Forhandlinger i Stortinget nr. 193
3. mai -- Muntlig spørretime
S 1999­2000
2000 2879
Møte onsdag den 3. mai kl. 10
President: L o d v e S o l h o l m
D a g s o r d e n (nr. 73):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 19)
2. Referat
Presidenten: Den tidlegare vararepresentanten for
Rogaland fylke, Bent Høie, har teke sete som represen­
tant.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok fredag melding frå
Statsministerens kontor om at følgjande regjeringsmedle­
mer vil møte til munnleg spørjetime:
-- utanriksminister Thorbjørn Jagland
-- statsråd Ellen Horn
-- statsråd Hanne Harlem
Desse regjeringsmedlemene er til stades, og vi er kla­
re til å starte den munnlege spørjetimen.
Dei representantane som i tillegg til dei førehandspå­
melde ønskjer å stille hovudspørsmål, blir bedne om å
reise seg. --
Vi startar då med første hovudspørsmål, frå represen­
tanten Tor Nymo.
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille et spørsmål
til justisministeren.
I går var justiskomiteen i Østfold og besøkte bl.a. po­
litimesteren i Halden og hans stab. Vi fikk en grundig
innføring i politidistriktets virksomhet, med spesiell
vektlegging av grensekontroll og kriminalitet knyttet til
den. Justiskomiteen satt igjen med et solid inntrykk av at
politiet i godt samarbeid med tolletaten utførte grense­
kontrollen på en svært tilfredsstillende måte. Det ble
også dokumentert gjennom oversikter over beslag av
narkotika og sprit, menneskesmugling mv. Stor var imid­
lertid vår forbauselse da ansvarlig polititjenestemann gav
uttrykk for at man ikke visste hva som skal komme iste­
denfor den grensekontrollen man har i dag, når Schen­
gen­avtalen trer i kraft til høsten. (Presidenten klubber.)
Mitt spørsmål blir: Hva skal man fra justisminister­
ens/departementets side komme opp med av kontrolltil­
tak? Og når skal polititjenestemennene i Halden og andre
steder få høre hva disse kontrolltiltakene går ut på?
Presidenten: Presidenten vil minne om at eit spørsmål
skal ligge innanfor den oppsette taletida.
Statsråd Hanne Harlem: Hele Schengensamarbeidet
går ut på å få ytre grensekontroll og fjerne den indre
grensekontrollen. Når det gjelder akkurat forholdet til
Sverige, gjør ikke den endringen at man fjerner indre
grensekontroll, noe særlig forskjell i forhold til det sam­
arbeidet som har gjeldt mellom Norge og Sverige helt si­
den 1950­tallet.
Det har vært en arbeidsgruppe i gang for å vurdere ak­
kurat hvordan man skal organisere den indre grensekon­
trollen både i forhold til Sverige og i forhold til Finland.
Og det arbeides for øyeblikket med å lage helt konkrete
samarbeidsavtaler mellom Norge og Sverige og mellom
Norge og Finland. Det er i Schengen­avtalen et unntak,
nemlig at man har muligheter for å foreta indre grense­
kontroll f.eks. ved alvorlig kriminalitet, og det er flere av
de europeiske landene som foretar grensekontroll f.eks.
når det gjelder menneskesmugling, og også ved en del
andre forhold. Så det er ingenting i veien for at også vi
fortsetter med grensekontroll knyttet til f.eks. kampen
mot menneskesmugling.
Vi vil selvfølgelig gjøre ferdig det arbeidet som pågår,
og gi Halden politidistrikt, men også alle de andre gren­
sepolitidistriktene, så raskt som mulig og i tide før det
nye regimet skal iverksettes, tilstrekkelig beskjed om
hvordan dette skal foregå i fremtiden.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker for svaret.
Men jeg er faktisk litt overrasket over justisminister­
ens svar, for når justiskomiteen helt klart fikk uttrykt po­
litiets bekymring for hva som skal erstatte grensekontrol­
len, som faktisk skal nedlegges, er det et signal vi tar på
alvor. Og vi er veldig opptatt av hva slags signaler som
går ut til bl.a. kriminelle miljøer, som ser denne omleg­
gingen av kontrollen, med kanskje ikke fullt så god kon­
troll, som en stor mulighet til å smugle inn narkotika,
mennesker osv. Det er den bekymringen jeg gir uttrykk
for.
Jeg tror også det norske folk så snart som mulig er
svært interessert i å få innsikt i hva slags kontroll man
ønsker å etablere som erstatning for den grensekontrollen
som justiskomiteen fikk et klart inntrykk av har fungert
godt.
Statsråd Hanne Harlem: Mitt svar var et uttrykk for
at jeg mener vi har tilstrekkelig grunnlag for å opprett­
holde den kontroll vi ønsker overfor den alvorlige krimi­
naliteten, og at situasjonen i forhold til Sverige ikke er
veldig annerledes nå enn det den har vært. Men det repre­
sentanten Nymo nå formidler om holdningen fra og
kunnskapen i Halden politidistrikt om dette, tar jeg selv­
følgelig med meg for å følge opp at det faktisk også er
kunnskap i politidistriktene om det vi i fellesskap mener
må være den riktige måten å forholde oss på i fremtiden.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd
Roger Enoksen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg må si jeg er litt i tvil
om hvordan det som nå blir sagt, skal tolkes. Hele inten­
193

3. mai -- Muntlig spørretime 2000
2880
sjonen med Schengen­avtalen er jo å bygge ned grense­
kontrollen mellom medlemslandene i Schengen. Det be­
kreftet også Tollvesenet i Østfold overfor justiskomiteen
i går, så vidt jeg forstår. Da forundrer det meg at justis­
ministeren gir som svar at denne kontrollen kan opprett­
holdes på samme nivå som i dag, og at man skal være
like sikker som man er i dag på at det ikke foregår smug­
ling, og at man har de samme kontrollmekanismene.
Hele hensikten er jo at det skal være en nedbygging.
Mitt spørsmål til justisministeren er: Ser justisministe­
ren at denne kontrollen vil komme til å bli svekket, og er
det i det hele tatt muligheter for å opprettholde kontrollen
på dagens nivå ved gjennomføringen av Schengen­avtalen?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg sier vel egentlig to ting.
Jeg sier at grensekontrollen i forhold til Sverige og de
andre nordiske landene i dag er begrenset, fordi vi har de
spesielle samarbeidsavtalene vi har med de nordiske lan­
dene, og den har vært begrenset helt siden 1950­tallet.
Derfor er ikke forskjellen veldig stor for de nordiske lan­
dene etter Schengen­avtalen i forhold til hva situasjonen
har vært tidligere.
Det andre jeg sier, er at det er unntak i Schengen­avta­
lens artikkel 2 nr. 2 som gir adgang til å gjenopprette in­
dre grensekontroll i forhold til rikets sikkerhet og i for­
hold til alvorlig kriminalitet. Tolkning og praksis knyttet
til det har vært litt ulik i de europeiske landene, men det
er noen europeiske land som f.eks. gjennomfører kontroll
i forhold til menneskesmugling og også enkelte andre ty­
per kriminalitet -- Frankrike gjorde det f.eks. i forbindel­
se med fotball­VM i fjor sommer for å hindre fotballpø­
bel. Det viser at vi har en mulighet til å ha en sterkere
kontroll i forhold til visse typer kriminalitet og i forhold
til visse situasjoner.
Presidenten: Øystein Hedstrøm -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Som Østfold­representant
har jeg fulgt grenseproblematikken både for tollvesen og
for politietat, og de gjør et glimrende arbeid også i Hal­
den­distriktet. Og vi vet at stikkprøvekontrollene ved
grensen har hatt stor betydning. Vi fikk økte ressurser i
begynnelsen av 1990­årene i samband med Golf­krisen,
og da beslagla man alt fra avsagde hagler og finlandshet­
ter til komplett falskneriutstyr for pass. Det gjorde at vi
fikk et fingeravtrykksregister for dette i Norge som er
koblet mot utenlandske registre.
Det statsråden nå har sagt, er i hvert fall en indikasjon
på at hun er sterkt opptatt av at vi også i framtiden skal
ha en effektiv kontroll med spesielt internasjonal krimi­
nalitet og illegal innvandring til landet vårt. Og jeg reg­
ner med at det er et løfte fra hennes side innenfor en ny
modell å følge dette opp.
Statsråd Hanne Harlem: Det er alltid vanskelig å
svare veldig klart og tydelig når spørsmål blir formulert
på tilstrekkelig finurlig måte!
Jeg tror jeg viser til det jeg har sagt tidligere, at vi er i
ferd med å lage en samarbeidsavtale med Sverige og Fin­
land for helt å konkretisere hvordan politisamarbeidet
praktisk skal foregå under Schengen­avtalen. Men jeg
kan bekrefte at jeg er opptatt av å slå ned på internasjonal
alvorlig kriminalitet og menneskesmugling.
Presidenten: Bjørn Hernæs -- til oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Hernæs (H): Representanten Nymo hadde
utvilsomt justiskomiteen med seg da han konstaterte at
det gjøres et utmerket arbeid i Halden politidistrikt. Men
det var nok uttrykk for hans svært selektive oppfattelses­
evne når han mente at han også hadde justiskomiteen
med seg når det gjaldt forsøket på å starte en ny Schen­
gen­debatt. Når det da også ble fulgt opp av representan­
ten Enoksen, tror jeg bare jeg har lyst til å si at det jeg
hørte på briefingen, var at politiet etterlyste klare ret­
ningslinjer før implementeringen av Schengen­avtalen
den 1. oktober. Jeg vil gjerne be om at justisministeren
bekrefter at det vil de få. Det var altså ikke noe annet jeg
oppfattet at politiet og tollvesenet i Halden var opptatt
av. Og når justisministeren sier at hun vil ta med seg den
informasjonen som kommer, bør den da fortrinnsvis
være rimelig balansert.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan bekrefte at politi­
distriktene skal få klare retningslinjer før man implemen­
terer Schengen­avtalen.
Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille statsråd
Ellen Horn følgende spørsmål:
Norge bruker mye penger til støtte for norsk filmpro­
duksjon. Det viser seg at flere av disse produksjonene har
en heller lav publikumstiltrekning og dermed gir svært
lav inntjening. Noen har sågar så lite publikum at de blir
tatt av etter en stund. Synes statsråden det er riktig å bru­
ke så mye statlige kulturpenger til filmproduksjon som
synes å ha et så smalt seertall, framfor å bruke disse pen­
gene til kulturformål som gagner de store grupper, som
f.eks. barn og ungdom, slik Fremskrittspartiet ønsker,
ved bl.a. å styrke de frivillige lag og organisasjoner?
Statsråd Ellen Horn: Spørsmål knyttet til norsk
filmproduksjon har vært sterkt fremme i mediene i den
siste tiden. Det har også vært pekt på at det har vært en
lav tilslutning til norske filmer.
Regjeringen vil gå nøye inn i de filmpolitiske spørs­
målene, også om fremtidig organisering av norsk film.
Og jeg ser det som et mål å få større tilslutning til de nor­
ske filmene. Å få produksjoner som vekker interesse hos
publikum, må være et mål.
Jeg vil understreke at jeg ser det som et viktig priori­
tert felt for Regjeringen å medvirke til at det blir produ­
sert god norsk film.

3. mai -- Muntlig spørretime
2000 2881
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg tolker som et positivt svar som vil gagne
norsk film.
I en artikkel i Aftenposten 2. mai sier filmskaperen
Edith Carlmar følgende:
«Selvfølgelig tjente jeg penger på alle filmene mi­
ne! Du kan ikke lage film uten å sørge for at de gir et
overskudd.»
Er statsråden enig i denne uttalelsen fra Edith
Carlmar? Synes statsråden at det skal være fritt fram for
dem som får økonomisk støtte til filmproduksjon, eller
synes statsråden -- i likhet med Fremskrittspartiet -- at det
skal være en kombinasjon hvor økonomi, kvalitet etc.
skal være det gjeldende, og at publikum helst skal kunne
like filmen?
Statsråd Ellen Horn: Det er ikke vanskelig å være
enig i at det må være en kombinasjon som ligger til
grunn når man vurderer norsk filmproduksjon. Men jeg
vil understreke at det skal ikke bare evalueres ut fra pub­
likums besøk; det er en rekke forhold som må ligge til
grunn når man vurderer hva som skal prioriteres innenfor
norsk film. Men det er et klart mål å skaffe flere filmer
som når et bredt publikum.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Trond
Helleland.
Trond Helleland (H): Den forrige regjeringen fikk
utarbeidet en rapport fra Ernst & Young om filmstøtten i
Norge. Det har vært vanskelig å tolke signalene fra Ar­
beiderpartiet så langt om hva denne rapporten skal mun­
ne ut i. Kulturpolitisk talsmann Jon Olav Alstad har sagt
bl.a. at denne rapporten ikke danner noe godt grunnlag
for å vurdere norsk filmproduksjon.
Vil statsråden legge denne rapporten fra Ernst &
Young til grunn for det videre arbeidet med å sanere nor­
ske filmproduksjonsstøtteordninger, eller vil statsråden
starte arbeidet på nytt?
Statsråd Ellen Horn: Rapporten fra Ernst & Young
vil være en del av de vurderinger som legges til grunn i
arbeidet med filmpolitikken fremover.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit
spørsmål til kulturministeren.
Vi har no kome over i mai månad, og mange korps er
ute på vegane for å øve til 17. mai. Vi har samtidig fått
meldt at musikkorpsa har ein vanskeleg økonomi; i fjor
blei 100 musikkorps lagde ned. Vi veit at musikkorpsa er
ein type av dei mange viktige laga og organisasjonane.
Sentrumsregjeringa fremja ei tilleggsmelding til Stortin­
get om frivillige lag og organisasjonar som Stortinget i
hovudsak slutta seg til. Ei av målsettingane i meldinga
var å styrkje økonomien til frivillige lag og organisasjo­
nar, slik at ein kunne bruke mindre tid på kakebaking og
lotteri og meir konsentrere seg om å drive aktivitetar i or­
ganisasjonen.
Kva vil kulturministeren gjere for at ho framleis kan
gå i takt med musikkkorpsa 17. mai, og for å styrkje fri­
villige lag og organisasjonar generelt?
Statsråd Ellen Horn: I henhold til Stortingets forut­
setninger behandles frivillighetsordningen når det gjelder
kulturområdet, i forbindelse med det reviderte nasjonal­
budsjett, som skal legges frem den 12. mai.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): I Noreg har
vi over 2 000 landsdekkande organisasjonar, og det er
nesten 17 millionar organisasjonsmedlemskap. Det viser
at det er ein enorm styrke og tradisjon i dei frivillige laga
og organisasjonane som vi ikkje kan måle i kroner og
øre. Frivillige lag og organisasjonar har fungert i lang tid
som både sosiale, religiøse og kulturelle tradisjons­ og
verdiformidlarar i vårt samfunn.
Eg er glad for at statsråden vil følgje opp det som
Stortinget har vedteke i revidert nasjonalbudsjett. Der har
Stortinget vedteke ei ny tilskotsordning, og fleirtalet
gjekk inn for at overskotet frå spelemidlane skulle kanali­
serast gjennom organisasjonens sentrale ledd. Vi er jo
kjende med at idretten har fått sin del av midlane, og
Stortinget har bede Regjeringa kome med midlar også til
dei frivillige laga og organisasjonane i revidert nasjonal­
budsjett. Og ut frå det som statsråden svarte, verkar det
som ein har tenkt å følgje opp det.
Har elles statsråden nokon visjonar for dei frivillige
laga og organisasjonane?
Statsråd Ellen Horn: Jeg vil gjerne understreke at
den tradisjonen vi har i Norge for en rik flora av korps og
aktivt amatørmiljø rundt omkring i landet, er det all grunn
til å gjøre en innsats for å opprettholde. Jeg er også urolig
over at det er så mange korps som har måttet gi opp, og hå­
per jeg kan bidra til at så ikke blir utviklingen fremover.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd Ei­
nar Dørum.
Odd Einar Dørum (V): Stortinget har bedt Regjerin­
gen lage en samlet politikk for lotteri. Noe handler om
justis, det skal jeg definitivt ikke ta opp. Men noe handler
om kultur, og jeg vil stille statsråden spørsmålet: Kan vi
være sikker på at man fra Kulturdepartementets side, når
man ser på lotterier og skal avveie forholdet mellom stat­
lige spill, også vil ta tilbørlig hensyn til det sivile sam­
funnets lotterier og spill, som nå representanten Molvær
Grimstad tok opp, slik at de blir behandlet på en slik
måte at de i ettertiden også har en fair sjanse?
Jeg stiller dette som et prinsipielt spørsmål, for da kan
kulturministeren også avklare sin holdning til disse
spørsmålene.
Presidenten: Presidenten vil minne om at eit oppføl­
gingsspørsmål skal vere innanfor hovudtemaet til hovud­
spørsmålet.

3. mai -- Muntlig spørretime 2000
2882
Statsråd Ellen Horn: Jeg har ikke helt satt meg inn i
dette før jeg kom hit i dag, men i den grad jeg kan bevir­
ke at forutsetningene for å drive det lokale arbeidet
innenfor kultursektoren og det frivillige miljøet rundt om
i landet opprettholdes, vil jeg gjøre mitt til at det blir mu­
lig å fortsette med dette.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til utenriksmi­
nisteren.
Et av de landene som har mottatt norsk bistand over
mange, mange år, er Zimbabwe, og det var et land vi
hadde store forhåpninger til. Men slik vi har sett utviklin­
gen i det siste, er det en meget dramatisk utvikling i Zim­
babwe, med klare overgrep mot menneskerettighetene,
hvor opposisjonen har usedvanlig dårlige vilkår og for­
følges av regimet, og hvor volden er under utvikling. Og
om ikke dette er nok, er Zimbabwe også engasjert i krig i
et naboland.
Hva akter utenriksministeren å foreta seg i denne situa­
sjonen?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er like
bekymret for situasjonen i Zimbabwe som Jan Petersen
er. Jeg er glad for at vi er på linje i det spørsmålet. Vi har
fra Utenriksdepartementets side protestert overfor Zim­
babwe to ganger, først den 31. mars og deretter den
20. april -- en kraftig protest der vi bad om at Regjeringen
gjorde det som er mulig for å stoppe voldshandlingene.
Vi har sendt en delegasjon til Zimbabwe -- den reiste
1. mai -- for å undersøke forholdene i landet, som skal
danne grunnlaget for en vurdering av hva som skal skje
med bistanden til landet i framtiden.
Jeg har lyst til å si at det som vi ser her, reiser et vel­
dig viktig spørsmål, også for norsk utviklingshjelp i det
hele og for norsk utenrikspolitikk, nemlig det som også
stod i Regjeringens erklæring, at det må være en viktig
oppgave for oss å bidra til å bekjempe korrupsjon og
vanstyre som i mange land er et hinder for utvikling. Og
det er nettopp det vi ser i Zimbabwe.
Spørsmålet nå er hvordan man kan vri den hjelpen
Norge har til Zimbabwe, over i retning av å støtte opp
under opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet. Men
hvis det ikke lykkes å få til frie valg, og rettferdige valg,
vil jo hele spørsmålet måtte reises om hva vi gjør med
den langsiktige bistanden til landet.
Jan Petersen (H): Jeg er glad for at utenriksministe­
ren i likhet med meg ser så alvorlig på situasjonen at han
er villig til å vurdere norsk bistand. Vi yter ganske mye
bistand til Zimbabwe og har gjort det over mange år, men
jeg mener at det nå er grunn til å slå neven i bordet og
vise Zimbabwe at vi mener alvor, og at vi bør si nei til vi­
dere bistand til Zimbabwe. Dette er jo midler man da vil
frigjøre og kan bruke i andre land hvor de vil ha bedre ef­
fekt enn de vil ha i dette landet. Derfor er mitt spørsmål
til utenriksministeren: Er han også parat til å vurdere et
totalt avbrudd av bistand til Zimbabwe?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Svaret på det
er helt klart ja. Vi er innstilt på å vurdere det spørsmålet,
men først etter at delegasjonen fra Zimbabwe har kom­
met tilbake. Dessuten er det spørsmål om hva som er
klokt akkurat nå. Vi ønsker ikke å bidra til at president
Mugabes stilling skal styrkes i den hjemlige opinionen i
Zimbabwe gjennom tiltak fra de vestlige og rike lande­
nes side. Men det er helt klart at vendepunktet vil være
spørsmålet om valg. Det må holdes frie og rettferdige
valg i landet. Hvis ikke det skjer, er det klart at hele dette
spørsmålet kommer opp for fullt. Men inntil det har
skjedd, må vi etter vår oppfatning følge den linje som vi
nå gjør, nemlig å vri bistanden over i retning av å støtte
opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Einar
Steensnæs.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg er glad for at utenriks­
ministeren i dag bekrefter at departementet har full opp­
merksomhet mot denne situasjonen, og jeg er også glad
for at departementet har tatt initiativ til å sende en dele­
gasjon til Zimbabwe for å se nærmere på situasjonen. Jeg
går ut i fra som en forutsetning at hensikten med å sende
delegasjonen er at det skal danne grunnlag for tiltak fra
departementets side og fra Regjeringens side, for å kunne
fryse eventuelle bistandsprosjekter som ikke rammer
uskyldige tredjeparter, men som vil være en reaksjon
overfor myndighetene og samtidig markere politisk
hvordan norske myndigheter ser på dette.
Jeg vil gjerne spørre utenriksministeren om han kan
bekrefte at departementet er i gang med en gjennomgang
av de ulike bistandsprosjektene for raskt å kunne effektu­
ere en frys dersom en kommer til at dette er nødvendig.
Jeg vil også spørre utenriksministeren om det er kontakt
med utenlandske myndigheter, fordi det er viktig at man
sammen reagerer for at det skal ha effekt.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er helt
riktig at det er nødvendig å ha kontakt med andre land for
å koordinere oss med hva de gjør. Vi har nær kontakt
selvfølgelig, som alltid, med de nordiske landene, og
også med andre land, som f.eks. Storbritannia, i dette
spørsmålet. Med en gang denne situasjonen ble dramati­
sert, ble det satt i gang et arbeid med sikte på å se hvor­
dan man kunne vri bistanden over mot å støtte opposisjo­
nen og menneskerettighetsarbeidet i landet.
For øvrig er hensikten med delegasjonen å vurdere det
spørsmålet, men også å vurdere spørsmålet om man kan
få sendt valgobservatører når det blir valg i landet, på vil­
kår som gjør at de kan observere om det er frie og rettfer­
dige valg, noe som vil være et hovedspørsmål, synes vi, i
forbindelse med utviklingen i landet.
Presidenten: Siri Frost Sterri -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Siri Frost Sterri (H): Jeg har lyst til å spørre uten­
riksministeren hva som egentlig må til for at Norge her

3. mai -- Muntlig spørretime
2000 2883
skal reagere. Zimbabwe er fortsatt et av våre hovedsam­
arbeidsland; med andre ord kan man langt på vei si at
Norge moralsk kan bli trukket inn som medansvarlig for
det som nå foregår nede i Zimbabwe.
Jeg skjønner ikke hvorfor utenriksministeren mener
man må vente til det er avholdt valg. Det vi jo ser, er at
dato for gjennomføring av valg stadig forskyves. Hvilken
grunn har utenriksministeren til å tro at disse valgene vil
bli gjennomført på en demokratisk måte og vil gi legiti­
mitet? Vi vet også av erfaring fra naboområder at det er
veldig lav valgdeltakelse. Så etter Høyres syn burde vi
for lengst ha reagert -- det sa vi også fra om i fjor høst --
nettopp fordi vi ser at situasjonen stadig er blitt forverret,
til tross for at det hevdes at vi forsøker å vri bistanden.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: For det første
vil jeg si at utenrikskomiteen lenge har vært opptatt av
disse spørsmålene. Det har vært bred enighet om -- og på­
pekt -- utviklingen i landet.
For det andre har Utenriksdepartementet to ganger
protestert ved démarche, som ble overlevert 31. mars og
20. april i landets hovedstad -- en kraftig protest.
Når det gjelder spørsmålet om hvorfor man venter:
Det er for å legge press på Mugabe slik at det kan bli
holdt frie valg. Jeg håper at vi her i denne forsamling er
enige om at maktskifte i et land bør skje gjennom frie
valg. Vi har nå en mulighet til å legge press på myndig­
hetene i landet for at det skal holdes valg, og for at det
skal være internasjonale observatører som kan observere
om det faktisk foregår frie, uavhengige og rettferdige
valg.
Presidenten: Dag Danielsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dag Danielsen (Frp): Jeg må si at jeg er meget for­
undret over den manglende handlekraften og den tafatt­
heten som utenriksministeren her gir uttrykk for.
Det har vært en kjent sak at Zimbabwe i mange år har
drevet krigføring med mer enn 10 000 soldater i sine na­
boland. Det burde etter min mening være klar nok grunn
til å stoppe bistanden. Det som skjer nå, er bare en ytter­
ligere forverring og en ytterligere bekreftelse på hvor de­
spotisk dette regimet er. Hva med å fryse hjelpen øye­
blikkelig? Så får man heller vurdere en permanent stopp
av hjelpen på sikt.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er litt
forundret over at dette kommer på den måten nå. Det har
vært en bred enighet i utenrikskomiteen om holdningen
til dette spørsmålet over lang tid, og det har vært fulgt
opp av utenrikskomiteen. Spørsmålet er: Hva ønsker man
å oppnå? Ønsker man å oppnå her hjemme å fryse hjel­
pen, slik at man kan si det til sin hjemlige opinion, eller
ønsker man å støtte opposisjonen og arbeidet for men­
neskerettigheter i Zimbabwe? Og ønsker man å støtte
den fattige befolkningen i landet? Jeg vil tro at det viktig­
ste nå er å bruke den muligheten Norge har -- fordi vi har
bistått landet gjennom lang tid, som mange andre land
også har gjort, og som vi koordinerer vår holdning med --
til å legge press for at det kan bli frie valg. Jeg tror det er
en bedre utenrikspolitikk for å støtte dem som jobber for
det samme syn som oss i Zimbabwe. Men hvis målet
bare er innenrikspolitikk i Norge, kan man kanskje be­
trakte det på en annen måte.
Presidenten: Øystein Djupedal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Etter SVs mening er det in­
gen grunn til å kritisere Regjeringen for den handlemåte
som så langt har vært overfor Zimbabwe. Det er ingen
tvil om at situasjonen i Zimbabwe er svært alvorlig. Der­
for kan det være nødvendig at utenriksministeren gis an­
ledning til å forklare ordentlig hva han nå har prøvd å si
til mange spørsmål.
Er det slik å forstå at hvis zimbabwiske myndigheter
nå på nytt utsetter valget og ikke kommer opp med en
forpliktende dato for når valget skal avholdes, og at det
skal avholdes under internasjonal observasjon, så vil nor­
ske myndigheter vurdere å trekke tilbake bistandsmidler,
eventuelt vurdere å fryse dem, eller eventuelt vurdere an­
dre måter å kanalisere bistand på, enten gjennom frivilli­
ge organisasjoner eller gjennom andre kanaler enn de
statsstyrte? Det er i grunnen det jeg oppfatter som det
viktigste poenget, at myndighetene i Zimbabwe nå kom­
mer opp med en forpliktende dato overfor det internasjo­
nale samfunn og tillater at valg kan gjennomføres «free
and fair», som det heter, uten utilbørlig press på befolk­
ningen for å støtte det sittende regjeringspartiet.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Svaret er det
samme som jeg har sagt lenge, bl.a. i Aftenposten for
mange dager siden nå, at poenget nettopp er at vi ønsker
å få opp en dato for frie og uavhengige valg. Kommer
ikke det, må vi vurdere hele situasjonen når det gjelder
den norske bistanden. Men vi ønsker å bruke den posisjo­
nen vi tross alt har, til å presse fram valg, og det må være
valg som kan observeres også av det internasjonale sam­
funn. Det er en av hovedgrunnene til at vi har sendt en
delegasjon til landet -- for å se om det er mulig.
Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.
Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til utenriks­
ministeren.
I dag slutter Tilsynskonferansen for Ikke­sprednings­
avtalen -- Non­Proliferation Treaty -- i New York. Det er
et viktig politisk signal at utenriksministeren faktisk pri­
oriterte å være til stede og holde det norske innlegget.
Konferansen ble holdt i en periode da forhandlingene
hadde stått stille veldig lenge, i en periode da nye land
hadde bygd opp atomvåpenarsenaler. Ukontrollert spred­
ning av atomvåpen og nukleært materiale og andre øde­
leggelsesvåpen er kanskje den aller største trusselen mot
menneskeheten, særlig når det gjelder spredningsfare til
land med totalitære og uberegnelige regimer, som vi nett­
opp har hørt om, og ikke minst der det er bitre regionale

3. mai -- Muntlig spørretime 2000
2884
konflikter. Ikke­spredningsavtalen er derfor særdeles
viktig. Hvordan gjør utenriksministeren nå opp status et­
ter tilsynskonferansen?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er vel litt
for tidlig å gjøre opp status. Men det jeg kan si, er at kon­
feransen begynte på en veldig god måte. Mange utenriks­
ministre deltok, bl.a. den amerikanske og den russiske.
Det er også verdt å merke seg at de fem atommaktene ut­
stedte en erklæring om at man bl.a. ikke bare skulle be­
skytte ABM­avtalen, men faktisk også styrke den, noe
som er helt vesentlig når det gjelder spørsmålet om atom­
våpen.
Det er for tidlig å si om man kan nå fram til et sluttre­
sultat eller om det i det hele tatt kommer et slikt resultat.
Men iallfall: Atmosfæren på konferansen var god i be­
gynnelsen. Erklæringen som kom fra de fem atommakte­
ne, var viktig. Så får vi se hva som kan komme ut av det
helt til slutt. Men det er helt riktig at konferansen er
svært viktig når det gjelder arbeidet med å hindre ytterli­
gere spredning av atomvåpen.
Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret. Ikke­
spredningsavtalen kan jo nesten sies å være selve hjørne­
steinen i det internasjonale sikkerhetssystemet og ned­
rustningsarbeidet. Den slår faktisk fast målet om en
atomvåpenfri verden. Derfor er det, som utenriksministe­
ren sier, veldig viktig med slike konferanser. Man kom­
mer kanskje ikke så veldig langt, men man kan komme
ett lite skritt videre. Det som jeg opplever som positivt av
det som utenriksministeren sier, er at atommaktene nå
også er interessert i og har sagt seg villig til å slå ring om
ABM­avtalen. Det synes jeg er veldig viktig.
Ellers vil jeg bare spørre hvordan utenriksministeren
har tenkt å følge opp arbeidet videre med nedrustning av
atomvåpen, og hvordan vi kan komme oss videre i et vel­
dig møysommelig arbeid, som ikke bare må inkludere de
store atommaktene, men også de nye, som India og
Pakistan.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Norge har
fremmet en rekke forslag på tilsynskonferansen som vi
arbeider med å få gjennomslag for. Det jeg tror er viktig
nå, er at man også ser atomvåpenspørsmålet i et regionalt
perspektiv, altså at man arbeider fram avtaler innenfor de
forskjellige regionene som kan gjøre atomvåpnene min­
dre attraktive for de statene det gjelder. Det er bare ett
område som er inkludert for dette i tilsynskonferansen,
nemlig Midtøsten. Vi har tatt opp spørsmålet om også
Sør­Asia skal kunne bli et område som kommer inn un­
der tilsynskonferansen, nettopp på grunn av India og
Pakistan.
Ellers er det verdt å merke seg at den russiske duma
har ratifisert START II­avtalen, og at det kan bli for­
handlinger om en START III­avtale. Det tror jeg er en
svært viktig milepæl.
Presidenten: Då går vi vidare til neste hovudspørs­
mål.
Kristin Halvorsen (SV): Det starter en storstreik i
dag, og det er merkelig hvis ikke det skal være berørt i
Stortingets spontanspørretime. Men siden verken stats­
ministeren eller finansministeren er til stede, vil jeg la
Regjeringens representanter selv avgjøre hvem som skal
svare på mitt spørsmål.
Lønnsoppgjøret er partenes ansvar, derom er det in­
gen tvil. Men uravstemningsresultatet må også sies å
være en kraftig politisk beskjed til Regjeringen og stor­
tingsflertallet om at Forskjells­Norge har gått for langt
og folk flest ikke finner seg i at noen melder seg ut av
fellesskapet. Det kan Stortinget og Regjeringen gjøre noe
med.
Mitt spørsmål er da: Hva vil Regjeringen gjøre for å
bekjempe økende forskjeller og med det faktum at de
10 pst. rikeste gjennom hele 1990­tallet har økt sin andel
av landets inntekter, og at det i seg selv er en vesentlig
årsak til at forskjellene i Norge har økt?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: For det første
er jeg helt enig i den tolkning som Kristin Halvorsen har
av hva som har skjedd gjennom uravstemningen. Jeg tror
at dette er en protest på de økende forskjellene som har
vært i samfunnet, spesielt at en liten gruppe på toppen
har tatt til seg -- jeg vil bruke det uttrykket -- så store inn­
tektsøkninger som det vi har sett. Derfor er det en utford­
ring til Stortinget og til Regjeringen, og det er en utford­
ring ikke minst til arbeidsgiverne, og vi fra Regjeringens
side skal følge opp.
Jeg må minne om at Arbeiderpartiet, som nå har re­
gjeringen, har hatt en lang rekke forslag for nettopp en
mer rettferdig fordeling som ikke har fått gjennomslag i
Stortinget. Vi hadde etter vår oppfatning hatt en bedre si­
tuasjon hvis vi hadde fått igjennom de forslagene. Vi fikk
igjennom noe i fjor høst, men det var etter meget lange
forhandlinger. Jeg er glad for at vi fikk til noe, men vi
kom ikke langt nok.
Vi kommer i forbindelse med neste års statsbudsjett til
å følge dette opp og komme med helt konkrete tiltak for
en mer rettferdig fordeling.
For øvrig vil jeg peke på at vi i forbindelse med be­
handlingen av forskjellsmeldingen her i huset også har
muligheten til å samle flertall for forslag som både kan
løfte i bunnen og også kan ta noe på toppen, som det etter
min oppfatning er et stort behov for.
Kristin Halvorsen (SV): Regjeringen har nylig lagt
fram et forslag til en ny beskatning av opsjoner, som er
en belønningsordning som stort sett toppledere i norsk
næringsliv, og i andre lands næringsliv også, benytter seg
av. Dette ble Regjeringen pålagt av stortingsflertallet i
forbindelse med tiltredelseserklæringen. Men Regjerin­
gen har nå en mulighet til å utfordre Stortinget til ikke å
innføre en ordning i beskatningen som er slik at forskjel­
lene vil ta nye omdreininger -- oppfatte den politiske be­
skjeden og utfordre stortingsflertallet til å la det ligge.
Det er mitt ene spørsmål: Vil Regjeringen foreslå at for­
slaget om opsjonsbeskatning blir liggende, slik at man nå
ikke innfører ordninger som øker forskjellene?

3. mai -- Muntlig spørretime
2000 2885
Det andre er spørsmålet om beskatning av kapital. En
av de vesentlige grunnene til at Forskjells­Norge har ut­
viklet seg slik på 1990­tallet, er at forskjellen i beskat­
ning av arbeid og kapital er stor. Vil Regjeringen gjøre
noe for å øke beskatningen av aksjeutbytte?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Til det siste
spørsmålet: Jeg vil minne om at Arbeiderpartiet har hatt
forslag når det gjelder aksjebeskatning, bl.a. å fjerne ra­
battene som aksjeeiere har i forbindelse med formuesbe­
skatningen. Hadde man fått det til, hadde vi etter vår
oppfatning hatt en langt mer rettferdig beskatning. Det
har ikke vært mulig å få gjennomslag-- i hvert fall ikke
helt og fullt -- for det Arbeiderpartiet har stått for. Det jeg
kan si, er at vi, i og med at situasjonen er slik den er i
Stortinget, vil lete etter nye muligheter for å få en mer
rettferdig beskatning av kapital og lønnsinntekter.
Når det gjelder det første spørsmålet, om opsjonene,
kommer det et forslag fra Regjeringen, og det skal ikke
være slik at det vil bidra til å øke forskjellene, men heller
tilpasse beskatningen til den nye situasjonen, som inne­
bærer at kunnskapen betyr så mye mer i vårt næringsliv.
Det er vi nødt til å ta hensyn til.
Presidenten: Oppfølgingsspørsmål -- frå Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil først gi uttrykk for at jeg
syns det er helt fantastisk at ikke Regjeringen har sørget
for at det er en av dem som har ansvaret for lønnsoppgjø­
ret, som møter i dag. Landet er oppe i en storkonflikt.
Det er omtrent det eneste temaet som opptar det norske
folk, og da burde det være en selvfølge at statsminister
Jens Stoltenberg ryddet plass for å komme til Stortinget
og svare på spørsmål, som også ville kunne bli formidlet
til alle dem som følger med i spontanspørretimen. Det
var hensikten med denne.
Jeg har konstatert at Regjeringen er totalt passiv når
landet er inne i en storstreik. Det er derfor jeg tillater meg
å anmode stortingspresident Kolle Grøndahl om å bidra
til at Jens Stoltenberg som statsminister møter i Stortin­
get ved møtets slutt for å besvare spørsmål.
Jeg konstaterer at utenriksministeren nå har synspunk­
ter på disse forholdene. Jeg vil tillate meg å spørre uten­
riksministeren om han som utenriksminister, og kanskje
som partileder, vil bidra til at Jens Stoltenberg vil møte i
Stortinget for på vegne av Regjeringen på en troverdig
måte å svare på spørsmål.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er glad
for at Carl I. Hagen endelig fikk stilt et spørsmål. Det er
fullt mulig å spørre meg som Regjeringens nr. 2 og for
øvrig også leder i Arbeiderpartiet om disse spørsmålene.
Jeg har svart på noe fra Kristin Halvorsens side.
Regjeringen er ikke totalt passiv, men Regjeringen
forholder seg til dette spørsmålet slik den skal gjøre,
nemlig ikke blande seg inn i lønnsoppgjør. Det har vært
for mye av det, etter min oppfatning, noe som kanskje
kan ha bidratt til den situasjonen som vi ser.
Vi har frie forhandlinger i Norge. Det kan fra tid til
annen føre til at det blir streik. Regjeringen har sagt at
den ikke vil blande seg inn ved tvungen lønnsnemnd. Vi
må nå la partene ordne opp i dette. Men det er klart at
Regjeringen oppfordrer til for det første at arbeidsgiver­
ne forstår hva som lå i den uravstemningen som kom, og
dessuten at man også kommer fram til omforente forslag
mellom partene som kan vinne tilslutning blant dem som
nå streiker.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kjell
Magne Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Siden utenriksminis­
teren allerede har akseptert å svare på slike spørsmål, vil
jeg gjerne følge opp.
Streikesituasjonen og hvordan en skal komme ut av
den, er selvsagt LOs og NHOs hovedansvar. Vi kan ha
oppfatninger om hvorfor det har blitt et nei ved urav­
stemningen. Jeg tror det har med lederlønninger å gjøre.
Jeg tror det har med manglende oppfølging av etter­ og
videreutdanningsreformen å gjøre, hvor den forrige re­
gjering og Stortinget la til rette, men de to partene ikke
fant en løsning.
Men faren ved situasjonen er jo at en god økonomisk
situasjon for landet som var opparbeidet, etter hvert kan
komme til å bli ødelagt. Det er derfor også Regjeringens
og Stortingets ansvar å føre en finanspolitikk som mot­
virker dette. Det er vårt ansvar å føre en utjamningspoli­
tikk som motvirker dette, og der registrerer vi med til­
fredshet at den sittende regjering har stilt seg bak den
forrige regjerings forslag i utjamningsmeldingen, siden
den ikke er trukket tilbake. Men Regjeringen selv er jo,
som representant for staten, direkte part i det offentlige
oppgjør. Mitt spørsmål er derfor: Hvordan vurderer Jag­
land situasjonen i offentlig sektor nå, og fremdrift og
rammer for det offentlige oppgjør?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som jeg sa i
stad, syns jeg det har vært altfor mange politikere som
har prøvd å blande seg opp i, for ikke å si fyre opp under,
forskjellige oppgjør som skal komme nå i vår, og som
kan ha bidratt til en vanskelig situasjon. Jeg skal derfor
ikke gi meg inn på noen vurdering av den situasjonen. Nå
får det bli forhandlinger mellom partene, og så får vi se
hva det fører til.
Ellers er jeg helt enig med Kjell Magne Bondevik i at
det er viktig nå å føre en ansvarlig finanspolitikk. Vi skal
dekke inn de ubetalte regningene som lå fra tidligere, i
forbindelse med revidert, slik at man holder utgiftsvek­
sten under kontroll. Og det er viktig med utjamningspoli­
tikken. Vi har ikke trukket tilbake utjamningsmeldingen,
bl.a. fordi vi syns det var mange gode forslag og analyser
der, men vi vil forbeholde oss retten til å komme med
nye forslag i forbindelse med behandlingen her i Stortin­
get, og i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.

3. mai -- Muntlig spørretime 2000
2886
Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å understreke fra
Høyres side at det er opp til partene i arbeidslivet å finne
frem til løsninger på den situasjonen vi er oppe i. Regje­
ringens ansvar er å vurdere konsekvensene, ikke minst i
forhold til liv og helse. Jeg har derfor et oppfølgings­
spørsmål til justisministeren.
Det er i dag klart at servicenæringen ikke har fått dis­
pensasjon for å drive videre samtlige volds­ og trygghets­
alarmer i dette landet, som er drevet med kontakt til
Securitas. Streikeledelsen henviser til at det da er politi­
ets oppgave å føre videre og følge opp dette. Hvilken be­
redskap har man, og hva gjør justisministeren i forhold til
volds­ og trygghetsalarmer slik som situasjonen er blitt nå?
Statsråd Hanne Harlem: Når situasjonen er som den
da er etter at man ikke har fått dispensasjon, må politiet
følge opp så godt det lar seg gjøre for å ivareta liv og hel­
se.
Presidenten: Morten Lund -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Morten Lund (Sp): Jeg har et tilleggsspørsmål til
nr. 2 i Regjeringen.
Streikeretten må vernes om, og også partenes ansvar
for å løse disse konfliktene. Men årsaken til misnøyen,
som er et opprør mot eliten, må også diskuteres av oss.
Det var den samme misnøyen som var i 1998, da vi fikk
et oppgjør som ble forferdelig kostbart og skadelig for
alle sammen. Det var et opprør mot økte lederlønninger,
mot bl.a. belønning til dem som måtte slutte fordi de
gjorde en dårlig jobb. Slike systemer liker ikke folk.
Den forrige regjeringen oppnevnte en verdikommi­
sjon for å få til en debatt om viktige tema i samfunnet.
Jeg mener at det trengs debatt om etiske holdninger i næ­
ringslivet. Vil denne Regjeringen bidra til at det føres en
debatt om lederne som har utløst denne streiken, og som
ikke skjønner det selv, slik at de er nødt til å ta seg selv i
nakken?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er viktig
med debatter om dette spørsmålet, men det er enda vikti­
gere med praktisk handling. Regjeringen har sagt at den
bl.a. skal fremme regler for pensjonsavtaler i offentlige
bedrifter, slik at man kan sette en standard også for de
private. Jeg vil vise til at statsministeren rykket offentlig
ut mot den pensjonsavtalen som direktøren for Statoil
fikk, og som for øvrig også førte til at han gikk bort fra
den avtalen.
Jeg tror det er viktig å følge opp med konkrete utjam­
ningstiltak også i skattepolitikken. Der har Arbeiderparti­
et gjennom mange år hatt forslag som har blitt avvist av
stortingsflertallet. Vi vil komme tilbake med nye forslag
-- ikke nødvendigvis de som ikke har flertall, men nye
forslag som kan virke utjamnende. Så jeg er helt enig, det
er nødvendig med debatt. Men det er enda viktigere at vi
som politikere har handlekraft til å gjøre noe.
Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg har et spørsmål til kultur­
ministeren.
Den nye regjeringen har bekreftet at den arbeider med
en momsreform som bygger på at momsgrunnlaget skal
utvides. I forbindelse med momsreformen har det vært
uro i Kultur­Norge, som frykter moms på kultur, det vil
bety kinobilletter, teaterbilletter osv. Den foregående re­
gjeringen gjorde det klart at den ikke ønsket å utvide
momsgrunnlaget ved å legge moms på kultur. Kan kul­
turministeren avklare den nye regjeringens holdning til
dette spørsmålet? Deler Arbeiderpartiet Venstres og de
andre sentrumspartienes syn på at moms ikke skal innfø­
res på kultur?
Statsråd Ellen Horn: I så stor grad som overhodet
mulig -- det er jeg enig i -- må man unngå å få moms på
kultursektoren, det være seg litteratur eller konsert­ og
teaterbilletter.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg oppfatter vel dette først
og fremst som en viljeserklæring fra kulturministeren
mer enn en avklaring på vegne av Regjeringen. Betyr det
svaret jeg har fått, at Regjeringen ennå ikke har avklart
sin holdning til dette spørsmålet om moms på kultur og
kan gi et like klart svar som den forrige regjeringen kun­
ne gjøre til alle de arrangører rundt i landet som var uro­
lig på dette punktet? Et slikt uavklart svar vil skape ny
uro og en ny situasjon på dette viktige området.
Statsråd Ellen Horn: Disse momsspørsmålene vil jo
bli behandlet i det store og hele perspektivet, men på kul­
turområdet tror jeg jeg kan sørge for å bidra til at det ikke
blir uro når det gjelder Regjeringens holdning til moms
på kulturområdet.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne rette et
spørsmål til justisministeren.
Jeg hadde sant å si tenkt å spørre om noe annet, men
justisministerens svar knyttet til trygghetsalarmer over­
rasket meg såpass sterkt at jeg bestemte meg for å følge
opp det isteden. Vi vet at grunnen til at mange kvinner
rundt omkring i Norge har trygghetsalarmer er at de er
akutt truet, både av tidligere voldelige ektemenn og an­
dre, og vi vet at grunnen til at disse trygghetsalarmene er
installert hos sikkerhetsselskapene er at de har erfaring
for at politiet ikke rykker ut tidsnok, enten det er av ka­
pasitetshensyn eller andre hensyn. Jeg vil be justisminis­
teren helt konkret om å se på hvordan hun kan bidra, en­
ten overfor streikeledelsen, LO eller den tidligere justis­
ministeren som sitter der, til å sikre at disse kvinnenes liv
og helse ivaretas bedre enn det jeg er redd for vil skje
med det svaret LO har gitt så langt, at sikkerhetsselska­
pene ikke vil få noen unntak.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er enig med represen­
tanten Krohn Devold i at det er viktig å beskytte de kvin­
nene, eller andre for den saks skyld, som er utsatt for

3. mai -- Muntlig spørretime
2000 2887
trusler, enten det er trusler om vold eller andre type trus­
ler, og at vi har både voldsalarmer og trygghetsalarmer
nettopp for å bidra til den beskyttelsen.
Når landet står overfor en streik, er det ikke noen tvil
om at det har mange konsekvenser, og at vi opplever pro­
blemer som følge av det. Partene har gitt uttrykk for at de
vil forsøke å unngå å skade liv og helse, og jeg håper de
faktisk klarer å følge opp det. Det er jo slik at Regjerin­
gen har gitt klart uttrykk for at man ønsker å overlate det­
te til partene selv, men det er klart at det vil alltid være
slik -- uten at jeg med dette sier at denne saken som sådan
utløser noen tvungen lønnsnemnd, det sier jeg ikke -- at
det vil være en vurdering for ledelsen av et land å følge
med, slik at dersom liv og helse skulle bli truet i så stor
grad at det er nødvendig å gripe inn, gjør man jo det. Det
må bli et moment i de tingene man følger med i kontinu­
erlig, men foreløpig vil jeg heller oppfordre politiet til å
ha en ekstra oppmerksomhet rundt dette nå, nettopp fordi
vi vet at situasjonen for øyeblikket er at de voldsalarm­
ene som eksisterer, ikke har det samme mottaksapparatet
i en streikesituasjon som det de ellers ville hatt.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne begynne
med å understreke at jeg selvfølgelig har full respekt for
en streik, og at det vil bety at noen lider under den strei­
ken. Men det er dette kriteriet med vurdering av liv og
helse som har opprørt meg, for jeg tror dessverre ikke at
det er så mange kvinner som vil oppleve voldelige hand­
linger, at det i seg selv vil utløse tvungen lønnsnemnd,
men for dem det gjelder, kan det være meget alvorlig, og
det kan stå om liv. Bare i februar og mars behandlet Stor­
tinget to saker som vedrører vold, vold mot kvinner, og
type tiltak vi må sette inn for å motvirke dette. Jeg har
vært i kontakt med mange kvinner fra hele landet, ikke
minst fra Nord­Norge, og avstanden fra den lokale politi­
og lensmannsstasjonen til en kvinne som vet at hun er
voldstruet, og som kanskje har flyttet fra Sør­Norge, er
så stor at politi og lensmann har ingen mulighet til å ryk­
ke ut tidsnok. Derfor er kontakten med den lokale sikker­
hetsbransjen så uhyre viktig.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg føler meg i alle fall sik­
ker på at vi kommer et godt stykke lenger hvis politiet er
bevisst på og klar over den situasjonen man er i i den pe­
rioden streiken varer og Securitas og sikkerhetsselskape­
ne er tatt ut i streik og ikke kan ta imot voldsalarmer på
den måten de ellers gjør, og at politiet derfor må ha en
ekstra beredskap på henvendelser av den type som ellers
ville utløse voldsalarm.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil tilbake til der vi begynte
i dag, nemlig justiskomiteens besøk i Østfold i går, som
var meget vellykket, hvor vi besøkte Eidsberg hjelpe­
fengsel og Halden politidistrikt. Ved Halden politidistrikt
er det noe som heter grensekrimgruppen, og de er med på
å avsløre over halvparten av saker som har grensekren­
kende karakter, og som er av en alvorlig profittkarakter. I
den forbindelse er det snakk om bruk av beviser overfor
dem som krenker grensebestemmelsene. Ønsker justis­
ministeren å ha muligheten til i Norge å bruke telefonav­
lyttingsbevis i rettssaker, slik det gjøres i Danmark?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg må be om at represen­
tanten forklarer spørsmålet litt nærmere, så jeg er sikker
på at jeg skjønner hva han spør om.
Jørn L. Stang (Frp): I forbindelse med en økning av
strafferammen opp til det loven gir muligheter for, ber
man om at man kan bruke telefonavlytting som bevis i en
sakførsel for å heve de generelle straffene på et høyere
nivå, for det er slik i dag at den gjennomsnittlige straffen
for bl.a. menneskesmugling er ett år.
Presidenten: Presidenten gjer merksam på at det ikkje
vil bli tilleggsspørsmål når det blei ein slik situasjon.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg beklager at jeg fortsatt
ikke har helt tak på spørsmålet, men jeg får forsøke å
svare så godt jeg klarer. Jeg oppfatter det som at repre­
sentanten tar opp flere ting på en gang.
Det ene er spørsmålet om bruk av telefonavlyttings­
bånd som bevis i straffesaker. Da vil jeg vise til den gjen­
nomgangen som har vært av politiets etterforskningsme­
toder og bruk av de metodene i en videre straffesak som
ble foretatt av Metodeutvalget, en sak som ble fremmet
for Stortinget og behandlet før nyttår. Jeg synes det er na­
turlig å forholde seg til det som ble resultatet av den be­
handlingen så langt. Så får vi se erfaringene som er gjort
av det arbeidet, før vi eventuelt kan foreslå endringer.
Det andre jeg oppfattet at representanten spurte om,
var hvordan vi kunne få økt strafferammen for grensekri­
minalitet. Det synes jeg det er vanskelig å svare på uten å
ha konkret for meg hvilken type straffbare handlinger
man i så fall snakker om. Iallfall er det slik at det ikke
alltid er strafferammen som er problemet, men domstol­
enes praksis.
Presidenten: Vi går til neste hovudspørsmål, som er
dagens siste.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg har et spørsmål til uten­
riksministeren. Russland er en av våre naboer, og en
åpen grense mot Finnmark gjør det lettere å se både for
russere og nordmenn den store velstandskløften som er
mellom våre land. Det er mange som lever under eksis­
tensminimum i Nordvest­Russland. Spesielt kvinner og
barn rammes når samfunnet er i krise, og mange føler at
eget land er i en slags unntakstilstand.
Det er etablert nettverkskredittsystemer flere steder i
Russland, med unntak av Nordvest­Russland, med uten­
landske givere. Nettverkskreditt er kjent fra økonomipro­
fessor Yunus' kvinnebank i Bangladesh, og han mener at
retten til kreditt bør betraktes som en av menneskerettig­

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2888
hetene. Banken har som hovedmålgruppe fattige kvinner,
og ved å hjelpe mor vil en også nå fattige barn.
Sentrumsregjeringen tok initiativ til en kvinnekonfe­
ranse i Nordvest­Russland, som ble arrangert i Mur­
mansk i april i år. Utenriksdepartementet presenterte her
en skisse til nettverkskredittopplegg som skulle introdu­
seres i Nordvest­Russland. Hvordan vil utenriksministe­
ren følge opp dette forslaget, og når kan en se for seg et
slikt system etablert i Nordvest­Russland?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Arbeiderpar­
tiregjeringen sa i sin tiltredelseserklæring at arbeidet i
forhold til Russland, spesielt Nordvest­Russland, ville ha
høy prioritet. Det som er tilfellet, er at bevilgningene til
dette formålet ble skåret kraftig ned under den forrige re­
gjering og av stortingsflertallet, noe som gjør at man ikke
har hatt så veldig mye å spille på. Vi akter å gå den mot­
satte veien.
Når det gjelder spørsmålet som ble tatt opp her, om
nettverkskreditt, må jeg bare beklage at jeg ikke kan sva­
re konkret på det, men jeg tar det med meg som et viktig
forslag tilbake til departementet når vi nå arbeider med
selve Russland­strategien. Men det jeg kan si generelt
sett, er at jeg er enig i det som ble sagt, at nettverkskreditt
er et viktig tiltak internasjonalt for å understøtte ny næ­
ringsvirksomhet, bl.a. som kvinner setter i gang, så jeg
tror det er et viktig tiltak også i denne delen av verden.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg tror at nettverkskreditt
kan spille en viktig rolle nettopp i arbeidet i forhold til
Nordvest­Russland. Her er det kanskje ikke så mye
snakk om penger, men snakk om vilje til å få på plass et
system. En vet at til tross for sammenbrudd av de gamle
systemer i Russland, etableres det likevel etter omsten­
dighetene velfungerende system for lokal omsetning.
Dette med å starte små bedrifter, små foretak, er kanskje
det viktigste i arbeidet for å hjelpe Russland med deres
eget utviklingsarbeid, etablere folkestyre i en mer demo­
kratisk form enn man er vant til, og gi folk et håp for
fremtiden. Jeg tror at det kan spille en viktig rolle.
Jeg har to spørsmål. Vil utenriksministeren sørge for å
beholde fattigdoms­ og kvinneperspektivet i nettverks­
kredittordningen når den skal etableres i Nordvest­Russ­
land? Kunne man tenke seg å ta et nordisk initiativ på
dette området?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg tror at
jeg kan svare bekreftende, altså ja, på begge de to spørs­
målene. Når det gjelder det siste spørsmålet, har vi et
nært samarbeid med de andre landene i området gjennom
Barentssamarbeidet, og det blir også nå en viktig del av
den nordlige dimensjonen i EU. Så det er klart at vi kom­
mer til å holde nær kontakt med de andre landene også
om dette spørsmålet.
Presidenten: Tida for den munnlege spørjetimen er no
omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir ei rekkje endringar i den oppset­
te spørsmålslista, og presidenten viser i den samanhengen
til den oversikta som er omdelt på representantane sine
plassar i salen. Presidenten gjer framlegg om at dei føre­
slåtte endringane i dagens spørjetime blir godkjende. --
Presidenten ser det som vedteke.
Endringane var desse:
Spørsmål 1, frå representanten Dag Danielsen til
statsministeren, vil bli svara på av utanriksministeren.
Spørsmål 12, frå representanten John I. Alvheim til
sosialministeren, vil bli svara på av kommunal­ og regio­
nalministeren som rette vedkomande.
Spørsmåla 22, 23 og 24, frå etter tur representantane
Tor Nymo, Øyvind Korsberg og Torbjørn Andersen til
miljøvernministeren, vil bli svara på av fiskeriministeren
på vegner av miljøvernministeren, som er bortreist.
Spørsmål 29, frå representanten Finn Kristian
Marthinsen til justisministeren, fell bort då spørjaren
ikkje er til stades.
Spørsmål 32, frå representanten Arne Lyngstad til
kyrkje­, utdannings­ og forskingsministeren, vil bli teke
opp av representanten Elsa Skarbøvik.
Spørsmål 33, frå representanten Rolf Reikvam til kyr­
kje­, utdannings­ og forskingsministeren, vil bli teke opp
av representanten Øystein Djupedal.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Dag Danielsen til statsministeren, vil bli svara på av utan­
riksministeren.
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til utenriksminister Thorbjørn Jagland:
«Det har vært omfattende diskusjon i Danmark vedrø­
rende formalitetene rundt og formen på Dalai Lamas be­
søk i landet. Dette skyldes frykt for Kina og danske næ­
ringsinteresser i landet. Dalai Lama fortsetter videre fra
København til Oslo.
Vil statsministeren sørge for at Dalai Lama blir mot­
tatt på behørig måte og får møte landets øverste ledelse i
tråd med normal prosedyre for mottakelse av fredspris­
vinnere?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg kan svare
et entydig ja på det. Som representanten Danielsen kon­
staterer, er det planlagt et besøk av Dalai Lama til Norge.
Han vil besøke Stavanger og Oslo etter invitasjon fra
norske frivillige organisasjoner.
Det er etablert praksis at alle nobelprisvinnere blir
innvilget audiens hos H.M. Kongen og får også anled­
ning til å møte statsministeren og utenriksministeren der­
som de er tilgjengelige på det tidspunkt besøket finner
sted. Dette er som sagt en prinsipiell holdning som gjel­
der alle nobelprisvinnere, og som skiftende regjeringer
har lagt til grunn.

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2889
Jeg kan derfor bekrefte, slik jeg sa innledningsvis, at
Dalai Lama under sitt Norges­opphold senere denne må­
neden vil bli mottatt i tråd med normal prosedyre for
fredsprisvinnere.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker utenriksminister
Jagland for et meget positivt svar. I og med at jeg tillater
meg å være kritisk ved en rekke andre anledninger, vil
jeg gi Regjeringen ros for den holdning og det stand­
punkt de har inntatt i denne saken.
S p ø r s m å l 2
John Dale (Sp): Eg tillet meg å stilla følgjande spørs­
mål til utanriksministeren:
«FNs sanksjonar mot Irak påfører det sivile samfunnet
katastrofale skadeverknader. Verdsorganisasjonens ko­
ordinator for det humanitære hjelpearbeidet har nyleg
sagt opp si stilling i protest mot det som skjer.
Vil det frå norsk side bli teke initiativ til at det interna­
sjonalt kjem i gang drøftingar for å endra/oppheva ein
sanksjonspolitikk som dramatisk råkar dei veikaste i
samfunnet, særleg born og eldre?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er, som
John Dale, også svært bekymret for den humanitære situa­
sjonen i Irak, som stadig er blitt forverret etter Golf­kri­
gen i 1991.
Som kjent gjorde Sikkerhetsrådet et vedtak gjennom
resolusjon nr. 1284 om å videreføre våpeninspeksjonene
og sanksjonene. På den annen side er det gjort tilpasnin­
ger i sanksjonspolitikken mot Irak for å bedre den huma­
nitære situasjonen i landet. Dette er gjort gjennom ve­
sentlige endringer i olje for mat­ordningen. Fra norsk
side er det hele tiden blitt støttet opp under initiativ for å
endre olje for mat­ordningen, slik at det humanitære ar­
beidet kunne bli mer omfattende og effektivt. Hvorvidt
disse endringene nå vil føre til forbedringer i den huma­
nitære situasjonen i Irak, er imidlertid litt avhengig av
irakiske myndigheters samarbeidsvilje.
Regjeringen er opptatt av at de endringene i sank­
sjonsbestemmelsene som nylig er vedtatt, må fungere op­
timalt og bringe humanitære leveranser til de nødlidende
og sivilbefolkningen. Norge vil holde nær kontakt med
FN om dette.
Avslutningsvis vil jeg nevne at det pågår drøftinger i
FNs sikkerhetsråd, og Kofi Annan har tatt opp dette i sin
rapport om reformer i FN med sikte på å utvikle mer ef­
fektive sanksjonsinstrumenter som i større grad kan bidra
til å skjerme sivilbefolkningen. Dette synes jeg er et vel­
dig interessant initiativ, altså å få seksjoner som er mer
intelligente og målrettede, som FNs generalsekretær har
formulert det.
John Dale (Sp): Eg takkar utanriksministeren for
svaret. Men likevel -- og med all respekt for at det har
funne stad enkelte endringar i det siste, som utanriksmi­
nisteren peika på -- står sanksjonspolitikken i all hovud­
sak ved lag. Difor hadde eg forventa eit litt anna svar. Og
når eg uttrykkjer det slik, er det fordi Stortinget den
4. april, då situasjonen på Balkan vart drøfta, klart ut­
trykte eit ynske om å endra sanksjonspolitikken i det om­
rådet. Parallellen til Irak burde her vera innlysande. På
denne bakgrunnen må sanksjonar som vert sette i verk
for å verta kvitt eit uynskt regime, men som klart fører
med seg svære sosiale og humanitære kostnader anten
avviklast eller leggjast om.
Tilleggsspørsmålet til utanriksministeren vert då: Bør
ikkje den norske politikken på Balkan oppfattast som eit
prinsipielt syn som også bør få konsekvensar for den nor­
ske utanrikspolitikken når det gjeld Irak?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er glad
for det dersom det i Stortinget er et flertall for å være
med på en drøfting om hvordan man kan gjøre sanksjo­
ner mer målrettet enn det man har sett i mange tilfeller.
Hvorvidt det er en parallell til Irak i den innstillingen
som er avgitt om Balkan, må vel egentlig Stortinget svare
på. Men jeg vil vise til hva som også står i den innstillin­
gen, nemlig at Norge ikke har til hensikt når det gjelder
Jugoslavia, å gjennomføre ensidige tiltak. Det må skje i
samarbeid med våre allierte, og det tror jeg også er riktig
når det gjelder Irak. Vi har en fortid både når det gjelder
innsatsen vår i Bosnia og i Kosovo, der vi har vært med i
internasjonale styrker. Det var også tilfellet for Irak, og
jeg tror ikke det ville være klokt om Norge foretar seg
ensidige ting når det gjelder sanksjoner, verken i forhold
til Jugoslavia eller i forhold til Irak.
S p ø r s m å l 3
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til utenriksministeren:
«Det foregår omfattende menneskerettighetsbrudd i
Zimbabwe. Fra en rekke hold, inkludert opposisjonsleder
Morgan Tsvangirai, oppfordres det nå til at Norge stop­
per bistanden til Zimbabwe. Denne er ifølge media i stør­
relsesorden 100 mill. kroner i året.
Vil Regjeringen markere sin avstandtagen til Mugabe­
regimets politikk ved å fryse/stoppe bistanden til
Zimbabwe?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Regjeringen
ser med betydelig uro på utviklingen i Zimbabwe, slik
det også kom til uttrykk i spontanspørretimen for litt si­
den. Vi fordømmer voldsbruken.
Vi har tatt flere initiativ for å gjøre Norges syn kjent
overfor myndighetene i landet. Allerede 31. mars og
igjen 20. april fremførte vi skarpe diplomatiske protester
overfor myndighetene. Vi har her gjort det klart at Norge
anser politisk vold, herunder drap på politiske motstan­
dere, som totalt uakseptabelt. Samtidig har vi oppfordret
Zimbabwes myndigheter til å treffe umiddelbare tiltak
for å gjeninnføre lov og orden, og å stille dem som står
bak drapene og uroen i landet, til ansvar for sine handlinger.
Vi forventer at Zimbabwes myndigheter ivaretar sik­
kerheten til landets innbyggere, og at det tas skritt for å
bringe de ulovlige landokkupasjonene til opphør.

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2890
Vi har hatt et nært samarbeid med Zimbabwe siden
frigjøringen for 20 år siden. Vi var blant dem som mest
aktivt støttet opp under frigjøringsprosessen.
Det er helt klart at vi nå må sette betingelser for fort­
satt bistand. Gjennomføring av et fritt og demokratisk
parlamentsvalg i Zimbabwe vil være en slik betingelse.
På den annen side er det viktig å hindre at vi ikke gjør
Robert Mugabe til en martyr i kampen for hvite farmere,
og således gi ham et kort i forhold til situasjonen i landet.
Som et bidrag til Regjeringens vurdering av det fram­
tidige forholdet til Zimbabwe sendte vi 1. mai en norsk
delegasjon til landet bestående av representanter fra forsk­
ningsmiljøet, humanitære organisasjoner, menneske­
rettighetsorganisasjoner, LO, NORAD og Utenriksde­
partementet.
I den bistandspolitiske redegjørelsen 9. mai vil bi­
standsministeren komme tilbake til situasjonen i Zim­
babwe og Regjeringens synspunkter.
Danielsen viser til hva opposisjonsleder Morgan
Tsvangirai har sagt. Jeg kan i den forbindelse opplyse at
LO, som er med den norske delegasjonen til Zimbabwe
nå, har et nært samarbeidsforhold til Tsvangirai, slik at vi
også gjennom det kan få direkte vurderinger når det gjel­
der dette spørsmålet.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker utenriksministeren
for svaret.
Jeg vil først begynne med å korrigere en misforståelse
utenriksministeren gav uttrykk for i spontanspørretimen.
Han sa at det hadde vært bred oppslutning om støtten til
Zimbabwe. Fremskrittspartiet har hele tiden vært imot
dette, og jeg vet at Høyre også har hatt et liknende stand­
punkt. Så det var en gal opplysning.
Ellers er jeg skuffet over innholdet i dette svaret. Etter
Fremskrittspartiets mening har det som har pågått der ne­
de, med bl.a. krigføring i Kongo med over 10 000 solda­
ter fra Zimbabwes side, noe som har pågått over lang tid,
bidratt til å diskreditere det arbeidet Norge har gjort og
den holdningen Norge har inntatt der nede.
Det jeg hadde håpet, var at Regjeringen umiddelbart,
selv ut fra sitt tidligere ståsted med støtte til Zimbabwe,
ville fryse hjelpen i første omgang, for deretter å vurdere
om den ville stoppe den helt på lengre sikt. Dokumenta­
sjonen når det gjelder dette, har til de grader vært overbe­
visende fra internasjonale kilder osv., slik at dette etter
vår mening burde ha vært gjort.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg viste i
det jeg sa i spontanspørretimen, til det faktum at samtlige
politiske partier i Stortinget har gjort oppmerksom på ut­
viklingen i Zimbabwe og vært svært bekymret, hvilket
alle partier er i den nåværende situasjonen. Spørsmålet
som det har vært en viss uenighet om, er: Hva gjør vi
med bistanden akkurat nå? Det er Regjeringens oppfat­
ning, som jeg også oppfatter at vi har støtte for iallfall fra
et flertall i Stortinget, at man nå må bruke den posisjon
Norge har ved å være giverland, til å påvirke myndighe­
tene i landet til å holde frie og uavhengige valg og til å
motta internasjonale observatører under valgene som må
komme. Hvis det ikke skjer, er tiden inne til å vurdere
hele bistandspolitikken i forhold til Zimbabwe. I mel­
lomtiden prøver vi å vri bistanden over mot støtte til op­
posisjonen og menneskerettighetsarbeidet.
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å fastslå at det
hjelper ikke om veien til helvete er brolagt med gode in­
tensjoner. Etter min oppfatning er Regjeringens holdning
og manglende handlekraft på dette punktet med på å dis­
kreditere all form for bistand, og det vil også innbefatte
den som kan sies å ha positive effekter. Jeg er skuffet
over at Regjeringen diskrediterer Norges innsats interna­
sjonalt på denne måten ved ikke å velge en mer handle­
kraftig linje i dette spørsmålet. Jeg syns også det er en
lite egnet måte å bruke skattebetalernes penger på å bidra
til krigføring i naboland, og at man har vært med på å
støtte opp om et slikt regime som Mugabe­regimet er.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg vil ta av­
stand fra at Regjeringens holdning diskrediterer all form
for utviklingsbistand. Vi har nær kontakt med våre nabo­
land og andre land som har interesser i dette området. Vi
koordinerer vår innsats for å påvirke til demokratiske
valg. Men det er interessant å høre at Dag Danielsen,
som kommer fra et parti som alltid har gått imot det mes­
te av det vi har stått for innenfor norsk utviklingshjelp,
snakker om å diskreditere utviklingsbistanden. Jeg tror
det har bidratt mer til diskreditering enn den linje Regje­
ringen nå følger sammen med en lang rekke andre regje­
ringer i verden for å påvirke utviklingen i landet.
S p ø r s m å l 4
Morten Lund (Sp): Jeg har et spørsmål til nærings­
og handelsministeren:
«Lov om erverv ble vedtatt i 1994 for å erstatte industri­
konsesjonsloven som en direkte følge av EØS­avtalen.
Den nye loven ble påstått å være et bedre redskap for å
sikre et godt og stabilt eierskap. Det motsatte synes å ha
blitt tilfellet. Langt flere eierskifter underlegges behand­
ling, færre betingelser blir stilt. Ulempene med loven er
størst for norske eiere.
Vil det bli lagt fram en evaluering av lov om erverv
med tanke på å få et bedre redskap for å sikre et godt og
stabilt eierskap?»
Statsråd Grete Knudsen: Lov om erverv av næ­
ringsvirksomhet trådte i kraft 1. januar 1995. Loven av­
løste den tidligere industrikonsesjonsloven som utløste
konsesjonsplikt for utenlandske investorers erverv av
virksomhet i Norge. Konsesjonsplikten etter industrikon­
sesjonsloven var betinget av at det skjedde et erverv av
fast eiendom. Kriteriet om fast eiendom som vilkår for
konsesjonsplikt var lite treffende for de bedriftsoppkjø­
pene vi hadde og har behov for å regulere. Med ervervs­
loven fikk vi en lovgivning som bedre traff myndighete­

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2891
nes kontrollbehov ved at forhold knyttet til bedriften,
som størrelsen på omsetningen og antall ansatte, utløser
meldeplikten til myndighetene. Ervervsloven regulerer
både norske og utenlandske investorers oppkjøp av nor­
ske bedrifter. EØS­avtalens regler om ikke­diskrimine­
ring gjør at det ikke er lovlig å forskjellsbehandle norske
og utenlandske selskaper ved oppkjøp av virksomheter i
Norge på bakgrunn av deres nasjonalitet. Ved behandlin­
gen av et oppkjøp er det den nye kjøpers planer for frem­
tidig virksomhet i selskapet som er av vesentlig betyd­
ning, og ikke om vedkommende eier er norsk eller uten­
landsk. Jeg vil peke på at de aller fleste eierskifter i norsk
næringsliv er positive for bedriftene, og at det derfor ikke
er nødvendig for myndighetene å stille eksplisitte betin­
gelser utover det som følger av loven selv. Det er derfor i
et fåtall tilfeller at det er grunnlag for å foreta en nærme­
re prøving som kun kan foretas når et oppkjøp kan antas
å ha negative virkninger.
Ervervsloven har etter fem års virke vist seg å være et
godt og hensiktsmessig redskap for myndighetenes be­
hov for kontroll ved eierskifter i norsk næringsliv. Jeg vil
særlig trekke frem lovens preventive effekt i forhold til å
hindre oppkjøp for å legge ned konkurrerende bedrifter.
Jeg synes imidlertid at det uansett kan være naturlig med
en evaluering av en lov som har vært i kraft i drøyt fem
år. De erfaringer som er gjort så langt med loven, vil dan­
ne grunnlag for eventuelle endringsforslag. Dersom det
er behov for lovendringer, vil disse på vanlig måte legges
frem i en odelstingsproposisjon for Odelstinget. Jeg vil
trekke frem at vi hele tiden må ha for øye å finne det rik­
tige balansepunktet mellom myndighetenes behov for
kontroll og unødvendige ulemper for næringslivet med å
være underlagt myndighetskontroll ved eierskifter. Blant
annet må meldepliktsgrensene i loven ses i lys av dette.
Til slutt vil jeg peke på at ervervsloven i seg selv ikke
vil være myndighetenes eneste redskap for å sikre både
gode og stabile eiere i norske bedrifter. Rammevilkårene
for næringslivet vil være av avgjørende betydning for in­
vestorenes vilje til å investere i og eie norske bedrifter.
Den store utfordringen ligger derfor i å gjøre Norge til et
attraktivt investeringsland og et land der folk føler seg
velkommen. Vår satsing på dette feltet vil derfor være
viktig for hvilket eierskap vi vil få i fremtiden i norske
bedrifter.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og jeg sy­
nes det er positivt at vi vil få en slik evaluering som jeg
etterlyser.
Industrikonsesjonsloven ble altså fjernet to uker etter
at folket sa nei til EU, og dette var en stor seier for høyre­
siden, som aldri har forstått poenget med å styre politisk
når det gjelder eierskap i næringslivet.
Arbeiderpartiet påstod den gangen, og påstår fortsatt, at
ervervsloven er et bedre politisk redskap enn den forrige
loven vi hadde. Tidligere næringsminister Jens Stolten­
bergs bevis for at det skulle være sånn, var at vi ville få
200 flere eierskifter til behandling i departementet hvert
eneste år. Vi har da fått 1 300 slike saker til behandling.
Tolv av dem er blitt gransket, og ingen har fått avslag.
Talsmenn for Regjeringen har sagt at vi ikke har lov­
grunnlag for å hindre salg av Hydro Seafood eller Dyno
til utlandet. Det er da jeg mener at vi har et for dårlig red­
skap, fordi det er så viktig at de ikke hadde blitt solgt.
Det er helt opplagt at folket ønsker at det skal gripes inn.
Er det sånn at den loven vi har, ikke har vært god nok,
slik at vi kunne si nei i de to tilfellene?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg er glad for at represen­
tanten er tilfreds med svaret med hensyn til det som var
hovedhensikten med spørsmålet, nemlig hvorvidt vi vil
foreta en evaluering, og, som jeg har sagt, det vil vi gjø­
re. Samtidig er det klart at Norge på mange måter er av­
hengig av et tett samspill både med utenlandske investo­
rer og med folk som har lyst til å etablere seg i Norge. Vi
kan ikke ha et lovverk som legger opp til en diskrimine­
ring og norsk for enhver pris. Det blir å bite seg selv full­
stendig i halen, og vi blir fulgt med argusøyne utenfra.
Samtidig har loven i seg selv virket preventiv. Det er helt
klart at det har vært veldig få tilfeller der det har vært
grunnlag for å etterrøkje den enkelte bedrift og å gå den
etter i sømmene.
Morten Lund (Sp): Jeg har ikke sagt at vi skal ha
norsk for enhver pris. Men jeg er helt sikker på at det
norske folk ønsker at vi skal ha et redskap for å kunne si
nei i noen få tilfeller. Det er jeg redd for at vi ikke har i
dag.
Folk vil at vi skal bry oss om hvem som eier arbeids­
plassene. Jeg tror at én streikeårsak bl.a. er det at verdier
som er bygd opp, som er skapt og spart opp gjennom
mange generasjoner av mange mennesker, plutselig kan
havne på én konto, til tross for at en på forhånd har sett at
slik kunne det gå.
Jeg mener at vi på et eller annet vis må bidra til at ar­
beidsfolk har en trygghet for at de verdiene som blir
igjen gjennom en moderasjonspolitikk, blir til nytte for
alle, og at de få som viser at de er egoistiske og tenker
mer på seg selv enn de tenker på fellesskapet, skal kunne
stoppes. Jeg mener at internasjonal rett gir oss den mulig­
heten.
Er statsråden enig i at det finnes eiere som det må
kunne sies nei til?
Statsråd Grete Knudsen: Svaret på det er selvfølge­
lig ja. Ervervsloven tar jo sikte på å etterrøkje om det er
potensielle eiere/kjøpere som har tenkt å slakte bedriften,
om man har noen systematisk plan som også ivaretar de
ansatte, om man har trukket de ansatte med osv. For dette
er det prosedyrer som gjør at vi kan gå gjennom det. Så
svaret er selvfølgelig ja.
Men samtidig må vi sørge for andre måter å takle en
internasjonalt økende konkurranse på, nemlig ved å være
god på kompetansesiden, på utdanningssiden og på forsk­
ningssiden.
Selv viser jo Norge et stort engasjement når det gjel­
der oppkjøp av utenlandske bedrifter, jf. ikke minst
Norske Skog. Entusiasmen fra den tidligere regjeringen

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2892
er svært stor nå når det gjelder dette med Hydro -- etter at
de er kommet ut av regjeringskontorene.
S p ø r s m å l 5
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få lov å
stilla følgjande spørsmål til arbeids­ og administrasjons­
ministeren:
«I St.meld. nr. 28 (1999­2000) Innhald og kvalitet i
omsorgstenestene, Omsorg 2000, vert det sagt at Ar­
beids­ og administrasjonsdepartementet gjennomfører ei
utgreiing av norske og internasjonale erfaringar med
konkurranseutsetting i offentleg sektor, inkludert om­
sorgstenestene, og at den vil føreliggja tidleg år 2000.
Vil statsråden følgja opp denne utgreiinga, og i tilfelle
når og på kva måte?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Spørsmålet fra representan­
ten Meltveit Kleppa er litt vanskelig å forholde seg til, så
lenge utredningen ikke er ferdig fra utvalgets side. Før vi
tar stilling til oppfølgingen, må vi se hva som konkret
ligger der av vurderinger og forslag, og ikke minst pre­
missene for de forslag som måtte komme.
Jeg har imidlertid forventninger om en bred gjennom­
gang av flere ulike konkurranseeksponeringsmidler. Ut­
valget vurderer:
-- deregulering av offentlig forretningsvirksomhet som i
dag er regulert som monopol
-- anbudsutsetting
-- ulike ordninger hvor pengene følger brukerne
-- sammenlikning av likeartede offentlige virksomheter,
hvor sammenlikningen innebærer en konkurranse
innen det offentlige om å gjøre det best mulig
De ulike virkemidlene vurderes i forhold til:
-- kvalitet
-- effektivitet
-- konsekvenser for politisk styring og myndighetsut­
øvelse
-- fordelingsmessige konsekvenser, geografisk så vel
som sosialt
-- konsekvenser for de ansatte
Hovedformålet med arbeidet er å systematisere nasjo­
nale så vel som internasjonale erfaringer.
Jeg håper og tror at utvalgsutredningen, som bør fore­
ligge i løpet av mai måned, vil gi et godt grunnlag for videre
vurderinger av konkurranseeksponering i offentlig sektor.
Regjeringen er opptatt av å vurdere alle tilgjengelige
virkemidler og strategier for å nå hovedmålet om en best
mulig offentlig sektor. Det er ikke bare viktig å få til en
effektiv ressursutnyttelse, men også å bevare oppslutnin­
gen om fellesskapsløsningene. Konkurranseeksponering
er det ulike erfaringer med, og vi må lære mer om under
hvilke betingelser dette fungerer godt og når det ikke
fungerer godt. Dette er viktig både med hensyn til bruke­
re og med hensyn til arbeidstakere.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for sva­
ret. Eg har stor forståing for at statsråden ikkje kan for­
skottera eventuelle forslag som han må vurdera nærmare.
Eg er glad for at det her er slege fast at utvalet vil fer­
digstilla arbeidet sitt, og at statsråden vil gå nøye gjen­
nom på kva måte det eventuelt kan følgjast opp. Eg er òg
glad for statsråden si poengtering av det å varetaka fel­
lesskapsløysingar.
Sjølv trur eg det er behov for ei avklåring, ei oppryd­
ding og ei presisering frå Arbeidarpartiet si side -- ikkje
minst frå statsråd Kosmo etter at han kom med i Regje­
ringa. Han var sjølv leiar for eit utval i Arbeidarpartiet/
LO­regi der konklusjonen var at konkurranseutsetjing og
privatisering ikkje var løysinga, men snarare det å satsa
på eigne tilsette gjennom motivering og skolering. Har
statsråden endra syn i høve til det?
Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt skal utvalget fer­
digstille sitt arbeid, og det har hele tiden vært min ambi­
sjon.
Det er så mange ulike påstander og synsinger som er
ute og går omkring disse temaene. Enkelte ganger greier
man ikke i debatten å skille mellom privatisering og kon­
kurranseutsetting. Det viser bare med all tydelighet at det
er nødvendig å få ryddet opp i en del begreper, men det
er også nødvendig å se på hva som fins av erfaring fra
andre land nettopp knyttet til disse spørsmålene.
Prinsipielt sett har ikke jeg endret oppfatning om hvil­
ke vikemidler som kanskje er best for å få fornyelsesar­
beidet i offentlig sektor på skinnene. Men her er det in­
genting som er svart eller hvitt, her er det mellomløsnin­
ger for alt: Man har private løsninger, man har frivillige
løsninger, man har offentlige løsninger, man har offentli­
ge løsninger i kombinasjon med frivillige ordninger, man
har offentlige løsninger i kombinasjon med private løs­
ninger. Det er et helt sett av virkemidler som i og for seg
kan brukes, og jeg er åpen for å vurdere disse.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Som eg viste til,
gjekk Kosmo­utvalet inn for at ein i tillegg til å satsa på
eigne tilsette gjennom motivasjon og skolering også
skulle satsa på tillit og rammevilkår. Det kan diskuterast
kven som her har medverka til ei samanblanding når det
gjeld konkurranseutsetjing og privatisering, kva som ligg
i dei ulike omgrepa. Det er eit faktum at dei frå Kosmo­
utvalet si side vart brukte parallelt. Eg er sjølvsagt òg
open for at ein her må fornya, modernisera, offentleg
sektor, men eg synest det har vorte skapt ei unødig uro
hos offentleg tilsette, kanskje særleg blant dei som sjølve
er innstilte på å medverka utan at dei vert konkurranseut­
sette, kanskje spesielt innan omsorgssektoren, og eg hå­
par Kosmo vil ta det med i det vidare arbeidet.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg er enig i at det er skapt
unødig uro blant offentlig ansatte. Det var i og for seg
nettopp derfor Arbeiderpartiet og LO hadde et fellesut­
valg slik at man kunne finne en plattform der man skulle
jobbe videre med de utfordringer som ligger foran oss.
Det er helt åpenbart at forandringer med hensyn til måter
å gjøre ting på er nødt til å skje, for vi kan ikke være for­
nøyd med det offentlige tilbudet slik det er i dag. Men at
denne forandringen skal behøve å bety privatisering eller

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2893
konkurranseutsetting, tar jeg i og for seg avstand fra. Vi
har mye vi kan gjøre på egen kjøl. Men formålet med
denne utredningen er å skaffe seg et bredere erfarings­
grunnlag før man treffer beslutninger, og jeg vil se utred­
ningen og de forslagene som framkommer, før jeg be­
gynner å trekke noen endelige konklusjoner og tar stil­
ling til på hvilken måte man skal involvere Stortinget i
disse prosessene.
S p ø r s m å l 6
Gunnar Kvassheim (V): «Gjeldende forskrifter til
skatteloven gjør at frilansjournalister ikke kan arbeide på
samme betingelser som utøvere av andre frie yrker. Dette
innebærer at det er umulig for skrivende journalister å
opptre som selvstendig næringsdrivende. Mange frilansere
opplever at oppdragsgiverne setter krav om at de må
være registrert som næringsdrivende for at de skal få
oppdrag.
Vil statsråden medvirke til at forskriftene blir endret,
slik at skrivende frilansjournalister kan drive nærings­
virksomhet?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Etter Skatte­
direktoratets skattelovforskrift § 12­2­2 behandles godt­
gjørelse til journalister på linje med vanlig lønnsinntekt.
Dette skjer selv om det ikke foreligger noe ansettelses­
forhold, slik at den aktivitet som utføres, må kunne be­
traktes som næringsvirksomhet.
Reglene som regulerte dette, ble innført i 1973. Det
var særlig praktiske hensyn det ble sett hen til ved innfø­
ringen av disse reglene. Det synes også som de faktiske
forhold på denne tiden har vært avgjørende for denne
løsningen. Det ble den gang ikke vurdert som typisk å
drive frilansjournalistikk av et slikt omfang at det kunne
betraktes som næringsvirksomhet.
Forholdene har imidlertid endret seg med tiden. Tiden
er derfor moden for å vurdere om det er grunnlag for å
opprettholde denne forskriftsbestemmelsen eller om også
ikke­ansatte journalister skal kunne bli betraktet som næ­
ringsdrivende etter en konkret vurdering av virksomhe­
ten. Jeg vil be Skattedirektoratet se nærmere på denne sa­
ken.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg takker for et positivt
svar.
Det er rett at da denne forskriften ble innført, var det
ikke praksis å drive journalistikk på denne måten som et
stort antall nå gjør, og at tiden derfor er inne for å gå
gjennom forskriften i lys av dagens situasjon. Mitt spørs­
mål er om statsråden nå kan love at man vil sette et visst
press på for å få denne gjennomgangen slik at en kan få
en tilbakemelding iallfall tidlig på høsten.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg mener
generelt at saker bør behandles rimelig raskt, og jeg vil
søke å bidra til at også denne kan bli det, men jeg har
ikke full oversikt over den utredningskapasitet som for
tiden er i Skattedirektoratet, og vil derfor ikke love et be­
stemt tidspunkt. Men jeg vil bidra til at vi får en så rask
framdrift som mulig.
S p ø r s m å l 7
Øystein Hedstrøm (Frp): «Statistikk fra Handels­ og
Servicenæringens Hovedorganisasjon og Kreditkassen
viser en sterk økning i handelslekkasjen til Sverige som i
første kvartal 2000 overstiger tallene fra rekordåret 1999.
Lave avgifter på lokkevarer som brennevin, vin, sigaret­
ter, rulletobakk, drivstoff og matvarer bidrar sterkt til at
nordmenn valfarter over grensen.
Hva vil statsråden bidra med for å redusere grense­
handelslekkasjen?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Oversikt over
valutaomvekslinger tyder på at grensehandelen med
Sverige har økt de siste seks årene. Det knytter seg imid­
lertid stor usikkerhet til denne statistikken, og det fore­
ligger pr. i dag ingen fullgod statistikk over nivå og ut­
vikling i grensehandelen.
Finansdepartementet og Nærings­ og handelsdeparte­
mentet finansierer en undersøkelse av grensehandelen i
2000. Undersøkelsen er basert på intervjuer og registre­
ring blant grensepasserende husholdninger, og resultatet
vil foreligge på nyåret 2001.
På grunn av mer liberale kvoter for innførsel kan
Sverige komme til å redusere avgiftene på alkoholholdi­
ge drikkevarer. I tillegg har bl.a. høye matvarepriser og
avgiftene på tobakk, sjokolade og mineralvann betydning
for grensehandelen, slik også spørreren tok opp. Når det
gjelder nivået på norske særavgifter for viktige grense­
handelsvarer som alkohol og tobakk, mener Regjeringen
at det kan være fornuftig å vurdere avgiftsnivået i sam­
menheng med den planlagte merverdiavgiftsreformen.
Merverdiavgiftsreformen kan gi mer inntekter, som kan
gi rom for visse lettelser på andre områder. Merinntekte­
ne fra utvidelsen av merverdiavgiften kan således f.eks.
brukes til å redusere avgiftene på typiske grensehandels­
varer. Regjeringen vil gi en omtale av alkoholavgiften i
revidert nasjonalbudsjett i vår og vil komme tilbake med
konkrete forslag i budsjettet for neste år.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som egentlig var konsist nok. Dette skal vurderes,
og de konkrete forslagene kommer i samband med stats­
budsjettet for neste år.
Nå gav jo Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland,
for nesten to år siden på et fylkesårsmøte i Halden infor­
masjon om at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe. Den
har jobbet, og skattepolitisk talsmann Erik Dalheim har
ved en rekke anledninger uttalt at avgiftene bør ned. Men
vi har ikke kommet noe lenger.
Selv om det er litt uenighet om hvor stor denne grense­
handelslekkasjen er, må vi vel alle innrømme at den har
et betydelig omfang og skaper problemer for norsk næ­
ringsliv i mange grensefylker. Jeg regner da med at når
forslagene fra Arbeiderpartiet kommer, vil det bli av­
giftslettelsesforslag som virkelig monner.

3. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 12/5 2000
2000
2894
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg er enig i
at grensehandelen har et ikke ubetydelig omfang. Jeg er
enig i at det er viktig å treffe tiltak for å sikre aktiviteten
på norsk side av grenseområdene. Vi vil altså komme til­
bake med forslag i budsjettet til høsten.
Når vi ikke kan gjøre det i det reviderte budsjettet som
kommer om kort tid, har det kort og godt sammenheng
med at det er kort tid siden regjeringsskiftet; vi har altså
behov for å få forberedt saken godt nok. Det ligger også i
det jeg sier, at skal forslagene ha en effekt i forhold til
grensehandelen, må de ha et visst omfang. Jeg kan av na­
turlige grunner ikke komme inn på de konkrete forslagene.
S p ø r s m å l 8
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til finansministeren:
«Postgiro og seinare Postbanken har hatt ansvaret for
å forvalta innbetalinga av skatt og arbeidsgjevaravgift.
Når Postbanken ikkje lenger er ein sjølvstendig bank, må
dette endrast.
Vil statsråden ta initiativ til at også lokale og regiona­
le bankar får høve til å konkurrera om eit slikt oppdrag?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Skatt, folke­
trygdavgift og arbeidsgiveravgift, som utgjorde til
sammen 275 milliarder kr i 1999, kreves inn og regn­
skapsføres av kommunalt ansatte skatteoppkrevere.
Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og skatt fra etterskudds­
pliktige tilhører staten, mens øvrig skatt skal fordeles
mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Da
denne ordningen ble etablert i 1957, ble det fra statens
side lagt avgjørende vekt på å benytte løsninger som gav
best mulig kontrollerbarhet og sikkerhet for riktig inn­
kreving og regnskapsføring av de skatter og avgifter som
skatteoppkreverne fikk ansvar for. For betalingstjenester
førte disse hensynene til at Postgiro ble valgt som konto­
fører for alle skatteoppkreverne.
Skattebetalingsloven bestemte tidligere at Postgiro
skulle benyttes som kontofører for skatteoppkreverne.
Loven er nå endret slik at det er Finansdepartementet
som avgjør hvilke banker som kan benyttes. Kontofører­
tjenesten til skatteoppkreverne er av en slik art at jeg me­
ner det er nødvendig med anbudsutlysning av tjenesten,
og departementet er i gang med forberedelsen til det.
Postbanken fortsetter som kontofører inntil det er valgt
ny leverandør etter utlysningen.
I det pågående arbeidet med anbudsutlysningen mener
jeg det er nødvendig å stille krav som gir best mulig sik­
kerhet for bl.a. riktig innkreving og regnskapsføring. Jeg
kan ikke nå si hvilke krav som vil bli stilt, men er opp­
merksom på hensynet til at flest mulig skal få anledning
til å konkurrere om oppdraget. Dette hensynet inngår i de
vurderingene som blir foretatt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for eit
svar som eg oppfattar som positivt.
Lat meg understreka at Senterpartiet deler finansmi­
nisteren sitt syn når det gjeld å stilla krav som gjev best
mogleg tryggleik for bl.a. rett innkreving og rett rekne­
skapsføring. Dette handlar om store beløp. Det kan fak­
tisk òg handla om å nytta eksisterande kunnskap og kom­
petanse i regionane og lokalt, og det kan handla om å ut­
vikla ny kompetanse. Ein kunne f.eks. gå så langt at kvar
kommune sjølv vart gjeven moglegheit til å plassera dei
innkravde midlane der det var mest føremålstenleg, un­
der føresetnad av at dei krava som skal stillast, vert inn­
fridde. Eg vil innstendig oppfordra finansministeren om
å vurdera dette svært nøye.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg skal ta
med meg representantens vurderinger.
Hvordan anbudet vil bli tilrettelagt, har vi naturlig nok
ikke tatt standpunkt til. Det som vil være avgjørende, er
at man har en sikkerhet i forhold til statens midler og en
betryggende måte å gjøre det på, og at man har den kom­
petanse som er nødvendig i den forbindelse. Det kan
være mange måter å tilrettelegge anbud og utføringen av
disse tjenestene på. Jeg skal i den vurderingen ta med de
synspunktene som kom fra representanten.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er tilfreds med
at finansministeren her vil gjera ei grundig vurdering. Eg
vil tillata meg å spørja om følgjande: Kva tidsperspektiv
arbeider finansministeren etter i denne saka?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg må med­
gi overfor representanten at jeg har behov for en grundi­
gere gjennomgang av disse spørsmålene for å kunne
klargjøre når vi kan legge ut anbudet. Derfor kan jeg ikke
gi et fullgodt svar på det i dag. Forberedelsene til å utlyse
et slikt anbud er altså i gang. Men som sagt: Et presist
tidspunkt er jeg ikke i stand til å gi representanten på stå­
ende fot.
S p ø r s m å l 9
Ivar Østberg (KrF): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«I en pressemelding 14. april 2000 fra Kommunal­ og
regionaldepartementet varsler kommunalministeren økte
bevilgninger til Naturskadefondet til skredsikring, og
mulighet for kommuner å søke om tilskudd fra Kommu­
nal­ og regionaldepartementet. Snøskredøvelsen i Kvæn­
angen 26. april 2000 i regi av Troms sivilforsvarskrets
dokumenterte behov for økte bevilgninger. Foreløpige
tall fra NHO i Troms viser tap på opptil 1,5 mill. kroner
for enkelte bedrifter.
Hvordan vil Regjeringen gi kompensasjon for dette?»
Statsråd Sylvia Brustad: Naturskadefondets budsjett
vil bli styrket for å imøtekomme søknader om statlig fi­
nansiering av sikringstiltak. Dette dreier seg om ca.
100 mill. kr over en femårsperiode.
Kommuner med ekstraordinært store utgifter på grunn
av de store snømengdene i Nord­Norge, f.eks. til snøbrøy­
ting, vil også kunne søke om ekstra skjønnsmidler. Søkna­
dene skal gå via fylkesmennene i Troms og Finnmark.

Forhandlinger i Stortinget nr. 194
3. mai -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 2895
(Statsråd Brustad)
Når det gjelder støtte til enkeltbedrifter som har lidt
store tap, vil dette sannsynligvis ikke bli dekket innenfor
rammene til Naturskadefondet. I henhold til naturskade­
loven § 1 har Statens Naturskadefond bl.a. som oppgave
å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke
er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig
forsikringsordning. Det er heller ingen andre tilskudds­
ordninger på statlig side som vil dekke denne type tap.
Ivar Østberg (KrF): Jeg takker for svaret.
I en landsdel hvor vi skal utvikle fiskeoppdrett som
fremtidens næring, med store inntekter til hele det norske
samfunn, er det helt nødvendig for bedriftene å være sik­
re på at det de produserer, kan de også få levert. Vi har
hatt ekstreme værforhold. På grunn av de enorme snø­
mengdene vi har hatt, har veier vært stengt, og bedrifter
har ikke fått levert sine varer. I tillegg til de direkte tap
bedriftene har lidt, sliter de med nedgang i bevilgninger
til veier, vedlikehold og rassikring. Vil Regjeringen vur­
dere å komme med ordninger til disse bedriftene?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har ingen problemer
med å forstå de store utfordringene også enkelte bedrifter
i Nord­Norge har hatt denne vinteren, med så ekstreme
snømengder og et slikt ekstremt vær som det har vært.
Jeg forstår selvfølgelig også at det for noen bedrifter har
ført til at det har vært problematisk å få levert varer i tide
nettopp på grunn av dette.
Mitt problem er at departementet, meg bekjent, ikke
har noen midler å gi direkte til bedriftene, og Naturska­
defondet er rustet opp for å hjelpe kommunene med noe
som er veldig akutt i mange kommuner, nemlig å sikre
mot snøskred. Og der gikk vi inn med en betydelig styr­
king, altså 100 mill. kr over en femårsperiode. Det gjorde
vi i løpet av veldig kort tid. Vi har, som sagt, også sagt at
vi skal dekke mange av de ekstraordinære utgiftene i for­
bindelse med det store snøfallet og det været som har
vært, bl.a. når det gjelder snøbrøyting. Det vil nok også
summere seg opp til et betydelig beløp etter hvert, slik at
vi dessverre ikke har mulighet til å gi kompensasjon til
bedriftene.
S p ø r s m å l 1 0
Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille et spørsmål til
helseministeren:
«Stortinget har vedtatt å bygge ut mammografi­
screening til et nasjonalt tilbud for å redde flest mulig
kvinneliv. For å nå ut til flest mulig kvinner ønsker mange
fylker å satse på mammografibusser i tillegg til stasjon­
ære enheter ved sykehusene. Departementet pålegger
fylkene å ha stasjonære enheter til tross for at disse alene
er dyrere og kan gi dårligere resultat.
Vil statsråden straks sørge for at fylker som ønsker
det, får ta i bruk mammografibusser?»
Statsråd Tore Tønne: Det er en glede å kunne kon­
statere at vi er på god vei til å nå målet om landsdekken­
de mammografiscreening. Det gjenstår nå kun tre fylker
som ikke har satt i gang eller har fått midler til å ferdig­
stille planer for å starte mammografiscreening. Innen ut­
gangen av kreftplanens periode, dvs. innen 2004, skal
alle landets fylker ha etablert tilbud om screening.
Fremmøteprosenten er stor, rundt 80 for de fylkene
som er i gang med screeningen, og resultatene lar ikke
vente på seg. Allerede gjennom prøveprosjektet ble det
antydet at man kunne oppnå en redusert dødelighet av
brystkreft på 30 pst. De foreløpige resultatene fra andre
fylker viser at resultatene av den landsomfattende screen­
ingen vil bli minst like gode.
Evalueringen av prøveprosjektet viste at de gode re­
sultatene ikke minst skyldtes en organisasjonsmodell
som bidrog både til å oppnå et godt fremmøte og til å
trekke inn kvalifiserte fagfolk.
Det er rimelig å anta at et godt fremmøte er avhengig
av kort reisevei for kvinnene som innkalles til screening.
Bruk av buss vil forkorte reiseveien i mange strøk av lan­
det. Derfor bygges mammografiscreeningen ut med
kombinasjon av mobile og stasjonære enheter. Antallet
mammografibusser driftet av Statens helseundersøkelser
er således nylig økt fra tre til fire. Fylker med store geo­
grafiske avstander er prioritert ved disponering av disse
bussene.
Erfaringen så langt gir imidlertid ikke grunnlag for å
hevde at bruk av busser entydig gir et bedre fremmøte
enn fast stasjon. Blant annet hadde Rogaland, som kun
bruker fast stasjon, i løpet av prøveprosjektet en oppmøte­
prosent på 88,6, mens resultatet for Akershus, som kun
brukte buss, var 79,4 pst.
Det er også en del forhold som kan tale til fordel for
stasjonære enheter, som f.eks. muligheter for å benytte
private røntgeninstitutter og hensynet til oppfølging av
kvinner med behov for ytterligere undersøkelser.
Stortingsrepresentant Høegh legger i sitt spørsmål til
grunn at stasjonære enheter er dyrere i bruk enn buss. Jeg
vil understreke at sammenligninger av kostnader på dette
feltet kan være kompliserte. Tall for fylkenes utgifter til
screeningen viser f.eks. at de to fylkene som i dag bruker
buss, har klart høyeste utgifter til mammografiscreenin­
gen. Det er grunn til å anta at bruk av buss medfører eks­
trakostnader, som etter hvert vil måtte bæres av fylkes­
kommunene selv. Jeg presiserer at det her kun er tatt i be­
traktning de direkte kostnader ved bruk av mammografi­
buss. Ved valg av løsninger må det i det enkelte tilfellet
legges vekt på hensynet til god ressursutnyttelse og ivare­
takelse av faglig kvalitet.
De modeller som legges til grunn for utbygging av
mammografiscreeningen, er utviklet i et samarbeid mel­
lom departementet og de enkelte fylkeskommunene. Det
er derfor misvisende å hevde at departementet pålegger
fylkene faste stasjoner. For Oppland og Sogn og Fjorda­
ne har departementets tilbud om bruk av buss blitt avslått
av fylkene selv.
Når det gjelder Akershus, har fylkeskommunen selv
ønsket å erstatte bruk av buss med etablering av stasjonæ­
re enheter, og har selv presentert to alternative modeller
helt uten buss. Fylkeskommunens primære ønske er
194

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2896
imidlertid fortsatt en begrenset bruk av buss i tillegg til
stasjonære enheter, og jeg vil søke å finne en løsning som
ivaretar dette i de nordlige deler av fylket.
Oppmøteprosenten og resultatene av screeningen blir
kontinuerlig registrert og evaluert. Dersom det skulle
vise seg at enkelte fylker skulle få avvikende resultater,
vil jeg selvfølgelig sørge for at årsaken blir kartlagt og
nødvendige tiltak satt i verk for å endre situasjonen.
Annelise Høegh (H): Jeg vil få takke statsråden for
svaret, som jeg oppfattet som langt mer moderat og ny­
ansert enn det man kan ha fått inntrykk av av det som har
kommet frem i denne saken hittil; det viktigste må jo
være at vi oppnår et best mulig resultat, og at det faktisk
er viktigere enn å finne ut hva man kan spare 50 øre på.
Når statsråden -- så vidt jeg oppfattet -- sier at utgiftene
ved buss kan bli dyrere, iallfall for fylkeskommunene,
som da sannsynligvis må bære disse utgiftene selv etter
en stund, håper jeg at han kan bekrefte at det primære her
er å gi et tilbud om mammografiscreening til alle landets
kvinner i den aktuelle aldersgruppe som gjør at man også
lokalt har tro på at flest mulig kvinner møter frem, og at
staten da er villig til å bidra til at fylkene kan settes i
stand til å gjøre dette, også økonomisk.
Statsråd Tore Tønne: Jeg er enig med representan­
ten Høegh i at det viktigste her er å sørge for å innfri må­
let, at det skal være et godt tilbud om mammografiscree­
ning til alle i alle landets fylker. Det er også svært viktig
at vi viderefører det gode samarbeid som er etablert, og
som vi er helt avhengig av, mellom departementet og de
enkelte fylkeskommuner i den videre utvikling av dette
tilbudet. I det ligger det også at vi i hvert enkelt tilfelle
må drøfte med fylkeskommunen hva som er den mest
hensiktsmessige kombinasjon av stasjonære og mobile
enheter. I denne sammenheng må vi også ta hensyn til de
kostnader som de enkelte løsninger innebærer, og samar­
beide om å finne de løsninger som også på dette området
gir best resultat pr. krone som settes inn i arbeidet.
Annelise Høegh (H): Det man har fått inntrykk av
hittil, er at departementet har hatt et ønske om å få én
modell etter endt prøveprosjekt. Jeg håper at statsråden,
etter det han nå har sagt, kan bekrefte at det ikke er et
overordnet ønske at man skal ha én modell, men at man
ser på de ulikhetene som finnes i landet, og respekterer
det, fordi det overordnede målet er å hindre at flere kvin­
ner får brystkreft.
Når det så gjelder utgiftene, må jeg nok si at det frem­
står som litt uklart for meg hva grunnlaget skulle være
for å kunne hevde at buss er dyrere. Det viktige er jo det
faglige her, og dersom man ikke har utstyr og kan ha per­
sonell i buss som gjør at man kan være sikker på kvalite­
ten av de undersøkelser man gjør, må man bringe de
usikre undersøkelsene inn til en av de stasjonære enhete­
ne, enten det er i fylket eller i et annet fylke. Jeg håper
også at statsråden kan bekrefte at dette er en del av pro­
grammet.
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan berolige med at det
ikke er riktig, slik det eventuelt måtte ha vært skapt et
inntrykk av, at departementet ønsker å tre én bestemt mo­
dell ned over de enkelte fylkeskommuner på dette områ­
det. Heller ikke på dette området er det en hensiktsmes­
sig måte å samarbeide med fylkeskommunene på. I den
utstrekning det måtte være snakk om én modell, vil det
være en modell med en kombinasjon av både stasjonære
enheter og mobile enheter.
Når det gjelder kostnadene, har heller ikke jeg full
oversikt over hvorfor kostnader er så forskjellige som de
kan fremstå som for de enkelte fylkeskommuner. Jeg vis­
te bare til at når det gjelder de direkte kostnader, er det et
faktum at de fylker som har basert seg utelukkende på
busser, så langt har hatt høyere kostnader til det enn hva
som har vært snittet ellers, men dette er problemstillinger
som vi skal gå nærmere inn i fremover.
S p ø r s m å l 1 1
John I. Alvheim (Frp): Jeg har et spørsmål til den
ærede sosialminister:
«En allmennlege i et østlandsfylke som har hatt 40
stoffmisbrukere under medikamentell assistert rehabilite­
ring, er av Helsetilsynet nå fratatt retten til å forskrive A­
og B­preparater. En spesialist i psykiatri som har benyttet
Subutex i et rehabiliteringsprosjekt, har fått pålegg fra
Helsetilsynet om å avslutte behandlingen.
Hvem påtar seg nå ansvaret for de aktuelle pasientene
som nå mister sitt livsviktige behandlingstilbud?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det er helsetjenesten i
den enkelte kommune som har ansvar for å tilby helsetje­
nester til disse pasientene. Jeg kan opplyse om at fylkes­
legen i det aktuelle østlandsfylket representanten Alv­
heim refererer til, har gjennomført tiltak som gjør situa­
sjonen lettere for de pasientene som mister forskrivnin­
gen sin. Fylkeslegen har bl.a. vært i kontakt med
kommuneoverlegene i de mest aktuelle kommunene, og
forsikret seg om at de er kjent med den situasjonen som
er oppstått. Alle disse har informert fylkeslegen om at de
har tatt forholdene opp med legene i egen kommune, og
oppfordret til å ta imot pasienter som har mistet tidligere
forskrivende lege. Det er den enkelte lege som nå overtar
disse pasientene, som i hvert enkelt tilfelle må vurdere
hva som anses forsvarlig når det gjelder forskrivning.
Når det gjelder den nevnte spesialisten i psykiatri som
har benyttet Subutex i rehabiliteringsøyemed, har Helse­
tilsynet innhentet uttalelse fra fylkeslegen i det aktuelle
fylket. Denne legen har ikke mistet forskrivningsretten,
men har redegjort for at nye pasienter ikke vil bli tatt inn
i prosjektet. I samarbeid med fylkeslegen er de pasiente­
ne som fortsatt er igjen i prosjektet, gjennomgått. Disse
pasientene mister ikke behandlingstilbudet sitt, men det
er sørget for at det vil bli foretatt en forsvarlig nedtrap­
ping i hvert enkelt tilfelle. Enkelte av pasientene til de to
legene representanten Alvheim nevner, søkes inn i lege­
middelassistert behandling i prosjekter godkjent av So­
sial­ og helsedepartementet.

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2897
Det er viktig at narkomane under legemiddelassistert
rehabilitering blir sikret et best mulig tilbud, med aktiv
psykososial oppfølging og kontroll. Erfaring viser at det
er svært viktig med samarbeid mellom helsetjeneste og
sosialtjeneste for at slik rehabilitering skal lykkes. Når
oppfølgingen svikter, er det dessverre flere eksempler på
at forskrevne legemidler brukes sammen med andre nar­
kotiske stoffer, med fare for at helsetilstanden forverres
og i verste fall dødsfall av overdoser. Vi kjenner også til
at legalt forskrevne legemidler omsettes på det illegale
markedet. Legemidler til rusmiddelmisbrukere i rehabili­
teringsøyemed bør derfor bare gis innenfor faglig for­
svarlige rammer som kan gi den enkelte mulighet til full
rehabilitering eller i hvert fall høynet livskvalitet.
De midlertidige retningslinjene for metadonassistert
rehabilitering er under revisjon, og vil bl.a. åpne for bruk
av også andre adekvate legemidler enn metadon og Subu­
tex i behandlingsopplegg for misbrukere. Også forskrift
av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av
legemidler fra apotek revideres med sikte på å stramme
inn uheldig forskrivningspraksis. Det er under arbeid en
veileder for hvordan man skal ta vare på pasienter som
på grunn av eventuell forskrivningsendring mister tilgan­
gen til forskrevne vanedannende legemidler. Arbeidet
med gjennomføring av disse sakene pågår nå.
Sosial­ og helsedepartementet har dessuten satt i gang
en oppsummering av de viktigste erfaringene med meta­
donassistert rehabilitering i Norge. På bakgrunn av bl.a.
denne vil jeg vurdere om organiseringen av tilbudet er
den mest hensiktsmessige, og om det er nødvendig å
foreta endringer.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker sosialministeren
for svaret.
Jeg har senest i dag vært i kontakt med en del brukere
som har mistet sin behandlende lege i ett av disse fylkene
som er nevnt, og så langt har ingen av dem fått noe tilbud
om hjelp fra andre leger i dette fylket.
To av disse 40 pasientene som denne legen hadde, er
allerede plassert på kirkegården, og jeg er redd for at det
vil bli konsekvensen for flere hvis ikke noe nå settes inn
umiddelbart.
Det er for meg ubegripelig at fylkeslegen i dette fylket
kan frata disse menneskene den hjelp de har fått, uten at
det settes noe annet istedenfor. Og jeg må si ærlig og
oppriktig, kjære sosialminister, at jeg er ganske frustrert,
jeg er ganske oppgitt, og mitt spørsmål er: Hva kan vi
sammen gjøre for å redde flest mulig av disse unge men­
neskers liv?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg skjønner godt re­
presentanten Alvheims fortvilelse. Det er en veldig van­
skelig situasjon.
Når det gjelder den legen som har mistet forskriv­
ningsretten, er det fylkeslege og helsetilsyn som er de or­
ganer som samfunnet har nedsatt for å se på forsvarlig
praksis, og det vil ikke jeg blande meg inn i.
Når det gjelder behandlingen av dem som bor i dette
fylket, og som nå har mistet sin lege, skal jeg ta den sa­
ken opp igjen, for jeg er helt enig med representanten
Alvheim i at vi er nødt til å prøve å finne en løsning.
John I. Alvheim (Frp): Jeg er svært glad for sosial­
ministerens engasjement i denne saken, som virkelig er
trist og foruroligende. Det siste jeg hørte, var at noen av
disse pasientene nå hadde vært i København og fått
forskrevet stoff istedenfor medikamenter.
Jeg har et siste oppfølgingsspørsmål på bakgrunn av
følgende opplysninger som jeg sitter inne med nå: Kom­
munene Bamble, Porsgrunn og Skien har nå etablert et
felles tilbud med Subutex som de skal sette i gang ganske
raskt, så fort kommunale vedtak foreligger i de to siste
kommunene, nemlig Porsgrunn og Skien. Bamble har
gjort sitt vedtak. Kan vi forutsette at fylkeslegen i Tele­
mark ikke stikker kjepper i hjulene for dette prosjektet
som disse tre kommunene nå akter å igangsette?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det er vanskelig å si ja
eller nei til et prosjekt man ikke har hørt om før, men det
er klart at jeg har et stort ønske om at vi skal få behand­
lingstilbud til flest mulig stoffmisbrukere, slik at flest
mulig av dem har sjanse til å få rehabilitert livet sitt og få
best mulig og flest mulig leveår, for det er en gruppe som
slett ikke har hatt det for godt. Vi finner en dødelighet i
denne gruppen som ikke likner på noe annet i tilsvarende
aldersgruppe. Så såfremt prosjektet har den kvalitet som
vi mener er nødvendig for å kunne behandle opiatavhen­
gige misbrukere, kan ikke jeg skjønne at det ikke skulle
bli gjennomført.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten John
I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av kommu­
nal­ og regionalministeren som rette vedkommende.
John I. Alvheim (Frp): Dette spørsmål går da til den
ærede kommunal­ og regionalminister:
«Ifølge arbeidsmiljøloven § 21 skal arbeidsulykker
meldes til Arbeidstilsynet. Etter opplysninger jeg har fått
fra berørte, skjer det stadig slike ulykker i sykehjem som
ikke blir rapportert. Ifølge Arbeidstilsynet i Asker har en
dement pasient i et sykehjem angrepet pleiere hele 130
ganger på under ett år uten at det er rapportert.
Vil statsråden sørge for at prosedyrene blir gjennom­
gått, slik at arbeidstakere som blir skadet av pasienter, får
den oppfølging de har krav på?»
Statsråd Sylvia Brustad: Kravene i arbeidsmiljølo­
ven § 21 om varsling til Arbeidstilsynet gjelder for ar­
beidsulykker som er så alvorlige at de har voldt død eller
alvorlig skade. Kravene er rettet mot arbeidsgiveren.
Dersom de nevnte skadene ved sjukehjemmet i Asker er
av en slik alvorlig karakter, skulle disse derfor sjølsagt ha
vært rapportert til Arbeidstilsynet. Arbeidsgiveren har i
tillegg en plikt etter § 20 i loven til å registrere alle per­
sonskader eller sjukdom som oppstår under utførelsen av
et arbeid. Som en del av internkontrollsystemet i virk­

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2898
somheten skal dette registeret være tilgjengelig for Ar­
beidstilsynet, verneombudet, arbeidsmiljøutvalget og be­
driftshelsetjenesten.
Jeg er kjent med at vold på arbeidsplassene er et om­
fattende problem, og at pleie­ og omsorgssektoren er en
særlig utsatt bransje i så måte. Det er imidlertid arbeids­
miljømyndighetenes erfaring at offentlig sektor generelt,
og kanskje pleie­ og omsorgssektoren spesielt, har en ak­
tiv holdning til å innrapportere arbeidsulykker til Ar­
beidstilsynet. Det framgår av Arbeidstilsynets yrkesska­
destatistikk at det meldes et relativt høgt antall alvorlige
yrkesskader fra helse­ og sosialsektoren. I 1998 ble det
meldt om ca. 5 000 skader innafor denne sektoren.
Innrapporteringen til Arbeidstilsynet om arbeidsulyk­
ker bidrar først og fremst til oppbygging av etatens statis­
tikk over yrkesskader og yrkessjukdommer. Dette er sjøl­
sagt et svært viktig virkemiddel og grunnlag for etatens
prioritering av det risikobaserte tilsynet og valg av sær­
skilte satsingsbransjer. Jeg vil nevne at Arbeidstilsynet
flere ganger de siste årene har rettet en slik særskilt inn­
sats mot nettopp pleie­ og omsorgssektoren. Arbeidsgi­
ver har imidlertid også plikt til å melde yrkesskader til
trygdekontoret for å sikre at arbeidstakeren får de rettig­
heter han har krav på som yrkesskadd etter folketrygdlo­
ven.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg tror ikke det er så mye galt ved regelverket, men
det er oppfølgingen som svikter også i denne sammen­
heng. Arbeidsgiver har selvfølgelig plikt til å føre regis­
ter over alle personskader som oppstår under utførelse av
arbeidet. Å arbeide i et sykehjem, særlig i forhold til
demente pasienter, kan medføre fare for fysiske skader
av ganske alvorlig karakter. Det er derfor viktig at pleie­
personell ved disse institusjonene vies særlig oppmerk­
somhet i forhold til nettopp denne problematikken.
Vil statsråden sørge for at man på nytt gjennomgår sy­
kehjemmenes rutiner når det gjelder å anmelde skader av
dette slag? Og vil statsråden videre sørge for at kommu­
nene som eier og driver sykehjemmene, blir bevisstgjort
dette så sterkt som mulig?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er enig med represen­
tanten Alvheim i at det er viktig at det regelverket vi har,
følges opp. Og hvis det er yrkesskader, skal det som sagt
sjølsagt meldes etter regelverket. De som eventuelt blir
yrkesskadd, har også rettigheter etter lovverket dersom
det er nødvendig.
Jeg lover representanten Alvheim at jeg vil ta med
meg de signaler som har kommet gjennom dette spørs­
målet, og at jeg vil drøfte saken med min kollega i Regje­
ringa, sosialministeren, for å se på om det er noe vi kan
gjøre for å være enda mer sikker på at dette blir fulgt or­
dentlig opp.
Men la meg understreke, slik jeg gjorde i mitt hoved­
svar, at man i pleie­ og omsorgssektoren ut fra den over­
sikt vi har pr. i dag, generelt sett er flink til å melde inn
yrkesskader og annet som skjer rundt i hele landet, slik at
det er en av de sektorene som kanskje er mest aktiv på
dette området. Men jeg vil ta med meg de signalene som
representanten Alvheim kom med. Jeg vil snakke med
sosialministeren om det, og så får vi se om det er behov
for å gjøre enda mer for å sikre at de som blir utsatt for
dette, blir ivaretatt på en skikkelig måte.
S p ø r s m å l 1 3
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Kongsvinger­distriktet har mange dagpendlere til
Oslo som ønsker å benytte NSB. Dessverre er NSBs til­
bud preget av ulik pris når det gjelder bruk av buss eller
tog, og fleksibiliteten mellom å velge tog eller buss må
betales med høyere billettpris. Pendlerne ønsker samme
pris på tog/buss og mulighet til å velge alternativt tog el­
ler buss ved kjøp av en billett uten at dette må koste ek­
stra.
Ser statsråden denne mulighet til pendlernes beste?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som representan­
ten Bredvold tydeligvis kjenner til, finnes det et tilbud
om månedsbillett som gir den etterlyste valgfriheten mel­
lom tog og buss. Togreisende som ønsker denne fleksibi­
liteten, betaler et tillegg på 100 kr på månedsbilletten,
som dermed er gyldig også for buss på strekningen samt
bybussen i Kongsvinger. NSB anser dette for å være et
godt tilbud, og at denne fleksibilitet har en merverdi for
de reisende som det er betalingsvilje for.
Det er høyere pris på toget enn på buss på strekningen
Oslo--Kongsvinger. Pendlerne ønsker samme pris på tog
og buss, noe som betyr at billettprisene på tog vil måtte
reduseres. Konsekvensene av en eventuell takstreduksjon
for å få samme billettpris på tog og buss vil være krav om
økt bevilgning over statsbudsjettet til kjøp av person­
transporttjenester for å kompensere NSBs inntektstap.
Jeg ønsker ikke å foreslå en slik prioritering innenfor
samferdselsbudsjettet nå.
På denne bakgrunn mener jeg at NSB har etablert en
ordning for de reisende i Kongsvinger­distriktet som bør
kunne tilfredsstille pendlernes ønske om muligheten til å
alternere mellom tog og buss.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Statsråden sier seg fornøyd med pendlernes og andre
reisendes tilbud i Kongsvinger­distriktet. At dette tilbu­
det er til å leve med, er nok riktig, men målet for oss po­
litikere i denne saken må være at flest mulig kan benytte
det kollektive tilbudet. For noen reisende er det toget,
mens det for andre er bussen, avhengig av hvor man bor
langs reiseruta.
Synes ikke statsråden at det bør koste like lite å reise
med det ene som det andre transporttilbudet fra til A til B,
uavhengig av om det er en jernbanestasjon i nærheten?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er fullt ut enig
med representanten Bredvold i at det er et mål å få flest

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2899
mulig til å reise kollektivt på denne strekningen så vel
som på andre strekninger, og nettopp det at man her har
klart å lage en kombinasjonsløsning, til en noe høyere
pris, gir en slik mulighet.
Jeg uttrykte ikke at jeg var fornøyd med pendlernes si­
tuasjon. Jeg sa derimot at jeg opplever at man her har et
akseptabelt tilbud til pendlerne. Jeg forstår at man her i
noen sammenhenger kan reagere på ulikt vis, men det er
nok en situasjon som i og for seg relativt mange må leve
med i forhold til hvilke tilbud som er nærmest eget bo­
sted. Jeg gjentar at hvis vi skal gjøre noe med dette, betyr
det at vi må foreta større uttellinger over statsbudsjettet
til kjøp av tjenester. Som nevnt er jeg ikke innstilt på det­
te nå, men vi vil selvsagt komme tilbake til dette temaet
ved framtidige forhandlinger.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Så til konkretisering av valgfriheten ved kjøp av bil­
lett -- å velge mellom buss eller tog alt etter hva som pas­
ser best den enkelte dag. Jeg mener at en slik fleksibilitet,
men uten at det koster noe ekstra, vil føre til at flere vil
kunne benytte det kollektive tilbudet. Deler statsråden
disse tanker?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er sikker på at
pris er bestemmende for hvor attraktivt kollektivtilbudet
er, likså vel som fleksibilitet og kapasitet er det. Det er
nettopp å finne denne balansen som er viktig for at vi
skal få folk til å bruke kollektive transportmidler. Og
som jeg sa i mitt tilleggssvar: Dette vil vi ha med oss i de
framtidige forhandlingene, men umiddelbart ser jeg in­
gen mulighet til å rette opp denne ulikheten mellom tog
og buss.
S p ø r s m å l 1 4
Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil stille samferd­
selsministeren følgende spørsmål:
«Statens Jernbanetilsyn fattet 14. mars 2000 vedtak
om øyeblikkelig å stanse trafikken med svenske panora­
mavogner på Ofotbanen. NSB BA har krevd at vedtaket
oppheves i og med at det strider mot internasjonale regel­
verk. Trafikken er nå satt i gang, mens regelverket tolkes.
Dersom vedtaket til Statens Jernbanetilsyn hadde blitt
tatt til følge, ville konsekvensene blant annet vært at det
meste av godstransport inn og ut av Norge måtte opphøre.
Vil statsråden påse at Jernbanetilsynet kjenner regel­
verket?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I jernbaneloven av
1993 § 5 første ledd heter det at rullende materiell skal
være godkjent av departementet før det tas i bruk på kjø­
reveien, dersom ikke annet følger av internasjonale avta­
ler eller forskrifter fastsatt av departementet. I forskrift
av 10. juli 1997 om tillatelse til å drive jernbanevirksom­
het er myndigheten til å godkjenne materiell delegert fra
departementet til Statens Jernbanetilsyn.
I den konkrete saken som representanten Stensaker vi­
ser til, har det oppstått uklarhet om hvordan det interna­
sjonale regelverket skal forstås og håndteres i forhold til
det nasjonale regelverk på dette området. Det er uansett
tillagt Statens Jernbanetilsyn som fagmyndighet å kon­
trollere at det foreligger dokumentasjon på at materiellet
er godkjent, også etter internasjonale regelverk. Tilsynet
hadde ikke mottatt nødvendig dokumentasjon om at pa­
noramavognene på Ofotbanen var godkjent etter det in­
ternasjonale regelverk, før materiellet ble satt i drift.
Tilsynet fikk imidlertid i forbindelse med at trafikken
ble igangsatt, et brev fra NSB, der det ble dokumentert at
NSB hadde foretatt nødvendige risiko­ og sikkerhetsvur­
deringer av materiellet. På denne bakgrunn kunne toget
begynne å trafikkere strekningen.
Når det gjelder påstanden om at vedtaket fra Statens
Jernbanetilsyn bl.a. ville ha som konsekvens at det meste
av godstransporten inn og ut av Norge måtte opphøre, vil
jeg presisere at Jernbanetilsynet har fattet vedtak i en av­
grenset sak, dvs. om framføring av panoramavogner på
Ofotbanen. Dette gjelder en type vogner som ikke tidli­
gere har vært i bruk i Norge. Denne saken har derfor in­
gen konsekvenser for godstrafikken.
L o d v e S o l h o l m hadde her igjen teke over
presidentplassen.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg håper at statsråden også vil medvirke til at det åp­
nes for større konkurranse på jernbanenettet, som regel­
verket nå gir muligheter for. Vil statsråden legge forhol­
dene til rette for at det blir lettere for aktører innen jern­
bane å få tilgang til Jernbaneverkets skinnegang?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder
hvorvidt vi skal tillate konkurranse på skinnegangen, er
det et spørsmål som er til vurdering i departementet, og
som Regjeringen vil komme tilbake til i forbindelse med
framleggelsen av Nasjonal transportplan. Men jeg vil vel
allerede nå kunne gi signaler om at det i alle fall på per­
sontrafikksiden ikke vil bli noen stor oppmyking. Når det
derimot gjelder godstransportområdet, vil vi vurdere
hvorledes ulike former for konkurranse kan ha positiv ef­
fekt.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker igjen stats­
råden for svaret, og jeg setter pris på at det nå vurderes
en oppmyking når det gjelder å få andre aktører på
banen, det gjelder både godstransport og persontransport.
Og selv om man på det siste er litt mer reservert, er man i
iallfall på rett vei.
Når det gjelder det første svaret, er det veldig greit.
Men vil statsråden prøve å få til en oppmyking mellom
det norske og det utenlandske regelverket når det gjelder
tog i sin helhet, slik at man har mer internasjonale regler
innen dette feltet istedenfor at hvert land har sitt eget spe­
sielle regelverk?

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2900
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er allerede eta­
blert et omfattende internasjonalt regelverk som sikrer
muligheten for bruk av materiell over landegrensene
mellom de ulike lands jernbaneselskaper.
Når det gjelder uklarheten om regeltolkningen, er det
først og fremst knyttet til at vi nå har etablert Statens
jernbaneselskap, og at man her må se de internasjonale
reglene i forhold til den struktur vi nå har.
La meg til slutt føye til at uansett hvorledes vi tilrette­
legger godkjenningsordninger her, vil det være sikkerhe­
ten for de reisende og for dem som ellers er sikkerhets­
messig utsatt for jernbanetrafikken, som vil være det som
primært skal ivaretas.
S p ø r s m å l 1 5
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«20. desember 1999 vedtok Stortinget å frita brøyte­
biler, utrykningskjøretøy og funksjonshemmede med
parkeringsbevis for forflytningshemming å betale gebyr
for bruk av piggdekk. Denne enkle forskriftsendring blir
ikke ferdigbehandlet i Samferdselsdepartementet før i
mai 2000, hele 5 måneder etter, og deretter sendt ut på
høring i 6 uker.
Synes statsråden det er riktig bruk av ressurser å bruke
hele 7 måneder på en så enkel forskriftsendring?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som følge av Stor­
tingets anmodningsvedtak av 20. desember 1999 har
Samferdselsdepartementet startet arbeidet med å endre
forskriftene i samsvar med Stortingets ønske.
Ved alle forslag til lov­ og forskriftsendringer stilles
det imidlertid etter både forvaltningsloven og utrednings­
instruksen krav til saksbehandlingen. Disse kravene, ek­
sempelvis utredning av konsekvenser, høring og kunn­
gjøring av endringene, gir også klare nedre begrensnin­
ger i forhold til tidsbruk. Sett hen til tidspunktet for Stor­
tingets vedtak, var det derfor tidlig klart at et fritak ikke
kunne fastsettes gjeldende for vintersesongen 1999/2000.
I stortingsdebatten 20. desember 1999 gjorde da også tid­
ligere statsråd Fjærvoll Stortinget oppmerksom på at fri­
taket først kunne gjøres gjeldende fra neste vintersesong.
Det sentrale for meg har derfor vært å få på plass et
fritak før neste vintersesong kommer. Jeg kan derfor ikke
se at det kan rettes kritikk mot ressursbruken i denne saken.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg
er fullstendig klar over at man her har krav til behandlin­
gen, men jeg synes at dette begynner å ta lovlig lang tid.
Statsråd Fjærvoll var jo også inne på at når det gjaldt for­
flytningshemmede, kunne dispensasjonen muligens ord­
nes denne vinteren. Det har da ikke gått.
I avisene har man vært inne på at siden 1980 har antall
ansatte i offentlig sektor her i Norge økt med 50 pst.,
mens man i Sverige faktisk har klart å redusere antall an­
satte med 7 pst. Er det slik at følgene av flere ansatte blir
at det tar lengre tid å foreta en saksbehandling? Er det
med andre ord satt i system at papir sendes rundt om­
kring i flere måneder for å skaffe papirarbeid i det offent­
lige? Og har statsråden noen fremtidsrettede ideer om
hvordan han vil redusere dette byråkratiet?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder selve
saken, kom man relativt fort til at det her var nær umulig
å skille mellom bevegelseshemmede og øvrige grupper
som Stortinget vedtok at det burde gis dispensasjon for.
Når det gjelder en sammenheng mellom antall offent­
lig ansatte og saksbehandlingen, vil jeg si følgende: Vek­
sten i antall offentlig ansatte har først og fremst vært
innenfor de tjenesteytende områder, ikke minst når det
gjelder helse og omsorg, og altså ikke i sentraladminis­
trasjonen. Og jeg vil også si det på den måten at ikke
minst har Stortinget, men også denne regjeringen vært
opptatt av at vi i forskrifts­ og lovsaker skal ha en ansvar­
lig behandling. Det skal selvsagt kombineres med en ef­
fektiv ressursbruk, og det er utfordringen for Regjerin­
gen, som vi selvsagt hele tiden tar fatt i. Men jeg synes
det er urimelig å bruke forholdet mellom antall offentlig
ansatte og saksbehandlingstiden i forskriftssaker på den­
ne måten.
S p ø r s m å l 1 6
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg må få lov til å stille
enda et spørsmål til samferdselsministeren:
«Gjøvikbanen er kun 12 mil lang, men den korte jern­
banestrekningen ligger administrativt under både NSB
Nærtrafikk og NSB Mellomdistanse.
Synes statsråden at dette er en effektiv og fremtidsret­
tet drift av en så kort jernbanestrekning?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: NSB BA er organi­
sert som et eget selskap, og selskapets styre og daglige
ledelse har ansvaret for å tilrettelegge for en mest mulig
hensiktsmessig og rasjonell togdrift. I dette ligger det
også at NSB må ha frihet til å vurdere og utvikle interne
organisasjonsformer som er framtidsrettet og kan møte
kravene fra markedet. NSB arbeider kontinuerlig med å
videreutvikle bedriften i tråd med etterspørselen fra de
reisende. Et viktig virkemiddel i dette arbeidet har for
NSB vært å utvikle nye merkevarer som gir kundene et
moderne tilbud med en god kvalitet. Dette er også en til­
pasning som er innrettet mot den omfattende satsingen
på nytt materiell som vil bli satt i drift fram mot 2002.
NSB Kortdistanse skal i hovedsak dekke reiser på inn­
til 45 minutter rundt de store byene, mens NSB Mellom­
distanse tilpasser tilbudet til kunder på strekninger fra 45
minutter til tre timer. Disse kundegruppene har klart for­
skjellige behov med hensyn til forhold som f.eks. reise­
hastighet, komfort, frekvens og stasjonsfasiliteter. NSB
vurderer løpende hvilken organisasjon som er mest hen­
siktsmessig i forhold til markedsutviklingen og ønsket
om en mest mulig effektiv drift.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg
er klar over at NSB har fått en god del frihet til å avgjøre

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2901
forskjellige ting, og at de nå satser på nye togsett og un­
der nye merkenavn. Men tross alt er denne korte strek­
ningen på 12 mil delt mellom to enheter. NSB Mellom­
distanse, som har endestasjon Gjøvik, ønsker å nedlegge
sporet fra Jaren til Gjøvik og erstatte denne strekningen
med buss. På den korte strekningen på 12 mil skal man
altså først kjøre buss halvparten av strekningen, og så
skal man settes av på Jaren og gå over på det som man
kaller nysatsingen, som er NSB Nærtrafikk, og ta den vi­
dere inn til Oslo.
Er det dette statsråden mener er fremtidsrettet og skal
ta nye markedsandeler? -- Jeg vil nevne at markedsandel­
ene går bare nedover på Gjøvikbanen.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg svarte på et
spørsmål her i Stortinget for kort tid siden om Gjøvik­
banen, er jeg kjent med at NSB vurderer ulike alternativer
i forhold til framtidige persontransporttjenester på denne
strekningen. Ett av alternativene som vurderes når det
gjelder videre togdrift på Gjøvikbanen, er å slå sammen
den regionale og den lokale togdriften, opplyser NSB.
Jeg ser fram mot at vi får vurderinger av hvorledes vi
kan få et best mulig tilbud på denne strekningen. Det er
det som er det aller viktigste, viktigere enn hvorvidt dette
deles mellom to deler i NSB -- eventuelt at det går inn i
lokaldelen. Når disse ulike alternativene foreligger, vil
det måtte skje en helhetsvurdering til beste for passasje­
rene på strekningen.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er glad for at statsrå­
den vil ha et best mulig tilbud på denne strekningen, for
det vil vi alle sammen. Men det er vel ikke akkurat det
NSB driver med når det gjelder Gjøvikbanen -- der går
man klart i motsatt retning.
I Sverige har private tatt over mange strekninger, og
de har vel i dag over halvparten av persontrafikken i Sve­
rige. Er det en mulighet for at man kan sette Gjøvikbanen
ut på anbud og heller få andre operatører til å drive denne
banen etter samme system som svenskene har gjort? Er
ikke det en mer fremtidsrettet måte, når NSB tydeligvis
ikke har til hensikt å drive denne banen på en forsvarlig
måte?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg legger til grunn
at NSB ønsker og vil gi det best mulige tilbud til de rei­
sende på denne strekningen innenfor de rammer som er
trukket opp. Jeg tar for gitt at det ligger i bunnen for en­
hver vurdering.
Når det gjelder spørsmålet om andre operatører, så er
det lite aktuelt å vurdere nå. Vi må se an utviklingen på
banen, vurdere de alternativer som kommer opp, og trek­
ke de nødvendige konklusjoner når vi skal inngå for­
handlinger om kjøp av nye persontrafikktjenester for
2001­2002.
S p ø r s m å l 1 7
Terje Knudsen (Frp): Jeg har et spørsmål til sam­
ferdselsministeren:
«Møkster og Litlakalsøy er to øyer ytterst mot havet i
Austevoll kommune som er helt avhengig av båt. HSD
har nå fratatt øyfolket katamaranen som trafikkerer øye­
ne i dag, og erstattet den med en mindre enskrogsbåt med
langt dårligere standard som gir utrygghet. Her blir det
ikke tilgjengelighet for rullestolbrukere. Barnevogner må
bæres på utsiden fra landgang til salongdør. Skoleelever
får dessuten en utrygg skolevei.
Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette båttilbudet
og derved gi øybeboerne tryggheten tilbake?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Spørsmålet omhand­
ler endringer i standarden på en lokal båtrute i Hordaland
ved at ruten nå trafikkeres med et annet fartøy enn tidli­
gere. Jeg forutsetter at det innsatte fartøyet tilfredsstiller
de kravene som sjøfartsmyndighetene stiller for å ferdes i
de aktuelle farvannene. I Norge er fylkeskommunene til­
lagt ansvaret for den lokale kollektivtransporten, her­
under lokale båtruter. Jeg forutsetter derfor at de endrin­
gene som det refereres til, er skjedd i forståelse med Horda­
land fylkeskommune. På denne bakgrunn finner jeg det
ikke riktig av meg å komme med føringer overfor fylkes­
kommunen med hensyn til lokale prioriteringer på dette
området.
Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, men kan ikke si meg tilfreds med det. Det er mulig
fylkeskommunen har fulgt prosedyrene ved at man her
har tatt en båt som tilsvarer det man kan forvente rent
teknisk, men lokalt er man ikke fornøyd. Den nye båten
tar bare 58 passasjerer, mens katamaranen «Westcruise»,
som har vært benyttet i sambandet siden 1993, tok 98.
Man har valgt et mindre fartøy, og man har faktisk også
redusert rutetilbudet med to dager i uken.
Den nye båten gikk i går sin første tur i sambandet, og
måtte avvise 15­20 ungdomsskoleelever. Skolebussen
måtte holdes igjen, mens båten hentet resten av elevene. I
båten må man passere en høy terskel og deretter ned en
trapp med to trinn, og trange forhold gjorde det nesten
utilgjengelig for rullestol. Det viste seg også at det kun er
plass til én barnevogn eller rullestol, og i går medførte
dette at barnevogn nummer to måtte klappes sammen og
legges på dekk.
Mener statsråden av øyboerne for ettertiden må av­
spises med slike kummerlige forhold?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Ut fra den beskri­
velse representanten Knudsen gir, er det selvsagt ikke
vanskelig å ha forståelse for at det oppstår misnøye. Men
når vi har lagt dette ansvaret til fylkeskommunene, må
det også være fylkeskommunens ansvar å sette seg inn i
forholdene, eventuelt ta konsekvensen av den misnøye
og de forhold som her ligger, også hva angår forholdene
for de bevegelseshemmede.
Terje Knudsen (Frp): Hovedbegrunnelsen for fyl­
keskommunen for å foreta skifte av båt har vært økono­
misk. Det man skylder på, er økning av dieselavgiftene
og generell økning av dieselprisene.

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2902
Jeg må få legge til: Det er svært værhardt på denne
strekningen, og til tider har skoleelevene kvidd seg vel­
dig til hjemreisen på dager med hard vind. Og det man nå
frykter med en enskrogsbåt, er at man får dårligere for­
hold. Det er heller ikke klart for de næringsdrivende,
landhandleriene, om den nye båten har plass til å ta med
fersk mat, som melk, brød, frukt og grønnsaker, som be­
høves to ganger i uken. I og med at lørdagsbåten er kut­
tet, vil man heller ikke få ut medisiner om lørdagen til
spesielt Litlakalsøy, hvor det bor mest eldre mennesker.
Det hevdes også lokalt at ved valg av båt fikk noen av
anbyderne muntlig tilleggsinformasjon etter fristen for
anbudsinnlevering.
Vil ikke statsråden nå se til at man nå får orden på det­
te, og bedre tilbudet heller enn å redusere det?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Vi er vel kjent med
den kostnadsvekst som har vært også innenfor lokalbåt­
trafikken som følge av økte oljepriser og avgifter, og det
er vurderinger som vil bli tatt i forhold til revidert nasjo­
nalbudsjett.
Når det gjelder de øvrige sidene ved dette båtalternati­
vet, forutsetter jeg at de nødvendige signaler sendes fyl­
keskommunen, også når det gjelder de næringslivsmessi­
ge forhold, og så må det bli opp til fylkeskommunen å
vurdere eventuelle konsekvenser av dem.
S p ø r s m å l 1 8
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til vår samferdselsminister:
«Norsk næringsliv har langt høyere transportkostna­
der enn sine utenlandske konkurrenter. Transport av tøm­
mer er eksempelvis 35 pst. høyere i Norge enn i Sverige
og Finland. I våre naboland er maksimal tillatt totalvekt
60 tonn for vogntog, mens den i Norge er 50 tonn. Samti­
dig er største tillatte vognlengde 25,25 meter i disse lan­
dene mot 22 meter i Norge (for tømmertransport). I til­
legg er dieselavgiftene ca. 40 pst. høyere i Norge.
Hva gjør Regjeringen for å harmonisere rammevilkå­
rene på disse områdene?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Rammebetingelse­
ne for norsk næringsliv påvirkes av en rekke forhold,
bl.a. de representanten Andersen tar opp i sitt spørsmål.
Et viktig transportpolitisk utgangspunkt for fastsetting av
drivstoffavgiftene er de kostnader transportvirksomheten
påfører samfunnet. Dette er kostnader knyttet til vegslita­
sje, ulykker og luftforurensning. Nyere utredninger tyder
ikke på at dieselavgiftene er for høye vurdert i forhold til
disse kostnadene. Regjeringen legger generelt stor vekt
på å forbedre norsk næringslivs konkurranseevne. På
denne bakgrunn vil Regjeringen i revidert nasjonalbud­
sjett foreta en helhetlig vurdering av drivstoffavgiftene.
Jeg kan derfor ikke kommentere dette nærmere nå.
Når det gjelder spørsmålet om økt maksimalt tillatt to­
talvekt og lengde på kjøretøy til henholdsvis 60 tonn og
25,25 meter, foreligger det et forslag fra Vegdirektoratet.
Samferdselsdepartementet har bedt om en nærmere vur­
dering av konsekvensene for miljø og trafikksikkerhet,
og investeringer i og vedlikehold av vegnettet før Veg­
direktoratet kan sende sitt forslag på høring. Ifølge Veg­
direktoratet kan saken sendes på høring høsten 2000.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Først vil jeg få si at dersom Norge innfører de samme
kjøretøybestemmelsene som Sverige og Finland har, vil
dette alene eksempelvis kunne redusere transportkostna­
dene bare på tømmer med 200 mill. kr i året, tilsvarende
ca. 25 kr pr. kubikkmeter tømmer. I tillegg vet vi at nor­
ske vogntog har over 100 000 kr mer i årlige utgifter enn
svenske og finske vogntog bare på grunn av høyere nor­
ske avgifter. Dieselprisen er 3,30 kr rimeligere i Finland,
og en kan jo spørre seg hvorfor i all verden det er blitt
slik. På dette området ser vi at handelen med tømmer
f.eks. flyter stadig friere over landegrensene, fra Russ­
land, fra Baltikum. I en slik situasjon taper norske trans­
portører, og distriktene taper -- og dette dreier seg først
og fremst om norske distrikter. Det må bli bedre ramme­
vilkår for denne næringen.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Spørsmålet om av­
gifter vil jeg ikke kommentere nærmere, og viser til mitt
hovedsvar.
Når det gjelder spørsmålet om vognlengde og tillatt
totalvekt, er det åpenbart at en endring av disse bestem­
melsene vil gi næringslivet fordeler. Men det er samtidig
sånn at det vil få trafikksikkerhetsmessige konsekvenser,
det vil få miljømessige konsekvenser og det vil få konse­
kvenser for vårt veinett, som for en stor dels vedkom­
mende ikke er dimensjonert for slike vekter. Det er ut fra
en totalvurdering av næringslivets kostnadssider og de
øvrige elementer jeg nå refererte, vi etter en høring vil
måtte trekke en konklusjon på hva som skal være tillatt i
fremtiden.
Torbjørn Andersen (Frp): Denne saken har både
viktige samferdselsmessige og næringspolitiske så vel
som distriktspolitiske aspekter som Regjeringen bør ta på
fullt alvor og gjøre noe med så fort som mulig. Norsk
transportnærings rammevilkår er ikke bare et avgrenset
problem for transportnæringen selv. Vi vet jo alle at de
norske -- eller skal vi si særnorske -- ekstrakostnadene
som transportnæringen pålegges, overføres til det øvrige
næringsliv, som igjen får svekket sin konkurranseevne i
et stadig mer internasjonalt marked der fri konkurranse
over landegrensene er det framtredende. Rammevilkåre­
ne for norsk tømmertransport er et godt eksempel i så
måte, for det er vel ingen tvil om at både distriktene,
skognæringen og norske arbeidsplasser blir tapere når
f.eks. norske kjøretøybestemmelser, særnorsk avgiftspo­
litikk, skaper lite konkurransedyktige rammevilkår for
transportnæringen. Slik bør det ikke fortsette, og det bør
gjøres noe raskt, innen fem eller ti år.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Regjeringen er svært
opptatt av å styrke forholdene for norsk næringsliv, og

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2903
jeg er skjønt enig i at samferdselsspørsmålene står sen­
tralt i den sammenheng. Men når det gjelder spørsmålet
om å utvide vognlengde og totalvekt, inneholder det
mange elementer som vi må ha en forsvarlig behandling
av. Det vil vi sørge for, og treffe en beslutning på et tids­
punkt der materialet er godt nok til å kunne avveie alle
sider ved en slik sak.
S p ø r s m å l 1 9
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette
spørsmålet til fiskeriministeren:
«Byutvikling i Bjørvika er bredt akseptert som viktig.
Det har en tid vært konflikt om råderetten over deler av
området mellom Oslo kommune og Oslo havnevesen.
Vil det bli tatt initiativ for å løse konflikten, slik at
kommunen helhetlig kan disponere også havnevesenets
arealer for å få til byutvikling i området, og gjennom ei­
endomsutvikling få pengebidrag til delfinansiering av
senketunnelen på E18?»
Statsråd Otto Gregussen: Oslo havnevesen er en
kommunal bedrift eiet av Oslo kommune. Oslo havne­
vesen er derfor ikke noen selvstendig grunneier. Den grunn
Oslo havnevesen disponerer for havneformål, eies av
Oslo kommune selv. Det gjelder også havnearealene i
Bjørvika. Dette betyr imidlertid ikke at kommunen fritt
kan disponere disse arealene.
Ved at havnene opphørte som selvstendige retts­
subjekter og i stedet ble kommunale etater da gjeldende
havne­ og farvannslov av 1984 trådte i kraft 1. januar
1985, overtok kommunene også eiendomsretten til de
arealer havnene tidligere selv hadde eiet. Hensikten med
denne overtakelsen var at kommunene skulle bruke disse
arealene for å drive sin havnevirksomhet. For nettopp å
sikre havnevirksomheten ble bestemmelsen i den gamle
havneloven av 1933 om at havnekassens aktiva bare kunne
brukes til havneformål, videreført i havne­ og farvanns­
loven av 1984. Dersom havnekassens arealer blir tatt i
bruk til annet enn havneformål, krever bestemmelsen at
havnekassen tilføres kompensasjon etter markedspris for
de angjeldende arealene.
Ved behandlingen av St. meld. nr. 46 for 1996­97,
Havner og infrastruktur for sjøtransport, uttalte samferd­
selskomiteen i Innst. S. nr. 254 for 1996­97 på side 15,
første spalte, at denne regelen også må gjelde i framti­
den. Stortinget sluttet seg til dette.
Stortinget har sluttet seg til at Oslo havn skal være na­
sjonal havn, og staten har derfor en interesse av hvordan
Oslo kommune forvalter sine havnearealer og driver sin
havnevirksomhet. Den havnevirksomheten som må vike
plassen for byutviklingen i Bjørvika, må flyttes til andre
steder, og det er pekt på de muligheter som foreligger for
å få opparbeidet erstatningsarealer andre steder i havnen.
Utover dette er konflikten mellom byutviklingsinte­
ressene og havneinteressene i Bjørvika en intern kommu­
nal sak som Oslo kommune selv må løse innenfor lovens
grenser. Dersom havnetrafikken skal flyttes, er det i prin­
sippet ikke noe i veien for at de eiendommer i Bjørvika
som tilhører Oslo kommunes havnekasse, kan disponeres
til byutviklingsformål. Loven krever imidlertid i dette til­
fellet at Oslo kommunes havnekasse tilføres markedsver­
dien av disse eiendommer. Det beløp et eventuelt salg av
disse eiendommene innbringer, kan derfor ikke brukes til
finansiering av senketunnelen. Disse midlene må overfø­
res havnekassen i overensstemmelse med bestemmelsene
i havne­ og farvannsloven.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er vel kjent med den lo­
gikk som nå ble framført av statsråden på alle punkter.
Grunnen til at spørsmålet mitt ble stilt, var at regjeringen
Jagland og regjeringen Bondevik ønsket utvikling i Bjør­
vika basert på spleis og dugnad. Stortingsflertallet eta­
blerte en opera i Bjørvika, og de to regjeringer jeg nevn­
te, sa da at infrastrukturen i området måtte man samar­
beide om.
Alle er enige om at statskassen ikke kan finansiere in­
frastrukturen alene, det må komme penger fra Oslo by­
styre som man er villig til å gi og prioritere innenfor
bomringen for Oslo.
Når jeg har reist spørsmålet, er det fordi muligheten til
å få til en utvikling i området går på en helhetlig eien­
domsutvikling hvor både staten og kommunen samtidig
er aktører. Hvis ikke staten og kommunen kan samordne
sine interesser, får man ikke til en helhetlig utvikling,
man får ingen løsning. Og når jeg gir utfordringen til fis­
keriministeren, er det fordi han som regjeringsmedlem
kan bidra til å sikre den dugnadsånd som regjeringen
Jagland og regjeringen Bondevik prøvde å få til gjennom
spleis og dugnad, og få finansiert infrastrukturen i dette
området og unngå å belaste samferdselsbudsjettet andre
steder. Så jeg gjentar spørsmålet om det vil bli tatt initia­
tiv til å løse denne konflikten.
Statsråd Otto Gregussen: Som jeg sa i mitt hoved­
svar, er det min vurdering at det innenfor de fullmakter
som gjelder, og gjeldende lover, ikke er anledning til det
som er foreslått når det gjelder å bruke av havnekassens
midler til formål som ikke har med havnas drift å gjøre.
Jeg vil i den forbindelse gjøre oppmerksom på at havner i
stor grad er finansiert ved avgifter fra brukerne av havna,
og det som skjer hvis man foretar slike grep som foreslås,
er at man kryssubsidierer fra én sektor til en annen -- fra
en gruppe brukere til andre formål i det samme området
der disse brukerne opererer.
Odd Einar Dørum (V): Jeg konstaterer at mens tidli­
gere fiskeriminister Lars Peder Brekk i et skriftlig svar til
representanten Foss var villig til, på generelt grunnlag, å
føre dialog om den såkalte Fjordbyen, så sitter den nåvæ­
rende fiskeriminister og holder fast på en lov.
Jeg skal dra resonnementet. Eiendomsutvikling på
Oslo havn er delvis selvfølgelig et resultat av havn, men
en del av eiendomsverdien følger av at det har skjedd en
byutvikling som prissetter dette på en slik måte at verdi­
en er større enn at det alene har vært havn. Derfor må
man på en eller annen måte finne en løsning. Og så lenge
man ikke bidrar til løsningen, men lar ballen gå tilbake

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2904
fra statsråden til kommunen, som nå ha vært linjen i
mange år, så ender man til slutt opp med å få en opera i et
veikryss uten at noen bidrar. Jeg synes med respekt å
melde det er lite kreativt og det er dårlig dugnadsånd, og
jeg hadde ventet bedre fra den nye regjeringens side.
Statsråd Otto Gregussen: Regjeringen er selvsagt
innstilt på at man skal ha en aktiv dialog med brukerne
av Oslo havn. Men i tillegg til de problemene som opp­
står i forbindelse med det representanten Dørum nevner,
er det også slik at havnas behov heller ikke er blitt ivaretatt
innenfor de muligheter man har vært i stand til å se til nå.
Det er fortsatt slik at det fins formelle begrensninger i
loven for hva disse midlene skal kunne brukes til, og det
må vi velge å forholde oss til inntil videre.
S p ø r s m å l 2 0
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille føl­
gende spørsmål til fiskeriministeren:
«Selfangstskutene som nå kommer tilbake etter fangst
i Østisen, rapporterer om enorme mengder av sel. Dette
medfører at fiskebestandene som det kan fangstes på, blir
mindre som følge av at selen spiser et betydelig antall
kilo med fisk i døgnet.
Hva vil statsråden nå foreta seg slik at bestanden av
sel kan reduseres betydelig i årene som kommer?»
Statsråd Otto Gregussen: Norge driver i dag og har
tradisjonelt drevet selfangst i to ulike områder. Vi fanger
klappmyss og grønlandssel i Vesterisen, og vi fanger
grønlandssel i Østisen. I Østisen viser de nyeste estimate­
ne for bestanden at det er rundt 2,2 millioner dyr, mens
antall dyr i Vesterisen er estimert til 590 000 dyr.
Beregninger foretatt av Fiskeriforskning, viser at de
sel­ og hvalbestandene vi har tall for, i et gjennomsnittsår
til sammen spiser ca. 1,9 millioner tonn av kommersielle
fiskeslag i Barentshavet. Det er omtrent like mye som vi
fisker av de samme bestandene.
Problemstillingen som representanten Harald T. Nes­
vik ønsker besvart, er knyttet til bestanden av grønlands­
sel i Østisen. Denne bestanden er russisk forvaltnings­
ansvar. Det settes kvoter for uttak av bestanden etter
internasjonale forvaltningsprinsipper gjennom behandling
og rådgivning fra det internasjonale havforskningsrådet,
ICES.
På bakgrunn av bl.a. høy ungedødelighet i bestanden har
forskerne tilrådd en kvote på 31 600 voksne dyr i år 2000.
Gjennom forhandlinger med Russland i den blandede
norsk­russiske fiskerikommisjonen har Norge i år fått til­
delt en kvote på 5 000 voksne dyr. Norsk selfangst har
derfor ut fra de rammebetingelsene som i dag foreligger,
liten innvirkning på bestandsutviklingen av grønlandssel
i Østisen.
Norge har i år tatt sin kvote i Østisen. Det vil også i de
kommende år bli lagt til rette og utformet virkemidler
med sikte på at kvotene i Østisen skal tas, enten ved
norsk fangst, russisk fangst eller ved en kombinasjon av
norsk og russisk fangst, slik det er i dag.
Fiskerimyndighetene har to målsettinger for selfang­
sten: økt lønnsomhet og økt fangst sett ut fra et fler­
bestandsperspektiv.
For å bidra til å nå disse målsettingene har myndighe­
tene iverksatt ulike typer virkemidler. Vi har siden 1991
gitt driftsstøtte til fartøyene som har drevet selfangst, og
til mottaksanlegg for sel. Videre støtter vi ulike informa­
sjonsprosjekter med sikte på å øke kunnskapen om nor­
ske prinsipper for flerbestandsforvaltning. Det gis også
betydelig støtte til prosjekter hvor formålet er produkt­
utvikling og markedsføring av selprodukter.
Det arbeides for at selbestandene på sikt skal bli en
verdifull ressurs som kan være med på å bidra til den be­
tydelige verdiskapingen som i dag finner sted innenfor
fiskerinæringen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, men jeg må si at det vitner om at Regjeringen leg­
ger seg på en meget passiv linje når det gjelder denne
problemstillingen. Man snakker ut fra et flerbestandsvir­
kemiddel, man snakker ut fra hva internasjonale forskere
driver på med, og hva de legger til grunn.
Det som er årsaken til spørsmålet mitt, er selvfølgelig
at når det er snakk om en kvote på 31 000 dyr av en be­
stand på 2,2 millioner dyr bare i Østisen, sier det seg selv
at dette er et problem som vi i hvert fall ikke klarer å løse
innenfor de kvotene som i dag settes.
Spørsmålet mitt til statsråden blir: Hva vil denne re­
gjeringen gjøre i forbindelse med forhandlinger med
Russland? Vil man legge press på Russland for å få øke
uttaket av antall dyr i Østisen? Hvordan vil man gripe
dette an? For jeg regner med at også fiskeriministeren ser
den høye selbestanden som et betydelig problem for
norsk fiskerinæring.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med represen­
tanten Nesvik i at den store selbestanden er et betydelig
problem for norsk fiskerinæring. Men også dette er et
spørsmål som vi må løse innenfor rammen av de interna­
sjonale regler som gjelder. Det er i vår interesse på både
kort og lang sikt at vi bidrar til at internasjonale avtaler,
internasjonalt samarbeid, er rammen for samarbeidet om
ressursforvaltning.
Vi fører ikke en passiv linje i denne saken. Vi har mø­
ter årlig i den norsk­russiske kommisjonen, vi skal ha et
ekstra møte i sommer, og det er klart at de nye opplys­
ningene som vi får om utviklingen i denne bestanden,
blir tema for dette møtet.
Harald T. Nesvik (Frp): Det er det at man skal legge
så stor vekt på hva de internasjonale forskerne sier, som
gjør meg veldig bekymret. Det har man gjort i forbindel­
se med hvalen, og jeg har vel knapt nok hørt en forsker
innenfor disse områdene som godtar en økt beskatning
av disse dyrene.

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2905
Jeg må si at jeg håper i hvert fall at denne regjeringen
legger mer vekt på å få redusert bestanden enn det tidli­
gere regjeringer har gjort, for nå begynner dette proble­
met å bli enormt. Jeg tror ikke det tar lange tiden med
den bestanden vi har nå, før selen begynner å komme
innover finnmarkskysten og vider nedover kysten, og da
skal vi virkelig få høre ramaskrikene nok en gang både
når det gjelder sykdommer, ødelagte garnlenker og annet.
Spørsmålet mitt til fiskeriministeren er: Vil fiskerimi­
nisteren komme tilbake til Stortinget med en melding
som omhandler norsk selfangst og perspektiver for den i
fremtiden, slik at vi nå virkelig kan få en giv i arbeidet
for å få fjernet flest mulig av disse dyrene?
Statsråd Otto Gregussen: Etter min oppfatning er
det ingen grunn til at representanten Nesvik skal være
bekymret for at man legger tilrådinger fra internasjonale
forskere til grunn. De internasjonale forskerne konstaterer
at man har med veldig høye bestander å gjøre. Det som
imidlertid er et problem med utviklingen av denne
næringen, er at det har vært vanskelig å skaffe et marked
for disse produktene, fordi det i markedet nærmest har
vært politisk motstand mot omsetningen av disse. Det er i
hvert fall et problem for oss i Vesten.
Hvert år tar vi opp spørsmålet om hvordan vi skal ut­
vikle denne fangsten videre, og dette vil selvsagt bli
meldt til Stortinget på behørig måte.
S p ø r s m å l 2 1
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«I de senere årene har vi opplevd at trålkonsesjonene
er konsentrert på færre og færre hender. Vi ser også en
tendens til at konsesjonene forsvinner ut fra Nord­Norge,
og dette problemet forsterkes ytterligere ved at leverings­
plikten ikke overholdes.
Ser statsråden dette som et problem, og hvilke tiltak
ser han for seg igangsatt for å stanse denne utviklingen?»
Statsråd Otto Gregussen: Til grunn for spørsmålet
ligger tre premisser -- trålkonsesjoner konsentreres på
færre hender, konsesjoner forsvinner ut fra Nord­Norge,
og leveringsforpliktelser overholdes ikke. Jeg skal ikke
her og nå ta standpunkt til om disse premissene er riktige
i forhold til hele trålflåten. Ut fra spørsmålet antar jeg at
det først og fremst siktes til situasjonen for ferskfisktrå­
lerflåten.
For denne gruppen har det vært en tendens til konsen­
trasjon av eierskap til større grupperinger, og at det reelle
eierskapet og den overordnede styringen av virksomhe­
ten har blitt lokalisert et annet sted enn tidligere, selv om
fartøyene har forblitt registrert på samme sted. «Et annet
sted» har imidlertid ikke nødvendigvis vært utenfor
Nord­Norge.
I utgangspunktet mener jeg at det vil være uheldig om
en enkelt eller noen få aktører oppnår kontroll med for
mange fiskefartøy. Jeg ønsker en fiskerinæring som bi­
drar til levedyktige kystsamfunn gjennom en allsidig og
variert struktur, både på land og sjø. Jeg tror at dette bl.a.
oppnås gjennom en differensiert flåtestruktur, både med
hensyn til lokalisering og eierskap. Jeg er i prinsippet
derfor positiv til det taket den forrige regjeringen satte
når det gjelder konsentrasjon av eierskap i fiskeflåten.
På den annen side: Ferskfisktrålerkonsesjonene ble
delt ut for å oppnå en helt spesiell hensikt. Hensikten var
at konsesjonene skulle bidra til å skape stabile arbeids­
plasser, sysselsetting, på land. Konsesjonene skulle bidra
til velferd i regionene. Dette betyr imidlertid at hensynet
til å trygge arbeidsplassene, som f.eks. nå i Hammerfest,
må stå sentralt når man skal vurdere en sak som den ak­
tuelle mellom Norway Seafoods og Findus.
Derfor er dette vanskelige saker, og situasjonen for
denne trålergruppen er nok annerledes enn for fiskeflåten
for øvrig. Dette må også tas i betraktning når man anven­
der generelle eierskapsbegrensninger på ulike fartøy­
grupper.
Når det gjelder leveringsforpliktelser til industrien,
har en rekke av ferskfisktrålerne slike forpliktelser. Det
har vært mye snakk om at disse ikke overholdes, og for å
få brakt klarhet i dette, er vi nå i ferd med å gjennomføre
en undersøkelse i de aktuelle fylkene om i hvilken grad
forpliktelsene ble oppfylt i 1999. Så langt resultatene er
klare, kan vi konstatere at det er store variasjoner mellom
fartøyene.
La det være klart: Disse konsesjonene ble ikke delt ut
for at den enkelte fartøyeier skulle oppnå egen vinning
gjennom fiske, men for å støtte opp under industrivirk­
somheten.
Jeg vil være villig til å diskutere hvordan vilkårene
konkret skal forstås og praktiseres i ulike situasjoner
hvor landindustrien har andre råstoffkilder. Jeg vil deri­
mot ikke være villig til å diskutere prinsippet -- det er
ikke et tema å se bort fra leveringsvilkårene. Dette vil bli
formidlet til det enkelte rederi, i klartekst, når gjennom­
gangen er avsluttet. Jeg skal ikke her og nå sluttbehandle
den enkelte sak. Rederiene skal få anledning til å kom­
mentere undersøkelsen og forklare bakgrunnen for at det
er levert som det er. Målet er imidlertid at så mye som
mulig av råstoffet fra disse trålerne skal komme industri­
en til gode og danne grunnlag for aktivitet i regionen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som var klargjørende på den måten at han deler mitt
syn når det gjelder en differensiert flåtegruppe. Allikevel
ser vi i dag at uthuling av deltakerloven med dispensasjo­
ner gir en uønsket konsentrasjon av rettigheter på få hen­
der. Ved utvidete dispensasjoner vet vi ikke ordet av det
før trålerrederiene er på børs, og hvis det skjer, da er vi
ille ute å kjøre.
Min største bekymring er imidlertid det som skjer
innenfor kystflåten, og de rettighetene som er tildelt båter
som også konsentreres på færre ved omgåelse av regel­
verk. Hva har statsråden tenkt å gjøre med det?
Statsråd Otto Gregussen: Det var godt å høre at re­
presentanten Bastesen og jeg har samme syn når det gjel­
der behovet for en differensiert fiskeflåte. Jeg tror ikke at

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2906
vi kommer til å oppleve det som et problem om eierska­
pet til trålerrederiene eller industribedriftene endres. Po­
enget er at de vilkår som gjelder, de forutsetninger som
har vært grunnlaget for tildeling av konsesjoner, ikke en­
dres. Disse konsesjonene skal brukes til å sikre sysselset­
ting på land.
Når det gjelder den faren man ser for konsentrasjon av
eierskap i kystflåten, må man selvsagt følge med og se til
at deltakerloven praktiseres etter sin bokstav. Jeg har in­
gen planer om å foreslå endringer i deltakerloven. Fiske­
flåten skal i prinsipp og i praksis være eid av aktive fis­
kere. Hvis så ikke er tilfellet, må det tas tak i.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden
for svaret. Vi er enige også på det punktet. Her gjelder
det å passe på, for det er en uønsket utvikling som har på­
gått i løpet av de siste ti årene.
Jeg skal komme med en saksopplysning: Statsråden er
sikkert kjent med den rapporten som nylig er kommet fra
Finnmark, hvor det fremgår at 15 av 19 trålere bryter le­
veringsforpliktelsene som de har overfor anlegg i Finn­
mark. Det er bekymringsfullt.
En annen ting, som kanskje er litt på sidelinjen: I bla­
det Fiskaren av 28. april står det at gytetorsken har blitt
redusert med 70 pst. siste år. Her er visst rikelig å bli fat­
tig av. Jeg håper statsråden er enig med meg når jeg an­
moder om at her må drastiske tiltak iverksettes.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med Steinar
Bastesen i at det er bekymringsfullt hvis vi står foran en
dramatisk forverret ressurssituasjon når det gjelder torsk.
Jeg klarer imidlertid ikke å se at det er en logisk sam­
menheng mellom hvor de norske trålerne har levert sine
kvoter, og bestandssituasjonen.
Presidenten: Spørsmåla 22, 23 og 24, frå represen­
tantane Tor Nymo, Øyvind Korsberg og Torbjørn Ander­
sen til miljøvernministeren, vil bli svara på av
fiskeriministeren på vegner av miljøvernministeren.
S p ø r s m å l 2 2
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren, som jeg forstår vil bli
besvart av fiskeriministeren:
«For å ha en beredskap ved ras og rasfare i en isolert
Tamokdal besluttet Balsfjord formannskap nylig å opp­
rette en beredskapstrasé for snøscooter. Ifølge avisa Nye
Troms var denne tenkt brukt dersom fylkesveien ble
stengt og man ikke hadde andre transportmuligheter. Fyl­
kesmannen har underkjent det kommunale vedtaket, for­
di det ikke i loven er hjemmel for en slik løype.
Hva kan statsråden gjøre for at folk og forsyninger i
nødvendig omfang kan bringes frem i en eventuell krise­
situasjon?»
Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil allerede innled­
ningsvis presisere at lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag ikke hindrer transport av folk og forsyninger i
en slik krisesituasjon som er beskrevet i spørsmålet.
Lovens § 4 tillater nødvendig person­ og godstran­
sport til og fra faste bosteder. Bestemmelsen tar normalt
sikte på å dekke transportbehovet for permanent vegløse
bosteder, men også i en situasjon der bosteder blir uten
vegforbindelse på grunn av ras eller rasfare antas den å gi
nødvendig hjemmel for kjøring med snøscooter. Likele­
des hjemler loven nødvendig kjøring i politi­, ambulan­
se­ og redningstjeneste.
Av kommunens eget saksframlegg i saken framgår at
kommunen er klar over at det ikke er behov for særlige
tillatelser eller løyper til slik kjøring som er nevnt. Når
fylkesmannen har opphevet Balsfjord kommunes vedtak
om å opprette en beredskapsløype, har det sin bakgrunn i
at loven ikke gir hjemmel til å opprette løyper for dette
formål.
Dette bør likevel ikke være til hinder for at kommu­
nen kan gjøre forberedelser i forkant av en mulig ras­
eller rasfaresituasjon ved å ha utpekt en trasé som er egnet
for å kunne gjennomføre den nødvendige transport på en
sikker måte. Denne forberedelsen kan bl.a. bestå i å finne
den beste traseen i samarbeid med grunneiere i området.
Det kan heller ikke være noe i veien for at en slik trasé
merkes i nødvendig utstrekning.
Det må likevel være klart at en slik trasé ikke har noen
juridisk status etter motorferdselloven, og bruken av en
slik trasé må for øvrig skje i tråd med motorferdsellovens
bestemmelser.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det som ble opplyst her nå, overrasker meg faktisk,
fordi det statsråden gav uttrykk for, var at en slik nød­
trasé som man her snakker om, faktisk er mulig å foreslå
opprettet under spesielle forhold.
Folk flest i det området vi her snakker om, som har
vært rimelig hardt prøvd i vinter med ras, stenging av
veier osv., har følelsen av at man har en miljøvernavde­
ling hos fylkesmannen som sier at det ikke er hjemmel i
loven for å opprette en slik trasé. Så sier statsråden: Det
er det mulig å forberede seg på ved å merke en trasé i for­
kant. Slik kan man svare når man sitter i Oslo og ikke vet
hvordan forholdene er i Tamokdal. Når raset går, er det
faktisk bare én mulighet, én trasé. Folk i Tamokdal og i
Balsfjord kommune ønsker en sikkerhet for at man kan
komme dem til unnsetning, at de kan føle en nødvendige
trygghet for at de får hjelp.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg mener at det hoved­
svar som er gitt, gir uttrykk for at det er anledning til å
finne en praktisk løsning på det problemet som folk i
Tamokdal har. Forskjellen mellom dette som rent formelt
sett er en veg, og det som kan brukes til ferdsel, er at det­
te er en mulig forberedelse til å kunne ta i bruk en trasé
hvis det skulle bli nødvendig. Jeg synes at dette er en ri­
melig praktisk tilnærming til dette.

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2907
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det
jeg føler nå, er faktisk at det vedtaket som ble gjort av
formannskapet i Balsfjord på bakgrunn av den helt spesi­
elle og ekstreme situasjonen i Tamokdal, hadde ikke fyl­
kesmannens miljøvernavdeling anledning til å fatte, og
jeg ber statsråden bekrefte det. Det synes jeg er en ryddig
og nødvendig oppklaring. Så rasutsatt som Tamokdal er,
vil man f.eks. neste år kunne komme i samme situasjon.
Derfor tror jeg det er greit for dem nå å vite at det kan
opprettes en nødtrasé når situasjonen krever det. Og når
man nå igjen gjentar at man kan gjøre forberedelser: Det
er faktisk slik at veien er feid vekk i hundrevis av meter.
En må faktisk se hvordan skredet går, før en kan begynne
å snakke om å merke noen trasé.
Statsråd Otto Gregussen: De siste synspunktene
som representanten Tor Nymo har framsatt her om de
faktiske forhold i Balsfjord, vil selvfølgelig bli notert og
tatt med i den videre saksbehandling. Like fullt vil jeg
hevde at her er angitt en praktisk løsning på hvordan det­
te kan være. Det å merke en løype på forhånd må kunne
være et proaktivt tiltak for å forhindre at dette blir en
enda vanskeligere situasjon ved neste korsvei, og dette
har kommunen anledning til.
S p ø r s m å l 2 3
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«I en artikkel i avisa Nordlys 11. april 2000 fremgår
det at Vervarslinga for Nord­Norge, Tromsø Satellittsta­
sjon og Norsk Polarinstitutt har sendt en søknad om øko­
nomisk støtte til et prosjekt for å lage en skikkelig isvars­
ling rundt Svalbard. Søknaden ble sendt høsten 1997 til
Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet, og sø­
kerne har etter to og et halvt år ennå ikke fått svar.
Hvorfor har ikke statsråden gitt svar på søknaden?»
Statsråd Otto Gregussen: Når det gjelder en eventu­
ell søknad fra DNMI, NP og TSS fra høsten 1997, er
denne ikke registrert verken i Fiskeridepartementets eller
Miljøverndepartementets arkiv. Vi er imidlertid kjent
med at disse institusjonene nå er i ferd med å utarbeide
en ny søknad.
Når det gjelder temaet sjøsikkerhet rundt Svalbard for
øvrig, henger økt fokusering på dette sammen med at
skipstrafikken i farvannene rundt Svalbard etter hvert har
blitt relativt omfattende. Det foregår trafikk med nesten
alle typer fartøyer, ikke minst i de kystnære farvannene.
Det går bulk­ og stykkgodsbåter til og fra Svalbard, og
turistbåttrafikken er betydelig i sommersesongen. Min­
dre båter opererer ut fra Longyearbyen, og store cruise­
båter er innom både Longyearbyen og andre havner og
fjorder på øygruppen.
Videre drives det internasjonalt fiske i fiskevern­
sonen, og en rekke fiskebåter fisker årlig i området fra
Isfjorden på Spitsbergen og videre nordover. Særlig reke­
fisket innbringer hvert år betydelige inntekter for nærin­
gen. En del av dette fisket vurderes imidlertid som svært
risikofylt, og Hinlopen er spesielt farlig på grunn av kraf­
tig strøm og isgang. Samtidig er det slik at det meste av
denne fiskeflåten ikke er bygd med tanke på å forsere is,
og isskader, tap av redskap og forlis fører til betydelige
årlige forsikringsutbetalinger. I perioden 1994­96 regis­
trerte Sysselmannen ca. 20 henvendelser hvor trålere
trengte assistanse, og ved årsskiftet 1995/96 gikk reke­
tråleren «Atlantic Prawn» ned i Hinlopen på grunn av is­
forholdene.
På denne bakgrunn foreslo Sysselmannen i 1996 å
stenge Hinlopen for fiske i deler av året. Under møter
Miljøverndepartementet hadde med andre berørte depar­
tementer, etater og fiskerinæringen v/Fiskebåtredernes
Forbund, kom det fram at stenging var lite aktuelt, og
man ble enig om å utrede andre mulige tiltak, som bl.a.
strengere krav til isklasse og bedring av is­ og værvars­
lingstjenesten i området.
Nå har det lenge eksistert en tjeneste med utsending
av daglige iskart for de nordlige havområder. I tillegg har
det vært mulig å bestille mer detaljerte kart over Hin­
lopen. Satellitteknologien har imidlertid så langt hatt be­
grensninger med hensyn til registrering av isforholdene
under skydekke og i mørketiden. I tillegg har tilgjengeli­
ge satellittbilder hatt dårlig oppløsning, dvs. ca. 30 km.
Til sammen har dette medført at isvarslingstjenesten ikke
har hatt mulighet til å tilfredsstille brukernes behov fullt
ut.
Miljøverndepartementet har på sin side fulgt opp ar­
beidet med å bedre isvarslingen gjennom sin ytre etat
Norsk Polarinstitutt, og det ble startet et arbeid med å ut­
vikle et prosjekt for etablering av et isvarslingssenter i
Tromsø, basert på den kompetanse som finnes i byen
gjennom i første rekke Det norske meteorologiske insti­
tutt, Norsk Polarinstitutt og Tromsø Satellittstasjon. I
mai 1998 fikk Miljøverndepartementet en første skisse til
en slik tjeneste fra disse miljøene.
Basert på ny satellitteknologi har DNMI, NP og TSS
nå også gjennomført et demonstrasjonsprosjekt med sik­
te på å øke kvaliteten på iskartene som utarbeides av
DNMI over områdene rundt Svalbard. Resultatene er
meget positive, og så langt er elleve iskart lagt ut på In­
ternett.
Det skal samtidig påpekes at Regjeringen har vært
oppmerksom på den forhøyede risikoen sjøtrafikken
rundt Svalbard medfører også med hensyn til skade på
miljøet og risikofylte redningsoperasjoner. Økt sjøsik­
kerhet er derfor gitt en bred omtale i St.meld. nr. 9 for
1999­2000, Svalbard, som nå ligger i Stortinget til be­
handling. I meldingen omtales en rekke tiltak for å bedre
sjøsikkerheten i farvannene ved Svalbard, som bl.a. is­
overvåking, isvarsling og sjøkartlegging. For å få en
samordnet plan for arbeidet med bedring av sjøsikkerhe­
ten på Svalbard nedsatte regjeringen 3. november 1999
en arbeidsgruppe som skal vurdere og samordne de ulike
tiltak som er foreslått for å bedre sikkerheten i farvanne­
ne. Arbeidsgruppen består av representanter fra de aktu­
elle departementer og direktorater samt fra Sysselman­
nen på Svalbard. Arbeidsgruppens rapport legges fram i
løpet av år 2000.

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2908
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg tror det er viktig at det gis svar på de henvendelse­
ne som departementet får, for det går litt på tilliten mel­
lom departement og folk flest, for å si det slik. Jeg tror
også det med bakgrunn i denne saken er viktig at depar­
tementet ser på sine rutiner, spesielt når man, som i dette
tilfelle, har en søknad der det er flere departementer inn­
blandet. Jeg håper at statsråden ser på disse rutinene.
Statsråden sa at denne søknaden ikke var registrert.
Det fremgikk også av denne artikkelen at det har vært
purret flere ganger på denne søknaden, ifølge sjefen for
Vervarslinga for Nord­Norge, Helge Tangen. Hvorfor
har man ikke svart på disse purringene?
Statsråd Otto Gregussen: I mitt hovedsvar gjorde
jeg rede for at det allerede har vært nedlagt et betydelig
arbeid for å forbedre de forholdene som er tatt opp. De
søknadene som kommer fra disse institusjonene, vil selv­
følgelig bli besvart, som jeg signaliserte i mitt hovedsvar.
Når det gjelder dette med registrering av disse søkna­
dene og prosessene på dette, vil de spørsmålene som re­
presentanten har stilt, bli brakt videre og gjort rede for.
Jeg holder det imidlertid for å være relativt lite sannsyn­
lig at det i to departementer skulle mangle en registrering
av noe slikt som dette, men det vil selvsagt bli og er alle­
rede blitt undersøkt.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Som jeg sa i mitt første spørsmål, tror jeg det er svært
viktig at departementet ser på sine rutiner når det gjelder
å besvare de henvendelsene de får. For det er jo merkelig
at både søknaden og purringen har forsvunnet i systemet.
Dette er jo en veldig viktig sak. Den har med sikker­
heten for de som driver næringsutøvelse i området, nem­
lig fiskerne, å gjøre, og det har selvfølgelig med liv å gjø­
re, og man tar i dette forskningsprogrammet nettopp høy­
de for å forbedre disse prognosene. Det er jo ikke de sto­
re beløpene det her søkes om. Det er i første omgang
snakk om at man skal bruke ca. 4 mill. kr på et utvi­
klingsprosjekt, og så er det snakk om driftsmidler på 1,5
mill. kr årlig.
Så spørsmålet til statsråden blir altså: Vil statsråden ta
et initiativ for at dette kommer på budsjettet for neste
høst?
Stastråd Otto Gregussen: De søknadene som her er
anmeldt, vil selvsagt bli behandlet når de kommer inn.
Det er ikke mulig for meg å drive forhåndsvarsel om at
disse søknadene vil bli behandlet på en spesiell måte når
de kommer.
S p ø r s m å l 2 4
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil gjerne få stille
følgende spørsmål til fiskeriministeren, som svarer på
vegne av miljøvernministeren:
«Dagens minirenseanlegg for bolighus har en gjen­
nomsnittlig renseeffekt på 95 pst.. På tross av høy rense­
effekt stilles det strenge krav til resipienten for avløps­
vannet. Ofte forlanger kommunene at resipienten er en
bekk med en minimumsvannføring på 10 liter/sek. Min­
dre vannføring enn dette medfører ofte avslag på bolig­
byggesøknad. Med dagens kvalitet på minirenseanlegg
kan de gjeldende krav for avløp synes overdrevne.
Bør ikke kravene til resipient for minirenseanlegg
lempes på for å styrke spredt boligbygging?»
Statsråd Otto Gregussen: Kommunene har i dag
myndighet til å gi utslippstillatelse for avløpsanlegg fra
inntil sju bolig­ eller hytteenheter etter forskrift om ut­
slipp fra separate avløpsanlegg, separatforskriften, av
8. juli 1992. Forskriften stiller krav til type tekniske løsnin­
ger som kan benyttes for slike avløpsanlegg, og mini­
renseanlegg er en av fire hovedmetoder som kan brukes.
Forskriften stiller ikke generelle krav til minimumsvann­
føring, men kommunene kan fastsette vilkår om dette ut
fra hensynet til resipienten og tilhørende brukerinteres­
ser. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at
også mange små utslipp, som isolert sett har små foruren­
singsmessige ulemper, til sammen kan utgjøre et betyde­
lig forurensingsproblem for noen resipienter.
Miljøverndepartementet fastsatte den 12. april i år en
ny forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, der
kommunenes myndighet økes betydelig. Forskriften,
som vil avløse separatforskriften fra 1. januar 2001, inne­
bærer at kommunene vil kunne gi utslippstillatelse på
inntil 1 000 personekvivalenter. I den nye forskriften stil­
les det ingen krav til tekniske løsninger, og det blir der­
med opp til kommunene selv å stille rensekrav og velge
tekniske løsninger.
En viktig del av arbeidet med å gi kommunene økt
myndighet innenfor avløpssektoren er at kommunene
fastsetter miljømål for sine vannforekomster. Utarbei­
ding av miljømål vil gi kommunene et godt grunnlags­
materiale for helhetlige avgjørelser av søknader om ut­
slippstillatelser ved at utslippets størrelse, andre bruker­
interesser og resipientens faktiske tilstand kan vurderes
samlet i forhold til målet for miljøtilstanden i vannfore­
komsten.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret han kom med. Dagens renseteknologi for disse mi­
nirenseanleggene er når det gjelder private bolighus, etter
min vurdering i praksis så god at det ikke burde kunne
nektes å bygge boliger ut fra en begrunnelse om avløps­
forholdene. Derfor burde disse minirenseanleggene i ve­
sentlig grad kunne fremme spredt boligbygging. Altfor
mange steder får man i dag avslag på boligbyggesøkna­
der i grisgrendte strøk, nettopp ut fra avløpsforholdene.
Når man har en renseeffekt på over 99 pst., er avløps­
vannet som kommer ut, svært lite forurensende. Jeg me­
ner derfor at det burde være nesten umulig å avslå en
byggesøknad ut fra avløpsforholdene, dersom altså bygg­
herren selv velger å benytte seg av slike minirensean­
legg. Dagens regelverk burde ikke kunne tolkes så fritt

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2909
av kommunene at de kan avslå. Kravet om 10 liter/sek.,
som jeg viste til i spørsmålet, er høyst reelt, og på et slikt
grunnlag er det faktisk gitt flere avslag.
Statsråd Otto Gregussen: I mitt hovedsvar gjorde
jeg rede for at man gir kommunene større frihet til å fast­
sette utslippskrav basert på det som resipienten kan tåle.
Jeg mener det må være riktig å ta hensyn til den totale
belastningen på en resipient. Jeg forutsetter videre at hvis
den faktiske renseeffekten på disse anleggene er så høy
som 99 pst., vil det også være mulig å gjennomføre dette
i de aller fleste tilfellene.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg vil bare nok en gang bemerke at jeg selv har sett
eksempler på at det stilles altfor strenge krav til resipien­
ten bare for å kunne avslå en byggesøknad i spredt be­
byggelse. Det har faktisk også vært en bakenforliggende
tanke at man vil ha minst mulig spredt boligbygging, og
at de som søker, skal inn i de kommunale byggefeltene.
En slik måte å bruke dette på er jeg ikke for, og derfor
mener jeg at det skulle vært en sentral forskrift som sier
at kommunene ikke skulle ha den anledningen til selv å
fastsette om det skal være 5 eller 10 liter vann som ren­
ner pr. sekund i en bekk eller krav til infiltrasjon i grun­
nen. Det skulle være en sentral bestemmelse som ikke
gav kommunene et slikt spillerom, for de misbruker det
rett og slett, slik som jeg har opplevd det som medlem av
bygningsrådet.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil gjenta det som jeg
sa både i hovedsvar og tilleggssvar. Jeg føler det er riktig
at kommunene har ansvaret for miljøtilstanden i sine
egne resipienter. Men de poengene som er framført av re­
presentanten, vil selvfølgelig bli tatt med i den videre
saksbehandlingen i Miljøverndepartementet.
S p ø r s m å l 2 5
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår
ærede landbruksminister:
«Som et ledd i å redusere det betydelige melkeover­
skuddet kjøpes melkebønder ut av næringen med offent­
lige midler. Bønder som slutter med melk og starter med
kjøttproduksjon som et alternativ, kan gis offentlige mid­
ler gjennom tilskudd og lån, til tross for betydelig over­
produksjon av norsk svine­ og storfekjøtt.
Hva vil statsråden bidra med for å rette på forholde­
ne?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som det framgår
av spørsmålet fra representanten Øystein Hedstrøm, blir
melkeprodusenter kjøpt ut av produksjon som et ledd i å
redusere overproduksjonen på melk. I 1999­2000 har det
blitt kjøpt opp melkekvoter på i alt 105,5 millioner liter.
Midler til oppkjøp av melkekvoter bevilges over jord­
bruksavtalen.
Melkeprodusenter som selger melkekvoten, skal gis
mulighet til å utvikle alternative produksjoner med mar­
kedsmuligheter. Bygdeutviklingsmidlene har som formål
å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen
og i tilknytning til landbruket. Det kan gis både tilskudd
og lån til utvikling og etablering av ny produksjon. Ved
vurdering av søknader innen tradisjonell landbrukspro­
duksjon skal det imidlertid tas hensyn til nasjonale mar­
kedsforhold, og det kan ikke gis støtte til etablering eller
utvidelse av kraftfôrkrevende produksjoner som svin og
fjørfe. Dette er hjemlet i forskrift om midler til bygdeut­
vikling gitt av Landbruksdepartementet den 22. desem­
ber 1999. Det er ingen spesifikk begrensning i støtte til
grovfôrbasert kjøttproduksjon som sau og storfe, men
ifølge generelle krav i forskriftene skal det tas hensyn til
markedsforhold, og støtten skal bidra til lønnsom næ­
ringsutvikling.
Det følger av spørsmålet fra representanten Hedstrøm
at han mener det ikke kan være riktig å gi støtte til etable­
ring av produksjon på områder med overproduksjon. Jeg
er helt enig i det. Under behandlingen av St. prp. nr. 1 for
1999­2000 i desember 1999 ble det av Stortinget signali­
sert at bygdeutviklingsmidler ikke må brukes til å støtte
etablering og utvidelse av produksjon på områder med
overproduksjon. Dette er fulgt opp gjennom revidering
av forskrifter.
Bygdeutviklingsmidler til tradisjonelt landbruk og ny
virksomhetsetablering administreres i dag av Statens næ­
rings­ og distriktsutviklingsfond. BU­midlene er en del
av Landbrukets utviklingsfond, og rammene fastsettes
hvert år som en del av jordbruksavtalen. SND har
sammen med kommunene et ansvar for å følge opp dem
som får støtte, og støtten kan kreves tilbakebetalt dersom
det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene.
Landbruksdepartementet har nær kontakt med SND
når det gjelder forvaltningen av BU­midlene og praktise­
ring av regelverk. Jeg vil sørge for at det blir presisert
overfor SND at regelverket på dette området må følges.
Det skal ikke gis offentlig støtte til nyetablering eller ut­
videlse av kjøttproduksjon der det samlet sett er overpro­
duksjon.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Det var jeg fornøyd med. Han sa seg helt enig
med representanten Hedstrøm, og han presiserte også at
han personlig skulle ta et initiativ for å se at kontrolltilta­
kene via SND var tilfredsstillende.
For man vil bare bringe disse ordningene i vanry hvis
den ene hånden slår den andre i hjel. Men vi vil innevæ­
rende år likevel innenfor dagens systemer få overproduk­
sjon -- det er jo et kjent økonomisk fenomen at det skjer
når man sprøyter betydelige midler inn i en næring. Selv
om det etter hvert går en del ut av melkeproduksjon, har
vi et stort kjøttoverskudd i Norge, både når det gjelder
svin og storfe. Etter hva jeg kan huske, er det anslått til
ca. 12 000 tonn inneværende år. Har Regjeringen tatt
høyde for hvordan man skal kvitte seg med dette over­
skuddet? Det er jo sterke begrensninger innad i WTO nå

3. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 12/5 2000
2000
2910
på hva man kan dumpe i utlandet gjennom regulerings­
eksport.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: La meg for or­
dens skyld understreke at min enighet med representan­
ten Hedstrøm i landbrukspolitikken var veldig spesifikt
knyttet til det spørsmålet som her ble tatt opp, og det må
ikke legges noe mer i det enn som så.
I forhold til hovedspørsmålet og hovedsvaret, vil jeg
understreke at det altså vil være mulig å kunne få BU­
midler til kjøttproduksjon, men ikke til en utvidelse av
produksjonen. Så hvis man her står overfor en fornyelse
av eksisterende driftsbygninger med tilsvarende produk­
sjon som tidligere, kan man altså få BU­midler til det,
men ikke til en produksjonsutvidelse.
Når det gjelder det overskuddet som Hedstrøm helt
korrekt påpeker er særlig i kjøttproduksjonen -- vi har jo
gjort noe med melk -- er det bare å understreke at det er
næringens eget ansvar å sørge for å bringe produksjonen
i balanse med markedet, og jeg tror det er klokt at det
fortsatt vil være slik.
Øystein Hedstrøm (Frp): Vi har jo i dag en veldig
gjennomregulert landbruksnæring. Jeg vet ikke om det
var det den svenske statsråden tenkte på, da han i Tele­
nor--Telia­saken omtalte Norge som den siste sovjet­
staten. Det er jo en viss mulighet for det.
Vi har en omsetningslov som jeg kaller en stalinistisk
reguleringslov, og den hjemler jo faktisk billigsalg. Me­
ner statsråden det ville være fornuftig å legge ut noe av
den enorme overproduksjonen vi ser, på billigsalg i Nor­
ge, slik at Kari og Ola Nordmann kan få noe igjen av sine
egne subsidiepenger på dette området?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg tror at min
innfallsvinkel til den problematikken som Hedstrøm her
berører, vil være at hovedmålsettingen må være at prisen
på norsk mat, altså norskprodusert jordbruksbasert mat,
generelt bør ned. Det vil være en viktig jobb som Stortin­
get skal ta del i i forbindelse med behandlingen både av
den landbruksmeldingen som snart skal behandles, og
jordbruksoppgjøret i år. For hvis vi da greier å få prisen
på norsk mat ned, iallfall på noen av de viktige produkte­
ne, tror jeg det vil føre til redusert grensehandel, som
igjen vil føre til et økt nasjonalt marked, som vil begren­
se overproduksjonsproblemene. Det kombinert med at
næringen selv tar et ansvar for totalproduksjonen, er an­
takeligvis ut, fra mitt ståsted, den beste veien å gå i for­
hold til den problembeskrivelsen som vi i og for seg er
enige om.
S p ø r s m å l 2 6
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
landbruksministeren:
«Ifølge Brønnøysunds Avis 26. april 2000 foreslås
jordskiftekontoret i Brønnøysund nedlagt og slått
sammen med kontoret i Mosjøen. Nedleggelse av konto­
ret i Brønnøysund vil medføre en betydelig svekkelse av
servicen overfor publikum. De fleste jordskiftesakene
kommer fra kommunene Sømna og Brønnøy. Skal disse
sakene behandles i Mosjøen, innebærer det en reiseav­
stand på 17 mil, for enkelte kommer ferje i tillegg.
Er planene om nedleggelse i tråd med den organise­
ring av jordskiftekontorene departementet ønsker?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jordskifteretten i
Sør­Helgeland er i dag plassert i Brønnøysund. Jordskifte­
soknet dekker fem kommuner. Det har gjennomsnittlig
kommet inn 9,5 saker i årene 1990--1998. Det har lenge
vært problematisk å holde en stabil bemanning ved jord­
skifteretten ved at det er vanskelig å rekruttere nye med­
arbeidere, og man har opplevd at arbeidet har stoppet
opp.
Spørsmålet om sammenslåing av jordskifteretten i
Sør­Helgeland med jordskifteretten i Nord­Helgeland
har vært oversendt en egen prosjektgruppe som har vur­
dert jordskifterettenes organisering. Prosjektgruppen me­
ner at
«det ikke lar seg gjøre å opprettholde de 2 slagkraftige
kontorenheter på Helgeland. Begge kontor ligger un­
der det krav som (prosjektgruppa) har satt til minste­
bemanning. Kontoret i Mosjøen bør opprettholdes og
styrkes».
Prosjektgruppens utredning er nå sendt på høring, og
høringsfristen går ut 5. mai i år. Når alle meningsberetti­
gede har kommet til orde og høringsuttalelsene er vur­
dert, vil departementet ta standpunkt til eventuell endring
av landets inndeling i jordskiftesokn.
Jeg viser ellers til det svar landbruksminister Gjønnes
gav den 12. mars 1999 på representanten Bastesens
spørsmål til skriftlig besvarelse om samme sak.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og jeg er klar over at det har vært nedsatt en prosjekt­
gruppe. Jeg har den oppfatning at initiativet til sammen­
slåingen i sin tid kom fra fylkeslandbrukssjefen i Nord­
land.
Helgeland er et stort distrikt. Vi har også interessene
til ytterkommunene å ivareta, ikke minst Vega­området,
som er på Sør­Helgeland. Nå er jeg ikke sikker på om Al­
stadhaug og Herøy også ligger på den sørlige delen eller
om det er på den nordlige delen. Men det er betenkelig
dersom kontoret blir flyttet inn til Mosjøen. Det er
17 mils reiseavstand, og for folk ute i ytterdistriktene
som også har behov for behandling i jordskifteretten, er
en slik sentralisering en veldig dårlig løsning.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg mener vel at
min viktigste oppgave her i dag er å lytte til det Bastesen
har å si, og ta med meg det som sies, i de vurderingene
som jeg vil måtte gjøre når tiden for det kommer. Og jeg
kan love Bastesen at jeg skal ta med meg de betraktnin­
gene som er kommet, samtidig som jeg føler behov for å
si at tross alt vil vel den viktigste oppgaven vi står over­
for, være først og fremst å fokusere på å få en organise­
ring av jordskifteretten som sikrer en god jordskifterett. I
så måte bør vi selvfølgelig også satse på kontorer som

Forhandlinger i Stortinget nr. 195
3. mai -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 2911
(Statsråd Hanssen)
har såpass mange saker at de gir grunnlag for en god nok
faglig bemanning. Så er det selvfølgelig momenter oppi
det hele som går på service overfor publikum, som Bas­
tesen peker særlig på, og det har jeg merket meg.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og jeg er glad for at han skal ta synspunktene mine
med i den videre behandlingen når prosjektgruppen er
ferdig.
Service for publikum er viktig. Vi er samlet her i dette
huset for å ivareta interessene til den vanlige norske vel­
ger. Den forrige regjering skiltet jo med at det var ser­
viceerklæringer som skulle være svaret på de fleste pro­
blemene. Vi har ved flere anledninger fra denne talersto­
len gitt uttrykk for at det er ikke det folk trenger; folk
trenger en løsning på de sakene de har under utarbeidel­
se. Spørsmålet mitt blir da på nytt til landbruksministe­
ren: Er det serviceerklæringer som skal være svaret på de
fleste søknadene som skal behandles?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg føler vel at
hovedspørsmålet som vi debatterer med ulike innfalls­
vinkler her nå, er hvordan vi skal få til en god jordskifte­
rett. Service til publikum i så måte vil jeg tro også kan ha
det som det viktigste svar. Jeg vil tro at folk som av ulike
grunner melder saker for jordskifteretten, først og fremst
er opptatt av å få en god faglig behandling av sin sak, og
at det vil være den viktigste innfallsvinkelen til å gi pub­
likum service i denne saken.
Så trekker Bastesen i tillegg fram en del praktiske for­
hold knyttet til service.
Nå er vel ikke det å møte for jordskifteretten akkurat
noe man holder på med hele tiden, så det at man av og til
må reise litt, er kanskje ikke det aller viktigste. Men dog
erkjenner jeg at det er en del av det hele, og jeg skal som
sagt ta det med meg.
S p ø r s m å l 2 7
Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Alle båter har i dag lytteplikt på kanal 16. Dersom
nye forskrifter blir innført, fjernes lytteplikten innen år
2005. Sikkerheten langs kysten vil bli betydelig svekket
dersom de nye forskriftene innføres. Nødmeldingen fra
«Sleipner» til Rogaland radio gikk ut på nødkanal 16, og
førte til at «Espeværekspressen» og «Askita» satte kur­
sen umiddelbart mot Bloksen, og var først fremme. I alt
41 mennesker ble reddet opp av sjøen av disse to båtene.
Hva vil statsråden gjøre for å opprettholde lytteplik­
ten?»
Statsråd Hanne Harlem: Alle fartøyer i verden fra
land tilknyttet FNs Internasjonale Maritime Organisa­
sjon, IMO, er i dag forpliktet til å lytte på kanal 16. IMO
arbeider med spørsmål om videreutvikling av kanal 16
og nytt utstyr for varsling av nød over denne kanalen, og
hvor hovedpoenget er nye og bedre systemer for melding
og mottak av nødmeldinger.
Det knytter seg selvfølgelig stor interesse til hvordan
utviklingen av nødkommunikasjonen over kanal 16 vil
bli i fremtiden. Justisdepartementet følger nøye med i ut­
viklingen og er i kontinuerlig kontakt med de miljøene
som håndterer disse spørsmål både nasjonalt og interna­
sjonalt.
IMO har spørsmål om fortsatt lytteplikt til vurdering,
og spørsmålet må ses i sammenheng med virkningene for
sikkerheten til sjøs, tilliten til det nye systemet og i hvil­
ken takt det nye systemet implementeres på skip, og på
hvilke skip. IMO har, som representanten Stensaker er
inne på, antydet at en som følge av det nye systemet vil
kunne la lytteplikten opphøre i 2005 dersom utviklingen
er positiv. Men det er opp til hvert enkelt land å avgjøre
om de ønsker å beholde lytteplikten på kanal 16.
Som ansvarlig for nød­ og sikkerhetstjenesten ved
kystradiostasjonene vil jeg imidlertid bidra til at sikker­
heten ikke skal bli svekket i fremtiden. Jeg mener derfor
at lytteplikten må opprettholdes dersom ikke det nye ut­
styret for varsling over kanalen gir like god eller bedre
sikkerhet. Sikkerheten til sjøs må således ikke bli svek­
ket.
For øvrig vil jeg nevnte at som et ledd i å bedre sik­
kerheten til sjøs vil hovedredningssentralene på etter­
sommeren bli i stand til å overhøre all nødkommunika­
sjon over kanal 16 parallelt med kystradiostasjonene. Det
har de altså ikke kunnet tidligere.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg er klar over at IMO lanserer et nytt sys­
tem, men det er egentlig mer beregnet for skip. Som bru­
ker av småbåt er det ikke økonomisk mulig å bruke sam­
band over satellitt, og det er heller ikke dekning via mo­
biltelefon. Derfor er dagens VHF­system over kanal 16
den eneste mulighet for å få hjelp dersom man kommer i
en nødsituasjon. Derfor er det jeg spør: Vil statsråden bi­
dra til at det ikke legges opp til at sikkerheten på sjøen
svekkes også for mindre båter?
Statsråd Hanne Harlem: Det er korrekt som repre­
sentanten Stensaker sier, at dette nye systemet primært er
beregnet for de store fartøyene. Derfor er det også kor­
rekt at det ikke ivaretar behovet til alle de mindre fartøy­
ene som går langs norskekysten. Det er også grunnen til
at jeg understreket at jeg ikke kommer til å gå inn for
noen oppheving av lytteplikten hvis ikke vi mener at sik­
kerheten blir like godt ivaretatt ved de systemer som
eventuelt avløser lytteplikten på kanal 16. Men det er
som kjent fremdeles fem år til 2005, og vi må for så vidt
holde åpent for at utviklingen kan tilsi at verden ser litt
annerledes ut da. Gjør den ikke det, er jeg ikke innstilt på
å oppheve lytteplikten.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker igjen stats­
råden for svaret. Jeg er vel tilfreds med den intensjonen
man har om at sikkerheten for den store småbåtflåten vi
også har i Norge, blir ivaretatt selv om man får et nytt
195

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2912
system. Jeg håper at statsråden, hvis det blir et nytt sys­
tem, sørger for at kanal 16 eller det systemet bibeholdes
hvis ikke det nye ivaretar sikkerheten til den prisen som
en VHF koster i dag.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har da lært at jeg alltid
må svare, men jeg har for så vidt ikke så veldig mye mer
å tilføye, annet enn å vise til det svaret jeg gav, og at vi i
fellesskap får prøve å sørge for at sikkerheten til sjøs
opprettholdes på et høyt nivå.
S p ø r s m å l 2 8
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende
spørsmål til justisministeren:
«Det siste halvannet året har det vært 17 ran av penge­
transporter i Norge. Gjennom Verdens Gang 19. april
2000 er det blitt kjent at interne konflikter i politiet i peri­
oder har hemmet etterforskningen av de mange verdi­
transportranene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre tilstrekkelig frem­
drift og nødvendig koordinering av ransetterforskninge­
ne?»
Statsråd Hanne Harlem: Bekjempelse av rans­
kriminalitet er et prioritert område for politiet. Disse for­
brytelsene representerer grove trusler og vold og skaper
frykt og skader hos de som utsettes for forbrytelsene. I
tillegg dreier det seg om svært store økonomiske verdier.
Det er politidistriktene Oslo, Drammen og Romerike
som har vært rammet av de såkalte verditransportranene.
Ranene er profesjonelt utført, og de kan synes å ha flere
likhetstrekk. Det har derfor vært naturlig å etterforske om
de samme gjerningspersonene står bak flere av ranene.
For å få en effektiv etterforskning av disse sakene beslut­
tet derfor førstestatsadvokaten ved Oslo statsadvokat­
embeter at etterforskning og påtale skulle samordnes ved
Oslo politidistrikt. Det er utpekt én statsadvokat med
ansvar for sakene.
Etterforskning og samordning av så mange store saker
krever store ressurser, og Justisdepartementet har etter
søknad fra Oslo politidistrikt tildelt 840 000 kr i ekstra­
ordinære midler til etterforskningen. Å etterforske slike
store ranssaker er et krevende og møysommelig arbeid.
Erfaringsmessig løses likevel slike saker ofte etter grun­
dig etterforskning.
Etter å ha undersøkt denne saken med ledelsen ved
Oslo politidistrikt, opplyses det at man der ikke kjenner
seg igjen i spissformuleringene i avisartikkelen, og man
kan vanskelig forstå at etterforskningen har vært hem­
met, slik det er fremstilt i media. Ransetterforskningen i
disse sakene har god fremdrift. Totalt er 24 personer sik­
tet i de forskjellige sakene. Det er den utpekte ansvarlige
statsadvokat som sammen med ledelsen i Oslo politidis­
trikt har det overordnede ansvaret for fremdrift og etter­
forskning av denne saken.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden gav en beskrivelse av de utfordringene som
ligger i den stadig økende kriminaliteten, også når det
gjelder verditransportran. Det er ingen grunn til å være
uenig med henne der.
Hun gir også uttrykk for -- hvis jeg oppfattet henne
riktig -- at man etter å ha vært i kontakt med Oslo politi­
distrikt har kommet til at det er det lite eller intet hold i
de påstander som fremsettes i VG. Men det er vitterlig
slik at statsadvokat Olav Helge Thue, som har et over­
ordnet ansvar, og som statsråden refererte til, i den sam­
me artikkelen gir uttrykk for følgende:
«I perioder har situasjonen hemmet ransetterforsk­
ningene.»
Og da blir mitt oppfølgingsspørsmål: På bakgrunn av
det som jeg har vist til, og det som statsadvokaten har
sagt, føler ikke statsråden at det er behov for å gå inn og
undersøke nærmere hva som er realiteten i den artikkelen
jeg refererer til?
Statsråd Hanne Harlem: Svaret på det er egentlig
nei. Jeg har snakket om den saken med Oslo politidistrikt
da jeg var på besøk der på fredag. Vi har fått svaret i for­
bindelse med spørretimespørsmålet, og de bekrefter at et­
terforskningen er i god gjenge. De har også vært i kon­
takt med statsadvokaten og diskuterte oppslaget den gan­
gen det fant sted. Det er altså 24 siktede. I 10 av de 15 sa­
kene -- slik jeg har forstått at det er -- er det siktede
personer, og Oslo politidistrikt mener at etterforskningen
er i god fremdrift. Og da føler jeg meg så betrygget som
jeg synes jeg kan og bør være, sett i forhold til det store
antallet saker som til enhver tid foreligger ved de ulike
politidistriktene.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som
vel ikke kan oppfattes som direkte positivt. Nå er det slik
at vi som medlem av justiskomiteen på Stortinget også
har kontakt med politidistriktene. Vi har også kontakt
med enheter innenfor distriktene der det kommer til ut­
trykk forskjellige oppfatninger i forhold til det ledelsen
gir uttrykk for. Så sånn sett synes jeg -- uten at jeg på
noen måte skal forsøke å gi statsråden noe råd -- med
bakgrunn i dette og også med bakgrunn i motsetninger
f.eks. mellom Kripos og enheter innenfor distriktet, som
det tidligere har vist seg å være hold i, at det er rimelig
overraskende at statsråden er så avvisende til å se nær­
mere på dette som det hun gir uttrykk for.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg oppfatter det slik at her
har man bl.a. som følge av representanten Nymos spørs­
mål i spørretimen undersøkt nærmere den saken som re­
presentanten tar opp, og jeg føler at jeg har fått tilstrekke­
lig bekreftelse på at etterforskningen er i god gjenge.
Men det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke generelt sett
for så vidt er enig med representanten Nymo i at noen
ganger er det slik at departementet bør følge med og gri­
pe inn hvis det er vanskelige samarbeidsforhold eller an­
dre forhold som ikke er som de skal i politiet. Men det
håper jeg for så vidt også at den nye organiseringen av
den sentrale politiledelsen i enda større grad kan ivareta
på en god måte i fremtiden.

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2913
S p ø r s m å l 2 9
Fra representanten Finn Kristian Marthinsen til justis­
ministeren:
«Enkelte iranske asylsøkere som konverterer til kris­
tendommen mens de er i Norge, synes å utsettes for
fengsling og tortur når de sendes tilbake etter avslag på
søknaden. Dette kommer i tillegg til eventuelle andre an­
klager.
Kan statsråden avkrefte at så skjer, og mener statsrå­
den at dersom det er noen grunn til tvil om de iranske
myndighetenes holdning og handling i slike forhold, så bør
dette være viktig grunn til innvilgelse av asylsøknaden?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 3 0
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille kirke­,
utdannings­ og forskningsministeren følgende spørsmål:
«I Hedmark, som i andre fylker, må elever i videregå­
ende skole som har opptil 6 km skolevei én vei, betale
bruk av offentlig transportmiddel selv.
Ser statsråden denne urettferdigheten som rammer
distriktene på grunn av lange avstander kontra de som
bor i mer sentrale strøk, og hva vil statsråden i så fall gjø­
re for å fjerne denne forskjellsbehandlingen?»
Statsråd Trond Giske: Retten til gratis skoleskyss
for elever i videregående skole gjelder bare for dem som
bor mer enn 6 km fra skolen. Dette gjelder alle elever,
enten de bor i sentrale eller mer grisgrendte strøk. Elever
som har mindre reisevei enn 6 km til skolen, må som ho­
vedregel selv dekke eventuelle reiseutgifter, uansett hvor
i landet de bor.
Prinsippet om lik rett til utdanning uavhengig av for­
eldres økonomi, bosted og geografi har stått sentralt i
norsk utdanningspolitikk. Intensjonen om lik rett til ut­
danning omfatter også skoleskyss. Lov om velferd for
elever og studenter ble endret i 1994, og det ble innført
rett til fri skoleskyss for elever som bor i en viss avstand
fra skolene. Departementet la da til grunn en minimums
reisestrekning på 6 km, som var i samsvar med Kommu­
nenes Sentralforbunds normalregler for skyss av elever i
videregående skoler.
Regelen ble videreført i opplæringsloven som Stortin­
get vedtok i juni 1998. Stortinget har derfor nylig vurdert
og tatt stilling til at det skal være en viss avstand mellom
hjem og skole for at elevene skal ha rett til fri skyss.
Det er i dette tilfellet satt en klart definert grense for å
få en rettighet. Jeg kan ikke se at det er mer urettferdig
for elever som bor i distriktene enn for elever som bor i
sentrale strøk, at de må bo mer enn 6 km fra skolen for å
ha rett til fri skyss.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
I sitt svar redegjør statsråden for prinsippet om lik rett
til utdanning, uavhengig av foreldrenes økonomi, bosted
og geografi. Ser statsråden at elever i videregående skole
med en boavstand til skolen på f.eks. 5--6 km én vei vil få
en ekstra utgift i forhold til dem som har en svært kort
skolevei, samt i forhold til dem som har en lengre skole­
vei enn 6 km, og at dette slår urettferdig ut for dem som
rammes, og som dermed får en dårligere økonomi?
Statsråd Trond Giske: Det er klart at man alltid kan
diskutere om grensen skal gå ved 5 km eller 6 km -- eller
4 eller 7. Men hovedsaken er at Stortinget i 1994 fikk
vedtatt at i hvert fall de som har lengre vei enn 6 km, har
rett til fri skoleskyss. Det gjelder både i byene og i dis­
triktene. Hvis representanten Bredvold får gjennomslag
for sin politikk, nemlig at man skal ha fritt skolevalg
også i de store byene, vil flere også i byene være avhen­
gig av skoleskyss, og dermed vil også folk i byene være
svært glad for at man har denne retten.
Nå er det slik at jeg har jobbet med denne retten i
svært mange år. Da jeg begynte i politikken, i AUF i Sør­
Trøndelag i 1989, innførte Sør­Trøndelag fylkeskommu­
ne en egenandel på skoleskyss på 1 500 kr. pr elev. Det
fikk vi kjempet tilbake, og til slutt fikk vi en lovfestet
rett.
Det er fritt fram for fylkene å gå lenger enn det loven
gir rettighet til, men alle med over 6 km skolevei skal ha
rett til fri skoleskyss. Det skulle vært interessant å høre
Bredvolds mening om hvordan Fremskrittspartiets for­
slag om ikke å ha den retten, ville ha slått ut også for folk
i grisgrendte strøk.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Det ble jo litt tenkning rundt dette om man skal
redusere og gå ned fra 6 km til f.eks. 5 km.
Kan statsråden vurdere å gå ned til 4 km, slik regelen
er for ungdomsskoleelever?
Statsråd Trond Giske: Det ligger ingen konkrete
planer hos meg om å gå inn og se om vi skal redusere den
grensen. Det er, som jeg sa, fritt fram for hver enkelt fyl­
keskommune å bestemme om man vil gi fri skoleskyss
også til dem som bor f.eks. mellom 4 og 6 km fra skolen,
men den lovfestede retten som gjelder for hele landet,
gjelder for 6 km.
Jeg tolker det spørsmålet jeg nå fikk fra Bredvold, dit
hen at Fremskrittspartiet har snudd 180° i denne saken og
nå er for fri skoleskyss for dem som bor 6 km fra skole­
stedet. Det synes jeg er en positiv utvikling. Det var en
viktig reform. Da vi fikk rett til treårig videregående sko­
le for alle, var det viktig å gjøre også denne retten reell.
Fremskrittspartiet var mot begge deler. Nå har det tyde­
ligvis foregått en snuoperasjon, og det er jeg glad for.
S p ø r s m å l 3 1
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Behovet for nye studentboliger i Oslo er stort. Høyt
kostnadsnivå gjør det vanskelig å få håndterbar husleie i
nye byggeprosjekter. Stortinget bad derfor Regjeringen

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2914
vurdere å endre tilskuddsreglene til studentboliger, slik at
satsen i for eksempel Oslo kan økes til 300 000 kroner
innenfor dagens øvre grense på 60 pst. av byggekostna­
dene. Studentsamskipnaden i Oslo opplyser at de pr.
27. april 2000 verken har fått nye byggetilsagn eller sig­
naler på oppfølging av Stortingets forslag.
Når vil dette bli fulgt opp?»
Statsråd Trond Giske: Jeg takker representanten
Odd Einar Dørum for spørsmålet. Dette er en viktig sak.
Få nye studentboliger og økte boligpriser har til
sammen skapt en vanskelig situasjon for studenter som
ønsker en midlertidig bolig. Bygging av studentboliger
skal bidra til rimelige botilbud og på den måten gjøre det
mulig å velge høyere utdanning, uavhengig av egen eller
foreldres økonomi. Når det gjelder tilsagn til bygging av
nye studentboliger, ble Oslo særlig prioritert i 1999, slik
at det er håp om at flere studentboliger kan være tilgjen­
gelig for studenter innen kort tid.
Reglene for tildeling av tilsagn om tilskudd til bygg­
ing av studentboliger er i dag slik at tilskuddssatsen i
pressområder som f.eks. Oslo kan utgjøre opp til 300 000
kr pr. studentboligenhet, dvs. at departementet kan god­
kjenne studentboligprosjekter med en enhetskostnad på
500 000 kr.
Departementet har etter omlegging av tilskuddsord­
ningen for studentboliger lagt opp til at det kan gis
60 pst. tilskudd til studentboligprosjekter med en kostnads­
ramme på inntil 350 000 kr pr. hybelenhet. Det leder til
et statstilskudd på 210 000 kr. Departementet har likevel
åpnet for at studentboligprosjekter i pressområder, der
særskilte kostnader bidrar til at kostnadsrammen går ut­
over 350 000 kr, kan godkjennes og tilkjennes statsstøtte
på 60 pst. av forhåndsgodkjente byggekostnader. Sær­
skilte kostnader kan være at boligene bygges i pressom­
råder eller at de tilpasses funksjonshemmede. Øvre gren­
se for godkjenning av byggekostnader for studentboliger
dersom det eksempelvis bygges i pressområder, vil bli en
skjønnsmessig vurdering av departementet. I denne vur­
deringen legges det spesiell vekt på at studentenes hus­
leie ikke blir for høy.
Dette ble formidlet til studentsamskipnader, godkjen­
te studentboligstiftelser, universiteter og høgskoler i til­
delingsbrev av 10. juni 1999. Departementet skriver der
at vi i det enkelte tilfelle vil vurdere et eventuelt tillegg
til kostnadsrammen ved studentboligprosjekter i press­
områder. I mars i år godkjente departementet et student­
boligprosjekt i Oslo med en enhetskostnad på 426 000 kr.
Behandlingen av søknadene om tilsagn til bygging av
nye studentboliger er i sluttfasen, og tildelingsbrev vil gå
ut om kort tid.
Odd Einar Dørum (V): Jeg takker statsråden for
den positive grunnholdning han viser i svaret.
Jeg er vel kjent med det som har skjedd før når det
gjelder regler og muligheter til å utøve skjønn. Og skulle
det være et poeng ved spørsmålet mitt, så er det å si at
dette skjønnet i Oslo nok er nødt til å bli en regel. For
hvis man gjennomgår boligsituasjonen i Oslo, baserer
seg på at tomter skal eksistere til en fornuftig pris, og ser
på det som i dag er mulig å produsere, tror jeg nok at
man i større grad må basere seg på priser på det nivået
statsråden selv nevnte, fra 426 000 kr og kanskje opp til
500 000 kr. Er man villig til å gjøre det, kan man også få
produsert betydelige volum. Man kan få oppnådd det
som både statsråden og jeg har som felles hensikt, nemlig
at denne ungdomsgruppen skal få en sjanse. Så min opp­
fordring er at den skjønnsmuligheten som foreligger der,
blir vurdert som ikke bare å være et skjønn som skal
knyttes til enkeltsaker, men et skjønn som kanskje skal
gjøres mer fast, slik at man når man planlegger boliger i
Oslo, f.eks. fra Studentsamskipnadens side, har en større
forutsigbarhet.
Statsråd Trond Giske: Det er uansett en begrenset
pott med penger som vi har til rådighet for studentboli­
ger, så prosessen med søknad og behandling i departe­
mentet må vi uansett igjennom, så forutsigbarhet i for­
hold til at man helt sikkert får bevilgning til ethvert pro­
sjekt, kommer man aldri fram til.
Jeg kan i hvert fall slutte meg fullt ut til det represen­
tanten Dørum sier om at det er viktig å få bygd student­
boliger også der kostnadene går utover standardreglene,
og Stortinget understreket selv i behandlingen av bud­
sjettet for 2000 at det var spesielt i Oslo, pluss en del an­
dre steder, det var størst behov. Saken er jo at der det er
pressområder, er det også vanskeligst for studentene å
skaffe seg annet husvære, og derfor er også behovet for
studentboliger størst der, men samtidig dyrest. Det er det
vi har prøvd å løse ved å vise en sånn fleksibilitet.
Odd Einar Dørum (V): Jeg og statsråden er fullt ut
enig i at under budsjettdommen lever vi alle, og at alle
som vil påvirke budsjettrammene, enten det nå er stu­
dentparlament eller stortingsrepresentanter eller andre,
må delta i prosessen.
Mitt poeng var vel mer at gitt rammene, uansett hvor­
dan de måtte bli ved budsjettbehandlingen, bør man i
Oslo innstille seg på at muligheten til å utøve skjønn mer
kan bli den faste regel. Men jeg har forstått at statsråden
er åpen for det, jeg føler at han her har en åpen holdning,
og så får vi heller møtes ved andre skilleveier, slik at det
vi har som holdning, kan bli praktisk politikk.
Statsråd Trond Giske: Det er ikke lenge siden jeg
var student i Oslo selv, og på samme måte som represen­
tanten Dørum en innflyttet sådan. Jeg vet både fra min
egen og fra mine jevnaldrendes virkelighet hva slags bo­
ligsituasjon som er i Oslo. Nå er det ikke mot min vilje at
man også i Oslo finner byggeprosjekter som ikke koster
mer enn det som er standardrammen, men det er klart at
vi må forvente at enkelte prosjekter i Oslo er dyrere, og
vi er fullt ut innstilt på å vise den fleksibiliteten som gjør
at de boligprosjektene som er mulig å få til på student­
siden i Oslo, skal kunne realiseres.
L o d v e S o l h o l m hadde her igjen teke over
presidentplassen.

3. mai -- Ordinær spørretime
2000 2915
S p ø r s m å l 3 2
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Arne Lyngstad til kyrkje­, utdannings­ og forskingsminis­
teren, vil bli teke opp av representanten Elsa Skarbøvik.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg har følgende spørsmål til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Opplysningsvesenets Fond forvaltes av Kirke­, ut­
dannings­ og forskningsdepartementet. Fondet har etiske
retningslinjer for sine investeringer i tråd med Kirkens
verdier. NRK Fjernsynet og Norwatch har vist at investe­
ringene ikke følger disse.
Hva vil statsråden gjøre for at fondet skal forvaltes i
tråd med Kirkens etiske grunnlag?»
Statsråd Trond Giske: Retningslinjene for Opplys­
ningsvesenets fonds finansplasseringer er nå nedfelt i
Hovedinstruksen for forvaltningen av fondet, fastsatt av
departementet 12. oktober 1999. Den etiske delen av ret­
ningslinjene lyder således:
«Finansplasseringer skal skje etter en samlet vurde­
ring av aktuelle selskaper og i forhold til sosiale, etiske
og miljømessige forhold. Finansforvaltningen skal ta
hensyn til Den norske kirkes verdigrunnlag. Det skal
ikke erverves aksjer i selskaper som helt eller for en
vesentlig del har sin virksomhet i porno­, rustnings­,
tobakk­ eller alkoholindustri.»
Hoveddelen av aksjeporteføljen er satt bort til forvalt­
ning til eksterne forvaltere som såkalt «aktiv forvalt­
ning» hvor Opplysningsvesenets fond selv står som eier
av det enkelte verdipapir, eller er plassert i aksjefond for­
valtet av samme forvaltere. Porteføljene gås igjennom
jevnlig i møter mellom representanter for departementet
og vedkommende forvaltere. I disse møtene ses det bl.a.
etter at retningslinjene for finansplasseringer er fulgt. De
etiske retningslinjene er også inntatt i avtalene vi har
med de eksterne forvalterne.
Retningslinjene er utarbeidet i samråd med Kirkerå­
det, og finansforvaltningen skjer i samråd med det. Imid­
lertid vil det være vanskelig, for ikke å si umulig, enkelte
ganger å unngå at selskaper fondet har aksjer i, ved opp­
kjøp eller fusjon kommer i en posisjon som gjør at de vil
kunne støte an mot fondets etiske retningslinjer. Fondet
har ved et par anledninger solgt aksjer i selskaper som
ved planlagte fusjoner ville kunne komme i en stilling
som kunne tenkes å støte an mot Kirkens verdigrunnlag
etter en samlet vurdering, og ved et par anledninger har
man blitt gjort oppmerksom på slike forhold av andre og
har handlet i henhold til det.
Også ellers vil det kunne hende at enkelte mindre ve­
sentlige deler av et selskaps eller datterselskaps virksom­
het isolert sett kan støte an mot retningslinjene, men da må
en samlet vurdering av hele selskapets virksomhet legges
til grunn ved vurderingen av om selskapet som sådant
ikke er investeringsverdig for Opplysningsvesenets fond.
Etter å ha vurdert saken mener jeg at departementets
forvaltning så langt praktisk mulig er forvaltet i samsvar
med gjeldende retningslinjer, men jeg vil selvfølgelig
også vurdere innspill til praktisering av retningslinjene
fra Kirkerådet i forbindelse med en eventuell ny organi­
sering av forvaltningen av fondet.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for sva­
ret og er glad for at dette gjennomgås nøye, og at man
selvfølgelig vil følge opp de retningslinjene som er lagt.
Kirken har jo et spesielt ansvar som bærer av viktige etis­
ke verdier, og derfor kreves det også ekstra ansvar for å
være troverdig i denne sammenheng. Og når dette fondet
er tiltenkt Kirkens formål, er det viktig at retningslinjene
her følges.
Jeg vet at statsråden har uttalt i et TV­program at det
vurderes en nyorganisering av dette fondet, og jeg vil
spørre statsråden om dette vil skje, og hvordan han da
vurderer sammensetningen av styret for dette fondet.
Kristelig Folkeparti ser det som positivt om det blir et
eget styre for dette fondet, og at det utskilles fra departe­
mentet.
Statsråd Trond Giske: Det er akkurat det vi ser på i
departementet i disse tider, om Opplysningsvesenets
fond skal få et eget styre som kan forvalte det, og kanskje
også med eksterne representanter, f.eks. fra Kirken selv.
Den prosessen er vi ikke ferdig med, så vi får ta det når
prosessen er i havn.
Men jeg har bare lyst til å føye til litt i forhold til pro­
blematikken rundt de etiske retningslinjene. Jeg tror at
uansett hvem som skal sitte og forvalte dette fondet, vil
komme opp i en del problemstillinger, som f.eks. den sa­
ken som var mest fokusert i media for en tid tilbake, da et
av selskapene som fondet hadde investert i, viste seg å
eie TV 1000, som jo sender programmer som kanskje
ikke er helt i tråd med Kirkens etikk. Det viste seg at sel­
skapet ikke eide den kanalen på det tidspunktet hvor fon­
det kjøpte aksjene, det var en ervervelse som var gjort i
ettertid. Dette viser hvor vanskelig det er for dem som
forvalter fondet, hele tiden å skulle følge med på alt som
skjer. Men vi skal så langt som mulig rette opp de tinge­
ne vi oppdager, også når det er andre som oppdager dem
for oss.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret.
Jeg er glad for at en nyorganisering av dette fondet
vurderes nærmere i departementet. Jeg er klar over at det
er vanskelig å følge opp disse retningslinjene, men reg­
ner med at det som står nedfelt, at man skal ta hensyn til
menneskerettigheter når det gjelder våpenproduksjon,
porno osv., blir fulgt opp.
Jeg vil da spørre statsråden om han er enig i at Kir­
kens representanter bør ha flertall i et slikt styre når det
er til kirkelige formål dette fondet skal brukes, og om når
en slik avklaring vil finne sted. Tidligere var det slik når
det gjaldt Særfond II at Kirkemøtets representanter had­
de flertall i styret.
Statsråd Trond Giske: Jeg har ikke gjort noen kon­
krete vurderinger foreløpig av hvordan det styret skal
sammensettes.

3. mai -- Ordinær spørretime 2000
2916
Det som må være helt klart, er at det her er snakk om
et fond som er statens eiendom, og at det er staten som
sådan som bestemmer hvordan fondsstyret skal være
sammensatt. Men hvor mange representanter, om det
skal ha representanter fra Kirken, og om det skal være
andre eksterne representanter, er noe vi får komme tilbake
til når vi eventuelt omorganiserer forvaltningen av fondet.
S p ø r s m å l 3 3
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Rolf Reikvam til kyrkje­ utdannings­ og forskingsminis­
teren, blir teke opp av representanten Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren
på vegne av representanten Rolf Reikvam:
«3. mai 2000 er det Verdens astmadag. Ifølge en un­
dersøkelse av Asplan Viak har bare 5 pst. av landets sko­
ler tilfredsstillende innemiljø. Dette går ut over elevenes
helse, gir konsentrasjonsproblemer og nedsatt læringsev­
ne, og påfører elever med astma­ og allergiproblemer ek­
stra plager og belastninger.
Vil Regjeringen foreslå egne arbeidsmiljøbestemmel­
ser for elevene for å få fortgang i arbeidet med inne­
klima, og hvilke andre tiltak vil Regjeringen sette i verk
for å sikre et godt inneklima for elevene?»
Statsråd Trond Giske: Det er ikke helt presist som
representanten Djupedal sier, at bare 5 pst. av landets
skoler har tilfredsstillende innemiljø. Ifølge Asplan­
utredningen Evaluering av forskrift om miljørettet helse­
vern i barnehager og skoler, som det refereres til, er det
bare 5 pst. av kommunene som opplyser at arbeidet med
å ferdigstille kravene forskriften stiller, er ferdig, men
samtidig er hele 87 pst. av kommunene i prosess i den
forstand at arbeidet er startet, men ikke ferdig. Cirka
halvparten av de kommunene som ikke er ferdige, opply­
ser at de har ambisjoner og målsettinger om å ha virk­
somhetene ferdig utbedret i løpet av ett år, og innen to år.
En tredjedel trenger imidlertid lengre tid enn dette, for de
flestes del fra tre til fem år.
Ifølge Asplan­utredningen er den viktigste enkeltårsa­
ken til at bestemmelsene i forskriften av 1. desember
1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler mv., ikke overholdes, manglende økonomi til å ut­
bedre forholdene. I Asplan­utredningen sies det bl.a. føl­
gende:
«Implementeringen er nemlig godt i gang, og be­
stemmelsene blir tatt alvorlig, men det mangler en del
konkrete og avgjørende virkemidler som muliggjør
måloppnåelse. Disse er både knyttet til kostnader og til
styringssystemene som skal sikre at forskriften virker
slik den er tenkt. Her ligger det klare utfordringer, og
evalueringen gir grunn til å rette disse utfordringene til
de myndighetsutøvere som har ansvar etter forskriften.
Det er derfor virkemidlene som leder fram til mål­
oppnåelse man bør sette spørsmålstegn ved, og ikke
forskriften som sådan.»
Det betyr at regelverket i seg selv allerede i dag stiller
klare krav til arbeidsmiljøet. Det er imidlertid nødvendig
å vurdere bl.a. hvilke bestemmelser forskriften bør ha om
brukermedvirkning og tilsynsordning. Dette vil bli gjort i
samarbeid med Sosial­ og helsedepartementet, som har
ansvaret for forskriften om miljørettet helsevern i barne­
hager og skoler m.v., og Barne­ og familiedepartementet,
som er ansvarlig for barnehagene.
Vi vil også vurdere om dagens regelverk bør forbe­
dres og om elevene bør få enda sterkere arbeidsmiljølov­
givning. Men det viktigste vil være å anspore skoleeierne
til å utarbeide forpliktende planer med utgangspunkt i
forskriftene og sette av midler til oppfølging av disse. Jeg
vil følge nøye med i utviklingen, bl.a. gjennom tilstands­
rapportene fra statens utdanningskontorer. Jeg vil i til­
legg ta saken opp med Kommunenes Sentralforbund og
drøfte hvordan vi i fellesskap kan bli enige om tiltak som
kan bidra til å forbedre inneklima og arbeidsmiljø i sko­
len.
Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for
svaret, som vel i sin natur var relativt forutsigbart.
Jeg forstår jo at statsråden har et engasjement her.
Både som AUF­leder og også som stortingsrepresentant
har han tidligere gått varmt inn for en arbeidsmiljølov for
elever, og jeg håper at det fremdeles er en del av dagsor­
denen, selv om ikke det framkom i det svaret som nå ble
gitt.
Det som er forskjellen på en arbeidsmiljølov og andre
generelle bestemmelser som også peker i riktig retning,
er selvfølgelig at man i en lovbestemmelse har sank­
sjonsmuligheter. Og det paradokset man har innenfor Ut­
dannings­Norge, er følgende: Elever og studenter har
ikke en egen lov og heller ikke sanksjonsmuligheter,
mens ansatte, lærere og andre arbeidstakere har mulighet
gjennom arbeidsmiljøloven til eventuelt å påpeke man­
gler og også nedlegge arbeidet i de mest ytterliggående
tilfeller.
Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Vil stats­
råden vurdere den typen sanksjonsmulighet som ligger i
dagens arbeidsmiljølov, også for elever og studenter?
Statsråd Trond Giske: Ja, jeg vil vurdere om vi i
framtiden også skal stramme inn på de reglene som gjel­
der for elevers arbeidsmiljø, og jeg vil også vurdere om
elever enten bør inkluderes i arbeidsmiljøloven eller få
en egen arbeidsmiljølov. Men hovedsaken er jo at forhol­
dene utbedres, og man kan altså komme et stykke på vei
ved å få tilsynsordninger og kontroller med den forskrif­
ten vi har i dag.
Jeg tror også at den utviklingen som skjer innenfor et­
ter­ og videreutdanning med den store kompetanserefor­
men, hvor voksne nå får lovfestet rett til videregående
skole og også til grunnskole, kan bidra til å sette fart i ar­
beidsmiljøjobbingen. Det vil være et paradoks den dagen
vi får til en skikkelig etter­ og videreutdanning, hvor hele
befolkningen, også de yrkesaktive, skal veksle mellom å
være i arbeid og i skole, at man den ene dagen er i ar­
beidslivet og omfattes av en arbeidsmiljølov, mens man

3. mai -- Referat
2000 2917
den neste dagen er på skolebenken og ikke har det sam­
me vernet. Jeg tror at fagbevegelsen etter hvert vil være
en av de fremste pådriverne for å få til gode arbeidsmil­
jøbestemmelser i skolen.
Øystein Djupedal (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Det er positivt at den nye statsråden for Utdannings­
departementet har engasjert seg i etterutdanningsrefor­
men som nå har vært til behandling i Stortinget en rekke
ganger. Dette er bare én av de mange ulike konflikter el­
ler problemer som en så stor reform reiser. Men uansett
hvordan det går, vil det altså ikke være tilstrekkelig å
vente på at arbeidstakere skal oppleve det dilemmaet det
er å sitte på skolebenken uten beskyttelse, og det å være
arbeidstaker med beskyttelse. Vi snakker altså om elever
og studenter som ennå ikke er kommet ut på arbeidsmar­
kedet, og derfor vil ikke situasjonen for det store gross
være sånn som statsråden nå beskriver den.
Det har gått fryktelig tregt -- det må det være mulig å
si -- etter at forskriften om miljørettet helsevern kom. Det
skyldes nok ikke primært dårlig vilje fra skoleeierne. Pri­
mært skyldes det nok dårlig økonomi. Økonomien skal
jeg ikke spørre statsråden om, for det svarer han ikke på
likevel.
Mitt spørsmål avslutningsvis er følgende: Ut fra hvil­
ken tidshorisont ser statsråden for seg at departementet
vil arbeide med de ulike tiltak som her er skissert?
Statsråd Trond Giske: Jeg vil ikke varsle noen tids­
horisont for når vi eventuelt vil si ja eller nei til å utvide
arbeidsmiljølovgivningen for elever og studenter. Det jeg
kan si, er at vi fra dag nr. 1 har jobbet og fortsatt vil jobbe
med å bedre arbeidsmiljøforholdene for elevene.
Kommuneøkonomien er selvsagt viktig. Det får vi,
som representanten Djupedal også sa selv, komme tilba­
ke til i hvert enkelt års budsjett. Men det er en positiv ut­
vikling i de enkelte kommunene, hvor veldig mange har
kommet i gang med å utbedre forholdene. Det er klart at
situasjonen for enkelte elever er alvorlig. Dersom man
har astmaproblemer, kan skolehverdagen faktisk være
veldig vanskelig. Dette dreier seg om fundamentale prin­
sipper i vår velferdspolitikk: lik rett til utdanning også
for dem som er plaget av dårlig inneklima.
Jeg tror representanten Djupedal og jeg er helt på linje
når det gjelder målsettingen om å skape et godt innekli­
ma, og så får vi jobbe sammen for å få det til så fort som
overhodet mulig.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart fer­
digbehandla.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 15.00.