Forhandlinger i Stortinget nr. 166 22. mars -- Dagsorden S 1999�2000 2000 2481 M�te onsdag den 22. mars kl. 10 President: H a n s J . R � s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 60): 1. Erkl�ring fra Regjeringen 2. Referat Presidenten: Representantene Ursula Evje, Erik Dal� heim, May�Helen Molv�r Grimstad, Odd Eriksen, Rei� dun Gravdahl og Anne Helen Rui, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Fra Statsministerens kontor foreligger tre brev til Stortinget, datert 17. mars 2000. Det f�rste brevet lyder: �Statsministerens kontor har den �re � meddele: I statsr�d for Hans Majestet Kongen holdt 17. mars 2000 kl. 1000 er bestemt: 1. Statsminister Kjell Magne Bondevik, statsr�dene Odd Roger Enoksen, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Sponheim, utenriksminister Knut Volleb�k og statsr�dene Gudmund Restad, K�re Gj�nnes, Eld� bj�rg L�wer, Odd Einar D�rum, Jon Lilletun, Dag Jostein Fj�rvoll, Magnhild Meltveit Kleppa, Dag� finn H�ybr�ten, Marit Arnstad, Hilde Frafjord Johnson, Guro Fjellanger, Laila D�v�y, �slaug Marie Haga og Lars Peder Brekk gis etter s�knad avskjed i n�de fra sine embeter som medlemmer av Kongens r�d fra 17. mars 2000 kl. 1200. 2. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Jens Stolt� enberg utnevnes til statsminister og f�lgende til statsr�der fra 17. mars 2000 kl. 1200: Stortingsrepresentant Thorbj�rn Jagland Stortingsrepresentant Bj�rn Tore Godal Stortingsrepresentant Grete Knudsen Stortingsrepresentant J�rgen H�rek Kosmo Stortingsrepresentant Karl Eirik Schj�tt�Pedersen Stortingsrepresentant Sylvia Kristin Brustad Konsernsjef Tore T�nne Teatersjef Ellen Horn Ordf�rer Guri Ingebrigtsen Direkt�r Terje Moe Gustavsen Adm. direkt�r Otto Gregussen Direkt�r Anne Kristin Sydnes Utredningsleder Siri Bjerke Stortingsrepresentant Bjarne H�kon Hanssen Ass. direkt�r Hanne Harlem Stortingsrepresentant Karita Bekkemellem Orheim Stortingsrepresentant Olav Akselsen Stortingsrepresentant Trond Giske.� Det andre brevet lyder: �Statsministerens kontor har den �re � meddele: I statsr�d for H.M. Kongen holdt p� Oslo slott 17. mars 2000 kl. 1200 er bestemt at statsr�dets medlem� mer overtar styret av departementene s�ledes: Utenriksminister Thorbj�rn Jagland, Utenriksde� partementet, utenrikssaker Statsr�d Bj�rn Tore Godal, Forsvarsdepartementet Statsr�d Grete Knudsen, N�rings� og handelsde� partementet samt ansvaret for samordning av Regje� ringens IT�politikk Statsr�d J�rgen H�rek Kosmo, Arbeids� og admi� nistrasjonsdepartementet Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen, Finansdepar� tementet Statsr�d Sylvia Kristin Brustad, Kommunal� og re� gionaldepartementet Statsr�d Tore T�nne, Sosial� og helsedepartemen� tet, helsesaker Statsr�d Ellen Horn, Kulturdepartementet Statsr�d Guri Ingebrigtsen, Sosial� og helsedeparte� mentet, sosialsaker Statsr�d Terje Moe Gustavsen, Samferdselsdepar� tementet Statsr�d Otto Gregussen, Fiskeridepartementet Statsr�d Anne Kristin Sydnes, Utenriksdeparte� mentet, bistandssaker Statsr�d Siri Bjerke, Milj�verndepartementet Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen, Landbruksdepar� tementet Statsr�d Hanne Harlem, Justis� og politideparte� mentet Statsr�d Karita Bekkemellem Orheim, Barne� og familiedepartementet Statsr�d Olav Akselsen, Olje� og energideparte� mentet Statsr�d Trond Giske, Kirke�, utdannings� og forsk� ningsdepartementet.� Det tredje brevet lyder: �Statsministerens kontor har den �re � meddele: I statsr�d for Hans Majestet Kongen holdt p� Oslo slott 17. mars 2000 kl 1200 er f�lgende statssekret�rer utnevnt: Eksekutivdirekt�r Jonas Gahr St�re, Statsministe� rens kontor Kommunikasjonsr�dgiver Solveig Solbakken, Bar� ne� og familiedepartementet L�rer Ellen Bergli, Fiskeridepartementet Informasjonskonsulent �ystein Singsaas, Forsvars� departementet Konsulent Brith Bergersen, Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet Adm. direkt�r Fatma Bhanzi Jynge, Kommunal� og regionaldepartementet Spesialkonsulent Audun Tron, Kommunal� og regi� onaldepartementet Forsker Steinar Pedersen, Kommunal� og regional� departementet Politisk r�dgiver Britt Schultz, N�rings� og han� delsdepartementet Barnehagevikar Eirin Kristin Sund, Samferdselsde� partementet Forsker Espen Barth Eide, Utenriksdepartementet, utenrikssaker Avd. direkt�r Raymond Johansen, Utenriksdeparte� mentet, utenrikssaker 166 22. mars -- Erkl�ring fra Regjeringen 2000 2482 Seniorr�dgiver Mona Juul, Utenriksdepartementet, utenrikssaker.� Presidenten foresl�r at disse tre brev vedlegges proto� kollen -- og anser det som vedtatt. Regjeringsskiftet medf�rer f�lgende endringer i Stor� tingets sammensetning: De tidligere medlemmer av Regjeringen Kjell Magne Bondevik, Odd Roger Enoksen, Valgerd Svarstad Haug� land, Lars Sponheim, Gudmund Restad, Odd Einar D�rum, Jon Lilletun, Magnhild Meltveit Kleppa og Hilde Frafjord Johnson tar sete som representanter. F�lgende vararepresentanter m�ter som representan� ter i den tid representantene Jens Stoltenberg, Thorbj�rn Jagland, Bj�rn Tore Godal, Grete Knudsen, J�rgen Kos� mo, Karl Eirik Schj�tt�Pedersen, Sylvia Brustad, Bjarne H�kon Hanssen, Karita Bekkemellem Orheim, Olav Akselsen og Trond Giske er medlemmer av Regjeringen: For Buskerud fylke: Frank Willy Larsen For Finnmark fylke: Einar Johansen For Hedmark fylke: Erling Brandsnes For Hordaland fylke: Gard Folkvord og Sigurd Grytten For M�re og Romsdal fylke: Ottar Kaldhol For Oslo: Anders Hornslien og Shahbaz Tariq For Nord�Tr�ndelag fylke: Karin Kj�lmoen For S�r�Tr�ndelag fylke: Tore Nordseth For Vestfold fylke: Karin Lian Andre vararepresentant for Hedmark fylke, Nils Amund R�hne, foresl�s innkalt for � m�te under repre� sentanten Einar Olav Skogholts permisjon istedenfor Erling Brandsnes. -- Det anses vedtatt. Nils Amund R�hne er til stede og vil ta sete. Det foreligger tre permisjonss�knader: -- fra Stortingets president Kirsti Kolle Gr�ndahl om permisjon i dagene 22. og 23. mars for � delta p� offi� sielt bes�k i Egypt -- fra representanten Anne Brit Str�tveit om velferdsper� misjon i tiden fra og med 22. mars og inntil videre -- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Fridtjof Frank Gundersen i tiden fra og med 22. mars til og med 28. mars for � delta i m�te i Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsam� ling i Lisboa, samt � delta som valgobservat�r for OSSE ved presidentvalget i Moskva Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Disse s�knader behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i per� misjonstiden: For Vest�Agder fylke: Dagrun Eriksen For Akershus fylke: Andr� Kvakkestad For Buskerud fylke: Gerd Johnsen 3. Dagrun Eriksen, Gerd Johnsen og Nils Amund R�hne innvelges i Lagtinget for den tid de m�ter for represen� tantene Anne Brit Str�tveit, Kirsti Kolle Gr�ndahl og Einar Olav Skogholt. Presidenten: Dagrun Eriksen, Andr� Kvakkestad og Gerd Johnsen er til stede og vil ta sete. S a k n r 1 Erkl�ring fra Regjeringen Statsminister Jens Stoltenberg: Etter at regjeringen Bondevik valgte � g� av, har Arbeiderpartiet som den st�rste gruppe i Stortinget p�tatt seg regjeringsansvaret. Budsjettavtalen med sentrumspartiene gir et godt ut� gangspunkt for samarbeid om den �konomiske politik� ken og fordelingspolitikken. Det er bred samling om ho� vedlinjene i utenriks� og sikkerhetspolitikken. Regjeringen baserer sin politikk p� Arbeiderpartiets program og inviterer til samarbeid med partiene i Stortin� get. Vi vil fremme v�re saker med sikte p� � oppn� fler� tall med partier som vil bidra til gode og samlende l�s� ninger for landet. Norge er mulighetenes samfunn. Vi har en befolkning med erfaring og kunnskap. Vi har rike naturressurser. Vi har et utviklet velferdssamfunn, en mangfoldig kulturtra� disjon, og vi lever i et fredelig hj�rne av verden. Dette forplikter oss, og det inspirerer oss til innsats. Til innsats for � m�te: -- en global kunnskaps�konomi -- en utvikling som er b�rekraftig for v�rt felles milj� -- en verden der s� mange utfordringer er felles -- ny kunnskap, rent milj�, rettferdig fordeling og bedre internasjonal styring Det er utfordringen for en hel verden. Det er utfor� dringen for Norge. Mulighetenes samfunn er ikke gitt oss. Det er utviklet gjennom et �rhundre med visjon�re reformer, hardt ar� beid og politisk mot. Drivkraften for dem som bygde det norske velferdssamfunnet, var at de s� mulighetene for arbeid til alle og solidaritet i v�rt eget land og i verden. Denne drivkraften tar vi med oss inn i en ny tid. Gjen� nom det forrige �rhundre var den store politiske utfor� dringen � l�fte flertallet til rettigheter som bare kom et mindretall til gode. Norge har lyktes med dette. Det store flertall i v�rt land har arbeid, trygghet og velferd. V�r felles oppgave er n� � l�fte mindretallet. Uansett alder, kj�nn, tro eller etnisk bakgrunn: Alle har rettigheter. Alle har plikter. Alle kan bidra. Hver og en av oss skal ha mulighet -- og plikt -- til � ta vare p� seg og sine, og skal vite at den dagen man ikke er i stand til det, vil fellesskapet stille opp. Vi skal ha rom for � utfolde oss, skape og fornye. Vi skal ha gode velferdsordninger som gir trygghet. Trygge mennesker er skapende mennesker. Trygge mennesker tar lettere risiko. Det trenger Norge. Vi vil forandre for � fornye og forbedre. Skal vi lykkes, m� landet ha en god �konomi. God �konomi er ikke ensbetydende med store overskudd. God �konomi er � sikre arbeid til alle og en rettferdig fordeling. God �konomi er � ta i bruk ressurser i hele lan� det. Kunnskap er den viktigste av dem. God �konomi er � sikre at v�re bedrifter kan hevde seg minst like godt som konkurrentene. God �konomi er � ha et n�rt samar� 22. mars -- Erkl�ring fra Regjeringen 2000 2483 beid mellom partene i arbeidslivet, slik at vi kan ha b�de lav ledighet og lav inflasjon samtidig. Menneskers arbeid, kunnskap og skaperevne er Nor� ges virkelige nasjonalformue. Alle skal ha mulighet til arbeid. Det skal l�nne seg � arbeide. Det skal v�re lyst� betont � arbeide. V�rt m�l er � f� de som i dag er arbeids� l�se, i jobb. Samtidig m� Norge m�te en ny utfordring: voksende mangel p� arbeidskraft. Allerede i dag er det for f� mennesker i pleie� og om� sorgsyrkene. Det er stor ettersp�rsel etter folk med tek� nologikunnskaper. Vi vil trenge enda flere mennesker i disse viktige jobbene. Derfor m� vi mobilisere ny ar� beidskraft i alle grupper av befolkningen, ogs� blant inn� vandrere. Derfor m� vi ha et arbeidsmarked som tiltrek� ker seg de som kan arbeide. Derfor m� vi ha et arbeids� marked der f�rre uf�retrygdes og sykmeldes, og der det gj�res plass for de funksjonshemmede. Derfor m� vi ha barnehager og velferdsordninger som gj�r det mulig � kombinere arbeid og familie. I den �konomiske politikken m�ter vi store utfordrin� ger. Folketrygdens utgifter vokser klart sterkere enn det som er veksten i norsk �konomi. Dette vil bli forsterket n�r antallet alderspensjonister �ker kraftig om noen �r. Vi st�r overfor en sterk vekst i offentlige utgifter ogs� p� andre viktige omr�der. Dette vil kreve sterk vilje til � pri� oritere. Kommunenes inntekter skal �kes. Men penger til vik� tige form�l kan ikke bare komme gjennom �kte offentli� ge bevilgninger. Vi vil stille krav til riktig organisering og riktig bruk av pengene. Vi m� tenke nytt og se om vi kan bruke ressursene v�re p� en bedre m�te, s�rlig for � �pne for satsing p� omr�der som trenger nye l�ft: gjen� nomf�ring av eldreplanen, satsing p� utdanning og forsk� ning, satsing p� helse og satsing p� internasjonal solidari� tet. Regjeringen vil f�re en framtidsrettet n�ringspolitikk og knytte den n�rmere til IT� og forskningspolitikken. Framtidas bedrifter kan v�re der vi minst venter dem. Men kompetanse vil med sikkerhet st� i sentrum. Kunn� skap og ideer vil v�re v�r viktigste kapital. Derfor er ut� danning s� viktig og forskning s� avgj�rende. Derfor m� vi gjennomf�re en etter� og videreutdanningsreform. Re� gjeringen vil foresl� � innf�re en rett for voksne som �n� sker � ta videreg�ende oppl�ring, og som ikke har full� f�rt en slik oppl�ring tidligere. Norge skal ligge i forkant i bruken av elektronisk han� del. E�handel bidrar til lavere priser p� varer og tjenester i b�de privat og offentlig sektor. Vi vil at ny teknologi skal komme alle innbyggere til gode. Bedrifter og be� folkning i alle deler av landet m� f� tilgang til bredb�nd og de nye kommunikasjonskanalene. Her ligger nye, spennende muligheter i distriktspolitikken. Offentlige og private krefter m� mobiliseres. By og distrikt er gjensidig avhengig av hverandre. Regjeringen vil f�re en aktivt distriktspolitikk. Vi vil dempe presset p� byene og bedre ungdoms mulighet til � skaffe seg egen bolig. Vi vil utvikle de enkelte regioners muligheter til hele landets beste: -- et moderne landbruk som leverer rimelige matvarer med h�y kvalitet, og som preger det norske kulturland� skapet -- en moderne fiskerin�ring som forvalter havets ressur� ser, og der vi er pionerer innen havbruk og oppdrett -- en kreativ og nyskapende tjenestesektor -- �kt bearbeiding av metaller, skogen og energiressurse� ne v�re Vi vil satse aktivt p� utviklingen av bioteknologi. Norge skal ikke stille seg utenfor den nye teknologiske revolusjonen. Regjeringen vil vurdere EUs patentdirektiv p� denne bakgrunn. Regjeringen vil arbeide for reformer i skattepolitik� ken. Det vi betaler i skatt, finansierer det vi tar ut i vel� ferd og fellesgoder. Derfor trenger fellesskapet et solid inntektsgrunnlag. M�let er lave satser, bredere skatte� grunnlag, enklere regler og f�rre smutthull. Skatteend� ringer skal bidra til rettferdig fordeling, nyskaping og til at flere velger � jobbe. Regjeringen vil fremme forslag om � modernisere momssystemet slik at varer og tjenester i prinsippet be� handles likt. Dette er det bred politisk enighet om. Norge skal v�re et foregangsland i milj�politikken. Regjeringen vil f�lge opp den brede enigheten om ho� vedlinjene i milj�� og energipolitikken og vil i tr�d med dette satse p� fornybare energikilder og energisparing. I �r med normal nedb�r m� energinasjonen Norge n� kj�pe elektrisk kraft fra andre land, og importbehovet �ker. V�r import f�rer til �kte utslipp i v�re naboland. I det norske milj�regnskapet er importert kraft uten milj�� kostnader. For verdens milj� er det annerledes. Regjeringen vil videref�re arbeidet med � �pne for at Norge i framtiden kan dekke noe av sitt kraftbehov ved � produsere str�m av norsk gass. Bruk av naturgass i Nor� ge skal skje innenfor rammen av v�re internasjonale mil� j�forpliktelser. Norge skal anvende best tilgjengelig tek� nologi og hele tiden bidra til � utvikle enda mer milj�� vennlige l�sninger. Regjeringen vil ta initiativ til et felles program mel� lom myndigheter og bedrifter for � utvikle framtidens renseteknologi for klimagassen CO2. Kyoto�avtalen er et gjennombrudd for en ny generasjon milj�avtaler der land g�r sammen om � f� ned utslippene. Norge vil v�re p� driver for en videreutvikling av dette avtaleverket. Vi g�r inn for deltakelse i Verdensbankens karbon� fond, som skal bidra til � finansiere utslippsreduksjoner og lage et globalt system for handel med utslippskvoter. Kvotehandel og felles gjennomf�ring vil f� utslippene raskere ned, og vil bidra til overf�ring av teknologi og kapital fra rike til fattige land. For � sikre velferden m� offentlig sektor styrkes. Der� for m� den fornyes. Offentlig sektor skal tjene alle, men den kan ikke gj�re alt. Regjeringen vil fornye og styrke offentlig sektor i n�r dialog med brukerne, lokale folke� valgte og i samarbeid med de ansatte og deres organisa� sjoner. Vi inviterer til bred diskusjon om de l�sninger som gir oss best produksjon og rettferdig fordeling av velferds� goder. Det offentlige leverer hoveddelen av velferdstje� 22. mars -- Erkl�ring fra Regjeringen 2000 2484 nestene, private og frivillige organisasjoner har ogs� en rolle � spille. St�r vi fast p� gamle l�sninger som ikke virker, da svekker vi tilliten til fellesskapsl�sningene, da svekker vi velferden og �ker ulikhetene. Det taper vi alle p�. Folk �nsker valgfrihet, og folk forventer seg mye av offentlige tjenester. Det offentlig sektor gj�r, m� den gj�� re s� godt at folk b�de velger og stoler p� de offentlige l�sningene. Gode l�sninger: En kvalitetsskole for alle, og et helsevesen med kapasitet som er der n�r vi trenger det. Fornyelse krever nytenkning. Regjeringen g�r n� i gang med � vurdere arbeidsdelingen mellom forvalt� ningsniv�ene: stat, fylkeskommuner og kommuner. P� mange omr�der er det overlappende ansvarsforhold. Det m� vi rydde opp i. Dobbelt byr�krati gir ikke dobbel vel� ferd. Sterk statlig styring er ingen automatisk garanti for likeverdige tilbud. Detaljstyringen m� reduseres. Det ad� ministrative apparatet i forvaltningen m� forenkles -- mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon. Utvalget som har f�tt i oppgave � utrede ansvarsfordelingen mel� lom forvaltningsniv�ene, avgir innstilling til sommeren. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med kon� krete forslag. Den norske stat er en betydelig eier. God forvaltning av fellesskapets eiendom krever at staten ogs� er en god eier. Staten har en rolle b�de som eier og regulerende myndighet. Regjeringen vil g� gjennom organiseringen av det statlige eierskapet for � finne de ordninger som sikrer oss best resultater og ryddige ansvarsforhold. Skal vi ligge teknologisk i front innen informasjons� og kom� munikasjonsteknologien, trenger Telenor ny kapital og nye impulser. Privat kapital og kompetanse b�r ogs� bi� dra. Derfor vil Regjeringen foresl� at Telenor blir et b�rsnotert selskap. Regjeringen vil ogs� fremme forslag om den framtidige forvaltning av statens direkte eieran� deler i oljesektoren og organiseringen av eierskapet i Statoil. Vi inviterer til bredt samarbeid om samlende og langsiktige l�sninger. I det internasjonale arbeidet m� vi gripe nye mulighe� ter for � skape en bedre og tryggere verden. Vi m�ter �kende globalisering, raske teknologiske gjennombrudd og store endringer i verdens�konomien. Vi m�ter fattig� dom, milj�trusler, flyktninger og sykdomsepidemier. P� ett ti�r er fokus dreid bort fra den kalde krigens terrorba� lanse til det globale samfunns felles sikkerhetsbehov. De globale utfordringene gj�r det n�dvendig � reformere og styrke FN. Regjeringen vil arbeide for � sikre Norge en plass i FNs sikkerhetsr�d for perioden 2001--2002. Vi vil vektlegge arbeidet for menneskerettigheter, demokrati og internasjonal mobilisering mot korrupsjon og kriminali� tet. Regjeringen vil fortsette Norges engasjement for fred og forsoning, bl.a. i Midt�sten. Europas framtid er ogs� Norges framtid. Regjeringen vil f�re en utenrikspolitikk som sterkere fremmer norske interesser i det nye Europa. Vi har ogs� et ansvar for fred og samarbeid i v�r verdensdel. Det europeiske samarbei� det st�r foran store endringer. De nye demokratiene s�ker mot EU. Vi m� v�re forberedt p� at v�re nordiske nabo� land innf�rer den felles europeiske mynt, euro. Dette er nye utfordringer for Norge. Regjeringen tar utgangspunkt i resultatet av folkeav� stemningen om medlemskap i EU i 1994, og vil bygge videre p� det samarbeidsgrunnlag som er utviklet gjen� nom E�S�avtalen og andre ordninger. Vi vil gi Stortinget en bred gjennomgang av utfordrin� ger og muligheter i forholdet til Europa i en stortingsmeld� ing om Europa�politikken. Vi trenger et forpliktende og forutsigbart regelverk for verdenshandelen. Vi �nsker � bidra til � komme raskt i gang med en ny runde forhand� linger innen Verdens Handelsorganisasjon. Regjeringen vil ha et forsvar tilpasset Norges sikkerhetsbehov. Norge vil spille en aktiv rolle i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Vi vil ta v�rt ansvar i den videre ut� vikling av NATO og det europeiske sikkerhetspolitiske samarbeidet. Vi vil bygge videre p� v�re n�re historiske b�nd til USA. De nordiske land st�r Norge n�rmest. Russland er en del av Europa og Norges nabo. Vi vil ut� vikle et godt og langsiktig naboforhold til Russland, s�r� lig med sikte p� forsvarlig milj�� og ressursforvaltning i nordomr�dene. Flertallet i Norge lever i velferd og trygghet -- det gj�r ikke flertallet i verden. I dag lever halvparten av jordas befolkning i fattigdom. Det er en skam. Verden kan be� kjempe fattigdom, virkemidlene finnes -- det kreves poli� tisk vilje til � ta dem i bruk. Regjeringen vil styrke det norske bidraget. Vi �nsker en aktiv rolle for frivillige or� ganisasjoner og n�ringslivet. Regjeringen vil bruke v�re bistandsmidler til m�lrettede tiltak mot fattigdom. Syk� dom f�rer til fattigdom, og fattigdom f�rer til mer syk� dom. Vi m� og kan bryte denne spiralen. I �r d�r tre mil� lioner av verdens barn av sykdommer som norske barn vaksineres mot -- det er seks barn hvert minutt. Dette kan vi gj�re noe med. Vi vil v�re med p� � sikre vaksiner til alle barn i hele verden. Regjeringen vil fremme forslag om at Norge st�tter og leder an i det globale vaksineiniti� ativet som ledes av Verdensbanken, UNICEF, Verdens Helseorganisasjon og private givere. Vi vil at barn og unge skal se framover og vite: Dette er v�rt samfunn, et samfunn for alle, et samfunn som vi vil ta ansvar for. Ikke alle kan si det i dag. Vi har et felles ansvar for � forebygge ensomhet, bekjempe mobbing og hjelpe mennesker -- unge og eldre -- som har psykiske problemer. V�rt samfunn skal v�re preget av �kt toleran� se og �kt respekt. Vi skal ha respekt for andres mening, legning, kultur og tradisjon. Vi skal ha toleranse for fler� tallets �nsker og mindretallets behov. Vi skal ikke ha to� leranse for kriminalitet, narkopushere og de som aktivt sprer fremmedfrykt. Toleranse og respekt for mangfold sier noe viktig om v�r kvalitet som samfunn og felles� skap. Kulturpolitikken skal v�re inkluderende og fremme mangfold i Norge. Kultur og idrett er en viktig del av v�rt arbeid for � fremme kreativitet og skaperevne. Litte� ratur, teater, kino, bilder, musikk og dans -- nye og gamle uttrykksformer: Kulturen skal utfordre og gj�re v�re liv rikere. Regjeringen er folkets tjenere. Vi g�r til v�r oppgave med ydmykhet og optimisme. Norge er mulighetenes samfunn. 22. mars -- Referat 2000 2485 Presidenten: Regjeringens erkl�ring foresl�s utlagt for behandling i et senere m�te. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 10.35.