9. juni -- Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold til
EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESPD)
2000
3462
Møte fredag den 9. juni kl. 9
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 90):
1. Redegjørelse av utenriksministeren om Norges for­
hold til EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESDP)
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om barnehage til beste for barn og foreldre
(Innst. S. nr. 207 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 27
(1999­2000))
3. Referat
Presidenten: Representantene Fridtjof Frank Gunder­
sen, Grethe Fossli, Finn Kristian Marthinsen, Ågot Valle,
Laila Kaland, May­Helen Molvær Grimstad, Marit
Tingelstad, Dag Danielsen og Hallgeir H. Langeland,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten Einar Johansen i tiden fra og med
13. juni til og med 16. juni for å delta i møte i Den
blandede norsk­russiske fiskerikommisjon i Mur­
mansk
-- fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for represen­
tanten Svein Ludvigsen i tiden fra og med 13. juni til
og med 16. juni for å delta i møte i regi av Nordisk råd
i St. Petersburg's Economic Forum
-- fra representanten Leif Helge Kongshaug om velferds­
permisjon i dagene 15. og 16. juni
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Finnmark fylke: Inger Lise Balandin
For Møre og Romsdal fylke: Aud Folkestad
For Troms fylke: Elisabeth Aspaker
3. Elisabeth Aspaker innvelges i Lagtinget for den tid
hun møter for representanten Svein Ludvigsen.
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten foreslå at formiddagens møte --
om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige
tid, kl. 15, inntil dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det an­
ses vedtatt.
S a k n r . 1
Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold
til EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESDP)
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er takk­
nemlig for denne muligheten for å redegjøre for EUs ar­
beid med en felles europeisk sikkerhets­ og forsvarspoli­
tikk, ESDP, og Regjeringens engasjement hittil i saken.
Vi står i dag overfor et Europa som ser atskillig anner­
ledes ut enn for bare få år siden. EU­utvidelsen vil bidra
til å utjevne de tidligere skillelinjer mellom øst og vest i
Europa. Samarbeidet innad i EU blir utdypet og mer om­
fattende. Europa er i sterk endring. Det skaper en ny ut­
fordring for Norge. Derfor ønsker Regjeringen å føre en
aktiv og offensiv europapolitikk. Vi vil legge vekt på
mulighetene de nye rammebetingelsene gir oss, og ikke
bare fokusere på problemene. Også Norge har ansvar for
utviklingen i Europa. Vi ønsker å være en konstruktiv bi­
dragsyter og medspiller. Passiv tilpasning er ikke nok.
En av de mest dynamiske prosessene i EU­samarbei­
det i dag er utviklingen av en felles europeisk sikkerhets­
og forsvarspolitikk. Dette berører også grunnleggende
norske interesser.
Det er viktig, slik vi har sett det, at de europeiske land
tar et større ansvar for fred og sikkerhet. Norge ønsker å
delta. Vi er rede til å bidra med militære og sivile ressur­
ser. Vi ønsker en tettest mulig norsk tilknytning til dette
nye EU­samarbeidet.
Erfaringene fra Balkan de siste ti år har vist at de eu­
ropeiske lands evne til krisehåndtering ikke er god nok.
På britisk­fransk initiativ ble det på møtet i St. Malo for
18 måneder siden skapt ny dynamikk i EU­samarbeidet
om sikkerhets­ og forsvarspolitikken. Utgangspunktet
var et ønske om en mer effektiv og troverdig utenriks­ og
sikkerhetspolitikk og en styrking av den europeiske ev­
nen til krisehåndtering. Gjennom fjorårets toppmøter i
NATO i Washington og i EU i Köln og Helsingfors er
grunnlag lagt for å styrke europeisk sikkerhet og forsvar
generelt, med særlig vekt på å håndtere kriser. I Helsing­
fors satte EU­landene seg som felles mål innen 2003 å
kunne stille en styrke på 50 000 -- 60 000 mann innen 60
dager, og å opprettholde et slikt engasjement i inntil ett
år.
Disse styrkers oppgave til være krisehåndtering, de
såkalte Petersberg­oppgavene. Det er ikke hensikten å
overta NATOs oppgaver slik disse ble definert på topp­
møtet i Washington i fjor. Men også Petersberg­oppga­
vene -- som består av redningsoperasjoner, krisehåndte­
ring og fredsoperasjoner -- kan bli mer krevende enn det
de 15 EU­landene selv klarer å mobilisere av ressurser.
Dette er grunnen til at EU ønsker å ha muligheten til å
benytte NATO­ressurser.
EU­landene legger stor vekt på ESDP som et nytt pro­
sjekt for å fordype og utvide EU­samarbeidet. Vestunio­
nen, som til nå har vært de europeiske landenes samar­
beidsorganisasjon for militære og sikkerhetspolitiske
spørsmål, vil utfases etter hvert som EU overtar disse
oppgaver, og det etableres da et helt nytt samarbeid mel­
lom NATO og EU. Ikke­medlemsland må søke tilknyt­
ningsordninger til det nye EU­samarbeidet som ikke vil
kunne være på samme nivå som full deltakelse.
Slik jeg forstår holdningen i Stortinget, er det bred
enighet om:
-- norsk støtte til en styrket europeisk evne til krisehånd­
tering
-- behovet for å utvikle ESDP i nært samarbeid mellom
EU og NATO og
-- å søke tettest mulig norsk tilknytning til det nye EU­
samarbeidet om sikkerhets­ og forsvarspolitikk

9. juni -- Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold til
EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESPD)
2000 3463
Denne brede enigheten er et verdifullt bidrag til vårt
arbeid for å sikre best mulig norsk tilknytning til denne
prosessen på grunnlag av vår evne til å bidra.
Jeg er overbevist om at Norges bidrag til være verdi­
fulle. Det gjelder enten EU skulle velge å trekke på
NATOs ressurser eller ikke ha behov for NATO­assi­
stanse. Jeg minner om at Stortinget nylig har gitt sin til­
slutning til at Norge skal opprette en innsatsstyrke på om
lag 3 500 personer for internasjonale operasjoner. Denne
skal i sin helhet inngå i den ordinære forsvarsstrukturen
og kunne meldes inn til de relevante internasjonale styr­
keregistre. Den vil kunne bli aktuell for fremtidige EU­
ledete operasjoner, noe jeg vil gjenta og bekrefte overfor
det portugisiske EU­formannskapet.
Norge har lange tradisjoner for deltakelse i internasjo­
nal krisehåndtering. Vi har bidratt betydelig i en årrekke.
Mer enn 60 000 nordmenn har deltatt i ulike FN­opera­
sjoner, inklusive i Midtøsten, Afrika og det tidligere
Jugoslavia. I dag har vi over 1 200 i tjeneste i den inter­
nasjonale styrken i Kosovo. I tillegg til våre militære bidrag
har vi ytet betydelig innsats på det humanitære området
og i arbeidet for å løse konflikter med diplomatiske og
politiske virkemidler. Vi har også ytet betydelige økono­
miske bidrag til fredsarbeid og gjenoppbyggingsarbeid.
Ikke minst vår beredskap for sivile aspekter ved krise­
håndtering vil være av stor verdi for den type konflikter
og kriser vi må være forberedt på i tiden fremover.
Siden tiltredelsen har Regjeringen arbeidet aktivt
overfor EU og medlemslandene i EU og NATO. Vi har
understreket meget sterkt Norges positive holdning til
ESDP­prosessen og fremhevet Norges vilje til å bidra
med militære og sivile ressurser. Vi har også understre­
ket behovet for å utvikle gode samarbeids­ og konsulta­
sjonsordninger mellom NATO og EU samt betydningen av
å oppnå tilfredsstillende medvirkningsordninger for Norge.
Vi står nå foran en ny viktig etappe. Siden Helsing­
fors­toppmøtet har EU arbeidet særlig aktivt med EUs
institusjonelle forhold til NATO og med utformingen av
forbindelsene med land utenfor EU. Disse forhold berø­
rer Norge i særlig grad. Jeg vil først gi en kort beskrivel­
se av hva vi forventer vil komme ut av EU­toppmøtet i
Feira i Portugal 19­20. juni på disse områdene, og deret­
ter gi Regjeringens vurdering av de forventede vedtak.
Det portugisiske formannskapet vil fremlegge en rap­
port om arbeidet med en felles europeisk sikkerhets­ og
forsvarspolitikk, ESDP, til toppmøtet. Rapporten skal ta
for seg:
-- utvikling av europeiske styrkemål, det såkalte «head­
line goal»
-- ordninger for samarbeid med NATO
-- ordninger for samarbeid med tredjeland
-- utvikling av evne til sivil krisehåndtering og
-- spørsmålet om traktatendringer er nødvendige
Det er nå enighet i EU om viktige hovedspørsmål når
det gjelder rammene for NATO/EU­samarbeidet og
medvirkning for tredjeland. Dokumentene er foreløpig
godkjent på utenriksministernivå og behandles igjen på
EUs ministermøte 13. juni, med sikte på et vedtak på
toppmøtet.
Når det gjelder forholdet til NATO, vil EU ventelig
foreslå at det i denne omgang opprettes fire arbeidsgrup­
per med NATO for å drøfte:
-- utarbeidelse av en sikkerhetsavtale mellom NATO og
EU
-- samarbeid om konkretisering av styrkemål og for­
svarsplanlegging
-- prosedyrer for EUs tilgang til NATOs ressurser og
-- forslag til varige forbindelser mellom NATO og EU
Gruppene vil kunne skape grunnlaget for faste konsul­
tasjons­ og samarbeidsordninger. EUs mål er å ha disse
ordningene på plass etter toppmøtet i Nice i desember.
Det er ennå ikke avklart tidspunkt for de første møter i
gruppene, nivå på deltakelse eller prosedyrer for utfor­
ming og vedtak av anbefalinger.
EUs forslag til samarbeidsordninger stod sentralt un­
der NATOs utenriksministermøte i Firenze i mai. Forsla­
gene ble godt mottatt. Det var bred enighet om å få fort­
gang i arbeidet i NATO. Drøftelsene bekreftet også bred
enighet om Alliansens positive holdning til ESDP og be­
tydningen av aktiv støtte fra NATO til EU.
Jeg understreket i mitt innlegg på NATO­møtet at den
nye norske regjeringen stiller seg bak ESDP. Jeg la vekt
på at NATO må støtte iverksettelsen av EUs styrkemål
og utforme et generøst tilbud om støtte. Man bør arbeide
parallelt i NATO uten å vente på at alle spørsmål er av­
klart på EU­siden. Jeg påpekte at EU nå må definere be­
hovet for støtte fra NATO. Jeg fremholdt at konsultasjo­
ner om krisehåndtering mellom NATO og de fire allian­
sefrie EU­land -- inklusive Sverige og Finland -- også er
viktig. De fire må få et tilbud om deltakelse i NATOs ar­
beid for krisehåndtering og støtte til EU­ledete operasjo­
ner som går lenger enn det de i dag får som medlemmer
av Partnerskap for fred.
Fra norsk side har vi holdt nær kontakt med EU­lan­
dene for å vinne gehør for gode ordninger med NATO og
for de seks europeiske allierte ikke­EU­land. Jeg har tatt
opp disse spørsmålene med kolleger fra EU­landene,
ikke minst de nordiske, i tillegg til EUs høye representant
Javier Solana og EU­kommissær Chris Patten. I disse
kontaktene har vi understreket vår støtte til ESDP og
gjort det klart at vi ønsker å bidra med ressurser og kom­
petanse til EU­ledete operasjoner. Dette er bakgrunnen
for ønsket om kontaktordninger. Vi har understreket at
slike ordninger er et middel til å sikre at vårt bidrag blir
relevant, og til å muliggjøre raske vedtak om deltakelse i
EU­ledete operasjoner. Etter mitt syn har vi møtt forstå­
else for disse synspunktene.
Jeg regner med at EU­toppmøtet vil vedta at EU eta­
blerer en ordning hvor det åpnes for dialog, konsultasjo­
ner og samarbeid med de 13 kandidatland samt Norge og
Island. De 15 EU­landene pluss de 13 kandidatlandene
og Norge og Island, denne såkalte 15 + 15­rammen, blir
den mer omfattende og inkluderende struktur. EU har
samtidig i en viss utstrekning akseptert vår argumenta­
sjon om behovet for et særlig nært samarbeid med de
seks europeiske allierte ikke­EU­land, dvs. Polen, Un­
garn, Den tsjekkiske republikk, Island, Tyrkia og Norge.
Det legges derfor opp til et eget 15+6­format for kontakt

9. juni -- Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold til
EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESPD)
2000
3464
og konsultasjoner innen denne 15+15­rammen. EU har
samtidig gjort det klart at det går klare grenser for hva
land utenfor EU kan vente å oppnå utover det som nå er
foreslått. Det blir også sterkt understreket at EUs beslut­
ningsautonomi må opprettholdes. Bare EU­land vil delta
i beslutninger.
EU tar sikte på at det i interimsfasen, som trolig vil
vare ut dette året, skal konsulteres med de 15 land om
iverksettelsen av EUs felles styrkemål og ikke­medlem­
mers bidrag til dette. I denne perioden tas det sikte på
-- minst to møter i EU+15­strukturen, herav ett på minis­
ternivå, og
-- minst to møter i EU+6­formatet, herav ett på minister­
nivå
I den permanente fasen, som trolig vil innledes ved
årsskiftet, deles samarbeidet i en rutinefase og en opera­
tiv fase. I rutinefasen vil det bli holdt møter om emner
knyttet til sikkerhets­ og forsvarspolitikk, med særlig
vekt på militær evne til krisehåndtering. Dette imøte­
kommer i utgangspunktet vårt ønske om en bredt anlagt
dagsorden for konsultasjonene. Det skal etter planen hol­
des
-- jevnlige møter i EU+15­strukturen,
-- møter minst to ganger pr. EU­formannskap i EU+6­
format, og
-- ministermøter vurdert på basis av erfaringene fra inte­
rimsperioden
I den operative fasen, når krisehåndteringsoperasjoner
planlegges eller utføres, intensiveres dialogen. De seks
NATO­land har rett til deltakelse hvis NATO­ressurser
anvendes, og de kan bli invitert til å delta i operasjoner
som ikke trekker på NATOs ressurser. Beslutningen om
å igangsette en operasjon vil bli tatt av EUs råd. Ikke­
EU­land som bekrefter sin deltakelse gjennom å utplas­
sere en betydelig militær styrke, vil ha samme rettigheter
og plikter som deltakende EU­land i dag til dag­styrin­
gen av operasjonen. Deltakende ikke­EU­land utøver i
denne sammenheng innflytelse gjennom arbeidet i en
styringskomite for operasjonen. Denne komiteen vil ha
det daglige lederansvaret for operasjonen. Det vil imid­
lertid være EUs råd eller den utenriks­ og sikkerhetspoli­
tiske komiteen, PSC, som vil få ansvaret for overordnet
strategisk ledelse og politisk kontroll med operasjonen.
Her vil bare medlemsland i EU delta.
La meg her føye til at EUs utenriksministre den
22. mai vedtok å opprette en rådgivende og koordinerende
komite for de sivile sider ved krisehåndtering. I tiden
som kommer vil komiteen bl.a. se på hvordan man best
kan samarbeide med ikke­medlemsland og internasjona­
le organisasjoner. Fra Regjeringens side legger vi stor
vekt på å delta også på dette området, ikke minst på
grunn av Norges sterke engasjement i sivil krisehåndte­
ring.
Det opplegget som avtegner seg, innebærer at Norge
får flere berøringspunkter med ESDP. Det institusjonelle
samarbeid mellom NATO og EU blir viktig for oss. Vi
vil selvsagt delta fullt ut på NATO­siden, og det er gjen­
nom dette arbeidet vi kan øve den største innflytelsen.
Videre får vi møter i 15+15­kretsen og 15+6­formatet.
Her blir det en viss mulighet til å påvirke i forkant av
EUs beslutninger i krisesituasjoner og til å delta i gene­
relle drøftelser om forsvars­ og sikkerhetspolitikk. Det er
imidlertid i EUs organer at den viktigste delen av arbei­
det foregår. I krisesituasjoner får vi anledning til å delta i
den daglige ledelsen av operasjonen gjennom styrings­
komiteen av bidragsytere. Tredjeland som deltar, vil ha
samme rettigheter som de deltakende EU­landene. Det er
imidlertid, som nevnt, EU som vil ha den politiske kon­
trollen og ansvaret for den strategiske ledelsen av opera­
sjonen.
Det er positivt at det er enighet i EU om rammene for
forholdet til NATO. Det betyr at alliansen nå kan få fort­
gang i sin del av arbeidet. Vi må imidlertid regne med at
det vil være en komplisert og tidkrevende oppgave å
iverksette de foreslåtte ordninger. Fra norsk side vil vi
være pådrivere når det gjelder å få etablert de fire ar­
beidsgruppene som ventes foreslått fra EUs side. Det er
særlig viktig at arbeidet med sikkerhetsavtalen mellom
NATO og EU påbegynnes snart. En slik avtale vil bli
hjørnesteinen i det praktiske militære og sikkerhetspoli­
tiske samarbeidet. NATO må også avklare flere spørsmål
knyttet til en styrkemålskonferanse som EU planlegger i
november, herunder konkretisering av tilbudet om EU­
tilgang til NATOs ressurser. Fra norsk side er vi opptatt
av muligheten til å delta i multinasjonale styrker som vil
bli meldt inn til de europeiske styrkemål.
Arbeidet for å sikre gode forbindelser med EU for
ikke­medlemmer har vært vanskelig, men resultatet viser
etter Regjeringens syn at det er vilje til å lytte til våre ar­
gumenter, selv om vi gjerne skulle hatt en enda mer om­
fattende ordning. Det har imidlertid vært klart hele tiden
at land utenfor EU ikke kan få tilknytningsordninger på
samme nivå som full deltakelse.
Vi har nedlagt et betydelig arbeid for å få gjennom­
slag for prinsippet om egne 15+6­møter og senere for et
rimelig antall møter i dette formatet, herunder på minis­
ternivå. Vi har hatt god drahjelp fra flere EU­land.
Jeg vil understreke at mye ennå er uavklart omkring
det reelle innholdet. Det gjelder møtenes dagsorden, nivå
-- herunder antall møter på politisk nivå i 15+6­formatet
-- og hvilket forhold de seks vil få til EUs militærkomite
og militærstab. Vi vil delta i styringskomiteen for opera­
sjoner når vi bidrar, men vi har ingen garanti for at denne
komiteen får tilstrekkelig innflytelse over operasjonene
så lenge den endelige myndighet forblir i EU.
Løsningene som avtegner seg for medvirkning, er så­
ledes ikke optimale. Å få tilfredsstillende innhold i 15+15­
og 15+6­ordningene blir en stor utfordring. Som jeg har
påpekt i andre sammenhenger, får vi naturligvis ikke den
samme innflytelse som EUs medlemsland. EU­landene
betoner sterkt at EUs beslutningsautonomi må respekte­
res, og understreker at ikke­medlemmer ikke kan forven­
te en tilknytning på nivå med medlemskap. Det har vært
massiv motstand fra EU­landene mot å videreføre Vest­
union­ordningen. Det påpekes at Vestunionen ikke har
fungert, og at EU som institusjon er vesensforskjellig fra
Vestunionen. Dette er noe vi som ikke­EU­land bare må
ta til etterretning. Når det er sagt, mener jeg vi fremdeles

9. juni -- Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold til
EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESPD)
2000 3465
har mulighet for å påvirke det konkrete innholdet i ord­
ningene innen rammene for samarbeidet som nå vedtas.
Regjeringen legger stor vekt på konsultasjon og sam­
ordning med de andre fem berørte NATO­land. Derfor
har jeg invitert disse land og EUs høye representant
Javier Solana til et møte etter EU­toppmøtet i Feira. Under
dette møtet, som trolig vil finne sted i Brüssel, vil Solana
informere oss om utfallet av toppmøtet. Det vil gi de seks
anledning til å drøfte den videre tilnærming til prosessen.
Det er gjort viktige framsteg i EUs arbeid med ESDP
de siste måneder. Selv om vi kunne ønske oss bedre
15+6­ordninger, mener Regjeringen at vi er best tjent
med å innta en konstruktiv holdning. Mitt inntrykk er at
de vedtak som forberedes av EU, gir rom for fleksibilitet
i det praktiske samarbeidet. Det blir en utfordring å ut­
nytte denne fleksibiliteten til å skape ordninger som vir­
ker tilfredsstillende.
Vi vil videreføre vår pådriverrolle. Vi vil ha løpende
kontakt med EU, EUs og NATOs medlemsland, og med
de andre fem allierte ikke­EU­medlemmer. Vi vil presse
på i NATO for å få fortgang i arbeidet med støtte til EU.
Vi vil arbeide aktivt for å sikre at våre konsultasjonsord­
ninger med EU blir så tilfredsstillende som mulig. Vårt
mål er å arbeide sammen med de andre europeiske land
for å utvikle ESDP slik at Europa ikke blir frakoplet
USA. Det er helt nødvendig å bevare sterke transatlantis­
ke forbindelser, samtidig som vi utvikler et eget levedyk­
tig europeisk sikkerhets­ og forsvarspolitisk samarbeid,
og jeg synes utviklingen går i riktig retning.
Til slutt vil jeg si dette: Det er nødvendig å ha et hel­
hetlig perspektiv på det som nå skjer i Europa. Utviklin­
gen av europeisk sikkerhet og forsvar må vi se i sammen­
heng med andre store prosesser som skjer i EU, utviklin­
gen i Den økonomiske og monetære union og EU­utvi­
delsen østover og sørøstover. Vi ser en fundamental
endring i Europa. Vår verdensdel er i ferd med å framstå
ikke bare som en geografisk enhet, men også som en
politisk enhet med egen identitet. EU er drivkraften i
dette.
Norge må finne ordninger i forhold til EU basert på at
vi ikke er medlem. Folkeavstemningen fra 1994 må re­
spekteres. Samtidig er det Regjeringens plikt å gjøre opp­
merksom på at vi da ikke kan få full innflytelse over de
beslutningene som EU gjør. På et stadig økende antall
områder må vi slutte oss til og gjennomføre beslutninger
andre tar. Det er derfor viktig for Norge å føre en aktiv
og offensiv Europa­politikk. Dette vil gi oss en større på­
virkningsmulighet enn en passiv og til dels negativ hold­
ning til EU. Vi får klart belyst hvor viktig dette er når det
gjelder sikkerhets­ og forsvarspolitikken. Ved å tilby vår
deltakelse både til den militære og sivile krisehåndterin­
gen i EU, og ved å stille opp i gjenoppbyggingen på Bal­
kan -- slik vi nå gjør gjennom Stabilitetspakten for Sør­
øst­Europa -- får Norge større innflytelse enn vårt ikke­
medlemskap i EU skulle tilsi.
Presidenten: Presidenten vil nå åpne for en begrenset
debatt, som vil gi en representant fra hver partigruppe an­
ledning til å få ordet i inntil 5 minutter.
Einar Steensnæs (KrF) (komiteens leder): La meg
aller først få lov til å takke utenriksministeren for denne
redegjørelsen. Det var en mer nyansert og presis beskri­
velse av problemstillingen enn de uttalelsene som uten­
riksministeren ble sitert på under sitt besøk i Firenze.
Derfor var dette en nyttig og god avklaring og en presise­
ring av de aktuelle problemstillingene.
Uten tvil er det europeiske sikkerhets­ og forsvars­
samarbeidet et av de mest brennaktuelle temaene i den
utenrikspolitiske debatten for tiden. Jeg er for min del
enig i det utenriksministeren understreket, at Norge bør
ha en positiv holdning til det britisk­franske initiativet
om et sterkere europeisk ansvar i forsvars­ og sikkerhets­
politisk henseende. I Kosovo­aksjonen var det 90 pst.
amerikansk militærkapasitet til stede, og det sier seg selv
at dette ikke bør være bildet i fremtiden.
Vår status som fullverdig medlem i NATO tilsier en
tett oppfølging av ESDP fra Norges side for en best mu­
lig tilkopling til det forsvars­ og sikkerhetspolitiske sam­
arbeidet i EU. Det byr selvsagt på betydelige utfordrin­
ger. Men jeg er fornøyd med de signalene som utenriks­
ministeren i dag har gitt uttrykk for, både hans mer opti­
mistiske offensive holdning gitt Norges posisjon i dette
bildet -- som medlem i NATO, men som ikke­medlem i
EU -- og også at han så sterkt understreket at dette initia­
tivet på ingen måte skal svekke det transatlantiske samar­
beidet. Norge vil gå inn med aktive bidrag når det skal
bygges opp et militært beredskap for krisehåndtering i
Europa på 60 000 personell innen 2003. Det betyr at vi
melder oss på og ønsker å ha en aktiv medvirkning når
beslutning fattes.
På den annen side er vi ikke medlemmer av EU og må
derfor ha realistiske forventninger til hvor langt det er
mulig å komme når det gjelder innflytelse og medvirk­
ning. Vi sitter ikke i EUs egne organer, som fatter beslut­
ningene. Dette er selvvalgt, det er folkets valg, og det vil
vi selvsagt forholde oss til. Det må respekteres, uansett
regjering. Det betyr at så lenge det er tale om at det er
EUs egne ressurser som skal nyttes i slike operasjoner,
må vi gjøre vårt syn gjeldende gjennom best mulige kon­
sultasjonsordninger. Vi må uansett sikre oss reell innfly­
telse på de beslutningene som fører til at norske styrker
blir satt inn i fredsbevarende operasjoner.
Men i de tilfeller hvor det er snakk om å involvere
NATO­ressurser, må vi selvfølgelig ikke nøye oss med
konsultasjoner. Da må vi kunne forlange full medvirk­
ning, helt fra et mulig initiativ blir drøftet, til en beslut­
ning fattes. På dette punktet synes jeg ikke utenriksmi­
nisteren var særlig utfyllende eller presis. Jeg vil gjerne
utfordre ham til å gi en beskrivelse av de problemstillin­
ger vi møter i dette henseende, og av hva som er Regje­
ringens posisjon.
I utgangspunktet vil de foreslåtte arbeidsgruppene
innen 15+15­strukturen og 15+6­strukturen kunne ivare­
ta våre behov for oppfølging. Men det hele vil selvfølge­
lig avhenge av innholdet i det som disse arbeidsgruppene
skal drøfte, og at det er vilje til å legge både substans og
konkrete problemstillinger inn til drøfting i arbeidsgrup­
pene i tilstrekkelig god tid før beslutning fattes.

9. juni -- Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold til
EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESPD)
2000
3466
Det er også viktig at Norge aktivt følger opp gjennom
NATO, slik at NATO utvikler sine egne relasjoner og
sine egne initiativ parallelt med utviklingen i ESDP, og
ikke bare passivt følger dette.
Jeg synes det er grunn til å understreke at ESDP ver­
ken kan erstatte eller overta de viktige artikkel 5­opera­
sjonene i NATO, som utløser en gjensidig forpliktelse til
militær assistanse. Dette synes jeg utenriksministeren på
en god måte fikk understreket i dag.
NATO vil forbli hovedsøylen i den norske sikkerhets­
og forsvarspolitikken. Gjennom en norsk tilkopling til
ESDP viser vi imidlertid vilje til å ta et større medansvar
for den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Norge
har allerede gjort forpliktende vedtak i så måte. Det er
faktisk mer enn hva mange EU­land har gjort.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg har i grunnen
ikke så meget å bemerke til utenriksministerens innlegg.
Det var en grei redegjørelse. Det samme kom fra hr.
Steensnæs.
Det er bare én ting jeg hefter meg ved, og det er gan­
ske viktig: Det ble sagt at utviklingen går i riktig retning.
Vel, den går vel i så riktig retning som vi kunne håpe at
den skulle gå -- ut fra vår situasjon. Men vi er faktisk
kommet i den situasjon at et land som Sverige vil ha poli­
tisk kontroll over og ansvarlig ledelse av denne styrken,
denne forsvarspolitikken og disse operasjonene, når de
skal starte og slutte, osv. Hvis dette skulle eskalere til å
bli alvorligere ting, kan vi bli trukket inn, gjennom NA­
TOs artikkel 5, mens svenskene rolig kan trekke seg ut,
for de har ingen forpliktelse til solidaritet.
Det annet som er skjedd, er at det er oppstått en for­
svarspolitisk splittelse i Europa, som før ikke eksisterte.
Man har nå fått en ring av dem som skal beslutte, man
har fått disse seks som skal få en litt mer fordelaktig ord­
ning, vi har en del andre som nesten ikke har noe de skul­
le ha sagt, og vi har dem som ikke har noen tilknytning i
det hele tatt. Vi har altså fått en slags sirkler omkring EU.
Samtidig har vi hørt utenriksminister Fischer snakke
om utsiktene til et føderalt Europa. Jeg har iakttatt at Eu­
ropaparlamentet kjemper med nebb og klør for å ødeleg­
ge Den vesteuropeiske unions forsamling for med tiden å
kunne overta styringen av forsvarspolitikken. Det må vi
bare se i øynene.
Vi hadde her i Oslo et ganske interessant møte i Vest­
Unionen. Det kom der en felleserklæring fra seks land,
Ungarn, Polen, Tsjekkia, Tyrkiet, Island og Norge, hvor
vi uttrykte våre ønsker. Jeg tror det vil være svært klokt
av Regjeringen å opprettholde en god kontakt med disse
landene og med andre land som på en måte blir satt uten­
for dette samarbeidet, et samarbeid som på mange måter
ser ut til å ta sikte på en føderasjon. Vi bør ha en kon­
struktiv holdning.
Det bringer meg til et tredje moment, som jeg synes er
ganske vesentlig: Det som nå har skjedd, er at forsvars­
politkkens demokratiske legitimasjon i Europa er sterkt
svekket. Til Den vesteuropeiske unions forsamling ble de
forskjellige «størrelser» i Europas regjeringer innkalt for
å redegjøre for forsvars­ og utenrikspolitiske spørsmål,
og de måtte svare på spørsmål fra forsamlingens repre­
sentanter.
Nå er situasjonen den at man egentlig tar sikte på å
ufarliggjøre denne forsamlingen -- til en diskusjonsklubb,
ser det ut til. Iallfall ønsker tydelig Europaparlamentet
dette. Men Europaparlamentet selv har ingen styring med
dette, for i henhold til traktatene har de ingen rettigheter
til å styre denne politikken, de har en minimal innflytel­
se. Nå er dette flyttet over på regjeringsplan, og stormak­
tene er de som styrer.
Vi skulle kanskje hatt en lengre debatt om dette --
utenriksministeren var jo inne på at man måtte se helhe­
ten. Jeg er ikke helt sikker på om utviklingen går i riktig
retning. Det kommer litt an på øynene som ser.
Haakon Blankenborg (A): Ein kan diskutere lenge
om utviklinga går i riktig eller gal retning, men det vi kan
konstatere, er at det pågår ei utvikling som vi må rette
oss etter, og det er ikkje i Stortinget vi bestemmer i kva
retning vi skal gå. Det er vårt forhold til denne utviklinga
vi skal diskutere. Utanriksministeren gav ein god gjen­
nomgang av status i det europeiske samarbeidet, så god
at representanten Steensnæs no var godt fornøgd med
innhaldet i det utanriksministeren sa -- og det utanriksmi­
nisteren sa var det same som Steensnæs var ganske mis­
fornøgd med for ei tid sidan, så vi går vel, iallfall på det
punktet, i riktig retning.
Vi har gjennom folkeavstemming vedtatt at Norge
ikkje skal delta i det europeiske forsvars­ og tryggings­
politiske samarbeidet, men vi har vedtatt i Stortinget og
gjennom intensjonserklæringar i NATO­toppmøtet at vi
skal ta del så langt som mogleg i det europeiske samar­
beidet. Gjennom vedtak i NATO­forsamlingar har vi
også slutta opp om at det skal vere ei slik europeisk ut­
vikling. Det vi no må diskutere, er korleis vi skal samar­
beide med dei landa i EU som framstår som kjernen i
dette samarbeidet.
Det vi bør ha som ambisjon, er at det europeiske sam­
arbeidet skal inkludere flest mogleg i Europa. Utover det
skal eg ikkje kommentere den statusen som utanriksmi­
nisteren gjekk inn på, men berre kome med eit par merk­
nader i forhold til det å teoretisere rundt kva som no vil
skje framover. Det trur eg ein skal vere svært varsam
med, for ein har starta på ein prosess vi ikkje veit utgan­
gen på. Når det gjeld denne prosessen, «blir vegen til
medan vi går», og derfor vil vi aldri få fred på dette om­
rådet. No får vi på plass nokre komitear, vi får på plass
nokre strukturar, men innhaldet vil forandre seg fram­
over, og derfor vil det vere behov for stadig å kome tilba­
ke til slike oppdateringar, diskusjonar om korleis Norge
skal stille seg til samarbeidet i EU.
Naturlegvis er det ikkje på kort sikt at problemet opp­
står, om det skulle oppstå -- heller ikkje i forhold til å ta
del i eventuelle aksjonar. Problemet er det som kan opp­
stå på lang sikt. Og som tidlegare utanriksminister Volle­
bæk understreka i si utgreiing: Dersom dette faktisk skul­
le utvikle seg til eit to­pilar­NATO, er situasjonen funda­
mentalt endra. Slik er det ikkje førebels, men slik kan det
bli. Derfor meiner eg at ein skal vere litt forsiktig med å

9. juni -- Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold til
EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESPD)
2000 3467
finne at no er vi trygge fordi vi trass i alt kan ha noko å
seie når EU skal trekkje på NATOs ressursar. Det er
ikkje eit knivskarpt skilje mellom kva som er NATO­res­
sursar, og kva som er nasjonale ressursar som kan bru­
kast i ein EU­samanheng. Derfor kan det lett vere villei­
ande når ein gir eit inntrykk av, slik som vi høyrde her, at
vi her er på den trygge sida. Førebels kan vi bruke NATO
som eit instrument for norsk påverknad, men dette kan
også bli svekt dersom det europeiske samarbeidet blir
tettare. Det er dei same ministrane som møter, anten det
er i ei NATO­forsamling eller i ei EU­forsamling. Om
dei kjører nokre kilometer ut av Brussel sentrum og ut til
NATO og møter med ein NATO­hatt, meiner desse for­
svarsministrane eller utanriksministrane frå EU­landa
vonleg det same.
Det er dette som er utfordringa for oss, og som gjer at
vi stadig må kome tilbake og sjå på kva vi kan oppnå i
forhold til den aktuelle situasjonen i EU. Slik det er no,
er det på det reine at det i EU er svært ulike syn på kva
ein eigentleg skal -- frå dei som ønskjer dei minste freds­
bevarande operasjonane, til dei som vil inn i tyngre ak­
sjonar og dermed ser dette som ei klar europeisering av
NATO. Men dette veit vi ikkje no, og det er berre gjen­
nom den demokratiske debatten som foregår i EU­orga­
na, at vi vil få klarheit i dette. Derfor må vi stadig ta om­
syn til nye situasjonar som vi ikkje er med på å definere,
men som andre definerer. Vi har bestemt at det skal vere
slik, dette er vår veg. Og slik det ser ut no, har vi opp­
nådd tilfredsstillande resultat så langt det er mogleg i den
noverande situasjonen, men neste år kan dette vere foran­
dra. Derfor skal vi leggje vekt på viljen til samarbeid i
EU­samanheng, det er den som er det viktige, at EU­lan­
da forpliktar seg til slikt samarbeid. Det må vere utgangs­
punktet også for vår debatt. Vi må ikkje meine at no har
vi løyst problemet; problemet vil dukke opp att på stadig
nye måtar i nye fasongar, og vi må ta stilling til det år et­
ter år framover.
Jan Petersen (H): Får jeg begynne med å takke for
en interessant og informativ redegjørelse fra utenriksmi­
nisterens side. Jeg tror det var svært viktig at denne rede­
gjørelsen kom nå. Det er et svært viktig spørsmål vi står
overfor, det dreier seg på mange måter om Norges mulig­
heter innenfor det som er et kjerneområde, nemlig hvor­
dan vi skal forankre oss. I så måte kan jeg ikke legge
skjul på en viss forbauselse over formatet på denne de­
batten. Jeg hadde i min naivitet trodd at dette var av en
slik størrelsesorden at vi ville hatt en serie av parlamen­
tariske ledere til å adressere spørsmålene. Det har vi altså
ikke, og det må jeg innrømme forbauser meg, nettopp
størrelsesordenen tatt i betraktning.
Spørsmålet er så om vi kan være fornøyd med det som
nå avtegner seg, og det tror jeg i veldig stor grad er et
spørsmål om målestokk. Er målestokken hva Norge er
tjent med ut fra nasjonale interesser, eller er målestokken
hva vi realistisk kan forvente på bakgrunn av at vi selv
har valgt å holde Europa på armlengdes avstand? Hvis
målestokken er det siste, tror jeg at vi kan si oss rimelig
fornøyd med den utvikling som avtegner seg, og de mu­
lighetene vi har til å koble oss på prosessen. Jeg er helt
enig med utenriksministeren i at jeg tror det er viktig her
å møte dette med en positiv grunnholdning. Men det vi
må ha for øye, er at selv om mye av dette formelt sett
dreier seg om Petersberg­oppgaver, om krisehåndterings­
oppgaver -- som riktignok har klar føring inn mot NA­
TOs nye oppgaver -- er det likevel et uttrykk for det uten­
riksministeren kalte en fordypning av samarbeidet. Og vi
må regne med at selv om man formelt holder seg til kri­
sehåndteringsoppgaver, betyr det faktum at EU engasje­
rer seg på dette området, at det vil være et helt avgjøren­
de tyngdepunkt i disse spørsmålene.
I så måte vil jeg minne om at for Norge er det atlantis­
ke fellesskap selve bunnplanken i vår utenrikspolitiske
orientering, men vi må se i øynene at EU i større og stør­
re grad utgjør den europeiske delen av dette atlantiske
fellesskapet. Vi kan ha alle mulige illusjoner om at det
ikke er situasjonen, men enhver vet jo at amerikanerne i
hovedsak betrakter Europa og EU som den samme side.
Det betyr at det transatlantiske klimaet i stor grad vil bli
bestemt av hvordan EU­landene og EU håndterer sin del
av denne problemstillingen, bl.a. når det gjelder forsvars­
bevilgninger, men også når det gjelder en rekke andre
viktige spørsmål.
Derfor er det med frustrasjon Norge må kunne konsta­
tere at når det gjelder selve klimaet over Atlanteren, som
vi er så avhengig av, har vi meget beskjeden grad av på­
virkning: Uansett hvor gode ordninger vi får på det om­
rådet vi nå snakker om, vil vi alltid være på utsiden. Det
betyr derfor at vi bare snakker om halvgode løsninger når
det gjelder det som er Norges egentlige interesser. Og jeg
tror vi må kunne være så ærlige som å si at det er bare én
ting som fullgodt vil dekke Norges interesser på dette
området, og det er om vi fullt ut hadde vært et medlem i
den europeiske familie. Men det har vi altså selv valgt
ikke å være.
Jeg tilhører dem som mener det er riktig av EU å utvi­
kle dette samarbeidet, jeg tror det er svært viktig at Europa
bidrar mer enn det vi hittil har gjort. Og det er ikke noen
tvil om at den amerikanske forventningen nå er at inte­
ressen og innsatsen ikke bare dreier seg om strukturer,
men at dette arbeidet fører til at det blir et større reelt
bidrag fra europeisk side. Derfor er det viktig og bra når
utenriksministeren understreker at Norge skal bidra.
Jeg er også enig i at det å utvikle gode mekanismer
mellom NATO og EU er selve kjernen her, slik at vi ikke
kobler beslutningsprosessene fra hverandre.
Utenriksministeren snakket en del -- og på en god
måte -- om Regjeringens aktive europapolitikk. Jeg er
faktisk ikke sikker på om det i praksis blir så stor for­
skjell i forhold til den forrige regjering, siden vi har en
del selvpålagte begrensninger. Hovedforskjellen er vel at
den forrige regjeringen gjorde det den gjorde, fordi den
måtte, mens den sittende regjering gjør det den gjør, for­
di den mener det er riktig. Og det er i seg selv en viktig
forskjell.
Johan J. Jakobsen (Sp): EUs forsvars­ og sikker­
hetspolitiske samarbeidsinitiativ har skapt en ny situa­

9. juni -- Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold til
EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESPD)
2000
3468
sjon som også Norge må forholde seg til, men utgangs­
punktet for Norges vurdering av situasjonen må primært
være hva som tjener våre forsvars­ og sikkerhetspolitiske
interesser. Mot denne bakgrunn kan en heller ikke være
overrasket over at enkelte bruker etableringen av ESDP
som utgangspunkt for å sette i fokus det faktum at Norge
som ikke­medlem ikke er i en posisjon som gjør at vi kan
delta i EUs besluttende organer.
Denne selvfølgelighet brukes igjen som grunnlag for å
påstå at Norge befinner seg i en klemt sikkerhetspolitisk
situasjon. Et ikke ukjent uttrykk er at Norge er i ferd med
å bli «marginalisert». Dette uttrykket er akkurat så upre­
sist at det kan brukes til å skape uklarhet og forvirring
om norsk forsvars­ og sikkerhetspolitikk.
I gårsdagens VG dukket det opp et nytt uttrykk i den­
ne debatten, nemlig at
Norge står i fare for å «havne i en sikkerhetspolitisk
bakgård i Europa».
Tenk det! NATO­landet Norge, med sin strategiske
beliggenhet og sin strategiske posisjon som olje­ og gass­
leverandør, hevdes å havne i Europas sikkerhetspolitiske
bakgård!
I forhold til den skepsis som utenriksministeren tidli­
gere har gitt uttrykk for, var redegjørelsen i dag noe mer
balansert. I stedet for å fokusere på «de store begrensnin­
ger Norge må leve under», valgte utenriksministeren i
dag å fokusere på mulighetene. Det skulle bare mangle,
for Norge kan jo ikke være bekjent av at landets utenriks­
minister er mer pessimistisk med hensyn til utsiktene til å
få en tilfredsstillende løsning for Norge enn hans britiske
kollega Robin Cook.
Det er offisiell norsk politikk å stå utenfor disse be­
slutningsfora. Og så lenge dette er offisiell norsk poli­
tikk, er det også irrelevant å snakke om, slik enkelte gjør,
at Norge ikke får direkte innflytelse, eller at Norge får
halvgode løsninger, for den del.
Dersom Norge eller andre medlemsland skulle delta i
unionens interne beslutningsprosesser, ville det rokke
ved EUs autonomi. Det er som sagt -- og som presisert --
kun EU som kan treffe beslutninger om EU skal engasje­
re seg militært i aktuelle konfliktområder. Men hvis EU
skal trekke på NATO­styrker i forbindelse med slike
konflikter, har Norge som fullverdig NATO­medlem den
samme innflytelse over NATOs beslutninger som andre
NATO­land.
Når det gjelder Norges sikkerhetspolitiske situasjon
pr. i dag, må en kunne slå fast: NATO skal fortsatt være
grunnlaget for den kollektive sikkerheten i Europa, og al­
liansen vil også ha en sentral rolle når det gjelder framti­
dig krisehåndtering. I den grad NATO vil være involvert
i slike operasjoner, vil Norge som NATO­medlem være
med i beslutningsprosessen. De transatlantiske bånd skal
ikke svekkes -- og viktig: Om Norge skal delta i slike
operasjoner, skal det avgjøres gjennom nasjonale beslut­
ninger.
I debatten om ESDP ligger det ofte under en påstand
om at norsk medlemskap ville ha gitt Norge større uten­
rikspolitisk handlingsrom. Men, som utenriksministeren
sa, her må en legge et mer helhetlig perspektiv til grunn,
for det kan ikke være tvil om at vårt ikke­medlemskap
også har sine klare fordeler. Uavhengighet i forhold til
den ene stemmen som EU skal tale med, innebærer også
muligheter til å spille en viktig rolle på den internasjona­
le arenaen.
Norge står i en gunstig posisjon mellom EU og USA,
hevder f.eks. Terje Rød­Larsen. Han sier også at EU­
kommisjonen ikke ville ha tillatt at Norge fikk spille den
rollen vi gjorde i Midtøsten, dersom Norge hadde vært
medlem i EU.
I Senterpartiet er vi tilfreds med at utenriksministeren
i dag slo an en noe mer optimistisk tone med tanke på de
ordninger Norge vil kunne oppnå i forhold til ESDP.
Kristin Halvorsen (SV): Det blir etter min oppfat­
ning et litt smått perspektiv over denne debatten. Jeg skal
starte med å løfte blikket litt.
Jeg tror den største forsømmelsen Vest­Europa gjorde
etter den kalde krigens slutt, var ikke straks å gå i gang
med å bygge et forsvarssamarbeid som inkluderte alle
land i Europa, også Russland. Den største sikkerhetstrus­
selen i Europa siden har vært at man ikke har systemer
som inkluderer Russland. Og det er farlig å bygge sikker­
hetspolitiske sammenslutninger der grensen stadig nær­
mer seg Russland.
Det trusselbildet man nå står overfor, er at de krigene
som har skjedd etter den kalde krigens slutt, ikke er kri­
ger i tradisjonell forstand, slik vi lærte om på skolen,
men i veldig stor grad er borgerkriger eller konflikter
innenfor nasjonalstatens rammer. Og når det gjelder
Europa, er det innenfor Russland og tidligere østeuropeiske
land at den faktiske trusselsituasjonen er til stede.
Når nå EU­landene og NATO dels kniver om å be­
stemme hva slags operasjoner man skal delta i, og dels
også har en dragkamp om hvor ansvaret og innflytelsen
skal være -- som kan være positivt, som kan dempe USAs
egeninteresser i inngripen i konflikter verden over -- blir
på en måte perspektivet likevel feil, for perspektivet blir
hele tiden at nå skal vi inn og rydde opp etter andre lands
konflikter, eller vi skal inn og forhindre andre lands kon­
flikter, mens perspektivet burde vært motsatt, at man
tenkte seg alleuropeiske systemer som inkluderte de lan­
dene der konfliktene også er størst. Da er man inne på en
annen tankegang, nemlig en mye mer forebyggende tan­
kegang.
Jeg synes at det mest oppsiktsvekkende med den rede­
gjørelsen som utenriksministeren holdt, er at man ikke
problematiserer EU/NATOs forhold til FN og OSSE. For
når utenriksministeren sier at det er EU som vil ha den
politiske kontrollen og ansvaret for den strategiske ledel­
sen av en eventuell operasjon, og Norge vil altså ikke en­
gang om vi er deltakerland, kunne delta i den politiske
kontrollen eller ha ansvaret for den strategiske ledelsen,
blir det et avgjørende spørsmål for SV hvem som er opp­
dragsgiver, og hva slags mandat den typen oppdrag man
snakker om, har. En forutsetning må være at FN er opp­
dragsgiver, og at FN gir mandatet. Mens vi alle sammen
vet at det er NATO og EU som i dagens situasjon som
kan utøve det, er dette helt grunnleggende for om de ope­

9. juni -- Redegjørelse av utenriksministeren om Norges forhold til
EUs sikkerhets­ og forsvarssamarbeid (ESPD)
2000 3469
rasjonene som eventuelt gjennomføres, har legitimitet og
respekterer folkeretten.
Fra SVs side er vi redde for at noe av den dragkampen
vi nå ser mellom EU og USA, kan føre til en ny opprust­
ning. Det må ikke være målsettingen med noe av det en
foretar seg på forsvarsfronten, heller tvert imot. Det er et
betydelig behov for å legge om til en mer konfliktfore­
byggende tankegang når det gjelder forsvarsarbeid.
Den smertefulle erfaring vi har fra konfliktene de se­
nere år, er f.eks. at den største feilen som Vest­Europa og
USA gjorde i forhold til Kosovo, var å ikke forstå hva
slags apartheidliknende tilstander som rådde i Kosovo i ti
år før en ikke­voldelig kosovoalbansk motstand ikke len­
ger var mulig å holde på, og før det måtte bli en militær
konflikt -- og da er det nesten alltid for sent. Det må være
et overordnet perspektiv.
Jeg er også helt enig i Johan J. Jakobsens perspektiv
om at Norge utenfor EU har en mulighet til å gjøre en
jobb med å koble parter rundt omkring i verden, med å
delta i fredsforhandlinger og med å legge til rette for
fredsforhandlinger -- en jobb som vi vanskelig kunne ha
gjort som fullt EU­medlem.
Lars Sponheim (V): La meg få begynne med å dele
den oppfatning som flere har gitt uttrykk for, at det var
en god og informativ redegjørelse utenriksministeren
holdt, og på et presisjonsnivå som disse spørsmålene for­
tjener. Jeg deler også den oppfatning som utenriksminis­
teren har gitt uttrykk for, at Europas sikkerhetspolitiske
situasjon er endret, nettopp utviklingen av dette felles
sikkerhets­ og forsvarssamarbeidet og krisehåndtering i
EU. Og det er grunn til å gi uttrykk for, også for en som
var motstander av norsk EU­medlemskap, at EU har på­
tatt seg en viktig sikkerhetspolitisk rolle. Jeg mener det
er sentralt at dette EU­initiativet er der for å forebygge
konflikter og for å sikre stabilitet og utvikling i Europa,
for Norge har interesse i og ansvar for å bidra til nettopp
en slik regional krisehåndtering.
Med utviklingen av ESDP er Norge samtidig selvsagt
i en situasjon hvor vi ikke kan påvirke beslutninger om
hvorvidt, når og hvordan EU­aksjoner skal gjennomfø­
res, på lik linje med EU­landene selv. Det er grunn til å
gi kredit for at utenriksministeren følger opp den forrige
regjeringens arbeid med å sikre norske interesser i for­
bindelse med utviklingen av EUs sikkerhets­ og forsvars­
samarbeid, og jeg synes ikke det er grunnlag for å lage
noen retorikk rundt at den forrige regjeringen hadde noen
motvilje i disse spørsmålene, eller enda mer slik Jan
Petersen gav uttrykk for, at den måtte og ikke ville -- det
er feil. Basert på ikke­medlemskap arbeidet også den
forrige regjering offensivt, på lik linje med den nåværen­
de, for å finne gode løsninger for Norge på disse om­
rådene.
Det er også viktig at Norge arbeider gjennom alle mu­
lige kanaler, både via NATO, EUs søkerland og via EU­
land direkte for å sikre Norge så stor innflytelse som mu­
lig. Norge må ikke minst styrke den sikkerhets­ og for­
svarspolitiske dialogen med de andre nordiske landene,
slik også utenriksministeren var innom i sin redegjørelse.
Det er også viktig at Norge arbeider for størst mulig
åpenhet innad i det forsvars­ og sikkerhetspolitiske arbei­
det i EU, slik at det også skapes større innsyn generelt i
arbeidet. Det er et engasjement Venstre har og også kom­
mer til å ha videre i dette arbeidet.
Norge bør fortsatt signalisere at vi er innstilt på en for­
pliktende medvirkning i forbindelse med et EU­ledet kri­
sehåndteringsapparat. Men om vi eventuelt skal stille
norske styrkebidrag til disposisjon, forutsetter dette med­
virkning i den beslutningsformende prosess på EU­siden.
Utenriksministeren har gjentatte ganger, også i dag,
understreket at Norges mulighet for innflytelse er be­
stemt av vår tilknytningsform til EU. Ja, selvsagt er den
det. Et ikke­medlemskap kan ikke bety samme mulighet
til innflytelse som et medlemskap, og det er norsk offisi­
ell politikk.
Det er også viktig å sortere kortene i denne diskusjo­
nen. EUs planer innbefatter i dag ikke at unionen skal
bygge opp en konkurrent til NATO, men heller utvikle
seg til å bli det vi kan si er en komplementær sikkerhets­
politisk aktør. EU har ikke påtatt seg et selvstendig an­
svar for å forsvare freden på kontinentet. Norges utfor­
dring, vårt sikkerhetsbehov, dekkes ved å være fullverdig
medlem i en multilateral og gjensidig forpliktende for­
svarsorganisasjon, i dag representert ved NATO.
Det er også langt igjen før EU har en styrke og en hær
som kan benyttes på samme måte som NATO­styrkene,
uten hjelp av NATO­ressurser. Derfor vil EUs satsing
være avhengig av samarbeid nettopp med NATO, der
Norge som kjent er en fullverdig deltaker.
Norge kan også anses som en viktig samarbeidspart­
ner ut fra sin erfaring fra internasjonale fredsoperasjoner,
sivil krisehåndtering og konfliktforebyggende arbeid.
Norge anses for en relativt tung aktør i nordeuropeisk
målestokk i internasjonale operasjoner -- det handler om
tillit, det handler om vår unike erfaring som NATO­med­
lem gjennom 51 år, og vi anses som upartisk i de fleste
konflikter. Med St.meld. nr. 38 for 1998­99 om interna­
sjonale operasjoner, lagt fram av Bondevik­regjeringen,
er vår deltakelse i internasjonale operasjoner også forut­
sigbar. Det gjelder med hensyn til ressurser vi kan delta
med, og hvor lenge vi kan ha styrker stående. Utviklin­
gen i retning av flernasjonale formasjoner i internasjona­
le operasjoner styrker også det nære samarbeidet med
EU­landene på disse områdene.
Presidenten: Da er det mulighet for utenriksministe­
ren til å komme med en sluttkommentar -- og det vil han
gjerne ha.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Ja, jeg har
faktisk et sterkt behov for å si noe til slutt, for jeg mener
at utenrikskomiteens leder har bidratt til å legge en uklar­
het, ikke fra min side, men fra hans egen side, som ikke
må få stå uimotsagt. På dette punktet må det ikke være
noen uklarhet.
For det første må jeg spørre meg selv hvorfor uten­
rikskomiteens leder fortsetter å skape tvil om det som
faktisk er uttalt norsk utenrikspolitikk. Det er ikke noen

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
Trykt 22/6 2000
2000
3470
motstrid mellom det jeg sa her, og det som jeg har sagt i
avisene. Jeg følte sterkt behov for å si ifra om at Norge
ikke kan få en ordning i forhold til EU som om vi er
medlem. Det sa jeg i avisene, det har jeg gjentatt sterkt
her. Når utenrikskomiteens leder likevel sier det, kan det
ha sammenheng med -- og uttalelsene her i dag tyder fak­
tisk på det -- at han mener at vi får en større innflytelse
enn det vi faktisk får. Også Johan J. Jakobsens uttalelser
kan tyde på det.
Nå tar jeg forbehold om at jeg kan mistolke det som
blir sagt. Men Einar Steensnæs sa: Når NATOs ressurser
skal brukes, må vi ikke nøye oss med konsultasjoner, da
må vi kreve full medvirkning fra planlegging til beslut­
ning fattes. Johan J. Jakobsen sa: I den grad NATO skal
være med i slike operasjoner, er Norge med i beslut­
ningsprosessen.
Dette er ikke riktig. Jeg må si det til Stortinget: Dette
er ikke riktig. Det som er tilfellet, er det jeg sa i mitt inn­
legg, at vi har rett til deltakelse hvis NATOs ressurser
kan anvendes, og vi kan bli invitert til å delta i operasjo­
ner som ikke trekker på alliansens ressurser. Men beslut­
ningen om å igangsette en operasjon vil bli tatt av EUs
råd. Der er vi ikke med. Det er EUs råd som beslutter om
man skal igangsette en operasjon, også om NATOs res­
surser skal brukes. Det er også helt klart at vi da kommer
med i de ordninger som er for å styre disse operasjonene.
Det vil imidlertid -- som jeg sa -- være EUs råd eller den
utenriks­ og sikkerhetspolitiske komiteen, PSC, som vil
ha ansvaret for de politiske beslutningene.
På disse punkter kan det ikke herske noen tvil, for
hvis det fortsetter med det, får vi et resultat som ikke er i
samsvar med det Stortinget på forhånd trodde skulle
være mulig.
Jeg er glad for at det tross alt er et flertall i Stortinget
som ikke har denne tvilen, for Høyres representant var
klar på dette punktet, og dermed har Regjeringen flertall
for å kunne gå videre på det grunnlaget som er lagt. Men
jeg måtte si dette så klart, for vi kan ikke nå gå videre
mot toppmøtet i Feira og etter det uten at det er helt klart
på hvilket grunnlag vi gjør det. Jeg mener at dette har
vært klart hele tiden, og det er nå kommet veldig klart
fram på papiret at slik vil det måtte være.
Jeg vil likevel si at vi får muligheter til medvirkning
på et akseptabelt nivå, og det skyldes også bl.a. den akti­
ve holdning Norge har tatt i forbindelse med både sivil
og militær krisehåndtering, og det at vi har sagt så klart
fra om at vi ønsker medvirkning. Vi kompenserer ganske
mye gjennom det, men vi kan aldri komme dit hen at vi
kommer med i beslutningsprosessene om dette. Og for
framtiden reiser dette et større spørsmål, og her må man
se prosessorientert på det, man må ikke se på dette som
et statisk spørsmål. Derfor er jeg helt enig i det som Jan
Petersen sa på en utmerket måte. Han sa nemlig: Selv om
det formelt dreier seg om Petersberg­oppgaver, er det en
fordypning av samarbeidet som vi ser. Altså: Vi ser en
begynnelse på en fordypning av EU­samarbeidet, der det
er helt trolig at EU vil utgjøre den europeiske pilaren i
NATO, og at dette også vil framkomme gjennom de do­
kumenter som nå skal lages i samarbeid mellom EU og
NATO. Det er klart at det vil innebære en ny situasjon
for Norge. Til å begynne med vil det sannsynligvis ikke
være så alvorlig, men etter hvert vil dette kunne bli mer
og mer problematisk. Og det må vi ha øye for, ellers lurer
vi oss selv. Jeg føler at vi politikere har et ansvar for å
klarlegge hva som faktisk er situasjonen nå, og hva som
kan komme til å bli situasjonen framover.
Presidenten: Da er vi ferdige med behandlingen av
sak nr. 1.
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om barnehage til beste for barn og foreldre
(Innst. S. nr. 207 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 27 (1999­
2000))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bas­
tesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka):
«Barn er verdt sin vekt i gull» heitte ei utgreiing i
Arbeidarpartiet for nokre år sidan. Det er sant. Då må vel
det å arbeida med barn vera gull verdt. Førskulelærarar
og assistentar i barnehagane kjenner det nok ikkje alltid
slik i ein travel kvardag. Men dei er den viktigaste ressur­
sen me har for å kunna tilby gode og trygge barnehagar.
Og undersøkingar syner at foreldre er svært godt nøgde
med barnehagetilboda sine.
Sidan barnehagar er viktige for barn, er det viktig at
dei som ynskjer det, får plass. Slik sett er det i dag ein
stor dag for norske barn og deira foreldre. I dag tek Stor­
tinget viktige steg for at dei som ynskjer det, skal få plass
for barna sine i barnehagar innan 2003. Fram mot 2005
skal dei òg få billegare barnehageplassar. Det er bare når
dette skjer, at me kan seia at me har full barnehagedek­
ning.
Full barnehagedekning har vore eit tverrpolitisk mål
sidan den førre barnehagemeldinga vart handsama i
1987­88. Målet skulle vera realisert innan 2000, og det
vart føresett at kommunane skulle stå for brorparten av
utbygginga. For Arbeidarpartiet har barnehagetilbod
vore ein av hovudpilarane i ein framtidsretta barne­ og

Forhandlinger i Stortinget nr. 232
9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
S 1999­2000
2000 3471
(Ausdal Starrfelt)
familiepolitikk. Og sektoren skal styrkjast, slik som
statsministeren sa det i Bergen denne veka.
Trass i at svangerskapspermisjonen auka frå 18 til 42
veker i denne perioden, at 6­åringane byrja på skulen frå
1997, og trass i at kontantstøtte vart innført for 1­ og 2­
åringar, har me ikkje nådd målet. Auka prisar og redusert
bruk av inntektsgradert foreldrebetaling og syskenmode­
rasjon har klårt redusert etterspurnaden. Likevel står
framleis mange i barnehagekøar over det ganske land, og
mange fleire ville ha stått der om tilbodet var betre tilret­
telagt, meir tilgjengeleg og/eller billegare. Private har
stått for monaleg meir utbygging av barnehageplassar på
1990­talet enn kommunane.
No meiner me det skal verta meir sving på sakene. For
å få til det må me gjera noko meir og til dels noko anna
enn det Bondevik­regjeringa gjorde framlegg om. Eg er
glad for at eit breitt fleirtal, inkludert sentrumspartia,
støttar hovudgrepa i saka. Eit breitt fleirtal gjev god
tryggleik for at dette vert følgt opp i dei komande bud­
sjetta og elles med naudsynte lov­ og regelendringar.
Eg vil som saksordførar takka komiteen for eit kon­
struktivt og godt samarbeid. I det følgjande vil eg gjera
greie for dei viktigaste elementa i Stortinget si innstil­
ling. Andre talarar frå Arbeidarpartiet vil gjera nærare
greie for andre sider ved innstillinga.
Målet er full barnehagedekning, ikkje i form av ein
prosent for kva ein kan rekna som full barnehagedek­
ning, men i form av at alle som ynskjer det, skal få tilbod
om plass som står rimeleg i høve til det behovet dei har,
og til ein pris dei kan overkoma. Bondevik­regjeringa har
vurdert behovet til 25 000 nye plassar for å nå målet.
Fleirtalet seier at dei ikkje har føresetnader for å vurdera
om dette er tilstrekkeleg. Me ber Regjeringa vurdera det­
te og halda Stortinget jamleg orientert om behov for og
etterspurnad etter barnehageplassar. Me er svært klåre
over at etterspurnaden vil auka med auka tilbod og ved
redusert foreldrebetaling.
Sverige har nyleg gjort vedtak om å lovfesta rett til
barnehageplass for 4­ og 5­åringar Dei har òg vedteke at
foreldrebetalinga maksimum skal vera 1 150 kr pr. må­
nad eller 3 pst. av familieinntekta. Det er ambisiøst og
noko å strekkja seg etter for oss som norske styresmak­
ter. Det er bare når me når ein kombinasjon av gode, til­
gjengelege, fleksible barnehageplassar til ein pris folk
har råd til, at me får eit reelt bilete av behovet.
Eg vonar at noverande og framtidige foreldregenera­
sjonar slepp den kanossagangen me hadde til dyre, priva­
te dagmammaer. Nokre av dei få vakenettene eg har hatt,
har nettopp vore knytte til problem med barnepass. Un­
dersøkingar nyleg syner at eit fleirtal av småbarnsfamili­
ar aller helst vil ha barnehageplass til sine barn. Det for­
står eg godt. Det gjer det svært meiningsfylt å vera med
på steg som vil sikra noverande og framtidige småbarns­
foreldre ein tryggleik for å få barnehageplass.
Det undrar meg forresten at barnehageutgiftene ofte
vert vurderte som reine utgifter. For dei fleste med små
barn er barnehageplassen naudsynt for at både mor og far
skal kunna vera ute i arbeid. To i arbeid fører til auka
verdiskaping og til meir skatteinntekter til fellesskapet. I
stor grad er utgifter til barnehagane utgifter for å skaffa
inntekter, i tillegg til at dei er med og syter for gode opp­
vekstvilkår for barna våre.
Dei to viktigaste grepa me tek stilling til i dag for å nå
målet om full barnehagedekning, er å auka statstilskotet
opp til 50 pst. for alle barnehagar innan 2005 og å setja i
gang arbeid for å lovpåleggja kommunane utbyggings­
plikt for barnehagar i eit samarbeid med kommunesekto­
ren. Samla trur fleirtalet at dette vil sikra full barnehage­
dekning innan år 2003 og billegare barnehagar ved at sta­
ten etter kvart dekkjer 50 pst. av kostnadene, og at målet
om at kommunane skal dekkja 30 pst., vert ført vidare.
Me ber Regjeringa vurdera sterkare verkemiddel for å få
kommunane til å dekkja sin del. Med 20 pst. foreldrebe­
taling kan me både oppnå monaleg reduserte prisar til al­
le, inntektsgraderte satsar og syskenmoderasjon. Me ber
Regjeringa vurdera krav om reduserte og graderte satsar
som føresetnad for auka statstilskot.
Komiteen støttar samla at barnehagen òg skal vera eit
tilbod til dei med spesielle behov. Komiteen ser det no
som viktig å få fram informasjon om utviklinga når det
gjeld barnehagen som arena for å avdekkja spesielle be­
hov, og setja i verk hjelpetiltak, og føreset at informasjon
om dette vert gjeve i samband med evalueringa av kon­
tantstøtta. Andre talarar frå Arbeidarpartiet vil koma
nærare inn på dette spørsmålet.
Alle er samde om at barnehagane skal drivast i eit
nært samarbeid og i forståing med heimen. Eit fleirtal --
Arbeidarpartiet, Høgre og SV -- ser at dette kan koma i
konflikt med føremålsparagrafen, som seier:
«Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en opp­
dragelse i samsvar med kristne grunnverdier.»
Det same fleirtalet ber om at dette vert utgreidd og
vurdert i samanheng med spørsmålet om føremålspara­
grafen i skulen.
Førskulelæraravdelinga i Norsk Lærarlag er skuffa
over barnehageinnstillinga fordi det ikkje vert gjort end­
ringar når det gjeld bemanninga, les eg i avisa. Om det er
rett, er det oppsiktsvekkjande om dei ikkje ser på ei milli­
ardsatsing for å auka barnehageutbygginga og redusera
foreldrebetalinga som eit lyft. I tillegg er påstanden
feil. Fleirtalet syner nemleg til ein OECD­rapport som
peikar på at Noreg har ein låg del av utdanna pedagogar i
høve til andre skandinaviske land. Og fleirtalet ber
Regjeringa
-- vurdera om denne delen bør aukast
-- vurdera auka innslag av tilsette med fagbrev
-- setja i verk ein tiltaksplan for rekruttering til og stabi­
litet i barnehagen
-- vurdera å flytta bemanningsnorma frå forskrift til lov
Eit fleirtal er samd i at løyvingane til barnehagane
skal vera øyremerkte fram til full utbygging er fullført.
Eit anna fleirtal har som mål å overføra løyvingane til
rammefinansiering når ein har oppnådd full barnehage­
dekning og kommunal utbyggingsplikt er på plass. Og eit
tredje fleirtal meiner at spørsmålet om overgang til ram­
mefinansiering er såpass omfattande at det må leggjast
fram for Stortinget på eigna måte.
232

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3472
I 1999 vart det bygt 3 200 nye barnehageplassar. Må­
let var 7 500. Komiteen ber difor om ei vurdering av kva
effekt stimuleringstilskotet har hatt. Komiteen ber òg om
ei vurdering av verkemiddel som sikrar funksjonshemma
barn plass i både offentlege og private barnehagar.
Komiteen har merka seg at vel 50 pst. av barnehagane
i landet er private, dei fleste foreldredrivne, og me
ynskjer løysingar der likeverdige offentlege og private
barnehagar kan leva side om side. Kommersielle barne­
hagar er ikkje særleg utbreidde, men det er likevel viktig
at Regjeringa følgjer utviklinga nøye.
Kommunane skal ha ei viktig rolle òg framover. Ulike
fleirtal står bak merknader om
-- eit samarbeid mellom kommunane og dei private bar­
nehagane, herunder samarbeidsavtalar med gjensidige
plikter
-- ansvar for å kartleggja behov og utforma eit variert til­
bod
-- tilsyn med barnehagane -- eit arbeid som bør profesjo­
naliserast, og som det bør utarbeidast verktøy for å
kvalitetsvurdera
Eit fleirtal, Arbeidarpartiet og Høgre, går imot å lov­
påleggja kommunane å inngå samarbeidsavtalar med pri­
vate barnehagar, men går i hop med sentrum inn for at
det vert utarbeidd ein mal for samarbeidsavtalar mellom
kommunane og dei private barnehagane.
Nokre spørsmål vil koma tilbake til Stortinget. Målet
er altså barnehage til alle som ynskjer det, og til ein over­
komeleg pris. Alle, med unntak av Framstegspartiet, vil
nytta dei midlane som Bondevik­regjeringa har gjort
framlegg om skal overførast til kommunane som frie
midlar, til delvis finansiering av ei opptrapping av dei
øyremerkte midlane. Sentrum og SV har i tillegg merk­
nader om å overføra auka frie midlar til kommunane.
Arbeidarpartiet har vore med på å auka overføringane til
kommunane monaleg dei siste åra, men me ynskjer ikkje å
skapa forventing om at dei som ikkje har gjort jobben sin
på barnehagesektoren, skal premierast med ekstra midlar.
Overføringane bør heller vera i høve til objektive kriteri­
um. Me ser fram til ei gjennomgåande vurdering av dette
i samband med saka om innlemming i rammetilskotet.
Det er ikkje riktig at Arbeidarpartiet er med i ein fel­
lesmerknad med SV på side 26*, og Stortinget sitt kontor
er gjort merksam på dette.
Elles står Arbeidarpartiet fast på vårt programfesta
mål om gratis kjernetid når målet om full barnehagedek­
ning er nådd.
Presidenten: Presidenten vil gi uttrykk for at hun er
lite tilfreds med at ansvarlig statsråd ikke er til stede. Hun
håper at Stortinget inntil videre tar til takke med utenriks­
ministeren. Han får da lytte desto sterkere etter hva som
nå skjer, så han kan berette overfor statsråden hva hun har
gått glipp av. Men presidenten har fått informasjon om at
det ikke vil ta lang tid før den statsråden som er ansvarlig
for denne saken, er til stede.
Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (Frp): Representanten Ausdal Starr­
felt og Arbeiderpartiet er veldig opptatt av tre ting. Det er
full barnehagedekning, det er lavere foreldrebetaling og
økt tilgjengelighet. Starrfelt er også inne på problematikken
rundt det økonomiske. Jeg forstår det slik at hun mener at
barnehagene er for dyre, eller at foreldrene ikke har råd.
Det var to moment hun drog fram i den forbindelse. Mitt
spørsmål blir da: Er det kanskje sånn at vi har så restriktive
lover og regler for barnehagedrift at det er det som er så
kostnadsdrivende at barnehagene blir for dyre? Eller er
det det at Arbeiderpartiet har pålagt folk flest så høye
skatter og avgifter at folk ikke har råd til å benytte seg av
barnehagene, som er poenget med de uttalelsene som
kommer her?
Så vil jeg utfordre representanten Starrfelt i forhold til
de påstandene som kommer om éninntektsfamilier kon­
tra toinntektsfamilier og skatteinntekter, for det er ikke
riktig. En éninntektsfamilie med 400 000 kr i inntekt be­
taler faktisk opp til 30 000 kr mer i skatt enn toinntekts­
familier med samme inntekt. Realiteten er at éninntekts­
familier med 300 000 kr i inntekt betaler det samme i
skatt som toinntektsfamilier med 100 000 kr mer i inn­
tekt gjør. Min utfordring er: Vil representanten Starrfelt
gjøre noe i forhold til det å utligne skatteforskjellene
mellom éninntektsfamilier og toinntektsfamilier, hvis det
er et formål å gjøre foreldrene bedre i stand til å betale
for barnehagetilbud?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det er heilt rett
som representanten Sandberg seier, at Arbeidarpartiet
framhevar full barnehagedekning, lågare foreldrebetaling
og auka tilgjenge. Det kan både vera at barnehagen er for
dyr og at folk ikkje har råd. Men den er ikkje for dyr i
den forstand at me meiner at me har ein standard på bar­
nehagane som gjer den for dyr. Det kan godt vera at det
er litt å henta på effektivisering i barnehagesektoren òg.
Men no sa nettopp statsministeren denne veka i Bergen
at me skal ha fleire offentleg tilsette. Og mange av dei vil
m.a. koma i barnehagesektoren. Så dersom representan­
ten Sandberg meiner at dei bør få det litt fritt, slik at ein
kan ha færre folk og litt mindre fagfolk, så vil han ikkje
få Arbeidarpartiet si støtte.
Men som ein har høyrt i denne salen og i andre
samanhengar, er det jo slik at Arbeidarpartiet ynskjer å
fornya offentleg sektor. I den samanhengen må ein gå
gjennom regelverka. Det kan godt vera at det er ein del
regelverk for barnehagane som er kompliserte og som
tek tid og ressursar vekk frå ungane, som me skal sjå på.
Men eg har nok ei kjensle av at representanten Sandberg
ynskjer at eg skal svara noko anna enn det.
Når det gjeld skatteinntekta for ei­ og toinntektsfami­
liar, tykkjer eg påstanden til Sandberg høyrest ganske
spesiell ut. Det er jo slik at når ein er familieforsørgjar og
ektefellen ikkje jobbar, så har ein ekstra skattefrådrag.
Og dersom det då skulle føra til at ein betaler meir skatt,
må det tyda på at den eine jobbar veldig mykje, og at den
andre jobbar veldig lite. Det er jo noko av det me vil
vekk frå. Me ynskjer at mor og far skal arbeida forholds­
vis like mykje, og ha like mykje ansvar for ungane. Det
* Innstillingen er senere beriktiget.

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3473
får ein ikkje til dersom ein lagar eit system som favorise­
rer eiinntektsfamiliane, slik at den eine er heime og den
andre skal vera i jobb. Og så langt viser det seg at den
som er heime, som oftast er mor. Det er dårleg likestil­
lingspolitikk.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg vil først
takke saksordføraren for eit aktivt engasjement for å få
handsama barnehagemeldinga. Det er bra. Det er mykje i
innstillinga som det er tverrpolitisk semje om.
Eg har eit spørsmål til saksordførar Oddbjørg Ausdal
Starrfelt når det gjeld det med ei plikt til å utarbeide sam­
arbeidsavtalar med private barnehagar. Det er eit fleirtal,
m.a. av sentrum, Høgre og Arbeidarpartiet, som går inn
for at det skal arbeidast ut ein mal i samarbeid med priva­
te barnehagar. Men sentrumspartia går inn for ei lovfesta
plikt til å inngå samarbeidsavtalar med private barneha­
gar for å sikre at vi har ein mangfaldig barnehage også på
lang sikt når dette skal innlemmast i rammetilskotet, slik
som Arbeidarpartiet også går inn for. Kva er bakgrunnen
for at Arbeidarpartiet ikkje vil lovfeste ei slik plikt i for­
hold til dei private barnehagane? Det er det eine spørs­
målet.
Det andre går på dette med kor mykje kommunane
skal gi i kommunalt tilskot til barnehagane i framtida. No
går eit fleirtal inn for å auke statstilskotet til barnehagane
til 50 pst., og det meiner eg er positivt. Men det er ein
merknad i innstillinga frå Høgre og Arbeidarpartiet om at
dei støttar målet om at kommunane skal dekke 30 pst. av
utgiftene til både offentlege og private barnehagar, og at
dei vurderer tiltak for dette. Det vil seie at summen blir
50 pst. pluss 30 pst., som er lik 80 pst. statleg og kommu­
nal stønad. Er ikkje dette å gi forventningar om tiltak ein
ikkje har moglegheit til å innfri, i og med at ingen av dei
skisserer at dei vil kome med økonomiske midlar for å si­
kre det?
Eg trur at foreldrebetalinga vil bli mykje meir aksep­
tabel dersom vi greier å få dei statlege overføringane på i
alle fall 70 pst. Realiteten i dag er at svært mange plassar
er det ikkje det. Greier vi å få dei statlege overføringane
opp på 70 pst. -- minst -- blir det i alle fall mykje betre
enn det er i dag. Men her gir altså Arbeidarpartiet nye
forventningar, utan å skissere økonomiske tiltak.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for skryt.
Kvifor vil me ikkje ha ei plikt til å utarbeida samar­
beidsavtalar for å sikra mangfaldet? No har det vore ei
utvikling i retning av at kommunane ser seg meir og meir
tente med å samarbeida med private barnehagar. Den ut­
viklinga trur me vil forsterkast. Og når dei får eit hjelpe­
middel i ein sentral mal, trur me òg det vil verta meir likt
rundt om i landet, noko som eg trur er bra. Å få ein slik
mal ynskjer òg dei private barnehageorganisasjonane.
Men når me snakkar om eit enklare Noreg, må me prøva
ikkje å laga for mange nye reglar. For oss i Arbeidarpar­
tiet er det nokså unaturleg å lovfesta dette. Men me sy­
nest det er bra at det vert samarbeidd tett mellom kom­
munale og private barnehagar. Det vert det sagt veldig
mykje om i innstillinga.
Ja, me vil ha 80 pst. offentleg finansiering av barne­
hagane og 20 pst. foreldrefinansiering. Sentrum og SV
lovar meir frie pengar til kommunane. Me seier det på
ein annan måte. Me ynskjer å påverka kommunane til å
bruka ein større del av sine pengar til barnehagar, fordi
det er så veldig viktig for ungane sine oppvekstvilkår.
Ikkje minst er det viktig i forhold til dei vanskelegstilte
ungane, som der får eit tilbod som for mange kan retta
opp problem dei har i utgangspunktet. Me har dette som
eit mål, og mål skapar jo forventningar. Men me kan
ikkje la vera å ha mål fordi om me ikkje tør skapa for­
ventningar.
Me har òg sett i gang eit prosjekt for å få meir frie
midlar til kommunane. No har me over hundre øyre­
merkte tilskot, og målet vårt er å halvera det på fire--fem
år, det vil seia at kommunane får meir frie midlar. I til­
legg har kommunesektoren vore tilført mykje meir mid­
lar i det siste. Og eg skulle gjerne ha sett at me fekk ei
oversikt over samanhengen mellom inntekter til kommu­
nane og korleis dei prioriterer barnehagane, for eg er
nokså sikker på at det ikkje bare handlar om evne til prio­
ritering, men òg om vilje.
Trond Helleland (H): Jeg er veldig glad for at Høyre
og Arbeiderpartiet har gått sammen om å øke statsstøtten
til 50 pst. og gjennom det signaliserer at foreldrebetalin­
gen skal gå ned og de private barnehagene skal få en be­
dre økonomi. Hovedproblemet i barnehagesektoren de
siste årene har jo vært mangel på kommunal støtte til pri­
vate barnehager, stikk i strid med det Stortinget før har
sagt. På mange områder er jeg derfor veldig godt fornøyd
med den profilen denne meldingen har fått, og den rollen
den nye fraksjonslederen og den nye ministeren har spilt
i saken.
Men det er ett område der jeg føler at Arbeiderpartiet
tøyer strikken vel langt, og det var det saksordføreren av­
sluttet sitt innlegg med, at målet er «gratis kjernetid».
Dette slenger altså Arbeiderpartiet på på slutten. Det er jo
faktisk slik at den barnehagefinansieringen vi har i dag,
gjør at vi vil få en kostnadsramme på ca. 13,5 milliarder
kr i barnehagene i offentlige overføringer. I tillegg kom­
mer foreldrebetalingen. Hvis det er slik at SV og Arbei­
derpartiet skulle få gjennomslag for sitt krav om gratis
kjernetid, ville jeg gjerne vite litt mer om hva Arbeider­
partiet legger i dette begrepet kjernetid. Er det fire timer
midt på dagen? Er det fire--fem timer? Betyr dette at vi
på en måte skal gi slipp på 5­6 milliarder kr gjennom å
innføre en slik reform? Det er faktisk det som vil være
prislappen dersom en sier at dette skal det offentlige dek­
ke, her skal ikke foreldrene betale noe for et korttidstil­
bud i barnehage. Og dersom korttidsplassen er gratis, tror
Ausdal Starrfelt at det vil bidra til at flere vil velge kort­
tidsbarnehageplass istedenfor heltidsplass?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det er hyggeleg når
me i denne salen av og til kan gje litt ros til kvarandre.
Eg har opplevd samarbeidet med Høgre som veldig kon­
struktivt og veldig målretta. Me har evna å verta samde

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3474
sjølv om me veit at i neste sving vert me kanskje usamde
igjen. Det er noko av det representanten Helleland peiker
på.
Me har programfesta dette med gratis kjernetid.
Arbeidarpartiet har hatt det i sine program nokre år -- eg
kan ikkje hugsa akkurat kor lenge -- så det er ikkje noko
me slengjer på. No passa det sånn i denne samanhengen
at det kom til slutt, men det er ikkje ein påsleng. Men det
er ikkje det som er målet no, no er målet å få full barne­
hagedekking og lågare prisar, slik at full barnehage­
dekking er reelt og ikkje bare teknisk fordi prisane er så
høge at folk ikkje søkjer om barnehageplassar. Og eg trur
at jo fleire som kjem inn i barnehage, jo tydelegare vil
det verta for foreldra at barnehage er eit godt tilbod, og jo
viktigare vil det vera å sikra alle -- iallfall alle dei som
ynskjer det, og som av ulike grunnar kanskje ikkje ser
seg råd til å be om det dersom det kostar noko -- tilgang
til noko barnehagetid. Fire timar har vore nemnt, men me
får koma tilbake til kor mange timar det skal vera, om
tilbodet skal vera kvar dag, eller om det skal vera nokre
dagar i veka. Eg trur nok det er nokre år til me er der.
Men me meiner det kan vera eit veldig godt tilbod, og det
er jo ikkje slik at ein ikkje finn eksempel rundt i verda på
både ganske billege og til dels gratis plassar og ei barne­
hagedekking som er både 90 og 95 pst. Eg trur ikkje det
gjer noko om me i Noreg kjem dit at fleire ungar får til­
bod om barnehage. Det som er interessant, er jo at når
folk får barnehageplass, er dei veldig godt nøgde. Eg
treffer mange bestefedrar -- ikkje heilt tilfeldig, alders­
messig -- og dei synest barnehage er veldig bra. Det ville
dei aldri ha sagt for 30 år sidan.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Pre­
sidenten registrerer at barne­ og familieministeren nå er til
stede, og er fornøyd med det, men vil understreke at Stor­
tinget nå er inne i en innspurtsfase hvor det er vanskelig å
forutse hvor lang tid de ulike debatter tar. Presidenten vil
be Regjeringens medlemmer være spesielt oppmerk­
somme på dette, slik at de er til stede når Stortinget be­
handler deres saker. Det er et absolutt krav fra Stortingets
side.
Per Sandberg (Frp): Barnehagemeldingen er et om­
fattende dokument, der det fremmes en rekke tiltak for å
oppnå full behovsdekning. Nå brukes jo begrepene «be­
hovsdekning» og «full barnehagedekning» om hveran­
dre, så det er litt vanskelig å konkludere med hensyn til
hva man ønsker i så måte. Med andre ord: Meldingen er
et ønske fra flertallet i komiteen om å få flest mulig barn
inn i barnehage og under offentlig omsorg.
Med utgangspunkt i regnskapsstatistikk for 1998 og
planer for utbyggingen i 1999­2000 er det regnet ut at
kostnadene for barnehagesektoren totalt kommer til å ut­
gjøre 12,4 milliarder kr i 2000. Videre regner en med at
en fullt utbygd barnehagesektor med i underkant av
213 000 plasser kommer til å koste 13,4 milliarder kr. Av
dette ønsker nå flertallet at staten skal dekke 50 pst. Fler­
tallet ønsker derfor at barnehagesektoren totalt skal få til­
ført over 1 milliard kr i tillegg for å få etablert de siste
plassene som er nødvendig for å få full behovsdekning.
Med utgangspunkt i intensjonene om kostnadsfordeling i
barnehagesektoren innebærer dette at staten skal dekke
den største delen, kommunen og foreldrebetalingen re­
sten. Det viktigste virkemidlet for flertallet i komiteen er
å oppnå full behovsdekning, selv om det er noen som
bruker uttrykket full barnehagedekning. Den offentlige
finansiering av barnehagesektoren, målsettingen om en
kostnadsfordeling mellom staten, kommunen og forel­
drene på 40­30­30, er aldri blitt oppnådd, og nå endres
altså denne målsettingen. Dette er også drivkraften for de
andre partiene for å redusere foreldrenes egenbetaling.
Med respekt å melde, dette tror jeg ikke noe på.
Sammen med alle de andre målsettingene flertallet har,
vil prisen på en barnehageplass rett og slett bli dyrere.
Det jeg sier her, er at den økte offentlige støtten kun vil
være med på å dekke de kostnadsøkningene som barne­
hagene vil få i framtiden. Vi vet allerede i dag at mange
barnehager driver opptil 10­20 pst. billigere enn de fleste
offentlige barnehagene. Nå tar altså flertallet grep som
gjør at alle barnehagene skal bli like kostnadskrevende.
Hvis det virkelig er foreldrebetalingens størrelse som
bekymrer flertallet, ja, da sier altså det samme flertallet
at foreldrenes betalingsevne er for lav. Egentlig er jeg
ganske glad for at denne innrømmelsen kommer, spesielt
fra Arbeiderpartiet. Det er egentlig heller ikke merkelig
at en slik innrømmelse kommer, når vi ser alle de skatter
og avgifter barnefamiliene er belastet med. Det er jo et
paradoks at flertallet først lesser ned barnefamiliene med
store ekstrautgifter, for så i neste runde å overføre de inn­
tektene dette bringer inn i statskassen, til forskjellige ty­
per næringer, service og omsorgstjenester for at de sam­
me foreldrene skal ha råd til å benytte seg av dem.
Fremskrittspartiet ønsker en familiepolitikk basert på
frivillighet og valgfrihet. Dagens barnehagepolitikk gir
ikke foreldrene nok valgfrihet. Fremskrittspartiet ønsker
å gi foreldrene større valgfrihet ved å ta i bruk alle de
subsidier til barnehager som eksisterer og legge disse til
barnetrygden. Hensikten med dette er bl.a. å fjerne den
diskriminering som dagens ordning innebærer overfor de
foreldrene som gjør det verdivalget å være hjemme med
barna sine. Dette er også den eneste måten å finne riktig
behovsdekning på, eller full barnehagedekning, som er
ett av hovedmålene i denne meldingen. Mens de andre
partiene ikke finner behovet dekket før 75 pst. eller
85 pst. av alle barna er i barnehage, ønsker altså Frem­
skrittspartiet å finne det riktige ut fra et reelt valg for for­
eldrene. Dette må nødvendigvis skje gjennom at forel­
drene aktivt velger ut fra egne vurderinger, og ikke etter
en gjennomgående propaganda fra Norsk Lærerlag, Ar­
beiderpartiet & Co.
Fremskrittspartiet har delvis lyktes med dette, ved at
ett­ og toåringene har fått kontantstøtte. Selv om dette
heller ikke var den optimale løsningen, kan den i hvert
fall kalles rettferdig. Fremskrittspartiet ønsker kontant­
støtte for alle barn under skolepliktig alder, bortsett fra
de fra null til ett år, der Fremskrittspartiet ønsker en lik
utbetaling til alle barn. Vi ønsker også en gjennomgang
og liberalisering av barnehageloven -- dette rett og slett

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3475
for å skape et større mangfold innenfor barnehagesekto­
ren. En samling, som jeg har referert til her, av alle of­
fentlige overføringer til barnefamiliene i barnetrygden
sammen med en liberalisering av barnehageloven vil et­
ter Fremskrittspartiets syn gi foreldrene økt valgfrihet.
Foreldre som har behov for en eller annen form for orga­
nisert barneplass, kan da selv velge mellom tradisjonelle
barnehager, familiebarnehager, barneparker, daghjem el­
ler praktikanttilbud.
Som vi også skriver i vår merknad, mener jeg å finne
dekning for følgende påstand, nemlig at det i de forskjel­
lige politiske partier, interesseorganisasjoner og forskjel­
lige profesjoner ligger en skjult agenda om at det offent­
lige ikke bare skal styre, men også ta over barnehagemar­
kedet ut fra en målsetting om obligatorisk barnehage for
alle barn under skolepliktig alder. Dette har jeg sagt før,
og jeg har på en måte provosert ikke minst Arbeiderparti­
et. Men jeg synes faktisk at det som kommer fram i mel­
dingen, og som det ble bekreftet er programfestet i Ar­
beiderpartiet, nemlig om gratis kjernetid, er enda et skritt
og en forsterkning av mine påstander.
Dette er en utvikling som Fremskrittspartiet tar av­
stand fra. Jeg må få lov til å si at det er litt for tydelig at
enkelte organisasjoner, profesjoner og pressgrupper har
større gjennomslagskraft enn andre her i huset, og det har
tydelig fått sette sitt preg på dagsordenen hos enkelte
partier her i huset. Jeg mener det er et direkte faresignal
når Arbeiderpartiet og Høyre nå signaliserer at de vil lov­
feste en plikt for kommunene til å tilby barnehageplass.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner prioriterin­
gene når man ønsker en lovfesting av noe som egentlig
ikke er nødvendig, mens de samme partiene ikke ønsker
dette virkemidlet vedrørende ytelser som er tvingende
nødvendig, slik som helsehjelp og eldreomsorg. Om jeg
ikke forstår, så konstaterer jeg at disse partiene ikke har
vilje til å hjelpe syke og gamle, men finner det riktig å
støtte unge, friske, oppegående mennesker som kan og
bør, hvis Arbeiderpartiet lar dem få lov, ta vare på seg
selv og sørge for å organisere sin egen familie etter egne
behov og egen økonomi.
Dette er selvfølgelig et nytt trinn i det som jeg tidlige­
re har sagt er veien mot obligatorisk barnehage og en vi­
dere overføring av innflytelse overfor barna fra foreldre­
ne til offentlig ansatt barnehagepersonell. Jeg kan ikke se
at foreldrenes valgfrihet blir ivaretatt, i alle fall ikke når
vi snakker om samordnet opptak, slik konklusjonen blir
med dagens vedtak, og slik som også sentrumsregjerin­
gen foreslo. Et slikt offentlig opptak ville hindre det
mangfoldet og den fleksibiliteten alle egentlig ønsker.
Den enkelte godkjente barnehage bør selv stå for både
tilbud og opptak. Kun på denne måten kan vi få konkur­
ranse og en tilpasning mellom tilbud og etterspørsel.
Sentrumsregjeringen og Arbeiderpartiet så tidligere ut
til å være enige om at kommersiell drift av barnehager
skal bannlyses. Dette ser nå ut til å bli endret. Det er
Fremskrittspartiet glad for, da dette også bare ville økt
kostnadene samtidig som det ble skapt et smalere tilbud
på barnehagemarkedet. Og jeg spør: Hva er egentlig for­
skjellen på å ha sin egen inntekt fra å arbeide med barn
og det å ha fortjeneste på å drive institusjoner som jobber
med barn?
Avslutningsvis vil jeg bare fremme de forslagene fra
Fremskrittspartiet som ligger i innstillingen.
Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslag han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Frank Willy Larsen (A): For Arbeiderpartiet er bar­
nehagepolitikken viktig, rett og slett fordi Arbeiderparti­
et mener en god barnehage er et godt tilbud til foreldre
som er under utdanning eller i arbeid, da vi mener barne­
hagen dekker barnas behov. Jeg synes det er bemerkel­
sesverdig hvor liten tid representanten Sandberg brukte i
innlegget sitt på å understreke barnas behov. Det som
gikk igjen, var foreldrenes valgfrihet, det var hele tiden
foreldrene som var i fokus og i liten grad barna. Man kan
oppsummere Fremskrittspartiets holdning til denne stor­
tingsmeldingen i noen ganske få ord, og det er liberalise­
ring og frislipp, man ønsker mindre offentlig inngripen.
Og da må jeg komme inn på det som er spørsmålet mitt.
Arbeiderpartiet mener at barnehagen er et viktig virke­
middel overfor barn med særskilte behov, og da tenker
jeg f.eks. på barn med minoritetsbakgrunn, barn med
funksjonshemninger og barn med vanskelige oppvekst­
vilkår. Hvordan mener Fremskrittspartiet at mindre kom­
munal innflytelse over barnehagene skal bidra til at nett­
opp disse barna skal få sine behov dekket? Eller er det
kanskje slik at Fremskrittspartiet ikke er opptatt av denne
gruppen barn i det hele tatt?
Per Sandberg (Frp): Jeg vil først få lov til å si at sva­
ret på alle de spørsmålene jeg fikk nå, ligger i mitt innlegg.
Men det er klart det blir litt vanskelig for representanter fra
Arbeiderpartiet å fange opp budskapet i et innlegg når de
har den holdningen -- som jeg la vekt på i mitt innlegg -- at
det offentlige skal drive omsorgen for barna. Arbeider­
partiet har altså lagt opp en politikk gjennom 25 år som har
basert seg på å gripe inn i privatlivet og overta oppgaven
til foreldrene. Det Fremskrittspartiet legger stor vekt på
-- og som jeg la stor vekt på i mitt innlegg -- er at vi stoler
på foreldrene og ønsker å tilbakeføre til foreldrene ansva­
ret for å ivareta sine egne barns beste, i stedet for at vi
politikere på en måte skal sitte på vår høye hest og si at vi
vet best hvordan foreldrene skal oppdra sine barn.
Representanten var også inne på dette med de for­
skjellige gruppene. I Fremskrittspartiet har vi kommet
med mange endringsforslag for å styrke det sosiale nett­
verket som Arbeiderpartiet ikke har vært med på. Vi tror
at de gruppene som omhandles her, blir fanget opp av det
sosiale nettverket. Og hvis det ikke blir gjort, er det jo et
eller annet galt med systemet. Men igjen: Når det gjelder
både de grupperingene som representanten nevnte, og
alle de andre barna, er det foreldrenes ansvar å sørge for
at deres egne barn får det beste tilbudet.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg greier ikkje
heilt å følgje tankegangen til Framstegspartiet. Det er

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3476
klart at foreldra har det overordna ansvaret for sine barn
og for oppsedinga av dei, men foreldre er jo avhengig av
hjelp. Når dei er f.eks. under utdanning eller er yrkesakti­
ve, har dei behov for tilsyn, eit omsorgstilbod til barna,
då er dei avhengige av at dei har eit godt tilbod slik at dei
kan føle seg rolege for at barna har det godt.
Framstegspartiet fokuserer på ein måte på at det of­
fentlege ikkje skal gripe inn i den private sfæren. Nei,
men det offentlege skal vere med å legge til rette for at vi
skal kunne ha eit godt samfunn. Og då er det å ha eit godt
barnetilsyn for alle dei tusenar av barn i Noreg som treng
det, veldig viktig. Det er ei god investering.
I innstillinga har Framstegspartiet ein merknad der dei
seier følgjande:
«... handlingsplanen bærer preg av at hensynet til an­
satte i offentlige barnehager overskygger både barna
og foreldrenes behov.»
Det er viktig at vi har gode barnehagar, at vi har kvali­
tet i barnehagane, og at vi har personale med kompetan­
se. Det har mykje å seie for barna der dei er. Dersom
Framstegspartiet er opptekne av at barna skal ha eit trygt
omsorgstilbod, har eg svært vanskeleg for å forstå poli­
tikken -- at det offentlege ikkje skal vere med og støtte
opp om eit godt barnehagetilbod og sikre at vi både har eit
godt kvalifisert personale og tilstrekkeleg økonomi til det.
Per Sandberg (Frp): Litt overraskende er det at re­
presentanten Molvær Grimstad kommer med en slik ut­
fordring i forhold til dette. Jeg trodde faktisk at Kristelig
Folkeparti var litt på linje med Fremskrittspartiet når det
gjelder faren for at det offentlige skal gripe inn i det pri­
vate hjemmet. Men det forholdet ser altså ut til å ha en­
dret seg gjennom prosessen med å behandle barnehage­
meldingen. Det er interessant.
Men jeg vil igjen prøve å gi tilbakemelding om inn­
holdet i det vi sier. Ja, barnehagen skal være et godt til­
bud, og stort sett er det et godt tilbud. Men jeg tror ikke
at tilbudet vil bli noe dårligere om foreldrene får gjøre
det reelle valget, i motsetning til at politikerne gjør valget
med hensyn til hva som er en god barnehage. Jeg stoler
på at foreldrene vil velge det barnehagetilbudet som har
den kvalitet, det innhold og den kompetanse som de øn­
sker for sine barn. Det trenger ikke vi politikere sette oss
ned og bestemme. Og det er slik -- ja, det er vi faktisk
enige om -- at over halvparten av barnehagene i dag dri­
ves privat. Mener representanten Molvær Grimstad at det
er noe galt med de 50 pst. private barnehagene og innhol­
det og kvaliteten i dem? Indirekte er det jo på en måte det
som blir sagt her.
Det som er poenget med å se på loven i sin helhet, er
at Fremskrittspartiet ser utviklingen i forhold til at vi nå
skal få et likhetsprinsipp for alle barnagene. Alle skal til­
by samme lønn, alle skal ha samme ansettelsesvilkår, alle
skal ha samme kompetanse. Det vil fjerne det som er
målsettingen for alle sammen, nemlig et mangfold innen­
for barnehagene, at foreldrene får et mangfold av barne­
hager å velge mellom, istedenfor at hver eneste barneha­
ge på hver eneste knaus har det samme innholdet, det
samme tilbudet og det samme utseendet.
Inger Stolt­Nielsen (H): Først og fremst må jeg få
korrigere påstanden om at Høyre vil lovfeste kommune­
nes plikt i forhold til barnehagene. Det er ikke riktig.
Høyre forutsetter at kommunene tar sitt ansvar uten at
dette lovfestes. En vil i lengste laget unngå å lovfeste
denne retten.
For øvrig må jeg si at jeg er litt forundret over at en
debatt om barnehager fra Fremskrittspartiets side i så stor
grad dreier seg om foreldrenes økonomi, når et flertall i
Stortinget ønsker å legge til rette for at flest mulig barn
faktisk skal få mulighet til å gå i barnehage, at flest mulig
skal ha rett til å velge. Og hvis foreldrene skal betale hele
barnehageoppholdet, hvis ikke det offentlige skal gå inn
og bidra, blir store foreldregrupper ekskludert fra et bar­
nehagevalg. Det er gjerne blant småbarnsforeldrene vi
finner de gruppene som har trangest økonomi, fordi det
er mens man har små barn at man samtidig har studie­
gjeld og høye etableringskostnader. Så det er et offentlig
ansvar å legge til rette for at flest mulig skal få mulighet
til å velge et barnehagetilbud.
Jeg synes også det er grunn til å påpeke at en del av
dem som har aller vanskeligst økonomi, er de flerkultu­
relle foreldrene. Og Fremskrittspartiet har faktisk tidlige­
re kommet med et forslag om at foreldre som ikke sørger
for at barna lærer norsk før de begynner på skolen, nær­
mest bør fratas omsorgen for sine barn; de mener det er
omsorgssvikt. Samtidig er altså ikke Fremskrittspartiet
interessert i at en skal legge til rette for at disse foreldre­
ne skal få et godt tilpasset tilbud for sine barn gjennom
barnehagene. Det er en dobbelthelt i Fremskrittspartiets
tenkning som jeg har problemer med å forstå.
Per Sandberg (Frp): Jeg må bare få åpne med å be­
klage at jeg hadde noe kluss i mitt manus i forhold til
Høyre og dette med kommunenes plikt til å tilby barne­
hageplass. Jeg tror jeg rettet det opp utover i innlegget,
men det var selvsagt en feil.
Når det nå fra Høyres representant også ble lagt veldig
stor vekt på dette at flest mulig må få muligheten til å
velge barnehageplass uavhengig av inntektsforhold, var
jeg så vidt inne på det i mitt innlegg. Her trodde jeg nok
kanskje Høyre skulle vært enig. Jeg satte jo spørsmåls­
tegn ved hvorvidt det kanskje var alle de andre utgiftene
som foreldrene ble pålagt gjennom skatter og avgifter,
som var årsaken til at de i så tilfelle ikke hadde råd til å
velge barnehageplass. Men hvis det er det som er målet
også for Høyre, at flest mulig skal inn i barnehage -- og
det står det også litt om i meldingen, at økt tilbud selvføl­
gelig vil bety flere barn i barnehage -- er det jo bare å gjø­
re et grep og betale foreldrene for å sette barna i barneha­
ge. Da vil vi garantert få de fleste av dem inn -- hvis det
er det som er målsettingen. Og på en måte gjør man også
det. Høyre er jo gjennom å øke statens andel fra 40 pst.
til 50 pst. på en måte med på å tilbakeføre midler til bar­
nefamiliene som vi på forhånd har dratt inn gjennom for­
skjellige typer skatter og avgifter.
Det som det kanskje hadde vært et poeng å få utredet,
er det reelle behovet hos foreldrene. Vi vet at opptil 70
pst. av foreldrene har barnehage som førstevalg når de

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3477
skal velge omsorg for sine barn. Og det er klart at det
skal vi ta alvorlig. Men jeg tror ikke de 70 pst. ville ha
endret seg om vi hadde latt barnehagesektoren få lov til å
drive seg selv uten politisk medvirkning gjennom lover
og regler osv.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) (leiar for ko­
miteen): Det å kunne levere barna i ein trygg og god bar­
nehage når ein skal på arbeid eller av andre grunnar treng
tilsyn, er for svært mange småbarnsforeldre av uvurder­
leg verdi. Barna er det kjæraste vi har, og det å vite at dei
har eit godt omsorgstilbod, og at dei trivst, er viktig.
Sentrumsregjeringa fremma ei barnehagemelding for­
di det var viktig å få sett barnehagepolitikken på dags­
ordenen og få tiltak som sikrar full behovsdekning. Mel­
dinga fekk kritikk då den vart lagd fram -- m.a. fordi den
ikkje inneheldt forslag om individuell, lovfesta rett til
barnehageplass, og fordi det var sett av for lite midlar til
barnehageføremål, uttalte Arbeidarpartiet sin kvinnepoli­
tiske leiar, Karita Bekkemellem Orheim.
Då vi fekk regjeringsskiftet, knytte det seg ei viss
spenning til om arbeidarpartiregjeringa ville trekke mel­
dinga eller kome med ei tilleggsmelding. Ingen av delane
skjedde, og barnehagemeldinga bli plutseleg eit godt
grunnlag å bygge barnehagepolitikken vidare på. Vi er
sjølvsagt glade for at barnehagemeldinga blei liggande til
handsaming i Stortinget.
Barnehagemeldinga legg opp til følgjande mål for ein
god barnehagepolitikk:
-- barnehage til alle barn som ønskjer det
-- barnehage i nærmiljøet som integrerer pedagogikk og
omsorg
-- ein barnehage også for dei med spesielle behov
-- ein barnehage som er variert, fleksibel og brukarvenn­
leg
Dette er det brei oppslutning om i innstillinga. Det er
viktig med eit godt barnehagetilbod til alle som ønskjer
det.
I dei nærmaste åra er det viktig at
-- arbeidet med å sikre barnehagen som eit kvalitetstil­
bod til alle barn, blir ført vidare
-- kommunane utviklar ansvaret sitt for sektoren
-- vi får større grad av likebehandling av kommunale og
private barnehagar
-- utbygginga blir fullført
Frå 1987 til 1998 har det vore ei dobling av talet på
private barnehagar i Noreg, frå 1 502 barnehagar i 1987
til 3 169 i 1998. Talet på offentlege barnehagar har stige
frå 2 277 til 3 009 barnehagar -- ein tilvekst på 700 barne­
hagar. Dette viser at initiativa som private har tatt, har
vore enormt viktig for å få det barnehagetilbodet vi har i
dag.
Framleis manglar vi plassar. Ved å samanlikne det
faktiske talet på barnehageplassar i kommunane med det
talet som er oppgitt for full behovsdekning, har Asplan
vurdert kor mange plassar som står att før ein har full be­
hovsdekning. Undersøkinga viser at dette talet er på
25 000 nye barnehageplassar for aldersgruppa 1--5 år på
landsplan.
Ein reknar med at ein vil oppnå full behovsdekning
for barn over 3 år i løpet av inneverande år, og målet er å
få full behovsdekning for barn under 3 år i løpet av år
2003. Ein føreset at kommunane utarbeider planar for
barnehagetilbodet som bygger på oppdaterte behovstal.
Det ligg eit særleg ansvar på kommunane som plan­
leggarar av ein heilskapleg og effektiv barnehagesektor
der målet er eit best mogleg tilbod til innbyggarane i kvar
kommune. Det ansvaret har kommunane etter barnehage­
lova, same om eigarskapen og drifta av barnehagane er
privat eller kommunal.
Det øyremerkte statstilskotet til barnehagane har vore
det viktigaste statlege verkemiddelet for å oppnå full be­
hovsdekning. Det har heile tida vore føresetnaden at når
dette målet var nådd, skulle det øyremerkte tilskotet
avløysast av ei rammefinansiering, slik som på andre
viktige område der kommunane har ansvaret for det kon­
krete tenestetilbodet til befolkninga.
Kristeleg Folkeparti set fleire krav i forhold til at det
øyremerkte tilskotet skal avløysast av ei rammefinansier­
ing, for å sikre eit godt, fleksibelt og mangfaldig barne­
hagetilbod.
For det første: Vi ønskjer å lovfeste ei plikt for kom­
munane til å tilby barnehageplass til alle familiar som
ønskjer det. Dette for å sikre at familiane får eit likever­
dig tilbod om tenester innanfor barnehagesektoren, same
kva for ein kommune dei bur i.
For det andre: Vi ønskjer lovfesta plikt for kommu­
nane til å inngå samarbeidsavtalar med private barneha­
gar som er med i planane for barnehagesektoren i kvar
kommune. Kommunane må her ikkje nekte å inngå sam­
arbeidsavtalar fordi den private barnehagen blir driven
på grunnlag av alternativ pedagogikk eller alternativt
livssyn. Sentrumsregjeringa føreset i meldinga at dei pri­
vate barnehagane i den framtidige barnehagesektoren
skal vere ein integrert del av barnehagetilbodet i kommu­
nane, og at dei skal takast med i planane for full behovs­
dekning. Dei private barnehagane og dei kommunale
barnehagane må sikrast likeverdig behandling når det
gjeld økonomiske rammevilkår.
For det tredje: På det tidspunktet barnehagetilskotet
blir innlemma i rammetilskotet, skal den totale offentlege
finansieringa vere på minst 70 pst. Foreldrebetalinga bør
ikkje overstige 30 pst. etter at barnehagetilskotet er over­
ført til rammetilskotet.
Sentrumspartia meiner det er viktig at eit forvaltnings­
nivå ser heile sektoren under eitt. Det går fram av barne­
hagemeldinga at omsynet til dei private barnehagane vil
vege tungt ved ei innlemming av barnehagetilskotet i
inntektssystemet, og at ein vil vurdere særskilde tiltak for
dei private barnehagane.
Gjennomgåande tema i barnehagemeldinga er
-- tiltak for å få full behovsdekning
-- ei meir akseptabel foreldrebetaling

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3478
-- meir likebehandling av kommunale og private barne­
hagar
Dette er det eit solid fleirtal i komiteen som er oppteke
av, og det er svært positivt.
Foreldrebetalinga er i mange barnehagar for høg. Må­
let som har vore, at staten skal bere 40 pst. av barnehage­
utgiftene og kommunen og foreldra 30 pst. kvar, er ikkje
nådd. Mange kommunar yter ikkje høgt nok tilskot til
sine barnehagar, spesielt dei private barnehagane får lite
kommunalt tilskot. I private barnehagar dekte foreldrebe­
talinga 46,4 pst. av driftsutgiftene i 1997. Tilskot frå
kommunane utgjorde 6,6 pst. av inntektene i private bar­
nehagar, medan i dei kommunale barnehagane var tilsko­
tet frå kommunane på 27 pst. og foreldrebetalinga på
29 pst. Tala gjev eit bilete av at kommunale og private
barnehagar har eit svært ulikt finansieringsgrunnlag. Di­
for er det viktig med målretta tiltak for å få foreldrebeta­
linga på eit meir akseptabelt nivå.
Barnehagemeldinga la opp til målretta tiltak for at
kommunane skulle vere i stand til å ta ansvar for den res­
terande utbygginga og tiltak for å få foreldrebetalinga
ned -- spesielt tiltak retta inn mot at kommunane skulle
vere i stand til å auke sine overføringar til dei private bar­
nehagane.
Barnehagemeldinga foreslo 1,2 milliardar kr ekstra
fram til år 2003 for å gje betre økonomiske rammevilkår
og sikre full behovsdekning. I komitehandsaminga gjekk
fleirtalet, alle unnateke Framstegspartiet, inn for å grad­
vis auke statens del av barnehageutgiftene frå 40 pst. til
50 pst., i staden for å auke rammeoverføringane.
Det er eit breitt politisk fleirtal, alle unnateke Fram­
stegspartiet, som peikar på at det må vere eit mål for
framtidig barnehagepolitikk at foreldrebetalinga er på eit
så lågt nivå at alle foreldre har råd til den betalinga for
opphald som blir kravd.
Alle parta i komiteen, unnateke Framstegspartiet, bed
Regjeringa snarast råd legge fram ei sak om plikt for
kommunane til å tilby barnehageplass til alle som øn­
skjer det. Ein ser på dette som eit verkemiddel for å nå
målet om full behovsdekning, og dette må skje i forståing
med kommunane om økonomi og tidsplan for gjennom­
føring.
Kristeleg Folkeparti går inn for at kommunane skal ha
ei lovpålagd plikt til å tilby barnehageplass. Arbeidarpar­
tiet har tona sterkt ned engasjementet for ein individuell
rett til barnehageplass etter at dei kom i regjering. Reali­
tetane har nådd dei; no forsvarer dei barnehagemeldinga,
som dei så sterkt kritiserte.
Eit solid fleirtal i komiteen ser det som eit mål at of­
fentlege og private barnehagar i stor grad blir likebe­
handla. Dette betyr at det må utarbeidast krav til dei pri­
vate barnehagane om t.d. innarbeiding i kommunale bar­
nehageplanar. Eit fleirtal bed Regjeringa om i samarbeid
med involverte partar å utarbeide ein mal for samarbeids­
avtale mellom kommunar og private barnehagar. Dette
arbeidet hastar det å kome i gang med, fordi situasjonen
for mange private barnehagar er alvorleg. Vi har elles
merka oss svaret frå statsråden til komiteen når det gjeld
desse samarbeidsavtalane, der det står:
«Barnehager som i dag utgjør en del av barnehage­
tilbudet i kommunen vil naturlig høre med i barneha­
geplanen i kommunen.»
Dette reknar eg med at statsråden vil følgje opp.
Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig at vi også i
framtida har eit variert barnehagetilbod, både når det
gjeld pedagogisk innhald, livssyn, driftstyper og opp­
haldstid. Småbarnsforeldre må ha høve til å velje omsorg
og arbeid i ulike kombinasjonar.
Det er ei viktig utfordring å få fleire nyutdanna før­
skulelærarar til å ta arbeid i barnehagen og til å bli i yr­
ket. Vi er glad for dei planane som er sette i gang i høve
til det, og det er viktig at dei blir følgde opp.
I innstillinga på side 10 er det en feil. Sentrumspartia
er komne med i ein merknad som vi ikkje skal vere med
i. Det går på føremålsparagrafen, kor det står følgjande:
«Fleirtalet er samd i at barnehagar skal drivast i
nært samarbeid og forståing med heimane, og ser at
dette kan koma i konflikt med føremålsparagrafen som
seier: «Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en
oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.»»*
Dette er ein merknad som skal stå frå Arbeidarpartiet,
Høgre og SV. Sentrumspartia har eit tilsvar til denne som
står i andre spalte på side 10, som Ola T. Lånke vil kome
inn på seinare.
Til slutt: Aktive grupper driv lobbyverksemd når
Stortinget handsamar saker som gjeld dei sjølve. Barne­
hagemeldinga handlar aller mest om barn, men vi har in­
gen barn på galleriet med parkdress, bøtte og spade.
Likevel ser Kristeleg Folkeparti deira behov. Kristeleg
Folkeparti har eit sterkt engasjement for at dei familiane
som ønskjer det, skal få eit godt og trygt barnehagetil­
bod. Det er ei viktig investering for barnas framtid. Det å
hente barn i barnehagen, med snørrete nase, sand i hovu­
det og strålande barneauge, det er lykkestunder for oss
barnehageforeldre!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Liv Marit Moland (A): Arbeiderpartiet er glad for at
Kristelig Folkeparti står sammen med oss i langt de fleste
spørsmålene i denne barnehagemeldingen -- i grunnen
gjelder det det meste som ikke på en eller annen måte
handler om kontantstøtte. Vi er særlig glad for at sentrum
støtter en opptrappingsplan til 50 pst. statsstøtte innen år
2005.
I tillegg er Kristelig Folkeparti sammen med Senter­
partiet og SV om å påpeke at kommuneøkonomien må
styrkes hvis kommunene skal ha en reell mulighet til ut­
bygging i den takt det er nødvendig. Men betyr dette at
Kristelig Folkeparti har informasjon som viser at det bare
er kommunenes evne til å bygge ut barnehager som man­
gler der tilbudet er dårlig utbygd, eller kan det ha noe
med prioritering å gjøre? Dersom det kun har med øko­
nomisk evne å gjøre, vil dette fanges opp av de ulike kri­
teriene for overføringer til kommunene. Men dersom det
handler om manglende vilje til å prioritere, vil en konse­
* Innstillingen er senere beriktiget.

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3479
kvens av merknadene til Kristelig Folkeparti være at de
som ikke har prioritert barnehageutbygging, blir belønnet
med større statlige rammeoverføringer. Eller tar jeg feil?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Når vi ser til­
bake på kven som har teke utfordringa i høve til å bygge
barnehageplassar den siste tida, er det først og fremst dei
private barnehagane som har teke eit ansvar. Og det initi­
tiativet som dei har teke, er veldig positivt.
Kommunane har sett at private har teke eit stort an­
svar. Vi meiner at kommunane må ta eit større ansvar
enn dei har gjort. Men ein kan ikkje sjå vekk frå at det i
ein del kommunar har samanheng med ein stram kom­
muneøkonomi -- ein har ikkje hatt råd til å ta den utbyg­
ginga som ein burde. Derfor foreslo sentrumsregjeringa,
då ho la fram sitt opplegg, målretta tiltak for å styrkje
kommuneøkonomien for å ta ei resterande utbygging
samtidig som ein på ein måte får ei lovfesta plikt til å til­
by barnehageplass. Så det var eit krav som hang i hop
med dette.
No har komiteen gjennom behandlinga gått inn for å
auke det øyremerkte tilskotet til 50 pst. Det er ein god
måte å gjere det på, fordi ein då aukar tilskotet til alle;
dei private barnehagane vil også få dei same 50 pst., slik
at ein kan styrke dei. Men det som vi peikar på i merkna­
dene i innstillinga, er at det er klart at kommunane må ha
ein forsvarleg økonomi generelt til å kunne ta alle dei
lovpålagde oppgåvene vi her på Stortinget vedtek. Så eg
er eigenleg overraska over Arbeidarpartiets merknad der
ein no seier at målsettinga er at staten og kommunen skal
bere 80 pst. av utgiftene ved barnehagedekninga, utan å
signalisere at ein vil kome med ei krone meir i midlar,
når vi veit at kommunane no får ei tøff prioritering for å
greie å få til 70 pst. totalt i kommunal og statleg overfø­
ring. Så her føler eg faktisk at det er Arbeidarpartiet som
er med på å gje nye forventingar, meir enn sentrumspar­
tia. Eg er spent på korleis den prioriteringa vil vere frå
Arbeidarpartiet i framtida, når ein samtidig signaliserer
at ein vil ha gratis kjernetid. Så her er vi spente på korleis
Arbeidarpartiets budsjett vil sjå ut.
Per Roar Bredvold (Frp): Representanten fra Kris­
telig Folkeparti lovpriser barnehagene og det arbeidet
som barnehagene gjør. Der er vi alle enige, de gjør en
veldig god jobb for barn. Det vi kanskje er litt uenig i, er
hvem som egentlig skal bestemme hva som er det beste
for våre barn -- om det er myndighetene, eller om det er
foreldrene. Fremskrittspartiet har den største tillit til at
det er foreldrene som vet best.
Så litt til det konkrete spørsmålet som representanten
også var inne på i forbindelse med det forrige spørsmålet,
om å styrke kommuneøkonomien i forhold til barnehage­
utbygging. Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV på­
peker i en fellesmerknad at det skal være en reell mulig­
het til utbygging i den takt som er nødvendig. Jeg la mer­
ke til at representanten fra den tidligere sentrumsregje­
ringen sa at vi skulle slette kommunegjelden med et visst
antall milliarder. Vil representanten fra Kristelig Folke­
parti konkretisere hva som skal til for å ha en god nok
økonomi til den utbygging som er nødvendig?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Representan­
ten Bredvold var inne på forholdet mellom myndigheit­
ene og foreldra. Vi har tillit til at foreldra vel den tilsyns­
ordninga for barnet som dei meiner er best. Der er vi ei­
nige med Framstegspartiet.
I forhold til kontantstøtta og moglegheita til å velje
mellom kontantstøtte for eitt­ og toåringane og barneha­
gar, er vi på linje. Men vi meiner at myndigheitene må
legge til rette for at det blir eit reelt val; det er det ikkje så
lenge vi ikkje har nok barnehageplassar. Derfor må sta­
ten ta sitt ansvar, for at alle som ønskjer å få ein barneha­
geplass, skal få det. Vi går ikkje inn for ei plikt til at barn
skal gå i barnehage, men som ei moglegheit. Og vi ser på
det som eit veldig viktig tilsyns­ og omsorgstilbod til
småbarnsforeldre. Derfor er det bra at vi har så mykje
tverrpolitisk semje -- sjølv om Framstegspartiet skilde
seg ut på ein del av dette då vi behandla barnehagemeld­
inga.
Merknaden i forhold til å styrkje kommuneøkonomien
peikar på at det er ein samanheng mellom kva økonomi
kommunane har, og det å utføre dei tenestene vi legg på
dei. Vi kan godt seie at noko av det handlar om vilje,
men her er det ein kombinasjon, og derfor ønskjer vi å
kombinere det med økonomiske verkemiddel og lovpå­
legging. Vi ønskjer å styre det for å sikre barnehageplas­
sar til dei som ønskjer det. Men vi kan ikkje sjå vekk frå
at dette kravet frå Stortinget på lik linje med ein del an­
dre krav, gjer at kommunane trass i alt må ha den økono­
mien dei treng for å få realisert det.
Trond Helleland (H): Jeg er veldig glad for at sen­
trumspartiene i siste runde valgte å vende sin egen barne­
hagemelding ryggen og gå inn for økt statsstøtte. Det jeg
finner litt underlig, er at samtidig som sentrumspartiene
nå signaliserer en vilje til å øke statsstøtten til 50 pst., er
de helt kategoriske på å avvise en vurdering av om en
opptrapping av statsstøtte kan være en vei å gå for å sikre
en god finansieringsmodell for barnehagene.
Representanten Molvær Grimstad sa her i stad at det
er de private som først og fremst har tatt ansvar i utbyg­
gingsfasen de siste årene. Og når de da er blitt møtt med
7 pst. støtte fra kommunene, mens Stortingets klare mål­
setting har vært 30 pst., finner jeg det litt underlig at sen­
trumspartiene nå velger å si at alt skal over i rammene fra
år 2003. Det gjør at jeg også må ta opp et annet spørsmål.
Sentrumspartiene går nå inn for å øke statstilskuddet til
50 pst., for å henge seg på det Høyre og Arbeiderpartiet
ble enige om. Der sier vi at dette skal skje fram til år
2005, mens sentrumspartiene uttrykker veldig klart at de
ønsker en overgang til rammene fra år 2003. Betyr det at
dere ønsker å trappe opp statsstøtten fram til år 2003 til
50 pst.? Og hvis det er økonomien representanten
Molvær Grimstad er bekymret for når hun konfronterer
Arbeiderpartiet og Høyre med sitt syn, må jeg spørre:
Hvordan vil hun klare det, med en så rask opptrapping
som sentrumspartiene nå legger opp til?

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3480
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Sentrumspar­
tia har ikkje vendt si eiga barnehagemelding ryggen, som
representanten Helleland her sa. Sentrumsregjeringa har
faktisk fått gjennomslag for ei rekke tiltak. Barnehage­
meldinga fekk masse kritikk då den kom, men den er blitt
liggande, og det er eit solid fleirtal i komiteen for målret­
ta tiltak for å få ned foreldrebetalinga, for å få full be­
hovsdekning og for å ha ein kvalitativ barnehage i fram­
tida. Det er det brei semje om, så sentrumspartia har fått
gjennomslag for mykje av sin politikk.
Når det gjeld eit av dei punkta som er blitt litt foran­
dra, og som går på å auke statstilskotet til 50 pst., har vi i
komiteen gått gjennom ei vurdering for å kanalisere des­
se midlane på ein annan måte, men måla står likevel fast.
Det er det viktig å få fram.
Om representanten Helleland høyrde etter i mitt inn­
legg, ville han ha høyrt at eg hadde fleire krav i forhold
til at vi skal ha dette inn i rammene. Vi held fast på at vi
vil ha det inn i rammene når det er full behovsdekning.
Det er det svært viktig å få med seg. Og det reknar vi
med at vi får i år 2003, men vi set det opp som eit klart
krav: Full behovsdekning skal det vere først. Stat og
kommune skal til saman bidra med minst 70 pst. av ut­
giftene til barnehagane, og vi vil ha ei lovfesta plikt til å
tilby barnehageplass og ei lovfesta plikt til å inngå sam­
arbeidsavtalar med private barnehagar, noko Høgre ikkje
går inn på. Her har vi altså ei rekke tiltak for å sikre at dei
som ønskjer det, skal få ein barnehageplass, og for å sikre
dei private barnehagane i framtida. Her er det solide krav
som først må følgjast opp, før vi legg det inn i rammene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trond Helleland (H): Da kan jeg konstatere at Kris­
telig Folkeparti vil overføre pengene til rammene, men
ikke før de har fått på plass en rekke lover og begrensnin­
ger som gjør at kommunene blir vel så bundet opp som
om de hadde gått inn på en annen form for finansiering.
Ergo føler jeg at det er mer ryddig å gå inn for et rent
stykkprisfinansiert opplegg, der pengene følger barnet.
Forliket mellom Høyre og Arbeiderpartiet om barne­
hagemeldingen vil sikre lavere foreldrebetaling, økt ut­
bygging for å nå målet om full behovsdekning og et be­
dre og mer variert barnehagetilbud. Ikke minst vil forlik­
et bidra til å sikre fortsatt drift og utbygging av private
barnehager.
Barnehagesektoren er i dag den delen av det offentlig
finansierte velferdstilbudet der innslaget av privat drift er
størst. De private barnehagene står i dag for halvparten
av det totale barnehagetilbudet, og brorparten av de nye
barnehageplassene de siste ti årene har kommet i private
barnehager.
Stortinget har tidligere forutsatt en utgiftsdeling for
barnehagene, 40­30­30­modellen. Denne målsettingen er
i hovedsak oppfylt for de kommunale barnehagenes ved­
kommende, men altså ikke for de private. Kommunenes
støtte til de private barnehagene dekker i snitt bare ca.
8 pst. av kostnadene. Årsaken er manglende vilje i mange
kommuner til å gi økonomisk støtte til private barnehager.
I de private barnehagene utgjør foreldrebetalingen i
snitt rundt 50 pst. av kostnadene, mot ca. 30 pst. i de
kommunale, på tross av at kostnadsnivået i de private
barnehagene ligger betydelig under kostnadsnivået i de
kommunale. Det er flere årsaker til ulikheten i kostnads­
nivået. Barn med spesielle behov har i større grad plass i
kommunale barnehager. Flertallet ønsker nå å gjøre det
enklere for private barnehager til også å kunne ta imot
barn med spesielle behov. Men en avgjørende årsak er
naturligvis også at manglende kommunal støtte har bi­
dratt til å tvinge fram mer kostnadseffektiv drift i de pri­
vate barnehagene. Høyre går ikke inn for en lovfesting av
plikt til å tilby barnehageplass, men vi ønsker å legge et
betydelig press på kommunene, og ser gjerne at det kom­
mer en sak tilbake til Stortinget, hvor en kan diskutere
hvordan en kan få dette til, slik at de private barnehagene
får sin del av den kommunale støtten.
De private barnehagene har tross manglende kommu­
nal støtte hatt et økonomisk sikkerhetsnett i det statlige
driftstilskuddet. Statstilskuddet fungerer som en ren
stykkpris på 38 000 kr pr. barn for de under tre år, og går
til alle godkjente barnehager, både offentlige og private.
Dette sikkerhetsnettet foreslo dessverre Valgerd Svarstad
Haugland å fjerne i den barnehagemeldingen hun la fram
før jul.
Sentrumsregjeringen foreslo å fjerne statstilskuddet
og legge disse midlene inn i kommunenes frie inntekter
fra år 2003. I en slik situasjon ville de private barnehage­
ne bli totalt avhengige av kommunenes vilje til å gi dem
økonomisk støtte. Samtidig skulle kommunene gjennom
lovpålagte samarbeidsavtaler kunne stille en rekke krav
til private barnehager utover de krav som allerede ligger i
loven, som forutsetning for å gi kommunal støtte.
Høyre fremmer forslag om en alternativ modell for å
sikre brukerstyring, mangfold og valgfrihet. Høyre vil
samle de offentlige overføringene til barnehagene i en
statlig stykkpris -- la pengene følge barnet til den barne­
hagen foreldrene velger, uavhengig av om barnehagen er
drevet av kommunene eller private. En slik løsning vil
styrke foreldrenes rettigheter og valgfrihet, sikre likebe­
handling av private og kommunale tilbud og legge til ret­
te for økt mangfold og konkurranse i barnehagesektoren.
Alle barnehager som oppfyller barnehagelovens krav,
bør ha lik rett til støtte. Offentlige krav til barnehagene
bør ligge i loven og ikke gjøres til gjenstand for forhand­
linger mellom kommunene og barnehagen. Jeg tar med
dette opp Høyres forslag.
Forliket med Arbeiderpartiet om barnehagemeldingen
innebærer et skritt videre i denne retningen. Statstilskud­
det skal trappes opp til 50 pst. innen 2005. Det vil styrke
innslaget av stykkpris i barnehagefinansieringen og gi et
bedre og mer sikkert grunnlag for privat drift av barneha­
ger. I samme periode skal Regjeringen utrede ulike mo­
deller for finansiering av barnehagene, herunder både
kommunalt ansvar og brukerstyrt finansiering.
Høyre og Arbeiderpartiet har fortsatt ulikt syn på
hvordan finansieringsordningene skal se ut etter at full
behovsdekning er oppnådd. Men realiteten er at når sen­
trumsregjeringens opplegg nå er avvist og statstilskuddet

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3481
trappes opp, så vil dette styrke grunnlaget for en videre
satsing på brukerstyrt finansiering av barnehagen, i tråd
med Høyres opplegg.
Brukerstyrt finansiering vil på en helt annen måte enn
dagens system legge til rette for konkurranse mellom
barnehagene. Private aktører vil kunne utfordre kommu­
nale barnehager på likt grunnlag. Konkurransen vil føre
til økt fokusering på kvalitet og tilpasning til brukernes
ulike ønsker og behov når det gjelder innretning av tilbu­
det. Det er også enighet om at det skal utarbeides en fel­
les mal for samarbeidsavtaler mellom de private barne­
hagene og kommunene. Det er naturlig at eierne av pri­
vate barnehager deltar aktivt i dette arbeidet, at kommu­
nene er med, og at departementet koordinerer arbeidet.
Vi må ikke havne i en situasjon der 433 kommuner utar­
beider 433 ulike samarbeidsavtaler. Gjennom en ordning
hvor pengene følger barnet vil vi styrke foreldrenes inn­
flytelse over barnehagetilbudet, samtidig som vi sørger
for rettferdighet i fordelingen av offentlig støtte mellom
ulike barnehager.
Presidenten: Representanten Helleland har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg la merke til at
representanten Helleland no sa at Høgre ser gjerne at det
kjem ei eiga sak om kommunal utbyggingsplikt. Eg vil
bare minna om at komiteens fleirtal, alle med unntak av
Framstegspartiet, ber Regjeringa snarast råd leggja fram
ei sak om plikt for kommunane til å tilby barnehageplas­
sar til alle som ynskjer det. Dette skal skje i forståing
med kommunane.
Når eg høyrer at Høgre -- det var kanskje ikkje så mykje
i innlegget til Helleland no -- legg mykje vekt på private
barnehagar, vert eg veldig i stuss om kva Høgre meiner
om dei kommersielle barnehagane. Det får ikkje eg heilt
tak i. Det hadde vore interessant for Stortinget -- iallfall for
meg -- å få veta kva Høgre meiner om dei kommersielle
barnehagane. Synest dei det er noko problem dersom dei
tek ut noko særleg utbytte, eller er det heilt greitt?
Så til stykkprisfinansieringa, som vi jo skal ha debatt
om ein gong seinare, dersom Høgre fremjar eit slikt sys­
tem -- og det høyrest det ut som om dei har planar om å
gjera. Ser Høgre nokon fare for at det då kan utvikla seg
store forskjellar mellom dei ulike barnehagane, og at eit
slikt system kan leggja til rette for at sterkt offentleg sub­
sidierte barnehagar kan utvikla seg til luksusbarnehagar
for dei rike, altså at me støttar alle, uavhengig av kor my­
kje dei prisar seg opp og lar foreldra betala? Tykkjer
Høgre det vil vera noko problem? Eg veit at eit svar kan
vera at folk ikkje er villige til å betala meir, men beta­
lingsviljen er ganske stor på mange felt hjå dei som har
mykje pengar, og ungane våre er viktige. Synest Høgre
det ville ha vore heilt all right om staten løyvde 40 000--
50 000 kr pr. plass til luksusprega private barnehagar?
Trond Helleland (H): Replikken til Ausdal Starrfelt
får meg til å huske på den gamle sketsjen i TV der alle
småknøttene gikk i mørk dress og sa: «Nu går alt så me­
get bedre.» Det var etter at det ble gjort litt lettere for pri­
vate barnehager under Willoch­regjeringen.
Realiteten er, og vi står jo også sammen om merkna­
der som gjelder utbytte, at det for det første ikke er noe
stort kommersielt barnehagemarked i Norge i dag. Men
det som en kan slå fast helt sikkert, er at når en får et fullt
utbygd barnehagetilbud, altså et tilbud der behovet er
dekket, vil det ikke være rom for å ta ut store utbytter.
Det vil ikke være rom for å sette opp prisen og ta ut store
utbytter. Det det kan være rom for, er at barnehagene har
ulike driftsopplegg, at de gir ulike tilbud innenfor den
pakken de har, med den samme basisfinansieringen. Så
om noen barnehager skulle tilby mat og drikke og annet
-- bedre leker, bedre pedagogiske virkemidler -- og forel­
drene er villige til å betale for det, har jeg ingen store
problemer med det. Men jeg tror det vil være en veldig
liten andel av barnehagene som kan legge seg på det
Ausdal Starrfelt kaller et luksusnivå. Jeg tror for så vidt
ikke det vil bli noe problem.
Det viktige er at en barnehage fyller de krav som vi
her i Stortinget har satt, i form av å følge barnehagelo­
ven, og at de har avtale med kommunene, som vi legger
opp til at det skal bli en felles mal på. Så lenge den gjør
det, mener jeg at den statlige støtten bør utløses uavhen­
gig av om det er en Steiner­barnehage, om det er en pri­
vat barnehage, om det er en kommunal barnehage -- om
det er ulike typer barnehager.
Det viktige med å få full behovsdekning vil være at
det også blir enklere for foreldrene å kunne søke barna
sine inn i ulike typer barnehager, enten avhengig av be­
liggenhet eller kanskje pedagogisk innhold -- avhengig
av opplegget generelt. Det mangfoldet og den valgfrihe­
ten tror jeg også Arbeiderpartiet vil verdsette.
Per Sandberg (Frp): Representanten Helleland var
inne på den kommunale biten, og at en har sviktet de pri­
vate barnehagene i forhold til støtte. I den sammenhen­
gen sa Helleland at dette har tvunget fram en effektiv
drift i de private barnehagene. Mitt første spørsmål til
Helleland blir da: Vil vi reversere den effektive driften
når Høyre og Arbeiderpartiet nå øker statens andel opp
til 50 pst.? Det vil ikke være noe mål lenger å drive bar­
nehagene effektivt når vi nå øker de offentlige overførin­
gene. Eller vil det bli slik som undertegnede sa i sitt inn­
legg, at dette bare vil føre til at kostnadene ved å drive
barnehager generelt blir høyere, og at foreldrebetalingen
sannsynligvis vil holde seg på samme nivå?
Representanten Helleland var også inne på stykkpris,
og i den sammenheng sier han at han ønsker å samle de
offentlige overføringene i subsidiepotten. Et kort spørs­
mål her: Er det slik at Høyre ønsker å dra inn de overfø­
ringene til kommunene som allerede ligger i rammene?
Det er litt vanskelig å få eksakte tall på det, men det er et
sted mellom og 3 og 4 milliarder kr som blir lagt inn i
rammene til kommunene når det gjelder de aktuelle al­
dersgruppene.
Det tredje gjelder felles mal om samarbeidsavtale. Jeg
vil gjerne utfordre representanten Helleland litt omkring

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3482
det. Hva skal en slik felles mal for samarbeidsavtale
inneholde? Og vil det være et riktig skritt i forhold til det
som representanten også legger sterk vekt på, nemlig
mangfold og fleksibilitet i barnehagene?
Trond Helleland (H): Jeg tror ikke en økt statsstøtte
til barnehagene, og da tenker jeg spesielt på de private,
vil medføre at de blir mindre kostnadseffektive. Bak­
grunnen for det er, som representanten Sandberg også er
kjent med -- bl.a. ble det påpekt i statsbudsjettet i fjor -- at
14 pst. av de private barnehagene er på konkursens rand,
og realiteten er at foreldrebetalingen må holdes på et for
høyt nivå, over 50 pst. i enkelte barnehager, som gjør at
barnehagene nødvendigvis må drive veldig effektivt.
Men det jeg kan håpe, og det jeg vil håpe, er at hvis vi
får en stykkprisfinansiering, vil de kommunale barneha­
gene bli mer effektive. For det er ganske stor forskjell når
det koster 128 000 kr for en småbarnsplass i en kommu­
nal barnehage i snitt, mens det er under 100 000 kr i en
privat. Det skyldes, som jeg sa i innlegget mitt, også at
de kommunale barnehagene ofte har flere oppgaver å ta
hånd om. Men med det opplegget som nå er skissert av et
flertall, tror jeg det også vil kunne jevne seg ut, og en bør
få mer fokusering på effektiv drift i de kommunale barne­
hagene, som jo i sine tall heller ikke nødvendigvis har
med husleie, vedlikehold og den type ting, som ofte
kommunene dekker. Så det er egentlig et større sprik enn
det som kommer fram av tallene.
Høyre ønsker ikke rammefinansiering av barnehagene
-- det har vi sagt ganske klart. Vi ønsker en stykkprisfi­
nansiering. Det betyr naturligvis at på sikt vil vi, hvis vi
får gjennomslag for vårt opplegg, og det er jo det som nå
skal utredes, få en ren statlig finansiering av barnehagene
ved at pengene følger poden. Det betyr at vi vil få et sys­
tem der du har rett på barnehageplass, du kan hente ut din
sjekk og bruke den i barnehagen.
Men det er ikke det vi er enige om nå. Nå er vi enige
om å trappe opp til 50 pst., og vi er enige om å utrede uli­
ke alternativ. Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiet også
kunne vært med på det og vært med og pushet den utvik­
lingen videre. Det er ikke for sent å melde seg på, vi får
flere runder i Stortinget.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Representan­
ten Helleland snakkar om stykkprisfinansiering som om
det vil løyse problema og utfordringane i barnehagesek­
toren. Men ser ikkje representanten Helleland at det kan
vere enkelte problem knytte opp til det at kommunar
misser det totale ansvaret i forhold til kor stort behov det
vil vere for barnehageplass? Og kva då med dei som
ikkje har nok barnehageplassar? Meiner ein då med
stykkprisfinansiering at kommunane skal ha ansvar for å
syte for at alle får barnehageplass, samtidig som dei ikkje
har den totale oversikta ut frå den finansieringsordninga
som Høgre her ønskjer? Det er det eine spørsmålet.
Det andre går på den merknaden i innstillinga der eit
fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, ber Regjeringa
om å legge fram ei sak om plikt for kommunane til å til­
by barnehageplass til alle som ønskjer det, og at fleirtalet
ser på dette som eit verkemiddel for å nå målet om full
behovsdekning. No sa Inger Stolt­Nielsen tidlegare i de­
batten at Høgre ikkje går inn for ei lovfesta plikt til å til­
by barnehageplass, viss eg oppfatta det riktig. Er det slik
at Høgre allereie no har bestemt seg for at dei ikkje øn­
skjer ei lovfesta plikt for kommunen til å tilby barneha­
geplass? På nyheitene bl.a. fekk ein ei forståing av at
Høgre støtta det. I denne merknaden ber ein om utgreiin­
gar, og ber om at det blir lagt fram ei sak om denne plik­
ta, men kva Høgre eigentleg meiner her, om dei på føre­
hand har konkludert med at dei i alle fall ikkje vil ha ei
lovfesta plikt, det er det sådd tvil om. Kan representanten
Helleland klare opp i det?
Trond Helleland (H): Jeg er veldig glad for at jeg
fikk det spørsmålet, for det er åpenbart et behov for opp­
klaring på bakgrunn av at Dagsnytt sausa sammen to uli­
ke saker, nemlig det at Høyre og Arbeiderpartiet var eni­
ge om en opptrapping av statsstøtten og at et flertall i
Stortinget var enig om å få en lovfestet plikt for kommu­
nene til å tilby barnehageplasser til alle familier som øn­
sker det. Den merknaden er ikke Høyre med på. Det står i
merknadene på side 22. Der står det at alle, unntatt Fram­
skrittspartiet og Høyre, ber om at en får en lovfestet plikt.
Når vi sier at vi ønsker å være med på å få en sak til
Stortinget der vi ser på en plikt for kommunene til å tilby
barnehageplasser til alle som ønsker det, er jo det nettopp
det motsatte av det May­Helen Molvær Grimstad sier. Vi
har ikke konkludert. Det er ikke sikkert vi vil gå for en
lovfesting. Vi vil forsøke å unngå det, men vi må da prø­
ve å finne andre måter å nå fram på overfor kommunene,
og det er derfor det står i den samme merknaden:
«Fleirtalet ser på dette som eit verkemiddel for å nå
målet om full behovsdekning. Fleirtalet strekar under
at dette må skje i forståing med kommunane om øko­
nomi og tidsplan for gjennomføring.»
Dette er på samme måten som vi, sammen med
Arbeiderpartiet, sier nei til lovfesting av disse sam­
arbeidsavtalene. Vi ønsker å få til dette i samforstand, i
samarbeid og i forståelse med Kommune­Norge. Men
det er klart at hvis det viser seg vanskelig å få dette til,
må vi vurdere en lovfesting. Men vi er altså det eneste
partiet sammen med Fremskrittspartiet som ikke kon­
kluderer med lovfesting nå. Vi begynner altså ikke med
slutten. Vi sier at vi ønsker å få en sak om dette. Vi vil
vurdere de ulike sidene av det, men vi har ikke konklu­
dert når det gjelder lovfesting, og vi vil forsøke å unngå
det. Jo mindre lovfesting en kan få på dette området, jo
bedre er det i forhold til det å bruke loven mot kommunene.
Det må være bedre å få til en avtale med kommunene
som sørger for at en får en ordentlig barnehageutbyg­
ging, og at en får det på en god måte.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Marit Tingelstad (Sp): Stortinget har en viktig sak til
behandling i dag. Det er mer enn ti år siden barnehage­
politikken ble debattert så grundig. Barnehagetilbudet er
en viktig del av velferdssamfunnet. Videre er barnehage

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3483
viktig for barns oppvekst­ og omsorgsmiljø, samtidig
som det er av stor betydning for foreldrenes mulighet til
å skjøtte barneoppdragelsen samtidig som de kan delta i
yrkeslivet.
Senterpartiet er svært glad for den store oppslutningen
som sentrumsregjeringens barnehagemelding har fått. At
Stoltenberg­regjeringen valgte ikke å legge fram en ny
melding, er det beste bevis på den store enigheten. Den
omfangsrike innstillingen har ikke mange særmerknader
bortsett fra Fremskrittspartiets, og det er nok et bevis på
at sentrumsregjeringen har truffet bra.
Vi har fått gjennomslag for målsettingen om full barne­
hagedekning innen 2003. Det understrekes at barnehage­
ne skal gi et kvalitativt godt tilbud til alle som ønsker det.
Dette krever ikke minst kompetent personale på ulike
fagnivå, noe som igjen er en utfordring for utdannings­
myndighetene. Det må legges opp til fleksible ordninger
etter foreldrenes behov, og sist, men ikke minst legges
opp til en akseptabel pris. Her må noen hver ta selv­
kritikk. Vi har rett og slett ikke gjort jobben vår godt nok
når vi ser at foreldrebetalingen har økt i stedet for å gå
ned. Skal valgfriheten bli reell i alle kommuner, må vi få
ned foreldrebetalingen, slik meldingen understreker.
Senterpartiet er opptatt av mangfold også innen barne­
hagetilbudet. Derfor ser vi på de private barnehagene
som en viktig del at totaltilbudet. Ikke minst har familie­
barnehagene representert en gunstig tilvekst i barnehage­
tilbudet. De private barnehagene er i hovedsak etablert
på bakgrunn av frivillige organisasjoner som f.eks. sani­
tetsforeninger og andre ideelle organisasjoner. Jeg har
merket meg at veksten i barnehager har vært sterkest her.
Samtidig har altfor få av disse fått kommunal støtte, og
den som er gitt, er for lav.
Senterpartiet er forundret over at ikke Arbeiderpartiet
er for en lovfesting av samarbeidsavtaler med de private
barnehagene, der en kan sikre et kvalitativt godt tilbud og
definere hvilke forpliktelser de private barnehagene må
påta seg for å kunne motta kommunale tilskudd. Jeg ten­
ker ikke minst på plikten til å gi tilbud til funksjonshem­
mede barn og andre med spesielle behov.
Jeg ser at Arbeiderpartiet og Høyre står sammen
om ikke å ønske samarbeidsavtaler. Jeg synes kanskje
det er noe spesielt, men jeg går ut fra at de har forskjel­
lige begrunnelser for standpunktene -- eller er det slik at
noen har stjålet noens klær, for å bruke det gamle ut­
trykket.
Meldingen foreslo en prosentvis økonomisk fordeling
på henholdsvis 40, 30 og 30 mellom stat, kommune og
foreldrebetaling. Senterpartiet er tilfreds med beslutnin­
gen om at staten skal dekke 50 pst. av barnehageutgiftene
i kommunene, men vi må samtidig være villig til å øke
kommuneoverføringene tilsvarende. Det er Senterpartiet
villig til.
Stortinget må stå ved sine vedtak og bevilge det vi lo­
ver. Vi må ikke komme i samme uføre som har skjedd
mange ganger, at kommunene forutsetter at de skal få
statlige overføringer, og så blir det likevel ikke slik. Vi
vet at svært mange av de øremerkede tilskuddene ikke
har vært prisjustert på årevis.
Det må legges inn penger tilsvarende de vedtak
som gjøres. Det forutsetter jeg at alle partier som står
bak vedtaket, vil gjøre. Det er ikke småpenger vi snakker
om. Barne­ og familiedepartementet opplyser at en
statlig andel på 50 pst. vil kreve 6,7 milliarder kr eller
1,7 milliarder kr mer enn staten yter i dag. Meldingen la
opp til å styrke sektoren med 1,2 milliarder kr i perioden
fram til 2003. Når den økningen som meldingen la opp
til, nå omdisponeres til å øke statstilskuddet, forventer
Senterpartiet at Regjeringen i de kommende budsjetter
legger inn nødvendige midler, slik at kommunene faktisk
gis mulighet til å bygge ut og drive de nye barnehage­
plassene. Dette er en betingelse for at lavere foreldrebe­
taling og likebehandling mellom private og kommunale
barnehager oppnås.
Jeg viser til særmerknaden fra Senterpartiet og Kriste­
lig Folkeparti under pkt. 1.6.8., der vi understreker ram­
mefinansiering som det bærende prinsipp for kommune­
sektoren. Vi er alle kjent med den store frustrasjonen
som kommunepolitikere har overfor all øremerking av
midler. Det har vært nødvendig for å få gjennom refor­
mer, men det må også vises politisk vilje til å kutte ned
på øremerking når full behovsdekning er nådd, og der
den offentlige finansieringen er på minst 70 pst. Etter å
ha hørt statsministerens og kommunalministerens utsagn
om å redusere øremerking og gi kommunene større handle­
frihet ble jeg noe overrasket over at Arbeiderpartiet i
denne innstillingen inntar en mer lunken holdning til å gi
kommunene den nødvendige fleksibilitet som skal til for
å tilby et variert og brukervennlig barnehagetilbud til
innbyggerne.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Når det gjeld desse
samarbeidsavtalane, trur me i Arbeidarpartiet at det er
mogleg å få til det frivillig. Me trur det er nok å utarbeida
malar, og det er det dei private barnehagane ber om. Men
dersom det skulle visa seg å verta eit problem, får me
koma tilbake til det. Det er alltid mogleg å koma tilbake,
men me trur det er eit altfor stort steg å ta å seia at me må
lovfesta det. Me trur rett og slett det er unødvendig.
Når det gjeld dette at me her går inn for øyremerking
og er lunkne til rammeoverføringar, er det for så vidt i
tråd med KS sitt syn. Dei har sagt at dei kan leva godt
med øyremerkte tilskot på denne sektoren, og i det ligg
det ein del erkjenning. Me kjem ikkje til å ha mindre am­
bisjonar i høve til å auka kommunane sitt sjølvstyre, men
på denne sektoren har me sagt at me skal fyrst sjå til at alt
er på plass, og så skal me overføra det til kommunane.
Det står me i hop med eit breitt fleirtal om.
Så må eg seia at eg er glad for at det er stor semje mel­
lom partia om denne meldinga, og at sentrum òg er med
på ei opptrapping til 50 pst. statsstøtte. Men eg har ei
kjensle av ein slags Ole Brumm­politikk frå sentrum, for
i tillegg peikar ein på at kommuneøkonomien må styr­
kjast dersom kommunane skal ha reelle høve til utbyg­
ging i den takt det er naudsynt. Då må eg spørja igjen, for
eg fekk ikkje svar av representanten Molvær Grimstad:

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3484
Er det slik at sentrum meiner at dei kommunane som har
gjort minst, skal få meir frie midlar? Er det det ein mei­
ner med målretta tiltak og samtidig auka frie midlar?
Skal ein no påskjøna dei som har gjort minst? Korleis vil
ein forsvara dette overfor relativt fattige kommunar som
har prioritert barnehagar høgt, og som kanskje heller
ikkje har høg foreldrebetaling? Eg veit me gjorde det i
eldreomsorga, men me sa alle at dette skulle vera eit unna­
tak. Det kan ikkje vera slik i tilhøvet mellom stat og
kommune at staten påskjønar dei som gjer minst, eller
meiner Senterpartiet noko anna?
Marit Tingelstad (Sp): Hvis jeg ikke husker helt feil,
var Arbeiderpartiet en tid tilbake svært opptatt av de pri­
vate barnehagenes plikt til å ta på seg samme oppgaver
som de kommunale. Jeg vil gjerne bli korrigert hvis jeg
nå tar feil, men det er blitt sagt i denne salen flere ganger.
Det forundrer meg da at Arbeiderpartiet, som har vært
såpass kritisk til det som har med private initiativ og pri­
vate etableringer å gjøre, ikke vil kreve en samarbeidsav­
tale nå og lovfeste den. Det forundrer meg virkelig, for vi
ser at det er de private barnehagene som har stått for den
sterkeste veksten, og det er jo veldig bra, men det er i og
for seg et nederlag for det offentlige.
Så synes jeg nok også at vi bør kreve at det er visse
betingelser som må være oppfylt for at de skal få kom­
munal støtte. Den største overraskelsen da jeg leste inn­
stillingen, var at Arbeiderpartiet ikke var med på det
som sentrumspartiene foreslo i forbindelse med meldin­
gen.
Så finner jeg ingen steder noen bekreftelse på eller
sikring for at Arbeiderpartiet og Høyre, flertallet, vil leg­
ge inn mer midler for å få til denne opptrappingen som vi
er enige om er viktig. Det er det vi har påpekt i den merk­
naden om dette som jeg nevnte i stad. Når jeg blir spurt
om de kommunene som ikke har gjort jobben sin, skal få
mer betalt eller få noe gratis, synes jeg det er en bakvendt
framstilling. Vi i Senterpartiet har svært stor tillit til de
lokale folkevalgte, men vi ser hver dag hvordan de sliter
for å få endene til å møtes, og situasjonen har vært at de i
noen tilfeller har måttet la de private barnehagene bygge
ut tilbudene istedenfor de kommunale.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ågot Valle (SV): For SV er det viktig å slå fast at
barnehage er bra for barn. Det er et godt omsorgstilbud,
og det er den fellesarenaen der barn kan utvikle seg i et
sosialt samspill sammen med andre barn og flere voksne.
De som ikke får dette tilbudet, har ofte dårligere utgangs­
punkt når de begynner på skolen. Barnehageplasser til
alle som ønsker det, er derfor viktig for å hindre forskjel­
ler i samfunnet. Dette barnefellesskapet ønsker vi å styr­
ke, og vi vil gjøre det tilgjengelig for alle barn, uavhen­
gig av foreldrenes økonomiske, sosiale eller etniske bak­
grunn.
Stortinget har gjentatte ganger vedtatt målet om full
behovsdekning i barnehagesektoren innen utgangen av år
2000. Dette målet ble ikke nådd, fordi målsettingen om
full behovsdekning ikke er blitt fulgt opp økonomisk. De
siste årene har utbyggingstakten sunket, og barn vil frem­
deles stå i barnehagekø ved utgangen av dette året. Det
blir derfor viktig at målet om full behovsdekning innen
2003 følges opp økonomisk, både når det gjelder statstil­
skuddet og et skikkelig løft for kommuneøkonomien. Det
vil variere fra kommune til kommune hvorvidt full dek­
ning er 70 pst. eller 80 pst., og full dekning må derfor
bety at barn ikke lenger står i barnehagekø.
SV synes det er bra at Stortinget går inn for en utbyg­
gingsplikt. Men fra 1. januar 2004 vil vi ha en lovfestet
individuell rett til barnehageplass. Hvis lovfesting av en
kommunal plikt til å tilby barnehageplass skal være reell,
mener SV at den må være tydelig og derfor individuell,
med andre ord en barnehagerett.
Hvis vi mener noe med at barnehage er et godt tilbud
for alle barn, må det også bety at alle barnefamilier har
en reell økonomisk mulighet til å betale for barnehage­
plass for ett eller flere barn. I mange kommuner er foreldre­
betalinga nå så høy at en del foreldre ikke har råd til å ha
barna i barnehage. SVs mål er gratis barnehage til alle
barn. Men på vegen dit vil vi redusere foreldrebetalinga.
SV ønsker en fordeling som betyr et tak på foreldrebeta­
linga på 15 pst. innen år 2005. Da vil Norge ligge på det
nivået Sverige og Finland har i dag. Med dagens nivå
ligger vi altså på jumboplass i Norden. Svenskene legger
nå opp til et system hvor foreldrebetalinga ikke skal
overstige 1 150 kr eller 3 pst. av brutto husholdningsinn­
tekt. Dette er ambisiøst, som saksordføreren sa, men det
er altså mulig for Norge. SV vil ned på dette nivået innen
2008. Det handler først og fremst om satsing på barn og
barnefamilien, men det handler også om foreldres reelle
rett til yrkesdeltaking, og da vet vi hva vi snakker om --
kvinners reelle rett til yrkesdeltaking.
SV er opptatt av at kommunene gis en økonomisk mu­
lighet til både å bygge og drive gode barnehager. Jeg er
faktisk enig med Høyre i at det nesten ikke finnes noe
område som er så privatisert som barnehagesektoren.
Derfor mener vi at utbygginga først og fremst må foregå
i offentlig regi. Det er en offentlig oppgave på samme
måte som skole og utdanning er det. Men vi er samtidig
opptatt av å sikre de private barnehagene som finnes. Det
handler om størrelsen på statstilskuddet, men det handler
sannelig også om kommuneøkonomien. Derfor vil SV
styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan ivare­
ta de oppgavene som kommunene pålegges.
SV er opptatt av at barnehagene har pedagogisk kvali­
fisert personell, som kan gis arbeidsvilkår og en lønn --
og jeg understreker: en lønn -- som kan gjøre at persona­
let fortsetter å jobbe i barnehagene også når de har jobbet
der en tid og dermed har kompetanse og erfaring som
barnehagesektoren trenger. Derfor støtter vi kravet om
det lønnsløftet som førskolelærerne i dag krever og strei­
ker for.
Det er behov for å fastsette en bemanningsnorm i barne­
hagene i tillegg til dagens norm for antall barn pr. peda­
gogisk leder. Dagens lovverk legger opp til en skjønns­
vurdering i forhold til hva som er tilstrekkelig beman­
ning. SV fremmer eget forslag om minimumsstandard

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3485
for den totale bemanninga. Med det mener vi at beman­
ninga må økes og dermed at kvaliteten i barnehagene
skal sikres på et forsvarlig nivå.
Jeg vil til slutt ta opp SVs forslag som er referert i inn­
stillingen.
Presidenten: Ågot Valle har tatt opp de forslag hun re­
fererte til.
Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg prøver meg igjen.
Eg merka meg at representanten Valle sa at SV vil
styrkja kommunane sin økonomi. Då har eg veldig stor
interesse av å vita om det er snakk om ei generell styr­
king av kommunene sin økonomi, eller om det er ei mål­
retta styrking av økonomien til dei kommunane som
ikkje har bygd ut særleg mange barnehageplassar, men
der mykje utbygging står att.
Ågot Valle (SV): Vi går inn for en generell styrking
av kommuneøkonomien, fordi vi vil at kommunene skal
kunne ivareta sine oppgaver på en skikkelig måte.
Nå må vi jo sammen reflektere over hva det er som
gjør at foreldrebetalinga er blitt så høy som den har blitt i
kommunene, og over hva det er som gjør at kommunene
har overlatt veldig mye av utbygginga til private interes­
seorganisasjoner, foreldre eller hva det nå måtte være.
Det er klart at det er ulik prioritering i de forskjellige
kommunene, men generelt sett er det barn og unge som
nedprioriteres i veldig mange kommuner.
Staten er rik. Den private sektor er rik. Det er der man
har hatt den største veksten de siste åra. Det er store for­
skjeller mellom offentlig sektor og privat sektor i forhold
til hvem det er som har nytt godt av rikdommen som vi
har her i landet. Derfor er vi opptatt av at kommunene må
settes skikkelig i stand til å ivareta sine oppgaver, det
gjelder både lønn til dem som skal jobbe der, foreldrebe­
talinga og kvalitet i det tilbudet som gis. Så vil jeg under­
streke at vi i tillegg vil at det skal være en individuell
rett, slik at de som har behov for barnehageplass, skal ha
en reell rett til å få en barnehageplass.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg forundrer meg litt over
at SV synes å være mer opptatt av økonomi og rammer
som øker behovet for mer penger på denne sektoren, enn
av det reelle innholdet i barnehagetilbudet.
Det fremgår også av SVs merknader at de ønsker å
binde de private barnehagene opp til kommunene, at det
skal gjelde et felles regelverk. Det vil virke veldig kost­
nadsdrivende.
Det er de private som har bygd ut brorparten av barne­
hagene på 1990­tallet, og deres verdi ble overhodet ikke
nevnt av SV. Det er jo de private barnehagene som står
for det meste av fleksibilitet og variasjon i barnehagetil­
budet, mens de kommunale barnehagene har vært mer
konforme. Jeg lurer på om ikke SV ser verdien av de
ulikheter og den variasjon i tilbud som har kommet med
de private barnehagene, eller om SV faktisk fremdeles er
så gammelsosialistiske at de mener at barnehagene skal
være en holdningsarena som skal prege alle norske barn
på samme måte. Må det nødvendigvis være skikkelige
A4­barn der for at de skal bli godkjent av SV? Dette lurer
jeg litt på.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Ågot Valle (SV): Jeg ble veldig glad for å få dette
spørsmålet, for å kunne få avlivet myten om at vi skal gå
inn for A4­skolen eller A4­barnehagen. I likhet med i de­
batten rundt skolene vil vi framheve betydningen av at vi
har en variasjon av måter å drive både skoler og barneha­
ger på, at vi har en variasjon av måter å tilnærme oss un­
gene på, som er til ungers beste. Derfor har vi f.eks. i for­
bindelse med budsjettet vært opptatt av å gi tilskudd til
naturbarnehager og barnehager ellers som drives på for­
skjellige måter, og derfor vil jeg her og nå avlive myten
om at vi går inn for en A4­tenkning når det gjelder barne­
hager -- tvert imot.
Representanten Stolt­Nielsen sa at jeg ikke hadde
nevnt de private barnehagene. Det er mulig at jeg sa for
lite om dem, men jeg sa jo at vi var opptatt av å sikre de
barnehagene som nå er i gang, en skikkelig drift. For
også vi er bekymret over at så mange private barnehager
er i ferd med å gå konkurs, og derfor er vi opptatt av at
kommunene skal kunne gi et skikkelige tilskudd til disse
barnehagene. Men vi er nå opptatt av at utbyggingen
først og fremst skal kunne drives i offentlig regi, med an­
dre ord at kommunene skal kunne ta på seg den oppga­
ven som de var tiltenkt, og at dette er en offentlig oppga­
ve på lik linje med skole og utdanning. Vi deler faktisk
førskolelærernes syn på at barnehagene er en del av ut­
danningssystemet, men at de ikke skal være «skolete».
Der skal det være muligheter for unger til å utvikle seg i
leik og moro sammen med andre unger, og, som sagt, på
mange forskjellige måter -- mangfoldig og med stor varia­
sjon.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Gunnar Kvassheim (V): Regjeringen Bondevik la
fram en stortingsmelding om barnehagepolitikken som er
et godt grunnlag for en barnehageoffensiv til beste for
barn og foreldre. Det er positivt at det er bred enighet om
økt satsing på dette meget viktige politikkområdet.
Størstedelen av norske barn tilbringer flere av sine
mest formative år i barnehagen. Det er derfor av stor be­
tydning at tilbudet har høy kvalitet, og at det finnes plas­
ser for dem som ønsker det. Full barnehagedekning er
Venstres mål, og dette kan nås i løpet av kort tid dersom
de gode målsettingene i meldingen og innstillingen føl­
ges opp. Dagens debatt gir grunnlag for optimisme, men
det er avgjørende med oppfølging i kommende statsbud­
sjett. Jeg er av den oppfatning at de endelige slagene i ar­
beidet for å nå fram til de målene som skisseres i dag, vil
stå i forbindelse med behandlingen av de enkelte bud­
sjett. Derfor er det vi gjør i dag, en god start på en offen­
siv, men heller ikke mer enn det.

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
Trykt 22/6 2000
2000
3486
Da Venstre gikk inn for innføring av kontantstøtte,
var det med den klare forutsetning at dette ikke skulle
føre til redusert satsing på barnehager, og at kontantstøt­
ten skulle føre til økt valgfrihet for foreldre. Det er skuf­
fende å konstatere at utbyggingstakten er gått ned. Mål­
settingen om full barnehagedekning i år 2000 blir ikke
nådd. Dette fører til at mange foreldre ikke har reelle
valg, og at fleksibiliteten i tilbudet er for dårlig. I noen
kommuner får bare barn med spesielle behov plass i bar­
nehagen. Det ønskelige er selvsagt at det spennende
mangfoldet vi har i våre barnekull, også er til stede i
barnehagene.
Venstre mener at private barnehager må inn som en
integrert og likeverdig del av barnehagetilbudet i kom­
munene. Dette må sikres gjennom et forpliktende samar­
beid, som igjen må medføre at private barnehager får
kommunal støtte og dermed en mer forutsigbar og stabil
driftssituasjon. På den måten kan også private barneha­
ger få en foreldrebetaling som er på linje med de kom­
munale, og på et slikt nivå at foreldre har råd til opp­
holdsbetaling uten at dette oppleves som en stor økono­
misk byrde.
Vi vet at foreldrebetalingen i Norge er høyere enn i
andre nordiske land. Dette kan føre til at noen foreldre
ikke har råd til barnehageplass, og dette må endres slik at
vi kommer på linje med våre naboland.
Venstre deler flertallets ønske om å øke statstilskud­
det til barnehagene til 50 pst., ved omfordeling av de
økte midlene som ligger inne i barnehagemeldingen.
Rammefinansiering er et bærende prinsipp for Venstre
når det gjelder finansieringen av kommunesektoren, og
vi støtter forslaget om at barnehagetilbudet skal innlem­
mes i inntektssystemet til kommunene når målet om full
behovsdekning er nådd og den offentlige finansieringen
ligger på minst 70 pst. På den måten kan det sikres at alle
har råd til å velge barnehage for sine barn.
Noen velger å se stagnasjonen i barnehageutbyggin­
gen det siste året utelukkende som et resultat av kontant­
støtten. Når en slik ny ordning etableres, er det ikke una­
turlig at man i en del kommuner blir avventende fordi
man ikke vet hvilke følger den får for etterspørselen etter
barnehageplasser. Den usikkerheten er det ikke lenger
grunnlag for. Vi vet at det trengs flere barnehageplasser,
og at det er behov for et krafttak i kommunene, òg fra
statens side. Det trengs rett og slett flere penger til byg­
ging og drift av barnehager. Derfor er det viktig å under­
streke at den stramme kommuneøkonomien har hindret
den ønskede framdriften i barnehageutbyggingen. Slik
må det ikke bli i fortsettelsen. Det er vesentlig at kommu­
nene blir tilført mer midler, slik Venstre og de andre sen­
trumspartiene legger opp til.
Frank Willy Larsen (A): Det er ingen annen periode
i et menneskes liv som preger det så sterkt som de aller
første leveår. Det er i disse første år at personligheten og
identiteten til barnet formes. I nettopp denne perioden av
livet er behovet for trygghet og omsorg helt fundamen­
talt, og det er med bakgrunn i dette perspektivet Arbeider­
partiet sier at barnehage er det beste omsorgstilbudet
for barna når foreldrene er i arbeid eller under utdanning.
I barnehagen utvikles barnas sosiale egenskaper. De utvik­
ler tillit til seg selv og lærer å forholde seg til andre barn.
Et sentralt mål for norske barnehager er å sikre barna
en basiskompetanse. Denne basiskompetansen blir defi­
nert som utvikling av nettopp sosiale evner og utvikling
av språk og evne til å kommunisere i vid forstand. Barne­
hagen skal være med og legge grunnlaget for livslang læ­
ring og på den måten forberede barna på møtet med et
samfunn som er i stadig og rask forandring. Barnehagen
er også en viktig plass når det gjelder det å få venner og
skaffe seg erfaringer på veien fra den tette omsorgen i fa­
milien og ut i samfunnet.
Den rollen som barnehagen spiller som forberedelse
til skolegang, skal heller ikke undervurderes. Overgan­
gen til skolegang kan gjøres lettere dersom barnet har
gått i barnehage, og alt tyder på at barn som har gått i
barnehage, jevnt over står godt rustet til å møte skole­
hverdagen.
Barnehagene skal selvfølgelig drives i nært samarbeid
og nær forståelse med hjemmet. Dette prinsippet er ned­
felt i formålsparagrafen til barnehagen. Foreldrenes med­
virkning er avgjørende for at man skal få til de sosiale og
pedagogiske prosesser som man tar mål av seg til å skape
i barnehagene.
Det er viktig å understreke at de aller fleste barn i
Norge har gode og trygge oppvekstvilkår. For disse vil
barnehagen være et supplement til den omsorg som for­
eldre og familie står for. Men enkelte barn kan oppleve at
hjemmeforholdene ikke er slik de bør være for at de skal
få en god og trygg oppvekst. Vi vet at det er klare sam­
menhenger mellom vanskelige oppvekstvilkår og mulig­
hetene for å utvikle avvikende atferd i voksen alder. Barne­
hagen spiller en særlig viktig rolle for denne gruppen
barn. Ved siden av at det settes inn hjelpetiltak direkte
rettet mot familien, vil barnehagen kunne spille rollen
som en alternativ arena for omsorg og læring, som kan
møte de behovene som nettopp disse barna har.
I mange lokalsamfunn rundt omkring i landet er det
kulturelle mangfoldet en del av hverdagen. Vi lever i det
flerkulturelle Norge. Også i denne sammenheng mener
Arbeiderpartiet at barnehagene skal spille en viktig rolle.
I barnehagen kan norske barn og barn med innvandrer­
bakgrunn møtes og bli venner. Det er stor grunn til å anta
at de vennskap som her skapes, vil være med på å øke
toleransen i det norske samfunnet. For barn med innvan­
drerbakgrunn vil barnehagen også være et sted hvor det
kan legges et godt grunnlag for språkopplæring, og på
den måten kan barnehagen bidra til en lettere overgang
til skole og senere arbeidsliv. Jeg viser i denne sammen­
heng til de vellykkede forsøk man har gjort med gratis
barnehageplasser i enkelte byområder.
Jeg er svært glad for at vi i dag får tilslutning til en
barnehagemelding som er offensiv og målrettet. Målset­
tingen om at alle som ønsker det, skal ha tilbud om
barnehageplass for sine barn innen år 2003, er en rea­
listisk målsetting. Jeg er også svært glad for at det er
flertall for å trappe opp statstilskuddet til 50 pst. i løpet
av en treårsperiode. Dette er en nødvendig og riktig priori­

Forhandlinger i Stortinget nr. 233
9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
S 1999­2000
2000 3487
(Larsen)
tering fra Stortingets side. Vi har dessverre sett en pris­
utvikling på barnehageplasser de siste år som har ført til
at dette omsorgstilbudet har fått en prislapp som ikke er
en velferdsstat verdig.
Denne meldingen staker ut kursen for en ny barneha­
gepolitikk i Norge, en barnehagepolitikk som setter bar­
na i fokus, og det er jeg veldig glad for.
Per Roar Bredvold (Frp): En barnehagemelding
inneholder forskjellige synspunkter på hvordan morgenda­
gens barnehagepolitikk skal føres. For Fremskrittspartiet
virker det som det fra noen politiske partier og interesse­
organisasjoner kan ligge et ønske om at det offentlige ikke
bare skal styre, men også ta over hele barnehagemarkedet,
ut fra en målsetting om obligatorisk barnehage for alle
barn under skolepliktig alder. Hvis så er tilfellet, tar Frem­
skrittspartiet sterkt avstand fra dette. Fremskrittspartiet
kan ikke se at valgfriheten til foreldrene blir ivaretatt ved
samordnet opptak, slik meldingen legger opp til i hand­
lingsplanen. Et slikt offentlig opptak vil hindre det mang­
fold og den fleksibilitet alle foreldre vel ønsker. Den
enkelte godkjente barnehage bør selv stå for både tilbud og
opptak. Kun på denne måten vil vi få en sunn konkurranse
og en tilpasning av tilbud og etterspørsel. Det kan nesten
se ut som om kommersiell drift av barnehager ikke skal
være lov. Dette mener Fremskrittspartiet vil kunne øke
kostnadene for foreldrene, samt at tilbud og etterspørsel
ikke vil komme til å stå i forhold til hverandre. Det må
heller være tilrettelagt for foreldrene og barnas behov.
Fremskrittspartiet mener også at den enkelte kommu­
ne bør få mindre styring over barnehagetilbudet i kom­
munen. Styringen bør i større grad overdras til private
aktører og foreldrene selv. Dermed bør og må barnehage­
loven liberaliseres.
Hvis man går tilbake i tiden, ser man at barnehagene
ble startet på bakgrunn av sosialt ansvar og engasjement.
Aktørene kunne være kirke, menigheter, husmorlag, sa­
nitetsforeninger og andre ideelle organisasjoner. I starten
var barnehagetilbudet i hovedsak rettet mot barn med
funksjonshemninger og barn i familier med sosiale pro­
blemer av forskjellig type og omfang. Det skulle være et
stabilt og godt tilbud til barn som ikke hadde den sosiale
trygghet de hadde behov for og krav på. I dag er det sosi­
ale ansvaret i stor grad overtatt av det offentlige, og an­
tallet barnehager drevet av pionerene har gått vesentlig
ned de siste årene.
Den store barnehageutbyggingen i Norge startet på
1970­tallet. Da var det kvinnene som skulle ut i arbeidsli­
vet, og de hadde behov for en trygg og sikker plass til
sine barn mens de var på arbeid. De rikeste hadde økono­
mi til private løsninger i hjemmet, mens såkalte «vanlig
folk» ikke hadde dette og derfor måtte finne andre løs­
ninger. Dette gjorde at både private og kommunene en­
gasjerte seg i utbyggingen av barnehager. I dag er det
omtrent like mange private og offentlige barnehager. Be­
hovet for barnehageplasser har i lang tid vært mye større
enn det offentlige har hatt ressurser til å tilby. I tillegg
har det vært en klar målsetting om full barnehagedek­
ning. For å avhjelpe dette behovet har staten og kommu­
nene stimulert private interesser til å etablere og drive
barnehager i privat regi.
Fremskrittspartiet mener at samspillet og konkurran­
sen mellom private og kommunale barnehager har vært
den sterkeste drivkraften i utviklingen av kvaliteten og
fleksibiliteten i barnehagetilbudet. Dette har gitt mange
et reelt valg mellom privat og kommunal barnehage og
muligheter til å velge alternativt tilbud. Mangel på tilbud
har dessverre gjort dette valget vanskelig for mange for­
eldre. Fremskrittspartiet vil påpeke at det er viktig med et
variert barnehagetilbud både når det gjelder pedagogisk
innhold, livssyn, driftstyper og oppholdstider. Småbarns­
foreldre må ha anledning til å velge omsorg og arbeid i
ulike kombinasjoner, fordi barn har ulike behov, og for­
eldre må ha frihet til å velge mellom forskjellige om­
sorgsløsninger ut fra hva de mener er best for barna. Fel­
les opptak er, i tillegg til økonomisk forskjellsbehand­
ling, det kraftigste anslaget mot barnehager med alternativ
pedagogikk, spesielt livssynsgrunnlag, bedriftsbarne­
hager og barnehager drevet av foreldre og andelslag. Det
vil innebære at man mister kontrollen over egen barne­
hage, og det vil ta bort hele grunnlaget for engasjementet
og innsatsen hos de fleste av dem som er ansvarlige for
barnehagedriften. Fremskrittspartiet ønsker en familiepo­
litikk basert på frivillighet og valgfrihet, og vil hevde at
dagens barnehagepolitikk ikke gir foreldrene dette samt
at lovgivningen på området er altfor streng.
Fremskrittspartiets primære målsetting er å gi forel­
drene større valgfrihet ved å overføre subsidiene til bar­
nehagene i sin helhet til barnetrygden. Hensikten med en
slik omlegging er å fjerne den diskriminering som da­
gens ordning innebærer overfor de foreldre som f.eks.
gjør det verdivalg å være hjemme med barna.
Fremskrittspartiet har delvis lykkes i å gi de foreldre
som velger å være hjemme med barna, en bedre og mer
rettferdig ordning ved innføringen av kontantstøtten for
ett­ og toåringer. Selv om dette ikke var en optimal løs­
ning, kan den i alle fall betraktes som rettferdig.
Fremskrittspartiet vil dessuten understreke behovet
for en liberalisering av barnehageloven, for å skape et
større mangfold innenfor barnehagesektoren. En samling
av alle offentlige overføringer til barnefamiliene i barne­
trygden sammen med en liberalisering av barnehagelo­
ven, vil gi foreldrene økt valgfrihet. Foreldre som har be­
hov for en eller annen form for organisert barnepass, kan
da selv velge mellom tradisjonelle barnehager, familie­
barnehager, barneparker, daghjem, praktikanttilbud etc.,
etter hva de selv ønsker.
Ola T. Lånke (KrF): Behandlingen av denne barne­
hagemeldingen markerer fremfor alt at vi endelig har et
viktig mål i sikte for hele vår nasjon, nemlig full barne­
hagedekning -- for de minste, opp til tre år, allerede i lø­
pet av dette året, og for de største, over tre år, innen ut­
gangen av 2003. Dette bør være svært godt nytt for alle
som ser en trygg og god barnehage som et ubetinget vik­
tig samfunnsgode, og det selv om våre personlige erfa­
ringer på dette området ligger en del år tilbake i tiden.
233

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3488
Det er alltid slik at egne erfaringer bidrar til å prege
våre holdninger. Og jeg tillater meg å være så personlig å
si at for min families vedkommende var det naturlig da
mulighetene åpnet seg, å overlate våre håpefulle til et
dyktig og innsatsvillig barnehagepersonale. Jeg er over­
bevist om at dette gav dem en like god start som om de
skulle tilbrakt tiden hjemme med en av foreldrene, og i
enkelte henseender også en langt bedre. Samtidig gav
dette oss som var foreldre en mulighet til å kunne fortset­
te i et yrkesliv vi begge var utdannet for. For oss var det­
te et riktig valg. Det er ikke vanskelig i ettertid å se at det
kunne bli litt lite tid sammen med barna, og derfor kan
jeg også godt forstå de mange foreldre som ønsker seg en
annen løsning. Kristelig Folkeparti er glad for innførin­
gen av både fødselspermisjon, fedrerettigheter og nå ikke
minst også kontantstøtte. Dette har vært svært viktige fa­
miliepolitiske framskritt for å bedre barnefamilienes situa­
sjon, gi dem mer tid sammen og øke deres valgfrihet. Når
det gjelder det siste, valgfriheten, er også full barne­
hagedekning nettopp en viktig forutsetning.
Det er positivt at statens andel av utgiftene skal trap­
pes opp til 50 pst. i løpet av en femårsperiode. Til tross
for dette vil full behovsdekning forutsette betydelig økt
innsats fra kommunenes side om ikke foreldrebetalingen
skal bli uakseptabelt høy i tiden som kommer. Det vil
også bidra til å svekke valgfriheten.
I de senere årene er det ikke kommunene som har bi­
dratt mest til utbyggingen av barnehager i Norge, men
private utbyggere, foreninger, organisasjoner, bedrifter
osv., slik at disse i dag utgjør om lag halvparten av kapa­
siteten. Dette skyldes i første rekke det økonomiske press
kommunene har vært satt under, over lang tid.
Kommuneøkonomien skal drøftes senere i en annen
debatt, men det må være tillatt også her å minne om det
ansvar vi som rikspolitikere har for å sikre lokalforvalt­
ningen nødvendige ressurser til å følge opp nasjonale
målsettinger. Vi får stadig indikasjoner på at dette ofte
ikke har vært tilfellet. Økonomien er nok én grunn til at
mange kommuner har lukket øynene for ikke minst pri­
vate barnehageeiere og deres muligheter, både til å holde
foreldrebetalingen nede og til å holde igjen når det gjel­
der arbeidsvilkårene for de ansatte.
De ansatte i barnehagen er en svært viktig familiepoli­
tisk ressurs, og jeg er overbevist om at investering i både
kompetanseutvikling og personalpolitiske tiltak ikke
bare vil bedre rekrutteringen, men også betale seg for
samfunnet på mange andre måter.
Dessverre er det ikke flertall for forslaget i meldingen
om å lovfeste kommunal plikt til å inngå samarbeidsavta­
le med private barnehager. Derimot ber flertallet om at
det i samarbeid med involverte parter blir utarbeidet en
mal for slike samarbeidsavtaler. Det er et håp om at dette
kan være et viktig hjelpemiddel for å forbedre situasjo­
nen for de private barnehagene. Det er også viktig at
samarbeidsavtaler sikrer private barnehageeieres mulig­
heter til å opprettholde eiendomsverdien på barnehagen.
Vi har sett uheldige eksempler på at det offentlige har be­
nyttet slike avtaler til noe som nærmest ligner ekspropria­
sjon av privateide verdier over tid.
Til slutt: Partikollega Molvær Grimstad påpekte en
feil i innstillingen. Kristelig Folkeparti er kommet med
på en merknad om formålsparagrafen som vi ikke står
inne for. Et flertall i komiteen viser til at barnehagens
mål om å drive i nært samarbeid og i nær forståelse med
heimene, kan komme i konflikt med den kristne formåls­
paragrafen. Flertallet ber så om at dette blir utredet og
vurdert.
Jeg vil i dette korte innlegget bare minne om at dette
er et svært følsomt område. Jeg trodde det nå var skapt ro
omkring formålsparagrafen i barnehagen. Sist dette
spørsmålet var oppe, i 1995, uttalte et bredt flertall i komi­
teen -- hvor også flere representanter fra Arbeiderpartiet
og Høyre var med -- at dagens formålsbestemmelse fun­
gerte tilfredsstillende, og at det ikke var kommet signaler
om problemer knyttet til praktiseringen av denne.
Jeg tillater meg å spørre: Har det kommet slike signa­
ler senere? Det er i så fall ikke dokumentert i innstillin­
gen. Tvert imot synes jeg vi har signaler som tyder på at
dagens formålsbestemmelse har minst like bred oppslut­
ning i dag som for noen år siden. Det er en kjensgjerning
at folk i dag er svært opptatt av verdier. Kristelig Folke­
parti vil se det som uheldig om vi nå får en opprivende
strid om selve verdigrunnlaget for den institusjonen som
skal gi startgrunnlaget for den oppvoksende slekt inn i et
nytt årtusen.
Anneliese Dørum (A): Jeg har merket meg at en
samlet komite understreker at barnehagen er et godt om­
sorgstilbud for barna «når foreldra er i arbeid eller under
utdanning». Det var vel så langt en kunne gå i en felles
merknad. Holdningen til barnehager er kanskje ikke så
entydig som en kan få inntrykk av -- når man holder
Fremskrittspartiet utenfor.
Arbeiderpartiet mener at barnehager er et godt tilbud,
uansett om foreldrene er hjemme eller på jobb. Barn som
har mor eller far hjemme, vil også ha behov for en barne­
hageplass for kortere eller lengre tid. I barnehagen vil de
få kontakt med andre barn. Vi vet at barn som har vært i
barnehage, har en fordel når de begynner på skolen. De
har hatt mulighet til lek og samvær med andre barn, de
har lært å ta hensyn til hverandre, og de har nytt godt av
det sosiale og pedagogiske tilbudet som en barnehage er.
Jeg har inntrykk av at Kristelig Folkeparti ser på barne­
hagen som et brukbart tilholdssted for barn som trenger
et omsorgstilbud når foreldrene på grunn av jobb eller
utdanning ikke selv kan ta omsorg. Holdningen til barne­
hager ble tydeliggjort av Kjell Magne Bondevik under en
debatt i fjernsynet for noen dager siden. Han beskrev
Arbeiderpartiets familiepolitikk som at vi ville institusjona­
lisere barneomsorgen. Institusjon er et negativt ladet ord,
og jeg oppfattet ham derfor slik at han mente at barne­
hager er institusjoner som barn ikke burde tilbringe for
mye tid i.
Det minner meg om min første barnehagedebatt i
kommunestyret i Ullensaker helt i begynnelsen av 1970­
årene, hvor den ene godt voksne mannen etter den andre
tok ordet og sa at deres barn aldri hadde vært i institu­
sjon, og de var blitt bra folk. De kunne derfor ikke se

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3489
noen hensikt i at kommunen engasjerte seg i barnehage­
utbygging.
Nå er det vel svært få politikere som tør si noe slikt i
dag. Størsteparten av velgerne våre ser på barnehager
som et gode vi vanskelig kan klare oss uten. Barnehage­
ne er kommet for å bli, men fortsatt er det stor mangel på
plasser, og kostnadene er høye. Etterspørselen er stor fra
småbarnsforeldre som strever med å få et godt omsorgs­
tilbud for barna sine. Mangel på plasser, kombinert med
høy foreldrebetaling, tvinger mange til å søke andre løs­
ninger, som f.eks. privat dagmamma. Kontantstøtten
oppmuntrer også til det.
Det er en mye dårligere løsning, fordi dagmammaen
er alene med barna. Det er ingen andre voksne til stede
som kan kontrollere hvilken behandling barna får. Man­
ge dagmammaer gjør sikkert en god jobb, men foreldrene
kan aldri være trygge på hvordan barnet har det. Jeg er
derfor glad for at flertallet går inn for en opptrappings­
plan når det gjelder å dekke barnehagebehovet, og at vi
nå setter oss et nytt mål, men det målet må vi nå nå.
Flertallet går også inn for at staten skal øke driftstil­
skuddet til barnehagene med opptil 50 pst. Og når Høyre
og Arbeiderpartiet -- som sammen utgjør et flertall -- går
inn for at kommunene skal betale sin del, 30pst., vil forel­
drebetalingen bli redusert i forhold til i dag. Det er på tide
at vi får en slik plan, og jeg håper at vi kan få den realisert.
Jeg har spesielt hatt glede av å høre på Per Sandberg i
debatten i dag. Han virker bl.a. oppriktig irritert over at
Arbeiderpartiet ønsker at vi etter hvert må få en ordning
hvor alle barn sikres gratis kjernetid i barnehage. Jeg hå­
per at han tar dette opp ved enhver tenkelig anledning, og
på den måten hjelper oss med å markedsføre denne sa­
ken. Jeg er overbevist om at velgerne ser stor nytte i en
slik ordning. Den sikrer nemlig at alle, uansett inntekt,
kan benytte seg av et barnehagetilbud til barna sine. Som
tidligere nevnt ser Arbeiderpartiet på barnehager som et
gode som alle barn må kunne benytte seg av.
For barn av fremmedspråklige foreldre vil det være en
fin måte å lære norsk på. Jo før de kommer i kontakt med
norskspråklige miljøer, jo hurtigere lærer de språket, og
jo hurtigere lærer de om den norske kulturen.
Jeg merket meg også at det i nyhetene i dag kom en
melding om at én av fire som venter på psykiatrisk be­
handling, er barn under 18 år. Det er en skremmende
opplysning, som viser at vi må øke innsatsen når det gjel­
der forebyggende tiltak. Også her er barnehagen viktig,
for der vil man hurtig kunne oppdage omsorgssvikt og
annet og dermed komme i gang med behandling.
Inger Stolt­Nielsen (H): De aller fleste foreldre vel­
ger å ha sine barn i barnehage, og det har lenge vært
enighet om at alle som ønsker det, skal få tilbud om
barnehageplass.
Det er et trekk i vår samfunnsutvikling at stadig flere
barn har yrkesaktive foreldre. Det fører til at også barn
med hjemmeværende mor og far har behov for tid i barne­
hage, rett og slett fordi det etter hvert er få barn å leke
med i nærmiljøene. Barn trenger kontakt og lekemulig­
heter sammen med andre barn for sin sosiale utvikling.
Det er i tidlig barndom grunnlaget for personlighetsut­
viklingen legges. Derfor er det viktig at kvaliteten på
barnehagetilbudet er høy, og at foreldrene har reell påvirk­
ning i utviklingen av barnehagenes innhold.
Ulike foreldre har ulike verdioppfatninger, og fordi
barnehagene skal samarbeide med foreldrene om barns
oppvekst og utvikling, er det viktig at vi har et variert
barnehagetilbud.
Bredden i barnehagetilbudet ivaretas i stor grad av de
private barnehagene, og Høyre er tilfreds med at det nå
legges opp til en støtteordning som likebehandler private
og kommunale barnehager. Men uansett om barnehagen
er privat eller kommunal, vil Høyre understreke betyd­
ningen av at foreldrene skal ha stor rett til medinnflytelse
på barnehagens innhold. I en situasjon med full barne­
hagedekning vil konkurransen mellom barnehagene
skjerpes, og det vil bety økt konkurranse på kvalitet i for­
hold til de behov foreldrene mener barnehagen skal dekke.
Høyre mener dette kan ivaretas uten at det opprettes for­
melle organ for å sikre denne kontakten.
Barnehagene skal ikke bare dekke foreldrenes behov
for barnetilsyn, de skal fylle barnas behov for lek, sosial
trening og læring i trygge omgivelser. Barnehager er pri­
mært for barn. Skal dette målet om trygg lek, sosial ut­
vikling og læring nås, er det viktig at barnehagepersona­
let har høy kompetanse, og dette kan bare sikres gjennom
målrettet innsats for å rekruttere og holde på personalet.
Dagens mangel på utdannede førskolelærere er be­
kymringsfull. Vi vet at det er liten søkning til førskolelærer­
opplæringen, og vi vet at det er stor avgang fra yrket.
Dette er utfordringer som Regjeringen må ta på alvor.
Underdekningen av utdannet personell må møtes med
aktive tiltak på etterutdanningssiden, og Høyre er tilfreds
med at det legges opp til et samarbeid mellom flere in­
stanser for å møte behovet for kursing av barnehageper­
sonellet, både for dem som har pedagogisk høyskoleut­
dannelse som basis, og ikke minst for alle assistentene,
som har behov for faglig kompetanseoppbygging i for­
hold til sine oppgaver.
Det flerkulturelle Norge stiller barnehagene overfor
nye utfordringer. Det å ta imot barn fra andre kulturom­
råder enn vårt eget, setter krav til spesiell kompetanse.
For fremmedspråklige barn skal barnehagen være en inte­
grerings­ og språktreningsarena som skal gi dem et best
mulig utgangspunkt for møtet med den norske skolen.
Det er en utfordring for det offentlige å lage et barne­
hagetilbud til disse barna, som gir dem grunnleggende
språktrening og samtidig gir foreldrene trygghet for at
deres eget verdifundament og deres spesielle kulturbak­
grunn respekteres. Det er viktig at disse foreldrene føler
trygghet for at deres barn ikke utsettes for utilbørlig på­
virkning, men det er samtidig viktig at de forstår at deres
barn må kjenne til de fundamentale verdier som vårt
samfunn bygger på. Vellykket integrering bygger på
gjensidig respekt. De integreringsgrep som gjøres i barne­
hagene, har stor betydning for hvordan mennesker fra
ulike kulturkretser kan finne seg til rette i hele vårt samfunn.
Høyre er tilfreds med at Barne­ og familiedepartemen­
tet skal samarbeide med Kirke­, utdannings­ og forsk­

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3490
ningsdepartementet for å systematisere kunnskap om
språkopplæringsmodeller som kan være velegnet for mi­
noritetsbarn, og at departementet vil ta ansvar for at per­
sonalet i barnehagen har god nok kompetanse når det
gjelder flerkulturelt arbeid, at de får kompetanseoppbyg­
ging når det gjelder pedagogisk arbeid i flerkulturelle
grupper.
Høyre er tilfreds med at Regjeringen med utgangs­
punkt i denne meldingen vil legge frem en samlet plan
for kvalitetssatsing i barnehagesektoren for 2001­2003,
og at målet for denne kvalitetssatsingen skal være at alle
barnehager innen den tid skal ha etablert redskaper for å
opprettholde og videreutvikle barnehagenes kvalitet. Vi
har merket oss de tre temaene som legges til grunn for
kvalitetsutviklingen: variasjon, brukertilpasning og kom­
petent personale. Vi har i de senere år fått en større bred­
de i barnehagetilbudet. Vi har ikke bare livssynsorienter­
te barnehager, men vi har fått barnehager med spesielt
innhold, som f.eks. naturbarnehagene. Disse er blitt
svært populære tilbud for mange barn. Det er i det hele
tatt viktig at vi får en lokal bredde i barnehagetilbudet,
som øker familienes valgmuligheter. Det skjerper også
kvalitetskonkurransen. Det er derfor med glede vi ser at
det legges vekt på at lokalt valgte tema også skal legges
til grunn for det videre kvalitetsutviklingsarbeidet.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Som små­
barnsmor med to barn i barnehage ser jeg hver dag den
berikelse barnehagen er. Den gir barna muligheter til å
lære å bli sosiale individer, og gjennom pedagogisk vei­
ledning får de kunnskap om seg selv og barna rundt seg,
og mulighet til å utforske verden. Men samtidig får jeg
som mor en trygghet for at barna mine har det bra mens
jeg er på arbeid.
Vi har som mål å sikre at småbarnsfamilier får mulig­
het til å kombinere omsorg for barn med arbeid eller
utdanning. Utbygging av barnehager, slik at tilbudet er
tilgjengelig for alle som ønsker det, er også viktig for
å sikre velferd og gode utviklingsmuligheter for barna
våre.
Barnehagen skal være et godt tilbud til alle barn, uav­
hengig av foreldrenes sosiale, økonomiske eller kulturel­
le bakgrunn, og uavhengig av bosted. Det innebærer at
barn med spesielle behov må få tilgang til barnehage­
plass av god kvalitet. Barnehagens hverdag skal avspeile
mangfoldet i samfunnet ved å legge grunnlag for toleran­
se og samspill.
Først og fremst er barnehagen viktig for barna. Men
den er også en investering for samfunnet. Barnehagen
kan selvfølgelig aldri ta over foreldrenes ansvar, men den
er viktig for familiens hverdagsliv, den er viktig for å
fremme likestilling mellom kjønnene, for næringsutvik­
ling, for sysselsetting og for bosetting i distriktene. I
Norge ser vi på oppvekst som en livsfase med egen verdi
og ikke bare som en forberedelse til det å bli voksen.
Dette gjenspeiles i vårt syn på barns hverdag. Vi er opp­
tatt av at barn skal få kjærlighet og omsorg, men også at
de skal få anledning til å leke, lære og utfolde seg fritt.
Barn skal få lov til å være barn. Når målet om full be­
hovsdekning nås om få år, vil de aller fleste førskolebarn
ha med seg grunnlaget for læring og sosial mestring når
de starter i skolen. Samtidig vil samfunnet stille høye
krav til barns kunnskap og kompetanse. Dette gir nettopp
barnehagen store og spennende utfordringer i framtida.
I forrige barnehagemelding var det bred enighet om
full barnehagedekning innen år 2000. Dessverre klarte vi
ikke å nå dette målet. Det er to hovedårsaker til det. Det
er ikke nok plasser, og foreldrebetalingen er for høy. I til­
legg sendte sentrumsregjeringen ut signaler om at man
burde vente med videre barnehagebygging på grunn av
kontantstøtten. Naturlig nok førte dette til at kommunene
avventet utbyggingen, og det gjorde også private aktører.
Regjeringen Bondevik fremmet barnehagemeldin­
gen, og i dag opplever vi igjen at Kristelig Folkeparti
prøver å gjøre det til et poeng at Regjeringen lot meldin­
gen bli liggende til behandling i Stortinget. For meg har
det vært viktig at vi ikke mister tid. Vi vet alle i denne sa­
len at situasjonen, spesielt for de private barnehagene, er
svært urovekkende. Vi ønsker at det skal settes inn ster­
kere virkemidler for å nå full behovsdekning i 2003.
Jeg vil si at den innstillingen som Stortinget behandler
i dag, er meget offensiv og god, og den staker opp en
framtidsrettet kurs for denne sektoren. Jeg er derfor svært
glad for at det er et flertall i Stortinget for den opptrap­
pingsplanen som det nå legges opp til. Jeg har også lyst
til å gi Høyre honnør for den konstruktive og offensive
tilnærmingen de har hatt til barnehagepolitikken etter at
kontantstøtten ble innført.
Økt statstilskudd vil sikre at pengene uavkortet går til
barnehagesektoren, slik at det blir bedre økonomiske vil­
kår både for eksisterende barnehager og for nye. Vi sik­
rer også en likebehandling av offentlige og private barne­
hager. Innføring av en kommunal plikt til å tilby barne­
hageplass allerede fra 2001 vil forplikte kommunene til å
ta et større ansvar for den resterende utbyggingen.
Målet er på sikt å innlemme statstilskuddet i inntekts­
systemet. Men det er nødvendig å holde på de øremerke­
de, statlige tilskuddsordningene inntil sektoren er fullt ut­
bygd og vi har nådd en offentlig finansieringsandel som
er tilfredsstillende. Vi forventer at målet om full behovs­
dekning nås i løpet av 2003, og en opptrapping mot
50 pst. statlig finansiering er foreslått fullført om få år.
Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av om
disse målene er nådd, før det legges fram forslag om inn­
lemming av statstilskuddet i inntektssystemet. Regjerin­
gen støtter for øvrig forslaget i meldingen om at kommu­
nene skal dekke 30 pst. av kostnadene i en fullt utbygd
sektor. Dette er et mål som man har hatt i svært lang tid.
Da vil den offentlige finansieringen samlet legge til rette
for lavere foreldrebetaling og mulighet for økt bruk av
søskenmoderasjon, inntektsgraderte satser, friplasser og
andre gunstige ordninger knyttet til egenbetaling i barne­
hager.
Dersom barnehagen skal være et reelt tilbud til alle
barn, må foreldrebetalingen reduseres i forhold til dagens
nivå. Full behovsdekning innebærer at alle som ønsker
det, skal få tilbud om barnehageplass til en pris som er
overkommelig for familien.

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3491
Denne regjeringen støtter regjeringen Bondeviks for­
slag om å likebehandle offentlige og private barnehager.
Det innebærer at det må utarbeides krav til de private
barnehagene om f.eks. felles opptak, innlemming i kom­
munenes barnehageplaner, og at de tar større ansvar for
at barn med spesielle behov får plass. Regjeringen mener
at det ikke er nødvendig med lovpålegg for at kommune­
ne skal inngå samarbeidsavtale med de private barneha­
gene. Slikt samarbeid må sikres på en annen måte, bl.a.
gjennom informasjon og veiledning, som saksordføreren
også var inne på på en utmerket måte.
Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen og
har en nøkkelrolle når det gjelder å utvikle barnehagen i
tråd med barns, foreldres og samfunnets krav og behov.
Det er først og fremst personalet, med førskolelærerne i
spissen, som kan sikre kvaliteten i barnehagen. Den dras­
tiske nedgangen i søkere til førskolelærerutdanningen gir
grunn til bekymring. Undersøkelser viser at relativt få
nyutdannede førskolelærere ønsker arbeid i barnehage.
Samtidig viser tallene at det kommer til å være utdannet
nok førskolelærere om få år. Utfordringene ligger derfor
i å rekruttere og beholde førskolelærere i barnehagene,
og mindre i forhold til utdanningskapasitet. En rapport
fra OECD peker bl.a. på at Norge har en lav andel utdan­
nede pedagoger i barnehager sammenlignet med andre
skandinaviske land. Regjeringen vil vurdere en større an­
del pedagogisk personale i barnehagen.
Det er også satt ned en arbeidsgruppe som skal kom­
me med en rapport som peker på utfordringene for å sik­
re rekruttering -- og stabilitet -- av førskolelærere i barne­
hagen. Arbeidsgruppens rapport skal framlegges i løpet
av denne måneden. Regjeringen vil på bakgrunn av rap­
porten vurdere ulike strategier for å bedre rekruttering til
og stabilitet i førskolelæreryrket.
Jeg mener det er viktig at vi får en treårig satsing på
kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Arbeidet skal
bygge på mål og føringer i rammeplanen for barnehage­
ne. Tre temaområder er sentrale: en barnehage for alle
barn, brukertilpassede barnehager i tråd med barns og
foreldres behov, og et kompetent personale. Målet er at
alle barnehager skal ha etablert et system for utvikling og
sikring av kvalitet i løpet av 2003. Kommunene skal leg­
ge til rette for at barnehager som er med i den kommuna­
le barnehageplanen, engasjerer seg i lokal kvalitetsutvik­
ling. Staten, ved Barne­ og familiedepartementet, har an­
svaret for å legge til rette overordnede mål og rammer for
den nasjonale kvalitetssatsingen, og hjelpe kommuner og
barnehager i arbeidet.
Regjeringens mål er å bygge ut et barnehagetilbud
som har et omfang og en kvalitet som gir foreldrene reel­
le valgmuligheter, og som gir barn i førskolealderen et
godt sted å være for utvikling, lek, læring og omsorg. Jeg
er svært glad for at det er politisk flertall for å sette inn
gode og offensive virkemidler for å nå målet om full be­
hovsdekning i 2003 når det gjelder barnehageplasser, og
etter debatten om kontantstøtten er det gledelig at vi alle
så pass sterkt kan slutte opp om en offensiv satsing på
barnehagesektoren.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (Frp): Jeg vil først få rose familiemi­
nisteren for hennes engasjement i forhold til private barne­
hager, det som i hvert fall har kommet fram.
Det jeg ønsker å utfordre ministeren på, er uttalelser
som er kommet fra representanter fra Arbeiderpartiet tid­
ligere i dag, spesielt fra representanten Frank Willy Lar­
sen og representanten Anneliese Dørum. Min utfordring
til familieministeren er hvorvidt hun er enig i de påstan­
dene som er kommet fram. For innholdet i uttalelsene til
representanten Larsen gikk klart i retning av at barne­
hagebarn sannsynligvis er bedre rustet til å møte skoleda­
gen. Det samme gikk igjen også hos representanten
Dørum. Hun pekte på det økte behovet for psykiatrisk
behandling blant barn i dag. Jeg må få lov til å si at det
har kommet parallelt med at flere og flere barn går i
barnehage, uten at jeg drar noen konklusjon ut fra det.
Det lå også i innlegget til Anneliese Dørum at barne­
hagen skulle løse problemene, slik at barn var bedre rus­
tet når de begynte på skolen. Kan familieministeren be­
krefte at det finnes forskning som viser at dette er tilfel­
let? Meg bekjent finnes det kun forskning som beviser
det motsatte, nemlig at barnehagebarn og barn som ikke
går i barnehage, er akkurat like godt rustet til å møte skole­
dagen.
Så et område til, og det går på likestilling. Er den ensi­
dige satsingen nå på utbygging, og målet om å få flere og
flere barn inn i barnehage, i god arbeiderpartiånd, når vi
vet at faktisk opp mot 70 pst. av kvinnene rett og slett øn­
sker å ha mer tid med sine barn i hjemmet? Legger vi
ikke opp til en feil prioritering når vi overser de signale­
ne som kommer fra de forskjellige familiene?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nå er det
vel slik at statsråden skal være forsiktig med å vise til
forskning hvis en ikke kan vise til konkrete forskere og
forskningsprosjekt, og det kan jeg ikke. Men jeg har i uli­
ke sammenhenger lest at forskning viser at nettopp de
barna som har fått mulighet til å gå i barnehage, får en
god ballast i forhold til den virkeligheten de møter når de
begynner på skolen. Og jeg er nesten overbevist om,
også fra egne erfaringer, at barnehage er positivt og bra
for barns læring.
Når det gjelder de psykiatriske problemene vi ser i
dag blant barn, vil jeg på det sterkeste ta avstand fra at vi
som foreldre som sender barna våre i barnehagen, skal ha
dårlig samvittighet for de problemene som vi kan se på
ulike samfunnsområder. Det er ingen tvil om at det er
ting i vårt samfunn som er komplisert og vanskelig, og
det er også ting som vi som politikere ikke har mulighet
til å vedta oss ut av. Det er en del av folks virkelighet og
skjebner som det er vanskelig å gripe inn i. Derfor synes
jeg det er spesielt viktig at vi får gode offentlige tilbud
som gir alle barn, uavhengig av sosial status eller inntekt
til foreldrene, muligheten til å få et mest mulig likt
grunnlag. Jeg vil på det sterkeste ta avstand fra det. Jeg
synes på et vis det blir veldig uheldig å spille på den dår­

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3492
lige samvittigheten som vi som mødre skal ha fordi vi
ønsker å delta i yrkeslivet.
Vi vet, og det er helt redelig, at Fremskrittspartiet står
for en helt annen familiepolitikk. Det fikk vi også veldig
grundig dokumentert i stad. Jeg venter bare på at Frem­
skrittspartiet nå i sine alternative budsjett skal legge inn
lønnskompensasjon for alle mødre som faktisk vil være
hjemme, for det vil jo Fremskrittspartiets familiepolitikk
i realiteten innebære. Jeg tar også til etterretning, og det
synes jeg er helt redelig, at Fremskrittspartiet ikke ønsker
en offensiv barnehagesektor i framtiden.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg er einig
med barne­ og familieministeren i at det er positivt at det
er så brei semje i Stortinget i dag og i den innstillinga
som vi behandlar, om barnehagepolitikken i framtida.
Statsråden gjorde eit poeng av at vi også i dag gjorde
merksam på kritikken som Arbeidarpartiet kom med då
barnehagemeldinga kom. Det er klart at det er vanskeleg
å sjå vekk frå det fyrverkeriet som dåverande stortingsre­
presentant Karita Bekkemellem Orheim kom med då
barnehagemeldinga blei lagd fram for Stortinget, den
massive kritikken som Arbeidarpartiet då kom med. Dei
sende ut ei rekkje pressemeldingar. Seinast den 20. de­
sember slo dei fast at dei ved behandlinga av barnehage­
meldinga ville lovfeste retten til barnehage. No har kvar­
dagen kome, vi har fått eit regjeringsskifte, og Karita
Bekkemellem Orheim er blitt ny barne­ og familieminis­
ter, og når ho då svarar på eit spørsmål frå komiteen at
det er ein god del praktiske vanskar ved å lovfeste ein in­
dividuell rett til barnehageplass, så er det vanskeleg å la
vere å nemne det. Arbeidarpartiet har tydeleg gått vekk
frå det som dei så sterkt kritiserte, men som dei no for­
svarar, nemleg ei lovfesta plikt. Vi er glade for at dei gjer
det, men ut frå den kritikken vi fekk, synest eg det er
grunn til å gjere merksam på det.
Eg har eit spørsmål til barne­ og familieministeren.
Arbeidarpartiet held fast ved, etter statsråden sitt innlegg,
at kommunane og staten skal stå for 80 pst. av utgiftene
til barnehageplass. Finansminister Schjøtt­Pedersen har
kome med fråsegner om den vanskelege økonomien, og
han har mest trekt lodd blant statsrådane om kven som
skal få pengar. Forpliktar statsråden seg til at Regjeringa
vil følgje opp dette i komande budsjett, altså ei raskare
opptrapping enn det som ligg føre, først og fremst
50 pst., med føringar opp mot 80 pst.?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg føler ikke
at jeg møter meg selv i døra i dag. Jeg er heller stolt over
at Arbeiderpartiet i opposisjon og posisjon har hatt en
offensiv tilnærming til barnehagesektoren, så jeg føler at
jeg har rimelig god samvittighet på det feltet.
Det er helt riktig at Arbeiderpartiet hadde en del kri­
tiske kommentarer til meldingen da den ble lagt fram.
Det er ingen tvil om at den behandlingen som Stortinget
nå har gitt meldingen, er meget offensiv, og går langt
lenger enn det Bondevik­regjeringen la opp til, som nå
selv Kristelig Folkeparti er med på. Det er det ingen tvil
om.
Når det gjelder spørsmålet om individuell rett, har jeg
aldri tatt til orde for det. Det jeg har tatt til orde for, og
som Arbeiderpartiet har vedtatt, er en generell rett på lin­
je med det som skolefritidsordningen er, og det er noe
helt annet enn en individuell rett. Så det har ikke repre­
sentanten Molvær Grimstad dekning for å si.
Når det gjelder forventninger, tror jeg nok at hele denne
salen vil komme til å bli møtt med forventninger i tiden
som kommer. Nå er det jo gledelig at Kristelig Folkeparti
og sentrum går med på å øke bevilgningen opp til 50 pst.
Men det sentrum samtidig gjør, og som slås fast i innstil­
lingen, er at de gir tilskudd til kommunene på 500 mill.
kr i rammeoverføringer. Det sentrumspartiene gjør i inn­
stillingen, er i realiteten å legge inn 500 mill. kr mer, så
jeg tror nok jeg trygt kan stille spørsmålet tilbake til
representanten. Når det gjelder forventninger til framtidi­
ge budsjett, så får alle et ansvar, og det blir en forpliktel­
se som vi alle må ta med oss i det arbeidet som vi nå går
inn i.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) (fra salen):
President! Kan eg få ordet for å klåre opp ei openberr
misforståing?
Presidenten: Talerlisten er nå så kort at det vil repre­
sentanten Molvær Grimstad snart få anledning til å gjøre,
for denne debatten begynner å nærme seg slutten.
Trond Helleland (H): Jeg er glad for at Arbeider­
partiet på Stortinget nå tar de private barnehagene virke­
lig på alvor. Jeg er også glad for at statsråden slo fast at
innstillingen er offensiv og god. Hun sa ikke at melding­
en var det motsatte, men det var slik jeg kunne tolke
det.
Regjeringen vil vurdere om målet er nådd, før de kon­
kluderer om finansieringsform, sa statsråden, og det er
jeg veldig glad for. Er statsråden enig i at økt statstil­
skudd, i dag i hvert fall, er den beste garantien for finan­
siering av de private barnehagene?
Jeg vil gjerne også be statsråden konkretisere litt hvor­
dan Arbeiderpartiet tenker seg gratis kjernetid i barne­
hagene. I min forrige replikkveksling med Arbeiderparti­
et slo representanten Ausdal Starrfelt fast at dette var et
gammelt programpunkt i Arbeiderpartiet, som en natur­
ligvis måtte ha med i en slik innstilling, uten at jeg følte
at det var noe sterkt engasjement bak det. Arbeiderpartiet
står jo fortsatt på at barnehagefinansieringen skal over i
kommunenes rammer når det er full behovsdekning.
Hvordan skal en da ordne finansieringen hvis en skal ha
gratis kjernetid? Skal en legge det over i rammene, for så
å innføre en kompensasjon for gratis kjernetid?
Jeg går ut fra at en regjering også vurderer kostnadene
ved innføring av gratis kjernetid, og vil gjerne ha noen
tilbakemeldinger fra statsråden om hvor mye det vil kos­
te dersom en tenker seg f.eks. en 4 timers gratis kjernetid.
Til slutt har jeg et godt forslag til Arbeiderpartiet og
Arbeiderpartiets programkomite: Legg vekk forslaget
om gratis kjernetid. Gå i stedet inn for et enkelt, moderne

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3493
og offensivt finansieringssystem der pengene følger bar­
net og der ansvarssettingen er klar. Da slipper vi den
evinnelige debatten om hvem som har ansvaret for at det
ikke er full barnehagedekning.
Grunnen til at jeg tar opp dette med kjernetid, er at
Arbeiderpartiet og SV sier at det skal innføres når en har
full behovsdekning, og det er altså, ifølge planene våre
nå, i 2003. Samtidig skal en ha en opptrapping av statstil­
skuddet, så jeg må si at her er det åpenbart behov for
noen oppklaringer. Heldigvis er det ikke flertall for den
merknaden, men det er tross alt Regjeringen som står bak.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg er glad
for at Arbeiderpartiet og Regjeringen får uttelling for den
offensive holdningen vi har hatt til private barnehager,
og jeg synes det er helt riktig at vi også har løsninger for
dem. Vi vet at de private barnehagene står for så mye
som 40 pst. av det totale tilbudet her i landet, og det skul­
le bare mangle at vi ikke også finner løsninger for den
ekstremt vanskelige situasjonen som mange av disse barne­
hagene etter hvert har kommet i.
Når det gjelder framtidig finansieringsordning og hva
som er det beste for de private barnehagene, må jeg si at
jeg ser i hvert fall at virkemiddelet i dag er å øke det stat­
lige tilskuddet, og det er ingen tvil om at det vil være et
viktig virkemiddel for å opprettholde en stabil drift både
i privat og offentlig sektor. Samtidig vil det være med og
bidra til at vi får en utbygd barnehagesektor.
Når det gjelder hva som skal være framtidens ordning
-- jeg vet jo at Høyre er opptatt av stykkprisfinansierings­
ordningen, som representanten kom grundig inn på i sitt
innlegg tidligere i dag -- vil jeg selvfølgelig utrede også
det på en grundig måte. Arbeiderpartiets holdning til det­
te i framtiden vil være at vi fordomsfritt vil se på og utre­
de alle muligheter, slik at vi får et system som er mest
mulig målrettet. Men jeg ser i dag en god del negative si­
der ved det. Jeg er redd for at det vil gjøre en del barne­
hager sårbare ved at en ikke får nok forutsigbarhet i
driftsformen.
Når det så gjelder dette med gratis kjernetid, er det in­
gen tvil om -- som saksordføreren var inne på i dag -- at
Arbeiderpartiet har hatt dette i sine program i lang, lang
tid. Jeg mener det er riktig at vi som politikere, om en
blir statsråd eller om en er på Stortinget, må få ha visjo­
ner og meninger om hvordan den framtidige politikken
skal være på ulike områder. Og det er ingen tvil om --
bare for å sluttføre det -- at på sikt ønsker Arbeiderpartiet
at vi skal få en eller annen form for gratis kjernetid i barne­
hagene.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Marit Tingelstad (Sp): Senterpartiet er glad for den
engasjerte statsrådens positive syn på barnehagemeldin­
gen og innstillingen, og det understreker at det er stor
enighet om denne politikken, bortsett fra -- som jeg nevn­
te i stad -- Fremskrittspartiet, som har sin egen politikk på
dette området.
Men jeg tror jeg må, før jeg stiller det egentlige spørs­
målet, si ørlite grann: Jeg lurer på om statsråden kan ha
misforstått det som sentrumspartiene hadde lagt inn i sin
melding, for det ble sagt av statsråden at vi hadde lagt
inn 500 mill. kr i frie inntekter i tillegg. Ja, det har vi
gjort i den totaloversikten som står i meldingen på
1,2 milliarder kr. For å oppnå den fordelingen som vi hadde,
sa vi at det skulle gå 400 mill. kr til økning av statstil­
skuddet for å oppfylle andelen på 40 pst., 300 mill. kr for
å sette kommunene i stand til å dekke sin andel på 30 pst.
og så 500 mill. kr i frie inntekter så kommunene kunne
dekke sin andel på 30 pst. i en fullt utbygd sektor. Det er
grunnlaget. At det ble noe endret, og at de nå har gått opp
til 50 pst., vil si at det må økes ytterligere for å oppnå de
målene som nå er satt.
Men så vil jeg igjen spørre statsråden om dette med at
Arbeiderpartiet ikke vil være med på å lovfeste at det
skal være samarbeidsavtale med private barnehager. Jeg
hørte at statsråden i stad sa at hun ikke syntes dette var
nødvendig. Da spør jeg: Hvorfor er ikke det nødvendig --
for å sikre like god kvalitet og for at de tar like stort an­
svar uansett om det er private eller kommunale barneha­
ger? Dette er jeg forundret over, og jeg vil gjerne ha en
grundigere redegjørelse av statsråden.
Så vil jeg også høre hvordan statsråden ser på at fler­
tallet nå har bedt om en nærmere utredning fra departe­
mentet før en slutter seg til målet om at de statlige over­
føringene skal gå over til rammefinansiering. Vi har fak­
tisk så stor tro på lokale tillitsvalgte politikere rundt om­
kring at vi mener de bør ha den muligheten til å se på sin
kommunes totale behov uten at det skal være styrt fra
staten når behovsdekningen er innfridd.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Til det sis­
te spørsmålet fra representanten sier Arbeiderpartiet i
innstillingen at vi mener at det er riktig at Stortinget får
tilbake en rapportering og en egen sak om hvordan utvik­
lingen på denne sektoren har vært før vi går inn på inn­
lemmingen i rammeoverføringen til kommunene. Og jeg
må si at jeg føler ikke at det er noen særlig motsetning
mellom det representanten sier, og det som er min opp­
fatning om kommunenes håndtering og troen på den.
Men det er samtidig slik at vi ser at situasjonen i hvert
fall så langt har vært at kommunene har prioritert barne­
hager svært ulikt. Men det at vi nå legger opp til et løp
der vi får på plass ulike virkemidler som gjør at vi får en
fullt utbygd sektor på plass i løpet av få år, håper vi gjør
at også kommunene lettere kan bli satt i stand til å gi et
tilbud om få år. Og jeg mener det er riktig at Stortinget
får dette til vurdering og kommer tilbake igjen til det,
men vi er helt enig i hovedprinsippet om at det skal gå
inn i rammeoverføringen.
Så til dette med kvalitet. Representanten var opptatt
av kvalitetsbiten og hvorfor vi ikke ville ha en lovfesting
i forhold til hva de private barnehagene skulle omfattes
av. Det som var holdningen i meldingen fra sentrumsre­
gjeringen, var jo at en ikke ønsket å konkretisere og gi
klarere retningslinjer for hvilke spesielle, eksplisitte krav
de private barnehagene skulle bli omfattet av, men at det

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3494
nettopp var kommunene som skulle få i oppgave å utar­
beide og håndheve dette på en god måte. Jeg tror, som
saksordføreren sa i sitt innlegg, at det på dette feltet ikke
er nødvendig å komme med en lov, men at kommunene
nettopp gjennom et frivillig samarbeid med private barne­
hager vil komme til en god løsning, slik at vi kan få en
god kvalitet på barnehagene i framtiden -- også de private.
Ågot Valle (SV): Først vil jeg takke statsråden for et
engasjement i forhold til barnehager og for understrekin­
gen av at barnehager er bra for alle barn, at det er på den
arenaen barn får sosial kompetanse, og at det derfor er
viktig for alle barn at de får det tilbudet.
Men jeg vil utfordre statsråden på barnehageretten. Vi
ser det slik at det å lovfeste en utbyggingsplikt, er et
stykke på veg, men en barnehagerett, slik som de har i
Sverige, vil altså ikke statsråden være med på nå. Jeg har
lest at hun sier at den er vanskelig å praktisere. Nå er det
vel ikke noe vanskeligere å praktisere en barnehagerett
enn en skolerett, en rett til videregående utdanning, så
jeg vil gjerne at statsråden skal konkretisere dette.
Så kommer jeg over til personalet, for statsråden un­
derstreket så sterkt at personalet er en viktig ressurs, at vi
må gjøre alt vi kan for å holde på personalet, og at det
heller er et rekrutteringsspørsmål, et stabiliseringsspørs­
mål, vi har enn et utdanningsspørsmål. Det er jo slik at
førskolelærerne, som skal være bærebjelken her, har en
kjempedårlig lønn -- og i dag er de i streik for bedre lønn.
Ser statsråden med hensyn til en slik rekrutteringstanke­
gang at vi også må sette inn tiltak for at førskolelærerne
skal få bedre lønn?
Så blir jeg litt bekymret når jeg hører at Arbeiderpartiet
så sterkt understreker at private og offentlige barnehager
skal være sidestilt. Det er jo flere måter å se det på. Men
med så sterkt innslag av private barnehager som vi har i
dag, er ikke Arbeiderpartiet enig med SV i at det nå først
og fremst er en offentlig oppgave å sørge for at flere barne­
hager blir bygd, dvs. at kommunene skal ha den jobben?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg må si at
jeg er meget komfortabel med at vi har et privat initiativ
på denne sektoren, og jeg synes at det har fungert til­
fredsstillende. Vi må nok bare erkjenne at vi ikke hadde
kunnet gi det tilbudet som mange barn i dag opplever,
hvis det ikke hadde vært foreldre som hadde tatt initiativ
til å gi sine barn et barnehagetilbud. Jeg tror faktisk det
er flere partier som bør ta litt selvkritikk der. Når en
snakker om private barnehager, vet vi at det stort sett er
ideelle organisasjoner, det er foreldre, som har gått
sammen for å kunne gi et tilbud til sine barn. Så jeg me­
ner at dette er helt uproblematisk, og synes også at det er
helt greit at vi i framtiden fortsetter på den måten som vi
har gjort fram til nå. Men derfor er det riktig og viktig at
vi får til en lik behandling mellom private og kommunale
barnehager, slik at vi klarer å finne løsninger på den van­
skelige situasjonen som svært mange private barnehager
befinner seg i.
Når det gjelder de ansatte og hvordan vi skal holde på
førskolelærerne og få rekruttering i framtiden, er det in­
gen tvil om at lønn er et viktig virkemiddel. Samtidig ber
jeg om respekt for at Regjeringen ikke kan gripe inn --
det bør vel heller ikke Stortinget gjøre -- og begynne å
vedta lønn til enkelte yrkesgrupper. Selv om vi kanskje
begynner å se tendenser til at noen har lyst til det i den
politiske debatten, mener jeg at det er noe som partene i
arbeidslivet skal forholde seg til.
Når det gjelder spørsmålet om lovfesting, synes jeg
det har kommet rimelig klart til uttrykk. Vi ønsker ikke
en individuell rett, men vi ønsker en generell lovfesting
som vil komme til å forplikte kommunene på en helt an­
nen måte. Jeg tror det kan være et godt virkemiddel for å
gi et tilbud til alle barn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å si at når kommu­
nalkomiteen i dag sitter og avgir kommuneøkonomipro­
posisjonen, er det en litt vanskelig virkelighetsomstilling
å høre på deler av denne debatten, også i forhold til kom­
munenes evne og mulighet til å gjennomføre en del av de
ønskene som ligger her. Jeg tror vi kan se for oss at man­
ge av de ambisjonsnivåene som kommer til uttrykk her,
vil være vanskelige å få til i dagens økonomiske situa­
sjon på kommunesektoren. Og jeg tror vi nå skal ha en
viss realisme i forhold til i hvilken grad vi vil klare å løse
disse tingene.
I tillegg synes jeg kanskje at statsråden i sitt replikk­
svar til Trond Helleland overså litt hva Arbeiderpartiet
og SV faktisk sier i innstillingen når de mener at det må
være et mål å innføre gratis kjernetid i barnehagen når en
har full behovsdekning. Ifølge denne innstillingen skal
man da ha full behovsdekning i 2003. Da bør man vel
kanskje planlegge visjonene sine på et konkret nivå alle­
rede nå. Problemet er vel at man har veldig mange visjo­
ner på veldig mange områder knyttet til bl.a. barn, om­
sorg og svangerskapspermisjoner som er vanskelig å set­
te sammen.
Det som slo meg første gangen jeg leste barnehage­
meldingen fra sentrumsregjeringen, var at man på mange
måter ikke hadde klart å omstille seg til det faktum at
man i mange kommuner har nådd behovsdekning allere­
de -- kanskje med unntak av barnehageplass for de minste
barna. Men i veldig mange kommuner vil man i løpet av
dette år, neste år eller de kommende årene nå full be­
hovsdekning.
Da man skulle tenke ut en ny barnehagepolitikk, måt­
te man integrere to særhensyn. Det ene var å få til slutt­
utbyggingen, det andre var å etablere ordninger som sikret
det barnehagetilbudet man ønsket i fremtiden for forel­
drene og barnas del, gjennom de rammene man etablerte
for ordningen. Det som forbauset meg mest, var at en
statsråd fra Kristelig Folkeparti kunne fremme forslag
om ordninger som ikke sikret foreldrene rett til å velge
barnehage, men som derimot valgte å fravike ønsket,
mulighetene og valgfriheten til foreldrene til fordel for
kommunene. Jeg syntes at det var påfallende, ikke minst
når vi har en pågående debatt mellom en ikke­sosialistisk
og en sosialistisk side knyttet til de private barnehagene.

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3495
For oss er desentraliseringen i det norske samfunnet mu­
lig å gjøre på to måter. Det ene er å fatte beslutninger
nedover i de folkevalgte organer. Det andre er å overlate
flere beslutninger til enkeltindividene. Og i barnehage­
spørsmålet synes vi at flere beslutninger skal overlates til
enkeltindividene, til foreldrene, slik at de får mulighet til
å velge mellom de ulike barnehagetilbud. Da synes vi det
å overføre hele ansvaret for barnehagesektoren -- også
økonomisk -- til kommunene, var feil. Det har vi faktisk
sagt i flere år. Selv om vi er sterkt for og har ligget i front
for å fjerne øremerkede tilskudd gjennom en rekke for­
slag her i salen de senere årene, har det vært to tilskudd
vi har fremhevet, der det ikke bør tenkes i samme ret­
ning. Det ene er innsatsstyrt finansiering på helsesekto­
ren, og det andre er stykkprisfinansiering av barnehage­
ne, for det dreier seg om valgfrihet, det dreier seg om
å lage mekanismer hvor pengene følger den aktiviteten
som skjer, og hvor det egentlig ikke er noen effektivitets­
gevinst å hente for kommunene ved at kommunene skal
administrere og lage egne regler. Rattsø I­utvalget viste
faktisk at en stykkprisfinansieringsordning som dette er
mer økonomisk enn at 435 kommuner skal ha ansvaret
for det. Det er altså ikke noen av de vanlige innvendings­
mekanismene mot øremerkede midler som inntrer for
denne type stykkprisfinansierte ordninger, fordi regelver­
ket er rimelig enkelt. I tillegg har det den klart ideologis­
ke dimensjonen -- etter mine begreper -- at den også i mye
sterkere grad sikrer foreldrene rett til å velge det barne­
hagetilbudet man ønsker, og det sikrer også de private
barnehagene.
Det var egentlig ganske rart å oppleve at de private
barnehagene ble meget engstelige på grunn av en stor­
tingsmelding som først og fremst hadde til hensikt å styr­
ke de private barnehagene. Derfor er jeg glad for at det
har kommet frem et flertall i denne innstillingen som i
årene fremover opprettholder en statsstøtte direkte til
barna og foreldrene som sikrer at man ikke går inn på en
innlemming av tilskuddet i inntektssystemet, og som
kanskje gir hele Stortinget tid til å tenke gjennom om
ikke dette faktisk er et område hvor man må tenke mer på
foreldreansvaret og mer på foreldreretten enn man må
tenke på at dette skal integreres direkte i kommuneøko­
nomien. Det er viktig å bestemme seg for hva som er
kommunalt ansvar, men også hva som er individuelt an­
svar. Der synes jeg faktisk at Stortinget i dag går rett vei
ved at man sørger for at det individuelle selvstyret blir
litt større enn det kommunale selvstyret.
Liv Marit Moland (A): Arbeiderpartiet har fire ho­
vedmål med barnehagemeldingen og satsingen på barne­
hagene. Ett av dem er at det også skal være et tilbud til
barn med spesielle behov. Barnehagen er særlig viktig
for disse barna. Valgmuligheten for foreldre er ikke reell
før alle foreldre som ønsker barnehageplass, får tilbud
om det på lik linje med at de som ønsker å være hjemme,
får kontantstøtte.
Arbeiderpartiets utgangspunkt er at barnehage er det
beste tilbudet til barna når foreldrene er i arbeid eller un­
der utdanning. Redusert foreldrebetaling, graderte satser
etter inntekt og søskenmoderasjon er viktig for at tilbudet
skal bli tilgjengelig for flere.
Jeg vil konsentrere mitt innlegg om noen grupper som
kanskje trenger et barnehagetilbud mer enn andre barn.
Det er barn med spesielle behov, f.eks. barn med minori­
tetsbakgrunn. En plass i barnehage sammen med norske
barn gjør at de lettere lærer seg norsk og integreres. Det
vil også ha betydning for foreldrenes integrering, spesielt
for mødrene, da de treffer norske foreldre i barnehagen.
Prosjektet med gratis korttidsplass i barnehage i bydel
Gamle Oslo er så langt vellykket. Skolene merker positi­
ve forskjeller på barn med innvandrerbakgrunn som har
deltatt i dette tilbudet, sammenliknet med barn som ikke
har hatt et slikt tilbud.
Andre barn med spesielle behov kan være barn med et
spesielt handikap eller multihandikappede barn. Disse
barna trenger en spesiell og individuell oppfølging i en
barnehage -- et godt tilrettelagt tilbud. Disse barna tren­
ger også integrering, og foreldrene trenger avlastning i en
strevsom hverdag. Barnehagen er et viktig lærested for
funksjonshemmede.
Noen barn trenger spesielle hjelpetiltak fordi foreldre­
ne av ulike årsaker ikke mestrer foreldrerollen, bl.a. på
grunn av rusproblemer. For disse barna kan en barneha­
geplass bety mye. Noen foreldre velger bort barnehage­
plassen for de barna som kanskje trenger den mest, til
fordel for en kontant utbetaling. Arbeiderpartiet advarte
mot dette. Vi vil styrke innsatsen for barn i en vanskelig
livssituasjon. Samarbeidet mellom barnevern og barne­
hage må styrkes for disse barna. Barnehagen kan tidlig
avdekke problemer i en familie og slik bli et viktig hjelpe­
tiltak. I forbindelse med en evaluering av kontantstøtt­
en bør en fokusere på om barnehagen fortsatt når disse
barna.
Presidenten: De talerne som får ordet heretter, har en
taletid på inntil 3 minutter.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Først til sva­
ret frå statsråden i den replikkrunden vi hadde. Ho hevda
at sentrumsregjeringa la inn 500 mill. kr. i frie midlar i
tillegg til å øyremerkje 50 pst. Det er ikkje riktig, vi har
ikkje lagt det inn i innstillinga. Vi har gått i lag med
Arbeidarpartiet og Høgre og gjort dei midlane som ligg i
meldinga, om til øyremerkte tilskot opp mot 50 pst. --
slik at det er klart.
Statsråden hevda at eg ikkje hadde dekning for å seie
det eg sa om Arbeidarpartiet sitt forhold til individuell
rett til barnehageplass, og at Arbeidarpartiet ikkje har
gått inn for det. Men på Internett­sidene til Arbeidarparti­
et den 20. desember i fjor stod det om barnehageplassar
følgjande:
«Vi vil derfor foreslå, i barnehagemeldingen, å lov­
feste tilbud om barnehageplass for alle som ønsker
det.»
Arbeidarpartiet har i alle fall ikkje foreslått det i denne
innstillinga. Eg synest det er heilt greitt at ein endrar
standpunkt i forhold til dette, fordi eg sjølv ikkje har
noko problem med å seie at vi eventuelt gjer det. I mel­

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre 2000
3496
dinga går ein i større grad inn for at kommunane skal ha
plikt til å tilby barnehageplass, og det er ein viss forskjell
på å lovfeste tilbod om barnehageplass for alle som øn­
skjer det, og at kommunane skal ha plikt til å tilby barne­
hageplass. Eg viser til dei svara som statsråden har gitt til
komiteen når det gjeld dette.
Men det vi kan vere einige om, er at vi framleis har
mange utfordringar igjen på barnehagesektoren, og det
vil Kristeleg Folkeparti jobbe med framover. Det er vik­
tig at vi når måla om full behovsdekning. Når det gjeld
kontantstøtte og innføringa av den har det heile tida vore
vår intensjon at valfridommen skal vere reell, og det er
den først når ein får tilbod både om barnehageplass og
kontantstøtte for dei minste. Vi har ikkje hatt nokon in­
tensjon om å bremse barnehageutbygginga. Nokre kom­
munar har nærma seg full barnehagedekning, nokre vil
vente og sjå kva det reelle behovet blir. No er ein i ferd
med å få kartlagt ein del av desse tinga, men vi har heile
tida hevda overfor kommunane at det er viktig at vi får
nok barnehageplassar.
Eg blei litt indignert då eg høyrde Anneliese Dørum
seie i sitt innlegg at Kristeleg Folkeparti ser på barnehag­
ane som «et brukbart tilholdssted». Det er noko med øyra
som ikkje vil høyre. Når ein etter dei offensive innlegga
vi har hatt her i dag, kan hevde at vi ser på barnehagen
som «et brukbart tilholdssted», vil ein vel helst ikkje få
med seg det vi meiner. Dei vil helst at vi skal bli plasser­
te i ein annan bås, der vi er passive i forhold til (presiden­
ten klubbar) barnehagen. Det er ikkje riktig.
Kan eg få lov til å kome med ei stemmeforklaring til
slutt, for å spare tid når vi skal votere?
Presidenten: Utmerket.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg vil vise til
Framstegspartiet sine forslag i innstillinga.
I det eine, om forsøk med trygdemodellen i inntil tre
kommunar, blir det vist til avtalen om kontantstøtte. I
den samanhengen vil eg også vise til avtalen. Der stod
det at forsøka skulle gjennomførast når det blei oppnådd
større grad av likeverd i rammeavtalar mellom private og
kommunale barnehagar, i tråd med vilkåra, og at det
skulle vere kommunar som var positivt innstilte til å bru­
ke modellen. Eg vil berre seie at det er dei tiltaka vi be­
handlar i dag, som skal gje større grad av likeverd mel­
lom private og kommunale barnehagar, men at vi har eit
langt stykke igjen å gå før vi har oppnådd det. Derfor vil
vi, slik forslaget er utforma, stemme imot det.
Eit av dei andre forslaga Framstegspartiet har, går på
å utvide kontantstøtta til også å gjelde for 3­åringar.
Eg vil vise til det positive vi har fått til. Vi har fått kon­
tantstøtte for 1­ og 2­åringar, og det skal evaluerast.
Då må vi i neste omgang først og fremst konsentrere oss
om å få full behovsdekning. Vi har eit stykke igjen å gå,
med bakgrunn i at vi også skal ha ei evaluering når det
gjeld dei to åra vi har hatt kontantstøtta. (Presidenten
klubbar.) På den bakgrunnen vil vi også gå imot dette
forslaget.
Presidenten: Dette var godt og vel en stemmeforkla­
ring! Men det er registrert, og presidenten vil orientere når
vi kommer til voteringen.
Per Sandberg (Frp): La meg først få lov til å si at
det er med stor skuffelse jeg registrerer at Kristelig Folke­
parti er det partiet som går i spissen for å bryte inngåtte
avtaler og har til hensikt å trenere dette, slik at det ikke
blir gjennomført. Men det er vel ikke mer enn hva en kan
regne med når en ser på andre områder og hvordan Kriste­
lig Folkeparti opptrer i denne saken.
Jeg vil bruke litt mer tid på ting som jeg ikke har fått
svar på. Jeg utfordret representanten Helleland tidligere i
dag til å forklare Høyres alternative modell. Er det slik at
Høyre med sin modell også ønsker å dra inn overføringe­
ne som allerede ligger i rammeoverføringene til kommu­
nene og samle det i den samme potten? Jeg fikk heller
ikke svar fra Helleland på dette med en felles mal for en
samarbeidsavtale, og hvorvidt de mente at det ville skape
mangfold eller innskrenke? Jeg vil også fortsette litt med
det som ligger i forslaget om å innføre trygdemodellen i
inntil tre kommuner. Jeg ser at det her blir lagt til grunn
at vi stort sett skal ha full barnehagedekning før det inn­
føres et slikt forsøk. Det vil jo i tilfelle enten bli i 2003, i
2004 eller i 2005. Vi får jo ikke innført disse forsøkene
så vi får dem med i evalueringen av kontantstøtten, slik
jeg forstår Kristelig Folkeparti. Det er beklagelig. Jeg
mener at en gjennom å få et forsøk i en eller to kommu­
ner med akkurat dette med trygdemodellen, ville ha fått
et mye bredere grunnlag for å vurdere hva foreldrene og
barna mener med behovsdekning. Det kunne jo selvsagt
være at flertallet i denne salen fikk seg en overraskelse
hvis en innførte trygdemodellen, og at foreldrene kanskje
har et annet syn på hva som er behovsdekning.
Så til Høyres alternative forslag. Jeg formoder at jeg
nå får svar på de spørsmålene jeg har stilt representanten
Helleland, for da vil jeg allerede nå signalisere at vi sub­
sidiært ønsker å gå inn for en stykkprisordning. Hvis vårt
forslag skulle falle, ser vi stykkprisalternativet til Høyre
som en god subsidiær løsning på veien mot større valg­
frihet, og alt det som lå i innlegget til representanten Sol­
berg fra Høyre.
Presidenten: Da greide representanten Sandberg å få
inn en stemmeforklaring innenfor taletiden. Det er strå­
lende!
Trond Helleland (H): På tampen av debatten har jeg
bare lyst til å understreke at vår modell, som representan­
ten Sandberg var interessert i å høre om, innebærer en
statlig stykkprisfinansiering, som det står i forslaget.
Hvis en får en fullt utbygd statlig stykkprisfinansiering,
betyr det naturligvis at det som ligger i rammene til kom­
munene, skal trekkes inn. Det er en helt klar forutsetning
for vår modell. Og som jeg også utfordret statsråden på i
sted, vil det gi veldig klar ansvarssetting, det vil gi en
veldig klar ansvarsplassering når det gjelder finansierin­
gen av barnehagene. Men i perioden fram til 2005, som
vi nå er blitt enige om, vil vi måtte jenke til denne model­

9. juni -- Barnehage til beste for barn og foreldre
2000 3497
len. Da har vi ment at det er bedre -- tross alt -- å få på
plass en økt statsstøtte. Det er et skritt i riktig retning,
men det er ikke målet vårt å gå den veien særlig mye len­
ger. Vi ønsker at alt kommer over på et prinsipp der pen­
gene følger barnet -- eller barnehagen.
Når det gjelder det siste punktet som Sandberg tok
opp, ligger det helt klart i de intensjonene vi har, som jeg
håper også statsråden og flertallet har, at når det gjelder
en felles mal for en avtale mellom private barnehager og
kommunene, må det være fleksible avtaler som har klare
rammer, men som ikke virker begrensende på mangfol­
det i barnehagesektoren. Jeg tror det er slått ganske klart
fast gjennom ulike merknader at det må være et mål å
kunne opprettholde det mangfoldet vi har i barnehage­
sektoren i dag, både når det gjelder livssyn, når det gjel­
der ulik pedagogikk og når det gjelder driftsform, enten
den er kommunal eller privat. Grunnen til at vi legger
vekt på disse avtalene, er -- og det sier vi klart og ber om
-- at aktørene i barnehageverdenen, for å si det slik, skal
være med og utforme avtalene. Og for å være veldig kon­
kret: Jeg mener at det vil være en selvsagt ting at Private
Barnehagers Landsforbund og andre private barnehage­
forbund deltar i disse forhandlingene og blir enige om en
avtale, slik at vi unngår 435 ulike avtaler med 435 ulike
innhold. Problemet i barnehagesektoren i dag er jo at de
private barnehagene i stor grad er prisgitt det enkelte
kommunestyres vilje og evne til å satse på private barne­
hager. Her bør det være større likhet i behandlingen og
større mangfold i barnehagetilbudet.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil gjer­
ne komme med et par korte kommentarer til svaret til
representanten May­Helen Molvær Grimstad. Det er ingen
tvil om at hennes innlegg var veldig kritisk i forhold til
Arbeiderpartiets og Høyres flertall når det gjelder man­
gelen på å sette kommunene i stand til å øke 30 pst.­an­
delen. Og når vi hørte på innlegget til representanten
May­Helen Molvær Grimstad, var det ingen tvil om at
sentrumspartiene ønsker å stå på meldingen, og at de vil
sette kommunene i stand til -- gjennom mer rammeover­
føringer -- å kunne følge opp 30 pst.­andelen. Det hørte vi
veldig tydelig i sted.
Da må jeg stille spørsmålet tilbake om hvordan Kriste­
lig Folkeparti og sentrumspartiene har tenkt. Hvor store
beløp har de tenkt å legge inn for å gi en full kompensa­
sjon for den intensjonen om 30 pst. kommunal andel?
Når det så gjelder dette med en individuell lovfesting,
har Stortinget nå hørt representanten Molvær Grimstad
lese opp hva som lå på nettsidene til Arbeiderpartiet, og
har på den måten selv fått høre at representanten ikke har
grunnlag for å hevde at undertegnede har tatt til orde for
en individuell lovfesting.
Presidenten: May­Helen Molvær Grimstad har hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): I mitt inn­
legg peikte eg på kva sentrumsregjeringa hadde foreslått
i forhold til å gjere kommunane i stand til å ta sitt lyft på
barnehagesektoren, for å vise at sentrumspartia hadde tatt
dette på alvor. Eg sa også at vi gjekk inn for å auke stats­
tilskotet til 50 pst. Det er mogleg at eg ikkje var detaljert
nok i forhold til det, men det var iallfall min intensjon å
forklare at vi støttar opp om å bruke dei midlane som var
foreslått i meldinga, til ei øyremerking opp til 50 pst., at
det er ein måte å sikre full behovsdekking på. Altså: Sta­
ten yter dermed større del av tilskotet, og private barne­
hagar får sikra ein auke frå 40 til 50 pst.
Men det som eg utfordra Arbeidarpartiet på, var i for­
hold til at dei signaliserer 80 pst., mens vi seier 70 pst. på
stat og kommune. (Presidenten klubbar.)
Eg ber om orsaking president, eg har altfor kort tid
her, men resten får vi ta i rotunden etterpå.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): På slutten av ein de­
batt har det lett for å verta fokusert på det me er usamde
om. Eg har lyst til å slutta debatten med å seia at me er
samde om veldig mykje. Det er breie fleirtal bak det mes­
te, og der me er usamde, er det ganske klart, og det må
vera greitt for statsråden -- om ho no vert ferdig med de­
batten med Molvær Grimstad nede på plassen sin -- å job­
ba vidare ut frå at Stortinget har sagt klart kva ein meiner
om dei ulike sidene. Arbeidarpartiet har sagt at me har
ambisjonar om 80 pst. offentleg finansiering. Ein kan be­
stemma for staten, men ein kan ikkje i like sterk grad be­
stemma for kommunane, men me har framleis ambisjo­
nar om 30 pst. kommunal støtte.
Det som kanskje er litt spesielt med denne saka, er at
statsråden kjem til å få det litt travelt med å gå tilbake til
Stortinget og fortelja korleis ting går. Det treng ikkje vera
i form av forslag til vedtak, men Stortinget og komiteen er
veldig interesserte i barnehagar, derfor vil me gjerne
følgja med i heile prosessen og få god informasjon.
Det vart gjort eit poeng i løpet av debatten her av at
me ynskte så mykje tilbake til Stortinget. Ja, me vil
følgja med, og departementet har ei veldig sentral rolle
i å samla inn informasjon om korleis utviklinga vert
i barnehagane.
Det har i sånne debattar også lett for å verta mykje om
system og reglar for ting. Men dette handlar fyrst og
fremst om at dei framtidige generasjonane skal få ein
best mogleg oppvekst, at ungane kan vera trygge i gode
barnehagar, og at foreldra kan vera trygge for at ungane
deira har det godt. Og det er me nok samde om, sjølv om
me ser ulike verkemiddel, men svært mange av oss veit
veldig godt at barnehage er eit godt tilbod for barn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 398)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l gjeninntok her
presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da skulle vi være klar for votering.

9. juni -- Voteringer 2000
3498
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksminis­
terens redegjørelse om Norges forhold til EUs sikkerhets­
og forsvarssamarbeid (ESDP) i Stortingets møte 9. juni
2000 vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju
forslag. Det er:
-- forslagene nr. 1­4, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 5, fra Trond Helleland på vegne av Høyre
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Ågot Valle på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti
Presidenten har forstått at noen ønsker å gi stemme­
forklaring.
Trond Helleland (H): I tillegg til forslag nr. 5, som
er fra Høyre, vil jeg be Høyres representanter om å stem­
me for forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, som er en di­
rekte henvisning til kontantstøtteavtalen og et forsøk på å
oppfylle punktet om forsøk med trygdemodellen i inntil
tre kommuner. Så jeg ber Høyre om å stemme for forsla­
gene nr. 2 og 5 og imot resten.
Per Sandberg (Frp): Bare kort: Vedrørende forslag
nr. 5, fra Høyre, vil jeg anbefale Fremskrittspartiets stor­
tingsgruppe å stemme for det subsidiært.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg må kome
med ei ny stemmeforklaring når det gjeld forslag nr. 2,
frå Framstegspartiet. Der står det at «Stortinget ber Re­
gjeringen om å igangsette eit forsøk med trygdemodellen
i inntil tre kommuner, jf. Innst. S nr. 200 (1997­1998) og
kontantstøtteavtalen...» osv.
Eg vil då vise til avtalen, der det står følgjande:
«Regjeringen bes om å ta initiativ til forsøk med
trygdemodellen i inntil tre kommuner som er positivt
innstilt til å bruke denne modellen. Forsøkene skal
gjennomføres når det er oppnådd større grad av like­
verdighet av rammevilkår for private og kommunale
barnehager ...»
(Presidenten klubbar.) For å seie det kort: Vi vil då
stemme for det forslaget, men under føresetnad av det
som ligg i kontantstøtteavtalen i forhold til meir likebe­
handling av kommunale og private barnehagar.
Presidenten: Presidenten vil mene at dette var et inn­
legg som gikk godt utover en stemmeforklarings rammer,
men presidenten har forstått at også Kristelig Folkeparti
ønsker å stemme for forslag nr. 2.
Da er vi klare for votering. Vi begynner med forslage­
ne nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 6 lyder:
«Individuell rett til barnehageplass lovfestes med
virkning fra 2004.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
minimumsstandarder for den totale bemanning i
barnehager.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1, 3 og
4, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en fullstendig
revisjon av barnehageloven med sikte på en liberalise­
ring og likestilling i loven mellom de forskjellige typer
barnepass. En slik liberalisering bør også ha som formål
å redusere det offentliges rolle på dette området.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en stor­
tingsmelding som behandler konsekvensene av en om­
legging av finansieringen av barnehagesektoren der
alle offentlige tilskudd til barnehager går inn i barne­
trygden og ikke til barnehagene.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utvide kontant­
støtteordningen til også å gjelde 3­åringer.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.45.17)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å igangsette forsøk
med trygdemodellen i inntil tre kommuner, jf. Innst. S.
nr. 200 (1997­1998) og kontantstøtteavtalen mellom
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senter­
partiet og Venstre.»
Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil
stemme for forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 51
stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet og 51 stem­
mer imot forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 13.45.43)
Presidenten: Er det noen som har stemt feil? Hvis
ikke, vil presidenten varsle at hun har stemt imot, og at
forslaget dermed er forkastet.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) (frå salen): Eg
veit eg er litt seint ute, men eg vil tru at både Venstre og
Senterpartiet ville stemme for forslag nr. 2, frå Fram­
stegspartiet.

9. juni -- Referat
2000 3499
Presidenten: Presidenten mener at det burde man ha
avklart før vi kom til votering. Representanter for Venstre
og Senterpartiet må i tilfelle melde seg, det er ikke til­
strekkelig at Kristelig Folkeparti melder seg.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tror faktisk årsaken var at
presidenten forsøkte å avbryte stemmeforklaringen til re­
presentanten Molvær Grimstad. Stemmeforklaringen
gikk ut på -- og det har skjedd etter at debatten var avslut­
tet -- at det har kommet nye opplysninger. Hun viste spe­
sielt til en avtale som også omfattet andre partier. Hun
var overhodet ikke utenfor stemmeforklaringsprinsipper
som er forutsetningen for å stemme. Derfor er det helt
naturlig at Venstre og Senterpartiet ikke fikk anledning
til å være klar over dette, fordi de ikke fikk den stemme­
forklaringen. Grunnen til at vi har stemmeforklaringer, er
at Stortingets vedtak skal være i samsvar med Stortingets
oppfatning.
Presidenten: Presidenten er helt klar over at stemme­
forklaringer er av den grunn. Men presidenten mener at
disse forhold bør man avklare før debatten er avsluttet, og
at en stemmeforklaring i tilfelle skal gå ut på det stemme­
forklaringer skal gå ut på, og ikke slik Molvær Grimstad
startet sin stemmeforklaring -- med noe helt annet. Den
dreide seg verken om Senterpartiets eller Venstres stem­
megivning.
Er det noen fra Senterpartiet og Venstre som ønsker å
gi stemmeforklaring?
Marit Tingelstad (Sp): Da fraksjonslederen for Senter­
partiet i denne komiteen ikke er til stede i dag, må jeg
bare beklage at det ikke har vært god nok koordinering
mellom sentrumspartiene. For meg kom dette litt fort, og
dermed stemte jeg imot. Det gjorde antakelig også en del
av de andre i gruppen. Men hvis det er slik å forstå at det­
te er i forhold til en tidligere inngått avtale, vil vi stemme
for. Men jeg kan heller ikke forstå hvorfor dette var
fremmet som et forslag nå, hvis det allerede var inngått
en avtale. Derfor var jeg veldig usikker og valgte å stem­
me imot.
Det blir da opp til presidenten om hun tillater noen ny
avstemming eller ikke. Men dette er forklaringen på at
jeg ikke stemte annerledes enn jeg gjorde.
Presidenten: Er det slik at Senterpartiet ber om en ny
votering?
Marit Tingelstad (Sp): Ja, det er det mest korrekte --
hvis vi kan få lov til det?
Presidenten: Med tingets godkjennelse tar vi voterin­
gen én gang til, men presidenten må si at dette er meget
ureglementert -- på mange vis.
Vi tar da forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, opp til
ny votering.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes med 56 mot 46
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.49.32)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2001
legge frem forslag om brukerstyrt finansiering av
barnehagene, hvor den offentlige støtten samles i en
statlig stykkpris som følger barnet til den barnehagen
foreldrene velger uavhengig av om denne er privat
eller kommunalt drevet.»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme for det­
te forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 67 mot 34 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.49.56)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 27 (1999­2000) om barnehage til beste
for barn og foreldre -- vert å leggja ved møteboka.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S t a t s r å d K a r i t a B e k k e m e l l e m
O r h e i m overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Re­
ferat).
S a k n r . 3
Referat
1. (276) Endringer i «Regulativet for tillegg mv. til ut­
skrevne vernepliktige mannskaper» (St.prp. nr. 84
(1999­2000))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
2. (277) Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen
om å innføre lovbestemmelser som medfører at flykt­
ninger som er bosatt i en kommune med integrerings­
tilskudd ikke kan gis offentlig økonomisk støtte til
livsopphold dersom de bosetter seg i en annen norsk
kommune (Dokument nr. 8:73 (1999­2000))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
3. (278) Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen
om å opprette Den Norske Stats Omsorgsselskap A/S
(STATOMSORG) med en aksjekapital på 500 mill.
kroner for å bygge og drive omsorgsinstitusjoner i
sydlige land (Dokument nr. 8:74 (1999­2000))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
4. (279) Stortingets presidentskap har med hjemmel i
Forretningsordenens § 15, annet ledd besluttet å om­

9. juni -- Referat
Trykt 22/6 2000
2000
3500
fordele forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm og Terje Knudsen om salg av statens eier­
andeler i AS Olivin (Dokument nr. 8:67 (1999­2000))
fra næringskomiteen til finanskomiteen
Enst.: Vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 13.55.