11. mai -- Dagsorden
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Aud Solveig Gustad
2000
3024
Møte torsdag den 11. mai kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 77)
1. Debatt om kommunal­ og regionalministerens rede­
gjørelse om distrikts­ og regionalpolitikken
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 4. mai 2000)
2. Interpellasjon fra representanten Lars Rise til kommu­
nal­ og regionalministeren:
«Oslo har som landets hovedstad en rekke oppgaver
å løse i tillegg til de oppgaver kommuner og fylkes­
kommuner for øvrig står overfor. Oslo har spesielle ut­
fordringer når det gjelder oppvekstvilkår for barn og
unge, sosiale problemer, rusmisbruk, psykiatri og kri­
minalitet. Oslo har også særskilte utfordringer knyttet
til universitet og høgskoler, kollektivsatsing og proble­
mene med å være knutepunkt for trafikk fra hele lan­
det. Disse utfordringer fanges i liten grad opp i gjel­
dende inntektssystem. Bortfallet av selskapsskatt,
samt reduserte skatteinntekter for øvrig, har medført at
Oslo i henhold til regnskapstall for 1999 har tapt om­
kring 756 mill. kroner.
Hva vil statsråden gjøre for å tilpasse inntektssystemet
slik at det bedre fanger opp Oslos særskilte behov?»
3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbygging
og drift av Ringhorne
(Innst. S. nr. 148 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 36 (1999­
2000))
4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Siv Jensen, Øyvind Korsberg
og Øyvind Vaksdal om delprivatisering og børsnote­
ring av Statoil
(Innst. S. nr. 164 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:52
(1998­1999))
5. Interpellasjon fra representanten Jan Tore Sanner til
miljøvernministeren:
«Norge har som naboland til Russland et særlig
ansvar for, og interesse av, å bidra til å løse de store
miljøproblemene landet står overfor. Dette gjelder
særlig i Nordvest­Russland. Regjeringen Syse avsatte
300 millioner kroner for å redusere svovelutslippene i
industribyen Nikel, like ved den norske grensen. Etter
10 år står disse midlene fortsatt ubenyttet. Dette kan
dels skyldes problemer på russisk side, men også man­
glende prioritet fra norske myndigheters side. I Bud­
sjett­innst. S. nr. 9 (1998­1999) bad en samlet komite,
med unntak av Fremskrittspartiet, om at det ble satt
fortgang i dette arbeidet, og komiteen åpnet for at mid­
lene kunne brukes til andre miljøtiltak på Kolahalvøya.
Vil statsråden nå ta opp denne arven etter Syse­
regjeringen og gi høy prioritet til arbeidet, slik at man
kan komme i gang med å redusere miljøproblemene i
Nordvest­Russland?»
6. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Aud Solveig Gustad
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Aud Gustad er død, 83
år gammel.
Aud Gustad ble født 1. mai 1917 i Trondheim.
Etter endt utdanning arbeidet hun som journalist i Ny
Tid i Trondheim. Hun arbeidet deretter som telefonist,
kontorassistent og bokhandler før hun begynte som fyl­
kessekretær i Trøndelag avdeling av Landsforeningen for
Hjerte­ og Lungesyke.
Aud Gustad møtte som vararepresentant til Stortinget
for Sosialistisk Venstreparti fra 1973 til hun rykket opp
som representant ved Kai Øverlands død i 1975. Fram til
1977 var hun medlem av sosialkomiteen. Hun hadde en
rekke verv i parti, organisasjoner og foreninger. Hun tok
også på seg flere offentlige verv. Gustad var varamedlem
og medlem til Trondheim bystyre fra 1972 til 1977.
Aud Gustad var et tvers gjennom sosialt menneske.
Hun var positiv og brukte alltid nåtiden som bakteppe for
å se framover. Hun var også helt og fullt et politisk men­
neske, og hun var overbevist sosialist. De svake i sam­
funnet var alltid målgruppe for hennes arbeid, i hennes
yrke og i hennes politiske arbeid. Hun var alltid godt ori­
entert, arbeidet svært målrettet og virket alltid inspireren­
de på dem hun arbeidet sammen med. Hun fikk utrettet
svært mye, og man kunne ofte undres på hvor hun tok
kreftene fra siden hun hele livet hadde til dels alvorlige
helseproblemer. På tross av den dårlige helsen hadde hun
alltid overskudd og godt humør, noe som smittet over på
andre.
Aud Gustad var et medmenneske i ordets aller beste
betydning.
Vi minnes Aud Gustad og lyser fred over hennes minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten: Representanten Ingvald Godal, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Akershus fylke,
Tron Erik Hovind, har tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Senterpartiets stortingsgruppe om forlengelse av
permisjon for representanten Ola D. Gløtvold til å gjel­
de til og med 19. mai.
-- fra representantene Ingvald Godal og Fridtjof Frank
Gundersen om permisjon i dagene 18. og 19. mai --
begge for å delta i Den vesteuropeiske unions parla­
mentariske forsamlings møte i Lisboa.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3025
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Akershus fylke: André Kvakkestad.
For Hedmark fylke: Ida Marie Løvlien.
For Telemark fylke: Gunn Marit Helgesen.
3. Ida Marie Løvlien innvelges i Lagtinget for den tid hun
møter for representanten Ola D. Gløtvold.
S a k n r . 1
Debatt om kommunal­ og regionalministerens rede­
gjørelse om distrikts­ og regionalpolitikken (Redegjørel­
sen holdt i Stortingets møte 4. mai 2000)
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Høyre 15 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen.
Videre blir det foreslått at de talere som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil tre minutter.
-- Det anses vedtatt.
Berit Brørby (A) (komiteens leder): Også innen regio­
nal­ og distriktspolitikken må en både ville og velge. Vi
lever i mulighetenes samfunn og i et fredelig hjørne av
verden, og vi har et stort sosialt sikkerhetsnett. Det store
flertallet av oss har mer enn nok, faktisk mer enn vi tren­
ger. Det blir derfor et paradoks at vi hisser oss opp mer
over de som har mye, enn over de som har lite.
Det er gjennom samfunnskritikk vi har brakt samfun­
net framover, og resultatene av samfunnskritikken har
gjort at vi har levende bygder, distrikter og byer. Men vi
kan ikke leve på gamle seirer.
Det er viktig å ha med seg i debatten om en god dis­
trikts­ og regionalpolitikk at det også er:
-- God helsepolitikk. En stor andel av frie midler i kom­
munal sektor går til helseformål.
-- God utdanningspolitikk. En stor andel av frie midler i
kommunal sektor går til skole­ og utdanningsformål.
-- En god distrikts­ og regionpolitikk er god nærings­ og
samferdselspolitikk. Et godt utbygd veinett og andre
kommunikasjoner legger til rette for næringsliv og bo­
setting i alle regioner.
-- God distrikts­ og regionpolitikk er god miljøpolitikk.
Det er i regionene lokalt at forvaltningen av nærmiljøet
foregår. Det er der grunnlaget for en god forvaltning av
naturressursene legges.
-- God distrikts­ og regionpolitikk er også god land­
brukspolitikk. Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og
sentrum om denne er et godt bidrag til levende bygder
og et viktig fundament for distriktspolitikken.
Det er også viktig å satse på nyskaping og kompetanse­
utvikling. Desentraliserte studiesteder og muligheter for
etter­ og videreutdanning spiller her en viktig rolle. I tillegg
er det viktig å legge til rette for flere entreprenører, og
særlig kvinner bør oppmuntres til å etablere sin egen bedrift.
Bare et lite eksempel: For tre og et halvt år siden var
representanten Erna Solberg og jeg på en studietur i USA
for å studere hvorfor kvinnelige etablerere lyktes så godt.
Godt over 60 pst. av de nye bedriftsetableringene i USA
ble startet av kvinner. Gjennomsnittlig størrelse er 20 an­
satte. Pappas penger, mannens penger, egne kreditter og
pantsetting av alt de eide, var ulike startmuligheter. Uav­
hengig av dette levde over 50 pst. av bedriftene etter fem
års drift. Hvorfor? De fikk bistand i etableringsfasen fra
eldre næringslivsfolk, menn, såkalte mentorer. De hadde
egne rådgivningsgrupper i etableringsfasen, og også når
de begynte å tjene penger, fikk de hjelp fra offentlige ser­
vicekontorer, og kanskje det aller viktigste -- holdningene
omgivelsene møtte dem med, lokalmiljøet var glad om
de lyktes. Jeg er ikke like sikker på at vi opplever samme
holdningen her. Omkvedet er nok heller: Lurer på hvor
lenge det går før det smeller.
Skolene kan gjøre mye mer for å skape entreprenør­
ånd hos unge mennesker. Det bør være en utfordring som
vi tar. Men vi må også tilrettelegge enda mer gjennom de
etablerte ordningene, som bygdeutviklingsmidler og
SND, for å nå våre mål.
Gjennom de siste 40­50 årene har Norge gjennomgått
fundamentale endringer på nær sagt alle områder. Der
hvor vi har gjort minst, er innenfor kommunestrukturen.
Den har så å si stått stille. Frivillige kommunesammen­
slåinger må stimuleres, og det regionale samarbeidet må
forsterkes. Det ligger penger i det.
Fornyelse av offentlig sektor er ett av Regjeringens
viktigste mål, og egentlig har alle partier sagt dette. For­
nyelsen kommer ikke uten at kommunenes inntekter
økes, men vi må samtidig stille krav til både organisering
og bruk av penger. Når Regjeringen går inn for å reduse­
re statlig styring og øremerking av midler, kan det bidra
til en mer effektiv ressursbruk og økt lokal handlefrihet.
Poenget er at det offentlige rom må være tilpasset de in­
dividuelle behov.
Den teknologiske utviklingen gjør det mulig at Utsira
ligger like nær Europa som Oslo. Jeg har forventninger til
en aktiv statlig lokaliseringspolitikk. Elektroniske kontor­
er er ett virkemiddel, flytting av arbeidsplasser et annet.
Slagordet «By og land, hand i hand» har alle et ansvar
for å gi liv til. Slagordet kan utvides til «By og land --
Norge og andre land».
Vi må nå vokte oss vel for å knytte mer oppmerksom­
het til fortiden enn til nåtiden og framtiden. Ser en fram­
over gjennom et bilvindu, ser en at frontruten er størst,
og det er ikke uten grunn. Framtiden er der vi skal være
resten av våre liv.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3026
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (Frp): Det heter i selve redegjø­
relsen fra Arbeiderpartiet at et konkurransedyktig næ­
ringsliv er avgjørende for bosettingen i distriktene. Selv­
følgelig er det det, det er viktig. Men hva hjelper det når
Arbeiderpartiet fører en avgifts­ og skattepolitikk som i
praksis er ødeleggende for de konkurransemessige ram­
mevilkårene for næringslivet, og da spesielt i distriktene?
De særnorske avgiftene på transportmidler og drivstoff
er en hemsko for det distriktsbaserte næringsliv med lan­
ge transportavstander. Vi får masse brev fra arbeiderpar­
tiordførere ute i distriktene som ber om å få ned dieselav­
giftene. Transport er dyrt i Norge, og det er faktisk en
analyse som viser klart at tømmertransport er 35 pst. dy­
rere i Norge enn i Sverige og Finland på grunn av bl.a.
det særnorske avgiftsnivå. På diesel er det f.eks. 40 pst.
høyere avgifter i Norge enn i Sverige og Finland. Da er
jo spørsmålet: Har Arbeiderpartiet tanker om en har­
monisering av avgiftsnivået på dette området for å skape
nettopp det konkurransedyktige næringslivet som de sier
er så avgjørende for bosettingen i distriktene? Dette
snakker dette partiet aldri om i disse redegjørelsene og
når de holder innlegg fra denne talerstol. Jeg vil gjerne ha
et svar på det akkurat nå. Hva betyr i Arbeiderpartiets
øyne avgiftspolitikken for transport fra distriktene?
Berit Brørby (A): Når det gjelder avgiftene, som re­
presentanten Andersen var opptatt av, og særlig dieselav­
giften, skal ikke jeg røpe hva som kommer i revidert på
fredag. Men det vil forundre meg stort om det blir stor
forskjell mellom Fremskrittspartiets dieselavgift og Ar­
beiderpartiets, for å si det slik. Så når det gjelder akkurat
den delen, tror jeg argumentene til Fremskrittspartiet vil
forstumme noe.
Men det som kanskje er mer interessant å diskutere,
men som Fremskrittspartiet har veldig liten lyst til å
snakke om, er Fremskrittspartiets rolle i det offentlige
rom. Hvis man ser på hva Fremskrittspartiet foreslår av
tiltak i offentlig sektor, og da ser jeg bort fra helse, for
der er de ganske gode, men på alle andre områder, er det
ikke særlig lystelig lesning, verken Fremskrittspartiets
program eller budsjettinnstillingen, når en ser hva de kut­
ter på av offentlige tiltak. Hvis man i tillegg tar inn skat­
te­ og avgiftspolitikken til Fremskrittspartiet, blir det lite
penger igjen til omfordeling.
Så til spørsmålet om harmoniseringen av avgiftene.
Det er en stor debatt. Men jeg vil bare minne om én ting:
Det vi tar inn i bensinavgift og dieselavgift, utgjør ca.
15 milliarder kr. Skal det fjernes, må det erstattes av noe
annet. Da er mitt spørsmål: Hvor skal vi hente de penge­
ne inn for å kunne ha til omfordeling til velferdsgoder,
som vi alle snakker om, og som alle snakker om at vi har
for lite av? Jeg tror nok ikke Fremskrittspartiet og
Arbeiderpartiet kommer til å bli enige i skatte­ og
avgiftspolitikken. Jeg ser ikke bort fra at det går an å
gjøre noen justeringer, og kanskje revidert, som kommer
til fredag, vil lempe noe på ankepunktene.
Ivar Østberg (KrF): Representanten Brørby var opp­
tatt av at vi måtte utvikle en god regionalpolitikk. I ut­
talelse fra fylkesordførerkollegiet 10. april i år, hvor
overskriften er «Norge trenger et sterkt politisk nivå mel­
lom kommunene og staten», sier fylkesordførerne bl.a.:
«Regional egenutvikling og mobilisering -- forank­
ret i regional politisk styring -- er viktig for å møte de
nye utfordringene i samfunnet.»
Det er derfor en forutsetning at fylkeskommunene har
makt til å møte disse samfunnsutfordringene. De sier videre:
«Styringsansvaret må forankres i den regionale fol­
kevalgte forsamlingen, og de økonomiske virkemidle­
ne må følge forvaltningsansvaret. ...
Dette betyr at fylkeskommunen må overta alle po­
litiske oppgaver på regionalt nivå» -- mens fylkesmannen
og andre regionale statsetater har kontroll­ og tilsynsopp­
gaver. Videre:
«Overføring av oppgaver, ansvar og makt til det re­
gionale nivået kan skje innenfor dagens kommune­ og
fylkesinndeling. ... Eventuelle initiativ til etablering
av større fylker må imidlertid komme fra fylkeskom­
munene sjøl, enten alene eller i samarbeid med nabo­
fylker. Prosessen må gjennomføres i nært samarbeid
med kommunene.»
Deler Arbeiderpartiet fylkesordførernes syn og tanker
i denne uttalelsen fra april i år, eller ønsker man store re­
gioner diktert ut fra sentralmakten?
Berit Brørby (A): Representanten Ivar Østberg var
opptatt av fylkeskommunens framtidige rolle, og referer­
te til en uttalelse fra fylkesordførerne. Jeg tror det vil
være veldig «dumt», unnskyld uttrykket, eller i hvert fall
uheldig at vi får en diskusjon om fylkene kontra regione­
ne, for regionene vil også bestå av fylker. Vi må ikke
glemme den dimensjonen. Men hele poenget med å dis­
kutere innretningen på større regioner, er jo at vi skal få
økt handlefrihet i de regionene til beste for innbyggerne.
Vi skal få brukt ressursene mye bedre, og vi skal få et
mye større tjenestetilbud til befolkningen i den regionen.
Så jeg tror det er altfor tidlig å ta skrittet helt ut og si at
fylkene blir borte. Men det er viktig at vi nå kommer
noen skritt videre i å se på utviklingen av fylkene og fyl­
keskommunens rolle, for vi vet at det er et unødvendig
byråkrati i fylkeskommunene kontra fylkesmannens rol­
le. Det er en del dobbeltarbeid vi må rydde opp i for å få
mer penger ut til tjenesteproduksjon til beste for dem
som bor i regionene.
Jeg tror også at det vil motvirke ensidig tilflytting til de
største byene hvis vi får til større regioner. Dette er jo fak­
tisk en trend som vi ser i Europa, som også kommunalmi­
nisteren gjorde rede for i sin redegjørelse. Det er en utvik­
ling som har pågått i EU­landene lenge, og som vi så vidt
har startet en diskusjon om. Jeg tror faktisk at det vil være
uheldig at vi på en måte setter fylkene opp mot en region­
diskusjon, for jeg tror veldig mye av tjenesteproduksjonen
kan bli bedre hvis vi forenkler og forbedrer regionene.
Erna Solberg (H): Den foregående replikkvekslin­
gen må kanskje også ta innover seg at den diskusjonen

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3027
som foregår om fylkeskommunene nå, dreier seg om ut­
videde arbeidsområder for fylkeskommunene slik at det
lokale selvstyret i primærkommunene faktisk svekkes, at
det ikke er en debatt bare om forholdet mellom fylker og
stat, men i like stor grad en debatt om hvor stort primær­
kommunenes lokale selvstyre og ansvar faktisk skal være.
Nå har altså Berit Brørby avslørt at hun og jeg for et
par år siden var på tur til USA og studerte kvinner i ame­
rikansk næringsliv. Det var i og for seg en spennende tur.
Den gav beskjed om at kvinner kommer til å være den
dynamiske kraften i utviklingen i nesten alle industriali­
serte samfunn også når det gjelder arbeidsplasser i årene
fremover. Og det er et vesentlig perspektiv å ha med seg.
Men jeg tror det av og til -- og det synes jeg også noen av
de distriktspolitiske redegjørelsene vi har hatt tidligere,
har båret preg av -- er for stor fokusering på nyetablering
og nye arbeidsplasser som skal komme, og for lite foku­
sering på hvordan vi bevarer de arbeidsplassene som vi
faktisk har, også i distriktene og ikke minst i forhold til
kvinner. Dette dreier seg først og fremst om hvilke ram­
mebetingelser som eksisterer. Og ser vi på både norsk ut­
viklingspotensial og eksisterende arbeidsplasser for
kvinner i Distrikts­Norge, er kanskje reiselivsbransjen
den absolutt største bransjen som svært mange kvinnear­
beidsplasser i privat sektor er knyttet til. Nesten alle an­
dre kvinnearbeidsplasser er knyttet til offentlig sektor.
Da er det jo avgjørende hvordan vi i fremtiden behandler
disse arbeidsplassene, for vi vet også at det er distrikts­
reiselivsnæringen som har de laveste fortjenestemargine­
ne av hele den næringen i Norge.
Og da er det ett vesentlig spørsmål som må stilles til
Arbeiderpartiet nå: Når det videre arbeidet med momsre­
formen skjer, kommer Arbeiderpartiet da til å utvide tje­
nesteområdet til å gjelde både transportnæringen og
reiselivsnæringen? Det trengs det et svar på; det dreier
seg stort sett om hoveddelen av kvinnelige arbeidsplasser
i distriktene.
Berit Brørby (A): Jeg er uenig med representanten
Solberg når hun sier at det er kommunene som taper på at
vi utvikler regionene. Jeg tror faktisk at både kommune­
ne, regionene og fylkene tjener på at vi får mindre detalj­
styring fra statens side. Det vil gi dem større handlefri­
het, det vil gi større interesse for ikke minst å drive lokal­
politikk. Men det kan ikke bare være slik at det at vi
f.eks. fjerner en rekke øremerkede tilskudd, øker handle­
friheten til kommunene og fylkene. Det må også følges
opp med mer penger. Og i den grad Høyre vil bidra til at
kommunesektoren får mer penger, ville det være en gle­
dens dag, for det ville i tilfelle være noe nytt.
Når det gjelder rammebetingelsene for øvrig og
momsspørsmålene, som representanten Solberg tok opp,
har jo den forrige regjeringen jobbet lenge med momsre­
formen. Vår regjering jobber med den nå, og vil komme
med en helhetlig momspresentasjon. Men det vil jo være
slik at man legger til grunn en speilvending av momssys­
temet. Slik det er i dag, er en rekke ting unntatt fra å ilegges
moms. Jeg tror at man skal ha et annet utgangspunkt nå,
nemlig at alt skal momsbelegges, og så tar man unntakene.
Om det da vil ramme det som representanten Solberg er
opptatt av, er altfor tidlig å si, men jeg tror nok at hele
momssystemet nå krever en ny gjennomgang.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Lodve Solholm (Frp): Den utgreiinga som vi fekk av
statsråd Brustad førre torsdag, vil eg karakterisere som
eit særs godt manus til ein 17. mai­tale som vi alle kunne
ha stilt oss bak -- det var berre å skifte namn og regjering,
så ville det kunne gå -- masse fine ord, masse fine formu­
leringar om kor kjekt og godt vi skal få det i dette landet,
berre vi gjer dei rette tinga. Men dei rette tinga var jo
ikkje nemnde med eit ord. Det var jo ikkje noko konkret.
Vi fekk stadig høyre at dette skal vi kome attende til, det
er ei stortingsmelding som skal kome -- sannsynlegvis i
staden for ei utgreiing -- neste år.
Men vi har fått eit innspel i dag som er ein ny ting,
nemleg at statsminister Stoltenberg i VG i dag gir uttrykk
for at no vil han legge ned fylkeskommunen. Og då vil
eg frå denne talarstolen seie velkomen etter. Han er iall­
fall sikra fleirtal i denne salen for at så skal skje.
Statsråden var inne på at ein trong fornying, og bygde
opp si utgreiing over tre punkt -- det var fornying av of­
fentleg sektor, det var sterke regionar, og det var eit kon­
kurransedyktig næringsliv. Eg skal prøve å følgje den
disposisjonen.
Fornying av offentleg sektor: Statsråden sa at teneste­
tilbodet må bli likeverdig. Korleis skal ein få det til? Det
sa statsråden ingenting om. Eg meiner at eit likeverdig
tenestetilbod kan ein ikkje få med mindre ein lagar eit
system der ein får eit likt tilbod over heile landet, uav­
hengig av kommunal økonomi, uavhengig av kor i landet
ein måtte bu. Og då kan ikkje eg sjå at det er nokon
annan måte å gjere det på enn at staten overtar det økono­
miske ansvaret for helse, omsorg og utdanning. Så får vi
få mangfaldet -- ulikskapar som vi må ha i dette landet
vårt -- gjennom alle andre sektorar, der kommunane kan
stå fritt til å legge forholda til rette, organisere lokalsam­
funnet og ta del.
Statsråden sa: «Vi må tenke nytt og se om vi kan bru­
ke ressursene på en bedre måte». Ja, det lyder flott. Men
då synest eg det var rart at det ikkje var nokon nye tankar
om korleis statsråden og Arbeidarpartiet vil bruke res­
sursane på ein betre måte. Kvifor var det ikkje nemnt eit
ord om konkurranseutsetting? Danmark, Sverige og New
Zealand har prøvd dette, og det viser seg at det går. Eg
ser for meg ein konkurranse mellom offentlege og priva­
te tenestetilbydarar som kan gi oss høve til å sikre vel­
ferdstilbodet for alle, same kor vi måtte bu og utan om­
syn til kommunal økonomi. Og ikkje minst vil vi sikre
kvaliteten på tenestetilbodet.
Eg etterlyser initiativet, gå på­humøret, som ein pleie­
og omsorgssjef som eg trefte i Møre og Romsdal, hadde.
Han sa det slik: Ja, kom med det private, så skal eg kon­
kurrere dei ut. Eg skal slå dei, alle som ein! -- Og det var
ein offentleg tenestemann som sa det. Der har vi haldnin­
ga når det gjeld korleis vi skal møte dette. Då tenkjer ein
nytt, då er ein villig til å ta eit tak.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3028
Så skal ein ha robuste regionar. Ja, det er greitt det.
Det syntest eg var noko av det mest positive med heile
utgreiinga til statsråden. Og det er litt interessant, for i
1990 sat eg òg på Stortinget, og då sa vi i Framstegsparti­
et at skal vi klare å bevare busettinga, må vi lage sterke
regionsenter for på den måten å halde på ungdommen.
Og vi sa det så sterkt at hadde ein i Finnmark laga mykje
sterkare regionsenter rundt Alta, Kirkenes og ein del an­
dre stader, så hadde ikkje finnmarkingane tapt kampen
mot Tromsø, som den gongen saug til seg befolkninga i
landsdelen. Den gongen var det mange som lo av oss og
sa at vi var galne. No er dette tydelegvis gjengs politikk i
Regjeringa. Velkommen etter!
Så snakka statsråden om eit sterkt og konkurransedyk­
tig næringsliv i regionane, ute i distrikta. Korleis skal ein
få til det? -- Ikkje eitt ord! Vi har ei ulempe i dette landet,
og det er avstandane. Infrastrukturutbygging var nemnt
med ei setning, men det blei ikkje nemnt noko tal. Kanskje
er Regjeringa klok av skade for kva sentrumsregjeringa la
fram før valet i 1997, og som heller ikkje blei følgt opp.
Det som er poenget, er at mange av verksemdene ligg
i Distrikts­Noreg -- enn så lenge. Vi har eit lokalt eigar­
skap, men vi har òg nokre skattar og avgifter som held på
å utvatne det lokale eigarskapet no. Det er formuesskat­
ten og arveavgifta. Og så har vi transportkostnadene.
Brørby sa at det skulle ikkje vere stor skilnad mellom
Framstegspartiet og Arbeidarpartiet når det gjeld diesel­
avgifta, etter morgondagen. Ja, det høyrest interessant ut.
Skal vi altså få ei nedsetting av dieselprisen på 2 kr frå i
morgon? Det var gledelege nyheiter, det må eg seie. Po­
enget er at avstandane i Noreg er ein hemsko, og det gjer
at næringslivet vårt ikkje får det til å gå rundt. Er vi villi­
ge til å gjere noko med dette? Det har vi høve til.
Vi har hatt eit lokalt eigarskap i norsk næringsliv i dis­
trikta, men på grunn av arveavgifta må veldig mange be­
drifter som no er i ein situasjon der dei skal gjennomføre
generasjonsskifte, selje ut delar av bedriftene for å betale
arveavgifta. Og då vatnar ein ut det lokale eigarskapet
som gjer at bedriftene ligg i Møre og Romsdal. Kva for
naturgitt grunn er det som gjer at ei møbelbedrift skal lig­
ge i Møre og Romsdal? Det er berre den lokale eigarska­
pen, pionerånda, som gjer det. Og når ein no vatnar ut
denne lokale eigarskapen, kjem det ikkje til å vere noka
lokal forankring. Så vil folk tenke slik: Med dei trans­
portavgiftene og ­kostnadene som vi har med dei lange
avstandane til marknaden som trass i alt ligg i det sentra­
le austlandsområdet eller i Europa, vil det vere unaturleg
for oss å la bedriftene framleis ligge i Kyst­Noreg. Og så
flyttar ein dei fordi den lokale forankringa er borte takka
vere formuesskatten og arveavgifta, som knekker desse
bedriftene. Og gjer vi ikkje noko med dette, tek vi ikkje
tak i transportkostnadene, infrastrukturbygginga, formues­
skatten og spesielt arbeidande kapital, som gjer at ein er
nøydd til -- for å seie det veldig enkelt -- å selje ut ein ar­
beidsplass for å betale formuesskatten, ja, så blir det som
dei spådommane vi høyrde i nyheitene i dag, at sentrali­
seringsstraumen vil auke dei 10­15 neste åra.
Men vi har høve, for vi har fått rapportar på at dei ma­
rine ressursane våre, om vi nyttar dei ordentleg, kan gi ei
verdiskaping på totalt 250 milliardar kr pr. år. Og det er
ikkje oljepengar. Dette er pengar som vi kan ha for all
framtid om vi gjer det skikkeleg. Det er ikkje slik som
med oljepengane, at dei forsvinn. Då må vi ikkje risikere
at folk er vekke, at det om 30 år er 80­90 pst. av folket
som bur i sentrale strøk, og at det berre er 10 pst. av
Noregs befolkning, spesielt interesserte typar, som er
igjen ute i distrikta. La meg tru at eg er blant dei ti
prosentane, for å seie det slik.
Vi har også ein fordel: Vi har ressursar. Vi har pengar,
og vi kan gjere noko. Vi kan fjerne formuesskatten, og vi
kan fjerne arveavgifta. Vi kan senke drivstoffavgiftene,
bilavgiftene og transportavgiftene. Vi kan bygge infra­
struktur. Vi kan trygge lokal eigarskap. Og ved å utnytte
det potensialet som ligg i dei fornybare ressursane innan
marin sektor, kan vi snu, bremse, flyttestraumen. Med
den politikken ein no fører, vil ein ikkje lukkast.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Det er jo en gang slik at politisk
virksomhet betyr at man endrer ting ut fra når en vedtar
ting. Og jeg synes jo på en måte når en hører representan­
ten Lodve Solholm, at det som har vært Fremskrittsparti­
ets løsning, det som skal være løsningen for all tid fram­
over og som skal løse ethvert problem, det er avgifter og
skatter. I den sammenheng har jeg lyst til å vise til at bl.a.
en ganske stor bedrift med høy teknologiutvikling og
godt utdannete folk som jobber i Overhalla, konkurrerer
ikke med resten av landet, men konkurrerer faktisk om
tilskudd som gis spesielt til tidligere DDR. Og jeg synes
vi må ta innover oss at næringslivet rundt omkring i dis­
triktene ikke er ensartet, og konkurrerer ikke bare med
arbeidsplasser internt i Norge.
Så høres det nesten ut som om oppdrettsnæringa kan
flyttes til Oslo. Det er mange bedrifter vi kan sammenlig­
ne oss med i forhold til verdiskaping med råvare som lig­
ger rundt omkring, så jeg tror ikke løsningen er bare skat­
ter og avgifter.
Representanten Lodve Solholm sier også at man skal
ha et likeverdig tjenestetilbud uansett økonomi i kommu­
nene. Det henger ikke på greip, som vi sier i Nord­Trøn­
delag, for det går det ikke an å praktisere.
Det å bo i distriktene liker vi, og stort sett bor folk der
de liker å bo, så sant de får arbeid, og så sant det også ek­
sisterer tilbud som gjør at vi har et fellesskap der. Det er
ingen som trivs alene. Jeg tror også, slik det ble sagt fra
både statsråd Sylvia Brustad og Berit Brørby, at kulturtil­
budene i distriktene bør tillegges større vekt. Det er det å
ha et fellesskap som gjør at vi har lyst til å bo der.
Lodve Solholm (Frp): Eg er fullstendig klar over at
det er ein del bedrifter i Noreg som konkurrerer med ut­
landet og ikkje konkurrerer med bedrifter internt i Noreg,
det er ikkje det som er problemet. Sjølv eg veit at opp­
drettsnæringa ikkje kan flyttast til Oslo. Men problemet
er at skal vi kunne utnytte dei marine ressursane som ligg
der, så må det vere folk igjen i distrikta til å kunne starte
opp og jobbe med dei vyane vi ser framfor oss, og då må

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3029
vi ta vare på det næringslivet som er der i dag. Og det
næringslivet som er der i dag, er på veg til å flytte på
grunn av at den lokale eigarskapen held på å bli utvatna,
at formuesskattlegginga gjer det så vanskeleg i Noreg at
ein flyttar til EU­land, og at transportutgiftene no utgjer
bortimot 10 pst. av det ei vare kostar. Det gjer at dersom
ein flyttar bedrifta til Oslo, eller eventuelt endå nærare
ein del av marknaden for eksportnæringane, nemleg i
Europa, så er det ikkje arbeidsplassar igjen. Og då er det
ikkje folk til å vere med på det som vi ser framfor oss om
10, 15, 20 eller 30 år innanfor marin sektor.
Og likt tenestetilbod -- jo, det går an å få til eit likt tenes­
tetilbod uavhengig av kommunal økonomi og geografi
dersom ein let staten ta over det økonomiske ansvaret for
helse, omsorg og utdanning og så lagar differensierte til­
skot som ein trekkjer inn ein del objektive kriterium på.
Jan Sahl (KrF): En god 17. maitale er etter mitt
skjønn ikke å forakte, og i så måte synes jeg også repre­
sentanten Lodve Solholm er en rimelig god 17. maitaler.
Fremskrittspartiet framstiller seg selv som et nærings­
livsparti, og honnørordene er liberalisering og fri konkur­
ranse. Men jeg synes vi har erfart ganske sterkt at kon­
kurranse virker kun der det er noe å konkurrere om. Fri­
sleppet i luftfarten har på mange måter demonstrert det
for øynene våre.
Skatter og avgifter skal reduseres. Men dette må også
kompenseres, og så er spørsmålet: Hvor kompenserer
man det? Jeg har bladd litt i Fremskrittspartiets alternati­
ve budsjett for 2000, og jeg skjønner at det er mulig å
kutte på skatter og avgifter når konsekvensene er mindre
støtte til skipsbygging, som jo er en distriktsnæring i stor
grad. Hurtigruta skulle gå på egen kjøl, Statens nærings­
og distriktsutviklingsfond skulle avvikles, og en skulle
kutte i støtten til fiskeriene. Og jeg siterer:
«FrP mener derfor at blant annet deltagerloven, råfisk­
loven og ordningen med fiskeriavtaler kan avvikles.»
Hvor blir det da av kystfiskeren, som er så viktig for
Distrikts­Norge?
Når det gjelder landbruket, sier Fremskrittspartiet at
de vil gjenvinne den norske bondens tapte frihet. Jeg vil
spørre: Frihet for hvem, når en skal kutte med 6 milliar­
der kr i landbruksstøtte? Og jeg kunne ha fortsatt med
reindriftsnæringen, der foreslås det også kutt. Da blir
mitt spørsmål til representanten Lodve Solholm: Hvor­
dan skal en kompensere dette når en via økonomiske til­
stramminger kveler det viktigste næringslivet i Distrikts­
Norge?
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Lodve Solholm (Frp): Når eg no høyrde Kristeleg
Folkepartis Jan Sahl, fekk eg lyst til å fortelje ein anek­
dote. Eg skal ikkje gjere det, for eg er ikkje sikker på om
presidenten vil godta det, men det er om korleis ein les
ein bibel.
Eg takkar sjølvsagt for komplimenten om at eg skulle
eigne meg som 17. maitalar -- eg får håpe det ikkje slår
igjennom så eg får det oppdraget no 17. mai, for eg har
tenkt meg andre ting.
Representanten Sahl ramsar opp ein heil masse postar
der vi skal kutte. Men som sedvanleg -- han las ikkje opp
korleis vi skulle kompensere, for det står også der. Eg vil
rå representanten Sahl til å lese vidare, så vil han sjå kor­
leis vi skal kompensere dette. Eg kan nemne eit stikkord.
Vi seier: La verdiskapinga bli igjen der ho blir skapt. Kor
blir verdiane då? Då vil skattlegginga vere på ein slik
måte at dei ikkje vil bli dregne inn til Oslo for at det skal
sitje mange byråkratar her og bruke masse pengar på å
administrere dei ut igjen gjennom ymse støtteordningar.
Vi vil at bedriftene, verksemdene, skal få behalde ver­
diskapinga, slik at dei sjølve kan finne ut korleis dei vil
bruke sine eigne pengar -- merk det: sine eigne pengar.
Då vil det vere ein fornuftig bruk av dei, i staden for at
ein skal få overført frå staten andres pengar, for då er ein
ikkje så flink til å nyttiggjere seg pengane og tenkje for­
nuftig om korleis ein skal få mest mogleg ut av krona,
som dersom det var eigne pengar ein handsama.
Men som sagt, eg oppmodar representanten Sahl til å
lese vidare i vårt alternative statsbudsjett. Der vil han fin­
ne svar på dei fleste av spørsmåla sine.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Noreg er moglegheite­
nes land. Vi har olje, gass, vasskraft, fisk og skog. Vi har
i tillegg massevis av plass, rein luft og frisk natur, alt
saman gode som det er mangel på, og som eg trur framti­
das menneske kjem til å etterspørja.
Alt dette er sjølvsagt knytt til Distrikts­Noreg. Då må
det vera grunnlag for at distrikta ikkje berre skal overle­
va, men veksa og trivast. For å få det til treng vi først og
fremst eit konkurransedyktig næringsliv. Men vi treng
også å ha ei rimeleg fordeling av statlege investeringar.
Statlege oppgåver må kunna lokaliserast også utanfor
Oslo, og vi treng forenkling og servicehaldningar i of­
fentleg sektor.
«Kommunal­ og regionalministerens redegjørelse
var forholdsvis nøktern og grei. Jeg er faktisk enig i
mye av det statsråden sa ...»
Slik uttrykte noverande statsråd Sylvia Brustad seg i
fjor til dåverande kommunal­ og regionalminister, Odd
Roger Enoksen. Sidan eg kan slutta meg til utsegna i år,
må det vera eit visst grunnlag for samarbeid.
Statsråden seier at målet er å bevara hovudtrekka i bu­
setjingsmønstret. Det er positivt. I Kristeleg Folkeparti er
vi opptekne av at distriktspolitikken skal syta for at vi tek
heile landet i bruk. Sentraliseringa er ikkje styrt av natur­
lover, det er politikken vi fører, som skapar dei resultata
vi ser. Når statlege investeringar i hovudsak vert kanali­
serte til område i og rundt Oslo, betyr det aktivitet, godt
betalt arbeid og naturlegvis tilflytting. Men det er res­
surssløsing å la flotte hus stå tomme i utkantstroka, mens
ein har bustadnaud i byane. Det er miljøøyding at mat­
pakkekøyrarar står i kø på firefelts motorvegar i sentrale
strok, mens ein kunne gått til jobben i bygda ein kom frå.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3030
Kvifor flyttar så folk? For det fyrste trur eg det er for­
di dei har fridom, både økonomisk og praktisk, til å flyt­
ta. Det er ikkje naud som gjer at folk flyttar, slik det var i
førre hundreåret, då folk flytta til Amerika. For det andre
har jobbmoglegheitene generelt vore meir mangfaldige i
dei sentrale stroka. Sjølv om hjørnesteinsbedrifta har ar­
beid til dei fleste, ynskjer somme å jobba i andre sek­
torar. For det tredje er høgare utdanningsinstitusjonar
konsentrerte i sentra. Utdanninga tar oftast fleire år, og
det i den tida då folk etablerer seg. Vener og relasjonar
verkar faktisk sentraliserande slik. For det fjerde er kra­
vet om eit variert fritidstilbod for heile familien viktigare
enn før. Idrett, kultur, kyrkjelyd og uteliv er blitt viktig­
are for trivselen. Og for det femte trur eg at media for­
midlar haldningar som favoriserer den urbane kulturen.
Det synest eg er trist.
Denne lista var slett ikkje utfyllande. Det er svært mange
årsaker til at folk flyttar, og at sentralisering pågår.
Men trendar verkar også motsett veg. Ny teknologi
gjer avstand mindre viktig enn før. Utbygging av infra­
struktur betyr at ein kan flytta -- og pendla lenger til jobb
og kulturtilbod. Distrikts­Noreg har kvalitetar som det er
vanskeleg å tilby i byar, og byar har skuggesider som
mange foreldre vil verna sine barn mot. Då er det viktig
at bygdene finst, at skulane er i drift, at posttenestene og
butikkane fungerer, og at offentlege tenester er likeverdige.
Vi treng Distrikts­Noreg. Det er ikkje slik at distrikts­
politisk satsing er dyrt. Det er faktisk slik at distrikta
kvar dag sender meir pengar til Oslo enn dei får attende.
Distrikta subsidierer eigentleg sentrale strok.
Eksportinntektene er også Distrikts­Noregs fortenes­
te. Dei tre vestlandsfylka Hordaland, Møre og Romsdal
og Rogaland ligg på topp når det gjeld eksportvekst og
eksportdel i forhold til folketalet. Vestlandsfylka har ca.
20 pst. av befolkninga i landet, men står for nesten
40 pst. av eksporten, og då har vi ikkje rekna med olje og
gass, som totalt sett naturlegvis vert tekne vare på og
tekne hand om vest for fjella.
Næringslivet i distrikta er altså konkurransedyktig og
oppegåande. Likevel har NHO sitt konkurransebarome­
ter vist at vi ikkje gjev bedriftene gode nok rammevilkår.
Marknadene er og vert langt borte. Det kan vi ikkje gjera
noko med. Kostnadsnivået er høgt og kan verta høgare,
jf. siste lønsoppgjer, men infrastrukturen kan forbetrast.
Derfor er eg glad for at statsråden peika på infrastruk­
tur som ein føresetnad for distrikta, ein infrastruktur som
gjer det framkommeleg, trygt og føreseieleg . Betre veg­
standard er spesielt viktig for å styrkja næringslivets kon­
kurranseevne i utkantstroka, seier ho. Det er sant.
Eg vil peika på at investering i infrastruktur er «utgif­
ter til inntekts ervervelse». Det er urovekkjande at det er
nesten dobbel pris pr. km for ein trailer å køyra delar av
Vestlandet samanlikna med det sentrale Austlandet. Der­
for er det viktig t.d. å fullføra Kyststamvegen.
Næringslivet fortener ein skikkeleg veg til å transpor­
tera eksportvarer som slett ikkje skal til Austlandet, men til
Kontinentet. Kyststamvegen frå Trondheim til Kristian­
sand vil forkorta og effektivisera transporten. Det vil ha
mykje å seia for næringslivet, men er også viktig for miljøet.
Det er klårt at rammene for det norske statsbudsjettet
også har avgrensingar, men fordelinga må i alle fall verta
meir rimeleg. Altfor lite av dei statlege investeringane
har gått til distrikta, det har distriktsrepresentantane alltid
visst. No er det dokumentert. I Asplan Viak sin rapport er
konklusjonen at 69 pst. av statlege investeringar har gått
til sentrale område, mest til Oslo. Og vel bur det mykje
folk her, men vi må ikkje stella oss slik at alle bur her til
slutt. Det har vi faktisk ikkje råd til. Distrikts­Noreg må
få sin rimelege del av kaka. Det vil heile Noreg tena på.
Min kollega vil seia meir om Nord­Noreg­satsing og
desentralisering av statlege oppgåver.
Distrikta må få rammevilkår som stimulerer vekstnæ­
ringar som fiskeri, havbruk og reiseliv. Desse næringane,
som kjem til å skaffa Noreg -- og gjer det allereie òg --
kjempeinntekter i framtida, er lokaliserte i Distrikts­
Noreg. Legg vi ned bygdene, forsvinn rett og slett store
delar av eksportinntektene.
Kristeleg Folkeparti har merka seg at den nye regje­
ringa vil vidareføra Bondevik­regjeringa si satsing på
næringshagar. Formålet med næringshagar er å leggja til
rette for utvikling av nye arbeidsplassar innanfor kompe­
tansebasert verksemd i distrikta. Næringshagar skal tilby
lokale, tilgang til IKT, ulike fellestenester og eit fagleg
og sosialt miljø. Ein skal også kunna tilby fjernundervis­
ning og telependling. Slik flyttar vi kunnskap og kompe­
tanse ut i regionane, framfor folk og bedrifter inn til sen­
trale strøk. Kristeleg Folkeparti trur at næringshagane
også kan vera viktige for at unge menneske kan skapa ein
attraktiv arbeidsplass i distriktet, utan å søkja til byen for
å få eit miljø med ekspansjon og utvikling.
Skal Distrikts­Noreg overleva, treng vi også auka
kompetanse og fokusering på entreprenørskap i utdan­
ninga. Det er nødvendig for at unge skal satsa på å verta
sin eigen arbeidsgjevar, slik våre fedrar faktisk gjorde.
Vi treng arbeidsskaparar framfor arbeidstakarar.
Nyskaping er nødvendig for å erstatta dei arbeids­
plassane som vi veit vil gå tapt i den skarpe konkurran­
sen som ein globalisert økonomi skapar.
Kommunalministeren er oppteken av fornying av of­
fentleg sektor, og Kristeleg Folkeparti vil gjerne anbefala
prosjektet «Eit enklare Noreg». Målet om ei dør, ein tele­
fon og helst eitt skjema er visjonar som Kristeleg Folke­
parti ikkje vil la gå tapt. Og når den nye kommunalminis­
teren tek Bondevik­regjeringa sitt satsingsprogram for
etablering av offentlege servicekontor til sitt bryst og
presenterer det som sitt opplegg, får ho sjølvsagt støtte.
Slik vert jo delar av vår satsing vidareført under eit nytt
regime.
Større sjølvstyre for den enkelte kommunen er også
ein del av prosjektet «Eit enklare Noreg», og Kristeleg
Folkeparti er fornøgd med at arbeidarpartiregjeringa har
funne Bondevik­regjeringa si liste over øyremerkte til­
skotsordningar som det var intensjonen å kutta ut. Vi veit
no at øyremerkte tilskot som varer i meir enn tre år, mis­
ter effekten som styringsreiskap.
Men pengane må verta verande i Kommune­Noreg.
Kommunane har auka si gjeld med utrulege 12 milliardar kr
og toler ikkje at beløpa på dei øyremerkte tilskota vert re­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3031
duserte når ein legg dei inn i rammetilskota. Større fri­
dom i forvaltninga er ein føresetnad for effektivitet, og
eg trur at Kommune­Noreg vil vinna på at ein forlèt re­
gelstyring til fordel for målstyring.
Det er store forskjellar i Noreg. Men Luster i Sogn og
Fjordane og Oslo vest er trass i ulikskapane to eksempel
på stader som har best levekår her i landet. Like er dei
ikkje, og det må dei absolutt ikkje verta. Derfor trengst
det lokal fridom til å byggja landet ut frå dei føresetnade­
ne som eksisterer i den enkelte kommunen. Å ha same
reglar og forskrifter for Oslofjorden som for Hardanger­
området er uforstand.
Ein må heller ikkje straffa økonomisk dei kommunane
som gjer ting annleis eller i anna rekkjefølgje ( presiden­
ten klubber), dersom folk og folkevalde er nøgde. (Presi­
denten klubber igjen.)
Velferds­Noreg vert skapt lokalt, og folk og folkeval­
de i den enkelte kommunen eller det enkelte fylket (pre­
sidenten klubber igjen) er dei som har best føresetnader
for å vita kva lokalsamfunnet treng.
Presidenten: Uansett hva som skapes, må det ikke
skapes på overtid i forhold til taletiden.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Nei, men no er eg også
ferdig.
Presidenten: For denne gang.
Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Det er fornøyelig å høre på repre­
sentanten Apelthun Sæle, fordi hennes innlegg i stor grad
preges av realisme og tar på en måte innover seg at det
ikke er så veldig lenge siden at noen har sittet i regjering,
noe som gjør at en har følelsen av at det går an å komme
til enighet om distriktspolitikken -- en mye mer realistisk
enighet enn jeg føler var tilfellet før Kristelig Folkeparti
var med i regjering.
En av de vinklingene som representanten Apelthun
Sæle tok, var dette med at det står store hus tomme, og at
det trengs verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene.
Det kan vi jo være enige om. Jeg tror vi må innse at det at
vi får et høyt nivå på utdanning, også er med på å øke
problematikken om sentralisering. Høyt utdannet ung­
dom vil gjerne ha et mangfold å velge mellom når det
gjelder arbeidsplasser, og det er ei utfordring for oss.
Men jeg vil gjerne gå litt tilbake til det med statlig lo­
kalisering av arbeidsplasser og høre om representanten
Apelthun Sæle kan konkretisere mer hva det er vi snak­
ker om. Dette med Fiskeridirektoratet i Bergen har jo
vært fremme. Er det fortsatt eksempelvis den type virk­
somhet som står på dagsordenen når Kristelig Folkeparti
vil ha statlige arbeidsplasser ut i distriktene?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Realisme er, vert og
skal vera eit kjenneteikn ved Kristeleg Folkeparti, det vil
ein merka.
Når representanten Aud Gaundal peikar på at store
hus står tomme i distrikta, og at verdiskapning er nød­
vendig, er eg hjarteleg einig. Samtidig må vi sjå på det
faktumet at avstand vert mindre viktig med IKT­mogleg­
heitene -- den nye teknologien som gjer det mogleg å
jobba på ein annan stad enn dine kollegar. Vi har tru på
at dette vil skapa nye moglegheiter for Distrikts­Noreg.
Så til statleg utflytting. Fiskeridirektoratet er ikkje det
beste eksempelet. Det ligg faktisk i Bergen, ikkje i Oslo.
Bergen er også ein del av Noreg utan dei mange statlege
arbeidsoppgåvene slik som i andre sentrale strok, så eg
synest ikkje det er eit godt eksempel. Det betyr ikkje at
eg ikkje veit kva som vart sagt om det før i denne salen.
Men Lotteritilsynet er eit godt eksempel. Dessutan er det
nettopp kome svar på ei utgreiing som den førre regjeringa
sette i gang, som viser at det er mogleg, praktisk og
effektivt å flytta ut fleire statlege institusjonar. Den
utgreiinga har heilt sikkert denne regjeringa fått, og dess­
utan var den referert til i Dagsavisen, som eg ikkje har
med meg her, for nokre dagar sidan.
Det finst altså moglegheiter for å flytta ut statleg verk­
semd. Men ein må vilja det. Det må vera vilje til å gjera
det for at dette skal verta gjennomført.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Erna Solberg (H): Jeg er glad for at forrige taler lot
være å kalle landets eneste by med en skikkelig bykultur
for «distrikt» -- for å ha det klart.
Jeg kunne tenke meg å stille Kristelig Folkeparti et
par spørsmål om de grunnleggende trendene, eller trek­
kene, vi ser i Norge i dag. Det store skiftet som for dis­
triktenes del har skjedd fra 1970­tallet til i dag, er at fød­
selsoverskuddet i Norge har flyttet seg fra landsbygden
til byene. Det er det som på en måte er den underliggende
biten når det gjelder spørsmålet om fraflytting. Før
ble det altså født flere på landsbygden. Det gjorde ikke
så mye om ganske mange flyttet til byene, for det var
fortsatt vekst på landsbygden, eller man beholdt stabili­
teten.
Nå har det endret seg. Det har ganske stor betydning
for de virkelig livskraftige sentrene som allerede eksiste­
rer i Distrikts­Norge, de stedene som har høy nærings­
livsaktivitet, og som faktisk utgjør den mest verdiskapen­
de delen av vårt land. Mange av disse ligger i Kyst­
Norge. De er i dag i en situasjon hvor de konkurrerer
veldig hardt med de sentrale strøk om å få arbeidskraft.
Når vi ser på fremtidsperspektivet for Norge, kommer
mangelen på arbeidskraft fortsatt til å være et av våre
største problemer. Og skal man da klare å ha en politikk
for at også de levedyktige delene i Distrikts­Norge skal
videreutvikle seg og fortsatt ha en god utvikling, er man
nødt til å få større grad av tilflytting til de stedene.
Ser Kristelig Folkeparti at en av de viktigste strategie­
ne for å få det til, er en gjennomgående effektivisering og
modernisering av offentlig sektor, sånn at man der frigjør
flere ressurser i form av arbeidskraft enn det fremtids­
analysene viser? Hvis ikke, vil kanskje dette være den
største underliggende faktoren til at Distrikts­Norge,
også den vekstkraftige delen, kommer til å dø ut.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
Trykt 29/5 2000
2000
3032
Anita Apelthun Sæle (KrF): Byen er Bergen og la­
get er Brann. Vi gløymer aldri det!
Representanten Erna Solberg tok opp eit kjempestort
problem når ho viser til at fødselsoverskotet har flytta på
seg. Det er jo på grunn av at det er dei unge som flyttar,
og ikkje dei gamle, dei sit igjen. Det skapar eit dobbelt
problem, både at det fødselsoverskotet vi måtte ha i
Noreg -- no er det ikkje så stort, vi har ein fødselsrate på
1,9, og skal vi ha eit fødselsoverskot, må vi ha ein fød­
selsrate på 2,1 som eit minimum -- og at dei eldre er
igjen, dei som er pleietrengande og treng hjelp nettopp
frå dei unge. Det skapar eit problem for distrikta i seg
sjølv. Og den demokratiske vinteren som trendforskarane
har snakka om, som gjeld heile Europa, og som gjeld No­
reg i mindre grad, er eit stort problem som ein eigentleg
burde diskutera også ut frå eit distriktssynspunkt.
Mangelen på arbeidskraft er aukande. Vi leste i avisa i
går at etter ei undersøking som Handelshøgskulen har
lagt fram, manglar vi 12 000 IT­medarbeidarar kvart år.
Dei finn vi ikkje i Noreg, heller ikkje i dei sentrale stro­
ka. Vi manglar slike. Dei må vi importera utanfrå, og eg
kjenner ikkje til andre land enn India, eventuelt Kina,
som kan skaffa oss desse.
Modernisering av offentleg sektor som eit effektivise­
ringspotensial ser eg behovet for. KrF seier ja til det.
Men den moderniseringa bør jo også skje nettopp for at
ein skal auka offentleg sektor, for noko av det vi vil man­
gla i stor grad, er helsepersonell, som i all hovudsak er fi­
nansiert gjennom offentleg sektor. Derfor treng ein å snu
på arbeidskraftreserven i offentleg sektor for å få nok
ikkje minst til det som kanskje er det aller viktigaste,
nemleg å ta vare på våre eldre.
Lodve Solholm (Frp): Eg har eit par--tre spørsmål eg
vil stille representanten Apelthun Sæle.
Det første gjeld at vi i dag har fått beskjed om at stats­
minister Stoltenberg og Regjeringa går inn for å legge
ned fylkeskommunen. Men så veit vi at statsråden som
sit i salen i dag, jo svermar for store regionkommunar --
som eg forstod på representanten Østberg i eit replikk­
ordskifte at han ikkje var særleg begeistra for. Det er hel­
ler ikkje vi i Framstegspartiet. Mitt spørsmål er om
Kristeleg Folkeparti no når det er fleirtal i denne salen
for å legge ned fylkeskommunen, kan vere med på å sik­
re at ein ikkje bygger opp igjen eit nytt politisk adminis­
trativt organ, med fem­seks store regionkommunar som
blir endå fjernare for folk flest enn det fylkeskommunen
er i dag.
Så var representanten inne på dette med vegmidlar.
Det kunne vere interessant å få høyre kor mykje meir enn
alle andre Kristeleg Folkeparti vil bruke denne gongen.
Sist var det 5 milliardar kr, og vi har ikkje sett ei einaste
krone av dei så langt i perioden, men vi kunne kanskje få
eit forsiktig ymt om kor mykje pengar vi no skal få til in­
frastruktur i landet vårt, både i sentrale strok og i distrik­
ta.
Finanskomiteen sit i morgontimane i dag med diesel­
avgiftsaka, der det er eit forslag frå Framstegspartiet om
å senke den noko. Det kunne vere interessant om kom­
munalfraksjonen i Kristeleg Folkeparti, som òg sikkert
ser verdien av at transportkostnadene går ned, i ein pause
kunne springe ut og påverke finansfraksjonen i partiet til
å vere med og støtte Framstegspartiet, slik at vi kan få
sett ned dieselavgifta til beste for norsk næringsliv, til
beste for Distrikts­Noreg.
Anita Apelthun Sæle (KrF): For å ta det siste fyrst,
dieselavgifta: Eg synest det kom veldig gode tonar frå
Arbeidarpartiet sin representant på talarstolen her i dag.
Eg trur at den kan det kanskje verta semje om.
Når det gjeld fylkeskommunen, må eg innrømma at
etter 14 år som fylkespolitikar i Hordaland har eg fram­
leis affinitet til fylkeskommunen. Eg trur at fylkeskom­
munen faktisk er ein besparande lekk. Det vil ikkje seia
at vi ikkje kan ha samarbeid i regionar, at ikkje fleire fyl­
keskommunar kan samarbeida om dei sakene som gjeld
større delar av landet. Kyststamvegen er eitt eksempel,
som eg nemde i innlegget mitt, men ein kan også snakka
om regionsjukehusa, som alt har ordningar, og dette bør
utviklast vidare.
No er det eit utval i arbeid. Som representanten Sol­
holm veit, er eg ny i denne komiteen, men eg har regis­
trert at det er eit utval som heiter Oppgåvefordelingsut­
valet, som er under arbeid, og eg trur at vi skal vente og
sjå resultat av dette. Det som eg synest er viktig, er at dei
store tinga, som sjukehussektoren og delvis vegsektoren,
har ein folkevald kontroll. Eg trur på det såkalla subsidia­
ritetsprinsippet, også kalla «nærhetsprinsippet», at dei
som har skoen på, veit best kor han trykkjer, og at ikkje
så mykje skal styrast frå Oslo dersom det kan styrast av
nærdemokratiet.
Så til vegmidlane. Eg har av og til sagt at det minner
meg om songen «Dine løfter er mange». Men når det er
sagt, vil eg seia at regjeringa Bondevik møtte dei største
skakingane som har vore i verdsøkonomien sidan 1920­
talet. Oljeprisen gjekk ned, og renta gjekk opp. Det fyrste
målet var å få renta ned. Det klarte ein. No må ein iallfall
fordela dei midlane som finst. Når 69 pst. går til sentrale
strok, så er det for mykje.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Sverre J. Hoddevik (H): Redegjørelsen som vi dag
debatterer, er på mange måter interessant, men den er på
få måter avklarende i forhold til de spørsmål som blir tatt
opp.
Vi registrerer at denne ministeren har et litt mer av­
slappet og realistisk forhold til bosettingsambisjonene
enn forrige regjering hadde. Det synes vi er positivt. Re­
gjeringa har gitt tre viktige temaer i distriktspolitikken
vekt:
-- utvikling av robuste regioner
-- utvikling av konkurransedyktig næringsliv
-- fornyelse i offentlig sektor
Alle de tre temaene er viktige, skjønt vi kanskje har
ulik mening om statens direkte rolle på de ulike tre områ­
dene.

Forhandlinger i Stortinget nr. 203
11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
S 1999­2000
2000 3033
(Hoddevik)
Det direkte engasjementet fra statens side mener vi
bør være størst på fornyelse av offentlig sektor. I enkelte
debatter blir det hevdet at offentlig sysselsetting i seg sjøl
nærmest kan være garanti for en viss bosetting. Vi tror at
i framtida blir kravet til effektivitet i offentlig sektor for­
sterket, også for å frigi arbeidskraftressurser til interes­
sant næringsvirksomhet i privat sektor. Det vil bli en ut­
fordring.
Når ministeren så vil utvikle et konkurransedyktig
næringsliv, deler vi interessen, men Høyre vil gjerne
nøye seg med å tilrettelegge for konkurransedyktig næ­
ringsliv og la utbygging være en oppgave for private. Vi
mener at det offentlige skal ha et begrenset direkte an­
svar for regionenes utforming og utvikling.
Uansett er det slik at den offentlige hånd i denne pro­
sessen etter vår mening skal være mindre aktiv enn det vi
tror ligger i Arbeiderpartiets politikk. Vi har sett at mi­
nisteren også har hatt offentlige tanker om regioner i for­
valtningssammenheng. Vi kjenner alle den europeiske
modellen med sterke regioner som har fått tildelt skatt­
leggings­ og lovgivningsmyndighet på bekostning av den
statlige sentralmakt, og vi er spent på om kommunalmi­
nisteren vil fylle ut sitt regionkart med sterke element av
desentralisering på lignende måte.
I et slikt tilfelle tror mange av oss at dette huset må
skifte kultur, når vi vet at Det norske storting har gått i en
annen retning, med øremerking og sentralstyring over
lang tid, og at spranget tilbake til desentralisering av
makt av slike dimensjoner er en betydelig utfordring.
Denne debatten får vi med full tyngde når Oppgavefor­
delingsutvalgets innstilling foreligger i sommer.
Vi kan også lese ut av denne redegjørelsen og nylige
debatter i Stortinget at det helt klart fins en konflikt, en
konflikt mellom likhet og omfordeling på den ene sida
og incitament for verdiskaping og tilrettelegging for næ­
ringslivet på lokalt nivå på den andre sida.
Dette er knyttet til det kommunale inntektssystemet
og nivået på den kommunale skattøren, der ambisjonene
i den senere tid har stått i kontrast til de praktiske politis­
ke handlingene.
Vi mener at det er mange gode grunner til å se lyst på
framtida for Distrikts­Norge og regionene, men framtida
er avhengig av en fornuftig forvaltning av norske natur­
ressurser, som i all hovedsak forekommer i Distrikts­
Norge. Høyre vil fjerne politiske hindringer som hemmer
en forsvarlig utnyttelse av naturressursene. Det er nød­
vendig å ta i bruk naturressursene og de mulighetene dis­
se gir, på en ny og offensiv måte.
Målt i verdi er fiskeri­ og havbruksnæringa den største
eksportnæringa for Norge etter råolje. Nye oppdrettskon­
sept og arter er på veg inn. Disse er lovende for kommer­
siell oppdrett og gir spennende perspektiver. En bære­
kraftig distriktsutvikling må baseres på konkurransedyk­
tige bedrifter. Det er derfor meget viktig at fiskeri­ og
havbruksnæringa får rammebetingelser som sikrer videre
utvikling.
Reiselivsnæringa er en av Norges viktigste næringer.
Med gode og konkurransedyktige rammevilkår har reise­
livsnæringa et betydelig vekstpotensial, med mulighet
for økt sysselsetting og verdiskaping i mange kommuner.
Høyre vil sterkt advare mot å øke skatte­ og avgiftstryk­
ket for næringa ved å innføre merverdiavgift på reiser og
overnatting. Dette vil føre til høyere priser og rive grun­
nen bort under den positive utviklinga vi har i reiselivs­
næringa.
En vellykket satsing på næringsutvikling i hele landet
er særlig avhengig av gode kommunikasjoner. Infra­
struktur og samferdsel handler om mer enn veg, skjønt
veg er særdeles viktig. Den teknologiske utviklinga kre­
ver at hele landet har tilgang til nye kommunikasjonsfor­
mer, og at det satses mer på forskning innenfor IKT.
Digitale kommunikasjonsnett med høy hastighet og
høy kapasitet er tilbud som er nødvendige. Høyre mener
det er avgjørende for næringsutvikling rundt om i landet
at det bygges ut et landsdekkende kommunikasjonsnett
med høy hastighet.
En god samferdselspolitikk er en forutsetning for
lønnsomhet i nye og eksisterende næringer over hele lan­
det. Næringslivet i distriktene har i dag klare konkurranse­
ulemper med sine høye transportkostnader. Samferdsels­
politikken må redusere denne ulempen. I statsbudsjettet
for 2000, som både sentrumspartiene og Arbeiderpartiet
har uttalt at de stiller seg helt og fullt bak, vedtok disse
partiene en kraftig økning i transportavgiftene.
Avgiften for autodiesel ble økt med 45 øre pluss
moms. Dette førte til en sterk økning i transportkostnade­
ne for næringslivet, særlig ble distriktene sterkt rammet.
I tillegg innførte sentrum og Arbeiderpartiet en grunnav­
gift på 19 øre pluss moms på fyringsolje. Denne grunn­
avgiften ble også lagt på drivstoff som fergene og hurtig­
båtene langs kysten bruker -- en stor belastning.
Til slutt: Høyre vil endre det kommunale inntektssys­
temet, slik at en større del av verdiskapinga blir igjen i
kommunene. De objektive kriterier i overføringssystemet
må forbedres. Kommunenes inntektssystem gir kommu­
nene for små incentiver for å legge til rette for næringsut­
vikling lokalt. Det er flere forhold som medvirker til det­
te -- ett forhold er at Stortinget, mot Høyres stemmer, i
1998 vedtok å overføre selskapsskatten fra kommune til
stat. Samtidig har Stortinget, også mot Høyres stemmer,
gjennom flere år redusert den kommunale skattøren. I
sum representerer dette en alvorlig svekkelse av kommu­
nenes motivasjon for å legge forholdene til rette for be­
driftene.
I det hele tatt er det slik at mulighetene fins i distrikte­
ne, og det er fristende helt avslutningsvis å si at en over­
ivrig offentlig styringsvilje, en klam reguleringshånd på
to­tre nivå -- tar vi fylkesmannen med, så er det kanskje
fire -- kanskje er den avgjørende begrensning for å få en
blomstrende utvikling i Distrikts­Norge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Odd Eriksen (A): På mange måter slo det meg da jeg
hørte innlegget fra representanten Hoddevik, at i enkelte
sammenhenger er Høyre mer dogmatisk enn Senterparti­
203

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3034
et var i sine glansdager. Og det synes jeg til dels kom til
uttrykk i innlegget hans.
For Arbeiderpartiet er god distriktspolitikk summen
av innsatsen på flere politikkområder. Vi har aldri sagt at
det er enkelt, og at det finnes noen klare fasitsvar på
mange av de utfordringene vi står overfor. Vi står helt
klart overfor mange dilemmaer i forhold til utviklingen i
distriktene, men vi kan være enige om at næringspolitikk
med særlig vekt på primærnæringene landbruk og fiskeri
er særs viktig for utviklingen av distriktene. Vi hadde tid­
ligere i uken en debatt om landbruksmeldingen, som også
synliggjorde at det er avstand mellom f.eks. Arbeider­
partiet og Høyre i så måte. Det er for så vidt en ærlig
erkjennelse.
Samferdselspolitikken er viktig, men den er ikke alfa
og omega. Jeg må si at hvis vi ser på historien to år tilba­
ke i tiden, hvor Høyre og Fremskrittspartiet var grunnla­
get for Bondevik­regjeringens budsjetter, synes jeg ikke
innsatsen på veiene i den sammenheng er særlig impone­
rende. Det blir jo mest retorikk når Høyre vil fremheve
sin store innsats overfor veibevilgninger.
For Arbeiderpartiet er, som representanten Hoddevik
var inne på, f.eks. bredbåndnett viktig for utvikling av
distriktene, noe som tidligere nestleder i samferdselsko­
miteen, Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, også la særlig vekt
på. Det krever offentlig innsats, det krever at det offentli­
ge går inn med midler og stiller ressurser til disposisjon.
Min utfordring til representanten Hoddevik er at det å
utvikle distriktene er mer enn retorikk. Man bør ha mer
håndfast basis i politikkutformingen.
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg lette etter de kritiske
spørsmålene i denne replikken, og fant få av dem. Men
selvfølgelig, replikken krever et svar. Og nyansene er
nok til stede mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og av og
til skiller vi lag.
Jeg merket meg at replikanten refererte til budsjett­
samarbeid. Nå er det slik at vi aldri har vært noe direkte
grunnlag for et regjeringsbudsjett -- sånn sett. Politikk er
det muliges kunst, og vi har i forhandlinger av og til fått
det slik som vi ville, uten at vi har nådd fram på veg -- la
det være klart, det er rett. Men så er det også slik at Ar­
beiderpartiet i inneværende år har en helt annen binding
til budsjettet, for det har man jo stilt seg bak med alt som
er -- for å si det slik -- og har i dette året en helt annen bin­
ding til Regjeringens opplegg.
Jeg fikk med meg et bifall for satsing på bredbånd. Vi
er enige om at det må foreligge. Vi er kanskje litt uenige
i nyanser -- hvordan det skal komme i stand, hvor stort
det offentlige engasjementet skal være, tilrettelegging el­
ler direkte utbygging -- men jeg fikk med meg at repre­
sentanten Eriksen delte vårt syn på viktigheten av at dette
må foreligge. Det er også viktig, tror jeg, at det offentlige
også melder seg som bruker av det samme, slik at poten­
sialet for utbygging også i Kommune­Norge blir sterkt
synlig.
Det er vel det vi rekker i denne sammenheng, og så får
vi se.
Jorunn Ringstad (Sp): Dette er ein debatt om dis­
trikts­ og regionalpolitikk. Når eg høyrde på representan­
ten frå Høgre, fekk eg den same opplevinga som eg ofte
har når Høgre snakkar om distrikts­ og regionalpolitikk.
Eg sit igjen med ei kjensle av at det vert veldig lite kon­
kret frå Høgre si side. Det vert ei mengd fine ord om sat­
sing på både det eine og det andre, men lite om korleis
det konkret skal verte utforma i distrikta. Av og til lurar
eg difor på om Høgre har ein konkret distriktspolitikk.
Hovudtalsmannen for Høgre sa rett nok i sitt innlegg
at av dei punkta i utgreiinga som er grunnlaget for debat­
ten, måtte den største innsatsen leggjast på fornying av
offentleg sektor. Er det då så enkelt for Høgre at partiet
meiner at det meste og viktigaste av utfordringane i dis­
trikta kan løysast ved omstrukturering av offentleg sek­
tor? Er det der løysinga ligg?
I det siste har vi òg høyrt mykje om korleis Høgre vil
styrkje byane, f.eks. har det kome fram at det er eit ynske
om å få ein større del av løyvingane, av skatteinntektene
osv., at ein skal styrkje den politiske representasjonen frå
byane, og at midlane i større grad enn i dag skal fylgje
folk når dei flyttar til byane.
Eg er samd i at vi skal ha ein god bypolitikk, men ser
ikkje Høgre at det er like viktig å ha ein god distriktspoli­
tikk? Er ikkje Høgre samd i at god distriktspolitikk er å
satse på Fastlands­Noreg? Det er å stimulere til verdiska­
ping, og trass i alt er det vel distrikta som har ein stor del
av verdiskapinga i landet? Eg trur det er vanskeleg å flyt­
te noko av den satsinga som er ute i distrikta, til byar og
bynære område.
Sverre J. Hoddevik (H): Her var det litt flere kon­
krete spørsmål, og la meg ta det litt hastig og få med meg
svar på det meste.
Jeg tror representanten Jorunn Ringstad og Senterpar­
tiet har fulgt dårlig med hvis de ikke har sett at vi i våre
prinsipale budsjett har hatt en meget synlig satsing på
veg f.eks., i tråd med våre felles lovnader i innstillingen
til Norsk veg­ og vegtrafikkplan. Vi har også hatt en til­
svarende satsing på skole, og vi kunne gå videre.
Når jeg for min del påpekte fornyelse av offentlig sek­
tor, var det knyttet til det konkrete håndverket fra det of­
fentliges side, der man skulle ha det største praktiske an­
svaret. Det var ikke dermed sagt at ikke utviklingen av et
næringsliv er like viktig, men der er det andre aktører
som skal komme til syne også, ikke bare det offentlige.
Så var representanten innom bypolitikken vår, og det
er rett at før vårt landsmøte var det fra en rekke bypoliti­
kere slått til lyd for å sette byene i fokus. Men landsmøtet
fikk sin avslutning uten at byene dro av gårde med noen
gevinst i en slik sammenheng, bortsett fra å få satt et rett­
messig lys på også sin posisjon. Vi har derfor fremdeles
en distriktspolitikk som ligger fast. Vi har ikke endret
syn på politisk representasjon f.eks. Distriktspolitikken
vår er faktisk den samme som den har vært: enkel, effek­
tiv, med synlig prioritering, der det offentlige og private
til sammen skal dele oppgavene, slik at vi får et godt re­
sultat.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3035
Jeg venter med spenning på om Senterpartiet og sen­
trum vil falle tilbake på sin tidligere uttalte prioritering
av samferdsel, slik som vi hadde i forrige periode. Jeg
tror neppe det kommer i revidert, men vi får se hva som
blir sagt når man har vært ute av regjeringskontorene og
kommer til høstens budsjett.
Karin Andersen (SV): Representanten for Høyre la i
sitt innlegg mest vekt på omorganisering av offentlig
sektor som virkemiddel i distriktspolitikken. SV er ikke
uenig i at det trengs, men når representanten Hoddevik
sier at dette skal gå ut på å frigjøre arbeidskraftressurser
til andre viktige jobber i privat sektor, blir jeg bekymret.
Stortinget har med Høyres stemmer vedtatt viktige refor­
mer, bl.a. for eldreomsorg, psykiatri og helse, og vi har
vedtatt reformer for skole. Er det slik at Høyre mener at
disse reformene ikke lenger er viktige? Beregninger fra
Regjeringen viser at det trengs i hvert fall godt over
50 000 nye årsverk for at disse reformene skal kunne
gjennomføres, og svært mange av dem som bruker og
trenger disse reformene mest, nemlig de eldre, bor i dis­
triktene. Eller er det slik at hvis de får privatisert disse
virksomhetene, ser Høyre det som verdiskaping på en
mer høyverdig måte enn hvis disse jobbene blir utført i
offentlig sektor? For hvis man er enig i reformene, må
man faktisk også ha folk til å gjøre disse viktige jobbene.
Jeg synes Høyre er nødt til å foreta en nødvendig avkla­
ring nå, for hvis de har lagt seg på en annen politikk i den
henseende, er det nødvendig å få det klart fram.
Så til slutt: Alle partier har snakket varmt om service­
kontor -- kanskje ikke Høyre så mye i dag, men ellers.
Ser Høyre at det kan være nødvendig med pålegg til stat­
lige etater, slik at de faktisk blir pålagt å være med i slike
ordninger, slik at man kan få til en rasjonell tjenesteyting
i forhold til befolkningen? Eller skal man sitte og vente
på at det private initiativ hos den enkelte etat skal bidra
til at vi får lagt ned enda flere funksjoner?
Sverre J. Hoddevik (H): La det være helt klart at jeg
ikke har kommet på talerstolen i dag for å avskilte vårt
engasjement for de reformene som vi har sluttet oss til.
Det vi har vært med på før, står fast.
Replikanten nevner eldreomsorgen spesielt. Det er en
viktig reform. Men totaliteten i offentlig sektor består jo
av mye mer enn private eller offentlige omsorgsarbeide­
re. Den består også av byråkrater på ulike nivå, som helt
klart kan bli færre. Jeg minner om at hvis man ser på ut­
redningsavdelingens analyse av fylkeskommunens topp­
administrasjon før man begynner på tjenesteproduksjo­
nen, før man begynner på sektoren i det hele tatt, bruker
vi i dette landet innpå 2 milliarder kr bare på toppadmi­
nistrasjonen. Jeg er klar over at dette kan bli tolket som
et sidespor, men for meg er det et eksempel på noe som
vi synes det er uproblematisk å ramme i forhold til første­
linjetjenestene, som på en eller annen måte må opprett­
holdes -- naturligvis. Det er viktig.
Skal jeg si litt om servicekontor, vil jeg si at det er
klart at vi synes det er viktig med all fornuftig effektivi­
sering. Makt er jo ikke greit å bruke, spesielt ikke på
enkeltindivid, men vi har stor vilje til å bruke offentlig
makt på offentlig byråkrati. Det føler vi ikke på noen
måte er et overgrep. Pålegg i slike sammenhenger må
derfor heller ikke være fremmede for oss for å få til en
effektiv og publikumsvennlig førstelinjetjeneste.
Da håper jeg at jeg har kvittert ut for gjenkjennelighet
og forklart hvor vi vil sette inn effektiviseringsstøtene
våre. Vi skulle gjerne hatt en lang strukturdebatt i dag.
Det tror jeg ikke det er tid til, men jeg er sikker på at ko­
miteen får anledning til å komme tilbake til dette på et
senere tidspunkt, og da kan vi nok utdype det en smule.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kva var den vikti­
gaste grunnen til at du/de flytta frå ein stad i Distrikts­
Noreg inn til ein større by eller eit byområde? Det var eitt
av fleire spørsmål i ei MMI­undersøking som vart offent­
leggjord i august 1999. 560 av 1 000 spurde svarte at dei
flytta på grunn av jobben, for å få jobb, for å få ein betre
jobb.
Sentrumsregjeringa fokuserte på dei positive mogleg­
heitene i Distrikts­Noreg: på ressursane, på olje, fisk,
skog, vatn og jord, på nye moglegheiter på grunn av ny
teknologi, på identitet, trivsel og kreativitet. Vi føreslo
tiltak. Vi klarte å bremsa flyttestraumen.
Det er bra at Arbeidarpartiet følgjer opp initiativa våre
i dagens utgreiing, både når det gjeld Nord­Noreg, kvin­
ner og ungdom, næringshagar, forsøk i Oppland og Hed­
mark. Vi hadde gjerne sett sterkare og klarare signal i
forhold til framtidig innsats, både på desse områda og når
det gjeld utkantsatsinga. Senterpartiet ynskjer sterke re­
gionar, men vi ynskjer òg tettstadutvikling. Vi ynskjer
det for å sikra sterke kommunar.
Eg har tre råd til kommunal­ og regionalministeren:
1. Gå nøye inn i Eksportrådet sin kommentar om kva for
fylke som eksporterer mest, slik Statistisk sentralbyrå
sin siste rapport vart presentert i Aftenposten den
10. mai. Drøft nøye korfor. For å nytta moglegheitene
trengst det ein aktiv innsats, ikkje berre for å sikra
sterke regionar, men òg sterke enkeltkommunar.
2. Studer Asplan Viak­rapporten, som er bestilt av Enok­
sen, og som fortel at statlege investeringar til det sen­
trale austlandsområdet har auka frå 24 pst. i 1989 til
64 pst. i 1998. Kom med konkrete forslag til endring
av fordelinga i budsjettet for 2001. Infrastruktur og
utdanningsmoglegheiter er her viktige stikkord.
3. Det tredje rådet gjeld statlege oppgåver. Ei tverrdepar­
temental gruppe har utarbeidd ei oversikt over kva for
statlege oppgåver som kan desentraliserast. I fyrste
omgang har dei gjennomgått departementa, der altså
900 av 13 400 arbeidsplassar ligg utafor Oslo. Leiaren
for gruppa, avdelingsdirektør Terje Dyrstad, sa til
Dagsavisen den 3. mai: «... det kan vinnes mye på
også å gå gjennom hvilken utflytting som kan foretas
av direktoratene» -- eit glimrande utgangspunkt for å
koma i møte alle dei som etter det MMI si undersøking
viste, måtte flytta frå distrikta for å få arbeid, eit glim­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3036
rande utgangspunkt for å omsetja utgreiinga frå ord til
handling.
Vi ber om ein plan i samband med budsjettet for 2001
òg på det feltet, altså både når det gjeld fordeling av stat­
lege investeringar -- ei vriding der -- og ei desentralise­
ring av oppgåver. Om kommunal­ og regionalministeren
ikkje skulle ynskja å lytta berre til Senterpartiet, vil eg
gje råd om å lytta til erfaringene til f.eks. arbeidsdirektør
Ted Hanisch, som har flytta noko verksemd til Mo i Rana
og til Steinkjer, og som i Dagsavisen sa at han fekk både
høg kompetanse, stabil arbeidskraft og rimelegare ar­
beidskraft. Då kan ein altså styrkja både kommunane og
regionane, ein kan skapa arbeid der folk bur, og ein kan
fornya offentleg sektor og medverka til «Eit enklare
Noreg».
Lat meg til slutt ta opp det forslaget som er delt ut, på
vegner av Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa har tatt opp det forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Odd Eriksen (A): La meg først si at jeg synes det var
et flott innlegg representanten Meltveit Kleppa holdt. Det
var flott å høre at hun ønsker sterke regioner. Innlegget
viser også at det er mange berøringspunkter mellom Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet i distriktspolitikken. Vi har
tradisjonelt på mange måter stått sammen om det meste
av utformingen av distrikts­ og regionalpolitikken. La
meg igjen bare minne om debatten om landbruksmeldin­
gen som vi hadde tidligere i uken. Den synliggjør også de
berøringspunktene og den enigheten som har vært.
Det var likevel med undring jeg leste i avisen Nationen
dagen etter at statsråden hadde hatt sin redegjørelse, hva
Senterpartiets leder, Odd Roger Enoksen, uttalte om
redegjørelsen, hvor han var sterkt uenig med statsråden i
regiontankegangen. Hans betenkeligheter var, ettersom
jeg skjønte av Nationen, knyttet mer opp til regionsentre­
ne, og kanskje i mindre grad til selve regiontankegangen,
men det var noe uklart. Det som likevel var klart, var at
han mente at satsingen på regionene går ut over utkant­
satsing og en helhetlig distriktstenking som sentrumsre­
gjeringen la opp til. Til det er å si at på mange måter er jo
denne redegjørelsen en videreføring av de signalene som
kom fra nettopp sentrumsregjeringen i distrikts­ og regio­
nalpolitikken.
Men jeg har ett konkret spørsmål til representanten
Meltveit Kleppa i denne sammenhengen, fordi innlegget
hennes avvek vesentlig fra det som kom fram i intervjuet
i Nationen med Senterpartiets leder, der han sa at politik­
ken er «utkantfarlig». Er representanten Meltveit Kleppa
enig i en slik karakteristikk av redegjørelsen?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er noko usik­
ker på kva Arbeidarpartiet eigentleg legg i sin definisjon
«region».
Det vart i utgreiinga bl.a. vist til den regionaliseringa
som skjer i Europa. Kommunalministeren hadde før ho
vart statsråd laga eit program for ein studietur for kom­
munalkomiteen til Barcelona, til Catalonia, for å studera
dette nærmare. Eg hadde gleda av å vera med på desse
studiane. Det er ein region som i folketal er ein og ein
halv gong større enn Noreg. Det vil altså seia at Noreg og
delar av Sverige i tilfelle skulle vera ein region. Dersom
Arbeidarpartiet i Noreg har ei anna tolking når det kjem
til stykket, enn det som har kome fram i dag, og som går
på å slå saman nokre fylke, så håpar eg at vi får dette av­
klart seinare i debatten.
Til uttrykket «utkantfarleg»: Ja, slik eg forstår Ar­
beidarpartiet, har dei fyrst og fremst ambisjonar om å
sikra vekst i byar, i regionsenter, og veldig lite konkrete
signal til dei som i dag bur utafor desse sentra, f.eks. i
Ulvik, der dei har bygd opp data, og i Finnøy, der dei sat­
sar på havbruksnæring. Det er ikkje fyrst og fremst Ber­
gen og Stavanger som er viktig for dei, det er parti og re­
presentantar som har tru på dei moglegheitene som finst i
den enkelte kommunen.
Lodve Solholm (Frp): Det er interessant å legge mer­
ke til at representantar for Senterpartiet, når dei skal hal­
de innlegg om distriktspolitikken, ikkje nemner det som
verkeleg held på å ta knekken på distrikta, nemleg den
skattlegginga ein har av næringslivet med lokal forank­
ring. Formuesskatten, spesielt formuesskatt på arbeidan­
de kapital -- det vil seie bygningar, maskinar -- har tidleg­
are finansminister Restad sagt han var villig til å gjere
noko med, men han kom aldri så langt at han gjorde noko
med det, sjølv om han snakka om det i nesten tre år. Men
det må jo vere noko gale når vi har ei skattlegging i No­
reg som gjer at dersom arbeidsgjevarane skal greie å be­
tale formuesskatten, må dei selje ein arbeidsplass, det vil
seie hammar, høvel, maskinar, delar av bygningar eller
delar av verksemda si.
Det andre poenget er dette med arveavgift, som kjem
når vi får eit generasjonsskifte. Veldig mange av dei
blomstrande bedriftene i Distrikts­Noreg er inne i eit ge­
nerasjonsskifte, der arveavgifta gjer at eigarane må gå på
børsen, eller at dei må selje ut aksjar i bedrifta si for å be­
tale arveavgifta. Den lokale tilknytinga i eigarskapen blir
utvatna. Det er denne lokale tilknytinga som faktisk gjer
at mange bedrifter i Distrikts­Noreg ligg der dei ligg,
trass i geografien -- ikkje på grunn av, men trass i geogra­
fien. Det lokale eigarskapen er så sterk i Noreg. Og no
blir den utvatna.
Vil Senterpartiet vere med og støtte eit forslag der ein
fjernar formuesskatten? Eg skal ikkje be om meir i fyrste
omgang enn dette med arbeidande kapital og arveavgifta.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er overraska
over representanten Lodve Solholm si framstilling av
næringslivet i Distrikts­Noreg. Det er jo faktisk slik at
det med dagens regelverk på ulike område er ei lang rek­
kje med svært så blomstrande bedrifter over det ganske
land, og ikkje minst langs kysten. Vi kan godt diskutera
kva som er gjort, og kva som bør gjerast vidare, for å sik­
ra både det næringslivet som er, og moglegheiter for nye
bedrifter.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3037
Når det gjeld skatt på arbeidande kapital, er det eit
forslag som Senterpartiet har fremja fleire gonger, utan å
få fleirtal i denne sal. Når det gjeld generasjonsskifte, hå­
par eg Lodve Solholm har fått med seg at sentrumsregje­
ringa faktisk fremja forslag til endringar der som skal
gjera dette lettare. I tillegg la vi fram ein handlingsplan
for små og mellomstore bedrifter for ytterlegare å gjera
det enklare å starta bedrifter. Vi la fram ei stortingsmel­
ding om reiseliv, som i stor grad er ei distriktsnæring.
Det er jo òg slik at distriktsbedriftene er svært avhengige
av ein god infrastruktur -- t.d. den breibandsatsinga som
no blir diskutert -- men i tillegg eit nøye samspel med ein
god offentleg sektor. Kor har Framstegspartiet vore i for­
hold til å gje kommunane i Distrikts­Noreg høve til å sti­
mulera til eit meir allsidig næringsliv? Kutt i budsjetta
har vore svaret.
Karin Andersen (SV): Nå har jeg hørt de fleste par­
tiene på Stortinget -- i hvert fall majoriteten av dem som
danner flertall når det gjelder budsjetter, og har gjort det i
de siste årene. Verken i noen av innleggene, noen av re­
plikkene eller i statsrådens redegjørelse har det vært
nevnt et eneste ord om at det viktigste distriktspolitiske
virkemiddelet vi har, nemlig den differensierte arbeidsgi­
veravgiften, er i ferd med å forvitre mellom hendene på
oss. EFTA­domstolen avsa en dom i mai i fjor som sa at
dette ikke lenger er norsk skatte­ og avgiftspolitikk. Det
er regionalpolitikk, og det er EU som bestemmer. Ord­
ninga er kun godkjent midlertidig fram til 2003, og det er
ikke lenge til. Etter det skal hele ordninga på nytt notifi­
seres. I tillegg kommer det også jevnlig pålegg som gjør
at vi er nødt til å redusere de andre bedriftsrettede støtte­
ordningene, som vi heller ikke lenger har råderett over.
I statsrådens redegjørelse -- på den siste siden -- er det
er kart over virkeområdene for den differensierte ar­
beidsgiveravgiften. Nå er fargene borte, og det kan der­
for se ut som om virkemiddelet er mindre geografisk ut­
bredt enn det det faktisk er, men det er altså et svært stort
virkemiddel. Jeg har ikke det nøyaktige tallet i hodet,
men det er iallfall over 6 milliarder kr i denne ordninga.
I fjor forsøkte SV å få den daværende regjeringa til å
se på de prinsipielle og alvorlige konsekvensene som
denne dommen faktisk gav, og vi ønsket at regjeringa
skulle ta opp et alternativt regime som kunne beholde
differensiering og støttesatsen, og eventuelt se på utvidede
transportstøtteordninger. Dette stemte alle partier imot.
Hvorfor er ikke i hvert fall Senterpartiet opptatt av skjeb­
nen til den differensierte arbeidsgiveravgiften?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg kjenner ikkje
igjen representanten Karin Andersen si skildring av kor­
leis engasjementet har vore i denne saka, og kven som
har meint kva. Eg tvilar ikkje på at ho har gjort korrekt
greie for SV sitt engasjement. Ho er vel kjend med at
denne saka var særdeles vanskeleg for sentrumsregjerin­
ga. Eg går òg ut frå at ho er godt kjend med den kontak­
ten som var både med ESA og med dei aktuelle kommu­
nane. Dessverre er det slik at EØS­avtalen grip inn på
område som ikkje var nøye nok kunngjorde -- i alle fall
trur eg ikkje alle representantane ante rekkjevidda av dy­
namikken i den avtalen då den vart vedteken i Stortinget.
Då stod Senterpartiet og SV saman.
Det er slik at ESA òg grip inn når det gjeld distrikts­
politikken. Den førre kommunal­ og regionalministeren
la ned ein stor innsats for å få til kompensatoriske tiltak
til dei kommunane dette gjaldt. Det er så vidt eg hugsar,
ei sak som enno ikkje er heilt avslutta, og som eg går ut
frå at òg Sylvia Brustad følgjer opp.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Karin Andersen (SV): SV mener at folk må få velge
å bo der de vil, men det er et samfunnsansvar å gjøre det
mulig. De store ulikhetene i levekår går ikke mellom by
og land, de går mellom fattig og rik både i bygd og by.
Folk flytter ikke fra bygda fordi det er fælt og fattig der,
men de flytter fordi de hver eneste dag får beskjed om at
framtida er et annet sted, og at det går så mye bedre i by­
en. Distriktspolitikken handler derfor om å gi like gode
utviklingsvilkår og framtidsmuligheter for hele landet.
Derfor blir f.eks. bredbåndsatsing på samme tid og til lik
pris viktig. Mennesket er den viktigste ressursen, og da
blir befolkningsnedgang et stort problem, og skole, ut­
danning og kompetanseheving tilsvarende viktig. Utdan­
ning er det viktigste strategiske virkemiddel både for
dem som vil gi det enkelte mennesket makt og styring
over sitt eget liv, og for dem som vil gi ulike deler av lan­
det mer makt over sin framtid. Kommunalministerens
gjentatte løfter om mer penger til kommunene blir derfor
avgjørende om vi skal lykkes også med distriktspolitik­
ken. 12 milliarder kr i underskudd i kommunesektoren
kan ikke oppveies av småpenger verken til bedre kom­
muneøkonomi eller økning av de distriktspolitiske virke­
midlene.
Samordning av større myndighet lokalt har SV i flere
år foreslått gjennomført, og er blitt nedstemt på det. Vi
tror det er en riktig veg å gå, og vi mener det haster.
I redegjørelsen sin nevner statsråden forsøkene i Hed­
mark og Oppland spesielt, der de sjøl skulle få lov til å
bestemme mer over hvor ressursene skulle brukes. Men
får de det? Innlandsfylkene kjenner både ministeren og
jeg godt, og der trengs det en utdanningssatsing og en
kvinnesatsing mer enn noe annet -- det kan vi lese ut fra
tabellene i redegjørelsen. Det har fylkeskommunene tatt
tak i, og de har greid å etablere et tilpasset studietilbud
for enslige forsørgere slik at de kan gjennomføre videre­
gående utdanning. Det vil være grunnlaget for å komme
videre, for å skape arbeidsplasser og få arbeid. De tren­
ger litt økonomisk hjelp for å få dette til, og det har de
bedt om, fra arbeidsmarkedsetaten, som gjennom be­
handling av velferdsmeldinga har blitt pålagt et spesielt
oppfølgingsansvar for denne gruppa. Men det får de
ikke. Nei, sier arbeidsmarkedsetaten, dette er mot regle­
ne. Men var det ikke nettopp slike regler og vanntette
skott som skulle brytes ned for å få gjort viktige ting som
en ellers ikke greier med vanlig samarbeid? Dette blir
altså ansett som så viktig i disse fylkene at de vil priorite­
re det. Enslige forsørgere er en målgruppe statsråden

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3038
igjen og igjen har sagt er avgjørende for velferdspolitik­
ken, og det er et avgjørende distriktspolitisk grep å få det
utført. Jeg vil be statsråden om å ta tak i dette og få ryd­
det opp -- for hvis man skal ha forsøk med samordning,
må de også være reelle, slik at man får gjort de tingene
som er viktigst.
Så tilbake til den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Representanten Meltveit Kleppa tok ikke tak i det som
var viktig i mitt innlegg i stad, ikke de mindre endringer
som vi til nå har måttet tilpasse oss, men det viktige fak­
tum at hele ordningen nå ikke lenger er godkjent som
norsk skatte­ og avgiftspolitikk, men er regionalpolitikk,
og at vi sjøl ikke lenger kan bestemme verken virkeom­
råde eller nivået på det. Dette er en viktig ordning, som
norske bedrifter i distriktene har hatt stor nytte av. Det er
et viktig skattepolitisk grep for arbeidsplassene i distrik­
tene, og det forundrer meg litt at også partier som er vel­
dig opptatt av skatt på andre områder -- skatter og avgif­
ter -- ikke ser ut til å ense dette i det hele tatt. Fram til
2003 ser det ut til at ordningen skal få bestå, men hva
skjer etterpå? Det er det SV har vært opptatt av, som vi
har etterlyst bl.a. sentrumsregjeringas større engasjement
for. Hvorfor vil man ikke få utredet de prinsipielle konse­
kvensene og de alvorlige konsekvensene av dette? Og
hvorfor vil man ikke sette i gang med et arbeid for å se
om man kan få opp og stå tilsvarende ordninger som kan
bidra til den samme virkningen som den differensierte
arbeidsgiveravgiften har? Poenget er jo at det nå pågår en
utvidelse av EU østover. De vil der få helt andre saker på
sin dagsorden enn klima og spredt bebyggelse og lange
transportavstander som vi har i Norge, og som er noen av
grunnene til at denne ordningen er så viktig for oss. Der
vil det være helt andre problemstillinger, og det er for så
vidt rimelig, men for den norske ordningen kan det bli
katastrofalt, og den kan bli endret i en slik grad at den
blir sterkt svekket som distriktspolitisk virkemiddel.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Einar Johansen (A): SV er jo kjent både på Stortin­
get og for så vidt også rundt omkring i fylkespolitikken
som det partiet som vil gi mest mulig til flest mulige for­
mål. Men det er også et poeng at man bør se det i en litt
større sammenheng og ikke minst i forhold til den øko­
nomiske totalpolitikken som legges opp.
Mitt spørsmål blir derfor: Hvor mange milliarder mer
kan vi etter SVs mening bruke uten å ødelegge balansen i
norsk økonomi? Det er interessant å følge med i den de­
batten som går, hvor man ser at flere har hatt godt av å
være i regjeringsposisjon med hensyn til å opptre med
ansvarlighet etterpå. Kanskje også SV på en eller annen
måte kunne være med i regjering for å kunne lære hvor­
dan akkurat de tingene bør foregå?
Karin Andersen (SV): Ja, SV takker for invitasjo­
nen. Vi har i lengre tid sagt at vi faktisk ønsker en slik
posisjon, fordi vi mener at norsk politikk ville hatt svært
godt av innflytelse fra et parti som vil legge større vekt
på miljø og rettferdig fordeling enn det de andre partiene
gjør. Ansvarlighet har for så vidt en del av oss stor erfa­
ring med fra lokalpolitiske verv, så vi vet hva det betyr.
Men når det gjelder helt konkret våre budsjetter, tror jeg
representanten gjør seg litt skyldig i en forestilling som
fortsatt får lov til å leve, nemlig at SV bruker svært mye
mer penger enn alle andre. Det er nok ikke riktig. Vi har
valgt å bruke noe flere penger enn andre har gjort. Men
hvis vårt statsbudsjett for i fjor hadde blitt vedtatt, hadde
rammene for det vært mindre enn det som ble det faktis­
ke resultatet av forbruket når året var omme, og så vidt
jeg kan se, har det ikke skjedd noen dramatiske forverrin­
ger i norsk økonomi av den grunn. SV ønsker altså å bru­
ke noe mer penger til offentlig sektor og til fordeling,
bl.a. fordi vi ønsker en mer rettferdig fordeling og ikke
minst en mye større satsing på skole. Det er den viktigste
innsatsfaktoren hvis vi skal bringes trygt inn i framtida
og skal ha noe å leve av når vi som sitter her i dag, blir
pensjonister. Så jeg ville kanskje returnere ballen til Ar­
beiderpartiet og be dem se på hva de sjøl i hvert fall ut­
trykker i ord, om at her skal det satses mer på kommune­
sektoren, det skal være en mer rettferdig fordeling og det
skal være et bedre miljø. Jeg ser ikke bort fra at det kan
være rasjonaliseringer også i offentlig sektor, og at man
kan gjøre ting bedre og billigere, men hvis man skal få til
noe som monner, må man være villig til å gripe til litt
sterkere omfordelingsgrep enn det Arbeiderpartiet gjør i
dag.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg hørte hva represen­
tanten Karin Andersen sa i sitt innlegg. Hun ville sikkert
sagt enda mer hvis hun hadde hatt bedre tid til å fremføre
sitt innlegg, bl.a. noe om landbrukspolitikk. Det er jo slik
at landbrukspolitikken er vedtatt å være en viktig pilar i
norsk distriktspolitikk. Riktignok kom ikke representan­
ten Karin Andersen inn på akkurat dette, men det er etter
mitt syn slik at norsk landbruk overlever på subsidie­
krykker, og det har jo en monopolstilling når det gjelder
matforsyning til det norske folk. Resultatet er verdens
dyreste mat og bønder som tjener dårlig. Jeg mener at det
å basere distriktenes fremtid på landbruket, kan bli en
vanskelig affære, for disse subsidiekrykkene og denne
monopolstillingen vil kunne bryte sammen under økende
press fra f.eks. WTO, fra EU og ikke minst fra forbruker­
ne selv.
Det jeg egentlig ønsker et svar på fra SV, er: Hvor
viktig anser SV landbruket for å være innenfor norsk
distriktspolitikk? Er det f.eks. greit for SV at det er barne­
familiene som gjennom de skyhøye norske matvareprisene
skal få betale regningen for norsk distriktspolitikk? Kort
sagt: Hvor er det SV plasserer landbrukspolitikkens
betydning for norsk distriktspolitikk? Hvor plasserer SV
landbrukspolitikken i det bildet?
Karin Andersen (SV): Det var en stor landbrukspoli­
tisk debatt her tirsdag som jeg deltok i på vegne av SV.
Når man har fem minutter til disposisjon, får man ikke
tatt opp alt. Men landbruket er viktig, det er viktig som
arbeidsplasskaper, det er viktig som produsent av mat, og
det er viktig som miljø­ og kulturbærer i distriktene.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3039
Så til beskrivelsen som representanten Andersen kom­
mer med, om at det er matbudsjettene som tynger ned
norske barnefamilier. Jeg er nok litt uenig i den beskri­
velsen. Men at prisen på de norske matvarene er presset
fordi vi lever i et internasjonalt konkurransesamfunn, er
riktig. Av den grunn har SV sagt at vi ikke tror at vi kan
øke overføringene, men at vi tvert imot må øke forbru­
kerrettinga på landbruket, spesielt gjennom en bred sat­
sing på økologisk og trygg mat. Det vil øke betalingsvil­
ligheten hos befolkningen og vil gjøre det mulig å holde
oppe et nødvendig støttenivå, som vi tror er riktig. For vi
ønsker at det skal produseres mat i Norge, både fordi vi
mener det er den mest miljøriktige måten å produsere
mat på og fordi landbruket er viktig.
Jeg har også lyst til å minne om at SV, i motsetning til
flertallet her, ønsket en langt sterkere satsing videre på
kombinasjonsbrukeren, og var skeptisk til den omleggin­
ga i forhold til heltidsbruk som flertallet og Fremskritts­
partiet nå er med på. Vi mener at for dem som skal ha
framtida si i landbruket, vil en kombinasjon av yrker
være det riktige, også fordi man trenger et mangfoldig
næringsliv og et mangfoldig kulturliv på bygdene.
Ivar Østberg (KrF): Jeg oppfattet at representanten
Andersen var opptatt av å styrke det lokale selvstyret
som en del av distrikts­ og regionalpolitikken, bl.a. ved å
henvise til eksemplet statsråden hadde gitt fra Hedmark
og Oppland.
Jeg lurer på hvor langt SV er villig til å gå når det
gjelder å gi fra seg makt fra sentral myndighet. Er SV
villig til å la det bli forskjeller mellom kommunene nett­
opp fordi de ønsker å styre seg selv, eller skal vi alle
være rimelig like? Er SV villig til å gå radikalt til verks
når det gjelder å fjerne øremerking og ta fra sentrale
myndigheter noen av deres styringsområder?
Videre oppfattet jeg at det var et viktig prinsipp at folk
skulle få lov til å bo der de ville. Jeg synes det er viktig at
vi som stortingsrepresentanter er med på å legge til rette
for den fremtidige næringsutvikling som vi ser må og
skal komme i dette landet. Det har blitt pekt på at nettopp
fiske og oppdrett vil være en framtidsnæring. Hvis vi da
fører en politikk som gjør at folk skal få bo hvor de vil,
uten i tilstrekkelig grad å legge til rette for at det blir ri­
melig å bo langs kysten, når vi ikke disse målene. Har
SV konkrete tiltak å sette inn for å nå målsettingen om å
bevare hovedmønsteret i bosettingspolitikken?
Karin Andersen (SV): Først til det lokale sjølstyret.
I debattene om distrikts­ og regionalpolitikken tidlige­
re om årene har vi fremmet en rekke forslag, både når det
har dreid seg om Kommunaldepartementets budsjett og
når det har dreid seg om Næringsdepartementets bud­
sjett. Dette har konkret gått på desentralisering av makt
fra storting til kommune og spesielt til fylkesnivået, eller
det som det nå kalles, regionnivået. I den grad vi har fått
disse forslagene fram til avstemning, har de blitt ned­
stemt, så jeg blir litt forundra over at det er SV som får
dette spørsmålet. Også når det dreier seg om øremerking,
har vi vært med på alle de fellesmerknadene som har
vært fra kommunalkomiteen.
Det SV ikke ønsker, er at det skal bli store forskjeller i
levekår eller på sosial­ og helseområdet og skoleområdet.
Der vi derimot har vært helt sterke og tydelige, er når det
dreier seg om kultur, næringsutvikling -- altså utviklings­
politikk generelt -- samferdsel og f.eks. arbeidsmarkeds­
etat. Alle disse funksjonene kan etter vår mening i langt
større grad enn i dag legges ut på fylkesnivå, slik at man
kan få råderett over virkemidlene. Seinest i fjor fremmet
vi forslag om at alle de distriktspolitiske virkemidlene
skulle legges inn i en pott, slik at en kommune kunne få
én pott uten bindinger, eller en fylkeskommune kunne få
en pott uten bindinger. Da tror vi at f.eks. Sogn og Fjor­
dane, Hordaland eller Møre og Romsdal sjøl bedre kunne
legge til rette for det som er nødvendig for bosetting
langs kysten, fordi de sjøl vet om og kan finsikte sine vir­
kemidler langt mer enn det Stortinget kan. Det er deres
fortrinn, fordi de er nære og samtidig store nok til å ta be­
slutninger over et visst geografisk område.
Ellers får jeg bare vise til SVs alternative budsjett på
alle de områdene der vi vil styrke lokalsamfunnene.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
May Britt Vihovde (V): Sentrumsregjeringa satsa
offensivt på ei meir balansert utvikling i landet, etter flei­
re år med ein sterk ubalanse og sterkt press, særleg i
Oslo­området. Ikkje minst spela store statlege investerin­
gar ei viktig rolle i den samanhengen.
Regjeringa Bondevik sytte òg for ei sterkare samord­
ning av distrikts­ og regionalpolitikken gjennom Kom­
munal­ og regionaldepartementet. Nye verkemiddel blei
lanserte på eit breitt felt, og det er skapt ein ny optimisme
i Distrikts­Noreg.
Kommunal­ og regionalministeren si utgreiing ber
først og fremst bod om ei vidareføring av den førre regje­
ringa sin politikk også på dette området. Og det er posi­
tivt. Det er lite nytt, men det som er gjort dei siste to åra,
ser ut til å bli ivareteke, i alle fall verbalt. Venstre er glad
for statsråden si vektlegging av nyskaping og entrepre­
nørskap, teknologiutvikling, utdanning og forsking, sat­
sing på ungdom og kvinner, fornying av offentleg sektor
og kulturen si viktige rolle. Eg vil då nemna ei undersø­
king i Møre og Romsdal som konkluderer med at halv­
parten av den ungdomen som tenkjer på å flytta, grunngir
dette med mangel på kulturtilbod og kulturarbeidsplas­
sar.
Det eg har nemnt nå, er generell politikk over eit breitt
felt som har mykje å seia for levekår i alle delar av lan­
det. Vi er glade for statsråden si understreking av felles­
interessene mellom by og land, og kor nødvendig det er
med ei balansert utvikling. Altfor ofte blir by og land set­
te opp som motsetningar og i konflikt.
Når dette er sagt, er det likevel ein vesensforskjell
mellom Venstre og Arbeidarpartiet si tilnærming til dis­
triktspolitikken, ut frå ulikt ideologisk utgangspunkt. Der
Arbeidarpartiet er mest oppteke av dei institusjonelle
rammene, styringsperspektivet sett frå departements­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3040
kontora, tar Venstre utgangspunkt i det einskilde men­
nesket og lokalsamfunnets røyndom. Og kva ser me då?
Jo, me ser eit tidsskifte, der einskildmennesket sin valfri­
dom er vesentleg større enn før, og der også lokalsam­
funnet sjølv aktivt må velja si framtid. Det er ikkje lenger
berre snakk om å bevara og utvikla arbeidsplassar, men å
gjera seg sjølv attraktiv nok til å bli vald blant mange
gode lokalsamfunn.
Mange norske bygdeungdommar vil velja sitt gode liv
i byane. Mange byungdommar vil kunna velja det gode
liv på landsbygda eller i mindre byar og tettstader. Valet
blir ikkje lenger teke berre ut frå moglegheita for ein ar­
beidsplass, men ut frå ei vurdering av vilkåra for det
gode liv.
Denne fridomen til å velja er positiv, og den utfordrar
lokalsamfunna. Dei må visa openheit, toleranse, ønskja
velkommen nye namn og slekter som ikkje har budd i
bygda i generasjonar, og dei må ha kulturtilbod og andre
gode som gjer dei attraktive i ein marknad med mange
gode stader å bu. Dei må konkurrera om menneska. Difor
må det offentlege si oppgåve vera å leggja til rette infra­
struktur, ikkje minst innanfor samferdsel og ny teknolo­
gi, slik at det gode liv kan levast overalt. Moglegheita for
det er større enn før.
Det er lite nytt og konkret i statsråden si utgreiing. Eit
retorisk hovudgrep er «Regionenes Norge» -- der det
meste skal vurderast fram mot neste års stortingsmel­
ding. Venstre ser positivt på ei sterkare regionalisering,
og ser i den moglegheit for ei desentralisert styring nær­
mare det næringslivet og dei einskildmenneska det gjeld.
Men dette har som føresetnad ein sterk vilje til å gi makt
og myndigheit frå statleg til regionalt nivå. I motsett fall
kan regionalisering bli eit bidrag til sentralisering, ved at
ein tappar lokalsamfunn og kommunar til fordel for region­
senter.
Den statlege politikken må ikkje styra menneska inn i
nye formelle strukturar, men leggja til rette for mennes­
keleg skaparkraft og initiativ. Det er distrikta si utford­
ring og moglegheit.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Leif Lund (A): Det er faktisk litt vanskelig å vite hva
man skal spørre Venstre om, for dette var jo veldig man­
ge fine ord. Det var «det gode liv», og det var «valfri­
dom». Og når det da i dag offentliggjøres en undersøkel­
se om flytting som forteller at dobbelt så mange flytter til
østlandsregionen som til resten av landet, går jeg ut fra at
det dreier seg om «valfridom». Mitt spørsmål til Venstre
går da på hva vi skal gjøre med det ut fra det representan­
ten Vihovde sa, for det som er Venstres påstand når det
gjelder denne «valfridom», er at de velger å bli i distrik­
tet. Men det er jo ikke tilfellet ifølge det vi ser av statis­
tikken.
Så jeg har lyst til å spørre representanten Vihovde:
Hvilke virkemidler har Venstre å sette inn utenom «det
gode liv» og «valfridom» for å få folk tilbake til bygde­
ne?
May Britt Vihovde (V): Eg var inne på ein ting i mitt
innlegg, nemleg å ha ein god infrastruktur ut til Distrikts­
Noreg for at folk kan få moglegheita til å bu og leva sitt
gode liv der ute.
Så var eg inne på kva slags tilbod ein må ha ute i Dis­
trikts­Noreg, i kommunane. Og eg har merka meg at
Arbeidarpartiet nå går inn for redusert øyremerking til
kommunane, å gi dei større valfridom til sjølve å bestem­
ma kva tenestetilbod dei vil gi sine innbyggjarar. Eg trur
òg at ein har moglegheit til eit sterkare samarbeid mel­
lom kommunane.
Eg kan då nemna ein liten kommune som Bjarkøy
kommune med 700 innbyggjarar, som nå går inn i samar­
beid med andre kommunar, m.a. Harstad, og spør: Er det
noko me kan produsera av tenester, og overlata noko
anna til dykk, slik at me kan bruka dei midlane me har,
med større fridom? Så å gi tilbake makt til lokalpolitikar­
ane våre ved å redusera øyremerkinga, er ein ting, samti­
dig som ein satsar på infrastruktur og teknologiutvikling.
Då har eg tru på at ein del kanskje vil velja å bu ute i Dis­
trikts­Noreg og ikkje flytta inn til dei sentrale austlands­
områda.
Så må me sjølvsagt ha ein god næringspolitikk for dei
små og mellomstore bedriftene som er ute i Distrikts­
Noreg, og der kan eg vel berre visa til Magnhild Meltveit
Kleppa, som i sine replikkrundar hadde svar på kva re­
gjeringa Bondevik har gjort. Og så trur eg òg at samar­
beid mellom skule og næringsliv -- slik at ungdommen
vår får ei utdanning, ein kompetanse som næringslivet et­
terspør ute i Distrikts­Noreg, ute i deira kommune -- er eit
godt verkemiddel.
Erna Solberg (H): Det blir veldig fort i en distrikts­
politisk debatt som denne en tendens til at det kommer
mange blomstrende innlegg på et rimelig teoretisk nivå i
forhold til de praktiske utfordringene rundt omkring i
Distrikts­Norge.
Jeg synes kanskje at representantene for de partiene
som satt i den tidligere regjeringen, burde ha sagt noe
mer i denne debatten om det som statsråd Brustad ble
møtt med av partileder Enoksen, som jeg oppfatter som
distriktstalsmannen for sentrumsalliansen, etter redegjø­
relsen forrige torsdag. Da var det ikke måte på hvor gam­
meldags den politikken som Arbeiderpartiet førte, faktisk
var, og sentrum hadde hatt en så mye bedre politikk. Som
en slags oppmann utenfor det selskapet vil jeg si at jeg
ser ikke så veldig store forskjeller på det som er sagt i
denne redegjørelsen, og det som er sagt i tidligere rede­
gjørelser. Og jeg må si at det oppkjøret Enoksen hadde
som kommentar til selve redegjørelsen, er forsvunnet
som dugg for solen i denne debatten
Så har jeg lurt litt på om ikke sentrumspartiene har
oppdaget at selv om de sier de har hatt en god distrikts­
politikk, har altså distriktene de siste to­tre årene ikke
opplevd det slik. Vi har hatt massive runder med forsøk
på distriktsopprør, ikke minst på Vestlandet, knyttet bl.a.
til manglende oppfølging av de løfter man hadde på vei­
sektoren og knyttet til økte transportutgifter som er blitt
påført dem. Så mens man har fått mye mer midler gjen­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3041
nom en del ordninger på statsbudsjettet -- det er helt rik­
tig -- er de viktigste bitene av distriktspolitikken, slik det
oppleves i alle fall i Hordaland, i Sogn og Fjordane og i
Møre og Romsdal, nemlig transportsituasjonen, virkelig
blitt forverret. Blant annet opplever man nå at nesten alle
rutebilselskapene har stoppet de første fergene om mor­
genen og de siste fergene om kvelden. Ser ikke Venstres
representant at det hun sier, ikke stemmer med den poli­
tikk sentrumspartiene faktisk førte i regjeringsposisjon?
May Britt Vihovde (V): Eg har lyst til å starta med
Venstres syn på samferdsel -- eg sit jo i samferdselskomi­
teen. Det å ha ein infrastruktur som gir tryggleik for dei
som bur i distrikta, tryggleik for det som kjem ned frå
fjellsidene, anten det er kvitt eller det er rundt og hardt,
nemleg stein -- å prioritera desse vegane -- er jobb nr. 1.
Og så må ein byggja ut ein infrastruktur der ein kanskje
møter framtidas næring, nemleg havbruket. For me ser at
når oljeinntektene avtek, olja forsvinn, må me hausta av
det me har ute langs kysten, og det er havet, og då må ein
få ein infrastruktur ut dit slik at ein hurtig kan frakta va­
rene og tenestene ned til Europa. Men det hjelper ikkje
med eit ferjeavløysingsprosjekt som gir ti minutts inn­
sparing i tid, om ein står og stampar i to timar for å koma
gjennom Oslo når ein skal ned med fersk fisk til Europa.
Eg har tru på Eit enklare Noreg, og det er noko som
den førre regjeringa jobba med, så eg er ikkje einig med
representanten Solberg i at ein ikkje har starta ein prosess
som er god for Distrikts­Noreg.
Så til det som gjeld avgifter. Me i Venstre ser eit stort
problem med at ein ute i Distrikts­Noreg har store utgif­
ter knytte til avgifter, og at ein nå får ein reduksjon i fer­
jetilbodet. Så får me då venta og sjå i morgon, når revi­
dert nasjonalbudsjett kjem, der samferdselsministeren
har lovt at dette er noko han vil sjå på. Dette var noko
den førre regjeringa hadde begynt å sjå på, fordi den tok
dei signala som kom, på alvor. Då får me sjå om me då
kan få eit samarbeid mellom ferjeselskapa og fylkeskom­
munane for å redusera desse kostnadene slik at innbyg­
gjarane ute i Hordaland, langs kysten vår, kan få eit godt
kollektivtilbod.
Men kanskje me på sikt kan overlata meir av dei stat­
lege samferdselsinvesteringane/overføringane til fylkes­
kommunen, slik at dei òg kan gjera si prioritering på det­
te området.
Karin Andersen (SV): Det siste representanten Vi­
hovde sa, er jeg hjertens enig i, det synes jeg er grep vi
burde ta, og som SV også har fremmet forslag om før.
En annen sak som jeg forundrer meg over at vi ikke
greier å få til i langt større grad enn i dag, er ordningen
med servicekontorer. Dette har vært tatt opp i Stortinget
jeg vet ikke hvor mange ganger, og så vidt jeg har skjønt,
er det bare Fremskrittspartiet som har hatt noen betenk­
ninger ved noen korsveier, ellers har alle vært enige.
Men det skjer altså veldig lite, og i mellomtiden blir det
lite igjen å samordne og putte inn i disse servicekontore­
ne. Nå pågår det f.eks. et stort rasjonaliseringsarbeid i
Posten som kan føre til at det blir mange flere ekspedi­
sjonssteder, men færre postkontor. I tillegg til det har vi
likningsetaten, som også nå skal legge ned mange steder.
Er representanten Vihovde fra Venstre enig i at den
forrige regjeringen burde ha foretatt en frys når det gjelder
alle disse etatene, slik at man hadde ventet til man hadde
prøvd å etablere en servicekontorordning før man fikk
lov til å legge ned noe mer? Ser Venstre at det er behov
for å pålegge statsetater eller etater der staten er inne som
tung eier, faktisk å være med i dette, og at dette ikke går
godt nok helt av seg sjøl?
Så ønsker jeg igjen å stille spørsmålet til Venstre, som
har kommet ut av regjering for ikke lang tid siden: Hva
er grunnen til at Venstre mener at det ikke er nødvendig å
se på de alvorlige konsekvensene av EFTA­dommen når
det gjelder arbeidsgiveravgiften, og at de ikke vil at vi
skal utrede alternative måter å ordne oss på hvis dette re­
gimet faller sammen enda mer enn det ser ut til å gjøre
allerede i dag? Det kan jo være andre måter vi kan få opp
støttesystemet på som kan være riktige, men det er det
altså nødvendig å utrede. Og hva er grunnen til at man er
imot å utrede det?
May Britt Vihovde (V): Det gleder meg at SV og
Venstre i alle fall er einige om å overføra ein del av sam­
ferdselsinvesteringane til eit regionalt nivå og la dei be­
stemma. Så får me sjå når me behandlar Nasjonal trans­
portplan til hausten, om dette blir ein realitet, at ein lar
fylkespolitikarane sjå kjøp av flytenester og kjøp av tog­
tenester i samanheng med kollektivsatsing, veginveste­
ring, ferjedrift osb. Kanskje ein då kan få utnytta sam­
ferdselskronene betre.
Så til det som gjeld servicekontor. Eg er heilt einig
med representanten Karin Andersen i at dette er noko
som ein må gripa hardare fatt i. Og då Eldbjørg Løwer
var arbeids­ og administrasjonsminister, starta ho og la
trykk på å få på plass servicekontora, å få på plass ei ser­
viceerklæring der det offentlege på ein måte gjev signal
til innbyggjarane om kva ein kan forlanga av service frå
det offentlege. Eg meiner at me bør få servicekontor som
samarbeider og utnyttar dei erfaringane som er gjorde.
Førre onsdag var eg faktisk på kundetorget på Askøy og
hadde ein samtale med dei tilsette der ute for å høyra dei­
ra erfaringar og deira problem med å få dei ulike offent­
lege etatane til å samarbeida. Det gledelege er at det er
delegasjon på delegasjon frå Kommune­Noreg som nå
reiser til Askøy og har omvisning der og får vita korleis
dei har gjort det.
Eg har tolka arbeids­ og administrasjonsministeren
slik at han vil halda fram med å leggja trykk på dette, og
eg trur at ein då må sjå på korleis dei andre etatane -- ar­
beidsmarknadsetaten, trygdekontora og sosialkontora --
kan samarbeida på ein best mogleg måte slik at den kun­
den som kjem inn, får den hjelpa han treng.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Einar Johansen (A): I sin redegjørelse kom Sylvia
Brustad inn på en rekke ting av stor betydning for dis­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3042
trikts­ og regionalpolitikken. Dette viser at Regjeringen
legger stor vekt på å få til en god politikk på dette området.
Men det er vanskelig å ha en distrikts­ og regional­
politisk debatt uten å komme inn på våre ressurser og for­
delingen av ressursene. Det alt vesentlige av våre ressurser
er lokalisert til Distrikts­Norge. Dette gjelder f.eks. fisk,
skog, bergverk, kraft osv. Derfor er det gledelig at minis­
teren i sin redegjørelse sier:
«Det bør være et siktemål at råvarene skal bearbei­
des mest mulig i distriktene».
I dag er det ofte slik at for mye av ressursene fraktes
bort fra distriktene. Som eksempel: I den siste tiden har
det blitt avdekket at det er veldig mange trålere som ikke
oppfyller sin leveringsplikt, ved å levere sine fangster
utenom der konsesjonsvilkårene pålegger dem å gjøre
det. Dette er trålkonsesjoner som er kommet etter et
sterkt press fra politikere og næringsliv nettopp for å si­
kre råstoff til bedrifter som stort sett ligger ute i distrikte­
ne, og jeg ser ingen grunn til å lempe på dette.
Økt videreforedling innen fiskerinæringen har det
vært snakket om i veldig mange år. Derfor er det gledelig
at Regjeringen går inn for å utrede planer om et nytt statlig/
privat investeringsselskap som skal bidra til økt videre­
foredling innen alle ledd i fiskerinæringen. Personlig tror
jeg at det her er mye å hente.
For å få et optimalt utbytte av fiskerinæringen er det
viktig at vi også ser på utnyttelsen av våre sjøpattedyr,
både kval og sel. Sjøpattedyrene setter til livs mer fisk
enn norske fiskere klarer å fange, og da kan vi ikke godta
at disse artene skal øke både i antall og utbredelse. Sjø­
pattedyrproblematikken må tas opp i sin fulle bredde og i
et nært samarbeid med våre forvaltningspartnere i de
aktuelle områdene. Det er noe som distriktene kommer
til å tjene på.
Også på oppdrettssektoren har vi store muligheter,
men også store utfordringer. Norge er i dag i første divi­
sjon når det gjelder oppdrett av laks. Utfordringene
ligger i å ikke la laksen bli en sovepute og en hindring for
satsing på andre arter. Innen oppdrett er det nye fiske­
slag, som kveite, torsk, steinbit osv., som vil være frem­
tiden, men også i skjellnæringen finnes det store mulig­
heter, og disse mulighetene må utnyttes. Det bør snarest
komme nye konsesjoner til oppdrettsnæringen. For å få
fart på nyskaping og satsing på andre og nye arter, bør
det gjøres koblinger mellom konsesjoner på laks og det å
satse på nye arter.
Av hensyn til hele oppdrettsnæringen er det viktig
at Norge er i forkant også når det gjelder disse nye artene.
Det er viktigere å prioritere de oppdrettere som satser
på å videreutvikle næringen gjennom oppdrett av nye
arter, enn at de som har mange nok konsesjoner fra før,
skal få flere konsesjoner for å fortsette å produsere bare
laks.
Oppdrett er en typisk distriktsnæring og bør også i
fremtiden være det. Forskningsinnsatsen må økes og skje
i nært samarbeid med næringen. Oppdrett er også en næ­
ring som gir store muligheter for kvinnearbeidsplasser,
både for de med vanlig utdanning og for de med høyere
utdanning.
For å få levedyktige distrikter er det særdeles viktig at
det legges til rette for kvinnearbeidsplasser, noe også mi­
nisteren peker på i sin utredning ved å «vurdere å utvikle
en særskilt utkantstrategi rettet spesielt mot kvinner».
For å utnytte distriktenes muligheter er det også viktig
at vi har en infrastruktur som gjør at produktene raskest
mulig kommer ut på markedet. Især vinterstid er fram­
kommeligheten dårlig i svært mange områder, og dette
må forbedres. Derfor er min påstand at god fylkeskom­
munal økonomi og god kommuneøkonomi også er god
distriktspolitikk.
«En god distriktspolitikk er også en god samepoli­
tikk», sier ministeren i sin redegjørelse, og det er jeg enig
i. Men da må også Sametinget som et folkevalgt organ
bli en mer aktiv medspiller for å skape arbeidsplasser i de
samiske områdene, i stedet for å være en bremsekloss for
en naturlig utvikling i disse områdene. Den største ar­
beidsledigheten finner man i de samiske områdene, der
ledigheten i enkelte kommuner er på over 10 pst.
Den største utfordringen ligger i å sikre varige ar­
beidsplasser basert på de ressursene som finnes i områ­
dene, og samtidig få tilpasset reindriftsnæringen til de
fornybare beiteressursene og få stoppet overbeitingen,
især i vinterbeiteområdene. I dette arbeidet burde Same­
tinget være en aktiv medspiller.
Samspillet mellom distrikter og sentra vil være svært
viktig i tiden framover. Det totale tjenestetilbudet og mu­
lighetene for et variert arbeidstilbud for begge kjønn vil
være avgjørende for å få til en vellykket distriktspolitikk.
Torbjørn Andersen (Frp): Norge fører en meget
kostbar distriktspolitikk økonomisk sett. Bygde­Norge
har i dag til rådighet et vidt spekter av generøse virke­
midler for å sikre både bosetting og næringsutvikling i de
mer grissgrendte strøk av dette landet.
Likevel er det fortsatt slik at vi har en flyttestrøm som
går fra distriktene og inn til sentrale strøk og de store by­
ene. I løpet av året vil halvparten av Norges befolkning
bo i østlandsområdet. Senest i dag uttaler forsker Kjetil
Sørlie ved Norsk institutt for by­ og regionforskning til
avisen Vårt Land at «sentraliseringen vil skyte ytterligere
fart de neste 10­15 årene».
Spørsmålet som da melder seg, er om den rådende
distriktspolitikken har vært særlig vellykket eller om den
er en gedigen feilsatsing, og at det er behov for helt andre
måter å tenke på. Den etablerte norske distriktspolitikken
har altfor lenge vært preget av tradisjonell tenkning og
tilsvarende lite nytt. At så er tilfellet kom jo klart fram i
statsråd Brustads redegjørelse om distriktspolitikken. Rede­
gjørelsen var slik den alltid har pleid å være, nemlig et
ukritisk bifall av den rådende distriktspolitiske tenknin­
gen med litt selvlaget krydder om fornyelse av offentlig
sektor.
Flere fakta som er av største viktighet for distriktene,
var som vanlig utelatt i statsrådens redegjørelse. Men jeg
skal tillate meg å nevne noen av dem. Av rent praktiske
ting som er grunnleggende viktig for å styrke Bygde­
Norge, er bl.a. det å redusere avstandsulempene ved å
senke avgiftene på avstander. Vi må med andre ord senke

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3043
distriktenes høye kostnader forbundet med transport av
varer og personer. Vi må gjøre noe med de særnorske bil­
og drivstoffavgiftene som er en hemsko både for verdi­
skapende næringsliv og bosatte ellers ute i vårt særdeles
langstrakte land. Men dette betydelige problemet bryr
verken Arbeiderpartiet eller sentrumspartiene seg særlig
om.
Vi har i vårt parti mottatt bunkevis av brev fra både
senterpartiordførere, Kristelig Folkeparti­ordførere og
arbeiderpartiordførere fra det ganske land, der de har be­
klaget i høye ordelag det handikap det betyr for deres
regioner og deres distrikter og utkantkommuner å ha de
særdeles høye drivstoffavgiftene. Men disse ordførernes
egne partier har altså selv pålagt norske utkantstrøk ver­
dens høyeste avgifter på avstand gjennom avgiftssyste­
met. Og så har vi i tillegg fått problemer med den diffe­
rensierte arbeidsgiveravgiften. Dette halmstrået vil kan­
skje avskaffes gjennom EØS, gjennom ESA. Og da lig­
ger de norske distrikter virkelig tynt an. Hvorfor blir ikke
disse viktige momentene omtalt i statsrådens redegjørel­
se?
Et annet moment av betydning for distriktene, er be­
hovet for reformer i landbrukspolitikken. Vi må åpne
bygdene og primærnæringene for nye aktører, for nye
mennesker med lyst og interesse for å satse på primær­
næringene, men da må vi altså revurdere å fjerne både
konsesjons­ og odelslovgivningen for landbruket for å
skape en fornyet interesse for landbruksnæringen som
favner utover bondeslektenes odelsregime. Men også her
står Arbeiderpartiet og sentrumspartiene sammen om å
hermetisere primærnæringene for bondeslektene. Dette
er en feilslått politikk som virker stikk i strid med sin
hensikt, og når skal man egentlig innse dette faktum? Det
handler også selvsagt i høyeste grad om å gi norsk næ­
ringsliv konkurransedyktige rammevilkår generelt sett.
Skattene og avgiftene er for høye i Norge. Et eksem­
pel er at tømmertransport er 35 pst. dyrere i Norge enn i
Sverige og Finland, og det koster distriktene og skog­
næringen 200 mill. kr ekstra årlig. I hvilken grad distrikte­
ne skal lykkes fremover er avhengig av hvor attraktivt
Bygde­Norge kan fremstå både som lokaliseringsalterna­
tiv for næringsvirksomhet og som bosettingsalternativ.
Og da blir skatte­ og avgiftspolitikken, samferdselspoli­
tikken, landbrukspolitikken og reiselivspolitikken helt
avgjørende. Tar man mer hensyn til disse viktige ramme­
vilkårene, er det et utall av muligheter som vil sikre
fremtiden for Distrikts­Norge. Gjør man det ikke, tror jeg
dessverre at forsker Kjetil Sørlie kan få enda mer rett enn
det som går fram av avisen i dag.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Leif Lund (A): Jeg er glad for at en av Regjeringens
distriktspolitiske ambisjoner er å utvikle robuste regioner
der samspillet mellom by og land står sentralt. Sterke re­
gioner er et effektivt virkemiddel i distriktspolitikken, og
Regjeringen vil gi høy prioritet til arbeidet med dette i
alle deler av landet.
Som jeg sa i sted, viser en undersøkelse som ble of­
fentliggjort i dag, at dobbelt så mange flytter til østlands­
regionen som til resten av landet. Og det er i denne regio­
nen storbyene ligger.
Jeg vil gjerne ta for meg storbyene. Det er i storbyene
vi finner det største og mest varierte utdanningstilbudet,
arbeidsmarkedet, fritidstilbudet og kulturlivet. I alle de
seks største byene finnes det høyere utdanningsinstitu­
sjoner, enten universitet eller høgskolesenter. I storbyene
er det også kort avstand til gode kollektivtilbud. I tillegg
nyter alle storbyene godt av nærhet til sykehus og høy
legedekning.
Dette betyr ikke at alt er rosenrødt i storbyene. Det er
også her vi finner de største forskjeller i levevilkår og
størst fattigdom. Mange storbybeboere er plaget av støy
og støv og dårlige boforhold. Samtidig kan friheten og
individualismen som særlig storbyene lokker med, være
farlig. Rusmisbruk, kriminalitet, ensomhet og fattigdom
finner vi oftere i By­Norge enn i Distrikts­Norge. Det er
denne form for sosiale problemer som skaper de største
ulikhetene, spesielt i Oslo. Vi hørte på nyhetene i morges
-- og det kommer vel også i en interpellasjon senere i dag
-- at stortingsrepresentant Lars Rise ønsker å sende nar­
komane i Oslo hjem til kommunene de kommer fra. Han
så dem som et problem for Oslo. Nå er det jo slik at i
Norge kan folk flytte hvor de vil, og et av de problemene
som Oslo har, er jo at flyktninger og innvandrere som har
fått oppholdstillatelse og er integrert i kommunene i
Norge, flytter til de store byene, først og fremst Oslo,
hvor de samler seg i spesielle bydeler.
Vi i Arbeiderpartiet har derfor rettet særskilt opp­
merksomhet mot Oslo indre øst, fordi det her er betydeli­
ge levekårsproblemer for grupper av befolkningen. Både
staten og Oslo kommune har gjennom et samarbeid for­
pliktet seg til en langsiktig satsing i de indre østlige by­
deler for å forbedre miljø og boligmasse og utvikle gode
velferdstilbud for befolkningen.
I Oslo er det opprettet en handlingsplan for Oslo indre
øst. Her bidrar staten med 50 mill. kr hvert år. I tillegg
ble det i statsbudsjettet for 1999 opprettet et eget hoved­
stadstilskudd på oppimot 300 mill. kr. Begrunnelsen for
denne spesielle kompensasjonen til Oslo er at Stortinget
vurderer det slik at Oslo har spesielle oppgaver som ho­
vedstad. Derfor er det med litt undring en ser at lokale
politikere i Oslo trekker inn den muligheten de hadde
gjennom eiendomsskatten, som faktisk utgjør en halv
milliard kr -- slik at det er jo muligheter for Oslo til å
kunne skaffe seg litt ekstrainntekter hvis de ønsker det.
Flere andre storbyer, som Bergen, Trondheim og Stavan­
ger, begynner å få samme problemer som vi ser i Oslo.
Stortinget behandler for tiden utjamningsmeldingen
om inntekter og levekår i Norge. Her vil først og fremst
boligprisene og boligbyggingen i storbyene -- og spesielt
i Oslo -- være et tema, fordi tomtepriser og byggekostna­
der er høyere i byene.
Boligkooperasjonen som ble startet for 50 år siden
som en sosial boligbygger, er ikke det i dag. Jeg mener at
vi må få laget et boligbyggeprogram som har en solid so­
sial profil, og som først og fremst må gjelde for storbye­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3044
ne. Det bør inneholde utvidet ramme for Husbanken.
Den brukes nesten ikke i storbyene, og spesielt i Oslo er
den lite brukt. Dessuten bør det omfatte utleieboliger for
unge og vanskeligstilte. Når det gjelder utleieboliger, var
det en forutsetning at kommunene skulle bidra med til­
rettelegging av tomter. Det vi opplever at kommunene
driver med i Norge i dag, er å selge tomtene til markeds­
pris, slik at det ikke blir så lett å finne egnede utleieboli­
ger. Videre må vi få boliger med lavere innskudd, og vi
må gå inn med tilskudd til eldre­ og omsorgsboliger.
Ivar Østberg (KrF): Jeg vil oppholde meg litt ved
statlig lokaliseringspolitikk.
Tidligere statsråd Odd Roger Enoksen behandlet i sin
distrikts­ og regionalpolitiske redegjørelse 20. april 1999
den statlige lokaliseringspolitikken på en grundig og
bred måte.
Det ble pekt på to hovedspørsmål. For det første ar­
beidet med at statlige oppgaver som dekker et nasjonalt
marked, i økende grad skulle bli lokalisert utenfor Oslo.
Vi har så langt i debatten vært innom mange eksempler
på at f.eks. direktorater godt kan plasseres utenfor Oslo,
enten det nå er i Stavanger, Bergen, Trondheim eller
Tønsberg. Vi har også andre eksempler på utplassering,
som Brønnøysundregistrene, Innkrevingssentralen,
Nasjonalbiblioteket i Mo og bidragssenteret i Kirkenes.
Regjeringen Bondevik knesatte prinsippet om at nye
statlige oppgaver som hovedregel skal plasseres utenfor
Oslo, og at lokalisering til hovedstaden må ha en helt
spesiell begrunnelse.
Det andre hovedspørsmålet er hvordan vi skal håndte­
re de kommende omorganiserings­ og effektiviseringstil­
takene i landsomfattende statlige etater som har sin virk­
somhet lokalt og regionalt. Det ble stilt flere konkrete
krav til statlige tjenester i distriktskommuner som berø­
res av disse landsomfattende strukturendringene. Stikk­
ordsmessig: Brukervennlighet og tilgjengelighet, om­
plassering av oppgaver til steder som har ledig kapasitet,
servicekontorer, samarbeid med de kommunene som be­
røres, om alternative arbeidsplasser.
Det var derfor med spenning jeg ventet på hva statsråd
Brustad skulle si om statlig lokalisering. Kommunal­ og
regionalminister Sylvia Brustad var sørgelig lite konkret
da hun 4. mai omtalte statlig lokaliseringspolitikk i sin
distrikts­ og regionalpolitiske redegjørelse. Statsråden sa
at det er behov for en statlig lokaliseringspolitikk, og:
«Regjeringen vil iverksette tiltak for å motvirke sto­
re omstillingsproblemer som følge av nedlegging av
offentlig virksomhet. Vi skal følge nøye med om om­
stillingsprosessene slår spesielt uheldig ut for distrikte­
ne.»*
Dette blir for defensivt. Regjeringen Bondevik har al­
lerede, med bakgrunn i Voksenåserklæringen, fått fram
en rapport om desentralisering av statlige oppgaver, bl.a.
ved hjelp av informasjons­ og kommunikasjonsteknolo­
gi. Rapporten peker på flere mulige funksjoner som med
fordel kan desentraliseres. Konkret nevnes ny domstols­
administrasjon, fengselsdirektorat, sivilrettsdirektorat,
lotteritilsyn, utskilling av universitets­ og høyskolesaker,
idrettsforvaltning og Kystverkets produksjonsenhet.
I tillegg til den gjennomgangen av departementene
som har skjedd, bør også direktoratene levere fra seg
oppgaver på dette området.
Det er også nødvendig å ta en debatt om utflytting av
institusjoner. Vi har flere gode eksempler på at utflytting
kan gi nytt løft til institusjoner, nødvendig omstilling og
besparelse på offentlige budsjetter.
Kommunal­ og regionaldepartementet sendte 9. mai
ut en pressemelding hvor de pekte på hvor de statlige in­
vesteringene gikk. I 1998 gikk hele 69 pst. til sentrale
områder. Det er nødvendig at staten i sin politikk fordeler
presset på en helt annen måte enn det som har skjedd tid­
ligere.
Jeg vil avslutningsvis få si at jeg er glad for at statsråd
Brustad i sin redegjørelse sa at Nord­Norge­satsingen
skal fortsette. Jeg håper at det betyr at kommuner som
sliter med å få fart på sin fiskerivirksomhet, kanskje kan
få den tiltrengte moloen. Jeg tenker ikke minst på kom­
munen Kvænangen, som jeg har referert til i tidligere de­
batter.
Marit Nybakk (A): I en spennende regionalpolitisk
redegjørelse understreker kommunalministeren at vi må
ha en balansert utvikling mellom økologiske, økonomiske
og velferdsmessige forhold. Hun tar til orde for robuste
regioner -- med et nødvendig samspill mellom by og land.
Norge har verdens beste distriktspolitikk. Det skal vi
være stolte av. Men vi bør også kunne ha som ambisjon å
få til verdens beste by­ og storbypolitikk. Jeg vil i den
forbindelse vise til innlegget til Leif Lund om akkurat
storbyproblematikken, som jeg syns var helt utmerket. I
Europa legges det nå stor vekt på by­ og storbyutvikling
som et europeisk og ikke minst et internasjonalt samar­
beidsområde.
La meg driste meg til å si at det er historiske årsaker
til at vi tradisjonelt sett ikke har hatt noen bypolitikk.
Mens det i de fleste land var torget og landsbyen som var
senteret for sosial utfoldelse, og landsbyen den naturlige
boformen, klamret nordmenn seg fast i fjordarmer og
fjellsider, brøytet rydning og reiste småbruk. Vi har ikke
noen lang tradisjon her for den kollektive institusjonen
som bysamfunnet er.
Men en framtidig økonomisk vekst og utvikling er av­
hengig av sterke regioner og av samspill mellom Oslo­
regionen og resten av landet i en gjensidig betydning.
Oslo­regionen er kanskje den eneste egentlige storbyre­
gionen i Norge -- på godt og vondt. I denne regionen bor
en femtedel av Norges befolkning. Prognoser forteller
oss at i løpet av de neste 15 år vil kanskje ytterligere
75 000 flytte til Oslo og 45 000 til Akershus.
Det er viktig at regionen ses i en sammenheng. Det er
helt nødvendig at utviklingen av Oslo og nabofylkene ses
under ett både når det gjelder miljø, samferdsel, nærings­
politikk, boligpolitikk, helse og utjamning av levekår.
For eksempel økte biltrafikken over bygrensen til Oslo
* Dette stod i statsrådens mauskript, men ble ikke fremført fra Stortingets
talerstol.

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3045
med 40 pst. fra 1984 til 1996, og kan øke med nye 40 pst.
de neste 15 år uten en kraftig utbygging av kollektivtran­
sportnettet. Dette er en miljøutfordring, ikke bare for
Oslo og omland, men for hele landet. Det dreier seg om
våre Kyoto­forpliktelser.
Regionen har 50 pst. av landets totale forskningsmil­
jøer, og har derfor et ganske stort ansvar for landets ver­
diskaping i det nye teknologiske samfunnet. Her er vi for
dårlige. Landsgjennomsnittet for innovasjon er 15 pst.,
mens gjennomsnittet i Europa nå er 32 pst. -- med Øre­
sund­forbindelsen og Malmø/København­området pust­
ende oss i nakken. Med Berlin som tysk hovedstad for­
sterkes Østersjøområdet som et gigantisk vekstsenter
også i vårt grannelag.
Det er nå et gryende nødvendig samarbeid mellom
forskningsmiljøene i Oslo­regionen under ledelse av
Universitetet i Oslo for å skape en regional utvikling.
Oslo er Norges hovedstad, med oppgaver og forplik­
telser overfor det ganske land, og et regionalt senter.
Men først og fremst er Oslo et lokalmiljø der 500 000
mennesker skal leve og jobbe -- en storby med en gryen­
de lokal identitet, det eneste flerkulturelle samfunnet vi
har, en storby der levekårsforskjellene er større enn andre
steder. En framtidig utjamningspolitikk må omfatte en
politikk for hovedstadsregionen og storbyene.
Et statlig byutviklingsprogram må bygges opp rundt
velferd, fornyelse av offentlig sektor, utjamning, bolig­
bygging, næringsutvikling og bykultur. Inngangsbilletten
til boligmarkedet for ungdom må senkes kraftig. Blant
annet bør det utarbeides et statlig og kommunalt program
for utleieboliger med tilhørende finansieringsordninger.
Likeverdige tjenestetilbud innebærer at det må gjøres
noe med inntektssystemet. Oslo har en del helt spesielle
utfordringer som kanskje krever en mer kriteriebasert
fordeling, i alle fall en gjennomgang av de kriteriene som
finnes. Dette vil vi også høre mer om senere i dag, har
jeg forstått.
Jeg tror det er viktig å legge til at det i dette området
også er et marked for privatisering, ikke minst innenfor
skole og helse. Skal offentlig sektor være konkurranse­
dyktig, må vi sikre at folk føler at de får de tjenester som
de mener de har krav på. Det er også en viktig del av en
storbypolitikk, som også staten har ansvaret for sammen
med berørte kommuner.
Erna Solberg (H): Jeg registrerer med interesse at
flertallet av de representantene fra Arbeiderpartiet som
har hatt ordet, stort sett har snakket om bypolitikk og
ikke distriktspolitikk ved behandlingen av den distrikts­
politiske redegjørelsen. Det kan være fordi andre partier
har fokusert på de spørsmålene i den senere tid, og at det
har gjort at man har følt behov for å markere seg på dette
området. Men det blir tilnærmet patetisk når representan­
ten Leif Lund henviser til storbytilskuddet uten å nevne
at det kom som en kompensasjon for at man tok det dob­
belte fra Oslo kommune gjennom å fjerne selskapsskat­
ten. Man later dermed som om man har styrket Oslo når
man faktisk har svekket byens evne til å kunne løse pro­
blemene selv. Så langt det.
Jeg har også med interesse lest en pressemelding fra
statsråden for to dager siden, som har tatt Asplan Viaks
rapport til inntekt for at ønskene fra Høyres bypartier på
Høyres landsmøte ikke kunne imøtekommes. Men jeg
har lyst til å gjøre oppmerksom på at det ikke er noen av
Høyres bypartier som har snakket om statlige investerin­
ger. Det de har snakket om, er ønsket om å få en stor nok
del av inntektene slik at de kan gi et likeverdig tjeneste­
tilbud til sine innbyggere i forhold til det innbyggere i
andre deler av landet får. De har pekt på de spesielle sosi­
ale problemene som finnes i byene, og en del andre for­
hold som man ikke tar hensyn til. De har også pekt på at
en del ordninger, som f.eks. stønadsordninger til idretts­
anlegg og til kulturvirksomhet, i større grad også burde
følge befolkningstyngden, slik at ungdom i de større bye­
ne skal ha lik mulighet til å kunne ha en aktiv fritid som
det ungdom i andre deler av landet har. Men det har ikke
vært fokusert på de statlige investeringene. Og det
er ikke så rart. Det er ikke fordi 69 pst. av statlige in­
vesteringer ifølge denne rapporten går til storbyene --
det skal jeg komme tilbake til -- men det er rett og slett
fordi statlige investeringer utgjør 5 pst. av samtlige
investeringer i dette landet. Det er peanuts i den store
sammenhengen.
Hvert eneste år investeres det 300 milliarder kr i Nor­
ge. Staten investerte i 1998 15 milliarder kr. Av de 15
milliardene, gikk altså -- ifølge denne rapporten -- 69 pst.
til storbyene. Men tenk på hva vi holdt på med i 1998!
Da holdt vi på med innspurten i Gardermo­utbyggingen
og alle overskridelsene på Rikshospitalet.
Det sitter mange representanter her som egentlig ikke
ønsker å gi mer penger til storbyene, som har stemt for
Rikshospitalet. Men det at man bygger, at man har over­
skridelser og bruker mer penger til investeringer på Riks­
hospitalet, gir ikke nødvendigvis en bedre mulighet for
Oslo kommune til å løse f.eks. rusproblemene.
Jeg har også lyst til å benytte anledningen til å si litt
om begrunnelsen for f.eks. valget av Gardermoen. Det
var jo ikke primært en begrunnelse fra dem som virkelig
var eksponenter for å ønske flyplass på Gardermoen, at
de skulle styrke Oslo og storbyene. Nei, daværende stor­
tingsrepresentant for Hedmark, nåværende kommunal­
minister, som altså har uttalt seg om denne rapporten, sa
følgende i debatten om Gardermoen:
«Hvis en velger Gardermoen, vil det være et kjær­
komment bidrag til vekst i det indre østlandsområdet.
Næringslivet vil få flere bein å stå på, og arbeidsmar­
kedet vil bli utvidet for folk i og omkring Gardermoen.
Det er vel heller ikke å forakte i dagens situasjon. Fly­
plassen vil være et kraftsenter som vil kunne skape næ­
ringsvekst og bosetting i et større omland.»
Det var altså distriktspolitikk for Hedmark vi først og
fremst diskuterte når det gjaldt plasseringen av Garder­
moen, ikke det å hjelpe Oslo. Da hadde man kanskje
valgt helt andre ting, som hadde gitt bedre trafikale løs­
ninger.
Det har blitt fremmet et forslag i dag. Vi er ikke ueni­
ge i at man skal se på spørsmålet om statlig lokaliserings­
politikk i fremtiden. Vi er heller ikke uenige i at det er

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3046
oppgaver som i dag gjøres av staten, som kanskje kan
flyttes ut, og at spesielt nye oppgaver bør vurderes for ut­
plassering. Men vi synes på en måte at det bør komme
naturlig, og har ikke noe ønske om at vi skal vedta en
spesiell plan for dette. For det er flere hensyn som skal
tas med i hver enkelt vurdering av tjenestene, ikke minst
i hvilket miljø det er best å plassere dem. Det gjelder
også i forhold til statlige investeringer i fremtiden. De
vedtas jo hvert eneste år gjennom statsbudsjettet. Det er
ikke noe Regjeringen finner på av seg selv. Vi tar stilling
til hvert enkelt prosjekt hvert eneste år når vi behandler
statsbudsjettet. Så vi får jo den planen opp hver eneste
gang. Vi synes at statsråden skal legge seg dette på hjer­
tet, at vi ønsker å se på bedre fordeling av både investe­
ring og lokalisering i fremtiden. Men det er jo et para­
doks at hvis f.eks. sykehuset i Trondheim ikke hadde
vært fylkeskommunalt, men statlig, ville det største ut­
byggingsprosjektet vi hadde med statlige investeringer
de neste årene faktisk ligget i Trondheim og ikke i Oslo
eller Hordaland eller i noen av de andre regionene. Det er
litt tilfeldig hva som er statlige og hva som er andre of­
fentlige investeringer. Vi regner med at statsråden uten
noe pålegg fra Stortinget kan komme tilbake med disse
perspektivene, og ber forslagsstillerne om å omgjøre det­
te til et oversendelsesforslag, for det er flere perspektiver
som må med enn bare distriktsmessige hensyn.
Statsråd Sylvia Brustad: Regjeringa vil satse på ut­
vikling av robuste regioner, selvfølgelig tilpasset norske
forhold. Vi tror at de vil virke som motorer i utviklinga
av Distrikts­Norge og motvirke en ensidig flytting fra
distriktene. Det er en trend i hele Europa at sterke regio­
ner er den mest effektive motkraft mot sentralisering.
Sterke regioner betyr også økt lokalt selvstyre.
I den neste distrikts­ og regionalpolitiske stortings­
meldingen, som kommer neste vår, vil vi også gjennom­
gå satsinga på vekstkraftige sentra. Vi vil se på samspil­
let mellom sentrene, mellom landsdelene og mellom re­
gionene rundt.
Målet er å skape sammenhengende og mer varierte
både arbeidsmarkeds­, bolig­ og serviceregioner. Vi må
sikre et godt grunnlag for næringsvirksomhet samt en of­
fentlig sektor som fungerer godt i forhold til det behovet
som innbyggerne har. Det må være tilgjengelig for alle
innbyggerne i regionen, også kommunikasjonsmessig.
Dette er et viktig tema også i arbeidet med Nasjonal
transportplan.
Hvis folk skal bo andre steder enn i Oslo og Akershus,
må vi kunne tilby folk arbeid, utdanningsmuligheter,
gode velferdstilbud, gode kulturtilbud og gode levekår.
Folks stadig høyere ønske om mange valgmuligheter i
arbeids­ og kulturlivet gjør at vi må sikre et tilbud som
kan virkeliggjøre det varierte livet som mange ønsker å
leve. Jeg tror ikke det er mulig å gjennomføre fullt ut på
alle landets små og store steder. Derfor bør vi sikre sterke
og konkurransedyktige regioner som kan romme store og
små samfunn. Det betyr f.eks. ikke at vi bare skal satse
på Bodø og Tromsø i Nord­Norge. Vi fortsetter selvføl­
gelig med en sterk distriktspolitikk hvor målet er å beva­
re hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det betyr satsing
både på utkanter, på litt større kommuner og på regioner.
Min klare overbevisning er at skal vi lykkes med å
holde bosettinga oppe i distriktene, må vi ha ungdommen
med oss. Jeg vil være så klar som dette: Ungdom er,
sammen med kvinner, den kritiske suksessfaktoren i dis­
triktspolitikken.
Naboen min hjemme i Engerdal eier mange høner. Da
han var om lag sju år, sa han til meg at han skulle selge
hønene og kjøpe aksjer. Svensken Jonathan James er 19
år. Han har hjulpet FBI i å oppspore de som stod bak vi­
ruset ILOVEYOU i forrige uke. I fjor hjalp han også til,
den gang med å finne dem som plantet dataviruset «Mel­
issa». Han var fire år da han fikk sin første datamaskin.
Han har jobbet med programmering siden han var 13 år.
Det finnes ungdom på Andøya som tjener 40 000 kr
mens de ennå går på ungdomsskolen. De er sjølstendig
næringsdrivende i oppdrett. Eksemplene er mange på at
ungdom har stå på­vilje, er dyktige, fleksible og lærevil­
lige, og ikke minst at de forstår den nye informasjonstek­
nologien og den nye økonomien omkring denne vekst­
bransjen. Sjøl er jeg drøyt 30 år, men sjøl vi som ble født
på midten av 1960­tallet, blir lett gamle i forhold til de
kunnskaper, de egenskaper og den kulturelle forståelse
som ungdom i dag besitter. Jeg syns det er viktig å ha
med seg dette når vi utformer distrikts­ og regionalpoli­
tikken. Det betyr ikke at vi skal fokusere på gapet mel­
lom ungdom og voksne, men det betyr at det ligger en
kjempestor utfordring i å ta ungdom på alvor. Den kom­
munen og det lokalsamfunnet som ikke gjør det, tror jeg
vil få et stort problem. Kampen om denne gruppa er bein­
hard, og mange i denne gruppa ungdommer, både i dag
og i framtida, kan få seg jobb hvor de vil i landet, og
noen vil sågar utvandre til andre land om ikke vi greier å
gi dem utfordringer og betingelser som gjør at de har lyst
til å reise tilbake, enten det er til Bremanger, Steinkjer,
Flekkefjord eller Tana etter endt utdanning. Jeg er derfor
glad for at bl.a. SND tar dette på alvor og har med seg fi­
losofien at ungdom er et av kriteriene for suksess i de ut­
kantprosjekt som vi har gående.
Utvikling av forskningsbasert nyskaping og nærings­
liv i kjølvannet av dette vil være viktige satsingsområder
i tida framover. Jeg tror at et konkurransedyktig nærings­
liv er avgjørende for bosettinga i distriktene. Behovet for
entreprenører som både kan og vil skape arbeidsplasser,
er stort, og folk med tiltakslyst og initiativ må tas imot
med åpne armer. Samtidig er det viktig at vi satser på de
prosjektene som er målrettede, og som lar seg gjennom­
føre. En god idé er ikke nok. Det viser all erfaring i næ­
ringsutvikling. Men en må i tillegg enten ha eller knytte
til seg kompetanse på en rekke områder. Markedsføring,
design, distribusjon og salg er vel så viktig som ideen i
seg sjøl. Dessuten er det viktig at de som er eiere og in­
teressenter i prosjektet, føler eierskapet sterkt og har
motivasjon til å nå konkrete mål innenfor fastlagte tids­
rammer.
Terskelen er ofte høy før kvinner går til det skritt å
starte sin egen bedrift. Det er uheldig, særlig med tanke
på at kvinnebedrifter med småskalaproduksjon ofte har

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3047
livets rett. Det er derfor en viktig oppgave å stimulere
spesielt kvinner til nyetablering. Det kommer denne Re­
gjeringa til å gjøre.
Jeg tror det er viktig at vi lytter til dem det gjelder,
ikke minst innenfor dette politikkområdet. Ellers har vi
ikke mulighet til å opprettholde hovedtrekkene i boset­
tingsmønsteret. Da må vi ta spesielt ungdoms og kvin­
ners behov og ønsker på alvor, hvis vi skal få dem til å
vende tilbake til våre distriktskommuner. Arbeidsplasser
som er attraktive, er viktig. Her gir informasjonsteknolo­
gien oss enorme muligheter.
Vi må gå nøye igjennom den statlige lokaliseringspo­
litikken. Alt trenger ikke ligge i Oslo. Men jeg ønsker
ikke å tvangsflytte store mengder mennesker som bor og
lever sine liv i små lokalsamfunn i Oslo og omegn. Men
det er sikkert slik at det er en del oppgaver som kan flyt­
tes ut, også uten at en fysisk sett flytter folk. Så må vi
være kritiske når det opprettes nye arbeidsplasser og of­
fentlige institusjoner, til hvor de skal ligge. I dag bytter
folk jobb ofte. Jeg tror at ved en fleksibel og tilpasset po­
litikk kan en f.eks. etablere delkontorer og større institu­
sjoner i mindre kommuner. Der er det slik, som det også
er sagt her i dag, at Arbeids­ og administrasjonsdeparte­
mentet har ledet en arbeidsgruppe som har sett på mulig­
heten til å desentralisere statlige oppgaver, bl.a. ved hjelp
av informasjonsteknologi. Rapporten er nå på høring
med frist i midten av august, og Regjeringa vil selvfølge­
lig vurdere forslagene etter at den høringa har vært.
Inntekt og tilbud om et godt arbeidsmiljø er vesentlig
når folk skal velge et sted å bo. Det samme er tilgangen
på barnehageplasser, skoler, bank, helsetilbud osv. Folk
må trives. De må ha en meningsfull fritid i samvær med
andre. Da er gode kulturtilbud viktig i alle deler av lan­
det. Organisasjonslivet må preges av åpenhet, mangfold
og toleranse, slik at alle synes det er all right å delta i sitt
lokalsamfunn. Det er nemlig mitt bestemte inntrykk at
det er ikke nok å tilby folk arbeidsplasser når de skal vel­
ge et sted å bo. For hva er det vi spør folk om som har
flyttet? Vi spør: Trives du? Det svaret iallfall jeg ofte får,
sier meg noe om at i tillegg til arbeid er kulturtilbud, til­
gang på fritidsaktiviteter, på natur og rekreasjonsmulig­
heter og tilgang på åpne sosiale møteplasser som finnes
der en bor, viktige forutsetninger for hvor en bosetter
seg. Vi må aldri glemme at vi er hele mennesker som
ikke kan leve på brød alene. Dette gjelder spesielt ung­
dommen vår.
Offentlig fattigdom er ikke mer utbredt i distriktene
enn i byene. Det er heller ikke slik at byene generelt sett
velter seg i velstand. De økonomiske skillelinjene i lan­
det vårt går ikke lenger mellom by og land. Det må selv­
følgelig også prege politikken.
De største forskjellene finner man mellom innbyggere
innenfor den enkelte kommune. Det er færrest levekårs­
problemer i en del mindre vestlandskommuner og i bye­
nes høystatusområder. Tilsvarende finner vi de dårligste
levekårene i en del kommuner i Finnmark samt i sen­
trumskjernene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Å jevne ut forskjeller mellom folk ved å sette by og
land opp mot hverandre, er ikke veien å gå. Jeg vil si
tvert imot. Byene trenger distriktene, og distriktene tren­
ger byene. Samspillet mellom by og land har endret seg
mye de siste årene. Folk flytter mye mer enn før, og leve­
kårene har blitt mer utjevnet. Det betyr også at den gjen­
sidige avhengigheten har økt. Det er viktig å sikre en
jevnt fordelt bosetting, men vi kan selvfølgelig ikke ved­
ta hvor folk skal bo i dette landet. Distriktene og byene
har ulike oppgaver for både næringslivet og befolknin­
gen, og vi trenger etter Regjeringens begreper begge de­
ler.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (Frp): Det er god grunn til å
spørre statsråd Sylvia Brustad om hvorfor det hvert enes­
te år i disse redegjørelsene om distriktspolitikken unnla­
tes å nevne et eneste ord om momenter av stor viktighet
for Bygde­Norge. Jeg tenker bl.a. på de enorme avgiftene
på avstandene som vi har her i landet, les: særnorsk av­
giftsnivå på befordringsmidler og drivstoff, som både
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har skrudd opp til
verdensrekordnivå. Jeg tenker på arveavgiften, formues­
skatten og det lokale eierskap. Ingenting av det blir i
noen særlig grad nevnt.
Videre er landbrukspolitikken utpekt til å være den
viktigste pilaren kanskje i norsk distriktspolitikk. Når det
gjelder odels­ og konsesjonslovgivningen, som etter mitt
syn virker stikk i strid med sine intensjoner, er omtalen
av dette også fullstendig fraværende i redegjørelsene.
En annen ting: Fremtiden for den differensierte ar­
beidsgiveravgiften, som etter mitt syn er viktig -- for en
del utkantkommuner avgjørende viktig -- hører vi heller
ikke noe særlig om. Det er slett ikke sikkert at Norge kan
videreføre denne differensierte arbeidsgiveravgiften,
som egentlig er en god støtte for norske distrikter. Spørs­
målet blir: Hvorfor blir aldri alle disse viktige vilkårene
for Utkant­Norge omtalt i disse redegjørelsene? Er det
fordi Regjeringen tror dette ikke betyr noe som helst?
Kan vi vente at neste redegjørelse vil inneholde noe om
det som jeg har nevnt her?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har med forundring
hørt på replikanten nå og på både representanten Ander­
sen og representanten Solholm tidligere i dag og i radio­
debatter når de har kommentert redegjørelsen min. Jeg
må si det forundrer meg, for det påstås at det er ting i den
redegjørelsen som ikke er nevnt, som virkelig er nevnt.
Og da lurer jeg på om vedkommende representanter ikke
hørte på da jeg holdt den redegjørelsen. Det hevdes bl.a.
at det ikke ble sagt noe om samferdsel. Jo, det ble det.
Jeg sa at samferdsel er viktig, både for byene og ikke
minst i distriktene, hvor det er viktig at det er kommuni­
kasjoner som fungerer, slik at folk får tilgang til tjenester
over hele landet. Jeg nevnte veg spesielt.
Det hevdes også at landbrukspolitikken ikke var
nevnt. Jeg har ikke akkurat oppfattet at Fremskrittspartiet
er de som har vært mest opptatt av at vi skal ha en aktiv
landbrukspolitikk over hele landet. Jo, landbrukspolitik­
ken var nevnt. Det ble sagt at vi ønsker en landbrukspoli­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
Trykt 29/5 2000
2000
3048
tikk som er et viktig bidrag for å bevare hovedtrekkene i
bosettingsmønsteret. Tidligere i denne uken har det vært
en stor debatt om det i denne salen.
Selvfølgelig er det slik at det som dreier seg om kom­
munikasjoner og samferdsel, er viktig i en distriktspoli­
tisk sammenheng, og det var også bakgrunnen for at jeg
brukte litt tid på det i redegjørelsen.
Det at Fremskrittspartiet i den sammenhengen ser ut
til å være stort sett opptatt av mindre skatter og avgifter,
henger ikke helt på greip med de fagre ord som er sagt
her om at det samme partiet støtter så å si hele min rede­
gjørelse. For konsekvensen av Fremskrittspartiets poli­
tikk, med få eller ingen avgifter, er jo at fellesskapet ikke
har noe tilbake å betale ut til det som er nødvendig for at
man skal greie å bevare hovedtrekkene i bosettingsmøn­
steret i Norge. Det er konsekvensen, men det sier Frem­
skrittspartiet lite eller ingenting om.
Så har Fremskrittspartiet vært særdeles opptatt av auto­
dieselavgift osv. Det kommer jeg ikke til å si noe om i
dag, men jeg tror representanten fra Fremskrittspartiet og
andre i nær fremtid vil få et svar på hva Regjeringen måt­
te mene om akkurat det spørsmålet.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Sylvia Brustad la vekt
på at sterke regionar er avgjerande for busetnadsmønste­
ret, og det er eg samd i. Vil Regjeringa då styra dei statle­
ge investeringane slik at Distrikts­Noreg får sin del av
kaka? Synest statsråden at 11 av 15 milliardar kr i 1998
til sentrale strøk var i meste laget?
Statsråden sa vidare at statlege oppgåver sikkert kan
etablerast ute. Men vil statsråden og Regjeringa umake
seg for at fleire av arbeidsoppgåvene i statleg sektor vert
plasserte i distrikta? Det har alltid vore mogleg å gjera
det, men det har aldri vore gjort. No er det på grunn av ny
teknologi enklare å gjera dette, men vil Regjeringa?
Kommunalministeren har lova kommunane meir pen­
gar -- og det treng dei nok. Men det er 14 kommunar som
har fått sin situasjon monaleg forverra på grunn av EØS­
avtalen og bortfall av låg arbeidsgjevaravgift. Ni av des­
se kommunane er i Hordaland, og både topografi -- altså
fjell og sjø -- og vegstandard gjer at dette er uforståeleg
for oss som bur der. Vil kommunalministeren syta for at
desse kommunane får kompensasjon, slik regjeringa
Bondevik la opp til?
Statsråd Sylvia Brustad: Når det gjelder spørsmålet
om eventuell kompensasjon til de 14 kommunene som
det ble spurt om av representanten Apelthun Sæle, er det
noe som representanten vil få svar på i løpet av kort tid,
men ikke i dag.
Når det så gjelder spørsmålet om statlige investeringer
og den rapporten vi har fått fra Asplan Viak, som viser at
69 pst. over en tiårsperiode i stor grad har gått til storbye­
ne og områdene rundt dem, er det selvfølgelig noe som
Regjeringa har med seg i den videre politikken, og ikke
minst også i forberedelsene til den distrikts­ og regional­
meldinga som kommer neste vår.
Så til spørsmålet om statlig lokaliseringspolitikk og
det å flytte arbeidsplasser ut. Det er ingen tvil om at den
nye informasjonsteknologien gjør at en kan flytte flere
arbeidsplasser ut, en kan etablere flere arbeidsplasser ute
enn det vi kanskje har vært flinke nok til å gjøre fram til
nå. For å bruke et lite eksempel fra mitt eget fylke: Det er
flyttet fire arbeidsplasser ut fra Rikstrygdeverket til Stor­
Elvdal ved hjelp av informasjonsteknologi. Det betyr
svært mye i Stor­ Elvdal, men det betyr lite at de ikke
lenger ligger i Rikstrygdeverket sentralt. Så det er klart at
her er det enorme muligheter, og jeg tror ikke det bør
herske noen tvil om at denne regjeringa også er særdeles
opptatt av det.
Det er også slik at med de store omorganiseringer som
vi nå har på gang innen mange av de offentlige etatene,
det være seg post, ligningsvesen, trygdevesen osv., osv.,
som vil måtte medføre en viss sentralisering på grunn av
den teknologiske utviklinga, er det desto større grunn til
å passe på at en også benytter de muligheter som ligger
der til å tilføre distriktene arbeidsplasser på andre måter
gjennom informasjonsteknologien. Her ligger det uante
muligheter, og det bør ikke herske noen tvil om at både
Regjeringa og jeg kommer til å passe på også å ha en ak­
tiv politikk på dette området.
Så har vi, som sagt, nå en rapport om desentralisering
av arbeidsplasser ute på høring til midten av august, og vi
vil selvfølgelig også komme tilbake til noe av det etter at
den høringen er ferdig.
Sverre J. Hoddevik (H): La meg få lov å gjøre et
forsøk på å fremkalle en ytterligere klarhet om hva som
skjuler seg bak redegjørelsen og debattinnlegg fra kom­
munalministeren.
Av det mest konkrete som har vært nevnt hittil, har
SNDs rolle og en viss kultursatsing kommet fram -- iall­
fall nå i debatten -- som faktorer som skal ha en viss be­
tydning. Men mitt første spørsmål vil være om det også
skjuler seg en tanke om å se på delingsmodellens regler
og formueskattens nivå, og for så vidt også arveavgifts­
problematikken, som tidligere nevnt, for at man kan få et
robust regionalt næringsliv på plass.
Videre er det et spørsmål om moderniseringsproses­
sen i offentlig sektor.
Får vi vite noe om hvem som skal legge premissene
for denne moderniseringsprosessen? Er det eksempelvis
arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor som skal
styre viljen til konkurranseutsetting og mulige struktur­
endringer, så vil det i seg selv gi signaler om hvilket tem­
po vi kan forvente oss.
Og helt til slutt til dette spennende strukturspørsmålet.
Hvis vi skulle være så heldige at vi fikk et kompetent,
gjerne sammenslått, forvaltningsnivå på grunnplanet og
perspektivet for disse regionene smuldrer litt bort, er det
tenkelig at statsråden kunne lande på et tonivåsystem,
med de anskueliggjorte innsparinger som finnes i dag,
der milliardbeløp på det midtre nivå helt klart peker seg
ut som en innsparingsgevinst som kan komme, uten be­
lastning for tjenestemottakerne osv.?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg vil gjerne svare på det
siste først, om organisering av forvaltningsnivåene fram­

Forhandlinger i Stortinget nr. 204
11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
S 1999­2000
2000 3049
(Statsråd Brustad)
over. Der har ikke Arbeiderpartiet, og derved heller ikke
Regjeringa, konkludert på hva løsningen på det blir, men
kjøreplanen er som følger: Vi får innstillinga fra Oppgave­
fordelingsutvalget den 1. juli, eller i hvert fall først i
juli. Så skal den på høring. Så har vi landsmøte i Arbei­
derpartiet i slutten av november, og så tar jeg sikte på å
legge fram en sak for Stortinget neste vår som dreier seg
om endringer i forvaltningsstrukturen. Hva det nå måtte
bli, kan ikke jeg konkludere om, men det er vel heller in­
gen hemmelighet at et av de mest aktuelle alternativene
er å slå sammen fylker, slik at vi får større regioner. Det
holder vi på med å se på. Men formålet med å ha en åpen
og fordomsfri diskusjon omkring dette er jo dels at vi ser
at den måten vi i dag har organisert vårt forvaltningssys­
tem og våre forvaltningsnivåer på, ikke alltid tjener bru­
kerne. Alle utviklingstrekk tyder på, slik jeg ser det, at vi
trenger mer samarbeid over grenser, og at grenser, enten
det er mellom kommuner eller fylker, blir mindre viktig.
Vi ser det ikke minst innenfor helsepolitikken, hvor vi nå
har fått regionale helseutvalg, at det er et område som
skriker etter mer samarbeid. Det ser vi på de fleste områ­
der. Det er ett argument for å vurdere å gå andre veier i
forhold til den organiseringa av fylkesnivået som vi har i
dag. Og dessuten er det et annet viktig poeng, og det er at
vi ønsker å bruke mindre både folk og ressurser på admi­
nistrasjon og kontroll, og vi ønsker å bruke flere folk i di­
rekte tjenesteproduksjon og hjelpe folk der de er.
Dette er to hovedmål og to hovedbegrunnelser for at
det er riktig å gå gjennom dette, og så får vi trekke de en­
delige konklusjoner på landsmøtet i Arbeiderpartiet -- i
hvert fall for vår del -- i slutten av november.
Når det gjelder spørsmålet om fornyelse av offentlig
sektor, som er svært viktig for denne regjeringa, er det i
og for seg litt i samme gate. Vi må ha en åpen og for­
domsfri debatt om hvordan vi kan gjøre det. Det dreier
seg om sammenslåing av ting, det dreier seg om å gjøre
kontrollarbeidet mindre enn det det er i dag. Og da skal
selvfølgelig alle aktører få være med i den prosessen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Forskjellen på da­
gens utgreiing og fjorårets er fyrst og fremst ambisjons­
nivået. Arbeidarpartiet har dessverre senka ambisjonane
for Distrikts­Noreg i forhold til sentrumsregjeringa. Sen­
terpartiet vil ha ein politikk for levande byar, vi vil ha ro­
buste regionar og regionsenter, men vi stansar ikkje der. I
dei mange distriktskommunane finn vi både naturressur­
sar og menneskelege ressursar som vi meiner er viktige
både å vareta og å gje nye moglegheiter. Når vi seier vi
vil ta heile landet i bruk, gjeld det landet utanfor Oslo og
Akershus -- ja. Det gjeld regionsenter -- ja. Men det gjeld
òg å fokusera på moglegheitene i den einskilde kommu­
nen -- eit signal om ei positiv tru på at distriktskommu­
nane kan rekna med ikkje berre fine ord, men òg samar­
beid og konkret handling i tida framover.
I debatten om utgreiinga som var i fjor, sa leiaren av
kommunalkomiteen, Sylvia Brustad, bl.a.:
«En svak kommuneøkonomi er spesielt uheldig for
utkants­ og distriktskommunene.»
Eg vil gje Brustad høve til å stadfesta at ho både står
ved si utsegn og vil arbeida for å følgja det opp. Eg vil òg
gje henne høve til å stadfesta at ho følgjer opp rapporten
frå den tverrdepartementale gruppa som ser på statlege
arbeidsoppgåver og desentralisering, når den har vore ute
på høyring, med ein plan overfor Stortinget. Ho skulle ha
rimeleg tid til budsjettet for 2001, og det vil vera eit
svært viktig signal ut over regionsentra.
Statsråd Sylvia Brustad: Det er overhodet ikke rik­
tig at denne Regjeringa har senket ambisjonsnivået i dis­
triktspolitikken i forhold til den forrige regjeringa. Det
tar jeg sterkt avstand fra. Det er også et faktum at sen­
trumsregjeringa med senterpartilederen i kommunalmi­
nisterstolen ikke greide det Senterpartiet har sagt i mange
omganger; de greide ikke å opprettholde folketallet i alle
landets kommuner. De greide heller ikke å snu flytte­
strømmen, slik det ble sagt skulle skje.
Det er heller ikke riktig når det blir sagt fra senterpar­
tihold også her i dag at Arbeiderpartiet ikke har en sat­
sing for utkantene -- altså for distriktene -- distriktspoli­
tikken. Jeg har sagt ganske klart fra i redegjørelsen, og
jeg har også prøvd å gjenta det her i dag, at i vår distrikts­
politikk ligger det fortsatt en spesiell satsing på utkant­
kommunene. Men det som er poenget, er at vi i sterkere
grad enn Senterpartiet tror at hvis vi skal greie å opprett­
holde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, så er vi også
nødt til å greie å ha sterke regioner, både som en buffer
mot ytterligere sentralisering og som en motor i hele dis­
triktsutviklinga. Vi greier ikke å oppfylle alle de krav
folk har på alle små og store steder rundt omkring i lan­
det. Derfor er det viktig at regionene er sterke, og at de
kan oppfylle de fleste av de krav som folk måtte ha. Hvis
ikke, tror jeg enda flere kommer til å bosette seg spesielt
i det sentrale østlandsområdet. Og skal vi få gjort noe
med det, tror vi det er veldig viktig å ha sterke regioner.
Når jeg også har fokusert mye på sammenhengen mel­
lom by og land, at det er like viktig at vi har en god dis­
triktspolitikk som en god bypolitikk og omvendt, er det
fordi vi er gjensidig avhengig av at begge deler fungerer,
hvis vi også skal få distriktspolitikken til å fungere. Der
har jeg vel i noen sammenhenger opplevd at Senterparti­
et har prøvd å skape en motsetning, og det tror jeg ikke
tjener verken bypolitikken eller distriktspolitikken.
Når det gjelder kommuneøkonomien, står jeg selvføl­
gelig på det jeg har sagt tidligere, at kommuneøkono­
mien også er viktig i en distriktspolitisk sammenheng.
Hva Regjeringa kommer til å foreslå der, får representan­
ten Kleppa svar på den 19. mai. Men det er klart at kom­
muneøkonomien generelt er en viktig sak for denne re­
gjeringa.
Karin Andersen (SV): Det er riktig at det er kommu­
neøkonomien som er bærebjelken i distriktspolitikken,
og SV har store forventninger til hva Regjeringa vil kom­
me med i den sammenhengen, for det vil være det alt ve­
sentlige om vi skal lykkes.
Jeg er glad for at statsråden i sitt innlegg nå la så stor
vekt på ungdom, forskning og utdanning. Det skal hun få
204

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3050
helhjertet støtte fra SV på. Det er en viktig og en riktig
vinkling. Så gjenstår det å se hva som ligger i Arbeider­
partiets regionsatsing, om ikke det vil bli en regionalisert
sentralisering. Det er det kanskje grunn til å frykte.
Jeg hadde i innlegget mitt en visitt til eksemplet Hed­
mark og Oppland og den frihet til samordning som skulle
foregå der, og forklarte hvordan det forløp. Jeg kunne
tenke meg å spørre statsråden hvordan hun ser på det, om
det ikke hadde vært lurt å la etatene gå lenger slik at de
faktisk fikk frihet til å gjøre det som distriktene -- eller re­
gionene, om nå statsråden heller liker det -- mener er rik­
tig.
Så til slutt, om igjen: Den differensierte arbeidsgiver­
avgiften får vi altså lov til å beholde i nåværende form
bare fram til år 2003. Hva er grunnen til at denne regje­
ringa heller ikke mener det er nødvendig å utrede konse­
kvensen av de prinsipielt store omleggingene som ble
gjort i og med EFTA­dommen, og at vi må se på alterna­
tive regimer, f.eks. en utvidet transportstøtteordning,
som trenger lang utredningstid? Hva er grunnen til at
man ikke setter i gang et skikkelig utredningsarbeid på
dette området, slik at det ikke kommer som julekvelden
på kjerringa og vi sitter med skjegget i postkassen -- og
distriktene får svi?
Statsråd Sylvia Brustad: Det er riktig som represen­
tanten Karin Andersen sier, at i det prosjektet som er på
gang mellom Hedmark og Oppland, kalt «Morgenlan­
det», er det slett ikke alle statlige etater som er med. Jeg
tar med meg de signaler representanten Andersen har i
forhold til det. Når det gjelder det konkrete spørsmålet
som representanten nevnte i innlegget sitt tidligere, om
utdanningstilbud i forhold til enslige forsørgere, er jeg
kjent med at det skal være et møte mellom representanter
for Hedmark fylkeskommune og statsråd Jørgen Kosmo
om den saken i morgen.
Når det så gjelder spørsmålet om arbeidsgiveravgif­
ten, er det ingen tvil om at dette er en veldig viktig del av
distrikts­ og regionalpolitikken. Det er også helt riktig
det representanten Andersen har sagt, at den er godkjent
å vare i første omgang fram til år 2003. Det betyr at vi
har litt tid til å områ oss, og det kommer Regjeringen til å
gjøre. Det er ingen tvil om at med den store betydning
denne støtten har, er det klart at vi ikke uten videre vil
gi slipp på den -- la meg formulere meg på den måten.
Jeg vil også si, siden noen har spurt om det: Det at jeg
ikke nevnte denne ordningen i redegjørelsen, betyr ikke
at vi ikke syns den er viktig. Dette er vi veldig oppmerk­
som på, vi følger veldig nøye med, og vi kommer ikke til
å gi slipp på den uten å tenke gjennom hva som eventuelt
måtte komme i stedet, hvis det da skulle bli situasjonen.
I forhold til representantens spørsmål om de regioner
som vi nå vurderer å opprette -- om det skulle bli resulta­
tet -- er det i og for seg ikke lagt opp til at det skal være
noe nytt sentraliseringstiltak, for å si det på den måten.
Det er mer en erkjennelse av at vi ikke greier, med den
struktur vi har i dag på våre forvaltningsnivåer, i stor nok
grad å gi de tilbud som våre innbyggere og brukere både
forventer og nok har krav på, på en god nok måte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjell Engebretsen (A): Statsråden sa at vi ikke må
sette by og distrikter opp mot hverandre, og jeg tror hun
får stor tilslutning til det. For den debatten vi har hatt nå,
viser veldig klart et felles ønske og et felles mål for oss
alle om å ha en livskraftig bosetting i hele dette lange
landet. Det er mulig det er mer enn et ønske; det kan hen­
de at dette er en nødvendighet om vi totalt sett skal ha et
godt fungerende samfunn, hvor våre ressurser totalt sett
kan bli forvaltet og utnyttet på en klok og langsiktig må­
te. Dette betinger et næringsliv med rammebetingelser og
forutsigbarhet som er tilpasset etablering og drift i våre
utkantstrøk, og det krever en vel utviklet infrastruktur,
naturligvis, så det kan være stabile og gode forhold og
fremtidsutsikter for de unge. Ulike virkemidler er brukt
for å oppnå dette, det er også blant de utfordringer vi står
overfor fremover. Det krever at befolkningen inne i våre
dalfører og langs våre kyster får mulighet til å forvalte
ressursene ut fra sin erfaring og sin kunnskap. Dette er
også ting som ligger inne i denne debatten og i de model­
ler som legges for distriktene.
Likevel blir problemet at folk flytter fra distriktene. I
forlengelsen av dette ligger det at de flytter et sted, og de
flytter da i særlig grad til de sentrale østlandsområdene.
Man kan lete etter forklaringer på dette, og det er bra,
man finner kanskje til og med svar som gjør at man kan
sette inn de rette tiltakene, men de faktiske forhold er en
enorme tilflytting til østlandsområdet i dag.
En normal befolkningsøkning klarer bygdene, den
klarer kommunene og fylkene; det planlegger de for.
Men når det kommer en slik befolkningsøkning som vi
nå har hatt de senere år, og som det ser ut som vi kommer
til å ha fremover, står vi overfor helt andre typer proble­
mer. Vi ser hva som skjer med boligprisene. Vi ser hva
som skjer når folk kommer flyttende på denne måten, så
mange på så kort tid -- da får vi enorme investeringsbe­
hov. Det mangler skoler, det mangler sykehjem, det man­
gler sykehus. Alle disse tingene må på plass der hvor folk
har valgt å flytte til. Det gjør at investeringene er enorme
for disse områdene nå. Disse investeringene har en kapi­
talkostnad som i sin tur rammer et allerede relativt sett
svakt budsjett. I denne diskusjonen må man ta med også
disse faktiske realforhold som vi står overfor i deler av
Norge. Oslo og de sentrale østlandsområdene er altså i en
slik situasjon nå.
Man kan ønske at folk blir boende i distriktene, eller
at de flytter dit -- og kanskje får vi det til. Men den situa­
sjonen som fins i dag, må altså løses. Det må være slik at
i områder hvor folk har valgt å slå seg ned, valgt å bo for
kortere eller lengre tid, må tilbudene være tilnærmet like
brukbare og ha den samme kvalitet som i resten av lan­
det. Dette er en del av denne debatten som vi er nødt til å
ta innover oss. Vi står overfor to problemstillinger, så
langt jeg kan forstå. Det ene er å stoppe flyttestrømmen
og avfolkningen i deler av Norge. Det andre er å se de
behov som oppstår der hvor folk flytter til.
De sentrale strøkene kan ikke leve på et håp eller en
tro på at distriktene skal blomstre opp igjen -- det gjør de

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3051
helt sikkert; med den gode politikken som den nåværen­
de regjeringen legger opp til, tror jeg sikkert at det vil
skje, men det er et stykke dit etter all sannsynlighet. Og i
denne perioden er vi nødt til å se også denne biten av
konsekvensene for distriktspolitikken og konsekvensene
av folks ønske om å slå seg ned i sentrale strøk: Det kan
se ut som at når man leter etter svar, at man også skal se
på den muligheten at dagens ungdom faktisk har en an­
nen noe mer urban legning, urban holdning, enn hva den
hadde tidligere.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Odd Eriksen (A): Arbeiderpartiets distriktspolitikk
er tuftet på tre hovedpilarer, som har vært gjengangere i
debatten: utvikling av robuste regioner, utvikling av et
konkurransedyktig næringsliv og fornyelse av offentlig
sektor.
Service­, bo­ og arbeidsmarkedsregioner skal være et
virkemiddel for å motvirke ensidig tilflytting til de større
byene samt stimulere til tilbakeflytting og ny flytting.
For Arbeiderpartiet gjelder det at sterke regioner mot­
virker sentralisering, og -- som statsråden også sa -- det
betyr mye for lokalt selvstyre. Vi må gi dem som skal
styre lokalt, reell mulighet for å styre.
En region er noe mer enn et regionsenter. Utenfor og
rundt regionene må tilgangen til arbeid, utdanning, bolig
og tjenestetilbud være reell. I senere tid har vi sett ek­
sempler på at tilgangen til bredbåndnett for distriktsbe­
driftene vil være helt avgjørende. Det er eksempler på at
bedrifter fra Vestlandet måtte flytte inn til sentrale strøk
fordi tilgangen til bredbånd var ikke­eksisterende. Ut­
bygging av bredbåndnett til hele landet skal derfor være
et offentlig ansvar.
Jeg lar meg alltid forundre av folk som er så sikre på
hvordan man løser utfordringene vi står overfor, f.eks. i
distriktspolitikken. Det er ikke slik som f.eks. Frem­
skrittspartiet har forsøkt å gi inntrykk av i debatten, at
bare vi fjerner arveavgiften og reduserer dieselavgiften,
har vi løst de vesentlige utfordringene distriktene står
overfor. Det er ikke slik! Det er på mange måter slik at
når vi løser en utfordring på ett område, skaper vi faktisk
en ny utfordring på et annet. Det er jo så enormt kom­
plekst, dette samfunnet som vi lever i. Jeg tror at valgfri­
het f.eks. for den enkelte innenfor rammen av felles­
skapsløsninger er et av de viktigste utgangspunktene
også i distriktspolitikken.
Det er viktig for distriktene å erkjenne at små samfunn
ikke alltid er de mest romslige eller inkluderende sam­
funnene overfor mennesker med et atferdsmønster som
skiller seg vesentlig ut fra normen, som f.eks. homofile
og mennesker med en annen hudfarge. Dette er mennes­
ker som ofte rømmer bygdene og gjemmer seg bort i de
større byene. Dette er en del av Oslos og de større byenes
problemer.
Utfordringene er mange, og de krever ulike svar. In­
gen av svarene er enkle.
Tor Nymo (Sp): Det er ingen grunn til å legge skjul
på at Senterpartiet -- og jeg -- er sterkt uenig i regiontan­
kegangen til arbeiderpartiregjeringen. Denne skepsisen
ble forsterket etter å ha hørt Fremskrittspartiets Lodve
Solholms omfavnelse av denne tenkningen i hans inn­
legg i dag.
I sin distriktspolitiske redegjørelse la kommunalmi­
nister Brustad vekt på at distriktene er avhengige av ster­
ke regioner for å bremse flyttestrømmen inn til storbye­
ne. Brustad gjør seg til statsråd for regionene, ikke for
distriktene.
Senterpartiet mener byene er viktige i en helhetlig dis­
triktspolitikk. Men hjelper det Nord­Norge f.eks. om
Bodø og Tromsø vokser, hvis omlandet og distriktene
fraflyttes?
Det er ingen tvil om at denne svært ensidige satsingen
på regionene vil gå ut over utkantsatsingen og den hel­
hetlige distriktstenkningen som sentrumsregjeringen la
opp til. Det er grunn til minne statsråden og arbeider­
partiregjeringen om at flyttestrømmen fra den lands­
delen jeg kommer fra, nådde rekordhøyder på slutten av
Jaglands regjeringsperiode.
Vi vet også at denne negative utviklingen kom inn i et
langt mer positivt spor i sentrumspartienes regjeringspe­
riode. Jeg sier ikke at det var sentrumsregjeringens for­
tjeneste alene, men det er liten tvil om at sentrumsregje­
ringens og ikke minst tidligere kommunalminister Odd
Roger Enoksens offensive og systematiske satsing på
distriktspolitikk er blitt positivt oppfattet og har gitt re­
sultater.
Mye gjenstår. Det er derfor viktig at Arbeiderpartiet
og Regjeringen i sin distriktspolitikk ikke søker støtte
hos de markedsliberalistiske kreftene i Fremskrittspartiet
og Høyre. Senterpartiet er innstilt på å bidra til en dis­
triktspolitikk som har som formål å ta hele landet i bruk.
I øyeblikket er imidlertid Brustad og Regjeringen tilbake
der hvor Kjell Opseth slapp da han var kommunalminis­
ter i Jagland­regjeringen. Det er en politikk som ikke nyt­
ter. Distriktene har stagnert med en slik politikk.
Regionale sentre må utvikles for å gi et bredt tilbud til
befolkningen, men det må ikke innebære at fokuseringen
flyttes fra distriktene.
For ordens skyld: Senterpartiet -- og jeg -- ønsker en
god bypolitikk, men det må ikke gå på bekostning av sat­
sing på distriktene.
Gjennom store deler av 1990­tallet har det ut fra et
distriktspolitisk perspektiv skjedd en overinvestering i
østlandsområdet, hvor konsekvensene har blitt et sterkt
press mot resten av landet når det gjelder arbeidskraft og
nødvendigheten av å bremse på investeringsomfanget i
distriktene.
Konsekvensene av denne politikken blir at distriktene
ikke får bygd ut den infrastrukturen som er nødvendig.
Investeringene i nye transportmessige infrastrukturløs­
ninger konsentreres til sentrale strøk med stor befolk­
ningstetthet. Taperne blir distriktene der varetransporten
foregår, og der produksjonsbedriftene får stadig større
problemer med å tilfredsstille markedets behov for leve­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3052
ringssikkerhet. Disse utfordringene kan jeg ikke se at Re­
gjeringen gir noe konkret svar på.
Eirin Faldet (A): Arbeiderpartiet har i alle år formet
sin distriktspolitikk etter slagordet «By og land, hand i
hand». Det har gitt gode resultater.
Arbeiderpartiet ønsker at folk skal kunne velge hvor
de vil bo. Det betyr at folk som ønsker å bo i tettsteder,
også må få lov til det. Jeg er glad for at kommunalminis­
teren har understreket behovet for sterke regioner og
sterke sentre. Å satse på regioner og sterke kommunesen­
tre kan bety at unge mennesker ikke flytter til Oslo, men
til byer i nærheten.
Unge mennesker har andre ønsker enn tidligere gene­
rasjoner hadde. De ønsker en lettere tilgang til tjenestetil­
bud, de vil drive idrett, ha lettere tilgang til kulturtilbud
og bo i større fellesskap, og ikke minst vil de ha lettere
tilgang til kompetansemiljøer.
Byene fungerer som viktige knutepunkt. I den forbin­
delse er det viktig å se sammenhengen mellom arbeids­
markeds­, bolig­ og serviceregioner. Kommuner som
Stange, Hamar, Ringsaker, Elverum, Tynset og Kongs­
vinger er sterke sentre og byer i Hedmark, og de har
demmet opp for utflyttingen fra fylket. Det er etablert et
forsøksprosjekt i Hedmark og Oppland, kalt «Morgen­
landet», der det skal fokuseres på omstilling og utvikling
av de to fylkene. Jeg har registrert at statsministeren har
tatt til orde for å legge ned fylkeskommunene. Dette er
tanker som jeg finner meget interessante, og som alle
partier bør ta seg tid til å diskutere med et åpent sinn.
Dette kan selvfølgelig ikke skje over natta, men det bør
være en målsetting at forvaltningsnivåene har en slik
struktur at de fungerer til beste for folk.
Arbeiderpartiet vil arbeide for å styrke offentlig sektor
slik at alle, uavhengig av den enkelte innbyggers inntekt
og bosted, kan få den hjelpen de trenger den dagen beho­
vet melder seg.
Bosetting i distriktene krever en effektiv og god of­
fentlig sektor som kan forvalte ressursene innen offentlig
sektor på best mulig måte til beste for innbyggerne. Det
bør arbeides for lettere tilgjengelighet til offentlige kon­
torer, og jeg vil her nevne at mange kommuner har eta­
blert offentlige servicekontorer der innbyggerne kan hen­
vende seg for å få hjelp, uavhengig av om de skal besøke
sosialkontoret, ligningskontoret eller arbeidskontoret. I
Løten kommune har de hatt denne modellen i flere år, og
innbyggerne er fornøyde.
Men for at kommunens innbyggere skal kunne nå tett­
steder og få tilgang til service, trenger distriktene gode
kommunikasjoner. Samferdselsutfordringene er, som kom­
munalministeren så riktig påpekte, annerledes i utkantkom­
muner enn i de store byene, men bedre vegstandard er
viktig for næringslivets konkurranseevne i alle områder.
God fremkommelighet er god distriktspolitikk, president!
Presidenten: Dette har presidenten merket seg.
Torny Pedersen (A): Norge er mulighetenes sam­
funn: godt utbygde velferdsordninger, rike naturressur­
ser, lav arbeidsledighet, utdanningsmuligheter og kultur­
tradisjoner. Disse mulighetene er det viktig å fordele
over hele landet, da først får vi utnyttet både menneskeli­
ge og naturgitte ressurser. Disse mulighetene er det spe­
sielt unge som etterspør, og da må samfunnet møte de
unge på deres arena. La de unge flytte ut, men la dem for
alle del komme hjem igjen. Da må samfunnet ha noe å
tilby, både arbeidsplasser, velferdsordninger og ikke
minst kultur.
Norge har vært svært stolt av en aktiv distriktspolitikk
i etterkrigstiden. Vi har til nå greid å beholde en spredt
bosetting og levende bygder fordi det sosialistiske sam­
funn vet at markedskreftene ikke kan styre distriktspoli­
tikken, det må politikerne gjøre, med klare signaler fra
distriktsbefolkningen.
I dag opplever vi at sentraliseringen skyter fart, og
mange av de tidligere distriktsvirkemidlene kan ikke len­
ger benyttes. Offentlig sektor har f.eks. vært den største
vekstnæringen i distriktene. Blant annet har arbeidsplas­
ser knyttet til skole, tele, post og sykehjem osv. gitt ar­
beidsplasser lokalt. I en periode erstattet faktisk denne
veksten tap av arbeidsplasser i primærnæringene og in­
dustrien i distriktene.
Dessverre opplever mange små utkantkommuner i
dag betydelige offentlige innstramminger. Dette skaper
både arbeidsledighet og dårlige servicetilbud. Jeg tenker
aller mest på Posten, som også statsråden nevnte spesielt
i sin redegjørelse. I min kommune, Fauske, kan vi i ver­
ste fall miste 30--40 arbeidsplasser, ikke bare i ekspedi­
sjonsnettet, men på grunn av den nye terminalstrukturen
-- og det i en kommune med over 5 pst. arbeidsledighet
fra før. Det er da gledelig å registrere at statsråden vil ta
tak i de personalmessige konsekvensene ved omstruktu­
rering ved å opprette et samarbeid over departements­
grensene. Dette er et handlekraftig tiltak som uten tvil vil
framskynde arbeidet med servicekontorer, og i tillegg får
vi utnyttet eksisterende teknologiske og menneskelige
ressurser.
Å styrke regionsentrene mener jeg er av stor verdi.
Dette vil i framtida demme opp for tilflytting til storbye­
ne, men det ligger likevel en fare i at innbyggertallet re­
duseres i utkantkommunene. Det gir svikt i kommune­
økonomien og tap av kompetanse, og det blir vanskelig å
opprettholde servicetilbudene. Dette vil nå Regjeringen
demme opp for med bl.a. en nylig vedtatt god landbruks­
politikk og med en god næringsutvikling gjennom da­
gens teknologiske muligheter.
Inger Lise Husøy (A): Distrikts­ og regionalpolitik­
ken dreier seg først og fremst om distriktspolitikk. Men i
dag vet vi at de største problemene er i byene og de sen­
trale strøk. Dersom det fortsatt skal være slik at det i den­
ne type debatter skal fokuseres på distriktene og storbye­
ne ikke får noe særlig oppmerksomhet, bør vi kanskje få
årlige storbypolitiske redegjørelser i Stortinget. Det er
det nemlig mange gode grunner til, og noen av dem vil vi
komme tilbake til i en påfølgende interpellasjonsdebatt.
Oslo­regionen har en fjerdedel av landets innbyggere,
og mange av problemene og utfordringene har også sta­

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000 3053
ten et ansvar for. Storbyene har andre utfordringer enn
distriktene, men de er ikke mindre krevende. Tilstrøm­
ningen til sentrale strøk gir økt behov for boliger, ar­
beidsplasser, transport, velferdstiltak, kultur og rekrea­
sjonstilbud.
Oslo­regionen er med hovedflyplass og Norges ho­
vedhavn landets fremste knutepunkt for et stadig mer in­
ternasjonalisert næringsliv, og derfor må også nasjonal
næringspolitikk omfatte både distrikter og storbyer.
Regionalt samarbeid er også viktig her, og jeg ønsker
meg mer og et tettere samarbeid. Jeg mener også at for­
slaget om sammenslåing av Oslo og Akershus er over­
modent.
Kort vil jeg peke på de store og til dels enorme proble­
mene man har i storbyene knyttet til sosiale problemer.
Det er store levekårsforskjeller, og den største forskjellen
i landet finner vi internt her i byen. Selvsagt må Oslos
politikere ta sitt ansvar for å løse lokale problemer på lin­
je med andre lokalpolitikere i resten av landet, men det er
en del tiltak som en trenger rikspolitisk hjelp til. Jeg har
lyst til å nevne satsingen på Oslo indre øst, som har vært
veldig god, og resultatene er veldig bra.
Statsråden var tidlig ute med å ta til orde for å gjøre
noe med boligpolitikken, med boligmangelen. Det er bra.
Målet er å sikre alle rett til en god bolig i et godt bomiljø.
Det er ikke alle som opplever det slik, men jeg har stor
tiltro til at Regjeringen vil gjøre noe på dette området.
Jeg har også lyst til å nevne at Oslo har særdeles store
miljøproblemer knyttet til veksten i veitrafikken. Det er
helsemessige problemer først og fremst, så vi venter på
Oslopakke 2.
Storbyproblemer er spesielle. Vi trenger kanskje en
samlet debatt, og jeg håper at statsråden vil tenke igjen­
nom om vi kan få en redegjørelse om dette.
For noen år siden foreslo jeg at Stortinget kunne legge
et boligkompleks for sine representanter på østkanten.
Jeg mente det seriøst, for jeg håpet at stortingsrepresen­
tantene skulle få et annet bilde av Oslo enn det de får når
de går gjennom Slottsparken. Det ble det ikke noe av,
men jeg håper og tror fortsatt at vi skal kunne fokusere
mer på storbyproblemene. Det er jo flere som har tatt til
orde for det her i dag, og for at vi kanskje skulle skille
storbypolitikken ut fra distriktspolitikken.
Jan Sahl (KrF): For Kristelig Folkeparti er det et
verdivalg å bygge og videreutvikle distriktene.
Verdikommisjonen har nettopp gjennomført en stor
undersøkelse om gode lokalsamfunn og konkluderer med
sju pilarer for et slikt godt lokalsamfunn. Jeg skal ikke
nevne alle sju, men bare konsentrere meg om den første,
der de understreker at lokalt fellesskap, lokal identitet,
stedsfølelse, stolthet over hjemstedet og den lokale kultu­
ren og tradisjonen er svært viktig for folk som bor i Byg­
de­Norge.
Stedsfølelsen og stoltheten over hjemstedet i Dis­
trikts­Norge presses sterkt av internasjonale trender og
av politikerskapte begrep som «ulønnsomhet» og «subsi­
diering». Vi er en ulønnsom og subsidiert rase, vi som
bor i Distrikts­Norge. Jeg skal ta noen eksempler: Vi hø­
rer om ulønnsomme postkontorer i distriktene. Men hvor
lønnsomme ville postkontorene i byene blitt om de bare
skulle sende post til de få andre lønnsomme postkontore­
ne? Vi leser passasjerstatistikker for flyplassene og får
vite at Gardermoen er lønnsom, mens kortbaneflyplasse­
ne lever på byfolkets nåde fordi de har så få reisende.
Men hvor skal Gardermoen skaffe passasjerer fra, hvis
man ikke kan reise rundt i Norge? Alle reiser jo ikke til
Brussel eller London, og mange av oss som skal dit, star­
ter slett ikke turen i Oslo. Og hvorfor er det subsidiering
når en båtrute får offentlig støtte, men ikke når vi stor­
tingspolitikere tar den svært så dyre Gardermobanen?
Sånn kunne vi ha fortsatt. Men jeg håper at dette illus­
trerer at vi er totalt avhengige av hverandre i dette landet,
enten vi nå bor i byen eller vi bor i distriktet, og at spørs­
målet om hvem som er lønnsom og hvem som er ulønn­
som, egentlig er et umulig spørsmål å stille.
Når folk flytter fra distriktene og mot sentrum, har det
mye med psykologi og trender å gjøre, og det er svært
viktig at vi politikere ikke bygger opp under myten og
mister troen på at trender kan snus.
Høyres storbysatsing, presentert av Per­Kristian Foss
for kort tid siden, og Fremskrittspartiets stadige forslag
om kutt i overføringene til Distrikts­Norge, er etter mitt
skjønn gode bidrag til fortsatt mytebygging om de ulønn­
somme og subsidierte distriktene. Videre må det vel kun­
ne sies at den distriktspolitiske redegjørelsen som vi har
debattert i dag, ikke akkurat oser av optimisme for Dis­
trikts­Norge. Jeg tror kanskje at vi trenger politikere som
tør stå fram og si at vi er optimistiske på Distrikts­Norges
vegne, vi har tro på at distriktene skal overleve.
Vi i Kristelig Folkeparti vil gjerne gjøre Piet Heins
ord til våre når det gjelder distriktene. Han sier:
«Nei, de optimister som livet beror på, er de der tør
håbe på noget de tror på.»
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Av omsyn til den
vidare debatten om desse spørsmåla kjenner eg eit behov
for å avliva tre mytar om Senterpartiet.
Somme trur at Senterpartiet framleis har som mål å
halda oppe dagens folketal i alle kommunar. Det er feil.
Somme trur at Senterpartiet vil ha vedtak om kvar folk skal
bu. Feil igjen. Somme trur òg at me ynskjer å setja by og
land opp mot kvarandre. Det er ei gedigen misforståing.
Vi vil gje alle kommunar signal om at dei ikkje skal
måtta planleggja for nedgang i folketalet, fordi vi vil fo­
kusera på dei moglegheitene som er i alle kommunar i
dette landet, både når det gjeld naturressursar og når det
gjeld menneskelege ressursar. Vi vil halda fram med ei
positiv tru på at det går an å behalda arbeidsplassar og ut­
vikla nye, slik at færre enn 560 av 1 000 skal måtta svara
på MMIs undersøking at dei måtte flytta for å få seg eit
arbeid.
Vi trur det beste for innbyggjarane både i by og land
er at vi spelar på lag, og at vi gjev folk -- langt utanfor dei
store byane -- høve til å bli buande der for å hindra det
presset som vi ser i dag.
I mitt tidlegare liv som sosialminister har eg fått rike­
leg innblikk i storbyane sine spesielle utfordringar og

11. mai -- Debatt om kommunal­ og regionalministerens redegjørelse om
distrikts­ og regionalpolitikken, holdt 4. mai.
2000
3054
kva det vil seia at folk har høve til å bu der dei aller helst
ynskjer.
Sentrumsregjeringa bremsa flyttestraumen. Vi lét på
den måten etter oss eit føredøme for andre. Vi lét i tillegg
etter oss tre viktige dokument -- endå fleire, men lat meg
nemna tre -- som kommunal­ og regionalministeren no
kan følgja opp. Det er rapporten om statlege investerin­
gar, rapporten om statlege arbeidsoppgåver og innstillin­
ga frå Oppgåvefordelingsutvalet.
Når det gjeld statlege oppgåver, er det i fyrste omgang
departmenta ein har hatt til gjennomsyn. Det som står att,
er både direktorat og andre statlege etatar. Vi går inn i
alle desse med ei opa haldning, men eg stussar over kom­
munalministerens beskjed om å hjelpa folk der dei bur,
når ho i neste augneblinken seier at ho vil endra fylkes­
grensene.
Karin Andersen (SV): På slutten av debatten føler
jeg at det igjen er behov for å utfordre statsråden på ting
jeg oppfatter at hun uttrykker seg uklart om, og det gjel­
der desentralisering av makt og reell samordning på lo­
kalt nivå. Jeg har brukt eksempler i dag, men man trenger
jo ikke det. Man kan også snakke om det på mer generelt
grunnlag.
Statsråden er uklar når hun blir spurt om hun mener at
det er nødvendig å samordne på tvers av de retningslin­
jer, lover og regler som gjelder i dag, for det er faktisk
nødvendig hvis man skal få gjort noe annet enn det man
gjør i dag. Hvis man er bundet av de samme båsene, den
samme lovgivningen og de samme retningslinjene, er
man altså like langt. Poenget med å samordne på tvers
må være at man kan gjøre noe annet enn det man kan
gjøre innenfor en sektorisert statsmodell. Og det håper
jeg også vil ligge til grunn når man etter hvert -- og forhå­
pentlig raskt -- får etablert servicekontormodellen, for
den vil kunne tilby svært mange flere tjenester over hele
landet på mange spesialiserte felter. Men da må man
også ha en mulighet til å se ting på tvers.
Så helt til slutt: Av statsrådens svar når det gjaldt den
differensierte arbeidsgiveravgiften, hørtes det ut som om
hun mente at dette var noe vi faktisk hadde råderett over i
Norge. Dessverre er det ikke slik. EFTA­dommen slår
fast at dette er regionalpolitikk, og der må vi altså følge
EUs regler. Så om vi liker å gi slipp på dette eller ikke,
spiller faktisk ikke så stor rolle. Poenget med å stresse
dette spørsmålet er å finne ut om Regjeringa har et arbeid
i gang for å se om det er mulig å få et alternativt regime
opp og stå, om de jobber aktivt i forhold til EU når de nå
skal utforme sine regionalpolitiske virkemidler når
EU skal utvides østover, eller om det er noe annet ut­
redningsarbeid på gang i Norge for å se om det er andre
måter å innrette distriktspolitiske virkemidler på, som vi
enten har full råderett over sjøl, eller som kan tenkes
å være innenfor det regimet som EØS­avtalen binder
oss til.
For eksempel kunne det være interessant -- jeg gjentar
det -- å få utredet en utvidet transportstøtteordning for å
se om den kunne kompensere for noen av de endringene
som vi kan frykte kommer. Det er et ganske vanskelig
spørsmål, for vi har jo forskjellig syn på EU. Det hjelper
oss ikke stort i denne saken, for her er vi alle bundet av
den avtalen som foreligger, og dette kommer uansett hva
vi liker. Jeg frykter vel at det heller er mangelen på gode
ideer om hvordan vi skal løse dette problemet som gjør at
det er så stille, og at man egentlig har litt motstand mot å
ta tak i det på en åpen og konstruktiv måte.
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først kommentere
innlegget fra representanten Meltveit Kleppa. Jeg tror at
når det gjelder distrikts­ og regionalpolitikk, vil det beste
samarbeidet ligge i skjæringspunktet mellom Arbeider­
partiet og sentrumspartiene. Derfor blir jeg litt skeptisk
eller forundret når jeg føler at Senterpartiet kanskje opp­
konstruerer en motsetning som ikke alltid er der, f.eks. at
det ble veldig sterk kritikk av at det var stor fokusering
på regioner i den redegjørelsen jeg holdt, mens det ikke
har vært like sterkt framme i dag. Så jeg tror absolutt det
er muligheter for et nært samarbeid, og selvfølgelig også
med andre som ønsker det, på dette politikkområdet.
Men det hersker vel overhodet ingen tvil om -- vil jeg si --
at det som særlig Senterpartiet har sagt når det gjelder
distriktspolitikken, ikke helt er i samsvar med de resulta­
ter som sentrumsregjeringa kan vise til etter årene i re­
gjeringskontorene. Og det står jeg på. Sjøl om vi på man­
ge områder er enige om politikken, så er det også en del
områder hvor vi ikke er enige, og jeg føler fortsatt at det
er et lite misforhold mellom det som da ble sagt, og re­
sultatene av den politikken.
Det bør heller ikke herske noen tvil om at enten vi
snakker om regioner eller hva resultatet måtte bli av de­
batten om forvaltningsnivåer, så er en av grunnene til det
at vi ønsker mer lokalt sjølstyre. En av grunnene til at vi
også diskuterer regioner, er at vi ønsker å tilføre mer
makt ut, enten det blir til regioner, kommuner eller hva
det nå måtte bli i framtida. Men det jeg i hvert fall er helt
klar på, er at vi ikke kan fortsette med det antall fylkes­
kommuner vi har i dag. Hva svaret blir, får vi komme til­
bake til. Men akkurat slik det er i dag, kommer det ikke
til å bli i framtida hvis vi skal få være med og bestemme
hva det må bli.
Når det gjelder representanten Karin Andersens utta­
lelse om at jeg hadde vært uklar i forbindelse med spørs­
målet om vi ønsker reell samordning i fylkene, så er sva­
ret: Ja, vi ønsker samordning. Vi ønsker mer samarbeid
og samordning på veldig mange områder, f.eks. når det
gjelder lover og regelverk, og samarbeid mellom offent­
lige etater, f.eks. mellom arbeids­, trygde­ og sosialkon­
tor. Her tror jeg mange partier er enige om at det er vel­
dig viktig at vi samordner og målretter det vi gjør, og at
den som trenger hjelp, enten det er fra arbeidskontoret,
trygdekontoret eller andre, som hovedregel bør ha én
person og ei dør å forholde seg til. Og så får det offentli­
ge samordne seg imellom både når det gjelder lover og
regler og når det gjelder måten man organiserer seg på,
hvor en har de fysiske lokalitetene osv. Så svaret på det
er: Ja, vi ønsker selvfølgelig mer samordning. Det er
også et veldig viktig punkt i den fornyelse av offentlig
sektor som vi er i gang med.

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv.
2000 3055
Så må jeg kanskje ha uttalt meg uklart hvis represen­
tanten Andersen forstod meg slik at jeg trodde vi hadde
råderett over arbeidsgiveravgiften. Det var ikke det jeg
sa. Jeg sa at det er en ordning som har mye å si i distrikts­
og regionalpolitikken. Og når jeg sier at vi har tid til å
områ oss fram til 2003, betyr det selvfølgelig at vi følger
den utviklinga veldig nøye.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.
(Votering, se side 3077)
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Lars Rise til kommu­
nal­ og regionalministeren:
«Oslo har som landets hovedstad en rekke oppgaver å
løse i tillegg til de oppgaver kommuner og fylkeskommu­
ner for øvrig står overfor. Oslo har spesielle utfordringer
når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge, sosiale
problemer, rusmisbruk, psykiatri og kriminalitet. Oslo
har også særskilte utfordringer knyttet til universitet og
høgskoler, kollektivsatsing og problemene med å være
knutepunkt for trafikk fra hele landet. Disse utfordringer
fanges i liten grad opp i gjeldende inntektssystem. Bort­
fallet av selskapsskatt, samt reduserte skatteinntekter for
øvrig, har medført at Oslo i henhold til regnskapstall for
1999 har tapt omkring 756 mill. kroner.
Hva vil statsråden gjøre for å tilpasse inntektssystemet
slik at det bedre fanger opp Oslos særskilte behov?»
Lars Rise (KrF): Oslo har en helt spesiell stilling
som landets hovedstad og som følge av dette en rekke
oppgaver som ingen annen kommune står overfor. Det er
dramatiske forskjeller i levekår i byen, og selv om den
sosiale ulikheten er mindre i dag enn for 100 år siden, le­
ver vi fortsatt i en by med store klasseskiller. Oslo har
flest aksjemeklere, flest investorer og andre med skyhøye
inntekter, men også flest bostedsløse, rusmiddelmisbru­
kere og sosialklienter og den høyeste andel av personer
under fattigdomsgrensen.
Oslo har omkring 12 pst. av Norges befolkning, men
byen har halvparten av landets rusmiddelmisbrukere
innenfor byens grenser. Vi kan gjerne kalle Oslo, hvor
mer enn 50 pst. av husstandene har bare én bosatt, eller
enslige ulver, som presidenten snakket om i går, de brut­
te relasjoners by -- ofte med medfølgende sosiale proble­
mer og vanskelige oppvekstvilkår for barn og unge.
Oslo feirer i disse dager sitt 1000­årsjubileum, men
bærer fremdeles preg av at den er delt i to. Etter at Kristi­
an IV hadde ledet uttegningen og byggingen av Kvadra­
turen, den nye byen bak Akershus festning, gav han folk
uttrykkelig bud om å flytte over fra den gamle brannher­
jede trebygde byen til det nye byanlegget som var reist i
brannsikker mur.
I Yngvar Ustvedts Oslo­historie, utgitt i forbindelse
med 1000­årsjubileet, kan vi lese at folk flyttet temmelig
motvillig. Noen gjorde det ikke og ble værende igjen i
det gamle Oslo, som fra da av ble hetende Gamlebyen.
Utenfor vollene i Kristiania vokste det fram nye forste­
der, bebygd av alle som ikke hadde råd til å innordne seg
Kongens krav om murtvang og husstander i den nye by­
en. Utenfor gjaldt ikke murtvangen, og forstedene ble til
landsbyer med små trehus og husmannsstuer i gammel
kjent stil, et slags fattigkvarter utenfor selve byen, i sterk
motsetning til det påkostede Kvadraturen. Men også i
Gamlebyen satte forfallet inn. Den ble til slutt regnet som
en forstad på linje med Grønland og Lakkegaten.
Slik ble grunnlaget lagt til en by i to atskilte deler --
hver med sin byggestil og sin form for kultur og ulike le­
vekår -- borgernes og de fattiges.
Det begynner å bli varmt i luften, og Oslo virker i dis­
se dager som en magnet på unge rusmiddelmisbrukere
fra hele landet. Vi snakker om unge mennesker helt ned
til 13, 14 og 15 årsalder, som finner det attraktivt å trekke
inn til hovedstaden, til rusmiljøene her. Det er relativt
billig å kjøpe stoff her. For tiden er det visstnok bare
halve prisen i forhold til stoff i Bergen. Det er selvsagt
problematisk at Oslo automatisk har ansvar for alle som
tar seg fram hit, og at de regnes som hjemmehørende i
Oslo dersom de har oppholdt seg her i mer enn fire må­
neder. Oslo har ikke kapasitet til å behandle halvparten
av rusmiddelmisbrukerne i Norge, og vi kan ikke lenger
bare se på at hundrevis av unge mennesker går til grunne
i Oslos gater.
Ole Paus foreslo en gang at menneskerettighetserklæ­
ringen burde utvides til også å omfatte: Det er en men­
neskerett å bli sett. Men rusmiddelmisbrukere liker ikke
å bli sett, og trekker derfor heller inn til de store miljøene
i Oslo fremfor å bli i sin hjemkommune med sosial kon­
troll og mange som kjenner vedkommende. Det haster å
få initiert et samarbeid mellom Oslo kommune og de ak­
tuelle hjemkommuner, slik at man kan få en sterkere grad
av medansvar fra hjemkommunens side. I Zürich har
man med hell lyktes med å splitte opp rusmiljøet ved å
sende unge rusmiddelmisbrukere tilbake til behandlings­
tilbud i hjemkommunen. I noen tilfeller må man da være
villig til å bruke tvang for å få til dette.
Rusmiddelmisbrukerne koster omkring 1 milliard kr
pr. år for Oslo kommune, og omkring halvparten av dette
beløpet regner man med går til andre kommuners rus­
middelmisbrukere. Oslo makter ikke å ivareta det ansvar
man har for å gi skikkelig tilbud til egne rusmiddelmis­
brukere så lenge byen sitter med ansvaret for halvparten
av rusmiddelmisbrukerne fra hele landet. Mange foreldre
er fortvilet over at myndighetene ikke ser ut til å gjøre så
mye mer enn å stille opp med en sprøytebuss for å dele ut
rene sprøyter, samt holde i gang et hjelpeapparat hele
døgnet, klar til å rykke ut for å redde liv dersom det er
problemer med doseringen.
Dersom vi skal kunne gi rusmiddelmisbrukerne et mer
verdig tilbud, må Oslo og andre kommuner få kompen­
sert noen av utgiftene knyttet til rusomsorg. Derfor er det
viktig at kriteriet «rusmiddelmisbruk» legges inn i inn­
tektssystemet. Dette vil også gjøre mindre kommuner i
stand til selv å sørge for å gi sine rusmiddelmisbrukere et
godt tilbud, og derved unngår man en konsentrasjon av
rusmiddelmisbrukere i de større byene.

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv. 2000
3056
Det viktigste vi har her i denne byen, barn og unge,
vokser ofte opp uten å bli sett, uten å få tilstrekkelig opp­
merksomhet og omsorg. Vi har langt større skoleenheter
enn det normene tilsier. I henhold til opplæringsloven er
det anbefalt at skolene ikke skal ha mer enn 450 elever,
men i Oslo har vi skoler med 750 elever. Det innebærer
bl.a. at det blir vanskeligere å ta vare på den enkelte uten
at det ansettes ekstra voksenkontakter ved siden av lærer­
ne for å holde kontakten med barna. Det utvikler seg let­
tere gjenger, og noen faller helt utenfor. Men jeg må også
si at det finnes lyspunkter. På Gamlebyen skole, hvor det
er omkring 80 pst. barn av innvandrere, tror jeg rektor
har vedtatt menneskeretten til Ole Paus: Det er en rett å
bli sett. Hun stiller nemlig opp ved skoleporten hver mor­
gen for å håndhilse og snakke litt mer hver enkelt elev et­
ter hvert som de kommer til skolen. De vet fra første
stund idet skoledagen begynner at de er sett. I et lite lo­
kalsamfunn går dette av seg selv. I Oslo kreves det store
ressurser, dersom man da ikke har personer med spesielle
initiativ, som rektor ved Gamlebyen skole.
Oslo har en helt spesiell familiestruktur, dvs. ikke
bare usedvanlig mange enslige, men mange ensomme
mennesker i folkemylderet. Jeg har nettopp lest helse­ og
sosialplan for bydel Sagene og Torshov for 2000­2003,
og her fremkommer det at i over 80 pst. av husstandene
bor det bare én person. Bydelen er sterkt preget av sosial­
klienter, rusmiddelmisbrukere, personer med psykiske
problemer og kriminalitet. Det er et økende antall tvangs­
innleggelser, og mange personer legges inn flere ganger i
løpet av samme året. Bydelen har også et svært høyt an­
tall sprøytemisbrukere, 0,7 pst. av befolkningen. Dersom
det hadde vært samme prosentandel på landsbasis, ville
vi hatt 31 500 personer som bruker morfinlignende og
nerveberoligende medisiner.
Kriminaliteten vokser kraftigere i Oslo enn i andre de­
ler av landet. Siden 1960 har det vært en eksplosiv vekst
i antall anmeldte lovbrudd. Voldskriminaliteten registrert
etter gjerningssted viser at en del av bydelene i sentrum
av Oslo rager svært høyt på landsgjennomsnittet. Og
over 60 pst. av voldskriminaliteten kan knyttes til rus­
middelmisbruk. Hele 26 pst. av alle menn mellom 16 og
24 år i Oslo opplyser at de har vært utsatt for vold eller
trussel om vold. Man kan også lese ut av statistikken for
voldskriminalitet at legebehandlede voldsskader hos
unge norske menn i Oslo indre øst er mer enn ti ganger så
hyppig som for gjennomsnittet i hele befolkningen i Nor­
ge. Dette tilsier at det må legges inn et kriterium i inn­
tektssystemet for ekstra behov for forebyggende arbeid,
spesielt rettet mot barn og unge.
Kriminalitet medfører ikke bare kostnader over bud­
sjettet for politi og rettsvesen, men også store kostnader
for helsevesen og større behov for forebyggende tiltak.
Den medfører også store materielle skader som medfører
kostnader. Blant annet brukte Oslo Sporveier i fjor flere
titalls millioner kr på å renske opp etter tagging.
Oslo har helt spesielle utfordringer når det gjelder å
skaffe nok boliger. Dette er primært et ansvar for kom­
munen selv, men det er viktig at også staten engasjerer
seg, ikke minst fordi Oslo har en forholdsvis høy andel
studenter, omkring 70 000. Dette medfører selvsagt et
sterkt press på utleiemarkedet, som igjen gjør det vanske­
lig for kommunen å skaffe tilstrekkelig med boliger til
sosiale formål. Resultatet er at kommunen må satse på
superdyre løsninger, som hotellrom og hospitser til bo­
stedsløse.
Oslo er med sin sentrale betydning for næringsliv og
offentlig administrasjon også et nasjonalt trafikknute­
punkt. Oslo havn betjener store deler av landet når det
gjelder både eksport og import. Dette medfører en stor
miljømessig belastning knyttet til veitransport. Privat­
bilisme knyttet til arbeidsreiser medfører også betydelig
miljøbelastning i indre by. Oslos befolkning lever som
følge av dette i luft med mer svevestøv og forurensning
enn befolkningen i landet for øvrig. Av dette følger høye­
re forekomster av eksempelvis astma og andre luftveis­
lidelser, særlig hos barn og unge. Primærhelsetjenesten
får dermed en større belastning i tillegg til de menneskelige
kostnader dette medfører. For å motvirke dette ønsker
Oslo kommune i samarbeid med staten å styrke kollek­
tivtilbudet i hele Oslo­regionen og redusere biltrafikken i
sentrum. Dette kan bare gjennomføres dersom kommu­
nen har økonomisk handlingsrom til å foreta investerin­
ger i forskjellige samferdselstiltak, f.eks. Oslopakke 2,
T­banering og de viktige statlige veiene som Bjørvika­
tunnelen og Mosseveien.
Inntektssystemet må inneholde storbykriterier. Oslo
kommune har som følge av tap på statlige skattereformer
samt tap i aksjemarkedet tapt ca. 1 milliard kr i skatteinn­
tekter fra 1998 til 1999. Det regnskapsmessige under­
skudd på driftsregnskapet for 1999 var på 756 mill. kr.
Oslo kommune vil selvsagt helst være selvhjulpen, men
når staten på så mange områder reduserer den økonomis­
ke handlefriheten, må kommunen få dette kompensert,
bl.a. ved de storbykriteriene jeg har nevnt. Det er uhold­
bart at staten ikke gjør opp for seg, bl.a. ved ikke å gi den
lovede kompensasjonen for tap av selskapsskatt. Og
kommunen har heller ikke fått oppgjør for Reform 97,
som forutsatt.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Statsråd Sylvia Brustad: Representanten Rise peker
i sin interpellasjon på at Oslo som landets hovedstad har
en rekke oppgaver å løse i tillegg til de oppgaver kom­
muner og fylkeskommuner for øvrig står overfor. Det er
jeg enig i.
I St.prp. nr. 60 for 1997­98, Om kommuneøkonomien
1999 m.v., er Oslos spesielle problemer omtalt på følgen­
de måte:
«Oslos sammensatte funksjoner både som hoved­
stad, regionalt senter og lokalsamfunn setter store krav
til planlegging og samordning. Dette gjelder både areal­
disponeringen, utforming av øvrig utbyggingsmønster
og transportsystemene. Hovedstadsfunksjonen og
befolkningskonsentrasjonen stiller også Oslo som
kommune og fylkeskommune overfor særskilte utfor­
dringer innenfor helse­ og sosialsektoren.»

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv.
2000 3057
Jeg er, som jeg sa, enig med representanten Rise i at
Oslo har spesielle behov knyttet til sin hovedstadsfunk­
sjon. Samtidig er det også grunn til å peke på at Oslo har
et høyere inntektsnivå enn de fleste andre kommuner
som følge av et høyt nivå på kommunens skatteinntekter.
Jeg er også enig i representanten Rises vurderinger av at
Oslo er den kommune i landet som rommer både noen av
de aller rikeste og noen av de aller fattigste. Det er vel
slik at Vinderen bydel i Oslo rommer noen av de aller ri­
keste, og Sagene og Torshov rommer noen av de aller
fattigste i landet, og det gjør at det stilles noen ekstra
krav til utformingen av politikken. Det bringer meg også
over på et tema som har med lokalt selvstyre å gjøre. Jeg
finner grunn til på påpeke at jeg synes det er viktig at
kommunene -- og det gjelder også Oslo -- har mulighet til
å benytte seg av det inntektspotensialet som de har bl.a.
til å pålegge eiendomsskatt.
Hvis Oslo kommune f.eks. hadde lagt eiendomsskatt
på noen av de rikeste i denne byen, kunne Oslo kommu­
ne også ha bidratt til å hjelpe noe mer dem som har det
aller dårligst i denne byen, f.eks. gjennom å bygge boli­
ger. For det er riktig, som representanten Riser sier, at i
Oslo bor noen av dem som er aller dårligst stilt, som ikke
har et sted å bo. Vi vet at på landsplan er det mellom
6 000 og 7 000 mennesker som er bostedsløse. Mange av
dem tilhører Oslo, og det er klart at det gir spesielle ut­
fordringer. I den dugnaden ønsker selvfølgelig også sta­
ten å bidra, og det vil i nær framtid bli arrangert et større
møte, hvor også Oslo kommune blir invitert, bl.a. for å se
på hvordan vi sammen kan bidra til å få bygd flere boli­
ger, spesielt for dem som har det aller vanskeligst på bo­
ligmarkedet.
Som det sies i interpellasjonen fra representanten
Rise, har Oslo spesielle utfordringer når det gjelder opp­
vekstvilkår for barn og unge, sosiale problemer, rusmid­
delmisbruk, psykiatri og kriminalitet. Som kjent ble­
inntektssystemet lagt om fra og med 1997, og den omleg­
gingen innebar forholdsvis store endringer. Kostnads­
nøklene i inntektssystemet ble bl.a. endret for å ivareta at
det kommunale tjenestetilbudet som over tid har blitt
dreid i retning av et økt omfang av sosiale tiltak. Utval­
gets forslag om større vektlegging av sosiale forhold og
alderskriterier samt redusert vekt på det såkalte basistil­
legget innebar isolert sett økte overføringer til byer og
større regionsentra.
Departementet har før min tid vurdert å sette i gang
forskningsprosjekt for å se på sammenhengen mellom
ulike sosiale forhold og kostnadsvariasjoner knyttet til
rusvern og psykiatri. Men som omtalt i kommuneøkono­
miproposisjonen for inneværende år, har departementet
foreløpig vært nødt til å skrinlegge prosjektet knyttet til
rusvern. Dette skyldes at det er altfor dårlig tilgang på
pålitelige data. Jeg tror imidlertid at gjennomføringa av
det såkalte KOSTRA­prosjektet medfører at det om en
stund vil være mulig å foreta denne type analyse, som jeg
også mener er helt nødvendig, og som også vil få konse­
kvenser i forhold til Oslo. Det forutsetter selvfølgelig at
både Oslo og andre fylkeskommuner får gjennomført
KOSTRA på en tilfredsstillende måte. I kommuneøkono­
miproposisjonen for neste år, som kommer om en drøy
uke, presenteres status for forskningsprosjekt utarbeidet
av SINTEF og Fafo om kostnadsvariasjonene mellom
fylkeskommunene knyttet til psykiatrien.
I interpellasjonen spør representanten Rise om hva
statsråden vil gjøre for at inntektssystemet bedre skal
fange opp Oslos særskilte behov. Jeg vil her vise til at
Stortinget har bedt om en særskilt gjennomgang av inn­
tektssystemet i kommuneøkonomiproposisjonen, som vil
bli lagt fram den 19. mai, og da vil representanten Rise få
et klarere svar på hva Regjeringa akter å foreta seg.
Som representanten påpeker i sin interpellasjon, har
Oslo i 1999 fått en betydelig reduksjon i sine skatteinn­
tekter. Det skyldes delvis avvikling av selskapsskatten
som kommunal skatt. Reduksjonen i Oslos skatteinntek­
ter skyldes imidlertid delvis også spesielle forhold knyt­
tet til inntektsåret 1998. Inntektsbortfallet som skyldtes
avviklinga av den kommunale selskapsskatten, fikk kom­
munesektoren i statsbudsjettet for 1999 kompensasjon
for samlet ved en tilsvarende økning av skatt fra person­
lige skattytere. Siden selskapsskatten var betydelig mer
skjevfordelt enn skatten fra personlige skattytere, hadde
avviklinga av selskapsskatten likevel betydelige forde­
lingsvirkninger. Derfor ble det i statsbudsjettet for 1999
lagt til grunn at Oslo skulle få kompensasjon for om lag
halvparten av kommunens anslåtte tap som en følge av
avviklingen av selskapsskatten som kommunal skatt. For
at Oslo skulle få denne kompensasjon, ble det som kjent
opprettet et eget hovedstadstilskudd. Dette hovedstadstil­
skuddet var basert på beregninger foretatt i St.prp. nr. 60
for 1997­98, Om kommuneøkonomien 1999 m.v. Regje­
ringa vil i kommuneøkonomiproposisjonen for neste år
komme tilbake med oppdaterte beregninger for forde­
lingsvirkningene av bortfallet av den kommunale sel­
skapsskatten.
Så spurte representanten Rise om hva Regjeringa har
tenkt å gjøre, bl.a. i forhold til samferdselsutfordringene.
Det er vel ingen tvil om at Oslo­området er et veldig vik­
tig knutepunkt for trafikk fra hele landet, og det er derfor
også av nasjonal betydning at flaskehalsproblemene på
hovedvegnettet løses. Det har i de senere åra vært en om­
fattende hovedvegutbygging i Oslo og Akershus. Jeg vi­
ser i den forbindelse til den såkalte Oslopakke 1, som er
grunnlaget for den pågående utbygginga av hovedveg­
nettet i Oslo­området. Denne satsinga har gitt bedre
framkommelighets­ og miljøgevinster i området, men det
vil fremdeles gjenstå store utbyggingsoppgaver ved utlø­
pet av planperioden 2002­2011. Utbygging av kollektiv­
trafikken i Oslo og Akershus er også blitt prioritert på
1990­tallet. Det har skjedd både gjennom Oslopakke 1,
der 20 pst. av investeringene ble avsatt til kollektivtra­
fikk, og i tillegg ved statens direkte prioritering av utbyg­
ging av jernbanen.
Det er imidlertid viktig å ivareta de positive gevinste­
ne som er oppnådd gjennom Oslopakke 1. En videre sat­
sing på utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akers­
hus -- Oslopakke 2 -- vil forsterke virkningene av det som
har skjedd gjennom Oslopakke 1. Forsert kollektivutbyg­
ging skal bidra til et mer funksjonelt og pålitelig alterna­

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv. 2000
3058
tiv til bilbruk, slik at økte problemer knyttet til trafikkav­
vikling, ulykker og miljø så langt som mulig kan unngås.
Oslopakke 2 er en plan for finansiering og forsering av
prioriterte tiltak for å nå allerede vedtatte målsettinger
om å styrke kollektivtrafikken i regionen. Den skal finan­
sieres både gjennom statlige midler, gjennom endrede
bompengetakster og gjennom lokale bidrag, for å nevne
noe. Regjeringa tar sikte på å legge fram en egen propo­
sisjon om Oslopakke 2.
Oppsummert vil jeg si at det ikke er noen tvil om at
Oslo har en del særskilte utfordringer på flere områder.
Representanten Rise nevnte spesielt rusmiddelmisbru­
kerne. Jeg tror vi etter hvert skal greie å få en gjennom­
gang av de kriteriene. Jeg tror imidlertid ikke at det er
noen løsning å sende rusmiddelmisbrukere tilbake til der
de såkalt kommer fra. Det er ikke slik at vi kan tvinge
folk til å bo verken her eller der. Folk må få lov til å bo
hvor de vil. Men det er viktig at vi har inntektssystemer
som tar høyde for de spesielle utfordringer som denne
byen har, og også andre som har spesielle utfordringer,
fordi det er spesielt mange som trenger ekstra hjelp fra
storsamfunnet. Men jeg tror altså ikke det er noen veldig
god løsning å tvangssende folk tilbake dit de kom fra.
Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden for
svaret. Det var jo mange positive elementer i det statsrå­
den sa.
Først når det gjelder boliger: Det er et av de virkelig
store problemene i Oslo, og jeg synes det er positivt at
hun nå vil ha et møte med Oslo kommune for å se på hva
vi kan gjøre i samarbeid for å fart på boligbyggingen.
Men jeg har i den forbindelse lyst til å spørre statsråden
om hun ser en sammenheng mellom det at man har en
masse statlige skoler og universiteter og et stort boligpro­
blem i Oslo, særlig når det gjelder utleieboliger. Vi vet jo
at det er veldig kostbart å skaffe utleieboliger til bosteds­
løse for Oslo kommune. Det er det mangedobbelte av
hva det koster i andre kommuner. Kunne statsråden tenke
seg, når staten bygger skoler og etablerer flere studie­
plasser, at det er knyttet boliger til en viss prosentandel,
f.eks. 40 pst. av studieplassene, slik at man har et press
på seg, også fra statlig side, til å bygge flere boliger?
Så nevnte statsråden at Oslo burde bruke de mulighe­
tene kommunen har for å skaffe seg inntekter fra eien­
domsskatt. Det er klart at det er en beslutning som tillig­
ger kommunen som det kan være forskjellige oppfatnin­
ger om. Men det er jo et faktum at ingen av de omkring­
liggende kommunene har eiendomsskatt, og det gjør at
det blir vanskelig for Oslo kommune å innføre det, fordi
det er konkurranseaspekter som tilsier at det da blir pro­
blemer. I Vestfold er det, så vidt jeg vet, bare én kommu­
ne som har eiendomsskatt, så det er betydelige problemer
knyttet til det å innføre eiendomsskatt. Det kan være lett
for statsråden bare å henvise til det, men det er ikke så
enkelt for Oslo kommune plutselig å innføre eiendoms­
skatt, uten at jeg dermed vil si hva jeg ville ha gjort hvis
jeg satt i bystyret i Oslo.
Så nevnte statsråden at man nå vil komme tilbake til
Stortinget med svar på om man kan legge inn spesielle
storbykriterier, og at dette kommer i kommuneøkonomi­
proposisjonen den 19. mai. Da får vi håpe at statsråden
tar hensyn til impulsene fra denne debatten i kommune­
økonomiproposisjonen, og at vi får noen positive vedtak.
Jeg synes også det er positivt at -- det er vel -- samferd­
selsministeren vil legge fram en egen proposisjon om
Oslopakke 2.
Statsråd Sylvia Brustad: For først å melde tilbake
når det gjelder det som dreier seg om bolig, tror jeg kan­
skje det er en av de aller største utfordringene vi står
overfor, spesielt når vi snakker om den byen som vi nå er i.
Her vil jeg invitere til en bred dugnad der jeg håper
alle aktører kan bidra, både kommuner, enkeltpersoner,
boligbyggelag og hvem som måtte ha interesse av å få
bygd flere rimelige og nøkterne utleieboliger så fort som
mulig. Det er faktisk mange måter vi kan gjøre boligene
billigere på, slik at vi kan få bygd flere. Oslo kommune
vil selvfølgelig bli invitert til den dugnaden. Det er slik at
vi har fått det til i en del kommuner, hvor det er veldig
gode modeller, og hvor kommunen har samarbeidet med
boligbyggelagene for å bygge rimelige og nøkterne boli­
ger for unge og vanskeligstilte. Det er klart at dette har en
overføringsverdi også til denne byen, hvis en vil. Men da
er det viktig -- og det skal staten også gjøre -- at hver
kommune, også Oslo, går gjennom den eiendoms­ og
tomtemasse en har, for å se om det er deler av denne som
ganske raskt kan gjøres om til rimeligere og nøkterne bo­
liger, kanskje spesielt for ungdom, og særlig for dem
som har det aller vanskeligst. Noen av dem vet vi kanskje
trenger mer enn bare en bolig, for det er slett ikke alle
som har boevne, men da må en altså lage ordninger som
er tilpasset det. Jeg tror ikke at ordninger med et så stort
omfang av f.eks. hospitser er en god løsning for deler av
den gruppa. Vi bør heller prøve å få til andre løsninger,
og der vil Regjeringa følge opp. Vi vil få i stand en dia­
log med mange aktører og alle som ønsker å delta i den
dugnaden.
Når det så gjelder spørsmålet om eiendomsskatten, er
jeg selvfølgelig fullt klar over at det handler om det loka­
le sjølstyret. Jeg vil nok likevel si til representanten Rise
når representanten sier at det ikke er enkelt for Oslo
kommune å innføre eiendomsskatt, at i hvert fall jeg er
av en annen oppfatning. Jeg er av den oppfatning at hvis
det politiske flertallet i denne byen hadde ønsket å gjøre
det, kunne de fint ha gjort det, også ut fra det represen­
tanten sjøl sa om at vi i denne byen finner noen av de al­
ler rikeste og noen av de aller fattigste. Jeg mener faktisk
at det absolutt burde ha vært på sin plass å vurdere om en
ikke burde ha latt dem som har det aller best, betale noe
for å kunne hjelpe dem som har det aller dårligst. Jeg er­
kjenner at dette dreier seg om kommunalt sjølstyre, men
jeg føler likevel behov for å påpeke overfor denne kom­
munen, som jeg også gjør overfor andre kommuner, at
det er et potensial for å øke sine egne inntekter. Så får det
selvfølgelig være opp til hver enkelt kommune om den
vil gjøre det, men jeg må si at jeg, i likhet med mitt eget
parti i denne byen, er uenig i den politikk som føres på
dette området i denne byen.

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv.
2000 3059
Ellers tar jeg med meg de signaler som har kommet
fra representanten Rise på andre områder. Og, som sagt,
vi kommer tilbake med noen svar i kommuneøkonomi­
proposisjonen om en drøy uke.
Inger Lise Husøy (A): Jeg takker representanten for
at han tar opp de spesielle utfordringene hovedstaden
har.
Det er et faktum at storbyene ikke har tilstrekkelige
midler til å løse de store problemer de står overfor. Men
jeg er mindre fornøyd med hva jeg hørte i radioen om at
narkomane bør tvangssendes tilbake til sine hjemsteds­
kommuner. Tvangstiltak er ikke noen vei å gå. Det vi
trenger, er først og fremst et kriteriesystem tilpasset
Oslos særegne problemer, og Oslo trenger, som alle
andre kommuner, forutsigbare økonomiske rammer.
Det største politiske problemet for hovedstaden er --
og det bør interpellanten ta innover seg -- at byen styres
av et borgerlig flertall, støttet av Rises partikolleger. Det
kunne vært annerledes. Og Oslo Arbeiderparti er godt
fornøyd med det budsjettsamarbeidet vi hadde i fjor høst.
Representanten Rise har fått god uttelling i media for at
han vil gi mer penger til Oslo, og det er flere av oss som
ønsker det. Men spørsmålet mitt er om representanten
Rise har mer penger enn oss andre som er bundet av bud­
sjettavtalen. Kommer hans parti med noen hundre millio­
ner kroner ekstra i forbindelse med revidert, eller er det
bare ønsketenkning? Jeg må minne om at for å rette opp
og forhindre forskjeller i Oslo mellom øst og vest, kan vi
gjøre mye lokalt. Men det er etter min mening ikke mulig
med det politiske regimet som Oslo Kristelig Folkeparti
har støttet.
I hovedstaden har vi, som sagt, de beste og de dårlig­
ste levekårene, men Høyre­byrådet sier at dette ikke er en
oppgave for byrådet. I tillegg vil man altså ikke bruke ei­
endomsskatt når Oslo har en skattesvikt på 750 mill. kr
ut fra det vedtatte budsjett. Jeg mener det bør være et mi­
nimumskrav at man utnytter mulige inntektskilder lokalt
når situasjonen krever det.
Ellers er jeg helt enig med representanten i hans
beskrivelse av Oslos utfordringer, og jeg synes også
at statsråden var på linje når det gjelder å beskrive pro­
blemene. Storbyene er på mange måter en magnet for
folk med sosiale problemer, narkomane og kriminelle.
Derfor mener jeg f.eks. at barns oppvekstvilkår i storbyene
må få mer oppmerksomhet, og at det tilføres mer penger.
De trenger ikke kontantstøtte, men de trenger trygge
og gode aktivitetstilbud, og jeg håper at Rise vil bidra til
det.
Oslo er mer flerkulturell enn de fleste andre byer, vi
har hundre forskjellige språk i byen, mange flyktninger
ønsker å bo nettopp her, og vi er et nasjonalt trafikknute­
punkt. Vi trenger kort og godt økonomiske pakker i sam­
arbeid mellom stat og kommune, og Byrådet i Oslo må
også på banen.
Vi har problemer, de er løsbare, men Oslo kommune
er nøkkelen. Jeg håper at representanten Rise vil ta kon­
takt, og at han holder det samme innlegget for sine repre­
sentanter i Oslo bystyre som han har holdt her i dag.
Torbjørn Andersen (Frp): Interpellasjonen som er
tatt opp av representanten Lars Rise her i dag, er etter
mitt syn meget viktig og betimelig. Storbyene, inkludert
Oslo, har særegne problemer og særegne utfordringer
som vi må ta på alvor. I Fremskrittspartiet har vi innsett
det, og vi jobber med å nedsette et eget storbyutvalg som
skal se på nettopp den problematikken som bl.a. Oslo
strir med.
Det det dreier seg om, og det representanten Lars Rise
har etterspurt, er for så vidt mer penger til å løse de sær­
egne problemene vi ser i Oslo, og som vi alle er opptatt
av og ikke benekter på noen måte. Men etter at Regjerin­
gen og sentrumspartiene i 1999 fratok kommunene sel­
skapsskatten, er ikke bare interessen for å tilrettelegge
for næringsetableringer i kommunene svekket, men flere
kommuner har tapt store inntekter, herunder altså Oslo
som var i en særstilling med store inntekter fra nettopp
selskapsskatten.
Vi ser at flere av de kommunene, spesielt Oslo, som
har mistet inntekter fra selskapsskatten, ikke har fått
kompensasjon for dette inntektsbortfallet. Oslo kommu­
ne har med andre ord kommet meget dårlig ut etter bort­
fallet av denne selskapsskatten. Dette advarte Frem­
skrittspartiet sterkt mot den gangen Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene fratok kommunene denne viktige skat­
tekilden. Det som skjedde, var at man tok bort dobbelt så
mye fra Oslo enn det man gav tilbake. Etter at vi har fått
informasjon fra flere andre byer i dette landet om hvor
galt det har gått, har vi i Fremskrittspartiet kommet frem
til at det er riktig å fremme et forslag om å tilbakeføre
selskapsskatten til kommunene.
Som nevnt har Fremskrittspartiet fremmet forslag om
at selskapsskatten igjen skal tilbake til kommunene og til
Oslo. Det vil altså kunne styrke Oslo kommunes økono­
mi vesentlig. I dag er det slik at kommunene får meste­
parten av sine penger fra staten, i nøye tilmålte porsjoner
etter et ganske komplisert inntektssystem. Kriteriene for
tildeling er mange, og Lars Rise har lagt premisser for
enda flere kriterier. Vi har skapt et inntektssystem i kom­
munene der det faktisk er lettere for kommunene og bye­
ne å skrike etter mer penger fra staten enn å jobbe for
økte inntekter. Jeg vil si at innføring av eiendomsskatt
ikke er noen vei å gå. Det er en langt bedre løsning å
gjeninnføre selskapsskatten. Det vil kompensere mer enn
nok for Oslos vedkommende.
Ivar Østberg (KrF): Det er godt at storbyen Oslos
problemer blir tatt opp. Vi har tidligere i dag debattert
hvordan by og land henger sammen, og det er en sam­
menheng. Jeg er imidlertid litt usikker på om de proble­
mer som tas opp, er storbyproblemer eller hovedstads­
problemer. Jeg opplever at de sosiale forhold som er be­
skrevet med rusmiddelmisbruk, narkotika og bosteds­
løse, er en storbys problemer og ikke nødvendigvis et
hovedstadsproblem.
Hovedstadsproblemet er vel nettopp at det å huse bl.a.
dette hus, departementer og sentraladministrasjonen gir
et stort press. I 1998 var situasjonen den at av 13 457 an­
satte i departementer og sentraladministrasjonen var kun

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv. 2000
3060
900 plassert utenfor Oslo. Det å være hovedstad gir et økt
press. Vi har tidligere i dag diskutert lokalisering og mu­
ligheter for statlig lokalisering ut av hovedstaden, og slik
vil man kunne være med på å minske presset på hoved­
staden.
Det er pekt på selskapsskatten. I tidligere debatter har
jeg pekt på at Rattsø foreslo et system som skulle være
enklere og mer rettferdig. Dette var altså mer rettferdig,
og flertallet fulgte opp dette. Det er mange som klager
over tapskompensasjonen, og at den må avvikles. Men
hovedstadstilskuddet ble faktisk etablert som en slags
tapskompensasjon, som flertallet vil avvikle.
Men det som forhåpentligvis blir resultatet av dette, er
at man får en dugnad mellom Oslo og nabokommunene,
slik at man ikke bare sender hjem de som vil skjule seg i
storbyen, med de problemer de har. Det er helt nødven­
dig at det bygges opp tilstrekkelige behandlingstilbud
også rundt storbyen Oslo. Det er prisverdig at Rise tar
opp dette problemet. Vi bør ha tiltak til disse, både når
det gjelder behandlingstilbud, og når det gjelder botil­
bud. Jeg har den forventning at kommuneøkonomipropo­
sisjonen også legger opp til en drøfting av selve kriterie­
systemet. Det er mange kriterier som bør med. Jeg har
tidligere etterlyst klimatiske kriterier.
Per­Kristian Foss (H): En fornuftig politikk for hele
landet forutsetter et samspill by -- land. Stortinget har hatt
mange debatter om utvikling av distriktspolitikk, få de­
batter om en aktiv bypolitikk. Her mangler det en balan­
se.
Høyres landsmøte hadde en debatt også om bypoli­
tikk, i tillegg til distriktspolitikk. Det er en misforståelse
når statsråden, slik hun har gjort seg skyldig i, i dagens
aviser, Nationen bl.a., henviser til at utspillet på Høyres
landsmøte dreide seg om at storbyene skulle tilgodeses
med «statlige investeringer». Da har statsråden ikke lest
uttalelsen. Det dreier seg ikke om statlige investeringer,
men om å beholde mer av egne skattemidler. De under­
søkelser som er foretatt -- og som man bruker i polemik­
ken for å si at det er en pengestrøm til byene, altså ikke
bare til Oslo -- dekker derfor ikke virkeligheten. Halvpar­
ten av det som tillegges byregionene, gjelder Rikshospi­
talet og Gardermoen, og med respekt å melde, det hjelper
ikke på sosiale problemer i Tromsø om man bygger et
rikshospital i Oslo, langt mindre hjelper Gardermoen på
Bergens pressproblemer. Dette er å blande fullstendig,
med sikte på en ren avsporing.
Men honnør til interpellanten som tar opp temaene,
med Oslo konkret. Jeg håper han får partiet sitt med seg
etter hvert. Det vil hjelpe.
Tilbake til undersøkelsen om de statlige investeringer.
Jeg har bare lyst til å be statsråden trekke frem andre si­
der ved den Asplan Viak­rapporten som hun har foran
seg, f.eks. tabell nr. 1 på side IV, som viser at statens in­
vesteringer og overføringer i forhold til folketallet i Oslo
viser at byen ligger på et gjennomsnitt. Der er altså såkal­
te hovedstadsprosjekter holdt utenfor. Og med respekt å
melde, det er ikke hovedstadsprosjektene som løser
Oslos spesielle sosiale problemer.
Det er en del problemer knyttet til byer. En del er
knyttet til større byer. Men det er en illusjon å tro at disse
sosiale problemer forsvinner om man reiser til Romerike
eller Indre Østfold. Gjennomsiktighet i et lokalsamfunn
kan diskuteres. Men det er vel også den side ved det at
for å se gjennom problemer må man også være villig til å
se dem og ikke se gjennom fingrene med dem. Så det er
ikke så svart/hvitt at rusproblemer ikke eksisterer utenfor
en storby, men bare i en storby. Men det er en overrepre­
sentasjon i byer, og særlig i større byer. Deri ligger pro­
blemet. La oss nyansere dette. Jeg forventer at statsråden
setter fart i arbeidet med å gjøre noe med rusproblemene.
Til slutt følgende lille hjertesukk: Det er ikke sant --
det er ikke korrekt -- når statsråden gir inntrykk av at
Oslo kan benytte eiendomsskatt bare for noen få utvalgte
rike mennesker eller store eiendommer. Eiendomsskatt
innført i Oslo vil ramme alle og i særdeleshet de som ny­
lig har kjøpt med høy takst, og da gjør det storbykostna­
dene på bosiden enda høyere, gjør altså vondt verre.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ingen tvil
om at Oslo har spesielle utfordringar. Det er heller ingen
tvil om at Oslo på mange måtar har spesielle mogleghei­
ter. Eg viser til den debatten vi har hatt tidlegare i dag,
der vi har fokusert på rapportar som fortel noko om det,
f.eks. at av 13 400 departementale arbeidsplassar ligg
900 utanom Oslo. Det er slik at 65 av 70 direktorat er
plasserte i Oslo, og vi veit at hovudkontora for ei rekkje
verksemder, både offentlege og private, finst her.
Sist Stortinget debatterte storbyane sin situasjon, var
vel ved behandlinga av storbymeldinga. Då var det eit
breitt engasjement i Stortinget for ei spesiell satsing i dei
delane i Oslo som har dei største utfordringane, eit Oslo
indre aust­engasjement, der det framleis vert tilført mid­
lar. Så var det òg diskusjon om Oslo sin situasjon i sam­
band med inntektssystemet. Der føreslo Senterpartiet i
1997 eit eige storbytilskot som skulle vera utanom andre
kriterium, som ikkje berre skulle gå til Oslo, men som òg
skulle gå til andre storbyar. Det fekk ikkje fleirtal.
Utjamningsmeldinga som ligg til behandling i desse
dagar, viser både kvar dei beste og kvar dei vanskelegaste
levekåra er. Der er det òg forslag til tiltak, som vonleg
vert vedtekne, som gjeld både Oslo og andre storbyar. Eg
er overraska over at Oslo ikkje har nytta dei mogleghei­
tene dei har til eigedomsskatt. Det er deira val. Vi skal
ikkje av den grunn la vera å ta på alvor den spesielle situ­
asjonen som både Oslo og andre storbyar er i, òg den po­
sitive ringverknaden det vil ha om vi kunne stimulera til
at nokre fleire av dei som ynskjer å bu utanom dei store
pressområda, får høve til det.
Det har vore framført forslag i dag som gjeld tilbake­
sending av narkomane. Det høyrest ut til å vera godt
meint. Det er fullstendig uakseptabelt og òg fullstendig,
etter mitt syn, upraktikabelt. Eg er glad for at det er slik
at det er lov å flytta i dette landet kvar som helst for alle
som vil. Det må vi halda fast på. Men så må vi intensive­

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv.
2000 3061
ra innsatsen når det gjeld førebygging, når det gjeld be­
handling, når det gjeld kontroll i forhold til rusmiddel­
misbruk og andre problem.
Karin Andersen (SV): Det er to store saker i vår som
kommer til å ha mye å si for Oslo og byenes økonomi, og
for hvordan vi best skal kunne løse de problemene som
interpellanten tar opp. Det er utjamningsmeldinga, som
går direkte på vanskeligstilte grupper, og det er ikke
minst kommuneøkonomiproposisjonen, som kommer om
kort tid.
«Det er en menneskerett å bli sett», sa Lars Rise i sitt
innlegg, og det er jeg enig i. Men noen blir kanskje sett
for mye. Det blir i noen bygder kalt «bygdedyret». Og
noen folk reiser. Men da tyder det kanskje på at proble­
met er der og ikke her. Det tror jeg også vi skal ha med
oss.
SV har ønsket økt fokus på barn og unge tvers igjen­
nom all politikk. Vi har ønsket en større satsing på barne­
hager, på barnevern og ikke minst på skole, nettopp for at
hver enkelt skal bli sett, bli lagt merke til, få tilhørighet,
få et sjølbilde og mestre sitt eget liv. Derfor blir en større
satsing på skole et kjempeviktig element i det som repre­
sentanten Rise er opptatt av å løse. Det er ingen proble­
mer knyttet til lovverk når det gjelder å sende hjem 13­14
år gamle ungdommer på fri flyt i Oslos gater. Til det
trengs det ingen nye lover. Det er vedtatt lov, bruk av
tvang, i forhold til narkomane i denne salen. Det har også
Arbeiderpartiet og representanten Rises parti vært med
på. Men det tror ikke jeg er de viktige sakene, det viktige
blir at man får rask og god behandling, og at det er pen­
ger til å sette det i gang. Der er vi fullstendig enige. Jeg
er også enig i at kriteriet om at rusmiddelmisbruk legges
inn i inntektssystemet, er en sak vi blir nødt til å vurdere
grundig.
Jeg har lyst til å minne om at da selskapsskatten ble
fjernet, foreslo SV et permanent hovedstadstilskudd som
nettopp skulle reflektere de økte oppgaver og spesielle
behov som en hovedstadsregion har. Vi tror at det er nød­
vendig å se på det, og ønsker å komme tilbake til det.
Så til noe som representanten Rise er opptatt av, og
som jeg og SV brenner for, nemlig boligpolitikken. Her
må det gjøres noe raskt, det nytter ikke å vente, og dette
kommer til å koste noen penger. Spesielt når man er opp­
tatt av barn og rusmiddelmisbrukere, er det en uting vi
må få slutt på øyeblikkelig, og det er å sende barn, ung­
dom og barnefamilier til hospits. Det må bli forbudt. Det
er offentlig barnemishandling, og det må medføre straff
for de myndigheter som gjør dette. Det finnes hoteller i
denne byen, og der kan man plassere barnefamilier eller
ungdom hvis det er behov for bolig. I tillegg må det en
kraftig satsing til på boligpolitikken, slik at folk har et
hjem, for det er, som vi vet, utgangspunktet for å ha et
godt liv.
Odd Einar Dørum (V): Det er svært positivt at det
går an å føre en debatt om Oslo uten å gi en særlig be­
grunnelse for det. Det er også svært positivt at man i ho­
vedsak kan føre en debatt om Oslo uten å opptre på Stor­
tingets talerstol som om man står på Oslo bystyres taler­
stol. Det har ofte hendt i Oslo bystyre at man har oppført
seg som om man har stått på Stortingets talerstol. Selv er
jeg av den overbevisning at skal man løse problemer som
er felles, må man av og til la den politiske stridsøksen
hvile og finne de omforente løsningene. Det har statsrå­
den invitert til på sin måte, og også representanten Rise
på sin måte. Jeg skal kommentere noen, etter min me­
ning, viktige punkter ved det.
Når det gjelder bolig, har Venstre levert sine bidrag i
dugnaden, både med et Dokument nr. 8­forslag og et pri­
vat forslag i Oslo bystyre, og det er min påstand at selv i
Oslo sentrum er det fullt mulig å bygge billigboliger for
ungdom i etableringsfasen og for nyskilte. Det krever in­
gen subsidiering, men det krever at man lar være å auk­
sjonere bort tomter. For auksjonerer man bort en tomt,
presses prisen på en slik måte at den må utbygges til et
helt annet formål. Men det er fullt mulig -- selv i Oslo
sentrum er dette mulig. Jeg synes det er positivt det stats­
råden sier om dette.
Når det gjelder rus, har representanten Rise fokusert
på et avgjørende punkt. Det er ingen tvil om at Oslo
kommune har 50 pst. av landets rusmiddelmisbrukere
med 12 pst. av folketallet. Det må være dårlig gjennom­
tenkt å mene at de kan tvangssendes bort -- det skal jeg
bare forbigå på den måten. Men det å påpeke at det
trengs midler, enten vurdert gjennom kriteriesystemet el­
ler i et permanent hovedstadstillegg, det er åpenbart rik­
tig hvis man skal møte disse menneskene.
Så skal jeg ta opp et poeng som etter min mening blir
svært avgjørende, og jeg henvender meg spesielt til stats­
råden fordi hun gjennom sin virksomhet som stortingsre­
presentant har vært engasjert av integreringsspørsmål.
Integreringen knyttes jo gjerne til den fagkomiteen jeg
sitter i, og til skole, men det økonomiske grunnlaget er
helt avgjørende. Jeg synes det har vært usedvanlig lite fo­
kus på at man i Oslo­skolen har en voldsom spredning,
kanskje større enn noe annet sted i landet, og i grunnsko­
len har man opp til 30 pst. fremmedspråklige. Dette har
to forhold. Én bit av det er de pengene som Oslo får for å
gi norskopplæring, morsmålsopplæring osv. Det beløpet
har ikke holdt tritt med det som var forutsetningen, at
man skulle få refundert 90 pst. av kostnaden. Men vikti­
gere enn det, noe som jeg ber statsråden om å vurdere, er
å se på om skoleverket er godt nok rustet til å lykkes med
integreringen. I Oslo­skolen finner man de mest glitrende
eksempler på at det lykkes, men man finner også i denne
storbyen de mest bedrøvelige eksempler på fiaskoer som
sprer seg som ringvirkninger i landet vårt. Vi er ikke tjent
med at det fortsetter. Vi er tjent med at det også på dette
punktet blir en konsentrasjon for å løfte, slik at man får
den innsatsen man trenger.
Så til slutt: Hvis statsråden vil unngå et pengesluk på
veier i Bjørvika, så er det bare å frigi Havnevesenet. Der
ligger jo tomtene, som ikke er prissatt, og forvaltes etter
den siste rest av føydalfyrstedømmet og planøkonomi i
norsk eiendomsforvaltning. Så det er bare å slå seg løs på
en sånn måte, for da slipper man å putte 3 milliarder kr i
et hull i Bjørvika. Med dugnad og spleis så kan man kla­

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv. 2000
3062
re det, det er et kjent distriktspolitisk prinsipp, og i byen
kan man også klare det hvis man får lov.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er snart omme. Presidenten vil foreslå at
formiddagens møte fortsetter inntil sak nr. 2 på dagens
kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt.
Shahbaz Tariq (A): Det spørsmålet representanten
Rise tar opp i sin interpellasjon, er helt vesentlig. Det er
vesentlig fordi det ofte har vært vanskelig å få forståelse
for at Oslo har sosiale og økonomiske problemer av helt
andre dimensjoner enn det som er vanlig ellers i landet.
Det er i Oslo en opplever de største levekårsforskjellene,
de største forskjellene mellom fattig og rik, de største
forskjellene i folks helsetilstand, de største forskjellene i
levealder, de største forskjellene i utdanningsnivå og bo­
ligstandard, osv.
De viktigste virkemidlene vi har for å utjevne disse
forskjellene, er et godt offentlig tjenestetilbud for alle. I
Oslo har vi imidlertid spesielle utgifter knyttet til store
sosiale problemer, boliger med understandard, skoler
med over tretti ulike morsmål, osv. Denne situasjonen
fører selvfølgelig til at utgifter til velferdstjenester i gjen­
nomsnitt blir høyere enn hva tilfellet er i resten av landet.
Dette er det imidlertid ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i
dagens inntektssystem.
Jeg er redd for at dersom vi ikke får et bedre økono­
misk utgangspunkt og fortsetter med å sultefôre de kom­
munale velferdstjenester, vil mange innbyggere med god
privat økonomi kreve private ordninger og således un­
dergrave målsettingen om å gi alle like muligheter.
Jeg er glad for den forståelse jeg opplever at kommu­
nalministeren har tilkjennegitt, og har tro på at relevante
tiltak og forslag vil bli fremmet.
Men når dette er sagt, har jeg også lyst til å komme
med en utfordring til representanten Rise om å få sine
egne bystyrerepresentanter og deres borgerlige samar­
beidspartnere til å utnytte det inntektsgrunnlag Oslo fak­
tisk har. Representanten Rises krav til staten blir doblet
når hans eget parti i bystyret, sammen med Høyre og
Fremskrittspartiet, er i ferd med å avvikle eiendomsskat­
ten i Oslo og dermed reduserer Oslos inntektsgrunnlag
med ca. 500 mill. kr. De samme krav en stiller til staten,
bør en også stille til egen kommune og til egne represen­
tanter.
Lodve Solholm (Frp): Ei lita oppfordring til repre­
sentanten Lars Rise, som har tatt opp denne interpellasjo­
nen, og som eg synest det er riktig å gjere: Det ligg no eit
forslag inne om å tilbakeføre selskapsskatten til kommu­
nane igjen, og viss Rise klarer å få med seg sitt eige parti
og sentrumskameratane, er det igjen fleirtal for det, og då
vil ein òg sikre Oslo store inntekter.
Vi hadde ein debatt tidlegare i dag der vi i alle fall var
ein del som var einige om at skal vi få behalde landet vårt
sterkt og kraftig over heile fjøla, treng vi sterke region­
senter. Eg vil også seie at skal vi behalde Noreg som eit
godt land å bu i, treng vi også ein sterk hovudstad. Det
bør engasjere oss alle. Eg har -- i ei bisetning -- litt lyst til
å seie at av dei tolv som har hatt ordet i denne debatten,
er det berre ein som snakkar rein Oslo­dialekt, og det i
seg sjølv viser at dette engasjerer oss, at ein treng ein
sterk hovudstad.
Men Oslo kan også gjere noko sjølv. Eg vil påstå at
Oslo si politiske leiing over tid kan kritiserast -- det gjeld
ikkje berre Høgre­byrådet, men det gjeld også Arbeidar­
parti­byrådet -- for i mange, mange år å ha neglisjert be­
hovet for å legge til rette for bustadbygging, ved m.a. å
nekte høghusbygging og ved å nekte å utvide Marka­
grensa. Dette har gitt som resultat skyhøge bustadprisar,
noko som særleg rammar dei unge i etableringsfasen, og
sjølvsagt dei med små inntekter. Situasjonen for dei i eta­
bleringsfasen blir ytterlegare forverra gjennom den ef­
fekten som dokumentavgifta gir på toppen av dei usosia­
le bustadprisane i hovudstaden. Unge menneske i etable­
ringsfasen blir nøydde til å skifte bustad etter kvart som
familien aukar, kanskje fleire gonger, for å få tilstrekke­
leg bustadareal. Kvar einaste gong håvar staten inn pen­
gar på dette fordi dokumentavgifta er der. Dette er også
svært usosialt.
Det er derfor eg har lyst til å stille eit spørsmål til
statsråden: Ser statsråden det usosiale i dette, og kan ein
forvente at Arbeidarpartiet vil gjere noko med doku­
mentavgifta, t.d. fjerne den? Vi kan garantere at det i så
fall blir fleirtal i denne salen for det.
Leif Lund (A): Det er ikke så mye mer å si på slutten
av en debatt, men det jeg registrerer, er at det i hvert fall
er gode argumenter for å fortelle hvorfor vi ikke kan gjø­
re ting. For eksempel virker Per­Kristian Foss' argument
om at de som kjøper en dyr bolig i dag, ikke tåler å få en
liten promilleøkning i skatt, litt merkelig på meg. Og
Lodve Solholm snakker om at vi kan tilbakeføre sel­
skapsskatten, og så blir alt bra i denne byen.
Det som hadde vært litt spenstig å høre fra Oslo­repre­
sentantene, var at de tenkte nytt. Det er 22 bydeler i Oslo
som fordeler et budsjett som bystyret behandler, og det er
ikke nødvendig å ha samme kriterier for fordeling i hver
eneste bydel i Oslo. Jeg går ut fra at rusmisbruken ikke er
like stor på Frogner som den er i Gamle Oslo.
Det kunne kanskje også vært litt interessant for bysty­
ret i Oslo å se litt på sine egne kriterier for fordeling av
en ganske betydelig pott, som er det største budsjettet i
Kommune­Norge, slik at det ikke bare er Stortinget og
inntektssystemet sentralt som liksom skal være fasiten på
de problemer som gjelder for denne byen. Det hadde
vært litt spenstig, istedenfor å forklare Stortinget hvorfor
vi ikke kan være med å finne noen ekstra penger. Det er
klart at det som tas opp, er viktig. Det er klart at når det
gjelder systemet her i byen, burde kriterier som tettbodd­
het, psykiatri, flyktninger, innvandring, sosialklienter,
boligstandard vært vektlagt. Men det bor jo ikke like
mange som trenger hjelp, i alle 22 bydelene.
Jeg vil faktisk på slutten av debatten utfordre Oslo­po­
litikerne til også å være med og gi et bidrag. Etter det vi
nå har hørt fra statsråden, vil vi sannsynligvis i morgen få
en videreføring av hovedstadstilskuddet, og det vil være

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv.
2000 3063
en gjennomgang av inntektssystemet sentralt, som kom­
mer i kriteriene, slik at hvis noen spenstige Oslo­politike­
re også lokalt gjør noe, vil dette komme de brukerne som
trenger det, til gode.
Lars Rise (KrF): Først må jeg få kommentere repre­
sentanten Husøy, som begynte med å gi honnør for at in­
terpellasjonen ble reist, men som deretter gikk over til å
kritisere Oslo Kristelig Folkeparti fordi partiet har valgt å
støtte et byråd utgått fra Høyre og ikke fra Arbeiderpartiet.
Hun nevnte at hadde vi støttet et arbeiderpartibyråd,
kunne vi jo sammen ha innført eiendomsskatt. Da glem­
mer man kanskje at boliger er superdyre i Oslo, og spesi­
elt får nye leiligheter ofte en høy ligningsverdi. Jeg tror
ikke man nødvendigvis løser sosiale problemer i Oslo
ved å innføre eiendomsskatt.
Så spør representanten Husøy: Har representanten
Rise penger som vi ikke har? Da har jeg lyst til å si at det
å innføre storbykriterier, behøver ikke bety økte rammer,
men det kan heller bety en omfordeling innenfor ramme­
ne. Og siden det kom så mye kritikk av Oslo Kristelig
Folkeparti, har jeg lyst til å nevne at man har klart å øke
satsingen på skole mer enn Arbeiderpartiet noen gang
har foreslått i Oslo bystyre. Man har fått til en satsing på
eldre, man har redusert køer ved sykehus, og man har
også styrket rusomsorgen. Men likevel trenger man bi­
stand fra staten til å løse disse problemene.
Så vil jeg også nevne at jeg tror ikke et arbeiderparti­
byråd hadde kunnet motvirke endringer i konjunkturene,
fall i aksjemarkedet eller et IT­krakk, som vi har sett nå.
Da ville også et sosialistisk byråd ha fått problemer med
de skatteinntektene man får fra personlige skattytere,
som nå kan trekke fra det man har tapt på aksjemarkedet,
og det er ikke lite. Det dreier seg om flere hundre millio­
ner kroner for Oslo kommune.
Så til det som statsråden sa om rusmiddelmisbrukere
og bruk av tvang. Det var også representanten Dørum
innom, og han mente det måtte være en særdeles dårlig
gjennomtenkt tanke fra min side. Da tror jeg det er viktig
å si at jeg ikke hadde formulert det som var intro­en i
Dagsnytt­sendingene i dag, men det jeg har sagt, er at vi
ikke kan stå og se på at mange unge mennesker går til
grunne i Oslos gater. Da bør vi kunne -- ved noen tilfeller
-- bruke den hjemmel som finnes i sosialtjenesteloven,
for å sørge for at disse unge menneskene kommer under
behandling. Vi trenger ikke endre noen lover for det.
Men vi vet at det er et særdeles vellykket prosjekt som er
utprøvd i Zürich, og jeg synes vi kunne prøve noe av det
samme her -- først og fremst skaffe behandling til de un­
ge, og få til et samarbeid mellom staten og kommunen.
Vil statsråden være med på det?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg synes denne debatten
har vært viktig, og jeg er enig med dem som har sagt --
bl.a. representanten Foss -- at det er viktig å ha en aktiv
bypolitikk og også å ha en debatt omkring det. Det har vi
nok i for liten grad hatt i denne salen.
Representanten Foss var opptatt av Asplan Viaks rap­
port om geografisk fordeling av statens investeringer.
Det er et faktum at i den perioden det der vises til, gikk
69 pst. av de statlige investeringene til storbyområdene,
og Oslo­regionen mottok mest. Og da regner jeg vel med
at representanten Foss i hvert fall ikke kan unnslå seg at
det ligger et element av sentralisering i det.
Jeg er selvfølgelig helt klar over at hvis en holder de
typisk nasjonale prosjektene, som også representanten
Foss viste til, på Østlandet utenfor -- altså OL på Lille­
hammer, Rikshospitalet, storflyplass, Gardermobanen
osv. -- så blir tallene mer balansert. Jeg er selvfølgelig
også klar over at de utfordringer som Oslo har, må løses
på en del andre områder, og jeg har ikke tenkt å misbruke
denne rapporten, for å si det på den måten, i den retning
at en ikke også skal bidra til å løse de spesielle utfordrin­
ger som nettopp hovedstaden har, men at det er en viss
sentralisering i det, tror jeg ingen kan unnslå seg.
Så var det en oppfordring om å sette fart i arbeidet
med kriteriene for rusproblemer. Der viste jeg til at så
langt har problemet vært -- jeg tror ikke det har vært noen
uvilje heller fra den forrige regjering på dette området --
å få nok data, for det er vanskelig å innhente. Men jeg
håper at vi gjennom det nye systemet, kalt KOSTRA,
greier å få det, og jeg lover å gjøre det jeg kan for å
skyve på slik at vi får en gjennomgang av nettopp kri­
teriene for rusproblemer så fort som overhodet praktisk
mulig.
Så til spørsmålet om eiendomsskatt, som flere har
vært inne på. Representanten Foss var også det, og han sa
at vi kan ikke bare ta fra de rike. Til det vil jeg si at det er
vel muligheter for -- gjennom det systemet som er -- at det
i hvert fall går an å gradere hvem som betaler mest i eien­
domsskatt. Og det er faktisk slik at når Oslo kommune
og ledelsen i Oslo kommune velger å ikke bruke den inn­
tektsmuligheten, betyr det altså ca. 500 mill. kr, som
Oslo kommune kunne ha benyttet til et eller annet godt
formål. Og det vil jeg jo si er noen kroner. Det er ikke
slik at det i seg selv løser de utfordringer Oslo har, men
jeg synes i hvert fall at det kunne ha vært et godt bidrag
for i fellesskap å søke å løse de mange problemer som
denne hovedstaden og denne byen har, f.eks. innenfor si­
tuasjonen som dreier seg om boliger. Jeg veldig glad for
det engasjementet som bl.a. representanten Dørum har
vist i boligpolitikken, og jeg er helt enig med represen­
tanten i at det er fullt mulig å bygge mange flere rimeli­
ge, nøkterne boliger i Oslo hvis en vil, og det kan en
egentlig gjøre i løpet av ganske kort tid.
Jeg tar også med meg den utfordringa som ligger fra
representanten Dørum om integrering i forhold til skolen.
Regjeringa vil foreta en større gjennomgang av hele inte­
greringspolitikken, og da vil det være helt naturlig at vi
også ser på det som representanten tok opp i forhold til
skolesituasjonen. Det kommer vi ganske snart tilbake til.
Erna Solberg (H) (fra salen): President, det er en åpen­
bar misforståelse.
Presidenten: Presidenten antar at det vel neppe dreier
seg om det, men tar sjansen.

11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens særskilte behov mv.
Trykt 29/5 2000
2000
3064
Erna Solberg (H): Statsråden har nå to ganger refe­
rert til Asplan Viak­rapporten som om de 69 pst. til stor­
byområdene dreier seg om hele perioden rapporten er ut­
gitt for. Det gjør den ikke, 69 pst. dreier seg om 1998.
Ser man hele perioden over ett, er det et helt annet tall
som kommer ut. Jeg synes statsråden burde være korrekt
i sitatene, for det vil komme helt andre tall hvis man
f.eks. går et par år frem i tiden, når disse store prosjekte­
ne er ferdig. Men det gjelder altså bare 1998, det gjelder
ikke hele perioden.
Statsråd Sylvia Brustad: Det har ikke vært menin­
gen fra min side å underslå at de 69 pst. dreide seg om
1998, i så fall er det en misforståelse. Det har jeg ikke
sagt, tror jeg. Jeg har i hvert fall ikke ment det, og det er
faktum. At vi har litt ulike meninger om hvilken virkning
det har på sentralisering, opplever jeg som en litt annen
debatt.
Presidenten: Presidenten antar at misforståelsen nå er
oppklart.
Dermed er interpellasjonsdebatten under sak nr. 2
avsluttet.
Kveldens møte settes kl. 18.00.
Møtet hevet kl. 15.20.

Forhandlinger i Stortinget nr. 205
Em. 11. mai -- Utbygging og drift av Ringhorne
S 1999­2000
2000 3065
Møte torsdag den 11. mai kl. 18
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 77)
S a k n r . 3
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbygging
og drift av Ringhorne (Innst. S. nr. 148 (1999­2000),
jf. St.prp. nr. 36 (1999­2000))
Bror Yngve Rahm (KrF) (ordfører for saken): Det er
en nesten enstemmig komite som i dag anbefaler utbyg­
ging og drift av Ringhorne, slik det fremkommer i St.prp.
nr. 36 for 1999­2000. Proposisjonen viser til at Esso
Norge AS den 8. november 1999 søkte om godkjennelse av
plan for utbygging og drift av Ringhorne, som består av
ni større og mindre oljeakkumulasjoner i Balderområdet.
I proposisjonen er det grundig redegjort for hovedtrekke­
ne i planen for både utbygging og drift samt konsekvens­
analyser for næringsvirksomhet og allmenne interesser.
Produksjonen fra Ringhorne vil etter planen starte opp i
2001 og antas å vare fram til år 2027.
Komiteens mindretall, bestående av Sosialistisk Venstre­
parti, påpeker i sine merknader at proposisjonen bør
sendes tilbake til Regjeringen, begrunnet i en pågående
rettssak mellom Esso Norge AS og Smedvig­gruppen.
Jeg kan imidlertid ikke se at dette har relevans for selve
saken og tar det også for gitt at departementet på en grun­
dig måte har vurdert dette i forberedelsen av saken. Fler­
tallet har også merket seg at det for behandlingen av CO 2
og NO x vil bli benyttet de beste teknologiske løsninger
innen en forsvarlig økonomisk ramme, og at det vil bli
tilrettelagt for at kraftgeneratorene tilpasses til lav­NO x ­
teknologi så snart det er tilgjengelig.
Komiteen viser også til at utbyggingen av Ringhorne
utgjør en samlet investering på opp til 8,14 milliarder kr
med en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse på nå­
verdi 2,8 milliarder kr. Dette gjør at Ringhorne vil være
robust økonomisk også i forhold til perioder med lav
oljepris.
Jeg føler som saksordfører ikke behov for å si mer i
denne sak. Det er en sak som det er relativt stor enighet
om i komiteen, og jeg vil derfor anbefale innstillingen til
St.prp. 36, slik den i dag foreligger.
Aud Blattmann (A): Saksordføreren har redegjort
for realitetene i saken på en utmerket måte, og jeg er redd
en kan oppfattes som møteplager når en tar ordet i en sak
som det er så godt som enstemmig tilslutning til. Jeg vil
allikevel knytte noen få kommentarer til St.prp. nr. 36 og
innstillingen.
Prosjektet er, som saksordføreren sa, lønnsomt og
ifølge departementet tilstrekkelig robust overfor både
lave oljepriser og økte kostnader. Utbyggingen av Ring­
horne betyr arbeidsplasser i en bransje som i dag står så
godt som uten oppdrag.
Allikevel, det som slår meg, er hvor stor vekt det i dag
legges på de miljømessige sidene av utbyggingen på sok­
kelen -- både i proposisjonen og i innstillingen. Det er
bra. Den sterke fokuseringen på de miljømessige sidene
ved norsk olje­ og gassproduksjon har uten tvil ført til at
vi har en petroleumssektor som er absolutt i forkant på
dette området. Dette er et resultat både av at myndighete­
ne i høy grad har inkludert miljøhensyn i sektorens ram­
mebetingelser, og av industriens store satsing på områ­
det.
I innstillingen til oljemeldingen som ble behandlet i
Stortinget sist vår, sier komiteens flertall at det må være
et mål å forene Norges rolle som energinasjon med å
være et foregangsland i miljøspørsmål. Komiteens fler­
tall understreket at petroleumsindustrien må være med på
å ta ansvar for at Norge oppfyller sine internasjonale kli­
maforpliktelser. Men utålmodigheten med å få ytterligere
miljøforbedringer må ikke få overskygge det faktum at
norsk sokkelvirksomhet miljømessig er i verdenstoppen
som et resultat av myndighetenes miljøkrav og virkemid­
ler, og fordi virksomheten drives av selskaper som stiller
egne og strenge krav.
Petroleumsindustrien selv har vært aktiv for å begren­
se miljøeffektene av aktiviteten. Det betyr ikke at det
ikke fortsatt vil finnes muligheter til ytterligere forbe­
dringer. Vi må stadig søke forbedringer.
Det jeg ønsker å understreke her, som i mange andre
saker, er: Med klare krav og rammer til næringen blir
veien til mens vi går.
Hallgeir H. Langeland (SV): Oljeprisen er høg, og
oljeselskapa har til salt i grauten -- og vel så det. Stor­
tingsfleirtalet vedtok nyleg å setta ned CO 2 ­avgifta, og
dermed blei eit viktig miljøincitament svekt, noko som
betyr at lønnsemda i f.eks. bygging av gasskraftverk som
skil ut og deponerer CO 2 , blei meir tvilsam.
I ei tid då klimaproblema er aukande, er det derfor
synd at alle partia unntatt SV godtar bygging av ordinære
gasskraftverk. Totalutsleppa frå plattforma vil nå kunna
bli 70 000 tonn CO 2 pr. år totalt, men desse kunne altså
blitt mykje mindre om ein valde ei såkalla CO 2 ­fri løy­
sing.
At klimautsleppskameratane i Framstegspartiet, Høgre
og Arbeidarparitet ikkje bekymrar seg for dette, er nå ein
ting, men at sentrumskameratane som ønskjer å framstil­
la seg som modernistane i gasskraftdebatten, òg trekker
inn årene, er meir forunderleg. Løysinga er sjølvsagt,
som SV foreslår, at ein gjer ei ny vurdering av kraftfor­
syningsproblemet. Dersom ein gjer dette raskt, samtidig
som ein hevar CO 2 ­avgifta, vil ein kunna få denne saka
behandla før sommarferien, nettopp for å sikra det som
var viktig i gasskraftdebatten, nemleg å utvikla teknologi
for CO 2 ­fri gasskraft. Det er òg viktig å presisera at der­
som ein gjer dette raskt, kan ein altså klara det før som­
maren. Då tar ein klimatrusselen på alvor.
Petroleumsskattelovgjevinga er under revisjon -- og
det trengst. Det er behov for å få effektivisert systemet,
slik at fellesskapet kjem betre ut. Det er etter SVs oppfat­
ning urimeleg at store, kapitalsterke, multinasjonale sel­
205

Em. 11. mai -- Utbygging og drift av Ringhorne 2000
3066
skap skal kunna gå til sak mot mindre selskap, og på den
måten bl.a. trua arbeidsplassane, for så i neste omgang å
kunna senda 78 pst. av rekninga tilbake til det norske fol­
ket. Dette må det ryddast opp i i samband med det nye
skatteregimet. Men det burde òg ut frå samfunnsmessige
vurderingar kunna vera mogleg for norske myndigheiter
å pressa fram forlik i saker som truar inntekter, verksem­
der og arbeidsplassar.
SV ønskjer saka send tilbake til Regjeringa, og eg tar
hermed opp forslaget om dette.
Presidenten: Hr. Langeland har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Gunnar Kvassheim (V): Venstre slutter seg til fler­
tallet og mener dette er en relativt kurant sak. Det er et
robust prosjekt, det er lagt stor vekt på miljøet, og det vil
gi et viktig bidrag til arbeidsplassutviklingen knyttet til
verftsindustrien.
Representanten Langelands innlegg kan gi grunnlag
for visse refleksjoner. Langeland viste til at det i forbin­
delse med Ringhorne skal være energiproduksjon med
gass, og at han ønsker å utsette dette til det foreligger
muligheter for å kunne gjøre denne produksjonen med
såkalt CO 2 ­frie gasskraftverk. Det kunne være nærlig­
gende å spørre om SV ønsker å utsette alle utbyggings­
prosjekter i Nordsjøen der det er slik produksjon, til den
nye teknologien er tilgjengelig.
Langeland sa at en utsettelse kunne kombineres med å
få en avgjørelse før sommeren. Det trodde jeg var en for­
snakkelse, men det ble gjentatt. Det er helt åpenbart at en
utsettelse, slik SV ønsker, vil bety at dette prosjektet blir
utsatt over lang tid.
For øvrig har jeg notert at SV i media opprinnelig be­
grunnet sitt engasjement i denne saken med den uavklar­
te rettssaken mellom Esso og Smedvig­gruppen. Senere
har han frisert standpunktet med å hive på en miljøbe­
grunnelse, og jeg synes ikke at den ble vesentlig for­
bedret gjennom det innlegget Langeland hadde i dag.
Presidenten: Ber hr. Langeland om replikk?
Hallgeir H. Langeland (SV): Han ber om eit kort
innlegg.
Presidenten: Da får hr. Langeland et slikt innlegg.
Hallgeir H. Langeland (SV): Venstres innlegg gjev
grunnlag for at SV må presisera ein del ting.
Det SV legg vekt på, er nemleg det faktum at Venstre
saman med stortingsfleirtalet sette ned CO 2 ­avgifta og
dermed tok vekk eit viktig incitament for nettopp å få i
gang dei såkalla CO 2 ­frie gasskraftverka. Det har indus­
trien sjølv sagt. Hadde det vore høgare CO 2 ­avgift, had­
de det vore lettare å skapa lønnsemd for den nye teknolo­
gien. Det er sjølvsagt òg Venstre klar over, men det lar
dei vera å seia.
Det er riktig som Venstre seier, at SV irriterer seg
stort over at store, multinasjonale selskap tar seg til rette
på den måten dei gjer, og meiner at norske myndigheiter
bør kunna spela ei rolle for å pressa fram forlik når det
dreier seg om arbeidsplassar, sysselsetting og store inn­
tekter.
Statsråd Olav Akselsen: Eg er glad for at det er så­
pass stor tilslutning til utbygging og drift av Ringhorne i
komiteen.
Leverandørindustrien er no inne i ein svært vanskeleg
periode. Det er så godt som tomt i ordrebøkene ved man­
ge norske verft. Mange er allereie blitt sagde opp eller
permitterte -- fleire kan det bli i tida framover. Utbyggin­
ga av Ringhorne er derfor viktig for å få opp aktiviteten,
og ikkje minst for å få tilbake optimismen i ei vanskeleg
tid for veldig mange innanfor næringa.
Det har i den seinare tida festna seg eit inntrykk av at
oljenæringa i Noreg er på hell, at denne næringa er utan
framtid. Det er heldigvis ikkje rett. Olje­ og gassnæringa
er ei av Noregs aller viktigaste næringar, og det vil den
vera i mange år framover enno. Me har drive utvinning
av olje og gass i nærmare 30 år, og eg håper og trur at me
kan gjera det i minst 30 nye år.
Dei felta som ein no finn, er dessverre mindre enn dei
felta me fann før, og derfor blir det vanskelegare å få øko­
nomi ut av utvinning av olje og gass frå desse felta. Desse
felta er altså mindre, men det blir sannsynlegvis fleire av
dei, slik at me likevel kan ha ein viss aktivitet på sokkelen.
Oljenæringa er høgteknologisk og har behov for ar­
beidskraft med høg kompetanse. På mange område er me
heilt i verdstoppen. Det er viktig at me greier å ta vare på
det teknologiske nivået me har innanfor denne næringa.
Skal me greia det, må me ha ein viss aktivitet i sektoren,
elles er det stor fare for at veldig mange av dei som job­
bar innan næringa og har kunnskap, finn seg andre jobbar
andre plassar.
Arbeidarpartiet har lenge vore opptatt av å styrkja
denne næringa, både for å sikra sysselsetjinga, vidareut­
vikla den kompetansen som finst, og ikkje minst for å
sikra inntekter til fellesskapet.
Eg føler at me no ser resultat av dei forbetringane som
er gjorde i rammevilkåra, ikkje minst i samband med re­
vidert nasjonalbudsjett i fjor vår. Det var viktige tiltak
som blei vedtatt den gongen, og dei tiltaka har etter mitt
syn vore med og medverka til å få opp den aktiviteten
som no skjer.
Etter regjeringsskiftet har Regjeringa gjeve løyve til å
byggja ut Tambar og Heidrun, Norne og Draugen gass­
eksport. I tillegg har me sendt ei sak over til Stortinget
der me anbefaler utbygging av Kvitebjørn og Grane.
Desse prosjekta har ei samla investeringsramme på
35 milliardar kr og vil gje sysselsetjingseffekt for mange
tusen som ikkje har nemneverdige alternativ i dag. Den
utbygginga som me snakkar om i dag, vil gje nye oppgåver
for leverandørindustrien og vera viktig for å halda oppe
sysselsetjinga.
Nye utbyggingar som er under planlegging, vil vonleg
bli avgjorde i løpet av året, slik at òg dei kan skapa nød­

Em. 11. mai -- Forslag fra repr. Jensen, Korsberg og Vaksdal om
delprivatisering og børsnotering av Statoil
2000 3067
vendig sysselsetjing, og på den måten medverka til å hal­
da oppe kompetansen på dette området.
Representanten frå SV meiner at me no på nytt skal
leggja om dei avgiftene som me letta på i fjor vår. Me må
vera klare over at det i så tilfelle betyr at ein har justerin­
gar av rammevilkåra ein gong i året, med den negative
verknaden det vil ha. Ikkje minst føler eg at ein i den
vanskelege situasjonen som me no er inne i, ville vera på
ville vegar dersom ein skulle påleggja denne næringa
nye, negative rammevilkår. Eg er heilt sikker på at der­
som me hadde gjort det som SV no går inn for, ville re­
sultatet ikkje blitt auka aktivitet ved norske verft, men
tvert imot redusert, og det i ein periode der situasjonen
allereie er svært vanskeleg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hallgeir H. Langeland (SV): Statsråden refererte til
SV på slutten av innlegget sitt, som gjer det nødvendig
for meg å presisera SV sitt standpunkt. I heile debatten
då stortingsfleirtalet gjekk inn for å senka miljøavgifta på
sokkelen og lét seg pressa til det av m.a. oljeindustrien,
hadde SV det same standpunktet. Grunnlaget var nettopp
at dersom ein har ei høg CO 2 ­avgift, kan ein få ei tekno­
logiutvikling òg på miljøområdet, og det er viktig for SV
å få fram.
Då stortingsfleirtalet lét seg pressa, var oljeprisen re­
lativt låg. Nå ligg oljeprisen på eit nivå som er utruleg
høgt, og då hadde det ikkje vore problematisk å ha ei
høgare CO 2 ­avgift. Men den burde aldri vore redusert.
Statsråd Olav Akselsen: Eg trur det er rett å presise­
ra at Noreg har verdas høgaste CO 2 ­avgift når det gjeld
oljeutvinning. Så det er ingen -- iallfall ikkje det partiet
eg representerer -- som meiner at ein ikkje skal ha prising
av miljøkostnadene ved denne næringa. Men det som er
heilt sikkert, er at dersom me ikkje hadde gjort dei end­
ringane som me gjorde i fjor, hadde det ikkje blitt utvik­
ling av ny og meir miljøvennleg teknologi. Då hadde det
blitt nedlegging, og det hadde blitt reduksjon i dei tekno­
logiske miljøa me har på dette området.
Sjølv om eg deler Langeland sitt syn, at ein skal ha
prising av miljøkostnadene, må me likevel finna ein ba­
lanse som gjer at ein kan halda oppe miljøet og òg halda
oppe aktiviteten. Eg er altså -- for å gjenta det -- svært
redd for at dersom me ikkje hadde gjort dei endringane
som me gjorde i fjor vår, hadde me ikkje hatt denne saka
og heller ikkje hatt dei sakene som eg har oversendt, og
som no ligg i komiteen. Me er nøydde til å finna ein balanse
her, elles blir det iallfall inga utvikling av ny teknologi.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3078)
S a k n r . 4
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Siv Jensen, Øyvind Korsberg og
Øyvind Vaksdal om delprivatisering og børsnotering av
Statoil (Innst. S. nr. 164 (1999­2000), jf. Dokument nr.
8:52 (1998­1999))
Bror Yngve Rahm (KrF) (ordfører for saken): Norsk
og internasjonal petroleumsvirksomhet er under rask for­
andring. Det utfordrer også norsk olje­ og gassektor til
nødvendige omstillinger og tilpasninger som til enhver
tid kan ivareta både selskapenes og landets interesser på
beste måte.
I henhold til St.meld. nr. 37 for 1998­1999, som kom
under den forrige regjering, fremkommer det at det er
iverksatt en vurdering av statens engasjement i petrole­
umsvirksomheten. I den ligger det også en vurdering av
statens direkte økonomiske engasjement og Statoils
fremtidige rolle og organisering.
Komiteen understreker at statens engasjement innen­
for petroleumsvirksomheten innebærer store økonomiske
verdier. Det er derfor nødvendig at engasjementet orga­
niseres på en slik måte at langsiktig forvaltning til beste
for samfunnet kan sikres.
Komiteens flertall understreker i innstillingen at saken
vil bli lagt fram for Stortinget i sin helhet gjennom en
egen melding, forhåpentligvis innen utgangen av vårse­
sjonen 2000. Med bakgrunn i de utredninger som er fore­
tatt, sakens kompleksitet samt de store verdier dette re­
presenterer, mener flertallet at saken om delprivatisering
og børsnotering av Statoil bør behandles i sammenheng
med den varslede petroleumsmelding. Som sakens ordfø­
rer anbefaler jeg derfor at denne saken ikke realitetsbe­
handles i dagens møte, men at vi altså venter til Regje­
ringen kommer til Stortinget med den varslede meldingen.
Jeg skal ikke ta mer av Tingets tid i kveld, men tar
opp flertallets forslag til vedtak om at Dokument nr. 8:52
om delprivatisering av Statoil, vedlegges protokollen,
samtidig som jeg anmoder de øvrige forslagsstillerne om
å vurdere å gjøre sine forslag om til oversendelsesfor­
slag, til tross for den utålmodighet som jeg vet at både
Høyre og Fremskrittspartiet har i denne saken, og som
sannsynligvis vil komme til uttrykk senere, etter mitt inn­
legg.
Presidenten: Presidenten gjør for ordens skyld opp­
merksom på at innstillingen allerede er trykt, og at innstil­
lingen ikke nødvendigvis tas opp. Derimot forventer
presidenten en rekke forslag tatt opp.
Øyvind Vaksdal (Frp): En av målsettingene med å
opprette det statlige oljeselskapet Statoil var at man men­
te at staten trengte selskapet som et oljepolitisk instru­
ment i utøvelsen av norsk oljepolitikk. I dagens situasjon
er Statoils rolle en helt annen, da selskapet nå er et fullt
ut integrert oljeselskap i konkurranse med andre. Frem­
skrittspartiet mener bl.a. på bakgrunn av dette at tiden nå
er overmoden for at selskapet børsnoteres og delprivati­
seres. Selskapet vil med dette få den nødvendige adgang
til å arbeide under de samme rammebetingelser som sine
konkurrenter, med et mer kompetent og entydig bedrifts­
økonomisk eierskap.

Em. 11. mai -- Forslag fra repr. Jensen, Korsberg og Vaksdal om
delprivatisering og børsnotering av Statoil
2000
3068
En annen og svært viktig fordel er at man får til en
endring av forholdet mellom det offentlige og selskapet
gjennom en delprivatisering, slik at det kan oppnås reelle
forhandlinger mellom to parter og ikke mellom selskapet
og eier som i dag. En børsnotering vil i tillegg gi mulig­
heter for å vurdere selskapets økonomiske resultater opp
mot konkurrentene på en langt bedre måte, i og med det
innsyn og den oppmerksomhet selskapet vil bli gjenstand
for, og som i dag kreves av kapitalmarkedet.
Den siste tids milliardoverskridelser tydeliggjør også
at selskapet ikke har hatt den nødvendige kostnadssty­
ring og kontroll, noe som er tvingende nødvendig for et
selskap av denne størrelse. Selskapet har den siste tid
vært gjenstand for svært negativ oppmerksomhet på bak­
grunn av avsløringer om fallskjerms­ eller etterlønnsav­
taler uten at eieren, den norske stat gjennom Regjerin­
gen, har tatt ansvar for å rydde opp i disse forhold.
Motstandere av delprivatisering har hevdet at det var
viktig med offentlig kontroll av selskapet, men det ek­
semplet jeg har vist til, tydeliggjør at selskapets ledelse
og styre har fått operere fritt uten innblanding fra eieren,
den norske stat.
Det forslag som er til behandling i dag, ble satt fram
av Fremskrittspartiet for ca. ett år siden. I forbindelse
med behandlingen av den forrige oljemeldingen, St.
meld. nr. 37, som i realiteten var gått ut på dato da vi fikk
den, bad Stortinget om en ny oppdatert melding innen ut­
gangen av 1999. I møtet mellom saksordfører Rahm og
forslagsstillerne i høst ble det enighet om at vårt forslag
skulle behandles sammen med den nye oljemeldingen,
forutsatt at denne kom innen rimelig tid, slik at vi fikk
behandlet denne senest i vårsesjonen 1999­2000. Like
før jul fikk vi opplyst at meldingen måtte utsettes til må­
nedsskiftet februar/mars, og ut på nyåret får vi beskjed
om at meldingen er utsatt på ubestemt tid. Årsaken skulle
visstnok være at landsstyret i et av regjeringspartiene
ikke har maktet å ta stilling til disse viktige spørsmålene.
På bakgrunn av denne handlingslammelse bad jeg om at
vårt forslag ble satt på skinner umiddelbart for behand­
ling i komiteen. I en tid med store strukturelle endringer i
oljemiljøene internasjonalt kan ikke det politiske miljøet
i Norge sitte med hendene i fanget og ikke foreta seg noe.
I vårt forslag ønsker vi å legge ut 20 pst. av selskapets
aksjer for salg samt børsnotere selskapet. I tillegg overfø­
res 15 pst. av aksjene til alle norske statsborgere over 18
år, da det jo i realiteten er det norske folk som er selska­
pets reelle eier. Dette vil, hvis vi legger fjorårets verdi­
fastsettelse til grunn, gi alle disse aksjeverdier for 4000­
5000 kr, og vil i tillegg gi det norske folk en gedigen
voksenopplæring i hvordan aksjemarkedet fungerer. I til­
legg til dette overfører vi 10 pst. av aksjene til Folke­
trygdfondet, og de resterende 55 pst. av aksjene overfø­
res til Nærings­ og handelsdepartementets ordinære for­
valtning.
Jeg er både overrasket og skuffet over den totale man­
gel på støtte vårt forslag har fått utover eget parti. Over­
raskelsen skyldes selvfølgelig at flere partier har uttalt og
så vidt jeg vet, også vedtatt i sine partiorganisasjoner at
de ønsker å delprivatisere og børsnotere selskapet. Men
det viste seg dessverre også denne gang å være intet an­
net enn festtaler uten noe reelt innhold. Dette får vi bare
ta til etterretning.
Jeg vil med dette sette fram Fremskrittspartiets forslag
i innstillingen.
Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Jan Tore Sanner (H): Jeg vil først gi uttrykk for at
jeg deler den utålmodigheten som representanten Vaks­
dal har gitt uttrykk for. Også vi i Høyre har måttet tåle
mye kritikk for vår utålmodighet når det gjelder Statoil­
saken. Vi har ved flere anledninger ønsket å få satt del­
privatiseringsspørsmålet på dagsordenen, men har da
blitt møtt med at nå kommer det snart en melding som
skal drøfte dette spørsmålet, og derfor er det helt unød­
vendig for Høyre å mase for mye.
Vi har allikevel nå registrert at etter regjeringsskiftet
har den nye energiministeren speedet opp, og vi er nå
blitt lovet at vi både skal få fremlagt en stortingsmelding
som drøfter rammebetingelsene for petroleumsnæringen,
og en proposisjon som tar opp spørsmålet om Statoil og
behandlingen av SDØE.
Jeg har ikke til hensikt å gjøre dette til den store Stat­
oil­debatten. Når jeg likevel tar ordet, er det fordi Høyre i
innstillingen har fremsatt et forslag hvor vi ber Regjerin­
gen legge til rette for delprivatisering og børsnotering av
Statoil. Jeg vil gjerne understreke dette poenget med
børsnotering. Høyre har registrert at Arbeiderpartiets
landsstyre har åpnet opp for at Statoil skal kunne inngå et
strategisk partnerskap med et annet selskap og på den
måten få inn privat kapital i Statoil. For Høyre er det ve­
sentlig at man åpner for en børsnotering. Jeg mener at det
vil være en gal vei å gå å utelukke det norske folk fra å
kunne bli aksjonær i Norges største oljeselskap. Jeg vil
også minne om at en av de viktigste begrunnelsene fra
Statoils styre for en delprivatisering var børsnotering,
slik at man får den daglige tilbakemelding og prøving på
børsen slik som konkurrentene får.
Jeg har imidlertid registrert at man også fra ledende
hold i Arbeiderpartiet i hvert fall ikke har utelukket en
børsnotering som del av et bredt oljepolitisk kompro­
miss. Jeg har registret at flere andre partier også har gjort
det, og derfor ser ikke vi noe behov for å fremprovosere
en votering i dag om børsnoteringsspørsmålet. Jeg vil
derfor opplyse om at Høyres forslag gjøres om til et
oversendelsesforslag, slik at det kan tas med i Regjerin­
gens videre drøftelser og også i de drøftelsene som Stor­
tinget til høsten skal ta fatt på.
Når Høyre ikke kan stemme for Fremskrittspartiets
forslag, er ikke det fordi vi er uenig i mange av elemente­
ne i det, men vi mener det vil være galt allerede nå å fast­
sette i prosent hvor mye som skal legges ut for salg, hvor
mye som skal gjøres til folkeaksjer osv. Jeg ville derfor
synes det hadde vært klokt om også Fremskrittspartiets
forslag hadde blitt oversendt, slik at det også kunne inngå
i den store vurderingen som vi nå skal ta fatt på. Hvis

Em. 11. mai -- Forslag fra repr. Jensen, Korsberg og Vaksdal om
delprivatisering og børsnotering av Statoil
2000 3069
Fremskrittspartiet allikevel ønsker at det voteres over
forslaget, vil Høyre som sagt stemme mot, mens vi over­
sender vårt eget.
Presidenten: Hr. Sanner har tatt opp det forslag han
refererte til, og samtidig gjort det om til et oversendings­
forslag.
Hallgeir H. Langeland (SV): Det har kome ein del
tvitydige signal frå ulike parti. Blant anna har det kome
ulike signal frå fylkespartia i Arbeidarpartiet, og det har
òg vore ulike signal frå senterpartihald. Det gjer det nød­
vendig for Stortinget å vera presis i sine formuleringar til
statsråden om det Stortinget ventar tilbake. Derfor tar SV
opp sitt forslag om å avvisa heile saka, ikkje minst ut frå
demokratiets spelereglar.
Arbeidarpartiet sin tidlegare statsminister og statsmi­
nisterkandidat skreiv noko veldig fornuftig den 3. januar
i år:
«Det er for tidlig å konkludere i denne saken, men
vårt utgangspunkt må være at olje­ og gassressursene
tilhører hele folket. Med bakgrunn i hva et flertall av
Stortingsrepresentantene gikk til valg på i 1997, er det
vanskelig å tenke seg at en dramatisk omlegging av ol­
je­ og gasspolitikken kan skje før valget i 2001.»
Dette er etter SV si oppfatning veldig fornuftig. Det er
nettopp viktig ut frå det å halda ved lag veljarane sin til­
lit. I 1997 kunne veljarane lesa ikkje berre i SV sitt pro­
gram, men i Arbeidarpartiet sitt program og i Senterparti­
et sitt program at privatisering av statleg eigarskap i pe­
troleumsverksemda ikkje kom på tale. Då ville det vera
eit tillitsbrot frå dei same partia si side om dei skulle vera
med i eit fleirtal som vedtok noko slikt, som dei altså
ikkje gjekk til val på. Ja, til og med sentrumspartia, då
dei skulle legga fram politikken sin i Voksenåserklærin­
ga, var veldig klare på at Statoil framleis må vera ei heil­
eigd statleg selskap. Det står i Voksenåserklæringa. Nå
er det visst ting på gang der òg.
Det er på denne bakgrunn bekymringsfullt når ikkje
alle parti -- eg gjer sjølvsagt unntak for Høgre og Fram­
stegspartiet -- kontant kan avvisa eit forslag om privatise­
ring og børsnotering. Det er dessutan etter SV si oppfat­
ning å halda veljarane for narr. Då må ikkje parti her i
huset undra seg over at valdeltakinga går ned -- så lenge
ein ikkje kan stola på det partia går til val på. I denne
saka kan ikkje mindretalsregjeringa til Arbeidarpartiet
seia at dei er nøydde til å finna fleirtalsløysingar. Dersom
ein berre tar utgangspunkt i partia sine program, det dei
gjekk til val på, også Arbeidarpartiet, er det eit fleirtal for
å la den saka liggja til etter valet i 2001. Det er SV si
sterke tilråding til statsråden i samband med den koman­
de eigarskapsdebatten.
Olje­ og gassførekomstane er eigedomen til det nor­
ske folk, og denne eigedomsretten og inntektsmogleghei­
ta blir sjølvsagt svekt om private aksjonærar skal tildelast
sin del av overskotet. SV vil altså ikkje opna for endrin­
gar av forvaltninga, og det burde vera sjølvsagt for alle
som har lova veljarane sine ikkje å privatisera, å avvisa
dette forslaget. Så lenge forslaget ligg føre, er det viktig
for oss og for stortingsfleirtalet å gje beskjed til den sit­
jande regjeringa at Jagland sin bodskap er i tråd med det
stortingsfleirtalet ønskjer seg, det er å følgja demokratiet
sine spelereglar. Fleire enn Jagland og SV burde vera
opptatt av nettopp det.
Presidenten: Hr. Langeland har tatt opp det forslaget
han refererte til.
John Dale (Sp): Det var innlegget frå representanten
Langeland som fekk meg til å ta ordet til ein kort merk­
nad. Han engasjerer seg i dag i ein debatt som i beste fall
kan oppfattast som ei forpostfekting. Aller helst burde all
debatt utstå til petroleumsmeldinga er lagd fram, slik
fleirtalet foreslår. Det er meiningslaust å drøfta Statoils
framtid som ei sak for seg, dess meir fordi Statoil er og
blir eit instrument og ikkje eit mål i seg sjølv. Det er det
grunn til å streka under i lys av den kritikken som repre­
sentanten Langeland nettopp reiste mot Senterpartiet.
I vårt stortingsvalprogram for inneverande periode
heiter det at Statoil framleis skal ha ein sentral posisjon i
norsk petroleumsverksemd og vera eit heileigd statleg
selskap. Denne programposten er stadig ei rettesnor for
Senterpartiets politikk, men ikkje den einaste. Målet for
politikken har overordna verdi. Som kjent er det eit mål å
sikra at oljeressursane i Nordsjøen vert hausta til vårt fel­
les beste. Oljeressursane er folkets eigedom. Å etablera
sterke oljeindustrielle miljø er ei viktig side ved saka.
Statoils engasjement i utlandet er som kjent meir omtvis­
ta, og me kjenner ikkje resultata av dei risikovurderingar
som vart sette i gang. Det får vera min kommentar så
langt, fordi me får rikeleg høve til å koma tilbake til heile
sakskomplekset.
Men eg vil minna representanten Langeland om føl­
gjande: Styret i Statoil gjorde framlegg om delprivatise­
ring av selskapet og argumenterte offentleg for sitt syn. I
den situasjonen stilte den aktuelle statsråden, Marit Arn­
stad, seg open for å vurdera alle moment, og det skulle
berre mangla. Senterpartiet kunne i regjeringsposisjon
utforma viktige premissar for den framtidige norske olje­
politikken, og partiorganisasjonen fekk ta del i diskusjo­
nen. Eit utgangspunkt her var at det i slike saker ikkje er
godt nok berre å vifta med si eiga vesle fane, særleg ikkje
når alternativet var å kunna øva reell innverknad gjen­
nom eit mogleg omfattande oljekompromiss. Eg vil ta
opp at: Når me les program, er det spesielt viktig å halda
rett orden på mål og middel. Det første er sjølvsagt over­
ordna det siste. Den kritikken representanten Langeland
nettopp har målbore, tyder på at han ikkje har fått med
seg det poenget.
Senterpartiet vil drøfta Statoils framtid når petrole­
umsmeldinga ligg føre. Ingen konklusjonar er trekte så
langt, men det er klart at me vil støtta det opplegget som
fører oljepolitikken nærmast dei måla som er skisserte i
vårt program.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3078)

Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om miljøproblemene i Nordvest­Russland 2000
3070
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Jan Tore Sanner til
miljøvernministeren:
«Norge har som naboland til Russland et særlig an­
svar for, og interesse av, å bidra til å løse de store miljø­
problemene landet står overfor. Dette gjelder særlig i
Nordvest­Russland. Regjeringen Syse avsatte 300 millio­
ner kroner for å redusere svovelutslippene i industribyen
Nikel, like ved den norske grensen. Etter 10 år står disse
midlene fortsatt ubenyttet. Dette kan dels skyldes proble­
mer på russisk side, men også manglende prioritet fra
norske myndigheters side. I Budsjett­innst. S. nr. 9 (1998­
1999) bad en samlet komite, med unntak av Fremskritts­
partiet, om at det ble satt fortgang i dette arbeidet, og komi­
teen åpnet for at midlene kunne brukes til andre miljø­
tiltak på Kolahalvøya.
Vil statsråden nå ta opp denne arven etter Syse­regje­
ringen og gi høy prioritet til arbeidet, slik at man kan
komme i gang med å redusere miljøproblemene i Nord­
vest­Russland?»
Jan Tore Sanner (H): Tidlig i 1990 kom det urovek­
kende rapporter om konsekvensene av forurensningen
fra bl.a. nikkelverket på Kolahalvøya. Store utslipp av
svoveldioksid fra smelteverket i Nikel fikk konsekvenser
for natur og miljø, ikke bare i området rundt fabrikken,
men også på den norske siden av grensen, særlig i Øst­
Finnmark. Det synlige og mest konkrete utslaget var sto­
re skader på skogen på begge sider av grensen. Vi ble
igjen minnet om at miljøproblemene er av grenseover­
skridende karakter. Utslippene fra nikkelverket var på
nesten 250 000 tonn i året. Det tilsvarer nesten fem gan­
ger de totale utslippene av svoveldioksid fra alle norske
kilder.
Dette førte til at Syse­regjeringen og statsministeren
personlig startet et arbeid for å få til et samarbeid med
Sovjetunionen om rensing av industrien. Syse­regjerin­
gen fikk med seg Sverige og Finland i drøftelsene, og i
løpet av 1990 var en avtale en realitet. Fra norsk side
vedtok man å bidra med 300 mill. kr.
Syse­regjeringens initiativ var av flere grunner et bane­
brytende miljøpolitisk arbeid. Det var et reelt forsøk på
å gå fra de store ord til konkret handling i internasjonalt
miljøsamarbeid, og det var en realisering av målet om en
kostnadseffektiv miljøpolitikk. 300 mill. kr investert i
rensetiltak i Nikel ville gi en langt større miljøgevinst
enn de samme midlene investert her hjemme. I dag, ti år
etter at statsminister Jan P. Syse fikk Stortinget med på å
øremerke 300 mill. kr til miljøtiltak på Kola, står fortsatt
270 mill. kr ubenyttet. Samtidig vet vi at miljøprobleme­
ne i Nordvest­Russland er enorme og at disse fortsatt tru­
er natur og miljø i Norge.
Det er flere grunner til at pengene ikke har blitt brukt.
Nedleggelsen av det russiske ministeriet for økologi, rus­
sisk byråkrati og den usikkerheten som har hersket rundt
nikkelverkets fremtid, har bydd på betydelige utfordrin­
ger. Jeg tror imidlertid at det er for enkelt å legge ansva­
ret ensidig på russisk side. Den nedprioritering som ble
foretatt av dette arbeidet etter Syse­regjeringens fall, ved
bl.a. å overføre ansvaret fra statsministerens kontor til
Miljøverndepartementet, har redusert fokuseringen og
trykket på saken.
Jeg tror dessverre at denne saken er et eksempel på at
det ofte kan være lettere å finne gode forklaringer enn
gode løsninger.
Spørsmålet om norsk miljøhjelp til Russland har di­
mensjoner langt utover ønsket om å begrense forurens­
ningen. Det dreier seg om hvordan vi kan bistå de tidlige­
re kommuniststatene i arbeidet frem mot demokrati og
markedsøkonomi. En svært viktig del av dette arbeidet
har vært miljøopprydding i statsstyrt industri og støtte til
atomsikkerhetstiltak. Derfor har Høyre hvert eneste år si­
den Syse­regjeringen tatt til orde for et sterkere engasje­
ment. Og jeg vil understreke at det norske engasjementet
i nord er av avgjørende betydning også for å øke USAs
og EUs engasjement og deltagelse. Utfordringene er av
en slik art at vi er nødt til å mobilisere flere gode krefter
dersom vi skal lykkes i oppryddingsarbeidet. Kampen
om USAs og EUs oppmerksomhet er stor. Lykkes vi i å
få utfordringene høyere opp på deres prioriteringsliste,
vil vi også oppnå gode resultater.
Problemet er imidlertid at norske myndigheter over
tid har nedprioritert innsatsen. Da blir de negative ring­
virkningene store.
Det er kanskje en overdrivelse å kalle 1990­tallet for
det tapte tiår, men det er en realitet at vi har oppnådd lite
og tapt mye tid.
Nå er det imidlertid viktig å se fremover. Og jeg har
store forventninger til den nye miljøvernministeren. Etter
hva jeg forstår, har Siri Bjerke både kunnskap, interesse
og engasjement knyttet til de store miljøutfordringene i
nord. Og i likhet med Høyre har ministeren sagt at hun
vil føre en moderne miljøpolitikk -- med andre ord foku­
sere på
-- internasjonalt samarbeid
-- kostnadseffektivitet
-- forskning for å fremme den teknologiske utviklingen
I utgangspunktet var de refererte 300 mill. kr øremer­
ket til rensetiltak på smelteverket i Nikel. Det har vært
spesielle problemer knyttet til dette prosjektet fordi Nor­
ilsk­Nikel­konsernet har satt spørsmålstegn ved smelte­
verkets fremtid. Høsten 1998 tok derfor Høyre initiativ
til en mulig omprioritering av midlene. Og i budsjettinn­
stillingen for 1998­99 åpnet en samlet komite, med unn­
tak av Fremskrittspartiet, for at midlene kunne brukes til
andre miljøtiltak på Kolahalvøya. Midlene er med andre
ord ikke lenger bundet til smelteverket i Nikel.
Det har nå gått halvannet år siden Stortinget åpnet for
alternativ bruk av midlene. Det er ikke den nåværende
miljøvernministerens feil at resultatene fortsatt har ute­
blitt, men jeg håper at hun kan si noe om hvordan depar­
tementet har fulgt opp Stortingets ønske.
Jeg vil benytte anledningen til å peke på to mulige
prosjekter for omdisponering av midlene. Det første al­
ternativet er å etablere et investeringsfond for ombyg­
ging og rensing av smelteverket i Montsjegorsk på Kola­
halvøya. Ifølge Bellona er økonomien i Montsjegorsk

Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om miljøproblemene i Nordvest­Russland
2000 3071
langt mer bærekraftig, og smelteverkene i byen antas å
ville klare seg i konkurransen og markedsøkonomien.
Skadene på naturen er meget alvorlige, og utslippene
herfra utgjør det største sur nedbør­problemet på Nord­
kalotten.
Et annet forslag er å flytte pengene til et miljøinveste­
ringsfond for norsk næringsliv i Nordvest­Russland. Et
stort antall bedrifter besitter kompetanse og teknologi
som ønskes overført til Nordvest­Russland for miljøpro­
sjekter. Det dreier seg først og fremst om energitiltak,
men også prosjekter knyttet til avfallshåndtering og drik­
kevann. I dag er det et stort problem at miljøprosjekter
med kort payback­tid ikke realiseres på grunn av kapital­
mangel på russisk side. Dette kan dreie seg om investe­
ringer knyttet til bioenergi eller ny elektrisitet som kan
erstatte tungolje eller kull. Slike prosjekter kan ha en
payback­tid ned mot ett år. I det gamle Sovjetunionen var
tungolje nesten gratis for lokalsamfunn og industribedrif­
ter, mens utgiftene i dag truer med å knekke mangt et
budsjett. Norsk hjelp til slike investeringer kan med an­
dre ord både gi positive konsekvenser for miljøet og
samtidig frigjøre midler som lokalsamfunnene kan bruke
til f.eks. skole og helse.
Det er ikke mulig å snakke om miljøutfordringene i
Nordvest­Russland uten å komme inn på atomsikkerhet.
På tross av det nesten ufattelige problemet vi står over­
for, og som vi vet at vi er nødt til å finne en løsning på,
har de norske bevilgningene gått kraftig ned.
Om myndighetenes reduserte fokusering på atomsik­
kerhet i Nordvest­Russland er en konsekvens av de redu­
serte bevilgningene, eller om budsjettkuttene har vært en
konsekvens av redusert oppmerksomhet, er i ettertid
mindre interessant. Nå må atomsikring på dagsordenen
og opp på Regjeringens prioriteringsliste.
Jeg vil konkret utfordre miljøvernministeren til i et
samarbeid med utenriksministeren å innta en lederrolle i
det internasjonale samarbeidet som er nødvendig for å
oppnå gode resultater.
Det som er spesielt viktig nå, er å sette fortgang i ar­
beidet med sikring av atombrenselet som i dag ligger
svært uforsvarlig lagret. Jeg vil også understreke verdien
av hjelp til selvhjelp­programmer som kan bidra til økt
utveksling av eksperter. På den måten vil man sikre at
kompetansen styrkes, og at den i større grad også blir væ­
rende i Russland.
Jeg forventer ikke at statsråden skal respondere på de
konkrete forslagene jeg har pekt på, men jeg håper at
miljøvernministeren presenterer en positiv holdning og
ikke minst en offensiv strategi for norsk nødhjelp til vårt
nabofolk i øst.
Den nye miljøvernministeren står overfor en krevende
oppgave. Jeg kan love at Høyre fortsatt vil være en utål­
modig pådriver for å øke Norges miljøhjelp til Nordvest­
Russland, men samtidig kan jeg love at Høyre vil støtte
Regjeringen dersom den tar det miljøansvar Norge bør ta.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg er enig med Jan Tore Sanner
i at Norge som naboland til Russland har interesse av å
bidra til å løse de store miljøproblemene som landet står
overfor. Dette har vært en målsetting helt siden miljø­
vernsamarbeidet mellom Norge og daværende Sovjet­
unionen startet i 1988. Miljøvernforvaltningen har med
stor egeninnsats og økonomisk støtte fra Samarbeidspro­
grammet med Sentral­ og Øst­Europa bygd opp en sam­
arbeidsstruktur som er langsiktig, og som har som mål å
bidra til at forvaltning og næringsliv i Russland skal bli
bedre i stand til å håndtere landets miljøutfordringer i
framtiden.
Fordi prosjektet er så viktig vil jeg gjerne gå gjennom
litt av historien til rensingen ved Petsjenga­Nikel.
I forbindelse med forhandlinger sommeren 1990 mel­
lom norske, finske og russiske myndigheter om et pro­
sjekt for modernisering og reduksjon av svovelutslippene
fra nikkelverket i Petsjenga, gjorde regjeringen Syse det
kjent at man ville gi en støtte på inntil 300 mill. kr til
miljøtiltak på Kola for å bidra til en miljømessig aksepta­
bel reduksjon av disse alvorlige utslippene. Disse for­
handlingene førte imidlertid ikke til noe konkret resultat.
I en interpellasjonsdebatt i 1993 svarte daværende
statsminister Gro Harlem Brundtland at Regjeringen vil­
le fortsette arbeidet for å finne en akseptabel løsning. Ar­
beidet har siden den gang hatt høy prioritet gjennom skif­
tende regjeringer. Jeg kan forsikre om at det også er vik­
tig for denne regjeringen å bidra til at saken får et positivt
utfall.
Etter at et norsk­svensk konsortium bestående av El­
kem Technology, Kværner og Boliden Contech i 1993
vant en internasjonal anbudskonkurranse som var utlyst
av russiske myndigheter for modernisering av Petsjenga­
Nikel, har det i perioden 1993­96 blitt utført prosjekte­
ringsarbeid som grunnlag for å kunne realisere prosjek­
tet.
Gro Harlem Brundtland tok et initiativ overfor sin rus­
siske kollega høsten 1995 da de undertegnet en inten­
sjonserklæring om støtte til gjennomføring av prosjektet.
Og da president Jeltsin var på besøk i Norge i mars 1996,
ble det undertegnet en protokoll hvor den russiske regje­
ringen konkretiserte grunnlaget for finansiering av pro­
sjektet. Kontrakt om gjennomføring av prosjektet ble fer­
digforhandlet mellom selskapene og parafert i desember
1996, og norske myndigheter fulgte aktivt opp med sikte
på at prosjektet skulle gjennomføres.
I april 1997 ble imidlertid det norsk­svenske konsorti­
et informert av ledelsen i Norilsk Nikel, som eier av Pet­
sjenga­Nikel, om at viktige forutsetninger for prosjektet
var endret i og med at forvaltningen av den russiske stats
eierandel var overlatt til et privat selskap. Videre ønsket
konsernet å drøfte et forenklet moderniseringskonsept.
Dette var et samarbeid med Den nordiske Investerings­
bank, NIB, og konseptet var basert på et av alternativene
i det opprinnelige prosjektforslaget. På bakgrunn av
den store betydningen dette prosjektet ville ha for miljø­
et i de nordlige nærområdene, ønsket Den nordiske
Investeringsbank å engasjere seg i prosjektet. Siden det
opprinnelige prosjektalternativet ikke lot seg gjennom­
føre, stilte man seg fra norsk side positivt til dette fordi
en hele tiden så betydningen av at prosjektet kunne
realiseres.

Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om miljøproblemene i Nordvest­Russland 2000
3072
I august 1997 ble NIB og norske myndigheter infor­
mert om at konsernet Norilsk Nikel formelt var privati­
sert, og at den nye ledelsen arbeidet med et investerings­
program for konsernets anlegg. NIB har hele tiden fram­
holdt at norsk medvirkning vil være nødvendig for å få
realisert prosjektet, men har for øvrig forhandlet på egne
vegne. Forutsetning for medvirkning fra norsk side har
hele tiden vært at de samlede utslippene av svovel og
tungmetaller i Nikel og Zapoljarny skulle reduseres med
90 pst.
Som det framgår av budsjettproposisjonen for 1999,
la regjeringen Bondevik vekt på at de miljømessige virk­
ningene av prosjektet ville være store for Øst­Finnmark,
og at de perspektiver det innebærer for sysselsettingen i
området, så vel som for det økonomiske og miljømessige
samarbeidet innenfor Barentsregionen, skulle tillegges
vekt. Man ønsket derfor fortsatt å holde muligheten åpen
for å bidra til gjennomføring av det prosjektet NIB for­
handlet om. Dette har ennå ikke vært mulig, men paral­
lelt med dette arbeidet er det satt i gang en rekke andre
typer miljøtiltak for å redusere forurensningen i Nord­
vest­Russland. Disse har kommet fram gjennom priorite­
ringer i Den blandede norsk­russiske miljøvernkommi­
sjon og er hovedsakelig finansiert over Samarbeidspro­
grammet med Sentral­ og Øst­Europa. Det gjelder også
samarbeidstiltak knyttet til atomsikkerhetstiltak.
Det største norsk­russiske samarbeidstiltaket for mil­
jøtiltak i industrien er «Program for renere produksjon».
Dette arbeidet og annet miljøarbeid skal prioriteres vide­
re i tiden som kommer. I mange bedrifter har det gjen­
nom dette programmet blitt utdannet driftsingeniører.
Det er gjennomført en rekke lønnsomme miljøforbe­
dringstiltak. Dette har også kommet Petsjenga­Nikel til
gode ved at det er gjennomført bedriftsinterne opplæ­
ringsprogrammer. Viktige forbedringstiltak er gjennom­
ført, og det er bygd opp en betydelig lokal miljøkompe­
tanse.
I tillegg har vitenskapelig dokumentert informasjon
redusert frykt og usikkerhet og gitt oss mye bedre infor­
masjon om miljøforholdene i Nordvest­Russland. I grense­
områdene har vi dokumentert omfanget av forurensning i
luft, vannet og økosystemet på land samt konsekvenser
for lokalbefolkningens helse.
Fokus og trykk i Nordvest­Russland er ikke redusert
som følge av at Miljøverndepartementet har hatt ansvar
for prosjektet i Petsjenga­Nikel. Regjeringen vil i det
fortsatte arbeidet samarbeide på tvers av de berørte de­
partementene for å prioritere satsingen i Nordvest­Russ­
land. Det er lagt ned et betydelig arbeid fra miljøvern­
myndighetenes side for å realisere dette moderniserings­
prosjektet, og vi har ikke villet slippe det fordi det hele
tiden har vært framdrift i saken, selv om en ennå ikke har
funnet en løsning. Grunnen til at vi ikke har sluppet det,
er de betydelige utslippene, som også representanten
Sanner viste til i starten av sitt innlegg. Men den ustabile
politiske og økonomiske situasjonen med skiftende eier­
forhold har gjort at vi ennå ikke har klart å gjennomføre
prosjektet. Vi håper imidlertid at det prosjektet som Den
nordiske Investeringsbank fortsatt forhandler om, skal
kunne realiseres, og vi ser fortsatt et grunnlag for å arbei­
de med dette. Et sentralt virkemiddel da vil være å opp­
rettholde den fullmakten som er knyttet til dette viktige
prosjektet på Kolahalvøya. Verken den forrige regjerin­
gen eller denne regjeringen har derfor funnet det naturlig
å ta opp spørsmålet om avvikling av denne fullmakten.
NIB opplyser nå til oss at et ferdigstrukturert modernise­
ringsprosjekt basert på den opprinnelige anbudskontrak­
ten er overlevert konsernledelsen i Norilsk til vurdering,
og det ventes et svar fra konsernledelsen i løpet av som­
meren. Regjeringen vil derfor komme tilbake til denne
saken i budsjettproposisjonen for 2001 ut fra den situa­
sjonen som da foreligger.
Jan Tore Sanner (H): Jeg registrerer at statsråden
sier at arbeidet har hatt høy prioritet. Prioriteten har
åpenbart ikke vært høy nok. Jeg synes den er lite tilfreds­
stillende den forklaringen som er gitt på at 270 mill. av
300 mill. kr fortsatt står ubenyttet etter ti år. Det bekref­
ter at det i denne saken har vært lettere å finne gode for­
klaringer enn å finne gode løsninger.
Jeg er også litt overrasket over statsrådens defensive
holdning. Jeg hadde forventet at statsråden benyttet den­
ne anledningen til å presentere en mer offensiv strategi
og kanskje markere et linjeskifte i forhold til den foregå­
ende regjering, som har hatt fokus på mange områder i
miljøpolitikken, men som har hatt en for svak fokusering
på problemene i Nordvest­Russland.
Jeg registrerer at man fortsatt vil holde muligheten
åpen for investeringer på nikkelverket. Etter den infor­
masjonen jeg har fått, setter konsernledelsen spørsmåls­
tegn ved om verket vil overleve, og da synes det for meg
underlig at man fortsatt vil prioritere dette prosjektet.
Stortinget har som sagt åpnet for en mulig omdispone­
ring av midlene, og jeg vil spørre statsråden om man nå
er villig til å sette en frist for bruken av disse midlene før
man eventuelt tar til orde for en omprioritering.
Jeg vil også spørre statsråden om hvilket ambisjonsni­
vå den nye Regjeringen har når det gjelder Norges bidrag
til å være en deltaker i å løse miljøproblemene i Nord­
vest­Russland. Hvilke initiativ vil man ta i forhold til EU
for å få EU til å trappe opp sitt engasjement, og hvilken
rolle ser man for seg at Norge kan spille i den sammen­
heng? Som sagt, jeg er litt overrasket over at statsråden
ikke benytter denne anledningen til å markere et linje­
skifte og markere at den nye Regjeringen setter miljøpro­
blemene i Nordvest­Russland høyere på prioriteringslis­
ten, at man er mer opptatt av å presentere gode forklarin­
ger enn å legge de gode løsningene på bordet.
Statsråd Siri Bjerke: Grunnen til min gjennomgang
av historien i Petsjenga­Nikel­prosjektet er at jeg fortsatt
ser et potensial for dette viktige prosjektet. Og når det er
så viktig for Norge, er det nettopp av den grunn Jan Tore
Sanner la vekt på, at det slippes ut enorme mengder svo­
veldioksid fra dette anlegget nær innpå Norges grense.
Selv om utslippene nok er noe lavere enn på det tids­
punktet Sanner refererte til, så vil de være rundt 240 000
tonn i året, og det er mange ganger de norske utslippene.

Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om miljøproblemene i Nordvest­Russland
2000 3073
Når vi da i tillegg har en strategi for forhandlinger som
ennå ikke har vist seg mislykkede til tross for at prosjek­
tet har hatt en lang historie, og til tross for mislykkede
forslag som skyldes den enormt vanskelige situasjonen
som er på russisk side både med å prioritere miljø og det
å ha økonomi til å satse på slike tiltak, synes jeg at det er
svært viktig å gi dette prosjektet en ytterligere sjanse.
På den annen side er det opplagt viktig å satse på flere
arenaer når det gjelder miljøsatsing i Nordvest­Russland.
Sanner nevnte flere viktige områder, bl.a. atomsikker­
hetsarbeidet. På dette området er jo Norge et foregangs­
land internasjonalt. Vi er et foregangsland med hensyn til
å få EU og USA engasjert på dette området, og her vil
Regjeringen fortsette sin satsing og ha en offensiv strate­
gi, fordi det på dette området er avgjørende at vi ikke
handler alene. Det er betydelige interesser utenriks­ og
sikkerhetspolitisk som krever et bredere internasjonalt
engasjement.
Også på et mer avgrenset miljøområde har vi en rekke
utfordringer utover Petsjenga­Nikel, som jeg redegjorde
for i mitt innlegg, og vi har en rekke prosjekter som har
vist seg vellykkede, hvert av dem kanskje av noe mindre
karakter, men med kompetanse spesielt bygd opp i for­
hold til næringslivet, renere produksjon og energiøkono­
misering. Det er en rekke slike prosjekter som det har
vist seg mulig å gjennomføre. Det skal vi fortsatt gjøre.
Men parallelt med dette bør vi gi renseprosjektet i Pet­
sjenga­Nikel i regi av Den Nordiske Investeringsbank en
fortsatt sjanse, og da vil det være riktig å beholde denne
fullmakten i budsjettet.
Bent Hegna (A): Debatten og oppmerksomheten om­
kring miljøproblemene på Kola og i Nordvest­Russland
blusser opp med jevne mellomrom. Vi er alle klar over
den dramatiske situasjonen som råder i Norges nærmeste
nabolag, og det er heldigvis stor enighet i Stortinget om å
bruke tid og krefter for å hjelpe til med oppryddingen.
Det er prisverdig av representanten Sanner å ta opp
denne debatten og holde søkelyset og presset på dette.
Problemene i området er mange og mangfoldige. Fat­
tigdom og sosial oppløsning, arbeidsledighet som resul­
tat av store nedleggelser i industrien, enorme miljøpro­
blemer knyttet til industriutslipp og kanskje ikke minst
situasjonen for kjernekraftverkene og behandlingen av
det radioaktive avfallet. Alt dette og mer til er svært al­
vorlige problemer hver for seg og bortimot eksplosive
sammen.
For Arbeiderpartiet har utgangspunktet for arbeidet
med å hjelpe til med oppryddingen og forbedringen av
forholdene i Nordvest­Russland først og fremst vært å
hjelpe de menneskene som lever i området. Men det blir
også et godt bevis på at hjelp til naboen når det er proble­
mer, er å skape bedre forhold også for seg selv. Det er
ikke vanskelig å forstå at problemene, ikke bare de synli­
ge miljøskadene, men også de mer menneskelige proble­
mene som følger i kjølvannet av utviklingen i Russland,
sprer seg innover norsk grense når situasjonen er slik den
er. Den eneste måten å stanse det på er at forholdene i
Russland blir bedre.
Det er helt udiskutabelt at fattigdom og miljøproble­
mer henger sammen. Det er også av avgjørende betyd­
ning at utviklingen av demokratiet fortsetter.
I mer enn ti år har arbeidet med å redusere miljøpro­
blemene i Nordvest­Russland stått på den politiske dags­
ordenen. Optimismen i forhold til å se resultater har
svingt opp og ned etter som årene har gått og diverse til­
tak har sett -- eller nesten sett -- dagens lys.
Selv om det meste er ugjort og miljøproblemene kan­
skje ikke er blitt veldig mye mindre, har det tross alt blitt
gjennomført en rekke prosjekter. Den uoversiktlige og
nærmest kaotiske tilstanden store deler av det russiske
samfunnet er i både politisk og økonomisk, gjør arbeidet
svært vanskelig. Det er lett å bli frustrert og utålmodig et­
ter å se resultater, men det er viktig ikke å miste troen på
at hjelp nytter.
Det konkrete prosjektet interpellanten tar opp, er ett
av mange viktige prosjekter. Det er kanskje det mest syn­
lige -- i dobbelt forstand -- fra Norge, så dette må priorite­
res høyt, og en må få fortgang i arbeidet.
Som jeg sa: Gjennom mange år har det svingt opp og
ned med skiftende regjeringer og skiftende deltakere i
prosjektet i Nikel. Det viser i og for seg to ting -- at ting
tar tid, lengre tid i Russland enn de fleste andre steder, og
at i politikken er tålmodighet en dyd av nødvendighet.
Til slutt skal jeg avslutte med et sitat fra en kjent, rus­
sisk politiker som for lengst er død og vel bevart -- Lenin.
Han utgav et skrift som het noe slikt som «noe må gjø­
res». Vi kan vel omskrive det og være enige om at mye
må gjøres.
Robert Erikson (Frp): Det er riktig som interpellan­
ten og også statsråden var inne på, at Norge ved flere an­
ledninger tidligere har vært inne med økonomisk bistand
i russiske områder. Et av de store problemene etter mitt
skjønn har vært at russiske interesser og russiske myn­
digheter har vist svært liten interesse for oppfølgingen av
disse midlene. Det var også noe av begrunnelsen for at
Fremskrittspartiet ikke var med på den flertallsmerkna­
den som det refereres til i interpellasjonen.
La meg så vise til at det gjennom mediene har frem­
kommet at Russland har manglende retningslinjer og til­
tak for sikring av bl.a. radioaktivt avfall og vedlikehold
av utstyr. Norske myndigheters interesse burde i den
sammenheng være å få en faglig og objektiv vurdering
av hvilke konkrete konsekvenser dette kan få for norske
forhold. Jeg tenker selvfølgelig spesielt på de faktiske
konsekvensene dette kan få for folks helse og for natur­
ressursene i våre to nordligste fylker. Skulle man gjen­
nom en grundig og objektiv registrering få konstatert at
de russiske forhold rundt bl.a. sikring av atomavfall vil
medføre store og alvorlige konsekvenser for norske for­
hold, er selvfølgelig også Fremskrittspartiet villig til å
diskutere nødvendige tiltak for å forhindre at så skjer.
La meg så, som en kuriositet mot slutten, få lov til å si
at jeg synes det er litt bemerkelsesverdig at Høyre fra
denne talerstolen nærmest påpeker at det eneste, viktigste
og riktigste å gjøre i denne sammenhengen er å bevilge
disse midlene. Man skulle tro at det viktigste var å gå inn

Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om miljøproblemene i Nordvest­Russland 2000
3074
og få internasjonale avtaler, og ikke minst også en mar­
kedsøkonomisk omlegging i Russland, som ville ha ført
til en helt annen miljøsituasjon også der. Miljøet hadde
på den måten blitt mye bedre. Det burde har stått langt
mer i sentrum for Høyre.
Bror Yngve Rahm (KrF): Situasjonen i Nordvest­
Russland er svært alvorlig. Over flere tiår har det bygd
seg opp et enormt miljøproblem i området, som også
innebærer en sikkerhetsmessig risiko for hele regionen,
inklusiv Norge generelt og vår nordligste landsdel spesi­
elt.
Det har opp gjennom årene vært tatt en rekke interna­
sjonale initiativ for å redusere de betydelige miljømessi­
ge og sikkerhetsmessige utfordringene som preger denne
delen av Russland. Også Norge har bidratt stort i denne
sammenheng, og det har vært tverrpolitisk enighet om at
Norge må være med og ta ansvar for den situasjonen som
truer hele nordområdene.
Energi­ og miljøkomiteen har ved selvsyn fått bekref­
tet alvoret i situasjonen. Ved sin rundreise i Russlands
nordvestlige områder for en stund tilbake fikk komiteen
anledning til å besøke både nikkelverket og opplagrings­
plassene for utrangerte atomubåter og radioaktivt avfall.
Inntrykkene fra den reisen skremmer og bekrefter nød­
vendigheten av økt innsats, både fra Norge og fra det in­
ternasjonale samfunn, for å redusere den miljø­ og sik­
kerhetsrisiko som er knyttet til hele dette området.
Nordvest­Russlands enorme problemer gjenspeiler
seg også i forhold til befolkningens helsemessige situa­
sjon. Tall viser at gjennomsnittlig levealder for menn i
dette området ligger på bare ca. 50 år, og det er liten
grunn til å tvile på at det er en klar sammenheng mellom
befolkningens generelle helsetilstand og områdets store
miljøskader.
Norge har selvsagt også en egeninteresse av økt foku­
sering og innsats på dette området. Befolkningen i våre
nordlige landsdeler føler en berettiget bekymring for si­
tuasjonen, bl.a. knyttet til konsekvenser ved eventuelle
atomulykker og også andre trusler knyttet til miljøet ge­
nerelt.
Som det fremgår av representanten Sanners interpella­
sjon, ble det for mer enn ti år siden tatt et viktig initiativ
av daværende regjering Syse for å avhjelpe problemene
knyttet til smelteverkene i Nikel. Det ble satt av betydeli­
ge summer øremerket for innsats mot disse verkene.
Også senere regjeringer, inklusiv sentrumsregjeringen,
har hatt betydelig fokusering på problemene i nordområ­
dene.
Likevel, en vesentlig del av de bevilgede midlene er
ikke benyttet. Det er utilfredsstillende, selv om det må
sies at også hindringer fra russiske myndigheters side er
en sterkt medvirkende årsak til dette.
Interpellanten Jan Tore Sanner retter en berettiget an­
modning til statsråden om at hun følger opp dette som et
prioritert satsingsområde, bl.a. under henvisning til en
nesten samlet komites åpning for bruk av midlene på an­
dre viktige miljøtiltak på Kolahalvøya.
Kristelig Folkeparti slutter seg til en slik anmodning
og ber statsråden intensivere og følge opp innsatsen for å
redusere miljøproblemene i Nordvest­ Russland.
Siri Frost Sterri (H): La meg aller først bare som en
kort kommentar til innlegget fra Robert Erikson fra
Fremskrittspartiet bemerke at han må jo totalt ha misfor­
stått hva denne interpellasjonen dreier seg om, men det
bekrefter jo i så måte Fremskrittspartiets mangel på poli­
tikk i så vel bistandsspørsmål som miljøspørsmål.
La meg deretter uttrykke glede over at statsråden deler
Høyres oppfatning når det gjelder de miljøutfordringer vi
står overfor i nord. Men da er det viktig, som interpellan­
ten understreket, at statsråden i tillegg er villig til å la
dette munne ut i konkret og mer offensiv handling, ikke
minst fordi det er bred enighet i Stortinget om at en bed­
ring av miljøsituasjonen på Kola også er i Norges inter­
esse. Miljøsituasjonen er alvorlig, og det er i norsk inter­
esse å hindre at den forverres, også på steder som geogra­
fisk ligger lenger borte fra våre nærområder.
På Kolahalvøya finnes det mellom 70 000 og 80 000
brenselselementer, og lagringen av brukte elementer er et
stort problem. Det er i denne forbindelse bekymringsfullt
at Russland for et år siden startet planleggingen av å ta
imot 10 000 tonn radioaktivt avfall for å tjene penger til
statskassen. Dette avfallet skulle lagres på Majak, der det
allerede fins minst 44 000 brukte brenselselementer,
26 000 kg plutonium og 200 deponier med en halv milli­
on tonn fast radioaktivt avfall. Majak er kanskje det mest
forurensede område i verden. Situasjonen ville ikke bli
bedre dersom Russland nå skulle ta imot ytterligere av­
fall.
Norske myndigheter har samtidig bidratt til å finansi­
ere frakt av avfall fra Kolahalvøya til Majak i jernbane­
vogner. Dette prosjektet er finansiert gjennom den bilate­
rale avtalen mellom Russland og Norge om atomsikker­
het. Jeg vil derfor spørre statsråden: Hvordan står denne
saken i dag, og på hvilken måte vil norske myndigheter
sørge for at bruk av norske miljøpenger ikke bidrar til å
forverre situasjonen?
John Dale (Sp): Det er rett som interpellanten seier,
at Noreg har særleg ansvar for og interesse av å medver­
ka til å løysa dei store miljøproblema som finst i Barents­
regionen. Situasjonen i Nordvest­Russland er særleg pro­
blematisk.
Men ærleg talt, eg synest representanten Jan Tore
Sanner ved å interpellera om 300 mill. kr som stadig står
ubrukte, tapar eit større perspektiv av syne, og det er at
Noreg er ein viktig og aktiv utanrikspolitisk aktør i Ba­
rentsregionen. Samanlikna med andre land har Noreg ein
høg profil i området. Slik interpellasjonen er utforma,
kan me lett få inntrykk av noko anna, og det er i tilfelle
ufortent. Det er sjølvsagt interessant for Stortinget å få
vita årsakene til at løyvde midlar ikkje er gjorde operati­
ve. I dag har miljøvernministeren kome med eit tilsvar,
og det er etter mitt syn tilfredsstillande. Det dokumente­
rer at dei påviste problema ikkje har norsk passivitet som

Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om miljøproblemene i Nordvest­Russland
2000 3075
årsak, og at det ikkje er nokon grunn til å reisa kritikk
mot den tidlegare regjeringa.
Representanten Jan Tore Sanner har sjølvsagt dei bes­
te motiva for å engasjera seg i dei store miljøproblema i
Nordvest­Russland. Men, som sagt, Noreg er der, og vår
oppgåve er å trekkja med andre land, også EU, for å kun­
na ta det kjempelyftet utfordringa krev. Diverre vik EU
stadig tilbake for å ta sin del av ansvaret, det hjelper lite
at Sverige og Finland er medlemer av unionen.
Me snakkar her om miljøtrugsmål som er retta mot
heile Europa, ja, som også er globale i sin natur. Men
Brussel er lite samarbeidsvillig, trass i at Noreg gjennom
fleire år har hatt på gang ein pågåande diplomatisk offen­
siv, retta mot så vel parlamentarikarar som representantar
for Ministerrådet og kommisjonen. Tidlegare og mange­
årig leiar i utanrikskomiteen, Haakon Blankenborg, kan
sikkert dokumentera den norske innsatsen på den parla­
mentariske sida. Skiftande regjeringar har heller ikkje
lege på latsida. Nyleg engasjerte regjeringa Stoltenberg
seg med tyngde for å få EU med. Eg ynskjer lykke til, for
så langt har EU vist liten vilje og framstår stadig som lite
eigna som katalysator i viktige miljøspørsmål i nord.
Noreg, Russland, USA, Canada -- ja Frankrike òg -- er
med, men EUs innsats er og vert symbolsk. Og det er ille,
for det må vera lov å venta meir av eit EU der nordiske
land er med.
Dette eksemplet viser oss at me treng eit europeisk
samarbeid basert på eit utvetydig og operativt nasjonalt
og regionalt ansvar. Ideen om ein nordisk dimensjon inn­
an EU er sympatisk, men stadig eit skrivebordsprosjekt.
Noreg har i stor grad fokusert på miljøtrugsmålet frå
nord, og me må forsterka vårt aktive arbeid i området.
Det vil i seg sjølv vera eit viktig poeng i strevet for å få
andre med. På det punktet er eg heilt samd med interpel­
lanten.
Hallgeir H. Langeland (SV): Nå kan det vera at mil­
jøvernministeren har så mykje arbeid med å rekna på klima­
utsleppa på desse komande gasskraftverka at ho ikkje har
tid til å tenkja på noko anna. Eg må seia at det verkar vel­
dig defensivt det som har kome i denne viktige saka, der
me har fått lite til. Høgre og SV har måtta ta opp denne
saka stadig vekk og prøvd å vera pådrivar i forhold til
ulike regjeringar, men har ikkje hatt særleg suksess som
pådrivar heller, i og med at resultata er så få som dei er.
Likevel vil eg gje honnør til Høgre, som igjen tek opp
denne saka med utgangspunkt i at nå må me få til meir
konkrete ting, få resultat. Og det er det miljøvernminis­
terens ansvar å få til.
Arbeidet med å rydda opp i miljøproblema i Nord­
vest­Russland er avhengig av eit godt samarbeid, sjølv­
sagt, med styresmaktene i Moskva, men ikkje minst eit
godt samarbeid med lokale styresmakter og f.eks. lokale
næringsdrivande. Ein kan spørja om ein ikkje skal satsa
meir på det lokale kontaktnettet, og om ikkje det kan
auka moglegheitene for at resultata kan bli betre. I denne
samanhengen kan det verka som om nikkelverket skal
fasast ut -- i det minste er utsleppa derfrå reduserte i det
siste. Då kan det vera ei dårleg sak å investera monalege
midlar i eit anlegg der, og eg trur at representanten Sanner
er inne på noko når han seier at ein heller bør investera i
eit svovelreinseanlegg i Moncegorsk.
Lokalbefolkninga -- i Noreg -- i våre nordområde er
opptekne av å ta vare på den gode kontakten med nabo­
ane i aust. Det er derfor stor skepsis, som miljøvernmi­
nisteren skal vera klar over, til den opptrappinga som
finn stad innanfor militær etterretning, nå sist ved eta­
bleringa av ein ny radar -- Globus II. Norske styresmakter
må ikkje nå, dryge ti år etter murens fall, rota seg borti
noko og vera med og etablera radarsystem for amerikan­
ske interesser. Det kan svekka arbeidet med å rydda opp i
Nordvest­Russland.
SV forventar at Regjeringa forserer arbeidet som kan
medverka til miljøopprydding, så vel når det gjeld svo­
velutslepp som dei mange alvorlege radioaktive forurein­
ingskjelder som finst i området. Som fleire har vore inne
på, har komiteen sjølv vore i området, og den kunnska­
pen -- og det kontaktnettet -- som den tidlegare komite­
leiaren Stoltenberg har om området, gjer at SV har håp
om at det kan bli slik fortgang i miljøoppryddinga som
området treng. Men då må miljøvernministeren gå meir
offensivt til verks enn ho gjorde i dag.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg syns dette har vært en
viktig debatt, fordi den viser at det er tverrpolitisk vilje
til å fortsette et sterkt engasjement for å bidra til å løse
miljøproblemene i Nordvest­Russland. Dessuten har de­
batten avklart at i denne type spørsmål er det ingen enkle
forklaringer på hvorfor en ikke lykkes med å nå de mål
en har hatt ambisjoner om.
Det tredje som er viktig ved denne debatten, er at den
kan gi innspill som er av verdi når en skal forme veien
videre. Jeg tror det er det som må være i fokus i denne
type debatt -- ikke å se på hvem som har skylden for at en
ikke har kommet så langt som en håpet, men sammen bi­
dra til å komme videre mot det målet vi har satt oss.
Jan Tore Sanner har rett i at Norge som naboland har
et særlig ansvar når det gjelder å bidra å til å løse Russlands
miljøproblemer. Jeg syns det svaret statsråden gav, på en
god måte viser at denne viljen har vært til stede på hele
1990­tallet, og at den har blitt fulgt opp med et engasje­
ment. Like fullt er det et paradoks at bortimot
300 mill. kr som ble bevilget for å redusere svovelutslip­
pene, står ubrukt ti år etter at de ble bevilget. Det har
imidlertid ikke stått på den politiske viljen i Norge, og
jeg syns svaret illustrerte at mye av forklaringen på at en
ikke har lyktes, ligger på russisk side.
Bevilgningene har vært rettet inn mot utslippene av
svovel i Nikel. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved
om dette er det rette prosjektet å satse på i tiden fram­
over. Jeg er av samme oppfatning som Jan Tore Sanner.
Det må iallfall settes en frist som er av en slik karakter at
en får en avklaring på dette, og eventuelt tar det som et
utgangspunkt for å foreta et nytt valg av hva som blir sat­
singsområdet. Det fins mange alternativer med hensyn til
å bruke de midlene som Norge har bevilget, og som jeg
forventer en vil bevilge også kommende år. Det er andre
deler av nikkelindustrien som absolutt har behov for

Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om miljøproblemene i Nordvest­Russland 2000
3076
medvirkning slik at en kan få redusert utslippene. Det er
også store oppgaver som ligger uløste når det gjelder
atomsikkerhet, og det er behov for et tett og godt samar­
beid mellom Norge og Russland på dette området. Det er
også behov for kompetanseutviklingsprogrammer for in­
dustri og forvaltning osv.
Jeg vil understreke Venstres sterke, klare ønske om å
bidra til at dette blir en prioritert oppgave. Venstre vil
også bidra til at det kan stilles nye midler til disposisjon
for prosjekter som kan medvirke til en miljøoffensiv i
nord.
Kjell Engebretsen (A): Interpellanten har satt et vik­
tig problemområde i fokus, men når vi også fokuserer på
dette med de 300 mill. kr som i sin tid ble stilt til disposi­
sjon for et spesielt prosjekt, og hvor det står 270 mill. kr
igjen, snevrer det kanskje inn selve denne viktige debat­
ten som interpellanten helt åpenbart er ute etter å få til.
At det skyldes manglende prioritering fra norske myn­
digheters side at man ikke har fått brukt akkurat disse
pengene til dette prosjektet, tror jeg ikke stemmer. Hvis
man ser på hvordan denne saken er håndtert gjennom
1990­årene under vekslende regjeringer, er det nok ingen
tvil om at det her har vært en betydelig aktivitet.
Et annet forhold som interpellanten peker på, er at det
er blitt åpnet for omdisponering av disse midlene til an­
dre miljøprosjekter på Kolahalvøya. Det er jo slik at dette
nikkelverket i Nikel i Petsjenga­dalen slipper ut enorme
mengder svoveldioksid og metaller, som er dramatisk. Så
har man sagt at dette må vi forsøke å få satt en stopper
for, og det har hele tiden ligget i kortene at dette kanskje
vil være mulig. Derfor har man fra Regjeringens side
sagt at det er lurt å la denne fullmakten ligge der, for hvis
dette nå skjer, kan man gripe inn og få gjort noe ganske
raskt.
Interpellanten etterlyser større pågåenhet for å få gjen­
nomslag i denne spesielle saken. Nå er ikke dette et pro­
sjekt som ligger i Hedmark eller i Troms, men altså på et
territorium i en fremmed stat. Vi vil bidra, vi vil delta, vi
vil inngå i en moderne internasjonal miljøpolitikk, men
vi har altså også behov for en invitasjon for å kunne få
gjort noe. Vi står overfor en selvstendig, vennlig nabo­
stat, og vi må spille på den banehalvdelen som er mulig.
Vi har gitt våre signaler, sagt hva vi ønsker, hva vi er vil­
lig til, og med en løpende kontakt, god kontakt, en felles
forståelse og en gjensidig tillit skapes det helt åpenbart
muligheter for et slikt samarbeid fremover.
Det er grunn til å takke interpellanten for at han har
tatt opp dette viktige området, selv om jeg for min del
mener at han bommer litt når det gjelder den konkrete sa­
ken han bruker for å nærme seg dette store problemområ­
det.
Gunhild Øyangen (A): Norge og Russland er nære
geografiske naboer. Vi deler et meget verdifullt og fiske­
rikt hav, Barentshavet. Dette tilsier at det er viktig for oss
å bidra til løsninger av de spesielle miljøproblemene i
Nordvest­Russland.
De største problemene er knyttet til en ansvarlig be­
handling og lagring av brensel og avfall fra utrangerte
atomubåter. Sovjetunionen hadde en meget stor flåte av
atomubåter, langt større enn den samlede flåte innen
NATO. Oppgaven har derfor svært store dimensjoner.
Vi kan beklage at de 300 mill. kr som ble gitt til rens­
ing av utslipp fra Nikel, ikke er blitt benyttet, men det
kan være svært vanskelig å gjennomføre prosjekter i
Russland. Etter det jeg har fått opplyst, er den russiske
evnen og interessen for å gjennomføre dette prosjektet
svært liten.
Vi bør derfor etter min mening vurdere å ta konse­
kvensene av dette, og benytte midlene til andre prosjek­
ter med miljømessig stor betydning for begge land. Jeg
vil i den sammenheng vise til den norsk­russiske avtalen
om miljøvernsamarbeid i forbindelse med opphugging
av atomdrevne undervannsbåter.
Norge kjenner de reelle problemene og har utviklet
samarbeidsformer med russiske politikere og embets­
menn. Derfor har man også lyktes i å gjennomføre pro­
sjekter. Statsminister Bondevik besøkte høsten 1999 i
Arkhangelsk et lager for flytende radioaktivt avfall, som
var under full rehabilitering, finansiert med norske mid­
ler.
I disse dager avsluttes bygging av spesialjernbanevog­
ner for transport av ubåtbrensel. Vi har også bidratt ve­
sentlig til å øke sikkerheten ved Kola kjernekraftverk.
Norge er i en enestående posisjon i dette arbeidet.
Kværner, nå under navnet Moss Maritime, har vært
systematisk involvert i å utvikle prosjekter for industriell
gjennomføring helt siden 1995.
Statens strålevern har arbeidet med å øke kompetanse
og anseelse hos det russiske statlige atomtilsynet. Jeg er
kjent med at Stortingets bevilgninger til dette arbeidet for
år 2000 allerede er disponert, og at nye prosjekter der­
med ikke vil kunne settes i gang i inneværende år. Vi har
spesielt gode forutsetninger på dette området, og Norge
har dokumentert at vi kan oppnå resultater her.
Jeg vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere å
omdisponere hele eller deler av de ubrukte midlene til
prosjekter innen atomsikkerhetssamarbeid.
Jan Tore Sanner (H): La meg først si at flere innlegg
både fra Arbeiderpartiet, sentrumspartiene og SV viser at
det er bred oppslutning i Stortinget om en politikk som
prioriterer miljøopprydding i Nordvest­Russland. Det er
jeg glad for, det er positivt, og det bør følges opp i det vi­
dere arbeidet vi skal gjøre i Stortinget til høsten.
Jeg registrerer at statsråden fortsatt ønsker å prioritere
smelteverket i Nikel. Da er det to spørsmål som må be­
svares. Det ene er: Vil smelteverket i Nikel bli faset ut,
eller vil det ikke? Det andre spørsmålet er om det er vilje
til å få realisert dette prosjektet på russisk side. Jeg for­
venter ikke noe svar på disse to spørsmålene nå, men jeg
minner om at det, som sagt, har gått ti år siden disse mid­
lene ble øremerket. Fortsatt står de to spørsmålene ube­
svart, og jeg synes kanskje det er på tide at man setter en
frist.

Em. 11. mai -- Voteringer
2000 3077
Jeg registrerer ellers at representanten Kjell Engebret­
sen mener at interpellasjonen kan snevre inn en viktig
debatt. Jeg kan for så vidt være enig i at det ikke hadde
vært noe problem om disse 300 mill. stod ubenyttet, der­
som man for øvrig kunne vise til gode resultater, dersom
man for øvrig kunne vise til en stor innsats, en offensiv
holdning fra norsk side når det gjelder demokratiutvik­
ling, når det gjelder miljøsatsing og når det gjelder næ­
ringsutvikling.
Jeg kan være enig med flere representanter, bl.a. Dale,
i at det gjøres mye. Men spørsmålet er: Gjøres det nok?
Er ikke dette et område hvor vi bør øke innsatsen, hvor vi
bør ha et høyere ambisjonsnivå? Spørsmålet er ikke om
vi kan, spørsmålet er om vi ikke bør ha en økt innsats.
Dette dreier seg om vår sikkerhet i nord, og vår sikkerhet
i nord avgjøres av at vi får til en positiv og demokratisk
utvikling, at markedsøkonomien fungerer bedre, at vi
bl.a. bidrar til næringsutvikling, og at vi bidrar på miljø­
fronten.
Helt til slutt: Da jeg hørte Fremskrittspartiets innlegg,
trodde jeg et øyeblikk at Frederic Hauge og Oddekalv
hadde klart å overbevise Fremskrittspartiets representan­
ter på landsmøtet i Indre Hordaland sist helg, men da jeg
hørte avslutningen, forstod jeg at det ikke var så veldig
mye som satt igjen fire dager etter.
Presidenten: Det hjelper vel neppe om presidenten
opplyser at det dreide seg om Geiranger i Møre og Roms­
dal -- det endrer neppe realitetene.
Statsråd Siri Bjerke: Arbeiderpartiregjeringen vil
prioritere miljøsatsingen i Russland fordi utfordringene
er så store og fordi dette er så viktig for Norge som en
nær nabo til Russland. Men hvis miljøutfordringene i
Russland virkelig skal løses, kommer vi ikke utenom at
det er russiske myndigheter selv som må ta den største
jobben med å prioritere det. Samarbeidet mellom Norge
og Russland på miljøområdet de siste årene har nettopp
hatt dette for øye.
Det tar tid å få resultater i samarbeidet. Det er ikke
bare satsingen i forhold til Petsjenga­Nikel som har vist
oss det. Også samarbeid når det gjelder andre områder i
Nordvest­Russland, f.eks. næringslivssatsingen, har det
vist seg svært vanskelig å få til, bl.a. som følge av at lo­
ver og regler er så annerledes og så uforutsigbare i for­
hold til det norsk næringsliv er vant til. Atomsikkerhets­
arbeid er et annet område som er nevnt, og som det også
har vært vanskelig å få utløst penger i forhold til, fordi
det har vært så mange forutsetninger som må på plass før
de konkrete prosjektene kan settes i verk. Petsjenga­Ni­
kel er et tredje eksempel. Jeg ser det likevel ikke som
noen god løsning å slippe disse arenaene når det gjelder
samarbeid, til tross for at det er vanskelig på kort sikt å få
resultater her.
Jeg tror at en pådriverrolle fra Stortinget i dette arbei­
det er svært viktig, og en pådriverrolle fra en miljøvern­
minister skal jeg gjøre mitt til at det blir, og det er nød­
vendig, men likevel ikke helt tilstrekkelig, i mye av dette
arbeidet, som er så avhengig av et samarbeid nettopp
med russiske myndigheter, ikke bare på sentralt plan,
men like mye på lokalt plan.
Jeg vil kommentere det lokale, for jeg tror det er svært
viktig at vi på disse store arenaene også går sterkere inn i
samarbeid med lokale myndigheter, fordi det kan gi en
forankring til å få prioritert miljø høyere fra russiske
myndigheter, noe de konkrete samarbeidsprosjektene vi
har hatt på dette området, har vært tydelige bevis på. Re­
nere produksjon, som jeg nevnte -- vi har tusen lønnsom­
me prosjekter i bedrifter på russisk side -- er svært viktig i
den sammenhengen, og de ideene som har kommet opp i
denne debatten om mulige nye satsingsområder, er det
også svært viktig å ta med seg i den videre debatten.
På dette grunnlag vil Regjeringen komme tilbake med
en aktiv miljøsatsingsstrategi i Nordvest­Russland i bud­
sjettproposisjonen for neste år.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 5 slutt.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Magnhild Meltveit
Kleppa satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og Venstre.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (frå salen): Hr. presi­
dent!
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa får ordet til
voteringen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det har frå fleire
parti kome positive signal i høve til dei to rapportane
som det er vist til som bakgrunn for dette forslaget. Sam­
tidig har det òg kome oppmodingar om å gjera dette for­
slaget om til eit oversendingsforslag. Det vil vi imøteko­
ma.
Presidenten: Presidenten har da registrert at forslags­
stilleren ønsker å omgjøre forslaget til et oversendelses­
forslag. Forslaget lyder i endret form:
«Regjeringa vert oppmoda om i samband med bud­
sjettet for 2001 å leggja fram ein plan for utvikling av
sterke regionar og kommunar på grunnlag av:
1) Fordelinga av statlege investeringar.
2) Desentralisering av statlege oppgåver.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes
Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Presidenten foreslår at kommunal­ og regionalminis­
terens redegjørelse om distrikts­ og regionalpolitikken i
Stortingets møte 4. mai 2000 vedlegges protokollen. --
Det anses vedtatt.
Til sak nr. 2 foreligger det ikke noe voteringstema.

Em. 11. mai -- Referat
Trykt 29/5 2000
2000
3078
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­
land satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti.
Forslaget lyder:
«St.prp. nr. 36 (1999­2000) -- om utbygging og drift
av Ringhorne -- sendes tilbake til Regjeringen.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­
get fra Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Kongen kan godkjenne
Essos søknad om godkjenning av plan for utbygging og
drift av Ringhorne i samsvar med anbefalingene i St.prp.
nr. 36 (1999­2000).
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 90 mot 6 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.50.37)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
-- forslag nr. 3, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av
Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget fra Høyre er under debatten omgjort til et
oversendelsesforslag, og det endres i tråd med dette. For­
slaget lyder da:
«Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for
børsnotering og delprivatisering av Statoil.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslaget fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen delprivatisere og børs­
notere Statoil ved at:
-- 20 pst. av aksjene i selskapet legges ut for salg.
-- 15 pst. av aksjene overføres til det norske folk på
den måte at hver enkelt innbygger får invitasjon til
å tegne seg for sin andel av aksjene. Alle som tegner
seg, får sin aksjepost kostnadsfritt for mottakeren.
Dette omfatter alle norske statsborgere over 18 år.
-- 10 pst. av aksjene overføres til Folketrygdfondet.
-- Statoil børsnoteres.
-- De resterende 55 pst. av aksjene overføres til
Nærings­ og handelsdepartementets ordinære for­
valtning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.52.06)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstil­
lingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
fra Sosialistisk Venstreparti lyder:
«Dokument nr. 8:52 (1998­1999) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Siv Jensen, Øyvind Korsberg og
Øyvind Vaksdal om delprivatisering og børsnotering
av Statoil -- avvises.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:52 (1998­1999) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Siv Jensen, Øyvind Korsberg og
Øyvind Vaksdal om delprivatisering og børsnotering av
Statoil -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alterna­
tiv votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti var avgitt 89 stemmer for inn­
stillingen og 7 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 19.52.48)
Jørn L. Stang (Frp) (fra salen): Hr. president! Jeg
stemte feil. Jeg skulle ha stemt for innstillingen.
Presidenten: Da blir stemmetallene 90 for innstillin­
gen og 6 for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.
I sak nr. 5 foreligger det ikke noe voteringstema.
S a k n r . 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 19.50.