8. mars -- Muntlig spørretime
2000 2383
Møte onsdag den 8. mars kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 58):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime
2. Referat
Presidenten: Det foreligger fire permisjonssøknader:
-- fra representantene Ursula Evje, Reidun Gravdahl og
Anne Helen Rui om permisjon torsdag 9. mars for å
delta på «The Second Baltic Sea Women's Conferen­
ce» i regi av Nordisk Råd i Helsinki.
-- fra representanten Fridtjof Frank Gundersen om per­
misjon torsdag den 9. mars for å delta på møte i regi av
Den vesteuropeiske unions parlamentarikerforsamling
i Antalya i Tyrkia.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Akershus fylke: André Kvakkestad og Helge Høva.
For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes.
For Vestfold fylke: Karin Lian.
3. Kjell Ivar Fossnes og Karin Lian innvelges i Lagtinget
for den tid de møter for representantene Reidun Grav­
dahl og Anne Helen Rui.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen vil
fremsette to private forslag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har den glede å fremsette
et forslag om at drikke som merkes alkoholfritt, skal
være 100 pst. alkoholfritt.
Så har jeg et forslag til, som går ut på at vi skal gen­
teste alle ulvefamilier/grupper som ferdes i Norge.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Valgerd Svarstad Haugland
-- statsråd Kåre Gjønnes
-- statsråd Magnhild Meltveit Kleppa
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Presi­
denten har registrert at det var det ingen som gjorde.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Ansgar Gabrielsen.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til sosial­
ministeren.
Alderspensjonen er bunnplanken i vårt pensjonssys­
tem, og folk opparbeider seg rettigheter til tilleggspen­
sjon avhengig av inntekt, og dermed av hvilken skatt de
har innbetalt. Til tross for dette er det en viss usikkerhet
hos en del om hva som vil bli ytelsen når de blir pensjo­
nister, og hvilken verdi dette har. Det har vært snakk om
i større grad å lovfeste de opparbeidede rettighetene.
Stortinget laget ny folketrygdlov for ca. tre år siden,
og da fikk Regjeringen et pålegg om å utrede og gjøre
eksplisitte formuleringer gjeldende for de rettighetene
folk skal ha i forhold til dette. Nå har det så langt skjedd
veldig lite, så vidt jeg kan se. Det er i hvert fall ikke kom­
met noen tilbakemeldinger, selv om det er lovet opptil
flere ganger i brev fra sosialministeren. Har sosialminis­
teren tenkt å sette i gang?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg deler re­
presentanten Gabrielsen sin påstand om at alderspensjo­
nen er sjølve grunnplanken i vårt tryggings­ og velferds­
system. Det var det som gjorde at ein med felles innsats
for kort tid tilbake fekk vedtak om ein auke i minstepen­
sjonen på 12 000 kr.
Det er òg rett, som representanten Gabrielsen peika
på, at det er sådd ei viss uvisse i forhold til folketrygdas
framtidige plikter, og om ein klarer å oppfylla dei. Eg
ynskjer å understreka at den uvissa er fyrst og fremst
sådd frå andre instansar enn frå Regjeringa. Det var t.d.
føresett allereie i 1967, då folketrygda vart innført, at det
skulle vera eit årleg statstilskot til å dekkja folketrygda
sine plikter.
Så er det slik at Regjeringa gjennom nasjonalbudsjet­
tet har varsla at vi i samband med langtidsprogrammet
vil føreta visse vurderingar både i forhold til staten sine
plikter, i forhold til rettar og i forhold til organisering og
finansiering av folketrygda. Så det spørsmålet må vi få
lov å koma tilbake til i den samanhengen.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg føler jeg er veldig venn­
lig ved å si at dette vil jeg i beste fall kalle for å trø van­
net. Denne regjeringen er vâr hva gjelder instruksjon fra
Stortinget. Men vi var et enstemmig storting som også
innbefatter Senterpartiet -- og den gangen satt barne­ og
familieministeren som sekretær i sosialkomiteen -- som
bestemte at Regjeringen skulle gjøre den utredningen.
Departementet har svart i tre brev. Først har man lovt det
i løpet av 1998. Så har man sagt at man vurderer å sende
et forslag ut på høring våren 1999. Og nå trør man altså
vannet.
Jeg vil henlede statsrådens oppmerksomhet på side 29
i innstillingen til den nye loven om folketrygd fra 1997.
Der ble Regjeringen pålagt å utrede, og å komme tilbake

8. mars -- Muntlig spørretime 2000
2384
med formuleringer som i større grad og på en eksplisitt
måte sørger for at enkeltindividene får rettsvern for de
opparbeidede rettighetene som der står. Kan statsråden
love at hun i det minste vil se på innstillingen?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg skal lova at
eg skal sjå på innstillinga. Eg kan òg seia at dette er eit
spørsmål som krev ganske mykje utgreiing. Det trur eg
representanten Ansgar Gabrielsen, som var medlem av
sosialkomiteen, må vera einig med meg i. Det som i mel­
lomtida har skjedd, er at det har vore ein debatt om ret­
ningslinjer for forhandlingar og storleiken på grunnbelø­
pet, som betyr veldig mykje for den enkelte som får sin
pensjon. Reviderte retningslinjer vart vedteke av Stortin­
get så seint som siste vår. Men som eg alt har sagt, er dette
ei sak som ikkje er enkel, men som heller ikkje ligg i ein
skuff. Ho vil tvert imot bli vurdert og varsla til Stortinget.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Harald
T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (Frp): Statsråden var til slutt i inn­
legget sitt inne på det som har med retningslinjene å gjø­
re. Det er vel en av grunnene akkurat nå til at pensjonis­
ter rundt omkring i Norge er usikre på hva verdien av
pensjonen deres vil bli i framtiden. Regjeringen fortsetter
det løp som Arbeiderpartiet i sin tid startet, og som man
har hatt i de senere år, nemlig at vi har fått en underregu­
lering av grunnbeløpet i folketrygden. Vil statsråden nå
sørge for at man får en utvikling på linje med lønnsutvik­
lingen, ikke «om lag», som de nye retningslinjene legger
vekt på? Man sier nemlig ikke i de nye retningslinjene at
utviklingen i grunnbeløpet for pensjonistene skal være
den samme som for yrkesaktive. Mener statsråden det er
korrekt bevisst å underregulere grunnbeløpet, at man
vurderer det fra år til år, slik at pensjonistene ikke vet hva
de har å forholde seg til?
Til selve utredningen: Foregår det for tiden et arbeid i
departementet om denne utredningen? Det kan i hvert
fall statsråden svare konsist på.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Til det siste er
svaret ja.
Når det gjeld retningslinjene og kva som har skapt
utryggleik i forhold til framtidige pensjonar, er det mi
oppriktige meining at det er mange interesser som
ynskjer å overta ulike ordningar som kan sikra den enkel­
te ein pensjon. Det er òg med på å skapa utryggleik.
Når det gjeld spørsmålet om på kva måte sosialmin­
isteren, arbeids­ og administrasjonsministeren og finans­
ministeren handterer dette i fellesskap, på kva måte vi vil
følgja opp dei retningslinjene som vart vedtekne av Stor­
tinget i juni i fjor, skal vi sjølvsagt syta for at praksis blir
i samsvar med det, som grunnlag for det trygdeoppgjeret
som vil bli lagt fram for Stortinget neste vår på vanleg
måte.
Presidenten: Asmund Kristoffersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg vil ta utgangspunkt i
Gabrielsens hovedspørsmål.
Det er ikke tvil om at velferdsstatens fundament hviler
veldig sterkt på at vi har en folketrygd som det er festet
tillit til. Den usikkerheten som mange har interesse av å
reise omkring folketrygden, som statsråden selv var inne
på, føler jeg som et stort problem nå. Kanskje savner jeg
litt engasjement fra Regjeringen i å forsikre allmennhe­
ten om at folketrygden skal bestå og være et grunnlag for
pensjonene. Det er veldig viktig at man kan gi slike sig­
nal, for jeg mener at folketrygdens framtid er mer et
spørsmål om holdning og kanskje mindre om evne. Mitt
spørsmål til statsråden er: Hva kan Regjeringen gjøre for
å opprettholde og styrke tilliten til folketrygden som vårt
framtidige fundament for velferdsstaten?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er brei
semje både i Regjeringa og i Stortinget om folketrygden
som eit tryggingsnett og som grunntryggleik for den en­
kelte av oss. Så kan sjølvsagt Regjeringa gjera det Regje­
ringa kan for å vareta så stor og brei semje som mogleg i
forhold til det, og vi kan i vårt virke -- i samarbeid med
den enkelte stortingsrepresentant, vil eg seia -- syta for òg
å forsikra det norske folket om det. Det aller viktigaste er
jo måten vi legg til rette for dette på, både i budsjett og i
andre saker som kjem fram for Stortinget. Der vil altså
debatten i samband med langtidsprogrammet vera ein
viktig arena. Der skal vi frå Regjeringas side syta for eit
godt grunnlag.
Presidenten: Annelise Høegh -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Annelise Høegh (H): Nå sa statsråden akkurat at det
er bred enighet i Stortinget om folketrygden som felles
grunnlag. Men er det det? Jeg stiller meg spørsmålet, når
statsråden ikke greier å svare på Ansgar Gabrielsens
spørsmål om når Regjeringen vil komme tilbake med en
utredning av hvordan vi kan beskytte opparbeidede ret­
tigheter. Kan det henge sammen med statsrådens og Senter­
partiets syn på folketrygden? For Senterpartiet ønsker jo
ikke at folketrygden skal være slik den er i dag. Senter­
partiet går så vidt jeg vet inn for lik pensjon for alle, altså
at alle bare skal få minstepensjon. Men det vesentligste
bidrag i folketrygden for å ta vare på opparbeidede rettig­
heter er jo det vi kaller tilleggspensjonen. Mange er be­
kymret for at tilleggspensjonen ikke vil komme til å være
verdt det den er i dag. Så mitt spørsmål til statsråden blir
da: Er den faktiske bakgrunnen for at Regjeringen på tre
år ikke har greid å komme tilbake til Stortinget med en
vurdering av hvordan vi kan sikre opparbeidede rettig­
heter -- for dem som er usikre på dem -- at Senterpartiet
faktisk vil kvitte seg med den viktigste opparbeidede
rettigheten, nemlig tilleggspensjonen?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Representanten
Annelise Høegh kjem her med ein påstand som eg har
høyrt før, men som ikkje er riktig. Senterpartiets program
har ei formulering om ein meir lik pensjon. Det har vi

8. mars -- Muntlig spørretime
2000 2385
vareteke med det lyftet som skjedde i botnen for dei som
hadde dei lågaste pensjonane, då minstepensjonen vart
auka frå 69 600 kr til 81 600 kr. Det er ikkje i dag noka
usemje korkje regjeringspartia imellom eller -- så vidt eg
forstår -- med fleirtalet i Stortinget om at folketrygdas
system skal bestå. Men det er faktisk ikkje ei heilt enkel
sak dette med lovfesting eller ikkje.
Lat meg streka under at eg ser fram til ein grundig de­
batt om desse spørsmåla i samband med langtidspro­
grammet.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Dag Terje Andersen (A): I og med at skiløypene nå
er flyttet inn på trappa til Stortinget, finner jeg det natur­
lig å stille et spørsmål om det miljøet der skiløypene
egentlig hører hjemme, skogen. Det gjelder skogbruket,
og det går til landbruksminister Gjønnes.
Jeg vet vi er enige om at miljøhensyn skal ha avgjø­
rende betydning for måten som man driver skogbruket
på, både av hensyn til miljøet selv, men også av hensyn
til tilliten til en for landet viktig eksportnæring. I en rek­
ke artikler i Aftenposten de siste ukene har det blitt hev­
det at det er dokumentert at det er hogd i såkalt vernever­
dig skog, og at det også er hogd med statsstøtte i såkalt
verneverdig skog. Jeg registrerer at Landbruksdeparte­
mentet nå skal undersøke den påstanden, men jeg kunne
tenke meg å få landbruksministerens kommentar til begrep­
et verneverdig, for det kan se ut til at iallfall en del av de
omtalte områdene er vurdert av fagmyndighetene, og at
en avveining har ført til at det er klarert for hogging.
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er riktig at det i Aften­
posten har gått nærmest en føljetong omkring skogbruk
og miljø. Det har delvis gått under begrepet «skogkom­
plottet». Det er jo en ganske drøy påstand. Jeg vil bare
innledningsvis si at jeg kjenner ikke til noe slikt komplott
og har heller ikke noen indikasjoner på at noe slikt fore­
går innenfor deler av skogbruket -- for å ha plassert det.
Så til det direkte spørsmålet i forhold til begrepet verne­
verdig og på hvilken måte det defineres. Én status er når
det har blitt vernet, altså at det er gjort vedtak om at om­
rådet skal vernes. Da er det helt klare bestemmelser for
hva det er som er tillatt og ikke tillatt. I en verneprosess
kan det jo være større områder som i utgangspunktet blir
vurdert og som til slutt ikke blir definert som vernet -- de
kan bli vurdert ut fra at noe i utgangspunktet kanskje har
verneverdi, som skal undersøkes nærmere, men de når
eventuelt ikke opp i selve prosessen. Det betyr naturlig­
vis ikke at de områdene som da blir koblet ut, fremdeles
skal ha en spesiell status uten at det eventuelt gis godt­
gjøring for det. Det som blir vernet, får grunneieren øko­
nomisk godtgjøring for, i det andre tilfellet ville det jo
vært en merkelig situasjon hvis en la spesielle bånd på
det. Men jeg må også si at i de områdene som eventuelt
faller ut, kan kanskje skogeieren som sådan være litt akt­
som og vurdere sin handlemåte når han går til det skrittet
å hogge. Det er en generell aktsomhetsregel som enhver
skogeier skal ha.
Dag Terje Andersen (A): Jeg takker for svaret. Det
er jo riktig at det er en prosess som avgjør hvilke skog­
områder som skal vernes av naturhensyn her i landet. Vi
er enige om at det er bra vi har et system for det, så vi får
tatt vare på unik natur, enten ved at det er spesielle re­
striksjoner på måten som hogsten skal utføres på, eller
ved at det blir nektet hogst i det hele tatt. Det som imid­
lertid er viktig, er at når en gjør den type avtaler der mil­
jøhensyn tas, skal også de klarerte områdene kunne dri­
ves på næringsmessig måte når det er klarert at de kan
drives innenfor forsvarlige miljømessige rammer. Noen
av de eksempler som har blitt brukt i Aftenposten, er i en
slik kategori at de har vært inne til vurdering og blitt fri­
gitt for hogst. Og da er mitt spørsmål til landbruksminis­
teren: Er det da riktig som Aftenposten gjør, å karakteri­
sere de områdene som verneverdige i juridisk forstand,
når de faktisk er vurdert og klarert for drift?
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er litt vanskelig å svare
helt eksakt på dette i og med at jeg ikke kjenner hvert en­
kelt område. Stortinget har vedtatt en ramme for hvor
mye barskog som skal vernes. I utgangspunktet er det tatt
ut områder som blir vurdert ut fra visse kriterier, og så
skal en da i sum oppfylle Stortingets vedtak. En kan si at
de områdene som er tatt ut til vurdering, er på en måte
løftet opp og har i hvert fall grunnlag for å bli vurdert,
men noen taper i «konkurransen», for å bruke det ordet, i
forhold til dem som blir valgt ut til å bli vernet. Det som
jeg bare vil poengtere her, er at det er enhver skogeiers
plikt å vurdere de mulige aktsomhetsbehov innenfor det
enkelte området, men ellers er det ikke lagt noen spesiel­
le restriksjoner på disse områdene.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bjørn
Hernæs.
Bjørn Hernæs (H): Statsråden svarer jo helt riktig at
her er det ikke lett å gi helt eksakte svar. Og da er det jo
kanskje like vanskelig å forvente at den enkelte skogeier
i hvert enkelt tilfelle skal kunne gi nøyaktig det riktige
svar på hva som er vernet, og hva som ikke er vernet --
med andre ord er det en viss mulighet for at det kan be­
gås feil. Og det er vel ting som tyder på at det er begått
feil i -- for å være helt konkret -- Viken Skogeierforening,
som har vært mye av bakgrunnen for føljetongen i Aften­
posten.
Men det som er like alvorlig her, er at statsråden --
hvis han kan bekrefte innholdet i Aftenposten for et par
dager siden -- ifølge avisen truer med å bruke en miljø­
forskrift som Stortinget avviste i forbindelse med skog­
meldingen, med bakgrunn i de hendelsene som er referert
i Aftenposten, f.eks. i Viken Skogeierforening. Er det
slik at statsråden har vært ute med en trussel i forhold til
Stortingets vedtak, om å bruke de miljøforskriftene som
Stortinget avviste, men som statsråden åpenbart ønsket
for å styre det norske skogbruk?
Statsråd Kåre Gjønnes: For det første har statsråden
tatt initiativ ved å tilskrive både skogeierforbundet

8. mars -- Muntlig spørretime 2000
2386
Norskog, Statskog SF og Norske Skog for å få synspunk­
ter i forhold til det som ble satt fram som påstander i Af­
tenposten. Jeg vil ha oversikt over hva som er realiteter. I
tillegg har vi faktisk også bedt om et møte med Jørn
Holme i Økokrim, som to ganger i Aftenposten har sagt
at han ønsker å ha et møte med Landbruksdepartementet.
Jeg vil vite: Hva er det eventuelt som skulle ligge inne av
opplysninger som vi ikke er kjent med?
Når det gjelder trusselen om miljøforskrift, var det i
debatten her i Stortinget om meldingen sagt at en ønsker
å gi skogeierne en sjanse til frihet under ansvar gjennom
Levende Skog. Landbruksministeren eller Landbruksde­
partementet har ingen myndighet til å komme med tiltak
angående oppfølging av Levende Skog­prinsippet. Den
hjemmelen mangler vi. Men jeg forstod også Stortinget
slik at hvis det her utvikler seg en uønsket praksis, vil en
eventuelt komme tilbake til det.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV): SV og landbruksministeren
har vært enige om at det trengs en miljøforskrift. Det vil­
le sette et kvalitetsstempel på norsk skogbruksnæring
som er helt vesentlig når man skal drive en så stor eks­
portnæring. I tillegg til det vil jo det ta vare på de natur­
kvalitetene som denne næringa også har som oppgave å
ivareta.
De sakene som det har vært referert til av de foregåen­
de spørrerne her, kan være ganske alvorlige for skog­
bruksnæringa, som er en svært viktig næring for store de­
ler av landet.
Nå signaliserer statsråden at han oppfattet Stortinget
slik at hvis dette ikke går bra, er det aktuelt å ta saken om
miljøforskrift opp på nytt. Hvor lang tid mener statsråden
han bør ha på å vurdere om miljøforskriften bør revurde­
res og eventuelt tas opp på nytt i Stortinget?
Statsråd Kåre Gjønnes: Det jeg kan si, er at pr. i dag
har det gått altfor kort tid til det. En må ha en lengre eva­
lueringstid, og en vil også da på den måten gi næringen
den muligheten og den friheten som Stortinget har sagt
de ønsker å la næringen få prøve ut.
For øvrig må det vel være slik, vil jeg tro, at i en fase
nå vil det komme til å bli gjort en del feil. Det er slik at vi
har ikke noen garanti for hver enkelt skogeier. For det
første er det ikke sikkert at de er helt enige i Levende
Skog­prosjektet, og for det andre er det uvitenhet, ukunn­
skap, som gjør at de bommer. Så her tror jeg at det skal
en viss opplæringstid til. Jeg har tillit til at norsk skog­
bruk tar dette på alvor, og så får vi se etter en viss tid, når
vi skal evaluere dette, om det fungerer. Jeg er innstilt på
å ta på alvor det som Stortinget har bestemt, men fremde­
les opprettholde at hvis dette ikke lykkes, er miljøspørs­
målet så viktig for norsk skogbruk at vi kan ikke mislyk­
kes på det området. Så jeg får si at jeg misliker ikke en
debatt om miljø i norsk skogbruk, bare den skjer ut fra
renhårige prinsipp.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille et
spørsmål til sosialministeren:
Mandag startet Subutex­prosjektet i Oslo, og de første
ni heroinmisbrukerne kunne få sine tabletter. Dette er
første steg på veien for å bli rusuavhengig når det gjelder
heroin. De første resultatene viser at de narkomane er
svært tent på å få dette tilbudet. Jeg må likevel få lov å
stille sosialministeren følgende spørsmål: De kriteriene
som er lagt for å komme inn under Subutex­prosjektet,
virker -- i hvert fall for undertegnede -- meget strenge. Vil
sosialministeren sørge for å lempe litt på de kriteriene
som ligger der, slik at flere kan få tilbud om Subutex?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg deler re­
presentanten Nesvik si glede over at forsøk no er i gang.
Det var tre metadonklinikkar som hausten 1999 fekk til­
skot som inneber klarsignal for Subutex, nemleg i Kristian­
sand, Bergen og Oslo, i fyrste omgang som eit alternativ
for nokre av dei mange som i dag står i metadonkø. For
dei kriteria som i dag gjeld, har vi teke utgangspunkt i
kriteria som gjeld metadonassistert rehabilitering. Eit ut­
kast til nye kriterium og reviderte retningsliner har vore
ute på høyring og er til behandling i desse dagar i depar­
tementet. Her er det viktige avvegingar som skal gjerast.
På den eine sida er sjølvsagt det aller viktigaste framleis
å syta for å styrkja det medikamentfrie tilbodet. På den
andre sida skal vi her ta omsyn til at for å ha moglegheit
til å lukkast må det vera ein tiltaksplan for den enkelte
narkomane, anten det gjeld bustad, utdanning, arbeid
eller sosialt nettverk. Det er kanskje det aller viktigaste
kriteriet. Så skal vi i tillegg ta omsyn til at vi her opnar
for ei behandling som inneber kontroll av nokre av dei
tyngste rusmisbrukarane, slik at det ikkje fører med seg
nye tablettar på avvegar -- det har faktisk vore tilfellet for
nokre av dei fyrste som fekk tildelt Subutex.
Harald T. Nesvik (Frp): Det er vel og bra det sosial­
ministeren sier, men for meg er faktisk det viktigste argu­
mentet i denne saken å redde flest mulig liv. For selv om
overdosedødsfallene gikk ned i fjor, er Norge fortsatt et
av de landene i verden som har en skremmende statistikk
over overdosedødsfall. Metadon har hjulpet på det -- det
hevder i hvert fall en del forskere -- og vi tror dette er
neste steg på veien. Problemet er bare at en for det første
må være mellom 25 og 50 år for å kunne få tilbud om Su­
butex, en må ha vært avhengig i minst ti år, og en må ha
vært rusfri de siste 24 timene før en kan komme inn i
prosjektet. Det som er det beklagelige, er at det er 53 per­
soner av de 300 som stod i metadonkø, som er funnet
motivert til å få dette tilbudet. Da er spørsmålet: Er ikke
kriteriene så strenge at vi risikerer at mange går tapt under­
veis ved overdose og andre ting, som følge av at vi stiller
for strenge krav til den enkelte?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg fyrst
slå fast: Alle tiltak som no blir sette i verk for dei tyngste

8. mars -- Muntlig spørretime
2000 2387
rusmiddelmisbrukarane, har som formål primært å redda
liv, sekundært å gje ein betre kvardagssituasjon, vonleg
òg på sikt å gje nokre eit rusfri tilvære. Men når det gjeld
både metadon, buprenorfin og Subutex, er det nettopp
viktig i forhold til helsetilstand å redda liv. Lat oss gleda
oss over at overdosedødsfalla faktisk gjekk ned frå 270
til 220 i løpet av 1999. Sjølvsagt er talet for høgt. At det
gjekk ned, kan skuldast intensiveringa av behandlinga
med metadon og Subutex. Eg trur at dei lågterskelhelse­
tilboda som vart sette i gang, fyrst i Oslo, så etter initiativ
frå departementet i tolv andre byar, har betydd noko.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Anneliese Dørum (A): Jeg vil stille spørsmål til barne­
og familieministeren. Men først vil jeg få lov til å benytte
anledningen til å gratulere også likestillingsministeren
vår med dagen 8. mars, i dag, og mitt spørsmål vil da
dreie seg litt om det som har med likestilling å gjøre.
Siden kontantstøtten ble innført, har andelen som bru­
ker dagmamma/praktikant som hovedtilsynsform økt fra
12 til 17 pst. I samme periode er antall registrerte dag­
mammaer halvert, de har altså gått ned fra 9 273 i mars
1998 til 4 652 i februar 2000. I svar på skriftlig spørsmål
fra representanten Fossum har statsråden sagt at hun ser
det som lite hensiktsmessig å innføre et register for å få
oversikt over de uregistrerte omsorgsordningene.
Vil statsråden på bakgrunn av ulykken og den ulovli­
ge barnepassdriften i Tunnelen barnepass i Eigersund re­
vurdere sitt standpunkt?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil gjen­
gjelda gratulasjonen med dagen. Det var hyggeleg å få eit
spørsmål som iallfall tenderer opp mot likestilling -- eg
veit ikkje om det går direkte på likestilling, men det er
iallfall ei viktig problemstilling representanten Dørum
reiser.
Eg synest det er vanskeleg å svara på spørsmålet med
utgangspunkt i den ulukka som har skjedd i Eigersund,
for her har det vore diverse styresmakter inne i biletet og
vurdert kor lovleg verksemda var, og eg skal ikkje gå inn
i den debatten som er blitt reist etter ulukka. Ulukka i seg
sjølv er ein tragedie.
Som eit svar på spørsmålet om registrering av dag­
mammaer, vil eg for det fyrste seia at eg hadde venta
noko fleire dagmammaer etter at kontantstøtta vart inn­
ført. Eg vil òg seia at det har blitt færre enn det eg faktisk
hadde trudd det ville bli. Det har blitt nokre fleire dag­
mammaer for eittåringane, men når det gjeld toåringane,
er det ikkje særleg endring i om ein brukar dagmamma
eller barnehageplass. Vi vil aldri få bukt med ulovleg
verksemd ved å oppretta eit register. I eit register ville vi
kunna få ein del namn på lovlege dagmammaer som i
dag driv kvitt, og som har alt under kontroll, men vi vil
ikkje på nokon måte kunna forby andre å vera dagmam­
ma av dei som ikkje vil registrera seg.
Når det gjeld dei som driv svart verksemd i forhold til
dagmammaverksemd, trur eg ikkje det i seg sjølv har
noko med kontantstøtta å gjera. Eg vil òg oppmoda foreld­
ra til å bruka kvite dagmammaer, for då får dei dokumen­
terte utgifter til pass og stell av born. Men samtidig vil vi
òg gå ut offensivt, både gjennom Rikstrygdeverket og
gjennom informasjonskanalar vi har sjølve, for å gjera
foreldra merksame på korleis ein skal gjera det for å få
registrerte dagmammaer, eller for å få kvite dagmamma­
er, og for å få ei ordning som held mål i forhold til norsk
lovverk.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er overrasket dersom barnepassdriften i Tunnelen
barnepass er lovlig; der er det 70 barn som blir oppbevart
uten at den er registrert som barnehage. Men jeg er også
overrasket over at statsråden, som skal ha ansvar for alle
barn i Norge, tar så lett på at barn ikke har trygge tilsyns­
ordninger når mor og far er på jobb.
Det er ikke bare i Eigersund man har historier som vi
trodde hørte fortiden til. En far i en kommune i Akershus
søkte etter dagmamma gjennom lokalavisen. Han ble
oppringt av en dame som hadde syv dagbarn under tre år
fra før, og med mannens sønn ville det bli åtte barn som
skulle tilbringe dagen i en treromsleilighet. I tillegg var
damen ikke interessert i å registrere seg som dagmamma,
av skattemessige årsaker. Ser ikke statsråden at dette er
et økende problem? Har statsråden tenkt å gjøre noe med
problemet, slik at vi får bukt med ordninger som defini­
tivt ikke er til barns beste?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er ikkje
så heilt sikker på om dette er eit aukande problem. Det er
eit problem som vi har slite med i årevis, òg under tidleg­
are barne­ og familieministrar. Slike historier om personar
som tar imot svært mange born og ikkje vil registrera
seg, har eg høyrt mange gonger før, utan at det er blitt
gjort noko spesielt med det. Det er ulovleg, og eg vil
sjølvsagt utfordra og oppmoda foreldra til å bruka lovle­
ge dagmammaer og lovlege barnehagar.
Når det gjeld ulukka som skjedde i Eigersund: Slike
ulukker kan skje i vanlege barnehagar, dei kan skje hos
dagmammaer -- dei kan skje overalt der det er born. Eg
trur ikkje ei registreringsordning vil forhindra slike uluk­
ker, men eg vil òg følgja saka nøye i forhold til det som
har skjedd i Eigersund. Eg veit at styresmaktene har vore
inne for å få vurdert kor lovleg drifta er. Eg har sjølv rea­
gert. Vi har eit regelverk for kor mange born ein skal
kunna ha utan å måtta registrera det som barnehage. Fyl­
kesmannen har vore inne i biletet, slik at desse vurde­
ringane er blitt gjorde. Dette vil vi sjølvsagt følgja nøye
opp, men eg oppmodar fyrst og fremst foreldra til å ta i
bruk dei beste tilboda.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Eirin
Faldet.
Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne få følge opp spørs­
målet stilt av Anneliese Dørum. Som statsråden selv var
inne på, er det naturlig med dette temaet den 8. mars, for
barna har jo alltid vært kvinnenes hovedomsorgstema.

8. mars -- Muntlig spørretime 2000
2388
Da vi hadde små barn -- noen av oss -- var det mangel
på barnehageplasser. Det er det fortsatt. Når en hører sli­
ke historier, slår det meg at kanskje hadde vi unngått en
del av disse skjulte problemene som barna og foreldrene
er oppe i, dersom vi hadde hatt nok barnehageplasser. Er
statsråden enig i det? Hva vil statsråden -- som er hoved­
ansvarlig for barns ve og vel i Norge -- gjøre for at barn
skal få trygge omsorgstilbud mens foreldrene er på jobb?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil defi­
nera dette som eit spørsmål litt på sida av det som vart
stilt. Men eg kan minna representanten om noko ho
sikkert veit, at vi har lagt fram ei stortingsmelding om
barnehagane i Noreg. Der har vi lagt opp ein plan for å få
full dekning. Eg er samd med representanten i at vi har
for få plassar, og eg vonar inderleg at vi i løpet av dei
neste åra får bygt ut til full dekning av barnehagebehovet
i Noreg. Det ligg i den stortingsmeldinga som Stortinget
no har til handsaming, og den skal bli vedtatt i løpet av
våren. Vi har òg lagt inn midlar for korleis dette skal følg­
jast opp økonomisk. 1,2 milliardar kr vil bli lagt inn i
løpet av perioden. Eg vil tru at når dette blir gjennomført,
vil alle born i Noreg som har behov for det, ha ein plass i
barnehage.
Vi må ha kommunane med oss på laget for å få til
denne utbygginga. Vi kan vedta planar, vi kan følgja opp
med pengar, men kommunane må gjera jobben. Eg vonar
at vi i samarbeid med Stortinget, og seinare kommunane,
faktisk får full dekning av barnehageplassar til borna i
Noreg innan 2003.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til sosial­
ministeren.
I verdens rikeste land lever det folk i fattigdom. Re­
gjeringa har lagt fram ei utjamningsmelding som slår
dette fast. Nå tror jeg både sosialministeren og flere av
oss i Stortinget er nødt til å brette opp ermene for å få
gjort noe med dette. For SV er det uakseptabelt. Det er
mange som knapt har til daglig brød og tak over hodet,
og de kan bare glemme å leve et vanlig liv, slik som and­
re gjør.
Samtidig har Norge aldri vært rikere. Overskuddet
øker, privat forbruk øker -- nesten alt øker. Aldri har vi
vært rikere. Allikevel har ikke Regjeringa sagt helt klart
fra at de har et mål om at fattigdommen i Norge skal ut­
ryddes. De forklarer at de skal legge fram noen forslag
peu om peu, men de må ta hensyn til økonomien. Da er
mitt spørsmål til statsråden: Når er vi rike nok til at de
som har minst blant oss, skal kunne leve et liv slik som
vanlige folk?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Utjamningsmel­
dinga, som Stortinget no har til behandling, inneheld om­
fattande analysar som dokumenterer nettopp det som Ka­
rin Andersen no seier, nemleg at det er ei gruppe, om enn
avgrensa, som har låg inntekt over tid, og som det er vik­
tig å få gjort noko i forhold til. Det er ei melding som
faktisk vart føreslått av Senterpartiet i førre stortingsperi­
ode, som regjeringspartia og SV slutta seg til, men som
fleirtalet ikkje ville ha. Difor var det svært avgjerande for
oss, frå Regjeringa si side, å leggja fram så omfattande
dokumentasjon som mogleg for å få eit fleirtal for at her
trengst tiltak. Eg er veldig glad for den mottakinga som
desse analysane har fått, og den mottakinga som våre for­
slag så langt har fått, sjølv om det står att å sjå korleis dei
endelege konklusjonane blir. Eg vil seia at vi er rike nok
i dag, men det har i dette storting ikkje vore vilje til eller
fleirtal for korkje å få utarbeidd desse analysane tidlegare
eller å vedta dei nødvendige tiltaka. No er utjamnings­
meldinga eit godt utgangspunkt for ein felles dugnad, ein
handlingsplan for å motarbeida fattigdom i dette landet.
Karin Andersen (SV): Jeg takker statsråden for at
hun også mener at tiden nå er inne, og at vi er rike nok.
Da regner jeg med at vi, både statsråden og vi som bren­
ner for dette, er nødt til å gjøre dette til den viktigste sa­
ken nå i vår.
Jeg har lyst til å fokusere på et annet tema som kan­
skje har vært litt lite oppe i meldinga, og det dreier seg
om barn og fattigdom. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det
ca. 45 000 barn som er fattige og 80 000 som lever i fa­
milier som mottar sosialhjelp. Barns situasjon blir det
spesielt viktig å sette lys på. For SV er det spesielt uver­
dig at barn skal behøve å vokse opp under sånne forhold.
Noen av dem er til og med tvunget til å bo på hospits, en
ordning som burde vært forbudt. Ser statsråden det som
mulig å kvitte seg med denne uverdige boformen for
barn i løpet av meget kort tid?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Ein meir sosi­
al boligpolitikk er ein av hovudstrategiane i meldinga, i
tillegg til ei mjukare arbeidslinje der endå fleire kan få
høve til tilknyting til arbeidslivet som grunnlag for ei
fullstendig inntekt, og likeins eit betre sosialt tryggings­
nett, betre offentlege tenester og ei betre fordeling av
inntektene, altså eit meir rettferdig skattesystem.
På representanten Andersens direkte spørsmål vil eg
svara ja. Eg er absolutt einig i at vi må ta eit krafttak for å
syta for at hospits ikkje blir ein varig bustad for barn -- og
vonleg heller ikkje for vaksne.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Olav
Gunnar Ballo.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det synes som om mange,
når det gjelder den offentlige fattigdommen og kampen
for tilværelsen, blir kasteballer mellom ulike systemer:
trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosialetat, der hver av
de tre etatene -- noen ganger i hvert fall -- definerer ut an­
svaret sitt og sier at dette er det andre som må ta hånd
om. På den måten opplever mange, og ikke minst de som
har det aller vanskeligst, en kanossagang mellom de tre
etatene. Ser statsråden for seg at en mulighet for å løse en
del av disse problemene er at man i stedet for å ha tre uli­
ke etater gjør dem til en felles statlig etat, der også sosial­
etaten blir en del av et sånt felles etatsystem?

8. mars -- Muntlig spørretime
2000 2389
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg synest re­
presentanten Ballo sitt forslag er ein spennande tanke,
utan at eg utan vidare vil gje mi tilslutning. Fyrste steg i
samband med det er iallfall å syta for eit langt betre sam­
arbeid enn det som er tilfellet i dag. Eg trur kanskje at
desse offentlege servicekontora som no blir etablerte, og
som gjer at den enkelte skal ha med ein instans å gjera og
så bli ført vidare, kan vera ein veg å gå -- for delvis å
imøtekoma Ballo sitt spørsmål. Ein annan er det forsøket
som no blir etablert i Oslo i løpet av mars: eit brukarkon­
tor, der nettopp stikkordet er samarbeid mellom desse tre
instansane. Kasteballar er eit avskyeleg omgrep, som vi
må få avskaffa for dei personane vi no snakkar om.
Presidenten: Vidar Kleppe -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Vidar Kleppe (Frp): Statsråden er opptatt av å analy­
sere situasjonen når det gjelder fattigdommen i Norge og
den utfordringen vi i fellesskap har for å avskaffe den.
Utjamningsmeldinga skal liksom være svaret og konklu­
sjonen på de utfordringene vi har som nasjon. Da er mitt
naturlige spørsmål: Hvis statsråden og Bondevik­regje­
ringen får føre den politikken de vil, når kan statsråden få
slutt på all fattigdom i Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Fyrste punkt
for Regjeringa var å leggja fram ei melding som ville
innebera eit breitt fleirtal i denne sal for krafttak i denne
samanhengen. Meldinga er lagd fram og er no til behand­
ling i Stortinget. Vi er utolmodige. Vi har attpåtil allereie
i 2000­budsjettet forskottert nokre tiltak: lønnstilskott
over lengre tid enn ved dagens ordningar for folk som
kan arbeida i sine gode periodar, arbeidsformidling for
kommunane sjølve når det gjeld nokre av deira mest
vanskelegstilte, og tiltak for å sikra fleire ein bustad. Eg
vil koma tilbake til Stortinget med ein handlingsplan for
dette området når meldinga er behandla. Men eg gjentek:
Vi er utolmodige.
Presidenten: Asmund Kristoffersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Asmund Kristoffersen (A): Det er riktig at det i mel­
dingen ligger veldig gode analyser av situasjonen. Vi
støtter fullt ut de konklusjonene som blir trukket der.
Men det var en antydning i statsrådens hovedsvar som
fikk meg til å ta ordet nå. Det var antydningen av at fler­
tallet i Stortinget, som Arbeiderpartiet nødvendigvis måt­
te ha vært med i, hadde sørget for at forslag ikke hadde
blitt vedtatt -- angivelig. Arbeiderpartiet har også reist
forslag som går på utjevning når det gjelder skatt, men
det borgerlige flertall i Stortinget har stemt det ned. Vi
har fått til bedre ordninger for enslige forsørgere. Så har
vi kjempet veldig hardt for arbeidsmarkedstiltak, for å få
folk i arbeid, for den viktigste forskjellen mellom folk er
mellom de som er i arbeid og de som ikke er i arbeid.
Og da er spørsmålet til statsråden: Hvilke tiltak er det
Regjeringen har foreslått, der Arbeiderpartiet har stemt
imot, som skulle ført til bedre utjevning mellom folk når
det f.eks. gjelder de tingene det er vist til her? Vi har
kjempet hardt for å få til dette, men har ikke lyktes.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det eg nemn­
de i mitt fyrste svar, gjekk på hausten 1996, då Senter­
partiet altså fremma forslag om å be Harlem Brundtland­
regjeringa om ein analyse og ei oversikt over dei auka
forskjellane i vårt land. Det vart avvist.
Så er eg veldig glad for dei signala som kjem frå
Arbeidarpartiet i forhold til behandlinga av denne mel­
dinga. Det trur eg kan innebera at vi her får til breie fleir­
tal. Det mest openberre som Arbeidarpartiet i det lengste
streta imot av utjamnande tiltak i dette landet, var hevin­
ga av minstepensjonen. Der kom dei til slutt etter, som
det aller siste partiet. No er det altså nye moglegheiter for
støtte til ei mjukare arbeidslinje, eit meir finmaska sosialt
tryggingsnett, ein meir sosial bustadpolitikk, betre of­
fentlege tenester og eit meir rettferdig skattesystem.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår
ærede landbruksminister.
Mange forbrukere i Norge synes matvareprisene er
altfor høye. Nye undersøkelser viser at på mange produk­
ter er det 40­50 pst. høyere priser enn i Sverige, og Ola
og Kari Nordmann protesterer på at vi har de høyeste
matvareprisene i butikkene og de største overføringene
til landbruket i hele Europa. Den eneste måten å proteste­
re på, er å valfarte til Sverige for å handle svinebillig.
Men ikke nok med det, norske driftige bønder som på
grunn av alle stengslene i den norske landbrukspolitik­
ken ikke kan ha utviklingsmuligheter her hjemme, leier
og kjøper eiendommer i Sverige for å kunne utvikle sin
oppfinnsomhet og sine preferanser. Og ikke nok med det:
Stadig flere bønder reiser til Sverige og kjøper land­
bruksmaskiner til halv pris, ja, de kjøper til og med fjøs­
innredning billig.
Hva er det som er så fundamentalt galt med norsk
landbrukspolitikk?
Statsråd Kåre Gjønnes: Det vil jo Stortinget og
Hedstrøm få lov til å svare på når de nå skal behandle
landbruksmeldingen som ligger i Stortinget. Regjeringen
har redegjort for sin politikk og forslag til hvordan dette
skal forankres framover. Stortinget kan nå eventuelt
komme med andre forslag.
Så til dette med matvarepriser. Det er riktig at det
nettopp forelå en undersøkelse som viser de forskjellene
som Hedstrøm peker på. Men jeg vil da vise til den un­
dersøkelsen som ble gjennomført for ca. et år siden, der
tre forskningsinstitutter var inne. Det var Statistisk sen­
tralbyrå, Econ og Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning, som hadde en bredere analyse av situasjonen i
Norge, Sverige og Danmark. Den undersøkelsen viste at
det var en forskjell på ca. 12 pst., som tilsvarer forskjel­
len i moms mellom Norge og Sverige, mens landbruks­

8. mars -- Muntlig spørretime 2000
2390
produktene som lå i den korga, hadde en prisforskjell på
opp imot 20 pst.
Departementet er nå i ferd med å gjøre den samme un­
dersøkelsen på nytt etter de samme prinsippene for å se
om forholdet mellom prisdannelsen i kjeden fra jord til
bord endrer seg, slik at vi har kontroll over på hvilken
måte prisfastsettingen skjer.
Ellers viser jeg til det grepet som Regjeringen foreslår
i landbruksmeldingen når det gjelder målprisene, der en
har foreslått en reduksjon på mellom 600 og 700 mill. kr.
under forutsetning av at dette blir kompensert gjennom
en endring på skattesiden.
Øystein Hedstrøm (Frp): Svenskene har jo tatt mål
av seg til å redusere sine matvarepriser ytterligere, kan­
skje med flere prosent pr. år. Slike strategier kan jeg ikke
se at vi har lagt her i Norge.
Men svenskene har også gjort en del viktige grep og
liberalisert sin landbrukspolitikk ved å fjerne konsesjons­
grensen for ervervsmessig husdyrhold -- stort sett de fles­
te produksjonsbegrensninger. De har fjernet lover og reg­
ler og forskrifter for at man skal kunne drive effektivt i
svensk jord­ og skogbruk.
Er det ikke snart på tide at vi også fjerner tvangs­
trøyen for den norske bonden?
Statsråd Kåre Gjønnes: Dette blir det jo en ganske
stor landbruksdebatt ut av.
Jeg tror ikke tvangstrøyen er verre enn at storparten av
dem som er i næringen, trives i et system der vi har noen­
lunde regulerte forhold, som i norsk landbruk.
Jeg vil for øvrig når det gjelder sammenligningen
mellom det å drive landbruk i Norge og i Sverige, vise til
hva en som nettopp gjør det, uttalte i en TV­debatt for en
tid siden, nemlig at det ikke var noen vesentlig forskjell --
i hvert fall var det ikke mye bedre å drive landbruk i
Sverige enn det var i Norge. Heller ikke forskjellen i
prisnivå var av de dimensjonene som man av og til kan få
inntrykk av.
Når det gjelder Sverige og prisutviklingen, er det
innenfor Agenda 2000 i EU. Og med det grepet som vi
nå har lagt inn i landbruksmeldingen, sett opp mot det
forslaget som Regjeringen har bebudet i forbindelse med
en proposisjon om moms, mener vi at vi skal greie å
håndtere det norske prisnivået i forhold til det som skjer i
EU fram til 2007.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål
-- Reidun Gravdahl. Hvis tiden tillater det, vil siste hoved­
spørsmål bli stilt av Erna Solberg.
Reidun Gravdahl (A): Jeg vil gjerne få stille et
spørsmål til sosialministeren:
Statens klinikk for narkomane i Hov i Land har be­
handlings­ og rehabiliteringstilbud for rusmiddelmis­
brukende foreldre fra hele landet. Nå er belegget kun 70­
75 pst., til tross for mange henvendelser. De siste to må­
nedene i fjor hadde de ca. 20 henvendelser, som resulter­
te i kun én innleggelse.
Det er stort behov for dette tilbudet, men fylkeskom­
muner og kommuner bevilger ikke penger til behandlin­
gen. Derfor står plasser tomme, samtidig som rusmisbru­
kere mangler et tilbud.
Hva vil sosialministeren gjøre for å endre dette?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det går i desse
dagar føre seg ei vurdering i departementet nettopp av
kva framstøyt vi skal gjera i forhold til Statens klinikk
for narkomane. Mitt utgangspunkt er at eg nødig vil
koma i den same situasjonen som eg var i i haust i Stor­
tinget, der eg faktisk stod til rette for at ikkje alle plass­
ane på Statens klinikk for narkomane var nytta, samtidig
som det er heilt klårt, som representanten Reidun Grav­
dahl seier her, at fleire har behov for ein behandlings­
plass.
Representanten Reidun Gravdahl er kjend med at på
mitt initiativ har forskaren Sverre Nesvåg ved Roga­
landsforskning leia ei arbeidsgruppe som har hatt tre ho­
vudoppgåver, nemleg å sjå på behandlingstilbodet for
rusmiddelmisbrukarar i forhold til det behovet som er,
sjå på kvaliteten av dei tilboda som finst, og for det tredje
å sjå på organiseringa og finansieringa. Desse forslaga
har no vore ute til høyring, og har skapt breie debattar og
eit stort engasjement ute. Vi held no på å gjennomgå dei i
departementet, og vi tar sikte på å koma tilbake til Stor­
tinget med ei samla sak på det området. Det er behov for
ein betre samanheng mellom tilbod og behov, og det er
behov for å sikra ein betre kvalitet. Sosialkomiteen har
allereie fått ei sak om det, og det er behov for ei anna or­
ganisering og finansiering.
Eg vil gjerne koma tilbake med mogleg utvida kriteri­
um i forhold til Statens klinikk for narkomane for å sikra
at fleire får behandling.
Reidun Gravdahl (A): Etter ofte svært lange opp­
hold for barn og deres foreldre skal de tilbake til kommu­
nen sin. Og det er vel neppe noen som er ferdig behandlet
når de blir utskrevet. Mens klientene er på Hov, er sosial­
tjenesten og barnevernet med på behandlingen. Ved ut­
skrivingen får de som oftest bare et botilbud, mens kom­
munen ikke har ressurser til ettervern, noe som er svært
viktig. Etter det jeg har fått opplyst, ender det ofte med
fosterhjemsplassering for barna mens foreldrene må på
ny kur. Når barna kanskje etter flere år tilbakeføres til
foreldrene, er dette ofte en uholdbar situasjon for begge.
Hva vil sosialministeren gjøre for disse gruppene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Her blir det
peika på ei anna side som er svært viktig for meg, nem­
leg det å sikra eit betre ettervern enn i dag. Det overordna
målet med Nesvåg­gruppa sitt arbeid er nettopp å sikra
ein betre samanheng mellom situasjonen før, under og et­
ter behandlingstilbodet.
Vi har sett i gang ein plan for opprusting av sosialkon­
tora i dette landet. «Kunnskap og brubygging» er over­
skrifta. Der er rusmiddelmisbrukarar spesielt nemnde,
der er pårørande spesielt nemnde, og eg deler fullt ut re­
presentanten Reidun Gravdahl si påpeiking her av at

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2391
ikkje minst barn i ein familiesituasjon med slike problem
må følgjast betre opp enn no.
Presidenten: Vi går da videre til siste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg har et spørsmål til barne­ og
familieministeren -- et spørsmål som har vært en gjen­
ganger her i Stortinget de siste tre årene, nemlig om kon­
tantstøtten.
Jeg ble noe overrasket for et par uker siden da det
plutselig i nesten alle media ble referert til at kontantstøt­
ten koster 600 000 kr pr. familie som mottar kontantstøt­
te eller som har valgt å være hjemme. Det var et meget
spesielt regnestykke gjort av en journalist i Vårt Land
som gikk ut på at det eneste formålet med kontantstøtten
var at kvinner skulle sendes hjem til kjøkkenbenken, el­
ler at en av foreldrene skulle velge å være hjemme.
Mener statsråden at de foreløpige tallene som er kom­
met fra Statistisk sentralbyrå, tyder på at kontantstøtten
har vært en vellykket ordning ut fra de tre kriteriene som
er satt opp for kontantstøtte, nemlig ønsket om mer valg­
frihet for foreldrene når det gjelder omsorgsform, en rett­
ferdig fordeling av stønaden til barnetilsyn mellom forel­
drene og muligheten til å velge mer tid med barna?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg kan svara
ja på det. Ut frå det materialet vi hittil har fått, dei under­
søkingane vi har hatt, vil eg faktisk seia at alle desse tre
kriteria har vore innfridde.
Det som det kan stillast spørsmål ved, er akkurat dette
med tid saman med borna. Men det er mange måtar å rek­
na ut kor mykje tid ein brukar saman med borna, på. Og
eg må seia at eg hoppa litt i stolen sjølv då eg såg rekne­
stykket som Vårt Land brukte. Det som er utruleg, er at
politikarane etter å ha sett det, brukte det vidare. Det held
ikkje mål i det heile å gjera eit poeng ut av reknestykket,
slik som Vårt Land har gjort.
Det er opplagt at i årevis har veldig mange familiar
prioritert at ein eller begge skal vera noko meir heime, og
dei har faktisk hatt mindre inntekter av den grunn og har
slite litt økonomisk. Dei har vi no gitt ei handsrekking
gjennom kontantstøtta. Det er eg glad for. Eg meiner vi
òg må ta med den delen når vi skal sjå på det totale rekne­
stykket.
Eg er spent på den vidare evalueringa. Alle desse tre
punkta som representanten nemner, skal vera med i den
evalueringa. To av dei har heilt klårt gått inn med
100 pst. Det tredje punktet skal vi ta med oss i evaluerin­
ga når den vil bli lagd fram for Stortinget i løpet av våren
neste år.
Erna Solberg (H): Utgangspunktet for det stykket
som stod i Vårt Land, var et sitat fra Kristelig Folkepartis
egne valgbrosjyrer, hvor man understreket det ene av for­
målene med mer tid med familien.
Når vi nå ser på den politiske prosessen som foregår i
Arbeiderpartiet, med et evig kaos om hva man egentlig
mener om kontantstøtten, er den åpenbart et frieri til en­
kelte av eller alle sentrumspartiene. I forbindelse med
evalueringen av kontantstøtten har jeg et oppfølgings­
spørsmål til statsråden som går på om Kristelig Folkepar­
ti fremdeles står fast ved at kontantstøtten skal basere seg
på de tre kriteriene, og at man ikke ønsker bare å trekke
frem det ene kriteriet som går på mer tid med barna. For
det som det ser ut til nå, er at Arbeiderpartiet beveger seg
mot en modell hvor man faktisk bare vil utbetale kon­
tantstøtte hvis man velger å være hjemme med barna, alt­
så en modell som er langt mer rendyrket i det å sende
kvinnene hjem til kjøkkenbenken enn det selv Kristelig
Folkeparti noen gang har stått for.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg kan vera
einig i den konklusjonen. Det har undra meg litt at ikkje
Arbeidarpartiet har sett akkurat den biten av argumenta
sine når det gjeld kontantstøtta. Eg får ganske mange
innspel frå ulike hald som går på at dei meiner at den bør
gå berre til dei som er heimearbeidande på heiltid. Eg vil
då streka under at den fleksibiliteten, den fridomen, som
vi har lagt opp til, blir øydelagd dersom vi skal binda den
sterkt opp til dei som er heime på heiltid. Eg trur det er
veldig mange som ynskjer ein del deltidsløysingar både i
forhold til barnehage, i forhold til arbeidsliv og i forhold
til meir tid, og den fridomen ligg i den modellen som i
dag fungerer. Så får vi sjå når evalueringa kjem.
Eg synest at vi som politikarar skal ha tillit til foreld­
ra, at dei faktisk vel det som er best for borna sine.
Så får eg sjølvsagt veldig mange historier om at det er
mange som jobbar akkurat like mykje som før, men des­
se undersøkingane vil då visa kva som er reelt, og kva
som ikkje er reelt. Og dersom dei ynskjer det -- vel, vel,
så har dei valt ei anna omsorgsform enn barnehage. Men
eg trur at når vi får fleire barnehageplassar, vil dei som er
ute i arbeid, òg velja barnehage for borna sine.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det foreligger såpass mange spørsmål til
den ordinære spørretimen at vi ikke vil være ferdig innen­
for den reglementsmessige tiden. Presidenten vil derfor
med grunnlag i forretningsordenens § 53 pkt. 3 fjerde
ledd gi adgang til å stille bare ett tilleggsspørsmål i den
ordinære spørretimen i dag.
Det blir dessuten noen endringer i den oppsatte spørs­
målslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den
oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Erna Solberg til barne­
og familieministeren, vil bli besvart av utenriksministe­
ren som rette vedkommende. Etter anmodning fra uten­
riksministeren vil spørsmålet bli flyttet og besvart før
spørsmål 9, som også skal besvares av utenriksministe­
ren.

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2392
Spørsmålene 14 og 15, fra henholdsvis representante­
ne Gunnar Halvorsen og Bendiks H. Arnesen til forsvars­
ministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmål 22, fra representanten Ottar Kaldhol til sam­
ferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Laila
Kaland.
Spørsmål 23, fra representanten Vidar Bjørnstad til
samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Eirin Faldet.
Spørsmål 26, fra representanten Einar Olav Skogholt
til sosialministeren, bortfaller, da spørreren har sykdoms­
forfall.
Spørsmålene 33 og 34, fra henholdsvis representante­
ne Elsa Skarbøvik og Erik Solheim til utviklings­ og
menneskerettighetsministeren, vil bli besvart av utenriks­
ministeren på vegne av utviklings­ og menneskerettig­
hetsministeren, som har sykdomsforfall. Etter anmod­
ning fra utenriksministeren vil spørsmålene bli flyttet og
besvart etter spørsmål 11, som også skal besvares av
utenriksministeren.
Spørsmålene 40 og 41, fra representanten Steinar Baste­
sen til fiskeriministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 42, fra representanten Øystein Hedstrøm til
fiskeriministeren, vil bli besvart av kulturministeren på
vegne av fiskerministeren, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Farum kommune i Danmark er utpekt til å være blant
de 10 beste kommunene i hele verden. Ved hjelp av priva­
tisering og markedsøkonomiske prinsipper har kommu­
nen på relativt få år gått fra å være en kommune i vanry
preget av fattigdom og dårlig service til stor suksess. Høy
skatt og lav service er snudd til lav skatt og høy service.
Alle kommunale eiendommer er solgt, det er full valgfri­
het innen skole og eldreomsorg, og pengene følger bru­
kerne.
Bør ikke erfaringene fra Farum være interessante også
for norske kommuner?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: I Danmark finnes det
eksempler på konkurranseutsetting av enkelte spesialtje­
nester, slik som transport, rengjøring og matlevering. Det
er også gjort forsøk på konkurranseutsetting av omsorgs­
tjenester i enkelte kommuner. Flere av disse har imidler­
tid strandet på et tidlig stadium på grunn av misnøye med
tjenestetilbudet og konflikt mellom den private operatø­
ren og kommunen. Resultatene har med andre ord langt
fra vært entydig positive.
Erfaringer fra Sverige tyder på at det er de folkerike
delene av landet som har markeder for konkurranseutset­
ting, bl.a. av pleie­ og omsorgstjenester. Hvorvidt kon­
kurranseutsetting eller privatisering er hensiktsmessig,
må derfor vurderes konkret ut fra en rekke forhold. Erfa­
ringene fra våre naboland gir altså ikke grunnlag for å
trekke noen entydige konklusjoner. Det gjør heller ikke
erfaringene fra Norge.
Jeg mener derfor at det i utgangspunktet må være opp
til den enkelte kommune om den ønsker å konkurranse­
utsette noen av sine tjenester og eventuelt på hvilken
måte den ønsker å gjøre det. Det er imidlertid Regjerin­
gens generelle holdning at det bør være en målsetting at
tjenesteyting i hovedsak er en oppgave som skal løses av
det offentlige. Jeg legger videre vekt på å differensiere
mellom sektorer. Konkurranseutsetting i teknisk sektor
kan i flere tilfeller være av det gode, men jeg er svært
skeptisk til konkurranseutsetting innenfor pleie­ og om­
sorgssektoren.
Som et alternativ til å bruke store ressurser på å legge
til rette for konkurranseutsetting bør kommunene heller
legge vekt på å videreutvikle eget tjenestetilbud og spesi­
elt fokusere på organisering og ledelse. Jeg vil også peke
på forsøket i Sørum og Steinkjer kommuner, hvor man i
nært samarbeid med de ansatte vil oppnå omstilling og
effektivisering uten konkurranseutsetting. Slik kan de an­
sattes erfaring brukes på måter som stimulerer deres krea­
tivitet og skaperkraft. Samspill mener jeg er veien å gå
for å tilby innbyggerne bedre kommunale tjenester.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker kommunalmi­
nisteren for svaret, som dessverre avslørte en beklagelig
skepsis til mer marked i kommunal sektor.
I fjor gikk norske kommuner med 10 milliarder kr i
underskudd, og stadig mer taler nå for at norske kommu­
ner bør omstille sin tjenesteproduksjon bort fra monopol­
tilværelsen og over til markeds­ og konkurransebaserte
løsninger.
Det er et merkelig paradoks at vi i Norge skal ha disse
gudsforlatte monopolsystemene, at vi skal tviholde på
disse i den kommunale sektor nettopp på viktige områder
som omsorg og helse der det virkelig trengs konkurranse
for å stimulere til høyere kvalitet og mer kostnadseffekti­
vitet. En bevisst bruk av konkurranse innen all kommu­
nal tjenesteproduksjon viser seg jo å fungere godt der
man velger slike løsninger, f.eks. i Farum.
Hva i all verden er så galt med norske kommuner der­
som de ikke tåler konkurranse fra privat sektor? Og anser
virkelig statsråden norske kommuner som så lite effekti­
ve i alt det de gjør, at de ikke tåler konkurranse fra priva­
te aktører?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jo, jeg er ganske
overbevist om at det offentlige tåler konkurranse fra pri­
vat sektor. Det er faktisk ikke det det dreier seg om. Det
dreier seg om hvordan man på best mulig måte kan orga­
nisere det offentlige tjenestetilbudet.
Når representanten Andersen setter likhetstegn mel­
lom de 10 milliarder som kommunesektoren har i under­
skudd, og behovet for privatisering, så blir det helt feil.
Hvis representanten Andersen tror at det er mulig å redu­
sere kostnadsnivået i kommunesektoren med 10 milliar­
der gjennom privatisering, må det i så fall skje på følgen­
de måte: Enten i form av en kraftig lønnsreduksjon og
skjerpet krav til arbeidsinnsats fra de ansatte innenfor

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2393
pleie­ og omsorgssektoren eller gjennom en kraftig ned­
bygging av tjenestetilbudet. Det er de to alternativene
som foreligger. Det er nemlig ikke slik at det innenfor
pleie­ og omsorgssektoren sløses bort milliardbeløp på
en ineffektiv drift. Tvert imot, pleie­ og omsorgssektoren
drives godt i de aller, aller fleste kommuner.
Dernest er det også slik at vi allerede har fått henven­
delser fra organisasjoner som har et stort innslag av pri­
vat tjenestetilbud innenfor pleie­ og omsorgssektoren,
som sier at man allerede er i ferd med å få problemer i
forholdet mellom dem som har tatt et oppdrag, og dem
som gir oppdraget, når det gjelder å definere hvordan det
skal løses. Dette er også en utfordring som vi står over­
for.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
S p ø r s m å l 2
Gunnar Kvassheim (V): «I forbindelse med adop­
sjon må de involverte foreldre forholde seg til en rekke
ulike instanser og fylle ut et stort antall skjemaer. Dette
oppleves som meget arbeidskrevende og belastende. Re­
gjeringen har satt i gang et bredt anlagt arbeid for å få
«Et enklere Norge».
Vil statsråden medvirke til at det blir en gjennomgang
av rutinene i forbindelse med adopsjon med sikte på å få
til en forenkling?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Målet med
ein adopsjon er som kjent ikkje å finna born til foreldre,
men å gi born som treng det, gode foreldre. Det følgjer
både av Barnekonvensjonen til FN, av Haagkonvensjo­
nen om vern av born og samarbeid ved internasjonale
adopsjonar og dessutan av vår eiga adopsjonslov at adop­
sjonsløyve kan ein berre gi når det er truleg at adopsjo­
nen vil bli til beste for barnet. Adopsjonsstyresmaktene
må difor sikra seg, så langt det er mogleg, at adoptivsø­
kjarane har dei føresetnadene og eigenskapane som skal
til for å kunna gi barnet ein trygg og god oppvekst.
Dei retningslinene som gjeld for handsaming av søk­
nader om adopsjon, er utforma av omsyn til barnet. I det­
te ligg det at det må stillast krav til adoptivsøkjarane.
Dei som ynskjer å adoptera, må venda seg til kommu­
nen der dei bur. Kommunen utgreier søkjarane og skriv
ei grunna tilråding om adopsjon. Søkjarane må kunna do­
kumentera at dei har god helse, god vandel og trygg øko­
nomi. Det er såleis naudsynt med legeattest, uttømmande
politiattest, vigselsattest og likningsattest. I tillegg kjem
fødsels­ eller dåpsattest, eigenerklæring om helse og ei
erklæring frå den adopsjonsorganisasjonen som skal for­
midla adopsjonen.
Sosialrapporten frå kommunen er viktig. Når det gjeld
adopsjon av norske born, veit ein kven barnet som skal
plasserast, er. Dette gjer det lettare å finna dei beste for­
eldra til barnet. Ved adopsjon av born frå utlandet veit
ein på førehand vanlegvis ikkje kven barnet er. Det er di­
for viktig at dei opplysningane som opphavslandet til
borna får, gir eit grundig inntrykk av søkjarane, slik at
landet får eit best mogleg grunnlag når dei skal finna nye
foreldre til borna sine.
Eg ser at einskilde spørsmål i sosialrapporten kan
opplevast som noko inngåande og vanskelege for nokre
søkjarar å svara på. Det eg har større problem med å for­
stå, er dersom søkjarane meiner det er utidig at adop­
sjonsstyresmaktene i Noreg og opphavslanda til borna
krev denne dokumentasjonen.
Når dette er sagt, vil eg seia at eg har lenge sett at det
er naudsynt med ein større gjennomgang og revidering
av dei skjema som gjeld ved handsaming av søknad om
adopsjon. Dette vart ytterlegare aktualisert som følgje av
at Stortinget våren 1999 vedtok ei rekkje endringar i
adopsjonslova.
Eg ser at nokre skjema kan gjerast enklare og betre.
Av di mykje er felles ved innanlands­ og utanlandsadop­
sjon, kan det òg vera gagnleg med like skjema der dette
er mogleg. Eg meiner at dette vil kunna vera ei god hjelp
når det gjeld å letta rutinane ved adopsjon.
Regjeringa har sett i gang eit breitt arbeid for å få eit
enklare Noreg. Eg er glad for å kunna seia at eitt av pro­
sjekta der nettopp er å sjå om ein kan forenkla dei skjema
som gjeld ved adopsjon. Dette samarbeidsprosjektet med
Statens ungdoms­ og adopsjonskontor er godt i gang og
vil venteleg vera avslutta innan sommaren 2000.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg er enig med statsråden i
at de overordnede hensyn som skal ivaretas i forbindelse
med adopsjon, hele veien må stå i fokus i forbindelse
med behandlingen av adopsjonssaker. Men jeg er også
glad for, som det går fram av det positive svaret, at en er
i gang med å gå gjennom de skjemaene som brukes i for­
bindelse med adopsjon med sikte på å få til en forenk­
ling, og at en allerede nå konkret ser at det her er et for­
enklingspotensial.
Etter at det ble kjent at jeg skulle ta opp dette spørs­
målet i spørretimen, har jeg fått en rekke henvendelser
fra foreldre som sier at de har forståelse for at det er
overordnede hensyn som skal ivaretas, men samtidig -- ut
fra sine erfaringer -- peker på mulighetene for forenkling,
slik at dette blir enklere å forholde seg til og mindre tid­
krevende å gå gjennom.
Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er om man i for­
bindelse med denne gjennomgangen kan tenke seg å for­
søke å involvere adopsjonsorganisasjonene med sikte på
å få en brukerorientering.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: På det kan
eg svara ja, vi har alt sendt brev til alle adopsjonsorgani­
sasjonane og bedt dei koma med innspel med sikte på
forenkling. Førebels har vi ikkje fått veldig mange svar,
men eg vonar at dei som er medlemer der, og som er ak­
tive, vil påverka organisasjonane til å koma med forslag
til oss. Eg kan òg gjerne ta kontakt med dei igjen og ut­
fordra dei for å spørja om dei vil koma med forslag til
forenklingar. Arbeidet er i alle fall godt i gang, og eg vo­
nar at vi får resultat i løpet av sommaren 2000.

8. mars -- Ordinær spørretime
Trykt 20/3 2000
2000
2394
Presidenten: Spørsmål 3 vil bli svara på seinare.
S p ø r s m å l 4
Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Organisasjoner som hver dag arbeider med unge
kvinner og menn som trues av familien for å inngå arran­
gerte/tvungne ekteskap, rapporterer at de til stadighet
møter personer i det offentlige hjelpeapparatet, barne­
vern, sosialkontor, politi og utenriksstasjoner, som ikke
har kunnskap om problemene eller kjenner til Regjerin­
gens handlingsplan mot tvangsekteskap. Dette er blant
annet dokumentert av organisasjonen SEIF gjennom de­
res prosjekt «Mellom barken og veden».
Hva vil statsråden gjøre med dette?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er vel
kanskje lettare å svara på kva vi allereie har gjort, som vi
vonar vil få verknader.
Når det gjeld kjennskap til Regjeringa sin handlings­
plan mot tvangsekteskap, som vart lansert i desember
1998, så vart denne send til alle fylkesmenn, fylkeskom­
munar og kommunar i landet og til ei rekkje innvandrar­
organisasjonar like etter at handlingsplanen vart offent­
leggjord. I kva grad mottakarane har distribuert planen
vidare til aktuelle instansar i kommunar og fylkeskom­
munar, ser ut til å variera noko, dessverre.
I februar i år vart handlingsplanen òg send til alle ung­
domsskular og vidaregåande skular i landet.
Når det gjeld den kunnskapen offentlege instansar har
om tvangsekteskap, er ikkje denne like god overalt. Der­
for skal det til våren sendast ein rettleiar eller eit rund­
skriv til ulike offentlege instansar om rutinar for å hand­
tera krisesituasjonar som har oppstått fordi ungdom er
truga med eller utsette for tvangsekteskap. Det er viktig
at det er eit mottakarapparat som veit kva dei skal gjera
når ungdom i ein krisesituasjon oppsøkjer det offentlege,
eller når utanrikstenesta sender ein ungdom heim som
har flykta frå eit tvangsekteskap.
Skulestyresmaktene, oppfølgingstenesta, barnevern,
sosialteneste og politi må vita kven som skal kontaktast,
og korleis dei skal gå fram. Det har vi omtala som ein
viktig innsats vi prioriterer denne våren.
Det er òg sendt brev til fylkeskommunane som un­
derstrekar barnevernet sitt ansvar for dei som er under 18
år, og som har behov for mellombels butilbod i akuttsitu­
asjonar knytte til tvangsekteskap. Utover desse tiltaka vil
det i vår bli gitt ut ein informasjonsbrosjyre mynta på of­
fentleg tilsette. Vi har òg engasjert ein person til å syste­
matisera erfaringane frå førebyggande arbeid mot tvangs­
ekteskap. Dette arbeidet er starta opp og vil ligga føre til
hausten som eit informasjons­ og metodehefte for alle
miljø som arbeider med ungdom som kan koma borti
denne problematikken. I vår vil det ligga føre eit hefte
som omtalar lover og konvensjonar relaterte til tvangs­
ekteskap, og eit anna hefte som vil ta for seg syn på ekte­
skap i ulike religionar.
I handlingsplanen mot tvangsekteskap er det i kapitlet
om opplæring og kompetanse seks tiltak som skildrar
korleis Regjeringa vil styrkja kompetansen om tvangs­
ekteskap blant ulike yrkesgrupper. Desse tiltaka vil vi
starta arbeidet med før sommaren.
Når det gjeld utanrikstenesta, er arbeidet godt i gang
med å bygga ut kontaktar med styresmaktene i relevante
land med tanke på rask og effektiv handtering av konkre­
te saker der ungdom må flykta frå familien for å unngå
tvangsekteskap.
Erna Solberg (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er glad for at denne delen av arbeidet mot tvangs­
ekteskap er et prioritert område i vårhalvåret, ikke minst
fordi det viser seg nå at handlingsplanen mot tvangsekte­
skap kanskje har en ekstra effekt utover den som var til­
tenkt da jeg i november 1997 foreslo å få gjennomført en
slik plan, nemlig bare det at man har en handlingsplan,
gjør at også frivillige organisasjoner kan vise til den og
bruke den som en brekkstang når de møter på motvillige
deler av det offentlige tiltaks­ og hjelpeapparat.
Det man vet om disse sakene, er at de er så utrolig
vanskelige fordi de krever at så mange ulike offentlige
etater jobber sammen. Det dreier seg om barn som kan­
skje tas ut av skole et sted, flyttes til hemmelig adresse,
får anonymitet, skal begynne på ny skole, får nye venner
-- alt forandres rundt dem, og det skal skje raskt i en gitt
krisesituasjon. Det krever at tiltaksapparatet rundt om­
kring kjenner planen, og derfor er det så utrolig viktig at
dette prioriteres.
Jeg har lyst til å stille et oppfølgingsspørsmål til stats­
råden (presidenten klubber): Betyr svaret at dette arbei­
det også vil få prioritet i de kontaktmøtene som Regjerin­
gen skal ha fremover med ulike deler av den fylkeskom­
munale og kommunale forvaltning?
Presidenten: Presidenten vil be om at ein respekterer
taletida.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er natur­
leg at dette òg blir eit tema i dei ulike samanhengar vi
møter dei ulike etatane. Eg må ærleg innrømma at eg vart
litt sjokkert då eg opplevde at den eine etter den andre sa
at denne planen hadde dei aldri sett. Vi visste at vi hadde
sendt han, men det var departementet som fekk skulda
for at dei ikkje hadde fått han, sjølv om han var send. Det
seier litt om at her er det ikkje berre å senda ein plan, her
må ein jobba aktivt for at planen skal bli tatt i bruk.
Eg har lyst til å legga til at vi òg vil etablera kontakt­
telefon og informasjonssenter både i Noreg og i Pakistan,
slik at vi følgjer dei ikkje berre her i landet, men òg i ut­
landet. Dei som er trua og treng hjelp, kan ringja for å få
vita kvar dei skal venda seg for å få hjelp for å finna
tryggleiken for seg sjølve.
S p ø r s m å l 5
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil få stille et spørsmål til
barne­ og familieministeren:

Forhandlinger i Stortinget nr. 160
8. mars -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 2395
(Sjøli)
«Stortinget vedtok 20. april 1999, etter forslag fra
Høyre og Sosialistisk Venstreparti, å be Regjeringen leg­
ge fram en stortingsmelding vedrørende lesbiske og ho­
mofiles levekår og livskvalitet i Norge. Det var bred
enighet om at det hastet å få grundig gjennomgang av si­
tuasjonen og konkrete tiltak til bedringer. Det har nå gått
snart ett år uten at noe har skjedd.
Når kan vi forvente at Regjeringen vil legge saken
fram for Stortinget?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Sonja Irene
Sjøli seier i spørsmålet sitt at ingenting har skjedd, men
det har det sjølvsagt gjort. Arbeidet med stortingsmeldinga
om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i
Noreg er i full gang. Bakgrunnen for meldinga er ein for­
skingsrapport frå Norsk institutt for forskning om opp­
vekst, velferd og aldring -- NOVA. Rapporten viser m.a.
at lesbiske og homofile har dårlegare helse og oftare
angst og depresjonar enn den vanlege befolkninga. Det
vart òg funne at mange unge homofile hadde problem
med å akseptera og vedkjenna seg sjølv, og fleire har
freista sjølvmord enn i befolkninga elles.
Målet med stortingsmeldinga er å setta lys på dei les­
biske og homofile sine levekår og livssituasjon i eit breitt
perspektiv gjennom kunnskap som bygger på forsking.
Målet er vidare -- på bakgrunn av denne kunnskapen -- å
vurdera og koma med forslag til tiltak for å betra livskva­
liteten til lesbiske og homofile, og eg siktar på at stor­
tingsmeldinga blir send Stortinget hausten 2000.
Arbeidet er altså i full gang, og eg reknar med at mel­
dinga òg vil innehalda tiltak som vil betra på den situa­
sjonen som NOVA­rapporten viser.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg er selvfølgelig tilfreds med at arbeidet med stor­
tingsmeldingen er godt i gang, men jeg hadde forventet
at det skulle gå litt raskere. Det var bred enighet i Stortin­
get for et år siden om at det hastet å få konkrete tiltak på
bordet for å bedre situasjonen, nettopp på bakgrunn av
det som også statsråden var inne på, at dette er en gruppe
med ulike helseproblemer som angst, depresjoner og
også det faktum at mange unge homofile og lesbiske be­
går selvmord. Det er en alvorlig situasjon for mange
unge mennesker.
Siden det nå har gått et år og man har jobbet så grun­
dig som statsråden her antyder, er det da mulig for stats­
råden å antyde hvilke tiltak hun mener er nødvendig? Et­
ter et år vil jeg tro at statsråden har noen tanker om det.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg trur det er
uvanleg at ein eit halvt år før ein legg fram ei stortings­
melding kjem med tiltaka som ein har tenkt å foreslå,
men eg kan seia litt om det vi allereie har gjort. Vi er i
gang med stortingsmeldinga, men vi har sett i verk ein
del andre tiltak òg som truleg vil vera til hjelp for dei det
gjeld. Det fyrste vi gjorde frå departementet si side, var å
støtta ein nasjonal ungdomskonferanse som var i mai
1999, og det var jo ganske kort tid etter debatten i Stor­
tinget. Som oppfølging av den konferansen har vi òg hatt
ein dialog med LLH i forhold til korleis dei skal kunna
finansiera sitt ungdomsarbeid, for dei fell mellom to sto­
lar når det gjeld den økonomiske støtta. I tillegg til det
var det eit fleirtal på Stortinget som omprioriterte løyvin­
gar, slik at LLH får 100 000 kr meir i år enn dei fekk i
fjor. Det var det vel nesten eit samla storting som stod
bak. Så har òg Nasjonalt læremiddelsenter utarbeidd
undervisningsmateriell for lærarar i grunnskulen som tar
opp denne problematikken (presidenten klubbar). Dette
er nokre av dei tiltaka som allereie er i gang, og dei andre
får ein venta med til stortingsmeldinga kjem.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at det
å respektere taletida også gjeld statsrådane.
S p ø r s m å l 6
Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til barne­ og familieministeren:
«Det blir nå mer vanlig at fedre har den daglige om­
sorgen og foreldreansvaret for barn. Daglig omsorg for
barn lar seg vanskelig forene med å være aleneforeldre
og samtidig gjennomføre militærtjeneste. Lov om verne­
plikt tar ikke slike hensyn. Klarer ikke vernepliktige å
finne passende omsorgstilbud, blir det en sak for barne­
vernet.
Finner statsråden det rimelig at lov om verneplikt vei­
er tyngre enn hensynet til barnet?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har lyst
til å seia til presidenten at det er ikkje lett å svara kort på
desse spørsmåla, for dei er ofte ganske kompliserte.
Fyrst vil eg peika på at lov om verneplikt eigentleg
høyrer inn under forsvarsministeren sitt område.
Lov om verneplikt regulerer ikkje rettane til dei ver­
nepliktige når det gjeld ansvar for born i samband med
militærteneste, men det er fastsett eigne reglar for dette.
Vernepliktig personell som har omsorg for born, og
som derfor ikkje kan utføra pliktene sine ved fyrstegongs­
teneste og repetisjonsøvingar, er på bakgrunn av vedtak i
Stortinget, jf. St.prp. nr. 1 for 1990­91, gitt visse rettar.
Desse rettane er som følgjer:
1. Ein vernepliktig som har omsorg for eit barn åleine, får
utsett fyrstegongstenesta så lenge ein har omsorg
åleine og fram til årsskifte det året den vernepliktige
fyller 33 år.
2. Har ein vernepliktig delt omsorg for born, vil ein søkja
å plassera den vernepliktige så nær heimstaden at han
kan få heimebuarstatus, eller ein vil gi han kortast
mogleg tenestetid.
3. Ein vernepliktig som nyttar seg av lovfesta rett til
omsorgspermisjon frå arbeidet sitt, får utsett all mili­
tærteneste så lenge omsorgspermisjonen varer.
4. Personell som har omsorg åleine for born, skal ved
repetisjonsøvingar få utsett øvinga dersom avdelinga
ikkje kan tilby fleksible permisjonsordningar som gjer
160

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2396
at omsorgsbehovet til barnet kan bli dekt under øvinga
på om lag same måte som elles.
Dette gjeld også om den vernepliktige mellombels har
omsorga åleine fordi den andre omsorgspersonen ikkje
kan passa born på grunn av sin eigen arbeidssituasjon,
studium eller sjukdom. I slike tilfelle blir det kravd tungt­
vegande grunnar.
Ansvaret for barneomsorg er som utgangspunkt likt for
kvinner og menn, og ynske frå arbeidsgjevaren til den and­
re omsorgspersonen eller den andre omsorgspersonen sine
eigne prioriteringar kan ikkje likestillast med dei plikter
vernepliktlova legg på den einskilde. Eg meiner derfor at
reglane om verneplikt tar godt nok omsyn til borna.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret, selv om det ikke var et svar på spørsmålet mitt, for
jeg spør om hun mener at lov om verneplikt skal veie
tyngre enn hensynet til barnet.
Jeg er også klar over at Forsvaret har satt opp ret­
ningslinjer for hvordan man skal behandle dette, men det
er bare det at det er veldig forskjellig praksis med hensyn
til hvordan dette blir behandlet. Nå gjelder dette en vel­
dig liten gruppe, så man kan si at det er kanskje en av
grunnene til at man ikke har gått så dypt inn i spørsmålet.
Det som er det store problemet, er ikke så mye første­
gangstjenesten, men repetisjonsøvelsene. Her har det
vært veldig tilfeldig hvordan man har gjort det. Grunnen
til at jeg ikke stilte spørsmålet til forsvarsministeren, men
til barne­ og familieministeren, er dette med hensynet til
barnet. Synes hun at hensynet til barnet bør ha forrang?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg synest
faktisk at dei punkta eg nemnde i svaret mitt, viser at ein
tar omsyn til barnet i dei tilfella der det er nødvendig å
gjera det.
Dersom praktiseringa er veldig forskjellig, vil eg ta
opp med forsvarsministeren korleis dette blir praktisert,
for det er opplagt at dersom ein står der utan hjelp, er
blitt kalla inn til repetisjonsøving, har barn og eineansvar
eller på annan måte er avhengig av å kunna ta seg av bar­
net sitt, føler eg at regelverket er til stades for at det skal
kunne bli praktisert. Dersom praksisen er for dårleg, må
vi gå gjennom den. Vi treng ikkje nødvendigvis endra
lovverket for at dette skal bli praktisert på den måten som
er til beste for barnet fyrst og fremst.
S p ø r s m å l 7
Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Fars rett til fødselspenger er i dag avhengig av om
mor har jobbet eller ikke under svangerskapet. Det er be­
budet at fars rettigheter nå vil bli bedret ved en lovend­
ring. Det har vært et økonomisk problem for far å ta per­
misjon når mor ikke har vært i arbeid og ikke selv kan
ivareta omsorgen for barnet.
Er statsråden enig i at ovennevnte forhold bør gi far
rett til fødselspenger, og at dette blir tatt hensyn til i lov­
endringen?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Representan­
ten Nakkim viser til at det er varsla ei endring i folke­
trygdlova som vil opna for at fleire fedrar får rett til fød­
sels­ og adopsjonspengar. Forslaget vart omtala i bud­
sjettproposisjonen for 2000 og fekk tilslutning av Stor­
tinget under budsjettbehandlinga. Eg er glad for at det
vart løyvt nødvendige midlar til å innføra sjølvstendig
oppteningsrett for fedrar frå 1. juli 2000, ei sak mange
har snakka om i svært mange år, men som ingen har gjort
noko med før vi no gjorde det på budsjettet i år.
Som ei oppfølging av budsjettvedtaket arbeider depar­
tementet med sikte på å legga fram ein odelstingspropo­
sisjon ved utgangen av mars månad. Forslaget er førebels
ikkje heilt ferdigbehandla i Regjeringa. Det sentrale vil
vera at ein ikkje lenger skal stilla krav om at mora må ha
opptent rett til fødselspengar for at faren skal få rett. For
at retten til far skal bli utløyst, må det likevel ligga føre
eit reelt omsorgsbehov etter fødselen. Far skal ikkje få
rett til fødsels­ og adopsjonspengar i situasjonar der mor
samstundes er heime og tar omsorg for barnet. Som vars­
la i budsjettet, vil situasjonar der mora etter fødselen går
ut i arbeid eller utdanning, kunna utløysa ein rett for far.
Eg ser at det kan ligga føre eit reelt omsorgsbehov
også i situasjonar der mora på grunn av sjukdom er heilt
avhengig av hjelp for å ta hand om barnet. Også denne si­
tuasjonen vil bli vurdert i arbeidet med odelstingspropo­
sisjonen.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg er glad for at hun nå også tar med de tilfellene
hvor far er i jobb, men hvor han likevel kan komme inn
under den nye loven om opptjente egne rettigheter i
tilfeller der mor er syk, hvor hun eventuelt er ufør, og
hvor det er erklært at hun ikke kan ta omsorgen for barn­
et alene.
Jeg regner med, etter det svaret jeg fikk fra statsråden,
at dette vil bli behørig behandlet i lovendringsforslaget,
og at vi vil komme tilbake til det når denne proposisjo­
nen foreligger i Stortinget.
S p ø r s m å l 8
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til næ­
rings­ og handelsministeren:
«Bondevik­regjeringen åpnet i 1998 for salg av aksjer
i bedrifter hvor staten har eierinteresser. Voksenås­
erklæringen sier det er en fordel at de fleste selskaper der
staten er inne på eiersiden, også har et innslag av private
eiere. North Cape Minerals har lagt inn et bud på stats­
aksjeselskapet Olivins mineralvirksomhet i Åheim.
Vil Regjeringen vurdere salg av eierandeler i Olivin?»
Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har lenge sig­
nalisert at det kan være aktuelt å redusere den statlige
eierandelen i A/S Olivin. Jeg viser i den forbindelse til
omtalen av A/S Olivin som er gitt i St.meld. nr. 18 for
1998­99, Bedrifter hvor staten v/Nærings­ og handelsde­
partementet har eierinteresser.

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2397
North Cape Minerals AS viste tidlig interesse for å
kjøpe A/S Olivin og har nå fremsatt et konkret tilbud
med frist til 24. mars om å kjøpe A/S Olivins mineral­
virksomhet på gjeldfri basis til en pris tilsvarende
800 mill. kr. North Cape Minerals har uttalt at de også er
villige til å drøfte andre overdragelsesalternativer. Det
ligger i dette bl.a. at North Cape Minerals AS ikke øn­
sker å overta Moxy Trucks AS.
Før jeg går videre med denne saken, har jeg tilskrevet
A/S Olivin og bedt om styrets syn på tilbudet fra North
Cape Minerals.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg tror ikke det er så stor forskjell på Venstres og
Fremskrittspartiets syn når det gjelder betydningen av å
få private, kompetente eiere inn i tradisjonell, norsk in­
dustrivirksomhet, fordi det vil være en berikelse for disse
miljøene. Man kan da få inn profesjonelle krefter som ser
mulighetene for innsparinger, forbedringer osv. og kan
bedre bedriftenes konkurranseevne, selv om vi vet at Olivin
er et solid selskap.
Det interessante her er jo hvor langt Regjeringen øn­
sker å gå. Én ting er jo hva Venstre ønsker å gjøre, men
hva kunne Regjeringen tenke seg å gjøre? Vil man ved
en eventuell delprivatisering -- det er jo ikke sikkert det
bare er North Cape Minerals, det kan også være andre in­
teresser inne i bildet -- stoppe ved en statlig eierandel på
51 pst., altså Hydro­modellen, eller ønsker man å gå len­
ger, slik Fremskrittspartiet ønsker?
Statsråd Lars Sponheim: Det er riktig at Olivin er
en god bedrift. Den er 100 pst. statlig eid og driver en
meget lønnsom høstingsvirksomhet av mineralet olivin.
Det er Regjeringens oppfatning at det er en bedrift som
også bør ha videre utviklingsmuligheter. Det kan best
skje ved at man får med seg andre eiere som ikke bare
kan tilføre kapital, men også kan tilføre kompetanse,
både mot marked, mot drift og på alle måter. Dette har vi
en veldig god dialog om med Olivin -- styret i Olivin --
som arbeider med ulike løsninger for dette.
Oppi dette har vi fått dette tilbudet fra North Cape Mine­
rals. Det vil selvsagt bli vurdert og sett på i en slik sam­
menheng, men vi er ennå ikke kommet til noen konklu­
sjoner med hensyn til hvordan vi skal gå videre med dette.
La meg også få gi uttrykk for at Olivin driver innenfor
et område som har store utviklingspotensialer i Norge, og
vi bør kanskje se enda mer offensivt på hvordan vi kan få
til et samspill som gjør at vi kan utnytte de industrielle
mulighetene i mineralnæringene. Der kan både Olivin og
kapitalen i Olivin være en basis for å skape nye muligheter.
Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Erna Solberg til barne­ og familieministeren, vil bli svara
på av utanriksministeren som rette vedkomande.
Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til utenriksministeren:
«Ved minst ett tilfelle har en norsk utenriksstasjon gitt
beskjed om at de ikke kan dekke flyreise hjem for en 14
år gammel jente som er kidnappet fra Norge, og som er
under trussel av å bli tvunget til å inngå ekteskap i farens
hjemland. Historien er dokumentert av organisasjonen
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).
Vil statsråden sikre at ved lignende tilfeller vil ambas­
sader og andre norske utenriksstasjoner dekke hjemrei­
se?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette spørsmålet
ble opprinnelig rettet til barne­ og familieministeren, som
presidenten sa, men er overført til meg, da det er Uten­
riksdepartementet som er ansvarlig for denne type bi­
stand til norske borgere i utlandet.
Utenriksdepartementet behandler hvert år en del tilfel­
ler der unge mennesker henvender seg til norske uten­
riksstasjoner med anmodning om hjelp i situasjoner der
familien søker å gifte dem bort under tvang. Det dreier
seg som oftest om norske borgere med innvandrerbak­
grunn.
I noen av disse tilfellene har spørsmålet om dekning
av hjemreise oppstått. Det er funnet dekning for hjemrei­
sen i alle disse sakene innenfor departementets egne bud­
sjettrammer.
Etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle vil
Utenriksdepartementet også i fremtiden strekke seg langt
for å dekke hjemreiseutgiftene i slike saker.
Når det gjelder den konkrete saken som representan­
ten Solberg omtaler, har både departementet og den be­
rørte utenriksstasjon fått problemet presentert som en
barnebortføringssak. Sak om foreldreretten verserer for
øyeblikket for Oslo Byrett. Utenrikstjenestens videre
håndtering av saken vil avhenge av innholdet i en retts­
kraftig norsk dom. Påstanden om at det kan være spørs­
mål om tvangsgifte har hittil ikke vært fremsatt overfor
departementet eller utenriksstasjonen, det være seg av
morens advokat eller av den unge jenta saken gjelder.
Begge har vært i regelmessig kontakt med henholdsvis
Utenriksdepartementet og angjeldende ambassade.
Erna Solberg (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg synes det ble brukt diplomatiske vendinger når
man sier at man har villet forsøke å dekke utgiftene i sli­
ke saker. Ut fra det faktum at vi har en handlingsplan
mot tvangsgifte, hvor også ambassadenes arbeid er høyt
prioritert, bør man være helt klar på at i slike situasjoner
skal det ikke stå på at et nettverk, foreldre eller frivillige
skal måtte reise pengene hjemme for at de det gjelder,
kan få mulighet til å reise hjem.
Jeg forstår at det er uenighet knyttet til enkelteksem­
pler. Dette er ett eksempel, men selvfølgelig et viktig ek­
sempel. Det sitter en 14 år gammel jente i Libanon som
nå i ni måneder har vært bortført, etter å ha levd hele sitt
liv i Norge, og som selv oppfatter at det er en trussel om
å bli tvunget til å inngå ekteskap, at det bl.a. er ett av for­
målene med at hun er kidnappet. Saken er avgjort av

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2398
domstolen. Det er moren som har den daglige omsorg.
Og jeg håper at ambassaden i dette tilfellet viser et litt
større engasjement, men at prinsippet om at ambassader
dekker hjemreise i slike enkeltsaker er slått fast en gang
for alle.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå synes jeg ikke
nødvendigvis jeg brukte så diplomatiske vendinger da
jeg sa at vi til nå har dekket utgiftene i alle saker. Men vi
har ingen egen budsjettpost som gjelder hjemsendelse av
folk som trues med tvangsgifte, slik at Utenriksdeparte­
mentet må dekke dette innenfor sine ordinære budsjett­
rammer. Og da har jeg lært at som utenriksminister bør
jeg uttrykke meg i vendinger som gjør at jeg ikke binder
opp Regjeringen og legger føringer overfor Stortinget,
som jeg ikke har lov til. Men vi ser dette som alvorlige
saker og gjør det vi kan.
Når det gjelder denne konkrete saken, skal jeg selv­
sagt følge opp den videre, for det er tydelig at her er det
ulike informasjoner. Som jeg sa, har vi ikke blitt anmo­
det om å hjelpe denne piken fordi hun er under trussel
om å bli tvangsgiftet. Konkret har man bedt om å få dek­
ket hjemreise for, jeg tror det var, syv familiemedlem­
mer, bl.a. et par brødre og søstre som aldri har bodd i
Norge. Det fant vi ikke mulig å gjøre. Men spørsmålsstil­
lingen var da overhodet ikke at hun skulle tvangsgiftes,
og jeg skal selvsagt se på denne saken på nytt.
S p ø r s m å l 9
Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne stil­
le utenriksministeren følgende spørsmål:
«Allerede før den østerrikske regjering ble dannet,
varslet den norske regjering at norsk bilateral kontakt
med Østerrike skulle «fryses» på et lavt nivå. En rekke
kontakter er nå brutt.
Hva skal til for at kontaktene skal gjenopptas, og er
det uavhengig av den østerrikske regjerings fremtidige
handlinger?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Når den norske
regjeringen har valgt å innføre begrensninger i de bilate­
rale politiske forbindelser med Østerrike på linje med
EU­landene, skyldes dette behovet for å ta avstand fra de
rasistiske og nasjonalistiske strømninger som Frihetspar­
tiet forfekter.
Tiltakene er ment som et signal til den østerrikske re­
gjering. Det er ikke ønskelig å avskjære Østerrike som et
demokratisk land fra deltakelse i det internasjonale sam­
funn og samarbeid av rent faglig karakter. Begrensninge­
ne gjelder derfor bare det bilaterale forhold og uteluk­
kende kontakt på politisk nivå. Vi legger vekt på at tilta­
kene ikke skal berøre samarbeidet innen OSSE, der
Østerrike for tiden har formannskapet.
Regjeringen har lagt vekt på at de europeiske land står
samlet og i størst mulig utstrekning koordinerer sine til­
tak. Fra norsk side er det derfor ikke ønskelig å fastsette
et særnorsk sett med kriterier for hevelse av tiltakene.
EU­landenes politikk vil derfor bli tillagt betydelig vekt
ved vår egen vurdering av hvilke utviklingstrekk som
kan medføre endringer i vårt forhold til Østerrike. Vi står
i nær og løpende kontakt med både EU og med andre
land i dette spørsmålet.
Den østerrikske regjerings politikk vil være et viktig
element i vår vurdering av hvorvidt tiltakene skal videre­
føres. Vi har merket oss at det fra regjeringspartienes
side er undertegnet en felleserklæring hvor man slutter
seg til grunnleggende europeiske verdier og holdninger.
Det må imidlertid også kunne forventes at Haider eller
den nye partiledelsen utvetydig tar avstand fra tidligere
uttalelser.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg takker uten­
riksministeren for svaret.
Forholdet er at en rekke av disse uttalelsene fra Haider
har han jo korrigert eller beklaget. Det dreier seg om ut­
talelser som til dels er ni år gamle. Vi har derimot i vår
nærmeste landomkrets Russland, som er ansvarlig for
drap og mishandling av egne borgere, det ser vi stadig på
tv­skjermene. For tredje gang jager nå russerne tsjetsje­
nerne ut av sitt eget land. Der hører vi ingenting om iso­
lasjon, men om mest mulig kontakt.
Hvorfor skal man praktisere denne dobbeltmoralen og
dobbelstandarden?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg vil mene at
de tiltakene som EU nå har truffet, og vi har sluttet oss
til, nettopp er for å unngå dobbeltmoral og dobbeltstan­
dard. Her viser EU at de tar spørsmål om verdier, hold­
ninger og menneskerettigheter like alvorlig innad i sin
egen gruppe, som det de gjør overfor søkerlandene. Jeg
tror at det er et veldig viktig signal, og min forståelse er
også at en del av søkerlandene nettopp har merket seg
dette, og tross alt har sett på dette som positivt.
Det er riktig at Haider til tider har beklaget noen utta­
lelser, det har imidlertid langt fra vært utvetydig. Det har
også vært gjort på ulike måter og i ulike sammenhenger,
uten at det har kommet klart frem at man samlet tar av­
stand fra det som har vært regjeringens politikk så langt.
Uttalelsene som jeg sitter med, er så ferske som fra
1998, og slik sett er det ikke gamle, uaktuelle uttalelser
det dreier seg om.
Det er også viktig å huske på at Russland ikke er med­
lem av EU, og kan neppe bli det i den nåværende situa­
sjon.
S p ø r s m å l 1 0
Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande
spørsmål til utanriksministeren:
«En journalist i Moskva­avdelingen for Radio Liber­
ty, Andrej Babitskij, forsvant i krigssonen i Tsjetsjenia
16. januar 2000. Russisk presse meddelte 4. februar 2000
at journalisten var blitt utlevert til tsjetsjenske opprørs­
styrker i bytte mot tre russiske krigsfanger.
Vil utenriksministeren forfølge denne saken i OSSE
eller annen sammenheng?»

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2399
Utenriksminister Knut Vollebæk: Journalisten An­
drej Babitskij vendte tilbake til Moskva for en uke siden i
dag. Vi er glad for at Babitskij nå er kommet til rette og
er tilbake hos sin familie. Jeg vil imidlertid ikke unnlate
å peke på at Babitskij­saken gir grunn til sterk uro. Den
er blitt tatt opp en rekke ganger i OSSE­sammenheng.
OSSE har som kjent en egen representant for frie media,
og han har vært meget aktiv overfor russiske myndighe­
ter i denne saken.
Saken har fortsatt enkelte uavklarte sider. Det er van­
skelig å si hvilket etterspill den vil få i det russiske retts­
apparatet. Selv om det foreløpig ikke synes naturlig å
forfølge Babitskij­saken videre i OSSE eller i andre sam­
menhenger, viser denne saken at vi alltid må være på
vakt mot brudd på menneskerettighetene rent generelt og
på pressefriheten spesielt.
Frie og uavhengige media er en viktig del av et leve­
dyktig demokrati. Fortsatt har mange land problemer
med å etterleve påtatte internasjonale forpliktelser på
dette området. I OSSE har man over de seneste år lagt
betydelig vekt på å styrke arbeidet med å fremme presse­
og mediafriheten. Aktuelle overgrep og brudd på OSSE­
forpliktelsene er blitt tatt opp til behandling, samtidig
som man har tilbudt rådgivning og bistand til de land
som har hatt behov for dette. Også under det norske
OSSE­formannskapet var dette en sentral og viktig prio­
ritering.
Ingvald Godal (H): Når denne saka er så viktig, er
det sjølvsagt fordi at ho er eit døme på ei dramatisk for­
verring av situasjonen i Russland.
Borgarrettsrøsla med Jelena Bonner i spissen har teke
opp dette, og i eit opprop til Vesten heiter det m.a.:
«Vi appellerer til myndighetene og offentligheten i
Vesten. Vi ber dem om å revurdere holdningen til
Kreml­ledelsen, vi ber dem om ikke lenger å lukke øy­
nene for Kremls barbariske handlinger, for nedbyggin­
gen av demokratiet og undertrykkelsen av menneske­
rettighetene. Særlig ber vi om støtte fra den demokra­
tiske verden for å stanse krigen i Tsjetsjenia, gjenopp­
rette pressefriheten og igjen gi frie arbeidsmuligheter
for borgerrettighetsforkjempere og for nasjonale mi­
noriteter.»
Kva er utanriksministerens svar på utfordringa frå Jel­
ena Bonner, Sergej Kovaljev og dei andre menneske­
rettsforkjemparane i Russland?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg tror det er
veldig viktig at vi støtter opp om de initiativ som Jelena
Bonner og andre borgerrettsforkjempere i Russland har
tatt nå i denne konkrete situasjonen, men også rent gene­
relt. Det er noe vi gjør bilateralt. Jeg har selvsagt drøftet
menneskerettighetsspørsmål jevnlig med min russiske
kollega når vi har hatt møter, ikke minst har dette vært
tatt opp i forbindelse med situasjonen i Tsjetsjenia, som
vi tar skarp avstand fra. Men jeg tror også det er viktig å
ta det opp i multilaterale sammenhenger. Jeg tror det er
viktig at OSSEs arbeid fortsetter aktivt, at man presente­
rer for Russland de krav og de forpliktelser som de har
overfor OSSE. De signalene vi har fått i den siste tiden
om et nærmere og nytt samarbeid mellom Russland og
NATO, tror jeg også er viktig når det gjelder menneske­
rettigheter. Vi skal fra norsk side gjøre det vi kan, for å
arbeide for videreutvikling av menneskerettighetene i
Russland.
S p ø r s m å l 1 1
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla
følgjande spørsmål til utanriksministeren:
«I USA er det framlagt planer om å bruke 100 mrd.
kroner for å fortsette arbeidet med å utvikle et nasjonalt
rakettforsvar. Globus II i Vardø har vært brukt til å utvi­
kle dette, og flere uavhengige kilder mener denne rada­
ren fortsatt inngår. Det reageres kraftig på programmet
om rakettforsvar fra så vel NATO­land som Russland og
Kina. Bakgrunnen for dette er frykten for et nytt atom­
våpenkappløp.
Hva gjøres for å stanse rakettforsvarsplanene og for å
sikre at Norge ikke dras med i kappløpet?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: ABM­avtalen mel­
lom Russland og USA er en hjørnestein i det internasjo­
nale avtaleverket når det gjelder stabilitet, nedrustning og
ikke­spredning. Det er derfor viktig at det også i fortset­
telsen vernes om denne avtalen. De amerikanske rakett­
forsvarsplanene har aktualisert spørsmål om en tilpas­
ning av ABM­avtalen mellom USA og Russland. En slik
tilpasning vil kreve begge parters tilslutning. De to land
drøfter nå denne problemstillingen. Det er vårt håp at
Russland og USA kommer til enighet på en måte som vi­
derefører ABM­avtalen.
Fra amerikansk side har man avvist at Globus II­rada­
ren har vært testet i en ABM­rolle, eller vil få en slik rol­
le i fremtiden. Jeg vil minne om at Globus II­ radaren
disponeres av Norge, opereres under norsk kontroll og
vil bli bemannet utelukkende av norsk personell.
Regjeringen vil ikke tillate at Globus II­radaren blir
brukt på en måte som er i strid med ABM­avtalen.
De amerikanske planene om et begrenset nasjonalt ra­
kettforsvar, det såkalte NMD, bygger på en amerikansk
vurdering om en stigende trussel fra bl.a. Nord­Korea og
Irak om et begrenset angrep med langtrekkende missiler
utstyrt med masseødeleggelsesvåpen eller konvensjonel­
le stridshoder.
Ifølge amerikanske myndigheter vil NMD­systemet,
dersom det blir utplassert, bare utgjøre et effektivt for­
svar mot et fåtall stridshoder. Det vil derfor ikke, ifølge
amerikanske myndigheter, berøre den strategiske balan­
sen mellom USA og Russland.
USA har ennå ikke fattet en beslutning om å bygge et
nasjonalt NMD­forsvar. Både Norge og andre land har
overfor amerikanske myndigheter gitt uttrykk for at et
eventuelt NMD­forsvar reiser mange spørsmål, også når
det gjelder virkningen for ABM­avtalen.
Selv om beslutningen om et NMD­system vil være en
nasjonal amerikansk beslutning, har vi sammen med an­
dre allierte understreket behovet for at det gjennomføres

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2400
grundige konsultasjoner i NATO om de amerikanske
planene før USA fatter sitt vedtak. Dette har USA sagt
seg villig til, og har allerede informert sine allierte i
NATO om status i NMD­planleggingen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar utanriksmi­
nisteren for svaret.
Etter det opne kjelder seier, kan ein gå inn på ameri­
kanske budsjett og lesa at ein har brukt bortimot 1 milli­
ard kr på prosjektet knytt til Vardø. Går ein inn på norske
etterretningsbudsjett, finn ein flytting av 50 mill. kr.
Amerikanarane investerer altså svært mange pengar i
dette prosjektet, og det ville vera rart for denne represen­
tanten om ikkje amerikanarane skulle få ein god del igjen
for det, når Noreg sjølv investerer så lite. Eg vil be utan­
riksministeren kommentera det.
Punkt 2: Det er usemje om kva amerikanarane meiner
om Globus II. Ekspertar som uttaler seg til New York Ti­
mes, seier at Globus II blir og skal bli brukt til å spora og
samla opplysningar om russiske atomrakettar og kan der­
med koplast til dette. Eg vil gjerne ha utanriksministe­
rens kommentar på det.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Som kjent er
selve operasjonen av Globus II forsvarsministerens an­
svar, og jeg må nok innrømme at jeg ikke har detaljkunn­
skap om budsjettene i forbindelse med Globus II. Men
jeg tror ikke det hersker tvil om at dette er en dyr installa­
sjon, og at amerikanerne her har betalt store beløp -- om
dette akkurat er 1 milliard, kan jeg verken bekrefte eller
avkrefte. I NATO­sammenheng vil jeg jo mene at det er
interessant, også for USA, at Norge har et godt etterret­
ningsapparat i tillegg til de øvrige tiltakene som denne
radaren skal brukes til. Og som kjent er det allerede en
radar i Vardø, så i den sammenheng er ikke dette noe
spesielt. Men dette er et ledd i vårt vanlige forsvarssam­
arbeid mellom USA og Norge.
Jeg er kjent med at det er en uenighet eller at det har
kommet frem ulike opplysninger i USA, men det jeg kan
bekrefte, er at USA ikke får informasjon i sann tid.
Presidenten: Vi går no til spørsmåla 33 og 34.
S p ø r s m å l 3 3
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Elsa Skarbøvik til utviklings­ og menneskerettsministe­
ren, vil bli svara på av utanriksministeren på vegner av ut­
viklings­ og menneskerettsministeren.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil da stille følgende
spørsmål til utenriksministeren:
«UNCTAD X er avholdt i Bangkok 12.­19. februar
2000, der også statsråden var til stede. Konferansen var
særlig fokusert på handel og utvikling.
Hvilke muligheter gav konferansen for å kunne gjen­
oppta WTO­forhandlingene med utgangspunkt i de prin­
sipper man ble enige om i Bangkok?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: I Bangkok var
det bred oppslutning om betydningen av WTO og en fri­
ere regelbasert verdenshandel. Dette gir fordeler for alle
land, spesielt utviklingslandene.
På norsk side håper vi at den vellykkede UNCTAD X­
konferansen i Bangkok også vil kunne få positive ring­
virkninger for forhandlingsklimaet i WTO.
Et åpent, ikke­diskriminerende handelssystem vil
også gi bedre markedsadgang for varer og tjenester som
er av spesiell interesse for utviklingslandene.
Konferansen henstilte til alle land og internasjonale
organisasjoner å gjøre sitt ytterste for å sikre at alle land,
og da spesielt de minst utviklede landene, blir bedre inte­
grert i verdensøkonomien.
Det ble også pekt på at tiltredelsesprosedyrene til
WTO bør forenkles, samt behovet for å yte faglig bistand
til utviklingslandene.
Det var videre enighet om at en ny runde med multila­
terale handelsforhandlinger bør ta hensyn til utviklings­
dimensjonen.
Å sikre rask fremgang når det gjelder alle disse temae­
ne, forblir, ifølge erklæringen, en prioritert oppgave for
det internasjonale samfunn.
I Bangkok ble det også utarbeidet en egen handlings­
plan for UNCTADs videre arbeid med handel og utvik­
ling. I dette dokumentet kom det bl.a. inn referanser til
toll­ og kvotefri markedsadgang for så godt som alle pro­
dukter fra de minst utviklede land. Dette er godt i tråd
med norsk syn.
UNCTAD er som kjent ikke et forhandlingsorgan. De
reelle forhandlinger vil finne sted i WTO. Drøftelsene på
UNCTAD X foregikk i en konstruktiv atmosfære. At
man nådde frem til konsensus, var i seg selv positivt,
ikke minst på bakgrunn av problemene forbundet med
WTOs ministerkonferanse i Seattle i desember i fjor.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg er enig i at UNCTAD X i
Bangkok var en vellykket konferanse, og det at man til
slutt samlet seg om en erklæring om at særlig u­landene
skal bli bedre integrert i verdensøkonomien, var gledelig.
U­landene selv er jo opptatt av og ønsker mer innflytelse
og medbestemmelse, også i WTO.
Når UNCTADs generalsekretær, Rubens Ricupero,
kaller konferansen for en «healingprosess» etter Seattle,
forstår jeg det slik at det ble en sterkere understreking av
behovet for en styrking av det multilaterale systemet ge­
nerelt, og at konferansen fungerte som et forum for nord­
sør­debatt, spesielt angående finansielle spørsmål og
handel og utviking.
Jeg vil spørre utenriksministeren om hvordan Norge
nå følger opp dette med at man skal ta mer hensyn til ut­
viklingsdimensjonen. Det er naturlig at WTO i større
grad bidrar med egne programmer for å integrere de fat­
tigste land -- og hvordan styrker man da WTOs evne til
kompetansebygging for å gjøre u­land bedre i stand til å
delta?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg tror det er
riktig som representanten Skarbøvik sier, at det var be­

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2401
hov for en «healingprosess» etter Seattle. Det er også rik­
tig at hvis man skal komme i gang igjen med forhandlin­
gene, tror jeg det må legges til rette for en bredere delta­
kelse, ikke minst fra utviklingsland. Dette tror jeg WTO
selv har forstått og tatt innover seg, men det er også noe
vi fra norsk side ønsker å følge opp.
Vi ønsker å følge opp dette bl.a. gjennom å hjelpe ut­
viklingslandene når det gjelder kapasitet til forhandlin­
ger, gjennom seminarer og muligheter for å gi dem kunn­
skap. I tillegg til det arbeider vi nå med å se på deltakel­
sesprosessen, slik at man kan få en bredere deltakelse i
forhandlingene i forhold til det man så i Seattle. Vi vil vi­
dere også knytte inn frivillige organisasjoner og andre
multilaterale organisasjoner, slik at dette skal kunne bli
en så bred prosess som mulig.
S p ø r s m å l 3 4
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Erik Solheim til ut­
viklings­ og menneskerettsministeren, vil bli svara på av
utanriksministeren på vegner av utviklings­ og menneske­
rettsministeren.
Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørs­
mål:
«Hvilke initiativer vil Norge ta, for eksempel i FN, for
å bygge opp en bedre beredskap for rask hjelp til kata­
strofeområder som Mosambik?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Flomkatastrofen
i Mosambik har på nytt vist at det internasjonale samfunn
kommer for sent i gang med de nødvendige katastrofetil­
tak. Utviklingen i nødhjelpsarbeidet i Mosambik har vi­
dere vist at midlene finnes, men de mobiliseres ikke raskt
nok.
For å bidra til at det internasjonale samfunn skal kun­
ne reagere raskt, gir Norge et årlig kontantbidrag -- for
inneværende år på 4,5 mill. kr -- som stilles til disposi­
sjon for FNs kontor for koordinering av humanitær bi­
stand, OCHA. Disse beredskapsmidlene gjør det mulig
for FN å starte nødhjelp umiddelbart, som i tilfellet Mo­
sambik. Norge var også blant de første land til å yte hjelp
direkte til Mosambik. Våre bidrag til flomkatastrofen i
regionen er allerede oppe i over 17 mill. kr.
OCHAs vennegruppe har sitt neste møte i Norge 21.
og 22. mars. Der vil vi oppfordre andre land både til å
stille opp med kontantbidrag til OCHA for beredskaps­
formål, og til raskt å følge opp med tilleggsbevilgninger
når en naturkatastrofe inntreffer. OCHA har de siste da­
gene understreket nødvendigheten av slike bidrag for å
kunne komme raskt i gang med nødhjelpsarbeidet.
I en bredere sammenheng kan jeg vise til arbeidet med
forebygging som er startet i regi av Verdensbanken, for å
redusere katastroferisiko i utviklingsland. Norge støtter
aktivt opp om dette initiativet og vil legge vekt på at ar­
beidet med forebygging skjer i tett samarbeid med FNs
beredskapssystem for katastrofer.
For øvrig vil vi fortsette å støtte FNs team for kata­
strofevurdering og koordinering, det såkalte UNDAC,
der Norge for tiden har sju medlemmer. Ett av dem er nå
i Mosambik.
Det finnes også et samarbeid mellom Norge, Sverige,
Danmark, Finland og Storbritannia innenfor sivilt bered­
skap som bl.a. skal være en støtte til FNs katastrofe­
arbeid. Vi tror man kan dra sterkere veksler på denne
samarbeidsordningen i forbindelse med internasjonale
nødhjelpsaksjoner etter hvert. Direktoratet for sivilt be­
redskap er i ferd med å styrke sin kapasitet på dette feltet.
Tidligere humanitære katastrofer, enten de er mennes­
keskapte eller rene naturkatastrofer, har vist oss at et mi­
litært­sivilt samarbeid er viktig for å få en mest mulig ef­
fektiv og koordinert innsats. Vi vil arbeide for at dette
samarbeidet skal styrkes, slik at vi blir bedre i stand til å
reagere raskt i krisesituasjoner.
Det er uten tvil nødvendig med en bedre internasjonal
beredskap når det gjelder naturkatastrofer. Norge vil ar­
beide aktivt for at beredskapssystemene blir mer effekti­
ve, og for å redusere reaksjonstiden. Samtidig vil vi ar­
beide for at den internasjonale beredskapen blir sikret et
bredt finansieringsgrunnlag.
Erik Solheim (SV): Jeg vil få takke utenriksministe­
ren for svaret. Men jeg syns det er for puslete.
Det er svært vanskelig å befri seg fra den tanken at det
som har skjedd i Mosambik, skyldes at det er i Afrika. En
tilsvarende katastrofe i et økonomisk, politisk eller mili­
tært kjerneområde ville foranlediget en mye raskere og
mer kraftfull reaksjon. Det utenriksministeren legger opp
til, er jo mer av det samme som ikke virkelig har fungert
i denne situasjonen. Hvis det norske sikkerhetsrådskandi­
daturet skal gi mening, er det ikke da nettopp denne type
ting vi bør kunne ta fatt i? Og ligger ikke svaret på denne
typen katastrofer i at det må bygges videre på det siste
som ble sagt, nemlig et militært­sivilt samarbeid, og at
det må bygges en eller annen form for regionale systemer
som gjør at afrikanske land av typen Sør­Afrika, Nigeria
eller andre, kan gripe inn i Afrika, latinamerikanske land
i Latin­Amerika, asiatiske i Asia, osv., men hvor regnin­
gen betales av verdenssamfunnet, og hvor initiativet til
dette tas på en mer kraftfull måte fra New York?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Representanten
Solheim stiller store krav. Jeg vet ikke om jeg kan være
helt enig med ham når han sier at dette er puslete.
Jeg er enig i at vi skal satse, og det kan godt hende han
har rett i at vi reagerer annerledes når det gjelder Afrika
enn andre steder. Men samtidig er det tydelig at akkurat
nå er det ikke de økonomiske midlene som er problemet i
Mosambik, men det er koordinering og organisering, og
det er det som er viktig. Jeg tror ikke, med all respekt, det
første vi da skal gjøre, er å lage et nytt apparat, en ny or­
ganisasjon. OCHA er tenkt å skulle være en slik koordi­
nerende organisasjon. Jeg tror det er viktig at vi styrker
det apparatet, i hvert fall i første omgang, for å se om det
er mulig å bruke det.
Så er jeg enig i at man bør se på mulighetene for en
regional tilnærming også på dette området. Men vi er jo
alle kjent med hvor svakt f.eks. OAU står, og derfor tror

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2402
jeg vi i første omgang bør styrke OCHA, og så må vi ar­
beide videre med de regionale spørsmålene.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 12.
S p ø r s m å l 1 2
Tore Nordtun (A): Jeg skal stille følgende spørsmål
til finansministeren:
«Det fremgår av Nationen 29. februar 2000 at enkelte
pendlere blir tvangsflyttet, nektes norsk pass og står uten
fast bopel og postadresse på grunn av sin ukependlerstatus.
De endringene i pendlerforskrifter som det tas sikte
på, vil de være egnet til å rette opp i disse forhold?»
Statsråd Gudmund Restad: Det pågående arbeidet
med endringer i folkeregistreringsforskriften og forskrif­
ten om skattemessig bosted tar sikte på å øke kravene til
hva som skal anses som en selvstendig bolig. Endringene
vil innebære at det for enslige personer over 22 år stilles
større krav til den bolig som disponeres på arbeidsstedet,
for at denne skal anses som selvstendig i forhold til an­
nen selvstendig bolig de disponerer i en annen kommune.
Det vil dermed bli lettere å bli ansett som pendler enn et­
ter de regler som gjelder i dag. Høringsfristen var 1. mars
2000. Høringssvarene er nå under vurdering i departe­
mentet.
Reglene om utstedelse av pass hører under justismi­
nisteren. Usikkerhet om hvor en person har sin faste bo­
pel, kan ha ulike virkninger, eksempelvis ved behandling
av søknad om pass. Klarere regler om bosted, men mer
liberale regler for pendlere, vil kunne få positive konse­
kvenser også på slike regelverksområder. Men selve re­
gelverket om passutstedelse endres ikke gjennom dette
forskriftsarbeidet.
Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for
svaret.
Jeg er kjent med at forskriftene er ute på høring, og at
datoen for den gikk ut nå 1. mars. Men etter min oppfat­
ning er det svært påtrengende å få ryddet opp i disse tin­
gene når det gjelder pendlerstatus. Det har vært reist en
rekke spørsmål i Stortinget, som finansministeren er vel
kjent med, og som han har gitt utdypende svar på. Men vi
har nå gang på gang blitt vitne til at disse pendlerforskrif­
tene og de forskriftene vi har i dag, skaper store urolighe­
ter, og folk tvangsflyttes. Og når vi nå også ser at de ikke
får utstedt pass, bare midlertidige pass, da er det etter
min oppfatning på høy tid at man griper inn og setter --
bokstavelig talt -- skapet på plass.
Jeg må også nevne at jeg nå står med et brev fra en
kjent entreprenør i Norge, som bl.a. sier at pendlerne
ikke får bo på brakkeriggen i helgene. (Presidenten klub­
ber) Dette må det nå ryddes opp i. Jeg får håpe at Stortin­
get nå snarest får seg forelagt disse forskriftene. (Presi­
denten klubber igjen.)
Presidenten: Presidenten vil be om at ein respekterer
taletida!
Statsråd Gudmund Restad: Det er ikke mye mer jeg
som finansminister kan si om disse forskriftsarbeidene
som er på gang. Jeg føler meg nokså sikker på at når vi
har fått laget nye forskrifter, vil problemet om pendler­
status osv. i hvert fall bli betydelig ryddigere og greiere
enn det har vært hittil. Jeg er enig i at det har blitt urime­
lige utslag av de forskrifter som har gjeldt tidligere, og
praktiseringen av dem.
Når det gjelder oppslaget i Nationen med overskriften
«Duste­Norge», tror jeg nok at virkeligheten der er litt
karikert. Jeg kan ikke gå inn på hva som gjelder for pass,
for det er justisministerens fagområde -- han sitter jo i sa­
len. Men fra min erfaring fra et tidligere liv i politi­ og
lensmannsetaten, kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivel­
sen av hvor vanskelig det skal være f.eks. å få utstedt
pass.
S p ø r s m å l 1 3
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til landbruksministeren:
«I en rapport fra Landbruksdepartementet levnes Stat­
skog liten ære i forbindelse med Forsvarets etablering av
Rena leir i Åmot.
Vil statsråden initiere at Statskog får klarlagt sitt ansvar
som grunneier og dermed bidrar med tilstrekkelige make­
skiftearealer, slik Stortinget har forutsatt gjennom ved­
taket om etablering av Regionfelt Østlandet i Gråfjellet?»
Statsråd Kåre Gjønnes: I Budsjett­innst. S. nr. 8 for
1995­96 påpekte næringskomiteens flertall at det ofte
oppstår vanskeligheter når staten båndlegger private are­
aler ved utbygging eller fredningsvedtak, og at staten ved
Statskog SF måtte vise større vilje til makeskifte med de
grunneierne som får sine areal nedbygd eller båndlagt.
Stortinget fattet følgende vedtak:
«Regjeringa vert oppmoda til å gå meir aktivt inn for
å løyse arealspørsmål ved makeskifte der staten band­
legg private areal ved utbygging eller fredningstiltak.»
Under behandlingen av barskogvernmeldingen hadde
energi­ og miljøkomiteens flertall følgende forslag i
Innst. S. nr. 220 for 1995­96:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at Statskog SF og
Opplysningsvesenets fond stiller arealer til disposi­
sjon for makeskifteordninger.»
På foretaksmøtet i Statskog SF den 11. juni 1996 ble
det vedtatt at Statskog SF stiller makeskiftearealer til dis­
posisjon, og at styret finner fram til hensiktsmessige for­
mer og prinsipper for praktiseringen av makeskifter og
oppfølging av Stortingets vedtak.
Statskog og Forsvarsdepartementet inngikk den
30. mai 1995 avtale om at Forsvaret primært skulle skaf­
fe nødvendige arealer til makeskiftet gjennom frivillige
avtaler mellom private grunneiere, og at Statskog skulle
bidra med det restareal som var nødvendig for å oppfylle
det totale behov. Det ble avklart mellom Forsvarsdepar­
tementet og Landbruksdepartementet at Statskog gjen­
nom avtalen ikke skulle forpliktes til å bidra til å opprett­
holde store skogeiendommer for utenbygdsboende eiere.

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2403
I den etterfølgende makeskifte­ og jordskifteprosess
solgte Opplysningsvesenets fond 13 000 daa som ble
drevet av Statskog. Utenom dette avstod Statskog 5 000
daa i et trekantbytte. Grunnen til at det ikke ble behov for
større arealer for disse eiergruppene, var at Forsvaret
gjennom frivillige avtaler fikk kjøpt tilstrekkelige arealer
hos andre grunneiere.
I 1997 oppnevnte Landbruksdepartementet et utvalg
som evaluerte voldgiftsjordskiftesaken, herunder behov
og tilgang på makeskiftearealer i forbindelse med etable­
ringen av Rena leir på Rødsmoen. Evalueringsrapporten
ble avgitt 19. august 1998.
Etter utvalgets mening deltok ikke Statskog aktivt nok
i makeskifteprosessen. Utvalget legger til grunn for sin
vurdering at det ville ha blitt billigere for staten å erverve
makeskiftearealer fra Statskog enn fra private.
Jeg er ikke uten videre enig i utvalgets vurdering og
mener at Statskog har opptrådt i samsvar med avtalen
som ble inngått med Forsvaret og de føringer som Stor­
tinget har trukket opp.
Statskog er organisert som et statsforetak etter lov om
statsforetak. Organiseringen innebærer at foretaket er et
eget rettssubjekt atskilt fra staten. Dette innebærer bl.a. at
det ved statlige inngrep i eiendommene skal betales full
erstatning.
Ved behandling av St. meld. nr. 11 for 1998­99 om
Regionfelt Østlandet uttalte forsvarskomiteens flertall i
Innst. S. nr. 129 for 1998­99 at det er nødvendig «at Stat­
skog og Opplysningsvesenets Fond­skog medvirker til
makeskifte.»
De retningslinjer Stortinget har trukket opp, vil bli
fulgt opp i det videre arbeidet.
Statskog hadde et møte med Forsvarets bygningstje­
neste den 6. mai 1999 og har senest i brev datert
11. februar 2000 til Forsvarets bygningstjeneste foreslått
at det holdes et møte for å drøfte rammer for det videre
arbeidet.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke statsråden
for et svar som jeg i all hovedsak er svært godt fornøyd
med. Jeg er enig med statsråden i at det ikke er noen
grunn til å blande seg inn i hvem som har skyld og ikke, i
den prosessen som har vært tidligere.
Jeg har to presiseringer som jeg gjerne vil ta med. Den
ene er at statsråden som medlem av regjeringskollegiet
kunne bidra til å få bevilgninger på plass som gjør at det
blir mulig å foreta disse makeskiftene. Det er nå én ting.
Men viktigere kanskje i denne sammenheng er siste set­
ning i statsrådens svar, om et møte mellom Forsvarets
bygningstjeneste og Statskog. Der ville jeg ønsket at
også grunneiernes interesseorganisasjoner ble trukket inn
i de møtene på et tidlig tidspunkt, slik at man unngikk de
misforståelser som jeg tror er noe av årsaken til den mis­
nøyen som tidvis har vært i forbindelse med disse meget
store makeskiftene som foregår i tilknytning til Forsvar­
ets etableringer på Rena -- om statsråden ville bidra med det.
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg forstår at representanten
Hernæs og statsråden er noenlunde enige om virkelig­
hetsforståelsen av hva som har skjedd, og om de utfor­
dringer vi har framover.
Når det gjelder spørsmålet om bevilgninger, så kan
ikke landbruksministeren gi noe svar på det her, men jeg
skal i hvert fall ta det med meg videre i prosessene vi har
foran oss.
Ellers, når det går på å koble inn grunneierne på et tid­
ligere tidspunkt, er jeg opptatt av at det i denne typen sa­
ker som vi her skal håndtere, er det veldig viktig at en har
et nært og godt samarbeid med de grunneierne som blir
berørt. Og i den grad det er behov for å koble dem nær­
mere inn enn de har vært hittil, skal jeg ta med meg det
signalet og se på hva vi kan gjøre på det området.
S p ø r s m å l 1 4
Frå representanten Gunnar Halvorsen til forsvarsmi­
nisteren:
«Generalinspektøren for Hæren har foreslått å flytte
det meste av aktiviteten fra Evjemoen til Oslo, noe som
vil føre til store investeringer. Samtidig pågår utrednin­
gen Forsvarsstudien 2000 (FS 2000), og Forsvarspolitisk
Utvalg er i arbeid, i den hensikt å få en helhetlig vurde­
ring av hele Forsvaret, blant annet gjennom langtidsmel­
dingen.
Vil det ikke være naturlig å avvente endringer i Hæren
og se alt i en sammenheng?»
S p ø r s m å l 1 5
Frå representanten Bendiks H. Arnesen til forsvarsmi­
nisteren:
«Gjennom pressen framkommer det opplysninger om
at Sjøforsvaret overveier å nedlegge all virksomhet i
Nord­Norge.
Kan statsråden bekrefte at det foregår slike vurderin­
ger, og er dette eventuelt i tråd med Regjeringens poli­
tikk?»
Presidenten: Desse spørsmåla er utsette til neste
spørjetime.
S p ø r s m å l 1 6
Jan Simonsen (Frp): Jeg har gleden av å stille justis­
ministeren følgende spørsmål:
«Justiskomiteen understreket i Innst. S. nr. 4 (1999­
2000) at vesentlige endringer i overvåkingstjenesten ikke
kan finne sted før Stortinget har fått dette til behandling.
Justisdepartementet sendte 26. oktober 1999 ut en del
spørsmål på en ekstra høringsrunde, for eksempel spørs­
målet om livvakttjenesten og spaningstjenesten.
Kan statsråden love at ingen av endringene som blir
nevnt i dette brevet blir gjennomført før Stortinget har
fått behandlet omorganiseringen av Politiets overvå­
kingstjeneste i en total sammenheng?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det regjeringsopp­
nevnte Danielsen­utvalget anbefaler i sin utredning at det

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2404
iverksettes endringer i overvåkingstjenestens organisa­
sjon. Utvalget drøfter også, med utgangspunkt i tjenes­
tens ressurser, kontaktnett og kompetanse, om overvå­
kingstjenestens oppgaver bør innskrenkes eller utvides.
Som et ledd i Justisdepartementets oppfølging av ut­
valgets vurderinger og anbefalinger sendte departemen­
tet den 26. oktober 1999 ut et høringsbrev om enkelte
forhold av organisasjons­ og oppgavemessig karakter i
Politiets overvåkingstjeneste. I brevet, som ble sendt
overvåkingssjefen, politimesteren i Oslo og senere også
riksadvokaten, ble det anmodet om uttalelser vedrørende
ansvaret for overvåkingstjenesten i Oslo politidistrikt,
overvåkingstjenestens regionale organisering på Østlan­
det, livvakttjenesten samt behovet for eventuelt å sam­
ordne Overvåkingssentralens spaningstjeneste, teknisk
avsnitt og IT­avsnitt med tilsvarende funksjoner ved
Oslo politidistrikt.
Basert på innkomne høringsuttalelser og politimestre­
nes høringsuttalelser til Danielsen­utvalgets utredning
har jeg etter en totalvurdering kommet til at Over­
våkingssentralen fortsatt bør være ansvarlig for over­
våkingstjenesten i Oslo politidistrikt. Det er heller ikke
aktuelt å slå sammen Overvåkingssentralens spanings­
tjeneste, teknisk avsnitt og IT­avsnitt med tilsvarende
funksjoner ved Oslo politidistrikt.
Livvakttjenesten har jeg derimot besluttet å overføre i
sin helhet til Oslo politidistrikt. Tjenesten er i dag delt
mellom Oslo politidistrikt, som er ansvarlig for den kon­
gelige politieskorte, og Overvåkingssentralen. I denne
sammenheng legger jeg bl.a. avgjørende vekt på at det
ikke synes rasjonelt å ha to livvaktenheter organisert un­
der ulike politienheter, og at overvåkingstjenesten bør
konsentrere seg fullt ut om sine primæroppgaver, som
f.eks. kontraetterretning, kontraterror, rådgivning og ana­
lyse.
De spørsmål som her er berørt, vil bli lagt fram for
Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.
Spørsmål vedrørende den fremtidige regionale og lo­
kale organisering av overvåkingstjenesten må ses i sam­
menheng med den fremtidige distriktsinndeling i politiet
for øvrig, og vil bli behandlet i kommende stortingsmel­
ding om politiet. I tillegg arbeider departementet med en
proposisjon om overvåkingstjenestens oppgaver. Denne
proposisjonen vil bli fremmet i inneværende år.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Jan Simonsen (Frp): Livvaktene ved Overvåkings­
sentralen nyter godt av de korte kommunikasjonslinjene
til tjenestens kontraterroravsnitt. Enkelte av tjenestemen­
nene arbeider med terrorrelatert arbeid i de periodene de
ikke er opptatt med livvaktsoppdrag. Livvakttjenesten
må derfor ses på som en integrert del av overvåkingstje­
nestens arbeid, og derfor ville det også være en vesentlig
endring dersom denne nedlegges før Stortinget får disku­
tert saken i en større sammenheng.
Jeg har registrert den måten justisministeren nå byg­
ger ned overvåkingstjenesten på. POTs virksomhet styk­
kes opp i biter, som så fjernes én for én under dekke av at
de enkeltvis ikke utgjør en vesentlig del av overvåkings­
tjenestens virksomhet. Det er selvsagt greit at vi får den­
ne saken til vurdering i revidert nasjonalbudsjett, men det
blir behandlet av Stortingets finanskomite og gir oss in­
gen mulighet til å se på overvåkingstjenestens virksom­
het i en total sammenheng, slik Stortinget har bedt om.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner meg ikke
igjen i bildet av at jeg bygger ned Politiets overvåkings­
tjeneste. Jeg har gjentatte ganger på denne talerstol un­
derstreket hvor viktig den er. Jeg har senest sist lørdag
gjennom media gjort kjent en trusselvurdering Politiets
overvåkingstjeneste har lagt fram, og som jeg gir som en
selvstendig begrunnelse for hvor viktig tjenesten er.
Når det gjelder de endringsforslag som er omtalt, opp­
fatter jeg ikke spørsmålet om livvakttjenesten som så ve­
sentlig som representanten Simonsen gjør. Men jeg har
allikevel kommet fram til at det må legges fram på den
måten jeg har gjort rede for, nemlig i revidert nasjonal­
budsjett. Alle de andre endringene, hvis jeg skulle ha
kommet fram til noen konklusjoner som hadde vært an­
nerledes, ville jeg ha oppfattet som vesentlige, f.eks. å
frata overvåkingstjenesten tjeneste i Oslo politidistrikt.
Når jeg ikke har gjort det, er det fordi jeg -- akkurat som
representanten Simonsen -- har den enkle oppfatning at
selv om en skal operere med analyse, må en også ha fin­
geren i jorda, bokstavelig talt, for å drive et godt politiar­
beid også på dette området. Jeg mener selv at jeg frem­
mer en sterknet tjeneste med en økt vekt på analysefunk­
sjon, som det moderne terrorbildet krever, samtidig som
vi beholder godt gammeldags politiarbeid. Men Stortin­
get får sjansen i revidert nasjonalbudsjett.
S p ø r s m å l 1 7
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål
til justisministeren:
«Borgarting lagmannsrett gjorde om en dom fra
Sarpsborg byrett fra tre ukers ubetinget fengsel til fem­
seks måneders ubetinget fengsel. Tiltalen gikk på volds­
bruk mot en familie på tre samt grovt og simpelt tyveri.
Synes statsråden på et generelt grunnlag at straff for
voldsbruk og overfall på uskyldige mennesker er tilstrek­
kelig når «allmennpreventive» hensyn skal legges til
grunn?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er noe usikker på
hvordan spørsmålet fra representanten Stang skal forstås.
Jeg legger til grunn at det spørres om straffen i dommene
det er vist til, er en tilstrekkelig reaksjon mot slik upro­
vosert vold som vi her står overfor.
Som representanten Stang er klar over, kan jeg ikke
kommentere domstolenes avgjørelser i konkrete saker.
På generelt grunnlag vil jeg minne om at domstolene i
sin fastsettelse av straffen i den enkelte sak ikke bare leg­
ger vekt på allmennpreventive hensyn, dvs. hensynet til
den alminnelige lovlydighet, men også på andre omsten­
digheter, slik at straffen blir mest mulig hensiktsmessig,

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2405
rimelig og rettferdig. Når det er sagt, vil jeg understreke
at jeg en rekke ganger har gitt uttrykk for at det bør rea­
geres strengt mot uprovosert vold. Lovbryterne bør få
klar beskjed om at slik brutal og hensynsløs atferd er helt
uakseptabel.
Jeg har tillit til at domstolene når de utmåler straff,
legger behørig vekt på allmennpreventive hensyn, og jeg
har konstatert at Høyesterett i flere saker i den senere tid
har slått hardt ned på uprovosert vold og skjerpet straffen
kraftig.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var kort og greit. Jeg oppfatter det slik at statsråden
ønsket å være streng. Det er positivt, så jeg er delvis for­
nøyd med det svaret som er gitt. Men etter manges me­
ning er det slik at man oppfatter at domstolene ofte gir
milde straffer, særlig byrettene. Når voldsmenn får en
straff av tre ukers varighet etter å ha slått ned og skamfert
en hel familie både fysisk og psykisk, er jeg i tvil om det­
te er tilstrekkelig.
Å dømme voldsmenn til samfunnstjeneste er mildt
sagt en hån mot voldsofrene. I går diskuterte vi volds­
ofrenes situasjon vedrørende større muligheter for erstat­
ning etter gjerningsmennenes handlinger. Et enstemmig
storting gav sin tilslutning til å styrke voldsofrenes kår.
Ett av argumentene var at voldsofrene ikke hadde ork til
å anmelde gjerningsmannen fordi man føler at man ikke
når fram med sin sak.
Siden statsråden er en handlingens mann, vil jeg gjer­
ne spørre: Har statsråden noe konkret på dette området
når det gjelder å skjerpe straffene overfor voldsmenn?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Stang
og jeg deltar faktisk med noe konkret akkurat nå. Vi bru­
ker landets viktigste talerstol til å markere noe om straf­
fenivået innenfor strafferammer. Jeg registrerer også at
lagmannsretten her har reagert på byrettens reaksjon og
funnet den for mild. I de høyesterettsdommene jeg sikter
til, ble straffen i det ene tilfellet fastsatt til seks måneders
ubetinget fengsel, som var fire ganger så streng straff
som de tidligere instanser hadde ilagt, og dobbelt så
streng straff som aktors påstand.
I tilfellet med den andre høyesterettsdommen, som
gjaldt legemsbeskadigelse i et ungdomsmiljø, under al­
koholpåvirkning, valgte Høyesterett å skjerpe straffen fra
en bot på 3 000 kr til 21 dagers ubetinget fengsel. Det be­
tyr at rettsinstansene har tatt de alminnelige signaler i
samfunnet om å reagere mot rå og uprovosert vold, og
jeg føler at bl.a. ved representantens spørsmål til meg og
mitt svar til ham bidrar vi til at straffenivået kommer
opp.
S p ø r s m å l 1 8
Dag Danielsen (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
justisministeren:
«Våpenbruken tiltar i Oslo. En rekke drosjeran har
funnet sted i den senere tid. Dette fører til at drosjesjåfø­
rene føler stor grad av utrygghet i utøvelsen av sitt yrke.
Dette er en ny bekreftelse på økningen i ran og bruk av
våpen samt Oslos særstilling i kriminalitetsbildet på dette
området i Norge.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sette en
stopper for denne utviklingen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet tar
den totale ransproblematikken, og ikke minst den uro­
vekkende bruken av våpen ved ran, svært alvorlig.
Totalt sett er heldigvis antall drosjeran relativt få og
stabile, men ikke mindre alvorlig av den grunn. 20 ran
ble registrert på landsbasis i 1999 mot 16 i 1998 og 15 i
1997. Antall drosjeran i Oslo var åtte i 1997 og 1998,
mens sju slike ble registrert i 1999. Foreløpige tall for
Oslo kan tyde på en oppgang for første kvartal i år sam­
menlignet med samme periode i fjor. Det er foreløpig for
tidlig å trekke for klare konklusjoner som følge av tallene.
Bekjempelse av ranskriminalitet er et prioritert områ­
de for politiet. Bedret oversikt og kontroll over skytevå­
pen bidrar til at politiet lettere kan forhindre at uegnede
personer har våpen. Det er grunn til å fremheve politiets
nye adgang til etter visse vilkår å foreta visitasjon for å
undersøke om en person bærer våpen, samt pågående
forsøk med videoovervåking på offentlig sted i Oslo.
Som oppfølging av Våpenlovutvalgets innstilling arbei­
der også Justisdepartementet med planlegging av et na­
sjonalt tidsbegrenset våpenamnesti samt spørsmål om et­
terregistrering av hagler. Videre arbeides det med et for­
slag til endring i våpenloven vedrørende forbud mot å
bære våpenetterlikninger på offentlig sted.
I 1999 ble også ordningen med et kontaktutvalg for
forebygging av ran gjeninnført av Justisdepartementet.
Utvalget har som oppgave å drive informasjonsutvikling
og være et forum i det kriminalitetsforebyggende arbeid,
herunder metodeutvikling for å forebygge ran samt foku­
sering på ettervern av ransofre. Utvalget er sammensatt
av personer fra ulike bransjeforeninger og fagforeninger
tilknyttet næringer som erfaringsmessig er utsatt for ran.
Norges Taxiforbund er representert i dette kontaktutvalget.
Drosjenæringen har også selv iverksatt ulike sikrings­
tiltak for å forebygge ran og for å hindre vold, bl.a. eta­
blering av kameraer i drosjer i Oslo og Bergen. Noen av
disse tiltakene foregår i samarbeid mellom næringen,
kommunene og politiet.
Justisdepartementet har også bevilget midler til et eget
forskningsprosjekt vedrørende ran ved Politihøgskolens
forskningsavdeling. Hensikten med arbeidet er å kartleg­
ge hvem som begår ran, og i hvilken grad disse lar seg
påvirke av ulike sikringstiltak. Dette er viktig informa­
sjon for å kunne sette inn målrettet innsats.
Justisdepartementet og riksadvokaten har fokusert
sterkt på raskere straffesaksbehandling. Ran er av de for­
brytelsene som skal prioriteres. Tempo under etterforsk­
ning og påtalemessig behandling, etterfulgt av rask på­
dømmelse, vil gi gode effekter i forhold til gjernings­
mann og allmennhet.
Jeg håper at summen av de tiltak jeg nå har nevnt, vil
gi gode resultater, slik at vi kan komme ransproblematik­
ken til livs.

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2406
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker justisministeren for
svaret. Men jeg er bare delvis fornøyd, for en kan vel si
at i dette tilfellet så er en hel Venstre bare en halv Frem­
skrittspartiet.
Det som er poenget, er at antall ran har økt med 25,6
pst. i forhold til 1998, og det er på toppen av en økning
på 20 pst. fra 1997 til 1998. Selv om det ikke har vært en
drastisk økning, foreløpig, av drosjeran, er det bare et
tidsspørsmål før dette vil eksplodere. Det jeg har savnet,
og som jeg håper justisministeren kan svare positivt på,
er om han vil øke Oslo­politiets ressurser drastisk, slik at
vi kan få mer politi i gatene, og om han vil bidra til å øke
strafferammene og også lette adgangen til å ransake etter
våpen ytterligere utover det som allerede er gjort på dette
området.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ikke gå inn på
noen jamføring av hvem som er tøffest. Jeg skal bare
konstatere at jeg mener jeg står for tiltak som er effekti­
ve, og at samarbeidet med bransjen -- taxinæringen i dette
tilfellet -- er helt avgjørende.
Næringen har gjort veldig mye. Det er det grunn til å
gi dem ros for. Jeg mener at politiet i Oslo har gode res­
surser, jeg mener at de prioriterer kampen mot ran, og jeg
mener også at med de regler vi har gitt for utvidet visita­
sjon etter våpen, har man fått nye muligheter i forhold til
det vi hadde før. Nå får man ta disse nye mulighetene i
bruk. Og jeg registrerer også hvor effektive f.eks. drosje­
ne selv er til å melde fra ved sitt alarmsystem, slik at de
er gode forbilder på å være vitner i samfunnet vårt. For
det å være et vitne er den viktigste oppgaven, slik at poli­
tiet kan reagere raskt. På den måten fortjener drosje­
næringen ros. Jeg håper at andre borgere også opptrer på
lignende måte når det gjelder å melde fra om ran og
uhumskheter, og be politiet bidra. Samarbeid mellom
borgere og politi gir kriminalitetsbekjemping. Det er den
resepten jeg tror på.
S p ø r s m å l 1 9
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«I Budsjett­innst. S. nr. 12 (1999­2000) bad Stortinget
departementet komme tilbake med opplegg for finansier­
ing av blant annet norsk­russisk videregående skole.
Skolen er et samarbeidsprosjekt mellom norske og rus­
siske myndigheter. Prøveperioden går ut til høsten, og
det foreligger en evalueringsrapport. For å sikre driften
er det viktig at staten og Akershus fylkeskommune setter
fortgang i arbeidet.
Hvorledes står saken, og kan vi regne med at det blir
avklaring i god tid før neste skoleår?»
Statsråd Jon Lilletun: Spørsmålet frå representanten
Rolf Reikvam handlar i realiteten om to forskjellige sa­
ker.
I Budsjett­innst. S. nr. 12 for 1999­2000 vert det vist
til handsaminga av Innst. S. nr. 173 for 1996­97, der ei
forsøksordning med ti skular i utlandet vert drøfta. I den­
ne forsøksordninga deltek norske elevar i vidaregåande
skular med utdanningsstipend i eitt eller to semester ved
einskilde skular i utlandet.
Skedsmo vidaregåande skule har delteke i denne ut­
vekslingsordninga og sendt elevar til skulen i Moskva.
Utvekslingsordninga er nett vorten evaluert, og evalue­
ringa er gjennomgåande positiv. Eg vil no vurdere om
ein bør gå vidare med utvekslingsordninga, og korleis det
eventuelt kan skje. Når denne vurderinga ligg føre, vil eg
leggje saka fram for Stortinget, slik komiteen har bede
om.
Så er det den andre delen av saka. Finansieringa av
drifta av den norsk­russiske vidaregåande skulen i Mos­
kva er ei heilt anna sak.
Skedsmo vidaregåande skule har sidan Utanriksdepar­
tementet starta Samarbeidsprogrammet med Sentral­ og
Aust­Europa i 1993 søkt om midlar til ulike prosjekt,
m.a. til etablering av ein norsk­russisk skule etter Reform 94­
mønster. Skulen vart starta opp i 1995. Utanriksdeparte­
mentet gav i ein avgrensa periode støtte til prosjektet un­
der føresetnad av at prosjektet kunne førast vidare utan
norsk støtte når Samarbeidsprogrammet med Sentral­ og
Aust­Europa vart avslutta i 1996.
Skedsmo vidaregåande skule og Akershus fylkeskom­
mune søkte på nytt om støtte frå Utanriksdepartementet i
1998, og denne søknaden fekk avslag. Grunngjevinga
var at midlane frå Samarbeidsprogrammet med Sentral­
og Aust­Europa ikkje kan nyttast til drift av skular.
I 1999 og 2000 har Akershus fylkeskommune søkt de­
partementet om å dekkje det meste av driftskostnadene
til den norsk­russiske skulen i Moskva på permanent ba­
sis. Dette har departementet avslått. Grunngjevinga har
vore at staten ikkje bør ta økonomisk ansvar for samar­
beidsprosjekt som fylkeskommunane sjølve initierer, og
som inneber ordinære driftskostnader for enkelte skular
som styresmaktene i andre land eig og driv. Eg kan nem­
ne at det også er kome søknader om å opprette vidaregå­
ande skular både i Murmansk og i Riga. Søknaden for
Murmansk hadde eit budsjett på 9,4 mill. kr. Truleg kan
ein vente fleire søknader.
Eg vil sjølvsagt følgje opp oppmodinga frå komiteen i
Budsjett­innst. S. nr. 12 om å kome tilbake til Stortinget
med vurderingar av korleis ordningar om utveksling kan
finansierast. Sidan dette gjeld budsjettspørsmål, vil Stor­
tinget få saka tilbake til avgjerd i dei årlege budsjett­
dokumenta. Eg vil presisere at eg i likskap med komiteen
ser på utveksling av elevar over landegrensene som riktig
og viktig i vår internasjonale tidsalder. Men eg vil gje ut­
trykk for tvil om driftsmidlar til skular i andre land er den
beste vegen å gå for å fremje elevutveksling innanfor dei
prioriteringane som til kvar tid må gjerast.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, selv om
det kanskje ikke var så positivt og klart som jeg hadde
håpet på.
Jeg vil understreke at evalueringsrapporten som Mø­
reforsking har laget, er ubetinget klar på at det vi har hatt
i gang, har vært et vellykket prosjekt. Men det som er
viktig med dette prosjektet, er å sikre den videre driften

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2407
av denne skolen, fordi den er viktig for styrkingen av rus­
siskundervisningen i norsk videregående skole og norsk­
undervisningen for russiske elever. Det er viktig at vi kan
ha dette tilbudet, slik at norske elever som har russisk
ved norske videregående skoler, kan ta siste og tredje
året i Moskva, og på den måten få russisk som fag. Det å
styrke russiskundervisningen i norsk skole er et viktig og
prioritert område. Dette er helt klart en av de viktigste
måtene vi kan gjøre det på.
Jeg har et tilleggsspørsmål til statsråden: Vil statsrå­
den ta initiativ overfor Akershus fylkeskommune, som
har et ansvar for dette, og eventuelt Utenriksdepartemen­
tet, med sikte på et møte for å se om en kan finne fram til
hvorledes dette prosjektet kan drives videre? For det er
viktig og avgjørende.
Statsråd Jon Lilletun: Då eg merka meg at represen­
tanten Reikvam hadde oppe peikefingeren fem gonger i
løpet av tilbakereplikken til statsråden, skjønte eg at dette
er djupt alvor, så eg skal sjølvsagt svare skikkeleg på til­
leggsspørsmålet som representanten Reikvam hadde.
Generelt står eg fast på at driftsstøtte til vidaregåande
skular ute som hovudregel ikkje er føremålstenleg. Det
vil verte galt når det skal initierast frå fylkeskommunane,
og ein skal føre dette vidare frå statleg hald. Men eg ser
ei grunngjeving i argumentasjonen til representanten
Reikvam, at denne skulen i Akershus på ein måte vil vere
ein slags type landsline utan at det skal verte landsline,
der norske elevar som er interesserte i russisk, kan få ei
moglegheit til å auke kompetansen, og det vil då vere
med og sikre norskkompetansen i Russland. (Presidenten
klubber.) På den bakgrunn skal eg følgje oppmodinga frå
representanten Reikvam og ta initiativ til eit møte med
fylkeskommunen og med KS for å setje dette inn i ein
samanheng og vurdere akkurat denne skulen på nytt.
(Presidenten klubber.)
-- Orsak, det vart nok ein sekund for lenge, president!
Presidenten: Det er tilgitt.
S p ø r s m å l 2 0
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Det vises til oppslag i Nordlys 28. februar 2000, der
Eksportutvalget for Fisk understreker at språk og interna­
sjonal erfaring er veldig viktig for fiskerinæringen. Man
har i dag behov for å styrke denne delen av utdanningen
slik at denne kompetansen blir tilgjengelig i Tromsø.
Hva kan statsråden gjøre av endringer for å imøte­
komme dette behovet?»
Statsråd Jon Lilletun: Det er ikkje tvil om at det er
behov for meir utdanning og kompetanse for at fiskeri­
næringa skal kunne møte dei krava og utfordringane ho
står overfor i framtida. Det er heller ikkje tvil om at næ­
ringa treng folk med kunnskapar på fleire område enn
før, for at Noreg framleis skal vere ein av dei viktigaste
aktørane i den internasjonale marknaden. Som det vart
vist til i Nordlys, er både internasjonal erfaring og kunn­
skapar om språk og kultur viktig for å kjenne behova i
marknaden og for å erobre nye marknader. Denne kom­
petansen må norsk fiskerinæring ha i tillegg til fiskeri­
fagleg og økonomisk kompetanse, som dei har i dag.
Slik eg forstår spørsmålet, er representanten Korsberg
oppteken av at denne kompetansen må vere tilgjengeleg i
Tromsø, dvs. på Norges fiskerihøgskole. Norges fiskeri­
høgskole er ein del av Universitetet i Tromsø, og institu­
sjonen har eit godt tilbod innan språk­ og samfunnsfag.
Alt ligg til rette for at dei kan tilby studium for fiskerinæ­
ringa som har eit breitt innslag av både språk, kultur og
samfunnsfag. Alle institusjonar som høyrer under univer­
sitets­ og høgskulelova, har dessutan frå og med 1. januar
i år sjølve fått mynde til å opprette og leggje ned fag og
emne med eit omfang på opptil 30 vekttal, utan å søkje
departementet om det.
Universitetet i Tromsø har profilert seg sterkt innan
internasjonalisering og internasjonalt samarbeid. Dei tek
òg del i fleire ulike internasjonale utdanningsprogram og
utvekslar studentar med høgre utdanningsinstitusjonar
både i Europa og verda elles. Både «Lisboakonvensjo­
nen» og «Bolognaerklæringa», som Noreg slutta seg til i
1999, skal medverke til å fremje samarbeid om høgre ut­
danning, betre studentmobiliteten og fremje utvikling av
rutinar for godkjenning av utdanning frå samarbeidsland.
Dette er ordningar som fiskeriutdanninga kan dra nytte
av i tida framover.
Det er ei stor utfordring for dei norske universiteta og
høgskulane å tilpasse utdanningstilboda sine til ei om­
verd som er i stadig raskare endring. Denne utfordringa
gjeld òg fiskeri­ og havbruksutdanningane, som slit med
svikt i rekrutteringa, trass i at næringa vert førespegla
gode framtidsutsikter. For å hjelpe på denne situasjonen
har eg sett ned ei arbeidsgruppe, breitt samansett frå både
næringa og utdanningssida, som skal leggje fram ein
handlingsplan for rekruttering til fiskeri­ og havbruksut­
danninga no i vår. Denne planen vil eg prioritere høgt og
følgje opp i departementet.
I St.meld. nr. 32 for 1998­99, Vidaregåande opplæ­
ring, varsla eg at det ville bli opna for utprøving av ulike
tiltak for å auke rekrutteringa til fiskerifaga. Departe­
mentet tek no sikte på å setje i verk slike forsøk i samar­
beid med Troms og Møre og Romsdal fylkeskommunar.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Det var mye positivt i det, og spesielt at man vil
nedsette en arbeidsgruppe og har i fokus det problemet
som man står overfor. For det er riktig som statsråden si­
er, at det er et problem å rekruttere ungdom til fiskerinæ­
ringen og til utdannelse eksempelvis på Fiskerihøgsko­
len.
Jeg tror et studietilbud som innebærer reising, språk
og nær kontakt med det markedet som man skal betjene,
det internasjonale markedet, er noe næringen har et stort
behov for.
Det er fra ulike hold vist til den betydningen som fis­
kerinæringen og oppdrettsnæringen kommer til å ha i
fremtiden, og det er spådd at den vil utgjøre anslagsvis

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2408
240 milliarder kr i år 2030. Mitt spørsmål til statsråden
blir derfor: Hva slags langsiktig strategi har statsråden
med hensyn til utdanning slik at en får faglig ekspertise
til å imøtekomme det som er behovet i næringen, og da
tenker jeg også litt utover Tromsø by?
Statsråd Jon Lilletun: Det er heilt rett som represen­
tanten Korsberg seier, at dette er ei næring med eit
enormt potensial. Rett nok er det få forskingsrapportar eg
har sett så flittig brukt og så tekne til folks bryst som den­
ne frå SINTEF om nettopp denne potensielle mogleghei­
ta. Eg trur moglegheita er der, men det krev mykje.
Vi har akkurat behandla ei forskingsmelding der ma­
rin forsking står sentralt, og kor ein peiker på denne bi­
ten. Vidare har eg altså teke fatt i det som gjeld vidaregå­
ande opplæring. Eg trur vi der må få tak i folk og truleg
organisere det slik at folk kan få gå i båten fyrst, for å bli
motiverte, og eventuelt kome inn i ei utdanning etterpå.
Vidare har eg då sett ned denne arbeidsgruppa som
skal gå gjennom heile feltet. Og det gjeld ikkje berre
Troms, det gjeld sjølvsagt heile landet. Dette er eit arbeid
som eg gjer i lag med fiskeriministeren, og det som er
tanken når vi har fått utgreiinga frå denne gruppa, er at vi
både set i verk tiltak på vidaregåande, at informasjonen
på vidaregåande generelt blir betre, og at vi òg får på
plass ting innan høgare utdanning når det gjeld forsking.
S p ø r s m å l 2 1
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«I en reportasje i Skolefokus 3. mars 2000 beskrives
en situasjon der flere yrkesfag er «utryddingstruet». Ut­
danningstilbud for flere tradisjonelle yrkesfag er i ferd
med å bli lagt ned. Dette skyldes både liten søkning blant
16­19 åringer og at eldre søkere blir definert bort som
uaktuelle. Stortinget vedtok ved behandling av St.meld.
nr. 32 (1998­1999) at det skulle åpnes for flere særløp.
Vil statsråden påskynde prosessen slik at særløp blir
tilbud for fag som har læreplasser, men mangler nok sø­
kere?»
Statsråd Jon Lilletun: Oppslag i media i den seinare
tida har gitt inntrykk av at talet på søkjarar til yrkesfag
samanlikna med allmennfag er sterkt fallande. Departe­
mentet sin statistikk støttar ikkje dette inntrykket. Talet
på søkjarar til grunnkurs på landsbasis er redusert med i
underkant av 10 pst. frå 1996 til 1999. Den totale ned­
gangen er i stor grad ein konsekvens av reduksjon i ung­
domskulla, færre omval og at færre søkjer vidaregåande
opplæring. I 1994 var det 56,2 pst. som søkte seg til stu­
dieretningar som fører til yrkeskompetanse. I 1999 var
det 54,2 pst. Det har altså vore ein reduksjon i talet på sø­
kjarar til studieretningar som fører til yrkeskompetanse,
på 2 prosentpoeng. Totalt sett har fordelinga vore relativt
stabil etter innføringa av Reform 94.
Tala til departementet gir ingen grunn til å seie at det
er ein systematisk trend vekk frå yrkesfag på noverande
tidspunkt. Departementet følgjer utviklinga nøye, med
jamne rapportar om søkjarar og talet på elevar og lærlin­
gar. Vi veit òg at ungdomskulla er i ferd med å auke,
noko som fører til fleire søkjarar til vidaregåande opplæ­
ring, òg innan yrkesfaga. Eg vil dessutan fremje forslag
om ein rett til vidaregåande opplæring for vaksne. Dette
vil òg kunne auke talet på elevar og lærlingar.
Eg er svært oppteken av at den delen som søkjer yr­
kesfag, skal haldast oppe. Rekruttering av fagarbeidarar
er ein føresetnad for at Noreg òg i framtida kan halde
oppe eit konkurransedyktig næringsliv. Eg har difor lagt
vekt på å styrkje rettleiings­ og rådgivingstenesta.
I ein del land har søkinga til yrkesfaga gått kraftig
ned, i motsetnad til i Noreg. I USA er t.d. reduksjonen på
om lag 50 pst. dei siste ti åra. Hovudårsaka er truleg at
allmennfagleg opplæring gir høgare status som følgje av
opning mot høgare utdanning. Eg meiner at dei tiltaka vi
har sett i verk i Noreg for å unngå ei slik utvikling, så
langt har verka. Eg nemner m.a.:
-- betre høve for elevar på yrkesfaglege studieretningar
til å få studiekompetanse
-- større fleksibilitet i fagopplæringa med kryssløp og
særløp
-- tett kontakt med partane i arbeidslivet for å sikre lære­
plassar
I St.meld. nr. 32 for 1998­1999 peika eg på det eg trur
kan vera ei hovudårsak til at enkelte vidaregåande kurs
ikkje blir oppretta, nemleg smale kurs som berre fører
vidare til eitt eller få lærefag. Med breiare kurs vil ein ha
von om ei betre søking til vidaregåande kurs I og dermed
òg til lærefaga. I arbeidet med tilbodsstrukturen framover
vil difor ein reduksjon i talet på VKI stå sentralt.
Departementet arbeider no med ein plan for gjennom­
gang av strukturen og revisjon av læreplanar, slik Stor­
tinget bad om i Innst. S. nr. 246 for 1998­1999. Planen
vil bli lagd fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 for 2000­
2001. Som ein del av arbeidet med strukturen vil òg
spørsmål om særløp bli vurderte. Elevane kan t.d. få
høve til å søkje læreplass rett frå grunnkurset.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.
Det er ikke enkelt å forholde seg til de ulike bildene
som blir tegnet. Nå tegnet statsråden et bilde som går på
at situasjonen er rimelig bra. Vi har rimelig bra kontroll
på dette, og nedgangen er ikke så stor. Men den reporta­
sjen som jeg viste til, med representanter fra fylkeskom­
munene Sør­Trøndelag, Nord­Trøndelag og Møre og
Romsdal, tegner et mørkere bilde -- også for næringene.
Det er ikke helt enkelt å forholde seg til det. Jeg velger
vel å tro at svaret ligger et sted midt imellom. Men det i
seg selv er alvorlig. Hvis svaret ligger der, er situasjonen
altså rimelig alvorlig.
Jeg hadde nok håpet at statsråden hadde kommet litt
mer inn på det som Stortinget vedtok i behandlingen av
Innst. S. nr. 246, der et flertall sa at Stortinget ber Regje­
ringen legge til rette for at det kan etableres flere særløp
for å ta vare på små fag, fag som har rekrutteringsproble­
mer, og utdanningsløp for ungdom som trenger enn an­
nen kombinasjon osv. Der gikk Stortinget rett inn i dette
og pekte på en løsning. Og jeg ser jo av de siste setninge­

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2409
ne i svaret hans, at statsråden også pekte på at det kan gå
særløp fra grunnkurs. Men vil statsråden, på bakgrunn av
det vedtaket Stortinget gjorde i Innst. S. nr. 246, gå inn
for, eventuelt vurdere nøyere og eventuelt påskynde pro­
sessen mot flere særløp der det er behov for det?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er samd med representan­
ten Reikvam i at det er ikkje alltid er lett med nyansar i
denne verda. Det er som det står i Skrifta, at i dei siste ti­
der skal det vere krig og rykte om krig. Det er ein ten­
dens til at når ein skal seie ifrå om noko, seier ein så kraf­
tig ifrå at det kanskje vert vel sterkt.
Men samstundes er det alarmerande at det i dag står
ein god del læreplassar ledige i fag der vi veit at vi sårt
treng folk. Vi treng i fellesskap å få ei haldning hjå forel­
dra at det beste verdipapiret ein kan ha, er eit fagbrev.
Det trur eg er viktig.
Så til kva eg spesifikt vil gjere. Ja, eg vil gå inn og ak­
septere fleire særløp og fleire som kan gå direkte frå
grunnkurs. Men eg tek det atterhaldet at det berre er i fag
som opplagt er nesten utryddingstrua. Vi må ikkje kome
dit at vi kjem i same situasjonen som vi var i, med over
100 grunnkurs, og så stikk motsett. Ein må halde fast på
hovudstrukturen.
S p ø r s m å l 2 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ottar
Kaldhol til samferdselsministeren, blir tatt opp av repre­
sentanten Laila Kaland.
Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål
til samferdselsministeren:
«Med ein manko på 28 mill. kroner til ferjedrift frå
1. mai 2000 står vi overfor ei rasering av ferjetilbodet i
Møre og Romsdal. Grunnen for denne krisa er dei re­
kordhøge drivstoffprisane og den særskilde grunnavgifta
på mineralolje på 19 øre literen. Ein reduksjon i ferjedrif­
ta får alvorlege konsekvensar for brukarar, pendlarar,
næringsliv og utkantkommunar.
På kva måte vil statsråden medverke til at riksvegfer­
jene kan få kompensert sine utgifter til drifta?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statens vegvesen
gjennomfører for tiden forhandlinger om rutetilbud i fer­
jesektoren. Forhandlingene er bare avsluttet i to mindre
ferjefylker. Statens vegvesen opplyser at forhandlingene
er vanskelige, og det er stor avstand mellom rederiene og
de enkelte vegsjefer.
Statens vegvesen har overfor departementet tatt opp
budsjettsituasjonen for ferjedriften. Høy oljepris har gitt
høyere drivstoffkostnader enn forutsatt i budsjettet. I til­
legg kommer innføring av mineraloljeavgift på 19 øre pr.
liter. I tillegg kommer moms. Disse forhold har bl.a. ført
til en ugunstig kostnadsutvikling i ferjesektoren.
Budsjettsituasjonen oppleves som svært stram. Jeg er
også gjennom media kjent med at det fra mange av de
store ferjerederiene langs kysten vurderes til dels store
endringer i rutetilbudet, da det ikke har vært mulig å opp­
nå enighet i forhandlingene mellom vegkontor og rederi­
er om å videreføre tilbudet fra 1999 innenfor disponible
budsjettrammer.
Departementet har til vurdering de innspill som er
kommet fra Statens vegvesen. Jeg ser også at vi har kort
tid til å vurdere den aktuelle situasjonen, da det vil være
naturlig å innføre eventuelle ruteendringer i samband
med innføring av ny rutetermin. Ny rutetermin innføres
1. mai for de fleste rederier.
Jeg vil minne om at Samferdselsdepartementet i bud­
sjettet for år 2000 foreslo at ferjetilbudet i 1999 i hoved­
sak videreføres i år 2000. I budsjettet presiseres likevel at
tilbudet vil være avhengig av Vegvesenets forhandlinger
med ferjeselskapene. Jeg er innstilt på at det som lå som
målsetting i budsjettproposisjonen for 2000 om ferjetil­
budet, skal stå ved lag. Jeg kan derfor ikke i dag si i de­
talj omfanget og i hvilken form det skal bli gitt kompen­
sasjon for økte kostnader nevnt ovenfor. Men jeg vil om
kort tid presentere en løsning for Regjeringen på de
spørsmål som representanten Kaland stiller.
Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret.
Eg synest svaret kunne ha vore litt meir konkret, for dette
er ei hastesak.
Passasjerane, industrien og turistnæringa er heilt av­
hengige av at ferjeavgangane er gode, og at prisane ikkje
blir for høge. Det var politisk semje i Samferdselsdepar­
tementet om at rutetilbodet i ferjedrifta skal vere på
1999­nivået og vidareførast i år 2000, som også samferd­
selsministeren no stadfesta. I dag manglar ferjereiarlaga
inntil 200 mill. kr for å halde drifta uendra ved lag i år.
Folk i distrikta er vane med å betale mykje for å ta ferje
og i bompengar, men det går ei grense. I Sunnmørs­
posten den 4. mars seier finansminister Restad at han vil
fremje ei eiga krisepakke til Stortinget innan ein månad
for å hindra rutekutta på ferjedrifta. Dette hastar det med.
Eg har to spørsmål til samferdselsministeren. Spørsmål
1: Vil samferdselsministeren medverke i samarbeid med
finansministeren til at dei fylka som blir råka av høge
driftsutgifter, får kompensert sine utgifter? Spørsmål 2:
Bør ferjedrifta synleggjerast betre i statsbudsjettet enn
det som er tilfellet i dag, slik at riksvegferjene ikkje blir
taparar i kampen om små midlar i høve til drifta?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Dersom jeg skulle
ha vært mer konkret i mitt første svar, ville svaret ha vært
oppfattet som negativt. Grunnen til det er at vi har et ny­
lig vedtatt budsjett å forholde oss til, både når det gjelder
rammer, avgifter og prioriteringer. Jeg vil nok si at det
svaret jeg gav, er mer positivt enn det er vanlig av en
statsråd å gi så tidlig i et nytt år.
Når det er sagt, forholder jeg meg til de tallene jeg har
på bordet, de bevilgningene jeg har, og arbeider for å
løse det på den måten jeg skisserte i mitt første svar. Så
leser jeg også aviser, men kan ikke si at det kommer
noen spesiell pakke, som jeg kjenner til, fra Finansdepar­
tementet i denne saken. Hvis den kommer, vil den være
velkommen, men i og med at dette gjelder samferdsels­

8. mars -- Ordinær spørretime
Trykt 20/3 2000
2000
2410
sektoren, vil det være naturlig at en eventuell slik pakke
fremmes av oss i fellesskap.
S p ø r s m å l 2 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Vidar Bjørnstad til
samferdselsministeren, blir tatt opp av Eirin Faldet.
Eirin Faldet (A): «Verdens Gang skrev for en tid til­
bake om en storkontroll av tungtrafikk gjennom Roms­
dalen utført av Statens vegvesen. Ifølge artikkelen fikk
hver tredje utenlandske semitrailer kjøreforbud etter å ha
kjørt på sommerdekk på såpeglatt vinterføre. Dette ble av
inspektør ved Statens vegvesens trafikkstasjon beskrevet
som «livsfarlig(e) trafikk». Det ble ilagt gebyr på 500
kroner mot de groveste bruddene.
Mener statsråden at et gebyr på 500 kroner er riktig
reaksjon i det tilfellet det her refereres til?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Departementet har
de siste to vintrer rettet spesiell oppmerksomhet mot bru­
ken av utenlandske vogntog her i landet. Statens vegve­
sen har innskjerpet kontrollen med dekk­ og kjettingut­
rustningen på både norske og utenlandske vogntog. Ut
fra forventede kjøreforhold på reiseruta kan det nå kreves
medbrakt kjettinger selv om det ikke er glatt på kontroll­
stedet. Dette kan gjøres etter kontroll av fraktpapirer mv.
som kan bestemme vogntogenes destinasjon. Ved hjelp
av Vegvesenets egen vegmeldingstjeneste kan det så be­
stemmes hvilken dekk­ og kjettingutrustning som er nød­
vendig for kjøreturen.
Reaksjonsformene som kan brukes ved overtredelser,
er enten gebyr, kjøreforbud og /eller anmeldelse. En blir
også pålagt å skaffe kjettinger før en får kjøre videre. Ge­
byrets størrelse på 500 kr som det refereres til i spørsmå­
let fra representanten Faldet, er en alminnelig reaksjons­
form ved ulovlig kjøring med piggdekk eller kjettinger.
Ved kjøring med dekk som ikke holder minstekravene til
mønsterdybde, er gebyret 750 kr pr. dekk. Det skal gis et
gebyr for hvert dekk som har ulovlig mønsterdybde.
Kjøring med sommerdekk på glatte vinterveger er
imidlertid å regne som så graverende og trafikkfarlig at
det normalt skal følges opp med kjøreforbud og straffe­
prosessuell forfølgning. Dette betyr i alminnelighet at
politiet ilegger bøter. Gebyr skal ikke ilegges i slike til­
feller. Departementet vil påse at det blir reagert riktig ved
kontroller av slike vogntog.
Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
er glad for at han lover å følge dette opp, men vil tilføye:
Jeg er hjertens enig i at det å kjøre med sommerdekk på
glatte vinterveier er livsfarlig. Det er helt nødvendig at
dette følges opp med strenge bøter, og det bør således
ligge inn under politiet. Det blir en for mild reaksjon å
utstede gebyr i denne sammenheng. Mange i transport­
næringen er svært opptatt av dette spørsmålet, fordi nor­
ske transportører mener at mange utenlandske transpor­
tører, som norske trailersjåfører konkurrerer med på
dessverre ulike vilkår, spekulerer i at de får en mild straff
i form av et lite gebyr.
Når vi vet hvor trafikkfarlig det er å kjøre med dårlige
dekk på vinterføre, bør Statens vegvesen anmelde de trailer­
sjåførene for livsfarlig kjøreoppførsel. Da ville de blitt
ilagt bot eller forelegg som ville svi mye hardere økono­
misk. Jeg ber statsråden instruere Statens vegvesen til å
anmelde utenlandske trailersjåfører som kjører med tra­
fikkfarlig utstyr, slik at straffen/bøtene er i samsvar med
den faren trailersjåførene utsetter seg selv og andre trafi­
kanter for, ikke minst det siste.
For øvrig kunne eksemplet godt vært hentet fra Hed­
mark. Vi har samme problemstillingen der.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg regner med at
problemstillingen kan gjentas i flere fylker, riktignok til
ulike tider av året, og i ulik grad kanskje også. Noen ste­
der i landet er det vår når det ellers er vinter, slik at her
kan man nok få bøter og gebyrer på ulike tidspunkter av
året.
Men det jeg er opptatt av, er å følge opp det som
spørsmålsstilleren i aller høyeste grad berørte, nemlig at
det blir reagert riktig ved kontroller av slike vogntog i
fremtiden. Hvilken måte denne oppfølgingen skal skje
på, vil jeg gjerne få komme tilbake til konkret. Jeg er
opptatt av at håndteringen av norske og utenlandske
transportører ikke skjer på ulike vilkår. Jeg er opptatt av
at det ikke skjer vridning i konkurranseforhold, og bøte­
nivået skal iallfall ikke være det som frister noen til å
spille på slike ting.
S p ø r s m å l 2 4
Terje Johansen (V): «Vegdirektoratet har i brev 17. de­
sember 1999 til Oslofjordtunnelen AS avslått å installere
TV­overvåking. Bomselskapet gjøres oppmerksom på at
selskapet ikke kan bruke bompengeinntekter til formålet.
Vil statsråden se nærmere på kravet om økt sikkerhet,
og eventuelt vurdere trafikantenes rett til selv å finansi­
ere høyere grad av sikkerhet?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Oslofjordtunnelen
blir utformet og utrustet etter gjeldende vegnormaler.
Når det gjelder sikkerhetsutstyr, er omfanget sågar i
overkant av hva normalene krever. Utstyret omfatter ikke
TV­overvåking fordi dette i første rekke er et hjelpemid­
del til å overvåke og styre trafikkavvikling i tunneler
med langt høyere trafikk enn forventet i Oslofjordtunne­
len.
TV­overvåking anses ikke som spesielt godt egnet til
å skaffe detaljerte opplysninger om hendelser ved brann,
fordi TV­bildet raskt faller bort på grunn av røykfylt tun­
nel. Denne oppfatning underbygges av rapporter fra al­
vorlige tunnelbranner i utlandet. Jeg stiller også spørsmål
om hvilken sikkerhet som oppnås ved at en person skulle
ha ansvaret for kontroll av TV­bildet.
Sikkerhetstiltakene i Oslofjordtunnelen kan betegnes
som de beste i noen undersjøisk vegtunnel i Norge. Som

Forhandlinger i Stortinget nr. 161
8. mars -- Ordinær spørretime
S 1999­2000
2000 2411
(Statsråd Fjærvoll)
følge av initiativ fra særlig brannvesenet vil disse likevel
bli supplert med tiltak som vil bedre sikkerheten ytterlig­
ere.
Jeg er kjent med at det pågår en positiv dialog med
brannvesenet i de aktuelle kommuner om tilleggsinstalla­
sjoner som på en enkel måte vil gi informasjon om hvilke
kjøretøy som befinner seg inne i tunnelen, og om disse
transporterer farlig gods. Dette utstyret vil også fastslå
lufthastighet og trekkretning, og dermed røykens spred­
ningshastighet. Med forbehold om at systemet fungerer
etter hensikten, har brannvesenet meldt tilbake at de an­
ser løsningen som et tilfredsstillende alternativ til TV­
overvåking.
Når det gjelder spørsmålet om bompengeselskapet
kan gis anledning til å finansiere utstyr utover hva som er
standard på riksveganlegg, har det vært tatt opp i spørre­
timen tidligere, og da viser jeg til spørsmål 20 som ble
besvart den 3. februar 1999. En slik finansiering krever
lokal tilslutning og må godkjennes av Stortinget.
Terje Johansen (V): Jeg takker for svaret, som jo er
helt identisk med det brevet jeg viste til. Det faktum at
denne tunnelen utstyres i overensstemmelse med Vegdi­
rektoratets bestemmelser, har ikke vært egnet til å over­
bevise de som har vært involvert i dette fra redningssi­
den, og heller ikke meg. Det er nemlig slik at denne tun­
nelen, som er en av de lengste i verden, har en stignings­
grad på 7 pst., og den har bare to løp. Jeg er ikke så
veldig opptatt av å få vite hvor mange biler av forskjelli­
ge slag som er der inne, men det enkle faktum at når folk
kjører ned i en slik tunnel og får motorstopp, vil det kun­
ne skape panikk og uforutsigbare situasjoner ved at det
hoper seg opp der nede, 250 m under havets og Oslo­
fjordens overflate -- for ikke å si i bunnen av Oslofjorden.
Dette ønsker redningsmannskapene å ha en annen løs­
ning på, og jeg kan ikke forstå hvorfor vi ikke kan bruke
bompenger til å betale de 12,5 millionene.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er enig i at bom­
penger må kunne ses på på nytt igjen i forhold til det re­
gelverk som tidligere er bestemt, og det ble forsøkt i Sør­
fold når det gjaldt tunnelutstyr og tunnelutrustning i fjor.
Det gikk ikke, fordi man lokalt, i de enkelte kommuner,
ikke gav sin tilslutning, og dermed ble den prosessen av­
vist.
La meg bare si at jeg er meget opptatt av høy trafikk­
sikkerhet også i tunnelene. Men spørsmålet er: Hvordan
finner vi den beste løsningen? Og dermed har man kom­
met i den situasjon at man har sagt: TV­løsningen isolert
er ikke en god nok løsning, man må finne andre måter å
gjøre det på.
Det er ikke antall ulykker i selve tunnelene som er de
største i antall i Norge, men ulykker utenfor tunnelene og
også på andre strekninger. Det hjelper ikke de som blir
berørt, og som føler utrygghet. Men la meg kort si hvilke
tiltak som er gjort i denne aktuelle tunnelen: en kombina­
sjon av trafikktelleutstyr, infrarøde kameraer for digital­
stillbilder av alle kjøretøyer samt måleutstyr for lufthas­
tighet og trekkretning, som det heter. (Presidenten klub­
ber.) Ja, da får vi ta resten av opplysningene i en senere
sak.
S p ø r s m å l 2 5
Aud Gaundal (A): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«Da Stortinget behandlet Handlingsplan for eldreom­
sorgen (1996­97), ble det ikke diskutert om en eller flere
kommuner kunne satse på tilbud og tjenesteyting i utlan­
det. I Leksvik kommune har det vært drøftet et interkom­
munalt samarbeid om tiltak i Syden. Boligene er tenkt
som gjennomgangsleiligheter for opphold på 3­12 uker,
og de eldre må selv bekoste reise og opphold.
Mener statsråden at det er riktig å bygge slike boliger i
Syden som en del av handlingsplanen?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er rett
som representanten Gaundal peiker på: Tilbod i utlandet
vart ikkje drøfta i samband med eldremeldinga. Fyrst i
seinare tid har nokre kommunar starta planlegging av sli­
ke prosjekt.
På førespurnad har Husbanken for om lag eit år sidan
uttala at investeringstilskot kan ytast til prosjekt også i
utlandet dersom dei vanlege vilkåra ligg føre. Kommu­
nal­ og regionaldepartementet sende i samråd med Sosi­
al­ og helsedepartementet 17. november 1999 eit brev til
Husbanken der nokre av vilkåra vart presiserte. Sidan
norsk helse­ og sosiallovgjeving ikkje gjeld i utlandet,
må den aktuelle kommunen syta for at dei personane det
gjeld, gjennom avtale vert sikra naudsynte tenester og
rettar. Det same gjeld etablering av det faglege tilsynet.
Ut frå dette er det lite aktuelt at pleietrengande får eit va­
rig tilbod i utlandet.
Etablering av tiltak utafor Noreg reiser fleire rettslege
spørsmål som førebels ikkje er godt nok avklarte. Sosial­
og helsedepartementet har ut frå dette skriftleg teke opp
med Justisdepartementet si lovavdeling nokre av dei
spørsmåla som treng nærare avklaring.
Ved at det alt er opna for at investeringstilskot kan
nyttast slik, inneber det at det kan vera aktuelt at ein
kommune etablerer eit tilbod i utlandet som ein del av eld­
replanen. For at det skal vera forsvarleg, må kommunen i
kvart tilfelle dokumentera behovet for ei etablering og
også kunna forsvara prioriteringa i forhold til kommunen
si totale planlegging.
Det er her stor skilnad mellom tilfelle som gjeld per­
sonar som er sterkt pleietrengande, og der ein har mindre
hjelpebehov og av den grunn er meir i stand til å velja eit
alternativt tilbod i utlandet. Kommunen har eit særleg an­
svar for å vurdera slike omsyn. Det same har fylkesman­
nen og fylkeslegen som til vanleg skal gje tilråding til
Husbanken på søknader om tilskot. Handlingsplanen vart
vedteken for å sikra eit betre tilbod til dei eldste og mest
pleietrengande.
Eg er positiv til at vi kan leggja til rette for fleksible
løysingar som kan gje tidsavgrensa omsorgstilbod i land
med klima og andre forhold som kan gje helse­ og triv­
161

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2412
selseffekt. Samstundes er eg svært oppteken av at even­
tuelle prosjekt må planleggjast nøye, og at regelverk og
avtalar som har verknad for dei personane det gjeld, er
klårlagde.
Regjeringa vil i mai leggja fram ei stortingsmelding
som inneheld ein gjennomgang av eldreplanens to fyrste
år. Der vil denne problemstillinga bli nærare drøfta.
Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for et svar
som jeg for så vidt er godt fornøyd med, og understreker
det også statsråden sier, nemlig at handlingsplanen ble
vedtatt for å sikre et bedre tilbud til de eldste og mest
pleietrengende. Det er vel min følelse i den sammenhen­
gen at det kanskje ikke er de eldste eldre som er med på å
planlegge tilbud i utlandet, men at det er godt funksjons­
friske, som ser for seg en frisk alderdom med mulighet til
å reise til Syden.
Eldresatsingen skulle jo gjøre det lettere å få et godt
tilbud uavhengig av hvilken kommune man bor i. Den
skulle komme de eldre konkret til gode. Mitt tilleggs­
spørsmål er: Kan vi risikere at enkelte kommuner for så
vidt har eksklusive tilbud til sine eldre, mens det i andre
kommuner blir vanskelig, selv om man er sterkt pleie­
trengende, å komme inn på sykehjemmet?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Utgangspunktet
for eldreplanen var å sikra ei meir likeverdig eldreom­
sorg landet over. Det er mitt bestemte inntrykk at det òg
er det som er erfaringa frå dei to fyrste åra. Eg legg altså
fram ei eiga stortingsmelding i løpet av våren for å be­
lysa det ytterlegare. Samtidig vil det vera slik at priorite­
ringane i den enkelte kommunen vil vera forskjellige.
Det kan bety at det framleis kan vera lokale variasjonar,
men i forhold til eldreplanen og dei midlane som kom­
munane der får del i, er det altså visse kriterium som skal
sikra at det er dei eldste eldre og dei som er mest pleie­
trengande, som her skal få eit betre tilbod.
S p ø r s m å l 2 6
Fra representanten Einar Olav Skogholt til sosialmi­
nisteren:
«I Røa bydel i Oslo er det sammenbrudd i nattevakt­
tjenesten. De kan ikke yte den nødvendige hjelpa om nat­
ta, da fem av seks nattskiftstillinger er ubesatte.
Hva kan statsråden gjøre for å få slutt på de uverdige
forholdene i bydelen?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 2 7
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til helseministeren:
«Stortinget mente i 1997 at forskning på typiske kvinne­
lidelser ikke er tilstrekkelig prioritert i helsevesenet.
Mangel på kunnskap om forskjellene mellom kvinner og
menns fysiologi og utprøving av behandlingsmetoder
primært på menn, kan føre til feilbehandling av kvinner.
Flertallet mente det var viktig å øke forskningen på kvin­
nelidelser, og bad departementet fremme forslag om eta­
blering av et forskningssenter for kvinnesykdommer. I
stedet kom det en utredning.
Hvor mye lenger skal vi vente før noe skjer?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Stortinget har ved fle­
re anledninger tatt opp behovet for å styrke innsatsen i
forhold til kvinners helse og bedt Regjeringen om å
iverksette tiltak. For å få et bedre grunnlag for å utforme
en helhetlig satsing oppnevnte regjeringen Jagland høs­
ten 1997 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede kvinners
helse i Norge.
Jeg fikk overlevert NOU 1999:13, Kvinners helse i
Norge, i januar i fjor. Utredningen fastslår at i Norge har
kvinners helse først og fremst et positivt fortegn, og man­
ge kvinner har gode forutsetninger for god helse. Norge
byr på velutviklede helsetjenester, ganske bra fødsels­
hjelp og vilkår for barneomsorg. Det er likevel kunn­
skapsmangel både om spesifikke kvinnesykdommer og
om sammenhenger mellom helse og levekår. Samtidig
finnes mye viktig kunnskap som ikke tas i bruk eller ikke
får prege helsepolitiske beslutninger og praksis i helseve­
sen og trygdeetat.
I helsetjenester og velferdsordninger finnes utbredte
forestillinger om at kvinner og menn behandles likt, og at
slik bør det være. Det finnes imidlertid flere eksempler
på at lik behandling fører til uheldige konsekvenser for
kvinner; bl.a. er det påvist at de har fått andre og flere
plager enn menn etter operasjoner, plager som kunne
vært unngått dersom operasjonsteknikken hadde vært bed­
re tilpasset kvinners anatomi.
Utredningen om kvinners helse i Norge inneholder
forslag til mer enn 50 ulike tiltak av forskjellig karakter
og innhold. Kvinnehelseutvalget har lagt særlig vekt på
tiltaksforslag som kan skape strukturer og rutiner for å sik­
re integrering av kjønnsperspektiv i kunnskapsutvikling,
beslutningsprosesser og i praktisk arbeid. Tanken er at
slike strategier og tiltak på sikt vil bidra til å gi et bedre
helse­ og velferdstilbud til kvinner, men også til menn.
Utredningen har nå vært på bred høring. Gjennomgå­
ende stiller høringsinstansene seg svært positive til vur­
deringene og gir i hovedsak generell støtte til utvalgets
tilnærming, problembeskrivelse, og til de foreslåtte tilta­
kene.
Sosial­ og helsedepartementet utarbeider nå en strate­
giplan for oppfølging av kvinnehelseutredningen. Den
vil, som utvalget foreslår, ha fire hovedsatsingsområder
som skal sørge for ivaretakelse av kvinne­ og kjønnsper­
spektiv:
-- i pågående tiltak og prosesser
-- i beslutningssystemer
-- i kunnskapsproduksjon -- forskning og undervisning
-- gjennom kvalitetsutvikling og tilsyn
Når det gjelder forskning, vil vi foreslå i et eget tiltak
at det opprettes en klausul om at begge kjønn må være
inkludert i forskningsprotokollen, hvis det ikke kan angis
en overbevisende grunn for at et kjønn er utelatt, dersom
kliniske og basalmedisinske prosjekter skal få offentlig

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2413
støtte. Strategiplanen vil også inneholde et eget tiltak for
å kvalitetssikre behandlingsmetoder i et kjønnsperspektiv.
Det finnes i dag flere forskningsmiljøer innenfor ulike
fagområder som har kompetanse på kvinnesykdommer
og kjønnsdimensjonen i helsevesenet. Både departemen­
tets sonderinger blant forskere og praktikere på dette fel­
tet i 1997, kvinnehelseutredningen og høringsrunden til­
sa at man i stedet for å etablere et nytt senter skulle satse
på å styrke de kompetansemiljøene som allerede finnes,
og koordinere deres innsats bedre. Dette vil legges til
grunn i strategiplanen.
Departementet vil komme tilbake til strategiplanen i
forbindelse med budsjettet for 2001.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det er godt å se at noe har skjedd. Men det har gått
fem år siden Stortinget gjorde et vedtak om at departe­
mentet skulle fremme et forslag om etablering av et forsk­
ningssenter for kvinnesykdommer. Det skulle legges
fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 1997.
Kristelig Folkeparti var en del av dette flertallet.
Jeg merker meg at helseministeren mener, som også
en del av forskningsmiljøene, at man skal spre denne
forskningen utover på ulike miljøer. Men da oppnår vi jo
ikke å få helheten -- å se kvinnesykdommene i en helhet.
Den blir oppdelt på flere ulike områder. Mitt spørsmål er:
Vil helseministeren ikke følge opp det som var Stortin­
gets vedtak fra 1996?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at det jeg i
dag varsler, en egen strategiplan for dette feltet, nettopp
skal sikre en slik helhet som representanten er ute etter.
Samtidig er det slik at jeg som helseminister, som
overtok høsten 1997 da dette utvalget nettopp var ned­
satt, måtte forholde meg til den politiske virkelighet som
var skapt ved at regjeringen Jagland faktisk valgte å gå
den veien i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Nå er det
det som må være grunnlaget for min tilbakemelding til
Stortinget. Stortinget vil i den forbindelse få anledning til
å vurdere de ulike forslag som er kommet opp i hele den­
ne prosessen.
La meg så avslutningsvis minne om at det er ikke slik
at mens man har utredet, så har man ikke gjort noe. Vi
har satt i gang en forskningsstrategi når det gjelder ben­
skjørhet, som er en utpreget kvinnesykdom, vi har satt i
gang en rekke tiltaksplaner som har et kjønnsperspektiv,
bl.a. psykiatriplanen og kreftplanen, og vi har også fra
Helsetilsynet opprettet et eget fagråd.
S p ø r s m å l 2 8
John I. Alvheim (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
den ærede helseminister:
«Antall innmeldte uhell ved bruk av medisinsk­tek­
nisk utstyr i sykehus er fordoblet fra 1998 til 1999, og
hertil kommer at det er en betydelig underrapportering av
slike uhell. Det medisinsk­tekniske utstyret brukes for­
trinnsvis av leger og sykepleiere.
Mener statsråden at denne personalkategorien har til­
strekkelig teknisk kompetanse til å betjene det stadig mer
kompliserte medisinsk­tekniske utstyret som anskaffes i
våre sykehus?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Økningen i antall
rapporterte uhell eller nestenuhell som er presentert i
Produkt­ og Elektrisitetstilsynets årsmelding 1999, skyl­
des bl.a. hendelser knyttet til å teste eller ta i bruk kom­
pliserte anestesiapparater ved tre norske sykehus. Dette
skjedde til tross for at man i ett av tilfellene hadde et vel­
organisert opplæringsprogram med «superbrukere» som
ressurspersoner i forhold til å bruke nettopp dette utsty­
ret. Uhellene eller nestenuhellene var i disse tilfeller rela­
tert både til brukerfeil og til teknisk feil ved apparaturen.
Rapporter fra sammenliknbare sykehus viser til dels
store variasjoner. Det er ikke uten videre slik at sykehus
med mange innsendte meldinger har særlig mange uhell
eller nestenuhell. Det kan være at disse sykehusene er
flinkere til å melde, og tar problemene mer alvorlig. Mye
tyder på at det forekommer en relativt stor underrappor­
tering, også i forhold til hendelser hvor medisinsk­tek­
nisk utstyr er involvert.
Uhell eller nestenuhell i forbindelse med bruk av me­
disinsk­teknisk utstyr skyldes feil/ mangler ved selve ut­
styret og/eller brukerfeil. Representanten Alvheim reiser
spørsmål om den sistnevnte årsaken.
Sykehuseier har ansvar for å stille nødvendige midler
til rådighet for en forsvarlig drift av sykehusene. Det er
sykehusledelsen som har ansvaret for at komplisert me­
disinsk­teknisk utstyr brukes på en forsvarlig måte. Det
innebærer at det ved avgjørelser om innkjøp av avansert
medisinsk­teknisk utstyr må tas hensyn til at det helse­
personell som skal bruke utstyret, blir opplært og har den
nødvendige kompetanse. Det økende antall meldinger
knyttet til bruk av medisinsk­teknisk utstyr, gir grunn til
økt oppmerksomhet rundt dette. Når årsaken til svikt ved
bruk av slikt utstyr er knyttet til brukerfeil, kan dette
være et uttrykk for manglende kompetanse eller opplæring.
Det er vedtatt en femårig plan for å bedre utstyrssitua­
sjonen i norske sykehus, der det påpekes at dyrt utstyr og
større investeringer som har direkte relasjon til pasient­
behandling, bør prioriteres. Planen er fulgt opp i de årlige
budsjetter.
For at helsepersonell skal kunne betjene det kompli­
serte medisinsk­tekniske utstyret som tas i bruk, må syke­
husene organisere en kontinuerlig opplæring i bruk av ut­
styret. Det må vurderes om det er behov for bedre tilgang
på teknologisk kompetanse. Slik vil man kunne bidra til å
sikre forsvarlig bruk av det mest kompliserte utstyret
som anskaffes.
Statens helsetilsyn har ansvar for gjennomføring av
Nasjonal strategi for kvalitet i helsetjenesten. Sykehus­
enes kvalitetsutvalg er opprettet i tråd med denne planen.
Helsetilsynet skal i 2000 gjennomføre tilsyn med syke­
husenes kvalitetsutvalg, som har ansvar for å melde hen­
delser til Helsetilsynet. Jeg anser at dette gir tilsynsmyn­
digheten en mulighet til å følge opp også det spørsmål
som representanten Alvheim reiser.

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2414
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren
for svaret.
Jeg mener at det er minst to forhold som kan være
grunnen til at vi har et økende antall uhell med medi­
sinsk­teknisk utstyr. For det første: Opplæringen av dem
som skal bruke utstyret, er for dårlig. For det andre:
Mange sykehus har i dag et medisinsk­teknisk utstyr som
både er 20 og 30 år gammelt, og som for lengst burde
vært renovert.
Er den opptrappingsplanen og tilskuddsordningen
som nå er etablert for anskaffelse av medisinsk­teknisk
utstyr i norske sykehus, tilstrekkelig til at man kan få reno­
vert det gamle utstyret innenfor en forsvarlig tidsramme?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Da utstyrsplanen ble
utformet, ble det ved landets sykehus og hos sykehus­
eierne foretatt en bred kartlegging av behovet for forny­
else av gammelt medisinsk­teknisk utstyr. Den behovs­
vurderingen og de finansieringsplanene som da forelå,
ble lagt til grunn for utstyrsplanen, og i forbindelse med
disse finansieringsplanene ble det gitt et ekstra statlig til­
skudd tilsvarende det som trengtes for å fylle behovet i
løpet av fem år. Stortinget gav enstemmig sin tilslutning
til utstyrsplanen, og den gjennomføres nå hvert år i tråd
med Stortingets vedtak. De informasjoner jeg har, er at
gjennomføringen av planen går helt etter den oppskrift
som var forutsatt, og jeg har ikke indikasjoner på at det
er grunn til å endre på det opplegget som Stortinget har
vedtatt.
S p ø r s m å l 2 9
Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille helse­
ministeren følgende spørsmål:
«Gjennom media er det blitt kjent at Senter for barne­
og ungdomspsykiatri legger ned sitt tilbud til barn og
ungdom med alvorlige spiseforstyrrelser og at innelig­
gende pasienter med tvingende nødvendig behov for be­
handling skal tvangsutskrives. Dette behandlingstilbudet
gjelder pasienter med de mest alvorlige symptomer.
Hva er årsaken til at dette behandlingsopplegget leg­
ges ned, og hva kan statsråden gjøre for å opprettholde et
helt nødvendig tilbud?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Mandag 28. februar
d.å. besluttet Barne­ og familieetaten i Oslo kommune å
foreta en midlertidig stengning og inntaksstopp ved en
døgnavdeling ved Senter for barne­ og ungdomspsykiatri.
Straks jeg ble kjent med beslutningen, bad jeg fylkes­
legen i Oslo om å undersøke hvorvidt de utskrevne pasi­
entene får en forsvarlig oppfølging og behandling. De­
partementet kontaktet også Oslo kommune og Statens
helsetilsyn for å få opplysninger om den oppståtte situa­
sjonen ved Senter for barne­ og ungdomspsykiatri.
Sosial­ og helsedepartementet har fått opplyst fra Oslo
kommune at den midlertidige stengningen av en avdeling
ved SBU skyldes en vanskelig personalsituasjon i til­
knytning til behandlingen av en spesielt krevende pasi­
ent. Flere sykmeldinger kom i tillegg til noen allerede
ubesatte stillinger, slik at man ikke fant det forsvarlig å
opprettholde døgnplassene. Ifølge Statens helsetilsyn var
situasjonen ved avdelingen helt spesiell da den ble mid­
lertidig stengt.
Det foreligger ikke planer om å nedlegge avdelingen
eller behandlingstilbudet til ungdom med spiseforstyrrel­
ser. Ifølge opplysninger Sosial­ og helsedepartementet
har innhentet hos Statens helsetilsyn, vil avdelingen bli
åpnet igjen i løpet av et par uker eller så snart det er praktisk
mulig å dekke avdelingens behov for døgnbemanning.
Stengningen av avdelingen er ikke gunstig for pasien­
tene, men Sosial­ og helsedepartementet har fått bekref­
tet fra fylkeslegen i Oslo og Statens helsetilsyn at alle pa­
sientene som var innlagt ved avdelingen, får forsvarlig
behandling andre steder.
La meg avslutningsvis kort nevne at Regjeringen ny­
lig har vedtatt en strategi­ og handlingsplan for å fore­
bygge spiseproblemer og bedre tilbudet til mennesker
som lider av spiseforstyrrelser. Denne planen vektlegger
bl.a. betydningen av å styrke tilbudet til mennesker med
spiseforstyrrelser innenfor rammen av det ordinære helse­
tjenestetilbudet.
Asmund Kristoffersen (A): Vi vet at for pasienter
med langtkomne spiseforstyrrelser er det vanskelig selv å
komme seg ut av den situasjonen. Det er vanskelig for
vennekretsen og kanskje for familiekretsen å gjøre noe.
Når jeg stiller dette spørsmålet, er det fordi jeg har en na­
gende følelse av at helsevesenet ikke alltid tar disse
spørsmålene med det alvor som kreves. Jeg viser også til
lignende planlagte reduksjoner andre steder i landet.
Nå nevnte helseministeren tilsynsordningene, og det
hadde jeg tenkt å spørre ministeren litt nærmere om. Er
det slik at Helsetilsynet og fylkeslegene har en systema­
tisk oppfølging på dette området? Det er veldig lett å fo­
kusere på andre, mer fysisk betonte former for lidelser.
Hva er ministerens inntrykk av oppfølgingen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I forhold til den rene
tilsynsoppgaven forutsetter jeg at Helsetilsynet her, som
på andre områder, følger opp kravene til forsvarlighet i
behandlingstilbudet.
Når det gjelder satsingen på psykisk helse, og innen­
for det feltet satsingen på spiseforstyrrelser og tilbud til
mennesker med spiseforstyrrelser, har vi opprettet egne
stillinger hos alle fylkeslegene, som overfor kommunene
og fylkeskommunene skal følge opp både at man har pla­
ner, og at man gjennomfører planene med de øremerkede
midler som opptrappingsplanen for psykisk helse stiller
til rådighet. Jeg mener at sentrale myndigheter på dette
punktet faktisk har gitt fylkeslegene helt spesielle ressur­
ser for nettopp å følge opp at vi på dette området nå får
den opptrappingen som vi burde hatt for mange år siden.
S p ø r s m å l 3 0
Olav Gunnar Ballo (SV): «Under budsjettbehandlin­
gen vedtok Stortinget følgende forslag fra sosialkomite­
en: «Stortinget ber Regjeringen, inntil akuttmeldingen er

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2415
behandlet, om å bidra til at sykestuer som innehar akutt­
beredskap, kan opprettholde driften.»
På hvilken måte har Regjeringen fulgt opp dette ved­
taket?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Sykestuene tilhører
fylkeskommunenes ansvarsområde og er i sykehusloven
definert som
«medisinsk institusjon som gir pasienter opphold for å
undersøke om innleggelse i sykehus bør finne sted, el­
ler for enklere behandling som ikke hensiktsmessig
kan foretas i den sykes hjem, men som ikke gjør inn­
leggelse i sykehus nødvendig».
Sykestuefunksjonen ligger i gråsonen mellom forvalt­
ningsnivåene fylkeskommune og kommune, fordi de ivare­
tar funksjoner som delvis er en del av spesialisthelsetje­
nesten og delvis av primærhelsetjenesten.
Denne funksjonsfordelingen reiser spørsmål om an­
svarsfordeling og finansiering, og er en av hovedårsake­
ne til den drastiske reduksjonen i antall sykestuesenger
de siste år. En annen årsak er å finne i sykehjemsrefor­
men fra 1988, da ansvaret for somatiske sykehjem ble
overført til kommunene. Dette førte til at fylkeskommu­
nene ikke så behovet for drift av sykestuer i kommunene.
Sykestuesengene ble i stedet omdefinert til sykehjem og
innlemmet i den ordinære kommunale sykehjemsdriften.
I en del kommuner, og spesielt i Finnmark, ønsket man
imidlertid å opprettholde sykestuene.
Etter min oppfatning vil økt bruk av sykestuer kunne
avlaste sykehusene for funksjoner som både kan ivaretas
rimeligere og på en mer hensiktsmessig måte. Det er ikke
ønskelig at pasienter som kan få et helsemessig forsvar­
lig tilbud som samtidig er samfunnsøkonomisk lønn­
somt, får et dårligere tilbud på grunn av finansieringsord­
ningene.
Sykestuene er mangfoldige både når det gjelder orga­
nisering og når det gjelder hvilke pasienter som behand­
les. Noen drives av primærhelsetjenesten, mens andre
ivaretar klare sykehusoppgaver. Et eksempel på det siste
er Hallingdal Sjukestugu som drives som en avdeling
ved Ringerike sykehus. Sistnevnte har for 1999 fått god­
kjent ISF­refusjon mot tilsvarende trekk i fylkeskommu­
nens ramme. Departementet er i ferd med å utrede mulig­
heten for å inkludere de sykestuer som utfører spesialist­
helsetjenester, og er en del av fylkeskommunens helse­
planer i ISF­ordningen. Jeg vil komme tilbake til dette i
forbindelse med neste års budsjett.
Regjeringen nedsatte i forrige uke et utvalg under le­
delse av fylkesrådmann Tor Berge, som skal utrede en
mer fleksibel og brukervennlig spesialisthelsetjeneste.
Bakgrunnen for dette utvalget er bl.a. de gråsoner som
oppstår i finansieringsordninger når spesialisthelsetje­
nesten flyttes ut av sykehusene og inn i primærhelsetje­
nesten. Av mandatet går det frem at utvalget skal analy­
sere konsekvenser av ulike finansieringsordninger og
komme med nye forslag til løsninger. Dette vil også om­
fatte fremtidig finansiering av sykestuefunksjoner.
Jeg er kjent med at Finnmark fylkeskommune har
vedtatt å opprettholde driften av sykestuene i 2000 på
samme nivå som i 1999. Det har heller ikke skjedd end­
ringer i driften av sykestuene andre steder i landet. På
denne bakgrunn har jeg ikke sett behovet for å gripe inn i
sykestuedriften så langt.
Jeg vil derimot invitere Stortinget til å drøfte ulike fi­
nansieringsmodeller i den akuttmeldingen som Stortinget
får til behandling i vår.
For øvrig vil finansieringen av de små sykestuene som
er sterkt integrert i sykehjem, måtte ses i sammenheng
med den fremtidige finansieringen av disse. Rapporten
som omhandler sykehjemsfinansiering, er nå på høring,
og vil senere bli presentert for Stortinget.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for
svaret.
Flere undersøkelser har vist at en god del av det beleg­
get man nå har ved sykehus, utgjøres av pasienter som el­
lers kunne ha vært behandlet i hjemkommunen hvis man
bare hadde hatt et eller annet behandlingstilbud der som
erstatning for sykehus. Her kommer jo sykestuene nett­
opp inn som et alternativ. Samtidig ser man at i fylkes­
kommunene, med den trange økonomien de har, blir syke­
stuene generelt salderingspost.
Man skulle tro at det totalt sett i et samfunnsøkono­
misk perspektiv var tjenlig at man stimulerte ikke bare til
å bevare de sykestueplassene man har, men, forutsatt at
de brukes riktig, også til en videreutvikling av den typen
modelltenkning.
Ser helseministeren for seg mulige framtidige finansi­
eringsordninger som gjør at man kommer ut av det di­
lemmaet man er i nå, nemlig at fylkeskommunene ikke
ser seg tjent med videreutvikling når det gjelder sykestu­
ene, som dermed blir en salderingspost i budsjettet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger i det svaret
jeg allerede har gitt, at spørsmålet om finansieringsord­
ningene for denne type -- skal vi kalle det -- halvannenlin­
jetjeneste i høyeste grad står på dagsordenen. Stortinget
vil få anledning til å drøfte det først i forbindelse med
akuttmeldingen.
Det ligger også i det initiativet jeg har tatt til oppret­
telse av det utvalget som jeg nevnte, at jeg er sterkt opp­
tatt av at vi har systemer som er egnet til å fange opp de
desentraliserende tendenser i medisinen, det som gjør at
behandling kan foregå på et lavere nivå enn det man kan­
skje tradisjonelt har forutsatt. I dag har vi systemer som i
stor grad stenger for den type dynamikk, og de stengsle­
ne er jeg opptatt av å identifisere gjennom dette utvalgs­
arbeidet.
Når det gjelder konkrete finansieringsmodeller, vil jeg
få komme tilbake til det i den varslede meldingen, men
jeg kan nevne at det om kort tid skal være et møte med
representanter for Alta kommune og Finnmark fylkes­
kommune om dette.
S p ø r s m å l 3 1
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til helseministeren:

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2416
«I forbindelse med budsjettbehandlinga for 2000 ved­
tok Stortinget å øke bevilgningen til opptreningsinstitu­
sjonene med 20 mill. kroner utover det som var foreslått
fra Regjeringen. Dette ble gjort for å øke kurpengesatsen,
slik at økninger i egenandelene skulle unngås. Ifølge de
opplysninger jeg har fått, er nye kurpengesatser ennå
ikke innført.
Hva er årsaken til at Stortingets vedtak ikke er iverk­
satt?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som det går fram av
Budsjett­innst. S. nr. 11 for 1999­2000, foreslo sosialko­
miteens flertall at bidragssatsen for opptreningsinstitu­
sjoner Gruppe 1 skulle være 631 kr og for Gruppe 2
496 kr. Jeg antar at opptreningsinstitusjonene er kjent
med dette.
Departementet har meddelt Rikstrygdeverket Stortin­
gets vedtak for oppfølging. Etter det jeg kjenner til, er
melding til trygdekontorene nå under utsending.
Bidragssatsen er gjeldende fra 1. januar 2000. Selv
om det kan ta noe tid fra Stortinget har fattet vedtak til
trygdekontorene har fått melding fra Rikstrygdeverket
om endring i bidragssatsene, vil satsene gjelde fra den tid
Stortinget har bestemt. Oppgjørskontorene vil sørge for
at riktig bidragssats for 2000 utbetales.
Opptreningsinstitusjonene er som kjent i hovedsak
private institusjoner, og departementet godkjenner ikke
budsjettene for disse. Departementet har følgelig heller
ikke oversikt over egenandeler ved den enkelte institu­
sjon til enhver tid. Jeg forutsetter imidlertid, som Stortin­
get gjorde, at denne økningen bidrar til at egenandelene
ikke økes.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg er glad for å høre at dette nå er i gang, for
opptreningsinstitusjonene sliter for å få endene til å mø­
tes. Det er noe man er kjent med.
En del av denne påplussingen ble jo finansiert ved å
øke egenandelene for ortopediske pasienter fra 100 kr til
125 kr pr. døgn. Jeg har merket meg at denne økningen
for lengst er iverksatt fra departementets side, mens den
delen av vedtaket som begrenser de høyeste egenandele­
ne, fortsatt ikke er iverksatt. Jeg er derfor glad for å høre
det statsråden sier, men jeg har i tillegg lyst til å spørre:
Hva er grunnen til at innkreving og utbetaling ikke kan
skje mer parallelt enn det som nå er tilfellet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det sentrale må jo
være at satsene iverksettes fra den dato Stortinget har be­
stemt, og det blir gjort. Departementet påla Rikstrygde­
verket dette i et brev av 27. januar i år.
Det er så en teknisk prosess med å formidle denne in­
formasjonen ut til landets trygdekontorer. Men det at det
tar noe tid, påvirker overhodet ikke det oppgjøret opptre­
ningsinstitusjonene får. Det får de, som Stortinget har be­
stemt, med virkning fra 1. januar 2000, og det bør alle
parter være fornøyd med.
S p ø r s m å l 3 2
Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Bergensklinikken samarbeider med Latvia for å få
bukt med dei store alkoholproblema som finst blant ung­
dom. Til dette arbeidet får dei støtte frå Utanriksdeparte­
mentet. Statoil sel alkohol på lovleg vis frå sine bensin­
stasjonar. Dersom Statoil sluttar å selja alkohol, vil til­
gangen på alkohol bli redusert.
Vil statsråden ta initiativ ovafor Statoil for å få slutt på
alkoholsalet?»
Statsråd Marit Arnstad: Statoil driver bensinstasjo­
ner med et bredt vareassortement i mange land. Vare­
assortementet avhenger av en forretningsmessig vurde­
ring og av de lover og regler som ligger til grunn i de
land Statoil har virksomhet. Blant annet ved bensinsta­
sjonene i Latvia selger Statoil alkoholholdige varer. På
grunn av stor oppmerksomhet har departementet bedt
Statoil om å få en nærmere redegjørelse om salg av alko­
hol fra selskapets bensinstasjoner i Latvia.
Statoil skriver i sin redegjørelse at det ikke er statsmo­
nopol på omsetning av alkohol i Latvia, og dette medfø­
rer at alkohol omsettes gjennom en rekke ulike kanaler.
Blant annet omsettes alkohol i dagligvareforretninger og
også på bensinstasjoner. Statoil er av den oppfatning at
selskapets salg representerer noe av det mer kontrollerte
på dette området. Prisnivået er forholdsvis høyt i forhold
til andre utsalg av alkohol.
Som statsråd legger jeg til grunn at det er Statoils sty­
re og administrasjon som har ansvar for å innrette selska­
pets forretningsmessige virksomhet slik at den er i sam­
svar med Statoils etiske retningslinjer. Regjeringen må
forholde seg til at Statoil driver sin internasjonale virk­
somhet i henhold til de lover og regler som gjelder i de
enkelte land der selskapet er etablert. Jet finner derfor
ikke grunnlag for å ta noe ytterligere initiativ overfor
Statoil i denne saken.
Ranveig Frøiland (A): Først vil eg seia at eg synest
det er trist at ikkje Statoil kan vera litt meir aktiv i for­
hold til dei store problema som er i Latvia når det gjeld
ungdom og rusmisbruk.
Eg forstår sjølvsagt veldig godt at statsråden ikkje kan
instruera Statoil, for Statoil må jo gjera det som dei mei­
ner er riktig. Men eg vil utfordra statsråden til endå ein
gong å ta kontakt med styret i Statoil, for det er, som
statsråden seier, styret som må handtera alle spørsmål òg
i forhold til kva som er etisk forsvarleg -- eg skal ikkje
seia moralsk forsvarleg, men dei har iallfall eit ansvar,
føler eg, for å gjera det.
Eg vil spørja statsråden om ho vil ta kontakt med sty­
ret i Statoil når det gjeld denne saka.
Statsråd Marit Arnstad: Jeg har som sagt bedt om
en redegjørelse fra Statoil omkring dette spørsmålet. Det
er etter min mening Statoils eget ansvar å vurdere sin

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2417
virksomhet etter de etiske retningslinjer som finnes i sel­
skapet.
La meg få lov til å nevne at det ikke bare i Latvia, men
også i Danmark, Russland, Polen og Estland finnes na­
sjonale regelverk som gir anledning til salg av alkohol
fra bensinstasjoner. Jeg finner ikke at eieren som eier kan
gå inn i denne problematikken. Det må være ryddige for­
hold mellom eier og selskap når det gjelder denne saken.
Jeg har lest i Bergensavisen at Ranveig Frøiland me­
ner at statsråden burde presse selskapet. Det synes jeg
høres merkelig ut. Jeg spør meg sjøl om Arbeiderpartiet
som parti virkelig stiller seg bak en holdning der en som
eier skal si til Statoil at dette må de slutte med. I tilfelle
er det en helt ny kurs fra Arbeiderpartiets side som det
ville vært interessant å se de bredere virkningene av, og
som jeg sjølsagt skal legge meg på minne.
Presidenten: Spørsmålene 33 og 34 er besvart tidlige­
re.
S p ø r s m å l 3 5
Lodve Solholm (Frp): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til miljøvernministeren:
«I noen kommuner opplever nå beboere langs villa­
veier at kommunen overfører ansvaret for veien fra kom­
munen og til beboerne. Dette medfører at det er beboerne
som må ta kostnadene med vedlikehold og ikke kommu­
nen, slik det tidligere har vært. Dette kan tyde på at kom­
munene bruker sin omreguleringsmyndighet til å slippe
unna plagsomme utgifter. I mange boligområder skaper
dette også konfliktsituasjoner mellom naboer.
Er statsråden enig i at dette er en uheldig utvikling?»
Statsråd Guro Fjellanger: Spørsmålet om hvem
som har drifts­ og vedlikeholdsansvaret for en vei, følger
av bestemmelsene i veiloven. For kommunale veier er
det kommunen som har dette ansvaret. Kommunen kan
fatte vedtak om at en vei skal nedlegges som kommunal
vei. Slike vedtak fattes gjerne i forbindelse med utarbei­
delse av planer etter plan­ og bygningsloven fordi det
kommer fram at veien ikke lenger skal ha en funksjon
som offentlig vei. Eksempel på dette er at den skal tjene
som adkomst for et begrenset antall eiendommer. Det vil
da også være riktig å overføre vedlikeholdsansvaret til de
eiendommene som er brukere av veien.
Det ligger innenfor kommunens oppgaver etter veilov
og plan­ og bygningslov fortløpende å vurdere hvilke
veier som har en slik funksjon at de bør omfattes av det
kommunale veinettet.
Dersom kommunen regulerer en vei med klare offent­
lige funksjoner til adkomst for flere eiendommer eller
privat vei, vil reguleringsvedtaket kunne overprøves av
fylkesmannen. Departementet er ikke kjent med saker
hvor reguleringsplan er misbrukt på denne måten.
Lodve Solholm (Frp): Eg takkar statsråden for sva­
ret, men ho svarte jo ikkje på spørsmålet. Eg spurde om
statsråden er einig i at dette er ei uheldig utvikling. Slik
svaret var, må eg tolke det slik at ho ikkje synest at dette
er ei uheldig utvikling.
Det ein skal vere klar over, er at i dei fleste tilfella har
bebuarane betalt kommunen refusjon for tekniske an­
legg, og dei betaler årleg veg­, vann­ og kloakkavgifter.
Dette er også offentlege bustadfelt, som ofte -- iallfall på
landsbygda -- kan oppfattast som sosial bustadbygging
der folk ikkje har råd til å gå inn i eit privat byggjefelt på
denne måten. At det ikkje har vore så mange klager, trur
eg faktisk har samanheng med at mange kjenner ei form
for avmakt. Det er nok av døme, det er til og med døme
på at det er eit skilje innafor eitt og same bustadfelt, og
då blir det ikkje semje mellom naboane. Men eg tolkar
det slik at statsråden ikkje synest at dette er ei uheldig ut­
vikling.
Statsråd Guro Fjellanger: Hvis kommunen overfø­
rer veier som også har en offentlig funksjon, mener jeg at
det er en uheldig utvikling. Som jeg sa i mitt første svar,
har man da muligheten til å klage den type avgjørelser
inn for fylkesmannen.
Ellers mener jeg at det bør være et viktig prinsipp at
spørsmål skal avgjøres så nær som mulig dem de angår,
og i de aller fleste sammenhenger vil det være fornuftig
at dette er vedtak som fattes på kommunalt plan.
S p ø r s m å l 3 6
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Fylkesmannen i Østfold vil reise 430 kilometer med
strømgjerder til 10 mill. kroner for å holde ulvene unna
Østfoldgårder med bufe.
Hva synes statsråden om et så stort og alvorlig natur­
inngrep, der det settes opp kilometervis av barrierer med
strøm?»
Statsråd Guro Fjellanger: Fylkesmannen i Østfold
har vurdert ulike tiltak for å forebygge at store rovdyr
gjør skade på husdyr. I et brev til Direktoratet for natur­
forvaltning har fylkesmannen tatt utgangspunkt i gjer­
ding med rovviltsikkert gjerde. Fylkesmannen har rede­
gjort for gjerdebehov i et ulverevir vest for Glomma, og
det er gjort et kostnadsoverslag. Ved beskrivelsen av
gjerdebehovet skiller fylkesmannen mellom basisgjerde
knyttet til ordinær beiting, tilleggsgjerde for å hindre rov­
dyr der det ellers ikke er gjerdebehov og sikring av eksis­
terende gjerder mot rovdyr.
Østfold er et fylke med store kulturlandskapsarealer,
og husdyrholdet i fylket er i det vesentlige allerede inn­
gjerdet. Materialet fra fylkesmannen viser at det i det ak­
tuelle området er behov for 70 km med tilleggsgjerder
mot rovdyr der det ellers ikke er gjerdebehov -- dette for
å lage hindringer der en tidligere har basert seg på natur­
lig stengsel. Områdene som det kan være aktuelt å sikre
mot store rovdyr, vil i det alt vesentlige være innmark.
Innmark er ikke åpen for friluftsliv og allmenn ferdsel i
sommerhalvåret.

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2418
Jeg mener det er viktig å legge til rette for forebyg­
gende tiltak i rovviltforvaltningen, og har merket meg
fylkesmannens forslag om rovviltsikkert gjerde. Forsla­
get er nå til vurdering i Direktoratet for naturforvaltning.
Når det gjelder eventuelle negative virkninger i form
av naturinngrep, legger jeg vekt på at det i hovedsak sø­
kes om midler til oppjustering av eksisterende gjerder på
innmark eller allerede inngjerdede utmarksbeiter. Jeg
legger også vekt på at bruken av gjerder i slike tilfeller
skal ivareta ulike behov, som å holde bufe inne og rovdyr
ute -- og være til minst mulig hinder for annen aktivitet.
Dette er også sider ved denne saken som direktoratet vil
vurdere når søknaden skal behandles.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Å gjerde rovdyr ute lar seg etter min mening ikke gjø­
re i praksis. Denne skepsisen deler også skogbrukssjefen
i Rakkestad kommune, jeger­ og fiskerforeningen og
viltnemnda.
Prosjektet vil mest sannsynlig føre til en rekke trage­
dier for annet vilt, nemlig hjort og elg, som er avhengig
av sine faste trekkruter.
Dersom tiltaket mot formodning skulle bli vellykket
og man unngår konflikt mellom sau og ulv, vil ulven
sannsynligvis trekke inn i andre områder med mer mat,
dvs. mer sau. Vil da statsråden fortsette sin inngjerdings­
politikk i andre områder i norsk uberørt natur?
Statsråd Guro Fjellanger: Representanten hevdet at
det ikke lar seg gjøre å gjerde rovdyr ute. Til det er det å
si at der har man ulike erfaringer, og at det er viktig å
trekke på de erfaringene vi har så langt hvor dette har vist
seg å være vellykket.
Det er helt riktig at det alltid vil kunne være en poten­
siell konflikt mellom rovvilt og sau på beite. Det er en
konflikt som også rovviltmeldingen tar opp, og der Stor­
tinget har konkludert med at det ikke skal føre til at vi li­
kevel utrydder de fire store rovdyrene.
Som jeg allerede sa i mitt første svar, snakker vi ikke
her i første rekke om gjerder i uberørt natur, men først og
fremst om opprustning av allerede eksisterende gjerder
rundt innmark.
I det videre arbeidet med å dempe konfliktene mellom
sauehold og rovvilt er det viktig å ha en rekke ulike til­
tak, og gjerding, gjeting og ettersyn vil være noen av
dem.
S p ø r s m å l 3 7
Ranveig Frøiland (A): Eg vil stilla følgjande spørs­
mål til miljøvernministeren:
«Askøy kommune har pålagt NRK å riva dei rustne
l50 meter høge radiomastene på Erdal snarast. Naboane
som bur i bustadfeltet, fryktar at dei rustne konstruksjon­
ane kan falla ned og føra til store skadar på menneske og
bustader. NRK vil gjerne riva mastene, men har fått av­
slag av di Riksantikvaren har varsla freding.
Kva kan statsråden gjera for at rivingsvedtaket til
Askøy kan gjennomførast før det skjer ei ulukke?»
Statsråd Guro Fjellanger: Riksantikvaren har utar­
beidet et forslag om fredning av Bergen kringkaster på
Erdal i Askøy kommune. Fredningsforslaget har vært ute
til offentlig ettersyn og er nylig oversendt Askøy kom­
mune til behandling. Denne høringsrunden er en del av
fredningsprosessen etter kulturminneloven, og har som
siktemål nettopp å avdekke og sikre en forsvarlig vurde­
ring av den type motstridende hensyn som er tatt opp i
spørsmålet fra representanten Ranveig Frøiland. Som
følge av at fredningssaken kan komme til Miljøvernde­
partementet for endelig avklaring, finner jeg det ikke na­
turlig å gå mer detaljert inn på disse problemstillingene nå.
Uten å foregripe utfallet av selve fredningssaken fin­
ner jeg likevel grunn til å bemerke følgende: Av til­
standsvurderingen som er utarbeidet for NRK, fremgår
det at mastene bør tas ned for rehabilitering. Riksantikva­
rens primære ønske er at mastene blir stående mens ved­
likeholdsarbeid utføres. Derfor mener Riksantikvaren at
det bør gjennomføres materialtekniske analyser for å
vurdere sikkerhetsaspektene. Dette innebærer at Riksan­
tikvaren ikke anser en demontering av mastene som ufor­
enlig med verneinteressene, dersom dette viser seg å
være nødvendig for å gjennomføre vedlikeholdet.
NRK har tatt kontakt med Miljøverndepartementet i
forbindelse med Askøy kommunes vedtak om at mastene
må tas ned. Jeg vil derfor sørge for at Riksantikvaren tar
snarlig kontakt med NRK for å avklare hvordan saken
kan følges opp videre, både med hensyn til de sikkerhets­
messige og de antikvariske sidene ved saken.
Ranveig Frøiland (A): For meg er det tryggleiken
som er viktig for folk som bur der, at dei ikkje skal føla
at dei lever så utrygt som dei har gjort til no fordi desse
150 meter store mastene rustnar. Det er litt av ein situa­
sjon som kan oppstå dersom dei dett ned. Eg har sjølv­
sagt full forståing for at statsråden ikkje kan gripa inn i
ein prosess som går på freding. Men det statsråden seier
ho vil gjera, ber eg inderleg om at ho gjer snarast, og at
ho deretter tar kontakt med Riksantikvaren slik at ein kan
få på plass desse tinga og ikkje sit og ventar på kvaran­
dre, for påstanden her er jo at Riksantikvaren har vore
med og trenert saka i mange år og ikkje fått ho fram. Det
må vi ikkje sitja og sjå på skjer.
Men når ein skal freda noko slikt -- eg skal ikkje ta
stilling til fredingsspørsmålet -- er det ikkje nokon realis­
me i vurderingane av kva som bør fredast? Her er det ein
kostnad på 30 mill. kr som skal til for å freda desse mas­
tene. Bør ein ikkje begynna å vurdera kva det er som er
viktig å freda, før ein står bombastisk på at her skal det
fredast og ikkje takast omsyn til kva situasjonen er både
for folk og for NRK?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg ta det siste først.
Vurdering av hva som bør fredes, skal selvsagt allerede

8. mars -- Ordinær spørretime
2000 2419
være foretatt -- og er også gjort det -- av kulturminnemyn­
dighetene, selv om saken fremdeles kan komme som kla­
ge til meg.
Jeg er helt enig med representanten i at sikkerheten er
viktig, og det skulle bare mangle! Alle har en interesse av
og et ansvar for å finne fram til løsninger som ikke går på
bekostning av sikkerheten.
Når jeg i mitt første svar antydet at jeg vil ta initiativ
til et møte mellom NRK og Riksantikvaren, kan jeg bero­
lige representanten Frøiland med at det også er i min in­
teresse at det skal skje så fort som mulig, og at det ikke
trekker ut i tid.
S p ø r s m å l 3 8
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til miljøvernministeren:
«Departementet har utarbeidet retningslinjer vedrø­
rende drift av søppelfyllplasser, hvor det blant annet stil­
les krav om tiltak mot fugl og bruk av fuglenett. Det vi­
ser seg imidlertid at disse krav blir tolket noe forskjellig
fra fylke til fylke. Noen steder stilles det absolutte krav,
mens andre steder er en mer lempelig med kravene.
Hva vil statsråden gjøre for at vi kan få en felles og
forhåpentligvis mer lempelig holdning til dette over hele
landet?»
Statsråd Guro Fjellanger: Det er fylkesmennene
som har fått delegert myndighet til å fastsette vilkår for
konsesjoner til fyllplasser etter forurensningsloven. Sta­
tens forurensningstilsyn har på sin side i 1994 fastsatt
retningslinjer for hvordan konsesjonene skal utformes. I
disse retningslinjene fra SFT til fylkesmennene er det
sagt at det skal være et program for bekjemping av skade­
dyr. Tiltakene skal sikre at organismer i avfallet som leg­
ges på deponier, ikke spres til omgivelsene, enten det er
spredning via rotter, fugler eller insekter. Fuglenett er
nevnt som et aktuelt tiltak, men det er opp til hver enkelt
fylkesmann å avgjøre om dette er nødvendig på det en­
kelte deponi ut fra omfanget av skadedyrproblemet. Det
er altså ikke stilt noe generelt krav om fuglenett fra sen­
trale miljømyndigheters side.
Krav om utsortering av matavfall og bedre tildekking
av avfallet har ellers redusert problemet med skadedyr og
fugler på mange deponier i de senere år. Mange steder er
det ikke behov for fuglenett. Jeg finner det naturlig at det
er fylkesmannen som vurderer behovet ut fra de lokale
miljøproblemer som fyllplassen fører til.
Jeg vil ellers nevne at det er vedtatt et nytt EU­direk­
tiv for fyllplasser som skal gjennomføres i Norge. Gjen­
nomføringen vil medføre at det vedtas en egen forskrift
for fyllplasser med mer standardiserte krav. SFT er nå i
ferd med å forberede en slik forskrift og vil på vanlig
måte sende denne på høring til berørte parter.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg synes langt på vei var positivt. Bakgrunnen
for mitt spørsmål er den forskjellige behandlingspraksis
som utøves ved fylkesmannens miljøvernavdelinger i
henholdsvis Nord­Trøndelag og Rogaland. I førstnevnte
fylke vises det en viss fleksibilitet bl.a. ved at Stjørdalen
avfallsplass ikke lenger får krav om fuglenett, ved at det
gjennomføres alternative tiltak for fuglebekjempelse. I
Rogaland derimot vises det en svært steil holdning til
dette spørsmålet, og et eksempel på dette er Borgare­
dalen fyllplass i Karmøy kommune, der en blir pålagt
fuglenett til tross for at det er planlagt å bygge tak over
komposteringsanlegget, og til tross for at hubro hekker
innenfor fyllplassområdet. Vil statsråden konkret ta initi­
ativ overfor fylkesmannen i Rogaland slik at det også her
kan utøves et fornuftig skjønn, slik at kommunene ikke
blir pålagt skyhøye unødvendige ekstrautgifter? Som jeg
viste til fra Karmøy, vil et fuglenett her også ha svært ne­
gativ innvirkning på faunaen.
Statsråd Guro Fjellanger: I dette spørsmålet er jeg
enig i at en viss standardisering er fornuftig, og det vil
også følge av den jobben som nå gjøres i forbindelse med
EU­direktivet. Likevel tror jeg det er viktig at vi fremde­
les har et stort rom for lokale variasjoner, fordi det er lo­
kale variasjoner i forholdene rundt fyllplassene og i hvor
stor grad f.eks. skadedyr er et problem. Det er også store
lokale variasjoner når det gjelder hva slags tiltak man
setter i verk. Noen steder er man f.eks. langt flinkere til å
sortere ut husholdningsavfallet enn det man er andre sted­
er, noe som gjør at problemet kan minskes på den måten.
Med de opplysningene jeg har foreløpig, ser jeg ingen
grunn til å ta kontakt med fylkesmannen i Rogaland i den
forstand at vi ønsker en klarere standardisering enn det vi
har i dag. Men jeg vil selvsagt ha en løpende vurdering
av om ordningene fungerer tilfredsstillende, og ta kon­
takt hvis jeg finner det nødvendig.
S p ø r s m å l 3 9
Lodve Solholm (Frp): Eg tillèt meg å stille kulturmi­
nisteren følgjande spørsmål:
«I dag er det, så vidt jeg har forstått, Statens kartverk
med hjelp av Statens navnekonsulenter som fastsetter
stedsnavn her i landet.
Er ikke dette en sak som naturlig burde tilligge den
enkelte kommune?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: La meg først si litt
om saksgangen i stedsnavnsaker. I henhold til § 6 andre
til fjerde ledd i lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn
fastsettes skrivemåten av stedsnavn av følgende instan­
ser:
-- Kommunestyret eller den det gir fullmakt, gjør vedtak
om skrivemåten av navn på kommunale gater, veier,
parker, torg, bydeler, boligfelt, anlegg mv. Kommunen
velger også hvilket navn som skal brukes ved ny
navnsetting.
-- Fylkestinget eller den det gir fullmakt, fastsetter skrive­
måten for navn på fylkeskommunale veier, anlegg o.l.
-- Vedkommende statsorgan fastsetter skrivemåten for
navn på statlige administrative områder, anlegg o.l. når
ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift.

8. mars -- Ordinær spørretime 2000
2420
-- Statens kartverk gjør vedtak om skrivemåten av andre
stedsnavn. Dette vil særlig si naturnavn og bruksnavn
som ikke skal fastsettes av eieren etter § 5 første ledd.
Statens kartverk har delegert stedsnavnsakene til fyl­
keskartkontorene.
-- Etter § 8 kan offentlige organ o.l., eier/fester av bruk
og lokale organisasjoner med særlig tilknytning til
stedsnavnet, klage på vedtak. Klagesaker behandles av
en klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet
-- Etter § 7 første ledd har kommunen rett til å uttale seg
før det blir gjort vedtak om skrivemåten av stedsnavn
i kommunen. Det samme har lokale organisasjoner
med særlig tilknytning til navnet.
Stedsnavnloven omfatter ikke valg av navn, bare fast­
setting av skrivemåte og bruk av flerspråklige navn.
Ett av formålene med stedsnavnloven er et enhetlig
navneverk, der en ved fastsetting av skriftformer tar ut­
gangspunkt i den lokale uttalen, men velger de hoved­ el­
ler sideformer i den ene eller begge målformene som
passer best med uttalen på stedet. Disse hovedprinsippe­
ne ble utdypet i proposisjonen og forskriften til loven.
Vedtaksretten etter loven er altså fordelt på mange in­
stanser, og kommunene er en av dem. Nå er det imidler­
tid slik at ikke alle kommuner har samme syn på hvordan
skrivemåten av navn skal være. Noen ønsker seg en mest
mulig dialektnær skrivemåte, andre ønsker i stor grad å
nærme seg skriftformene, med mange mellomstandpunk­
ter, og dette er en av årsakene til uoverensstemmelser
som vi kan oppleve.
Stedsnavn er svært viktige for vår identitet og hele vår
kulturhistorie. Den store lokale interessen er derfor na­
turlig og riktig. Stedsnavn er også språklige kulturspor av
stor betydning for hele nasjonen. Et overordnet regelverk
er derfor nødvendig.
Jeg er kjent med at det i de årene loven har virket, har
vært misnøye med flere sider av regelverket og praktise­
ringen av dette. En arbeidsgruppe er nå i ferd med å eva­
luere hvordan loven og forskriftene har fungert i praksis.
Når denne rapporten er overlevert departementet, noe
som vil skje i løpet av våren, vil vi ta stilling til hvilke
endringer som eventuelt vil være nødvendige for at re­
gelverket skal kunne fungere på en tilfredsstillende måte.
Lodve Solholm (Frp): Eg takkar statsråden for sva­
ret. Siste delen av svaret hennar var jo positivt, og eg hå­
par at Stortinget også kan få ha ei meining om dette. Men
det som er problemet, er at det er Statens kartverk, som
kjem utanfrå, og som har konsulentar som kanskje ikkje
eingong har vakse opp i nærleiken av det fylket eller den
kommunen der stadnamnet skal bestemmast, som trær
ned over kommunen og befolkninga stadnamn som ikkje
er i samsvar med folkemeininga.
No har eg budd ca. 30 år av mitt liv på Sunnmøre, og
eg har knapt nok høyrt nokon som har sagt Ørsneset om
Aursneset i Sykkylven kommune, men likevel har desse
byråkratane bestemt at namnet på ferjeleiet, som vi kallar
Aursneset, skal vere Ørsneset -- stikk i strid med folke­
meininga og stikk i strid med uttalen, som også statsrå­
den var inne på. Ville det ikkje vere riktigare at kommu­
nen fekk dette ansvaret?
Statsråd Åslaug Marie Haga: La meg si at det i ut­
gangspunktet er veldig bra at folk engasjerer seg i disse
sakene, og vi må selvsagt tilstrebe at det blir gitt steds­
navn som folk kjenner igjen, og som gir mening for lo­
kalbefolkningen. Det må selvsagt være utgangspunktet.
Så er det som sagt et regelverk som ligger i bunnen, som
vi er kjent med at det har vært reist kritikk mot. Det er
nettopp derfor vi har nedsatt denne arbeidsgruppen som
skal gå igjennom prosessene slik at vi kan få klarlagt
nærmere hvor problemene ligger i forhold til forvaltnin­
gen av loven. Vi må ta saken derfra.
Jeg håper det vil være tilfredsstillende at det er erkjent
at det her ligger noen problemer, og vi ønsker å se nær­
mere på dem.
S p ø r s m å l 4 0
Fra Steinar Bastesen til fiskeriministeren:
«I forbindelse med avviklingen av loddefisket har det
vist seg vanskelig for landanleggene å få solgt sine pro­
dukter til Japan til akseptable priser. Det verserer bastan­
te rykter om at ombordproduserende fartøyer presser
markedet ved å gi løfter om store overvekter til importø­
rene i Japan. Disse ryktene er svært uheldige og bør av­
kreftes eller verifiseres, og nødvendige tiltak må iverk­
settes.
Hva vil statsråden gjøre med dette problemet?»
S p ø r s m å l 4 1
Fra Steinar Bastesen til fiskeriministeren:
«Behovet for utbygging av fiskerihavner er stort, og
de bevilgninger som er foreslått, strekker ikke til. Til­
skudd til utbygging av fiskerihavner forutsetter egenan­
del fra kommunen eller private. Slike anlegg planlegges
derfor ikke større enn behovet tilsier, og nytte­kosteffek­
ten er derfor stor. Omdisponering og kutt i midlene har
redusert utbyggingstakten, og anlegg som er igangsatt
må stoppes.
Hva vil statsråden gjøre for at denne utviklinga snus i
positiv retning?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt.
S p ø r s m å l 4 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Øystein Hedstrøm til fiskeriministeren, vil bli besvart av
kulturministeren på vegne av fiskeriministeren.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til kul­
turministeren på vegne av fiskeriministeren:
«Ressurstilgangen på fisk i de østre delene av Oslo­
fjorden har utviklet seg i svært negativ retning de senere
år. Samtidig har selbestanden i dette området økt sterkt.
Fellingstillatelse på 10­15 dyr monner lite når Oslofjor­

Trykt 20/3 2000
8. mars -- Referat
2000 2421
den Fiskarlag i sin bestandsregistrering anslår den totale
bestanden i dette området til 2000 sel.
Vil statsråden vurdere en økning av fellingskvoten for
neste år?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg vil først vise til at
kvote for fangst av sel på norskekysten fastsettes for ett
år av gangen, videre at slik kvote fastsettes på bakgrunn
av vitenskapelige anbefalinger.
Til grunn for Havforskningsinstituttets anbefalinger
for inneværende år ligger resultater fra instituttets over­
våking av kystsel med ny tellemetode som er utviklet i
løpet av en femårsperiode. På landsbasis ligger de nye
tellingene generelt høyere for havert og steinkobbe enn
de bestandsanslag som ble lagt til grunn for kvotefastset­
telse i 1999. Økningen i bestandsanslagene skyldes en
kombinasjon av mer presis tellemetode og faktisk vekst i
bestandene.
Når det gjelder Østfold, er imidlertid bestanden av
kystsel anslått til å bestå av 176 havert, mot 300 dyr som
ble lagt til grunn ved kvotefastsettelse for 1999. Det er nå
registrert ca. 210 steinkobber med fast tilhold i Ytre Oslo­
fjord. På denne bakgrunn er det fastsatt en kvote på ti
steinkobber for felling i Østfold i 2000. Fiskerideparte­
mentet er kjent med Oslofjorden Fiskarlags bestandsvur­
dering. Steinkobbene i Ytre Oslofjord representerer
nordgrensen av en mye større bestand langs kysten av
Bohuslän. Denne bestanden teller ca. 3 000 dyr, og det er
ikke urimelig at deler av denne bestanden i perioder be­
finner seg på norsk side av grensen i tråd med Fiskarla­
gets anslag. Fiskeridepartementet har likevel lagt til
grunn de anbefalinger som er gitt fra Havforskningsinsti­
tuttet, og som knytter seg til den delen av bestanden som
har regelmessig opphold i norske farvann.
For 2000 er det for øvrig åpnet for at Fiskeridirektora­
tet kan fastsette en generell økning av kvotene for stein­
kobbe med 30 pst. i forhold til forskernes anbefalinger i
områder der man har registrert at steinkobben forårsaker
særlige problemer for næringsvirksomhet.
Kvote for fangst av kystsel i 2001 vil bli vurdert i lø­
pet av høsten, og da med utgangspunkt i anbefalinger fra
våre faglige rådgivere i sjøpattedyrspørsmål. Fiskeride­
partementet kan i dag derfor ikke ta stilling til en eventu­
ell økning av neste års kvote.
Samtidig vil jeg understreke at det er et formål med
forvaltningen av kystsel å sikre livskraftige selbestander,
men at bestandene også kan reguleres ut fra økologiske
og samfunnsmessige hensyn.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg kan nevne at jeg selv i fjor sommer var ute
med oppsynsskipene «Hugin» og «Munin», og jeg telte
ca. 460 sel på den korte turen vi var ute i Ytre Oslofjord,
ved Torbjørnskjær, før jeg gav opp tellingen. De er ofte
ikke så lett å se når de bare stikker hodene over vannet i
opprørt hav. Det er klart at her må man gå seriøst fram og
det må være forskningsrapporter osv. som avgjør dette,
men mitt personlige og noe subjektive inntrykk er at her
er det en fjord som ikke er i økologisk balanse. De siste
tre­fire år har de livløse områdene i Oslofjorden strukket
seg lenger og lenger vestover og nordover i Ytre Oslo­
fjord. Det er bekymringsfullt med stadig større utbredel­
se av fisketomme områder i Oslofjorden. Havforsknings­
instituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen, har innledet
et samarbeid med forskere i de nordiske land for om mu­
lig å kartlegge årsaken til denne situasjonen, finansiert
med midler fra Nordisk Ministerråd.
Vil departementet ta et initiativ så man eventuelt kan
forskuttere nye midler -- for det er et altfor lite beløp -- el­
ler bevilge tilleggsmidler slik at disse forskerne kan gjøre
ferdig det arbeid som de har startet med?
Presidenten: Rett nok er det siste spørretimespørs­
mål, hr. Hedstrøm, men det er å gå for langt å tro at man
kan strekke det til over kl. 15.
Øystein Hedstrøm (Frp): Det forstår jeg.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Til det konkrete
spørsmålet kan jeg opplyse at Fiskeridepartementet gjen­
nom sitt arbeid i Nordisk Ministerråd vil arbeide for at
dette prosjektet kan bli gjennomført innenfor en treårs­
periode, med start i 2000. Jeg kan til orientering opplyse
at Fiskeridepartementet har mottatt en søknad fra Oslo­
fjorden Fiskarlag om midler til å iverksette umiddelbare
undersøkelser angående den prekære ressurssituasjonen i
de østre deler av Oslofjorden.
Denne saken er nå til behandling i departementet.
Dette vil vi imidlertid måtte se i sammenheng med det
nordisk finansierte prosjektet.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.40.