11. mai -- Dagsorden Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Aud Solveig Gustad 2000 3024 M�te torsdag den 11. mai kl. 10 President: H a n s J . R � s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 77) 1. Debatt om kommunal� og regionalministerens rede� gj�relse om distrikts� og regionalpolitikken (Redegj�relsen holdt i Stortingets m�te 4. mai 2000) 2. Interpellasjon fra representanten Lars Rise til kommu� nal� og regionalministeren: �Oslo har som landets hovedstad en rekke oppgaver � l�se i tillegg til de oppgaver kommuner og fylkes� kommuner for �vrig st�r overfor. Oslo har spesielle ut� fordringer n�r det gjelder oppvekstvilk�r for barn og unge, sosiale problemer, rusmisbruk, psykiatri og kri� minalitet. Oslo har ogs� s�rskilte utfordringer knyttet til universitet og h�gskoler, kollektivsatsing og proble� mene med � v�re knutepunkt for trafikk fra hele lan� det. Disse utfordringer fanges i liten grad opp i gjel� dende inntektssystem. Bortfallet av selskapsskatt, samt reduserte skatteinntekter for �vrig, har medf�rt at Oslo i henhold til regnskapstall for 1999 har tapt om� kring 756 mill. kroner. Hva vil statsr�den gj�re for � tilpasse inntektssystemet slik at det bedre fanger opp Oslos s�rskilte behov?� 3. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om utbygging og drift av Ringhorne (Innst. S. nr. 148 (1999�2000), jf. St.prp. nr. 36 (1999� 2000)) 4. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, �yvind Korsberg og �yvind Vaksdal om delprivatisering og b�rsnote� ring av Statoil (Innst. S. nr. 164 (1999�2000), jf. Dokument nr. 8:52 (1998�1999)) 5. Interpellasjon fra representanten Jan Tore Sanner til milj�vernministeren: �Norge har som naboland til Russland et s�rlig ansvar for, og interesse av, � bidra til � l�se de store milj�problemene landet st�r overfor. Dette gjelder s�rlig i Nordvest�Russland. Regjeringen Syse avsatte 300 millioner kroner for � redusere svovelutslippene i industribyen Nikel, like ved den norske grensen. Etter 10 �r st�r disse midlene fortsatt ubenyttet. Dette kan dels skyldes problemer p� russisk side, men ogs� man� glende prioritet fra norske myndigheters side. I Bud� sjett�innst. S. nr. 9 (1998�1999) bad en samlet komite, med unntak av Fremskrittspartiet, om at det ble satt fortgang i dette arbeidet, og komiteen �pnet for at mid� lene kunne brukes til andre milj�tiltak p� Kolahalv�ya. Vil statsr�den n� ta opp denne arven etter Syse� regjeringen og gi h�y prioritet til arbeidet, slik at man kan komme i gang med � redusere milj�problemene i Nordvest�Russland?� 6. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Aud Solveig Gustad Presidenten: �rede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Aud Gustad er d�d, 83 �r gammel. Aud Gustad ble f�dt 1. mai 1917 i Trondheim. Etter endt utdanning arbeidet hun som journalist i Ny Tid i Trondheim. Hun arbeidet deretter som telefonist, kontorassistent og bokhandler f�r hun begynte som fyl� kessekret�r i Tr�ndelag avdeling av Landsforeningen for Hjerte� og Lungesyke. Aud Gustad m�tte som vararepresentant til Stortinget for Sosialistisk Venstreparti fra 1973 til hun rykket opp som representant ved Kai �verlands d�d i 1975. Fram til 1977 var hun medlem av sosialkomiteen. Hun hadde en rekke verv i parti, organisasjoner og foreninger. Hun tok ogs� p� seg flere offentlige verv. Gustad var varamedlem og medlem til Trondheim bystyre fra 1972 til 1977. Aud Gustad var et tvers gjennom sosialt menneske. Hun var positiv og brukte alltid n�tiden som bakteppe for � se framover. Hun var ogs� helt og fullt et politisk men� neske, og hun var overbevist sosialist. De svake i sam� funnet var alltid m�lgruppe for hennes arbeid, i hennes yrke og i hennes politiske arbeid. Hun var alltid godt ori� entert, arbeidet sv�rt m�lrettet og virket alltid inspireren� de p� dem hun arbeidet sammen med. Hun fikk utrettet sv�rt mye, og man kunne ofte undres p� hvor hun tok kreftene fra siden hun hele livet hadde til dels alvorlige helseproblemer. P� tross av den d�rlige helsen hadde hun alltid overskudd og godt hum�r, noe som smittet over p� andre. Aud Gustad var et medmenneske i ordets aller beste betydning. Vi minnes Aud Gustad og lyser fred over hennes minne. Representantene p�h�rte st�ende presidentens minne� tale. Presidenten: Representanten Ingvald Godal, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentant for Akershus fylke, Tron Erik Hovind, har tatt sete. Det foreligger tre permisjonss�knader: -- fra Senterpartiets stortingsgruppe om forlengelse av permisjon for representanten Ola D. Gl�tvold til � gjel� de til og med 19. mai. -- fra representantene Ingvald Godal og Fridtjof Frank Gundersen om permisjon i dagene 18. og 19. mai -- begge for � delta i Den vesteuropeiske unions parla� mentariske forsamlings m�te i Lisboa. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knadene behandles straks og innvilges. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3025 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i per� misjonstiden: For Akershus fylke: Andr� Kvakkestad. For Hedmark fylke: Ida Marie L�vlien. For Telemark fylke: Gunn Marit Helgesen. 3. Ida Marie L�vlien innvelges i Lagtinget for den tid hun m�ter for representanten Ola D. Gl�tvold. S a k n r . 1 Debatt om kommunal� og regionalministerens rede� gj�relse om distrikts� og regionalpolitikken (Redegj�rel� sen holdt i Stortingets m�te 4. mai 2000) Presidenten: Etter �nske fra kommunalkomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi� nutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, H�yre 15 minut� ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re� plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje� ringen. Videre blir det foresl�tt at de talere som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil tre minutter. -- Det anses vedtatt. Berit Br�rby (A) (komiteens leder): Ogs� innen regio� nal� og distriktspolitikken m� en b�de ville og velge. Vi lever i mulighetenes samfunn og i et fredelig hj�rne av verden, og vi har et stort sosialt sikkerhetsnett. Det store flertallet av oss har mer enn nok, faktisk mer enn vi tren� ger. Det blir derfor et paradoks at vi hisser oss opp mer over de som har mye, enn over de som har lite. Det er gjennom samfunnskritikk vi har brakt samfun� net framover, og resultatene av samfunnskritikken har gjort at vi har levende bygder, distrikter og byer. Men vi kan ikke leve p� gamle seirer. Det er viktig � ha med seg i debatten om en god dis� trikts� og regionalpolitikk at det ogs� er: -- God helsepolitikk. En stor andel av frie midler i kom� munal sektor g�r til helseform�l. -- God utdanningspolitikk. En stor andel av frie midler i kommunal sektor g�r til skole� og utdanningsform�l. -- En god distrikts� og regionpolitikk er god n�rings� og samferdselspolitikk. Et godt utbygd veinett og andre kommunikasjoner legger til rette for n�ringsliv og bo� setting i alle regioner. -- God distrikts� og regionpolitikk er god milj�politikk. Det er i regionene lokalt at forvaltningen av n�rmilj�et foreg�r. Det er der grunnlaget for en god forvaltning av naturressursene legges. -- God distrikts� og regionpolitikk er ogs� god land� brukspolitikk. Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og sentrum om denne er et godt bidrag til levende bygder og et viktig fundament for distriktspolitikken. Det er ogs� viktig � satse p� nyskaping og kompetanse� utvikling. Desentraliserte studiesteder og muligheter for etter� og videreutdanning spiller her en viktig rolle. I tillegg er det viktig � legge til rette for flere entrepren�rer, og s�rlig kvinner b�r oppmuntres til � etablere sin egen bedrift. Bare et lite eksempel: For tre og et halvt �r siden var representanten Erna Solberg og jeg p� en studietur i USA for � studere hvorfor kvinnelige etablerere lyktes s� godt. Godt over 60 pst. av de nye bedriftsetableringene i USA ble startet av kvinner. Gjennomsnittlig st�rrelse er 20 an� satte. Pappas penger, mannens penger, egne kreditter og pantsetting av alt de eide, var ulike startmuligheter. Uav� hengig av dette levde over 50 pst. av bedriftene etter fem �rs drift. Hvorfor? De fikk bistand i etableringsfasen fra eldre n�ringslivsfolk, menn, s�kalte mentorer. De hadde egne r�dgivningsgrupper i etableringsfasen, og ogs� n�r de begynte � tjene penger, fikk de hjelp fra offentlige ser� vicekontorer, og kanskje det aller viktigste -- holdningene omgivelsene m�tte dem med, lokalmilj�et var glad om de lyktes. Jeg er ikke like sikker p� at vi opplever samme holdningen her. Omkvedet er nok heller: Lurer p� hvor lenge det g�r f�r det smeller. Skolene kan gj�re mye mer for � skape entrepren�r� �nd hos unge mennesker. Det b�r v�re en utfordring som vi tar. Men vi m� ogs� tilrettelegge enda mer gjennom de etablerte ordningene, som bygdeutviklingsmidler og SND, for � n� v�re m�l. Gjennom de siste 40�50 �rene har Norge gjennomg�tt fundamentale endringer p� n�r sagt alle omr�der. Der hvor vi har gjort minst, er innenfor kommunestrukturen. Den har s� � si st�tt stille. Frivillige kommunesammen� sl�inger m� stimuleres, og det regionale samarbeidet m� forsterkes. Det ligger penger i det. Fornyelse av offentlig sektor er ett av Regjeringens viktigste m�l, og egentlig har alle partier sagt dette. For� nyelsen kommer ikke uten at kommunenes inntekter �kes, men vi m� samtidig stille krav til b�de organisering og bruk av penger. N�r Regjeringen g�r inn for � reduse� re statlig styring og �remerking av midler, kan det bidra til en mer effektiv ressursbruk og �kt lokal handlefrihet. Poenget er at det offentlige rom m� v�re tilpasset de in� dividuelle behov. Den teknologiske utviklingen gj�r det mulig at Utsira ligger like n�r Europa som Oslo. Jeg har forventninger til en aktiv statlig lokaliseringspolitikk. Elektroniske kontor� er er ett virkemiddel, flytting av arbeidsplasser et annet. Slagordet �By og land, hand i hand� har alle et ansvar for � gi liv til. Slagordet kan utvides til �By og land -- Norge og andre land�. Vi m� n� vokte oss vel for � knytte mer oppmerksom� het til fortiden enn til n�tiden og framtiden. Ser en fram� over gjennom et bilvindu, ser en at frontruten er st�rst, og det er ikke uten grunn. Framtiden er der vi skal v�re resten av v�re liv. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president� plassen. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3026 Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbj�rn Andersen (Frp): Det heter i selve redegj�� relsen fra Arbeiderpartiet at et konkurransedyktig n� ringsliv er avgj�rende for bosettingen i distriktene. Selv� f�lgelig er det det, det er viktig. Men hva hjelper det n�r Arbeiderpartiet f�rer en avgifts� og skattepolitikk som i praksis er �deleggende for de konkurransemessige ram� mevilk�rene for n�ringslivet, og da spesielt i distriktene? De s�rnorske avgiftene p� transportmidler og drivstoff er en hemsko for det distriktsbaserte n�ringsliv med lan� ge transportavstander. Vi f�r masse brev fra arbeiderpar� tiordf�rere ute i distriktene som ber om � f� ned dieselav� giftene. Transport er dyrt i Norge, og det er faktisk en analyse som viser klart at t�mmertransport er 35 pst. dy� rere i Norge enn i Sverige og Finland p� grunn av bl.a. det s�rnorske avgiftsniv�. P� diesel er det f.eks. 40 pst. h�yere avgifter i Norge enn i Sverige og Finland. Da er jo sp�rsm�let: Har Arbeiderpartiet tanker om en har� monisering av avgiftsniv�et p� dette omr�det for � skape nettopp det konkurransedyktige n�ringslivet som de sier er s� avgj�rende for bosettingen i distriktene? Dette snakker dette partiet aldri om i disse redegj�relsene og n�r de holder innlegg fra denne talerstol. Jeg vil gjerne ha et svar p� det akkurat n�. Hva betyr i Arbeiderpartiets �yne avgiftspolitikken for transport fra distriktene? Berit Br�rby (A): N�r det gjelder avgiftene, som re� presentanten Andersen var opptatt av, og s�rlig dieselav� giften, skal ikke jeg r�pe hva som kommer i revidert p� fredag. Men det vil forundre meg stort om det blir stor forskjell mellom Fremskrittspartiets dieselavgift og Ar� beiderpartiets, for � si det slik. S� n�r det gjelder akkurat den delen, tror jeg argumentene til Fremskrittspartiet vil forstumme noe. Men det som kanskje er mer interessant � diskutere, men som Fremskrittspartiet har veldig liten lyst til � snakke om, er Fremskrittspartiets rolle i det offentlige rom. Hvis man ser p� hva Fremskrittspartiet foresl�r av tiltak i offentlig sektor, og da ser jeg bort fra helse, for der er de ganske gode, men p� alle andre omr�der, er det ikke s�rlig lystelig lesning, verken Fremskrittspartiets program eller budsjettinnstillingen, n�r en ser hva de kut� ter p� av offentlige tiltak. Hvis man i tillegg tar inn skat� te� og avgiftspolitikken til Fremskrittspartiet, blir det lite penger igjen til omfordeling. S� til sp�rsm�let om harmoniseringen av avgiftene. Det er en stor debatt. Men jeg vil bare minne om �n ting: Det vi tar inn i bensinavgift og dieselavgift, utgj�r ca. 15 milliarder kr. Skal det fjernes, m� det erstattes av noe annet. Da er mitt sp�rsm�l: Hvor skal vi hente de penge� ne inn for � kunne ha til omfordeling til velferdsgoder, som vi alle snakker om, og som alle snakker om at vi har for lite av? Jeg tror nok ikke Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet kommer til � bli enige i skatte� og avgiftspolitikken. Jeg ser ikke bort fra at det g�r an � gj�re noen justeringer, og kanskje revidert, som kommer til fredag, vil lempe noe p� ankepunktene. Ivar �stberg (KrF): Representanten Br�rby var opp� tatt av at vi m�tte utvikle en god regionalpolitikk. I ut� talelse fra fylkesordf�rerkollegiet 10. april i �r, hvor overskriften er �Norge trenger et sterkt politisk niv� mel� lom kommunene og staten�, sier fylkesordf�rerne bl.a.: �Regional egenutvikling og mobilisering -- forank� ret i regional politisk styring -- er viktig for � m�te de nye utfordringene i samfunnet.� Det er derfor en forutsetning at fylkeskommunene har makt til � m�te disse samfunnsutfordringene. De sier videre: �Styringsansvaret m� forankres i den regionale fol� kevalgte forsamlingen, og de �konomiske virkemidle� ne m� f�lge forvaltningsansvaret. ... Dette betyr at fylkeskommunen m� overta alle po� litiske oppgaver p� regionalt niv� -- mens fylkesmannen og andre regionale statsetater har kontroll� og tilsynsopp� gaver. Videre: �Overf�ring av oppgaver, ansvar og makt til det re� gionale niv�et kan skje innenfor dagens kommune� og fylkesinndeling. ... Eventuelle initiativ til etablering av st�rre fylker m� imidlertid komme fra fylkeskom� munene sj�l, enten alene eller i samarbeid med nabo� fylker. Prosessen m� gjennomf�res i n�rt samarbeid med kommunene.� Deler Arbeiderpartiet fylkesordf�rernes syn og tanker i denne uttalelsen fra april i �r, eller �nsker man store re� gioner diktert ut fra sentralmakten? Berit Br�rby (A): Representanten Ivar �stberg var opptatt av fylkeskommunens framtidige rolle, og referer� te til en uttalelse fra fylkesordf�rerne. Jeg tror det vil v�re veldig �dumt�, unnskyld uttrykket, eller i hvert fall uheldig at vi f�r en diskusjon om fylkene kontra regione� ne, for regionene vil ogs� best� av fylker. Vi m� ikke glemme den dimensjonen. Men hele poenget med � dis� kutere innretningen p� st�rre regioner, er jo at vi skal f� �kt handlefrihet i de regionene til beste for innbyggerne. Vi skal f� brukt ressursene mye bedre, og vi skal f� et mye st�rre tjenestetilbud til befolkningen i den regionen. S� jeg tror det er altfor tidlig � ta skrittet helt ut og si at fylkene blir borte. Men det er viktig at vi n� kommer noen skritt videre i � se p� utviklingen av fylkene og fyl� keskommunens rolle, for vi vet at det er et un�dvendig byr�krati i fylkeskommunene kontra fylkesmannens rol� le. Det er en del dobbeltarbeid vi m� rydde opp i for � f� mer penger ut til tjenesteproduksjon til beste for dem som bor i regionene. Jeg tror ogs� at det vil motvirke ensidig tilflytting til de st�rste byene hvis vi f�r til st�rre regioner. Dette er jo fak� tisk en trend som vi ser i Europa, som ogs� kommunalmi� nisteren gjorde rede for i sin redegj�relse. Det er en utvik� ling som har p�g�tt i EU�landene lenge, og som vi s� vidt har startet en diskusjon om. Jeg tror faktisk at det vil v�re uheldig at vi p� en m�te setter fylkene opp mot en region� diskusjon, for jeg tror veldig mye av tjenesteproduksjonen kan bli bedre hvis vi forenkler og forbedrer regionene. Erna Solberg (H): Den foreg�ende replikkvekslin� gen m� kanskje ogs� ta innover seg at den diskusjonen 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3027 som foreg�r om fylkeskommunene n�, dreier seg om ut� videde arbeidsomr�der for fylkeskommunene slik at det lokale selvstyret i prim�rkommunene faktisk svekkes, at det ikke er en debatt bare om forholdet mellom fylker og stat, men i like stor grad en debatt om hvor stort prim�r� kommunenes lokale selvstyre og ansvar faktisk skal v�re. N� har alts� Berit Br�rby avsl�rt at hun og jeg for et par �r siden var p� tur til USA og studerte kvinner i ame� rikansk n�ringsliv. Det var i og for seg en spennende tur. Den gav beskjed om at kvinner kommer til � v�re den dynamiske kraften i utviklingen i nesten alle industriali� serte samfunn ogs� n�r det gjelder arbeidsplasser i �rene fremover. Og det er et vesentlig perspektiv � ha med seg. Men jeg tror det av og til -- og det synes jeg ogs� noen av de distriktspolitiske redegj�relsene vi har hatt tidligere, har b�ret preg av -- er for stor fokusering p� nyetablering og nye arbeidsplasser som skal komme, og for lite foku� sering p� hvordan vi bevarer de arbeidsplassene som vi faktisk har, ogs� i distriktene og ikke minst i forhold til kvinner. Dette dreier seg f�rst og fremst om hvilke ram� mebetingelser som eksisterer. Og ser vi p� b�de norsk ut� viklingspotensial og eksisterende arbeidsplasser for kvinner i Distrikts�Norge, er kanskje reiselivsbransjen den absolutt st�rste bransjen som sv�rt mange kvinnear� beidsplasser i privat sektor er knyttet til. Nesten alle an� dre kvinnearbeidsplasser er knyttet til offentlig sektor. Da er det jo avgj�rende hvordan vi i fremtiden behandler disse arbeidsplassene, for vi vet ogs� at det er distrikts� reiselivsn�ringen som har de laveste fortjenestemargine� ne av hele den n�ringen i Norge. Og da er det ett vesentlig sp�rsm�l som m� stilles til Arbeiderpartiet n�: N�r det videre arbeidet med momsre� formen skjer, kommer Arbeiderpartiet da til � utvide tje� nesteomr�det til � gjelde b�de transportn�ringen og reiselivsn�ringen? Det trengs det et svar p�; det dreier seg stort sett om hoveddelen av kvinnelige arbeidsplasser i distriktene. Berit Br�rby (A): Jeg er uenig med representanten Solberg n�r hun sier at det er kommunene som taper p� at vi utvikler regionene. Jeg tror faktisk at b�de kommune� ne, regionene og fylkene tjener p� at vi f�r mindre detalj� styring fra statens side. Det vil gi dem st�rre handlefri� het, det vil gi st�rre interesse for ikke minst � drive lokal� politikk. Men det kan ikke bare v�re slik at det at vi f.eks. fjerner en rekke �remerkede tilskudd, �ker handle� friheten til kommunene og fylkene. Det m� ogs� f�lges opp med mer penger. Og i den grad H�yre vil bidra til at kommunesektoren f�r mer penger, ville det v�re en gle� dens dag, for det ville i tilfelle v�re noe nytt. N�r det gjelder rammebetingelsene for �vrig og momssp�rsm�lene, som representanten Solberg tok opp, har jo den forrige regjeringen jobbet lenge med momsre� formen. V�r regjering jobber med den n�, og vil komme med en helhetlig momspresentasjon. Men det vil jo v�re slik at man legger til grunn en speilvending av momssys� temet. Slik det er i dag, er en rekke ting unntatt fra � ilegges moms. Jeg tror at man skal ha et annet utgangspunkt n�, nemlig at alt skal momsbelegges, og s� tar man unntakene. Om det da vil ramme det som representanten Solberg er opptatt av, er altfor tidlig � si, men jeg tror nok at hele momssystemet n� krever en ny gjennomgang. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Lodve Solholm (Frp): Den utgreiinga som vi fekk av statsr�d Brustad f�rre torsdag, vil eg karakterisere som eit s�rs godt manus til ein 17. mai�tale som vi alle kunne ha stilt oss bak -- det var berre � skifte namn og regjering, s� ville det kunne g� -- masse fine ord, masse fine formu� leringar om kor kjekt og godt vi skal f� det i dette landet, berre vi gjer dei rette tinga. Men dei rette tinga var jo ikkje nemnde med eit ord. Det var jo ikkje noko konkret. Vi fekk stadig h�yre at dette skal vi kome attende til, det er ei stortingsmelding som skal kome -- sannsynlegvis i staden for ei utgreiing -- neste �r. Men vi har f�tt eit innspel i dag som er ein ny ting, nemleg at statsminister Stoltenberg i VG i dag gir uttrykk for at no vil han legge ned fylkeskommunen. Og d� vil eg fr� denne talarstolen seie velkomen etter. Han er iall� fall sikra fleirtal i denne salen for at s� skal skje. Statsr�den var inne p� at ein trong fornying, og bygde opp si utgreiing over tre punkt -- det var fornying av of� fentleg sektor, det var sterke regionar, og det var eit kon� kurransedyktig n�ringsliv. Eg skal pr�ve � f�lgje den disposisjonen. Fornying av offentleg sektor: Statsr�den sa at teneste� tilbodet m� bli likeverdig. Korleis skal ein f� det til? Det sa statsr�den ingenting om. Eg meiner at eit likeverdig tenestetilbod kan ein ikkje f� med mindre ein lagar eit system der ein f�r eit likt tilbod over heile landet, uav� hengig av kommunal �konomi, uavhengig av kor i landet ein m�tte bu. Og d� kan ikkje eg sj� at det er nokon annan m�te � gjere det p� enn at staten overtar det �kono� miske ansvaret for helse, omsorg og utdanning. S� f�r vi f� mangfaldet -- ulikskapar som vi m� ha i dette landet v�rt -- gjennom alle andre sektorar, der kommunane kan st� fritt til � legge forholda til rette, organisere lokalsam� funnet og ta del. Statsr�den sa: �Vi m� tenke nytt og se om vi kan bru� ke ressursene p� en bedre m�te�. Ja, det lyder flott. Men d� synest eg det var rart at det ikkje var nokon nye tankar om korleis statsr�den og Arbeidarpartiet vil bruke res� sursane p� ein betre m�te. Kvifor var det ikkje nemnt eit ord om konkurranseutsetting? Danmark, Sverige og New Zealand har pr�vd dette, og det viser seg at det g�r. Eg ser for meg ein konkurranse mellom offentlege og priva� te tenestetilbydarar som kan gi oss h�ve til � sikre vel� ferdstilbodet for alle, same kor vi m�tte bu og utan om� syn til kommunal �konomi. Og ikkje minst vil vi sikre kvaliteten p� tenestetilbodet. Eg etterlyser initiativet, g� p�hum�ret, som ein pleie� og omsorgssjef som eg trefte i M�re og Romsdal, hadde. Han sa det slik: Ja, kom med det private, s� skal eg kon� kurrere dei ut. Eg skal sl� dei, alle som ein! -- Og det var ein offentleg tenestemann som sa det. Der har vi haldnin� ga n�r det gjeld korleis vi skal m�te dette. D� tenkjer ein nytt, d� er ein villig til � ta eit tak. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3028 S� skal ein ha robuste regionar. Ja, det er greitt det. Det syntest eg var noko av det mest positive med heile utgreiinga til statsr�den. Og det er litt interessant, for i 1990 sat eg �g p� Stortinget, og d� sa vi i Framstegsparti� et at skal vi klare � bevare busettinga, m� vi lage sterke regionsenter for p� den m�ten � halde p� ungdommen. Og vi sa det s� sterkt at hadde ein i Finnmark laga mykje sterkare regionsenter rundt Alta, Kirkenes og ein del an� dre stader, s� hadde ikkje finnmarkingane tapt kampen mot Troms�, som den gongen saug til seg befolkninga i landsdelen. Den gongen var det mange som lo av oss og sa at vi var galne. No er dette tydelegvis gjengs politikk i Regjeringa. Velkommen etter! S� snakka statsr�den om eit sterkt og konkurransedyk� tig n�ringsliv i regionane, ute i distrikta. Korleis skal ein f� til det? -- Ikkje eitt ord! Vi har ei ulempe i dette landet, og det er avstandane. Infrastrukturutbygging var nemnt med ei setning, men det blei ikkje nemnt noko tal. Kanskje er Regjeringa klok av skade for kva sentrumsregjeringa la fram f�r valet i 1997, og som heller ikkje blei f�lgt opp. Det som er poenget, er at mange av verksemdene ligg i Distrikts�Noreg -- enn s� lenge. Vi har eit lokalt eigar� skap, men vi har �g nokre skattar og avgifter som held p� � utvatne det lokale eigarskapet no. Det er formuesskat� ten og arveavgifta. Og s� har vi transportkostnadene. Br�rby sa at det skulle ikkje vere stor skilnad mellom Framstegspartiet og Arbeidarpartiet n�r det gjeld diesel� avgifta, etter morgondagen. Ja, det h�yrest interessant ut. Skal vi alts� f� ei nedsetting av dieselprisen p� 2 kr fr� i morgon? Det var gledelege nyheiter, det m� eg seie. Po� enget er at avstandane i Noreg er ein hemsko, og det gjer at n�ringslivet v�rt ikkje f�r det til � g� rundt. Er vi villi� ge til � gjere noko med dette? Det har vi h�ve til. Vi har hatt eit lokalt eigarskap i norsk n�ringsliv i dis� trikta, men p� grunn av arveavgifta m� veldig mange be� drifter som no er i ein situasjon der dei skal gjennomf�re generasjonsskifte, selje ut delar av bedriftene for � betale arveavgifta. Og d� vatnar ein ut det lokale eigarskapet som gjer at bedriftene ligg i M�re og Romsdal. Kva for naturgitt grunn er det som gjer at ei m�belbedrift skal lig� ge i M�re og Romsdal? Det er berre den lokale eigarska� pen, pioner�nda, som gjer det. Og n�r ein no vatnar ut denne lokale eigarskapen, kjem det ikkje til � vere noka lokal forankring. S� vil folk tenke slik: Med dei trans� portavgiftene og �kostnadene som vi har med dei lange avstandane til marknaden som trass i alt ligg i det sentra� le austlandsomr�det eller i Europa, vil det vere unaturleg for oss � la bedriftene framleis ligge i Kyst�Noreg. Og s� flyttar ein dei fordi den lokale forankringa er borte takka vere formuesskatten og arveavgifta, som knekker desse bedriftene. Og gjer vi ikkje noko med dette, tek vi ikkje tak i transportkostnadene, infrastrukturbygginga, formues� skatten og spesielt arbeidande kapital, som gjer at ein er n�ydd til -- for � seie det veldig enkelt -- � selje ut ein ar� beidsplass for � betale formuesskatten, ja, s� blir det som dei sp�dommane vi h�yrde i nyheitene i dag, at sentrali� seringsstraumen vil auke dei 10�15 neste �ra. Men vi har h�ve, for vi har f�tt rapportar p� at dei ma� rine ressursane v�re, om vi nyttar dei ordentleg, kan gi ei verdiskaping p� totalt 250 milliardar kr pr. �r. Og det er ikkje oljepengar. Dette er pengar som vi kan ha for all framtid om vi gjer det skikkeleg. Det er ikkje slik som med oljepengane, at dei forsvinn. D� m� vi ikkje risikere at folk er vekke, at det om 30 �r er 80�90 pst. av folket som bur i sentrale str�k, og at det berre er 10 pst. av Noregs befolkning, spesielt interesserte typar, som er igjen ute i distrikta. La meg tru at eg er blant dei ti prosentane, for � seie det slik. Vi har ogs� ein fordel: Vi har ressursar. Vi har pengar, og vi kan gjere noko. Vi kan fjerne formuesskatten, og vi kan fjerne arveavgifta. Vi kan senke drivstoffavgiftene, bilavgiftene og transportavgiftene. Vi kan bygge infra� struktur. Vi kan trygge lokal eigarskap. Og ved � utnytte det potensialet som ligg i dei fornybare ressursane innan marin sektor, kan vi snu, bremse, flyttestraumen. Med den politikken ein no f�rer, vil ein ikkje lukkast. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Aud Gaundal (A): Det er jo en gang slik at politisk virksomhet betyr at man endrer ting ut fra n�r en vedtar ting. Og jeg synes jo p� en m�te n�r en h�rer representan� ten Lodve Solholm, at det som har v�rt Fremskrittsparti� ets l�sning, det som skal v�re l�sningen for all tid fram� over og som skal l�se ethvert problem, det er avgifter og skatter. I den sammenheng har jeg lyst til � vise til at bl.a. en ganske stor bedrift med h�y teknologiutvikling og godt utdannete folk som jobber i Overhalla, konkurrerer ikke med resten av landet, men konkurrerer faktisk om tilskudd som gis spesielt til tidligere DDR. Og jeg synes vi m� ta innover oss at n�ringslivet rundt omkring i dis� triktene ikke er ensartet, og konkurrerer ikke bare med arbeidsplasser internt i Norge. S� h�res det nesten ut som om oppdrettsn�ringa kan flyttes til Oslo. Det er mange bedrifter vi kan sammenlig� ne oss med i forhold til verdiskaping med r�vare som lig� ger rundt omkring, s� jeg tror ikke l�sningen er bare skat� ter og avgifter. Representanten Lodve Solholm sier ogs� at man skal ha et likeverdig tjenestetilbud uansett �konomi i kommu� nene. Det henger ikke p� greip, som vi sier i Nord�Tr�n� delag, for det g�r det ikke an � praktisere. Det � bo i distriktene liker vi, og stort sett bor folk der de liker � bo, s� sant de f�r arbeid, og s� sant det ogs� ek� sisterer tilbud som gj�r at vi har et fellesskap der. Det er ingen som trivs alene. Jeg tror ogs�, slik det ble sagt fra b�de statsr�d Sylvia Brustad og Berit Br�rby, at kulturtil� budene i distriktene b�r tillegges st�rre vekt. Det er det � ha et fellesskap som gj�r at vi har lyst til � bo der. Lodve Solholm (Frp): Eg er fullstendig klar over at det er ein del bedrifter i Noreg som konkurrerer med ut� landet og ikkje konkurrerer med bedrifter internt i Noreg, det er ikkje det som er problemet. Sj�lv eg veit at opp� drettsn�ringa ikkje kan flyttast til Oslo. Men problemet er at skal vi kunne utnytte dei marine ressursane som ligg der, s� m� det vere folk igjen i distrikta til � kunne starte opp og jobbe med dei vyane vi ser framfor oss, og d� m� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3029 vi ta vare p� det n�ringslivet som er der i dag. Og det n�ringslivet som er der i dag, er p� veg til � flytte p� grunn av at den lokale eigarskapen held p� � bli utvatna, at formuesskattlegginga gjer det s� vanskeleg i Noreg at ein flyttar til EU�land, og at transportutgiftene no utgjer bortimot 10 pst. av det ei vare kostar. Det gjer at dersom ein flyttar bedrifta til Oslo, eller eventuelt end� n�rare ein del av marknaden for eksportn�ringane, nemleg i Europa, s� er det ikkje arbeidsplassar igjen. Og d� er det ikkje folk til � vere med p� det som vi ser framfor oss om 10, 15, 20 eller 30 �r innanfor marin sektor. Og likt tenestetilbod -- jo, det g�r an � f� til eit likt tenes� tetilbod uavhengig av kommunal �konomi og geografi dersom ein let staten ta over det �konomiske ansvaret for helse, omsorg og utdanning og s� lagar differensierte til� skot som ein trekkjer inn ein del objektive kriterium p�. Jan Sahl (KrF): En god 17. maitale er etter mitt skj�nn ikke � forakte, og i s� m�te synes jeg ogs� repre� sentanten Lodve Solholm er en rimelig god 17. maitaler. Fremskrittspartiet framstiller seg selv som et n�rings� livsparti, og honn�rordene er liberalisering og fri konkur� ranse. Men jeg synes vi har erfart ganske sterkt at kon� kurranse virker kun der det er noe � konkurrere om. Fri� sleppet i luftfarten har p� mange m�ter demonstrert det for �ynene v�re. Skatter og avgifter skal reduseres. Men dette m� ogs� kompenseres, og s� er sp�rsm�let: Hvor kompenserer man det? Jeg har bladd litt i Fremskrittspartiets alternati� ve budsjett for 2000, og jeg skj�nner at det er mulig � kutte p� skatter og avgifter n�r konsekvensene er mindre st�tte til skipsbygging, som jo er en distriktsn�ring i stor grad. Hurtigruta skulle g� p� egen kj�l, Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond skulle avvikles, og en skulle kutte i st�tten til fiskeriene. Og jeg siterer: �FrP mener derfor at blant annet deltagerloven, r�fisk� loven og ordningen med fiskeriavtaler kan avvikles.� Hvor blir det da av kystfiskeren, som er s� viktig for Distrikts�Norge? N�r det gjelder landbruket, sier Fremskrittspartiet at de vil gjenvinne den norske bondens tapte frihet. Jeg vil sp�rre: Frihet for hvem, n�r en skal kutte med 6 milliar� der kr i landbruksst�tte? Og jeg kunne ha fortsatt med reindriftsn�ringen, der foresl�s det ogs� kutt. Da blir mitt sp�rsm�l til representanten Lodve Solholm: Hvor� dan skal en kompensere dette n�r en via �konomiske til� stramminger kveler det viktigste n�ringslivet i Distrikts� Norge? H a n s J . R � s j o r d e hadde her gjeninntatt presidentplassen. Lodve Solholm (Frp): N�r eg no h�yrde Kristeleg Folkepartis Jan Sahl, fekk eg lyst til � fortelje ein anek� dote. Eg skal ikkje gjere det, for eg er ikkje sikker p� om presidenten vil godta det, men det er om korleis ein les ein bibel. Eg takkar sj�lvsagt for komplimenten om at eg skulle eigne meg som 17. maitalar -- eg f�r h�pe det ikkje sl�r igjennom s� eg f�r det oppdraget no 17. mai, for eg har tenkt meg andre ting. Representanten Sahl ramsar opp ein heil masse postar der vi skal kutte. Men som sedvanleg -- han las ikkje opp korleis vi skulle kompensere, for det st�r ogs� der. Eg vil r� representanten Sahl til � lese vidare, s� vil han sj� kor� leis vi skal kompensere dette. Eg kan nemne eit stikkord. Vi seier: La verdiskapinga bli igjen der ho blir skapt. Kor blir verdiane d�? D� vil skattlegginga vere p� ein slik m�te at dei ikkje vil bli dregne inn til Oslo for at det skal sitje mange byr�kratar her og bruke masse pengar p� � administrere dei ut igjen gjennom ymse st�tteordningar. Vi vil at bedriftene, verksemdene, skal f� behalde ver� diskapinga, slik at dei sj�lve kan finne ut korleis dei vil bruke sine eigne pengar -- merk det: sine eigne pengar. D� vil det vere ein fornuftig bruk av dei, i staden for at ein skal f� overf�rt fr� staten andres pengar, for d� er ein ikkje s� flink til � nyttiggjere seg pengane og tenkje for� nuftig om korleis ein skal f� mest mogleg ut av krona, som dersom det var eigne pengar ein handsama. Men som sagt, eg oppmodar representanten Sahl til � lese vidare i v�rt alternative statsbudsjett. Der vil han fin� ne svar p� dei fleste av sp�rsm�la sine. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Anita Apelthun S�le (KrF): Noreg er moglegheite� nes land. Vi har olje, gass, vasskraft, fisk og skog. Vi har i tillegg massevis av plass, rein luft og frisk natur, alt saman gode som det er mangel p�, og som eg trur framti� das menneske kjem til � ettersp�rja. Alt dette er sj�lvsagt knytt til Distrikts�Noreg. D� m� det vera grunnlag for at distrikta ikkje berre skal overle� va, men veksa og trivast. For � f� det til treng vi f�rst og fremst eit konkurransedyktig n�ringsliv. Men vi treng ogs� � ha ei rimeleg fordeling av statlege investeringar. Statlege oppg�ver m� kunna lokaliserast ogs� utanfor Oslo, og vi treng forenkling og servicehaldningar i of� fentleg sektor. �Kommunal� og regionalministerens redegj�relse var forholdsvis n�ktern og grei. Jeg er faktisk enig i mye av det statsr�den sa ...� Slik uttrykte noverande statsr�d Sylvia Brustad seg i fjor til d�verande kommunal� og regionalminister, Odd Roger Enoksen. Sidan eg kan slutta meg til utsegna i �r, m� det vera eit visst grunnlag for samarbeid. Statsr�den seier at m�let er � bevara hovudtrekka i bu� setjingsm�nstret. Det er positivt. I Kristeleg Folkeparti er vi opptekne av at distriktspolitikken skal syta for at vi tek heile landet i bruk. Sentraliseringa er ikkje styrt av natur� lover, det er politikken vi f�rer, som skapar dei resultata vi ser. N�r statlege investeringar i hovudsak vert kanali� serte til omr�de i og rundt Oslo, betyr det aktivitet, godt betalt arbeid og naturlegvis tilflytting. Men det er res� surssl�sing � la flotte hus st� tomme i utkantstroka, mens ein har bustadnaud i byane. Det er milj��yding at mat� pakkek�yrarar st�r i k� p� firefelts motorvegar i sentrale strok, mens ein kunne g�tt til jobben i bygda ein kom fr�. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3030 Kvifor flyttar s� folk? For det fyrste trur eg det er for� di dei har fridom, b�de �konomisk og praktisk, til � flyt� ta. Det er ikkje naud som gjer at folk flyttar, slik det var i f�rre hundre�ret, d� folk flytta til Amerika. For det andre har jobbmoglegheitene generelt vore meir mangfaldige i dei sentrale stroka. Sj�lv om hj�rnesteinsbedrifta har ar� beid til dei fleste, ynskjer somme � jobba i andre sek� torar. For det tredje er h�gare utdanningsinstitusjonar konsentrerte i sentra. Utdanninga tar oftast fleire �r, og det i den tida d� folk etablerer seg. Vener og relasjonar verkar faktisk sentraliserande slik. For det fjerde er kra� vet om eit variert fritidstilbod for heile familien viktigare enn f�r. Idrett, kultur, kyrkjelyd og uteliv er blitt viktig� are for trivselen. Og for det femte trur eg at media for� midlar haldningar som favoriserer den urbane kulturen. Det synest eg er trist. Denne lista var slett ikkje utfyllande. Det er sv�rt mange �rsaker til at folk flyttar, og at sentralisering p�g�r. Men trendar verkar ogs� motsett veg. Ny teknologi gjer avstand mindre viktig enn f�r. Utbygging av infra� struktur betyr at ein kan flytta -- og pendla lenger til jobb og kulturtilbod. Distrikts�Noreg har kvalitetar som det er vanskeleg � tilby i byar, og byar har skuggesider som mange foreldre vil verna sine barn mot. D� er det viktig at bygdene finst, at skulane er i drift, at posttenestene og butikkane fungerer, og at offentlege tenester er likeverdige. Vi treng Distrikts�Noreg. Det er ikkje slik at distrikts� politisk satsing er dyrt. Det er faktisk slik at distrikta kvar dag sender meir pengar til Oslo enn dei f�r attende. Distrikta subsidierer eigentleg sentrale strok. Eksportinntektene er ogs� Distrikts�Noregs fortenes� te. Dei tre vestlandsfylka Hordaland, M�re og Romsdal og Rogaland ligg p� topp n�r det gjeld eksportvekst og eksportdel i forhold til folketalet. Vestlandsfylka har ca. 20 pst. av befolkninga i landet, men st�r for nesten 40 pst. av eksporten, og d� har vi ikkje rekna med olje og gass, som totalt sett naturlegvis vert tekne vare p� og tekne hand om vest for fjella. N�ringslivet i distrikta er alts� konkurransedyktig og oppeg�ande. Likevel har NHO sitt konkurransebarome� ter vist at vi ikkje gjev bedriftene gode nok rammevilk�r. Marknadene er og vert langt borte. Det kan vi ikkje gjera noko med. Kostnadsniv�et er h�gt og kan verta h�gare, jf. siste l�nsoppgjer, men infrastrukturen kan forbetrast. Derfor er eg glad for at statsr�den peika p� infrastruk� tur som ein f�resetnad for distrikta, ein infrastruktur som gjer det framkommeleg, trygt og f�reseieleg . Betre veg� standard er spesielt viktig for � styrkja n�ringslivets kon� kurranseevne i utkantstroka, seier ho. Det er sant. Eg vil peika p� at investering i infrastruktur er �utgif� ter til inntekts ervervelse�. Det er urovekkjande at det er nesten dobbel pris pr. km for ein trailer � k�yra delar av Vestlandet samanlikna med det sentrale Austlandet. Der� for er det viktig t.d. � fullf�ra Kyststamvegen. N�ringslivet fortener ein skikkeleg veg til � transpor� tera eksportvarer som slett ikkje skal til Austlandet, men til Kontinentet. Kyststamvegen fr� Trondheim til Kristian� sand vil forkorta og effektivisera transporten. Det vil ha mykje � seia for n�ringslivet, men er ogs� viktig for milj�et. Det er kl�rt at rammene for det norske statsbudsjettet ogs� har avgrensingar, men fordelinga m� i alle fall verta meir rimeleg. Altfor lite av dei statlege investeringane har g�tt til distrikta, det har distriktsrepresentantane alltid visst. No er det dokumentert. I Asplan Viak sin rapport er konklusjonen at 69 pst. av statlege investeringar har g�tt til sentrale omr�de, mest til Oslo. Og vel bur det mykje folk her, men vi m� ikkje stella oss slik at alle bur her til slutt. Det har vi faktisk ikkje r�d til. Distrikts�Noreg m� f� sin rimelege del av kaka. Det vil heile Noreg tena p�. Min kollega vil seia meir om Nord�Noreg�satsing og desentralisering av statlege oppg�ver. Distrikta m� f� rammevilk�r som stimulerer vekstn� ringar som fiskeri, havbruk og reiseliv. Desse n�ringane, som kjem til � skaffa Noreg -- og gjer det allereie �g -- kjempeinntekter i framtida, er lokaliserte i Distrikts� Noreg. Legg vi ned bygdene, forsvinn rett og slett store delar av eksportinntektene. Kristeleg Folkeparti har merka seg at den nye regje� ringa vil vidaref�ra Bondevik�regjeringa si satsing p� n�ringshagar. Form�let med n�ringshagar er � leggja til rette for utvikling av nye arbeidsplassar innanfor kompe� tansebasert verksemd i distrikta. N�ringshagar skal tilby lokale, tilgang til IKT, ulike fellestenester og eit fagleg og sosialt milj�. Ein skal ogs� kunna tilby fjernundervis� ning og telependling. Slik flyttar vi kunnskap og kompe� tanse ut i regionane, framfor folk og bedrifter inn til sen� trale str�k. Kristeleg Folkeparti trur at n�ringshagane ogs� kan vera viktige for at unge menneske kan skapa ein attraktiv arbeidsplass i distriktet, utan � s�kja til byen for � f� eit milj� med ekspansjon og utvikling. Skal Distrikts�Noreg overleva, treng vi ogs� auka kompetanse og fokusering p� entrepren�rskap i utdan� ninga. Det er n�dvendig for at unge skal satsa p� � verta sin eigen arbeidsgjevar, slik v�re fedrar faktisk gjorde. Vi treng arbeidsskaparar framfor arbeidstakarar. Nyskaping er n�dvendig for � erstatta dei arbeids� plassane som vi veit vil g� tapt i den skarpe konkurran� sen som ein globalisert �konomi skapar. Kommunalministeren er oppteken av fornying av of� fentleg sektor, og Kristeleg Folkeparti vil gjerne anbefala prosjektet �Eit enklare Noreg�. M�let om ei d�r, ein tele� fon og helst eitt skjema er visjonar som Kristeleg Folke� parti ikkje vil la g� tapt. Og n�r den nye kommunalminis� teren tek Bondevik�regjeringa sitt satsingsprogram for etablering av offentlege servicekontor til sitt bryst og presenterer det som sitt opplegg, f�r ho sj�lvsagt st�tte. Slik vert jo delar av v�r satsing vidaref�rt under eit nytt regime. St�rre sj�lvstyre for den enkelte kommunen er ogs� ein del av prosjektet �Eit enklare Noreg�, og Kristeleg Folkeparti er forn�gd med at arbeidarpartiregjeringa har funne Bondevik�regjeringa si liste over �yremerkte til� skotsordningar som det var intensjonen � kutta ut. Vi veit no at �yremerkte tilskot som varer i meir enn tre �r, mis� ter effekten som styringsreiskap. Men pengane m� verta verande i Kommune�Noreg. Kommunane har auka si gjeld med utrulege 12 milliardar kr og toler ikkje at bel�pa p� dei �yremerkte tilskota vert re� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3031 duserte n�r ein legg dei inn i rammetilskota. St�rre fri� dom i forvaltninga er ein f�resetnad for effektivitet, og eg trur at Kommune�Noreg vil vinna p� at ein forl�t re� gelstyring til fordel for m�lstyring. Det er store forskjellar i Noreg. Men Luster i Sogn og Fjordane og Oslo vest er trass i ulikskapane to eksempel p� stader som har best levek�r her i landet. Like er dei ikkje, og det m� dei absolutt ikkje verta. Derfor trengst det lokal fridom til � byggja landet ut fr� dei f�resetnade� ne som eksisterer i den enkelte kommunen. � ha same reglar og forskrifter for Oslofjorden som for Hardanger� omr�det er uforstand. Ein m� heller ikkje straffa �konomisk dei kommunane som gjer ting annleis eller i anna rekkjef�lgje ( presiden� ten klubber), dersom folk og folkevalde er n�gde. (Presi� denten klubber igjen.) Velferds�Noreg vert skapt lokalt, og folk og folkeval� de i den enkelte kommunen eller det enkelte fylket (pre� sidenten klubber igjen) er dei som har best f�resetnader for � vita kva lokalsamfunnet treng. Presidenten: Uansett hva som skapes, m� det ikke skapes p� overtid i forhold til taletiden. Anita Apelthun S�le (KrF): Nei, men no er eg ogs� ferdig. Presidenten: For denne gang. Det blir replikkordskifte. Aud Gaundal (A): Det er forn�yelig � h�re p� repre� sentanten Apelthun S�le, fordi hennes innlegg i stor grad preges av realisme og tar p� en m�te innover seg at det ikke er s� veldig lenge siden at noen har sittet i regjering, noe som gj�r at en har f�lelsen av at det g�r an � komme til enighet om distriktspolitikken -- en mye mer realistisk enighet enn jeg f�ler var tilfellet f�r Kristelig Folkeparti var med i regjering. En av de vinklingene som representanten Apelthun S�le tok, var dette med at det st�r store hus tomme, og at det trengs verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene. Det kan vi jo v�re enige om. Jeg tror vi m� innse at det at vi f�r et h�yt niv� p� utdanning, ogs� er med p� � �ke problematikken om sentralisering. H�yt utdannet ung� dom vil gjerne ha et mangfold � velge mellom n�r det gjelder arbeidsplasser, og det er ei utfordring for oss. Men jeg vil gjerne g� litt tilbake til det med statlig lo� kalisering av arbeidsplasser og h�re om representanten Apelthun S�le kan konkretisere mer hva det er vi snak� ker om. Dette med Fiskeridirektoratet i Bergen har jo v�rt fremme. Er det fortsatt eksempelvis den type virk� somhet som st�r p� dagsordenen n�r Kristelig Folkeparti vil ha statlige arbeidsplasser ut i distriktene? Anita Apelthun S�le (KrF): Realisme er, vert og skal vera eit kjenneteikn ved Kristeleg Folkeparti, det vil ein merka. N�r representanten Aud Gaundal peikar p� at store hus st�r tomme i distrikta, og at verdiskapning er n�d� vendig, er eg hjarteleg einig. Samtidig m� vi sj� p� det faktumet at avstand vert mindre viktig med IKT�mogleg� heitene -- den nye teknologien som gjer det mogleg � jobba p� ein annan stad enn dine kollegar. Vi har tru p� at dette vil skapa nye moglegheiter for Distrikts�Noreg. S� til statleg utflytting. Fiskeridirektoratet er ikkje det beste eksempelet. Det ligg faktisk i Bergen, ikkje i Oslo. Bergen er ogs� ein del av Noreg utan dei mange statlege arbeidsoppg�vene slik som i andre sentrale strok, s� eg synest ikkje det er eit godt eksempel. Det betyr ikkje at eg ikkje veit kva som vart sagt om det f�r i denne salen. Men Lotteritilsynet er eit godt eksempel. Dessutan er det nettopp kome svar p� ei utgreiing som den f�rre regjeringa sette i gang, som viser at det er mogleg, praktisk og effektivt � flytta ut fleire statlege institusjonar. Den utgreiinga har heilt sikkert denne regjeringa f�tt, og dess� utan var den referert til i Dagsavisen, som eg ikkje har med meg her, for nokre dagar sidan. Det finst alts� moglegheiter for � flytta ut statleg verk� semd. Men ein m� vilja det. Det m� vera vilje til � gjera det for at dette skal verta gjennomf�rt. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president� plassen. Erna Solberg (H): Jeg er glad for at forrige taler lot v�re � kalle landets eneste by med en skikkelig bykultur for �distrikt� -- for � ha det klart. Jeg kunne tenke meg � stille Kristelig Folkeparti et par sp�rsm�l om de grunnleggende trendene, eller trek� kene, vi ser i Norge i dag. Det store skiftet som for dis� triktenes del har skjedd fra 1970�tallet til i dag, er at f�d� selsoverskuddet i Norge har flyttet seg fra landsbygden til byene. Det er det som p� en m�te er den underliggende biten n�r det gjelder sp�rsm�let om fraflytting. F�r ble det alts� f�dt flere p� landsbygden. Det gjorde ikke s� mye om ganske mange flyttet til byene, for det var fortsatt vekst p� landsbygden, eller man beholdt stabili� teten. N� har det endret seg. Det har ganske stor betydning for de virkelig livskraftige sentrene som allerede eksiste� rer i Distrikts�Norge, de stedene som har h�y n�rings� livsaktivitet, og som faktisk utgj�r den mest verdiskapen� de delen av v�rt land. Mange av disse ligger i Kyst� Norge. De er i dag i en situasjon hvor de konkurrerer veldig hardt med de sentrale str�k om � f� arbeidskraft. N�r vi ser p� fremtidsperspektivet for Norge, kommer mangelen p� arbeidskraft fortsatt til � v�re et av v�re st�rste problemer. Og skal man da klare � ha en politikk for at ogs� de levedyktige delene i Distrikts�Norge skal videreutvikle seg og fortsatt ha en god utvikling, er man n�dt til � f� st�rre grad av tilflytting til de stedene. Ser Kristelig Folkeparti at en av de viktigste strategie� ne for � f� det til, er en gjennomg�ende effektivisering og modernisering av offentlig sektor, s�nn at man der frigj�r flere ressurser i form av arbeidskraft enn det fremtids� analysene viser? Hvis ikke, vil kanskje dette v�re den st�rste underliggende faktoren til at Distrikts�Norge, ogs� den vekstkraftige delen, kommer til � d� ut. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. Trykt 29/5 2000 2000 3032 Anita Apelthun S�le (KrF): Byen er Bergen og la� get er Brann. Vi gl�ymer aldri det! Representanten Erna Solberg tok opp eit kjempestort problem n�r ho viser til at f�dselsoverskotet har flytta p� seg. Det er jo p� grunn av at det er dei unge som flyttar, og ikkje dei gamle, dei sit igjen. Det skapar eit dobbelt problem, b�de at det f�dselsoverskotet vi m�tte ha i Noreg -- no er det ikkje s� stort, vi har ein f�dselsrate p� 1,9, og skal vi ha eit f�dselsoverskot, m� vi ha ein f�d� selsrate p� 2,1 som eit minimum -- og at dei eldre er igjen, dei som er pleietrengande og treng hjelp nettopp fr� dei unge. Det skapar eit problem for distrikta i seg sj�lv. Og den demokratiske vinteren som trendforskarane har snakka om, som gjeld heile Europa, og som gjeld No� reg i mindre grad, er eit stort problem som ein eigentleg burde diskutera ogs� ut fr� eit distriktssynspunkt. Mangelen p� arbeidskraft er aukande. Vi leste i avisa i g�r at etter ei unders�king som Handelsh�gskulen har lagt fram, manglar vi 12 000 IT�medarbeidarar kvart �r. Dei finn vi ikkje i Noreg, heller ikkje i dei sentrale stro� ka. Vi manglar slike. Dei m� vi importera utanfr�, og eg kjenner ikkje til andre land enn India, eventuelt Kina, som kan skaffa oss desse. Modernisering av offentleg sektor som eit effektivise� ringspotensial ser eg behovet for. KrF seier ja til det. Men den moderniseringa b�r jo ogs� skje nettopp for at ein skal auka offentleg sektor, for noko av det vi vil man� gla i stor grad, er helsepersonell, som i all hovudsak er fi� nansiert gjennom offentleg sektor. Derfor treng ein � snu p� arbeidskraftreserven i offentleg sektor for � f� nok ikkje minst til det som kanskje er det aller viktigaste, nemleg � ta vare p� v�re eldre. Lodve Solholm (Frp): Eg har eit par--tre sp�rsm�l eg vil stille representanten Apelthun S�le. Det f�rste gjeld at vi i dag har f�tt beskjed om at stats� minister Stoltenberg og Regjeringa g�r inn for � legge ned fylkeskommunen. Men s� veit vi at statsr�den som sit i salen i dag, jo svermar for store regionkommunar -- som eg forstod p� representanten �stberg i eit replikk� ordskifte at han ikkje var s�rleg begeistra for. Det er hel� ler ikkje vi i Framstegspartiet. Mitt sp�rsm�l er om Kristeleg Folkeparti no n�r det er fleirtal i denne salen for � legge ned fylkeskommunen, kan vere med p� � sik� re at ein ikkje bygger opp igjen eit nytt politisk adminis� trativt organ, med fem�seks store regionkommunar som blir end� fjernare for folk flest enn det fylkeskommunen er i dag. S� var representanten inne p� dette med vegmidlar. Det kunne vere interessant � f� h�yre kor mykje meir enn alle andre Kristeleg Folkeparti vil bruke denne gongen. Sist var det 5 milliardar kr, og vi har ikkje sett ei einaste krone av dei s� langt i perioden, men vi kunne kanskje f� eit forsiktig ymt om kor mykje pengar vi no skal f� til in� frastruktur i landet v�rt, b�de i sentrale strok og i distrik� ta. Finanskomiteen sit i morgontimane i dag med diesel� avgiftsaka, der det er eit forslag fr� Framstegspartiet om � senke den noko. Det kunne vere interessant om kom� munalfraksjonen i Kristeleg Folkeparti, som �g sikkert ser verdien av at transportkostnadene g�r ned, i ein pause kunne springe ut og p�verke finansfraksjonen i partiet til � vere med og st�tte Framstegspartiet, slik at vi kan f� sett ned dieselavgifta til beste for norsk n�ringsliv, til beste for Distrikts�Noreg. Anita Apelthun S�le (KrF): For � ta det siste fyrst, dieselavgifta: Eg synest det kom veldig gode tonar fr� Arbeidarpartiet sin representant p� talarstolen her i dag. Eg trur at den kan det kanskje verta semje om. N�r det gjeld fylkeskommunen, m� eg innr�mma at etter 14 �r som fylkespolitikar i Hordaland har eg fram� leis affinitet til fylkeskommunen. Eg trur at fylkeskom� munen faktisk er ein besparande lekk. Det vil ikkje seia at vi ikkje kan ha samarbeid i regionar, at ikkje fleire fyl� keskommunar kan samarbeida om dei sakene som gjeld st�rre delar av landet. Kyststamvegen er eitt eksempel, som eg nemde i innlegget mitt, men ein kan ogs� snakka om regionsjukehusa, som alt har ordningar, og dette b�r utviklast vidare. No er det eit utval i arbeid. Som representanten Sol� holm veit, er eg ny i denne komiteen, men eg har regis� trert at det er eit utval som heiter Oppg�vefordelingsut� valet, som er under arbeid, og eg trur at vi skal vente og sj� resultat av dette. Det som eg synest er viktig, er at dei store tinga, som sjukehussektoren og delvis vegsektoren, har ein folkevald kontroll. Eg trur p� det s�kalla subsidia� ritetsprinsippet, ogs� kalla �n�rhetsprinsippet�, at dei som har skoen p�, veit best kor han trykkjer, og at ikkje s� mykje skal styrast fr� Oslo dersom det kan styrast av n�rdemokratiet. S� til vegmidlane. Eg har av og til sagt at det minner meg om songen �Dine l�fter er mange�. Men n�r det er sagt, vil eg seia at regjeringa Bondevik m�tte dei st�rste skakingane som har vore i verds�konomien sidan 1920� talet. Oljeprisen gjekk ned, og renta gjekk opp. Det fyrste m�let var � f� renta ned. Det klarte ein. No m� ein iallfall fordela dei midlane som finst. N�r 69 pst. g�r til sentrale strok, s� er det for mykje. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Sverre J. Hoddevik (H): Redegj�relsen som vi dag debatterer, er p� mange m�ter interessant, men den er p� f� m�ter avklarende i forhold til de sp�rsm�l som blir tatt opp. Vi registrerer at denne ministeren har et litt mer av� slappet og realistisk forhold til bosettingsambisjonene enn forrige regjering hadde. Det synes vi er positivt. Re� gjeringa har gitt tre viktige temaer i distriktspolitikken vekt: -- utvikling av robuste regioner -- utvikling av konkurransedyktig n�ringsliv -- fornyelse i offentlig sektor Alle de tre temaene er viktige, skj�nt vi kanskje har ulik mening om statens direkte rolle p� de ulike tre omr� dene. Forhandlinger i Stortinget nr. 203 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. S 1999�2000 2000 3033 (Hoddevik) Det direkte engasjementet fra statens side mener vi b�r v�re st�rst p� fornyelse av offentlig sektor. I enkelte debatter blir det hevdet at offentlig sysselsetting i seg sj�l n�rmest kan v�re garanti for en viss bosetting. Vi tror at i framtida blir kravet til effektivitet i offentlig sektor for� sterket, ogs� for � frigi arbeidskraftressurser til interes� sant n�ringsvirksomhet i privat sektor. Det vil bli en ut� fordring. N�r ministeren s� vil utvikle et konkurransedyktig n�ringsliv, deler vi interessen, men H�yre vil gjerne n�ye seg med � tilrettelegge for konkurransedyktig n� ringsliv og la utbygging v�re en oppgave for private. Vi mener at det offentlige skal ha et begrenset direkte an� svar for regionenes utforming og utvikling. Uansett er det slik at den offentlige h�nd i denne pro� sessen etter v�r mening skal v�re mindre aktiv enn det vi tror ligger i Arbeiderpartiets politikk. Vi har sett at mi� nisteren ogs� har hatt offentlige tanker om regioner i for� valtningssammenheng. Vi kjenner alle den europeiske modellen med sterke regioner som har f�tt tildelt skatt� leggings� og lovgivningsmyndighet p� bekostning av den statlige sentralmakt, og vi er spent p� om kommunalmi� nisteren vil fylle ut sitt regionkart med sterke element av desentralisering p� lignende m�te. I et slikt tilfelle tror mange av oss at dette huset m� skifte kultur, n�r vi vet at Det norske storting har g�tt i en annen retning, med �remerking og sentralstyring over lang tid, og at spranget tilbake til desentralisering av makt av slike dimensjoner er en betydelig utfordring. Denne debatten f�r vi med full tyngde n�r Oppgavefor� delingsutvalgets innstilling foreligger i sommer. Vi kan ogs� lese ut av denne redegj�relsen og nylige debatter i Stortinget at det helt klart fins en konflikt, en konflikt mellom likhet og omfordeling p� den ene sida og incitament for verdiskaping og tilrettelegging for n� ringslivet p� lokalt niv� p� den andre sida. Dette er knyttet til det kommunale inntektssystemet og niv�et p� den kommunale skatt�ren, der ambisjonene i den senere tid har st�tt i kontrast til de praktiske politis� ke handlingene. Vi mener at det er mange gode grunner til � se lyst p� framtida for Distrikts�Norge og regionene, men framtida er avhengig av en fornuftig forvaltning av norske natur� ressurser, som i all hovedsak forekommer i Distrikts� Norge. H�yre vil fjerne politiske hindringer som hemmer en forsvarlig utnyttelse av naturressursene. Det er n�d� vendig � ta i bruk naturressursene og de mulighetene dis� se gir, p� en ny og offensiv m�te. M�lt i verdi er fiskeri� og havbruksn�ringa den st�rste eksportn�ringa for Norge etter r�olje. Nye oppdrettskon� sept og arter er p� veg inn. Disse er lovende for kommer� siell oppdrett og gir spennende perspektiver. En b�re� kraftig distriktsutvikling m� baseres p� konkurransedyk� tige bedrifter. Det er derfor meget viktig at fiskeri� og havbruksn�ringa f�r rammebetingelser som sikrer videre utvikling. Reiselivsn�ringa er en av Norges viktigste n�ringer. Med gode og konkurransedyktige rammevilk�r har reise� livsn�ringa et betydelig vekstpotensial, med mulighet for �kt sysselsetting og verdiskaping i mange kommuner. H�yre vil sterkt advare mot � �ke skatte� og avgiftstryk� ket for n�ringa ved � innf�re merverdiavgift p� reiser og overnatting. Dette vil f�re til h�yere priser og rive grun� nen bort under den positive utviklinga vi har i reiselivs� n�ringa. En vellykket satsing p� n�ringsutvikling i hele landet er s�rlig avhengig av gode kommunikasjoner. Infra� struktur og samferdsel handler om mer enn veg, skj�nt veg er s�rdeles viktig. Den teknologiske utviklinga kre� ver at hele landet har tilgang til nye kommunikasjonsfor� mer, og at det satses mer p� forskning innenfor IKT. Digitale kommunikasjonsnett med h�y hastighet og h�y kapasitet er tilbud som er n�dvendige. H�yre mener det er avgj�rende for n�ringsutvikling rundt om i landet at det bygges ut et landsdekkende kommunikasjonsnett med h�y hastighet. En god samferdselspolitikk er en forutsetning for l�nnsomhet i nye og eksisterende n�ringer over hele lan� det. N�ringslivet i distriktene har i dag klare konkurranse� ulemper med sine h�ye transportkostnader. Samferdsels� politikken m� redusere denne ulempen. I statsbudsjettet for 2000, som b�de sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har uttalt at de stiller seg helt og fullt bak, vedtok disse partiene en kraftig �kning i transportavgiftene. Avgiften for autodiesel ble �kt med 45 �re pluss moms. Dette f�rte til en sterk �kning i transportkostnade� ne for n�ringslivet, s�rlig ble distriktene sterkt rammet. I tillegg innf�rte sentrum og Arbeiderpartiet en grunnav� gift p� 19 �re pluss moms p� fyringsolje. Denne grunn� avgiften ble ogs� lagt p� drivstoff som fergene og hurtig� b�tene langs kysten bruker -- en stor belastning. Til slutt: H�yre vil endre det kommunale inntektssys� temet, slik at en st�rre del av verdiskapinga blir igjen i kommunene. De objektive kriterier i overf�ringssystemet m� forbedres. Kommunenes inntektssystem gir kommu� nene for sm� incentiver for � legge til rette for n�ringsut� vikling lokalt. Det er flere forhold som medvirker til det� te -- ett forhold er at Stortinget, mot H�yres stemmer, i 1998 vedtok � overf�re selskapsskatten fra kommune til stat. Samtidig har Stortinget, ogs� mot H�yres stemmer, gjennom flere �r redusert den kommunale skatt�ren. I sum representerer dette en alvorlig svekkelse av kommu� nenes motivasjon for � legge forholdene til rette for be� driftene. I det hele tatt er det slik at mulighetene fins i distrikte� ne, og det er fristende helt avslutningsvis � si at en over� ivrig offentlig styringsvilje, en klam reguleringsh�nd p� to�tre niv� -- tar vi fylkesmannen med, s� er det kanskje fire -- kanskje er den avgj�rende begrensning for � f� en blomstrende utvikling i Distrikts�Norge. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Odd Eriksen (A): P� mange m�ter slo det meg da jeg h�rte innlegget fra representanten Hoddevik, at i enkelte sammenhenger er H�yre mer dogmatisk enn Senterparti� 203 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3034 et var i sine glansdager. Og det synes jeg til dels kom til uttrykk i innlegget hans. For Arbeiderpartiet er god distriktspolitikk summen av innsatsen p� flere politikkomr�der. Vi har aldri sagt at det er enkelt, og at det finnes noen klare fasitsvar p� mange av de utfordringene vi st�r overfor. Vi st�r helt klart overfor mange dilemmaer i forhold til utviklingen i distriktene, men vi kan v�re enige om at n�ringspolitikk med s�rlig vekt p� prim�rn�ringene landbruk og fiskeri er s�rs viktig for utviklingen av distriktene. Vi hadde tid� ligere i uken en debatt om landbruksmeldingen, som ogs� synliggjorde at det er avstand mellom f.eks. Arbeider� partiet og H�yre i s� m�te. Det er for s� vidt en �rlig erkjennelse. Samferdselspolitikken er viktig, men den er ikke alfa og omega. Jeg m� si at hvis vi ser p� historien to �r tilba� ke i tiden, hvor H�yre og Fremskrittspartiet var grunnla� get for Bondevik�regjeringens budsjetter, synes jeg ikke innsatsen p� veiene i den sammenheng er s�rlig impone� rende. Det blir jo mest retorikk n�r H�yre vil fremheve sin store innsats overfor veibevilgninger. For Arbeiderpartiet er, som representanten Hoddevik var inne p�, f.eks. bredb�ndnett viktig for utvikling av distriktene, noe som tidligere nestleder i samferdselsko� miteen, Karl Eirik Schj�tt�Pedersen, ogs� la s�rlig vekt p�. Det krever offentlig innsats, det krever at det offentli� ge g�r inn med midler og stiller ressurser til disposisjon. Min utfordring til representanten Hoddevik er at det � utvikle distriktene er mer enn retorikk. Man b�r ha mer h�ndfast basis i politikkutformingen. Sverre J. Hoddevik (H): Jeg lette etter de kritiske sp�rsm�lene i denne replikken, og fant f� av dem. Men selvf�lgelig, replikken krever et svar. Og nyansene er nok til stede mellom Arbeiderpartiet og H�yre, og av og til skiller vi lag. Jeg merket meg at replikanten refererte til budsjett� samarbeid. N� er det slik at vi aldri har v�rt noe direkte grunnlag for et regjeringsbudsjett -- s�nn sett. Politikk er det muliges kunst, og vi har i forhandlinger av og til f�tt det slik som vi ville, uten at vi har n�dd fram p� veg -- la det v�re klart, det er rett. Men s� er det ogs� slik at Ar� beiderpartiet i innev�rende �r har en helt annen binding til budsjettet, for det har man jo stilt seg bak med alt som er -- for � si det slik -- og har i dette �ret en helt annen bin� ding til Regjeringens opplegg. Jeg fikk med meg et bifall for satsing p� bredb�nd. Vi er enige om at det m� foreligge. Vi er kanskje litt uenige i nyanser -- hvordan det skal komme i stand, hvor stort det offentlige engasjementet skal v�re, tilrettelegging el� ler direkte utbygging -- men jeg fikk med meg at repre� sentanten Eriksen delte v�rt syn p� viktigheten av at dette m� foreligge. Det er ogs� viktig, tror jeg, at det offentlige ogs� melder seg som bruker av det samme, slik at poten� sialet for utbygging ogs� i Kommune�Norge blir sterkt synlig. Det er vel det vi rekker i denne sammenheng, og s� f�r vi se. Jorunn Ringstad (Sp): Dette er ein debatt om dis� trikts� og regionalpolitikk. N�r eg h�yrde p� representan� ten fr� H�gre, fekk eg den same opplevinga som eg ofte har n�r H�gre snakkar om distrikts� og regionalpolitikk. Eg sit igjen med ei kjensle av at det vert veldig lite kon� kret fr� H�gre si side. Det vert ei mengd fine ord om sat� sing p� b�de det eine og det andre, men lite om korleis det konkret skal verte utforma i distrikta. Av og til lurar eg difor p� om H�gre har ein konkret distriktspolitikk. Hovudtalsmannen for H�gre sa rett nok i sitt innlegg at av dei punkta i utgreiinga som er grunnlaget for debat� ten, m�tte den st�rste innsatsen leggjast p� fornying av offentleg sektor. Er det d� s� enkelt for H�gre at partiet meiner at det meste og viktigaste av utfordringane i dis� trikta kan l�ysast ved omstrukturering av offentleg sek� tor? Er det der l�ysinga ligg? I det siste har vi �g h�yrt mykje om korleis H�gre vil styrkje byane, f.eks. har det kome fram at det er eit ynske om � f� ein st�rre del av l�yvingane, av skatteinntektene osv., at ein skal styrkje den politiske representasjonen fr� byane, og at midlane i st�rre grad enn i dag skal fylgje folk n�r dei flyttar til byane. Eg er samd i at vi skal ha ein god bypolitikk, men ser ikkje H�gre at det er like viktig � ha ein god distriktspoli� tikk? Er ikkje H�gre samd i at god distriktspolitikk er � satse p� Fastlands�Noreg? Det er � stimulere til verdiska� ping, og trass i alt er det vel distrikta som har ein stor del av verdiskapinga i landet? Eg trur det er vanskeleg � flyt� te noko av den satsinga som er ute i distrikta, til byar og byn�re omr�de. Sverre J. Hoddevik (H): Her var det litt flere kon� krete sp�rsm�l, og la meg ta det litt hastig og f� med meg svar p� det meste. Jeg tror representanten Jorunn Ringstad og Senterpar� tiet har fulgt d�rlig med hvis de ikke har sett at vi i v�re prinsipale budsjett har hatt en meget synlig satsing p� veg f.eks., i tr�d med v�re felles lovnader i innstillingen til Norsk veg� og vegtrafikkplan. Vi har ogs� hatt en til� svarende satsing p� skole, og vi kunne g� videre. N�r jeg for min del p�pekte fornyelse av offentlig sek� tor, var det knyttet til det konkrete h�ndverket fra det of� fentliges side, der man skulle ha det st�rste praktiske an� svaret. Det var ikke dermed sagt at ikke utviklingen av et n�ringsliv er like viktig, men der er det andre akt�rer som skal komme til syne ogs�, ikke bare det offentlige. S� var representanten innom bypolitikken v�r, og det er rett at f�r v�rt landsm�te var det fra en rekke bypoliti� kere sl�tt til lyd for � sette byene i fokus. Men landsm�tet fikk sin avslutning uten at byene dro av g�rde med noen gevinst i en slik sammenheng, bortsett fra � f� satt et rett� messig lys p� ogs� sin posisjon. Vi har derfor fremdeles en distriktspolitikk som ligger fast. Vi har ikke endret syn p� politisk representasjon f.eks. Distriktspolitikken v�r er faktisk den samme som den har v�rt: enkel, effek� tiv, med synlig prioritering, der det offentlige og private til sammen skal dele oppgavene, slik at vi f�r et godt re� sultat. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3035 Jeg venter med spenning p� om Senterpartiet og sen� trum vil falle tilbake p� sin tidligere uttalte prioritering av samferdsel, slik som vi hadde i forrige periode. Jeg tror neppe det kommer i revidert, men vi f�r se hva som blir sagt n�r man har v�rt ute av regjeringskontorene og kommer til h�stens budsjett. Karin Andersen (SV): Representanten for H�yre la i sitt innlegg mest vekt p� omorganisering av offentlig sektor som virkemiddel i distriktspolitikken. SV er ikke uenig i at det trengs, men n�r representanten Hoddevik sier at dette skal g� ut p� � frigj�re arbeidskraftressurser til andre viktige jobber i privat sektor, blir jeg bekymret. Stortinget har med H�yres stemmer vedtatt viktige refor� mer, bl.a. for eldreomsorg, psykiatri og helse, og vi har vedtatt reformer for skole. Er det slik at H�yre mener at disse reformene ikke lenger er viktige? Beregninger fra Regjeringen viser at det trengs i hvert fall godt over 50 000 nye �rsverk for at disse reformene skal kunne gjennomf�res, og sv�rt mange av dem som bruker og trenger disse reformene mest, nemlig de eldre, bor i dis� triktene. Eller er det slik at hvis de f�r privatisert disse virksomhetene, ser H�yre det som verdiskaping p� en mer h�yverdig m�te enn hvis disse jobbene blir utf�rt i offentlig sektor? For hvis man er enig i reformene, m� man faktisk ogs� ha folk til � gj�re disse viktige jobbene. Jeg synes H�yre er n�dt til � foreta en n�dvendig avkla� ring n�, for hvis de har lagt seg p� en annen politikk i den henseende, er det n�dvendig � f� det klart fram. S� til slutt: Alle partier har snakket varmt om service� kontor -- kanskje ikke H�yre s� mye i dag, men ellers. Ser H�yre at det kan v�re n�dvendig med p�legg til stat� lige etater, slik at de faktisk blir p�lagt � v�re med i slike ordninger, slik at man kan f� til en rasjonell tjenesteyting i forhold til befolkningen? Eller skal man sitte og vente p� at det private initiativ hos den enkelte etat skal bidra til at vi f�r lagt ned enda flere funksjoner? Sverre J. Hoddevik (H): La det v�re helt klart at jeg ikke har kommet p� talerstolen i dag for � avskilte v�rt engasjement for de reformene som vi har sluttet oss til. Det vi har v�rt med p� f�r, st�r fast. Replikanten nevner eldreomsorgen spesielt. Det er en viktig reform. Men totaliteten i offentlig sektor best�r jo av mye mer enn private eller offentlige omsorgsarbeide� re. Den best�r ogs� av byr�krater p� ulike niv�, som helt klart kan bli f�rre. Jeg minner om at hvis man ser p� ut� redningsavdelingens analyse av fylkeskommunens topp� administrasjon f�r man begynner p� tjenesteproduksjo� nen, f�r man begynner p� sektoren i det hele tatt, bruker vi i dette landet innp� 2 milliarder kr bare p� toppadmi� nistrasjonen. Jeg er klar over at dette kan bli tolket som et sidespor, men for meg er det et eksempel p� noe som vi synes det er uproblematisk � ramme i forhold til f�rste� linjetjenestene, som p� en eller annen m�te m� opprett� holdes -- naturligvis. Det er viktig. Skal jeg si litt om servicekontor, vil jeg si at det er klart at vi synes det er viktig med all fornuftig effektivi� sering. Makt er jo ikke greit � bruke, spesielt ikke p� enkeltindivid, men vi har stor vilje til � bruke offentlig makt p� offentlig byr�krati. Det f�ler vi ikke p� noen m�te er et overgrep. P�legg i slike sammenhenger m� derfor heller ikke v�re fremmede for oss for � f� til en effektiv og publikumsvennlig f�rstelinjetjeneste. Da h�per jeg at jeg har kvittert ut for gjenkjennelighet og forklart hvor vi vil sette inn effektiviseringsst�tene v�re. Vi skulle gjerne hatt en lang strukturdebatt i dag. Det tror jeg ikke det er tid til, men jeg er sikker p� at ko� miteen f�r anledning til � komme tilbake til dette p� et senere tidspunkt, og da kan vi nok utdype det en smule. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kva var den vikti� gaste grunnen til at du/de flytta fr� ein stad i Distrikts� Noreg inn til ein st�rre by eller eit byomr�de? Det var eitt av fleire sp�rsm�l i ei MMI�unders�king som vart offent� leggjord i august 1999. 560 av 1 000 spurde svarte at dei flytta p� grunn av jobben, for � f� jobb, for � f� ein betre jobb. Sentrumsregjeringa fokuserte p� dei positive mogleg� heitene i Distrikts�Noreg: p� ressursane, p� olje, fisk, skog, vatn og jord, p� nye moglegheiter p� grunn av ny teknologi, p� identitet, trivsel og kreativitet. Vi f�reslo tiltak. Vi klarte � bremsa flyttestraumen. Det er bra at Arbeidarpartiet f�lgjer opp initiativa v�re i dagens utgreiing, b�de n�r det gjeld Nord�Noreg, kvin� ner og ungdom, n�ringshagar, fors�k i Oppland og Hed� mark. Vi hadde gjerne sett sterkare og klarare signal i forhold til framtidig innsats, b�de p� desse omr�da og n�r det gjeld utkantsatsinga. Senterpartiet ynskjer sterke re� gionar, men vi ynskjer �g tettstadutvikling. Vi ynskjer det for � sikra sterke kommunar. Eg har tre r�d til kommunal� og regionalministeren: 1. G� n�ye inn i Eksportr�det sin kommentar om kva for fylke som eksporterer mest, slik Statistisk sentralbyr� sin siste rapport vart presentert i Aftenposten den 10. mai. Dr�ft n�ye korfor. For � nytta moglegheitene trengst det ein aktiv innsats, ikkje berre for � sikra sterke regionar, men �g sterke enkeltkommunar. 2. Studer Asplan Viak�rapporten, som er bestilt av Enok� sen, og som fortel at statlege investeringar til det sen� trale austlandsomr�det har auka fr� 24 pst. i 1989 til 64 pst. i 1998. Kom med konkrete forslag til endring av fordelinga i budsjettet for 2001. Infrastruktur og utdanningsmoglegheiter er her viktige stikkord. 3. Det tredje r�det gjeld statlege oppg�ver. Ei tverrdepar� temental gruppe har utarbeidd ei oversikt over kva for statlege oppg�ver som kan desentraliserast. I fyrste omgang har dei gjennomg�tt departementa, der alts� 900 av 13 400 arbeidsplassar ligg utafor Oslo. Leiaren for gruppa, avdelingsdirekt�r Terje Dyrstad, sa til Dagsavisen den 3. mai: �... det kan vinnes mye p� ogs� � g� gjennom hvilken utflytting som kan foretas av direktoratene� -- eit glimrande utgangspunkt for � koma i m�te alle dei som etter det MMI si unders�king viste, m�tte flytta fr� distrikta for � f� arbeid, eit glim� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3036 rande utgangspunkt for � omsetja utgreiinga fr� ord til handling. Vi ber om ein plan i samband med budsjettet for 2001 �g p� det feltet, alts� b�de n�r det gjeld fordeling av stat� lege investeringar -- ei vriding der -- og ei desentralise� ring av oppg�ver. Om kommunal� og regionalministeren ikkje skulle ynskja � lytta berre til Senterpartiet, vil eg gje r�d om � lytta til erfaringene til f.eks. arbeidsdirekt�r Ted Hanisch, som har flytta noko verksemd til Mo i Rana og til Steinkjer, og som i Dagsavisen sa at han fekk b�de h�g kompetanse, stabil arbeidskraft og rimelegare ar� beidskraft. D� kan ein alts� styrkja b�de kommunane og regionane, ein kan skapa arbeid der folk bur, og ein kan fornya offentleg sektor og medverka til �Eit enklare Noreg�. Lat meg til slutt ta opp det forslaget som er delt ut, p� vegner av Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp det forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Odd Eriksen (A): La meg f�rst si at jeg synes det var et flott innlegg representanten Meltveit Kleppa holdt. Det var flott � h�re at hun �nsker sterke regioner. Innlegget viser ogs� at det er mange ber�ringspunkter mellom Ar� beiderpartiet og Senterpartiet i distriktspolitikken. Vi har tradisjonelt p� mange m�ter st�tt sammen om det meste av utformingen av distrikts� og regionalpolitikken. La meg igjen bare minne om debatten om landbruksmeldin� gen som vi hadde tidligere i uken. Den synliggj�r ogs� de ber�ringspunktene og den enigheten som har v�rt. Det var likevel med undring jeg leste i avisen Nationen dagen etter at statsr�den hadde hatt sin redegj�relse, hva Senterpartiets leder, Odd Roger Enoksen, uttalte om redegj�relsen, hvor han var sterkt uenig med statsr�den i regiontankegangen. Hans betenkeligheter var, ettersom jeg skj�nte av Nationen, knyttet mer opp til regionsentre� ne, og kanskje i mindre grad til selve regiontankegangen, men det var noe uklart. Det som likevel var klart, var at han mente at satsingen p� regionene g�r ut over utkant� satsing og en helhetlig distriktstenking som sentrumsre� gjeringen la opp til. Til det er � si at p� mange m�ter er jo denne redegj�relsen en videref�ring av de signalene som kom fra nettopp sentrumsregjeringen i distrikts� og regio� nalpolitikken. Men jeg har ett konkret sp�rsm�l til representanten Meltveit Kleppa i denne sammenhengen, fordi innlegget hennes avvek vesentlig fra det som kom fram i intervjuet i Nationen med Senterpartiets leder, der han sa at politik� ken er �utkantfarlig�. Er representanten Meltveit Kleppa enig i en slik karakteristikk av redegj�relsen? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er noko usik� ker p� kva Arbeidarpartiet eigentleg legg i sin definisjon �region�. Det vart i utgreiinga bl.a. vist til den regionaliseringa som skjer i Europa. Kommunalministeren hadde f�r ho vart statsr�d laga eit program for ein studietur for kom� munalkomiteen til Barcelona, til Catalonia, for � studera dette n�rmare. Eg hadde gleda av � vera med p� desse studiane. Det er ein region som i folketal er ein og ein halv gong st�rre enn Noreg. Det vil alts� seia at Noreg og delar av Sverige i tilfelle skulle vera ein region. Dersom Arbeidarpartiet i Noreg har ei anna tolking n�r det kjem til stykket, enn det som har kome fram i dag, og som g�r p� � sl� saman nokre fylke, s� h�par eg at vi f�r dette av� klart seinare i debatten. Til uttrykket �utkantfarleg�: Ja, slik eg forst�r Ar� beidarpartiet, har dei fyrst og fremst ambisjonar om � sikra vekst i byar, i regionsenter, og veldig lite konkrete signal til dei som i dag bur utafor desse sentra, f.eks. i Ulvik, der dei har bygd opp data, og i Finn�y, der dei sat� sar p� havbruksn�ring. Det er ikkje fyrst og fremst Ber� gen og Stavanger som er viktig for dei, det er parti og re� presentantar som har tru p� dei moglegheitene som finst i den enkelte kommunen. Lodve Solholm (Frp): Det er interessant � legge mer� ke til at representantar for Senterpartiet, n�r dei skal hal� de innlegg om distriktspolitikken, ikkje nemner det som verkeleg held p� � ta knekken p� distrikta, nemleg den skattlegginga ein har av n�ringslivet med lokal forank� ring. Formuesskatten, spesielt formuesskatt p� arbeidan� de kapital -- det vil seie bygningar, maskinar -- har tidleg� are finansminister Restad sagt han var villig til � gjere noko med, men han kom aldri s� langt at han gjorde noko med det, sj�lv om han snakka om det i nesten tre �r. Men det m� jo vere noko gale n�r vi har ei skattlegging i No� reg som gjer at dersom arbeidsgjevarane skal greie � be� tale formuesskatten, m� dei selje ein arbeidsplass, det vil seie hammar, h�vel, maskinar, delar av bygningar eller delar av verksemda si. Det andre poenget er dette med arveavgift, som kjem n�r vi f�r eit generasjonsskifte. Veldig mange av dei blomstrande bedriftene i Distrikts�Noreg er inne i eit ge� nerasjonsskifte, der arveavgifta gjer at eigarane m� g� p� b�rsen, eller at dei m� selje ut aksjar i bedrifta si for � be� tale arveavgifta. Den lokale tilknytinga i eigarskapen blir utvatna. Det er denne lokale tilknytinga som faktisk gjer at mange bedrifter i Distrikts�Noreg ligg der dei ligg, trass i geografien -- ikkje p� grunn av, men trass i geogra� fien. Det lokale eigarskapen er s� sterk i Noreg. Og no blir den utvatna. Vil Senterpartiet vere med og st�tte eit forslag der ein fjernar formuesskatten? Eg skal ikkje be om meir i fyrste omgang enn dette med arbeidande kapital og arveavgifta. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er overraska over representanten Lodve Solholm si framstilling av n�ringslivet i Distrikts�Noreg. Det er jo faktisk slik at det med dagens regelverk p� ulike omr�de er ei lang rek� kje med sv�rt s� blomstrande bedrifter over det ganske land, og ikkje minst langs kysten. Vi kan godt diskutera kva som er gjort, og kva som b�r gjerast vidare, for � sik� ra b�de det n�ringslivet som er, og moglegheiter for nye bedrifter. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3037 N�r det gjeld skatt p� arbeidande kapital, er det eit forslag som Senterpartiet har fremja fleire gonger, utan � f� fleirtal i denne sal. N�r det gjeld generasjonsskifte, h� par eg Lodve Solholm har f�tt med seg at sentrumsregje� ringa faktisk fremja forslag til endringar der som skal gjera dette lettare. I tillegg la vi fram ein handlingsplan for sm� og mellomstore bedrifter for ytterlegare � gjera det enklare � starta bedrifter. Vi la fram ei stortingsmel� ding om reiseliv, som i stor grad er ei distriktsn�ring. Det er jo �g slik at distriktsbedriftene er sv�rt avhengige av ein god infrastruktur -- t.d. den breibandsatsinga som no blir diskutert -- men i tillegg eit n�ye samspel med ein god offentleg sektor. Kor har Framstegspartiet vore i for� hold til � gje kommunane i Distrikts�Noreg h�ve til � sti� mulera til eit meir allsidig n�ringsliv? Kutt i budsjetta har vore svaret. Karin Andersen (SV): N� har jeg h�rt de fleste par� tiene p� Stortinget -- i hvert fall majoriteten av dem som danner flertall n�r det gjelder budsjetter, og har gjort det i de siste �rene. Verken i noen av innleggene, noen av re� plikkene eller i statsr�dens redegj�relse har det v�rt nevnt et eneste ord om at det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet vi har, nemlig den differensierte arbeidsgi� veravgiften, er i ferd med � forvitre mellom hendene p� oss. EFTA�domstolen avsa en dom i mai i fjor som sa at dette ikke lenger er norsk skatte� og avgiftspolitikk. Det er regionalpolitikk, og det er EU som bestemmer. Ord� ninga er kun godkjent midlertidig fram til 2003, og det er ikke lenge til. Etter det skal hele ordninga p� nytt notifi� seres. I tillegg kommer det ogs� jevnlig p�legg som gj�r at vi er n�dt til � redusere de andre bedriftsrettede st�tte� ordningene, som vi heller ikke lenger har r�derett over. I statsr�dens redegj�relse -- p� den siste siden -- er det er kart over virkeomr�dene for den differensierte ar� beidsgiveravgiften. N� er fargene borte, og det kan der� for se ut som om virkemiddelet er mindre geografisk ut� bredt enn det det faktisk er, men det er alts� et sv�rt stort virkemiddel. Jeg har ikke det n�yaktige tallet i hodet, men det er iallfall over 6 milliarder kr i denne ordninga. I fjor fors�kte SV � f� den dav�rende regjeringa til � se p� de prinsipielle og alvorlige konsekvensene som denne dommen faktisk gav, og vi �nsket at regjeringa skulle ta opp et alternativt regime som kunne beholde differensiering og st�ttesatsen, og eventuelt se p� utvidede transportst�tteordninger. Dette stemte alle partier imot. Hvorfor er ikke i hvert fall Senterpartiet opptatt av skjeb� nen til den differensierte arbeidsgiveravgiften? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg kjenner ikkje igjen representanten Karin Andersen si skildring av kor� leis engasjementet har vore i denne saka, og kven som har meint kva. Eg tvilar ikkje p� at ho har gjort korrekt greie for SV sitt engasjement. Ho er vel kjend med at denne saka var s�rdeles vanskeleg for sentrumsregjerin� ga. Eg g�r �g ut fr� at ho er godt kjend med den kontak� ten som var b�de med ESA og med dei aktuelle kommu� nane. Dessverre er det slik at E�S�avtalen grip inn p� omr�de som ikkje var n�ye nok kunngjorde -- i alle fall trur eg ikkje alle representantane ante rekkjevidda av dy� namikken i den avtalen d� den vart vedteken i Stortinget. D� stod Senterpartiet og SV saman. Det er slik at ESA �g grip inn n�r det gjeld distrikts� politikken. Den f�rre kommunal� og regionalministeren la ned ein stor innsats for � f� til kompensatoriske tiltak til dei kommunane dette gjaldt. Det er s� vidt eg hugsar, ei sak som enno ikkje er heilt avslutta, og som eg g�r ut fr� at �g Sylvia Brustad f�lgjer opp. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Karin Andersen (SV): SV mener at folk m� f� velge � bo der de vil, men det er et samfunnsansvar � gj�re det mulig. De store ulikhetene i levek�r g�r ikke mellom by og land, de g�r mellom fattig og rik b�de i bygd og by. Folk flytter ikke fra bygda fordi det er f�lt og fattig der, men de flytter fordi de hver eneste dag f�r beskjed om at framtida er et annet sted, og at det g�r s� mye bedre i by� en. Distriktspolitikken handler derfor om � gi like gode utviklingsvilk�r og framtidsmuligheter for hele landet. Derfor blir f.eks. bredb�ndsatsing p� samme tid og til lik pris viktig. Mennesket er den viktigste ressursen, og da blir befolkningsnedgang et stort problem, og skole, ut� danning og kompetanseheving tilsvarende viktig. Utdan� ning er det viktigste strategiske virkemiddel b�de for dem som vil gi det enkelte mennesket makt og styring over sitt eget liv, og for dem som vil gi ulike deler av lan� det mer makt over sin framtid. Kommunalministerens gjentatte l�fter om mer penger til kommunene blir derfor avgj�rende om vi skal lykkes ogs� med distriktspolitik� ken. 12 milliarder kr i underskudd i kommunesektoren kan ikke oppveies av sm�penger verken til bedre kom� mune�konomi eller �kning av de distriktspolitiske virke� midlene. Samordning av st�rre myndighet lokalt har SV i flere �r foresl�tt gjennomf�rt, og er blitt nedstemt p� det. Vi tror det er en riktig veg � g�, og vi mener det haster. I redegj�relsen sin nevner statsr�den fors�kene i Hed� mark og Oppland spesielt, der de sj�l skulle f� lov til � bestemme mer over hvor ressursene skulle brukes. Men f�r de det? Innlandsfylkene kjenner b�de ministeren og jeg godt, og der trengs det en utdanningssatsing og en kvinnesatsing mer enn noe annet -- det kan vi lese ut fra tabellene i redegj�relsen. Det har fylkeskommunene tatt tak i, og de har greid � etablere et tilpasset studietilbud for enslige fors�rgere slik at de kan gjennomf�re videre� g�ende utdanning. Det vil v�re grunnlaget for � komme videre, for � skape arbeidsplasser og f� arbeid. De tren� ger litt �konomisk hjelp for � f� dette til, og det har de bedt om, fra arbeidsmarkedsetaten, som gjennom be� handling av velferdsmeldinga har blitt p�lagt et spesielt oppf�lgingsansvar for denne gruppa. Men det f�r de ikke. Nei, sier arbeidsmarkedsetaten, dette er mot regle� ne. Men var det ikke nettopp slike regler og vanntette skott som skulle brytes ned for � f� gjort viktige ting som en ellers ikke greier med vanlig samarbeid? Dette blir alts� ansett som s� viktig i disse fylkene at de vil priorite� re det. Enslige fors�rgere er en m�lgruppe statsr�den 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3038 igjen og igjen har sagt er avgj�rende for velferdspolitik� ken, og det er et avgj�rende distriktspolitisk grep � f� det utf�rt. Jeg vil be statsr�den om � ta tak i dette og f� ryd� det opp -- for hvis man skal ha fors�k med samordning, m� de ogs� v�re reelle, slik at man f�r gjort de tingene som er viktigst. S� tilbake til den differensierte arbeidsgiveravgiften. Representanten Meltveit Kleppa tok ikke tak i det som var viktig i mitt innlegg i stad, ikke de mindre endringer som vi til n� har m�ttet tilpasse oss, men det viktige fak� tum at hele ordningen n� ikke lenger er godkjent som norsk skatte� og avgiftspolitikk, men er regionalpolitikk, og at vi sj�l ikke lenger kan bestemme verken virkeom� r�de eller niv�et p� det. Dette er en viktig ordning, som norske bedrifter i distriktene har hatt stor nytte av. Det er et viktig skattepolitisk grep for arbeidsplassene i distrik� tene, og det forundrer meg litt at ogs� partier som er vel� dig opptatt av skatt p� andre omr�der -- skatter og avgif� ter -- ikke ser ut til � ense dette i det hele tatt. Fram til 2003 ser det ut til at ordningen skal f� best�, men hva skjer etterp�? Det er det SV har v�rt opptatt av, som vi har etterlyst bl.a. sentrumsregjeringas st�rre engasjement for. Hvorfor vil man ikke f� utredet de prinsipielle konse� kvensene og de alvorlige konsekvensene av dette? Og hvorfor vil man ikke sette i gang med et arbeid for � se om man kan f� opp og st� tilsvarende ordninger som kan bidra til den samme virkningen som den differensierte arbeidsgiveravgiften har? Poenget er jo at det n� p�g�r en utvidelse av EU �stover. De vil der f� helt andre saker p� sin dagsorden enn klima og spredt bebyggelse og lange transportavstander som vi har i Norge, og som er noen av grunnene til at denne ordningen er s� viktig for oss. Der vil det v�re helt andre problemstillinger, og det er for s� vidt rimelig, men for den norske ordningen kan det bli katastrofalt, og den kan bli endret i en slik grad at den blir sterkt svekket som distriktspolitisk virkemiddel. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Einar Johansen (A): SV er jo kjent b�de p� Stortin� get og for s� vidt ogs� rundt omkring i fylkespolitikken som det partiet som vil gi mest mulig til flest mulige for� m�l. Men det er ogs� et poeng at man b�r se det i en litt st�rre sammenheng og ikke minst i forhold til den �ko� nomiske totalpolitikken som legges opp. Mitt sp�rsm�l blir derfor: Hvor mange milliarder mer kan vi etter SVs mening bruke uten � �delegge balansen i norsk �konomi? Det er interessant � f�lge med i den de� batten som g�r, hvor man ser at flere har hatt godt av � v�re i regjeringsposisjon med hensyn til � opptre med ansvarlighet etterp�. Kanskje ogs� SV p� en eller annen m�te kunne v�re med i regjering for � kunne l�re hvor� dan akkurat de tingene b�r foreg�? Karin Andersen (SV): Ja, SV takker for invitasjo� nen. Vi har i lengre tid sagt at vi faktisk �nsker en slik posisjon, fordi vi mener at norsk politikk ville hatt sv�rt godt av innflytelse fra et parti som vil legge st�rre vekt p� milj� og rettferdig fordeling enn det de andre partiene gj�r. Ansvarlighet har for s� vidt en del av oss stor erfa� ring med fra lokalpolitiske verv, s� vi vet hva det betyr. Men n�r det gjelder helt konkret v�re budsjetter, tror jeg representanten gj�r seg litt skyldig i en forestilling som fortsatt f�r lov til � leve, nemlig at SV bruker sv�rt mye mer penger enn alle andre. Det er nok ikke riktig. Vi har valgt � bruke noe flere penger enn andre har gjort. Men hvis v�rt statsbudsjett for i fjor hadde blitt vedtatt, hadde rammene for det v�rt mindre enn det som ble det faktis� ke resultatet av forbruket n�r �ret var omme, og s� vidt jeg kan se, har det ikke skjedd noen dramatiske forverrin� ger i norsk �konomi av den grunn. SV �nsker alts� � bru� ke noe mer penger til offentlig sektor og til fordeling, bl.a. fordi vi �nsker en mer rettferdig fordeling og ikke minst en mye st�rre satsing p� skole. Det er den viktigste innsatsfaktoren hvis vi skal bringes trygt inn i framtida og skal ha noe � leve av n�r vi som sitter her i dag, blir pensjonister. S� jeg ville kanskje returnere ballen til Ar� beiderpartiet og be dem se p� hva de sj�l i hvert fall ut� trykker i ord, om at her skal det satses mer p� kommune� sektoren, det skal v�re en mer rettferdig fordeling og det skal v�re et bedre milj�. Jeg ser ikke bort fra at det kan v�re rasjonaliseringer ogs� i offentlig sektor, og at man kan gj�re ting bedre og billigere, men hvis man skal f� til noe som monner, m� man v�re villig til � gripe til litt sterkere omfordelingsgrep enn det Arbeiderpartiet gj�r i dag. Torbj�rn Andersen (Frp): Jeg h�rte hva represen� tanten Karin Andersen sa i sitt innlegg. Hun ville sikkert sagt enda mer hvis hun hadde hatt bedre tid til � fremf�re sitt innlegg, bl.a. noe om landbrukspolitikk. Det er jo slik at landbrukspolitikken er vedtatt � v�re en viktig pilar i norsk distriktspolitikk. Riktignok kom ikke representan� ten Karin Andersen inn p� akkurat dette, men det er etter mitt syn slik at norsk landbruk overlever p� subsidie� krykker, og det har jo en monopolstilling n�r det gjelder matforsyning til det norske folk. Resultatet er verdens dyreste mat og b�nder som tjener d�rlig. Jeg mener at det � basere distriktenes fremtid p� landbruket, kan bli en vanskelig aff�re, for disse subsidiekrykkene og denne monopolstillingen vil kunne bryte sammen under �kende press fra f.eks. WTO, fra EU og ikke minst fra forbruker� ne selv. Det jeg egentlig �nsker et svar p� fra SV, er: Hvor viktig anser SV landbruket for � v�re innenfor norsk distriktspolitikk? Er det f.eks. greit for SV at det er barne� familiene som gjennom de skyh�ye norske matvareprisene skal f� betale regningen for norsk distriktspolitikk? Kort sagt: Hvor er det SV plasserer landbrukspolitikkens betydning for norsk distriktspolitikk? Hvor plasserer SV landbrukspolitikken i det bildet? Karin Andersen (SV): Det var en stor landbrukspoli� tisk debatt her tirsdag som jeg deltok i p� vegne av SV. N�r man har fem minutter til disposisjon, f�r man ikke tatt opp alt. Men landbruket er viktig, det er viktig som arbeidsplasskaper, det er viktig som produsent av mat, og det er viktig som milj�� og kulturb�rer i distriktene. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3039 S� til beskrivelsen som representanten Andersen kom� mer med, om at det er matbudsjettene som tynger ned norske barnefamilier. Jeg er nok litt uenig i den beskri� velsen. Men at prisen p� de norske matvarene er presset fordi vi lever i et internasjonalt konkurransesamfunn, er riktig. Av den grunn har SV sagt at vi ikke tror at vi kan �ke overf�ringene, men at vi tvert imot m� �ke forbru� kerrettinga p� landbruket, spesielt gjennom en bred sat� sing p� �kologisk og trygg mat. Det vil �ke betalingsvil� ligheten hos befolkningen og vil gj�re det mulig � holde oppe et n�dvendig st�tteniv�, som vi tror er riktig. For vi �nsker at det skal produseres mat i Norge, b�de fordi vi mener det er den mest milj�riktige m�ten � produsere mat p� og fordi landbruket er viktig. Jeg har ogs� lyst til � minne om at SV, i motsetning til flertallet her, �nsket en langt sterkere satsing videre p� kombinasjonsbrukeren, og var skeptisk til den omleggin� ga i forhold til heltidsbruk som flertallet og Fremskritts� partiet n� er med p�. Vi mener at for dem som skal ha framtida si i landbruket, vil en kombinasjon av yrker v�re det riktige, ogs� fordi man trenger et mangfoldig n�ringsliv og et mangfoldig kulturliv p� bygdene. Ivar �stberg (KrF): Jeg oppfattet at representanten Andersen var opptatt av � styrke det lokale selvstyret som en del av distrikts� og regionalpolitikken, bl.a. ved � henvise til eksemplet statsr�den hadde gitt fra Hedmark og Oppland. Jeg lurer p� hvor langt SV er villig til � g� n�r det gjelder � gi fra seg makt fra sentral myndighet. Er SV villig til � la det bli forskjeller mellom kommunene nett� opp fordi de �nsker � styre seg selv, eller skal vi alle v�re rimelig like? Er SV villig til � g� radikalt til verks n�r det gjelder � fjerne �remerking og ta fra sentrale myndigheter noen av deres styringsomr�der? Videre oppfattet jeg at det var et viktig prinsipp at folk skulle f� lov til � bo der de ville. Jeg synes det er viktig at vi som stortingsrepresentanter er med p� � legge til rette for den fremtidige n�ringsutvikling som vi ser m� og skal komme i dette landet. Det har blitt pekt p� at nettopp fiske og oppdrett vil v�re en framtidsn�ring. Hvis vi da f�rer en politikk som gj�r at folk skal f� bo hvor de vil, uten i tilstrekkelig grad � legge til rette for at det blir ri� melig � bo langs kysten, n�r vi ikke disse m�lene. Har SV konkrete tiltak � sette inn for � n� m�lsettingen om � bevare hovedm�nsteret i bosettingspolitikken? Karin Andersen (SV): F�rst til det lokale sj�lstyret. I debattene om distrikts� og regionalpolitikken tidlige� re om �rene har vi fremmet en rekke forslag, b�de n�r det har dreid seg om Kommunaldepartementets budsjett og n�r det har dreid seg om N�ringsdepartementets bud� sjett. Dette har konkret g�tt p� desentralisering av makt fra storting til kommune og spesielt til fylkesniv�et, eller det som det n� kalles, regionniv�et. I den grad vi har f�tt disse forslagene fram til avstemning, har de blitt ned� stemt, s� jeg blir litt forundra over at det er SV som f�r dette sp�rsm�let. Ogs� n�r det dreier seg om �remerking, har vi v�rt med p� alle de fellesmerknadene som har v�rt fra kommunalkomiteen. Det SV ikke �nsker, er at det skal bli store forskjeller i levek�r eller p� sosial� og helseomr�det og skoleomr�det. Der vi derimot har v�rt helt sterke og tydelige, er n�r det dreier seg om kultur, n�ringsutvikling -- alts� utviklings� politikk generelt -- samferdsel og f.eks. arbeidsmarkeds� etat. Alle disse funksjonene kan etter v�r mening i langt st�rre grad enn i dag legges ut p� fylkesniv�, slik at man kan f� r�derett over virkemidlene. Seinest i fjor fremmet vi forslag om at alle de distriktspolitiske virkemidlene skulle legges inn i en pott, slik at en kommune kunne f� �n pott uten bindinger, eller en fylkeskommune kunne f� en pott uten bindinger. Da tror vi at f.eks. Sogn og Fjor� dane, Hordaland eller M�re og Romsdal sj�l bedre kunne legge til rette for det som er n�dvendig for bosetting langs kysten, fordi de sj�l vet om og kan finsikte sine vir� kemidler langt mer enn det Stortinget kan. Det er deres fortrinn, fordi de er n�re og samtidig store nok til � ta be� slutninger over et visst geografisk omr�de. Ellers f�r jeg bare vise til SVs alternative budsjett p� alle de omr�dene der vi vil styrke lokalsamfunnene. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. May Britt Vihovde (V): Sentrumsregjeringa satsa offensivt p� ei meir balansert utvikling i landet, etter flei� re �r med ein sterk ubalanse og sterkt press, s�rleg i Oslo�omr�det. Ikkje minst spela store statlege investerin� gar ei viktig rolle i den samanhengen. Regjeringa Bondevik sytte �g for ei sterkare samord� ning av distrikts� og regionalpolitikken gjennom Kom� munal� og regionaldepartementet. Nye verkemiddel blei lanserte p� eit breitt felt, og det er skapt ein ny optimisme i Distrikts�Noreg. Kommunal� og regionalministeren si utgreiing ber f�rst og fremst bod om ei vidaref�ring av den f�rre regje� ringa sin politikk ogs� p� dette omr�det. Og det er posi� tivt. Det er lite nytt, men det som er gjort dei siste to �ra, ser ut til � bli ivareteke, i alle fall verbalt. Venstre er glad for statsr�den si vektlegging av nyskaping og entrepre� n�rskap, teknologiutvikling, utdanning og forsking, sat� sing p� ungdom og kvinner, fornying av offentleg sektor og kulturen si viktige rolle. Eg vil d� nemna ei unders�� king i M�re og Romsdal som konkluderer med at halv� parten av den ungdomen som tenkjer p� � flytta, grunngir dette med mangel p� kulturtilbod og kulturarbeidsplas� sar. Det eg har nemnt n�, er generell politikk over eit breitt felt som har mykje � seia for levek�r i alle delar av lan� det. Vi er glade for statsr�den si understreking av felles� interessene mellom by og land, og kor n�dvendig det er med ei balansert utvikling. Altfor ofte blir by og land set� te opp som motsetningar og i konflikt. N�r dette er sagt, er det likevel ein vesensforskjell mellom Venstre og Arbeidarpartiet si tiln�rming til dis� triktspolitikken, ut fr� ulikt ideologisk utgangspunkt. Der Arbeidarpartiet er mest oppteke av dei institusjonelle rammene, styringsperspektivet sett fr� departements� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3040 kontora, tar Venstre utgangspunkt i det einskilde men� nesket og lokalsamfunnets r�yndom. Og kva ser me d�? Jo, me ser eit tidsskifte, der einskildmennesket sin valfri� dom er vesentleg st�rre enn f�r, og der ogs� lokalsam� funnet sj�lv aktivt m� velja si framtid. Det er ikkje lenger berre snakk om � bevara og utvikla arbeidsplassar, men � gjera seg sj�lv attraktiv nok til � bli vald blant mange gode lokalsamfunn. Mange norske bygdeungdommar vil velja sitt gode liv i byane. Mange byungdommar vil kunna velja det gode liv p� landsbygda eller i mindre byar og tettstader. Valet blir ikkje lenger teke berre ut fr� moglegheita for ein ar� beidsplass, men ut fr� ei vurdering av vilk�ra for det gode liv. Denne fridomen til � velja er positiv, og den utfordrar lokalsamfunna. Dei m� visa openheit, toleranse, �nskja velkommen nye namn og slekter som ikkje har budd i bygda i generasjonar, og dei m� ha kulturtilbod og andre gode som gjer dei attraktive i ein marknad med mange gode stader � bu. Dei m� konkurrera om menneska. Difor m� det offentlege si oppg�ve vera � leggja til rette infra� struktur, ikkje minst innanfor samferdsel og ny teknolo� gi, slik at det gode liv kan levast overalt. Moglegheita for det er st�rre enn f�r. Det er lite nytt og konkret i statsr�den si utgreiing. Eit retorisk hovudgrep er �Regionenes Norge� -- der det meste skal vurderast fram mot neste �rs stortingsmel� ding. Venstre ser positivt p� ei sterkare regionalisering, og ser i den moglegheit for ei desentralisert styring n�r� mare det n�ringslivet og dei einskildmenneska det gjeld. Men dette har som f�resetnad ein sterk vilje til � gi makt og myndigheit fr� statleg til regionalt niv�. I motsett fall kan regionalisering bli eit bidrag til sentralisering, ved at ein tappar lokalsamfunn og kommunar til fordel for region� senter. Den statlege politikken m� ikkje styra menneska inn i nye formelle strukturar, men leggja til rette for mennes� keleg skaparkraft og initiativ. Det er distrikta si utford� ring og moglegheit. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Leif Lund (A): Det er faktisk litt vanskelig � vite hva man skal sp�rre Venstre om, for dette var jo veldig man� ge fine ord. Det var �det gode liv�, og det var �valfri� dom�. Og n�r det da i dag offentliggj�res en unders�kel� se om flytting som forteller at dobbelt s� mange flytter til �stlandsregionen som til resten av landet, g�r jeg ut fra at det dreier seg om �valfridom�. Mitt sp�rsm�l til Venstre g�r da p� hva vi skal gj�re med det ut fra det representan� ten Vihovde sa, for det som er Venstres p�stand n�r det gjelder denne �valfridom�, er at de velger � bli i distrik� tet. Men det er jo ikke tilfellet if�lge det vi ser av statis� tikken. S� jeg har lyst til � sp�rre representanten Vihovde: Hvilke virkemidler har Venstre � sette inn utenom �det gode liv� og �valfridom� for � f� folk tilbake til bygde� ne? May Britt Vihovde (V): Eg var inne p� ein ting i mitt innlegg, nemleg � ha ein god infrastruktur ut til Distrikts� Noreg for at folk kan f� moglegheita til � bu og leva sitt gode liv der ute. S� var eg inne p� kva slags tilbod ein m� ha ute i Dis� trikts�Noreg, i kommunane. Og eg har merka meg at Arbeidarpartiet n� g�r inn for redusert �yremerking til kommunane, � gi dei st�rre valfridom til sj�lve � bestem� ma kva tenestetilbod dei vil gi sine innbyggjarar. Eg trur �g at ein har moglegheit til eit sterkare samarbeid mel� lom kommunane. Eg kan d� nemna ein liten kommune som Bjark�y kommune med 700 innbyggjarar, som n� g�r inn i samar� beid med andre kommunar, m.a. Harstad, og sp�r: Er det noko me kan produsera av tenester, og overlata noko anna til dykk, slik at me kan bruka dei midlane me har, med st�rre fridom? S� � gi tilbake makt til lokalpolitikar� ane v�re ved � redusera �yremerkinga, er ein ting, samti� dig som ein satsar p� infrastruktur og teknologiutvikling. D� har eg tru p� at ein del kanskje vil velja � bu ute i Dis� trikts�Noreg og ikkje flytta inn til dei sentrale austlands� omr�da. S� m� me sj�lvsagt ha ein god n�ringspolitikk for dei sm� og mellomstore bedriftene som er ute i Distrikts� Noreg, og der kan eg vel berre visa til Magnhild Meltveit Kleppa, som i sine replikkrundar hadde svar p� kva re� gjeringa Bondevik har gjort. Og s� trur eg �g at samar� beid mellom skule og n�ringsliv -- slik at ungdommen v�r f�r ei utdanning, ein kompetanse som n�ringslivet et� tersp�r ute i Distrikts�Noreg, ute i deira kommune -- er eit godt verkemiddel. Erna Solberg (H): Det blir veldig fort i en distrikts� politisk debatt som denne en tendens til at det kommer mange blomstrende innlegg p� et rimelig teoretisk niv� i forhold til de praktiske utfordringene rundt omkring i Distrikts�Norge. Jeg synes kanskje at representantene for de partiene som satt i den tidligere regjeringen, burde ha sagt noe mer i denne debatten om det som statsr�d Brustad ble m�tt med av partileder Enoksen, som jeg oppfatter som distriktstalsmannen for sentrumsalliansen, etter redegj�� relsen forrige torsdag. Da var det ikke m�te p� hvor gam� meldags den politikken som Arbeiderpartiet f�rte, faktisk var, og sentrum hadde hatt en s� mye bedre politikk. Som en slags oppmann utenfor det selskapet vil jeg si at jeg ser ikke s� veldig store forskjeller p� det som er sagt i denne redegj�relsen, og det som er sagt i tidligere rede� gj�relser. Og jeg m� si at det oppkj�ret Enoksen hadde som kommentar til selve redegj�relsen, er forsvunnet som dugg for solen i denne debatten S� har jeg lurt litt p� om ikke sentrumspartiene har oppdaget at selv om de sier de har hatt en god distrikts� politikk, har alts� distriktene de siste to�tre �rene ikke opplevd det slik. Vi har hatt massive runder med fors�k p� distriktsoppr�r, ikke minst p� Vestlandet, knyttet bl.a. til manglende oppf�lging av de l�fter man hadde p� vei� sektoren og knyttet til �kte transportutgifter som er blitt p�f�rt dem. S� mens man har f�tt mye mer midler gjen� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3041 nom en del ordninger p� statsbudsjettet -- det er helt rik� tig -- er de viktigste bitene av distriktspolitikken, slik det oppleves i alle fall i Hordaland, i Sogn og Fjordane og i M�re og Romsdal, nemlig transportsituasjonen, virkelig blitt forverret. Blant annet opplever man n� at nesten alle rutebilselskapene har stoppet de f�rste fergene om mor� genen og de siste fergene om kvelden. Ser ikke Venstres representant at det hun sier, ikke stemmer med den poli� tikk sentrumspartiene faktisk f�rte i regjeringsposisjon? May Britt Vihovde (V): Eg har lyst til � starta med Venstres syn p� samferdsel -- eg sit jo i samferdselskomi� teen. Det � ha ein infrastruktur som gir tryggleik for dei som bur i distrikta, tryggleik for det som kjem ned fr� fjellsidene, anten det er kvitt eller det er rundt og hardt, nemleg stein -- � prioritera desse vegane -- er jobb nr. 1. Og s� m� ein byggja ut ein infrastruktur der ein kanskje m�ter framtidas n�ring, nemleg havbruket. For me ser at n�r oljeinntektene avtek, olja forsvinn, m� me hausta av det me har ute langs kysten, og det er havet, og d� m� ein f� ein infrastruktur ut dit slik at ein hurtig kan frakta va� rene og tenestene ned til Europa. Men det hjelper ikkje med eit ferjeavl�ysingsprosjekt som gir ti minutts inn� sparing i tid, om ein st�r og stampar i to timar for � koma gjennom Oslo n�r ein skal ned med fersk fisk til Europa. Eg har tru p� Eit enklare Noreg, og det er noko som den f�rre regjeringa jobba med, s� eg er ikkje einig med representanten Solberg i at ein ikkje har starta ein prosess som er god for Distrikts�Noreg. S� til det som gjeld avgifter. Me i Venstre ser eit stort problem med at ein ute i Distrikts�Noreg har store utgif� ter knytte til avgifter, og at ein n� f�r ein reduksjon i fer� jetilbodet. S� f�r me d� venta og sj� i morgon, n�r revi� dert nasjonalbudsjett kjem, der samferdselsministeren har lovt at dette er noko han vil sj� p�. Dette var noko den f�rre regjeringa hadde begynt � sj� p�, fordi den tok dei signala som kom, p� alvor. D� f�r me sj� om me d� kan f� eit samarbeid mellom ferjeselskapa og fylkeskom� munane for � redusera desse kostnadene slik at innbyg� gjarane ute i Hordaland, langs kysten v�r, kan f� eit godt kollektivtilbod. Men kanskje me p� sikt kan overlata meir av dei stat� lege samferdselsinvesteringane/overf�ringane til fylkes� kommunen, slik at dei �g kan gjera si prioritering p� det� te omr�det. Karin Andersen (SV): Det siste representanten Vi� hovde sa, er jeg hjertens enig i, det synes jeg er grep vi burde ta, og som SV ogs� har fremmet forslag om f�r. En annen sak som jeg forundrer meg over at vi ikke greier � f� til i langt st�rre grad enn i dag, er ordningen med servicekontorer. Dette har v�rt tatt opp i Stortinget jeg vet ikke hvor mange ganger, og s� vidt jeg har skj�nt, er det bare Fremskrittspartiet som har hatt noen betenk� ninger ved noen korsveier, ellers har alle v�rt enige. Men det skjer alts� veldig lite, og i mellomtiden blir det lite igjen � samordne og putte inn i disse servicekontore� ne. N� p�g�r det f.eks. et stort rasjonaliseringsarbeid i Posten som kan f�re til at det blir mange flere ekspedi� sjonssteder, men f�rre postkontor. I tillegg til det har vi likningsetaten, som ogs� n� skal legge ned mange steder. Er representanten Vihovde fra Venstre enig i at den forrige regjeringen burde ha foretatt en frys n�r det gjelder alle disse etatene, slik at man hadde ventet til man hadde pr�vd � etablere en servicekontorordning f�r man fikk lov til � legge ned noe mer? Ser Venstre at det er behov for � p�legge statsetater eller etater der staten er inne som tung eier, faktisk � v�re med i dette, og at dette ikke g�r godt nok helt av seg sj�l? S� �nsker jeg igjen � stille sp�rsm�let til Venstre, som har kommet ut av regjering for ikke lang tid siden: Hva er grunnen til at Venstre mener at det ikke er n�dvendig � se p� de alvorlige konsekvensene av EFTA�dommen n�r det gjelder arbeidsgiveravgiften, og at de ikke vil at vi skal utrede alternative m�ter � ordne oss p� hvis dette re� gimet faller sammen enda mer enn det ser ut til � gj�re allerede i dag? Det kan jo v�re andre m�ter vi kan f� opp st�ttesystemet p� som kan v�re riktige, men det er det alts� n�dvendig � utrede. Og hva er grunnen til at man er imot � utrede det? May Britt Vihovde (V): Det gleder meg at SV og Venstre i alle fall er einige om � overf�ra ein del av sam� ferdselsinvesteringane til eit regionalt niv� og la dei be� stemma. S� f�r me sj� n�r me behandlar Nasjonal trans� portplan til hausten, om dette blir ein realitet, at ein lar fylkespolitikarane sj� kj�p av flytenester og kj�p av tog� tenester i samanheng med kollektivsatsing, veginveste� ring, ferjedrift osb. Kanskje ein d� kan f� utnytta sam� ferdselskronene betre. S� til det som gjeld servicekontor. Eg er heilt einig med representanten Karin Andersen i at dette er noko som ein m� gripa hardare fatt i. Og d� Eldbj�rg L�wer var arbeids� og administrasjonsminister, starta ho og la trykk p� � f� p� plass servicekontora, � f� p� plass ei ser� viceerkl�ring der det offentlege p� ein m�te gjev signal til innbyggjarane om kva ein kan forlanga av service fr� det offentlege. Eg meiner at me b�r f� servicekontor som samarbeider og utnyttar dei erfaringane som er gjorde. F�rre onsdag var eg faktisk p� kundetorget p� Ask�y og hadde ein samtale med dei tilsette der ute for � h�yra dei� ra erfaringar og deira problem med � f� dei ulike offent� lege etatane til � samarbeida. Det gledelege er at det er delegasjon p� delegasjon fr� Kommune�Noreg som n� reiser til Ask�y og har omvisning der og f�r vita korleis dei har gjort det. Eg har tolka arbeids� og administrasjonsministeren slik at han vil halda fram med � leggja trykk p� dette, og eg trur at ein d� m� sj� p� korleis dei andre etatane -- ar� beidsmarknadsetaten, trygdekontora og sosialkontora -- kan samarbeida p� ein best mogleg m�te slik at den kun� den som kjem inn, f�r den hjelpa han treng. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Einar Johansen (A): I sin redegj�relse kom Sylvia Brustad inn p� en rekke ting av stor betydning for dis� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3042 trikts� og regionalpolitikken. Dette viser at Regjeringen legger stor vekt p� � f� til en god politikk p� dette omr�det. Men det er vanskelig � ha en distrikts� og regional� politisk debatt uten � komme inn p� v�re ressurser og for� delingen av ressursene. Det alt vesentlige av v�re ressurser er lokalisert til Distrikts�Norge. Dette gjelder f.eks. fisk, skog, bergverk, kraft osv. Derfor er det gledelig at minis� teren i sin redegj�relse sier: �Det b�r v�re et siktem�l at r�varene skal bearbei� des mest mulig i distriktene�. I dag er det ofte slik at for mye av ressursene fraktes bort fra distriktene. Som eksempel: I den siste tiden har det blitt avdekket at det er veldig mange tr�lere som ikke oppfyller sin leveringsplikt, ved � levere sine fangster utenom der konsesjonsvilk�rene p�legger dem � gj�re det. Dette er tr�lkonsesjoner som er kommet etter et sterkt press fra politikere og n�ringsliv nettopp for � si� kre r�stoff til bedrifter som stort sett ligger ute i distrikte� ne, og jeg ser ingen grunn til � lempe p� dette. �kt videreforedling innen fiskerin�ringen har det v�rt snakket om i veldig mange �r. Derfor er det gledelig at Regjeringen g�r inn for � utrede planer om et nytt statlig/ privat investeringsselskap som skal bidra til �kt videre� foredling innen alle ledd i fiskerin�ringen. Personlig tror jeg at det her er mye � hente. For � f� et optimalt utbytte av fiskerin�ringen er det viktig at vi ogs� ser p� utnyttelsen av v�re sj�pattedyr, b�de kval og sel. Sj�pattedyrene setter til livs mer fisk enn norske fiskere klarer � fange, og da kan vi ikke godta at disse artene skal �ke b�de i antall og utbredelse. Sj�� pattedyrproblematikken m� tas opp i sin fulle bredde og i et n�rt samarbeid med v�re forvaltningspartnere i de aktuelle omr�dene. Det er noe som distriktene kommer til � tjene p�. Ogs� p� oppdrettssektoren har vi store muligheter, men ogs� store utfordringer. Norge er i dag i f�rste divi� sjon n�r det gjelder oppdrett av laks. Utfordringene ligger i � ikke la laksen bli en sovepute og en hindring for satsing p� andre arter. Innen oppdrett er det nye fiske� slag, som kveite, torsk, steinbit osv., som vil v�re frem� tiden, men ogs� i skjelln�ringen finnes det store mulig� heter, og disse mulighetene m� utnyttes. Det b�r snarest komme nye konsesjoner til oppdrettsn�ringen. For � f� fart p� nyskaping og satsing p� andre og nye arter, b�r det gj�res koblinger mellom konsesjoner p� laks og det � satse p� nye arter. Av hensyn til hele oppdrettsn�ringen er det viktig at Norge er i forkant ogs� n�r det gjelder disse nye artene. Det er viktigere � prioritere de oppdrettere som satser p� � videreutvikle n�ringen gjennom oppdrett av nye arter, enn at de som har mange nok konsesjoner fra f�r, skal f� flere konsesjoner for � fortsette � produsere bare laks. Oppdrett er en typisk distriktsn�ring og b�r ogs� i fremtiden v�re det. Forskningsinnsatsen m� �kes og skje i n�rt samarbeid med n�ringen. Oppdrett er ogs� en n� ring som gir store muligheter for kvinnearbeidsplasser, b�de for de med vanlig utdanning og for de med h�yere utdanning. For � f� levedyktige distrikter er det s�rdeles viktig at det legges til rette for kvinnearbeidsplasser, noe ogs� mi� nisteren peker p� i sin utredning ved � �vurdere � utvikle en s�rskilt utkantstrategi rettet spesielt mot kvinner�. For � utnytte distriktenes muligheter er det ogs� viktig at vi har en infrastruktur som gj�r at produktene raskest mulig kommer ut p� markedet. Is�r vinterstid er fram� kommeligheten d�rlig i sv�rt mange omr�der, og dette m� forbedres. Derfor er min p�stand at god fylkeskom� munal �konomi og god kommune�konomi ogs� er god distriktspolitikk. �En god distriktspolitikk er ogs� en god samepoli� tikk�, sier ministeren i sin redegj�relse, og det er jeg enig i. Men da m� ogs� Sametinget som et folkevalgt organ bli en mer aktiv medspiller for � skape arbeidsplasser i de samiske omr�dene, i stedet for � v�re en bremsekloss for en naturlig utvikling i disse omr�dene. Den st�rste ar� beidsledigheten finner man i de samiske omr�dene, der ledigheten i enkelte kommuner er p� over 10 pst. Den st�rste utfordringen ligger i � sikre varige ar� beidsplasser basert p� de ressursene som finnes i omr� dene, og samtidig f� tilpasset reindriftsn�ringen til de fornybare beiteressursene og f� stoppet overbeitingen, is�r i vinterbeiteomr�dene. I dette arbeidet burde Same� tinget v�re en aktiv medspiller. Samspillet mellom distrikter og sentra vil v�re sv�rt viktig i tiden framover. Det totale tjenestetilbudet og mu� lighetene for et variert arbeidstilbud for begge kj�nn vil v�re avgj�rende for � f� til en vellykket distriktspolitikk. Torbj�rn Andersen (Frp): Norge f�rer en meget kostbar distriktspolitikk �konomisk sett. Bygde�Norge har i dag til r�dighet et vidt spekter av gener�se virke� midler for � sikre b�de bosetting og n�ringsutvikling i de mer grissgrendte str�k av dette landet. Likevel er det fortsatt slik at vi har en flyttestr�m som g�r fra distriktene og inn til sentrale str�k og de store by� ene. I l�pet av �ret vil halvparten av Norges befolkning bo i �stlandsomr�det. Senest i dag uttaler forsker Kjetil S�rlie ved Norsk institutt for by� og regionforskning til avisen V�rt Land at �sentraliseringen vil skyte ytterligere fart de neste 10�15 �rene�. Sp�rsm�let som da melder seg, er om den r�dende distriktspolitikken har v�rt s�rlig vellykket eller om den er en gedigen feilsatsing, og at det er behov for helt andre m�ter � tenke p�. Den etablerte norske distriktspolitikken har altfor lenge v�rt preget av tradisjonell tenkning og tilsvarende lite nytt. At s� er tilfellet kom jo klart fram i statsr�d Brustads redegj�relse om distriktspolitikken. Rede� gj�relsen var slik den alltid har pleid � v�re, nemlig et ukritisk bifall av den r�dende distriktspolitiske tenknin� gen med litt selvlaget krydder om fornyelse av offentlig sektor. Flere fakta som er av st�rste viktighet for distriktene, var som vanlig utelatt i statsr�dens redegj�relse. Men jeg skal tillate meg � nevne noen av dem. Av rent praktiske ting som er grunnleggende viktig for � styrke Bygde� Norge, er bl.a. det � redusere avstandsulempene ved � senke avgiftene p� avstander. Vi m� med andre ord senke 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3043 distriktenes h�ye kostnader forbundet med transport av varer og personer. Vi m� gj�re noe med de s�rnorske bil� og drivstoffavgiftene som er en hemsko b�de for verdi� skapende n�ringsliv og bosatte ellers ute i v�rt s�rdeles langstrakte land. Men dette betydelige problemet bryr verken Arbeiderpartiet eller sentrumspartiene seg s�rlig om. Vi har i v�rt parti mottatt bunkevis av brev fra b�de senterpartiordf�rere, Kristelig Folkeparti�ordf�rere og arbeiderpartiordf�rere fra det ganske land, der de har be� klaget i h�ye ordelag det handikap det betyr for deres regioner og deres distrikter og utkantkommuner � ha de s�rdeles h�ye drivstoffavgiftene. Men disse ordf�rernes egne partier har alts� selv p�lagt norske utkantstr�k ver� dens h�yeste avgifter p� avstand gjennom avgiftssyste� met. Og s� har vi i tillegg f�tt problemer med den diffe� rensierte arbeidsgiveravgiften. Dette halmstr�et vil kan� skje avskaffes gjennom E�S, gjennom ESA. Og da lig� ger de norske distrikter virkelig tynt an. Hvorfor blir ikke disse viktige momentene omtalt i statsr�dens redegj�rel� se? Et annet moment av betydning for distriktene, er be� hovet for reformer i landbrukspolitikken. Vi m� �pne bygdene og prim�rn�ringene for nye akt�rer, for nye mennesker med lyst og interesse for � satse p� prim�r� n�ringene, men da m� vi alts� revurdere � fjerne b�de konsesjons� og odelslovgivningen for landbruket for � skape en fornyet interesse for landbruksn�ringen som favner utover bondeslektenes odelsregime. Men ogs� her st�r Arbeiderpartiet og sentrumspartiene sammen om � hermetisere prim�rn�ringene for bondeslektene. Dette er en feilsl�tt politikk som virker stikk i strid med sin hensikt, og n�r skal man egentlig innse dette faktum? Det handler ogs� selvsagt i h�yeste grad om � gi norsk n� ringsliv konkurransedyktige rammevilk�r generelt sett. Skattene og avgiftene er for h�ye i Norge. Et eksem� pel er at t�mmertransport er 35 pst. dyrere i Norge enn i Sverige og Finland, og det koster distriktene og skog� n�ringen 200 mill. kr ekstra �rlig. I hvilken grad distrikte� ne skal lykkes fremover er avhengig av hvor attraktivt Bygde�Norge kan fremst� b�de som lokaliseringsalterna� tiv for n�ringsvirksomhet og som bosettingsalternativ. Og da blir skatte� og avgiftspolitikken, samferdselspoli� tikken, landbrukspolitikken og reiselivspolitikken helt avgj�rende. Tar man mer hensyn til disse viktige ramme� vilk�rene, er det et utall av muligheter som vil sikre fremtiden for Distrikts�Norge. Gj�r man det ikke, tror jeg dessverre at forsker Kjetil S�rlie kan f� enda mer rett enn det som g�r fram av avisen i dag. H a n s J . R � s j o r d e hadde her gjeninntatt presidentplassen. Leif Lund (A): Jeg er glad for at en av Regjeringens distriktspolitiske ambisjoner er � utvikle robuste regioner der samspillet mellom by og land st�r sentralt. Sterke re� gioner er et effektivt virkemiddel i distriktspolitikken, og Regjeringen vil gi h�y prioritet til arbeidet med dette i alle deler av landet. Som jeg sa i sted, viser en unders�kelse som ble of� fentliggjort i dag, at dobbelt s� mange flytter til �stlands� regionen som til resten av landet. Og det er i denne regio� nen storbyene ligger. Jeg vil gjerne ta for meg storbyene. Det er i storbyene vi finner det st�rste og mest varierte utdanningstilbudet, arbeidsmarkedet, fritidstilbudet og kulturlivet. I alle de seks st�rste byene finnes det h�yere utdanningsinstitu� sjoner, enten universitet eller h�gskolesenter. I storbyene er det ogs� kort avstand til gode kollektivtilbud. I tillegg nyter alle storbyene godt av n�rhet til sykehus og h�y legedekning. Dette betyr ikke at alt er rosenr�dt i storbyene. Det er ogs� her vi finner de st�rste forskjeller i levevilk�r og st�rst fattigdom. Mange storbybeboere er plaget av st�y og st�v og d�rlige boforhold. Samtidig kan friheten og individualismen som s�rlig storbyene lokker med, v�re farlig. Rusmisbruk, kriminalitet, ensomhet og fattigdom finner vi oftere i By�Norge enn i Distrikts�Norge. Det er denne form for sosiale problemer som skaper de st�rste ulikhetene, spesielt i Oslo. Vi h�rte p� nyhetene i morges -- og det kommer vel ogs� i en interpellasjon senere i dag -- at stortingsrepresentant Lars Rise �nsker � sende nar� komane i Oslo hjem til kommunene de kommer fra. Han s� dem som et problem for Oslo. N� er det jo slik at i Norge kan folk flytte hvor de vil, og et av de problemene som Oslo har, er jo at flyktninger og innvandrere som har f�tt oppholdstillatelse og er integrert i kommunene i Norge, flytter til de store byene, f�rst og fremst Oslo, hvor de samler seg i spesielle bydeler. Vi i Arbeiderpartiet har derfor rettet s�rskilt opp� merksomhet mot Oslo indre �st, fordi det her er betydeli� ge levek�rsproblemer for grupper av befolkningen. B�de staten og Oslo kommune har gjennom et samarbeid for� pliktet seg til en langsiktig satsing i de indre �stlige by� deler for � forbedre milj� og boligmasse og utvikle gode velferdstilbud for befolkningen. I Oslo er det opprettet en handlingsplan for Oslo indre �st. Her bidrar staten med 50 mill. kr hvert �r. I tillegg ble det i statsbudsjettet for 1999 opprettet et eget hoved� stadstilskudd p� oppimot 300 mill. kr. Begrunnelsen for denne spesielle kompensasjonen til Oslo er at Stortinget vurderer det slik at Oslo har spesielle oppgaver som ho� vedstad. Derfor er det med litt undring en ser at lokale politikere i Oslo trekker inn den muligheten de hadde gjennom eiendomsskatten, som faktisk utgj�r en halv milliard kr -- slik at det er jo muligheter for Oslo til � kunne skaffe seg litt ekstrainntekter hvis de �nsker det. Flere andre storbyer, som Bergen, Trondheim og Stavan� ger, begynner � f� samme problemer som vi ser i Oslo. Stortinget behandler for tiden utjamningsmeldingen om inntekter og levek�r i Norge. Her vil f�rst og fremst boligprisene og boligbyggingen i storbyene -- og spesielt i Oslo -- v�re et tema, fordi tomtepriser og byggekostna� der er h�yere i byene. Boligkooperasjonen som ble startet for 50 �r siden som en sosial boligbygger, er ikke det i dag. Jeg mener at vi m� f� laget et boligbyggeprogram som har en solid so� sial profil, og som f�rst og fremst m� gjelde for storbye� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3044 ne. Det b�r inneholde utvidet ramme for Husbanken. Den brukes nesten ikke i storbyene, og spesielt i Oslo er den lite brukt. Dessuten b�r det omfatte utleieboliger for unge og vanskeligstilte. N�r det gjelder utleieboliger, var det en forutsetning at kommunene skulle bidra med til� rettelegging av tomter. Det vi opplever at kommunene driver med i Norge i dag, er � selge tomtene til markeds� pris, slik at det ikke blir s� lett � finne egnede utleieboli� ger. Videre m� vi f� boliger med lavere innskudd, og vi m� g� inn med tilskudd til eldre� og omsorgsboliger. Ivar �stberg (KrF): Jeg vil oppholde meg litt ved statlig lokaliseringspolitikk. Tidligere statsr�d Odd Roger Enoksen behandlet i sin distrikts� og regionalpolitiske redegj�relse 20. april 1999 den statlige lokaliseringspolitikken p� en grundig og bred m�te. Det ble pekt p� to hovedsp�rsm�l. For det f�rste ar� beidet med at statlige oppgaver som dekker et nasjonalt marked, i �kende grad skulle bli lokalisert utenfor Oslo. Vi har s� langt i debatten v�rt innom mange eksempler p� at f.eks. direktorater godt kan plasseres utenfor Oslo, enten det n� er i Stavanger, Bergen, Trondheim eller T�nsberg. Vi har ogs� andre eksempler p� utplassering, som Br�nn�ysundregistrene, Innkrevingssentralen, Nasjonalbiblioteket i Mo og bidragssenteret i Kirkenes. Regjeringen Bondevik knesatte prinsippet om at nye statlige oppgaver som hovedregel skal plasseres utenfor Oslo, og at lokalisering til hovedstaden m� ha en helt spesiell begrunnelse. Det andre hovedsp�rsm�let er hvordan vi skal h�ndte� re de kommende omorganiserings� og effektiviseringstil� takene i landsomfattende statlige etater som har sin virk� somhet lokalt og regionalt. Det ble stilt flere konkrete krav til statlige tjenester i distriktskommuner som ber�� res av disse landsomfattende strukturendringene. Stikk� ordsmessig: Brukervennlighet og tilgjengelighet, om� plassering av oppgaver til steder som har ledig kapasitet, servicekontorer, samarbeid med de kommunene som be� r�res, om alternative arbeidsplasser. Det var derfor med spenning jeg ventet p� hva statsr�d Brustad skulle si om statlig lokalisering. Kommunal� og regionalminister Sylvia Brustad var s�rgelig lite konkret da hun 4. mai omtalte statlig lokaliseringspolitikk i sin distrikts� og regionalpolitiske redegj�relse. Statsr�den sa at det er behov for en statlig lokaliseringspolitikk, og: �Regjeringen vil iverksette tiltak for � motvirke sto� re omstillingsproblemer som f�lge av nedlegging av offentlig virksomhet. Vi skal f�lge n�ye med om om� stillingsprosessene sl�r spesielt uheldig ut for distrikte� ne.�* Dette blir for defensivt. Regjeringen Bondevik har al� lerede, med bakgrunn i Voksen�serkl�ringen, f�tt fram en rapport om desentralisering av statlige oppgaver, bl.a. ved hjelp av informasjons� og kommunikasjonsteknolo� gi. Rapporten peker p� flere mulige funksjoner som med fordel kan desentraliseres. Konkret nevnes ny domstols� administrasjon, fengselsdirektorat, sivilrettsdirektorat, lotteritilsyn, utskilling av universitets� og h�yskolesaker, idrettsforvaltning og Kystverkets produksjonsenhet. I tillegg til den gjennomgangen av departementene som har skjedd, b�r ogs� direktoratene levere fra seg oppgaver p� dette omr�det. Det er ogs� n�dvendig � ta en debatt om utflytting av institusjoner. Vi har flere gode eksempler p� at utflytting kan gi nytt l�ft til institusjoner, n�dvendig omstilling og besparelse p� offentlige budsjetter. Kommunal� og regionaldepartementet sendte 9. mai ut en pressemelding hvor de pekte p� hvor de statlige in� vesteringene gikk. I 1998 gikk hele 69 pst. til sentrale omr�der. Det er n�dvendig at staten i sin politikk fordeler presset p� en helt annen m�te enn det som har skjedd tid� ligere. Jeg vil avslutningsvis f� si at jeg er glad for at statsr�d Brustad i sin redegj�relse sa at Nord�Norge�satsingen skal fortsette. Jeg h�per at det betyr at kommuner som sliter med � f� fart p� sin fiskerivirksomhet, kanskje kan f� den tiltrengte moloen. Jeg tenker ikke minst p� kom� munen Kv�nangen, som jeg har referert til i tidligere de� batter. Marit Nybakk (A): I en spennende regionalpolitisk redegj�relse understreker kommunalministeren at vi m� ha en balansert utvikling mellom �kologiske, �konomiske og velferdsmessige forhold. Hun tar til orde for robuste regioner -- med et n�dvendig samspill mellom by og land. Norge har verdens beste distriktspolitikk. Det skal vi v�re stolte av. Men vi b�r ogs� kunne ha som ambisjon � f� til verdens beste by� og storbypolitikk. Jeg vil i den forbindelse vise til innlegget til Leif Lund om akkurat storbyproblematikken, som jeg syns var helt utmerket. I Europa legges det n� stor vekt p� by� og storbyutvikling som et europeisk og ikke minst et internasjonalt samar� beidsomr�de. La meg driste meg til � si at det er historiske �rsaker til at vi tradisjonelt sett ikke har hatt noen bypolitikk. Mens det i de fleste land var torget og landsbyen som var senteret for sosial utfoldelse, og landsbyen den naturlige boformen, klamret nordmenn seg fast i fjordarmer og fjellsider, br�ytet rydning og reiste sm�bruk. Vi har ikke noen lang tradisjon her for den kollektive institusjonen som bysamfunnet er. Men en framtidig �konomisk vekst og utvikling er av� hengig av sterke regioner og av samspill mellom Oslo� regionen og resten av landet i en gjensidig betydning. Oslo�regionen er kanskje den eneste egentlige storbyre� gionen i Norge -- p� godt og vondt. I denne regionen bor en femtedel av Norges befolkning. Prognoser forteller oss at i l�pet av de neste 15 �r vil kanskje ytterligere 75 000 flytte til Oslo og 45 000 til Akershus. Det er viktig at regionen ses i en sammenheng. Det er helt n�dvendig at utviklingen av Oslo og nabofylkene ses under ett b�de n�r det gjelder milj�, samferdsel, n�rings� politikk, boligpolitikk, helse og utjamning av levek�r. For eksempel �kte biltrafikken over bygrensen til Oslo * Dette stod i statsr�dens mauskript, men ble ikke fremf�rt fra Stortingets talerstol. 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3045 med 40 pst. fra 1984 til 1996, og kan �ke med nye 40 pst. de neste 15 �r uten en kraftig utbygging av kollektivtran� sportnettet. Dette er en milj�utfordring, ikke bare for Oslo og omland, men for hele landet. Det dreier seg om v�re Kyoto�forpliktelser. Regionen har 50 pst. av landets totale forskningsmil� j�er, og har derfor et ganske stort ansvar for landets ver� diskaping i det nye teknologiske samfunnet. Her er vi for d�rlige. Landsgjennomsnittet for innovasjon er 15 pst., mens gjennomsnittet i Europa n� er 32 pst. -- med �re� sund�forbindelsen og Malm�/K�benhavn�omr�det pust� ende oss i nakken. Med Berlin som tysk hovedstad for� sterkes �stersj�omr�det som et gigantisk vekstsenter ogs� i v�rt grannelag. Det er n� et gryende n�dvendig samarbeid mellom forskningsmilj�ene i Oslo�regionen under ledelse av Universitetet i Oslo for � skape en regional utvikling. Oslo er Norges hovedstad, med oppgaver og forplik� telser overfor det ganske land, og et regionalt senter. Men f�rst og fremst er Oslo et lokalmilj� der 500 000 mennesker skal leve og jobbe -- en storby med en gryen� de lokal identitet, det eneste flerkulturelle samfunnet vi har, en storby der levek�rsforskjellene er st�rre enn andre steder. En framtidig utjamningspolitikk m� omfatte en politikk for hovedstadsregionen og storbyene. Et statlig byutviklingsprogram m� bygges opp rundt velferd, fornyelse av offentlig sektor, utjamning, bolig� bygging, n�ringsutvikling og bykultur. Inngangsbilletten til boligmarkedet for ungdom m� senkes kraftig. Blant annet b�r det utarbeides et statlig og kommunalt program for utleieboliger med tilh�rende finansieringsordninger. Likeverdige tjenestetilbud inneb�rer at det m� gj�res noe med inntektssystemet. Oslo har en del helt spesielle utfordringer som kanskje krever en mer kriteriebasert fordeling, i alle fall en gjennomgang av de kriteriene som finnes. Dette vil vi ogs� h�re mer om senere i dag, har jeg forst�tt. Jeg tror det er viktig � legge til at det i dette omr�det ogs� er et marked for privatisering, ikke minst innenfor skole og helse. Skal offentlig sektor v�re konkurranse� dyktig, m� vi sikre at folk f�ler at de f�r de tjenester som de mener de har krav p�. Det er ogs� en viktig del av en storbypolitikk, som ogs� staten har ansvaret for sammen med ber�rte kommuner. Erna Solberg (H): Jeg registrerer med interesse at flertallet av de representantene fra Arbeiderpartiet som har hatt ordet, stort sett har snakket om bypolitikk og ikke distriktspolitikk ved behandlingen av den distrikts� politiske redegj�relsen. Det kan v�re fordi andre partier har fokusert p� de sp�rsm�lene i den senere tid, og at det har gjort at man har f�lt behov for � markere seg p� dette omr�det. Men det blir tiln�rmet patetisk n�r representan� ten Leif Lund henviser til storbytilskuddet uten � nevne at det kom som en kompensasjon for at man tok det dob� belte fra Oslo kommune gjennom � fjerne selskapsskat� ten. Man later dermed som om man har styrket Oslo n�r man faktisk har svekket byens evne til � kunne l�se pro� blemene selv. S� langt det. Jeg har ogs� med interesse lest en pressemelding fra statsr�den for to dager siden, som har tatt Asplan Viaks rapport til inntekt for at �nskene fra H�yres bypartier p� H�yres landsm�te ikke kunne im�tekommes. Men jeg har lyst til � gj�re oppmerksom p� at det ikke er noen av H�yres bypartier som har snakket om statlige investerin� ger. Det de har snakket om, er �nsket om � f� en stor nok del av inntektene slik at de kan gi et likeverdig tjeneste� tilbud til sine innbyggere i forhold til det innbyggere i andre deler av landet f�r. De har pekt p� de spesielle sosi� ale problemene som finnes i byene, og en del andre for� hold som man ikke tar hensyn til. De har ogs� pekt p� at en del ordninger, som f.eks. st�nadsordninger til idretts� anlegg og til kulturvirksomhet, i st�rre grad ogs� burde f�lge befolkningstyngden, slik at ungdom i de st�rre bye� ne skal ha lik mulighet til � kunne ha en aktiv fritid som det ungdom i andre deler av landet har. Men det har ikke v�rt fokusert p� de statlige investeringene. Og det er ikke s� rart. Det er ikke fordi 69 pst. av statlige in� vesteringer if�lge denne rapporten g�r til storbyene -- det skal jeg komme tilbake til -- men det er rett og slett fordi statlige investeringer utgj�r 5 pst. av samtlige investeringer i dette landet. Det er peanuts i den store sammenhengen. Hvert eneste �r investeres det 300 milliarder kr i Nor� ge. Staten investerte i 1998 15 milliarder kr. Av de 15 milliardene, gikk alts� -- if�lge denne rapporten -- 69 pst. til storbyene. Men tenk p� hva vi holdt p� med i 1998! Da holdt vi p� med innspurten i Gardermo�utbyggingen og alle overskridelsene p� Rikshospitalet. Det sitter mange representanter her som egentlig ikke �nsker � gi mer penger til storbyene, som har stemt for Rikshospitalet. Men det at man bygger, at man har over� skridelser og bruker mer penger til investeringer p� Riks� hospitalet, gir ikke n�dvendigvis en bedre mulighet for Oslo kommune til � l�se f.eks. rusproblemene. Jeg har ogs� lyst til � benytte anledningen til � si litt om begrunnelsen for f.eks. valget av Gardermoen. Det var jo ikke prim�rt en begrunnelse fra dem som virkelig var eksponenter for � �nske flyplass p� Gardermoen, at de skulle styrke Oslo og storbyene. Nei, dav�rende stor� tingsrepresentant for Hedmark, n�v�rende kommunal� minister, som alts� har uttalt seg om denne rapporten, sa f�lgende i debatten om Gardermoen: �Hvis en velger Gardermoen, vil det v�re et kj�r� komment bidrag til vekst i det indre �stlandsomr�det. N�ringslivet vil f� flere bein � st� p�, og arbeidsmar� kedet vil bli utvidet for folk i og omkring Gardermoen. Det er vel heller ikke � forakte i dagens situasjon. Fly� plassen vil v�re et kraftsenter som vil kunne skape n� ringsvekst og bosetting i et st�rre omland.� Det var alts� distriktspolitikk for Hedmark vi f�rst og fremst diskuterte n�r det gjaldt plasseringen av Garder� moen, ikke det � hjelpe Oslo. Da hadde man kanskje valgt helt andre ting, som hadde gitt bedre trafikale l�s� ninger. Det har blitt fremmet et forslag i dag. Vi er ikke ueni� ge i at man skal se p� sp�rsm�let om statlig lokaliserings� politikk i fremtiden. Vi er heller ikke uenige i at det er 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3046 oppgaver som i dag gj�res av staten, som kanskje kan flyttes ut, og at spesielt nye oppgaver b�r vurderes for ut� plassering. Men vi synes p� en m�te at det b�r komme naturlig, og har ikke noe �nske om at vi skal vedta en spesiell plan for dette. For det er flere hensyn som skal tas med i hver enkelt vurdering av tjenestene, ikke minst i hvilket milj� det er best � plassere dem. Det gjelder ogs� i forhold til statlige investeringer i fremtiden. De vedtas jo hvert eneste �r gjennom statsbudsjettet. Det er ikke noe Regjeringen finner p� av seg selv. Vi tar stilling til hvert enkelt prosjekt hvert eneste �r n�r vi behandler statsbudsjettet. S� vi f�r jo den planen opp hver eneste gang. Vi synes at statsr�den skal legge seg dette p� hjer� tet, at vi �nsker � se p� bedre fordeling av b�de investe� ring og lokalisering i fremtiden. Men det er jo et para� doks at hvis f.eks. sykehuset i Trondheim ikke hadde v�rt fylkeskommunalt, men statlig, ville det st�rste ut� byggingsprosjektet vi hadde med statlige investeringer de neste �rene faktisk ligget i Trondheim og ikke i Oslo eller Hordaland eller i noen av de andre regionene. Det er litt tilfeldig hva som er statlige og hva som er andre of� fentlige investeringer. Vi regner med at statsr�den uten noe p�legg fra Stortinget kan komme tilbake med disse perspektivene, og ber forslagsstillerne om � omgj�re det� te til et oversendelsesforslag, for det er flere perspektiver som m� med enn bare distriktsmessige hensyn. Statsr�d Sylvia Brustad: Regjeringa vil satse p� ut� vikling av robuste regioner, selvf�lgelig tilpasset norske forhold. Vi tror at de vil virke som motorer i utviklinga av Distrikts�Norge og motvirke en ensidig flytting fra distriktene. Det er en trend i hele Europa at sterke regio� ner er den mest effektive motkraft mot sentralisering. Sterke regioner betyr ogs� �kt lokalt selvstyre. I den neste distrikts� og regionalpolitiske stortings� meldingen, som kommer neste v�r, vil vi ogs� gjennom� g� satsinga p� vekstkraftige sentra. Vi vil se p� samspil� let mellom sentrene, mellom landsdelene og mellom re� gionene rundt. M�let er � skape sammenhengende og mer varierte b�de arbeidsmarkeds�, bolig� og serviceregioner. Vi m� sikre et godt grunnlag for n�ringsvirksomhet samt en of� fentlig sektor som fungerer godt i forhold til det behovet som innbyggerne har. Det m� v�re tilgjengelig for alle innbyggerne i regionen, ogs� kommunikasjonsmessig. Dette er et viktig tema ogs� i arbeidet med Nasjonal transportplan. Hvis folk skal bo andre steder enn i Oslo og Akershus, m� vi kunne tilby folk arbeid, utdanningsmuligheter, gode velferdstilbud, gode kulturtilbud og gode levek�r. Folks stadig h�yere �nske om mange valgmuligheter i arbeids� og kulturlivet gj�r at vi m� sikre et tilbud som kan virkeliggj�re det varierte livet som mange �nsker � leve. Jeg tror ikke det er mulig � gjennomf�re fullt ut p� alle landets sm� og store steder. Derfor b�r vi sikre sterke og konkurransedyktige regioner som kan romme store og sm� samfunn. Det betyr f.eks. ikke at vi bare skal satse p� Bod� og Troms� i Nord�Norge. Vi fortsetter selvf�l� gelig med en sterk distriktspolitikk hvor m�let er � beva� re hovedtrekkene i bosettingsm�nsteret. Det betyr satsing b�de p� utkanter, p� litt st�rre kommuner og p� regioner. Min klare overbevisning er at skal vi lykkes med � holde bosettinga oppe i distriktene, m� vi ha ungdommen med oss. Jeg vil v�re s� klar som dette: Ungdom er, sammen med kvinner, den kritiske suksessfaktoren i dis� triktspolitikken. Naboen min hjemme i Engerdal eier mange h�ner. Da han var om lag sju �r, sa han til meg at han skulle selge h�nene og kj�pe aksjer. Svensken Jonathan James er 19 �r. Han har hjulpet FBI i � oppspore de som stod bak vi� ruset ILOVEYOU i forrige uke. I fjor hjalp han ogs� til, den gang med � finne dem som plantet dataviruset �Mel� issa�. Han var fire �r da han fikk sin f�rste datamaskin. Han har jobbet med programmering siden han var 13 �r. Det finnes ungdom p� And�ya som tjener 40 000 kr mens de enn� g�r p� ungdomsskolen. De er sj�lstendig n�ringsdrivende i oppdrett. Eksemplene er mange p� at ungdom har st� p�vilje, er dyktige, fleksible og l�revil� lige, og ikke minst at de forst�r den nye informasjonstek� nologien og den nye �konomien omkring denne vekst� bransjen. Sj�l er jeg dr�yt 30 �r, men sj�l vi som ble f�dt p� midten av 1960�tallet, blir lett gamle i forhold til de kunnskaper, de egenskaper og den kulturelle forst�else som ungdom i dag besitter. Jeg syns det er viktig � ha med seg dette n�r vi utformer distrikts� og regionalpoli� tikken. Det betyr ikke at vi skal fokusere p� gapet mel� lom ungdom og voksne, men det betyr at det ligger en kjempestor utfordring i � ta ungdom p� alvor. Den kom� munen og det lokalsamfunnet som ikke gj�r det, tror jeg vil f� et stort problem. Kampen om denne gruppa er bein� hard, og mange i denne gruppa ungdommer, b�de i dag og i framtida, kan f� seg jobb hvor de vil i landet, og noen vil s�gar utvandre til andre land om ikke vi greier � gi dem utfordringer og betingelser som gj�r at de har lyst til � reise tilbake, enten det er til Bremanger, Steinkjer, Flekkefjord eller Tana etter endt utdanning. Jeg er derfor glad for at bl.a. SND tar dette p� alvor og har med seg fi� losofien at ungdom er et av kriteriene for suksess i de ut� kantprosjekt som vi har g�ende. Utvikling av forskningsbasert nyskaping og n�rings� liv i kj�lvannet av dette vil v�re viktige satsingsomr�der i tida framover. Jeg tror at et konkurransedyktig n�rings� liv er avgj�rende for bosettinga i distriktene. Behovet for entrepren�rer som b�de kan og vil skape arbeidsplasser, er stort, og folk med tiltakslyst og initiativ m� tas imot med �pne armer. Samtidig er det viktig at vi satser p� de prosjektene som er m�lrettede, og som lar seg gjennom� f�re. En god id� er ikke nok. Det viser all erfaring i n� ringsutvikling. Men en m� i tillegg enten ha eller knytte til seg kompetanse p� en rekke omr�der. Markedsf�ring, design, distribusjon og salg er vel s� viktig som ideen i seg sj�l. Dessuten er det viktig at de som er eiere og in� teressenter i prosjektet, f�ler eierskapet sterkt og har motivasjon til � n� konkrete m�l innenfor fastlagte tids� rammer. Terskelen er ofte h�y f�r kvinner g�r til det skritt � starte sin egen bedrift. Det er uheldig, s�rlig med tanke p� at kvinnebedrifter med sm�skalaproduksjon ofte har 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3047 livets rett. Det er derfor en viktig oppgave � stimulere spesielt kvinner til nyetablering. Det kommer denne Re� gjeringa til � gj�re. Jeg tror det er viktig at vi lytter til dem det gjelder, ikke minst innenfor dette politikkomr�det. Ellers har vi ikke mulighet til � opprettholde hovedtrekkene i boset� tingsm�nsteret. Da m� vi ta spesielt ungdoms og kvin� ners behov og �nsker p� alvor, hvis vi skal f� dem til � vende tilbake til v�re distriktskommuner. Arbeidsplasser som er attraktive, er viktig. Her gir informasjonsteknolo� gien oss enorme muligheter. Vi m� g� n�ye igjennom den statlige lokaliseringspo� litikken. Alt trenger ikke ligge i Oslo. Men jeg �nsker ikke � tvangsflytte store mengder mennesker som bor og lever sine liv i sm� lokalsamfunn i Oslo og omegn. Men det er sikkert slik at det er en del oppgaver som kan flyt� tes ut, ogs� uten at en fysisk sett flytter folk. S� m� vi v�re kritiske n�r det opprettes nye arbeidsplasser og of� fentlige institusjoner, til hvor de skal ligge. I dag bytter folk jobb ofte. Jeg tror at ved en fleksibel og tilpasset po� litikk kan en f.eks. etablere delkontorer og st�rre institu� sjoner i mindre kommuner. Der er det slik, som det ogs� er sagt her i dag, at Arbeids� og administrasjonsdeparte� mentet har ledet en arbeidsgruppe som har sett p� mulig� heten til � desentralisere statlige oppgaver, bl.a. ved hjelp av informasjonsteknologi. Rapporten er n� p� h�ring med frist i midten av august, og Regjeringa vil selvf�lge� lig vurdere forslagene etter at den h�ringa har v�rt. Inntekt og tilbud om et godt arbeidsmilj� er vesentlig n�r folk skal velge et sted � bo. Det samme er tilgangen p� barnehageplasser, skoler, bank, helsetilbud osv. Folk m� trives. De m� ha en meningsfull fritid i samv�r med andre. Da er gode kulturtilbud viktig i alle deler av lan� det. Organisasjonslivet m� preges av �penhet, mangfold og toleranse, slik at alle synes det er all right � delta i sitt lokalsamfunn. Det er nemlig mitt bestemte inntrykk at det er ikke nok � tilby folk arbeidsplasser n�r de skal vel� ge et sted � bo. For hva er det vi sp�r folk om som har flyttet? Vi sp�r: Trives du? Det svaret iallfall jeg ofte f�r, sier meg noe om at i tillegg til arbeid er kulturtilbud, til� gang p� fritidsaktiviteter, p� natur og rekreasjonsmulig� heter og tilgang p� �pne sosiale m�teplasser som finnes der en bor, viktige forutsetninger for hvor en bosetter seg. Vi m� aldri glemme at vi er hele mennesker som ikke kan leve p� br�d alene. Dette gjelder spesielt ung� dommen v�r. Offentlig fattigdom er ikke mer utbredt i distriktene enn i byene. Det er heller ikke slik at byene generelt sett velter seg i velstand. De �konomiske skillelinjene i lan� det v�rt g�r ikke lenger mellom by og land. Det m� selv� f�lgelig ogs� prege politikken. De st�rste forskjellene finner man mellom innbyggere innenfor den enkelte kommune. Det er f�rrest levek�rs� problemer i en del mindre vestlandskommuner og i bye� nes h�ystatusomr�der. Tilsvarende finner vi de d�rligste levek�rene i en del kommuner i Finnmark samt i sen� trumskjernene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. � jevne ut forskjeller mellom folk ved � sette by og land opp mot hverandre, er ikke veien � g�. Jeg vil si tvert imot. Byene trenger distriktene, og distriktene tren� ger byene. Samspillet mellom by og land har endret seg mye de siste �rene. Folk flytter mye mer enn f�r, og leve� k�rene har blitt mer utjevnet. Det betyr ogs� at den gjen� sidige avhengigheten har �kt. Det er viktig � sikre en jevnt fordelt bosetting, men vi kan selvf�lgelig ikke ved� ta hvor folk skal bo i dette landet. Distriktene og byene har ulike oppgaver for b�de n�ringslivet og befolknin� gen, og vi trenger etter Regjeringens begreper begge de� ler. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbj�rn Andersen (Frp): Det er god grunn til � sp�rre statsr�d Sylvia Brustad om hvorfor det hvert enes� te �r i disse redegj�relsene om distriktspolitikken unnla� tes � nevne et eneste ord om momenter av stor viktighet for Bygde�Norge. Jeg tenker bl.a. p� de enorme avgiftene p� avstandene som vi har her i landet, les: s�rnorsk av� giftsniv� p� befordringsmidler og drivstoff, som b�de Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har skrudd opp til verdensrekordniv�. Jeg tenker p� arveavgiften, formues� skatten og det lokale eierskap. Ingenting av det blir i noen s�rlig grad nevnt. Videre er landbrukspolitikken utpekt til � v�re den viktigste pilaren kanskje i norsk distriktspolitikk. N�r det gjelder odels� og konsesjonslovgivningen, som etter mitt syn virker stikk i strid med sine intensjoner, er omtalen av dette ogs� fullstendig frav�rende i redegj�relsene. En annen ting: Fremtiden for den differensierte ar� beidsgiveravgiften, som etter mitt syn er viktig -- for en del utkantkommuner avgj�rende viktig -- h�rer vi heller ikke noe s�rlig om. Det er slett ikke sikkert at Norge kan videref�re denne differensierte arbeidsgiveravgiften, som egentlig er en god st�tte for norske distrikter. Sp�rs� m�let blir: Hvorfor blir aldri alle disse viktige vilk�rene for Utkant�Norge omtalt i disse redegj�relsene? Er det fordi Regjeringen tror dette ikke betyr noe som helst? Kan vi vente at neste redegj�relse vil inneholde noe om det som jeg har nevnt her? Statsr�d Sylvia Brustad: Jeg har med forundring h�rt p� replikanten n� og p� b�de representanten Ander� sen og representanten Solholm tidligere i dag og i radio� debatter n�r de har kommentert redegj�relsen min. Jeg m� si det forundrer meg, for det p�st�s at det er ting i den redegj�relsen som ikke er nevnt, som virkelig er nevnt. Og da lurer jeg p� om vedkommende representanter ikke h�rte p� da jeg holdt den redegj�relsen. Det hevdes bl.a. at det ikke ble sagt noe om samferdsel. Jo, det ble det. Jeg sa at samferdsel er viktig, b�de for byene og ikke minst i distriktene, hvor det er viktig at det er kommuni� kasjoner som fungerer, slik at folk f�r tilgang til tjenester over hele landet. Jeg nevnte veg spesielt. Det hevdes ogs� at landbrukspolitikken ikke var nevnt. Jeg har ikke akkurat oppfattet at Fremskrittspartiet er de som har v�rt mest opptatt av at vi skal ha en aktiv landbrukspolitikk over hele landet. Jo, landbrukspolitik� ken var nevnt. Det ble sagt at vi �nsker en landbrukspoli� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. Trykt 29/5 2000 2000 3048 tikk som er et viktig bidrag for � bevare hovedtrekkene i bosettingsm�nsteret. Tidligere i denne uken har det v�rt en stor debatt om det i denne salen. Selvf�lgelig er det slik at det som dreier seg om kom� munikasjoner og samferdsel, er viktig i en distriktspoli� tisk sammenheng, og det var ogs� bakgrunnen for at jeg brukte litt tid p� det i redegj�relsen. Det at Fremskrittspartiet i den sammenhengen ser ut til � v�re stort sett opptatt av mindre skatter og avgifter, henger ikke helt p� greip med de fagre ord som er sagt her om at det samme partiet st�tter s� � si hele min rede� gj�relse. For konsekvensen av Fremskrittspartiets poli� tikk, med f� eller ingen avgifter, er jo at fellesskapet ikke har noe tilbake � betale ut til det som er n�dvendig for at man skal greie � bevare hovedtrekkene i bosettingsm�n� steret i Norge. Det er konsekvensen, men det sier Frem� skrittspartiet lite eller ingenting om. S� har Fremskrittspartiet v�rt s�rdeles opptatt av auto� dieselavgift osv. Det kommer jeg ikke til � si noe om i dag, men jeg tror representanten fra Fremskrittspartiet og andre i n�r fremtid vil f� et svar p� hva Regjeringen m�t� te mene om akkurat det sp�rsm�let. Anita Apelthun S�le (KrF): Sylvia Brustad la vekt p� at sterke regionar er avgjerande for busetnadsm�nste� ret, og det er eg samd i. Vil Regjeringa d� styra dei statle� ge investeringane slik at Distrikts�Noreg f�r sin del av kaka? Synest statsr�den at 11 av 15 milliardar kr i 1998 til sentrale str�k var i meste laget? Statsr�den sa vidare at statlege oppg�ver sikkert kan etablerast ute. Men vil statsr�den og Regjeringa umake seg for at fleire av arbeidsoppg�vene i statleg sektor vert plasserte i distrikta? Det har alltid vore mogleg � gjera det, men det har aldri vore gjort. No er det p� grunn av ny teknologi enklare � gjera dette, men vil Regjeringa? Kommunalministeren har lova kommunane meir pen� gar -- og det treng dei nok. Men det er 14 kommunar som har f�tt sin situasjon monaleg forverra p� grunn av E�S� avtalen og bortfall av l�g arbeidsgjevaravgift. Ni av des� se kommunane er i Hordaland, og b�de topografi -- alts� fjell og sj� -- og vegstandard gjer at dette er uforst�eleg for oss som bur der. Vil kommunalministeren syta for at desse kommunane f�r kompensasjon, slik regjeringa Bondevik la opp til? Statsr�d Sylvia Brustad: N�r det gjelder sp�rsm�let om eventuell kompensasjon til de 14 kommunene som det ble spurt om av representanten Apelthun S�le, er det noe som representanten vil f� svar p� i l�pet av kort tid, men ikke i dag. N�r det s� gjelder sp�rsm�let om statlige investeringer og den rapporten vi har f�tt fra Asplan Viak, som viser at 69 pst. over en ti�rsperiode i stor grad har g�tt til storbye� ne og omr�dene rundt dem, er det selvf�lgelig noe som Regjeringa har med seg i den videre politikken, og ikke minst ogs� i forberedelsene til den distrikts� og regional� meldinga som kommer neste v�r. S� til sp�rsm�let om statlig lokaliseringspolitikk og det � flytte arbeidsplasser ut. Det er ingen tvil om at den nye informasjonsteknologien gj�r at en kan flytte flere arbeidsplasser ut, en kan etablere flere arbeidsplasser ute enn det vi kanskje har v�rt flinke nok til � gj�re fram til n�. For � bruke et lite eksempel fra mitt eget fylke: Det er flyttet fire arbeidsplasser ut fra Rikstrygdeverket til Stor� Elvdal ved hjelp av informasjonsteknologi. Det betyr sv�rt mye i Stor� Elvdal, men det betyr lite at de ikke lenger ligger i Rikstrygdeverket sentralt. S� det er klart at her er det enorme muligheter, og jeg tror ikke det b�r herske noen tvil om at denne regjeringa ogs� er s�rdeles opptatt av det. Det er ogs� slik at med de store omorganiseringer som vi n� har p� gang innen mange av de offentlige etatene, det v�re seg post, ligningsvesen, trygdevesen osv., osv., som vil m�tte medf�re en viss sentralisering p� grunn av den teknologiske utviklinga, er det desto st�rre grunn til � passe p� at en ogs� benytter de muligheter som ligger der til � tilf�re distriktene arbeidsplasser p� andre m�ter gjennom informasjonsteknologien. Her ligger det uante muligheter, og det b�r ikke herske noen tvil om at b�de Regjeringa og jeg kommer til � passe p� ogs� � ha en ak� tiv politikk p� dette omr�det. S� har vi, som sagt, n� en rapport om desentralisering av arbeidsplasser ute p� h�ring til midten av august, og vi vil selvf�lgelig ogs� komme tilbake til noe av det etter at den h�ringen er ferdig. Sverre J. Hoddevik (H): La meg f� lov � gj�re et fors�k p� � fremkalle en ytterligere klarhet om hva som skjuler seg bak redegj�relsen og debattinnlegg fra kom� munalministeren. Av det mest konkrete som har v�rt nevnt hittil, har SNDs rolle og en viss kultursatsing kommet fram -- iall� fall n� i debatten -- som faktorer som skal ha en viss be� tydning. Men mitt f�rste sp�rsm�l vil v�re om det ogs� skjuler seg en tanke om � se p� delingsmodellens regler og formueskattens niv�, og for s� vidt ogs� arveavgifts� problematikken, som tidligere nevnt, for at man kan f� et robust regionalt n�ringsliv p� plass. Videre er det et sp�rsm�l om moderniseringsproses� sen i offentlig sektor. F�r vi vite noe om hvem som skal legge premissene for denne moderniseringsprosessen? Er det eksempelvis arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor som skal styre viljen til konkurranseutsetting og mulige struktur� endringer, s� vil det i seg selv gi signaler om hvilket tem� po vi kan forvente oss. Og helt til slutt til dette spennende struktursp�rsm�let. Hvis vi skulle v�re s� heldige at vi fikk et kompetent, gjerne sammensl�tt, forvaltningsniv� p� grunnplanet og perspektivet for disse regionene smuldrer litt bort, er det tenkelig at statsr�den kunne lande p� et toniv�system, med de anskueliggjorte innsparinger som finnes i dag, der milliardbel�p p� det midtre niv� helt klart peker seg ut som en innsparingsgevinst som kan komme, uten be� lastning for tjenestemottakerne osv.? Statsr�d Sylvia Brustad: Jeg vil gjerne svare p� det siste f�rst, om organisering av forvaltningsniv�ene fram� Forhandlinger i Stortinget nr. 204 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. S 1999�2000 2000 3049 (Statsr�d Brustad) over. Der har ikke Arbeiderpartiet, og derved heller ikke Regjeringa, konkludert p� hva l�sningen p� det blir, men kj�replanen er som f�lger: Vi f�r innstillinga fra Oppgave� fordelingsutvalget den 1. juli, eller i hvert fall f�rst i juli. S� skal den p� h�ring. S� har vi landsm�te i Arbei� derpartiet i slutten av november, og s� tar jeg sikte p� � legge fram en sak for Stortinget neste v�r som dreier seg om endringer i forvaltningsstrukturen. Hva det n� m�tte bli, kan ikke jeg konkludere om, men det er vel heller in� gen hemmelighet at et av de mest aktuelle alternativene er � sl� sammen fylker, slik at vi f�r st�rre regioner. Det holder vi p� med � se p�. Men form�let med � ha en �pen og fordomsfri diskusjon omkring dette er jo dels at vi ser at den m�ten vi i dag har organisert v�rt forvaltningssys� tem og v�re forvaltningsniv�er p�, ikke alltid tjener bru� kerne. Alle utviklingstrekk tyder p�, slik jeg ser det, at vi trenger mer samarbeid over grenser, og at grenser, enten det er mellom kommuner eller fylker, blir mindre viktig. Vi ser det ikke minst innenfor helsepolitikken, hvor vi n� har f�tt regionale helseutvalg, at det er et omr�de som skriker etter mer samarbeid. Det ser vi p� de fleste omr� der. Det er ett argument for � vurdere � g� andre veier i forhold til den organiseringa av fylkesniv�et som vi har i dag. Og dessuten er det et annet viktig poeng, og det er at vi �nsker � bruke mindre b�de folk og ressurser p� admi� nistrasjon og kontroll, og vi �nsker � bruke flere folk i di� rekte tjenesteproduksjon og hjelpe folk der de er. Dette er to hovedm�l og to hovedbegrunnelser for at det er riktig � g� gjennom dette, og s� f�r vi trekke de en� delige konklusjoner p� landsm�tet i Arbeiderpartiet -- i hvert fall for v�r del -- i slutten av november. N�r det gjelder sp�rsm�let om fornyelse av offentlig sektor, som er sv�rt viktig for denne regjeringa, er det i og for seg litt i samme gate. Vi m� ha en �pen og for� domsfri debatt om hvordan vi kan gj�re det. Det dreier seg om sammensl�ing av ting, det dreier seg om � gj�re kontrollarbeidet mindre enn det det er i dag. Og da skal selvf�lgelig alle akt�rer f� v�re med i den prosessen. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Forskjellen p� da� gens utgreiing og fjor�rets er fyrst og fremst ambisjons� niv�et. Arbeidarpartiet har dessverre senka ambisjonane for Distrikts�Noreg i forhold til sentrumsregjeringa. Sen� terpartiet vil ha ein politikk for levande byar, vi vil ha ro� buste regionar og regionsenter, men vi stansar ikkje der. I dei mange distriktskommunane finn vi b�de naturressur� sar og menneskelege ressursar som vi meiner er viktige b�de � vareta og � gje nye moglegheiter. N�r vi seier vi vil ta heile landet i bruk, gjeld det landet utanfor Oslo og Akershus -- ja. Det gjeld regionsenter -- ja. Men det gjeld �g � fokusera p� moglegheitene i den einskilde kommu� nen -- eit signal om ei positiv tru p� at distriktskommu� nane kan rekna med ikkje berre fine ord, men �g samar� beid og konkret handling i tida framover. I debatten om utgreiinga som var i fjor, sa leiaren av kommunalkomiteen, Sylvia Brustad, bl.a.: �En svak kommune�konomi er spesielt uheldig for utkants� og distriktskommunene.� Eg vil gje Brustad h�ve til � stadfesta at ho b�de st�r ved si utsegn og vil arbeida for � f�lgja det opp. Eg vil �g gje henne h�ve til � stadfesta at ho f�lgjer opp rapporten fr� den tverrdepartementale gruppa som ser p� statlege arbeidsoppg�ver og desentralisering, n�r den har vore ute p� h�yring, med ein plan overfor Stortinget. Ho skulle ha rimeleg tid til budsjettet for 2001, og det vil vera eit sv�rt viktig signal ut over regionsentra. Statsr�d Sylvia Brustad: Det er overhodet ikke rik� tig at denne Regjeringa har senket ambisjonsniv�et i dis� triktspolitikken i forhold til den forrige regjeringa. Det tar jeg sterkt avstand fra. Det er ogs� et faktum at sen� trumsregjeringa med senterpartilederen i kommunalmi� nisterstolen ikke greide det Senterpartiet har sagt i mange omganger; de greide ikke � opprettholde folketallet i alle landets kommuner. De greide heller ikke � snu flytte� str�mmen, slik det ble sagt skulle skje. Det er heller ikke riktig n�r det blir sagt fra senterpar� tihold ogs� her i dag at Arbeiderpartiet ikke har en sat� sing for utkantene -- alts� for distriktene -- distriktspoli� tikken. Jeg har sagt ganske klart fra i redegj�relsen, og jeg har ogs� pr�vd � gjenta det her i dag, at i v�r distrikts� politikk ligger det fortsatt en spesiell satsing p� utkant� kommunene. Men det som er poenget, er at vi i sterkere grad enn Senterpartiet tror at hvis vi skal greie � opprett� holde hovedtrekkene i bosettingsm�nsteret, s� er vi ogs� n�dt til � greie � ha sterke regioner, b�de som en buffer mot ytterligere sentralisering og som en motor i hele dis� triktsutviklinga. Vi greier ikke � oppfylle alle de krav folk har p� alle sm� og store steder rundt omkring i lan� det. Derfor er det viktig at regionene er sterke, og at de kan oppfylle de fleste av de krav som folk m�tte ha. Hvis ikke, tror jeg enda flere kommer til � bosette seg spesielt i det sentrale �stlandsomr�det. Og skal vi f� gjort noe med det, tror vi det er veldig viktig � ha sterke regioner. N�r jeg ogs� har fokusert mye p� sammenhengen mel� lom by og land, at det er like viktig at vi har en god dis� triktspolitikk som en god bypolitikk og omvendt, er det fordi vi er gjensidig avhengig av at begge deler fungerer, hvis vi ogs� skal f� distriktspolitikken til � fungere. Der har jeg vel i noen sammenhenger opplevd at Senterparti� et har pr�vd � skape en motsetning, og det tror jeg ikke tjener verken bypolitikken eller distriktspolitikken. N�r det gjelder kommune�konomien, st�r jeg selvf�l� gelig p� det jeg har sagt tidligere, at kommune�kono� mien ogs� er viktig i en distriktspolitisk sammenheng. Hva Regjeringa kommer til � foresl� der, f�r representan� ten Kleppa svar p� den 19. mai. Men det er klart at kom� mune�konomien generelt er en viktig sak for denne re� gjeringa. Karin Andersen (SV): Det er riktig at det er kommu� ne�konomien som er b�rebjelken i distriktspolitikken, og SV har store forventninger til hva Regjeringa vil kom� me med i den sammenhengen, for det vil v�re det alt ve� sentlige om vi skal lykkes. Jeg er glad for at statsr�den i sitt innlegg n� la s� stor vekt p� ungdom, forskning og utdanning. Det skal hun f� 204 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3050 helhjertet st�tte fra SV p�. Det er en viktig og en riktig vinkling. S� gjenst�r det � se hva som ligger i Arbeider� partiets regionsatsing, om ikke det vil bli en regionalisert sentralisering. Det er det kanskje grunn til � frykte. Jeg hadde i innlegget mitt en visitt til eksemplet Hed� mark og Oppland og den frihet til samordning som skulle foreg� der, og forklarte hvordan det forl�p. Jeg kunne tenke meg � sp�rre statsr�den hvordan hun ser p� det, om det ikke hadde v�rt lurt � la etatene g� lenger slik at de faktisk fikk frihet til � gj�re det som distriktene -- eller re� gionene, om n� statsr�den heller liker det -- mener er rik� tig. S� til slutt, om igjen: Den differensierte arbeidsgiver� avgiften f�r vi alts� lov til � beholde i n�v�rende form bare fram til �r 2003. Hva er grunnen til at denne regje� ringa heller ikke mener det er n�dvendig � utrede konse� kvensen av de prinsipielt store omleggingene som ble gjort i og med EFTA�dommen, og at vi m� se p� alterna� tive regimer, f.eks. en utvidet transportst�tteordning, som trenger lang utredningstid? Hva er grunnen til at man ikke setter i gang et skikkelig utredningsarbeid p� dette omr�det, slik at det ikke kommer som julekvelden p� kjerringa og vi sitter med skjegget i postkassen -- og distriktene f�r svi? Statsr�d Sylvia Brustad: Det er riktig som represen� tanten Karin Andersen sier, at i det prosjektet som er p� gang mellom Hedmark og Oppland, kalt �Morgenlan� det�, er det slett ikke alle statlige etater som er med. Jeg tar med meg de signaler representanten Andersen har i forhold til det. N�r det gjelder det konkrete sp�rsm�let som representanten nevnte i innlegget sitt tidligere, om utdanningstilbud i forhold til enslige fors�rgere, er jeg kjent med at det skal v�re et m�te mellom representanter for Hedmark fylkeskommune og statsr�d J�rgen Kosmo om den saken i morgen. N�r det s� gjelder sp�rsm�let om arbeidsgiveravgif� ten, er det ingen tvil om at dette er en veldig viktig del av distrikts� og regionalpolitikken. Det er ogs� helt riktig det representanten Andersen har sagt, at den er godkjent � vare i f�rste omgang fram til �r 2003. Det betyr at vi har litt tid til � omr� oss, og det kommer Regjeringen til � gj�re. Det er ingen tvil om at med den store betydning denne st�tten har, er det klart at vi ikke uten videre vil gi slipp p� den -- la meg formulere meg p� den m�ten. Jeg vil ogs� si, siden noen har spurt om det: Det at jeg ikke nevnte denne ordningen i redegj�relsen, betyr ikke at vi ikke syns den er viktig. Dette er vi veldig oppmerk� som p�, vi f�lger veldig n�ye med, og vi kommer ikke til � gi slipp p� den uten � tenke gjennom hva som eventuelt m�tte komme i stedet, hvis det da skulle bli situasjonen. I forhold til representantens sp�rsm�l om de regioner som vi n� vurderer � opprette -- om det skulle bli resulta� tet -- er det i og for seg ikke lagt opp til at det skal v�re noe nytt sentraliseringstiltak, for � si det p� den m�ten. Det er mer en erkjennelse av at vi ikke greier, med den struktur vi har i dag p� v�re forvaltningsniv�er, i stor nok grad � gi de tilbud som v�re innbyggere og brukere b�de forventer og nok har krav p�, p� en god nok m�te. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Kjell Engebretsen (A): Statsr�den sa at vi ikke m� sette by og distrikter opp mot hverandre, og jeg tror hun f�r stor tilslutning til det. For den debatten vi har hatt n�, viser veldig klart et felles �nske og et felles m�l for oss alle om � ha en livskraftig bosetting i hele dette lange landet. Det er mulig det er mer enn et �nske; det kan hen� de at dette er en n�dvendighet om vi totalt sett skal ha et godt fungerende samfunn, hvor v�re ressurser totalt sett kan bli forvaltet og utnyttet p� en klok og langsiktig m� te. Dette betinger et n�ringsliv med rammebetingelser og forutsigbarhet som er tilpasset etablering og drift i v�re utkantstr�k, og det krever en vel utviklet infrastruktur, naturligvis, s� det kan v�re stabile og gode forhold og fremtidsutsikter for de unge. Ulike virkemidler er brukt for � oppn� dette, det er ogs� blant de utfordringer vi st�r overfor fremover. Det krever at befolkningen inne i v�re dalf�rer og langs v�re kyster f�r mulighet til � forvalte ressursene ut fra sin erfaring og sin kunnskap. Dette er ogs� ting som ligger inne i denne debatten og i de model� ler som legges for distriktene. Likevel blir problemet at folk flytter fra distriktene. I forlengelsen av dette ligger det at de flytter et sted, og de flytter da i s�rlig grad til de sentrale �stlandsomr�dene. Man kan lete etter forklaringer p� dette, og det er bra, man finner kanskje til og med svar som gj�r at man kan sette inn de rette tiltakene, men de faktiske forhold er en enorme tilflytting til �stlandsomr�det i dag. En normal befolknings�kning klarer bygdene, den klarer kommunene og fylkene; det planlegger de for. Men n�r det kommer en slik befolknings�kning som vi n� har hatt de senere �r, og som det ser ut som vi kommer til � ha fremover, st�r vi overfor helt andre typer proble� mer. Vi ser hva som skjer med boligprisene. Vi ser hva som skjer n�r folk kommer flyttende p� denne m�ten, s� mange p� s� kort tid -- da f�r vi enorme investeringsbe� hov. Det mangler skoler, det mangler sykehjem, det man� gler sykehus. Alle disse tingene m� p� plass der hvor folk har valgt � flytte til. Det gj�r at investeringene er enorme for disse omr�dene n�. Disse investeringene har en kapi� talkostnad som i sin tur rammer et allerede relativt sett svakt budsjett. I denne diskusjonen m� man ta med ogs� disse faktiske realforhold som vi st�r overfor i deler av Norge. Oslo og de sentrale �stlandsomr�dene er alts� i en slik situasjon n�. Man kan �nske at folk blir boende i distriktene, eller at de flytter dit -- og kanskje f�r vi det til. Men den situa� sjonen som fins i dag, m� alts� l�ses. Det m� v�re slik at i omr�der hvor folk har valgt � sl� seg ned, valgt � bo for kortere eller lengre tid, m� tilbudene v�re tiln�rmet like brukbare og ha den samme kvalitet som i resten av lan� det. Dette er en del av denne debatten som vi er n�dt til � ta innover oss. Vi st�r overfor to problemstillinger, s� langt jeg kan forst�. Det ene er � stoppe flyttestr�mmen og avfolkningen i deler av Norge. Det andre er � se de behov som oppst�r der hvor folk flytter til. De sentrale str�kene kan ikke leve p� et h�p eller en tro p� at distriktene skal blomstre opp igjen -- det gj�r de 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3051 helt sikkert; med den gode politikken som den n�v�ren� de regjeringen legger opp til, tror jeg sikkert at det vil skje, men det er et stykke dit etter all sannsynlighet. Og i denne perioden er vi n�dt til � se ogs� denne biten av konsekvensene for distriktspolitikken og konsekvensene av folks �nske om � sl� seg ned i sentrale str�k: Det kan se ut som at n�r man leter etter svar, at man ogs� skal se p� den muligheten at dagens ungdom faktisk har en an� nen noe mer urban legning, urban holdning, enn hva den hadde tidligere. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Odd Eriksen (A): Arbeiderpartiets distriktspolitikk er tuftet p� tre hovedpilarer, som har v�rt gjengangere i debatten: utvikling av robuste regioner, utvikling av et konkurransedyktig n�ringsliv og fornyelse av offentlig sektor. Service�, bo� og arbeidsmarkedsregioner skal v�re et virkemiddel for � motvirke ensidig tilflytting til de st�rre byene samt stimulere til tilbakeflytting og ny flytting. For Arbeiderpartiet gjelder det at sterke regioner mot� virker sentralisering, og -- som statsr�den ogs� sa -- det betyr mye for lokalt selvstyre. Vi m� gi dem som skal styre lokalt, reell mulighet for � styre. En region er noe mer enn et regionsenter. Utenfor og rundt regionene m� tilgangen til arbeid, utdanning, bolig og tjenestetilbud v�re reell. I senere tid har vi sett ek� sempler p� at tilgangen til bredb�ndnett for distriktsbe� driftene vil v�re helt avgj�rende. Det er eksempler p� at bedrifter fra Vestlandet m�tte flytte inn til sentrale str�k fordi tilgangen til bredb�nd var ikke�eksisterende. Ut� bygging av bredb�ndnett til hele landet skal derfor v�re et offentlig ansvar. Jeg lar meg alltid forundre av folk som er s� sikre p� hvordan man l�ser utfordringene vi st�r overfor, f.eks. i distriktspolitikken. Det er ikke slik som f.eks. Frem� skrittspartiet har fors�kt � gi inntrykk av i debatten, at bare vi fjerner arveavgiften og reduserer dieselavgiften, har vi l�st de vesentlige utfordringene distriktene st�r overfor. Det er ikke slik! Det er p� mange m�ter slik at n�r vi l�ser en utfordring p� ett omr�de, skaper vi faktisk en ny utfordring p� et annet. Det er jo s� enormt kom� plekst, dette samfunnet som vi lever i. Jeg tror at valgfri� het f.eks. for den enkelte innenfor rammen av felles� skapsl�sninger er et av de viktigste utgangspunktene ogs� i distriktspolitikken. Det er viktig for distriktene � erkjenne at sm� samfunn ikke alltid er de mest romslige eller inkluderende sam� funnene overfor mennesker med et atferdsm�nster som skiller seg vesentlig ut fra normen, som f.eks. homofile og mennesker med en annen hudfarge. Dette er mennes� ker som ofte r�mmer bygdene og gjemmer seg bort i de st�rre byene. Dette er en del av Oslos og de st�rre byenes problemer. Utfordringene er mange, og de krever ulike svar. In� gen av svarene er enkle. Tor Nymo (Sp): Det er ingen grunn til � legge skjul p� at Senterpartiet -- og jeg -- er sterkt uenig i regiontan� kegangen til arbeiderpartiregjeringen. Denne skepsisen ble forsterket etter � ha h�rt Fremskrittspartiets Lodve Solholms omfavnelse av denne tenkningen i hans inn� legg i dag. I sin distriktspolitiske redegj�relse la kommunalmi� nister Brustad vekt p� at distriktene er avhengige av ster� ke regioner for � bremse flyttestr�mmen inn til storbye� ne. Brustad gj�r seg til statsr�d for regionene, ikke for distriktene. Senterpartiet mener byene er viktige i en helhetlig dis� triktspolitikk. Men hjelper det Nord�Norge f.eks. om Bod� og Troms� vokser, hvis omlandet og distriktene fraflyttes? Det er ingen tvil om at denne sv�rt ensidige satsingen p� regionene vil g� ut over utkantsatsingen og den hel� hetlige distriktstenkningen som sentrumsregjeringen la opp til. Det er grunn til minne statsr�den og arbeider� partiregjeringen om at flyttestr�mmen fra den lands� delen jeg kommer fra, n�dde rekordh�yder p� slutten av Jaglands regjeringsperiode. Vi vet ogs� at denne negative utviklingen kom inn i et langt mer positivt spor i sentrumspartienes regjeringspe� riode. Jeg sier ikke at det var sentrumsregjeringens for� tjeneste alene, men det er liten tvil om at sentrumsregje� ringens og ikke minst tidligere kommunalminister Odd Roger Enoksens offensive og systematiske satsing p� distriktspolitikk er blitt positivt oppfattet og har gitt re� sultater. Mye gjenst�r. Det er derfor viktig at Arbeiderpartiet og Regjeringen i sin distriktspolitikk ikke s�ker st�tte hos de markedsliberalistiske kreftene i Fremskrittspartiet og H�yre. Senterpartiet er innstilt p� � bidra til en dis� triktspolitikk som har som form�l � ta hele landet i bruk. I �yeblikket er imidlertid Brustad og Regjeringen tilbake der hvor Kjell Opseth slapp da han var kommunalminis� ter i Jagland�regjeringen. Det er en politikk som ikke nyt� ter. Distriktene har stagnert med en slik politikk. Regionale sentre m� utvikles for � gi et bredt tilbud til befolkningen, men det m� ikke inneb�re at fokuseringen flyttes fra distriktene. For ordens skyld: Senterpartiet -- og jeg -- �nsker en god bypolitikk, men det m� ikke g� p� bekostning av sat� sing p� distriktene. Gjennom store deler av 1990�tallet har det ut fra et distriktspolitisk perspektiv skjedd en overinvestering i �stlandsomr�det, hvor konsekvensene har blitt et sterkt press mot resten av landet n�r det gjelder arbeidskraft og n�dvendigheten av � bremse p� investeringsomfanget i distriktene. Konsekvensene av denne politikken blir at distriktene ikke f�r bygd ut den infrastrukturen som er n�dvendig. Investeringene i nye transportmessige infrastrukturl�s� ninger konsentreres til sentrale str�k med stor befolk� ningstetthet. Taperne blir distriktene der varetransporten foreg�r, og der produksjonsbedriftene f�r stadig st�rre problemer med � tilfredsstille markedets behov for leve� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3052 ringssikkerhet. Disse utfordringene kan jeg ikke se at Re� gjeringen gir noe konkret svar p�. Eirin Faldet (A): Arbeiderpartiet har i alle �r formet sin distriktspolitikk etter slagordet �By og land, hand i hand�. Det har gitt gode resultater. Arbeiderpartiet �nsker at folk skal kunne velge hvor de vil bo. Det betyr at folk som �nsker � bo i tettsteder, ogs� m� f� lov til det. Jeg er glad for at kommunalminis� teren har understreket behovet for sterke regioner og sterke sentre. � satse p� regioner og sterke kommunesen� tre kan bety at unge mennesker ikke flytter til Oslo, men til byer i n�rheten. Unge mennesker har andre �nsker enn tidligere gene� rasjoner hadde. De �nsker en lettere tilgang til tjenestetil� bud, de vil drive idrett, ha lettere tilgang til kulturtilbud og bo i st�rre fellesskap, og ikke minst vil de ha lettere tilgang til kompetansemilj�er. Byene fungerer som viktige knutepunkt. I den forbin� delse er det viktig � se sammenhengen mellom arbeids� markeds�, bolig� og serviceregioner. Kommuner som Stange, Hamar, Ringsaker, Elverum, Tynset og Kongs� vinger er sterke sentre og byer i Hedmark, og de har demmet opp for utflyttingen fra fylket. Det er etablert et fors�ksprosjekt i Hedmark og Oppland, kalt �Morgen� landet�, der det skal fokuseres p� omstilling og utvikling av de to fylkene. Jeg har registrert at statsministeren har tatt til orde for � legge ned fylkeskommunene. Dette er tanker som jeg finner meget interessante, og som alle partier b�r ta seg tid til � diskutere med et �pent sinn. Dette kan selvf�lgelig ikke skje over natta, men det b�r v�re en m�lsetting at forvaltningsniv�ene har en slik struktur at de fungerer til beste for folk. Arbeiderpartiet vil arbeide for � styrke offentlig sektor slik at alle, uavhengig av den enkelte innbyggers inntekt og bosted, kan f� den hjelpen de trenger den dagen beho� vet melder seg. Bosetting i distriktene krever en effektiv og god of� fentlig sektor som kan forvalte ressursene innen offentlig sektor p� best mulig m�te til beste for innbyggerne. Det b�r arbeides for lettere tilgjengelighet til offentlige kon� torer, og jeg vil her nevne at mange kommuner har eta� blert offentlige servicekontorer der innbyggerne kan hen� vende seg for � f� hjelp, uavhengig av om de skal bes�ke sosialkontoret, ligningskontoret eller arbeidskontoret. I L�ten kommune har de hatt denne modellen i flere �r, og innbyggerne er forn�yde. Men for at kommunens innbyggere skal kunne n� tett� steder og f� tilgang til service, trenger distriktene gode kommunikasjoner. Samferdselsutfordringene er, som kom� munalministeren s� riktig p�pekte, annerledes i utkantkom� muner enn i de store byene, men bedre vegstandard er viktig for n�ringslivets konkurranseevne i alle omr�der. God fremkommelighet er god distriktspolitikk, president! Presidenten: Dette har presidenten merket seg. Torny Pedersen (A): Norge er mulighetenes sam� funn: godt utbygde velferdsordninger, rike naturressur� ser, lav arbeidsledighet, utdanningsmuligheter og kultur� tradisjoner. Disse mulighetene er det viktig � fordele over hele landet, da f�rst f�r vi utnyttet b�de menneskeli� ge og naturgitte ressurser. Disse mulighetene er det spe� sielt unge som ettersp�r, og da m� samfunnet m�te de unge p� deres arena. La de unge flytte ut, men la dem for alle del komme hjem igjen. Da m� samfunnet ha noe � tilby, b�de arbeidsplasser, velferdsordninger og ikke minst kultur. Norge har v�rt sv�rt stolt av en aktiv distriktspolitikk i etterkrigstiden. Vi har til n� greid � beholde en spredt bosetting og levende bygder fordi det sosialistiske sam� funn vet at markedskreftene ikke kan styre distriktspoli� tikken, det m� politikerne gj�re, med klare signaler fra distriktsbefolkningen. I dag opplever vi at sentraliseringen skyter fart, og mange av de tidligere distriktsvirkemidlene kan ikke len� ger benyttes. Offentlig sektor har f.eks. v�rt den st�rste vekstn�ringen i distriktene. Blant annet har arbeidsplas� ser knyttet til skole, tele, post og sykehjem osv. gitt ar� beidsplasser lokalt. I en periode erstattet faktisk denne veksten tap av arbeidsplasser i prim�rn�ringene og in� dustrien i distriktene. Dessverre opplever mange sm� utkantkommuner i dag betydelige offentlige innstramminger. Dette skaper b�de arbeidsledighet og d�rlige servicetilbud. Jeg tenker aller mest p� Posten, som ogs� statsr�den nevnte spesielt i sin redegj�relse. I min kommune, Fauske, kan vi i ver� ste fall miste 30--40 arbeidsplasser, ikke bare i ekspedi� sjonsnettet, men p� grunn av den nye terminalstrukturen -- og det i en kommune med over 5 pst. arbeidsledighet fra f�r. Det er da gledelig � registrere at statsr�den vil ta tak i de personalmessige konsekvensene ved omstruktu� rering ved � opprette et samarbeid over departements� grensene. Dette er et handlekraftig tiltak som uten tvil vil framskynde arbeidet med servicekontorer, og i tillegg f�r vi utnyttet eksisterende teknologiske og menneskelige ressurser. � styrke regionsentrene mener jeg er av stor verdi. Dette vil i framtida demme opp for tilflytting til storbye� ne, men det ligger likevel en fare i at innbyggertallet re� duseres i utkantkommunene. Det gir svikt i kommune� �konomien og tap av kompetanse, og det blir vanskelig � opprettholde servicetilbudene. Dette vil n� Regjeringen demme opp for med bl.a. en nylig vedtatt god landbruks� politikk og med en god n�ringsutvikling gjennom da� gens teknologiske muligheter. Inger Lise Hus�y (A): Distrikts� og regionalpolitik� ken dreier seg f�rst og fremst om distriktspolitikk. Men i dag vet vi at de st�rste problemene er i byene og de sen� trale str�k. Dersom det fortsatt skal v�re slik at det i den� ne type debatter skal fokuseres p� distriktene og storbye� ne ikke f�r noe s�rlig oppmerksomhet, b�r vi kanskje f� �rlige storbypolitiske redegj�relser i Stortinget. Det er det nemlig mange gode grunner til, og noen av dem vil vi komme tilbake til i en p�f�lgende interpellasjonsdebatt. Oslo�regionen har en fjerdedel av landets innbyggere, og mange av problemene og utfordringene har ogs� sta� 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3053 ten et ansvar for. Storbyene har andre utfordringer enn distriktene, men de er ikke mindre krevende. Tilstr�m� ningen til sentrale str�k gir �kt behov for boliger, ar� beidsplasser, transport, velferdstiltak, kultur og rekrea� sjonstilbud. Oslo�regionen er med hovedflyplass og Norges ho� vedhavn landets fremste knutepunkt for et stadig mer in� ternasjonalisert n�ringsliv, og derfor m� ogs� nasjonal n�ringspolitikk omfatte b�de distrikter og storbyer. Regionalt samarbeid er ogs� viktig her, og jeg �nsker meg mer og et tettere samarbeid. Jeg mener ogs� at for� slaget om sammensl�ing av Oslo og Akershus er over� modent. Kort vil jeg peke p� de store og til dels enorme proble� mene man har i storbyene knyttet til sosiale problemer. Det er store levek�rsforskjeller, og den st�rste forskjellen i landet finner vi internt her i byen. Selvsagt m� Oslos politikere ta sitt ansvar for � l�se lokale problemer p� lin� je med andre lokalpolitikere i resten av landet, men det er en del tiltak som en trenger rikspolitisk hjelp til. Jeg har lyst til � nevne satsingen p� Oslo indre �st, som har v�rt veldig god, og resultatene er veldig bra. Statsr�den var tidlig ute med � ta til orde for � gj�re noe med boligpolitikken, med boligmangelen. Det er bra. M�let er � sikre alle rett til en god bolig i et godt bomilj�. Det er ikke alle som opplever det slik, men jeg har stor tiltro til at Regjeringen vil gj�re noe p� dette omr�det. Jeg har ogs� lyst til � nevne at Oslo har s�rdeles store milj�problemer knyttet til veksten i veitrafikken. Det er helsemessige problemer f�rst og fremst, s� vi venter p� Oslopakke 2. Storbyproblemer er spesielle. Vi trenger kanskje en samlet debatt, og jeg h�per at statsr�den vil tenke igjen� nom om vi kan f� en redegj�relse om dette. For noen �r siden foreslo jeg at Stortinget kunne legge et boligkompleks for sine representanter p� �stkanten. Jeg mente det seri�st, for jeg h�pet at stortingsrepresen� tantene skulle f� et annet bilde av Oslo enn det de f�r n�r de g�r gjennom Slottsparken. Det ble det ikke noe av, men jeg h�per og tror fortsatt at vi skal kunne fokusere mer p� storbyproblemene. Det er jo flere som har tatt til orde for det her i dag, og for at vi kanskje skulle skille storbypolitikken ut fra distriktspolitikken. Jan Sahl (KrF): For Kristelig Folkeparti er det et verdivalg � bygge og videreutvikle distriktene. Verdikommisjonen har nettopp gjennomf�rt en stor unders�kelse om gode lokalsamfunn og konkluderer med sju pilarer for et slikt godt lokalsamfunn. Jeg skal ikke nevne alle sju, men bare konsentrere meg om den f�rste, der de understreker at lokalt fellesskap, lokal identitet, stedsf�lelse, stolthet over hjemstedet og den lokale kultu� ren og tradisjonen er sv�rt viktig for folk som bor i Byg� de�Norge. Stedsf�lelsen og stoltheten over hjemstedet i Dis� trikts�Norge presses sterkt av internasjonale trender og av politikerskapte begrep som �ul�nnsomhet� og �subsi� diering�. Vi er en ul�nnsom og subsidiert rase, vi som bor i Distrikts�Norge. Jeg skal ta noen eksempler: Vi h�� rer om ul�nnsomme postkontorer i distriktene. Men hvor l�nnsomme ville postkontorene i byene blitt om de bare skulle sende post til de f� andre l�nnsomme postkontore� ne? Vi leser passasjerstatistikker for flyplassene og f�r vite at Gardermoen er l�nnsom, mens kortbaneflyplasse� ne lever p� byfolkets n�de fordi de har s� f� reisende. Men hvor skal Gardermoen skaffe passasjerer fra, hvis man ikke kan reise rundt i Norge? Alle reiser jo ikke til Brussel eller London, og mange av oss som skal dit, star� ter slett ikke turen i Oslo. Og hvorfor er det subsidiering n�r en b�trute f�r offentlig st�tte, men ikke n�r vi stor� tingspolitikere tar den sv�rt s� dyre Gardermobanen? S�nn kunne vi ha fortsatt. Men jeg h�per at dette illus� trerer at vi er totalt avhengige av hverandre i dette landet, enten vi n� bor i byen eller vi bor i distriktet, og at sp�rs� m�let om hvem som er l�nnsom og hvem som er ul�nn� som, egentlig er et umulig sp�rsm�l � stille. N�r folk flytter fra distriktene og mot sentrum, har det mye med psykologi og trender � gj�re, og det er sv�rt viktig at vi politikere ikke bygger opp under myten og mister troen p� at trender kan snus. H�yres storbysatsing, presentert av Per�Kristian Foss for kort tid siden, og Fremskrittspartiets stadige forslag om kutt i overf�ringene til Distrikts�Norge, er etter mitt skj�nn gode bidrag til fortsatt mytebygging om de ul�nn� somme og subsidierte distriktene. Videre m� det vel kun� ne sies at den distriktspolitiske redegj�relsen som vi har debattert i dag, ikke akkurat oser av optimisme for Dis� trikts�Norge. Jeg tror kanskje at vi trenger politikere som t�r st� fram og si at vi er optimistiske p� Distrikts�Norges vegne, vi har tro p� at distriktene skal overleve. Vi i Kristelig Folkeparti vil gjerne gj�re Piet Heins ord til v�re n�r det gjelder distriktene. Han sier: �Nei, de optimister som livet beror p�, er de der t�r h�be p� noget de tror p�.� Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Av omsyn til den vidare debatten om desse sp�rsm�la kjenner eg eit behov for � avliva tre mytar om Senterpartiet. Somme trur at Senterpartiet framleis har som m�l � halda oppe dagens folketal i alle kommunar. Det er feil. Somme trur at Senterpartiet vil ha vedtak om kvar folk skal bu. Feil igjen. Somme trur �g at me ynskjer � setja by og land opp mot kvarandre. Det er ei gedigen misforst�ing. Vi vil gje alle kommunar signal om at dei ikkje skal m�tta planleggja for nedgang i folketalet, fordi vi vil fo� kusera p� dei moglegheitene som er i alle kommunar i dette landet, b�de n�r det gjeld naturressursar og n�r det gjeld menneskelege ressursar. Vi vil halda fram med ei positiv tru p� at det g�r an � behalda arbeidsplassar og ut� vikla nye, slik at f�rre enn 560 av 1 000 skal m�tta svara p� MMIs unders�king at dei m�tte flytta for � f� seg eit arbeid. Vi trur det beste for innbyggjarane b�de i by og land er at vi spelar p� lag, og at vi gjev folk -- langt utanfor dei store byane -- h�ve til � bli buande der for � hindra det presset som vi ser i dag. I mitt tidlegare liv som sosialminister har eg f�tt rike� leg innblikk i storbyane sine spesielle utfordringar og 11. mai -- Debatt om kommunal� og regionalministerens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken, holdt 4. mai. 2000 3054 kva det vil seia at folk har h�ve til � bu der dei aller helst ynskjer. Sentrumsregjeringa bremsa flyttestraumen. Vi l�t p� den m�ten etter oss eit f�red�me for andre. Vi l�t i tillegg etter oss tre viktige dokument -- end� fleire, men lat meg nemna tre -- som kommunal� og regionalministeren no kan f�lgja opp. Det er rapporten om statlege investerin� gar, rapporten om statlege arbeidsoppg�ver og innstillin� ga fr� Oppg�vefordelingsutvalet. N�r det gjeld statlege oppg�ver, er det i fyrste omgang departmenta ein har hatt til gjennomsyn. Det som st�r att, er b�de direktorat og andre statlege etatar. Vi g�r inn i alle desse med ei opa haldning, men eg stussar over kom� munalministerens beskjed om � hjelpa folk der dei bur, n�r ho i neste augneblinken seier at ho vil endra fylkes� grensene. Karin Andersen (SV): P� slutten av debatten f�ler jeg at det igjen er behov for � utfordre statsr�den p� ting jeg oppfatter at hun uttrykker seg uklart om, og det gjel� der desentralisering av makt og reell samordning p� lo� kalt niv�. Jeg har brukt eksempler i dag, men man trenger jo ikke det. Man kan ogs� snakke om det p� mer generelt grunnlag. Statsr�den er uklar n�r hun blir spurt om hun mener at det er n�dvendig � samordne p� tvers av de retningslin� jer, lover og regler som gjelder i dag, for det er faktisk n�dvendig hvis man skal f� gjort noe annet enn det man gj�r i dag. Hvis man er bundet av de samme b�sene, den samme lovgivningen og de samme retningslinjene, er man alts� like langt. Poenget med � samordne p� tvers m� v�re at man kan gj�re noe annet enn det man kan gj�re innenfor en sektorisert statsmodell. Og det h�per jeg ogs� vil ligge til grunn n�r man etter hvert -- og forh� pentlig raskt -- f�r etablert servicekontormodellen, for den vil kunne tilby sv�rt mange flere tjenester over hele landet p� mange spesialiserte felter. Men da m� man ogs� ha en mulighet til � se ting p� tvers. S� helt til slutt: Av statsr�dens svar n�r det gjaldt den differensierte arbeidsgiveravgiften, h�rtes det ut som om hun mente at dette var noe vi faktisk hadde r�derett over i Norge. Dessverre er det ikke slik. EFTA�dommen sl�r fast at dette er regionalpolitikk, og der m� vi alts� f�lge EUs regler. S� om vi liker � gi slipp p� dette eller ikke, spiller faktisk ikke s� stor rolle. Poenget med � stresse dette sp�rsm�let er � finne ut om Regjeringa har et arbeid i gang for � se om det er mulig � f� et alternativt regime opp og st�, om de jobber aktivt i forhold til EU n�r de n� skal utforme sine regionalpolitiske virkemidler n�r EU skal utvides �stover, eller om det er noe annet ut� redningsarbeid p� gang i Norge for � se om det er andre m�ter � innrette distriktspolitiske virkemidler p�, som vi enten har full r�derett over sj�l, eller som kan tenkes � v�re innenfor det regimet som E�S�avtalen binder oss til. For eksempel kunne det v�re interessant -- jeg gjentar det -- � f� utredet en utvidet transportst�tteordning for � se om den kunne kompensere for noen av de endringene som vi kan frykte kommer. Det er et ganske vanskelig sp�rsm�l, for vi har jo forskjellig syn p� EU. Det hjelper oss ikke stort i denne saken, for her er vi alle bundet av den avtalen som foreligger, og dette kommer uansett hva vi liker. Jeg frykter vel at det heller er mangelen p� gode ideer om hvordan vi skal l�se dette problemet som gj�r at det er s� stille, og at man egentlig har litt motstand mot � ta tak i det p� en �pen og konstruktiv m�te. Statsr�d Sylvia Brustad: La meg f�rst kommentere innlegget fra representanten Meltveit Kleppa. Jeg tror at n�r det gjelder distrikts� og regionalpolitikk, vil det beste samarbeidet ligge i skj�ringspunktet mellom Arbeider� partiet og sentrumspartiene. Derfor blir jeg litt skeptisk eller forundret n�r jeg f�ler at Senterpartiet kanskje opp� konstruerer en motsetning som ikke alltid er der, f.eks. at det ble veldig sterk kritikk av at det var stor fokusering p� regioner i den redegj�relsen jeg holdt, mens det ikke har v�rt like sterkt framme i dag. S� jeg tror absolutt det er muligheter for et n�rt samarbeid, og selvf�lgelig ogs� med andre som �nsker det, p� dette politikkomr�det. Men det hersker vel overhodet ingen tvil om -- vil jeg si -- at det som s�rlig Senterpartiet har sagt n�r det gjelder distriktspolitikken, ikke helt er i samsvar med de resulta� ter som sentrumsregjeringa kan vise til etter �rene i re� gjeringskontorene. Og det st�r jeg p�. Sj�l om vi p� man� ge omr�der er enige om politikken, s� er det ogs� en del omr�der hvor vi ikke er enige, og jeg f�ler fortsatt at det er et lite misforhold mellom det som da ble sagt, og re� sultatene av den politikken. Det b�r heller ikke herske noen tvil om at enten vi snakker om regioner eller hva resultatet m�tte bli av de� batten om forvaltningsniv�er, s� er en av grunnene til det at vi �nsker mer lokalt sj�lstyre. En av grunnene til at vi ogs� diskuterer regioner, er at vi �nsker � tilf�re mer makt ut, enten det blir til regioner, kommuner eller hva det n� m�tte bli i framtida. Men det jeg i hvert fall er helt klar p�, er at vi ikke kan fortsette med det antall fylkes� kommuner vi har i dag. Hva svaret blir, f�r vi komme til� bake til. Men akkurat slik det er i dag, kommer det ikke til � bli i framtida hvis vi skal f� v�re med og bestemme hva det m� bli. N�r det gjelder representanten Karin Andersens utta� lelse om at jeg hadde v�rt uklar i forbindelse med sp�rs� m�let om vi �nsker reell samordning i fylkene, s� er sva� ret: Ja, vi �nsker samordning. Vi �nsker mer samarbeid og samordning p� veldig mange omr�der, f.eks. n�r det gjelder lover og regelverk, og samarbeid mellom offent� lige etater, f.eks. mellom arbeids�, trygde� og sosialkon� tor. Her tror jeg mange partier er enige om at det er vel� dig viktig at vi samordner og m�lretter det vi gj�r, og at den som trenger hjelp, enten det er fra arbeidskontoret, trygdekontoret eller andre, som hovedregel b�r ha �n person og ei d�r � forholde seg til. Og s� f�r det offentli� ge samordne seg imellom b�de n�r det gjelder lover og regler og n�r det gjelder m�ten man organiserer seg p�, hvor en har de fysiske lokalitetene osv. S� svaret p� det er: Ja, vi �nsker selvf�lgelig mer samordning. Det er ogs� et veldig viktig punkt i den fornyelse av offentlig sektor som vi er i gang med. 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3055 S� m� jeg kanskje ha uttalt meg uklart hvis represen� tanten Andersen forstod meg slik at jeg trodde vi hadde r�derett over arbeidsgiveravgiften. Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at det er en ordning som har mye � si i distrikts� og regionalpolitikken. Og n�r jeg sier at vi har tid til � omr� oss fram til 2003, betyr det selvf�lgelig at vi f�lger den utviklinga veldig n�ye. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1. (Votering, se side 3077) S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Lars Rise til kommu� nal� og regionalministeren: �Oslo har som landets hovedstad en rekke oppgaver � l�se i tillegg til de oppgaver kommuner og fylkeskommu� ner for �vrig st�r overfor. Oslo har spesielle utfordringer n�r det gjelder oppvekstvilk�r for barn og unge, sosiale problemer, rusmisbruk, psykiatri og kriminalitet. Oslo har ogs� s�rskilte utfordringer knyttet til universitet og h�gskoler, kollektivsatsing og problemene med � v�re knutepunkt for trafikk fra hele landet. Disse utfordringer fanges i liten grad opp i gjeldende inntektssystem. Bort� fallet av selskapsskatt, samt reduserte skatteinntekter for �vrig, har medf�rt at Oslo i henhold til regnskapstall for 1999 har tapt omkring 756 mill. kroner. Hva vil statsr�den gj�re for � tilpasse inntektssystemet slik at det bedre fanger opp Oslos s�rskilte behov?� Lars Rise (KrF): Oslo har en helt spesiell stilling som landets hovedstad og som f�lge av dette en rekke oppgaver som ingen annen kommune st�r overfor. Det er dramatiske forskjeller i levek�r i byen, og selv om den sosiale ulikheten er mindre i dag enn for 100 �r siden, le� ver vi fortsatt i en by med store klasseskiller. Oslo har flest aksjemeklere, flest investorer og andre med skyh�ye inntekter, men ogs� flest bostedsl�se, rusmiddelmisbru� kere og sosialklienter og den h�yeste andel av personer under fattigdomsgrensen. Oslo har omkring 12 pst. av Norges befolkning, men byen har halvparten av landets rusmiddelmisbrukere innenfor byens grenser. Vi kan gjerne kalle Oslo, hvor mer enn 50 pst. av husstandene har bare �n bosatt, eller enslige ulver, som presidenten snakket om i g�r, de brut� te relasjoners by -- ofte med medf�lgende sosiale proble� mer og vanskelige oppvekstvilk�r for barn og unge. Oslo feirer i disse dager sitt 1000��rsjubileum, men b�rer fremdeles preg av at den er delt i to. Etter at Kristi� an IV hadde ledet uttegningen og byggingen av Kvadra� turen, den nye byen bak Akershus festning, gav han folk uttrykkelig bud om � flytte over fra den gamle brannher� jede trebygde byen til det nye byanlegget som var reist i brannsikker mur. I Yngvar Ustvedts Oslo�historie, utgitt i forbindelse med 1000��rsjubileet, kan vi lese at folk flyttet temmelig motvillig. Noen gjorde det ikke og ble v�rende igjen i det gamle Oslo, som fra da av ble hetende Gamlebyen. Utenfor vollene i Kristiania vokste det fram nye forste� der, bebygd av alle som ikke hadde r�d til � innordne seg Kongens krav om murtvang og husstander i den nye by� en. Utenfor gjaldt ikke murtvangen, og forstedene ble til landsbyer med sm� trehus og husmannsstuer i gammel kjent stil, et slags fattigkvarter utenfor selve byen, i sterk motsetning til det p�kostede Kvadraturen. Men ogs� i Gamlebyen satte forfallet inn. Den ble til slutt regnet som en forstad p� linje med Gr�nland og Lakkegaten. Slik ble grunnlaget lagt til en by i to atskilte deler -- hver med sin byggestil og sin form for kultur og ulike le� vek�r -- borgernes og de fattiges. Det begynner � bli varmt i luften, og Oslo virker i dis� se dager som en magnet p� unge rusmiddelmisbrukere fra hele landet. Vi snakker om unge mennesker helt ned til 13, 14 og 15 �rsalder, som finner det attraktivt � trekke inn til hovedstaden, til rusmilj�ene her. Det er relativt billig � kj�pe stoff her. For tiden er det visstnok bare halve prisen i forhold til stoff i Bergen. Det er selvsagt problematisk at Oslo automatisk har ansvar for alle som tar seg fram hit, og at de regnes som hjemmeh�rende i Oslo dersom de har oppholdt seg her i mer enn fire m� neder. Oslo har ikke kapasitet til � behandle halvparten av rusmiddelmisbrukerne i Norge, og vi kan ikke lenger bare se p� at hundrevis av unge mennesker g�r til grunne i Oslos gater. Ole Paus foreslo en gang at menneskerettighetserkl� ringen burde utvides til ogs� � omfatte: Det er en men� neskerett � bli sett. Men rusmiddelmisbrukere liker ikke � bli sett, og trekker derfor heller inn til de store milj�ene i Oslo fremfor � bli i sin hjemkommune med sosial kon� troll og mange som kjenner vedkommende. Det haster � f� initiert et samarbeid mellom Oslo kommune og de ak� tuelle hjemkommuner, slik at man kan f� en sterkere grad av medansvar fra hjemkommunens side. I Z�rich har man med hell lyktes med � splitte opp rusmilj�et ved � sende unge rusmiddelmisbrukere tilbake til behandlings� tilbud i hjemkommunen. I noen tilfeller m� man da v�re villig til � bruke tvang for � f� til dette. Rusmiddelmisbrukerne koster omkring 1 milliard kr pr. �r for Oslo kommune, og omkring halvparten av dette bel�pet regner man med g�r til andre kommuners rus� middelmisbrukere. Oslo makter ikke � ivareta det ansvar man har for � gi skikkelig tilbud til egne rusmiddelmis� brukere s� lenge byen sitter med ansvaret for halvparten av rusmiddelmisbrukerne fra hele landet. Mange foreldre er fortvilet over at myndighetene ikke ser ut til � gj�re s� mye mer enn � stille opp med en spr�ytebuss for � dele ut rene spr�yter, samt holde i gang et hjelpeapparat hele d�gnet, klar til � rykke ut for � redde liv dersom det er problemer med doseringen. Dersom vi skal kunne gi rusmiddelmisbrukerne et mer verdig tilbud, m� Oslo og andre kommuner f� kompen� sert noen av utgiftene knyttet til rusomsorg. Derfor er det viktig at kriteriet �rusmiddelmisbruk� legges inn i inn� tektssystemet. Dette vil ogs� gj�re mindre kommuner i stand til selv � s�rge for � gi sine rusmiddelmisbrukere et godt tilbud, og derved unng�r man en konsentrasjon av rusmiddelmisbrukere i de st�rre byene. 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3056 Det viktigste vi har her i denne byen, barn og unge, vokser ofte opp uten � bli sett, uten � f� tilstrekkelig opp� merksomhet og omsorg. Vi har langt st�rre skoleenheter enn det normene tilsier. I henhold til oppl�ringsloven er det anbefalt at skolene ikke skal ha mer enn 450 elever, men i Oslo har vi skoler med 750 elever. Det inneb�rer bl.a. at det blir vanskeligere � ta vare p� den enkelte uten at det ansettes ekstra voksenkontakter ved siden av l�rer� ne for � holde kontakten med barna. Det utvikler seg let� tere gjenger, og noen faller helt utenfor. Men jeg m� ogs� si at det finnes lyspunkter. P� Gamlebyen skole, hvor det er omkring 80 pst. barn av innvandrere, tror jeg rektor har vedtatt menneskeretten til Ole Paus: Det er en rett � bli sett. Hun stiller nemlig opp ved skoleporten hver mor� gen for � h�ndhilse og snakke litt mer hver enkelt elev et� ter hvert som de kommer til skolen. De vet fra f�rste stund idet skoledagen begynner at de er sett. I et lite lo� kalsamfunn g�r dette av seg selv. I Oslo kreves det store ressurser, dersom man da ikke har personer med spesielle initiativ, som rektor ved Gamlebyen skole. Oslo har en helt spesiell familiestruktur, dvs. ikke bare usedvanlig mange enslige, men mange ensomme mennesker i folkemylderet. Jeg har nettopp lest helse� og sosialplan for bydel Sagene og Torshov for 2000�2003, og her fremkommer det at i over 80 pst. av husstandene bor det bare �n person. Bydelen er sterkt preget av sosial� klienter, rusmiddelmisbrukere, personer med psykiske problemer og kriminalitet. Det er et �kende antall tvangs� innleggelser, og mange personer legges inn flere ganger i l�pet av samme �ret. Bydelen har ogs� et sv�rt h�yt an� tall spr�ytemisbrukere, 0,7 pst. av befolkningen. Dersom det hadde v�rt samme prosentandel p� landsbasis, ville vi hatt 31 500 personer som bruker morfinlignende og nerveberoligende medisiner. Kriminaliteten vokser kraftigere i Oslo enn i andre de� ler av landet. Siden 1960 har det v�rt en eksplosiv vekst i antall anmeldte lovbrudd. Voldskriminaliteten registrert etter gjerningssted viser at en del av bydelene i sentrum av Oslo rager sv�rt h�yt p� landsgjennomsnittet. Og over 60 pst. av voldskriminaliteten kan knyttes til rus� middelmisbruk. Hele 26 pst. av alle menn mellom 16 og 24 �r i Oslo opplyser at de har v�rt utsatt for vold eller trussel om vold. Man kan ogs� lese ut av statistikken for voldskriminalitet at legebehandlede voldsskader hos unge norske menn i Oslo indre �st er mer enn ti ganger s� hyppig som for gjennomsnittet i hele befolkningen i Nor� ge. Dette tilsier at det m� legges inn et kriterium i inn� tektssystemet for ekstra behov for forebyggende arbeid, spesielt rettet mot barn og unge. Kriminalitet medf�rer ikke bare kostnader over bud� sjettet for politi og rettsvesen, men ogs� store kostnader for helsevesen og st�rre behov for forebyggende tiltak. Den medf�rer ogs� store materielle skader som medf�rer kostnader. Blant annet brukte Oslo Sporveier i fjor flere titalls millioner kr p� � renske opp etter tagging. Oslo har helt spesielle utfordringer n�r det gjelder � skaffe nok boliger. Dette er prim�rt et ansvar for kom� munen selv, men det er viktig at ogs� staten engasjerer seg, ikke minst fordi Oslo har en forholdsvis h�y andel studenter, omkring 70 000. Dette medf�rer selvsagt et sterkt press p� utleiemarkedet, som igjen gj�r det vanske� lig for kommunen � skaffe tilstrekkelig med boliger til sosiale form�l. Resultatet er at kommunen m� satse p� superdyre l�sninger, som hotellrom og hospitser til bo� stedsl�se. Oslo er med sin sentrale betydning for n�ringsliv og offentlig administrasjon ogs� et nasjonalt trafikknute� punkt. Oslo havn betjener store deler av landet n�r det gjelder b�de eksport og import. Dette medf�rer en stor milj�messig belastning knyttet til veitransport. Privat� bilisme knyttet til arbeidsreiser medf�rer ogs� betydelig milj�belastning i indre by. Oslos befolkning lever som f�lge av dette i luft med mer svevest�v og forurensning enn befolkningen i landet for �vrig. Av dette f�lger h�ye� re forekomster av eksempelvis astma og andre luftveis� lidelser, s�rlig hos barn og unge. Prim�rhelsetjenesten f�r dermed en st�rre belastning i tillegg til de menneskelige kostnader dette medf�rer. For � motvirke dette �nsker Oslo kommune i samarbeid med staten � styrke kollek� tivtilbudet i hele Oslo�regionen og redusere biltrafikken i sentrum. Dette kan bare gjennomf�res dersom kommu� nen har �konomisk handlingsrom til � foreta investerin� ger i forskjellige samferdselstiltak, f.eks. Oslopakke 2, T�banering og de viktige statlige veiene som Bj�rvika� tunnelen og Mosseveien. Inntektssystemet m� inneholde storbykriterier. Oslo kommune har som f�lge av tap p� statlige skattereformer samt tap i aksjemarkedet tapt ca. 1 milliard kr i skatteinn� tekter fra 1998 til 1999. Det regnskapsmessige under� skudd p� driftsregnskapet for 1999 var p� 756 mill. kr. Oslo kommune vil selvsagt helst v�re selvhjulpen, men n�r staten p� s� mange omr�der reduserer den �konomis� ke handlefriheten, m� kommunen f� dette kompensert, bl.a. ved de storbykriteriene jeg har nevnt. Det er uhold� bart at staten ikke gj�r opp for seg, bl.a. ved ikke � gi den lovede kompensasjonen for tap av selskapsskatt. Og kommunen har heller ikke f�tt oppgj�r for Reform 97, som forutsatt. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi� dentplassen. Statsr�d Sylvia Brustad: Representanten Rise peker i sin interpellasjon p� at Oslo som landets hovedstad har en rekke oppgaver � l�se i tillegg til de oppgaver kom� muner og fylkeskommuner for �vrig st�r overfor. Det er jeg enig i. I St.prp. nr. 60 for 1997�98, Om kommune�konomien 1999 m.v., er Oslos spesielle problemer omtalt p� f�lgen� de m�te: �Oslos sammensatte funksjoner b�de som hoved� stad, regionalt senter og lokalsamfunn setter store krav til planlegging og samordning. Dette gjelder b�de areal� disponeringen, utforming av �vrig utbyggingsm�nster og transportsystemene. Hovedstadsfunksjonen og befolkningskonsentrasjonen stiller ogs� Oslo som kommune og fylkeskommune overfor s�rskilte utfor� dringer innenfor helse� og sosialsektoren.� 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3057 Jeg er, som jeg sa, enig med representanten Rise i at Oslo har spesielle behov knyttet til sin hovedstadsfunk� sjon. Samtidig er det ogs� grunn til � peke p� at Oslo har et h�yere inntektsniv� enn de fleste andre kommuner som f�lge av et h�yt niv� p� kommunens skatteinntekter. Jeg er ogs� enig i representanten Rises vurderinger av at Oslo er den kommune i landet som rommer b�de noen av de aller rikeste og noen av de aller fattigste. Det er vel slik at Vinderen bydel i Oslo rommer noen av de aller ri� keste, og Sagene og Torshov rommer noen av de aller fattigste i landet, og det gj�r at det stilles noen ekstra krav til utformingen av politikken. Det bringer meg ogs� over p� et tema som har med lokalt selvstyre � gj�re. Jeg finner grunn til p� p�peke at jeg synes det er viktig at kommunene -- og det gjelder ogs� Oslo -- har mulighet til � benytte seg av det inntektspotensialet som de har bl.a. til � p�legge eiendomsskatt. Hvis Oslo kommune f.eks. hadde lagt eiendomsskatt p� noen av de rikeste i denne byen, kunne Oslo kommu� ne ogs� ha bidratt til � hjelpe noe mer dem som har det aller d�rligst i denne byen, f.eks. gjennom � bygge boli� ger. For det er riktig, som representanten Riser sier, at i Oslo bor noen av dem som er aller d�rligst stilt, som ikke har et sted � bo. Vi vet at p� landsplan er det mellom 6 000 og 7 000 mennesker som er bostedsl�se. Mange av dem tilh�rer Oslo, og det er klart at det gir spesielle ut� fordringer. I den dugnaden �nsker selvf�lgelig ogs� sta� ten � bidra, og det vil i n�r framtid bli arrangert et st�rre m�te, hvor ogs� Oslo kommune blir invitert, bl.a. for � se p� hvordan vi sammen kan bidra til � f� bygd flere boli� ger, spesielt for dem som har det aller vanskeligst p� bo� ligmarkedet. Som det sies i interpellasjonen fra representanten Rise, har Oslo spesielle utfordringer n�r det gjelder opp� vekstvilk�r for barn og unge, sosiale problemer, rusmid� delmisbruk, psykiatri og kriminalitet. Som kjent ble� inntektssystemet lagt om fra og med 1997, og den omleg� gingen innebar forholdsvis store endringer. Kostnads� n�klene i inntektssystemet ble bl.a. endret for � ivareta at det kommunale tjenestetilbudet som over tid har blitt dreid i retning av et �kt omfang av sosiale tiltak. Utval� gets forslag om st�rre vektlegging av sosiale forhold og alderskriterier samt redusert vekt p� det s�kalte basistil� legget innebar isolert sett �kte overf�ringer til byer og st�rre regionsentra. Departementet har f�r min tid vurdert � sette i gang forskningsprosjekt for � se p� sammenhengen mellom ulike sosiale forhold og kostnadsvariasjoner knyttet til rusvern og psykiatri. Men som omtalt i kommune�kono� miproposisjonen for innev�rende �r, har departementet forel�pig v�rt n�dt til � skrinlegge prosjektet knyttet til rusvern. Dette skyldes at det er altfor d�rlig tilgang p� p�litelige data. Jeg tror imidlertid at gjennomf�ringa av det s�kalte KOSTRA�prosjektet medf�rer at det om en stund vil v�re mulig � foreta denne type analyse, som jeg ogs� mener er helt n�dvendig, og som ogs� vil f� konse� kvenser i forhold til Oslo. Det forutsetter selvf�lgelig at b�de Oslo og andre fylkeskommuner f�r gjennomf�rt KOSTRA p� en tilfredsstillende m�te. I kommune�kono� miproposisjonen for neste �r, som kommer om en dr�y uke, presenteres status for forskningsprosjekt utarbeidet av SINTEF og Fafo om kostnadsvariasjonene mellom fylkeskommunene knyttet til psykiatrien. I interpellasjonen sp�r representanten Rise om hva statsr�den vil gj�re for at inntektssystemet bedre skal fange opp Oslos s�rskilte behov. Jeg vil her vise til at Stortinget har bedt om en s�rskilt gjennomgang av inn� tektssystemet i kommune�konomiproposisjonen, som vil bli lagt fram den 19. mai, og da vil representanten Rise f� et klarere svar p� hva Regjeringa akter � foreta seg. Som representanten p�peker i sin interpellasjon, har Oslo i 1999 f�tt en betydelig reduksjon i sine skatteinn� tekter. Det skyldes delvis avvikling av selskapsskatten som kommunal skatt. Reduksjonen i Oslos skatteinntek� ter skyldes imidlertid delvis ogs� spesielle forhold knyt� tet til inntekts�ret 1998. Inntektsbortfallet som skyldtes avviklinga av den kommunale selskapsskatten, fikk kom� munesektoren i statsbudsjettet for 1999 kompensasjon for samlet ved en tilsvarende �kning av skatt fra person� lige skattytere. Siden selskapsskatten var betydelig mer skjevfordelt enn skatten fra personlige skattytere, hadde avviklinga av selskapsskatten likevel betydelige forde� lingsvirkninger. Derfor ble det i statsbudsjettet for 1999 lagt til grunn at Oslo skulle f� kompensasjon for om lag halvparten av kommunens ansl�tte tap som en f�lge av avviklingen av selskapsskatten som kommunal skatt. For at Oslo skulle f� denne kompensasjon, ble det som kjent opprettet et eget hovedstadstilskudd. Dette hovedstadstil� skuddet var basert p� beregninger foretatt i St.prp. nr. 60 for 1997�98, Om kommune�konomien 1999 m.v. Regje� ringa vil i kommune�konomiproposisjonen for neste �r komme tilbake med oppdaterte beregninger for forde� lingsvirkningene av bortfallet av den kommunale sel� skapsskatten. S� spurte representanten Rise om hva Regjeringa har tenkt � gj�re, bl.a. i forhold til samferdselsutfordringene. Det er vel ingen tvil om at Oslo�omr�det er et veldig vik� tig knutepunkt for trafikk fra hele landet, og det er derfor ogs� av nasjonal betydning at flaskehalsproblemene p� hovedvegnettet l�ses. Det har i de senere �ra v�rt en om� fattende hovedvegutbygging i Oslo og Akershus. Jeg vi� ser i den forbindelse til den s�kalte Oslopakke 1, som er grunnlaget for den p�g�ende utbygginga av hovedveg� nettet i Oslo�omr�det. Denne satsinga har gitt bedre framkommelighets� og milj�gevinster i omr�det, men det vil fremdeles gjenst� store utbyggingsoppgaver ved utl�� pet av planperioden 2002�2011. Utbygging av kollektiv� trafikken i Oslo og Akershus er ogs� blitt prioritert p� 1990�tallet. Det har skjedd b�de gjennom Oslopakke 1, der 20 pst. av investeringene ble avsatt til kollektivtra� fikk, og i tillegg ved statens direkte prioritering av utbyg� ging av jernbanen. Det er imidlertid viktig � ivareta de positive gevinste� ne som er oppn�dd gjennom Oslopakke 1. En videre sat� sing p� utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akers� hus -- Oslopakke 2 -- vil forsterke virkningene av det som har skjedd gjennom Oslopakke 1. Forsert kollektivutbyg� ging skal bidra til et mer funksjonelt og p�litelig alterna� 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3058 tiv til bilbruk, slik at �kte problemer knyttet til trafikkav� vikling, ulykker og milj� s� langt som mulig kan unng�s. Oslopakke 2 er en plan for finansiering og forsering av prioriterte tiltak for � n� allerede vedtatte m�lsettinger om � styrke kollektivtrafikken i regionen. Den skal finan� sieres b�de gjennom statlige midler, gjennom endrede bompengetakster og gjennom lokale bidrag, for � nevne noe. Regjeringa tar sikte p� � legge fram en egen propo� sisjon om Oslopakke 2. Oppsummert vil jeg si at det ikke er noen tvil om at Oslo har en del s�rskilte utfordringer p� flere omr�der. Representanten Rise nevnte spesielt rusmiddelmisbru� kerne. Jeg tror vi etter hvert skal greie � f� en gjennom� gang av de kriteriene. Jeg tror imidlertid ikke at det er noen l�sning � sende rusmiddelmisbrukere tilbake til der de s�kalt kommer fra. Det er ikke slik at vi kan tvinge folk til � bo verken her eller der. Folk m� f� lov til � bo hvor de vil. Men det er viktig at vi har inntektssystemer som tar h�yde for de spesielle utfordringer som denne byen har, og ogs� andre som har spesielle utfordringer, fordi det er spesielt mange som trenger ekstra hjelp fra storsamfunnet. Men jeg tror alts� ikke det er noen veldig god l�sning � tvangssende folk tilbake dit de kom fra. Lars Rise (KrF): Jeg vil f�rst f� takke statsr�den for svaret. Det var jo mange positive elementer i det statsr� den sa. F�rst n�r det gjelder boliger: Det er et av de virkelig store problemene i Oslo, og jeg synes det er positivt at hun n� vil ha et m�te med Oslo kommune for � se p� hva vi kan gj�re i samarbeid for � fart p� boligbyggingen. Men jeg har i den forbindelse lyst til � sp�rre statsr�den om hun ser en sammenheng mellom det at man har en masse statlige skoler og universiteter og et stort boligpro� blem i Oslo, s�rlig n�r det gjelder utleieboliger. Vi vet jo at det er veldig kostbart � skaffe utleieboliger til bosteds� l�se for Oslo kommune. Det er det mangedobbelte av hva det koster i andre kommuner. Kunne statsr�den tenke seg, n�r staten bygger skoler og etablerer flere studie� plasser, at det er knyttet boliger til en viss prosentandel, f.eks. 40 pst. av studieplassene, slik at man har et press p� seg, ogs� fra statlig side, til � bygge flere boliger? S� nevnte statsr�den at Oslo burde bruke de mulighe� tene kommunen har for � skaffe seg inntekter fra eien� domsskatt. Det er klart at det er en beslutning som tillig� ger kommunen som det kan v�re forskjellige oppfatnin� ger om. Men det er jo et faktum at ingen av de omkring� liggende kommunene har eiendomsskatt, og det gj�r at det blir vanskelig for Oslo kommune � innf�re det, fordi det er konkurranseaspekter som tilsier at det da blir pro� blemer. I Vestfold er det, s� vidt jeg vet, bare �n kommu� ne som har eiendomsskatt, s� det er betydelige problemer knyttet til det � innf�re eiendomsskatt. Det kan v�re lett for statsr�den bare � henvise til det, men det er ikke s� enkelt for Oslo kommune plutselig � innf�re eiendoms� skatt, uten at jeg dermed vil si hva jeg ville ha gjort hvis jeg satt i bystyret i Oslo. S� nevnte statsr�den at man n� vil komme tilbake til Stortinget med svar p� om man kan legge inn spesielle storbykriterier, og at dette kommer i kommune�konomi� proposisjonen den 19. mai. Da f�r vi h�pe at statsr�den tar hensyn til impulsene fra denne debatten i kommune� �konomiproposisjonen, og at vi f�r noen positive vedtak. Jeg synes ogs� det er positivt at -- det er vel -- samferd� selsministeren vil legge fram en egen proposisjon om Oslopakke 2. Statsr�d Sylvia Brustad: For f�rst � melde tilbake n�r det gjelder det som dreier seg om bolig, tror jeg kan� skje det er en av de aller st�rste utfordringene vi st�r overfor, spesielt n�r vi snakker om den byen som vi n� er i. Her vil jeg invitere til en bred dugnad der jeg h�per alle akt�rer kan bidra, b�de kommuner, enkeltpersoner, boligbyggelag og hvem som m�tte ha interesse av � f� bygd flere rimelige og n�kterne utleieboliger s� fort som mulig. Det er faktisk mange m�ter vi kan gj�re boligene billigere p�, slik at vi kan f� bygd flere. Oslo kommune vil selvf�lgelig bli invitert til den dugnaden. Det er slik at vi har f�tt det til i en del kommuner, hvor det er veldig gode modeller, og hvor kommunen har samarbeidet med boligbyggelagene for � bygge rimelige og n�kterne boli� ger for unge og vanskeligstilte. Det er klart at dette har en overf�ringsverdi ogs� til denne byen, hvis en vil. Men da er det viktig -- og det skal staten ogs� gj�re -- at hver kommune, ogs� Oslo, g�r gjennom den eiendoms� og tomtemasse en har, for � se om det er deler av denne som ganske raskt kan gj�res om til rimeligere og n�kterne bo� liger, kanskje spesielt for ungdom, og s�rlig for dem som har det aller vanskeligst. Noen av dem vet vi kanskje trenger mer enn bare en bolig, for det er slett ikke alle som har boevne, men da m� en alts� lage ordninger som er tilpasset det. Jeg tror ikke at ordninger med et s� stort omfang av f.eks. hospitser er en god l�sning for deler av den gruppa. Vi b�r heller pr�ve � f� til andre l�sninger, og der vil Regjeringa f�lge opp. Vi vil f� i stand en dia� log med mange akt�rer og alle som �nsker � delta i den dugnaden. N�r det s� gjelder sp�rsm�let om eiendomsskatten, er jeg selvf�lgelig fullt klar over at det handler om det loka� le sj�lstyret. Jeg vil nok likevel si til representanten Rise n�r representanten sier at det ikke er enkelt for Oslo kommune � innf�re eiendomsskatt, at i hvert fall jeg er av en annen oppfatning. Jeg er av den oppfatning at hvis det politiske flertallet i denne byen hadde �nsket � gj�re det, kunne de fint ha gjort det, ogs� ut fra det represen� tanten sj�l sa om at vi i denne byen finner noen av de al� ler rikeste og noen av de aller fattigste. Jeg mener faktisk at det absolutt burde ha v�rt p� sin plass � vurdere om en ikke burde ha latt dem som har det aller best, betale noe for � kunne hjelpe dem som har det aller d�rligst. Jeg er� kjenner at dette dreier seg om kommunalt sj�lstyre, men jeg f�ler likevel behov for � p�peke overfor denne kom� munen, som jeg ogs� gj�r overfor andre kommuner, at det er et potensial for � �ke sine egne inntekter. S� f�r det selvf�lgelig v�re opp til hver enkelt kommune om den vil gj�re det, men jeg m� si at jeg, i likhet med mitt eget parti i denne byen, er uenig i den politikk som f�res p� dette omr�det i denne byen. 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3059 Ellers tar jeg med meg de signaler som har kommet fra representanten Rise p� andre omr�der. Og, som sagt, vi kommer tilbake med noen svar i kommune�konomi� proposisjonen om en dr�y uke. Inger Lise Hus�y (A): Jeg takker representanten for at han tar opp de spesielle utfordringene hovedstaden har. Det er et faktum at storbyene ikke har tilstrekkelige midler til � l�se de store problemer de st�r overfor. Men jeg er mindre forn�yd med hva jeg h�rte i radioen om at narkomane b�r tvangssendes tilbake til sine hjemsteds� kommuner. Tvangstiltak er ikke noen vei � g�. Det vi trenger, er f�rst og fremst et kriteriesystem tilpasset Oslos s�regne problemer, og Oslo trenger, som alle andre kommuner, forutsigbare �konomiske rammer. Det st�rste politiske problemet for hovedstaden er -- og det b�r interpellanten ta innover seg -- at byen styres av et borgerlig flertall, st�ttet av Rises partikolleger. Det kunne v�rt annerledes. Og Oslo Arbeiderparti er godt forn�yd med det budsjettsamarbeidet vi hadde i fjor h�st. Representanten Rise har f�tt god uttelling i media for at han vil gi mer penger til Oslo, og det er flere av oss som �nsker det. Men sp�rsm�let mitt er om representanten Rise har mer penger enn oss andre som er bundet av bud� sjettavtalen. Kommer hans parti med noen hundre millio� ner kroner ekstra i forbindelse med revidert, eller er det bare �nsketenkning? Jeg m� minne om at for � rette opp og forhindre forskjeller i Oslo mellom �st og vest, kan vi gj�re mye lokalt. Men det er etter min mening ikke mulig med det politiske regimet som Oslo Kristelig Folkeparti har st�ttet. I hovedstaden har vi, som sagt, de beste og de d�rlig� ste levek�rene, men H�yre�byr�det sier at dette ikke er en oppgave for byr�det. I tillegg vil man alts� ikke bruke ei� endomsskatt n�r Oslo har en skattesvikt p� 750 mill. kr ut fra det vedtatte budsjett. Jeg mener det b�r v�re et mi� nimumskrav at man utnytter mulige inntektskilder lokalt n�r situasjonen krever det. Ellers er jeg helt enig med representanten i hans beskrivelse av Oslos utfordringer, og jeg synes ogs� at statsr�den var p� linje n�r det gjelder � beskrive pro� blemene. Storbyene er p� mange m�ter en magnet for folk med sosiale problemer, narkomane og kriminelle. Derfor mener jeg f.eks. at barns oppvekstvilk�r i storbyene m� f� mer oppmerksomhet, og at det tilf�res mer penger. De trenger ikke kontantst�tte, men de trenger trygge og gode aktivitetstilbud, og jeg h�per at Rise vil bidra til det. Oslo er mer flerkulturell enn de fleste andre byer, vi har hundre forskjellige spr�k i byen, mange flyktninger �nsker � bo nettopp her, og vi er et nasjonalt trafikknute� punkt. Vi trenger kort og godt �konomiske pakker i sam� arbeid mellom stat og kommune, og Byr�det i Oslo m� ogs� p� banen. Vi har problemer, de er l�sbare, men Oslo kommune er n�kkelen. Jeg h�per at representanten Rise vil ta kon� takt, og at han holder det samme innlegget for sine repre� sentanter i Oslo bystyre som han har holdt her i dag. Torbj�rn Andersen (Frp): Interpellasjonen som er tatt opp av representanten Lars Rise her i dag, er etter mitt syn meget viktig og betimelig. Storbyene, inkludert Oslo, har s�regne problemer og s�regne utfordringer som vi m� ta p� alvor. I Fremskrittspartiet har vi innsett det, og vi jobber med � nedsette et eget storbyutvalg som skal se p� nettopp den problematikken som bl.a. Oslo strir med. Det det dreier seg om, og det representanten Lars Rise har etterspurt, er for s� vidt mer penger til � l�se de s�r� egne problemene vi ser i Oslo, og som vi alle er opptatt av og ikke benekter p� noen m�te. Men etter at Regjerin� gen og sentrumspartiene i 1999 fratok kommunene sel� skapsskatten, er ikke bare interessen for � tilrettelegge for n�ringsetableringer i kommunene svekket, men flere kommuner har tapt store inntekter, herunder alts� Oslo som var i en s�rstilling med store inntekter fra nettopp selskapsskatten. Vi ser at flere av de kommunene, spesielt Oslo, som har mistet inntekter fra selskapsskatten, ikke har f�tt kompensasjon for dette inntektsbortfallet. Oslo kommu� ne har med andre ord kommet meget d�rlig ut etter bort� fallet av denne selskapsskatten. Dette advarte Frem� skrittspartiet sterkt mot den gangen Arbeiderpartiet og sentrumspartiene fratok kommunene denne viktige skat� tekilden. Det som skjedde, var at man tok bort dobbelt s� mye fra Oslo enn det man gav tilbake. Etter at vi har f�tt informasjon fra flere andre byer i dette landet om hvor galt det har g�tt, har vi i Fremskrittspartiet kommet frem til at det er riktig � fremme et forslag om � tilbakef�re selskapsskatten til kommunene. Som nevnt har Fremskrittspartiet fremmet forslag om at selskapsskatten igjen skal tilbake til kommunene og til Oslo. Det vil alts� kunne styrke Oslo kommunes �kono� mi vesentlig. I dag er det slik at kommunene f�r meste� parten av sine penger fra staten, i n�ye tilm�lte porsjoner etter et ganske komplisert inntektssystem. Kriteriene for tildeling er mange, og Lars Rise har lagt premisser for enda flere kriterier. Vi har skapt et inntektssystem i kom� munene der det faktisk er lettere for kommunene og bye� ne � skrike etter mer penger fra staten enn � jobbe for �kte inntekter. Jeg vil si at innf�ring av eiendomsskatt ikke er noen vei � g�. Det er en langt bedre l�sning � gjeninnf�re selskapsskatten. Det vil kompensere mer enn nok for Oslos vedkommende. Ivar �stberg (KrF): Det er godt at storbyen Oslos problemer blir tatt opp. Vi har tidligere i dag debattert hvordan by og land henger sammen, og det er en sam� menheng. Jeg er imidlertid litt usikker p� om de proble� mer som tas opp, er storbyproblemer eller hovedstads� problemer. Jeg opplever at de sosiale forhold som er be� skrevet med rusmiddelmisbruk, narkotika og bosteds� l�se, er en storbys problemer og ikke n�dvendigvis et hovedstadsproblem. Hovedstadsproblemet er vel nettopp at det � huse bl.a. dette hus, departementer og sentraladministrasjonen gir et stort press. I 1998 var situasjonen den at av 13 457 an� satte i departementer og sentraladministrasjonen var kun 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3060 900 plassert utenfor Oslo. Det � v�re hovedstad gir et �kt press. Vi har tidligere i dag diskutert lokalisering og mu� ligheter for statlig lokalisering ut av hovedstaden, og slik vil man kunne v�re med p� � minske presset p� hoved� staden. Det er pekt p� selskapsskatten. I tidligere debatter har jeg pekt p� at Ratts� foreslo et system som skulle v�re enklere og mer rettferdig. Dette var alts� mer rettferdig, og flertallet fulgte opp dette. Det er mange som klager over tapskompensasjonen, og at den m� avvikles. Men hovedstadstilskuddet ble faktisk etablert som en slags tapskompensasjon, som flertallet vil avvikle. Men det som forh�pentligvis blir resultatet av dette, er at man f�r en dugnad mellom Oslo og nabokommunene, slik at man ikke bare sender hjem de som vil skjule seg i storbyen, med de problemer de har. Det er helt n�dven� dig at det bygges opp tilstrekkelige behandlingstilbud ogs� rundt storbyen Oslo. Det er prisverdig at Rise tar opp dette problemet. Vi b�r ha tiltak til disse, b�de n�r det gjelder behandlingstilbud, og n�r det gjelder botil� bud. Jeg har den forventning at kommune�konomipropo� sisjonen ogs� legger opp til en dr�fting av selve kriterie� systemet. Det er mange kriterier som b�r med. Jeg har tidligere etterlyst klimatiske kriterier. Per�Kristian Foss (H): En fornuftig politikk for hele landet forutsetter et samspill by -- land. Stortinget har hatt mange debatter om utvikling av distriktspolitikk, f� de� batter om en aktiv bypolitikk. Her mangler det en balan� se. H�yres landsm�te hadde en debatt ogs� om bypoli� tikk, i tillegg til distriktspolitikk. Det er en misforst�else n�r statsr�den, slik hun har gjort seg skyldig i, i dagens aviser, Nationen bl.a., henviser til at utspillet p� H�yres landsm�te dreide seg om at storbyene skulle tilgodeses med �statlige investeringer�. Da har statsr�den ikke lest uttalelsen. Det dreier seg ikke om statlige investeringer, men om � beholde mer av egne skattemidler. De under� s�kelser som er foretatt -- og som man bruker i polemik� ken for � si at det er en pengestr�m til byene, alts� ikke bare til Oslo -- dekker derfor ikke virkeligheten. Halvpar� ten av det som tillegges byregionene, gjelder Rikshospi� talet og Gardermoen, og med respekt � melde, det hjelper ikke p� sosiale problemer i Troms� om man bygger et rikshospital i Oslo, langt mindre hjelper Gardermoen p� Bergens pressproblemer. Dette er � blande fullstendig, med sikte p� en ren avsporing. Men honn�r til interpellanten som tar opp temaene, med Oslo konkret. Jeg h�per han f�r partiet sitt med seg etter hvert. Det vil hjelpe. Tilbake til unders�kelsen om de statlige investeringer. Jeg har bare lyst til � be statsr�den trekke frem andre si� der ved den Asplan Viak�rapporten som hun har foran seg, f.eks. tabell nr. 1 p� side IV, som viser at statens in� vesteringer og overf�ringer i forhold til folketallet i Oslo viser at byen ligger p� et gjennomsnitt. Der er alts� s�kal� te hovedstadsprosjekter holdt utenfor. Og med respekt � melde, det er ikke hovedstadsprosjektene som l�ser Oslos spesielle sosiale problemer. Det er en del problemer knyttet til byer. En del er knyttet til st�rre byer. Men det er en illusjon � tro at disse sosiale problemer forsvinner om man reiser til Romerike eller Indre �stfold. Gjennomsiktighet i et lokalsamfunn kan diskuteres. Men det er vel ogs� den side ved det at for � se gjennom problemer m� man ogs� v�re villig til � se dem og ikke se gjennom fingrene med dem. S� det er ikke s� svart/hvitt at rusproblemer ikke eksisterer utenfor en storby, men bare i en storby. Men det er en overrepre� sentasjon i byer, og s�rlig i st�rre byer. Deri ligger pro� blemet. La oss nyansere dette. Jeg forventer at statsr�den setter fart i arbeidet med � gj�re noe med rusproblemene. Til slutt f�lgende lille hjertesukk: Det er ikke sant -- det er ikke korrekt -- n�r statsr�den gir inntrykk av at Oslo kan benytte eiendomsskatt bare for noen f� utvalgte rike mennesker eller store eiendommer. Eiendomsskatt innf�rt i Oslo vil ramme alle og i s�rdeleshet de som ny� lig har kj�pt med h�y takst, og da gj�r det storbykostna� dene p� bosiden enda h�yere, gj�r alts� vondt verre. H a n s J . R � s j o r d e hadde her gjeninntatt presidentplassen. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ingen tvil om at Oslo har spesielle utfordringar. Det er heller ingen tvil om at Oslo p� mange m�tar har spesielle mogleghei� ter. Eg viser til den debatten vi har hatt tidlegare i dag, der vi har fokusert p� rapportar som fortel noko om det, f.eks. at av 13 400 departementale arbeidsplassar ligg 900 utanom Oslo. Det er slik at 65 av 70 direktorat er plasserte i Oslo, og vi veit at hovudkontora for ei rekkje verksemder, b�de offentlege og private, finst her. Sist Stortinget debatterte storbyane sin situasjon, var vel ved behandlinga av storbymeldinga. D� var det eit breitt engasjement i Stortinget for ei spesiell satsing i dei delane i Oslo som har dei st�rste utfordringane, eit Oslo indre aust�engasjement, der det framleis vert tilf�rt mid� lar. S� var det �g diskusjon om Oslo sin situasjon i sam� band med inntektssystemet. Der f�reslo Senterpartiet i 1997 eit eige storbytilskot som skulle vera utanom andre kriterium, som ikkje berre skulle g� til Oslo, men som �g skulle g� til andre storbyar. Det fekk ikkje fleirtal. Utjamningsmeldinga som ligg til behandling i desse dagar, viser b�de kvar dei beste og kvar dei vanskelegaste levek�ra er. Der er det �g forslag til tiltak, som vonleg vert vedtekne, som gjeld b�de Oslo og andre storbyar. Eg er overraska over at Oslo ikkje har nytta dei mogleghei� tene dei har til eigedomsskatt. Det er deira val. Vi skal ikkje av den grunn la vera � ta p� alvor den spesielle situ� asjonen som b�de Oslo og andre storbyar er i, �g den po� sitive ringverknaden det vil ha om vi kunne stimulera til at nokre fleire av dei som ynskjer � bu utanom dei store pressomr�da, f�r h�ve til det. Det har vore framf�rt forslag i dag som gjeld tilbake� sending av narkomane. Det h�yrest ut til � vera godt meint. Det er fullstendig uakseptabelt og �g fullstendig, etter mitt syn, upraktikabelt. Eg er glad for at det er slik at det er lov � flytta i dette landet kvar som helst for alle som vil. Det m� vi halda fast p�. Men s� m� vi intensive� 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3061 ra innsatsen n�r det gjeld f�rebygging, n�r det gjeld be� handling, n�r det gjeld kontroll i forhold til rusmiddel� misbruk og andre problem. Karin Andersen (SV): Det er to store saker i v�r som kommer til � ha mye � si for Oslo og byenes �konomi, og for hvordan vi best skal kunne l�se de problemene som interpellanten tar opp. Det er utjamningsmeldinga, som g�r direkte p� vanskeligstilte grupper, og det er ikke minst kommune�konomiproposisjonen, som kommer om kort tid. �Det er en menneskerett � bli sett�, sa Lars Rise i sitt innlegg, og det er jeg enig i. Men noen blir kanskje sett for mye. Det blir i noen bygder kalt �bygdedyret�. Og noen folk reiser. Men da tyder det kanskje p� at proble� met er der og ikke her. Det tror jeg ogs� vi skal ha med oss. SV har �nsket �kt fokus p� barn og unge tvers igjen� nom all politikk. Vi har �nsket en st�rre satsing p� barne� hager, p� barnevern og ikke minst p� skole, nettopp for at hver enkelt skal bli sett, bli lagt merke til, f� tilh�righet, f� et sj�lbilde og mestre sitt eget liv. Derfor blir en st�rre satsing p� skole et kjempeviktig element i det som repre� sentanten Rise er opptatt av � l�se. Det er ingen proble� mer knyttet til lovverk n�r det gjelder � sende hjem 13�14 �r gamle ungdommer p� fri flyt i Oslos gater. Til det trengs det ingen nye lover. Det er vedtatt lov, bruk av tvang, i forhold til narkomane i denne salen. Det har ogs� Arbeiderpartiet og representanten Rises parti v�rt med p�. Men det tror ikke jeg er de viktige sakene, det viktige blir at man f�r rask og god behandling, og at det er pen� ger til � sette det i gang. Der er vi fullstendig enige. Jeg er ogs� enig i at kriteriet om at rusmiddelmisbruk legges inn i inntektssystemet, er en sak vi blir n�dt til � vurdere grundig. Jeg har lyst til � minne om at da selskapsskatten ble fjernet, foreslo SV et permanent hovedstadstilskudd som nettopp skulle reflektere de �kte oppgaver og spesielle behov som en hovedstadsregion har. Vi tror at det er n�d� vendig � se p� det, og �nsker � komme tilbake til det. S� til noe som representanten Rise er opptatt av, og som jeg og SV brenner for, nemlig boligpolitikken. Her m� det gj�res noe raskt, det nytter ikke � vente, og dette kommer til � koste noen penger. Spesielt n�r man er opp� tatt av barn og rusmiddelmisbrukere, er det en uting vi m� f� slutt p� �yeblikkelig, og det er � sende barn, ung� dom og barnefamilier til hospits. Det m� bli forbudt. Det er offentlig barnemishandling, og det m� medf�re straff for de myndigheter som gj�r dette. Det finnes hoteller i denne byen, og der kan man plassere barnefamilier eller ungdom hvis det er behov for bolig. I tillegg m� det en kraftig satsing til p� boligpolitikken, slik at folk har et hjem, for det er, som vi vet, utgangspunktet for � ha et godt liv. Odd Einar D�rum (V): Det er sv�rt positivt at det g�r an � f�re en debatt om Oslo uten � gi en s�rlig be� grunnelse for det. Det er ogs� sv�rt positivt at man i ho� vedsak kan f�re en debatt om Oslo uten � opptre p� Stor� tingets talerstol som om man st�r p� Oslo bystyres taler� stol. Det har ofte hendt i Oslo bystyre at man har oppf�rt seg som om man har st�tt p� Stortingets talerstol. Selv er jeg av den overbevisning at skal man l�se problemer som er felles, m� man av og til la den politiske strids�ksen hvile og finne de omforente l�sningene. Det har statsr� den invitert til p� sin m�te, og ogs� representanten Rise p� sin m�te. Jeg skal kommentere noen, etter min me� ning, viktige punkter ved det. N�r det gjelder bolig, har Venstre levert sine bidrag i dugnaden, b�de med et Dokument nr. 8�forslag og et pri� vat forslag i Oslo bystyre, og det er min p�stand at selv i Oslo sentrum er det fullt mulig � bygge billigboliger for ungdom i etableringsfasen og for nyskilte. Det krever in� gen subsidiering, men det krever at man lar v�re � auk� sjonere bort tomter. For auksjonerer man bort en tomt, presses prisen p� en slik m�te at den m� utbygges til et helt annet form�l. Men det er fullt mulig -- selv i Oslo sentrum er dette mulig. Jeg synes det er positivt det stats� r�den sier om dette. N�r det gjelder rus, har representanten Rise fokusert p� et avgj�rende punkt. Det er ingen tvil om at Oslo kommune har 50 pst. av landets rusmiddelmisbrukere med 12 pst. av folketallet. Det m� v�re d�rlig gjennom� tenkt � mene at de kan tvangssendes bort -- det skal jeg bare forbig� p� den m�ten. Men det � p�peke at det trengs midler, enten vurdert gjennom kriteriesystemet el� ler i et permanent hovedstadstillegg, det er �penbart rik� tig hvis man skal m�te disse menneskene. S� skal jeg ta opp et poeng som etter min mening blir sv�rt avgj�rende, og jeg henvender meg spesielt til stats� r�den fordi hun gjennom sin virksomhet som stortingsre� presentant har v�rt engasjert av integreringssp�rsm�l. Integreringen knyttes jo gjerne til den fagkomiteen jeg sitter i, og til skole, men det �konomiske grunnlaget er helt avgj�rende. Jeg synes det har v�rt usedvanlig lite fo� kus p� at man i Oslo�skolen har en voldsom spredning, kanskje st�rre enn noe annet sted i landet, og i grunnsko� len har man opp til 30 pst. fremmedspr�klige. Dette har to forhold. �n bit av det er de pengene som Oslo f�r for � gi norskoppl�ring, morsm�lsoppl�ring osv. Det bel�pet har ikke holdt tritt med det som var forutsetningen, at man skulle f� refundert 90 pst. av kostnaden. Men vikti� gere enn det, noe som jeg ber statsr�den om � vurdere, er � se p� om skoleverket er godt nok rustet til � lykkes med integreringen. I Oslo�skolen finner man de mest glitrende eksempler p� at det lykkes, men man finner ogs� i denne storbyen de mest bedr�velige eksempler p� fiaskoer som sprer seg som ringvirkninger i landet v�rt. Vi er ikke tjent med at det fortsetter. Vi er tjent med at det ogs� p� dette punktet blir en konsentrasjon for � l�fte, slik at man f�r den innsatsen man trenger. S� til slutt: Hvis statsr�den vil unng� et pengesluk p� veier i Bj�rvika, s� er det bare � frigi Havnevesenet. Der ligger jo tomtene, som ikke er prissatt, og forvaltes etter den siste rest av f�ydalfyrsted�mmet og plan�konomi i norsk eiendomsforvaltning. S� det er bare � sl� seg l�s p� en s�nn m�te, for da slipper man � putte 3 milliarder kr i et hull i Bj�rvika. Med dugnad og spleis s� kan man kla� 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3062 re det, det er et kjent distriktspolitisk prinsipp, og i byen kan man ogs� klare det hvis man f�r lov. Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for� middagens m�te er snart omme. Presidenten vil foresl� at formiddagens m�te fortsetter inntil sak nr. 2 p� dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Shahbaz Tariq (A): Det sp�rsm�let representanten Rise tar opp i sin interpellasjon, er helt vesentlig. Det er vesentlig fordi det ofte har v�rt vanskelig � f� forst�else for at Oslo har sosiale og �konomiske problemer av helt andre dimensjoner enn det som er vanlig ellers i landet. Det er i Oslo en opplever de st�rste levek�rsforskjellene, de st�rste forskjellene mellom fattig og rik, de st�rste forskjellene i folks helsetilstand, de st�rste forskjellene i levealder, de st�rste forskjellene i utdanningsniv� og bo� ligstandard, osv. De viktigste virkemidlene vi har for � utjevne disse forskjellene, er et godt offentlig tjenestetilbud for alle. I Oslo har vi imidlertid spesielle utgifter knyttet til store sosiale problemer, boliger med understandard, skoler med over tretti ulike morsm�l, osv. Denne situasjonen f�rer selvf�lgelig til at utgifter til velferdstjenester i gjen� nomsnitt blir h�yere enn hva tilfellet er i resten av landet. Dette er det imidlertid ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i dagens inntektssystem. Jeg er redd for at dersom vi ikke f�r et bedre �kono� misk utgangspunkt og fortsetter med � sultef�re de kom� munale velferdstjenester, vil mange innbyggere med god privat �konomi kreve private ordninger og s�ledes un� dergrave m�lsettingen om � gi alle like muligheter. Jeg er glad for den forst�else jeg opplever at kommu� nalministeren har tilkjennegitt, og har tro p� at relevante tiltak og forslag vil bli fremmet. Men n�r dette er sagt, har jeg ogs� lyst til � komme med en utfordring til representanten Rise om � f� sine egne bystyrerepresentanter og deres borgerlige samar� beidspartnere til � utnytte det inntektsgrunnlag Oslo fak� tisk har. Representanten Rises krav til staten blir doblet n�r hans eget parti i bystyret, sammen med H�yre og Fremskrittspartiet, er i ferd med � avvikle eiendomsskat� ten i Oslo og dermed reduserer Oslos inntektsgrunnlag med ca. 500 mill. kr. De samme krav en stiller til staten, b�r en ogs� stille til egen kommune og til egne represen� tanter. Lodve Solholm (Frp): Ei lita oppfordring til repre� sentanten Lars Rise, som har tatt opp denne interpellasjo� nen, og som eg synest det er riktig � gjere: Det ligg no eit forslag inne om � tilbakef�re selskapsskatten til kommu� nane igjen, og viss Rise klarer � f� med seg sitt eige parti og sentrumskameratane, er det igjen fleirtal for det, og d� vil ein �g sikre Oslo store inntekter. Vi hadde ein debatt tidlegare i dag der vi i alle fall var ein del som var einige om at skal vi f� behalde landet v�rt sterkt og kraftig over heile fj�la, treng vi sterke region� senter. Eg vil ogs� seie at skal vi behalde Noreg som eit godt land � bu i, treng vi ogs� ein sterk hovudstad. Det b�r engasjere oss alle. Eg har -- i ei bisetning -- litt lyst til � seie at av dei tolv som har hatt ordet i denne debatten, er det berre ein som snakkar rein Oslo�dialekt, og det i seg sj�lv viser at dette engasjerer oss, at ein treng ein sterk hovudstad. Men Oslo kan ogs� gjere noko sj�lv. Eg vil p�st� at Oslo si politiske leiing over tid kan kritiserast -- det gjeld ikkje berre H�gre�byr�det, men det gjeld ogs� Arbeidar� parti�byr�det -- for i mange, mange �r � ha neglisjert be� hovet for � legge til rette for bustadbygging, ved m.a. � nekte h�ghusbygging og ved � nekte � utvide Marka� grensa. Dette har gitt som resultat skyh�ge bustadprisar, noko som s�rleg rammar dei unge i etableringsfasen, og sj�lvsagt dei med sm� inntekter. Situasjonen for dei i eta� bleringsfasen blir ytterlegare forverra gjennom den ef� fekten som dokumentavgifta gir p� toppen av dei usosia� le bustadprisane i hovudstaden. Unge menneske i etable� ringsfasen blir n�ydde til � skifte bustad etter kvart som familien aukar, kanskje fleire gonger, for � f� tilstrekke� leg bustadareal. Kvar einaste gong h�var staten inn pen� gar p� dette fordi dokumentavgifta er der. Dette er ogs� sv�rt usosialt. Det er derfor eg har lyst til � stille eit sp�rsm�l til statsr�den: Ser statsr�den det usosiale i dette, og kan ein forvente at Arbeidarpartiet vil gjere noko med doku� mentavgifta, t.d. fjerne den? Vi kan garantere at det i s� fall blir fleirtal i denne salen for det. Leif Lund (A): Det er ikke s� mye mer � si p� slutten av en debatt, men det jeg registrerer, er at det i hvert fall er gode argumenter for � fortelle hvorfor vi ikke kan gj�� re ting. For eksempel virker Per�Kristian Foss' argument om at de som kj�per en dyr bolig i dag, ikke t�ler � f� en liten promille�kning i skatt, litt merkelig p� meg. Og Lodve Solholm snakker om at vi kan tilbakef�re sel� skapsskatten, og s� blir alt bra i denne byen. Det som hadde v�rt litt spenstig � h�re fra Oslo�repre� sentantene, var at de tenkte nytt. Det er 22 bydeler i Oslo som fordeler et budsjett som bystyret behandler, og det er ikke n�dvendig � ha samme kriterier for fordeling i hver eneste bydel i Oslo. Jeg g�r ut fra at rusmisbruken ikke er like stor p� Frogner som den er i Gamle Oslo. Det kunne kanskje ogs� v�rt litt interessant for bysty� ret i Oslo � se litt p� sine egne kriterier for fordeling av en ganske betydelig pott, som er det st�rste budsjettet i Kommune�Norge, slik at det ikke bare er Stortinget og inntektssystemet sentralt som liksom skal v�re fasiten p� de problemer som gjelder for denne byen. Det hadde v�rt litt spenstig, istedenfor � forklare Stortinget hvorfor vi ikke kan v�re med � finne noen ekstra penger. Det er klart at det som tas opp, er viktig. Det er klart at n�r det gjelder systemet her i byen, burde kriterier som tettbodd� het, psykiatri, flyktninger, innvandring, sosialklienter, boligstandard v�rt vektlagt. Men det bor jo ikke like mange som trenger hjelp, i alle 22 bydelene. Jeg vil faktisk p� slutten av debatten utfordre Oslo�po� litikerne til ogs� � v�re med og gi et bidrag. Etter det vi n� har h�rt fra statsr�den, vil vi sannsynligvis i morgen f� en videref�ring av hovedstadstilskuddet, og det vil v�re 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. 2000 3063 en gjennomgang av inntektssystemet sentralt, som kom� mer i kriteriene, slik at hvis noen spenstige Oslo�politike� re ogs� lokalt gj�r noe, vil dette komme de brukerne som trenger det, til gode. Lars Rise (KrF): F�rst m� jeg f� kommentere repre� sentanten Hus�y, som begynte med � gi honn�r for at in� terpellasjonen ble reist, men som deretter gikk over til � kritisere Oslo Kristelig Folkeparti fordi partiet har valgt � st�tte et byr�d utg�tt fra H�yre og ikke fra Arbeiderpartiet. Hun nevnte at hadde vi st�ttet et arbeiderpartibyr�d, kunne vi jo sammen ha innf�rt eiendomsskatt. Da glem� mer man kanskje at boliger er superdyre i Oslo, og spesi� elt f�r nye leiligheter ofte en h�y ligningsverdi. Jeg tror ikke man n�dvendigvis l�ser sosiale problemer i Oslo ved � innf�re eiendomsskatt. S� sp�r representanten Hus�y: Har representanten Rise penger som vi ikke har? Da har jeg lyst til � si at det � innf�re storbykriterier, beh�ver ikke bety �kte rammer, men det kan heller bety en omfordeling innenfor ramme� ne. Og siden det kom s� mye kritikk av Oslo Kristelig Folkeparti, har jeg lyst til � nevne at man har klart � �ke satsingen p� skole mer enn Arbeiderpartiet noen gang har foresl�tt i Oslo bystyre. Man har f�tt til en satsing p� eldre, man har redusert k�er ved sykehus, og man har ogs� styrket rusomsorgen. Men likevel trenger man bi� stand fra staten til � l�se disse problemene. S� vil jeg ogs� nevne at jeg tror ikke et arbeiderparti� byr�d hadde kunnet motvirke endringer i konjunkturene, fall i aksjemarkedet eller et IT�krakk, som vi har sett n�. Da ville ogs� et sosialistisk byr�d ha f�tt problemer med de skatteinntektene man f�r fra personlige skattytere, som n� kan trekke fra det man har tapt p� aksjemarkedet, og det er ikke lite. Det dreier seg om flere hundre millio� ner kroner for Oslo kommune. S� til det som statsr�den sa om rusmiddelmisbrukere og bruk av tvang. Det var ogs� representanten D�rum innom, og han mente det m�tte v�re en s�rdeles d�rlig gjennomtenkt tanke fra min side. Da tror jeg det er viktig � si at jeg ikke hadde formulert det som var intro�en i Dagsnytt�sendingene i dag, men det jeg har sagt, er at vi ikke kan st� og se p� at mange unge mennesker g�r til grunne i Oslos gater. Da b�r vi kunne -- ved noen tilfeller -- bruke den hjemmel som finnes i sosialtjenesteloven, for � s�rge for at disse unge menneskene kommer under behandling. Vi trenger ikke endre noen lover for det. Men vi vet at det er et s�rdeles vellykket prosjekt som er utpr�vd i Z�rich, og jeg synes vi kunne pr�ve noe av det samme her -- f�rst og fremst skaffe behandling til de un� ge, og f� til et samarbeid mellom staten og kommunen. Vil statsr�den v�re med p� det? Statsr�d Sylvia Brustad: Jeg synes denne debatten har v�rt viktig, og jeg er enig med dem som har sagt -- bl.a. representanten Foss -- at det er viktig � ha en aktiv bypolitikk og ogs� � ha en debatt omkring det. Det har vi nok i for liten grad hatt i denne salen. Representanten Foss var opptatt av Asplan Viaks rap� port om geografisk fordeling av statens investeringer. Det er et faktum at i den perioden det der vises til, gikk 69 pst. av de statlige investeringene til storbyomr�dene, og Oslo�regionen mottok mest. Og da regner jeg vel med at representanten Foss i hvert fall ikke kan unnsl� seg at det ligger et element av sentralisering i det. Jeg er selvf�lgelig helt klar over at hvis en holder de typisk nasjonale prosjektene, som ogs� representanten Foss viste til, p� �stlandet utenfor -- alts� OL p� Lille� hammer, Rikshospitalet, storflyplass, Gardermobanen osv. -- s� blir tallene mer balansert. Jeg er selvf�lgelig ogs� klar over at de utfordringer som Oslo har, m� l�ses p� en del andre omr�der, og jeg har ikke tenkt � misbruke denne rapporten, for � si det p� den m�ten, i den retning at en ikke ogs� skal bidra til � l�se de spesielle utfordrin� ger som nettopp hovedstaden har, men at det er en viss sentralisering i det, tror jeg ingen kan unnsl� seg. S� var det en oppfordring om � sette fart i arbeidet med kriteriene for rusproblemer. Der viste jeg til at s� langt har problemet v�rt -- jeg tror ikke det har v�rt noen uvilje heller fra den forrige regjering p� dette omr�det -- � f� nok data, for det er vanskelig � innhente. Men jeg h�per at vi gjennom det nye systemet, kalt KOSTRA, greier � f� det, og jeg lover � gj�re det jeg kan for � skyve p� slik at vi f�r en gjennomgang av nettopp kri� teriene for rusproblemer s� fort som overhodet praktisk mulig. S� til sp�rsm�let om eiendomsskatt, som flere har v�rt inne p�. Representanten Foss var ogs� det, og han sa at vi kan ikke bare ta fra de rike. Til det vil jeg si at det er vel muligheter for -- gjennom det systemet som er -- at det i hvert fall g�r an � gradere hvem som betaler mest i eien� domsskatt. Og det er faktisk slik at n�r Oslo kommune og ledelsen i Oslo kommune velger � ikke bruke den inn� tektsmuligheten, betyr det alts� ca. 500 mill. kr, som Oslo kommune kunne ha benyttet til et eller annet godt form�l. Og det vil jeg jo si er noen kroner. Det er ikke slik at det i seg selv l�ser de utfordringer Oslo har, men jeg synes i hvert fall at det kunne ha v�rt et godt bidrag for i fellesskap � s�ke � l�se de mange problemer som denne hovedstaden og denne byen har, f.eks. innenfor si� tuasjonen som dreier seg om boliger. Jeg veldig glad for det engasjementet som bl.a. representanten D�rum har vist i boligpolitikken, og jeg er helt enig med represen� tanten i at det er fullt mulig � bygge mange flere rimeli� ge, n�kterne boliger i Oslo hvis en vil, og det kan en egentlig gj�re i l�pet av ganske kort tid. Jeg tar ogs� med meg den utfordringa som ligger fra representanten D�rum om integrering i forhold til skolen. Regjeringa vil foreta en st�rre gjennomgang av hele inte� greringspolitikken, og da vil det v�re helt naturlig at vi ogs� ser p� det som representanten tok opp i forhold til skolesituasjonen. Det kommer vi ganske snart tilbake til. Erna Solberg (H) (fra salen): President, det er en �pen� bar misforst�else. Presidenten: Presidenten antar at det vel neppe dreier seg om det, men tar sjansen. 11. mai -- Interp. fra repr. Rise vedr. inntektssystemet i Oslo og byens s�rskilte behov mv. Trykt 29/5 2000 2000 3064 Erna Solberg (H): Statsr�den har n� to ganger refe� rert til Asplan Viak�rapporten som om de 69 pst. til stor� byomr�dene dreier seg om hele perioden rapporten er ut� gitt for. Det gj�r den ikke, 69 pst. dreier seg om 1998. Ser man hele perioden over ett, er det et helt annet tall som kommer ut. Jeg synes statsr�den burde v�re korrekt i sitatene, for det vil komme helt andre tall hvis man f.eks. g�r et par �r frem i tiden, n�r disse store prosjekte� ne er ferdig. Men det gjelder alts� bare 1998, det gjelder ikke hele perioden. Statsr�d Sylvia Brustad: Det har ikke v�rt menin� gen fra min side � undersl� at de 69 pst. dreide seg om 1998, i s� fall er det en misforst�else. Det har jeg ikke sagt, tror jeg. Jeg har i hvert fall ikke ment det, og det er faktum. At vi har litt ulike meninger om hvilken virkning det har p� sentralisering, opplever jeg som en litt annen debatt. Presidenten: Presidenten antar at misforst�elsen n� er oppklart. Dermed er interpellasjonsdebatten under sak nr. 2 avsluttet. Kveldens m�te settes kl. 18.00. M�tet hevet kl. 15.20. Forhandlinger i Stortinget nr. 205 Em. 11. mai -- Utbygging og drift av Ringhorne S 1999�2000 2000 3065 M�te torsdag den 11. mai kl. 18 President: H a n s J . R � s j o r d e D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 77) S a k n r . 3 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om utbygging og drift av Ringhorne (Innst. S. nr. 148 (1999�2000), jf. St.prp. nr. 36 (1999�2000)) Bror Yngve Rahm (KrF) (ordf�rer for saken): Det er en nesten enstemmig komite som i dag anbefaler utbyg� ging og drift av Ringhorne, slik det fremkommer i St.prp. nr. 36 for 1999�2000. Proposisjonen viser til at Esso Norge AS den 8. november 1999 s�kte om godkjennelse av plan for utbygging og drift av Ringhorne, som best�r av ni st�rre og mindre oljeakkumulasjoner i Balderomr�det. I proposisjonen er det grundig redegjort for hovedtrekke� ne i planen for b�de utbygging og drift samt konsekvens� analyser for n�ringsvirksomhet og allmenne interesser. Produksjonen fra Ringhorne vil etter planen starte opp i 2001 og antas � vare fram til �r 2027. Komiteens mindretall, best�ende av Sosialistisk Venstre� parti, p�peker i sine merknader at proposisjonen b�r sendes tilbake til Regjeringen, begrunnet i en p�g�ende rettssak mellom Esso Norge AS og Smedvig�gruppen. Jeg kan imidlertid ikke se at dette har relevans for selve saken og tar det ogs� for gitt at departementet p� en grun� dig m�te har vurdert dette i forberedelsen av saken. Fler� tallet har ogs� merket seg at det for behandlingen av CO 2 og NO x vil bli benyttet de beste teknologiske l�sninger innen en forsvarlig �konomisk ramme, og at det vil bli tilrettelagt for at kraftgeneratorene tilpasses til lav�NO x � teknologi s� snart det er tilgjengelig. Komiteen viser ogs� til at utbyggingen av Ringhorne utgj�r en samlet investering p� opp til 8,14 milliarder kr med en samfunns�konomisk l�nnsomhetsanalyse p� n� verdi 2,8 milliarder kr. Dette gj�r at Ringhorne vil v�re robust �konomisk ogs� i forhold til perioder med lav oljepris. Jeg f�ler som saksordf�rer ikke behov for � si mer i denne sak. Det er en sak som det er relativt stor enighet om i komiteen, og jeg vil derfor anbefale innstillingen til St.prp. 36, slik den i dag foreligger. Aud Blattmann (A): Saksordf�reren har redegjort for realitetene i saken p� en utmerket m�te, og jeg er redd en kan oppfattes som m�teplager n�r en tar ordet i en sak som det er s� godt som enstemmig tilslutning til. Jeg vil allikevel knytte noen f� kommentarer til St.prp. nr. 36 og innstillingen. Prosjektet er, som saksordf�reren sa, l�nnsomt og if�lge departementet tilstrekkelig robust overfor b�de lave oljepriser og �kte kostnader. Utbyggingen av Ring� horne betyr arbeidsplasser i en bransje som i dag st�r s� godt som uten oppdrag. Allikevel, det som sl�r meg, er hvor stor vekt det i dag legges p� de milj�messige sidene av utbyggingen p� sok� kelen -- b�de i proposisjonen og i innstillingen. Det er bra. Den sterke fokuseringen p� de milj�messige sidene ved norsk olje� og gassproduksjon har uten tvil f�rt til at vi har en petroleumssektor som er absolutt i forkant p� dette omr�det. Dette er et resultat b�de av at myndighete� ne i h�y grad har inkludert milj�hensyn i sektorens ram� mebetingelser, og av industriens store satsing p� omr� det. I innstillingen til oljemeldingen som ble behandlet i Stortinget sist v�r, sier komiteens flertall at det m� v�re et m�l � forene Norges rolle som energinasjon med � v�re et foregangsland i milj�sp�rsm�l. Komiteens fler� tall understreket at petroleumsindustrien m� v�re med p� � ta ansvar for at Norge oppfyller sine internasjonale kli� maforpliktelser. Men ut�lmodigheten med � f� ytterligere milj�forbedringer m� ikke f� overskygge det faktum at norsk sokkelvirksomhet milj�messig er i verdenstoppen som et resultat av myndighetenes milj�krav og virkemid� ler, og fordi virksomheten drives av selskaper som stiller egne og strenge krav. Petroleumsindustrien selv har v�rt aktiv for � begren� se milj�effektene av aktiviteten. Det betyr ikke at det ikke fortsatt vil finnes muligheter til ytterligere forbe� dringer. Vi m� stadig s�ke forbedringer. Det jeg �nsker � understreke her, som i mange andre saker, er: Med klare krav og rammer til n�ringen blir veien til mens vi g�r. Hallgeir H. Langeland (SV): Oljeprisen er h�g, og oljeselskapa har til salt i grauten -- og vel s� det. Stor� tingsfleirtalet vedtok nyleg � setta ned CO 2 �avgifta, og dermed blei eit viktig milj�incitament svekt, noko som betyr at l�nnsemda i f.eks. bygging av gasskraftverk som skil ut og deponerer CO 2 , blei meir tvilsam. I ei tid d� klimaproblema er aukande, er det derfor synd at alle partia unntatt SV godtar bygging av ordin�re gasskraftverk. Totalutsleppa fr� plattforma vil n� kunna bli 70 000 tonn CO 2 pr. �r totalt, men desse kunne alts� blitt mykje mindre om ein valde ei s�kalla CO 2 �fri l�y� sing. At klimautsleppskameratane i Framstegspartiet, H�gre og Arbeidarparitet ikkje bekymrar seg for dette, er n� ein ting, men at sentrumskameratane som �nskjer � framstil� la seg som modernistane i gasskraftdebatten, �g trekker inn �rene, er meir forunderleg. L�ysinga er sj�lvsagt, som SV foresl�r, at ein gjer ei ny vurdering av kraftfor� syningsproblemet. Dersom ein gjer dette raskt, samtidig som ein hevar CO 2 �avgifta, vil ein kunna f� denne saka behandla f�r sommarferien, nettopp for � sikra det som var viktig i gasskraftdebatten, nemleg � utvikla teknologi for CO 2 �fri gasskraft. Det er �g viktig � presisera at der� som ein gjer dette raskt, kan ein alts� klara det f�r som� maren. D� tar ein klimatrusselen p� alvor. Petroleumsskattelovgjevinga er under revisjon -- og det trengst. Det er behov for � f� effektivisert systemet, slik at fellesskapet kjem betre ut. Det er etter SVs oppfat� ning urimeleg at store, kapitalsterke, multinasjonale sel� 205 Em. 11. mai -- Utbygging og drift av Ringhorne 2000 3066 skap skal kunna g� til sak mot mindre selskap, og p� den m�ten bl.a. trua arbeidsplassane, for s� i neste omgang � kunna senda 78 pst. av rekninga tilbake til det norske fol� ket. Dette m� det ryddast opp i i samband med det nye skatteregimet. Men det burde �g ut fr� samfunnsmessige vurderingar kunna vera mogleg for norske myndigheiter � pressa fram forlik i saker som truar inntekter, verksem� der og arbeidsplassar. SV �nskjer saka send tilbake til Regjeringa, og eg tar hermed opp forslaget om dette. Presidenten: Hr. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. Gunnar Kvassheim (V): Venstre slutter seg til fler� tallet og mener dette er en relativt kurant sak. Det er et robust prosjekt, det er lagt stor vekt p� milj�et, og det vil gi et viktig bidrag til arbeidsplassutviklingen knyttet til verftsindustrien. Representanten Langelands innlegg kan gi grunnlag for visse refleksjoner. Langeland viste til at det i forbin� delse med Ringhorne skal v�re energiproduksjon med gass, og at han �nsker � utsette dette til det foreligger muligheter for � kunne gj�re denne produksjonen med s�kalt CO 2 �frie gasskraftverk. Det kunne v�re n�rlig� gende � sp�rre om SV �nsker � utsette alle utbyggings� prosjekter i Nordsj�en der det er slik produksjon, til den nye teknologien er tilgjengelig. Langeland sa at en utsettelse kunne kombineres med � f� en avgj�relse f�r sommeren. Det trodde jeg var en for� snakkelse, men det ble gjentatt. Det er helt �penbart at en utsettelse, slik SV �nsker, vil bety at dette prosjektet blir utsatt over lang tid. For �vrig har jeg notert at SV i media opprinnelig be� grunnet sitt engasjement i denne saken med den uavklar� te rettssaken mellom Esso og Smedvig�gruppen. Senere har han frisert standpunktet med � hive p� en milj�be� grunnelse, og jeg synes ikke at den ble vesentlig for� bedret gjennom det innlegget Langeland hadde i dag. Presidenten: Ber hr. Langeland om replikk? Hallgeir H. Langeland (SV): Han ber om eit kort innlegg. Presidenten: Da f�r hr. Langeland et slikt innlegg. Hallgeir H. Langeland (SV): Venstres innlegg gjev grunnlag for at SV m� presisera ein del ting. Det SV legg vekt p�, er nemleg det faktum at Venstre saman med stortingsfleirtalet sette ned CO 2 �avgifta og dermed tok vekk eit viktig incitament for nettopp � f� i gang dei s�kalla CO 2 �frie gasskraftverka. Det har indus� trien sj�lv sagt. Hadde det vore h�gare CO 2 �avgift, had� de det vore lettare � skapa l�nnsemd for den nye teknolo� gien. Det er sj�lvsagt �g Venstre klar over, men det lar dei vera � seia. Det er riktig som Venstre seier, at SV irriterer seg stort over at store, multinasjonale selskap tar seg til rette p� den m�ten dei gjer, og meiner at norske myndigheiter b�r kunna spela ei rolle for � pressa fram forlik n�r det dreier seg om arbeidsplassar, sysselsetting og store inn� tekter. Statsr�d Olav Akselsen: Eg er glad for at det er s� pass stor tilslutning til utbygging og drift av Ringhorne i komiteen. Leverand�rindustrien er no inne i ein sv�rt vanskeleg periode. Det er s� godt som tomt i ordreb�kene ved man� ge norske verft. Mange er allereie blitt sagde opp eller permitterte -- fleire kan det bli i tida framover. Utbyggin� ga av Ringhorne er derfor viktig for � f� opp aktiviteten, og ikkje minst for � f� tilbake optimismen i ei vanskeleg tid for veldig mange innanfor n�ringa. Det har i den seinare tida festna seg eit inntrykk av at oljen�ringa i Noreg er p� hell, at denne n�ringa er utan framtid. Det er heldigvis ikkje rett. Olje� og gassn�ringa er ei av Noregs aller viktigaste n�ringar, og det vil den vera i mange �r framover enno. Me har drive utvinning av olje og gass i n�rmare 30 �r, og eg h�per og trur at me kan gjera det i minst 30 nye �r. Dei felta som ein no finn, er dessverre mindre enn dei felta me fann f�r, og derfor blir det vanskelegare � f� �ko� nomi ut av utvinning av olje og gass fr� desse felta. Desse felta er alts� mindre, men det blir sannsynlegvis fleire av dei, slik at me likevel kan ha ein viss aktivitet p� sokkelen. Oljen�ringa er h�gteknologisk og har behov for ar� beidskraft med h�g kompetanse. P� mange omr�de er me heilt i verdstoppen. Det er viktig at me greier � ta vare p� det teknologiske niv�et me har innanfor denne n�ringa. Skal me greia det, m� me ha ein viss aktivitet i sektoren, elles er det stor fare for at veldig mange av dei som job� bar innan n�ringa og har kunnskap, finn seg andre jobbar andre plassar. Arbeidarpartiet har lenge vore opptatt av � styrkja denne n�ringa, b�de for � sikra sysselsetjinga, vidareut� vikla den kompetansen som finst, og ikkje minst for � sikra inntekter til fellesskapet. Eg f�ler at me no ser resultat av dei forbetringane som er gjorde i rammevilk�ra, ikkje minst i samband med re� vidert nasjonalbudsjett i fjor v�r. Det var viktige tiltak som blei vedtatt den gongen, og dei tiltaka har etter mitt syn vore med og medverka til � f� opp den aktiviteten som no skjer. Etter regjeringsskiftet har Regjeringa gjeve l�yve til � byggja ut Tambar og Heidrun, Norne og Draugen gass� eksport. I tillegg har me sendt ei sak over til Stortinget der me anbefaler utbygging av Kvitebj�rn og Grane. Desse prosjekta har ei samla investeringsramme p� 35 milliardar kr og vil gje sysselsetjingseffekt for mange tusen som ikkje har nemneverdige alternativ i dag. Den utbygginga som me snakkar om i dag, vil gje nye oppg�ver for leverand�rindustrien og vera viktig for � halda oppe sysselsetjinga. Nye utbyggingar som er under planlegging, vil vonleg bli avgjorde i l�pet av �ret, slik at �g dei kan skapa n�d� Em. 11. mai -- Forslag fra repr. Jensen, Korsberg og Vaksdal om delprivatisering og b�rsnotering av Statoil 2000 3067 vendig sysselsetjing, og p� den m�ten medverka til � hal� da oppe kompetansen p� dette omr�det. Representanten fr� SV meiner at me no p� nytt skal leggja om dei avgiftene som me letta p� i fjor v�r. Me m� vera klare over at det i s� tilfelle betyr at ein har justerin� gar av rammevilk�ra ein gong i �ret, med den negative verknaden det vil ha. Ikkje minst f�ler eg at ein i den vanskelege situasjonen som me no er inne i, ville vera p� ville vegar dersom ein skulle p�leggja denne n�ringa nye, negative rammevilk�r. Eg er heilt sikker p� at der� som me hadde gjort det som SV no g�r inn for, ville re� sultatet ikkje blitt auka aktivitet ved norske verft, men tvert imot redusert, og det i ein periode der situasjonen allereie er sv�rt vanskeleg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hallgeir H. Langeland (SV): Statsr�den refererte til SV p� slutten av innlegget sitt, som gjer det n�dvendig for meg � presisera SV sitt standpunkt. I heile debatten d� stortingsfleirtalet gjekk inn for � senka milj�avgifta p� sokkelen og l�t seg pressa til det av m.a. oljeindustrien, hadde SV det same standpunktet. Grunnlaget var nettopp at dersom ein har ei h�g CO 2 �avgift, kan ein f� ei tekno� logiutvikling �g p� milj�omr�det, og det er viktig for SV � f� fram. D� stortingsfleirtalet l�t seg pressa, var oljeprisen re� lativt l�g. N� ligg oljeprisen p� eit niv� som er utruleg h�gt, og d� hadde det ikkje vore problematisk � ha ei h�gare CO 2 �avgift. Men den burde aldri vore redusert. Statsr�d Olav Akselsen: Eg trur det er rett � presise� ra at Noreg har verdas h�gaste CO 2 �avgift n�r det gjeld oljeutvinning. S� det er ingen -- iallfall ikkje det partiet eg representerer -- som meiner at ein ikkje skal ha prising av milj�kostnadene ved denne n�ringa. Men det som er heilt sikkert, er at dersom me ikkje hadde gjort dei end� ringane som me gjorde i fjor, hadde det ikkje blitt utvik� ling av ny og meir milj�vennleg teknologi. D� hadde det blitt nedlegging, og det hadde blitt reduksjon i dei tekno� logiske milj�a me har p� dette omr�det. Sj�lv om eg deler Langeland sitt syn, at ein skal ha prising av milj�kostnadene, m� me likevel finna ein ba� lanse som gjer at ein kan halda oppe milj�et og �g halda oppe aktiviteten. Eg er alts� -- for � gjenta det -- sv�rt redd for at dersom me ikkje hadde gjort dei endringane som me gjorde i fjor v�r, hadde me ikkje hatt denne saka og heller ikkje hatt dei sakene som eg har oversendt, og som no ligg i komiteen. Me er n�ydde til � finna ein balanse her, elles blir det iallfall inga utvikling av ny teknologi. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 3078) S a k n r . 4 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, �yvind Korsberg og �yvind Vaksdal om delprivatisering og b�rsnotering av Statoil (Innst. S. nr. 164 (1999�2000), jf. Dokument nr. 8:52 (1998�1999)) Bror Yngve Rahm (KrF) (ordf�rer for saken): Norsk og internasjonal petroleumsvirksomhet er under rask for� andring. Det utfordrer ogs� norsk olje� og gassektor til n�dvendige omstillinger og tilpasninger som til enhver tid kan ivareta b�de selskapenes og landets interesser p� beste m�te. I henhold til St.meld. nr. 37 for 1998�1999, som kom under den forrige regjering, fremkommer det at det er iverksatt en vurdering av statens engasjement i petrole� umsvirksomheten. I den ligger det ogs� en vurdering av statens direkte �konomiske engasjement og Statoils fremtidige rolle og organisering. Komiteen understreker at statens engasjement innen� for petroleumsvirksomheten inneb�rer store �konomiske verdier. Det er derfor n�dvendig at engasjementet orga� niseres p� en slik m�te at langsiktig forvaltning til beste for samfunnet kan sikres. Komiteens flertall understreker i innstillingen at saken vil bli lagt fram for Stortinget i sin helhet gjennom en egen melding, forh�pentligvis innen utgangen av v�rse� sjonen 2000. Med bakgrunn i de utredninger som er fore� tatt, sakens kompleksitet samt de store verdier dette re� presenterer, mener flertallet at saken om delprivatisering og b�rsnotering av Statoil b�r behandles i sammenheng med den varslede petroleumsmelding. Som sakens ordf�� rer anbefaler jeg derfor at denne saken ikke realitetsbe� handles i dagens m�te, men at vi alts� venter til Regje� ringen kommer til Stortinget med den varslede meldingen. Jeg skal ikke ta mer av Tingets tid i kveld, men tar opp flertallets forslag til vedtak om at Dokument nr. 8:52 om delprivatisering av Statoil, vedlegges protokollen, samtidig som jeg anmoder de �vrige forslagsstillerne om � vurdere � gj�re sine forslag om til oversendelsesfor� slag, til tross for den ut�lmodighet som jeg vet at b�de H�yre og Fremskrittspartiet har i denne saken, og som sannsynligvis vil komme til uttrykk senere, etter mitt inn� legg. Presidenten: Presidenten gj�r for ordens skyld opp� merksom p� at innstillingen allerede er trykt, og at innstil� lingen ikke n�dvendigvis tas opp. Derimot forventer presidenten en rekke forslag tatt opp. �yvind Vaksdal (Frp): En av m�lsettingene med � opprette det statlige oljeselskapet Statoil var at man men� te at staten trengte selskapet som et oljepolitisk instru� ment i ut�velsen av norsk oljepolitikk. I dagens situasjon er Statoils rolle en helt annen, da selskapet n� er et fullt ut integrert oljeselskap i konkurranse med andre. Frem� skrittspartiet mener bl.a. p� bakgrunn av dette at tiden n� er overmoden for at selskapet b�rsnoteres og delprivati� seres. Selskapet vil med dette f� den n�dvendige adgang til � arbeide under de samme rammebetingelser som sine konkurrenter, med et mer kompetent og entydig bedrifts� �konomisk eierskap. Em. 11. mai -- Forslag fra repr. Jensen, Korsberg og Vaksdal om delprivatisering og b�rsnotering av Statoil 2000 3068 En annen og sv�rt viktig fordel er at man f�r til en endring av forholdet mellom det offentlige og selskapet gjennom en delprivatisering, slik at det kan oppn�s reelle forhandlinger mellom to parter og ikke mellom selskapet og eier som i dag. En b�rsnotering vil i tillegg gi mulig� heter for � vurdere selskapets �konomiske resultater opp mot konkurrentene p� en langt bedre m�te, i og med det innsyn og den oppmerksomhet selskapet vil bli gjenstand for, og som i dag kreves av kapitalmarkedet. Den siste tids milliardoverskridelser tydeliggj�r ogs� at selskapet ikke har hatt den n�dvendige kostnadssty� ring og kontroll, noe som er tvingende n�dvendig for et selskap av denne st�rrelse. Selskapet har den siste tid v�rt gjenstand for sv�rt negativ oppmerksomhet p� bak� grunn av avsl�ringer om fallskjerms� eller etterl�nnsav� taler uten at eieren, den norske stat gjennom Regjerin� gen, har tatt ansvar for � rydde opp i disse forhold. Motstandere av delprivatisering har hevdet at det var viktig med offentlig kontroll av selskapet, men det ek� semplet jeg har vist til, tydeliggj�r at selskapets ledelse og styre har f�tt operere fritt uten innblanding fra eieren, den norske stat. Det forslag som er til behandling i dag, ble satt fram av Fremskrittspartiet for ca. ett �r siden. I forbindelse med behandlingen av den forrige oljemeldingen, St. meld. nr. 37, som i realiteten var g�tt ut p� dato da vi fikk den, bad Stortinget om en ny oppdatert melding innen ut� gangen av 1999. I m�tet mellom saksordf�rer Rahm og forslagsstillerne i h�st ble det enighet om at v�rt forslag skulle behandles sammen med den nye oljemeldingen, forutsatt at denne kom innen rimelig tid, slik at vi fikk behandlet denne senest i v�rsesjonen 1999�2000. Like f�r jul fikk vi opplyst at meldingen m�tte utsettes til m� nedsskiftet februar/mars, og ut p� ny�ret f�r vi beskjed om at meldingen er utsatt p� ubestemt tid. �rsaken skulle visstnok v�re at landsstyret i et av regjeringspartiene ikke har maktet � ta stilling til disse viktige sp�rsm�lene. P� bakgrunn av denne handlingslammelse bad jeg om at v�rt forslag ble satt p� skinner umiddelbart for behand� ling i komiteen. I en tid med store strukturelle endringer i oljemilj�ene internasjonalt kan ikke det politiske milj�et i Norge sitte med hendene i fanget og ikke foreta seg noe. I v�rt forslag �nsker vi � legge ut 20 pst. av selskapets aksjer for salg samt b�rsnotere selskapet. I tillegg overf�� res 15 pst. av aksjene til alle norske statsborgere over 18 �r, da det jo i realiteten er det norske folk som er selska� pets reelle eier. Dette vil, hvis vi legger fjor�rets verdi� fastsettelse til grunn, gi alle disse aksjeverdier for 4000� 5000 kr, og vil i tillegg gi det norske folk en gedigen voksenoppl�ring i hvordan aksjemarkedet fungerer. I til� legg til dette overf�rer vi 10 pst. av aksjene til Folke� trygdfondet, og de resterende 55 pst. av aksjene overf�� res til N�rings� og handelsdepartementets ordin�re for� valtning. Jeg er b�de overrasket og skuffet over den totale man� gel p� st�tte v�rt forslag har f�tt utover eget parti. Over� raskelsen skyldes selvf�lgelig at flere partier har uttalt og s� vidt jeg vet, ogs� vedtatt i sine partiorganisasjoner at de �nsker � delprivatisere og b�rsnotere selskapet. Men det viste seg dessverre ogs� denne gang � v�re intet an� net enn festtaler uten noe reelt innhold. Dette f�r vi bare ta til etterretning. Jeg vil med dette sette fram Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Presidenten: �yvind Vaksdal har tatt opp det forsla� get han refererte til. Jan Tore Sanner (H): Jeg vil f�rst gi uttrykk for at jeg deler den ut�lmodigheten som representanten Vaks� dal har gitt uttrykk for. Ogs� vi i H�yre har m�ttet t�le mye kritikk for v�r ut�lmodighet n�r det gjelder Statoil� saken. Vi har ved flere anledninger �nsket � f� satt del� privatiseringssp�rsm�let p� dagsordenen, men har da blitt m�tt med at n� kommer det snart en melding som skal dr�fte dette sp�rsm�let, og derfor er det helt un�d� vendig for H�yre � mase for mye. Vi har allikevel n� registrert at etter regjeringsskiftet har den nye energiministeren speedet opp, og vi er n� blitt lovet at vi b�de skal f� fremlagt en stortingsmelding som dr�fter rammebetingelsene for petroleumsn�ringen, og en proposisjon som tar opp sp�rsm�let om Statoil og behandlingen av SD�E. Jeg har ikke til hensikt � gj�re dette til den store Stat� oil�debatten. N�r jeg likevel tar ordet, er det fordi H�yre i innstillingen har fremsatt et forslag hvor vi ber Regjerin� gen legge til rette for delprivatisering og b�rsnotering av Statoil. Jeg vil gjerne understreke dette poenget med b�rsnotering. H�yre har registrert at Arbeiderpartiets landsstyre har �pnet opp for at Statoil skal kunne inng� et strategisk partnerskap med et annet selskap og p� den m�ten f� inn privat kapital i Statoil. For H�yre er det ve� sentlig at man �pner for en b�rsnotering. Jeg mener at det vil v�re en gal vei � g� � utelukke det norske folk fra � kunne bli aksjon�r i Norges st�rste oljeselskap. Jeg vil ogs� minne om at en av de viktigste begrunnelsene fra Statoils styre for en delprivatisering var b�rsnotering, slik at man f�r den daglige tilbakemelding og pr�ving p� b�rsen slik som konkurrentene f�r. Jeg har imidlertid registrert at man ogs� fra ledende hold i Arbeiderpartiet i hvert fall ikke har utelukket en b�rsnotering som del av et bredt oljepolitisk kompro� miss. Jeg har registret at flere andre partier ogs� har gjort det, og derfor ser ikke vi noe behov for � fremprovosere en votering i dag om b�rsnoteringssp�rsm�let. Jeg vil derfor opplyse om at H�yres forslag gj�res om til et oversendelsesforslag, slik at det kan tas med i Regjerin� gens videre dr�ftelser og ogs� i de dr�ftelsene som Stor� tinget til h�sten skal ta fatt p�. N�r H�yre ikke kan stemme for Fremskrittspartiets forslag, er ikke det fordi vi er uenig i mange av elemente� ne i det, men vi mener det vil v�re galt allerede n� � fast� sette i prosent hvor mye som skal legges ut for salg, hvor mye som skal gj�res til folkeaksjer osv. Jeg ville derfor synes det hadde v�rt klokt om ogs� Fremskrittspartiets forslag hadde blitt oversendt, slik at det ogs� kunne inng� i den store vurderingen som vi n� skal ta fatt p�. Hvis Em. 11. mai -- Forslag fra repr. Jensen, Korsberg og Vaksdal om delprivatisering og b�rsnotering av Statoil 2000 3069 Fremskrittspartiet allikevel �nsker at det voteres over forslaget, vil H�yre som sagt stemme mot, mens vi over� sender v�rt eget. Presidenten: Hr. Sanner har tatt opp det forslag han refererte til, og samtidig gjort det om til et oversendings� forslag. Hallgeir H. Langeland (SV): Det har kome ein del tvitydige signal fr� ulike parti. Blant anna har det kome ulike signal fr� fylkespartia i Arbeidarpartiet, og det har �g vore ulike signal fr� senterpartihald. Det gjer det n�d� vendig for Stortinget � vera presis i sine formuleringar til statsr�den om det Stortinget ventar tilbake. Derfor tar SV opp sitt forslag om � avvisa heile saka, ikkje minst ut fr� demokratiets spelereglar. Arbeidarpartiet sin tidlegare statsminister og statsmi� nisterkandidat skreiv noko veldig fornuftig den 3. januar i �r: �Det er for tidlig � konkludere i denne saken, men v�rt utgangspunkt m� v�re at olje� og gassressursene tilh�rer hele folket. Med bakgrunn i hva et flertall av Stortingsrepresentantene gikk til valg p� i 1997, er det vanskelig � tenke seg at en dramatisk omlegging av ol� je� og gasspolitikken kan skje f�r valget i 2001.� Dette er etter SV si oppfatning veldig fornuftig. Det er nettopp viktig ut fr� det � halda ved lag veljarane sin til� lit. I 1997 kunne veljarane lesa ikkje berre i SV sitt pro� gram, men i Arbeidarpartiet sitt program og i Senterparti� et sitt program at privatisering av statleg eigarskap i pe� troleumsverksemda ikkje kom p� tale. D� ville det vera eit tillitsbrot fr� dei same partia si side om dei skulle vera med i eit fleirtal som vedtok noko slikt, som dei alts� ikkje gjekk til val p�. Ja, til og med sentrumspartia, d� dei skulle legga fram politikken sin i Voksen�serkl�rin� ga, var veldig klare p� at Statoil framleis m� vera ei heil� eigd statleg selskap. Det st�r i Voksen�serkl�ringa. N� er det visst ting p� gang der �g. Det er p� denne bakgrunn bekymringsfullt n�r ikkje alle parti -- eg gjer sj�lvsagt unntak for H�gre og Fram� stegspartiet -- kontant kan avvisa eit forslag om privatise� ring og b�rsnotering. Det er dessutan etter SV si oppfat� ning � halda veljarane for narr. D� m� ikkje parti her i huset undra seg over at valdeltakinga g�r ned -- s� lenge ein ikkje kan stola p� det partia g�r til val p�. I denne saka kan ikkje mindretalsregjeringa til Arbeidarpartiet seia at dei er n�ydde til � finna fleirtalsl�ysingar. Dersom ein berre tar utgangspunkt i partia sine program, det dei gjekk til val p�, ogs� Arbeidarpartiet, er det eit fleirtal for � la den saka liggja til etter valet i 2001. Det er SV si sterke tilr�ding til statsr�den i samband med den koman� de eigarskapsdebatten. Olje� og gassf�rekomstane er eigedomen til det nor� ske folk, og denne eigedomsretten og inntektsmogleghei� ta blir sj�lvsagt svekt om private aksjon�rar skal tildelast sin del av overskotet. SV vil alts� ikkje opna for endrin� gar av forvaltninga, og det burde vera sj�lvsagt for alle som har lova veljarane sine ikkje � privatisera, � avvisa dette forslaget. S� lenge forslaget ligg f�re, er det viktig for oss og for stortingsfleirtalet � gje beskjed til den sit� jande regjeringa at Jagland sin bodskap er i tr�d med det stortingsfleirtalet �nskjer seg, det er � f�lgja demokratiet sine spelereglar. Fleire enn Jagland og SV burde vera opptatt av nettopp det. Presidenten: Hr. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. John Dale (Sp): Det var innlegget fr� representanten Langeland som fekk meg til � ta ordet til ein kort merk� nad. Han engasjerer seg i dag i ein debatt som i beste fall kan oppfattast som ei forpostfekting. Aller helst burde all debatt utst� til petroleumsmeldinga er lagd fram, slik fleirtalet foresl�r. Det er meiningslaust � dr�fta Statoils framtid som ei sak for seg, dess meir fordi Statoil er og blir eit instrument og ikkje eit m�l i seg sj�lv. Det er det grunn til � streka under i lys av den kritikken som repre� sentanten Langeland nettopp reiste mot Senterpartiet. I v�rt stortingsvalprogram for inneverande periode heiter det at Statoil framleis skal ha ein sentral posisjon i norsk petroleumsverksemd og vera eit heileigd statleg selskap. Denne programposten er stadig ei rettesnor for Senterpartiets politikk, men ikkje den einaste. M�let for politikken har overordna verdi. Som kjent er det eit m�l � sikra at oljeressursane i Nordsj�en vert hausta til v�rt fel� les beste. Oljeressursane er folkets eigedom. � etablera sterke oljeindustrielle milj� er ei viktig side ved saka. Statoils engasjement i utlandet er som kjent meir omtvis� ta, og me kjenner ikkje resultata av dei risikovurderingar som vart sette i gang. Det f�r vera min kommentar s� langt, fordi me f�r rikeleg h�ve til � koma tilbake til heile sakskomplekset. Men eg vil minna representanten Langeland om f�l� gjande: Styret i Statoil gjorde framlegg om delprivatise� ring av selskapet og argumenterte offentleg for sitt syn. I den situasjonen stilte den aktuelle statsr�den, Marit Arn� stad, seg open for � vurdera alle moment, og det skulle berre mangla. Senterpartiet kunne i regjeringsposisjon utforma viktige premissar for den framtidige norske olje� politikken, og partiorganisasjonen fekk ta del i diskusjo� nen. Eit utgangspunkt her var at det i slike saker ikkje er godt nok berre � vifta med si eiga vesle fane, s�rleg ikkje n�r alternativet var � kunna �va reell innverknad gjen� nom eit mogleg omfattande oljekompromiss. Eg vil ta opp at: N�r me les program, er det spesielt viktig � halda rett orden p� m�l og middel. Det f�rste er sj�lvsagt over� ordna det siste. Den kritikken representanten Langeland nettopp har m�lbore, tyder p� at han ikkje har f�tt med seg det poenget. Senterpartiet vil dr�fta Statoils framtid n�r petrole� umsmeldinga ligg f�re. Ingen konklusjonar er trekte s� langt, men det er klart at me vil st�tta det opplegget som f�rer oljepolitikken n�rmast dei m�la som er skisserte i v�rt program. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 3078) Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om milj�problemene i Nordvest�Russland 2000 3070 S a k n r . 5 Interpellasjon fra representanten Jan Tore Sanner til milj�vernministeren: �Norge har som naboland til Russland et s�rlig an� svar for, og interesse av, � bidra til � l�se de store milj�� problemene landet st�r overfor. Dette gjelder s�rlig i Nordvest�Russland. Regjeringen Syse avsatte 300 millio� ner kroner for � redusere svovelutslippene i industribyen Nikel, like ved den norske grensen. Etter 10 �r st�r disse midlene fortsatt ubenyttet. Dette kan dels skyldes proble� mer p� russisk side, men ogs� manglende prioritet fra norske myndigheters side. I Budsjett�innst. S. nr. 9 (1998� 1999) bad en samlet komite, med unntak av Fremskritts� partiet, om at det ble satt fortgang i dette arbeidet, og komi� teen �pnet for at midlene kunne brukes til andre milj�� tiltak p� Kolahalv�ya. Vil statsr�den n� ta opp denne arven etter Syse�regje� ringen og gi h�y prioritet til arbeidet, slik at man kan komme i gang med � redusere milj�problemene i Nord� vest�Russland?� Jan Tore Sanner (H): Tidlig i 1990 kom det urovek� kende rapporter om konsekvensene av forurensningen fra bl.a. nikkelverket p� Kolahalv�ya. Store utslipp av svoveldioksid fra smelteverket i Nikel fikk konsekvenser for natur og milj�, ikke bare i omr�det rundt fabrikken, men ogs� p� den norske siden av grensen, s�rlig i �st� Finnmark. Det synlige og mest konkrete utslaget var sto� re skader p� skogen p� begge sider av grensen. Vi ble igjen minnet om at milj�problemene er av grenseover� skridende karakter. Utslippene fra nikkelverket var p� nesten 250 000 tonn i �ret. Det tilsvarer nesten fem gan� ger de totale utslippene av svoveldioksid fra alle norske kilder. Dette f�rte til at Syse�regjeringen og statsministeren personlig startet et arbeid for � f� til et samarbeid med Sovjetunionen om rensing av industrien. Syse�regjerin� gen fikk med seg Sverige og Finland i dr�ftelsene, og i l�pet av 1990 var en avtale en realitet. Fra norsk side vedtok man � bidra med 300 mill. kr. Syse�regjeringens initiativ var av flere grunner et bane� brytende milj�politisk arbeid. Det var et reelt fors�k p� � g� fra de store ord til konkret handling i internasjonalt milj�samarbeid, og det var en realisering av m�let om en kostnadseffektiv milj�politikk. 300 mill. kr investert i rensetiltak i Nikel ville gi en langt st�rre milj�gevinst enn de samme midlene investert her hjemme. I dag, ti �r etter at statsminister Jan P. Syse fikk Stortinget med p� � �remerke 300 mill. kr til milj�tiltak p� Kola, st�r fortsatt 270 mill. kr ubenyttet. Samtidig vet vi at milj�probleme� ne i Nordvest�Russland er enorme og at disse fortsatt tru� er natur og milj� i Norge. Det er flere grunner til at pengene ikke har blitt brukt. Nedleggelsen av det russiske ministeriet for �kologi, rus� sisk byr�krati og den usikkerheten som har hersket rundt nikkelverkets fremtid, har bydd p� betydelige utfordrin� ger. Jeg tror imidlertid at det er for enkelt � legge ansva� ret ensidig p� russisk side. Den nedprioritering som ble foretatt av dette arbeidet etter Syse�regjeringens fall, ved bl.a. � overf�re ansvaret fra statsministerens kontor til Milj�verndepartementet, har redusert fokuseringen og trykket p� saken. Jeg tror dessverre at denne saken er et eksempel p� at det ofte kan v�re lettere � finne gode forklaringer enn gode l�sninger. Sp�rsm�let om norsk milj�hjelp til Russland har di� mensjoner langt utover �nsket om � begrense forurens� ningen. Det dreier seg om hvordan vi kan bist� de tidlige� re kommuniststatene i arbeidet frem mot demokrati og markeds�konomi. En sv�rt viktig del av dette arbeidet har v�rt milj�opprydding i statsstyrt industri og st�tte til atomsikkerhetstiltak. Derfor har H�yre hvert eneste �r si� den Syse�regjeringen tatt til orde for et sterkere engasje� ment. Og jeg vil understreke at det norske engasjementet i nord er av avgj�rende betydning ogs� for � �ke USAs og EUs engasjement og deltagelse. Utfordringene er av en slik art at vi er n�dt til � mobilisere flere gode krefter dersom vi skal lykkes i oppryddingsarbeidet. Kampen om USAs og EUs oppmerksomhet er stor. Lykkes vi i � f� utfordringene h�yere opp p� deres prioriteringsliste, vil vi ogs� oppn� gode resultater. Problemet er imidlertid at norske myndigheter over tid har nedprioritert innsatsen. Da blir de negative ring� virkningene store. Det er kanskje en overdrivelse � kalle 1990�tallet for det tapte ti�r, men det er en realitet at vi har oppn�dd lite og tapt mye tid. N� er det imidlertid viktig � se fremover. Og jeg har store forventninger til den nye milj�vernministeren. Etter hva jeg forst�r, har Siri Bjerke b�de kunnskap, interesse og engasjement knyttet til de store milj�utfordringene i nord. Og i likhet med H�yre har ministeren sagt at hun vil f�re en moderne milj�politikk -- med andre ord foku� sere p� -- internasjonalt samarbeid -- kostnadseffektivitet -- forskning for � fremme den teknologiske utviklingen I utgangspunktet var de refererte 300 mill. kr �remer� ket til rensetiltak p� smelteverket i Nikel. Det har v�rt spesielle problemer knyttet til dette prosjektet fordi Nor� ilsk�Nikel�konsernet har satt sp�rsm�lstegn ved smelte� verkets fremtid. H�sten 1998 tok derfor H�yre initiativ til en mulig omprioritering av midlene. Og i budsjettinn� stillingen for 1998�99 �pnet en samlet komite, med unn� tak av Fremskrittspartiet, for at midlene kunne brukes til andre milj�tiltak p� Kolahalv�ya. Midlene er med andre ord ikke lenger bundet til smelteverket i Nikel. Det har n� g�tt halvannet �r siden Stortinget �pnet for alternativ bruk av midlene. Det er ikke den n�v�rende milj�vernministerens feil at resultatene fortsatt har ute� blitt, men jeg h�per at hun kan si noe om hvordan depar� tementet har fulgt opp Stortingets �nske. Jeg vil benytte anledningen til � peke p� to mulige prosjekter for omdisponering av midlene. Det f�rste al� ternativet er � etablere et investeringsfond for ombyg� ging og rensing av smelteverket i Montsjegorsk p� Kola� halv�ya. If�lge Bellona er �konomien i Montsjegorsk Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om milj�problemene i Nordvest�Russland 2000 3071 langt mer b�rekraftig, og smelteverkene i byen antas � ville klare seg i konkurransen og markeds�konomien. Skadene p� naturen er meget alvorlige, og utslippene herfra utgj�r det st�rste sur nedb�r�problemet p� Nord� kalotten. Et annet forslag er � flytte pengene til et milj�investe� ringsfond for norsk n�ringsliv i Nordvest�Russland. Et stort antall bedrifter besitter kompetanse og teknologi som �nskes overf�rt til Nordvest�Russland for milj�pro� sjekter. Det dreier seg f�rst og fremst om energitiltak, men ogs� prosjekter knyttet til avfallsh�ndtering og drik� kevann. I dag er det et stort problem at milj�prosjekter med kort payback�tid ikke realiseres p� grunn av kapital� mangel p� russisk side. Dette kan dreie seg om investe� ringer knyttet til bioenergi eller ny elektrisitet som kan erstatte tungolje eller kull. Slike prosjekter kan ha en payback�tid ned mot ett �r. I det gamle Sovjetunionen var tungolje nesten gratis for lokalsamfunn og industribedrif� ter, mens utgiftene i dag truer med � knekke mangt et budsjett. Norsk hjelp til slike investeringer kan med an� dre ord b�de gi positive konsekvenser for milj�et og samtidig frigj�re midler som lokalsamfunnene kan bruke til f.eks. skole og helse. Det er ikke mulig � snakke om milj�utfordringene i Nordvest�Russland uten � komme inn p� atomsikkerhet. P� tross av det nesten ufattelige problemet vi st�r over� for, og som vi vet at vi er n�dt til � finne en l�sning p�, har de norske bevilgningene g�tt kraftig ned. Om myndighetenes reduserte fokusering p� atomsik� kerhet i Nordvest�Russland er en konsekvens av de redu� serte bevilgningene, eller om budsjettkuttene har v�rt en konsekvens av redusert oppmerksomhet, er i ettertid mindre interessant. N� m� atomsikring p� dagsordenen og opp p� Regjeringens prioriteringsliste. Jeg vil konkret utfordre milj�vernministeren til i et samarbeid med utenriksministeren � innta en lederrolle i det internasjonale samarbeidet som er n�dvendig for � oppn� gode resultater. Det som er spesielt viktig n�, er � sette fortgang i ar� beidet med sikring av atombrenselet som i dag ligger sv�rt uforsvarlig lagret. Jeg vil ogs� understreke verdien av hjelp til selvhjelp�programmer som kan bidra til �kt utveksling av eksperter. P� den m�ten vil man sikre at kompetansen styrkes, og at den i st�rre grad ogs� blir v� rende i Russland. Jeg forventer ikke at statsr�den skal respondere p� de konkrete forslagene jeg har pekt p�, men jeg h�per at milj�vernministeren presenterer en positiv holdning og ikke minst en offensiv strategi for norsk n�dhjelp til v�rt nabofolk i �st. Den nye milj�vernministeren st�r overfor en krevende oppgave. Jeg kan love at H�yre fortsatt vil v�re en ut�l� modig p�driver for � �ke Norges milj�hjelp til Nordvest� Russland, men samtidig kan jeg love at H�yre vil st�tte Regjeringen dersom den tar det milj�ansvar Norge b�r ta. Statsr�d Siri Bjerke: Jeg er enig med Jan Tore Sanner i at Norge som naboland til Russland har interesse av � bidra til � l�se de store milj�problemene som landet st�r overfor. Dette har v�rt en m�lsetting helt siden milj�� vernsamarbeidet mellom Norge og dav�rende Sovjet� unionen startet i 1988. Milj�vernforvaltningen har med stor egeninnsats og �konomisk st�tte fra Samarbeidspro� grammet med Sentral� og �st�Europa bygd opp en sam� arbeidsstruktur som er langsiktig, og som har som m�l � bidra til at forvaltning og n�ringsliv i Russland skal bli bedre i stand til � h�ndtere landets milj�utfordringer i framtiden. Fordi prosjektet er s� viktig vil jeg gjerne g� gjennom litt av historien til rensingen ved Petsjenga�Nikel. I forbindelse med forhandlinger sommeren 1990 mel� lom norske, finske og russiske myndigheter om et pro� sjekt for modernisering og reduksjon av svovelutslippene fra nikkelverket i Petsjenga, gjorde regjeringen Syse det kjent at man ville gi en st�tte p� inntil 300 mill. kr til milj�tiltak p� Kola for � bidra til en milj�messig aksepta� bel reduksjon av disse alvorlige utslippene. Disse for� handlingene f�rte imidlertid ikke til noe konkret resultat. I en interpellasjonsdebatt i 1993 svarte dav�rende statsminister Gro Harlem Brundtland at Regjeringen vil� le fortsette arbeidet for � finne en akseptabel l�sning. Ar� beidet har siden den gang hatt h�y prioritet gjennom skif� tende regjeringer. Jeg kan forsikre om at det ogs� er vik� tig for denne regjeringen � bidra til at saken f�r et positivt utfall. Etter at et norsk�svensk konsortium best�ende av El� kem Technology, Kv�rner og Boliden Contech i 1993 vant en internasjonal anbudskonkurranse som var utlyst av russiske myndigheter for modernisering av Petsjenga� Nikel, har det i perioden 1993�96 blitt utf�rt prosjekte� ringsarbeid som grunnlag for � kunne realisere prosjek� tet. Gro Harlem Brundtland tok et initiativ overfor sin rus� siske kollega h�sten 1995 da de undertegnet en inten� sjonserkl�ring om st�tte til gjennomf�ring av prosjektet. Og da president Jeltsin var p� bes�k i Norge i mars 1996, ble det undertegnet en protokoll hvor den russiske regje� ringen konkretiserte grunnlaget for finansiering av pro� sjektet. Kontrakt om gjennomf�ring av prosjektet ble fer� digforhandlet mellom selskapene og parafert i desember 1996, og norske myndigheter fulgte aktivt opp med sikte p� at prosjektet skulle gjennomf�res. I april 1997 ble imidlertid det norsk�svenske konsorti� et informert av ledelsen i Norilsk Nikel, som eier av Pet� sjenga�Nikel, om at viktige forutsetninger for prosjektet var endret i og med at forvaltningen av den russiske stats eierandel var overlatt til et privat selskap. Videre �nsket konsernet � dr�fte et forenklet moderniseringskonsept. Dette var et samarbeid med Den nordiske Investerings� bank, NIB, og konseptet var basert p� et av alternativene i det opprinnelige prosjektforslaget. P� bakgrunn av den store betydningen dette prosjektet ville ha for milj�� et i de nordlige n�romr�dene, �nsket Den nordiske Investeringsbank � engasjere seg i prosjektet. Siden det opprinnelige prosjektalternativet ikke lot seg gjennom� f�re, stilte man seg fra norsk side positivt til dette fordi en hele tiden s� betydningen av at prosjektet kunne realiseres. Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om milj�problemene i Nordvest�Russland 2000 3072 I august 1997 ble NIB og norske myndigheter infor� mert om at konsernet Norilsk Nikel formelt var privati� sert, og at den nye ledelsen arbeidet med et investerings� program for konsernets anlegg. NIB har hele tiden fram� holdt at norsk medvirkning vil v�re n�dvendig for � f� realisert prosjektet, men har for �vrig forhandlet p� egne vegne. Forutsetning for medvirkning fra norsk side har hele tiden v�rt at de samlede utslippene av svovel og tungmetaller i Nikel og Zapoljarny skulle reduseres med 90 pst. Som det framg�r av budsjettproposisjonen for 1999, la regjeringen Bondevik vekt p� at de milj�messige virk� ningene av prosjektet ville v�re store for �st�Finnmark, og at de perspektiver det inneb�rer for sysselsettingen i omr�det, s� vel som for det �konomiske og milj�messige samarbeidet innenfor Barentsregionen, skulle tillegges vekt. Man �nsket derfor fortsatt � holde muligheten �pen for � bidra til gjennomf�ring av det prosjektet NIB for� handlet om. Dette har enn� ikke v�rt mulig, men paral� lelt med dette arbeidet er det satt i gang en rekke andre typer milj�tiltak for � redusere forurensningen i Nord� vest�Russland. Disse har kommet fram gjennom priorite� ringer i Den blandede norsk�russiske milj�vernkommi� sjon og er hovedsakelig finansiert over Samarbeidspro� grammet med Sentral� og �st�Europa. Det gjelder ogs� samarbeidstiltak knyttet til atomsikkerhetstiltak. Det st�rste norsk�russiske samarbeidstiltaket for mil� j�tiltak i industrien er �Program for renere produksjon�. Dette arbeidet og annet milj�arbeid skal prioriteres vide� re i tiden som kommer. I mange bedrifter har det gjen� nom dette programmet blitt utdannet driftsingeni�rer. Det er gjennomf�rt en rekke l�nnsomme milj�forbe� dringstiltak. Dette har ogs� kommet Petsjenga�Nikel til gode ved at det er gjennomf�rt bedriftsinterne oppl� ringsprogrammer. Viktige forbedringstiltak er gjennom� f�rt, og det er bygd opp en betydelig lokal milj�kompe� tanse. I tillegg har vitenskapelig dokumentert informasjon redusert frykt og usikkerhet og gitt oss mye bedre infor� masjon om milj�forholdene i Nordvest�Russland. I grense� omr�dene har vi dokumentert omfanget av forurensning i luft, vannet og �kosystemet p� land samt konsekvenser for lokalbefolkningens helse. Fokus og trykk i Nordvest�Russland er ikke redusert som f�lge av at Milj�verndepartementet har hatt ansvar for prosjektet i Petsjenga�Nikel. Regjeringen vil i det fortsatte arbeidet samarbeide p� tvers av de ber�rte de� partementene for � prioritere satsingen i Nordvest�Russ� land. Det er lagt ned et betydelig arbeid fra milj�vern� myndighetenes side for � realisere dette moderniserings� prosjektet, og vi har ikke villet slippe det fordi det hele tiden har v�rt framdrift i saken, selv om en enn� ikke har funnet en l�sning. Grunnen til at vi ikke har sluppet det, er de betydelige utslippene, som ogs� representanten Sanner viste til i starten av sitt innlegg. Men den ustabile politiske og �konomiske situasjonen med skiftende eier� forhold har gjort at vi enn� ikke har klart � gjennomf�re prosjektet. Vi h�per imidlertid at det prosjektet som Den nordiske Investeringsbank fortsatt forhandler om, skal kunne realiseres, og vi ser fortsatt et grunnlag for � arbei� de med dette. Et sentralt virkemiddel da vil v�re � opp� rettholde den fullmakten som er knyttet til dette viktige prosjektet p� Kolahalv�ya. Verken den forrige regjerin� gen eller denne regjeringen har derfor funnet det naturlig � ta opp sp�rsm�let om avvikling av denne fullmakten. NIB opplyser n� til oss at et ferdigstrukturert modernise� ringsprosjekt basert p� den opprinnelige anbudskontrak� ten er overlevert konsernledelsen i Norilsk til vurdering, og det ventes et svar fra konsernledelsen i l�pet av som� meren. Regjeringen vil derfor komme tilbake til denne saken i budsjettproposisjonen for 2001 ut fra den situa� sjonen som da foreligger. Jan Tore Sanner (H): Jeg registrerer at statsr�den sier at arbeidet har hatt h�y prioritet. Prioriteten har �penbart ikke v�rt h�y nok. Jeg synes den er lite tilfreds� stillende den forklaringen som er gitt p� at 270 mill. av 300 mill. kr fortsatt st�r ubenyttet etter ti �r. Det bekref� ter at det i denne saken har v�rt lettere � finne gode for� klaringer enn � finne gode l�sninger. Jeg er ogs� litt overrasket over statsr�dens defensive holdning. Jeg hadde forventet at statsr�den benyttet den� ne anledningen til � presentere en mer offensiv strategi og kanskje markere et linjeskifte i forhold til den foreg� ende regjering, som har hatt fokus p� mange omr�der i milj�politikken, men som har hatt en for svak fokusering p� problemene i Nordvest�Russland. Jeg registrerer at man fortsatt vil holde muligheten �pen for investeringer p� nikkelverket. Etter den infor� masjonen jeg har f�tt, setter konsernledelsen sp�rsm�ls� tegn ved om verket vil overleve, og da synes det for meg underlig at man fortsatt vil prioritere dette prosjektet. Stortinget har som sagt �pnet for en mulig omdispone� ring av midlene, og jeg vil sp�rre statsr�den om man n� er villig til � sette en frist for bruken av disse midlene f�r man eventuelt tar til orde for en omprioritering. Jeg vil ogs� sp�rre statsr�den om hvilket ambisjonsni� v� den nye Regjeringen har n�r det gjelder Norges bidrag til � v�re en deltaker i � l�se milj�problemene i Nord� vest�Russland. Hvilke initiativ vil man ta i forhold til EU for � f� EU til � trappe opp sitt engasjement, og hvilken rolle ser man for seg at Norge kan spille i den sammen� heng? Som sagt, jeg er litt overrasket over at statsr�den ikke benytter denne anledningen til � markere et linje� skifte og markere at den nye Regjeringen setter milj�pro� blemene i Nordvest�Russland h�yere p� prioriteringslis� ten, at man er mer opptatt av � presentere gode forklarin� ger enn � legge de gode l�sningene p� bordet. Statsr�d Siri Bjerke: Grunnen til min gjennomgang av historien i Petsjenga�Nikel�prosjektet er at jeg fortsatt ser et potensial for dette viktige prosjektet. Og n�r det er s� viktig for Norge, er det nettopp av den grunn Jan Tore Sanner la vekt p�, at det slippes ut enorme mengder svo� veldioksid fra dette anlegget n�r innp� Norges grense. Selv om utslippene nok er noe lavere enn p� det tids� punktet Sanner refererte til, s� vil de v�re rundt 240 000 tonn i �ret, og det er mange ganger de norske utslippene. Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om milj�problemene i Nordvest�Russland 2000 3073 N�r vi da i tillegg har en strategi for forhandlinger som enn� ikke har vist seg mislykkede til tross for at prosjek� tet har hatt en lang historie, og til tross for mislykkede forslag som skyldes den enormt vanskelige situasjonen som er p� russisk side b�de med � prioritere milj� og det � ha �konomi til � satse p� slike tiltak, synes jeg at det er sv�rt viktig � gi dette prosjektet en ytterligere sjanse. P� den annen side er det opplagt viktig � satse p� flere arenaer n�r det gjelder milj�satsing i Nordvest�Russland. Sanner nevnte flere viktige omr�der, bl.a. atomsikker� hetsarbeidet. P� dette omr�det er jo Norge et foregangs� land internasjonalt. Vi er et foregangsland med hensyn til � f� EU og USA engasjert p� dette omr�det, og her vil Regjeringen fortsette sin satsing og ha en offensiv strate� gi, fordi det p� dette omr�det er avgj�rende at vi ikke handler alene. Det er betydelige interesser utenriks� og sikkerhetspolitisk som krever et bredere internasjonalt engasjement. Ogs� p� et mer avgrenset milj�omr�de har vi en rekke utfordringer utover Petsjenga�Nikel, som jeg redegjorde for i mitt innlegg, og vi har en rekke prosjekter som har vist seg vellykkede, hvert av dem kanskje av noe mindre karakter, men med kompetanse spesielt bygd opp i for� hold til n�ringslivet, renere produksjon og energi�kono� misering. Det er en rekke slike prosjekter som det har vist seg mulig � gjennomf�re. Det skal vi fortsatt gj�re. Men parallelt med dette b�r vi gi renseprosjektet i Pet� sjenga�Nikel i regi av Den Nordiske Investeringsbank en fortsatt sjanse, og da vil det v�re riktig � beholde denne fullmakten i budsjettet. Bent Hegna (A): Debatten og oppmerksomheten om� kring milj�problemene p� Kola og i Nordvest�Russland blusser opp med jevne mellomrom. Vi er alle klar over den dramatiske situasjonen som r�der i Norges n�rmeste nabolag, og det er heldigvis stor enighet i Stortinget om � bruke tid og krefter for � hjelpe til med oppryddingen. Det er prisverdig av representanten Sanner � ta opp denne debatten og holde s�kelyset og presset p� dette. Problemene i omr�det er mange og mangfoldige. Fat� tigdom og sosial oppl�sning, arbeidsledighet som resul� tat av store nedleggelser i industrien, enorme milj�pro� blemer knyttet til industriutslipp og kanskje ikke minst situasjonen for kjernekraftverkene og behandlingen av det radioaktive avfallet. Alt dette og mer til er sv�rt al� vorlige problemer hver for seg og bortimot eksplosive sammen. For Arbeiderpartiet har utgangspunktet for arbeidet med � hjelpe til med oppryddingen og forbedringen av forholdene i Nordvest�Russland f�rst og fremst v�rt � hjelpe de menneskene som lever i omr�det. Men det blir ogs� et godt bevis p� at hjelp til naboen n�r det er proble� mer, er � skape bedre forhold ogs� for seg selv. Det er ikke vanskelig � forst� at problemene, ikke bare de synli� ge milj�skadene, men ogs� de mer menneskelige proble� mene som f�lger i kj�lvannet av utviklingen i Russland, sprer seg innover norsk grense n�r situasjonen er slik den er. Den eneste m�ten � stanse det p� er at forholdene i Russland blir bedre. Det er helt udiskutabelt at fattigdom og milj�proble� mer henger sammen. Det er ogs� av avgj�rende betyd� ning at utviklingen av demokratiet fortsetter. I mer enn ti �r har arbeidet med � redusere milj�pro� blemene i Nordvest�Russland st�tt p� den politiske dags� ordenen. Optimismen i forhold til � se resultater har svingt opp og ned etter som �rene har g�tt og diverse til� tak har sett -- eller nesten sett -- dagens lys. Selv om det meste er ugjort og milj�problemene kan� skje ikke er blitt veldig mye mindre, har det tross alt blitt gjennomf�rt en rekke prosjekter. Den uoversiktlige og n�rmest kaotiske tilstanden store deler av det russiske samfunnet er i b�de politisk og �konomisk, gj�r arbeidet sv�rt vanskelig. Det er lett � bli frustrert og ut�lmodig et� ter � se resultater, men det er viktig ikke � miste troen p� at hjelp nytter. Det konkrete prosjektet interpellanten tar opp, er ett av mange viktige prosjekter. Det er kanskje det mest syn� lige -- i dobbelt forstand -- fra Norge, s� dette m� priorite� res h�yt, og en m� f� fortgang i arbeidet. Som jeg sa: Gjennom mange �r har det svingt opp og ned med skiftende regjeringer og skiftende deltakere i prosjektet i Nikel. Det viser i og for seg to ting -- at ting tar tid, lengre tid i Russland enn de fleste andre steder, og at i politikken er t�lmodighet en dyd av n�dvendighet. Til slutt skal jeg avslutte med et sitat fra en kjent, rus� sisk politiker som for lengst er d�d og vel bevart -- Lenin. Han utgav et skrift som het noe slikt som �noe m� gj�� res�. Vi kan vel omskrive det og v�re enige om at mye m� gj�res. Robert Erikson (Frp): Det er riktig som interpellan� ten og ogs� statsr�den var inne p�, at Norge ved flere an� ledninger tidligere har v�rt inne med �konomisk bistand i russiske omr�der. Et av de store problemene etter mitt skj�nn har v�rt at russiske interesser og russiske myn� digheter har vist sv�rt liten interesse for oppf�lgingen av disse midlene. Det var ogs� noe av begrunnelsen for at Fremskrittspartiet ikke var med p� den flertallsmerkna� den som det refereres til i interpellasjonen. La meg s� vise til at det gjennom mediene har frem� kommet at Russland har manglende retningslinjer og til� tak for sikring av bl.a. radioaktivt avfall og vedlikehold av utstyr. Norske myndigheters interesse burde i den sammenheng v�re � f� en faglig og objektiv vurdering av hvilke konkrete konsekvenser dette kan f� for norske forhold. Jeg tenker selvf�lgelig spesielt p� de faktiske konsekvensene dette kan f� for folks helse og for natur� ressursene i v�re to nordligste fylker. Skulle man gjen� nom en grundig og objektiv registrering f� konstatert at de russiske forhold rundt bl.a. sikring av atomavfall vil medf�re store og alvorlige konsekvenser for norske for� hold, er selvf�lgelig ogs� Fremskrittspartiet villig til � diskutere n�dvendige tiltak for � forhindre at s� skjer. La meg s�, som en kuriositet mot slutten, f� lov til � si at jeg synes det er litt bemerkelsesverdig at H�yre fra denne talerstolen n�rmest p�peker at det eneste, viktigste og riktigste � gj�re i denne sammenhengen er � bevilge disse midlene. Man skulle tro at det viktigste var � g� inn Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om milj�problemene i Nordvest�Russland 2000 3074 og f� internasjonale avtaler, og ikke minst ogs� en mar� keds�konomisk omlegging i Russland, som ville ha f�rt til en helt annen milj�situasjon ogs� der. Milj�et hadde p� den m�ten blitt mye bedre. Det burde har st�tt langt mer i sentrum for H�yre. Bror Yngve Rahm (KrF): Situasjonen i Nordvest� Russland er sv�rt alvorlig. Over flere ti�r har det bygd seg opp et enormt milj�problem i omr�det, som ogs� inneb�rer en sikkerhetsmessig risiko for hele regionen, inklusiv Norge generelt og v�r nordligste landsdel spesi� elt. Det har opp gjennom �rene v�rt tatt en rekke interna� sjonale initiativ for � redusere de betydelige milj�messi� ge og sikkerhetsmessige utfordringene som preger denne delen av Russland. Ogs� Norge har bidratt stort i denne sammenheng, og det har v�rt tverrpolitisk enighet om at Norge m� v�re med og ta ansvar for den situasjonen som truer hele nordomr�dene. Energi� og milj�komiteen har ved selvsyn f�tt bekref� tet alvoret i situasjonen. Ved sin rundreise i Russlands nordvestlige omr�der for en stund tilbake fikk komiteen anledning til � bes�ke b�de nikkelverket og opplagrings� plassene for utrangerte atomub�ter og radioaktivt avfall. Inntrykkene fra den reisen skremmer og bekrefter n�d� vendigheten av �kt innsats, b�de fra Norge og fra det in� ternasjonale samfunn, for � redusere den milj�� og sik� kerhetsrisiko som er knyttet til hele dette omr�det. Nordvest�Russlands enorme problemer gjenspeiler seg ogs� i forhold til befolkningens helsemessige situa� sjon. Tall viser at gjennomsnittlig levealder for menn i dette omr�det ligger p� bare ca. 50 �r, og det er liten grunn til � tvile p� at det er en klar sammenheng mellom befolkningens generelle helsetilstand og omr�dets store milj�skader. Norge har selvsagt ogs� en egeninteresse av �kt foku� sering og innsats p� dette omr�det. Befolkningen i v�re nordlige landsdeler f�ler en berettiget bekymring for si� tuasjonen, bl.a. knyttet til konsekvenser ved eventuelle atomulykker og ogs� andre trusler knyttet til milj�et ge� nerelt. Som det fremg�r av representanten Sanners interpella� sjon, ble det for mer enn ti �r siden tatt et viktig initiativ av dav�rende regjering Syse for � avhjelpe problemene knyttet til smelteverkene i Nikel. Det ble satt av betydeli� ge summer �remerket for innsats mot disse verkene. Ogs� senere regjeringer, inklusiv sentrumsregjeringen, har hatt betydelig fokusering p� problemene i nordomr� dene. Likevel, en vesentlig del av de bevilgede midlene er ikke benyttet. Det er utilfredsstillende, selv om det m� sies at ogs� hindringer fra russiske myndigheters side er en sterkt medvirkende �rsak til dette. Interpellanten Jan Tore Sanner retter en berettiget an� modning til statsr�den om at hun f�lger opp dette som et prioritert satsingsomr�de, bl.a. under henvisning til en nesten samlet komites �pning for bruk av midlene p� an� dre viktige milj�tiltak p� Kolahalv�ya. Kristelig Folkeparti slutter seg til en slik anmodning og ber statsr�den intensivere og f�lge opp innsatsen for � redusere milj�problemene i Nordvest� Russland. Siri Frost Sterri (H): La meg aller f�rst bare som en kort kommentar til innlegget fra Robert Erikson fra Fremskrittspartiet bemerke at han m� jo totalt ha misfor� st�tt hva denne interpellasjonen dreier seg om, men det bekrefter jo i s� m�te Fremskrittspartiets mangel p� poli� tikk i s� vel bistandssp�rsm�l som milj�sp�rsm�l. La meg deretter uttrykke glede over at statsr�den deler H�yres oppfatning n�r det gjelder de milj�utfordringer vi st�r overfor i nord. Men da er det viktig, som interpellan� ten understreket, at statsr�den i tillegg er villig til � la dette munne ut i konkret og mer offensiv handling, ikke minst fordi det er bred enighet i Stortinget om at en bed� ring av milj�situasjonen p� Kola ogs� er i Norges inter� esse. Milj�situasjonen er alvorlig, og det er i norsk inter� esse � hindre at den forverres, ogs� p� steder som geogra� fisk ligger lenger borte fra v�re n�romr�der. P� Kolahalv�ya finnes det mellom 70 000 og 80 000 brenselselementer, og lagringen av brukte elementer er et stort problem. Det er i denne forbindelse bekymringsfullt at Russland for et �r siden startet planleggingen av � ta imot 10 000 tonn radioaktivt avfall for � tjene penger til statskassen. Dette avfallet skulle lagres p� Majak, der det allerede fins minst 44 000 brukte brenselselementer, 26 000 kg plutonium og 200 deponier med en halv milli� on tonn fast radioaktivt avfall. Majak er kanskje det mest forurensede omr�de i verden. Situasjonen ville ikke bli bedre dersom Russland n� skulle ta imot ytterligere av� fall. Norske myndigheter har samtidig bidratt til � finansi� ere frakt av avfall fra Kolahalv�ya til Majak i jernbane� vogner. Dette prosjektet er finansiert gjennom den bilate� rale avtalen mellom Russland og Norge om atomsikker� het. Jeg vil derfor sp�rre statsr�den: Hvordan st�r denne saken i dag, og p� hvilken m�te vil norske myndigheter s�rge for at bruk av norske milj�penger ikke bidrar til � forverre situasjonen? John Dale (Sp): Det er rett som interpellanten seier, at Noreg har s�rleg ansvar for og interesse av � medver� ka til � l�ysa dei store milj�problema som finst i Barents� regionen. Situasjonen i Nordvest�Russland er s�rleg pro� blematisk. Men �rleg talt, eg synest representanten Jan Tore Sanner ved � interpellera om 300 mill. kr som stadig st�r ubrukte, tapar eit st�rre perspektiv av syne, og det er at Noreg er ein viktig og aktiv utanrikspolitisk akt�r i Ba� rentsregionen. Samanlikna med andre land har Noreg ein h�g profil i omr�det. Slik interpellasjonen er utforma, kan me lett f� inntrykk av noko anna, og det er i tilfelle ufortent. Det er sj�lvsagt interessant for Stortinget � f� vita �rsakene til at l�yvde midlar ikkje er gjorde operati� ve. I dag har milj�vernministeren kome med eit tilsvar, og det er etter mitt syn tilfredsstillande. Det dokumente� rer at dei p�viste problema ikkje har norsk passivitet som Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om milj�problemene i Nordvest�Russland 2000 3075 �rsak, og at det ikkje er nokon grunn til � reisa kritikk mot den tidlegare regjeringa. Representanten Jan Tore Sanner har sj�lvsagt dei bes� te motiva for � engasjera seg i dei store milj�problema i Nordvest�Russland. Men, som sagt, Noreg er der, og v�r oppg�ve er � trekkja med andre land, ogs� EU, for � kun� na ta det kjempelyftet utfordringa krev. Diverre vik EU stadig tilbake for � ta sin del av ansvaret, det hjelper lite at Sverige og Finland er medlemer av unionen. Me snakkar her om milj�trugsm�l som er retta mot heile Europa, ja, som ogs� er globale i sin natur. Men Brussel er lite samarbeidsvillig, trass i at Noreg gjennom fleire �r har hatt p� gang ein p�g�ande diplomatisk offen� siv, retta mot s� vel parlamentarikarar som representantar for Ministerr�det og kommisjonen. Tidlegare og mange� �rig leiar i utanrikskomiteen, Haakon Blankenborg, kan sikkert dokumentera den norske innsatsen p� den parla� mentariske sida. Skiftande regjeringar har heller ikkje lege p� latsida. Nyleg engasjerte regjeringa Stoltenberg seg med tyngde for � f� EU med. Eg ynskjer lykke til, for s� langt har EU vist liten vilje og framst�r stadig som lite eigna som katalysator i viktige milj�sp�rsm�l i nord. Noreg, Russland, USA, Canada -- ja Frankrike �g -- er med, men EUs innsats er og vert symbolsk. Og det er ille, for det m� vera lov � venta meir av eit EU der nordiske land er med. Dette eksemplet viser oss at me treng eit europeisk samarbeid basert p� eit utvetydig og operativt nasjonalt og regionalt ansvar. Ideen om ein nordisk dimensjon inn� an EU er sympatisk, men stadig eit skrivebordsprosjekt. Noreg har i stor grad fokusert p� milj�trugsm�let fr� nord, og me m� forsterka v�rt aktive arbeid i omr�det. Det vil i seg sj�lv vera eit viktig poeng i strevet for � f� andre med. P� det punktet er eg heilt samd med interpel� lanten. Hallgeir H. Langeland (SV): N� kan det vera at mil� j�vernministeren har s� mykje arbeid med � rekna p� klima� utsleppa p� desse komande gasskraftverka at ho ikkje har tid til � tenkja p� noko anna. Eg m� seia at det verkar vel� dig defensivt det som har kome i denne viktige saka, der me har f�tt lite til. H�gre og SV har m�tta ta opp denne saka stadig vekk og pr�vd � vera p�drivar i forhold til ulike regjeringar, men har ikkje hatt s�rleg suksess som p�drivar heller, i og med at resultata er s� f� som dei er. Likevel vil eg gje honn�r til H�gre, som igjen tek opp denne saka med utgangspunkt i at n� m� me f� til meir konkrete ting, f� resultat. Og det er det milj�vernminis� terens ansvar � f� til. Arbeidet med � rydda opp i milj�problema i Nord� vest�Russland er avhengig av eit godt samarbeid, sj�lv� sagt, med styresmaktene i Moskva, men ikkje minst eit godt samarbeid med lokale styresmakter og f.eks. lokale n�ringsdrivande. Ein kan sp�rja om ein ikkje skal satsa meir p� det lokale kontaktnettet, og om ikkje det kan auka moglegheitene for at resultata kan bli betre. I denne samanhengen kan det verka som om nikkelverket skal fasast ut -- i det minste er utsleppa derfr� reduserte i det siste. D� kan det vera ei d�rleg sak � investera monalege midlar i eit anlegg der, og eg trur at representanten Sanner er inne p� noko n�r han seier at ein heller b�r investera i eit svovelreinseanlegg i Moncegorsk. Lokalbefolkninga -- i Noreg -- i v�re nordomr�de er opptekne av � ta vare p� den gode kontakten med nabo� ane i aust. Det er derfor stor skepsis, som milj�vernmi� nisteren skal vera klar over, til den opptrappinga som finn stad innanfor milit�r etterretning, n� sist ved eta� bleringa av ein ny radar -- Globus II. Norske styresmakter m� ikkje n�, dryge ti �r etter murens fall, rota seg borti noko og vera med og etablera radarsystem for amerikan� ske interesser. Det kan svekka arbeidet med � rydda opp i Nordvest�Russland. SV forventar at Regjeringa forserer arbeidet som kan medverka til milj�opprydding, s� vel n�r det gjeld svo� velutslepp som dei mange alvorlege radioaktive forurein� ingskjelder som finst i omr�det. Som fleire har vore inne p�, har komiteen sj�lv vore i omr�det, og den kunnska� pen -- og det kontaktnettet -- som den tidlegare komite� leiaren Stoltenberg har om omr�det, gjer at SV har h�p om at det kan bli slik fortgang i milj�oppryddinga som omr�det treng. Men d� m� milj�vernministeren g� meir offensivt til verks enn ho gjorde i dag. Gunnar Kvassheim (V): Jeg syns dette har v�rt en viktig debatt, fordi den viser at det er tverrpolitisk vilje til � fortsette et sterkt engasjement for � bidra til � l�se milj�problemene i Nordvest�Russland. Dessuten har de� batten avklart at i denne type sp�rsm�l er det ingen enkle forklaringer p� hvorfor en ikke lykkes med � n� de m�l en har hatt ambisjoner om. Det tredje som er viktig ved denne debatten, er at den kan gi innspill som er av verdi n�r en skal forme veien videre. Jeg tror det er det som m� v�re i fokus i denne type debatt -- ikke � se p� hvem som har skylden for at en ikke har kommet s� langt som en h�pet, men sammen bi� dra til � komme videre mot det m�let vi har satt oss. Jan Tore Sanner har rett i at Norge som naboland har et s�rlig ansvar n�r det gjelder � bidra � til � l�se Russlands milj�problemer. Jeg syns det svaret statsr�den gav, p� en god m�te viser at denne viljen har v�rt til stede p� hele 1990�tallet, og at den har blitt fulgt opp med et engasje� ment. Like fullt er det et paradoks at bortimot 300 mill. kr som ble bevilget for � redusere svovelutslip� pene, st�r ubrukt ti �r etter at de ble bevilget. Det har imidlertid ikke st�tt p� den politiske viljen i Norge, og jeg syns svaret illustrerte at mye av forklaringen p� at en ikke har lyktes, ligger p� russisk side. Bevilgningene har v�rt rettet inn mot utslippene av svovel i Nikel. Det er grunn til � sette sp�rsm�lstegn ved om dette er det rette prosjektet � satse p� i tiden fram� over. Jeg er av samme oppfatning som Jan Tore Sanner. Det m� iallfall settes en frist som er av en slik karakter at en f�r en avklaring p� dette, og eventuelt tar det som et utgangspunkt for � foreta et nytt valg av hva som blir sat� singsomr�det. Det fins mange alternativer med hensyn til � bruke de midlene som Norge har bevilget, og som jeg forventer en vil bevilge ogs� kommende �r. Det er andre deler av nikkelindustrien som absolutt har behov for Em. 11. mai-- Interp. fra repr. Sanner om milj�problemene i Nordvest�Russland 2000 3076 medvirkning slik at en kan f� redusert utslippene. Det er ogs� store oppgaver som ligger ul�ste n�r det gjelder atomsikkerhet, og det er behov for et tett og godt samar� beid mellom Norge og Russland p� dette omr�det. Det er ogs� behov for kompetanseutviklingsprogrammer for in� dustri og forvaltning osv. Jeg vil understreke Venstres sterke, klare �nske om � bidra til at dette blir en prioritert oppgave. Venstre vil ogs� bidra til at det kan stilles nye midler til disposisjon for prosjekter som kan medvirke til en milj�offensiv i nord. Kjell Engebretsen (A): Interpellanten har satt et vik� tig problemomr�de i fokus, men n�r vi ogs� fokuserer p� dette med de 300 mill. kr som i sin tid ble stilt til disposi� sjon for et spesielt prosjekt, og hvor det st�r 270 mill. kr igjen, snevrer det kanskje inn selve denne viktige debat� ten som interpellanten helt �penbart er ute etter � f� til. At det skyldes manglende prioritering fra norske myn� digheters side at man ikke har f�tt brukt akkurat disse pengene til dette prosjektet, tror jeg ikke stemmer. Hvis man ser p� hvordan denne saken er h�ndtert gjennom 1990��rene under vekslende regjeringer, er det nok ingen tvil om at det her har v�rt en betydelig aktivitet. Et annet forhold som interpellanten peker p�, er at det er blitt �pnet for omdisponering av disse midlene til an� dre milj�prosjekter p� Kolahalv�ya. Det er jo slik at dette nikkelverket i Nikel i Petsjenga�dalen slipper ut enorme mengder svoveldioksid og metaller, som er dramatisk. S� har man sagt at dette m� vi fors�ke � f� satt en stopper for, og det har hele tiden ligget i kortene at dette kanskje vil v�re mulig. Derfor har man fra Regjeringens side sagt at det er lurt � la denne fullmakten ligge der, for hvis dette n� skjer, kan man gripe inn og f� gjort noe ganske raskt. Interpellanten etterlyser st�rre p�g�enhet for � f� gjen� nomslag i denne spesielle saken. N� er ikke dette et pro� sjekt som ligger i Hedmark eller i Troms, men alts� p� et territorium i en fremmed stat. Vi vil bidra, vi vil delta, vi vil inng� i en moderne internasjonal milj�politikk, men vi har alts� ogs� behov for en invitasjon for � kunne f� gjort noe. Vi st�r overfor en selvstendig, vennlig nabo� stat, og vi m� spille p� den banehalvdelen som er mulig. Vi har gitt v�re signaler, sagt hva vi �nsker, hva vi er vil� lig til, og med en l�pende kontakt, god kontakt, en felles forst�else og en gjensidig tillit skapes det helt �penbart muligheter for et slikt samarbeid fremover. Det er grunn til � takke interpellanten for at han har tatt opp dette viktige omr�det, selv om jeg for min del mener at han bommer litt n�r det gjelder den konkrete sa� ken han bruker for � n�rme seg dette store problemomr� det. Gunhild �yangen (A): Norge og Russland er n�re geografiske naboer. Vi deler et meget verdifullt og fiske� rikt hav, Barentshavet. Dette tilsier at det er viktig for oss � bidra til l�sninger av de spesielle milj�problemene i Nordvest�Russland. De st�rste problemene er knyttet til en ansvarlig be� handling og lagring av brensel og avfall fra utrangerte atomub�ter. Sovjetunionen hadde en meget stor fl�te av atomub�ter, langt st�rre enn den samlede fl�te innen NATO. Oppgaven har derfor sv�rt store dimensjoner. Vi kan beklage at de 300 mill. kr som ble gitt til rens� ing av utslipp fra Nikel, ikke er blitt benyttet, men det kan v�re sv�rt vanskelig � gjennomf�re prosjekter i Russland. Etter det jeg har f�tt opplyst, er den russiske evnen og interessen for � gjennomf�re dette prosjektet sv�rt liten. Vi b�r derfor etter min mening vurdere � ta konse� kvensene av dette, og benytte midlene til andre prosjek� ter med milj�messig stor betydning for begge land. Jeg vil i den sammenheng vise til den norsk�russiske avtalen om milj�vernsamarbeid i forbindelse med opphugging av atomdrevne undervannsb�ter. Norge kjenner de reelle problemene og har utviklet samarbeidsformer med russiske politikere og embets� menn. Derfor har man ogs� lyktes i � gjennomf�re pro� sjekter. Statsminister Bondevik bes�kte h�sten 1999 i Arkhangelsk et lager for flytende radioaktivt avfall, som var under full rehabilitering, finansiert med norske mid� ler. I disse dager avsluttes bygging av spesialjernbanevog� ner for transport av ub�tbrensel. Vi har ogs� bidratt ve� sentlig til � �ke sikkerheten ved Kola kjernekraftverk. Norge er i en enest�ende posisjon i dette arbeidet. Kv�rner, n� under navnet Moss Maritime, har v�rt systematisk involvert i � utvikle prosjekter for industriell gjennomf�ring helt siden 1995. Statens str�levern har arbeidet med � �ke kompetanse og anseelse hos det russiske statlige atomtilsynet. Jeg er kjent med at Stortingets bevilgninger til dette arbeidet for �r 2000 allerede er disponert, og at nye prosjekter der� med ikke vil kunne settes i gang i innev�rende �r. Vi har spesielt gode forutsetninger p� dette omr�det, og Norge har dokumentert at vi kan oppn� resultater her. Jeg vil p� denne bakgrunn be Regjeringen vurdere � omdisponere hele eller deler av de ubrukte midlene til prosjekter innen atomsikkerhetssamarbeid. Jan Tore Sanner (H): La meg f�rst si at flere innlegg b�de fra Arbeiderpartiet, sentrumspartiene og SV viser at det er bred oppslutning i Stortinget om en politikk som prioriterer milj�opprydding i Nordvest�Russland. Det er jeg glad for, det er positivt, og det b�r f�lges opp i det vi� dere arbeidet vi skal gj�re i Stortinget til h�sten. Jeg registrerer at statsr�den fortsatt �nsker � prioritere smelteverket i Nikel. Da er det to sp�rsm�l som m� be� svares. Det ene er: Vil smelteverket i Nikel bli faset ut, eller vil det ikke? Det andre sp�rsm�let er om det er vilje til � f� realisert dette prosjektet p� russisk side. Jeg for� venter ikke noe svar p� disse to sp�rsm�lene n�, men jeg minner om at det, som sagt, har g�tt ti �r siden disse mid� lene ble �remerket. Fortsatt st�r de to sp�rsm�lene ube� svart, og jeg synes kanskje det er p� tide at man setter en frist. Em. 11. mai -- Voteringer 2000 3077 Jeg registrerer ellers at representanten Kjell Engebret� sen mener at interpellasjonen kan snevre inn en viktig debatt. Jeg kan for s� vidt v�re enig i at det ikke hadde v�rt noe problem om disse 300 mill. stod ubenyttet, der� som man for �vrig kunne vise til gode resultater, dersom man for �vrig kunne vise til en stor innsats, en offensiv holdning fra norsk side n�r det gjelder demokratiutvik� ling, n�r det gjelder milj�satsing og n�r det gjelder n� ringsutvikling. Jeg kan v�re enig med flere representanter, bl.a. Dale, i at det gj�res mye. Men sp�rsm�let er: Gj�res det nok? Er ikke dette et omr�de hvor vi b�r �ke innsatsen, hvor vi b�r ha et h�yere ambisjonsniv�? Sp�rsm�let er ikke om vi kan, sp�rsm�let er om vi ikke b�r ha en �kt innsats. Dette dreier seg om v�r sikkerhet i nord, og v�r sikkerhet i nord avgj�res av at vi f�r til en positiv og demokratisk utvikling, at markeds�konomien fungerer bedre, at vi bl.a. bidrar til n�ringsutvikling, og at vi bidrar p� milj�� fronten. Helt til slutt: Da jeg h�rte Fremskrittspartiets innlegg, trodde jeg et �yeblikk at Frederic Hauge og Oddekalv hadde klart � overbevise Fremskrittspartiets representan� ter p� landsm�tet i Indre Hordaland sist helg, men da jeg h�rte avslutningen, forstod jeg at det ikke var s� veldig mye som satt igjen fire dager etter. Presidenten: Det hjelper vel neppe om presidenten opplyser at det dreide seg om Geiranger i M�re og Roms� dal -- det endrer neppe realitetene. Statsr�d Siri Bjerke: Arbeiderpartiregjeringen vil prioritere milj�satsingen i Russland fordi utfordringene er s� store og fordi dette er s� viktig for Norge som en n�r nabo til Russland. Men hvis milj�utfordringene i Russland virkelig skal l�ses, kommer vi ikke utenom at det er russiske myndigheter selv som m� ta den st�rste jobben med � prioritere det. Samarbeidet mellom Norge og Russland p� milj�omr�det de siste �rene har nettopp hatt dette for �ye. Det tar tid � f� resultater i samarbeidet. Det er ikke bare satsingen i forhold til Petsjenga�Nikel som har vist oss det. Ogs� samarbeid n�r det gjelder andre omr�der i Nordvest�Russland, f.eks. n�ringslivssatsingen, har det vist seg sv�rt vanskelig � f� til, bl.a. som f�lge av at lo� ver og regler er s� annerledes og s� uforutsigbare i for� hold til det norsk n�ringsliv er vant til. Atomsikkerhets� arbeid er et annet omr�de som er nevnt, og som det ogs� har v�rt vanskelig � f� utl�st penger i forhold til, fordi det har v�rt s� mange forutsetninger som m� p� plass f�r de konkrete prosjektene kan settes i verk. Petsjenga�Ni� kel er et tredje eksempel. Jeg ser det likevel ikke som noen god l�sning � slippe disse arenaene n�r det gjelder samarbeid, til tross for at det er vanskelig p� kort sikt � f� resultater her. Jeg tror at en p�driverrolle fra Stortinget i dette arbei� det er sv�rt viktig, og en p�driverrolle fra en milj�vern� minister skal jeg gj�re mitt til at det blir, og det er n�d� vendig, men likevel ikke helt tilstrekkelig, i mye av dette arbeidet, som er s� avhengig av et samarbeid nettopp med russiske myndigheter, ikke bare p� sentralt plan, men like mye p� lokalt plan. Jeg vil kommentere det lokale, for jeg tror det er sv�rt viktig at vi p� disse store arenaene ogs� g�r sterkere inn i samarbeid med lokale myndigheter, fordi det kan gi en forankring til � f� prioritert milj� h�yere fra russiske myndigheter, noe de konkrete samarbeidsprosjektene vi har hatt p� dette omr�det, har v�rt tydelige bevis p�. Re� nere produksjon, som jeg nevnte -- vi har tusen l�nnsom� me prosjekter i bedrifter p� russisk side -- er sv�rt viktig i den sammenhengen, og de ideene som har kommet opp i denne debatten om mulige nye satsingsomr�der, er det ogs� sv�rt viktig � ta med seg i den videre debatten. P� dette grunnlag vil Regjeringen komme tilbake med en aktiv milj�satsingsstrategi i Nordvest�Russland i bud� sjettproposisjonen for neste �r. Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 5 slutt. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi g�r da til votering over sakene p� da� gens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Magnhild Meltveit Kleppa satt fram et forslag p� vegne av Kristelig Folke� parti, Senterpartiet og Venstre. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (fr� salen): Hr. presi� dent! Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa f�r ordet til voteringen. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det har fr� fleire parti kome positive signal i h�ve til dei to rapportane som det er vist til som bakgrunn for dette forslaget. Sam� tidig har det �g kome oppmodingar om � gjera dette for� slaget om til eit oversendingsforslag. Det vil vi im�teko� ma. Presidenten: Presidenten har da registrert at forslags� stilleren �nsker � omgj�re forslaget til et oversendelses� forslag. Forslaget lyder i endret form: �Regjeringa vert oppmoda om i samband med bud� sjettet for 2001 � leggja fram ein plan for utvikling av sterke regionar og kommunar p� grunnlag av: 1) Fordelinga av statlege investeringar. 2) Desentralisering av statlege oppg�ver.� Presidenten foresl�r at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Presidenten foresl�r at kommunal� og regionalminis� terens redegj�relse om distrikts� og regionalpolitikken i Stortingets m�te 4. mai 2000 vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. Til sak nr. 2 foreligger det ikke noe voteringstema. Em. 11. mai -- Referat Trykt 29/5 2000 2000 3078 Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange� land satt fram et forslag p� vegne av Sosialistisk Venstre� parti. Forslaget lyder: �St.prp. nr. 36 (1999�2000) -- om utbygging og drift av Ringhorne -- sendes tilbake til Regjeringen.� Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla� get fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i at Kongen kan godkjenne Essos s�knad om godkjenning av plan for utbygging og drift av Ringhorne i samsvar med anbefalingene i St.prp. nr. 36 (1999�2000). V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil� lingen med 90 mot 6 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.50.37) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for� slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra �yvind Vaksdal p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre -- forslag nr. 3, fra Hallgeir H. Langeland p� vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget fra H�yre er under debatten omgjort til et oversendelsesforslag, og det endres i tr�d med dette. For� slaget lyder da: �Det henstilles til Regjeringen � legge til rette for b�rsnotering og delprivatisering av Statoil.� Presidenten foresl�r at dette forslaget oversendes Re� gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det voteres s� over forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen delprivatisere og b�rs� notere Statoil ved at: -- 20 pst. av aksjene i selskapet legges ut for salg. -- 15 pst. av aksjene overf�res til det norske folk p� den m�te at hver enkelt innbygger f�r invitasjon til � tegne seg for sin andel av aksjene. Alle som tegner seg, f�r sin aksjepost kostnadsfritt for mottakeren. Dette omfatter alle norske statsborgere over 18 �r. -- 10 pst. av aksjene overf�res til Folketrygdfondet. -- Statoil b�rsnoteres. -- De resterende 55 pst. av aksjene overf�res til N�rings� og handelsdepartementets ordin�re for� valtning.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.52.06) Presidenten: Det voteres s� alternativt mellom innstil� lingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder: �Dokument nr. 8:52 (1998�1999) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Siv Jensen, �yvind Korsberg og �yvind Vaksdal om delprivatisering og b�rsnotering av Statoil -- avvises.� Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:52 (1998�1999) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Siv Jensen, �yvind Korsberg og �yvind Vaksdal om delprivatisering og b�rsnotering av Statoil -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alterna� tiv votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti var avgitt 89 stemmer for inn� stillingen og 7 stemmer for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 19.52.48) J�rn L. Stang (Frp) (fra salen): Hr. president! Jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt for innstillingen. Presidenten: Da blir stemmetallene 90 for innstillin� gen og 6 for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. I sak nr. 5 foreligger det ikke noe voteringstema. S a k n r . 6 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 19.50.