14. april -- Dagsorden 2000 2828 Møte fredag den 14. april kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 71): 1. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til NATO­parlamentarikerfor­ samlingen (Innst. S. nr. 158 (1999­2000)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentarikerfor­ samling (Innst. S. nr. 159 (1999­2000)) 3. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europa­ parlamentet (Innst. S. nr. 160 (1999­2000)) 4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998 -- manglende avstemminger og dokumentasjoner i Kystverkets regnskap for 1998 (Innst. S. nr. 141 (1999­2000), jf. Dokument nr. 1 (1999­2000) Fiskeridepartementet sak nr. 1 og Doku­ ment nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999­2000)) 5. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen om opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling (Innst. S. nr. 156 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 38 (1999­ 2000)) 6. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om forslag fra stortingsrepresentantene Anneliese Dørum, Tomas Norvoll, Ursula Evje, Petter Løvik og Rolf Reikvam om tiltak for å sikre de økonomiske for­ holdene for studenter som gjennomfører obligatorisk praksis i forbindelse med opptak til dyrepleierutdan­ ningen ved Norges veterinærhøgskole (Innst. S. nr. 155 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:32 (1999­2000)) 7. Interpellasjon fra representanten Ursula Evje til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren: «På grunn av påstått dårlig kommuneøkonomi fremmer administrasjonen stadig oftere forslag om nedlegging av små skoler og transport av elever til sen­ tralskoler uten tilstrekkelige konsekvensanalyser basert på kostnader og ulemper. Senest har «skule­ kommunen» Volda vedtatt å legge ned fem skoler og transportere elevene langs meget rasfarlige veier uten tilstrekkelig sikring av veiene før vedtakene iverk­ settes. Vedtaket medfører en meget stor utrygghets­ følelse blant de barn og foreldre dette gjelder, og som føler seg overkjørt av kommunen. Kan det være rimelig at et kommunestyre skal kun­ ne sende barn ut på svært farlige veier basert uteluk­ kende på påstander om marginale innsparinger, og bør ikke foreldre gis sterkere rett til å bli hørt og tatt hen­ syn til i slike saker som i så sterk grad forandrer barnas livssituasjon?» 8. Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på veg­ ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. april 2000 (Jf. Innst. O. nr. 57): «Stortinget ber Regjeringen utsette forslaget om over­ gang fra brutto­ til nettopensjonsytelser til enker og enkemenn inntil det eventuelt kan behandles sammen med forslagene om nedbygging av etterlattepensjon fra Folketrygden.» 9. Referat Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader: -- fra den norske gruppe av Den interparlamentariske Union til Den 103. Interparlamentariske Konferanse i Amman, undertegnet av delegasjonens leder, stor­ tingsrepresentant Oddbjørg Ausdal Starrfelt. Søkna­ den gjelder permisjon i tiden fra og med 2. mai til og med 4. mai for representantene Jon Olav Alstad, Karin Andersen, Grethe G. Fossum, Ola D. Gløtvold, Sverre J. Hoddevik, Jan Simonsen, Kari Økland og Oddbjørg Ausdal Starrfelt -- fra representanten Einar Steensnæs om sykepermisjon i tiden fra og med 26. april og inntil videre Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen, Anne Christel Johnsgaard og Ida Marie Løvlien For Nordland fylke: Oddbjørn Hanssen For Rogaland fylke: Olaf Gjedrem, Torill Haaland Horpestad og Helga Rullestad For Sogn og Fjordane fylke: Mathias Råheim For Nord­Trøndelag fylke: Bernt Hågensen 3. Ida Marie Løvlien innvelges i Lagtinget for den tid hun møter for representanten Ola D. Gløtvold. Presidenten: Representanten Bjørn Hernæs vil fram­ sette et privat forslag. Bjørn Hernæs (H): På vegne av Kjellaug Nakkim og meg selv vil jeg fremsette et forslag om å frita kabelkra­ ner for investeringsavgift. Presidenten: Representanten Vidar Kleppe vil fram­ sette et privat forslag. Vidar Kleppe (Frp): På vegne av representantene Jørn L. Stang, Per Ove Width, Terje Knudsen, Harald T. Nesvik, Øyvind Korsberg og meg selv vil jeg fremsette et forslag om å be Stortinget nedsette et utvalg for å for­ enkle og effektivisere kystforvaltningen. Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo vil framsette et privat forslag. Olav Gunnar Ballo (SV): På vegne av John I. Alv­ heim og meg selv vil jeg framsette et forslag om endrin­ ger i folketrygdens forskrifter om godtgjørelse av utgifter til luftambulansetransport. 14. april -- Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling 2000 2829 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten meddele at innstillingene til sakene nr. 1, 2 og 3 ikke har ligget ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Stortinget likevel behandler dis­ se sakene nå. -- Ingen innvendinger er kommet mot det, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til NATO­parlamentarikerforsam­ lingen (Innst. S. nr. 158 (1999­2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2845) S a k n r . 2 Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentarikerforsam­ ling (Innst. S. nr. 159 (1999­2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2845) S a k n r . 3 Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparla­ mentet (Innst. S. nr. 160 (1999­2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2845) S a k n r . 4 Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998 -- manglende avstemminger og dokumentasjoner i Kyst­ verkets regnskap for 1998 (Innst. S. nr. 141 (1999­2000), jf. Dokument nr. 1 (1999­2000) Fiskeridepartementet sak nr. 1 og Dokument nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999­2000)) Odd Holten (KrF) (ordfører for saken): Det er ingen aprilspøk dette handler om, selv om Riksrevisjonen har gitt Fiskeridepartementet frist til 1. april 2000 med å gi en forklaring på Kystverkets mellomregnskapskonti på vel 10,5 mill. kr i nye differanser. Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har valgt å ta den­ ne saken ut av Dokument nr. 1 for 1999­2000 på grunn av manglende avstemminger og dokumentasjon i Kyst­ verkets regnskap for 1998, dette på bakgrunn av den in­ formasjon komiteen har fått i brev fra Riksrevisjonen av 19. januar 2000, hvor det bl.a. pekes på antegnelser knyt­ tet til Kystverkets regnskap for 1998 som medfører at regnskapet må vurderes på nytt ut fra de nye opplysnin­ ger som ble fremlagt. Riksrevisjonens sterke kritikk er alvorlig. Det heter bl.a. at Kystverkets regnskap for 1998 ikke er avlagt i henhold til bevilgningsreglementet og økonomiregle­ mentet, og at regnskapet er beheftet med betydelige feil og mangler. Av den grunn kan Riksrevisjonen ikke gi sin godkjenning. Klarere kan ikke kritikken være! Komiteen mener dette er meget alvorlig, også sett på bakgrunn av at det i regnskapet for 1994 ble avdekket en rekke forhold knyttet til formelle feil og feilføringer, om­ fattende omposteringer ved årets slutt, manglende av­ stemming og oppfølging av balansekonti, manglende at­ testasjon og anvisning av bilag samt sviktende rutiner for innsending og arkivering av bilag. I sum betyr vel dette at regnskapsrutinene er meget mangelfulle, noe en samlet komite ser svært alvorlig på. Alvorlig er det også at Fiskeridepartementet ikke i til­ strekkelig grad har foretatt undersøkelser før de gav sine anbefalinger om at Riksrevisjonens påpekinger var rettet opp. En samlet komite forutsetter at Fiskeridepartementet snarest påser at Kystverkets regnskap føres på en til­ fredsstillende måte i henhold til Riksrevisjonens anmod­ ning. Jeg henviser til innstillingen og foreslår i samsvar med den at antegnelsene til statsregnskapet for 1998 ved­ kommende Fiskeridepartementets manglende avstem­ minger og dokumentasjoner i Kystverkets regnskap for 1998 blir desidert i samsvar med Riksrevisjonens forslag til antegnelse «Kan passere». Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 2845) S a k n r . 5 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om opprettelse av Nasjonalt senter for læring og ut­ vikling (Innst. S. nr. 156 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 38 (1999­2000)) Anneliese Dørum (A) (ordfører for saken): Denne saken er en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 for 1998­99, Mot rikare mål, hvor Stortin­ get gikk inn for å opprette et nasjonalt utviklingssenter. Stortingsflertallet, som bestod av Arbeiderpartiet og sen­ trumspartiene, gikk inn for at vi skulle få et slikt senter. Proposisjonen som vi i dag behandler er helt i tråd med Stortingets innstilling, så vi har lite å anføre når det gjel­ der forslaget som ligger her. Vi slutter oss til det. For Arbeiderpartiet er det viktig at alle barn skal ha like muligheter til å utvikle seg etter egne evner, utvi­ klingsnivå og behov. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte elev. Den skal gi næring til den medfødte nysgjerrigheten og lærelysten vi er født med. Det er en stor oppgave, den er vanskelig, men også inspirerende. Vi har bak oss et tiår med skolereformer, og vi er nå kommet dit hen at de fleste vil være under opplæring i 13 14. april -- Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling 2000 2830 år -- fra grunnskolen og gjennom videregående opplæ­ ring. For å nå målet om en skole tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger må medarbeiderne ved hver enkelt skole stimuleres og inspireres i arbeidet med å videreutvikle skolen. Det vil kreve kreativitet, og ikke minst samarbeid og entusiasme hos dem som skal utføre arbeidet. I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet ønsker ikke Arbeiderpartiet, sentrumspartiene og SV å bygge opp et uavhengig skoletilsyn på nasjonalt plan. Mange kaller det også et skolepoliti som skal vurdere skolene bl.a. etter sentralt gitte normerte prøver. Vi synes det er betenkelig å bruke mye tid og oppmerksomhet på å kon­ struere et system med kontroll som sitt viktigste grunnlag. Målet med vurdering må være læring og forbedring. Derfor skal ikke vurdering være et mål i seg selv. Debat­ ten om vurdering må ikke overskygge den utfordringen skolen står overfor når det gjelder å gi barn og unge kunnskap, ferdigheter, holdninger, tro på seg selv og op­ timisme til å være med på å legge til rette for et godt liv for seg selv og andre. Debatten om vurdering må ikke ta oppmerksomheten bort fra hvordan skoler skal videreut­ vikles innenfra. Arbeiderpartiet ønsker mer frihet for den enkelte sko­ le, bl.a. ved at de skal få ressurser og faglig hjelp til utvi­ klingsarbeid. Det blir en viktig oppgave for det nye utvi­ klingssenteret. Eksterne veiledere må kunne engasjeres når skolen ønsker det, til drøfting av undervisningsprak­ sis og til veiledning av den skolebaserte vurderingen. Økonomiske ressurser er ikke minst viktig, og Arbei­ derpartiet foreslo i forbindelse med lærerrekrutterings­ meldingen at det skulle settes av en utviklingspott til hver skole, slik at vi også kunne få økonomiske ressurser til dette arbeidet. Komiteen besøkte denne uken en grunnskole i Oslo hvor det tidligere hadde vært store problemer med vold, slåssing og hærverk. Denne skolen fikk ekstra midler til å sette i gang et prosjekt for å bedre forholdene ved skolen -- og det var ikke så veldig mye ekstra midler de fikk. Men ved hjelp av en entusiastisk rektor, dyktige lærer­ krefter og de ressursene de fikk, har de nå klart å skape en skole hvor det er trivsel og elevmedvirkning, hvor hærverk er fraværende, hvor slåssing er kommet ned på et normalt nivå, og det er blitt en god skole hvor både foreldre og elever medvirker. Så det går an å utvikle sko­ lene hvis de får hjelp og ressurser til det. Vi ønsker at skolene våre skal ha høy kvalitet. Mange har det, men mange trenger også hjelp til å øke kvalite­ ten. Vi mener at det viktigste elementet i en vurderings­ strategi -- i et vurderingssystem -- må være en skole­ og bedriftsbasert vurdering. Gjennom et nasjonalt utvi­ klingssenter vil ressurser og kompetanse i forhold til ut­ viklingsoppgavene samles og koordineres bedre enn i dag. Det vil gi en mer helhetlig oversikt og samlet kom­ petanse på områder som har sammenheng med hveran­ dre, og ivareta sentrale utviklings­ og informasjonsopp­ gaver. Det er de pedagogiske og faglige utviklingstiltakene som må være de sentrale oppgavene til senteret. Det er spesielt viktig å ta vare på og stimulere kommuner, fyl­ keskommuner og skoler til å sette i gang utviklingspro­ sjekter lokalt. En viktig oppgave for senteret blir også å samarbeide med forskningsmiljøene og være et binde­ ledd mellom disse miljøene og den enkelte skole eller kommune. Senteret skal være et koordinerende ledd innenfor utviklingsarbeid for grunnskolen og den videre­ gående skolen og være den sentrale premissleverandør i arbeidet med å utvikle læreplaner og i arbeidet med etter­ og videreutdanning. Senteret skal i samarbeid med de­ partementet og Statens utdanningskontor bidra til å utvi­ kle skole og opplæring på alle nivåer. Vi ser fram til at dette senteret nå blir opprettet, og jeg vil da anbefale innstillingen. Ursula Evje (Frp): Jeg merket meg at representanten Dørum slo fast at hun ville ha en skole med høy kvalitet. Men da er vi tilbake til det vi tidligere har vært uenige om: hun sa ikke noe om hva som konkret er kvalitet, og hva hun mener med høy kvalitet. Dette er igjen stort sett bare ord. Fremskrittspartiet ser behovet for utvikling av norsk skole generelt, og statsskolen spesielt. Spørsmålet blir da hva som er det viktigste bidraget for å høyne kvaliteten ut fra et internasjonalt perspektiv. I motsetning til flertal­ let ser Fremskrittspartiet innholdet og kvaliteten i under­ visningen som det avgjørende. Målet for undervisning må være at den enkelte som får undervisning, sitter igjen med et faglig utbytte. En statsskole som er ensidig opp­ tatt av rene organisatoriske rammetiltak, mister raskt fo­ kus fra det som er det bærende grunnlaget for at en har innført undervisningsplikt for alle barn. Opplæringsplikten bygger på formålet om utvikling av faglig kunnskap og sosial kompetanse. I den sammen­ heng kan en ikke vurdere den enkelte elevs utbytte ved å legge sammen antall timer og støtteundervisning. En må vurdere resultater. Gjennom å fokusere på opplæringens faglige utbytte for elevene er det mulig å utvikle opplæ­ ringen ut fra en kunnskapsbasert viten. En påstått vurde­ ring og utvikling uten denne nødvendige faglige kunn­ skap kan aldri bli mer enn synsing og dertil egnet gjet­ ning. Fremskrittspartiet er overbevist om at kunnskap er en fordel ved all evaluering og utvikling. At den fremste formidler av kunnskap er av en annen oppfatning, er be­ kymringsfullt. Selv om vi skulle få gjennomslag for å bygge på kunnskap, er det ytterligere et vilkår som må på plass for å oppnå et reelt og riktig resultat. Enhver evalu­ ering må foretas av en uhildet instans for å ha troverdig­ het. På alle samfunnets områder hvor en setter kvalitet i høysetet, forutsettes det at en ikke benytter prinsippet om bukken og havresekken. Dette vil være av stor viktighet, spesielt dersom en ønsker troverdighet utenfor seg selv. En kan muligens oppnå troverdighet med hensyn til re­ sultatet hos den svært nære kollegaen som har foretatt vurderingene, men en kan også få interne problemer. Mye kan naturligvis løses ved at en legger en intetsigen­ de mal til grunn for vurderingen. Spørsmålet blir da na­ turligvis hva som senere skal legges til grunn for en ut­ 14. april -- Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling 2000 2831 vikling -- og utvikling ønsker vi alle. Her kan sikkert et nasjonalt «synsesenter» hjelpe til med de mangelfulle kunnskaper som ikke ønskes brakt opp i dagen. Interes­ sant blir det også når senteret skal gi en uhildet evalue­ ring av de forslag til utvikling de selv har prediket. Fremskrittspartiet mener at skal den nødvendige kva­ litetsutviklingen i statsskolen ha noen reell mulighet, må grunnlaget legges ved at en har et uavhengig skoletilsyn som baserer seg på kvalitative mål. Samtidig må det opp­ rettes et uavhengig klageorgan for alle involverte parter i opplæringen, både for brukere og ansatte. Det er viktig at en ved siden av kvalitet innfører et minstemål av rettssik­ kerhet, også i statsskolen. Dette er i dag et savn hos vel­ dig mange grupper. Ved å innføre rettssikkerhet basert på kunnskap og viten vil en kunne få en forutsigbar og kunnskapsbasert statsskole, som dessverre er en ikke­ek­ sisterende situasjon for alle berørte parter i dag. Arne Lyngstad (KrF): Opprettelsen av Nasjonalt senter for læring og utvikling, Læringssenteret, skal bi­ dra til et mer helhetlig perspektiv på læring, forsøks­ og utviklingsarbeid, forskning og vurdering. I Kristelig Fol­ keparti er vi glad for at det er flertall for å opprette et slikt senter i tråd med forslaget fra sentrumsregjeringen og statsråd Lilletun. Det betyr at senteret vil være i drift fra 1. august i år. Et slikt senter kan bidra til et mer helhetlig utviklings­ perspektiv på bl.a. læring, vurderingsarbeid og læremid­ ler. Det trenger vi. I Kristelig Folkeparti ser vi på skole­ utvikling som et sentralt område for å få mer fokus på kvalitet og på arbeidet i det enkelte klasserom. Det hjel­ per ikke med store skolereformer hvis vi ikke får fokus på skolens innhold og endringer i skolens hverdag, i det enkelte klasserom. Jeg vil derfor utfordre den nye utdan­ ningsministeren til å holde fokus på klasserommet og skolens innhold. Et slikt fokus vil øke oppmerksomheten om kvalitet og hvordan vi skal få en bedre skole. Det er i den anledning behov for at den nye statsråden klargjør sitt ståsted for framtidas skole. Etter Kristelig Folkepartis mening er det behov for å videreføre arbeidet med å bedre kvaliteten i norsk skole. Jeg har også lagt merke til at statsråden mener det samme. Spesielt synes utfordringene i ungdomsskolen å være store og haster mest. Skal vi lykkes med å få bedre kvalitet, står vi fram­ for tre hovedutfordringer som jeg håper statsråden vil be­ krefte at han vil gripe fatt i. For det første trenger vi å åpne for den profesjonelle pedagog. Læreren er nøkkelen for å få en bedre skole. Læreren må få frihet til selv å vurdere og foreta valg når det gjelder stoffutvalg, arbeidsmetoder og progresjon i læringsarbeidet. Skal vi få en tilpasset opplæring til den enkelte elev, må læreren bruke sin kjennskap til eleven og ha frihet til å lage læringsprogram for den enkelte. Her handler det om å gi lærerne større selvtillit, det kan vi vise ved å gi dem større ansvar. Men det kreves også en bevisst og kvalitetsorientert skoleledelse. Skoleleder­ ne må være pedagogiske inspiratorer framfor administra­ torer. Vi trenger også fokus på den nye lærerrollen der læreren er veileder og inspirator i et arbeidsfellesskap med elevene. Skal vi klare å gjenreise den profesjonelle lærer, må innsatsen i etter­ og videreutdanning for lærere videreføres. Undersøkelser viser at de fleste lærere har godt datautstyr og tilgang til Internett, men de færreste vet hvordan de skal bruke Internett i undervisningen. Vi trenger derfor mer veiledning i bruk av Internett som pe­ dagogisk hjelpemiddel. Dette er ett eksempel på det et­ terutdanningsbehov som er i skolen. Stortinget har økt bevilgningene til etter­ og videreutdanning for lærere i år, og satt av midler til forsøk med hospiteringsordninger og bruk av nye yrkesgrupper i skolen. Jeg håper at stats­ råden kan bekrefte at denne innsatsen vil bli videreført, og ikke bare bli et blaff høsten 2000. Den andre utfordringen er å åpne for den aktive elev. Elevene må bli en aktiv deltaker i læringsprosessen og sikres medbestemmelse i utformingen av skolearbeidet. På denne måten blir eleven ansvarliggjort, og skolen kan spille på lag med de ressurser eleven har. En slik aktiv rolle er med på å skape større motivasjon for skolearbei­ det. Motiverte elever er også med på å skape et bedre skolemiljø både for medelever, lærere og andre i skole­ samfunnet. Skal vi klare å skape den aktive elev, må vi beholde fokus på det som skjer i klasserommet. Den tredje utfordringen er å stimulere den enkelte skole til å utnytte det lokale handlingsrom som finnes i læreplanen, læringsmiljøet, lover og regler. Det krever en politisk ledelse i departementet som vil inspirere og mo­ tivere til innsats. Den enkelte skole må klargjøre sin pe­ dagogiske plattform, inklusiv innholdet i sitt læringsar­ beid. Kristelig Folkeparti vil utfordre statsråden til å opp­ muntre til lokale forsøk for å få en bedre skole, og at man aktivt og bevisst bruker den forsøksparagraf som finnes i opplæringsloven. Jeg forutsetter også at statsråden vide­ refører de økonomiske midler som er satt av på budsjettet til slike formål. Når jeg benytter denne anledningen til å utfordre den nye utdanningsministeren på å ha fokus på skolens inn­ hold og legge til rette for skoleutvikling, er det fordi jeg tror mange skolefolk ønsker en mer spennende hverdag, og de har mange ideer til hvordan man skal få en bedre skole. Det er viktig at vi politikere peker på hva vi vil med framtidas skole, og så lar skolens egne folk finne ut hvordan vi når dit. Det tror jeg må være en rettesnor også for arbeidet til Læringssenteret. Og Kristelig Folkeparti har målsettingene klare: Skal vi få en bedre skole, må vi ha sterkere fokus på eleven framfor klassen -- på mennes­ ker framfor systemer, og vi trenger nye former for å or­ ganisere læringen i skolen. Derfor trenger vi forsøk som kan gi oss praktiske erfaringer. Her har også Læringssen­ teret en viktig oppgave. De skal inspirere til utviklings­ arbeid, men også systematisere erfaringene og peke på behov for endringer i rammene for skolen for å få en bedre skole. Derfor trenger vi fokus på det som skjer i klasserommet, i hverdagen. Slik kan også skolen bli en del av en modernisering av offentlige tjenester, for skolen skal være en hjelp til foreldrene i oppdragelsen av barna. Jeg vil be statsråden klargjøre hvordan han vil forhol­ de seg til disse utfordringene. 14. april -- Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling 2000 2832 Petter Løvik (H): Høgre står fast på det synet vi har hatt i denne saka -- vi går mot å opprette eit nasjonalt sen­ ter for læring og utvikling. Eg vil ikkje utdjupe den mot­ standen noko nærmare, men berre vise til den grunngjev­ inga vi har gitt i innstillinga. Når det gjeld det som blei sagt av representantane Dø­ rum og Lyngstad, var det der veldig mykje som eg trur heile Stortinget kan slutte seg til, og som i alle fall Høgre utan vidare kan vere med på, men eg trur at mange av desse positive målsettingane kan vi like godt oppnå utan den organisatoriske endringa som er føreslått -- og som er det vi debatterer i dag. Eg trur at vi får ryddigare forhold om vi ikkje blandar saman dei funksjonane som ein skal slå saman i det nye senteret. Her er eg klar over at vi er ueinige. Eg vil på same måten som Lyngstad, nytte høvet til å stille statsråden to spørsmål, som direkte gjeld det ar­ beidsområdet vi diskuterer i dag. Det eine går på det som blir sagt i proposisjonen med omsyn til forslaget om å avvikle den statlege godkjenninga av lærebøker, nemleg at Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med denne saka. Eg har lyst til å spørje statsråden: Når vil vi få ei sak om dette til Stortinget? Det er noko vi no bør kome eit skritt vidare med. Det andre går på eit problem som har vore teke opp fleire gonger, og som ikkje har funne si løysing, nemleg at lydbøker og punktskrift skal ligge føre samtidig med andre læremiddel. Det har vist seg år etter år at dette ikkje er tilfellet. Eg har tidlegare stilt skriftleg spørsmål til den nye statsråden om dette utan å få noko avklarande svar. Men eg vil gjerne vite om statsråden no kan garan­ tere at desse hjelpemidla, lydbøker og punktskrift, vil lig­ ge føre ved starten av skuleåret 2000­2001 i det omfan­ get som Stortinget tildlegare har bestemt. Marit Tingelstad (Sp): Det er tilfredsstillende at Stortinget slutter seg til den forrige regjeringens forslag om opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvik­ ling, forkortet til Læringssenteret. Forslaget kom, som tidligere sagt, i St.meld. nr. 28 for 1998­99, og fikk ikke overraskende tilslutning fra et flertall, bestående av sen­ trumspartiene og Arbeiderpartiet. Det viktigste målet er at senteret skal stimulere til skoleutvikling og være et støtteapparat for bedre læring. Det er interessant å se hva lederen av senteret, Jostein Osnes, sier om dette til Norsk Skoleblad nr. 11 i år: «Dersom senteret ikke fører til at lærerne gjør en be­ dre jobb og elevene får et bedre skoletilbud, har det ikke livets rett.» Det er en sunn innstilling. Videre sier Osnes at Læringssenteret skal innfri politi­ kernes forventninger om at vi skal få «et lokomotiv for skoleutvikling på skinner». Sentrumsregjeringen la særlig vekt på at reformene i skolen ikke har noe for seg dersom bare strukturen en­ dres. Det er innholdet som teller, altså det indre liv i læ­ ringssituasjonen på alle nivå i opplæringskjeden. Læringssenteret skal bidra til et mer helhetlig utvi­ klingsperspektiv på læring, vurderingsarbeid og lærings­ midler. Det er viktig at disse momentene ses mer i sam­ menheng enn til nå. Det er læreplanen som skal være sty­ rende for læringsprosessen; der er vi ikke kommet langt nok ennå. Læremidler, utstyr og lærebøker skal være støtteapparat for læringen. Læringssenteret skal ikke fin­ ne opp kruttet på nytt. Det skal videreføre arbeidet som til nå er gjort i Nasjonalt læremiddelsenter og Eksamens­ sekretariatet, og i tillegg stimulere utviklingsarbeidet ge­ nerelt. Som medlem i sin tid av Rådet for videregående opp­ læring er det fristende å bruke det gamle uttrykket «det er ingen skam å snu», for det er langt på veg det som skjer når Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet nå får et utviklingssenter utenfor departementet, men samti­ dig underlagt det samme departement. Mens tidligere statsråd Gudmund Hernes ville samle all makt i departe­ mentet ved å legge ned både Rådet for videregående opp­ læring og Grunnskolerådet, valgte altså Lilletun som ut­ danningsminister å flytte ut deler av departementet i et utviklingssenter, som skal ledes av et eget styre. Senter­ partiet er tilfreds med at makt og kompetanse spres. Det er viktig å hente ressurser fra ulike miljøer fra hele lan­ det. Vi må likevel ikke fortape oss i organisering. Det vik­ tigste er gjøremålene for det enkelte organ. Det er tross alt lærerne og skolelederne som er krumtappene i skole­ utviklingsprosessene. Læringssenteret skal være med og stimulere til slike prosesser. Ikke minst skal skolene selv drive egenevaluering. Dette betinger at skolen åpner seg mer for utenverdenen, først og fremst i lokalmiljøet, der foreldrene må trekkes sterkere med. Andre yrkesgrupper enn pedagoger må også kunne ta del i læringssituasjonen. Eksempelet fra Gran skole i Oslo, som vi besøkte denne uken, viser hvordan disse kan bidra konstruktivt, slik saksordføreren for øvrig var inne på i sitt innlegg. Det har vært mye oppmerksomhet på skoleproblema­ tikk i det siste, hvor elendighetsbeskrivelsen har domi­ nert. Et besøk i Hå kommune forleden var en vitamininn­ sprøytning for en skolepolitiker. Jeg anbefaler flere å rei­ se dit og se hvordan lærer, elever og skoleledelse har klart å skape en skole der utvikling og fornying er den drivende kraft i den daglige opplæringen, og der eleven virkelig står i sentrum. Selvsagt har skolesjefen og kom­ munen gitt nødvendige rammevilkår og stimulanser til at dette kan skje. Kanskje jeg kan være så dristig å anbefale den nye statsråden og styret for Læringssenteret et besøk i Hå. For ikke å bli beskyldt for å drive reklame for roga­ landskommunen Hå kan jeg tilføye at jeg selvsagt kjen­ ner mange kommuner og fylkeskommuner som er svært langt fremme i skoleutviklingsarbeid. Rolf Reikvam (SV): Med denne innstillingen følger vi opp ett av de vedtakene vi gjorde i forbindelse med Innst. S. nr. 214 for 1998­1999 -- et nasjonalt vurderings­ system. Jeg kan ikke dy meg, men må vise til Innst. S. nr. 186 for 1990­91, der SV foreslo et tilsvarende senter som det vi nå oppretter. Den gangen fikk dette bare SVs stemmer, men vi er jo vant med at det tar ti år fra vi foreslår et godt 14. april -- Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling 2000 2833 tiltak til vi får flertall for det i Stortinget. Så vi er veldig glad for at vi får det i dag, dvs. vi fikk jo egentlig flertall for det i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 214. Dette er en viktig sak, fordi vi med dette retter blikket bort fra de strukturelle forholdene og over til innholdet i skolen, både i grunnskolen og i videregående skole. Av erfaring vet vi at det er lettere å få gjennomført struktu­ relle endringer enn å få til innholdsendringer. Det er ikke nok å vedta nye læreplaner og så regne med at resten går av seg selv. Dette vet vi en god del om først og fremst på bakgrunn av den følgeforskning som ble gjort i forbin­ delse med Reform 94. Vi vet at det i videregående skole går sent med å få til en demokratisering av arbeidet i klasserommet og i verkstedet. Elevene deltar lite når det gjelder planlegging, gjennomføring og vurdering av un­ dervisningsarbeidet. Fortsatt er læringsarbeidet altfor læ­ rersentrert. Det går sent med å få inn nye arbeidsformer, som tverrfaglige prosjektarbeid. Skolen praktiserer i for stor grad arbeidsformer som arbeidslivet har forlatt. Nye arbeidsformer som skal stimulere til kreativitet og nys­ gjerrighet, blir for lite tatt i bruk. Organiseringen av sko­ ledagen og skoleåret følger gamle mønstre både når det gjelder inndeling i fag og i timer. Dette vet vi mye om i videregående skole, og det er grunn til å tro at situasjo­ nen i grunnskolen, i hvert fall for ungdomstrinnet, er den samme. Det er disse tingene dette nye læringssenteret, og de som er ansatt der, skal ta fatt i og være med på å utvi­ kle. Endringene må komme nedenfra dersom de skal slå rot og lærerene skal få et eiendomsforhold til det nye. Det er den enkelte skole som gjennom prøving og feiling skal utvikle nye arbeids­ og organisasjonsformer. Det nye senteret skal stimulere og hjelpe fram nye ideer. Det skal være et bindeledd mellom gode utviklingsprosjekter og skoler som trenger inspirasjon til å prøve ut nye læ­ ringsmodeller. Etableringen er også med på å trekke ut deler at depar­ tementets arbeid, og vi vil på denne måten få satt utvi­ klingsarbeidet i fokus. En kan ikke lenger dekke seg bak tunge forvaltningsoppgaver og la utviklingsoppgavene bli liggende. Det er derfor spesielt viktig igjen å under­ streke det komiteen sa i Innst. S. nr. 214 for 1998­99, at Læringssenteret skal rendyrke utviklingsoppgavene, og at forvaltningsoppgavene skal reduseres til et minimum. Vi vet av erfaring at organer som får utviklingsoppga­ ver og forvaltningsoppgaver, lett utvikler seg til å bli rene forvaltningsorganer. Det er lettere å forholde seg til og gripe fatt i det enn i de mindre konkrete utviklingspro­ sjektene. Men her etablerer vi et senter der vi har under­ streket at det er utviklingsoppgavene som det skal tas fatt i, her skal en ikke sitte med forvaltningsoppgaver -- de skal i hvert fall gjøres til et minimum. I tiltredelseserklæringen gjorde statsministeren dette med en enklere og mer effektiv offentlig sektor til et hovedpoeng, og gjorde det klart at det er en viktig sak for den nye regjeringen. Vi i SV er enig i dette, og vi er villig til å se på offentlig sektor med sikte på forenkling og for­ nying. Det vi nå gjør, er å opprette et nytt organ. La meg likevel presisere, for ikke å bli misforstått, at det ikke er snakk om nye stillinger. Det er en samordning av to stat­ lige kontorer, Eksamenssekretariatet og Nasjonalt lære­ middelsenter samt deler av departementet. Denne omor­ ganiseringen bør vi likevel benytte for å se om ting kan gjøres annerledes i den samlede offentlige forvaltning som har ansvaret på ulike nivåer for skoleutvikling. Det er etter min oppfatning mange grunner til å vurde­ re rollen til de statlige utdanningsdirektørene og deres ansvar i forhold til skoleutvikling. Det er grunn til å dis­ kutere hvilke oppgaver de skal ha, hvilket ansvar de skal ha, og hvorledes de skal forholde seg til dette nye sente­ ret som vi nå etablerer -- hvem som skal ha ansvaret di­ rekte i forhold til kommunene og fylkeskommunene. Jeg håper statsråden går inn og ser litt på dette forholdet, ser på de ulike nivåene og hvem som skal gjøre hva, og ser på om vi kan effektivisere og rasjonalisere en del av det­ te. Jeg tror det der ligger et potensial både for å få til en mer effektiv virksomhet, og også for å styrke selve utvi­ klingsbiten i skolen. Utdanningsdirektørene har både til­ synsoppgaver og utviklingsansvar overfor kommunene. Uten å gi de endelige svarene i dag er det mange grunner til å vurdere hvilke posisjoner og oppgaver dette leddet skal ha når det gjelder fremtidig utviklingsarbeid i sko­ len. Det er viktig at vi får senteret på plass, og alt tyder på at vi får dette på plass nå til høsten, slik at det da kan være oppegående. Jeg tror, jeg er helt sikker på, at det har viktige og spennende oppgaver foran seg. Odd Einar Dørum (V): Begrunnelsen for senteret og hva det i hovedsak skal gjøre, er klart presentert av det flertallet som Venstre er en del av. Jeg vil benytte anledningen til å markere to synspunk­ ter. Jeg har i lengre tid vært opptatt av -- og det har også partiet mitt vært -- hvordan den vanlige lærer skal kunne stå oppreist i en undervisningssituasjon, enten det er i et klasserom eller det er i en arbeidsgruppe. Jeg tror det er svært viktig å blankpusse og gjenreise den lærerrollen, og jeg tror det er helt avgjørende for at den lærerollen skal lykkes, at man i evalueringsarbeidet finner balansen mellom det ansvar hjemmet har, det ansvar andre fag­ grupper som skal trekkes inn i skolen, har, og det ansva­ ret læreren skal ha. Hvis ikke den gjennomsnittlige, nor­ male, vanlige lærer klarer å stå oppreist, kommer det til å bli en rystende kontrast mellom de forventninger og pe­ dagogiske reformer som formuleres av pedagogiske teo­ retikere og av stortingspolitikere, og den situasjonen læ­ reren skal stå i. Dette bygger jeg på samtaler i lengre tid med slike lærere og besøk på skoler. Og bakgrunnen for å understreke det så sterkt som jeg gjør, er at skal ideale­ ne våre, slik de er nedfelt i mange omfattende og ærgjer­ rige norske skolereformer, holde, må de også finne det grensesnittet i møtet med den vanlige lærers undervis­ ningssituasjon, slik at personen står løpet. Jeg er overbe­ vist om at et senter som dette vil bidra til det. Det andre perspektivet er at jeg vil ta ordet som dis­ triktsrepresentant for Oslo -- jeg sier det litt spøkefullt. 14. april -- Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling 2000 2834 Det er min påstand at Oslo­skolen på en måte kanskje har en større indre variasjon enn skolene i hele Norge har. Oslo­skolen har en spesiell utfordring fordi den mer enn noe annet sted i Norge skal fremme en undervisningssi­ tuasjon hvor det også er et meget, meget stort innslag av mennesker med en fremmedspråklig bakgrunn. Det sta­ tistiske grunnlaget for Oslo­skolen i grunnskolen nærmer seg 30 pst. Det sier seg selv av kravene i undervisningssi­ tuasjonen da er meget spesielle, og jeg vil benytte sjan­ sen til å gi ros til det utall av lærere som står godt i den situasjonen. Men samtidig vil jeg understreke at pedago­ gisk er det nå på tide å sette denne undervisningssituasjo­ nen enda sterkere på dagsordenen enn det vi har gjort til nå. Jeg har sammen med komiteen vært på befaring bl.a. på Gran skole i Groruddalen -- noe jeg tror representan­ ten Anneliese Dørum viste til -- som på mange måter kan stå som et godt eksempel på hvor vanlige lærere står opp­ reist, hvor andre voksne trekkes inn i skolesituasjonen, hvor andre yrkesgrupper brukes, og hvor det lokalt på skolen, så langt jeg kunne bedømme det, er skapt et læ­ ringsklima som må være en spennende utfordring for alle som er opptatt av det jeg nå snakker om. Men jeg vil spe­ sielt be statsråden om å ha årvåkenhet for dette feltet, for­ di det er min påstand at norsk integreringspolitikks -- hva skal jeg si -- suksess utover det vi har fått til til nå, er helt avhengig av hva som skjer i klasserommet. Etter å ha hatt noen andre roller i mitt liv vil jeg si at hadde det ikke vært så mange gode, vanlige, normale læ­ rere, ville kriminalstatistikken sett verre ut. Men for å sørge for at det fortsatt skal være slik, tror jeg disse læ­ rerne, de andre voksne de samarbeider med, barna de har et forhold til, og foreldrene i Oslo­skolen, så spredt og så sammensatt som skolen er, må ha større oppmerksomhet. Oslo­skolen har også gitt bidrag til norsk skole. Det har vært fremragende pedagoger som i historiens løp har gjort det. Da vi var på befaring på Sagene skole, kunne vi se bilder av Anna Sethne på veggen -- en av norsk peda­ gogikks virkelig store pionerer. Jeg synes det er helt avgjørende at når vi senere i dag skal diskutere grendeskoler i Volda, som er et helt legi­ timt diskusjonstema i Stortinget, er det på tide at jeg som «distriktsrepresentant» bidrar sterkt til at Oslo­skolen kommer på den nasjonale dagsordenen. Og jeg vil utfor­ dre mine komitekollegaer og Stortinget til å bidra til det, fordi jeg tror at ikke bare skjebnen til de barna som går her, men også norsk integreringspolitikks suksess står og faller med hvordan vi klarer det her. Her har vi nøkkelen til å skape mange gode situasjoner i møtet med det fler­ kulturelle Norge, men her har vi sannelig også nøkkelen til å gå rett vest med det meste av det vi gjør hvis vi ikke setter dette i større grad i fokus. Det er blitt sagt av de fleste som har jobbet med levekår i storbyen Oslo og de fleste som har jobbet med integre­ ring, at det er skolen som er alfa og omega for å lykkes, så på den måten vil jeg be statsråden ta det med seg. Jeg er overbevist om at dette er problemstillinger som man vil forstå, men jeg tror det krever en betydelig oppmerksom­ het for at det skal bli mer enn forståelse både hos stortings­ representanter og statsråder som er villige til å forstå. Statsråd Trond Giske: Med enkelte merknader har kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen sluttet seg til opprettelsen av Nasjonalt senter for læring og utvikling, slik det fremgår av St. prp. nr. 38. Jeg er glad for det, og jeg har også lagt merke til at komiteen understreker at ut­ viklingsoppgavene må settes i fokus i det nye senteret, og at forvaltningsoppgavene må begrenses til det som er nødvendig for å utføre utviklingsarbeid og forsøk. Det er jeg også enig i. Det nasjonale senteret skal ha som opp­ gave å forvalte utviklingen, ikke å utvikle forvaltningen. Fra komiteens flertall understrekes det bl.a. at en sam­ ordning av de utviklingsoppgavene som det i dag arbei­ des med i departementet, Eksamenssekretariatet ved Sta­ tens Utdanningskontor i Oslo og Akershus og Nasjonalt læremiddelsenter, vil bidra til et mer helhetlig utviklings­ perspektiv på læring, vurderingsarbeid og læremidler. Det vil gi muligheter til å samordne ressursene og til å se flere utviklings­ og forvaltningsoppgaver i sammenheng. Sammen med Kirke­, utdannings­ og forskningsde­ partementet og statens utdanningskontorer vil fra 1. august 2000 Nasjonalt senter for læring og utvikling utgjøre den statlige utdanningsadministrasjonen på sko­ le­ og opplæringsområdet. Departementet skal ha det overordnede ansvaret for styring av utdanningskontorene og Læringssenteret og samordning av de oppgaver som samlet skal løses av den statlige utdanningsadministrasjonen. Gjennom opprettel­ sen av Nasjonalt senter for læring og utvikling vil vi kun­ ne iverksette en ny giv for framtidsrettet utviklingsarbeid i skolen, slik at vi kan møte nye utfordringer som følge av de raske endringene vi har i samfunnet. Departementet skal peke ut hovedområder for forsk­ ning og sentralinitiert forsøks­ og utviklingsarbeid. Læ­ ringssenteret skal konkretisere oppgavene, ta initiativ til løsninger og iverksette tiltak. Senteret skal på selvstendig grunnlag vurdere behovet for utviklingstiltak som iverk­ settes innenfor de oppdragsrammene som er gitt av de­ partementet. Senteret skal på den måten ivareta sentrale utviklings­, evaluerings­ og informasjonsoppgaver, og ha som sin primære funksjon å bidra til kvalitetsutvikling i grunnskolen og den videregående opplæringen. Statens utdanningskontorer skal bistå Læringssenteret i arbeidet med informasjonstiltak og med å stimulere til å iverkset­ te nyskapende utviklingsarbeid i kommunesektoren. Det vil derfor være en viktig samarbeidsoppgave for Læ­ ringssenteret og utdanningskontorene å støtte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med kvalitetsutviklingen i skolen og i videregående opplæring. Læringssenteret skal ha et særlig ansvar for å samle og gjøre tilgjengelig ideer, erfaringer og evaluerings­ og forskningsresultater fra dette arbeidet. Med tanke på de utfordringene vi står overfor i utvik­ lingen av skole og opplæring i samfunnet, vil også Læ­ ringssenteret på grunnlag av nasjonale undersøkelser, forskningsbaserte evalueringer og andre vurderinger av tilstanden i sektoren, ha som oppgave å levere informa­ sjon og dokumentasjon som kan nyttes som grunnlag for planlegging og gjennomføring av utdanningspolitiske til­ tak sentralt og lokalt. Jeg ser med forventning fram til det 14. april -- Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling 2000 2835 arbeidet som skal utføres av Nasjonalt senter for læring og utvikling, og sier meg glad for de framtidsmulighetene som er lagt for dette arbeidet i innstillingen fra komiteen. Så har jeg fått noen utfordringer i denne debatten vi har hatt. Representanten Lyngstad gav meg tre hovedut­ fordringer. Nå får vi jo rikelig anledning til å komme til­ bake til veldig mye av den diskusjonen gjennom den ut­ danningspolitiske redegjørelsen som jeg har varslet at jeg vil holde, og den debatten som skal komme som en følge av den, men jeg skal gi noen korte svar på utfordringene. Representanten Lyngstad fokuserte på den profesjo­ nelle pedagog, en friere lærerrolle som gjør at det som nå ligger i læreplanen, kan realiseres. Det har jeg ingen pro­ blemer med å slutte meg til, ei heller den understrekingen som Lyngstad hadde av en bevisst og en kvalitetsbevisst skoleleder, etter­ og videreutdanningens rolle og IKTs rolle. Å åpne for den aktive elev er jeg også helt enig i. Å sikre elever medbestemmelse og ha motiverte elever i skolen er selvsagt en grunnleggende forutsetning for å realisere de visjonene vi har for skolen. At de enkelte skolene må ha en større frihet til å utnyt­ te lokalt handlingsrom, oppmuntre til lokale forsøk og bruke forsøksparagrafen aktivt, er også helt i tråd med det skolesyn og det utviklingssyn jeg har. Så her føler jeg at Lyngstad og jeg er helt på linje i disse hovedutfordringene. Representanten Løvik nevnte godkjenningsordningen for lærebøker, som det er varslet skal oppheves, og spur­ te når den saken vil komme. Den vil komme i forbindelse med revideringen av opplæringsloven, som vi har vars­ let, og vil vel foreligge i begynnelsen av mai, så Stortin­ get får behandlet den før man går fra hverandre til som­ meren. Når det gjelder lydbøker og punktskrift, vil vi følge opp det arbeidet i nært samarbeid med Kulturdeparte­ mentet. Jeg er også glad for at komiteen har sluttet seg til det vi har sagt om det i forslaget fra Regjeringen. Marit Tingelstad understreket at læreplanen skal være styrende, og at man kan se ting mer i en sammenheng når man får et sånt læresenter. Det er helt riktig. Det er akku­ rat det som er hensikten, at man kan koble alle de for­ skjellige elementene til en helhet og drive utviklingsar­ beid på en bred front. Nå satt ikke jeg på Stortinget for ti år siden, men når Rolf Reikvam sier at SV har foreslått dette, stemmer det sikkert. Da må det være en stor tilfredsstillelse for repre­ sentanten Reikvam å få gjennom SVs forslag, selv om det kanskje ikke var Reikvam selv som satte fram forsla­ get. Jeg er helt enig i at det er innholdet som nå må stå i fokus. Vi har hatt en periode med veldig store kvantitati­ ve reformer: Vi har fått seksåringene inn i skolen, vi har fått en lovfestet rett til treårig videregående utdanning, og vi har også gjort ting i høyere utdanning som har utvi­ det kapasiteten kraftig. Vi må nå fokusere på innholdet, på kvalitet, på at de elevene som går i skolen, får det til­ budet som de fortjener, at vi får til tilretteleggingen for hver enkelt elev, og at vi bruker ressursene på en best mulig måte. Jeg er glad for at representanten Reikvam også slutter seg til det arbeidet som vi har varslet, med en effektivise­ ring av offentlig sektor. Jeg tror fleksibilitet, lokal tilpas­ ning og større selvstyre vil være viktige faktorer, men også det som representanten Reikvam understreker, at vi bør se på nivåene også i skolesektoren, samordningen mellom stat, fylker og kommuner, og se hvordan vi sam­ let sett kan utnytte ressursene på best mulig måte. Representanten Dørum var opptatt av at den vanlige lærer skal kunne stå oppreist, og at man må gjenreise læ­ rerrollen. Det er ikke noe problem for meg å slutte meg 100 pst. til at lærerne er den viktigste faktoren for å få til en god skole. Det er veldig mange lærere som gjør en enormt god innsats, ikke bare som pedagoger, men også som medmennesker og sosiale utviklere, og læreren er i enkelte tilfeller kanskje den viktigste voksenpersonen i en del elevers liv. Det har jo med generelle sosiale utvi­ klingstrekk å gjøre, som jeg er sikker på at representanten Dørum og jeg er enige om at vi må ta et helhetlig ansvar for å gjøre noe med. Stortinget behandler jo andre viktige store saker i den sammenheng, utjevningsmelding og an­ dre spørsmål. Men lærerne må i lærerrollen få rom til å gjøre den oppgaven som er primæroppgaven, nemlig å sette læreplanene ut i livet og gi elevene den undervis­ ningen som skal til. Nå sier jo læreplanene noe mer enn det som faller inn under et mer snevert kunnskapsbegrep, som jeg føler kanskje enkelte er opptatt av. Vi skal lage en skole som gjør at elevene blir det samarbeidende men­ nesket og det sosiale mennesket, og det er veldig mange dimensjoner ved skolen. Men jeg er åpen for at den en­ kelte kommunen f.eks. kan se sine ressurser i sammen­ heng. De ressursene man bruker på andre velferdstjenes­ ter som ungene skal ha, bør ses i sammenheng med sko­ lesituasjonen, slik at lærerne kan få bedre rom til å gjøre sin jobb. Så sier «distriktsrepresentanten» med den klingende Oslo­dialekten sin at nå må vi passe på storbyens interes­ ser. Jeg er enig i at storbyene har spesielle utfordringer, og kanskje da særlig Oslo, med en veldig sammensatt elevmasse sosialt, og med andre kulturelle språklige sammensetninger av elevmassen som gjør at skolen her har ekstra oppgaver. Men også i Oslo er det mange lære­ re som gjør en veldig, veldig god jobb i en trang ressurs­ situasjon, og vi skal være oppmerksomme på det. Jeg tror Læringssenteret kan bidra til at det også her blir utviklet nye gode ideer og samordnede ideer som kan komme an­ dre til nytte. Men jeg vil også si at hver enkelt kommune, deriblant Oslo, har et eget ansvar for å sikre at skolene får de res­ sursene de trenger, bl.a. at man utnytter de inntektsmu­ lighetene som kommunene har. Det finnes kanskje også i Oslo et potensial for det, slik at skolen kunne vært tilført enda mer ressurser uten at man må gå til staten for å få de ressursene. Men jeg er glad for debatten og at komiteen slutter seg til hovedtrekkene i det som er foreslått, og jeg ser fram til den debatten som vi skal ha i forbindelse med utdan­ ningspolitisk redegjørelse i mai. Åse Wisløff Nilssen (KrF): «Utvikling og produk­ sjon av lydbøker vil kunne legges til Tambartun kompe­ 14. april -- Interp. fra repr. Evje om nedlegging av små skoler og transport av elever til sentralskoler mv. 2000 2836 tansesenter for spesialundervisning», står det i merkna­ dene. Det er bare den lille biten med lydbøker jeg har lyst til å ta opp. Hovedgruppene for bruk av lydbøker er de blinde og svaksynte, og de trenger én type lydbøker. Men den store gruppen med dysleksi, spesifikke lesevansker -- og man kan også legge til gruppen med fysiske funksjonshem­ ninger der mange opplever lydboken lettere tilgjengelig enn papirutgaven -- de trenger en litt annen type lydbøker. Det aller viktigste er å gjøre fagstoffet tilgjengelig for alle elever, og der er vi ikke i dag. For grunnskolen skal alle lærebøker være lest inn fra høsten 2000, men i vide­ regående skole er det fortsatt veldig mye igjen. Det er in­ gen likeverdig skole så lenge ikke alle får lov til å tilegne seg det nødvendige lesestoff. Noen får ikke med seg den viktige lærdom som forventes av dem også i forhold til det å få karakterer. De blir hengende etter og får skole­ problemer. Det fører ofte til uro og atferdsproblemer. De blir lett oppfattet som problembarn, og etter hvert kan­ skje også som et problem i samfunnet. Vi vet at det kan bli rusproblemer, og noen hevder seg på den kriminelle løpebane og havner i fengsel. Det er denne helheten og sammenhengen som jeg ut­ fordrer statsråden til å se nærmere på. Når vi leser i avi­ sene, står det gjerne at elevene i gjengen har dysleksi. Vi leser om noen med atferdsproblemer, og da står det gjer­ ne i en setning at de har lese­ og skrivevansker. Vi må skjønne at det er et rop om hjelp. Lydbøker er en av de viktige tingene vi har til å forebygge bivirkningene som vi ikke ønsker. Lydboken kan man si er dagens -- ja nesten gårsda­ gens -- teknologi, og den er i ferd med kanskje å bli over­ tatt av andre områder. Jeg kan nevne CD­er og program­ varer hvor man kan lese eller snakke til datamaskinen og få det på skjermen som skrift, og også få det skriftlige lest opp; eksempelvis utvikler Nordisk Språkteknologi på Voss slik programvare. Jeg håper at det går an å ta i bruk den programvaren for de funksjonshemmede aller først, for å kompensere for den dårlige leseferdigheten og skriveferdigheten. Så min konklusjon blir en utfordring til statsråden om å bidra til at det blir utviklet programva­ re som kompenserer for dårlig lese­ og skriveferdighet, se på behovet for hjelpemidler, se på de hindringer som åndsverkloven og portokostnadene utgjør, og få til en let­ tere håndtering av de lydbøkene og de hjelpemidlene vi har i dag. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­ dentplassen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 2845) S a k n r . 6 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om forslag fra stortingsrepresentantene Anneliese Dørum, Tomas Norvoll, Ursula Evje, Petter Løvik og Rolf Reikvam om tiltak for å sikre de økonomiske forholdene for studenter som gjennomfører obligatorisk praksis i for­ bindelse med opptak til dyrepleierutdanningen ved Nor­ ges veterinærhøgskole (Innst. S. nr. 155 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:32 (1999­2000)) Anneliese Dørum (A): Dette er en enstemmig komite­ innstilling, men jeg har lyst til å føye til noen merknader. Dette gjelder jo bare en liten gruppe unge mennesker. Det er bare 14 som hvert år kommer inn på dyrepleierut­ danningen ved Norges veterinærhøgskole. Vi er gjort oppmerksom på at de som søker dette studiet, er nødt til å gjennomføre et års obligatorisk praksis uten å få lønn i praksisperioden, slik at de er avhengig av å ha egne øko­ nomiske ressurser for å klare seg gjennom dette året. Dette har komiteen grepet fatt i, fordi vi mener at økono­ mien ikke skal være noen hindring for noen ungdom som ønsker å ta en utdanning -- man skal kunne ta den utdan­ ningen man ønsker, uavhengig av økonomi. Om to år vil praksis være innbakt i selve studiet, men innen det skjer, vil de som ønsker opptak, måtte ta et års obligatorisk praksis. Vi har derfor ønsket å finne en over­ gangsordning som gjør at de som ikke klarer å finne eg­ net praksis med lønn, er sikret at de får inntekt i denne perioden. Og jeg er glad for at statsråden har reagert po­ sitivt på dette forslaget og går inn for at Veterinærhøg­ skolen skal kunne gi forhåndstilsagn for en del av stu­ dentene, slik at de, når de går inn i praksisåret, vil kunne få lån i Lånekassen. Jeg vil da oppfordre statsråden til å sørge for at det snarest mulig vil bli gitt en orientering om dette, slik at de som nå skal gå inn i praksisåret, er klar over at de kan søke og få beskjed på forhånd om de er opptatt eller ikke, og på den måte være sikret studielån. Jeg ønsker disse unge menneskene lykke til, og anbe­ faler innstillingen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 2846) S a k n r . 7 Interpellasjon fra representanten Ursula Evje til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren: «På grunn av påstått dårlig kommuneøkonomi frem­ mer administrasjonen stadig oftere forslag om nedleg­ ging av små skoler og transport av elever til sentralskoler uten tilstrekkelige konsekvensanalyser basert på kostna­ der og ulemper. Senest har «skulekommunen» Volda ved­ tatt å legge ned fem skoler og transportere elevene langs meget rasfarlige veier uten tilstrekkelig sikring av veiene før vedtakene iverksettes. Vedtaket medfører en meget stor utrygghetsfølelse blant de barn og foreldre dette gjel­ der, og som føler seg overkjørt av kommunen. Kan det være rimelig at et kommunestyre skal kunne sende barn ut på svært farlige veier basert utelukkende på påstander om marginale innsparinger, og bør ikke forel­ dre gis sterkere rett til å bli hørt og tatt hensyn til i slike saker som i så sterk grad forandrer barnas livssitua­ sjon?» 14. april -- Interp. fra repr. Evje om nedlegging av små skoler og transport av elever til sentralskoler mv. 2000 2837 Ursula Evje (Frp): Jeg har her fremmet en interpella­ sjon basert på en nedleggelse av småskoler som vi har vært vitne til gjennom mange år, og som ikke ser ut til å ta noen ende. Bekymrede foreldre klager, naturligvis, de er redd for sine egne barn. Lærerlagets leder har tatt problemet opp i mange forskjellige sammenhenger. Jeg er dypt og opp­ riktig uenig med henne i en lang rekke ting, men når det gjelder nedleggelse av småskoler i distriktene, er vi 100 pst. samstemte. Dette er ikke bra. Det er rett og slett en politikk basert på selvskudd uten snev av fremtidige vyer om et fortsatt liv i Distrikts­Norge. For ordens skyld vil jeg gjøre den ærede forsamling oppmerksom på at Norge er mer enn de store byene med et tillegg av Tromsø. Grunnen til offentlig rasering av barns trygghet i nær­ miljøet sies å være dårlig kommuneøkonomi. Er den nor­ ske kommuneøkonomien virkelig så dårlig at barn, syke og eldre må sendes på legd i velferdssamfunnet? Enhver kommune har tilstrekkelige midler til å sikre de kommunale kjerneområdene på en forsvarlig måte dersom det politiske flertall ønsker å gjøre det. Eller me­ ner statsråden at overføringene til skolene i kommunene ikke sikrer en forsvarlig skoledrift? Hva er så det viktigste ansvarsområdet for kommune­ ne? «Elementary, dear Mr. Watson.» Det er å ivareta og sikre innbyggernes primære behov etter lov, på innbyg­ gernes premisser. Skole er et viktig premiss for at yngre mennesker vil bosette seg utenfor tettområdene og de store byene. Uten skoler hjelper det ikke mye med virke­ middelpakker som kun vedtar at et geografisk område ikke kan anses å være noe annet enn et underutviklet strøk i forhold til de mer urbane områder. Den såkalte Agdermodellen -- det matematiske bereg­ ningsgrunnlaget som endrer voksne og barn til tall -- leg­ ger opp til at store sentrale skoleenheter er billigere for kommunene å drive. Hvem vil ta på seg ansvaret for det­ te regnearket hvis liv går tapt? Jeg velger ikke å karakte­ risere beregningsmodellen, som setter økonomi over den enkeltes muligheter og trivsel. Fremskrittspartiet derimot vil, som jeg regner med at alle vet, ha en skole hvor pengene skal følge den enkelte elev. Denne modellen betyr at foreldrene har kontroll med hvor barnet skal gå på skole og hvilke faglige kvali­ teter som skal legges til grunn, og hvor rammene i L97 gir et relevant minimum av basiskunnskap. Når så Volda, skolekommunen par excellence i Nor­ ge, helt plutselig vil legge ned fem skoler -- det var det de begynte med, i øyeblikket er det bare to, men flere ligger i kjømda -- og busse barna langs de kanskje mest rasut­ satte veier i Norge, må det være en total kortslutning. Framlegget til behandling i skule­ og kulturutvalet den 16. februar 2000 sier: «Ved mange av kombinasjonane til endring i skule­ strukturen vil den nye skulevegen vere på strekningar med rasfare.» I en kommune med Voldas spesielle geografi er det ikke alternative veier til disse rasutsatte skoleveiene. Det spiller formodentlig ingen stor rolle for den enkelte om en blir tatt av et stein­ eller jordras, eller om det er en snøskavl som detter i hodet på en. Et menneske eller en skolebuss blir ganske sjanseløse mot disse enorme kref­ tene. Er det en ansvarlig skolemodell å utsette barn i statsskolen for dette hver dag, 200 skoledager i året? Det blir 400 ganger forbi rasfarlige strekninger pr. år pr. barn. Vi vet av all statistikk at risikoen for uhell øker propor­ sjonalt med lengden på veien som blir trafikkert. I tillegg vet vi at det på disse veiene går ras hvert år, men vi vet aldri når raset går. Jeg vil be statsråden utdype hvordan vi skal forstå L97, som sier at skolen skal være et kulturbærende sen­ trum i nærmiljøet. Hva blir nærmiljøet for barn som bor flere kilometer borte fra dette kulturbærende sentrum? Og hvordan skal statsråden sørge for at disse barna kan bruke denne institusjonen også utenom skoletid? For det er vel slik at disse barna skal ha samme mulighet som an­ dre for sosialt samvær med jevnaldrende? Videre vil jeg tillate meg å sitere en liten snutt til fra saksframlegget: «Det inneber også at det vert trangt på ein del sku­ lar. Det gjeld Mork, Austefjord og Folkestad. Den sist­ nemnde skulen treng eit klasserom til om to år.» Kort kan det sies at nedleggingen innebærer økte skyssutgifter, økte SFO­utgifter på grunn av dårlig kom­ munikasjon for enkelte, økte bygningsmessige kostnader i løpet av en relativt kort periode, samtidig med at kom­ munene skal opprettholde et forsvarlig kvalitativt nivå på undervisningen. Det likeverdige opplæringstilbudet for barn i Volda kan meget fort komme i en kritisk situasjon. Hvis det likeverdige kvalitative opplæringstilbud settes under press ved en innsparing av de beregnede 225 ram­ metimer pr. uke, skjer følgende: «Det vert såleis innspart om lag 80 timar pr. veke meir enn det som trengs for å halde oppe rammetime­ talet på noverande nivå.» Tenk det; ikke å øke rammetimetallet, men holde det oppe på det nåværende nivå! Det konkluderes med at kvaliteten på de skolene som ikke nedlegges, blir bedre, både fordi rammetimetallet på disse skolene ikke reduse­ res, og fordi andre udefinerte poster skal styrkes vesent­ lig. Jeg har her igjen et nytt spørsmål: Hvordan kan noe bli bedre når det ikke blir styrket? Man beholder jo bare rammetimetallet. Hvordan kan en administrasjon i en kommune hevde at dette blir bedre enn det de har? Det henger jo bare ikke på greip. Alt blir i realiteten ved det gamle, med unntak av at flere elever skal stues sammen på det samme antall timer. Vi snakker her om en sum på den fantastiske størrelse av ca. 390 000 kr høsten år 2000. I tillegg er det i fremlegget en innsparing på spesi­ alundervisningen på 5 pst. Dette er ikke holdbart. Det er så naivt og lite gjennomtenkt at det blir tilnærmet spen­ stig. Det må være klinkende klart at Volda kommune, som alle andre kommuner, står fritt til å bruke av sine frie midler til skoledrift. De står ikke bare fritt, men finansi­ eringen av statsskolen er lagt opp slik at en minimums­ løsning blir finansiert via rammetilskuddet, og resten skal finansieres av kommunenes frie midler. Det er merkverdig hvor vanskelig det er for en del kommuner å 14. april -- Interp. fra repr. Evje om nedlegging av små skoler og transport av elever til sentralskoler mv. 2000 2838 innse at uten innbyggere har ikke kommunen noen beret­ tigelse og bør antakeligvis legges ned som eget forvalt­ ningsorgan. Vil ikke folk bo der, de yngre, så dør jo de gamle ut, og til slutt vil dette være et faktum. Det er viktig å vise til at Volda kommune og Møre og Romsdal ikke er spesielle i denne sammenhengen, selv om også Herøy kommune visstnok ønsker å legge ned et enda større antall skoler. Hordaland er i samme situasjon, og Nord­Trøndelag stiller høyt oppe på listen. Sågar i statsrådens eget hjemfylke, Sør­Trøndelag, er det flere kommuner som fremmer ønske om skolenedleggelse. Bjugn kommune, som vi alle kjenner av omtale, er en av dem. Det er med en viss undring en observerer at politi­ kere og administrasjon i denne utsatte kommunen ønsker å bryte ned det trygge nærmiljøet for å sentralisere elever til større skoleenheter lenger borte fra hjemmet enn strengt tatt nødvendig. Jeg skal ikke omtale hver enkelt skole eller kommune; det vil ta altfor lang tid. Jeg vil isteden snakke litt om ras­ sikringsplanen for riks­ og fylkesveiene i Møre og Roms­ dal. Den viser at mye er gjort i forhold til rassikring i dette fylket, men det er betenkelig mye som står ugjort før barn kan busses uten mål og mening. Stedsnavn og navn på rasutsatte områder som ikke er sikret, vil ikke hjelpe de tilstedeværende representanter spesielt mye, med unntak av de som bor i fylket. Å snakke for disse re­ presentantene er vel å snakke for døve ører, siden de ikke på selvstendig grunnlag har tatt nødvendig initiativ i sa­ ken på et langt tidligere tidspunkt enn det jeg har kunnet gjøre. Denne interpellasjonen har vært fremmet tidligere, for Lilletun. Han fikk ikke anledning til å ta den. Jeg har fremmet den igjen for den nye statsråden, og jeg vil vise til at det har gått to ras på disse veiene siden jeg fremmet interpellasjonen. Det siste var den 30. mars. Jeg håper at noen kan gjøre noe med denne saken. Statsråd Trond Giske: Avgjørelser om skolenedleg­ gelser har stor betydning for foreldre og elever og hele lokalsamfunnet. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at sakene er så godt utredet som mulig før vedtak fat­ tes. Blant annet er det viktig at kommunen utreder for­ holdet til skoleskyssen. I en sak om skolenedleggelse skal kommunen ha ri­ melig kjennskap til synspunktene til dem som berøres av nedleggelsen. I den sammenhengen vil det være naturlig at samarbeidsutvalget ved skolen blir hørt. Ved at sakene blir lagt fram for samarbeidsutvalget ved de aktuelle sko­ lene, får også de impliserte partene kunnskap og varsel om at skolen kan bli lagt ned, og de kan få gitt uttrykk for sitt syn på saken før vedtaket er fattet. Ved at foreldre og elevene på den måten får delta i prosessen, vil det også være lettere å akseptere vedtak om skolenedleggelse. Etter opplæringsloven § 11­1 skal det ved hver grunn­ skole være et samarbeidsutvalg hvor også foreldrene er representert. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Jeg vil også vise til opplæringsloven § 8­1 første ledd annet punktum: «Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» I innstillingen til opplæringsloven uttaler kirke­, ut­ dannings­ og forskningskomiteen bl.a. følgende: «Komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes av kommunen gjennom forskrift, jf. § 8­1. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle nedleggelser av skoler berører foreldre og nærmiljø stort. Komiteen mener det er viktig å gi foreldre mulighet til å uttale seg om disse spørsmål før beslutninger fattes. Komite­ en vil i denne sammenheng vise til at departementet i sin kommentar til § 8­1 første ledd andre punktum leg­ ger til grunn at forvaltningsloven § 37 innebærer at blant andre foreldrerådet eller samarbeidsutvalget ved de enkelte skoler skal høres før kommunen vedtar for­ skriften.» Sivilombudsmannen har vurdert flere saker om skole­ nedleggelser og har presisert at saksbehandlingsreglene i slike saker må følges. Han har også gitt Stortinget en særskilt melding om det, der han fremholder betydningen av at de vedtaket direkte gjelder, får anledning til å uttale seg. Jeg viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 90 for 1998­99, Innstilling frå kontroll­ og konstitusjonskomite­ en om særskild melding om sivilombodsmannen (Stor­ tingets ombodsmann for forvaltninga) si undersøking av fire saker om nedlegging av skular. I innstillingen understreket flertallet i komiteen at alle parter i en sak har krav på å bli hørt før endelig vedtak treffes. Flertallet pekte videre på samarbeidsutvalgets funksjon i forhold til uttaleretten, men det kunne ikke se at kommunen hadde plikt til å legge spørsmål om skole­ nedleggelse fram for samarbeidsutvalget i forkant av de folkevalgte organers behandling av disse sakene. Det ble understreket at når kommunen opprettet samarbeidsut­ valg for å håndtere slike spørsmål, var det etter flertallets oppfatning svært dårlig forvaltningsskikk ikke å høre disse instansene. Flertallet understreket også at kommu­ nen skal ha størst mulig frihet til å organisere sin virk­ somhet tilpasset lokale forhold og behov. Jeg vil derfor understreke betydningen av at kommu­ nen følger regler for god forvaltningsskikk i behandling av saker om skolenedleggelser. Jeg vil likevel understre­ ke at det er kommunen som har myndighet til å treffe de endelige avgjørelsene, dersom den holder seg innenfor det regelverket som gjelder på området. Det er kommu­ nen selv som bestemmer hvilke skoler en kommune skal ha. Jeg har derfor ikke anledning til å gi kommunen på­ legg om hvordan skolestrukturen i kommunen skal være. Jeg tar heller ikke sikte på å legge fram lovforslag som endrer dette. Når det gjelder rassikring og trygge skoleveier og trygge veier for alle, var Arbeiderpartiet en pådriver i budsjettsamarbeidet for å få en økt bevilgning til det. Jeg er helt overbevist om at arbeidet for rassikring vil bli fulgt opp også av den nye regjeringen. Ursula Evje (Frp): Statsråd Giske har gitt en utmer­ ket fremstilling av hvordan dette fungerer, og helt klart satt fingeren på systemets utilstrekkelighet og foreldre­ 14. april -- Interp. fra repr. Evje om nedlegging av små skoler og transport av elever til sentralskoler mv. 2000 2839 nes manglende mulighet til å kunne påvirke disse resulta­ tene. Han har beskrevet det i detalj. Det eneste han glem­ te å sitere, var sin egen partifelle Kosmo, som sa: Vi har jo hørt alle. Hva mer kan de forvente? Det er vi som be­ stemmer. Dette er en rimelig arrogant måte å drive politikk på. Statsråden sa at sakene blir lagt fram for SAU for at man skal få «kunnskap» om nedleggelse. Men skal ikke foreldrene kunne øve noen som helst slags påvirkning på disse nedleggelsene, som blir forsvart med at kommune­ ne ikke har økonomi til å drive med sine primæropp­ gaver? I min hjemkommune, som har vært styrt sammen­ hengende av Arbeiderpartiet nær sagt siden tidenes mor­ gen, har man en lang rekke saker -- «kjekt å ha»­saker -- som har forrang foran lovpålagte oppgaver. Dette tror jeg ikke er spesielt, jeg tror ikke det. Jeg tror det er ganske normalt i de fleste kommuner. Beklageligvis tror jeg ikke det spiller så mye rolle hvem som leder dem heller, og det er enda mer skremmende. Men det som er viktig her, er at § 8­1 i opplæringslo­ ven også sier at elevene skal ha rett til å gå på den nær­ meste skolen. Det bør kunne tolkes slik at har en elev rett til å velge det nærmeste, har han også rett til å velge noe annet. Den fortolkningen har Statens Utdanningskontor i Oslo og Akershus lagt opp til og brukt i to saker hittil. Det jeg imidlertid var mest opptatt av, var ikke om saksbehandlingsreglene var fulgt i denne saken, men om det er relevant -- og gjennomtenkt godt nok -- å bruke kommuneøkonomi som unnskyldning for å sette barnas liv og helse på spill, uten at statlige tiltak på skoleveien er gjennomført før dette skjer. Vi kommer i den situasjon at dersom barn blir drept på vei til skolen -- og det kan meget vel skje -- har faktisk barneliv en pris. De er verd­ satt i den enkelte kommune og i denne sal, og det vil ikke jeg og Fremskrittspartiet være med på. Vi vil heller ikke tømme distriktene for folk, som flertallet synes å ville. Statsråd Trond Giske: Jeg blir egentlig litt forvirret av interpellanten. På den ene siden har jeg oppfattet at både hun og Stortinget ønsker større lokalt selvstyre, større lokal tilpassing, større lokal frihet i utøvelse av skolepolitikken. Samtidig tar man her fra Stortingets ta­ lerstol nærmest en detaljert oppramsing av lokale gren­ deskoler som man er uenig i blir nedlagt. Man kan ikke få begge deler samtidig -- skal man ha et lokalt selvstyre, må det selvstyret være reelt. Vi kan se til at forvaltnings­ skikk blir fulgt, at folk blir hørt, at man sikres deltakelse, men kommunenes innbyggere velger selv sine lokalpoli­ tikere, og de har ansvaret for å gjøre det valget. Hvis re­ presentanten Ursula Evje er misfornøyd med de lokalpo­ litikerne, kan hun få anledning til å gjøre noe med det i kommunevalget i 2003 ved å stille opp der i den lokale valgkampen og bidra til at andre politikere blir valgt, og at andre beslutninger blir tatt. Så blir jeg også forvirret av tolkningen og understrek­ ingen av § 8­1, om at man har rett til å gå på den nær­ meste skolen. Så vidt jeg har oppfattet, har represen­ tanten Evjes parti vært en sterk pådriver for såkalt fritt skolevalg, nemlig at elevene skal kunne velge fritt hvil­ ken skole de vil gå på, og at karakterer og andre forhold skal bestemme hvem som kommer inn hvor. Det er ikke forenlig med retten til å gå på den nærmeste skolen -- det er tvert imot motsatt. Jeg er helt enig i det som Evje nå sier, om retten til å gå på nærmeste skole, og derfor har jeg vært og er fortsatt kritisk til fullt frislipp på skole­ valg. Det betyr ikke at en kommune ikke kan nedlegge grendeskoler. Man skal fortsatt få lov til å gå på den nær­ meste skolen, for hvis den grendeskolen er nedlagt, er det en annen skole som er den nærmeste skolen. Paragrafen kan ikke tolkes dit hen at enhver skolestruktur blir fast­ frosset fordi det eksisterer en nærmere skole som man da ikke kan nedlegge, for da får man ikke gå på den nær­ meste skolen. Det tredje som jeg blir forvirret av, er at man ønsker å gi kommunene muligheten til å opprettholde grendesko­ lene. Man ønsker å gi mulighet for fylkene til å investere mer i rassikring samtidig som man står for en politikk som dramatisk vil redusere kommunenes og fylkeskom­ munenes inntektsgrunnlag ved en dramatisk reduksjon av skatter og avgifter. Ursula Evje sier at barneliv har en pris, og hvis et barn dør på veien av ras, har det en pris. Ja, det er veldig mange ting vi kunne gjøre både innenfor helsevesen, innenfor rassikring, innenfor annet sikrings­ arbeid for å sikre liv. Men det krever penger, og hvis man samtidig skal fjerne avgifter på tobakk og alkohol, redu­ sere eller fjerne formuesskatt, fjerne eiendomsskatt, re­ dusere moms, redusere inntektsskatten, fjerne toppskat­ ten -- til sammen kanskje 100 milliarder kr, hvis man føl­ ger Fremskrittspartiets program -- ja da har helt sikkert mange liv en pris. Men nedsettelse av avgifter på tobakk og alkohol er altså for enkelte viktigere. Tomas Norvoll (A): Arbeiderpartiet er selvfølgelig for en god kommuneøkonomi, vi er for en god skole, og vi er for en trygg skolevei. Når jeg hører denne debatten og denne interpellasjonen, synes jeg faktisk det nesten er litt komisk. For Fremskrittspartiet har bestandig vært opptatt av å kutte i offentlig sektor, de har vært opptatt av å privatisere offentlige tjenester, også skoleverket, og de har vært opptatt av å fjerne sentralstyring. Det har på en måte vært noe trygt og greit over det -- vi har visst hvor de stod, og vi har visst hvor de kom i enhver debatt. Men nå, plutselig, en time før påskeferien, hopper altså repre­ sentanten Evje opp og kjemper for grendeskolen og viser en rørende omtanke for kommuneøkonomien. Jeg syns dette er overraskende. Under behandlingen av det siste statsbudsjettet foreslo Fremskrittspartiet å kutte 11 615 000 000 kr -- 11,6 milli­ arder kr -- i kommunesektoren. Jeg vet ikke hvor mye en grendeskole koster i gjennomsnitt, men jeg innbiller meg at en får en del grendeskoler for 11,6 milliarder kr, så det må være et eller annet som ikke henger sammen. Jeg tror jeg kan gå så langt som til å si at det Ursula Evje prester­ te her i dag, må være norsk mesterskap i dobbeltkommu­ nikasjon. Man kutter altså dramatisk på kommuneøkono­ mien, og så beklager man seg når man ser at tjenestene blir dårligere. Nå får vi om noen få uker sjansen til å dis­ 14. april -- Interp. fra repr. Evje om nedlegging av små skoler og transport av elever til sentralskoler mv. 2000 2840 kutere kommuneøkonomi her i salen på nytt, og jeg er litt spent på hvor Fremskrittspartiet skal havne da -- dvs. jeg er ikke så fryktelig spent, for jeg regner med at da er de tilbake i det samme gamle sporet. Jeg har opplevd at det har vært en ganske stor tverr­ politisk enighet om at vi må få til større grad av lokalt selvstyre, vi må få flere beslutninger fattet lokalt. Det er noe jeg har opplevd at de aller fleste partier, de aller fleste her i salen, har vært enig i -- man har ønsket at de lokale myndighetene skal ta mer av avgjørelsene i stedet for at alt skal foregå i denne salen. Da er det litt overraskende når nå Fremskrittspartiet plutselig går stikk imot dette og ønsker å gå inn og detaljregulere hva slags skoler i dis­ triktene som skal bestå, og hva slags skoler som skal ned­ legges. Og nå har man sett en del debatter rundt omkring i kommunene om nedlegging av grendeskoler, og jeg har ikke opplevd at Evjes partifeller i Fremskrittspartiet i kommunene har stått på barrikadene for å prøve å berge små skoler -- jeg tror knapt det finnes eksempler på at det har skjedd. Det jeg lurer på, er om det nå er slik at dette er en totalt ny tenkning fra Fremskrittspartiet, og at vi kan forvente oss at Fremskrittspartiet i de lokale kommu­ nestyrene og de lokale fylkestingene kommer til å stå på for å berge en desentralisert skolestruktur og kommer til å kjempe hardnakket for hver eneste grendeskole rundt omkring i landet. Per Sandberg (Frp): Situasjonen i Volda er ikke enestående. Derfor blir jeg litt overrasket når både stats­ råden og representanten fra Arbeiderpartiet etterlyser ek­ sempler på at Fremskrittspartiet har stått på og kjempet for bygdeskolene. Jeg vil anbefale både statsråden og re­ presentanten Norvoll å ta seg en tur til Nord­Trøndelag. For det er ikke lenger siden enn torsdag at kommunesty­ ret i Levanger kommune med Arbeiderpartiet i spissen foretok en massiv nedleggelse av bygdeskoler. Dette skjedde rett og slett fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet i fellesskap i 15­20 år har vanstyrt økonomien i Levanger kommune på en slik måte at man stod overfor valget en­ ten å legge ned skoler eller å komme under statlig admi­ nistrasjon. Og når Arbeiderpartiet i den kommunen fikk valget mellom disse to alternativene, valgte de altså å legge ned skolene. Dette er en interessant debatt, og jeg deler selvfølgelig statsrådens syn på at samarbeidsutvalgene skal høres før nedleggelser. Det blir de selvfølgelig også -- det skulle bare mangle. Men så skiller statsråden og undertegnede lag. For når han snakker om at kommunene har myndig­ het, vet jeg ikke hvorvidt han peker på administrasjonen eller politikerne. Min erfaring er at det er administrasjo­ nen som foretar nedleggelsene, og at det skyldes rolle­ skiftet i forvaltningen, der politikerne har blitt utredere og administrasjonen de som tegner opp løpet. Når det gjelder valgfriheten, er det ikke riktig det statsråden sier. Det at eleven har rett til å velge den nær­ meste skolen, påstår han er det motsatte av Fremskritts­ partiets modell. Men Fremskrittspartiets modell er akku­ rat det at foreldre og elever fritt skal få velge. Og da kan de velge den nærmeste skolen, og stort sett tror jeg at for­ eldre og elever ønsker det, men det kan selvfølgelig være eksempler på at de ønsker andre valg. Situasjonen er i dag den at myndighetene som statsråden kaller det, eller lokalpolitikerne sitter på sin taburett og peker på hver en­ kelt elev og sender dem fra den ene kanten av kommunen til den andre. Det er akkurat den problematikken som vil­ le forsvinne gjennom Fremskrittspartiets system der pen­ gene følger eleven. Og da vil jeg si med en gang -- for det blir vel en del av debatten senere, tenker jeg -- at vi selv­ følgelig ønsker å differensiere og ta høyde for de lokale forholdene slik at det blir en differensiert pris. Så har jeg også lyst til, selv om dette ikke er en debatt om kommuneøkonomi, å peke på de tallene som er kom­ met fram i forhold til underskuddet i kommunene, og å se på de eiendomsforholdene som kommunene har. Kanskje er ikke våre kommuner så fattige likevel. Elsa Skarbøvik (KrF): Kristelig Folkeparti er også bekymret for grendeskolenes situasjon. Skolesektoren havner ofte i en klemme mellom andre sektorer i en presset kommuneøkonomi, bl.a. på grunn av øremerking til gjennomføringen av reformer for å nå viktige nasjo­ nale mål innenfor eldreomsorg og helse. Dette må vi ta på alvor og sørge for at skolen sikres tilstrekkelige midler. Men jeg er ikke sikker på at grendeskoler kom­ mer særlig godt ut om pengene bare følger eleven, og jeg er heller ikke overbevist om at Fremskrittspartiets for­ hold til kommuneøkonomi vil bedre grendeskolenes vilkår. Kristelig Folkeparti har tro på det lokale selvstyret og ønsker å legge til rette for lokale prioriteringer. Men det er da av avgjørende betydning at det sikres mer frie mid­ ler i kommuneøkonomien slik at det blir muligheter også for å opprettholde grendeskolen. I den forbindelse var det et viktig signal som kom fra sentrumsregjeringen, da det ble lagt inn 50 mill. kr ekstra i rammen i fjor for å sikre fortsatt opprettholdelse av grendeskolene. Det var nett­ opp fordi man tok disse skolenes situasjon på alvor. Skolen har en stor betydning for et levende lokalsam­ funn og for å beholde bosettingen i et lokalmiljø. Dessu­ ten bidrar skolen i sin undervisning til å opprettholde og videreutvikle lokale tradisjoner. Det er verdt å merke seg at spørsmål om skolenedleg­ gelser i kommunene har utløst et sterkt lokalt engasje­ ment. Grendeskolenes positive betydning i lokalsam­ funnene må ikke undervurderes. Ofte har skolen en funk­ sjon langt utover det å være lærested. Den er også et samlingssted og en møteplass i ulike sosiale sammenhen­ ger. Undersøkelser har f.eks. vist at fådelte skoler er mer aktive i bruk av IKT, da det ser ut til å være lettere å kun­ ne få til endringer i mindre enn i større skoler. Skolenedleggelser i kommunene har også utløst lokalt engasjement for private skoler. Derfor vil en satsing på å opprettholde grendeskoler være en satsing på oppretthol­ delse av den offentlige skolen. For å sikre at skoler ikke nedlegges unødig er det vik­ tig å ha en grundig prosess forut for selve avgjørelsen. Det var derfor viktig at sentrumsregjeringen i innstillin­ gen til opplæringsloven fikk gjennomslag for forskrifts­ 14. april -- Interp. fra repr. Evje om nedlegging av små skoler og transport av elever til sentralskoler mv. 2000 2841 festing av at foreldrene skal være høringsinstans ved sko­ lenedleggelse. Foreldrenes medbestemmelsesrett er der­ med sikret på en bedre måte enn tidligere. Antall nedleggelser de senere årene har vært stabil. Det dreier seg om 20­30 skoler de siste årene. «Sett sko­ len på dagsordenen, og folk engasjerer seg», skrev Kom­ munal Rapport den 13. april. Det vises til en undersøkel­ se der ca. 60 pst. av ordførerne har opplevd press i for­ bindelse med skolesaker. «Hadde det ikke vært for enga­ sjementet fra foreldrene, ville disse ... skolene blitt lagt ned», sier varaordføreren i Strand. Det viser at det går an å få politikere til å snu. Petter Løvik (H): Det er fire grunnar til at eg tek or­ det i denne debatten. Men la meg, før eg begynner på re­ alitetane, seie at sjølvsagt er det veldig mykje bra og po­ sitivt å seie om dei små skulane. Den første grunnen er at representanten Evje i inter­ pellasjonen kjem med påstandar overfor min heimkom­ mune Volda, i alle fall indirekte, som eg ikkje kan la stå uimotsagde. Det blir nærast gitt eit inntrykk av at her er ikkje foreldra blitt høyrde, og lokalsamfunnet er ikkje blitt høyrt. Det har kome 246 fråsegner til denne saka frå foreldre, elevar og grendelag, og dei er på ingen måte eintydige. Det har vore halde høyringar. Det har vore ut­ greidd 17 forskjellige alternativ. Det har vore gjort fagle­ ge utgreiingar om økonomiske, pedagogiske og sosiolo­ giske sider, og dette arbeidet har gått over fleire år. Det har vore halde store møte der foreldra og andre har kome til orde. Den bør i alle fall ikkje Volda kommune ha hen­ gande på seg. Den andre grunnen er at sjølv om det er veldig mykje bra med grendeskulane, er det ikkje noko eintydig om ein liten skule er bra eller dårleg for elevane. Av dei to skula­ ne som skal leggast ned i Volda frå hausten, har den eine seks elevar, og den andre har elleve elevar. Den tredje skulen som skal leggast ned neste haust, ville om tre­fire år hatt fem elevar igjen. Vi snakkar om tre skular med til saman 22 elevar som skal dekke årsklassane 1­7, og då er det spørsmål om dette er verkeleg gode løysingar. Per­ sonleg er eg i tvil om ein klarer å få eit godt pedagogisk tilbod i desse, men det er klart at det kan i enkelte skular går bra, i andre skular gå dårlegare. La meg også under­ streke at dei innsparingane som skjer her, skal kome sku­ len til gode i form av rammetimetal som ein elles måtte ha kutta dramatisk. For det tredje gjeld det dette med rassikring og rasfa­ re. Eg bur ved ein av dei fjordane som er veldig rasutset­ te, og eg kjenner dette ut og inn. På dei strekningane som representanten Evje nemner, reiser det dagleg skule­ elevar til og frå skule. Folk reiser til og frå trening og annan organisert aktivitet. Så kan eg få hjelp frå Fram­ stegspartiet til å skaffe meir midlar til rassikring til Møre og Romsdal, vil eg sjølvsagt seie ja takk til det. For det fjerde: Det spørsmålet som i grunnen opptek meg mest, er å få gjort klart kva det eigentleg er repre­ sentanten Evje vil. Kva er det Framstegspartiet konkret vil gjere? Det blir sagt at pengane skal følgje elevane. Ja vel, la oss gå ut frå 30 000 kr, som er gjennomsnittet for driftskostnader. Skal ein drive Steinsvik skule for seks gonger 30 000 kr, altså 180 000 kr i året, eller Hjartå skule for 150 000 kr i året? Den modellen går ikkje på småskular. Då er spørsmålet: Skal Stortinget eller andre meir inn og detaljstyre kommunane ved å nekte kommu­ nane å legge ned skulane, eller vil ein ha øyremerkte midlar? Det må kome eit konkret svar og ikkje berre ei problemskildring. Marit Tingelstad (Sp): Jeg er noe usikker på hvor­ dan jeg skal tolke signalene i den første setningen i inter­ pellasjonen til Ursula Evje. Her sies det: «På grunn av påstått dårlig kommuneøkonomi fremmer administrasjo­ nen stadig oftere forslag om nedlegging av små skoler» osv. Det kan vel ikke være noen tvil om at mange kom­ muner sliter med meget stram kommuneøkonomi i dag. Har ikke Fremskrittspartiet fått med seg det? Interpellan­ ten har antakelig registrert, som meg, at det fra kommune­ administrasjonens side foreslås nedlagt flere skoler enn det politikerne til slutt vedtar. Det har det kommet doku­ mentasjon på i det siste. Det er i seg selv veldig bra og viser at lokaldemokratiet fungerer. Jeg tviler ikke på at de eksemplene som interpellanten har i interpellasjonen, samsvarer med virkeligheten. Men når det er sagt, forutsetter jeg at vedtakene som er gjort av lokalpolitikerne, er fattet etter grundige vurderinger og ikke etter påstått dårlig økonomi, som interpellanten kaller det. Hvis det var slik som interpellanten hevder, måtte vi jo anbefale etterutdanningskurs for kommune­ administrasjonen, for å si det litt flåsete, men det er ikke vårt bord. Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet prøver å gjø­ re seg til talsmann for kommuneøkonomien, sist lagt ut av representanten Vidar Kleppe her i salen i går. Men når en kjenner til Fremskrittspartiets alternative budsjettfor­ slag, blir dette hult. Krokodilletårer kan en kalle det. Jeg er sikker på at kommunepolitikerne ikke hadde fått det lettere om Fremskrittspartiets forslag om stykkprisprin­ sippet eller det såkalte pengene følger eleven­prinsippet skulle ha blitt gjennomført. Jeg tror ikke foreldrene had­ de fått mer kontroll heller, slik Ursula Evje hevdet. Det koster selvsagt mer å ha tre skoler med 30 elever enn én skole med 90 elever. Når kommunepolitikerne vil priori­ tere slik, er det fordi de mener det er det beste for elevene og lokalsamfunnet som helhet. Så til det alvorlige elementet i saken, at elever nå må skysses på rasfarlige veger i Volda. Det er klart at skolevegene må sikres uansett hvor det er i landet. I den forbindelse innførte faktisk sentrumsregjeringen en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak på fylkes­ og kommuneveger, en videreføring av «Aksjon skole­ veg». Kommunene kan søke om statlige midler basert på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Jeg er på generelt grunnlag helt enig i at kommunene må lytte til hva foreldrene ønsker av skoletilbud. Det skulle bare mangle. Kommunene er til for innbyggernes skyld og ikke om­ vendt. Jeg kjenner naturligvis ikke situasjonen i Volda kom­ mune i detalj. Men jeg har sjekket så pass at jeg vet at 14. april -- Interp. fra repr. Evje om nedlegging av små skoler og transport av elever til sentralskoler mv. Trykt 27/4 2000 2000 2842 kommunestyrevedtaket bygger på en ny desentralisert skolemodell. Når det ikke er mer enn -- som vi hørte i stad -- seks­ ni elever ved enkelte skoler, er det naturlig at en vurderer hva som er best for læringssituasjonen. Det er også bygd inn i vedtaket at infrastrukturen må være på plass. Som min kilde sa: Vi kan tenke vi også, ikke bare dere på Stortinget. Jeg hørte at interpellanten sa noe slikt som at det som var gjort i Volda, var naivt. Det er et sterkt angrep på det lokale selvstyret, og det blir sikkert registrert av politike­ re som nå vil lese referatet med interesse. Rolf Reikvam (SV): Jeg forstår statsrådens forvir­ ring. Ursula Evje har åpenbart et ekte engasjement i for­ hold til de små skolene, i forhold til grendeskolene, men jeg er ganske overbevist om at det samme engasjementet -- ja minst like sterkt -- finnes rundt om hos norske kom­ munepolitikere. En gjennomsnitts norsk kommunepoliti­ ker har et minst like sterkt engasjement når det gjelder å forsvare de små skolene, som Ursula Evje har. Nedlegging av grendeskoler er først og fremst et ut­ trykk for offentlig fattigdom. Hvis vi ser på den offentli­ ge andelen av økonomien og måler den i forhold til brut­ to nasjonalprodukt, har den vært synkende på 1990­tal­ let. I perioder disponerte det offentlige over 50 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette er nå nede mot 40 pst. Det har vært en ganske dramatisk reduksjon i den offentlige andel av økonomien, og dette fører til det vi nå ser, bl.a. med skolenedleggelser. Det er lite troverdig når det er Fremskrittspartiet som tar opp dette og går løs på lokalpolitikere, for Frem­ skrittspartiet er det partiet som har gått inn for størst re­ duksjon i overføringene til kommunesektoren. I årets budsjett ønsket de å redusere rammeoverføringene med flere milliarder kroner. Så kan man vise til at man ønsker en annen modell. Det er greit nok. Men i forhold til da­ gens modell og innenfor de rammene som vi opererer med i dag, ønsker de en kraftig reduksjon i overføringene til kommunesektoren. I tillegg: De overføringene som de ønsker, skal øremerkes for helse og omsorg. Det vil nok helt klart i enda sterkere grad enn det som er tilfellet i dag, ramme utdanningssektoren. Som Petter Løvik var inne på, er det litt uklart hva som er Fremskrittspartiets svar. Det er tre muligheter hvis vi ønsker å gjøre noe med dette fra Stortinget. Vi kan endre opplæringsloven, gjøre det vanskeligere å foreta skolenedleggelser rent juridisk. Vi kan gjøre noe med øremerkede midler. Vi kan sette inn øremerkede midler rettet inn mot grendeskoler og små skoler. Vi kan gjøre noe med modellen for overføringer til kommune­ sektoren, den såkalte Rattsø­modellen, der vi legger inn variabler som i sterkere grad tar hensyn til skolestruktu­ ren enn det som er tilfellet i dag. Fremskrittspartiet svarer ikke på noe av dette. De sva­ rer ikke på noe av hva de ønsker. Det bør vi få vite noe om -- ikke bare et slikt frontalangrep på lokale politikere der man fremstiller dem mer eller mindre som skurker og kjeltringer. Sannsynligvis har de minst like høy moral som en gjennomsnittlig stortingspolitiker. Ranveig Frøiland (A): Det er mykje godt å seia om grendeskulen. Det trur eg at lokale politikarar rundt om­ kring er vel så eigna til både å snakka om og ta seg av som vi i Stortinget. Vi kan godt engasjera oss ute -- det gjer vi nok òg alle i våre eigne kommunar -- for det er faktisk slik, trur eg, at det er eit stort ønske rundt om­ kring om å halda på grendeskulen. Men når ein her òg snakkar varmt om at ein skal gå på den næraste skulen, høyrest det litt ut som at den lokale grendeskulen ligg ak­ kurat i nabolaget. I mange store bygder der folk bur spreitt, er det gjerne tre kilometer til grendeskulen. Det bør ikkje vera så lett for oss å seia korleis det skal vera rundt i dei enkelte kommunane, for dette klarar kommune­ politikarane utmerkt godt. Det vi skal gjera som storting, er å sikra ein økonomi som gjer at vi kan ha ein grende­ skule, sikra eit lovverk som gjer at ein kan ta seg av både folk som bur der og ungane som er der -- og at foreldra som har ungane på skulen, kan bli høyrde når det gjeld skulestrukturen. Eg føler at det er brei semje om korleis lovverket vårt skal vera. Frå Framstegspartiets side er det ikkje peikt på nokon andre lovforslag enn å ha det slik som det er. Det er med reint utgangspunkt i kommuneøkonomien at ein tar opp denne interpellasjonen. Då må det vera tillate her frå denne talarstolen å peika på kva Framstegspartiet har medverka til når det gjeld kommuneøkonomien. Dei har altså gått inn for kutt på over 11 milliardar kr i det som skal gå til å sikra grendeskulane rundt omkring i kommu­ nane. For meg gjev derfor interpellasjonen ei gal vink­ ling på dette, for vi som storting skal driva med lovverk og regelverk, og så skal det vera kommunepolitikarane, etter mitt syn, som skal ta seg av både grendeskulane og tilbodet elles til elevane i skulen. Så eg må seia at eg liksom mange andre her ikkje er overraska, men stiller mange spørsmål når Framstegspar­ tiet tar opp dette -- Framstegspartiet som har vore dei som har medverka mest til å redusera kommunane si mogleg­ heit til å oppretthalda ein ulik skulestruktur, ved at dei har redusert så mykje når det gjeld midlane til overføring til kommunane. Odd Einar Dørum (V): Representantens hensikter er de beste, men virkemidlene henger jo ikke på greip, iall­ fall hvis man ser Fremskrittspartiets politikk i sammen­ heng, men jeg skal ikke bruke tid på det. Jeg skal heller skissere hvilke modeller man faktisk må gå etter hvis man skal leve ut representantens leg­ ning. Enten må man gjøre som Venstre er åpen for, å ha atskillig mindre øremerking på overføringer til kommu­ nene, kombinert med mulighet lokalt til å variere skatt­ øren. Det betyr oversatt til folkelig norsk muligheten til å øke skatten hvis man har et godt lokalt formål som lokale politikere kan velges på og kastes på. Det er den ene mo­ dellen. Den andre modellen, som ville gjort at Fremskritts­ partiets og Evjes engasjement hadde vært konsistent, hadde vært en situasjon der Fremskrittspartiet kuttet dra­ matisk på overføringene til kommunene og hadde en dit­ to klar post på statsbudsjettet som heter Statsbudsjettpos­ Forhandlinger i Stortinget nr. 190 14. april -- Interp. fra repr. Evje om nedlegging av små skoler og transport av elever til sentralskoler mv. S 1999­2000 2000 2843 (Odd Einar Dørum) ten for stykkprisfinansiering av Fremskrittspartiets frem­ tidsrettede skole. Den tredje modellen er å ikke gjøre noe av dette, men generelt se på rammene for kommuneøkonomien. Hvis man ikke vil noen av disse virkemidlene, blir det en gan­ ske brutal kollisjon mellom idealer og virkelighet. Jeg skal ikke drive debatten rett før en påskeferie lenger enn det. Jeg tror alle partier bør rydde opp i hvilke hovedmo­ deller de velger å gå etter. For de gode hensikter og vir­ kemidler må henge sammen. Så er det selvfølgelig et virkemiddel til, og det er jo en appell som går til hele Stortinget. På nytt er det en dis­ triktspolitiker fra Oslo som tar ordet. Denne distriktspoli­ tikeren fra Oslo har ikke noe problem med å forstå hvor­ for det i Kyst­Norge er et betydelig behov for rassikring. Alle som kjenner den norske geografien -- det kan være Volda, det kan gjerne være mange andre steder i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og, for også å gå nordover, Troms og Nordland -- vil vite at det trengs pen­ ger til rassikring. Da vil man når man kommer til sam­ ferdselsbudsjettene, få valget mellom hva man bruker penger til. Da vil vi alle som representanter få testet hva vi vil prioritere først, for vi kan ikke prioritere alt først. Men det er en annen måte å forholde seg til representan­ ten Evjes innlegg på, og jeg har respekt for den delen av innlegget der vi blir minnet på at det går ras i deler av landet, at det er en del av det nesten daglige liv, og at det er en utfordring som vi som sitter i landets nasjonalfor­ samling, er nødt til å ta med oss, uansett geografisk ut­ gangspunkt. Ulf Erik Knudsen (Frp): En påstand som ser ut til å gå igjen i dagens debatt både fra statsråden, fra Arbeider­ partiet, fra Kristelig Folkeparti, fra SV og nå sist fra Ven­ stre, er at Fremskrittspartiet vil angripe kommuneøkono­ mien, og at vi derfor burde holdt munn i denne debatten. Dette er feil. Jeg står her med et dokument fra Statistisk Sentralbyrå, det er SSBs MODAG­beregning av Frem­ skrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2000. Denne vi­ ser at selv om Fremskrittspartiet kutter noe i rammetil­ skuddene til kommunene, gir våre andre økninger over­ for kommunene, i ISF, i skattøre osv. og den positive virkning Fremskrittspartiets statsbudsjettforslag vil ha på lønnsutvikling og priser, en netto økning til kommunene på 2 421 mill. kr, som er bedre enn sentrumspartiene og Arbeiderpartiets budsjett. Vi må derfor nå en gang for alle få slutt på disse påstandene om at Fremskrittspartiet angriper kommuneøkonomien. For øvrig merker jeg meg at statsråden mente at det var umulig å ha fritt skolevalg samtidig som man hadde rett til å gå på nærmeste skole. Slik jeg ser det, er det fak­ tisk ikke noe problem å ha to tanker både i hodet og i et regelverk samtidig. Disse prinsipper kan begge inkorpo­ reres i regelverk og lovverk. Skoler legges ned på grunn av dårlig kommuneøkono­ mi -- det er slått fast, og det sies. Min partikollega Ursula Evje har pekt på at kommunene har de nødvendige res­ surser dersom de velger å prioritere riktig. Kommunepo­ litikeren må prioritere skolen fremfor mindre viktige kommunale oppgaver. Man kan ikke bygge kulturhus el­ ler nytt rådhus eller bevilge penger til tiltak som ikke er innenfor kommunens primæroppgaver, som helse og skole, hvis man ønsker å prioritere disse områdene. Kommunen har betydelige muligheter også til effektivi­ sering. Helt til slutt: Det påstås også her at Fremskrittsparti­ ets stykkprissystem umuliggjør støtte til grendeskoler. Dette er ikke riktig. Fra denne talerstolen har jeg mange ganger lagt fram forslag om vårt stykkprissystem, og hver gang har dette inneholdt egne ordninger for spesiel­ le regioner når det er behov for det. Vidar Kleppe (Frp): Jeg må si jeg ble overrasket, spesielt da jeg hørte hva statsråd Giske uttalte i forbin­ delse med interpellasjonen fra representanten Evje. Jeg blir spesielt overrasket når jeg hører de holdningene som andre partier i denne salen har når det gjelder å prioritere primæroppgavene som kommunene styrer med, nemlig undervisningssektoren og helse­ og sosialsektoren. Og hvis det ikke har gått opp for denne forsamlingen at vi i Fremskrittspartiet vil at pengene automatisk skal følge enten pasientene når det er pasientene som har behov, el­ ler skolesektoren ut fra de elevene de har, ja da må jeg si at jeg er bekymret for mine kolleger i andre partier, som ikke skjønner dette. Et annet konkret bevis på at Fremskrittspartiet er skole­ sektorens og kommunenes beste venn, er at kontroll­ og konstitusjonskomiteen på tampen av fjoråret hadde en revisjon og gjennomgang av Reform 97. Og i forbindelse med Reform 97, hva skjedde? Jo, over 200 kommuner i Kongeriket Norge kunne dokumentere og klagde på at staten ikke tok dem på alvor når de påviste at investerin­ gene på skolesektoren for å gjennomføre denne refor­ men, ikke var tilstrekkelige. Og det ble avvist av samtli­ ge partier i denne sal, unntatt Fremskrittspartiet. Frem­ skrittspartiet ville at de kommunene som kunne doku­ mentere at de hadde større utgifter enn det de hadde fått av midler fra staten, skulle få økonomisk kompensasjon for dette. Og det er et kjempealvorlig problem for kom­ munene. Kommuner som Oslo, der det er snakk om langt over 100 millioner, Kristiansand kommune og statsrå­ dens egen kommune, Trondheim, har jo hatt en dialog med departementet over lang tid om dette, fordi kommune­ økonomien blir dårlig når ikke de andre politikerne klarer å prioritere primæroppgavene til kommunen. Og når de skal slite med et sånt vedtak i Stortinget i tillegg, er det klart at det blir ikke enkelt for kommunepolitikere som vil bevilge midler til alt, men som ikke er villig til å prioritere. En kan gå videre og se på hva kommunene f.eks. har i eierandeler. I kommunale energiverk anslår en verdiene til 200 milliarder kr. Når en går videre inn og ser på eien­ dommer, er det snakk om at en har for hundrevis av mil­ liarder kroner der også. Så det er klart at kommunepoliti­ kerne ved å prioritere og tenke nytt kan gjøre masse. Men jeg konstaterer at diskusjonen og debatten blir den sam­ me når det gjelder å ta vare på primæroppgavene til kom­ 190 14. april -- Forslag fra repr. Sandberg, oversendt fra Odelstinget, om å utsette forslaget om overgang fra brutto­ til nettopensjonsytelser til enker og enkemenn mv. 2000 2844 munen, nemlig at samtlige andre partier i denne salen i stedet for å være konkrete, komme med løsninger, skyter mot Fremskrittsparitet. Men da skyter de feil. Ursula Evje (Frp): Jeg merket meg at en represen­ tant som presidenten tidligere har «banket meg for», fort­ satt synes å ha et problem. Videre merket jeg meg at statsråden var forvirret minst tre ganger på under tre mi­ nutter. Det er betenkelig. Vår politikk for kommunesektoren baserer seg så vidt jeg vet -- og jeg trodde det var rimelig klart for alle etter alle Carl I. Hagens innlegg om nettopp dette -- på at det skal være et statlig garantert ansvar. Det skal følge statli­ ge midler med når det gjelder helse, omsorg og skole. Det vil i prinsippet si at disse sektorene ikke belaster kommunebudsjettet direkte. Det blir direkte finansiert av staten. Og når en da påstår at dette utgjør 30 000 kr pr. elev, er det også så naivt at jeg ikke engang vil minne re­ presentanten på hvor han kommer fra. Det er helt og hol­ dent en tåkelegging som ikke burde skje fra denne taler­ stol og i dette hus. Større lokalt selvstyre -- naturligvis, men man behøver jo ikke styre det som blir direkte finansiert ved at penge­ ne følger eleven for å garantere eleven et minste multi­ plum av undervisning, av tilrettelagt undervisning og av spesialundervisning, og garantere enhver elev at når de går ut av den norske skolen, kan de både lese, skrive og regne. Det skjer ikke i dag, og det er noe vi er nødt til å ta inn over oss. Og det blir ikke bedre av å sentralisere skoler. Jeg vil få lov til å minne statsråden om at § 8­1 ble vedtatt i et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Frem­ skrittspartiet, og at fritt skolevalg nettopp må bygge på elevenes og foreldrenes rett til å velge det nærmeste. Men har en rett til å velge det ene, må en også ha rett til å velge det andre hvis det er ønskelig. Men det er verken for meg eller statsråden å bestemme hva som er ønskelig for 500 000 skolebarn i dette landet. Det er en foreldre­ rett nedfelt i barneloven og snakket om fra alle partier i dette hus ganske så mange ganger -- men det kommer svært lite ut av det. K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­ inntatt presidentplassen. Statsråd Trond Giske: Jeg er glad for at denne de­ batten har vist at det er bred tilslutning til hovedpoeng­ ene i mitt første innlegg, nemlig at her er det det lokale selvstyret som først og fremst skal gjelde. Vi må påse at lover og regler følges i forhold til at de interessene som er involvert, blir hørt, og selvsagt også at forpliktelsene i læreplanen blir fulgt opp. Jeg forutsetter selvsagt at ikke flere ikke lærer å lese, skrive og regne fordi de må gå på en annen skole i Volda enn den de kanskje opprinnelig hadde tenkt å gå på. La meg bare oppklare et par ting, for det første dette med rett til nærskole framfor fritt skolevalg. Det kan jo ikke være slik at man fullt ut kan gi rett til fritt skolevalg samtidig som man skal sikre at folk får lov å gå på nær­ skolen. Man får problemer hvis en nærskole i en kommu­ ne er veldig populær slik at søknaden til den blir veldig stor, og man samtidig skal sikre at alle i nærheten skal få gå på den. Man kan jo ikke ha en skole som dimensjone­ rer størrelsen på skolebygningen og plassen til elevene ut fra søknadene hvert enkelt år. Det tror jeg ville innebære kostnader som til og med ville få Fremskrittspartiets nye løfter om bevilgninger pr. elev til å blekne. For det andre: Representanten Sandberg var bekymret for at det var administrasjonen og ikke politikerne som bestemte. Jeg husker en kampanje for noen år siden -- «Mobb en politiker» -- som gikk ut på at politikerne måt­ te få mindre innflytelse. Jeg er glad for at det kommer nye signaler nå, at politikerne skal ha større innflytelse over disse beslutningene, slik at de valgene de er satt til å gjøre, blitt tatt på det grunnlaget som valgresultatene har gitt. Så en tredje oppklaring: Det ble i forbindelse med budsjettene og kommuneøkonomien svart at i Frem­ skrittspartiets alternative statsbudsjett hadde man ikke noen dårligere kommuneøkonomi etter MODAG­bereg­ ningen. Jeg henviser til Fremskrittspartiets program hvor man har en lang opplisting av avgifter og skatter som en­ ten skal fjernes eller reduseres, og som i sum antakelig vil innebære en reduksjon i offentlige inntekter på mel­ lom 80 og 100 milliarder kr. I Fremskrittspartiets program står det på side 3 at dette er et program som skal gjennomføres i perioden som vi er inne i. Da mener jeg det kanskje blir en viss dobbeltmoral både å stå for det og markedsføre seg i mange sammenhenger med reduserte skatter og avgifter -- som sikkert er en populær sak -- og samtidig si at kommunene skal få mer penger. Jeg syns representanten Løvik hadde et aldeles glitrende poeng da han viste til at et gjennomsnittlig elevtilskudd på 30 000 kr umulig kan finansiere en grendeskole med seks personer. Og hvis Fremskrittspartiet i tillegg til å legge om finansieringen skal gjøre dramatiske endringer, som økning i tilskuddet pr. elev, tror jeg en må gå andre veier med skatter og avgifter enn det som ligger i pro­ grammet. Men jeg er glad for at debatten har vist at dagens poli­ tikk har bred tilslutning i Stortinget. Presidenten: Da er vi ferdige med interpellasjonsde­ batten. S a k n r . 8 Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. april 2000 (Jf. Innst. O. nr. 57): «Stortinget ber Regjeringen utsette forslaget om over­ gang fra brutto­ til nettopensjonsytelser til enker og enke­ menn inntil det eventuelt kan behandles sammen med for­ slagene om nedbygging av etterlattepensjon fra Folke­ trygden.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2846) 14. april -- Voteringer 2000 2845 Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare for votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: Stortingsrepresentant Lisbet Rugtvedt velges som nytt varamedlem til Stortingets delegasjon til NATO­parla­ mentarikerforsamlingen etter Erik Solheim. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Stortingsrepresentant Lisbet Rugtvedt velges som vara­ medlem til Stortingets delegasjon til OSSEs parlamenta­ rikerforsamling etter Erik Solheim. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: Stortingsrepresentant Lisbet Rugtvedt velges som vara­ medlem til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet etter Erik Solheim. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Antegnelsene til statsregnskapet for 1998 vedkom­ mende Fiskeridepartementet -- manglende avstemminger og dokumentasjoner i Kystverkets regnskap for 1998, blir desidert i samsvar med Riksrevisjonens forslag til antegnelse «Kan passere». V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål: Kroner U t g i f t e r : 200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet 01 Driftsutgifter r e d u s e r e s med 1 104 000 fra kr 145 747 000 til kr 144 643 000 202 (nytt) Nasjonalt senter for læring og utvikling 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 203 post 01, kap. 239 post 01 og kap. 244 post 01, b e v i l g e s med 24 768 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 244 post 21, b e v i l g e s med 5 416 000 70 Tilskudd til læremidler, kan overføres, kan nyttes under post 21 og kap. 244 post 70, b e v i l g e s med 13 968 000 203 Statens utdanningskontorer 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 01 og kap. 202 post 01, r e d u s e r e s med 8 567 000 fra kr 134 558 000 til kr 125 991 000 239 Andre formål i videregående opplæring 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 202 post 01, r e d u s e r e s med 532 000 fra kr 80 031 000 til kr 79 499 000 244 Nasjonalt læremiddelsenter 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 202 post 01, r e d u s e r e s med 14 565 000 fra kr 35 074 000 til kr 20 509 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 202 post 21, r e d u s e r e s med 5 416 000 fra kr 13 000 000 til kr 7 584 000 14. april -- Referat Trykt 27/4 2000 2000 2846 Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.14.55) Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:32 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Anneliese Dørum, Tomas Norvoll, Ursula Evje, Petter Løvik og Rolf Reikvam om tiltak for å sikre de økonomiske forholdene for studenter som gjennomfører obligatorisk praksis i forbindelse med opp­ tak til dyrepleierutdanningen ved Norges veteri­ nærhøgskole -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: I sak nr. 7 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det blir votert over forslaget fra repre­ sentanten Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. april 2000: «Stortinget ber Regjeringen utsette forslaget om overgang fra brutto­ til nettopensjonsytelser til enker og enkemenn inntil det eventuelt kan behandles sammen med forslagene om nedbygging av etterlatte­ pensjon fra Folktrygden.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.16.06) S a k n r . 9 Referat 1. (206) Forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Øyvind Vaksdal om å oppnevne en uavhengig granskningskommisjon for å gjennomføre en gransk­ ning av alle forhold i forbindelse med behandlingen av de tidligere pionérdykkere i Nordsjøen, med særlig vekt på å klarlegge og kartlegge myndighetenes muli­ ge ansvar for dette, samt gjennomføre en vurdering av hvorvidt pionérdykkerne og deres etterlatte har krav på oppreisning og erstatning fra det offentlige (Doku­ ment nr. 8:58 (1999­2000)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 2. (207) Troms fylkeskommune sender skriv datert 31. mars 2000 med oppretting av tidligere tilsendt ut­ talelse om tildeling av 16. konsesjonsrunde 3. (208) Troms fylkeskommune sender skriv datert 31. mars 2000 med uttalelse fra fylkestinget om nord­ norsk helsenett -- bredbåndnett Enst.: Nr. 2 og 3 vedlegges protokollen. Møtet hevet kl. 12.20. 70 Tilskudd til lærebøker mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 og kap. 202 post 70, r e d u s e r e s med 13 968 000 fra kr 33 522 000 til kr 19 554 000 I n n t e k t e r : 3202 (nytt) Nasjonalt senter for læring og utvikling 01 Inntekter ved oppdrag b e v i l g e s med 2 083 000 02 Salgsinntekter mv. b e v i l g e s med 4 262 000 3244 Nasjonalt læremiddelsenter 01 Inntekter ved oppdrag r e d u s e r e s med 2 083 000 fra kr 5 000 000 til kr 2 917 000 02 Salgsinntekter mv. r e d u s e r e s med 4 262 000 fra kr 10 229 000 til kr 5 967 000 Kap. Post Formål: Kroner