19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3164
M�te fredag den 19. mai kl. 10
President: H a n s J . R � s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 80):
1. Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�rel�
se om Regjeringens IT�politikk
(Redegj�relsen holdt i Stortingets m�te 9. mai 2000)
2. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til
fiskeriministeren:
�Oppdrett av fisk og skalldyr er underlagt et konse�
sjonssystem som legger begrensninger p� etablerings�
friheten. For � etablere ny havbruksvirksomhet er man
derfor avhengig av � kj�pe konsesjon eller bli tildelt en
konsesjon. Etableringsterskelen i n�ringen er derfor
sv�rt h�y, noe som f�rer til at mange lokalsamfunn
langs kysten g�r glipp av enorme n�ringsmuligheter.
For � sette oppdrettsn�ringen fullt ut i stand til � utnyt�
te det store potensialet m� de eksisterende konsesjons�
ordningene avvikles. Selv om det er behov for � be�
grense matfiskproduksjonen frem til lakseavtalen med
EU g�r ut i 2002, kan man allerede n� avvikle konse�
sjonssystemet for oppdrett av smolt, marin fisk, skjell
og annen anadrom fisk, og forberede en fremtidig av�
vikling ogs� for matfisk.
Vil statsr�den ta initiativ til � avvikle eksisterende
konsesjonsordninger innen havbruksn�ringen slik at
det heretter bare stilles helse�, milj�� og kompetanse�
krav til nyetableringer?�
3. Interpellasjon fra representanten Terje Johansen til
landbruksministeren:
�Filefjell Reinlag A/L har s�kt om konsesjon for
tamreindrift i deler av kommunene �rdal, L�rdal og
Vang. Arealet kiler seg inn mellom to villreinomr�der
(L�rdal/�rdal og Vest�Jotunheimen). Norge har et
s�rskilt internasjonalt ansvar for villreinens leveomr�
der, og villreinens opplevelses� og rekreasjonsverdi
b�r settes betydelig h�yere enn ren kj�ttproduksjon.
Vil statsr�den vurdere generell avvisning av nye
konsesjoner hvor konflikt med villrein er til stede,
ta initiativ til buffersoner mellom villrein� og tamrein�
omr�der for � redusere konfliktpotensialet og i tillegg
vurdere om forberedelse og saksbehandling i slike
konfliktfylte saker b�r underlegges andre enn rein�
driftsn�ringens egne instanser?�
4. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for
Hordaland fylke, Kurt�Arne Langeland, har tatt sete.
Det foreligger to permisjonss�knader:
-- fra Stortingets delegasjon til EFTA�parlamentariker�
komiteen og Den felles E�S�parlamentarikerkomiteen
foreligger s�knad, undertegnet av delegasjonens leder,
stortingsrepresentant Haakon Blankenborg, om permi�
sjon i dagene 24. og 25. mai for � delta i E�S�parla�
mentarikerkomiteens m�te i Oslo for representantene
Carl I. Hagen, Morten Lund, Siri Frost Sterri og Haa�
kon Blankenborg
-- fra representanten Ingvald Godal om permisjon i dage�
ne 25. og 26. mai for � delta i en Wilton Park�konfe�
ranse i Stockholm
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. S�knadene behandles straks og innvilges.
2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i per�
misjonstiden:
For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes.
For Oslo: Sissel Dagslet.
For Telemark fylke: Gunn Marit Helgesen.
For S�r�Tr�ndelag fylke: Tove Kari Viken og Michael
Momyr.
3. Michael Momyr innvelges i Lagtinget for den tid han
m�ter for representanten Siri Frost Sterri.
Presidenten: Representanten Erna Solberg vil frem�
sette et privat forslag.
Erna Solberg (H): Jeg vil f� lov til � fremme forslag
om � endre prinsippene for registrering av bostedskom�
mune for studenter, slik at studenter f�r valgfrihet mel�
lom hjemstedskommune og studiekommune.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
F�r sakene p� dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foresl� at formiddagsm�tet -- om n�dvendig
-- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15.00 til
dagens kart er ferdigbehandlet.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for�
slag -- og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj��
relse om Regjeringens IT�politikk
(Redegj�relsen holdt i Stortingets m�te 9. mai 2000)
Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre�
sidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi�
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, H�yre 10 minut�
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen
5 minutter.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning
til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re�
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje�
ringen.
Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p�
talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid p�
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Det nye infor�
masjonssamfunnet gir oss spennende perspektiver n�r

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3165
det gjelder verdiskaping, n�ringsutvikling og kompetan�
seheving for hele det norske samfunnet. Som politikere
er det v�rt ansvar � s�rge f�r � holde fast p� noen over�
ordnede politiske m�l og styre mot disse m�lene ogs� i
en omskiftelig og kompleks virkelighet. Senterpartiet er
opptatt av at IKT skal v�re et middel for � opprettholde
og forbedre velferdssamfunnet for alle, uavhengig av bo�
stedsadresse eller sosial tilh�righet. IKT skal v�re med
p� � sikre utdanning av h�y kvalitet, �kt demokrati og ef�
fektiv kommunikasjon mellom befolkningen og det of�
fentlige og sikre verdiskaping i hele landet.
Oppgave nr. 1 for � sikre at alle landets innbyggere f�r
delta i IKT�samfunnet, er at den n�dvendige infrastruktur
er p� plass. Utbygging av bredb�ndsnett i hele Norge er
en grunnleggende forutsetning i IKT�politikken og for �
virkeliggj�re den digitale allemannsretten. Det var derfor
skuffende signaler fra statsr�d Knudsen under IT�rede�
gj�relsen. I sitt innlegg under NHO�konferansen 27. april
i �r poengterer hun at Regjeringen vil f�lge en konkur�
ranselinje, en ettersp�rselslinje, og ikke en statlig inves�
teringslinje i fysisk infrastruktur. Jeg siterer:
�Den fysiske infrastrukturen b�r utvikles og etable�
res av kommersielle operat�rer i konkurranse med
hverandre. Det sikrer lave priser og en moderne infra�
struktur. Staten b�r derfor holde seg unna slike oppga�
ver.�
Det har blitt vanskelig � forst� hva Arbeiderpartiet
egentlig mener. Den 6. mars, rett f�r sentrumsregjerin�
gen m�tte g�, sa nemlig Arbeiderpartiets leder, Torbj�rn
Jagland:
�Vi har lenge v�rt en drivkraft for � f� utbygd et s�
kalt bredb�ndsnett -- et h�yhastighetsnett for overf��
ring av data -- over hele landet. Og vi har ment at det
ikke holder � overlate dette til de private akt�rene i
markedet -- det m� statlig styring til.�
Det ble alts� sagt den 6. mars, og det er som om jeg
skulle ha sagt det selv. Vi er i ferd med � f� etablert et A�
og et B�lag, et skille mellom byene og distriktene n�r det
gjelder infrastruktur for IKT�basert n�ringsliv. B�de
post, telefon, radio og fjernsyn ble i sin tid gjort tilgjen�
gelig gjennom offentlige investeringer i infrastruktur.
Det er ingen grunn til at h�yhastighetsnettet skulle vur�
deres p� annen m�te. Det er ogs� viktig � sikre at det ikke
oppst�r prisforskjeller mellom ulike deler av landet. I dag
er det sv�rt store forskjeller i pris p� leide bredb�ndslin�
jer. Bedriften Digidoc i Indre Namdal fant at det ville
koste omtrent 300 000 kr mer i �ret � leie en 4 MB linje
til R�yrvik enn til Oslo. Her m� Regjeringen sette inn til�
tak raskt.
Norge m� ha som m�l � v�re ledende i verden p� bruk
av ny teknologi. Statsr�den brukte mye tid p� � referere
til eEurope i sin redegj�relse. Selv om EU�m�lsettingen
om � knytte alle skoler opp mot Internett innen 2002 er
prisverdig -- for �vrig minner jeg om Senterpartiets �nske
om � knytte alle grunnskoler i Norge til bredb�ndsnett
innen utgangen av 2001 -- er eEurope utrolig lite konkret�
iserende n�r det gjelder virkemidler, ikke minst n�r det
gjelder infrastruktur. EU, med unntak av de nordiske
medlemmene, ligger langt etter USA og Norge p� bred�
b�ndsomr�det. EU er faktisk sinke i bredb�ndspolitik�
ken. Jeg vil derfor anbefale Knudsen � engasjere seg mer
i hvordan Norge skal virkeliggj�re den digitale alle�
mannsretten, enn � klistre norske m�lsettinger opp mot
EUs. Det er ikke n�dvendigvis det mest offensive.
Senterpartiet �nsker velkommen signalene om bevisst
bruk av IKT for � fornye offentlig sektor. Potensialet for
bedre service og informasjon til innbyggerne, effektiv
ressursutnyttelse, helsetjenester osv. er stort, og �d�gn�
�pen forvaltning� er et �vinn�vinn�konsept� b�de for det
offentlige og for brukerne. Men statsr�den problematise�
rer overhodet ikke det faktum at mye av den offentlige
servicen er i kommunal regi. Det er fortsatt enorm varia�
sjon mellom kommunene i hvilken grad de nyttiggj�r seg
IKT. Dette handler ogs� om �konomi. Hva vil statsr�den
gj�re for � stimulere kommunene til en slik �kt satsing?
Den eksisterende H�ykom�ordningen, som er ment � sti�
mulere kommunenes ettersp�rsel etter tjenester, har vist
seg utilfredsstillende. For det f�rste kan ordningen ikke
brukes til infrastruktur, for det andre er mangelfull r�d�
givning til kommunene et hinder som m� forseres f�r
kommunene er i stand til � stimulere egen ettersp�rsel.
Arbeiderpartiregjeringen legger n� opp til en bred�
b�ndspolitikk p� markedets premisser som vil gi sterkere
sentralisering og st�rre forskjeller mellom folk. Det hol�
der ikke for Senterpartiet n�r Knudsen signaliserer at Ar�
beiderpartiet vil f�lge markedsutviklingen n�ye. Sen�
trumsregjeringen har allerede foretatt den n�dvendige ut�
redning. Rapporten �Bredb�nd til hele landet -- forslag til
nasjonal satsing� ble lagt fram f�r p�ske. Sentrumsregje�
ringen bestilte denne rapporten i fjor h�st, og det er n�
viktig at arbeiderpartiregjeringen raskt legger fram en
stortingsproposisjon om bredb�ndspolitikken for � f�lge
opp denne rapporten.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi�
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
�ystein Hedstr�m (Frp): Det var som forventet at
en representant fra Senterpartiet, n� komiteens leder,
Morten Lund, ville ta opp sp�rsm�let om � bygge ut tele�
nettet. Norge har jo lenge hatt verdens beste telenett, men
at vi kanskje ligger noe etter, antydes n�r det gjelder
bredb�nd.
Personlig mener vi i Fremskrittspartiet at det f�rst og
fremst skal v�re markedet som styrer dette, og at det of�
fentlige gjennom stimulanser skal bidra til � gj�re det at�
traktivt. Jeg vil minne representanten Lund om hva som
har skjedd n�r det gjelder linjenettet for energi osv. Vi
kan ikke bygge dette ut til �den yderste, n�gne ��. Det
vil v�re en umulighet, det vil v�re likt med � oppheve
tyngdekraften i Norge. Men at vi skal g� langt for � kun�
ne v�re konkurransedyktig, er viktig.
Jeg skal sp�rre representanten Lund om en annen ting,
som han sa lite om i sitt innlegg. Det gjelder rammebe�
tingelsene. Vi vet at de store i Norge n� flytter ut p�
grunn av formuesskatten, og at den er helt annerledes i

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3166
Norge enn i de landene vi sammenligner oss med. Det er
ogs� modellen for opsjonsbeskatning som er valgt i v�rt
land til n�. Vi har ikke h�yere bedriftsbeskatning enn
gjennomsnittet i Europa, men akkurat disse to elemente�
ne skiller seg ut og er veldig negative for den nye �kono�
mien. Hva tenker Senterpartiet � bidra med her for at det
skal bli attraktivt � etablere norske og internasjonale be�
drifter p� dette omr�det og gj�re Norge mer konkurran�
sedyktig?
Morten Lund (Sp): Det er ikke overraskende at
Fremskrittspartiet har et annet syn p� offentlig infrastruk�
tur og behovet for � hjelpe markedet p� dette omr�det.
Senterpartiet er ikke forn�yd med at vi skal ha en in�
frastruktur som er bra -- vi �nsker at vi skal ligge i front
p� dette omr�det. Det er det vi har gjort p� en rekke an�
dre omr�der ogs�. Representanten Hedstr�m snakker om
at vi pr�ver � �oppheve tyngdekraften� hvis vi skal brin�
ge infrastruktur ut til �den yderste, n�gne ��, som han si�
er. Men det er alts� det vi har gjort p� alle de omr�dene
som vi har bygd ut tidligere -- n�r det gjelder post, n�r det
gjelder tele, n�r det gjelder veier, n�r det gjelder elektri�
sitet. Det er ikke lenge siden Stortinget bekreftet at der
det bor folk, skal det v�re str�m. Jeg syns det er akkurat
like selvf�lgelig at det ogs� skal v�re tilgang til IKT�tje�
nester der det bor folk. N�r vi har greid det som vi har
greid tidligere n�r det gjelder infrastruktur, hvorfor i all
verden skulle vi ikke greie det n�?
Da komiteen bes�kte Irland, var budskapet fra de ir�
ske myndighetene at markedet styrer ikke dette alene.
Irland hadde kj�pt opp infrastruktur n�r det gjelder bred�
b�ndskapasitet, alt sammen, for � dele det ut til selskap
med krav om hva de skulle gj�re. Og Irland regnes for �
v�re et foregangsland n�r det gjelder n�ringsutvikling
og alt som har med IKT � gj�re. Jeg syns det var l�rerikt.
Senterpartiet �nsker � bedre opsjonsordningene for de
bedriftene som er gr�nderbedrifter, som er under opp�
vekst, og som virkelig trenger forbedringen og ordnin�
gen, fordi de ikke har r�d til � sikre seg den beste ar�
beidskraften gjennom � betale h�y l�nn. Der �nsker vi �
gj�re store forbedringer.
Eirin Faldet (A): Senterpartiet fornekter seg aldri.
N� hadde alts� Senterpartiet muligheten til � gj�re noe
med bredb�ndsnettet da de satt i regjering, men hva
skjedde? Ingenting. Absolutt ingenting. N� er plutselig
Senterpartiet sv�rt s� ivrig etter � forlange at Arbeider�
partiet og Regjeringen skal komme til Stortinget.
Det er selvf�lgelig helt n�dvendig � f� gjort noe med
bredb�ndssituasjonen slik at bedrifter kan eksistere rundt
om i v�rt vidstrakte land, men det er faktisk litt for fris�
tende � sp�rre hva Senterpartiet selv har gjort for � utbe�
dre situasjonen for Distrikts�Norge n�r det gjelder bred�
b�ndsnettet. De hadde muligheten, men n� skal alts� Ar�
beiderpartiet ordne opp igjen. Ogs� i denne saken. Det er
flere enn Arbeiderpartiets medlemmer som har grunn til
� glede seg over regjeringsskiftet.
Morten Lund (Sp): Jeg er glad for � f� anledning til �
si det en gang til. Det vi n� gj�r, er � forsvare det som var
Arbeiderpartiets syn s� sent som 6. mars. Da sa Arbei�
derpartiets leder, Thorbj�rn Jagland -- og jeg regner med
at det var Arbeiderpartiets syn: Markedet greier ikke det�
te alene, vi m� s�rge for at staten er med p� investerings�
siden, og vi �nsker at bredb�ndstilknytning skal v�re til�
gjengelig over hele landet.
Sentrumsregjeringen var p� ingen m�te passiv, og det
vi n� framf�rer, er en videref�ring av det som den regje�
ringen sa. Det som har skjedd, er at Arbeiderpartiet er i
ferd med � forandre seg. Uttrykket digital allemannsrett
har kommet inn i vanlige folks tale etter at Senterpartiets
leder begynte � bruke begrepet. Regjeringen har utredet
hva som skal skje p� dette omr�det. Den forrige regjerin�
gen la et stort press p� markedsakt�rene for � �ke inves�
teringene, og investeringene �kte s�rdeles mye under
den regjeringen. Og jeg regner med at det kommer til �
fortsette.
Det er ikke slik at det bare er i Norge det n� satses p�
dette. Hvis vi ikke lykkes med videref�ringen av den sat�
singen som er igangsatt, blir vi fort forbikj�rt av mange
andre land. For hele Europa, hele verden, er opptatt av �
utnytte de mulighetene vi har.
Jeg h�per Arbeiderpartiets nye signaler ikke f�rer til
at store deler av Norge ikke skal f� delta i dette, bl.a. de
delene av Norge som kan ha spesielle forutsetninger og
som har spesielle behov for denne satsingen. Og de spe�
sielle forutsetningene er bl.a. at nye bedrifter kan skaffe
seg stabil arbeidskraft til en lavere pris og virkelig er
opptatt av � utvikle nye ting p� det stedet de h�rer hjem�
me.
Ivar Kristiansen (H): Det bekymrer meg hvis stats�
r�den skulle finne p� � lytte og ta til seg noe av det Sen�
terpartiets hovedtalsmann gir uttrykk for her i salen. Da
er man virkelig med p� � utvikle et A� og et B�lag innen�
for IKT�n�ringen og innenfor IT�Norge.
Jeg tror vi allerede er i ferd med � f� et A� og et B�lag.
Hvordan kan det ha seg at man fra Senterpartiets side
gj�r alt man kan for � hindre de selskapene som st�r klare
med milliarder i h�nden og �nsker � g� ut og utvikle ut�
bygging av bredb�ndsnett i Norge? Jeg har ikke sett at
Senterpartiet p� andre omr�der hvor det har v�rt snakk
om kommunikasjon og samferdsel, har v�rt i stand til �
prioritere en eneste �re, snarere tvert imot. Innenfor sam�
ferdselssektoren har man kuttet ned og sk�ret ned nett�
opp i de omr�dene av landet hvor man i dag gj�r seg til
talsmann for satsing og utvikling.
Skal man gj�re det som Senterpartiet her legger opp
til, dyrker man en ren B�lagstankegang. For man m� da
vente p� statlig kapital og statlig styring, man forhindrer
konkurransen. Og vi har eksempler nok innenfor telesek�
toren som beviser at dette �ker hastigheten og reduserer
prisen.
Jeg g�r ut fra at statsr�den gj�r det hun har sagt i sin
redegj�relse, og s�rger for at staten i sin politikk og sitt
arbeid og i sin rolle prioriterer de omr�dene av landet
som ikke er kommersielt interessante, og at hun griper

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3167
inn og foretar det n�dvendige arbeid i de omr�dene av
landet hvor man ellers ikke via den kommersielle jobben
er i stand til � utvikle et slikt nett.
Morten Lund (Sp): Det er etter min mening grovt
n�r H�yre anklager Senterpartiet for � v�re det partiet
som �nsker � satse minst p� samferdsel av ulike tiltak i
utkantene. Det g�r fint an � lage en lang liste over forslag
fra H�yre og forslag fra Senterpartiet og sammenlikne
dem, men det synes jeg ikke det er noen grunn til. Folk
vet akkurat hva det dreier seg om. H�yre �nsker � satse
p� stamveiene der Senterpartiet �nsker � satse p� fylkes�
veier og riksveier. Det er et av bildene.
S� advarer representanten Kristiansen statsr�den mot
� h�re p� det Senterpartiet sier. Senterpartiet sier det som
Arbeiderpartiet sa s� sent som 6. mars. Senterpartiet sier
det som er Irlands strategi n�r det gjelder bredb�ndssat�
sing. I Irland skaffer de seg kontroll over kommunika�
sjonslinjene for � dele det ut igjen og selge det til kom�
mersielle selskap, men med muligheter for � stille krav til
hvor investeringene skal komme. Og Irland er en av de
st�rste software�eksport�rene i verden.
Det var for � sikre at de hadde mulighetene til � fort�
sette med det at de tok det grepet og gjorde den store in�
vesteringen som de var sikker p� kom til � v�re l�nnsom
for Irland som samfunn, for p� dette omr�det ville de
v�re i teten.
Vi har sett p� omr�de etter omr�de hva som skjer med
investeringer hvis markedet f�r bestemme. Det har
skjedd n�r det gjelder statlige investeringer p� veg og p�
andre omr�der. Vi �nsker ikke det skal v�re slik p� dette
omr�det. Akt�rene selv har sagt at hvis de skal bestemme
kun ut fra hva som er l�nnsomt for dem, blir det for lite
investeringer i de ytterste omr�dene av Norge. Det kan
bli en stor del av Norge. Vi vet ikke hvor stor den delen
blir. Senterpartiet synes ikke vi skal ta sjansen p� det.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Erling Brandsnes (A): Det er ikke mulig i et kort
innlegg � kommentere mer enn et par vesentlige punkter
fra statsr�dens redegj�relse.
Regjeringens ni punkter i IT�politikken gir en god
oversikt og peker p� viktige utfordringer i arbeidet med
IT�politikken i Norge de n�rmeste �r. � sikre tilgang til
bredb�nd i hele landet er en stor oppgave og helt avgj��
rende om informasjons� og kommunikasjonsteknologien
skal bli et gode for alle. Det er derfor riktig av Regjerin�
gen � g� inn med statlige tiltak, slik redegj�relsen vars�
ler, dersom det skulle vise seg at akt�rer i markedet bare
bygger ut i sentrale str�k. Dette er for s� vidt samme stra�
tegi som Irland har valgt. I Irland er ogs� m�let � n� alle
deler av landet, eller, slik de selv sier, hver eneste gr�nne
flekk av �ya, og de har tro p� at akt�rene i markedet, et�
ter at staten har solgt seg ut, vil klare � oppfylle dette
uten noe mer statlig inngripen. S� senterpartirepresentan�
ten Morten Lunds tolkning av redegj�relsen til ministe�
ren er feil. Det st�r der at det kan v�re aktuelt med tiltak
for � sikre bredb�nd til alle.
Det er vanskelig � kunne se at offentlig sektor kan for�
enkles og effektiviseres uten en utstrakt bruk av informa�
sjons� og kommunikasjonsteknologi. Derfor er det riktig
av statsr�den � fokusere p� at offentlige organer m� ligge
i front og ikke v�re bremseklosser i bruken av informa�
sjons� og kommunikasjonsteknologi. Det er imidlertid
tegn som tyder p� at offentlig sektor i dag henger etter i �
utnytte den nye teknologien. Det er ikke n�dvendigvis
mangel p� maskiner og utstyr; det er heller � ta mulighe�
tene i bruk det skorter p�.
Om tilgangen til bredb�nd skal bli den muligheten
mange s�ker for effektivisering og vekst, m� bredb�nd
tilfredsstille tre krav: Man m� ha nok kapasitet, h�y sta�
bilitet og en fornuftig og noenlunde lik pris.
Regjeringen m� f�lge n�ye med slik at disse tre krave�
ne blir oppfylt. Ellers kan det som i utgangspunktet er et
gode, bli en ulempe b�de for offentlig sektor og for be�
drifter utenfor de st�rste sentrene i Norge. Skulle det
ogs� vise seg at staten m� g� inn med tiltak for � f� til
dekning i hele landet, er det avgj�rende at dette skjer hur�
tig. Etablerte bedrifter i distriktene kan f� store konkur�
ranseulemper ved ikke � f� tilgang til bredb�nd omtrent
p� likt tidspunkt og til en fornuftig pris, slik andre firma�
er vil f�. Det kan i verste fall bli snakk om � bli konkur�
rert ut p� grunn av manglende infrastruktur p� teknologi�
siden.
Den sterkt voksende netthandelen, b�de med varer
som blir levert i ettertid og med kunnskap som kan fore�
g� ene og alene p� nettet, er ogs� avhengig av god tilgang
i det elektroniske nettet.
Regjeringen har som punkt 1 i redegj�relsen et infor�
masjonssamfunn for alle. Dette er et djervt m�l, og det er
av avgj�rende betydning at det oppn�s. Hvis dette blir
tatt p� alvor av alle akt�rer, kan det gi oss store og nye
framskritt. Tenk p� hvilke nye muligheter dette kan gi for
personer med funksjonsnedsettelser ved en fornuftig
bruk av informasjons� og kommunikasjonsteknologi.
Dette gjelder enten nedsettelsen er medf�dt, har kommet
seinere etter en skade eller et uhell eller er en naturlig del
av aldringsprosessen. Poenget blir � lage universelle l�s�
ninger som s� � si alle kan bruke, ikke f�rst � lage l�snin�
ger som tilfredsstiller de funksjonsfriske, for deretter �
lage spesiall�sninger som etter hvert tilpasses ulike grup�
per av mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette gjel�
der IT�utstyr i seg selv, men ogs� utstyr som har nye tek�
nologiske l�sninger som en del av utstyrets funksjon. Om
en i utgangspunktet lager universelle l�sninger, vil det p�
sikt ogs� gi �konomiske innsparinger.
Bare et lite eksempel fra en annen sektor p� hva uni�
verselle l�sninger kan f�re til. I Lillehammer har de sat�
set p� lavgolvbusser til transport i byen. Dette letter p�
og avstigning i betydelig grad. Passasjertallet �kte med
30 pst. etter at slike busser ble tatt i bruk. Lillehammer
satset alts� p� en universell l�sning som ikke trengte uli�
ke anordninger for � f� folk p� bussen, og gav dermed
nye grupper mulighet til � bruke kollektiv transport.
Forskning viser ogs� at personer med funksjonsned�
settelser f�r en bedre livskvalitet om de har et daglig ar�
beid � g� til, enn om de er arbeidsl�se. Den nye teknolo�

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3168
gien vil gi oss flere arbeidsplasser. Mange av disse vil
kunne fylles av personer med funksjonsnedsettelser, om
det n� er hemning av bevegelse, syn, h�rsel eller annet
som har hindret en inngang i arbeidslivet. N� er tiden her
for � bruke IT bevisst for ogs� � skape et st�rre likeverd i
arbeidslivet og dermed i samfunnet for disse menneske�
ne.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (Frp): I redegj�relsen presenterte
statsr�den Arbeiderpartiets fremtidige IT�politikk. Det
var en interessant redegj�relse som inneholdt mye spen�
nende nytenkning, bl.a. i retning av marked og n�ring.
Blant annet ble det sagt:
�Vi m� derfor bygge videre p� n�ringslivets vilje
og evne til selvregulering og ikke skape altfor mange
flaskehalser i utviklingen av den nye �konomien.�
Det ble ogs� sagt at velferdspolitikken og n�ringspo�
litikken henger n�ye sammen. Flere eksempler finnes i
redegj�relsen. Dette er nye toner fra Arbeiderpartiet, og
jeg sp�r: Hvilke konkrete resultater kan man forvente fra
Arbeiderpartiet som f�lge av disse fundamentale politis�
ke kursendringene? Eller er det bare snakk om fagre ord?
Revidert nasjonalbudsjett kan tyde p� at det siste er tilfel�
let.
Erling Brandsnes (A): Denne replikken var likes�
mye rettet til selve redegj�relsen fra statsr�den som til
mitt innlegg. Men Arbeiderpartiet har innsett at den nye
teknologien gir oss nye muligheter, og vi opptrer ogs�
deretter.
Jeg er selv ansatt i et datafirma til daglig, og jeg kjen�
ner hvilke muligheter som finnes. Vi vet at dette er full�
stendig grensesprengende. Vi kan ikke regulere alle deler
av den virksomheten. Det blir en helt umulig oppgave.
Men vi ser de mulighetene dette vil gi i framtiden, b�de
for offentlig sektor og for n�ringslivet.
�ystein Djupedal (SV): Tidligere har denne typen
redegj�relser som vi i dag debatterer, v�rt holdt av ut�
danningsministeren. Det har v�rt etter de tidligere regje�
ringers �nske. N� har man valgt � legge dette til N�
rings� og handelsdepartementet. Da ser man �penbart den
svakheten ved b�de redegj�relsen og den debatten som
s� langt har v�rt her, at det fokuseres veldig p� snevre bi�
ter av informasjonssamfunnet og ikke p� det som kanskje
er Stortingets aller viktigste rolle i en slik debatt, nemlig
� legge til rette for at utdanningssystemet v�rt har mulig�
heten til � ta den nye verden innover seg. Derfor er det
interessant at Arbeiderpartiets representant ikke ber�rer
utdanning med et eneste ord. Hvis man virkelig skal ska�
pe et digitalt samfunn for alle, er alts� muligheten til ut�
danning og muligheten til at utdanningsinstitusjonene er
p� h�yde med den teknologien som er rundt dem, noe av
det aller viktigste.
La meg derfor v�re veldig konkret i sp�rsm�let til Ar�
beiderpartiets representant. Her diskuterer man bred�
b�ndsnett. Bredb�ndsnett er vel og bra, og bredb�ndsnett
m� man ha. Jeg tror ikke det kan v�re noen tvil om at det
ikke er mulig kommersielt sett � legge bredb�ndsnett til
alle deler av Norge. Hvis vi �nsker det, er det en politisk
oppgave, som politikerne selvf�lgelig m� g� inn og delfi�
nansiere. Samtidig er det ikke noen hensikt med bred�
b�ndsnett hvis man ikke har maskiner, hvis man ikke har
programvare, og hvis man ikke har l�rere som er i stand
til � utnytte det, n� som alle skoler, som det st�r i rede�
gj�relsen, skal knyttes til bredb�ndsnettet. Hvilke tiltak
�nsker man da for at det skal v�re mulig at de enorme
forskjellene som finnes i norsk grunnskole, knyttet til
programvare, knyttet til maskinvare og maskiner, utlig�
nes? Alle unders�kelser som er foretatt, viser jo at det er
en enorm forskjell b�de internt i kommunen og mellom
kommuner. Dette er en politisk oppgave.
Det andre som st�r i redegj�relsen knyttet til utdan�
ning er f�lgende: Utdanningsinstitusjonene skal selv n�
omdisponere, v�re mer fleksible med hensyn til studie�
plasser i h�yere utdanning, for � legge til rette for denne
typen nye studieplasser. Mener virkelig Arbeiderpartiet
det? Mener virkelig Arbeiderpartiet at det er utdannings�
institusjonen selv som skal omdisponere studieplasser,
og at det ikke skal finnes noen overordnet statlig plan for
hvordan det skal legges til rette for det?
Erling Brandsnes (A): F�rst en liten kommentar til
det med nett til alle deler av Norge. Jeg tror at vi politike�
re skal v�re forsiktige med � si at det er en umulighet,
som Djupedal n� sa. Vi vet jo ikke hva det er som kan
komme til � bli de endelige teknologiske l�sninger. Kan�
skje kan man om et par �r sitte med TV�skjermen og mo�
biltelefonen foran seg, og s� har man full tilgang over
hele Norge. S� vi kjenner ikke til hvordan den endelige
teknologien blir. Og det g�r utrolig fort.
N�r det gjelder utdanning, er jeg enig med represen�
tanten Djupedal i at det er utrolig viktig at vi har en ut�
dannelse innenfor IKT. Det foreg�r jo i dag. Det er ikke
slik at det ikke foreg�r. Bedrifter med IKT som det vik�
tigste hjelpemiddelet har egen utdanning over en lav sko,
og det er ogs� utdanning i tilknytning til det videreg�en�
de skoleverket. S� en stor del av utdanningen foreg�r al�
lerede i dag.
�ystein Djupedal (SV): Det er riktig at man ikke vet
hva framtidens teknologi vil bringe, og alt det som vi n�
har rundt oss av IKT, var det ingen av oss som visste om
for bare noen f� �r siden. Det betyr at en ensidig satsing
p� bredb�ndsnett ikke n�dvendigvis er riktig i alle deler
av landet, og s�rlig der det bor lite folk og avstandene er
lange. Det er godt mulig � tenke seg at man etter hvert f�r
signaler gjennom luft, som i st�rre grad vil kunne tilrette�
legge for IKT. Derfor er det overraskende � se at statsr�
dens redegj�relse inneholder en lang harang om bred�
b�ndsnett og ikke alternativ teknologi. Jeg tror ogs� det
er riktig � si at hvis Stortinget faktisk �nsker at alle skal
ha muligheten, betyr det at man selvf�lgelig m� se for
seg flere former for teknologi, men ogs� at staten skal
spille en aktiv rolle i det, og ikke som denne redegj�rel�

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3169
sen sier, at her er det n�ringslivet alene som skal ordne
opp.
Men s� til det som var mitt viktige sp�rsm�l. Data�
bransjen selv sier at de mangler 12 500 studieplasser
hvert �r. 50 000 studieplasser mangler man framover
over noen �r for � dekke n�ringslivets behov -- og det er
bare n�ringslivets behov og ikke det behovet vi har i of�
fentlig sektor for en storstilt satsing p� informasjonstek�
nologi. Det er derfor svakheten i redegj�relsen blir s�
�penbar. N�rings� og handelsdepartementet skal ha en
redegj�relse om et s� viktig felt som dypest sett dreier
seg om utdanning, som dypest sett dreier seg om alles
mulighet -- og grunnskolen er overhodet ikke nevnt i re�
degj�relsen. Heller ikke i representantens svarreplikk
nevnes grunnskolen med et eneste ord. Det betyr at de
klasseskillene vi allerede har i grunnskolen, ville forster�
kes hvis vi ikke fra Stortingets side faktisk laget planer
og m�l for hvordan Kommune�Norge skal v�re i stand til
� m�te denne vidunderlige nye verden.
Alle vi som har unger i grunnskolen vet utmerket godt
hvordan dette er. Man har i h�yden et par maskiner p� bi�
blioteket som er oppeg�ende. Mye av det andre utstyret
er jo gammelt. De par maskinene man har p� biblioteket,
kan alts� ikke dekke behovet til en hel skole. I enkelte
kommuner har man satset langt mer offensivt, og der er
det bedre. Men forskjellene er enorme. Hvis dette verk�
t�yet er s� uendelig viktig, har man ingen ambisjoner for
det? Skal forskjellene f� fortsette � utvikle seg?
Erling Brandsnes (A): Jeg kan ikke forlate bredb�nd
riktig enn�, for jeg er ikke sikker p� om Djupedal og jeg
er helt enige om hva bredb�nd er. Et bredb�nd er jo ikke
n�dt til � v�re fysiske tr�der som g�r i bakken noen ste�
der. Det kan jo v�re elektroniske signaler som g�r via sa�
tellitt. Det er jo tilgangen som er det viktige -- at man har
nok tilgang p� slik kapasitet til at man kan v�re p� nettet.
Derfor sier jeg at det kan vi alle sammen plutselig f� inn i
stua hvis teknologien utvikler seg slik at vi kanskje kan
operere fra en mobiltelefon og en TV�skjerm.
N�r det gjelder skolen, har jo redegj�relsen et innhold
om det med grunnskolen. Det kan hende at alle grunn�
skoler innen en viss tid f�r krav p� seg til � v�re p� net�
tet, ikke bare for skolens skyld, men for � f� en videre ut�
bygging av nettet, slik at det blir tilgjengelig i alle deler
av Norge.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
�ystein Hedstr�m (Frp): Dagens debatt basert p�
IT�ministerens redegj�relse dreier seg i realiteten om
hvordan norske politiske myndigheter skal forholde seg
til den teknologiske utviklingen som er i ferd med � en�
dre hele samfunnet. Derfor er det viktig � analysere og
dr�fte de politiske og samfunnsmessige konsekvenser av
IT�revolusjonen og komme med forslag om hva myndig�
hetene b�r gj�re for � lykkes. I den forbindelse kan det
v�re klokt � lytte til de land som har gjort det best til n�
innen den nye �konomien. Irland og Finland har v�rt de
to land i Europa som har funnet frem til vellykkede poli�
tiske l�sninger p� dette omr�det. Et tredje eksempel,
utenfor Europa, er USA. Den felles erfaring som kan
h�stes fra disse tre land, er viktigheten av riktig priorite�
ring for � oppn� suksess.
En annen viktig observasjon og erkjennelse midt oppe
i dette er at i nyere tid har nasjonalstatens myndigheter
aldri hatt s� sm� muligheter til � p�virke utviklingen som
i dag. Dette endrer spillereglene i �konomien og skaper
nye forutsetninger for n�ringsutviklingen og dermed
grunnlaget for n�ringspolitikken. Det beh�ver ikke v�re
et problem i seg selv. Det som imidlertid er et problem,
er at de politiske beslutninger i �kende grad oppleves
som irrelevante av mange mennesker.
Den tradisjonelle politiske l�sningen er � bruke skatt
som virkemiddel i fordelingspolitikken. Men de tradisjo�
nelle l�sningene fungerer ikke lenger. �rsaken er global�
iseringen av �konomien, som inneb�rer at ressurser flyt�
tes dit hvor vilk�rene er best. Og det skjer i st�rre ut�
strekning og med et h�yere tempo enn f�r. Dermed kan
de tradisjonelle fordelingspolitiske virkemidler vise seg �
bli en hindring for nyskaping. Ett eksempel p� dette er
formues� og opsjonsbeskatningen. Tilfellet Opticom er
generelt gyldig for kunnskapsbedrifter. Opticom hadde i
fjor en omsetning p� rundt 14 mill. kr og gikk med un�
derskudd, men hadde ved �rsskiftet en b�rsverdi i milli�
ardklassen. Eierne og lederne har m�ttet flytte ut av lan�
det, fordi de med sin beskjedne inntjening ikke har noen
muligheter for � betale formuesskatten. Etter Frem�
skrittspartiets syn er dette en sv�rt uheldig utvikling. Det
m� ikke v�re slik at vi beholder IT�kompetansen her i
landet bare s� lenge selskapene ikke har suksess av be�
tydning, for deretter � flytte ut sin reelle hovedvirksom�
het n�r de lykkes. Derfor m� de skattepolitiske virkemid�
ler endres, slik at virksomhetene forblir her i landet og
nye kommer til. Det b�r gj�res forbedringer som resulte�
rer i at Norge fremst�r som et attraktivt etableringsomr�
de for den internasjonale kunnskapsindustrien. Skal Nor�
ge ha forutsetning for � lykkes, m� politiske myndigheter
forst� hvilket handlingsrom de har, og hvilke virkemidler
som fungerer. Og dette m� f�lges opp med handling
gjennom en politikk som er egnet til � m�te de nye utfor�
dringene.
Hva b�r Regjeringen gj�re? For det f�rste b�r den bi�
dra til � skape internasjonale samarbeidsl�sninger -- en
globalisert �konomi krever overnasjonale l�sninger -- og
for det andre bidra til standardisering av skatte� og av�
giftsregimene p� tvers av landegrenser. I USA er man
godt i gang med et arbeid for � se p� hvordan skattesyste�
met fra industrisamfunnet kan tilpasses informasjons�
samfunnets krav. Det er ogs� behov for nye standarder
for betalingsformidling og standardisering av det interna�
sjonale forretningsspr�k. Og for det tredje kan myndig�
hetene p�virke utviklingen gjennom stimulanser. Irland
og Finland valgte � prioritere og satse skikkelig og lang�
siktig. Det ble satset p� utdanning p� bred front. Finland
prioriterte FoU p� et h�yt niv�. Man valgte � satse p�
kunnskapssentre gjennom et samspill gjennom utdan�
ning, forskning og n�ringsliv. Ett eksempel er Techno�
polis i Oulu, som til n� har v�rt vellykket, og som er

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3170
midt oppe i en dynamisk utvikling med etablering av
h�yteknologiske virksomheter.
Etableringen av et internasjonalt konkurransedyktig
IT� og kunnskapssenter p� Fornebu er et ledd i v�r nasjo�
nale satsing som skal gj�re det mulig for enkeltmennes�
ker, bedrifter og institusjoner � v�re p� h�yden ogs� i
v�rt land.
Norsk n�ringsliv er for mye r�varebasert, og over
50 pst. av vareeksporten er r�varer. Samtidig opplever vi
at en del tradisjonelle norske bedrifter dels forvitrer, dels
fusjonerer og dels flytter ut sin virksomhet. Skal vi derfor
klare den n�dvendige fornyelse og f� flere ben � st� p�
her hjemme, der den nye �konomien kan gis en fremtre�
dende posisjon, slik den fortjener, m� vi legge grunnlaget
for det.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president�
plassen.
Jon Lilletun (KrF): Utgreiinga fr� n�ringsministe�
ren ber klart preg av ein minister som er ambisi�s i for�
hold til det temaet som vi diskuterer her i dag, og det
meste av utgreiinga er det absolutt grunn til � slutte seg
til. Det eg kanskje sakna ein del, er ei erkjenning av at
her f�rer ein faktisk vidare ein politikk som det var lagt
eit godt grunnlag for, og at det ogs� fanst ein IKT�minis�
ter i sentrumsregjeringa som faktisk gjorde det sv�rt bra
p� dette omr�det.
Eg vil gjerne sitere Per Morten Hoff, formann i IKT�
bedriftenes samanslutning. Han sa tidlegare i �r: �Det har
skjedd mer i IT�politikken de to siste �rene enn i de ti
�rene f�r det.� Det trur eg er ei rett beskriving. Ein f�rer
ein det vidare, og ein har ogs� ambisjonar. Det er bra,
men eg synest faktisk ein kan vere raus i forhold til � seie
at her f�rer ein vidare mange ting som har ligge der fr�
tidlegare.
Eg er tilfreds med den m�ten ministeren kvitterer ut
oversendingsframlegget om eEurope p�, og at ein vil
lage eit program som er tilpassa norske forhold, men
samstundes f�lgjer utviklinga i Europa.
Kva er det s� som er viktig framover? Eg trur at v�r
hovudlekk kjem til � vere mangel p� kompetanse. Talet
p� studieplassar er dobla, men det trengst mykje meir enn
det. Det trengst sv�rt h�g kapasitet n�r det gjeld etterut�
danning. Det er i dei to f�reg�ande �ra sett i gang mykje i
den vidareg�ande skulen. I grunnskulen er det faktisk
slik i internasjonale unders�kingar at n�r det gjeld maski�
nar og utstyr, ligg vi blant dei fremste, men vi har ikkje
gjort nok i h�ve til l�rarane. Det var �g grunnen til at
den f�rre regjeringa firedobla innsatsen i h�ve til kompe�
tanseutvikling. Men her treng ein � vere kreativ, og vi
treng mange akt�rar, b�de offentlege og private, for �
klare � tette dette gapet. Vi skal �g ha ein liberal innvan�
dringspolitikk p� dette omr�det, men det vil aldri kunne
dekkje heile etterspurnaden.
Det andre vi treng � satse p�, i tillegg til kompetanse,
er forsking. Vi treng forsking p� brei basis. Her l�g det
godt til rette i forskingsmeldinga og Stortinget si behand�
ling. Eg m� seie det er skuffande � lese revidert nasjonal�
budsjett. Den opptrappingsplanen som Stortinget og det
noverande regjeringspartiet var ein sterk p�drivar for i
salen, og som �g sentrumsregjeringa st�tta, er ikkje s�r�
leg konkret. Her m� Stortinget g� inn igjen og vere meir
konkret skal ein klare � f�lgje opp det Stortinget har sagt
-- og det er det viktig at vi gjer, skal vi f�lgje p� her.
Det er klart at vi m� sj� at dette er ei internasjonal n�
ring som krev at vi har konkurransemessige tilh�ve, og at
det ikkje er med regulering, men med stimulering vi kan
oppn� � verte internasjonale og sterke.
Eg trur �g vi skal vere forsiktige med � vere skr�sikre.
Vi treng mykje audmjukskap i h�ve til dette, for om ein
g�r 5�10�15 �r tilbake, ser ein at framst�ande personar
har sagt totalt feil ting i h�ve til korleis IKT kom til � ut�
vikle seg. Og det kjem vi til � gjere her i dag �g, difor
skal vi vere forsiktige med � vere skr�sikre.
Det er klart at med desse nye uttrykka -- den nye �ko�
nomien og alt dette her -- kan vi lett g� over i ei slags be�
sverjingsform som nesten blir som ein slags keisarens
nye klede. Difor treng vi edruelegheit. Og d� er det eit
anna punkt i utgreiinga som eg vil seie litt om, og det er
Teknologir�det. For at ikkje dette skal bli keisarens nye
klede for teknologien, som gjev s� mange mogelegheiter,
og for at ein skal ha nokon som f�lgjer det overordna, er
Teknologir�det viktig. Ser ein p� behandlinga i Stortin�
get f�r opprettinga av Teknologir�det, og mandatet det
har f�tt, er det eit framtidsretta mandat i h�ve til ei over�
ordna tenking, der ein vil dra heile samfunnet med i tenk�
inga rundt teknologiutviklinga.
Eg er uroleg over formuleringane som l�g i statsr�
dens utgreiing akkurat n�r det gjeld Teknologir�det. Det
h�yrdest meir ut som om ein ville tilbake til ei instrumen�
talistisk tenking, og ikkje ha ei uavhengig og fri tenking
som skal dra heile folket med. Eg ber statsr�den, for �
gjere meg mindre uroleg p� dette feltet, seie at ein tenkjer
� la dette halde fram som eit uavhengig r�d. Sj�lvsagt
avgjer Regjeringa sj�lv kva for departement det skal
knytast til, men Teknologir�det m� vere eit uavhengig
organ om det skal vere meining i � ha det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
�ystein Djupedal (SV): Representanten Lilletun av�
sluttet med Teknologir�det, som ogs� er mitt anliggende
til representanten. Det har en lang forhistorie her i salen,
da et mindretall �nsket at det skulle opprettes et teknolo�
gir�d som var oppnevnt av Stortinget. Grunnen til at man
�nsket det, var at Stortinget som s�dant skulle v�re uav�
hengig av Regjeringen. Flertallet gikk inn for � opprette
et teknologir�d etter m�nster av det man har i Danmark,
men valgte � underlegge det Regjeringen. Og det er Re�
gjeringen som utnevner representanter, i tr�d med andre
utvalg som Regjeringen har.
N� ser vi i revidert nasjonalbudsjett at det er et �nske
at Teknologir�det skal flyttes til N�rings� og handelsde�
partementet. Og det er riktig som representanten Lilletun
sier, at det selvf�lgelig er Regjeringens ansvar. Det jeg
kunne tenke meg � utfordre representanten Lilletun p�, er
f�lgende: Erfaring fra andre land tror jeg har vist at den

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3171
typen r�d som skal bidra til offentlig debatt, bidra til at
spennende problemstillinger reises, blir for tett knyttet til
forvaltningen. Jeg tror at erfaringen, s�rlig fra Danmark,
er at den typen r�d b�r v�re uavhengige stiftelser som
ikke er bundet helt opp i forvaltningen. I Danmark har
man hatt et teknologir�d siden 1985 som fra tverrpolitisk
dansk milj� oppleves som en suksess. R�det har alts�
deltatt i det offentlige ordskiftet og brakt opp spennende
problemstillinger ikke bare i den informasjonsteknolo�
giske utvikling, men ogs� n�r det gjelder bioteknologi/
genteknologi og de mange ulike og spennende teknologi�
ene som har fordeler, men �penbart ogs� etiske og andre
ulemper knyttet til seg. Min utfordring til representanten
Lilletun er: Vil han kunne v�re med p� � vurdere om
ikke Teknologir�det faktisk skal gj�res helt uavhengig, at
man gj�r det til en selvstendig stiftelse slik at det p� den
m�ten kan fylle den funksjonen som representanten Lil�
letun og jeg var enige om da vi i sin tid fremmet forslaget
om opprettelsen av Teknologir�det?
Jon Lilletun (KrF): Det er heilt rett slik representan�
ten Djupedal gjer greie for forhistoria. Fr� interpella�
sjonsdebatten rett f�re skipinga kan eg sitere represen�
tanten Solheim -- eit sitat som skildrar godt kva eg synest
er viktig at eit slikt r�d skal gjere. Diskusjonen var om
Stortinget eller Regjeringa skulle vere overordna. D� sa
Solheim:
�Det avgj�rende er ikke om det legges inn under
Stortinget eller ikke, men at et teknologir�d f�r en reelt
uavhengig, selvstendig stilling, slik at det ikke er un�
derlagt r�dende moteretninger i ulike departementer
eller politiske milj�er.�
Det er sv�rt godt sagt, og det er n�yaktig i samsvar
med det danske r�det. Og eg har unders�kt vidare. Det er
sv�rt vanleg i Europa at utviklinga har g�tt i den retninga
n�r det gjeld den typen r�d. Difor er eg fyrst og fremst
oppteken av at det arbeidet som no har kome godt i gang --
ein har f�tt befesta seg -- f�r h�ve til � halde fram.
S� er ikkje eg usamd i at det sikkert g�r an � finne
end� meir spennande problemstillingar � setje inn i eit
mandat. Men det eg er oppteken av, er fyrst og fremst �
bevare det uavhengige, at ein faktisk skal kunne snakke
imot anten det er ein statsminister Stoltenberg, ein stats�
minister Bondevik, ein statsr�d Knudsen, ein statsr�d
Lilletun eller ein statsr�d Giske. Det er p� ein m�te det
som er mitt hovud�rend her. S� skal vi innanfor fagmil�
j�a sj�lvsagt ha teknologip�drivarar, det ynskjer eg skal
skje innanfor heile omr�det. Men vi treng �g nokon som
ser, og som seier: Politikarar, her er det keisarens nye
klede som r�r! S� dersom dette skulle g� i feil retning, og
dersom vi ikkje f�r eit tilfredsstillande svar fr� statsr�den
i dag, er eg open for � vurdere andre m�tar � f� reist initi�
ativet igjen p� seinare. Det ville vere ille dersom vi som
eit av landa i Europa, g�r i galen retning her og ikkje er
villige til � ha ei uavhengig stilling for eit slikt r�d.
�ystein Hedstr�m (Frp): Jeg er enig med represen�
tanten Lilletun i at utdanning -- prim�rutdanning og et�
ter� og videreutdanning -- er veldig viktig p� dette omr�
det. Og det er ikke bare Norge som her har et problem,
hele Vest�Europa sliter jo med dette problemet. Vi m�
ogs� sl� fast at vi mangler en million fagarbeidere p� det�
te omr�det i EU, s� det er en enorm utfordring vi st�r
overfor. Noen mener jo at man delvis kan l�se problemet
gjennom �kt arbeidsinnvandring. Men vi vet at vi kon�
kurrerer med USA, som n� st�vsuger ikke bare den vest�
lige verden og gir gode betingelser til dem som vil reise
til USA, men ogs� den tredje verden og fors�ker � stjele
kompetansen derfra slik at de f�r store problemer med �
bygge seg opp, og det gj�r at vi i Norge har problemer
med � g� den veien for � dekke v�rt behov. Og det blir
ogs� mye billigere hvis vi utdanner den fagarbeidskraf�
ten selv.
Mitt sp�rsm�l til Lilletun er: N�r det gjelder etter� og
videreutdanning, har det v�rt diskutert at h�yteknologi�
bedrifter selv kan bidra p� dette omr�det, men at man da
m� ha stimulanser slik at de samme bedriftene kan ha
nytte av de kostnadene de har gjennom videre� og etter�
utdanning, og da kommer f.eks. en modell med opsjons�
beskatning inn i bildet, de s�kalte �golden handcuffs� --
at man har en beskatningsmodell for opsjoner som gj�r at
det l�nner seg for en ansatt i en IKT�bedrift f.eks. � bli
der i tre �r. Kunne Kristelig Folkeparti g� videre med den
filosofien og jobbe med det for � finne l�sninger slik at
man p� etter� og videreutdanningssiden fra bedriftenes
side kunne v�re villig til selv og f�le nytten av � bidra
�konomisk til det?
Jon Lilletun (KrF): Kristeleg Folkeparti vil vere opne
for �g � sj� p� den dimensjonen n�r det gjeld opsjons�
skattlegginga. Det er opplagt at dette er ei etterspurd
arbeidskraft, og ein ser at det faktisk begynner � kome
overgangsordningar, ein kj�per opp folk, og det er ein
veldig kamp om desse personane. At opsjonar �g kan
vere eit middel her, vil eg for min og Kristeleg Folkeparti
sin del ikkje avvise. Men eg ynskjer nok �g � satse mykje
breiare enn det. Dersom det er noko som har forundra
meg i �rets l�nnsoppgjer, er det p� ein m�te etterutdan�
ningsbiten. Eg er overtydd om at n�r det er slik at ein et�
tersp�r meir utdanning og etterutdanning, er det noko vi
som samfunn treng. Det er nyttige investeringar. I det
nye etterutdanningssystemet har vi f�tt dette med kompe�
tanseutviklingsfond og ei rekkje andre ordningar som ein
kan skreddarsy, der ein legg det meste av etterutdanninga
p� bedrifta, og bedriftsn�rt. Eg trur at ved � vere kreative
og utvikle heile breidda her i samarbeid med studieorga�
nisasjonar, n�ringsorganisasjonar, offentlege tilbydarar
og private tilbydarar, kan vi klare � dekkje dette behovet
-- som er stort. Difor er eg open for det som var hovud�
sp�rsm�let til replikanten, men eg vil presisere: Vi treng
eit mangfald av tiltak for � l�yse det gapet som finst hj�
oss, og som finst internasjonalt.
Kjell Opseth (A): Sj�lvskryt eller sj�lvros skal ein
lytte til, for det kjem fr� hjartet, seier ein. Det er ikkje no�
kon s�rleg tvil om at representanten Lilletun var langt
inne i rolla som tidlegare statsr�d Lilletun. No er det
ikkje noko gale i det, men n�r representanten Lilletun

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3172
pr�ver � framstille det slik at det er f�rst og fremst i dei
to siste �ra IKT har vore p� dagsordenen i regjeringskon�
tora, s� er han nok litt p� sida av realitetane. Det skulle
berre mangle at ein ikkje p� dette omr�det ogs� hadde ein
stor aktivitet i regjeringa Bondevik.
Men det som f�rst og fremst fekk meg til � be om re�
plikk, var at representanten Lilletun greidde � framstille
det som om det var skuffande at ein i revidert nasjonal�
budsjett ikkje hadde ein opptrappingsplan p� forskinga.
Representanten Lilletun veit godt at revidert nasjonal�
budsjett er ein proposisjon som fortel korleis gjennomf��
ringa av budsjettet for �r 2000 skal g� f�re seg, og s�nn
sett ligg det ikkje til rette for at ein skal setje i verk noko
vidare opptrapping av forskingsinnsatsen. Men i tillegg
til det er forskingsfondet auka med 1 milliard kr i revi�
dert nasjonalbudsjett, og det er ikkje slik at det er utan
verdi. Det hadde sannsynlegvis vore h�ve til � satse meir
p� forsking og andre ting dersom det hadde vore litt ryd�
digare forhold etter regjeringa Bondevik.
Jon Lilletun (KrF): Vi kan p� ein m�te seie at dette
vert mellom to tidlegare statsr�dar.
No var det ikkje eg som sa at det ikkje hadde skjedd
noko f�r i dei to siste �ra. Eg kom med eit sitat, og det si�
tatet var fr� Per Morten Hoff, som skulle vere vel kjend
innanfor IKT�bransjen. Han sa at det hadde skjedd meir i
dei to siste �ra enn i dei ti �ra f�r det. Eg for min del sy�
nest sj�lvsagt det var eit ganske godt sitat, men eg sa
ikkje at det var slik, for eg �g kjenner til at det vart gjort
mykje tidlegare. Grunnen til at eg tok det fram, var at ein
av utgreiinga kan f� det inntrykket at sv�rt mange av dei
initiativa som der kom fram, og som er gode, var nyopp�
funne. Slik var det ikkje. Det var mi problemstilling.
Eg gav ganske mykje ros for at det her er ein statsr�d
med ambisjonar, som eg synest det skal verte spennande
� f�lgje framover. Men i staden for � ta opp att dei tinga
vi var samde om, kom eg med nokre punkt som eg mei�
ner det er riktig � satse p�, og som heller ikkje er ei mot�
setning til det som st�r i utgreiinga, med unnatak av det
punktet som gjeld Teknologir�det og etterlysinga med
omsyn til forsking.
S� eg m� nok be representanten Opseth om � lese kon�
klusjonane og vedtaka etter handsaminga av forskings�
meldinga. Der bad ein om at ein i tilknyting til revidert
nasjonalbudsjett kom attende med ein illustrasjon av
opptrappingsplanen, ikkje at pengane skulle kome d�,
men at ein synte korleis ein skulle n� dei m�la som ein
var samde om. Eg skulle nok gjerne -- dersom eg skulle
drive sitatarbeidet vidare -- finne sitat fr� noverande re�
gjeringsmedlemer som �g er til stades her i dag, som un�
derbyggjer det ganske godt.
Eg er elles glad for at �g regjeringa Stoltenberg la til
rette den eine milliarden som regjeringa Bondevik hadde
varsla i statsbudsjettet i fjor.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ansgar Gabrielsen (H): Mens de tidligere statsr�de�
ne leter etter nye sitater, kan jo jeg bruke mine 5 minut�
ter. Men jeg m� si at da jeg h�rte Lilletun snakke om at
statsr�d Knudsen videref�rte det som l� der fra den forri�
ge regjeringen, og jeg hadde h�rt Morten Lund like f�r
som karakteriserte den IT�politiske redegj�relsen n�r�
mest som et utbrudd av en IT�politisk svartedaude, lurte
jeg litt p� om det var representanter for partier fra det
samme sentrum som snakket.
Vi har et land som kan betegnes som et mulighetenes
samfunn, og vi har en befolkning som har et meget h�yt
utdannings� og kompetanseniv�. N�r vi n� st�r p� terske�
len til det en kan kalle for en tid som kommer til � st� i
endringenes tegn, b�de for det enkelte individ og for na�
sjonen, er det viktig at vi ogs� opparbeider oss endrings�
kompetanse. Stivbente strukturer og motvilje mot n�d�
vendige endringer vil etter mitt skj�nn v�re den st�rste
trusselen vi st�r overfor. Det helsides oppslaget Aften�
posten hadde et par�tre dager etter den IT�politiske rede�
gj�relsen, hvor de betonet dette med behovet for endrin�
ger, som ogs� statsr�d Knudsen gj�r i redegj�relsen, og
sammenholdt det med den landbrukspolitiske debatten
som vi hadde samme dag, synes jeg -- bare for � si det
slik -- var interessant lesning.
Jeg tror at skal vi de kommende �r lykkes med � skape
et informasjonssamfunn for alle, vil det kreve noe av al�
le. N�r H�yre har prioritert utdannelse p� bred front, er
det f�rst og fremst et uttrykk for at det blir behov for det�
te etter at oljealderen g�r mot slutten -- i enda st�rre grad
enn n�.
Skal vi ogs� de kommende ti�r ligge p� verdenstop�
pen i levestandard, er det ikke tilstrekkelig � basere seg
utelukkende p� de n�ringsomr�dene hvor vi har spesielt
naturgitte fortrinn. V�re tradisjonelle n�ringer vil selv�
f�lgelig v�re meget viktige ogs� i framtiden, men syssel�
settingsveksten m� antas � komme andre steder. Derfor
er det viktig � legge til rette en politikk p� det omr�det
som vi i dag debatterer, som tar hele landet i bruk. N�r
jeg sier hele landet, mener jeg hele landet, verken mer el�
ler mindre.
Statsr�dens IT�politiske redegj�relse synes jeg egent�
lig gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med � til�
rettelegge for en utvikling der vi har et h�yt ambisjonsni�
v�. Jeg opplever det slik at det er et h�yt ambisjonsniv� i
Regjeringen, og det samme tror jeg er tilfellet i Stortin�
get. Jeg tror imidlertid at de skisserte virkemidlene -- i
den grad en kan si at det er skissert mange virkemidler --
kanskje ikke er tilstrekkelige for � n� de m�lene som jeg
oppfatter at det er bred enighet om.
En vedtar ikke at en skal v�re i verdenstoppen p�
noen omr�der innenfor n�ringslivet. Det vi m� gj�re, er
� legge til rette for dette gjennom rammebetingelser som
gj�r det mer interessant for n�ringslivet � etablere seg i
Norge enn i andre land -- vanskeligere er det ikke.
N�r en snakker om rammebetingelser, er noe av dette
omhandlet i redegj�relsen, men det g�r p� s� tradisjonelle
og enkle ting som beskatning, avgiftsniv�, regler for ar�
beidstid osv. Det er bedrifter som er meget mobile, i mot�
setning til mange av de tradisjonelle bedriftene som vi har.
Et punkt som har v�rt debattert, er bredb�ndssatsin�
gen, hva man skal gj�re og hva man ikke skal gj�re. Her

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3173
slutter jeg meg helt og fullt til det som st�r i redegj�rel�
sen, og jeg vil faktisk benytte anledningen til sterkt � ad�
vare mot det Morten Lund drar opp. Jeg vil si at i den
grad en skulle basere en utvikling p� Senterpartiets re�
flekser p� et slikt omr�de, tror jeg strategiavdelingen i
Senterpartiet vil bli en storleverand�r til Teknisk Museum.
Dette handler om helt andre ting enn politiske vedtak.
Det handler om � legge til rette for en konkurranse som
g�r s� fort at vi ikke evner � fange opp det som egentlig
skjer, om � avmonopolisere og deregulere. Det vi kan
gj�re fra det offentliges side, er det som for s� vidt st�r
i redegj�relsen: stimulere en ettersp�rsel for � n� de
m�lene vi har satt oss.
Det betyr ikke at jeg ikke ser at vi er i en slik situasjon
at det enkelte steder m� til et visst statlig engasjement,
men at en n� i innledningen innbiller seg at en kan makte
� prioritere milliarder fra det offentliges side, over of�
fentlige budsjett, tror jeg er sv�rt urealistisk. Jeg synes
denne setningen, som st�r i redegj�relsen, dekker sv�rt
godt det som er H�yres standpunkt:
�Regjeringen vil la konkurranse og ettersp�rsel sty�
re utviklingen i fysisk infrastruktur, og ikke en statlig
investeringslinje.�
Det slutter jeg meg til.
�ystein Djupedal (SV): En debatt om teknologi og
teknologiutvikling m� ikke n�dvendigvis dreie seg spesi�
elt om teknologi. Det den prim�rt b�r dreie seg om, er
samfunnsutvikling, for teknologi og samfunnsutvikling
henger veldig tett sammen. Og det er riktig, som enkelte
har hevdet, at politikere i mange henseende selvf�lgelig
vil ligge langt etter den teknologiske utvikling.
Hvis en tenker tilbake til 1992�93 -- en beh�ver ikke �
g� lenger tilbake -- fantes det nesten ikke en mobiltelefon
i Norge. Jeg husker selv godt valgkampen i 1993, da jeg
bar med meg et sv�rt bilbatteri med en liten mobiltelefon
p� toppen som nesten ikke hadde rekkevidde. Det er alts�
bare sju �r siden. Noe av det mest synlige i gatebildet
hvis man g�r herfra og opp til Slottet, er alle de mennes�
kene som st�r og prater i mobiltelefon p� hvert eneste
hj�rne oppover. Slik kan en se at p� mange omr�der har
teknologien g�tt uendelig mye fortere enn, skal vi si, po�
litiske vedtak og politikere noensinne kan gj�re, og s�nn
m� det v�re. Men det betyr at en debatt om teknologi
prim�rt dreier seg om samfunnsutvikling, hvilket sam�
funn vi �nsker, og hvordan denne teknologien kan legges
til rette og skape et bedre samfunn for oss alle.
Det skaper mange ulike dilemmaer, ikke minst etiske
dilemmaer. Den medisinske utviklingen f�rer med seg en
masse ny teknologi som gj�r at man n� er i stand til �
gj�re inngrep og medisinske fremskritt som vi ikke var i
stand til for bare f� �r siden. Men samtidig bringer det
med seg mange etiske dilemmaer som gj�r at en ved po�
litiske vedtak, og politikerne n�dvendigvis er n�dt til �
forholde seg til det, ikke som et ledd i teknologien, men
som ledd i den samfunnsutviklingen man m�tte �nske.
Jeg syns at en svakhet ved den redegj�relsen som n�
rings� og handelsministerens holdt, var at man i veldig li�
ten grad pekte p� slike etiske dilemmaer og hvilken ret�
ning vi �nsker.
Hvis vi �nsker at denne nye teknologien p� et bredt
felt skal komme alle til gode, er det enkelte politiske ved�
tak vi rett og slett er n�dt til � gj�re. Det ene er dette med
studieplasser, for � starte der. Det er riktig, som enkelte
sier, at vi vil ha bruk for et enormt antall mennesker med
IT�kompetanse i �rene fremover. Jeg tror heller ikke det
er realistisk � tro at denne arbeidskraften vil kunne im�
porteres til Norge i det omfang norske bedrifter og norsk
offentlig sektor vil ha bruk for. Men det er heller ikke til�
strekkelig � si at utdanningsinstitusjonene selv skal fri�
gj�re midler, som det st�r i redegj�relsen, til � skaffe den
typen studieplasser.
Jeg tror at en kulturnasjon som Norge har bruk for at
man har hovedfag i plattyske verb, religionskritikk og
hva det ellers m�tte v�re -- de mange sm� og lite kom�
mersielt attraktive fag som v�r h�yere utdanning tilbyr.
Det betyr at disse fagene vil v�re tapere i en konkurranse
med de kommersielt attraktive fagene. Stortinget er der�
for n�dt til � legge planer for hva vi faktisk �nsker og
hvordan man skal n� m�let om flere studieplasser innen�
for informasjonsteknologi i en bred skala. Jeg tror at det
er Stortingets ansvar. Det ligger ikke noe i revidert nasjo�
nalbudsjett som tilsier at man �nsker � g� i en s�nn ret�
ning, selv om det i alle de siste statsbudsjetter faktisk har
v�rt et stridstema hvor mange studieplasser vi skal opp�
rette innenfor informasjonsteknologi ved de ulike h�y�
skolene og universitetene. Det er ikke engang en omtale
av utviklingen. I enkelte aviser vises det til at Norge
mangler 50 000 IT�folk og m� be India og �st�Europa
om hjelp. Det er klart at dette er et nasjonalt ansvar, og
Stortinget m� g� foran og vise vei.
Det st�r heller ingenting om hvordan vi skal s�rge for
at v�re grunnskoler og videreg�ende skoler har en tekno�
logi som er i stand til � m�te framtida. Teknologien har
grensel�st mange muligheter, men ogs� mange begrens�
ninger. Med hensyn til skolen i dag -- og skolen er arena�
en for � l�re dette -- er kontrasten mellom det skolen har,
og det vi har i v�re egne hjem, uendelig stor. Mange barn
har mer h�yteknologiske datamaskiner enn det vi har her
p� Stortinget. Skolen er arenaen -- fellesarenaen -- n�r det
gjelder � l�re teknologien, men ogs� n�r det gjelder �
l�re begrensningene, mulighetene, hvordan man bruker
dette. Det betyr at man er n�dt til � ha moderne program�
vare, og man m� ha maskiner som faktisk fungerer. Det
er et kjempestort problem, for forskjellene i norsk skole
er veldig store, viser alle unders�kelser.
Og jeg tror med respekt � melde, at det ikke er mulig �
si at kommunene kan ta det ansvaret alene, med den an�
strengte �konomien som vi har i mange norske kommu�
ner. Det ville bety at forskjellene i norsk grunnskole
vil utvikle seg videre, og det er sv�rt bekymringsfullt
med tanke p� det som st�r i redegj�relsen, nemlig at Norge
er mulighetenes samfunn, og at vi skal f� hele Norge
p� nett, som det ogs� stod et eller annet sted i redegj�rel�
sen. Det betyr at det er en offensiv satsing p� IT, og ikke
bare fokusering p� n�ring og n�ringsutvikling, som de
fleste talere her har tatt til orde for. Vi m� alts� ikke tro at

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
Trykt 5/6 2000
2000
3174
teknologi prim�rt er n�ring, teknologi er s� uendelig
mye mer, og det b�r egentlig i st�rre grad prege Stortin�
gets debatter rundt disse sp�rsm�l. Teknologien klarer vi
nemlig ikke � regulere, teknologien g�r i kvantesprang
ved siden av oss, og vi m� pr�ve � legge rammer for den
politiske biten av samfunnsutviklingen.
Leif Helge Kongshaug (V): Etter den IT�politiske re�
degj�relsen � d�mme kan det synes som om det nye som
har skjedd i IT�politikken, er at bokstaven liten e har f�tt
en ny og totalt uvesentlig rolle som prefiks i statsr�dens
tittel, i navn p� departement, planer og medarbeidere.
Det hele er sikkert moteriktig.
Bortsett fra det, vil jeg si at det saklige innholdet i re�
degj�relsen var veldig bra, iallfall for Venstre, for det er
sv�rt vanskelig � finne konkrete tiltak i redegj�relsen
som ikke for lengst er utredet eller satt i verk av den for�
rige n�rings� og handelsministeren og den forrige regje�
ringen. Det gjelder satsingen p� elektronisk handel og
elektronisk forvaltning, det gjelder prinsippene for en na�
sjonal bredb�ndssatsing, det gjelder et omfattende arbeid
for IT�sikkerhet, det gjelder internasjonalt IT�samarbeid,
og det gjelder satsingen p� IT�forskning og utvikling. Jeg
m� minne om at alle regjeringer, fra og med Harlem
Brundtlands siste, har latt IT�politikken bli koordinert av
et eget statssekret�rutvalg.
Men vi m� videre i satsingen p� IT, ogs� n�r det gjel�
der helt nye tiltak. I den forbindelse synes Venstre at re�
degj�relsen burde v�rt noe mer spenstig. Ikke minst had�
de statsr�den selv ved tiltredelsen i mars skapt store for�
ventninger om raske og offensive grep, men det var ikke
mange forskningsoppgaver som ble overf�rt fra Kirke�,
utdannings� og forskningsdepartementet til N�rings� og
handelsdepartementet. Telenor blir likevel ikke flyttet fra
Samferdselsdepartementet f�r selskapet er b�rsnotert.
Det betyr at iallfall i et halvt �r framover skal b�de eier�
skapet til Telenor og telepolitikken bestyres fra samme
departement. Ettersom sv�rt mye av nyskapingen innen�
for IT og telekommunikasjon skjer i en hard, men sunn,
konkurranse mellom teleselskapene, synes Venstre det er
uheldig at denne rolleblandingen f�r fortsette.
Statsr�den skal imidlertid ha ros for den vekt hun leg�
ger p� tett samarbeid med b�de naboland og EU om IT�
politikken. Med den nye kraft IT�satsingen har f�tt med
eEuropa�initiativet, er det etter Venstres oppfatning en
fornuftig prioritering. De ni satsingsomr�dene redegj��
relsen presenterte, er s� generelle at det er vanskelig � si
seg uenig i dem. N�r det gjelder nyskaping, er imidlertid
redegj�relsen preget av en overdreven tro p� offentlige
institusjoner og virkemidler. Vi m� ikke glemme at det er
mennesker, ikke offentlige virkemidler, som skaper ver�
diene. Det er jo nettopp menneskelig kreativitet, kompe�
tanse og innovasjon som er de sterke drivkreftene i den
hurtige IT�utviklingen. Da m� en ogs� innrette IT�poli�
tikken etter det. Det betyr satsing p� gr�ndere og tilrette�
legging for nye bedrifter. Ikke minst er det avgj�rende at
en fra myndighetenes side klart signaliserer at en respek�
terer og anerkjenner dem som tar nyskapingens risiko i
samfunnet. Dette var og er et hoved�rend for Venstre, og
det er trist at det perspektivet er s� til de grader borte i
den nye regjeringens IT�politiske redegj�relse.
Venstre vil st�tte konstruktivt opp om nye offensive
IT�tiltak fra Regjeringen og ser fram til at statsr�den f�r
konkretisert sine planer. Det er imidlertid vanskelig �
unng� � trekke inn prioriteringer i revidert nasjonalbud�
sjett n�r IT�politikken skal debatteres. Sett bort fra en
gledelig p�plussing n�r det gjelder IT�forskningen, er det
i revidert nasjonalbudsjett en aktiv nedtrapping av den
offentlige innsatsen for et nyskapende Norge.
Venstre er naturligvis enig i den ettersp�rselsorienter�
te strategien for en nasjonal satsing p� bredb�ndsnett
som arbeiderpartiregjeringen vil videref�re. Det er grunn
til � understreke at dette, i motsetning til en gammeldags
satsing p� direkte statlig utbygging, gir dobbel effekt.
Ved � v�re krevende kunde f�r man stimulert til utbyg�
ging i hele landet, og man f�r samtidig modernisert of�
fentlig sektor gjennom nye IT�prosjekt. Det er viktig at
det blir om lag samme pris for brukerne. Bredb�ndstil�
gang for alle skoler b�r v�re et tiltak som m� gjennom�
f�res raskt, men heller ikke her er Regjeringen s�rlig
konkret.
Vi har de siste �rene hatt mange harde debatter om
opplegget for etablering av IT�senteret p� Fornebu. Den
n�v�rende statsr�den var i opposisjon en av de ivrigste
forkjemperne for � styre prosjektet inn mot en bestemt
interessentgruppe. Gang p� gang ble det brukt store ord
n�r det gjaldt den angivelige betydningen av Fornebu.
Derfor er det p�fallende at dette ikke nevnes med et enes�
te ord i hennes f�rste IT�politiske redegj�relse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ansgar Gabrielsen (H): Kongshaug var inne p� dette
med mulig rolleblanding. Han snakket om Telenor, at
forvaltningen av eierskapet fremdeles skulle ligge i Sam�
ferdselsdepartementet inntil b�rsintroduksjonen.
Jeg er for s� vidt enig i det representanten sa om at det
er viktig � skille disse tingene, og at det er viktig � gj�re
det s� snart som mulig. Det kan likevel v�re betimelig �
minne om at det er ikke veldig lenge siden vi hadde en
debatt om akkurat dette, vi behandlet faktisk en sak om
det. Da var heller ikke Venstre lett � f� med; det lyktes
ikke � f� dem med p� en klar deling av disse oppgavene.
Men jeg tror det er veldig viktig at akkurat det skjer.
Kongshaug var inne p� dette med IT Fornebu, som
han hadde forventet skulle v�rt omtalt i redegj�relsen.
N� er det i revidert nasjonalbudsjett foresl�tt � flytte for�
valtningen av eierskapet fra N�ringsdepartementet over
til Kommunal� og regionaldepartementet, som n� holder
p� � bygge opp en egen avdeling for � h�ndtere dette. Det
er klart at f�r man Telenor, blir det behov for enda mer
kompetanse enn det man har, selv om jeg vurderer det
slik at den kompetansen som departementet har n�r det
gjelder ut�velse av profesjonelt eierskap, i realiteten alle�
rede er bra.
Det jeg kunne tenke meg � sp�rre Kongshaug om, er:
St�tter han Regjeringens forslag om � overf�re dette eier�
skapet til Kommunaldepartementet, eller b�r Stortinget

Forhandlinger i Stortinget nr. 212
19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
S 1999�2000
2000 3175
(Gabrielsen)
i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbud�
sjett s�rge for at det fremdeles forvaltes av N�ringsde�
partementet?
Leif Helge Kongshaug (V): Som vi husker fra debat�
ten om IT Fornebu, var det et ganske sentralt punkt i for�
slaget at SIVA skulle v�re den instansen som hadde an�
svaret for dette.
Det jeg sa i debatten den gangen ogs�, var at det etter
min mening ikke er en sak for Stortinget, men en sak for
Regjeringen, � finne ut av hvordan en best skal organise�
re det arbeidet. Jeg var ogs� i den debatten inne p� Stor�
tingets rolle i forhold til Regjeringen, det som vi kaller
for stortingsregjereri. N� husker vi at punkt 2 i dette for�
slaget ble et oversendelsesforslag, og det er da selvf�lge�
lig Regjeringen som bestemmer hvordan dette skal orga�
niseres. S� jeg har ikke lyst til � g� inn p� dette n�, nett�
opp ut fra det prinsipielle her, at dette er Regjeringens
ansvar.
En annen ting er at jeg har registrert at SIVA�direkt��
ren i Dagens N�ringsliv sier at man jobber videre med
planene om � delprivatisere statens eierandeler i forsk�
ningsparkene. Jeg vil understreke at en slik storstilt pri�
vatisering etter min mening m� forelegges Stortinget f�r
den kan gjennomf�res.
Jeg vil n� benytte anledningen, n�r jeg har tid i denne
replikkvekslingen, til � be statsr�den nettopp bekrefte at
slike planer m� forelegges Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Torstein Rudihagen: Eg overh�yrde ein liten disku�
sjon mellom to tidlegare statsr�dar om kven som hadde
gjort mest, og kven som hadde vore mest offensiv i IT�
politikken. Jon Lilletun siterte Per Morten Hoff i sitt inn�
legg. Eg m� seie at vi som sat i opposisjon i Stortinget,
opplevde det ikkje p� same m�ten som Per Morten Hoff,
nemleg at det har vore gjort meir p� IT�omr�det dei siste
to �ra enn dei siste ti �ra. Tvert imot opplevde vi at vi i
Stortinget m�tte vere p�drivarar for � f� til noko som
helst, og spesielt n�r det gjaldt � f� til eit IT� og kunn�
skapsenter, som landet s� s�rt trong i ein auka internasjo�
nal konkurranse, og som vi s� s�rt trong for � kunne hjel�
pe dei regionale utviklingsmilj�a.
S� seier Jon Lilletun at den tidlegare regjeringa p� ein
m�te burde ha f�tt litt av �ra for det gode i denne utgrei�
inga. Da m� eg seie at det var jo Gro som var i regjering
da denne digitale revolusjonen begynte � kome. Allereie
i 1996 utgav eit statssekret�rutval ein rapport som heiter
�Den norske IT�veien. Bit for bit�. Og eg opplevde at det
i alle dei utgreiingane Sponheim hadde i Stortinget, var
veldig mange sitat og akkurat det same opplegget som vi
allereie i 1996 skisserte, utan at den tidlegare Gro�regje�
ringa fekk �ra for det.
Allereie da var det lagt opp ambisi�se m�lsettingar.
Noreg skulle vere ein utkant i forkant, og, som det har
vore gjentatt her n�, vi skal leie an i det digitale samfun�
net. Vi skal vere fremst n�r det gjeld bruken, i offentleg
og privat sektor, og vi m� syte for at vi har rammevilk�r
som gjer at IKT�n�ringa v�r er absolutt fremst. Og kvi�
for det? Jau, sj�lvsagt fordi Noreg har ein open �konomi.
Vi er heilt avhengige av eit konkurransedyktig n�rings�
liv, og da m� �g IT vere eit verkt�y vi kan bruke der.
V�rt utgangspunkt var veldig godt, med ein godt ut�
bygd teleinfrastruktur, med l�ge teleprisar osv. Vi er litt
usikre p� posisjonen v�r n�. Det viser seg at norsk n�
ringsliv ligg bak gjennomsnittet i OECD n�r det f.eks.
gjeld bruk av e�handel. Ein OECD�rapport fr� 1999 viser
at OECD�landa sin gjennomsnittlege vekstrate for kunn�
skapsbaserte n�ringar er dobbelt s� h�g som den norske.
P� omr�de etter omr�de er det ei viss uvisse. Derfor mei�
ner eg at vi framleis m� vere offensive. Da er det som var
omtalt i det f�rre innlegget her, ei IT�kunnskapssenter�
satsing p� Fornebu, eit viktig verkemiddel i h�p om � ut�
vikle lokale og regionale utviklingsmilj�. Vi m� f� til
langt st�rre samhandling mellom n�ringsliv, utdanning
og forsking, og ikkje minst m� vi f� p� plass ein n�dven�
dig infrastruktur.
N� er det slik, og det trur eg ein skal erkjenne, at det
er ikkje politiske vedtak som har drive fram IT�utviklin�
ga. Det har marknaden, teknologi og avgjerder utanom
det politiske rom gjort. Men v�r m�lsetting om � ligge i
forkant krev likevel analysar av dei utfordringane vi st�r
overfor, og tiltak fr� myndigheitene, slik det er gjort
greie for i utgreiinga fr� n�ringsministeren.
I ein strategi som ein da m� velje, m� ein ta utgangs�
punkt i det som er Noregs f�resetnader. Vi har ein stor,
sterk offentleg sektor, og den m� vi nytte oss av som bru�
karar og avanserte kundar. Vi m� f� st�rre samhandling
mellom offentleg sektor, folk flest og n�ringslivet. Men
samstundes m� vi ha ei opning, slik at vi ikkje eksklude�
rer dei som framleis ikkje har moglegheita til � kunne
bruke den nye kommunikasjonen.
Det at offentleg sektor ligg i forkant, gir mange gevin�
star, ikkje berre for � forbetre offentleg sektor, men det
stiller krav til n�ringslivet. Staten, myndigheitene, har
alts� ei oppg�ve som regulator og konsesjonsgjevar. V�r
oppg�ve m� da vere � fjerne flaskehalsar, samtidig som
vi ivaretar ein del samfunnsmessige utfordringar n�r det
gjeld personvern, rettstryggleik osv.
Det er avgjerande at vi har kompetanse. Derfor m� ein
satse innafor eksisterande utdanningsinstitusjonar, ein
m� satse meir p� forsking og utvikling og ikkje minst
bruke utviklingsmilj�a som eit nyttig verkt�y.
Til slutt: Det har vore fokusert ein del p� infrastruk�
turen. Det er ingen ny situasjon vi st�r overfor. Da vi
omregulerte telesektoren 1. januar 1998, m�tte vi �g ha
eit regulatorisk regime som fekk p� plass landsdekkan�
de tenester til mest mogleg lik pris. Det regimet er det
gitt heimel for i teleloven, og vi kan bruke det den dag i
dag.
Ulf Erik Knudsen (Frp): Etter � ha h�rt statsr�d
Grete Knudsens redegj�relse om IT�politikken kunne jeg
godt tenke meg � gi henne en liten datautskrift hvor det
st�r: kolon, bindestrek, parentes slutt. Skriver man dette
ut p� en datamaskin, vil man se et lite, smilende ansikt: :�)
212

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3176
Jeg vil gi statsr�den, eller eMinisteren som hun gjerne
vil bli omtalt, ros for hennes redegj�relse. I sin redegj��
relse legger eMinisteren listen sv�rt h�yt for ambisjons�
niv�et for v�r IT�politikk. Hun peker ogs� p� en rekke
viktige utfordringer som er et resultat av den nye �kono�
mien og IT�sektorens inntog i v�r hverdag.
La meg trekke fram noen konkrete punkter hvor jeg er
spesielt forn�yd med redegj�relsen.
Det er mitt generelle inntrykk at Regjeringen ser ut til
� ville spille p� n�ringslivet p� mange felt, bl.a. for � be�
dre tilgangen til Internett. Dette er meget viktig.
Statsr�den ser ut til � ha forst�tt at det fortsatt er store
deler av Norges befolkning som lider av en viss grad av
�dataskrekk�, som ikke har et daglig avslappet forhold til
Internett, og at vi kanskje m� hjelpe disse litt til � komme
over sin �skrekk�. Dette er faktisk et fenomen som strek�
ker seg langt inn i Stortingets egne korridorer og konto�
rer.
Det er kanskje enda viktigere at statsr�den har forst�tt
at lovprosesser i Norge g�r sv�rt sent, og at i forhold til
den rivende utviklingen som er innen Internett og e�han�
del, er det stor fare for at en lov har g�tt ut p� dato f�r
Stortinget f�r den vedtatt. Den erkjennelsen har mange
ventet p� at skulle komme fra ansvarlig politisk hold.
Det er selvf�lgelig musikk i en fremskrittspartirepre�
sentants �rer n�r en arbeiderpartistatsr�d snakker om n�
ringslivets vilje og evne til selvregulering. Vi ser fram til
den praktiske konsekvensen dette vil f� for Arbeiderpar�
tiets politikk.
Vi er ogs� forn�yd med at statsr�den fokuserer p� at
forbrukerrettigheter og personvernhensyn m� ivaretas p�
en god m�te. Dette er sentralt for Fremskrittspartiet, og
det blir stadig mer komplisert p� grunn av den utviklin�
gen som foreg�r innen IT.
Et annet forhold som ogs� er s�t musikk i v�re �rer, er
uttalelsen fra statsr�den om at m�let er at rapportering
mellom n�ringslivet og offentlige etater skal forenkles
og effektiviseres. Om dette kan skje ved hjelp av elektro�
niske skjemaer og andre l�sninger med elektronisk data�
utveksling, er det en stor fordel.
Fremskrittspartiet etterlyser imidlertid selvf�lgelig
ogs� en generell forenkling i forhold til byr�kratiet som
n�ringslivet opplever.
Personlig er jeg forn�yd med at det arbeides med en
ny lov om elektroniske signaturer, men jeg vil her vise til
statsr�dens egne uttalelser om at lovprosesser ikke er
spesielt raske i Norge, og at vi her m� sette fart.
N�r det gjelder bredb�ndstjenester, er dette en kost�
nadskrevende utbygging. Forskjellige anslag for kostna�
der er kommet frem, ett av dem er p� rundt 18 milliarder
kr. At statsr�den fokuserer p� akt�rene i markedet og vil
la konkurranse og ettersp�rsel styre utviklingen, er meget
bra. Jeg registrerte at Senterpartiets representant �nsket
at staten skulle v�re mer engasjert, og da vil det naturlige
sp�rsm�l til Senterpartiet v�re: Hvor �nsker man � ta
disse 18 milliardene fra?
Vi im�teser ogs� Regjeringens arbeid for en liberali�
sering av markedene for IT�relaterte tjenester gjennom
WTO.
Statsr�den pekte ogs� p� at skal vi klare � omstille
Norge, m� vi f�rst vise vilje og evne til � omstille oss
innen departementene, og det synes jeg er en god erkjen�
nelse. IT vil, brukt p� den rette m�ten, kunne bidra til en
mer �pen og tilgjengelig forvaltning. Dette er en mulig�
het som vi ikke m� la g� til spille.
N�ringslivet har et �kende behov for IT�faglig perso�
nell, mye st�rre enn utdanningsinstitusjonene kan im�te�
komme i dag. Siden statsr�den har v�rt leder av Stortin�
gets kirke�, utdannings� og forskningskomite, antar jeg at
denne utfordringen er i trygge hender. Herunder h�per
jeg at hun vil legge vekt p� � f�lge opp utviklingen av
Fornebu�prosjektet, som kan v�re en viktig bit av dette.
Det sistnevnte etterlyste jeg faktisk fokusert i redegj�rel�
sen.
Til sist vil jeg h�pe at statsr�den i hele sitt arbeid,
b�de som eMinister og som n�ringsminister, legger vekt
p� sine egne uttalelser om at velferdspolitikk og n�rings�
politikk henger n�ye sammen.
Den eneste store svakheten som jeg ser i redegj�rel�
sen, er mangelen p� initiativ til tilpassing av skattepoli�
tikken. Min partikollega �ystein Hedstr�m har utdypet
dette i sitt innlegg.
Rigmor Kofoed�Larsen (KrF): I november 1999
satte regjeringen Bondevik ned et utvalg som skulle fore�
ta en samlet vurdering av behovet for bredb�ndskommu�
nikasjon sett i forhold til hvordan tilbudene i telemarked�
ene kan ventes � utvikle seg. Form�let med � sette ned
utvalget var at Norge fortsatt skal v�re blant de fremste
til � utnytte mulighetene som ligger i � ta i bruk informa�
sjons� og kommunikasjonsteknologi.
Utvalget hadde flere forslag til konkrete tiltak, bl.a. at
alle landets grunnskoler og videreg�ende skoler samt fol�
kebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner skal
gis tilbud om tilknytning til telenett med h�y overf��
ringskapasitet. Utvalget gikk inn for at i l�pet av de kom�
mende fire �rene skal Norges befolkning ha tilbud om til�
knytning til bredb�ndsnett og tilgang til bredb�ndstjenes�
ter i arbeid, utdanning og hjem til rimelige priser.
Kristelig Folkeparti er enig i utvalgets syn, at Norge
skal ligge i forkant av utviklingen innenfor informasjons�
og kommunikasjonsteknologien. I mange �r har gode
kommunikasjons�rer og transportkostnader v�rt viktige
sp�rsm�l for n�ringslivet. For store deler av framtidens
n�ringsliv vil tilgang til gode teletjenester til rimelige
priser bli minst like viktig.
M�lsettingen for norsk telepolitikk er � sikre alle hus�
stander og bedrifter over hele landet grunnleggende tele�
tjenester av h�y kvalitet til lavest mulig pris. Etter hvert
som teknologien utvikler seg, m� vi vurdere p� ny hva
som er grunnleggende teletjenester. Da Stortinget i fjor
behandlet St.meld. nr. 24 for 1998�99, Om enkelte regu�
latoriske sp�rsm�l i telesektoren, bad Stortinget Regje�
ringen legge f�lgende til grunn:
�Alle husstander og virksomheter skal sikres mulig�
het for tilknytning til en teleinfrastruktur med en over�
f�ringskapasitet som er tilstrekkelig til � kunne gj�re
bruk av stadig nye muligheter til elektronisk kommuni�

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3177
kasjon til akseptable priser. Tilbudet utvikles i takt med
behovet og utbyggingen av nettet over hele landet.�
Og videre:
�Tilbud om tilknytning til h�yhastighetsnett forut�
settes gitt til priser som i st�rst mulig grad er likeverdig
i alle deler av landet.�
Jeg savner en konkret omtale av disse problemstilling�
ene i eMinisterens redegj�relse. Jeg regner likevel med at
Regjeringen vil komme tilbake med en snarlig oppf�l�
ging av rapporten fra Bredb�ndsutvalget.
Det er en viktig politisk oppgave � sikre at det blir
bygd ut et tilfredsstillende nett med god kvalitet og til�
strekkelig kapasitet i alle deler av landet. Men dette betyr
ikke n�dvendigvis at bredb�ndsnettet skal bygges av sta�
ten. Markedet og akt�rene i markedet vil bidra til at et
slikt nett etableres.
Det er likevel med litt undring jeg har lyttet til IT�mi�
nisterens budskap. B�de i redegj�relsen og p� en konfe�
ranse om IT den 27. april arrangert av NHO, var budska�
pet entydig:
�Regjeringen vil la konkurranse og ettersp�rsel sty�
re utviklingen i fysisk infrastruktur�.
For � sikre tempoet vil Regjeringen, dersom det skulle
vise seg n�dvendig, vurdere enkelte statlige tiltak, pri�
m�rt gjennom tiltak rettet mot � stimulere brukernes mu�
lighet til � ettersp�rre bredb�ndstjenester i markedet.
I debatten i fjor pekte Kristelig Folkeparti og de andre
sentrumspartiene sammen med H�yre p� b�de leverings�
plikt og maksimalprisordning som mulige virkemidler,
dersom det ble n�dvendig for � oppn� den telepolitiske
m�lsettingen.
Karl Eirik Schj�tt�Pedersen, n�v�rende finansminis�
ter, den gang leder av Arbeiderpartiets samferdselsfrak�
sjon, gikk da ut i mediene med at stortingsflertallet sier
nei til Arbeiderpartiets datasatsing, og:
�Jeg er spesielt skuffet over Sentrumspartiene. I
stedet for � sikre viktige samfunnsm�l overlater Sen�
trumspartiene til markedet � styre utviklingen.�
Arbeiderpartiet har alts� snudd.
Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg presisere at det er
viktig � f�lge utviklingen og sette inn tiltak, slik at m�l�
settingen b�de for husholdninger, n�ringsliv og sam�
funnsliv for �vrig blir oppn�dd.
Jeg registrerer alts� at Arbeiderpartiet og regjeringen
Stoltenberg n�, etter at Karl Eirik Schj�tt�Pedersen er
blitt finansminister, har inntatt et annet standpunkt enn
det den n�v�rende finansminister tidligere har gitt ut�
trykk for.
IKT er et viktig verkt�y, men m� aldri bli et m�l i seg
selv. N�r statsr�den sier at det digitale samfunnet skal bli
et bedre samfunn for alle, vil jeg sp�rre: P� hvilken m�
te? Blir det umiddelbart bedre ved surfing og handling p�
Internett? Blir det mer n�rhet og medmenneskelig varme
av dette? Har statsr�den sett seg blind p� virkemidlene?
Hvilke verdier er det som skal ligge til grunn i det digita�
le samfunnet for � gj�re det til et bedre samfunn, slik
statsr�den har sagt? Hvordan mener statsr�den vi skal ut�
vikle det digitale samfunnet, slik at vi fortsatt tar vare p�
de menneskelige verdiene som det aller viktigste?
� y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt presi�
dentplassen.
Eirin Faldet (A): Det er ikke rart at vi satser p� etter�
og videreutdanning, for det var nemlig regjeringen Bonde�
vik som lot markedet r�de.
Jeg behersker ikke teknologien, og mange av oss sier
at vi beh�ver den ikke heller, men plutselig er vi IT�bru�
kere. Og vi kommuniserer med hele verden. Teknologien
kjenner ingen fylkes� eller landegrenser. Verden ligger
der -- p� skjermen foran oss, og det er aldri for sent � l�
re.
Stortinget har i Innst. S. nr. 232 for 1997�98 p�pekt at
�utviklingen av et slikt senter� -- alts� et IT�senter -- �p�
Fornebu ikke m� g� p� bekostning av n�ringsliv og ut�
danningsinstitusjoner i landet for �vrig�. Sp�rsm�let som
da m� stilles, er: Hvordan sikre dette?
I Hedmark gjennomf�res det n� en storstilt satsing
gjennom etableringen av Hedmark n�ringspark. Parken
ligger i Stange kommune ved Hamar, og senteret skal
v�re en samlokalisering av kunnskapsintensive n�rin�
ger, FOU og kompetansemilj�er, og skal v�re et regio�
nalt kraftsenter for vekst og nyskaping. Dette skal bl.a.
ogs� skje gjennom etablering av egne etablererverksteder
for kunnskapsintensive n�ringer.
Det m� arbeides for � sikre at etableringen av et IT� og
kunnskapssenter p� Fornebu ses i sammenheng med ut�
viklingen av n�ringsparker og kompetansemilj�er i an�
dre deler av landet. Det m� utvikles en samarbeidsstrate�
gi, ikke en konkurransestrategi.
Gjennom n�rt samspill mellom regionale milj�er kan
det skapes gjensidig utveksling av kunnskap og kompe�
tanse som bidrar til verdiskaping og synergieffekter ogs�
for de regionale kraftsentrene. Dette samspillet b�r utvik�
les gjennom forpliktende koplinger og avtaler. Parallelt
med dette m� det arbeides videre for � styrke tilskudds�
ordninger, s�rlig rettet mot kunnskapsintensive n�rin�
ger. Dette vil bidra til � styre regionenes muligheter til �
ta risiko, og gi dem ressurser til � bygge opp en egen
kompetanse og nettverk til andre viktige akt�rer.
Norge ligger i forkant i bruk av Internett og mobiltek�
nologi -- men: �Vi t�r ikke handle p� nettet�, stod det �
lese i Dagbladet 13. mai. Men dersom vi �nsker � f� fart
p� utviklingen innen e�handelen, kreves det nye l�snin�
ger som den vanlige nordmann har tillit til. Jeg er derfor
helt enig med statsr�d Grete Knudsen n�r hun i sin rede�
gj�relse nettopp pekte p� at vi m� bygge videre p� n�
ringslivets vilje og evne til selvregulering og s�ke � unn�
g� altfor mange flaskehalser i utviklingen av den nye
�konomien. Det er likevel viktig at forbrukerrettighetene
og personvernet blir ivaretatt p� en like sikker m�te som
ved tradisjonell handel.
I de senere �r har stadig flere internasjonale akt�rer
uten nasjonale samfunnsm�l lagt spill fritt ut p� Internett.
Dette betyr at et hundretalls millioner kroner forsvinner
ut av det norske marked til private, useri�se internasjona�
le akt�rer.
I Sverige, Finland og Island har de statlige spilleakt��
rene tatt opp kampen ved at de for lengst har lagt egne

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3178
spill ut p� Internett, og Danmark st�r n� for tur. Felles for
alle disse landene er at de legger spillene tilgjengelig
bare for personer med bostedsadresse i eget land.
For � kunne etablere den n�dvendige tryggheten ogs�
for spill innenfor e�handel kreves det tekniske l�sninger
som den enkelte kunde har full tillit til. Som f�lge av de
krav dette stiller til tekniske l�sninger, har faktisk Norsk
Tipping utarbeidet en l�sning som ivaretar krav til sik�
kerhet.
Telenor samarbeider med bl.a. Norsk Tipping for �
im�tekomme de visjon�re utfordringene som statsr�d
Knudsen har skissert, nemlig at Norge skal lede an i det
digitale samfunn. Det er grunn til � v�re stolt av at vi har
en bedrift i Norge som r�der over en verdensledende tek�
nologi for sikker aksess til Internett, digital TV, mobil�
systemer m.m.
For � bidra til � sikre en norsk ledende posisjon p� e�
handelsomr�det trenger ogs� Norsk Tipping klarsignal
for � iverksette en pilottest og en markedsanalyse for �
bidra til � forsvare midler til norsk idrett, kultur og forsk�
ning, ellers vil spillekronene forsvinne ut av landet. Den�
ne teknologien vil da v�re tilgjengelig ogs� for andre ak�
t�rer, som f.eks. humanit�re og frivillige organisasjoner.
For det er helt riktig som statsr�d Grete Knudsen sier:
�Verden vil ikke vente p� oss. Utviklingen vil over�
kj�re oss om vi ikke tar kommandoen og setter oss i f��
rersetet.�
Jeg ber om at statsr�den ogs� tar denne siden som jeg
har tatt opp, med i sitt videre arbeid.
Ivar Kristiansen (H): Det er mange som i debatten
fokuserer p� at Arbeiderpartiet har snudd i sine IT�poli�
tiske holdninger. Jeg synes ikke det er noen grunn til �
kritisere et parti som til de grader har valgt � snu i en
fornuftig retning, selv om det enn� p� noks� mange om�
r�der er mye � g� p� som kan v�re med og sikre at norsk
IKT�n�ring virkelig kan bli en internasjonal n�ring som
ogs� har eksport som en av sine fremste m�lsettinger.
Jeg synes Regjeringen gir positive signaler n�r det
gjelder sp�rsm�let om bredb�nd. Det viktige er, etter min
oppfatning, at myndighetene m� sette en standard, som
man gj�r p� de fleste andre omr�der. Da vil man kunne
s�rge for at staten f�r ivaretatt sin oppgave der de kom�
mersielle interessene ikke strekker til. P� den m�ten har
vi lyktes i � bygge veier i dette landet, vi har s�rget for at
det er str�m i hele v�rt vakre land, vi har teletjenester
bygd ut, og vi er i en situasjon hvor staten har p�tatt seg
sin rolle p� omr�der hvor man har sett at de kommersiel�
le interessene ikke har funnet det interessant � g� langt
nok. Vi kan ikke utvikle denne n�ringen til allerede �
skulle f� preg av � bli en A�n�ring innenfor de mest sen�
trale str�k og ellers en B�n�ring, om vi velger � vente p�
den s�kalt politiske styring og p� de nasjonale budsjette�
ne, for da vil vi virkelig gj�re hele IKT�bransjen og norsk
n�ringsliv en bj�rnetjeneste. Jeg tror det er viktig at man
kommer seg ut av startgropen i denne diskusjonen, og det
gj�r man aldri hvis man skal ha som politisk m�l � priori�
tere alt og alle, og prioritere dem samtidig. Da kommer
man seg overhodet ikke ut. Start med skolen og start med
n�ringslivet!
Redegj�relsen viser til at man skal levere noks� hyp�
pige rapporter til Stortinget fra Regjeringens side. Det
man kan si, er at redegj�relsen manglet konkrete m�l, og
den manglet i betydelig grad konkretisering. Skal man ha
noe � rapportere, m� man ha noe � m�le det etter, det
man rapporterer. Det er noks� viktig, og derfor er det
viktig at Stortinget er i stand til � sette klare m�l for den
utviklingen vi �nsker og skal ha n�r det gjelder informa�
sjonssamfunnet.
Skolen har v�rt ber�rt, fortjenstfullt nok, av mange
akt�rer. Norge sakker akterut n�r det gjelder IT�oppl�
ring. Situasjonen i skolen er begredelig, for � bruke et
mildt uttrykk, ofte med gammelt utstyr som ikke virker.
Vi ser at de ikke engang har penger til � vedlikeholde og
reparere PC�ene. Det er bevilget noe penger til IT�opp�
l�ring for l�rere, men nesten ingenting skjer. Jeg tror det
er verdt � merke seg at Nasjonalt l�remiddelsenter des�
sverre jobber veldig sakte og tiln�rmet ineffektivt. Man
kan ikke innenfor denne n�ringen unng� � slippe til
kommersielle akt�rer som har som profesjon � utvikle og
drive IT�basert oppl�ring.
Det er ogs� viktig at vi f�lger opp utviklingen i EU,
og konkret ser p� hvordan vi kan stimulere konkurransen
innen telesektoren. I dag har Norge mangelfull konkur�
ranse, og er blant de dyreste n�r det gjelder Internett�ak�
sess i Europa. Jeg anmoder statsr�den om � ta et initiativ
til � utvikle den norske IKT�n�ring til en attraktiv
eksportn�ring. I den forbindelse henviser jeg til det for�
slag om et eksportprosjekt for den norske IKT�n�ringen
som i dag ligger til behandling i departementet, og ber
om at denne saken f�r statsr�dens oppmerksomhet.
Det har ogs� v�rt sagt en del om skatt og opsjoner.
Jeg skal ikke si noe mer enn at vi m� f�lge utviklingen i
Sverige n�r det gjelder dette, for svenskene er i ferd med
� g� atskillig lenger enn hva vi gj�r, noe som kan bidra til
at norske selskap i stor grad kan rette oppmerksomheten
mot � kj�pe tjenester i Sverige, rett og slett fordi dette
blir billigere.
S� til etterutdanning: Dagens system tar ikke h�yde
for � f� konkretisert det kompetansebehovet vi har, som
er noks� kolossalt p� denne sektoren. N�ringsliv og of�
fentlig virksomhet m� f� atskillig st�rre klarhet i hva som
fins av kompetansegivende tiltak. Her m� ogs� departe�
mentet ta initiativ til at det blir laget en database med in�
formasjon for dem som ettersp�r denne tjenesten. Her vil
jeg peke p� at VINN i Narvik vil kunne v�re en ypperlig
institusjon til � p�ta seg denne jobben. VINNs Narvik�
telefonen og BEDIN er allerede godt kjent blant n�rings�
livet og ikke minst blant gr�ndere, s� jeg ber herved
statsr�den vurdere om ikke VINN kan f� seg tillagt denne
viktige oppgaven for fremtiden.
Statsr�d Grete Knudsen: Med sitt h�ye velferds� og
kompetanseniv� er Norge mulighetenes samfunn. Men
muligheter alene setter oss ikke i stand til � mestre de ut�
fordringene vi st�r overfor. Det trengs mobilisering, om�
stilling og handling i bredest mulig forstand p� alle niv�

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3179
og innenfor alle samfunnssektorer. Vi snakker nemlig
om store utfordringer.
Om noen �r vil inntektene fra petroleumssektoren av�
ta, samtidig som andelen eldre i befolkningen vil �ke.
Derfor er Norge, mer enn andre land, avhengig av ny
verdiskaping for � sikre en fortsatt �konomisk vekst og
for � holde velferdsstaten oppe p� et h�yt niv�. Vi m�
gripe fatt i de nye mulighetene for nyskaping og omstil�
ling som informasjons� og kommunikasjonsteknologien
gir, og vi kan ikke vente!
En viktig utfordring for Norge fremover vil v�re � ut�
nytte informasjonsteknologiens muligheter for �kt vekst
og verdiskaping i hele landet, bl.a. ved � stimulere til ut�
vikling og vekst av IKT�n�ringen. Myndighetenes forsk�
ningsinnsats utgj�r viktige rammevilk�r for bedriftene,
og den raske utviklingen p� omr�det gj�r det ogs� p�
krevd med nye st�rre satsinger i Norge, bl.a. p� pilotpro�
sjekter. Derfor har Regjeringen ogs� i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett foresl�tt en �kning p� budsjettet
til Norges forskningsr�d p� 11 mill. kr til tiltak innen n�
ringsrettet brukerstyrt og strategisk forskning med vekt
p� IKT. I tillegg har Regjeringen foresl�tt en �kning p�
5 mill. kr til Norsk Romsenter og 4 mill. kr til Spesielle
IT�tiltak. Den samlede foresl�tte styrkingen p� IT�rettede
tiltak i revidert nasjonalbudsjett er p� 20 mill. kr.
Men vel s� viktig som � stimulere til nye n�ringer er
det at v�re tradisjonelle n�ringer blir mer effektive og
nyskapende, slik at verdiskapingen, konkurranseevnen
og produktiviteten �ker. Kvinnelige b�nder har skj�nt
nettopp dette, for if�lge en unders�kelse utf�rt av Opini�
on, vil de nemlig n� handle jordbruksmaskiner og gj�dsel
p� nettet!
Elektronisk handel er ogs� et prioritert omr�de for
denne regjeringen. M�let er � �ke bruken av elektronisk
handel og forretningsdrift i alle n�ringer og virksomhe�
ter. Vi m� g� fra regulering over til fornyelse og omfor�
ming, selv om det kan v�re vanskelig for mange av oss.
Det m� bli f�rre forskrifter og lover � forholde seg til.
Det er behov for avklaringer og forenklinger. Og det er
behov for �kt kunnskap p� dette omr�det.
Elektronisk handel har ogs� viktige sosiale og struktu�
relle sider som vil f� konsekvenser for folks arbeidsplas�
ser. Dette er et omr�de arbeidstakerorganisasjonene ser
betydningen av. Jeg har allerede innledet dialog med
Landsorganisasjonen p� dette omr�det og vil aktivt f�lge
opp denne kontakten gjennom et tett samarbeid.
Elektronisk handel og forretningsdrift viser en vold�
som utvikling i Norge og verden for �vrig. Utviklingen
er f�rst og fremst begrunnet i �nsket om � oppn� en mer
kostnadseffektiv virksomhet. Over tid har det vist seg at
de firmaene som �overlever� i informasjonssamfunnet,
er de som har forst�tt at virksomhetens �verdikjede� m�
v�re innrettet mot � levere tjenestene over nett. Dette vil
i �kende grad ogs� gjelde for den offentlige tjenesteytin�
gen.
Det norske samfunn har endret seg kolossalt de siste
30 �rene. Befolkningen stiller st�rre krav og flere kritiske
sp�rsm�l til samfunnet rundt. Skal et samfunn og det ver�
digrunnlaget det bygger p�, v�re levedyktig over tid, m�
det v�re i en kontinuerlig utvikling, og man m� ogs�
v�re �pen for nye l�sninger og verdier. Det som var rik�
tig i g�r, er ikke n�dvendigvis riktig i dag og i morgen.
Skal vi kunne opprettholde en sterk offentlig sektor og
ved dette videref�re den norske velferdsstaten, m� of�
fentlig sektor og ikke minst tjenestene den tilbyr, ta h�y�
de for og tilpasses slike utviklingstrekk. For � im�tekom�
me denne utfordringen har Regjeringen under planleg�
ging program for fornyelse av offentlig sektor til en end�
ringsvillig offentlig sektor. Vi er n� i ferd med � definere
programomr�der for arbeidet, hvor IT vil ha en rolle p�
alle de ulike programomr�dene. Likevel vil jeg under�
streke at �kt IT�bruk ikke er et m�l, men et n�dvendig
virkemiddel og samtidig en viktig drivkraft, som i seg
selv ogs� vil f�re til endring.
Det vil bli en krevende oppgave � realisere program�
met, men jeg tror m�let er oppn�elig, bl.a. ved � utnytte
de mulighetene som teknologien gir oss. Samtidig vil jeg
p�peke at m�let bare kan n�s gjennom et systematisk,
langsiktig arbeid, hvor det ogs� er n�dvendig � foreta in�
vesteringer for � h�ste gevinster i etterkant.
Norge er langt fra alene om � utvikle offentlig sektor
ved bruk av IT. I de fleste land i Europa st�r realisering
av �e�government� og 24�timers eller d�gn�pen forvalt�
ning h�yt p� den forvaltningspolitiske dagsorden.
Ogs� i Norge vil Regjeringen legge til rette for en
d�gn�pen forvaltning, basert p� elektronisk tjeneste�
yting. Vi ser dette som en naturlig utvikling som f�lge av
at mer enn 2,2 millioner nordmenn over 13 �r n� har til�
gang til Internett. Dette har deler av n�ringslivet tatt hen�
syn til. Vi ser f.eks. at b�de banker og eiendomsmeglere
betjener stadig flere kunder over Internett. Disse kundene
vil etter hvert forvente at mange av forvaltningens tjenes�
ter er tilgjengelig p� samme m�te.
Vi m� finne nye l�sninger for en ny tid. Derfor �nsker
Regjeringen et fast grep om IT�politikken gjennom en
sterkere koordinering for utviklingen av det norske infor�
masjonssamfunnet -- eNorge. Regjeringen har ogs� fore�
sl�tt � opprette en egen budsjettpost for spesielle IT�tiltak
p� 4 mill. kr for � styrke N�rings� og handelsdeparte�
mentets koordineringsrolle. Det er bl.a. umiddelbart be�
hov for innsats p� omr�dene IT�sikkerhet, IT�s�rbarhet
og elektronisk handel.
Det er bare f� �r siden Petter Nome i programmet
Rondo introduserte et nytt fenomen, kalt Internett, hos
oss. Hvilke muligheter denne teknologien skulle gi, var
det vel f� av oss som skj�nte den gangen. I dag -- fem �r
etter -- bruker de fleste av oss Internett, og i l�pet av de
neste �rene vil utviklingen akselerere ytterligere.
I dag vet vi at mulighetene er mange. Men vi vet ogs�
at begrensningen ligger i v�r evne til � utnytte disse mu�
lighetene. Den viktigste forutsetningen er at alle f�r del�
ta, at alle skaffes brukerkompetanse, og at alle sikres til�
gang. Vi m� bygge nett som er tette nok og sterke nok,
slik at ingen faller igjennom.
Vi kan ikke i �r 2000 risikere at det oppst�r nye sosia�
le forskjeller mellom de som har, og de som ikke har til�
gang. Dette vil Regjeringen ta p� alvor og legge inn �kt
innsats for � sikre bedre tilgang. Resultater fra Gallup for

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3180
mars i �r viser at 2,2 millioner nordmenn har tilgang til
Internett, og 850 000 husstander har skaffet seg tilkob�
ling. Sistnevnte viser en vekst p� 63 pst. siden mars i
fjor. Dette er et positivt bilde, men det er ikke nok. Re�
gjeringen vil derfor prioritere arbeidet med � �ke tilgjen�
geligheten til Internett, samtidig som vi skal ligge i for�
kant p� viktige omr�der som elektronisk handel og for�
retningsdrift og bidra til omstilling og fornying innenfor
hele n�ringslivet, ogs� innen offentlig sektor.
Vi vet at de land som vil klare seg best i den fremtidi�
ge globale konkurransen, er de som treffer politikken n�r
det gjelder innovasjon og utvikling av kompetanse, og
trekker til seg kapital. Derfor vil Regjeringen bidra til �
utvikle partnerskap mellom det private og det offentlige
om
-- kompetanse, innovasjon og nyskaping
-- globalt utsyn
-- kompetent kapital
-- velfungerende markeder, dvs. E�S� og WTO�siden
-- gode lover og regler
-- n�ringslivets samfunnsmessige ansvar
S� langt i debatten synes det � v�re bred enighet om
redegj�relsen og de veivalg som skisseres, fordi en n�
ringspolitikk og et n�ringsliv som hele tiden er endrings�
villig, ogs� vil borge for et trygt velferdssamfunn. Som
ansvarlige politikere og samfunnstilretteleggere m� vi
gripe disse utfordringene og samtidig v�re med p� � leg�
ge til rette for en internasjonalisert n�ringspolitikk, men
med base i viktige n�ringsklynger i Norge, som ogs� m�
v�re i en omstilling og knytte seg mye mer opp mot ut�
danning, h�yskoler og forskning enn det vi og de har
maktet s� langt. Men et robust samfunn m� ogs� bygge
p� fremtidens bedrifter, som ogs� vil trives best i et sam�
funn med h�y sosial stabilitet og gode velferdsordninger.
Og helt til slutt: Jeg har f�tt flere sp�rsm�l, men jeg
begrenser meg her til � svare p� ett, nemlig om Teknolo�
gir�det, som vil bli overf�rt til N�rings� og handelsde�
partementet, if�lge revidert. Men vi vil g� gjennom man�
datet, fordi dette r�det m� f�lge trender. Det m� v�re ak�
tivt og ogs� kunne v�re i forkant og se de scenariene vi
st�r overfor, for � kunne gi r�d. Ved siden av � v�re
skeptisk m� r�det ogs� se mulighetene. Man m� i ut�
gangspunktet ikke bare finne hindringer. Det m� ogs�
v�re et r�d som b�r kunne komme med aktive tiltak.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
�ystein Hedstr�m (Frp): Det er gledelig at statsr�
den vil g� videre med prosjektet �Et enklere Norge�,
som ble startet opp av den foreg�ende regjering, selv om
den ikke kom s�rlig langt. Skjemabelastningen for be�
driftene v�re ble bare redusert med 6 promille i 1999.
Men ambisjoner skal vi ha, og at dette videref�res, er
jeg helt sikker p� at alle sm� og mellomstore bedrifter i
Norge st�tter. At statsr�den vil gi prosjektet et nytt navn,
�Et endringsvillig Norge�, er positivt. Hun legger sin
egen personlighet i det, men ogs� et st�rre ansvar. Tidli�
gere n�rings� og handelsminister Lars Sponheim tok m�l
av seg til � redusere skjemabelastningen med 25 pst. p�
to �r, og mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Hun �nsker vel
ikke � v�re noe d�rligere? Jeg er sikker p� at n�ringsli�
vet vil kreve at hun minst har de samme ambisjonene for
� n� dette. N�r den nye teknologien utvikler seg, vil jo
ogs� mulighetene v�re st�rre for � kunne innfri de for�
ventningene.
N�ringskomiteens medlemmer var p� �stmarksete�
ren i g�r sammen med statsr�den, der vi hadde et semi�
nar. Vi hadde et glimrende foredrag av Tom Scharning,
styreformann i IKT�Norge, der han fortalte om hvordan
rammebetingelsene hadde stor betydning, hvordan Kavli
flyttet sin driftssentral til Danmark fordi man ikke hadde
investeringsavgift der. Han nevnte ogs� at hvis man vil
ha en internasjonal overbygning, er Irland skattegunstig,
Dubai gir skatteamnesti osv.
Vil statsr�den ta en del av de signaler og den informa�
sjon vi fikk i g�r fra toppfolk innenfor IKT�bransjen i
Norge om hvor viktig det er � harmonisere skattebelast�
ningene? Jeg tenker da spesielt p� formuesskatten og op�
sjonsbeskatningen som gjelder i landet v�rt, og som er
s�rnorsk.
Statsr�d Grete Knudsen: Det er riktig at Regjerin�
gen vil f�lge opp den forrige regjeringens prosjekt med
stadige forenklinger som kan gj�re det lettere for n�
ringslivet, og da vil jo ogs� hele IT�siden -- den nye tek�
nologien -- kunne hjelpe oss p� det omr�det. Men jeg tror
at jeg i hvert fall p� dette tidspunktet ikke skal sette opp
helt bestemte m�l for hvor raskt en skal n� frem med �
avvikle lover og regler. Jeg tror det er et m�ysommelig
arbeid. Det vistes ogs� ved at mens den forrige n�rings�
ministeren var veldig opptatt av dette omr�det, vokste det
likevel frem nye lover og regler p� et annet omr�de. Her
m� nok ogs� samordningen innenfor regjeringsapparatet
bli t�ffere, slik at man ogs� ser konsekvensene n�r man
forbereder nye lover.
N�r det gjelder skatte� og avgiftspolitikken, m� vi
stelle oss slik at v�re bedrifter har tiln�rmet like vilk�r i
forhold til andre. Samtidig tror jeg det er viktig � under�
streke at ogs� bedriftsledere og bedrifter videreutvikler
det likhetssamfunnet og alle de tilbudene v�rt velferds�
samfunn har -- noe jeg g�r ut fra at de vil -- og ogs� se det
som en fordel i sin n�ringsvirksomhet.
Jon Lilletun (KrF): Fyrst eit par ord om breiband.
Det er stor tilslutning i denne salen til at ein skal utnytte
marknaden for � f� til ekspansjon -- ein rask ekspansjon --
i denne utviklinga. Samstundes oppfattar eg statsr�den
slik at ho stod fast p� at heile landet skulle f� del i den,
og det er viktig � f� det stadfesta. D� kan det og verte be�
hov for at ein supplerer marknaden med offentlege tiltak.
Det som vidare vil vere viktig, er pris. Vik�Sandvik,
eit skipsteknisk konsulentfirma som ligg i Fitjar, i stats�
r�den sitt heimfylke, er eit ekspansivt, internasjonalt fir�
ma. Eg er veldig uroleg for at dei skal f� ein pris som gjer
at dei ikkje er konkurransedyktige n�r dei tek i bruk det
nye breibandsnettet. Det er viktig at det i alle fall vert om
lag same pris. Eg ynskjer og at statsr�den stadfestar at ein
har som m�lsetjing at dette verkeleg skal kunne brukast i

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3181
distriktsutviklinga, slik det er sagt i utgreiinga. S� det
med prisen vil det og vere viktig � f� avklart.
S� gjeld det Teknologir�det. Eg er heilt einig i at tek�
nologiskepsis ikkje skal vere hovudform�let, det skal
vere � f�lgje teknologiutviklinga. Det er to ting som er
viktige her, som eg ber statsr�den kommentere. Det eine
er uavhengigheit -- at r�det f�r reell uavhengigheit til �
uttale seg om det nye mandatet, slik det st�r i oppnem�
ninga, og at det vert ei reell uavhengigheit. Det andre er
at det ikkje skal vere eit reint teknologisk r�d, men at lek�
mannssida skal vere med. Statsr�den er oppteken av in�
ternasjonal tilkopling, og dersom ein ser korleis desse
r�da fungerer internasjonalt, er det med uavhengigheit,
og det er lekmannstenking med i desse r�da. Det ber eg
om � f� stadfesta.
Statsr�d Grete Knudsen: Det var regjeringen Bonde�
vik, heri inkludert Senterpartiet, som det var noen runder
med her tidligere i dag, som la frem St.meld. nr. 24 for
1999�2000, som konkluderte med at det var markedet
som skulle s�rge for � tilby nok kapasitet. Det avstedkom
at Stortingets flertall st�ttet opp om dette, og Bondevik�
regjeringen etablerte etterp� en gruppe. Den interdeparte�
mentale gruppen har n� avsluttet sitt arbeid, og konklu�
sjonen gjelder for det f�rste konkurranse, ettersp�rsel og
tilgjengelighet for alle. N�r det gjelder ettersp�rsel, vil
det v�re viktig at samfunnet selv -- det offentlige -- er
krevende kunder. Det vil v�re med p� � �ke ettersp�rse�
len, og derved kan man ogs� greie � f� ned prisene. Den�
ne regjeringen har understreket ytterligere det som regje�
ringen Bondevik la opp til, nemlig at samfunnet har et
ansvar for � s�rge for at dette ogs� skal v�re tilgjengelig
for alle. Derfor vil jeg st�tte Lilletun i det som han ogs�
tok opp, om pris p� om lag samme niv�.
S� til Teknologir�det. Jeg skisserte at man vil g�
igjennom mandatet nettopp med det for �ye at man m�
f�lge trendene, og slik at man kan gi r�d. Men innenfor
det mandatet, der man anviser hva vi fra politisk side vil,
skal det selvf�lgelig v�re en uavhengighet. For �vrig er
det ikke slik at ikke en legmann i aller h�yeste grad ogs�
er profesjonell.
Ansgar Gabrielsen (H): I redegj�relsen er det et par
linjer som jeg har bitt meg spesielt merke i, og som er en
erkjennelse av en virkelighet som jeg tror er viktig -- der
har statsr�den rett. Det st�r:
�Norge er alts� omkranset av land som er mer at�
traktivt vertskap for n�ringsvirksomhet.�
Det st�r i tillegg:
�Norge sakker akterut i forhold til landene rundt oss.�
Vi har alts� et handikap, og statsr�den vurderer det
slik at det handikapet er stigende. Det skulle bety at det
n� er p� tide � gj�re omstillinger. Og s� st�r det om om�
stillinger like nedenfor at vi har utsatt mange av de n�d�
vendige omstillingene -- alts� med det resultat at det
handikapet vi har, er stigende. Det jeg kunne tenke meg �
sp�rre om, er p� hvilke omr�der -- jeg holdt p� � si i
tillegg til landbruk -- statsr�den mener det er behov for
relativt radikale omstillinger.
Det neste jeg kunne tenke meg � sp�rre om, er: Er
statsr�den, i tillegg til at man har en viss vilje til erkjen�
nelse, ogs� villig til � ta skritt for � redusere det handi�
kapet som de facto er til stede p� de omr�dene -- dette ble
uttalt b�de i debatten og for s� vidt i denne redegj�relsen
-- som er parametre p� om vi ligger likt med v�re naboer,
om vi ligger foran eller bak. Det g�r p� ting som har v�rt
tatt opp f�r. Det gjelder skatter, det gjelder avgifter, det
gjelder stivbeinte reguleringer p� arbeidstid osv.
Har Regjeringen vilje til � gj�re noe, eller skal man
bare fortsette � erkjenne? Og p� hvilke omr�der innenfor
v�rt samfunn er det vi har utsatt n�dvendige omstillin�
ger?
Statsr�d Grete Knudsen: Den nye arbeiderpartire�
gjeringen har bl.a. tatt initiativ til � fornye offentlig sek�
tor. Med v�r n�rhet til mange av de ber�rte arbeidstaker�
organisasjonene tror vi ogs� at det er mulig i dialog med
dem � rekke frem. Det er ett omr�de. Vi mener ogs� at
teknologien her kan brukes til � f� til ledige hender even�
tuelt mer over p� omsorgssiden, noe som ogs� er n�dven�
dig.
Gabrielsen nevnte landbruket. Til det er � si at der vil
WTO�forhandlingene v�re bestemmende for et lite land
som Norge. Den tidligere regjeringen la opp til et bredt
mandat og strategi for dette arbeidet, i tr�d med det som
EU la opp til p� det omr�det.
Men det aller viktigste omr�det hvor vi m� kreve om�
stilling, gjelder FoU. Vi m� f� opp hele FoU�niv�et i
Norge, det ligger lavt hvis man sammenlikner med
OECD. Teknologiinnholdet i v�re produkter er lavt hvis
vi sammenlikner med andre OECD�land. Men samtidig
har vi fire tunge clustre som har muligheter til � gj�re det
meget, meget bra internasjonalt, og ogs� teknologien p�
deres omr�de b�r f� st�tte fra myndighetenes side. Derfor
har jeg ogs� invitert arbeidsgiversiden til et n�rt sam�
arbeid om hva vi sammen kan gj�re her. Jeg tror heller
ikke at vi bare kan vedta oss til resultater p� de omr�dene
vi her st�r overfor.
Morten Lund (Sp): Statsr�den bruker flittig begre�
pet �mulighetenes samfunn� om det samme som H�yre
og Fremskrittspartiet framstiller som multihandikapet,
sannsynligvis fordi at vi har en liten formuesskatt. Jeg
holder mest med statsr�den, det er til de grader mulighet�
enes samfunn vi lever i. Det er mye som er resultat av so�
lid politisk styring, bl.a. at vi har f�tt infrastruktur ut til
alle steder der det bor folk: vei, str�m, tele, post -- og det
har skjedd i en fattigere tid. Det har ogs� v�rt politisk
styring med naturressursene som har gitt oss rikdommen,
og gitt grunnlag for bosettingen.
EU�tenkingen om fri konkurranse, at det skal �pnes
for at alle sammen skal f� del i dette, og at det skal inves�
teres der det er mest l�nnsomt hele tiden, snur opp ned p�
dette. E�S�avtalen forhindrer oss i � ta de politisk grep
som vi tidligere har gjort.
Jeg har tidligere i dag sitert Thorbj�rn Jagland, som
var misforn�yd med den forrige regjeringen, som ikke
ville bruke politisk styring n�r det gjaldt bredb�ndsut�

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000
3182
bygging. Kofoed�Larsen har sitert Schj�tt�Pedersens
kvasse kritikk av den forrige regjeringen, som ikke var
offensiv nok n�r det gjaldt politisk styring i forhold til ut�
kantene. Jeg har ogs� fortalt om Irlands oppskrift p� �
skaffe seg kontroll gjennom oppkj�p av bredb�ndskapa�
siteten for � selge ut til regionale akt�rer med krav om ut�
bygging -- alts� skikkelig gammeldags norsk politisk sty�
ring p� et moderne omr�de. Sp�rsm�let til statsr�den er:
Hva m� til av manglende bredb�ndsutbygging i distrikte�
ne f�r Regjeringen vil gripe inn og gj�re noe med det? Er
det mulig � konkretisere det i dag? Distriktene har ikke
r�d til � vente mange �r p� det som andre n� allerede har
f�tt.
Statsr�d Grete Knudsen: F�rst til den kritikken som
jeg oppfattet l� i omtalen av EU. N� er vel de fleste av
landene der velferdssamfunn som arbeider til beste for
sin befolkning, og ved det siste toppm�tet kom nettopp
den sosiale holdningen klart til syne ogs� i det de la frem
n�r det gjelder eEurope�planen, der ikke minst utdanning
og velferd st�r sentralt. Og det har jo ikke akkurat v�rt
det mest fremtredende for det landet som vel Morten
Lund her fremhevet, nemlig Irland. Der har de nok p� en
del omr�der en veldig lang vei � g�, men de har faktisk
f�tt hjelp fra EU til � forbedre en del av de omr�dene som
Morten Lund er opptatt av.
Det som er en realitet, er at det var regjeringen Bonde�
vik som la opp til at markedet skulle styre, og det er rik�
tig at Arbeiderpartiet og SV fremmet et forslag som falt.
Senterpartiet var ikke med p� forslaget, Senterpartiet
hadde den samme holdningen som regjeringen Bonde�
vik, at det var markedet som skulle styre. Etter det ble det
etablert en gruppe som tok utgangspunkt i flertallet i
Stortinget, og regjeringen Stoltenberg har fulgt opp det
som var Stortingets flertallssyn. Vi mener at utviklingen
har vist at det er riktig. Det er riktig, men det betyr samti�
dig at vi m� styre veldig t�ft p� utdanningssiden og p�
velferdsordningssiden, og det vil vi ogs� gj�re.
�ystein Djupedal (SV): Jeg synes at den debatten
som i dag har v�rt etter n�rings� og handelsministerens
redegj�relse, viser at det er en for snever tiln�rming til
hva teknologien medf�rer for v�rt samfunn. Denne de�
batten har egentlig v�rt en n�ringspolitisk debatt, hvor�
dan man n�ringspolitisk skal legge til rette for at vi ikke
skal tape i konkurransen, som det heter, med andre land,
og hvilke skattemessige motiver eller skattemessige initia�
tiv som kan tas i den sammenheng. Men dypest sett drei�
er dette seg om veldig mye annet, som ikke er ber�rt i de�
batten. Og jeg er overrasket over at n�rings� og handels�
ministeren, som ogs� har en fortid som leder av utdan�
ningskomiteen, ikke ber�rer utdanning med et eneste ord
i debatten her, knyttet til studieplasser, knyttet til hvor�
dan man skal s�rge for teknologi og det sivile samfunn,
eller skal vi si humaniora, alts� alle de myke verdiene i
samfunnet, hvordan man ikke lager et teknologisk sam�
funn, men hvordan dette innvirker p� oss alle, hva det
gj�r med v�r h�yere utdanning, for ikke � snakke om
grunnskolen og videreg�ende skole, hvordan vi s�rger
for ungdommen v�r, som jo er framtida, hvordan det
ogs� kan legges til rette for dette -- at man faktisk tar det�
te innover seg.
Jeg tror det kan v�re nyttig for n�rings� og handels�
ministeren i st�rre grad � tenke gjennom ogs� det til nes�
te gang hun skal holde en redegj�relse om teknologisk
utvikling, fordi dypest sett dreier det seg ikke bare om
teknologi -- og det er her vi ikke m� g� oss vill -- dypest
sett dreier dette seg om samfunnsutvikling, hvilke mulig�
heter vi har for � styre de bitene av teknologien som er
interessante. S� vil selvf�lgelig n�ringslivet og kreative
og skapende mennesker lage en uendelighet av nye ting
som ikke vi vil v�re i stand til � oppdage f�r de allerede
er en realitet. Slik vil utviklingen v�re. Men vi har alts�
en annen rolle, og den rollen syns jeg n�rings� og han�
delsministeren dessverre i altfor liten grad har problema�
tisert og pr�vd � g� inn i.
S� er jeg tilfreds med -- selv om det n� legges til N�
rings� og handelsdepartementet -- at Teknologir�det skal
v�re uavhengig, ogs� med lekfolk. Jeg tror man n�ye skal
tenke gjennom om ikke et slikt r�d b�r v�re helt uavhen�
gig, at det rett og slett blir opprettet som en stiftelse, og
selv definerer ikke sitt mandat, men sin dagsorden. Det er
ogs� et viktig poeng at man ikke f�lger trender som stats�
r�den sier, det er viktig at det er trenduavhengig, nemlig
at man selv ogs� definerer sin egen dagsorden.
Statsr�d Grete Knudsen: P� ett omr�de synes det
nok som om representanten Djupedal og jeg vil v�re
uenige, og det er at jeg har som utgangspunkt arbeids�
plasser, og det har jeg inntrykk av har kommet frem i
debatten her fra de fleste. Trygge arbeidsplasser og
arbeidsplasser for fremtiden er helt avgj�rende for vel�
ferdsstaten v�r og ogs� for om man er i stand til � ha en
skole for alle bl.a.
Representanten sier at vi har valgt en snever tiln�r�
ming. Det er vel heller det at representanten ikke har v�rt
klar over at vi har lagt til rette for de utviklingslinjene
som vi vil f�lge, og at vi vil etablere en eNorge�plan. I
den planen, idet vi har vist til hva som n� skjer ogs� i EU,
vil utdanning st� meget sentralt. Men det er det faktisk
utdanningsministeren som skal videreutvikle. Det er jo
merkelig at ikke Djupedal i all sin etterlysing av hva vi
skal gj�re innenfor IKT p� utdanningssiden, gjorde opp�
merksom p� at Stortinget faktisk har vedtatt en plan for
IKT, en fler�rig plan, og v�rt veldig systematisk med
hensyn til hvilke omr�der som skal gjennomf�res. I l�pet
av juni vil Regjeringen legge frem en eNorge�plan, og
der vil alle de ulike sektorene komme frem. Vi vil se
hvor vi st�r p� de ulike omr�dene, og da kan det godt
v�re at undervisningsministeren finner ut at tiden l�per
s� raskt at selv om vi diskuterte dette for bare f� m�neder
siden i Stortinget da vi fikk vedtatt den planen, m� det al�
lerede n� gj�res endringer. Men det er alle fagstatsr�dene
som til sammen er med og lager den eNorge�plan som
skal rulleres hvert halv�r, og som kommer allerede i l��
pet av juni.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

19. mai -- Debatt om n�rings� og handelsministerens redegj�relse om
Regjeringens IT� politikk, holdt 9. mai
2000 3183
De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil
3 minutter.
Synn�ve Konglevoll (A): Et av Norges fremste for�
trinn i den globale kunnskaps�konomien er at Norge er et
land der vi har greid � fordele ganske godt. Vi har f�rt en
utdanningspolitikk der m�let har v�rt lik rett til utdan�
ning. Vi har f�rt en forskningspolitikk der vi har bygd
opp kompetanse i alle regionene. Vi har f�rt en samferd�
selspolitikk der vi i dag har et godt utgangspunkt for � n�
m�let om � sikre bredb�ndsnett til alle. Vi har f�rt en n�
ringspolitikk der det faktisk er satt av penger til � st�tte
etableringer av nye bedrifter. Vi har et godt utgangs�
punkt, men fortsatt st�r utfordringene i k� dersom vi skal
greie � sikre dette fundamentet -- utdanning, forskning,
bredb�nd og st�tteordninger til etablering av nye bedrif�
ter f.eks.
I denne oppbyggingen m� m�let om en rettferdig for�
deling fortsatt ligge til grunn, slik at dette kan bli en ut�
vikling som kommer hele landet til gode, og at vi kan gi
alle like muligheter til � henge med i utviklingen, uav�
hengig av kj�nn og sosial bakgrunn. Som ung jente be�
kymrer det meg sterkt at det er et s� voldsomt skille mel�
lom gutter og jenter n�r det f.eks. gjelder s�king til IT�ut�
danningen. Her er det behov for � sette inn tiltak allerede
i sm�skolen, og jeg h�per at etableringen av det nye
grunnkurset i media og kommunikasjon kan bidra til at
flere jenter tar IT�utdanning.
Flere her i debatten i dag har v�rt opptatt av bred�
b�ndsutbygging. Det synes jeg er veldig bra, for m�let
om � sikre bredb�nd til alle er en av de aller viktigste ut�
fordringene vi st�r overfor i distriktspolitikken. Skal vi
greie � n� m�let om � bygge opp kunnskapsbasert n�
ringsliv utenfor det sentrale �stlandsomr�det, er vi av�
hengige av at vi har p� plass et h�yhastighetsnett som
omfatter hele landet, og med en konkurransedyktig pris.
P� den m�ten sikrer vi etablering av arbeidsplasser, og at
st�rre deler av statsforvaltningen og organisasjonslivet
kan lokalisere seg i distriktene.
Det er mange her som har anklaget Regjeringen for �
v�re vag i redegj�relsen. Jeg synes Regjeringen har v�rt
veldig konkret n�r den har foresl�tt at vi skal bygge bred�
b�ndsnett ut til alle skolene. Gjennom � bygge ut bred�
b�ndsnett til alle skolene h�per jeg at vi i tillegg kommer
flere skritt n�rmere m�let om ogs� � f� til en bedre kob�
ling mellom skole og arbeidsliv. Og gjennom at barna al�
lerede i barneskolen er on�line med resten av verden, sik�
rer vi faktisk det aller viktigste fundamentet for at hele
Norge kan ta IT i bruk.
Ingebrigt S. S�rfonn (KrF): IKT vert framstilt som
moglegheitene sitt eldorado. Det finst knapt eit omr�de
som ikkje kan f� vekst, utvikling og ekspansjon ved � ta
denne nye teknologien i bruk.
Moglegheitene sitt samfunn, snakka n�ringsministe�
ren om i si utgreiing. Ikkje minst vert dette framstilt som
distrikta si store moglegheit. Her kan avstandar reduse�
rast, behovet for n�re fagmilj� kan l�ysast p� andre
m�tar enn ved fysisk n�rleik, og det breie potensialet av
kompetanse og andre fordelar som me har utover i lan�
det, kan takast i bruk p� ein god m�te.
Mange ser for seg at IKT er ei unik moglegheit for � ta
heile landet i bruk. Moglegheitene er s� absolutt til sta�
des, men her, som s� ofte f�r, ligg det snublesteinar som
kan f�ra til at utvikinga vert ei heilt anna enn den me
tenkte, �nskte og trudde ville verta ein realitet. Konkret
tenkjer eg p� bruken av breibandsnettet. Det er ein kjempe�
reiskap og ein revolusjon i kommunikasjonsverda. Men
det kostar � bruka dette nettet. Og ikkje nok med det, det
er mykje dyrare � bruka breibandsnettet dersom brukaren
er lokalisert ute i distriktet, enn om han er lokalisert i eit
bysamfunn. S� viktig som breibandsnettet vil verta, kan
dette lett f�ra med seg at det me trudde ville gje distrikta
same konkurransevilk�r som byane, tvert imot kan verta
det motsette -- ei konkurransevriding som svekkjer distrikts�
verksemdene si stilling.
Difor h�par eg at statsr�den er merksam p� dette og
medverkar til at det vert like tariffar for bruk av brei�
bandsnettet, same kor i landet brukaren er lokalisert.
Ei god l�ysing p� denne utfordringa vil gjera at den
nye teknologien f�rer til den utviklinga for nasjonen som
mange h�par og trur p�.
Gard Folkvord (A): N�rings� og handelsministerens
IT�politiske redegj�relse viser at Regjeringen har gjen�
innf�rt tempoet i IT�politikken. Tempoet m� opp, for vi
har tapt tid.
Arbeiderpartiet har sl�tt fast at alle skal ha tilgang til
bredb�ndstjenester. Hvilken teknologi som velges, er
imidlertid enn� uklart, men den teknologiske lista m�
legges h�yt. Det er opplagt at Norge b�r f� et nett som er
standardisert f.eks. i forhold til EUs nett. Elektroniske
motorveier i form av fibernett ligger med f� unntak over
hele landet. For � sikre tilgang til alle m� det v�re en an�
svarsfordeling mellom akt�rene i markedet og staten, slik
tilfellet har v�rt i telepolitikken.
N�r det gjelder mobiltelefoni, er kravet om deknings�
grad innfridd innenfor rammer som har v�rt kommersielt
akseptable for akt�rene, og det er oppn�dd rimelige pri�
ser for tjenestene. Parallelt med dette er det skapt en virk�
som konkurranse i det norske telemarkedet. Denne kom�
binasjonen av resultater studeres med interesse av andre
land. Norsk telepolitikk har v�rt en suksess.
Gjennom tiltak for � stimulere ettersp�rselen skal sta�
ten bidra. Potensialet for effektivisering og forbedring av
de tjenestene offentlig sektor produserer, er betydelig.
Erfaringer viser at e�handel med flybilletter gir en ge�
vinst p� hele 87 pst., mens banktjenester som tilbys over
nett, har en gevinst p� 89 pst., samtidig som kundene har
f�tt et kraftig forbedret tilbud.
Det neste store teknologiske skrittet vil bli at mennes�
kelig tale vil styre datamaskiner. Fysisk kontakt med et
tastatur vil ikke lenger v�re n�dvendig. Denne banebry�
tende teknologien er under utvikling i Norge, p� Voss.
Gjennom bedriften Nordisk Spr�kteknologi AS har det
vokst fram spennende milj�er som gj�r dette banebryten�
de arbeidet. Arbeidsstokken er internasjonal, og man har
i dag 100 ansatte, som kan vokse til 1 000 om fem �r.

19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksn�ringen 2000
3184
Senterpartiet har i det siste trukket i tvil Arbeiderparti�
ets �nske om at alle skal ha tilgang til bredb�ndstjenester.
Det er det ingen grunn til. Men det som virkelig ville
v�re trist, var om vi n� brukte tid p� � diskutere det vi er
enige om istedenfor � ta igjen den tiden vi har tapt de sis�
te to og et halvt �rene. Statsr�dens IT�politiske redegj��
relse er blitt sv�rt godt mottatt. Debatten viser det. Der�
med har vi et godt grunnlag for � ta igjen tapt tid isteden�
for � miste enda mer.
Jon Olav Alstad (A): Det har v�rt mange gode ord,
fortjente ord, om Regjeringens offensive satsing p� IT og
ikke minst e�satsingen. Bredb�nd er et begrep som stadig
vekk dukker opp, og som ogs� ofte misbrukes, fordi vi
ikke har en klar holdning til hva det egentlig er. Det vik�
tigste er selvsagt hvordan kapasiteten er. Det virker som
om mange tror at vi vil f� et nett p� linje med telefonlin�
jen v�r. Slik blir det nok ikke -- det kan se ut som om net�
tene i stadig st�rre grad vil fungere sammen. Innenfor
den analoge verden har det v�rt klare skiller mellom sek�
torene -- vi har hatt aviser, vi har hatt plateselskaper, og
vi har hatt TV -- som nok ikke vil finnes innenfor den di�
gitale verden. Det er et paradoks at det offentlige -- det
gjelder ogs� Regjeringen og ikke minst Stortinget -- ikke
er tilpasset denne utviklingen. Her sitter flere komiteer
og departementer og jobber p� hvert sitt omr�de. Derfor
er det bra at arbeiderpartiregjeringen n� s� tydelig signa�
liserer en kraftigere innsats for � samordne og f� litt
tr�kk inn i denne utviklingen. S� f�r vi p� Stortinget kla�
re oss som best vi kan.
N� slipper vi � vedta noe bredb�nd, for det vil komme
uansett -- i flere forskjellige formater. Det som blir v�r ut�
fordring, er � skaffe alle tilgang og mulighet til � ta i bruk
nettene, � skape et marked som fungerer med �pne stan�
darder som er tilgjengelig, og at hele landet har bra nok
kapasitet.
Men s� blir sp�rsm�let: Stirrer vi oss kanskje blind p�
teknologien, s� blind at dette ikke vil bli noen suksess?
Nettene og teknologien m� etter hvert fylles med et inn�
hold, og det m� v�re et innhold som b�de ivaretar
�Business2Business� og ikke minst forbrukerne. Det er
ikke v�r visjon at dette bare skal bli et nytt system for
fakturering, men ogs� en mulighet til � v�re innovat�r.
Det hjelper ikke med bredb�nd og aksessnett dersom det
ikke er mulig � levere et produkt med et innhold som er
attraktivt for forbrukerne. Derfor m� utviklingen av tje�
nester g� parallelt med utviklingen av teknologien. Et
grelt eksempel i s� m�te er utbyggingen av digitalt fjern�
syn i Sverige. Det hjalp ikke med teknologi n�r det var
akkurat det samme bildet man fikk.
Utviklingen av andregenerasjon Internett m� stimule�
res, og her har det offentlige en viktig rolle som en stor
forbruker med mulighet til � v�re innovat�r. Men ogs�
p� andre omr�der, ikke minst innenfor de tradisjonelle
mediene, blir det offentliges innsats helt avgj�rende for
om Norge f�r en lederposisjon i den digitale utviklingen.
Vi er der ikke i dag, men vi har nok fulle muligheter der�
som vi er i stand til � ta de rette grepene. Det vil inneb�
re � kunne se nettene sammen og sikre full dekning med
god kapasitet. Men minst like viktig blir det � utvikle de
tjenestene og tilbudene som digitaliseringen gir mulighet
til, ellers risikerer vi � bli sittende med skjegget i post�
kassen noen hver av oss. Og det offentlige kan v�re en
betydelig innovat�r for � n� de m�lene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Presidenten foresl�r at n�rings�og handelsministerens
redegj�relse om Regjeringens IT�politikk i Stortingets
m�tet den 9. mai 2000 vedlegges protokollen. -- Det an�
ses vedtatt.
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til
fiskeriministeren:
�Oppdrett av fisk og skalldyr er underlagt et konse�
sjonssystem som legger begrensninger p� etableringsfri�
heten. For � etablere ny havbruksvirksomhet er man der�
for avhengig av � kj�pe konsesjon eller bli tildelt en kon�
sesjon. Etableringsterskelen i n�ringen er derfor sv�rt
h�y, noe som f�rer til at mange lokalsamfunn langs kysten
g�r glipp av enorme n�ringsmuligheter. For � sette opp�
drettsn�ringen fullt ut i stand til � utnytte det store poten�
sialet m� de eksisterende konsesjonsordningene avvikles.
Selv om det er behov for � begrense matfiskproduksjonen
frem til lakseavtalen med EU g�r ut i 2002, kan man alle�
rede n� avvikle konsesjonssystemet for oppdrett av smolt,
marin fisk, skjell og annen anadrom fisk, og forberede en
fremtidig avvikling ogs� for matfisk.
Vil statsr�den ta initiativ til � avvikle eksisterende kon�
sesjonsordninger innen havbruksn�ringen slik at det her�
etter bare stilles helse�, milj�� og kompetansekrav til ny�
etableringer?�
Ivar Kristiansen (H): Det mangler ikke p� ambisjo�
ner p� vegne av norsk havbruksn�ring. Skal n�ringen n�
opp og fram til en eksportverdi p� 100 milliarder norske
kroner i l�pet av 20�25 �r, m� myndighetene dr�fte hvor�
dan de selv kan legge forholdene til rette for � n� m�lset�
tingen. Og skal vi det, m� vi gi andre svar p� morgenda�
gens l�sninger enn dagens konsesjonspolitikk. Den er
moden for avl�sning.
Da Norske Fiskeoppdretteres Forening i �r feiret sitt
30��rs jubileum, kunne foreningen se tilbake p� litt av et
industrieventyr. Norsk havbruksn�ring har hatt en utvik�
ling som sannsynligvis ingen norsk n�ring i historien har
sett maken til. N�ringen leverer i dag resultater som in�
gen kunne ane bare for f� �r tilbake. Norsk fiskerin�ring
har mer � sl� i bordet med n� enn noen gang. Det gjelder
i s�rdeleshet havbruksn�ringen. Ser vi tilbake til 1971,
ble det slaktet skarve 100 tonn oppdrettslaks i Norge. I
1999 eksporterte Norge 424 000 tonn laks ut av landet.
Selv om det er laksen som er dominerende, er det interes�
sant � registrere at produksjonen av �rret og r�ye har �kt
fra 540 tonn i 1971 til 49 000 tonn i 1999. Bare de siste
fem �r har f�rsteh�ndsverdien av laks og �rret �kt med
over 50 pst. N�ringen stod i 1999 for en omsetning p�
12 milliarder kr, noe som utgj�r 40 pst. av den samlede

19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksn�ringen
2000 3185
omsetning i norsk fiskerin�ring. Norsk havbruksn�rings
fantastiske utvikling har naturlig nok vakt b�de nasjonal
og internasjonal oppsikt og gitt n�ringen den anseelse
den fortjener.
Utviklingen har naturlig nok gitt pionerene og akt�re�
ne b�de gleder og sorger. I dag mest gleder. Hvorfor den�
ne suksessen? Jo, f�rst av alt fordi vi har hatt meget dyk�
tige folk i n�ringen, som etter �r med pr�ving og feiling
leverer et f�rsteklasses produkt som det internasjonale
markedet vil ha. Men kanskje aller viktigst er de grunn�
leggende forutsetninger som denne n�ringen har langs
norskekysten. Kysten er lang og som skreddersydd for
oppdrett av fisk. B�de klima og gjennomstr�mming av
vann i sj�en langs kysten er gunstig for oppdrett. Den
neste forutsetning som i dag er p� plass, er selvf�lgelig
den solide plass norsk fisk har hos konsumentene i det
internasjonale marked, p� tross av utallige handelshind�
ringer.
Vi snakker om et internasjonalt marked som ikke har
hatt for vane � m�te norsk oppdrettslaks med �pne armer,
men som har gitt oppdretterne og eksport�rene atskillige
bekymringer. Vi snakker ogs� om en n�ring som i disse
�rene har f�tt m�te utfordringer og tap ved algeoppblom�
string og sykdommer, med derp� f�lgende antibiotika�
bruk i stor skala. Disse problemene er i dag s� godt som
ryddet av veien. Veien til dagens suksess har ogs� g�tt
via en annerledes organisering enn det den tradisjonelle
fiskerin�ring har valgt som m�nster. Det har �penbart
v�rt en fordel.
Imidlertid har de st�rste utfordringene trolig best�tt i
manglende og mangelfulle handelsavtaler med land som
representerer de viktigste markedene for norsk laks. N�
ringen har opp gjennom �rene m�tt haugevis av grunnl��
se anklager om dumping og subsidiering. Resultatet er at
n�ringen m� leve med f�rkvoter og minstepriser som ble
innf�rt i 1994. I EU�markedet har norsk laksen�ring vir�
kelig m�tt motstand og utfordringer. Og sannsynligvis er
det langt fram til en trygg markedsadgang til EU. S� len�
ge vi st�r utenfor EU og er prisgitt en E�S�avtale som
ikke tar hensyn til en av Norges fremste vekstn�ringer,
gj�r vi klokt i � belage oss p� fortsatte vanskeligheter i
EU�markedet. Et forhold er den eksisterende lakseavta�
len med EU som reduserer vekst i n�ringen, men frem�
over er det likevel mer alvorlig at vi er i en situasjon hvor
vi i sv�rt liten grad kan bearbeide laksen industrielt. Det�
te skyldes ogs� den d�rlige E�S�avtalen. S� lenge vi blir
st�ende utenfor porten, kan EU komme til � legge nye
hindringer i veien for norske oppdrettere. Vi har ogs� sett
problemene n�ringen har og har hatt i USA, bl.a. ved
USAs iverksettelse av straffetollen i 1991.
Norske myndigheter har helt fra begynnelsen i 1973
regulert n�ringen, og fra samme �r underlagt n�ringen
konsesjonsplikt. Etter hvert som n�ringen utviklet seg
fra � ha preg av � v�re en s�kalt att�tn�ring, har vi sett at
utviklingen har tvunget frem organisatoriske og politiske
endringer. Blant annet er bo� og driveplikten fjernet. Vi
ser i dag at det foreg�r en betydelig konsentrasjon i n�
ringen. I dag er det sannsynlig at de 25 st�rste i n�ringen
kontrollerer n�r halvparten av de i alt mellom 800 og
900 konsesjonene som er gitt. Den �kningen i produk�
sjon og omsetning som har funnet sted, stiller nye krav til
morgendagen. Vi ser at n�ringen er p� full fart inn p�
Oslo B�rs. Vi har ogs� et lovverk som kanskje ikke er
helt i stand til � f�lge med i utviklingen. Vi har sett at
konsesjoner i stor grad er blitt en salgsvare. Forvaltnin�
gen av sj�arealer og eierskap til konsesjoner skaper nye
debatter og reiser nye sp�rsm�l som dagens konsesjons�
politikk ikke gir svar p�. Vi finner etter hvert profesjo�
nelle folk i alle ledd i havbruksn�ringen. Vi ser i dag
sterke tendenser til at finansmilj�et for alvor har kastet
sine blikk p� n�ringen. Dette er positivt, men reiser selv�
f�lgelig en rekke sp�rsm�l.
Dagens konsesjonssystem er lite tjenlig for en n�ring
som skal bli det nye lokomotivet i norsk �konomi, et
konsesjonssystem som �pner muligheter for at konsesjo�
nene faktisk omsettes p� b�rsen og hvor noen blir gitt an�
ledning til � tjene store penger ved hjelp av statlig tildelte
konsesjoner. Vi har opp gjennom �rene sett at n�ringen
og myndighetene har diskutert konsesjoner, f�rkvoter og
ikke minst utvidelser av eksisterende konsesjoner. Jeg
tror ikke dagens statlige konsesjonspolitikk er tjenlig for
n�ringen, for Kyst�Norge eller for utviklingen i marke�
det. Den hindrer nyetableringer, vekst og verdiskapning
og utstenger lokale gr�ndere. Den b�r derfor avvikles.
Oppdrettsn�ringen fremst�r i dag som den eneste av
v�re moderne n�ringer som er detaljstyrt av staten, og
som ogs� avler et tilleggssystem som �pner for dispensa�
sjoner etc. Staten b�r heller legge forholdene til rette p�
andre omr�der. Jeg tenker ikke minst p� forskning, ut�
danning og norsk politikk med hensyn til markedstil�
knytning, enten vi snakker om EU eller WTO. Toll og
andre handelshindringer for norsk oppdrettsfisk legger
begrensninger p� veksten, bearbeidingsgraden og verdi�
skapningen i oppdrettsn�ringen.
N�ringen er i dag underlagt fiskeoppdrettsloven, for�
urensningsloven, fiskesykdomsloven og plan� og byg�
ningsloven, og opplever lovverket som komplisert og
uoversiktlig. H�yre �nsker en opprydding og forenkling
av lovverket. Samtidig m� kommunene arbeide mer ak�
tivt for � gj�re egnede arealer tilgjengelig for havbruks�
n�ringen. H�yre vil i utgangspunktet oppheve de n�
ringsmessige konsesjonsordningene i fiskeoppdrettslo�
ven. Med unntak av helse�, milj��, og kompetansekrav
b�r det ikke legges begrensninger p� etableringsfriheten i
havbruksn�ringen. Antidumpingtrusselen og de s�kalt
frivillige eksportbegrensningene til EU gj�r det imidler�
tid n�dvendig � begrense veksten innenfor matfiskpro�
duksjon. F�rkvotene fordeles i dag p� grunnlag av de til�
delte matfiskkonsesjonene og setter klare grenser for den
enkelte oppdretters produksjon. Inntil lakseavtalen med
EU er avviklet, b�r konsesjonsbegrensningene opprett�
holdes. F�rkvoteordningen og konsesjonsbestemmelsene
b�r avvikles parallelt med en bedre markedsadgang til
EU for norsk matfisk. Innenfor oppdrett av smolt og pro�
duksjon av eksempelvis marin fisk, skjell osv. b�r det
herske full etableringsfrihet. I denne sammenheng er det
tvingende n�dvendig at norske myndigheter arbeider ak�
tivt for � fjerne antidumpingbestemmelsene i WTO�avta�

19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksn�ringen 2000
3186
len. Lykkes vi med det, kan vi etter H�yres syn fjerne
konsesjonsreguleringene i en fart.
N�ringen b�r slippes fri og konsentrere seg om krav
til kunnskaper og milj�� og veterin�rmessige forhold.
Myndighetenes ansvar er � f�re en milj�politikk som ivare�
tar kysten som oppvekstomr�de s� vel for vill fisk som
for oppdrettsfisk og skalldyr, ikke � regulere hvem som
skal drive oppdrett. Det er et myndighetsansvar at til�
strekkelige arealer stilles til disposisjon for n�ringen,
ikke � regulere hvem som skal drive oppdrett. Man m�
selvsagt ha eierbegrensninger og et lovverk som i til�
strekkelig grad ivaretar lokalbefolkningens rettigheter og
interesser i de attraktive sj�arealer, men det h�rer forti�
den til � regulere en oppdrettsn�ring ved hjelp av konse�
sjonsordninger. Eksisterende akt�rer m� ved endring av
eller avskaffing av konsesjonsordningen selvf�lgelig f�
kompensasjon for de tap de m�tte lide ved at konsesjone�
ne i seg selv mister verdi. Myndighetene m� i langt ster�
kere grad ta initiativ til � utvikle andre arter enn laksen.
En n�ring som -- og det inkluderer ogs� Stortinget -- har
den ambisjonen � �ke eksportverdien fra 12 til 100 milli�
arder kr i l�pet av en 20 �rs periode, fortjener en ny poli�
tikk for � n� disse resultatene.
Hvis det er slik at fiskeriministeren �nsker � opprett�
holde konsesjonsordningene, m� jeg tillate meg � sp�rre
hvorfor. Er det av hensyn til markedet? I s� fall b�r han
v�re enig med meg i at konsesjonsordningene skal
avvikles i tr�d med bedre markedsadgang. Eller er det av
hensyn til milj�et? I s� fall m� sp�rsm�let stilles om ikke
milj�hensynet skal og kan ivaretas gjennom andre ord�
ninger enn via konsesjonssystemet. Eller er dette ogs� et
produkt av gammeldags reguleringstenking?
Statsr�d Otto Gregussen: Verdier fra havet er Norges
fremtid. I perioden 1986 til 1999 har vi hatt en gjennom�
snittlig �rlig vekst p� ca. 18 pst. i produksjonen av laks
og �rret. Meg bekjent, har vi ingen andre eksportn�ring�
er i Norge som i samme periode kan vise til en like stor
vekst. Flere uavhengige institusjoner, som Norges forsk�
ningsr�d og Vitenskapsselskapet i Trondheim, har
utpekt havbruksn�ringen som en sektor med stort frem�
tidspotensial. De forel�pige resultatene av det p�g�ende
prosjektet �Et verdiskapende Norge� i regi av Handels�
h�yskolen BI rangerer sj�matn�ringen som den
n�ringsklyngen i Norge som har st�rst verdiskapings�
potensial.
Dagens havbruksforvaltning bygger p� oppdrettslo�
ven av 1985. Loven stiller krav om konsesjon for � drive
all form for oppdrett av fisk og skalldyr. Ved tildeling av
konsesjon legges det vekt p� hensynet til helse, milj�,
kompetanse og annen utnytting av omr�det. I tillegg
kommer markedsmessige og regionalpolitiske vurderin�
ger. Konsesjonssystemet i oppdrettsloven bidrar til �
samordne behandlingen av de ulike tillatelsene fra of�
fentlige instanser til forenkling for n�ringsut�verne. Jeg
vil p�st� at oppdrettsloven ikke er til hinder for, men sna�
rere legger til rette for n�ringsutvikling.
Sj�areal er en naturressurs som tilh�rer oss alle. N�r
noen f�r tillatelse til � drive havbruksvirksomhet, inne�
b�rer dette at en del av samfunnets fellesareal p� sj�en
b�ndlegges i forhold til andre interesser. Som represen�
tanten Kristiansen er inne p�, kan en vanskelig tenke seg
et system der det er fullstendig fri etablering. Det vil all�
tid v�re behov for � ivareta samfunnets interesser ved �
ta vare p� det omkringliggende milj�et, hindre sykdoms�
spredning og sikre en avveining mot samfunnets behov
for alternativ bruk av omr�det.
Konsesjonssystemet i oppdrettsloven ivaretar imidler�
tid ogs� andre interesser som jeg anser som viktige. Lo�
ven sikrer at en kan ta regionalpolitiske og n�ringspoli�
tiske hensyn ved tildeling av eksklusive rettigheter i
kystsonen. I tillegg gir loven adgang til � ta hensyn til
markedsutviklingen. Som jeg vil komme tilbake til sene�
re i mitt svar, er det i hovedsak hensynet til markedet
som har begrenset veksten i produksjonen av laks og �r�
ret i de senere �r.
Helt siden 1985 har det for settefisk og annen hav�
bruksvirksomhet enn matfiskoppdrett av laks og �rret
v�rt tiln�rmet fri etablering. N�r jeg sier tiln�rmet fri
etablering, skyldes dette bl.a. at interessen for � f� tildelt
spesielt skjellkonsesjoner i den senere tid har v�rt st�rre
enn det v�rt forvaltningsapparat har klart � ta unna. Det
ligger ogs� en begrensning i at hensynet til helse, milj�
og annen bruk av omr�det vurderes f�r konsesjon til hav�
bruksvirksomhet kan tildeles. Litt forenklet kan vi si at
det er begrensninger i omfanget av den enkelte konse�
sjon, men ikke i antallet konsesjoner.
Det er en utfordring for havbruksforvaltningen � sikre
raskere behandling av s�knader om � starte virksomhet.
Det er ogs� en utfordring � ha et regelverk som sikrer at
rettigheter til � drive n�ringsvirksomhet i kystsonen gis
til seri�se og kvalifiserte n�ringsut�vere som kan videre�
utvikle denne n�ringen p� egnede lokaliteter. Vi m� s�ke
� unng� at rettigheter til lokaliteter blir spekulasjonsob�
jekter for personer som ikke har til hensikt � starte n�
ringsvirksomhet.
Oppdrett av laks og �rret st�r p� mange m�ter i en an�
nen stilling enn den �vrige havbruksvirksomheten. Med
unntak av retildelinger er det p� landsbasis ikke delt ut
nye konsesjoner til � drive oppdrett med laks og �rret si�
den 1985. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne �pnet opp for
flere nyetableringer for raskere � utnytte det potensialet
for verdiskaping som ligger i v�re kystomr�der. Dessver�
re har vi ikke en markedsadgang som gj�r at vi kan ta ut
dette potensialet slik vi kunne �nske. Dette skyldes at vi
er blitt m�tt med dumping� og subsidieanklager fra v�re
viktigste handelspartnere, USA og EU.
Sist gang i 1997 gav EU�kommisjonen skotske opp�
drettere medhold i p�stander om dumping av norsk laks
og utjevningsberettiget statsst�tte. Kommisjonen innstil�
te p� en straffetoll p� ca. 15 pst. p� laks fra Norge. Fra
norsk side var en uenig i kommisjonens beregninger og
vurderinger. Etter forhandlinger ble Norge og EU�kom�
misjonen enige om en avtale i laksesaken, den s�kalte
lakseavtalen. Avtalen gjelder for en periode p� fem �r og
inneholder bl.a. en forpliktelse for Norge til � begrense
den �rlige veksten i eksporten til EU til 10 pst. pr. �r.
Produksjonsveksten reguleres med hjemmel i oppdretts�

19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksn�ringen
2000 3187
loven ved hjelp av konsesjonssystemet kombinert med
f�rkvoter, som ble innf�rt 1. mars 1996.
Lakseavtalen er sv�rt viktig for norsk havbruksn�
ring. Ca. 70 pst. av lakseeksporten g�r til EU og omfattes
av avtalen. I utgangspunktet opph�rer avtalen i 2002.
Om tiltakene mot lakseeksporten videref�res eller ikke,
avhenger av om det fra skotsk side blir bedt om videref��
ring, og eventuelt resultatet av den unders�kelse som da
vil finne sted.
Det er imidlertid gledelig � konstatere at de iverksatte
reguleringer som f�lge av lakseavtalen har hatt den �n�
skede effekt. Samtidig som vi under avtalen har den
strengeste produksjonsreguleringen vi har hatt, opplever
havbruksn�ringen rekordstore overskudd og stabilitet i
forhold til v�rt viktigste marked. Markedsandelen for
norsk laks p� EU�markedet har i samme periode v�rt sta�
bil, med 63 pst. i 1997 og 63 pst. i 1999. Vi har med an�
dre ord ikke tapt markedsandeler p� EU�markedet i den
f�rst perioden av lakseavtalen.
Havbruksn�ringen driver biologisk produksjon hvor
produksjonsbeslutningene m� tas lang tid f�r produktene
skal ut p� markedet. Dette gj�r at det ikke er mulig �
kontrollere utbudet i samme grad som en kan ved pro�
duksjon av ikke�biologiske produkter. Svingninger i ut�
budet av laks og p�f�lgende svingninger i lakseprisen gir
ustabilitet og uforutsigbarhet for n�ringsut�verne, i til�
legg til at det kan f� handelspolitiske virkninger. Om
veksten innen lakseproduksjonen ble sluppet l�s, ville
dette etter all sannsynlighet medf�re at v�re viktigste ek�
sportmarkeder ville komme med handelspolitiske be�
skyttelsestiltak. S� lenge EUs regelverk for fiskerisekto�
ren ikke er en del av E�S�avtalen og vi ikke er medlem
av EU, synes det ikke mulig � f� fjernet dumpingv�penet
hos EU. For � �ke forutsigbarheten for n�ringsut�verne
og sikre en balansert og l�nnsom utvikling i n�ringen er
det uansett viktig med en overordnet regulering av pro�
duksjonsveksten. Fram til n� har Fiskeridepartementet
tatt dette ansvaret.
Konsesjoner til oppdrett av laks og �rret har ogs� v�rt
benyttet som et regionalpolitisk virkemiddel i utviklin�
gen av n�ringslivet langs kysten. Vi kan i dag konstatere
at denne politikken i stor grad har v�rt vellykket. Vi har i
dag ledende bedrifter i havbruksn�ringen som har ho�
vedkontor og det vesentligste av sin virksomhet utenfor
de store bysentra, til berikelse for lokalt n�ringsliv og re�
gional utvikling i kystomr�dene. Ettersom vi ikke kan
slippe l�s produksjonen av laks og �rret, mener jeg at
myndighetene fortsatt b�r ha muligheten til � styre hvilke
omr�der som skal prioriteres. Lakseoppdrett kan bidra til
� utvikle n�ringssvake omr�der som har et stort potensi�
al. Min m�lsetting er at havbruksn�ringen skal bidra til �
snu flyttestr�mmen.
Jeg mener ogs� at nye konsesjonstildelinger kan v�re
et n�ringspolitisk virkemiddel for � ta ut det potensialet
som ligger i havbruksn�ringen som helhet. Hvordan det�
te skal gj�res, har jeg enn� ikke klare oppfatninger om.
�n m�te � gj�re det p� kan v�re � koble tildeling av tilla�
telse til � drive oppdrett av laks med f.eks. investeringer
og virksomhet i oppdrett av andre arter. Erfaringene med
oppdrett av laks b�r kunne overf�res til oppdrett av mari�
ne arter, slik at disse raskere kan bli kommersialisert.
I dagens situasjon vil jeg ikke ta initiativ til � oppheve
de mulighetene som oppdrettsloven gir til � regulere hav�
bruksn�ringen gjennom konsesjonssystemet. Etter hvert
som produksjonen av marine arter, skjell og annen ana�
drom fisk �ker, m� en holde muligheten �pen for at ogs�
disse produktene kan komme til � oppleve de samme
problemer som lakseeksporten har hatt. Det er derfor et�
ter min mening hensiktsmessig � beholde muligheten for
styring ogs� for disse arter.
Etter min vurdering b�r hovedansvaret for den l�pen�
de produksjonstilpasningen prinsipielt sett ligge hos n�
ringen selv. Historien har imidlertid l�rt oss at myndig�
hetenes overordnede rammer kan v�re n�dvendige for �
sikre balansert vekst, l�nnsomhet og markedsadgang.
Havbruksn�ringen representert ved Norske Fiskeopp�
dretteres Forening mener i likhet med meg at det i �rene
som kommer, er n�dvendig at det legges rammer for pro�
duksjonsveksten av laks og �rret. P� foreningens �rsm�te
den 12. april 2000 ble det gjort vedtak som inneb�rer at
Norske Fiskeoppdretteres Forening st�tter et konsesjons�
system og en ordning med f�rkvoter.
Jeg er imidlertid �pen for at en p� lengre sikt i st�rre
grad kan vurdere � overlate styringen med produksjons�
veksten til n�ringen, individuelt eller kollektivt. Pro�
blemstillingen vil v�re en del av arbeidet med revisjon
av oppdrettsloven med sikte p� en ny havbrukslov, og i
utformingen av nasjonale strategier for havbruksn�rin�
gen. I dette arbeidet vil vi vurdere reguleringer og virke�
midler for havbruksn�ringen ut fra et overordnet m�l om
at forvaltningen skal bidra til � legge til rette for � reali�
sere n�ringens verdiskapingspotensial.
Ivar Kristiansen (H): Jeg takker fiskeristatsr�den for
svaret, og selv om jeg er uenig i hans hovedkonklusjon,
slutter jeg meg til mye av det han gav uttrykk for. Dette
er i utgangspunktet en distriktsn�ring og vil alltid kom�
me til � v�re det, og jeg ser ogs� at her er det all grunn til
� unng� at denne n�ringen skal fremst� som et spekula�
sjonsobjekt, noe som nettopp har vist seg � v�re tilfellet,
bl.a. og hovedsakelig p� grunn av dagens eksisterende
konsesjonssystem.
Jeg tror ikke man kan bruke de internasjonale avtalene
som begrunnelse for � beholde konsesjonssystemet. Det
er klart at man innenfor havbruksn�ringen som innenfor
alle andre n�ringsgrener er n�dt til � forholde seg til de
avtalene man har inng�tt. Men det har hele tiden opp
gjennom �rene v�rt vist til som begrunnelse at staten
m�tte styre dette for � kontrollere og styre ettersp�rselen
i tr�d med det tilbudet man har. Det ble sagt i 1990�91
ved FOS�konkursen at dette bl.a. skyldtes overproduk�
sjon, og at det hadde v�rt tildelt for mange konsesjoner,
gitt for stor kapasitet. I dag er produksjonen tre ganger
st�rre enn hva tilfellet var da Fiskeoppdretternes Salgs�
lag -- FOS -- gikk konkurs.
Det som er mitt hovedpoeng, er at dagens konsesjons�
ordning bidrar til � hindre vekst og utvikling. Det hindrer
mange kystsamfunn i � skape ny utvikling, det hindrer

19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksn�ringen 2000
3188
mange gr�ndere med kunnskap som g�r rundt og �nsker
� ta fatt og bli akt�rer i denne n�ringen. Det avler et sys�
tem som gj�r at man m� ha massevis av penger, man m�
ha mange, mange millioner i h�nden for i det hele tatt �
f� adgang til � ta fatt i denne n�ringen, og vi b�r s�rge
for at det ikke blir slik for framtiden. Jeg tror myndig�
hetene i st�rre grad m� bruke sine krefter til � s�rge for at
det finnes arealer til disposisjon, og f�lge denne utvikling�
en n�ye.
Man m� bruke enda mer tid overfor EU og de han�
delsavtalene som vi har inng�tt, og som har ridd og rir
denne n�ringen som en mare. Og man m� i enda st�rre
grad enn hittil klargj�re sitt syn i de kommende WTO�
forhandlingene.
P� tross av at man har all verdens forordninger for
statlig styring, ser vi at denne konsentrasjonen kommer
av seg selv. Det er noen f�, 25 akt�rer, som kontrollerer
n�rmere halvparten av samtlige konsesjoner. Vi har ogs�
sett at har man penger i h�nden og aksess til b�rsen, har
man mulighet til � komme inn og bli akt�r i denne n�rin�
gen. Men gr�nderen ute langs kysten som sitter med
kunnskapen, og som har de veterin�rmessige forholdene
p� plass, han blir forhindret fra � komme inn i n�ringen.
Statsr�d Otto Gregussen: Jeg er glad for at repre�
sentanten Kristiansen er enig med meg i at det er behov
for en viss regulering av oppdrettsn�ringen, men vi deler
oss i synet p� hovedkonklusjon. Jeg tror at det er viktig at
vi forholder oss realistisk til hva det er som er v�re ram�
mebetingelser. Mange ganger har vi opplevd at den frihet
som tross alt har v�rt innenfor dette systemet, har resul�
tert i at vi har produsert oss selv opp i en overproduksjon.
Dette er sensitive varer for EU, og vi har alts� ikke den
markedsadgangen som man kan �nske seg. Det er ogs�
slik at vi har ingen signaler om at vi kan forvente oss ve�
sentlige endringer i denne markedsadgangen med det av�
taleforholdet vi i dag har, spesielt til EU. Det er en reali�
tet som vi er helt n�dt til � forholde oss til.
Jeg kan ikke si at det konsesjonssystemet som vi har,
hindrer vekst og utvikling. Vi ser en betydelig interesse for
� komme i gang med andre arter enn laks og �rret, og vi
ser at det er enighet om at disse artene har et betydelig po�
tensial. Jeg tror imidlertid at hvis vi skal lykkes i � f� disse
artene til � utvikle seg, m� vi sikre at vi fortsatt har det
verkt�yet som konsesjonssystemet er. Vi m� sikre at vi har
arealer som er til disposisjon for denne type ordninger, og
vi m� sikre at gr�nderne f�r trygge rammebetingelser � ar�
beide innenfor n�r de kommer i gang med nye arter.
Ellers er jeg enig med representanten Kristiansen i at
n�r det gjelder arbeidet med � sikre fortsatt bedrede han�
delsvilk�r, m� vi legge inn en betydelig innsats for dette,
og at redskapet for dette er Verdens handelsorganisasjon,
WTO.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president�
plassen.
Rita Tveiten (A): Me kan alts� sl� fast at norsk opp�
drettsn�ring er Noregs nest st�rste eksportn�ring -- ikkje
�leine, den er �g i lag med resten av fiskerin�ringa, men
likevel. Det dreiar seg om industriell produksjon av ma�
rin biomasse. I motsetnad til fangst av fisk snakkar me
om � ha tiln�rma kontroll over produksjonsfaktorane, fr�
planlegging av volum, vekstrate og leveranse til kvalitet
og storleik, ut fr� dei ulike preferansane som marknaden
har.
Oppdrettsn�ringa er over den f�rste pionerfasen og er
no forskings� og kunnskapsbasert. Det vil vera avgjeran�
de for vidare suksess at retten til � driva med n�rings�
verksemd i kystsona vert gitt til seri�se og kvalifiserte ut�
�varar som kan og vil vidareutvikla oppdrettsn�ringa,
ikkje berre n�r det gjeld laks og aure, men �g nye artar
som kveite, steinbit, torsk og skjel, og som tek ansvar for
vidareforedling og bruk av heile r�stoffet.
I framtida vil tilgangen p� eigna lokalitetar kunna ver�
ta ein mangelfaktor, og det er mange omsyn som skal
vektast mot kvarandre, noko som St. meld. nr. 43 for
1998�99 Vern og bruk i kystsona illustrerer. Det er berre
ved at me tek b�de milj�� og n�ringsmessige omsyn at
oppdrettsn�ringa kan utvikla seg og ha legitimitet hj�
folk flest.
Eg meiner me treng ei forenkling av regel� og lovver�
ket knytt til fiskeri� og oppdrettsn�ringa. Men eg er ikkje
einig med interpellanten i at konsesjonsordninga b�r
opphevast.
Eg er glad for at fiskeriministeren varslar ein gjen�
nomgang av oppdrettslova med sikte p� ei utforming
som legg til rette for at verdiskapingspotensialet me veit
er der, skal kunna l�ysast ut. Det er viktig at ein slik revi�
sjon vert s� gjennomarbeidd at han st�r seg over noka tid.
Det er grunn til � minna om at Norske Fiskeoppdrette�
res Forening sj�lv meiner at det trengst rammer for pro�
duksjonsveksten av laks spesielt.
V�r st�rste avgrensande faktor er marknadstilgangen.
V�r eigen marknad er liten, me er ikkje medlem i han�
delsblokker som sikrar marknadstilgang for fisk. Den
r�ynda kan vi ikkje melda oss ut av. Me kan kanskje
melda oss inn i ei handelsblokk, men det kan �g ta tid.
Greier me � sikra marknadstilgangen, er det grunnla�
get for eit nytt kvantesprang for oppdrettsn�ringa.
Summert opp meiner eg det no er p� tide � tenkja seg
om korleis vegen skal g� vidare, og kva slags retning me
skal la konsesjonsordninga ta. Men eg vil ikkje slutta
meg til at konsesjonsordninga skal opphevast. Det trur eg
ikkje korkje me som nasjon eller n�ringsut�varane er
tente med.
Terje Knudsen(Frp): Det er en sv�rt viktig sak som
interpellanten Ivar Kristiansen tar opp. Etablerings�
terskelen i n�ringen er foruroligende h�y, noe som f�rer
til at n�ringen forliser enorme n�ringsmuligheter. Her er
vi helt enige.
Dersom visjonen til forskerne i SINTEF skal bli en re�
alitet, nemlig det forhold at oppdrettsn�ringen i l�pet av
20 �r skal bli v�r st�rste eksportn�ring, haster det med �
fjerne alle de produksjonsregulerende tiltak som i dag
preger n�ringen. Det er nemlig slik at produksjonsregu�
leringer medf�rer �kte kostnader. F�lgelig blir det min�

19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksn�ringen
2000 3189
dre marginer og mindre til � investere p� produktutvik�
ling, videreforedling og ressurskrevende markedsf�ring.
Skal vi kunne oppn� de langsiktige m�l og kunne utnytte
det enorme potensialet som ligger der, m� det gis lang�
siktige rammevilk�r som baserer seg p� en full liberalise�
ring og frihet i n�ringen.
Oppdrettsn�ringen m� f� en behandling som samsva�
rer med den andre konkurranseutsatte bedrifter og bran�
sjer f�r. Det er derfor med glede vi n� registrerer at H�yre
kommer etter, og at de n� vil oppheve konsesjonsord�
ningene i havbruksn�ringen. Da Fremskrittspartiet fore�
slo tilsvarende under behandlingen av havbruksn�ringen
i 1996, stemte H�yre og alle de andre partiene imot.
Alle sentrale hensyn, som f. eks. milj� og veterin�re
sp�rsm�l, kan tilgodeses i det �vrige lovverk. Det er rett
og slett ikke bruk for et s�regent lovverk for oppdrett.
Flere og flere har nemlig innsett at konsesjonsordninger
har gitt en struktur blant produsentene som ikke er tilpas�
set slagkraftige enheter. Derfor fremmet Fremskrittspar�
tiet for flere �r siden forslag om � oppheve oppdrettslo�
ven.
Det er derfor viktig at vi n� tar et oppgj�r med konse�
sjonsordningen og andre reguleringer i oppdrettsn�rin�
gen. Da kan n�ringen utfolde seg mer fritt i markedet og
sannsynligvis kunne best� av b�de sm� og store enheter,
slik tilfellet er i Chile og Skottland, hvor det ikke finnes
slike reguleringer av n�ringsstrukturen.
P� denne m�ten kan vi best legge til rette for den
eventyrlige vekst og utvikling som forventes, og som vil
f�re til at hele verdensmarkedet fullt ut vil v�re tilgjen�
gelig for v�re oppdrettere i �rene som kommer.
Jon Lilletun (KrF): B�de interpellanten og statsr�
den har gjeve ei sv�rt grundig skildring av mogleghei�
tene i denne n�ringa og likeins den eventyrlege utviklin�
ga ein allereie har hatt i dei �ra denne n�ringa har eksis�
tert. Personleg m� eg seie at ei av mine store aha�opple�
vingar d� eg sette meg inn i eit nytt saksfelt, var d� eg
begynte � sj� p� forskingssida og kva moglegheiter som
ligg innanfor n�ringa. Difor er det ikkje noko vanskeleg
� slutte seg til dette.
Men n�r ein har h�yrt skildringa av den gode utviklin�
ga som har vore, og s� h�yrer kor umogleg det er � leve
med den konsesjonsordninga og den lova ein har, f�r eg
ikkje det heilt til � g� i hop. For det er jo med det lovver�
ket og den konsesjonsordninga vi har hatt, denne ekspan�
sjonen har skjedd.
S� er det klart at i ein periode med internasjonalise�
ring er det n�dvendig at vi med jamne mellomrom ser
om v�re ordningar er slik at dei er til hinder. Men det ser
absolutt ikkje slik ut no. Vi m� �g hugse p� at ein av dei
vesentlege grunnane til at vi har hatt denne konsesjons�
ordninga, er at ein skal gje opning for nye inn i n�ringa
utan at ein skal m�tte betale mykje. Den andre grunnen er
at ein har sett p� dette som eit vesentleg bidrag i distrikts�
utbyggingssamanheng. Det er gledeleg at den n�ringa
som ein seier det ligg st�rst potensial i, faktisk er ei n�
ring som til dei grader er distriktsbasert ut fr� naturen
sine f�resetnader som denne n�ringa er.
Difor ser eg ikkje grunn til � g� inn p� � avvikle kon�
sesjonsordninga, men vil sj�lvsagt be departementet om
at ein heile tida er vaken i forhold til ting som utviklar
seg, og som kan synast � endre seg, s� ein m� vurdere det
p� nytt. Men eit verkt�y som har fungert, ser ikkje
Kristeleg Folkeparti nokon grunn til � endre no.
Morten Lund (Sp): Ogs� i denne saken ser H�yre
enorme problemer og snakker om n�ringens multihandi�
kap, mens vi andre ser mulighetene og at dette g�r bra,
og at det g�r bra fordi vi har hatt de offentlige regulerin�
gene som vi har hatt.
Det er enighet om at de marine ressursene gir oss flot�
te muligheter, og at de b�r utnyttes slik at hele kysten f�r
nytte av det. Det er det vi har sikret oss gjennom de regu�
leringene som vi har. Vi har hatt begrensninger og sty�
ring, som har hjulpet til med dette. Det at veksten m� sty�
res n�r markedet er begrenset, har vi f�tt flere erfaringer
for. Vi opplevde krakk da reguleringen av smoltproduk�
sjonen ble opphevet, og ved at import kunne tillates, fikk
vi sykdom inn, og det kostet oss enormt mye, det var
mange som m�tte gi seg av den grunn. Jeg mener ogs� at
vi b�r l�re av det som har skjedd p� matfisksiden n�r det
gjelder de andre maritime n�ringene.
Men vi trenger en gjennomgang av det regelverket vi
har, for vi ser en del uheldige tendenser, bl.a. n� mulig�
hetene for at Hydro Seafood kan bli solgt til utlandet. Det
er det ikke noen som liker -- i hvert fall er det veldig f�
som liker det -- og da m� vi pr�ve � f� gjort noe med det.
Det � sikre nasjonalt eierskap og skaffe oss et redskap for
det i denne n�ringen, som er s� spesiell, syns jeg vi tren�
ger.
Vi m� se p� st�rrelsen p� selskaper -- hvor store de
skal kunne bli, n�r vi �nsker at resultatet av verdiskapin�
gen skal komme hele kysten til gode. Vi b�r ogs� etter
min mening sikre lokalt og langsiktig eierskap gjennom
de nytildelingene som etter hvert vil komme. Vi b�r hin�
dre spekulasjoner med konsesjoner, og det f�ler jeg at det
er enighet om n�r vi h�rer at det koster 25 mill. kr � f� en
konsesjon, og n� ogs� H�yre sa at det er meningsl�st at
det skal v�re slik. Begrensede muligheter gir best mulig�
heter for dem som eier mest penger, enten en n� begren�
ser det gjennom konsesjoner eller noe annet. Vi b�r ogs�
pr�ve � skaffe nye akt�rer muligheter til � starte med det
som l�nner seg best, alts� laks og �rret.
Jeg mener at vi m� f� en gjennomgang av lovverket
fort. Senterpartiet mener det haster, for vi ser hvor fort
utviklingen skjer n�r det gjelder muligheten for utflag�
ging, n�r det gjelder struktur. Mens vi utreder, b�r f�r�
kvotene kunne �kes s� mye som markedet t�ler. S� b�r
de neste konsesjonene etter v�r mening gis til dem som
er sm�, som har vist seg trofaste mot lokalt eierskap -- til
dem som har holdt p� i det sm�, men som har for lite. De
b�r f� de f�rste konsesjonene. Og s� b�r vi p� den tiden
ha f�tt bestemt oss i Stortinget for hva som skal skje vi�
dere.
Leif Helge Kongshaug (V): Den delen av oppdretts�
n�ringen som omfatter laks og �rret, har sin st�rste ut�

19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksn�ringen
Trykt 5/6 2000
2000
3190
fordring i markedet. Og vi har hatt gjentatte eksempel p�
at n�ringen lett blir utsatt for importtiltak og restriksjo�
ner som gj�r at den produksjonen som vi �nsker innen�
lands, ikke har marked for avsetning. Vi vet at den lakse�
avtalen som kom i stand, var helt n�dvendig for � f� ord�
nede forhold p� dette omr�det, og den fungerer etter min
mening p� en god m�te n�.
Jeg tror det er viktig � ha en overordnet regulering n�r
det gjelder konsesjoner i oppdrettsn�ringen, og slik jeg
oppfatter det, er det ogs� flertall for det i det politiske
milj�et. Vi registrerer ogs� at faglaget, Norske Fiskeopp�
dretteres Forening, er enig i det. Jeg tror det er viktig i
slike sammenhenger � lytte til dem som sitter midt oppe i
det, og som ser konsekvensene av de vedtakene som blir
gjort.
Som flere har v�rt inne p�, er n�ringen sp�dd en stor
framtid, og vi har et stort potensial ut fra de naturgitte
forholdene vi har i v�rt land. Men det er ikke bare de na�
turgitte forholdene som er en stor fordel. Jeg vil ogs� til�
legge den kompetansen og den kunnskapen som vi etter
hvert har f�tt i n�ringen, stor betydning som en konkur�
ransefordel. Og det er vel kanskje noe av det viktigste
som har skjedd med tanke p� � f� styring over produksjo�
nen og unng� de sykliske fenomenene som vi har v�rt
vitne til n�r det gjelder n�ringen. Vi registrerer ogs� at
det er potensial n�r det gjelder nye marked -- det tar sin
tid -- og ogs� n�r det gjelder nye arter.
N�r det gjelder konsesjon, er det et offentlig doku�
ment som blir tildelt etter s�knad. Vi har registrert at det
offentlige dokumentet etter hvert har blitt et gullkantet
papir, og man m� sette sp�rsm�lstegn ved om det er slik
vi egentlig �nsker det, � tildele en offentlig konsesjon
som senere n�rmest kan bli en handelsvare. Det gjelder
jo ikke bare oppdrettsn�ringen, det gjelder ogs� fiskeri�
n�ringen generelt.
For � avslutte vil jeg bare si at de viktigste elementene
stort sett blir godt ivaretatt gjennom det n�v�rende regel�
verket, og p� dette tidspunktet ser jeg ingen grunn til at
man skal ha noen radikale endringer vedr�rende selve
konsesjonsreglementet -- om man skal ha konsesjoner el�
ler ikke. Dette tilsier likevel ikke at det ikke er n�dvendig
med gjennomganger og tilpasninger.
Og helt til slutt: Ogs� her er det n�dvendig med for�
enklinger n�r det gjelder skjemaveldet og rapportering�
ene.
Steinar Bastesen (TF): Det er en interessant interpel�
lasjonsdebatt vi har her i dag. Interpellanten peker p� at
etableringsterskelen er blitt sv�rt h�y for � komme inn i
oppdrettsn�ringen. Ja, det er helt riktig det. Jeg skal nev�
ne en annen n�ring der etableringsterskelen er h�y og
blir h�y, nemlig fiskerin�ringen. Her dreier det seg om �
kj�pe seg plass i framtidens n�ring i Norge.
Det er nevnt noen f� ord om arealer til disposisjon. Ja,
det er nettopp et av hovedpoengene. Har vi arealer til dis�
posisjon n�r vi er ferdig med behandlingen p� torsdag
om konsekvensanalysen ved innf�ringen av kystverne�
planen? Det blir et �pent sp�rsm�l. Kystverneplanen lig�
ger der klar til � klubbes i Regjeringen. Det er ikke kyst�
verneplanen som skal behandles p� torsdag, men det er
konsekvensene ved innf�ringen av den.
Jeg kan ikke dy meg n�r interpellanten snakker om at
det er dyrt � etablere seg i oppdrettsn�ringen: Det er dyrt
� etablere seg i konsesjonsbelagt fiskerin�ring ogs�. Vel�
dig dyrt. Det har blitt dyrt � etablere seg i enhetskvotebe�
lagt fiskerin�ring. H�yre er et av hovedtalsr�rene for
innf�ring av enhetskvoter i kystfl�ten. Ser interpellanten
da at det ogs� kan bli dyrt � bli kystfisker? Nettopp det er
poenget n�r jeg g�r imot innf�ringen -- fordi terskelen for
� etablere seg vil bli forferdelig h�y, til og med for � f�
lov til � drive sjark. Det er problemet. Hele fiskerin�rin�
gen og havbruksn�ringen holder p� � bli spekulasjons�
objekt for dem som kan investere p� b�rsen, og som sit�
ter p� Aker Brygge og drikker sjampanje -- mens kystbe�
folkningen skal v�re husmenn for b�rshaiene. Er det slik
vi vil ha det? Er det slik framtidens vekstmuligheter skal
forvaltes som p�pekes i SINTEF�rapporten?
Den eneste m�ten er � lage strengere stengsler, det er
� forsterke deltakerloven, forsterke leveringsforpliktelse�
ne og f� strengere konsesjonsvilk�r for etablering av hav�
bruk, slik at lokale interesser og lokalt eierskap blir ivare�
tatt framfor sjampanjedrikkende b�rsspekulanter.
Ivar Kristiansen (H): La meg f� lov � starte med � si
at jeg er glad for at fiskeriministeren anmelder en gjen�
nomgang av oppdrettsloven. Det tror jeg er p� h�y tid.
Spesielt tror jeg det b�r v�re innlysende at noen varsel�
lamper m� bli tent n�r man ser tendensene denne n�rin�
gen g�r i retning av, at de fremste krefter innenfor norsk
finansverden n� har kastet sine blikk p� denne n�ringen.
Vi ser at det er den mest attraktive n�ring p� Oslo B�rs
for tiden.
Vi kan jo ikke leve med det resonnementet som til sy�
vende og sist blir hengende igjen som konklusjon her.
Fordi det er dyrt � komme inn innenfor kystfisken�rin�
gen, skal det ogs� f� lov � forbli dyrt � komme inn innen�
for havbruksn�ringen. Det er den varianten og den mo�
dellen flertallet i denne salen �nsker � rendyrke videre.
Med alt det lovverket og regelverket vi har til disposisjon,
hvordan i himmelens navn har det v�rt mulig for Nutreco
� komme inn og overta og bli det store, tunge lokomotivet
innenfor denne n�ringen ved hjelp av norsk konsesjons�
lovgivning osv., osv.? Dette f�rer ikke noe videre frem,
annet enn at det m� v�re tillatt � stille sp�rsm�let: Hvor�
dan skal vi bevege oss videre fra dagens omsetning p�
12 milliarder kr til � n� de fagre m�l som Forskningsr�
det, SINTEF og andre i politikken smykker seg med, at
om 20 �r skal man n� en omsetning innenfor denne n�rin�
gen som passerer 100 milliarder kr? Skal vi lykkes med
dette, m� det ikke bli en n�ring som skal v�re forbeholdt
dem som har finansn�ringen i ryggen, som kan spa opp
en egenkapital p� 20--25 mill. kr, p� det som en represen�
tant tidligere her p� talestolen kalte et gullkantet papir. Ja
visst er det et gullkantet papir! N�r Morten Lund etterly�
ser at vi skal gi konsesjoner til folk som dyrker det lokale
eierskap: Ja, jeg er helt overbevist om at alle som har f�tt
konsesjoner p� sedvanlig vis, har v�rt tilhengere av � dyr�
ke det lokale eierskap. Men det er soleklart at n�r man

Forhandlinger i Stortinget nr. 213
19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konflikter mellom villrein� og tamreinomr�der
S 1999�2000
2000 3191
(Ivar Kristiansen)
har en mulighet til � kunne bli multimillion�r over nat�
ten, tar man fatt og lar seg friste av dette tilbudet.
Jeg vil ikke trekke den konklusjonen at all den utvik�
lingen vi har hatt, har v�rt uheldig. Tvert imot er det rett
at resultatene viser at det har g�tt i rett retning, men man
kan ikke si at hvis man ikke hadde hatt konsesjonsloven i
handa, ville resultatene ha v�rt atskillig mer bedr�velige
enn de er i dag. Man kan ikke sl� det fast, og dokumenta�
sjonen m� jo v�re FOS�konkursen. De samme politiske
partiene som i dag advarer mot konsesjonsloven, brukte
FOS�konkursen som det synlige og endelige bevis p� at
overproduksjon var den endelige �rsaken til at denne n�
ringen da gikk rundt med brukket nakke. I dag produse�
rer vi tre ganger mer, og m�lsettingen m� jo v�re at vi
enda skal gange tallet med to, siden utviklingen fra 1995
viser at verdiskapningen har �kt med 50 pst.
Statsr�d Otto Gregussen: Dette har v�rt en viktig in�
terpellasjon for meg som ny fiskeriminister. Jeg har tro p�
at forvaltningen fortsatt skal bidra til den positive utviklin�
gen som havbruksn�ringen er inne i. Jeg tror det er positivt
at ogs� investormilj�ene ser interesse for denne n�ringen,
men jeg tror ikke at de ser interesse for denne n�ringen for�
di det finnes et konsesjonssystem som har stor verdi, hvor
verdiene eventuelt ligger i de enkelte konsesjonene. Jeg
tror det finnes en positiv interesse fra investorer fordi man
har tro p� n�ringen, fordi man har tro p� det potensial som
ligger i n�ringen innenfor det systemet som i dag har v�rt
praktisert, og som totalt sett fremst�r som en ganske gigan�
tisk suksess, etter min oppfatning.
Jeg mener at denne debatten har vist at Stortinget de�
ler mitt engasjement for n�ringen. Det gleder meg. Jeg
har f�tt mange nyttige og viktige innspill som jeg skal ta
med og f�lge opp i det videre arbeidet. Jeg tar sikte p� i
l�pet av h�sten � komme tilbake til Stortinget med en rede�
gj�relse om langsiktige strategier for norsk oppdretts�
n�ring og om et verdiskapingsprogram for havbruksn�
ringen. Den redegj�relsen vil v�re et svar p� Stortingets
vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 51
for 1997�98, Perspektiver p� utvikling av norsk fiskeri�
n�ring:
�Stortinget ber Regjeringa utarbeide langsiktige na�
sjonale strategiar for norsk oppdrettsn�ring, der for�
m�let er � sikra dei n�ringspolitiske rammevilk�ra n�
ringa treng for � kunne utvikle seg i Norge. Det m�
s�rleg leggjast vekt p� � betre marknadstilgangen for
norsk oppdrettsfisk i dei ulike marknadene.�
Redegj�relsen vil ogs� v�re en tilbakemelding p�
Stortingets vedtak fra erkl�ringsdebatten den 23. mars:
�Stortinget ber Regjeringa legge fram et verdiskap�
ningsprogram for havbruksn�ringa.�
Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 3
Interpellasjon fra representanten Terje Johansen til
landbruksministeren:
�Filefjell Reinlag A/L har s�kt om konsesjon for tam�
reindrift i deler av kommunene �rdal, L�rdal og Vang.
Arealet kiler seg inn mellom to villreinomr�der (L�rdal/
�rdal og Vest�Jotunheimen). Norge har et s�rskilt inter�
nasjonalt ansvar for villreinens leveomr�der, og villrei�
nens opplevelses� og rekreasjonsverdi b�r settes betyde�
lig h�yere enn ren kj�ttproduksjon.
Vil statsr�den vurdere generell avvisning av nye kon�
sesjoner hvor konflikt med villrein er til stede, ta initiativ
til buffersoner mellom villrein� og tamreinomr�der for �
redusere konfliktpotensialet og i tillegg vurdere om for�
beredelse og saksbehandling i slike konfliktfylte saker b�r
underlegges andre enn reindriftsn�ringens egne instan�
ser?�
Terje Johansen (V): S�knaden om konsesjon fra File�
fjell Reinlag A/L er i utgangspunktet en lokal sak, men
den har viktige prinsipielle sider av b�de nasjonal og in�
ternasjonal art.
Norge er det land i Europa, utenom Russland, som
fortsatt har en bestand av vill europeisk fjellrein. Dette
dyret var selve grunnlaget for at Norge etter siste istid ble
befolket. Villreinen var hoved�rsaken til at v�re forfedre
fulgte ismassene etter hvert som de trakk nordover for ca.
10 000 �r siden, og villreinen burde derfor betraktes med
respekt og som et nasjonalt symbol.
Internasjonalt har Norge p�tatt seg et ansvar for � ivare�
ta biologisk mangfold bl.a. gjennom ratifikasjon av
Bern�konvensjonen, som vi har innarbeidet i viltloven.
Villreinomr�dene i Norge er i dag utsatt for sterkt press
fra mange bokstavelig talt kryssende interesser. Kraftlin�
jer, vassdragsreguleringer, hyttebygging, skitrekk og �
l�yper og til og med organiserte konkurranser i ski�
surfing med fallskjerm gjennom v�re villreinomr�der er
med p� � stykke opp de gjenv�rende villreinbiotoper p�
m�ter som kan true bestandene.
Jeg vil innledningsvis understreke at villreinen er en
s�rlig ansvarsart for Norge, og at vi derfor ikke kan leg�
ge ensidig vekt p� n�ringsinteresser, men derimot m�
bruke milj�vernets f�re var�prinsipp for � v�re p� den sik�
re siden. I v�rt lovgrunnlag er ikke villreinens habitat�
grunnlag, diverse barriereeffekter og derav f�lgende og
n�dvendige avgrensinger som beskytter villreinens leve�
omr�der og funksjonalitet, ivaretatt.
Konsesjonss�knaden fra Filefjell Reinlag A/L er et inn�
grep i et avgrenset fjellomr�de med stedegne villrein, L�r�
dal��rdal villreinomr�de. Fylkesmannen i Oppland har til�
r�dd konsesjon under henvisning til verdiskaping og gode
resultater fra tidligere tamreindrift i omr�det. Til dette kan
anf�res at tamreindriften den gang f�rte til utrydding av
den stedegne villreinen, samtidig som det kan dokumente�
res at den subsidierte tamreindriften i sammenlikning med
villreinjakt medf�rer mindre verdiskaping lokalt.
Jeg har i min interpellasjon bedt landbruksministeren
vurdere tre forhold. F�rst en generell avvisning av nye
tamreinkonsesjoner hvor konflikt med villrein er til ste�
de. Konflikten er i h�yeste grad til stede ved den aktuelle
s�knad, s�rlig med bakgrunn i at villreinen under forrige
periode med tamreindrift forsvant fra omr�det.
213

19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konflikter mellom villrein� og tamreinomr�der 2000
3192
Dernest bes landbruksministeren ta initiativ til buffer�
soner mellom villrein� og tamreinomr�der for � redusere
konfliktpotensialet.
I denne omgang vil jeg innskrenke meg til � p�peke at
det konsesjonss�kte omr�det vil drive en kile mellom
Vest�Jotunheimen villreinomr�de og L�rdal villrein�
omr�de og hindre fri vandring mellom disse. Oms�kte
omr�de har ikke naturlige skiller eller stengsler mot det som
i dag er villreinomr�der. Tvert om vil naturlige stengsler,
som E16 og Rv 53 i dag utgj�r mellom eksisterende tam�
reindrift i Vang kommune og villreinomr�dene vestover,
bli borte dersom konsesjonen gis. Disse naturlige stengs�
ler kan i praksis ikke erstattes av gjerder, verken av �ko�
nomiske, juridiske, meteorologiske eller biologiske grun�
ner. Dette kan dokumenteres.
Videre vil jeg p�peke at reindriftsn�ringen tilsynela�
tende ikke har vist interesse for samarbeid med villrein�
interessene, ved at forslaget fra fylkesmannen i Sogn og
Fjordane til �reinkonfliktr�d�, utarbeidet etter mandat
gitt av Direktoratet for naturforvaltning, med represen�
tanter fra villreinnemnder og �utvalg allerede oppnevnt,
er blitt neglisjert av den annen part.
Dette bringer meg naturlig over til det tredje og siste
forhold jeg har bedt landbruksministeren vurdere -- om
forberedelse og saksbehandling i slike konfliktfylte saker
b�r underlegges andre enn reindriftsn�ringens egne in�
stanser.
Jeg antar det er un�dvendig for meg � utdype hvorfor
jeg mener at dagens saksbehandling gj�r det mulig � p�
st� at det er � la reinbukken vokte lavsekken. Denne
saksbehandlingen er ikke tilfredsstillende ut fra sunne,
forvaltningsmessige prinsipper. Det ville v�re mer be�
tryggende om slike konfliktfylte saker ble behandlet av
Milj�verndepartementet.
Avslutningsvis vil jeg fremholde at Direktoratet for
naturforvaltning og villreininteressene i den aktuelle
konsesjonssak p�peker en uakseptabel fare for tap av en
nylig reetablert villreinstamme, og at tapet av en ansvars�
art vil bli m�tt med liten internasjonal og for den saks
skyld, nasjonal forst�else. Videre at det fra samme side
p�pekes at avskjerming med gjerde er urealistisk og uak�
septabelt ut fra milj�hensyn.
N�r det verken fra s�ker eller noen av h�ringsinstan�
sene er godtgjort at utvidet konsesjon er av avgj�rende
betydning for videre �konomisk drift av Filefjell Reinlag
A/L, slutter jeg meg til direktoratets konklusjon om at
konsesjon avsl�s.
Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen: Filefjell Reinlag
A/L har s�kt om konsesjon etter lov om reindrift � 5 for
utvidet beiteareal i Vang og �rdal i tilknytning til eksis�
terende konsesjonsomr�de. S�knaden er for tiden under
saksforberedelse i Reindriftsforvaltningen.
For det oms�kte omr�de er det allerede inng�tt beite�
leieavtaler mellom grunneierne og Filefjell Reinlag A/L.
Fra juli i fjor og ut �ret var s�knaden om konsesjon p� en
omfattende h�ringsrunde i Oppland og Sogn og Fjordane
fylker. S�knaden ble ogs� sendt p� h�ring til aktuelle
landsomfattende organisasjoner.
Etter den tid har s�knaden med h�ringsuttalelser v�rt
sendt Direktoratet for naturforvaltning til gjennomgang
og uttalelse. S�knaden og de innkomne h�ringsuttalelse�
ne er n� hos reindriftsagronomen i S�r�Tr�ndelag/Hed�
mark. Tamreindriften i S�r�Norge sorterer administrativt
under denne forvaltningen.
Videre framover vil reindriftsagronomen komme med
sin tilr�ding overfor reindriftssjefen, som forbereder sa�
ken for det landsomfattende Reindriftsstyret. Sistnevnte
vil gi sin vurdering og tilr�ding til Landbruksdeparte�
mentet.
Jeg m� be om forst�else for at jeg ikke kan g� n�rme�
re inn p� en konkret s�knad og sak som for tiden er til be�
handling i Reindriftsforvaltningen, og som skal ende opp
med en avgj�relse i Landbruksdepartementet.
Avgj�relsen vil bli tatt etter en totalvurdering av saks�
forholdet og slik reindriftsloven � 5 foreskriver.
N�r det gjelder de sp�rsm�l og anmodninger interpel�
lanten framsetter i interpellasjonens andre del, er det ikke
r�d for meg � si noe om utfallet -- verken om s�knaden
som n� er til behandling i Reindriftsforvaltningen, eller i
og for seg om framtidige s�knader om konsesjon etter
reindriftsloven.
Det er reindriftsloven � 5 som er det rettslige grunnla�
get for slike konsesjoner. B�de etter reindriftsloven og
etter vanlige forvaltningsregler vil s�knader der det fore�
ligger beiteleieavtaler, eller hvor s�ker for �vrig dispone�
rer det n�dvendige areal, naturligvis bli behandlet av
Reindriftsforvaltningen og Landbruksdepartementet.
Flere faktorer vil avgj�re om en s�knad skal avsl�s eller
innvilges, og i tilfelle innvilgelse hvilke vilk�r som skal
settes for � meddele konsesjon.
N�r interpellanten g�r inn p� sp�rsm�let om s�kalte
buffersoner mellom arealene for tamrein og villrein, er
det bare � si at dette behovet vil kunne variere, og det m�
derfor vurderes ut fra de aktuelle forhold. Slik g�r sp�rs�
m�let om buffersoner begge veier, og det m� ogs� reises
n�r villreinomr�der vurderes opprettet i n�rheten av are�
aler der det ut�ves tamreindrift.
Tamrein skal gjetes og voktes innen sine beiteomr�
der, og den flyttes mellom ulike �rstidsbeiter. Etter rein�
driftsloven har eier av tamrein en driveplikt, og reinen
skal til enhver tid v�re under forsvarlig kontroll og hol�
des p� lovlig omr�de.
Villrein er, som navnet sier, ville dyr, og kan etter
viltloven ikke lokkes eller jages.
Interpellanten ordlegger seg som om den statlige rein�
driftsforvaltningen skulle v�re underlagt �reindriftsn�
ringens egne instanser�.
Reindriftsforvaltningen, dvs. reindriftsagronomene p�
regionalt niv� og reindriftssjefen p� sentralt niv�, er un�
derlagt Landbruksdepartementet. Dette er den ansvarlige
sektormyndighet, og er departementets ytre og faglige
etat.
Det landsomfattende Reindriftsstyret er oppnevnt av
Landbruksdepartementet og av Sametinget. Departemen�
tet oppnevner leder, nestleder og flertallet av styret.
Saksforberedelse og saksbehandling m� til enhver tid
vurderes, men jeg ser ikke noen faglige eller formelle

Trykt 5/6 2000
19. mai -- Referat
2000 3193
grunner til at disse oppgavene skal flyttes til andre eller
nye forvaltningsorganer.
Terje Johansen (V): Jeg har full respekt for at stats�
r�den ikke kan g� inn p� en omtalt konsesjonss�knad s�
lenge den er under forberedelse. Jeg har derfor fors�kt �
gj�re dette til en generell interpellasjon. N�r jeg har g�tt
inn i denne saken, har jeg registrert at det naturligvis er
to leirer. Av de, s� vidt jeg har oversikt over, 19 h�rings�
uttalelser som er innkommet, er 15 klart i disfav�r av � gi
konsesjon. De fire som har uttalt seg positivt, er fylkes�
mannen i Oppland, som har tilsidesatt sin egen fagavde�
ling, milj�avdelingen, som har g�tt imot, og i tillegg bru�
ker han som et hovedargument at det er mulig � skille
villrein og tamrein med gjerde, hvilket jeg ikke har tid til
� dokumentere her er en umulighet -- og i tillegg er det
Vang kommune, det er bondelaget i Vang, og s� er det en
fellesorganisasjon for tamreinlag -- alts� rene n�rings�
interesser, mens samtlige andre og med s�rlig tyngde
Direktoratet for Naturforvaltning g�r imot dette. Og
argumentene er de som jeg har brukt.
Jeg kan jo ikke motsette meg at landbruksministeren
ikke �nsker � g� videre p� en diskusjon om de prinsipper
jeg har lagt opp til, men jeg vil f�lge saken med betyde�
lig interesse. Jeg h�per at denne debatten har f�rt til at
ogs� andre enn de som er direkte involverte i reindrifts�
n�ringen, fatter interesse for denne viktige prinsippsa�
ken.
Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen: Jeg har merket
meg interpellasjonen fra representanten Terje Johansen
og de argumentene som Johansen har f�rt i marken for
sitt syn p� saken, og det er selvf�lgelig viktig � ha det
med seg n�r den situasjonen oppst�r at jeg m� ta stilling
til den aktuelle konsesjonss�knaden. Men samtidig h�per
jeg at representanten Terje Johansen er enig med meg i at
prosessen knyttet til den beslutningen ikke kan skje via
Stortingets talerstol. Saken har v�rt p� en grundig h��
ring, og som Johansen selv er inne p�, har det kommet en
rekke h�ringsuttalelser. Det skulle da til sammen gj�re at
jeg vil ha et godt grunnlag for � fatte en beslutning n�r ti�
den er inne for det.
Det som jeg har v�rt opptatt av, er at man ikke p� det
n�v�rende tidspunkt sl�r bombastisk fast at det � se p�
nye konsesjoner knyttet til tamreindrift i omr�der der det
ogs� er villrein, n�rmest er utelukket p� et prinsipielt
grunnlag. Jeg er opptatt av at de som driver i denne n�
ringen, ogs� skal ha en rimelig anledning til � forklare
seg og � s�ke, og at det skal bli foretatt en grundig be�
handling av s�knaden, og man m� v�re oppmerksom p�
at det i vurderingen av s�knaden vil bli lagt stor vekt
ogs� p� situasjonen knyttet til villrein i det aktuelle om�
r�det. Den saksbehandlingsprosedyren synes jeg funge�
rer bra, og det kommer veldig mange innspill i denne
type saker, og s�nn sett er jeg komfortabel med det.
Til slutt: Det har det v�rt viktig for meg � understreke
at jeg selvf�lgelig har tillit til at selv om navnet p� dette
barnet er Reindriftsforvaltningen, betyr ikke det at den
forvaltningen ikke er i stand til � ha et st�rre perspektiv
enn bare n�ringsinteressene i de sakene de behandler.
Jeg opplever i hvert fall at Landbruksdepartementet gjen�
nom Reindriftsforvaltningen har en god ytre etat.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og sak nr. 3
er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�tet hevet kl. 13.45.