød slik:
«Stortinget ber Regjeringen snarest treffe tiltak for
omgjøring av vilkårene i de tildelte utslippstillatelser
for gasskraftverk. ...»
Det ble vedtatt med stemmene til Arbeiderpartiet og
Høyre.
Så la man inn en reserve. Dersom det skulle vise seg
at man ikke kunne gjøre disse omgjøringsvedtakene
innenfor rammen av forurensningsloven, ble det fattet et
vedtak, som Fremskrittspartiet også stemte for, sammen
med Høyre og Arbeiderpartiet, som lyder slik:
«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest innen
1. juni 2000, komme tilbake med forslag til endring av
forurensningsloven dersom det viser seg nødvendig
for å gjennomføre innstillingens forslag til vedtak ro­
mertall I og II.»
Vi forutsatte selvsagt at denne 100 pst. avklaring skul­
le skje før den 1. juni, og dersom den avklaringen var slik
at det hersket tvil, skulle man fremme forslag om endring
av forurensningsloven.
Nå er vi i den situasjon at vi er godt ute i juni, og Re­
gjeringen har i brev til komiteen sagt at man ikke kan ta
stilling til om det kan skje omgjøringsvedtak innenfor
rammen av forurensningsloven før det er en konkret
saksbehandling. Hvorfor i all verden har da ikke Regje­
ringen gjort det som er nødvendig for å få satt i gang den­
ne saksbehandlingen for å få det avklart, slik at man kan
overholde Stortingets vedtak, som regjeringspartiet selv
har fattet? Det er et tilleggsspørsmål til regjeringsbenken.
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen og Langeland om uavhengig
undersøkelse av reduksjon av CO 2 ­utslipp mv.

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Bastesen om gentesting av alle ulvefamilier/­grupper i Norge 2000
3610
Jeg må også slutte meg til det Kjell Magne Bondevik
sa, at det begynner å bli relativt oppsiktsvekkende og
pinlig både for nasjonalforsamlingen og for Regjeringen
at Regjeringen har en så lemfeldig holdning når det gjel­
der overholdelse av stortingsvedtak -- og jeg må få til­
føye: særlig stortingsvedtak som medførte et regjerings­
skifte, og hvor nåværende regjeringsparti aktivt førte en
saksfremstilling her i Stortinget som den altså nå har re­
vet teppet under.
Men det må i hvert fall avklares: Hva er Regjeringens
holdning? Kan man gjøre disse endringene innenfor ram­
men av forurensningsloven, eller er det slik som det står i
brevet, at man ikke kan det før det er blitt konkret saks­
behandling?
Statsråd Siri Bjerke: Får jeg si til representanten Ha­
gen at det er nettopp en tilbakemelding på oppfølgingen
av Stortingets vedtak som Regjeringen gjør i tilleggsmel­
dingen til stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand, der
vi gjør den veldig klare vurdering at det ikke er nødven­
dig å endre forurensningsloven for å følge opp Stortin­
gets vedtak om omgjøring av utslippstillatelsene.
Vi har så beskrevet en prosess. Den prosessen har jeg
gitt ytterligere svar på, knyttet til spørsmål fra komiteen,
bl.a. i brev av 6. juni, som det er vist til fra Hilde Frafjord
Johnson. Det svaret står selvsagt ved lag, og står ikke på
noen måte i motstrid til Regjeringens syn om at det ikke
er nødvendig å endre forurensningsloven. I brevet av
6. juni går jeg nærmere inn på den saksbehandlingspro­
sessen som er satt i gang. Det er satt i gang en grundig og
omfattende saksbehandlingsprosess, og grunnen til at
den tar noe tid, er for det første at Naturkraft har begjært
en omgjøring av utslippstillatelsene, og at det foreligger
ordinære saksbehandlingsregler for hvordan en slik sak
skal behandles. Det er den prosessen som Regjeringen
har beskrevet i tilleggsmeldingen til Stortinget, og den
vil Stortinget få god anledning til å kommentere når den
meldingen skal behandles.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Ja, etter en lengre
debatt kan jeg som saksordfører kun konstatere at den
uklarhet som har rådet fra før debatten startet, er der
fremdeles etter de innlegg som har vært fra statsrådens
side. Og jeg konstaterer at følgende fremdeles står ved
lag: Vurderingen av om vilkårene for omgjøring etter
forurensningslovens bestemmelser er oppfylt, skal fore­
tas gjennom en ordinær saksbehandlingsprosedyre. Jeg
konstaterer også at vi ikke vil få noe svar på dette spørs­
målet før utpå høsten, i strid med det vedtak som ble fat­
tet.
Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1
minutt.
Jan Tore Sanner (H): La meg bare helt på tampen
av debatten gi uttrykk for at jeg synes man nå koker sup­
pe på en spiker. Det ble slått fast fra et flertall i Stortinget
at Regjeringen måtte komme tilbake til Stortinget innen
1. juni dersom det var behov for å endre forurensningslo­
ven. Regjeringen har kommet tilbake og slått fast at det
ikke er nødvendig.
La meg så understreke et annet viktig poeng i den de­
batten vi hadde frem til 9. mars, og det er at det er Regje­
ringens ansvar å sikre en forsvarlig saksbehandling. Det
er et poeng Høyre fortsatt står ved, og det er derfor vi
også mener at Regjeringen, departementet og statsråden
har lagt opp til en ryddig og forsvarlig saksbehandling.
Men det som er klart etter denne debatten, er at det ikke
er nødvendig å endre forurensningsloven for å gjennom­
føre Stortingets vedtak slik det ble fattet 9. mars.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 3657)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtykke
til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 185/
1999 av 17. desember 1999 om endring av vedlegg XX
(Miljø) i EØS­avtalen om innesluttet bruk av genmodifi­
serte mikroorganismer (Innst. S. nr. 232 (1999­2000), jf.
St.prp. nr. 69 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3657)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Steinar Bastesen om gentesting av
alle ulvefamilier/­grupper i Norge (Innst. S. nr. 223
(1999­2000), jf. Dokument nr. 8:51 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 mi­
nutter, og at taletiden fordeles med 5 minutter til hver
gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Steinar Bastesen (TF): Jeg fremmet dette forslaget
på lik linje med tidligere forslag jeg fremmet og som ble
vedlagt protokollen, og som resulterte i at Miljøvernde­
partementet satte i gang gentesting av det som vi alle
trodde var hybrider. Resultatet viste at fire valper var hy­
brider, altså blanding av hund og ulv. De fire ulvungene
ble besluttet avlivet, og det ble satt i gang en storstilt ak­
sjon for å få gjort jobben. Så langt er det bare en av de ul­
vungene som er avlivet. Jeg lurer på hva de andre tre set­
ter i gang med når våren nå har kommet og yrheten brer
om seg. Ja, jeg lurer på om de fortsetter å lage flere hy­
brider. Tidligere var dette et problem. Spørsmålet som
melder seg overfor miljøvernministeren, er: Er det ikke
lenger et problem at vi har hybrider i den norske fauna?

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer
2000 3611
Forslaget mitt var et forsøk på å få en avklaring av de
påstandene som har versert i lang tid om utsetting av ulv
her i landet. Det er litt merkverdig at rundt 1994 fantes
det ikke ulv i Norge. Da var hele den skandinaviske ulve­
stammen på den andre siden av grensen, mens vi nå opp­
lever at 70 pst. av den skandinaviske ulvestammen er i
Norge. Hva er det som har skjedd? Det står for meg -- og
for forvalterne -- som et ubesvart spørsmål. Ved å teste
disse ulvefamiliene, som det bare skal være noen få av
ifølge forskerne i Direktoratet for naturforvaltning, ville
en fått en avklaring. Hva er det myndighetene er redd for
når de ikke vil gå inn for en slik testing? Det lurer jeg på,
og jeg er ikke alene om å lure på det. Hva er problemet?
Kan man ha tillit til forvaltningen når de ikke er i
stand til å avlive fire ulvunger etter at millioner på milli­
oner av kroner er brukt på jakt? På fredag skal vi vedta å
bruke ytterligere 2 mill. kr til jakt på skadedyr. Hva slags
tillit kan det norske folk ha til Miljøverndepartementet
og forvaltningsorganene? Hva slags tillit kan vi ha til tel­
lingene det opereres med, når ulvestammen og ­mengden
i Norge eksploderer i løpet av noen få år?
Så sies det at man skal avlive dyr som gjør skade, og
at de ikke er utenfor kjerneområdene. Ja, det er kun
innenfor kjerneområdene ulven skal være. Men hvem
skal fortelle ulven dette? Han begriper jo ingen ting av
vedtakene som blir fattet i Stortinget eller departementet.
Han drar jo dit det er mat. Han går løs på den sauen han
måtte finne, han går løs på den kua han måtte finne, han
går løs på den kalven han måtte finne, han går løs på elg
-- han går løs på det som er av vilt. Vi er ikke i stand til å
avlive fire ulvunger. Hvordan i herrens navn skal vi for­
vente at man skal kunne kontrollere hundrevis av ulv
som beveger seg utenfor kjerneområdene?
Jeg har også et spørsmål til statsråden: Hvordan går
det med jakten? -- Kan jeg få svar på det spørsmålet før vi
avslutter denne debatten?
Gunn Karin Gjul (A) (ordfører for saken): For andre
gang i løpet av et år har energi­ og miljøkomiteen hatt til
behandling et spørsmål om gentesting av ulv i Norge.
Representanten Bastesen fremmet et Dokument nr. 8­for­
slag allerede høsten 1998, som ble behandlet i Stortinget
vinteren 1999. I forbindelse med behandlingen av det
forslaget redegjorde Miljøverndepartementet for de tilta­
kene som var satt i gang for å gjennomføre og utvikle
metoder og analyser for gentesting av ulv. Det arbeidet er
nå blitt videreført, og det foretas nå rutinemessige inn­
samlinger og analyser av prøver fra ulv. I tillegg er det
etablert et samarbeid med Sverige, hvor det svenske Na­
turvårdsverket og Universitetet i Uppsala er engasjert.
Dette prosjektet innebærer en omfattende genetisk analy­
se av ulv både i Norge og i Sverige.
I debatten i dag har representanten Bastesen stilt
spørsmål ved hvordan en så stor prosentvis andel av den
skandinaviske ulvebestanden nå kan befinne seg i Norge.
Departementet har i brev til energi­ og miljøkomiteen
redegjort for den foreløpige ulveregistreringa, og den ty­
der på at det er seks familiegrupper av ulv i Sør­Skandi­
navia vinteren 1999/2000. Det er det samme antallet fa­
miliegrupper som de to foregående vintrene. I løpet av de
siste tre årene har den geografiske fordelingen av bestan­
den endret seg noe. Antallet familiegrupper har nå fordelt
seg med to i Norge, en i Sverige og tre som bruker områ­
det på begge sider av riksgrensa. I tillegg til familiegrup­
pene er det nå registrert seks--ni ulvepar i Sør­Skandina­
via denne vinteren.
Med bakgrunn i det forslaget representanten Bastesen
videre viste til i sitt Dokument nr. 8­forslag om ryktene
om utsatte ulvehybrider i Norge, er det i departementets
brev blitt slått fast at det ikke er grunn til å anta at hybrid­
isering mellom ulv og hund har vært eller er et problem i
Norge -- utenom de tilfellene som ble påvist i den ene
flokken i Østfold i vinter.
Komiteen mener derfor at de tiltakene som er satt i
verk for å kartlegge genene til ulven, er tilstrekkelige for
å gi den kunnskapen som fagmyndighetene har bruk for i
forvaltningen av ulv i Norge. Derfor anbefaler en en­
stemmig komite at Dokument nr. 8:51 avvises.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 3657)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt
med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrut­
satte områder, basert blant annet på erfaringene fra til­
svarende problemområder i andre land.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3657)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra forsvarskomiteen om Forsvarets inves­
teringer (Innst. S. nr. 238 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 58
(1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunnar Halvorsen (A) (ordfører for saken): Ingen kan
ha unngått å legge merke til at Forsvaret er inne i en bryt­

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer
Trykt 29/6 2000
2000
3612
ningstid. For en ukes tid siden diskuterte vi i denne sal
både utgifter som er påløpt i forbindelse med utlending­
sengasjementet som vi har i Kosovo, og investeringer i
nye fregatter.
I dag legger forsvarskomiteen fram sin innstilling om
en rekke store og små investeringsprosjekter -- det er vel
21 i alt.
På mange måter viser alle disse debattene det som i
dag er kjernen i Forsvarets virksomhet, og utfordringene:
utenlandsvirksomheten og behovet for materiellinveste­
ringer.
For en ukes tid siden vedtok altså Stortinget at vi skal
skaffe nye fregatter. Dagens innstilling fra forsvarskomi­
teen går mer i avviklingens og utsettelsens tegn. La meg
innledningsvis få si at i hovedtrekk er dagens innstilling
langt på vei preget av enstemmighet, og der det er en delt
innstilling, er dette knyttet til mindre prosjekter, først og
fremst på eiendomssiden.
Det er i innstillingen en enstemmig komite som finner
det uheldig at det ikke er mulig å gjennomføre det mate­
riellprogrammet som Stortinget har vedtatt gjennom be­
handlingen av den såkalte investeringsprofilen. Det er
altså et tankekors at det allerede så tidlig i planperioden
har vist seg umulig å gjennomføre de langsiktige målset­
tingene for Forsvarets oppgaver, struktur og virksomhet
som Stortinget har lagt opp til.
Som saksordfører for denne innstillingen om Forsva­
rets investeringer finner jeg grunn til nok en gang å ut­
trykke min generelle bekymring over manglende lang­
siktighet og forutsigbarhet knyttet til investeringskapit­
let, når vi vet at det om to dager, i forbindelse med revi­
dert nasjonalbudsjett, trekkes inn 500 mill. kr på
Forsvarets investeringsbudsjett. Og dette skjer midt i et
budsjettår der allerede nærmere 80 pst. av budsjettet er
bundet opp i juridisk bindende kontrakter.
Den andre store saken jeg vil trekke fram, er forholdet
knyttet til ikke­gjennomføring av kampflyprosjektet.
Selv om innstillingen på dette området er noe delt, er det
likevel en enstemmig komite som peker på at det i da­
gens situasjon kun er økonomiske årsaker til at prosjektet
i sin reduserte form ikke kan gjennomføres som opprin­
nelig planlagt. Det er altså fortsatt ingen tvil om at kon­
klusjonen fra kampflyanalysen om at Norge trenger nye
kampfly, står fast. Det er heller ingen tvil om at begge de
to alternative flytypene, som har vært med i hele opplø­
pet i denne prosessen, er utmerkede fly som på en glim­
rende måte kunne ha løst oppdragene. Men for å kunne
skape den nødvendige økonomiske handlefrihet i den re­
sterende investeringsporteføljen, og rom for fremtidige
omstillingstiltak, har det blitt nødvendig å ikke gjennom­
føre kampflyprosjektet de nærmeste årene.
Jeg vil imidlertid peke på det viktige oppdraget som er
gitt til Regjeringen i innstillingen, om aktivt å arbeide
innenfor NATO­alliansen for å legge til rette for at allierte
kampflyavdelinger finner Norge interessant i et trenings­
og øvingsperspektiv, og derved også bereder grunnen for
mulige deployeringer ved eventuelle kriser og krig.
Det neste store prosjektet jeg vil ta opp, er utsettelsen
av avklaring av spørsmålet om oppstart av nye missiltor­
pedobåter. Som kjent har et flertall her i Stortinget, be­
stående av Arbeiderpartiet og Høyre, tidligere lagt til
grunn oppstart av dette prosjektet i år, forutsatt en vellyk­
ket prøveperiode på forseriefartøyet. Prøvene med forse­
riefartøyet har vært vellykkede. Produktene fra -- nå --
Umoe Mandal har holdt mål. Men igjen settes økonomis­
ke begrensninger for handlefrihet når det gjelder investe­
ringer i et nytt og nødvendig materiell. I en fellesmerk­
nad fra Arbeiderpartiet og Høyre beklager vi at det ikke
er mulig å ta stilling til spørsmålet om serieproduksjon
av MTB­er nå. Jeg er imidlertid glad for at et flertall i
Stortinget vil følge Regjeringens anbefaling om å dispo­
nere inntil 25 mill. kr for å kunne opprettholde en til­
fredsstillende engineeringskapasitet ved Umoe Mandal.
Det overordnede må likevel være at det er behov for
MTB­ene i det norske forsvaret, noe jeg mener det er.
Det er videre i innstillingen gjort rede for en rekke
mellomstore og mindre prosjekter, både på materiell­ og
eiendomssiden. Tiden tillater dessverre ikke å gå inn i
noen lengre redegjørelse for disse prosjektene. I hoved­
trekk får Regjeringen tilslutning for sine forslag i propo­
sisjonen. På to områder går flertallet imot: Et flertall i ko­
miteen er ikke villig til å gjennomføre et planlagt pro­
sjekt om en standardheving av bygning 64 på Akershus
festning, noe som bl.a. kunne ha frigjort årlige leieutgif­
ter på 4 mill. kr i Oslo­området.
Det andre prosjektet hvor det er etablert et flertall mot
Regjeringens forslag, er knyttet til en planlagt forsert
omstilling/brannverntiltak på forsvarsbygningen på Hu­
seby her i Oslo. Et flertall har her ikke funnet grunnlag
for å gi sin tilslutning til en forsering av dette prosjektet,
og dermed heller ikke sin tilslutning til en heving av pro­
sjektrammen med 15 mill. kr.
La meg mot slutten nevne at flertallet i komiteen støt­
ter forslaget om å terminere prosjektet nye transportfly.
Avslutningsvis vil jeg ta opp de to mindretallsforsla­
gene fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 1 og forslag nr. 2.
Presidenten: Gunnar Halvorsen har tatt opp de forslag
han refererte til.
Hans J. Røsjorde (Frp) (komiteens leder): Saksord­
føreren har gjort rede for komiteens innstilling i de større
linjer, og også tatt med en del av de mindre prosjektene
knyttet til innstillingen.
Først og fremst synes jeg det er verdt å merke seg at
en samlet komite finner det uheldig at det ikke har vært
mulig å gjennomføre det materiellprogrammet som Stor­
tinget har vedtatt. Det er på en måte en kritikk av seg
selv, men jeg vil hevde at det ikke desto mindre er svært
spesielt at en samlet komite rett og slett registrerer at det
-- åpenbart av andre grunner enn de forsvarsmessige --
ikke bevilges de penger som Stortinget har sagt og lagt til
grunn.
Det gjør at Forsvaret kommer i en ganske umulig situ­
asjon når det gjelder å styre ressursene. For det er nettopp
behovet for langsiktighet som jeg ser og leser at komite­
en peker på er nødvendig, og det er vel så mye en hilsen
til de øvrige medlemmer av Stortinget, som åpenbart

Forhandlinger i Stortinget nr. 241
Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer
S 1999­2000
2000 3613
(Røsjorde)
ikke bryr seg så mye om å se på de langsiktige linjer i
forsvarsplanleggingen. Slik sett kunne det blitt en inter­
essant debatt -- hvis flere komiteer kunne deltatt.
Men det er ikke det som er hovedpoenget mitt. Ho­
vedpoenget er rett og slett en sterk understreking av be­
hovet for å holde målene. Jeg synes det er ganske opp­
siktsvekkende at den regjeringen som gikk av, hadde lagt
seg på en linje hvor man gjennom fireårsperioden skulle
ha 0­vekst, 0­vekst, 0,5 og 0,5. Og så ender man i minus,
minus og minus -- hele veien. Da nytter det lite å skylde
på den sittende regjering, selv om den i forbindelse med
revidert budsjett fremmet et forslag til kutt på 500 mill.
kr -- et enormt beløp hvis vi ser det i sammenheng med
de anskaffelser som gjøres. Den regjeringen som gikk av,
og som hadde lagt planken for hvordan man skulle drive
forsvarsinvesteringene videre, kunne mannet seg opp i
forbindelse med revidert og stått rimelig godt, med hæla
sammen -- hvilket de ikke gjorde ved denne korsvei hel­
ler.
Når det gjelder de troverdige, langsiktige alternativer,
må man antakelig lete utenfor denne sal for å finne dem,
med mindre man skulle støtte seg til en samlet forsvars­
komite -- men det hjelper tydeligvis ikke.
Ett av de mer dramatiske kuttene som flertallet går inn
for, er å si at man på det nåværende tidspunkt ikke vil
gjennomføre kampflyprosjektet. Det er et prosjekt som
har vært behandlet, og som man har jobbet med lenge.
Det har en høy pris, nesten 11 milliarder kr, men det har
man hatt inne i planene hele tiden. Så fjerner man syste­
matisk de midlene som skulle underbygge dette når pro­
sjektet ble besluttet og ført videre. Det har altså ikke
skjedd, fordi rammene har blitt erodert hele veien.
Man har utfordret flyprodusentene, man har gjennom­
ført en konkurranse som nærmest var ferdig, man har
brukt minst 68 mill. kr på å få dette prosjektet opp og gå
-- og så vinker man farvel. Man vet at det ikke finnes
noen andre alternativer enn disse to flyene, med mindre
man skulle endre spesifikasjonene og ta inn igjen på las­
set flytyper som for lengst er forkastet og tatt ut. Da blir
det vanskelig å se at man ikke kan støtte Fremskrittspar­
tiets forslag om å gjennomføre konkurransen, da hadde
man ikke tapt pengene, og så fikk man finne fram til en
måte å finansiere dette på. Høyre har, sammen med
Fremskrittspartiet, vært med på å si at ja, vi får vurdere
om det ikke går an å finne andre løsninger på dette fram­
over når det gjelder finansiering.
Men det som blir vanskelig å forstå, er at man nær­
mest gir opp. Og departementet sier ganske riktig at dette
på en måte kan undergrave tiltroen til det norske forsvar
og dets evne til å gjennomføre konkurranser. Det tror jeg
departementet har aldeles rett i, og jeg vil ikke utelukke --
slik jeg har forstått at også departementet peker på -- at
det kanskje kan komme til å bli reist noen krav, skjønt
det ville vel ikke være så veldig lurt om man valgte å stil­
le opp igjen i en senere konkurranse. Men det er med på
å svekke tilliten. Vi har gang på gang sagt at vi skal kjø­
pe fly, transportfly -- eller det være seg jagerfly og annet
-- og så faller vi til fote i tur og orden. Det gir ikke trover­
dighet, og det bør hele Stortinget ta innover seg.
Man har etter min vurdering fått en mulighet til å tref­
fe valget nå. Det har man ikke villet gjøre. Men hva er
det man da har tenkt å gjøre? Jeg har lyst til å spørre
statsråden rett ut: Er det slik at man nå vurderer å kjøpe
brukte F­16 MLU for på en måte å fylle igjen det gapet
som allerede har oppstått gjennom tap, og som forhå­
pentligvis ikke vil bli særlig mye større i årene som kom­
mer? Eller er det slik at man vil gå en helt ny runde med
en helt ny start, men med de samme flytypene? Det er i
grunnen spørsmålet. Hvilke planer har statsråden egent­
lig nå? Det gir ikke proposisjonen særlig godt svar på.
Når det gjelder missiltorpedobåtene, vil Fremskritts­
partiet ikke være med på å betale 25 ingeniørstillinger
hos Umoe i von om at det skal bli noe ut av det, for med
alle de kanselleringer vi har sett, tviler jeg på at det blir
økonomisk rom selv for dette. Selv om viljen særlig fra
Høyre og også Arbeiderpartiet har vært sterk og stor, har
man altså ikke greid å få dette prosjektet i land heller,
selv om man har lovet Umoe Mandal dette over lengre
tid. Så vi finner det riktig å si som så: Vi får vente til tek­
nologien er ferdig, til evalueringen er ferdig, til våpen­
systemene er ferdig, som jeg har sagt før, så får vi se om
det da er penger til dette, hvis det anbefales. Så vi får se.
Men jeg syns det er litt underlig å betale for 25 ingeniør­
stillinger som det egentlig tilligger en privat bedrift å be­
tale.
Så når det gjelder en del av byggeprosjektene: Hvis vi
summerer det man ber om i tilleggsbevilgninger og til å
bygge om, blir det også en ganske stor sum, som kanskje
kunne vært brukt på andre, mer prioriterte områder i den
såkalte spisse enden. De får støtte for å utsette -- og i
hvert fall ikke nå ta stilling til -- en del utbyggingspro­
sjekter. Det skyldes et flertall bestående av alle unntatt
Arbeiderpartiet. Vi venter og ser hvordan organisasjons­
utviklingen blir før vi går til det skritt å bruke penger på
bygninger.
Når det gjelder Rygge flystasjon, har en samlet komi­
te pekt på at man forutsetter at det ved en eventuell fram­
tidig sivil og militær bruk av flyplassen blir tatt hensyn
til Forsvarets investeringer i fellesfasiliteter ved bereg­
ningen av kostnadsdelingen når det gjelder bygging av
ny brannstasjon. Skal man inn i dette med sivil drift, er
det rimelig at man også deler på regningen, slik komiteen
har understreket.
Så til bygning 64 på Akershus. Ut fra alle erfaringer
med ombygging på Akershus er det slik at når man pre­
senterer en regning for en ombygging av så gamle byg­
ninger, er tendensen at den regningen dobles. Og når
man da utreder en sammenslåing av forvaltningsutdan­
ningen med bare ett mål for øye, nemlig Akershus, er det
heller ikke til å undres over at man først vil bygge om og
så eventuelt fatte et vedtak senere, eller håpe på et ved­
tak. Det er en del dokumenter som tyder på at man har
ønsket det slik, og vi får se hvordan dette utvikler seg vi­
dere gjennom vedtak i den rekkefølge som komiteens
flertall legger opp til.
241

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer 2000
3614
Så vil jeg gjerne utfordre statsråden på Mauken--Blå­
tind, hvor komiteens flertall bestående av Arbeiderparti­
et, Fremskrittspartiet og Høyre sier:
«Flertallet er bekymret over at dette kan bety forsin­
ket oppstart i prosjektet. Flertallet forutsetter at pro­
sjektet ferdigstilles i 2003 i henhold til Stortingets ved­
tak ...»
Jeg vil gjerne utfordre statsråden på det, for han har
vært litt slepphendt med det presset som hele tiden har
vært ut fra samenes særinteresser i denne sammenheng.
Når det så gjelder økte bevilgninger til varmesentral
ved Sætermoen, hele 28 mill. kr, vil verken Høyre eller
Fremskrittspartiet bruke penger på dette området nå. Det
syns vi er svært mye penger med en noe tvilsom innspa­
ringseffekt.
Så til anskaffelsen av middelstunge transportfly.
Fremskrittspartiet og Høyre har sagt at man ønsker å fi­
nansiere dette gjennom tilleggsbevilgninger og uten krav
til gjenkjøp. Det betyr at vi ser et behov for nye fly, fordi
de gamle er uøkonomiske å drive, og det peker i grunnen
også departementet på. Og vårt forslag er: Hvis man nå
gjør ting som ikke får innenrikspolitiske konsekvenser
for økonomien, bør man følge opp og kjøpe. Det er nett­
opp det samme som man har pekt på når det gjelder ja­
gerflyene; det er muligheter, det er gitt tilbud fra dem
som leverer, og så vil man ikke gå inn på dem.
Så er det også en ganske klar merknad til de IT­pro­
sjektene som foreligger, som sier: Dette må ikke over­
skrides, vi har dårlige erfaringer, og vi har bedt om at
man blir holdt løpende oppdatert om utviklingen. (Presi­
denten klubber)
Til slutt tillater jeg meg først å ta opp forslagene fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Det er forslagene nr. 3 og 4 i
innstillingen. Forslag nr. 4 gjelder lån til stiftelsen Norsk
museum for fotografi, Preus fotomuseum på 6 mill. kr.
Som forslag nr. 4 sier: Det ytes ikke. Det får være grenser
for lån til fotografiske museer. (Presidenten klubber)
Jeg tar også opp forslag nr. 5.
Videre tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Det er forslag nr. 6 om at man ikke bruker 25 mill. kr på
ingeniørkapasitet ... (Presidenten klubber.)
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Presidenten vil hevda at representanten
no forlengjer innlegget sitt.
Hans J. Røsjorde (Frp): ... og forslag nr. 7 om
kampfly.
Presidenten: Representanten Røsjorde har teke opp
dei forslaga han gjorde greie for.
Anne Brit Stråtveit (KrF): St.prp. nr. 58 bærer et
visst preg av at ambisjonene kanskje har vært for store
her i salen ved tidligere vedtak om forsvarsinvesteringer.
Resultatet er at flere store investeringsprosjekter nå ut­
settes eller stanses. Kristelig Folkeparti synes dette er
fornuftig med tanke på den kommende langtidsmeldin­
gen som vil rydde opp i mange uklarheter om fremtidig
struktur og dermed behov og prioriteringer i Forsvaret.
Bare ett år før en melding som kan komme til å varsle en
grunnleggende omlegging av vårt forsvar, er det viktig å
unngå feilinvesteringer og å skaffe økonomisk hand­
lingsrom for de eventuelle omlegginger som blir nødven­
dige. Kristelig Folkeparti støtter derfor departementets
forslag til utsettelse og terminering av materiellprosjek­
ter som anskaffelse av nye kampfly, middelstunge trans­
portfly og pansrede spesialkjøretøyer.
Kristelig Folkeparti registerer med tilfredshet at For­
svarsdepartementet har tatt initiativ til en ny reindrifts­
faglig vurdering av Mauken--Blåtind­prosjektet. Vi har
vært kritiske til en sammenbinding av disse to feltene av
hensyn til miljøet og reindriftsnæringen, og stemte mot
dette prosjektet da det ble vedtatt i Stortinget i 1997. I et­
tertid har bl.a. samene i Indre Troms hevdet at man ved
tidligere vurderinger ikke har tatt grundig nok hensyn til
reindriftens behov i området. Dette vil nå bli vurdert på
nytt, og Kristelig Folkeparti forutsetter, jf. vår merknad
sammen med Senterpartiet i denne innstillingen, at der­
som denne nye vurderingen frembringer nye momenter i
forhold til reindriftsnæringen, må Stortinget ta stilling til
saken på nytt.
På to punkter i innstillingen går Kristelig Folkeparti
sammen med et flertall i komiteen mot Regjeringens for­
slag. Dette gjelder forbedring av Bygning 64 på Akers­
hus festning, og forsering av omstillings­ og brannvern­
tiltak på Forsvarets overkommando Huseby. I begge dis­
se sakene er det hensynet til usikkerheten rundt framtidig
bruk av disse bygningene som ligger bak våre vurderin­
ger. Bygning 64 på Akershus er ett av flere alternativer --
Oslo, Hamar eller Harstad -- for den framtidige plasse­
ring av Forsvarets nye lønnsadministrasjon, en plassering
Stortinget skal ta stilling til kommende høst ved behand­
lingen av St.prp. nr. 75. Det er riktignok bare en del av
bygningen som eventuelt skal benyttes til dette formålet.
Likevel vil en opprustning av denne bygningen nå kunne
betraktes som en forskuttering av midler til -- og argu­
menter for -- plassering av denne enheten i Oslo. Dette
skal som sagt Stortinget ta stilling til senere, med en vur­
dering av flere alternativer.
Vi går også imot utvidelse av rammen for omorgani­
seringen av Huseby for 15 mill. kr i påvente av hva som
skal ligge igjen der Forsvarets overkommando i dag lig­
ger, etter at Forsvarets ledelsesstruktur er gjennomgått.
Vi ber også departementet vurdere om det er nødvendig å
fortsette utbedringen av disse lokalene inntil Overkom­
mandoens bygningsbehov er klarlagt.
Så noen ord om bygging av MTB­er. Regjeringen
Bondevik vurderte det slik at serieproduksjon av MTB­er
tidligst kunne vurderes oppstartet i 2003, og etter at ut­
prøving av forseriefartøyet var gjennomført. Det er gle­
delig at denne utprøvingsperioden har vist meget gode
resultater. Likevel er det nødvendig av økonomiske grun­
ner å prioritere med hensyn til investeringer i nytt materi­
ell i Forsvaret.

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer
2000 3615
Stortinget har nylig vedtatt kjøp av fem nye fregatter,
altså prioritert foran nye MTB­er. Det at forsvarssjefen
ikke har gitt MBT­ene nødvendig prioritering innenfor
materiellsektoren, må vi tillegge stor vekt. Arbeiderparti­
et og Høyre har nå blitt nødt til å gå tilbake på sine løfter
om byggestart allerede i 2000. Arbeiderpartiet sier nå i
regjering at det må gjøres en ytterligere vurdering av
MTB­våpenets plass i en framtidig forsvarsstruktur i for­
bindelse med neste langtidsmelding.
Kristelig Folkeparti har vært imot en forsering av pro­
sjektet nå og mener at revisjon av forsvarsstruktur og in­
vesteringsplaner må være på plass før en bestemmelse
tas. Jeg håper at serieproduksjon kan vise seg å bli et pri­
oritert prosjekt fra Forsvarets side og fra politisk hold.
Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å ta vare
på engineeringkapasiteten ved Umoe Mandal, og vi er
enig i at det er nødvendig å bruke inntil 25 mill. kr for å
kunne opprettholde den og tilknyttet virksomhet. Forse­
riefartøyet har vist at det svarer til forventningene. Øko­
nomi, Forsvarets prioriteringer og politisk vilje vil være
avgjørende for om serien skal bygges fullt ut.
Jeg tror at Forsvaret trenger disse fartøyene og ser
med spenning fram til en endelig avklaring, som bør
komme senest ved behandlingen av neste langtidsmel­
ding.
Til slutt noen ord om middelstunge transportfly. Re­
gjeringen mener det økonomisk er mest realistisk å opp­
datere nåværende flypark. Kristelig Folkeparti støtter
derfor forslaget om terminering.
Høyre og Fremskrittspartiets forslag om å vurdere
kjøp uten gjenkjøp kan vi ikke gi vår støtte. Vi har ikke
tidligere gått inn for et slikt prinsipp, som vil kunne skape
presedens for andre innkjøp, også innenfor andre områder.
Når det gjelder Sætermoen -- varmesentral med bio­
brensel og varmepumpegjenvinning, registrerer vi at det
foreligger en kostnadsøkning også her. Vi ønsker likevel
at prosjektet gjennomføres fordi det er miljømessig posi­
tivt, et aspekt som er viktig for Kristelig Folkeparti.
De vedtak vi gjør i dag, vil gi oss tid til å foreta riktige
prioriteringer, bl.a. investeringer i nytt forsvarsmateriell.
De vil også kunne skape et økonomisk handlingsrom
som trengs for å ta mest mulig rette beslutninger, som
forhåpentligvis kan være grunnlag for den langsiktighet
som etterspørres i debatten i dag.
Ingvald Godal (H): Forsvaret er ute i eit etter kvart
vel kjent uføre. Noko av skulda for dette må Forsvaret
sjølv ta, m.a. er det eit altfor svakt tempo når det gjeld ra­
sjonalisering av fredsdrifta. Stadige overskridingar av
materiellkontraktar innanfor bygg og anlegg er det òg, og
det er vanlegvis eit teikn på dårleg arbeid.
Eg vil be statsråden sjå grundig på dette, for det må gå
an òg i Forsvaret å halde seg til dei rammene som er fast­
sette, dersom ein gjer forarbeidet skikkeleg. Me har ek­
sempel i Forsvaret på at det har gått bra. Eg trur det er
veldig viktig å få gjort noko med dette, for no vert det
sløst med pengar på dette grunnlaget.
Hovudansvaret for problemet i Forsvaret kviler like­
vel på vekslande regjeringar og på fleirtalet her i huset. I
løpet av 1990­talet er det løyvt ca. 10 milliardar kr min­
dre enn det som skulle til for å nå dei måla Stortinget
sjølv har sett. Kap. 1760 post 45 vert notorisk bruka som
ymsepost for alt mogleg anna.
Tilsvarande ille er det at fleirtalet vik unna for upopu­
lær, men heilt nødvendig rasjonalisering av fredsdrifta.
Det var meininga at 6 000 stillingar skulle bort i løpet av
1990­talet. Det vart med 2 000, ikkje minst fordi fleirta­
let her i huset bøyer av for lokalt press når upopulære sa­
ker kjem på dagsordenen. Handsaminga av Poseidon i
fjor vår var eit skrekkens eksempel i så måte, der stor­
tingsfleirtalet m.a. gjekk inn for å halde fram med utdan­
ninga av ein type personell som Forsvaret ikkje lenger
har bruk for, berre fordi institusjonen var populær, natur­
leg nok, i vedkomande lokalsamfunn.
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har i ein merk­
nad innleiingsvis i innstillinga peika på at dei må vente
på ein ny struktur for å få klårlagt behovet. Men dersom
desse partia saman med Arbeidarpartiet held fram på den
gamle måten med å underbudsjettere og å nytte kap.1760
som ymsepost, vil det berre gå stutt tid før også den nye
strukturen er eit utopisk mål, og alt i 2004 er ei ny lang­
tidsmelding like om hjørnet. Desse partia må snart forstå
at dei held Forsvaret fast i ein vond nedgåande spiral, slik
at me aldri får det forsvaret ein seier ein vil ha, og slik at
feilinvesteringar vert uunngåelege. At ikkje Finansdepar­
tementet forstår dette, er ufatteleg, dei burde jo nettopp
vera opptatt av effektiv ressursutnytting. Den enklaste
husmor har ingen problem med å forstå logikken i dette.
Så til ein del konkrete prosjekt.
Når det gjeld kampflya, sa Høgre i fjor under behand­
linga av investeringsprofilen at dersom ein måtte utsetta
noko prosjekt på grunn av manglande pengar, måtte det
bli flya. Grunnen til det er enkel, det synest iallfall eg.
Det er betre å ta ut eitt stort prosjekt enn mange små.
Våre allierte har mange jagarfly, dei kan vera her på vel­
dig kort tid om det skulle bli bruk for det.
Det er eit anna moment som kjem inn her, og det gjeld
at i eit lite flyvåpen som vårt er det veldig ressurskrev­
jande å ha to forskjellige flytypar. Det krev dobbelt sett
av flygarar, mekanikarar, reservedelar osv. Eg trur difor
at i det vidare laupet no er det veldig viktig at me får ei
slik ordning at etter kvart som dagens F­16 blir fasa ut,
går me over på ein ny type, slik at me framleis har ein ja­
garflytype i Forsvaret vårt.
Dersom me skulle ha kjøpt i dag, trur eg me burde ha
kjøpt tilsvarande F­16 som det me har. Me kunne ha fått
dobbelt så mange av den typen som f. eks. av Eurofighter
eller den nye F­16. Det får me då sjå på. Me bør halde
dørene opne for alle leverandørar som har vore med så
langt, det er mi meining. Men me må stå heilt fritt i å vel­
ja dei langsiktige løysingane som me er best tente med --
og altså: Me bør satse på å kunna ha ein type.
Når det gjeld MTB­ane, vart det prosjektet vedteke
her i huset midt på 1990­talet. Alle var einige om det,
forsvarssjefen og alle saman. Me var på grunnlag av erfa­
ringane frå minefartøya einige om at me skulle laga ein
prototyp. Høgre gjekk inn for dette fordi me ville ha
MTB­ar i vår struktur. Me gjekk difor inn for dei kostna­

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer 2000
3616
dene som dette fører med seg. Me brukar 300 mill. kr no
på å utvikle dette forseriefartøyet. Eg synest det verkar
veldig lettvint når ein er med på å setta i gang noko slikt,
at ein brukar 300 mill. kr, og så seier at ein ikkje vil meir.
Det minner meg om guten som begynner å eta på ei kake,
og når han er komen midtvegs, så kastar han den og tek
ei anna ei, for den ser betre ut. Me bestemte oss for at me
ville ha MTB­ar i vårt sjøforsvar. Då me gjekk inn for
prototypen, var tidsaspektet at produksjonen skulle
settast i gang i 1998, altså for to år sidan, så det er Arbei­
darpartiet og Høgre her som held seg så nokolunde til
den opphavlege tempoplanen. Me forserer ingenting. Det
er dei andre som vil trenere.
Me hadde helst sett at me hadde stått på vedtaket frå i
fjor og sett i gang produksjonen no, i og med at testperio­
den var veldig vellukka. Når Regjeringa treng noko meir
tid, vil me støtte det, og støtte at det vert bruka 25 mill. kr
for å halde oppe kapasiteten hos produsenten. Eg trur at
det vil bli mykje dyrare om me lèt denne gå fløyten og så
måtte begynne heilt på nytt ein annan stad seinare.
Når det gjeld transportfly, har me gong på gong fått
streka under at dette er eit lønsamt prosjekt. For AS No­
reg vil det løne seg betre å kjøpe nye fly enn å lappe på
dei gamle. Og for Forsvaret er det heilt klårt at det ville
vera mykje betre å ha nye fly som fungerer, enn å ha
gamle fly som stadig står på bakken til reparasjon. Dette
kan me kjøpe utan krav til gjenkjøp. Då har det ikkje
noko å seia for temperaturen i norsk økonomi, og då kan
ikkje eg sjå anna enn at både AS Noreg og Forsvaret ville
vera best tente med å setta dette i gang. Me har kome
med eit nøkternt forslag om å greie ut dette, og ber Re­
gjeringa koma tilbake til det. Det er synd at det ser ut til
at eit fleirtal i Stortinget ikkje eingong vil ha greie på
fakta i saka, og dermed heller ikkje vil gå inn for å få
saka utgreidd. No kan sjølvsagt statsråden gjera det like­
vel, og eg har håp om at han vil gå inn for det som både
AS Noreg og Forsvaret openbert vil vera best tente med.
Når det gjeld Mauken--Blåtind, må eg berre seia -- eg
var saksordførar i den saka: Me la enormt stor vekt på
omsynet til samane. Eg var fleire ekstraturar oppover på
synfaring, nettopp av omsyn til dei. Eg kan ikkje sjå at
det var noko som burde ha vore gjort den gongen, som
ikkje er gjort, og eg må då berre seia meg lei for at eg sy­
nest at det å utsetta det no, er å gje etter for kverulering.
Me treng dette feltet, og eg trur det greiaste hadde vore at
ein berre hadde sett i gang utan vidare.
Eg ser fram til statsrådens svar på spørsmålet frå ko­
miteens leiar, og vonar at me kan få forsikringar om at
det ikkje vert unødig utsetting av dette.
Elles vil eg berre vise til Høgres merknader i innstil­
linga.
Presidenten: Presidenten er noko i tvil om omgrepet
«den enklaste husmor» var særleg heldig, og vil nemna
det for representanten.
Gudmund Restad (Sp): Før jeg tar for meg dagens
innstilling om Forsvarets investeringer, vil jeg komme
tilbake til den største av dem alle, kjøp av fem nye fre­
gatter. Den saken ble behandlet av Stortinget den 31. mai
i år. Flertallet gav da grønt lys for fregattkjøpet, den stør­
ste investeringen i Forsvarets historie. Dermed skulle sa­
ken være avgjort.
Imidlertid er det nå blitt kjent at det har oppstått store
problemer med å få i orden kontrakten mellom Bazan og
den største av de norske underleverandørene, Umoe
Sterkoder -- dette til tross for at det skal ha foreligget en
underskrevet intensjonsavtale og utfyllende avtaler om et
byggeoppdrag til Umoe Sterkoder til en verdi av om lag
2 milliarder kr. Ifølge dagens Aftenposten meddelte Ba­
zan i går kveld at forhandlingene med Umoe Sterkoder
var avsluttet uten resultat. Dette er alvorlig og må hånd­
teres av Regjeringen.
I denne forbindelse vil jeg minne om en enstemmig
komitemerknad i Innst. S. nr. 192 for 1999­2000 som
selvsagt må legges til grunn i det videre arbeidet med sa­
ken, og hvor det heter:
«Komiteen viser til at gjenkjøpsavtaler er en forut­
setning for kontraktsinngåelse. Komiteen forutsetter at
tilfredsstillende avtale mellom norske aktører og
Bazán foreligger før Regjeringen bemyndiger Forsva­
ret til å inngå hovedkontrakt med Bazán.»
Jeg har ingen grunn til å betvile at Regjeringen vil føl­
ge opp Stortingets siterte forutsetning, men anser utvik­
lingen i saken som så vidt oppsiktsvekkende at jeg fant
det riktig å minne om den enstemmige komitemerkna­
den. Det kan ikke komme på tale å inngå kontrakt med
Bazan hvis ikke gjenkjøpsavtalen er sikret fullt ut -- her­
under forutsetningen om at 40 pst. av fregattene skal
bygges ved norske verft.
Så til dagens innstilling, hvor komiteen har delt seg på
enkelte punkter. I en særmerknad, sammen med Kristelig
Folkeparti, har Senterpartiet understreket at det er viktig
å unngå feilinvesteringer, og at nødvendige investeringer
må skje i hensiktsmessig rekkefølge og til riktig tid. Vi
har forutsatt at kun de investeringene som man med sik­
kerhet vet at det er behov for, uavhengig av framtidig
forsvarskonsept og --struktur, blir foretatt det nærmeste
året -- altså før langtidsmeldingen for Forsvaret er be­
handlet av Stortinget neste vår.
Senterpartiet støtter Regjeringens forslag i St. prp. nr.
58 for 1999­2000 om ikke å gjennomføre kampflypro­
sjektet. Senterpartiet mener nå, som før, at det ikke bør
være aktuelt å ta stilling til en eventuell videreføring av
MTB­prosjektet før det foreligger en revisjon av for­
svarsstruktur og investeringsplaner. Vi minner også om
at hovedvåpenet til MTB­er vil være ferdig utviklet tid­
ligst i 2004, og at det derfor ikke haster med en beslut­
ning. Imidlertid tar vi til etterretning at det er et flertall i
Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet og Høyre, som i
utgangspunktet har ønsket å forsere MTB­prosjektet og
starte serieproduksjonen allerede i år. Dermed ser vi be­
hovet for å opprettholde bl.a. engineeringkapasiteten i
påvente av en endelig beslutning. Derfor kan vi også gi
vår støtte til at det kan disponeres inntil 25 mill. kr for å
bevare nødvendig kapasitet ved Umoe Mandal. Imidler­
tid forutsetter vi at kapasiteten søkes opprettholdt og fi­

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer
2000 3617
nansiert først og fremst ved annen aktivitet ved det aktu­
elle verftet.
Når det gjelder de øvrige investeringene, vil jeg bare
kort nevne at Senterpartiet er med i et flertall i komiteen
som går imot å bruke 62 mill. kr til ombygging av Byg­
ning 64 ved Akershus festning nå. Først må bl.a. omorga­
niseringen av Forsvarets lønnsadministrasjon og forvalt­
ningsutdanningen avklares.
Senterpartiet er fornøyd med at Forsvarsdepartemen­
tet har tatt initiativ til en ny reindriftsfaglig vurdering i
forbindelse med sammenbindingen av Mauken--Blåtind.
Dette kan forhåpentligvis bidra til en bedre dialog mel­
lom reindriftsnæringen og Forsvaret.
Senterpartiet er også med i et flertall i komiteen som
mener at det ikke er behov for å forsere den planlagte
byggeaktivitet ved Forsvarets overkommando på Huse­
by. Vi går derfor imot en utvidelse av kostnadsrammen
med 15 mill kr og mener at prosjektet må kunne gjen­
nomføres innenfor tidligere fastsatt ramme på 65 mill. kr.
Flertallet ber dessuten departementet vurdere om den
planlagte ombyggingen kan utstå til ledelsesstrukturen i
Forsvaret er gjennomgått.
De øvrige sakene som er omtalt i proposisjonen, får i
hovedsak Senterpartiets støtte. Det gjelder bl.a. forslaget
om å terminere anskaffelse av pansrede spesialkjøretøyer
og middelstunge transportfly.
Jeg viser for øvrig til innstillingen, hvor Senterpartiets
standpunkt til de enkelte temaer skulle framgå i detalj.
Karin Andersen (SV): St.prp. nr. 58 er faktisk en
halv innfrielse av det SV nå i to år har sagt: Utsett inves­
teringene og vent til vi får det nye konseptet. Det er ikke
klok politikk å fortsette å investere etter et konsept som
er gått ut på dato, og som sjøl de som ønsker det, ikke
greier å finansiere. Det skjønte til og med en av dem som
er av kvinnekjønnet, og som til dels har brukt deler av li­
vet sitt til å vaske kopper etter andre.
Det er slik at det er de som nå kaller seg forsvarsven­
ner, som er Forsvarets verste fiender, fordi man sørger
for at man her fortsetter å planlegge å bruke masse pen­
ger på prosjekter som man ser at man er nødt til å utsette.
I framtida vil Forsvaret bli mindre, og den internasjo­
nale delen vil bli større. Og SV har advart mot denne bit
for bit­jobbinga som man gjør nå, der man etter hvert ser
at dette rett og slett ikke går. Vi må nå vente til vi får de
store utredningene på plass før vi tar noen store beslut­
ninger.
I mai i fjor var det fullstendig uansvarlig å være imot
kampfly. Nå viser det seg at det var riktig. I fjor var det
også fullstendig uansvarlig og nesten bak mål -- det er kan­
skje ikke et parlamentarisk uttrykk -- å være imot at vi
skulle sette i gang MTB­ene. Nå ser man at dette ikke går,
og jeg kan bare slutte meg til det departementet og Regje­
ringa skriver i proposisjonen, at nå er vi nødt til å trekke i
bremsene for å få rom til og stå friere i de prioriteringene
vi skal gjøre når man har fått fram planene. Det står også
at det er tvil om MTB­våpenets plass i framtidig forsvars­
struktur, forsvarssjefen har uttalt at det ikke er sikkert at
dette oppnår nødvendig prioritet opp mot andre prosjekter.
Jeg har også lyst til å minne om det Barth Eide, som
nå er statssekretær i denne regjeringen, sa i Aftenposten
1. juni 1999:
«Det blir galt når det først gjøres store investeringer
og deretter vedtas hva slags forsvar vi skal ha.»
Omstruktureringer bør vedtas først, deretter investe­
ringene. Det gjelder de investeringene man klokelig ut­
setter i dag, men det burde også gjelde fregattsaken, og
det burde gjelde saken om skytefelt. Det er vel ikke å
overdrive å si at kanskje heller ikke anskaffelsen av fre­
gattene ser ut til å bli noen stor suksess. Her er det svært
mange spørsmål å stille. Kan de nye oppdragsgiverne
klare dette? Hvordan vil kontrakten egentlig se ut? Vil
dette holde seg innenfor rammene? Har vi ikke nå gått
mange nok runder her i Stortinget i vinter på gigantpro­
sjekter som har gått aldeles galt, og der vi har hatt milli­
ardoverskridelser som sjølsagt vil gå ut over andre vikti­
ge ting? Og alle feilinvesteringer og bortkasta planleg­
gingsmidler i Forsvaret vil sjølsagt gå ut over nødvendi­
ge investeringer og nødvendig drift i framtidas forsvar.
Jeg synes det er ganske uansvarlig å fortsette slik fler­
tallet gjør, lukke øynene så lenge det går, og klamre seg
fast til vedtak som man så må løpe vekk fra, etter å ha
brukt millionbeløp i bortkasta planlegging.
Så til et tiltak som òg er nevnt i proposisjonen. Det
dreier seg om Mauken--Blåtind. Der har Regjeringa etter
mitt syn klokelig slått på i hvert fall én brems. Spørsmå­
let er hvilken betydning det egentlig vil få for framtida.
Universitetsstipendiat Ken Uggerud har laget en utred­
ning om folkerett, samerett og skytefelt som konkluderer
med at det er behov for grundigere utredninger av de fol­
kerettslige sidene av saken, og at samtykke til for­
håndstiltredelse ikke bør gis på grunn av forhold ved
saksbehandlingen. Det hadde vært fint om statsråden
kunne komme med sitt syn på dette, og også om han kun­
ne gjøre litt mer rede for Regjeringas håndtering av sky­
tefeltet Mauken--Blåtind og framdriften på det.
Jeg vil så få ta opp SVs forslag i saken. Det er et «at»
som har sneket seg inn i forslag nr. 2 som skal strykes.
Det er rett og slett en skrivefeil. Jeg håper det lar seg gjø­
re, og forhåpentligvis blir forslaget vedtatt.
Presidenten: Det lèt seg nok gjera.
Representanten Andersen har teke opp dei forslaga ho
sjølv gjorde greie for.
Presidenten er samd i at omgrepet «bak mål» ikkje er
god parlamentarisk tale.
Statsråd Bjørn Tore Godal: For å begynne med et
par av spørsmålene og kommentarene: Jeg vet ikke om
jeg skal konsentrere meg om representanten Andersens
komplimenter eller om hennes angrep. Det er mulig det
er valgfritt. Det enkleste er kanskje å si at jeg også er
blant dem som kjenner glede ved å vaske opp, så her i
denne debatten får selv den enkleste statsråd og den enk­
leste husmor ordet, og det kan vi iallfall sammen glede
oss over.
La meg så si om Mauken--Blåtind at det er hevet over
tvil at vi har behov for to store regionale skytefelt i Nor­

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer 2000
3618
ge -- ett i nord og ett i sør. Der er jeg ikke i stand til å gi
noe gratis ved dørene. Men det er også hevet over tvil at
vi ikke har maktet å etablere den dialog med reindriftsin­
teressene som Stortinget forutsatte i og med vedtaket for
noen år tilbake. Og jeg har funnet det riktig -- i lys av sa­
kens utvikling og den manglende dialog -- å gjøre et for­
søk på å etablere denne dialogen med reindriftsinteres­
sene i området, ikke fordi jeg tror det blir veldig lett, men
fordi mange gode råd peker i den retning. Imens er det
andre deler av prosjektet som kan settes i arbeid innenfor
de eksisterende felt, og som i denne sammenheng ikke
burde framtre som spesielt kontroversielle. Jeg har det
håp at framdriften av selve prosjektet ikke vil bli vesent­
lig forstyrret av det. I det ligger det at målsettingsformu­
leringene i proposisjonen ligger fast, med mulighet for
eventuelle justeringer, om det skulle være helt påkrevd i
lys av dialogen. Men det er ikke det som i utgangspunk­
tet ligger i kortene.
Det har jo tatt tid å drive fram Stortingets vedtak. Det
var -- må jeg si -- kommet kortere enn jeg trodde da jeg
ble statsråd, og slik sett er den forsinkelsen som ligger i
det jeg nå har sagt, og det brevet som ble sendt til rein­
driftsinteressenes advokat, ikke i seg selv noen stor for­
sinkelse.
La meg så si til den helt generelle debatten om For­
svarets investeringssituasjon at jeg i utgangspunktet ikke
har noen problemer med å dele forsvarskomiteens be­
skrivelse av situasjonen. Det kan kanskje skyldes at det
ikke er så lenge siden jeg var medlem av komiteen. Det
er iallfall en iøynefallende forklaring. Og selv om en kan
ha mange analyser av hvorfor det har blitt slik -- Høyre
og Fremskrittspartiet har naturligvis med full rett sin for­
klaring -- er det også andre og jeg vil si enda mer dypt­
pløyende og alvorlige forklaringer på dette, i tillegg til
det som eventuelt måtte følge av Stortingets budsjettbe­
handling. Det består i at driftsbudsjettene i Forsvaret spi­
ser opp en stadig økende andel av forsvarsbudsjettet. Vi
kan, for å si det karikert, komme i en situasjon hvor For­
svaret i 2015 -- for å ta et tall -- består av en masse men­
nesker på lønningslistene, men uten moderne våpen. Det
er en illustrasjon på Forsvarets situasjon. Vi er nødt til å
skaffe plass for en den fornødne materiellfornyelse gjen­
nom å slanke Forsvarets driftsorganisasjon. Vi må, for å
si det enkelt, slutte med å forberede oss på den tredje ver­
denskrig som forhåpentligvis ikke kommer, gjennom en
gigantisk mobiliseringsorganisasjon som drives på freds­
tid, og som på mange måter planlegger -- selv om jeg
overdriver -- for en konfrontasjon som er preget av den
kalde krigens analyser.
Sånn er det lite sannsynlig at vi kommer til å møte
framtidas behov for forsvar. Det er de illustrasjonene vi
ser i Kosovo, i Bosnia eller for noen år siden i Libanon
og andre steder, som illustrerer hvor norsk forsvar må
være med for å bidra til å trygge freden, både i Europa og
i verden. Og det å bidra til å trygge freden i Europa og i
verden er ikke noe annet enn forsvar av Norge. Også det
er en del av forsvaret av Norge. Der vil jeg minne om
den erkjennelse vi kom til etter to verdenskriger. Vi trod­
de vi kunne sitte musestille og la alle andre ordne opp i
sine konflikter, og så ville vi gå skadesløse. Både første
og annen verdenskrig viste at det ikke var mulig, og
derfor kan vi heller ikke nå definere forsvaret av Norge
som noe annet enn det å delta aktivt i sikkerhetspolitisk
og forsvarspolitisk samarbeid i Europa og globalt. Men
fortsatt møter jeg noen gamle -- og intet ondt være sagt
om de gamle, det går den vegen med oss alle -- som har
den analyse at det vi gjør utenfor landets grenser, er noe
annet enn forsvar av Norge. Det må det bli slutt på, og
det er i økende grad noe det blir slutt på. Forsvarsdebat­
ten er blitt mer interessant og mer sammensatt enn som
så.
Svaret på dette er et nytt, stort, samlet grep, hvor vi i
løpet av få uker får to store innspill, Forsvarsstudien
2000 fra forsvarssjefen og innstillingen fra Forsvarspoli­
tisk utvalg, som danner det vesentlige fundament for Re­
gjeringens arbeid med det nye langtidsprogrammet, hvor
vi så å si legger alle ting til side og sier: hvor står vi nå,
og hva gjør vi nå? -- for å skape denne sammenhengen
mellom oppgaver og mål på den ene side og Forsvarets
struktur, ressurser og økonomiske midler på den annen
side. Det store, samlete grepet kommer til å bli smerte­
fullt for mange, enten de er oberster eller ordførere eller
har andre utgangspunkt for sitt forsvarspolitiske engasje­
ment. Vi er nødt til å skape sammenheng mellom Forsva­
rets mål og oppgaver på den ene side og struktur og mid­
ler på den annen side, og der håper jeg på et godt og til­
litsfullt samarbeid med Stortinget.
Innenfor rammen av et slikt løp måtte vi altså slå fast
-- og det tror jeg min forgjenger skjønte da hun varslet
den reviderte investeringsprofilen i fjor vår -- at det ikke
var plass til 10­11 milliarder kr til å fornye kampflyene
nå. Det betyr jo ikke at ikke kampflyene vil ha sin sentra­
le rolle i framtiden -- det tror jeg også Forsvarsstudien
kommer til å understreke -- men vi kan altså klare oss
med effektiviserte og moderniserte F­16 fly fram til
2012­2015, og det er noe helt annet enn det vi opplever
med fregattene. Én har sunket, og de andre er 30­40 år
gamle og er ikke liv laga i et slikt tidsperspektiv. Og her
blir vi aldri enige med dem som går mot fregatter i salen,
men som tapte voteringen. Dette er et så vesentlig inn­
slag i Norges suverenitetshevdelse i nærområdene, hav­
områdene, det kollektive forsvar, det nasjonale forsvar,
at fregatter må vi ha.
Og så vil jeg si til representanten Restad at han går
gjennom en åpen dør når han understreker behovet for at
Regjeringen passer på at vi her må ha de fornødne gjen­
kjøpsregimer på plass. Jeg har ikke det minste imot den
formuleringen som ligger i komiteinnstillingen, så mye
mer som det jo er en blåkopi av det som også står i pro­
posisjonen, men i en litt annen form. Vi akter selvsagt,
når vi investerer 14 milliarder kr i nye fregatter, å sørge
for at vi har en verdiskaping i Norge og skaper norske ar­
beidsplasser som har en tilsvarende motverdi gjennom
gjenkjøpsarrangementene. Det er Regjeringens plikt å
sørge for at det sikres også i den nye situasjon hvor vi nå
altså har fått et brudd mellom Bazan og Umoe Sterkoder.
Det er andre interessenter ute, som kjent, og vi følger
med i dette til daglig, ikke bare på Regjeringens vegne

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer
2000 3619
selvsagt, men også på Stortingets vegne i henhold til den
komiteinnstillingen som er lagt fram.
Det er selvsagt negative virkninger ved å kansellere
eller utsette kampflyprosjektet, men det er altså en utset­
telse i reell forstand. Jeg har forsøkt å trøste representan­
ter både for Eurofighter og Lockheed Martin med å si at
nå får de bedre tid til å forberede seg. De tok ikke den
helt på sparket, men det er jo sant at vi ønsker å vedlike­
holde en dialogsituasjon med både Lockheed Martin og
Eurofighter for å finne ut av hvem som er best. Det er
grunn til å tro at begge selskaper er interessert i den dia­
logen. Vi kan ikke forlange kansellering på den ene siden
som vi gjør i og med dagens vedtak, og samtidig oppfylle
alle gjenkjøpsmuligheter, men jeg tror de er interessert i
å beholde de kontrakter som er inngått -- de er juridisk
forpliktende -- og så er de interessert i å holde en åpen
dør mot norsk næringsliv og norsk industri med sikte på
framtiden. Og jeg viser til mitt svar til komiteen på et
konkret spørsmål i så måte. Det er ikke fullgodt i forhold
til det Eurofighter helst ville, eller i forhold til det ameri­
kanerne helst ville, men det er altså et bedre alternativ
enn absolutt ingen ting, og jeg har grunn til å tro at repre­
sentanten Røsjorde har rett. De stiller seg i og for seg litt
dumt i den videre konkurranse om de skulle overdrive
sitt eventuelle behov for hevnaksjon i den nåværende si­
tuasjon. Det tror jeg er en helt riktig analyse.
MTB­prosjektet er kommentert fra flere i salen, ikke
minst fra saksordføreren. Vi har en ny situasjon gjennom
denne våren, i og med at forsvarssjefen ikke bare anleg­
ger økonomiske argumenter mot MTB­ene, men også
sier at han vil fremme en vurdering i Forsvarsstudien av
MTB­våpenets framtidige plass i Forsvaret. Og da skyl­
der jeg selvsagt som statsråd å ta imot de rådene. Det
motsatte ville være som å være ordfører i en middels stor
-- for ikke å si en liten eller en stor --kommune og si at jeg
akter ikke å høre på rådmannen før jeg fremmer min inn­
stilling eller mine saker til vedtak i kommunestyresalen.
Det er en nøyaktig parallell, og det betyr verken grønt lys
eller rødt lys for MTB­ene, det betyr gult lys -- og gule
lys kan som kjent gå begge veier.
Presidenten: Presidenten vil seia at kommentaren til
«den enklaste husmor» ikkje var eit ønskje om at det sta­
dig skulle gjentakast, men tvert imot, sjølv om det har fått
ein annan samanheng etter kvart.
Dei talarane som får ordet etter dette, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Tore Nordseth (A): Jeg ønsker å knytte noen kom­
mentarer til kampflyprosjektet.
Som det går fram av innstillingen og komiteens merk­
nader, er det ikke andre årsaker enn de økonomiske som
ligger til grunn for at prosjektet ikke gjennomføres. Det
er med andre ord ingen ting som tilsier at det ikke fortsatt
er et behov for kampfly i det norske forsvar. Jeg velger
derfor å tolke de vedtak som blir gjort i dag, som en fore­
løpig utsettelse av prosjektet og ikke som en kanselle­
ring.
Når kampflyprosjektet foreløpig ikke blir gjennom­
ført, vil jeg knytte noen kommentarer til noen tidligere
vedtak som Stortinget har gjort.
Stortinget sa i Innst. S. nr. 207 for 1998­99 at de nye
kampflyene vil bli stasjonert på Ørland hovedflystasjon,
mens kampflyene som i dag er stasjonert på Ørland, vil
bli omfordelt til Bodø og Rygge hovedflystasjoner. Luft­
forsvarets 58 F­16 fly vil dermed bli samlet på to stasjo­
ner.
Videre har Stortinget i Innst. S. nr. 244 for 1997­98
sagt at alt mellomnivåvedlikehold skal sentraliseres til
Bodø i 2000. Dette innebærer et investeringsbehov på ca.
38 mill. kr og omfatter behov for nybygg, bygningsmes­
sige tilpasninger og modernisering.
Når kampflyprosjektet foreløpig er lagt på is, er etter
min mening forutsetningene for disse vedtakene ikke
lenger til stede. Jeg forutsetter da at inntil Stortinget igjen
vedtar å sette i gang med kampflyprosjektet, vil dagens
aktivitet på Ørland hovedflystasjon opprettholdes. Det
vil si at det ikke bør være noe grunnlag for å igangsette
nye investeringer andre plasser for utvidet vedlikehold,
men at, som i dag, mellomnivåvedlikehold fortsatt utfø­
res ved Ørland hovedflystasjon for de flyene som er lo­
kalisert der.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er grunnleggende enig
med forsvarsministeren i at vi i lengre tid har hatt en situ­
asjon hvor det har vært et gap mellom ressurser, oppga­
ver som skal løses og Forsvarets driftsorganisasjon. Jeg
vil også gjerne tilføye behovet for å se investeringer ut
fra oppgaven som skal løses og i et samlet perspektiv.
Slik er jeg altså enig med forsvarsministeren i at det er
bra at han og hans forgjenger gjør driftsmessige endrin­
ger. Jeg er også enig i at de to utredningene vi får til som­
meren, er viktige.
Jeg har imidlertid behov for på vegne av Venstre å
gjøre en presisering når det gjelder den militære og sik­
kerhetspolitiske situasjonen i Norge. Jeg er enig i at vi
har oppgaver ute i verden, bl.a. i Europa, men jeg synes
ikke det går an å legge til side den geopolitiske plasse­
ring som Norge har. Selv om vi ikke lenger har den kalde
krigen, og selv om vi ikke lenger er nabo til en super­
makt, så er vi nabo til en stormakt. Vi kan godt si til
hverandre at det var ved en rent administrativ tilfeldighet
at russiske styrker som ble trukket tilbake fra Sentral­Eu­
ropa, endte på Kola, men det gjorde de bl.a. fordi det der
var forlegninger. Så kan vi også nøkternt og rolig forhol­
de oss til at de som er der, har tenkt å forholde seg rolig,
men jeg synes at vi skal være så realistiske og tenke så
langsiktig at vi i oppfatningen av vårt eget forsvar aldri
undervurderer behovet for å ha et seriøst territorialfor­
svar i vårt land, i samarbeid med våre allierte både til
lands, i sjøen og i luften. Jeg føler behov for å gjøre den­
ne prinsipielle markering, og jeg gjør det også med bak­
grunn i at jeg selv i en årrekke har vært sterkt for den inn­
sats vi bl.a. har medvirket til på Balkan. Men jeg ønsker

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer 2000
3620
å understreke at noe av det viktigste for å sikre en for­
svarsvilje i dette landet, og også for å sikre en fortsatt
oppslutning og et vernepliktsforsvar, er bl.a. at ingen del
av landet skal føle at man ikke er en del av forsvaret av
Norge. Så kan man ha vurderinger av hvordan dette skal
komme til uttrykk budsjettmessig, og det vil mitt parti
også komme tilbake til senere.
Men jeg føler behov for å si at Norge som kyststat har
en geopolitisk plassering som det aldri er mulig å legge i
skuffen, selv om det tidvis er rolig rundt oss, og selv om
vi kan gjøre vårt ytterste og håpe på at det fortsatt skal
være rolig. Geopolitikken kan aldri bli erstattet av vårt
ansvar og våre forpliktelser ute i verden. Det er en helt
avgjørende pilar for norsk forsvars­ og sikkerhetspolitisk
tenking ut fra Venstres ståsted.
Karin Andersen (SV): Statsråden sa i innlegget sitt
at det var hevet over tvil at vi har behov for skytefelt
både i nord og sør. For ett år siden var det altså hevet
over tvil at vi måtte investere i kampfly, og at vi måtte
investere i MTB­er nå. For ett år siden var situasjonen
akkurat like tydelig som den er i dag, at det klokeste er å
utsette disse investeringene og vente til de nye utrednin­
gene er på plass og vi bestemmer hva slags forsvar vil
skal ha.
SVs prinsipper for dette er at vi skal ha et konsept som
svarer på framtidas forsvarsutfordringer. Det må være
samsvar mellom mål og midler, og investeringenes plass
i et nytt konsept må klarlegges før en setter i verk inves­
teringer som låser fast penger og struktur. Jeg tror -- for å
være ærlig -- at dette på en måte er prinsipper som de
fleste partier egentlig kan slutte seg til. Jeg tror også at
når vi ved neste korsvei møtes, vil det vise seg at de in­
vesteringene som man legger opp til i dag, bl.a. til skyte­
felt og til fregatter, kanskje heller ikke var så veldig klo­
ke og framtidsrettet.
Jeg har til slutt lyst til å spørre statsråden om han føler
seg bekvem som statsråd ved nå å risikere at man kom­
mer ut i et nytt stort skandaleprosjekt rundt fregattkjøpet.
Er det ikke slik at det hadde vært klokt å vente litt nå, ha
litt is i magen og se hvordan dette går, og ikke forsere et
prosjekt som er på over 14 milliarder kr, når det er så stor
usikkerhet rundt det som det er i dag?
I morgen skal vi altså behandle kommuneøkonomien.
Da skal altså folk rundt i kommunene sitte og finne ut
hvordan man skal greie å få lagt ned en skole eller få
stengt et sjukehjem, slik at man kan få spart noen penger.
Og nå sitter vi altså på en måte og lar milliardene bare
fly. Kontraktene er, for å si det mildt, forholdsvis utryg­
ge. Føler statsråden seg bekvem med denne situasjonen,
og vil han sitte rolig og se på dette?
Hans J. Røsjorde (Frp): Det er merkelig dette med
SV. De har plutselig blitt den store systemriktige og an­
svarlige forsvarspolitiske partigruppering. Sannheten er
jo at SV i forsvarspolitikk er uten troverdighet i det hele
tatt. Jeg kunne gjerne tenkt meg å spørre representanten
Andersen om SV noensinne ville gå inn for å satse på
fregatter. Det vil de selvsagt ikke gjøre. SVs konsept hol­
der, som jeg tidligere har sagt, til noen ryggsekker, i bes­
te fall noen marsjstøvler og en og annen kule som passer
inn i våpen som kan hentes ut fra museer. Jeg vil bare
minne om debatten om mausere en gang i tiden. SV er
uten troverdighet i forsvarspolitikk, det akter jeg å slå
fast entydig.
Så til statsråden. Det er ikke særlig tvil om at statsrå­
den har sin bakgrunn fra Utenriksdepartementet. En slik
diplomatisk håndtering av det å si nei til et jagerflykjøp,
er virkelig imponerende. Jeg tror at de to som nå har
slåss kraftig om kontrakten, faktisk går rundt og smiler
og føler at dette egentlig var veldig bra for dem likevel.
Det kommer til å vare en stund, inntil de begynner å opp­
dage at det er lenge til neste møte.
Men det er en ting jeg har lyst til å peke på. Man sier
at ja, det er en ubalanse, og statsråden pekte på at det i
2015 er én krone igjen til investeringer om man kjører vi­
dere etter dagens modell. Det har også forsvarssjefen
sagt, og det er jeg enig med ham i. Men det blir altså ikke
særlig mye bedre av at man i mellomtiden fjerner hun­
drevis av millioner kroner hvert år. Det er altså umulig å
planlegge, og det er det som er en del av problemene for
Forsvaret. Vi kan være enige om at det er en del struktu­
relle ting som skal endres, men det å holde styr på inves­
teringsmidlene når man plutselig kommer halvveis ut i
året og Stortinget har vært og nappet ut 500 mill. kr --
Restad har kikket i lommeboken sin og funnet ut at de
500 millionene får de ikke likevel, men så slåss man for
kronene på andre områder -- det blir altså litt vanskelig.
Så har man i svaret fra departementet fått opplysninger
om at 78 pst. av bevilgningene på investeringspostene er
juridisk forpliktet allerede nå, og da blir det jo ikke noe
særlig bedre. Når man resten av året må slåss med
500 mill. kr mindre i investeringspotten, må man skyve
på prosjekter, kanskje utsette dem og kanskje terminere
flere. Det er også usedvanlig dårlig økonomi. Det beste
Stortinget kunne gjøre, var derfor å sørge for at det man
sier man skal gjøre, det holder man. Man ville spart bety­
delige midler bare ved å holde ord, for det blir umulig å
planlegge på sikt når midlene fjernes år om annet bare
for å kunne saldere andre deler av budsjettet.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg forstår at både departemen­
tet og komiteen er litt bekymret over Norges renommé i
utlandet, at vi setter i gang en prosedyre, i denne sam­
menheng for å kjøpe nye jagerfly, og så plutselig sier vi
nei. Disse tingene er nevnt i flere innlegg tidligere. Men
jeg vil gjerne ta med en tilleggsting som jeg tror gjør det
enda mer dramatisk, og det er at begrunnelsen fra dette
landet oppe i nord for å stoppe kjøpet av jagerfly, er den
vanskelige økonomiske situasjonen i landet. En enstem­
mig komite sier jo at det er ingen andre grunner enn øko­
nomiske forhold. Og de som hører dette nede i Europa -- i
Frankrike, Tyskland, England, Belgia og Nederland --
hva skal de tro? De vet jo at det landet der oppe i nord
svømmer i penger, at man har 250 milliarder kr i aksjer i
Coca Cola og i Philip Morris og i andre verdensomspen­
nende selskaper, langt bedre reserver enn andre land som
også har «pay as you go»­folketrygdsystem. Og så leser

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer
2000 3621
de kanskje litt mer, og så får de vite at den norske finans­
ministeren er bekymret for innenriksøkonomien, at det
blir press i økonomien, og at man må unngå rentestigning
-- det er jo nettopp det man har fått fordi man ikke har lyt­
tet til Fremskrittspartiets forslag om skattelettelser iste­
denfor bruttolønnsøkninger, og avgiftslettelser for å få
inflasjonen ned. De må jo vri hodene sine og tenke: Hva i
all verden er det for noe rart der oppe i det landet, som
har utenriksøkonomisk handlefrihet, ekstraordinære
uventede og udisponerte og ubudsjetterte milliarder tril­
ler inn? Og så er en redd for innenriksøkonomien! Derfor
kjøper en ikke fly fra utlandet, som ikke har noen direkte
virkning på norsk økonomi hvis man ikke selv ber om
gjenkjøpsavtaler og får det. Så hvis de kanskje har det
inntrykk at landet er et roteland, som avbryter kjøp av ja­
gerfly, som alle sier man trenger, fordi en har dårlig øko­
nomi og skylder på innenriksøkonomien -- ja, da må de jo
stille seg spørsmålet: Er det -- nå var jeg litt i fare for å
bruke uttrykk som presidenten kanskje ikke liker -- noe
fullstendig galt med tankegangen hos de menneskene
der? De har jo nettopp muligheten til å forsere kjøp av ja­
gerfly, til å være sikker på at de skaffer seg det nødvendi­
ge forsvarsmateriellet, for det har ikke noen betydning
for innenriksøkonomien. Det må jo være bedre å ha mo­
derne våpen og at man har bra med utstyr for de soldate­
ne som man dog har, og som er utkommandert gjennom
en vernepliktsordning. I tillegg (presidenten klubber) ...
Nå var visst tiden omme.
Presidenten: Det var den.
Gudmund Restad (Sp): Siden det ennå er seks­sju
saker igjen på dagens kart, skal jeg ikke forlenge debat­
ten unødig, det blir nok sent nok allikevel.
Men bare helt kort: Jeg ønsker å si meg fornøyd med
den reaksjonen som forsvarsministeren gav til kjenne på
mitt innlegg når det gjelder fregattkjøpet og de oppståtte
uoverensstemmelsene mellom Bazan og Umoe Sterkoder.
Jeg sa jo i mitt innlegg at jeg ikke hadde noen grunn
til å betvile at Regjeringen vil følge opp Stortingets klare
forutsetninger, og det bekreftet da også forsvarsministe­
ren. Han karakteriserte innlegget mitt som å gå gjennom
åpne dører, i det legger jeg da at han selvfølgelig vil føl­
ge opp det som lå i den komitemerknaden jeg siterte. Og
jeg la til grunn at det ikke vil komme på tale å inngå noen
kontrakt med Bazan hvis ikke gjenkjøpsavtalen er sikret
fullt ut, herunder helt spesielt forutsetningen om at
40 pst. av fregattene skal bygges ved norske verft og ikke
ved andre lands verft.
Det gjør også at jeg oppfatter det forslaget som Karin
Andersen fremmet på vegne av SV, forslag nr. 9, som
overflødig. Jeg ser ikke at det er noen uenighet om det
spørsmålet. Det er helt i tråd med det som forsvarskomi­
teen har skrevet i den aktuelle innstillingen, og for ikke å
risikere noen misforståelser vil jeg anmode SV om å gjø­
re forslaget om til et oversendelsesforslag.
Ingvald Godal (H): Berre eit par korte merknader på
slutten av debatten.
I samband med forsvarsministerens tryggleikspolitis­
ke analyse, synest eg det var veldig hyggeleg å høyre
innlegget til Dørum, for det er jo slik at me som bur i det­
te landet, er nøydde til å ha to tankar i hovudet samtidig.
Me må ta omsyn til vår plassering i geografien samtidig
som me skal ta vårt ansvar når det gjeld internasjonale
operasjonar.
Det andre eg har lyst til å koma litt inn på, gjeld dette
med gjenkjøp. Det har stått sentralt. Forsvarskomiteen
tok i innstillinga høgd for dei problema som me no i dag
les om i avisene. Statsråden vil sjølvsagt følgja opp dette,
og dermed skulle den saka vonleg vera grei.
I samband med gjenkjøpet har eg lyst til å seia at det
må ikkje bli ei heilag ku her i Stortinget. Det er heva over
tvil at det fører til at kontraktane blir dyrare. Eg har sett
overslag på iallfall opp til 5 pst. Gjenkjøp er svært viktig
i samband med teknologioverføring -- at me kan få del i
det. Men i ei tid då temperaturen i økonomien er såpass
høg som den er her i dag, er det slett ikkje sikkert at det
er nødvendig og lurt å ta 100 pst. gjenkjøp berre av om­
syn til at ting skal gjerast i landet. Eg trur at me må vera
viljuge til å sjå litt meir fleksibelt på dette i framtida enn
det me har gjort så langt.
Statsråd Bjørn Tore Godal: For ordens skyld la
meg si at jeg er 100 pst. enig i representanten Dørums
faktiske kommentar, av den enkle grunn at jeg har sagt
tilsvarende ting mange ganger i mange foredrag og i
mange sammenhenger allerede. Det sier seg selv at vi
også må se på betydningen av våre nærområder i en sik­
kerhetspolitisk sammenheng, og jeg har bl.a. i denne sal
brukt det som en sterk argumentasjon for havgående far­
tøy, fregattene. Det faktum at norsk område med konti­
nentalsokkelen er en meget stor andel av Vest­Europas
samlede areal, gjør at vi må ha større havgående fartøyer
etter de opplegg som ble framforhandlet av tidligere
statsråd Løwer, og som den sittende regjering har kopiert
på fregattene. Så jeg deler uten videre den vurderingen.
Men trusselbildet er likevel mer sammensatt enn før, og
jeg har vektlagt i denne forbindelse vår mer kontinentale
og søreuropeiske utfordring. Alt sammen er jo en del av
et samlet hele, hvor vi må finne en balanse mellom de
ulike komponentene.
Så blir representanten Karin Andersen og jeg aldri
enige om det hun mener er likhetstrekk mellom flysaken
på den ene siden, MTB­er på den andre og fregatter på
den tredje. Det er vesensforskjellige problemstillinger.
Stortingsflertallet mener at vi trenger både kampfly og
fregatter, men kampflyene kan vi leve med lenger enn
med fregattene, for de er utdatert atskillig raskere. Ingen
av disse tunge komponentene i vårt felles forsvar stilles
det spørsmål ved i noen troverdig forsvarsanalyse. Men
det gjør forsvarssjefen når det gjelder MTB­ene. Han
snakker endog om å fase ut hele MTB­våpenet, og vi får
se hvordan han formulerer det i Forsvarsstudien. Det er
klart at jeg da plikter å vektlegge hans råd og finne ut hva
jeg gjør med det, uten at jeg dermed forskutterer håndte­
ringen av det i forbindelse med framtidige prosesser. Så
dette er forskjellige trinn i prosessene.

Em. 14. juni -- Forsvarets investeringer 2000
3622
Når det så gjelder Mauken--Blåtind, vil jeg gjenta at
mitt utgangspunkt er at feltet er nødvendig. Det har ikke
skjedd noe i de militære analyser som gjør at regionfelt­
tankegangen kan frafalles Jeg vil si tvert imot, for nett­
opp slankingen i antallet soldater, antall personer som
øver, stiller stadig større krav til en annen form for mili­
tær øvelse enn det som består i å stå ett sted og skyte på
en blink et annet sted. Det er våpenarter som skal samøve
over et større område, og det kreves altså et geografisk
areal som er atskillig større enn for det som består i å
gjennomføre enkle skyteøvelser. Og det er det jeg ikke
alltid er helt på det rene med om representantene som går
mot skytefeltet, helt har skjønt. Man tror at et skytefelt er
et skytefelt, for det kjenner vi fra tidenes morgen alle
sammen, men det er altså noe annet vi snakker om, og vi
trenger minst to sånne felter.
Jeg har ikke sagt at det blir enkelt å løse gjenstående
biter av det prosjektet i kontakt med reindriftsinteres­
sene, men det er altså åpenbart behov for en styrket dia­
log, og så får vi håpe at det kan gi et resultat. Men sikkert
er det ikke.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg ble litt ivrig i sted og glem­
te klokken, så jeg vil gjerne fullføre mitt innlegg. Som
man sikkert skjønte, synes jeg det er meningsløst at Nor­
ge, med den meget gode økonomiske situasjon, utsetter
avgjørelsen og fremdriften når det gjelder kjøp av jager­
fly. Det er imidlertid en grunn til. Så vidt jeg har skjønt,
er også Regjeringen opptatt av at man må finne noe annet
å leve av etter at eventuelle olje­ og gassinntekter tar
slutt, og høyteknologi skal være et av områdene. Jeg vil
ikke gå inn på valg av leverandør av kampfly -- konkur­
ransen får vise hva som er det beste -- men jeg vil påpeke
at i Dagens Næringsliv i dag på side 4 er det en omfatten­
de artikkel av Karl Glad, som påpeker at en av konkur­
rentene, Eurofighter, har tilbudt norsk industri et partner­
skap som vil kunne bety langsiktige oppdrag og teknolo­
gioverføringer til norske bedrifter fra dette europeiske
konsortiet. I tillegg til anskaffelse av jagerfly til vårt for­
svar kan det også ha en langsiktig industripolitisk, tekno­
logisk betydning. Det er noe ganske annet enn det tradi­
sjonelle gjenkjøpet, dette har å gjøre med å utvikle kunn­
skaper og langsiktige muligheter på et tidspunkt hvor det
ville være ønskelig og nødvendig for Norge.
Det er også kommet tilbud fra denne leverandøren i
hvert fall om å fatte avgjørelser snart, utsette leveranser
og betaling, men kunne nyte godt av dette teknologiske
partnerskapet og samarbeidet. Dette er en tilleggsfaktor
som gjør at det er usedvanlig uklokt også i en nærings­
messig sammenheng å utsette avgjørelsen når det gjelder
kjøp av jagerfly. Så den unnskyldning som flertallet be­
nytter er fullstendig håpløs, for den holder ikke vann. Vi
har god økonomi i Norge, vi har særlig god utenriksøko­
nomi, og det må være bedre å gå til anskaffelse når øko­
nomien er glimrende, enn eventuelt senere når den er
mindre god. Og når man i tillegg kanskje kan bidra til et
bedre grunnlag for å skape arbeidsplasser som vi skal
være avhengig av i fremtiden, blir det dobbelt uklokt det
stortingsflertallet i kveld eller i natt er i ferd med å gjøre.
Gunnar Halvorsen (A): Før Hagen går: Det er egent­
lig to spørsmål til Hagen som fikk meg til å ta ordet.
Hagen sa i sitt første innlegg -- det var egentlig da jeg
bad om ordet -- at vi svømmer i penger. Jeg skjønner at
Hagen har flere penger enn vi andre har, og jeg oppfatter
det slik at du vil prioritere både kampfly, MTB­er, fre­
gatter og alt utstyr som våre norske gutter trenger. Alle vi
politikere vet at hvis en ikke prioriterer, må en abdisere,
og jeg går ut fra at du også vil prioritere. Hvordan blir
forsvarspolitiske investeringer prioritert f.eks. mot syke­
husutstyr? Går det an å få en beskrivelse av den priorite­
ring som Fremskrittspartiet står for? Vil alt forsvarsmate­
riell bli prioritert foran alt annet? Det synes jeg det er litt
viktig å få klarhet i.
Det andre gjelder dette som gjøres til et nummer, at vi
ikke skal bruke gjenkjøp. Jeg skjønner at økonomisk sett
kan det være fornuftig. Men da spør jeg representanten
Hagen, med den erfaringen han har: Tror representanten
Hagen det vil være politisk mulig å gjennomføre så store
prosjekt som f.eks. fregattprosjektet, uten at vi utnytter
norsk industri f.eks. på verftsiden, Kongsberg Gruppen
og alle andre som har kompetanse i en slik sammenheng?
Jeg spør faktisk representanten Hagen ut fra den erfaring
han har, om han tror det er mulig å gjøre det.
Presidenten: Presidenten forstår at dette er en sak som
er av stor interesse og gir stort engasjement, ikke minst
for saksordføreren. Men man henvender seg altså ikke til
den enkelte representant, men til presidenten.
Karin Andersen har hatt ordet to ganger og får ordet
til en kort merknad.
Karin Andersen (SV): Jeg hører av debatten at man
ikke hører etter hva man sier, men har en eller annen
forestilling inne i hodet og en forventning om hva man
skal si, og så får man svar på det.
Det jeg har sagt, er at SV vil vente til Forsvarsstudien
er ferdig, og så vil vi ta stilling til hvilke investeringer vi
mener skal på plass. Derfor er det umulig i dag å si hva
som er viktigst. Men det som er viktigst, bør komme
først og ikke hulter til bulter og tilfeldig etter hva slags
økonomi man greier å klemme fram i de ulike budsjett
her i Stortinget. Sånn kan man altså ikke ha det.
Så er jeg utmerket klar over hva et skytefelt er, og hva
det skal være. Det jeg er mer i stuss over, er at forsvars­
ministeren ikke har blitt gjort kjent med at det er svært
delte meninger også innenfor Forsvaret om disse pro­
sjektene er så viktig at de må settes i gang før Forsvars­
studien er klar.
Presidenten: Carl I. Hagen har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad.
Carl I. Hagen (Frp): For å besvare Gunnar Halvors­
ens spørsmål -- jeg vil prøve i hvert fall:
Når det gjelder investeringer som har innvirkning på
norsk innenriksøkonomi, prioriterer vi i våre årlige bud­
sjetter, og vi har funnet rom for en forsvarlig forsvars­
ramme og sykehusutstyr. I tillegg sier vi i Fremskritts­

Em. 14. juni -- Faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen mv.
2000 3623
partiet at når det gjelder investeringer som kjøp fra utlan­
det, har vi god råd, når vi vet at det ikke har innenriks­
økonomisk innvirkning. Derfor vil vi kjøpe både fly og
alt det utstyr til sykehusene som vi trenger, for det er in­
gen grunn til at vi ikke skal gjøre det.
Når det gjelder gjenkjøp, støtter vi normalt det. Men i
den nåværende situasjon er grunnen til at vi ikke gjør det
at stortingsflertallet sier at vi må utsette kjøp av jagerfly
og andre ting fordi det gjennom gjenkjøp får innvirkning
på innenriksøkonomien. Og det er da vi sier: Det er bedre
å få flyene uten gjenkjøp enn at vi ikke får dem i det hele
tatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
(Votering, se side 3657)
Vi skal nå gå ut av den ordinære dagsordenen og ta for
oss tilleggsdagsordenen.
S a k e n p å t i l l e g g s d a g s o r d e n e n
(nr. 93):
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i Regu­
lativ for tillegg m.v. til utskrevne vernepliktige mannska­
per (Innst. S. nr. 254 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 84 (1999­
2000))
Anne Brit Stråtveit (KrF) (ordfører for saken): Den­
ne saken dreier seg om økning av de vernepliktige mann­
skapers primærgodtgjøringer. Prinsippet om regulering
av godtgjøringer i samsvar med de tillegg som ble gitt i
lønnsoppgjøret for ansatte i staten for voksen, ufaglært
arbeidskraft, følges. Dette er det enighet om i komiteen.
Det er også enighet om at tjenestetillegget ytterligere
gis en økning på 1 kr pr. dag. Dermed er det mål Haaker­
utvalgets innstilling skisserte, fulgt opp, nemlig 100 kr
pr. dag i tjenestetillegg pr. 1. juli 2000.
Uenigheten i komiteen dreier seg om inndekning av
de 3 mill. kr dette vil koste.
Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Fol­
keparti og Senterpartiet, er enig med departementet i at 3
mill. kr dekkes innenfor Forsvarets budsjettramme.
Jeg er glad for at alle partier er enig i det egentlige
innhold i saken, og at tjenestetillegget nå kommer opp på
det nivået som er forventet.
Regjeringen varsler også at innføringen av en ny per­
misjonsreise for vernepliktige soldater vil bli vurdert i
forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteen har ingenting å bemerke til dette.
Hans J. Røsjorde (Frp) (komiteens leder): Når jeg
tar ordet, er det rett og slett i forbindelse med én eneste
krone.
Saksordføreren gjorde oppmerksom på at det er enig­
het om at vi unner soldatene å få 100 kr pr. dag i tjeneste­
tillegg. Men det et mindretall, Fremskrittspartiet og Høy­
re, har reagert på, er at å få denne ene kronen på plass alt­
så koster 3 mill. kr, og det vil flertallet skal tas innenfor
rammen. Det betyr at en da må redusere andre driftskost­
nader, eller man må igjen redusere på investeringer.
Hovedregelen har vært at man har gitt tjenestetilleggs­
ytelser utenfor rammen, med unntak av en viss operasjon
som fant sted i fjor, fordi man da kuttet ned på hjemreiser
-- ellers har det vært regelen. Derfor er det altså at min­
dretallet mener at de 3 mill. kr kunne man, tillikemed de
øvrige kroner til tjenestetillegget, tatt utenfor rammen. --
Og det er i all enkelhet kronen som ble til 3 mill. kr.
Jeg tar opp mindretallsforslaget, slik det fremkommer
i innstillingen.
Presidenten: Representanten Røsjorde har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til saken på tilleggsdags­
ordenen.
(Votering, se side 3657)
Vi går da tilbake til den ordinære dagsordenen.
S a k n r . 1 5
Innstilling fra næringskomiteen om faglige, juridiske
og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og
virksomheten til veterinærer og annet dyrepersonell
(Innst. S. nr. 235 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 54 (1999­
2000))
Presidenten: Etter anmodning fra næringskomiteen
vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replik­
ker etter de enkelte innlegg. -- Det anses vedtatt.
Erling Brandsnes (A) (ordfører for saken): Behovet
for å sikre en god dyrehelseforvaltning i Norge er be­
grunnet i flere forhold. Internasjonale avtaler som WTO
og EØS, økt oppmerksomhet omkring dyrevern, en stor
akvakulturnæring og kravet til en effektiv og troverdig
forvaltning legger rammer for hvordan dyrehelseforvalt­
ningen må organiseres. St. prp. nr. 54 redegjør for hvilke
prinsipper som skal legges til grunn for å sikre en god
tjeneste, både for offentlige og private behov. Det er nød­
vendig å sikre alle ledd i matvareproduksjonen og ha god
kontroll og tilsyn med internasjonal handel med levende
dyr og animalske produkter. For vår viktige akvakultur­
næring, med oppdrett av laks som den foreløpig viktig­
ste, er det av avgjørende betydning at vi har et tilsyn og
en kontroll som er troverdig hos dem som importerer lak­
sen fra Norge.
En samlet komite støtter disse synspunktene, slik det
er uttrykt i forslaget til vedtak II, hvor det henvises til
proposisjonens kapitler 4, 5 og 7.
Nåværende lov om veterinærer er fra 1948, og komi­
teen er enig i at denne er moden, for ikke å si overmoden
for en revisjon. I tillegg har vi fått annet personell som
arbeider med å sikre god dyrehelse, f.eks. fiskehelsebio­
loger, som også vil omfattes av et nytt lovverk.
Proposisjonen fremmer også forslag om en ny vakt­
ordning for offentlige veterinære tjenester utenom ordi­
nær arbeidstid, og forslag om økt bevilgning over stats­
budsjettet for å styrke klinisk og offentlig vakt.
Proposisjonen legger opp til en tredelt ordning: kli­
nisk vakt, spesialistvakt og offentlig vakt. En velfunge­

Em. 14. juni -- Faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen mv. 2000
3624
rende klinisk veterinærtjeneste er nødvendig for at alvor­
lige dyresjukdommer, akutte dyrevernsaker og ulovlig
importerte dyr blir oppdaget og meldt så raskt som mu­
lig.
Det er god tilgang på veterinærer i Norge. For å sikre
tilgang også i områder med mindre dekning er det fore­
slått å bruke økonomiske virkemidler, med et etable­
ringstilskudd.
Flere og flere veterinærer ønsker ikke å fornye sine
avtaler om vakt i henhold til gjeldende ordning. Det er
især godtgjørelsen for vakt som har skapt misnøye. Dess­
uten ønsker også veterinærene å få mer ordnet fritid, slik
mange andre yrkesgrupper har. Disse uoverensstemmel­
sene må ikke overskygge det faktum at veterinærene er
en yrkesgruppe som har gjort og gjør en svært god jobb i
samfunnet, med høy faglig kvalitet og lojalitet overfor
både myndigheter og dyreeiere.
Komiteen forutsetter at nye vaktordninger må oppret­
tes på en kostnadseffektiv og ressursbesparende måte.
Komiteen mener også at de nye ordningene ikke må føre
til økt byråkratisering, men fortsatt må bygge på fleksible
løsninger i samarbeid med veterinærene. Samtidig må
vaktordningene ivareta hensynet til nødvendig kompe­
tanse, habilitet og responstid. Her må en finne løsninger
slik at innbyggerne i Norge og internasjonale organer
ikke kan stille spørsmål ved om vi i Norge har ivaretatt
disse hensynene på en god nok måte. Det betyr at kompe­
tansen til enhver tid må være god nok, at habiliteten blir
klargjort og at responstiden blir forsvarlig.
I det arbeidet som en nå står foran, er det viktig at en
også ser på inndelingen av vaktområdene, slik at en om
mulig kan redusere vaktbelastningen for veterinærene og
dermed gi disse mer ønsket fritid. Et flertall i komiteen
mener i denne forbindelse at den økte bevilgningen som
ligger i forslaget til vedtak I, vil føre til et bedre økono­
misk vederlag for vakt.
Det er forutsatt at den nye vaktordningen skal tre i
kraft allerede fra 1. juli i år. Som alle skjønner, kan det
bli vanskelig å få dette gjennomført så snart. Komiteen
ber også departementet se om en kan styrke dyrevern­
nemndenes arbeid. Det har kommet fram at årets budsjett
for nemndene er svært stramt.
Videre har det vært stilt spørsmål ved økningen i av­
giften på fôr til hund og katt. Nåværende avgift er be­
grunnet i å sikre helsemessig trygg produksjon og omset­
ning av dette fôret. Økningen skal etter forslaget dekke
kostnader med den nye spesialistvakten. Et flertall i ko­
miteen følger proposisjonen i dette spørsmålet.
Det er usikkerhet knyttet til hvordan den praktiske
gjennomføringen av de nye ordningene blir. I tillegg er
det også usikkert hvordan det økonomiske opplegget, in­
kludert avgiften på dyrefôr, slår ut. Derfor forutsetter en
samlet komite at ordningen blir evaluert og resultatene
meddelt komiteen i løpet av 2002.
Øystein Hedstrøm (Frp): Fra 1971 har en landsom­
fattende veterinærvakt gitt dyreeiere hjelp til akutt syke
dyr og samtidig sikret et offentlig apparat for beredskap
mot smitte og helsefare fra mat. Det er denne vaktord­
ning dyreeierne kjenner som effektiv og pålitelig, og som
de fleste mener har vært rimelig og ubyråkratisk.
Men dagens avløserordning for veterinærer er ikke
hensiktsmessig lenger. For det første: En sterk økning i
statlige forvaltningsoppgaver innenfor dyrehelse, dyre­
vern og matvaresikkerhet samt en markant økning i an­
tallet sports­ og kjæledyr kan være eksempler på at forut­
setningene for veterinærvakten i vesentlig grad er endret.
Og for det annet: Mange veterinærer er sterkt misfornøyd
med dagens vaktgodtgjørelser. De krever en avlønning
for vakttjeneste innenfor vanlige økonomiske rammer
hvis de skal stille seg til disposisjon i framtiden.
Fremskrittspartiet sier seg enig med Regjeringen når
det gjelder bakgrunn og forutsetninger for å fremme for­
slag til nye ordninger på dette området, fordi det er viktig
med en tilpasning av rammebetingelsene som skal regu­
lere veterinærvesenet til dagens virkelighet.
Vi støtter i prinsippet den modell for organisering av
beredskap som beskrives i proposisjonen. Likevel er det
viktig å understreke at de nye vaktordningene må oppret­
tes på en kostnadseffektiv og ressursbesparende måte og
uten å gi næring til økt byråkratisering. For å få de nye
vaktordningene til å fungere er det en rekke virkemidler
som må tas i bruk. Dette gjelder både klinisk virksomhet
og offentlige forvaltningsoppgaver. Et slikt virkemiddel
må være at Statens Dyrehelsetilsyn benytter sitt personell
til å utføre kliniske tjenester i de deler av landet der dette
anses å være nødvendig for å sikre en tilfredsstillende
dekning av de veterinære tjenester.
Det offentlige veterinærvesenets deltakelse er viktig
bl.a. for å ha kunnskap om det lokale dyreholdet og som
et ledd i å utvikle kostnadseffektive løsninger. En vel
fungerende klinisk vaktordning er en forutsetning for at
det offentlige veterinærvesenet skal kunne løse sine opp­
gaver med hensyn til dyrevern, dyrehelse og å sikre be­
folkningen trygg mat. Det er således av vesentlig betyd­
ning at denne vakten fungerer tilfredsstillende over hele
landet. Fremskrittspartiet mener Regjeringen må legge
forholdene til rette for dette, og vi har fremmet et forslag
om at distriktsveterinærer deltar i den kliniske vakten der
dette er nødvendig for å opprettholde en tilfredsstillende
beredskap.
Etableringen av de nye vakttjenester bør baseres mest
mulig på frivillige ordninger. Vi vil likevel støtte depar­
tementets forslag om en hjemmel som gir mulighet til å
pålegge vakttjeneste. Men det er viktig å understreke at
denne mulighet må begrenses til særlige og klart definer­
te tilfeller.
Proposisjonens innhold om fremtidige veterinære
vaktordninger har vakt store reaksjoner hos yrkesutøver­
ne. Innhold, intensjoner og mål står ikke i forhold til den
økonomiske rammen som stilles til disposisjon, og ved
innføring av en helt ny veterinær beredskap, hvor dagens
avløsertjeneste skal erstattes av tre ulike vaktordninger,
vil det selvfølgelig knytte seg usikkerhet til hva denne
virksomheten vil koste. Det synes imidlertid å være hevet
over enhver tvil at de økonomiske rammene som Regje­
ringen foreslår, ligger for lavt i forhold til de mål man
ønsker å oppnå.

Em. 14. juni -- Sammenslåing av voksenopplæringsinstitusjoner
2000 3625
Fremskrittspartiet mener det må betales vaktgodtgjø­
relse på nivå med det som er vanlig for sammenlignbare
yrkesgrupper. Videre bør et eventuelt etableringstilskudd
vurderes uavhengig av rammene til de veterinære vakt­
ordninger. Vi er villige til å ta de økonomiske konse­
kvensene av dette, og er villige til å oppjustere beløpet til
vakttjeneste i tråd med våre synspunkter og de mål som
ønskes oppnådd.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag referert i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Hedstrøm har tatt opp de
forslag han refererte til.
Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Jeg skal kort
nevne tre tema fra innstillingen.
Senterpartiets primærstandpunkt er at vi ikke skal ha
mulighet for å lovpålegge plikt til vakt for veterinærer og
likeens for offentlige oppgaver. Jeg vil likevel nevne at
Senterpartiet subsidiært vil kunne støtte Fremskrittsparti­
ets syn som går fram av deres merknad, som gjelder å
innføre en lovhjemmel som kan brukes i særlige og klart
definerte tilfeller, og det vil vi komme tilbake til i forbin­
delse med lovbehandlingen.
Når det gjelder spørsmålet om å øke avgiften på fôr til
selskapsdyr for å finansiere den såkalte spesialistvakten,
vil Senterpartiet komme tilbake til det i forbindelse med
budsjettbehandlingen. Vi er skeptiske til å øke den avgif­
ten, og vi skjønner reaksjonene mot en slik avgiftsøk­
ning, og da til et formål som er annerledes enn det som
var angitt da avgiften var innført første gangen.
De ekstra 25 mill. kr, som skal dekke både tilskudd til
vaktordningen og tilskudd til etablering i næringssvake
områder, er et lite beløp i forhold til det som synes å
være behovet. Det blir viktig at Stortinget gis en rask til­
bakemelding både om funksjonen til de nye ordningene
og om tilskuddene er store nok. Trolig trengs det mer
penger. Dårlig dyrehelse og dårlig mattrygghet kan bli
mer kostbart enn å bruke de nødvendige kronene til en
god veterinær vaktordning, og for oss i Senterpartiet sy­
nes det i hvert fall klart at ekstra utgifter til dette ikke må
veltes over på gårdbrukerne, som de siste årene har fått
betydelige regninger fra det offentlige.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg noterer med
tilfredshet at flertallet i næringskomiteen i all hovedsak
støtter de hovedprinsippene som er nedfelt i
St. prp. nr. 54, om faglige, juridiske og økonomiske ram­
mer for den fremtidige dyrehelseforvaltningen og virk­
somheten til veterinærer og annet dyrepersonell.
Vi står overfor store utfordringer på dette området, og
det er etter mitt syn viktig med klare ansvarsforhold, sær­
lig mellom offentlige og private gjøremål.
Endringer i rammebetingelsene som følge av interna­
sjonale avtaler som WTO og EØS og større krav til of­
fentlig forvaltning understreker behovet for bedre ram­
mevilkår, herunder en ny lov.
Jeg er glad for at flertallet slutter seg til at det skal
vedtas en vesentlig økonomisk styrking ved at tilskuddet
til vaktordningene økes fra 30 mill. kr til 55 mill. kr på
årsbasis. Staten vil ha det overordnede ansvar for at alle
deler av landet har et forsvarlig tilbud på offentlige og
private dyrehelsetjenester til alle døgnets tider. Forslage­
ne til ny vaktordning skal dekke behovene både for kli­
nisk vakt, spesialistvakt og offentlig vakt. Dette vil sam­
let sett styrke dyrevernet, beredskapen mot alvorlige
smittsomme dyresykdommer og gi dyreeierne et forsvar­
lig tilbud.
Jeg har merket meg at det fra komiteens side pekes på
at det er viktig at de nye ordningene ikke fører til økt by­
råkratisering, og at vaktordningene må ivareta nødvendig
kompetanse, habilitet og forsvarlig responstid. På den
annen side sier komiteen at fortsatt bruk av distriktsvete­
rinærer i kombinert stilling må veie tyngre enn hensynet
til habilitet.
Etter min mening må dyrehelseforvaltningen i fremti­
den organiseres og gjennomføres på en måte som ivare­
tar hensynet til habilitet og internasjonal troverdighet.
Dette er spesielt viktig for tilsynet med oppdrettsnærin­
gen. Jeg har tro på at man skal komme fram til fleksible
løsninger ved at distriktsveterinærene ikke lenger har
lovfestet plikt til å drive praksis, men at de kan pålegges
praksisplikt der det etter en totalvurdering finnes nød­
vendig.
Jeg finner grunn til å understreke at prinsippene som
den nye ordningen bygger på, gir rom for en fleksibel
bruk av veterinær arbeidskraft for å skaffe nødvendig
hjelp til behandling av syke dyr. Samtidig ser jeg det som
viktig at alle typer veterinære tjenester samlet sett for
hele landet fungerer mest mulig kostnadseffektivt, og at
organiseringen tar sikte på en reell forbedring i godtgjø­
relsen for vakt.
Siden svært mye av forutsetninger og rammevilkår
har endret seg siden den nåværende ordningen ble utvi­
klet, haster det med å få foretatt en samlet gjennomgang
av området. Dette kan også ses på som en del av den vur­
deringen av offentlig forvaltning og tjenesteyting som
Regjeringen har initiert.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg har merket meg at ord­
ningen etter komiteens mening bør evalueres både med
hensyn til økonomi og organisering i løpet av 2002, og at
resultatet meddeles Stortinget. Dette er jeg enig i, og jeg
vil påse at det blir fulgt opp.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 3659)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om sammenslåing av voksenopplæringsinstitusjone­
ne Norsk fjernundervisning, Norsk voksenpedagogisk
forskningsinstitutt og Statens ressurs­ og voksenopplæ­
ringssenter (Innst. S. nr. 225 (1999­2000), jf. St.prp. nr.
63 (1999­2000))
Ulf Erik Knudsen (Frp): Fremskrittspartiet har i
mange sammenhenger i denne sal snakket varmt om ef­

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Odd Einar Dørum om å åpne for at havnevesenets
verdier kan nyttes utenfor det enkelte havnedistrikt mv.
2000
3626
fektiviseringstiltak i offentlig sektor -- det være seg om­
organisering, konkurranseutsetting eller privatisering.
Vi i Fremskrittspartiet er som hovedregel svært positi­
ve til tiltak som kan effektivisere og bedre ressursutnyt­
telsen i offentlig virksomhet, ikke bare fordi dette gir
muligheter for innsparing av midler, som kan brukes på
andre områder, men også fordi omleggingstiltak kan gi
en bedre kvalitet for brukerne.
I denne sak er det foreslått en ganske betydelig omor­
ganisering av virksomheten innenfor statlige voksenopp­
læringsinstitusjoner. Vi føler oss imidlertid svært usikre
på om de foreslåtte tiltakene vil ha en positiv virkning.
Det er flere grunner til dette.
Vi ser klare mangler i forhold til grenseoppgangen
mellom den foreslåtte nye institusjonen og det nyoppret­
tede Senter for læring og utvikling.
Vi er skeptiske til at når man først skal gjøre en større
omorganisering, velger man ikke å løpe linen helt ut ved
at man unnlater å sørge for full geografisk samlokalisering.
Det er rimelig å tro at både faglige og økonomiske ge­
vinster vil være størst ved en geografisk samlokalisering.
Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter, SRV, er
en av de berørte institusjonene. Pr. i dag driver denne in­
stitusjonen med betydelig undervisningsarbeid. Dette er,
som en del av omorganiseringen, foreslått redusert kraf­
tig. Vi er kjent med at en betydelig del av den undervis­
ning som foregår, skjer i forhold til grupper med innvan­
drerbakgrunn. Vi er svært skeptiske til denne foreslåtte
reduksjonen, og frykter at SRVs undervisningstilbud i
fremtiden vil bli redusert ytterligere. Vi ønsker å holde
undervisningsvolumet på dagens nivå.
For å konkludere: Fremskrittspartiet ser det som vik­
tig at kunnskap og erfaring innenfor forskning og utvik­
ling av voksenopplæring styrkes. Dette er helt sentralt
om vi skal lykkes med kompetansereformen. Vi tror
imidlertid ikke at den modell som det er lagt opp til i pro­
posisjonen, er en anvendbar modell.
Vi ber derfor om at presidenten legger opp voteringen
på en måte som gjør at vi får lov til å stemme imot forsla­
get til vedtak.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
(Votering, se side 3659)
S a k n r . 1 7
Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Odd Einar Dørum om å åpne for at
havnevesenets verdier også kan nyttes utenfor det enkelte
havnedistrikt, samt å nedsette et utvalg for å få en bred
gjennomgang av havneloven med sikte på modernisering
og forbedring for å utvikle en effektiv logistikk, god are­
alutnyttelse til byutviklingsformål og en hensiktsmessig
bruk av havnenes verdier og inntekter (Innst. S. nr. 229
(1999­2000), jf. Dokument nr. 8:65 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Sigrun Eng (A) (ordførar for saka): Dokument nr.
8:65 for 1999­2000 frå stortingsrepresentant Odd Einar
Dørum har som innhald at verdiar skapte av Hamnevese­
net også kan nyttast utanfor det enkelte hamnedistriktet
samt til å nedsette eit utval for å få ein breiare gjennom­
gang av hamnelova med sikte på modernisering og for­
betring for å utvikle ein effektiv logistikk, få ei god areal­
utnytting til byutviklingsformål og ein føremålstenleg
bruk av verdiar og inntekter frå hamna sin aktivitet.
Ein samstemt komite er einig i at hamne­ og farvass­
lova treng revisjon. Samferdselskomiteen meinte det
same også i Innst. S. nr. 254 for 1996­97. Som om den
arbeidsordren ikkje var nok, blei merknaden gjentatt i
Budsjett­innst. S. nr. 13 for1999­2000.
Så kan ein meine at lovrevisjonen har tatt unødig lang
tid, men representanten Odd Einar Dørum er vel vel
kjend med kven som sat i regjeringskontora det meste av
den tida som er gått, vil eg tru.
Nå har den sittande regjeringa iallfall fått saka fram i
lyset. Utgreiingsutvalet er på plass, men komiteen mei­
ner det same som statsråden seier i svaret på Dokument
nr. 8­forslaget: Lovrevisjonsarbeidet bør bygge på eit
langt breiare grunnlag enn det forslagsstillaren hadde.
Komiteen har merka seg at økonomiske ressursar, slik
lova er i dag -- ei lov frå 1984 -- kan brukast i eit anna
geografisk område. Slik sett ber vi om at den praksisen
blir nytta.
Dokument nr. 8­forslaget har i sitt innhald eit ønske
om utvida bruk av hamnekassa sine midlar. Dokument
nr. 8:65 aktualiserer problem som prinsipielt har eit slikt
omfang at det bør vurderast i samband med lovrevisjo­
nen. Stortinget slutta seg i Innst. S. nr. 254 for 1996­97
til at hamnekassa sine midlar berre kunne nyttast til ham­
neformål. Komiteen legg likevel vekt på at Utgreiingsut­
valet må få vide fullmakter i sitt mandat på bakgrunn av
at dei store verdiane som ligg i dagens hamneareal, er
skapte av hamna og hamnebyen si utvikling. Komiteen
meiner at Utgreiingsutvalet burde ha ei vidare ramme i
mandatet sitt enn det departementet legg føringar for. Det
gjeld bruken og fordelinga av hamneområda sine verdiar
og inntekter og forbetringar av hamnelova med omsyn til
ein meir effektiv logistikk og ei betre arealutnytting. Ut­
over dette har komiteen ingen merknader til forslaget.
Men når ein les Aftenposten Aften fredag den 9. juni,
får ein inntrykk av at nokon alt er blitt førespegla eventu­
elle salsinntekter av tomteareal i Oslo hamn, for av merk­
naden som følgjer forslaget, går det heilt klart fram at
forslagsstillaren har fjordbyen Oslo i tankane.

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Odd Einar Dørum om å åpne for at havnevesenets
verdier kan nyttes utenfor det enkelte havnedistrikt mv.
2000 3627
Eg tør minne om at ei lovendring gjeld heile landet.
Ingen i samferdselskomiteen, ei heller vi i Arbeidarparti­
et, hadde vanskar med å slutte seg til Dokument nr. 8­
forslaget frå representanten Odd Einar Dørum. Jobben
var, som før nemnt, alt i gang. Men når det gjeld kor pen­
gane frå eventuelle arealsal skal gå, gjer ein truleg lurt i å
vente med å sleppe jubelen laus. Skal desse tilførast ei
slunken kommunekasse, slik det står i avisa etter inter­
vjuet med forslagsstillaren, eller gjeld lovrevisjonen meir
enn Oslo? Kva slags konsekvensar har det om vi ikkje
tenkjer heile landet under eitt?
Vi som er rikspolitikarar, må i alle høve ha med oss at
inntektene i hamnekassa er skapte av sjøtransporten og
ringverknadene av den. Det ville undre meg stort om vi
ikkje skulle legge vekt på dette når forslaget om revisjon
av hamne­ og farvasslova kjem til handsaming.
Også til sjøs er det mange uløyste oppgåver å ta tak i,
både hamneutbygging i resten av Kongeriket, merking av
farleier, mudring og å få eit godt kartverk. Alle forbetrin­
gar på desse områda ville verke førebyggande når det
gjeld ulykker for sjøfarande, og det har også eit godt mil­
jøaspekt. Berre nokre frie tankar frå meg: Ein gjer lurt i å
ha det med. Ein bør kanskje ikkje berre ha to tankar i ho­
vudet på ein gong. Her bør ein ta tak i langt fleire og ven­
te med å sleppe jubelen laus når det gjeld kor pengane
skal gå, anten det gjeld framtidige infrastrukturtiltak til
lands eller til vanns.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Thore Aksel Nistad (Frp): Vi i Fremskrittspartiet er
helt enig i det Dokument nr. 8­forslaget som representan­
ten Odd Einar Dørum har lagt fram, og vi er enig i at det
bør nedsettes et utvalg som skal se på en forbedring av
havneloven. Vi ønsker også at man skal se på dagens
praksis med hensyn til anvendelse av de økonomiske res­
sursene som finnes der.
Dette Dokument nr. 8­forslaget er en sak som vi skal
komme tilbake til senere når utvalget har fått sett på alle
sider av denne saken, så vi tar ikke dette på forskudd, som
noen aviser allerede har gjort. Vi tar ingen standpunkt til
noe av dette i dag, og vil komme tilbake til det senere.
Det jeg imidlertid har bitt meg merke i, og som er litt
pussig, er at representanten Dørum var svært opptatt av
denne saken i tiden 1995­97, da han var medlem av by­
styret i Oslo, men da Dørum var statsråd -- og han var til
og med samferdselsminister og senere justisminister -- i
tiden 1997­2000, gjorde han plutselig ingenting med sa­
ken. Vi i samferdselskomiteen hørte ikke et pip om noen
som helst revidering av havneloven og heller ikke noe
om de økonomiske ressursene som da lå bundet i de for­
skjellige havnekasser. Ingenting hørte vi. Først da regje­
ringen som Dørum var med i, hadde gått av, ønsket han
plutselig å instruere den nye regjeringen om å arbeide
med saken.
Det er litt pussig at man skal komme sånn i ettertid
med alt dette. Men jeg må da bare minne om til slutt at
det er alltids bedre å komme sent enn ikke å komme i det
hele tatt.
Jan Sahl (KrF): Allerede i St.meld. nr. 46 for 1996­
97, Havner og infrastruktur for sjøtransport, varslet da­
værende regjering at den ville foreta en nærmere vurde­
ring av problemer knyttet til bruken av havnekassens
midler, og hva som ligger i begrepet «havneformål». Det
ble videre varslet at det skulle komme en utredning om
organiseringen og styreformen for norske havner.
Så har tiden en tendens til å løpe fort av sted, mens ut­
redninger lar vente på seg. I dette tilfellet er utvalget som
skal forestå utredningen, ennå ikke nedsatt. Det er kun
gjennomført et internt forprosjekt i departementet.
En samlet komite understreker på nytt behovet for en
revisjon av lov om havner og farvann, og komiteen ut­
trykker videre i innstillingen at man er enig med for­
slagsstilleren i at dagens havnelov ikke har den nødven­
dige smidighet i forhold til de behov som i dag gjør seg
gjeldende for utvikling av havneområdene.
Som forslagsstilleren påpeker, er det i en del sammen­
henger knyttet sterke interessemotsetninger til havne­
virksomhet og havneutbygging. Særlig gjelder dette hav­
ner i større byer som Oslo, Bergen og Trondheim. For
Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke havnenes
store betydning for en kystnasjon som Norge, og jeg vil
understreke at det fortsatt er et stort behov for videreut­
vikling og utbygging av havnenettet i Norge. For Kriste­
lig Folkeparti er det en overordnet miljøpolitisk målset­
ting å få en større andel av godstransporten vekk fra vei­
en og over på båt. Skal vi lykkes, vil det være avgjørende
at havnenettet fungerer.
Videre er havnene svært viktige for Norge som fiske­
rinasjon, og jeg vil minne om at fiskerinæringen i nær
framtid vil overta for oljen som vår største eksportnæ­
ring. Det er fra samfunnets side lagt ned store investerin­
ger i havnene langs kysten, og for Kristelig Folkeparti er
det derfor viktig å understreke at formålet med loven
fortsatt skal være å legge forholdene til rette for en best
mulig planlegging, utbygging og drift av havner, og
at havneavgiftenes størrelse skal tilpasses og først
og fremst benyttes til utvikling av den enkelte havn. Vi
må ikke nå lage smutthull i loven som åpner for at
havnekassene kan tappes til andre formål, og havnene
forfaller.
Jeg går ut fra at det var dette som lå i bunnen da en
samlet komite i Innst. S. nr. 254 for 1996­97 uttrykte føl­
gende:
«Komiteen slutter seg til at også i framtida skal hav­
nekassens midler bare kunne nyttes til havneformål.»
Kristelig Folkeparti er i dag åpen for å få utredet bru­
ken av havnekassens midler, og vi innser at det kan være
behov for å nyansere loven på noen punkt. Havneloven
har sannsynligvis ikke den nødvendige smidighet i for­
hold til kommunenes behov for arealdisponering og for
effektiv logistikk for et moderne næringsliv og heller
ikke gode nok incentiver for kobling mellom det som er
havnenes oppgave som losse­ og lastested, og det videre
transportarbeid.

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Odd Einar Dørum om å åpne for at havnevesenets
verdier kan nyttes utenfor det enkelte havnedistrikt mv.
Trykt 29/6 2000
2000
3628
Kristelig Folkeparti har store forventinger til den lov­
revisjon som det varslede utvalget skal forberede, og vi
vil i utgangspunktet at utvalget skal få vide rammer for
sitt oppdrag, også i tråd med det som forslagsstilleren her
ønsker. Men hovedmålsettingen må være en best mulig
planlegging, utbygging og drift av havner.
Kristelig Folkeparti vil allerede nå signalisere at de
verdier som havnene representerer, først og fremst skal
utnyttes til beste for ferdselen langs kysten, både for å til­
rettelegge for transport av gods og passasjerer og for å
tilfredsstille fiskerinæringens mangfoldige behov.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Det er en en­
stemmig innstilling, så jeg skal være rimelig kort.
Ifølge norsk havnelov eier kommunene havnene, men
Havnevesenet har til nå hatt en meget selvstendig stilling
når det gjelder administrasjon av havnene våre. Avgifte­
ne som kreves inn til havnekassen, eller andre inntekter
som havnen genererer, skal holdes atskilt fra kommunens
økonomi, og midlene i havnekassen skal kun kunne bru­
kes til havneformål. Dette gjelder ikke bare avgiftene og
utleieinntektene, men også beløp som genereres ved salg
av havnearealer.
Bakgrunnen for dette, knyttet til havnekassen og hav­
neavgiftene, har vært at dette ikke skal være en vanlig
kommunal inntekt. Frykten har vært at kommunene even­
tuelt skulle bruke dette til andre oppgaver og på den måten
gjøre sjøtransporten i Norge mindre konkurransedyktig.
Men samtidig har utviklingen over tid ført til at sen­
trale områder i mange norske byer fortsatt disponeres av
Havnevesenet, til tross for at disse arealene ikke nyttes til
havneformål. I flere norske byer er utviklingen slik at
man er nødt til å omdisponere de arealene som man har.
Spesielt gjelder dette i en del av de store byene våre. Det
sier seg selv at en del av disse viktige arealene er en del
av havnene, både de deler av havnen som er i bruk, og de
deler av havnen som ikke er i bruk. Jeg oppfatter det slik
at det fremsatte Dokument nr. 8­forslaget har som sikte­
mål å tilpasse dagens havnelov, og derved gjøre den mer
egnet til å møte de arealutfordringer som vi nå står over­
for, og det er selvsagt Høyre enig i.
Det er kjent at Fiskeridepartmentet selv har tatt initia­
tiv til å endre dagens havnelov, men en enstemmig komi­
te mener at det mandatet som utvalget har skissert, er noe
smalt og burde utvides noe. Høyre støtter derfor forslaget
om å utvide mandatet med sikte på en bredere drøfting av
havneloven, en utredning som bl.a. bør omfatte disposi­
sjonsretten av havnearealene, herunder forholdet mellom
stat og kommune, og videre bruken og fordelingen av
havneområdenes verdier og inntekter.
Det er å håpe at dette vil kunne gå raskt. Selvsagt skal
det foretas en skikkelig utredning av det, men det er viktig
for veldig mange av våre byer knyttet til arealutviklingen,
at man finner en løsning på dette innen rimelig tidsfrist.
Jorunn Ringstad (Sp): Som fleire har vore inne på
før meg, er det ein samla komite som står bak merknade­
ne i Innst. S. nr. 229. Ein samla komite seier at hamne­
og farvasslova treng revisjon. Og når ein samla komite
seier det så tydeleg, er det eit klart signal frå komiteen
om at revisjonen må gjennomførast.
Dei områda som komiteen har nemnt i innstillinga, ei
«open drøfting av bruken og fordelinga av hamneområda
sine verdiar og inntekter, utvikling og forbetring av ham­
nelova for å utvikle ein effektiv logistikk og ei effektiv
arealutnytting», reknar eg med blir tekne opp i full breidd
i det utvalsarbeidet som skal gjennomførast.
Det er forventa at utvalet som skal utføre dette arbei­
det, blir sett ned innan kort tid. Eg ser difor ingen grunn
til å gå nærmare inn på detaljar i den saka som Dokument
nr. 8:65 omhandlar, men vil avvente resultatet av utvals­
arbeidet. Etter mitt syn er det fyrst når utvalsarbeidet er
gjennomført, at vi har eit grunnlag for å begynne å disku­
tere detaljar, men eg er glad for at ein samla komite mei­
ner at utvalsarbeidet må ha ein brei basis, og at ein kan­
skje kan vurdere andre område enn det som fyrst var
tenkt i samband med endringa av lova.
Inge Myrvoll (SV): Havnesituasjonen rundt omkring
i landet er nokså forskjellig, og problemene er ofte ikke
sammenlignbare, men det skal vi ikke trekke noen kon­
klusjoner på i dag, ettersom vi har bedt om å få en bred
og åpen utgreiing om denne saken.
Den eneste grunnen til at jeg tar ordet nå, er at jeg la
merke til at bl.a. representanten Jan Sahl viste til tidligere
innstilling og forventet at man stod på den, og det syns
jeg var uhyre dristig, når vi nå skal diskutere Postens ek­
spedisjonsnett og Telenor seinere i kveld. Hvis man skal
forvente at folk står på tidligere innstillinger, forventer
jeg helt andre resultater i kveld enn det dagens innstillin­
ger tilsier.
Odd Einar Dørum (V): Som flere representanter har
vært inne på, har min hensikt vært å få en bred vurdering,
fordi havneforholdene er forskjellige landet sett under
ett, og fordi det å tenke helhetlig logistikk -- som handler
om moderne transport -- er livsnødvendig. Det handler i
store deler av landet -- bl.a. i de folkerike områder hvor vi
er nå -- om å tenke sammenheng mellom havn, sjøverts­
transport og den landevegstransport som skal kobles til
dette, med andre ord hele infrastrukturen. Det er derfor
jeg reiste spørsmålet om å kunne investere utenfor hav­
nedistriktene, og jeg er glad for at komiteen i forbindelse
med sin kommentar til brevet fra statsråden har under­
streket at man skal benytte de mulighetene som nå fin­
nes, men jeg forstår også den saklige kommentar som går
på at skal man gå lenger enn det man har muligheter for i
dag, må det utredes, slik at man får en helhet.
Det andre spørsmålet som jeg tok opp, var å sørge for
at arealbruken er effektiv, uansett formål. Jeg gikk inn på
det forhold at arealutviklingen i deler av landet er blitt
slik at havnene ikke lenger bare brukes til havneformål,
men at det også er slik at verdier i havn skapes utover ut­
viklingen i havnen selv -- også av havnebyenes utvikling.
Det har vel aldri vært meningen at Havnevesenet skal
drive eiendomsforvaltning, det er meningen at man skal
drive havn. Derfor er jeg glad for at man har slått fast at
man skal ha en åpen drøfting av spørsmålet om verdiene

Forhandlinger i Stortinget nr. 242
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Odd Einar Dørum om å åpne for at havnevesenets
verdier kan nyttes utenfor det enkelte havnedistrikt mv.
S 1999­2000
2000 3629
(Odd Einar Dørum)
«på bakgrunn av at dei betydelege arealverdiar som ligg i
dagens hamneareal både er skapt av hamna si verksemd
og av hamnebyen sin utvikling». Dette er de presise
punkt, og som jeg er glad for at komiteen har slått fast.
Når det så gjelder merknader, tror jeg man gjør klokt i
å forholde seg til hva jeg sier, og jeg sier det samme her
som jeg sier andre steder, nemlig at hvis kommuner og
havnevesen i dag vil bli enige, er det muligheter for det,
men hvis man ikke vil bli enig, ja, så er det en konflikt,
og da må man avvente bl.a. denne utredningen.
Jeg fikk en utfordring om hva jeg gjorde som sam­
ferdselsminister. Jeg gjorde f.eks. et forsøk på å hindre at
et dypt hull, som det er behov for under Bjørvika i Oslo,
skulle sluke generelle samferdselsmidler i stedet for å fi­
nansieres ved spleis og dugnad. At en del av den dugna­
den skulle være en utnyttelse av de eiendomsmessige
merverdier i området, trodde jeg ville få bred tilslutning
-- ikke minst i et storting hvor det er en bred distriktsre­
presentasjon i samferdselsspørsmål -- fordi man derved
unngår å beskatte samferdselsmidler som skal gå til et
annet sted. I Bjørvika i Oslo spisset dette seg til, og jeg
kan gjerne si fra Stortingets talerstol at det også i Oslo­
området har skjedd at Havnevesenet har fått utfyllinger
som ikke er regulert på en korrekt måte, og skulle man se
stort på det, kunne man jo kompensert for disse utfylling­
ene og frigitt de arealene som trengs i Bjørvika, slik at
operabygningen ikke blir stående midt i et vegkryss.
Som praktisk politiker er jeg opptatt av løsninger, og
kjernen i dette er at når verdier er skapt både av havn og
av eiendomsutvikling, må man på en eller annen måte
splitte de verdiene på en fornuftig måte -- når det er det
som er spørsmålet. Det utelukker ikke resonnementer
som andre har vært inne på, nemlig at havnene kan inves­
tere på en slik måte at det blir en helhetlig infrastruktur.
Det er jo tilløp til slike ting bl.a. i det som ligger i Øst­
foldpakken, forsøket på å finansiere helhetlige transport­
løsninger, og jeg oppfatter det også slik at det er mulig­
heter for å komme inn på dette i Nasjonal transportplan.
Som realpolitikere må vi være opptatt av at man får mest
mulig igjen for kronene, får god havnedrift, god lo­
gistikk. Men i de deler av landet hvor man opererer på en
måte som om verden ikke har endret seg, hvor man, sam­
menliknet med andre store byer, ikke har lagt havnene ut
og latt havnevesenet bruke sin kompetanse til å bygge in­
frastruktur der det er nødvendig, må man også ha en vur­
dering av det. Jeg har ikke hatt noen annen hensikt enn at
den saken skulle være åpen og ikke låst. Komiteen har da
sagt at man kan ikke nå legge til grunn det man har sagt
til nå, at det utelukkende går til havneformål. Man må ha
en åpen drøfting, og så har man skissert viktige momenter
i den drøftingen. Det er jeg personlig særdeles tilfreds med.
Det er også slik, som en sluttkommentar til represen­
tanten Nistad, at mine standpunkter er konstante uansett
hvilken posisjon jeg er i. Men som representanten Nistad
vel er kjent med, hører havnene inn under Fiskerideparte­
mentet og ikke under Samferdselsdepartementet. Jeg rø­
per vel neppe noen offentlig hemmelighet når jeg sier fra
denne talerstol at jeg hadde mine synspunkter i forbin­
delse med det nasjonale transportplanarbeidet, men det
var det som kjent ikke anledning for Stortinget til å bli
kjent med i den tid jeg var statsråd. Da fortsetter jeg ufor­
trødent på det jeg tror på, i andre roller, og det er sikkert
en mentalitet som de fleste representanter vil vedkjenne
seg. Man forlater ikke sin overbevisning selv om man har
forskjellige roller.
Statsråd Otto Gregussen: Havne­ og farvannsloven
skal sørge for at havnene kan betjene sjøtransport og næ­
ringsliv i kystområdene, og at havnene kan tjene som
knutepunkter innenfor et integrert transportsystem. I det­
te transportsystemet er havnene nødvendige for å sikre
sjøtransporten, og la meg minne om at sjøtransport gene­
relt krever mindre landarealer og infrastruktur enn land­
transport. Videre er støyproblemene av begrenset om­
fang. Norge må derfor til enhver tid ha rammebetingelser
som sikrer og utvikler infrastruktur for sjøtransport. Jeg
vil i denne sammenheng nevne at også andre land er opp­
tatt av sjøtransportens fordeler når man vurderer et hel­
hetlig transporttilbud. Det satses derfor på bruk av sjø og
innenlandske vannveier i Europa.
Jeg er som fiskerminister ansvarlig for at regelverk
m.m. holdes oppdatert og er egnet til å regulere det re­
spektive område i samsvar med samfunnsutviklingen.
Jeg er enig i at havne­ og farvannsloven er moden for re­
visjon. Arbeidet med revisjon av loven er satt i gang. Det
er i 1999 gjennomført et internt forprosjekt i departemen­
tet, og sammensetningen av et utvalg for å forestå videre
utredning, er nå straks avsluttet. Det arbeid for revisjon
av loven som representanten Dørum etterlyser, er altså
godt i gang. Det som gjenstår, er å treffe beslutning om å
sette selve utvalgsarbeidet i gang, og denne beslutningen
tas nå.
Når det gjelder muligheten for å anvende økonomiske
ressurser fra et havnedistrikt i et annet geografisk områ­
de, foreligger det en slik mulighet allerede etter gjelden­
de havnelov. Begrensingen ved at havnekassen kun kan
brukes til havneformål, innebærer ingen ubetinget geo­
grafisk begrensning i den forstand at havnekassens mid­
ler kun kan brukes innenfor havnedistriktets grenser. Ved
interkommunalt havnesamarbeid kan det eksempelvis
opprettes en felles havnekasse til benyttelse innenfor
samarbeidets totale havnedistrikt.
For øvrig ligger flere av de spørsmål som representan­
ten Dørum tar opp i sitt Dokument nr. 8­forslag, allerede
innenfor mandatet lovutvalget skulle få. Dette gjelder
bl.a. spørsmålet knyttet til forvaltningen av havnekassen.
Et sentralt poeng i denne sammenhengen er næringsli­
vets transportkostnader. Det er næringslivet som er de
egentlige brukerne av havnene. Gjennom avgifter og
vederlag til havnen har brukerne finansiert de midlene
som ligger i havnekassen, og som dermed gjør det mulig
å drive dagens havnevirksomhet. Dette prinsippet,
sammen med prinsippet om at havnekassen skal brukes
til havneformål, er det Stortinget som har slått fast gjen­
nom den gjeldende havne­ og farvannsloven. Store end­
ringer i dette prinsippet vil nødvendigvis få direkte virk­
ninger for næringslivets transportkostnader.
242

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Odd Einar Dørum om å åpne for at havnevesenets
verdier kan nyttes utenfor det enkelte havnedistrikt mv.
2000
3630
Den gang havnene ble kommunalisert, for 15 år siden,
var forutsetningen at de fremdeles skulle beholde en ut­
strakt selvstendighet i forretningsmessige og økonomis­
ke anliggender. Havnene er av vesentlig betydning for
sjøtransporten og for norsk næringsliv. Vi må derfor ikke
stelle oss slik at rammebetingelsene for sjøtransporten
forverres, og at vi dermed påvirker næringslivets konkur­
ransekraft negativt. Vi må ha helhetlige, langsiktige og
forutsigbare rammebetingelser. Staten skal gjennom hav­
ne­ og farvannsloven garantere for dette.
Dersom sjøtransporten skal være et reelt alternativ til
landtransport, må havnene være effektive ledd i et hel­
hetlig transportsystem. Innenfor denne målsettingen må
det utvalget som nå skal arbeide med en revisjon av hav­
ne­ og farvannsloven, ta opp alle de spørsmål som måtte
aktualisere seg. For øvrig legger jeg til grunn at utvalget
ikke bør bindes opp mer enn at det arbeidet som utføres,
kan gjennomføres på fritt og faglig grunnlag.
La meg legge til at en ny havne­ og farvannslovgiv­
ning først og fremst bør fastlegge prinsippene for den of­
fentlige regulering av havne­ og farvannsområdet. En ny
lovgivning bør utformes som en rammelov, som vil mu­
liggjøre tilpasning av enkelthetene i regelverket i lys av
utviklingen når det gjelder så vel transportbehov og han­
delssamkvem som tekniske og sikkerhetsmessige for­
hold.
En illustrasjon på nødvendigheten av en revisjon av
havne­ og farvannsloven og en bevisst holdning til de
muligheter sjøtransporten og havnene åpner for når det
gjelder transporttilbud, er situasjonen i Oslo. På den ene
siden legger havnestyret i Oslo stor energi i å sikre hav­
nens arealer og inntekter, slik at havnevirksomheten kan
være et reelt alternativ til landtransport. På den andre si­
den har kommunepolitikere ønske om å drive byutvikling
på havneområdene. La meg forsikre at jeg skjønner godt
begge syn og har forståelse for at det har blitt som det er.
Situasjonen i Oslo viser at det er behov for en avkla­
ring av forholdet mellom de kommunale interesser og de
statlige interesser knyttet til havnene og den overordnede
transportplanleggingen.
Jeg mener det må være mulig å legge til rette for både
transport og byutvikling dersom man virkelig går inn for
dette. Dette fordrer imidlertid et samarbeid, og man kom­
mer ikke videre dersom hver av sidene skal stå steilt på
sitt. Jeg har derfor invitert Oslo kommune og Oslo havn
ved havnestyret til et møte i neste uke for å diskutere den
videre prosess og et samarbeid om utvikling av Oslo
havn. Min forutsetning for møtet er at det er mulig å
komme fram til løsninger, og jeg godtar ikke at dette ikke
lar seg gjøre.
I denne sammenheng er det viktig å være klar over
den betydning havnene har ikke bare for vertsbyen, men i
forhold til hele den omkringliggende regionen. Dette
gjelder kanskje særlig for Oslo havn, som betjener et om­
råde med betydelig industri og næringsliv, og dermed et
område med et stort transportbehov. Jeg minner om at
Oslo havn er en av åtte nasjonale havner. De nasjonale
havnenes status ble fastlagt ved Stortingets behandling
av St.meld. nr. 46 for 1996­1997 Havner og infrastruktur
for sjøtransport -- nettopp på bakgrunn av deres betyd­
ning for hele landet. Oslo havns plass i denne sammen­
heng er udiskutabel. Det er landets største stykkgods­
havn. Det vil si at det er den største havnen for håndte­
ring av den type varer som angår de aller fleste av oss til
daglig.
De nasjonale havnene spiller naturlig nok også en helt
sentral rolle i forhold til den regionen de ligger i. Norge
må basere seg på utvikling av sterke regioner, og i denne
sammenheng spiller havnene en viktig rolle. De danner
knutepunkter for transportvirksomhet til og fra utlandet,
og for utviklingen av næringslivet i regionen.
Kommunene på sin side må derfor også tenke regio­
nalt når det gjelder havnene. Jeg vil i denne sammenheng
peke på de muligheter det er etter gjeldende havne­ og
farvannslov for samarbeid mellom kommunene om hav­
nespørsmål. Gjennom interkommunalt havnesamarbeid
vil man kunne legge til rette for den regionale tenkningen
og planleggingen. På denne måten vil man også bedre
kunne utnytte de eksisterende havneressursene og deri­
gjennom stille bedre og billigere infrastruktur til rådighet
for sjøtransporten. Ved at man i interkommunalt havne­
samarbeid har mulighet for en bedre utnyttelse av hav­
neressursene, er det også gode muligheter for å få til både
byutvikling og framtidsrettet havnevirksomhet uten ensi­
dig å ta hensyn til byenes bolig­ og rekreasjonsbehov.
Effektiv transport i Norge og til og fra utlandet er helt
avgjørende for verdiskapingen og utviklingen av norsk
næringsliv. Det er derfor viktig fortsatt å utvikle sjøtrans­
porten og havnene.
Annelise Høegh (H): Jeg er selvsagt klar over at da­
gens innstilling først og fremst dreier seg om en åpen
drøfting av spørsmålet om de betydelige arealverdier
som ligger i dagens havneareal, som er skapt av både
handelsvirksomhet og av havnebyens utvikling, men at
den også dreier seg om et utredningsutvalg som skal få --
hva var det statsråden sa -- et fritt og faglig mandat. Jeg
er Oslo­representant og derfor utålmodig på fjordbyens
vegne. Det håper jeg også det er en viss forståelse for.
For det som ligger av muligheter i denne saken, er av stor
viktighet for Oslo, og det kan selvfølgelig også ha stor
viktighet for alle andre byer som har en havn. Men som
man sikkert er kjent med, har bystyreflertallet i Oslo ved­
tatt at Oslo skal arbeide for å realisere en fjordby. Da må
den havneaktivitet som i dag er lokalisert til Oslo, flyttes
til andre steder i regionen, for å gi plass til de nye bolige­
ne, friarealene og næringsarealene som det er planer om.
Det krever at Oslo havnevesens verdier kan benyttes
utenfor Oslo havnedistrikt. Det settes det en bom for med
dagens lovverk, hvis man ikke, etter hva jeg har fått opp­
lyst, kan danne et interkommunalt havneselskap der Oslo
havnevesen inngår.
Oslo og andre byer har behov for å omdisponere man­
ge arealer. Havneloven har ikke den nødvendige smidig­
het i forhold til disse behovene. Jeg tror forslagsstilleren
har rett når han i forslaget peker på at det nok finnes
mange -- iallfall for mange -- eksempler på betydelige feil
og overinvesteringer i havnesektoren. Sentrale områder i

Em. 14. juni -- Omlegging av Postens ekspedisjonsnett
2000 3631
norske byer disponeres fortsatt av havnevesenet, selv om
de ikke brukes til havneformål. Dette kan hverken være
fornuftig eller rimelig.
Statsråden sa at han skulle ha et møte med Oslo kom­
mune ganske snart. Jeg har fått tilbakemeldinger fra by­
rådet om at de føler at de er blitt møtt med positive hold­
ninger i Fiskeridepartementet og med vilje til å se på
Oslos utfordringer. Dette er jo ikke minst viktig for å
kunne frigjøre arealer i Bjørvika, slik at de kan omdispo­
neres. Det er gledelig, og den holdning som byrådet føler
at de er blitt møtt med fra Fiskeridepartementets side, re­
presenterer for så vidt en kursendring. Det representerer
en kursendring i forhold til Bondevik­regjeringen, fordi
Angelsen ble oppfattet som svært negativ.
Vi kan altså nå ha forhåpninger, iallfall har jeg det,
om at det utredningsutvalget som nå endelig skal komme
i gang, faktisk vil foreslå endringer i havneloven, slik at
Oslo kan få realisert fjordbyen. Jeg vil berømme for­
slagsstilleren Odd Einar Dørum for det initiativet han har
tatt i denne saken. Samtidig må jeg minne om at Dørum
og sentrumspartiene satt to og et halvt år i regjering uten
at de fikk satt ned det utvalget, selv om det vel var varslet
helt fra 1996. Det kan tyde på at det kanskje er lettere å
drive bypolitikk utenfor regjering enn i regjeringsposi­
sjonen.
Det viktigste er at prosessen nå kommer i gang og at
den skrider ikke langsomt, men raskt fremover, slik at vi
kan få de nødvendige lovendringer som må til, og at Re­
gjeringen i mellomtiden tolker, som også Dørum var inne
på, det eksisterende lov­ og forskriftsverk så smidig som
mulig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
(Votering, se side 3660)
S a k n r . 1 8
Innstilling fra samferdselskomiteen om omlegging av
Postens ekspedisjonsnett (Innst. S. nr. 248 (1999­2000),
jf. St.meld. nr. 37 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Baste­
sen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Gunn Olsen (A) (ordfører for saken): Det er alltid
stor interesse ute blant folk når endringer i Posten er på
den politiske dagsordenen. Saken som er til behandling i
dag, er ikke noe unntak fra det, selv om den ikke på noen
måte kan måle seg med det engasjementet som var ute i
Distrikts­Norge i 1996 da Stortinget omdannet Posten til
Posten Norge BA. Som et bakteppe for kveldens debatt
kan det være grunn til å bemerke at da Posten ble omdan­
net til særlovselskap, begrenset man samtidig Stortingets
innflytelse over Postens drift.
Det er en kjensgjerning at Posten er en del av vår kul­
tur, særlig gjelder dette ute i distriktene. Det går mange
heltehistorier om Posten. Posten er til å stole på. Selv om
både avsender og mottaker er død, har Posten evig liv. Vi
er alle like for Posten, Postverket tar oss på alvor uansett
hvem vi er, og hvor vi bor. Slik har Posten vært i våre
hjerter. Muligens er det en myte. Men vi ser konturene av
et bilde på at Posten er den store, trygge og alltid tilstede­
værende tjener.
I 1997 feiret Posten Norge sitt 350 års jubileum. Eta­
bleringen av Posten var et symbol på at Norge var på vei
til å bli en moderne stat. Staten tok ansvar for kommuni­
kasjonen mellom borgere, og mellom borgerne og sen­
trum. Smakebiter fra Postens historie blir dermed histori­
en om Norge.
Et særtrekk ved den postale historien og på sett og vis
også et særtrekk ved den moderne Posten er blanding av
det moderne og det gamle. Helt fra begynnelsen finner vi
spørsmål om privat eller statlig drift. Et annet blandings­
trekk ved Posten er koblingen mellom det nasjonale og
det internasjonale. Det er noe dypt lokalt ved våre post­
kontor, samtidig som Posten hele tida har krysset de na­
sjonale grenser.
Når Stortinget i dag behandler saken om Postens ek­
spedisjonsnett, er det igjen et eksempel på at vi blir inn­
hentet av utviklingen. Konkurransen fra andre postopera­
tører blir stadig sterkere, og kundenes krav til posttjenes­
ter øker i takt med de nye muligheter som teknologien
skaper. Utviklingen skaper nye utfordringer, men også
nye muligheter.
Nedgangen i trafikken i det tradisjonelle ekspedi­
sjonsnettet har vært tydelig de siste åra. Vi har alle vært
med på å bidra til denne nedgangen. Vi bruker andre be­
tjeningsformer. Dette er et viktig moment som Posten
selvsagt må ta hensyn til, og et moment som de fleste av
oss aksepterer.
Grunnen til at denne saken nå blir lagt fram for Stor­
tinget, er at den er så pass omfattende. Den omleggingen
Posten nå går inn for, innebærer en økt satsing på kon­
traktsdrift ved at 450--600 nye postkontorer blir lagt ned i
sin ordinære form. Denne omstillingen berører et stort
antall ansatte. Slik det er framstilt i meldingen, er dette
tallet svært usikkert, men det kan innebære at 2 500 års­
verk eller 3 000 personer blir berørt av denne omleggin­
gen.
Flertallet i komiteen, alle unntatt Høyre og Frem­
skrittspartiet, er svært opptatt av at de ansattes rolle i
denne prosessen skal bli ivaretatt. Flertallet har derfor
lagt stor vekt på at det må være stor åpenhet rundt denne
omleggingen. De ansatte i Posten har gjennom flere år
vært gjennom omlegginger og usikkerhet for sine ar­
beidsplasser. Da er det viktig, etter flertallets oppfatning,
at Posten bygger opp et omstillingsapparat for å imøte­
komme utfordringene på personalsida. Flertallet har også

Em. 14. juni -- Omlegging av Postens ekspedisjonsnett 2000
3632
funnet det riktig å understreke viktigheten av at de over­
tallige får en ryddig behandling. Høyre og Fremskritts­
partiet har på sin side funnet grunn til å understreke at det
sterke stillingsvernet de ansatte har i Posten, har motvir­
ket en gradvis nedbemanning, slik at selskapet nå sliter
med et stort antall overtallige. Jeg må nok si at dette er en
ganske grov beskjed å gi ansatte i Posten, som allerede
har en vanskelig hverdag.
Komiteens flertall er enig med departementet i at skal
Posten fungere godt som en landsdekkende bedrift, må
også de administrative funksjonene være landsdekkende.
Med dette mener vi også desentralisert myndighet. Ko­
miteens flertall tror dette er en forutsetning for å få til de
store omstillingene som nå skal skje. Det handler med
enkle ord om at folk som jobber ute i fylkene, må føle
nærhet til den virksomheten de skal betjene.
Det er igjen slått fast at alle kommuner i landet skal ha
minst ett postkontor eller kontraktspostkontor. Dette må
være et ufravikelig krav.
Det er under de siste ukers debatt om Postens ekspedi­
sjonsnett kommet signaler fra sentralt ansatte i Posten
om at Posten har tenkt å sette en grense ved innbygger­
tallet i kommunene som et kriterium for hvilken kommu­
ne som skal ha postkontor. Dette finner komiteens flertall
underlig og ikke tilfredsstillende. Det kan nemlig resulte­
re i at store deler av flere fylker ikke vil ha ordinære
postkontor. I dette landet har vi en utfordrende geografi,
og derfor har vi funnet å bemerke at innbyggertall ikke
må være et kriterium alene.
I meldingen er landposttjenesten så vidt nevnt, men
ikke som en del av den meldingen som vi nå behandler.
Flertallet i komiteen synes det er viktig å fremheve land­
posttjenestens viktige rolle, og understreker at denne blir
enda viktigere etter omleggingen av ekspedisjonsnettet.
Og vi har lagt inn som en forutsetning at disse tjenestene
blir ført videre med samme service­ og kvalitetsnivå. For
mange er landposttjenesten selve Posten, fordi den har en
kombinasjon av å distribuere og ekspedere.
Komiteens flertall har i merknads form lagt til grunn
at hovedmålsettingen for den nye ekspedisjonsstrukturen
er en offensiv satsing på økt tilgjengelighet og bedre til­
bud til kundene nå når antall poststeder tross alt øker. En
økning på 200 poststeder er betydelig. Vi regner med at
denne økningen kommer både i byområder og i distrik­
ter, slik det fremgår av meldingen, altså over hele landet.
Med flere poststeder som har utvidet åpningstid, kan
kundene benytte Postens tjenester i langt større grad enn
tidligere, og det ser vi på som positivt.
Når ekspedisjonsnettet til Posten nå legges om, må de
krav som går fram i Postens konsesjon, legges til grunn.
Postens basistjenester må være tilgjengelig for hele
befolkningen, i hele landet. Det er ingen grunn til å tro at
ikke dette er både Postens og departementets vurdering.
Det har gjennom mange år vært stor politisk interesse
for offentlig servicekontor. Samferdselskomiteen har ved
flere anledninger tatt til orde for en slik ordning, uten at
det har resultert i faste ordninger.
Komiteens flertall er fornøyd med de sterke signalene
som nå har kommet fra Regjeringen i sakens anledning.
Flertallet i komiteen mener det nå må utarbeides sentrale
retningslinjer for å få gjennomført arbeidet med å etable­
re offentlige servicekontor. Vi mener det er en forutset­
ning for å lykkes at staten går inn med en basispakke av
tjenester fra statlige etater for å sette en standard for disse
kontorene.
Når vi har en del oppfatninger om omlegging av Pos­
tens ekspedisjonsnett, er det likevel i full visshet om at
dette er styret i Postens forslag. Det er også i visshet om
at de postansattes organisasjoner har sluttet seg til det
forslaget som foreligger. Vi har tillit til at dette arbeidet
blir utført på en tilfredsstillende måte, slik Stortinget tid­
ligere har ment. De samfunnspålagte oppgavene skal ut­
føres til det beste for Postens kunder over hele landet.
I Arbeiderpartiet er vi svært glad for at komiteens fler­
tall, som består av Sentrumspartiene, SV og Arbeiderpar­
tiet, er enig i de viktige hovedtrekkene i postpolitikken.
Det vil fortsatt være utfordringer innenfor dette området,
og da er det viktig å ha forutsigbarhet med hensyn til i
hvilken retning vi skal gå.
Tradisjonen tro har Høyre og Fremskrittspartiet frem­
met forslag om å omdanne Posten Norge BA til aksjesel­
skap. Arbeiderpartiet er fornøyd med at dette forslaget
ikke får flertall denne gangen heller.
Christopher Stensaker (Frp): Fremskrittspartiet er
glad for at Samferdselsdepartementet nå vil foreta en
omlegging av Postens ekspedisjonsnett etter at styret og
bedriftsforsamlingen i Posten Norge BA går inn for en
betydelig omlegging av ekspedisjonsnettet. Utviklingen
er generelt preget av rask teknologiutvikling, endrede
kundekrav, økende konkurranse og økt internasjonalise­
ring, der teknologiske nyvinninger er en viktig drivkraft
bak utviklingen i markeds­ og konkurranseforholdene.
Vi ser at elektronisk post nå stadig benyttes av flere
og flere, og at Postens enerettsområde med stor sannsyn­
lighet vil utgjøre en relativt lavere andel av omsetningen
i framtiden som følge av at områder som IT­tjenester og
lettgods antas å ha en høyere vekst i enerettsområdet.
Markedet for transport av pakker inntil 30­40 kg har vist
en jevn vekst de siste årene. Utviklingen er generelt pre­
get av økende konkurranse og skjerpede krav til hurtig­
het og kvalitet, noe som vi i Fremskrittspartiet mener
kommer brukerne til gode i form av bedre og billigere
tjenester.
Vi er også opptatt av at Posten, så lenge samfunnspå­
lagte servicekrav oppfylles, må ha stor frihet til å utvikle
sitt tjenestetilbud og til å velge de betjeningsformer som
er mest effektive og best egnet i de enkelte tilfeller, og til
å inngå ulike typer allianser og samarbeidsavtaler. I Pos­
tens enerett er det stilt krav i konsesjonen om at sam­
funnspålagte krav oppfylles som motytelse til eneretten,
men vi ser at det er problemer med å beregne kostnadene
knyttet til statens kjøp av ulønnsomme posttjenester.
Fremskrittspartiet mener at skal man løse dette proble­
met, må statens kjøp av ulønnsomme posttjenester kon­
kurranseutsettes. Prinsippet må være at staten skal kjøpe
basis posttjenester i de delene av landet der det ikke er
kommersielt grunnlag for slike tjenester. Fremskrittspar­

Em. 14. juni -- Omlegging av Postens ekspedisjonsnett
2000 3633
tiet mener at så lenge Posten Norge BA har monopol på
riksdekkende formidling av lukkede adresserte brev inn­
til 350 gram, opprettholdes det enhetstakst for denne
gruppe postsendinger. Dersom monopolet opphører, må
det være en forutsetning for den som får konsesjon, at
systemet med enhetstakst opprettholdes innenfor landets
grenser for formidling av lukkede adresserte brev inntil
350 gram.
Fremskrittspartiet ser det som viktig at Posten settes i
stand til å møte de store utfordringene selskapet står
overfor i årene som kommer. Det forventes at konkurran­
sen fra utenlandske aktører vil øke, og at integreringen av
markedet for posttjenester internasjonalt vil fortsette.
Samtidig svekkes grensene for postprodukter i forhold til
andre produkter. Det er grunn til å anta at det vil finne
sted en utvikling innenfor postsektoren som er parallell
til den som har funnet sted innenfor telesektoren. Det er
her viktig å redusere kostnadsnivået for å møte den tøffe
konkurransen fra store utenlandske aktører og for å kun­
ne oppnå kvalitetsmålene som er satt for selskapet. Kla­
rer ikke Posten å konkurrere på kvalitet i sentrale strøk
av landet og generere overskudd fra dette markedet, vil
det få konsekvenser for Postens muligheter til å tilby
gode tjenester i distriktene. Utfordringen består ikke i å
tilby posttjenester i sentrale strøk, der det er et kommer­
sielt grunnlag for denne typen tjeneste. Utfordringen er å
tilby tjenester der det ikke er et kommersielt grunnlag.
For å mestre disse utfordringene er det viktig at Pos­
ten er organisert slik at styre og administrasjon har størst
mulig handlingsrom til å la bedriftens ledelse raskt fange
opp og sette i verk de tiltak som er nødvendig for konti­
nuerlig å bevare bedriftens konkurransekraft. For å få til
dette er det nødvendig at Posten omgjøres fra forvalt­
ningsbedrift til AS. Den største forskjellen mellom Pos­
tens selskapsform og et aksjeselskap knytter seg til per­
sonalsiden, og særlig Postens binding til det statlige avta­
leverket. Posten er en svært personalintensiv bedrift,
hvor ca. 65 pst. av kostnadene er personalkostnader.
Når det gjelder leveringspåliteligheten, står Posten
overfor store utfordringer da i underkant av 80 pst. av A­
posten kommer fram til mottaker til avtalt tid. Dette er
langt under målet på 93 pst., som Stortinget har fastsatt.
Posten mottok i 1999 580 mill. kr fra staten for å oppfyl­
le disse målene, og Fremskrittspartiet mener at det er galt
at Posten skal motta godtgjørelse som avtalt når Posten
ikke leverer de tjenester de er pålagt. Dette gir gale inci­
tamenter til Posten og gir feilaktige signaler til statens
øvrige avtalepartnere. Det er viktig at Posten fokuserer
på å nå de kvalitetsmål som er satt for selskapet. Det er
ikke akseptabelt at Posten som statlig monopolselskap
skal kunne omdefinere kvalitetsmålene når selskapet
ikke når kvalitetsmålene Stortinget har fastlagt.
Posten har i den senere tid pålagt kundene å flytte
postkassene plassert ved egen bolig til samlestativer i
nærområdet. Dette oppfattes av mange kunder som en
forringelse av Postens tjenestetilbud. Fremskrittspartiet
kan bare akseptere en omlegging til samlestativ hvis det­
te er nødvendig for at kundene skal få et kvalitativt bedre
tjenestetilbud. Det er ikke akseptabelt at Posten reduserer
servicenivået ut fra ønsket om å redusere sine forpliktel­
ser overfor kundene.
Det hersker forskjellige syn på avkastningskrav og ut­
byttepolitikk når det gjelder statseide selskaper organi­
sert som BA og AS. Dette gjelder forholdet mellom å
støtte et selskap og samtidig ta utbytte fra samme selska­
pet -- gi og ta. I et AS er det styret som bestemmer utbyt­
tet, mens det hersker mer tvil om dette innenfor driftsfor­
men BA.
Fremskrittspartiet mener det ikke er en oppgave for
Stortinget å ta stilling til antallet ekspedisjonssteder. Det­
te er en oppgave som styret må ta stilling til innenfor
rammen av konsesjons­, kvalitets­ og servicemål og for­
retningsmessige vurderinger.
Fremskrittspartiet er positiv til at butikker og bensin­
stasjoner overtar som ekspedisjonssteder i stedet for kon­
torer drevet av Posten selv. En slik omlegging vil mange
steder føre til at posttjenester blir tilgjengelig en større
del av døgnet, og vil føre til et bedre posttilbud.
Jeg vil på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet frem­
me forslag om at Stortinget ber Regjeringen omdanne
Posten Norge BA til aksjeselskap.
Presidenten: Representanten Stensaker har tatt opp
det forslag han selv refererte.
Jan Sahl (KrF): For Kristelig Folkeparti er den fram­
tidige organiseringen av Postens ekspedisjonsnett en
svært viktig sak. Vi er opptatt av å sikre at flest mulig
skal ha tilgang til et postkontor med de viktigste posttje­
nestene i rimelig nærhet. Hvorvidt dette postkontoret kal­
les Posthandel, eller om posten er lagt til en butikk eller
et offentlig servicekontor, er underordnet. Det som betyr
noe, er innbyggernes tilgang til posttjenester.
Bakgrunnen for omorganiseringen er satsing på økt
tilgjengelighet, og det er et godt utgangspunkt. Vi har fra
Kristelig Folkepartis side merket oss at de nye planene
innebærer et større totalt antall poststeder. Det er posi­
tivt. Vi har også registrert at det fortsatt skal være et
poststed som tilbyr alle de viktige posttjenestene samt
grunnleggende banktjenester i hver kommune. Det er
også svært viktig.
Postens framtidige ekspedisjonsnett skal bestå av uli­
ke tilbud: Posthandel, Post i Butikk og Posten Bedrift.
Posthandel blir det nye postkontoret med et utvidet
tjenestetilbud. Der skal kundene ha tilgang til alle post­
tjenester og grunnleggende banktjenester. Men Posthan­
del vil også tilby et varesortiment utover det vi i dag fin­
ner på ordinære postkontor. Det skal opprettes 300­450
kontorer til Posthandel.
Posten Bedrift vil være rettet mot bedriftsmarkedet,
og det er lagt opp til etablering av 30­50 kontorer.
Post i Butikk vil utgjøre hovedtyngden av poststede­
ne. Sammen med post på offentlige servicekontorer skal
det opprettes minimum 1 100 slike poststeder. Post i Bu­
tikk skal tilby de grunnleggende posttjenestene.
For folk flest er det viktigere å ha tilgang til posttje­
nestene enn å ha et eget postkontor. For mange vil Post i
Butikk gi et bedre tilbud enn et vanlig postkontor, først

Em. 14. juni -- Omlegging av Postens ekspedisjonsnett 2000
3634
og fremst fordi Post i Butikk ofte vil ha lengre åpningstid,
men også fordi det vil være samlokalisert med butikken.
Postens planer innebærer videre at en vil legge til rette
for at kommunene kan overta postkontoret og bygge det
om til et offentlig servicekontor. Det er i denne sammen­
heng også snakk om at de ansatte kan tilbys ny jobb. For
Kristelig Folkeparti er offentlige servicekontorer noe
kommunene selv må ta stilling til. Vi er langt fra sikre på
at det blir så veldig mange kommuner som kommer til å
opprette slike kontorer raskt. Derfor vil trolig Post i Bu­
tikk bli det dominerende tilbudet for de aller fleste.
Posten har tilbudt staten og kommunene å overta mel­
lom 200 og 300 postkontorer med lokaler og ansatte. Jeg
regner det som lite sannsynlig at så mange kommuner vil
være interessert i å satse på offentlige servicekontorer
innen rimelig framtid. Den økonomiske situasjonen i de
fleste kommuner tilsier ikke at investeringer i nye lokaler
og opprettelse av nye kontorer vil bli gjennomført med
det første.
Omleggingen vil berøre inntil 3 000 personer. Det er
viktig at de ansatte blir trukket inn og holdt orientert om
arbeidet med omstillingen. Fra Kristelig Folkepartis side
har vi også merket oss at det ikke er kommet noen nega­
tive reaksjoner på omleggingen fra de ansatte. Jeg er redd
for at Postens planer i for stor grad er basert på at ansatte
skal gå til offentlige servicekontorer, og jeg håper Posten
er beredt på å møte de utfordringene som kommer der­
som det viser seg at bare et fåtall kommuner velger å
overta både kontorlokaler og ansatte for å opprette of­
fentlige servicekontorer.
Omleggingen vil føre til nye problemstillinger, bl.a.
knyttet til forhåndsstemmegivning ved valg. Det har Re­
gjeringen varslet at de vil komme tilbake til, og vi avven­
ter det. Det er svært viktig at det blir lagt til rette for at
alle fortsatt kan forhåndsstemme i sin egen kommune, og
at det er lagt til rette for dette med egnede lokaler og kva­
lifiserte medarbeidere.
Høyre og Fremskrittspartiet fremmer forslag om å
omgjøre Posten til aksjeselskap. Organiseringen av Pos­
ten er ikke et overordnet spørsmål for Kristelig Folkepar­
ti, heller ikke selskapsformen. For oss er tilbudet av post­
tjenester som gis til befolkningen, det avgjørende.
Posten har i dag enerett på en betydelig del av post­
sendingene. Denne eneretten gir Posten grunnlag for for­
tjeneste i deler av landet, og dette er en del av grunnlaget
for at de i konsesjonen er pålagt å gi et godt tilbud til hele
landet. En organisering som et AS tilsier økt vektlegging
av lønnsomhet og inntjening i Posten. For Kristelig Folke­
parti er i denne sammenheng ikke lønnsomhet det viktig­
ste. Først og fremst skal Posten gi et godt tilbud til det
norske folk. Organiseringen som et AS gir ingen garanti
for at tilbudet vil bli bedre.
Omleggingen av Postens ekspedisjonsnett har til hen­
sikt å effektivisere driften av Posten. Det totale antall
poststeder har økt. Det er positivt. For Kristelig Folke­
parti er det avgjørende at målene for postpolitikken lig­
ger fast. Denne omleggingen skal ikke føre til et dårlige­
re tilbud for den enkelte innbygger. Målene for framsen­
delsestid skal ligge fast. Kravet til omdeling seks dager i
uken skal også ligge fast.
Dispensasjonen som Posten har for omdeling i områ­
der der det er svært langt mellom innbyggerne, bør vur­
deres, og det må i hvert fall ikke gis åpning for å utvide
dispensasjonen.
Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stor­
tingsmelding om Posten til høsten. Mange oppslag i ulike
medier gir grunn til å vurdere hvorvidt det tilbudet Pos­
ten gir, særlig i utkantstrøk, er i tråd med det Stortinget
har ønsket. Dette må vi komme tilbake til i forbindelse
med behandlingen av den kommende stortingsmeldingen.
Ellen Gjerpe Hansen (H): Høyre vil understreke
viktigheten av at Posten settes i stand til å møte de store
utfordringene selskapet står overfor i årene som kommer.
Det forventes at konkurransen fra utenlandske aktører vil
øke, og at integreringen av markedet for posttjenester in­
ternasjonalt vil fortsette.
Samtidig svekkes grensene for postprodukter i forhold
til andre produkter. Det er grunn til å anta at det vil finne
sted en utvikling innen postsektoren parallelt med den
som har funnet sted innen telesektoren.
Det er derfor nødvendig å redusere kostnadsnivået.
Det er en forutsetning for å møte den tøffe konkurransen
fra store utenlandske aktører, og for å kunne oppnå kvali­
tetsmålene som er satt for selskapet. Klarer ikke Posten å
konkurrere på kvalitet i sentrale strøk av landet og gene­
rere overskudd fra dette markedet, vil det få konsekven­
ser for Postens muligheter til å tilby gode tjenester i dis­
triktene. Utfordringen består ikke i å tilby posttjenester i
sentrale strøk, der er det et kommersielt grunnlag for
denne type tjenester. Utfordringen er å tilby tjenester i
distriktene, der det ikke er et kommersielt grunnlag.
Høyre vil understreke viktigheten av at Posten skal til­
by kvalitativt gode tjenester over hele landet og med en­
hetlige priser. Det er viktig at Posten fokuserer på å nå de
kvalitetsmål som er satt for selskapet. Etter Høyres opp­
fatning er det Stortingets oppgave å sette kvalitets­ og
servicemål for Posten samt kjøpe ulønnsomme posttje­
nester.
Høyre mener at det ikke er en oppgave for Stortinget å
ta stilling til antall ekspedisjonssteder. Det er en oppgave
som styret må ta stilling til innenfor rammen av konse­
sjonens kvalitets­ og servicemål og forretningsmessige
vurderinger.
Høyre er positiv til at butikker og bensinstasjoner
overtar som ekspedisjonssteder i stedet for kontorer dre­
vet av Posten selv. En slik omlegging vil mange steder
føre til at posttjenester blir tilgjengelig en større del av
døgnet, og vil slik føre til et bedre posttilbud.
Høyre forutsetter at landposttjenestene vil bli videre­
ført på det samme service­ og kvalitetsnivå.
Høyre er skeptisk til å overføre posttjenester til offent­
lige servicekontorer. Offentlige servicekontorer har bl.a.
kortere åpningstider enn butikker og bensinstasjoner,
som kan være et langt bedre alternativ som ekspedisjons­
sted for posttjenester.

Em. 14. juni -- Omlegging av Postens ekspedisjonsnett
2000 3635
Ved å åpne for post på offentlige servicekontorer kan
Posten stille krav overfor en del kommuner. Hvis kommu­
nen ikke overtar driften av Posten gjennom et offentlig
servicekontor, blir stedet kanskje uten ekspedisjonssted.
I en slik situasjon kan kommuner føle seg presset til
å overta personell og kostnader som Posten ønsker å kvitte
seg med. Dette vil ikke gjelde for kommuner med bare
ett ekspedisjonssted, ettersom Postens konsesjon krever
at det skal være minst ett ekspedisjonssted i hver kom­
mune.
Etter Høyres oppfatning skal det ikke være en kom­
munal oppgave å yte posttjenester. Det er en statlig opp­
gave. Det er heller ikke en kommunal oppgave å overta
overtallige ansatte fra Posten.
I et fremtidig liberalisert, europeisk postmarked med
konkurranse på alle typer posttjenester vil posttjenester
på offentlige servicekontorer kunne komme i konflikt
med prinsippet om like konkurransevilkår.
Posten står overfor store utfordringer som følge av
overtallighet innen flere områder av virksomheten. Sam­
tidig er det i Norge stor mangel på arbeidskraft. Det ster­
ke stillingsvernet som de ansatte har i Posten, har motvir­
ket en gradvis nedbemanning, slik at selskapet nå sliter
med et stort antall overtallige.
Høyre ser ikke behovet for at Posten skal etablere en
egen omstillingsenhet når arbeidsmarkedsetaten har
kompetanse til å omskolere og omplassere de overtallige
til annet arbeid.
Høyre vil vise til at Telenor, som er et aksjeselskap,
og som har møtt konkurranse i markedet, har lyktes i å
tilpasse antall ansatte til aktivitetsnivået. Det samme kan
ikke sies om Posten og NSB, som er organisert som BA.
Høyre mener at Posten ville vært bedre rustet til å møte
de store utfordringene selskapet står overfor, hvis selska­
pet hadde vært organisert som aksjeselskap.
Postens markedstilpassing og forbrukernes krav til
landsdekkende posttjenester til best mulig kvalitet og la­
vest mulig pris tilsier at Postens monopoltjenester blir
gjenstand for en sunn konkurranse.
Høyre imøteser derfor en avvikling av enerettsområ­
det for Posten, men vil samtidig innføre en konsesjons­
ordning som sikrer forbrukerne i hele landet landsdek­
kende basistjenester. Om ikke storting og regjering initi­
erer en slik utvikling, vil EØS­avtalen etter hvert frem­
tvinge en slik utvikling.
EU vil åpne for langt mer konkurranse innen posttje­
nester, og Norge er nødt til å gjennomføre en tilsvarende
liberalisering i postmarkedet. I dag er bare 3 pst. av post­
markedet i EU åpent for konkurranse. Innen 2004 skal
20 pst. av markedet åpnes, og innen 2007 en enda større
andel, uten at det er satt noen prosentsats. Det viktigste i
forslaget er at de nasjonale postverkenes monopol på for­
sendelse av brev blir kraftig innskrenket.
De nasjonale postverkene i EU går inn i en periode
med kraftig omstilling. Rundt 17 pst. av det norske mar­
kedet som i dag er monopolisert, vil bli gjenstand for
konkurranse hvis Norge skal følge EUs vedtak.
Konsernsjef Kaare Frydenberg i Posten ønsker vedta­
ket i EU velkommen.
«Jeg synes dette forslaget er helt OK. Jeg ønsker
konkurranse i alle markeder og regner med full libera­
lisering av posttjenestene i løpet av fem­seks år. Vi
skal bare sørge for å være konkurransedyktige også i
en slik situasjon.»
Dette sier Frydenberg til Dagens Næringsliv den
31. mai i år.
Dette er lovende, men da må Stortinget sette Posten i
stand til å møte den konkurransen som kommer.
På denne bakgrunn viser jeg til det forslaget som er
fremmet av Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen,
om å omgjøre posten til et aksjeselskap.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Jorunn Ringstad (Sp): I perioden 1996­99 skjedde ei
omfattande restrukturering av Posten sitt ekspedisjons­
nett. Når Stortinget i St.meld. nr. 37 blir informert om ei
ny omfattande omstrukturering, inneber det at Posten sitt
ekspedisjonsnett blir sterkt endra i høve til slik vi kjende
det for berre få år tilbake.
Ser vi på statistikk over utvikling av tenester som blir
utførde ved postkontora i dag, samanlikna med f.eks. for
ti år sidan, ser vi at utførde tenester har vorte meir enn
halverte. Elektroniske tenester som blir tilbydde, f.eks.
via minibankar, betalingsterminalar, telefon og Internett,
har teke over mange av dei tenestene postkontora tidleg­
are var åleine om. Undersøkingar viser at nedgangen i
transaksjonar utførde ved postkontor vil halde fram i åra
framover. Den kraftige nedgangen av transaksjonar ved
postkontora får konsekvensar for ekspedisjonsnettet.
Monopolområdet for Posten har òg vorte mykje inn­
skrenka, slik at Posten opplever stadig større konkurran­
se frå andre postoperatørar.
Meldinga om omlegging av ekspedisjonsnettet i Pos­
ten kjem som eiga sak relativt kort tid før Stortinget til
hausten får meldinga om Posten si verksemd. I Senter­
partiet hadde vi ynskt at desse to meldingane hadde vorte
handsama samtidig. Då kunne vi sett på ulike sider av
posttenesta og fått god samanheng i det som er det totale
posttenestetilbodet til innbyggjarane i ulike delar av lan­
det. Når meldingane kjem til ulike tidspunkt, må vi like­
vel ikkje gløyme totaliteten i tenestetilbodet.
Når det no blir foreslått å leggje ned nye postkontor,
har eg forståing for at innbyggjarane rundt i landet reage­
rer og fryktar at posttenesta skal bli dårlegare. Eit positivt
element i den omlegginga som no er foreslått, er at sjølv
om talet på postkontor drivne av Posten sjølv skal gå
ned, vil det bli oppretta fleire kontraktspoststader. Totalt
vil det bli ca. 200 fleire stader der det er mogeleg å få ut­
ført posttenester, samanlikna med i dag. Eg føreset at dei
nye kontraktspoststadene blir spreidde over heile landet.
Eg har lyst til å streke under at det ikkje må bli slik at
store distrikt blir utan postkontor som Posten sjølv skal
drive. Offentlege servicekontor og Post i Butikk e.l. skal
tilby basistenestene i Posten, og alle kommunar skal ha
minst eitt postkontor eller kontraktspostkontor som skal
tilby basistenester og grunnleggjande banktenester. Ut­

Em. 14. juni -- Omlegging av Postens ekspedisjonsnett 2000
3636
over dette må det sytast for at alle distrikt får rimeleg
dekning av andre tenester som Posten vil tilby, som f.eks.
rådgjevingskompetanse, skade­ og livsforsikringspro­
dukt og nye spareprogram. Eg føreset òg at det etter den­
ne omlegginga blir ein desentralisert struktur for admi­
nistrative stillingar.
Når slike omfattande endringar som meldinga legg
opp til, skal gjennomførast, er det viktig å fokusere på
servicenivå og tilgjenge for publikum. Det er lettare å ak­
septere endringar av strukturen dersom ein veit at service­
nivået og tilgang til tenestene ikkje blir dårlegare enn før.
Dette må vere eit ufråvikeleg krav.
Eit viktig ledd i servicetilbodet til postkundane er
postbodtenesta. Ja, enkelte meiner at for mange er dette
den viktigaste delen av posttenesta. I meldinga om om­
legging av ekspedisjonsnettet er det ikkje med noko om
endringar av postomberingstenesta. Det er avgjerande for
servicetilbodet for postkundane at landposttenesta funge­
rer godt.
Gjennom fleire år har det vore arbeidd med etablering
av offentlege servicekontor der posttenesta kunne gå inn
som eitt av tilboda. Arbeidet med etablering av service­
kontor må bli intensivert. Eg er klar over at fleire stader i
landet er planane for offentlege servicekontor komne
langt, men det bør snarast leggjast fram sentrale retnings­
linjer for korleis dette arbeidet kan gjennomførast. Og
det hastar med dette dersom offentlege servicekontor
skal bli eit reelt alternativ for tilbod av posttenester.
Den planlagde omlegginga av ekspedisjonsnettet vil
føre til at kanskje om lag 3 000 kan misse arbeidet. Då er
det viktig å gjennomføre ein grundig og god prosess der
dei tilsette sine organisasjonar får delta tett i arbeidet.
Posten har tilbydd kommunane/staten å overta ledige lo­
kale og tilsette. Enkelte stader kan det vere aktuelt at
kommunane overtek ledige lokale og tilsette, men dette
vil langt frå gjelde overalt. Difor må ein unngå at kom­
munane generelt får eit hovudansvar for å overta lokale
og tilsette som blir ledige når Posten skal omstrukture­
rast.
Inge Myrvoll (SV): Gi oss hver dag vår daglige post
-- iallfall på hverdager.
Gi oss våre skranketjenester, de vi ennå har behov for,
uten å måtte reise landet rundt for å finne et ekspedi­
sjonssted.
Det er mye av dette det dreier seg om, nemlig standar­
den på posttjenestene, tilgjengeligheten.
Alle erkjenner at behovet har endret seg. Vi bruker ny
teknologi, våre besøk i skranken blir færre og færre, og
Postens inntekter mindre og mindre. Vi erkjenner at vi
må ha en rasjonell måte å organisere disse tjenestene på.
Postdebatten dreier seg ikke lenger om å forsvare
skranke for skranke, postkontor for postkontor -- og tape.
Det dreier seg om en ny måte å organisere på. Postkonto­
rene har forsvunnet som dogg i soloppgangen, med fast
hånd fra styreledere, tidligere sentrale senterpartipoliti­
kere som Reiten og Stangeland. Og ingen protesterer i
kveld. Verden er ikke som den en gang var. Jeg skal der­
for la være å sitere tidligere innstillinger.
Det er positive trekk i meldinga, positive trekk som
peker på en bedre service, bl.a. at det blir flere ekspedi­
sjonssteder. Trenden med færre ekspedisjonssteder er alt­
så i ferd med å snu, tilgjengeligheten blir bedre. Det er
positive trekk når det gjelder offentlige servicekontorer,
det er signaler om en uttrykt vilje til å få dem på plass.
Nå må det sies at det har vært positiv vilje før også.
Jeg har jobbet med offentlige servicekontorer i forhold til
fire regjeringer, og det har vært vilje uten evne til hand­
ling -- mye tomt prat, uten synlig resultat.
Hvorfor er jeg opptatt av offentlige servicekontorer?
Jo, fordi de er noe mer enn posttjenester. Hadde det bare
vært posttjenestene, tror jeg ikke jeg ville ha vært så opp­
tatt av dem. Det dreier seg om å lage et lite spleiselag,
hvor kunden får bedre tilgjengelighet til offentlige tje­
nester -- til statlige tjenester som trygdekontor, lignings­
kontor, arbeidsmarkedsetat osv. og til kommunale tjenes­
ter, gjerne bibliotektjenester. Man kan kombinere offent­
lige tjenester som man finner på én og samme plass.
Kunden får god tilgjengelighet, god kvalitet -- alt på ett
sted. Det kan være med på å opprettholde tilbud som er
truet av sentralisering -- det gjelder også andre tjenester
enn posttjenester.
Jeg må si at jeg ikke skjønner Høyres frykt for at noen
skal bli uten postekspedisjonssted hvis kommunen ikke
vil overta -- nei, da må jo Posten etablere ekspedisjons­
sted i butikk eller på bensinstasjon. Nå er det sånn, jeg
må innrømme det, at bensinstasjonene nok har lengre åp­
ningstid enn offentlige servicekontorer kommer til å få,
sjøl om jeg mener vi må reformere åpningstidene i of­
fentlig sektor også. Men jeg må si at jeg er litt i tvil om
standarden. På bensinstasjonene har de ikke engang greie
på biler, det eneste de kan gjøre, er å selge pølser med
brød.
Jeg syns det er positive trekk i Regjeringas framlegg.
Det er større vilje til å få til en statlig pakke. Før skulle
ting ordnes lokalt, og da var man avhengig av regionale
sjefers velvilje, bl.a. i de statlige etatene -- og den velvil­
jen var liten. Man trenger overordna sentrale grep.
Videre har Posten tilbudt flere hundre postkontorer og
overtallige postansatte -- med kompetanse -- til offentlige
servicekontorer. Det vil også kunne innebære arbeids­
messige løsninger for de overtallige, for dem som blir
uten jobb -- iallfall for en del av dem.
Jeg syns at Høyre og Fremskrittspartiet viser stor arro­
ganse i forhold til overtalligheten når de avviser en intern
omstillingsenhet og angriper stillingsvernet.
Men tilbake til de offentlige servicekontorene. Jeg har
noen innvendinger, jeg har iallfall én viktig bekymring:
tidsklemma. Jeg frykter at offentlige servicekontorer
ikke er på plass før nedleggingene starter. Dersom Posten
allerede har etablert seg i butikker og på bensinstasjoner,
blir det vanskeligere å få til offentlige servicekontorer.
Posten er en viktig bit i de offentlige servicekontorene,
og Postens deltakelse her er viktig for å få brukt den
kompetansen som de postansatte innehar -- det er viktig
for dem personlig også, de som blir uten arbeid, har et al­
ternativ da. Jeg har ikke med meg flertallet i komiteen
når det gjelder å se på dette med rekkefølgen, og eventu­

Em. 14. juni -- Omlegging av Postens ekspedisjonsnett
2000 3637
elt prøve å utsette nedlegginga av postkontorene litt for å
få offentlige servicekontorer på plass først.
Ellers er det mange positive ting her. Vi har et bredt
flertall som vil sikre at alle basistjenester og grunnleg­
gende banktjenester er tilgjengelig i alle landets kommu­
ner, og vi har et bredt flertall som vil vektlegge behovet
til små og mellomstore bedrifter over hele landet, ikke
bare der konkurransen er stor, osv. Vi har også et bedre
opplegg, som jeg har sagt før, for statens deltakelse i of­
fentlige servicekontorer, men det krever rask oppfølging
fra Regjeringas side.
May Britt Vihovde (V): For Venstre er det viktig at
me har eit landsdekkjande formidlingstilbod når det gjeld
postsendingar, som sikrar husstandar og bedrifter over
heile landet grunnleggjande posttenester av god kvalitet
og til rimelege prisar.
Posten står overfor store utfordringar med omsyn til å
tilfredsstilla auka krav frå kundane når det gjeld teneste­
tilbod, kvalitet og tilgjenge. Samstundes har ein behov
for eit ekspedisjonsnett som er meir fleksibelt i høve til
framtidig trafikkutvikling og inntektsgrunnlag.
Venstre vil understreka at ei av dei viktigaste utford­
ringane er å løysa dei samfunnspålagde krava på ein ef­
fektiv og god måte.
Ein blir nesten nostalgisk når ein ser Posten sitt fram­
legg til nettstruktur. Nå kan me igjen gå innom nærbutik­
ken for å få utført postale tenester me har behov for. End­
ringane frå min barndom til i dag er at nærbutikkane er
opne mykje lenger, samt at me har eit landpostbod som
syter for at me ikkje treng å gå på butikken kvar dag, om
berre for å henta posten.
Den forventa auken i talet på stader der folk kan få ut­
ført sine posttenester i butikkens opningstider, vil totalt
sett kunna gi kundane betre service og tilgjenge.
Posten BA har i dei seinare åra stadig vore i omstil­
ling. Det vil alltid vera behov for omstillingar for å møta
morgondagens utfordringar, men det er nå viktig at ein
tar grep som gjer det føreseieleg for kundane, og ikkje
minst for alle tilsette i Posten BA.
Dei kommunane det gjeld, og dei tilsette der, må trek­
kjast med i den vidare prosessen. For Venstre er det vik­
tig å presisera at service og kvalitetsnivå på landpost­
tenesta skal bli ført vidare, og at dei servicekrava som er
nedfelte i konsesjonskrava, vil vera grensesetjande for
kor langt Posten kan gå i si effektivisering og omlegging
av nettstrukturen. Alle basistenester og grunnleggjande
banktenester skal vera tilgjengelege i alle kommunar i
landet. Det same gjeld andre krav med omsyn til teneste­
tilbod, framsendingstider, postomdeling mv., som må
oppfyllast.
Vi får stadig tilbakemeldingar frå kundane når det
gjeld servicekrava, men dette vil vi kunna gje våre merk­
nader til når vi til hausten skal handsama ei stortingsmel­
ding om Posten si verksemd.
Posten BA ønskjer at stat/kommune tek over mellom
200 og 300 postkontor med lokale og tilsette. Venstre
støttar ei oppretting av offentlege servicekontor. Men her
er det viktig å presisera at ved ei slik omlegging av kom­
munal og statleg verksemd må staten vera ein større på­
drivar enn det som skjer i dag.
Fleire kommunar har teke initiativ til å samordna of­
fentlege verksemder i eigne servicekontor. Det er difor
viktig å bruka dei erfaringane som desse har gjort. Dei
overordna målsetjingane med offentlege servicekontor er
ikkje først og fremst ei effektivisering av offentlege res­
sursar, men å samordna for å gi betre service til brukar­
ane av offentlege tenester.
Men konsekvensen av ei samordning av offentlege
funksjonar vert oftast effektivisering og dermed fri­
gjering av ressursar, som kan brukast til beste for kunda­
ne.
Venstre ser at den kompetansen som tilsette i Posten
har, kan vera relevant innan servicekontormodellen. Men
vi må likevel halda fast på hovudmålet med modellen:
forenkling og høgare nivå på dei offentlege tenestene.
Til slutt: Høgre var uroa over at ein ville få redusert
opningstid ved offentlege servicekontor. Venstre deler
ikkje den uroa, for offentlege servicekontor, kommunale
etatar, må òg ta innover seg folks endra krav til tilgjenge
og service, og kanskje dei òg bør leggja om opningstide­
ne sine, ha meir fleksibel tenestetid, slik at folk flest kan
få bruka dei tenestene dei har å tilby.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Posten står overfor
store utfordringer. Konkurransen om postkundene er sta­
dig økende, og kundene stiller stadig større krav til tilbu­
det av posttjenester, tilgjengelighet og lavere priser.
Skranketrafikken i ekspedisjonsnettet har gått betydelig
ned de senere årene, og denne utviklingen ventes å fort­
sette og innebærer et vesentlig inntektsbortfall. Den tek­
nologiske utviklingen, særlig med hensyn til utviklingen
av elektronisk handel, innebærer store utfordringer for
Posten, samtidig som nye muligheter åpner seg. De som i
størst mulig grad klarer å tilfredsstille kundenes behov til
lavest mulig pris, vil være de som overlever.
Posten må derfor styrke sin konkurransedyktighet ved
et mer fleksibelt ekspedisjonsnett der kostnadene er til­
passet inntektene, og der det tas hensyn til endrede kun­
debehov. Det tradisjonelle ekspedisjonsnettet blir av sta­
dig mindre betydning for Postens evne til å kunne tilby
sine tjenester, og nettet er i dag preget av høye kostnader
og reduserte inntekter. Det er derfor viktig at ekspedi­
sjonsnettet til enhver tid tilpasses behovene for en stasjo­
nær posttjeneste og behovet for en forsvarlig økonomi
for selskapet.
Jeg ser omleggingen av ekspedisjonsnettet, som styret
og bedriftsforsamlingen i Posten går inn for, som et helt
nødvendig ledd i moderniseringen av Posten. Den offen­
sive satsingen på bedre tilgjengelighet gjennom økning
av antall poststeder og utvidelse av åpningstidene,
sammen med en nødvendig kostnadseffektivisering, er
av avgjørende betydning for at Posten skal kunne overle­
ve i konkurranse med andre postoperatører. Jeg er derfor
glad for at det er politisk enighet om at Posten kan gjen­
nomføre den planlagte omleggingen av ekspedisjonsnet­
tet, og jeg vil understreke at det har vært avgjørende for
meg at det kan gjøres uten å redusere servicekravene.

Em. 14. juni -- Omlegging av Postens ekspedisjonsnett 2000
3638
Jeg har tro på at omleggingen vil gi Posten et ekspedi­
sjonsnett som er fleksibelt nok til å møte både dagens og
morgendagens utfordringer -- og det i en situasjon der det
er knyttet betydelig usikkerhet til framtiden for Posten.
I tillegg til de forhold jeg allerede har nevnt, vil det
før eller siden komme et vesentlig fall i Postens inntekter
som følge av redusert brevmengde. Elektronisk kommu­
nikasjon vil på et eller annet tidspunkt måtte bidra til dette.
Samtidig har EU­kommisjonen nylig i et nytt direktiv­
utkast fremmet forslag om økt konkurranse på postområ­
det ved å redusere monopolområdet. Det er ennå for tid­
lig å si hva innholdet i det endelige direktivet blir, og
hvordan dette vil bli implementert i Norge. Vi kan ikke
se bort fra at omfanget av monopolområdet på sikt vil bli
redusert også i Norge, med derav følgende inntektsbort­
fall for Posten.
Jeg vil komme tilbake til disse problemstillingene i
stortingsmeldingen om Postens virksomhet, som skal
legges fram til høsten. Omleggingen av ekspedisjonsnet­
tet er imidlertid ett av tiltakene til Posten for å møte disse
utfordringene.
Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil innebære at
antall poststeder øker med minst 200 i forhold til i dag. I
tillegg vil satsingen på økt kontraktsdrift mange steder
innebære utvidede åpningstider. Økningene vil komme
både i byområder og i distrikter. Oppgraderingen av mel­
lom 300 og 450 postkontorer til Posthandel vil innebære
en økning av det totale tjenestetilbudet til kundene i de
områder der Posthandel blir etablert. Satsingen på skred­
dersydde løsninger for større bedrifter gjennom Posten
Bedrift vil kunne innebære en betydelig forbedring av
servicetilbudet overfor disse kundene. Tjenestetilbudet
ved Post i Butikk og offentlige servicekontorer skal være
slik at det minst oppfyller konsesjonskravene. Derved
skal tjenestetilbudet sikres også i de områder der ordinæ­
re postkontorer erstattes av Post i Butikk og/eller offent­
lige servicekontorer. I tillegg vil det stasjonære ekspedi­
sjonsnettet bli supplert av landposttjenesten og en utvidet
telefontjeneste, Posten Kontaktsenter. Jeg legger derfor
til grunn at omleggingen vil komme det store flertall av
kunder til gode i form av bedre tilgjengelighet og et til­
bud som er bedre tilpasset den enkeltes behov.
Det er en klar forutsetning både fra Postens og Regje­
ringens side at servicekravene i konsesjonen til Posten
vil bli oppfylt også etter omleggingen. Alle basistjeneste­
ne og grunnleggende banktjenester skal være tilgjengeli­
ge i alle landets kommuner, og i hver kommune skal det
være minst ett postkontor -- Posthandel -- eller kontrakts­
postkontor -- Post i Butikk eller offentlig servicekontor --
som tilbyr alle basistjenester og grunnleggende banktje­
nester.
Også øvrige servicekrav i konsesjonen med hensyn til
tjenestetilbud, framsendingstider, postomdeling mv. skal
fortsatt oppfylles.
Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil legge grunnla­
get for å kunne satse på alternative betjeningsformer som
i større grad oppfyller kundenes krav og behov. Blant an­
net vil Posten i stadig større grad tilby henting og leve­
ring av brev­ og pakkepost hos kundene. Videre vil det
kunne satses mer på å videreutvikle eksisterende tjenes­
ter og utvikle nye. Det er også viktig at de samfunnspå­
lagte tjenestene tilbys på en så kostnadseffektiv måte
som mulig, og ifølge Posten vil omleggingen på sikt også
redusere omfanget av statlig kjøp av ulønnsomme tjenester.
Som det framgår av meldingen, intensiverer Regjerin­
gen arbeidet med etablering av offentlige servicekonto­
rer. Det er nylig nedsatt et statssekretærutvalg som skal
lede gjennomføringen. Utvalget skal særlig arbeide med
å legge til rette for den statlige deltakelsen i offentlige
servicekontorer. I samarbeid med berørte departementer,
etater og virksomheter skal det utvikles en samlet «pak­
ke» når det gjelder hvilke tjenester som kan legges til sli­
ke kontorer, utgiftsdelingen mellom de etater som deltar,
og etableringen av de rutiner som ivaretar kravene til
kvalitet i saksbehandlingen. Det er lagt til grunn at dette
utvalget bør legge fram en samlet pakke for Regjeringen
så raskt som overhodet mulig, og i alle fall i løpet av
2000. Det er en målsetting at det etableres offentlige ser­
vicekontorer i flest mulig kommuner, og Regjeringen vil
vurdere om det kan være aktuelt med økonomisk eller
annen bistand til kommuner/statlige etater ved etablering
av slike kontorer.
Posten har tilbudt kommunene/staten overtakelse av
lokaler og ansatte til bruk for offentlige servicekontorer.
Dessuten vil et slikt servicekontor kunne tilby grunnleg­
gende post­ og banktjenester. Tilbudet fra Posten vil bli
nøye gjennomgått i tiden framover og vil kunne være
sentralt i forbindelse med etableringen av servicekonto­
rer. For Postens vedkommende er det viktig at det relativt
raskt avklares i hvilken utstrekning staten og/eller kom­
munene er interessert i å nyttiggjøre seg tilbudet om
overtakelse av lokaler og ansatte. Dette bør det være mu­
lig å få klarlagt innen utgangen av 2000. Videre bør det
så raskt som mulig avklares hvor det er aktuelt å tilby
posttjenester via offentlig servicekontor, slik at Posten
kan ta høyde for dette i sine videre planer.
Jeg vil også understreke at alternativet til tilbud av
posttjenester ved offentlige servicekontorer er Post i Bu­
tikk. Dersom posttjenester ikke blir tilgjengelige ved et
offentlig servicekontor i kommunen, vil tjenestene bli til­
budt ved en butikk e.l. på stedet. Det er derfor ikke riktig,
som Høyre og Fremskrittspartiet hevder i sin mindre­
tallsmerknad, at stedet blir uten ekspedisjonssted hvis
kommunen ikke overtar driften av posten gjennom et of­
fentlig servicekontor. I denne forbindelse vil jeg for øvrig
også minne om at det av konsesjonen til Posten går klart
fram at det i hver kommune skal være minst ett postkontor
eller kontraktspostkontor, dvs. et ekspedisjonssted som
tilbyr basistjenester og grunnleggende banktjenester. I en
rekke kommuner vil det etter omleggingen dessuten fort­
satt være postkontor drevet av Posten selv.
Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil, som det går
fram av stortingsmeldingen, få betydelige personalmessi­
ge konsekvenser. Hittil har overtallige i Posten i stor ut­
strekning kunnet tilbys alternativt arbeid i Posten. Dette
vil ikke være mulig i samme grad som tidligere. Posten
har også et sterkt behov for å redusere personalkostnade­
ne. Det må derfor forventes at mange ansatte vil måtte

Em. 14. juni -- Avvikling av sammenslåingen av Telenor AS og Telia AB
2000 3639
sies opp på grunn av omleggingen, og mange andre an­
satte vil på en eller annen måte bli berørt. Dette innebæ­
rer store utfordringer for Posten, de ansatte i selskapet og
berørte kommuner. Særlig i distriktene vil konsekvense­
ne bli merkbare. Det er derfor viktig at det er inngått en
omstillingsavtale mellom Posten og personalorganisasjo­
nene, og at Posten har vedtatt å etablere en omstillingsen­
het som bl.a. vil være en støtte i arbeidet med nedbeman­
ning og bidra til administrering og samordning av ulike
virkemidler. Videre er det viktig at arbeidet med omleg­
gingen skjer med stor åpenhet overfor de ansatte, og at de
ansatte blir trukket inn og holdt løpende orientert om ar­
beidet med saken, samt at berørte kommuner trekkes
med i den videre prosessen. Dette er også understreket av
samferdselskomiteens flertall. Det føles tungt at så man­
ge ansatte går en svært tøff tid i møte. Mange får harde
belastninger. Det skulle jeg svært gjerne unngått. Men
disse belastningene er dessverre uunngåelige når vi vil
sikre at Posten i framtiden skal bli en god bedrift med
trygge arbeidsplasser.
Påstanden fra Høyre og Fremskrittspartiet om at det er
en stor overtallighet i Posten, er ikke riktig. Det er de be­
budede endringene av ekspedisjonsnettet som gir omstil­
lingsbehovet. De går imot omstillingsenheten, samtidig
som det vises til en vellykket omstilling i Telenor. Jeg tør
minne om at et av de sentrale elementer i omstillingen av
Telenor var nettopp omstillingsenheten Telenor Nye Mu­
ligheter.
Ellen Gjerpe Hansen (H) (fra salen): President! Det
har vært en misforståelse.
Presidenten: Ellen Gjerpe Hansen -- til oppklaring av
en misforståelse.
Ellen Gjerpe Hansen (H): Høyre er klar over at det
skal være minst ett postkontor i hver kommune, og jeg
presiserte også i mitt innlegg at den faren vi så for at
kommunene så seg tvunget til å overta et poststed, gjaldt
de kommuner som i dag har flere poststeder. Der hvor
det er bare ett, er det ikke noe problem i forhold til over­
føring til servicekontorer.
Sigrun Eng (A): Det gamle slagordet om at posten
skal fram, renn meg i hugen når vi i dag diskuterer inn­
stillinga til St.meld. nr. 37 for 1999­2000, Om omlegging
av Postens ekspedisjonsnett.
Saksordføraren gav ein grundig gjennomgang av ko­
miteen sine merknader. Eg vil difor bruke mi tilmålte ta­
letid til å tilkjennegi mine tankar om korleis offentlege
servicekontor som er i startgropa, kan gi befolkninga i
mindre lokalsamfunn eit betre servicetilbod enn slik dei
har det i dag. Nye betalingsformer og andre måtar å kom­
munisere på, som billegare telefon, mobiltelefoni, e­post,
frankeringsmaskinar o.l., har redusert Posten sine oppgå­
ver. Det har naturleg nok ført til at i mange lokalsamfunn
fekk postkontora etter kvart ei avgrensa opningstid. Når
ein kom heim frå jobben, var døra stengd. På slike stader
kan kontraktspostkontor på Samvirkelaget eller på ben­
sinstasjonen gi lokalbefolkninga eit langt betre tilbod,
med lengre opningstid, nettopp for å vere tilgjengeleg når
folk er ferdige med arbeidsdagen sin.
Men dei visjonære, slik eg ser det, er dei kommunane
som saman med statlege kontor tek utfordringa og gir lo­
kalbefolkninga tilbod om offentlege servicekontor. Kom­
munepolitikarar veit kva folk lokalt etterspør. Slike kon­
tor kan eigentleg få dei oppgåvene ein vil. Det kan f.eks.
vere slik at kommunens tiltakssjef eller ordførar har faste
kontordagar. Eller kvifor ikkje tenkje seg at helse­ og so­
sialsjefen gir befolkninga ein lågare terskel å gå over?
Ofte er det møteplassen folk føler at dei misser, kanskje
meir enn at tilbodet om dei postale tenestene blir dårlega­
re ved landpostbod og andre måtar å organisere post­
tenestene på.
Regjeringa har alt i årets kommuneøkonomiproposi­
sjon gitt meir frie midlar til lokal forvalting, og det er
berre i startgropa. Blir desse nytta til å gi lokalbefolknin­
ga betre service, er det mange oppgåver som kan kome
nærare brukarane, f.eks. billettservice for NSB, billettsal
til kulturarrangement, for ikkje å gløyme bruken av slike
kontor ved førehandsrøysting.Vegen til stemmelokala
ville bli langt kortare enn i dag. Ja, det er nær sagt berre
fantasien som set grenser.
Nå er det i tillegg ei anna svært viktig side for oss i
Arbeidarpartiet, nemleg at den omstillinga dei tilsette
skal igjennom enda ein gong, må gå så smertefritt som
råd. Mange vil kunne få nye stillingar ved desse kontora,
med eit meir tidsmessig innhald enn i den gamle varian­
ten, der brukargruppene svikta.
Tidene endrar seg fort når det gjeld slike offentlege
kontor. Støynivået er langt mindre nå enn den gongen
Posten vart gjord om til eit særlovsselskap. Den gongen
var dagens styreformann i poststyret, Magnus Stange­
land, stortingsrepresentant og ihuga motstandar av all
omorganisering. Nå går han aktivt inn for enda meir
drastiske bemanningskutt enn sist og står i brodden for ei
omlegging av posttenestene til ei ny tid. Ja, ingenting er
som det var!
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid begrenset til 3 minutter.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Etter at jeg har hatt
litt tid til å bla i dokumentene, vil jeg bare meddele at
min påstand om at Høyre og Fremskrittspartiet hevder at
kommunene blir uten postkontor hvis de ikke tar imot til­
budet om offentlige servicekontor, ikke er riktig. Den
kommentaren fra representanten Gjerpe Hansen medfø­
rer riktighet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.
(Votering, se side 3660)
S a k n r . 1 9
Innstilling fra samferdselskomiteen om avvikling av
sammenslåingen av Telenor AS og Telia AB (Innst. S. nr.
201 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 59 (1999­2000))

Em. 14. juni -- Telenor 2000
3640
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3660)
S a k n r . 2 0
Innstilling fra samferdselskomiteen om Telenor
(Innst. S. nr. 242 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 66 (1999­
2000))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ellen Gjerpe Hansen (H) (ordfører for saken): I
St.prp. nr. 66 for 1999­2000 foreslår Regjeringen å del­
privatisere og børsintrodusere Telenor. Dette er en opp­
følging av forliket om statsbudsjettet for 1999 mellom
Høyre, Fremskrittspartiet og sentrumspartiene, der del­
privatisering og børsintrodusering av Telenor var et av
avtalepunktene. Regjeringen legger opp til at børs­
introduksjonen skal finne sted høsten 2000 og senest
innen utgangen av 2001.
En samlet komite, med unntak av SV, går inn for å
delprivatisere og børsnotere Telenor. Det er gledelig at
det er så bred politisk enighet i en så viktig sak. Ved
børsintroduksjonen foreslår Regjeringen å redusere sta­
tens eierandel med 15­25 pst. gjennom en kombinasjon
av kapitalutviding, emisjon, og salg av statens aksjer. Det
blir foreslått at aksjekapitalen i Telenor skal utvides med
inntil 50 pst. av verdien av aksjene som staten selger ved
børsintroduksjonen, men aksjekapitalen skal maksimalt
økes med 25 milliarder kr.
Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Høyre, går imot
Regjeringens forslag om at Stortinget skal ta stilling til
forholdet mellom salg av statens aksjer og emisjon når
staten skal redusere sin eierandel i Telenor. Høyre mener
det er styrets og Regjeringens oppgave ut fra forretnings­
messige hensyn å vurdere hvilke behov selskapet har for
emisjon, og at det ikke er Stortingets oppgave å ta stilling
til omfanget av emisjoner i Telenor. Det må være Tele­
nors strategier og investeringsplaner som avgjør omfan­
get av emisjoner. Høyre går imot at staten skal delta i
fremtidige emisjoner i Telenor.
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gir Regjeringen
fullmakt til videre reduksjon av statens eierandel i Tele­
nor AS gjennom en kombinasjon av emisjon og salg av
statens aksjer, men forutsetter at statens eierandel ikke
kommer under 51 pst.
Telebransjen gjennomgår store strukturelle endringer
ved globalisering av markedene og konvergens på tekno­
logisiden. Det kan derfor bli nødvendig for Telenor å
inngå fusjoner og strategiske allianser med krysseier­
skap. Å opprettholde krav om en statlig eierandel på
51 pst. kan avskjære Telenor fra denne type samarbeid.
Store deler av Telenors virksomhet befinner seg uten­
lands og er eksponert for betydelig risiko. Å opprettholde
en høy statlig eierandel medfører at man eksponerer store
statlige verdier for betydelig risiko, noe som ikke er tilrå­
delig. Høyre mener derfor at staten på sikt skal selge seg
helt ut av Telenor.
Regjeringen foreslår i proposisjonen å gi småsparere
preferanse ved tildelingen av aksjer, men går imot å gi
rabatter til tross for at det i proposisjonen heter:
«Det blir peika på at monaleg interesse frå småspa­
rarar, spesielt tidleg i teikningsperioden, vil kunne vir­
ke positivt inn på etterspørselen frå institusjonane. Ra­
battar eller liknande til småspararar kan tenkjast brukt
slik at dei vil virke positivt inn på dei samla salsinn­
tektene til staten.»
I disse dager foretar den tyske stat en reduksjon av
den statlige eierandelen i Deutsche Telecom. I den sam­
menheng får norske småsparere tilbud om rabatterte ak­
sjer i Deutsche Telecom. Følger Stortinget Regjeringens
anbefaling i denne saken, vil norske småsparere kunne få
rabatterte aksjer i den tyske stats teleselskap, men ikke i
den norske stats -- og det er urimelig. Høyre, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går på denne bak­
grunn inn for å gi småsparerne rabatt for å stimulere til at
flest mulig kjøper aksjer i selskapet.
Det forutsettes at en rabattordning skal inneholde ra­
batt på kjøpskurs og bonusaksjer, tildelt i forhold til bin­
dingstid, slik at den samlede rabatt er på linje med rabatt­
ordninger som andre teleselskap i Europa tilbyr. Jeg har
forhåpninger om at Fremskrittspartiet vil gi sin subsidiæ­
re støtte til dette forslaget, slik at det kan oppnå flertall i
denne sal.
Alle partiene, med unntak av SV, støtter forslaget om
å gi småsparerne preferanse ved børsintroduksjonen og
ser det som positivt at flest mulig av landets innbyggere
får anledning til å bli aksjonærer i Telenor. Et flertall i
komiteen forutsetter at Telenor skal ha en avkastning på
linje med andre europeiske teleselskaper.
Alle partier, utenom SV, mener at Stortingets krav om
at Telenor skal ha en egenkapital på 42,5 pst. kan frafal­
les. Det skal være styret i selskapet som ut fra forret­
ningsmessige vurderinger fastlegger selskapets egenka­
pital.
Alle partiene, med unntak av SV, er også enige om at
forvaltningen av det statlige eierskapet i Telenor skal
overføres fra Samferdselsdepartementet til Næringsde­
partementet etter børsintroduksjonen. I dag er lokalise­
ring av det statlige eierskapet i Telenor i strid med EU­
direktiver, ettersom det ikke er tillatt at samme departe­
ment skal utøve både regulatørrolle og eierrolle.
Ved at Telenor har vært et heleid, statlig aksjeselskap
har eiernes utbyttepolitikk vært lite forutsigbar. Utbytte
har tidvis vært bestemt ut fra salderingsbehov i statsbud­

Em. 14. juni -- Telenor
2000 3641
sjettene og har i mindre grad tatt hensyn til selskapets ka­
pitalbehov for å få en bedre verdiskaping. Ved at selska­
pet nå blir børsnotert, vil selskapet få en mer forutsigbar
utbyttepolitikk, basert på forretningsmessige vurderin­
ger.
Jeg vil understreke at en privatisering av Telenor ikke
medfører endringer i selskapets konsesjon og leverings­
forpliktelser.
Avslutningsvis må jeg innrømme at dette er en stor
dag for Høyre. En privatisering av Telenor er noe vi har
kjempet for lenge, og i dag fatter vi altså vedtaket.
Det er etter Høyres oppfatning mange fordeler ved å
slippe privat kapital inn i Telenor. Statens eierandel i
norsk næringsliv har det siste tiåret vært økende. Det er
bekymringsfullt ut fra flere hensyn. En mangfoldig eier­
struktur, hvor eierskapet er fordelt på flere hender, vil bi­
dra til maktspredning. For Høyre er målet om spredt eier­
skap viktig for å forhindre maktkonsentrasjon. Å la nor­
ske bedrifter og privatpersoner få muligheter til å kjøpe
aksjer i Telenor vil bidra til en slik maktspredning. Dette
vil bidra til å styrke norsk privat eierskap.
Ved å delprivatisere Telenor og børsnotere selskapet
vil man til enhver tid få markedsbasert verdifastsettelse
av selskapet. Utviklingen i markedsverdi vil være et vik­
tig styringssignal, gi tilbakemelding til selskapets ledelse
og bidra til å sikre at det blir lagt tilstrekkelig vekt på for­
retningsmessig drift.
Staten har som eier liten industriell kompetanse. Tele­
nor har behov for aktive og langsiktige eiere som kan til­
føre bedriften kunnskap, kompetanse, markedsadgang og
nettverk. Private eiere kan tilføre selskapet denne type
kompetanse, og med børsnotering av Telenor vil selska­
pet få tilgang til det ordinære egenkapitalmarkedet på
linje med andre børsnoterte selskaper.
Jeg vil fremme mindretallsforslag nr. 1, på vegne av
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre. Jeg
vil også fremme mindretallsforslag nr. 4, fra Høyre. Når
vi da kommer til voteringen, vil Høyre, dersom Høyres
forslag nr. 4 mot formodning skulle falle, støtte punkt 2 i
innstillingen. Jeg vil anmode presidenten om at det under
voteringen gjøres oppmerksom på at også Høyre, etter at
forslag nr. 4 eventuelt er falt, vil støtte innstillingens
punkt 2.
Presidenten: Ellen Gjerpe Hansen har tatt opp de for­
slag hun selv refererte til.
Gard Folkvord (A): Siden det norske telegrafverket
ble etablert i 1855, har Stortinget mange ganger behand­
let viktige telesaker. Dagen i dag er så visst intet unntak.
I kveld vedtar Stortinget at Telenor skal børsnoteres og at
staten gradvis vil redusere sin eierandel i selskapet mot
en nedre grense på 51 pst. Det skrives telehistorie i Norge.
Før telemonopolet ble opphevet, hadde Televerket, og
etter hvert Telenor, ansvaret for å bringe teletjenester ut
til hele landet. For å gjøre summetonen tilgjengelig for
alle måtte betydelig infrastruktur bygges ut. Etter at mo­
nopolet ble avviklet har Telenor i samarbeid med andre
aktører i telemarkedet fortsatt denne utbyggingen, da
særlig for mobile tjenester. Snart kommer UMTS, og
også her legges det opp til høy dekningsgrad.
Norsk telepolitikk har vært en suksess. I dag er det
norske telemarkedet preget av lave tjenestepriser, høy
dekningsgrad, virksom konkurranse og dynamiske og
lønnsomme operatører. I vårt vesle land har vi greid å
forene disse tilsynelatende motstridende hensyn på en
måte som andre land med interesse studerer. Den telepo­
litikk Stortinget har meislet ut, har resultert i et samord­
net nasjonalt telemarked der Telenor og etter hvert andre
operatører har kunnet drive lønnsomt. Telenor har der­
med hatt rollen som statens fremste telepolitiske virke­
middel.
Norge er et teleland i fremste rekke, men denne posi­
sjonen må forsvares nær sagt hver eneste dag. Om vi
greier dette, vil også være avhengig av om Telenor mak­
ter å hevde seg som aktør i den internasjonale telekom­
munikasjonsverdenen. Få områder er så raskt og så sterkt
i endring som nettopp dette markedet. Ulike teknologier
og systemer for informasjon og kommunikasjon, som IT,
tele og media smelter sammen. Denne såkalte konver­
gensutviklingen er et viktig grunnlag for ny produkt­ og
tjenesteutvikling og fører til at markeder og virksomhet
går over i andre strukturer. For eksempel har de fleste eu­
ropeiske land delprivatisert og børsnotert sine statlige te­
lekommunikasjonsselskap. For å stå best mulig rustet i
konkurransen har selskapene behov for kapital. Vi kunne
også ha valgt å videreføre Telenor som et heleid statlig
selskap. I stedet for at Telenor hadde hentet inn denne
nødvendige kapitalen i aksjemarkedet, hadde staten måt­
tet bla opp et ukjent antall milliarder, og da sannsynligvis
fra oljefondet.
Dette fortoner seg som både en dårlig løsning og poli­
tisk urealistisk. Ethvert større norsk kommersielt selskap
som opererer i det globale markedet, må være tilpas­
ningsdyktig, ta beslutninger og kunne skaffe seg kapital
raskt. Da er det en klar fordel at eierstrukturen er noen­
lunde lik konkurrentenes. Derfor dreier børsnoteringen
av Telenor seg om selskapets muligheter for å lykkes
som et internasjonalt telekomselskap. Børsnoteringen er
et virkemiddel, ikke et mål i seg selv.
Men Telenor vil også være tjent med at staten opprett­
holder en strategisk eierposisjon, slik komiteen forutset­
ter. Dette vil medvirke til stabilitet på eiersiden og bl.a.
hindre at selskapet blir kjøpt opp og kontrollert av uten­
landske eierinteresser. Vi må ikke miste muligheten for å
videreutvikle et sterkt telekom­miljø i Norge, et miljø der
Telenor fortsatt vil være en grunnpilar.
Det er ikke første gang Telenor gjennomlever store
endringer. Da Stortinget endret selskapsformen fra for­
valtningsbedrift til aksjeselskap, og da konkurransen ble
innført i det norske telemarkedet, var flere talere både
kritiske og pessimistiske. I dag ser vi at de tok feil. Disse
endringene var nødvendige, og de har utvilsomt styrket
selskapet og gjort det mer robust. Mye av æren for dette
har de ansatte i Telenor som har gjennomlevd tøffe om­
stillingsprosesser. Det er ikke vanskelig å forstå at kom­
petansebedriften Telenors største aktivum er selskapets
egne ansatte. Den samfunnsmessige styringen av Telenor

Em. 14. juni -- Telenor 2000
3642
skjer i dag gjennom generelle tele­ og konkurransepoli­
tiske virkemidler. Dette vil fortsette selv om private
kommer inn på eiersiden i Telenor.
Ved siden av børsnoteringen er spørsmålet om det
skal innføres rabatt på de Telenor­aksjer som legges ut
for salg, et viktig poeng. Dette går Arbeiderpartiet imot.
Det er grunn til å tro at de som vil kjøpe de største aksje­
postene i Telenor, ikke har behov for å stimuleres med
rabattordninger. Videre kan ordningen med aksjerabatter
skape forventninger om at slike ordninger vil bli etablert
i eventuelle fremtidige reduksjoner av statens eierandel i
andre selskaper.
Den siste utviklingen på verdens teknologiaksjebørser
har også vist oss at denne delen av aksjemarkedet er ut­
satt for store svingninger. Når flertallet nå likevel åpner
for aksjerabatter, er det grunn til å merke seg at det ved­
tas klare begrensninger i ordningen som vil hindre at
selve rabatten kan tas ut som en kortsiktig spekulativ ge­
vinst.
Som jeg tidligere har nevnt, skjer det store endringer
nesten fra dag til dag i telekom­markedet. Oppkjøp og
salg gir færre og større operatører. Strategiske beslutnin­
ger må ofte tas raskt. Det er derfor vanskelig for Stortin­
get å ha konkrete oppfatninger om fordelingen mellom
emisjon og nedsalg når statens eierandel i Telenor skal
reduseres. I tillegg er det uhensiktsmessig at Stortinget
vedtar et tak på hvor mye kapital som skal tilføres selska­
pet. Dette er forretningsmessige forhold som løpende må
vurderes av Telenor og Samferdselsdepartementet. Der­
for får Regjeringen på dette området utvidet sin fullmakt
i forhold til det den ber om i proposisjonen.
Alt tyder på at Telenor i dag er Norges mest verdifulle
kommersielle selskap. Skal vi bevare de verdiene vi har
bygd opp i Telenor, må vi sørge for at selskapet er kon­
kurransedyktig også ut over det norske telemarkedet. Li­
ten vekst eller nullvekst for Telenor vil i realiteten inne­
bære stagnasjon og markedsmessig tilbakegang. Faren
for kompetanseflukt vil øke, og selskapet vil risikere å
havne i en vond sirkel med mindre forretningsmessig og
finansiell handlefrihet. Skjer dette, er vi alle tapere.
Stortinget har tidligere gitt Telenor anerkjennelse for
at selskapet gjennom sin dominerende rolle har bidratt til
å skape likeverdige tilbud på teletjenester over hele lan­
det. Dette er fortsatt et meget sentralt poeng i dagens tele­
politikk, og jeg vil benytte anledningen i kveld til å un­
derstreke nettopp dette.
Den første telesaken vi har kjennskap til at Stortinget
behandlet, var i 1854. Den gang skulle det bevilges pen­
ger til anlegg for bygging av telegraflinje fra svenske­
grensen via Christiania til Mandal -- den gang helt sikkert
et stort løft. Nå skal Telenor bygge infrastruktur og tilby
tjenester med hele verden som utbyggingsområde. Vi bør
ønske selskapet lykke til videre på ferden.
Christopher Stensaker (Frp): Fremskrittspartiet vi­
ser til avtalen om statsbudsjettet for 1999 der Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble enige om å delprivatisere og børsintrodusere
Telenor, og vi er tilfreds med at dette nå er forestående.
Etter Fremskrittspartiets mening må Telenor gis full­
makt til en nyemisjon av aksjer til private uten statlig
deltakelse med nytegning, samt børsnotering av selska­
pet i samsvar med de retningslinjer som Fremskrittsparti­
et trekker opp i sine merknader. Selskapet må også selv
bestemme sin fremdriftsplan basert på sine forretnings­
messige vurderinger.
Et nasjonalt eierskap vil etter Fremskrittspartiets me­
ning ikke i seg selv nødvendiggjøre en statlig eierandel
på 51 pst., og er ingen garanti for en fornuftig og god for­
retningsmessig styring av selskapet. Fremskrittspartiet
vil peke på at det som eventuelt kan være av verdi for det
norske samfunn, er å bevare hovedkontoret i Norge samt
å ha innflytelse over de viktigste utviklingsprosjektene.
Telenor er nå en meget viktig teknologisk og industriell
motor i det norske samfunn som kan danne basis for vi­
dere næringsutvikling med basis i Norge. For å sikre det­
te går Fremskrittspartiet inn for at det etableres en såkalt
gylden aksje på statens hånd som gis veto når det gjelder
endringer i selskapets vedtekter, som et alternativ til
51 pst. statlig eierandel.
Etter børsnotering og delprivatisering mener Frem­
skrittspartiet at det må være selskapets ledelse og styre
som på en normal måte i forhold til sine aksjonærer sty­
rer selskapets virksomhet og vurderer hvilken kapital­
struktur og utbyttepolitikk og hvilket lønnsomhetskrav
som bør danne grunnlag for den langsiktige verdiskap­
ning og forretningsutvikling. Fremskrittspartiet vil over­
late til aksjonærene på generalforsamlingen å ta stilling
til slike spørsmål, og mener politiske organer som Stor­
tinget og Regjeringen ikke bør fremføre noen synspunk­
ter på disse områder. Dette standpunktet må ses i sam­
menheng med at Fremskrittspartiet en stund etter børsno­
tering og delprivatisering vil gå inn for at de gjenværen­
de statlig eide aksjene overføres til et omorganisert og
utvidet folketrygdfond knyttet opp til folketrygdens lang­
siktige pensjonsforpliktelser, og at dette fondet deretter
vil forvalte de rettigheter disse aksjer medfører. Dette vil
sikre at selskapet får en profesjonell og forretnings­
messig styring og at det vil bli ført en forsvarlig utbytte­
politikk i motsetning til det som skjer ved politisk
styring.
Fremskrittspartiet vil at Telenors styre og ledelse skal
stå for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av
en nyemisjon av aksjer, slik det er vanlig for børsnoterte
selskaper som vil øke sin aksjekapital. Dette inkluderer
fastsettelse av pålydende og emisjonskursen, samt rabatt­
ordninger i henhold til at det skal gis rabatt for ansatte og
småsparere. Fremskrittspartiet vil imidlertid foreslå at
dette skal skje innenfor en fordeling av eierandelene etter
gjennomføringen som ser slik ut:
-- statlig eierandel 55 pst.
-- friaksjer til befolkningen 10 pst.
-- solgte aksjer 35 pst.
Utdeling av aksjer til de reelle eiere i dag, nemlig den
norske befolkning, må skje på basis av norsk statsborger­
skap og registrering i Folkeregisteret på datoen for ny­
emisjonen. Inntekten ved salget av de 35 pst. tilfaller
som normalt ved en aksjeemisjon selskapets egenkapital.

Em. 14. juni -- Telenor
2000 3643
Det forutsettes for øvrig at staten ikke deltar ved nyemi­
sjonen.
Når det gjelder gjeldsgrad og soliditet, mener Frem­
skrittspartiet at selskapets ledelse og styre selv må fast­
sette dette, da denne fastsettelsen vil få betydning for sel­
skapets strategi. Også i spørsmålet om å børsnotere deler
av konsernet mener Fremskrittspartiet at selskapet må stå
fritt til å bestemme om det er ønskelig med strategiske
partnere i forbindelse med eller etter børsnotering og del­
privatisering. For øvrig slutter Fremskrittspartiets seg til
at det etableres en aksjeordning for de ansatte i forbindel­
se med delprivatisering og børsnotering samt et moderat
og fornuftig opsjonsprogram særlig for nøkkelpersonell,
men mener det er styret og ledelsen som avgjør slike
spørsmål.
Når det gjelder delprivatisering og børsnotering, må
det være selskapets ledelse og styre som bør stå for arbei­
det, og de bør stå fritt når det gjelder organiseringen av
aksjesalget. Selskapet bør også avgjøre alle spørsmål om
markedsføring og stimulanser for småsparere.
Fremskrittspartiet er enig i at statens aksjer ved delpri­
vatisering og børsnotering overføres til Nærings­ og han­
delsdepartementet før det etter en relativt kort stund skal
overføres til et omorganisert og utvidet folketrygdfond.
Når Samferdselsdepartementet fremdeles skal stå for ut­
formingen av den statlige telepolitikk og derved regula­
tørrollen, bør imidlertid Arbeids­ og administrasjonsde­
partementet fortsatt stå som klageorgan i konkurransesa­
ker i telesektoren for å unngå rolleblanding.
Det bør være styret i Telenor som fastlegger sin for­
retningsstrategi med forslag til selskapets organer etter at
børsnotering og delprivatisering er gjennomført på lik
linje med andre børsnoterte selskaper. Fremskrittspartiet
vil ikke at staten skal skyte inn noe mer kapital i selska­
pet før børsintroduksjon, men viser til sine forslag om at
selskapet selv skal disponere hele inntekten ved salget av
35 pst. av selskapets nåværende verdi.
Fremskrittspartiet tar Regjeringens orientering om
markedsutviklingen på teleområdet til orientering, men
ser ingen betydning av denne for den foreliggende saks
hovedspørsmål, nemlig børsnotering og delprivatisering
av selskapet, og mener at det ikke vil ha noen særlige ad­
ministrative eller økonomiske konsekvenser for staten
dersom delprivatisering og børsnotering overlates til sel­
skapet selv. Selskapets nye selskapsstruktur bør bestem­
mes av selskapets organer, etter forslag fra styret, og jeg
ser ingen grunn til å fremsette synspunkter på dette.
For øvrig opplever man en rivende utvikling i telesek­
toren over hele verden, med stadig nye og bedre tjenester
til lavere priser for næringsliv og private. I en slik situa­
sjon er det viktig at flere eiere kommer inn i Telenor slik
at man får en spredning av den risiko som er knyttet til de
store investeringer og utfordringer som Telenor står
overfor. Derfor er det gledelig at Telenor nå har gått inn
som hovedeier i det danske mobiltelefonselskapet Sono­
fon. Den videre utvikling i Norge avhenger ikke minst av
en fornuftig utbygging av og optimal utnyttelse av de
meget omfattende bredbånds aksessnett som er utbygd
eller er under oppbygging eller oppgradering i Norge.
Muligheten for å bruke disse blir ofte oversett i debatten
om telekommunikasjon.
De brukereide bredbåndsnettene omfatter i dag ca.
800 000 tilkoblinger, dvs. henimot 40 pst. av husstande­
ne i Norge i alle landsdeler. Disse omfatter både boretts­
lag, velforeninger, sameier osv., og et stadig økende an­
tall enkelthusstander der teleforskriftenes krav til signal­
sikkerhet nå innebærer at de kobles sammen i en såkalt
stjernestruktur. En raskere og mer fleksibel utvikling av
aksessnettet og konkurrerende leveranser på disse kan
oppnås ved at aksessnettvirksomheten i Telenor organi­
seres i et eget selskap, slik mange områder av aktivitet i
Telenor allerede er organisert. Det vil på den ene side bi­
dra til mer oversiktlige forhold for aktørene, hindre
uklarheter i prising, organisasjon osv., og gjøre det mulig
for Telenors sentrale nettvirksomhet å utnytte eksisteren­
de brukereide bredbånds aksessnett uten å bygge paral­
lelle nett der slike finnes. Det ville øke mulighetene for
ressurser til å bygge slike nett i områder der de mangler.
Dette ville bidra til å etablere hensiktsmessige lokale
grensesnitt mellom Telenor og brukeres aksessnett i be­
drifter og boliger, som øker mulighetene for konkurranse
også fra andre stamnettleverandører. Et samarbeid med
ulike eiergrupper i et slikt selskap vil være hensiktsmessig
for utbygging og konkurranse på dette felt. Det vises for
øvrig til at ifølge Post­ og teletilsynet er bare ca.10 pst.
av kobbernettet i dag egnet til bredbånd.
Jeg vil for øvrig vise til våre merknader i saken, og
fremmer herved vårt forslag som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Christopher Stensaker har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Det er en interessant
dag i dag. Vi startet med en utjamningsmelding, trygghet
for alle og rettferdig fordeling av inntekt og levevilkår.
Vi avslutter dagen med utstrakte muligheter for et sel­
skap til å bruke milliarder i vekststrategi. Det gir faktisk
stoff til ettertanke.
Regjeringens forslag til endring av eierform for Tele­
nor er en oppfølging av et vedtak i Stortinget ved bud­
sjettbehandlingen høsten 1998. Der bad Stortinget Regje­
ringen legge fram forslag om delprivatisering og børsno­
tering av Telenor. Etter sammenbruddet i Telenor­Telia­
fusjonen har departementet arbeidet parallelt med avvik­
ling av selskapet og forberedelser til delprivatisering.
Telesektoren er i stadig forandring. Utviklingen av
teknologien innen telesektoren er en viktig del av grunn­
laget for den globaliseringen vi nå opplever. Og dagens
sak, den framtidige organiseringen av eierskapet i Tele­
nor, er nettopp et resultat av globalisering, konkurranse
og markeder i stadig forandring.
Da staten bygde opp Televerket, var det for å sikre te­
lefonforbindelse til alle husstander og bedrifter rundt i
Norge. Dette var et «bygge landet»­ prosjekt av den ty­
pen det var naturlig at staten påtok seg.
For Kristelig Folkeparti er ikke eierskapet i Telenor,
verken selskapsform eller eierandel, det viktigste. For

Em. 14. juni -- Telenor
Trykt 29/6 2000
2000
3644
oss er det viktigste at vi kan opprettholde de telepolitiske
målsettingene. For oss er det avgjørende at vi kan sikre at
hele landet skal ha et godt og likeverdig tilbud av teletje­
nester til rimelige priser, og til priser som er mest mulig
like over hele landet. Samtidig skal Norge fortsatt være
et ledende land innenfor IKT­sektoren, der ny teknologi
tidlig tas i bruk. Det gir norsk næringsliv et fortrinn. Det
må vi ta vare på og det må vi utnytte. Kristelig Folkeparti
mener derfor det fortsatt er viktig å sikre et nasjonalt ei­
erskap, og støtter Regjeringens forslag om at staten opp­
rettholder 51 pst. eierandel i selskapet.
Regjeringens forslag om delprivatisering og børsnote­
ring er, som jeg tidligere var inne på, en oppfølging av en
avtale som sentrumspartiene inngikk med Fremskritts­
partiet og Høyre i forbindelse med budsjettbehandlingen
for 1999. Det har derfor lenge vært kjent at det har vært
flertall i Stortinget for å delprivatisere Telenor. Derfor
har heller ikke debatten dreid seg om delprivatisering el­
ler ikke, men om premissene for delprivatiseringen. Et
svært viktig spørsmål er om staten skal la den nye kapita­
len fra private tilflyte Telenor gjennom en emisjon, eller
om staten skal selge egne aksjer og derved bringe penger
inn i statskassen -- og redusere statens risikoeksponering
i selskapet. Videre handler det om tidspunkt for salg og i
hvor stor grad en vil satse på spredningssalg.
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 66 om fullmakt til å
vurdere om aksjekapitalen i Telenor ved børsintroduk­
sjonen skal utvides med inntil 50 pst. av verdien av alle
aksjene som blir solgt, men innenfor en ramme på maksi­
malt 25 milliarder kr, er et godt forslag. Dessverre er det
blitt slik at det bare er sentrumspartiene som står fast på
det Regjeringen og statsråden la fram for Stortinget.
Arbeiderpartiet har bestemt seg for å oppheve alle be­
grensninger for Telenors investeringsiver og gir selskap
og statsråd full frihet.
Telenor ønsket i utgangspunktet en ramme på 30 mil­
liarder kr. Regjeringens forslag i proposisjonen på 25
milliarder kr ble i svar til komiteen begrunnet med:
«Et kapitalinnskudd på 25 mrd. kroner vil etter det
departementet kjenner til, representere det største inn­
skudd av egenkapital som noensinne er stilt til rådighet
for et norsk selskap i en enkelt emisjon. Departementet
vil bemerke at beløpet er et maksimumsbeløp.»
Av proposisjonen framgår det at departementet ikke
ser på Telenors forretningsstrategi som «ferdig fram­
stilt». Videre slås det i proposisjonen fast:
«Ut frå ei risiko­/porteføljevurdering vil difor sta­
ten vere tent med å redusere sin eigarposisjon i Tele­
nor.»
Rett nok vil statens eierandel reduseres også gjennom
en emisjon. Men jeg kan likevel ikke se at det forslag
flertallet i dag vil slutte seg til, innebærer redusert risiko
for statens investeringer. Flertallet vil i dag foreslå at det
ikke settes en grense for hvor mye aksjekapitalen kan ut­
vides med gjennom en emisjon, verken i prosentandel av
aksjene som blir solgt, eller en total øvre grense. Statens
eierandel vil bli redusert, men dersom 100 pst. av inntek­
tene fra aksjene som blir solgt, skal tilflyte Telenor i
form av økt aksjekapital, vil ikke omfanget av statens
kapitalinvestering i selskapet være endret.
Kristelig Folkeparti har imidlertid ikke avvist å bruke
emisjon i forbindelse med en delprivatisering. Vi deler et
stykke på veg den oppfatning flertallet gir uttrykk for,
nemlig at en del forretningsmessige avgjørelser må styret
og deretter generalforsamlingen ta stilling til. Når det
gjelder vurderingen av risikoen for plassering av statlig
kapital, må statsråden og Regjeringen, ikke styret, ha an­
svaret. Kristelig Folkeparti har forutsatt at Regjeringen
og samferdselsministeren gjorde en slik vurdering i for­
kant, før de la fram proposisjonen. Vi har forutsatt at
nettopp slike vurderinger har vært grunnlaget for at det
ble forslått å sette en grense for hvor mye av inntektene
fra aksjesalg som skulle kunne tilflyte Telenor gjennom
en utvidelse av aksjekapitalen. Vi kan ikke se at det har
skjedd så mye siden proposisjonen ble lagt fram, at det er
grunnlag for å trekke andre konklusjoner. Vi registrerer
at Arbeiderpartiet griper muligheten når Høyre og Frem­
skrittspartiet åpner for å la styret og statsråden få mer
makt, og at sentrumspartiene dermed blir alene om å stå
på det Regjeringen la fram.
Det er interessant å se at Arbeiderpartiet og Høyre på
en måte legger seg flat for selskapet, uten å legge politis­
ke føringer fra Stortinget for bruken av slike summer.
Det andre stridsspørsmålet er rabatt til småsparere
som vil kjøpe aksjer, som incitament til å få flere til å
kjøpe. Aksjeeierskap er langt mindre utbredt i Norge enn
i de andre nordiske landene. Ved en privatisering av store
statlige selskaper har en i våre naboland tidligere opp­
nådd ganske stor spredning i eierskapet nettopp på små­
sparere. Det skyldes delvis at det er mer tradisjon for å
eie aksjer, men også at det er brukt rabatter og andre ord­
ninger som stimulerer til kjøp av aksjer og fremmer
spredt eierskap.
Kristelig Folkeparti mener det vil være et fortrinn om
vi kan oppnå et spredt eierskap i Telenor. Et spredt eier­
skap vil gi selskapet en større grad av forankring i Norge,
og det er positivt med bred eierbasis og småsparere i
hjemmemarkedet. Det gir nasjonal forankring og identi­
tet og sannsynligvis kundelojalitet. Samtidig kan det
fremme aksjer som spareform og alternativ plassering av
formue. Det vil styrke kapitaltilgangen for norsk næ­
ringsliv om småsparere i større grad setter noe av sine
midler i aksjer framfor på en bankkonto. Samtidig er det
viktig i markedsføringen for aksjesalget at det går klart
fram at det er risiko forbundet med aksjekjøp.
Kostnader ved børsnotering, bl.a. provisjon til tilrette­
leggere og markedsføringskostnader, skal fordeles mel­
lom staten og Telenor.
Regjeringen ser utgiftene i sammenheng med inntek­
tene ved aksjesalget og vil ikke foreslå at utgiftene blir
dekket inn ved utgiftsreduksjoner på andre områder.
Sammen med Høyre og de andre sentrumspartiene ber
Kristelig Folkeparti Regjeringen utforme en ordning som
sikrer rabatt til småsparere. Det kan være i form av rabatt
ved kjøp av aksjer inntil et visst antall, eller ved premie­
ring av langsiktig eierskap. Det er viktig at ordningen

Forhandlinger i Stortinget nr. 243
Em. 14. juni -- Telenor
S 1999­2000
2000 3645
(Kofoed­Larsen)
målrettes mot småsparere. Det er ikke noe poeng i å gi
rabatt til store investorer.
Det er altså slik i dag at Arbeiderpartiet ikke lenger
står for det arbeiderpartiregjeringen har lagt fram. Men
Regjeringens forslag er ikke helt uten støtte i Stortinget.
På vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre vil jeg fremme forslag nr. 2, som er inntatt i inn­
stillingen.
Representanten Ellen Gjerpe Hansen har fremmet vårt
felles forslag, forslag nr. 1. Ellers støtter Kristelig Folke­
parti innstillingen.
Presidenten: Rigmor Kofoed­Larsen har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Jorunn Ringstad (Sp): Telemarknaden er i rask ut­
vikling. Telenor har lege i front når det gjeld å følgje
med i utviklinga. Eg trur dei fleste har eit ynske om at
Telenor skal få høve til framleis å følgje med i utviklinga
som skjer på dette interessante området. Eit utviklings­
trekk er at det innafor denne marknaden skjer ein utstrakt
grad av oppkjøp og samanslåingar. Skal Telenor ha sjan­
se til å følgje med i utviklinga vidare, må selskapet ha
økonomi til å setje inn i forskings­ og utviklingsarbeid,
men også til å kunne vurdere ekspansjon.
Som fleire før meg i debatten har vore inne på, var det
i budsjettavtalen hausten 1999 at avtalepartane vart eini­
ge om at Telenor skulle delprivatiserast og børsintrodu­
serast. St.prp. nr 66, Om Telenor, er nettopp gjennomfø­
ring av dette. I ein marknad med ei rask utvikling og så
store svingingar som det har vore i det siste, meiner Sen­
terpartiet at det er rett at Stortinget gjev signal og førin­
gar for den delprivatiseringa og børsnoteringa som skal
skje. Stortinget bør òg etter vår meining gje signal om
storleiken av utvidinga av Telenor sin aksjekapital. Gjen­
nom proposisjonen er det også nettopp dette Regjeringa
inviterer Stortinget til. Senterpartiet støttar difor i hovud­
trekk innhaldet i proposisjonen slik den kom frå Regje­
ringa.
Senterpartiet ser det som viktig framleis å sikre ein
nasjonalt forankra eigarskap i Telenor og støttar difor
Regjeringa sitt forslag om at staten opprettheld 51 pst. ei­
gardel i selskapet. Vi er òg tilfreds med at Regjeringa
gjer framlegg om ei første nedseljing av staten sin eigar­
del med 15­25 pst. ved børsintroduksjonen. Ei slik rela­
tivt varsam nedseljing ved børsintroduksjon meiner vi er
fornuftig. Eg er glad for at det er fleirtal i komiteen for
dette.
Eit fleirtal i komiteen har sagt at børsintroduksjon og
delprivatisering kan finne stad hausten 2000. Regjeringa
kan med andre ord vurdere kva som ut frå marknadssitu­
asjonen er det rette tidspunktet.
I proposisjonen har arbeidarpartiregjeringa bedt om
fullmakt til å avgjere om aksjekapitalen i Telenor skal ut­
vidast med inntil 50 pst. av verdien av alle aksjane som
blir selde ved børsintroduksjonen, men innanfor ei ram­
me på maksimalt 25 milliardar kr. Det er etter Senterpar­
tiet sitt syn fornuftig både å setje visse rammer og at Re­
gjeringa får fullmakt innanfor dei rammene dei har bedt
om. Det merkelege er at etter at proposisjonen vart lagd
fram i slutten av mai, har Arbeidarpartiet endra stand­
punkt på dette punktet. No ynskjer plutseleg partiet ikkje
å setje grense for utvidinga av aksjekapitalen i Telenor.
Dette gjev grunn til å spørje kva som har skjedd, spe­
sielt med bakgrunn i svar på eit spørsmål komiteen har
stilt departementet. I spørsmålet blir det vist til at Telenor
ynskjer ei ramme på 30 milliardar kr i utvida aksjekapi­
tal, men at departementet har stogga på 25 milliardar. I
svaret slår departementet fast at 25 milliardar kr er eit
maksimumsbeløp, og at eit kapitalinnskot på 25 milli­
ardar kr representerer det største innskotet av eigenkapi­
tal som nokosinne er stilt til disposisjon for eit norsk sel­
skap i ein enkel emisjon.
Senterpartiet er heilt samd med Regjeringa i vurde­
ringane som er gjorde. Men ca. ei veke seinare svarar de­
partementet på eit anna spørsmål frå komiteen. Då heiter
det at det er viktig for Telenor at selskapet innan rimeleg
tid kan sikrast tilførsel av kapital i tråd med selskapet
sine forretningsplanar. Men les vi i proposisjonen, seier
Regjeringa at ein ikkje kan sjå at Telenor sitt forslag til
forretningsstrategi er ferdig framstilt. Her er det stor
sprik i Regjeringa sine meiningar frå veke til veke. Kva
har skjedd? Kva meiner eigentleg Arbeidarpartiet og Re­
gjeringa? Er kanskje forklaringa at dei siste vekers opp­
kjøpskåte Telenor har fått Regjeringa til å endre stand­
punkt?
Senterpartiet er opptatt av at Telenor­aksjar kan
spreiast til flest mogeleg. I proposisjonen står det òg at
«interesse frå småspararar» «vil kunne virke positivt inn
på etterspørselen frå institusjonane». Erfaringar frå m.a.
Sverige viser at det der har vore stor interesse frå små­
spararar for å kjøpe aksjar i Telia. Etter mitt syn skulle
det ikkje vere noko i vegen for at det same kan vere situ­
asjonen i Noreg, når Telenor­aksjar skal seljast. Senter­
partiet støttar difor tilrettelegging for at det skal bli at­
traktivt for småspararar å kjøpe aksjar. Vi vil derfor støt­
te ei rabattordning som inneheld rabatt på kjøpskurs og
bonusaksjar tildelt i høve til bindingstid. Andre land har
innført rabattordningar som kan vere modell for ei norsk
ordning. Ei norsk rabattordning kan utarbeidast med ut­
gangspunkt i signal gitt i innstillinga og modellar frå an­
dre land.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Inge Myrvoll (SV): Hvordan skal jeg bruke fem fatti­
ge minutter på en sak som dreier seg om privatisering av
vår motor i teknologiutvikling, en motor som et bredt
flertall på Stortinget ønsket skulle være heleid av staten
for et par­tre år siden, et flertall som har snudd på fem­
øringen uten at det har vært noen bred samfunnsmessig
debatt, uten at det har vært noen synlig debatt i partiene,
og hvor snuoperasjonene skal konfirmeres i kveld under
minimal taletid og uten replikker?
Ettersom vi er i juni, kan jeg jo starte med å minne det
samme flertallet om at de i juni i fjor gikk fem på da de
243

Em. 14. juni -- Telenor 2000
3646
ukritisk tok bølgen for fusjonen mellom Telenor og Te­
lia. De satte ikke ett spørsmålstegn.
Dette er ingen fillesak. Men sentrumspartiene og Ar­
beiderpartiet har gjort seg fortjent til å bli filleristet, ikke
bare på grunn av konklusjonen, men kanskje enda mer
for måten de kom fram til den på. Jeg vil hevde at det å
tverrvende i politikken uten noen prosess, er uansvarlig.
La meg gå tilbake til valgkampen i 1997 og Telecom
Revy datert 21. august, hvor alle partiene presenterte sin
telepolitikk. Hva sa Senterpartiets Magnus Stangeland?
Jo, han var «livredd» for privatisering av Telenor. -- «Vi
ser på Telenor på samme måte som vi ser på Luftfarts­
verket, Jernbaneverket og Vegvesenet», sa han.
Han var livredd. Så langt ville ikke jeg ha gått. Og
hvor lenge varte redselen i Senterpartiet? Jo, i et år og tre
måneder, til budsjettforliket høsten 1998. Frykten var
fordunstet. På grunn av en politisk debatt, en prosess?
Nei. De solgte sitt standpunkt for å få et budsjettforlik
med Høyre og Fremskrittspartiet. Mer var det ikke verdt.
Større var ikke frykten for livet.
Hva sa Kristelig Folkepartis May­Helen Molvær
Grimstad i samme avis? Hun sa:
«Partiet holder på at Telenor skal være et 100 pro­
sent statlig eid selskap, men Grimstad åpner likevel
døren på gløtt: -- Om det skal være for all fremtid, det
har jeg ikke noe fasitsvar på.»
All framtid -- hvilket perspektiv har Kristelig Folke­
parti på «all framtid»? Et halvår seinere kommer nye signal­
er i Dagens Næringsliv, og i det før omtalte budsjettforlik­
et, er all framtid over. Et år og tre måneder gjaldt fasiten.
Da kan man jo lure på hvor lenge det evige liv varer. Det
er kanskje ikke så mye å trakte etter det heller lenger.
Dette er ikke politikkutvikling, det er politikk på bil­
ligsalg.
Hva så med Arbeiderpartiet som sliter med privatise­
ring av Statoil for tiden? Privatisering av Telenor har de
stille og rolig lirket gjennom, mens partiet sover. For hva
sa deres fraksjonsleder, Karl Eirik Schjøtt­Pedersen i
mars 1998 i en flengende kritikk av sentrum? La meg le­
se, for det kan vi bruke som en del av begrunnelsen for
SVs ståsted i denne sammenhengen. Han sa at Telenor
«har vært, er og fortsatt skal være et viktig redskap for
å fremme denne utvikling. Telenor er myndighetenes
viktigste redskap for å nå hovedmålet for telepolitik­
ken om at alle husstander og bedrifter over hele landet
skal ha grunnleggende teletjeneste av høy kvalitet og
til likeverdige og lavest mulige priser.»
Og så fortsatte han:
«Nettopp derfor er det Arbeiderpartiets syn at Telenor
skal videreføres som et heleid statlig aksjeselskap.
Det er dette som gir klarest statlig styring av utvikling
innen dette stadig viktigere samfunnsområdet. Selv en
liten privat eierandel vil vesentlig svekke statens mu­
lighet for eierstyring. Da Televerket ble omdannet til
aksjeselskapet Telenor var det da også en klar forut­
setning at dette skulle være et heleid statlig selskap.
Arbeiderpartiet står fast ved det.»
Det sa han for to år siden. Så fortsatte han å harselere
med sentrum, som da hadde begynt å snu:
«En ting er standpunktet. Men hva forventer disse
partiene å ha igjen av troverdighet. Nok en gang ser vi
at de i valgkampen fortalte velgerne en ting, mens de
prinsippene de da hevdet nå er sporløst forsvunnet.
Hva er igjen av politisk ærbarhet?»
-- Det er et godt spørsmål. Det kan returneres til Ar­
beiderpartiet: Hva er igjen av politisk ærbarhet? Hvilken
politisk prosess er det som har ført fram til snuoperasjo­
nen? Og har de spurt velgerne? Nei.
Vi visste mye om markedsutviklinga for to år siden, vi
visste hvilke ulver som tutet på de markedene Telenor
opererer på. Da er det forunderlig at det var mulig å har­
selere slik over sentrum for kort tid etter sjøl å foreta den
samme snuoperasjonen -- like forunderlig som at sentrum
selger sine standpunkter for å få til et budsjettforlik på
områder som de sier er viktig, ja hvor de er livredde for
forandringer.
Vi innser også at Telenor er i en tøff konkurransesitu­
asjon, og skal vi ta vare på eierstyringa, kan vi ikke gi
noen promille til privatisering, som Schjøtt­Pedersen sa.
Jeg ser at tida er ute, så jeg må tegne meg til en tremi­
nutter i denne meget begrensede taletid i denne viktige sak.
May Britt Vihovde (V): Eg registrerte at represen­
tanten Myrvoll ikkje hadde med seg Venstre i sitt inn­
legg.
Bakgrunnen for saka vi har til handsaming i Stortinget
i dag, er budsjettavtalen mellom Høgre, Framstegsparti­
et, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre for
1999, der desse partia vart einige om å delprivatisera og
børsintrodusera Telenor.
For Venstre er det viktig å sikra eit nasjonalt forankra
eigarskap til Telenor. Samstundes må ein leggja til rette
for vidare utvikling av selskapet. Det er brukarane, det
norske folk, som har betalt oppbygginga av infrastruktu­
ren og dermed vore med på å byggja opp dei verdiane
som Telenor representerer.
Vår norske telemarknad er prega av låge prisar på te­
nestene, høg dekningsgrad og framtidsretta tenester. Det­
te er m.a. skapt av verksam konkurranse.
Telenor har vore ryggrada i telemarknaden her i lan­
det. For å utvikla selskapet på både den norske og den in­
ternasjonale marknaden må staten utøva sin eigarskap på
ein profesjonell måte. Det er viktig for Venstre at staten
er ein god eigar. Det har òg Regjeringa lagt vekt på i pro­
posisjonen. Dette vil stille krav til sterk kompetanse i sty­
ret i selskapet. Venstre reknar med at det er sterk kompe­
tanse som blir det førande ved framtidig val av statens re­
presentantar i styret. I framtida er det regjering og gene­
ralforsamling som må ta stilling til risikoeksponeringa
staten skal utsetja seg for.
Venstre har merka seg at Telenor baserer sin forret­
ningsstrategi på vidare vekst og verdiskaping. Dette vil
føra til at den internasjonale delen av verksemda får eit
større omfang. Styret har føreslått ei ramme på opptil 30
milliardar kr. Regjeringa peikar i proposisjonen på at Te­
lenor sin forretningsstrategi ikkje er ferdig framstilt, og
bed difor om fullmakt til å vurdera om aksjekapitalen i
Telenor ved børsintroduksjonen skal utvidast med inntil

Em. 14. juni -- Telenor
2000 3647
50 pst. av verdien av alle aksjane som blir selde, men
maksimalt 25 milliardar kr.
Venstre har ikkje motteke opplysningar som tyder på
at Telenor sin forretningsstrategi har endra seg frå propo­
sisjonen blei lagd fram den 19. mai, og til i dag. Venstre
konstaterer at Arbeiderpartiet ønskjer å gi Regjeringa
vidare fullmakter enn det dei har bede om. Venstre er
klar over at me har ein statsråd som har gode kunnskapar
om Telenor, men me kan ikkje gå inn for vidare fullmak­
ter til Regjeringa så lenge denne meiner at Telenor sine
forretningsplanar og forretningsstrategiar ikkje er ende­
leg framstilte.
Telenor sin verdiar er bygde opp gjennom mange år
med staten som direkte bidragsytar og vanlege nordmenn
som kundar. Når selskapet nå bed om tillit til å bruka
denne kapitalen til risikofylte investeringar, er det etter
Venstre sitt syn viktig at dette er etter nøye gjennomtenk­
te forretningsplanar og strategiar, og ikkje etter kort tids
svingingar i aksjemarknaden.
Å investera sparepengane sin i aksjekjøp er etter kvart
blitt ein vanleg sparemåte. Venstre ønskjer at flest mog­
leg vanlege aksjonærar skal kjøpa aksjar i Telenor, slik
det har vore gjort ved sal i andre teleselskap i Europa. I
Venstre meiner me at aksjerabattar ikkje nødvendigvis
kjem småspararane til gode, det kan vera dei store opp­
kjøparane som får denne gevinsten. Når me nå, saman
med eit fleirtal, likevel går inn for rabatt på aksjekjøp, er
det med føresetnader som bindingstid og moglege førin­
gar for talet på aksjar ein kan kjøpa med rabatt.
Telenor er eit selskap me er stolte av. Det er kanskje
med litt «angst og beven» me sel ein del. I Venstre har
me tru på at Telenor skal utvikla seg vidare med den nye
strukturen. Me ønskjer selskapet lukke til.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Etter min oppfat­
ning er bakgrunnen for behandling av den saken vi be­
handler i dag, at telekommunikasjonsmarkedene verden
over er inne i en rask endringsprosess. De viktigste driv­
kreftene er teknologiutvikling, globalisering, spredning
og bruk av informasjons­ og kommunikasjonsteknologi
og industriell restrukturering.
Telenor baserer sin forretningsstrategi på videre vekst
og verdiskaping. Dette vil medføre at den internasjonale
delen av virksomheten får et større omfang. Målet med
vekststrategien er å skape størst mulige verdier for eier
og legge til rette for at virksomheten kan opprettholdes
som et selvstendig selskap med basis i Norge. Utviklin­
gen av de internasjonale telekommunikasjonsmarkedene
har ført til færre operatører. Nesten alle nasjonale telesel­
skaper i Europa er nå delprivatisert og børsnotert. For at
Telenor skal kunne følge opp sin vekststrategi, må også
Telenor følge denne utviklingen. På bakgrunn av dette
ser Regjeringen at det ikke lenger er hensiktsmessig at
staten er eneste eier av Telenor. Jeg mener at den siste
tids investeringer i Telenor bare understreker dette.
Regjeringen ser det imidlertid som viktig å sikre et na­
sjonalt forankret eierskap til Telenor og foreslår at staten
opprettholder 51 pst. eierandel i selskapet. For Regjerin­
gen er det viktig å legge til rette for videre næringsutvik­
ling med basis i Norge. Internasjonaliseringen av virk­
somheten forsterker etter Regjeringens oppfatning dette
behovet.
Ved børsintroduksjonen tar Regjeringen sikte på å re­
dusere statens eierandel med 15--25 pst. Regjeringen
foreslår at dette skal skje gjennom en kombinasjon av
emisjon og nedsalg, der emisjonsbeløpet utgjør maksi­
malt 50 pst. og 25 milliarder kr. I den senere tid har vi
sett en utvikling i markedene for telekommunikasjon
med store svingninger. Regjeringen ser derfor at behovet
for fleksibilitet med hensyn til denne typen beslutninger
er betydelig. Jeg vil understreke at bare siden framlegget
av proposisjonen har det skjedd betydelige svingninger
både når det gjelder selskaper det er naturlig å sammen­
ligne seg med, og også når det gjelder øvrige innenfor
IT­bransjen. Derfor ser jeg også at det kan være hensikts­
messig at Regjeringen får fullmakt til å fastsette størrelse på
emisjonsbeløp og fordeling mellom emisjon og nedsalg
nærmere tidspunktet for børsnotering, slik flertallet foreslår.
Det legges videre opp til at Regjeringen på et senere
tidspunkt kan øke aksjekapitalen ved salg til andre enn
staten, eller at staten kan foreta direkte nedsalg, og at sta­
tens eierandel dermed blir redusert inntil 51 pst. Forvalt­
ningen av den fullmakten vil bli basert på vurderinger av
selskapets strategier og markedsmessige vurderinger i
forbindelse med nedsalg.
Internasjonalt er de aller fleste statlige teleselskap del­
privatisert. Gjennomgående har det vært stor interesse
blant småsparere i forbindelse med disse aksjesalgene.
Småsparerne har i gjennomsnitt kjøpt om lag halvparten
av aksjene i de forskjellige transaksjonene.
Det er vanskelig å si hvordan bruken av ulike former
for stimuleringstiltak vil påvirke statens nettoinntekter
fra aksjesalget. Ved salget av aksjer i Telenor må det reg­
nes med at hoveddelen av aksjetegningene vil komme fra
institusjonelle investorer i Norge og i utlandet. Vurderin­
gene til de institusjonelle investorene vil være helt avgjø­
rende for den prisen staten/Telenor vil oppnå på aksjene.
Samferdselsdepartementet har fått råd fra de finansiel­
le tilretteleggerne om å vurdere bruk av stimuleringstil­
tak overfor småsparere. Stor interesse fra småsparere,
spesielt tidlig i tegningsperioden, vil kunne virke positivt
inn på etterspørselen fra institusjonene. Rabatt til små­
sparere vil derfor ikke nødvendigvis ha negativ innvirk­
ning på salgsinntektene til staten. Sikre vurderinger på
dette feltet vil en aldri kunne gjøre, men de markedsun­
dersøkelsene som blir utført, vil gi et bedre grunnlag for
å vurdere dette. Det ble eksempelvis ikke gitt rabatter i
forbindelse med salget av Telia­aksjer. Salget ble likevel
en stor suksess i det svenske småsparermarkedet. Regje­
ringens vurdering har vært at selv om stimuleringstiltak
kan gi positiv virkning for statens nettoinntekter, vil uli­
ke rabattordninger gi skjeve fordelingsmessige virknin­
ger. Regjeringen har derfor ikke foreslått å bruke stimu­
leringstiltak overfor småsparere. Regjeringen mener
imidlertid at det bør legges opp til preferansetildeling.
Dersom et flertall i Stortinget slutter seg til forslaget om
bruk av rabatter/incentivordninger, vil naturligvis Regje­
ringen følge opp dette.

Em. 14. juni -- Telenor 2000
3648
Staten har som eier investert store pengesummer i Te­
lenor i form av innskutt kapital og tilbakeholdte over­
skudd.
Kravet til kapitalavkastning for staten som investor
vil, på samme måte som for private investorer, være et
resultat av hva en kan forvente av avkastning på alterna­
tive kapitalplasseringer med tilsvarende risiko.
Regjeringen legger vekt på at de statlige eieroppgave­
ne blir utført profesjonelt og i samsvar med alminnelig
forretningsmessig praksis. Avkastningskravet bør ligge
på samme nivå som for sammenlignbare europeiske tele­
selskaper. Kapitalstrukturen og utbyttepolitikken skal
fremme verdiskapingen. Det vil være mest hensiktsmes­
sig å vurdere disse spørsmålene nærmere i forbindelse
med forberedelsene til børsintroduksjon.
En delprivatisering av Telenor vil medføre at særre­
glene i aksjeloven for statsaksjeselskap ikke lenger vil
gjelde.
Selv om staten etter en delprivatisering opprettholder
en aksjemajoritet i selskapet, vil de rettslige rammevilkå­
rene for eierstyringen bli noe endret, slik at det blir større
avstand mellom staten og selskapet. Dette vil påvirke
måten det statlige eierskapet blir utøvd på. Jeg viser bl.a.
til verdipapirlovgivningen og børsreglene.
Det bør videre tas hensyn til at konkurranseevnen og
verdien av selskapskapitalen vil bli redusert dersom sta­
ten utformer og praktiserer eierskapet på en måte som
avviker fra det som er vanlig i andre aksjeselskaper.
Styret i Telenor AS ønsker at gjeldende solidaritets­
mål på 42 pst. blir endret med sikte på straks å kunne
iverksette den vekststrategien selskapet legger opp til.
Dette medfører behov for økt ekstern opplåning. Etter
styrets vurdering vil nedgangen i den bokførte egenkapi­
talprosenten til selskapet være forsvarlig.
Jeg registrerer med tilfredshet at et flertall støtter Re­
gjeringens forslag om å frafalle et bestemt soliditetsmål.
Som eier vil staten likevel følge nøye med i styrets vur­
dering av den risiko selskapet pådrar seg ved senking av
egenkapitalandelen.
Kjøpet av majoriteten i det danske mobilselskapet
Sonofon vil bringe egenkapitalandelen under 42 pst. Av­
tale om kjøp ble inngått i går. Jeg er tilfreds med at Tele­
nor befester sin posisjon i Norden. Det hadde selvsagt
vært å foretrekke at Stortinget kunne behandle spørsmå­
let om egenkapitalandelen før avtalen ble inngått, men
jeg vil understreke at oppkjøpet først blir effektuert etter
stortingsbehandlingen.
Blant annet for å medvirke til at markedet har tillit til
at eier­ og regulatørfunksjonene i telesektoren er organi­
sert på en hensiktsmessig og forsvarlig måte, vil forvalt­
ningen av det statlige eierskapet til Telenor bli overført
til Nærings­ og handelsdepartementet så snart som mulig
etter gjennomføringen av børsintroduksjonen.
Det blir lagt opp til at konsernet omorganiseres slik at
kjernevirksomheten blir samlet i ett selskap, mens ulike
støttefunksjoner som f.eks. installasjon, programvare og
katalogvirksomhet skilles ut i egne underkonsern. Når
det gjelder programvare, er dette allerede gjennomført,
mens det tilsvarende er i ferd med å gjennomføres for in­
stallasjonsvirksomheten Bravida.
Telenor vurderer om det er hensiktsmessig å etablere
et nytt holdingselskap som øverste selskapsrettslige sty­
ringsorgan for konsernet. Regjeringen mener at dette kan
legge til rette for mer hensiktsmessig og tilpasningsdyk­
tig organisasjonsstruktur for Telenor. Jeg er glad for at
det er flertall for at det arbeides videre med forslaget, og
at Regjeringen gis fullmakt til eventuelt å foreta de nød­
vendige eiermessige disposisjoner. En eventuell om­
strukturering vil skje før børsintroduksjonen.
Som ledd i arbeidet med å åpne telesektoren for full
konkurranse fra 1. januar 1998 ble Arbeids­ og adminis­
trasjonsdepartementet gjort til klageorgan i konkurranse­
saker i telesektoren. Når eierskapet til Telenor blir over­
ført til et annet departement, faller begrunnelsen for den­
ne særordningen bort. Ansvaret for disse sakene vil bli
ført tilbake til Samferdselsdepartementet fra samme tids­
punkt som endringen av departementstilknytning for ei­
erskapet blir gjennomført.
En reduksjon av det statlige eierskapet i Telenor med­
fører ikke i seg selv behov for å endre statens syn og
holdning i spørsmål knyttet til kapitalavkastning og ut­
bytte, men staten vil ikke lenger alene kunne beslutte ut­
byttepolitikken eller avkastningskravet. Generalforsam­
lingen kan heller ikke fastsette et høyere utbytte enn det
styret foreslår eller godtar.
Salg av statens aksjer i Telenor vil innebære en om­
plassering av statlig formue fra aksjer til andre finansob­
jekter. Flere forhold vil påvirke både størrelsen på inn­
tekten og kostnadene ved aksjesalget. Det er ikke avgjort
hvor stor reduksjonen i statens eierandel skal være innen­
for intervallet på 15--25 pst., eller hvor stor del av salget
som skal gjennomføres som en emisjon. Videre er verdi­
en av aksjene i Telenor svært usikre.
Regjeringen ser utgiftene i sammenheng med inntek­
tene ved aksjesalget og vil ikke foreslå at utgiftene blir
dekket inn ved utgiftsreduksjoner på andre budsjettområ­
der. Fordi salgsproveny og dermed også de store prove­
nyavhengige utgiftene er svært usikre størrelser, blir det
ikke lagt fram bevilgningsforslag i denne omgang. Dette
vil Regjeringen komme tilbake til i en egen proposisjon
når utgiftene og inntektene er nærmere avklart, og senest
i forbindelse med nysalderingen av budsjettet til høsten.
Ola Røtvei (A): I debatten har Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre gjort et stort nummer av at Ar­
beiderpartiet er villig til å gi sin egen regjering større
fullmakter enn det Regjeringen i utgangspunktet bad om
i forbindelse med fastlegging av rammene rundt nedsal­
get. Det blir i utgangspunktet en litt merkelig debatt, og
det er mulig at det går for fort i svingene for sentrums­
partiene innenfor telemarkedet.
Vår stortingsgruppe har full tillit til at vår regjering
håndterer denne utfordringen på en markedsmessig og
forretningsmessig god måte. Samtidig vises også viljen
til å satse på at Telenor får den nødvendige kapitalen for
å bli en nasjonal og internasjonal solid og framtidsrettet

Em. 14. juni -- Telenor
2000 3649
bedrift. Dette er vi overbevist om at Regjeringen også
håndterer på en god måte.
Som det går fram av proposisjonen, er det risiko for­
bundet med den utviklingen som markedene for telekom­
munikasjon gjennomgår. Markedsutviklingen internasjo­
nalt har i den senere tid i høyeste grad vært preget av sto­
re svingninger. Derfor har behovet for fleksibilitet vært
økende i den senere tiden i forbindelse med fastlegging
av rammene rundt nedsalget, bl.a. når det gjelder forhol­
det mellom emisjon og spredningssalg.
Salget må være av en viss størrelse for å sikre tilstrek­
kelig likviditet i annenhåndsmarkedet til at aksjen blir ef­
fektivt priset. Det er viktig for Telenor at selskapet
innenfor rimelig tid kan sikres tilførsel av kapital i tråd
med selskapets forretningsplaner. Derfor er jeg overbe­
vist om at det en klok beslutning at flertallet, Arbeider­
partiet og Høyre, gir Regjeringen utstrakte fullmakter i
disse spørsmålene.
Det har vært en lang dag. Men jeg må likevel få kom­
mentere når komiteens kårkall, representanten Myrvoll,
har gravd fram i papirbunken sin gamle sitater fra arbei­
derpartipolitikere for å forsøke å påvise en høyredreining
i vår politikk. Myrvoll har helt rett i at Arbeiderpartiets
politikk i dag er en annen enn for noen år tilbake. Det
gjelder på flere områder. For i motsetning til Myrvolls
parti har vi evnen og viljen til å endre virkemidler etter
hvert som samfunnet endrer seg, selv om målene er de
samme.
Jeg er en av de få i komiteen som også var med på be­
handlingen da Telenor ble gjort om til et heleid statlig
aksjeselskap. Også den gangen var representanten Myrvoll
svært engasjert mot en slik omlegging. Også den gangen
viste han til gamle sitater fra Arbeiderpartiets politikere.
Faktum er at SV i disse spørsmålene til enhver tid er for
den politikk Arbeiderpartiet førte for 5--10 år siden.
I dag lovpriser Myrvoll det heleide statlige aksjesel­
skapet som han selv var så sterkt imot for noen år siden.
Og han gjør det med rette, fordi det har vist seg å være en
suksess. Vi har fått et langt bedre og billigere teletilbud
til folk flest i dag enn den gangen Telenor var en forvalt­
ningsbedrift. Men samfunnsutviklingen går videre. Vi le­
ser daglig om fusjoner, utvidelser, oppkjøp i telebran­
sjen, og at Telenor må ha kapital og handlefrihet til å
kunne møte denne utviklingen. SV nekter å innse dette,
fordi partiet nærmest lever av å være skuffet over Arbei­
derpartiet og bekymret over vår såkalte høyredreining.
Det er mulig at disse synspunktene har grobunn hos no­
en, men særlig framtidsrettet er de ikke.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Inge Myrvoll (SV): Dette blir vel mellom kårkallene
i komiteen!
Representanten Røtvei var inne på at det går for fort
for noen. Jeg tror det går for fort for noen hver i denne
saken, og det er kanskje det som gjør at det går ut over
ærbarheten. For det var ikke så veldig gamle sitater jeg
hadde.
En av de tingene jeg reagerte på, var at Arbeiderparti­
ets representant og fraksjonsleder den gangen, Schjøtt­
Pedersen, harselerte over at andre hadde snudd og hadde
lurt velgerne. Så gjør dere det samme sjøl etterpå! Den er
jo ikke helt god! Jeg regner med at dere i hvert fall gjerne
ville ha sett det usagt nå, to år etter at det ble sagt.
Jeg erkjenner, og har faktisk sagt det fra Stortingets
talerstol et par ganger før, at jeg mener jeg tok feil -- var
det i 1994, jeg husker ikke -- da dere gjorde om Telever­
ket til aksjeselskap, til stor motstand fra meg og noen an­
dre i salen som i dag går inn for privatisering. Den er­
kjennelsen har jeg gjort. Det er mulig at det den gangen
ble litt for tregt for meg, at jeg ikke kom tidsnok til er­
kjennelse. Men jeg syns dere har gjort det veldig kjapt.
Det var en i salen som kom og spurte meg om jeg
skulle si noe om SVs synspunkter på hva vi skulle gjøre.
Nå har jeg halvannet minutt igjen, og jeg har tenkt å si
noe annet, men jeg vil bare si at jeg aldri har vært mot at
Telenor skulle operere på det internasjonale marked, som
enkelte andre i salen har vært veldig skeptisk overfor.
Arbeiderpartiet erkjente jo det også for et par år siden, og
da ville man ha et heleid statlig selskap. Det er klart at da
ser jeg for meg at vi må ha en statlig oppkapitalisering av
Telenor hvis det skal fungere som et heleid statlig sel­
skap. Det betyr bl.a. at vi kanskje heller kunne bruke ol­
jefondet til å investere i det selskapet vi tror på for Tele­
nor, framfor en rekke andre utenlandske selskaper osv.
Men jeg har lyst til å ta opp et par andre ting som ikke
er berørt. Jeg er litt overrasket over at det bekymrer ver­
ken Arbeiderpartiet eller sentrum det med utskilling av
egne selskaper som Bravida, som skal operere selv og gå
på børs, hvor det ikke ligger noen grense på 51 pst. Nes­
ten 1/3 av Telenors ansatte jobber i Bravida. Det selska­
pet kan man da selge ned statlig så langt man bare vil.
Det legges på børs. Man har ingen garanti for at ikke sel­
skapet kan slaktes. Det kan skje hva som helst med det.
Dere snakker bare om morselskapet. Det samme kan skje
med katalogvirksomheten og andre. Det har dere ikke
nevnt.
Dere er heller ikke opptatt av den ukulturen som man
ellers reagerer på, når det nå er snakk om at ledelsen i
selskapene skal få seg tildelt aksjer. Så sies det at kanskje
de skal kjøpe dem. Jeg har ingen tro på at de må betale
markedspris for aksjene de får seg tildelt. Dette er ukul­
tur. Det skal ikke skje i morselskapet når det går på børs.
Men det skjer i en del av datterselskapene når de skilles
ut og går på børs.
Det er en rekke sånne ting som jeg kunne tenkt meg at
dere hadde vært litt kritiske til, om ikke annet.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at vi har en litt
gammeldags tiltaleform her i huset, så slik direkte tale til
politiske motstandere er strengt tatt ikke lov. Presidenten
ber Inge Myrvoll legge seg det på minnet.
Ola Røtvei (A): Jeg skal prøve ikke å forlenge denne
debatten, men jeg har lyst til bare å understreke at i Trøn­
delag er kårkall­begrepet en hedersbevisning. Det betyr
at en har gjort en hederlig innsats for bruket, å komme på

Em. 14. juni -- Votering i sak nr. 1 2000
3650
kår. Og denne kårkallen har evnen til å se inn i nye hori­
sonter og samtidig akseptere at «nye generasjoner» ser
andre og større muligheter.
Jeg har lyst til å si det slik: Dersom representanten
Myrvoll og jeg overlever denne nominasjonsprosessen
og kommende stortingsvalg, vil vi nok få nye muligheter
til Telenor­debatter, hvor jeg er overbevist om at repre­
sentanten Myrvoll vil lovprise den løsningen som flertal­
let velger for Telenor i natt. Det er nemlig slik at når vir­
keligheten endrer seg, har jeg -- det innrømmer jeg -- ev­
nen til å endre standpunkt. Denne virkeligheten er jeg
også overbevist om vil innhente representanten Myrvoll.
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Det er langt
på kveld, men det må være tillatt for Høyre når man har
hørt denne diskusjonen mellom SV og Arbeiderpartiet
om hvem som har endret standpunkt over tid, å minne
om at Høyre har hatt nøyaktig det samme standpunktet
som vi i dag har, i nesten ti år. Så noen har på mange må­
ter sett den utviklingen som har gått for seg. Noen har
sett at det er en ny økonomi på gang. Noen har sett at
man innen tele­ og IT­teknologien har den kanskje ras­
kest voksende næring i verden. Noen har sett at dette
ikke lenger er mulig for politikere å styre. Noen har sett
at denne konkurransen i verdenssammenheng vil kreve at
vi finner andre strukturer, at politikere slutter med å blan­
de seg direkte opp i hvorledes teletjenester i Norge skal
tilbys.
Det er et marked der ute. Det er en konkurranse der
ute som er beinhard. Jo fortere vi politikere innser at det­
te markedet fungerer dersom vi også lar private slippe til,
jo bedre vil dette bli. Glem aldri at vi alle sammen er eni­
ge om at det skal være et basistilbud i dette landet til alle
mennesker. Men det skal vi styre gjennom konsesjonene
og ikke gjennom eierskapet.
Jeg er overbevist om at neste gang vi møtes, har Høy­
re også rett. Da er det ikke 51 pst. eierdel staten har. Da
vil staten selge seg helt ut. Det er den eneste fornuftige
utvikling på dette. Det er ingen grunn til at staten skal sit­
te med mange, mange milliarder i høyrisiko i en næring
som er så risikofylt. Nei, la staten gå ut av det, overlat det
til private. De er langt bedre til å takle denne utviklingen.
Presidenten: Presidenten har inntrykk av at vi nå har
kommet inn i en periode med clairvoyance.
Inge Myrvoll ønsker ytterligere en -- kort -- merknad i
denne debatten.
Inge Myrvoll (SV): Mens representanten Nilsen så
framover, ser jeg fortsatt litt bakover.
For å si det sånn: Jeg har ikke lyst til å la det bildet
festne seg at SV har vært de som har holdt igjen. I en rek­
ke sammenhenger har vi stått sammen om telepolitikken,
bl.a. da de siste eneretter ble avskaffet, og Senterpartiet
og andre beskyldte SV for å ha blitt markedsliberalistisk
og alt det der. Så vi har hatt forskjellige runder om tele­
politikk.
Men det betyr ikke nødvendigvis at Arbeiderpartiet i
den runden som er nå, har rett. Jeg har i hvert fall lyst til
å si følgende ting: Når man sier «virkeligheten», kan man
på en måte skjule alt bak det. Det viktige er jo at verden
ikke har skapt seg sjøl. Man skal ikke bare flyte med,
man skal være med på å påvirke den framtida som skal
skapes. Det går jeg også ut fra fortsatt er sosialdemokra­
tiets ståsted, og ikke bare viljeløst å flyte rundt i mar­
kedsliberalismen uten styring.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.
(Votering, se side 3660)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 17 for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Gunhild Øyangen på vegne av Arbei­
derpartiet
-- forslagene nr. 2­4, fra Åse Gunhild Woie Duesund på
vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti
-- forslagene nr. 5­7, fra Harald T. Nesvik på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 8­17, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Presidenten vil starte med forslagene nr. 8­16, fra So­
sialistisk Venstreparti.
Bendiks H. Arnesen har bedt om ordet til stemmefor­
klaring.
Bendiks H. Arnesen (A): Når det gjelder SVs forslag
nr. 17, er dette i tråd med Arbeiderpartiets linje, og vi har
i dag hørt at tre departement allerede er i gang med denne
saken. Jeg anbefaler derfor Arbeiderpartiets representan­
ter å stemme for dette forslaget, slik representanten
Øyangen signaliserte tidligere i dag.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at alle i
salen hadde tenkt å stemme for forslag nr. 17. Så når vi
kommer til det forslaget, hadde presidenten tenkt at vi
kanskje skulle gjøre det litt kortere så vi slapp stemmefor­
klaringer fra resten av partiene, og det ser ut til å gå greit.
Da starter vi med å votere over forslagene nr. 8­16 fra
Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2001 legge fram en plan for reduserte egenandeler for
helse­ og omsorgstjenester, barnehager og skolefritids­
ordningen.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre Ungdoms­
garantien for ungdom mellom 20 og 24 år slik at disse
gis rett til tiltaksplass eller kvalifisering/utdanning for
å kunne komme i arbeid.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
gjennomføring av en reform som gir rett til tiltak og/
eller opplæring etter 4 ukers arbeidsledighet.»

Em. 14. juni -- Votering i sak nr. 1
2000 3651
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å endre forskriftene
til folketrygdloven slik at Rikstrygdeverket dekker
kostnadene for fysisk tilrettelegging for den funksjons­
hemmede på arbeidsstedet.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at engangs­
stønad ved nedkomst ikke vurderes med i inntekts­
grunnlaget for den som søker om sosialhjelp.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke boligtilskuddet i
Husbanken slik at det dekker finansiering av minst
3 000 flere allmennyttige utleieboliger pr. år enn dagens
tilskudd.»
Forslag nr. 14 lyder:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om sam­
menslåing av sosialkontorenes ansvar for utbetaling av
økonomisk sosialhjelp, arbeidsmarkeds­ og trygdeeta­
ten til én felles, statlig etat under Rikstrygdeverket.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
normert minsteytelse til livsopphold basert på folke­
trygdens minstepensjon, for personer med behov for
økonomisk sosialhjelp.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
utvide tidsrammen for utdanningsstønad til enslige
forsørgere til utdanning i inntil 5 år.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 17, fra So­
sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som
sikrer funksjonshemmede dekning av transportutgifter
til arbeidsreiser, når vedkommende ikke kan benytte
kollektivtransport, når slikt tilbud ikke er tilgjengelig
eller funksjonshemming i seg selv gjør egentransport
umulig.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 5­7,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag som gir pensjonister, fra fylte
67 år, rett til sin fulle, opparbeidede pensjon uten av­
korting i forhold til annen inntekt.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeids­
kontor, trygdekontor og sosialkontor samlokaliseres.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i hver
kommune etableres et innleggelsesutvalg for stoffmis­
brukere sammensatt av lederen for sosialetaten, pleie­
og omsorgssjefen og kommunelegen. Kommunelegen,
som er medisinsk ansvarlig, skal ha vetorett i utval­
get.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.00.14)
Presidenten: Forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas
opp til votering.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om raskt å legge fram
en sak for Stortinget om levekår i indre Finnmark.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer i
skatteopplegget som reduserer forskjellene i skatt på
arbeid og kapital.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen våren 2001 legge fram
en stortingsmelding om et mer helhetlig behandlings­
tilbud for rusmiddelmisbrukere.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 34 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.00.34)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, tas opp
til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre
Ungdomsgarantien for ungdom mellom 20 og 24 år
slik at disse gis rett til tiltaksplass eller kvalifisering/
utdanning for å kunne komme i arbeid.»
Presidenten antar at SV vil støtte dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 58 mot 46 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.01.12)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlings­
plan som følger opp Utjamningsmeldinga og Stortingets
behandling av denne, i løpet av våren 2001.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
og Høyre vil stemme imot. -- Det blir bekreftet.

Em. 14. juni -- Votering i sak nr. 2 2000
3652
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 75 representan­
ter stemte for innstillingen og 20 representanter stemte
imot.
(Voteringsutskrift kl. 01.01.38)
Hilde Frafjord Johnson (KrF) (fra salen): Kan du
føye til min stemme for?
Jeg fikk ikke stemt.
Presidenten: Da blir det 76 representanter som stemte
for innstillingen, og 20 representanter som stemte imot.
Gunn Olsen (A) (fra salen): Jeg fikk heller ikke
stemt.
Presidenten: Var det mange flere? Da tror presidenten
at det er best å ta voteringen en gang til.
Harald T. Nesvik (Frp) (fra salen): Fremskrittspar­
tiet vil stemme for I.
Presidenten: Det var sikkert en nyttig opplysning, i
motsetning til det presidenten hadde antatt.
Da stemmer vi altså over innstillingens I.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 94 representan­
ter stemte for innstillingen, og 11 representanter stemte
imot.
(Voteringsutskrift kl. 01.02.38)
Bent Høie (H) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: Da skal det være 93 representanter som
stemte for innstillingen, og 12 representanter som stemte
imot. Innstillingen er dermed vedtatt.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen medvirke til at bruk av
hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige
barn og ungdom opphører.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre 30 pst.
uføregrad som inngangsvilkår for uførepensjon.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.03.46)
Videre var innstillet:
IV
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stor­
tinget som sikrer unge alvorlig syke økonomisk trygghet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortings­
melding om fordeling av levekår for barn og unge i Norge.
Presidenten: Høyre har her varslet at de ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.04.50)
Videre var innstillet:
VI
St. meld. nr. 50 (1998­1999) -- Om fordeling av inn­
tekt og levekår i Noreg (Utjamningsmeldinga) -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VII
Dokument nr. 8:9 (1999­2000) -- Forslag fra stortings­
representant Steinar Bastesen om at norske statsborgere
som har oppholdt seg mer enn 5 år i utlandet, får fulle
rettigheter i folketrygden når de kommer tilbake til Nor­
ge, i likhet med innvandrere og asylanter -- avvises.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av Innst. S.
nr. 194 (1999­2000) om at

Em. 14. juni -- Votering i sakene nr. 3 og 4
2000 3653
1. Regjeringen legger fram en vurdering og lovforslag til
hvordan vandelsattest for helsepersonell kan sikre at
barn som søker til helsevesenet, ikke møter helseper­
sonell som har begått seksuelle overgrep mot barn eller
umyndige.
2. Regjeringen i egnet form legger fram en bred vur­
dering av hvordan barn og andre spesielt utsatte grup­
per i møte med offentlig og/eller privat sektor, utover
helse­ og oppvekstsektor, skal sikres mot overgrep og
garanteres rettssikkerhet og trygghet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komité­
beslutning nr. 37/2000 av 31. mars 2000 om endring av
protokoll 31 i EØS­avtalen om EFTA/EØS­statenes del­
takelse i EUs handlingsprogram vedrørende sjeldne syk­
dommer innenfor rammen av innsatsen for folkehelsen
(1999­2003).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
I
Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget
§ 1.
Enhver kan hos Stortinget kreve å få gjøre seg kjent
med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt
sak, når dokumentet er kommet inn til eller sendt fra
Stortinget. Bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 69
om offentlighet i forvaltningen gjelder tilsvarende, så
langt de passer, med de presiseringer og unntak som føl­
ger av disse regler. Det samme gjelder forskrifter gitt
med hjemmel i offentlighetsloven §§ 3 og 11.
Begrepet «Stortinget» i disse regler omfatter -- for­
uten Stortinget som kollegialt organ -- Lagtinget, Odels­
tinget, stortingskomiteene, Stortingets presidentskap,
Stortingets internasjonale delegasjoner, andre kollegiale
organer som har sekretariat i Stortingets administrasjon,
og Stortingets administrasjon.
§ 2.
Disse regler gjelder ikke for stortingsrepresentantene,
stortingsgruppene og gruppesekretariatene, og heller
ikke for dokumenter som utveksles mellom disse og or­
ganer som nevnt i § 1 annet ledd.
Videre gjelder reglene ikke for kongelige proposisjo­
ner og meldinger, private forslag, komitéinnstillinger og
andre dokumenter som tas inn i de trykte Stortings­
forhandlingene -- bortsett fra spørsmål til medlemmer av
regjeringen til skriftlig besvarelse, med svar -- og for do­
kumenter hvor spørsmålet om dokumentoffentlighet er
løst ved bestemmelse i Stortingets forretningsorden eller
ved særskilt vedtak av Stortinget.
Reglene gjelder heller ikke for dokumenter som i ori­
ginal eller kopi også finnes hos et forvaltningsorgan,
bortsett fra brev til eller fra Stortinget.
§ 3.
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvalt­
ningen, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Ombuds­
mannsnemnda for sivile vernepliktige eller Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikker­
hetstjeneste, og som gjelder et av de sistnevnte organers
budsjett eller interne administrasjon, kan unntas fra of­
fentlighet.
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og et
forvaltningsorgan, og som gjelder budsjettet for Stor­
tinget eller et av de andre organer som er nevnt i første
ledd, kan også unntas fra offentlighet.
§ 4.
Dokumenter som utveksles mellom to organer som
nevnt i § 1 annet ledd, er som hovedregel offentlige. Do­
kumenter som er utarbeidet av sekretariatet for en stor­
tingskomité, Stortingets presidentskap, en av Stortingets
internasjonale delegasjoner eller et annet kollegialt organ
som har sekretariat i Stortingets administrasjon, til bruk
for organet, kan unntas fra offentlighet. Dersom et organ
ber et annet organ om uttalelse, kan både brevet der det
bes om uttalelse og uttalelsen unntas fra offentlighet. Et
dokument som utveksles mellom Stortingets president­
skap eller Stortingets administrasjon og en tilsatt i admi­
nistrasjonen, kan unntas fra offentlighet.
§ 5.
Møteprotokoll for de kollegiale organer som er om­
handlet i § 4 annet punktum, er ikke offentlig.
§ 6.
Har et forvaltningsorgan påført et dokument påteg­
ning om at det er unntatt fra offentlighet etter offentlig­
hetsloven, kan det i Stortinget uten videre unntas fra of­
fentlighet.
§ 7.
Opplysninger som er undergitt taushetsplikt i henhold
til instruks for tilsatte i Stortingets administrasjon, er
ikke offentlige.
§ 8.
Selv om et dokument kan unntas fra offentlighet, skal
det vurderes om det likevel bør kunne gjøres kjent helt
eller delvis. Dette gjelder ikke dokument som er om­

Em. 14. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
3654
handlet i § 5. Presidentskapet kan likevel samtykke i inn­
syn i slike dokumenter.
§ 9.
Stortingets presidentskap kan gi bestemmelser til­
svarende forskrifter som Kongen kan gi etter § 8 i offent­
lighetsloven.
§ 10.
Stortingets direktør bestemmer hvilke stillingsinne­
havere i administrasjonen som kan avgjøre anmodninger
om dokumentinnsyn. Den som har fått avslag på en an­
modning om innsyn, kan påklage avslaget til direktøren
når avgjørelsen er truffet av en tjenestemann som er un­
derordnet direktøren. Avgjørelser truffet av direktøren
kan påklages til Presidentskapet.
II
Endringer i instruks for Stortingets
ombudsmann for forvaltningen
I instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltnin­
gen, fastsatt av Stortinget 19. februar 1980 i medhold av
sivilombudsmannsloven § 2, gjøres følgende endringer:
§ 11 skal lyde:
§ 11 Dokumentoffentlighet ved Ombudsmannens kontor.
1. Ombudsmannens saksdokumenter er offentlige,
med mindre annet følger av taushetsplikt eller av unntak­
ene i nr. 2, 3 og 4 nedenfor. Med ombudsmannens saks­
dokumenter menes dokumenter utarbeidet i forbindelse
med ombudsmannens behandling av saken. Forvaltning­
ens saksdokumenter utarbeidet eller innhentet under for­
valtningens behandling av saken, er ikke offentlige hos
ombudsmannen.
2. Ombudsmannens saksdokumenter kan unntas offent­
lighet når særlige grunner tilsier det.
3. Ombudsmannens interne saksdokumenter kan unn­
tas offentlighet.
4. Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
Ombudsmannen og som gjelder Ombudsmannens bud­
sjett og interne administrasjon, kan unntas offentlighet.
5. Det kan kreves innsyn i det offentlige innholdet av
journal som Ombudsmannen fører for registrering av do­
kument i de sakene som opprettes. Arkivloven av 4. desem­
ber 1992 nr. 126 og arkivforskriften av 11. desember
1998 nr. 1193 gjelder tilsvarende så langt de passer på
Ombudsmannens virksomhet.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
Når Ombudsmannen finner grunn til det, kan han
unnlate å nevne navn i meldingen. Meldingen skal uan­
sett ikke inneholde opplysninger som er undergitt taus­
hetsplikt.
III
Midlertidig instruks om offentlighet for
Riksrevisjonen
§ 1
Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre seg kjent med
det offentlige innholdet i dokumenter i en bestemt sak,
når dokumentet er kommet inn til eller er sendt fra Riks­
revisjonen. Bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 69
om offentlighet i forvaltningen gjelder tilsvarende, så
langt de passer, med de presiseringer og unntak som føl­
ger av disse regler. Det samme gjelder forskrifter gitt
med hjemmel i offentlighetsloven §§ 3 og 11.
§ 2
Med dokumenter i en bestemt sak menes korrespon­
danse til og fra Riksrevisjonen om samme saksforhold.
Dokumenter som foreligger hos kontrollert virksomhet
og som følger som vedlegg i en sak, eller som innhentes
som ledd i Riksrevisjonens kontroll, er ikke offentlige
hos Riksrevisjonen. Det samme gjelder dokumenter som
rutinemessig sendes i kopi til Riksrevisjonen.
§ 3
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
Riksrevisjonen og som gjelder Riksrevisjonens budsjett
og interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet.
§ 4
Dokumenter som utveksles mellom Riksrevisjonens
ledelse, administrasjon og tilsatte, kan unntas fra offent­
lighet.
§ 5
Den som nektes innsyn i en sak i Riksrevisjonen, kan
påklage vedtaket til Riksrevisjonens kollegium. Riks­
revisjonens kollegium avgjør med endelig virkning om
det skal gis innsyn.
§ 6
Riksrevisjonens kollegium kan gi bestemmelser til­
svarende forskrifter som Kongen kan gi etter § 8 i offent­
lighetsloven.
IV
Tilføyelse til instruks for Forsvarets
ombudsmannsnemnd
Ny § 8 skal lyde:
Dokumenter fra ombudsmannsnemnd utferdiges gjen­
nom nemndas formann og på ombudsmannens brevark.
Ombudsmannsnemndas/Ombudsmannens saksdoku­
menter er offentlige.
Ombudsmannen avgjør likevel med endelig virkning
om et dokument skal unntas fra offentlighet ut fra prin­
sippene i offentlighetsloven eller ut fra særlige hensyn
som gjør seg gjeldende for nemndas og ombudsmannens
virksomhet.
Dokumenter som gjelder ombudsmannsnemndas/ om­
budsmannens budsjett eller interne administrasjon kan
unntas fra offentlighet.
Møteprotokoller for nemnda og dokumenter som ut­
veksles mellom administrasjonen og en tilsatt er ikke of­
fentlige.

Em. 14. juni -- Votering i sakene nr. 5 og 6
2000 3655
Saker som gjelder dokumentoffentlighet hos ombuds­
mannsnemnda behandles og avgjøres av ombudsman­
nen.
Med ombudsmannens saksdokumenter menes korre­
spondansen mellom ombudsmannen og borgeren og mel­
lom ombudsmannen og forvaltningen. Dokumenter som
forelå under forvaltningens behandling av saken, er ikke
offentlige hos ombudsmannen.
Ombudsmannen har taushetsplikt i samme utstrekning
som forvaltningen. Den samme taushetsplikt påhviler
ombudsmannsnemndas medlemmer og ombudsmannens
personale. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkom­
mende har avsluttet i tjenesten.
Ombudsmannen fører journal etter arkivlovens møn­
ster.
V
Tilføyelse til instruks for ombudsmannsnemnda
for sivile vernepliktige
Ny § 9 skal lyde:
Dokumenter fra ombudsmannsnemnda utferdiges
gjennom nemndas formann og på ombudsmannens brev­
ark.
Ombudsmannsnemndas/Ombudsmannens saksdoku­
menter er offentlige.
Ombudsmannen avgjør likevel med endelig virkning
om et dokument skal unntas fra offentlighet ut fra prin­
sippene i offentlighetsloven eller ut fra særlige hensyn
som gjør seg gjeldende for nemndas og ombudsmannens
virksomhet.
Dokumenter som gjelder ombudsmannsnemndas/ om­
budsmannens budsjett eller interne administrasjon kan
unntas fra offentlighet.
Møteprotokoller for nemnda og dokumenter som ut­
veksles mellom administrasjonen og en tilsatt er ikke of­
fentlige.
Saker som gjelder dokumentoffentlighet hos ombuds­
mannsnemnda behandles og avgjøres av ombudsmannen.
Med ombudsmannens saksdokumenter menes korre­
spondansen mellom ombudsmannen og borgeren og mel­
lom ombudsmannen og forvaltningen. Dokumenter som
forelå under forvaltningens behandling av saken, er ikke
offentlige hos ombudsmannen.
Ombudsmannen har taushetsplikt i samme utstrekning
som forvaltningen. Den samme taushetsplikt påhviler
ombudsmannsnemndas medlemmer og ombudsmannens
personale. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkom­
mende har avsluttet i tjenesten.
Ombudsmannen fører journal etter arkivlovens møn­
ster.
VI
Ikrafttreden
Disse regler trer i kraft den 1. januar 2001 og gjelder
dokumenter som er kommet inn til eller sendt fra ved­
kommende organ denne dato eller senere.
VII
Endringer i lov av 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets
ombudsmann for forvaltningen, jf. Innst. O. nr. 91 (1999­
2000) trer i kraft den 1. januar 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 4 (1999­2000) -- melding for året 1999
fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er :
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 2, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber utbygger innarbeide såkalt CO 2 ­fritt
gasskraftverk i utbyggingsplanene for Granefeltet,
samt planlegge for en produksjonsstart tidligst 2004.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og
Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Regjeringen gis fullmakt til å redusere SDØE­
andelen i Grane og i Kvitebjørn.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 73
mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.07.06)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap
a.s. kan delta i utbygging og drift av Kvitebjørn og an­
legg og drift av rikgass eksportrørledning fra Kvitebjørn
til Kollsnes og Kvitebjørn Oljerør i samsvar med Olje­
og energidepartementets anbefaling.
II
Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap
a.s. kan delta i utbygging og drift av Grane og anlegg og
drift av oljerørledningen fra Grane til Stureterminalen og

Em. 14. juni -- Votering i sakene nr. 7--9 2000
3656
gassrørledningen fra Heimdal til Grane i samsvar med
Olje­ og energidepartementets anbefaling.
III
Stortinget samtykker i at installasjonene på Tomme­
liten Gamma og Lille­Frigg blir disponert i samsvar med
Olje­ og energidepartementets anbefaling.
IV
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet kan godkjenne vederlagsfri overføring av eien­
domsrett fra Kvitebjørn til Troll.
V
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra Grane
til Oseberg transportsystem og Oseberg gasstransport.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­
land satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget utsetter behandling av St.prp. nr. 78
(1999­2000), om endringer i vilkårene for Statkrafts
industrikontrakter og leieavtaler, til høstsesjonen
2000.»
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet får fullmakt til å tilby nye kontrakter og leieavtaler til
de bedrifter og på de vilkår som det er gjort rede for i
St.prp. nr. 78 (1999­2000).
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 91 mot 6 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.08.00)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 17/2000 av 28. januar 2000 om end­
ring av EØS­avtalens protokoll 31 til å omfatte EFTA­
statenes deltakelse i Fellesskapets flerårige program for
studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i
energisektoren (ETAP), (1998­2002), i samsvar med et
framlagt forslag i St.prp. nr. 51 (1999­ 2000).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Øyvind Vaksdal satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Det vil bli votert alternativt mellom innstillingen og
forslaget fra Fremskrittspartiet.
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): Er det mog­
leg for presidenten å splitta opp forslaga, for SV ønskjer
å stemma for forslag nr. 2?
Presidenten: Det lar seg gjøre. Presidenten vil da la
votere separat over forslagene, og så over innstillingen til
slutt. Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen som generalforsamling
i Statoil om å skifte det sittende styre til fordel for et
nytt med nødvendig kompetanse, samt gi instrukser til
styret vedrørende den lederlønnspolitikk og vente­
lønnssystem (fallskjermsystem) selskapet skal følge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.09.43)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen innføre retningslinjer
for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i heleide
statsselskap.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.10.02)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:56 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal og
Øyvind Korsberg om å be Regjeringen som generalfor­
samling i Statoil om å skifte det sittende styre til fordel
for et nytt med nødvendig kompetanse, samt gi instrukser
til styret vedrørende den lederlønnspolitikk og det
ventelønnssystem (fallskjermsystem) selskapet skal føl­
ge -- avvises.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.10.44)

Em. 14. juni -- Votering i sakene nr. 10--14
2000 3657
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Hilde Frafjord John­
son satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en uav­
hengig undersøkelse om hvordan norske gasskraftverk
vil redusere europeiske CO 2 ­utslipp i løpet av tidsperi­
oden for et gasskraftverks levetid, minimum 20 år.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:55 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Hallgeir H.
Langeland om uavhengig undersøkelse av reduksjon av
CO 2 ­utslipp ved eventuell bygging av gasskraftverk i
Norge -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre bifaltes innstillingen med
73 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.11.35)
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 185/1999 av 17. desember 1999 om
endring av vedlegg XX (Miljø) i EØS­avtalen om inne­
sluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer, i sam­
svar med et forslag i St.prp. nr. 69 (1999­2000).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:51 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Steinar Bastesen om gentesting av alle
ulvefamilier/­grupper i Norge -- avvises.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 90 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.12.42)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøkspro­
sjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i
rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringe­
ne fra tilsvarende problemområder i andre land.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Gunnar Halvorsen på vegne
av Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 3 -- 5, fra Hans J. Røsjorde på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Hans J. Røsjorde på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, er omgjort
til et oversendelsesforslag, og innledningen endres i hen­
hold til det. Forslaget lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å utsette underskri­
ving av kontrakt med Bazan om bygging av fregatter
inntil Regjeringen er sikker på at alle forhold knyttet til
kontrakten er avklart og ryddet opp i.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Hans J. Røsjorde -- til stemmeforklaring.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg tror kanskje det kan
være nyttig med en stemmeforklaring.
Når det gjelder forslagene nr. 3, 4, 5, 6 og 7, er adres­
sen klar for Fremskrittspartiet. Men når det gjelder ro­
mertallene, vil jeg bare gjøre oppmerksom på følgende:
Fremskrittspartiet vil stemme mot I og II, for III og IV,
mot V og VI og for VII. Jeg må anmode presidenten om
å legge opp voteringen slik at det er mulig å stemme slik
som det nå er annonsert. Fremskrittspartiet vil stemme
mot forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Det skal presidenten klare.
Ingvald Godal (H): For å unngå repetisjonsøvingar
vil eg berre be Høgre når det gjeld komiteens tilråding,
om å stemme for I, II, III og IV, mot V og VI, for VII og
mot forslaget frå Langeland.
Presidenten: Er vi da klare for votering?
Da begynner vi med forslag nr. 8, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«III
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte opp
prosjekter som beskrevet i kap. 5 i St.prp. nr. 58
(1999­2000) med unntak av Bygning 64 Akershus

Em. 14. juni -- Votering i sakene nr. 10--14 2000
3658
Festning og Mauken -- Blåtind -- sammenbinding av
skytefelt. Disse prosjektene blir å vurdere i forbindelse
med Langtidsmeldingen.»
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): Det er eit al­
ternativt forslag til III, det står i forslaget.
Presidenten: Presidenten har allikevel den innstilling
at det er greiere å ta det separat først.
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): Det er greit.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslagene nr. 6 og 7, fra Fremskritts­
partiet tas opp til votering.
Forslag nr. 6 lyder:
«Oppstart av serieproduksjon av nye missiltorpedo­
båter utsettes. Det disponeres ikke 25 mill. kroner over
kap. 1760 post 45 til å støtte engineeringkapasitet ved
UMOE Mandal.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Forsvarsdepartementet gjennomfører evaluering
og valg av nye kampfly slik Stortinget tidligere har
besluttet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.16.27)
Presidenten: Forslagene nr. 3, 4 og 5, fra Fremskritts­
partiet og Høyre, tas opp til votering.
Forslag nr. 3 lyder:
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i for­
bindelse med Langtidsmeldingen med en vurdering av
en snarlig anskaffelse av nye transportfly basert på en
tilleggsbevilgning og uten krav til gjenkjøp.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Lån til Stiftelsen Norsk museum for fotografi --
Preus Fotomuseum på 6 mill. kroner ytes ikke.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Prosjekt varmesentral Setermoen gjennomføres
innenfor godkjent ramme på 210 mill. kroner.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 72
mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.16.46)
Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderparti­
et, tas opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Prosjekt Bygning 64 på Akershus Festning kan
gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 62 mill.
kroner.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Prosjekt Huseby -- Forsvarets overkommando Huse­
by -- omstilling/brannverntiltak kan gjennomføres
innenfor en ny kostnadsramme på 80 mill. kroner.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 63 mot 42
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.17.06)
Presidenten: Vi går da over på romertallene.
Komiteen hadde innstillet:
I
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til ikke å gjen­
nomføre kampflyprosjektet som beskrevet i kap. 3 i
St.prp. nr. 58 (1999­2000).
II
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å utsette avkla­
ring av spørsmålet om oppstart av serieproduksjon av
nye missiltorpedobåter som beskrevet i kap. 4 i St.prp.
nr. 58 (1999­2000).
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de
ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 16 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 01.17.44)
Videre var innstillet:
III
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte opp
prosjekter som beskrevet i kap. 5 i St.prp. nr. 58 (1999­
2000) med unntak av Bygning 64 Akershus Festning.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.
Videre var innstillet:
IV
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å videreføre
prosjekter med endret planbeløp som beskrevet i kap. 6
og 7 i St.prp. nr. 58 (1999­2000) med unntak av forsering
av omstilling/brannverntiltak Huseby -- Forsvarets over­
kommando.

Em. 14. juni -- Votering i sakene nr. 15 og 16
2000 3659
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å terminere
prosjekter som beskrevet i kap. 8 i St.prp. nr. 58 (1999­
2000).
VI
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å yte et rente­
fritt lån på 6 mill. kroner til Stiftelsen Norsk museum for
fotografi -- Preus Fotomuseum i inneværende år som be­
skrevet i kap. 9 i St.prp. nr. 58 (1999­2000). Lånet ytes
over kap. 1795 post 92, mot at det refunderes med 1 mill.
kroner pr. år i de derpå følgende seks år.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Høyre
varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 73 mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.18.32)
Videre var innstillet:
VII
Forsvarsdepartementets bestillingsfullmakter på kap.
1760 post 45 reduseres fra tidligere foreslått 30 826 mill.
kroner til 20 320 mill. kroner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm
satt fram et forslag nr. 1 og 2 på vegne av Fremskritts­
partiet, og disse er inntatt på side 4 i innstillingen.
Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endrin­
ger:
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå ordninger slik
at distriktsveterinærer deltar i den kliniske vakten der
dette er nødvendig for å opprettholde en tilfredsstillen­
de beredskap.»
Komiteen hadde innstillet:
I
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget slutter seg til organiseringen av veterinær
beredskap og vaktordninger i Statens dyrehelsetilsyn i
samsvar med retningslinjene i kapittel 4, 5 og 7.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 88 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.19.19)
Votering i sak nr. 16
Komiteens hadde innstillet:
Stortinget godkjenner sammenslåing av voksenopp­
læringsinstitusjonene Norsk fjernundervisning, Norsk
voksenpedagogisk forskningsinstitutt og Statens ressurs­
og voksenopplæringssenter fra 1. januar 2001.
Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.20.03)
Kap. Post Formål Kroner
1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
1 Driftsutgifter, reduseres med 7 500 000
fra kr 181 534 000 til kr 174 034 000
70 (ny) Tilskudd til veterinær beredskap, bevilges med 35 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
1 Driftsutgifter, reduseres med 7 500 000
fra kr 181 534 000 til kr 174 034 000
70 (ny) Tilskudd til veterinær beredskap, bevilges med 15 000 000

Em. 14. juni -- Votering i sakene nr. 17--20
Trykt 29/6 2000
2000
3660
Votering i sak nr. 17
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:65 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Odd Einar Dørum om å åpne for at
havnevesenets verdier også kan nyttes utenfor det enkel­
te havnedistrikt, samt å nedsette et utvalg for å få en bred
gjennomgang av havneloven med sikte på modernisering
og forbedring for å utvikle en effektiv logistikk, god are­
alutnyttelse til byutviklingsformål og en hensiktsmessig
bruk av havnenes verdier og inntekter -- blir å leggje ved
protokollen.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): President, jeg vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten har Christopher Stens­
aker satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre, inntatt på side 7 i innstillingen.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge
BA til aksjeselskap.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 74
mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.21.11)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 37 (1999­2000) -- Om omlegging av Pos­
tens ekspedisjonsnett -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 19
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget godkjenner avtale om avvikling av sam­
menslutningen av Telenor AS og Telia AB datert
10. april 2000.
II
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å selge sta­
tens aksjer i Newtel AB til Telenor AS for aksjenes påly­
dende verdi.
III
Staten gir avkall på mulig rett til erstatning eller andre
betalinger fra den svenske stat, Telia AB eller noen sel­
skaper innen Telia­konsernet i forbindelse med inngåel­
sen eller avviklingen av sammenslutningen av Telenor
AS og Telia AB.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Ellen Gjerpe Hansen på vegne av
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og SV
-- forslag nr. 2, fra Rigmor Kofoed­Larsen på vegne av
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Christopher Stensaker på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Ellen Gjerpe Hansen på vegne av
Høyre
Forslagene er inntatt på side 10 i innstillingen.
Det voteres først over mindretallsforslagene, med
unntak av forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre. Dette vil presidenten komme
tilbake til i forbindelse med votering over innstillingens
forslag til vedtak.
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget godkjenner at Samferdselsdepartemen­
tet får fullmakt til å treffe de nødvendige beslutninger
slik at det etableres en statlig «gylden» aksje i Telenor
AS og slik at Telenor AS gis adgang til å foreta en
nyemisjon av aksjer og børsnoterte selskaper basert på
at etter dette utgjør statens nåværende eierandel 55 pst.
av aksjene, befolkningen er gitt 10 pst. av aksjene og
salgsinntektene av de resterende 35 pst. tilfaller selska­
pets egenkapital, etter at det er gitt rabatt ved aksjeteg­
ningen for ansatte og småsparere, samt gitt adgang til
et moderat og fornuftig opsjonsprogram for ansatte,
særlig nøkkelpersonell.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.22.47)
Presidenten: Forslag nr. 4, fra Høyre, lyder:
«2. Regjeringa får fullmakt til å selje staten sine
aksjar i Telenor.»
Her har Fremskrittspartiet varslet sin støtte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 74 mot 31 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.06)

Forhandlinger i Stortinget nr. 244
Em. 14. juni -- Votering i saken på tilleggsdagsordenen
S 1999­2000
2000 3661
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, lyder:
«6. Regjeringa får fullmakt til å vurdere om
aksjekapitalen i Telenor ved børsintroduksjonen skal
utvidast med inntil 50 pst. av verdien av alle aksjane
som blir selde, men maksimalt 25 mrd. kroner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 78 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.25)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at :
1. Samferdselsdepartementet får fullmakt til utan løyving
å utgiftsføre utgiftene knytta til salet av aksjar i Tele­
nor og til å inntektsføre salsinntektene. Framlegg til
løyvingar for utgiftene og inntektene skal leggjast
fram for Stortinget så snart dei er avklart, og seinast i
samband med proposisjonen om nysaldering av bud­
sjettet for 2000.
2. Regjeringa får fullmakt til å selje staten sine aksjar i
Telenor AS gjennom ein kombinasjon av emisjon og
direkte nedsal av staten sine aksjar, men då slik at eigar­
delen utgjer minst 51 pst.
3. Regjeringa får fullmakt til å selje staten sine aksjar i
Telenor AS til eit nystifta eigarselskap mot vederlag i
aksjar i dette selskapet.
4. Regjeringa får fullmakt til å inngå avtale med til­
retteleggarane av kapitalutvidinga i Telenor og utsalet
av staten sine aksjar i selskapet om å halde tilretteleg­
garane skadeslause for krav frå kjøparar av aksjar.
Presidenten: Høyre har varslet at de støtter punkt 2
subsidiært etter at deres eget forslag nå er forkastet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.
Presidenten: Da gjenstår det å votere over forslag nr.
1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Ven­
stre. Forslaget lyder:
«5. Regjeringa får fullmakt til å legge opp til bruk
av preferansetildeling til småspararar i samband med
børsintroduksjonen. Det er ein føresetnad at det blir
lagd opp til rabattordningar/incentiver til småspararar
i samband med dette.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå vil støtte
dette forslaget. -- Det blir bekreftet.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre bifaltes med 59 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.24.21)
Votering i saken på tilleggsdagsordenen
Presidenten: Under debatten har Hans J. Røsjorde satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endrin­
ger:
Det vil bli votert alternativt mellom innstillingen og
forslaget.
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r
1731 Hæren
01 Driftsutgifter, økes med 9 605 000
fra kr 4 688 264 000 til kr 4 697 869 000
1731 Sjøforsvaret
01 Driftsutgifter, økes med 3 336 000
fra kr 2 850 390 000 til kr 2 853 726 000
1733 Luftforsvaret
01 Driftsutgifter, økes med 3 066 000
fra kr 3 714 458 000 til kr 3 717 524 000
1734 Heimevernet
01 Driftsutgifter, økes med 1 876 000
fra kr 710 306 000 til kr 712 182 000
1790 Kystvakten
01 Driftsutgifter, økes med 734 000
fra kr 531 914 000 til kr 532 648 000»
244

Em. 14. juni -- Referat
Trykt 29/6 2000
2000
3662
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det
er en feil i kapittelnummereringen både i innstillingens
forslag til utkast og i mindretallsforslaget. Der det står kap
1731 Sjøforsvaret, skal det være kap. 1732.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling --
med den foretatte rettelse -- og forslaget fra Fremskritts­
partiet og Høyre bifaltes innstillingen med 73 mot 32
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.25.27)
S a k n r . 2 1
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 01.25.
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r
1731 Hæren
01 Driftsutgifter, økes med 8 058 000
fra kr 4 688 264 000 til kr 4 693 321 000
1731 Sjøforsvaret
01 Driftsutgifter, økes med 2 799 000
fra kr 2 850 390 000 til kr 2 853 189 000
1733 Luftforsvaret
01 Driftsutgifter, økes med 2 568 000
fra kr 3 714 458 000 til kr 3 717 026 000
1734 Heimevernet
01 Driftsutgifter, økes med 1 576 000
fra kr 710 306 000 til kr 711 882 000
1790 Kystvakten
01 Driftsutgifter, økes med 616 000
fra kr 531 914 000 til kr 532 530 000