Forhandlinger i Stortinget nr. 234
13. juni -- Dagsorden
S 1999­2000
2000 3501
Møte tirsdag den 13. juni kl. 12
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 91):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om handlingsplan mot barne­ og ungdoms­
kriminalitet
(Innst. S. nr. 215 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 17
(1999­2000))
2. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 39/2000 om endring av protokoll 31 til
EØS­avtala om EFTA/EØS­statane si deltaking i fel­
lesskapshandlingsprogrammet om førebyggjande til­
tak for å kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvin­
ner (Daphne­programmet) (2000­2003)
(Innst. S. nr. 227 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 71 (1999­
2000))
3. Innstilling frå justiskomiteen om forslag frå stortings­
representantane Carl I. Hagen og Jan Simonsen om
sterkare kamp mot og hindring av kriminalitet utført av
asylsøkjarar
(Innst. S. nr. 226 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:46
(1999­2000))
4. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 21/2000 av
25. februar 2000 om endring av EØS­avtalens vedlegg
XVII (Opphavsrett)
(Innst. S. nr. 230 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 70 (1999­
2000))
5. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 78):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
nødvendige lovendringer slik at forsettlige eller over­
lagte drap på polititjenestemenn kan medføre fengsel
på livstid.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 78):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av straffelovens § 127, slik at dagens maksimums­
straff heves fra 5 år til 10 års fengsel når volden utøves
mot polititjenestemenn. Dersom volden er grov, settes
det en minstestraff på 4 års fengsel og en maksimums­
straff på 21 års fengsel.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 78):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av straffelovens § 326, slik at maksimumsstraffen
for å hindre eller forsøke å hindre en polititjeneste­
mann i å utføre sin jobb økes fra 6 måneders fengsel til
fengsel i inntil 2 år.»
8. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 78):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve strafferam­
men i alkoholloven § 10­1 tredje ledd til 10 år.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant Jørn L. Stang på veg­
ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 75):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler
som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke
skal omfatte domfelt som er statsborger i Norge når
vedkommende også er statsborger av et annet land.»
10.Forslag fra stortingsrepresentant Kari Økland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefestelo­
ven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikraft­
tredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for
Stortinget som egen sak.»
11.Forslag fra stortingsrepresentant Tor Nymo på vegne
av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om
gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på
10 år for avtaler om feste av tomt til fritidshus inngått
26. mai 1983 eller tidligere.»
12.Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 69):
«Stortinget ber Regjeringen ved en egnet anledning
fremlegge for Stortinget en vurdering av tiltak som kan
føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er på­
virket av narkotiske stoffer og andre stoffer som inne­
bærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen.»
13.Innstilling fra sosialkomiteen om sykehusøkonomi og
budsjett 2000
(Innst. S. nr. 241 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 47 (1999­
2000))
14.Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings­
representant Steinar Bastesen om at drikke som mer­
kes alkoholfritt skal være 100 pst. alkoholfritt
(Innst. S. nr. 204 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:50
(1999­2000))
15.Innstilling frå sosialkomiteen om takstoppgjera for le­
gar, fysioterapeutar og psykologar per 1. juli 2000
(Innst. S. nr. 249 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 81 (1999­
2000))
16.Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings­
representantene Siv Jensen og Øyvind Vaksdal om å opp­
nevne en uavhengig granskingskommisjon for å gjen­
nomføre en gransking av alle forhold i forbindelse med
behandlingen av de tidligere pionerdykkere i Nordsjøen,
med særlig vekt på å klarlegge og kartlegge myndig­
hetenes mulige ansvar for dette, samt gjennomføre en
vurdering av hvorvidt pionerdykkerne og deres etterlatte
har krav på oppreisning og erstatning fra det offentlige
(Innst. S. nr. 243 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:58
(1999­2000))
17.Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 148/
1999 av 5. november 1999 om endring av EØS­avta­
lens vedlegg XIII om transport
(Innst. S. nr. 212 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 46 (1999­
2000))
18.Referat
234

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3502
Presidenten: Representanten Lars Rise, som har vært
permittert, har igjen tatt sete.
De innkalte vararepresentanter, for Finnmark fylke
Inger Lise Balandin og for Troms fylke Elisabeth Asp­
aker, har tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Asmund Kris­
toffersen.
Presidenten: Asmund Kristoffersen er foreslått som
settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og As­
mund Kristoffersen anses enstemmig valgt som settepre­
sident for dagens møte.
Statsråd K a r i t a B e k k e m e l l e m O r ­
h e i m overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om handlingsplan mot barne­ og ungdomskri­
minalitet (Innst. S. nr. 215 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 17
(1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 20 minutter og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti 10
minutter hver, og Senterpartiet, Venstre og representan­
ten Bastesen 5 minutter hver.
Videre blir det foreslått at det blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra hovedtalerne for hver partigruppe og fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ågot Valle (SV) (ordfører for saken): Jeg vil først
takke komiteen for et konstruktivt samarbeid om en meget
omfattende plan. Det er enighet om store deler av planen.
På noen områder har Fremskrittspartiet og i mindre grad
Høyre mindretallsmerknader. Den store enigheten betyr
ikke at planen er tannløs. Tvert imot ligger det klare
synspunkter og forslag her. Det er viktig å hindre at barn
og unge kommer ut på en kriminell løpebane, og når de
gjør det, trengs det rask og effektiv hjelp og reaksjoner så
de blir stoppet. Derfor er det viktig at planen blir satt ut i
livet med de tiltakene som trengs.
Det handler om at alle har rett til å bli sett og hørt og
delta i samfunnsutviklinga som de unike og verdifulle in­
divider vi alle er. Essensen i innstillinga fra komiteen er
at det viktigste er forebygging. Når barn og unge får van­
sker, trengs det hjelp fra et samordnet hjelpeapparat som
samarbeider med dem som står barna og de unge nær­
mest i hverdagslivet, det vil si foreldrene først og fremst,
men også skole og barnehage.
Komiteen har merket seg at kriminaliteten blant barn
og unge har økt i betydelig mindre grad enn den totale
kriminaliteten. Det er med andre ord ikke omfanget av
barne­ og ungdomskriminaliteten som er begrunnelsen
for denne planen, men det faktum at ett barn eller én ung­
dom som begir seg ut på en kriminell løpebane, er én for
mye, og at kriminaliteten og volden som begås av de få
som opptrer i gjenger, særlig i Oslo, ser ut til å bli mer al­
vorlig og grovere.
Når tegn på uønsket atferd eller problemer som vi vet
kan føre til tapsopplevelser og uønsket atferd, oppdages,
enten det er på helsestasjonen, i barnehagen eller på sko­
len, trengs det tidlig og samordnet intervenering og inn­
sats. Barn og unge er i utvikling, og man har derfor ikke
én dag å miste til hjelpen blir satt inn.
En samlet komite peker på at det i hovedsak er gutter
som begår kriminelle handlinger. For egen regning vil
jeg tilføye at vold og kriminalitet først og fremst er et
kjønns­/mannsproblem. Komiteen peker på at dette per­
spektivet er viktig når en skal vurdere hvilke tiltak som
skal settes i verk. Alle unntatt Fremskrittspartiet under­
streker at tiltak mot barne­ og ungdomskriminalitet må
settes i verk på grunnlag av viten om tiltak som virker,
og ikke på grunnlag av lettvinte krav om handlinger når
media blåser opp de episodene som skjer. Det er ganske
påfallende at forebygging og tiltak som virker, sjelden er
hot stoff i media.
Det samme flertallet har merket seg at den forskning
og evaluering som er gjort, har vist klare sammenhenger
mellom samfunnsstrukturer, oppvekstmiljø og kriminali­
tet. Det faktum at Norge til for relativt kort tiden siden
har vært et land med små forskjeller, en velferdsstat der
den bærende ideen er at alle skal kunne sikres muligheter
til å delta på de viktige samfunnsarenaene, er i seg sjøl en
forklaring på at vi til nå har hatt forholdsvis liten krimi­
nalitet. Komiteen mener derfor at den aller viktigste fore­
byggingsstrategien vil være å sørge for et inkluderende
samfunn som gir alle rett og muligheter til å delta med
sine ressurser, og til å motvirke de forskjellene i inntekts­
og levekår som utjamningsmeldinga dokumenterer har
fått utvikle seg på 1990­tallet.
Komiteen er enig i den overordnede målsettingen om
å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår. Det betyr
gode barnehager, en levende, inkluderende skole, gode
fritidstilbud og møteplasser i nærmiljøet på ungdommens
egne premisser. Det betyr også godt samarbeid mellom
offentlige myndigheter, barn og unge, foreldre og frivilli­
ge organisasjoner og grupper.
Et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, sentrumspar­
tiene og SV, er opptatt av levekårene til de 50 000--
70 000 barna som lever under fattigdomsgrensa. Blant

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
2000 3503
dem er det forholdsvis mange barn i familier med etnisk
minoritetsbakgrunn. Forsørgere med etnisk minoritets­
bakgrunn rammes langt oftere av arbeidsledighet enn
forsørgere med majoritetsbakgrunn. En del barn med
flyktningbakgrunn vokser opp i familier hvor ingen av
foreldrene er i jobb eller utdannelse. Etter SVs mening
gir dette signal om ekskludering og marginalisering. Det
samme flertallet mener at en viktig forebyggingsstrategi
vil være å forsterke tiltak som løfter de barn og unge som
lever under fattigdomsgrensa, ut av fattigdommen. For
fattigdom fører ikke nødvendigvis til kriminalitet, men
marginalisering, og utstøting fra samfunnsarenaer øker
risikoen for utvikling av en kriminell løpebane.
SV peker på at fattigdom fremdeles er forbundet med
skam. I et så gjennomkommersialisert samfunn som vårt,
der det å handle, og hva du handler, blir det som gir iden­
titet, er fattigdom ekskluderende. Det finnes få fritids­ og
fellesarenaer som ikke koster noe. Ikke engang grunn­
skolen er gratis. Resultatet er at en del ungdom slenger
rundt på kjøpesentre og blir lett bytte for gjengledere,
slik som på Oslo City. Derfor mener vi i SV at det må
sørges for at det finnes noen fellesarenaer for opplevel­
ser, aktivitet og kultur som kan være gratis og tilgjenge­
lig for alle.
Hele komiteen mener at det må føres en helhetlig ung­
domspolitikk. Jeg er veldig glad for at et stort flertall ber
Regjeringa om å legge fram en stortingsmelding om en
helhetlig ungdomspolitikk. Den svenske Riksdagen har
vedtatt en ungdomspolitikk som tar utgangsunkt i tre
målsettinger: Ungdom skal ha muligheter for å leve et
selvstendig liv, ungdom skal ha reelle muligheter for
medbestemmelse, og ungdom skal ses på som en ressurs.
Jeg har lest den svenske meldinga og mener den er et
godt utgangspunkt for utarbeiding av en norsk stortings­
melding. Barn og ungdom må få bidra og få være viktige
medspillere i samfunnsutviklingen, ikke bare på liksom,
men på alvor.
Barne­ og ungdomsorganisasjonene har alltid vært
viktige for at unge skal kunne være med og medvirke. Et
flertall, alle bortsett fra Fremskrittspartiet, viser til beho­
vet for støtteordninger som fanger opp minoritetsorgani­
sasjoner. Mange av disse organisasjonene er ikke omfat­
tet av BFDs støtteordninger. Minoritetsorganisasjonene
er sentrale i arbeidet blant flerkulturell ungdom, både for
å synliggjøre ressurser og positive rollemodeller og for å
skape alternative møteplasser. Disse organisasjonene ut­
gjør flertallet blant dem som nå søker støtte fra Idéban­
ken, som LNU har forvaltet. Flertallet mener at Idéban­
ken har fungert bra, men bare SV ber om at ordninga blir
videreført.
Komiteen har registrert alle de tiltakene som er satt i
gang i regi av flere departement. Og det er bra. Men
kommunene opplever at tiltakene er lite samordnet. Ut­
fordringen nå er å få til en reell samordning mellom de
forskjellige forvaltningsnivåene, og at staten tar ansvar
for etater som arbeidskontor og trygdekontor og samar­
beider med det lokale nivået. Det samme kravet må settes
til det fylkeskommunale nivået. For mange barn og unge
faller mellom flere stoler, og det er helt uakseptabelt at
f.eks. flere barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn
havner i barnevernet, mens det er barne­ og ungdomspsy­
kiatrien de skulle fått hjelp fra -- slik vi kan lese om i
Aftenposten i dag.
Komiteen mener at de gode samarbeidsmodellene må
synliggjøres. Mange nye tiltak er blitt satt i gang som
prøveprosjekt ved hjelp av friske midler. Regjeringa sier
sjøl at det trengs mer midler for å styrke og videreutvikle
denne innsatsen.
Komiteen understreker at barn og unge som er i risiko­
sonen, må følges opp av tette nettverk av voksne med en
felles problemforståelse -- voksne i familie, nærmiljø,
skole og det offentlige hjelpeapparatet. Komiteen ber om
at forslaget fra Befring­utvalget om en samlet barne­ og
ungdomstjeneste, der bl.a. barnevern, PP­tjenesten og
helsestasjoner inngår, prøves ut i noen kommuner.
Komiteen understreker at skolen er hovedarena for
forebyggende arbeid, slik barnehagene er det for mange i
førskolealder. Komiteen understreker betydningen av at
vi har en levende og åpen skole som bygger opp under
den enkeltes ressurser og mestringsevne -- som gir eleven
beskjed om at «du er verdifull». Komiteen understreker
betydningen av at foreldrene er en ressurs som må invol­
veres. Særlig er det viktig å involvere minoritetsetniske
foreldre og foreldre til barn med atferdsvansker. For mi­
noritetsetniske foreldre er norsk en utfordring, og komi­
teen understreker gjentatte ganger at norskundervisnin­
gen må bli bedre og innrettes på en slik måte at den fan­
ger opp kvinnene. De gode eksemplene på at foreldre in­
volverer seg, er lørdagsverksteder og lekselesing, og
disse må få livets rett og fortsette.
Komiteen understreker at et barn som får problemer,
må få hjelp fra et kompetent barnevern. Befring­utvalget
peker på det samme. Jeg er glad for at en samlet komite
ber Regjeringa fremme tiltak som kan bidra til kompe­
tanseheving innenfor det kommunale barnevernet. Jeg er
også glad for at komiteen understreker betydningen av at
barn med krigsopplevelser og deres foreldre nå må få
hjelp.
Jeg har snakket mye om forebygging, men lite om hva
som foretas med dem som begår alvorlig kriminalitet.
Jeg viser til at et stort flertall følger opp hovedlinjene i
kriminalomsorgsmeldinga. Jeg viser også til at en samlet
komite mener at muligheten for å holde de barn og unge
som har de alvorligste atferdsvanskene, tilbake i institu­
sjon med tvang, må vurderes -- om dette er tiltak som vir­
ker. Komiteen støtter opp om det arbeidet som politiet
gjør for å splitte opp gjengene, og mener muligheten for
å utplassere personell fra barnevernet på politistasjonene
må utvides.
Jeg viser for øvrig til komiteens forslag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Frank Willy Larsen (A): Det er riktig som saksord­
føreren beskriver det; det er i all hovedsak stor enighet
om det som ligger i meldingen, både når det gjelder hvil­
ke tiltak som bør iverksettes for å bekjempe barne­ og
ungdomskriminalitet, og også beskrivelsen av den virke­

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3504
ligheten vi opplever. Men på ett område skriver Sosialis­
tisk Venstreparti seg opp med to særmerknader, det går
på beskrivelsen av en dårlig kommuneøkonomi. Spørs­
målet mitt til representanten Valle vil være: Er det slik at
det bare er en bedret kommuneøkonomi som kan sikre en
bedre bekjempelse av barne­ og ungdomskriminalitet, el­
ler ligger det også et ansvar hos kommuner og fylkes­
kommuner i å prioritere annerledes innenfor de rammene
man allerede har?
Ågot Valle (SV): Nei, jeg mener ikke at det bare er en
bedret kommuneøkonomi som skal bedre forholdene,
men en bedret kommuneøkonomi er en forutsetning for
at vi skal kunne få fart på de tiltakene som kan bedre for­
holdene. Jeg viser også til at Regjeringa sier at det trengs
mer midler til en del tiltak, og jeg mener jo da at en
bedret kommuneøkonomi er en del av det. Men det som
trengs aller mest, er samordning -- samordning mellom
etater, samordning mellom forvaltningsnivåene og sam­
ordning også der staten deltar.
Jeg har av egen erfaring altfor mange ganger sett at
samordning ikke skjer, og at det ikke blir barnet eller den
unge som står i sentrum for de tiltakene som trengs å set­
tes i gang. Veldig mange ganger har jeg lurt på hvorfor
det er slik at de aller vanskeligste, de som trenger mest
hjelp, er de som faller mellom stolene. Da jeg hadde an­
ledning til å se dette litt i fugleperspektiv, så jeg at det
var ledere for etater som gjentatte ganger har fått én be­
skjed, nemlig: Du skal holde budsjettet, det er det aller,
aller viktigste. Når de da fikk beskjed om at det som må
til av tiltak for å hjelpe familiene og ungene med de aller
største vanskene, det skal dere gjøre, og så kan vi heller
dele på regninga etterpå, ja, da så jeg faktisk hvordan
skuldrene falt ned og arbeidet ble gjort. Så jeg mener at
det aller, aller viktigste er samordning, samordning, sam­
ordning -- og tidlig intervensjon. Men for at vi skal kunne
få en bedre skole, for at vi skal kunne få et bedre barne­
vern, mener jeg at det må flere friske midler inn -- og at
det selvfølgelig er kommunepolitikere som prioriterer
det arbeidet.
Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne fortsette i samme
bane -- det gjelder Sosialistisk Venstrepartis bekymring
for at det er mangel på kommunale ressurser som ligger
til grunn for at vi kanskje får en dårlig satsing på tiltak
mot barne­ og ungdomskriminalitet. Mitt første spørsmål
går i retning av at det kan jo også være at det er lover og
regler som er til hinder for å få til den samordningen som
undertegnede faktisk støtter representanten Valle i må til,
men at det ikke nødvendigvis trenger å være mangel på
ressurser.
En annen ting jeg også har lyst til å utfordre represen­
tanten Valle på, er det hun var inne på i sitt hovedinn­
legg, dette med gjenger, og at problemet stort sett består i
enkeltpersoner. Her forstår jeg det slik at representanten
peker på at stort sett er all vår ungdom veldig bra -- det er
jeg enig i -- men at det er enkelte grupperinger, enkelte
gjenger og enkelte personer som skaper ufreden og pro­
blematikken som da på sikt blir til skade for all ungdom­
men, gjennom fokuseringen bl.a. i media. Men er ikke da
SV også interessert i å luke bort disse elementene som er
til skade ikke bare for seg selv, men også for sine ung­
domskretser og for samfunnet generelt? Jeg kan ikke se
at SV på noe slags område ønsker tiltak rettet direkte mot
problemelementene som representanten Valle peker på,
nemlig gjenger og enkeltpersoner. Det kunne være inter­
essant å høre hvorvidt SV f.eks. er interessert i å se i ret­
ning av Fremskrittspartiets forslag om å opprette enkelt­
institusjoner som akkurat luker bort de enkeltelementene
vi her snakker om.
Ågot Valle (SV): Representanten Sandberg lurte på
om det finnes lover og regler som hindrer samarbeid.
Meg bekjent er det ikke det. Mange peker på at taushets­
plikten fungerer som en hindring for samarbeid. Men vi
vet jo -- det har vi også slått fast -- at hvis den som skal ha
hjelp, eller foreldrene til det barnet som skal ha hjelp,
sier det er greit at opplysningene flyter fritt mellom dem
som skal samarbeide, ja, så er ikke taushetsplikten til noe
hinder. En samlet komite ber jo også om at Regjeringa
ser på om det må gjøres noe mer med taushetsplikten.
Ja, jeg mener det må mer ressurser til på den offentli­
ge arenaen for at vi skal kunne få et bedre oppvekstmiljø
og kunne gjøre noe med hensyn til de tiltakene som vi ser
er nødvendige. Hvis en ser rundt omkring i Kommune­
Norge nå, er det jo nettopp tiltak for barn og unge som
skrelles vekk -- til barnehager, til skoler, til kulturtiltak.
Alt dette kunne betydd et bedre oppvekstmiljø. Derfor
må det gjøres noe med kommuneøkonomien.
Så til dette med gjenger. Jeg tror ikke på institusjoner
som kan luke bort de uønskede elementene. All erfaring
viser at det å plassere en ungdom i en institusjon uten at
en har et nettverk som sikrer dem når de kommer ut, hjel­
per ikke. Vi har institusjoner som skal være for dem som
har de største atferdsproblemene, og som en kan plassere
etter tvangstiltak, men det kreves også at en har et godt
samarbeid mellom dem som ungdommene skal ut til et­
terpå.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg tar ikke ordet for å si meg
uenig i noe av det som representanten Ågot Valle -- for
øvrig saksordfører for meldingen -- har sagt. Tvert imot,
jeg tar ordet for å rose saksordføreren for et veldig godt
gjennomført arbeid og også et godt innlegg her i salen i
dag. Jeg kan si at Kristelig Folkeparti er glad for det ar­
beidet som saksordføreren har gjort på alle punkter for å
få til en samlet innstilling som stiller seg bak denne mel­
dingen, som jeg tror kan være veldig betydningsfull for å
kunne komme videre nettopp i bekjempelsen av krimina­
litet blant barn og unge. Vi vet at de lever i en verden
som blir mer og mer komplisert, og det produseres man­
ge tapere. Vi er nødt til å finne et samlet virkemiddelappa­
rat, en helhetlig strategi for å bekjempe nettopp dette, slik
at vi unngår at unge taper.
Når jeg likevel står her, har jeg lyst til å utfordre re­
presentanten Valle på ett punkt -- jeg tror faktisk det er
det eneste jeg fant i innstillingen -- og det står i en liten
særmerknad fra Sosialistisk Venstreparti hvor de foreslår

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
2000 3505
demokratiutvikling, bl.a. forsøk med å senke stemme­
rettsalderen til 16 år ved kommune­ og fylkestingsvalg.
Mitt spørsmål til representanten Valle blir om hun vil
være så snill å utdype hvorfor hun mener også dette hører
med i en handlingsplan mot barne­ og ungdomskrimina­
litet.
Ågot Valle (SV): Først må jeg si jeg ble veldig glad
for å høre de ordene fra Ola T. Lånke.
Dette har vært en veldig omfattende plan, som har
krevd et godt samarbeid for å få klare budskap fram -- og
det mener jeg vi har fått. Dette er en plan som på mange
måter handler om livet fra barn blir født og til de blir
voksne, og også hva slags voksensamfunn vi legger til
rette for dem. Derfor er det så utrolig viktig at vi hindrer
at mange blir tapere, at vi fanger opp barn og unge tidlig
når vi ser at de utvikler en uønsket atferd -- og jeg vil til­
føye at det skjer altfor ofte i dag at det blir ventet for len­
ge før en intervenerer og gjør noe.
Så til dette med demokratiutvikling og stemmerettsal­
der. Det er klart at det henger sammen, i en tankegang
om en helhetlig ungdomspolitikk hvor ungdom får bidra
-- ikke på liksom, men på alvor -- i utviklingen av det
samfunnet som de skal vokse opp i. For ungdom har erfa­
ring om sin virkelighet. Det er faktisk bare de som har
det, som helt ut kan fortelle hva slags virkelighet og hva
slags hverdag de opplever. Ungdom har masse ressurser.
De ressursene vil vi på mange måter ta i bruk. Sammen
har vi gitt en del oppskrifter på hvordan de kan tas i bruk,
men jeg mener at ungdom da også må ha mer å si i utvik­
lingen av lokalsamfunnet, mer å si i forhold til å utvikle
demokratiet, enn de har i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Frank Willy Larsen (A): Norsk ungdom er i all ho­
vedsak lovlydige og ordentlige. Bakgrunnsmaterialet for
denne stortingsmeldingen viser det. Likevel er det noen
som utvikler en atferd som er i strid med det vi alle øn­
sker. Denne handlingsplanen er et forsøk på å beskrive
de tiltak som allerede er igangsatt samt å stake ut kursen
for det videre arbeidet med denne gruppen ungdommer.
Arbeiderpartiet har hatt dette problemet høyt opp på sin
politiske dagsorden. Det har bl.a. hatt som konsekvens at
Arbeiderpartiet i 1999 satte ned et eget utvalg som skulle
gå i dybden på dette problemkomplekset.
Den viktigste innsatsen samfunnet kan gjøre for å be­
kjempe barne­ og ungdomskriminalitet er å gi barn og
unge en trygg og god oppvekst på alle mulige måter.
Gode oppvekst­ og levekår og en politikk som sikrer
barn likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uansett
hvor i landet de bor, og uavhengig av sosial status, er en
god investering med sikte på å holde barn og unge unna
en kriminell løpebane.
Jeg startet med å si at ungdommen er lovlydige og or­
dentlige, men like fullt er det slik at enkelte unge men­
nesker begår kriminelle handlinger. En kort beskrivelse
av situasjonen er derfor på sin plass.
Den totale kriminaliteten i det norske samfunnet har
økt fra 1960 og fram til i dag. Dette gjelder også for bar­
ne­ og ungdomskriminaliteten, men for denne type kri­
minalitet har veksten vært betydelig mindre enn for tota­
len. På 1990­tallet har kriminaliteten blant barn og unge
vist en tendens til utflating, og det kan synes som om den
brede innsatsen på forebygging har gitt de ønskede resul­
tater. Det er et gjennomgående trekk at alvoret i forbry­
telsene stiger med alderen som forbrytelsene begås i. For
unge lovbrytere er det vinningsforbrytelser og skadeverk
som utgjør hovedvekten. Av registrerte forbrytelser i
1998 blant unge under 15 år utgjorde vinningsforbrytel­
ser ca. 50 pst., skadeverk om lag 30 pst. og de resterende
20 pst. var grovere forbrytelser som vold og narkotika­
forbrytelser. For aldersgruppen 15--17 år er det fremdeles
vinningsforbrytelser og skadeverk som utgjør mer enn
halvparten av forbrytelsene, men nå har vold og narkoti­
kaforbrytelser steget til om lag 35 pst. av den registrerte
kriminaliteten.
Til tross for at vi har få barne­ og ungdomskriminelle i
Norge, er det noen utviklingstrekk som vi må bite oss
merke i:
-- Det er på 1990­tallet en økning av registrerte voldstil­
feller innenfor alle aldersgrupper.
-- Vi har hatt en økning av ran begått av personer under
18 år.
-- Når det gjelder narkotikaforbrytelser, har vi særlig et­
ter 1994 hatt en økning av antall siktede, også her
innenfor alle aldersgrupper.
Oppsummert kan vi si at det fremdeles er slik at den
vanlige kriminelle er en ung mann i byen. -- Den unge
mannen har bare blitt noe eldre.
Alle har vi registrert hvordan mediene ofte setter sø­
kelyset på kriminell atferd blant unge med etnisk minori­
tetsbakgrunn. Jeg synes det er viktig å understreke at
ungdom med innvandrerbakgrunn ikke er mer kriminell
enn norsk ungdom, dersom man ser Norge under ett.
Dersom man kun ser på Oslo, viser undersøkelsene at
innvandrerungdom i noe større grad er representert på
kriminalitetsstatistikken enn norsk ungdom. Vi kan like­
vel ikke stigmatisere en hel ungdomsgruppe på bakgrunn
av dette tallmaterialet.
Den gjengkriminaliteten vi ser i Oslo, er uten tvil
svært alvorlig. Det hersker heller ikke tvil om at flertallet
i disse gjengene er av innvandrerbakgrunn. Men dette er i
første rekke et storbyproblem -- og må behandles deret­
ter. Innvandrerungdom utover landet og innvandrere som
gruppe skal ikke stigmatiseres for noe som forskningen
viser at en liten gruppe unge menn står bak.
Det er ikke uten videre lett å peke på tiltak som er
effektive i forhold til gjenkriminaliteten. Det er likevel riktig
å peke på at innsatsen må være slik at den forhindrer ny­
rekruttering samt bidrar til at disse unge menneskene føler
at de er en del av samfunnet og ikke står på siden av det.
Det iverksettes nå prosjekter i Kristiansand, Drammen
og Oslo med sikte på å bekjempe gjengkriminaliteten.
Disse forsøkene må følges nøye, og tilsvarende tiltak må
iverksettes andre steder dersom det skulle vise seg å være
nødvendig.

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3506
Den fremlagte meldingen viser at en rekke tiltak er
iverksatt for å motarbeide og forebygge barne­ og ung­
domskriminalitet. Men det virker som om det fremdeles
er en for dårlig samordning mellom de ulike etater og
kontorer. Derfor går flertallet i komiteen inn for en bedre
samordning av tjenestetilbudet, i tråd med hva bl.a. Bef­
ring­utvalget viser til i sitt arbeid. Flertallet ber om at
man i noen kommuner forsøker å lage en samlet barne­
og ungdomstjeneste, hvor bl.a. barnevern og PP­tjeneste
samt helsestasjon inngår.
Barnehagen og skolen er nøkkelarenaer med hensyn
til inngrep overfor barn og unge som viser risikoatferd. I
barnehagen kan vansker oppdages på et tidlig tidspunkt
og tiltak iverksettes raskt. Jeg vil her også understreke
den positive betydningen opphold i barnehage kan ha for
barn med etnisk minoritetsbakgrunn, særlig med tanke på
innføring i norsk språk og kultur.
Skolen er den største fellesarenaen for barn og unge.
Gjennom skolegangen har man muligheten til å treffe
mange barn og deres foreldre. Dersom vi klarer å skape
en skole som inkluderer alle, som gir den enkelte utford­
ringer i forhold til den enkeltes behov og på den måten
skaper en åpen og levende skole, er grunnlaget lagt for et
godt samarbeid mellom elev, foreldre og skole.
Det er viktig å understreke at det er foreldrene som
har det overordnede ansvaret for sine barn. Men barneha­
ge og skole kan være viktige støttespillere i arbeidet med
å gi unge en trygg og god oppvekst. Et godt samarbeid
mellom foreldre og barnehage og skole er en forutsetning
for at dette arbeidet skal lykkes. Nettopp et godt samar­
beid mellom hjem og skole kan være det viktigste tiltaket
for å forebygge uønsket atferd.
Norsk skole har gjort -- og gjør fremdeles -- en stor
innsats i arbeidet med å forebygge barne­ og ungdoms­
kriminalitet. Man har hatt vellykkede kampanjer og på
den måten fokusert på f.eks. mobbing. Dette er tiltak som
må fortsette. Jeg vil også vise til at man en rekke steder
har hatt stor suksess med elevmekling, en metode hvor
man lar elevene selv løse konflikter og problemer. På
denne måten ansvarliggjør man den enkelte. Man har her
oppnådd gode resultater.
I mange lokalsamfunn rundt omkring i landet har man
gode erfaringer med et tett og nært samarbeid med politi­
et. Det bør være et mål at alle skoler har sin faste politi­
kontakt.
Norge har vært og er et land med relativt små forskjel­
ler mellom folk. Vi har hatt en velferdsstat hvor det bæ­
rende element har vært at alle skal sikres lik mulighet når
det gjelder arbeid, bolig, utdanning og helse­ og kulturtil­
bud. Etter min mening er dette den viktigste årsaken til at
Norge er et land med forholdsvis lav kriminalitet.
Man vil selvfølgelig oppleve -- selv om man iverkset­
ter alle mulige forebyggende tiltak i barnehagen, i skolen
og i fritida -- at noen vil falle utenfor og begå kriminelle
handlinger. Da må samfunnet reagere -- og det må reage­
res raskt. Samfunnet kan ikke og skal ikke akseptere kri­
minalitet. Kriminalitet skal straffes. Men overfor unge
lovbrytere er det av største viktighet at straffen fra dag én
blir innrettet på en slik måte at man har rehabilitering og
integrering -- tilbake til samfunnet -- som det overordnede
mål.
I enkelte tilfeller kan man for å beskytte samfunnet
mot nye lovbrudd eller fordi forbrytelsene er grove, ikke
unngå å idømme fengselsstraff. All erfaring tilsier likevel
at fengselsstraff alene ikke er noen god strategi for å for­
hindre nye lovbrudd. Fengselsstraffen må kombineres
med andre tiltak, som f.eks. utdanning og arbeid. For
mange vil det også være riktig å bli konfrontert med sine
ofre og få muligheten til å gjøre opp for seg. Erfaring vi­
ser at for å få unge førstegangskriminelle ut av et uheldig
spor er rask reaksjon viktig. Derfor må en rask etterforsk­
ning og en rask behandling ved domstolene prioriteres
overfor unge lovbrytere.
Skal man ha noe håp om at unge som har sonet feng­
selsstraff, skal komme tilbake til samfunnet, er et effek­
tivt og godt fungerende ettervern nødvendig. Helhets­
tenkning er viktig overfor denne gruppen. Det er til liten
nytte å ha sonet sin dom dersom det ikke er andre alter­
nativer enn det gamle miljøet når dommen er sonet fer­
dig. Et ettervern som bidrar med bolig og arbeid/utdan­
ning, er helt nødvendig for at rehabiliteringen skal bli
vellykket.
Det er en god leveregel at man ikke skal sparke den
som ligger nede. På få områder i livet er denne regelen
mer gyldig enn overfor unge lovovertredere. Disse unge
menneskene trenger ikke et samfunn som sparker etter
dem. Tvert imot, de trenger et samfunn hvor man legger
armen rundt dem og tilbyr hjelp og veiledning, slik at de
kan komme inn på et spor hvor både de selv og alle vi an­
dre kan ha glede av det de har å bidra med til fellesska­
pet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (Frp): Representanten Larsen åpnet
sitt innlegg med å presisere at Arbeiderpartiet har hatt
problemet høyt på sin dagsorden. Jeg må ærlig innrømme
at det bekymrer meg, for hvis det er sånn at Norges stør­
ste parti og Norges ledende parti gjennom tiår har hatt
dette på dagsordenen, og vi fortsatt har disse probleme­
ne, særlig på 1990­tallet, er det tydelig at Norges største
parti og Norges ledende parti ikke har angrepet proble­
met og ikke har satt de riktige tingene på dagsordenen.
Representanten Larsen brukte store deler av sitt inn­
legg til å berette om situasjonen. Det har vi nå gjort i
lang, lang tid, og jeg tror det er en generell oppfatning i
alle partiene at problemet er godt nok belyst, også i det
politiske miljøet, i media osv. Så den type tiltak som re­
presentanten Larsen her nå nevnte da han konkluderte
med hvordan situasjonen er og har vært i ti år, tror jeg er
et hinder for at vi ikke får fremdrift og ikke får satt i verk
tiltak for å hindre ytterligere utvikling.
Mitt spørsmål til representanten Larsen er om Arbeider­
partiet eventuelt kan tenke seg å være med på å se på den
utviklingen som ligger til grunn for den situasjonen vi er
oppe i i dag. Vi har tidligere hatt debatter om dette. Vi
vet at i dag fødes 50 pst. av alle barn utenfor ekteskap, én
av fire ungdommer får psykiatrisk hjelp, 80 pst. av gutte­

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
2000 3507
ne fra skilsmissefamilier får alkoholproblemer og aldri
har så mange ungdommer tatt sitt eget liv. Kan det rett og
slett være slik at det er det samfunnsmønsteret vi ser i
dag, med oppløsning av familien, som er den direkte år­
saken til det resultatet vi ser?
Frank Willy Larsen (A): Jeg kan ikke uten videre
være med på premissene for det spørsmålet som repre­
sentanten Sandberg stiller, for det går fram av måten som
spørsmålet begrunnes på, at representanten Sandberg
mener at barne­ og ungdomskriminalitet er et voldsomt
stort problem i Norge, og det er det ikke. Og jeg synes
det er viktig at det presiseres i denne debatten. Barne­ og
ungdomskriminalitet er et marginalt problem i Norge,
men det betyr selvfølgelig ikke at det er uviktig. Og, som
saksordføreren sa i sitt innlegg, én barne­ og ungdoms­
kriminell er en for mye.
Representanten Sandberg viser også til at det har vært
en økning, særlig på 1990­tallet, og det er jo faktisk feil.
Vi har hatt en økning i barne­ og ungdomskriminaliteten
fra 1960 og fram til i dag, men på 1990­tallet har vi hatt
en utflating.
Når det gjelder spørsmålet til representanten Sand­
berg, som går på om Arbeiderpartiet vil være med på å se
på årsakene til den barne­ og ungdomskriminaliteten vi
har i dag, er svaret selvfølgelig at vi vil være med på det,
men igjen er det noe med premissene i forhold til spørs­
målet som jeg ikke helt kan være med på. Når det f.eks.
gjelder oppløsningstendenser i samfunnet, er det noe som
i stor grad ligger på den enkelte. Jeg har veldig vanskelig
for å se for meg hvordan man fra denne sal kan regulere
folks ekteskap f.eks.
Inger Stolt­Nielsen (H): Representanten Larsen gav
en god og fyldig beskrivelse av hvordan tilstanden er i
Norge, og den kan vi slutte oss til. Han gav også en god
beskrivelse av mange av de tiltakene som er iverksatt, og
som det er bred enighet om skal videreutvikles og kvali­
tetsheves.
Så sa han også at det må være et mål at de som til
tross for forebyggende tiltak begynner med kriminalitet,
skal ha rehabilitering fra dag én. Det er Høyre enig i,
men det som bekymrer Høyre, er at det ikke synes som
om vi har lovverk som ivaretar behovet for en målrettet
rehabiliteringspolitikk for den alderskategorien som vi
her snakker om. Høyre mener, i likhet med barneombu­
det, at det synes som om en del barn og ungdom faktisk
lever i et lovløst rom, hvor de tiltakene som settes i verk
rundt alvorlig, gjentatt kriminalitet, er lite lovregulert og
i litt for liten grad kontrollert i forhold til de behov de
unge har når det gjelder undervisning, når det gjelder at­
ferdskorrigering og den problematikken som er grunnla­
get for den kriminelle handling.
Jeg vil gjerne høre om Arbeiderpartiet mener at da­
gens barnevernlov og dagens straffelov ivaretar behovet
for rettssikkerhet rundt barne­ og ungdomskriminalitet
både i forhold til samfunnet og i forhold til barnet selv,
eller om Arbeiderpartiet ser at det kan være behov for
lovtilpasninger, eventuelt utarbeidelse av nytt lovverk for
å få en større rettssikkerhet rundt reaksjonsmønstrene i
forhold til kriminelle handlinger begått av barn og unge.
Frank Willy Larsen (A): Det kan ikke herske tvil
om at et godt ettervern er helt fundamentalt i forhold til å
få barn og unge tilbake i gagnlig samfunnsvirke, for å
bruke et sånt uttrykk. Hvorvidt lovverket i dag er til hin­
der for det, er jeg ikke veldig skråsikker på. Vi har i hvert
fall fått signaler knyttet til taushetsplikt som kan tyde på
at praktisering av taushetsplikten i enkelte tilfeller er til
hinder for samarbeid, og det er vel kanskje en indikasjon
på at noe i det som representanten Stolt­Nielsen spør om,
er riktig.
Flertallet ber i innstillingen departementet om å legge
fram en stortingsmelding om en helhetlig barne­ og ung­
domspolitikk. Og dersom det skulle vise seg at det er be­
hov for justeringer i lovverket -- for på den måten å få et
bedre ettervern -- går jeg ut fra at departementet vil kom­
me tilbake til Stortinget med forslag om det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Per Sandberg (Frp): Fremskrittspartiet ser, i likhet
med resten av komiteen, positivt på at Regjeringen har
satt barne­ og ungdomskriminaliteten på dagsordenen
ved å foreslå en tiltaksplan mot dette samfunnsondet.
Som vanlig, hadde jeg nær sagt, inneholder denne
meldingen også noen gode, gamle Fremskrittsparti­sa­
ker. Problemet er at meldingen i stor grad blir utvannet,
med altfor lite offensive og kreative tilleggsløsninger
som erfaringsmessig gir lite gevinst. Fremskrittspartiet
mener at grensesetting må settes mer i fokus, både fra
foreldrenes, skolens, lokalsamfunnets, politiets og statli­
ge myndigheters side. Det er også viktig at disse instan­
sene arbeider sammen for å finne fram til felles grenser
for barn og unge i samfunnet. Foreldrene må og bør i
større grad oppfordres til å ta mer ansvar for egne barn.
En god måte å gjøre dette på er f.eks. gjennom natteravn­
prosjekter o.l. Ellers er det viktig at foreldrene holder
kontakten med hverandre, sånn at de i større grad kan
passe på hva barna driver med, både i skoletiden og i fri­
tiden.
I skolen må også lærerne bli brukt mer aktivt. Lærerne
bør i skolegården i større grad motiveres til å engasjere
seg i elevenes sosiale omgang for å påse at ting går or­
dentlig for seg.
Fremskrittspartiet har tidligere pekt på, og vil igjen
peke på, at folkeskikk og respekt for andres eiendom bør
settes opp som eget fag på timeplanen i skolen -- dette for
å bidra til at barn og unge får et bedre verdigrunnlag å
bygge videre på. Skolen bør etter Fremskrittspartiets me­
ning også slå hardere ned på barn og ungdom som ikke
følger de spillereglene resten av samfunnet er pålagt å
følge. Straffetiltak som utvisning, straffelekser og gjen­
sitting må derfor benyttes i større grad.
Politiet er den samfunnsinstitusjonen som skal funge­
re som siste skanse hvis både foreldre, skole og lokal­
samfunn har mislyktes i forsøket på å oppdra barn og
ungdom. Fremskrittspartiet ser det derfor som svært vik­

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3508
tig at politiet reagerer sterkt på forseelser også av mindre
art, for på den måten å forhindre at unge lovbrytere gjen­
tar forseelsen. I andre land har en svært gode erfaringer
med slikt reaksjonsmønster fra politiets side.
For å vise barn og unge at det får konsekvenser hvis
en bryter de grensene som har blitt bestemt av samfun­
net, må vi i større grad enn i dag ha strenge straffereak­
sjoner overfor unge lovbrytere og førstegangskriminelle
-- et eksempel på dette kan være ubetinget straff. Men
Fremskrittspartiet ser positivt på alternativ soning i f.eks.
rømningssikre internatskoler som baserer seg på klare
disiplinærregler og fornuftig pedagogikk, og hvor de
unge kan lære folkeskikk samt få normal skoleopplæring
og arbeidstrening som kan kvalifisere dem for arbeidsli­
vet, slik de andre partiene etterlyser.
Fremskrittspartiet syns det er litt rart at komiteen i
innstillingen påpeker hvor viktig det er at fengslene ikke
blir opplæringsanstalter for unge og førstegangskriminel­
le, når flere av de samme partiene som har støttet innstil­
lingen, har gått imot Fremskrittspartiets forslag om å gi
personalet i norske fengsler mulighet til å ransake besø­
kende i den hensikt å kontrollere narkotikatrafikken der.
Ved ikke å støtte dette forslaget er en med på å gi sin vel­
signelse til at norske fengsler nettopp blir opplærings­
anstalter for ungdom når det gjelder distribusjon og bruk
av narkotiske stoffer.
Fremskrittspartiet syns også det er litt leit at flertallet
på Stortinget nylig har begrenset politiets mulighet til å
undersøke om personer har våpen. Dette begrenser i stor
grad politiets muligheter til å bekjempe kriminelle ung­
domsgjenger.
Fremskrittspartiet har lansert forslag som vi også tidli­
gere har fremmet. Vi har lagt vekt på at vi bør vedta og få
i gang dette med -- til en viss grad -- lukkede institusjo­
ner, og vi har blitt misforstått i mange sammenhenger.
Men jeg ser at det nå er flere instanser som støtter oss i
dette -- bl.a. støttes vi av Ungdom mot Vold og politiet.
Jeg viser også til Danmark hvor de nå er i ferd med å
bygge den andre institusjonen av denne typen, med me­
get gode resultater. Men selvfølgelig er det viktig at en,
når en er ferdig med soningen på en slik institusjon, får
oppfølging. Der har Danmark også vært på banen i form
av en fadderfunksjon i forhold til disse ungdomskrimi­
nelle. Det fungerer meget bra. Jeg håper Stortinget kan
være med på å se på en slik løsning senere.
Ellers vil jeg avslutningsvis fremme de forslagene vi
har i innstillingen. Jeg vil også peke på at vi skulle ha
vært med på det som står på sidene 21 og 22 i innstillin­
gen når det gjelder innsatsen i skolen, og likeens dette
med Samtak.
Jeg vil til slutt signalisere at Fremskrittspartiet selv­
følgelig vil støtte Høyres forslag i innstillingen.
Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslag han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Når eg høyrer
Framstegspartiet, føler eg ofte at me lever i to ulike
verder -- både når det gjeld skildringa av korleis verda er,
og ikkje minst når det gjeld tiltak som me trur skal til for
å endra på noko. Eg er samd med kollega Larsen som sa
at det er noko med premissane som gjer at det nesten er
vanskeleg å stilla spørsmål.
Framstegspartiet er t.d. ikkje med på ynsket om å få ei
stortingsmelding om ein heilskapleg ungdomspolitikk,
dei vil ikkje ha gratis barnehagar i Oslo Aust, og dei mei­
ner at subsidiane til barnehagane i utgangspunktet bør
overførast til barnetrygda, noko som ikkje sikrar barne­
hagetilgangen og dermed kontakt med dei ungane som
kanskje mest treng ein slik innsats. Dei seier heller ikkje
noko om ungdomsklubb og møteplassar i nærmiljøet i
innstillinga. Men dei seier på den andre sida at dei vil ha
kraftige reaksjonar i form av fengselsstraff utan vilkår,
og, forslaga som representanten Sandberg gjorde greie
for, altså undervising i folkeskikk og respekt for annan
manns eigedom, institusjonar som baserer seg på klåre
disiplinærreglar og senking av den kriminelle lågalderen.
I tillegg står det, som sagt, ganske mykje om dette med
kraftige reaksjonar og straff utan vilkår. Eg har ei kjensle
av at Framstegspartiet eigentleg i veldig liten grad trur på
at førebyggjande tiltak verkar, men at ein fyrst når det
begynner å gå gale, verkeleg skal setja harde verkemid­
del inn.
Det kan godt vera at til og med fengselsstraff kan vera
rettferdig. Det meiner òg Arbeidarpartiet. Men det er vel­
dig lite som tyder på at ungdommen lærer så veldig my­
kje positivt i fengsel. Eg lurar på kva slags forsking, kva
slags kunnskap Framstegspartiet stør seg til når dei trur
at mest mogleg straff og minst mogleg førebygging er
det som skal til for å endra på stoda.
Per Sandberg (Frp): Forskjellen på representanten
Sandberg og Fremskrittspartiet og representanten Ausdal
Starrfelt og Arbeiderpartiet er at Fremskrittspartiet lever
i virkelighetens verden, mens Arbeiderpartiet og repre­
sentanten Ausdal Starrfelt unnviker virkeligheten. For
løsningen på barne­ og ungdomskriminaliteten, som vi
alle sammen er enige om eksisterer, kommer ikke gjen­
nom meldingen.
Fremskrittspartiet er med på det som står i denne mel­
dingen, rett og slett fordi vi har gitt opp kampen mot Ar­
beiderpartiet og flertallet på Stortinget, som hele tiden
bruker alle sine ressurser på det de kaller forebyggende
tiltak. Alt det som ligger i meldingen, er reparasjonstil­
tak. Det er tiltak som må settes i verk for å reparere de
skadene som kommer i etterkant av den politikken som
føres. Det er altså ført en viss politikk over en 10­15­års­
periode som får negative resultater, og så må vi kaste inn
en hel masse ressurser for å reparere. I dette tilfellet er
det altså barne­ og ungdomskriminaliteten som har opp­
stått av en bevisst ført politikk fra Arbeiderpartiet, som
resulterer i en hel masse forebyggende tiltak.
Vi har da vært kreative. Vi har fremmet kreative for­
slag som går i retning av at ungdom ikke skal i fengsel.
Vi ønsker at ungdom skal inn i institusjoner som ivaretar
både skole, pedagogikk og barnevernstjenester -- alt i hop
-- for kunnskapen som Arbeiderpartiet har fått på plass,

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
2000 3509
kan selvfølgelig også flyttes inn i de institusjonene. Med
godt resultat har danskene gjort dette, og de bygger vide­
re på det nå.
Så til det jeg sa innledningsvis, dette med virkelighe­
ten og ikke­virkeligheten. Det er mulig at Arbeiderpartiet
lever i en annen virkelighet også når det gjelder dette
med en helhetlig ungdomspolitikk, for i min innstilling
står det at Fremskrittspartiet er med, men at Høyre ikke
er med. Det er mulig vi sitter med to forskjellige innstil­
linger, men jeg håper at representanten Ausdal Starrfelt i
hvert fall vil rette opp den virkeligheten, om ikke Arbeider­
partiet vil være med på den resterende virkeligheten.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Representan­
ten Sandberg taler her engasjert om at vi har for mange
reparasjonstiltak, at tiltaka er for mykje retta inn mot føre­
bygging, og at vi burde ha tiltak som meir tok det vonde
ved rota. Då er eg veldig overraska over Framstegspartiet
sin politikk i forhold til alkohol. Det er ein fleirtalsmerk­
nad på side 19, som Framstegspartiet ikkje er med på,
som viser til samanhengen mellom alkoholbruk og vald.
Det står i merknaden at ein reknar med at 70 pst. av alle
valdsforbrytarar har tilknyting til alkoholbruk, og at «i
arbeidet med å førebygge rusmiddelbruk blant ungdom
må hele samfunnet, ikke bare myndighetene, engasjere
seg».
Når vil Framstegspartiet vakne opp i forhold til det føre­
byggande arbeidet -- at den alkoholpolitikken som blir
ført, ikkje skal vere «opne kraners politikk», med lengst
mogleg opningstid, til langt utpå morgonkvisten, det be­
rande systemet? For om ein verkeleg vil førebygge, må
ein også ta den utfordringa på alvor. Kva gjer vi for å få
ned alkoholforbruket?
I Framstegspartiet sine merknader er det mykje som er
knytt opp mot straff, og at det er ein viktig bit for å få ned
kriminaliteten. Eg vil utfordre Framstegspartiet når det
gjeld alkoholpolitikken. Eg skulle ønskje at vi kunne få
eit anna svar enn det vi har fått tidlegare, om at ein ikkje
er villig til å føre ein meir restriktiv politikk enn den som
blir ført. Men eg håpar at om dei verkeleg vil unngå at vi
berre skal drive med reparasjonstiltak, vil dei vere villige
til å gjere endringar også når det gjeld det i framtida.
Per Sandberg (Frp): Jeg vil ta tak i det siste først,
om det at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av å innføre
straffereaksjoner. Ja, vi er det eneste partiet som er virke­
lig opptatt av det, for resten av Stortinget tenker kun i
retning av forebygging og det som jeg kaller reparasjons­
arbeid. Jeg synes ærlig talt at det er på sin plass at ett
eneste parti i Det norske storting også konsentrerer seg
om det som har med straffereaksjoner å gjøre.
Som det har vært sagt fra denne talerstolen tidligere i
dag, er det altså slik at det er enkeltgrupperinger, enkelt­
gjenger og enkeltpersoner som står for store deler av kri­
minaliteten. Da synes jeg det er litt merkelig at vi ikke
skal være samstemt i å luke ut disse elementene, slik at
de 98 pst. av ungdommen som er flott og oppegående, og
som oppfører seg på en skikkelig måte, ikke skal bli ska­
delidende på grunn av de enkeltpersonene og ­grupperin­
gene som går rundt og ødelegger samfunnet på den må­
ten.
Ellers synes jeg også det er litt artig at Kristelig Folke­
parti nå er på banen her i forhold til straff. Jeg viser da til
et oppslag i «Avis 1» i Oslo, hvor det går fram av uttalel­
ser fra, så vidt jeg forstår, Lars Rise fra Kristelig Folke­
parti at de nå også ønsker å gå i retning av Fremskritts­
partiet ved å gå inn for straffetiltak mot foreldrene rett og
slett. Dette er et forslag som Fremskrittspartiet har frem­
met tidligere, men som flertallet i Stortinget, inkludert
Kristelig Folkeparti, har stemt imot. Det er klart at vår
kamp for å innføre straffereaksjoner før eller senere vil få
utslag, men jeg er stygt redd for at situasjonen ute i gata
men hensyn til barne­ og ungdomskriminaliteten har for­
verret seg atskillig i forhold til dagens situasjon.
Når det gjelder alkohol og rus: Alkohol er en lovlig
vare, og det er en aldersgrense på 18 år for øl og vin, og
på 20 år for brennevin. Før de tidspunktene ligger ansva­
ret fortsatt på foreldrene i forhold til å regulere hvorvidt
ungdommene skal ha tilgang på alkohol eller ikke.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg følte meg nesten hensatt
til feil århundre da jeg hørte Fremskrittspartiets beskri­
velse av hvilken skole vi skal ha, og denne veldig sterke
betoningen av straff, straff, straff, strengere straffer. Det
virker nesten som om det har gått Fremskrittspartiet forbi
at det faktisk er en nedgang i prosentandelen kriminalitet
begått av barn og unge i forhold til det totale kriminali­
tetsbildet.
Høyre er langt på vei enig med Fremskrittspartiet i at
vi må ha strenge straffereaksjoner overfor voksenkrimi­
nelle. Når vi snakker om barne­ og ungdomskriminelle,
vil vi gjerne ha strenge reaksjoner. Men det kan være en
forskjell på straff og reaksjon. Selv om en reaksjon kan
se ut som en straff for barnet i øyeblikket, må de reaksjo­
nene vi iverksetter overfor barn og unge, være rettet mot
en rehabilitering, mot en tilbakeføring, mot atferdskorri­
gering, og det tror altså ikke vi i Høyre kan gjøres med
spanskrøret.
Jeg etterlyser hos Fremskrittspartiet en respekt for at
forebygging og samhandling mellom barn og unge og
voksenapparatet rundt dem har en effekt, uten at en hele
tiden skal betone straff så veldig tungt. For det er for­
skjell på straff og reaksjon. Det er ikke nødvendigvis det
samme, slik det fremgår av Fremskrittspartiets innlegg.
Jeg lurer på om Fremskrittspartiet virkelig tror at en
hindrer barne­ og ungdomskriminalitet ved igjensitting,
ved utvisning og ved straffelekser.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Per Sandberg (Frp): Jeg hadde litt problemer med å
fange opp budskapet fra Høyres representant, men jeg
fikk med meg det siste spørsmålet. Ja, jeg tror faktisk at
hvis vi innfører litt andre reaksjoner i forhold til oppfør­
sel av ungdom i skolen -- kall det gjerne reaksjoner for­
melt, jeg tror ikke det betyr noe om vi kaller det straff og

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3510
Høyre kaller det reaksjoner, det blir akkurat det samme --
vil det på sikt få positive resultater for det mønsteret vi
også ser i gata.
Representanten innleder med å si at Høyre også er for
strengere straffer. Ja, men det er på en måte i tråd med
meningsmålingene. Altså: Ligger Høyre lavt på me­
ningsmålingene, er de for strengere straffer, ligger de
høyt, er de ikke for så strenge straffer. Så det er en sann­
het med litt modifikasjoner. Det viser seg jo ved voterin­
ger her i huset.
Jeg vet at jeg har fått replikk, og at jeg burde ha svart
på det som representanten fra Høyre spør om. Når hun et­
terlyser reaksjoner og straffemønster og straffetiltak fra
Fremskrittspartiet, ligger jo det i våre forslag. De er ikke
nye, de har vi hatt med oss i 15 år, og alle er innforstått
med hva vi ønsker i retning av å innføre andre reaksjoner
overfor kriminalitet. Men jeg har lyst til å replisere tilba­
ke: Hvilke reaksjoner er det Høyre snakker om at de øn­
sker å innføre, utover det som ligger i meldingen? I mel­
dingen ligger det forslag om en hel masse forebyggende
tiltak, som vi i Fremskrittspartiet i dag kaller reparasjon.
Men hvilke reaksjoner er det Høyre virkelig ønsker å
innføre som tiltak mot barne­ og ungdomskriminalitet?
Jeg har ikke sett noe ennå.
Helt til slutt: Flere av replikantene har utfordret meg
når det gjelder kriminalstatistikk, og har i sine innlegg
gitt uttrykk for at på en måte er det ikke slik at veksten i
ungdomskriminaliteten er så stor. Men det kommer an på
hvilken statistikk en forholder seg til. Jeg står her med
Oslo­politiet og Statistisk sentralbyrås statistikk, og den
viser et helt annet bilde enn det som er kommet til ut­
trykk i salen i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Ola T. Lånke (KrF): Det konstateres med tilfredshet
at et bredt flertall i Stortinget støtter forslaget til hand­
lingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet som Bonde­
vik­regjeringen la fram. Så vidt jeg har kunnet registrere,
er det tverrpolitisk oppslutning om de aller fleste punkte­
ne i planen. At særlig Fremskrittspartiet, og i noen grad
også Høyre, tilkjennegir avvikende synspunkter, særlig
på det kriminalpolitiske området, er vel ikke så overras­
kende. Det rokker ikke ved det faktum at Regjeringen har
bred ryggdekning for å gå videre med å realisere de in­
tensjonene som ligger i stortingsmeldingen.
Nå representerer denne handlingsplanen i stor grad
en gjennomgang, og på mange områder en styrking,
av allerede igangsatte tiltak fra statens side. Planen rep­
resenterer således først og fremst ikke noe revolusjone­
rende nybrottsarbeid, men er et forsøk på å gjøre ting
bedre, mer målrettet, utnytte ressursene mer effektivt,
se sammenhenger og knytte de mange tiltakene bedre
sammen.
Meldingen handler i stor grad om å vinne innsikt og
kunnskap om hva som virker. Fremskrittspartiet kritise­
rer meldingen for å være for lite offensiv. Det er imidler­
tid ikke noe i meldingen som hindrer Regjeringen og det
offentlige i å gå mer offensivt til verks på de ulike områ­
der dersom de vet at det fører fram. Men når Fremskritts­
partiet med offensiv mener tøffere metoder, senket krimi­
nell lavalder, flere rømningsfrie internatskoler kombinert
med undervisning i folkeskikk, kort sagt mer kadaverdi­
siplin, da er jeg overbevist om at man beveger seg i gal
retning. Folkeskikk og respekt for annenmanns eiendom
er noe alle trenger å lære, og ingen er uenig i at barn og
ungdom trenger å lære å forholde seg til klare grenser.
Men Fremskrittspartiet begår en grov forenkling når de
peker på straff, internering, utvisning, straffelekse og
igjensitting som såkalt fornuftig pedagogikk, hvis jeg har
forstått dem rett i innstillingen. Det er ikke dette barn og
unge som har kommet skjevt ut, først og fremst trenger
for å lære å mestre en komplisert tilværelse.
Som meldingen understreker, er årsakene til at barn
og unge begår kriminelle handlinger, mange og svært
sammensatte. Derfor må også tiltakene være mange og
sammensatte. Det dreier seg om tverrsektorielt samar­
beid mellom ulike etater og tjenester nasjonalt og lokalt.
Det er også viktig å ha in mente at det har pågått et ar­
beid gjennom mange år for å begrense kriminaliteten
blant barn og unge. Ingen vet hvor vi hadde vært i dag
om det ikke hadde vært tilfelle. Som meldingen påpeker,
har det tross alt ikke vært noen økning, men heller en
nedgang i antall siktede blant barn og unge på 1990­tal­
let. Det kan fortelle oss noe om hvorvidt en langsiktig
strategi med forebyggende innsats, kombinert med politi
og rettsvesen, har hatt en positiv eller dempende effekt,
men det er ingen grunn til å slå seg til ro med det. Det er
behov for forsterket innsats i flere ledd. Alt som kan gjø­
res for å forbedre levekårene og øke tryggheten for van­
skeligstilte barnefamilier, er viktig.
Tiden tillater ikke i noen særlig grad å gå inn på en­
kelte tiltak. Jeg vil bare understreke ett, siden ikke alle
partier slutter opp om dette, nemlig foreldreveiledningen.
Dette har også vist seg å være et tiltak som fungerer, og
som ikke minst er et viktig hjelpemiddel for innvandrer­
foreldre som er usikre og ukjente i en fremmed kultur. I
stortingsmeldingen er skolen viet bred plass, som én av
de aller viktigste arenaene for barn og unge. Det foregår
for tiden mye viktig utviklingsarbeid innenfor skole og
utdanning, med sikte på å forebygge segregering og pro­
blematferd.
Det er nok å nevne stikkord som LEV VEL, Samtak,
inkluderende skole og skolemekling. Det er viktig at sko­
len ikke blir en arena hvor noen må bli tapere, men et
sted hvor de kan oppleve seg verdsatt og gjort i stand til å
mestre andre utfordringer enn de destruktive.
Ett punkt som vanligvis er lite fremme i debatten i for­
hold til den betydning det har, gjelder alkohol­ og annen
rusmiddelmisbruk. I handlingsplanen er det regnet med
at 70 pst. av alle voldsforbrytelser har tilknytning til al­
koholbruk. Med dette som bakgrunn er det all grunn til å
forsterke innsatsen når det gjelder å forebygge rusmid­
delbruk blant barn og unge. Det er all grunn til å under­
streke, som meldingen, at her må alle miljøer engasjere
seg, alle miljøer der holdninger skapes og endres, må
mobiliseres mot rusmiddelbruk.

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
2000 3511
Kriminalitet blant barn og unge kan neppe utryddes
helt, men det kan helt sikkert begrenses. Det er også vårt
ansvar som politikere å bidra til at så skjer gjennom å
legge til rette hensiktsmessige rammevilkår. Vi ønsker at
flest mulig barn og unge skal få vokse opp og utvikle seg
under vilkår som gir dem ballast nok til å unngå krimi­
nell atferd, eller for å si det med komiteens innstilling:
«et barn eller en ungdom som begir seg ut på en krimi­
nell løpebane, er en for mye».
Inger Stolt­Nielsen (H): Vi har ingen sikre datakilder
som kan gi et fullgodt bilde av kriminell og voldelig akti­
vitet blant barn og ungdom. Bare den anmeldte krimina­
litet blir registrert, og bare den oppklarte kriminalitet kan
aldersregistreres. Det tallgrunnlaget som presenteres i
meldingen, er for en stor del hentet inn gjennom selvrap­
portering fra Oslo­ungdom i 1996.
Selv om en selvrapporteringsundersøkelse kan ha sto­
re svakheter, viser den tendenser som gir et bilde av for­
holdene. Undersøkelsen viser at 5 pst. av all ungdom er
tungt belastet og har en omfattende problematikk, og
denne gruppen er jevnt fordelt i befolkningen, uavhengig
av bakgrunn.
Undersøkelsen viser videre at ungdom med innvan­
drerbakgrunn gjennomgående synes å være mer lovlydi­
ge enn ungdom med norsk bakgrunn, bl.a. fordi de i langt
større grad holder seg unna både legale og illegale rus­
midler.
Når det gjelder hærverk, sniking, nasking og andre
mindre alvorlige overtredelser, er ungdom med norsk
bakgrunn overrepresentert, mens ungdom med innvan­
drerbakgrunn oftere er involvert i voldshandlinger.
Bedre kvalitet og mer helhetlig handling på forebyg­
gingssiden vil forhåpentligvis bidra til redusert kriminell
aktivitet, men å tro at vi greier å eliminere kriminalitet
blant barn og unge, synes å være vel optimistisk. Og et
av våre hovedproblemer i forhold til dem som er gjen­
gangerkriminelle med alvorlig og sammensatt atferdsfor­
styrrelse, er at vi som samfunn ikke har egnede virkemid­
ler å sette inn i tide. I så måte er St.meld. nr. 17 en skuf­
felse, den peker ikke på nye virkemidler i forhold til den­
ne gruppen. Vi har ikke lovverk som hjemler de tiltak
som kan være nødvendige for å få disse ungdommene på
rett kjøl og hindre en livslang kriminell løpebane. Det
plasserer disse ungdommene i et lovtomt rom, prisgitt til­
feldighetene. Nyere undersøkelser bekrefter det vi lenge
har visst, at de mest ressurssterke med minst krevende
problembakgrunn, får hjelp gjennom psykiatrien, mens
de mer krevende med mest sammensatt problematikk
henvises til barnevernet. Og de aller vanskeligste tilfelle­
ne, de som har det desidert største behov for tverrfaglig
hjelp fra psykologer, leger og annet fagpersonell, plasse­
res i private institusjoner, som fylkesmennene har be­
kreftet at de har for dårlig kontroll med. Dette problemet
nevnes ikke i stortingsmeldingen.
Høyre vil gjenta sitt forslag om å senke den kriminelle
lavalder til 14 år, ikke for å få flere barn i fengsel, men
for å sette alvorlig eller gjentagende kriminalitet inn i en
rettsramme. Årelang erfaring viser at barnevernet ikke
takler den problematikk som er knyttet til disse barna.
Altfor mange av dem kommer så langt i sin kriminelle
løpebane før de er 15, at veien videre er negativt ret­
ningsbestemt.
En senking av den kriminelle lavalder vil kreve et til­
passet lovverk som ikke bare beskytter samfunnet mot
kriminalitet, men som også beskytter det kriminelle barn
mot seg selv, mot negative sosiale nettverk og mot vil­
kårlig behandling gjennom vedtak fattet av barnevernet
eller av fylkesnemnder, som fatter sine vedtak etter råd
fra barnevernets saksbehandlere. Vi kan ikke ha det slik
at barn og unge med den tyngste problembakgrunn lever
i et lovtomt rom, som barneombudet kaller det. Dagens
straffelov er tilpasset voksne, derfor ser vi stadig at også
ungdom over den kriminelle lavalder henvises til barne­
vernet og barnevernets institusjoner, og barnevernet, vi­
ser det seg, skyver de tyngste problembarna fra seg og
over til oppbevaring i private tiltak, ofte uten den tverr­
faglige kompetanse som er nødvendig for den opplæring
og atferdskorrigering som skal til for å få ungdommene
på rett kjøl.
For ungdom med mindre sammensatt problematikk
kan et tidlig møte med rettsvesenet i seg selv virke at­
ferdskorrigerende. Det er respektinngytende å måtte
møte i retten og bli konfrontert med konsekvensen av en
kriminell handling. Det viser at samfunnet ikke aksepte­
rer lovbrudd. Unge mennesker må kunne dømmes til
elektronisk husarrest, tilpasset samfunnstjeneste eller få
betinget dom med vilkår. For kriminelle barn som er
enda yngre, må barnevernet gis utvidet mulighet til mål­
rettet tilbakehold i institusjon for kortere eller lengre tid,
ikke minst for å få tid nok til å utrede de bakenforliggen­
de årsaker, slik at det lokale barnevern får den kunnskap
de trenger for å bygge positive nettverk rundt kriminali­
tetsutsatte barn. Dette er særlig nødvendig i de tilfeller
der den kriminelle handling er et resultat av press fra el­
dre kriminelle.
Som det fremgår av innstillingen, er det stor enighet i
komiteen om at innsatsen for å forebygge kriminalitet
kan og bør bli bedre gjennom samordning av eksisteren­
de tiltak, kvalitetsheving på de enkelte innsatsområder og
innsats for å gi marginaliserte barn og unge en bedre
hverdag. Når mange barn og unge i dag lever i familier
som over lang tid har hatt inntekt under fattigdomsgren­
sen, er det et forhold som samfunnet må vie atskillig opp­
merksomhet. Dette forhold er imidlertid grundig behand­
let gjennom utjamningsmeldingen, som også tar for seg
inntektsulikhetene mellom etniske nordmenn og innvan­
drere. I Høyre ser vi problemene som er knyttet til dette,
men vi vil ikke ha noe hovedfokus på det i forhold til kri­
minelle barn og unge, idet vi er redde for at det kan bidra
til å stigmatisere disse gruppene og samtidig dra opp­
merksomheten vekk fra alvorligere problem som går på
tvers av etniske og økonomiske ulikheter.
Jeg vil til slutt ta opp Høyres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Stolt­Nielsen har tatt
opp det forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3512
Ola T. Lånke (KrF): Kristelig Folkeparti tror at en
av de viktigste faktorene for en ungdom som opplever at
livet er vanskelig å mestre, er å kunne bli sett, kunne få
oppleve at noen bryr seg, og at man får lov til å bygge
opp selvtillit, slik at man bedre kan klare å mestre en
komplisert tilværelse.
Representanten Stolt­Nielsen prøvde i en tidligere re­
plikk her i denne debatten å gå opp en slags grense til
Fremskrittspartiet ved å ta avstand fra en del av de ster­
keste virkemidlene som Fremskrittspartiet har foreslått i
innstillingen. Jeg blir litt i tvil når jeg hører representan­
ten Stolt­Nielsen, om det virkelig er så stor forskjell på
Høyres og Fremskrittspartiets politikk på dette området.
Jeg blir veldig glad hvis de makter å ta avstand fra disse
virkelig tøffe metodene som Fremskrittspartiet målbærer.
Jeg vil be representanten Stolt­Nielsen om å forklare hva
hun mener når hun ønsker å innføre elektronisk husarrest
f.eks., som -- hvis jeg oppfatter det riktig -- er et ganske
brutalt virkemiddel, og som etter mitt skjønn ikke er eg­
net til å gi et ungt menneske følelsen av å bli tatt vare på,
at noen bryr seg om en. Man blir overlatt til seg selv og
til en usikkerhet som bare kan være med på å bygge opp
under en kriminell atferd.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg tror nok at representan­
ten Lånke ser ganske andre situasjoner for seg enn jeg
gjør, når vi snakker om elektronisk husarrest. Ved elek­
tronisk husarrest har en kontroll med hvor en ungdom
befinner seg. Det gir ungdommene mulighet til f.eks. å
gå på skole, men det gir òg en mulighet til å hanke perso­
nene inn hvis de befinner seg på et sted hvor de ikke bur­
de være, hvor de absolutt ikke skal være. Det er en form
for kontroll med ungdom som en ikke ønsker å ha i feng­
sel, fordi vi tror heller ikke at fengselsopphold i seg selv
vil ha særlig positiv innvirkning.
Det er ikke veldig gode resultater fra internasjonal
forskning på unge mennesker i fengsel, i hvert fall ikke
på noen som er under langtids soning. Men det er like
fullt slik at det er en del ungdom som er direkte farlige,
og som en må ha kontroll med. Da kan det å ha elektro­
nisk kontroll og en avtale med ungdommene om hvor de
skal befinne seg til enhver tid, være en måte som åpner
både for tilpasning til et normalt samfunn, som åpner for
skolegang, og som åpner for atferdskorrigering ute blant
mennesker. Det tror vi i hvert fall bør prøves i noen til­
feller. Det bør ikke uten videre avvises som umenneske­
lig.
Å isolere et barn på en øy i et privat barnevernstiltak i
flere år synes jeg er mye mer umenneskelig, men det gjø­
res jo faktisk i enkelte tilfeller. Jeg tror derfor at vi må
prøve ut nye og ulike virkemidler når vi skal reagere
overfor sterkt belastet kriminell ungdom, men de skal
settes inn i en rettssammenheng. Det er derfor vi vil ha
senket den kriminelle lavalderen, både for å sikre sam­
funnet og for å sikre den unge selv mot overgrep.
Ane Sofie Tømmerås (A): Det er ikke bare represen­
tanten Lånke som blir i tvil om hvor Høyre egentlig står
når vi diskuterer dette området. Jeg blir aldri riktig klok
på Høyre når barne­ og ungdomskriminalitet står på
dagsordenen. Jeg tar meg i å lure på om Høyre blir så
opptatt av en populistisk konkurranse med Fremskritts­
partiet om å være den strengeste, tøffeste, hardeste mot
de kriminelle, at Høyre mister evnen til å komme med
konstruktive bidrag en skulle tro at tradisjonsrike Høyre
ellers ville ha stått for.
I innlegget erkjenner representanten fra Høyre at vi
må ha en bred innsats på flere områder. Allikevel hopper
Høyre av i innstillingen f.eks. når det gjelder store deler
av merknaden om at vi må forebygge rusmisbruk blant
unge, og at vi må fange opp de som dropper ut av skolen.
Høyre sier nei til sivile tjenestepliktige som konfliktfore­
byggere og voldsforebyggere i nærmiljøet og på skolene,
og de vil ikke være med på å løfte barn og unge og fami­
liene deres ut av fattigdom.
Og hva svarer Høyre isteden? Hva er alternativet når
de hopper ut av alt dette? Jo, det er å senke den kriminel­
le lavalderen fra 15 til 14 år. Alle partier er jo enige om
at unge kriminelle må få en reaksjon. Den må komme
raskt, og den må også i enkelte tilfeller være tvungen.
Men hvorfor i all verden skal Høyre kjøre barna inn i et
domstolssystem som er lagd for voksne, og tilpasset
voksne? Hvorfor ikke lytte til fagfolk i systemet som sier
at barn ikke har noe i dette systemet å gjøre? Hvorfor
ikke heller benytte tiltak -- også tvangstiltak -- som ligger
utenfor domstolssystemet? Det er nesten så en kan be­
gynne å lure på om målsettingen ikke er å sørge for at
barn skal få et bedre liv og komme ut av det kriminelle
miljø, men at det heller er hevntanker -- straffen som
hevn -- som slår gjennom hos Høyre. Jeg er skuffet over
det bildet Høyre tegner av seg selv i forbindelse med det
alvorlige problemet vi står overfor.
Inger Stolt­Nielsen (H): Først og fremst må jeg an­
befale sistnevnte taler å lese innstillingen en gang til, for
å se hvor Høyre faktisk er med og hvor vi ikke er med.
Høyre er f.eks. absolutt med på alkoholforebyggende til­
tak blant barn og unge.
Når vi ønsker å skape en rettsramme rundt det krimi­
nelle barn, er det like mye av hensyn til barnet selv som
av hensyn til samfunnet, for vi tror at det er til barns bes­
te at de blir behandlet ut fra en rettsdom som ivaretar
både barnet og samfunnet. Høyre er betenkt over den til­
feldighetsvurdering som ofte råder i barnevernet. Vi er
betenkt over at barn plasseres i en institusjon uten til­
strekkelig faglig bredde til å ivareta de behovene disse
barnene har, og vi er betenkt over at disse barnene ikke
følges tilstrekkelig opp. Derfor ønsker vi et rettsapparat
rundt dette, vi ønsker å tilpasse et lovverk.
Som vi også har påpekt, er dagens straffelov tilpasset
voksne. Skal den brukes i forhold til barn, må den tilpas­
ses. Eller enda bedre: Vi trenger muligens et lovverk som
ligger i gråsonen mellom barnevern og straffelov, for dis­
se barnene som er en del av den aller tyngste problema­
tikken, får ikke sin rettssikkerhet ivaretatt gjennom de til­
tak som settes i verk i dag, og den problematikken synes
vi det er nødvendig å gjøre noe med. Det har også Barne­
ombudet påpekt når han går ut og sier at de aller vanske­

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
2000 3513
ligste tilfellene lever i et rettsløst rom. Og når vi ser at
barnepsykiatrien skyver dem fra seg, at størstedelen av
de barnene som får behandling i barnepsykiatrien, er de
som har minst bruk for det, mens størsteparten av dem
som virkelig har behov for behandling, ikke får det. Det­
te må vi gjøre noe med. Dette er en rettsstat uverdig.
Rettsstaten skal gjelde for barnet også.
Per Roar Bredvold (Frp): Representanten Stolt­
Nielsen og Høyre er sikkert på lik linje med Fremskritts­
partiet sterkt opptatt av ungdommens ve og vel -- ingen
tvil om det! Derfor finner Fremskrittspartiet det noe mer­
kelig at Høyre, som det eneste partiet, ikke vil være med
på å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding om
en helhetlig ungdomspolitikk, ikke fordi ikke også Frem­
skrittspartiet er skeptisk til politisk styring, men når vi
først har disse problemene, må vi ta fatt i dem på en eller
annen måte.
I Sverige har den svenske riksdagen vedtatt en ung­
domspolitikk som tar utgangspunkt i tre målsettinger.
Det er:
-- ungdommens muligheter til å leve et selvstendig liv
-- ungdommen skal ha reelle muligheter for medbestem­
melse
-- og ikke minst -- ungdom skal ses på som en ressurs
Hvorfor vil ikke Høyre være med på å se på noe lik­
nende i Norge?
Inger Stolt­Nielsen (H): I Høyre tror vi at ressursene
kan brukes bedre målrettet direkte mot barn og unge enn
til stadig flere byråkratiske utredninger. De forholdene
som er listet opp, som gjelder som mål for den svenske
riksdagen, er i svært stor grad nedfelt i vårt eksisterende
lovverk. Vi har en lov om barn og foreldre som gir barn i
Norge stor valgfrihet, som gir dem mulighet til å velge
utdannelse, og som gir dem rett til å bli hørt i viktige
spørsmål som angår dem selv.
Men hvis den retten skal virkeliggjøres, må den mu­
liggjøres i forhold til andre særlover som f.eks. skolelo­
ven. Høyre har hele tiden ment at barnets valgfrihet,
elevens valgfrihet, skal tillegges stor vekt, mens vi har et
flertall i Stortinget som i større grad ønsker å styre mot at
politikere skal ta valgene istedenfor ungdommen. Det
gjelder ikke minst SV, som i stor grad snakker om demo­
kratibygging og deltakelse i det lokale demokrati, men
som f.eks. vil frata ungdom rett til å velge egen skole.
Vi tror at det er gjennom utformingen av særlovene i
samfunnet vi best kan legge til rette for at barns valgfri­
het, barns synlighet, ivaretas. Og ved å bygge en god
skole som lar elevene få utnytte sine ressurser, ivaretar vi
barnet og den unge aller best. Ikke minst gjelder det hen­
synet til at en må kunne få en utdannelse uten å måtte
opparbeide seg studiekompetanse på teoriplan. Dette er
jo en av de virkelig ekskluderende arenaene, når teori­
svak ungdom gjerne stenges ute fra en fagutdannelse for­
di de ikke når studiekompetanse i matematikk.
Dette er realiteter vi forholder oss til.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Handlingsplanen mot
barne­ og ungdomskriminalitet er utarbeidet av fem for­
skjellige departementer: Barne­ og familiedepartementet,
Justisdepartementet, Sosial­ og helsedepartementet, Kir­
ke­, utdannings­ og forskningsdepartementet og Kom­
munal­ og regionaldepartementet. Det viser at dette i ho­
vedsak er spørsmål om samordning og om helhetlig tenk­
ning. Planen har særlig lagt vekt på bedre samordning av
det forebyggende arbeidet og bedre oppfølging av barn
og unge med alvorlige atferdsproblemer, unge lovbrytere
og kriminelle ungdomsgjenger. Samordningen skal om­
fatte alle forvaltningsnivåer og gå på tvers av sektor­ og
faggrenser. Vi skal altså unngå det vi stadig ser, at noen
faller mellom alle stoler. I tillegg skal det satses sterkere
på medvirkning av barn og unge, og utvikles bedre sam­
arbeid med foreldre, skoleverk og ikke minst frivillige
organisasjoner. Rask og klar reaksjon overfor unge lov­
brytere er nødvendig. Forelegg og/eller konfliktråd er
normalt de mest aktuelle reaksjonsformene, kombinert
med oppfølging og eventuell behandling. Det er påkrevd
med et tett samarbeid mellom skole, barnevern og politi
for å forebygge og for å følge opp.
Egentlig diskuterer vi i dag hva slags samfunn vi vil
ha og hvordan vi kan legge forholdene best til rette for å
sikre gode oppvekstvilkår for alle. Vi er overbevist om --
i hvert fall er jeg det -- at samfunnet skapes nedenfra, og
at vi må ha som mål å skape et samfunn med plass til al­
le. Da er det slik at vi også må bidra til å skape likever­
dighet i levekår og et menneskesyn som er basert på at
alle er like mye verdt, uavhengig av kjønn, uavhengig av
hudfarge, uavhengig av sosial status, uavhengig av sek­
suell legning, uavhengig av tro, osv., osv.
Jeg er overbevist om at hvis vi klarer å gi barn og
unge selvrespekt, så er det den beste «vaksine» mot rasis­
me og mot det å ikke ha respekt for andre menneskers
liv, helse eller eiendom. Vi må skape et samfunn hvor
barna og ungdommene føler at de blir sett, at de blir hørt,
at de får delta, og at de har en selvrespekt i bunnen.
Jeg regner med at det er 50 000 barn i Norge som er
fattige. Å være fattig i Norge er selvsagt noe helt annet
enn å være fattig i fattige land, hvor fattigdomsbegrepet
har et mer dramatisk innhold. Derfor kvier man seg ofte
for å bruke begrepet her. Men det er viktig, for det viser
seg at fattigdom gir mindre mulighet til å delta i sosiale
aktiviteter, og dårligere mulighet for både utdanning og
helse. Det å bli satt på sidelinjen, marginalisert og kan­
skje i neste omgang utstøtt, er dramatisk. Det kan føre til
et dårligere liv, sosiale problemer og ofte også kriminali­
tet. Det er en rekke onde sirkler og sosiale problemer
som dessverre viser seg å gå i arv. Spørsmålet er så om vi
kan bidra til å bryte de onde sirklene.
Endelig er det i det minste lagt fram et forsøk på en
strategi mot økte forskjeller i vårt land. Stortinget skal i
morgen behandle utjamningsmeldingen. Her er det lagt
et godt grunnlag for en mer rettferdig fordeling, og fore­
slått en rekke tiltak for å møte dem som trenger det mest
og som har minst. Stortinget har en sterk forpliktelse til å
følge opp det som har vært grunnlaget for velferdssam­
funnet vårt, nemlig en likeverdighet i levekår og en soli­

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3514
darisk grunnholdning. Vi ønsker å være en kulturnasjon.
Vi må være en kulturnasjon som bygger på respekt for
menneskeverd og humanisme, også i vårt møte med kri­
minalitet, vold og uakseptabel atferd. Jeg er altså sikker
på at den beste måten å møte dette på, er å bygge opp re­
spekten for det enkelte menneskes verd.
Ane Sofie Tømmerås (A): Alle reagerer når urett
gjøres mot noen, og ekstra vondt er det å høre om det når
barn og ungdom er gjerningsmenn. Det dreier seg om
unge som ennå er på søk etter en egen identitet. Og har
man først gjort noe galt, er veien til et bedre liv ofte lang
og tung, og det sitter ofte enda flere ofre igjen på veien.
Det er dette vi ønsker å gjøre vårt for å få gjort noe med
gjennom den handlingsplanen som nå er lagt fram og be­
handles. Handlingsplanen er veldig fokusert på å sam­
ordne innsatsen bedre, bruke mulighetene som ligger der,
bedre, og om mulig å finne noen nye grep. Men dessuten
-- og det er kanskje viktigst -- gjelder det å bry seg, at vi
får en mer organisert bry seg­offensiv fra det offentlige,
enten vi snakker om ordførere, helsesøstre, lærere, politi,
ungdomsklubbledere, og også fra det private: frivillige
organisasjoner, foreldre og naboer. Det gjelder å bry seg
om ungdommene, at barn og unge finner noen utenfor
miljøet, som kan være kriminelt belastet, som bryr seg,
og som ikke minst, som representanten Lahnstein sa, vi­
ser dem respekt og gir dem selvrespekt. Og jo tidligere vi
kommer inn og bryr oss, jo bedre er det, for jo mer får vi
også avverget kriminaliteten, det å kutte det før det utvik­
ler seg til kriminalitet. Det er selvfølgelig bedre for gjer­
ningsmannen, som får et bedre liv, det er selvfølgelig be­
dre for potensielle ofre som ikke blir ofre, men det er
også bedre for samfunnet, fordi det er langt, langt rimeli­
gere.
Når det gjelder samordning lokalt, er det nå heldigvis
utarbeidet noen modeller som skal prøves ut av kommu­
ner som vil. Jeg har lyst til å trekke fram Sarpsborg kom­
mune, min egen hjemkommune. Der satte kommunele­
delsen, politiet, representanter fra de kommunale etatene,
barnevernet, teknisk avdeling, osv. seg ned for noen år
siden, og sa: Hva gjør vi med unge i Sarpsborg som har
trøbbel? Og den utveksling av erfaringene de hadde om
problemene, var veldig fruktbar. Den medførte bl.a. at
man ansatte en politimann for å koordinere dette arbei­
det. I dag har de jevnlige møter hvor de utveksler erfarin­
ger og tar opp både konkrete saker og situasjoner. Og i
Sarpsborg har man altså ikke møtt problemer med taus­
hetsplikten i denne sammenhengen. Jeg tror nok at det er
en plikt som er fleksibel, og hvor man også innenfor da­
gens regelverk kan komme fram til gunstige ordninger.
Men selvfølgelig, ingenting er bedre enn om man foretar
endringer som gjør at det aldri er tvil om hvorvidt taus­
hetsplikten står i veien. Politiet i Sarpsborg har skolekon­
takter på alle skoler, og de er synlige i nærmiljøet. De
fanger derfor opp veldig mye og sørger for å kanalisere
det inn i dette koordineringsutvalget, slik at det ikke blir
noen politisak ut av trøbbelet. De varsler skole, ulike eta­
ter og barnevernet, alt etter hva det er behov for. Og
gjennom dette arbeidet har det kommet fram et klart be­
hov for lokale -- svært lokale -- ungdomsklubber og et
sentralt allaktivitetshus, og det er noe som er blitt etablert
indirekte som følge av dette arbeidet.
Men når alvorlige ting allikevel skjer, er det viktig
med en hurtig reaksjon, og det har de også fått til i Sarps­
borg. Hvis en ungdom gjør noe en onsdagskveld, kan
dommen være der påfølgende mandag, for byretten har
nemlig satt av annenhver mandag formiddag -- den er
blank -- hvor man putter inn saker der det er viktig med
en hurtig avgjørelse, og det gjelder jo ikke minst når det
er ungdom og førstegangskriminelle inne i bildet. Ved å
skape mer effektivitet i systemet gjennom domstolssyste­
met og rutinene på politistasjonen, har vi mye å hente.
Men ikke alle saker, heldigvis, kommer inn for dom­
stolen. Konfliktrådet er også mye brukt, men veldig ulikt
forskjellige steder i landet. Jeg synes komiteen er svært
forsiktig i innstillingen når de sier at denne ordningen
«fungerer godt». Jeg vil si at den er veldig vellykket, ut­
over alle de forventninger vi hadde den gangen ordnin­
gen ble etablert. Det blir avtaler i de aller fleste av sake­
ne, de blir overholdt i de aller fleste sakene, og ikke
minst viser undersøkelser at både gjerningsmann og offer
er veldig fornøyd med ordningen etter at avtalen er av­
sluttet. Dette må brukes mer, og det er jeg glad for at alle
er enige om. Vi ser parallellen til elevmekling, der vi nå
har forsøksprosjekt i gang på noen skoler.
Jeg vil ellers i forhold til tvangstiltak bare si at barne­
vernet kanskje har hatt en for snever definisjon av hva
som er barnets beste. Her tror jeg også det kan være mye
å hente, kanskje også uten å endre lovverket, men ved å
endre praktiseringen.
Odd Einar Dørum (V): Når det gjelder denne sa­
ken, følger Venstre flertallet på de punkter hvor det er
skillelinjer i standpunkt i komiteen.
Når det er sagt, vil jeg knytte noen merknader til sa­
ken ut fra det som er mitt viktigste politiske perspektiv
og min erfaringsbakgrunn, nemlig Oslo. Det er ingen tvil
om at vi i denne byen finner for mange ungdommer -- de
er selvfølgelig et mindretall av all den ungdom det gjel­
der, både blant norsk ungdom og innvandrerungdom --
som ender opp i kriminelle gjenger, og som i praksis kan
ledes tilbake til at hjemmet -- far og mor -- ikke klarer å
være far og mor så langt de ønsker å være det, at skolen
ikke klarer å være det slik de ønsker, at barnevernet ikke
klarer å være et så godt barnevern som de bør være, og at
politiet heller ikke klarer å være så godt det ønsker. Vi
vet, slik komiteen har understreket, hva som er det positi­
ve og riktige svaret, det vet vi. Det er f.eks. slik at når læ­
rere i en klasse ser, skal de ha overskudd nok til å melde
fra, til å få samarbeid med foreldre, samarbeid med barne­
vern og politi. Vi vet at dette er idealmodellen, og jeg
kan si, med den Oslo­bakgrunnen jeg har, at i veldig
mange tilfeller virker nettopp dette. Lærere i Oslo­skolen
gjør underverker i å forebygge barne­ og ungdomskrimi­
nalitet i et godt samarbeid med barnevern og lokalt politi.
Men så må vi også være ærlige nok til å se på de situasjo­
nene hvor det faktisk går galt, og statistikk og tørre tall
forteller at av kriminelle under 20 år i Oslo, 340 i tallet,

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
2000 3515
har ca. 270, tror jeg, etnisk minoritetsbakgrunn. Og den
statistikken kan man ikke bruke til å generalisere og si at
slik er alle, men man kan heller ikke bruke den til å baga­
tellisere -- alle disse tilfellene er alvorlige i seg selv. Hvis
man går inn i disse situasjonene, tror jeg det er riktig å ha
søkelys på noe av det komiteen har sett på.
For det første omtaler komiteen taushetsplikten. Jeg
følger komiteens flertall, men med ett viktig forbehold,
at de beste eksemplene på å praktisere fornuftige unntak,
med hjemmel i loven, fra taushetsplikten, og der det
praktiseres godt, blir kringkastet slik at det blir kjent over
det ganske land -- for det er steder også i Oslo hvor dette
praktiseres godt, og det er steder hvor taushetsplikten i
mangel på profesjonalitet og kompetanse brukes for å be­
skytte yrkesutøvere i stedet for å beskytte dem det gjel­
der. Men klarer man å kringkaste de gode eksemplene,
vil man i hvert fall komme et viktig skritt videre.
Jeg er også enig med flertallet på det punkt hvor man
snakker om tvangstiltak, at slik som dette foreligger, er
det iallfall veldig viktig at lokalt barnevern og fylkes­
nemnder spiller på samme lag. Jeg kjenner fra min Oslo­
bakgrunn at lokalt kan skole, barnevern og politi være
enige, men så kommer man til fylkesnemnda, og da stop­
per det. Så dette er et viktig forhold å gå inn på. Og jeg er
også enig med flertallet i at en må se på om de tvangs­
hjemler man har, er gode nok, og om tilbudene er gode
nok i tilfelle man må gå inn på et tidligere tidspunkt. Det­
te er det konstruktive svaret når det gjelder ethvert krav
om å senke den kriminelle lavalder, som Venstre tar
skarp avstand fra.
Så er det nødvendig å ta fram det bakteppet som er en
del av Oslo­bakteppet, at i mange av disse situasjonene
hvor innvandrerungdom kommer ut på den kriminelle lø­
pebane, kan vi fort si at de mangler forbilder. De mangler
forbilder i hjemmet, for i mange av disse tilfellene er det
en mor som er «språkløs», dvs. hun kan sitt hjemlands
språk, men hun mestrer ikke norsk, og i noen av tilfellene
er det en misforstått familieære at hun heller ikke skal
lære norsk. Da må den utfordres, og da må man si at i
Norge er det slik at vi vil at folk skal ha en redelig sjanse
til å klare seg. Mange gjør her et utmerket arbeid, det dri­
ves et godt oppsøkende arbeid, og de beste tilbyr også
barnepass, slik at mødrene har en sjanse til å delta. Men
dette må man ha søkelyset på. Man må si til alle innvan­
drerledere, til alle religiøse ledere, at vi tar det for gitt at
når det kommer kvinner utenfra og blir giftet inn i Norge
etter de familiegjenforeningsregler vi har, er det en mo­
ralsk plikt, en selvfølgelighet, at man skal mestre språket
for å kunne være en god mor. Man må ikke sette en mor i
en slik situasjon at hun faktisk blir avhengig av barnet
ikke bare som en tolk i barnevernssaker, noe som ofte
skjer i en oppvekstfase, men at barnet også ellers språklig
sett blir en tolk. Dette må det snakkes klart og direkte
om.
Det er også veldig viktig for alle innvandrermiljøer at
man skaper rollebilder, og det er en utfordring for skolen
at vi får inn flere allmennlærere med minoritetsbakgrunn.
For i mange av de situasjoner hvor det skjærer seg, ville
vi kanskje ha kommet bedre ut av det hvis det i tillegg til
de mange praktfulle lærerne som var der, også hadde
vært en allmennlærer med minoritetsbakgrunn som rolle­
bilde. Det er disse rollebildene vi må styrke. Det er det
samspillet komiteen beskriver under forkortelsen KRÅD
og SLT, vi må styrke, men jeg prøver å legge denne
Oslo­dimensjonen på det. Dette er alternativet til skrekk­
oppslagene om hvor galt det er, men vi må ikke bagatelli­
sere når noe er galt.
Jan Simonsen (Frp): La meg først si at jeg synes re­
presentanten Tømmerås hadde en langt bedre innfalls­
vinkel i denne debatten enn Arbeiderpartiets hovedtals­
mann, og jeg er helt enig i det hun sa når det gjaldt hur­
tigdomstoler og konfliktråd.
Enkelte andre politikere i denne debatten, bl.a. repre­
sentert ved representanten Ausdal Starrfelt i en replikk til
Fremskrittspartiet, argumenterer som om alt politikere
gjør for å få et bedre samfunn, dreier seg om å forebygge
kriminalitet blant barn og ungdom. Manglende vilje til å
bevilge penger til politiet blir eksempelvis unnskyldt
med at det er brukt penger i budsjettene til å bygge flere
barnehager. En slik argumentasjon, som vi ofte hører fra
Arbeiderpartiet i valgkamper, bidrar kun til tåkelegging
og til å forhindre oss i å finne frem til de rette løsningene.
Forebygging av kriminalitet blant unge mennesker må
være rettet mot de ungdommene som er i faresonen og
som viser tegn på en atferd som, dersom den får anled­
ning til å fortsette, vil føre disse ungdommene ut på skrå­
planet.
Den største mangelen ved innstillingen fra familie­
komiteen er at den ikke i tilstrekkelig grad trekker inn de
rent kriminalpolitiske virkemidlene som det er nødven­
dig å ta i bruk for å stanse ungdom som er på vei inn i en
kriminell hverdag, og som i stor grad kan bidra til å fore­
bygge og forhindre at de ender opp som vanlige krimi­
nelle. Av og til er det riktignok nødvendig å gripe inn
også mot personer som er betydelig under den kriminelle
lavalder, men da er det også ofte nødvendig med et tiltak
som for de unge lovbryterne fortoner seg som tvang.
For ca. ti år siden vedtok Stortinget å legge ned de
fleste statlige spesialskolene for barn og ungdom med at­
ferdsproblemer. Disse skolene var viktige hjelpemidler
for skakk­kjørt ungdom. Barn som allerede i 9­10­årsal­
deren stjal fra lommene til sine medelever, som mobbet
andre barn eller skulket skolen for å sniffe eller drikke øl,
kunne tas ut av ordinær skole og tilbys opphold på et
skoleinternat, hvor de fikk en tilpasset undervisning slik
at de ikke lenger følte seg som skoletapere, og hvor de
ble håndtert av spesialpedagoger som satte grenser for
deres atferd. Ikke alle barn som fikk et slikt tilbud, ble
reddet fra en fremtidig kriminell løpebane, men mange
ble reddet. Samtidig slapp andre barn unna sine mobbere
og slapp å bli ødelagt, og de elevene som ble igjen på den
ordinære skolen, fikk langt bedre undervisningsforhold.
Jeg er overbevist om at fravær av disse spesialskolene
har ført til økt kriminalitet og forhindrer oss i å hjelpe
barn som kunne ha vært hjulpet.
Enkelte barn, både over og under den kriminelle lav­
alder, er i dag harde kriminelle. For barn og ungdom som

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
Trykt 29/6 2000
2000
3516
er over den kriminelle lavalder, nytter det ikke med silke­
hansker: betingede dommer eller samfunnstjeneste. Det
er i deres egen interesse at samfunnet setter klare grenser
og straffer uakseptabel atferd. Når disse ungdommene
begår kriminalitet, er det ofte i form av grove tyverier,
innbrudd, trusler eller vold, ofte vold mot jevnaldrende.
Fengsel i egne ungdomsanstalter er den eneste fornuftige
løsningen for unge mennesker som begår denne typen al­
vorlig kriminalitet. Alternativene medfører at de ikke
forstår alvoret, og da gjør vi disse unge menneskene en
bjørnetjeneste. Det er som å legge ut en rød løper som fø­
rer rett inn i en kriminell verden.
Arbeiderpartiets hovedtalsmann forsøkte i avslutnin­
gen av sitt innlegg å minimalisere problemene. Han gav
uttrykk for at ungdomskriminalitet var et lite problem i
omfang, men selvfølgelig viktig å løse. Jeg tror at alle vi
som er kriminalpolitikere og sitter i justiskomiteen, ser
virkeligheten noe annerledes. Dette er først og fremst et
relativt betydelig problem i Oslo, også i omfang.
Min konklusjon er at kriminaliteten blant barn og ung­
dom bare kan reduseres gjennom et samspill mellom ef­
fektive forebyggende tiltak mest mulig rettet mot de barn
som er i faresonen, straffereaksjoner når det er blitt be­
gått lovbrudd, og mest mulig effektive virkemidler fra et
politi som i større grad enn i dag bør forebygge krimina­
litet gjennom tilstedeværelse i det offentlige rom.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Det er egentlig respekt
for menneskeverdet det handler om når vi snakker om
kriminalitet. Så enkelt, men likevel så forferdelig van­
skelig, kan det i mellommenneskelige forhold være.
Handlingsplanen snakker om å se og om å bry seg når
våre barn og unge har problemer og ikke lenger takler
hverdagen. For å få en positiv effekt må vi ta vare på hele
mennesket, og samtidig se de viktige brikkene i samfun­
nets puslespill som må ligge på plass for å kunne fungere
godt.
Vinningsforbrytelser, vold, skadeverk og narkotika­
kriminalitet er de mest utbredte forbrytelser blant barn og
unge. Antall ran har økt. Dette temaet har det vært stor
oppmerksomhet rundt, alle kjenner til barneranerne. Kri­
minelle ungdomsgjenger er en del av tilværelsen. Vi må
forholde oss til dette faktum, og til at mange av disse
gjengene faktisk består av barn og unge med flyktning­
eller innvandrerbakgrunn. Hvis vi ikke forholder oss til
virkeligheten, kan vi ikke sette i verk nødvendige og ef­
fektive tiltak mot de problemene vi ser i samfunnet vårt.
Det er et faktum at mange barn og unge blir plaget av an­
dre barn. Det kan vi, samfunnet, ikke akseptere.
Den handlingsplanen vi diskuterer i dag, er en god
plan. Det viktigste ved hele planen er den sterke vektleg­
gingen av tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Det nyt­
ter ikke at alle sitter på sin lille tue og pusler med sitt, her
må vi gjøre en felles innsats for å få bukt med barne­ og
ungdomskriminaliteten. Et godt samarbeid mellom barne­
vernstjenesten og politiet er viktig for å få satt i verk re­
aksjoner mot barn og unge. Konfliktråd har vist seg å
være et godt redskap dersom det brukes på riktig måte.
Tidsfaktoren er vesentlig. De unge må få oppleve at det
kommer en rask reaksjon på deres uønskede atferd. Skul­
le en slik reaksjon utebli, finner ikke ungdommen noen
grunn til å skifte atferd.
Justisdepartementet har satt ned to arbeidsgrupper
som skal kartlegge hvor flaskehalsen i straffesakskjeden
er, og foreslå tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden.
Denne arbeidsgruppen er nå i ferd med å avslutte arbei­
det. Funksjonstiden er satt til 23. juni 2000. Tradisjonelt
politiarbeid i form av inngripen overfor kriminelle hand­
linger, arrestasjon, etterforskning og straffesanksjoner er
viktige virkemidler overfor ungdom over den kriminelle
lavalder.
Når det gjelder kriminelle ungdommer, er det spesielt
viktig med målrettet arbeid som uroer gjengene, splitter
dem og begrenser gjengenes handlingsrom. Målet vårt
må være å få ungdommene ut av det uheldige miljøet de
vanker i, og inn i mer konstruktive og sunne miljøer.
Handlingsplanen omtaler flere gode virkemidler mot
kriminell ungdom, slik som f.eks. Bekymringssamtalen,
et strukturert verktøy for samtaler med unge og foresatte
om risikoatferd i forhold til kriminalitet. Bekymrings­
samtalen er utviklet ved Manglerud politistasjon, og ser
ut til å være et godt virkemiddel som kan få unge til å
endre sin risikoatferd.
Det skal innføres et prøveprosjekt med ungdomskon­
trakter. Det innebærer en avtale mellom en ung lovbry­
ter, med samtykke fra dennes foresatte, på den ene siden
og politi og kommunale myndigheter på den andre siden.
I kontrakten forplikter den unge seg til å gjennomføre
spesifiserte aktiviteter mot at rettsmyndighetene avstår
fra ytterligere rettsforfølgelse.
Konfliktråd er, som tidligere nevnt, også et godt vir­
kemiddel. Det kan brukes både i straffesaker og sivile sa­
ker, og er et alternativ til en ordinær strafferettslig reak­
sjon der strafferammen ikke går utover betinget dom.
Begge parter må samtykke før megling kan settes i verk.
Å lære konfliktløsning er et godt tiltak, både i grunn­
skole og videregående skole. Det er en lærdom som er
bra for skolemeklingssituasjoner, men det er i tillegg et
godt verktøy for mange av dagliglivets situasjoner. Man­
ge i foreldregenerasjonen burde også lære konfliktløs­
ning, for de skal jo være rollemodeller.
I fengselssystemet møter vi en opphopning av feilbe­
handlede dyslektikere. Undersøkelser viser at ca. 35 pst.
har alvorlig grad av dysleksi, og i tillegg kommer andre
med lese­ og skrivehemning, av andre årsaker. Kompe­
tanse i skole og hjelpesystemet er avgjørende for å få rik­
tig diagnose og riktig behandling. Spesialundervisning er
av det gode, men det krever riktig diagnose, riktige hjel­
pemidler og en topp kvalifisert lærer på det fagområdet
det gjelder. (Presidenten klubber.) Derfor er prosjekt
Samtak så viktig for å få til den ønskede kompetansehe­
ving hos PP­tjeneste og skoleledere ...
Presidenten: Dette er nok viktige ting, men tiden var
ute.
Marit Nybakk (A): Jeg har en venn som er snekker,
og som av og til har oppdrag i barnehager. Der opplever

Forhandlinger i Stortinget nr. 235
13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
S 1999­2000
2000 3517
(Nybakk)
han at unger kommer bort og tar på ham. Han opplever
hvordan smågutter klistrer seg til ham og forsøker å et­
terape ham. I deres hverdag finnes nemlig bare voksne
kvinner: hjemme, i barnehagen, i nærmiljøet og på helse­
stasjonen. Jeg er derfor fryktelig glad for at komiteen
vektlegger så vidt sterkt betydningen av at menn velger
omsorgsyrker, slik at vi får rollemodeller.
Høsten 1998 ledet jeg et arbeid vedrørende barn og
ungdom i forbindelse med Oslo Arbeiderpartis program.
Vi gikk ut i felten, og bl.a. besøkte vi Stovner politista­
sjon, som i tillegg til Majorstua politistasjon og andre
gjør en formidabel innsats nettopp med problemungdom.
Det som gjorde sterkest inntrykk, var en video som var
tatt opp under en utflukt, der en del unge, belastede gut­
ter var tatt med for å ri og stå på vannski. Vi så unger,
som var fullstendig utsultet på voksenkontakt og fysisk
berøring, ta på de store, sterke politimennene og sette seg
på fanget deres.
I en bok med dikt og historier for ungdom og fra ung­
dom, samlet av Inger Seim og redigert av Arne O. Holm,
skriver en gutt på tolv år om sin beste venn bl.a.:
«Jeg tror tøffhet
kommer fordi
min bestevenn
aldri har opplevd
vennskap med
andre voksne.»
Det er en viktig politisk oppgave å forhindre og mot­
virke kriminalitet blant barn og unge så tidlig som mulig.
Det stiller store krav til en barne­ og ungdomspolitikk
som sikrer en trygg oppvekst og en meningsfylt skole­
gang. Barn som begår straffbare handlinger, må møtes
med klar grensesetting og en rask reaksjon som innebæ­
rer at kriminalitet straffes, og at lovbryteren forstår at det
er det som skjer. Rask reaksjon betyr ikke bare straff et­
ter loven. Det kan innebære alt fra foreldrenes inngripen,
bruk av konfliktråd, tvungen arbeidstrening og tiltak i
regi av barnevernet, til tradisjonell straffereaksjon. Sam­
funnet skal reagere på kriminelle handlinger.
Så -- for å gjøre de riktige grepene, må vi vite hvordan
verden ser ut. Skal vi f.eks. forebygge ungdomskrimina­
litet i storbyene, må vi vite noe om de strukturelle utvik­
lingstrekkene som skaper volden. Vi må også finne ut
hvorfor vi har problemer med å gjøre barn fra enkelte et­
niske miljøer funksjonsdyktige i vårt samfunn, og så må
vi legge opp virkemidlene deretter.
Unge lovbrytere skiller seg fra annen ungdom ved at
de ofte har tilpasningsvansker i skole og/eller arbeidsliv,
et høyt forbruk av rusmidler, eller at de søker risiko og
spenning. Mange av dem utmerker seg allerede fra barns­
ben av gjennom atferdsproblemer som utagering, kon­
sentrasjonsproblemer og aggressivitet.
En svensk undersøkelse viser at 70­90 pst. av all kri­
minalitet begås av personer som er tatt for vold før fylte
12 år. Vold kan altså bekjempes før den oppstår, ved å
sette inn tiltak overfor vanskeligstilte barn.
Jeg er enig med komiteen når den både understreker
behovet for samarbeid mellom ulike offentlige instanser
på tvers av etats­ og forvaltningsgrenser, og at tiltakene
må komme lokalt. Så er jeg enig i at barn og unge må gis
ansvar og vises tillit. Det å tøffe seg blir ofte en måte å
hevde seg på hvis barn føler at samfunnet ikke har re­
spekt for dem.
Til grunn for forståelse av hva som er rett og galt, lig­
ger sosial tilhørighet og tilsvarende frykt for sosial for­
dømmelse om man gjør noe galt. For dem som ikke har
fått oppleve den sosiale tilhørigheten, kan volden bli en
vei til oppreisning, makt og anerkjennelse.
Viktige tiltak er lekselesingsprosjekter etter skoletid,
forbilder, fritidstiltak, lærlingtiltak og arbeidstrening,
samtidig som barn lærer grensesetting og har respekt for
lover, regler og normer.
For å komme ungdomskriminaliteten til livs hjelper
verken enkle løsninger eller populistiske utspill. Vi må
bry oss og ta ungdommen på alvor. Erfaringsmessig tar
de unge politiet på alvor, og samarbeidet mellom bydel,
barnevern, skole og politi fungerer bra f.eks. i Oslo, men
det forebyggende arbeidet må styrkes.
Helt til slutt vil jeg bare nevne én sak. Politiet i Oslo
opplever at barnevernet er mer opptatt av taushetsplikt
enn av opplysningsplikt, og dette har de også sagt til oss
som har vært ute og sett på arbeidet deres. Dermed ska­
pes det problemer for reell tverrfaglighet. Jeg har merket
meg at komiteen ber om en vurdering av dette, og tror
det er riktig.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Elisabeth Aspaker (H): La det være sagt: Det gjøres
veldig mye bra på forebyggingssiden i Norge. Det er li­
kevel ikke til hinder for at vi i dag opplever til dels grov
og gjentatt kriminalitet begått av ungdom og barn helt
ned mot 10­årsalderen.
Selv om barne­ og ungdomskriminalitet statistisk vi­
ser en mindre økning enn kriminalitet generelt, må dette
aldri bli noen sovepute. Saksordføreren sa at ett kriminelt
barn er ett for mye.
Som leder i Det kriminalitetsforebyggende råd har jeg
gjennom flere år kunnet følge bl.a. skolenes og kommu­
nenes innsats overfor barn og ungdom. Samtidig har jeg
og rådet også vært vitner til at samfunnet ikke har maktet
å sette klare grenser og være tydelig nok på reaksjonssi­
den når lovbrudd har skjedd.
Det kriminalitetsforebyggende råd er blitt utfordret
både av Riksadvokaten og nylig også av Barneombudet
om å engasjere seg sterkere i forhold til å finne frem til
adekvate reaksjonsformer overfor kriminelle barn og un­
ge, fordi det er så viktig med en førstereaksjon for å stop­
pe det som kan bli innledningen til en kriminell løpeba­
ne. Rådet fikk også høsten 1999 en konkret oppfordring
fra daværende justisminister Odd Einar Dørum om å
komme med forslag til straffereaksjoner for yngre lov­
brytere der fengsel enten ikke er noe godt alternativ, eller
der lovbryterne er under den kriminelle lavalder.
I dag opplever altfor mange barn og unge som begår
ulovlige handlinger, at de ikke må stå til ansvar for dette,
235

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3518
og det er svært uheldig. Politiet har ikke alltid egnede re­
aksjonsmidler, og for yngre barn synes heller ikke barne­
vernet å være i stand til å takle utviklingen med barn som
involveres i til dels grove lovbrudd.
Spørsmålet er: Hva gjør samfunnet da? Det kriminali­
tetsforebyggende råd har sendt inn flere forslag til reak­
sjonsmåter overfor unge lovbrytere i prosessen med
St. meld. nr. 17, men det ser ut til at vi i liten grad har
nådd frem. Rådet har bl.a. tatt til orde for utvidet bruk av
konfliktråd. Samtidig registerer jeg at nåværende justis­
minister, Hanne Harlem, nylig påpekte behovet for reak­
sjoner og andre særskilte tiltak overfor kriminelle i al­
dersgruppen 12­18 år.
I møte med Det kriminalitetsforebyggende råd forrige
uke sa Barneombudet det så sterkt at de kriminelle barna
har krav på en reaksjon, at noen er i stand til å sette grenser,
og at storsamfunnet har plikt til å gripe inn for å hindre at
disse ungene blir offer for gråsoner, og at de ender opp
som kasteballer i systemet uten at noen følger dem opp.
St. meld. nr. 17 er et viktig dokument for det som står
der, men er samtidig en påminnelse om å etterlyse det
som ikke står i meldingen. Høyre har ved en rekke anled­
ninger uttrykt bekymring over at de yngste kriminelle i
for liten grad møtes med reaksjoner fra storsamfunnets
side. Høyre har derfor tatt initiativ til en oppdatering av
lovverk for å kunne håndtere en økende alvorlighetsgrad
i barne­ og ungdomskriminalitet.
Det er nå ett år siden Stortinget bad Regjeringen frem­
legge en samlet plan for innsats og tiltak som bekjemper
kriminelle handlinger blant barn og ungdom. Bestillin­
gen fra Stortinget var todelt: reaksjoner og forebyggende
tiltak. I så måte er denne meldingen som ligger her fra
Regjeringen, bare et delvis svar på oppgaven. Til eksa­
men vet vi hvordan det hadde gått -- det hadde neppe
holdt. Høyre mener derfor at meldingen foreløpig bare
står på ett ben, noe som i lengden som kjent blir ganske
ustødig.
Jeg vil derfor konkret utfordre og spørre barne­ og fa­
milieministeren om hun er enig med justisministeren i at
det er behov for nye reaksjonstiltak overfor 12­18­åringer.
Videre vil jeg spørre henne når Regjeringen eventuelt vil
eller kan komme tilbake til Stortinget med en slik sak.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Ett barn som
faller utenfor og får problemer, er ett for mye i vårt sam­
funn.
Debatten rundt barne­ og ungdomskriminaliteten
kommer og går, og den gikk spesielt høyt etter at vi fikk
en serie med barneran og gjengslagsmål i Oslo, noe som
gjorde at problemstillingen kom opp igjen på den politis­
ke dagsordenen. Handlingsplanen er et resultat av dette.
«Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet»
gir en samlet presentasjon av hvordan Regjeringen vil
styrke og videreutvikle innsatsen med å forebygge og be­
kjempe kriminelle handlinger blant barn og unge. Skal vi
få til en skikkelig innsats, er det behov for bedre samord­
ning og koordinering av arbeidet, både på lokalt og på
statlig nivå. Helhetlig arbeid og godt samspill mellom
etater og tjenester som har ansvar i forhold til barn og
ungdom lokalt, er et overordnet og gjennomgående tema
i hele planen.
Det er viktig å understreke at det ikke er en dramatisk
utvikling i barne­ og ungdomskriminaliteten. Men pro­
blemstillingen i seg selv er svært alvorlig, og det er vik­
tig å få til forebyggende tiltak for å motvirke den barne­
og ungdomskriminaliteten vi ser. Videre er det nødven­
dig å sette inn tiltak som gir barn og unge som utøver kri­
minelle handlinger, klar beskjed om at slike handlinger
ikke kan aksepteres. Vi kan ikke være fornøyd med en
statistikk som flater ut. Vi ser dessverre tendenser i Oslo
til at det er sterke kriminelle gjengmiljøer, der vi også må
erkjenne at enkelte innvandrergrupper er sterkere repre­
sentert enn andre.
Som også saksordfører Ågot Valle sa i sitt innlegg, er
det viktig å understreke at de vi her snakker om, i stor grad
er unge gutter. Kjønnsperspektivet blir lett usynlig, og da
mister vi en dimensjon i debatten. Et tydelig kjønns­
perspektiv synliggjør behovet for gode mannlige rolle­
modeller, det være seg i familien, barnehagen, barnevernet,
skolen eller fritiden. Her har vi en stor utfordring. Dette
var Marit Nybakk inne på i sitt innlegg på en god måte.
Dette er en plan som skal være under kontinuerlig ut­
vikling etter hvert som vi høster erfaring fra arbeidet. Det
er fem departementer som står bak planen, som skal
gjennomføres over en periode på fem år. Jeg er glad for
det samarbeidet som er etablert mellom departementene
om planen. Arbeidet skal følges opp av Statssekretærut­
valget for barne­ og ungdomsspørsmål, som skal priorite­
re innsatsen og vurdere tiltak og satsinger i planperioden.
Skal vi få til den nødvendige satsingen, er det avgjørende
at arbeidet får skikkelig prioritet i kommunene, og vi vil
derfor legge vekt på å få en god dialog med lokale myn­
digheter om gjennomføring av planen.
Planen inneholder vel 40 igangsatte og nye innsats­
områder og tiltak innenfor seks hovedområder:
-- helhetlig forebyggende arbeid
-- innsats i skolen
-- innsats rettet mot fritid og nærmiljø
-- oppfølging av barn og ungdom med alvorlige atferd­
sproblemer
-- oppfølging av unge lovovertredere og kriminelle ung­
domsgjenger
-- kunnskapsutvikling og forskning
Som representanten Anne Enger Lahnstein sa: Her
handler det om samordning og helhetlig tenking, og det
handler om å gi barna selvrespekt. Men jeg mener også at
vi som foreldre må ta grensesetting mer på alvor, uten at
vi blir redde for å bli strenge som foreldre.
Jeg kan ikke i dag trekke fram de enkelte tiltakene,
men jeg vil understreke betydningen av at det avsettes
tilstrekkelige ressurser til gjennomføring av planen. Når
det gjelder det forebyggende arbeidet, vil jeg bl.a. peke
på nødvendigheten av at vi får til en styrket innsats mot
mobbing i skolen. Jeg vil også understreke betydningen
av økt innsats rettet mot barn og ungdom med alvorlige
atferdsproblem. Barne­ og familiedepartementet og Sosi­
al­ og helsedepartementet har alt startet et arbeid her,
bl.a. gjennom de nye metodene for behandling av at­

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet
2000 3519
ferdsvanskelige barn og ungdommer, PMT og MST, som
vil være svært viktig å følge opp. Videre vil jeg fremheve
betydningen av at vi får til en styrket oppfølging av unge
lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger. Her kre­
ves det en bred innsats og et godt samspill mellom bl.a.
politi og barnevern.
Jeg har også lyst til å knytte noen få kommentarer til
merknadene fra Fremskrittspartiet om PMT­ og MST­be­
handling. Det vil ikke bli utlevert opplysninger om nor­
ske borgere til andre land. Utveksling av informasjon
gjennom veiledning skjer konfidensielt, og alle klient­
opplysninger er anonymisert og med skriftlig kvalifisert
samtykke fra de berørte partene. Alle berørte er selvføl­
gelig også underlagt taushetsplikt.
Jeg har merket meg komiteens synspunkter, og disse
vil bli vurdert i det videre arbeidet med oppfølging av
planen. Når det gjelder barnevernet, har jeg merket meg
at komiteen kommer med flere forslag og tilrådinger, og
vi vil følge opp disse tingene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ågot Valle (SV): Jeg merket meg at statsråden sa at
her vil det bli behov for økte midler til en del tiltak, og da
skal jeg love at hun i hvert fall skal få SVs støtte i arbei­
det for å få de midlene.
Så sa hun at hun har merket seg de forslagene som komi­
teen har kommet med når det gjelder barnevernstiltak.
Det gjelder spesielt to forslag. Det ene dreier seg om å
prøve ut samordningstiltak i noen forsøkskommuner --
samordning mellom barnevern, helsestasjon og PPT. Det
andre er et forslag som vi i SV har vært opptatt av veldig,
veldig lenge, nemlig kompetanseutviklinga i barnever­
net. Marit Nybakk sa at en opplever et barnevern som er
mer opptatt av taushetsplikten enn av opplysningsplik­
ten, og når vi ser en stor «turnover» i barnevernet, er det
uttrykk for at kompetansen ikke er god nok der. Det sam­
me har også Befring­utvalget pekt på. Jeg vil gjerne like­
vel utfordre statsråden til å si litt mer om hvordan hun
har tenkt å følge opp dette, samt hvordan hun har tenkt å
følge opp ungdomsmeldinga, som vi nå også har bedt
om.
Det er mange som poengterer betydningen av etter­
vern, og det sier også komiteen veldig mye om. Ettervern
i forhold til en som kommer med plastikkposen sin ut av
et fengsel, betinger også et oppegående Kriminalomsorg
i frihet. Jeg glemmer aldri et besøk jeg hadde i Bergen
landsfengsel og møtet med direktøren der, som sa helt ty­
delig at nå er det Kriminalomsorg i frihet sin tur til å få
en skikkelig oppfølging og en skikkelig styrking. Og jeg
vil gjerne oppfordre statsråden til å hviske sin medstats­
råd i øret at her trengs det ikke bare en betydelig styr­
king, men en dobling av Kriminalomsorg i frihet sine
ressurser, som direktøren i Bergen landsfengsel sa.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg
få si til representanten Ågot Valle at Regjeringen er vel­
dig glad for at det i hvert fall er ett parti som uansett hvil­
ken sak vi diskuterer, har mer penger. Det kan derfor
være behagelig å kunne støtte seg til SV i en del sam­
menhenger.
Det er klart at skal vi klare å forebygge, dempe og
stoppe kriminell atferd blant barn og unge i framtiden, er
vi nødt til å handle bredt. Da må selvfølgelig det å satse
på mer kunnskapsoppbygging og gi kompetanse til dem
som jobber i institusjonene og som jobber med barn og
unge, være riktig.
Og som jeg sa i mitt innlegg, jeg synes det er viktig at
vi får til tiltak i alt fra barnehage og skole til fritidsaktivi­
teter, og selvfølgelig spiller også foreldrene en viktig rol­
le i forhold til hvordan de støtter opp om og følger opp
sine barn.
Jeg mener det er viktig at vi er et inkluderende sam­
funn. Det er kanskje den viktigste forebyggende strategi­
en fra statens side. Det hviler et tungt ansvar på oss alle
for å klare å få til det.
Jeg kan også forsikre både Stortinget og representan­
ten Ågot Valle om at justisministeren og jeg er enige når
det gjelder hvordan vi skal følge opp denne ungdoms­
gruppen som av en eller annen grunn faller utenfor og ut­
øver kriminelle handlinger.
Justisministeren og jeg har også satt ned et utvalg som
skal forsøke å finne tiltak overfor denne ungdomsgrup­
pen, og det skal vi presentere for Stortinget på en egnet
måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Shahbaz Tariq (A): Det er en viktig handlingsplan
som Stortinget behandler i dag. Den økte barne­ og ung­
domskriminaliteten må ses i sammenheng med sam­
funnsutviklingen som helhet. Foreliggende handlings­
plan er omfattende, konkret og ikke minst ganske så fri
for enkle og populistiske løsninger.
Når det gjelder kriminalitet og voldsproblematikk,
finnes det nemlig sjelden enkle svar, dessverre.
Jeg mener at hjemmet er den viktigste kriminalitets­
forebyggende arenaen og skolen den viktigste offentlige
arenaen for å forebygge kriminalitet. All relevant forsk­
ning viser at barn og unge som føler seg som tapere eller
faller utenfor i skolesystemet, har økt risiko for en krimi­
nell løpebane.
Det har vært bredt engasjement i saken, men det er
ikke til å legge skjul på at det er en grunnleggende uenig­
het mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i krimi­
nalpolitikken. Vårt mål må være å bringe ungdom med
problemer på rett kjøl, ikke til en livslang, kriminell lø­
pebane. Fengsel kan være en nødvendig straff, også for
ungdom, men svært få klarer å få noe positivt ut av å
være i fengsel. Tvert imot gjøres veien tilbake kortere for
noen.
Den aller beste måten å bekjempe kriminalitet på etter
Arbeiderpartiets synspunkt er å legge stor vekt på det
forebyggende arbeid.

13. juni -- Handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet 2000
3520
At det i enkelte partier ofte er stor avstand mellom
teori og praksis, er en kjent sak. Fremskrittspartiet skri­
ver i sine merknader:
«Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for
å sikre at barn av innvandrerforeldre mestrer norsk
språk på en tilfredsstillende måte når de begynner på
barneskolen. Manglende språkkunnskap fører til pro­
blemer med å følge undervisningen. Det kan igjen føre
til manglende interesse for skolearbeidet allerede i ung
alder, dårlige skoleresultat og problemer med å få gode
jobber etter endt utdanning, noe som igjen kan bidra til
at ungdommene skulker skolen og kommer i kontakt
med negative miljøer.»
Helt korrekt virkelighetsbeskrivelse er dette ikke. De
fleste ungdommer med annen etnisk bakgrunn er lovlydi­
ge, men det er dessverre unntak. Det er kanskje et godt
formulert teoretisk poeng fra Fremskrittspartiets side,
men Fremskrittspartiet er uenig med seg selv når teorien
kommer til praksis. Jeg viser f.eks. til Fremskrittspartiets
holdning under behandlingen av budsjettet, hvor Frem­
skrittspartiet sammen med Høyre gikk mot utvidelse av
forsøket med gratis korttidsbarnehagetilbud til alle 5­
åringer i bydel Gamle Oslo. At Fremskrittspartiet stem­
mer mot positive forslag som de i teorien er enig i, er in­
teressant å registrere.
Jørn L. Stang (Frp): Gjengkriminaliteten som er
spesielt knyttet til Oslo, og de dramatiske oppgjør mel­
lom konkurrerende gjenger, får en faktisk til å stille
spørsmål om hvilke typer ungdom vi har med å gjøre.
Den stakkarslige holdningen som spesielt venstresi­
den inntar og gir uttrykk for, fører til at man stagnerer i
bekjempelsen av voldskriminaliteten blant barn og ung­
dom. Det mangler i dag ikke på offentlige tiltak, men det
er så mange ulike etater som er involvert i arbeidet, ofte
uten at den ene vet hva den andre gjør, at en typisk ung­
domskriminell kan ha saker gående både i skoleetaten,
barnevernet, uteseksjonen og politiet samtidig. Man
mangler oversikt for å sette inn trykket for å bekjempe
voldsutviklingen blant ungdom. Problemet kan også
være at vedkommende kan gjøre noe eksempelvis i Oslo
sentrum, men fordi han er bosatt i et annet distrikt, svik­
ter rutinene. Flere viktige instanser sier at man i dag
mangler oversikt for å kunne klare og sette inn riktige til­
tak mot kriminaliteten.
I tillegg mangler landets politiske myndigheter hand­
lekraft, noe som en del ungdomsgjenger vet å utnytte.
Det er fånyttes bare å vedta en handlingsplan som ikke
berører enkelte tiltak mot barne­ og ungdomskriminali­
tet. Som konsekvens bør det være raske og merkbare re­
aksjoner på kriminalitet både i skolen, gjennom barne­
vernet, i regi av politiet, av domstoler og i straffeutmå­
ling. Det kan ta mange måneder fra en episode er skjedd,
før gjerningsmannen får noen reaksjon, og da blir signal­
effekten borte. Og signaleffekten er viktig, for det kom­
mer stadig indikasjoner på at mange ungdommer er like­
gyldige til ting man gjør, og de vet og har lært seg at de
som regel kan slippe unna. Via erfaringer fra barnevernet
kan man slå fast at en stor del av unge kriminelle bevisst
ikke går inn på skyldspørsmålet når det gjelder det gale
de har gjort. I stedet er de bare opptatt av å snakke om
måten de blir tatt på, og behandlingen de får av ordens­
etaten. De beskylder gjerne politiet for hardhendt be­
handling. På mange måter snur de saken på hodet, og får
forståelse for det i visse voksne kretser, som inkluderer
politikere av forskjellige kategorier. Slik blir det andre
som får skylden, som vi også har hørt i denne salen i dag.
Samfunnet som ikke stiller opp med fritidstilbud, med­
elever som provoserer, politi eller vektere som opptrer
brutalt, er mye av årsaken og forklaringen. Det er politiet
som har skylden, påstod unggutten som drepte en små­
barnsmor etter å ha kjørt i feil kjørefelt med en stjålet bil.
Dessverre bidrar en del av mediene til å befeste et slikt
forvrengt virkelighetsbilde. Skal man ha håp om å stoppe
en utvikling mot mer alvorlig ungdomskriminalitet, må
nulltoleransebegrepet innføres på et tidlig stadium. De
som blir tatt for nasking, voldsutøvelse, ran og biltyveri­
er, må få en rask og kontant reaksjon, slik at de oppfatter
hvor ansvaret ligger. I den sammenheng ønsker Frem­
skrittspartiet å ha straffer som står i forhold til gjernin­
gen.
Per Roar Bredvold (Frp): Behovet for en tiltaksplan
mot barne­ og ungdomskriminalitet i Norge var -- og er --
stor. Fremskrittspartiet er derfor glad for at denne mel­
dingen er kommet, selv om den har kommet sent, når
man ser på den årelange utviklingen, som i hvert fall
Fremskrittspartiet har registrert.
Etter Fremskrittspartiets mening er grunnen til at barne­
og ungdomskriminaliteten har fått vokse i så stor grad,
tidligere manglende vilje fra Regjeringen til å iverksette
tiltak som gjør barn og unge mer ansvarsfulle overfor
egne handlinger.
Fremskrittspartiet mener at behovet for grensesetting
for barn og unge er større enn noen gang før, og mener
på bakgrunn av dette at Regjeringen må samordne forsla­
gene, slik at de ikke blir for utflytende, men mer konkre­
te og ikke minst virkningsfulle.
Fremskrittspartiet mener i motsetning til de fleste an­
dre partier at strenge straffetiltak i mange tilfeller må til
for å bekjempe de kriminelle ungdomsgjengene. Frem­
skrittspartiet mener derfor at ubetinget fengsel i større
grad må benyttes mot denne gruppe kriminelle, og har på
bakgrunn av dette satt fram forslag om at Regjeringen
også bør vurdere den kriminelle lavalder. Det må også
reageres sterkere mot førstegangskriminelle når det ileg­
ges straff.
Fremskrittspartiet ser det også som særdeles viktig at
politiet får de ressurser som er nødvendig for å ta opp
kampen mot barne­ og ungdomskriminaliteten, og at man
må ta mer hensyn til at skolen er den viktigste arena for å
nå fram til barn og unge. Dette må utnyttes mer aktivt,
men samtidig må vi ikke glemme at hovedansvaret ligger
hos foreldrene.
Fremskrittspartiet ser det som svært viktig at ung­
domsmiljøene i større grad ansvarliggjøres for de hand­
linger som blir foretatt av miljøene selv. En slik ansvar­
liggjøring av disse miljøene kan bidra til at krefter innad

13. juni -- Samtykke til godkj. av avgjerd i EØS­komiteen nr. 39/2000 mv.
2000 3521
selv kan begynne å ta avstand fra de destruktive kreftene.
Dette kan f.eks. gjøres ved i større grad å styre offentlige
midler unna ungdomsmiljøer som opptrer uheldig, og
heller belønne dem som opptrer på en positiv måte. Sam­
tidig må vi ikke glemme at ungdom i større grad enn i
dag bør og må motiveres til å ta ansvar for egen fritid.
Fremskrittspartiet er fornøyd med de fleste tiltakene
som Regjeringen har foreslått. Jeg ser likevel behov for
mer samordnede og ikke minst offensive tiltak.
Ursula Evje (Frp): Det har vært sagt mange bevinge­
de ord om dagens tema. Vi har synset og trodd som aldri
før, men det finnes forskning, og den gir meget klare fø­
ringer for tiltak som kan virke. Nå foreligger enda en
evaluering av tiltak og prosjekter som er i bruk i Norge i
dag, og har vært det over tid.
Det har vært utført mye arbeid, og det har vært bevil­
get meget store ressurser i forhold til barn og unge, både
når det gjelder politi, barnevern, barnehager, nærmiljø og
skole. Men evalueringen av alle tiltakene gir dessverre
ikke karakteren bestått for mer en ett selvstendig tiltak,
nemlig Olweus' program mot mobbing. Alle de andre
prosjektene har hatt betydelig varierende effekt.
Gammel kunnskap om forebygging som god oppdra­
gelse over tid, en ensartet oppdragelse, samarbeid mel­
lom hjem og skole f.eks., gir gode resultater. Hvorfor er
dette så vanskelig i et samfunn som Norge? Også i USA
har det vist seg en nedbygging av foreldrenes rolle som
oppdragere av egne barn, og nå gir dette manglende for­
eldreansvaret store utslag. Fremskrittspartiet har påpekt
mange ganger at det offentlige må ta foreldreansvaret på
alvor.
I tillegg til hjemmet er skolen en viktig kriminalitets­
forebyggende institusjon. Det har positiv effekt der hvor
det bygges opp team som skal arbeide med strategier for
aktivt å gå inn i situasjoner som er i ferd med å utvikle
seg i uheldig retning. Det er positivt å etablere og formid­
le normer for atferd -- med andre ord: god, gammeldags
oppdragelse gjennom faste regler, eksempelvis mot mob­
bing. Det er viktig å lære mestring av stress, problemlø­
sing, selvkontroll og følelsesmessig innsikt. Alt dette kan
læres hjemme hos mor og far i samarbeid med skole, barne­
hage og annen familie. Disse tingene er det som i hen­
hold til all forskning kan og vil redusere kriminalitet og
uønsket atferd.
Per Sandberg (Frp): Jeg hadde egentlig ikke tenkt å
ta ordet flere ganger, men representanten Shahbaz Tariqs
innlegg provoserte meg til å ta til motmæle. Fremskritts­
partiet skal ha seg frabedt at representanter fra Arbeider­
partiet tolker våre merknader. Det er greit at vi med vår
merknadsskrivning bidrar til at Arbeiderpartiets repre­
sentanter i sine innlegg og manus har noe å forholde seg
til i salen. Men tolkningen av det vil jeg ha meg frabedt.
For å prøve en gang til overfor Arbeiderpartiet og re­
presentanten Shahbaz Tariq: De merknadene og de for­
slagene som vi har lagt inn her, er ikke Fremskrittspartiet
alene om lenger. Her står det om en rapport fra en lærer
om skolehverdagen mars 1988. Her er det ingen bevisst
forsker som sier at det ikke er bevist noe med spesial­
undervisning. Her er det forskere som sier at ungdoms­
kriminalitet og foreldrenes språk er to forskjellige ting.
Her er det en politisjef som ønsker å tvangsplassere kri­
minelle barn. Her er det kriminalstatistikk fra Oslo politi
og Statistisk sentralbyrå som sier at ungdom med frem­
medkulturell bakgrunn har mye større andel av krimina­
liteten i Oslo. Her er det et avisoppslag, som jeg har vist
til tidligere i dag, av Rise fra Kristelig Folkeparti, som
ønsker å strafflegge foreldre når barn begår kriminalitet.
Her er et oppslag fra Drammen som forteller om proble­
matikken som Fremskrittspartiet har pekt på hele tiden.
Og her er det et avisoppslag fra forskere som forteller at
alt er ute av kontroll, og at Fremskrittspartiets metoder
bør vektlegges.
I dag kom det en rapport fra KUF som heter «Vurde­
ring av program og tiltak for å redusere problematferd og
utvikle sosial kompetanse». Beklageligvis har vi ikke fått
tatt denne med under behandlingen. Her står det på side
16, og det gjelder tiltak som er iverksatt i Danmark, som
er bakgrunnen for Fremskrittspartiets forslag i innstillin­
gen:
«Først i 1999 startet et prosjekt som fyller kravene
til vitenskapelighet. Det har navnet «Ny start -- integra­
tion af marginaliserede unge».»
Det er det Fremskrittspartiet prøver å ta tak i. Jeg for­
står godt at vi ikke kommer noen vei når det er underlig­
gende årsaker til å stemme imot Fremskrittspartiets for­
slag, slik jeg forstår representanten Shahbaz Tariq og Ar­
beiderpartiet. Men jeg har stor tro på at det ikke tar lang
tid før Arbeiderpartiet og resten av Stortinget også ser al­
voret i at det er en liten andel ungdom som er kommet ut
på feil vei, og som vi må sette i verk spesielle tiltak mot
for å få på banen igjen, slik at vi ikke skjærer all ung­
dommen over en kam, som nå blir gjort av flertallet i
Stortinget.
Shahbaz Tariq (A): Det jeg spurte Fremskrittspartiet
om i mitt innlegg, var: Når de sier at det er behov for å
satse på norskopplæring for barn, hva er grunnen til at de
ikke stemte for under budsjettbehandlingen? Det var det
jeg spurte om.
Når representanten Sandberg viser til så mange avis­
innlegg, vil jeg minne om at det er en kjent sak at Frem­
skrittspartiet bruker media mye mer enn andre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3550)
S a k n r . 2
Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 39/2000 om endring av protokoll 31 til EØS­
avtala om EFTA/EØS­statane si deltaking i fellesskaps­
handlingsprogrammet om førebyggjande tiltak for å
kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvinner (Daphne­
programmet) (2000­2003) (Innst. S. nr. 227 (1999­2000),
jf. St.prp. nr. 71 (1999­2000))

13. juni -- Forslag frå repr. Hagen og Simonsen vedr. kriminalitet utført av asylsøkjarar 2000
3522
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3551)
S a k n r . 3
Innstilling frå justiskomiteen om forslag frå stortings­
representantane Carl I. Hagen og Jan Simonsen om
sterkare kamp mot og hindring av kriminalitet utført av
asylsøkjarar (Innst. S. nr. 226 (1999­2000), jf. Dokument
nr. 8:46 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe
samt 5 minutter på statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Astrid Marie Nistad (A) (ordførar for saka): Komi­
teen har under handsaminga av Dokument nr. 8­forslaget
frå Framstegspartiets leiar Carl I. Hagen og Jan Simon­
sen konstatert at dei tiltaka som er føreslegne innførte her
i landet, ville gje oss dårlegare tiltak i forhold til utsen­
ding av grunnlause asylsøkjarar. Framstegspartiet sin
iver etter å føreslå tiltak overfor flyktningar og asylsøkja­
rar veit vi om, men det kan vere på sin plass å kvalitets­
sikre ein del av dei forslaga som vert sette fram her i
Stortinget. Å innføre danske tilstandar vil medføre at det
tek lengre tid å få utsendt ein tydeleg grunnlaus asylsøkjar
etter Framstegspartiet sitt forslag enn praksis er i dag.
Ved grunnlause asylsøknader kan Utlendingsdirekto­
ratet sende søkjaren ut av landet ved slutthandsaming av
søknaden, utan å vente på klagehandsaming. I Danmark
kan flyktningrådet klage vedtaket, og asylsøkjar kan
ikkje sendast ut før klaga er handsama -- ut frå Fram­
stegspartiet sin politikk eit langt dårlegare forslag enn
dagens norske lovgjeving.
Men dermed er det ikkje sagt at vi ikkje kan verte bet­
re på ein del område, for komiteen er i likskap med for­
slagsstillarane uroa over den veksande kriminaliteten
blant asylsøkjarane. Vi ser det særleg innan valds­ og
vinningskriminalitet. Vi ser m.a. auka vald i asylmottaka
og auke i simpelt tjuveri i forretningar og kjøpesenter. Vi
ser at delar av det er organisert, vi ser at fleire kjem att­
ende sjølv om dei alt er utviste som grunnlause asyl­
søkjarar. Desse er med på å skape uro og redsle i våre
asylmottak. Difor er det viktig å kunne handsame desse
søknadene raskt og effektivt, slik som Utlendingsdirekto­
ratet legg opp til frå 1. juni i år. I dag har vi ingen restan­
se etter den innsatsen som er gjord i fellesskap med poli­
tiet og UDI på dette området.
Vi ønskjer ikkje ei utvikling der vald og truslar vert
daglegdagse i våre asylmottak. Difor er det viktig at UDI
og dei ansvarlege ved kvart enkelt asylmottak har klåre
reglar om kva som er tillate, og kva krav som vert sette
til den enkelte asylant. Vi vil at dei som arbeider i asyl­
mottaka, og dei som kjem for å søkje asyl, skal føle seg
trygge i våre asylmottak. Det er viktig at asylmottaka kan
gje tryggleik for alle partar. Dei som openbert ikkje til­
fredsstiller krava til opphald, kan som sagt visast vekk
før klage er handsama. Dagens regelverk gir høve til og
vert brukt til å avslå opphald for dei som ikkje har grunn
til å søkje asyl hos oss. Difor avviser komiteen å innføre
ein «hurtigparagraf» i utlendingslova, slik som det er
skildra i forslaget frå Framstegspartiet. Bakgrunnen er at
vi i dag har ein god nok heimel for snøgg handsaming i
utlendingslova § 15 første ledd.
I tillegg føreslår Framstegspartiet å få naudsynt høve
til eller heimel for utlendingsmyndigheitene til å halde
særskilde asylsøkjarar i asylmottak med sterke avgren­
singar i fridomen til å røre seg fritt, eller full forvaring på
asylmottaket til søknaden er ferdig handsama. For desse
skal det då opprettast særskilde mottak.
Komiteen syner til at asylsøkjarar som vert utplasserte
på ein mottaksstad i ein kommune, etter utlendingsfor­
skriftenes § 59 første ledd har rett til å opphalde seg der
til søknadene er handsama.
Det er viktig at det ved asylmottaka vert skapt tillit
mellom dei tilsette og asylsøkjarane. Dei som kjem til
vårt land, har mist tillit til det samfunnet dei forlét, og til­
liten må gjenskapast. Dei skal få råderett over eigen
kvardag, og ikkje minst treng dei hjelp til å vinne att sine
tidlegare sosiale roller. I tillegg er det viktig å få under­
streke at dei ved opphald i vårt land skal vere med og
skape eit positivt bidrag til samfunnet. Dette siste må
skje i forhold til evne, utdanning og dei moglegheiter
som er til stades. Like fullt må det understrekast at alle
som har søkt tilhald hos oss, har underlagt seg norsk lov
og rett. Vert det utøvt vald eller andre kriminelle handlin­
gar eller sett fram truslar, skal det meldast til norsk politi.
Det er ikkje tvil om at asylsøkjarar som er kriminelle,
skapar stor uro og uvisse i mottaka. Kriminell aktivitet
skapar raskt uheldige effektar også utanfor mottaket. Eta­
blering og drift vert vanskeleg, og kontakt mellom mot­
tak og nærmiljø vert skadelidande. I slike tilfelle vert det
også ofte skapt eit inntrykk av at alle ved mottaket er kri­
minelle, sjølv om det er eit fåtal som gjer seg skuldig i
straffbare handlingar. Det er difor viktig at slike forhold
vert melde til politiet med ein gong, og at politiet priori­
terer desse.
Fleirtalet i komiteen har avvist begge dei forslaga som
Framstegspartiet har fremja i Dokument nr. 8, med den
grunngjevinga eg her har kome med.
Jan Simonsen (Frp): I fjor sommer tok undertegnede
til orde for å innføre en ordning der asylsøkere måtte
vente i mottaksleir inntil søknadene var ferdigbehandlet
og norske myndigheter kunne ha full oversikt over søker­
nes bakgrunn. Forutsetningene mine var at ingen måtte
vente i mottakingsleir i mer enn tre måneder, og at for­
holdene ble lagt til rette for trivsel. Kort tid etter denne
uttalelsen uttalte nåværende statsminister Jens Stolten­
berg til Dagsavisen at Fremskrittspartiet hadde tatt til
orde for å sperre flyktninger inne bak piggtråd, selv om
jeg altså i det intervjuet med VG som Stoltenberg refe­

13. juni -- Forslag frå repr. Hagen og Simonsen vedr. kriminalitet utført av asylsøkjarar
2000 3523
rerte til, verken hadde nevnt gjerder eller piggtråd, og
selv om forslaget kun gjaldt asylsøkere og flyktninger
ikke var nevnt med et eneste ord. Jens Stoltenberg snak­
ket altså usant, han visste at han snakket usant og han
gjorde det med fullt overlegg. Det forteller det meste om
en total mangel på moral og hederlighet i Arbeiderparti­
ets toppledelse, en mangel på hederlighet som vi for øv­
rig også har sett i mange andre sammenhenger, nå sist
gjennom Martin Kolbergs uttalelser om Fridtjof Frank
Gundersens utsagn om varmen i et sametelt som ble for­
vrengt til å være et rasistisk angrep på samer. Vi har sett
det i debatten om Frihetspartiet i Østerrike, og jeg har
selv vært utsatt for løgnaktige rykter om mitt privatliv fra
sentrale arbeiderpartipolitikere. Det er beklagelig at et
slikt parti styrer landet. Vi får håpe at levetiden blir kort.
Det forslaget som Carl I. Hagen og undertegnede leg­
ger frem nå, er et forslag med samme intensjoner som det
jeg gav uttrykk for i fjor. Det er et meget fornuftig for­
slag, sannsynligvis det eneste som kan fjerne misbruk av
asylordningen fra kriminelle utlendinger, utenlandske
gratisturister, mulige internasjonale terrorister og illegale
innvandrere. Takket være den totale bevegelsesfriheten
som samtlige asylsøkere i dag har når de kommer til Nor­
ge, kan hvem som helst som ikke normalt ville fått visum
til Norge, komme hit, gi seg ut for å være flyktninger,
søke om asyl, og dermed få både midlertidig arbeidstilla­
telse, anledning til å begå kriminalitet og til å forsvinne
fra mottakene og bli værende for alltid som illegale inn­
vandrere ett eller annet sted i Europa.
At mange utnytter denne muligheten, vet vi positivt.
Det er nok å konstatere at det stadig vekk kommer asyl­
søkere til Norge fra demokratiske land, personer som helt
åpenbart må vite at de ikke har noen mulighet til å få
flyktningstatus, men som kan benytte tiden i et asylmot­
tak enten til å spare opp penger eller til å begå tyveri og
innbrudd.
Fremskrittspartiets forslag er ikke noen form for feng­
sel eller straff. Det dreier seg kun om å organisere mot­
taket av asylsøkere til Norge på en slik måte at det fore­
bygger misbruk av asylordningen fra de kategoriene
mennesker som jeg her har nevnt. Det er selvsagt en helt
ubetydelig belastning for flertallet av asylsøkerne som
ikke har uhederlige hensikter -- rent bortsett fra at de aller
fleste utgir seg for å være flyktninger uten å være det -- å
måtte vente i maksimalt tre måneder innenfor et større
leirområde med alle mulige servicefunksjoner før de blir
utplassert i norske kommuner som flyktninger, eller
sendt hjem. De burde med begeistring ta på seg en slik
midlertidig ulempe når de vet at hensikten er å forhindre
svarte får blant asylsøkere fra å ødelegge ryktet til alle
gjennom å misbruke asylordningen.
Derfor er stortingsflertallets motstand mot dette for­
slaget uforståelig og sterkt beklagelig, fordi resultatet
dermed blir at det fortsatt vil være enkelt for kriminelle
utlendinger eller personer som har til hensikt å stikke seg
vekk i vårt land, å utføre sine intensjoner. Med en sterk
begrensning av bevegelsesfriheten inntil de blir sendt
hjem eller får flyktningstatus i Norge og blir utplassert,
vil det selvsagt være langt vanskeligere og derfor også
langt mindre attraktivt å reise til Norge. Dette forslaget
vil derfor langt på vei løse problemene med misbruk av
asylordningen, men beklageligvis har vi i Norge et stor­
tingsflertall som ikke er særlig løsningsorientert.
Jeg vil til slutt ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet
som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp det forslag
han refererte til.
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder): Jeg vil
gjerne gi Fremskrittspartiet kredit for at de i sitt Doku­
ment nr. 8­forslag om kriminalitet blant asylsøkere har
tatt opp et viktig og reelt problem. Imidlertid er ikke de
forslagene som ligger i Dokument nr. 8­forslaget, av en
slik art at Høyre finner grunn til å støtte dem. Det er vik­
tig ikke å behandle asylsøkere som gruppe som kriminel­
le, men å slå ned på kriminelle handlinger hurtig. Her har
ikke praksis vært så god som den burde være, for særlig
når vi snakker om asylmottak der familier bor tett
sammen, er det viktig å reagere på voldelige handlinger,
uakseptable handlinger, ved å ta disse personene bort fra
familielivet til de øvrige asylantene.
I den brevvekslingen som har vært mellom komiteen
og departementet, har det kommet informasjon om at
Norge har et sterkere lovverk for å iverksette hurtigut­
sendelse av åpenbart grunnløse asylanter enn det man har
i Danmark. Det gjør første del av Fremskrittspartiets for­
slag overflødig, og en samlet komite understreker at den
muligheten man har til å fatte hurtigvedtak når søknade­
ne er åpenbart grunnløse, skal brukes, og saksbehand­
lingstiden skal ned.
Dernest er det særdeles viktig at det på det enkelte
asylmottak finnes husregler for god folkeskikk, og at det
blir reagert veldig strengt om de ikke overholdes. Derfor
sier også en enstemmig komite at det reglementet som er
laget av UDI for håndhevelse av konsekvenser for uaksep­
tabel oppførsel på det enkelte asylmottak, må revurderes
jevnlig etter behov. Hvis det er slik, som vi kan ha grunn
til å tro, at det er et økende problem med voldelige og
svært aktive kriminelle enkeltpersoner inne på enkelte av
asylmottakene, kan det også tale for en raskere og mer
konsekvent håndheving av det lovverket vi har. Disse
personene må tas ut og overføres til rettsvesenet eller til
helsevesenet hvis det er der de hører hjemme.
Vi peker i innstillingen på at det har vist seg å være et
generelt problem å få sendt enkelte asylsøkere ut av lan­
det i tilfelle der søknaden deres er åpenbart grunnløs.
Dette gir derfor behov for på generelt grunnlag å få en
gjennomgang av hvilke virkemidler vi kan sette inn i dis­
se tilfellene. Jeg vil på den bakgrunn på vegne av Høyre
ta opp forslag nr. 3, som er omdelt i salen, der vi ber Re­
gjeringen om ved starten av høstsesjonen å komme med
en egen sak om hvordan vi håndterer mennesker som
skal sendes hjem, men der hjemlandet representerer et
problem når det gjelder å kunne ta imot dem.
Jeg vil også benytte anledningen til å referere til en
debatt i Stortinget den 18. mai i fjor knyttet til de såkalte
Quetta­ og Laos­sakene. Her var en samlet justiskomite

13. juni -- Forslag frå repr. Hagen og Simonsen vedr. kriminalitet utført av asylsøkjarar 2000
3524
krystallklar på at betingelsene for det amnestiet som ble
gitt av statsråd Aure, skulle være til stede, og vi bad også
om å få en full gjennomgang av hvordan disse sakene var
håndtert av statsråden, tilbake til Stortinget. Jeg vil be
om at statsråden i sitt innlegg senere i dag bekrefter over­
for komiteen at vi får en slik full gjennomgang, slik at
den pressemeldingen som vi mottok fredag, og som om­
handler en enkelt sak, kan gi mulighet for kommentarer
fra Stortingets side, og videre at gjennomgangen også vil
gjelde for de andre sakene som hører inn under samme
kategori, og at det kan skje ved at vi får en fullstendig
komitebehandling av om premissene fra Stortinget her er
overholdt.
Presidenten: Kristin Krohn Devold har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Tor Nymo (Sp): Senterpartiet er av den klare oppfat­
ning at vi ikke kan akseptere den utvikling vi har sett i
den senere tid med økende grad av kriminalitet blant
asylsøkere, særlig innenfor volds­ og vinningskriminali­
tet. Denne utviklingen bidrar sterkt til å svekke asylinsti­
tuttet, den rammer lovlige asylsøkere og bidrar til å øke
frykten for fremmede folkeslag. Vi ser at det er behov for
ulike virkemidler for å få kontroll med denne utviklin­
gen, og ikke minst raskere saksbehandling.
Det har inntil nå vært et betydelig problem at saksbe­
handlingstiden har vært for lang i asylsaker. Det er ingen
grunn til at ikke grunnløse asylsøknader skal behandles
raskt. Dette gjelder de saker der det er opplagt at søkeren
ikke fyller vilkårene for beskyttelse.
Som det går fram av det jeg har sagt, er Senterpartiet
av den oppfatning at asylsøkere som ikke har grunnlag
for opphold i Norge, og særlig de som også begår krimi­
nelle handlinger, skal ha så kort oppholdstid i landet som
mulig.
I forhold til de foreliggende forslag fra Jan Simonsen
og Carl I. Hagen er vi i Senterpartiet av den oppfatning at
det i dag foreligger tilstrekkelige muligheter i regelverket
til å gjennomføre en effektiv og rask behandling av åpen­
bart grunnløse søknader, og vi er meget skeptiske til opp­
rettelse av særskilte fengselsliknende mottaksenheter for
grupper av asylsøkere. Justiskomiteen er kjent med at
riksadvokaten og UDI hver for seg har gjennomført en
kartlegging av i hvilken grad personer med opphold i
mottak begår straffbare handlinger. Begge undersøkelse­
ne gir det generelle bildet at det knytter seg usikkerhet til
omfanget, men at det generelt ikke synes å være av stort
omfang. Likevel er det åpenbart at kriminalitet i perioder
kan være et betydelig problem for mottak og lokalsam­
funn. Ofte henger det sammen med endringer i sammen­
setningen av beboere. Det rapporteres særskilt om vin­
ningskriminalitet, spesielt fra butikker, men også internt i
mottakene, og om innbrudd i hus, hytter og biler. Narko­
tikakriminalitet synes å være et lite problem. Det har
også forekommet svært alvorlige episoder av vold, trus­
ler, ildspåsettelser og drap.
I den nåværende situasjon er det spesielt to forhold
som er verdt å merke seg. For det første: Det ser ut til å
være en overrepresentasjon med hensyn til straffbare
handlinger blant enslige menn med lange mottaksopp­
hold bak seg. For det andre: Det kan se ut som personer
fra Øst­Europa er overrepresentert blant dem som begår
straffbare handlinger, og at enkelte av dem kommer til
landet for å utøve vinningskriminalitet.
Når det gjelder behandlingen av asylsøknader i dag,
skal politiet etter påtaleinstruksen underrette UDI når en
asylsøker er siktet for et straffbart forhold. Politiet under­
retter også før vedkommende er siktet, f.eks. om at det er
inngitt anmeldelse for straffbart forhold og at etterforsk­
ning er satt i verk, eller det er uro i nærmiljøet på grunn
av kriminalitet.
Videre skal også mottakene gi melding til UDI om
straffbare forhold. Når en slik melding mottas i UDI, blir
asylsaken prioritert ved at den får en rask oppfølgning på
alle trinn i saksbehandlingen. Når det gjelder asylsøkere
fra Russland og Øst­Europa, føres det egen oversikt over
søkere der UDI får melding om kriminalitet. På den må­
ten kontrolleres tidsbruken i hver enkelt sak.
Behandlingstiden vil kunne variere i disse sakene,
bl.a. på grunn av at meldingene om kriminalitet kan
komme på ulike stadier i saksbehandlingen.
I de sakene hvor disse søknadene anses som åpenbart
grunnløse, er behandlingstiden i direktoratet nå én til tre
uker. UDI overtar ansvaret for å intervjue asylsøkere fra
1. juli 2000. Det er lagt opp til rutiner som gjør at det
skal være mulig å fatte vedtak to--tre uker etter søknad i
alle saker hvor det ikke er nødvendig å innhente eller
sjekke nye opplysninger. I forhold til fjoråret vil det kun­
ne bety en vesentlig raskere saksbehandling. I 1999 gikk
det opptil et halvt år før politiet avhørte asylsøkere, også
de som var prioritert.
I tillegg til denne omleggingen av saksforberedelsene
vurderer UDI nå rutiner som kan sikre en rask behand­
ling av saker der søknaden er åpenbart grunnløs. Det kan
gjøres ved at gruppen av søkere fra land hvor det erfa­
ringsmessig ofte forekommer åpenbart grunnløse søkna­
der, og søkere som tidligere har fått avslag på asyl i
Norge eller andre land, ikke gjennomgår alle trinn i den
forberedende behandlingen av saken. Det er dessuten
fortsatt naturlig å prioritere søkere som kan knyttes til
meldinger om kriminalitet.
I sum viser disse tiltak at det i dag foreligger tilstrek­
kelige muligheter i regelverket til å gjennomføre en ef­
fektiv og rask behandling av åpenbart grunnløse søkna­
der, og at det derfor ikke er behov for særskilte fengsels­
liknende mottaksenheter for grupper av asylsøkere.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil ta opp den saken som
også komiteens leder Kristin Krohn Devold berørte i sitt
innlegg, nemlig debatten 18. mai i fjor etter at daværende
justisminister Odd Einar Dørum hadde gitt betinget am­
nesti til det som ble omtalt som folk fra Quetta­ og Laos­
distriktene. I debatten sa Arbeiderpartiets talskvinne
Astrid Marie Nistad bl.a.:

13. juni -- Forslag frå repr. Hagen og Simonsen vedr. kriminalitet utført av asylsøkjarar
2000 3525
«Illegal innvandring og menneskesmugling er ulov­
leg og belagt med straffeansvar etter utlendingslova
§ 47. Dette må det ikkje vere nokon som helst tvil om.
Komiteen, også vi frå Arbeidarpartiet, er opptekne av
dei allmennpreventive omsyna i slike saker, nett fordi
dei er så omfattande, så kompliserte og så vanskelege
å etterforske. Komiteen legg difor vekt på at det korkje
av etiske, humane eller praktiske omsyn må godtakast
ein praksis der ulovleg framferd i forhold til norske
myndigheiter gir preferanse for å få opphald og seinare
statsborgarskap i Noreg.»
Hun gjorde det også klart at hun var enig med for­
slagsstillerne, bl.a. meg, om at i den saken var det tale
om brudd på utlendingsloven. Det ble understreket i de­
batten at det betingede amnestiet som var gitt med tids­
frist, stod man på.
Når det gjelder familien Gholam, den mest offentlig
omtalte av disse personene, fikk de i brev av
22. mars 1999 en fire ukers frist på å levere et nasjonalt
pass som dokumentasjon på sin identitet. Så vidt jeg
skjønner, er den fristen noe forlenget. Men at fristen
skulle være forlenget med mer enn ett år -- etter en knall­
hard debatt hvor et samlet storting sa at man ikke lenger
ville ha det slik at det skal lønne seg å forfalske, lønne
seg å lyve, lønne seg å komme med med helt feilaktige
opplysninger og prøve å lure norske myndigheter helt
trill rundt -- det nekter jeg å tro. Derfor er det fullstendig
uakseptabelt når justisministeren fredag sendte ut en
pressemelding om at denne familien -- som vi etter debat­
ten i fjor trodde var utsendt for lengst sammen med de
øvrige, nå skal få permanent oppholdstillatelse og stats­
borgerskap i Norge, fordi de nå har levert hva som kalles
et «emergency passport» -- ikke et normalt nasjonalt
pass, men et «emergency passport». Når det også sies at
også andre av Quetta­ og Laos­menneskene fortsatt er i
Norge, er det kun én reaksjon disse menneskene må ha
overfor norske myndigheter, nemlig rå latter over man­
gelen på handlekraft. En justisminister som gjør slikt,
kan ikke vi akseptere, og jeg tillater meg å ta opp det for­
slag som jeg har gitt navnet forslag nr. 2, og som er inn­
levert på Stortingets kontor.
Presidenten: Presidenten minner om at tiden for for­
middagens møte straks er omme, men presidenten vurde­
rer det slik at det kan være hensiktsmessig at vi avslutter
behandlingen av denne saken nå, og det ser ikke ut til at
det er noen høylytte protester mot det.
Presidenten har også fått med seg at Carl I. Hagen har
fremmet et forslag som i sin karakter er et mistillitsfor­
slag, og regner med at vi tar votering ved navneopprop
over det ved avslutningen av debatten, altså i tilknytning
til denne saken, mens resten av forslagene som er knyttet
til denne saken, tas opp på ordinært vis ved samlevoterin­
gene til slutt. -- Det er heller ikke kommet noen protester
mot det.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg finner grunn til å kom­
mentere enkelte sider ved behandlingen av den såkalte
Gholam­saken. Familien Gholam ble forhåndsvarslet om
tilbakekall av tillatelser og utvisning i oktober 1995.
Gholam Hussain hadde da vært i Norge fem år, mens ekte­
fellen og barna hadde vært i landet i to år og hadde hatt
gyldig tillatelse til opphold i omkring 1 œ år. UDI trakk
tillatelsen tilbake i januar 1996 og fattet samtidig vedtak
om utvisning. Dette skjedde som en følge av at UDI og
Kripos hadde igangsatt et arbeid for å undersøke nærme­
re om en rekke afghanske asylsøkere i Norge var pakis­
tanske borgere fra byen Quetta i Pakistan.
Utvisningsvedtakene ble opprettholdt av Justisdepar­
tementet i oktober 1996, begjæring om omgjøring ble av­
slått i januar 1997, og departementets vedtak ble også to
ganger prøvd av domstolene. Familien Gholam ble hjem­
sendt med følge av norsk politi til Pakistan i mai 1997 et­
ter at pakistanske immigrasjonsmyndigheter hadde gitt
klarsignal for det. Familien ble likevel avvist på flyplas­
sen i Karachi i Pakistan. Familien fikk senere frist til mai
1998 med å returnere til Pakistan, uten at de gjorde dette.
17. desember 1998 kunngjorde daværende justismi­
nister Aud­Inger Aure at de personer som er omfattet av
de såkalte Quetta og Laos­prosjektene, herunder familien
Gholam, kunne få opphold i Norge etter nærmere be­
stemte retningslinjer. Vilkårene i amnestiet omfattet krav
til den enkelte om å dokumentere sin pakistanske identi­
tet og nasjonalitet ved fremleggelse av ekte nasjonalitets­
pass. Dersom de gjorde dette, ble det lovet at det skulle
innvilges ny førstegangsoppholdstillatelse som kan dan­
ne grunnlag for bosettingstillatelse. Det ble satt en tids­
frist på fire uker for fremleggelse av pass, og tilføyd at
fristen kunne forlenges hvis det ble gitt en tilfredsstillen­
de forklaring på at det tok lengre tid å skaffe passet. Kon­
sekvensene av å ikke oppfylle betingelsene var at de ak­
tuelle personer i så fall måtte returnere.
I mars 1999 gikk de første brevene til advokater som
representerte aktuelle personer, om den nærmere forstå­
elsen av amnestiet. Det har senere vært jevnlig kontakt
mellom den advokaten som representerer nær sagt samt­
lige personer, og departementet. Det har i perioden også
vært et nært samarbeid mellom Justisdepartementet og
Utenriksdepartementet om kontakt med pakistanske
myndigheter via den pakistanske ambassaden i Oslo
og vår egen ambassade i Islamabad. Pakistanske myndig­
heter har bekreftet Gholam­familiens pakistanske nasjo­
nalitet gjennom flere noter til norske myndigheter og
utstedt reisedokumenter, såkalt «emergency passport»,
til dem.
Justisdepartementet har ikke ment at det var grunnlag
for å behandle den bekreftelse som er gitt ved utstedelse
av reisedokumenter og notevekslingen, på annen måte
enn dersom nasjonalitetspass var utstedt. En slik note­
veksling må anses minst like betryggende som bekreftel­
se på deres nasjonalitet som utstedelse av pass. Det viste
seg i tillegg i praksis ikke mulig å få utstedt de dokumen­
tene som nå er utstedt, innen den opprinnelige frist som
var satt i amnestiet fra justisminister Aure, slik at forlen­
gelsen kom til anvendelse. Etter departementets oppfat­
ning må derfor familien Gholam nå sies å ha oppfylt vil­
kårene knyttet til amnestiet.

13. juni -- Forslag frå repr. Hagen og Simonsen vedr. kriminalitet utført av asylsøkjarar 2000
3526
Presidenten: Presidenten mener det kanskje er hen­
siktsmessig at justisministeren får fullføre sitt resonne­
ment, selv om det går utover de tre minuttene som er
avsatt. -- Det nikkes bekreftende i salen.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg skal være rask, presi­
dent.
Presidenten: Ikke så rask at vi ikke forstår hva stats­
råden sier!
Statsråd Hanne Harlem: Nei -- det var vel på gren­
sen nå kanskje!
De forpliktelser som lå i amnestiet fra tidligere justis­
minister Aure, har jeg funnet det riktig å følge opp ved at
det nå er gitt oppholdstillatelse til familien Gholam, og
det har å gjøre med den forpliktelse jeg mener må ligge
hos myndighetene til å følge opp de løftene som tidligere
er gitt, selv om de er gitt av en tidligere regjering.
Denne saken illustrerer en rekke av de praktiske pro­
blemer som begrenser norske myndigheters handlefrihet
på utlendingsfeltet. Selv om man ut fra norsk lovgivning
finner at utenlandske borgere ikke har rett til opphold i
Norge, betyr ikke det at man alltid klarer å gjennomføre
returer av disse personene til deres respektive hjemland.
Dette er beklagelig, men like fullt en del av den vanskeli­
ge virkeligheten som omgir oss. Dette er problemer som
Norge har felles med andre vestlige land, og som man
jobber kontinuerlig for å finne løsninger på i forhold til
enkeltland og områder.
For øvrig vil jeg selvfølgelig følge opp merknaden fra
justiskomiteens flertall i Innst. S. nr. 172 for 1998­99 om
å orientere Stortinget på en egnet måte når sakene er av­
sluttet. Og dette håper jeg at man kan orientere Stortinget
om rundt sesjonsstart til høsten.
Jan Simonsen (Frp): Representanten Carl I. Hagen
har på vegne av Fremskrittspartiet lagt fram et mistillits­
forslag mot justisministeren på bakgrunn av at departe­
mentet nå har gitt endelig oppholdstillatelse til Gholam­
familien. Denne saken gjelder ikke denne familien spesi­
elt, det gjelder viktige prinsipper.
Justisdepartementet gav i 1998 amnesti for en rekke
utlendinger som var kommet ulovlig inn i Norge gjen­
nom det som ble kalt Quetta­ og Laos­prosjektene. Dette
var prosjekter der Utlendingsdirektoratet sammen med
Kripos avdekket at en rekke personer hadde fått opphold
i Norge på feilaktige premisser. De kom fra Pakistan og
Thailand, men utgav seg for å komme fra Afghanistan og
Laos.
Fremskrittspartiet la i 1998 frem et Dokument nr. 8­
forslag hvor vi bad Regjeringen omgjøre sitt vedtak om
betinget amnesti for utlendinger som ble omfattet av dis­
se to prosjektene. Forslaget ble avvist av Stortinget, men
en enstemmig justiskomite kom med meget klare mel­
dinger til departementet. Komiteen sa enstemmig at den
hadde merket seg at vi i disse sakene står overfor et sys­
tematisk lovbrudd som har medført at både Kripos og Ut­
lendingsdirektoratet har måttet bruke store ressurser,
både økonomisk og personalmessig, for å avdekke sann­
heten. Komiteen understreket at illegal innvandring er
ulovlig og belagt med straffeansvar, og la vekt på at det
verken av etiske eller praktiske hensyn må godtas en
praksis hvor ulovlig opptreden i forhold til norske myn­
digheter gir preferanse for å få opphold og senere stats­
borgerskap i Norge. Komiteen uttrykte skepsis til bruk av
amnesti som generelt virkemiddel, og advarte mot en
praksis der uærlig og uredelig atferd gir oppholdstillatel­
se.
Når flertallet i justiskomiteen likevel stemte mot
Fremskrittspartiets forslag, var det fordi man mente at
avgjørelsen i disse sakene lå under departementets an­
svarsområde. I så fall må jo også departementet, ved sin
øverste leder justisministeren, ta ansvaret. Det finnes
ikke fnugg av tvil om at Gholam­familien er pakistanske
statsborgere, og at de har løyet seg inn i Norge. Justismi­
nisteren belønner nå uærlig og uredelig atferd med opp­
holdstillatelse -- nettopp det justiskomiteen enstemmig
advarte mot. Justisministeren har startet sin karriere med
å forsøke å forhindre politihøyskolestudentene i å skaffe
seg jobb i politiet, og med å gi oppholdstillatelse for pa­
kistanske statsborgere, begrunnet med at det nå på en be­
tryggende måte er bevist at de løy om sin bakgrunn. Det
er i sannhet en start som kvalifiserer til en rask avslut­
ning.
Vidar Bjørnstad (A): Da vår saksordfører måtte kon­
sentrere seg om komiteens innstilling, finner jeg grunn til
å gi Arbeiderpartiets syn på forslaget som er fremsatt av
representanten Hagen.
Til tross for ulovligheter i forhold til norske myndig­
heter, bl.a. oppgivelse av falsk identitet -- noe som ble
kritisert fra Arbeiderpartiets side og hvor representanten
Hagen har gitt noen dekkende sitater -- kunngjorde Bonde­
vik­regjeringen i desember 1998 at de personer som var
omfattet av de såkalte Quetta og Laos­prosjektene, kunne
få opphold i Norge på bestemte vilkår, særlig at norske
myndigheter kjenner identiteten og nasjonaliteten til de
aktuelle personene. I forbindelse med behandlingen av
forslag fra Fremskrittspartiet om omgjøring av amnesti i
fjor vår, erkjente allikevel et flertall, unntatt Fremskritts­
partiet, at vedtaket om betinget amnesti var gjort innen­
for det som må antas å være departementets myndighets­
område. Justiskomiteen presiserte at konsekvensen av
ikke å oppfylle betingelsene er at de aktuelle personene
ikke vil bli omfattet av amnestiet, og at de i så fall må re­
turnere til hjemlandet.
Vi vet at kontakten med pakistanske myndigheter har
vært vanskelig og bidratt til den lange saksbehandlingsti­
den fra i fjor sommer. Arbeiderpartiet legger til grunn at
betingelsene for å få amnesti er oppfylt hva familien
Gholam gjelder. På denne bakgrunn tar Arbeiderpartiet
justisministerens vurderinger og departementets vedtak i
denne saken til etterretning. Vi forutsetter, som òg justis­
ministeren redegjorde for, at Stortinget på en egnet måte
blir informert om hvordan de samlede Quetta­ og Laos­
sakene blir avsluttet. På denne bakgrunn vil vi selvsagt
stemme mot representanten Hagens forslag.

13. juni -- Forslag frå repr. Hagen og Simonsen vedr. kriminalitet utført av asylsøkjarar
2000 3527
Det er imidlertid et generelt problem at uttransporte­
ring av personer som ikke får opphold i Norge, eller som
skal utvises eller bortvises, hindres på grunn av forhold i
hjemlandet eller mottakerlandet. Vi vil derfor på denne
bakgrunn mene det er fornuftig med en gjennomgang av
denne problemstillingen, og vil da også stemme for for­
slaget fra Høyre.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Da Kristelig Folkeparti
var enig i flertallets innstilling, så jeg det ikke nødvendig
å ta ordet etter at saksordføreren hadde hatt en grei gjen­
nomgang av saken. Imidlertid ønsker jeg nå å ta ordet til
representanten Hagens forslag.
Familien Gholam har vært diskutert mange ganger,
bl.a. i Innst. S. nr. 172 for 1998­99 om å omgjøre det be­
tingede amnestiet for utlendinger som er berørt av de så­
kalte Quetta­ og Laos­prosjektene. En enstemmig justis­
komite sa da følgende:
«Komiteen ... har merket seg at vi i disse sakene står
overfor et systematisk lovbrudd i forhold til norske ut­
lendingsmyndigheter og at både Utlendingsdirektora­
tet og KRIPOS, gjennom det såkalte Quetta­prosjektet
har måttet utføre et stort etterforskningsarbeid med
bl.a. tilleggsavhør, språktester, beslag av omfattende
bevismateriale og innhenting og gjennomgang av vi­
sumsøknader i Norge og Pakistan.»
Og videre:
«Komiteen vil vise til de betydelige ressurser, både
personellmessig og økonomisk, som er gått med til
denne etterforskningen.»
Komiteen understreket at illegal innvandring og men­
neskesmugling er ulovlig og belagt med straffansvar et­
ter utlendingsloven § 47. Komiteen legger vekt på at det
verken av etiske eller praktiske hensyn må godtas en
praksis hvor ulovlig opptreden i forhold til norske myn­
digheter gir preferanse for å få opphold og senere stats­
borgerskap i Norge. Komiteen uttrykte også skepsis til
bruk av amnesti som generelt virkemiddel, og advarte
mot en praksis der uærlig og uredelig atferd gir opp­
holdstillatelse.
I samme sak ble det også vist til at departementet had­
de satt som vilkår for opphold at norske myndigheter må
kjenne den rette nasjonalitet og identitet til de personer
det gjelder, og at man bare godtar fremleggelse av ekte
og gyldige pakistanske nasjonalitetspass. Det ble også
satt en tidsfrist for å få dette i orden. Konsekvensene om
betingelsene ikke skulle bli oppfylt, ville være at de aktu­
elle personene ikke ble omfattet av amnestiet, og at de i
så fall måtte returnere til sitt hjemland. Daværende justis­
minister Aure uttalte at hun innvilget amnestiet «under
sterk tvil».
Denne saken har vært en verkebyll over lang tid. De
fristene som har vært satt for familien, har tydeligvis gått
ut uten at noe har skjedd. Når de så endelig har fått ord­
net opp i dokumentene sine, har altså justisministeren
innvilget oppholdstillatelse. Kristelig Folkeparti er opp­
tatt av at de frister som blir satt for å få fram realitetene i
en sak, blir overholdt og respektert, derfor er det også
uheldig at det har gått så lang tid fra amnestiet ble innvil­
get og fristene satt til dokumentasjonen forelå. Kristelig
Folkeparti mener likevel ikke det er grunn til å støtte et
mistillitsforslag mot justisministeren.
Nå er tiden ute, men jeg vil bare signalisere at vi støt­
ter Høyres forslag.
Astrid Marie Nistad (A): Berre nokre få korte merk­
nader frå meg som saksordførar.
Eg vil gjerne på det sterkaste avvise dei påstandane
som Jan Simonsen starta med i sitt innlegg, om at Ar­
beidarpartiet, vår statsminister og dei leiande i partiet
ikkje var til å tru på i flyktningpolitikken. Eg vil gjerne
peike på at tidlegare statsminister Thorbjørn Jagland m.a.
sa her i ein debatt at vi skal ha ein human flyktningpoli­
tikk. Men det er ikkje det same som at vi skal ha ein
flyktningpolitikk utan reglar. Vi må ha reglar som er mo­
glege å handtere og handheve. Det er viktig for oss i
Arbeidarpartiet.
Eg vil gjerne kommentere lite grann meir når det gjeld
akkurat dette at Framstegspartiet ønskjer seg spesielle
asylmottak, som vil kunne sjåast som fengsel. Det vil gje
eit dårleg utgangspunkt for dei som vil ha opphald, i den
vidare integreringsprosessen. Vi vil ikkje ha lukka an­
staltar, regulert av ei særlov, for menneske som ikkje har
gjort noko gale. I dag gjeld dei globale menneskeretts­
konvensjonane også for vårt land, og det er det viktig å ta
inn over seg også i asyl­ og flyktningpolitikken.
Hagen kommenterte litt av det innlegget eg heldt den
18. mai i fjor, og han siterte frå det -- på litt dårleg ny­
norsk -- men han unnlét å ta med avslutninga av innleg­
get, der eg sa:
«Arbeidarpartiet og resten av fleirtalet i komiteen er
ikkje samd i at vedtaket bør omgjerast. Fleirtalet i ko­
miteen gir i merknadene uttrykk for at ein anser at det­
te vedtaket» -- i Gholam­saka -- «likevel er gjort innan­
for det som må reknast å vere departementet og Regje­
ringa sitt myndigheitsområde.»
Og det meiner eg framleis.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil begynne med å si
at jeg er glad for den tilbakemelding justisministeren
gav, nemlig at vi vil få en full redegjørelse for Quetta­ og
Laos­sakene ved sesjonsstart. Det trenger vi, og det har
komiteen bedt om. Jeg vil minne om at det var en nokså
knallhard, kritisk justiskomite som stod samlet 18. mai i
fjor, der vi sa at vi var skeptiske til denne bruken av am­
nesti og ville advare mot den praksisen som her var blitt
fulgt, og der vi sa at de som ikke kunne fremvise ekte og
gyldige nasjonalitetspass innen tidsfristen, i så fall måtte
returnere til sine hjemland. Det var premissene som var
gitt fra komiteen. Men denne saken fortjener en skikkelig
og full gjennomgang slik at vi får stilt alle spørsmål vi
har, og får alle svar det er mulig å gi. Derfor er det altfor
tidlig å konkludere i den ene eller andre retning i dag.
Jeg vil også ta fatt i at dette problemet tross alt ikke
begynte med den sittende justisminister. Jeg har en liten
følelse av at vi nå er i ferd med å rette baker for smed.
Det var tidligere statsråd Aure som startet den debatten

13. juni -- Forslag frå repr. Hagen og Simonsen vedr. kriminalitet utført av asylsøkjarar 2000
3528
vi er inne i, og da er det viktig at vi har med oss hele hel­
heten når vi går inn og trekker konklusjonene, og det får
vi altså full mulighet til å gjøre til høsten.
Jeg er også glad for at de som har hatt ordet, har ut­
trykt støtte til Høyres forslag om også å få en egen sak
om hva vi gjør når folk skal sendes hjem, men hjemlan­
det ikke tar imot dem -- for det er tydeligvis en del av
problemkomplekset i denne saken.
Vi har da mulighet i oktober til både full gjennom­
gang av Quetta­ og Laos­sakene og full gjennomgang av
hva vi gjør der det er mulig at en må sende folk hjem,
slik at vi kan få en skikkelig og helhetlig behandling av
dette spørsmålet. På den bakgrunn finner jeg det ikke na­
turlig å støtte Fremskrittspartiets forslag slik det er frem­
satt i dag.
Carl I. Hagen (Frp): Først til Astrid Marie Nistad,
som tok til motmæle mot Jan Simonsens påstander om at
statsministeren ikke hadde snakket troverdig tidligere.
Jeg vil gjerne i den sammenheng få lov til å nevne at sist
lørdag sa Jens Stoltenberg i fjernsynet at hans regjering
ville fortsette sitt arbeid med å ruste opp helsevesenet.
Resultatene er, leser vi i avisene, at det skal sies opp 30
ansatte ved Kirkenes Sykehus, muligens 200 ved Region­
sykehuset i Tromsø, rehabiliteringsavdelingen som dek­
ker Nord­Norge, i Tromsø, skal nedlegges, og Regjerin­
gen går inn for å kutte kjøp av sykehusutstyr med nær­
mere 700 mill. kr. Hvordan dette henger sammen med en
påstand om å ruste opp helsevesenet, går over min for­
stand. Så troverdigheten vil statsminister Stoltenberg
fortsatt ha problemer med.
Så synes jeg det var interessant å høre en del av kom­
mentarene. Som Kristin Krohn Devold sa, var det en
knallhard justiskomite 18. mai i fjor som sa fra at man
ikke ville at man skulle belønne dem som lyver, forfal­
sker, opptrer uhederlig og begår lovbrudd. Og så er det
akkurat det man gjør -- det er akkurat det man gjør! Hun
sa også at det var satt tidsfrister i det betingede amnestiet.
Kan den tidsfristen ha vært av tolv måneders varighet? I
denne tiden har det jo vært mer enn nok anledning, basert
på den betingelsen om en tidsfrist, til å sørge for utvis­
ningsvedtak. Tidsfristen kan jo ikke sies å være oppfylt.
Jeg nekter å tro at man først gir en frist i skriftlig form på
fire uker for deretter å forlenge den med mer enn ett år
til! Så det er selv innenfor det justiskomiteens medlem­
mer sa i debatten 18. mai i fjor, full anledning til å påpe­
ke at tidsfristen var brutt -- hvis man vil dekke seg under
at man den gangen var imot et stortingsforslag om å om­
gjøre vedtaket.
Jeg konstaterer at flertallet i denne sal protesterer for
all verden, men er med på ferden. Jeg konstaterer at jus­
tisministeren skylder på den foregående regjering delvis,
og presenterer det som om hun ikke hadde noen valgmu­
lighet, annet enn å følge opp tidligere justisminister. Det
hadde hun. Og jeg trodde faktisk at de som går inn for re­
gjeringsskifte, i hvert fall av og til har i tankene at det
skal være for å endre noe av den politikken og den linjen
den regjeringen de kaster, står for -- å foreta endringer.
Jeg konstaterer at justisministeren ikke grep muligheten
til her å endre den snillistiske politikken den foregående
regjering stod for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Det vil da bli ringt til votering over forslag nr. 2, fra
Carl I. Hagen.
(Votering i saken for øvrig, se side 3551)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Under debatten i sak nr. 3 er det satt fram
tre forslag.
Presidenten vil foreslå at forslag nr. 2, fra Carl I.
Hagen på vegne av Fremskrittspartiet, allerede nå tas opp
til votering, da dette er å anse som et mistillitsforslag. --
Det anses vedtatt.
De øvrige forslag til sak nr. 3 vil på vanlig måte bli
votert over ved møtets slutt i dag.
Vi voterer da over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget beklager at justisminister Hanne Harlem
har gitt familien Gholam oppholdstillatelse i Norge.»
Det voteres ved navneopprop.
De som stemmer for forslaget, svarer ja. De som
stemmer mot forslaget, svarer nei. .
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 111 mot 24
stemmer ikke bifalt.
De 111 representantene som stemte mot forslaget, var:
Rolf Reikvam, Sverre Myrli, Kirsti Kolle Grøndahl,
Erik Dalheim, Trond Helleland, Sigrun Eng, Finn Kristian
Marthinsen, Frank Willy Larsen, Mimmi Bæivi, Inger
Lise Balandin, Randi Karlstrøm, Eirin Faldet, Grethe G.
Fossum, Ola D. Gløtvold, Erling Brandsnes, Åse Wisløff
Nilssen, Bjørn Hernæs, Karin Andersen, Ranveig Frøi­
land, Are Næss, Oddvard Nilsen, Rita Tveiten, Lars
Sponheim, Gard Folkvord, Ågot Valle, Ingebrigt S. Sør­
fonn, May Britt Vihovde, Laila Kaland, Kjell Magne
Bondevik, Asmund Kristoffersen, Petter Løvik, Gud­
mund Restad, Ottar Kaldhol, Leif Helge Kongshaug,
Hill­Marta Solberg, Gunnar Breimo, Jan Sahl, Odd Roger
Enoksen, Torny Pedersen, Odd Eriksen, Kari Økland, To­
mas Norvoll, Berit Brørby, Marit Tingelstad, Rigmor Ko­
foed­Larsen, Reidun Gravdahl, Per­Kristian Foss, Britt
Hildeng, Kristin Krohn Devold, Rune E. Kristiansen,
Kristin Halvorsen, Lars Rise, Inge Lønning, Kai Ekanger,
Annelise Høegh, Shahbaz Tariq, Odd Einar Dørum, Lis­
bet Rugtvedt, Tore Nordtun, Einar Steensnæs, Inger
Stolt­Nielsen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Hilde Frafjord
Johnson, Jan Petter Rasmussen, Magnhild Meltveit Klep­
pa, Bent Høie, Hallgeir H. Langeland, Kjell Opseth, Lars
Gunnar Lie, Jorunn Ringstad, Astrid Marie Nistad, Sverre
J. Hoddevik, Sigvald Oppebøen Hansen, Gunn Olsen,
Bror Yngve Rahm, Bent Hegna, Ingvald Godal, Bendiks
H. Arnesen, Tor Nymo, Elisabeth Aspaker, Aud Gaundal,
Johan J. Jakobsen, Jon Olav Alstad, Arne Lyngstad, Karin
Kjølmoen, Gunhild Øyangen, Gunn Karin Gjul, Ola T.

13. juni -- Forslag frå repr. Hagen og Simonsen vedr. kriminalitet utført av asylsøkjarar
2000 3529
Lånke, Ola Røtvei, Morten Lund, Tore Nordseth, Øystein
Djupedal, Siri Frost Sterri, Ellen Gjerpe Hansen, Elsa
Skarbøvik, Karin Lian, Gunnar Skaug, Ane Sofie Tøm­
merås, Odd Holten, Tom Thoresen, Gunnar Halvorsen,
Liv Marit Moland, Jon Lilletun, Aud Blattmann, Ansgar
Gabrielsen, Anne Brit Stråtveit, Anneliese Dørum, Jan
Petersen, Vidar Bjørnstad, Kjell Engebretsen, Jan Tore
Sanner.
De 24 representantene som stemte for forslaget, var:
Ulf Erik Knudsen, Per Roar Bredvold, Hans J. Røs­
jorde, Terje Knudsen, Lodve Solholm, Harald T. Nesvik,
Kenneth Svendsen, Steinar Bastesen, Thore Aksel Nistad,
Carl I. Hagen, Dag Danielsen, Siv Jensen, Jan Simonsen,
Øyvind Vaksdal, John I. Alvheim, Øyvind Korsberg, Per
Sandberg, Christopher Stensaker, Øystein Hedstrøm,
Jørn L. Stang, Torbjørn Andersen, Vidar Kleppe, Fridtjof
Frank Gundersen, Ursula Evje.
Følgende 30 representanter var fraværende:
Terje Johansen (forf.), Anne Enger Lahnstein, Olav
Gunnar Ballo (forf.), Nils Amund Røhne (forf.), Leif
Lund, Anita Apelthun Sæle (forf.), Erna Solberg, John
Dale, Sigurd Grytten (forf.), May­Helen Molvær Grim­
stad (forf.), Ivar Kristiansen (forf.), Inge Myrvoll (forf.),
Haakon Blankenborg (forf.), Torstein Rudihagen (forf.),
Marit Nybakk, Inger Lise Husøy (forf.), Gunnar Kvass­
heim (forf.), Synnøve Konglevoll (forf.), Ivar Østberg
(forf.), Børge Brende, Anne Helen Rui (forf.), Per Ove
Width (forf.), Dag Terje Andersen (forf.), Per Erik Mon­
sen (forf.), Kjellaug Nakkim, Signe Øye, Åse Gunhild
Woie Duesund (forf.), Sonja Irene Sjøli, Valgerd Svar­
stad Haugland (forf.), Grethe Fossli (forf.)
Presidenten: Formiddagens møte blir nå hevet, og
nytt møte settes kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.40.

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Økland, oversendt fra Odelstinget, vedr. evaluering av tomtefesteloven § 15 mv. 2000
3530
Møte tirsdag den 13. juni kl. 18
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 91)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godkjen­
ning av EØS­komiteens beslutning nr. 21/2000 av 25. fe­
bruar 2000 om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII
(Opphavsrett) (Innst. S. nr. 230 (1999­2000), jf. St.prp.
nr. 70 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3552)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 78):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød­
vendige lovendringer slik at forsettlige eller overlagte
drap på polititjenestemenn kan medføre fengsel på livs­
tid.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3552)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 78):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring
av straffelovens § 127, slik at dagens maksimumsstraff
heves fra 5 år til 10 års fengsel når volden utøves mot po­
lititjenestemenn. Dersom volden er grov, settes det en
minstestraff på 4 års fengsel og en maksimumsstraff på 21
års fengsel.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3552)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 78):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring
av straffelovens § 326, slik at maksimumsstraffen for å
hindre eller forsøke å hindre en polititjenestemann i å ut­
føre sin jobb økes fra 6 måneders fengsel til fengsel i inn­
til 2 år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3552)
Sak nr. 8
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 78):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve straffe­
rammen i alkoholloven § 10­1 tredje ledd til 10 år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3552)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant Jørn L. Stang på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 75):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler
som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke skal
omfatte domfelt som er statsborger i Norge når vedkom­
mende også er statsborger av et annet land.»
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil bare slå fast at Frem­
skrittspartiet er det eneste partiet som sier klart fra om at
det ikke skal være mulig med dobbelt statsborgerskap i
Norge.
I det norske samfunnet bør det være slik at en innvan­
drer etter visse kriterier først kan få norsk statsborger­
skap når vedkommende har fraskrevet seg det opprinne­
lige statsborgerskapet. Dette vil vi også skal gjelde når
det dreier seg om soningsforhold. Den gruppen eller de
personer som har dobbelt statsborgerskap, skal sone i sitt
opprinnelsesland når forbrytelsen begås i Norge eller i
vedkommendes hjemland. Når det er i en annen domsstat
forbrytelsen begås, er det et forhold mellom vedkom­
mende land og forbryterens opprinnelsesland, jf. hjem­
land. Det bør legges til grunn i alle avtaler som Norge
inngår om overføring av domfelte, hvor ingen konven­
sjoner hindrer en slik praksis. En slik ordning bør også
vektlegges når konvensjonene skal diskuteres og behand­
les i europeiske fora som Norge er knyttet til. Dette bør
som en konsekvens inngå i lov om riksborgerrett og i vi­
dere utredninger om problemstillingene rundt dobbelt
statsborgerskap.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3552)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Kari Økland på veg­
ne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets
møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefesteloven
§ 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikrafttredel­
se. Resultatet av evalueringen legges fram for Stortinget
som egen sak.»
Ane Sofie Tømmerås (A): Dette er et forslag som vi
i Arbeiderpartiet ikke kan se noen grunn til å gå inn for.
Det er rett og slett fordi det å be om en faglig evaluering

Em. 13. juni -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, vedr. tiltak som kan føre til økt innsats
for å avdekke bilførere som er påvirket av narkotiske stoffer mv.
2000 3531
av de praktiske virkningene er et pust ut i luften, for her
vet vi jo hva de praktiske virkningene vil bli. Det dreier
seg ikke om å få en faglig evaluering, men om å manne
seg opp til å ta et politisk standpunkt. Det er snakk om en
politisk vurdering og ikke en faglig vurdering.
Den politiske vurderingen har vi altså gjort nå. Vi har
sammen med Kristelig Folkeparti kommet fram til et
kompromiss når det gjelder hvordan man rimelig sett bør
balansere forholdet mellom fester og bortfester. Det er et
kompromiss vi står for, og går for, og vi håper at det har
en lengre datostempling enn to år. Vi ønsker derfor ikke
å legge opp til en omkamp om to år. Er det noen som øn­
sker å ta denne saken opp igjen, har man alle muligheter
til det som representant i Stortinget. Partene, både fester
og bortfester, har ventet i usikkerhet lenge, siden 1996,
da vi gjorde det forrige vedtaket. Vi har ikke lyst til å
sørge for at usikkerheten skal fortsette i to år til.
Jørn L. Stang (Frp): Det knytter seg muligens en
viss interesse til om Fremskrittspartiet vil støtte forslaget
fra Kristelig Folkeparti om en evaluering av tomtefeste­
loven etter to år fra ikrafttredelse. Spesielt gjelder det
§ 15 vedrørende den praktiske virkningen av de endrin­
ger som er bestemt i Odelstinget.
De nye endringene vil få konsekvenser, spesielt for
grunneierne. I korthet går dette ut på at festeavgiften skal
kunne reguleres etter endringen i pengeverdien, eller slik
det er avtalt, dog slik at det for festeavtaler inngått før 26.
mai 1983, ikke skal kunne kreves oppregulering til mer
enn 9 000 kr pr. dekar tomt der tomten er større enn 1
mål. Den nye loven er meget snaut begrunnet. Det er
bl.a. ikke beskrevet hvilke festeforhold dette spesielt vil
angå, og hvorfor akkurat disse avtaler skal ha andre reg­
ler og vilkår enn andre.
Det vil nok være best for de fleste parter at man gir sin
tilslutning til det foreliggende forslag, som går ut på at
man får en evaluering etter to år. Det vil etter Frem­
skrittspartiets syn føre til at tomtefesteloven fra 1996 og
intensjonen i den kan bli etterlevd i praksis etter at vi har
foretatt en evaluering.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg hadde egent­
lig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men jeg føler meg
noe tvunget til å gjøre det etter å ha hørt innlegget til Ane
Sofie Tømmerås. For det virket som om Arbeiderpartiet
opplever dette som en omkamp, en oppfordring til at vi
ikke skal stå ved det vedtaket som vi sa vi ville stå ved da
denne saken ble behandlet for kort tid siden, og som nå
er kommet til Stortinget fra Odelstinget. Det er helt klart
at Kristelig Folkeparti står ved det som vi den gang sa,
og innholdet i det endrer seg overhodet ikke.
Vi er ikke redde for å få en evaluering. Og hvis det
kan være med på å imøtekomme noens behov for å få se
hva slags virkninger denne loven får, er vi heller ikke
redde for å se faktum i øynene. Vi tror at en evaluering
kan være positivt, og at den kan gi oss informasjon som
er viktig nettopp med tanke på det som var intensjonen
da vi vedtok loven. Men det er ingen grunn til å gi ut­
trykk for mistenksomhet i den sammenhengen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 3553)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Tor Nymo på vegne
av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 6. juni
2000 (Jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om
gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på 10
år for avtaler om feste av tomt til fritidshus inngått 26.
mai 1983 eller tidligere.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3553)
S a k n r . 1 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000
(Jf. Innst. O. nr. 69):
«Stortinget ber Regjeringen ved en egnet anledning
fremlegge for Stortinget en vurdering av tiltak som kan
føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er påvirket
av narkotiske stoffer og andre stoffer som innebærer en
alvorlig svekkelse av kjøreevnen.»
Jørn L. Stang (Frp): I debatten rundt den nye pro­
millegrensen i forrige uke var det store flertallet mest be­
kymret for bilførere påvirket av alkohol. Resultatet ble
en ny promillegrense på 0,2, til tross for sterke protester
fra ulike hold.
Det viser seg at stadig flere bilister pågripes for å kjø­
re i narkotikapåvirket tilstand, og problemet rundt dette
ser ut til å være langt større enn bilførere påvirket av den
kjente kjørepilsen. Det som det bør fokuseres mer på, er
de dødsulykker som inntreffer i forbindelse med narkoti­
ka­ eller blandingsrus. I 1998 ble 2 950 bilførere tatt for
kjøring påvirket av narkotika. Det er på høy tid å sette i
verk tiltak som retter seg mot dem som bruker narkotika
og kjører bil. I 1996 ville Stortinget skjerpe tiltakene mot
narkotikapåvirkede bilister. Men hva er blitt gjort?
I dag ser det ut til at det ikke foretas noen samlet re­
gistrering av hvor mange og hvilke dødsulykker som
skyldes kjøring i narkotikarus. I mange tilfeller hvor det
har vært mistanke om promillekjøring, kan det også ha
forekommet kjøring i narkotikarus. Å kjøre i en slik blan­
dingsrus karakteriseres som noe av det farligste.
Man må kunne slå fast at kjøring med såkalt propille
er like farlig, om ikke farligere, som kjøring med promil­
le. Det er vel ikke usannsynlig at bilkjøring i narkotika­
påvirket tilstand om kort tid vil bli langt vanligere enn
promillekjøring. Derfor er det viktig at Regjeringen ser
dette og legger fram forslag for Stortinget om tiltak rundt
bilkjøring med narkotiske stoffer i kroppen som svekker
den totale kjøreevnen.
Steinar Bastesen (TF): Vi vedtar lover, og vi går inn
på sjelen til vanlige folk og deres levemåte i dette huset.

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000
Trykt 29/6 2000
2000
3532
Når det gjelder oppfølgingen av dem som kjører i nar­
kotikarus, synes jeg det er et stort, svart hull. Det skulle
bare mangle at det ikke blir iverksatt tiltak som kan iva­
reta interessene til vanlige folk som kan bli nedkjørt av
folk i narkotikarus. Det er ett tema. Jeg forutsetter at Re­
gjeringen kommer tilbake med tiltak og ikke minst får re­
gistrert omfanget av dødsulykker i narkotikarus.
Men det er et annet tema jeg har lyst til å bringe på ba­
nen. For kort tid siden oppdaget politiet i Trondheim et
nytt narkotisk stoff som var på markedet. Politiet kunne
ikke beslaglegge det, fordi de ikke hadde lovhjemmel til
det. Det er en utvikling som foregår i dette landet, som er
skremmende. Hvordan går det an at politiet ikke har
hjemmel til å beslaglegge narkotiske stoffer som brukes,
når de foretar rassia i husene? Det er spørsmål jeg synes
har krav på et svar i denne salen, og spesielt i forbindelse
med denne saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 3553)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra sosialkomiteen om sykehusøkonomi og
budsjett 2000 (Innst. S. nr. 241 (1999­2000), jf. St.prp. nr.
47 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder og ordfører
for saken): Den foreliggende innstilling og St.prp. nr. 47
har sin opprinnelse i en enstemmig komitemerknad gjort
av sosialkomiteen i Budsjett­innst. S. nr. 11 for 1999­
2000, som hadde følgende ordlyd:
«Komiteen mener at den store forskjellen det er i
sykehuseiernes og statens oppfatning av det økono­
miske grunnlaget for driften av sykehusene i år 2000,
tilsier at Regjeringen raskt må komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av situasjonen og forslag til
tiltak for å styrke driften.»
Bondevik­regjeringen fulgte opp sosialkomiteens si­
terte merknad, og helseminister Høybråten nedsatte et
bredt sammensatt utredningsutvalg, som fikk som oppga­
ve å bidra til å legge et grunnlag for utarbeidelse av en
stortingsproposisjon omkring sykehusøkonomien gene­
relt og ISF­ordningen spesielt.
Referansegruppen var bredt sammensatt, inklusiv tre
departementer og tre ulike forskningsinstitusjoner, som
Norges Handelshøyskole, Universitetet i Oslo og SIN­
TEF­NIS.
Komiteen har funnet det særlig betryggende at nett­
opp sentrale sykehusfaglige forskningsmiljøer har vært
et sentralt element i det utredningsarbeidet som forelig­
ger. Komiteen mener videre at også disse faglige forsk­
ningsmiljøene bør ha en sentral rolle i den fremtidige
oppfølging av sykehusøkonomien generelt og av regel­
verket for ISF spesielt.
Referansegruppen, som avgav sin innstilling 16. mars
i år, og som i store trekk var enstemmig når det gjaldt
konklusjonene, slo bl.a. fast følgende: Fylkeskommune­
nes utgiftsandel til helseformål har økt med 2,7 pst. fra
1995 til 1999, samtidig med at fylkeskommunenes frie
inntekter stadig er blitt redusert fram til år 2000. Dette til
tross har tjenesteproduksjonen ved de offentlige sykehus
vært opprettholdt og økende.
Dette understrekes av forskningsmiljøene som har
deltatt i utredningsarbeidet. Det anføres fra disse:
«Den faktiske veksten i behandlingsaktivitet for 98
og 99 ser ut til å ha vært større enn den veksten som har
vært planlagt av staten og fylkeskommunene.»
Videre anføres det:
«Fylkeskommunenes budsjetter og avtaler med sy­
kehusene ser med andre ord i liten grad ut til å være
styrende for sykehusenes ressursbruk og aktivitets­
nivå.»
Konklusjonen på dette må være at fylkeskommunene
har hatt og fortsatt har store problemer med styringen av
sykehusøkonomien.
Når det gjelder referansegruppen, har den i sin utred­
ning entydig konkludert med at fylkeskommunenes
ukompenserte kostnad for tjenesteproduksjonen på 1999­
nivå er beregnet til 1 430 mill. kr. Det konkluderes videre
med at for å kunne øke tjenesteproduksjonen med 2 pst. i
år 2000, slik Stortinget har forutsatt, vil det være behov
for ytterligere 694 mill. kr. Til sammen utgjør dette 2,1
milliarder kr i underdekning i sykehusøkonomien.
Referansegruppen diskuterer i sin utredning også
spørsmålet rundt kryptaket og hvorvidt dette bør opprett­
holdes. Likeledes diskuteres ordningen med gjestepasi­
entoppgjøret. Så langt jeg kan erindre, er det utrednings­
arbeidet som foreligger fra denne gruppen, det første i
sitt slag når det gjelder en skikkelig analysering av syke­
husøkonomien generelt og ISF­ordningen spesielt.
Dette til tross: Departementet legger i St.prp. nr. 47
fram forslag om en tilleggsbevilgning på totalt 1 250
mill. kr, hvorav 510 mill. kr gjelder tilleggsbevilgning
for å dekke opp for høyere aktivitet i 1999, mens bare
740 mill. kr foreslås gitt for å bedre sykehusenes generel­
le økonomi i inneværende år, slik at den foreslåtte vek­
sten på 2 pst. kan nås, til tross for at det i referansegrup­
pen var enighet om en underdekning på 2,1 milliarder kr
Med denne foreslåtte bevilgningen oppstår det et gap
på 850 mill. kr som Regjeringen i proposisjonen mot bed­

Forhandlinger i Stortinget nr. 236
Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000
S 1999­2000
2000 3533
(Alvheim)
re vitende overlater til fylkeskommunene å ordne opp i.
Det anføres bl.a. følgende fra Regjeringens side i denne
sammenheng:
«En statlig inndekning av det påviste gapet vil kun­
ne undergrave de ansvars­ og styringsprinsipp som er
gjort gjeldende for helsesektoren.»
Og videre:
«Skal en unngå tiltakende finansiell ubalanse i fyl­
keskommunene, krever det både omstilling og effekti­
visering samt styring av aktivitetsutviklingen i sykehu­
sene.»
Som saksordfører finner jeg også grunn til å ta inn et
annet kort sitat fra proposisjonen, hvor departementet an­
fører følgende:
«Sosial­ og helsedepartementet legger til grunn at
sykehusenes økonomiske situasjon gjennom denne til­
leggsbevilgningen blir vesentlig forbedret og at det er
lagt grunnlag for en samlet vekst i år 2000 på 2 pst. i
sykehusenes behandlingsaktivitet.»
Denne påstanden vil jeg avvise på det sterkeste. Utta­
lelsen er freidig, og den er uriktig. Det samme mener vel
også Arbeiderpartiets medlemmer i sosialkomiteen, idet
de også fremmer forslag om en tilleggsbevilgning på 520
mill. kr for å opprettholde driften av sykehusene i 2000.
Selv om det er gledelig at regjeringspartiet også her øker
bevilgningen og tar ansvar, er det oppsiktsvekkende at
helseministeren i denne saken går på et nederlag i for­
hold til egen stortingsgruppe.
Selv om det er positivt å registrere at flertallet, alle
unntatt Fremskrittspartiet, går for en tilleggsbevilgning
på 520 mill. kr til sykehusdriften for inneværende år, er
gapet i forhold til behovet fortsatt svært stort. Særlig vil
underdekningen ramme våre regionsykehus ganske
sterkt. Fremskrittspartiet har sitt eget bevilgningsforslag
på til sammen 690 mill. kr, hvorav 520 mill. kr går til øk­
ning av enhetsprisene, 70 mill. kr til å fjerne kryptaket og
100 mill. kr til de fire fylkeskommunale regionsykehuse­
ne. Denne bevilgningen blir imidlertid nå ikke vedtatt, og
Fremskrittspartiet vil da selvfølgelig subsidiært stemme
for flertallsinnstillingen på til sammen 520 mill. kr, hvor­
av 300 mill. kr går til økning av enhetsprisene i ISF­ord­
ningen.
Slik Fremskrittspartiet ser det, er inndekningen fra
flertallet på 520 mill. kr mer enn betenkelig. Selv om de
ulike partiene har noe forskjellig inndekning, har alle
kuttet på medisinsk­teknisk utstyr, som samlet får et kutt
på 760 mill kr. Selv 38 mill. kr til investering i psykiatri­
en i disse dager kutter flertallet. Det er bare Fremskritts­
partiet og representanten Bastesen som foreslår en reell
tilleggsbevilgning med friske penger i en størrelsesorden
som vil muliggjøre normal drift ved sykehusene i resten
av inneværende driftstermin.
Når det i revidert nasjonalbudsjett hevdes at en kan
kutte på medisinsk­teknisk utstyr til sykehusene fordi
disse beløpene ikke kommer til utbetaling i inneværende
år, så har det sin bestemte grunn, nemlig at fylkeskom­
munen med sin dårlige økonomi ikke har hatt muligheter
til å dekke inn egenandelen til tross for at det faglig sett
er sterkt ønskelig å skifte ut betydelige deler av det medi­
sinsk­tekniske utstyret, som for mange sykehus' ved­
kommende er over 30 år gammelt. Å drifte med slikt
gammelt utstyr er etter mitt skjønn faglig uforsvarlig og
ikke minst en stor sikkerhetsrisiko for pasientene. Det fi­
nanskomiteen burde ha gjort, var å gå inn med 100 pst.
dekning til innkjøp av utstyr for år 2000 når den økono­
miske situasjonen i fylkeskommunene er som den er.
Jeg har registrert at vår nye statsminister har uttalt at
denne regjeringen i løpet av en toårsperiode skal rydde
opp i sykehusproblematikken. Kan en feste lit til en slik
uttalelse når en ser hvordan denne regjeringen så langt i
praksis ikke øker ressursene til sykehusene, men snarere
tvert om kutter dem? Det er faktisk slik at ser en kuttene i
revidert nasjonalbudsjett sammen med St.prp. nr. 47, ser
en at flertallet her faktisk kutter mer til sykehusene enn
det det lå an til i St.prp. nr. 47 og i revidert nasjonalbud­
sjett, framlagt av Regjeringen. Regjeringen og flertalls­
partiene i denne sak driver her et dobbelt bokholderi som
jeg synes grenser mot «det uredelige».
Til slutt tar jeg opp de forslag som Fremskrittspartiet
har sammen med andre partier, og partiets egne forslag i
innstillingen.
Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp de forslag
han refererte til.
Asmund Kristoffersen (A): Arbeiderpartiet og Re­
gjeringen legger til grunn at den økonomiske situasjonen
i sykehusene er alvorlig. Det la Arbeiderpartiet også til
grunn da vi høsten 1999 behandlet budsjettet for 2000,
der vi reiste sterk tvil om den daværende regjerings bud­
sjettopplegg var i samsvar med de utgiftene sykehusene
ville få til pasientbehandling for 2000.
Ingen, verken sykehuseierne eller pasientene, er tjent
med at det ropes krise for å tilrive seg politisk oppmerk­
somhet eller vinne nye sympatisører. Men alle er tjent
med at faktiske, kriselignende forhold i deler av helseve­
senet rettes raskt opp.
Nå er det slik at en finansiell krise i sykehusene har
utviklet seg over tid. Den har ikke utviklet seg etter 17.
mars, da regjeringen Stoltenberg tok over -- heller ikke
utelukkende under verken sentrumsregjeringen eller re­
gjeringen Jagland. Det går heller ikke ensidig an å bevil­
ge seg ut av den. Det tar tid å arbeide seg ut av de mang­
lene vi ser i dag. Jeg synes derfor det er glimrende av
statsminister Jens Stoltenberg når han sier at dette skal
løses, og at en i løpet av de neste to årene må etablere et
robust system.
Jeg tror derfor at vi nøye må vurdere hvor de kost­
nadsdrivende faktorene ligger i sykehusøkonomien. Vi
må nøye vurdere dyre vaktopplegg for svært få pasienter.
Vi må ta nye grep i forhold til organisering, styring og le­
delse. Likevel: Mye kan gjøres med penger, og derfor
fremmet Regjeringen en sak om tilleggsbevilgninger ut­
over vedtatt budsjett for 2000. Bakgrunnen for dette var
det initiativ som Arbeiderpartiet tok for å få en fullsten­
dig gjennomgang av sykehusenes økonomi, men også
med krav om forbedringer av vårt finansieringssystem,
236

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000 2000
3534
slik at det blir mer forutsigbart. Dessuten måtte det gjøres
noe med den manglende kontakt mellom sykehuseierne
og staten, slik at begge parter var innforstått med virknin­
gen av f.eks. systemendringer og nivået på enhetspriser
for pasientbehandling. Denne gjennomgangen bekreftet
langt på vei de innvendinger som vi reiste. Den viste
også at aktivitetsveksten og kostnadsutviklingen var høy­
ere enn forutsatt og bare hadde forsterket seg.
I dag får fylkeskommunen og dermed sykehusene
våre en kraftig heving av bevilgningene til pasientbe­
handling, der Arbeiderpartiet og sentrumspartiene står
sammen om å bevilge 1 770 mill. kr ekstra for 2000. Dis­
se pengene fordeler seg med 510 mill. kr som følge av
høyere aktivitet i 1999 enn forutsatt, og videreføring av
denne i 2000. 1 260 mill. kr går til styrking av sykehus­
enes økonomi for å ivareta kravet om ytterligere vekst i
pasientbehandlingen i 2000 og til å dekke økte kostnader.
Vi vet at kostnadene har økt, bl.a. gjennom økt lønns­
vekst, kostnadskrevende utstyr, implantater og medika­
menter og også økt pasienttyngde, bl.a. grunnet stadig
flere og sykere eldre pasienter. I forslaget fra Regjerin­
gen var det åpnet for å fange opp kostnadene ved moder­
ne kreftbehandling gjennom en forbedring av DRG­sys­
temet. Dette er forsterket gjennom komitebehandlingen
og vil nok høyne kostnadene, men samtidig vil våre
kreftpasienter være sikret den beste behandling.
En bevilgning til styrking av sykehusenes økonomi
løser ikke alene fylkeskommunens økonomiske problem.
Hovedproblemet ligger nettopp i at fylkeskommunene
har problemer med basisfinansieringen av veksten i pasi­
entbehandlingen ved at de frie inntektene har gått ned et­
ter 1997, mens det har vært en målsetting å øke aktivite­
ten i sykehusene, noe som også har skjedd, også utover
det som det har vært budsjettert for.
Til slutt noe som egentlig ligger utenfor denne saken,
men som andre på en noe feilaktig måte har trukket inn.
Planen for investering i sykehusutstyr med ca.
2,9 milliarder kr fordelt over fem år ligger fast. Fylkes­
kommunene har allerede fått utbetalt det beløp de skal ha
for år 2000 -- 380 mill. kr. Det at det nå blir overført
760 mill. kr av avsatte utstyrsmidler til andre formål, får
selvsagt ingen betydning for de beløp sykehusene har
krav på i fremtiden. Arbeiderpartiet legger til grunn at
det på budsjettet for 2001 blir bevilget det beløp som er
statens andel på 60 pst. av fylkeskommunenes innkjøp av
utstyr, fullt ut i samsvar med investeringsplanen for sy­
kehusutstyr.
Forskjellen mellom Fremskrittspartiets bevilgnings­
forslag og flertallets er på 170 mill. kr. Da går en ut fra
tallet 1 770 mill. kr. Det er med forundring at jeg hører
hvordan John I. Alvheim ordlegger seg, både her i salen
og utenfor, i lys av en så liten forskjell i bevilgningsfor­
slagene.
Are Næss (KrF): Sykehusøkonomi er et komplekst
område, ikke minst fordi sykehusenes finansiering skjer
gjennom en rekke ulike kanaler og systemer. Dette har
gjort det vanskeligere for oss som politikere å ha den ful­
le oversikt over de forhold som knytter seg til sykehus­
økonomien. Det har ikke gjort saken lettere at de ulike
aktører har presentert ulike synspunkter når det gjelder å
beskrive den faktiske økonomiske tilstand for sykehuse­
ne, og hva som bør gjøres for å rette på denne.
Det bredt sammensatte utvalg som daværende helse­
minister Dagfinn Høybråten nedsatte, har nå gitt oss en
rapport som på en helt annen måte gir oss anledning til å
vurdere den faktiske situasjon når det gjelder sykehus­
enes økonomi, og dermed de tiltak som må treffes for å
bedre denne. Referansegruppen, som består av represen­
tanter fra Sosial­ og helsedepartementet, Finansdeparte­
mentet, Kommunal­ og regionaldepartementet, Kommu­
nenes Sentralforbund, fylkeskommuner og sykehus, har
gitt en bred gjennomgang av sentrale problemstillinger
knyttet til fylkeskommunenes økonomiske rammebetin­
gelser for sykehusdriften, og også lagt fram forslag til til­
tak. Sentrale forskningsmiljø har også vært involvert.
Som politikere har vi dermed -- vil jeg tro -- for første
gang en tilnærmet konsensusbeskrivelse av de faktiske
forhold. Dette er helt klart et ønskelig, ja faktisk et nød­
vendig utgangspunkt for politisk behandling, og på lang
sikt tror jeg derfor at det viktigste vi gjør i dag, er å vedta
det enstemmige komiteforslaget om et kontaktorgan for
løpende oppfølging av sykehusøkonomien. Men dermed
er det ikke sagt at våre bevilgninger til sykehusene i dag
er uten betydning -- tvert imot.
Vi har altså fått en konsensusbeskrivelse fra den nevn­
te referansegruppen som under visse forutsetninger kon­
kluderer med en avstand mellom kostnadene ved økt pa­
sientbehandling fra 1997 til 2000 og fylkeskommunenes
inntektsgrunnlag til å dekke disse kostnadene på om lag
2,1 milliarder kr. Referansegruppen har påpekt at det
planlagte aktivitetsnivå i budsjettet for år 2000 ble nådd
allerede i 1999. Regjeringen har villet holde fast ved må­
let om 2 pst. aktivitetsvekst for år 2000, målt ut fra det
nye, høyere nivå. Ifølge referansegruppens oppstillinger
krever dette en tilleggsbevilgning på ca. 700 mill. kr.
I denne sammenheng blir Regjeringens forslag i pro­
posisjonen om en tilleggsbevilgning på i alt 1 250 mill.
kr klart utilstrekkelig. Bare 740 mill. kr av dette er fore­
slått innrettet mot styrking av sykehusøkonomien, herav
40 mill. kr til Rikshospitalet. Dette er som nevnt klart
utilstrekkelig, og det er derfor gledelig at en samlet ko­
mite ser dette, og at også Arbeiderpartiet er med på å øke
bevilgningen til sykehusene med 520 mill. kr utover det
Regjeringen har foreslått. Etter vår mening er det også
gledelig at det er et flertall for å styre disse midlene mot
pasientbehandling på den måten at 300 mill. kr går til
justering av satsene for innsatsstyrt finansiering, slik at
sykehusene får bedre betalt for hver behandlet pasient.
220 mill. kr går til styrking av fylkeskommunenes ram­
mer, og dette forutsettes i sin helhet benyttet til styrking
av sykehusdriften.
Kristelig Folkeparti kunne selvfølgelig -- hvem kunne
ikke det -- ønsket en ytterligere styrking av sykehusøko­
nomien. Men vi er som sagt glad for at det har vært mu­
lig å oppnå enighet om en økning på over en halv milli­
ard utover det Regjeringen har foreslått. Jeg er også glad
for at referansegruppens rapport har gitt oss et godt ut­

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000
2000 3535
gangspunkt for å vurdere ikke bare hvor mye vi bør styr­
ke sykehusøkonomien, men også hvilken innretning en
slik styrking bør ha. Som nevnt innledningsvis tror jeg
dette vil ha en avgjørende positiv virkning for den poli­
tiske behandling av spørsmål som angår sykehusøkono­
mien i årene framover.
Til slutt bare kort til II­vedtaket i innstillingen: Kriste­
lig Folkeparti er ikke med på dette forslaget. Det er ikke
fordi det i og for seg ville vært en dårlig tanke å knytte
gjestepasientbetalingen opp til DRG­systemet, men all
den tid departementet er i dialog med Kommunenes Sen­
tralforbund om forslag til en omlegging, synes vi det kan
være like greit å avvente dette.
Annelise Høegh (H): Dagens innstilling og debatt er
egentlig en hard dom både over tidligere helseminister
Dagfinn Høybråten og det budsjettforliket som Bonde­
vik­regjeringens partier og Arbeiderpartiet inngikk høs­
ten 1999 -- altså for mindre enn et halvt år siden. Jeg vil
si det så sterkt som at den budsjettavtalen som den gang
ble inngått, ikke var verdt papiret den ble skrevet på. Den
ble forhandlet frem av folk som i alle fall ikke var veldig
godt kjent med hvilke behov og hvilke ønsker man har
innenfor helsesektoren.
Derfor grep Stortinget inn, som flere har vært inne på.
Allerede i budsjettinnstillingen fra sosialkomiteen gikk
alle partier -- både de som den gang hadde regjeringsan­
svar, og de som i dag har det, sammen med oss som hver­
ken da eller nå har det -- inn og forlangte at Regjeringen
skulle komme med en tilleggsproposisjon så raskt som
mulig. I tillegg fremmet Høyre og Fremskrittspartiet for­
slag om at vi burde få en skikkelig evaluering av innsats­
styrt finansiering som system, fordi det var avslørt at de
endringer som stadig ble gjort, var i ferd med ikke bare å
svekke tilliten til systemet, men å sette hele dette finansi­
eringssystemet i miskreditt. Det førte til en tillitskrise
mellom staten og fylkeskommunene. Det gav uforutsig­
barhet og mistillit til innsatsstyrt finansiering som sys­
tem. Men denne evalueringen har vi jo egentlig ikke fått i
dag heller, og jeg håper derfor at helseministeren vil
gjøre som Høyre og Fremskrittspartiet nå anbefaler,
nemlig å legge frem en vurdering av den rapporten som
fagmiljøene har utarbeidet, slik at vi får en bedre og mer
total gjennomgang av innsatsstyrt finansiering som sys­
tem.
Det den tidligere helseministeren gjorde -- og som var
svært bra -- var at han nedsatte denne referansegruppen,
der også forskningsmiljøene var med. Det er, som de tid­
ligere talere også har påpekt, svært viktig at det nå ser ut
til å være enighet om virkelighetsforståelsen. Det er i alle
fall første skritt for å kunne gå videre. Det er slått fast at
fylkeskommunenes frie inntekter er redusert mer enn for­
svarlig er, og den foreløpige evaluering vi har fått av inn­
satsstyrt finansiering, viser selvfølgelig -- hadde jeg nær
sagt -- at denne ordningen ikke har de vridningseffektene
som først og fremst motstanderne og skeptikerne til dette
finansieringssystemet har ment ville skje, nemlig at man
ville prioritere de lette og såkalt billige pasienter fremfor
de tyngre og mer kompliserte. Det har ikke skjedd.
Det er også enighet om, slik jeg oppfatter det, at gjes­
tepasientordningen nå skal avvikles og bli en del av
DRG­ordningen. Det er også bra. Forhåpentligvis vil det
medføre et enklere og mer rettferdig system enn dagens.
Vi prøver også å gjøre noe med regionsykehusene, og
Radiumhospitalet. Jeg vil i denne sammenheng under­
streke Radiumhospitalet, fordi man ofte glemmer at det
også er et regionsykehus på sitt område. Alle disse syke­
husene har vært underfinansiert i mange år. Det begynner
vi altså å rette opp nå. Derfor er det gledelig at vi får til
en styrking av sykehusenes økonomi, ikke bare gjennom
Regjeringens proposisjon, men også gjennom de tillegg
som kommer i og med stortingsbehandlingen. Men der­
som dette skippertaket -- for det er vel egentlig det det er,
det er noe veldig norsk ved det -- ikke skal bli et tilbake­
vendende årvisst skippertak, må Regjeringen ta på alvor
at den årvisse manglende prisjustering som mange deler
av sykehusøkonomien blir utsatt for, underbudsjetterin­
gen av fylkeskommunenes frie inntekter og triksing og
miksing med komponentene i innsatsstyrt finansiering,
ikke kan fortsette. Da blir altså dette ikke en engangsfo­
reteelse, som det burde være, da blir det noe vi må kom­
me tilbake til med jevne mellomrom, og slik burde det
ikke være dersom man ønsker forutsigbarhet, åpenhet og
en sykehusøkonomi som gjør det mulig å behandle stadig
flere pasienter. Det er det vi alle ønsker. Da må vi prøve
å klare å prioritere denne sektoren, som er en av de vik­
tigste som det offentlige steller med.
Regjeringens forslag om å finansiere selv de midlene
som ligger i proposisjonen, med kutt i utstyrsbevilgnin­
gene, viser jo dessverre at den nye helseministeren ikke
er så ulik sin forgjenger i denne sammenheng som vi
hadde kunnet ønske. For også Tore Tønne gir med den
ene hånden og tar med den andre. Når han skal gi til sy­
kehus, så tar han fra sykehus. Og det håper jeg altså blir
siste gangen vi får oppleve.
Det er derfor svært positivt at Regjeringen ikke får
flertall for å utvide antall år som utstyrsplanen skal gjen­
nomføres på. Det ville også gått ut over gjennomføring
av kreftplanen, fordi også deler av den baserer seg på at
man skal kunne skifte ut gamle strålemaskiner med nye,
og det går under utstyrsplanen. Men det er et stort spørs­
målstegn ved flertallets påplussing av kuttene på utstyrs­
planen, fordi, som vel også tidligere talere var inne på,
dette nettopp indikerer at fylkeskommunene ikke er i
stand til å bidra med sin del av det spleiselaget som den­
ne planen egentlig er: 60 pst. fra staten og 40 pst. fra fyl­
keskommunene. Den eneste måten man kan forstå Regje­
ringens brev til finanskomiteen på, er at det å kutte opptil
600­700 mill. kr på utstyrsfinansieringen ikke får konse­
kvenser. Og det er jo også det som ligger i Asmund Kris­
toffersens understrekning nettopp, at her skal kommune­
ne få det de er forutsatt å få til neste år, og at vi ikke får
noen forskyvning i og utvidelse av planens antall år. Det
betyr altså at fylkeskommunen har problemer med å fylle
opp sin del. Jeg håper derfor at helseministeren vil vurde­
re denne ordningen i budsjettet for 2001, for dersom det­
te fortsetter, vil jo konsekvensen enten bli at utstyrspla­
nen ikke lar seg oppfylle, eller at man faktisk er nødt til,

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000 2000
3536
når man kommer på slutten av perioden, å forlenge den
fordi den ikke er gjennomført. Derfor håper jeg at man
kan vurdere fordomsfritt om staten skal gå inn med en
større del.
Til slutt noen ord om kreftmedisinene, som utgjør et
tallmessig lite beløp, men ikke desto mindre er svært vik­
tig for dem som blir rammet av denne sykdommen. Det
har i mange år vært påpekt fra Stortingets side at man
ikke har klart å finne gode ordninger for å dekke inn de
stadig nye og forhåpentligvis bedre medisinene som
kommer på markedet. Det er viktig at den styrkingen på
30 mill. kr som nå er foreslått, ikke blir et skippertak, noe
jeg håper at resten av påplussingene heller ikke blir. Og
det betyr at skal de 30 mill. kr i år bli noe mer enn et
skippertak, må man altså gjøre det slik at når det er opp­
nådd enighet om kriteriene for når nye medisiner skal tas
i bruk, må det skje en fortløpende tilpasning av refu­
sjonstaksten, slik at den dekker kostnadene uten at det
blir en ny forhandling og utdragning i tid. Det er bare slik
norske kreftpasienter raskt kan få tilgang på ny og bedre
behandling, slik at flere kan reddes og helbredes.
Komitelederen var inne på at det var et altfor stort gap
mellom flertallets forslag til bevilgning, som Høyre i
denne innstillingen står bak, og behovet. Det er riktig.
Dette er ikke alt vi burde ha gjort, men det er et godt
stykke på vei. Men i likhet med Kristoffersen, må jeg
nok si at jeg synes Alvheims krasse ord også rammer
ham selv, for heller ikke Fremskrittspartiet har vært i
stand til å foreslå en bevilgning som er identisk med den
som referansegruppen har kommet frem til. Det mangler
flere hundre millioner kroner i samtlige forslag fra Stor­
tinget i dag.
Asmund Kristoffersen var inne på at i løpet av to år
skulle den nye regjeringen nå etablere et robust system
for at helsesektoren skulle kunne fungere. Ja, det får vi
håpe, det skal iallfall ikke stå på Høyre. Jeg synes nok
det er dristig å legge frem noe slikt uten at det er antydet
noe om hva disse nye, robuste tiltak skal inneholde, men
vi kan jo håpe at helseministeren vil avdekke noe av det
her i dag. Hvis ikke, er det foreløpig intet annet enn
fromme ønsker. Det kan vi alle ha, men det er forslagene
og innholdet det kommer an på.
Ola D. Gløtvold (Sp): Problemer med sykehusøko­
nomien er ikke av ny dato, og med en fortid i fylkespoli­
tikken kan jeg vise til flere tiår med stadig debatt om­
kring dette temaet. Fylkeskommunene som sykehuseiere
har ofte vært i en mellom barken og veden­situasjon i
forhold til sykehusene som tjenesteutøver på den ene si­
den og staten, som i hovedsak setter de økonomiske ram­
mene, på den andre siden. I flere tilfeller har den økono­
miske situasjonen for helse­ og sykehusvesenet ført til et
uverdig svarteper­spill.
Ulike økonomiske dekningsmodeller har vært prakti­
sert og blitt forkastet. Innføringen av DRG­systemet og
innsatsstyrt finansiering er det som de siste årene har
vært systemrådende når det gjelder det somatiske syke­
husvesenet, og dette sammen med rammeoverføringene
til fylkeskommunene gir i hovedsak det økonomiske
grunnlaget for drift av våre sykehus ute i fylkene.
Høsten 1999 var det en erkjennelse både i Stortinget
og i sentrumsregjeringen at det igjen var store forskjeller
i oppfatningen av det økonomiske grunnlaget for syke­
husdriften mellom staten og sykehuseierne. Både Stortin­
get og sentrumsregjeringen var innstilt på å få foretatt en
bred gjennomgang og vurdering av situasjonen med alle
berørte parter, og så legge fram forslag til tiltak for å
styrke driften.
Den økonomiske situasjonen for sykehusene og fyl­
keskommunene var for øvrig så vanskelig høsten 1999 at
det etter nærmere kontakt med sentrumsregjeringen ble
signalisert fra denne at den var villig til å foreta en ek­
strabevilgning allerede før årsskiftet. Som saksordfører
for den saken må jeg si at det var svært positivt at vi fikk
til en bred enighet slik at det på det tidspunktet kunne til­
leggsbevilges 254 mill. kr til sykehussektoren.
Sentrumsregjeringen gikk av bare dager før den skulle
legge fram sin stortingsproposisjon om sykehusøkono­
mien. Grunnlaget for proposisjonen var imidlertid lagt
gjennom det arbeidet som var utført i referansegruppen,
med deltakelse fra Kommunenes Sentralforbund, fylkes­
kommunene sentralt, sykehusadministrasjonen, Kommu­
nal­ og regionaldepartementet, Finansdepartementet og
selvsagt Sosial­ og helsedepartementet. Videre var det
under arbeidet nær kontakt med de sykehusfaglige forsk­
ningsmiljøene.
Arbeiderpartiregjeringen la så fram St.prp. nr. 47, som
vi i dag behandler, etter sin tiltredelse nå i vår.
Referansegruppen konkluderte, under visse forutset­
ninger, med at det var en avstand mellom kostnadene ved
økt pasientbehandling fra 1997 til i år og fylkeskommu­
nenes økonomiske inntektsgrunnlag for å dekke disse
kostnadene, på om lag 2,1 milliarder kr.
Nåværende regjering foreslår i proposisjonen å dekke
dette gapet med 1 250 mill. kr. Det betyr at av de
2,1 milliarder kr som referansegruppen påpekte som
totalt behov, gjenstår det ca. 850 mill. kr som ikke er inn­
dekket i forslaget. Man må videre ta hensyn til at
510 mill. kr av Regjeringens forslag går til det staten skal
betale i ISF­andel for merproduksjon i 1999, samt vide­
reføring av denne aktiviteten i år. Det er også i Regjerin­
gens forslag et øremerket tilskudd til Rikshospitalet på
40 mill. kr, noe som gjør at underdekningen i forhold til
behovet på 2,1 milliarder kr blir enda større.
Alle partiene i sosialkomiteen er imidlertid enige om
at noe av inndekningen må også sykehusene og sykehus­
eierne ta gjennom sitt delansvar, og at dette må gjøres
først og fremst gjennom de gevinster bedre organisering
og effektivisering kan bidra til.
Senterpartiet mener at statens andel av kostnadsdek­
ningen for sykehustjenestene må styrkes utover Regje­
ringens forslag, og er glad for at det i hvert fall er et fler­
tall for å tilføre 520 mill. kr til økt pasientbehandling ut­
over Regjeringens forslag. Av dette skal 300 mill. kr gå
til styrking av kap. 730 post 60. Dette skal gi grunnlag
for nødvendige justeringer, som bl.a. justering av enhets­

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000
2000 3537
prisen. 220 mill. kr skal gå til styrking av fylkeskommu­
nenes rammer.
Jeg ønsker å understreke så sterkt jeg kan, at fylkes­
kommunenes økonomi for framtiden må styrkes ytterli­
gere gjennom rammeoverføringene, og det er svært vik­
tig at fylkenes frie inntekter kan økes også for helsevese­
nets del. Det vi i dag ser, er at en for sterk fokusering på
finanseringssystemet med ISF fører til en svekkelse av
andre områder som ikke dekkes av denne ordningen.
Spesielt er det her grunn til å nevne psykiatrien, men
også somatikken kan bli skadelidende da fylkene ikke
har tilstrekkelige midler til egenandelsdekning av f.eks.
sykehusutstyr.
Når det gjelder statens andel til anskaffelse av syke­
husutstyr, har Regjeringen i forbindelse med behandling
av revidert nasjonalbudsjett opplyst at statens forpliktel­
ser i forhold til utstyrsplanen er ivaretatt full ut for i år. I
tråd med regjeringspartiets egen merknad i innstillingen
vil jeg understreke at det er en klar forutsetning for dis­
posisjoner som nå gjøres, at det i statsbudsjettet for 2001
blir ført opp nok til å ivareta statens andel på 60 pst. for
innkjøpt sykehusutstyr, og at utstyrsanskaffelsesplanen
kan gjennomføres som forutsatt.
Sentrumsregjeringen økte den såkalte kryptakgrensen
med 2 pst., og vi støtter nå forslaget om å heve kryptaket
med ytterligere 1 pst. Når det gjelder andre viktige områ­
der som har betydning for sykehusøkonomien, har jeg
lyst til å nevne betalingsordningen for gjestepasienter,
men det forslaget som Regjeringen eventuelt kommer til­
bake med, at den skal knyttes til DRG­ordningen, vil vi
se nærmere på når det kommer.
Olav Gunnar Ballo (SV): Den saken som vi skal
drøfte i dag, nemlig økonomien til sykehusene og en ek­
strabevilgning for å rette opp den, var også en viktig del
av debatten i forbindelse med statsbudsjettet for 2000. Vi
har siden da byttet regjering, og det falt mange ord i den
debatten i forbindelse med statsbudsjettet, og man mer­
ker nå at posisjonene er endret ettersom man er mer for­
siktig i å formidle kritikk av de beløpene som er bevilget.
Det som man må kunne si i forhold til økonomien i
sykehusene, er at man på kort sikt står overfor en stor ut­
fordring -- man er i en bordet fanger­situasjon. Med et be­
regnet underskudd på 2,1 milliarder kr er det åpenbart at
man må gå inn og dekke store deler av det beløpet for å
få til en forsvarlig sykehusdrift. Men det må være de
kortsiktige tiltakene. Ser man mer langsiktig på det, må
det være grunn til ettertanke at man har brukt så store
midler på sykehussektoren i Norge gjennom en årrekke.
Det har vært en realvekst i bruken av midler på sykehu­
sene på ca. 5,6 milliarder kr fra 1990 og fram til i dag, og
likevel ser vi at vi får en vekst i underskuddene. Og det
man har grunn til å savne i denne debatten, er en analyse
av årsaksforholdene knyttet til det. Det er tankevekkende
at særlig den innsatsstyrte finansieringen har ført til at
underskuddene har vokst. Vi ser altså at fylkeskommu­
nen ikke har frie inntekter som er store nok til å dekke
opp for sin andel og sine forpliktelser, og på den måten
vokser underskuddene. Og selv om vi får en vekst i pro­
duktiviteten ved sykehusene, er den ikke i samsvar med
den veksten man har hatt i personell og i ressurstilførsel.
Og dermed er det, mener jeg, grunn til å spørre seg om vi
har en sykehusdrift i Norge som er som den bør være i
forhold til de tilførte ressursene. Jeg synes at en del av
dem som i dag fremmer krass kritikk både mot den tidli­
gere helseministeren og mot den sittende, skyter over
mål med sin kritikk.
Et spørsmål som burde være sentralt, er: Hvordan
kunne langt flere pasienter bli behandlet uten at de hadde
behov for sykehustjenester? Ikke: Hvordan skal vi be­
handle langt flere ved sykehusene? Det er åpenbart at i
den behandlingskjeden som skal eksistere, burde mye
mer av veksten i det norske helsevesenet ha skjedd uten­
for sykehussektoren, ikke innenfor. Det gjelder i forhold
til kommunehelsetjenesten, der man står overfor en bety­
delig krise i dag. Utsettelse av fastlegeordningen er med
på å forsterke den krisen fordi det blir usikkerhet om
hvorvidt man vil ha en ordning i gang fra 1. juni neste år,
og det har vært en flukt fra kommunehelsetjenesten inn i
sykehusvesenet. Dermed behandles altfor mange pasien­
ter i dag av sykehusene, pasienter som under andre om­
stendigheter kunne ha vært behandlet ute i kommunene.
Det er klart at den innsatsstyrte finansiering, som stimu­
lerer til at sykehusene skal hente sine inntekter gjennom
aktivitet, fort vil kunne føre til en vridning inn i sykehu­
sene, der sykehusene heller skulle argumentere for at be­
handlingen skjedde utenfor. Så i en sånn kjedetenkning
blir det viktig både å få fastlegeordningen på plass, og å
få styrket allmennlegetjenesten generelt.
Andre viktige faktorer som vil virke inn, er såpass til­
synelatende «banale» ordninger -- banale i anførselstegn
fordi det er en viktig ordning -- som den hjemmebaserte
omsorgen, som sykehjemstjenesten, og der hvor man
også har den som en modell, god sykestuemodell, rett og
slett fordi det nå foreligger solid dekning for å kunne si at
der hvor man har den type tjenester på plass og de er vel­
fungerende, er bruken av sykehusene mindre enn der
hvor man mangler tjenestene. Ikke minst gjelder det i
forhold til sykestuene. Derfor er det grunn til å satse mye
bredere enn det som gjøres i dag, og det er grunn til å ad­
vare mot så sterk fokusering på videre vekst inn i syke­
husene, fordi man da stadig vil komme ut i nytt uføre der
man må dekke opp for de underskuddene som oppstår.
Jeg vil avslutningsvis si at jeg noterte meg i forbindel­
se med debatten i desember at bl.a. Gunhild Øyangen fra
Arbeiderpartiet også bad om at det for protokollens del
skulle understrekes at Arbeiderpartiet forventet at helse­
ministeren kom tilbake til Stortinget tidlig i 2000 med
hvordan inndekningen til sykehusene skulle skje. Nå er
vi i juni. Jeg ser at kritikken fra Arbeiderpartiet mye har
forstummet i forhold til de underskuddene, og at man nå i
stedet forsvarer at inndekningen ikke fullt ut er til stede.
Det er grunn til ettertanke også i denne salen, for hvordan
man snur i forhold til argumentasjonen, er avhengig av
om man er i posisjon eller i opposisjon.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000 2000
3538
Gunhild Øyangen (A): Ved behandlingen av bud­
sjettet for inneværende år ble det reist tvil om det økono­
miske grunnlaget var lagt for en 2 pst. vekst i pasientbe­
handlingen, slik regjeringen Bondevik varslet.
Stortinget stod overfor sprikende beregninger og der­
med et svakt beslutningsgrunnlag for sine budsjettved­
tak. Mye tydet på at det ikke var lagt et økonomisk
grunnlag for økt pasientbehandling. Komiteen krevde
derfor en full gjennomgang av sykehusøkonomien, slik
at de ulike aktører -- staten, Kommunenes Sentralforbund
og fylkeskommunene -- kunne komme fram til en omfo­
rent forståelse av virkeligheten.
Det var riktig og nødvendig at Bondevik­regjeringen
fulgte opp Stortingets klare henstilling, slik at en kunne
gjenopprette det tillitsforhold som er nødvendig mellom
bl.a. staten og fylkeskommunene. Arbeiderpartiet mener
det er viktig å ivareta dette tillitsforholdet som er skapt
mellom partene i referansegruppen, og at det etableres et
organ for kontinuerlig oppfølging og videreutvikling av
ISF­ordningen.
Sykehusenes drift må kunne basere seg på forutsig­
barhet, og der de økonomiske rammene for driften er sik­
ret, slik at de enkelte sykehusenheter ikke tvinges til
drastiske tiltak midt i budsjettåret, som i sin tur mer eller
mindre tilfeldig rammer pasientene.
Uansett styringsmodell, finansieringssystem eller pri­
oriteringer, må norske pasienter forvente en rimelig for­
utsigbarhet i tilgangen på helsetjenester. Like lite som en
skoleklasse eller en barnehageavdeling kan legges ned
midt i året, kan et helsetilbud bare forsvinne. Dette har vi
sågar sett eksempel på skje midtveis i behandlingen -- ett
eksempel er kjønnsskiftebehandlingen ved Rikshospita­
let i Oslo.
Det er ingen tvil om at fylkeskommunene for sin del
har hatt trange rammer for driftsutgiftene, og at det er be­
hov for forbedringer av ISF­systemet, slik at staten kan
bidra til en mer sikker og forutsigbar økonomi for syke­
huseierne.
I tillegg til en rekke henvendelser fra sykehuseiere i
våre fylkeskommuner har jeg med interesse merket meg
Ullevåls styreleder Karl Glads uttalelser til Dagens Næ­
ringsliv 9. juni i år, hvor han bl.a. mener at finansierings­
systemet for sykehusene i praksis fungerer svært dårlig,
og at betydelige systemforbedringer er påkrevd. Jeg tror
også det er viktig at det enkelte sykehus får større ansvar
for sin drift, noe som bl.a. kan oppnås ved å ta i bruk ny
lov om fylkeskommunale selskap.
Jeg er glad for at det i tillegg til Regjeringens forslag
til tilleggsbevilgning på 1,25 milliarder kr var mulig med
en økning på ytterligere 520 mill. kr til drift i forbindelse
med Stortingets behandling av revidert budsjett. Heller
ikke denne bevilgningen løser alle fylkeskommunenes
problemer, men gir muligheter for å sikre et forsvarlig
driftsnivå ved våre sykehus.
Jeg vil tilbakevise at sykehusene skal havne i krise
som følge av kutt i utstyrsinvesteringer. Rutinene det er
lagt opp til, er at fylkeskommunene får refundert den
statlige andelen til utstyr i mars året etter at investeringen
er gjort. Fylkeskommunene har altså allerede i år fått ut­
betalt statens andel for 2000 med 380 mill. kr. Derfor er
det mulig å omprioritere det budsjetterte beløp til andre
formål som styrker pasientbehandlingen. Utstyrsplanen
skal altså gjennomføres som planlagt.
Jeg vil til slutt gi uttrykk for at det er tegn på en alvor­
lig finansieringskrise når sykehusene må tilføres
1 770 mill. kr til drift i revisjonen av årets budsjett.
Jeg vil minne om at vår nåværende helseminister i ve­
sentlig grad har bidratt til å skaffe til veie friske midler
midt i et budsjettår med budsjettoverskridelser på en rek­
ke felt. Jeg vil også støtte Regjeringens prioritering av ar­
beidet med bedre organisatoriske og finansielle løsninger
for våre sykehus, slik Regjeringen selv har varslet, og jeg
er svært overrasket over at en del partier i denne sal fin­
ner å kunne kritisere at Regjeringen har satt seg nye og
høye mål på dette området.
Statsråd Tore Tønne: Da Regjeringen fremmet
St.prp. nr. 47 for 1999­2000, Om sykehusøkonomi og
budsjett 2000, var den fullt klar over at den foreslåtte til­
leggsbevilgning ikke kunne løse alle de finansielle pro­
blemer sykehusene og deres eiere står overfor. De økono­
miske utfordringene for sykehusene lar seg ikke løse i en
håndvending og med bevilgninger alene. Problemene har
bygd seg opp over flere år, og det vil ta tid å løse dem.
Det er ingen uenighet om at det har utviklet seg et gap
mellom sykehusenes og fylkeskommunenes kostnader på
den ene side og deres inntektsgrunnlag for å finansiere
dem på den annen. Dette var klart allerede på det tids­
punkt årets budsjett ble vedtatt. Den proposisjon Regje­
ringen fremmet, var et bidrag til å fylle dette gapet, men
det var aldri meningen at det kunne fylles fullt ut gjen­
nom en slik tilleggsbevilgning.
Når vi drøfter de finansielle problemer i sykehussek­
toren, er det viktig å være klar over at de også har sam­
menheng med en grunnleggende positiv utvikling i og
ved sykehusene. Norske sykehus behandler stadig flere
pasienter. Innsatsstyrt finansiering har ført til at personell
og utstyr utnyttes bedre enn før. Antall brudd på ventelis­
tegarantien går ned.
Vi snakker med andre ord ikke om en økonomisk eller
finansiell krise som følge av generelt dårlig drift av syke­
husene. Det vil alltid være muligheter til forbedringer
også på driftssiden, men de kostnadsøkninger vi har sett,
har først og fremst sammenheng med at produksjonen
øker. Denne grunnleggende sammenheng gjør seg gjel­
dende også når produksjonen består i å behandle pasienter.
Kostnadene øker både fordi flere pasienter blir be­
handlet, og fordi utviklingen i medisinsk kompetanse og
utstyr går raskt fremover. Sykehusene behandler stadig
mer kompliserte sykdomstilfeller. Det er i seg selv posi­
tivt at stadig flere og mer kompliserte sykdomstilfeller
lar seg behandle og faktisk blir behandlet ved våre syke­
hus. Det er i tråd med velferdssamfunnets krav. Samtidig
må vi erkjenne at det er grenser for hvor sterk vekst vi
kan ha ved våre sykehus med de økonomiske rammer sy­
kehuseierne til enhver tid må prioritere innenfor.
I den proposisjonen som ligger til grunn for dagens
innstilling, fremmet Regjeringen forslag om ekstraordi­

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000
2000 3539
nære bevilgninger til sykehusene på i alt 1,25 milliarder
kr. Det var da tatt hensyn til at veksten i 1999 var blitt 4­
5 pst., hvilket var vesentlig høyere enn opprinnelig forut­
satt. Dermed var også utgangsnivået for aktivitetsveksten
i inneværende år vesentlig høyere enn forutsatt. Disse
forholdene førte samlet til ekstrakostnader på til sammen
510 mill. kr. Ytterligere 740 mill. kr ble foreslått fordelt
som tilleggsbevilgning til fylkeskommunenes frie inn­
tekter, dekning av økt pasienttyngde, økt kreftbehand­
ling, oppjustering av poliklinikksatsen og økt tilskudd til
regionsykehusene.
Dette utgjør et viktig bidrag til at målet om en vekst
på 2 pst. i aktivitetsnivået kan nås også i år. Det er imid­
lertid ikke mulig gjennom slike bevilgninger å garantere
at bestemte vekstmål kan nås. Det er mange flere ele­
menter enn de statlige bevilgninger som avgjør dette,
herunder også hvilke effektiviseringstiltak sykehusene
og deres eiere lykkes med.
Jeg har selvsagt merket meg at komiteen mener det er
riktig å tilføre fylkeskommunene økte midler til pasient­
behandling utover det som er foreslått i St.prp. nr. 47, og
at et flertall foreslår en økning på 520 mill. kr, som i sin
helhet skal disponeres til pasientbehandling. En slik øk­
ning vil innebære at det omtalte gapet mellom sykehus­
enes kostnader og fylkeskommunenes evne til å finansi­
ere disse kan dekkes raskere. Jeg ser naturlig nok positivt
på å gjennomføre et slikt forslag. Samtidig vil jeg påpeke
at heller ikke dette innebærer en reell løsning på de øko­
nomiske problemene i sykehussektoren. De har utviklet
seg over tid, og det vil nødvendigvis ta tid og kreve mer
enn bevilgninger å arbeide seg ut av dem.
Som representanten Ballo nettopp har pekt på, kan det
også være grunn til å stille spørsmål ved om vi i dag har
en riktig sykehusdrift. Og jeg innrømmer gjerne at jeg
kort tid etter tiltredelsen som helseminister var i tvil om
hvor stor tilleggsbevilgning som burde gå til sykehussek­
toren før det var foretatt en nærmere gjennomgang av
driftsopplegg, finansieringssystemet osv.
Proposisjonen går nærmere inn på den kritikken som
har vært reist mot den innsatsstyrte finansiering av syke­
husene. Det er gjennom forskernes arbeid ikke funnet
noen sprik mellom utviklingen i enhetspris og enhets­
kostnad i ISF­ordningen. Jeg mener forarbeidet til propo­
sisjonen har vist at det er grunn til å ha tillit til innsats­
styrt finansiering som prinsipp. Det fungerer etter inten­
sjonene, som et bra insentiv for økt pasientbehandling.
Det er likevel ikke grunn til å slå seg til ro med dette.
ISF­ordningen er et system som krever konstant overvå­
king og forbedring. Samtidig er det et rimelig krav at sys­
temet skal være mest mulig forutsigbart. Da må vi foreta
en avveining mellom behovet for å la systemet og regle­
ne ligge i ro og behovet for forbedringer. Jeg har merket
meg at flertallet i komiteen finner det betryggende at den
foreløpige ISF­evalueringen ikke viser negative vrid­
ningseffekter bort fra tunge over til lette pasienter i løpet
av den første perioden med ISF.
Arbeidet med denne stortingsproposisjonen har fore­
gått i nært samarbeid mellom representanter for staten,
fylkeskommunene, sykehusene og Kommunenes Sen­
tralforbund og med støtte fra sentrale forskningsmiljøer.
Det har vært et fruktbart samarbeid til nytte for alle par­
ter. Jeg har merket meg at komiteen har gitt sin tilslut­
ning til denne arbeidsformen. Jeg tror at videre samar­
beid mellom alle involverte parter er en forutsetning for å
lykkes i arbeidet fremover. Det gjelder også det arbeid
Regjeringen har satt i gang med sikte på å skape en mer
robust modell for sykehussektoren i løpet av de kom­
mende to år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
John I. Alvheim (Frp): Som nevnt i mitt tidligere
innlegg, har statsministeren uttalt at denne regjeringen i
løpet av en toårsperiode skal prøve å løse de problemene
vi i dag sliter med i helsesektoren. Og jeg går ut fra at når
statsministeren sier dette, er det sagt i forståelse med hel­
seministeren.
Og helseministeren har jo -- særlig før tiltredelse -- of­
fentlig gitt signaler om at svært mye bør endres i norsk
helsevesen, signaler som jeg har satt stor pris på og har
store forventninger til. Da snakker jeg ikke først og
fremst om ressurser, men om ny organisering.
I Dagbladet for lørdag den 10. juni er det to overleger
ved Feiringklinikken som uttaler seg og gir råd til Regje­
ringen når det gjelder å få skikk på det offentlige helse­
vesenet. Dette er leger som har jobbet i offentlige syke­
hus, fortrinnsvis på Rikshospitalet, og utfører i dag fire
ganger så mange behandlinger som de gjorde i det of­
fentlige sykehuset. Det sier noe.
Men jeg kunne tenke meg å stille spørsmål til helse­
ministeren ut fra den anbefaling som gis her, om han vil
innføre sterkere stykkprisfinansiering, etablere mindre,
selvstendige enheter i sykehusene for mer rasjonell drift,
premiere gode resultater i sykehusene og få til mindre
byråkrati, færre møter og mer praktisk arbeid. Er dette
noe som helseministeren kan tenke seg å vurdere, eller
har helseministeren allerede vurdert etter disse tankebaner?
Statsråd Tore Tønne: Jeg har merket meg de råd
som er fremsatt gjennom mediene, og som det her vises
til, og jeg kan være kort i mitt svar: Ja, jeg synes dette er
gode råd. Enkelte av dem har jeg allerede vurdert, og de
øvrige har jeg til hensikt å legge til grunn for det videre
arbeid med forbedringer i sykehussektoren.
Are Næss (KrF): I proposisjonen heter det at man
skal videreføre
«dagens målsetting om at hele befolkningen, uavhen­
gig av økonomisk og sosial situasjon, skal ha tilgang
til likeverdige helsetjenester.»
Videre heter det
«at offentlig eide sykehus også framover skal være de
dominerende tjenesteyterne i sykehussektoren.»
Men så sies det:
«Fylkeskommunene bør også vurdere å kjøpe helse­
tjenester i utlandet når disse er bedre og billigere.»
Jeg kunne tenke meg å spørre helseministeren: Hvilke
helsetjenester mener statsråden fylkeskommunen bør

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000 2000
3540
vurdere å kjøpe i utlandet? Og ønsker statsråden å di­
mensjonere helsevesenet her i landet slik at de aller fleste
pasienter kan behandles innenlands, eller vil han basere
seg på at helsevesenet ikke skal være i stand til å ta seg
av pasientene og dermed ikke bare svikte prinsippet om
nærhet i behandling, men også gi avkall på den kompe­
tansen som helsevesenet får ved å behandle pasienter?
Statsråd Tore Tønne: Det er for det første ingen tvil
om at de aller fleste pasienter skal behandles ved norske
sykehus også i fremtiden.
Når jeg har vært inne på behandling i utlandet som et
alternativ, er det først og fremst på følgende måte: enten
som et tillegg til behandling ved norske sykehus når det
er kapasitetsproblemer, eller også dersom det innenfor
enkelte områder er en mangel på kompetanse og kanskje
heller ikke et stort antall pasienter som gjør det rasjonelt
å bygge opp en kompetanse ved norske sykehus, og hvor
dette bedre kan løses ved behandlinger i utlandet. I disse
tilfeller mener jeg det godt kan forsvares å bygge opp et
fast tilbud med behandling i utlandet, men jeg kan ikke i
dag være konkret i mitt svar på representanten Næss'
spørsmål om hvilke typer behandling det kan være snakk
om, men det vil det være anledning til å komme tilbake
til senere.
Annelise Høegh (H): Jeg synes det var et interessant
svar helseministeren nå gav til Are Næss. Jeg er i alle fall
enig i at det er nettopp i de tilfellene hvor vi har en situa­
sjon med kortvarige kapasitetsproblemer, at vi bør kunne
gå til utlandet, sånn som vi gjorde med hjertebroen på
1980­tallet, var det vel, eller når vi har mangel på kom­
petanse eller det er pasientgrupper hvor det er få, og som
trenger en så høyt kvalifisert behandling at det er mer ra­
sjonelt å samarbeide om behandling på nordisk eller eu­
ropeisk nivå. -- Så det synes jeg var en interessant opplys­
ning.
Jeg nevnte i mitt innlegg at vi nå, tilsynelatende i alle
fall, uten fare for utstyrsinvesteringer kan kutte i dem
fordi fylkene ikke greier å oppfylle sin del. Jeg spurte
helseministeren om han kunne kommentere det, og jeg
spør nå, siden han ikke tok det opp i sitt innlegg, om han
vil vurdere den fordelingen av utgifter mellom staten og
fylkeskommunene som i dag ligger i utstyrsplanen, nem­
lig 60 pst. på staten og 40 pst. på fylkene. Det er i alle
fall ikke fornuftig å kutte i investeringer, for de skal jo
legge grunnlaget for en fremtidig mer kostnadseffektiv
behandling. Derfor er det alvorlig dersom denne situa­
sjonen får fortsette, at fylkene ikke ser seg i stand til å
oppfylle sine investeringsplaner. Det er på denne bak­
grunn jeg spør om helseministeren vil vurdere denne ord­
ningen slik at vi ikke risikerer at utstyrsplanen til slutt må
forlenges fordi fylkene ikke har vært i stand til å oppfylle
sin del av spleiselaget.
Statsråd Tore Tønne: La meg først forsikre om at
den vedtatte utstyrsplan, som innebærer at staten skal
bevilge 2,960 milliarder kr som tilskudd til utstyrsinves­
teringer ved sykehusene, står fast, og den skal gjennom­
føres som fastlagt over perioden 1998--2002. Disse be­
vilgningene er gjort overførbare nettopp fordi man må
forvente at når man gjennomfører en slik plan, vil det
kunne være rasjonelt å gjøre forskyvninger mellom de
enkelte år. Og det er for så vidt det man har gjort så
langt.
Jeg er enig i at det ikke er fornuftig å gjennomføre re­
elle kutt i en slik investeringsplan. Men jeg vil nok si at
det her, som på andre områder, godt kan være fornuftig å
gjøre tidsmessige forskyvninger. Det er vanlig innenfor
all virksomhet at når det oppstår kanskje akutte finansiel­
le kriser, ser man på om man kan skyve på investeringe­
ne et år eller to, eller i hvert fall skyve på noen av dem et
år eller to. Selv om det isolert sett er uheldig, behøver det
alt i alt ikke å være et problem. Det mener jeg at det ikke
skal bli i dette tilfellet heller.
For øvrig er det ingen problemer med å foreta en slik
revurdering som jeg her blir spurt om, men det vil jeg i
tilfelle komme tilbake til Stortinget med senere.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det kunne ha vært interessant
å få en kortversjon i hvert fall fra helseministeren av
hvordan han skal oppfylle statsministerens utsagn om et
mer robust og effektivt helsevesen. Noe har vi fått, og det
er klart at det ikke er tid til slikt i en replikk, men jeg sy­
nes nok kanskje at konsistensen kunne ha vært litt mer
rettet mot det i innlegget til helseministeren.
Så har vi et utsagn her fra helseministeren om at han
kort tid etter tiltredelse var i tvil om det burde bevilges
mer penger til helsevesenet, slik jeg forstod det. Mener
helseministeren at det er nok penger i vårt helsevesen i
dag? Er det bare organisatoriske grep som skal gjøres?
Vi har flere faktorer som påvirker kostnadsnivået kan­
skje utenfor både helseministerens og vår vedtaksramme
for så vidt, det er dette med lønn, det er den medisinsk­
teknologiske utviklingen med høykostmedisin, og det er
også dette med høyere alder på befolkningen. Jeg synes
kanskje spesielt dette med lønn er noe som burde tas tak
i, i hvert fall hvis en skal gjøre et organisatorisk grep. Vi
betaler nå mye for vaktordninger, men får lite utførte tje­
nester.
Fra proposisjonen henter jeg noe som er interessant.
Som et kostnadsdrivende element framholdes det at lege­
nes vaktordninger ved sykehus
«ikke bare utformes utfra beredskapsbehov, men at
det også tas hensyn til personlige behov hos legene og
særskilte behov hos sykehusledelsen».
Kan helseministeren kommentere dette noe? Hva kan
gjøres her innen kort tid?
Statsråd Tore Tønne: Det var mange spørsmål til
besvarelse i en kort replikk, så jeg tror i hvert fall at jeg
tillater meg å hoppe over kortversjonen av de tiltakene
som må gjennomføres for å rydde opp i sykehussektoren
de nærmeste to år, bortsett fra at jeg nok vil si ifra om at
det må gjøres tiltak innenfor det rent organisatoriske, alt­
så hvordan sykehusene og sykehussektoren i dag er orga­
nisert.

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000
2000 3541
Når det så gjelder spørsmålet om det er nok penger i
helsesektoren eller til sykehussektoren, synes jeg også
det er et vanskelig spørsmål. På den ene side, hvis man
ser de behov som er der, i hvert fall i den forstand at det
er behandling som kan gjennomføres ved sykehusene,
blir det vel antakelig nesten aldri slik at man kan si at nå
er det nok penger. Når jeg var i tvil, og for så vidt fortsatt
er noe i tvil, om hvor raske eller hvor store tilleggsbe­
vilgninger som bør gå til denne sektoren, er det nettopp
fordi det er grunn til å stille spørsmål ved om den er or­
ganisert og drevet på en velegnet måte totalt sett. Da er
jeg -- siden en slik krise utvikler seg over lang tid -- alltid
i tvil om det er fornuftig å forsøke å rette den opp med én
stor bevilgning, om det ikke er bedre tross alt å forsøke å
arbeide seg ut av problemene over litt tid.
Til det siste spørsmålet må jeg si at jeg synes det er all
grunn til å se nøyere på de vaktordninger som represen­
tanten viser til, men jeg har ikke tid til å gå nærmere inn
på det nå.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil innledningsvis bare
avklare to ting. Det ene er at jeg på vegne av SV vil
fremme det forslaget vi har liggende inne, før jeg kom­
mer tilbake til et spørsmål til statsråden. Det andre er at
jeg forstår at Norge nå leder 1­0 over Spania, og det syns
jeg er gledelig.
Når det gjelder innsatsstyrt finansiering og det finan­
sieringssystemet som vi står overfor, er jeg enig med
statsråden i at det er et incentiv til å øke effektiviteten.
Man beregner også en produksjonsgevinst av det, og det
virker som om man er i en vekstfase, hvor sykehusene
klarer å øke produktiviteten fra år til år, og at man også
henter ut et forbedret inntektsgrunnlag.
Men den problemstillingen jeg har lyst til å reise over­
for statsråden -- hvis man eksempelvis tar Kirkenes Syke­
hus, som har et nedslagsfelt på noen og tretti tusen, som
det kan være diskutabelt om er stort nok, men som altså
ligger ca. 600 km fra neste sykehus -- er at det er veldig
vanskelig å hente ut en produktivitetsgevinst med mindre
man klarer å rekruttere folk til å reise langt for å komme
til det sykehuset, samtidig som det kan være gode sam­
funnsmessige grunner til at sykehuset skal ligge der det
ligger, bl.a. rett og slett av akuttmedisinske grunner. Da
kan det jo tenkes at den innsatsstyrte finansieringen er et
lite egnet redskap bl.a. for å sikre driften av den typen sy­
kehus. Vi ser jo nå at man sier opp 30 ansatte ved Kirke­
nes Sykehus.
Jeg har lyst til å spørre statsråden om han ser at det
kan være behov for mer differensierte virkemidler til for­
skjellige sykehus for å sikre en fordeling av sykehusene,
slik at man ikke får en massiv sentralisering bare ut fra
tenkningen om økt produktivitet, uten hensyntaken til at
det også skal være nærhet til de ulike sykehusenhetene.
Presidenten: Presidenten må takke for at noen holder
seg oppdatert i fotballkampen, men synes for så vidt at det
kanskje var litt dristig å fortelle statsråden dette nå, for det
kunne jo ødelegge hans konsentrasjon om de spørsmål
som deretter fulgte. Men vi får se.
Olav Gunnar Ballo har tatt opp det forslag han referer­
te til.
Statsråd Tore Tønne: Det bedrer i hvert fall humøret
å registrere at landslaget er ved god helse.
Svaret jeg kan gi til representanten Ballo, er at jeg er
opptatt av å beholde den innsatsstyrte finansiering som et
prinsipp og som et system, som vi selvfølgelig skal for­
bedre fremover, men også som en viktig del av finansier­
ingen av sykehusene. Men jeg tror ikke det kan bli den
eneste delen, og det er det jo heller ikke i dag.
Når det gjelder de øvrige finansielle løsninger, er jeg
enig i at de må kunne differensieres ut fra hvilke spesiel­
le situasjoner som enkelte av sykehusene er i. Landet er
forskjellig. Sykehusenes oppgaver er derfor også for­
skjellige. Det vil ikke være egnet å ha én skjematisk fi­
nansieringsordning som skal gjelde helt likt for alle. Det
er visse tilpasninger til dette i dag, bl.a. ved de særskilte
tilskudd til regionsykehusene. Jeg mener vi også må
være åpne for å differensiere for å ta hensyn til andre
spesielle forhold, og uten at jeg kan gå nærmere inn på
situasjonen i Kirkenes, er vel den kanskje et eksempel på
det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Bendiks H. Arnesen (A): Spørsmålet om sykehus­
enes økonomi har i mange år vært det sterkest omtalte
tema i forbindelse med budsjettarbeidet i Stortinget.
Forskjellen i oppfatning av økonomisk behov er altfor
stor, og forutsigbarheten er altfor dårlig, både for syke­
huseierne og for staten som bevilgende myndighet. Dette
kan ikke fortsette slik, fordi det kan ramme pasientene på
en uheldig måte. Den betydelige tilleggsbevilgning til sy­
kehusene som Regjeringen og stortingsflertallet i denne
omgang har stått for, er meget positiv. Men forutsigbar­
heten blir for dårlig når det må skje store tilleggsbevilg­
ninger midt i et budsjettår.
Det er viktig å sikre et godt og pålitelig offentlig hel­
sevesen som setter pasientens behov i sentrum, og som
ikke forskjellsbehandler mennesker på noen måte. Det
norske offentlige helsevesenet må være slik at det er like
godt for alle, uansett privat økonomi og bosted.
I noen deler av landet er det på grunn av store avstan­
der dyrere å gi helsetjenester enn tilfellet er andre steder.
Her kommer også behovet for sykestuer inn som et viktig
tiltak i noen deler av landet. Også dette må bevilgningene
til helsesektoren i framtiden ta høyde for.
En rask utvikling i form av teknologi og kompetanse
gjør mulighetene i helsevesenet stadig større. Dette setter
store krav til oppdatering i forhold til driftsutvikling og
økonomi, og det må skapes større grad av felles forståel­
se for hvilke økonomiske behov slike endringer innebæ­
rer. Derfor er det så viktig at det etableres et kontaktor­
gan for løpende oppfølging av sykehusøkonomien, slik
en samlet sosialkomite går inn for.

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000 2000
3542
Jeg har også tro på at en omorganisering av de offent­
lige sykehusenes drift både kan skape større grad av for­
utsigbarhet og også utnytte ressursene bedre.
Hovedbudskapet må uansett være at Stortinget skal si­
kre et godt offentlig helsevesen også i framtiden, uten
noen form for begrensninger som gjør at pasientene blir
skadelidende.
Det haster etter min mening med å få et bedre system
og en bedre forutsigbarhet for driften av våre sykehus.
Og jeg har stor tiltro til at dette er en sak som helseminis­
ter Tønne og resten av Regjeringen vil ta et krafttak for å
få på plass.
Øyvind Korsberg (Frp): Dagen i dag er en ganske
dramatisk dag for norsk helsevesen. For det nordnorske
helsevesen og pasientene i landsdelen er dagen i dag nær
en katastrofe. Det jeg tenker på, er de enorme konse­
kvensene som en reduksjon i overføringene til sykehus­
ene ville måtte medføre. Det er for meg helt ubegripelig
at Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet og Venstre kan være med på å føre en politikk
som reduserer ressursene til helsevesenet på en slik måte
som vi nå ser.
Det gode helsetilbudet som Regionsykehuset i Trom­
sø har bygd opp over flere tiår, vil i kveld bli kraftig re­
dusert og svekket. Som et resultat av stortingsflertallets
vilje vil over 200 ansatte på RiTø måtte gå fra sine stil­
linger. Avdelinger og sengeposter må stenge, noe som
får konsekvenser for folks liv og helse. Man tappes også
for faglig og medisinsk ekspertise, noe som kan medføre
at de fagmiljøene en i dag har, vil bli redusert og kan gå i
oppløsning. I tillegg blir det selvfølgelig vanskelig å få
rekruttert øvrig helsepersonell til et sykehus som stadig
vekk er i økonomisk krise.
Nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet ved Region­
sykehuset er et av forslagene som styret ved sykehuset
har kommet med for å spare penger. I fjor flyttet man inn
i nye lokaler, og man er i ferd med å bygge opp et tipp
topp rehabiliteringstilbud for pasientene fra landsdelen. I
år var det beregnet at 250 pasienter ville få behandling.
Nå vil altså flere hundre brukere som følge av stortings­
flertallets manglende bevilgning miste sitt tilbud. Pasien­
ter som har vært utsatt for ulykker, hjerneslag eller andre
alvorlige sykdommer, står helt uten tilbud når dette tilbu­
det legges ned.
Nå er det slik at det ikke bare er RiTø som rammes
av stortingsflertallets manglende bevilgninger til norsk
helsevesen. Alle sykehus i landet er i krise. På Kirkenes
Sykehus er ledelsen tvunget til å si opp nesten 10 pst. av
de ansatte. Det betyr at pasientbehandlingstilbudet redu­
seres vesentlig. Redusert behandlingstilbud medfører
lengre sykehuskøer og ytterligere forverring av den
enkelte pasients livskvalitet. Det er uakseptabelt at inn­
byggerne i Kirkenes skal få en så dramatisk reduksjon i
sitt helsetilbud fordi en ikke ønsker å prioritere nødven­
dig sykehusbehandling. Det personell som nå forsvinner
fra sykehuset, kan man ikke forvente kommer løpende
tilbake dersom man velger å prioritere helse ved neste
korsvei.
Reidun Gravdahl (A): I motsetning til foregående
taler er jeg svært fornøyd med denne satsingen på syke­
husene. Nå er det opp til fylkeskommunene å styre mot
bedre tider. Det styringsverktøyet ligger bl.a. i å gi drifts­
og budsjettansvar og ved å ha gode oppfølgingsrutiner
som avdekker avvik på et tidlig tidspunkt. Samtidig må
det fra statens side arbeides med forbedringer av ISF­
systemet, slik at det blir mer forutsigbart.
Vi var svært bekymret etter de meldinger vi fikk inn
på høsten i fjor, om virkningen av DRG­krypet. Det
medførte også skarpe reaksjoner fra Stortingets side un­
der behandlingen av budsjettet for år 2000. Det var en­
stemmighet om å be den da sittende regjering om raskt å
komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situa­
sjonen og forslag til å styrke driften. Det ble slik at det
ble den nye helseministeren som fremmet forslaget om
styrking av sykehusøkonomien med 1,25 milliarder kr,
og vi er alle glad for at den under behandlingen her i
Stortinget er økt med 520 mill. kr. Dette bør sikre et for­
svarlig driftsnivå for sykehusene våre.
Det er viktig at ISF­ordningen medfører reell aktivi­
tetsvekst. Men referansegruppen som har vært nedsatt,
har påpekt forskjeller i registreringen, noe som gjør det
uaktuelt å fjerne kryptaket på nåværende tidspunkt. Men
det kan være aktuelt senere, når man har oppnådd nød­
vendig kvalitet på registreringen.
Jeg er også glad for at utstyrsplanen står ved lag.
Noen har forsøkt å framstille en krise i sykehussektoren
som følge av kutt på utstyrsinvesteringer. Dette er ikke
bare sterkt overdrevet, men tilnærmet uriktig. Vi vet at
statens andel på 380 mill. kr for dette året er utbetalt. Det
budsjetterte beløpet for år 2000 vil derfor ikke bli benyt­
tet og kan brukes til andre formål. Investeringspakken
skal allikevel gjennomføres slik som forutsatt.
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Fol­
keparti har presisert at de 520 mill. kr som er foreslått ut­
over bevilgningen i St.prp. nr 47, er økte midler til pasi­
entbehandling. Det er viktig å understreke at dette er for­
delt med 300 mill. kr til styrking av ISF, som skal gi
grunnlag for nødvendig justering av regelverket, bl.a. øk­
ning av enhetsprisen, og 220 mill. kr går til styrking av
fylkeskommunenes rammer. Flere enn noensinne har
blitt behandlet, og denne bevilgningen skal bidra til ytter­
ligere aktivitetsøkning. Men økt behandling medfører
også økte utgifter. Derfor kommer Stortinget nå med
denne løsningen.
Jeg tror fylkespolitikere og fylkesadministrasjoner
over hele landet nå får nødvendig arbeidsro til å finne be­
dre organisasjons­ og styringsverktøy for sykehusene.
Det er helt nødvendig å effektivisere og omprioritere i
tråd med de inntektsrammer som blir gitt i de årlige stats­
budsjettene. Den oppgaven er jeg sikker på vil bli tatt al­
vorlig.
John I. Alvheim (Frp): Det er nødvendig for meg å
komme tilbake til et par uttalelser fra to av Arbeiderparti­
ets representanter i debatten.
Representanten Asmund Kristoffersen sier at det ikke
skiller mer enn 170 mill. kr mellom bevilgningen fra fler­

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000
2000 3543
tallet og bevilgningsforslaget fra Fremskrittspartiet. Det
er korrekt, det. Men forskjellen er nemlig den at hele
Fremskrittspartiets bevilgning er friske penger. Vi har
ikke kuttet én øre i forhold til forslagene i revidert nasjo­
nalbudsjett. Vi har beholdt sykehusutstyrspengene. Vi
har beholdt pengene til psykiatrien. Vi har beholdt reha­
biliteringspengene. Og vi har fremfor alt dekket inn den
umoralske økningen av egenandelene for syke mennes­
ker. Det er en himmelvid forskjell på dette og det flertal­
let her gjør, hvor man de facto driver med dobbelt bok­
holderi.
Da er det ganske utrolig at representanten Gunhild
Øyangen fra denne talerstol kan si at hun er glad for at
flertallet har kommet med så mye friske midler. Det er
ikke fem øre i friske midler. Det er bruk av penger som
var foreslått til andre tiltak i sykehusene, og som sykehu­
sene nå mister. Ja, faktisk verre enn som så -- totalt sett er
innstillingen fra flertallet i sosialkomiteen dårligere sett
fra sykehusenes side enn utgangspunktet i Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 47 og i revidert nasjonalbudsjett.
Så til slutt: Hvis det er slik at flertallet i denne sal me­
ner at de bruker for mye penger på helse og omsorg, og
hvis man mener at dette er inflasjonsdrivende og rente­
økende, hvorfor da ikke skrive det rett ut i proposisjonen
og i innstillingen, så hele det norske folk kan få lese at
det er de syke, de omsorgstrengende, som er faren når det
gjelder inflasjon og renteøkning?
Carl I. Hagen (Frp): Det var statsrådens uttalelser
vedrørende investeringene i sykehusutstyr som fikk meg
til å gripe ordet. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på det­
te en gang til. Så vidt jeg oppfattet, sa han at utstyrsin­
vesteringer var meget viktig, fordi når det eventuelt var
mangel på kvalifisert arbeidskraft, var det viktig at de
som var der, hadde best mulig utstyr. Men så la han til at
det ikke var så farlig om utstyrsanskaffelsene ble forlen­
get i tid; om man ikke maktet å bruke det som var menin­
gen, og skjøv det over til et år senere, eller to, var ikke
det så betydningsfullt. Dette er to synspunkter som står
dønn imot hverandre. Jeg skulle gjerne ha statsrådens
forklaring på dette.
Og så vil jeg gjerne spørre: Hvis det er slik, som det
er, at sykehusene har klar bestillingslister på hva slags ut­
styr de trenger, og planer for anskaffelse og staten -- eller
Stortinget -- har bevilget penger til det, men så har altså
fylkeskommunene av den samme staten fått for lite pen­
ger, slik at staten har skaffet seg fylkeskommunene å
kunne skylde på når den selv skal spare penger, er det da
virkelig slik at man ikke greier å formidle de 540 mill.
kr? Etter hvert har det blitt 760 mill. kr som flertallet vil
kutte i utstyrsanskaffelser. Man har 760 mill. kr, sykehu­
sene har behov for å kjøpe utstyr, og så greier altså ikke
helseministeren å få formidlet disse 760 mill. kr ut til sy­
kehusene for å kjøpe utstyr. Hvis det er snakk om en eller
annen ordning med 40/60­fordeling og spleiselag, må vel
statsråden kunne si at OK, da lager vi en ny ordning. Vi
vet at sykehusene trenger dette utstyret, vi vet at de står
klar til å kunne kjøpe det. De mangler penger, og vi har
pengene. Er det virkelig så dårlig fatt med vår statsfor­
valtning? Er man virkelig så til de grader udugelig at
man ikke greier å få formidlet disse 760 mill. kr ut til sy­
kehusdirektørene, slik at de kan kjøpe det utstyret de har
planlagt og har på sine lister, og som er tilgjengelig?
Dette begriper jeg ikke. Heller ikke det norske folk
begriper at man i en situasjon som nå kutter 760 mill. kr
som sykehusdirektørene kan bruke til utstyr, og dermed
få mer arbeid utført av personellet og på den måten i rea­
liteten sørge for at det kommer sykepleiere og leger opp
av borehullene. For med moderne utstyr kan denne be­
grensede ressursen behandle flere pasienter. Hvorfor i all
verden kan ikke en så dreven organisasjonsmann som
helseministeren sørge for å få formidlet disse 760 millio­
nene ut til sykehusene, helt uavhengig av hvorledes man
har organisert dette?
Asmund Kristoffersen (A): Bare to korte presiserin­
ger.
Æres den som æres bør. Jeg gjorde en feil ved ikke å
nevne at Høyre var med på flertallsforslaget om tilleggs­
bevilgning på 1 770 mill. kr. Det er en styrke for våre sy­
kehus at det aller meste i innstillingen har samlet et bredt
flertall.
Og så det andre: Ja, Arbeiderpartiet var utålmodige et­
ter å få fremmet denne saken om nødvendige tilleggsbe­
vilgninger. Alle i sosialkomiteen så behovet for det. Jeg
må konstatere at Bondevik­regjeringen ikke hadde frem­
met en slik proposisjon før den gikk av 17. mars, men jeg
antar at den var like om hjørnet. Det har jeg grunn til å
tro. Men bare 28 dager etter at den nye regjeringen hadde
tiltrådt, ble saken fremmet for Stortinget. Jeg syns at det
var en meget rask reaksjon sett i forhold til det arbeid
som en ny politisk ledelse måtte gjøre.
Statsråd Tore Tønne: Jeg skal forsøke å gi noen
kommentarer til de utfordringene som representanten
Hagen her gav meg. For det første ser jeg ikke helt den
store motsetningen mellom det å understreke viktigheten
av gjennomføringen av en ekstraordinær utstyrsanskaff­
elsesplan for en periode fra 1998 til 2002, og at det gjen­
nomføres visse forskyvninger fra et år til et annet når det
gjelder gjennomføringen av den planen. Det jeg mente å
si om det, er at det ikke er uvanlig -- i hvert fall ikke i an­
dre virksomheter jeg kjenner -- at man når det inntrer en
vanskelig økonomisk situasjon eller en finansiell krisesi­
tuasjon, ser på om det er investeringer som i hvert fall
uten de største skadevirkninger totalt sett kan forskyves
fra et år til et annet. Når det gjelder den aktuelle utstyrs­
planen, understreker jeg igjen at den står fast, og at den
vil bli gjennomført etter planen i den forstand at 2,960
milliarder kr vil bli bevilget fra statens side som 60 pst.
tilskudd til de utstyrsinvesteringer som fylkeskommune­
ne og deres sykehus planlegger å gjennomføre.
Jeg har forholdt meg til den planen slik den der er be­
skrevet, men som jeg har sagt tidligere her, er det mulig å
komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i
forhold til det opplegget som tidligere er lagt til grunn.
Når det så gjelder den andre delen av representanten
Hagens utfordring, er det mitt inntrykk at de anskaffelser

Em. 13. juni -- Sykehusøkonomi og budsjett 2000 2000
3544
som det nå er aktuelt å refundere, er planlagt ut fra planer
som de enkelte fylkeskommuner har lagt fram. Og i hen­
hold til de planene, som staten da skal finansiere med 60
pst. tilskudd, er det altså behov for 380 mill. kr, som det
er godt rom for på årets budsjett. Hvis man skal gjøre
mer enn det -- og jeg er ikke fremmed for det -- må det i
hvert fall innhentes nye planer fra fylkeskommunene el­
ler fylkessykehusene. Jeg syns ikke det er enkelt uten vi­
dere å sende mer penger ut til disse på kort varsel når det
ikke foreligger slike planer. Men kommer de, er det klart
at det kan vurderes.
Ola D. Gløtvold (Sp): Sykehusøkonomien har vært
og vil fortsatt være et hett tema i samfunnsdebatten. Der­
for er det et overordnet mål for alle å få fram ordninger
som gir mer forutsigbarhet og større trygghet for en nød­
vendig og god pasientbehandling. Det har vært brukt ord
i dag som skippertak, og det er helt klart at vi ikke må
gjøre dette til en skippertakssak, men at vi nå må få en
kontinuitet i å se på hva som kan gjøres videre for å få et
bedre og gjerne mer robust og effektivt helsevesen.
Da er det viktig med dialog, og det var derfor jeg i
mitt første innlegg også sa at vi ønsker en dialog mellom
departement og KS før vi f.eks. ser på hvordan betalings­
ordningen for gjestepasienter skal være. Vi ber også i
denne saken om at Regjeringen etablerer et kontaktorgan
for løpende oppfølging av sykehusøkonomien, og erfa­
ringene med det som sentrumsregjeringen la fram og ar­
beidet med i vinter i forhold til referansegruppe og forsk­
ningsmiljø, tilsier vel at det bør bli en mer permanent
ordning. Og som en liten replikk til Asmund Kristoffer­
sen: Jeg tror det er ganske meningsløst om det med det
arbeidet som var nedlagt, ikke skulle komme noe fra sen­
trumsregjeringen. Denne saken var vel faktisk varslet i
våre papirer -- også at den skulle komme før utgangen av
mars -- så det dreide seg bare om dager, som jeg sa.
Det er viktig at vi får større forutsigbarhet og trygghet
når det gjelder dette med pasientbehandling og sykehus­
sektor. Og jeg er enig med representanten Ballo i at hele
behandlingskjeden her må ses i en sammenheng. En kje­
de er som kjent ikke sterkere enn det svakeste leddet.
Derfor er det viktig at vi ser helheten her, og også at vi
ser på hva primærhelsetjenesten betyr. Jeg er enig med
representanten Ballo i at sykehusøkonomien og sykehus­
sektoren vil bli avlastet i forhold til en del av det som nå
er økonomisk belastende, og som føres på den regningen,
hvis mer kan gjøres og blir gjort innenfor primærhelse­
tjenesten.
Ellers vil jeg til slutt bare si at jeg er glad for de signa­
ler som helseministeren her har gitt når det gjelder å se
litt videre på ulike muligheter, f.eks. når det gjelder diffe­
rensierte virkemidler i tillegg til ISF­systemet i forhold
til finansiering av sykehus og ulike kategorier sykehus.
Det er et opplegg som i hvert fall jeg vil hilse velkom­
men på vegne av Senterpartiet -- at vi ikke bare ser oss
blind på ISF­finansieringsmodellen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å ta ordet i denne saken, men jeg stiller meg litt un­
drende når helseministeren i sitt innlegg helt til slutt sier
at man i vanskelige økonomiske tider skyver på investe­
ringene, og viser til den innsparingsmetoden som flertal­
let i Stortinget er i ferd med å vedta i dag -- i vanskelige
økonomiske tider. Da må jeg bare si: Det er vel ikke sta­
tens vanskelige økonomiske situasjon som er saken her.
For penger har vi jo nok av, problemet er vel bare hvor­
dan vi skal bruke disse pengene.
Vi er i en situasjon i dag der rehabiliteringstilbudene
er i ferd med å raseres over hele landet. Vi er i en situa­
sjon der en rekke rehabiliteringsinstitusjoner er i ferd
med å måtte legge inn årene fordi det ikke er penger til
drift. Og vi ser stadig nye eksempler på sykehus som sli­
ter økonomisk. Kirkenes har vært nevnt her i dag, og
også RiTØ. Spørsmålet er bare: Hvor skal dette ende? Og
da er det klart at i vanskelige økonomiske tider skyver vi
på investeringene.
Jeg håper at man snart får øynene opp for at man ved å
investere i sykehusutstyr faktisk kan effektivisere pasi­
entbehandlingen. Ved at personer i dette landet får nytte
av det beste utstyret, kan de både komme seg hurtig tilba­
ke i arbeid og ikke minst få en bedre livssituasjon. Vi må
slutte å si at vi har en vanskelig økonomisk situasjon. De
som har en vanskelige økonomisk situasjon, er sykehuse­
ne, som ikke får investere i utstyr og dermed behandle
pasientene med de beste metodene. Da får vi som sentra­
le politikere sørge for at disse sykehusene får denne mu­
ligheten til investeringer. Når vi sier at vi tar fra investe­
ringsbudsjettet og fører over på driftssiden til sykehuse­
ne, og man så sier at det skaper press i økonomien hvis vi
pøser mer penger inn i helsevesenet, så er det det å be­
merke at å investere i sykehusutstyr skaper ikke det pres­
set i økonomien som det å pøse pengene inn. Så vi kan
trygt opprettholde pengene til sykehusutstyr i dette lan­
det, slik at flest mulig får den beste behandlingen.
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil bare ved avslutningen
av en debatt som jeg synes er viktig for det videre arbeid
med sykehusenes økonomi, si at jeg nok ikke ser på fler­
tallets forslag om en økning på 520 mill. kr slik at jeg,
som det tidligere er blitt hevdet, går på et stort nederlag. I
lys av den helt spesielle situasjonen som har fått utvikle
seg over tid i norsk sykehussektor, synes jeg ikke det er
så oppsiktsvekkende om det kan være noe ulike vurde­
ringer av hvor raskt man gjennom økte bevilgninger bør
ta sikte på å arbeide seg ut av situasjonen. Jeg legger
dessuten vekt på at også flertallet foreslår økte midler til
mer av de samme tiltak som Regjeringen har foreslått.
Så vil jeg også igjen si til de noe kritiske bemerknin­
ger som har kommet om at det er vært gjennomført en re­
duksjon i det beløp som stod til disposisjon på årets bud­
sjett for utstyrsinvesteringer, at jeg har litt vanskelig for å
se at dette er noe som har dramatiske konsekvenser i for­
hold til de planer som fylkeskommuner og sykehus har
lagt. Disse planene vil bli gjennomført som forutsatt, og
jeg vil hevde at også hele den ekstraordinære utstyrspla­
nen vil bli gjennomført som forutsatt. Det er ikke slik at
disse kuttene er gjennomført på grunn av statens vanske­
lige økonomiske situasjon. Det har ikke noe med det å

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Bastesen om at drikke som merkes alkoholfritt skal være 100 pst. alkoholfritt
2000 3545
gjøre. Etter min vurdering ville det ikke være rasjonelt å
gjennomføre større utstyrsinvesteringer i år enn det syke­
husene og fylkeskommunene har planlagt å gjøre. Men
en sterk økning i forhold til dette, oppå de øvrige proble­
mer som sektoren strir med, tror jeg på kort sikt snarere
vil skape problemer enn det motsatte. Da synes jeg det er
bedre å gjennomføre de planer som ligger der, og eventu­
elt i årene fremover øke innsatsen på dette området.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
(Votering, se side 3553)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings­
representant Steinar Bastesen om at drikke som merkes
alkoholfritt skal være 100 pst. alkoholfritt (Innst. S. nr.
204 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:50 (1999­2000))
Are Næss (KrF): Norge har nettopp slått Spania 1­0 i
EM i fotball. Det er grunn til å feire dette, og det vil jeg
også gjøre -- 100 pst. alkoholfritt, naturligvis. Jeg har sym­
pati for Steinar Bastesens forslag om at drikke som merkes
alkoholfritt, skal være 100 pst. alkoholfritt. Men i komite­
en har vi sett de praktiske innvendinger som er anført i
brev fra helseministeren, og dette aksepterer vi som reelt.
Imidlertid hevder Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og SV at det må være et klart mål at et produkt som mar­
kedsføres som alkoholfritt, har et lavest mulig alkohol­
innhold. Vi mener også at slike produkter må merkes på
en slik måte at det aktuelle, eventuelt maksimale, alko­
holinnhold tydelig fremgår. Det gjøres jo bl.a. når det
gjelder alkoholfri sider, der produsenten vel ikke kan ga­
rantere at det ikke foreligger en viss lav alkoholprosent i
produktet, og derfor angir maksimalt alkoholinnhold der
grensen, så vidt jeg husker, er 0,7 volumprosent.
Jeg vil gjerne spørre helseministeren om han ser noen
problemer med å innføre en slik merking med aktuelt,
eventuelt maksimalt, alkoholinnhold på øl som markeds­
føres som alkoholfritt. Ser helseministeren noen proble­
mer med dette eller noen grunn til ikke å gjennomføre en
slik ordning?
Steinar Bastesen (TF): Når jeg fremmer dette forsla­
get, er det ut fra det faktum at det faktisk er opp til
0,9 pst. alkohol i det som markedsføres som alkoholfritt
øl. Det må da med skam bemerkes at da er det ikke alko­
holfritt. Det må i verste fall være et brudd på markedsfø­
ringsloven når det markedsføres som alkoholfritt og ikke
er det.
Forrige taler som var her oppe, pekte nettopp på det
som er problemet: Hvorfor kan ikke det som selges med
alkohol, merkes med alkohol? Hvorfor skal man lure folk
til å tro at de drikker alkoholfritt, når det er nesten én vo­
lumprosent alkohol i det de drikker? Vi vedtok for noen
dager siden at promillegrensen skal senkes til 0,2. Man
bør være konsekvent i sin behandling av dette spørsmå­
let. Når man drikker tre -- fire flasker av dette ølet, har
man over 0,2 promille i blodet. Da har man lurt folk når
man sier at dette er alkoholfritt.
Det er et annet aspekt jeg synes er viktig. Tørrlagte al­
koholikere skal ha veldig lite alkohol for å få tenning og
begynne å drikke på nytt igjen. Jeg må jo si at hvis de
drikker et såkalt alkoholfritt øl og får tenning så de er på
kjøret igjen, da er det vi i denne salen som har ansvaret
for det. Jeg begriper ikke hva slags problem det skal være
for bryggeriene å bytte ut etikettene på flaskene og skrive
i teksten hva dette dreier seg om. Fortell folk at det kan
være opptil 0,9 eller 0,7 volumprosent i det ølet de drik­
ker. Hva er problemet? Jeg synes det er merkverdig at
hele komiteen ikke ser problemet, men går inn for å avvi­
se dette forslaget.
Jeg synes SV hadde en brukbar framstilling i sin kom­
mentar og sin dissens i forhold til komiteen. Det er nett­
opp det det dreier seg om. Jeg er veldig glad for at SV
har pekt på akkurat dette. Men det jeg synes er merkver­
dig, er at Kristelig Folkeparti, som liksom skal være av­
holdsparti nr. 1, ikke kunne være med på den merknaden.
Det synes jeg er litt rart.
Jeg opprettholder selvfølgelig forslaget, og det er litt
interessant å se hva slags behandling det får i denne salen.
Reidun Gravdahl (A): (ordfører for saken) Da repre­
sentanten Bastesen i forslaget sitt har noen påstander,
bl.a. om at tre--fire flasker alkoholfritt øl vil medføre en
promille på over den nye promillegrensen, tok vi telefon­
kontakt med Rettstoksikologisk institutt for å forhøre oss
om virkningen, og fikk en del opplysninger om dette. Jeg
skal ikke gå inn på alle detaljer, men det ble sagt at det
var praktisk talt umulig å få en promille på 0,3 ved inntak
av fire flasker lettøl med 0,9 volumprosent. Eksemplet de
brukte, var en kvinne på 50 kg. Hvis hun drakk fire flas­
ker lettøl med 0,9 volumprosent på én time, kunne hun
oppnå en promille nesten oppimot den nye promillegren­
sen på 0,2 pst.
I forbindelse med forslaget har også representanten
Bastesen påstått at det kan skape problemer for tørrlagte
alkoholikere. Jeg har vært i kontakt med en leder i en fore­
ning for tørrlagte alkoholikere og konfrontert ham med
denne påstanden. Han sier at så å si alle tørrlagte alkoho­
likere holder seg unna alt som har med øl og vin å gjøre,
på grunn av smaken og på grunn av det psykologiske ved
det å ta seg en øl. Så han mente at den påstanden falt på
sin egen urimelighet.
Komiteen sendte under behandlingen av denne saken
en forespørsel til departementet og fikk et brev tilbake
fra helseministeren der det ble vist til merkeforskriften
som forbyr merking som kan villede kjøper med hensyn
til næringsmidlets egenskaper, som f.eks. alkoholinn­
hold. Komiteen har merket seg at dette er regler basert på
et EU­direktiv, og at å innføre strengere nasjonale regler
kan oppfattes som en teknisk handelshindring som ikke
kan godtas i henhold til EØS­avtalen.
Komiteen viser til at regelverket er basert på forpliktel­
ser vi har sluttet oss til, samt praktiske hensyn som gjør at

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Jensen og Vaksdal om oppnevning av granskingskommisjon
i forb. med behandl. av pionerdykkere i Nordsjøen
2000
3546
det ikke er hensiktsmessig å innføre krav om at øl som mer­
kes alkoholfritt, skal være 100 pst. fritt for alkohol. På den­
ne bakgrunn var det komiteen foreslo å avvise forslaget.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg må nok be forslagsstiller
om å lese komiteens innstilling litt grundigere. Når han
sier at Sosialistisk Venstreparti har en vettug merknad, er
det vel og bra. Men det er faktisk et par partier til som er
med på den merknaden, og det er Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet. Det det er grunn til å slå fast, er at alle par­
tier i komiteen står samlet om at det er praktiske proble­
mer forbundet med å kreve at øl som markedsføres som
alkoholfritt, virkelig er 100 pst. alkoholfritt. Det er bl.a.
også praktiske problemer i forhold til fremstillingsmeto­
den. Det er derfor vi i vår merknad i innstillingen sier at
vi likevel ser det som et problem at slik markedsføring
kan oppfattes som villedende, og at det må være et mål at
et produkt som markedsføres som alkoholfritt, også er al­
koholfritt. Iallfall bør slike produkter merkes på en slik
måte at det fremgår hva som er det maksimale alkohol­
innholdet. Om det er 0,75 eller 0,4 eller hva det nå måtte
være, bør det stå på produktet. Det er også et vesentlig
poeng i forhold til eventuelle øltyper som er 100 pst. al­
koholfrie, om det måtte komme på markedet senere. Jeg vil
tro at det ville være både i norske markedsføreres interesse
og i EU­direktivmakeres interesse at det klart går fram
hva som er alkoholinnholdet, slik at det som eventuelt er
100 pst. alkoholfritt, kan markedsføres og nytes som det.
Statsråd Tore Tønne: Jeg tror ikke jeg har veldig
mye å legge til i forhold til denne debatten så langt og i
forhold til en enstemmig innstilling fra komiteen. Men
jeg har notert meg det som er kommet her, både av spørs­
mål og det som nå til sist representanten Gløtvold mente
burde være et mål når det gjelder å oppnå merkingsbe­
stemmelser som ligger i hvert fall så nært opp til det fak­
tiske forhold som mulig, og hvis praktisk mulig, enda
nærmere opp til det enn hva tilfellet er i dag. Jeg har altså
pekt på tidligere, slik det er fremkommet her også, at det
er rent faktiske tekniske og praktiske problemstillinger
forbundet med det. Men det er ikke til hinder for at vi
kan arbeide med det og forsøke å imøtekomme de hen­
syn som enkelte av representantene her har pekt på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
(Votering, se side 3554)
S a k n r . 1 5
Innstilling frå sosialkomiteen om takstoppgjera for le­
gar, fysioterapeutar og psykologar per 1. juli 2000
(Innst. S. nr. 249 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 81 (1999­
2000))
Olav Gunnar Ballo (SV) (ordfører for saken):
St.prp. nr. 81 omhandler takstoppgjøret for leger, fy­
sioterapeuter og psykologer. Forhandlingene omkring
oppgjøret var ikke sluttført da vi fikk oversendt den, slik
at det var snakk om å gi en godkjenning i forhold til be­
vilgningen for det oppgjøret som skal finne sted. I den
forbindelse viser komiteen til brev av 4. juni 2000 fra fi­
nansministeren til Stortinget, der det fremgår at kapittel
2309 Tilfeldige utgifter i all hovedsak er disponert, slik at
det ikke lenger er dekning for utgifter til takstoppgjørene
for leger, fysioterapeuter og psykologer, i motsetning til
det som var opplyst i St.prp. nr. 81 for 1999­2000.
Da det ikke var angitt noen dekning på statsbudsjettet
for de utgiftene det her var snakk om, forutsetter komite­
en i sine merknader at Regjeringen avklarer den budsjett­
messige inndekningen og kommer tilbake til Stortinget
med forslag om tilleggsbevilgning i proposisjon til høs­
ten, og at inndekning da ikke tas fra formål Stortinget al­
lerede har bevilget midler til.
Komiteen viser i sine felles merknader også til bevilg­
ningsreglementets § 11, Endringer i det løpende budsjett,
om at saker som gjelder en større sum, bør legges fram
for Stortinget som forslag om tilleggsbevilgning.
Komiteen påpeker videre at man ser det som uheldig
at grunnlaget for behandling av den saken som her fore­
ligger, er preget av flere uavklarte forhold som er av ve­
sentlig betydning. Komiteen vil derfor samlet sterkt un­
derstreke at en slik saksbehandling og fullmaktsavgivel­
se ikke må skape presedens.
Komiteen har videre vært opptatt av det rent praktiske
hvis man ikke skulle gi en fullmakt her, i forhold til kon­
sekvensene for det oppgjør som skal finne sted. Dersom
dette ikke hadde vært avklart, og man skulle la gjeldende
takster gjelde for de yrkesgruppene som er referert, ville
det ha fått en rekke praktiske og uheldige konsekvenser.
Det betyr at man etterskuddsvis skulle begynne å oppjus­
tere takstene, for så å få et fornyet oppgjør, noe som ville
gjelde svært mange. Det ville være et veldig byråkratisk
apparat mellom den ulike lege, fysioterapeut eller psyko­
log og Rikstrygdeverket, og komiteen ser ikke for seg at
det fantes noen praktisk håndterlig måte å løse det på.
Komiteen gir derfor fullmakt -- gjennom forslag om at
Regjeringen får
«fullmakt til å gjøre endringer i trygderefusjonene,
fastlønnstilskuddene og tilskuddene til driftsavtale for
leger, fysioterapeuter og psykologer fra 1. juli 2000 på
grunnlag av eventuelle avtaler med Den norske læge­
forening, Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk
Psykologforening om regulering av honorartakster og
driftstilskudd fra samme dato».
I merknadene har komiteen som forutsetning «at Re­
gjeringen avklarer den budsjettmessige inndekning og
kommer tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbe­
vilgning i proposisjonen til høsten, slik at inndekning
ikke tas fra formål Stortinget allerede har bevilget midler
til».
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 3554)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings­
representantene Siv Jensen og Øyvind Vaksdal om å opp­

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Jensen og Vaksdal om oppnevning av granskingskommisjon
i forb. med behandl. av pionerdykkere i Nordsjøen
2000 3547
nevne en uavhengig granskingskommisjon for å gjennom­
føre en gransking av alle forhold i forbindelse med be­
handlingen av de tidligere pionerdykkere i Nordsjøen,
med særlig vekt på å klarlegge og kartlegge myndighete­
nes mulige ansvar for dette, samt gjennomføre en vurde­
ring av hvorvidt pionerdykkerne og deres etterlatte har
krav på oppreisning og erstatning fra det offentlige
(Innst. S. nr. 243 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:58
(1999­2000))
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (ordfører for sa­
ken): Det er en enstemmig sosialkomite som ber Regje­
ringen nedsette en uavhengig granskingskommisjon som
skal vurdere alle forhold omkring pionerdykkingen i
Nordsjøen.
Komiteen mener at Stortinget selv bare unntaksvis bør
oppnevne granskingskommisjoner, og fremmer derfor
ikke Dokument nr. 8­forslaget. Men budskapet er tydelig
og klart: Vi ber Regjeringen oppnevne en uavhengig
granskingskommisjon, og det bør vurderes om en repre­
sentant fra Nordsjødykkeralliansen får observatørstatus i
kommisjonen, da dykkerne selv har lang erfaring og stor
kompetanse å bidra med.
Som saksordfører må jeg medgi at i arbeidet med sa­
ken stilte jeg flere spørsmål enn jeg fant svar på. Hvorfor
skulle det ta nesten 20 år fra arbeidsmiljøloven ble iverk­
satt i 1977 til den først i 1995 også ble gjort gjeldende for
arbeidsdykkerne i Nordsjøen? Da arbeidsmiljøloven ble
utarbeidet, ble det poengtert at den skulle komme yrkes­
grupper med særlig tungt arbeid til gode, og dykkeryrket
ble nevnt som eksempel.
Det har vært vanskelig å finne offisielle tall på ulyk­
ker og ikke minst på antall selvmord. Ifølge dykkerne
selv er tallene høye.
Det er etter hvert blitt grundig dokumentert en sam­
menheng mellom yrkesdykking og økt risiko for senska­
der, som bl.a. redusert lungefunksjon, hørselstap, kogni­
tiv svikt og depresjon. Under høringen ble det beskrevet
som et syndrom en finner hos krigsseilere og personer
som har vært i konsentrasjonsleirer. Det gjorde et dypt
inntrykk å høre om dette under høringene.
Ved Haukeland sykehus finnes det nå en god medi­
sinsk kompetanse som en må ta vare på.
Det har skjedd en del positivt etter at Kromberg­utval­
get i 1993 la fram sin innstilling om helse og sikkerhet i
dykkervirksomheten. I kjølvannet av denne var det sær­
lig to områder som var viktig for dykkerne. Det ene var
en utvidelse når det gjaldt sykdommer ervervet under
dykking som godkjennelse for yrkesskadetrygd, og det
andre var opprettelse av et fond for å hjelpe dykkerne til
omskolering.
Habberstad­utvalget -- et rådgivende dykkerforum --
ble oppnevnt for å følge opp, få en felles forståelse av
problemstillingene i ulike departement og realisere anbe­
falingene i Kromberg­utvalget. Forumets virksomhet av­
tok på 1990­tallet og opphørte uten at saken nådde Stor­
tinget.
I fjor fikk trygdekontorene melding om å henvise per­
soner med mulige dykkersykdommer til Haukeland syke­
hus. Det er viktig at disse får en grundig vurdering i for­
hold til gjeldende regler om yrkesskade i folketrygden.
Nye retningslinjer for helseundersøkelser av yrkesdykke­
re er utarbeidet.
Regjeringen Bondevik sørget også for at det ble sendt
ut et høringsnotat om en økonomisk kompensasjon på
inntil 200 000 kr til tidligere nordsjødykkere med varig
helsesvikt. Staten erkjenner dermed et moralsk ansvar.
Regjeringen Stoltenberg har fulgt dette opp i revidert na­
sjonalbudsjett.
Beredskap, regulering, dykkerprosedyrer og tilsyn
med dykkervirksomheten er gradvis blitt forbedret. Nye
forskrifter kom i 1991.
Problemene og uklarhetene rundt situasjonen for de
første offshoredykkerne er fremdeles ikke løst. I hørings­
notatet bekrefter departementet at en i den første fasen
ikke kan se bort fra at det
«forekom dykking som senere har resultert i varige
helseskader. En høy frekvens av trykkfallssyke i denne
perioden er et forhold som styrker denne antakelsen.»
Direktør i Oljedirektoratet Gunnar Berge har sagt at
når en yrkesgruppe får vanskeligheter, slik dykkerne har
fått, må vi være villig til å gå inn i det, slik at de får en
rettferdig behandling.
Sosialkomiteen tror at en uavhengig granskingskom­
misjon kan bidra med dette. Komiteen mener det er viktig
å få belyst hva som skjedde både i forkant av oppstarting­
en av dykkervirksomheten, og hva som har skjedd under­
veis. Det er behov for å finne ut hvilke kunnskaper norske
myndigheter og oljeselskaper hadde på daværende tids­
punkt, og hvilke kunnskaper man hadde i andre land.
Vi skylder våre pionerdykkere dette. De ofret seg for
at vi skulle få del i en ufattelig rikdom. I respekt og takk­
nemlighet til våre pionerdykkere og for vår egen del i en
historisk sammenheng, er det viktig at den hele og fulle
sannheten om vårt oljeeventyr når overflaten.
Bendiks H. Arnesen (A): Det er ingen tvil om at
pionerdykkerne har gjort en fantastisk stor jobb for det
norske samfunn, en jobb som både har bidratt til verdier
og internasjonal anseelse for Norge.
I komitehøring og i samtaler med representanter for
denne yrkesgruppen har jeg fått en liten innføring i hva
dette arbeidet egentlig gikk ut på, og hva disse mennes­
kene ble utsatt for, men jeg innrømmer gjerne at jeg nok
ikke forstår helt ut hva dette egentlig innebærer. Dette er
en følelse som jeg tror deles av alle i sosialkomiteen.
Sosialministeren sier i et brev til komiteen at den fore­
slåtte ordningen i revidert nasjonalbudsjett med særskilt
kompensasjon for dem som har fått helsesvikt av dette
arbeidet, bygger på en erkjennelse av at samfunnet har et
visst moralsk ansvar i forhold til denne yrkesgruppen.
Jeg synes statsråd Ingebrigtsen raskt tok tak i denne
saken ved at hun allerede i revidert nasjonalbudsjett fant
å ville legge inn midler til en økonomisk kompensasjon
for dem som er kommet i en slik uheldig situasjon.
Slik jeg ser det, har det i lang tid vært gjort et omfat­
tende arbeid i de berørte departementer for å finne ut fle­
re enkeltheter om situasjonen for pionerdykkerne.

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Jensen og Vaksdal om oppnevning av granskingskommisjon
i forb. med behandl. av pionerdykkere i Nordsjøen
Trykt 29/6 2000
2000
3548
Når nå en samlet sosialkomite går inn for at forholdet
skal granskes ytterligere gjennom en egen, uavhengig
granskingskommisjon, understreker dette med all tyde­
lighet hvor alvorlig sentrale myndigheter tar denne sa­
ken.
Jeg føler meg sikker på at statsråden vil gjøre alt som
står i hennes makt for å få denne saken behandlet så raskt
som mulig og på en måte som gir pionerdykkerne og oss
andre svar på de forhold som fortsatt synes å være uav­
klart.
Alt skulle nå ligge til rette for at denne viktige saken
kan få et akseptabelt utfall.
Gunnar Kvassheim (V): Venstre er ikke representert
i sosialkomiteen, så jeg vil gjerne nytte denne anlednin­
gen til å komme med noen kommentarer til en meget vik­
tig sak.
Venstre stiller seg helhjertet bak forslaget om at det
skal opprettes en granskingskommisjon som skal utrede
alle forhold i tilknytning til dykking i forbindelse med olje­
virksomheten i pionertiden. Jeg syns komiteen har en
god begrunnelse for den fremgangsmåten som er valgt,
og jeg syns denne begrunnelsen ytterligere er forsterket
gjennom de innlegg som så langt har vært.
Det vedtak som det legges opp til i dag, er viktig og
etterlengtet. Mange uavklarte problemstillinger har i lang
tid versert i tilknytning til pionerdykkernes situasjon. Det
var ikke mulig på en verdig måte å sette punktum nå. Vi
trenger flere svar. Ikke minst respekten for dem som er
involvert, tilsier det.
Pionerdykkernes situasjon har opptatt meg og Venstre
over lang tid, og i fjor stilte jeg to skriftlige spørsmål til
besvarelse av sosialministeren, med utgangspunkt i den
manglende oppfølging det var av Kromberg­utvalget og
Habberstad­utvalgets innstillinger. Daværende sosialmi­
nister fulgte opp med flere konkrete tiltak, som er omtalt
i innstillingen. Det ble også bebudet at en skulle se nær­
mere på flere forhold, og det fulgte også forslag om et
engangsbeløp på 200 000 kr til pionerdykkere med vari­
ge helseskader.
Det vedtaket som det legges opp til i dag, er en natur­
lig oppfølging av det som ble gjort av tidligere sosialmi­
nister Magnhild Meltveit Kleppa, og det er et viktig og
naturlig neste skritt i arbeidet med å få klarlagt omsten­
dighetene rundt dette pionerarbeidet.
Harald T. Nesvik (Frp): Saken vi nå har til behand­
ling, dreier seg om å få nedsatt en granskingskommisjon
for å få kartlagt hva som har skjedd vedrørende dykkerne
under pionertiden i Nordsjøen.
Stortingsrepresentantene Siv Jensen og Øyvind Vaks­
dal fra Fremskrittspartiet tar i sitt Dokument nr. 8­forslag
opp en rekke problemstillinger som det helt klart er sterkt
behov for å få vurdert nærmere.
Sosialkomiteen har lagt fram sin innstilling, og det er
med stor glede en nå kan si at det er en enstemmig komi­
te som slutter seg til at en ber Regjeringen nedsette en
uavhengig granskingskommisjon som skal vurdere alle
forhold i tilknytning til dykkingen i Nordsjøen i pionerti­
den. Jeg vil også få lov å berømme saksordfører Åse
Gunhild Woie Duesund for det meget grundige og ryddi­
ge arbeid hun har gjort, slik at vi faktisk i dag har en en­
stemmig innstilling fra komiteen.
Når det gjelder selve saken, er det helt klart at det er
på tide at dette arbeidet nå blir satt i gang. Det er en sak
der en opplever at jo mer en prøver å gå inn i dette saks­
komplekset, jo mer blir en faktisk sittende igjen med sta­
dig flere spørsmål.
Uten å foregripe det arbeidet kommisjonen skal gjøre,
må jeg bare stille spørsmålet om det ikke er underlig at
denne gruppen bl.a. ble unntatt arbeidsmiljøloven i så
lang tid. Jeg vil videre få henlede oppmerksomheten til
innstillingen, der en viser til den vanskelige økonomiske
situasjonen som en rekke av disse dykkerne nå befinner
seg i. Jeg vil derfor be om at statsråden griper fatt i denne
problemstillingen raskt, slik at disse personene kan få
hjelp til å få en ordnet økonomi. I den anledning er det
ikke den erstatningen som det legges opp til i revidert na­
sjonalbudsjett, inntil 200 000 kr, som er løsningen på
denne problemstillingen. Disse personene har en rekke
problemer med å nå fram i systemet. De har problemer
med å få stilt en diagnose som gjør at de kan få yrkes­
skadeerstatning. De har problemer med å komme gjen­
nom byråkratiet og få på plass de papirene som skal til
for å få de ytelsene de har krav på. Kanskje er det en hjel­
pende hånd i denne saken som skal til for å lose dem
gjennom systemet. Kanskje bør en prøve å finne en ord­
ning rundt den gjeldssituasjonen disse personene har
kommet opp i, slik at vi faktisk kan gi dem et verdig liv
tilbake igjen. Mange har fått en type sykdom som gjør at
de sitter apatiske i en stol og faktisk har problemer med å
lese et A4­ark. Jeg håper virkelig sosialministeren vil gri­
pe fatt i dette, slik at vi kan få loset dem gjennom syste­
met og gi dem den hjelpen de virkelig så sårt trenger.
Det er naturlig at når granskingskommisjonen er fer­
dig med sitt arbeid, må eventuelle spørsmål knyttet til er­
statning igjen komme til ny vurdering dersom forholdene
som blir avdekket i forbindelse med en granskingskom­
misjon, tilsier det.
Jeg er også glad for at en enstemmig komite ber Re­
gjeringen vurdere å gi dykkerne en observatørplass i
kommisjonen. Det er viktig med tanke på den kampen
disse dykkerne har ført gjennom en rekke år uten å ha
blitt hørt i systemet. Da er det viktig at de kan få en ob­
servatørplass, slik at de også får vite hva som skjer un­
derveis, og kan føle den tryggheten som ligger i det ar­
beidet. Observatørplassen er viktig med tanke på å få av­
klart alle forholdene i dette sakskomplekset.
Dette er en sak som har fått et positivt utfall i komite­
en, og nå ser ut til å få det i Stortinget. Men det er først
og fremst en erkjennelse av at det ikke har vært gjort
nok, og at det ikke har vært en tilstrekkelig oppfølging
for denne gruppen når det gjelder å få vite hva som ble
gjort under pionertiden.
Avslutningsvis vil jeg få rette en stor takk til disse
dykkerne for den innsats som de har gjort for oljenasjo­
nen Norge. La oss nå få alle kortene på bordet slik at dis­
se hedersmenn får vite hva som har skjedd med dem. La

Forhandlinger i Stortinget nr. 237
Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Jensen og Vaksdal om oppnevning av granskingskommisjon
i forb. med behandl. av pionerdykkere i Nordsjøen
S 1999­2000
2000 3549
(Nesvik)
ikke denne gruppen bli vår tids krigsseilere. La oss sørge
for å følge dem opp på en skikkelig måte. La oss sørge
for at vi får svar på alle de spørsmål som vi stiller oss. Og
la oss for all del sørge for å gi dem verdigheten tilbake.
De er en av de yrkesgruppene som kanskje har gitt denne
nasjonen de høyeste inntektene -- i generasjoner frem­
over.
Jeg håper vi nå virkelig snart skal få svar på de spørs­
målene som de stiller, og -- som sagt -- gi dem verdighe­
ten tilbake.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er allerede sagt mye i en
sak som det er stor enighet om i sosialkomiteen. Men jeg
har lyst til å understreke at det er svært gledelig at pio­
nerdykkernes situasjon nå blir tatt på alvor, og at denne
saken, som begynte å rulle alt i fjor, nå ser ut til å få en
konkret løsning ved at det blir nedsatt en kommisjon.
I fjor bidrog daværende sosialminister Magnhild Mel­
tveit Kleppa til at det ble sendt ut nye retningslinjer for
helseundersøkelser av yrkesdykkere. Det gikk melding
til trygdekontorene om at personer som muligens hadde
dykkersykdommer, skulle henvises til Haukeland Syke­
hus. Det ble også gjort et arbeid interdepartementalt, som
munnet ut i en høringsuttalelse, et notat. Der foreslås det
bl.a. annet at det blir gitt særskilt økonomisk kompensa­
sjon til tidligere nordsjødykkere som har fått varig helse­
svikt.
NOPEF har sagt at det så langt er positivt, men det er
også klart at det er enkelte kategorier dykkere som kan
falle utenfor denne ordningen -- f.eks. de som ikke har
søkt om uførepensjon, og de som kravet om å ha arbeidet
i minst tre år som dykker før 1990, kan slå feil ut for.
Derfor er det gledelig at en nå får nedsatt en uavhengig
granskingskommisjon som kan se både på det som har
med ansvarsforhold å gjøre, på kompetansen omkring
den fare slik dykking medfører, og på de skadevirkninger
som dykkervirksomheten har påført disse pionerdykkerne.
Det er også -- som flere representanter har nevnt-- vik­
tig at disse dykkerne nå blir tatt på alvor og kan følge den
prosessen som settes i gang. Det skulle kunne skje på en
svært grei og positiv måte ved at en representant fra
Nordsjødykkeralliansen får observatørplass i kommisjonen.
Det må være en styrke både for pionerdykkerne og
deres sak at innstillingen er enstemmig i Stortinget i dag.
Steinar Bastesen (TF): Som dykker og representant
for kystbefolkningen: Dette er en gledens dag, spesielt
for de dykkere som i pionertiden ble brukt -- og forbrukt,
som forbruksvarer -- i Nordsjøen.
Denne saken har ligget som en verkebyll helt siden ol­
jens spede begynnelse. Det ble tøyd grenser: Folk dykket
mye, mye dypere, de dykket med blandingsgasser som
ikke var utprøvd, og de dykket med dårlige blandings­
gasser -- fordi oljeselskapene skulle spare penger. Jeg
skal love at når granskingen begynner, vil man helt opp­
lagt finne veldig mye rart. Det finnes ikke medisinsk ek­
spertise -- det fantes i hvert fall ikke medisinsk eksperti­
se; nå begynner den vel å komme på plass litt etter litt,
forståelsen av hva disse menneskene, som ennå lever, har
vært utsatt for.
Jeg er veldig glad for å være en del av dem som i dag
vedtar at det skal nedsettes en granskingskommisjon for
å få på bordet de faktiske forhold. De menneskene dette
dreier seg om, lever i dag under store smerter, og de lever
under elendige sosiale forhold. 200 000 kr, som er fore­
slått i revidert budsjett, kan ikke kompensere for de pla­
gene og de lidelsene som de er utsatt for. Derfor er det
viktig at det her blir en rask oppfølging, og at kommisjo­
nen blir hurtigarbeidende, men grundig. Og det er særde­
les viktig, som det står i II i forslaget, at en representant
for dykkerne får plass i kommisjonen som observatør.
For det er den som har skoen på, som vet hvor den tryk­
ker. Nettopp de erfaringene som disse menneskene har,
det de har opplevd, er det viktig for granskingskommi­
sjonen å sette seg inn i.
Vi for vår del støtter fullt ut det forslaget som er frem­
met.
Siv Jensen (Frp): Som forslagsstiller må jeg få lov
til å si at jeg er svært glad for at en enstemmig sosialko­
mite nå går inn for å oppnevne en uavhengig granskings­
kommisjon.
Da jeg første gang møtte representanter for disse dyk­
kerne, tror jeg at jeg opplevde kanskje noe av det tøffeste
jeg har vært utsatt for som politiker, nemlig å sitte og få
presentert i detalj så mye menneskelig lidelse. Så mange
groteske historier om lidelse, om arbeidsbelastninger og
om mangel på arbeidskultur gjorde det i hvert fall ikke
vanskelig å ønske å sette frem dette forslaget.
Bakgrunnen for at jeg i utgangspunktet foreslo at vi
fra Stortingets side skulle sette ned denne kommisjonen,
var at det har vært utført et betydelig arbeid i Regjerin­
gen knyttet til dette, uten at det på en måte har ført frem
til noe resultat. Men jeg er ikke det minste redd for at Re­
gjeringen ikke vil gå til denne oppgaven med den nød­
vendige åpenheten som skal til. For jeg vil be statsråden
om å sørge for at dette blir en gransking som har full
åpenhet i seg, en gransking hvor man også er villig til å
erkjenne eventuelle feil, både fra myndighetenes side og
fra oljeselskapenes side -- hvis de foreligger. Det er det
all mulig grunn til å tro at de gjør.
Det er særlig en moralsk side ved dette. Jeg har regis­
trert at Sosial­ og helsedepartementet har uttrykt at staten
verken kan anses å ha opptrådt kritikkverdig eller lovstri­
dig i sakens anledning. Det er selvfølgelig mulig, men
denne saken har også en moralsk side som jeg tror vi ab­
solutt bør fokusere mer på.
Det som er ille, er at disse dykkerne har slåss for sin
sak i så mange år. Underveis har mange av dem tatt sitt
eget liv. Det sitter igjen et betydelig antall etterlatte og
pårørende med store spørsmål, med store savn, og ikke
minst også av hensyn til dem fortjener denne saken stor
oppmerksomhet. Som også saksordføreren sa, finner
man flere spørsmål enn man finner svar når man går inn i
materien knyttet til denne saken. Derfor er jeg veldig
glad for at det ser ut til å være et enstemmig storting som
støtter denne saken.
237

Em. 13. juni -- Voteringer 2000
3550
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg tar til etterretning at
komiteen ønsker en kommisjon som skal granske alle for­
hold rundt dykkerne i den såkalte pionertiden i Nordsjøen.
Den tidlige fasen av petroleumsvirksomheten var en
pionertid for de fleste yrkesgrupper som var involvert, og
kanskje særlig for dykkerne. Felles for dem alle er at det
etter den tid har vært en betydelig utvikling innenfor hel­
se­, miljø­ og sikkerhetsområdet, noe jeg må si meg vel­
dig glad for.
Som kjent har det gjennom årene vært investert bety­
delige midler i forskning og utvikling, og det har gitt et
erfaringsgrunnlag for en jevnlig forbedring av dykker­
prosedyrer med hensyn til sikkerhet og helse. Denne sa­
ken har det vært arbeidet med i lang tid. Etter min opp­
fatning er det tvilsomt om en granskingskommisjon vil
kunne frambringe ny kunnskap på området. Jeg har like­
vel ingen merknader til en uavhengig gransking, slik at
forholdene kan bli belyst og undergitt en samlet vurde­
ring, og jeg vil selvfølgelig følge opp det forslaget som
foreligger her.
Forslaget om en kompensasjonsordning for dykkere
med varig helsesvikt ble først fremmet av regjeringen
Bondevik. Det forslaget har den nåværende regjeringen
fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett.
Vi har i Norge tradisjon for at erstatning er lite brukt
med hensyn til å løse slike problemer. Derimot bruker vi
folketrygden, som f.eks. uføretrygd, når sykdom gjør at
man ikke lenger kan være i arbeid. Når Regjeringen likevel
har foreslått en erstatning, er det ut fra en erkjennelse av at
vi har et visst moralsk ansvar overfor denne yrkesgruppen.
Gjennom forslaget har man ønsket å tilgodese en
gruppe dykkere som har gjort en risikofylt jobb, og som
har blitt arbeidsuføre på grunn av senvirkninger. Jeg slut­
ter meg til komiteens honnør til pionerdykkerne som ut­
førte et banebrytende og krevende arbeid.
Som påpekt av komiteen, skal ordningen omfatte dem
som har utført dykking i et visst omfang før 1990. Komiteen
synes å mene at mange med varig helsesvikt da vil kunne
falle utenfor ordningen. I revidert nasjonalbudsjett foreslås
det imidlertid at også de som har fått senskader på grunn av
bestemte hendelser, skal være omfattet. Det er altså ikke satt
noe ubetinget krav til varighet av arbeidet som dykker.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
(Votering, se side 3555)
S a k n r . 1 7
Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 148/1999
av 5. november 1999 om endring av EØS­avtalens ved­
legg XIII om transport (Innst. S. nr. 212 (1999­2000), jf.
St.prp. nr. 46 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3555)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l overtok her pre­
sidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1--6, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Inger Stolt­Nielsen på vegne av Høyre
Det voteres først over forslag nr. 7, fra Høyre. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endring av barnevernloven slik at barn kan underkas­
tes tvangstiltak ikke bare med utgangspunkt i hensynet
til barnets beste, men også for å beskytte samfunnet
mot kriminalitet begått av barn. Regjeringen bes sam­
tidig legge frem forslag til egnede former for reaksjon
og oppfølging av barn og ungdom under den kriminel­
le lavalder som har begått kriminelle handlinger.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 77
stemmer mot og 32 stemmer for forslaget fra Høyre.
(Voteringsutskrift kl. 20.57.40)
Inger Stolt­Nielsen (H) (fra salen): President! Jeg kom
i skade for å trykke på feil knapp.
Presidenten: Da blir stemmetallene 76 mot og 33 for
forslaget fra Høyre, og dermed er forslaget forkastet.
Når det gjelder forslagene fra Fremskrittspartiet, har
Høyre varslet at de vil stemme for forslag nr. 3. Presiden­
ten vil derfor først ta dette forslaget opp til votering. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med forslag om å senke den kriminelle lav­
alder.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 34
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.58.39)
Presidenten: Forslagene nr. 1, 2, 4, 5 og 6, fra Frem­
skrittspartiet, tas så opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
undervisning i folkeskikk og respekt for annenmanns
eiendom i skolen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å opprette flere
mindre, rømningssikre institusjoner som baseres på
klare disiplinærregler og en fornuftig pedagogikk, som
kan lære unge kriminelle skikkelig folkeskikk, med
normal skoleopplæring og arbeidstrening som kan
kvalifisere dem for arbeidslivet.»

Em. 13. juni -- Voteringer
2000 3551
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sette i verk et påkre­
vet samarbeid mellom Barne­ og familiedepartementet
og Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet med
henblikk på familieveiledning tilpasset norske forhold.
Politiets erfaringsbakgrunn bør danne idébank for sam­
spillet mellom Barne­ og familiedepartementet og Kir­
ke­, utdannings­ og forskningsdepartementet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak som be­
skriver behandlingsmåten, behandlingsrutiner, og for­
holdet til personopplysninger, og legge frem sak om de
økonomiske sidene ved innføring av prosjektet i alle
fylker ved den 3­årige opplæringsperiode for teamene
og i tillegg hva systemet vil koste i et 10 års perspektiv,
vedrørene PMT­ og MST­prosjektene.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at det må legges
frem program for overføring til lokale PPT­kontorer
og berørte skoler, idet en må forvente at disse barn og
ungdommer nyter godt også av lovpålagt opplæring.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.58.59)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 17 (1999­2000) -- om handlingsplan mot
barne­ og ungdomskriminalitet -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortings­
melding om en helhetlig ungdomspolitikk.
Presidenten: Her har Høyre varslet at de vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.59.25)
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme for­
slag til tiltak som kan bidra til kompetanseheving i det
kommunale barnevernet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 39/2000 om endring av protokoll 31
til EØS­avtala om EFTA/EØS­statane si deltaking i fel­
lesskapshandlingsprogrammet om førebyggjande tiltak
for å kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvinner
(Daphne­programmet) (2000 -- 2003), i samsvar med
St.prp. nr. 71 (1999­2000).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag
som det gjenstår å votere over. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Jan Simonsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Kristin Krohn Devold på vegne av
Høyre
Presidenten gjør oppmerksom på at forslaget fra Høyre
er innlevert etter kl. 9 i dag morges, men med mindre det
kommer innsigelser fra salen vil presidenten ikke motset­
te seg at det tas opp til realitetsvotering. -- Slike innsigel­
ser er ikke kommet.
Det blir åpnet for stemmeforklaringer.
Karin Andersen (SV): Jeg vil rå SVs stortingsgrup­
pe til å stemme for forslag nr. 3, fra Høyre.
Vidar Bjørnstad (A): Som jeg sa under debatten tid­
ligere i dag, vil jeg rå Arbeiderpartiets medlemmer til å
stemme for Høyres forslag.
Presidenten: Det voteres da først over forslag nr. 3,
fra Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­
get innen oktober 2000 en egen sak om problemet med
og tiltak knyttet til utenlandske statsborgere som skal
utvises/bortvises, men der dette blir hindret av hjem­
landet/mottakerlandet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det vil bli votert alternativt mellom inn­
stillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:

Em. 13. juni -- Voteringer 2000
3552
Dokument nr. 8:46 (1999­2000) -- forslag frå stor­
tingsrepresentantane Carl I. Hagen og Jan Simonsen om
sterkare kamp mot og hindring av kriminalitet utført av
asylsøkjarar -- vert ikkje å tilrå.
Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag og fatte de nødvendige vedtak slik at:
1. Det innføres en «hurtig­paragraf» i utlendingsloven
slik at asylsøknader som er «åpenbart grunnløse»
avslås uten ankerett, men med en særskilt kvalitets­
sikringsprosedyre.
2. Det innføres en nødvendig adgang eller hjemmel
for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte
asylsøkere i asylmottak med sterke begrensninger i
bevegelsesfriheten eller full forvaring på asyl­
mottaket inntil søknaden er ferdig behandlet.
3. Det opprettes særskilte asylmottak organisert slik at
det kan innføres en sterk begrensning eller full for­
varing av de asylsøkere som myndighetene innfører
slike begrensninger for.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 87 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.02.19)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av beslutning i
EØS­komiteen nr. 21/2000 av 25. februar 2000 om end­
ring av EØS­avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
nødvendige lovendringer slik at forsettlige eller over­
lagte drap på polititjenestemenn kan medføre fengsel
på livstid.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.03.16)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av straffelovens § 127, slik at dagens maksimums­
straff heves fra 5 år til 10 års fengsel når volden utøves
mot polititjenestemenn. Dersom volden er grov, settes
det en minstestraff på 4 års fengsel og en maksimums­
straff på 21 års fengsel.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.03.54)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av straffelovens § 326, slik at maksimumsstraffen
for å hindre eller forsøke å hindre en polititjeneste­
mann i å utføre sin jobb økes fra 6 måneders fengsel til
fengsel i inntil 2 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.04.28)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve straffe­
rammen i alkoholloven § 10­1 tredje ledd til 10 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jørn L. Stang på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler
som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke
skal omfatte domfelt som er statsborger i Norge når
vedkommende også er statsborger av et annet land.»

Em. 13. juni -- Voteringer
2000 3553
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.05.15)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Kari Økland på vegne av Kristelig Folkeparti
oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefeste­
loven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra
ikrafttredelse. Resultatet av evalueringen legges fram
for Stortinget som egen sak.»
Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget subsidi­
ært, og presidenten antar at Senterpartiet og Venstre gjør
det samme. -- Det bekreftes.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti bifaltes med 62 mot
45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.06.10)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Tor Nymo på vegne av Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om
gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på
10 år for avtaler om feste av tomt til fritidshus inngått
26. mai 1983 eller tidligere.»
Tor Nymo får ordet til stemmeforklaring.
Tor Nymo (Sp): På bakgrunn av behandlingen i
Odelstinget hvor det forslaget som fikk flertall, fikk Senter­
partiets subsidiære støtte, ville en naturlig konsekvens
være å trekke forslaget. Etter å ha konferert med Stortin­
gets kontor slås det fast at det imidlertid ikke er mulig.
Konsekvensen blir da at jeg må be Senterpartiet stemme
mot forslaget, som var formulert ut fra helt andre forut­
setninger.
Presidenten: Det voteres over forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble enstemmig ikke bifalt.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte den 6. juni 2000:
«Stortinget ber Regjeringen ved en egnet anledning
fremlegge for Stortinget en vurdering av tiltak som kan
føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er på­
virket av narkotiske stoffer og andre stoffer som inne­
bærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem
forslag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra John I. Alvheim på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 3, fra John I. Alvheim på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslagene nr. 4 og 5, fra Olav Gunnar Ballo på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Forslagene nr. 4 og 5 , fra Sosialistisk Venstreparti,
tas opp til votering.
Forslag nr. 4 lyder:
«I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen se på en omlegging av
gjestepasientordningen inkludert at denne knyttes opp
til DRG­ordningen, og på egnet måte forelegge saken
for Stortinget.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes m e d
fra kr 15 168 643 000 til kr 15 818 643 000»
650 000 000
Kap. Post Formål Kroner
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, ø k e s med 1 228 000 000
fra kr 10 995 000 000 til kr 12 223 000 000
62 Tilskudd til regionsykehusene, økes med 350 000 000
fra kr 1 531 900 000 til kr 1 881 900 000»

Em. 13. juni -- Voteringer 2000
3554
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.47)
Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskritts­
partiet og Høyre, tas opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2001
fremme forslag om å øke stykkprisandelen i den inn­
satsstyrte finansieringen til minst 60 pst., samt at den­
ne skal gå direkte til sykehusene.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fra 1. januar 2001 av­
vikle ordningen med kryptak i forbindelse med den
innsatsbaserte finansieringen av sykehus.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 74
mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.09.06)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen endre den nåværende ord­
ning med betaling for behandling av gjestepasienter slik
at betalingen knyttes opp til DRG­ordningen.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosi­
alistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 73 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.09.46)
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen etablere et kontaktorgan
for løpende oppfølging av sykehusøkonomien.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:50 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentanten Steinar Bastesen om at drikke som
merkes alkoholfritt skal være 100 pst. alkoholfritt -- av­
vises.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Votering i sak nr. 15
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å gjøre endrin­
ger i trygderefusjonene, fastlønnstilskuddene og til­
skuddene til driftsavtaler for leger, fysioterapeuter og
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning ø k e s med 460 000 000
fra kr 15 168 643 000 til kr 15 628 643 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning,
ø k e s m e d 938 000 000
fra kr 10 995 000 000 til kr 11 933 000 000
61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus, m.v., ø k e s med 80 000 000
fra kr 2 945 500 000 til kr 3 025 500 000
62 Tilskudd til regionsykehus, ø k e s med 250 000 000
fra kr 1 531 900 000 til kr 1 781 900 000
731 Rikshospitalet
50 Statstilskudd, ø k e s m e d 40 000 000
fra kr 1 122 400 000 til kr 1 162 400 000
739 Andre utgifter
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, ø k e s med 2 000 000
fra kr 68 500 000 til kr 70 500 000

Em. 13. juni -- Referat
2000 3555
psykologer fra 1. juli 2000 på grunnlag av eventuelle av­
taler med Den norske lægeforening, Norske Fysio­
terapeuters Forbund og Norsk Psykologforening om re­
gulering av honorartakster og driftstilskudd fra samme
dato.
Stortinget forutsetter at Regjeringen avklarer den bud­
sjettmessige inndekning og kommer tilbake til Stortinget
med forslag om tilleggsbevilgning i proposisjon til høs­
ten, slik at inndekning ikke tas fra formål som Stortinget
allerede har bevilget midler til.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen nedsette en uavhengig
granskingskommisjon som skal vurdere alle forhold i til­
knytning til dykkingen i forbindelse med oljevirk­
somheten i Nordsjøen i pionertiden. Kommisjonen skal
bl.a. klarlegge ansvarsforhold, kompetanse om den fare
dykkingen medførte, og de skadevirkninger dykkervirk­
somheten har påført pionerdykkerne.
II
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med at det
oppnevnes en uavhengig granskingskommisjon, om å
vurdere å gi en representant for Nordsjødykkeralliansen
en observatørplass i denne kommisjonen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 17
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komite­
ens beslutning nr. 148/1999 av 5. november 1999 om
endring av EØS­avtalens vedlegg XIII om transport.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 8
Referat
1. (280) Olje­ og gassvirksomheten (St.meld. nr. 39
(1999­2000))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (281) Datatilsynets årsmelding 1999 (St.meld. nr. 41
(1999­2000))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
3. (282) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende inn­
fordring av skatter (Dokument nr. 3:12 (1999­2000))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
4. (283) Samtykke til at Norge deltar i en kapitalpåfyl­
ling i Nordisk Utviklingsfond (St.prp. nr. 83 (1999­
2000))
5. (284) Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og
samarbeid i Europa (OSSE) 1998­99, og Norges
OSSE­formannskap (St.meld. nr. 40 (1999­2000))
Enst.: Nr. 4 og 5 sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 21.10.