Forhandlinger i Stortinget nr. 206 16. mai -- Redegj�relse av kulturministeren om mediepolitikk S 1999�2000 2000 3079 M�te tirsdag den 16. mai kl. 10 President: H a n s J . R � s j o r d e D a g s o r d e n (nr.78): 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av et varamedlem til Norges Banks representantskap (Innst. S. nr. 171 (1999�2000)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om endring i Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet (Innst. S. nr. 172 (1999�2000)) 3. Redegj�relse av kulturministeren om mediepolitikk 4. Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om ut� viklingspolitikken (Redegj�relsen holdt i Stortingets m�te 9. mai 2000) 5. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god� kjenning av beslutning i E�S�komiteen nr. 12/2000 av 28. januar 2000 om endring av vedlegg XIX til E�S� avtalen (forbrukervern) (Innst. S. nr. 157 (1999�2000), jf. St.prp. nr. 42 (1999� 2000)) 6. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings� representantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Jan Simonsen om � be Regjeringen skjerpe h�ndteringen av menneskesmugling (Innst. S. nr. 162 (1999�2000), jf. Dokument nr. 8:31 (1999�2000)) 7. Referat Presidenten: Stortingets president, Kirsti Kolle Gr�n� dahl, og representantene �se Gunhild Woie Duesund, Sverre Myrli, Anne Enger Lahnstein, Trond Helleland, Are N�ss, Harald T. Nesvik og Ola R�tvei, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentanten for Hedmark fylke, Ida Marie L�vlien, har tatt sete. Fra representanten Ingvald Godal foreligger med� delelse om at den innvilgede permisjonss�knad for dage� ne 18. og 19. mai er trukket tilbake. -- Denne meddelelse tas til etterretning. Det foreligger to permisjonss�knader: -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om forlengelse av permisjon for representanten Anders Hornslien til � gjelde til og med 19. mai -- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om permisjon for representanten Are N�ss i dagene 18. og 19. mai for � delta p� den fjerde nordisk�baltiske kongress om infeksjonssykdommer i regi av Nordisk R�d, i Tallinn i Estland. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knadene behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i per� misjonstiden: For Hordaland fylke: Kurt�Arne Langeland For Oslo: Kai Ekanger Presidenten: Kai Ekanger er til stede og vil ta sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Stortingets m�ter i innev�rende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p� settepresidenter. Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg � foresl� Per Ove Width og �yvind Korsberg. Presidenten: Per Ove Width og �yvind Korsberg er foresl�tt som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width og �yvind Korsberg anses en� stemmig valgt som settepresidenter for innev�rende ukes m�ter. S t a t s r � d E l l e n H o r n overbrakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: F�r sakene p� dagens kart tas opp til be� handling, vil presidenten foresl� at formiddagens m�te -- om n�dvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tiden, kl. 15.00, til dagens kart er ferdig behandlet. -- In� gen innvendinger er kommet mot dette, og det anses ved� tatt. For ordens skyld vil presidenten peke p� at det i dag er 16. mai, og ser dette i sammenheng med det som nettopp ble vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra valgkomiteen om valg av et varamedlem til Norges Banks representantskap (Innst. S. nr. 171 (1999�2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3105) S a k n r . 2 Innstilling fra valgkomiteen om endring i Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet (Innst. S. nr. 172 (1999�2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3105) S a k n r . 3 Redegj�relse av kulturministeren om mediepolitikk Statsr�d Ellen Horn: Vi lever midt i en medierevo� lusjon. Den ber�rer oss alle -- hele tiden. For de aller eld� ste blant oss er endringene i mediene et speilbilde av de endringene som har skjedd i hele samfunnet. For 50 �r siden var fjernsynet ikke innf�rt, og vi had� de bare NRKs ene radiokanal -- og den hadde pause om natten. V�r felles fredagsunderholdning var h�respill med herrene Dickie Dick Dickens og Cox, mens Rolf 206 16. mai -- Redegj�relse av kulturministeren om mediepolitikk 2000 3080 Kirkvaag fra Store Studio trollbandt oss alle p� l�rdags� kvelden. Vi hadde omtrent like mange dagsaviser som vi har i dag, og de fleste avisene hadde en klar partipolitisk tilh�righet. Kringkastingssendinger fra andre land var bare mulig p� langb�lge og mellomb�lge, og da med temmelig d�rlig kvalitet. Det er mange av oss som stiftet det f�rste bekjentskapet med popmusikken gjennom Radio Lux p� Radionettes reiseradio og etter hvert p� Tandbergs S�lvsuper. Kinoene var den fremste formidle� ren av billedmessige impulser fra andre land, og kino� bes�ket var h�yt. I dag har NRK to riksdekkende fjernsynskanaler, tre riksdekkende radiokanaler, regionale sendinger i fjern� syn og radio og flere spesialiserte radiotilbud. Vi har TV 2, P4, et stort antall lokalradioer og mer enn 25 lokal� TV�stasjoner. Dessuten har mer enn 650 000 norske hus� stander tilgang til mange utenlandske fjernsynsstasjoner gjennom kabel og parabol. Avisene holder sin stilling i antall, men den partipolitiske tilknytningen er stort sett borte, og den lokale konkurransen mellom aviser blir mindre og mindre. Nordmenn holder stillingen som et av verdens mest avislesende folk. Folk g�r fortsatt p� kino, men kinobes�ket blir lavere. I nordisk sammenheng er kinobes�ket likevel fortsatt h�yt her i landet. Men det er ikke f�rst og fremst norsk film vi ser. I 1999 hadde norsk film bare en markedsandel p� ca. 9 pst. p� kino, og 10 norske mot 123 amerikanske filmer hadde premiere. Vi er p� vei inn i en medieverden preget av digital tek� nologi. Medielandskapet i 2010 vil kunne v�re drama� tisk annerledes enn i dag, bl.a. fordi de analoge sender� nettene vi har i dag, da antakelig vil v�re sl�tt av i mange europeiske land. Globaliseringen og kommersialiserin� gen av deler av mediene vil antakelig fortsette, og dette er en utvikling vi i Norge ikke kan skjerme oss mot eller regulere bort, om vi skulle ha �nsket det. V�r informa� sjonsinnhenting vil i fremtiden i stor grad v�re nettba� sert, og nye typer medier vil utvikle seg, enten som en sammensmelting mellom de mediene vi kjenner i dag, el� ler gjennom helt nye medier som vi i dag bare ser kontu� rene av. Denne utviklingen gir en enorm �kning i enkelt� menneskets mulighet for tilgang p� informasjon, kunn� skap og underholdning, og gir mer enn tidligere samtidig en uant mulighet for � ytre seg. Utviklingen bidrar til � styrke ytrings� og informasjonsfriheten, men stiller oss ogs� overfor en rekke utfordringer. Mangfoldet i medie� ne og den digitale teknologi vil f�re til fragmentering av publikum, og dermed av den offentlige debatt og den de� mokratiske prosess. Samtidig er det all grunn til � under� streke usikkerheten ved utviklingen. Det kan godt hende at det tradisjonelle fjernsynsapparatet ogs� er det sentrale underholdningsapparat i norske stuer i 2010. Ikke alle vil ha de samme mulighetene til � benytte seg av den nye teknologien, og vi vil kunne f� nye skille� linjer i samfunnet. IT�kompetanse er ulikt fordelt i befolkningen. De un� ge, de med h�yere utdanning og de med h�y inntekt er i dag vinnerne i IT�samfunnet. Vi m� derfor tilstrebe at alle lag av befolkningen f�r mulighet til oppl�ring i og bruk av de nye mediene uavhengig av kj�nn, alder og bakgrunn. En landsdekkende infrastruktur m� til for � sik� re at hele befolkningen kan f� nyte godt av det digitale mediesamfunnet. Fjernsynet er det medium som antakelig st�r overfor de st�rste utfordringene som f�lge av digitalisering og globalisering. Hvilken plass vil allmennkringkasterne ha i fremtidens fjernsynsverden? Vil disse kanalene fysisk sett n� fram til sitt publikum, og vil de klare � konkurrere om publikums oppmerksomhet? Og hva vil innholdet i disse kanalene v�re? Vil vi drukne i lettere underhold� ning, eller vil det fremdeles v�re rom for det fordypende og for refleksjonen? Vil det angloamerikanske dominere, eller vil det fremdeles v�re rom for programmer produ� sert med grunnlag i norsk kultur og samfunnsforhold? Svaret kan vi ikke gi, men dette illustrerer hvilke ut� fordringer vi st�r overfor. Ogs� pressen st�r overfor betydelige utfordringer som f�lge av den teknologiske, �konomiske og markedsmes� sige utviklingen, b�de p� kort og lang sikt. Vil vi i frem� tiden lese v�re aviser i digital form, eller vil papiravisene overleve -- kanskje i en annen form enn den vi i dag kjen� ner? Og hvordan vil dagens unike lokalavisflora se ut p� lengre sikt? Filmproduksjon er kostbart, b�de i Europa og i Holly� wood. Markedene for filmer produsert i europeiske land er stort sett begrenset til hjemmemarkedet. De fleste land i Europa er sm� spr�ksamfunn. Dette betyr at inntje� ningsevnen for de aller fleste europeiske filmer er langt lavere enn kostnadene. Digitalisering av deler av film� produksjonen vil muligens kunne redusere produksjons� kostnadene noe, men for filmsektoren inneb�rer den di� gitale utviklingen f�rst og fremst nye muligheter gjen� nom �kt ettersp�rsel etter innhold. Det er viktig for meg f�rst � understreke at m�lene for mediepolitikken er langsiktige, mens akt�renes ramme� betingelser endres kontinuerlig. Globaliseringen, den teknologiske utviklingen og endringer i mediemarkedene er krefter som i stadig raskere tempo endrer rammevilk� rene. Dette gir betydelige utfordringer for den offentlige mediepolitikken, og gj�r at virkemidler og regelverk raskt m� revurderes. Regjeringen legger vekt p� � utnytte mulighetene de nye mediene bringer uten at de demokra� tiske og kulturelle verdier undergraves. Regjeringens fremste m�l p� mediesektoren er � sikre ytringsfriheten og informasjonsfriheten. Mediemangfold er en viktig forutsetning for den offentlige samfunnsde� batt og for at allmennheten skal ha mulighet til � bli h�rt -- og til � ytre seg. Eierkonsentrasjon og uheldig ensret� ting i mediesektoren b�r begrenses. En annen viktig m�lsetting er � bevare norsk spr�k og kultur. Jeg vil derfor understreke betydningen av inn� holdsproduksjon med utgangspunkt i norsk kultur og norske verdier. Regjeringen ser det som viktig � bevare en sterk dagspresse og handlekraftige allmennkringkas� tere. De n�ringsmessige mulighetene som f�lger av den �kende internasjonale ettersp�rselen etter medieinnhold, m� utnyttes, b�de innenfor film� og fjernsynsproduk� sjon. 16. mai -- Redegj�relse av kulturministeren om mediepolitikk 2000 3081 Betydningen av medienes frie stilling kan ikke over� vurderes. Det er Regjeringens m�l at mediene skal ha s� stor frihet som mulig. Mediene m� selv v�re de fremste p�drivere for � holde et h�yt etisk niv� og for � realisere ytringsfriheten. De m� ogs� gi publikum reell mulighet til � delta i den offentlige debatten. Den nye informa� sjonsteknologien gir den alminnelige kvinne og mann uante muligheter, men legger samtidig stort ansvar p� ak� t�rene for � opprettholde etablerte etiske verdier. For � sikre mediene s� stor frihet som mulig b�r styringen be� grenses til det som er strengt n�dvendig i et demokratisk samfunn. Digitaliseringen vil f�re til at kapasiteten til ra� dio� og TV�sendinger i kjente og ukjente medier �ker dramatisk. Begrunnelsen for detaljert regulering og sty� ring vil trolig svekkes. Gjennom markedet alene kan vi likevel ikke oppn� v�re mediepolitiske m�l. Det er derfor n�dvendig at sam� funnet tar i bruk form�lstjenlige styringsverkt�y. Vi m� s�ke � unng� en utvikling der reklame� og sponsormidler fullstendig styrer programprofil og prioriteringer i all� mennkringkastingskanalene. Regjeringen vil sikre at NRK forblir lisensfinansiert og reklamefri. Allmenn� kringkasterne m� styrke bruken av norsk og samisk spr�k, av norsk kultur og sendinger for barn. Avisene er v�rt eldste, men fremdeles viktigste forum for opplysning, meningsutveksling og debatt om sam� funnssp�rsm�l. Eksistensen av slike offentlige fora er en forutsetning for reell ytringsfrihet og demokratisk delta� kelse. Ofte n�r et nytt medium har oppst�tt, har domme� dagsprofeter sp�dd undergangen for avisene. N�, etter gjennombruddet for de nye elektroniske mediene, kom� mer sp�dommen igjen. Det er likevel min faste overbe� visning at avisene vil beholde sin betydning i overskuelig fremtid. Regjeringen �nsker derfor � sikre at dagspressen beholder sin sterke stilling i det norske mediebildet. I �kende grad fattes beslutninger med konsekvenser for de norske mediene og mediepolitikken p� den inter� nasjonale arena, og internasjonalt samarbeid er p�krevd. Regjeringen legger betydelig vekt p� et omfattende og n�rt samarbeid innenfor E�S�avtalens rammer. Det vil ogs� bli satset p� samarbeid innenfor Europar�det, p� opphavsrettsfeltet gjennom FN�organisasjonen WIPO og gjennom de p�g�ende forhandlinger i Verdens Handels� organisasjon, WTO. La meg kort redegj�re for enkelte konkrete sp�rsm�l. I 1999 �kte eierinteressene til de tre st�rste mediesel� skapene innenfor dagspressen noe. Utviklingen nasjonalt og internasjonalt viser at markedet ikke er tilstrekkelig for � ivareta de samfunnspolitiske m�l p� dette omr�det. En viss regulering er derfor n�dvendig. Eierskapsloven, som n� har virket et dr�yt �r, er et sentralt mediepolitisk virkemiddel. Eierskapstilsynet har en lovbestemt uavhengighet. Grunnlaget for tilsynets vurderinger er om medieforetakenes eierposisjon p�vir� ker ytringsfriheten i det relevante nasjonale, regionale el� ler lokale markedet. Lovens virkeomr�de er begrenset til presse og kring� kasting. Da Stortinget behandlet saken i 1997, bad et flertall Kulturdepartementet om � foreta en l�pende vur� dering av utviklingen innenfor nye medier og � vurdere om loven ogs� b�r omfatte erverv av eierandeler i elek� troniske medier. Regjeringen mener det n� er n�dvendig � f� fortgang i dette arbeidet, og jeg vil be Eierskapstil� synet om � utarbeide en betenkning om hvordan dette kan gj�res. Regjeringen vil samtidig vurdere unntak i er� vervsloven for mediesektoren for � unng� dobbeltregule� ring. Regjeringen er ogs� innstilt p� at de s�rlige reglene om eierskap i lokalkringkasting, P4 og TV 2 oppheves. Eierskapsloven b�r v�re det eneste, sentrale regelsett p� omr�det. NRK, TV 2 og P4 er forpliktet til � drive sin program� virksomhet etter prinsippene for allmennkringkasting. Allmennkringkastingsr�det har som oppgave � gi depar� tementet r�d om at prinsippene f�lges. Jeg vil her bare presentere noen hovedkonklusjoner basert p� 1999�rap� porten. Jeg konstaterer at NRKs tre riksdekkende radiokana� ler samlet gir et tilfredsstillende allmennkringkastingstil� bud. En innvending fra Allmennkringkastingsr�det er imidlertid at det ikke tilbys sendinger p� minoritetsspr�k p� riksnettet. Ogs� NRKs fjernsynstilbud fyller i hoved� sak kravene om allmennkringkasting. R�det uttaler imid� lertid at NRK m� v�re varsom med utstrakt program� messig deling mellom de to fjernsynskanalene s� lenge dekningsgraden for NRK2 er lav i deler av landet. N�r det gjelder nynorskandelen, mener r�det den er for lav i NRK1, P1 og P2. Dette vil jeg ta opp med NRK. Etter r�dets oppfatning er P4s virksomhet ikke foren� lig med de kravene som b�r stilles til en allmennkring� kaster. R�det viser her bl.a. til manglende bredde i pro� gramtilbudet. Kanalen har n� etterkommet kravet om program p� samisk, men r�det finner det ikke tilfredsstil� lende at kanalen bare har programtilbud for barn i helge� ne. Jeg har allerede bedt om en redegj�relse fra P4 for hvordan man vil tilpasse programpolitikken til de krave� ne som er nedfelt i konsesjonen. TV 2 ser n� ut til � ta sine allmennkringkastingsfor� pliktelser noe mer alvorlig. Barneprogrammene har �kt, og det samme gjelder tilbudet til den samiske befolknin� gen. R�det p�peker imidlertid at det fortsatt er behov for � styrke flere programkategorier. Dagspressen har de siste �rene st�tt overfor teknolo� giske og markedsmessige endringer. Dette, sammen med de senere �rs kutt i pressest�tten, har gjort det n�dvendig � g� gjennom de pressepolitiske m�l og virkemidler p� nytt. Jeg ser med forventning frem til Dagspresseutval� gets innstilling, som kommer om noen dager. Pressest�tten har siden opprettelsen i 1969 bidratt til � opprettholde det unike norske avism�nsteret. Jeg vil ikke forskuttere resultatet av behandlingen av Dagspresseut� valgets innstilling, men for Regjeringen er det viktig � sik� re dagspressen rammebetingelser som setter den i stand til � oppfylle sin viktige samfunnsoppgave. TV 2s konsesjon utl�per i 2002. TV 2 har bedt Kultur� departementet om samtaler om en forlenget konsesjon f�r n�v�rende konsesjon utl�per. Selskapets n�v�rende konsesjon garanterer ikke fornyelse, men angir at �forny� else vil v�re det normale� under visse forutsetninger. 16. mai -- Redegj�relse av kulturministeren om mediepolitikk 2000 3082 Det ble nylig reist sp�rsm�l om hvorvidt E�S�avtalen p�legger oss en forpliktelse til � kunngj�re konsesjonen. Jeg har f�tt juridisk ekspertise til � se n�rmere p� dette sp�rsm�let. Konklusjonen disse ekspertene har kommet til, er at E�S�avtalens ikke�diskrimineringsprinsipp kan inneb�re at staten har plikt til � lyse ut konsesjonen. Et� ter dette har jeg kommet til at konsesjonen b�r lyses ut. Jeg vil understreke at staten ikke m� ha tatt stilling til TV 2s konsesjon f�r i mars 2002. Det er derfor tid til � gjennomf�re en �pen utlysingsprosess. Jeg vil s�rge for at konsesjonen blir lyst ut i n�r fremtid. Konsesjonen har hatt betydelig verdi for selskapets ei� ere. Det er derfor naturlig at staten krever motytelser fra det selskapet som i fremtiden skal inneha konsesjonen. Jeg ser for meg at slike motytelser skjer p� to m�ter. For det f�rste m� konsesjon�ren forplikte seg til � drive sin programvirk� somhet fullt ut i tr�d med prinsippene om allmennkringkas� ting. For det andre b�r konsesjon�rene forplikte seg til �konomiske ytelser til norsk fjernsynsproduksjon som ikke uten videre kan gj�res p� markedets premisser. Mot slutten av neste �r utl�per innev�rende konse� sjonsperiode for lokalradio. Det er allerede n� n�dvendig � starte forberedelsene til neste periode. Norsk Lokalra� dioforbund har gitt uttrykk for at den n�v�rende konse� sjonsperioden b�r forlenges med tre �r. Forbundet be� grunner dette med at den ventede overgang til digital ra� dio vil skape mye turbulens for hele sektoren. Jeg anser ikke dette som en hensiktsmessig l�sning. Forel�pig g�r utviklingen av digital radio sent, og det er usikkert om si� tuasjonen vil v�re klarere om tre �r. I tillegg tror jeg det vil v�re sunt for bransjen at det med jevne mellomrom blir lagt til rette for at nye radioer kan bli etablert. Jeg vil derfor be Statens medieforvaltning om � kunngj�re en ny konsesjonsrunde s� snart som mulig. Mitt inntrykk er at n�v�rende prinsipper for konsesjonstildeling fungerer tilfredsstillende, og vi legger ikke opp til vesentlige end� ringer i rammevilk�rene. Da Stortinget behandlet meldingen om digitalt fjern� syn, ble Kulturdepartementet bedt om � vurdere om det er mulig � bygge ut et eventuelt jordbundet nett med minst tre multipleksere. Post� og teletilsynet har n� klar� gjort at dette er mulig. Lokal�TV kan integreres i et slik nett. Post� og teletilsynets ferske analyser viser at det ogs� er ledige analoge TV�frekvenser, s�rlig p� Vestlan� det og nordp�. Jeg er innstilt p� at disse b�r stilles til dis� posisjon for eventuelle liebhabere etter en kunngj�rings� prosess. Samtidig m� NRK f� anledning til � utvide dek� ningen av NRK2. Norkring AS har signalisert at de �nsker � bygge ut et digitalt bakkenett med opp mot 80 pst. befolkningsdek� ning for egen regning og risiko. Jeg kan ikke se at en slik l�sning er i strid med Stortingets behandling av digital� TV�meldingen. Jeg er innstilt p� denne l�sningen, forut� satt at NRK og TV 2 sikres tilfredsstillende kapasitet. Det vil ikke v�re aktuelt � stenge de analoge sendernet� tene f�r hele befolkningen kan motta digitalt fjernsyn uavhengig av teknologisk plattform. Konvergensutvalget foreslo i sin utredning fra juni 1999 en endret ansvarsdeling mellom tele� og kringkas� tingslovene. Teleloven skal etter forslaget rendyrkes som en lov om distribusjon, mens kringkastingsloven i st�rre grad b�r v�re en lov som regulerer innhold av medietje� nester. Bakgrunnen for dette forslaget var s�rlig at kon� vergensutviklingen f�rer til at de tekniske skillene mel� lom ulike nett blir mindre. Dette skaper behov for et mer helhetlig perspektiv p� reguleringen, ved at regulering av nett skjer i regi av teleloven, mens regulering av innhold skjer i annet lovverk, f.eks. kringkastingsloven. Jeg vil fremheve viktigheten av at konvergensproblematikken blir fulgt opp, og at det n�ringspotensial som f�lger av denne utviklingen, utnyttes. Regjeringen vil komme til� bake til Stortinget med saken. Videre vil det bli tatt initiativ til en gjennomgang av film� og videogramloven med sikte p� � utvikle et lov� verk som er tilpasset b�de fysisk og elektronisk omset� ning av videogrammer. En offensiv satsing p� norsk filmproduksjon vil st� sentralt for Regjeringen i tiden fremover. Vi �nsker et le� vende og aktivt produksjonsmilj� med �pne rekrutte� ringskanaler. Sektorens ressursutnyttelse og inntjenings� evne m� styrkes. Nye tiltak b�r vurderes for � �ke antal� let kvalitetsproduksjoner heller enn � �ke andelen stats� st�tte til det enkelte prosjekt. Jeg vil oppmuntre tiltak som premierer egenkapital og gj�r bransjen mer attraktiv for private investeringer. Arbeidet med omlegging av st�tteordningene og st�tteforvaltningen er omfattende. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til endringer i budsjettproposisjonen for 2001. De utfordringer kommunikasjonsteknologien medf�� rer for v�rt spr�k og v�r kultur, deler vi med de fleste an� dre europeiske land og sm� land. Her er det viktig � s�ke alliansepartnere og ikke minst � ikke bli seg selv nok. Det er bl.a. gjennom vekselvirkningen mellom egen og fremmede kulturer at samfunnet og kulturen utvikler seg. Norge deltar gjennom E�S�avtalen i EU�programmet MEDIA II. Programmet avsluttes i �r og vil bli etterfulgt av MEDIA Plus. P� bakgrunn av de sv�rt gode erfarin� gene vi har med MEDIA II, b�r Norge delta i MEDIA Plus. Sp�rsm�let vil bli forelagt Stortinget n�r forhand� lingene er gjennomf�rt. Den tiltakende globaliseringen av �konomien er sv�rt merkbar i mediemarkedet. I stadig st�rre grad legges pre� missene for mediepolitikken utenfor landets grenser. Re� gjeringen vil arbeide for � realisere mediepolitiske m�l ogs� i internasjonale fora. De viktigste internasjonale beslutningene for mediene treffes innenfor rammen av E�S�avtalen. Jeg vil s�rge for at Norge deltar s� aktivt som mulig i europeiske fora, og at norske synspunkter blir fremmet overfor EU. EUs TV�direktiv, som inng�r i E�S�avtalen, setter visse rammer for medlemslandenes regulering av kring� kastingsfeltet. Direktivet har som hovedprinsipp at det land som mottar fjernsynssendinger fra andre E�S�land, ikke kan begrense mottak eller videresending av disse. Det gjelder imidlertid generelt visse unntak, bl.a. kan et land nekte videresending av pornografiske eller voldeli� ge programmer dersom de er i strid med mottakerlandets regler. 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3083 TV�direktivet tillater imidlertid ikke at et medlems� land begrenser videresending av alkoholreklame i TV� sendinger fra et annet E�S�land. Norge har til n� hatt et s�rskilt unntak. Det er n� forhandlet frem et nytt unntak, slik at Norge kan videref�re forbudet mot alkoholrekla� me i sendinger rettet mot Norge. I praksis f�r dette betyd� ning for alkoholreklame p� TV3s sendinger til Norge. Det nye unntaket ble innlemmet i E�S�avtalen av E�S� komiteen 31. mars i �r. I og med at det nye unntaket ikke svekker muligheten for � videref�re norsk alkoholpoli� tikk og norske regler p� omr�det, er dette et godt resultat. EU er i ferd med � gjennomf�re en total gjennomgang av reguleringene av distribusjonsnett for kommunika� sjonstjenester. Et av utgangspunktene for denne gjen� nomgangen er at reguleringen av innhold skal skilles fra reguleringen av distribusjonsnettene, som Konvergensut� valget foreslo. I tillegg �nsker EU et samlet, teknologi� n�ytralt regelverk. Bakgrunnen for dette er at den teknis� ke utvikling f�rer til at nettene blir mer og mer like. Reguleringen av distribusjonsnett reiser viktige kul� turpolitiske problemstillinger. Jeg er bekymret for at tele� myndighetene i EU vil fokusere mer p� telepolitiske og konkurransemessige hensyn enn p� de kulturpolitiske. Reguleringen av digitale portvakter, f.eks. dekodere og elektroniske programguider, er ett eksempel p� at dette kan v�re en for snever innfallsvinkel. Disse portvaktene fungerer som mellomledd mellom kringkasterne og den enkelte seer i digitalt fjernsyn. Jeg er bekymret for at de som har kontroll over portvaktene, vil kunne utnytte sin posisjon til f.eks. � svekke allmennkringkasternes tilgang til seerne. Vi b�r ha et regelverk som s� langt det er mu� lig, sikrer �pne l�sninger for dekodere. Uansett m� vi s�ke � sikre at norske allmennkringkastere ikke uteluk� kes fra norske seere. Jeg mener ogs� at vi b�r p�se at nor� ske allmennkringkastere sikres plass p� f�rste side i de elektroniske programguidene. Hvis dette ikke skjer, er det en klar risiko for at oppslutningen om norsk allmenn� kringkasting svekkes, noe som vil ha klare negative kul� turpolitiske konsekvenser. Hvis akt�rene ikke blir enige om dette, er jeg innstilt p� raskt � fremme forslag om n�dvendig regulering. Et annet eksempel er presset mot de frekvenser som i dag er avsatt for kringkasting. Innen EU er det krefter som ivrer for at frekvenser i st�rre grad b�r v�re gjen� stand for omsetning basert p� brukernes betalingsvillig� het. Jeg er redd for at kringkastingssektoren kan bli den tapende part i slike budrunder. Disse eksemplene illustre� rer at det som i EU er definert som telepolitikk, ogs� har viktige kulturpolitiske sider. Regjeringen vil sikre at ogs� de kulturpolitiske hensyn p� teleomr�det blir ivaretatt. Vi st�r overfor nye forhandlingsrunder om tjeneste� handel i Verdens Handelsorganisasjon. For tiden arbei� des det med � legge opp strategien for forhandlingene p� det audiovisuelle tjenesteomr�det. Jeg �nsker f�rst og fremst � sikre at programkvotebestemmelsene og st�tte� programmene for sektoren kan fortsette, bl.a. ogs� i tr�d med nordisk og europeisk samarbeid. Det er omfattende kultur� og mediepolitiske utfordrin� ger som f�lge av digitaliseringen. Som jeg allerede har v�rt inne p�, vil digitaliseringen av nettene og utbredel� sen av bredb�ndsteknologi bl.a. medf�re en dramatisk �kning av kanal� og medietilbudet. Etter min mening er det de innholdsmessige utfordrin� gene som er st�rst og viktigst. Den �kte ettersp�rsel etter innhold � fylle de nye kanalene med krever en bevisst satsing p� audiovisuelle produksjoner dersom vi skal kla� re � opprettholde m�lsettingen om � bevare norsk spr�k og kultur. Regjeringen er opptatt av � unng� en utvikling der det bredere fjernsynstilbudet forringes av massepro� dusert utenlandsk underholdning og utstrakt bruk av re� prisesendinger. Vi er innstilt p� � prioritere en stabil norsk innholdsproduksjon av h�y kvalitet. Publikum m� sikres et godt tilfang av informasjon og underholdning gjennom mediene. Det er n� vi m� handle for � legge grunnen for industriens muligheter i det neste ti�ret. Jeg vil s�rge for at satsingen p� norskprodusert film og audiovisuelle produksjoner gjennom st�tte� og stimu� leringsordninger fortsetter. Det er likevel n�dvendig med en omfattende omlegging og effektivisering av st�tteord� ningene og forvaltningen av disse. Det ligger store utfordringer foran oss. Dette har sam� menheng med utviklingen i Norge og internasjonalt og med teknologiutviklingen. Vi m� v�re villig til � erkjen� ne behovet for raske endringer b�de i holdninger og i re� gulering. Regjeringen tilstreber en mediepolitikk som gir akt�rene st�rst mulig ansvar og frihet, samtidig som re� guleringen av feltet b�r begrenses til det som er n�dven� dig for at viktige samfunnsmessige og kulturelle m�l kan oppn�s. P� denne m�ten kan vi ruste oss til � m�te b�de kjente og ukjente utfordringer p� medieomr�det, og sam� tidig sikre kontinuiteten i den offentlige mediepolitikken. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi� dentplassen. Presidenten: Presidenten gjer framlegg om at utgrei� inga blir lagd ut til handsaming i eit seinare m�te i Stor� tinget, og ser det som vedteke. S a k n r . 4 Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om ut� viklingspolitikken (Redegj�relsen holdt i Stortingets m�te 9. mai 2000) Presidenten: Etter �nske fr� utanrikskomiteen vil pre� sidenten gjere framlegg om at lengste taletid for hovudta� larane for kvar partigruppe samt medlemer av Regjeringa blir sett til 10 minutt og for dei andre talarane 5 minutt. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt h�ve til replikkordskifte p� inntil tre replikkar med svar etter innlegg fr� hovudtalarane for kvar partigruppe og fem replikkar med svar etter innlegg fr� medlemer av Regjeringa. -- Presidenten ser det som vedteke. Einar Steensn�s (KrF):Det er grunn til � legge mer� ke til at n�r Stortinget n� skal debattere norsk utviklings� 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3084 politikk, kan vi konstatere at oppslutningen om norsk bi� stand aldri har v�rt h�yere. Det viser en unders�kelse som ble offentliggjort i g�r. Ni av ti nordmenn er positive til � hjelpe fattige land. Det er derfor b�de paradoksalt og skuffende n�r arbeiderpartiregjeringen n� i enda sterkere grad vil vri bistanden fra de fattige landene og bruke mer av pengene p� flyktningene her i Norge. N� gjentar Stoltenberg�regjeringen at den deler v�r m�lsetting om en bistand p� 1 pst. av BNI, og det er vi selvsagt glad for. Men en slik m�lsetting har liten verdi s� lenge Arbeiderpartiet ikke vil forplikte seg til en tids� plan for denne �kningen. Etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett skj�nner vi kanskje mer hvorfor: 1 mil� liard kr av bistandsmidlene skal alts� brukes p� flyktnin� ger her hjemme. Det er ny rekord og derfor sv�rt beten� kelig. Bruken av tilsagnsfullmakter vil nok virke dem� pende p� de problemer en slik omlegging vil inneb�re. Noen mindre djerve formuleringer om dette forholdet enn de utviklingsministeren valgte i sin redegj�relse, tror jeg nok ville ha st�tt seg bedre i dag. Men dette f�r vi komme tilbake til under behandlingen av revidert nasjo� nalbudsjett. La meg likevel f� takke utviklingsministeren for en grundig redegj�relse, som ellers inneholder mange vikti� ge vurderinger og gode standpunkt. I Kristelig Folkeparti er vi glad for � konstatere at ikke bare hovedlinjene fra sentrumsregjeringens utviklingspolitikk blir videref�rt, men at ogs� store deler av de igangsatte og forberedte til� takene blir fulgt opp av arbeiderpartiregjeringen. Norges p�driverrolle for internasjonal gjeldslette skal f�lges opp sammen med en videre gjennomf�ring av gjeldsplanen. Fattigdomsorienteringen, med fortsatt hovedfokusering p� Afrika, videref�res ogs�. Arbeidet for demokratibyg� ging og kampen mot korrupsjon vil likeledes bli fulgt opp -- alt dette if�lge statsr�dens redegj�relse, og det er vel og bra. Men det er en klar svakhet n�r den forplikten� de planen for en videre opptrapping av bistand til de aller fattigste landene mangler. Arbeidet for � fremme menneskerettigheter var en ho� vedsak for sentrumsregjeringen. Utnevnelsen av en egen menneskerettighetsminister var en klar synliggj�ring av dette og bidrog sammen med Handlingsplan for mennes� kerettigheter til � l�fte menneskerettighetssp�rsm�l h�y� ere opp p� den politiske dagsordenen. Dette omr�det f�r vi heldigvis rikelig anledning til � komme tilbake til gjennom Stortingets behandling av menneskerettighets� planen til h�sten. Bistand til utvikling er pr. definisjon menneskerettighetsarbeid, slik ogs� utviklingsministe� ren understreket her i Stortinget ved en tidligere anled� ning. Respekt for grunnleggende menneskerettigheter er ogs� en viktig forutsetning for � f� til en stabil politisk og �konomisk utvikling i samarbeidslandene. I den sam� menheng vil jeg gjerne trekke fram situasjonen i Eritrea og Etiopia. Det er b�de trist og provoserende n�r det bru� kes store pengebel�p p� en uforsonlig krig mellom disse to landene, der innsatsstyrkene ogs� best�r av barn og unge, samtidig som millioner av mennesker i de samme landene lider p� grunn av t�rke og hungersn�d. Dessver� re er ikke disse forholdene enest�ende. Store deler av Afrika er i dag i en dyp politisk krise. Dette krever en �kt politisk oppmerksomhet fra det internasjonale samfun� nets side. Det vil uansett v�re viktig � forebygge at sivil� befolkningen, som en uskyldig tredjepart, f�r en uaksep� tabel merbelastning som f�lge av eventuelle sanksjonstil� tak. �Gjeldsplan mot �r 2000� var en annen storsatsing for Bondevik�regjeringen. Dette arbeidet, som var unikt i in� ternasjonal sammenheng, bidrog sammen med andre ini� tiativ til gjennomslag for gjeldslette og gjeldssanering bl.a. fra USA, Canada, delvis ogs� Storbritannia og Frankrike. Jeg merket meg at arbeidet for videre gjeld� slette, b�de fra Norge og i forhold til internasjonale fora, ikke var med p� utviklingsministerens tipunktsliste over hovedelementer i utviklingspolitikken. At et s� sentralt element i rammebetingelsene for utvikling i de fattigste landene ikke var med i en slik oppsummering, er under� lig, men det var kanskje en glipp, fordi ministeren nevnte jo gjeldslette som et viktig anliggende. Fattigdomsorienteringen er og har v�rt et b�rende prinsipp for norsk bistand. Den forrige regjeringen hadde i denne sammenheng en m�lsetting om at 50 pst. av norsk bilateral bistand p� sikt skulle g� til Afrika. En �kende del av denne bistanden har ogs� g�tt til grunnut� danning og helse. Regjeringen har erkl�rt at Afrikas stil� ling i norsk bistand ikke skal svekkes, og at m�lsetting� ene n�r det gjelder helse og utdanning, ligger fast. Dette er Kristelig Folkeparti tilfreds med. I �yeblikket er kanskje situasjonen i Sierra Leone og i Zimbabwe i en s�rstilling, s�rlig situasjonen i Zimbab� we krever en gjennomgang av v�r bistand til dette landet. Kristelig Folkeparti er tilfreds med de tiltakene Regjerin� gen s� langt har iverksatt. Men situasjonen krever n�ye oppf�lging. President Robert Mugabes lunefulle og ude� mokratiske politikk, b�de innenriks og utenriks, p�f�rer de fattigste i landet store p�kjenninger. Dette er selvsagt helt uakseptabelt. Kristelig Folkeparti vil i denne sammenhengen under� streke betydningen av � kombinere frysing av deler av land til land�bistanden med en �kt satsing p� bygging av demokrati og menneskerettigheter i Zimbabwe. Dette ar� beidet kan kanaliseres utenom Mugabes �konomiske og politiske maktapparat ved � styrke den folkelige demo� kratibygging i landet. Det betyr mer samarbeid gjennom frivillige organisasjoner, kirkelige nettverk, politiske nettverk og fagbevegelse. De frivillige organisasjoner og nettverk har en sentral rolle i norsk bistand. Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av det samarbeid og den kontakt som skapes mellom frivillige akt�rer i Norge og grasrota i det sivile samfunn i v�re samarbeidsland. Utvikling skapes p� den� ne m�ten av folket selv, p� deres premisser og der de bor, p� en helt annen m�te enn det stat til stat�bistanden gir muligheter for. Verken statlig utviklingssamarbeid eller n�ringssamarbeid ville kunne erstatte frivillige organisa� sjoner og kirkelige nettverks engasjement i de fattigste landene. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at bistands� ministeren presiserer at de frivillige organisasjonene fortsatt vil spille en viktig rolle i norsk bistand. 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3085 Noe av det viktigste i bistandssamarbeidet m� v�re en bedre internasjonal koordinering av alle giverlandenes arbeid i hvert enkelt samarbeidsland eller region, i tr�d med de nasjonale utviklingsplanene. Arbeidet i mottaker� landene m� henge sammen for � kunne gi maksimal ef� fekt. Det er en slik samordnet innsats som kan skape det momentum som skal til for et gjennombrudd i utviklin� gen for et land. Kristelig Folkeparti vil i denne sammen� heng fremheve det s�kalte CDF�rammeverket i Verdens� banken, �Comprehensive Development Framework�. Samtlige utenlandske og innenlandske akt�rer m� samle seg om en felles, langsiktig utviklingsstrategi i hvert land for at hjelpen skal n� fram. Rammeverket forutsetter at landets myndigheter sitter i f�rersetet, og at privat sektor s� vel som det sivile samfunn inkluderes i dette samar� beidet. Det er viktig at Norge fortsatt er en p�driver p� dette feltet. Utvikling krever langsiktig og m�lrettet innsats. I de aller fattigste landene trengs en parallell oppbygging av demokrati, sivilt samfunn, sosiale strukturer og �kono� misk aktivitet for � sikre en varig utvikling. Dette tar selvf�lgelig tid. I slike situasjoner kan de m�lbare resul� tatene virke utilfredsstillende ut fra et ut�lmodig �res� sursbruk��perspektiv i Norge. En sterkere resultatorien� tering kan v�re n�dvendig. Men dette m� ikke ramme langsiktig samarbeid der utviklingen i perioder kan g� for sakte til at man umiddelbart kan h�ste politisk legiti� mitet og gevinst. Den enorme kl�ften, �konomisk og sosialt, mellom fattige og rike i verden er den st�rste globale utfordrin� gen menneskeheten st�r overfor. Norge er bare et lite land i verden, slik det kledelig beskjedent er sagt. Like� vel har Norge kunnet spille en viktig rolle i internasjonalt arbeid for fred, menneskeverd og rettferdig utvikling. Norges mangslungne engasjement i det som Kristelig Folkeparti har valgt � kalle �verdidiplomatiet�, har gitt oss en viktig posisjon og et stort ansvar i arbeidet for ut� vikling for de aller fattigste i verden. Kristelig Folkeparti ser fram til at Norge gjennom den nye regjeringen kom� mer med nye, ytterligere initiativ, og h�per at regjeringen Stoltenberg videref�rer den h�ye profilering av Norge som verdiambassad�r i det internasjonale samfunnet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siri Frost Sterri (H): Tillat meg f�rst en kommentar til innlegget fra hr. Steensn�s. Jeg merket en viss s�r un� dertone i forhold til en etterlysning av en klart mer for� pliktende opptrappingsplan n�r det gjelder den nye regje� ringens bistandspolitikk, til 1 pst. av BNI. Men ogs� hr. Steensn�s m� vel erkjenne at det aldri kom lenger enn til besvergelser fra den forrige regjeringen n�r det gjaldt en slik forpliktende opptrappingsplan. Det kom i hvert fall ikke til realiteter i budsjettet, og det er vel ogs� en erfa� ring som det er viktig for Kristelig Folkeparti � ta med seg videre n�r de n� er over i opposisjonsrollen. Hr. Steensn�s viste til at den nye regjeringen har fort� satt linjen fra den forrige regjeringen. Da har jeg et sp�rs� m�l til hr. Steensn�s. Det er et faktum at det var en viss strid mellom et flertall i Stortinget og sentrumsregjerin� gen i synet p� binding/avbinding av norsk bistand. N� sier den nye bistandsministeren at en avbinding av norsk bistand �m� skje i takt med utviklingen i andre land�. Betyr det at Kristelig Folkeparti n� har endret syn p� det� te, og at ikke vi, bare for � holde prinsippene i hevd, skal skape d�rligere muligheter for norsk n�ringsliv til � delta i bistandsarbeidet? Jeg har ogs� et sp�rsm�l n�r det gjelder Zimbabwe. Betyr det hr. Steensn�s n� sa, at en er tilfreds med at den nye regjeringen opprettholder deler av stat til stat�bistan� den til Zimbabwe? Eller mener ogs� Kristelig Folkeparti, som H�yre, at den b�r stoppe? Einar Steensn�s (KrF): Nei, Siri Frost Sterri har ikke rett. Det kom til realiteter n�r det gjaldt en forplik� tende opptrappingsplan. I det siste budsjettet la regjerin� gen fram en forpliktende opptrappingsplan som skulle bringe Norges hjelp n�r det gjaldt bistand til de fattige landene, opp til 1 pst. av BNI innen 2005. Men det er ogs� riktig, og det h�rer med til historien, at regjeringen hadde betydelige problemer med den opprinnelige pla� nen om � f� dette til innenfor stortingsperioden. S� gjelder det avbindingen. Kristelig Folkepartis syn gjelder fremdeles -- og jeg tror ogs� det langt p� vei er Arbeiderpartiets syn, det f�r de eventuelt avklare selv. Bindingen m� ses i forhold til utviklingslands eget be� hov. Vi vil ikke ha en politikk som binder bistanden p� en slik m�te at landenes prim�re genuine behov blir un� derordnet norsk n�ringslivs behov for eksport av sine varer og tjenester. Der er det en vanskelig avveining. Vi var med p� en binding tilsvarende det EU hadde n�r det gjaldt Balkan. Men vi er meget kritiske til den type bin� ding som norsk n�ringsliv �nsker seg n�r det gjelder bi� stand til de fattige landene. Det standpunktet gjelder fremdeles. N�r det s� gjelder Zimbabwe, er Kristelig Folkeparti forn�yd med arbeiderpartiregjeringens gjennomgang av dette. Det er klart at fra Stortingets side er det vanskelig � g� inn og bed�mme hvilke prosjekter som lar seg fryse under p�vente av en annen politikk fra Mugabes side, og hvilke prosjekter som ikke kan stoppes fordi det vil ram� me den uskyldige tredjepart, og s�rlig den fattigste delen av befolkningen, som trenger denne hjelpen. Men vi er tilfreds med at det er signalisert en klar holdning fra nor� ske myndigheters side, og at vi p� den m�ten er med p� � gi et kraftig signal. Forh�pentligvis vil vi med det, sammen med andre land, bidra til et skifte i politikk fra Zimbabwes side. Kjell Engebretsen (A): Det er godkjent � bruke bi� standsmidler p� flyktninger i Norge, og det gjorde da ar� beiderpartiregjeringer for en del �r siden. Det f�rte til enorme protester, bl.a. fra representanten Steensn�s og hans parti. Man forstod da at dette var et prinsipp, en mo� dell, som det partiet definitivt tok avstand fra. S� kommer sentrumsregjeringen p� plass, og de man� gedobler dette bel�pet. De bruker en enormt mye h�yere sum p� flyktninger her i Norge enn hva tidligere regjerin� 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3086 ger hadde gjort. Det hadde alts� ikke noe med prinsipp � gj�re. Men n�, n�r sentrumsregjeringen er samlet i denne salen igjen, kommer den samme leksa om at dette er for� kastelig. Det kunne v�re greit om Steensn�s gav en for� klaring p� hva som ligger til grunn for denne holdningen. Einar Steensn�s (KrF): Det er riktig at sentrumsre� gjeringen ogs� har brukt av bistandsmidler til ODA�god� kjente flyktningavgifter her hjemme. Det er ogs� brukt 100 pst. dekning av slike utgifter i den ordin�re budsjett� behandlingen. Men sentrumsregjeringen brukte aldri 100 pst. dekning i et revidert nasjonalbudsjett til � dekke eventuelle merutgifter. Og det er det, sammen med det rekordh�ye bel�pet, som gj�r at jeg markerte dette s� pass klart som jeg har gjort. Arbeiderpartiregjeringen bruker n� fire ganger s� mye av disse bistandsmidlene til utgifter i eget land. Det er et problem, og jeg h�per at det ikke er et enkelt valg for Ar� beiderpartiet. Jeg ser at bistandsministeren har f�tt gjen� nomslag for � kunne bruke bevilgningsfullmakter. Det vil nok lette noe p� problemet, men det vil samtidig sky� ve problemet ut i tid, fordi regningen skal betales p� et nytt budsjett. S� har jeg ogs� lyst til � si at n�r en da aksepterer be� vilgningsfullmakter, sier jo det litt om hvordan en vurde� rer presset i budsjettet. For hvis dette ville f�re til over� oppheting, som jo m� v�re en begrunnelse for at en g�r til slike kutt, s� skulle en heller ikke kunne tillate bevilg� ningsfullmakter. For det betyr jo at bevilgningene og ak� tiviteten foreg�r uavkortet og alts� skaper det samme presset i �konomien. Det gj�r det ikke her. Jeg vil ogs� peke p� at man ved � omprioritere fra pengebruk i utlan� det -- i bistandslandene -- til pengebruk her hjemme for� sterker de problemene man egentlig �nsker � dempe. Pengebruk her hjemme vil bety et sterkere press i �kono� mien enn om disse pengene hadde blitt brukt i de fattige landene. Rent finanspolitisk er det ogs� vanskelig � for� st� dette rekordh�ye bel�pet brukt til bistand her hjem� me. Dag Danielsen (Frp): Jeg merket meg representanten Steensn�s' svar n�r det gjaldt bistanden til Zimbabwe, at han var forn�yd med det Regjeringen har gjort. Etter min mening er ikke det � g� langt nok. Det blir etter min me� ning slik at man f�r et for religi�st forhold til bistand. Er det et land hvor det er �penbart at all stat til stat�bistand b�r kuttes, er det etter min mening Zimbabwe. Det vi ser i Zimbabwe, og det som har skjedd der i det siste, er at opinionen for alvor har blitt oppmerksom p� noe som har skjedd gjennom flere �r. Dette er dessverre bare toppen av isfjellet, for det er lignende foreteelser i en rekke land verden over hvor Norge gir omfattende bi� stand. Og det er det dobbelt tragiske. Jeg vil gjerne sp�rre representanten Steensn�s om si� tuasjonen i S�r�Afrika, for her opplever vi i dag noe av det samme som vi opplever i Zimbabwe, nemlig at man har omfattende drap av hvite farmere. Og dette er noe som hevdes � v�re satt i system. Noen hevder endog at det er landets myndigheter som st�r bak dette, og at det er en form for etnisk rensning som foreg�r der. S� mitt sp�rsm�l til representanten Steensn�s er: Hva er hans vurdering av det som foreg�r i S�r�Afrika, og hva b�r et� ter Kristelig Folkepartis mening Norge gj�re for eventu� elt � iverksette tiltak overfor S�r�Afrika? Einar Steensn�s (KrF): Dag Danielsen beskriver mitt forhold til bistand som religi�st. Jeg vet ikke om jeg skal protestere s� mye p� det, for jeg tror mye av mitt en� gasjement for bistand og hjelp til de fattige landene springer ut fra en tro p� at dette er viktig knyttet til mitt kristne livssyn. N�r det s� gjelder det Dag Danielsen mener er en ukri� tisk holdning til situasjonen i Zimbabwe og v�r hjelp til det landet, er jeg fristet til � stille et motsp�rsm�l: Hvilke prosjekter er det Dag Danielsen har s�pass detaljert og god innsikt i at han fra Stortingets talerstol t�r � instruere Regjeringen om � stoppe dette? Jeg mener at det ville v�re uansvarlig om Stortinget i detalj skulle ha en me� ning om hvert enkelt prosjekt. Jeg er forn�yd med at Re� gjeringen har meldt en holdning til de zimbabwiske myn� digheter ved � fryse deler av denne bistanden. Jeg er ogs� forn�yd med at vurderingen synes basert p� det forhold at uskyldig tredjepart ikke skal lide gjennom de grep som blir gjort, og at en s�ker � unng� at den rene n�dhjelpen og det som kommer den enkelte fattige til gode, skal bli ber�rt gjennom dette, men derimot de mer langsiktige til� takene, som de zimbabwiske myndighetene �penbart er mest interessert i. N�r det s� gjelder situasjonen i S�r�Afrika, er det nok vanskelig for meg i en kort replikk � svare utfyllende p� dette, men jeg mener at utviklingen i S�r�Afrika har gitt Fremskrittspartiet feil p� alle punkter i forhold til den hjelp som Norge har ytt under apartheidstyret. Ved den hjelpen Norge har gitt, har vi hjulpet S�r�Afrika fram til et demokrati. At det er problemer knyttet til en slik over� gang, kan ikke overraske noe, og jeg beklager selvf�lge� lig alle de overgrep som gj�res i landet. Men vi har myn� digheter som tar ansvar for dette, og som arbeider for det, og jeg tror Norges bidrag skal v�re med og ytterligere forsterke b�de samarbeidet og handelssamkvemet med dette landet. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Haakon Blankenborg (A): Som representanten Steens� n�s sa, er det ein kontinuitet, ein samanheng, i norsk ut� viklingssamarbeid. Det denne regjeringa legg fram, er ei oppf�lging og ei vidareutvikling og fornying av den poli� tikken som den f�rre regjeringa f�rte, p� same m�ten som den f�rre regjeringa ogs� f�lgde opp og utvikla vidare det som regjeringa f�r der la opp til. Det er viktig � sl� fast at det er ein slik samanheng i norsk utviklingspoli� tikk, som inneheld b�de fornying og kontinuitet. Fr� Arbeidarpartiets side har vi m.a. i samband med det siste budsjettet understreka behovet for ein kontinu� erleg gjennomgang av m.a. effektiviteten i norsk ut� viklingssamarbeid, og om ein s� kan n� dei m�la ein set seg. 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3087 Slike utgreiingar som dette, og andre, er etter v�rt syn h�velege middel til � gjennomg� ei slik fornying av utvi� klingssamarbeidet. Eg trur ikkje at ein skal leggje til rette for ein ny totalgjennomgang som ein hadde for tre�fire �r sidan d� vi hadde ei eiga melding om dette, men at ein b�r ta opp behov for endringar i tr�d med dei erfaringane ein haustar, og dei skiftande utfordringane ein st�r fram� for, med andre ord -- ikkje ein brei kommisjon, men ein dialog, slik som det no er lagt til rette for, og slik som ogs� denne utgreiinga har lagt opp til, at ein g�r inn p� omr�de der ein meiner det er behov for endringar, og der ein tar opp prinsipielle sp�rsm�l som treng avklaring, slik at ein ogs� kan ha litt lang sikt p� det som blir sagt i utgreiinga og diskutert i Stortinget. No registrerte eg at Steensn�s hadde ei lita generalpr�ve p� revidert nasjo� nalbudsjett, men det er ei anna sak enn den som denne utgreiinga g�r p�. Det er viktig, som det er sagt i utgreiinga, at ut� viklingssamarbeidet er ein del av norsk utanrikspolitikk, og at utviklingspengane dermed ogs� er reiskapar i norsk utanrikspolitikk. Men andre ord -- vi kan ikkje lausrive dette omr�det fr� det alminnelege utanrikspolitiske, og dette er naturlegvis ogs� ein av grunnane til den fokuse� ringa som b�de utgreiinga og no Steensn�s i sitt innlegg hadde p� Afrika. Det er slik, som fleire har sl�tt fast, at Afrika skal vere i fokus og er i fokus for norsk ut� viklingssamarbeid. Vi har ikkje g�tt inn p� � prosentfeste kor mykje av utviklingssamarbeidet, volumet, som skal g� til Afrika, men det er viktig � halde Afrika i fokus, fordi problema der er s�reigne og fattigdomen er ut� breidd. Men n�r vi skal ha Afrika i fokus, er det viktig at dette ikkje berre er ein diskusjon om volum i pengar, men ogs� om ei rekkje andre tiltak i forhold til samarbeidet med land i Afrika, s�rleg s�r for Sahara, som vi har prioritert. Eg vil meine at det er viktig � normalisere forholdet til Afrika, ikkje � utvikle det vidare som eit reint bistands� forhold, men eit meir normalt �konomisk forhold i til� legg. Men andre ord -- handel vil og m� vere ein vesent� leg del av samarbeidet ogs� p� dette omr�det. Som ut� greiinga understreka, er konfliktf�rebygging og konflikt� handtering for tida kanskje det mest akutte problemet i store delar av dette kontinentet. Derfor m� dette reisast opp som eit av dei sentrale punkta i samarbeidet med land i dette omr�det. Om konfliktar er produkt av fattigdom, eller fattig� dom er eit produkt av konfliktar, blir p� ein m�te i denne samanhengen ein litt teoretisk diskusjon. Den aktuelle si� tuasjonen er slik at konfliktane skaper fattigdom og hind� rar utvikling. Derfor er det viktig � f�rebyggje og � l�yse dei konfliktane som er i gang, for slik det ser ut no, er fa� ren for ytterlegare spreiing minst like stor som l�ysing p� dei konfliktane vi ser. Eg viser her m.a. til at vi framleis f�r signal om mindre gode forhold, f.eks. ogs� mellom Zambia og Angola, for � ta med ytterlegare ein dimen� sjon i dette. I alle fall verbalt kjem dette til uttrykk. Vi skal seinare ha ein debatt om FN og FN si rolle, og derfor skal eg ikkje kome s�rleg mykje inn p� det. Men det er klart at dette er eit sentralt punkt i forhold til kon� fliktf�rebygging og konflikthandtering ogs� i Afrika. Men eg lar den liggje, for vi kjem tilbake til ein slik dis� kusjon i samband med FN�meldinga. Naudhjelp er naturlegvis eit middel vi kan bruke i om� r�de med konfliktar. Men dette er ei naudhjelp, og derfor er det viktig at vi er i stand til � finne andre middel i til� legg til dette. Dette er ogs� ein kommentar til Framstegs� partiet si haldning, som stort sett avgrensar pengebruken til naudhjelp. Naudhjelp kan avhjelpe ein situasjon, men medverkar korkje til konfliktl�ysing, konfliktf�rebyg� ging eller utvikling. Derfor er det ein heilt annan dagsor� den enn den som dei andre partia her har, der vi �nskjer � bruke pengar p� utvikling til sj�lvhjelp, men ogs� fordi �konomisk framgang i dette omr�det vil hjelpe oss alle. Zimbabwe har vore nemnt her. Eg skal ikkje g� vidare inn p� det, men berre st�tte opp om det som er sagt fr� ministeren om Zimbabwe. Eg vil ogs� reservere meg sterkt mot eller ta avstand fr� den framstillinga som vi no fekk p� nytt her om Zimbabwe som ein rein rasekonflikt i tradisjonell forstand mellom svart og kvit s� � seie. Det samme gjeld for s� vidt for S�r�Afrika, og dei till�p vi har hatt i Kenya i det siste, med okkupasjon av farmar. Dette er ein m�te fr� visse makthavarar � utnytte ein situ� asjon, ein fattig situasjon, i eit land p�. Ein finn seg ytre fiendar, som gjerne er kvite, og som gjerne er godseiga� rar, for � utnytte manglande evner til � gjennomf�re �ko� nomiske reformer, manglande evner til � gjennomf�re jordreformer. S� brukar ein dette for � skape seg ein ytre fiende, men det ein eigentleg er ute etter, er � hindre at opposisjonen veks fram i desse landa. Det gjer ikkje situ� asjonen mindre alvorleg. Det gjer den meir alvorleg, men det er ogs� grunnen til at den f�rre regjeringa dempa p� aktiviteten i Zimbabwe. Denne regjeringa kjem tilbake med ytterlegare reduksjonar, fordi den politiske og �ko� nomiske utviklinga er s� negativ. Dette er noko som har p�g�tt i lengre tid. Det siste med okkupasjonar er etter mitt syn noko som har kome n�rast for � forsterke inn� trykket av ein ytre fiende og konsolidere eiga makt og for � skjule det som har skjedd med krigsengasjement, f.eks. i Kongo, som d� gjeld for Zimbabwe. P� dette punktet st�ttar eg fullt ut det som er sagt i utgreiinga. Om n�ringslivssamarbeidet skal eg berre kvittere ut at det som er sagt i utgreiinga, er i tr�d med det som er lagt til grunn fr� Stortinget, at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget p� ein h�veleg m�te, slik at vi f�r diskutert innhaldet i dette. Men hovudprinsippet om at n�rings� livssamarbeid, verdiskaping og demokrati heng n�r saman, er eit viktig bidrag i norsk utviklingspolitikk. Vi f�r ikkje utvikling utan � leggje vekt ogs� p� denne de� len. Sp�rsm�let om binding/avbinding, som har vore framme her, er naturlegvis ein del av dette, men i realite� ten er kanskje ikkje usemja s� stor. Vi �nskjer � g� i takt med det internasjonale samfunn, men vi �nskjer ogs� at det internasjonale samfunn skal g� fortare. Det er grunn� laget i dette. S� har representanten Steensn�s som sagt ei lita gene� ralpr�ve p� revidert nasjonalbudsjett, og eg skal berre kommentere eit par punkt om dette. Det er ikkje slik at dette budsjettet legg opp til ein reduksjon p� bistand. Det 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3088 sa heller ikkje Steensn�s. Prosenten ligg der som f�r, utan at det er s� forferdeleg viktig. Det er jo innhaldet som tel trass i alt. Steensn�s likar ikkje at rekorden til den gamle regjeringa n�r det gjeld � bruke bistandspen� gar i forhold til norske flyktningar, blir sl�tt. Han burde eigentleg vere glad for at den einest�ande rekorden som inneverande �rs budsjett hadde, blir sl�tt, fordi Steens� n�s likar ikkje denne bruken av pengar, han berre gjer det. Det har, som det vart sagt tidlegare, vore ei utvikling som er ganske formidabel p� dette, s� vidt eg forst�r, i 1998 vel 250 mill. kr, i 1999 vel 400 mill. kr og i �r vel 600 mill. kr og no ytterlegare. Dette kan ikkje vere eit prinsipp. Det er eit sp�rsm�l om ein fornuftig bruk av pengar, og det er den diskusjonen ein m� f�re. Eg seier ikkje dette fordi det gjer denne pengebruken meir fornuf� tig, men eg seier berre at ein skal passe litt p� sin eigen bjelke -- og den diskusjonen. Det er ein gradsforskjell, men prinsippet har vi alle vore einige om dei siste �ra, bortsett fr� eitt parti, som har reservert seg p� dette, og det er SV. Alle dei andre har g�tt p� denne linja. Det same gjeld diskusjonen om volum og prosentdel av BNI. Etter v�r vurdering er bruken av pengar viktigare enn volumprosenten. Det er ogs� slik at den f�rre regje� ringa la fram ein opptrappingsplan, som den kalla for� pliktande. I l�pet av fem �r, naturlegvis d� etter neste val, skulle dette skyte fart. Men realiteten er jo at i 1997 var volumprosenten 0,88 pst., i 1998 var den 0,88 pst. og i 1999 var den 0,88 pst., og s� kraup vi opp p� 0,89 pst. for i �r, og det blir halde fast. S� kan naturlegvis Bondevik� regjeringa seie at fr� neste �r skulle dette verkeleg skote fart. Eg hadde vel ei kjensle av at Gudmund Restad ver� keleg rykte i skj�kene etter � f� fart p� dette etter at det har st�tt bom stille i dei �ra som har g�tt. Eg trur det gjenst�r litt for � vise at dette var noko som ein eigentleg hadde som intensjon, s� lenge ein ikkje var i n�rleiken av � gjennomf�re noko som helst av dette i praksis. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Dag Danielsen (Frp): Jeg har en bemerkning til dette representanten Blankenborg var inne p� om en ytre fien� de i Zimbabwe. Selvf�lgelig er det et vesentlig poeng at man i slike situasjoner, og i situasjoner generelt, pr�ver � mane frem en ytre fiende og styrke sin egen oppslutning med bakgrunn i det. Men poenget m� jo v�re at den ytre fienden er der uansett, og Mugabe kan spille p� den ytre fienden uansett om Norge gir bistand til Zimbabwe eller ikke. S� var det dette representanten Blankenborg var inne p� om Fremskrittspartiets holdning og dette med n�d� hjelp. Det som er poenget for Fremskrittspartiet, er at n�dhjelp er noe man yter i en helt spesiell situasjon, og som man yter fordi omstendighetene er ekstraordin�rt vanskelige. Det som ogs� er et poeng for oss, er at vi har sagt at hjelpen fortrinnsvis b�r g� til � kj�pe lokale varer og tjenester, slik at man stimulerer markedet, f�r en reell utvikling og f�r �konomien i gang i disse landene. Det som er v�rt vesentlige poeng, er at den bistanden som har blitt gitt, i store trekk har v�rt ineffektiv, og at den har v�rt direkte kontraproduktiv. Selvsagt ser vi ogs� dette moralske fundamentet at man skal hjelpe mennesker i n�d, at man skal hjelpe land i n�d. Men er ikke represen� tanten Blankenborg enig i at det som m� v�re det avgj�� rende n�r det gjelder bistand, er effekten av bistanden? Virker den etter hensikten? Er det � kaste gode penger et� ter d�rlige? Det m� v�re det avgj�rende n�r man skal vurdere effekten av bistanden, etter min mening, og jeg vil gjerne ha en kommentar fra representanten Blanken� borg p� dette. Haakon Blankenborg (A): Naturlegvis er det slik at det er effekten av bistanden som er det viktige. Men for at ein skal kunne m�le effekten, m� ein ogs� g� inn for eit bistandsbudsjett. Det gjer ein ikkje dersom ein berre har naudhjelpspengar. Og der ligg det ein vesentleg skil� nad. Naturlegvis er det viktig � kj�pe lokalt der det er mog� leg. Det er ogs� viktig � tenkje regionalt i ein mykje st�rre samanheng enn ein normalt har gjort i utviklings� samarbeidet, for det � utvikle regionale marknader vil vere viktig for �konomisk framgang i eit omr�de. Det hjelper lite � satse p� eitt land dersom ein har svarte hol p� alle sider rundt omkring. Det trur eg ogs� er ein l�r� dom som ein kan ta med seg, og derfor �nskjer ogs� vi � fokusere p� det regionale i st�rre grad enn det vi har gjort. Men eg ser ikkje at det som her er sagt om naudhjelp som ei erstatning for alminneleg utviklingssamarbeid, har brakt debatten noko hakk framover. Tvert imot. Naudhjelp er, som representanten Danielsen seier, noko ein g�r inn med i ein naudssituasjon, det er avgrensa utvik� lingseffekt i dette. Men utfordringa -- der kan vi kanskje f� ein dialog -- ligg der n�r ein g�r over fr� den reine naudhjelpen og skal vere med p� � utvikle �konomien vidare etter at krisa er over. D� vil det ogs� vere behov for ressursar, og d� er det kanskje ein diskusjon om kva som er naudhjelp og kva som er utviklingssamarbeid. Det er iallfall p� det reine at det kanskje er i denne over� gangen at den st�rste utfordringa ligg, � kome fr� rein naudhjelp over i s� � seie sj�lvberging og normal �kono� misk utvikling. Det har ogs� vore peikt p� i mange samanhengar b�de fr� storting og regjering at dette kan� skje er det svake punktet. Det er der vi alle leiter etter gode svar. Einar Steensn�s (KrF): La meg f�rst bemerke at Blankenborgs innlegg for s� vidt bekrefter at n�r sen� trumspartiene skal finne allierte i denne stortingssalen for � f� flertall for bistandspolitikken, m� de s�ke til Ar� beiderpartiet og SV, selvf�lgelig. Det gikk fram ogs� av utviklingsministerens redegj�relse. Jeg tror jeg sa p� beh�rig m�te at jeg hadde et kritisk punkt. Det samme kritiske punktet har jeg lyst til � gjenta overfor Blankenborg, og dette skal ikke bli en budsjett� debatt. Jeg tror vi skal fors�ke � skille det. Men Blanken� borg sa at det er bruken av pengene som er viktigst, ikke volumet. Det synes jeg trenger en n�rmere presisering fra Blankenborgs side, for slik ordene falt, var det veldig 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3089 ubeskyttet. Det var til forveksling likt det en h�rer fra partier som ikke har bistand som noe prioritert politisk omr�de. Det har jeg trodd at Arbeiderpartiet hadde. Ar� beiderpartiets program sier at bistand skal trappes opp til 1 pst. av BNI, og det har jo s� �penbart med volumet � gj�re. Jeg er enig i at det skal v�re en fornuftig anvendelse av pengene. Jeg vil ikke svekke inntrykket av at vi skal se kritisk p� hvordan pengene brukes. Det skal fryses og det skal omdisponeres der det er misbruk av penger, eller der pengene ikke har den rette effekt. Men det m� v�re en sammenheng i forhold til hvor mye av den ene pro� senten vi bruker her hjemme, og hvor mye vi bruker ute. Det har sammenheng med fattigdomsorienteringen. Og bistandsministeren bekreftet at det er en viktig del av Ar� beiderpartiets og Regjeringens politikk. Jo mer vi bruker av disse pengene her hjemme i forhold til det vi bruker ute, jo mindre fattigdomsorientert vil bistanden bli. Jeg vil gjerne utfordre Blankenborg til � presisere hva han mente med sitt utsagn, om det var bruken av pengene som var viktigst, ikke volumet. Haakon Blankenborg (A): Fordi eg visste at denne replikken ville kome, sjekka eg i g�r kva eg tidlegare kvart �r -- eg trur dei siste fire�fem �ra -- har sagt om det� te. Bortsett fr� i fjor har denne replikken kome fr� Kriste� leg Folkeparti, eventuelt Senterpartiet, n�r vi har disku� tert utviklingssamarbeid. Og vi har sagt akkurat det sa� me, at det er form�let, det er politikken, som er det vikti� ge, volumet er eit instrument som vi f�lgjer opp med pengar for � gjennomf�re den politikken vi �nskjer. Det� te har vi sagt �r for �r for �r, og vi meiner d� at det er eit m�l � kome opp p� 1 pst. Men det er ikkje det som er ho� vudpunktet. Hovudpunktet er at vi undervegs i denne opptrappinga er i stand til � formulere ein utviklingspoli� tikk som vi st�r inne for. Og der er det ein del endringar som er undervegs i denne utgreiinga, som f.eks. dette di� lemmaet vi no ser kl�rare enn nokon gong, forholdet mellom dei mange opne, v�pna konfliktane vi ogs� ser i ein del samarbeidsland, og korleis vi ser p� dette i det bi� laterale utviklingssamarbeidet. Det er typiske sp�rsm�l som vi m� diskutere undervegs, og s� kjem dei �rlege budsjetta etterp�, der vi legg p� i retning av denne 1 pst.� en. S� berre stadfestar eg det som representanten Steens� n�s sa, at i hovudtrekk er det veldig brei semje om utvi� klingssamarbeidet, og der det er usemje i starten, viser det seg stort sett at ein kan diskutere seg fram til rimelege felles posisjonar, slik ein s�g det d� ein hadde meldinga om utviklingssamarbeidet for ein del �r sidan i Stortin� get. Eg trur at noko av det neste som vi m� begynne � dis� kutere n�r vi skal ha kampen mot fattigdom som over� skrift, er om vi no har dei rette instrumenta for � f� til dette. Det er ein diskusjon som vi blir inviterte til i sein� are debattar ogs�. Siri Frost Sterri (H): Jeg har et sp�rsm�l i en helt an� nen gate enn det det til n� har v�rt stilt sp�rsm�l om, til representanten Blankenborg. Da Stoltenberg�regjeringen tiltr�dte, proklamerte den en ny arbeidsdeling mellom utenriksminister og bistandsminister. Men jeg m� inn� r�mme at enn� er det sv�rt uklart -- og jeg har problemer med � finne ut av -- hvilke grensedragninger som er fore� tatt i ministrenes arbeidsomr�de i forhold til bistandspo� litikken. Jeg merket meg Blankenborgs veldig klare un� derstrekning av at utviklingspolitikken er en del av uten� rikspolitikken. Betyr dette at Arbeiderpartiet p� lengre sikt vil legge all bistand under utenriksministeren for � sikre at det her er sammenheng og konsekvens? Haakon Blankenborg (A): Akkurat dette f�r Siri Frost Sterri nesten sp�rje nokon i Regjeringa om. Eg har ikkje brukt s�rleg mykje tid til � tenkje p� det, men det einaste er -- og det st�r eg fast p� -- det eg sa om at utvik� lingsarbeidet er ein vesentleg del av norsk utanrikspoli� tikk. Vi har ikkje ein utanrikspolitikk for dei landa vi st�ttar, og ein annan for dei andre landa. Dette er sam� kj�rt. Det einaste vesentlege, sett fr� min st�stad, er at utanriksministeren og utviklingsstatsr�den meiner det sa� me. Korleis dei s� sorterer budsjettkapitla seg imellom, interesserer meg veldig mykje mindre. Det f�r dei hand� tere der, og eg trur heller ikkje det har s� veldig mykje � seie. Men det er klart at dersom ein skulle dra dette til det ytterlegg�ande, som Siri Frost Sterri var inne p�, at utan� riksministeren skulle ha alt, d� vart han jo borte, vi hadde ikkje sett meir til han her, s� det er jo eit reint praktisk sp�rsm�l ogs�. Det m� jo vere ei arbeidsdeling, og det vil alltid bli gr�soner, men det m� i alle h�ve handterast. Eg trur ikkje det er mogleg slik det norske systemet er; m.a. i forhold til Stortinget vil det vere n�dvendig med ein statsr�d i tillegg til utanriksministeren. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Bistandsminister� ens redegj�relse 9. mai ble holdt i tradisjonell stil. Den tok utgangspunkt i krig, sykdom og fattigdom i u�land, for s� � g� over til hvordan man ved hjelp av bevilgnin� ger via norsk u�hjelp har optimistiske forestillinger om � kunne bedre situasjonen. Det naturlige hadde v�rt � ta utgangspunkt i de enorme bel�p Norge gjennom �rene allerede har bevilget til u�hjelpen, og vurdere i hvilken utstrekning det kan sannsynliggj�res at disse pengene har bidratt til den utvikling vi �nsket. Det fikk vi imidlertid ikke h�re noe om. Vi forst�r godt hvorfor. Det kunne ha provosert en bred debatt om nytten av norsk u�hjelp. Det �nsker man ikke. U�hjelp skal fortsatt v�re et slags mo� ralsk imperativ som l�srevet fra nytteverdi og reell eva� luering skal appellere til det norske folks medlidenhet og naturlige trang til � hjelpe. M�lestokken for innsatsen er fremdeles prosenter av BNP. Et positivt trekk ved rede� gj�relsen er at den fastsl�r at det prim�re ansvar for � be� dre tilstanden hviler p� u�landene selv, og at utviklings� politikkens rolle er � st�tte opp om utviklingslandenes egne bestrebelser. Men vi fikk ikke noen n�rmere vurde� ring av hvordan u�landene har fulgt opp v�re ideelle m�l� settinger. For � gi dagens debatt en fornuftig mening ut� 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3090 over tradisjonell �nsketenkning p� norske skatteborgeres bekostning skal jeg fors�ke � bidra litt i dette innlegget. La oss ta Etiopia, som typisk nok ikke ble nevnt i re� degj�relsen. Opplysningene i det f�lgende er hentet fra NTBs korrespondent i Addis Abeba, offentliggjort i Aftenposten 2. mai i �r. Etiopia og Eritrea, som ligger i krig, er blant de fattigste land i verden. Bare i Etiopia d�r det �rlig en halv million sm�barn av matmangel og syk� dommer som lett kunne ha v�rt forebygget. Krigen kos� ter Etiopia n�rmere 9 mill. kr pr. dag, men regimet i Addis Abeba avviser enhver kritikk av den kostbare krig� f�ringen. Nylig ble ambassad�ren i Berlin hjemkalt fordi Tyskland spurte hvorfor landet kj�per v�pen og ikke mat. Myndighetene gjennomf�rer store byggeprosjekter i landsbyer der folket er uten mat og vann. Det kystl�se Etiopia nekter � ta imot n�dhjelp som kommer via eritre� iske havner. Det etiopiske forsvarsbudsjettet er mer enn tredoblet de to siste �rene, og en stor del av budsjettet g�r med til � kj�pe milit�rt materiell fra tidligere �stblokk� land. I 1998 mottok Etiopia totalt 201 mill. kr fra den nor� ske stat. I 1999 ble bel�pet redusert med 5 pst. De etio� piske myndigheter insisterer p� selv � styre distribusjo� nen av hjelpen, s� det er vanskelig � forhindre at noe kommer p� avveie. Meget finner veien til fronten. La oss se n�rmere p� Sri Lanka, hvor borgerkrigen har rast s� lenge vi kan huske. Samtidig som Norge har bidratt med ca. 100 mill. kr �rlig i u�hjelp, har utgiftene til partenes krigf�ring bare �kt. Jeg finner det sannsynlig at det ikke ville ha v�rt mulig � f�re en slik langvarig og omfattende krig i Sri Lanka uten gener�se bidrag fra den norske regjering og mer eller mindre frivillige bidrag fra tamiler som av en eller annen grunn har invadert akkurat Norge. Vi yter stadig u�hjelp til Zimbabwe, der statssjefen av hensyn til sine private �konomiske interesser lenge har f�rt krig i Kongo som i henhold til The Times 13. april koster Zimbabwe ca. 9 mill. kr pr. dag. To �rtier med Mugabes ettpartistat har forandret Zimbabwe fra det syd� lige Afrikas landbruksparadis til et konkursbo, hele tiden med sterk �konomisk bistand fra Norge. Vi kunne forlenge den bedr�velige listen med f.eks Angola, som fortsetter sin 25 �r lange borgerkrig som legger landet i ruiner. Vi kan nevne krig i Rwanda, i Kongos s�kalt demokratiske republikk, i Sudan, i Sierra Leone, konflikten i Togo og de stadige krigene i Nigeria. Bistandsministeren har rett n�r hun uttaler at d�rlig styresett er en av de viktigste �rsakene til at fattigdom� men varer, at hovedansvaret ligger p� utviklingslandene selv, og at krigene brutaliserer samfunnene. Problemet, som statsr�den dessverre ikke g�r n�rme� re inn p�, er hvem vi sikter til n�r vi taler om utviklings� landene. Er det folkene selv, eller er det landenes kriger� ske og ofte korrupte ledere? Hvem er det vi driver s�kalt �u�hjelpssamarbeid� med -- er det folkene eller er det de� res herskende klasse? P� denne bakgrunn fortoner det seg som fromme �n� sker n�r Regjeringen vil legge stor vekt p� kampen mot den enorme korrupsjonen. I Uganda m� en tredjedel av dem som s�ker helsetjenester, betale bestikkelser, og to tredjedeler av dem som trenger politihjelp, m� betale un� der bordet. Politikere og byr�krater f�r gaver fra selska� per som konkurrerer om kontrakter. Bistandsmidlene havner i stor grad hos de velst�ende. Opplysningene kommer fra Aftenposten 7. desember 1999. Hvordan i all verden skal den norske regjering forhin� dre slik korrupsjon, uansett hvor stor vekt den legger p� det? Problemet er jo at u�hjelp i seg selv bidrar til � �ke mulighetene for korrupsjon fordi det dreier seg om pen� ger som kommer inn i u�landene som gaver utenfra. Pen� gene som kommer som betaling for u�landenes varer og tjenester p� markedet, kommer ikke s� lett p� avveie. Jeg m� nesten le n�r statsr�den vil gi bidrag til journa� listutdannnelsen i land som ikke har noen uavhengig presse. Enda morsommere er det at v�re norske politiske partier skulle kunne bidra til � styrke de politiske struktu� rer i v�re samarbeidsland. Den tidligere arbeiderpartire� gjeringens behandling av Gardermo�utbyggingen kan kanskje gi u�landenes regimer nye ideer. S� vidt jeg kan se, er det f�rst og fremst en del nord� menn som har en klar og synbar nytte av norsk u�hjelp. Det gjelder v�r stadig �kende utenlandsrepresentasjon, som f�ler seg smigret over � representere et rundh�ndet giverland. Det gjelder den omfattende u�hjelpsadminis� trasjon hjemme og i utlandet, og det gjelder frivillige or� ganisasjoner som har u�hjelp som levebr�d. I tillegg kommer norske bedrifter som kan inng� subsidierte kon� trakter i u�land, og som derfor tjener penger p� u�hjelpen. Endelig er det politiske partier som fremst�r som mo� ralsk h�yverdige overfor det norske folk, som er totalt uvitende om i hvilke lommer deres skattepenger virkelig havner. I realiteten st�r det norske folk overfor et meget sterkt interessefellesskap som fortjener betegnelsen u� hjelpslobbyen. Statsr�den er kanskje ubevisst den frem� ste talsmann for denne lobbyen. P e r O v e W i d t h hadde her tatt over president� plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Marit Nybakk (A): Jeg vil aller f�rst f� understreke at n�r det gjelder Etiopia, og for s� vidt ogs� Eritrea, har Arbeiderpartiet gjennom de siste par �r b�de fra Stortin� gets talerstol, i ulike innstillinger, i spontansp�rretimen og faktisk senest i budsjettinnstillingen for innev�rende �r, der vi fikk med oss flertallet, nevnt Etiopia som ett av de land der det avhengig av utviklingen kan v�re behov for � vri de bistandsmidler som Norge hittil har bevilget til landet, over til andre kanaler, herunder regionalbevilg� ning eller multilaterale organisasjoner. Jeg vil gjerne un� derstreke dette. Det samme har vi ogs� sagt om Eritrea og Zimbabwe. Utgangspunktet for det er jo nettopp det representanten Gundersen understreker, at vi ikke gir u� hjelp til folkets herskende klasser eller til dem som sty� rer, i utgangspunktet, men til det folket som har behov for det. N�r det er sagt, er det klart at hvis man skal ha en utviklingsstrategi i et land i Afrika hvor det er behov for 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3091 alt fra konfliktforebygging, konfliktl�sning, demokrati� utvikling, �good governance�, �kt handel og n�ringsin� vesteringer i tillegg til bistand, s� er man ogs� n�dt til � ha et samarbeid p� en eller annen m�te med myndighete� ne i det landet, men da i et n�rt samarbeid med ulike ak� t�rer som kan bidra til en slik utviklingsprosess. Og jeg tror vel kanskje at vi i �kende grad m� erkjenne at det er denne kombinasjonen av ulike faktorer som kan bidra til en utvikling i Afrika. Det ser veldig dystert ut i dag, og det er grunn til � se p� Afrika med uro. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg har ikke s� mange kommentarer til det Marit Nybakk sa. Det eneste er i grunnen hennes uttalelse om at det kan v�re aktuelt �avhengig av utviklingen� � vri st�tten vekk fra land som Etiopia og Eritrea, og muligens Zimbabwe. Jeg m� da sp�rre: Hvordan skal det egentlig utvikle seg hvis man skal ta den konsekvens at man skal opph�re med u�hjelp til den slags regimer og land hvor man ikke har noen oversikt lenger over hvor pengene havner, og hvor det er ganske opplagt at enhver �konomisk hjelp vil bidra til deres evne til � f�re krig? Det er alltid det man h�rer, at man skal se utviklingen an. Jeg synes vi har sett nok utvikling i det som allerede foreligger. Jeg har aldri h�rt at det skal v�re nok utvikling til at man virkelig tar den konsekvens at man kutter ut u�hjelpen -- men kanskje er det et prestisjenederlag for dem som har satt det i gang. Einar Steensn�s (KrF): Jeg tror faktisk ikke jeg har h�rt noen representanter fra Fremskrittspartiet gi en s� konsentrert fremstilling av partiets syn p� bistandspoli� tikk som den vi n� fikk p� ti minutter av Fridtjof Frank Gundersen. Jeg synes det er vanskelig � kommunisere i forhold til den store avstanden jeg f�ler n�r det gjelder strategi, og to minutter kan v�re knapt for Fridtjof Frank Gundersen ogs� til � svare. Men han har jo �penbart rett i -- og der er vi samstemte -- at mye ved norsk bistandspoli� tikk trenger kritisk gjennomgang. Vi trenger � se p� hvordan midlene forvaltes, og f�lge pengene mer fram til sluttbruker for � forvisse oss om at de g�r til det rette for� m�let. Men forskjellen mellom den bistandspolitikk som det er flertall for, heldigvis, i dette stortinget, og det som Fridtjof Frank Gundersen n� sa, er at Fremskrittspartiet og Fridtjof Frank Gundersen trekker den konklusjon at det ikke nytter -- en m� bare trekke seg ut og la folkene greie seg selv. En klarer ikke gjennom bistand � gj�re opp verken med korrupsjon, med krenkelser av mennes� kerettigheter, krenkelser av ytringsfriheten, osv. Det kommer ingen n�ringsvirksomhet i gang uten at de m� gj�re det selv. Jeg vil gjerne sp�rre Fridtjof Frank Gundersen, som i hvert fall tror p� det private initiativ og de private organi� sasjonene, fordi han latterliggj�r bl.a. forslag om � bidra til en journalistutdanning i en del utviklingsland: Hvis disse institusjonene er uavhengige, dersom vi f�r fram frivillige organisasjoner som er villige til � ta ansvar her, er ikke det i hvert fall instrument som Fremskrittspartiet kan bruke penger p�? Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Ja, det � fors�ke � utvikle uavhengige og frie private organisasjoner i u�land skulle vel kanskje ikke koste s� kolossalt mange penger. Det er jo bare en forsvinnende br�kdel av disse u�lands� budsjettene som vitner om enorme ambisjoner n�r det gjelder � administrere penger i fjerntliggende land under forhold man ikke kjenner, under helt andre kulturer, og hvor de som reiser ut, har en helt annen levestandard, et helt annet levesett enn de mennesker de fors�ker � hjel� pe. Jeg vil jo selvf�lgelig ikke se bort fra at mennesker med privat initiativ, som reiser dit av idealistiske grun� ner, kan f� til noe p� mer eller mindre personlig basis. Men alle disse m�tene, disse internasjonale organisasjo� nene som skal samarbeide og reise og skrive dokumenter og rapporter som svirrer rundt omkring -- selv om hensik� ten er god, har jeg faktisk ikke noen tro p� resultatet. Og jeg synes ogs� at n�r man ser p� utviklingen i sydlige Afrika, s� kan man vel ikke finne et bedre vitnesbyrd om at dette ikke har lyktes. Det kunne selvf�lgelig v�rt verre uten, men det er ikke meget som tyder p� det. Lisbet Rugtvedt (SV): Det var et dypt pessimistisk innlegg representanten Gundersen holdt. Hadde han v�rt representativ for holdningene p� bistandsomr�det, ville det kanskje v�rt grunn til pessimisme for flere av oss. Han �pnet sitt innlegg med � si at han ikke vet noe om resultatene av norsk bistand. Jeg synes det er viktig � un� derstreke at det viktigste er at Gundersen ikke vet noe om bistandens resultater. Jeg kan opplyse at de aller fles� te norske bistandsprosjekter jevnlig blir evaluert. Det blir utarbeidet lesbare evalueringsrapporter, og jeg vil opp� fordre Gundersen til � lese flere evalueringsrapporter om norsk bistand, og se at det faktisk nytter. Ikke dermed sagt at alt har v�rt vellykket og at det ikke er grunn til � stille kritiske sp�rsm�l, men vi ser faktisk at det nytter. For Fremskrittspartiet -- i den grad de peker p� l�snin� ger -- er det handel. Gundersen la selv fram en del eksemp� ler p� land hvor styre og stell ikke er som en kunne �n� ske. Hvordan tror Gundersen at inntekter av handel vil komme de fattige i disse landene til gode? Hvilke meka� nismer vil han innf�re, og hvilke mekanismer tror han p� som kan gj�re at han er s� sikker p� at handel umiddel� bart vil komme de fattige til gode? Gundersen syntes det var ganske komisk at en vil sat� se p� en kritisk presse og st�tte politiske bevegelser og partier. Jeg vil sp�rre: Hva vil Gundersen anbefale? Hvordan skal en komme korrupsjon, vanstyre, overdrev� ne milit�rutgifter osv. til livs dersom en ikke skal st�tte nettopp en kritisk presse, det sivile samfunnet og opposi� sjonen i de landene som Gundersen nevnte? Fridtjof Frank Gundersen (Frp): N�r det gjelder kritisk presse i ettpartistater, ligger det i sakens natur at det i en ettpartistat ikke kan v�re en fri presse. Enda van� skeligere blir det selvf�lgelig � opprettholde en fri presse hvis det herskende regime vet at denne frie pressen st�t� tes av noen i utlandet som st�tter dem som kritiserer regi� met, s� jeg synes det virker litt naivt. 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3092 N�r det gjelder handel, ligger det i sakens natur at det vil kreve sysselsetting. Det igjen vil f�re til at inntektene -- og da mener jeg inntekter som ikke er overf�ringer fra andre land, gaver -- p� en naturlig m�te vil stige. Det er ogs� klart at jo mer effektivt man klarer � produsere va� rene, jo mer av merverdien vil tilfalle arbeidstagerne. Da vil det ogs� v�re mulig for enkelte u�land � beskatte inn� tekter, for da begynner det � komme inntekter til landets borgere generelt. -- Dette er jo helt element�rt. Det fine ved handel er nettopp at inntekter som kommer via han� del, ikke ligger s� vel til rette for korrupsjon som inntek� ter som kommer inn i landet som gaver. Penger utenfra har man sv�rt liten mulighet til egentlig � vite hvor hav� ner -- om det ikke rett og slett f�rer til en st�rre klassefor� skjell i disse landene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Siri Frost Sterri (H): Statsr�den tar i sin redegj�rel� se utgangspunkt i nyhetsbildet fra Afrika. Det er dessverre slik at den p�g�ende konflikten i Zimbabwe ikke lenger er den eneste som dominerer p� skjermen og i avisspaltene. Sammenbruddet i forhandlin� gene mellom Etiopia og Eritrea setter sitt krigspreg p� andre deler av Afrika. Denne konflikten har alt krevd ti� tusener av liv og forsterket hungerkatastrofen i denne de� len av Afrika. I Sierra Leone er situasjonen prek�r og blottlegger at ogs� FNs myndighet er begrenset. Det er utvilsomt sant at i de interne og mellomstatlige konfliktene i Afrika er det de fattige som blir taperne. Konflikter er fattigdomsforsterkende. Konflikter er sam� tidig en konstant p�minnelse om de underliggende �rsa� ker til fattigdom og behovet for � bruke utviklingshjelp p� en balansert og effektiv m�te. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk bistandspoli� tikk at mottaker har ansvar for egen utvikling. Samtidig er det v�rt ansvar at vi s�rger for hjelp til utvikling og ikke bistand til enhver form for politisk og �konomisk utvikling av den typen vi har sett i Zimbabwe. Fenome� net Mugabe er en p�minnelse om at der korrupte regimer kjemper for overlevelse, oppst�r det ikke bare interne konflikter, men hele regioner settes i fare og dermed ogs� de skj�re utviklingsmuligheter som er et resultat av lang� varig utviklingshjelp. �Fattigdommen er ikke abstrakt, den har ansikt og stemme,� sier statsr�den. Jeg kunne v�re fristet til � si at heller ikke korrupsjon og vanstyre er det. Ogs� det har ansikt og stemme. Jeg mener derfor det er riktig at Regjeringen -- bl.a. etter p�trykk fra H�yre -- er kommet til den kon� klusjon � fryse deler av stat til stat�bistanden. Norges reaksjon er n�dvendig. Sp�rsm�let er imidler� tid om den g�r langt nok. Jeg minner om at H�yre i bi� standsdebatten i desember i fjor satte s�kelyset p� nett� opp Zimbabwe. Ved den anledning tok Arbeiderpartiet til orde for � vri bistanden fra landbevilgninger til region� bevilgninger. N�r Regjeringen n� fryser land til land�bi� standen, f�r vi en mer passende reaksjon. Og dersom ut� viklingen fortsetter i det sporet som den har gjort siden �rsskiftet, b�r imidlertid Norge vurdere en enda strengere reaksjon. Statsr�dens signal om � komme tilbake i neste �rs statsbudsjett med en vurdering av om Zimbabwe fremde� les skal v�re et prioritert samarbeidsland for Norge, blir et for svakt virkemiddel. H�yre vil oppfordre Regjerin� gen til ikke bare � f�lge utviklingen n�ye, men ogs� � velge de riktige virkemidlene. P� den bakgrunn stiller jeg meg noe undrende til statsr�dens antydning om at et poli� tisk og �konomisk sammenbrudd i Zimbabwe vil kunne f� alvorlige konsekvenser for hele det s�rlige Afrika. Sp�rsm�let er vel snarere om ikke dette alt har inntruffet, og at Norge p� denne bakgrunn burde velge det skarpeste reaksjonsmidlet: full stans av all bistanden til landet. Det er ikke myndighetenes h�ndtering av situasjonen, som statsr�den uttrykker det, som er �rsak til krisen, men selve styresettet I sin �vrige redegj�relse sender statsr�den viktige sig� naler om en mer variert bistandspolitikk. Spesielt viktig er signalet om et offensivt partnerskap mellom privat n� ringsliv, myndigheter og frivillige organisasjoner. Det er ikke lenge siden Stortinget vektla betydningen av � utar� beide en strategi for n�ringsutvikling i s�r. Hensikten med dette initiativet er nettopp � tilrettelegge for n� ringslivet. Men dette virker naturligvis to veier. Det er ikke bare slik at n�ringslivet skal v�re seg sitt sam� funnsansvar bevisst, men ogs� at norske myndigheter skal vite � tilrettelegge for at norsk n�ringsliv kan spille en st�rre rolle i norsk bistandspolitikk. Innf�ring av en fellesordning med b�de bundet og ubundet bistand er her et sentralt virkemiddel, og Regjeringens vurdering av blandede kreditter og parallellfinansiering vil kunne bi� dra til � styrke n�ringslivets rolle. Det er positivt at stats� r�den signaliserer vilje til � g� lenger enn den forrige bi� standsministeren p� dette punktet. H�yre vil f�lge den prosessen statsr�den �pner for n�r hun bl.a. hevder at Re� gjeringen vil arbeide for at forholdene blir lagt bedre til rette for private investeringer i Afrika. Stortingets debatt om bistandsmidler p� Balkan har satt et viktig s�kelys p� n�dvendigheten av et mer fleksi� belt bistandssystem. Norge har som bidragsyter til denne regionen l�st seg til et system som ikke f�lger den prak� sis EU legger opp til, der bruk av bundet bistand er mer vanlig. Dersom norsk n�ringsliv skal f� like konkurran� sevilk�r som europeisk n�ringsliv, m� Norge i st�rre grad v�re villig til � fire p� prinsipper og tilrettelegge for st�rre fleksibilitet. Statsr�dens inkludering av EU som en av v�re mange rammer for arbeidet mot en mer rettferdig verden, er p� den bakgrunn positivt. Handel er et annet omr�de der fleksibilitet er et n�k� kelord. Norge gir i dag 0,22 pst. av BNI til MUL�lande� ne, og i 1999 gikk 35 pst. av norsk bistand til disse lan� dene. Samtidig ser vi at MUL�landenes andel av ver� denshandelen reduseres og i dag utgj�r bare 0,5 pst. av den totale verdenshandelen. Afrika er hardest rammet. Rundt 80 utviklingsland kan i dag karakteriseres som marginalisert i verdenshandelen. Det dreier seg om 35 pst. av verdens befolkning, og om nesten alle MUL� landene. 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3093 H�yre minnet i bistandsdebatten i desember om verdi� en av �kt internasjonal handel og viste i den forbindelse til Kofi Annans uttalelse om verdien av � �ke utviklings� landenes handelsmuligheter. Norges politikk for � �ke utviklingslandenes muligheter i WTO og sikre et �pent og regelbasert handelssystem er et viktig bidrag. Her m� Norge s�rge for at det er samsvar mellom v�re �nsker p� utviklingslandenes vegne og den politikk vi selv f�rer overfor utviklingslandene. Jeg oppfatter statsr�den dit hen at hun er klar over dette samsvaret n�r hun gir signal om at Norge i st�rre grad m� ta hensyn til de eksportpro� dukter som er av s�rlig betydning for utviklingslandene. Samordning og m�lretting av ressurser er et viktig sig� nal om hva som b�r v�re det sentrale for norsk ut� viklingshjelp. M�let om � v�re en fremtredende nasjon innen fattigdomsbekjempelse m� ikke overskygge krav til m�loppn�else og effektiv og fleksibel hjelp. Det er derfor med glede at jeg merket meg statsr�dens m�lset� ting om � �ke utviklingshjelpen i �takt med mulighetene for � anvende midlene p� en effektiv m�te�. Jeg forst�r dette slik at statsr�den vil vektlegge m�loppn�elsen mer enn tallmagien, og i s� fall deler H�yre denne prioriterin� gen og oppfatter den som et positivt signal i retning av st�rre bredde. Jeg vil ogs� anta at dette inneb�rer en ny vridning av den m�lsetting Arbeiderpartiet gav uttrykk for etter budsjettforliket med sentrumspartiene i fjor, da viktigheten av � oppn� �n prosentandel av BNI ble un� derstreket. Norge har et godt rykte p� seg som en solid bidragsyt� er i bistandssammenheng. Nettopp derfor er det viktig at Norge benytter seg av denne posisjonen til � bli et fore� gangsland ogs� n�r det gjelder bredde p� v�r bistand. En fleksibel bistandspolitikk er den beste garanti for at v�r bistand kommer dem til gode, som trenger den. Dette inneb�rer at vi ogs� tenker nytt n�r det gjelder tradisjo� nelle kanaler for bistand. Statsr�dens signal om � revide� re retningslinjene for st�tte til frivillige organisasjoner peker i retning av fornyelse. Det er vi i H�yre tilhengere av, det vil ogs� tjene de frivillige organisasjonene. Men Norges bistand kan bli bedre. OECDs utviklings� komite, DAC, har p�pekt at Norge kan gj�re mer, bl.a. for � koordinere humanit�r bistand og langsiktig utvik� ling. Regjeringen har tydeligvis merket seg dette og satt det opp p� listen over viktige prioriteringer. Ogs� dette vil vi f�lge n�ye med i fra H�yre side, spesielt med tanke p� delingen av ansvarsforholdet mellom utviklings� og utenriksministeren. En mulig gevinst ved en slik deling er handlefrihet overfor andre regioner, der norsk bistand i dag ikke brukes i stor utstrekning. Dette kan virke posi� tivt forutsatt at det gir grobunn ogs� for langsiktige prio� riteringer og fleksible l�sninger. Johan J. Jakobsen (Sp): �Bistand er politikk�, sa ut� viklingsministeren i oppsummeringen av sin utviklings� politiske redegj�relse. Det er et utsagn som hele Stortin� get vil kunne stille seg bak, uavhengig av holdningen til norsk bistandspolitikk. De mange konfliktomr�dene som i dag preger nyhetsbildet, viser nemlig med all mulig ty� delighet hvordan utvikling, utenrikspolitikk og innsats for fred og forsoning henger sammen, og derfor m� ses i sammenheng. Zimbabwe, Sierra Leone, Etiopia og Eri� trea, Sri Lanka og Sudan: Situasjonen i alle disse landene forteller oss at den internasjonale innsatsen m� settes inn over et bredt felt. I tillegg til den mer tradisjonelle bistan� den m� det satses p� konfliktl�sning, demokratibygging, utdanning og sykdomsbekjempelse, tiltak mot korrup� sjon og rovdrift p� natur og milj�, og ikke minst trygging av menneskerettigheter. Dette viser hvor omfattende og komplisert en komplett bistandspolitikk har blitt. Stilt overfor de lidelser, den vold og den ofte meningsl�se opptreden som makthaverne i noen av disse landene vi� ser, kan situasjonen ofte virke s� h�pl�s at en kan v�re p� nippet til � gi Fremskrittspartiet rett. Det nytter ikke. En kan bli fristet til � gi opp. Det har den siviliserte delen av verden ikke lov til. Bistand dreier seg om solidaritet og om menneskeverd. Vi kan ikke stille oss likegyldige til den bunnl�se n�d og de tragedier som hver eneste dag ruller over fjernsynsskjermen. Vi skal yte hjelp, men vi skal ogs� stille krav om at demokratiske prinsipper og menneskerettigheter blir ivare� tatt i mottakerlandene. Og vi m� vise i konkret handling at vi mener alvor n�r vi sier at vi ikke vil akseptere at grunnleggende menneskerettigheter blir tr�kket p�. Situasjonen i Zimbabwe har aktualisert sp�rsm�let om hvordan Norge skal opptre overfor samarbeidsland som ikke etterlever element�re demokratiske prinsipper, og som ikke respekterer de mest grunnleggende menneske� rettigheter. Utviklingen i Zimbabwe er tragisk. I april i �r kunne Zimbabwe markere at det var 20 �r siden landet fikk sin selvstendighet. President Robert Mugabe ble selve sym� bolet p� den afrikanske frigj�ringskampen. Hans leder� skap skapte ogs� tro p� at det var mulig � bringe de afri� kanske land opp av den �konomiske hengemyren de fles� te land p� dette kontinentet befant seg i: Borgerkrigen var slutt, sanksjonene mot landet ble hevet, og i l�pet av de to f�rste �r var den �konomiske veksten p� hele 28 pst. I dag er situasjonen snudd fullstendig p� hodet. �ko� nomien rakner, landets leder omtales i internasjonal pres� se som en despot som setter rettssystemet ut av kraft og stilltiende aksepterer vold mot opposisjonspolitikere og hvite farmere. De siste opplysningene g�r ut p� at Muga� be vil frata det hvite mindretallet i landet -- ca. 80 000 personer -- deres statsborgerskap, slik at de ikke kan stemme ved det forest�ende valg. I 1998 sendte Mugabe 6 000 soldater inn i Kongo. If�lge The Economist st�r det i dag 11 000 soldater fra Zimbabwe i Kongo, og kost� nadene ved dette engasjementet binder opp ca. en tredje� del av landets totale budsjett! Zimbabwe er et av Norges hovedsamarbeidsland. Det forplikter. Norge kan selvsagt ikke akseptere at et av v�re viktigste bistandsland neglisjerer rettssystemet og stillti� ende aksepterer vold mot og drap p� sivile borgere. Hvis det hvite mindretallet i tillegg blir fratatt sine borgerret� tigheter, er situasjonen ytterligere alvorlig. Mot denne bakgrunn er det viktig -- og positivt -- at Regjeringen har protestert kraftig mot myndighetenes 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai Trykt 5/6 2000 2000 3094 h�ndtering av situasjonen. Beslutningen om � fryse 20 mill. kr av stat til stat�bistanden til Zimbabwe er et klart signal om at Norge stiller krav om demokratisk sin� nelag og anstendighet i sin bistandspolitikk. Det viktigste signalet er imidlertid at Norge har gjort det klart overfor zimbabwiske myndigheter at en vil m�t� te vurdere v�rt fortsatte bistandsengasjement i landet der� som ikke landets ledelse inntar en annen holdning til de� mokrati og menneskerettigheter. Utviklingsministeren sa at utviklingen i Zimbabwe vil bli holdt under n�ye oppsikt, og at Regjeringen i forbin� delse med statsbudsjettet for 2001 vil komme tilbake med en vurdering av hvorvidt Zimbabwe fortsatt b�r ha status som et prioritert samarbeidsland for Norge. Men slik situasjonen i Zimbabwe n� utvikler seg, er det grunn til � sp�rre om ikke fem m�neder er et for langt tidsper� spektiv for vurderingen av et s� viktig sp�rsm�l. Situa� sjonen i Zimbabwe er meget alvorlig og kan raskt kom� me til � utvikle seg i dramatisk retning dersom ikke Ro� bert Mugabe bruker sin autoritet overfor jordokkupanter og voldsut�vere. Etter Senterpartiets mening kan det bli n�dvendig � vurdere Norges holdning til Zimbabwe som prioritert samarbeidsland f�r Stortinget igjen m�tes til h�sten. Det som n� skjer i Zimbabwe, kan bidra til at folks holdning til norsk bistandspolitikk blir p�virket i negativ retning. Hvis Norge n�ler med � f�lge opp kritikken av myndig� hetene i landet med mottrekk som folk vil forst� og re� spektere, vil tragedien i Zimbabwe lett kunne gi vann p� m�lla for de krefter som fra f�r av er kritiske til norsk bi� standspolitikk. Den utviklingspolitiske redegj�relsen viser at den nye regjeringen i hovedsak �nsker � f�re videre sentrumsre� gjeringens bistandspolitikk. Blant annet viser redegj�rel� sen at det er bred politisk st�tte til den gjeldsplan som ut� viklingsministerens forgjenger presenterte for to �r siden, og som ble sluttbehandlet for et �r siden i forbindelse med budsjettet for 1999. Gjeldsplanen for fattige og kri� serammede utviklingsland er en oppf�lging av s� vel Voksen�sen�dokumentet som merknadene fra sentrums� partiene og SV i forbindelse med den bistandsmelding som ble behandlet i forrige stortingsperiode. I fjor�rets redegj�relse ble det lagt stor vekt p� kam� pen mot korrupsjon. Korrupsjon undergraver utvikling, ikke bare fordi viktige ressurser g�r tapt, men ogs� fordi det undergraver demokrati, samhold og rettferdig forde� ling av de verdier som skapes. Skal en vinne kampen mot korrupsjon, kreves det koordinering b�de nasjonalt og internasjonalt. Mot denne bakgrunn er det positivt at utviklingsministeren varsler at Regjeringen vil bygge in� stitusjonell kapasitet og fremme samspill mellom ulike akt�rer i den viktige kampen mot korrupsjon. Korrup� sjon har det til felles med brudd p� menneskerettighete� ne at den bidrar til � sette utviklingshjelpen i vanry, med de f�lger det kan f� for industrilandenes vilje til � yte bi� stand. Utviklingsministeren holdt sin redegj�relse om norsk utviklingshjelp tre dager f�r Regjeringen la fram sitt re� viderte budsjett for 2000. Legger en redegj�relsen og det reviderte budsjettet ved siden av hverandre, er det ikke helt enkelt � forst� at det er den samme regjering som st�r ansvarlig for begge disse dokumentene. Kuttet i bi� standsrammen p� 430 mill. kr har allerede v�rt framme i debatten. La meg nevne et annet eksempel: I redegj�rel� sen sier Regjeringen at utviklingslandenes milj�forvalt� ning m� styrkes, og at den �nsker �en ny giv i det inter� nasjonale samarbeidet om milj� og utvikling�. Tre dager senere foresl�r Regjeringen kutt i bevilgningene til bl.a. internasjonale klima� og milj�tiltak og til nettopp milj�� og naturressursforvaltning. I en s�rdeles vanskelig budsjettsituasjon skal en ikke trekke dette for langt. Men jeg tror Regjeringen ville ha st�tt seg p� at det var et noe bedre samsvar mellom de i og for seg positive programerkl�ringene som utviklings� ministeren p� vegne av Regjeringen kom med p� tirsdag, og de dokumenter som finansministeren la fram p� fre� dag. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Dag Danielsen (Frp): Representanten Johan J. Jakob� sen hadde et par referansepunkter for � gi bistand. Han snakket om solidaritet og menneskeverd, og siden det er 17. mai i morgen, er dette ord jeg selvf�lgelig fullt ut kan sluttet meg til, og som det er p� sin plass � si i denne sammenheng. Men han hadde ogs� en referanse til Fremskrittsparti� et, hvor han tilla oss den holdningen at vi mener at det ikke nytter. Der m� jeg si meg uenig med representanten Jakobsen. Poenget til Fremskrittspartiet er at det nytter. Men det som er avgj�rende, er hva som nytter, og vi har ikke tro p� stat til stat�bistand. Det vi har tro p�, er dette med markedsadgang og handel og stimulering av n� ringslivet i u�landene. Det som er positivt, og som er et eksempel p� at det nytter, er nettopp u�landenes egen holdning p� dette punktet, hvor det har skjedd en vesent� lig dreining de siste �rene nettopp i retning av dette med markedsadgang, at det er det som betyr noe, og ikke n�d� vendigvis de voldsomme stat til stat�overf�ringene som vi opplever i dag. Det er markedsadgang som vil f�re til resultater i det lange l�p. Jeg synes representanten Jakobsen hadde mye positivt i sitt innlegg. Jeg synes det var spesielt positivt at han n� la vekt p� at fem m�neder, ogs� fra Senterpartiets st�sted, kanskje er et for langt tidsperspektiv n�r det gjelder situ� asjonen i Zimbabwe. Han antydet ogs� at man kanskje burde revidere dette tidligere, og f�r Stortinget m�tes til h�sten. Jeg synes ogs� Johan J. Jakobsens poeng, at � gi hjelp til et slikt despotregime nettopp undergraver folks holdning til bistand generelt, var veldig godt, det har jeg brukt flere ganger tidligere i bistandsdebatter, ogs� n�r det gjelder Zimbabwe. Jeg vil gjerne avslutte med � stille representanten Jakobsen et mer prinsipielt sp�rsm�l, i og med at han har v�rt inne p� hvilke kriterier som m� gjelde for � stoppe bistanden: Hvilke kriterier vil Senterpartiet legge til grunn for � stoppe bistanden? Forhandlinger i Stortinget nr. 207 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai S 1999�2000 2000 3095 Johan J. Jakobsen (Sp): Det er mulig jeg var litt upresis i min omtale av Fremskrittspartiet. Men n�r jeg brukte uttrykket at Fremskrittspartiet mener at �det ikke nytter�, var det faktisk med utgangspunkt i at det er den norske bistandspolitikken som ikke nytter. Jeg skj�nner at det er det representanten Danielsen mener, og det var ogs� det jeg la i denne formuleringen. S� m� vi selvsagt bare trekke den konklusjon at n�r det gjelder troen p� at markedet skal l�se u�landsproble� mene, st�r representanten Danielsen og jeg for ganske ulike holdninger. Jeg har ikke noen tro p� at det � overla� te utviklingen til markedskreftenes frie spill, er veien � g�. Derimot er jeg langt p� vei enig i det representanten Danielsen sa omkring markedsadgang for utviklingslan� dene, slik vi har i Norge f.eks. gjennom MUL�systemet. Det er interessant � registrere at en del av de sterkeste innvendingene som har kommet mot WTO og WTO�for� handlingene, nettopp g�r p� en frykt for at WTO�syste� met skal komme til � bringe utviklingslandene i en enda vanskeligere markedssituasjon enn hva tilfellet er i dag. Jeg mener at en fem m�neders betenkningstid kan vise seg � v�re for lang tid. Det er nettopp fordi en ikke skal komme i den situasjon at Dag Danielsen og Fremskritts� partiet og andre som er kritiske til norsk bistandspolitikk, skal f� vann p� m�lla og bruke dette som et argument for � drive sin politikk videre. Det er noe av bakgrunnen for at jeg nevnte dette. N�r det gjelder kriteriene, mener jeg at en ikke trenger ytterligere kriterier utover det som skjer i Zimbabwe i dag. Jeg oppfattet utviklingsministeren dit hen at hvis denne utviklingen ikke stanses, og hvis disse overgrepe� ne ikke stanses, er kriteriene for � revurdere utviklings� hjelpen til Zimbabwe allerede oppfylt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Lisbet Rugtvedt (SV): Det var mye positivt i utvik� lingsministerens redegj�relse. SV er glad for statsr�dens uttrykte vilje til �kt bistand. En slik viljeserkl�ring er li� kevel ikke s� mye verdt dersom den ikke ogs� blir etter� fulgt av praksis. Det ble derfor en skuffelse n�r nettopp bistandssektoren fikk s� hard medfart i revidert nasjonal� budsjett. Det kunne kanskje v�rt en fordel om ut� viklingsministeren hadde tatt en prat med finansministe� ren f�r hun la fram sin redegj�relse. Det skurrer kraftig n�r vi f�r et budsjett som b�de vi� ser tidenes st�rste overskudd og vesentlig kutt i bistands� midlene. Jeg er klar over at kuttet dekker inn utgifter som er godkjent som ODA�midler, men realitetene er at Re� gjeringen vil ta midler fra de fattigste omr�dene av ver� den for � dekke utgifter i Norge. N�r det fremste argu� mentet for et stramt budsjett er at en skal unng� press i �konomien ved for stort innenlandsk forbruk, er det jo heller ingen fornuft i � g� l�s p� bistandssektoren. ECON�analysen som de fem store bistandsorganisa� sjonene st�r bak, konkluderer da ogs� med at �hensynet til balansen i norsk �konomi ikke beh�ver � telle tungt som et argument mot � �ke bistanden til utviklingslandene�. Regjeringen st�r fast ved at bistanden skal opp i 1 pst. av BNI. Jeg synes det er grunn til � sp�rre om dette er et reelt m�l for Regjeringen. Hva skal i s� fall til for � innfri dette m�let? N�r vil v�re det rette tidspunktet, om ikke n�? Er det en drastisk reduksjon av BNI som m� til for at m�let skal n�s? Det er selvsagt ikke noe poeng i � �ke bistandsbevilg� ningene dersom ikke midlene kan anvendes p� en fornuf� tig m�te, men det kan umulig v�re tilfellet at vi har n�dd taket. Det er verken mangel p� oppgaver eller p� kompe� tanse for � kunne trappe opp bistandsinnsatsen, f.eks. i Afrika, hvor behovene er enorme. Vaksineprogrammet som Regjeringen vil st�tte, er jo et konkret eksempel p� hvordan det g�r an � ta tak i et konsentrert problemomr� de og sette inn en konkret innsats. Jeg er helt sikker p� at det g�r an � bruke fantasi og finne flere omr�der hvor en kan �ke innsatsen og trappe opp bistanden. SV st�tter reaksjonene mot Zimbabwe. Landets myn� digheter har h�ndtert den vanskelige situasjonen p� en oppsiktsvekkende d�rlig m�te og er ansvarlig for �kende politisk vold og undertrykking. Det var riktig � fryse en del av bistanden. Men det var ogs� riktig � skjerme den klart fattigdomsorienterte bistanden. H�yre og Frem� skrittspartiet ivrer for sterkere reaksjoner i form av frys av all bistand til landet. Her m� en etter min oppfatning se p� hva som til sjuende og sist best vil tjene m�let om � bidra til sosial utvikling og demokrati i Zimbabwe. Det er ingen grunn til � tro at det � ramme de fattigste enda hardere, vil skape en positiv utvikling. I Zimbabwe, som i en rekke andre afrikanske land, har aids�epidemien gitt katastrofale f�lger. Ikke minst ram� mes barn dramatisk. 600 000 barn er foreldrel�se. Flere barn lever n� p� gata, barnearbeid blir mer utbredt, og flere barn livn�rer seg av prostitusjon. Hensynet til disse barna er bare en av grunnene til at det er livsviktig � fort� sette � gi bistand. I Zimbabwe, som i en rekke andre mottakerland for norsk bistand, er det behov for politiske reformer som kan f�re til omfordeling mellom fattige og rike, kutt i mi� lit�re utgifter, oppgj�r med korrupsjon og �kt respekt for menneskerettighetene. Dersom Norge �nsker � bidra til reformer, m� vi ikke trekke tilbake st�tte og stille oss p� sidelinjen, men spille en aktiv rolle. Bistand for � lindre fattigdom og n�d m� g� sammen med st�tte til det sivile samfunnet, til lokale frivillige organisasjoner, fagfore� ninger og til frie medier. Utviklingsministeren la stor vekt p� bistand som poli� tikk. Dette synet deler SV. I redegj�relsen ble ogs� parti� enes rolle i bistandssamarbeidet s� vidt nevnt. Og poli� tikk kan ogs� v�re bistand. Flere norske partier har alle� rede kontakter med partier i s�r. SV har startet et samar� beid med partier i Guatemala og El Salvador. En stor del av samarbeidet foreg�r mellom lokalpolitikere i Norge og i disse landene. Samarbeidet er til gjensidig nytte. Det b�r legges bedre til rette for at norske partier kan enga� sjere seg i s�r. SV vil oppfordre Regjeringen til � lage en strategi for dette, hvor partienes plass i denne typen bi� stand avklares, og hvor en ser p� hvilke muligheter som kan utnyttes bedre. Det er ogs� viktig at det etableres 207 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3096 �konomiske rammer som gj�r det mulig for partiene � ar� beide langsiktig med dette. Bedre koordinering av bistand var et tema i redegj�� relsen. Det er ikke tvil om at koordinering er viktig. Men det kan bli feil n�r dette kravet stilles i forhold til at nor� ske organisasjoner b�r samordne seg, eller la seg sam� ordne, slik statsr�den uttrykte det. De fleste av de norske bistandsorganisasjonene arbeider gjennom lokale partne� re. Krav til norske organisasjoner om koordinering m� ikke g� p� bekostning av hensynet til deres arbeid gjen� nom lokale og internasjonale partnere. Dette gjelder s�r� lig langsiktig bistand. Organisasjonene arbeider innen ulike fagomr�der og sektorer og over et stort spekter av samarbeidsorganisasjoner og institusjoner. Dette mang� foldet er positivt, og er en ressurs som Norge m� ta vare p�. Gjennom samarbeid med lokale partnere bidrar de til lokal kompetansebygging og lokal forankring av bistan� den. Vi m� ikke bare tenke at innsatsen fra Norge skal koordineres, men f�rst og fremst vurdere i hvilken grad det foreg�r en god koordinering hos mottakeren. Den norske gjeldsplanen var et skritt i riktig retning for � l�se den gjeldskrisen mange av de fattige landene er i. SV mener at en b�r utvide ordningen til ogs� � omfatte alvorlig gjeldstyngede mellominntektsland. Stortinget har ogs� tidligere pekt p� at en vei � g� kan v�re � f� til en gjeldsbyttemekanisme der kreditorer kan omgj�re for� dringer til produktive investeringer. Jeg vil gjerne h�re med statsr�den om det er tatt noen initiativ for en slik mekanisme fra Norges side. Et annet tema som ang�r overordnede �konomiske rammebetingelser, er forslaget om en internasjonal avgift p� valutahandel. En slik avgift kan ha som hensikt � bremse omfanget av valutaspekulasjon, men ogs� � skaf� fe midler til utviklingsfremmende tiltak. Vil Regjeringen ta initiativ til eller st�tte at det settes i gang internasjonalt arbeid for � utrede en slik avgift? Utviklingsministeren avsluttet sin redegj�relse med ti punkter. SV har ingen problemer med � st�tte disse ti punktene. Men som sagt vil det v�re den praktiske poli� tikken fra Regjeringens side som blir avgj�rende for om Norge f�rer en god bistandspolitikk sett med v�re �yne. Til slutt en kommentar til utviklingsministerens siste punkt i sin redegj�relse, behovet for � n� ut med informa� sjon om bistand til ungdom. Jeg vil vise til at sv�rt mange unge faktisk engasjerer seg i nord�s�r�sp�rsm�l. Hver h�st deltar tusenvis av ungdom i Operasjon Dagsverk. En rekke ungdomsorganisasjoner benytter seg av statlige st�tteordninger for ungdomsutveksling med land i s�r. Enda flere vil delta i slik utveksling n�r det nye Freds� korpset er p� beina. Blant annet Kirkens N�dhjelp og Redd Barna har aktive og voksende ungdomsorganisasjo� ner. Den internasjonale gjeldsletteaksjonen �Jubilee 2000� har engasjert mange unge i Norge gjennom �Ak� sjon Slett U�landsgjelda�. Ungdom har ogs� bidratt aktivt til Max Havelaar�ordningen for rettferdig handel. Infor� masjon er vel og bra, men jeg vil gi statsr�den et r�d som jeg kanskje tror vil v�re enda mer virkningsfullt: Vis ungdom at deres engasjement for �kt bistand, sletting av gjeld og rettferdig handel virkelig nytter. Dersom Regje� ringen viser et enda mer helhjertet engasjement p� dette omr�det, tror jeg at engasjementet vil virke smittende. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Marit Nybakk (A): Lisbet Rugtvedt hadde en grei gjennomgang av SVs bistandssynspunkter, men p� ett omr�de ble jeg litt i stuss. Det var da hun n�rmest tok til orde for ikke � ha den koordineringen som det n� har v�rt bred enighet om i Stortinget gjennom lengre tid, og som ble stadfestet senest i Innst. S. nr. 28 fra 18. novem� ber i fjor. Der sluttet hele komiteen -- alle unntatt Frem� skrittspartiet -- seg til Verdensbankens opplegg for det s�kalte Comprehensive Development Framework, hvor man koordinerer oppleggene fra de ulike giverne, organi� sasjonene, de statlige giverorganisasjonene, i det enkelte land. Og det er klart at m�let med en slik koordinering m� v�re fattigdomsorientering, utvikling, og dette inklu� derer ogs� n�ringslivet som akt�r i en utviklingsprosess. Jeg kan ha misforst�tt Lisbet Rugtvedt litt, men hun var nesten som et ekko av en h�ring vi hadde i utenriks� komiteen i g�r, og jeg m� nesten stille f�lgende sp�rs� m�l: Mener Lisbet Rugtvedt at det er slik at den enkelte private organisasjon skal drive utviklingsarbeid i u�land n�rmest helt uavhengig av hva som foreg�r rundt den or� ganisasjonen? Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke me� ner at man skal fravike sin egenart som organisasjon, for de ulike organisasjoner har forskjellige m�ter � jobbe p� og forskjellige typer prosjekter, men ser ikke represen� tanten at det er n�dvendig � se p� bistand, handel og ut� vikling i sammenheng for � f� til den fattigdomsoriente� ringen som er v�r m�lsetting? Lisbet Rugtvedt (SV): Det ville jo v�re veldig dumt � v�re imot koordinering. Alle og enhver b�r v�re for koordinering. Det som er viktig for meg, er at vi f�r fram de rette nyansene her i forhold til de frivillige organisa� sjonene, og at vi ikke koordinerer p� bekostning av det � ta vare p� organisasjonenes s�rtrekk, og respekterer or� ganisasjonenes s�rtrekk. Jeg synes ogs� organisasjonene hadde gode poenger p� h�ringen i g�r. Jeg �nsker ikke � framst� som et ekko av organisasjonene, men jeg synes det er veldig viktig at vi tar vare p� deres s�rtrekk. Et viktig poeng for organi� sasjonene er ogs� at koordineringen i Norge ikke m� ska� pe vanskeligheter for organisasjonenes koordinering i forhold til deres internasjonale nettverk og organisasjo� ner. Organisasjonene har gjerne internasjonale paraply� organisasjoner som de koordinerer i forhold til, og de har lokale organisasjoner i landet som de arbeider i forhold til. Da m� ikke Norge skape problemer for muligheten til � koordinere innenfor disse nettverkene, for de represen� terer ogs� nyttig koordinering p� hver sine fagfelt. Et viktig poeng i tillegg er at Norge m� se til FN�orga� nisasjonene og se hvordan de kan bli bedre p� koordine� ring. Det gjelder s�rlig i n�dsituasjoner, hvor vi ser at FN ikke alltid bidrar til � skape den koordineringen, og at det g�r for langsomt f�r de f�r p� plass et ordentlig appa� rat for � koordinere. Men som sagt: Jeg er ikke imot ko� 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3097 ordinering. Jeg er heller ikke imot at norske organisasjo� ner skal koordinere seg, men jeg synes det er veldig vik� tig at en koordinerer p� bakgrunn av innsikt i hvordan or� ganisasjonene arbeider, og at en respekterer organisasjonenes s�rtrekk, fordi jeg mener at det er en viktig ressurs for Norge. Det er ogs� n�dvendig dersom organisasjonene skal leve og vokse, at de f�r anledning til � dyrke sine s�rtrekk. Marit Nybakk (A): Jeg kan ikke skj�nne annet enn at SV her og n� bryter med den politikken de har st�tt for hittil i bistandsdebatten i denne salen, de innstillinger som de har v�rt med p� i utenrikskomiteen, og den poli� tikken som de forfekter. Hvis det skal ha noen hensikt � ha en koordinering i det enkelte mottakerland i den hen� sikt � sikre en utvikling, sikre en fattigdomsorientering, sikre at samfunnet gradvis kommer seg framover, s� m� vi jo nettopp ha et samarbeid mellom akt�rer som spiller ulike roller, men som like fullt inng�r i en utviklingsstra� tegi som noen m� gripe fatt i, og som noen m� styre p� en eller annen m�te. N�r det gjelder FN�organisasjoner, er jeg enig i at det er viktig at FN�organisasjonene koordinerer. Det er jo en viktig del av reformarbeidet i FN, hvor ikke minst UNDP har tatt ansvaret for UN Resident Coordinator�rollen i mange land. Men ogs� FN�systemet m� inng� sammen med �vrige akt�rer, for hvis de ikke gj�r det, hvis vi ikke f�r til denne koordineringen, skjer det som man har sett i Bosnia og andre steder, at til slutt blir det slik at landet nesten styres av private bistandsorganisasjoner, og de or� ganisasjonene tapper ogs� samfunnet for kvalifisert per� sonale og kompetanse. Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg tror ikke jeg bryter noe dramatisk med hva SV har st�tt for p� dette punktet. Skulle det v�re tilfellet, skal jeg s�rge for � rydde opp i det problemet selv, og s�rge for at SV forst�r hva jeg vil, og at vi har en samlet politikk p� dette omr�det. Jeg tror, som sagt, at vi er enige om at koordinering er viktig, men vi m� se p� hvor og p� hvilket niv� vi skal koordinere. N�r norske organisasjoner samarbeider med sine in� ternasjonale paraplyorganisasjoner, foreg�r ofte samord� ningen mellom internasjonale paraplyorganisasjoner ute i felt. Det som er viktig for meg, er at vi, som sagt, f�r fram disse nyansene. I det store og hele tror jeg egentlig ikke denne uenigheten er veldig dyp, men jeg tror kan� skje noe av forst�elsen for hvordan de frivillige organisa� sjonene jobber, mangler, slik som i hvert fall jeg har opp� fattet det, og som det ogs� sies i utviklingsministerens re� degj�relse, at organisasjonene m� la seg samordne. Jeg �nsker bare at vi skal f� fram disse nyansene, og at det skal bli veldig tydelig at vi respekterer organisasjonenes m�te � jobbe p�, og at vi respekterer at de har sine nett� verk og koordinerer i forhold til dem. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Lars Sponheim (V): Bistandsministerens redegj�rel� se viser at Regjeringen �nsker � videref�re store deler av Bondevik�regjeringens bistandspolitikk. Dette er bra, fordi bistandspolitikk trenger kontinuitet og langsiktig� het. Samtidig er det grunn til -- siden det tross alt er poli� tikk vi driver med -- � peke p�, slik mange talere har gjort, det lille paradokset i forrige uke da revidert nasjo� nalbudsjett ble lagt fram og det p� en m�te ble noe av� stand mellom faktisk oppf�lging og de ord som er sagt rundt dette. Det er en vanskelig budsjettsituasjon. Jeg skal ikke overdrive den situasjonen, men pr�ve � legge til grunn den moral at vi m� pr�ve � finne finanspolitiske instrumenter som ikke begrenser v�r innsats overfor de fattigste land. M�let om en opptrapping av bistanden til de fattigste landene b�r st� fast. Vi er alle klar over at bistand p� ingen m�te er det fulle og hele svaret p� de utfordringer den fattige delen av ver� den st�r overfor. Globaliseringen skaper nye muligheter, sv�rt mange nye muligheter. Vi opplever en stor vel� stands�kning i enkelte deler av verden, men samtidig har vi ikke, til tross for �konomisk og teknologisk utvikling, v�rt i stand til � redusere gapet mellom de rike og de fat� tigste landene. Gjeldskrisen medf�rer at mange land ikke har egne ressurser til nye investeringer i sosiale og utvik� lingsfremmende tiltak. De fattigste landene f�r ikke sam� me tilgang til det som er de viktigste drivkreftene for �ko� nomisk utvikling: nye investeringer og markedsadgang. Venstre savnet derfor i redegj�relsen st�rre ambisjo� ner for hvordan Norge kan bidra til reell utvikling i de fattigste landene gjennom � legge forholdene til rette for �kte investeringer, gjeldslette og �kt handel. Norge m� v�re en p�driver for at neste forhandlings� runde i WTO reelt ivaretar utviklingslandenes interesser. Norge m� g� inn for nulltoll for de minst utviklede lande� nes produkter, og at dette bindes i WTO. Norge m� ogs� arbeide for �kt �penhet i WTO, b�de overfor utenverde� nen og for � sikre st�rre internt demokrati mellom med� lemslandene. Bare slik kan WTO oppfattes � fremme et rettferdig internasjonalt regelverk. Norge m� ogs� g� videre i gjeldslettearbeidet. Til tross for �kt st�tte blant rike land til det internasjonale gjeldsletteinitiativet er det langt igjen f�r tiltakene er ro� buste nok. Bare fire land har f�tt gjeldslette gjennom HIPC�initiativet s� langt. Det er derfor viktig at den nor� ske gjeldsplanen Bondevik�regjeringen etablerte, videre� f�res. I dette arbeidet er det bl.a. avgj�rende at HIPC Trust Fund styrkes finansielt for � redusere gjennomf�� ringstiden for gjeldslette. Det er ogs� n�dvendig � �ke koordineringen av gjeldslette for � effektivisere gjen� nomf�ringen. Bistand er politikk, b�de gjennom st�tte til tiltak for � styrke demokrati og menneskerettigheter, og fordi bi� stand er en st�tte til det sittende regime. I en situasjon hvor forholdene i Zimbabwe forverres for hver dag, m� Norge gi klare signaler om at myndighetenes h�ndtering av denne situasjonen ikke er akseptabel. Det er n�dven� dig at Norge fryser deler av stat til stat�bistanden til Zim� babwe. Samtidig mener Venstre at bistandsministeren b�r g� lenger: Det m� det gis klare signaler om at Zim� babwes status som prioritert samarbeidsland vil opph�re fra neste �r om en ikke ser klare tegn til forbedringer. 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3098 Situasjonen i Zimbabwe understreker ogs� behovet for � rette mer av den norske bistanden mot demokrati� bygging og menneskerettigheter. Demokrati er ikke en tilstrekkelig, men en n�dvendig forutsetning for � sikre menneskerettigheter og en mer sosialt rettferdig utvik� ling. Det er ogs� en viktig forutsetning for �konomisk ut� vikling. Uten et styresett hvor befolkningen kan kaste sine ledere ved valg, skapes det ikke tillit til en stabil so� sial og politisk utvikling, noe som igjen er n�dvendig for � sikre nye investeringer og produksjon. I den forbindel� se er jeg glad for bistandsministerens signaler om at en framover ogs� vil st�tte de viktigste byggherrene i et de� mokratisk system, de politiske partiene og strukturene i v�re samarbeidsland. Venstre er opptatt av at arbeidet for � samordne statli� ge giveres politikk styrkes. Iveren etter � plante sitt eget lands flagg p� annet lands jord har v�rt uheldig stor. Men samtidig m� det skilles mellom den bistand som har som m�l � st�tte statlige utviklingsplaner, og den bistand som har som m�l � styrke det sivile samfunn. Mye av bi� standen fra norske frivillige organisasjoner retter seg mot frivillige organisasjoner og dermed mot � bygge et plura� listisk samfunn. Dette styrker alternative l�sninger og de� mokrati, og nettopp et slikt samfunnsliv som vi er s� stol� te av i Norge. Samordning m� ikke g� p� bekostning av pluralisme. Marit Nybakk (A): Ikke uventet har denne debatten i Stortinget i dag fokusert p� brutaliteten i Zimbabwe og p� den blodige og meningsl�se krigen mellom Eritrea og Etiopia. Vi lever i CNNs verden. CNN�bildene av de sto� re farmene i Zimbabwe som stikkes i brann, og barnesol� dater i et menneskeslakt av en skyttergravskrig -- mens folk rundt sulter og trenger mat -- ryster derfor en hel ver� den. La meg f�rst understreke at Arbeiderpartiet i Stortin� get over lang tid har satt s�kelyset b�de p� det �kende vanstyret i Zimbabwe og p� Eritrea/Etiopia, b�de i sp�r� retimesp�rsm�l, i innlegg, i budsjettmerknader og flere ganger direkte vis��vis den forrige utviklingsministeren. Vi har ogs� v�rt i forkant n�r det gjelder � anvise alter� native m�ter � kanalisere midler p�, bl.a. gjennom regio� nalbevilgningen og multilaterale organisasjoner dersom situasjonen i Eritrea, Zimbabwe og Etiopia skulle forver� re seg, senest i budsjettet for innev�rende �r. Jeg synes det i disse CNN�tider er direkte galt, som ogs� andre har v�rt inne p�, � framstille situasjonen i Zimbabwe slik media delvis driver med n�. Vanstyret og overgrepene i Zimbabwe er ikke en svart/hvit sak, jeg hadde n�r sagt i bokstavelig forstand, der krigsveteraner, som i parentes bemerket er altfor unge til � ha v�rt fri� gj�ringssoldater f�r 1980, angriper de store hvite farme� ne. Det er slik Mugabe gjerne vil at det skal se ut. Det er det store svarte flertallet, den vanlige befolkningen i Zimbabwe, som lider under Mugabes udemokratiske og gjennomkorrupte regime. Den demokratiske opposisjo� nen, som knebles og terroriseres, ledes faktisk av en fag� foreningsleder. Hva dette etter hvert dreier seg om, ble vel �penbart da Mugabe sendte sine tropper inn i Kongo for � forsvare -- hva? Jo, for � forsvare sin egen families �konomiske interesser i diamantindustrien. I Eritrea har det etter hvert despotiske regimet etter frigj�ringen i 1991 nektet 500 000 flyktninger � vende hjem fra �st�Sudan fordi de tilh�rer �feil� frigj�rings� bevegelse. Dette har vi fra Arbeiderpartiet n� arbeidet med over en to�rsperiode, bl.a. tatt representanter for flyktningene hit til Norge med �konomisk st�tte fra UD. Men dette er de glemte flyktningene i Afrika. En langsiktighet og forutsigbarhet i bistandsoverf�� ringene for ikke � ramme de fattigste kan gj�res gjennom andre kanaler enn stat til stat�bistand, samtidig som vi politiserer bistanden. Den langsiktige bistanden m� v�re en plattform for politisk handling. Bistandsmidler m� v�re politiske redskaper og ses p� som en integrert del av norsk utenrikspolitikk. I den sammenhengen m� vi v�ge � ta opp en diskusjon om Afrika. Vi m� g� inn med ulike virkemidler, ikke fortsette utelukkende � klientifi� sere kontinentet. Solidaritet kan defineres som vilje til � fordele, slik at det oppn�s frihet og likestilling mellom mennesker. Men det betyr ogs� demokratiske spilleregler og internasjona� le kj�reregler for �konomisk samkvem som sikrer utvik� ling og verdiskaping i det enkelte samfunn, og det betyr aktiv konfliktl�sning, konfliktforebygging og demokrati� utvikling. Det er n�dvendig at de enkelte bistandsakt�rene arbei� der innenfor en helhetlig utviklingsstrategi, og jeg vil vise til forrige replikkrunde. Det gjelder ogs� n�rings� livet som akt�r og langsiktige n�ringsinvesteringer i u�land. Statsr�den sa i redegj�relsen: �Det handler om � skape en felles plattform for ut� vikling bygd p� bred konsultasjon mellom regjering, parlament, n�ringsliv og sivilt samfunn.� Det er derfor ogs� viktig � tilrettelegge virkemidlene for norske etableringer best mulig, for at disse skal ha en effekt. Ensidig avbinding kan f.eks. f�re til forringet kva� litet p� arbeidsvilk�r, sosiale standarder og produkter ved at man presser anbudene langt ned. Jeg er sv�rt tilfreds med statsr�dens forslag om enklere n�ringslivsordnin� ger, bl.a. en ubunden l�neordning og en fellesordning for bundne og ubundne midler. Dette vil vi komme tilbake til senere. Men la meg helt til slutt f� si at i denne totaliteten er det slik at vi m� kj�pe varene som u�landene produserer, som et resultat av n�ringslivsinvesteringer vi bidrar med. Da er det viktig for meg � understreke at det i St.prp. nr. 61 for 1999�2000 n� sl�s fast at vi ikke innf�rer noe auk� sjonsprinsipp for tollfritt storfekj�tt fra MUL�land. Dag Danielsen (Frp): La meg f�rst komme med et hjertesukk n�r jeg skal oppsummere denne debatten. Det ble tidligere her i dag nevnt Robert Mugabes behov for ytre fiender. Og n�r man oppsummerer denne debatten, kan man jo sp�rre seg om det i norsk bistandsdebatt ikke er behov for Fremskrittspartiet som en slags indre fiende, som de andre partiene kan enes om � g� imot. Det har i hvert fall den positive effekt at man ser mer kritisk p� formen p� bistanden, noe som til sjuende og sist ogs� vil 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3099 komme mottakerne av bistanden til gode, samtidig som det har den positive effekt at det ogs� -- etter min mening -- kommer norske skattebetalere til gode. N�r det gjelder ministerens redegj�relse, vil jeg gjerne begynne med det jeg synes er positivt og spennende, og det er spesielt dette med � sikre markedsadgang for u�landene, da s�rlig de minst utviklede landene. Det at man skal satse p� bedre markedsadgang og generelle tollreduksjoner i WTO og ta hensyn til de eksportpro� dukter som er av s�rlig interesse for utviklingslandene, synes vi i Fremskrittspartiet er et veldig positivt signal. Vi er veldig spente p� hvilke f�lger dette vil f� for prak� tisk politikk fra Regjeringens side. Vil det f.eks. f� den effekt at landbruksinteresser i Norge m� vike i en del sammenhenger? Da tenker jeg f.eks. p� dumping av norsk kj�tt p� verdensmarkedet, som norske skattebetale� re ikke er i n�rheten av � f� tilgang til p� det prisniv�et det her dreier seg om. Vil dette bli fulgt opp i praksis? S� ble det ogs� nevnt i debatten tidligere i dag at Stor� tingets oppgave ikke er � detaljstyre prosjekter, og det er Fremskrittspartiet selvf�lgelig enig i. Stortingets oppga� ve er � sende politiske signaler. Det er veldig viktig at Norge viser at vi ikke aksepterer politisk vanstyre, og at vi ikke er med p� � forlenge despotregimers eksistens ved � gi bistand til slike land hvor det dokumenteres kla� re brudd p� menneskerettigheter o.l. Og et vesentlig po� eng her i dag, som Marit Nybakk var inne p� i sitt inn� legg, er CNN�effekten. Et tankekors for meg er at ogs� norsk bistandsdebatt og norsk bistandspolitikk til dels styres av denne CNN�effekten. Vi ser at det har v�rt stor mediefokusering p� Zimbabwe i den senere tid. Her kommer heldigvis alle norske partier etter hvert -- tror jeg -- til det standpunkt at man m� gj�re noe dramatisk med det som skjer der nede, ogs� n�r det gjelder � fryse bi� standen. Det tok riktignok tid. Man kommer sent, men godt. Det jeg kunne tenke meg at utviklingsministeren ogs� kommenterte litt n�rmere, er hvilke prinsipielle kriterier som ligger til grunn for norsk holdning til bistand. N�r skal man fryse bistanden, og n�r skal man stoppe bistan� den? Vi s� noe av det samme da India og Pakistan sprengte en atombombe. Da reiste Fremskrittspartiet sp�rsm�l om man ikke burde stoppe den lille bistanden som var igjen, fordi dette dreide seg om land som tross alt sprengte atombomber. Da opplevde vi noe av det samme som vi n� opplever med Zimbabwe. F�rst var de andre partiene veldig negative, men s� etter en stund gikk man inn for � fryse deler av denne bistanden. Et vesentlig poeng er da: Dersom de som er sterke tilhengere ogs� av statlig bistand, skal klare � opprettholde legitimitet og aksept for denne bistanden, er det av interesse � f� klar� lagt hvilke kriterier som skal legges til grunn for n�r og hvordan bistanden skal fryses og deretter eventuelt stop� pes. Statsr�d Anne Kristin Sydnes: Jeg vil f�rst kom� mentere noe som flere har v�rt inne p� her i dag, nemlig de tallene som i g�r ble offentliggjort fra Statistisk sen� tralbyr� -- nye og gledelige tall for oppslutningen om bi� standen i det norske folk. Hele 88 pst. er for � gi bistand -- h�yere har ikke disse tallene v�rt siden unders�kelsene startet i 1972. Spesielt gledelig er det at oppslutningen blant de unge er p� hele 97 pst. Disse tallene bekrefter at solidariteten st�r sterkt i det norske folk, og at de grepene som er gjennomf�rt for � �ke kvaliteten p� bistanden, har bidratt til � styrke tilliten til og oppslutningen om norsk bistand. Hver dag bombarderes vi gjennom radio, aviser og fjernsyn med bilder av krig, konflikt og bunnl�s fortvilel� se. Det mest oppl�ftende, synes jeg, med tallene fra Sta� tistisk sentralbyr� er at de viser hvordan disse bildene fra en brutal virkelighet engasjerer til deltakelse snarere enn fratar folk motivasjon og tro p� at utvikling nytter. Dette engasjementet er vi helt avhengige av i v�rt arbeid for � bekjempe fattigdom, og -- ikke minst -- vi har et stort an� svar for � demonstrere at v�r innsats nytter. Vi blir alle fortvilte n�r vi ser bestialske og tragiske konsekvenser av n�d og elendighet, som i Sierra Leone. Vi m� s�rge for at unge mennesker i v�r rike del av verden, som f�r all elen� dighet formidlet gjennom mediene, ser at bistand og in� ternasjonal innsats nytter, og at de derved opprettholder sitt engasjement for � bidra til en bedre verden. F� steder er sammenhengen mellom fattigdom og konflikter s� synlig som i Afrika. Vi finner v�pnede kon� flikter i Sierra Leone, i Kongo, i Eritrea/Etiopia og i An� gola, for � nevne noen land. Vi m� stoppe v�pnene og bi� dra til at de fattigste landene bygger legitime, offentlige institusjoner og et sivilt samfunn og et demokrati hvor konflikter kan l�ses uten vold. Konflikt er et resultat av materiell og politisk fattigdom. Derfor m� ogs� bistanden v�re politisk. Vi m� arbeide for en rettferdig fordeling -- mellom verdensdeler, land og mennesker. Bare p� den m�ten kan vi v�re med p� � fjerne �rsakene til konflikt og legge grunnlag for utvikling. I mange av de konfliktrammede landene drives det et livsviktig arbeid for � bidra til � hele de s�rene som et� nisk motsetning og krig har skapt. Skoler bygges, vann� ledninger repareres -- dette er en innsats som er n�dhjelp, og som samtidig legger grunnlaget for at folk p� nytt kan f� fortsette � bo i sine lokalsamfunn. Uten at dette er p� plass, er sjansene for � f� til fred og forsoning mellom folkegrupper sv�rt liten. Det er i et slikt perspektiv vi m� se v�r egen bistandspolitikk. Vi m� ogs� v�re med og hindre at konflikter oppst�r. Da er vi helt avhengige av det tradisjonelle utviklings� samarbeidet. Enkelte fredsbevarende operasjoner kunne trolig ha v�rt forhindret dersom man hadde �kt bistan� den til landene f�r intern uro utviklet seg til v�pnede kamper. Ved � bidra til �konomisk utvikling og politisk stabilitet kan utviklingshjelp spare mennesker for store lidelser og gi grunnlag for langsiktig samfunnsmessig ut� vikling. Derfor er fattigdomsbekjempelse og demokrati� utvikling hovedm�let for v�r bistand. Det kreves noe mer av oss i den rike del av verden enn at vi bidrar med bistand til de aller fattigste. Vi m� ogs� ha en kritisk holdning til v�re egne ordninger og fjerne de urimeligheter som gavner oss selv mer enn � v�re ef� fektive virkemidler i kampen mot fattigdom. V�rt inter� 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3100 nasjonale engasjement for � avbinde bistanden er et slikt omr�de. Jeg deltok i slutten av forrige uke p� det �rlige topp� m�tet i OECDs utviklingskomite -- DAC -- i Paris, og jeg synes det m� v�re lov � v�re skuffet over utfallet av det m�tet. Siden 1964 har de rikeste landene i verden m�ttes �rlig for � bli enige om avbinding av bistanden, og heller ikke denne gangen kom vi helt i m�l, heller ikke n�r det gjelder avbinding i forhold til de aller fattigste landene. Det er en urimelighet at bistanden skal v�re knyttet til betingelser om kj�p av varer og tjenester i giverlandene. Det gir giverlandene motiv for � yte bistand som kan komme eget n�ringsliv til gode -- et motiv som i verste fall f�rer til at de fattigste f�r en annen og mindre effek� tiv hjelp enn den de beh�ver mest. Det kan lett ogs� un� dergrave v�r egen troverdighet n�r vi stiller krav til utvik� lingslandene om at de skal motarbeide ordninger som gir deler av deres eget n�ringsliv fordeler. Mer enn noen gang er det derfor viktig at vi intensiverer v�rt arbeid for en internasjonal avtale om avbinding av bistanden. Av� binding av bistand internasjonalt vil ogs� gi nye mulig� heter for konkurransedyktig norsk industri og n�ringsliv. I helgen m�tte jeg ogs� mine kolleger fra Tyskland, Nederland og Storbritannia i den s�kalte Utstein�grup� pen. Arbeidet mot korrupsjon var en av de viktigste sake� ne p� v�r felles dagsorden. I en felles ministererkl�ring ble vi bl.a. enige om � koordinere v�r innsats mot korrup� sjon, b�de i utviklingslandene og i v�re egne land. Gjen� nom samordning av ressurser, kunnskap og erfaringer h�per vi � kunne gi et effektivt bidrag til dette arbeidet. Utviklingshjelpen er et politisk og sammensatt verk� t�y. Det er et stort ansvar � s�rge for at bistanden blir brukt p� en best mulig m�te. Ulike sider ved norsk bi� stand evalueres fortl�pende, og vi anvender bistanden stadig mer effektivt og m�lrettet. Jeg synes det er viktig � sl� dette fast, ogs� i lys av den diskusjonen vi har hatt her i dag. Strategier for bistand til utviklingslandene utarbei� des ikke bare nasjonalt, men i et samspill mellom giver� land, internasjonale fora og frivillige organisasjoner. Vi m�tes jevnlig internasjonalt, bl.a. i OECD, i FN og i Ver� densbanken, for � dr�fte hvordan bistandsmidler mest mulig effektivt kan brukes for � redusere fattigdommen. Og den brede enigheten som vi i dag kan registrere om fattigdommens �rsaker, og hvilke virkemidler som b�r brukes for � redusere fattigdom, gj�r ogs� den internasjo� nale og den norske utviklingshjelpen mer effektiv. Men volum er ogs� viktig. Vi vet alle at det er behov for mye st�rre innsats fra de rike landenes side for � sikre utvikling i fattige land, og derfor st�r Regjeringen fast p� Arbeiderpartiets program og m�let om at den norske bi� standen skal opp i 1 pst. av bruttonasjonalinntekt. Vi st�r ogs� fast p� innsatsen for at flere av de rike landene skal komme opp mot dette niv�et. I dag er det bare fire land som oppfyller FNs m�lsetting om at 0,7 pst. av brutto� nasjonalinntekt skal g� til bistand. Dette er for lavt. Jeg vil ogs� kommentere utviklingen i Zimbabwe og norske tiltak, og bare understreke igjen at vi her vil f�lge utviklingen n�ye og vurdere utviklingssamarbeidet Nor� ge har med Zimbabwe i lys av den l�pende situasjonen i landet. Jeg vil ogs� benytte anledningen til � si at det in� ternasjonale gjeldsarbeidet er et viktig satsingsomr�de ogs� for denne regjeringen, og innsatsen p�g�r ufortr�� dent med uforminsket styrke. Ikke minst er vi n� veldig opptatt av � f� til en ordentlig finansiering av det s�kalte HIPC�initiativet, og at dette ikke skal g� p� bekostning av andre viktige internasjonale finansieringsmekanismer som f.eks. IDA, som finansierer viktige prosjekter i fatti� ge land. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Dag Danielsen (Frp): Det har, b�de i denne debatten og i den senere tid, v�rt veldig sterk fokusering p� Zim� babwe og p� de overgrepene som skjer der. Denne regje� ringen er jo ogs� -- som kjent -- tilhenger av f�re var�prin� sippet. Jeg vil gjerne henlede oppmerksomheten p� den utviklingen man ser i S�r�Afrika hvor det bl.a. rapporte� res til internasjonale medier om tilsvarende drap p� far� mere i S�r�Afrika, som det vi ser i Zimbabwe, og hvor det fra enkelte hold ogs� hevdes at myndighetene lar det� te skje, eller at de har en h�nd med i at dette skjer. Jeg vil gjerne ha en kommentar om hva Norge har gjort i den anledning, og hva Norge vil gj�re i fremtiden. Dette er et omfattende problem allerede, og hvilke poli� tiske tiltak vil Regjeringen iverksette her? Er det slik at det er CNN�effekten som gj�r at dette blir et tema i norsk politisk debatt og et tema for denne regjeringen, eller vil Regjeringen her ta et selvstendig initiativ i forbindelse med det som skjer? Statsr�d Anne Kristin Sydnes: Som sagt f�lger vi utviklingen i Zimbabwe n�ye, og ikke minst f�lger vi den politiske utviklingen i hele denne regionen. Og noe av den viktigste bakgrunnen for valget av de tiltak vi har iverksatt overfor Zimbabwe, har nettopp med utviklingen i andre land i denne regionen � gj�re. Vi er sv�rt bekym� ret for at bl.a. utviklingen i Zimbabwe skal v�re med p� en destabilisering ogs� i andre land. Vi har l�pende kon� takt med andre giverland om utviklingen generelt i dette omr�det, og vil selvsagt fortsette � ha det. Vi vurderer til� tak ogs� i andre land i regionen i samarbeid med andre giverland og gjennom dialogen vi har i det multilaterale systemet og FN. Einar Steensn�s (KrF): Jeg har ikke s� mange merknader til selve statsr�dens tilsvar og tilleggsmerkna� der i dag. Jeg er glad for at hun for s� vidt bekrefter det som allerede ble understreket i hennes redegj�relse, og bl.a. gjentok at Arbeiderpartiet st�r fast p� 1 pst. av BNP til bistand. Jeg vil gjerne sp�rre: Kommer det en forplik� tende opptrappingsplan, og vil det bli angitt et tidspunkt for n�r det blir gjennomf�rt en slik opptrapping? Ellers merket jeg meg i redegj�relsen at statsr�den be� kreftet og understreket at forebygging og bileggelse av krig og voldelig konflikt er helt n�dvendig i kampen mot fattigdom. Det begrunner vel stort sett Norges sterke en� gasjement for forsoning og fredsarbeid i ulike deler av verden, b�de i Midt�sten, i Colombia, i Sri Lanka, i Su� 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3101 dan og andre steder. Den ulykkelige krigen i Eritrea/Etio� pia, som ogs� statsr�den viste til i sin redegj�relse, viser jo konkret hvordan konflikt rammer de svakeste og hin� drer utvikling. Befolkningen lider under t�rke og hun� gersn�d mens myndighetene bruker ufattelige ressurser p� � f�re krig mot hverandre. Barn og unge er ogs� truk� ket inn i denne krigf�ringen. Statsr�den sa i sitt forrige tilsvar i replikkrunden at Regjeringen har oppmerksomhet p� hele situasjonen i re� gionen, og var nerv�s for smitteeffekten i Zimbabwe. Vi kan konstatere at det allerede er krise p� Afrikas Horn mellom Eritrea/Etiopia, og statsr�den sa at vi m� stoppe v�pnene. Jeg vil gjerne utfordre statsr�den og sp�rre: Hva har Norge gjort i denne ulykkelige konflikten p� Afrikas Horn? Statsr�d Anne Kristin Sydnes: N�r det gjelder det f�rste sp�rsm�let fra representanten Steensn�s vedr�ren� de en forpliktende opptrappingsplan for bistanden, vil jeg bare melde at volumet p� den framtidige bistanden vil vi f� anledning til � kommet tilbake til i forbindelse med behandlingen av budsjettet for neste �r. N�r det s� gjelder konfliktene i disse ulike landene, og ikke minst i Eritrea/Etiopia, vil jeg gjerne f� kommentere den sistnevnte konflikten litt. Krigshandlingene i dette omr�det kommer jo i et s�rlig grelt lys p� bakgrunn av den p�g�ende hungerkatastrofen i omr�det. Vi f�lger n�ye den videre utviklingen i disse landene, og vi st�tter opp om FNs og USAs arbeid for � l�se konflikten. Jeg vil ogs� si at det ikke vil v�re mulig � fortsette med vanlig bistandssamarbeid uten � ta hensyn til de sv�rt store res� sursene som g�r med til krig og krigsforberedelser i dette omr�det. Regjeringen har derfor i revidert nasjonalbud� sjett foresl�tt reduksjoner i landprogrammene med 25 mill. kr for hvert av disse landene, og det er ogs� klart at ikke noen nye stat til stat�avtaler vil bli inng�tt f�r man er enig om en fredsavtale. Gjennom tilsagnsfullmaktene som vi har foresl�tt i revidert nasjonalbudsjett, vil vi imidlertid ha mulighet til � gjenoppta et mer normalt bi� standssamarbeid dersom partene kommer frem til en fredsavtale. Jeg vil ogs� understreke at det allerede er stilt store bel�p til r�dighet til humanit�r innsats i omr� det, s�rlig i Etiopia, som har flest rammede. Vi regner med at det kan bli tale om ytterligere tiltak, avhengig av den videre utviklingen. Siri Frost Sterri (H): Debatten i dag har v�rt sterkt preget av situasjonen i Afrika, og det er kanskje ikke s� unaturlig p� grunn av forholdene i flere av disse landene. Jeg m� allikevel si at det blir et tankekors for meg at et parti som Fremskrittspartiet, som ikke �nsker statlig bistand, s� lettvint hiver seg p� den kritikk vi bl.a. fra H�yre har fremf�rt, om b�de mangel p� reaksjoner og -- n�r reaksjoner skjer -- omfanget av disse fra norsk side i forhold til bl.a. v�rt stat til stat�samarbeid med Zimbab� we. Fra H�yres side har vi jo et helt annet utgangspunkt for hvorfor vi er opptatt av dette: at vi skal ta et ansvar for � hjelpe de fattigste i verden. Men prinsippet om at mottaker har ansvar for egen utvikling, m� ogs� v�re grunnleggende. Og selv om vi erkjenner at det er bistands� ministeren og hennes apparat som fra dag til dag f�lger utviklingen og har oversikt over hvilke reaksjonsmulig� heter som kan v�re riktige, f�ler vi at statsr�den n�ler n�r hun i redegj�relsen i forrige uke varslet at man fryser deler av stat til stat�samarbeidet, og s� allikevel fortsetter med en del av samarbeidet med regimet i Zimbabwe. Hun sier selv at hun gj�r det for � sende et klart signal til myndighetene i Zimbabwe, men er det noe av det Muga� be foretar seg, som tilsier at han tar disse signalene inno� ver seg og p� alvor? Det er vel n� all grunn til � lytte til opposisjonen, som jo sterkere og sterkere begynner � snakke om boikott av det forest�ende valget, et valg som bistandsministeren lenge trodde det skulle v�re mulig � gjennomf�re p� en demokratisk m�te. Statsr�d Anne Kristin Sydnes: N�r det gjelder valg av virkemidler i forhold til et land som Zimbabwe i den situasjonen som er der n�, m� vi konstatere at det er en krevende oppgave � finne den rette balansen med hensyn til de virkemidlene som b�r iverksettes fra v�r side, og det var ogs� derfor vi valgte � sende en bredt sammensatt delegasjon til landet for � bist� oss i disse vurderingene. De virkemidlene vi valgte � ta i bruk, er i tr�d med anbe� falingene fra denne delegasjonen. Vi gikk noe lenger i forhold til � fryse deler av stat til stat�samarbeidet enn anbefalingene sa. Det mente vi var riktig ikke minst i for� hold til behovet for � sikre legitimiteten p� bistanden ge� nerelt her hjemme i v�r egen opinion, men ogs� fordi vi tror det er et viktig signal i forhold til Mugabe og hans regjering. Regjeringen registrerer n� at datoen for parlaments� valget er fastsatt, og vi forventer at alle parter bidrar til � gj�re slutt p� den politiske volden i landet. Vi er, som sagt, veldig bekymret over situasjonen. Vi m� kunne konstatere at under forberedelsene til dette valget er op� posisjonen blitt behandlet p� en ytterst kritikkverdig m� te, og mulighetene til � f� gjennomf�rt et fritt og rettfer� dig valg er i lys av dette meget sm�, for � si det med et forsiktig uttrykk. I forbindelse med parlamentsvalget foreg�r det en veldig omfattende politisk vold i landet. 20 mennesker skal s� langt v�re drept, mens flere hundre er ofre for meget alvorlige overgrep. De aller fleste av ofre� ne er svarte politiske aktivister og landarbeidere. Den norske regjeringen har derfor ved flere anledninger gitt uttrykk for at den politiske volden er uakseptabel, og vi vil fortsette � gjenta denne kritikken overfor regimet. H a n s J . R � s j o r d e hadde her gjeninntatt presidentplassen Johan J. Jakobsen (Sp): Bistandsministeren gjentok i dag at utviklingen i Zimbabwe er alvorlig, og at en vil holde n�ye oppsikt med det som skjer der, og l�pende vurdere reaksjoner i lys av hvordan situasjonen vil kom� me til � utvikle seg. I redegj�relsen sist tirsdag gav ministeren uttrykk for at Regjeringen ville komme tilbake til dette sp�rsm�let i forbindelse med budsjettet for 2001. I Senterpartiet er vi 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3102 usikre p� om en ikke her bevilger seg en noe for lang tidsfrist, fordi det som n� skjer i Zimbabwe, betinger ogs� at norske myndigheter reagerer raskt p� det som m�tte v�re av alvorlige overgrep. Hvis Norge n�ler med � ta denne kritikken raskt opp, vil det ogs� lett virke inn p� den nasjonale debatten vi har om utviklingshjelp, for� di det som skjer i Zimbabwe, er meget kritikkverdig og bidrar til � stille norsk bistandspolitikk i vanry hvis det ikke reageres raskt og effektivt. I mitt innlegg gav jeg uttrykk for at en her ikke burde bevilge seg s� lang tid -- fem m�neder er ganske lang tid -- og jeg vil sp�rre bistandsministeren om Regjeringen er beredt til � foreta en vurdering av Zimbabwes status som samarbeidsland tidligere hvis det skulle bli aktuelt. Jeg minner om at Stortinget fortsatt er samlet i ca. en m�ned, og at det ogs� i sommerferien er muligheter for � konsul� tere Stortinget i en slik sak, som jeg g�r ut fra at Regje� ringen vil konsultere Stortinget om. S� mitt sp�rsm�l g�r egentlig p� om ikke bistandsministeren vil bevilge seg og Regjeringen noe st�rre handlingsrom enn det man kunne f� inntrykk av av redegj�relsen tirsdag. Statsr�d Anne Kristin Sydnes: Vi har ikke tenkt � bevilge oss for lang tid i vurderingen av dette sp�rsm�let, og jeg er helt enig i representanten Jakobsens vurdering p� det punkt. Vi vil selvsagt komme tilbake til Stortinget i en egnet form, og tidspunktet for dette m� ogs� l�pende vurderes i lys av utvikingen av situasjonen i Zimbabwe. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Bj�rn Hern�s (H): Jeg h�per ikke det er utidig � bringe inn andre aspekter enn Zimbabwe i denne debat� ten. Jeg har lyst til � henlede oppmerksomheten p� noe helt annet. Det har vakt betydelig oppmerksomhet, i hvert fall i v�re skogomr�der, at bistandsministeren over� hodet ikke har nevnt skogens betydning for norsk bi� standspolitikk. Senest i skogmeldingen, som Stortinget behandlet for et snaut �r siden, fikk dette sv�rt bred opp� merksomhet. Stortinget la vekt p� anbefalingene fra FNs skogpanel og Konvensjonen om biologisk mangfold i bi� standspolitiske vurderinger. Stortinget sa ogs� at milj�� og naturressursforvaltningen skulle prioriteres h�yt i norsk multilateral og bilateral bistand. Skogtiltak er sen� trale i dette. Stortinget sa ogs� at skogrelatert bistand skulle siktes inn mot arbeid som bygger opp under mottakerlandenes utvikling og gjennomf�ring av helhetlige nasjonale skog� programmer, der kriterier og indikatorer som b�de om� fatter vern og b�rekraftig bruk av skog, inng�r. Stortinget la i forbindelse med skogmeldingen vekt p� at det er hensiktsmessig at de FN�organisasjoner som ar� beider med skogsp�rsm�l, blir tillagt et betydelig oppf�lg� ingsansvar for de internasjonale prosessene, og Stortin� get understreket at det er s�rlig viktig � st�tte opp under det skogrelaterte arbeidet i FAO. En enstemmig stortingskomite understreket at det vil� le v�re viktig � f� p� plass en egen internasjonalt rettslig bindende avtale om skog, under de forutsetningene som meldingen trekker opp. Det er knyttet mangesidige n� rings� og milj�verninteresser til skogforvaltningen, glo� balt og nasjonalt. En egen internasjonal avtale vil derfor kunne bidra til � klargj�re og balansere internasjonale prioriteringer og utviklingen av en nasjonal skogpolitikk. Fra H�yres side understreket vi i debatten at det �rlig forsvinner skogarealer f.eks. i Afrika som tilsvarer halv� parten av Norges skogareal, og vi understreket at trevirke st�r for omtrent 75 pst. av all energiforsyning i Afrika. Skog er i denne sammenheng ogs� i u�land av avgj�ren� de betydning for � bevare jordsmonnet og for � verne om drikkevannet. Vi var derfor p�passelige med � understre� ke at vi i likhet med resten av Stortinget st�ttet de signa� lene som var kommet fra den dav�rende regjeringen, om � bidra aktivt til et nordisk og internasjonalt samarbeid. Jeg vil ogs� henvise til de artiklene som har v�rt i pressen, s�rlig i Nationen, de siste dagene om dette sp�rsm�let. Direkt�r Tove Strand i Direktoratet for utvik� lingshjelp har ogs� ved flere anledninger understreket at dette er en viktig del av norsk bistandspolitikk, og det er viktig for � fremme egen b�rekraftig utvikling i utvi� klingslandene selv, som kan bringe dem vekk fra denne triste situasjonen hvor de blir passive bistandsmottakere uten � kunne utvikle sitt eget n�ringsliv. N� f�r vi vel dagen f�r dagen v�re litt elskverdige overfor en forholdsvis ny statsr�d. S� inntil det motsatte er bevist, vil jeg g� ut fra at denne totale mangel p� enga� sjement p� et s� viktig omr�de ikke skyldes noe �nske om � forandre p� den politikken som ble trukket opp av den forrige regjeringen og et samlet storting i forbindelse med skogmeldingen. Hill�Marta Solberg (A): Utviklingspolitikken hadde en viktig plass i Regjeringens tiltredelseserkl�ring. Gjennom utviklingspolitikken kan vi arbeide for demo� krati og menneskerettigheter, vi kan arbeide mot sykdom og fattigdom, korrupsjon og kriminalitet. Regjeringen vil styrke det norske bidraget, bl.a. ved � g� aktivt inn i Den globale alliansen for vaksinering og immunisering, kalt GAVI. GAVI bist�r de fattige landene med � sikre tilgang til vaksinetilbud for alle, bedre utnyttelsen av eksisterende vaksiner og utvikle nye vaksiner mot sykdommer som aids, malaria og tuberkulose. Det legges opp til at Norge i f�rste omgang gir 10 mill. kr til GAVI. I statsbudsjettet for 2001 vil det bli foresl�tt � gi et st�rre bidrag til dette initiativet. Utviklingspolitikken er ogs� tett knyttet til arbeidet med forebygging og l�sning av konflikt. Debatten i dag har p� mange m�ter ogs� bekreftet det. Flere afrikanske land er inne i en utvikling hvor krig og voldelige konflik� ter hindrer kampen mot fattigdom. Zimbabwe er inne i en dyp politisk, sosial og �konomisk krise, samtidig som landet fortsetter sitt omstridte og kostbare milit�re enga� sjement i Den demokratiske republikken Kongo. Oppblussingen av krigen mellom Etiopia og Eritrea vil utvilsomt forverre den humanit�re situasjonen i en region som allerede gjennomlever en omfattende t�rke� 16. mai -- Debatt om utviklingsministerens redegj�relse om utviklingspolitikken, holdt 9. mai 2000 3103 og sultkatastrofe. I denne situasjonen kan vi oppleve at humanit�r bistand som ytes i forbindelse med sultkata� strofer, frigj�r midler som benyttes til krigsforberedelser og krigf�ring. Vi m� gi klar beskjed om at dette ut fra en humanit�r synsvinkel er uakseptabelt. Samtidig m� v�re utviklings� politiske tiltak ta hensyn til at ofrene i slike situasjoner uansett vil ha behov for og krav p� hjelp. Situasjonen p� Afrikas Horn viser med all mulig tyde� lighet hvilke dilemmaer vi s� altfor ofte st�r overfor i ut� viklingspolitikken. Siden konflikten mellom Etiopia og Eritrea br�t ut for to �r siden har Norge st�ttet opp om en rekke initiativ for � bidra til dialog og til en fredsl�sning mellom de to landene. Samtidig har vi sett oss n�dt til � redusere det ordin�re bistandssamarbeidet med begge landene. Likevel har vi kunnet fortsette den direkte n�d� hjelpen til dem som er rammet av den p�g�ende hunger� katastrofen. Som h�yinntektsland har Norge en s�rlig plikt til � yte bistand til utvikling og bedring av levek�rene i de fat� tige landene. I takt med mulighetene til � anvende midle� ne p� en effektiv m�te er det Regjeringens uttalte m�l gradvis � trappe opp bistanden til 1 pst. av bruttonasjo� nalinntekt. Det er ogs� understreket i dagens debatt. Med fortsatt vekst i norsk �konomi inneb�rer dette �kte be� vilgninger til bistand i statsbudsjettet for 2001. Anslaget over utgifter til flyktningers opphold i Norge har steget betraktelig siden budsjettet for 2000 ble lagt fram og behandlet her i Stortinget. I tr�d med tidligere praksis og i samsvar med de internasjonale standardene p� dette omr�det, kalt DAC, er som kjent enkelte slike oppholdsutgifter i Norge det f�rste �ret ODA�godkjent. I revidert nasjonalbudsjett for innev�rende �r foresl�s det derfor � dekke merutgifter p� i alt 431,1 mill. kr innenfor bistandsrammen. Opprinnelig foreslo regjeringen Bondevik i statsbud� sjettet for 2000 � dekke 100 pst. av de ODA�godkjente oppholdsutgiftene, som da var ansl�tt til 603 mill. kr, innenfor bistandsbudsjettet. N� er anslaget p� disse utgif� tene �kt til 998 mill. kr. For likevel � opprettholde et h�yt aktivitetsniv� innen� for den langsiktige bistanden foresl�r Regjeringen i til� legg nye tilsagnsfullmakter p� til sammen 400 mill. kr. Dette er av s�rlig betydning for Norges viktigste samar� beidsland. Samarbeidslandenes egne strategier for be� kjempelse av fattigdom skal legges til grunn for tiltak som gjeldslette og annet utviklingssamarbeid. Da er det viktig at de langsiktige m�lsettingene kan ivaretas gjen� nom en betydelig �kning av tilsagnsrammene og til� sagnsfullmaktene. Regjeringens tiltredelseserkl�ring og utviklingsmi� nisterens redegj�relse peker mot �kt satsing i bistands� samarbeidet. Helse og utdanning skal prioriteres som bi� drag til fattigdomsbekjempelsen. Regjeringen inviterer til partnerskap med n�ringslivet, fagbevegelsen, forsk� ningsmilj�er og andre akt�rer for � oppn� sine m�l i utvi� klingspolitikken. Dette kan gi utviklingspolitikken nytt og n�dvendig engasjement og aktiv deltakelse ogs� fra nye krefter i samfunnslivet. Frank Willy Larsen (A): Debatten har til n� v�rt sterkt preget av konflikten p� Afrikas Horn og urolighe� tene i Zimbabwe. Dette er vel ikke unaturlig sett i lys av den mediedekningen disse konfliktene har f�tt. Men som alltid er det grupper som ikke uten videre tiltrekker seg medienes s�kelys, og det er en slik gruppe jeg vil f� knytte noen kommentarer til. Bistandsministerens redegj�relse i Stortinget i forrige uke gav viktige signaler p� flere omr�der. Statsr�den sa bl.a.: �Mennesker med funksjonshemning i utviklings� land er ofte blant de fattigste. Arbeidet for � bedre de� res situasjon er en viktig del av arbeidet med fattig� domsorienteringen av bistanden. Regjeringen vil der� for f�lge opp Plan for arbeidet med mennesker med funksjonshemning i bistanden�. Dette er en riktig og viktig prioritering. Funksjons� hemmede og utviklingshemmede er ofte de som f�rst fal� ler utenfor i fattige samfunn. Det � skape livskvalitet for mennesker med funksjonshemninger og utviklingshem� ninger m� v�re et topprioritert omr�de innenfor norsk bi� stand. Mange norske organisasjoner, bl.a. Norsk Forbund for Utviklingshemmede, driver i dag bistandsarbeid rettet inn mot � st�tte organisasjoner for utviklingshemmede i flere land. Det er et viktig arbeid som disse organisasjo� nene gj�r for � skape et inkluderende samfunn for men� nesker med utviklingshemninger. Norsk bistand b�r i framtiden vektlegge nettopp disse omr�dene. Det � skape deltakelse og engasjement gjen� nom demokratiske prosesser som organisasjoner driver i ulike land, b�r prioriteres. Funksjonshemmede og utvi� klingshemmedes interesser og deltakelse i demokratiske prosesser m� l�ftes fram i de land hvor Norge yter bi� stand. Arbeidet for � inkludere mennesker med funksjons� og utviklingshemninger har p�g�tt over mange �r her i Norge. P� samme m�te er det n� n�dvendig � bygge opp under organisasjoner i den tredje verden som nettopp har dette som m�l, � inkludere og bidra til deltakelse fra mennesker med utviklings� eller funksjonshemninger. Mange norske organisasjoner representerer en betyde� lig kompetanse i bistandspolitiske sp�rsm�l. Det er viktig at denne kompetansen og erfaringen ivaretas av norske bistandsmyndigheter. Mennesker som arbeider i interes� sepolitiske organisasjoner for utviklingshemmede i Nor� ge, har innsikt og erfaring som det er viktig � formidle til organisasjoner i den tredje verden som st�r i en tilsvaren� de situasjon. Formidling av denne kunnskapen er et vik� tig element i bistandsarbeidet og m� derfor ivaretas. Norsk bistandspolitikk st�r overfor store utfordringer ved inngangen til det 21. �rhundret. Mennesker med funksjons� og utviklingshemninger er ofte de som kom� mer bakerst i k�en. Det er derfor et stort moralsk og poli� tisk ansvar � l�fte nettopp disse i norsk bistandspolitikk. Fattigdomsbekjempelse, som er et av hovedsatsings� omr�dene til norsk utviklingshjelp, kan ikke gjennomf�� res hvis man ikke hele tiden er seg bevisst alle mennes� kers grunnleggende rettigheter. Utviklingshemmede og 16. mai -- Forslag fra repr. Hagen, Jensen og Simonsen om h�ndteringen av menneskesmugling 2000 3104 funksjonshemmedes rettigheter m� derfor inkluderes i alle former for bistandsarbeid, som en del av fattigdoms� bekjempelsen som norsk bistandspolitikk er basert p�. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I desse dagar har Stortinget utjamningsmeldinga til handsaming. Denne meldinga dokumenterer at forskjellane mellom folk har auka i Noreg fr� 1986. For � b�ta p� det hadde sentrums� regjeringa i den meldinga forslag om ei rekkje tiltak som ville ha verka utjamnande. Internasjonalt st�r vi f�re same utfordringa. Forskjell� ane mellom dei rike og dei fattige landa berre aukar. Det� te skjer i stor grad som f�lgje av deregulering utan at det blir bygt opp nye styringsmekanismar. Sentrumsregjerin� ga var sv�rt opptatt av denne problematikken og tok m.a. initiativ til � f� etablert ein gjeldsplan slik at dei fattigaste landa kunne f� sletta sine gjeldsbyrder. Vi arbeidde grun� dig med at utviklingshjelpa skulle n� dei fattigaste folke� gruppene. Fleire initiativ blei tatt i FN og i andre interna� sjonale organisasjonar. S�rleg m� nemnast arbeidet med � f� etablert ein ny felles strategi for fattigdomsreduksjon for Verdsbanken og Pengefondet. Det er �g blitt arbeidd aktivt med � styrkja fattigsdomsretninga i internasjonal bistand innanfor FN og OECD. Eit stort problem som det har vore vanskeleg � f� gjort noko med, er � f� kontroll over den frie flyten av kapital. Det at kapitalen kan flyta der han gjev st�rst avkasting, f�rer som oftast til at han ikkje hamnar i land som verke� leg treng kapital til utvikling. Eit viktig bidrag for � skaf� fa slik kapital vil vera � leggja avgift p� visse kapitalr�rs� ler. Denne avgifta kunne d� �yremerkjast til utviklings� f�rem�l, Tobin�avgifta er eit tiltak som har vore diskutert nokre �r. Eit nyare tiltak er den s�kalla valutatransaksjonsavgif� ta, som Canada har bedt om � f� utgreidd. Dette vil vi fr� Senterpartiet melda at vi synest h�yrest interessant ut. S� langt har arbeidarpartiregjeringa ikkje vilja stilla seg bak dette forslaget. Kanskje heng det saman med at EU ikkje har posisjonert seg enno? Eg vil oppfordra Arbeidarparti� et til sj�lv � ta initiativ f�r EU har klarlagt sine posisjo� nar. Ei skattlegging av valutatransaksjonar ville �g skapa meir stabile �konomiar rundt i verda, fordi kostnadene ved valutaspekulasjon ville bli for h�ge til at det var in� teressant. Store valutasvingingar skapar store forskjellar fordi store verdiar skiftar eigar fort. For land som er av� hengige av import, blir det fort altfor dyrt � skaffa varer og tenester som ein s�rt treng, dersom den nasjonale va� lutaen har vorte drastisk svekt i verdi. Det vil difor vera sv�rt god bistandspolitikk � skapa finansielle strukturar som kan redusera faren for store va� lutasvingingar. Og eg h�par utviklingsministeren tek det� te med seg. Tanzania, Benin og Ghana er land som har det til fel� les at dei har stor skuld til Noreg. Tanzania er no tilst�tt gjeldslette fordi landet skal implementera eit program for fattigdomspolitikk. Det skal �g Benin og Ghana gjera, men desse skal ikkje f� gjeldslette f�r dei har gjennom� g�tt det internasjonale gjeldsinitiativet, som kan ta opp til tre �r. Senterpartiet vil oppfordra Regjeringa til � gje gjeldslette �g til desse landa fr� avgjerdstidspunktet for inngang i initiativet. Dette kunne d� t.d. varslast n�r utan� riksministeren fr� Benin kjem til Noreg neste veke. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 3105) S a k n r . 5 Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godkjen� ning av beslutning i E�S�komiteen nr. 12/2000 av 28. ja� nuar 2000 om endring av vedlegg XIX til E�S�avtalen (forbrukervern) (Innst. S. nr. 157 (1999�2000), jf. St.prp. nr. 42 (1999�2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3105) S a k n r . 6 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings� representantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Jan Simon� sen om � be Regjeringen skjerpe h�ndteringen av men� neskesmugling (Innst. S. nr. 162 (1999�2000), jf. Doku� ment nr. 8:31 (1999�2000)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses ved� tatt. Bj�rn Hern�s (H) (ordf�rer for saken): Menneske� smugling er et �kende, alvorlig og sv�rt omfattende pro� blem med forgreninger til de fleste land. Den viktigste m�ten � bekjempe dette problemet p� er gjennom for� pliktende internasjonalt samarbeid. Derfor har Stortinget sluttet seg til Schengen�samarbeidet og Norges deltakel� se i internasjonalt politisamarbeid. Dette er i virkelighe� ten den mest effektive m�ten � bekjempe menneske� smugling p�. Det er viktig b�de for saken og for v�r in� ternasjonale troverdighet at vi opptrer slik at Norge ikke blir noe smutthull i forhold til den felles europeiske poli� tikken p� dette omr�det. Det er ikke lett � se hva hensikten med det foreliggen� de Dokument nr. 8�forslaget fra Fremskrittspartiet er. Det samme gjelder partiets merknader i den innstillingen vi har til behandling. Vi har i Norge allerede i dag lover som beskytter v�re grenser mot ulovlig innvandring, og vi har lover for be� handling av folk som kommer til Norge for � s�ke asyl. M�ten de kommer p� er i den sammenheng irrelevant. Alle har krav p� � f� saken behandlet. En automatisk ut� visning vil derfor v�re i strid b�de med utlendingsloven � 17 og med Flyktningkonvensjonen av 1951. Hvis noen 16. mai -- Voteringer 2000 3105 skulle v�re uenig i disse lovene, burde det naturlige v�re � foresl� � endre dem. Det � benekte deres eksistens, an� vendelse eller gyldighet er lite troverdig. Asyls�kere som henvender seg til norske myndighe� ter, f�r sine saker behandlet. Vi m� anta at mennesker som lar seg smugle inn og som oppholder seg ulovlig i Norge uten � ta kontakt med norske myndigheter, man� gler b�de en grunn til � s�ke asyl og visum og andre do� kumenter som gir grunnlag for arbeidstillatelse. Slike opphold er allerede forbudt etter straffebudet i utlendings� loven. I tillegg har vi regler om bortvisning og utvisning av utlendinger som har brutt reglene i utlendingsloven. Det er bred politisk enighet om at vi skal ha strenge restriksjoner p� innreisemuligheter til Norge. Derfor for� andrer vi og tilpasser vi v�rt lovverk etter behov, slik at det blir et best mulig egnet verkt�y for den norske poli� tikken p� dette omr�det. Senest ble dette gjort i forbin� delse med Ot. prp. nr. 56 for 1998�1999, der utlendings� loven ble forandret i tilknytning til Schengen�regelver� ket. Fremskrittspartiet var med i det stortingsflertallet som st�ttet endringsforslaget. Komiteens flertall mener med disse begrunnelsene at forslagene i Dokument nr. 8:31 er un�dvendige, fordi den hensikten som m�tte ligge bak forslagene, allerede er dekket i v�rt regelverk. Flertallet foresl�r derfor at forsla� get ikke bifalles. Jan Simonsen (Frp): Det finnes i norsk straffelov i dag ingen bestemmelser som medf�rer straff for personer som frivillig lar seg smugle inn til Norge, og som opp� holder seg her som illegale innvandrere. Derfor burde dette forslaget v�re aktuelt. Det blir p�st�tt at Fremskrittspartiets forslag er i strid med Flyktningkonvensjonen. Det medf�rer ikke riktig� het. Samtlige som blir smuglet inn til Norge, vil m�tte komme fra et av v�re demokratiske naboland. Det er der� for ikke i strid med f�rsteasyllandsregelen dersom disse automatisk og umiddelbart blir sendt tilbake til det nabo� landet de f�rst var innom, f�r de ankom Norge. Dersom det dreier seg om asyls�kere som har f�tt av� slag p� sine s�knader i v�re naboland og derfor fors�ker � bli smuglet inn til Norge, vil det heller ikke v�re i strid med Flyktningkonvensjonen � behandle s�knadene ef� fektivt, raskt og umiddelbart og innf�re en praksis som tilsier at asyls�kere som har f�tt avslag i andre Schengen� land, ogs� vil f� avslag p� sine s�knader i Norge. N�r Schengen informasjonssystem trer i kraft, vil et taste� trykk p� en datamaskin p� grensen v�re nok til � frem� bringe tilstrekkelige opplysninger til umiddelbart � gi av� slag p� s�knadene. Jeg vil derfor ta opp det forslaget som Fremskrittspar� tiet har fremmet i innstillingen. Presidenten: Hr. Simonsen har tatt opp de forslag han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se neste spalte) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget g�r da til votering over sakene p� dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: Som personlig varamedlem til Norges Banks repre� sentantskap for medlemmet K�re Harila velges for perio� den fram til 31. desember 2003: Unni Hennum Lie, Lier. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Stortingsrepresentant Kjell Magne Bondevik velges som medlem av Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet i stedet for Elsa Skarb�vik. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Sak nr. 3 har intet voteringstema. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Presidenten foresl�r at utviklingsminis� terens redegj�relse om utviklingspolitikken holdt i Stor� tingets m�te den 9. mai 2000 vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i godkjenning av beslutning i E�S�komiteen nr. 12/2000 av 28. januar 2000 om end� ring av vedlegg XIX til E�S�avtalen (forbrukervern). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Jan Simonsen satt fram et forslag, p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �I Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lov� endringer som medf�rer: -- automatisk tilbakesendelse av mennesker som blir tatt i fors�k p� � bli smuglet inn i Norge og 16. mai -- Referat 2000 3106 -- innf�ring av straffebestemmelser for personer som frivillig lar seg smugle til Norge og oppholder seg her som illegale innvandrere. II Stortinget ber Regjeringen gjennomf�re tiltak for � styrke frekvensen av stikkpr�vekontroller langs gren� sen.� Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:31 (1999�2000) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Jan Si� monsen om � be Regjeringen skjerpe h�ndteringen av menneskesmugling, bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes komiteens inn� stilling med 90 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.34.30) S a k n r . 7 Referat 1. (232) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger p� statsbudsjettet 2000 (St.prp. nr. 61 (1999�2000)) 2. (233) Revidert nasjonalbudsjett 2000 (St.meld. nr. 2 (1999�2000)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes finanskomiteen. 3. (234) Forsvarets investeringer (St.prp. nr. 58 (1999� 2000)) Enst.: Sendes forsvarskomiteen. 4. (235) ILOs 87. internasjonale arbeidskonferanse i Gen�ve 1. -- 17. juni 1999 (St.meld. nr. 32 (1999�2000)) 5. (236) Forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar D�rum og May Britt Vihovde om strakstiltak for byg� ging av billige boliger for unge i etableringsfasen (Do� kument nr. 8:68 (1999�2000)) 6. (237) Forslag fra stortingsrepresentantene Fridtjof Frank Gundersen og Siv Jensen om lovregulering av streikebryteri (Dokument nr. 8:69 (1999�2000)) Enst.: Nr. 4, 5 og 6 sendes kommunalkomiteen. 7. (238) Forslag fra stortingsrepresentantene �ystein Hedstr�m og Terje Knudsen om salg av Statens eier� andeler i AS Olivin (Dokument nr. 8:67 (1999�2000)) Enst.: Sendes n�ringskomiteen. 8. (239) Samtykke til godkjenning av E�S�komit�av� gjerd nr. 150/1999 av 5. november 1999 om endring av vedlegg XIII (transport) til E�S�avtala (St.prp. nr. 57 (1999�2000)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta� lelse f�r innstilling gis. 9. (240) Ein del saker p� Samferdselsdepartementets omr�de (St.prp. nr. 60 (1999�2000)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 10. (241) Forslag fra stortingsrepresentantene �ystein Hedstr�m, John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt (Do� kument nr. 8:66 (1999�2000)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 11. (242) Samtykke til tiltredelse til Europar�dets avtale av 1. mai 1999 som oppretter gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO) (St.prp. nr. 56 (1999�2000)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. M�tet hevet kl. 13.35.