19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3164 Møte fredag den 19. mai kl. 10 President: H a n s J . R ø s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 80): 1. Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørel­ se om Regjeringens IT­politikk (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 9. mai 2000) 2. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til fiskeriministeren: «Oppdrett av fisk og skalldyr er underlagt et konse­ sjonssystem som legger begrensninger på etablerings­ friheten. For å etablere ny havbruksvirksomhet er man derfor avhengig av å kjøpe konsesjon eller bli tildelt en konsesjon. Etableringsterskelen i næringen er derfor svært høy, noe som fører til at mange lokalsamfunn langs kysten går glipp av enorme næringsmuligheter. For å sette oppdrettsnæringen fullt ut i stand til å utnyt­ te det store potensialet må de eksisterende konsesjons­ ordningene avvikles. Selv om det er behov for å be­ grense matfiskproduksjonen frem til lakseavtalen med EU går ut i 2002, kan man allerede nå avvikle konse­ sjonssystemet for oppdrett av smolt, marin fisk, skjell og annen anadrom fisk, og forberede en fremtidig av­ vikling også for matfisk. Vil statsråden ta initiativ til å avvikle eksisterende konsesjonsordninger innen havbruksnæringen slik at det heretter bare stilles helse­, miljø­ og kompetanse­ krav til nyetableringer?» 3. Interpellasjon fra representanten Terje Johansen til landbruksministeren: «Filefjell Reinlag A/L har søkt om konsesjon for tamreindrift i deler av kommunene Årdal, Lærdal og Vang. Arealet kiler seg inn mellom to villreinområder (Lærdal/Årdal og Vest­Jotunheimen). Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for villreinens leveområ­ der, og villreinens opplevelses­ og rekreasjonsverdi bør settes betydelig høyere enn ren kjøttproduksjon. Vil statsråden vurdere generell avvisning av nye konsesjoner hvor konflikt med villrein er til stede, ta initiativ til buffersoner mellom villrein­ og tamrein­ områder for å redusere konfliktpotensialet og i tillegg vurdere om forberedelse og saksbehandling i slike konfliktfylte saker bør underlegges andre enn rein­ driftsnæringens egne instanser?» 4. Referat Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Hordaland fylke, Kurt­Arne Langeland, har tatt sete. Det foreligger to permisjonssøknader: -- fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentariker­ komiteen og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen foreligger søknad, undertegnet av delegasjonens leder, stortingsrepresentant Haakon Blankenborg, om permi­ sjon i dagene 24. og 25. mai for å delta i EØS­parla­ mentarikerkomiteens møte i Oslo for representantene Carl I. Hagen, Morten Lund, Siri Frost Sterri og Haa­ kon Blankenborg -- fra representanten Ingvald Godal om permisjon i dage­ ne 25. og 26. mai for å delta i en Wilton Park­konfe­ ranse i Stockholm Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes. For Oslo: Sissel Dagslet. For Telemark fylke: Gunn Marit Helgesen. For Sør­Trøndelag fylke: Tove Kari Viken og Michael Momyr. 3. Michael Momyr innvelges i Lagtinget for den tid han møter for representanten Siri Frost Sterri. Presidenten: Representanten Erna Solberg vil frem­ sette et privat forslag. Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å fremme forslag om å endre prinsippene for registrering av bostedskom­ mune for studenter, slik at studenter får valgfrihet mel­ lom hjemstedskommune og studiekommune. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15.00 til dagens kart er ferdigbehandlet. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag -- og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjø­ relse om Regjeringens IT­politikk (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 9. mai 2000) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­ ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Det nye infor­ masjonssamfunnet gir oss spennende perspektiver når 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3165 det gjelder verdiskaping, næringsutvikling og kompetan­ seheving for hele det norske samfunnet. Som politikere er det vårt ansvar å sørge får å holde fast på noen over­ ordnede politiske mål og styre mot disse målene også i en omskiftelig og kompleks virkelighet. Senterpartiet er opptatt av at IKT skal være et middel for å opprettholde og forbedre velferdssamfunnet for alle, uavhengig av bo­ stedsadresse eller sosial tilhørighet. IKT skal være med på å sikre utdanning av høy kvalitet, økt demokrati og ef­ fektiv kommunikasjon mellom befolkningen og det of­ fentlige og sikre verdiskaping i hele landet. Oppgave nr. 1 for å sikre at alle landets innbyggere får delta i IKT­samfunnet, er at den nødvendige infrastruktur er på plass. Utbygging av bredbåndsnett i hele Norge er en grunnleggende forutsetning i IKT­politikken og for å virkeliggjøre den digitale allemannsretten. Det var derfor skuffende signaler fra statsråd Knudsen under IT­rede­ gjørelsen. I sitt innlegg under NHO­konferansen 27. april i år poengterer hun at Regjeringen vil følge en konkur­ ranselinje, en etterspørselslinje, og ikke en statlig inves­ teringslinje i fysisk infrastruktur. Jeg siterer: «Den fysiske infrastrukturen bør utvikles og etable­ res av kommersielle operatører i konkurranse med hverandre. Det sikrer lave priser og en moderne infra­ struktur. Staten bør derfor holde seg unna slike oppga­ ver.» Det har blitt vanskelig å forstå hva Arbeiderpartiet egentlig mener. Den 6. mars, rett før sentrumsregjerin­ gen måtte gå, sa nemlig Arbeiderpartiets leder, Torbjørn Jagland: «Vi har lenge vært en drivkraft for å få utbygd et så­ kalt bredbåndsnett -- et høyhastighetsnett for overfø­ ring av data -- over hele landet. Og vi har ment at det ikke holder å overlate dette til de private aktørene i markedet -- det må statlig styring til.» Det ble altså sagt den 6. mars, og det er som om jeg skulle ha sagt det selv. Vi er i ferd med å få etablert et A­ og et B­lag, et skille mellom byene og distriktene når det gjelder infrastruktur for IKT­basert næringsliv. Både post, telefon, radio og fjernsyn ble i sin tid gjort tilgjen­ gelig gjennom offentlige investeringer i infrastruktur. Det er ingen grunn til at høyhastighetsnettet skulle vur­ deres på annen måte. Det er også viktig å sikre at det ikke oppstår prisforskjeller mellom ulike deler av landet. I dag er det svært store forskjeller i pris på leide bredbåndslin­ jer. Bedriften Digidoc i Indre Namdal fant at det ville koste omtrent 300 000 kr mer i året å leie en 4 MB linje til Røyrvik enn til Oslo. Her må Regjeringen sette inn til­ tak raskt. Norge må ha som mål å være ledende i verden på bruk av ny teknologi. Statsråden brukte mye tid på å referere til eEurope i sin redegjørelse. Selv om EU­målsettingen om å knytte alle skoler opp mot Internett innen 2002 er prisverdig -- for øvrig minner jeg om Senterpartiets ønske om å knytte alle grunnskoler i Norge til bredbåndsnett innen utgangen av 2001 -- er eEurope utrolig lite konkret­ iserende når det gjelder virkemidler, ikke minst når det gjelder infrastruktur. EU, med unntak av de nordiske medlemmene, ligger langt etter USA og Norge på bred­ båndsområdet. EU er faktisk sinke i bredbåndspolitik­ ken. Jeg vil derfor anbefale Knudsen å engasjere seg mer i hvordan Norge skal virkeliggjøre den digitale alle­ mannsretten, enn å klistre norske målsettinger opp mot EUs. Det er ikke nødvendigvis det mest offensive. Senterpartiet ønsker velkommen signalene om bevisst bruk av IKT for å fornye offentlig sektor. Potensialet for bedre service og informasjon til innbyggerne, effektiv ressursutnyttelse, helsetjenester osv. er stort, og «døgn­ åpen forvaltning» er et «vinn­vinn­konsept» både for det offentlige og for brukerne. Men statsråden problematise­ rer overhodet ikke det faktum at mye av den offentlige servicen er i kommunal regi. Det er fortsatt enorm varia­ sjon mellom kommunene i hvilken grad de nyttiggjør seg IKT. Dette handler også om økonomi. Hva vil statsråden gjøre for å stimulere kommunene til en slik økt satsing? Den eksisterende Høykom­ordningen, som er ment å sti­ mulere kommunenes etterspørsel etter tjenester, har vist seg utilfredsstillende. For det første kan ordningen ikke brukes til infrastruktur, for det andre er mangelfull råd­ givning til kommunene et hinder som må forseres før kommunene er i stand til å stimulere egen etterspørsel. Arbeiderpartiregjeringen legger nå opp til en bred­ båndspolitikk på markedets premisser som vil gi sterkere sentralisering og større forskjeller mellom folk. Det hol­ der ikke for Senterpartiet når Knudsen signaliserer at Ar­ beiderpartiet vil følge markedsutviklingen nøye. Sen­ trumsregjeringen har allerede foretatt den nødvendige ut­ redning. Rapporten «Bredbånd til hele landet -- forslag til nasjonal satsing» ble lagt fram før påske. Sentrumsregje­ ringen bestilte denne rapporten i fjor høst, og det er nå viktig at arbeiderpartiregjeringen raskt legger fram en stortingsproposisjon om bredbåndspolitikken for å følge opp denne rapporten. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­ dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øystein Hedstrøm (Frp): Det var som forventet at en representant fra Senterpartiet, nå komiteens leder, Morten Lund, ville ta opp spørsmålet om å bygge ut tele­ nettet. Norge har jo lenge hatt verdens beste telenett, men at vi kanskje ligger noe etter, antydes når det gjelder bredbånd. Personlig mener vi i Fremskrittspartiet at det først og fremst skal være markedet som styrer dette, og at det of­ fentlige gjennom stimulanser skal bidra til å gjøre det at­ traktivt. Jeg vil minne representanten Lund om hva som har skjedd når det gjelder linjenettet for energi osv. Vi kan ikke bygge dette ut til «den yderste, nøgne ø». Det vil være en umulighet, det vil være likt med å oppheve tyngdekraften i Norge. Men at vi skal gå langt for å kun­ ne være konkurransedyktig, er viktig. Jeg skal spørre representanten Lund om en annen ting, som han sa lite om i sitt innlegg. Det gjelder rammebe­ tingelsene. Vi vet at de store i Norge nå flytter ut på grunn av formuesskatten, og at den er helt annerledes i 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3166 Norge enn i de landene vi sammenligner oss med. Det er også modellen for opsjonsbeskatning som er valgt i vårt land til nå. Vi har ikke høyere bedriftsbeskatning enn gjennomsnittet i Europa, men akkurat disse to elemente­ ne skiller seg ut og er veldig negative for den nye økono­ mien. Hva tenker Senterpartiet å bidra med her for at det skal bli attraktivt å etablere norske og internasjonale be­ drifter på dette området og gjøre Norge mer konkurran­ sedyktig? Morten Lund (Sp): Det er ikke overraskende at Fremskrittspartiet har et annet syn på offentlig infrastruk­ tur og behovet for å hjelpe markedet på dette området. Senterpartiet er ikke fornøyd med at vi skal ha en in­ frastruktur som er bra -- vi ønsker at vi skal ligge i front på dette området. Det er det vi har gjort på en rekke an­ dre områder også. Representanten Hedstrøm snakker om at vi prøver å «oppheve tyngdekraften» hvis vi skal brin­ ge infrastruktur ut til «den yderste, nøgne ø», som han si­ er. Men det er altså det vi har gjort på alle de områdene som vi har bygd ut tidligere -- når det gjelder post, når det gjelder tele, når det gjelder veier, når det gjelder elektri­ sitet. Det er ikke lenge siden Stortinget bekreftet at der det bor folk, skal det være strøm. Jeg syns det er akkurat like selvfølgelig at det også skal være tilgang til IKT­tje­ nester der det bor folk. Når vi har greid det som vi har greid tidligere når det gjelder infrastruktur, hvorfor i all verden skulle vi ikke greie det nå? Da komiteen besøkte Irland, var budskapet fra de ir­ ske myndighetene at markedet styrer ikke dette alene. Irland hadde kjøpt opp infrastruktur når det gjelder bred­ båndskapasitet, alt sammen, for å dele det ut til selskap med krav om hva de skulle gjøre. Og Irland regnes for å være et foregangsland når det gjelder næringsutvikling og alt som har med IKT å gjøre. Jeg syns det var lærerikt. Senterpartiet ønsker å bedre opsjonsordningene for de bedriftene som er gründerbedrifter, som er under opp­ vekst, og som virkelig trenger forbedringen og ordnin­ gen, fordi de ikke har råd til å sikre seg den beste ar­ beidskraften gjennom å betale høy lønn. Der ønsker vi å gjøre store forbedringer. Eirin Faldet (A): Senterpartiet fornekter seg aldri. Nå hadde altså Senterpartiet muligheten til å gjøre noe med bredbåndsnettet da de satt i regjering, men hva skjedde? Ingenting. Absolutt ingenting. Nå er plutselig Senterpartiet svært så ivrig etter å forlange at Arbeider­ partiet og Regjeringen skal komme til Stortinget. Det er selvfølgelig helt nødvendig å få gjort noe med bredbåndssituasjonen slik at bedrifter kan eksistere rundt om i vårt vidstrakte land, men det er faktisk litt for fris­ tende å spørre hva Senterpartiet selv har gjort for å utbe­ dre situasjonen for Distrikts­Norge når det gjelder bred­ båndsnettet. De hadde muligheten, men nå skal altså Ar­ beiderpartiet ordne opp igjen. Også i denne saken. Det er flere enn Arbeiderpartiets medlemmer som har grunn til å glede seg over regjeringsskiftet. Morten Lund (Sp): Jeg er glad for å få anledning til å si det en gang til. Det vi nå gjør, er å forsvare det som var Arbeiderpartiets syn så sent som 6. mars. Da sa Arbei­ derpartiets leder, Thorbjørn Jagland -- og jeg regner med at det var Arbeiderpartiets syn: Markedet greier ikke det­ te alene, vi må sørge for at staten er med på investerings­ siden, og vi ønsker at bredbåndstilknytning skal være til­ gjengelig over hele landet. Sentrumsregjeringen var på ingen måte passiv, og det vi nå framfører, er en videreføring av det som den regje­ ringen sa. Det som har skjedd, er at Arbeiderpartiet er i ferd med å forandre seg. Uttrykket digital allemannsrett har kommet inn i vanlige folks tale etter at Senterpartiets leder begynte å bruke begrepet. Regjeringen har utredet hva som skal skje på dette området. Den forrige regjerin­ gen la et stort press på markedsaktørene for å øke inves­ teringene, og investeringene økte særdeles mye under den regjeringen. Og jeg regner med at det kommer til å fortsette. Det er ikke slik at det bare er i Norge det nå satses på dette. Hvis vi ikke lykkes med videreføringen av den sat­ singen som er igangsatt, blir vi fort forbikjørt av mange andre land. For hele Europa, hele verden, er opptatt av å utnytte de mulighetene vi har. Jeg håper Arbeiderpartiets nye signaler ikke fører til at store deler av Norge ikke skal få delta i dette, bl.a. de delene av Norge som kan ha spesielle forutsetninger og som har spesielle behov for denne satsingen. Og de spe­ sielle forutsetningene er bl.a. at nye bedrifter kan skaffe seg stabil arbeidskraft til en lavere pris og virkelig er opptatt av å utvikle nye ting på det stedet de hører hjem­ me. Ivar Kristiansen (H): Det bekymrer meg hvis stats­ råden skulle finne på å lytte og ta til seg noe av det Sen­ terpartiets hovedtalsmann gir uttrykk for her i salen. Da er man virkelig med på å utvikle et A­ og et B­lag innen­ for IKT­næringen og innenfor IT­Norge. Jeg tror vi allerede er i ferd med å få et A­ og et B­lag. Hvordan kan det ha seg at man fra Senterpartiets side gjør alt man kan for å hindre de selskapene som står klare med milliarder i hånden og ønsker å gå ut og utvikle ut­ bygging av bredbåndsnett i Norge? Jeg har ikke sett at Senterpartiet på andre områder hvor det har vært snakk om kommunikasjon og samferdsel, har vært i stand til å prioritere en eneste øre, snarere tvert imot. Innenfor sam­ ferdselssektoren har man kuttet ned og skåret ned nett­ opp i de områdene av landet hvor man i dag gjør seg til talsmann for satsing og utvikling. Skal man gjøre det som Senterpartiet her legger opp til, dyrker man en ren B­lagstankegang. For man må da vente på statlig kapital og statlig styring, man forhindrer konkurransen. Og vi har eksempler nok innenfor telesek­ toren som beviser at dette øker hastigheten og reduserer prisen. Jeg går ut fra at statsråden gjør det hun har sagt i sin redegjørelse, og sørger for at staten i sin politikk og sitt arbeid og i sin rolle prioriterer de områdene av landet som ikke er kommersielt interessante, og at hun griper 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3167 inn og foretar det nødvendige arbeid i de områdene av landet hvor man ellers ikke via den kommersielle jobben er i stand til å utvikle et slikt nett. Morten Lund (Sp): Det er etter min mening grovt når Høyre anklager Senterpartiet for å være det partiet som ønsker å satse minst på samferdsel av ulike tiltak i utkantene. Det går fint an å lage en lang liste over forslag fra Høyre og forslag fra Senterpartiet og sammenlikne dem, men det synes jeg ikke det er noen grunn til. Folk vet akkurat hva det dreier seg om. Høyre ønsker å satse på stamveiene der Senterpartiet ønsker å satse på fylkes­ veier og riksveier. Det er et av bildene. Så advarer representanten Kristiansen statsråden mot å høre på det Senterpartiet sier. Senterpartiet sier det som Arbeiderpartiet sa så sent som 6. mars. Senterpartiet sier det som er Irlands strategi når det gjelder bredbåndssat­ sing. I Irland skaffer de seg kontroll over kommunika­ sjonslinjene for å dele det ut igjen og selge det til kom­ mersielle selskap, men med muligheter for å stille krav til hvor investeringene skal komme. Og Irland er en av de største software­eksportørene i verden. Det var for å sikre at de hadde mulighetene til å fort­ sette med det at de tok det grepet og gjorde den store in­ vesteringen som de var sikker på kom til å være lønnsom for Irland som samfunn, for på dette området ville de være i teten. Vi har sett på område etter område hva som skjer med investeringer hvis markedet får bestemme. Det har skjedd når det gjelder statlige investeringer på veg og på andre områder. Vi ønsker ikke det skal være slik på dette området. Aktørene selv har sagt at hvis de skal bestemme kun ut fra hva som er lønnsomt for dem, blir det for lite investeringer i de ytterste områdene av Norge. Det kan bli en stor del av Norge. Vi vet ikke hvor stor den delen blir. Senterpartiet synes ikke vi skal ta sjansen på det. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Erling Brandsnes (A): Det er ikke mulig i et kort innlegg å kommentere mer enn et par vesentlige punkter fra statsrådens redegjørelse. Regjeringens ni punkter i IT­politikken gir en god oversikt og peker på viktige utfordringer i arbeidet med IT­politikken i Norge de nærmeste år. Å sikre tilgang til bredbånd i hele landet er en stor oppgave og helt avgjø­ rende om informasjons­ og kommunikasjonsteknologien skal bli et gode for alle. Det er derfor riktig av Regjerin­ gen å gå inn med statlige tiltak, slik redegjørelsen vars­ ler, dersom det skulle vise seg at aktører i markedet bare bygger ut i sentrale strøk. Dette er for så vidt samme stra­ tegi som Irland har valgt. I Irland er også målet å nå alle deler av landet, eller, slik de selv sier, hver eneste grønne flekk av øya, og de har tro på at aktørene i markedet, et­ ter at staten har solgt seg ut, vil klare å oppfylle dette uten noe mer statlig inngripen. Så senterpartirepresentan­ ten Morten Lunds tolkning av redegjørelsen til ministe­ ren er feil. Det står der at det kan være aktuelt med tiltak for å sikre bredbånd til alle. Det er vanskelig å kunne se at offentlig sektor kan for­ enkles og effektiviseres uten en utstrakt bruk av informa­ sjons­ og kommunikasjonsteknologi. Derfor er det riktig av statsråden å fokusere på at offentlige organer må ligge i front og ikke være bremseklosser i bruken av informa­ sjons­ og kommunikasjonsteknologi. Det er imidlertid tegn som tyder på at offentlig sektor i dag henger etter i å utnytte den nye teknologien. Det er ikke nødvendigvis mangel på maskiner og utstyr; det er heller å ta mulighe­ tene i bruk det skorter på. Om tilgangen til bredbånd skal bli den muligheten mange søker for effektivisering og vekst, må bredbånd tilfredsstille tre krav: Man må ha nok kapasitet, høy sta­ bilitet og en fornuftig og noenlunde lik pris. Regjeringen må følge nøye med slik at disse tre krave­ ne blir oppfylt. Ellers kan det som i utgangspunktet er et gode, bli en ulempe både for offentlig sektor og for be­ drifter utenfor de største sentrene i Norge. Skulle det også vise seg at staten må gå inn med tiltak for å få til dekning i hele landet, er det avgjørende at dette skjer hur­ tig. Etablerte bedrifter i distriktene kan få store konkur­ ranseulemper ved ikke å få tilgang til bredbånd omtrent på likt tidspunkt og til en fornuftig pris, slik andre firma­ er vil få. Det kan i verste fall bli snakk om å bli konkur­ rert ut på grunn av manglende infrastruktur på teknologi­ siden. Den sterkt voksende netthandelen, både med varer som blir levert i ettertid og med kunnskap som kan fore­ gå ene og alene på nettet, er også avhengig av god tilgang i det elektroniske nettet. Regjeringen har som punkt 1 i redegjørelsen et infor­ masjonssamfunn for alle. Dette er et djervt mål, og det er av avgjørende betydning at det oppnås. Hvis dette blir tatt på alvor av alle aktører, kan det gi oss store og nye framskritt. Tenk på hvilke nye muligheter dette kan gi for personer med funksjonsnedsettelser ved en fornuftig bruk av informasjons­ og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder enten nedsettelsen er medfødt, har kommet seinere etter en skade eller et uhell eller er en naturlig del av aldringsprosessen. Poenget blir å lage universelle løs­ ninger som så å si alle kan bruke, ikke først å lage løsnin­ ger som tilfredsstiller de funksjonsfriske, for deretter å lage spesialløsninger som etter hvert tilpasses ulike grup­ per av mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette gjel­ der IT­utstyr i seg selv, men også utstyr som har nye tek­ nologiske løsninger som en del av utstyrets funksjon. Om en i utgangspunktet lager universelle løsninger, vil det på sikt også gi økonomiske innsparinger. Bare et lite eksempel fra en annen sektor på hva uni­ verselle løsninger kan føre til. I Lillehammer har de sat­ set på lavgolvbusser til transport i byen. Dette letter på­ og avstigning i betydelig grad. Passasjertallet økte med 30 pst. etter at slike busser ble tatt i bruk. Lillehammer satset altså på en universell løsning som ikke trengte uli­ ke anordninger for å få folk på bussen, og gav dermed nye grupper mulighet til å bruke kollektiv transport. Forskning viser også at personer med funksjonsned­ settelser får en bedre livskvalitet om de har et daglig ar­ beid å gå til, enn om de er arbeidsløse. Den nye teknolo­ 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3168 gien vil gi oss flere arbeidsplasser. Mange av disse vil kunne fylles av personer med funksjonsnedsettelser, om det nå er hemning av bevegelse, syn, hørsel eller annet som har hindret en inngang i arbeidslivet. Nå er tiden her for å bruke IT bevisst for også å skape et større likeverd i arbeidslivet og dermed i samfunnet for disse menneske­ ne. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Erik Knudsen (Frp): I redegjørelsen presenterte statsråden Arbeiderpartiets fremtidige IT­politikk. Det var en interessant redegjørelse som inneholdt mye spen­ nende nytenkning, bl.a. i retning av marked og næring. Blant annet ble det sagt: «Vi må derfor bygge videre på næringslivets vilje og evne til selvregulering og ikke skape altfor mange flaskehalser i utviklingen av den nye økonomien.» Det ble også sagt at velferdspolitikken og næringspo­ litikken henger nøye sammen. Flere eksempler finnes i redegjørelsen. Dette er nye toner fra Arbeiderpartiet, og jeg spør: Hvilke konkrete resultater kan man forvente fra Arbeiderpartiet som følge av disse fundamentale politis­ ke kursendringene? Eller er det bare snakk om fagre ord? Revidert nasjonalbudsjett kan tyde på at det siste er tilfel­ let. Erling Brandsnes (A): Denne replikken var likeså mye rettet til selve redegjørelsen fra statsråden som til mitt innlegg. Men Arbeiderpartiet har innsett at den nye teknologien gir oss nye muligheter, og vi opptrer også deretter. Jeg er selv ansatt i et datafirma til daglig, og jeg kjen­ ner hvilke muligheter som finnes. Vi vet at dette er full­ stendig grensesprengende. Vi kan ikke regulere alle deler av den virksomheten. Det blir en helt umulig oppgave. Men vi ser de mulighetene dette vil gi i framtiden, både for offentlig sektor og for næringslivet. Øystein Djupedal (SV): Tidligere har denne typen redegjørelser som vi i dag debatterer, vært holdt av ut­ danningsministeren. Det har vært etter de tidligere regje­ ringers ønske. Nå har man valgt å legge dette til Næ­ rings­ og handelsdepartementet. Da ser man åpenbart den svakheten ved både redegjørelsen og den debatten som så langt har vært her, at det fokuseres veldig på snevre bi­ ter av informasjonssamfunnet og ikke på det som kanskje er Stortingets aller viktigste rolle i en slik debatt, nemlig å legge til rette for at utdanningssystemet vårt har mulig­ heten til å ta den nye verden innover seg. Derfor er det interessant at Arbeiderpartiets representant ikke berører utdanning med et eneste ord. Hvis man virkelig skal ska­ pe et digitalt samfunn for alle, er altså muligheten til ut­ danning og muligheten til at utdanningsinstitusjonene er på høyde med den teknologien som er rundt dem, noe av det aller viktigste. La meg derfor være veldig konkret i spørsmålet til Ar­ beiderpartiets representant. Her diskuterer man bred­ båndsnett. Bredbåndsnett er vel og bra, og bredbåndsnett må man ha. Jeg tror ikke det kan være noen tvil om at det ikke er mulig kommersielt sett å legge bredbåndsnett til alle deler av Norge. Hvis vi ønsker det, er det en politisk oppgave, som politikerne selvfølgelig må gå inn og delfi­ nansiere. Samtidig er det ikke noen hensikt med bred­ båndsnett hvis man ikke har maskiner, hvis man ikke har programvare, og hvis man ikke har lærere som er i stand til å utnytte det, nå som alle skoler, som det står i rede­ gjørelsen, skal knyttes til bredbåndsnettet. Hvilke tiltak ønsker man da for at det skal være mulig at de enorme forskjellene som finnes i norsk grunnskole, knyttet til programvare, knyttet til maskinvare og maskiner, utlig­ nes? Alle undersøkelser som er foretatt, viser jo at det er en enorm forskjell både internt i kommunen og mellom kommuner. Dette er en politisk oppgave. Det andre som står i redegjørelsen knyttet til utdan­ ning er følgende: Utdanningsinstitusjonene skal selv nå omdisponere, være mer fleksible med hensyn til studie­ plasser i høyere utdanning, for å legge til rette for denne typen nye studieplasser. Mener virkelig Arbeiderpartiet det? Mener virkelig Arbeiderpartiet at det er utdannings­ institusjonen selv som skal omdisponere studieplasser, og at det ikke skal finnes noen overordnet statlig plan for hvordan det skal legges til rette for det? Erling Brandsnes (A): Først en liten kommentar til det med nett til alle deler av Norge. Jeg tror at vi politike­ re skal være forsiktige med å si at det er en umulighet, som Djupedal nå sa. Vi vet jo ikke hva det er som kan komme til å bli de endelige teknologiske løsninger. Kan­ skje kan man om et par år sitte med TV­skjermen og mo­ biltelefonen foran seg, og så har man full tilgang over hele Norge. Så vi kjenner ikke til hvordan den endelige teknologien blir. Og det går utrolig fort. Når det gjelder utdanning, er jeg enig med represen­ tanten Djupedal i at det er utrolig viktig at vi har en ut­ dannelse innenfor IKT. Det foregår jo i dag. Det er ikke slik at det ikke foregår. Bedrifter med IKT som det vik­ tigste hjelpemiddelet har egen utdanning over en lav sko, og det er også utdanning i tilknytning til det videregåen­ de skoleverket. Så en stor del av utdanningen foregår al­ lerede i dag. Øystein Djupedal (SV): Det er riktig at man ikke vet hva framtidens teknologi vil bringe, og alt det som vi nå har rundt oss av IKT, var det ingen av oss som visste om for bare noen få år siden. Det betyr at en ensidig satsing på bredbåndsnett ikke nødvendigvis er riktig i alle deler av landet, og særlig der det bor lite folk og avstandene er lange. Det er godt mulig å tenke seg at man etter hvert får signaler gjennom luft, som i større grad vil kunne tilrette­ legge for IKT. Derfor er det overraskende å se at statsrå­ dens redegjørelse inneholder en lang harang om bred­ båndsnett og ikke alternativ teknologi. Jeg tror også det er riktig å si at hvis Stortinget faktisk ønsker at alle skal ha muligheten, betyr det at man selvfølgelig må se for seg flere former for teknologi, men også at staten skal spille en aktiv rolle i det, og ikke som denne redegjørel­ 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3169 sen sier, at her er det næringslivet alene som skal ordne opp. Men så til det som var mitt viktige spørsmål. Data­ bransjen selv sier at de mangler 12 500 studieplasser hvert år. 50 000 studieplasser mangler man framover over noen år for å dekke næringslivets behov -- og det er bare næringslivets behov og ikke det behovet vi har i of­ fentlig sektor for en storstilt satsing på informasjonstek­ nologi. Det er derfor svakheten i redegjørelsen blir så åpenbar. Nærings­ og handelsdepartementet skal ha en redegjørelse om et så viktig felt som dypest sett dreier seg om utdanning, som dypest sett dreier seg om alles mulighet -- og grunnskolen er overhodet ikke nevnt i re­ degjørelsen. Heller ikke i representantens svarreplikk nevnes grunnskolen med et eneste ord. Det betyr at de klasseskillene vi allerede har i grunnskolen, ville forster­ kes hvis vi ikke fra Stortingets side faktisk laget planer og mål for hvordan Kommune­Norge skal være i stand til å møte denne vidunderlige nye verden. Alle vi som har unger i grunnskolen vet utmerket godt hvordan dette er. Man har i høyden et par maskiner på bi­ blioteket som er oppegående. Mye av det andre utstyret er jo gammelt. De par maskinene man har på biblioteket, kan altså ikke dekke behovet til en hel skole. I enkelte kommuner har man satset langt mer offensivt, og der er det bedre. Men forskjellene er enorme. Hvis dette verk­ tøyet er så uendelig viktig, har man ingen ambisjoner for det? Skal forskjellene få fortsette å utvikle seg? Erling Brandsnes (A): Jeg kan ikke forlate bredbånd riktig ennå, for jeg er ikke sikker på om Djupedal og jeg er helt enige om hva bredbånd er. Et bredbånd er jo ikke nødt til å være fysiske tråder som går i bakken noen ste­ der. Det kan jo være elektroniske signaler som går via sa­ tellitt. Det er jo tilgangen som er det viktige -- at man har nok tilgang på slik kapasitet til at man kan være på nettet. Derfor sier jeg at det kan vi alle sammen plutselig få inn i stua hvis teknologien utvikler seg slik at vi kanskje kan operere fra en mobiltelefon og en TV­skjerm. Når det gjelder skolen, har jo redegjørelsen et innhold om det med grunnskolen. Det kan hende at alle grunn­ skoler innen en viss tid får krav på seg til å være på net­ tet, ikke bare for skolens skyld, men for å få en videre ut­ bygging av nettet, slik at det blir tilgjengelig i alle deler av Norge. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Øystein Hedstrøm (Frp): Dagens debatt basert på IT­ministerens redegjørelse dreier seg i realiteten om hvordan norske politiske myndigheter skal forholde seg til den teknologiske utviklingen som er i ferd med å en­ dre hele samfunnet. Derfor er det viktig å analysere og drøfte de politiske og samfunnsmessige konsekvenser av IT­revolusjonen og komme med forslag om hva myndig­ hetene bør gjøre for å lykkes. I den forbindelse kan det være klokt å lytte til de land som har gjort det best til nå innen den nye økonomien. Irland og Finland har vært de to land i Europa som har funnet frem til vellykkede poli­ tiske løsninger på dette området. Et tredje eksempel, utenfor Europa, er USA. Den felles erfaring som kan høstes fra disse tre land, er viktigheten av riktig priorite­ ring for å oppnå suksess. En annen viktig observasjon og erkjennelse midt oppe i dette er at i nyere tid har nasjonalstatens myndigheter aldri hatt så små muligheter til å påvirke utviklingen som i dag. Dette endrer spillereglene i økonomien og skaper nye forutsetninger for næringsutviklingen og dermed grunnlaget for næringspolitikken. Det behøver ikke være et problem i seg selv. Det som imidlertid er et problem, er at de politiske beslutninger i økende grad oppleves som irrelevante av mange mennesker. Den tradisjonelle politiske løsningen er å bruke skatt som virkemiddel i fordelingspolitikken. Men de tradisjo­ nelle løsningene fungerer ikke lenger. Årsaken er global­ iseringen av økonomien, som innebærer at ressurser flyt­ tes dit hvor vilkårene er best. Og det skjer i større ut­ strekning og med et høyere tempo enn før. Dermed kan de tradisjonelle fordelingspolitiske virkemidler vise seg å bli en hindring for nyskaping. Ett eksempel på dette er formues­ og opsjonsbeskatningen. Tilfellet Opticom er generelt gyldig for kunnskapsbedrifter. Opticom hadde i fjor en omsetning på rundt 14 mill. kr og gikk med un­ derskudd, men hadde ved årsskiftet en børsverdi i milli­ ardklassen. Eierne og lederne har måttet flytte ut av lan­ det, fordi de med sin beskjedne inntjening ikke har noen muligheter for å betale formuesskatten. Etter Frem­ skrittspartiets syn er dette en svært uheldig utvikling. Det må ikke være slik at vi beholder IT­kompetansen her i landet bare så lenge selskapene ikke har suksess av be­ tydning, for deretter å flytte ut sin reelle hovedvirksom­ het når de lykkes. Derfor må de skattepolitiske virkemid­ ler endres, slik at virksomhetene forblir her i landet og nye kommer til. Det bør gjøres forbedringer som resulte­ rer i at Norge fremstår som et attraktivt etableringsområ­ de for den internasjonale kunnskapsindustrien. Skal Nor­ ge ha forutsetning for å lykkes, må politiske myndigheter forstå hvilket handlingsrom de har, og hvilke virkemidler som fungerer. Og dette må følges opp med handling gjennom en politikk som er egnet til å møte de nye utfor­ dringene. Hva bør Regjeringen gjøre? For det første bør den bi­ dra til å skape internasjonale samarbeidsløsninger -- en globalisert økonomi krever overnasjonale løsninger -- og for det andre bidra til standardisering av skatte­ og av­ giftsregimene på tvers av landegrenser. I USA er man godt i gang med et arbeid for å se på hvordan skattesyste­ met fra industrisamfunnet kan tilpasses informasjons­ samfunnets krav. Det er også behov for nye standarder for betalingsformidling og standardisering av det interna­ sjonale forretningsspråk. Og for det tredje kan myndig­ hetene påvirke utviklingen gjennom stimulanser. Irland og Finland valgte å prioritere og satse skikkelig og lang­ siktig. Det ble satset på utdanning på bred front. Finland prioriterte FoU på et høyt nivå. Man valgte å satse på kunnskapssentre gjennom et samspill gjennom utdan­ ning, forskning og næringsliv. Ett eksempel er Techno­ polis i Oulu, som til nå har vært vellykket, og som er 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3170 midt oppe i en dynamisk utvikling med etablering av høyteknologiske virksomheter. Etableringen av et internasjonalt konkurransedyktig IT­ og kunnskapssenter på Fornebu er et ledd i vår nasjo­ nale satsing som skal gjøre det mulig for enkeltmennes­ ker, bedrifter og institusjoner å være på høyden også i vårt land. Norsk næringsliv er for mye råvarebasert, og over 50 pst. av vareeksporten er råvarer. Samtidig opplever vi at en del tradisjonelle norske bedrifter dels forvitrer, dels fusjonerer og dels flytter ut sin virksomhet. Skal vi derfor klare den nødvendige fornyelse og få flere ben å stå på her hjemme, der den nye økonomien kan gis en fremtre­ dende posisjon, slik den fortjener, må vi legge grunnlaget for det. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­ plassen. Jon Lilletun (KrF): Utgreiinga frå næringsministe­ ren ber klart preg av ein minister som er ambisiøs i for­ hold til det temaet som vi diskuterer her i dag, og det meste av utgreiinga er det absolutt grunn til å slutte seg til. Det eg kanskje sakna ein del, er ei erkjenning av at her fører ein faktisk vidare ein politikk som det var lagt eit godt grunnlag for, og at det også fanst ein IKT­minis­ ter i sentrumsregjeringa som faktisk gjorde det svært bra på dette området. Eg vil gjerne sitere Per Morten Hoff, formann i IKT­ bedriftenes samanslutning. Han sa tidlegare i år: «Det har skjedd mer i IT­politikken de to siste årene enn i de ti årene før det.» Det trur eg er ei rett beskriving. Ein fører ein det vidare, og ein har også ambisjonar. Det er bra, men eg synest faktisk ein kan vere raus i forhold til å seie at her fører ein vidare mange ting som har ligge der frå tidlegare. Eg er tilfreds med den måten ministeren kvitterer ut oversendingsframlegget om eEurope på, og at ein vil lage eit program som er tilpassa norske forhold, men samstundes følgjer utviklinga i Europa. Kva er det så som er viktig framover? Eg trur at vår hovudlekk kjem til å vere mangel på kompetanse. Talet på studieplassar er dobla, men det trengst mykje meir enn det. Det trengst svært høg kapasitet når det gjeld etterut­ danning. Det er i dei to føregåande åra sett i gang mykje i den vidaregåande skulen. I grunnskulen er det faktisk slik i internasjonale undersøkingar at når det gjeld maski­ nar og utstyr, ligg vi blant dei fremste, men vi har ikkje gjort nok i høve til lærarane. Det var òg grunnen til at den førre regjeringa firedobla innsatsen i høve til kompe­ tanseutvikling. Men her treng ein å vere kreativ, og vi treng mange aktørar, både offentlege og private, for å klare å tette dette gapet. Vi skal òg ha ein liberal innvan­ dringspolitikk på dette området, men det vil aldri kunne dekkje heile etterspurnaden. Det andre vi treng å satse på, i tillegg til kompetanse, er forsking. Vi treng forsking på brei basis. Her låg det godt til rette i forskingsmeldinga og Stortinget si behand­ ling. Eg må seie det er skuffande å lese revidert nasjonal­ budsjett. Den opptrappingsplanen som Stortinget og det noverande regjeringspartiet var ein sterk pådrivar for i salen, og som òg sentrumsregjeringa støtta, er ikkje sær­ leg konkret. Her må Stortinget gå inn igjen og vere meir konkret skal ein klare å følgje opp det Stortinget har sagt -- og det er det viktig at vi gjer, skal vi følgje på her. Det er klart at vi må sjå at dette er ei internasjonal næ­ ring som krev at vi har konkurransemessige tilhøve, og at det ikkje er med regulering, men med stimulering vi kan oppnå å verte internasjonale og sterke. Eg trur òg vi skal vere forsiktige med å vere skråsikre. Vi treng mykje audmjukskap i høve til dette, for om ein går 5­10­15 år tilbake, ser ein at framståande personar har sagt totalt feil ting i høve til korleis IKT kom til å ut­ vikle seg. Og det kjem vi til å gjere her i dag òg, difor skal vi vere forsiktige med å vere skråsikre. Det er klart at med desse nye uttrykka -- den nye øko­ nomien og alt dette her -- kan vi lett gå over i ei slags be­ sverjingsform som nesten blir som ein slags keisarens nye klede. Difor treng vi edruelegheit. Og då er det eit anna punkt i utgreiinga som eg vil seie litt om, og det er Teknologirådet. For at ikkje dette skal bli keisarens nye klede for teknologien, som gjev så mange mogelegheiter, og for at ein skal ha nokon som følgjer det overordna, er Teknologirådet viktig. Ser ein på behandlinga i Stortin­ get før opprettinga av Teknologirådet, og mandatet det har fått, er det eit framtidsretta mandat i høve til ei over­ ordna tenking, der ein vil dra heile samfunnet med i tenk­ inga rundt teknologiutviklinga. Eg er uroleg over formuleringane som låg i statsrå­ dens utgreiing akkurat når det gjeld Teknologirådet. Det høyrdest meir ut som om ein ville tilbake til ei instrumen­ talistisk tenking, og ikkje ha ei uavhengig og fri tenking som skal dra heile folket med. Eg ber statsråden, for å gjere meg mindre uroleg på dette feltet, seie at ein tenkjer å la dette halde fram som eit uavhengig råd. Sjølvsagt avgjer Regjeringa sjølv kva for departement det skal knytast til, men Teknologirådet må vere eit uavhengig organ om det skal vere meining i å ha det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øystein Djupedal (SV): Representanten Lilletun av­ sluttet med Teknologirådet, som også er mitt anliggende til representanten. Det har en lang forhistorie her i salen, da et mindretall ønsket at det skulle opprettes et teknolo­ giråd som var oppnevnt av Stortinget. Grunnen til at man ønsket det, var at Stortinget som sådant skulle være uav­ hengig av Regjeringen. Flertallet gikk inn for å opprette et teknologiråd etter mønster av det man har i Danmark, men valgte å underlegge det Regjeringen. Og det er Re­ gjeringen som utnevner representanter, i tråd med andre utvalg som Regjeringen har. Nå ser vi i revidert nasjonalbudsjett at det er et ønske at Teknologirådet skal flyttes til Nærings­ og handelsde­ partementet. Og det er riktig som representanten Lilletun sier, at det selvfølgelig er Regjeringens ansvar. Det jeg kunne tenke meg å utfordre representanten Lilletun på, er følgende: Erfaring fra andre land tror jeg har vist at den 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3171 typen råd som skal bidra til offentlig debatt, bidra til at spennende problemstillinger reises, blir for tett knyttet til forvaltningen. Jeg tror at erfaringen, særlig fra Danmark, er at den typen råd bør være uavhengige stiftelser som ikke er bundet helt opp i forvaltningen. I Danmark har man hatt et teknologiråd siden 1985 som fra tverrpolitisk dansk miljø oppleves som en suksess. Rådet har altså deltatt i det offentlige ordskiftet og brakt opp spennende problemstillinger ikke bare i den informasjonsteknolo­ giske utvikling, men også når det gjelder bioteknologi/ genteknologi og de mange ulike og spennende teknologi­ ene som har fordeler, men åpenbart også etiske og andre ulemper knyttet til seg. Min utfordring til representanten Lilletun er: Vil han kunne være med på å vurdere om ikke Teknologirådet faktisk skal gjøres helt uavhengig, at man gjør det til en selvstendig stiftelse slik at det på den måten kan fylle den funksjonen som representanten Lil­ letun og jeg var enige om da vi i sin tid fremmet forslaget om opprettelsen av Teknologirådet? Jon Lilletun (KrF): Det er heilt rett slik representan­ ten Djupedal gjer greie for forhistoria. Frå interpella­ sjonsdebatten rett føre skipinga kan eg sitere represen­ tanten Solheim -- eit sitat som skildrar godt kva eg synest er viktig at eit slikt råd skal gjere. Diskusjonen var om Stortinget eller Regjeringa skulle vere overordna. Då sa Solheim: «Det avgjørende er ikke om det legges inn under Stortinget eller ikke, men at et teknologiråd får en reelt uavhengig, selvstendig stilling, slik at det ikke er un­ derlagt rådende moteretninger i ulike departementer eller politiske miljøer.» Det er svært godt sagt, og det er nøyaktig i samsvar med det danske rådet. Og eg har undersøkt vidare. Det er svært vanleg i Europa at utviklinga har gått i den retninga når det gjeld den typen råd. Difor er eg fyrst og fremst oppteken av at det arbeidet som no har kome godt i gang -- ein har fått befesta seg -- får høve til å halde fram. Så er ikkje eg usamd i at det sikkert går an å finne endå meir spennande problemstillingar å setje inn i eit mandat. Men det eg er oppteken av, er fyrst og fremst å bevare det uavhengige, at ein faktisk skal kunne snakke imot anten det er ein statsminister Stoltenberg, ein stats­ minister Bondevik, ein statsråd Knudsen, ein statsråd Lilletun eller ein statsråd Giske. Det er på ein måte det som er mitt hovudærend her. Så skal vi innanfor fagmil­ jøa sjølvsagt ha teknologipådrivarar, det ynskjer eg skal skje innanfor heile området. Men vi treng òg nokon som ser, og som seier: Politikarar, her er det keisarens nye klede som rår! Så dersom dette skulle gå i feil retning, og dersom vi ikkje får eit tilfredsstillande svar frå statsråden i dag, er eg open for å vurdere andre måtar å få reist initi­ ativet igjen på seinare. Det ville vere ille dersom vi som eit av landa i Europa, går i galen retning her og ikkje er villige til å ha ei uavhengig stilling for eit slikt råd. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg er enig med represen­ tanten Lilletun i at utdanning -- primærutdanning og et­ ter­ og videreutdanning -- er veldig viktig på dette områ­ det. Og det er ikke bare Norge som her har et problem, hele Vest­Europa sliter jo med dette problemet. Vi må også slå fast at vi mangler en million fagarbeidere på det­ te området i EU, så det er en enorm utfordring vi står overfor. Noen mener jo at man delvis kan løse problemet gjennom økt arbeidsinnvandring. Men vi vet at vi kon­ kurrerer med USA, som nå støvsuger ikke bare den vest­ lige verden og gir gode betingelser til dem som vil reise til USA, men også den tredje verden og forsøker å stjele kompetansen derfra slik at de får store problemer med å bygge seg opp, og det gjør at vi i Norge har problemer med å gå den veien for å dekke vårt behov. Og det blir også mye billigere hvis vi utdanner den fagarbeidskraf­ ten selv. Mitt spørsmål til Lilletun er: Når det gjelder etter­ og videreutdanning, har det vært diskutert at høyteknologi­ bedrifter selv kan bidra på dette området, men at man da må ha stimulanser slik at de samme bedriftene kan ha nytte av de kostnadene de har gjennom videre­ og etter­ utdanning, og da kommer f.eks. en modell med opsjons­ beskatning inn i bildet, de såkalte «golden handcuffs» -- at man har en beskatningsmodell for opsjoner som gjør at det lønner seg for en ansatt i en IKT­bedrift f.eks. å bli der i tre år. Kunne Kristelig Folkeparti gå videre med den filosofien og jobbe med det for å finne løsninger slik at man på etter­ og videreutdanningssiden fra bedriftenes side kunne være villig til selv og føle nytten av å bidra økonomisk til det? Jon Lilletun (KrF): Kristeleg Folkeparti vil vere opne for òg å sjå på den dimensjonen når det gjeld opsjons­ skattlegginga. Det er opplagt at dette er ei etterspurd arbeidskraft, og ein ser at det faktisk begynner å kome overgangsordningar, ein kjøper opp folk, og det er ein veldig kamp om desse personane. At opsjonar òg kan vere eit middel her, vil eg for min og Kristeleg Folkeparti sin del ikkje avvise. Men eg ynskjer nok òg å satse mykje breiare enn det. Dersom det er noko som har forundra meg i årets lønnsoppgjer, er det på ein måte etterutdan­ ningsbiten. Eg er overtydd om at når det er slik at ein et­ terspør meir utdanning og etterutdanning, er det noko vi som samfunn treng. Det er nyttige investeringar. I det nye etterutdanningssystemet har vi fått dette med kompe­ tanseutviklingsfond og ei rekkje andre ordningar som ein kan skreddarsy, der ein legg det meste av etterutdanninga på bedrifta, og bedriftsnært. Eg trur at ved å vere kreative og utvikle heile breidda her i samarbeid med studieorga­ nisasjonar, næringsorganisasjonar, offentlege tilbydarar og private tilbydarar, kan vi klare å dekkje dette behovet -- som er stort. Difor er eg open for det som var hovud­ spørsmålet til replikanten, men eg vil presisere: Vi treng eit mangfald av tiltak for å løyse det gapet som finst hjå oss, og som finst internasjonalt. Kjell Opseth (A): Sjølvskryt eller sjølvros skal ein lytte til, for det kjem frå hjartet, seier ein. Det er ikkje no­ kon særleg tvil om at representanten Lilletun var langt inne i rolla som tidlegare statsråd Lilletun. No er det ikkje noko gale i det, men når representanten Lilletun 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3172 prøver å framstille det slik at det er først og fremst i dei to siste åra IKT har vore på dagsordenen i regjeringskon­ tora, så er han nok litt på sida av realitetane. Det skulle berre mangle at ein ikkje på dette området også hadde ein stor aktivitet i regjeringa Bondevik. Men det som først og fremst fekk meg til å be om re­ plikk, var at representanten Lilletun greidde å framstille det som om det var skuffande at ein i revidert nasjonal­ budsjett ikkje hadde ein opptrappingsplan på forskinga. Representanten Lilletun veit godt at revidert nasjonal­ budsjett er ein proposisjon som fortel korleis gjennomfø­ ringa av budsjettet for år 2000 skal gå føre seg, og sånn sett ligg det ikkje til rette for at ein skal setje i verk noko vidare opptrapping av forskingsinnsatsen. Men i tillegg til det er forskingsfondet auka med 1 milliard kr i revi­ dert nasjonalbudsjett, og det er ikkje slik at det er utan verdi. Det hadde sannsynlegvis vore høve til å satse meir på forsking og andre ting dersom det hadde vore litt ryd­ digare forhold etter regjeringa Bondevik. Jon Lilletun (KrF): Vi kan på ein måte seie at dette vert mellom to tidlegare statsrådar. No var det ikkje eg som sa at det ikkje hadde skjedd noko før i dei to siste åra. Eg kom med eit sitat, og det si­ tatet var frå Per Morten Hoff, som skulle vere vel kjend innanfor IKT­bransjen. Han sa at det hadde skjedd meir i dei to siste åra enn i dei ti åra før det. Eg for min del sy­ nest sjølvsagt det var eit ganske godt sitat, men eg sa ikkje at det var slik, for eg òg kjenner til at det vart gjort mykje tidlegare. Grunnen til at eg tok det fram, var at ein av utgreiinga kan få det inntrykket at svært mange av dei initiativa som der kom fram, og som er gode, var nyopp­ funne. Slik var det ikkje. Det var mi problemstilling. Eg gav ganske mykje ros for at det her er ein statsråd med ambisjonar, som eg synest det skal verte spennande å følgje framover. Men i staden for å ta opp att dei tinga vi var samde om, kom eg med nokre punkt som eg mei­ ner det er riktig å satse på, og som heller ikkje er ei mot­ setning til det som står i utgreiinga, med unnatak av det punktet som gjeld Teknologirådet og etterlysinga med omsyn til forsking. Så eg må nok be representanten Opseth om å lese kon­ klusjonane og vedtaka etter handsaminga av forskings­ meldinga. Der bad ein om at ein i tilknyting til revidert nasjonalbudsjett kom attende med ein illustrasjon av opptrappingsplanen, ikkje at pengane skulle kome då, men at ein synte korleis ein skulle nå dei måla som ein var samde om. Eg skulle nok gjerne -- dersom eg skulle drive sitatarbeidet vidare -- finne sitat frå noverande re­ gjeringsmedlemer som òg er til stades her i dag, som un­ derbyggjer det ganske godt. Eg er elles glad for at òg regjeringa Stoltenberg la til rette den eine milliarden som regjeringa Bondevik hadde varsla i statsbudsjettet i fjor. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ansgar Gabrielsen (H): Mens de tidligere statsråde­ ne leter etter nye sitater, kan jo jeg bruke mine 5 minut­ ter. Men jeg må si at da jeg hørte Lilletun snakke om at statsråd Knudsen videreførte det som lå der fra den forri­ ge regjeringen, og jeg hadde hørt Morten Lund like før som karakteriserte den IT­politiske redegjørelsen nær­ mest som et utbrudd av en IT­politisk svartedaude, lurte jeg litt på om det var representanter for partier fra det samme sentrum som snakket. Vi har et land som kan betegnes som et mulighetenes samfunn, og vi har en befolkning som har et meget høyt utdannings­ og kompetansenivå. Når vi nå står på terske­ len til det en kan kalle for en tid som kommer til å stå i endringenes tegn, både for det enkelte individ og for na­ sjonen, er det viktig at vi også opparbeider oss endrings­ kompetanse. Stivbente strukturer og motvilje mot nød­ vendige endringer vil etter mitt skjønn være den største trusselen vi står overfor. Det helsides oppslaget Aften­ posten hadde et par­tre dager etter den IT­politiske rede­ gjørelsen, hvor de betonet dette med behovet for endrin­ ger, som også statsråd Knudsen gjør i redegjørelsen, og sammenholdt det med den landbrukspolitiske debatten som vi hadde samme dag, synes jeg -- bare for å si det slik -- var interessant lesning. Jeg tror at skal vi de kommende år lykkes med å skape et informasjonssamfunn for alle, vil det kreve noe av al­ le. Når Høyre har prioritert utdannelse på bred front, er det først og fremst et uttrykk for at det blir behov for det­ te etter at oljealderen går mot slutten -- i enda større grad enn nå. Skal vi også de kommende tiår ligge på verdenstop­ pen i levestandard, er det ikke tilstrekkelig å basere seg utelukkende på de næringsområdene hvor vi har spesielt naturgitte fortrinn. Våre tradisjonelle næringer vil selv­ følgelig være meget viktige også i framtiden, men syssel­ settingsveksten må antas å komme andre steder. Derfor er det viktig å legge til rette en politikk på det området som vi i dag debatterer, som tar hele landet i bruk. Når jeg sier hele landet, mener jeg hele landet, verken mer el­ ler mindre. Statsrådens IT­politiske redegjørelse synes jeg egent­ lig gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å til­ rettelegge for en utvikling der vi har et høyt ambisjonsni­ vå. Jeg opplever det slik at det er et høyt ambisjonsnivå i Regjeringen, og det samme tror jeg er tilfellet i Stortin­ get. Jeg tror imidlertid at de skisserte virkemidlene -- i den grad en kan si at det er skissert mange virkemidler -- kanskje ikke er tilstrekkelige for å nå de målene som jeg oppfatter at det er bred enighet om. En vedtar ikke at en skal være i verdenstoppen på noen områder innenfor næringslivet. Det vi må gjøre, er å legge til rette for dette gjennom rammebetingelser som gjør det mer interessant for næringslivet å etablere seg i Norge enn i andre land -- vanskeligere er det ikke. Når en snakker om rammebetingelser, er noe av dette omhandlet i redegjørelsen, men det går på så tradisjonelle og enkle ting som beskatning, avgiftsnivå, regler for ar­ beidstid osv. Det er bedrifter som er meget mobile, i mot­ setning til mange av de tradisjonelle bedriftene som vi har. Et punkt som har vært debattert, er bredbåndssatsin­ gen, hva man skal gjøre og hva man ikke skal gjøre. Her 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3173 slutter jeg meg helt og fullt til det som står i redegjørel­ sen, og jeg vil faktisk benytte anledningen til sterkt å ad­ vare mot det Morten Lund drar opp. Jeg vil si at i den grad en skulle basere en utvikling på Senterpartiets re­ flekser på et slikt område, tror jeg strategiavdelingen i Senterpartiet vil bli en storleverandør til Teknisk Museum. Dette handler om helt andre ting enn politiske vedtak. Det handler om å legge til rette for en konkurranse som går så fort at vi ikke evner å fange opp det som egentlig skjer, om å avmonopolisere og deregulere. Det vi kan gjøre fra det offentliges side, er det som for så vidt står i redegjørelsen: stimulere en etterspørsel for å nå de målene vi har satt oss. Det betyr ikke at jeg ikke ser at vi er i en slik situasjon at det enkelte steder må til et visst statlig engasjement, men at en nå i innledningen innbiller seg at en kan makte å prioritere milliarder fra det offentliges side, over of­ fentlige budsjett, tror jeg er svært urealistisk. Jeg synes denne setningen, som står i redegjørelsen, dekker svært godt det som er Høyres standpunkt: «Regjeringen vil la konkurranse og etterspørsel sty­ re utviklingen i fysisk infrastruktur, og ikke en statlig investeringslinje.» Det slutter jeg meg til. Øystein Djupedal (SV): En debatt om teknologi og teknologiutvikling må ikke nødvendigvis dreie seg spesi­ elt om teknologi. Det den primært bør dreie seg om, er samfunnsutvikling, for teknologi og samfunnsutvikling henger veldig tett sammen. Og det er riktig, som enkelte har hevdet, at politikere i mange henseende selvfølgelig vil ligge langt etter den teknologiske utvikling. Hvis en tenker tilbake til 1992­93 -- en behøver ikke å gå lenger tilbake -- fantes det nesten ikke en mobiltelefon i Norge. Jeg husker selv godt valgkampen i 1993, da jeg bar med meg et svært bilbatteri med en liten mobiltelefon på toppen som nesten ikke hadde rekkevidde. Det er altså bare sju år siden. Noe av det mest synlige i gatebildet hvis man går herfra og opp til Slottet, er alle de mennes­ kene som står og prater i mobiltelefon på hvert eneste hjørne oppover. Slik kan en se at på mange områder har teknologien gått uendelig mye fortere enn, skal vi si, po­ litiske vedtak og politikere noensinne kan gjøre, og sånn må det være. Men det betyr at en debatt om teknologi primært dreier seg om samfunnsutvikling, hvilket sam­ funn vi ønsker, og hvordan denne teknologien kan legges til rette og skape et bedre samfunn for oss alle. Det skaper mange ulike dilemmaer, ikke minst etiske dilemmaer. Den medisinske utviklingen fører med seg en masse ny teknologi som gjør at man nå er i stand til å gjøre inngrep og medisinske fremskritt som vi ikke var i stand til for bare få år siden. Men samtidig bringer det med seg mange etiske dilemmaer som gjør at en ved po­ litiske vedtak, og politikerne nødvendigvis er nødt til å forholde seg til det, ikke som et ledd i teknologien, men som ledd i den samfunnsutviklingen man måtte ønske. Jeg syns at en svakhet ved den redegjørelsen som næ­ rings­ og handelsministerens holdt, var at man i veldig li­ ten grad pekte på slike etiske dilemmaer og hvilken ret­ ning vi ønsker. Hvis vi ønsker at denne nye teknologien på et bredt felt skal komme alle til gode, er det enkelte politiske ved­ tak vi rett og slett er nødt til å gjøre. Det ene er dette med studieplasser, for å starte der. Det er riktig, som enkelte sier, at vi vil ha bruk for et enormt antall mennesker med IT­kompetanse i årene fremover. Jeg tror heller ikke det er realistisk å tro at denne arbeidskraften vil kunne im­ porteres til Norge i det omfang norske bedrifter og norsk offentlig sektor vil ha bruk for. Men det er heller ikke til­ strekkelig å si at utdanningsinstitusjonene selv skal fri­ gjøre midler, som det står i redegjørelsen, til å skaffe den typen studieplasser. Jeg tror at en kulturnasjon som Norge har bruk for at man har hovedfag i plattyske verb, religionskritikk og hva det ellers måtte være -- de mange små og lite kom­ mersielt attraktive fag som vår høyere utdanning tilbyr. Det betyr at disse fagene vil være tapere i en konkurranse med de kommersielt attraktive fagene. Stortinget er der­ for nødt til å legge planer for hva vi faktisk ønsker og hvordan man skal nå målet om flere studieplasser innen­ for informasjonsteknologi i en bred skala. Jeg tror at det er Stortingets ansvar. Det ligger ikke noe i revidert nasjo­ nalbudsjett som tilsier at man ønsker å gå i en sånn ret­ ning, selv om det i alle de siste statsbudsjetter faktisk har vært et stridstema hvor mange studieplasser vi skal opp­ rette innenfor informasjonsteknologi ved de ulike høy­ skolene og universitetene. Det er ikke engang en omtale av utviklingen. I enkelte aviser vises det til at Norge mangler 50 000 IT­folk og må be India og Øst­Europa om hjelp. Det er klart at dette er et nasjonalt ansvar, og Stortinget må gå foran og vise vei. Det står heller ingenting om hvordan vi skal sørge for at våre grunnskoler og videregående skoler har en tekno­ logi som er i stand til å møte framtida. Teknologien har grenseløst mange muligheter, men også mange begrens­ ninger. Med hensyn til skolen i dag -- og skolen er arena­ en for å lære dette -- er kontrasten mellom det skolen har, og det vi har i våre egne hjem, uendelig stor. Mange barn har mer høyteknologiske datamaskiner enn det vi har her på Stortinget. Skolen er arenaen -- fellesarenaen -- når det gjelder å lære teknologien, men også når det gjelder å lære begrensningene, mulighetene, hvordan man bruker dette. Det betyr at man er nødt til å ha moderne program­ vare, og man må ha maskiner som faktisk fungerer. Det er et kjempestort problem, for forskjellene i norsk skole er veldig store, viser alle undersøkelser. Og jeg tror med respekt å melde, at det ikke er mulig å si at kommunene kan ta det ansvaret alene, med den an­ strengte økonomien som vi har i mange norske kommu­ ner. Det ville bety at forskjellene i norsk grunnskole vil utvikle seg videre, og det er svært bekymringsfullt med tanke på det som står i redegjørelsen, nemlig at Norge er mulighetenes samfunn, og at vi skal få hele Norge på nett, som det også stod et eller annet sted i redegjørel­ sen. Det betyr at det er en offensiv satsing på IT, og ikke bare fokusering på næring og næringsutvikling, som de fleste talere her har tatt til orde for. Vi må altså ikke tro at 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai Trykt 5/6 2000 2000 3174 teknologi primært er næring, teknologi er så uendelig mye mer, og det bør egentlig i større grad prege Stortin­ gets debatter rundt disse spørsmål. Teknologien klarer vi nemlig ikke å regulere, teknologien går i kvantesprang ved siden av oss, og vi må prøve å legge rammer for den politiske biten av samfunnsutviklingen. Leif Helge Kongshaug (V): Etter den IT­politiske re­ degjørelsen å dømme kan det synes som om det nye som har skjedd i IT­politikken, er at bokstaven liten e har fått en ny og totalt uvesentlig rolle som prefiks i statsrådens tittel, i navn på departement, planer og medarbeidere. Det hele er sikkert moteriktig. Bortsett fra det, vil jeg si at det saklige innholdet i re­ degjørelsen var veldig bra, iallfall for Venstre, for det er svært vanskelig å finne konkrete tiltak i redegjørelsen som ikke for lengst er utredet eller satt i verk av den for­ rige nærings­ og handelsministeren og den forrige regje­ ringen. Det gjelder satsingen på elektronisk handel og elektronisk forvaltning, det gjelder prinsippene for en na­ sjonal bredbåndssatsing, det gjelder et omfattende arbeid for IT­sikkerhet, det gjelder internasjonalt IT­samarbeid, og det gjelder satsingen på IT­forskning og utvikling. Jeg må minne om at alle regjeringer, fra og med Harlem Brundtlands siste, har latt IT­politikken bli koordinert av et eget statssekretærutvalg. Men vi må videre i satsingen på IT, også når det gjel­ der helt nye tiltak. I den forbindelse synes Venstre at re­ degjørelsen burde vært noe mer spenstig. Ikke minst had­ de statsråden selv ved tiltredelsen i mars skapt store for­ ventninger om raske og offensive grep, men det var ikke mange forskningsoppgaver som ble overført fra Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet til Nærings­ og handelsdepartementet. Telenor blir likevel ikke flyttet fra Samferdselsdepartementet før selskapet er børsnotert. Det betyr at iallfall i et halvt år framover skal både eier­ skapet til Telenor og telepolitikken bestyres fra samme departement. Ettersom svært mye av nyskapingen innen­ for IT og telekommunikasjon skjer i en hard, men sunn, konkurranse mellom teleselskapene, synes Venstre det er uheldig at denne rolleblandingen får fortsette. Statsråden skal imidlertid ha ros for den vekt hun leg­ ger på tett samarbeid med både naboland og EU om IT­ politikken. Med den nye kraft IT­satsingen har fått med eEuropa­initiativet, er det etter Venstres oppfatning en fornuftig prioritering. De ni satsingsområdene redegjø­ relsen presenterte, er så generelle at det er vanskelig å si seg uenig i dem. Når det gjelder nyskaping, er imidlertid redegjørelsen preget av en overdreven tro på offentlige institusjoner og virkemidler. Vi må ikke glemme at det er mennesker, ikke offentlige virkemidler, som skaper ver­ diene. Det er jo nettopp menneskelig kreativitet, kompe­ tanse og innovasjon som er de sterke drivkreftene i den hurtige IT­utviklingen. Da må en også innrette IT­poli­ tikken etter det. Det betyr satsing på gründere og tilrette­ legging for nye bedrifter. Ikke minst er det avgjørende at en fra myndighetenes side klart signaliserer at en respek­ terer og anerkjenner dem som tar nyskapingens risiko i samfunnet. Dette var og er et hovedærend for Venstre, og det er trist at det perspektivet er så til de grader borte i den nye regjeringens IT­politiske redegjørelse. Venstre vil støtte konstruktivt opp om nye offensive IT­tiltak fra Regjeringen og ser fram til at statsråden får konkretisert sine planer. Det er imidlertid vanskelig å unngå å trekke inn prioriteringer i revidert nasjonalbud­ sjett når IT­politikken skal debatteres. Sett bort fra en gledelig påplussing når det gjelder IT­forskningen, er det i revidert nasjonalbudsjett en aktiv nedtrapping av den offentlige innsatsen for et nyskapende Norge. Venstre er naturligvis enig i den etterspørselsorienter­ te strategien for en nasjonal satsing på bredbåndsnett som arbeiderpartiregjeringen vil videreføre. Det er grunn til å understreke at dette, i motsetning til en gammeldags satsing på direkte statlig utbygging, gir dobbel effekt. Ved å være krevende kunde får man stimulert til utbyg­ ging i hele landet, og man får samtidig modernisert of­ fentlig sektor gjennom nye IT­prosjekt. Det er viktig at det blir om lag samme pris for brukerne. Bredbåndstil­ gang for alle skoler bør være et tiltak som må gjennom­ føres raskt, men heller ikke her er Regjeringen særlig konkret. Vi har de siste årene hatt mange harde debatter om opplegget for etablering av IT­senteret på Fornebu. Den nåværende statsråden var i opposisjon en av de ivrigste forkjemperne for å styre prosjektet inn mot en bestemt interessentgruppe. Gang på gang ble det brukt store ord når det gjaldt den angivelige betydningen av Fornebu. Derfor er det påfallende at dette ikke nevnes med et enes­ te ord i hennes første IT­politiske redegjørelse. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ansgar Gabrielsen (H): Kongshaug var inne på dette med mulig rolleblanding. Han snakket om Telenor, at forvaltningen av eierskapet fremdeles skulle ligge i Sam­ ferdselsdepartementet inntil børsintroduksjonen. Jeg er for så vidt enig i det representanten sa om at det er viktig å skille disse tingene, og at det er viktig å gjøre det så snart som mulig. Det kan likevel være betimelig å minne om at det er ikke veldig lenge siden vi hadde en debatt om akkurat dette, vi behandlet faktisk en sak om det. Da var heller ikke Venstre lett å få med; det lyktes ikke å få dem med på en klar deling av disse oppgavene. Men jeg tror det er veldig viktig at akkurat det skjer. Kongshaug var inne på dette med IT Fornebu, som han hadde forventet skulle vært omtalt i redegjørelsen. Nå er det i revidert nasjonalbudsjett foreslått å flytte for­ valtningen av eierskapet fra Næringsdepartementet over til Kommunal­ og regionaldepartementet, som nå holder på å bygge opp en egen avdeling for å håndtere dette. Det er klart at får man Telenor, blir det behov for enda mer kompetanse enn det man har, selv om jeg vurderer det slik at den kompetansen som departementet har når det gjelder utøvelse av profesjonelt eierskap, i realiteten alle­ rede er bra. Det jeg kunne tenke meg å spørre Kongshaug om, er: Støtter han Regjeringens forslag om å overføre dette eier­ skapet til Kommunaldepartementet, eller bør Stortinget Forhandlinger i Stortinget nr. 212 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai S 1999­2000 2000 3175 (Gabrielsen) i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbud­ sjett sørge for at det fremdeles forvaltes av Næringsde­ partementet? Leif Helge Kongshaug (V): Som vi husker fra debat­ ten om IT Fornebu, var det et ganske sentralt punkt i for­ slaget at SIVA skulle være den instansen som hadde an­ svaret for dette. Det jeg sa i debatten den gangen også, var at det etter min mening ikke er en sak for Stortinget, men en sak for Regjeringen, å finne ut av hvordan en best skal organise­ re det arbeidet. Jeg var også i den debatten inne på Stor­ tingets rolle i forhold til Regjeringen, det som vi kaller for stortingsregjereri. Nå husker vi at punkt 2 i dette for­ slaget ble et oversendelsesforslag, og det er da selvfølge­ lig Regjeringen som bestemmer hvordan dette skal orga­ niseres. Så jeg har ikke lyst til å gå inn på dette nå, nett­ opp ut fra det prinsipielle her, at dette er Regjeringens ansvar. En annen ting er at jeg har registrert at SIVA­direktø­ ren i Dagens Næringsliv sier at man jobber videre med planene om å delprivatisere statens eierandeler i forsk­ ningsparkene. Jeg vil understreke at en slik storstilt pri­ vatisering etter min mening må forelegges Stortinget før den kan gjennomføres. Jeg vil nå benytte anledningen, når jeg har tid i denne replikkvekslingen, til å be statsråden nettopp bekrefte at slike planer må forelegges Stortinget. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Torstein Rudihagen: Eg overhøyrde ein liten disku­ sjon mellom to tidlegare statsrådar om kven som hadde gjort mest, og kven som hadde vore mest offensiv i IT­ politikken. Jon Lilletun siterte Per Morten Hoff i sitt inn­ legg. Eg må seie at vi som sat i opposisjon i Stortinget, opplevde det ikkje på same måten som Per Morten Hoff, nemleg at det har vore gjort meir på IT­området dei siste to åra enn dei siste ti åra. Tvert imot opplevde vi at vi i Stortinget måtte vere pådrivarar for å få til noko som helst, og spesielt når det gjaldt å få til eit IT­ og kunn­ skapsenter, som landet så sårt trong i ein auka internasjo­ nal konkurranse, og som vi så sårt trong for å kunne hjel­ pe dei regionale utviklingsmiljøa. Så seier Jon Lilletun at den tidlegare regjeringa på ein måte burde ha fått litt av æra for det gode i denne utgrei­ inga. Da må eg seie at det var jo Gro som var i regjering da denne digitale revolusjonen begynte å kome. Allereie i 1996 utgav eit statssekretærutval ein rapport som heiter «Den norske IT­veien. Bit for bit». Og eg opplevde at det i alle dei utgreiingane Sponheim hadde i Stortinget, var veldig mange sitat og akkurat det same opplegget som vi allereie i 1996 skisserte, utan at den tidlegare Gro­regje­ ringa fekk æra for det. Allereie da var det lagt opp ambisiøse målsettingar. Noreg skulle vere ein utkant i forkant, og, som det har vore gjentatt her nå, vi skal leie an i det digitale samfun­ net. Vi skal vere fremst når det gjeld bruken, i offentleg og privat sektor, og vi må syte for at vi har rammevilkår som gjer at IKT­næringa vår er absolutt fremst. Og kvi­ for det? Jau, sjølvsagt fordi Noreg har ein open økonomi. Vi er heilt avhengige av eit konkurransedyktig nærings­ liv, og da må òg IT vere eit verktøy vi kan bruke der. Vårt utgangspunkt var veldig godt, med ein godt ut­ bygd teleinfrastruktur, med låge teleprisar osv. Vi er litt usikre på posisjonen vår nå. Det viser seg at norsk næ­ ringsliv ligg bak gjennomsnittet i OECD når det f.eks. gjeld bruk av e­handel. Ein OECD­rapport frå 1999 viser at OECD­landa sin gjennomsnittlege vekstrate for kunn­ skapsbaserte næringar er dobbelt så høg som den norske. På område etter område er det ei viss uvisse. Derfor mei­ ner eg at vi framleis må vere offensive. Da er det som var omtalt i det førre innlegget her, ei IT­kunnskapssenter­ satsing på Fornebu, eit viktig verkemiddel i håp om å ut­ vikle lokale og regionale utviklingsmiljø. Vi må få til langt større samhandling mellom næringsliv, utdanning og forsking, og ikkje minst må vi få på plass ein nødven­ dig infrastruktur. Nå er det slik, og det trur eg ein skal erkjenne, at det er ikkje politiske vedtak som har drive fram IT­utviklin­ ga. Det har marknaden, teknologi og avgjerder utanom det politiske rom gjort. Men vår målsetting om å ligge i forkant krev likevel analysar av dei utfordringane vi står overfor, og tiltak frå myndigheitene, slik det er gjort greie for i utgreiinga frå næringsministeren. I ein strategi som ein da må velje, må ein ta utgangs­ punkt i det som er Noregs føresetnader. Vi har ein stor, sterk offentleg sektor, og den må vi nytte oss av som bru­ karar og avanserte kundar. Vi må få større samhandling mellom offentleg sektor, folk flest og næringslivet. Men samstundes må vi ha ei opning, slik at vi ikkje eksklude­ rer dei som framleis ikkje har moglegheita til å kunne bruke den nye kommunikasjonen. Det at offentleg sektor ligg i forkant, gir mange gevin­ star, ikkje berre for å forbetre offentleg sektor, men det stiller krav til næringslivet. Staten, myndigheitene, har altså ei oppgåve som regulator og konsesjonsgjevar. Vår oppgåve må da vere å fjerne flaskehalsar, samtidig som vi ivaretar ein del samfunnsmessige utfordringar når det gjeld personvern, rettstryggleik osv. Det er avgjerande at vi har kompetanse. Derfor må ein satse innafor eksisterande utdanningsinstitusjonar, ein må satse meir på forsking og utvikling og ikkje minst bruke utviklingsmiljøa som eit nyttig verktøy. Til slutt: Det har vore fokusert ein del på infrastruk­ turen. Det er ingen ny situasjon vi står overfor. Da vi omregulerte telesektoren 1. januar 1998, måtte vi òg ha eit regulatorisk regime som fekk på plass landsdekkan­ de tenester til mest mogleg lik pris. Det regimet er det gitt heimel for i teleloven, og vi kan bruke det den dag i dag. Ulf Erik Knudsen (Frp): Etter å ha hørt statsråd Grete Knudsens redegjørelse om IT­politikken kunne jeg godt tenke meg å gi henne en liten datautskrift hvor det står: kolon, bindestrek, parentes slutt. Skriver man dette ut på en datamaskin, vil man se et lite, smilende ansikt: :­) 212 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3176 Jeg vil gi statsråden, eller eMinisteren som hun gjerne vil bli omtalt, ros for hennes redegjørelse. I sin redegjø­ relse legger eMinisteren listen svært høyt for ambisjons­ nivået for vår IT­politikk. Hun peker også på en rekke viktige utfordringer som er et resultat av den nye økono­ mien og IT­sektorens inntog i vår hverdag. La meg trekke fram noen konkrete punkter hvor jeg er spesielt fornøyd med redegjørelsen. Det er mitt generelle inntrykk at Regjeringen ser ut til å ville spille på næringslivet på mange felt, bl.a. for å be­ dre tilgangen til Internett. Dette er meget viktig. Statsråden ser ut til å ha forstått at det fortsatt er store deler av Norges befolkning som lider av en viss grad av «dataskrekk», som ikke har et daglig avslappet forhold til Internett, og at vi kanskje må hjelpe disse litt til å komme over sin «skrekk». Dette er faktisk et fenomen som strek­ ker seg langt inn i Stortingets egne korridorer og konto­ rer. Det er kanskje enda viktigere at statsråden har forstått at lovprosesser i Norge går svært sent, og at i forhold til den rivende utviklingen som er innen Internett og e­han­ del, er det stor fare for at en lov har gått ut på dato før Stortinget får den vedtatt. Den erkjennelsen har mange ventet på at skulle komme fra ansvarlig politisk hold. Det er selvfølgelig musikk i en fremskrittspartirepre­ sentants ører når en arbeiderpartistatsråd snakker om næ­ ringslivets vilje og evne til selvregulering. Vi ser fram til den praktiske konsekvensen dette vil få for Arbeiderpar­ tiets politikk. Vi er også fornøyd med at statsråden fokuserer på at forbrukerrettigheter og personvernhensyn må ivaretas på en god måte. Dette er sentralt for Fremskrittspartiet, og det blir stadig mer komplisert på grunn av den utviklin­ gen som foregår innen IT. Et annet forhold som også er søt musikk i våre ører, er uttalelsen fra statsråden om at målet er at rapportering mellom næringslivet og offentlige etater skal forenkles og effektiviseres. Om dette kan skje ved hjelp av elektro­ niske skjemaer og andre løsninger med elektronisk data­ utveksling, er det en stor fordel. Fremskrittspartiet etterlyser imidlertid selvfølgelig også en generell forenkling i forhold til byråkratiet som næringslivet opplever. Personlig er jeg fornøyd med at det arbeides med en ny lov om elektroniske signaturer, men jeg vil her vise til statsrådens egne uttalelser om at lovprosesser ikke er spesielt raske i Norge, og at vi her må sette fart. Når det gjelder bredbåndstjenester, er dette en kost­ nadskrevende utbygging. Forskjellige anslag for kostna­ der er kommet frem, ett av dem er på rundt 18 milliarder kr. At statsråden fokuserer på aktørene i markedet og vil la konkurranse og etterspørsel styre utviklingen, er meget bra. Jeg registrerte at Senterpartiets representant ønsket at staten skulle være mer engasjert, og da vil det naturlige spørsmål til Senterpartiet være: Hvor ønsker man å ta disse 18 milliardene fra? Vi imøteser også Regjeringens arbeid for en liberali­ sering av markedene for IT­relaterte tjenester gjennom WTO. Statsråden pekte også på at skal vi klare å omstille Norge, må vi først vise vilje og evne til å omstille oss innen departementene, og det synes jeg er en god erkjen­ nelse. IT vil, brukt på den rette måten, kunne bidra til en mer åpen og tilgjengelig forvaltning. Dette er en mulig­ het som vi ikke må la gå til spille. Næringslivet har et økende behov for IT­faglig perso­ nell, mye større enn utdanningsinstitusjonene kan imøte­ komme i dag. Siden statsråden har vært leder av Stortin­ gets kirke­, utdannings­ og forskningskomite, antar jeg at denne utfordringen er i trygge hender. Herunder håper jeg at hun vil legge vekt på å følge opp utviklingen av Fornebu­prosjektet, som kan være en viktig bit av dette. Det sistnevnte etterlyste jeg faktisk fokusert i redegjørel­ sen. Til sist vil jeg håpe at statsråden i hele sitt arbeid, både som eMinister og som næringsminister, legger vekt på sine egne uttalelser om at velferdspolitikk og nærings­ politikk henger nøye sammen. Den eneste store svakheten som jeg ser i redegjørel­ sen, er mangelen på initiativ til tilpassing av skattepoli­ tikken. Min partikollega Øystein Hedstrøm har utdypet dette i sitt innlegg. Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): I november 1999 satte regjeringen Bondevik ned et utvalg som skulle fore­ ta en samlet vurdering av behovet for bredbåndskommu­ nikasjon sett i forhold til hvordan tilbudene i telemarked­ ene kan ventes å utvikle seg. Formålet med å sette ned utvalget var at Norge fortsatt skal være blant de fremste til å utnytte mulighetene som ligger i å ta i bruk informa­ sjons­ og kommunikasjonsteknologi. Utvalget hadde flere forslag til konkrete tiltak, bl.a. at alle landets grunnskoler og videregående skoler samt fol­ kebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner skal gis tilbud om tilknytning til telenett med høy overfø­ ringskapasitet. Utvalget gikk inn for at i løpet av de kom­ mende fire årene skal Norges befolkning ha tilbud om til­ knytning til bredbåndsnett og tilgang til bredbåndstjenes­ ter i arbeid, utdanning og hjem til rimelige priser. Kristelig Folkeparti er enig i utvalgets syn, at Norge skal ligge i forkant av utviklingen innenfor informasjons­ og kommunikasjonsteknologien. I mange år har gode kommunikasjonsårer og transportkostnader vært viktige spørsmål for næringslivet. For store deler av framtidens næringsliv vil tilgang til gode teletjenester til rimelige priser bli minst like viktig. Målsettingen for norsk telepolitikk er å sikre alle hus­ stander og bedrifter over hele landet grunnleggende tele­ tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris. Etter hvert som teknologien utvikler seg, må vi vurdere på ny hva som er grunnleggende teletjenester. Da Stortinget i fjor behandlet St.meld. nr. 24 for 1998­99, Om enkelte regu­ latoriske spørsmål i telesektoren, bad Stortinget Regje­ ringen legge følgende til grunn: «Alle husstander og virksomheter skal sikres mulig­ het for tilknytning til en teleinfrastruktur med en over­ føringskapasitet som er tilstrekkelig til å kunne gjøre bruk av stadig nye muligheter til elektronisk kommuni­ 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3177 kasjon til akseptable priser. Tilbudet utvikles i takt med behovet og utbyggingen av nettet over hele landet.» Og videre: «Tilbud om tilknytning til høyhastighetsnett forut­ settes gitt til priser som i størst mulig grad er likeverdig i alle deler av landet.» Jeg savner en konkret omtale av disse problemstilling­ ene i eMinisterens redegjørelse. Jeg regner likevel med at Regjeringen vil komme tilbake med en snarlig oppføl­ ging av rapporten fra Bredbåndsutvalget. Det er en viktig politisk oppgave å sikre at det blir bygd ut et tilfredsstillende nett med god kvalitet og til­ strekkelig kapasitet i alle deler av landet. Men dette betyr ikke nødvendigvis at bredbåndsnettet skal bygges av sta­ ten. Markedet og aktørene i markedet vil bidra til at et slikt nett etableres. Det er likevel med litt undring jeg har lyttet til IT­mi­ nisterens budskap. Både i redegjørelsen og på en konfe­ ranse om IT den 27. april arrangert av NHO, var budska­ pet entydig: «Regjeringen vil la konkurranse og etterspørsel sty­ re utviklingen i fysisk infrastruktur». For å sikre tempoet vil Regjeringen, dersom det skulle vise seg nødvendig, vurdere enkelte statlige tiltak, pri­ mært gjennom tiltak rettet mot å stimulere brukernes mu­ lighet til å etterspørre bredbåndstjenester i markedet. I debatten i fjor pekte Kristelig Folkeparti og de andre sentrumspartiene sammen med Høyre på både leverings­ plikt og maksimalprisordning som mulige virkemidler, dersom det ble nødvendig for å oppnå den telepolitiske målsettingen. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, nåværende finansminis­ ter, den gang leder av Arbeiderpartiets samferdselsfrak­ sjon, gikk da ut i mediene med at stortingsflertallet sier nei til Arbeiderpartiets datasatsing, og: «Jeg er spesielt skuffet over Sentrumspartiene. I stedet for å sikre viktige samfunnsmål overlater Sen­ trumspartiene til markedet å styre utviklingen.» Arbeiderpartiet har altså snudd. Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg presisere at det er viktig å følge utviklingen og sette inn tiltak, slik at mål­ settingen både for husholdninger, næringsliv og sam­ funnsliv for øvrig blir oppnådd. Jeg registrerer altså at Arbeiderpartiet og regjeringen Stoltenberg nå, etter at Karl Eirik Schjøtt­Pedersen er blitt finansminister, har inntatt et annet standpunkt enn det den nåværende finansminister tidligere har gitt ut­ trykk for. IKT er et viktig verktøy, men må aldri bli et mål i seg selv. Når statsråden sier at det digitale samfunnet skal bli et bedre samfunn for alle, vil jeg spørre: På hvilken må­ te? Blir det umiddelbart bedre ved surfing og handling på Internett? Blir det mer nærhet og medmenneskelig varme av dette? Har statsråden sett seg blind på virkemidlene? Hvilke verdier er det som skal ligge til grunn i det digita­ le samfunnet for å gjøre det til et bedre samfunn, slik statsråden har sagt? Hvordan mener statsråden vi skal ut­ vikle det digitale samfunnet, slik at vi fortsatt tar vare på de menneskelige verdiene som det aller viktigste? Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt presi­ dentplassen. Eirin Faldet (A): Det er ikke rart at vi satser på etter­ og videreutdanning, for det var nemlig regjeringen Bonde­ vik som lot markedet råde. Jeg behersker ikke teknologien, og mange av oss sier at vi behøver den ikke heller, men plutselig er vi IT­bru­ kere. Og vi kommuniserer med hele verden. Teknologien kjenner ingen fylkes­ eller landegrenser. Verden ligger der -- på skjermen foran oss, og det er aldri for sent å læ­ re. Stortinget har i Innst. S. nr. 232 for 1997­98 påpekt at «utviklingen av et slikt senter» -- altså et IT­senter -- «på Fornebu ikke må gå på bekostning av næringsliv og ut­ danningsinstitusjoner i landet for øvrig». Spørsmålet som da må stilles, er: Hvordan sikre dette? I Hedmark gjennomføres det nå en storstilt satsing gjennom etableringen av Hedmark næringspark. Parken ligger i Stange kommune ved Hamar, og senteret skal være en samlokalisering av kunnskapsintensive nærin­ ger, FOU og kompetansemiljøer, og skal være et regio­ nalt kraftsenter for vekst og nyskaping. Dette skal bl.a. også skje gjennom etablering av egne etablererverksteder for kunnskapsintensive næringer. Det må arbeides for å sikre at etableringen av et IT­ og kunnskapssenter på Fornebu ses i sammenheng med ut­ viklingen av næringsparker og kompetansemiljøer i an­ dre deler av landet. Det må utvikles en samarbeidsstrate­ gi, ikke en konkurransestrategi. Gjennom nært samspill mellom regionale miljøer kan det skapes gjensidig utveksling av kunnskap og kompe­ tanse som bidrar til verdiskaping og synergieffekter også for de regionale kraftsentrene. Dette samspillet bør utvik­ les gjennom forpliktende koplinger og avtaler. Parallelt med dette må det arbeides videre for å styrke tilskudds­ ordninger, særlig rettet mot kunnskapsintensive nærin­ ger. Dette vil bidra til å styre regionenes muligheter til å ta risiko, og gi dem ressurser til å bygge opp en egen kompetanse og nettverk til andre viktige aktører. Norge ligger i forkant i bruk av Internett og mobiltek­ nologi -- men: «Vi tør ikke handle på nettet», stod det å lese i Dagbladet 13. mai. Men dersom vi ønsker å få fart på utviklingen innen e­handelen, kreves det nye løsnin­ ger som den vanlige nordmann har tillit til. Jeg er derfor helt enig med statsråd Grete Knudsen når hun i sin rede­ gjørelse nettopp pekte på at vi må bygge videre på næ­ ringslivets vilje og evne til selvregulering og søke å unn­ gå altfor mange flaskehalser i utviklingen av den nye økonomien. Det er likevel viktig at forbrukerrettighetene og personvernet blir ivaretatt på en like sikker måte som ved tradisjonell handel. I de senere år har stadig flere internasjonale aktører uten nasjonale samfunnsmål lagt spill fritt ut på Internett. Dette betyr at et hundretalls millioner kroner forsvinner ut av det norske marked til private, useriøse internasjona­ le aktører. I Sverige, Finland og Island har de statlige spilleaktø­ rene tatt opp kampen ved at de for lengst har lagt egne 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3178 spill ut på Internett, og Danmark står nå for tur. Felles for alle disse landene er at de legger spillene tilgjengelig bare for personer med bostedsadresse i eget land. For å kunne etablere den nødvendige tryggheten også for spill innenfor e­handel kreves det tekniske løsninger som den enkelte kunde har full tillit til. Som følge av de krav dette stiller til tekniske løsninger, har faktisk Norsk Tipping utarbeidet en løsning som ivaretar krav til sik­ kerhet. Telenor samarbeider med bl.a. Norsk Tipping for å imøtekomme de visjonære utfordringene som statsråd Knudsen har skissert, nemlig at Norge skal lede an i det digitale samfunn. Det er grunn til å være stolt av at vi har en bedrift i Norge som råder over en verdensledende tek­ nologi for sikker aksess til Internett, digital TV, mobil­ systemer m.m. For å bidra til å sikre en norsk ledende posisjon på e­ handelsområdet trenger også Norsk Tipping klarsignal for å iverksette en pilottest og en markedsanalyse for å bidra til å forsvare midler til norsk idrett, kultur og forsk­ ning, ellers vil spillekronene forsvinne ut av landet. Den­ ne teknologien vil da være tilgjengelig også for andre ak­ tører, som f.eks. humanitære og frivillige organisasjoner. For det er helt riktig som statsråd Grete Knudsen sier: «Verden vil ikke vente på oss. Utviklingen vil over­ kjøre oss om vi ikke tar kommandoen og setter oss i fø­ rersetet.» Jeg ber om at statsråden også tar denne siden som jeg har tatt opp, med i sitt videre arbeid. Ivar Kristiansen (H): Det er mange som i debatten fokuserer på at Arbeiderpartiet har snudd i sine IT­poli­ tiske holdninger. Jeg synes ikke det er noen grunn til å kritisere et parti som til de grader har valgt å snu i en fornuftig retning, selv om det ennå på nokså mange om­ råder er mye å gå på som kan være med og sikre at norsk IKT­næring virkelig kan bli en internasjonal næring som også har eksport som en av sine fremste målsettinger. Jeg synes Regjeringen gir positive signaler når det gjelder spørsmålet om bredbånd. Det viktige er, etter min oppfatning, at myndighetene må sette en standard, som man gjør på de fleste andre områder. Da vil man kunne sørge for at staten får ivaretatt sin oppgave der de kom­ mersielle interessene ikke strekker til. På den måten har vi lyktes i å bygge veier i dette landet, vi har sørget for at det er strøm i hele vårt vakre land, vi har teletjenester bygd ut, og vi er i en situasjon hvor staten har påtatt seg sin rolle på områder hvor man har sett at de kommersiel­ le interessene ikke har funnet det interessant å gå langt nok. Vi kan ikke utvikle denne næringen til allerede å skulle få preg av å bli en A­næring innenfor de mest sen­ trale strøk og ellers en B­næring, om vi velger å vente på den såkalt politiske styring og på de nasjonale budsjette­ ne, for da vil vi virkelig gjøre hele IKT­bransjen og norsk næringsliv en bjørnetjeneste. Jeg tror det er viktig at man kommer seg ut av startgropen i denne diskusjonen, og det gjør man aldri hvis man skal ha som politisk mål å priori­ tere alt og alle, og prioritere dem samtidig. Da kommer man seg overhodet ikke ut. Start med skolen og start med næringslivet! Redegjørelsen viser til at man skal levere nokså hyp­ pige rapporter til Stortinget fra Regjeringens side. Det man kan si, er at redegjørelsen manglet konkrete mål, og den manglet i betydelig grad konkretisering. Skal man ha noe å rapportere, må man ha noe å måle det etter, det man rapporterer. Det er nokså viktig, og derfor er det viktig at Stortinget er i stand til å sette klare mål for den utviklingen vi ønsker og skal ha når det gjelder informa­ sjonssamfunnet. Skolen har vært berørt, fortjenstfullt nok, av mange aktører. Norge sakker akterut når det gjelder IT­opplæ­ ring. Situasjonen i skolen er begredelig, for å bruke et mildt uttrykk, ofte med gammelt utstyr som ikke virker. Vi ser at de ikke engang har penger til å vedlikeholde og reparere PC­ene. Det er bevilget noe penger til IT­opp­ læring for lærere, men nesten ingenting skjer. Jeg tror det er verdt å merke seg at Nasjonalt læremiddelsenter des­ sverre jobber veldig sakte og tilnærmet ineffektivt. Man kan ikke innenfor denne næringen unngå å slippe til kommersielle aktører som har som profesjon å utvikle og drive IT­basert opplæring. Det er også viktig at vi følger opp utviklingen i EU, og konkret ser på hvordan vi kan stimulere konkurransen innen telesektoren. I dag har Norge mangelfull konkur­ ranse, og er blant de dyreste når det gjelder Internett­ak­ sess i Europa. Jeg anmoder statsråden om å ta et initiativ til å utvikle den norske IKT­næring til en attraktiv eksportnæring. I den forbindelse henviser jeg til det for­ slag om et eksportprosjekt for den norske IKT­næringen som i dag ligger til behandling i departementet, og ber om at denne saken får statsrådens oppmerksomhet. Det har også vært sagt en del om skatt og opsjoner. Jeg skal ikke si noe mer enn at vi må følge utviklingen i Sverige når det gjelder dette, for svenskene er i ferd med å gå atskillig lenger enn hva vi gjør, noe som kan bidra til at norske selskap i stor grad kan rette oppmerksomheten mot å kjøpe tjenester i Sverige, rett og slett fordi dette blir billigere. Så til etterutdanning: Dagens system tar ikke høyde for å få konkretisert det kompetansebehovet vi har, som er nokså kolossalt på denne sektoren. Næringsliv og of­ fentlig virksomhet må få atskillig større klarhet i hva som fins av kompetansegivende tiltak. Her må også departe­ mentet ta initiativ til at det blir laget en database med in­ formasjon for dem som etterspør denne tjenesten. Her vil jeg peke på at VINN i Narvik vil kunne være en ypperlig institusjon til å påta seg denne jobben. VINNs Narvik­ telefonen og BEDIN er allerede godt kjent blant nærings­ livet og ikke minst blant gründere, så jeg ber herved statsråden vurdere om ikke VINN kan få seg tillagt denne viktige oppgaven for fremtiden. Statsråd Grete Knudsen: Med sitt høye velferds­ og kompetansenivå er Norge mulighetenes samfunn. Men muligheter alene setter oss ikke i stand til å mestre de ut­ fordringene vi står overfor. Det trengs mobilisering, om­ stilling og handling i bredest mulig forstand på alle nivå 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3179 og innenfor alle samfunnssektorer. Vi snakker nemlig om store utfordringer. Om noen år vil inntektene fra petroleumssektoren av­ ta, samtidig som andelen eldre i befolkningen vil øke. Derfor er Norge, mer enn andre land, avhengig av ny verdiskaping for å sikre en fortsatt økonomisk vekst og for å holde velferdsstaten oppe på et høyt nivå. Vi må gripe fatt i de nye mulighetene for nyskaping og omstil­ ling som informasjons­ og kommunikasjonsteknologien gir, og vi kan ikke vente! En viktig utfordring for Norge fremover vil være å ut­ nytte informasjonsteknologiens muligheter for økt vekst og verdiskaping i hele landet, bl.a. ved å stimulere til ut­ vikling og vekst av IKT­næringen. Myndighetenes forsk­ ningsinnsats utgjør viktige rammevilkår for bedriftene, og den raske utviklingen på området gjør det også på­ krevd med nye større satsinger i Norge, bl.a. på pilotpro­ sjekter. Derfor har Regjeringen også i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslått en økning på budsjettet til Norges forskningsråd på 11 mill. kr til tiltak innen næ­ ringsrettet brukerstyrt og strategisk forskning med vekt på IKT. I tillegg har Regjeringen foreslått en økning på 5 mill. kr til Norsk Romsenter og 4 mill. kr til Spesielle IT­tiltak. Den samlede foreslåtte styrkingen på IT­rettede tiltak i revidert nasjonalbudsjett er på 20 mill. kr. Men vel så viktig som å stimulere til nye næringer er det at våre tradisjonelle næringer blir mer effektive og nyskapende, slik at verdiskapingen, konkurranseevnen og produktiviteten øker. Kvinnelige bønder har skjønt nettopp dette, for ifølge en undersøkelse utført av Opini­ on, vil de nemlig nå handle jordbruksmaskiner og gjødsel på nettet! Elektronisk handel er også et prioritert område for denne regjeringen. Målet er å øke bruken av elektronisk handel og forretningsdrift i alle næringer og virksomhe­ ter. Vi må gå fra regulering over til fornyelse og omfor­ ming, selv om det kan være vanskelig for mange av oss. Det må bli færre forskrifter og lover å forholde seg til. Det er behov for avklaringer og forenklinger. Og det er behov for økt kunnskap på dette området. Elektronisk handel har også viktige sosiale og struktu­ relle sider som vil få konsekvenser for folks arbeidsplas­ ser. Dette er et område arbeidstakerorganisasjonene ser betydningen av. Jeg har allerede innledet dialog med Landsorganisasjonen på dette området og vil aktivt følge opp denne kontakten gjennom et tett samarbeid. Elektronisk handel og forretningsdrift viser en vold­ som utvikling i Norge og verden for øvrig. Utviklingen er først og fremst begrunnet i ønsket om å oppnå en mer kostnadseffektiv virksomhet. Over tid har det vist seg at de firmaene som «overlever» i informasjonssamfunnet, er de som har forstått at virksomhetens «verdikjede» må være innrettet mot å levere tjenestene over nett. Dette vil i økende grad også gjelde for den offentlige tjenesteytin­ gen. Det norske samfunn har endret seg kolossalt de siste 30 årene. Befolkningen stiller større krav og flere kritiske spørsmål til samfunnet rundt. Skal et samfunn og det ver­ digrunnlaget det bygger på, være levedyktig over tid, må det være i en kontinuerlig utvikling, og man må også være åpen for nye løsninger og verdier. Det som var rik­ tig i går, er ikke nødvendigvis riktig i dag og i morgen. Skal vi kunne opprettholde en sterk offentlig sektor og ved dette videreføre den norske velferdsstaten, må of­ fentlig sektor og ikke minst tjenestene den tilbyr, ta høy­ de for og tilpasses slike utviklingstrekk. For å imøtekom­ me denne utfordringen har Regjeringen under planleg­ ging program for fornyelse av offentlig sektor til en end­ ringsvillig offentlig sektor. Vi er nå i ferd med å definere programområder for arbeidet, hvor IT vil ha en rolle på alle de ulike programområdene. Likevel vil jeg under­ streke at økt IT­bruk ikke er et mål, men et nødvendig virkemiddel og samtidig en viktig drivkraft, som i seg selv også vil føre til endring. Det vil bli en krevende oppgave å realisere program­ met, men jeg tror målet er oppnåelig, bl.a. ved å utnytte de mulighetene som teknologien gir oss. Samtidig vil jeg påpeke at målet bare kan nås gjennom et systematisk, langsiktig arbeid, hvor det også er nødvendig å foreta in­ vesteringer for å høste gevinster i etterkant. Norge er langt fra alene om å utvikle offentlig sektor ved bruk av IT. I de fleste land i Europa står realisering av «e­government» og 24­timers eller døgnåpen forvalt­ ning høyt på den forvaltningspolitiske dagsorden. Også i Norge vil Regjeringen legge til rette for en døgnåpen forvaltning, basert på elektronisk tjeneste­ yting. Vi ser dette som en naturlig utvikling som følge av at mer enn 2,2 millioner nordmenn over 13 år nå har til­ gang til Internett. Dette har deler av næringslivet tatt hen­ syn til. Vi ser f.eks. at både banker og eiendomsmeglere betjener stadig flere kunder over Internett. Disse kundene vil etter hvert forvente at mange av forvaltningens tjenes­ ter er tilgjengelig på samme måte. Vi må finne nye løsninger for en ny tid. Derfor ønsker Regjeringen et fast grep om IT­politikken gjennom en sterkere koordinering for utviklingen av det norske infor­ masjonssamfunnet -- eNorge. Regjeringen har også fore­ slått å opprette en egen budsjettpost for spesielle IT­tiltak på 4 mill. kr for å styrke Nærings­ og handelsdeparte­ mentets koordineringsrolle. Det er bl.a. umiddelbart be­ hov for innsats på områdene IT­sikkerhet, IT­sårbarhet og elektronisk handel. Det er bare få år siden Petter Nome i programmet Rondo introduserte et nytt fenomen, kalt Internett, hos oss. Hvilke muligheter denne teknologien skulle gi, var det vel få av oss som skjønte den gangen. I dag -- fem år etter -- bruker de fleste av oss Internett, og i løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. I dag vet vi at mulighetene er mange. Men vi vet også at begrensningen ligger i vår evne til å utnytte disse mu­ lighetene. Den viktigste forutsetningen er at alle får del­ ta, at alle skaffes brukerkompetanse, og at alle sikres til­ gang. Vi må bygge nett som er tette nok og sterke nok, slik at ingen faller igjennom. Vi kan ikke i år 2000 risikere at det oppstår nye sosia­ le forskjeller mellom de som har, og de som ikke har til­ gang. Dette vil Regjeringen ta på alvor og legge inn økt innsats for å sikre bedre tilgang. Resultater fra Gallup for 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3180 mars i år viser at 2,2 millioner nordmenn har tilgang til Internett, og 850 000 husstander har skaffet seg tilkob­ ling. Sistnevnte viser en vekst på 63 pst. siden mars i fjor. Dette er et positivt bilde, men det er ikke nok. Re­ gjeringen vil derfor prioritere arbeidet med å øke tilgjen­ geligheten til Internett, samtidig som vi skal ligge i for­ kant på viktige områder som elektronisk handel og for­ retningsdrift og bidra til omstilling og fornying innenfor hele næringslivet, også innen offentlig sektor. Vi vet at de land som vil klare seg best i den fremtidi­ ge globale konkurransen, er de som treffer politikken når det gjelder innovasjon og utvikling av kompetanse, og trekker til seg kapital. Derfor vil Regjeringen bidra til å utvikle partnerskap mellom det private og det offentlige om -- kompetanse, innovasjon og nyskaping -- globalt utsyn -- kompetent kapital -- velfungerende markeder, dvs. EØS­ og WTO­siden -- gode lover og regler -- næringslivets samfunnsmessige ansvar Så langt i debatten synes det å være bred enighet om redegjørelsen og de veivalg som skisseres, fordi en næ­ ringspolitikk og et næringsliv som hele tiden er endrings­ villig, også vil borge for et trygt velferdssamfunn. Som ansvarlige politikere og samfunnstilretteleggere må vi gripe disse utfordringene og samtidig være med på å leg­ ge til rette for en internasjonalisert næringspolitikk, men med base i viktige næringsklynger i Norge, som også må være i en omstilling og knytte seg mye mer opp mot ut­ danning, høyskoler og forskning enn det vi og de har maktet så langt. Men et robust samfunn må også bygge på fremtidens bedrifter, som også vil trives best i et sam­ funn med høy sosial stabilitet og gode velferdsordninger. Og helt til slutt: Jeg har fått flere spørsmål, men jeg begrenser meg her til å svare på ett, nemlig om Teknolo­ girådet, som vil bli overført til Nærings­ og handelsde­ partementet, ifølge revidert. Men vi vil gå gjennom man­ datet, fordi dette rådet må følge trender. Det må være ak­ tivt og også kunne være i forkant og se de scenariene vi står overfor, for å kunne gi råd. Ved siden av å være skeptisk må rådet også se mulighetene. Man må i ut­ gangspunktet ikke bare finne hindringer. Det må også være et råd som bør kunne komme med aktive tiltak. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øystein Hedstrøm (Frp): Det er gledelig at statsrå­ den vil gå videre med prosjektet «Et enklere Norge», som ble startet opp av den foregående regjering, selv om den ikke kom særlig langt. Skjemabelastningen for be­ driftene våre ble bare redusert med 6 promille i 1999. Men ambisjoner skal vi ha, og at dette videreføres, er jeg helt sikker på at alle små og mellomstore bedrifter i Norge støtter. At statsråden vil gi prosjektet et nytt navn, «Et endringsvillig Norge», er positivt. Hun legger sin egen personlighet i det, men også et større ansvar. Tidli­ gere nærings­ og handelsminister Lars Sponheim tok mål av seg til å redusere skjemabelastningen med 25 pst. på to år, og mitt spørsmål til statsråden er: Hun ønsker vel ikke å være noe dårligere? Jeg er sikker på at næringsli­ vet vil kreve at hun minst har de samme ambisjonene for å nå dette. Når den nye teknologien utvikler seg, vil jo også mulighetene være større for å kunne innfri de for­ ventningene. Næringskomiteens medlemmer var på Østmarksete­ ren i går sammen med statsråden, der vi hadde et semi­ nar. Vi hadde et glimrende foredrag av Tom Scharning, styreformann i IKT­Norge, der han fortalte om hvordan rammebetingelsene hadde stor betydning, hvordan Kavli flyttet sin driftssentral til Danmark fordi man ikke hadde investeringsavgift der. Han nevnte også at hvis man vil ha en internasjonal overbygning, er Irland skattegunstig, Dubai gir skatteamnesti osv. Vil statsråden ta en del av de signaler og den informa­ sjon vi fikk i går fra toppfolk innenfor IKT­bransjen i Norge om hvor viktig det er å harmonisere skattebelast­ ningene? Jeg tenker da spesielt på formuesskatten og op­ sjonsbeskatningen som gjelder i landet vårt, og som er særnorsk. Statsråd Grete Knudsen: Det er riktig at Regjerin­ gen vil følge opp den forrige regjeringens prosjekt med stadige forenklinger som kan gjøre det lettere for næ­ ringslivet, og da vil jo også hele IT­siden -- den nye tek­ nologien -- kunne hjelpe oss på det området. Men jeg tror at jeg i hvert fall på dette tidspunktet ikke skal sette opp helt bestemte mål for hvor raskt en skal nå frem med å avvikle lover og regler. Jeg tror det er et møysommelig arbeid. Det vistes også ved at mens den forrige nærings­ ministeren var veldig opptatt av dette området, vokste det likevel frem nye lover og regler på et annet område. Her må nok også samordningen innenfor regjeringsapparatet bli tøffere, slik at man også ser konsekvensene når man forbereder nye lover. Når det gjelder skatte­ og avgiftspolitikken, må vi stelle oss slik at våre bedrifter har tilnærmet like vilkår i forhold til andre. Samtidig tror jeg det er viktig å under­ streke at også bedriftsledere og bedrifter videreutvikler det likhetssamfunnet og alle de tilbudene vårt velferds­ samfunn har -- noe jeg går ut fra at de vil -- og også se det som en fordel i sin næringsvirksomhet. Jon Lilletun (KrF): Fyrst eit par ord om breiband. Det er stor tilslutning i denne salen til at ein skal utnytte marknaden for å få til ekspansjon -- ein rask ekspansjon -- i denne utviklinga. Samstundes oppfattar eg statsråden slik at ho stod fast på at heile landet skulle få del i den, og det er viktig å få det stadfesta. Då kan det og verte be­ hov for at ein supplerer marknaden med offentlege tiltak. Det som vidare vil vere viktig, er pris. Vik­Sandvik, eit skipsteknisk konsulentfirma som ligg i Fitjar, i stats­ råden sitt heimfylke, er eit ekspansivt, internasjonalt fir­ ma. Eg er veldig uroleg for at dei skal få ein pris som gjer at dei ikkje er konkurransedyktige når dei tek i bruk det nye breibandsnettet. Det er viktig at det i alle fall vert om lag same pris. Eg ynskjer og at statsråden stadfestar at ein har som målsetjing at dette verkeleg skal kunne brukast i 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3181 distriktsutviklinga, slik det er sagt i utgreiinga. Så det med prisen vil det og vere viktig å få avklart. Så gjeld det Teknologirådet. Eg er heilt einig i at tek­ nologiskepsis ikkje skal vere hovudformålet, det skal vere å følgje teknologiutviklinga. Det er to ting som er viktige her, som eg ber statsråden kommentere. Det eine er uavhengigheit -- at rådet får reell uavhengigheit til å uttale seg om det nye mandatet, slik det står i oppnem­ ninga, og at det vert ei reell uavhengigheit. Det andre er at det ikkje skal vere eit reint teknologisk råd, men at lek­ mannssida skal vere med. Statsråden er oppteken av in­ ternasjonal tilkopling, og dersom ein ser korleis desse råda fungerer internasjonalt, er det med uavhengigheit, og det er lekmannstenking med i desse råda. Det ber eg om å få stadfesta. Statsråd Grete Knudsen: Det var regjeringen Bonde­ vik, heri inkludert Senterpartiet, som det var noen runder med her tidligere i dag, som la frem St.meld. nr. 24 for 1999­2000, som konkluderte med at det var markedet som skulle sørge for å tilby nok kapasitet. Det avstedkom at Stortingets flertall støttet opp om dette, og Bondevik­ regjeringen etablerte etterpå en gruppe. Den interdeparte­ mentale gruppen har nå avsluttet sitt arbeid, og konklu­ sjonen gjelder for det første konkurranse, etterspørsel og tilgjengelighet for alle. Når det gjelder etterspørsel, vil det være viktig at samfunnet selv -- det offentlige -- er krevende kunder. Det vil være med på å øke etterspørse­ len, og derved kan man også greie å få ned prisene. Den­ ne regjeringen har understreket ytterligere det som regje­ ringen Bondevik la opp til, nemlig at samfunnet har et ansvar for å sørge for at dette også skal være tilgjengelig for alle. Derfor vil jeg støtte Lilletun i det som han også tok opp, om pris på om lag samme nivå. Så til Teknologirådet. Jeg skisserte at man vil gå igjennom mandatet nettopp med det for øye at man må følge trendene, og slik at man kan gi råd. Men innenfor det mandatet, der man anviser hva vi fra politisk side vil, skal det selvfølgelig være en uavhengighet. For øvrig er det ikke slik at ikke en legmann i aller høyeste grad også er profesjonell. Ansgar Gabrielsen (H): I redegjørelsen er det et par linjer som jeg har bitt meg spesielt merke i, og som er en erkjennelse av en virkelighet som jeg tror er viktig -- der har statsråden rett. Det står: «Norge er altså omkranset av land som er mer at­ traktivt vertskap for næringsvirksomhet.» Det står i tillegg: «Norge sakker akterut i forhold til landene rundt oss.» Vi har altså et handikap, og statsråden vurderer det slik at det handikapet er stigende. Det skulle bety at det nå er på tide å gjøre omstillinger. Og så står det om om­ stillinger like nedenfor at vi har utsatt mange av de nød­ vendige omstillingene -- altså med det resultat at det handikapet vi har, er stigende. Det jeg kunne tenke meg å spørre om, er på hvilke områder -- jeg holdt på å si i tillegg til landbruk -- statsråden mener det er behov for relativt radikale omstillinger. Det neste jeg kunne tenke meg å spørre om, er: Er statsråden, i tillegg til at man har en viss vilje til erkjen­ nelse, også villig til å ta skritt for å redusere det handi­ kapet som de facto er til stede på de områdene -- dette ble uttalt både i debatten og for så vidt i denne redegjørelsen -- som er parametre på om vi ligger likt med våre naboer, om vi ligger foran eller bak. Det går på ting som har vært tatt opp før. Det gjelder skatter, det gjelder avgifter, det gjelder stivbeinte reguleringer på arbeidstid osv. Har Regjeringen vilje til å gjøre noe, eller skal man bare fortsette å erkjenne? Og på hvilke områder innenfor vårt samfunn er det vi har utsatt nødvendige omstillin­ ger? Statsråd Grete Knudsen: Den nye arbeiderpartire­ gjeringen har bl.a. tatt initiativ til å fornye offentlig sek­ tor. Med vår nærhet til mange av de berørte arbeidstaker­ organisasjonene tror vi også at det er mulig i dialog med dem å rekke frem. Det er ett område. Vi mener også at teknologien her kan brukes til å få til ledige hender even­ tuelt mer over på omsorgssiden, noe som også er nødven­ dig. Gabrielsen nevnte landbruket. Til det er å si at der vil WTO­forhandlingene være bestemmende for et lite land som Norge. Den tidligere regjeringen la opp til et bredt mandat og strategi for dette arbeidet, i tråd med det som EU la opp til på det området. Men det aller viktigste området hvor vi må kreve om­ stilling, gjelder FoU. Vi må få opp hele FoU­nivået i Norge, det ligger lavt hvis man sammenlikner med OECD. Teknologiinnholdet i våre produkter er lavt hvis vi sammenlikner med andre OECD­land. Men samtidig har vi fire tunge clustre som har muligheter til å gjøre det meget, meget bra internasjonalt, og også teknologien på deres område bør få støtte fra myndighetenes side. Derfor har jeg også invitert arbeidsgiversiden til et nært sam­ arbeid om hva vi sammen kan gjøre her. Jeg tror heller ikke at vi bare kan vedta oss til resultater på de områdene vi her står overfor. Morten Lund (Sp): Statsråden bruker flittig begre­ pet «mulighetenes samfunn» om det samme som Høyre og Fremskrittspartiet framstiller som multihandikapet, sannsynligvis fordi at vi har en liten formuesskatt. Jeg holder mest med statsråden, det er til de grader mulighet­ enes samfunn vi lever i. Det er mye som er resultat av so­ lid politisk styring, bl.a. at vi har fått infrastruktur ut til alle steder der det bor folk: vei, strøm, tele, post -- og det har skjedd i en fattigere tid. Det har også vært politisk styring med naturressursene som har gitt oss rikdommen, og gitt grunnlag for bosettingen. EU­tenkingen om fri konkurranse, at det skal åpnes for at alle sammen skal få del i dette, og at det skal inves­ teres der det er mest lønnsomt hele tiden, snur opp ned på dette. EØS­avtalen forhindrer oss i å ta de politisk grep som vi tidligere har gjort. Jeg har tidligere i dag sitert Thorbjørn Jagland, som var misfornøyd med den forrige regjeringen, som ikke ville bruke politisk styring når det gjaldt bredbåndsut­ 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3182 bygging. Kofoed­Larsen har sitert Schjøtt­Pedersens kvasse kritikk av den forrige regjeringen, som ikke var offensiv nok når det gjaldt politisk styring i forhold til ut­ kantene. Jeg har også fortalt om Irlands oppskrift på å skaffe seg kontroll gjennom oppkjøp av bredbåndskapa­ siteten for å selge ut til regionale aktører med krav om ut­ bygging -- altså skikkelig gammeldags norsk politisk sty­ ring på et moderne område. Spørsmålet til statsråden er: Hva må til av manglende bredbåndsutbygging i distrikte­ ne før Regjeringen vil gripe inn og gjøre noe med det? Er det mulig å konkretisere det i dag? Distriktene har ikke råd til å vente mange år på det som andre nå allerede har fått. Statsråd Grete Knudsen: Først til den kritikken som jeg oppfattet lå i omtalen av EU. Nå er vel de fleste av landene der velferdssamfunn som arbeider til beste for sin befolkning, og ved det siste toppmøtet kom nettopp den sosiale holdningen klart til syne også i det de la frem når det gjelder eEurope­planen, der ikke minst utdanning og velferd står sentralt. Og det har jo ikke akkurat vært det mest fremtredende for det landet som vel Morten Lund her fremhevet, nemlig Irland. Der har de nok på en del områder en veldig lang vei å gå, men de har faktisk fått hjelp fra EU til å forbedre en del av de områdene som Morten Lund er opptatt av. Det som er en realitet, er at det var regjeringen Bonde­ vik som la opp til at markedet skulle styre, og det er rik­ tig at Arbeiderpartiet og SV fremmet et forslag som falt. Senterpartiet var ikke med på forslaget, Senterpartiet hadde den samme holdningen som regjeringen Bonde­ vik, at det var markedet som skulle styre. Etter det ble det etablert en gruppe som tok utgangspunkt i flertallet i Stortinget, og regjeringen Stoltenberg har fulgt opp det som var Stortingets flertallssyn. Vi mener at utviklingen har vist at det er riktig. Det er riktig, men det betyr samti­ dig at vi må styre veldig tøft på utdanningssiden og på velferdsordningssiden, og det vil vi også gjøre. Øystein Djupedal (SV): Jeg synes at den debatten som i dag har vært etter nærings­ og handelsministerens redegjørelse, viser at det er en for snever tilnærming til hva teknologien medfører for vårt samfunn. Denne de­ batten har egentlig vært en næringspolitisk debatt, hvor­ dan man næringspolitisk skal legge til rette for at vi ikke skal tape i konkurransen, som det heter, med andre land, og hvilke skattemessige motiver eller skattemessige initia­ tiv som kan tas i den sammenheng. Men dypest sett drei­ er dette seg om veldig mye annet, som ikke er berørt i de­ batten. Og jeg er overrasket over at nærings­ og handels­ ministeren, som også har en fortid som leder av utdan­ ningskomiteen, ikke berører utdanning med et eneste ord i debatten her, knyttet til studieplasser, knyttet til hvor­ dan man skal sørge for teknologi og det sivile samfunn, eller skal vi si humaniora, altså alle de myke verdiene i samfunnet, hvordan man ikke lager et teknologisk sam­ funn, men hvordan dette innvirker på oss alle, hva det gjør med vår høyere utdanning, for ikke å snakke om grunnskolen og videregående skole, hvordan vi sørger for ungdommen vår, som jo er framtida, hvordan det også kan legges til rette for dette -- at man faktisk tar det­ te innover seg. Jeg tror det kan være nyttig for nærings­ og handels­ ministeren i større grad å tenke gjennom også det til nes­ te gang hun skal holde en redegjørelse om teknologisk utvikling, fordi dypest sett dreier det seg ikke bare om teknologi -- og det er her vi ikke må gå oss vill -- dypest sett dreier dette seg om samfunnsutvikling, hvilke mulig­ heter vi har for å styre de bitene av teknologien som er interessante. Så vil selvfølgelig næringslivet og kreative og skapende mennesker lage en uendelighet av nye ting som ikke vi vil være i stand til å oppdage før de allerede er en realitet. Slik vil utviklingen være. Men vi har altså en annen rolle, og den rollen syns jeg nærings­ og han­ delsministeren dessverre i altfor liten grad har problema­ tisert og prøvd å gå inn i. Så er jeg tilfreds med -- selv om det nå legges til Næ­ rings­ og handelsdepartementet -- at Teknologirådet skal være uavhengig, også med lekfolk. Jeg tror man nøye skal tenke gjennom om ikke et slikt råd bør være helt uavhen­ gig, at det rett og slett blir opprettet som en stiftelse, og selv definerer ikke sitt mandat, men sin dagsorden. Det er også et viktig poeng at man ikke følger trender som stats­ råden sier, det er viktig at det er trenduavhengig, nemlig at man selv også definerer sin egen dagsorden. Statsråd Grete Knudsen: På ett område synes det nok som om representanten Djupedal og jeg vil være uenige, og det er at jeg har som utgangspunkt arbeids­ plasser, og det har jeg inntrykk av har kommet frem i debatten her fra de fleste. Trygge arbeidsplasser og arbeidsplasser for fremtiden er helt avgjørende for vel­ ferdsstaten vår og også for om man er i stand til å ha en skole for alle bl.a. Representanten sier at vi har valgt en snever tilnær­ ming. Det er vel heller det at representanten ikke har vært klar over at vi har lagt til rette for de utviklingslinjene som vi vil følge, og at vi vil etablere en eNorge­plan. I den planen, idet vi har vist til hva som nå skjer også i EU, vil utdanning stå meget sentralt. Men det er det faktisk utdanningsministeren som skal videreutvikle. Det er jo merkelig at ikke Djupedal i all sin etterlysing av hva vi skal gjøre innenfor IKT på utdanningssiden, gjorde opp­ merksom på at Stortinget faktisk har vedtatt en plan for IKT, en flerårig plan, og vært veldig systematisk med hensyn til hvilke områder som skal gjennomføres. I løpet av juni vil Regjeringen legge frem en eNorge­plan, og der vil alle de ulike sektorene komme frem. Vi vil se hvor vi står på de ulike områdene, og da kan det godt være at undervisningsministeren finner ut at tiden løper så raskt at selv om vi diskuterte dette for bare få måneder siden i Stortinget da vi fikk vedtatt den planen, må det al­ lerede nå gjøres endringer. Men det er alle fagstatsrådene som til sammen er med og lager den eNorge­plan som skal rulleres hvert halvår, og som kommer allerede i lø­ pet av juni. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. 19. mai -- Debatt om nærings­ og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­ politikk, holdt 9. mai 2000 3183 De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Synnøve Konglevoll (A): Et av Norges fremste for­ trinn i den globale kunnskapsøkonomien er at Norge er et land der vi har greid å fordele ganske godt. Vi har ført en utdanningspolitikk der målet har vært lik rett til utdan­ ning. Vi har ført en forskningspolitikk der vi har bygd opp kompetanse i alle regionene. Vi har ført en samferd­ selspolitikk der vi i dag har et godt utgangspunkt for å nå målet om å sikre bredbåndsnett til alle. Vi har ført en næ­ ringspolitikk der det faktisk er satt av penger til å støtte etableringer av nye bedrifter. Vi har et godt utgangs­ punkt, men fortsatt står utfordringene i kø dersom vi skal greie å sikre dette fundamentet -- utdanning, forskning, bredbånd og støtteordninger til etablering av nye bedrif­ ter f.eks. I denne oppbyggingen må målet om en rettferdig for­ deling fortsatt ligge til grunn, slik at dette kan bli en ut­ vikling som kommer hele landet til gode, og at vi kan gi alle like muligheter til å henge med i utviklingen, uav­ hengig av kjønn og sosial bakgrunn. Som ung jente be­ kymrer det meg sterkt at det er et så voldsomt skille mel­ lom gutter og jenter når det f.eks. gjelder søking til IT­ut­ danningen. Her er det behov for å sette inn tiltak allerede i småskolen, og jeg håper at etableringen av det nye grunnkurset i media og kommunikasjon kan bidra til at flere jenter tar IT­utdanning. Flere her i debatten i dag har vært opptatt av bred­ båndsutbygging. Det synes jeg er veldig bra, for målet om å sikre bredbånd til alle er en av de aller viktigste ut­ fordringene vi står overfor i distriktspolitikken. Skal vi greie å nå målet om å bygge opp kunnskapsbasert næ­ ringsliv utenfor det sentrale østlandsområdet, er vi av­ hengige av at vi har på plass et høyhastighetsnett som omfatter hele landet, og med en konkurransedyktig pris. På den måten sikrer vi etablering av arbeidsplasser, og at større deler av statsforvaltningen og organisasjonslivet kan lokalisere seg i distriktene. Det er mange her som har anklaget Regjeringen for å være vag i redegjørelsen. Jeg synes Regjeringen har vært veldig konkret når den har foreslått at vi skal bygge bred­ båndsnett ut til alle skolene. Gjennom å bygge ut bred­ båndsnett til alle skolene håper jeg at vi i tillegg kommer flere skritt nærmere målet om også å få til en bedre kob­ ling mellom skole og arbeidsliv. Og gjennom at barna al­ lerede i barneskolen er on­line med resten av verden, sik­ rer vi faktisk det aller viktigste fundamentet for at hele Norge kan ta IT i bruk. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): IKT vert framstilt som moglegheitene sitt eldorado. Det finst knapt eit område som ikkje kan få vekst, utvikling og ekspansjon ved å ta denne nye teknologien i bruk. Moglegheitene sitt samfunn, snakka næringsministe­ ren om i si utgreiing. Ikkje minst vert dette framstilt som distrikta si store moglegheit. Her kan avstandar reduse­ rast, behovet for nære fagmiljø kan løysast på andre måtar enn ved fysisk nærleik, og det breie potensialet av kompetanse og andre fordelar som me har utover i lan­ det, kan takast i bruk på ein god måte. Mange ser for seg at IKT er ei unik moglegheit for å ta heile landet i bruk. Moglegheitene er så absolutt til sta­ des, men her, som så ofte før, ligg det snublesteinar som kan føra til at utvikinga vert ei heilt anna enn den me tenkte, ønskte og trudde ville verta ein realitet. Konkret tenkjer eg på bruken av breibandsnettet. Det er ein kjempe­ reiskap og ein revolusjon i kommunikasjonsverda. Men det kostar å bruka dette nettet. Og ikkje nok med det, det er mykje dyrare å bruka breibandsnettet dersom brukaren er lokalisert ute i distriktet, enn om han er lokalisert i eit bysamfunn. Så viktig som breibandsnettet vil verta, kan dette lett føra med seg at det me trudde ville gje distrikta same konkurransevilkår som byane, tvert imot kan verta det motsette -- ei konkurransevriding som svekkjer distrikts­ verksemdene si stilling. Difor håpar eg at statsråden er merksam på dette og medverkar til at det vert like tariffar for bruk av brei­ bandsnettet, same kor i landet brukaren er lokalisert. Ei god løysing på denne utfordringa vil gjera at den nye teknologien fører til den utviklinga for nasjonen som mange håpar og trur på. Gard Folkvord (A): Nærings­ og handelsministerens IT­politiske redegjørelse viser at Regjeringen har gjen­ innført tempoet i IT­politikken. Tempoet må opp, for vi har tapt tid. Arbeiderpartiet har slått fast at alle skal ha tilgang til bredbåndstjenester. Hvilken teknologi som velges, er imidlertid ennå uklart, men den teknologiske lista må legges høyt. Det er opplagt at Norge bør få et nett som er standardisert f.eks. i forhold til EUs nett. Elektroniske motorveier i form av fibernett ligger med få unntak over hele landet. For å sikre tilgang til alle må det være en an­ svarsfordeling mellom aktørene i markedet og staten, slik tilfellet har vært i telepolitikken. Når det gjelder mobiltelefoni, er kravet om deknings­ grad innfridd innenfor rammer som har vært kommersielt akseptable for aktørene, og det er oppnådd rimelige pri­ ser for tjenestene. Parallelt med dette er det skapt en virk­ som konkurranse i det norske telemarkedet. Denne kom­ binasjonen av resultater studeres med interesse av andre land. Norsk telepolitikk har vært en suksess. Gjennom tiltak for å stimulere etterspørselen skal sta­ ten bidra. Potensialet for effektivisering og forbedring av de tjenestene offentlig sektor produserer, er betydelig. Erfaringer viser at e­handel med flybilletter gir en ge­ vinst på hele 87 pst., mens banktjenester som tilbys over nett, har en gevinst på 89 pst., samtidig som kundene har fått et kraftig forbedret tilbud. Det neste store teknologiske skrittet vil bli at mennes­ kelig tale vil styre datamaskiner. Fysisk kontakt med et tastatur vil ikke lenger være nødvendig. Denne banebry­ tende teknologien er under utvikling i Norge, på Voss. Gjennom bedriften Nordisk Språkteknologi AS har det vokst fram spennende miljøer som gjør dette banebryten­ de arbeidet. Arbeidsstokken er internasjonal, og man har i dag 100 ansatte, som kan vokse til 1 000 om fem år. 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksnæringen 2000 3184 Senterpartiet har i det siste trukket i tvil Arbeiderparti­ ets ønske om at alle skal ha tilgang til bredbåndstjenester. Det er det ingen grunn til. Men det som virkelig ville være trist, var om vi nå brukte tid på å diskutere det vi er enige om istedenfor å ta igjen den tiden vi har tapt de sis­ te to og et halvt årene. Statsrådens IT­politiske redegjø­ relse er blitt svært godt mottatt. Debatten viser det. Der­ med har vi et godt grunnlag for å ta igjen tapt tid isteden­ for å miste enda mer. Jon Olav Alstad (A): Det har vært mange gode ord, fortjente ord, om Regjeringens offensive satsing på IT og ikke minst e­satsingen. Bredbånd er et begrep som stadig vekk dukker opp, og som også ofte misbrukes, fordi vi ikke har en klar holdning til hva det egentlig er. Det vik­ tigste er selvsagt hvordan kapasiteten er. Det virker som om mange tror at vi vil få et nett på linje med telefonlin­ jen vår. Slik blir det nok ikke -- det kan se ut som om net­ tene i stadig større grad vil fungere sammen. Innenfor den analoge verden har det vært klare skiller mellom sek­ torene -- vi har hatt aviser, vi har hatt plateselskaper, og vi har hatt TV -- som nok ikke vil finnes innenfor den di­ gitale verden. Det er et paradoks at det offentlige -- det gjelder også Regjeringen og ikke minst Stortinget -- ikke er tilpasset denne utviklingen. Her sitter flere komiteer og departementer og jobber på hvert sitt område. Derfor er det bra at arbeiderpartiregjeringen nå så tydelig signa­ liserer en kraftigere innsats for å samordne og få litt trøkk inn i denne utviklingen. Så får vi på Stortinget kla­ re oss som best vi kan. Nå slipper vi å vedta noe bredbånd, for det vil komme uansett -- i flere forskjellige formater. Det som blir vår ut­ fordring, er å skaffe alle tilgang og mulighet til å ta i bruk nettene, å skape et marked som fungerer med åpne stan­ darder som er tilgjengelig, og at hele landet har bra nok kapasitet. Men så blir spørsmålet: Stirrer vi oss kanskje blind på teknologien, så blind at dette ikke vil bli noen suksess? Nettene og teknologien må etter hvert fylles med et inn­ hold, og det må være et innhold som både ivaretar «Business2Business» og ikke minst forbrukerne. Det er ikke vår visjon at dette bare skal bli et nytt system for fakturering, men også en mulighet til å være innovatør. Det hjelper ikke med bredbånd og aksessnett dersom det ikke er mulig å levere et produkt med et innhold som er attraktivt for forbrukerne. Derfor må utviklingen av tje­ nester gå parallelt med utviklingen av teknologien. Et grelt eksempel i så måte er utbyggingen av digitalt fjern­ syn i Sverige. Det hjalp ikke med teknologi når det var akkurat det samme bildet man fikk. Utviklingen av andregenerasjon Internett må stimule­ res, og her har det offentlige en viktig rolle som en stor forbruker med mulighet til å være innovatør. Men også på andre områder, ikke minst innenfor de tradisjonelle mediene, blir det offentliges innsats helt avgjørende for om Norge får en lederposisjon i den digitale utviklingen. Vi er der ikke i dag, men vi har nok fulle muligheter der­ som vi er i stand til å ta de rette grepene. Det vil innebæ­ re å kunne se nettene sammen og sikre full dekning med god kapasitet. Men minst like viktig blir det å utvikle de tjenestene og tilbudene som digitaliseringen gir mulighet til, ellers risikerer vi å bli sittende med skjegget i post­ kassen noen hver av oss. Og det offentlige kan være en betydelig innovatør for å nå de målene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. Presidenten foreslår at nærings­og handelsministerens redegjørelse om Regjeringens IT­politikk i Stortingets møtet den 9. mai 2000 vedlegges protokollen. -- Det an­ ses vedtatt. S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til fiskeriministeren: «Oppdrett av fisk og skalldyr er underlagt et konse­ sjonssystem som legger begrensninger på etableringsfri­ heten. For å etablere ny havbruksvirksomhet er man der­ for avhengig av å kjøpe konsesjon eller bli tildelt en kon­ sesjon. Etableringsterskelen i næringen er derfor svært høy, noe som fører til at mange lokalsamfunn langs kysten går glipp av enorme næringsmuligheter. For å sette opp­ drettsnæringen fullt ut i stand til å utnytte det store poten­ sialet må de eksisterende konsesjonsordningene avvikles. Selv om det er behov for å begrense matfiskproduksjonen frem til lakseavtalen med EU går ut i 2002, kan man alle­ rede nå avvikle konsesjonssystemet for oppdrett av smolt, marin fisk, skjell og annen anadrom fisk, og forberede en fremtidig avvikling også for matfisk. Vil statsråden ta initiativ til å avvikle eksisterende kon­ sesjonsordninger innen havbruksnæringen slik at det her­ etter bare stilles helse­, miljø­ og kompetansekrav til ny­ etableringer?» Ivar Kristiansen (H): Det mangler ikke på ambisjo­ ner på vegne av norsk havbruksnæring. Skal næringen nå opp og fram til en eksportverdi på 100 milliarder norske kroner i løpet av 20­25 år, må myndighetene drøfte hvor­ dan de selv kan legge forholdene til rette for å nå målset­ tingen. Og skal vi det, må vi gi andre svar på morgenda­ gens løsninger enn dagens konsesjonspolitikk. Den er moden for avløsning. Da Norske Fiskeoppdretteres Forening i år feiret sitt 30­års jubileum, kunne foreningen se tilbake på litt av et industrieventyr. Norsk havbruksnæring har hatt en utvik­ ling som sannsynligvis ingen norsk næring i historien har sett maken til. Næringen leverer i dag resultater som in­ gen kunne ane bare for få år tilbake. Norsk fiskerinæring har mer å slå i bordet med nå enn noen gang. Det gjelder i særdeleshet havbruksnæringen. Ser vi tilbake til 1971, ble det slaktet skarve 100 tonn oppdrettslaks i Norge. I 1999 eksporterte Norge 424 000 tonn laks ut av landet. Selv om det er laksen som er dominerende, er det interes­ sant å registrere at produksjonen av ørret og røye har økt fra 540 tonn i 1971 til 49 000 tonn i 1999. Bare de siste fem år har førstehåndsverdien av laks og ørret økt med over 50 pst. Næringen stod i 1999 for en omsetning på 12 milliarder kr, noe som utgjør 40 pst. av den samlede 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksnæringen 2000 3185 omsetning i norsk fiskerinæring. Norsk havbruksnærings fantastiske utvikling har naturlig nok vakt både nasjonal og internasjonal oppsikt og gitt næringen den anseelse den fortjener. Utviklingen har naturlig nok gitt pionerene og aktøre­ ne både gleder og sorger. I dag mest gleder. Hvorfor den­ ne suksessen? Jo, først av alt fordi vi har hatt meget dyk­ tige folk i næringen, som etter år med prøving og feiling leverer et førsteklasses produkt som det internasjonale markedet vil ha. Men kanskje aller viktigst er de grunn­ leggende forutsetninger som denne næringen har langs norskekysten. Kysten er lang og som skreddersydd for oppdrett av fisk. Både klima og gjennomstrømming av vann i sjøen langs kysten er gunstig for oppdrett. Den neste forutsetning som i dag er på plass, er selvfølgelig den solide plass norsk fisk har hos konsumentene i det internasjonale marked, på tross av utallige handelshind­ ringer. Vi snakker om et internasjonalt marked som ikke har hatt for vane å møte norsk oppdrettslaks med åpne armer, men som har gitt oppdretterne og eksportørene atskillige bekymringer. Vi snakker også om en næring som i disse årene har fått møte utfordringer og tap ved algeoppblom­ string og sykdommer, med derpå følgende antibiotika­ bruk i stor skala. Disse problemene er i dag så godt som ryddet av veien. Veien til dagens suksess har også gått via en annerledes organisering enn det den tradisjonelle fiskerinæring har valgt som mønster. Det har åpenbart vært en fordel. Imidlertid har de største utfordringene trolig bestått i manglende og mangelfulle handelsavtaler med land som representerer de viktigste markedene for norsk laks. Næ­ ringen har opp gjennom årene møtt haugevis av grunnlø­ se anklager om dumping og subsidiering. Resultatet er at næringen må leve med fôrkvoter og minstepriser som ble innført i 1994. I EU­markedet har norsk laksenæring vir­ kelig møtt motstand og utfordringer. Og sannsynligvis er det langt fram til en trygg markedsadgang til EU. Så len­ ge vi står utenfor EU og er prisgitt en EØS­avtale som ikke tar hensyn til en av Norges fremste vekstnæringer, gjør vi klokt i å belage oss på fortsatte vanskeligheter i EU­markedet. Et forhold er den eksisterende lakseavta­ len med EU som reduserer vekst i næringen, men frem­ over er det likevel mer alvorlig at vi er i en situasjon hvor vi i svært liten grad kan bearbeide laksen industrielt. Det­ te skyldes også den dårlige EØS­avtalen. Så lenge vi blir stående utenfor porten, kan EU komme til å legge nye hindringer i veien for norske oppdrettere. Vi har også sett problemene næringen har og har hatt i USA, bl.a. ved USAs iverksettelse av straffetollen i 1991. Norske myndigheter har helt fra begynnelsen i 1973 regulert næringen, og fra samme år underlagt næringen konsesjonsplikt. Etter hvert som næringen utviklet seg fra å ha preg av å være en såkalt attåtnæring, har vi sett at utviklingen har tvunget frem organisatoriske og politiske endringer. Blant annet er bo­ og driveplikten fjernet. Vi ser i dag at det foregår en betydelig konsentrasjon i næ­ ringen. I dag er det sannsynlig at de 25 største i næringen kontrollerer nær halvparten av de i alt mellom 800 og 900 konsesjonene som er gitt. Den økningen i produk­ sjon og omsetning som har funnet sted, stiller nye krav til morgendagen. Vi ser at næringen er på full fart inn på Oslo Børs. Vi har også et lovverk som kanskje ikke er helt i stand til å følge med i utviklingen. Vi har sett at konsesjoner i stor grad er blitt en salgsvare. Forvaltnin­ gen av sjøarealer og eierskap til konsesjoner skaper nye debatter og reiser nye spørsmål som dagens konsesjons­ politikk ikke gir svar på. Vi finner etter hvert profesjo­ nelle folk i alle ledd i havbruksnæringen. Vi ser i dag sterke tendenser til at finansmiljøet for alvor har kastet sine blikk på næringen. Dette er positivt, men reiser selv­ følgelig en rekke spørsmål. Dagens konsesjonssystem er lite tjenlig for en næring som skal bli det nye lokomotivet i norsk økonomi, et konsesjonssystem som åpner muligheter for at konsesjo­ nene faktisk omsettes på børsen og hvor noen blir gitt an­ ledning til å tjene store penger ved hjelp av statlig tildelte konsesjoner. Vi har opp gjennom årene sett at næringen og myndighetene har diskutert konsesjoner, fôrkvoter og ikke minst utvidelser av eksisterende konsesjoner. Jeg tror ikke dagens statlige konsesjonspolitikk er tjenlig for næringen, for Kyst­Norge eller for utviklingen i marke­ det. Den hindrer nyetableringer, vekst og verdiskapning og utstenger lokale gründere. Den bør derfor avvikles. Oppdrettsnæringen fremstår i dag som den eneste av våre moderne næringer som er detaljstyrt av staten, og som også avler et tilleggssystem som åpner for dispensa­ sjoner etc. Staten bør heller legge forholdene til rette på andre områder. Jeg tenker ikke minst på forskning, ut­ danning og norsk politikk med hensyn til markedstil­ knytning, enten vi snakker om EU eller WTO. Toll og andre handelshindringer for norsk oppdrettsfisk legger begrensninger på veksten, bearbeidingsgraden og verdi­ skapningen i oppdrettsnæringen. Næringen er i dag underlagt fiskeoppdrettsloven, for­ urensningsloven, fiskesykdomsloven og plan­ og byg­ ningsloven, og opplever lovverket som komplisert og uoversiktlig. Høyre ønsker en opprydding og forenkling av lovverket. Samtidig må kommunene arbeide mer ak­ tivt for å gjøre egnede arealer tilgjengelig for havbruks­ næringen. Høyre vil i utgangspunktet oppheve de næ­ ringsmessige konsesjonsordningene i fiskeoppdrettslo­ ven. Med unntak av helse­, miljø­, og kompetansekrav bør det ikke legges begrensninger på etableringsfriheten i havbruksnæringen. Antidumpingtrusselen og de såkalt frivillige eksportbegrensningene til EU gjør det imidler­ tid nødvendig å begrense veksten innenfor matfiskpro­ duksjon. Fôrkvotene fordeles i dag på grunnlag av de til­ delte matfiskkonsesjonene og setter klare grenser for den enkelte oppdretters produksjon. Inntil lakseavtalen med EU er avviklet, bør konsesjonsbegrensningene opprett­ holdes. Fôrkvoteordningen og konsesjonsbestemmelsene bør avvikles parallelt med en bedre markedsadgang til EU for norsk matfisk. Innenfor oppdrett av smolt og pro­ duksjon av eksempelvis marin fisk, skjell osv. bør det herske full etableringsfrihet. I denne sammenheng er det tvingende nødvendig at norske myndigheter arbeider ak­ tivt for å fjerne antidumpingbestemmelsene i WTO­avta­ 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksnæringen 2000 3186 len. Lykkes vi med det, kan vi etter Høyres syn fjerne konsesjonsreguleringene i en fart. Næringen bør slippes fri og konsentrere seg om krav til kunnskaper og miljø­ og veterinærmessige forhold. Myndighetenes ansvar er å føre en miljøpolitikk som ivare­ tar kysten som oppvekstområde så vel for vill fisk som for oppdrettsfisk og skalldyr, ikke å regulere hvem som skal drive oppdrett. Det er et myndighetsansvar at til­ strekkelige arealer stilles til disposisjon for næringen, ikke å regulere hvem som skal drive oppdrett. Man må selvsagt ha eierbegrensninger og et lovverk som i til­ strekkelig grad ivaretar lokalbefolkningens rettigheter og interesser i de attraktive sjøarealer, men det hører forti­ den til å regulere en oppdrettsnæring ved hjelp av konse­ sjonsordninger. Eksisterende aktører må ved endring av eller avskaffing av konsesjonsordningen selvfølgelig få kompensasjon for de tap de måtte lide ved at konsesjone­ ne i seg selv mister verdi. Myndighetene må i langt ster­ kere grad ta initiativ til å utvikle andre arter enn laksen. En næring som -- og det inkluderer også Stortinget -- har den ambisjonen å øke eksportverdien fra 12 til 100 milli­ arder kr i løpet av en 20 års periode, fortjener en ny poli­ tikk for å nå disse resultatene. Hvis det er slik at fiskeriministeren ønsker å opprett­ holde konsesjonsordningene, må jeg tillate meg å spørre hvorfor. Er det av hensyn til markedet? I så fall bør han være enig med meg i at konsesjonsordningene skal avvikles i tråd med bedre markedsadgang. Eller er det av hensyn til miljøet? I så fall må spørsmålet stilles om ikke miljøhensynet skal og kan ivaretas gjennom andre ord­ ninger enn via konsesjonssystemet. Eller er dette også et produkt av gammeldags reguleringstenking? Statsråd Otto Gregussen: Verdier fra havet er Norges fremtid. I perioden 1986 til 1999 har vi hatt en gjennom­ snittlig årlig vekst på ca. 18 pst. i produksjonen av laks og ørret. Meg bekjent, har vi ingen andre eksportnæring­ er i Norge som i samme periode kan vise til en like stor vekst. Flere uavhengige institusjoner, som Norges forsk­ ningsråd og Vitenskapsselskapet i Trondheim, har utpekt havbruksnæringen som en sektor med stort frem­ tidspotensial. De foreløpige resultatene av det pågående prosjektet «Et verdiskapende Norge» i regi av Handels­ høyskolen BI rangerer sjømatnæringen som den næringsklyngen i Norge som har størst verdiskapings­ potensial. Dagens havbruksforvaltning bygger på oppdrettslo­ ven av 1985. Loven stiller krav om konsesjon for å drive all form for oppdrett av fisk og skalldyr. Ved tildeling av konsesjon legges det vekt på hensynet til helse, miljø, kompetanse og annen utnytting av området. I tillegg kommer markedsmessige og regionalpolitiske vurderin­ ger. Konsesjonssystemet i oppdrettsloven bidrar til å samordne behandlingen av de ulike tillatelsene fra of­ fentlige instanser til forenkling for næringsutøverne. Jeg vil påstå at oppdrettsloven ikke er til hinder for, men sna­ rere legger til rette for næringsutvikling. Sjøareal er en naturressurs som tilhører oss alle. Når noen får tillatelse til å drive havbruksvirksomhet, inne­ bærer dette at en del av samfunnets fellesareal på sjøen båndlegges i forhold til andre interesser. Som represen­ tanten Kristiansen er inne på, kan en vanskelig tenke seg et system der det er fullstendig fri etablering. Det vil all­ tid være behov for å ivareta samfunnets interesser ved å ta vare på det omkringliggende miljøet, hindre sykdoms­ spredning og sikre en avveining mot samfunnets behov for alternativ bruk av området. Konsesjonssystemet i oppdrettsloven ivaretar imidler­ tid også andre interesser som jeg anser som viktige. Lo­ ven sikrer at en kan ta regionalpolitiske og næringspoli­ tiske hensyn ved tildeling av eksklusive rettigheter i kystsonen. I tillegg gir loven adgang til å ta hensyn til markedsutviklingen. Som jeg vil komme tilbake til sene­ re i mitt svar, er det i hovedsak hensynet til markedet som har begrenset veksten i produksjonen av laks og ør­ ret i de senere år. Helt siden 1985 har det for settefisk og annen hav­ bruksvirksomhet enn matfiskoppdrett av laks og ørret vært tilnærmet fri etablering. Når jeg sier tilnærmet fri etablering, skyldes dette bl.a. at interessen for å få tildelt spesielt skjellkonsesjoner i den senere tid har vært større enn det vårt forvaltningsapparat har klart å ta unna. Det ligger også en begrensning i at hensynet til helse, miljø og annen bruk av området vurderes før konsesjon til hav­ bruksvirksomhet kan tildeles. Litt forenklet kan vi si at det er begrensninger i omfanget av den enkelte konse­ sjon, men ikke i antallet konsesjoner. Det er en utfordring for havbruksforvaltningen å sikre raskere behandling av søknader om å starte virksomhet. Det er også en utfordring å ha et regelverk som sikrer at rettigheter til å drive næringsvirksomhet i kystsonen gis til seriøse og kvalifiserte næringsutøvere som kan videre­ utvikle denne næringen på egnede lokaliteter. Vi må søke å unngå at rettigheter til lokaliteter blir spekulasjonsob­ jekter for personer som ikke har til hensikt å starte næ­ ringsvirksomhet. Oppdrett av laks og ørret står på mange måter i en an­ nen stilling enn den øvrige havbruksvirksomheten. Med unntak av retildelinger er det på landsbasis ikke delt ut nye konsesjoner til å drive oppdrett med laks og ørret si­ den 1985. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne åpnet opp for flere nyetableringer for raskere å utnytte det potensialet for verdiskaping som ligger i våre kystområder. Dessver­ re har vi ikke en markedsadgang som gjør at vi kan ta ut dette potensialet slik vi kunne ønske. Dette skyldes at vi er blitt møtt med dumping­ og subsidieanklager fra våre viktigste handelspartnere, USA og EU. Sist gang i 1997 gav EU­kommisjonen skotske opp­ drettere medhold i påstander om dumping av norsk laks og utjevningsberettiget statsstøtte. Kommisjonen innstil­ te på en straffetoll på ca. 15 pst. på laks fra Norge. Fra norsk side var en uenig i kommisjonens beregninger og vurderinger. Etter forhandlinger ble Norge og EU­kom­ misjonen enige om en avtale i laksesaken, den såkalte lakseavtalen. Avtalen gjelder for en periode på fem år og inneholder bl.a. en forpliktelse for Norge til å begrense den årlige veksten i eksporten til EU til 10 pst. pr. år. Produksjonsveksten reguleres med hjemmel i oppdretts­ 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksnæringen 2000 3187 loven ved hjelp av konsesjonssystemet kombinert med fôrkvoter, som ble innført 1. mars 1996. Lakseavtalen er svært viktig for norsk havbruksnæ­ ring. Ca. 70 pst. av lakseeksporten går til EU og omfattes av avtalen. I utgangspunktet opphører avtalen i 2002. Om tiltakene mot lakseeksporten videreføres eller ikke, avhenger av om det fra skotsk side blir bedt om viderefø­ ring, og eventuelt resultatet av den undersøkelse som da vil finne sted. Det er imidlertid gledelig å konstatere at de iverksatte reguleringer som følge av lakseavtalen har hatt den øn­ skede effekt. Samtidig som vi under avtalen har den strengeste produksjonsreguleringen vi har hatt, opplever havbruksnæringen rekordstore overskudd og stabilitet i forhold til vårt viktigste marked. Markedsandelen for norsk laks på EU­markedet har i samme periode vært sta­ bil, med 63 pst. i 1997 og 63 pst. i 1999. Vi har med an­ dre ord ikke tapt markedsandeler på EU­markedet i den først perioden av lakseavtalen. Havbruksnæringen driver biologisk produksjon hvor produksjonsbeslutningene må tas lang tid før produktene skal ut på markedet. Dette gjør at det ikke er mulig å kontrollere utbudet i samme grad som en kan ved pro­ duksjon av ikke­biologiske produkter. Svingninger i ut­ budet av laks og påfølgende svingninger i lakseprisen gir ustabilitet og uforutsigbarhet for næringsutøverne, i til­ legg til at det kan få handelspolitiske virkninger. Om veksten innen lakseproduksjonen ble sluppet løs, ville dette etter all sannsynlighet medføre at våre viktigste ek­ sportmarkeder ville komme med handelspolitiske be­ skyttelsestiltak. Så lenge EUs regelverk for fiskerisekto­ ren ikke er en del av EØS­avtalen og vi ikke er medlem av EU, synes det ikke mulig å få fjernet dumpingvåpenet hos EU. For å øke forutsigbarheten for næringsutøverne og sikre en balansert og lønnsom utvikling i næringen er det uansett viktig med en overordnet regulering av pro­ duksjonsveksten. Fram til nå har Fiskeridepartementet tatt dette ansvaret. Konsesjoner til oppdrett av laks og ørret har også vært benyttet som et regionalpolitisk virkemiddel i utviklin­ gen av næringslivet langs kysten. Vi kan i dag konstatere at denne politikken i stor grad har vært vellykket. Vi har i dag ledende bedrifter i havbruksnæringen som har ho­ vedkontor og det vesentligste av sin virksomhet utenfor de store bysentra, til berikelse for lokalt næringsliv og re­ gional utvikling i kystområdene. Ettersom vi ikke kan slippe løs produksjonen av laks og ørret, mener jeg at myndighetene fortsatt bør ha muligheten til å styre hvilke områder som skal prioriteres. Lakseoppdrett kan bidra til å utvikle næringssvake områder som har et stort potensi­ al. Min målsetting er at havbruksnæringen skal bidra til å snu flyttestrømmen. Jeg mener også at nye konsesjonstildelinger kan være et næringspolitisk virkemiddel for å ta ut det potensialet som ligger i havbruksnæringen som helhet. Hvordan det­ te skal gjøres, har jeg ennå ikke klare oppfatninger om. Én måte å gjøre det på kan være å koble tildeling av tilla­ telse til å drive oppdrett av laks med f.eks. investeringer og virksomhet i oppdrett av andre arter. Erfaringene med oppdrett av laks bør kunne overføres til oppdrett av mari­ ne arter, slik at disse raskere kan bli kommersialisert. I dagens situasjon vil jeg ikke ta initiativ til å oppheve de mulighetene som oppdrettsloven gir til å regulere hav­ bruksnæringen gjennom konsesjonssystemet. Etter hvert som produksjonen av marine arter, skjell og annen ana­ drom fisk øker, må en holde muligheten åpen for at også disse produktene kan komme til å oppleve de samme problemer som lakseeksporten har hatt. Det er derfor et­ ter min mening hensiktsmessig å beholde muligheten for styring også for disse arter. Etter min vurdering bør hovedansvaret for den løpen­ de produksjonstilpasningen prinsipielt sett ligge hos næ­ ringen selv. Historien har imidlertid lært oss at myndig­ hetenes overordnede rammer kan være nødvendige for å sikre balansert vekst, lønnsomhet og markedsadgang. Havbruksnæringen representert ved Norske Fiskeopp­ dretteres Forening mener i likhet med meg at det i årene som kommer, er nødvendig at det legges rammer for pro­ duksjonsveksten av laks og ørret. På foreningens årsmøte den 12. april 2000 ble det gjort vedtak som innebærer at Norske Fiskeoppdretteres Forening støtter et konsesjons­ system og en ordning med fôrkvoter. Jeg er imidlertid åpen for at en på lengre sikt i større grad kan vurdere å overlate styringen med produksjons­ veksten til næringen, individuelt eller kollektivt. Pro­ blemstillingen vil være en del av arbeidet med revisjon av oppdrettsloven med sikte på en ny havbrukslov, og i utformingen av nasjonale strategier for havbruksnærin­ gen. I dette arbeidet vil vi vurdere reguleringer og virke­ midler for havbruksnæringen ut fra et overordnet mål om at forvaltningen skal bidra til å legge til rette for å reali­ sere næringens verdiskapingspotensial. Ivar Kristiansen (H): Jeg takker fiskeristatsråden for svaret, og selv om jeg er uenig i hans hovedkonklusjon, slutter jeg meg til mye av det han gav uttrykk for. Dette er i utgangspunktet en distriktsnæring og vil alltid kom­ me til å være det, og jeg ser også at her er det all grunn til å unngå at denne næringen skal fremstå som et spekula­ sjonsobjekt, noe som nettopp har vist seg å være tilfellet, bl.a. og hovedsakelig på grunn av dagens eksisterende konsesjonssystem. Jeg tror ikke man kan bruke de internasjonale avtalene som begrunnelse for å beholde konsesjonssystemet. Det er klart at man innenfor havbruksnæringen som innenfor alle andre næringsgrener er nødt til å forholde seg til de avtalene man har inngått. Men det har hele tiden opp gjennom årene vært vist til som begrunnelse at staten måtte styre dette for å kontrollere og styre etterspørselen i tråd med det tilbudet man har. Det ble sagt i 1990­91 ved FOS­konkursen at dette bl.a. skyldtes overproduk­ sjon, og at det hadde vært tildelt for mange konsesjoner, gitt for stor kapasitet. I dag er produksjonen tre ganger større enn hva tilfellet var da Fiskeoppdretternes Salgs­ lag -- FOS -- gikk konkurs. Det som er mitt hovedpoeng, er at dagens konsesjons­ ordning bidrar til å hindre vekst og utvikling. Det hindrer mange kystsamfunn i å skape ny utvikling, det hindrer 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksnæringen 2000 3188 mange gründere med kunnskap som går rundt og ønsker å ta fatt og bli aktører i denne næringen. Det avler et sys­ tem som gjør at man må ha massevis av penger, man må ha mange, mange millioner i hånden for i det hele tatt å få adgang til å ta fatt i denne næringen, og vi bør sørge for at det ikke blir slik for framtiden. Jeg tror myndig­ hetene i større grad må bruke sine krefter til å sørge for at det finnes arealer til disposisjon, og følge denne utvikling­ en nøye. Man må bruke enda mer tid overfor EU og de han­ delsavtalene som vi har inngått, og som har ridd og rir denne næringen som en mare. Og man må i enda større grad enn hittil klargjøre sitt syn i de kommende WTO­ forhandlingene. På tross av at man har all verdens forordninger for statlig styring, ser vi at denne konsentrasjonen kommer av seg selv. Det er noen få, 25 aktører, som kontrollerer nærmere halvparten av samtlige konsesjoner. Vi har også sett at har man penger i hånden og aksess til børsen, har man mulighet til å komme inn og bli aktør i denne nærin­ gen. Men gründeren ute langs kysten som sitter med kunnskapen, og som har de veterinærmessige forholdene på plass, han blir forhindret fra å komme inn i næringen. Statsråd Otto Gregussen: Jeg er glad for at repre­ sentanten Kristiansen er enig med meg i at det er behov for en viss regulering av oppdrettsnæringen, men vi deler oss i synet på hovedkonklusjon. Jeg tror at det er viktig at vi forholder oss realistisk til hva det er som er våre ram­ mebetingelser. Mange ganger har vi opplevd at den frihet som tross alt har vært innenfor dette systemet, har resul­ tert i at vi har produsert oss selv opp i en overproduksjon. Dette er sensitive varer for EU, og vi har altså ikke den markedsadgangen som man kan ønske seg. Det er også slik at vi har ingen signaler om at vi kan forvente oss ve­ sentlige endringer i denne markedsadgangen med det av­ taleforholdet vi i dag har, spesielt til EU. Det er en reali­ tet som vi er helt nødt til å forholde oss til. Jeg kan ikke si at det konsesjonssystemet som vi har, hindrer vekst og utvikling. Vi ser en betydelig interesse for å komme i gang med andre arter enn laks og ørret, og vi ser at det er enighet om at disse artene har et betydelig po­ tensial. Jeg tror imidlertid at hvis vi skal lykkes i å få disse artene til å utvikle seg, må vi sikre at vi fortsatt har det verktøyet som konsesjonssystemet er. Vi må sikre at vi har arealer som er til disposisjon for denne type ordninger, og vi må sikre at gründerne får trygge rammebetingelser å ar­ beide innenfor når de kommer i gang med nye arter. Ellers er jeg enig med representanten Kristiansen i at når det gjelder arbeidet med å sikre fortsatt bedrede han­ delsvilkår, må vi legge inn en betydelig innsats for dette, og at redskapet for dette er Verdens handelsorganisasjon, WTO. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­ plassen. Rita Tveiten (A): Me kan altså slå fast at norsk opp­ drettsnæring er Noregs nest største eksportnæring -- ikkje åleine, den er òg i lag med resten av fiskerinæringa, men likevel. Det dreiar seg om industriell produksjon av ma­ rin biomasse. I motsetnad til fangst av fisk snakkar me om å ha tilnærma kontroll over produksjonsfaktorane, frå planlegging av volum, vekstrate og leveranse til kvalitet og storleik, ut frå dei ulike preferansane som marknaden har. Oppdrettsnæringa er over den første pionerfasen og er no forskings­ og kunnskapsbasert. Det vil vera avgjeran­ de for vidare suksess at retten til å driva med nærings­ verksemd i kystsona vert gitt til seriøse og kvalifiserte ut­ øvarar som kan og vil vidareutvikla oppdrettsnæringa, ikkje berre når det gjeld laks og aure, men òg nye artar som kveite, steinbit, torsk og skjel, og som tek ansvar for vidareforedling og bruk av heile råstoffet. I framtida vil tilgangen på eigna lokalitetar kunna ver­ ta ein mangelfaktor, og det er mange omsyn som skal vektast mot kvarandre, noko som St. meld. nr. 43 for 1998­99 Vern og bruk i kystsona illustrerer. Det er berre ved at me tek både miljø­ og næringsmessige omsyn at oppdrettsnæringa kan utvikla seg og ha legitimitet hjå folk flest. Eg meiner me treng ei forenkling av regel­ og lovver­ ket knytt til fiskeri­ og oppdrettsnæringa. Men eg er ikkje einig med interpellanten i at konsesjonsordninga bør opphevast. Eg er glad for at fiskeriministeren varslar ein gjen­ nomgang av oppdrettslova med sikte på ei utforming som legg til rette for at verdiskapingspotensialet me veit er der, skal kunna løysast ut. Det er viktig at ein slik revi­ sjon vert så gjennomarbeidd at han står seg over noka tid. Det er grunn til å minna om at Norske Fiskeoppdrette­ res Forening sjølv meiner at det trengst rammer for pro­ duksjonsveksten av laks spesielt. Vår største avgrensande faktor er marknadstilgangen. Vår eigen marknad er liten, me er ikkje medlem i han­ delsblokker som sikrar marknadstilgang for fisk. Den røynda kan vi ikkje melda oss ut av. Me kan kanskje melda oss inn i ei handelsblokk, men det kan òg ta tid. Greier me å sikra marknadstilgangen, er det grunnla­ get for eit nytt kvantesprang for oppdrettsnæringa. Summert opp meiner eg det no er på tide å tenkja seg om korleis vegen skal gå vidare, og kva slags retning me skal la konsesjonsordninga ta. Men eg vil ikkje slutta meg til at konsesjonsordninga skal opphevast. Det trur eg ikkje korkje me som nasjon eller næringsutøvarane er tente med. Terje Knudsen(Frp): Det er en svært viktig sak som interpellanten Ivar Kristiansen tar opp. Etablerings­ terskelen i næringen er foruroligende høy, noe som fører til at næringen forliser enorme næringsmuligheter. Her er vi helt enige. Dersom visjonen til forskerne i SINTEF skal bli en re­ alitet, nemlig det forhold at oppdrettsnæringen i løpet av 20 år skal bli vår største eksportnæring, haster det med å fjerne alle de produksjonsregulerende tiltak som i dag preger næringen. Det er nemlig slik at produksjonsregu­ leringer medfører økte kostnader. Følgelig blir det min­ 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksnæringen 2000 3189 dre marginer og mindre til å investere på produktutvik­ ling, videreforedling og ressurskrevende markedsføring. Skal vi kunne oppnå de langsiktige mål og kunne utnytte det enorme potensialet som ligger der, må det gis lang­ siktige rammevilkår som baserer seg på en full liberalise­ ring og frihet i næringen. Oppdrettsnæringen må få en behandling som samsva­ rer med den andre konkurranseutsatte bedrifter og bran­ sjer får. Det er derfor med glede vi nå registrerer at Høyre kommer etter, og at de nå vil oppheve konsesjonsord­ ningene i havbruksnæringen. Da Fremskrittspartiet fore­ slo tilsvarende under behandlingen av havbruksnæringen i 1996, stemte Høyre og alle de andre partiene imot. Alle sentrale hensyn, som f. eks. miljø og veterinære spørsmål, kan tilgodeses i det øvrige lovverk. Det er rett og slett ikke bruk for et særegent lovverk for oppdrett. Flere og flere har nemlig innsett at konsesjonsordninger har gitt en struktur blant produsentene som ikke er tilpas­ set slagkraftige enheter. Derfor fremmet Fremskrittspar­ tiet for flere år siden forslag om å oppheve oppdrettslo­ ven. Det er derfor viktig at vi nå tar et oppgjør med konse­ sjonsordningen og andre reguleringer i oppdrettsnærin­ gen. Da kan næringen utfolde seg mer fritt i markedet og sannsynligvis kunne bestå av både små og store enheter, slik tilfellet er i Chile og Skottland, hvor det ikke finnes slike reguleringer av næringsstrukturen. På denne måten kan vi best legge til rette for den eventyrlige vekst og utvikling som forventes, og som vil føre til at hele verdensmarkedet fullt ut vil være tilgjen­ gelig for våre oppdrettere i årene som kommer. Jon Lilletun (KrF): Både interpellanten og statsrå­ den har gjeve ei svært grundig skildring av mogleghei­ tene i denne næringa og likeins den eventyrlege utviklin­ ga ein allereie har hatt i dei åra denne næringa har eksis­ tert. Personleg må eg seie at ei av mine store aha­opple­ vingar då eg sette meg inn i eit nytt saksfelt, var då eg begynte å sjå på forskingssida og kva moglegheiter som ligg innanfor næringa. Difor er det ikkje noko vanskeleg å slutte seg til dette. Men når ein har høyrt skildringa av den gode utviklin­ ga som har vore, og så høyrer kor umogleg det er å leve med den konsesjonsordninga og den lova ein har, får eg ikkje det heilt til å gå i hop. For det er jo med det lovver­ ket og den konsesjonsordninga vi har hatt, denne ekspan­ sjonen har skjedd. Så er det klart at i ein periode med internasjonalise­ ring er det nødvendig at vi med jamne mellomrom ser om våre ordningar er slik at dei er til hinder. Men det ser absolutt ikkje slik ut no. Vi må òg hugse på at ein av dei vesentlege grunnane til at vi har hatt denne konsesjons­ ordninga, er at ein skal gje opning for nye inn i næringa utan at ein skal måtte betale mykje. Den andre grunnen er at ein har sett på dette som eit vesentleg bidrag i distrikts­ utbyggingssamanheng. Det er gledeleg at den næringa som ein seier det ligg størst potensial i, faktisk er ei næ­ ring som til dei grader er distriktsbasert ut frå naturen sine føresetnader som denne næringa er. Difor ser eg ikkje grunn til å gå inn på å avvikle kon­ sesjonsordninga, men vil sjølvsagt be departementet om at ein heile tida er vaken i forhold til ting som utviklar seg, og som kan synast å endre seg, så ein må vurdere det på nytt. Men eit verktøy som har fungert, ser ikkje Kristeleg Folkeparti nokon grunn til å endre no. Morten Lund (Sp): Også i denne saken ser Høyre enorme problemer og snakker om næringens multihandi­ kap, mens vi andre ser mulighetene og at dette går bra, og at det går bra fordi vi har hatt de offentlige regulerin­ gene som vi har hatt. Det er enighet om at de marine ressursene gir oss flot­ te muligheter, og at de bør utnyttes slik at hele kysten får nytte av det. Det er det vi har sikret oss gjennom de regu­ leringene som vi har. Vi har hatt begrensninger og sty­ ring, som har hjulpet til med dette. Det at veksten må sty­ res når markedet er begrenset, har vi fått flere erfaringer for. Vi opplevde krakk da reguleringen av smoltproduk­ sjonen ble opphevet, og ved at import kunne tillates, fikk vi sykdom inn, og det kostet oss enormt mye, det var mange som måtte gi seg av den grunn. Jeg mener også at vi bør lære av det som har skjedd på matfisksiden når det gjelder de andre maritime næringene. Men vi trenger en gjennomgang av det regelverket vi har, for vi ser en del uheldige tendenser, bl.a. nå mulig­ hetene for at Hydro Seafood kan bli solgt til utlandet. Det er det ikke noen som liker -- i hvert fall er det veldig få som liker det -- og da må vi prøve å få gjort noe med det. Det å sikre nasjonalt eierskap og skaffe oss et redskap for det i denne næringen, som er så spesiell, syns jeg vi tren­ ger. Vi må se på størrelsen på selskaper -- hvor store de skal kunne bli, når vi ønsker at resultatet av verdiskapin­ gen skal komme hele kysten til gode. Vi bør også etter min mening sikre lokalt og langsiktig eierskap gjennom de nytildelingene som etter hvert vil komme. Vi bør hin­ dre spekulasjoner med konsesjoner, og det føler jeg at det er enighet om når vi hører at det koster 25 mill. kr å få en konsesjon, og nå også Høyre sa at det er meningsløst at det skal være slik. Begrensede muligheter gir best mulig­ heter for dem som eier mest penger, enten en nå begren­ ser det gjennom konsesjoner eller noe annet. Vi bør også prøve å skaffe nye aktører muligheter til å starte med det som lønner seg best, altså laks og ørret. Jeg mener at vi må få en gjennomgang av lovverket fort. Senterpartiet mener det haster, for vi ser hvor fort utviklingen skjer når det gjelder muligheten for utflag­ ging, når det gjelder struktur. Mens vi utreder, bør fôr­ kvotene kunne økes så mye som markedet tåler. Så bør de neste konsesjonene etter vår mening gis til dem som er små, som har vist seg trofaste mot lokalt eierskap -- til dem som har holdt på i det små, men som har for lite. De bør få de første konsesjonene. Og så bør vi på den tiden ha fått bestemt oss i Stortinget for hva som skal skje vi­ dere. Leif Helge Kongshaug (V): Den delen av oppdretts­ næringen som omfatter laks og ørret, har sin største ut­ 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konsesjonsordninger i havbruksnæringen Trykt 5/6 2000 2000 3190 fordring i markedet. Og vi har hatt gjentatte eksempel på at næringen lett blir utsatt for importtiltak og restriksjo­ ner som gjør at den produksjonen som vi ønsker innen­ lands, ikke har marked for avsetning. Vi vet at den lakse­ avtalen som kom i stand, var helt nødvendig for å få ord­ nede forhold på dette området, og den fungerer etter min mening på en god måte nå. Jeg tror det er viktig å ha en overordnet regulering når det gjelder konsesjoner i oppdrettsnæringen, og slik jeg oppfatter det, er det også flertall for det i det politiske miljøet. Vi registrerer også at faglaget, Norske Fiskeopp­ dretteres Forening, er enig i det. Jeg tror det er viktig i slike sammenhenger å lytte til dem som sitter midt oppe i det, og som ser konsekvensene av de vedtakene som blir gjort. Som flere har vært inne på, er næringen spådd en stor framtid, og vi har et stort potensial ut fra de naturgitte forholdene vi har i vårt land. Men det er ikke bare de na­ turgitte forholdene som er en stor fordel. Jeg vil også til­ legge den kompetansen og den kunnskapen som vi etter hvert har fått i næringen, stor betydning som en konkur­ ransefordel. Og det er vel kanskje noe av det viktigste som har skjedd med tanke på å få styring over produksjo­ nen og unngå de sykliske fenomenene som vi har vært vitne til når det gjelder næringen. Vi registrerer også at det er potensial når det gjelder nye marked -- det tar sin tid -- og også når det gjelder nye arter. Når det gjelder konsesjon, er det et offentlig doku­ ment som blir tildelt etter søknad. Vi har registrert at det offentlige dokumentet etter hvert har blitt et gullkantet papir, og man må sette spørsmålstegn ved om det er slik vi egentlig ønsker det, å tildele en offentlig konsesjon som senere nærmest kan bli en handelsvare. Det gjelder jo ikke bare oppdrettsnæringen, det gjelder også fiskeri­ næringen generelt. For å avslutte vil jeg bare si at de viktigste elementene stort sett blir godt ivaretatt gjennom det nåværende regel­ verket, og på dette tidspunktet ser jeg ingen grunn til at man skal ha noen radikale endringer vedrørende selve konsesjonsreglementet -- om man skal ha konsesjoner el­ ler ikke. Dette tilsier likevel ikke at det ikke er nødvendig med gjennomganger og tilpasninger. Og helt til slutt: Også her er det nødvendig med for­ enklinger når det gjelder skjemaveldet og rapportering­ ene. Steinar Bastesen (TF): Det er en interessant interpel­ lasjonsdebatt vi har her i dag. Interpellanten peker på at etableringsterskelen er blitt svært høy for å komme inn i oppdrettsnæringen. Ja, det er helt riktig det. Jeg skal nev­ ne en annen næring der etableringsterskelen er høy og blir høy, nemlig fiskerinæringen. Her dreier det seg om å kjøpe seg plass i framtidens næring i Norge. Det er nevnt noen få ord om arealer til disposisjon. Ja, det er nettopp et av hovedpoengene. Har vi arealer til dis­ posisjon når vi er ferdig med behandlingen på torsdag om konsekvensanalysen ved innføringen av kystverne­ planen? Det blir et åpent spørsmål. Kystverneplanen lig­ ger der klar til å klubbes i Regjeringen. Det er ikke kyst­ verneplanen som skal behandles på torsdag, men det er konsekvensene ved innføringen av den. Jeg kan ikke dy meg når interpellanten snakker om at det er dyrt å etablere seg i oppdrettsnæringen: Det er dyrt å etablere seg i konsesjonsbelagt fiskerinæring også. Vel­ dig dyrt. Det har blitt dyrt å etablere seg i enhetskvotebe­ lagt fiskerinæring. Høyre er et av hovedtalsrørene for innføring av enhetskvoter i kystflåten. Ser interpellanten da at det også kan bli dyrt å bli kystfisker? Nettopp det er poenget når jeg går imot innføringen -- fordi terskelen for å etablere seg vil bli forferdelig høy, til og med for å få lov til å drive sjark. Det er problemet. Hele fiskerinærin­ gen og havbruksnæringen holder på å bli spekulasjons­ objekt for dem som kan investere på børsen, og som sit­ ter på Aker Brygge og drikker sjampanje -- mens kystbe­ folkningen skal være husmenn for børshaiene. Er det slik vi vil ha det? Er det slik framtidens vekstmuligheter skal forvaltes som påpekes i SINTEF­rapporten? Den eneste måten er å lage strengere stengsler, det er å forsterke deltakerloven, forsterke leveringsforpliktelse­ ne og få strengere konsesjonsvilkår for etablering av hav­ bruk, slik at lokale interesser og lokalt eierskap blir ivare­ tatt framfor sjampanjedrikkende børsspekulanter. Ivar Kristiansen (H): La meg få lov å starte med å si at jeg er glad for at fiskeriministeren anmelder en gjen­ nomgang av oppdrettsloven. Det tror jeg er på høy tid. Spesielt tror jeg det bør være innlysende at noen varsel­ lamper må bli tent når man ser tendensene denne nærin­ gen går i retning av, at de fremste krefter innenfor norsk finansverden nå har kastet sine blikk på denne næringen. Vi ser at det er den mest attraktive næring på Oslo Børs for tiden. Vi kan jo ikke leve med det resonnementet som til sy­ vende og sist blir hengende igjen som konklusjon her. Fordi det er dyrt å komme inn innenfor kystfiskenærin­ gen, skal det også få lov å forbli dyrt å komme inn innen­ for havbruksnæringen. Det er den varianten og den mo­ dellen flertallet i denne salen ønsker å rendyrke videre. Med alt det lovverket og regelverket vi har til disposisjon, hvordan i himmelens navn har det vært mulig for Nutreco å komme inn og overta og bli det store, tunge lokomotivet innenfor denne næringen ved hjelp av norsk konsesjons­ lovgivning osv., osv.? Dette fører ikke noe videre frem, annet enn at det må være tillatt å stille spørsmålet: Hvor­ dan skal vi bevege oss videre fra dagens omsetning på 12 milliarder kr til å nå de fagre mål som Forskningsrå­ det, SINTEF og andre i politikken smykker seg med, at om 20 år skal man nå en omsetning innenfor denne nærin­ gen som passerer 100 milliarder kr? Skal vi lykkes med dette, må det ikke bli en næring som skal være forbeholdt dem som har finansnæringen i ryggen, som kan spa opp en egenkapital på 20--25 mill. kr, på det som en represen­ tant tidligere her på talestolen kalte et gullkantet papir. Ja visst er det et gullkantet papir! Når Morten Lund etterly­ ser at vi skal gi konsesjoner til folk som dyrker det lokale eierskap: Ja, jeg er helt overbevist om at alle som har fått konsesjoner på sedvanlig vis, har vært tilhengere av å dyr­ ke det lokale eierskap. Men det er soleklart at når man Forhandlinger i Stortinget nr. 213 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konflikter mellom villrein­ og tamreinområder S 1999­2000 2000 3191 (Ivar Kristiansen) har en mulighet til å kunne bli multimillionær over nat­ ten, tar man fatt og lar seg friste av dette tilbudet. Jeg vil ikke trekke den konklusjonen at all den utvik­ lingen vi har hatt, har vært uheldig. Tvert imot er det rett at resultatene viser at det har gått i rett retning, men man kan ikke si at hvis man ikke hadde hatt konsesjonsloven i handa, ville resultatene ha vært atskillig mer bedrøvelige enn de er i dag. Man kan ikke slå det fast, og dokumenta­ sjonen må jo være FOS­konkursen. De samme politiske partiene som i dag advarer mot konsesjonsloven, brukte FOS­konkursen som det synlige og endelige bevis på at overproduksjon var den endelige årsaken til at denne næ­ ringen da gikk rundt med brukket nakke. I dag produse­ rer vi tre ganger mer, og målsettingen må jo være at vi enda skal gange tallet med to, siden utviklingen fra 1995 viser at verdiskapningen har økt med 50 pst. Statsråd Otto Gregussen: Dette har vært en viktig in­ terpellasjon for meg som ny fiskeriminister. Jeg har tro på at forvaltningen fortsatt skal bidra til den positive utviklin­ gen som havbruksnæringen er inne i. Jeg tror det er positivt at også investormiljøene ser interesse for denne næringen, men jeg tror ikke at de ser interesse for denne næringen for­ di det finnes et konsesjonssystem som har stor verdi, hvor verdiene eventuelt ligger i de enkelte konsesjonene. Jeg tror det finnes en positiv interesse fra investorer fordi man har tro på næringen, fordi man har tro på det potensial som ligger i næringen innenfor det systemet som i dag har vært praktisert, og som totalt sett fremstår som en ganske gigan­ tisk suksess, etter min oppfatning. Jeg mener at denne debatten har vist at Stortinget de­ ler mitt engasjement for næringen. Det gleder meg. Jeg har fått mange nyttige og viktige innspill som jeg skal ta med og følge opp i det videre arbeidet. Jeg tar sikte på i løpet av høsten å komme tilbake til Stortinget med en rede­ gjørelse om langsiktige strategier for norsk oppdretts­ næring og om et verdiskapingsprogram for havbruksnæ­ ringen. Den redegjørelsen vil være et svar på Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 51 for 1997­98, Perspektiver på utvikling av norsk fiskeri­ næring: «Stortinget ber Regjeringa utarbeide langsiktige na­ sjonale strategiar for norsk oppdrettsnæring, der for­ målet er å sikra dei næringspolitiske rammevilkåra næ­ ringa treng for å kunne utvikle seg i Norge. Det må særleg leggjast vekt på å betre marknadstilgangen for norsk oppdrettsfisk i dei ulike marknadene.» Redegjørelsen vil også være en tilbakemelding på Stortingets vedtak fra erklæringsdebatten den 23. mars: «Stortinget ber Regjeringa legge fram et verdiskap­ ningsprogram for havbruksnæringa.» Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet. S a k n r . 3 Interpellasjon fra representanten Terje Johansen til landbruksministeren: «Filefjell Reinlag A/L har søkt om konsesjon for tam­ reindrift i deler av kommunene Årdal, Lærdal og Vang. Arealet kiler seg inn mellom to villreinområder (Lærdal/ Årdal og Vest­Jotunheimen). Norge har et særskilt inter­ nasjonalt ansvar for villreinens leveområder, og villrei­ nens opplevelses­ og rekreasjonsverdi bør settes betyde­ lig høyere enn ren kjøttproduksjon. Vil statsråden vurdere generell avvisning av nye kon­ sesjoner hvor konflikt med villrein er til stede, ta initiativ til buffersoner mellom villrein­ og tamreinområder for å redusere konfliktpotensialet og i tillegg vurdere om for­ beredelse og saksbehandling i slike konfliktfylte saker bør underlegges andre enn reindriftsnæringens egne instan­ ser?» Terje Johansen (V): Søknaden om konsesjon fra File­ fjell Reinlag A/L er i utgangspunktet en lokal sak, men den har viktige prinsipielle sider av både nasjonal og in­ ternasjonal art. Norge er det land i Europa, utenom Russland, som fortsatt har en bestand av vill europeisk fjellrein. Dette dyret var selve grunnlaget for at Norge etter siste istid ble befolket. Villreinen var hovedårsaken til at våre forfedre fulgte ismassene etter hvert som de trakk nordover for ca. 10 000 år siden, og villreinen burde derfor betraktes med respekt og som et nasjonalt symbol. Internasjonalt har Norge påtatt seg et ansvar for å ivare­ ta biologisk mangfold bl.a. gjennom ratifikasjon av Bern­konvensjonen, som vi har innarbeidet i viltloven. Villreinområdene i Norge er i dag utsatt for sterkt press fra mange bokstavelig talt kryssende interesser. Kraftlin­ jer, vassdragsreguleringer, hyttebygging, skitrekk og ­ løyper og til og med organiserte konkurranser i ski­ surfing med fallskjerm gjennom våre villreinområder er med på å stykke opp de gjenværende villreinbiotoper på måter som kan true bestandene. Jeg vil innledningsvis understreke at villreinen er en særlig ansvarsart for Norge, og at vi derfor ikke kan leg­ ge ensidig vekt på næringsinteresser, men derimot må bruke miljøvernets føre var­prinsipp for å være på den sik­ re siden. I vårt lovgrunnlag er ikke villreinens habitat­ grunnlag, diverse barriereeffekter og derav følgende og nødvendige avgrensinger som beskytter villreinens leve­ områder og funksjonalitet, ivaretatt. Konsesjonssøknaden fra Filefjell Reinlag A/L er et inn­ grep i et avgrenset fjellområde med stedegne villrein, Lær­ dal­Årdal villreinområde. Fylkesmannen i Oppland har til­ rådd konsesjon under henvisning til verdiskaping og gode resultater fra tidligere tamreindrift i området. Til dette kan anføres at tamreindriften den gang førte til utrydding av den stedegne villreinen, samtidig som det kan dokumente­ res at den subsidierte tamreindriften i sammenlikning med villreinjakt medfører mindre verdiskaping lokalt. Jeg har i min interpellasjon bedt landbruksministeren vurdere tre forhold. Først en generell avvisning av nye tamreinkonsesjoner hvor konflikt med villrein er til ste­ de. Konflikten er i høyeste grad til stede ved den aktuelle søknad, særlig med bakgrunn i at villreinen under forrige periode med tamreindrift forsvant fra området. 213 19. mai -- Interp. fra repr. Ivar Kristiansen om konflikter mellom villrein­ og tamreinområder 2000 3192 Dernest bes landbruksministeren ta initiativ til buffer­ soner mellom villrein­ og tamreinområder for å redusere konfliktpotensialet. I denne omgang vil jeg innskrenke meg til å påpeke at det konsesjonssøkte området vil drive en kile mellom Vest­Jotunheimen villreinområde og Lærdal villrein­ område og hindre fri vandring mellom disse. Omsøkte område har ikke naturlige skiller eller stengsler mot det som i dag er villreinområder. Tvert om vil naturlige stengsler, som E16 og Rv 53 i dag utgjør mellom eksisterende tam­ reindrift i Vang kommune og villreinområdene vestover, bli borte dersom konsesjonen gis. Disse naturlige stengs­ ler kan i praksis ikke erstattes av gjerder, verken av øko­ nomiske, juridiske, meteorologiske eller biologiske grun­ ner. Dette kan dokumenteres. Videre vil jeg påpeke at reindriftsnæringen tilsynela­ tende ikke har vist interesse for samarbeid med villrein­ interessene, ved at forslaget fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane til «reinkonfliktråd», utarbeidet etter mandat gitt av Direktoratet for naturforvaltning, med represen­ tanter fra villreinnemnder og ­utvalg allerede oppnevnt, er blitt neglisjert av den annen part. Dette bringer meg naturlig over til det tredje og siste forhold jeg har bedt landbruksministeren vurdere -- om forberedelse og saksbehandling i slike konfliktfylte saker bør underlegges andre enn reindriftsnæringens egne in­ stanser. Jeg antar det er unødvendig for meg å utdype hvorfor jeg mener at dagens saksbehandling gjør det mulig å på­ stå at det er å la reinbukken vokte lavsekken. Denne saksbehandlingen er ikke tilfredsstillende ut fra sunne, forvaltningsmessige prinsipper. Det ville være mer be­ tryggende om slike konfliktfylte saker ble behandlet av Miljøverndepartementet. Avslutningsvis vil jeg fremholde at Direktoratet for naturforvaltning og villreininteressene i den aktuelle konsesjonssak påpeker en uakseptabel fare for tap av en nylig reetablert villreinstamme, og at tapet av en ansvars­ art vil bli møtt med liten internasjonal og for den saks skyld, nasjonal forståelse. Videre at det fra samme side påpekes at avskjerming med gjerde er urealistisk og uak­ septabelt ut fra miljøhensyn. Når det verken fra søker eller noen av høringsinstan­ sene er godtgjort at utvidet konsesjon er av avgjørende betydning for videre økonomisk drift av Filefjell Reinlag A/L, slutter jeg meg til direktoratets konklusjon om at konsesjon avslås. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Filefjell Reinlag A/L har søkt om konsesjon etter lov om reindrift § 5 for utvidet beiteareal i Vang og Årdal i tilknytning til eksis­ terende konsesjonsområde. Søknaden er for tiden under saksforberedelse i Reindriftsforvaltningen. For det omsøkte område er det allerede inngått beite­ leieavtaler mellom grunneierne og Filefjell Reinlag A/L. Fra juli i fjor og ut året var søknaden om konsesjon på en omfattende høringsrunde i Oppland og Sogn og Fjordane fylker. Søknaden ble også sendt på høring til aktuelle landsomfattende organisasjoner. Etter den tid har søknaden med høringsuttalelser vært sendt Direktoratet for naturforvaltning til gjennomgang og uttalelse. Søknaden og de innkomne høringsuttalelse­ ne er nå hos reindriftsagronomen i Sør­Trøndelag/Hed­ mark. Tamreindriften i Sør­Norge sorterer administrativt under denne forvaltningen. Videre framover vil reindriftsagronomen komme med sin tilråding overfor reindriftssjefen, som forbereder sa­ ken for det landsomfattende Reindriftsstyret. Sistnevnte vil gi sin vurdering og tilråding til Landbruksdeparte­ mentet. Jeg må be om forståelse for at jeg ikke kan gå nærme­ re inn på en konkret søknad og sak som for tiden er til be­ handling i Reindriftsforvaltningen, og som skal ende opp med en avgjørelse i Landbruksdepartementet. Avgjørelsen vil bli tatt etter en totalvurdering av saks­ forholdet og slik reindriftsloven § 5 foreskriver. Når det gjelder de spørsmål og anmodninger interpel­ lanten framsetter i interpellasjonens andre del, er det ikke råd for meg å si noe om utfallet -- verken om søknaden som nå er til behandling i Reindriftsforvaltningen, eller i og for seg om framtidige søknader om konsesjon etter reindriftsloven. Det er reindriftsloven § 5 som er det rettslige grunnla­ get for slike konsesjoner. Både etter reindriftsloven og etter vanlige forvaltningsregler vil søknader der det fore­ ligger beiteleieavtaler, eller hvor søker for øvrig dispone­ rer det nødvendige areal, naturligvis bli behandlet av Reindriftsforvaltningen og Landbruksdepartementet. Flere faktorer vil avgjøre om en søknad skal avslås eller innvilges, og i tilfelle innvilgelse hvilke vilkår som skal settes for å meddele konsesjon. Når interpellanten går inn på spørsmålet om såkalte buffersoner mellom arealene for tamrein og villrein, er det bare å si at dette behovet vil kunne variere, og det må derfor vurderes ut fra de aktuelle forhold. Slik går spørs­ målet om buffersoner begge veier, og det må også reises når villreinområder vurderes opprettet i nærheten av are­ aler der det utøves tamreindrift. Tamrein skal gjetes og voktes innen sine beiteområ­ der, og den flyttes mellom ulike årstidsbeiter. Etter rein­ driftsloven har eier av tamrein en driveplikt, og reinen skal til enhver tid være under forsvarlig kontroll og hol­ des på lovlig område. Villrein er, som navnet sier, ville dyr, og kan etter viltloven ikke lokkes eller jages. Interpellanten ordlegger seg som om den statlige rein­ driftsforvaltningen skulle være underlagt «reindriftsnæ­ ringens egne instanser». Reindriftsforvaltningen, dvs. reindriftsagronomene på regionalt nivå og reindriftssjefen på sentralt nivå, er un­ derlagt Landbruksdepartementet. Dette er den ansvarlige sektormyndighet, og er departementets ytre og faglige etat. Det landsomfattende Reindriftsstyret er oppnevnt av Landbruksdepartementet og av Sametinget. Departemen­ tet oppnevner leder, nestleder og flertallet av styret. Saksforberedelse og saksbehandling må til enhver tid vurderes, men jeg ser ikke noen faglige eller formelle Trykt 5/6 2000 19. mai -- Referat 2000 3193 grunner til at disse oppgavene skal flyttes til andre eller nye forvaltningsorganer. Terje Johansen (V): Jeg har full respekt for at stats­ råden ikke kan gå inn på en omtalt konsesjonssøknad så lenge den er under forberedelse. Jeg har derfor forsøkt å gjøre dette til en generell interpellasjon. Når jeg har gått inn i denne saken, har jeg registrert at det naturligvis er to leirer. Av de, så vidt jeg har oversikt over, 19 hørings­ uttalelser som er innkommet, er 15 klart i disfavør av å gi konsesjon. De fire som har uttalt seg positivt, er fylkes­ mannen i Oppland, som har tilsidesatt sin egen fagavde­ ling, miljøavdelingen, som har gått imot, og i tillegg bru­ ker han som et hovedargument at det er mulig å skille villrein og tamrein med gjerde, hvilket jeg ikke har tid til å dokumentere her er en umulighet -- og i tillegg er det Vang kommune, det er bondelaget i Vang, og så er det en fellesorganisasjon for tamreinlag -- altså rene nærings­ interesser, mens samtlige andre og med særlig tyngde Direktoratet for Naturforvaltning går imot dette. Og argumentene er de som jeg har brukt. Jeg kan jo ikke motsette meg at landbruksministeren ikke ønsker å gå videre på en diskusjon om de prinsipper jeg har lagt opp til, men jeg vil følge saken med betyde­ lig interesse. Jeg håper at denne debatten har ført til at også andre enn de som er direkte involverte i reindrifts­ næringen, fatter interesse for denne viktige prinsippsa­ ken. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har merket meg interpellasjonen fra representanten Terje Johansen og de argumentene som Johansen har ført i marken for sitt syn på saken, og det er selvfølgelig viktig å ha det med seg når den situasjonen oppstår at jeg må ta stilling til den aktuelle konsesjonssøknaden. Men samtidig håper jeg at representanten Terje Johansen er enig med meg i at prosessen knyttet til den beslutningen ikke kan skje via Stortingets talerstol. Saken har vært på en grundig hø­ ring, og som Johansen selv er inne på, har det kommet en rekke høringsuttalelser. Det skulle da til sammen gjøre at jeg vil ha et godt grunnlag for å fatte en beslutning når ti­ den er inne for det. Det som jeg har vært opptatt av, er at man ikke på det nåværende tidspunkt slår bombastisk fast at det å se på nye konsesjoner knyttet til tamreindrift i områder der det også er villrein, nærmest er utelukket på et prinsipielt grunnlag. Jeg er opptatt av at de som driver i denne næ­ ringen, også skal ha en rimelig anledning til å forklare seg og å søke, og at det skal bli foretatt en grundig be­ handling av søknaden, og man må være oppmerksom på at det i vurderingen av søknaden vil bli lagt stor vekt også på situasjonen knyttet til villrein i det aktuelle om­ rådet. Den saksbehandlingsprosedyren synes jeg funge­ rer bra, og det kommer veldig mange innspill i denne type saker, og sånn sett er jeg komfortabel med det. Til slutt: Det har det vært viktig for meg å understreke at jeg selvfølgelig har tillit til at selv om navnet på dette barnet er Reindriftsforvaltningen, betyr ikke det at den forvaltningen ikke er i stand til å ha et større perspektiv enn bare næringsinteressene i de sakene de behandler. Jeg opplever i hvert fall at Landbruksdepartementet gjen­ nom Reindriftsforvaltningen har en god ytre etat. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet. S a k n r . 4 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 13.45.