12. april -- Muntlig spørretime
2000 2737
Møte onsdag den 12. april kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 69):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 18)
2. Referat
Presidenten: Representanten Inge Myrvoll, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Thore Aksel Nistad vil fremsette et
privat forslag.
Thore Aksel Nistad (Frp): På vegne av Christopher
Stensaker, Lodve Solholm, Per Roar Bredvold og meg
selv vil jeg legge fram et Dokument nr. 8­forslag om å
opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulyk­
ker innen transportsektoren.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Sylvia Brustad
-- statsråd Terje Moe Gustavsen
-- statsråd Trond Giske
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Takk.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jan Petersen.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til utdannings­
ministeren.
Det er jo slik at den nye regjeringen har forsøkt å mar­
kere seg med en del forslag som dreier seg om moderni­
sering av det norske samfunn. Men i denne strategien er
det en del åpenbare hull, og et av de aller mest åpenbare
hullene er mangel på reformer når det gjelder skole og
utdannelse. Dette er en av de viktigste forutsetningene
for at Norge skal evne å håndtere fremtidens utfordrin­
ger, og på det området har vi altså praktisk talt intet hørt
fra den nye regjeringen. Det stod nesten ingenting i re­
gjeringserklæringen, og den ansvarlige minister har i lø­
pet av disse ukene heller ikke benyttet anledningen til å
markere noen reformlinje.
Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor denne passive hold­
ningen til reformer innen utdanningssektoren?
Statsråd Trond Giske: Jeg takker for spørsmålet.
Det er ingen passivitet i den sittende regjering i for­
hold til reformer i utdanningssystemet i Norge. Tvert
imot har Arbeiderpartiet vært en av pådriverne for at ut­
danningssystemet vårt skal tilpasse seg de enorme om­
legginger som kommer til å bli krevd av etter­ og videre­
utdanningsreformen. Vi kommer til å gå inn i et samfunn
hvor folk går på skole og arbeider hele livet, og det må
utdanningssystemet tilpasse seg.
Det er nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte Mjøs­ut­
valget, som fremmer sin innstilling i mai. Det skal gå
gjennom hele utdanningssystemet når det gjelder høyere
utdanning: organisering av universitetene, organisering
av høyskolene, organisering av gradsstrukturen, se på fi­
nansieringen osv. Når det utvalget har framlagt sin inn­
stilling, vil innstillingen på vanlig måte bli sendt til hø­
ring og ende opp i en stortingsmelding som går gjennom
hele universitets­ og høyskolesektoren.
Jeg tror den runden kommer til å bli en av de største
reformene innenfor høyere utdanning som dette landet
har sett. Og vi kommer til å følge opp det målet vi har
hatt med det, nemlig at folk skal kunne ha anledning til å
sitte på skolebenken også gjennom hele arbeidslivet.
I tillegg varslet Regjeringen i tiltredelseserklæringen
sin at vi vil innføre en rett for alle voksne til å få videre­
gående utdanning. Arbeiderpartiet var jo pådriver for at
alle ungdomsskoleelever mellom 16 og 19 år skulle få
den retten, noe så vidt jeg husker Høyre stemte imot. Nå
skal den retten utvides til også å gjelde voksne. Det er
helt grunnleggende hvis næringslivet vårt skal fungere at
alle får den kompetansen som er nødvendig, og den ret­
ten er altså varslet i tiltredelseserklæringen.
Så jeg tror ikke at representanten Petersen trenger å
bekymre seg for at Arbeiderpartiet skal være passiv i dis­
se spørsmålene. Tvert imot, vi vil være en meget aktiv
pådriver for å reformere det norske utdanningssystemet.
Jan Petersen (H): Jeg tror nok svært mange av de
foreldre som har barn i grunnskolen eller i videregående
skole, ikke ble særlig oppmuntret av det svaret statsråden
nå gav. Det er en rekke behov for reformer i den utdan­
nelsen som ungene får til daglig, og det forholdt statsrå­
den seg altså ikke til.
Da er spørsmålet: Hva ønsker man å gjøre konkret?
La meg teste statsråden på ett av de mange ønskene om
reformer som Høyre har, bl.a. at vi stiller strengere krav
til lærernes kompetanse. Det er jo slik at halvparten av de
som underviser i matematikk i ungdomsskolen, ikke har
den nødvendige fordypende utdannelse, og spørsmålet er
om statsråden vil være med Høyre når vi nå krever en
klarere faglig fordypning i de fag som lærerne skal under­
vise i -- også i ungdomsskolen?
Statsråd Trond Giske: Lærerutdanningen er en del
av den høyere utdanningen i Norge, og det vil være na­
turlig at også den gjennomgås etter at Mjøs­utvalget har

12. april -- Muntlig spørretime 2000
2738
kommet med sin innstilling. Og jeg er helt enig med re­
presentanten Petersen i at vi må sørge for at vi har gode
nok og kvalifiserte lærere. Det er alvorlig at veldig man­
ge lærere ikke har den utdanningen de burde ha for å un­
dervise i den norske skolen.
Det er også en vesentlig ting i tillegg til det, nemlig at
det som til sjuende og sist avgjør om ungene i grunnsko­
len får den undervisningen de trenger, er kommuneøko­
nomien. Der har jo også mitt parti vært en pådriver for å
bedre kommuneøkonomien, for det er til sjuende og sist
det kommunene kan bruke på grunnskolen, som avgjør
hvor god skolen blir.
I tillegg vil selvsagt Regjeringen følge opp de forsla­
gene som Stortinget vedtok i forbindelse med meldingen
om rekruttering til læreryrket.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Inge
Lønning.
Inge Lønning (H): Det det er behov for i norsk skole­
politikk, er vel ikke primært flere reformer, men å styrke
kvalitet og innhold. Det ser jeg den nye statsråden selv
sier i et intervju i Dagsavisen i dag. I videregående skole
er situasjonen den at kvalifikasjonsnivået faglig sett på
de lærere som faller for aldersgrensen er vesentlig høyere
enn kvalifikasjonsnivået på de nye som rekrutteres inn.
Lektorer er det praktisk talt ingen nyrekruttering av i
det hele tatt til videregående opplæring. Thorbjørn Jag­
land sa i et intervju i Skolefokus under valgkampen i fjor
at det er livsviktig at man styrker rekrutteringen av lekto­
rer til videregående skole. Og han føyde til: «Og spør
gjerne rett før lønnsoppgjøret.» Nå er det ikke naturlig å
spørre utenriksministeren om dette, men i stedet spør jeg
deg, utdanningsminister: Er Arbeiderpartiet i posisjon
innstilt på å følge opp de store løftene som Thorbjørn
Jagland gav i valgkampen i fjor ?
Statsråd Trond Giske: Den nye tiltaleformen i Stor­
tinget skjønner jeg er direkte tale. Men jeg skal svare på
spørsmålet: Jeg vil selvsagt ikke gå inn i lønnsforhand­
lingene som pågår. De startet mandag og blir håndtert av
arbeids­ og administrasjonsministeren. Men vi har sagt at
vi ønsker å følge opp det Arbeiderpartiet stod for da mel­
dingen om rekruttering til læreryrket ble behandlet.
Jeg er ikke sikker på Inge Lønnings premiss om at de
lærerene som nå kommer inn i norsk skole, er dårligere
enn de som går ut. Tvert imot tror jeg det er veldig man­
ge unge lærere som har et engasjement i yrket, som har
en faglig kompetanse, og som har en pedagogisk kompe­
tanse som norsk skole trenger. Så jeg tror ikke egentlig
det er noen kvalitetssenking med de unge, flinke lærerne
som kommer inn i skolen. Det tror jeg faktisk er en styr­
ke for skolen også i forhold til å bruke de fleksible lære­
reformene som ligger i den nye læreplanen.
Men jeg kan forsikre representanten Lønning om at vi
vil følge opp det som Arbeiderpartiet har stått for, nemlig
at vi skal sikre en god rekruttering til læreryrket i den
norske skolen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd
Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V):Jeg tillater meg å stille dette
oppfølgingsspørsmålet: Vi har i mange år gjort mange
reformer i skolen, og det har vært en tendens til at vi --
jeg bruker ordet «vi» -- laster stadig nye oppgaver på læ­
rerne. En av de mest påtrengende reformer i norsk skole i
dag er å gjenreise respekten for en normallærer som kan
nøye seg med å være normal, og som kan slippe i tillegg
å måtte ha rollen som mor, far, Bård skolemester, tera­
peut -- og av og til som Jesus, for å si det på den måten.
Hva vil statsråden gjøre for å gjenreise en normallæ­
rerrolle som normale, vanlige mennesker kan leve med?
Jeg er overbevist om at det er helt avgjørende for at re­
krutteringen skal holde, i tillegg til andre spørsmål.
Statsråd Trond Giske:Jeg er litt usikker på hva re­
presentanten Dørum mener med en «normallærer».
Jeg får litt inntrykk av at det er en lærer som kanskje
står ved kateteret og underviser i sitt fag. Hvis man går
inn i den nye læreplanen, ligger det til skolen og til lære­
ren å utvikle mennesket og ungene både som sosiale
mennesker, samarbeidende mennesker, tolerante men­
nesker og lærende og faglig dyktige mennesker. Så det å
være normallærer dreier seg i veldig stor grad om alle
disse sosiale aspektene også.
Jeg deler bekymringen til representanten Odd Einar
Dørum om at skolen får inn i seg mange sosiale proble­
mer som stammer fra samfunnet utenfor, og som gjør at
læreryrket blir mer belastende. Det dreier seg om hvor­
dan vi organiserer hele samfunnet vårt, hvilke velferds­
kvaliteter vi har i samfunnet, hvilken oppfølging vi klarer
å gi de barna som faller utenfor, som ikke får den opp­
veksten som de fleste av oss har opplevd, og som de fles­
te av oss mener at alle fortjener. Der vil læreren og sko­
len spille en viktig rolle også i framtiden, det tror jeg vi
ikke kommer utenom, men vi må gi læreren og skolen de
ressursene som kreves for å løse den oppgaven.
Presidenten: Hans J. Røsjorde -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Hans J. Røsjorde (Frp): Én ting er krav om nye re­
former, en annen ting er evaluering av allerede gjennom­
førte reformer som ikke alle fungerer etter sin hensikt.
Det er slik at når det gjelder håndverksfagene, har dis­
se etter manges mening blitt sterkt teoretisert. La meg si
det på en litt spesiell måte: Hammer og sag er lagt til side
til fordel for lærebøker. Dette har åpenbart skapt proble­
mer for rekrutteringen til håndverksfagene. Er statsråden
fornøyd med rekrutteringen til håndverksfagene? Vil
statsråden vurdere å komme med mer praktisk innhold i
hverdagen når det gjelder utdanning i videregående skole
på dette feltet?
Statsråd Trond Giske: Jeg mener at Reform 94 også
i forhold til yrkesfaglig opplæring var vellykket, både

12. april -- Muntlig spørretime
2000 2739
fordi vi har hatt en positiv utvikling i en del yrkesfaglige
studieretninger og fordi vi har fått en økt gjennom­
strømming. Mens vi tidligere hadde en situasjon hvor
elevene gikk fra grunnkurs til grunnkurs og aldri fikk en
kompetanse som gjorde at de kunne gå inn i lære og få et
fagbrev, har vi nå en mye bedre gjennomstrømming og
dermed også flere utdannede til yrkesfagene. Jeg tror
også at muligheten med litt mer allmennfag i yrkes­
fagene, som gjorde at man kunne velge å få ett års studie­
kompetanse med ekstra allmennfag, har vært positiv, for­
di da slapp mange elever å begynne forfra fra første klas­
se.
Men jeg er enig med representanten Røsjorde. Vi må
være bevisste på at vi sikrer en god nok rekruttering til
yrkesfagene, slik at vi sørger for at vi har kvalifisert ar­
beidskraft i de sektorene som de utdanner til.
Presidenten: Rolf Reikvam -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Rolf Reikvam (SV): I fjor høst behandlet vi en stor­
tingsmelding om evaluering av Reform 94. Den viste
bl.a. at når det gjelder strukturbiten i videregående skole,
fungerer den godt, men det vi ikke har fått til, er selve
innholdet i videregående skole, vi har ikke fått til de end­
ringene som vi ønsker, de endringene som er forutsatt i
læreplanen. Denne stortingsmeldingen pekte på en del
ting som må endres. Den pekte på at vi har et karakter­
system som medfører at vi får en feilfokusering i forhold
til det som er målet i læreplanene, den pekte på at lære­
bøkenes form og den måten vi bruker lærebøkene på,
også er med på å hindre en utvikling, og så pekte den på
organisering, selve måten å organisere skoledagen og
skoleåret på.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil han ta initiativ for å
endre på disse forholdene, de tingene som vi vet hindrer
den utviklingen som vi ønsker? Hvilke utspill kan vi regne
med at statsråden vil komme med i nærmeste framtid for
å få til den innholdsreformen som vi forventer vi skal få i
videregående skole, og som er nedfelt i læreplanen?
Statsråd Trond Giske: Jeg har jo signalisert at refor­
men har vært veldig vellykket når det gjelder kvantitet:
Vi sikret alle 16­åringene rett til tre år i videregående
skole. Det er kvaliteten vi er nødt til å se på.
Jeg er helt enig med representanten Reikvam i at sko­
len kanskje har vært for lærebokfiksert. Nå har læreplan­
ene lagt opp til at det ikke er læreboken som skal være
styrende, men den fleksibiliteten og den bredden har vi
ennå ikke fått til i skolen. Vi må også få til større fleksi­
bilitet når det gjelder bruken av lærerkreftene. Skolelede­
ren må bedre kunne utnytte de ressursene som finnes i
egen skole, slik at vi får en fleksibilitet som gjør at inn­
holdet kan bli bedre.
Jeg skal i min jobb prøve å følge opp dette, få til større
fleksibilitet, få til mer læreplanstyring av skolen og en
mindre lærebokstyring -- det tror jeg også vil gjøre at inn­
holdet i reformen blir bedre.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren.
Utdanningsministeren sa akkurat at Arbeiderpartiet
hadde ligget helt i forkant når det gjelder etter­ og videre­
utdanningsreformen og var en pådriver for reformen, og
det er for så vidt greit. Det som er riktig, er at Stortinget
har gjort jobben sin ved at man nå ligger helt i forkant in­
ternasjonalt ved å gi en lovfestet individuell rett til etter­
og videreutdanning. Men det ser dessverre ut som at ar­
beidsgiverne nok en gang ikke kjenner sin besøkelsestid
og ikke vil bidra til finansiering av en reform som fra
Stortingets side er forutsatt finansiert av tre parter: stat,
arbeidsgiver og arbeidstaker.
Mitt spørsmål til utdanningsministeren er: Hvis det nå
går slik som det kanskje ser ut til å gå, at arbeidsgiverne
ikke vil være med og finansiere det som altså er det store
kunnskapsløftet for norsk arbeidsliv, er statsråden frem­
med for at Stortinget og Regjeringen sammen må finne
løsninger som sørger for at arbeidsgiverne bidrar til å fi­
nansiere etter­ og videreutdanningsreformen?
Statsråd Trond Giske: Jeg skal ikke gå inn i den dis­
kusjonen som jeg ser Djupedal tidligere har tatt opp, om
hvem som har æren for etter­ og videreutdanningsrefor­
men. Det er kanskje først og fremst LO som har vært den
viktigste pådriveren i det arbeidet. Jeg vil heller ikke -- og
det tror jeg sikkert representanten Djupedal har forståelse
for -- gå inn og kommentere enkeltdeler i et lønnsoppgjør
som ennå ikke er ferdig, det tror jeg vi skal la partene i
arbeidslivet ta seg av. Men det jeg vil understreke, er at
etter­ og videreutdanningsreformen kommer til å gå vi­
dere egentlig litt uavhengig av hva som skjer i lønnsopp­
gjøret. Selvsagt hadde det vært positivt om lønnsoppgjø­
ret i sterkest mulig grad hadde bidratt til at etter­ og videre­
utdanningsreformen også kom videre, men det får parte­
ne i arbeidslivet håndtere.
Vi kommer fra Regjeringens side til å jobbe videre
med alle de delene som er i kompetansereformen. Et
spørsmål er f.eks. å åpne for realkompetanse­begrepet,
der kan vi med våre regler gjøre at folk med realkompe­
tanse kan få innpass i høyere utdanning uten å måtte gå
gjennom en lang kvern av formell kompetansekvalifise­
ring for å komme inn. Vi kan jobbe videre med fleksible
opplæringsformer, at høyskoler, universitet og videregå­
ende skoler er tilrettelagt slik at folk som er i arbeidsli­
vet, kan bruke det og komme inn i det samtidig som de
skjøtter jobben -- eller i hvert fall få til en fleksibilitet
som er tilpasset næringslivet. Vi kan legge til rette for
den enkeltes rammevilkår, vi kan se på studiefinansierin­
gen, hvordan vi kan legge til rette for at folk kan gå inn i
etter­ og videreutdanning.
Det er mange ting i etter­ og videreutdanningsrefor­
men som vi kan gjøre noe med, selv om sikkert både
Djupedal, jeg og andre kunne ha ønsket oss mer i et
lønnsoppgjør. Det får partene i arbeidslivet ta seg av, vi
skal jobbe videre med etter­ og videreutdanningsrefor­
men uavhengig av det.

12. april -- Muntlig spørretime 2000
2740
Øystein Djupedal (SV): Det er godt å høre at statsrå­
den har tenkt å følge opp alt det Stortinget allerede har
vedtatt, for alt det han nå refererte, altså vedtak Stortin­
get allerede har gjort.
Men det som er potensialet i etter­ og videreutdan­
ningsreformen, er at dette skal bli en rettighet for de
mange og ikke en eksklusiv mulighet for de få -- som et­
ter­ og videreutdanning i dag er, der de som jobber i rike
bedrifter får muligheten til betalt etterutdanning, mens
andre ikke får det. Man skal selvfølgelig fortsette med et­
ter­ og videreutdanning på andre felt, men kjernespørs­
målet står jo der: Vi vil altså ikke ha muligheten til å inn­
fri en rettighet som Stortinget allerede har vedtatt, med
mindre det finnes finansiering i bunnen som gjør at også
de med dårlig lønnsevne skal få muligheten til etter­ og
videreutdanning. Hvis det nå viser seg at man gjennom
dette lønnsoppgjøret ikke finner en løsning på finansier­
ingen av reformen, vil reformens hovedidé skyves ut i
det ukjente i hvert fall i tre år, kanskje enda lenger. Så jeg
gjentar mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden frem­
med for at storting og regjering sammen må finne måter
å finansiere reformen på som gjør at også de nederst ved
bordet får muligheten til etter­ og videreutdanning?
Statsråd Trond Giske: Storting og regjering må
kontinuerlig se på hvilke finansieringsformer vi skal bi­
dra til i forhold til etter­ og videreutdanningsreformen.
Og som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, er studiefinan­
sieringen med Statens lånekasse og hvordan vi legger
den opp, en viktig premiss for om etter­ og videreutdan­
ningsreformen skal kunne fungere.
Det er ikke riktig at denne regjeringen bare følger opp
det Stortinget tidligere har vedtatt -- det skulle for så vidt
bare mangle at man ikke fulgte opp det Stortinget tidlige­
re har vedtatt. Vi varslet i vår tiltredelseserklæring at vi
vil innføre en rett for alle voksne til treårig videregående
opplæring. Og det er noe helt nytt. Det er det ingen regje­
ring som konkret har erklært skal komme. Bondevik­re­
gjeringen antydet også at det skulle komme. Nå kommer
det forslaget på bordet, og det skal vi innfri. Det er i hvert
fall et skritt i riktig retning. Men det er også en rekke an­
dre ting, og vi kommer til å utarbeide en handlingsplan
for kompetansereformen med en rekke delmål og tiltak
for at vi skal bidra til at den kommer lange skritt videre.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg har et spørsmål til kom­
munal­ og regionalministeren.
Rattsø­utvalgets innstilling har bare delvis blitt inn­
ført, bl.a. har tapskompensasjonsordningen medført at de
kommunene som tidligere har fått for lite penger, frem­
deles er med på å betale kompensasjon til de kommunene
som i lang tid har fått for mye. Vil statsråden bidra til at
vi kan få en mer rettferdig fordeling kommunene imel­
lom etter objektive kriterier?
Statsråd Sylvia Brustad: Regjeringa jobber i dag
med opplegget for kommuneøkonomien til neste år, og vi
kommer til å presentere den proposisjonen for Stortinget
den 19. mai. Jeg er selvfølgelig klar over at det er en vel­
dig alvorlig og bekymringsfull situasjon med det store
underskuddet som nå er i mange kommuner, og jeg er
selvfølgelig også oppmerksom på at det i den prosessen
også diskuteres -- og det er nødt til å diskuteres -- om vi
har en rettferdig nok fordeling mellom kommunene. I
den forbindelse er det selvfølgelig en diskusjon om man
bør vurdere en del av de tiltakene som er igangsatt. Det
er også slik at Stortinget har pålagt Regjeringa å foreta en
gjennomgang av inntektssystemet. Den skal presenteres i
proposisjonen vi legger fram for Stortinget den 19. mai,
og der vil også noen av svarene på det representanten
Monsen tar opp, komme.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg vil følge opp med føl­
gende: Lederen av Rattsø­utvalget, Jørn Rattsø, advarte
for ganske kort tid siden i en avisartikkel mot å gi spesi­
ell hjelp til de kommuner som har størst underskudd, for­
di, som han sier, de da ikke vil få noe incitament til å gjø­
re noe med sin egen drift. Og mitt spørsmål er: Er statsrå­
den enig i denne vurderingen?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg må nok si at det som
jeg så at Jørn Rattsø ble sitert på på det punkt, tror jeg er
litt for enkelt i forhold til den alvorlige situasjonen som
deler av våre kommuner nå er i, fordi det går nettopp ut
over tjenestetilbudet til folk, både i forhold til at det blir
kutt, og i forhold til at det legges opp til økte egenandeler
på flere sentrale velferdstilbud. Det er en utfordring som
i og for seg gjelder i forhold til en del mindre kommuner,
men spesielt også i forhold til en del større kommuner.
Denne regjeringa er i gang med å gjennomgå inntekts­
systemet. I tillegg til å foreslå mer penger til kommune­
sektoren kommer vi også til å sørge for en bedre forde­
ling enn det som er tilfellet i dag. Men jeg må be om for­
ståelse for at jeg ikke kan komme inn på enkeltdelene her
i dag, men det kommer vi tilbake til den 19. mai.
Presidenten: Vi går da videre med neste hovedspørs­
mål.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Jeg har et spørsmål
til statsråd Terje Moe Gustavsen.
Trafikksikkerhet er et viktig tema. Selv om jernbane­
ulykker har fått mest oppmerksomhet i den senere tid, er
det likevel trafikkulykker på vei som tar flest liv -- om lag
300 hvert år. Regjeringen Bondevik la betydelig vekt på
å styrke sikkerheten i trafikken og ville i Nasjonal trans­
portplan legge til grunn en visjon om at det ikke skal
forekomme ulykker med drepte eller livsfarlig skadde i
trafikken. Det var tatt sikte på å presentere en handlings­
plan for trafikksikkerhet på vei, en nasjonal trafikksik­
kerhetsplan som ville bli en egen del av Nasjonal trans­
portplan. Vil statsråden følge opp arbeidet med denne
trafikksikkerhetsplanen og sørge for at trafikksikkerhet
fortsatt blir et prioritert område?

12. april -- Muntlig spørretime
2000 2741
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er helt enig med
representanten Kofoed­Larsen i at trafikksikkerhetsar­
beidet antakelig er noe av det mest sentrale innenfor
kommunikasjonsarbeid i sin alminnelighet.
Når det gjelder spørsmålet om hvilke holdninger og
visjoner man skal ha i forhold til dette, er jeg helt enig i
at vi skal holde fast ved en nullvisjon. Det skal være vår
visjon å bringe antall ulykker ned til et absolutt mini­
mum, og da er det viktig å ha en meget ambisiøs visjon.
Og det holder jeg fast ved, fordi det er viktig at dette pre­
ger hele planarbeidet vårt og i den sammenheng utarbei­
delse av handlingsprogrammer i så måte. Det må prege
våre prioriteringer i budsjettsammenheng at vi tenker
sikkerhet, og det er også et helt sentralt element i å tenke
eksempelvis miljø.
Det jeg kan forsikre representanten om, er at dette vil
bli viet bred oppmerksomhet når vi legger fram Nasjonal
transportplan i september, og på det tidspunkt vil vi gi
bud om hvorledes vi tenker å følge dette opp. Jeg er ikke
veldig opptatt av hvorledes det følges opp, jeg er mer
opptatt av at dette står fram som det sentrale temaet det
fortjener å være.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Jeg takker statsråden
for svaret. Det tyder på at vi skal få et godt samarbeid om
trafikksikkerhetsspørsmål framover.
Jeg vil stille et oppfølgingsspørsmål som går på hold­
ninger til bilkjøring, som er en viktig del av trafikksik­
kerhet -- etisk tenkning, eksempelvis dette med å holde
fartsgrenser. Hva vil statsråden gjøre på dette viktige om­
rådet framover, bl.a. i forhold til førerkortopplæring?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg nevne tre
saker som vi ønsker å videreføre og fokusere på i forbin­
delse med atferdsspørsmål i trafikken.
For det første ligger det til behandling i dette hus en
proposisjon om endring i veitrafikkloven hva angår pro­
millegrense, som jeg opplever og ser på som et viktig
holdningsskapende tiltak.
Videre vil Vegdirektoratet med det første sende til hø­
ring et opplegg for prikkbelastning på førerkort som i all
hovedsak har til hensikt å bedre de atferdsmessige for­
hold i trafikken, slik at man over tid kan sørge for at man
luker ut de verste trafikksynderne, iallfall for perioder,
og skaper motivasjon.
Det tredje er at vi fortsatt vil følge opp spørsmål om­
kring føreropplæring med sikte på også å trygge de at­
ferdsmessige forhold.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Inge
Myrvoll.
Inge Myrvoll (SV): Trafikksikkerhet har et langsiktig
perspektiv, hvor kanskje det viktigste er å få redusert bil­
trafikken, men det dreier seg også om kortsiktige tiltak
som kan få stor effekt. Det viser seg at redusert fart og
kontroll kan få stor effekt. Vil statsråden med tanke på
sommeren vurdere redusert fart på viktige vegstreknin­
ger for å redusere antall ulykker? Og vil han ta kontakt
med sin kollega, justisministeren, og sørge for økte kon­
trolltiltak, slik at man har synlige kontroller på trafikk­
strekninger hvor det er mange ulykker?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er liten tvil om
sammenhengen mellom fart, trafikksikkerhet og ulykker.
Vi har erfaringer fra fjoråret da man hadde reduserte
fartsgrenser, ikke minst på E18 gjennom Vestfold. Dette
er erfaringer vi gjennomgår, og som jeg vil ta med meg i
det videre arbeid, også i forhold til Justisdepartementet,
som har ansvaret for overvåkingsdelen.
Presidenten: Lars Rise -- til oppfølgingsspørsmål.
Lars Rise (KrF): Det har vært tragisk å registrere det
store antall ulykker i samferdselssektoren i det siste, både
i sjøtransport og på vei og jernbane.
Når det gjelder de store togulykkene vi har vært vitne
til, både på Åsta og nå sist på Lillestrøm, kan det se ut
som en viktig faktor har vært manglende oppfølging av
pålegg gitt av Jernbanetilsynet. Jeg er klar over at vi må
vente på resultatet av flere undersøkelseskommisjoner
før vi kan fastslå årsaksforholdet med sikkerhet.
Det er blitt kjent i forbindelse med ulykkene at det har
vært manglende oppfølging av pålegg gitt av Jernbanetil­
synet både til NSB og Jernbaneverket. Hvilke tiltak gene­
relt vil statsråden iverksette for å bedre sikkerheten i of­
fentlig transport i Norge? Og spesielt: Hvilke tiltak vil
han sette i verk for å bedre kommunikasjon og oppføl­
ging i jernbanesektoren?
Siden det kan synes som om vedlikehold også er en
viktig faktor, vil statsråden ta initiativ til en enda sterkere
satsing på vedlikehold av jernbanen?
Presidenten: Presidenten har vel en følelse av at man
startet med vei og gikk over til jernbane, men det gjelder
jo trafikksikkerhet i begge forhold, så vær så god, statsråd
Moe Gustavsen.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er orientert om
at bl.a. Jernbanetilsynet har hatt en revisjon i forhold til
Jernbaneverket hva angår f.eks. transport av farlig gods,
og at det er en dialog mellom Jernbanetilsynet og NSB
om dette. Jeg er klar over at det her har vært noen mot­
setningsforhold, og de regner jeg med at man nå rydder
av banen.
Når det gjelder spørsmålet om vedlikehold av jernba­
nen, er jeg helt enig i at det er sentralt i forhold til sikker­
heten. Denne regjeringen vil prioritere vedlikehold på
jernbanen i tiden som kommer, fordi det nettopp er et så
viktig sikkerhetsmessig tiltak.
Presidenten: Ansgar Gabrielsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Som Kofoed­Larsen sa, er
ulykkesstatistikken, især når det gjelder vei, dramatisk,
ved at 300 liv går tapt hvert år. Nå har Moe Gustavsen
pekt på ett virkemiddel for å få ned ulykkesfrekvensen,

12. april -- Muntlig spørretime 2000
2742
nemlig redusert fart. Jeg har stor forståelse for at dess se­
nere det går, dess færre ulykker. Hvis trafikken stopper
helt opp, skjer det vel ingenting. Men jeg tror nok at den
oppfatningen som hersker om tildeling av investerings­
midler, er at kriteriene for dette er uklare. Onde tunger
har sågar hevdet at hjemmeadressen til samferdselsmi­
nisteren har påvirket hvilket fylke som har fått bevilg­
ning.
Jeg forstod den forrige regjeringen slik at de fylkene
som har mange ulykker i forhold til antall kilometer vei,
ville bli prioritert i den kommende veiplanen. Er det en
oppfatning denne statsråden deler?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg først si at
vedlikehold antakelig er like sentralt som nyinvesterin­
ger i forhold til trafikksikkerheten, og i «vedlikehold»
legger jeg da et litt utvidet begrep, ikke minst når det
gjelder å bygge ut de farligste punktene.
Når det gjelder spørsmålet om hvorledes vi vil priori­
tere i forhold til Nasjonal transportplan, kommer vi na­
turlig nok tilbake til det.
Presidenten: May Britt Vihovde -- til oppfølgings­
spørsmål.
May Britt Vihovde (V): Regjeringa Bondevik varsla
i samband med budsjettet for 2000 at dei ville leggja
fram ein eigen trafikksikringsplan, ein handlingsplan i
samband med Nasjonal transportplan. Stortinget hadde
ingen merknader til det, og då går eg ut frå at Stortinget
var samrøystes om at dette skulle koma, at me skulle få
ein eigen handlingsplan med tiltak som sjølvsagt var inn­
arbeidde i Nasjonal transportplan og sett i samanheng
med sikringstiltak både innanfor lufttransport og sjøtran­
sport. Eg var litt usikker på om statsråden sa han ville
koma med ein eigen handlingsplan, så eg vil spørja:
Kjem det ein eigen handlingsplan i samband med Nasjonal
transportplan eller ikkje?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg gjentar først at
sikkerhetsarbeid er svært sentralt. Når det gjelder måten
å bringe dette ut i aktiv handling på, vil jeg vurdere det
nærmere. Men på det nåværende tidspunkt synes meto­
den med en trafikksikkerhetshandlingsplan å være for­
nuftig. Det vil jeg legge til grunn for de videre vurderin­
ger.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål -- Vidar
Kleppe.
Vidar Kleppe (Frp): Det er bra vi har fått en ny re­
gjering som er handlekraftig på mange områder, i hvert
fall hvis en skal høre på hva de sier selv. Så jeg har en
konkret utfordring til samferdselsministeren. Det går på
trafikksikkerheten, men kanskje en sektor innen trafikk­
sikkerheten som har blitt undervurdert, og som det ikke
er gjort noe med, og da tenker jeg på alle de tikkende
bombene som går på medikamenter, og som ferdes på
veier og på sjøen. Da er mitt naturlige spørsmål til denne
ministeren: Hvilke konkrete tiltak vil statsråden foreta
seg for at de som går på medikamenter, ikke kan ferdes
på den måten som de gjør i dag?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Dette spørsmålet
har i og for seg flere implikasjoner, naturlig nok. Det ene
er medikamentbruk i sin alminnelighet, som jeg skal la
ligge her. Men når det gjelder spørsmålet om trafikksik­
kerhet og medikamenter, er det klart et stort og voksende
behov for å luke disse trafikantene ut av trafikken. Nylig
har vi blitt orientert om at det utvikles nytt utstyr for å
kunne avsløre medikamentbruk. Vi vil ha sterkt i fokus at
man her kan få enklere mulighet til å fastslå medika­
mentbruk i forbindelse med bilkjøring. Det er noe vi
både følger med interesse og vil prioritere fremover.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille mitt
hovedspørsmål til statsråd Giske.
Jeg tror vi alle kan bli enige om at ved siden av hjem­
met er skolen en helt avgjørende oppdragelsesinstans.
For ikke så lenge siden, faktisk rett før regjeringsskiftet
og rett før vårens tariffoppgjør, fant daværende talskvin­
ne for Arbeiderpartiet i skolepolitiske spørsmål, nåvæ­
rende statsråd Grete Knudsen, det på sin plass å stille et
spørsmål til daværende kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsminister Jon Lilletun. Hun viste til flertallsmerk­
naden fra sentrumspartiene -- Senterpartiet, Kristelig Folke­
parti og Venstre -- og Arbeiderpartiet i forbindelse med
rekrutteringsmeldingen hvor det blir sagt at for at lærerne
skal stå i jobben og komme til jobben, er det nødvendig
at de har en akseptabel lønn, og jeg tror også ordet «kon­
kurransedyktig» ble brukt. Hun sa at dette var en «sterk
viljeserklæring», og henvendte seg så til statsråd Lilletun
med følgende: Hun ville ha en bekreftelse på at statsrå­
den hadde oppfattet spørsmålet.
Jeg tillater meg å gjenta spørsmålet til statsråd Giske.
Statsråd Trond Giske: I motsetning til representan­
ten Knudsen den gangen skal representanten Dørum få
slippe å stille spørsmålet mer enn en gang, men få svar
med en gang: Ja, statsråden har oppfattet hva Stortinget
har sagt i forbindelse med rekrutteringsmeldingen om
konkurransedyktig lønn. Nå betyr det selvsagt ikke at vi
her fra Stortingets talerstol skal gå inn i detaljene og be­
gynne å diskutere det lønnsoppgjøret som nå pågår. Ar­
beidstakersiden presenterte sine krav den 10. april, og
forhandlingene er i gang. Det ville være fryktelig uryddig
om vi skulle begynne å diskutere de konkrete tingene i
lønnsoppgjøret herfra.
Men oppfølging av rekrutteringsmeldingen er viktig
også for denne regjeringen, ikke bare i forhold til lønns­
spørsmål for å rekruttere lærere. I hele arbeidssituasjonen
i den norske skole må det legges til rette for at vi skal få
de dyktige lærerne som barna våre fortjener. Jeg tror at
læreren spiller en helt avgjørende rolle -- kanskje den av­
gjørende rollen -- i forhold til hva slags undervisning og
hva slags skole vi klarer å gi barna. Og som jeg tidligere

12. april -- Muntlig spørretime
2000 2743
var inne på, har samfunnet utviklet seg slik at skolen kan­
skje i større og større grad har måttet ta et ansvar for hele
utviklingen og oppvekstvilkårene til en god del barn som
faller utenfor.
Representanten Dørum kan være veldig trygg: Vi skal
følge opp det rekrutteringsmeldingen sa, og vi skal prøve
å følge opp så godt vi kan, de romertallsvedtakene som
ble gjort i den forbindelse. Vi er svært opptatt av at vi
skal sikre barna som vokser opp i Norge, en skikkelig
god skole og derfor også skikkelig gode lærere.
Odd Einar Dørum (V): Jeg setter pris på klare svar,
med enstavelsesord som ja.
Som representant har jeg selvfølgelig dyp forståelse
for at statsråden ikke kan føre lønnsforhandlinger fra
Stortingets talerstol. Men jeg oppfattet at det som komi­
teen gjorde den gangen, var å gi en verdierklæring. Man
gav en verdierklæring som i grunnen sprengte sosialøko­
nomenes vanlige tenkemåte, og som også utfordret tenke­
måten som ofte ligger i lønnsoppgjør. Man hadde en vilje
til å gjøre noe. Jeg skal ikke gå inn i detaljene på det.
Men jeg skal med glede følge det videre forløp.
Jeg skal i mitt tilleggsspørsmål nøye meg med å ta
opp et annet aspekt ved lærerrollen, som vi så vidt var
borte i i forbindelse med et tidligere hovedspørsmål,
nemlig om statsråden kan bekrefte at han vil videreføre
en linje hvor også andre yrkesgrupper brukes i skolen,
for nettopp å sørge for at den læreren jeg beskrev som
«normallæreren», kan stå oppreist og klare seg i det store
trykket som er i skolen.
Statsråd Trond Giske: Vi har jo den situasjonen at
det er kommunene i Norge som er ansvarlige for grunn­
skolen, men også er ansvarlige for alle de sosiale hjelpe­
tjenestene som barn som trenger det, skal få. Jeg er svært
åpen for at kommunene selv kan organisere det på den
måte at de tjenestene som barna skal få, som går på sosi­
ale forhold, og som andre yrkesgrupper har ansvaret for,
også kan knyttes opp mot skolen. Det får hver enkelt
kommune finne ut av hvordan praktisk lar seg organise­
re. Men disse tjenestene skal jo egentlig allerede være en
avlastning for lærerne på den måten at man skal ta de so­
siale problemene og gi barna den hjelpen de trenger. Om
det kan organiseres bedre ved å bruke skolen som en
ramme rundt det, er det selvsagt helt opp til den enkelte
kommune å gjøre det. Det viktige er at barna både får en
god skole og en skikkelig god oppvekst og den sosiale
hjelpen som en del trenger.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg har et spørsmål til kom­
munal­ og regionalminister Sylvia Brustad.
KS har regnet ut at det totale underskuddet i kommu­
nene vil beløpet seg til ca. 10 milliarder kr. Det er derfor
behov for et betydelig økonomisk løft for kommunesek­
toren hvis vi skal kunne utføre lovpålagte oppgaver og gi
innbyggerne tjenester som skole, barnehager og gode
helse­ og omsorgstjenester. Vi ser i dag at skolebygnin­
ger forfaller, elevenes inneklima er for dårlig, barnehager
blir lagt ned, og at kulturtilbud og musikkskolene er en
salderingspost, med fare for å bli lagt ned under hver
budsjettbehandling.
Sylvia Brustad svarte tidligere på et spørsmål at kom­
munenes økonomi skulle forbedres. Det høres veldig bra
ut. Hun sa også at vi skulle få en mer rettferdig fordeling.
Det jeg lurer på da, er: Betyr det at Rattsø­utvalget skal
følges opp, dvs. at en tar fra distriktskommunene og for­
verrer deres situasjon? Eller sørger en for at kompensa­
sjonsordningene videreføres?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg syns jo det er interes­
sant at spørsmål om underskudd i kommunene kommer
fra en senterpartirepresentant, særlig når vi vet at det var
lederen av Senterpartiet som tidligere bestyrte Kommu­
naldepartementet og etterlot et underskudd i kommune­
sektoren på mellom 10 og 12 milliarder kr. Men la nå det
ligge. Det er ingen tvil om -- og det tror jeg representan­
ten Roaldsen og jeg og våre respektive partier er helt eni­
ge om -- at det er en veldig bekymringsfull situasjon i
Kommune­Norge nå med det store underskuddet og de
store utfordringer som er, enten det er innenfor skolesek­
toren, helsevesenet, eldreomsorgen, barnehager eller hva
vi nå snakker om. Det er selvfølgelig bekymringsfullt at
vi ikke greier å opprettholde velferdstilbudet i alle kom­
muner, og at egenandelene øker. Det tar denne regjeringa
på alvor, og vi kommer selvfølgelig til å holde det som
ble sagt også i regjeringserklæringa om at kommunenes
inntekter skal økes. Hvor mye og hvordan, kommer jeg
tilbake til med forslag om til Stortinget 19. mai.
Når det gjelder spørsmålet om omfordeling, er det
slik, som jeg også svarte på det forrige spørsmålet, at
Stortinget har bedt om en gjennomgang av inntektssyste­
met og også gitt noen føringer i forhold til å forsøke å få
til en mer rettferdig fordeling. Jeg erkjenner med en gang
at dette er ingen enkel operasjon, og jeg erkjenner også at
rettferdig fordeling kan ses helt forskjellig ut fra hvilken
del av landet en kommer fra. Så dette er ikke enkelt, men
vi prøver å gjøre så godt vi kan. Når det gjelder de kon­
krete forslagene og tiltakene, kan jeg imidlertid ikke sva­
re i dag -- det kommer vi tilbake til den 19. mai.
Rita H. Roaldsen (Sp): Kommunalministeren er sik­
kert klar over at det ikke er i løpet av de to siste årene at
de 5­10 milliarder kr i underskudd har kommet i kommune­
sektoren. Det er jo avhengig av reformer som har vært
gjennomført tidligere, og som Arbeiderpartiet har vært
med og gjennomført. Det gjelder både sykehjemsrefor­
men, PU­reformen og 6­åringsreformen, og det har i lø­
pet av ganske mange år dratt med seg et underskudd. Den
tidligere kommunalministeren, fra Senterpartiet, var ute
og lovte at kommunene måtte få kompensert for det store
underskuddet som er i dag, og også nåværende kommu­
nalminister har vært ute og sagt at kommunene må få bed­
re økonomi. Jeg er veldig glad for de signalene som kom­
mer nå, om at man ønsker å forbedre kommuneøkono­
mien, og jeg forutsetter at det også vil komme distrikts­

12. april -- Muntlig spørretime 2000
2744
kommunene til gode, slik at man ikke står overfor en
omfattende kommunesammenslåing.
Statsråd Sylvia Brustad: Vi trenger ikke å ha en lang
diskusjon om hvorfor underskuddet har økt. Det er riktig
som representanten Roaldsen sa, at noe henger sammen
med måten vi budsjetterer på i forhold til investeringer i
grunnskole, eldreomsorg osv., men det er ikke hele for­
klaringen. Det er uansett et faktum at det i 1997 var et un­
derskudd på i underkant av 2 milliarder kr og i 1999 var et
underskudd på 12 milliarder kr. Det er en ganske stor for­
skjell. Men la nå det ligge -- vi har en felles utfordring i
forhold til det. Det tar denne regjeringa på alvor, og vi
kommer tilbake med konkrete tiltak i den forbindelse, for
vi er nødt til å ha en modernisering også av den kommu­
nale sektoren lokalt, og der skjer det mye spennende. Men
jeg tror vi bare må se i øynene at uansett hvor mye vi grei­
er å fornye og modernisere, noe som er helt nødvendig,
greier vi aldri å rasjonalisere oss vekk fra det faktum at
det nå også er behov for mer penger, og det skal vi kom­
me tilbake med forslag om. Og for å berolige representan­
ten Roaldsen: Jeg har ikke til hensikt å legge opp til en
storstilt tvangssammenslåing av primærkommunene.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Morten
Lund.
Morten Lund (Sp): De siste årene har vist at Rattsø­
utvalgets oppskrift, at det går an å få god nok økonomi i
kommunene ved å ta fra de rike, den virker ikke, for rike
kommuner finnes omtrent ikke -- det er iallfall veldig få
av dem. Skal vi da få til en balanse, få bort et stort under­
skudd ved å gi lite grann mer penger, må vi gi kommune­
ne mulighet og frihet til å bruke pengene effektivt. Vi må
få mindre detaljstyring, mindre pinsettstyring fra staten,
mindre byråkrati, vi må få bort gråsoner i forhold til fyl­
keskommunene, vi må gi de ansatte arbeidsro til å gjøre
jobben istedenfor å sitte på møte etter møte for å spare
penger og gå fortere. Vil statsråden følge opp sin forgjen­
gers plan for å slippe kommunene fri, slik det har blitt
beskrevet?
Statsråd Sylvia Brustad: Svaret er ja. Som statsmi­
nisteren sa klart fra i regjeringserklæringa, er et av de
viktigste punkter denne regjeringa nå jobber med, mo­
dernisering av offentlig sektor. I det ligger det et helt
klart signal om at vi vil ha mindre statlig detaljstyring.
Det går på at vi ønsker å ha mindre øremerkede midler,
bl.a. fordi de ordningene fører til at vi får masse byråkrati
og bruker masse folk og penger på å sitte og lage planer,
rapportere osv., i stedet for å ha folk ute i direkte tjenes­
tetilbud til folk. Vi vil ha mindre øremerkede midler. Det
er ikke sikkert vi greier å få gjort alt fra en dag til en an­
nen, det tror jeg ikke vi skal tro, men målet er mindre
øremerking.
Så er vi også nødt til å se på alle de lover og forskrif­
ter som vi lager. Nå er det, så vidt jeg vet, over 6 000 lo­
ver og forskrifter -- detaljerte til dels -- som kommune­
sektoren forholder seg til. Det er klart at vi også på de
områdene må ha en gjennomgang av hvor mye vi detalj­
styrer.
Til et annet punkt som representanten Lund nevnte:
Ja, vi må få vekk de gråsoner som i dag er mellom for­
valtningsnivåene, og det akter vi å komme med forslag
for å bidra til.
Presidenten: Jan Sahl -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF): Det gjelder oppfølging på kommune­
økonomien. Det er stort trykk på akkurat det temaet for
tiden, og jeg skjønner at statsråden har problemer med å
være konkret. Men jeg vil utfordre i forhold til uttalelser
der partileder Thorbjørn Jagland var veldig konkret og
gav uttrykk for stor bekymring og for at det måtte kom­
me penger til kommunene allerede i revidert nasjonal­
budsjett i mai. Han sier videre:
«Jeg kan ikke huske at det har vært så dramatisk for
kommunesektoren før. Det nytter ikke å si at dette er
krisemaksimering. Kommunene må få betydelig mer
penger».
Og han sier videre i J@glandbrev av 21. februar:
«Vi måtte altså «tvinge» sentrumspartiene til å gi
kommunesektoren en milliard mer enn det som lå i de­
res opprinnelige budsjettforslag.»
Da er mitt spørsmål, nå når det ikke er behov for
tvang lenger, og arbeiderpartiregjeringen kan legge god­
viljen til selv, om vi kan regne med at det kommer mer
penger til kommunene i revidert nasjonalbudsjett.
Statsråd Sylvia Brustad: Representanten Sahl kan
regne med at det kommer mer penger til kommunene.
Hvor mye og når, kan jeg ikke svare på nå -- det er et ar­
beid som Regjeringa er midt oppe i. Men jeg vil si så
mye som at vi er selvfølgelig veldig klar over den situa­
sjonen som er, vi deler de bekymringer som også har
kommet fram gjennom spørsmål her i dag, og jeg tror at
representanten Sahl og andre får smøre seg med litt tål­
modighet. Vi snakker her om datoene 12. og 19. mai, og
så får vi be om forståelse for at vi får komme tilbake med
de konkrete tingene når tida er inne for det. Jeg kan ikke
gi noe mer klart svar på det i dag, men det er ikke mange
uker til en får svaret på det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg har et spørsmål til
samferdselsminister Moe Gustavsen.
Som kjent foreligger det planer for en ny jernbane­
strekning til Fornebu med en kostnadsberegning på over
1 milliard kr så langt. Nå viser det seg at trafikken har
gått ned på denne strekningen, og da er jo spørsmålet
nærliggende: Synes statsråden det er fornuftig å satse på
denne strekningen når man ser alle de uløste oppgavene
som man har innen sikkerhet ved jernbanen?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg vil først forsikre
meg om at representanten Stensaker sa Fornebu. Var det
riktig oppfattet?

12. april -- Muntlig spørretime
2000 2745
Christopher Stensaker (Frp): Ja.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Takk.
Når det gjelder spørsmålet om kollektivløsninger til
Fornebu, er det en meget stor sak sett i lys av de planer
som allerede foreligger for Fornebu­utbyggingen, og det
som antydes.
I disse dager holder Vegdirektoratet på å sluttbehand­
le noe av dette, men det er som sagt et meget komplekst
bilde. I første rekke må vi ta sikte på å bygge ut Snarøy­
veien, og i den sammenheng må vi ta stilling til hvorle­
des man skal løse banespørsmålene i tilknytning til selve
veien. I den sammenheng må vi også ta stilling til hvor­
vidt det skal nyttes jernbane eller bybane/buss. Dette er
som sagt et meget komplekst bilde, der jernbane er ett av
alternativene, men der det også eksisterer andre alternati­
ver. Vi må søke å finne den løsning som gir det mest ef­
fektive kollektivtilbudet i forhold til Fornebu, og som
også kan realiseres slik at det kan holde en framdrift som
samsvarer med Fornebu­utbyggingen.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden
for svaret, og jeg føler meg beroliget av at han nå nevner
alle former for kollektivtransport mot området etter at det
blir utbygd, og at man ikke ser jernbanen som det eneste
saliggjørende. Det er jo klart at det vil koste en masse
penger å bygge ut en slik bane. Hvis man ser det ut
fra jernbaneaspektet, vil det gi bedre sikkerhet på de ek­
sisterende jernbanestrekninger om man ruster opp disse
før man satser på nye strekninger med jernbaneutbygg­
ging.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er helt riktig at
vi har store behov for å sikre det eksisterende jernbane­
nettet, men det er selvsagt slik at med de trafikkmengder
vi vil få i forhold til Fornebu­utbyggingen, vil det inne­
bære store sikkerhets­ og trafikksikkerhetsutfordringer i
seg selv. Så totalt sett må dette avbalanseres mot hveran­
dre. Men jeg gjentar hva jeg sa i mitt hovedsvar, at valg
at ulike kollektivalternativer til Fornebu gjenstår, og at
jernbanealternativet fortsatt er ett av dem, men ikke det
eneste.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Inge Lønning (H): Jeg har et spørsmål til kirke­, ut­
dannings­ og -- forhåpentligvis -- forskningsministeren.
Den nye regjering har klart å skape betydelig usikker­
het når det gjelder organiseringen av norsk forsknings
fremtid og plasseringen av bærebjelkene i norsk forsk­
ningspolitikk. Da Stortinget behandlet forskningsmeldin­
gen for kort tid tilbake, var det enstemmig oppslutning
om at det er viktig å få evaluert forskningsrådsreformen,
og at denne evalueringen skal gjennomføres så snart som
mulig ved hjelp at internasjonal fagkyndighet.
Kan Stortinget være garantert at evalueringen av forsk­
ningsrådsreformen vil gå etter planen, og at man vil av­
vente resultatet av evalueringen før man foretar vesentli­
ge omorganiseringer av norsk forskning?
Statsråd Trond Giske: Stortinget kan være helt
trygg på at evalueringen av forskningsrådet vil gå som
planlagt. Anbudspapirene er nå klare. Det skal være et
internasjonalt anbud for å få en skikkelig gjennomgang
av hvordan forskningsrådsreformen har fungert.
Reformen og evalueringen av den er jo for så vidt litt
uavhengig av hvordan Regjeringen velger å organisere
sine ansvarsområder. Det ligger til Regjeringen selv å be­
stemme hvordan ansvarsområdet mellom de ulike stats­
rådene skal være når det gjelder forskningsrådet -- eller
for så vidt for ethvert annet område -- men evalueringen
av forskningsrådet vil gå sin gang uavhengig av det.
Det er en diskusjon på gang om hvordan vi skal orga­
nisere arbeidet. Vi har jo fått et nærings­ og IT­departe­
ment. Det medfører at det er en del funksjoner som det er
naturlig å samle der, særlig for å få en skikkelig offensiv
satsing på IT­siden, noe som trengs.
I tillegg kan jeg forsikre representanten Lønning om
at Regjeringen vil gjøre sitt for å følge opp forsknings­
meldingen. De prioriteringene som der er lagt, og som
Arbeiderpartiet var med på i Stortinget, står jo også fast
uavhengig av hva slags ansvarsområder de ulike statsrå­
dene har. Så både evalueringen og arbeidet med å satse
mer på forskning, som er helt nødvendig hvis vi skal kla­
re å skape det næringslivet vi skal ha i framtiden, vil gå
sin gang uavhengig av den organiseringsdiskusjonen
som foregår internt i Regjeringen.
Inge Lønning (H): Jeg takker for svaret.
Jeg har registrert med interesse at statsråden i et inter­
vju med universitetsavisen Uniforum forsikrer at han ak­
ter å fortsette som forskningsminister. Det ville jo også
ha blitt en litt stusslig forkortelse av departementet hvis
F'en skulle falle bort. (Munterhet i salen) Så det er det jo
grunn til å se positivt på.
Jeg er imidlertid ikke helt enig med statsråden i at
spørsmålet om tilknytningen for Norges forskningsråd er
et rent internt organiseringsspørsmål. Det forholder seg
nemlig slik at hvis man skulle ønske å overføre ansvaret
for Norges forskningsråd til Næringsdepartementet, vil
det antakelig kreve at man reverserer forskningsrådsre­
formen og oppretter igjen et nytt grunnforskningsråd
som ligger under Kirke­, utdannings­ og forskningsde­
partementet. Jeg tror dette tilsier at Regjeringen må ha
hastverk med å bestemme seg, og at den kommer tilbake
til Stortinget med klar beskjed, for det er slett ikke sik­
kert at dette spørsmålet utelukkende er et internt organi­
sasjonsspørsmål.
Statsråd Trond Giske: La meg først si om navnet at
jeg er enig med representanten Lønning i at det blir et
trist navn. Kanskje det skulle hete kirke, utdanning og
læring, sånn at jeg kunne bli en kul minister, men det får
vi nå komme tilbake til.
Organiseringen av Forskningsrådet er ikke en intern
organisasjonssak for Regjeringen. Hele forskningsråds­
reformen skal selvsagt Stortinget være med og diskutere,
og vi gjorde jo det i forbindelse med forskningsmeldin­
gen. Men hvilke ansvarsområder de ulike statsrådene har

12. april -- Muntlig spørretime
Trykt 27/4 2000
2000
2746
for de ulike delene av vår utøvende virksomhet, er et in­
ternt regjeringsspørsmål. Hva som blir konsekvensen i
forhold til et grunnforskningsråd eller et anvendt forsk­
ningsråd, hvis det blir slike typer endringer, får vi kom­
me tilbake til, men de føringer som lå i forskningsmel­
dingen, at vi skulle få en tettere integrering av grunnforsk­
ning og anvendt forskning, at vi skal få en sterk samord­
ning av forskningspolitikken i Norge, ligger fast. Det
kommer jeg til å følge opp og være med på å sette ut i livet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Elsa
Skarbøvik.
Elsa Skarbøvik (KrF): Det er selvsagt Regjeringens
ansvar å ta dette ansvarsforholdet for forskningspolitik­
ken internt, men det er også av interesse for Stortinget og
ikke minst for forskningsmiljøene hva som skjer. Da er
mitt spørsmål: Når kan vi få en avklaring på dette spørs­
målet? Og dessuten: Hvordan ser statsråden selv på dette
at forskningen eventuelt vil skje på næringslivets egne
premisser om noe av dette overføres til Næringsdeparte­
mentet?
Statsråd Trond Giske: Igjen -- forskningspolitikken
til Arbeiderpartiet og Regjeringen står fast, uavhengig av
hvilken organisering vi skal ha. Vi vil ha en sterk koordi­
nering av forskningspolitikken, og vi vil ha en vektleg­
ging av grunnforskning, som også forskningsmeldingen
la opp til. Uansett hva slags organisasjonsform vi velger,
vil ikke forskningen foregå på næringslivets premisser,
men forskningen har en veldig viktig rolle å spille i å ut­
vikle nye arbeidsplasser, nye bedrifter og ny nærings­
virksomhet. Så igjen: Organiseringsspørsmålet og satsin­
gen på det vil vi komme tilbake til. Vi satser på å få den
avklaringen ganske raskt, fordi det er betydelig oppmerk­
somhet rundt det, og fordi vi selv har behov for å få det
raskt på plass. Det vil ikke ta lang tid. Uten at jeg vil tid­
feste nøyaktig, vil det gå rimelig kjapt til det er på plass.
Presidenten: Petter Løvik -- til oppfølgingsspørsmål.
Petter Løvik (H): Stadig fleire deler Høgre sitt syn at
forsking og utdanning er heilt sentralt for den vidare ut­
vikling. Då synest eg det er interessant og positivt det
som statsråden no sa, at arbeidet med oppfølging av forsk­
ingsmeldinga vil gå vidare uavhengig av organisering.
I førre spontanspørjetime, for ei veke sidan, spurde eg
den alternative forskingsministeren, Grete Knudsen, om
dette betyr at allereie i revidert nasjonalbudsjett vil Re­
gjeringa føreslå ein konkret og forpliktande handlings­
plan for opptrapping av norsk forsking. Eg fekk ikkje
svar på spørsmålet den gongen, og eg vil derfor stille det
same spørsmålet til den andre alternative forskingsminis­
teren, Trond Giske: Er det slik at vi kan rekne med ein
konkret og forpliktande opptrappingsplan i revidert og
pengar til dette vidare framover?
Statsråd Trond Giske: Stortinget har bedt om at Re­
gjeringen skal komme tilbake med en omtale av opptrap­
pingsplanen for forskningen i revidert, og vi kommer til å
omtale det i revidert. Vi kommer også med en omtale av
Hervik­utvalgets innstilling, men behandlingen av Her­
vik­utvalget med høring og konkrete oppfølginger må
komme senere.
Så snakker man om alternative forskningsministre. La
meg si at nesten alle statsrådene i Regjeringen har på sine
budsjettkapitler en del forskning. Slik sett er alle statsrå­
dene på sin måte forskningsministre og må satse på forsk­
ning. Uansett organisering vil høyskoler og universitet
være de viktigste forskningsinstitusjonene, særlig på
grunnforskningen, og en betydelig andel av norsk forsk­
ning foregår der. Det som er sentralt for Regjeringen, er å
få til den koordineringen av forskningspolitikken som vi
trenger, og en økt satsing, særlig på grunnforskning. Det
står fast, uavhengig av organisering, og det trur jeg samt­
lige 19 i Regjeringen vil være med og følge opp.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V): La meg først få gi uttrykk for at
det er Regjeringens ansvar å organisere regjeringsappa­
ratet sitt og legge ansvaret under de ulike statsråder. Så
får det være opp til oss i opposisjonen å ha meninger om
klokskapen i det som gjøres. Der er jeg enig med repre­
sentanten Giske.
Statsråden var veldig klar i dag i å si at han har fått
med seg Stortingets ønske om at lærerne skal få konkur­
ansedyktig lønn, vel vitende om at statsråden allerede vet
langt på vei hva som måtte komme i revidert nasjonalbud­
sjett, og at budsjettarbeidet er godt i gang. Det er betryg­
gende at statsråden allerede vet at han vil bli en budsjett­
vinner. Jeg vil gjerne også ha bekreftet at han vet, som
han nå gav uttrykk for, at opptrappingsplanen for forsk­
ning kommer, og at det på den måten er sikret at han blir
en budsjettvinner også på det området, kanskje allerede i
revidert, men definitivt i statsbudsjettet for 2001.
Statsråd Trond Giske: Det er et godt forsøk fra re­
presentanten Sponheim på å få ut ting fra både revidert
nasjonalbudsjett og budsjettet for 2001. Vi prøvde tilsva­
rende øvelser da vi var i opposisjon, med tilsvarende
manglende hell som representanten Sponheim vil opple­
ve nå. Vi kommer selvsagt ikke til å kunne gå inn på de­
taljer verken i revidert nasjonalbudsjett eller i budsjettet
før 2001, før det framlegges.
Vi har oppfattet rekrutteringsmeldingens resultat i
Stortinget om en konkurransedyktig lønn. Hva en kon­
kurransedyktig lønn er, og hva slags resultat det gir ved
årets lønnsoppgjør, får forhandlingene vise. Hva slags re­
sultat vi får til konkret i hvert enkelte budsjett når det
gjelder oppfølging av forskningsmeldingen, blir også en
budsjettsak, først for Regjeringen når vi framlegger bud­
sjettet, og så for Stortinget når Stortinget får det til be­
handling.
Presidenten: Marit Tingelstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.

Forhandlinger i Stortinget nr. 184
12. april -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 2747
Marit Tingelstad (Sp): Mitt spørsmål går også på or­
ganisering.
«Ingen forskningsminister», står det å lese i bladet
Forskerforum nr. 4. Det er stor uro i forskningsmiljøene
og ellers i ulike miljøer på grunn av det signalet som er
kommet fra denne regjeringen angående organiseringen.
Jeg har nylig lest hva rektor ved Universitetet i Oslo
sier. Han sier at dersom denne overflyttingen av Forsk­
ningsrådet går til Næringsdepartementet, bør det bli et
eget grunnforskningsråd under Kirke­ og utdanningsde­
partementet. Hva mener statsråd Giske om dette i forhold
til å se grunnforskning som det helt fundamentale? Dette
synes jeg er på tvers av det ønsket Stortinget hadde om
tverrfaglighet og koordinering av forskning. Men jeg øn­
sker likevel å høre statsrådens syn.
Statsråd Trond Giske: Både jeg og Regjeringen er
helt enig i de konklusjonene som Stortinget drog etter
forskningsmeldingen, at en vesentlig del av den økte sat­
singen på forskningen i tiden framover må gå til grunn­
forskning. Det er også slik at grunnforskningen i større
og større grad har konkrete resultat i forhold til nærings­
skaping. Så det delvis kunstige skillet mellom anvendt
forskning og grunnforskning skal vi være forsiktig med,
for det skillet er i større og større grad i ferd med å bli
visket ut. Vi vil satse på grunnforskningen.
Jeg har også registrert Norums uttalelser. Jeg har også
registrert andre som har oppfatninger om hvordan forsk­
ningsarbeidet skal organiseres. Det vil vi raskt få avklart,
også fordi forskningsmiljøene skal vite hva slags organi­
sering de skal forholde seg til. Så vi skal gjøre den job­
ben raskt. Og igjen: Det ligger til Regjeringen. Men prio­
riteringene i forskningsmeldingen skal videreføres.
Presidenten: Da var tiden for den muntlige spørreti­
men for lengst omme, og vi går over til den ordinære spør­
retimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Morten Lund til næ­
rings­ og handelsministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål 5, fra representanten Magnhild Meltveit
Kleppa til arbeids­ og administrasjonsministeren, bortfal­
ler, da spørreren ikke er til stede.
Spørsmål 8, fra representanten Øystein Hedstrøm til
helseministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til stede.
Spørsmålene 10, 11, 12, 13 og 14, fra henholdsvis re­
presentantene Annelise Høegh, Tor Nymo, Jørn L.
Stang, John I. Alvheim og Dag Danielsen til sosialminis­
teren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosi­
alministeren, som er bortreist.
Spørsmål 11, fra representanten Tor Nymo til sosial­
ministeren, vil bli tatt opp av representanten Rita H.
Roaldsen.
Spørsmål 12, fra representanten Jørn L. Stang til sosial­
ministeren, vil bli tatt opp av representanten Harald T.
Nesvik.
Spørsmål 22, fra representanten Odd Einar Dørum til
fiskeriministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
Spørsmålene 23 og 24, fra henholdsvis representante­
ne Steinar Bastesen og Tor Nymo til fiskeriministeren,
vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av fiske­
riministeren, som er bortreist.
Spørsmål 24, fra representanten Tor Nymo til fiskeri­
ministeren, vil bli tatt opp av representanten Rita H.
Roaldsen.
Spørsmål 25, fra representanten Odd Einar Dørum til
miljøvernministeren, vil bli tatt opp av representanten
Terje Johansen.
Spørsmål 30, fra representanten Ågot Valle til justis­
ministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 31, fra representanten Ågot Valle til justis­
ministeren, vil bli tatt opp av representanten Lisbet Rug­
tvedt.
S p ø r s m å l 1
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille føl­
gende spørsmål til utenriksministeren:
«Det er meldt i pressa at ESA (EFTA Surveillance
Authority) krever at Norge gjennomfører EUs trygdefor­
ordning på kontinentalsokkelen. Det skal sikre full trygd
til alle som bor i utlandet og jobber på norsk sokkel, til
tross for at disse er sikra gjennom trygdeavtaler. Kravet
går videre enn EØS­avtalen, som ikke gjelder på sokke­
len. Heller ingen EU­land praktiserer forordningen på
sokkelen.
Vil Regjeringa bremse økningen i trygdeutgiftene ved
å avvise kravet fra ESA?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg kan be­
krefte at ESA har gitt uttrykk for at EØS­avtalens koordi­
neringsregler for trygd som er nedfelt i Rådsforordning
nr. 1408/71, bør få anvendelse på norsk kontinentalsok­
kel. ESA har i en såkalt grunngitt uttalelse pålagt Norge å
gjennomføre dette.
Den nevnte rådsforordning er inntatt som en del av
EØS­avtalen. Den har imidlertid ikke vært anvendt på
norsk kontinentalsokkel. Årsaken til dette er at EØS­av­
talen -- ut fra en fortolkning av begrepet «territorium» i
avtalens artikkel 126 -- ikke omfatter kontinentalsokke­
len.
ESA og Norge er enige i fortolkningen av EØS­avta­
lens geografiske virkeområde. ESA hevder imidlertid at
virkeområdet for forordning 1408/71 må defineres funk­
sjonelt. ESA understreker også behovet for å ta behørig
hensyn til EØS­avtalens formål om å opprette et ensartet
184

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2748
europeisk økonomisk område, gjennom å fremme like
konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler.
Regjeringen har nå saken til vurdering, og det tas sikte
på å avslutte behandlingen i nær fremtid. En rekke krys­
sende hensyn gjør seg gjeldende i saken, og jeg ber om
forståelse for at jeg ikke kan gå nærmere inn på disse i
dag. Stortingets EØS­utvalg vil bli konsultert før svar
sendes ESA.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg takker utenriksminis­
teren for svaret, som for så vidt ikke var noe annet enn en
oppsummering av sakens realiteter, og ikke et svar på
mitt spørsmål om Regjeringen vil avvise forordningen.
Det er et faktum at ingen EU­land praktiserer forord­
ningen på sine kontinentalsokler, og det skulle derfor
slett ikke være noen grunn til at Norge skulle gjøre det,
når norsk kontinentalsokkel i tillegg er unntatt fra EØS­
avtalen, og disse EØS­direktivene dermed ikke skal gjø­
res gjeldende for norsk sokkel. Dersom man godtar ESAs
krav, får det for det første som konsekvens at vi vil få be­
tydelige kostnader. På sikt kan det dreie seg om flere
hundre millioner kroner. For det andre vil man også ska­
pe presedens for at EØS­avtalen skal gjelde norsk sokkel
dersom man viderefører funksjonellkravet som tidligere
har vært gjort gjeldende fra ESAs side, og godtar direkti­
ver på stadig flere områder. Jeg vil derfor gjenta spørs­
målet: Ser utenriksministeren de prinsipielle problemene
med å godta dette direktivet?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: La meg først
si at siden Odd Roger Enoksen satt i den forrige regjerin­
gen, kunne spørsmålet nå tyde på at saken var ferdigbe­
handlet der. Det var den ikke, for den forrige regjeringen
måtte stille seg de samme spørsmålene som den nåvæ­
rende regjering gjør.
La meg si når det gjelder hvordan praktiseringen er fra
andre EU­lands side: Kommisjonen har opplyst at tryg­
deforordningen anvendes helt eller delvis av sokkel­
landene Storbritannia, Nederland og Danmark. Fagmyndig­
hetene i Storbritannia og Nederland opplyser imidlertid
at dette ikke er tilfelle. Danmark anvender forordningen,
men kun for EØS­borgere ansatt i EØS­selskaper. ESA
forholder seg da til kommisjonens opplysninger. Spørs­
målet om å skape presedens er ett av de viktige spørsmål
som vi nå vurderer. Det kan også forholde seg annerledes
hvis vi skulle komme til å tape en eventuell sak i forhold
til EFTA­domstolen.
S p ø r s m å l 2
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
forsvarsministeren:
«Sjøforsvaret har ved flere anledninger vært involvert
i kollisjoner mellom MTB­er og fiskefartøyers notred­
skaper på fiskefelt. Det har ved disse kollisjonene ofte
vist seg at fiskerne må vente altfor lenge på oppgjør for
de skadene bruket er påført. Disse episodene er uheldige
for Forsvaret og for fiskerne, som taper penger.
Hva vil statsråden gjøre for å ordne opp økonomisk
for de skader Forsvaret har påført fiskerne, og hvilke
endringer i rutiner tenkes innført for å unngå disse hen­
delsene?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Sjøforsvaret har natur­
lig nok en omfattende virksomhet til sjøs, og det er dess­
verre ikke til å unngå at dette kan føre til skade på fiske­
redskaper. Så langt jeg vet, har det forekommet to bruks­
kollisjoner mellom snurpenotfartøy og Sjøforsvarets far­
tøyer de siste tre­fire år. Det er ikke noe oppsiktsvekkende
høyt tall, men vi må selvfølgelig forsøke å få det ned. Jeg
er helt enig i at det økonomiske oppgjøret for skader bør
skje raskt. Utgangspunktet for all erstatning er at skade­
lidte skal ha dekket det fulle økonomiske tapet som føl­
ger av skaden. I de tilfeller som er nevnt i spørsmålet,
fastsetter saltvannsfiskeloven § 42 et objektivt ansvar for
skadevolder for skade påført fiskeredskaper og tapt
fangst. I de saker hvor Forsvaret er ansvarlig for skaden,
tilstreber en at de skadelidte skal tilbys rask utbetaling
for å sikre at tapene som oppstår hos fiskerne, blir så be­
grenset som mulig. Dette vil normalt være forskuddsut­
betalinger som er ment å dekke f.eks. reparasjonsutgifter.
Etter min mening er derfor de nødvendige rutiner til ste­
de for å ivareta et raskt og riktig økonomisk oppgjør i sli­
ke saker. Årsaken til at oppgjøret i enkelte tilfeller kan
trekke ut, er at det kan være uenighet om de faktiske for­
hold og det økonomiske tapet og størrelsen på det som
følge av skaden.
Når det gjelder Forsvarets rutiner for å unngå slike
hendelser, vil jeg understreke at de sjømilitære myndig­
heter tilstreber en god dialog med fiskerne for å unngå
konflikter. Og det er mange tiltak som iverksettes for å få
til det. Jeg nevner kort de viktigste: Hvert år sammenkal­
les fiskeri­ og oppdrettsorganisasjonene til et oriente­
ringsmøte for å få informasjon om Marinens årlige øvel­
sesaktivitet. Dette gjøres for at fiskernes egne organisa­
sjoner kan informeres om øvelsesaktiviteten, slik at kon­
flikter mellom fiskerne og Marinen kan unngås. I forkant
av hver øvelse gis det ut informasjon til marinefartøyene
om fiskeriaktiviteten i de områdene der Marinen skal
øve. Fiskeriopplysningene blir hentet inn fra Kystvakten/
bruksvakten og fiskernes egne organisasjoner ikke minst.
Det vil også gå ut ny informasjon i løpet av øvelsen der­
som det oppstår endringer i fiskeriaktiviteten i det aktuel­
le området. I tillegg gis det muntlig orientering om fiskeri­
aktiviteten i forkant av øvelsene.
Det følger av denne korte katalogen at det er mange
tiltak med sikte på å unngå disse uheldige episodene,
som jeg går ut fra at både representanten Bastesen og jeg
er enig om bør komme ned i null så fort som mulig.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og jeg er helt enig i hans konklusjon. For øvrig var
det jo en grei opplisting av en rekke forutsetninger som
burde gi gode resultater, men som ikke alltid gjør det.

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2749
Når det skjer en kollisjon mellom Marinen og et fiske­
fartøy, er det ofte to ting som kommer inn i bildet: Det er
det strafferettslige for føreren av fartøyet, og så er det det
rent økonomiske som har med skaden som er forvoldt, å
gjøre. De to tingene må kunne ses uavhengig av hveran­
dre. Men dessverre har Forsvaret vist arroganse når et
oppgjør skulle foretas, og hengt seg opp i at skipsfarts­
inspektøren i vedkommende distrikt har tatt ut tiltale mot
skipssjefen. Dermed vil de ikke gjøre opp for den skaden
som er forvoldt overfor den båten og det rederiet det gjel­
der, og det er skandaløst.
Statsråd Bjørn Tore Godal: De strafferettslige mo­
mentene er jo ikke tatt opp i det opprinnelige spørsmålet,
og jeg er ukjent med at det har vært noen viktig problem­
stilling i de sakene jeg har fått en kort oversikt over. Po­
enget er selvsagt at de som har krav på erstatning etter lo­
ven, har krav på erstatning etter loven. Og i den grad retts­
instanser, om de skulle komme inn i bildet, treffer beslut­
ninger som har avgjørende betydning for det, er det en
sak for seg. Så her må vi skille det ene fra det andre. Det
som ligger i mitt svar, er det sentrale i forhold til det re­
presentanten Bastesen spurte om.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Det ty­
der på at forsvarsministeren muligens kommer til å inter­
essere seg for rutinene i disse tilfellene, for det går ikke
an at vi kan leve med at strafferettslige vurderinger skal
avgjøre hvorvidt folk får oppgjør for skader Forsvaret
påfører. Jeg vil betrakte det som uaktsomhet når man går
med 35--40 knops fart kloss opp i siden på båter som lig­
ger og drar not. Det er ikke godt sjømannsskap. Men la
nå det fare. Når skaden skjer, må iallfall oppgjøret kunne
komme. Jeg vil foreslå, i hentydning til det første jeg sa,
at forsvarsministeren sender ut et direktiv og ber folk
bruke fornuft.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Nå har vel representan­
ten Bastesen vært mer på havet enn jeg har vært, men jeg
er litt usikker på hvor langt et generelt direktiv om å bru­
ke fornuft når ut, og det gjelder i grunnen på begge sider
i forhold til denne problemstillingen. Det må helt opplagt
ligge til grunn for hvordan disse tingene håndteres. I det
store og hele mener jeg vi har et godt samarbeid mellom
fiskeriorganisasjonene og fiskernes organisasjoner og
Forsvaret. Det må være forklaringen på at det meg be­
kjent faktisk bare er to innrapporterte tilfeller de siste tre­
fire år av konflikter av dette slaget. Men jeg skal gjerne
medvirke til å følge opp denne sektoren og være obs på
de problemstillinger som representanten tar opp i sitt til­
leggsspørsmål.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Morten Lund til nærings­ og han­
delsministeren:
«Lov om erverv ble vedtatt i 1994 for å erstatte indus­
trikonsesjonsloven som en direkte følge av EØS­avtalen.
Den nye loven ble påstått å være et bedre redskap for å
sikre et godt og stabilt eierskap. Det motsatte synes å ha
blitt tilfelle. Langt flere eierskifter underlegges behand­
ling, færre betingelser blir stilt. Ulempene med loven er
størst for norske eiere.
Vil det bli lagt fram en evaluering av lov om erverv
med tanke på å få et bedre redskap for å sikre et godt og
stabilt eierskap?»
Presidenten: Dette spørsmål er utsatt til neste spørre­
time.
S p ø r s m å l 4
May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørs­
mål til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Det nye Statens Hus i Bergen er framleis, ein månad
etter det vart opna, lite tilgjengeleg for funksjonshemma.
Dette gjeld til dømes manglande parkeringsplassar, til­
komst, resepsjonsområde og manglande toalett. Fleire
påpeikingar om tilhøva har ikkje ført fram.
Kva vil statsråden gjera for å få Statsbygg til å følgja
opp forskrifter om tilgjenge her og i andre bygg?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg går ut fra at de forskrif­
ter som representanten Vihovde refererer til, er gjeldende
forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk,
fastsatt av Kommunal­ og regionaldepartementet 22. ja­
nuar 1997.
Forskriftens § 10­1 krever at enhver bygning kan nyt­
tes til sitt forutsatte formål, og at utformingen av bygnin­
gen gir gode bruksmuligheter for orienterings­ og beve­
gelseshemmede. Hva dette betyr i praksis, er nærmere
beskrevet i §§ 10­21 og 10­31.
Jeg vil først få understreke at det er min klare forutset­
ning at tilgang til og framkommelighet i Statens Hus, en­
ten det nå er i Bergen eller andre steder i Norge, minst
skal være slik forskriftene krever -- og jeg gjentar: minst
skal være slik forskriftene krever -- dvs. gi gode bruks­
muligheter for alle.
Til representanten Vihovdes spørsmål kan jeg videre
opplyse at Statens Hus i Bergen er lokalisert til et byut­
viklingsområde med høy utnyttelsesgrad. Parkerings­
plasser er av kommunale planmyndigheter i gjeldende
reguleringsplan forutsatt dekket i nærområdet, eksempel­
vis i ByGarasjen. Jeg kan forstå at dette ikke nødvendig­
vis er den beste løsningen for funksjonshemmede, og vil
derfor be Statsbygg om å ta denne saken opp med Bergen
kommune for å finne en bedre løsning.
Når det gjelder problemene med tilkomst, kan jeg
opplyse at kvartalet fortsatt er under opparbeidelse med
hensyn til veier, fortau mv. Dette arbeidet utføres i kom­
munal regi og antas ferdigstilt i nær framtid. Det vil da
bli truffet tiltak som forenkler tilkomsten bl.a. for rulle­
stolbrukere og eventuelt andre med bevegelseshemming.
Med tanke på disse brukergruppene vil det også i nær
fremtid bli installert en ny løsning for åpning av inn­
gangsdør, da den nåværende med automatisk åpning ikke
fungerer tilfredsstillende.
Statsbygg er, etter det jeg har fått opplyst, for øvrig ikke
kjent med at det er noe å utsette på resepsjonsområdet.

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2750
Jeg kan videre opplyse om at bygget har i alt seks handi­
kaptoaletter, fire for ansatte og to for besøkende. Toa­
lettene i 1. og 11. etasje er tiltenkt besøkende, mens de
øvrige er plassert i annenhver etasje til bruk for ansatte.
Etter det jeg har fått opplyst av Statsbygg, er handikap­
toalettene i samsvar med forskriftenes krav på dette om­
rådet.
Det er ikke unormalt at det oppdages en del feil og
mangler ved innflytting i nye hus. Noen kan skyldes nye
eller endrede krav til funksjon, noen kan tilbakeføres til
dårlig eller feil utført arbeid fra byggherrens eller entre­
prenørens side. Uansett, krav i lover og forskrifter skal
følges opp. Jeg går derfor ut fra at Statsbygg gjør det som
er nødvendig for å få brakt alle bygningstekniske forhold
i forskriftsmessig orden, også når det gjelder Statens Hus
i Bergen.
May Britt Vihovde (V): Stortinget behandla ein
handlingsplan for funksjonshemma for 1998­2001. Eit av
måla der var at politikken for funksjonshemma må føra
til at offentlege og private verksemder ikkje verkar hem­
mande. Det har vore ei av Venstre sine hjertesaker å gje­
ra samfunnet tilgjengeleg, og når ein opplever at staten,
som kan bruka marknadsmakta si, på ein måte ikkje føl­
gjer heilt opp, må noko gjerast. Eg merka meg at arbeids­
og administrasjonsministeren uttalte at han ville sjå det
slik at forskriftene minst skulle bli følgde opp. Då blir
mitt oppfølgingsspørsmål: Er forskriftene frå 1997 utfor­
ma slik at ein kanskje kan skjerpa dei inn?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg tror ikke forskriftene er
slik utformet at det skulle være noe grunnlag for å skjer­
pe dem inn. Det jeg sa, er vel mer et uttrykk for en viljes­
erklæring om at staten bør gå foran med et godt eksem­
pel, og at staten både som byggherre og i og for seg som
etablerer av bygg og tilbud som skal være tilgjengelig for
alle uansett handikap, på den måten sørger for å sette
standarder for hva som også skal være gjeldende for det
private markedet. Det er dette som må være ambisjonen
vår. Jeg nevnte en rekke forhold som det helt åpenbart er
mulig å forbedre. Jeg kan forsikre om at verken jeg eller
Statsbygg har noe ønske om at staten skal tilby noe som
er dårligere enn det forskriftene forutsetter -- heller tvert
imot. Jeg skal forsikre meg om at Statsbygg i sin virk­
somhet følger dette opp også i fremtiden. Det skulle el­
lers bare mangle!
May Britt Vihovde (V): I samband med behandlin­
ga av handlingsplanen blei det òg fremma forslag frå re­
gjeringa Bondevik om at Statsbygg skulle ha ein gjen­
nomgang av dei bygga dei leiger eller eig i dag, for å til­
passa dei for funksjonshemma. Komiteen peika på kor
viktig det er at tilgjenget er totalt, til og i bygga. Eit anna
problemområde var kommunane sine moglegheiter til å
gi dispensasjon frå plan­ og bygningsloven og forskriftene.
Når me er inne på Statens Hus i Bergen, der på ein
måte ikkje alt er tilrettelagt frå byrjinga av, som statsrå­
den peika på, på grunn av plassmangel og vanskeleghei­
ter med arealdisponering utanfor, blir mitt spørsmål:
Komiteen og Stortinget ønskte at ein skulle avgrensa
moglegheita for å gi dispensasjon, alt skulle på ein måte
vera klappa og klart. Er handteringa komen i gang når det
gjeld å avgrensa dispensasjonsmoglegheitene til kommu­
nane?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg tror ikke det er tvil om
hva som var Stortingets intensjoner med de merknader
og de beslutninger som var tatt. Bygget var teknisk sett
ferdig for en måned siden. Planleggingsprosessen for
dette bygget startet lenge før denne statsråden overtok
sitt embete, og det var jo en annen regjering og en annen
statsråd som gav signaler og direktiver i forhold til opp­
starten på dette prosjektet, så jeg kan i og for seg ikke ut­
tale meg så mye om hva som har skjedd i denne proses­
sen. Det jeg kan uttale meg om, er at jeg skal forsikre
meg overfor ledelsen i Statsbygg om at disse områdene
blir prioritert både i planlegging, prosjektering og bygge­
arbeid i fremtiden.
S p ø r s m å l 5
Fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til ar­
beids­ og administrasjonsministeren:
«I St.meld. nr. 28 (1999­2000), Innhald og kvalitet i
omsorgstenestene, Omsorg 2000, vert det sagt at Ar­
beids­ og administrasjonsdepartementet gjennomfører ei
utgreiing av norske og internasjonale erfaringar med
konkurranseutsetting i offentleg sektor, inkludert om­
sorgstenestene, og at den vil liggja føre tidleg år 2000.
Vil statsråden følgja opp denne utgreiinga, og i tilfelle
når og på kva måte?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 6
Per Ove Width (Frp): Jeg har et spørsmål til kom­
munal­ og regionalministeren:
«Det er nå ti år siden den tragiske brannen om bord i
passasjerfergen «Scandinavian Star», hvor 159 mennes­
ker mistet livet.
Hva har siden den gang skjedd med opplæring av
brannmannskaper med tanke på brannslukking ombord i
skip, og hva er pr. i dag status vedrørende det såkalte
RITS­prosjektet (Redningsinnsats til sjøs)?»
Statsråd Sylvia Brustad: Etter ulykken på «Scandi­
navian Star» er det gjennomført en rekke tiltak i regi av
sjøfartsmyndighetene som har styrket brannsikkerheten
til sjøs. Brannsikkerheten på et skip er i første omgang
avhengig av at det er gjennomført forebyggende tiltak
om bord, og at skipets egen beredskap fungerer. Disse
forholdene er vesentlig forbedret de senere år, noe bran­
nen på passasjerfergen «Prinsesse Ragnhild» i juli 1999
også viste. Bistand fra landbasert brannvesen vil derfor
være en beredskap som kommer i tillegg, om nødvendig.
På bakgrunn av ulykken på «Scandinavian Star» ble
brannvernloven i 1993 endret slik at brannvesenet etter

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2751
anmodning har plikt til å bistå ved branner og andre
ulykkessituasjoner om bord på skip.
I 1995 ble det opprettet en prøveordning hvor noen
brannvesen ble opplært og utrustet for mer krevende
oppgaver enn den generelle bistandsplikten forutsetter.
Prøveordningen baserte seg på avtaler mellom Direktora­
tet for brann­ og eksplosjonsvern og kommunene Oslo,
Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø.
Det er samlet investert 4 mill. kr i styrking av brann­
beredskapen i de nevnte kommuner. Størsteparten av
midlene har gått til kompetansehevende tiltak. Om lag
200 brannfolk har gjennomført et ukeskurs i redningsinn­
sats til sjøs ved Norges Brannskole i Tjeldsund, og ca. 30
ledere i disse brannvesenene har i tillegg gjennomført et
tre dagers ledelseskurs ved Havarivernskolen i Borre.
Gjennom en femårsperiode har vi således tilrettelagt
for og investert betydelige midler i denne beredskapen.
Jeg forutsetter derfor at de kommunene som har fått ut­
styr og opplæring, vedlikeholder dette, for å kunne følge
opp den bistandsplikten som er etablert i brannvernloven.
For år 2000 er det også bevilget 500 000 kr til vedlike­
hold av utstyr, trening og opplæring av nye mannskaper
over Direktoratet for brann­ og eksplosjonsverns bud­
sjett. I tillegg til dette har vi inngått en femårsavtale med
Larvik kommune som muliggjør en mer langsiktig sat­
sing med hensyn til opplæring, øvelser og oppdatert utstyr.
Per Ove Width (Frp). Jeg takker for svaret.
Det er riktig som statsråden sier, at det er lagt ned en
del midler i RITS­prosjektet. Og det er riktig som statsrå­
den sier, at pr. i dag er Larvik kommune den eneste kom­
munen som opprettholder en brannberedskap med hen­
syn til brann til sjøs. I utgangspunktet var også Oslo,
Kristiansand, Bergen og Bodø med. Av forskjellige årsa­
ker, som kanskje statsråden kan redegjøre for, er ikke
disse kommunene med lenger, og det er også, som stats­
råden sier, lagt ned betydelige midler både på opplæring
og redskap -- for å bruke det utrykket -- for å kunne bistå
ved brann til sjøs. Dette blir da i disse fire andre kommu­
nene, så vidt jeg kan forstå, ikke vedlikeholdt. Og likele­
des: Disse brannmannskapene som i sin tid ble opplært
til å bruke dette, er muligens borte allerede. Så vidt jeg
vet, er det i dag ingen ordning som tilsier at det er noen
ny opplæring av disse brannmannskapene.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg vet at det har oppstått
en konflikt om en økonomisk kompensasjon for bered­
skapsoppgaver knyttet til RITS­innsatsen i noen kommu­
ner, slik representanten Width viste til. Det spørsmålet er
imidlertid et tariffspørsmål, som etter min mening må
finne sin løsning mellom partene i arbeidslivet.
For øvrig finner jeg grunn til å understreke at både jeg
og Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern mener at
vi med de midlene vi setter inn til vedlikehold av bered­
skapen, ivaretar en tilfredsstillende beredskap ved bran­
ner og andre ulykkessituasjoner til sjøs. Det vil være opp
til kommunene selv å gjøre sitt til at denne beredskapen
fungerer etter det som er hensikten. Og jeg gjentar det jeg
sa i mitt hovedsvar: Jeg forutsetter at de kommuner som
har fått utstyr og opplæring, vedlikeholder dette for å
kunne følge opp den bistandsplikten som er etablert i
brannvernloven. Til tross for at det er en uenighet om
økonomien i noen av kommunene, er det fortsatt slik at
en har en plikt til å følge opp brannvernloven i tilfelle det
skulle oppstå ulykker, også til sjøs.
Per Ove Width (Frp): Jeg synes det er rimelig de­
fensivt av statsråden å henvise til et tariffoppgjør når det
gjelder en såpass alvorlig sak som dette vi her snakker
om. Det dreier seg om en årlig bevilgning på 4 mill. kr
for å opprettholde en brannberedskap til sjøs.
Her i landet har vi en tradisjon for å trå til når ulykke­
ne skjer, og da er vi ganske runde når det gjelder å bevil­
ge penger. Det er vel og bra. Men kan statsråden tenke
seg at vi kan bli flinkere til å sette av midler til de fore­
byggende tiltak, slik at vi slipper å oppleve ulykkene?
Jeg vil bare henvise til Dagsavisen den 10. april, hvor di­
rektør i Direktoratet for sivilt beredskap, Helen Bøsterud,
sier noe av det samme:
«Beredskapen i det norske samfunnet i dag er for
dårlig organisert, og situasjonen er så alvorlig at liv,
helse og verdier kan være unødvendig truet.»
Dette gjelder ikke minst brannberedskapen til sjøs.
Derfor må jeg spørre statsråden: Hvilke tiltak har hun
tenkt å sette i verk for å få en ordning på dette?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er helt enig med repre­
sentanten Width i at det aller viktigste er å forebygge for
å prøve å hindre at slike tragiske ulykker skjer.
Når vi snakker om ulykker til sjøs, er det viktig at det
skjer forebygging om bord på skipene, men det er selv­
følgelig også viktig at vi har et oppegående brannvesen i
vid forstand som fungerer dersom ulykken allikevel skul­
le være ute, og som kan trå til når eventuelle ulykker
skjer.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet i forhold til
RITS­mannskapene, må jeg gjenta det jeg sa: Det at det
er oppstått en uenighet om en økonomisk kompensasjon i
noen av kommunene, betyr ikke at de ikke har et ansvar
dersom det skulle oppstå ulykker. Spørsmålet om den
økonomiske kompensasjonen er altså et spørsmål partene
imellom som ikke jeg på vegne av Kommunaldeparte­
mentet kan gå inn og bestemme. Jeg mener at det må par­
tene finne en løsning på. Men det ligger et ansvar hos de
berørte kommuner -- uavhengig av den uenigheten -- til å
trå til dersom ulykker skulle skje. Vi bruker mye penger
på forebygging, og det kommer vi selvfølgelig også til å
fortsette med i tida framover.
S p ø r s m å l 7
Morten Lund (Sp): «Det er varslet nedlegging av
fiskebruket på Ingøy i Måsøy kommune etter at Statens
nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) sentralt har
avslått en søknad om lån og tilskudd til et nybygg som
SND i Finnmark har anbefalt. Fortsatt bosetting og opti­
misme på stedet er trolig helt avhengig av at nybygget
kan realiseres.

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2752
Hvordan vil statsråden bidra til at bosettingen kan
opprettholdes på et sted som ligger tett opp til et av kys­
tens beste fiskefelt?»
Statsråd Sylvia Brustad: I de generelle retningslin­
jene for SNDs virksomhet heter det -- som representanten
Lund helt sikkert kjenner til -- at prosjekter SND støtter,
må kunne stå på egne ben etter støtte. Etter det jeg for­
står, har SND i denne saken vært sterkt i tvil om det vil
være mulig å oppnå slik lønnsomhet, selv om prosjektet
ble gitt høyeste lovlige tilskuddssatser. Grunnen til det er
bl.a. at vi er inne i en periode med lave fiskekvoter, og
det er allerede stor regional overkapasitet på mottaks­
siden.
Samtidig heter det i de fiskeripolitiske retningslinjene
at SND bør søke å bidra til å finne løsninger for mottak
av fisk i fiskerisamfunn der et eget mottak er av avgjø­
rende betydning for sysselsetting og bosetting. Etter det
jeg har fått opplyst, har SND derfor sagt seg villig til å
vurdere et mindre prosjekt enn det som er fremmet, der
en eventuelt inngår et samarbeid med andre aktører om
videreforedling. Kanskje vil det være mulig å oppnå en
tilfredsstillende lønnsomhet på den måten.
Det er SNDs selvstendige ansvar å treffe beslutninger
i enkeltsaker. Jeg har stor tro på at SND i et samarbeid
med lokale aktører vil finne fram til løsninger som kan
bidra til å sikre Ingøy­samfunnets framtid.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Det er po­
sitivt å høre at det fortsatt kan finnes en mulighet.
Det konkrete prosjektet som nå er lagt fram, er resul­
tatet av flere justeringer underveis. Lokale banker sier at
det er lønnsomt nok og vil bidra, under forutsetning av at
SND er med, men staten, som har et tilleggsansvar når
det gjelder bosetting, sier altså nei.
En enstemmig næringskomite har bedt om at det lages
en plan for hvordan aktive fiskerisamfunn skal sikres et
funksjonelt mottaksanlegg, selvfølgelig ut fra at et fiske­
risamfunn uten mottaksanlegg vil folk flytte fra når alter­
nativet -- altså nabobruket -- ligger så langt unna som det
her gjør. Det er en selvfølge at vi må greie å løse slike
spørsmål som dette. Hvis ikke, flytter folk fra.
Spørsmålet er: Når vi skal hjelpe til med bosettingen,
som vi har et ansvar for, har vi da et annet redskap enn
SND til å bidra? Har SND en tydelig nok instruks som
pålegger å ta bosettingshensyn, som det må gjøres i dette
tilfellet?
Statsråd Sylvia Brustad: La meg først si at jeg deler
representanten Lunds syn på at det er viktig å oppretthol­
de bosetting og bevare sysselsetting også i distriktene, så
det er vi ikke uenige om.
Når det gjelder spørsmålet om SNDs retningslinjer,
føler jeg på en måte at det er en litt annen debatt, som det
selvfølgelig også kan være viktig å ta, men som jeg ikke
vil gå inn på her og nå. Til det konkrete spørsmålet som
representanten har tatt opp i forhold til fiskebruket på
Ingøy i Måsøy, må jeg bare gjenta det jeg har sagt, at
SND har sagt seg villig til å prøve å gå inn og finne en
løsning ved et litt mindre prosjekt enn det som opprinne­
lig er fremmet, der en også kan inngå avtaler med andre
aktører om videreforedling. Jeg har stor tro på at dette vil
kunne føre til at SND i samarbeid med andre aktører vil
finne fram til en løsning som gjør at vi kan bidra til å sik­
re dette samfunnets framtid.
Morten Lund (Sp): SNDs retningslinjer er selvfølge­
lig helt sentrale i dette spørsmålet. SND lokalt opplever
og vurderer saken helt annerledes enn SND sentralt.
SND lokalt oppfatter saken slik at de må hjelpe til, og det
er det SNDs valgte styreorgan som gjør. SND i Oslo hø­
rer på administrasjonen i SND i Finnmark. De folkevalg­
te og folket opplever den knivsegg som bosettingsgrunn­
laget balanserer på på slike plasser. Uten denne bitte lille
bedriften -- som selv om den er liten, er en hjørnesteins­
bedrift -- forsvinner bosettingen. Da mister vi altså en li­
ten demning mot fraflytting, og hvis den svikter, vil også
de store demningene svikte. Jeg vil tro at i et slikt tilfelle
bør det settes opp et regnestykke som viser hva det kom­
mer til å koste storsamfunnet hvis vi får en fraflytting.
Regningen kommer andre steder, bl.a. i Oslo­området,
der vi får økt press. Lages det slike regnestykker innenfor
SND i dag? Forsikrer statsråden seg om det før tomme­
len vendes ned i slike saker, som lokalt oppfattes som så
viktige og som så selvsagte?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg må understreke at av­
gjørelsen i slike enkeltsaker tilligger det SND å ha. Det
er klart at retningslinjene i forhold til SND er en viktig
diskusjon i seg selv, men jeg føler at det er en litt større
diskusjon som vi ikke kan ta konkret i forhold i denne sa­
ken. Jeg er selvfølgelig kjent med at det har vært en viss
uenighet mellom SND lokalt og SND sentralt i denne sa­
ken, men jeg tror det er mulig å finne en løsning på den.
Om det ikke blir akkurat slik det var tenkt fra begynnel­
sen av, tror jeg det er mulig å finne en løsning -- som da
er litt mindre omfattende enn det som var planlagt, men
som kan være et godt bidrag for å sikre bosettingen.
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Øystein Hedstrøm til helseministeren:
«Vernepleierstudenter ved Høgskolen i Østfold, avde­
ling for helsefag, har laget en rystende rapport fra prak­
sisopphold på sykehjem i Fredrikstad og Sarpsborg.
73 pst. av friske pasienter dopes ned med psykofarmaka.
Mange eldre sendes tidlig til sengs og gis sovemedisin,
slik at de også sover om dagen og dermed blir døsige,
passive og enklere å hanskes med.
Hva vil statsråden foreta seg for å rydde opp i forhol­
dene?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 9
Frank Willy Larsen (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kulturministeren:

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2753
«Interessen rundt arkitektkonkurransen for det nye
operahuset i Bjørvika forteller om de store forventninge­
ne som knytter seg til prosjektet.
Hvordan vil statsråden legge til rette for at den statlige
innsatsen ikke bare skal komme hovedstaden til gode,
men at det kan få ringvirkninger for hele landet?»
Statsråd Ellen Horn: Stortinget fattet 15. juni 1999
vedtak om nytt operahus i to punkter. Første punkt går på
selve byggesaken. Annet punkt sier at det skal utvikles
en modell for opera­ og ballettformidling i Norge innen
ferdigstillelsen av det nye operahuset. Jeg ser det slik at
det er en nær sammenheng mellom de to punktene. De
utgjør en helhet.
Dette må bety at det nye operahuset skal tilrettelegges
slik at det kan fylle en funksjon ikke bare for Den Norske
Opera og Operaens riksoperavirksomhet, men også for
opera­ og ballettmiljøene rundt om i landet. Det må bl.a.
skje ved at huset har ressurser som gjøres tilgjengelig for
ulike opera­ og ballettprodusenter. Dessuten har jeg for­
stått det slik at Den Norske Operas ledelse ønsker å legge
til rette for at de beste forestillingene rundt om i landet
også skal kunne vises i det nye operahuset.
Jeg tillegger den modell som skal utvikles for opera­
og ballettformidling i Norge, stor betydning. Det er nå en
meget gledelig og stigende interesse for opera og ballett
rundt om i landet, noe som ble dokumentert til fulle un­
der den konferanse som Kulturdepartementet arrangerte
sammen med Den Norske Opera og Norsk kulturråd i
Haugesund i slutten av mars i år -- den første i sitt slag i
dette landet. Jeg legger til grunn at den modellen som
skal utvikles, vil bidra til å styrke og utvikle miljøene vi­
dere. På denne måten vil vi kunne få en kompetanseut­
vikling som ikke bare er en verdi i seg selv, men som
også vil kunne gi impulser til vår nasjonalopera, Den
Norske Opera.
Frank Willy Larsen (A): Jeg takker statsråden for
svaret. Det er jo sånn at operakunsten er en forholdsvis
ny kunstart i Norge, men gjennom den satsingen vi har
hatt på bl.a. riksopera og distriktsoperaene, har man som
statsråden sier, fått en voldsom oppblomstring av interes­
sen for denne kunstformen over det ganske land. Da er
det naturlig for meg å stille følgende oppfølgingsspørs­
mål: Hvilken rolle ser statsråden at distriktsoperaene skal
spille innen formidlingen av operakunsten i Norge, og
hvilke virkemidler ser statsråden at man kan bruke for å
oppnå dette?
Statsråd Ellen Horn: Kulturdepartementets arbeid
med å utvikle modellen for opera­ og ballettformidling i
Norge vil skje i nært samarbeid med de ulike aktørene på
feltet. Det vil således før sommeren 2000 bli nedsatt en
referansegruppe til å bistå i arbeidet, og selve utrednings­
arbeidet vil starte til høsten.
Det er nå stor interesse og oppmerksomhet knyttet til
det nye operahuset som skal bygges i Bjørvika. Jeg har
høye forventninger til at huset skal bli et fyrtårn og et
symbol for hele landets kulturliv. Huset vil bli en inspira­
sjon for opera­ og ballettkunsten som kan komme hele
landet til gode.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Annelise Høegh til sosialministeren, vil bli besvart av hel­
seministeren på vegne av sosialministeren, som er bort­
reist.
Annelise Høegh (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til sosial­ og helseministeren, kan jeg kanskje
kalle det:
«Det stilles ikke krav til kunnskaper i norsk for uten­
landske leger fra EØS­området, men alle som har bevil­
ling for skjenking av alkohol må gjennom en skriftlig
prøve på norsk for å vise at de forstår loven. I Brandbu
risikerer en kurder som har bodd 14 år i Norge og drevet
restaurant i to år, å måtte stenge fordi han ikke får ta prø­
ven muntlig eller bruke tolk.
Vil statsråden vurdere muligheten for muntlig prøve
eller bruk av tolk?»
Statsråd Tore Tønne: Etter alkoholloven skal de
som har ansvar for at salg og skjenking av alkohol fore­
går i samsvar med loven, dokumentere nødvendige kunn­
skaper om alkoholloven gjennom å avlegge en prøve.
Denne prøven forutsetter ikke omfattende norskkunnska­
per. Det er snakk om en såkalt flervalgsprøve, dvs. at
kandidaten krysser av på et skjema ved antatt rett svar,
uten å måtte utforme egne skriftlige svar. Det er adgang
til å bruke fremmedspråklige ordbøker.
I forbindelse med innføring av kunnskapsprøven ble
det vurdert om det skulle være adgang til å bruke tolk.
Konklusjonen ble at man ikke ville åpne for det. Ved av­
gjørelsen ble det lagt vekt på at de ansvarlige bør kunne
kommunisere med gjester, kunder, leverandører, ansatte
og kontrollmyndigheter. Dette betyr at de må ha et mini­
mum av norskkunnskaper. I denne situasjonen skulle
muntlig prøve eller bruk av tolk være unødvendig. En
slik ordning ville også kunne påføre kommunene betyde­
lig merarbeid med prøveavleggingen og gjøre ordningen
mer kostbar og ineffektiv.
På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det er aktuelt å
vurdere spørsmålet om bruk av tolk på nytt. Det samme
vil gjelde spørsmålet om mulighetene for muntlig prøve.
Annelise Høegh (H): Jeg må si jeg er forbauset og
skuffet over at den nye regjeringen legger seg på en så
lite fleksibel linje i forhold til det denne konkrete saken
dreier seg om, nemlig å gi innvandrere og flyktninger
muligheter til å integreres i det norske samfunnet ved at
de faktisk er sysselsatt.
Her er det altså snakk om en kar som har bodd i Norge
i 14 år, som snakker norsk, men som ikke behersker
norsk skriftlig. Derfor er det ikke riktig som det hevdes
her, at et minimum av norskkunnskaper skulle bety at det
var uvesentlig om prøven var skriftlig eller muntlig. Det

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2754
har dessverre denne karen dokumentert to ganger; han
behersker ikke norsk skriftlig.
Det er heller ikke korrekt når statsråden sier at det et­
ter alkoholloven skal dokumenteres kunnskaper gjennom
å avlegge en prøve. Det står ikke et ord om dette i alko­
holloven, men det står sikkert i forskriftene. Fra Stortin­
gets side har det viktigste vært at man kan dokumentere
kjennskap til loven -- det burde være selvsagt. Men vi har
ikke stilt noe krav om muntlig prøve.
Jeg må igjen be statsråden om å vurdere dette forhol­
det. Her er det en innvandrer som altså ikke behersker det
skriftlige, men som behersker det muntlige.
Statsråd Tore Tønne: Ifølge alkoholloven skal de
som har ansvaret for at salg og skjenking av alkohol fore­
går i samsvar med loven, dokumentere nødvendige kunn­
skaper om loven. Ved en vurdering av dette har man da
kommet til at den dokumentasjonen burde skje gjennom
å avlegge en prøve, slik jeg har redegjort for.
De hensyn som representanten Høegh her peker på,
har vært fremme når man har vurdert hvordan dette skul­
le gjennomføres, også hensynet til merarbeid og andre
problemer for kommunene dersom man skulle valgt en
annen løsning i den retning hun foreslår. Og det er etter
en avveining mellom disse forskjellige hensynene at
konklusjonen er blitt som den er blitt.
Annelise Høegh (H): Nå stiller man faktisk gjennom
dette skriftlige prøvekravet, som ikke er lovfestet, et
strengere krav til dem som skal få bevilling for å skjenke
alkohol, enn man gjør til leger fra EØS­området, som
ikke stilles overfor skriftlige krav om å dokumentere
kunnskap om norsk helselovgivning. Jeg er også kjent
med at man for å ta førerprøven får lov til å ha med tolk,
så jeg har vondt for å forstå hvorfor departementet inntar
denne negative holdningen.
Det kan godt tenkes at man hadde de beste grunner for
å gjøre dette da man laget forskriftene -- for det må altså
være i forskriftene dette står. Men når man nå får et gan­
ske grovt eksempel på en innvandrer som faktisk har
greid å skaffe seg sin egen arbeidsplass, som driver til
kommunens tilfredshet, der kommunen selv uttrykker
forbauselse over at det faktisk må en skriftlig prøve til --
han har full støtte i kommunen -- syns jeg at departemen­
tet og helseministeren, uansett hvor ny han er, burde stil­
le seg åpen til å revurdere saken. Det må være det minste
vi må kunne forlange.
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan ikke gi meg inn på en
vurdering av de hensyn som ligger til grunn for bestem­
melser som gjelder leger fra EØS­området, annet enn at
det, så vidt jeg forstår, også der er et krav til arbeidsgiver
om å se til at de tilfredsstiller de språklige ferdigheter
som deres yrkesutøvelse krever.
For øvrig tar jeg imot det råd som jeg fikk fra repre­
sentanten, om å se nærmere på den konkrete saken. Det
skal jeg selvfølgelig gjøre. Jeg vil samtidig si at dette jo
ikke er uttrykk for noen generell negativ holdning til dem
som er i en slik situasjon som her er beskrevet.
S p ø r s m å l 1 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tor
Nymo til sosialministeren, vil bli tatt opp av Rita H. Ro­
aldsen. Spørsmålet vil bli besvart av helseministeren på
vegne av sosialministeren.
Rita H. Roaldsen (Sp): «Tall fra Statistisk sentralby­
rå viser at realverdien av G har økt med bare 24 pst. fra
1967 til 1998, mens realverdien av lønnen til de yrkesak­
tive har økt med 62 pst. i samme tidsrom. Dette betyr at
pensjonistenes inntekter i betydelig grad har sakket ak­
terut i forhold til inntektsutviklingen ellers i samfunnet,
noe som har ført til en uthuling av folketrygden.
Vil statsråden gå inn for å regulere grunnbeløpet i takt
med inntektsutviklingen for de yrkesaktive?»
Statsråd Tore Tønne: Det er riktig at veksten i
grunnbeløpet, og dermed i pensjoner med tilleggspen­
sjon, gjennomgående har vært noe lavere enn lønnsvek­
sten i perioden fra 1967 til 1998. I samme periode har
imidlertid minstepensjonene økt mer enn lønnsinntekte­
ne.
På 1990­tallet har veksten i grunnbeløpet vært mellom
0,2 og 0,4 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten for
sammenlikningsgruppene, som består av privat ansatte i
LO/NHO­området og offentlig ansatte. Minstepensjon­
ene har på samme tid økt om lag på linje med gjennom­
snittslønnen for sammenlikningsgruppene for enslige
pensjonister, og noe sterkere for pensjonistektepar.
Det er flere årsaker til at det ikke har vært fullt sam­
svar mellom utviklingen i pensjoner med tilleggspensjon
og arbeidsinntekter. I flere av trygdeoppgjørene, særlig
på 1980­tallet og begynnelsen av 1990­tallet, ble det tatt
inn flere andre elementer enn regulering av grunnbeløpet
i oppgjørene. Det gjelder bl.a. bostøtteordningen, garan­
tipensjon for unge uføre og opptrapping av særtillegget.
Dette var etter ønske fra statens motparter i oppgjøret.
En lavere vekst i grunnbeløpet enn i lønnsutviklingen
over tid vil for det første gi pensjonistene en dårligere
inntektsutvikling enn yrkesaktive. På lang sikt vil det
føre til at pensjonene gir lavere kompensasjonsgrad i for­
hold til tidligere arbeidsinntekt enn tilsiktet. Dette er ikke
ønskelig.
Stortinget vedtok derfor sist høst en endring i ret­
ningslinjene for regulering av grunnbeløpet. Det var i
forbindelse med behandlingen av nasjonalbudsjettet for
år 2000. I de nye retningslinjene heter det:
«Siktemålet med reguleringen skal være å gi pensjo­
nister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling om
lag på linje med utviklingen for yrkesaktive og i tråd
med de prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjen­
nomføringen av det inntektspolitiske opplegget el­
lers.»
Tidligere het det at inntektsutviklingen skulle være
«om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive».
Endringen innebærer at både den historiske og den for­
ventede utviklingen i grunnbeløpet i forhold til lønnsut­
viklingen skal vektlegges.

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2755
Nytt i retningslinjene er det også at vurderingen av
lønnsutviklingen foregående år bl.a. skal baseres på gjen­
nomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett, og
ikke bare på lønnsutviklingen i LO/NHO­området og of­
fentlig sektor.
Gjennom de nye retningslinjene er siktemålet en kla­
rere vektlegging av målet om parallell inntektsutvikling
mellom pensjonister og yrkesaktive. Et nær samlet stor­
ting gikk imot en automatisk indeksering av grunnbelø­
pet i forhold til en pris­/lønnsindeks.
Det er ellers opp til Stortinget etter forslag fra Regje­
ringen å vedta regulering av grunnbeløpet i folketrygden
og økning i bevilgninger på statsbudsjettet som følge av
reguleringen.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Som statsråden selv også var inne på i svaret, har det
vært en sterk underregulering av grunnbeløpet i folke­
trygden i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet.
Da Stortinget i 1966 vedtok å innføre folketrygden, var
forutsetningen at man skulle regulere grunnbeløpet i for­
hold til lønnsutviklingen i samfunnet. Det var også en
forutsetning at personer med midlere inntekt og full opp­
tjening skulle få en pensjon som tilsvarte 66 pst. av inn­
tekten. I dag utgjør den bare 53 pst. av inntekten.
Som statsråden sier i sitt svar, er det rett at det er Stor­
tinget som skal godkjenne det fremforhandlede trygde­
oppgjøret. Det er allikevel Regjeringen som har ansvaret
for å forhandle fram trygdeoppgjøret, og det er den som
har ansvaret for å legge fram rammen. Derfor vil jeg
gjerne høre om statsråden ønsker å følge opp de nye ret­
ningslinjene som Stortinget vedtok under behandlingen
av nasjonalbudsjettet for år 2000.
Statsråd Tore Tønne: Jeg skal ikke gå konkret inn
på de forhandlinger som representanten her viser til, men
jeg kan bekrefte at Regjeringen selvfølgelig vil anlegge
disse i samsvar med de forutsetninger som Stortinget har
fastlagt.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Jørn L. Stang til sosialministeren, vil bli tatt opp av repre­
sentanten Harald T. Nesvik. Spørsmålet vil bli besvart av
helseministeren på vegne av sosialministeren.
Harald T. Nesvik (Frp): «Det statlige Vinmonopolet
tilbyr i dag kun 18 sterkølsorter til forbrukerne i Norge.
Det finske Alko tilbyr 90 sorter, mens det svenske System­
bolaget har hele 200 ulike sterkøltyper.
Synes statsråden det er god politikk at det norske
statsmonopolet kun kan tilby 9 pst. av sterkøltypene i
forhold til svenskenes monopoltilbud?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg mener Vinmonopolet har
en god politikk på dette området fordi det innenfor de
overordnede mål for virksomheten utvikler sitt tilbud av
sterkøltyper i tråd med forbrukernes etterspørsel. Jeg vil i
denne sammenheng ikke legge spesiell vekt på antallet
sterkølsorter regnet i prosent av tilbudet i Sverige eller
Finland. Derimot må Vinmonopolet legge vekt på hva
utenlandske og norske leverandører ønsker å tilby på det
norske marked.
Jeg vil legge til at «sterkøl» ikke er det samme pro­
duktet i Norge, Sverige og Finland, og at dette forholdet
vil ha betydning for etterspørsel og tilbud. I Norge om­
fatter «sterkøl» alt øl som inneholder mer enn 4,75 vo­
lumprosent alkohol. Tilsvarende grense i Finland er 4,70,
mens det svenske Systembolaget har enerett til salg av alt
øl som inneholder mer enn 3,50 volumprosent alkohol,
dvs. også det ølet som i Norge vanligvis kalles pils.
På henvendelse til Vinmonopolet har jeg fått opplyst
at det er stor forskjell på markedene for sterkøl:
I Sverige solgte Systembolaget i 1999 ca. 130 millio­
ner liter sterkøl fordelt på 200 merker, dvs. ca. 650 000
liter pr. merke.
I Finland solgte Alko samme år ca. 17 millioner liter
fordelt på 90 merker, dvs. ca. 190 000 liter pr. merke.
I Norge ble det i fjor solgt til sammen 582 000 liter
sterkøl. Dette tallet inkluderer det såkalte bestillingsut­
valget og juleøl. De 18 merkene som står i Vinmonopo­
lets ordinære prisliste, solgte 320 000 liter, dvs. kun
18 000 liter pr. merke.
Tallene fra Vinmonopolet forteller at det faktisk har
større utvalg i forhold til salgsvolum enn de to andre mono­
polene. Det norske markedet er lite, og Vinmonopolet opp­
lyser at det har problemer med å få tilbud fra grossistene.
Avslutningsvis kan jeg peke på at det dominerende
markedet for øl i Norge i dag er dagligvarehandelen, som
har et årlig salg på ca. 230 millioner liter øl med inntil 4,75
volumprosent alkohol. Jeg har imidlertid ikke opplysnin­
ger fra bransjen om hvor mange merker som tilbys her.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, og jeg er ikke så veldig overrasket over konklu­
sjonen. Den er nok i tråd både med hans eget partis poli­
tikk og med den foregående regjeringens politikk, nemlig
at sterkølet skal være på Vinmonopolet.
Det er ikke noe rart at man har problemer med å få til­
bud fra utenlandske leverandører, og det har litt å gjøre
med måten som denne typen produkt selges på i Norge.
Det er bl.a. vanskelig å få tak i de øltypene som en del et­
terspør, og det er vanskelig når man har et statlig vinmo­
nopol som ikke selv tar initiativ til å tilby sine kunder det
som kundene ønsker.
Spørsmålet mitt, til helseministeren i dette tilfellet, er
om statsråden vil ta initiativ til å få utredet hvorvidt
sterkølet bør komme tilbake i dagligvarehandelen, slik
mange ønsker.
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan jo for det første be­
krefte at mitt svar var i samsvar med mitt partis politikk
på området.

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2756
Når det så gjelder det egentlige spørsmålet, om jeg vil
ta noe initiativ til å bringe sterkølet tilbake i dagligvare­
handelen, må jeg svare at det for tiden ikke er en aktuell
problemstilling for Regjeringen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg legger merke til svaret
fra statsråden og synes det er trist at man ikke fra Regje­
ringens side i hvert fall vil vurdere den situasjonen vi har
når det gjelder sterkøltyper. Det er ikke rart at man har
problemer med å få flere sorter sterkøl inn på Vinmono­
polet med det begrensede antall utsalgssteder som Vin­
monopolet har. Vi har bl.a. fra vår side et sterkt ønske
om å få en større utbredelse av vinmonopolutsalg, og
ergo også større muligheter for å få inn flere sorter av
denne typen produkter, for dette kommer ikke i tilleggs­
salg hos Vinmonopolet, men går på bekostning av andre
varesorter.
Mitt spørsmål blir nok en gang til helseministeren:
Hva er årsaken til at man ikke vil vurdere å selge denne
typen øl i dagligvarehandelen? Har det noen spesielle ne­
gative effekter i forhold til det vanlige ølet?
Statsråd Tore Tønne: Siden representanten i sitt før­
ste spørsmål viste til situasjonen i Sverige og Finland, vil
jeg bemerke at man i dagligvarehandelen i Norge selger
øl av høyere alkoholgrad enn hva tilfellet er i både Sveri­
ge og Finland. For øvrig mener jeg at den situasjonen
som man har i dag, med salg av norsk sterkøl gjennom
Vinmonopolet, er et resultat av en avveining av de for­
skjellige alkoholpolitiske hensyn og også av forbruker­
hensyn.
Når det gjelder spørsmålet om antallet vinmonopolut­
salg, føler jeg at det er en annen problemstilling enn den
som er tatt opp når det gjelder antallet sterkølmerker i de
vinmonopolutsalg som vi har.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av helse­
ministeren på vegne av sosialministeren.
John I. Alvheim (Frp): Jeg stiller den ærede helse­
minister følgende spørsmål:
«Bruk av narkose som behandling for heroinmisbru­
kere har etter hvert fått større omfang i enkelte europeis­
ke land, ikke minst i Spania. Et opplegg med narkosebe­
handling for narkomane var påtenkt ved Aker sykehus
for en stund tilbake, men ble stoppet av økonomiske
grunner.
Vil statsråden medvirke til at det tilbudet man hadde
på trappene ved Aker sykehus om narkosebehandling av
heroinmisbrukere, blir iverksatt med finansiell støtte av
departementet?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg er kjent med at det er en­
kelte stoffmisbrukere som har store problemer med tradi­
sjonelle avrusingsmetoder, og at bruk av narkose ved av­
rusing i disse tilfellene kan synes relevant ut fra et medi­
sinsk­faglig synspunkt.
Oslo kommune mottar i år ca. 54 mill. kr i ekstraordi­
nært tilskudd fra departementet til tiltak for rusmiddel­
misbrukere. Kommunen har ikke søkt om midler til å set­
te i gang avrusing med narkose. Det vil imidlertid ikke
komme innvendinger fra departementets side dersom det
innenfor den betydelige tilskuddsrammen prioriteres
midler til et slikt tiltak.
For øvrig gav Sosial­ og helsedepartementet i 1999 et
tilskudd på 500 000 kr til ITA AS, Individuelt Tilpasset
Avrusing, under stiftelse i Fredrikstad til etablering av et
senter for denne typen avrusing, som bl.a. kan innebære
bruk av nedtrapping med legemidler og/eller avrusing fra
opiater under narkose. Sentret vil kunne gi et tilbud også
til klienter fra Oslo.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren
for svaret, som jeg ser på som svært positivt.
Behandling med hensyn til avrusing av heroinmisbru­
kere og andre stoffmisbrukere med narkose ble tatt i bruk
i Isted så tidlig som i 1992, og denne behandlingsformen
har spredt seg til alle kontinenter. Et slikt behandlingstil­
bud finnes imidlertid ikke i Norge i dag, utover det som
det nå er opplyst om i Fredrikstad. Jeg har kjennskap til
at avrusing av stoffmisbrukere av ulike slag med narkose
har vært praktisert i Spania i flere år med særdeles gode
resultater. Behandlingen består av tre­fire timers lett nar­
kose med medikamentell og sosial oppfølging over ni
måneder. I Spania er resultatet 60 pst. rusfrihet etter tolv
måneder. Har departementet studert dette behandlings­
opplegget i Spania, og hvis ikke: Vil en gjøre det?
Statsråd Tore Tønne: Jeg gjentar igjen at vi fra de­
partementets side er positive innenfor de rammer som
stilles til rådighet for denne typen behandling, og vi vil i
det videre arbeid også søke all informasjon om og erfa­
ring som er høstet med dette i andre land, herunder i
Spania.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg må imidlertid beklage at det prosjektet som var
tenkt iverksatt ved Aker sykehus, ble stoppet, for vi bur­
de hatt et fyldigere og bedre tilbud enn det vi har i dag
når det gjelder narkosebehandling av narkomane.
Det som spesielt er fordelen ved denne typen avrusing
og behandling, er at denne formen kan brukes mot alle
typer stoffmisbruk, ikke bare ved avrusning fra opiater.
Det er veldig viktig, fordi de som ikke er opiatbrukere,
har til dels også de samme store problemene. Kostnadene
ved denne behandlingen er relativt lave, særlig sett i for­
hold til de kostnadene man har ved MARIO, metadon­
prosjektet, på Ullevål, hvor kostnadene etter min vurde­
ring er urimelig høye. Og jeg vil spørre helseministeren
om han og hans departement vil gå inn og se på kostna­
dene ved metadonprosjektet på Ullevål på nytt.
Statsråd Tore Tønne: Jeg har merket meg de vurde­
ringer representanten Alvheim her har kommet med.

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2757
Som det fremgår av hans kommentarer, gjelder behand­
lingen både ved Aker og ved Ullevål forhold innenfor
Oslo kommune, og vi vil ta opp med Oslo kommune de
spørsmål som her er reist.
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Dag Danielsen til sosialministeren, vil bli besvart av helse­
ministeren på vegne av sosialministeren.
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til sosialministeren, og som her i dag besva­
res av helseministeren:
«Eldresentre er et populært og viktig tilbud til de el­
dre. De har stor forebyggende betydning, slik at for ek­
sempel behovet for sykehjemsplasser reduseres. I mange
av Oslos bydeler skjæres det nå, i likhet med mange av
landets øvrige kommuner, ned på dette tilbudet. Dette
skjer fordi tilbudet ikke er lovpålagt.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre eldresentrene?»
Statsråd Tore Tønne: Eldresentrene har vel 40 års
tradisjon i Norge, ikke minst båret oppe ved frivillig ar­
beid og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Eldre­
sentrene ble opprinnelig lansert som et tiltak for byer og
tettsteder. De første eldresentrene ble etablert allerede på
1950­tallet, men det var først i 1980­årene at sentervirk­
somheten for alvor skjøt fart. Fra 1979 til 1989 ble antall
senter nesten fordoblet. Tilbudet i sentrene varierer ut fra
lokale forhold og kommunenes ønske om å satse på tilta­
ket.
En undersøkelse gjort av Norsk gerontologisk institutt
i 1992, viste at andelen av driftsutgifter ved eldresentrene
som dekkes av kommunene, hadde avtatt fra år til år.
Samtidig viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå for
1998 at det har vært en økning i antall eldresenter med
100 nye senter på 1990­tallet. Utviklingen varierer noe
fra fylke til fylke. Det er kun to fylker som har hatt en
nedgang i antall eldresenter fra 1993 til 1998. I de øvrige
fylkene har det vært en økning fra 263 eldresenter i 1993
til 333 eldresenter i 1998.
I Oslo har antall eldresenter vært stabilt i denne perio­
den. Det opplyses fra Oslo kommune at eldresentrene er
et fokusert område som kommunen vektlegger i det fore­
byggende arbeidet. Tilpasning av eldresentervirksomhe­
ten skjer på lik linje med andre tilbud, ut fra befolknings­
utviklingen i den enkelte bydel og i forhold til de økono­
miske rammer. Med bakgrunn i dette skjer det nedleg­
ging av eldresenter i enkelte bydeler, mens andre bydeler
kan etablere nye eldresenter.
Økningen i antall eldresenter i løpet av det siste tiåret
skulle tilsi at kommunene vurderer dette som et godt til­
tak som de ønsker å satse på. I tillegg vil jeg vise til at det
i mange kommuner har vært en bevisst satsing på frivil­
lighetssentraler som supplement til eldresenter.
På oppdrag fra Sosial­ og helsedepartementet har
NOVA gjennomført et fireårig forsknings­ og utviklings­
prosjekt om eldresenter. Prosjektet er gjennomført i et
samarbeid mellom NOVA, Universitetet i Oslo, geria­
trisk avdeling ved Ullevål sykehus og utvalgte eldresen­
ter. Prosjektprogrammet omfatter flere delprosjekter og
har hatt som målsetting
-- å medvirke til at eldresentrene etter hvert blir et tilbud
til alle hjemmeboende eldre i vårt land
-- å skaffe innblikk i situasjonen for brukere og ikke­bru­
kere av eldresentrene, spesielt med tanke på helse,
livskvalitet og funksjon
-- å arbeide for et tettere samarbeid mellom eldresentrene
og kommunale myndigheter og styrke sentrenes plass
i eldrepolitikken på kommunalt nivå
-- å arbeide for systematisk kompetanseoppbygging i
sentrene
Eldresenterprosjektet er nå avsluttet. Det har gitt en
god oversikt over hvordan eldresentrene driver, og det er
synliggjort gode modeller for etablering og drift av el­
dresenter. Det vil fremover bli arbeidet med formidling
av resultatene.
Jeg vurderer det imidlertid som lite aktuelt med lov­
hjemling av eldresenter på nåværende tidspunkt. Jeg tror
vi bør være forsiktige med å lovhjemle enkelttiltak og på
den måten binde opp kommunene til bestemte løsninger.
Stabiliteten i Oslo og utviklingen i resten av landet det
siste tiåret, med nyetablering av eldresenter, tilsier heller
ikke at det er nødvendig med lovhjemling.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Nå var de data statsråden refererte til her, fra 1993­98.
Bakgrunnen for at jeg tok opp spørsmålet, er at det har
skjedd en dramatisk utvikling siden den tid, bl.a. har
f.eks. Oslo kommune blitt strupet, og eldrereformen har
ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelige midler fra statens
side. Jeg fikk en følelse av at statsråden her på en måte
rygger baklengs inn i fremtiden når han ikke tar innover
seg den utvikling vi har sett den senere tid, som er dra­
matisk.
Noe av det positive med eldresentrene er denne kom­
binasjonen av frivillig innsats og også en viss støtte fra
det offentlige. Statsråden svarte at det ikke var aktuelt
med lovhjemling av eldresenter, men jeg fikk ikke svar
på hva han vil gjøre for å imøtegå den dramatiske utvik­
lingen vi nå opplever. Vil han f.eks. iverksette en tiltaks­
pakke?
Statsråd Tore Tønne: Nå vil vi for det første se nær­
mere på den utvikling som angivelig finner sted for tiden,
eller som har funnet sted i den aller nærmeste fortid, og
forsøke å få en bedre forståelse av hvilke årsaker som
ligger bak den. Det er eventuelt i lys av det at den type
ting som representanten her peker på, vil bli vurdert.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for det
siste svaret, som jeg opplevde som mer positivt enn det
første.
Statsråd Tønne var bl.a. veldig positiv i forrige spørre­
time når det gjaldt tannpleie osv. for de eldre, og derfor
har jeg et stort håp om at det vil bli grepet fatt i dette.

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2758
Dersom det ikke vil bli gjort, tillater jeg meg å komme
tilbake til saken ved en senere anledning.
Presidenten: Ønsker statsråden å svare? -- Nei vel.
S p ø r s m å l 1 5
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Vegfinans A/L avsluttet 1. desember 1999 innkrev­
ingen av bompenger på E16 Sollihøgda. Totalt er det inn­
krevd 400 mill. kroner, og veganleggets kostnad var
195 mill. kroner. Resten, hele 205 mill. kroner, er gått til
drift, renter og opp/nedrigging av bomstasjonen.
Synes statsråden at dette er riktig måte å drive veg­
finansiering på når kun ca. halvparten av innkrevde bom­
penger går til selve vegprosjektet?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Strekningen Solli­
høgda--Vik ble vedtatt bompengefinansiert i 1986. Hele
anlegget var antatt å være nedbetalt i løpet av 1999. Pro­
sjektet har gått som forventet i forhold til det som lå til
grunn for de lokale vedtakene og Stortingets vedtak om
bompengefinansiering.
Det er innkrevd totalt 452 mill. kr, hvorav 254 mill.
kr, eller 55 pst., har gått til vegutbyggingen. De samlede
renteutgiftene er på ca. 30 pst. av de totale bompengeinn­
tektene, mens drifts­ og administrasjonskostnadene belø­
per seg til ca. 15 pst. Den lave andelen av bompengeinn­
tekter som har gått til selve utbyggingen, skyldes altså
primært at prosjektet er lånefinansiert. Det bør for ordens
skyld også bemerkes at finansiering over statsbudsjettet
som et alternativ har betydelige kostnader.
På grunn av høyt rentenivå i slutten av 1980­årene har
en relativt stor andel av bompengene gått til å betale ren­
ter. For å gi best mulig lånebetingelser gis det normalt
fylkeskommunale, eventuelt kommunale, garantier.
Mangel på slike garantier i dette tilfellet har medført noe
høyere rente enn det selskapet ellers ville ha oppnådd.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Det er nok dessverre like ille når det gjelder mange
andre bompengefinansieringsveier, og det er også en del
steder, som jeg vet om, som er enda verre enn dette. De
fleste andre land, og da spesielt Sverige, har sagt at å dri­
ve denne form for veiutbygging er for dyrt.
Jeg har et tilleggsspørsmål: Har statsråden noen aning
om hva totalkostnadene -- drift, renter og opp/nedrigging
av bomstasjonene -- er for alle bomstasjonene i landet pr.
år? Hva er totalkostnadene som hittil har gått med til alle
de bomstasjonene som er, og som har blitt tatt ned?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Noen samlet over­
sikt over totale administrasjons­ og renteomkostninger
har jeg for øyeblikket ikke. Men jeg vil generelt sett føye
til at ifølge de opplysningene jeg har innhentet, kan man
si at innkreving og administrasjon ligger på om lag 10­
15 pst. av totalen i forhold til de innkrevde bompenger.
Når det gjelder rentebelastningen, vil den variere fra
prosjekt til prosjekt, som selvsagt har sammenheng med
hvor stor forhåndsinnkrevingen er, hvor stor lånefinansi­
eringen er og hvilke garantier som stilles. Dette vil fore­
ligge i en helhet når prosjektene fremmes for Stortinget.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg håper jeg får en oversikt over disse kostnadene se­
nere, for det er interessant hva bilistene må betale og
hvor lite de egentlig får tilbake.
Så er det nå i disse dager en flom av søknader når det
gjelder bompengeprosjekter -- de kommer nær sagt fra
hver eneste kommune og hvert eneste fylke, og til oss i
samferdselskomiteen har det kommet en hel del på rad
og rekke. Det går rykter om at det ligger, som noen sier,
50 eller, som andre sier 70 søknader hos statsråden eller i
Vegdirektoratet. Det kunne være interessant å få vite
hvor mange bompengeprosjekter det er som nå ligger
inne, og hvor mange man eventuelt har tenkt å fremme.
Jeg viser til en artikkel i VG, hvor man har listet opp
temmelig mange søknader med hensyn til slike prosjek­
ter rundt omkring.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg vil poengtere,
og er selvsagt enig i, at det er svært viktig at mest mulig
av inntektene i bompengeprosjektene går direkte til pro­
sjektets formål. Men det er også åpenbart at rentebelast­
ningen på prosjektene vil avhenge av hvordan prosjekte­
ne finansieres, og det redegjøres det for når disse frem­
mes for Stortinget. Hvor mange bompengeprosjekter
man nå har under planlegging, har jeg ingen total over­
sikt over, det vil også avhenge av på hvilket stadium det
enkelte prosjekt er. Men det vil selvsagt komme en sam­
let framstilling av dette når vi legger fram Nasjonal
transportplan i september i år.
S p ø r s m å l 1 6
May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Vil du reisa til fjells, til Finse, med Bergensbanen,
kan du oppleva å måtta tinga plass 3 veker på førehand.
Får du plass, kan du risikera å måtta stå. Ved retur frå
vinterferie stod 160 reisande tettpakka blant barnevog­
ner, ski og bagasje. NSB meiner dei ikkje har materiell
nok.
Kva vil statsråden gjera for å sikra reisande med
Bergensbanen eit skikkeleg tilbod?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Trafikken på Bergens­
banen har en stor konsentrasjon av reisende i helgene,
om sommeren og i periodene knyttet til vinter­ og påske­
ferie. NSB søker å møte etterspørselsvariasjonene i hel­
gene ved å øke setekapasiteten. NSB har ut fra økono­
miske vurderinger ikke planer om å anskaffe materiell
for å ta absolutt alle trafikktopper. NSB viser til at med
unntak av tre til fire tog i helgene er det plasser ledig på
de fleste avganger.

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2759
Vurdering av materiellbehovet vil naturlig nok være
en kontinuerlig prosess avhengig av den generelle tra­
fikkutviklingen på banen. I vinter har etterspørselen vært
større, og NSB vil derfor øke tilbudet utover det vanlige i
påsken. Ved innføring av krengetog også på Bergensba­
nen vil det bli flere togavganger, og den samlede seteka­
pasiteten vil dermed øke. NSB vil i tillegg fortsette med
sykkeltog om sommeren, som man i tillegg kan bruke
som eget skitog på vinteren.
At flere må stå på enkelte avganger, har sammenheng
med at NSB i forbindelse med vinter­ og påskeferien har
valgt å la de reisende som ikke har plassbillett, få stå i
stedet for å avvise dem til neste tog.
May Britt Vihovde (V): Det er svært gledeleg at det
har vore ei generell trafikkutvikling med auka passasjer­
tal på Bergensbanen. At stadig fleire ønskjer å reisa til
fjells og då brukar det mest miljøvennlege transportmid­
delet, nemleg toget, er veldig positivt.
Det er fint at NSB set i gang fleire tiltak, men eg sy­
nest dette går litt for seint. Ved å driva marknadsføring
får ein fleire passasjerar. Når ein så ikkje kan stilla opp
med nok materiell for å frakta desse på ein skikkeleg må­
te, gir det negative signal til dei som ønskjer å reisa.
Det har vore diskutert å gjera som ein gjer på Flåms­
banen, få inn private aktørar på banen som kan leggja
opp eit tilbod for folk som ønskjer å reisa til fjells i høg­
sesongen. Vil samferdselsministeren vurdera om det kan
vera aktuelt på Bergensbanen?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er helt enig i at
dette på mange måter er en gledelig problemstilling. Det
motsatte hadde ikke på noen måte vært så gledelig.
Når det gjelder utvidelse av tilbudet, er det også Stor­
tingets forutsetninger at NSB BAs tilbud skal baseres på
kommersielle vurderinger. Her vil man naturlig nok også
vurdere hvilke signaler man sender ut når kapasiteten blir
for liten. Jeg har tillit til at NSB nettopp vektlegger dette
i tiden framover og vil sørge for å tilpasse kapasiteten et­
ter behovet.
Når det gjelder spørsmålet om et eventuelt privat til­
bud, foreligger det ingen planer om å sette inn slike til­
bud i tillegg til NSB.
S p ø r s m å l 1 7
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille sam­
ferdselsministeren følgende spørsmål:
«Stange stasjon i Hedmark ble i desember 1999 stengt
av Statens Jernbanetilsyn for av­ og påstigning. Resulta­
tet har blitt en taxiregning på ca. 1 mill. kroner.
Synes statsråden dette er forsvarlig bruk av offentlige
midler, og hva vil statsråden gjøre for at de reisende får
et så godt tilbud som mulig i dette området?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Statens Jernbanetil­
syn påla Jernbaneverket i desember 1999 med øyeblikke­
lig virkning å sørge for at det ikke foregikk av­ og påstig­
ning eller at publikum oppholdt seg på spor 2 på Stange
stasjon. Vedtaket var begrunnet ut fra en sikkerhetsfaglig
vurdering av forholdene på stedet. Før tilsynet traff sitt
vedtak, hadde det gitt Jernbaneverket anledning til å
iverksette nødvendige tiltak uten at dette ble etterkom­
met. Samferdselsdepartementet stadfestet tilsynets ved­
tak 1. mars i år.
Jernbaneverket har nå fått Det Norske Veritas til å
vurdere sikkerheten ved alle stasjoner med lik utforming
som Stange stasjon og til å foreslå eventuelle tiltak. For
Stange foreslår Veritas at det bygges en ny sideplattform.
Jernbaneverket er i gang med å anlegge en midlertidig
sideplattform, basert på Veritas' anbefaling, som skal stå
klar i begynnelsen av juni. Den gamle mellomplattfor­
men vil bli revet. Jernbaneverket vil da søke Statens
Jernbanetilsyn om å åpne for samtidig på­ og avstigning
fra begge spor.
Jeg har også merket meg at stengningen har medført
ekstrakostnader ved bruk av taxi, men er av den oppfat­
ning at sikkerheten må komme først. Ansvaret for å be­
fordre de reisende ligger i dette tilfellet hos NSB BA. Et­
ter at Statens Jernbanetilsyn stengte spor 2 for av­ og på­
stigning, valgte NSB å opprettholde tilbudet for de rei­
sende med drosje fra Tangen til Stange og fra Stange til
Hamar på de avganger som ble rammet.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som var et tilbakeblikk på hva som har skjedd ved
Stange stasjon.
Statsråden sa at det skal bygges en midlertidig side­
plattform som skal stå ferdig i begynnelsen av juni. Dette
er positivt, men vil etter mitt syn ta noe lang tid. Slik jeg
forstår det, må reisende frem til dette tidspunkt bruke taxi
som NSB må betale. Synes ikke statsråden at man frem
til en ferdig utbygd løsning forefinnes på Stange stasjon,
har brukt svært mye penger til slike utgifter, penger som
kunne vært brukt for å få fortgang i prosjektet samt redu­
sert de ekstra ulemper de reisende vil få.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg tør minne om at
jeg i tillegg til et tilbakeblikk også viste til at her kan det
komme løsninger.
Når det gjelder kostnader, anser jeg det som fornuftig
at NSB har et best mulig transporttilbud i påvente av at
Stange stasjon igjen kan åpnes for full trafikk. Konse­
kvensen kan ellers bli at folk som naturlig sogner til sta­
sjonen, endrer sine reisevaner og slutter å bruke jernba­
nen. På sikt kan dette bety et større økonomisk tap for
NSB, og jeg føler meg trygg på at det er disse vurderinger
som har gjort at NSB har valgt den løsningen man nå har.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker nok en gang
statsråden for svaret.
Kan statsråden love at de reisende dette gjelder -- fram
til Stange stasjon er åpen igjen -- slipper å betale denne
ekstrautgiften for økt taxibruk, slik praksis har vært fram
til nå?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg legger til grunn
at den praksis man hittil har fulgt, også vil bli fulgt inntil

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2760
videre, i påvente av at man finner en løsning på forsom­
meren under den klare forutsetning at løsningen tilfreds­
stiller de krav som Jernbanetilsynet setter.
S p ø r s m å l 1 8
Christopher Stensaker (Frp): Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I Sverige har Post­ og Telestyrelsen pålagt mobil­
telefonoperatørene å praktisere «portable numre», det vil
si at kunden beholder mobiltelefonnummeret sitt selv om
han skifter telefonselskap. Ordningen er begrunnet med
at skifte av operatør medfører nytt nummer, noe de fleste
vegrer seg mot. Dermed blir konkurransen mellom sel­
skapene sterkt begrenset.
Hva vil statsråden gjøre for å få til en lignende praksis
i Norge?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Post­ og teletilsy­
net legger opp til at det skal innføres tilbyderportabilitet
for mobile nummer i Norge innen den 1. september 2001
og har gitt varsel om vedtak om dette i henhold til for­
valtningsloven. Mobilnumrene for GSM 900 og GSM
1800, og etter hvert UMTS, skal omfattes av ordningen.
Dette tidspunktet er fastsatt i tråd med en rapport utarbei­
det av en arbeidsgruppe tilsynet har nedsatt, samt en hø­
ringsrunde gjennomført hos berørte parter.
Den tekniske løsningen som er anbefalt for innføring
av mobilnummerportabilitet, er i stor grad basert på stan­
darder som er sluttført for kort tid siden. Det vil derfor ta
noe tid før nødvendig funksjonalitet kan realiseres i mo­
biloperatørenes nett. Innføringen kan eventuelt skje på et
tidligere tidspunkt dersom dette er teknisk mulig å gjen­
nomføre.
EU har foreløpig ikke stilt krav om innføring av num­
merportabilitet for mobile nummer, men lar hvert med­
lemsland stå fritt til å innføre dette.
I Sverige er det, etter det jeg har fått opplyst, ennå
ikke bestemt fra hvilket tidspunkt nummerportabilitet
skal gjelde for mobiloperatører.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden
for svaret.
Det som ligger i spørsmålet, gjelder prinsippet om
hvem som eier telefonnummeret. Er det brukerens eien­
dom, eller er det telefonselskapets eiendom? Dette med­
fører jo utgifter for brukerne i form av brevark, visittkort,
annonser osv. Hvis man skifter nummer i tiden fram til
en eventuell gjennomføring av ordningen med at man
kan beholde mobilnummeret sitt selv om man skifter
selskap, vil det medføre utgifter for den enkelte bruker.
Så jeg håper at statsråden sørger for å få dette i gang så
fort som mulig, og at han prøver å gjennomføre det.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg har den klare
ambisjon at vi i Norge fortsatt skal ligge i forkant når det
gjelder utvikling av kommunikasjonsområdet, men vi må
nok her erkjenne at vi har en begrensning i de tekniske
muligheter. Og, som jeg sa, det er besluttet å innføre
nummerportabilitet i det mobile nett -- jeg vil også vise til
at det allerede er innført nummerportabilitet når det gjel­
der geografiske og stedsuavhengige nummer -- og vi tar
sikte på at dette kan skje så hurtig som mulig, også, som
nevnt, om mulig før den 1. september 2001.
S p ø r s m å l 1 9
Christopher Stensaker (Frp): Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Etter at det er innført gebyr for bruk av piggdekk i
Oslo, er det gitt fritak for brøytebiler, utrykningskjøretøy
og funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflyt­
ningshemmede. Mange funksjonshemmede har betalt inn
årsgebyret fra den dato det ble innført.
Vil statsråden bidra til at hele det innbetalte beløp blir
refundert, eventuelt fra den dato fritak for avgift ble inn­
ført?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg gjør oppmerk­
som på at det foreløpig ikke er innført unntak fra ordnin­
gen med piggdekkgebyr for noen grupper kjørende. Sam­
ferdselsdepartementet arbeider imidlertid med å følge
opp Stortingets vedtak av 20. desember 1999, hvor det
ble anmodet om at forskrift om gebyr for bruk av pigg­
dekk blir endret, slik at brøytebiler, utrykningskjøretøy
og funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflyt­
ningshemmede unntas fra å betale gebyr på bruk av pigg­
dekk. Tidsbruken knyttet til forskriftsarbeid gjør imidler­
tid at unntaket først vil kunne gjøres gjeldende kommen­
de vinter.
Når det gjelder spørsmålet om en refusjonsordning for
funksjonshemmedet, som tidligere har betalt inn årsge­
byr, vil jeg påpeke at Samferdselsdepartementet ikke har
myndighet til å pålegge Oslo kommune å refundere ge­
byrer de rettmessig har mottatt etter gjeldende forskrift.
Spørsmålet om eventuell tilbakebetaling av tidligere inn­
betalte beløp er derfor et forhold som må tas opp med
Oslo kommune.
Christopher Stensaker (Frp): Dette er et spørsmål
som opptar mange av de funksjonshemmede som er av­
hengig av å komme seg fram med sin bil. Og er man
funksjonshemmet er det ikke så enkelt å få en bil som
står fast, av gårde igjen uten at man får andre til å hjelpe seg.
Problemet har vært at man har manglet informasjon
om ordningen, og manglet informasjon om at det de alle­
rede har betalt inn, blir betalt tilbake.
Ellers ser jeg av statsrådens svar at dette er en sak man
kommer tilbake til. Men jeg vil spørre statsråden om han
vil sørge for at informasjon til de berørte blir gitt.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg først si at
jeg tar sikte på å sende forskriftsendringen på høring helt
i begynnelsen av mai dette år, og med en høringsfrist på
seks uker, som jeg vil foreslå at den forkortes til, vil det
være mulig å fastsette ny forskrift før neste vintersesong.
Når det gjelder spørsmålet om informasjon, er det
først og fremst en oppgave for Oslo kommune, og jeg

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2761
forutsetter at man sørger for å gi informasjon både når
det gjelder forholdene slik de er nå, og dersom forskrifte­
ne endres.
S p ø r s m å l 2 0
Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til
samferdselsministeren:
«Styret i Posten Norge BA har behandla en plan som
vil medføre nedlegging av ytterligere om lag 500 post­
kontorer. I planen inngår å tilby staten å overta lokaliteter
og ansatte for å utvikle offentlige servicekontorer, en
modell som Stortinget ved flere anledninger har uttrykt
støtte til.
Vil statsråden ta initiativ i forhold til andre aktuelle
departement for å utvikle offentlige servicekontorer som
også kan ivareta posttilbudet før vi får en ny runde med
nedlegging av postkontorer?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Posten står overfor
store utfordringer. Trafikken over skranke på postkonto­
rene går ned, samtidig som Posten skal være tilgjengelig
og gi service over hele landet som før. Dette er bakgrun­
nen for Postens plan om omstrukturering.
Samferdselsdepartementet tar sikte på å fremme en
stortingsmelding om omlegging av Postens ekspedi­
sjonsnett i mai. Meldingen vil bl.a. inneholde en presen­
tasjon og vurdering av omleggingen, samt servicemessi­
ge, personalmessige og økonomiske konsekvenser av
denne. Regjeringens vurdering av Postens forhold til of­
fentlige servicekontor og Postens tilbud vil også bli drøf­
tet i meldingen. Andre berørte departementer blir natur­
ligvis trukket inn i denne forbindelse.
Når det gjelder Regjeringens mer generelle vurderin­
ger rundt etablering av offentlige servicekontor, vil dette
bli fulgt opp overfor Stortinget. En arbeidsgruppe nedsatt
av Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har nylig
avgitt en rapport om ulike spørsmål knyttet til etablerin­
gen av offentlige servicekontor. Rapporten vil være en
viktig del av grunnlaget for Regjeringens videre arbeid
med saken. Regjeringen, og dermed alle de aktuelle de­
partementer, vil intensivere arbeidet med offentlige ser­
vicekontorer.
Inge Myrvoll (SV): Jeg takker for et positivt svar, og
jeg deler statsrådens syn på Postens utfordringer.
Det har vært veldig mye velvilje når det gjelder of­
fentlige servicekontorer, men lite handlekraft. Det er nes­
ten fire år siden Stortinget gjorde et vedtak om at man
ønsket denne ordningen utvidet med tanke på permanen­
te ordninger. Sentrumsregjeringa har basert seg på lokale
initiativ, noe som har vært veldig vanskelig fordi statlige
etater har vært nokså vrangvillige til å delta i offentlige
servicekontorer. Etter mitt syn trenger man en sentral
pakkeløsning, hvor sentrale statlige etater blir pålagt å
delta i utviklinga av offentlige servicekontorer kombinert
med kommunale tjenester.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil han ta initiativ til at
statlige etater blir pålagt å delta i utviklinga av den mo­
dellen, slik at vi får en servicekontormodell som kan yte
utvidede tjenester?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg deler fullt ut re­
presentanten Myrvolls betraktninger rundt offentlige ser­
vicekontorer, også den historiske beskrivelse.
I det videre arbeidet vil Regjeringen bygge på de loka­
le behov og de lokale initiativ, men det er også nødven­
dig at man her bringer inn de statlige virksomheter, og at
man ser dette i en helhet, og da kan det i den sammen­
heng være aktuelt å vurdere også å innrette seg slik at an­
dre statlige etater skal delta i dette. Dette vil ligge til
grunn for Regjeringens arbeid.
Inge Myrvoll (SV): Jeg merket meg at statsråden sa
«skal delta». Jeg tror det er veldig viktig at de statlige
etatene ikke bare baserer sin deltakelse på hva regionale
sjefer i statlige etater finner ut at de ønsker å delta i, for
det blir jo veldig mye: Dette er mitt bord, det skal ikke
andre bry seg om.
Det som bekymrer meg litt, er at vi har brukt fire år --
med flere forskjellige regjeringer og mye velvilje -- uten
at noe har skjedd. Sånn som planen nå kan se ut, vil run­
den med nedlegging av postkontorer kanskje starte etter
nyttår, altså om knapt et år, og da kan man på en måte si
at hvis det skjer uten at man har utviklet modellen, så er
toget gått.
Vil statsråden rent tidsmessig ta sikte på å prøve å få
denne modellen på plass før postkontorene er nedlagt --
og før de postansatte står uten jobb?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Utviklingen innen­
for statlige og for den saks skyld også kommunale virk­
somheter tilsier at man må intensivere arbeidet rundt of­
fentlige servicekontorer, for den utviklingen man nå ser i
Posten, ser man også i en viss utstrekning innenfor andre
statlige virksomheter. Jeg er helt enig i at dette er et ar­
beid som nå må intensiveres nettopp fordi man ser denne
helhetlige utviklingen. Som jeg sa i mitt hovedsvar, vil vi
med basis i det vi nå har på bordet fra utvalget, og de pla­
nene Posten har, intensivere arbeidet og forsøke å få fort­
gang i det, og så komme tilbake til Stortinget.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
S p ø r s m å l 2 1
Petter Løvik (H): Eg tillet meg å stille følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Riksveg 60 mellom Stranda og Hellesylt har i mars
månad vore stengd samanhengande i 17 dagar, og dess­
utan i kortare periodar, på grunn av mange ras og stor
rasfare. Dette har skapt ein uhaldbar situasjon for både
person­ og godstransport. Vegen er ein trussel mot liv og
helse, og skaper dessutan store problem for næringslivet i
området.
Kva vil statsråden gjere for å løyse desse problema?»

12. april -- Ordinær spørretime
Trykt 27/4 2000
2000
2762
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg har fått opplyst
fra Statens vegvesen at rasproblemene på Rv 60 mellom
Stranda og Hellesylt i hovedsak er knyttet til snøskredfa­
re, og rasfaren er dermed begrenset til deler av året.
Det foreligger alternative løsninger for å rassikre ve­
gen. Én løsning går ut på å bygge to korte tunneler ved
de mest utsatte strekningene, til en kostnad på rundt
90 mill. kr. En fullgod rassikring av vegen innebærer
imidlertid bygging av 5 km tunnel og 1 km ny veg i da­
gen, til en kostnad på rundt 250 mill. kr.
Fylkeskommunen må ta stilling til om prosjektet skal
prioriteres ut fra de rammer som blir stilt til disposisjon
for fylket i Nasjonal transportplan 2002­2011. Dette pro­
sjektet, sammen med andre viktige prosjekter i Møre og
Romsdal, må konkurrere om prioritet med Rv 653 Eik­
sundsambandet.
Petter Løvik (H): Eg takkar for svaret, sjølv om det
var både defensivt og lite avklarande. Vi var mange som
merka oss at statsministeren i si tiltredingserklæring
ikkje sa noko om vegar og transport. Dette var skuffande,
og vi hadde håpa på at vi i alle fall skulle få ein betre
transportpolitikk enn det den førre regjeringa var i stand
til å få fram, for her er vi nemleg midt inne i kjernen av
distriktspolitikken. Her ligg det kjempemulegheiter å
hente ut for eit offensivt næringsliv. Dessutan har vi tryg­
gingsaspektet når det gjeld rassikringa.
Det er rett som statsråden seier, at det berre er delar av
året at dette er eit problem på Rv 60, men vi snakkar trass
i alt om halve året. Rv 60 er eit typisk eksempel blant
mange fleire i Møre og Romsdal. Prioriteringane skal
gjerast lokalt, og dei er gjorde lokalt. Men det som er ho­
vudproblemet, er at vegløyvingane dei siste åra er halver­
te, og at vi dermed kjem meir og meir på etterskot.
Synest statsråden at den situasjonen er akseptabel, og
vil statsråden eventuelt gjere noko med desse alvorlege
problemstillingane?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I Regjeringens til­
tredelseserklæring ble det sterkt fokusert på næringsut­
vikling og forutsetninger for næringsutvikling i hele lan­
det. Gode kommunikasjonsmuligheter er en helt nødven­
dig forutsetning for at vi skal kunne få en slik utvikling.
Når det gjelder rassikring på den omtalte vei, har dette
prosjektet på Rv 60 fjerde prioritet blant store ras­
sikringsprosjekt i fylket. Jeg kunne nevne andre prosjekter.
Tiden tillater ikke det, men jeg vil komme tilbake til det­
te i forbindelse med Nasjonal transportplan.
Jeg vil også vise til at det på årets budsjett er satt av
spesielle bevilgninger til rassikring. Det er en vilje til å
følge dette opp -- det skal vi ta med oss videre, men da i
forhold til de prioriteringer som fylket legger opp til.
Petter Løvik (H): Eg er glad for at samferdselsminis­
teren no i alle fall seier at gode kommunikasjonar er vik­
tig for næringsutvikling i Distrikts­Noreg. Det som er
meir uklart, er kva samferdselsministeren konkret vil gje­
re med dette.
Prioriteringane skal vi, som eg sa, alltids klare å gjere
lokalt. Men eg trur det her er fleire grep som må takast,
og eg vil gjerne høyre om samferdselsministeren er einig
med meg i det. Det eine er at det må fleire midlar inn. Vi
må få slutt på den uttørkinga av vegmidlar som vi har sett
gjennom svært mange år. Det andre som eg kunne hatt
lyst til å få litt avklaring på, er om samferdselsministeren
vil følgje vidare dei spennande forsøka som har vore
nemnde, og som Høgre har jobba for i mange år, med eit
offentleg/privat samarbeid ikkje berre om bygging, men
også om drift av vegar. Det tredje er kostnadene -- som vi
har vore svært opptekne av -- når det gjeld å bruke desse
vegane, altså avgiftsnivået på drivstoff.
Eg ville gjerne hatt ei programerklæring frå den nye
statsråden på desse tre områda.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg tror ett minutt
kan være noe snaut til hele den programerklæringen.
Men la meg bare kort si følgende:
Vi tar imot invitten fra Høyre om å styrke de offentli­
ge utgifter på dette området, fordi det selvsagt er slik at
kravene er flere enn det midlene strekker til, og derfor er
prioritering nødvendig.
Når det gjelder offentlig/privat samarbeid, vil jeg
komme tilbake til vurderinger av eventuelle forsøkspro­
sjekt i Nasjonal transportplan.
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Odd Einar Dørum til fiskeriminis­
teren:
«Byutvikling i Bjørvika er bredt akseptert som viktig.
Det har en tid vært konflikt om råderetten over deler av
området mellom Oslo kommune og Oslo Havnevesen.
Vil det bli tatt initiativ for å løse konflikten, slik at
kommunen helhetlig kan disponere også havnevesenets
arealer for å få til byutvikling i området og gjennom eien­
domsutvikling få pengebidrag til delfinansiering av sen­
ketunnelen på E18?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av
miljøvernministeren på vegne av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Behovet for utbygging av fiskerihavner er stort, og
de bevilgninger som er foreslått, strekker ikke til. Til­
skudd til utbygging av fiskerihavner forutsetter egenan­
del fra kommunen eller private. Slike anlegg planlegges
derfor ikke større enn behovet tilsier, og nytte­kost­
effekten er derfor stor. Omdisponering og kutt i midlene
har redusert utbyggingstakten, og anlegg som er igang­
satt, må stoppes.

Forhandlinger i Stortinget nr. 185
12. april -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 2763
(Bastesen)
Hva vil statsråden gjøre for at denne utviklinga snus i
positiv retning?»
Statsråd Siri Bjerke: Det er riktig at det er et stort
udekket behov for fiskerihavner. Det er meldt inn til
Kystverket ca. hundre havneprosjekter for statlig byg­
ging over kap. 1064 postene 33 og 45. Kommunene har
videre søkt om tilskudd på ca. 100 mill. kr til havner over
post 60. I tillegg er det et stort etterslep i vedlikehold og
reparasjonsarbeider.
Bevilgningen til fiskerihavner har steget fra 137 mill.
kr i 1998 til 177 mill. kr i 2000, men det er fortsatt et et­
terslep i forhold til St.meld. nr. 46 for 1996­97, Havner
og infrastruktur for sjøtransport.
Stortingsrepresentant Bastesen sier at nytte­kost­
effekten av fiskerihavnutbygging er svært stor. Selv om
det ikke er noe klart tallmateriale som dokumenterer det,
er jeg enig i dette, og vil understreke at gode fiskerihav­
ner og en effektiv sjøtrafikk har stor betydning for utvik­
ling av fiskerinæringen og utløsning av det verdi­
skapingspotensialet som ligger i denne næringen.
Det har i enkelte tilfeller vist seg nødvendig med om­
disponeringer som har redusert utbyggingstakten og ført
til midlertidig stans i anlegg som var satt i gang. Årsaken
til dette har først og fremst vært akutte stormskader på
moloer. I mange tilfeller må disse repareres så snart som
mulig for å gjenopprette sikre seilingsleder og liggeplas­
ser samt å unngå videre nedbryting. Stormene vinteren
1997­98 førte til at flere anlegg måtte utsettes.
I 1999 fullførte Kystverket i alt ni fiskerihavnprosjek­
ter, og i 2000 forutsettes det å få fullført seks store pro­
sjekter. I lys av de midler som står til rådighet, sammen
med ønsket om å oppnå kostnadseffektivitet gjennom
konsentrert drift, ble det kun startet opp fire nye prosjek­
ter i 1999. I 2000 er det forutsatt oppstart ved fem nye
anlegg. Det at det ikke startes opp flere nye prosjekter,
har sammenheng med at de prosjektene som Kystverket
nå setter i gang, hver især er av betydelig størrelse.
Kystverket har i løpet av de siste årene gjennomført
en rekke tiltak for å effektivisere havneutbyggingen og
unngå omdisponering og/eller stopp i anlegg etter at de
er satt i gang. Dette omfatter bl.a.
-- bedre forundersøkelser og planlegging før igangsettel­
se av anleggsdrift
-- bedre kontroll av økonomi, framdrift og kvalitet
-- bedre planlegging og bruk av utstyrsparken
Fiskerihavnene og deres betydning for næringen vil
bli nærmere omtalt i Nasjonal transportplan.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, det var et brukbart svar hun hadde fått å lese opp.
Men jeg savnet virkelig noe konkret om hvordan proble­
met skal løses økonomisk. Det sies ikke et ord om at det
skal bli mer penger. Det sies at det skal omtales i den
transportplanen som skal framlegges. Ja vel, men det må
penger til for å løse dette. Hundre prosjekter står på ven­
teliste for å finne sin løsning. Det snakkes om 100 mill.
kr. Samtidig debatteres det en ny, fjernstyrt togbane mel­
lom Oslo og Fornebu. Det er bare ett lite prosjekt av den
vanvittige bruken av statens penger i Oslo­området,
mens distriktene og fiskerinæringen, som skal løse sys­
selsettingen i framtiden, blir satt til side. -- Når vil penge­
ne komme?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg vil i denne sammenheng
ikke gå inn på valgene mellom ulike viktige infrastruk­
turprosjekter, bare peke på det jeg sa i mitt svar, at gode
fiskerihavner er svært viktig for fiskerinæringen og ver­
diskapingen. Og jeg ser fram til at vi får anledning til å
komme tilbake til disse spørsmålene i Nasjonal trans­
portplan. Samtidig fortsetter bl.a. arbeidet med effektivi­
sering av havneutbyggingen, slik at dette viktige området
kan prioriteres.
S p ø r s m å l 2 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tor
Nymo til fiskeriministeren, blir tatt opp av Rita H. Roald­
sen og blir besvart av miljøvernministeren på vegne av
fiskeriministeren.
Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg skal da ta opp følgende
spørsmål som er stilt til fiskeriministeren:
«Det er gjort kjent gjennom avisen Finnmarken at
garnfiskere i Varangerfjorden får ødelagt næringsgrunn­
laget fordi fjorden er full av sel og garnene er fulle av
krabber. Selen skremmer torsken på dypere vann. Settes
garnene der, blir de fulle av krabber. Ofte må hele red­
skapen kastes. Flere av de yngre fiskerne har sagt at de
ikke kan drive med garnfiske mer.
Hva vil statsråden gjøre i en slik situasjon?»
Statsråd Siri Bjerke: Kongekrabben har som kjent
vandret fra russisk sone til norsk sone i Barentshavet,
hvor den stadig brer seg lenger vestover langs kysten fra
Finnmark. Bestanden forvaltes i dag av Norge og Russ­
land i fellesskap, og uttaket av bestanden gjennomføres
som forskningsfangst, dette for å skaffe kunnskap om
denne nye arten, som utgjør et stort økonomisk potensial
for fiskerinæringen.
Etter hvert som kongekrabbebestanden har vokst i
norske farvann, har vi imidlertid opplevd økende proble­
mer med bifangst av kongekrabbe, særlig i garnfiske et­
ter torsk. Dette er en stor bekymring både for næringsut­
øverne og fiskerimyndighetene.
Fra norsk side ser vi det som ønskelig å få økt kvoten
for kongekrabbe ytterligere. Vi har tatt dette opp gjen­
nom en formell forespørsel til russiske myndigheter.
Spørsmålet vil bli behandlet gjennom den blandete
norsk­russiske fiskerikommisjonen, hvor det tas sikte på
et ekstraordinært møte i juni.
Det gjøres videre en innsats for å dokumentere bi­
fangstproblemene og konsekvensene dette har for næ­
ringsutøvelsen. Ikke minst arbeides det med å finne prak­
tiske løsninger på bifangstproblemene.
Problemene med bifangst i linefisket er lite i forhold
til i garnfisket etter torsk. I den senere tid har mange fisk­
185

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2764
ere også gått over til å bruke pålesatt line, noe som ser ut
til å bøte på bifangstproblemene på en tilfredsstillende
måte.
Alternative fangstmetoder kan være løsningen i garn­
fisket. I en ny rapport fra Havforskningsinstituttet vises
det til svært positive resultater fra forsøk med fløyting av
garn og utprøving av torsketeiner. I perioder av året vil
bruk av torsketeiner være et godt alternativ. Dette kan
kombineres med bruk av fløytede garn, dvs. garn som
heves til ca. en halv meter over havbunnen. Bruk av slike
garn reduserer bifangsten av kongekrabbe betraktelig.
Det arbeides nå med å forbedre fangsteffektiviteten på
fløytede garn fordi fangsten av fisk blir redusert med opp
mot 50 pst. Dette problemet kan antakelig reduseres ved
å justere hvor høyt og hvor tett garnene skal stå sammen.
På bakgrunn av disse lovende resultatene, vil fiskeri­
ministeren se på mulighetene for å bruke offentlige til­
skuddsmidler som kan hjelpe fiskerne til å utvikle alter­
native redskaper og dermed få redusert problemet med
ødelagte garn og reduserte fangster.
Når det gjelder selplagen, vises det til at kvoten for
kystsel er økt og at det de senere årene har vært etablert
en erstatningsordning ved tap av garn i forbindelse med
selinvasjon langs kysten.
Rita H. Roaldsen (Sp): Kystfiskerne i Finnmark har
nå lidd store økonomiske tap som følge av krabbeinva­
sjonen. En fisker fikk over 2 000 krabber fordelt på 20
garn. Og som sagt er det nesten håpløst å få krabbene ut
av garnene, så garnene må kastes. Da hjelper det lite,
som statsråden lover, at man skal forske og utvikle nye
redskap. Fiskerne har fått ødelagt en masse redskap og
garn, og de trenger økonomisk kompensasjon nå for å
kunne fortsette i næringen. Hvis ikke, står de uten fangst­
redskaper og vil dermed lide store økonomiske tap.
Hvilke konkrete tiltak vil fiskeriministeren iverksette?
Og: Vil man gi kompensasjon for ødelagte bruk?
Statsråd Siri Bjerke: Utover de konkrete forslagene
jeg nevnte i svaret, vil jeg vise til at fiskeriministeren vil
gå inn i diskusjoner med næringsutøverne om disse for­
holdene og se på hvordan vi på best mulig måte kan an­
gripe de utfordringene vi står overfor i forvaltningen av
kongekrabben i norske farvann.
I slutten av april reiser fiskeriministeren til Finnmark,
og vil benytte anledningen til å drøfte alle disse spørsmå­
lene med dem som er sterkest berørt av bifangstproble­
met.
Rita H. Roaldsen (Sp): Statsråden sier at fiskerimi­
nisteren vil ta initiativ til å reise til Finnmark for å møte
fiskerne, og det synes jeg er positivt. Vi håper at han da
kan komme med konkrete lovnader om økonomisk kom­
pensasjon for de skadene som er påført fiskerne der oppe.
Men når det gjelder krabben og kongekrabben som en
ressurs hvis den blir utnyttet bedre, skulle det ikke være
noe i veien for å øke kvotene nå. Norges Naturvernfor­
bund har også sagt at den ikke er fredet i norske farvann,
da den naturlig ikke hører til langs norskekysten. Det
burde derfor være mulig å få økt kvotene, slik at man kan
få fanget opp kongekrabben og dermed redusert de store
skadene og de følgene det får for kystfiskerne.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg er helt enig i behovet for å
øke kvoten for fangst av kongekrabbe. Som jeg sa i sva­
ret mitt, er dette norsk politikk, og det arbeides videre i
fellesskap med russiske myndigheter for å få økt denne
kvoten ytterligere.
S p ø r s m å l 2 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Odd Einar Dørum til miljøvernministeren, blir tatt opp av
representanten Terje Johansen.
Terje Johansen (V): «Støy omtales ofte som det
gjenglemte miljøproblemet. I en rapport fra Statistisk
sentralbyrå i 1999 vises det for eksempel til at det i 1997
i Oslo var 95 000 personer som var utsatt for støy innen­
dørs som oversteg Miljøverndepartementets grenseverdi­
er på 30 dB (A). Av disse var om lag 28 000 personer
sterkt støyplaget. Statens forurensningstilsyn (SFT) ar­
beider med en rapport om mulige tiltak for støyreduk­
sjon.
Når blir den ferdig og offentliggjort?»
Statsråd Siri Bjerke: Jeg er enig med representanten
Dørum i at støy er et betydelig samfunnsproblem. Om
lag 1,5 millioner mennesker er utsatt for støy ved boligen
sin. Støy varierer med sosial status. Unge og enslige
forsørgere med lav inntekt er mest utsatt for støy. Støy
gir redusert livskvalitet og kan gi helseproblemer. Det er
derfor svært viktig å få redusert støybelastningene i
tråd med de målsettingene som er trukket opp i
St.meld. nr. 8 for 1999­2000, som nå er til behandling i
Stortinget.
Rapporten fra Statens forurensningstilsyn om mulige
tiltak for å redusere støy ble ferdig og offentliggjort i fe­
bruar i år. Rapporten er oversendt energi­ og miljøkomi­
teen i Stortinget, og den vil være viktig i det videre arbei­
det til Regjeringen når det gjelder støyområdet.
Terje Johansen (V): Jeg stiller altså dette spørsmålet
på vegne av Dørum, som i 1977 var saksordfører for
støymeldingen. Så vidt jeg har forstått, har faktisk ikke
Stortinget behandlet spørsmålet om støy etter den gang.
Men når nå statsråden gjør oppmerksom på at rapporten
er oversendt energi­ og miljøkomiteen, går jeg ut fra at
komiteen vil behandle denne i forbindelse med St.meld.
nr. 8.
Da vil jeg på vegne av Venstre si til komiteen når de
tar opp dette, at når det gjelder de som er utsatt for støy --
og det er stort sett i arbeidslivet -- bør man ta fatt i dem
som har de verste problemene, og ikke basere seg på
gjennomsnittsindekser.
For øvrig takker jeg statsråden for opplysningen.

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2765
Statsråd Siri Bjerke: Jeg vil bare legge til at jeg ser
fram til Stortingets behandling av støypolitikken i forbin­
delse med stortingsmeldingen, og jeg ser også fram til å
følge opp det arbeidet videre.
S p ø r s m å l 2 6
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil gjerne få stille følgen­
de spørsmål til miljøvernministeren:
«I enkelte kommuner i Hedmark har ulver vært svært
nærgående og oppholdt seg bare 8­10 meter fra husveg­
ger og gårdsplasser. I tilfeller hvor ulven har vist den
slags unormal oppførsel, for eksempel i Østfold, har
myndighetene besluttet at dyrene skal skytes.
Vil kommunene i Hedmark få den samme mulighet til
å avlive ulv med slik unormal oppførsel?»
Statsråd Siri Bjerke: Direktoratet for Naturforvalt­
ning gav tidligere i vinter fellingstillatelse for fire ulve­
hundevalper i Østfold, men det var ikke på grunn av dy­
renes atferd. Fellingstillatelsen ble gitt fordi det ikke er
ønskelig at gener fra hund sprer seg i den skandinaviske
ulvebestanden. Likevel har jeg stor forståelse for spørs­
målet om ulvens atferd.
Det er nødvendig å prioritere arbeid med informasjon
og kunnskap. Dette er bakgrunnen for at departementet
ønsker å støtte kommunikasjonsprosjektet Rovdyrkunn­
skap i Stor­Elvdal kommune. Det vil bli aktuelt å gå inn
på liknende arbeid også framover. Målsettingen for pro­
sjektet i Stor­Elvdal er å øke folks kunnskap om rovdyre­
ne, deres rolle og betydning og deres atferd.
Det er imidlertid viktig å understreke at det at ulv opp­
trer i nærheten av bebyggelse, ikke i seg selv er et tegn
på at dyrene har unormal atferd. Direktoratet for Natur­
forvaltning har heller ikke grunnlag for å oppfatte ulv
som opptrer i nærheten av bebyggelse, som en risiko ge­
nerelt.
Etter gjeldende rett er det for øvrig politiet som foretar
slike sikkerhetsvurderinger. I forslaget til endringer i
viltloven, som skal legges fram med det aller første, vil
det bli foreslått en adgang for viltmyndighetene til å
iverksette felling av vilt når det anses nødvendig bl.a. for
å forhindre skade på person.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og har lyst til å kommentere følgende: En atferd som
av forskere oppfattes som normal, kan av folk flest opp­
fattes som truende og skremmende. Vi vet fra forskning
om ulv at ulv er mest redd for menn, mindre redd for
kvinner og nesten ikke redd for barn, og mennesker kan
oppføre seg slik at de av ulven blir oppfattet nesten som
et byttedyr.
Jeg er glad for de forandringene som ministeren nå
har bebudet i forhold til viltloven, men jeg lurer på én
ting: Hva slags oppførsel skal til fra en ulv for at det skal
tolkes som at det er muligheter for skade på en person?
Vi vet jo også at mennesker kan ha en slik oppførsel at de
blir skadet. Hvem er mest beskyttet -- og hvordan oppfø­
rer en ulv seg som er farlig, skadende?
Statsråd Siri Bjerke: I det videre arbeidet med for­
valtningen av ulv vil det være svært viktig å styrke kunn­
skapen om ulv hos befolkningen og i forskningen gene­
relt. Høgskolen i Hedmark gjør et svært viktig arbeid i
denne sammenhengen.
Jeg vil svare generelt på spørsmålet fra representanten
Grethe G. Fossum når det gjelder hvilke endringer som
vi legger til rette for i viltloven nå. Det vil bli økt adgang
til å ta ut skadedyr med de endringene det legges opp til.
For øvrig må det gjøres vurderinger i hvert enkelt tilfelle,
som det er umulig å gi et generelt svar på.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret. Jeg er
oppmerksom på at miljøvernministeren har vært på reise
i nordlige deler av Hedmark, og jeg har lyst til å under­
streke at problemene kanskje er noe annerledes lenger
sørover i fylket. Jeg vil gjerne få invitere miljøvernminis­
teren til å besøke også dette området. Kanskje 1. juni
kunne være en god dato, når saueslippet er, slik at hun
kan samle ekstra mye kunnskap om hvordan rovdyrene
oppfører seg når sauene slippes på beite.
Det ble også i det møtet diskutert kjerneområder for
ulv, altså spesiell beskyttelse av ulv i visse områder. Mil­
jøvernministeren fikk ganske sterke oppfordringer fra
befolkningen om at dette ønsket de ikke.
I helgen var det årsmøte i Hedmark Arbeiderparti,
hvor de kom med de samme oppfordringene til miljø­
vernministeren. Og jeg vil spørre: Hvordan kan miljø­
vernministeren tro at hun kan gjeninnføre ulv i et område
hvor både hennes partifeller og befolkningen ikke ønsker
en slik politikk?
Statsråd Siri Bjerke: Det er viktig at folk føler seg
trygge på den forvaltningen av ulv som myndighetene
står for. For å få det til er det min oppfatning at dialog er
en sentral del av arbeidet. Jeg vil følge opp alle invitasjo­
ner om kontakt med befolkning og lokale myndigheter i
forhold til dette arbeidet.
Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, vil jeg
vise til at det ikke er noen planer om å innføre kjerneom­
råder for ulv i Norge. I dag har vi et stort område der ul­
ven kan etablere seg. I henhold til Stortingets vedtak er
det områder med samisk tamreindrift som er unntatt fra
dette. Det arbeides nå i Regjeringen med et opplegg for
en avgrensning av dette området, hvor ulv skal få etable­
re seg uten at det på noen måte er snakk om kjerneområ­
der for ulv. Dette forslaget vil vi komme tilbake til i den
nærmeste framtid.
S p ø r s m å l 2 7
Sonja Irene Sjøli (H): «Fra befolkningen i en del
kommuner og en del ansatte i politi­ og lensmannsetaten
på Romerike er det uttrykt meget sterk misnøye med må­
ten polititjenesten er organisert på.
Vil statsråden sørge for at den omorganiseringen av
polititjenesten som er foretatt i Romerike politidistrikt,
blir justert slik at publikum får den nødvendige og for­
ventede politiservice, og slik at Stortingets intensjoner og

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2766
klare forutsetninger om fortsatt å ha et lokalt forankret
nærpoliti blir gjennomført?»
Statsråd Hanne Harlem: I ethvert politidistrikt er
det politimesteren som har ansvaret for å planlegge opp­
gaveløsningen slik at innbyggerne kan få best mulig poli­
titjeneste innenfor de ressursene som til enhver tid er til
disposisjon.
Politimesteren på Romerike har organisert den opera­
tive polititjenesten i Romerike politidistrikt i tre soner.
Målsettingen med dette har vært å få en lik polititjeneste
og en god faglig styring av ressursene i hele distriktet.
Omorganiseringen med bl.a. en felles operasjonssentral
med meldingsmottak innebærer vanligvis ingen praktis­
ke endringer i polititjenesten for publikum. Det vil pri­
mært være lensmannsbetjenter innen etablert samar­
beidssone som tar de oppdrag som kommer innenfor so­
nen.
Jeg er klar over at i enkeltstående tilfeller, særlig når
arbeidsbelastningen i Romerike politidistrikt har vært
stor, har publikums behov for politiservice fra sitt nærpo­
liti vært følt lite tilfredsstillende. Når det er sagt, må jeg
også understreke at politiet skal rykke ut i saker som ikke
tåler utsettelse, men av og til kan det være slik at politiet
og den som melder fra om uregelmessigheter, kan ha ulik
oppfatning om hva som kan utsettes.
I Romerike politidistrikt er det to politistasjoner og ti
lensmannskontor. Hvis hvert enkelt lensmannskontor
skulle hatt vakt og reservetjeneste for bare sitt eget dis­
trikt, ville dette medført atskillig større kostnader og gitt
en dårligere ressursutnyttelse enn ved samordning av po­
lititjenesten. Derved ville også det totale tjenestetilbudet
i politidistriktet blitt dårligere.
Forholdet mellom ressursutnyttelse og ønsket publi­
kumsservice er et stadig dilemma for en politimester,
som derfor både må vise rimelig grad av imøtekommen­
het overfor publikum og samtidig ha nødvendig kontroll
over budsjettet.
Organiseringen av polititjenesten på Romerike må
være under kontinuerlig evaluering for på best mulig
måte å tilfredsstille publikums behov. Departementet føl­
ger nøye med i denne utviklingen, men vil la den nye
ordningen få noe lenger tid på å gå seg til før det eventu­
elt drøftes justeringer med politimesteren.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg er glad for at statsråden vil følge med, men det er
ikke nok. Det har aldri vært mer ressurser i polititjenes­
ten på Romerike enn det er nå, men det har heller aldri
vært flere klager enn etter omorganiseringen. Nå kreves
det aktiv handling og medvirkning for å få bedret situa­
sjonen for befolkningen og de ansatte. Det er rett og slett
uholdbart, noe jeg også vet statsråden er orientert om fra
befolkningen og fra ansatte i lensmannsetaten.
Både meldinger til politiet og styring av tjenesten er
sentralisert til Lillestrøm utenom ordinær kontortid, dvs.
80 pst. av ukens timer, en tid da det er mest behov for det
lokale politi til å skape trygghet i nærmiljøene. Lokal­
kunnskap og kjennskap til behovet for polititjeneste lo­
kalt må være utslagsgivende for hvordan tjenesten skal
organiseres. Er statsråden enig i dette? Ser ikke statsrå­
den at slik organiseringen er i dag, går det ut over tilbu­
det til befolkningen?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan i grunnen ikke gjø­
re noe annet enn å vise til det jeg sa i svaret. Det vil alltid
måtte være en avveining mellom imøtekommenhet over­
for publikum og en best mulig organisering av tjenesten,
basert på en effektiv ressursutnyttelse. Å samordne i en
mottakssentral er i utgangspunktet en bedre ressursutnyt­
telse. Departementet må følge med i situasjonen, men
denne omorganiseringen er såpass ny at det er ingen
grunn til umiddelbart å gjøre noe. Vi ønsker å følge med
i utviklingen før vi eventuelt tar dette opp med politimes­
teren på Romerike.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg kunne tenke meg å høre
hvor lenge statsråden har tenkt å la denne situasjonen
fortsette. Det er slik at alle endringer bør ta utgangspunkt
i hva som eventuelt er feil med dagens løsning. Det må
være en klar forutsetning at tilbud og service skal bli bed­
re, og ikke dårligere, slik som det nå har blitt. Det er ikke
egnet til å skape gode arbeidsforhold for de ansatte når
det hele er organisert slik at det lokale politiet gir så klart
uttrykk for frustrasjon over at det ikke gis anledning til å
gi den servicen de mener de kan gi, og som publikum har
fått i alle år. Dette handler om å oppfylle Stortingets in­
tensjoner og klare forutsetninger om fortsatt å ha et lokalt
forankret nærpoliti, og at det skulle bli gjennomført. Her
er det tid for handling, og jeg forventer at statsråden føl­
ger nøye med. Men jeg hadde også forventet at det kunne
gjøres noe nå.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er selvfølgelig helt
enig med representanten Sjøli i at man fortsatt må holde
veldig klart fast at polititjenesten skal være nærtjeneste
og at det skal være et desentralisert politi med politi nær
befolkningen. Det dette er en diskusjon om, er hvordan
man organiserer dette best mulig innen politidistriktet.
Jeg er overbevist om at også politimesteren er opptatt av
å ha en best mulig organisering, som gjør at man både gir
et best mulig tilbud til publikum, og utnytter resurssene
på best mulig måte. Jeg kan ikke her og nå gi noe svar på
hvor lenge departementet eventuelt vil vente med å gripe
inn, for det er jo avhengig av hvordan saken utvikler seg.
Mitt svar foreløpig er at jeg kommer til å følge nøye med
og eventuelt ta en samtale med politimesteren på Rome­
rike dersom det viser seg nødvendig.
S p ø r s m å l 2 8
Odd Holten (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Fengselskapasiteten er sprengt, og soningsfanger
står i lange køer.
Hva vil bli gjort for å få fortgang i et lenge planlagt
fengsel i Østfold?»

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2767
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Statsråd Hanne Harlem: Justisdepartementets mål
er at straffereaksjoner ilagt av domstolene skal iverkset­
tes straks og senest innen to måneder etter at de er mot­
tatt. Den siste tiden har det vært en økning av antall dom­
felte som venter lenger enn dette. Vi har dermed forsin­
kelse i iverksettelse av soning. Utviklingen følges nøye,
og man vurderer fortløpende tiltak for å utnytte kapasite­
ten best mulig, slik at man sikrer mest mulig effektiv
gjennomføring av straffereaksjonene.
Noe av dette problemet skyldes stenging av en celle­
blokk i Oslo kretsfengsel som følge av nødvendig rehabi­
litering. Denne blokken gjenåpnes på nyåret i 2001. I til­
legg er Stavanger kretsfengsel stengt på grunn av rehabi­
litering og vil bli gjenåpnet i første kvartal 2002.
Når det gjelder konkret planlegging av et nytt fengsel
i Østfold, arbeides det for fullt med dette. Departementet
har til nå arbeidet med størrelse, kriterier og funksjoner
for et nytt fengsel, og i samarbeid med Statsbygg starter
arbeidet med byggeprogrammet og kostnadsestimat etter
påske. Det er for øyeblikket for tidlig å si når forprosjek­
tet med kostnadsramme kan foreligge, men fremdriften
blir nøye fulgt opp fra vår side gjennom hele prosjektpe­
rioden. For øvrig vil selvfølgelig et nytt fengsel være av­
hengig av at det blir tildelt de nødvendige budsjettmidler.
Eventuelle bevilgningsforslag vil Regjeringen komme
tilbake til ved de årlige budsjettbehandlinger.
Odd Holten (KrF): Jeg takker statsråden for et rime­
lig positivt svar, ikke minst med tanke på at situasjonen
«følges nøye», at en er villig til å «utnytte kapasiteten»
maksimalt, og for så vidt at det er satt i gang arbeider
med et forprosjekt.
Når jeg stiller spørsmålet, er det på bakgrunn av et
oppslag i Dagsavisen 6. april d.å. som sier «Soningskøe­
ne nær doblet», og -- ikke minst -- at det foreligger et
sterkt, tverrpolitisk vedtak her i Stortinget om nettopp å
få til en utbygging av et soningstilbud, et nytt sådant, i
Østfold. Da forventer jeg -- det står ikke på prioritering,
det står heller ikke på budsjettrammer -- at justisministe­
ren påser at det vil bli innarbeidet i de kommende bud­
sjettrammer.
Statsråd Hanne Harlem: At soningskøen vokser, er
bl.a. et resultat av den kontinuerlige utfordringen vi har
med på en måte å holde balanse i straffesakskjeden. Når
politi og domstoler får flere saker unna, øker også beho­
vet for fengselskapasitet, og det kan oppstå flaskehalser
på fengselssiden. Det er bl.a. det som kan være noe av
grunnen til at soningskøen vokser, i tillegg til de to tinge­
ne jeg nevnte i mitt første svar, at både Oslo kretsfengsel
og Stavanger kretsfengsel har plasser ute av drift for øye­
blikket.
Når det gjelder spørsmålet om løfter om å legge dette
fram i budsjettet, er sikkert også representanten Holten
klar over at den type forslag fremmer Regjeringen i for­
bindelse med budsjettet og ikke utenfor kø.
Odd Holten (KrF): Jeg takker igjen for svaret.
Nei, jeg er fullt klar over ut fra mitt mangeårige arbeid
i finanskomiteen, at det ikke går an å gi noen budsjettløf­
ter. Men det jeg er ute etter, er at det må legges inn forut­
setninger som gjør at det skapes mulighet for å gå videre
på den tverrpolitiske enighet det er om å få økt kapasite­
ten for soningsfanger i Søndre og Østre fengselsdistrikt,
nærmere bestemt i Østfold. Når jeg sier det slik, er det
fordi jeg vet at dette fengslet nærmest stod i kø etter at
det såkalte gråsonefengslet i ringeriksområdet ble bygd.
Jeg forventer at det ikke skal være nødvendig fra Stor­
tingets side å komme tilbake med et nytt flertallsvedtak
for å dytte videre på saken. Jeg regner med at dette har
høy prioritet, og at statsråden vil følge saken meget nøye
og på den måten få det inn på riktig tidspunkt også bud­
sjettmessig.
Statsråd Hanne Harlem: Det er riktig som represen­
tanten Holten sier, at utbygging i Østfold og for så vidt
også Tromsø er to utbygginger på fengselssiden som står
veldig høyt oppe på listen, og er slik sett av de høyt prio­
riterte utbyggingene innen justissektoren, altså på feng­
selssiden.
S p ø r s m å l 2 9
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
justisministeren følgende spørsmål:
«Ifølge politiet i Tromsø har byen 15 personer som er
erklært ikke strafferettslig tilregnelige. Enkelte av dem er
svært aktive kriminelle og stjeler daglig fra butikker,
kontorer og lignende. Misbruk av alkohol og narkotika,
voldskriminalitet med trusler og drap samt brannstiftelse
og mordbrann, ved siden av alminnelig ordensforstyrrel­
se, hører med. Politiet og domstolene står hjelpeløse
overfor situasjonen.
Hva vil statsråden gjøre med dette, eventuelt koordi­
nert med andre etater og departementer?»
Statsråd Hanne Harlem: Innledningsvis vil jeg re­
servere meg mot virkelighetsbeskrivelsen som gis i re­
presentanten Hernæs' spørsmål. Hvis drap og mordbrann
hadde vært blant de lovbrudd som begås av denne grup­
pen, legger jeg til grunn at politi og påtalemyndighet
umiddelbart hadde reagert med pågripelse og fremming
av sikringssak for domstolene. Det er imidlertid opplyst
fra politiet i Tromsø at fem­seks av disse personene ut­
gjør et stort ordensmessig problem.
Stortinget har etter omfattende og grundig behandling
gitt nye regler om strafferettslig utilregnelighet og om
strafferettslige særreaksjoner:
-- Lovbrytere som på handlingstiden var psykotiske eller
bevisstløse, og som derfor ikke kan straffes, skal kun­
ne dømmes til overføring til tvungent psykisk helse­
vern
-- Lovbrytere som er tilregnelige, skal kunne idømmes
forvaring, som er en tidsubestemt straff.
Vilkårene er at en lovbryter gjentatte ganger har be­
gått eller forsøkt å begå alvorlige lovbrudd som truer liv

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2768
eller helse, og at særreaksjonen er nødvendig for å verne
samfunnet mot nye lovbrudd.
Regler om særreaksjon overfor lovbrytere som er psy­
kisk utviklingshemmet i alvorlig grad og derfor ikke kan
straffes, er ikke vedtatt. I februar i år sendte Justisdepar­
tementet på høring et forslag til regler om særreaksjonen
tvungen omsorg for denne gruppen lovbrytere. Etter for­
slaget skal vilkårene i hovedsak være de samme som for
overføring til tvungent psykisk helsevern. Høringsfristen
utløper 10. mai i år. Tanken er at lovendringene fra 1997
skal tre i kraft samtidig med disse reglene når de er ved­
tatt. Dette nye særreaksjonssystemet skal erstatte dagens
sikringsregler.
Vår straffelov har som kjent allerede i dag særlige reg­
ler overfor alvorlig sinnslidende lovbrytere og kroniske
tilbakefallsforbrytere. Slike personer kan, på nærmere
angitte vilkår, undergis sikring.
Når det gjelder de utilregnelige, er prinsippet som leg­
ges til grunn i loven, at de på grunn av sin sinnstilstand er
uten skyld. Derfor kan de heller ikke straffes. Sikring er
derfor ikke straff i straffelovens forstand. Hovedformålet
med særreaksjonene er å beskytte samfunnet mot fremti­
dige lovovertredelser.
Men for at det skal kunne bli reist sikringssak, må det
hovedsakelig etter rettspraksis være en alvorlig volds­ el­
ler voldspreget forbrytelse samt at det er fare for gjenta­
kelse av en liknende forbrytelse.
Et dilemma er den gruppen som er utilregnelige og
plagsomme, men ikke farlige. Normalt vil det være uak­
tuelt å reise sikringssak mot disse. Både i de nåværende
sikringsbestemmelser og i de nye reglene om særreaksjo­
ner er det foretatt en verdiavveining av forholdet mellom
behovet for samfunnsbeskyttelse på den ene side og hva
samfunnet kan tåle av plagsomme handlinger på den an­
nen side. Her har Stortinget -- og et bredt flertall i Stortin­
get -- gitt klart uttrykk for at det er de alvorlige lovbrudd
mot liv og helse som skal gi grunnlag for særreaksjoner.
Det er dessuten naturlig at politi og påtalemyndighet
sørger for at det foreligger grundige og oppdaterte under­
søkelser av hvorvidt en person i den aktuelle gruppen
virkelig er å anse for tilregnelig eller ikke, fordi utilreg­
nelighet i lovens forstand ikke behøver å være en varig
tilstand som er avklart en gang for alle. Hvis resultatet av
en slik undersøkelse er at personen er tilregnelig, vil føl­
gen av det være at det vurderes tiltale. Gjennom pressen
har det kommet fram i de siste dagene at enkelte av de
personer som jeg oppfatter at Bjørn Hernæs snakker om i
sitt spørsmål, antakelig har vært tilregnelige, men det har
likevel ikke fått noen oppfølging i form av tiltale. Jeg vil
gjennom henvendelse til riksadvokaten forsikre meg om
at det foreligger gode rutiner for nettopp å vurdere for så
vidt løpende en persons tilregnelighet, slik at man ikke
en gang for alle legger til grunn at utilregnelighet forelig­
ger.
For øvrig vil det være slik at personer som tilhører den
gruppe som spørreren er opptatt av, i mange tilfeller vil
være avhengig av hjelpetiltak fra ulike instanser, f.eks.
psykiatri, rusmiddelomsorg eller andre kommunale eller
fylkeskommunale tjenester. Å sikre at disse etater er i
stand til å følge opp på best mulig måte, er en løpende
politisk og administrativ utfordring.
Bjørn Hernæs (H): Hvis virkelighetsbeskrivelsen i
mitt spørsmål hadde vært min egen, ville jeg nok også
selv ha reagert på den, for jeg synes det var en ganske
voldsom oppramsing. Det er imidlertid en ren kopi av
den brifingen som justiskomiteen fikk ved besøk på
Troms politikammer, for øvrig sammen med en represen­
tant fra Justisdepartementet. Jeg må tro at statsråden og
jeg har den samme interesse av at de opplysningene som
justiskomiteen får når vi er ute på reiser, er korrekte.
Dermed blir saken litt vanskelig å følge opp, for jeg må
faktisk fastholde at det som står i spørsmålet, er korrekt,
og dermed faller i hvert fall i noen utstrekning svaret litt
utenfor rammen. I første omgang tror jeg bare jeg etterly­
ser statsrådens bekreftelse -- hun skal selvfølgelig få en
kopi av de dokumentene vi fikk ved politikammeret -- på
at de dokumentene vi får når vi er ute på reiser, kvalitets­
sikres.
Statsråd Hanne Harlem: Selvfølgelig, det er avgjø­
rende viktig at de dokumenter justiskomiteen mottar, er
korrekte. Det som i tillegg ligger i mitt svar, for så vidt
uavhengig av om opplysningene justiskomiteen har mot­
tatt, er korrekte eller ikke, er at dersom det er snakk om
forbrytelser som drap eller mordbrann, er det helt uak­
septabelt at det ikke reageres. Men man har i tillegg en
utfordring og et dilemma knyttet til mer ordensmessige
forstyrrelser av personer som er utilregnelige. Jeg skal
imidlertid følge opp de opplysningene representanten
Bjørn Hernæs kommer med i forhold til å sjekke hva som
er korrekte opplysninger.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret,
også det første, hvis jeg glemte det. Jeg føler meg over­
bevist om, som sagt, at vi har felles interesse av å få opp­
klart disse tingene. Det er helt åpenbart at disse begrepe­
ne er brukt i Troms politikammers brifing, og i så fall er
det jo innenfor dem alvorlige lovbrudd. Jeg føler at det
blir litt uriktig å gå for dypt inn i dette inntil vi får avklart
hvorvidt Troms politikammer har vært litt lettvint med
sin informasjon, eller om det virkelig er slik. Men i alle
fall ligger det også i mitt spørsmål en oppfordring til en
koordinering med andre departementer, for vi vet jo --
hvorfor jeg også er litt ydmyk i denne saken -- at gråso­
nen mellom psykiatri og kriminalitet er det aller, aller
vanskeligste vi har, så det er viktig for oss alle at vi for­
søker å behandle dette med rimelig grad av edruelighet,
hvis det er det riktige ordet i denne sammenheng. Da sier
vi det slik at vi kommer tilbake til denne saken, og særlig
ved at vi får et svar ved leilighet på hvordan koordinerin­
gen med andre departementer, først og fremst Helsede­
partementet, kan finne sted.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg vil ta med meg oppfor­
dringen fra representanten Hernæs og også understreke
at det er klart at det har vært et tett samarbeid med Sosi­
al­ og helsedepartementet i forbindelse med utarbeidel­

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2769
sen av de videre lovforslag når det gjelder hvordan man
skal håndtere alvorlig psykisk utviklingshemmede. Re­
presentanten Hernæs har helt rett i at det her er behov for
koordinering mellom mange etater og departementer.
Men dette er ikke bare et spørsmål om koordinering på
departementsnivå, her er det i stor grad også et spørsmål
om godt samarbeid og koordinering på lokalt nivå.
S p ø r s m å l 3 0
Fra representanten Ågot Valle til justisministeren:
«Volda­saken, der ei kvinne, ble dømt for ærekrenkel­
ser etter at hun hadde sagt fra om at hun var blitt voldtatt,
har aktualisert spørsmålet om etterforskningskompetan­
sen i voldtektssaker. Alt tyder på at for få voldtekter blir
anmeldt, og at for mange saker blir henlagt. Dette er en
alvorlig trussel mot kvinners rettssikkerhet i forhold til
voldtektssaker.
Vil statsråden styrke kompetansen, ved blant annet å
foreslå regionale enheter for etterforskning og påtale av
saker som gjelder seksuelle overgrep?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 3 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ågot Valle til justisministeren, vil bli tatt opp av represen­
tanten Lisbet Rugtvedt.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til justisministeren:
«Det er nå kraftige protestar i Europa på eit verdsom­
spennande amerikansk avlyttingsnettverk. Echelon­nett­
verket driv, ifølgje tidlegare CIA­sjef R. James
Woolsley, med spionasje mot mellom anna europeisk in­
dustri. Andre kjelder hevdar at også regjeringar og poli­
tiske miljø vert overvaka.
Kan statsråden klargjere kva den norske regjeringa
veit om Echelon, og kan det eventuelt vere aktuelt å be
om ei forklaring frå amerikanske myndigheiter om kva
Echelon er, og kva det vert brukt til?»
Statsråd Hanne Harlem: Påstander om at USA dri­
ver avlytting av kommunikasjon i Europa, ble allerede i
1998 fremsatt i en rapport som ble forelagt EU­parla­
mentet. Justisdepartementet gikk den gang gjennom rap­
porten og kom fram til at norske interesser ikke ble be­
rørt på en slik måte at det var grunnlag for å ta dette opp
med myndighetene i USA.
Presseoppslagene om Echelon i forrige uke gjorde at
man fra departementets side ønsket ytterligere informa­
sjon om de påstander som er fremsatt. Departementet har
derfor bedt ambassaden i Washington om å fremskaffe
nødvendig bakgrunnsinformasjon om systemet Echelon,
herunder eventuell beskrivelse av systemet i offisielle
amerikanske rapporter.
En tilsvarende henvendelse er sendt til EU­delegasjo­
nen i Brussel, der departementet ber om å bli orientert
om EUs behandling av spørsmål knyttet til Echelon, og
departementet er så langt blitt orientert om at en komite i
EU­parlamentet har gjennomført en undersøkelse med
tittelen «The European Union and Data Protection». Det
er foreløpig ikke kjent hvordan denne undersøkelsen vil
bli fulgt opp.
Man skal imidlertid være oppmerksom på at alle med
tilgang til nødvendig teknologi kan avlytte kommunika­
sjon som ikke er kryptert. Både i Norge og i andre land
arbeides det derfor aktivt med å finne fram til hensikts­
messige sikkerhetsløsninger i elektroniske kommunika­
sjonssystemer.
Justisdepartementet samarbeider for tiden med Næ­
rings­ og handelsdepartementet og andre berørte departe­
menter med sikte på å igangsette et interdepartementalt
arbeid der et sentralt tema vil være bruk av kryptering for
å ivareta borgernes og næringslivets behov for sikker
kommunikasjon.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker justisministeren for
svaret.
Det er positivt at Regjeringen nå aktivt går ut og søker
informasjon om Echelon. Mistanken mot Echelon dreier
seg bl.a. om at amerikansk etterretning kanskje bidrar
med informasjon som kan gi amerikansk næringsliv kon­
kurransefortrinn framfor europeisk.
Tysk etterretning gikk allerede i 1998 ut og advarte
tysk næringsliv mot avlytting, og har gitt råd om beskyt­
telse i forhold til dette. Justisministeren var inne på hva
som gjøres for å redusere sårbarheten på norsk side over­
for norsk næringsliv, men jeg vil gjerne høre om det kan
være aktuelt -- før dette arbeidet er ferdig -- å gå ut med
advarsler vedrørende den informasjonen som kommer
fram under Regjeringens undersøkelser knyttet konkret
til Echelon.
Statsråd Hanne Harlem: Det har jo for så vidt alle­
rede gjennom pressen vært en del informasjon om at det
er mulig å avlytte kommunikasjon som går gjennom luft.
For øvrig syns jeg det er mest naturlig å avvente i hvert
fall det arbeidets igangsettelse. Det blir en del av arbeidet
å vurdere om det er grunn til -- og i så fall på hvilken
måte og med hvilket innhold -- å gå ut med informasjon
bl.a. til norsk næringsliv.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker igjen justisministe­
ren for svaret.
Det som har kommet fram gjennom pressen om
Echelon, reiser en del interessante problemstillinger
knyttet til moderne etterretning, for å kalle det det. Stor­
britannia skal ha gitt uttrykk for at å passe på nasjonens
økonomiske velvære kan være en legitim grunn for over­
våking på linje med rikets sikkerhet. Hva er justisminis­
terens syn på dette?
Statsråd Hanne Harlem: Da tror jeg faktisk justis­
ministeren er nødt til å krype til korset og si at det er av
de spørsmålene justisministeren ikke har tenkt nøye nok

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2770
igjennom til at jeg allerede nå har lyst til å svare på det i
Stortinget.
S p ø r s m å l 3 2
Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Hva vil statsråden gjøre for at det skal bli en rettfer­
dig økonomisk fordeling av fødselspenger?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Represen­
tanten Per Sandberg stiller spørsmålet om hva jeg vil gjø­
re for at det skal bli en mer rettferdig økonomisk forde­
ling av fødselspenger. Det er litt uklart for meg hva slags
fordeling representanten Sandberg her sikter til. Forde­
ling kan ses i et kjønnsperspektiv, og fordeling kan ses i
perspektivet hjemmeværende mødre og mødre med rett
til fødselspenger. Jeg velger å ta utgangspunkt i begge
forhold.
Vi vil i framtiden ha stor bruk for arbeidskraft i Norge.
Det har vært en bred enighet i Norge om at lønn og opp­
tjening av rettigheter som pensjonspoeng, trygd og syke­
penger fortrinnsvis har vært knyttet til deltakelse i ar­
beidslivet. Slik må det etter min oppfatning også være.
Vi har ikke som samfunn råd til å utbetale lønn til hjem­
meværende foreldre, og det er heller ikke ønskelig å sti­
mulere til at flere forlater arbeidslivet. Arbeiderpartiet
ønsker en motsatt utvikling, noe vi ser at kvinner selv
også ønsker. Kvinners deltakelse i arbeidslivet styrker
kvinners stilling i samfunnet. Norsk arbeidsliv trenger
kvinners arbeidskraft. Utbetaling av fødselspenger må
ses i et slikt perspektiv. Fødselspenger er en kompensa­
sjon for inntektsbortfall ved fødsel og spedbarnsomsorg.
For at man skal få rett til fødselspenger etter folke­
trygdloven, må man ha vært yrkesaktiv med pensjonsgi­
vende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stø­
nadsperioden tar til. Inntekten må ha tilsvart minst halv­
parten av grunnbeløpet, dvs. 23 475 kr på årsbasis. Like­
stilt med yrkesaktivitet er perioder der man har mottatt
sykepenger, stønad ved barns sykdom, dagpenger under
arbeidsløshet, fødselspenger, adopsjonspenger eller
svangerskapspenger. Likestilt med yrkesaktivitet er også
tidsrom med lønn fra arbeidsgiver under permisjon i for­
bindelse med videre­ og etterutdanning og tidsrom med
ventelønn eller løpende etterlønn.
Fødselspenger til hver av foreldrene beregnes på
grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reg­
lene som for sykepenger.
I 1999 var det ca. 59 200 fødsler i Norge. Om lag tre
fjerdedeler av de kvinnene som føder barn, har opptjent
rett til fødselspenger. De kvinnene som ikke fyller vilkå­
rene for rett til fødselspenger etter folketrygdloven, har
krav på engangsstønad, som i 2000 utgjør 32 138 kr.
Etter mitt syn er det rettferdig at opptjening av rettig­
heter i forbindelse med fødsel først og fremst skal være
koblet til yrkesaktivitet. Ettersom Stortinget har vedtatt
fødselspengeordningen i folketrygdloven, legger jeg til
grunn at flertallet i denne salen mener at gjeldende ord­
ning innebærer en rettferdig økonomisk fordeling av
trygdeytelsene i forbindelse med fødsel.
Det er et mål for meg at flere menn skal ta omsorg for
sine barn mens de er små. I et likestillingsperspektiv er
det tvingende nødvendig at menn tar og får mer omsorg
for sine små barn. Dette er ikke bare viktig ut fra et like­
stillingsperspektiv. Det er også viktig for barnet. Gode
rollemodeller av begge kjønn gir et godt utgangspunkt
for videre utvikling. En utvikling der menn bruker mer
tid med sine barn, kan ikke bare gjøres til et spørsmål om
individuelle valg. Vi trenger også politiske virkemidler
for å fremme en slik utvikling.
I løpet av våren tar jeg sikte på å fremme et lovend­
ringsforslag som vil åpne for at yrkesaktive fedre skal
kunne ta ut fødselspenger selv om mor ikke har opptjent
rett gjennom yrkesaktivitet. Farens rett skal imidlertid
knyttes opp mot at det foreligger et omsorgsbehov etter
fødselen.
Avslutningsvis vil jeg få si at Arbeiderpartiet innførte
den såkalte kvoteordningen for fedre. Den har ført til at
fedre i dag tilbringer mer tid med sine små barn enn tidli­
gere. Arbeiderpartiet ønsker å utvide den perioden/delen
av foreldrepermisjonen som skal forbeholdes fedrene.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg registrerer at det hadde et innhold som samsvarer
med tidligere uttalelser fra og politikken til Arbeiderpar­
tiet.
Arbeiderpartiet bruker veldig mange ord og formule­
ringer for å presisere hvor viktig det er å få en sosialt rik­
tig fordeling av ressursene. Seinest i statsminister Stol­
tenbergs tiltredelseserklæring ble dette viet stor opp­
merksomhet. Nå er det altså slik, og jeg forstår det slik at
statsråden bekreftet det og vil stadfeste og styrke det
også i Arbeiderpartiets framtidige politikk, at fødselspen­
gene fordeles etter en nøkkel der de med høyest samlet
inntekt får tildelt de største overføringene. Realiteten er
faktisk den at en to­inntektsfamilie med 500 000 kr i
samlet inntekt ikke bidrar mer til de offentlige kassene
enn en en­inntektsfamilie med 400 000 kr i inntekt. Hvis
det er det statsråden mener med rettferdig fordeling i for­
hold til innbetaling, vil jeg gjerne utfordre statsråden på
det. Når de tallene ligger på bordet, vil statsråden fortsatt
være av samme oppfatning?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nå kunne
statsråden være fristet til å stille spørsmål tilbake til re­
presentanten, men jeg forstår at min rolle skal være å
svare på spørsmålene, så jeg skal prøve å holde meg til
det.
Det er slik at de som av ulike grunner ikke er i yrkesli­
vet, får utbetalt en nedkomststønad ved fødsel. Som jeg
redegjorde for i mitt svar, er det beløpet litt over
30 000 kr. Hvis vi skal utvide svangerskapspermisjonen,
ønsker Arbeiderpartiet også å utvide engangsstøtten.
Men jeg er fristet til å spørre om det er slik at Frem­
skrittspartiet nå mener at vi skal få et system her i landet
der vi alle sammen skal få utbetalt lønn fra staten hvis vi
av ulike årsaker er hjemme. Det er klart at i vårt velferds­

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2771
samfunn er vi nødt til å ha minimumsstandarder og ord­
ninger som fanger opp dem som av ulike grunner faller
utenom. Men jeg er litt i tvil, selv om vi er ett av verdens
rikeste land, om vi klarer å finne inndekning til den type
godtgjørelser i framtiden.
Presidenten: Stortinget er nok takknemlig for at stats­
råden bestemte seg for å svare istedenfor å spørre.
Per Sandberg (Frp): Hvis jeg får lov, tolker jeg det
som et spørsmål, og da har jeg et svar. Fremskrittspartiet
ønsker ikke å bruke en krone på fødselspenger utover det
Arbeiderpartiet ønsker, men vi ønsker å fordele potten
likt på hvert enkelt barn, og det vil tilsvare ca. 130 000­
140 000 kr pr. barn. Det er en rettferdig fordelingspoli­
tikk, mener Fremskrittspartiet. Uavhengig av om man
tjener 100 000 kr i året eller 1 mill. kr i året, får man den
samme summen.
Men det er et annet område jeg vil utfordre ministeren
på. Det er en realitet at noen ikke har opptjent rett gjen­
nom yrkesaktivitet. Det kan være av forskjellige årsaker.
Det området jeg utfordrer på nå, er tilfeller der mor kan
være delvis eller helt ufør, men allikevel er så heldig å få
barn. I slike tilfeller kan det være tvingende nødvendig at
far får permisjon utover det vanlige. Denne problematik­
ken hadde ikke eksistert hvis Fremskrittspartiets modell
hadde vært på plass. Kan statsråden si om det eksisterer
ordninger for disse familiene, eller kan Arbeiderpartiet
tenke seg å legge til rette for også disse gjennom at far
får større del eller like stor del av permisjonen i antall
uker som mor har?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Dette er vel
egentlig et nytt spørsmål, men jeg skal prøve å svare på det.
Jeg må si at jeg ikke kjenner til detaljene i hvordan det
i dag er for den gruppa som representanten er opptatt av,
men det er klart at når vi former regelverk for framtiden,
vil vi prøve å ta hensyn til dem som av ulike grunner vil
falle utenom. Dette er en spesiell situasjon, og det jeg
kan svare representanten, er at jeg vil undersøke den pro­
blemstillingen han tar opp, og så får vi komme tilbake til
det på et seinere tidspunkt.
S p ø r s m å l 3 3
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Viken Energinett AS ønsker å oppgradere linjenettet
mellom Tøyen og Abildsø fra 47 kV til 132 kV. Dette
berører 6 000 mennesker. Protestene har vært sterke på
grunn av miljømessige konsekvenser og frykt for prisfall
på boliger. Et enstemmig bydelsutvalg har sagt nei til
oppgradering. En miljømessig gunstig løsning vil være å
legge nettet under bakken.
Vil statsråden bidra til at det blir satt krav om dette som
forutsetning for eventuell innvilgelse av konsesjon?»
Statsråd Olav Akselsen: Søknaden frå Viken Energi­
nett AS gjeld oppgradering av spenninga på eksisterande
luftlinje frå Abildsø til Tøyen. Planane går ut på å heva
spenninga frå 47 kV til 132 kV for å sikra straumforsy­
ninga til dei søraustlege delane av Oslo. Viken Energi­
nett AS har planlagt eit ca. 200 meter langt jordkabel­
anlegg inn til stasjonen på Abildsø. Det er ikkje planlagt
endringar i talet på master eller dimensjonane på sjølve
linjene, og byggjeforbodsbeltet vil ikkje bli utvida.
Denne søknaden ligg no til handsaming i NVE.
NVE har kunngjort høyring av søknaden og utlegging
av denne til høyring i samsvar med reglane i energilova.
Søknaden har òg vore gjennom ein høyringsrunde i høve
til grunneigarane og andre som saka gjeld. Høyringsfris­
ten var den 28. februar i år.
NVE går no gjennom dei fråsegnene som har kome
inn, for å sjå om det er nødvendig med fleire utgreiingar
og opplysningar før ein kan ta endeleg stilling til om
Viken Energinett AS skal få løyve, og kva for vilkår som
skal setjast til dette løyvet.
NVEs vedtak om konsesjon kan seinare påklagast til
departementet etter forvaltningslovas reglar. Som klage­
organ kan departementet difor ikkje engasjera seg i ei sak
som ligg i NVE. Eg ber difor om at representanten Daniel­
sen har forståing for at eg her ikkje kan gå nærare inn på
vurderingar av om kabling skal setjast som vilkår eller
ikkje.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har forståelse for at han ikke kan ta standpunkt til
saken her og nå. Det som er betryggende for meg, er at
han eventuelt, dersom det er nødvendig, vil komme tilba­
ke til saken. Poenget her er at det det har vært lagt opp til
fra Viken Energinetts side, er en lite miljøvennlig løsning
som skaper stor uro blant en befolkning i størrelsesorden
6 000 mennesker. Det man har lagt opp til, er at man tre­
dobler strømstyrken og velger en løsning som er gam­
meldags. En klar løsning her ville være å sørge for at led­
ningen blir kablet og gravd ned i bakken.
Men jeg takker statsråden for svaret så langt, og så til­
later jeg meg å komme tilbake til saken dersom det skulle
være nødvendig.
S p ø r s m å l 3 4
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«I den senere tid har det vært en stor økning i antall
søknader om å få starte privatskoler. En kristen organisa­
sjon har planer om en omfattende utvidelse av sitt nett­
verk av skoler. Disse er godkjent etter lovens bestemmel­
se om religiøst alternativ. Privatskoleloven er spesiell på
den måten at det automatisk utløses tilskudd dersom sko­
len godkjennes.
Vil statsråden ta initiativ til å endre loven slik at det
skal være rom for skjønn før det utløses rett til tilskudd?»
Statsråd Trond Giske: Det er riktig at en godkjen­
ning i henhold til privatskoleloven automatisk utløser en
rett til tilskudd til skoledriften. Det har sammenheng med
at privatskoleloven er en tilskuddslov.

12. april -- Ordinær spørretime 2000
2772
Private grunnskoler kan også godkjennes i henhold til
opplæringsloven § 2­12. En grunnskole som oppfyller
minstevilkårene i opplæringsloven, har rett til godkjen­
ning, men godkjenningen utløser ikke tilskudd til driften.
Ved behandling av søknader etter privatskoleloven
må departementet ta stilling til om den enkelte skole til­
fredsstiller de minstekrav som følger av loven. Dersom
skolen oppfyller minstevilkårene, må departementet etter en
samlet vurdering avgjøre om skolen bør godkjennes med
rett til tilskudd i henhold til privatskoleloven § 25 nr. 3.
Privatskoleloven åpner altså for utøvelse av skjønn.
Departementet kan avslå søknader om godkjenning selv
om skolen oppfyller lovens minstevilkår. Det foreligger
altså ingen rett til godkjenning i henhold til privatskole­
loven, herunder statstilskudd til skoledriften. Praktiserin­
gen av loven bør imidlertid samlet sett være slik at lo­
vens formål om å bidra til opprettelse og drift av private
skoler, blir fremmet på en tilfredsstillende måte.
Det er ingen hemmelighet at jeg vil ha en strammere
praktisering av privatskoleloven enn min forgjenger. Jeg
vil legge større vekt på hensynet til den offentlige skolen.
Videre vil jeg legge vekt på om skolene vil fremme like­
stilling mellom kjønnene og de forpliktelsene Norge har
påtatt seg gjennom ratifisering av FNs barnekonvensjon.
Jeg er glad for at privatskoleloven åpner for at slike vur­
deringer kan tillegges vekt, og at det i de enkelte tilfelle­
ne kan medføre avslag.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Om det
var svar på spørsmålet, er jo litt uklart, men det var i iall­
fall et svar. Og svaret var at statsråden ville praktisere be­
stemmelsene noe strammere enn tidligere, og at han nok
ikke vil godkjenne så mange skoler. Slik oppfattet jeg
det. Det går på selve godkjenningen av skoler, men mitt
spørsmål gikk på selve tilskuddsordningen. Og dette er
en tilskuddslov, det er jeg fullstendig klar over, men også
innenfor en tilskuddslov kan en eventuelt åpne for
skjønn. Jeg tror at det er vanskeligere å bevege seg inn på
det som går på et skjønn, når en skal vurdere om en skole
skal godkjennes eller ikke godkjennes som et religiøst el­
ler pedagogisk alternativ -- de to mulighetene vi har. Jeg
tror nok at det ville være mer fornuftig å gå inn og bruke
skjønn i forbindelse med tilskuddet. Det er jo mange an­
dre land som gjør det. I mange land får de godkjent sko­
ler, men de får ikke automatisk tilskudd. Jeg tror det ville
være ønskelig å gå i retning av å bruke skjønn på selve
tilskuddssystemet. Jeg vil derfor igjen utfordre statsråden
på om det er den type skjønn han vil bruke, eller om han
vil åpne for større skjønn når det gjelder om skolen skal
godkjennes som privatskole.
Statsråd Trond Giske: Representanten Reikvam har
helt rett i at det er i forhold til tilskuddet skjønnet kan ut­
øves, eller rettere sagt, det er når en skole skal godkjen­
nes i henhold til privatskoleloven at man kan utøve
skjønn. For godkjenning i henhold til opplæringsloven
har man helt klare kriterier, og da skal skolen godkjennes
dersom den oppfyller de kriteriene, men det utløser ikke
støtte. Så det er akkurat når det gjelder den hjemmelen i
privatskoleloven som gir rett til støtte, det er rom for
skjønn, så der føler jeg at vi er helt på linje. Jeg mener at
det innenfor dagens lov kan praktiseres et mer restriktivt
skjønn enn det som har vært gjort tidligere, og det vil jeg
altså gjøre.
Når det gjelder konkrete endringer i loven, tror jeg de­
partementet må gå inn og se om Barnekonvensjonen på
en eller annen måte skal innarbeides i norsk lovverk, og
om det får betydning for privatskoleloven og lovverket
vårt. Utover det har departementet pr. i dag ingen kon­
krete planer om endringer i privatskoleloven.
Rolf Reikvam (SV): Jeg vet ikke om det er tid for å
minne statsråden om Arbeiderpartiet og SVs syn på til­
skuddssatsene. Arbeiderpartiet støttet jo et forslag fra SV
om å operere med flere satser, graderte satser, så det i seg
selv burde åpne for at statsråden var interessert i å frem­
me en proposisjon om endring av loven. Det blir jo et til­
leggsspørsmål om det på bakgrunn av det forslaget som
Arbeiderpartiet og SV har stått sammen om, er tid for å
prøve å legge fram en slik endring, for å få med seg det
forslaget.
Så til Barnekonvensjonen. Det må være klinkende
klart at også SV vil forsvare de avtalene som vi har inter­
nasjonalt. Men jeg føler at statsråden blander en del kort.
Det å ha rett til å etablere privatskole er én ting, og det
skal vi ikke tukle med, men det å gi statstilskudd er noe
annet, og det er vi ikke forpliktet til i forhold til interna­
sjonale avtaler. Men jeg velger likevel å oppfatte statsrå­
den slik at de signalene som går ut fra denne talerstolen i
dag, er at det skal bli vanskeligere for private å få etablert
privatskoler. Og det synes jeg er et godt signal å gi.
Statsråd Trond Giske: Jeg oppfatter det slik at re­
presentanten Reikvam og jeg er ganske på linje i den dis­
kusjonen vi fører akkurat nå. Det er igjen helt riktig at
det skal være mulig å opprette privatskoler, men det skal
være et skjønn i forhold til om disse skolene får støtte når
de blir godkjent etter privatskoleloven.
Når jeg drog inn FNs barnekonvensjon, var det i for­
hold til om det skal gjøres noen lovendringer, fordi Re­
gjeringen vil se på hvorvidt de konvensjonene vi har inn­
gått internasjonalt, må innarbeides i norsk lovverk. Jeg
vil praktisere skjønnet strengere i den grad loven gir rom
for det. Jeg er bekymret over en utvikling hvor vi får en
sortering av elevene i forskjellige skoler ut fra religion,
eller kanskje etter hvert ut fra betalingsevne eller for­
skjellige andre ting. Jeg tror den offentlige felles skolen
er en av kjernefaktorene i velferdssamfunnet vårt og for
den solidariteten, det likeverdet og samholdet som denne
nasjonen har.
S p ø r s m å l 3 5
Rolf Reikvam (SV): Jeg har et spørsmål til kirke­, ut­
dannings­ og forskningsministeren:
«Ifølge en kronikk i Dagbladet 6. april 2000 har en
ved Fjell skole valgt å fordele elevene i 1. klasse, slik at
en av klassene blir en ren ikke­norsk klasse. Bakgrunnen

12. april -- Ordinær spørretime
2000 2773
var ønske fra noen foreldre som var bekymret for sine
barns språklige og sosiale utvikling. Klasseorganisering
skal til vanlig ikke skje etter etnisk tilhørighet, jf. § 8­2 i
opplæringslova.
Mener statsråden at en slik permanent klassedeling er
i samsvar med loven, og vil statsråden ta initiativ for å
hindre slik segregering i skolen?»
Statsråd Trond Giske: Etter opplæringsloven § 8­2
skal organiseringen av undervisningen til vanlig ikke
skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Det
betyr at når det foreligger særlige hensyn, kan organise­
ringen av undervisningen også skje etter slike prinsipper.
Det må i hvert enkelt tilfelle gjøres en konkret vurdering
av om organiseringen ligger innenfor rammen av opplæ­
ringsloven § 8­2. Hensynet til best mulig opplæring for
elevene skal alltid stå i sentrum.
Det er først og fremst kommunen som vurderer om lo­
vens krav er oppfylt på den enkelte skolen. Dersom forel­
drene ikke er fornøyd med kommunens avgjørelse i en
sak, kan de bringe saken inn for Staten utdanningskontor,
som skal påse at kommunen følger loven. Utdannings­
kontoret kan også ta opp saker på eget initiativ.
Etter det jeg har brakt i erfaring, har ingen foreldre
klaget til utdanningskontoret over klasseinndelingen ved
Fjell skole. Jeg kan også opplyse at Statens utdannings­
kontor i Buskerud hittil ikke har funnet grunn til å foreta
en nærmere kontroll av lovligheten.
Jeg legger stor vekt på at skolen skal være en møte­
plass for alle. Det skjer både gjennom sammensetningen
av den enkelte klassen og gjennom arbeid på tvers av
klasser og klassetrinn.
Det er opplyst at klasseinndelingen ved Fjell skole tar
utgangspunkt i bosettingsmønsteret i området.
Fjell skole har lang erfaring med undervisning av
elever med annet morsmål enn norsk, og skolen har ar­
beidet mye med å integrere elever med forskjellig kultu­
rell og språklig bakgrunn.
Jeg legger til grunn at skolen, kommunen og Statens
utdanningskontor har vurdert de skjønnspregede åpnin­
ger for organiseringen av undervisningen som ligger i lo­
ven, og funnet at organiseringen ligger innenfor rammen
av loven. Jeg vil likevel be utdanningskontoret om fort­
satt å følge utviklingen i saken.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Dette var
vel nesten ansvarsfraskrivelse i forhold til det som er
statsrådens ansvar, slik jeg oppfatter det. Vi skal være
veldig forsiktig med å gripe inn overfor kommunene og
den enkelte skole. De skal ha en stor grad av frihet. La
meg understreke at det har jeg stor sans for. Men her har
vi en lovformulering som er rimelig klar -- og jeg vil si
helt klar -- på at vi ikke skal ha permanent inndeling etter
etniske grenser. Da blir det litt for enkelt for meg når
statsråden viser til at utdanningskontoret i Buskerud ikke
har reagert og ikke fått noen henvendelse. Det er statsrå­
dens ansvar, når slikt blir påpekt, å vurdere lovligheten
av det i forhold til den loven han forvalter. Det hadde jeg
forventet at han i noen grad hadde kommet inn på. Jeg
hadde forventet at han ville komme inn på hvilket syn
han har på dette, at han ikke bare skulle vise til utdan­
ningskontoret i Buskerud.
Statsråd Trond Giske: Opplæringsloven § 8­2 er
helt klar. Den sier at organiseringen til vanlig ikke skal
skje etter etnisk tilhørighet. Jeg støtter fullt ut den formu­
leringen. Jeg syns det er et riktig prinsipp, og det er et
prinsipp som skal følges.
Nå er formuleringen slik at det faktisk gis rom for i
særlige tilfeller å kunne foreta en slik inndeling dersom
man kommer til at en slik vurdering er riktig, men det er
etter de opplysninger vi har, ikke tilfellet i denne saken.
Det vi har brakt i erfaring, er at inndelingen faktisk har
vært etter geografiske områder, og at det ikke er noen et­
nisk inndeling som har foregått ved Fjell skole. Jeg ser
ingen grunn til å betvile de opplysningene når heller ikke
utdanningskontoret har sett noen grunn til å gå inn på det,
og det heller ikke er kommet en eneste klage fra en enes­
te forelder. Det er bakgrunnen, og det er ingen ansvars­
fraskrivelse fra statsrådens side.
Rolf Reikvam (SV): Det er jo en inndeling etter et­
nisk gruppering. Det er snakk om tre klasser. I to av klas­
sene går det litt over ti elever i hver klasse med norsk
bakgrunn. Jeg har veldig vanskelig for å forstå argumen­
tet om at det er geografi som er avgjørende. De kunne
delt inn dette slik at det ikke var ti elever med norsk bak­
grunn i hver klasse, men eksempelvis sju­åtte. Da hadde
en fått en fordeling med ulike etniske grupperinger i alle
de tre klassene, ikke bare i to av dem. Så argumentet om
at dette har skjedd på grunn av geografien, har jeg van­
skelig for å akseptere. Og det betyr også at hvis en skole
kan bruke geografiargumentet, kan en, hvis elevene mer
eller mindre bor i bestemte gettoer, få lov til å danne
klasser ut fra eventuelle gettoer. Det ville jo være en for­
ferdelig utvikling hvis vi kom dit at en kunne argumen­
tere slik, sette sammen klassene ut fra geografi og dermed
bryte loven -- hvis en da gjør det.
Statsråd Trond Giske: En av de tingene SV og Ar­
beiderpartiet stort sett har vært enig om, er at elevene
skal få anledning til å gå på skole i sitt nærområde. Det
har vi stått sammen om fordi vi mener det er viktig at
barn får lov å gå sammen med de barna de omgås i nabo­
laget. Ifølge de opplysninger vi har fått, er det grunnlaget
for organiseringen av klassene på Fjell skole, at barn skal
få gå i samme klasse fordi de bor i det samme nabolaget.
Jeg har ingen grunn til å betvile de opplysningene. Hvis
representanten Reikvam sitter med helt andre opplysnin­
ger, vil jeg være veldig glad for å få overbrakt dem. Men
det er altså grunnlaget for organiseringen på Fjell skole.
Og i og med at verken foreldre eller utdanningskontoret
har sett noen grunn til å klage på dette, ser jeg heller in­
gen grunn til å gripe inn. Det er svaret. Det er ingen an­
svarsfraskrivelse, men vi anser ikke dette for å være
brudd på loven.

12. april -- Referat 2000
2774
S p ø r s m å l 3 6
Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Under budsjettbehandlingen høsten 1999 ble det be­
vilget 100 mill. kroner ekstra til universitetene, blant an­
net til omstillingstiltak.
Hvorfor er disse midlene ennå ikke fordelt, og når vil
universitetene kunne disponere midlene fra denne høyst
nødvendige ekstrasatsingen fra Stortingets side?»
Statsråd Trond Giske: Det har vært flere møter mel­
lom departementet og universitetene høsten 1999 og vin­
teren 2000 om disponering av midler til omstilling, re­
kruttering og forskning.
For fordeling av midler til omstillingstiltak har depar­
tementet i dialogen med universitetene bl.a. lagt vekt på
følgende mål:
-- justering av studieprofil
-- større arbeidsdeling og faglig samordning
-- styrking av faglig ledelse på instituttnivå
-- omlegging av studium ved innføring av IKT som un­
dervisningsform
Departementet har lagt til grunn at ulike universitet
har ulike behov for type omstilling. Det er derfor lagt
vekt på å ha en nær dialog med universitetene i forbin­
delse med spørsmålene om å utarbeide en sterk grad av
forpliktende operasjonalisering av tiltak og målsettinger i
forhold til bruk av omstillingsmidlene.
Departementet vil etter dette utarbeide en disponering
av midlene til omstilling, rekruttering og forskning i nær
framtid. Departementet har mottatt synspunkter fra uni­
versitetene, og vil på bakgrunn av dette med det aller før­
ste stille midlene til disposisjon for universitetene.
Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Beskrivelsen av fremgangsmåten fra departementets side
i forhold til de berørte institusjonene er helt grei. At det
føres en dialog, og at man søker å nå frem til omforente
løsninger, det er vel og bra.
Nå er imidlertid første kvartal forløpt, og vi er et styk­
ke inne i annet kvartal av året. Det er jo en alminnelig er­
faring at dersom institusjoner skal være i stand til å bruke
de midlene de får tildelt, på en hensiktsmessig måte i lø­
pet av budsjettåret, er de avhengig av å få klar beskjed
om hvilke midler som står til rådighet, i hvert fall i god
tid innen utløpet av første halvår. Jeg la merke til at stats­
råden brukte formuleringen i «nær framtid», og kunne
tenke meg å utfordre ham til å konkretisere det enda litt
mer: Når kan universitetene regne med å ha et endelig til­
delingsbrev fra departementet i hende?
Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig med repre­
sentanten Lønning i at universitetene må ha dette i god
tid før første halvår er utløpt. Det dreier seg bl.a. om re­
krutteringsstillinger som skal på plass ved semesterstart
til høsten, og vi skal sørge for at det er på plass. Jeg vil
anta at universitetene kan ha et tildelingsbrev i hende i
hvert fall ikke mye senere enn medio mai -- det er en
maks grense. Men jeg må si én ting til: Jeg tror ikke jeg
kan ta ansvaret for at dette har ligget. Fram til 17. mars
var det andre som hadde ansvaret for å fordele disse mid­
lene. Det kom på mitt bord. Jeg håper at representanten
Lønning har litt forståelse for at det i en overgangsfase
med et regjeringsskifte kan ta litt tid. Dette skal bli raskt
behandlet. Dette er midler som kom på bakgrunn av det
budsjettforliket Arbeiderpartiet fikk til med sentrumspar­
tiene i fjor høst. Det var vi som fikk presset sentrumspar­
tiene til å være med på disse omstillingsmidlene. Derfor
er det også en glede som utdanningsminister å fordele
disse midlene videre til universitetene.
Inge Lønning (H): Bare en ørliten korrigering for
protokollen. Det var så vidt jeg erindrer et enstemmig
storting som sluttet seg til disse omstillingsmidlene. Fra
Høyres side hadde vi et alternativt budsjettforslag hvor vi
ønsket å tilgodese universitetene enda noe mer. Men det
er for så vidt bare til historiebøkene. Det interessante er
jo at Stortinget har fattet et budsjettvedtak og har ønsket
at disse omstillingstiltakene skal komme i gang så raskt
som mulig.
Jeg registrerer at statsråden antydet at medio mai ville
være absolutt siste frist han var villig til å gi seg selv.
Under omstendighetene får man vel akseptere det, da vil
det være gått to måneder siden statsråden overtok. Men
jeg vil jo også bemerke at det meste av grunnlagsarbeidet
med respekt å melde var gjort før statsråden overtok.
Statsråd Trond Giske: Jeg er imponert over repre­
sentanten Lønnings kjennskap til de indre forberedelses­
arbeider i departementet for fordeling av universitets­
midlene. Når jeg sa medio mai, var det bare for å være
sikker på at jeg ikke skulle få en runde med representan­
ten Lønning senere om at fristen var oversittet. Jeg tror vi
skal få de midlene ut langt før den fristen. Jeg tror dette
er ganske klart i løpet av et par ukers tid. Vi får påsken
nå, som er ganske nær innpå. Om vi klarer det før påske,
får vi se på, men like over påske er min ambisjon.
Det er sikkert riktig som representanten Lønning sa, at
det var et samlet storting som sluttet seg til det. Men fak­
tum er at det ikke lå i det budsjettet som ble foreslått fra
den daværende regjering, og at det var i et forlik med Ar­
beiderpartiet at de midlene kom inn.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.45.