1. mars -- Muntlig sp�rretime 2000 2221 M�te onsdag den 1. mars kl. 10 President: H a n s J . R � s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 55): 1. Sp�rretime � muntlig sp�rretime � ordin�r sp�rretime (nr. 14) 2. Referat Presidenten: F�lgende vararepresentanter har tatt se� te: For Vest�Agder fylke: Sigmund Kroslid For Nordland fylke: Bj�rnar Olsen For Vestfold fylke: Karin Lian Representanten Annelise H�egh vil fremsette et privat forslag. Annelise H�egh (H): P� vegne av Sonja Irene Sj�li, Trond Helleland, Kristin Krohn Devold og meg selv har jeg gleden av � fremsette et privat forslag om krav om vandelsattest for helsepersonell for � skjerme barn fra kontakt med helsepersonell som er siktet, tiltalt eller d�mt for seksuelle overgrep mot barn. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil fremsette et privat forslag. Kenneth Svendsen (Frp): P� vegne av Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Lodve Solholm, �yvind Korsberg, Inga Kvalbukt, Ivar Kristiansen, Jan Sahl, Steinar Bastesen og meg selv vil jeg legge fram forslag om rett til reduksjon i lisensavgiften for dem som ikke kan ta inn signaler for � se NRK2. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Sp�rretime -- muntlig sp�rretime -- ordin�r sp�rretime Muntlig sp�rretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at f�lgende regjerings� medlemmer vil m�te til muntlig sp�rretime: -- statsminister Kjell Magne Bondevik -- statsr�d Guro Fjellanger -- statsr�d Lars Peder Brekk De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til � starte den muntlige sp�rretimen. De representanter som i tillegg til de forh�ndsp�meld� te �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes om � reise seg. -- Vi starter da med f�rste hovedsp�rsm�l, fra represen� tanten Hill�Marta Solberg. Hill�Marta Solberg (A): Jeg har et sp�rsm�l til stats� ministeren. DnB meldte 28. februar at banken har kj�pt 10 pst. av aksjene i Kreditkassen. Banken gj�r etter styrelederens eget utsagn dette for � posisjonere seg. Og dette skjer mens Statens Bankinvesteringsfond utreder ulike l�snin� ger for � f� etablert en sterk norsk finansl�sning med na� sjonalt eierskap. Politisk ledelse i Finansdepartementet har uttalt at oppkj�pet var overraskende, og det er videre uttalt at det anses som lite hensiktsmessig. Mitt sp�rsm�l til statsministeren blir da: Er ikke dette uttrykk for at Re� gjeringen ikke har noen styring med det som foreg�r, og i realiteten st�r maktesl�s? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Svaret p� det sp�rsm�let er nei. Det l�pet som er lagt n�r det gjelder den fremtidige bankstruktur, er lagt i fellesskap mellom regjeringspartiene, Regjeringen og Arbeiderpartiet. Da Stortinget behandlet kredittmeldingen, redegjorde fi� nansministeren for hvilket beslutningsgrunnlag Regjerin� gen �nsket med tanke p� den fremtidige bank� og forsi� kringsstruktur i Norge. Han redegjorde overfor Stortinget for at han ville be Bankinvesteringsfondet foreta en ut� redning s� snart som mulig, men ogs� bruke den tid som er n�dvendig for at det skal v�re et forsvarlig beslut� ningsgrunnlag. Dette ble ikke motsagt av noen i Stortin� get s� langt jeg kan registrere, heller ikke av representan� ten Hill�Marta Solberg. Dette l�pet er lagt. Det Den norske Bank har gjort i forhold til Kreditkas� sen, kom overraskende p� mange, ogs� p� Finansdepar� tementet, men jeg vil gjerne uttale og forsikre om at det ikke skal legge noen f�ringer p� det som vil v�re Regje� ringens oppfatning av strukturen p� finansmarkedet. Vi lar ikke et slikt oppkj�p til 9,98 pst. -- som det vel er -- av Kreditkassen styre Regjeringens oppfatning av hva som b�r v�re den framtidige struktur. Jeg vil tro at det heller ikke vil virke styrende p� Arbeiderpartiets holdning til det samme. Arbeiderpartiet har heller ikke konkludert, s� langt jeg har registrert av uttalelser noe sted, i forhold til hvilken struktur partiet anser som den mest hensiktsmes� sige. Dette har regjeringspartiene innledet et samarbeid med Arbeiderpartiet om, og jeg regner med at Arbeider� partiet vil st� ved det samarbeidet. Hill�Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret, men jeg m� f� lov til � si at det overrasket meg ganske kraftig at det slik Regjeringen ser det, ikke er noe problem at strukturen endres mens det utredes. Kredittmeldingen ble lagt fram i oktober, den ble behandlet i Stortinget i god tid f�r jul, og det ble p�pekt ved behandlingen at det var viktig at det ikke tok un�dig lang tid. Arbeiderpartiet har etter den tid ogs� i denne sal etterspurt framdriften, nett� opp fordi vi ser at ting endrer seg raskt. Da blir mitt sp�rsm�l: Har Regjeringen n� tatt noe initiativ for � sikre at det er god framdrift, og er det satt en frist? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg sa ikke at det ikke var noe problem at Den norske Bank har posi� sjonert seg, men jeg sa at det vil ikke v�re avgj�rende, og 1. mars -- Muntlig sp�rretime 2000 2222 det vil ikke legge f�ringer p� Regjeringens standpunkt til strukturen p� finansmarkedet, og det vil jeg vitterlig tro at det heller ikke vil for Arbeiderpartiet. Bankinvesteringsfondet er gjennom ulike kontakter med departementet gjort kjent med at det er viktig at det� te beslutningsgrunnlaget kommer fram s� snart som mu� lig. Men dette er en stor sak, og vi m� ogs� kreve respekt for at Bankinvesteringsfondet mener at det trengs noe tid for legge fram et skikkelig beslutningsgrunnlag. Avgj�� relsen skal tas s� raskt som mulig, men den m� ogs� tas p� et mest mulig forsvarlig grunnlag. Det Den norske Bank har gjort n�, har ikke v�rt gunstig i denne situasjo� nen, men det er ikke avgj�rende og skal ikke legge f�rin� ger p� Regjeringens standpunkt. Det h�per jeg heller ikke det vil gj�re p� Arbeiderpartiets. Vi har samarbeidet om dette, og jeg regner med at Arbeiderpartiet vil vedst� seg det. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Siv Jensen Siv Jensen (Frp): Jeg synes det er synd at statsminis� teren ikke ser mer alvorlig p� dette enn at han vil ta et in� itiativ for at vi f�r en snarlig avklaring av hvordan norsk bankstruktur skal se ut. Jeg vil ogs� be statsministeren re� degj�re for hvorvidt Regjeringen har tatt initiativ til � f� en mulig avklaring p� om det her har v�rt handlet basert p� innsideinformasjon. Hvis dette hadde v�rt et privat selskap, ville det v�rt snublende n�r � trekke en slik konklusjon. Her sitter staten ved alle sider av bordet, og etter mitt skj�nn synliggj�r det bare hvor h�pl�st det er n�r staten skal ha mange roller og samtidig pr�ve � for� valte et eierskap. S� jeg vil be statsministeren redegj�re litt mer om synet p� det og kanskje komme med en klare� re frist for n�r vi kan regne med � f� sluttbehandlet dette. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig med representanten Siv Jensen i at det er �nskelig -- og det sa jeg ogs� i mine to foreg�ende svar -- med en sna� rest mulig avklaring. Dette er det kontakt med Bankin� vesteringsfondet om. Med hensyn til at det ikke var satt en bestemt datofrist, har finansministeren tidligere gjort rede for at man mente det kunne ha uheldige f�ringer p� det arbeidet som skal foretas. Men vi venter at innstillin� gen fra Bankinvesteringsfondet n� ikke vil ligge s� vel� dig langt inn i framtiden, slik at regjering og storting kan h�ndtere dette rimelig raskt i l�pet av v�rsesjonen. N�r det gjelder sp�rsm�let om eventuell innsidehan� del, har vi som kjent organer i v�rt land for � unders�ke og vurdere slike sp�rsm�l, ikke minst Kredittilsynet. Jeg legger til grunn at de alltid gj�r jobben sin i slike tilfeller. Vi kan gjerne, hvis det er betryggende, forsikre oss om at de gj�r jobben sin. Presidenten: Per�Kristian Foss -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Per�Kristian Foss (H): Fors�k p� � lete frem Regje� ringens holdninger til bankfusjoner og strukturpolitikk er en vanskelig jobb. Den beste karakteristikk jeg kan finne etter statsministerens svar s� langt, er at veien blir til mens man g�r -- som en slags retningslinje for Regjerin� gens fremdrift her. Mitt sp�rsm�l er: Hvis det er slik at DnBs oppkj�p var uhensiktsmessig, hvorfor hadde ikke eier gitt beskjed om dette tidligere, slik at det uhensikts� messige kunne v�rt forhindret av dominerende eier i Den norske Bank? Og sp�rsm�l nr. to: Finnes det etter Regjeringens syn noen grenser for hvor langt Den norske Bank kan g� i innflytelse hos sin konkurrent Kreditkas� sen mens denne utredningsprosessen foreg�r? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som repre� sentanten Foss vel er klar over, ble ikke Finansdeparte� mentet p� forh�nd orientert om dette oppkj�pet. Det er ogs� anerkjent politikk at selv om staten er medeier i en bank, g�r vi ikke inn i de daglige eller ukentlige forret� ningsmessige avgj�relser og gir beskjed om hypotetiske sp�rsm�l som en ikke har blitt orientert om. N�r det gjel� der hvor langt Den norske Bank kan g� i innflytelse, er det som kjent en bestemmelse som gj�r at Den norske Bank ikke har anledning til � kj�pe seg opp over 10 pst. i Kreditkassen. Det setter en sperre, og det vil uansett ikke v�re avgj�rende for Regjeringens syn p� den fremtidige struktur p� finansmarkedet. Jeg tror ogs� at Per Kristian Foss skal v�re litt forsik� tig med � si at det er umulig � finne holdninger fra Regje� ringens side p� dette punkt. Vi gav uttrykk for en hold� ning i kredittmeldingen, nemlig at de to st�rste forret� ningsbankene ikke b�r sl�s sammen av konkurransehen� syn. Presidenten: �ystein Djupedal -- til oppf�lgings� sp�rsm�l. �ystein Djupedal (SV): Statsministeren bekrefter n� at Finansdepartementet ikke var orientert om det strate� giske oppkj�pet som DnB har foretatt i Kreditkassen. Dette griper direkte inn i en prosess som Stortinget, Regjeringen og Bankinvesteringsfondet n� er midt inne i. Det er helt �penbart at DnBs tanker har v�rt � forrykke balansen til fordel for DnB -- sannsynligvis ogs� med et langsiktig �nske om at det skal eksistere �n forretnings� bank i Norge og ikke to, noe som er stikk i strid med de signaler som Stortinget s� langt har gitt. Det som er inter� essant, er at DnB her faktisk gj�r et s� strategisk oppkj�p uten � orientere sin eier. Staten eier alts� 60 pst. i DnB -- den er den totalt dominerende eier. Jeg vil sp�rre statsministeren: Mener statsministeren at det er lojalt overfor eieren � opptre p� en slik m�te? Og har styrets formann Regjeringens tillit? Mener statsmi� nisteren at styret kan fortsette etter en slik investering, som �penbart er stikk i strid med det Regjeringen selv har �nsket? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er nok in� gen tvil om at DnB har gjort dette for � posisjonere seg. Men det betyr ikke at det blir avgj�rende for det syn de politiske myndighetene vil ha hva ang�r strukturen p� fi� nansmarkedet. 1. mars -- Muntlig sp�rretime 2000 2223 N�r det gjelder sp�rsm�let om en sammensl�ing av de to st�rste forretningsbankene i Norge, har Regjeringen gitt uttrykk for en holdning -- i strid med det noen p�st�r at vi ikke har gjort. Jeg anser det selvsagt ikke som heldig at dette skjer i en slik fase og uten at Finansdepartementet ble orientert. Men jeg tror representanten Djupedal vil v�re fullt inn� forst�tt med og klar over at jeg ikke svarer p� hans siste sp�rsm�l. Jeg st�r ikke her og svarer p� sp�rsm�l som har slike konsekvenser for styret eller styrets leder som Dju� pedal inviterer til. Presidenten: Ranveig Fr�iland -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Ranveig Fr�iland (A): Stortinget har sagt sitt n�r det gjeld strukturpolitikken og st�r sj�lvsagt ved det. Men no ligg initiativet hos Regjeringa. I g�r etterlyste heile finansn�ringa Hopland. Men eg f�ler her at det er viktig � etterlysa statsr�d Restad. Han m� no koma p� banen og seia noko om tid og at vi ikkje har god tid, f�r heile strukturen ordnar seg sj�lv utan at det er politisk handtering av dette. Det er ikkje noko �n� ske korkje fr� Regjeringa si side, g�r eg ut fr�, eller fr� Arbeidarpartiet si side. Derfor vil eg gjenta sp�rsm�let fr� Hill�Marta om eit initiativ og eit tidspunkt for n�r Re� gjeringa vil koma tilbake med si tilr�ding. Presidenten: Presidenten antar at representanten men� te representanten Hill�Marta Solberg? Ranveig Fr�iland (A): Det meinte ho heilt sikkert. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg baserer meg i hvert fall p� det. Finansministeren er det ikke n�dvendig � etterlyse. Departementet har kontakt med Bankinvesteringsfondet om dette, uten -- som jeg har sagt flere ganger f�r -- at det er satt en bestemt tidsfrist. Og det er det gode grunner til at man ikke gj�r i saker som er s�pass f�lsomme ogs� for markedet. S� Bankinvesteringsfondet er gjort veldig klar over at b�de Regjeringen og Stortinget �nsker at beslut� ningsgrunnlaget skal komme fram s� fort som mulig, samtidig som vi ikke kan presse Bankinvesteringsfondet til ikke � kunne legge det fram p� en forsvarlig m�te. Slik regner jeg med at ogs� representanten Fr�iland er enig i at det b�r v�re. Det skal vi s�rge for skjer. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Jan Petersen (H): Mitt sp�rsm�l g�r til statsministe� ren. Statsministeren vet godt at H�yre �nsker � ta i bruk gassressursene til str�mproduksjon i Norge -- ogs� fordi det er god milj�politikk. De europeiske utslipp g�r jo ned. Jeg respekterer at statsministeren har et annet syn p� dette. Men n� ser jeg at det er s� mange innspill, oppspill og utspill fra regjeringspartienes side og s� mye aktivitet i kulissene at jeg m� sp�rre statsministeren om f�lgende: Statsministeren mener da vel ikke for alvor at H�yre skal g� mot et viktig punkt i sitt program som vi har v�rt glassklare p� over lengre tid, n�r vi n� har sjansen til � f� det vedtatt i Stortinget? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg registre� rer at H�yre har et annet syn i dette sp�rsm�let, at de vil g� inn i et nytt �rhundre ved � satse p� det forrige �rhun� drets teknologi, at de vil �ke forurensningen i Norge med i hvert fall 4�5 pst. n�r det gjelder CO 2 �utslipp og h�per at det vil f�re til reduksjoner andre steder. Det kunne vi hatt en forsikring om dersom vi hadde hatt et kvote� system p� plass. Det har heller ikke H�yre tid til � vente p�, s� dette er selvsagt ikke god milj�politikk. Det er nok � g� litt baklengs inn i fremtiden � ikke ville satse p� den moderne teknologi som er under utvikling. Dette blir vi ikke enige om. Det f�r vi ha respekt for. Det er selvsagt opp til H�yre � avgj�re hva H�yre vil. S� vidt jeg har for� st�tt H�yre tidligere, har partiet g�tt inn for � endre for� urensningsloven for � oppn� sitt syn om at vi skal starte med forurensende gasskraftverk s� fort som mulig. Det er jo i og for seg en real fremgangsm�te, for Stortinget er jo den lovgivende myndighet. N� skj�nner jeg at H�yre har forandret strategi. De g�r ikke inn for � endre forurensningsloven, men g�r inn for at Regjeringen skal omgj�re et vedtak som baserer seg p� en avgj�relse i det faglige organ, nemlig Statens forurensningstilsyn. Det har en av Jan Petersens forgjen� gere, tidligere statsminister K�re Willoch, sagt meget klart hva han mener om, at han ikke synes det er noe s�r� lig klokt av et parti som ofte har v�rt konstitusjonens vokter. Det f�r v�re opp til H�yre. Jeg synes faktisk at det p� en m�te hadde v�rt mer realt om H�yre hadde st�tt p� det de stod p�, nemlig � endre forurensnings� loven. Jan Petersen (H): Statsministeren fremf�rer nok en gang de milj�politiske misforst�elser. S� lenge utslippe� ne g�r ned, er dette god milj�politikk. Men jeg registrerer jo at statsministeren n� bygger seg en meget betydelig fallh�yde, slik en byggmester i norsk litteratur har gjort tidligere. Problemet med Regjeringens holdning er at den ak� septerer at Norge selger betydelige mengder gass som frigj�r CO 2 . Det er i orden for Regjeringen at vi importe� rer str�m produsert av sterkt forurensende kullkraft. Ja, det er endog akseptert at man kj�per tilbake str�m fra den gassen som selges fra Norge. Men det � produsere str�mmen her �nsker ikke Regjeringen � g� inn for. �rlig talt: Er det ikke slik at statsministeren her sim� pelthen har en dobbeltstandard i milj�sp�rsm�l? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, det har jeg ikke. Skal vi satse p� milj�, skal vi f� ned CO 2 �utslip� pene, b�r vi ikke starte den prosessen med kraftig � �ke den. Det er ikke sp�rsm�l om verken � bygge opp eller bygge ned noen fallh�yde, det er � si det samme som vi 1. mars -- Muntlig sp�rretime 2000 2224 har sagt hele tiden, og som jeg skj�nner Jan Petersen sy� nes er en riktig m�te � drive politikk p�. Jeg har respekt for at H�yre har et annet syn, men jeg tror dessverre ikke det f�rer til mindre forurensning � bygge disse gasskraft� verkene. Jeg synes i hvert fall ikke en skulle trenge � ha slikt hastverk at en ikke kan vente p� enten et nasjonalt kvotesystem -- som kanskje ikke trenger � ligge mer enn et par �r fram i tid -- eller en mer milj�vennlig teknologi som blir �konomisk. Det er ikke noe hektisk aktivitet i korridorene, som Petersen sa, men vi har i komiteen �pent invitert H�yre til � v�re med p� disse forslagene. Det har H�yre sagt nei til, og det synes vi er beklagelig, men det er selvsagt H�yres eget valg. De har selv n� valgt en annen strategi enn f�r, n� skal de ikke lenger for� andre forurensningsloven, men omgj�re et vedtak truffet av et forvaltningsorgan. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Jan Tore Sanner Jan Tore Sanner (H): N�r statsministeren snakker om gasskraftverk f�r han det nesten til � h�res ut som noe syndig. Det � bygge gasskraftverk i Norge fremstilles nesten som noe n�r moralsk forkastelig. Samtidig er det riktig som Jan Petersen sa, at man �penbart synes at det er helt ok at vi eksporterer det meste av gassen til Euro� pa, lar dem fyre opp sine gasskraftverk ikke bare med da� gens, men ogs� med g�rsdagens teknologi, og s� kj�per vi str�mmen tilbake. Er dette et utslag av sentrumspartie� nes dobbeltmoral, eller er det en logikk som jeg ikke har forst�tt? Statsminister Kjell Magne Bondevik: N�r det gjel� der � ta i bruk kraftige uttrykk, er det vel ingen som over� g�r representanten Sanner. Dobbeltmoral, syndig, mo� ralsk forkastelig er begreper som jeg aldri har tatt i min munn, til det har jeg faktisk for stor respekt for andre par� tier og deres standpunkt, men dette er begreper som Jan Tore Sanner har tatt i bruk og pr�ver � dytte p� meg. Det tror jeg enhver selv kan vurdere gehalten i. N�r det gjelder import av kraft, er det helt riktig at vi i de senere �r har importert en god del kraft. Ser en 1990� tallet under ett, har vi vel netto v�rt en eksport�r, i de se� nere �rene har vi netto v�rt en import�r. Ser vi p� 1990� tallet, har energien kommet fra ulike kilder, ogs� fra kull. Det betyr ikke at det � starte en sterk forurensning i Nor� ge gj�r at Danmark legger ned sine kullkraftverk, tvert imot har en fra dansk hold sagt at det ikke avgj�res av hva Norge gj�r. Dessuten bygger de n� opp vind� og bio� varme, slik at v�re gasskraftverk faktisk kan komme til � konkurrere ut ogs� slike. SFT sier at vi over tid er bedre tjent med � vente og ikke bygge forurensende gasskraft� verk n�. Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppf�lgings� sp�rsm�l. Kristin Halvorsen (SV): Energi� og milj�komiteen avgav sin innstilling i g�r, og det fortvilende for Regje� ringen og for SV er vel at hovedperspektivet i energimel� dingen har blitt en kamp om forurensningsfrie eller tradi� sjonelle gasskraftverk, og ikke om det som er hovedsa� ken, nemlig at Norges energiforbruk �ker for mye, og at alternativ fornybar energi m� komme inn som erstatning for fossil energi. P� bakgrunn av den innstillingen som har kommet, �nsker jeg � stille statsministeren to sp�rsm�l. Til Sta� vanger Aftenblad den 7. oktober 1999 sa milj�vernminis� teren f�lgende: �Bygging av utslippsfrie gasskraftverk m� vurderes opp mot satsing p� fornybar energi. Dersom denne ty� pen gasskraftverk utkonkurrerer vindkraft eller annen fornybar energi, er det ingen god l�sning.� Mener Regjeringen at man med den innstillingen man n� har f�tt, utkonkurrerer annen fornybar energi, og at man p� den m�ten �ker forurensningsproblemene i Nor� ge? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det gledeli� ge -- for � ta det f�rst -- ved innstillingen s� langt som jeg har rukket � se p� den etter at den ble avgitt i g�r kveld, er jo at Regjeringen ser ut til � ha f�tt bred tilslutning til hovedlinjene i energipolitikken, som bl.a. g�r ut p� en kraftig �kt satsing p� energi�konomisering og p� utvik� ling av alternative, milj�vennlige energikilder, finansiert ved en �kt elavgift -- for i dag har vi nesten en rekordlav str�mpris i Norge -- og det kan i seg selv ogs� virke for� nuftig n�r det gjelder energiforbruket. S� det er vanskelig � gi et svar totalt sett p� hva innstillingen i s� m�te brin� ger, om det er et skritt framover n�r det gjelder � satse p� mer milj�vennlig energiteknologi -- for det er elementer i innstillingen som det er bred oppslutning om, som inne� b�rer en slik satsing. Men det er klart at det flertallet leg� ger opp til n�r det gjelder � starte med sterkt forurensen� de gasskraftverk, isolert sett ikke er noen god milj�poli� tikk. Presidenten: Olav Akselsen -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Olav Akselsen (A): N�r statsministeren skildrar fleir� talet i denne saka, m� eg innr�mma at eg har sv�rt van� skeleg for � kjenna meg igjen. Det er faktisk slik at dei som har vore p� offensiven og fleire gonger har fremma forslag om forsking for � f� fram ny teknologi, er Arbeidar� partiet og seinare H�gre. Regjeringa har faktisk ved flei� re h�ve forhindra slik forsking, m.a. ved � fjerna Tekno� logifondet, som var lagt inn i Arbeidarpartiet sitt bud� sjettforslag i 1997. Det er faktisk slik at regjeringspartia s� seint som i haust i komiteen var motstandarar av � ha merknader om at ein burde ha meir forsking p� dette om� r�det. No i siste liten kjem alts� regjeringspartia spring� ande og vil vera med p� den satsinga som Arbeidarpartiet har �nskt heile tida. Det er me sj�lvsagt glade for, men n�r ein i tillegg pr�ver � framstille det som om dei er meir offensive enn Arbeidarpartiet og H�gre har vore p� dette omr�det, blir det alts� umogeleg � kjenne seg igjen. Det er faktisk slik at ingenting i denne innstillinga hind� 1. mars -- Muntlig sp�rretime 2000 2225 rar verken Regjeringa eller andre i � satsa vidare p� � f� fram ny teknologi. Presidenten: Presidenten ber om at man holder seg til taletiden. Det vil antakelig bli rikelig med tid i neste uke (munterhet i salen). Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det tror jeg ogs�. N� er jo Olav Akselsen en av dem som har snudd trill rundt i denne saken; jeg skj�nte det slik at han f�r var imot sterkt forurensende gasskraftverk, n� er han vel den ivrigste for. Det er greit nok i og for seg, men jeg har ikke sett noen s�rlig fornuftig forklaring p� den snuope� rasjonen. Etter hvert skj�nner jeg at det er ni i Arbeider� partiets stortingsgruppe som st�r p� det standpunktet de stod sammen med Akselsen om f�r. Om de f�r lov til � gj�re det n�r det kommer til votering, virker dog mer usikkert. Jeg tror ellers Akselsen skal v�re litt forsiktig med � snakke om hvem som har v�rt p� offensiven n�r det gjel� der � satse p� alternativ energi og f.eks. energi�konomi� sering. Jeg kan her vise til en kurve som Akselsen gjerne skal f� ta n�rmere i �yesyn, som viser at bevilgningene til en�k og introduksjon av nye fornybare energikilder sank dramatisk under arbeiderpartistyret fra 1993 til 1996 -- det var vel for �vrig omtrent i den perioden Jens Stoltenberg var energiminister, det er meget interessant. N�r det gjelder sist h�st, stod Arbeiderpartiet og sen� trumspartiene sammen om forslaget om bevilgning for �r 2000. De merknadene som Arbeiderpartiet kom med, har vi ingen problemer med. Energiministeren sa at hun vil prioritere disse form�l innenfor den bevilgning Arbeider� partiet og sentrum stod sammen om. Presidenten: Vi g�r da videre med hovedsp�rsm�l. Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil gjerne stille statsminis� teren et litt prinsipielt sp�rsm�l som dreier seg om for� holdet mellom storting og regjering. Tidligere statsminis� ter K�re Willoch skrev en meget interessant artikkel i Dagbladet i forrige uke, hvor han, slik jeg tolket det, slo fast med bred penn at det er en stor forskjell mellom or� din�re stortingsvedtak � la typen �Stortinget ber Regje� ringen gj�re et eller annet� og de vedtak Stortinget fatter som er konstitusjonelt og rettslig bindende for regjerin� gen. Det er jo slik at ordin�re vedtak i mange tilfeller ikke er rettslig bindende p� samme m�te, og at en regje� ring har stor rett til selv � vurdere i hvilken grad anmod� ninger vedtatt av Stortinget kan tilpasses Regjeringens arbeidsprogram. Er statsministeren enig i hoveddelen av de synspunkter tidligere statsminister Willoch gav ut� trykk for, at formen �Stortinget ber Regjeringen� er av en mindre alvorlig natur, og s�rlig dess mindre konkret den slags type vedtak er for en regjering? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, jeg synes at tidligere statsminister K�re Willoch har levert betrakt� ninger om dette som er vel verdt � studere for alle partier, ikke minst for hans eget. Jeg har ikke derved sagt hvordan Regjeringen vil for� holde seg til de ulike forslag som er fremsatt i innstillin� gen som vi fikk i g�r kveld. De forslagene m� vi studere skikkelig, bruke den tid vi har til det, og ogs� se i sam� menheng med merknadene. Det som er helt klart, er at merknader ikke er konstitusjonelt bindende for en regje� ring, det har vi lang erfaring for at det er enighet om. For� slag er jo det, men det er riktig som representanten Ha� gen gir uttrykk for, at forslag ogs� kan ha ulik form og bindingsgrad, men at de er bindende, vil jeg aldri dra i tvil. Men graden av binding vil selvsagt kunne avhenge noe av forslagets utforming, s� dette skal vi ta oss tid til � vurdere skikkelig. Carl I. Hagen (Frp): La meg f�rst oppklare en mis� forst�else. Jeg snakket om et prinsipielt sp�rsm�l, ikke om en eller annen innstilling som visstnok skal ha v�rt avgitt i g�r. Jeg tolker statsministeren dit hen at han deler en del av disse synspunkter. Jeg vil da g� litt videre p� det mer parlamentariske styringssystemet og sp�rre om statsmi� nisteren er enig i at dersom et forslag som er relativt ul� lent og gir et arbeidsoppdrag til regjeringen uten noen form for tidsfrist, blir vedtatt, vil det v�re helt vanlig innenfor parlamentarisk skikk og bruk at regjeringen selv styrer sin fremdrift med det arbeidet. Og dersom de som eventuelt stemte for dette vedtaket, skulle bli misforn�yd med regjeringens h�ndtering av det, er det innenfor par� lamentarisk skikk og bruk dette flertallet som da i tilfelle m� reagere i form av � bytte ut regjeringen. Slik at s� len� ge regjeringen aksepterer et vedtak uten at det er gitt noen som helst tidsfrister og noe som helst konkret, kan regjeringen arbeide med det s� lenge den har lyst og inn� til eventuelt stortingsflertallet vedtar noe annet. Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg f�rst tillate meg den bemerkning at hvis Hagen ikke tenkte p� noen bestemt sak med sine uttalelser, tror jeg han er om� trent den eneste som ikke har tenkt p� en bestemt sak (munterhet i salen), men jeg f�r tro Hagen p� det han si� er. Han viste imidlertid til K�re Willoch, og s� langt jeg kan huske hans artikkel, tok han utgangspunkt i en be� stemt sak. Men det var prinsipielle generelle betraktnin� ger som gjelder til enhver tid, det er jeg helt enig i. Der� for er denne saken ogs� prinsipielt sett interessant n�r det g�r p� forholdet mellom storting og regjering, og derfor kommer vi til � studere n�ye forslagets utforming, pre� missene for det i innstillingen og debatten som en del av det beslutningsgrunnlag som Regjeringen og til slutt statsministeren har for hvordan vi forholder oss til slike vedtak. Jeg forstod at det p� et visst tidspunkt var snakk om � sette en bestemt tidsfrist i dette forslaget -- som jeg skj�nner at mange tenker p� n�, men kanskje ikke Ha� gen. Den tidsfristen forst�r jeg ikke er der n�, men dette initierer ingen bestemt konklusjon fra min side n�r det gjelder hvordan vi forholder oss til det. 1. mars -- Muntlig sp�rretime Trykt 14/3 2000 2000 2226 Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Kristin Halvorsen. Kristin Halvorsen (SV): La meg da trekke inn en an� nen bestemt sak, nemlig saken om IT Fornebu, som rei� ser mange prinsipielle sp�rsm�l i forholdet mellom stor� ting og regjering, og der det ligger an til at stortingsfler� tallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, kommer til � anbefale konkret en annen utbygger av IT Fornebu enn den Regjeringen har anbefalt for Stortinget. I disse dager sitter kontroll� og konstitusjonskomiteen med tre sv�re overskridelsessaker til behandling i ettertid. Den ene er utbygging av Gardermoen og Gardermobanen, den andre er utbygging av Rikshospitalet, og den tredje er utbyg� ging av FATIMA -- fastlandsforbindelsen til Nordkapp i Finnmark. Saken om IT Fornebu reiser ganske store og viktige prinsipielle sp�rsm�l n�r det gjelder Regjeringens og Stortingets ansvarsforhold. Hvis jeg skal sp�rre helt direkte, er sp�rsm�let som f�lger: Er regjeringen Bonde� vik beredt til � ta ansvar hvis situasjonen om fem -- ti �r blir en stor skandalesak n�r det gjelder utbyggingen av IT Fornebu av en annen utbygger enn den Regjeringen anbefalte Stortinget? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror det er vanskelig, uansett hvilket alternativ som velges p� For� nebu, � si hva som vil skje om fem -- ti �r. Og hvis Kristin Halvorsen var slik � forst� at regjeringen Bondevik m� ta standpunkt til dette om fem -- ti �r, ser jeg ganske opti� mistisk p� fremtiden, for da er det jo et relativt langsiktig perspektiv p� denne regjeringens liv. Men fra litt sp�k til mer alvor. Vi er klart bekymret for det alternativet som flertallet gjennom mediene har indikert at de vil g� inn for, fordi det etter v�rt skj�nn ikke gir staten tilstrekkelig varig innflytelse gjennom vedtekter og aksjon�ravtale. Det kan p�f�re staten nye utgifter hvis man vil beholde innflytelsen p� grunn av planlagte emisjoner. N�verdien er sv�rt d�rlig for dette alternativet, og p� flere andre punkter er det alternativet Regjeringen anbefalte, klart bedre. S� vidt jeg vet, er ikke innstillingen avgitt enn� i den� ne saken -- det skjer vel om noen timer -- og jeg synes ikke det er riktig av meg � forh�ndskonkludere p� hvor� dan vi stiller oss i en sak der innstilling enn� ikke er av� gitt. P� vanlig m�te vil ogs� det skje i salen. Kristin Halvorsen (SV): President, kan jeg f� lov til � oppklare en �penbar misforst�else? Presidenten: Det er det ikke anledning til. Eventuelle misforst�elser f�r bringes frem ved en senere anledning, men ikke her. Per�Kristian Foss -- til oppf�lgingssp�rsm�l. Per�Kristian Foss (H): Jeg setter pris p� at statsmi� nister Bondevik stadig leser K�re Willoch. Der har han mye � l�re. Jeg vil gj�re oppmerksom p� en av K�re Willochs meget faste teser, den at Stortinget bindes gjen� nom vedtak, kun gjennom vedtak -- ingen kvalifikasjon av vedtakene utover det. Men jeg skj�nner ikke denne p�tatte beskjedenhet fra statsministerens side. Han kunne jo f.eks. lese egne inn� legg i parallelle saker. Jeg vil gjerne henvise statsminis� teren til innlegget fra stortingsrepresentant Kjell Magne Bondevik i desember 1988 om Ring Medisinske Senter, der representanten Bondevik argumenterer blendende godt for � overpr�ve et forvaltningsvedtak fattet av regje� ringen, nettopp fordi det er et uttrykk for en prinsipielt ulik holdning mellom stortingsflertallet og regjeringen den gang. Jeg synes den har meget gode paralleller. Og henvisning til aktuell litteratur tror jeg statsministeren ogs� vil finne i den innstilling som nylig er avgitt om gasskraftsaken. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg har lest det jeg selv har sagt om disse sakene, og det har jeg fak� tisk ingen problemer med. B�de n�r det gjelder Ring� saken og Mesnali�saken, som jeg ser har v�rt brukt i debatten, er det noen paralleller og det er noe som ikke er parallelt, bl.a. fordi disse institusjonene hadde f�tt for� h�ndstilsagn som de hadde grunn til � tro ville gi en god� kjennelse. Derfor ser jeg faktisk noe annerledes p� det enn i tilfeller hvor slike forh�ndstilsagn ikke er gitt, som det ikke er n�r det gjelder gasskraftverksaken. Tvert om, her er det truffet en avgj�relse om bestemte utslippskrav som stortingsflertallet n� vil blande seg inn i og omgj�re. Ellers er det riktig at Stortinget har ikke noen entydig klar historisk praksis n�r det gjelder slike sp�rsm�l. Det er til enhver tid opp til Stortinget til slutt � bestemme hvor langt de vi g� inn i forvaltningens avgj�relse. N�r det gjelder K�re Willoch, har jeg faktisk l�rt mye av ham b�de da jeg hadde gleden av � sitte i hans regje� ring, og f�r og etter den tid. Det virker som om H�yre i �kende grad har noe � l�re av K�re Willoch, ikke minst m�ten de kommenterte hans siste prinsipielle, innsikts� fulle artikkel p�. Presidenten: Tom Thoresen -- til oppf�lgingssp�rsm�l. Tom Thoresen (A): I disse dager er det unektelig litt vanskelig � stille prinsipielle sp�rsm�l om forholdet mel� lom storting og regjering uten � ha en bestemt sak i tan� kene. Jeg forst�r statsministerens siste svar n� slik at statsministeren i og for seg ikke anfekter Stortingets rett til � fatte beslutninger som gir uttrykk for Stortingets vil� je, men jeg har lyst til � sp�rre statsministeren om det ikke er slik at det for en regjering i alminnelighet -- og kanskje for en mindretallsregjering i s�rdeleshet -- er nyttig � konsultere i forhold til Stortinget f�r man fatter viktige beslutninger, for � v�re sikker p� at man har en rimelig backing i Stortinget. Det undergraver jo ikke Re� gjeringens initiativrett, men det gj�r utvilsomt at Regje� ringens egne vedtak f�r et sikrere fundament. Statsminister Kjell Magne Bondevik: F�rst til hva Stortinget har rett til. Ja, som det organ som til slutt skal ha makten i den politiske ut�velsen -- riktignok i en ba� Forhandlinger i Stortinget nr. 149 1. mars -- Muntlig sp�rretime S 1999�2000 2000 2227 (Statsminister Bondevik) lanse med den ut�vende, nemlig Regjeringen --har Stor� tinget rett til selv � definere hvor grensen g�r, det er jeg enig med representanten Thoresen i. Jeg har av og til sagt litt sp�kefullt at hvis Stortinget vil vedta at det ikke skal v�re en eneste binders p� mitt kontor, har selvsagt Stor� tinget rett til � fatte et slikt vedtak. Men s� kommer vi til det avgj�rende sp�rsm�l som stortingspresident Kolle Gr�ndahl reiste en interessant debatt om: Uansett hva Stortinget har rett til, s� er det et sp�rsm�l om hva Stortinget b�r gj�re i forholdet til makt� balansen mellom regjering og storting. Og der har jeg en oppfatning som gj�r at jeg nok vil understreke Kolle Gr�ndahls advarsel, ogs� inn i den aktuelle politiske situa� sjonen. N�r det gjelder konsultasjon: Ja, det er nyttig � kon� sultere. Det har ogs� v�rt kontakter mellom milj�vern� ministeren, olje� og energiministeren og dav�rende leder av energikomiteen, Jens Stoltenberg, i denne saken, og etter at avgj�relsen var falt, uttalte Stoltenberg seg p� en m�te som kunne oppfattes som at han var rimelig tilfreds. Presidenten: Presidenten har n� konsultert klokken og sl�tt fast at tiden er overskredet. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Da respekte� rer jeg det, president. Presidenten: Vi g�r da videre til neste hovedsp�rsm�l. Olav Akselsen (A): Eg har eit sp�rsm�l til statsr�d Fjellanger, som i motsetning til statsministeren kanskje vil svare p� sp�rsm�let mitt. I debatten om � gje h�ve til bygging av gasskraftverk med den best tilgjengelege teknologi, slik bl.a. Natur� kraft har s�kt om, h�yrer ein sjeldan kva motstandarane er for. B�de energiutgreiinga og Regjeringa si eiga energi� melding viser at me brukar meir elektrisitet enn det me produserer i eit normal�r. Dette underskotet vil veksa i �ra framover. Eg har ikkje h�yrt at nokon vil sl� av strau� men. Motstandarane av gasskraftverk vil med andre ord dekkja dette underskotet opp med sterkt forureinande im� port. I NVE sin konsesjon til Naturkraft AS heiter det: �Om gasskraft introduseres, blir den umiddelbare virkning at ... en bortimot like stor produksjon kull og oljekraft g�r ut. Milj�virkningene av dette blir grovt sett at CO 2 --utslippene halveres.� SFT og SINTEF er einige i dette. Det blir med andre ord meir forureining dersom ein seier nei til bygging av gasskraftverk enn om ein seier ja. Eg vil sp�rja statsr�den om det finst fagorgan i Noreg som hevdar at dei totale utsleppa vil g� opp. Statsr�d Guro Fjellanger: Det gj�r det. Blant annet har SFT i sine dokumenter helt klart sagt at det mest mil� j�vennlige alternativet vil v�re � avvente utviklingen av mer milj�vennlig gassteknologi i opp mot ti �r for s� � bygge gasskraftverk med mer milj�vennlig teknologi og importere kullkraft i mellomtiden, og at det vil komme ut i pluss i regnskapet. N�r det s� gjelder de andre utredningene man henviser til, unnlater man konsekvent � gj�re oppmerksom p� de forutsetningene som stilles, og det er to. Den ene er at man ikke f�r spist opp gasskraften i �kt forbruk, men at man kommer inn i et marked hvor forbruket ikke �ker. Den andre ekstremt viktige forutsetningen som alltid stil� les, er at man m� ha garantier for at dette kommer som erstatning for mer forurensende kraft, f.eks. kullkraft. Og for � ta et enkelt bilde: Det kan finnes gode milj�argu� menter for � kj�pe seg en mer moderne og milj�vennlig bil hvis man er sikker p� at det man bytter ut, er en gam� mel bil med st�rre utslipp, men hvis det man bytter ut, er en sykkel, er ikke dette mer milj�vennlig. Olav Akselsen (A): No har ikkje Arbeidarpartiet tenkt � begynna � sykla i denne saka. Men det som er til� fellet, er at Regjeringa si hovudsatsing i den energimel� dinga dei har lagt fram for Stortinget, er auka import av sterkt forureinande kraft. Arbeidarpartiet kan visa til ei rekkje fagorgan i Noreg som hevdar at utsleppa vil g� ned dersom ein byggjer gasskraftverk no og erstattar noko av den importen ein har. Etter mitt syn har SFT sagt det same. Det er �g lagt fram berekningar for komiteen som viser at inntil eit kvotesystem er p� plass, vil det vera ein fordel � byggja gasskraftverk i Noreg, fordi ein d� f�r fasa ut eller redu� sert produksjonen av kolkraft i andre land. S� eg vil vri sp�rsm�let og sp�rja slik: Er det slik at NVE, SINTEF og andre fagorgan som hevdar at CO 2 � utsleppa g�r ned, tar feil? Statsr�d Guro Fjellanger: La meg f�rst f� si at jeg har registrert at det er uenighet i disse fagmilj�ene, og se� nest i dag er SINTEFs seniorforsker ute i avisen og trek� ker en annen konklusjon enn det andre fra SINTEF har gjort tidligere. Men �n ting er helt klart i det SFT sier, og det er at man kan importere kraft i opptil ti �r -- hvor det ogs� er forurensende kullkraft -- og avvente utviklingen av mer milj�vennlig gassteknologi og komme i pluss ogs� n�r det gjelder de globale utslippene. Det skyldes at gasskraftverkene har en levetid p� 20�30 �r og vil fortset� te � slippe ut ogs� etter at man kommer inn i et kvotesys� tem. Til det siste har jeg lyst til � si at det ikke er sant at im� port er hovedsatsingen til Regjeringen. Regjeringen har lagt fram en energimelding og f�tt tilslutning til at vi i l�� pet av en ti�rsperiode skal bruke 5 milliarder kr p� sat� sing p� fornybar energi. I tillegg har ogs� olje� og energi� ministeren satset p� en omorganisering av en�karbeidet for � f� dette til � bli mer effektivt enn det er i dag. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Karita Bekkemellem Orheim. Karita Bekkemellem Orheim (A): Regjeringa hol� der milj�fanen h�yt i gasskraftsaken, ja, det er en nasjons 149 1. mars -- Muntlig sp�rretime 2000 2228 milj�troverdighet som st�r p� spill, i hvert fall hvis vi skal tro statsministeren. Vi har n� til det kjedsommelige h�rt at gasskraftverk vil f�re til utslipp tilsvarende en halv million biler. Dette er umoralsk if�lge statsministeren. Men jeg vil sp�rre om hvor den samme milj�moralen er n�r det gjelder v�r egen utvinning av olje og gass p� sokkelen, som faktisk f�rer til ganske store utslipp av CO 2 i Europa. Denne regjerin� gen har gitt tilslutning til at det eksporteres gass tilsva� rende 100 gasskraftverk. Er det etter milj�vernminister� ens oppfatning mer moralsk akseptabelt � eksportere CO 2 �utslippene ut av landet framfor � ta i bruk gassen nasjonalt og p� den m�ten bidra til at utslippene p� sikt vil g� ned? Jeg mener Regjeringen f�rer en dobbeltargumentasjon i denne saken og bruker milj�argumentene som det m�tte passe. Denne saken har blitt et milj�politisk alibi for en ellers sv�rt s� tannl�s milj�regjering. Statsr�d Guro Fjellanger: La meg f�rst f� lov � si at n�r store deler av milj�bevegelsen �nsker at denne regje� ringen skal fortsette, er det vel ikke prim�rt fordi de me� ner milj�politikken v�r er tannl�s. Ellers har statsministeren allerede fra denne talersto� len avkreftet en del av de kraftuttrykkene som n� brukes om hans holdning, s� det skal jeg ikke g� n�rmere inn p�. Men la meg si litt om det som skjer p� norsk sokkel. Det er faktisk slik at fordi vi p� norsk sokkel har hatt og har h�ye CO 2 �avgifter, har det v�rt et incitament til tek� nologiutvikling. Det betyr at utvinning av olje og gass p� norsk sokkel i dag er den utvinningen som har lavest CO 2 �utslipp pr. produsert enhet. Dette viser at klare mil� j�krav og klare rammer fra myndighetene gj�r at man f�r fart p� teknologiutviklingen. Det er ogs� slik at en stor del av den gassen som eksporteres, brukes direkte og ikke g�r via omdanning til elektrisitet. Det gir en h�yere utnyttingsgrad og lavere CO 2 �utslipp pr. produsert enhet gass. Presidenten: Hallgeir H. Langeland -- til oppf�lgings� sp�rsm�l. Hallgeir H. Langeland (SV): Sentrumsregjeringa sine forslag i gasskraftsaka er betre enn fleirtalet sine forslag. SV st�ttar tre av dei framlagde forslaga. Men me har store problem med eit forslag, nemleg forslaget om bygging av det s�kalla CO 2 �frie gasskraftverket, for det f�rer nemleg til at ein f�r ei svekt satsing p� alternativ fornybar energi. Denne politikken stod ogs� Guro Fjellanger for s� seint som i oktober i fjor. Ser ikkje milj�vernministeren det framleis slik at den beste l�ysinga er ei satsing p� alternativ fornybar energi? Og ser ho ikkje �g at bygging av eit eventuelt s�kalla CO 2 �fritt gasskraftverk vil �yde� legga for dette? Er dette uttrykk for ein god milj�poli� tikk, eller er det eigentleg eit frislepp for � sitja i regje� ring? Statsr�d Guro Fjellanger: Jeg tror svaret p� den ut� fordringen vi st�r overfor, er � ha flere tanker i hodet p� en gang. Jeg tror ikke at svaret p� den utfordringen vi st�r overfor, er � basere oss p� �n energib�rer eller �n type tiltak. Jeg mener at det Regjeringen har f�tt tilslutning til i innstillingen til energimeldingen, vil bety at vi f�r en kraftig satsing p� fornybar energi og energi�konomise� ring i tiden som kommer. Det vi har foresl�tt n�r det gjelder utvikling av mer milj�vennlig gassteknologi, kommer ikke p� bekostning av den satsingen vi her snakker om, men i tillegg. Og det mener jeg gj�r at vi nettopp f�r en utvikling hvor vi kan ha en satsing p� fornybar energi samtidig som vi vil ha en utvikling av mer milj�vennlig gassteknologi, noe som ikke bare vil v�re fornuftig milj�politikk, men ogs� for� nuftig n�ringspolitikk i et litt lengre perspektiv. Presidenten: Jan Tore Sanner -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Jan Tore Sanner (H): I 1996 �kte den norske impor� ten av elektrisitet kraftig. I 1996 �kte de danske CO 2 �ut� slippene med om lag 20 pst. I Dagsavisen i dag sier en NVE�ekspert at n�r vi �ker importen, s� �ker aktiviteten i kullkraftverkene i Danmark. Med andre ord: Vi bidrar til at de nordiske CO 2 �utslippene g�r opp. Jeg etterlyste logikken i sentrumspartienes holdning n�r man fremstiller det nesten som noe syndig � bygge gasskraftverk i Norge, mens det er helt OK at vi selger gassen til Europa, og at de fyrer opp sine gasskraftverk der. I stedet fikk jeg en kraftig irettesettelse fra landets statsminister. Jeg vil sp�rre milj�vernministeren om hun kan forklare meg logikken i at det er problematisk � byg� ge dem her, mens det er helt OK at vi selger gassen til Europa og at de fyrer opp sine gasskraftverk. Statsr�d Guro Fjellanger: La meg f�rst gripe fatt i det siste, som jeg ogs� pr�vde � svare p� det forrige sp�rsm�let, hvor jeg sier at det er faktisk s�nn at en stor del av den gassen vi eksporterer, ikke bare g�r til � fyre opp gasskraftverk i andre land, men ogs� g�r til direkte bruk enten til oppvarming, koking av mat eller andre ak� tiviteter. Det er ikke tvil om at dette er en mer milj�venn� lig m�te � bruke gassen p�, for det f�rer til mindre CO 2 � utslipp ut fra den effekten man f�r. S� er det en ting som undrer meg i denne debatten, og det er at det ser ut som om veldig mange har glemt at det skjedde noe tidlig i desember 1997. Da fikk vi nemlig en Kyoto�protokoll. Og denne protokollen stiller ikke bare krav til Norge i forhold til � redusere sine klima� og gass� utslipp, den stiller ogs� krav til alle de rike landene, in� kludert Danmark. Det er ogs� grunnen til at Danmark p� egen kj�l sier at de er n�dt til � avvikle store deler av de kullkraftverkene de har, og vil begynne � avvikle de ver� ste. Og i den grad noen b�r legge fram dokumentasjon her, er det vel snart p� tide at gasskrafttilhengerne legger fram dokumentasjon fra Danmark som sier at norske gasskraftverk vil f� fortgang i avviklingen av dansk kull� kraft. Det eksisterer ikke i dag. Presidenten: Vi g�r da videre til neste hovedsp�rsm�l. 1. mars -- Muntlig sp�rretime 2000 2229 Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille statsmi� nisteren et sp�rsm�l. Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet har f�tt landets utdanningskontorer i samarbeid med fylkes� mennene til � kartlegge hvor mange penger kommunene har bevilget til skole sammenlignet med de to foreg�ende �r. Totalt viser de budsjettrapportene som Kirke�, utdan� nings� og forskningsdepartementet n� har f�tt, at i 160 av 180 kommuner f�r skole en stadig mindre del av kommune� budsjettene. Bare unntaksvis har kommunene bevilget forholdsvis mer penger til skole i �r. Mitt sp�rsm�l til statsministeren er: I kommunevalg� kampen var det et meget stort engasjement blant veldig mange foreldre, l�rere, unger og besteforeldre -- en pro� test mot at standarden i skolen var for d�rlig, og en pro� test mot at noe av det som er viktigst for framtida, skal g� for lut og kaldt vann. Er statsministeren forn�yd med de resultatene denne rapporten viser? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, forn�yd er vi ikke, og jeg er enig med Kristin Halvorsen i at i fle� re kommuner er situasjonen n�r det gjelder skolen ikke tilfredsstillende eller god nok. N� skal en v�re litt forsiktig med slike tall, for s� vidt jeg forstod, gjaldt dette hvor mye kommunene relativt sett bruker p� skole i forhold til andre sektorer. Og hvis f.eks. en eller to sektorer �ker kraftig, f.eks. p� grunn av et stortingsvedtak, vil n�dvendigvis de andre sektorenes andel g� ned. N� vet vi at Stortinget har vedtatt kraftige opptrappingsplaner innenfor helse� og eldreomsorgen, og spesielt eldreomsorgen sl�r jo rett inn i kommunene. N�r s� kommunene n�dvendigvis bruker veldig mye mer p� eldresektoren, vil andre sektorer relativt sett, n�r en skal dele p� 100 pst., f� mindre. Dette er ikke alene noe godt svar p� hvordan det st�r til i skolen i disse kommunene, det er den faktiske bevilgning til skolen som avgj�r det. N�r jeg har sagt det, skal jeg gi Kristin Halvorsen rett i at i mange kommuner er de direkte bevilgningene til skolen, uavhengig av hvordan det er relativt sett i forhold til andre sektorer, ikke h�ye nok. Det henger sammen med en vanskelig kommune�konomi. I mange kommu� ner har man ikke nok frie midler til � kunne tilgodese skoleverket i tilstrekkelig grad. Det arbeider Regjeringen for � forbedre. Vi er i en veldig krevende budsjettsitua� sjon og �konomisk situasjon, fordi vi er i en situasjon med en ganske h�y aktivitet i norsk �konomi og et veldig stramt arbeidsmarked som gj�r at man er n�dt til � utvise noe forsiktighet generelt sett. Men innenfor de omr�dene hvor det er rom for prioritering, har jo Regjeringen ut� trykt at vi �nsker � tilgodese skolen i �kende grad. Vi la inn noe �kning spesielt n�r det gjelder ungdomstrinnet, IKT og utvikling av l�rerrollen i statsbudsjettet for 2000, og �nsker � g� videre i s� m�te, og tar ogs� med oss det som kommer fra Stortinget i forbindelse med rekrutte� ringsmeldingen. Kristin Halvorsen (SV): Statsministeren er jo inne p� det som er m�nsteret i kommunene hvis man g�r gjen� nom denne rapporten, nemlig at for at kommunene skal ha r�d til egenandelen for � f� ut penger til eldresatsing, s� skj�rer man ned p� skolebudsjettene. Det er et m�n� ster som ikke gjelder enkeltkommuner, det er et m�nster som gjelder veldig mange kommuner, et flertall av lan� dets kommuner. Dette betyr at Regjeringens etterm�le, som jeg ser at stadig flere begynner � snakke om, p� skolesektoren vil bli at under regjeringen Bondevik ble bevilgningene til skolen og satsingen p� skolen betydelig d�rligere enn den var tidligere, mens det store flertallet av det norske folk mener at i et av verdens rikeste land m� vi ha r�d til b�de � ta vare p� de gamle og til � satse p� det som er framtida, nemlig skolen. Er statsministeren forn�yd med et slikt etterm�le? For �vrig vil jeg gj�re statsministeren oppmerksom p� at han er ansvarlig ogs� om fem og ti �r for de beslutnin� gene som tas i dag, selv om han ikke da sitter i regjering. Og er han i tvil om det, kan han bare sp�rre Opseth eller presidenten! Presidenten: Presidenten er ansvarlig for tidsforbru� ket, og ber representanten Halvorsen om � justere seg innenfor det ene minuttet! Statsminister Kjell Magne Bondevik: N� er jeg fak� tisk ikke deltaker i en diskusjon om min regjerings etter� m�le, s� det lar jeg ligge. La oss heller holde oss til saken. Hvis en ser p� statsbudsjettets bevilgninger til skole, er ikke dette s� svart som representanten Halvorsen gir inntrykk av. Vi skulle gjerne hatt rom for en sterkere �k� ning, men det har v�rt en innsats�kning. Men det som er problemet, som ogs� Halvorsen var inne p�, er at mange kommuner har en s�pass vanskelig �konomisk situasjon at de ikke klarer � sette nok penger inn i skoleverket i forhold til behovene. Det vil vi pr�ve � gj�re noe med. Vi er n�dt til � ta ansvaret for helheten i �konomien -- vi kan ikke operere med slike budsjetter som Sosialistisk Venstre� parti gj�r, for � finansiere dette, det kan vi dessverre ikke -- men innenfor de rammene som vi mener er ansvarlige, og med andre form�l som skal tilgodeses, skal vi s�ke b�de � bedre kommune�konomien og � prioritere skole� sektoren. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Grete Knudsen. Grete Knudsen (A): Jeg vil stille et oppf�lgings� sp�rsm�l. I den dokumentasjonen som Regjeringen har levert Stortinget, g�r det ikke frem at forholdene i skolen er d�rlig i kommunene. Det sies at det er noen ulikheter fra kommune til kommune, men Regjeringen sl�r fast at for� holdene er tilfredsstillende. Og s� kommer det rapport p� rapport, bl.a. den siste n� som L�rerlaget offentliggj�r, men som er gjort av Regjeringens egne etater, nemlig ut� danningsdirekt�rene, som sier at ni av ti skoler har f�tt sine bevilgninger sterkt redusert de siste �rene. Sp�rsm�let til statsministeren er om han vil komme tilbake -- p� bakgrunn av at utdanningsdirekt�rene n� 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2230 kommer med en slik rapport -- med en oppdatert redegj�� relse for Stortinget. Statsminister Kjell Magne Bondevik: N�r det gjel� der det siste, f�r jeg ta det opp med utdanningsministe� ren; jeg synes det er riktig at jeg involverer ham i et slikt sp�rsm�l. N�r det gjelder 2000�budsjettet, er jo det vedtatt i samarbeid mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Ellers er det riktig, som representanten Grete Knudsen sier, at det er ulike forhold fra kommune til kommune. I mange kommuner -- og det har vi ikke lagt skjul p� -- er situasjonen ikke god n�r det gjelder skolen, i hvert fall ikke god nok. I en del andre kommuner -- for vi reiser rundt til ulike kommuner alle sammen -- er situasjonen klart bedre og tilfredsstillende. Men totalinntrykket er at skoleverket b�r rustes opp. Det har Regjeringen sagt er v�r intensjon, og vi vil gj�re det innenfor de rammer som norsk �konomi tillater. Vi m� i hvert fall ikke tillate at norsk �konomi kommer ut av styring, det vil b�de skole� verket og alle andre tape p�. Presidenten: Karin Andersen -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Karin Andersen (SV): Alle er opptatt av norsk �ko� nomi og vil dens vel. Hvis vi har det �verst i hjertet, er satsing p� skole og utdanning noe av det viktigste vi kan gj�re som kan sikre framtida v�r. Og det er kommunene som har ansvaret for det. I 1999 ligger underskuddet an til � bli 10 milliarder kr, en fordobling fra �ret f�r -- det betyr at man hadde en d�rlig nok �konomi fra f�r av. Hva legger statsministeren i � prioritere skolen h�yt, n�r resultatet av budsjettene viser seg p� denne m�ten, at underskuddene �ker fra �r til �r, og at dette i hovedsak g�r utover skolen, som skal v�re et satsingsomr�de? P� hvilken m�te kan statsministeren n� godtgj�re at det vil komme en satsing p� skolen som vil bety en bedring, og ikke en stadig forverring? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er klart at skoleverkets �konomiske situasjon henger dels sammen med bevilgninger direkte over statsbudsjettet, men den henger kanskje enda mer sammen med kommunenes �konomi. Det er riktig at det er et bekymringsfullt trekk, som representanten Karin Andersen pekte p�, at de kom� munale underskudd er �kende. Og det kan vi ikke sitte rolig og se p� bare skal tilta. Dette vil Regjeringen kom� me tilbake til i kommune�konomiproposisjonen til v� ren. Vi har ogs� p� gang en gjennomgang av inntektssys� temet, for � se om det er treffsikkert nok n�r det gjelder � tilgodese de kommunene som trenger det mest. Det kan ogs� v�re omfordelingsmuligheter som gj�r at de kom� munene som kommer d�rligst ut n� -- som da igjen g�r ut over skoleverket -- kan komme bedre ut. Det er visse grep vi kan bruke. Og vi �nsker � fortsette en �kning av be� vilgningene til skoleverket direkte over statsbudsjettet. Presidenten: Inge L�nning -- til oppf�lgingssp�rsm�l. Inge L�nning (H): Tatt i betraktning at hele Stortin� gets formiddagsm�te i morgen skal dreie seg om akkurat de sp�rsm�l som er tatt opp, er det kanskje litt overras� kende at dette kommer p� tampen av dagens spontan� sp�rretime. Men jeg vil gjerne stille statsministeren et sp�rsm�l, siden dette f�rst er tatt opp: Er det Regjerin� gens holdning at de problemene som er p�pekt i skolen, kan eller b�r l�ses ved � �ke den statlige overstyring av kommunene, eller er det Regjeringens oppfatning at rol� lefordelingen mellom kommunene og deres ansvarsom� r�de og staten b�r v�re som i dag? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, jeg har ikke noen tro p� at en st�rre statlig overstyring generelt, og innenfor skoleverket spesielt, er noen god l�sning. N�r det gjelder skoleverket, har tvert imot denne regje� ring lagt opp til st�rre lokal handlefrihet. Det er en vei vi tror p�. Jeg tror at de som st�r problemene n�rmest, ogs� er de som best kan vite hvordan de b�r l�ses. Vi har langt p� vei n�r det gjelder skoleverket, snudd pyramiden -- mindre sentraldirigering, st�rre lokal frihet. Men problemet er selvsagt for mange kommuner at de ikke har god nok �konomi � ut�ve denne friheten innen� for. Det har sammenheng med kommune�konomien, og det vil vi alts� komme tilbake til. Presidenten: Den muntlige sp�rretimen er n� omme, og vi g�r over til den ordin�re sp�rretimen. Ordin�r sp�rretime Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte sp�rsm�lslisten, og presidenten viser i denne sammen� heng til den oversikt som er omdelt p� representantenes plasser i salen. De foresl�tte endringer i dagens sp�rretime foresl�s godkjent. -- Det anses vedtatt. Endringene var som f�lger: Sp�rsm�l 1, fra representanten Lodve Solholm til kommunal� og regionalministeren, vil bli besvart av kul� turministeren som rette vedkommende. Sp�rsm�let utset� tes imidlertid til neste sp�rretime, da kulturministeren er bortreist. Sp�rsm�l 2, fra representanten Leif Lund til kommu� nal� og regionalministeren, vil bli besvart av kirke�, ut� dannings� og forskningsministeren som rette vedkom� mende. Etter anmodning fra kirke�, utdannings� og forsk� ningsministeren vil dette sp�rsm�let bli flyttet og be� svart f�r sp�rsm�l 14, som skal besvares av samme stats� r�d. Sp�rsm�l 4, fra representanten Dag Danielsen til uten� riksministeren, vil bli besvart av utviklings� og mennes� kerettighetsministeren p� vegne av utenriksministeren, som er bortreist. Etter anmodning fra utviklings� og men� neskerettighetsministeren vil sp�rsm�let bli flyttet og be� svart etter sp�rsm�l 13. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2231 Sp�rsm�l 5, fra representanten Hallgeir H. Langeland til utenriksministeren, vil bli besvart av forsvarsministe� ren p� vegne av utenriksministeren, som er bortreist. Sp�rsm�lene 6 og 7, fra henholdsvis representantene Fridtjof Frank Gundersen og Ingvald Godal til utenriks� ministeren, utsettes til neste sp�rretime, da utenriksmi� nisteren er bortreist. Sp�rsm�l 17, fra representanten Olav Gunnar Ballo til kirke�, utdannings� og forskningsministeren, vil bli be� svart av helseministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra helseministeren vil dette sp�rsm�let bli flyttet og besvart f�r sp�rsm�l 26, som skal besvares av samme statsr�d. Sp�rsm�l 23, fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende. Presidenten: P� grunn av det h�ye antall sp�rsm�l som skal besvares, finner presidenten � m�tte meddele at han med hjemmel i forretningsordenens � 53 nr. 3 siste ledd har bestemt at det kun vil bli gitt anledning til ett til� leggssp�rsm�l etter at hovedsp�rsm�let er besvart. Dette anses n�dvendig for at dagens kart kan bli ferdigbehand� let innenfor den reglementsmessige tid for formiddagens m�te. S p � r s m � l 1 Fra representanten Lodve Solholm til kommunal� og regionalministeren: �I dag er det, s�vidt jeg har forst�tt, Statens kartverk med hjelp av Statens navnekonsulenter som fastsetter stedsnavn her i landet. Er ikke dette en sak som naturlig burde tilligge den enkelte kommune?� Presidenten: Dette sp�rsm�let vil bli besvart av kul� turministeren som rette vedkommende. Sp�rsm�let er imidlertid utsatt til neste sp�rretime, da kulturministeren er bortreist. Sp�rsm�l 2 vil bli besvart senere. S p � r s m � l 3 Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til barne� og familieministeren: �Krisesentrene gj�r en stor innsats n�r det gjelder � motarbeide vold i samfunnet og i arbeidet for � b�te p� den skade og den angst vold skaper. Mange av krisesen� trene arbeider under sv�rt vanskelige vilk�r. Vil statsr�den ta initiativ for � bedre krisesentrenes forhold?� Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: B�de menn og kvinner, born og unge er offer for vald. Menn blir of� tast utsette for vald p� offentleg stad, slik som gater, re� stauranter og parkar, medan kvinner og born i st�rre grad blir ramma av vald i heimane. Vald i heimen kjem p� mange m�tar i ei s�rstilling. Tal fr� politiet syner at vald mot kvinner som oftast blir utf�rt av noverande eller tidlegare ektemenn eller sam� buarar. Vi veit �g at slik vald gjerne varar ved. Borna er ofte vitne til vald mellom foreldra, og nokre born blir �g sj�lve sl�tt. Vald i heimane rammar b�de kvinner og born. For � betra innsatsen for kvinner utsette for vald i hei� men, har Regjeringa utarbeidd ein eigen handlingsplan. Justisdepartementet har det koordinerande ansvaret for planen. Det skal etablerast ei samordningsgruppe med re� presentantar fr� dei ulike departementa. Det skal �g opp� rettast ei s�rskild stilling i Justisdepartementet med an� svar for koordineringa av staten si satsing mot vald mot kvinner. Sj�lv om vi alt har mykje kunnskap om vald mot kvinner, og denne kunnskapen vil bli samordna betre, er det framleis behov for meir og betre kunnskap. Fleire tiltak i handlingsplanen s�kjer � betra p� tilh�va rundt krisesentra, slik representanten Kvalbukt etterlyser. Krisetiltaka er avhengige av ein �konomisk situasjon som er stabil, for � kunna gjera eit godt arbeid. Slik det er no, dekker staten halvparten av dei budsjetterte utgiftene til krisesentra, medan kommunane og andre dekker den andre halvdelen. I fjor var staten sin del om lag 53 mill. kr. Dagens tilskotsordning er verken tilfredsstillande for staten eller for krisesentra. Det er i St. prp. nr. 1 for 1999� 2000 varsla at departementet tar sikte p� � presentera nye retningslinjer for tilskotsordninga for � sikra eit stabilt grunnlag for drifta, og for � sikra styring av dei statlege utgiftene. I omlegginga av tilskotet til krisesentra vil det vera eit hovudm�l � gi brukarane eit godt tilbod. Handlingsplanen inneheld �g tiltak for � auka kompe� tansen til dei som arbeider p� krisesentra, for dei har ein strevsam jobb. Ein av grunnane er at det er eit d�rleg ut� vikla profesjonelt tilbod rundt krisesentra. Derfor skal det arbeidast ut tilbod om rettleiing og kurs for dei som arbeider p� sentra. Det skal �g settast i gang fors�k for � utvikla nye modellar for � betra samarbeidet mellom uli� ke delar av hjelpeapparatet. Kommunane sitt arbeid st�r her sentralt. Innsats for � hjelpa offer for vald krev innsats p� brei front, p� tvers av sektor og fag. Unders�kingar konklude� rer med at krisesentra og det ordin�re hjelpeapparatet i liten grad m�ter dei psykososiale problema som f�lgjer med mishandling, anten det gjeld kvinnene eller borna. Av den grunn har Barne� og familiedepartementet sett i verk ei unders�king, ved NIBR, som ser p� kvinnene sine r�ynsler med krisesentra, men �g n�r det gjeld kor� leis hjelpeapparatet fungerer for deira behov. Offentlege styresmakter har �g eit stort ansvar for � f�lgja opp kon� takt fr� krisesentra slik at borna f�r den hjelpa dei har rett p�. Vald mot kvinner kan ikkje l�ysast med enkle grep og er ikkje berre eit sp�rsm�l om krisesentra sine vilk�r. Vi m� arbeida p� mange frontar samstundes. � kunna leva utan vald er ein menneskerett for kvinner og menn, born og vaksne. Denne retten m� vi arbeida for at alle skal f� innfridd. Det er ein tung og langsiktig, men ein veldig viktig jobb. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2232 L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi� dentplassen. Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsr�den for et godt, spennende og innholdsrikt svar. Hvordan framtidssamfunnet blir, avhenger av hvordan vi i dag greier � ta oss av f�rst og fremst barna. Krise� sentrene er en f�rstehjelp for mange kvinner og barn som er i en veldig vanskelig situasjon, og er utsatt for vold, slik som statsr�den ogs� viste til. Derfor er det viktig at disse f�r trygget sine arbeidsvilk�r. Vi vet at mange kri� sesentre, s�nn som den �konomiske situasjonen er i dag, er n�dt til � stenge i ferier. Men vold, vet vi, tar ikke fe� rie. Derfor er jeg ogs� veldig glad for de signalene stats� r�den gav, om den forskingen og den kunnskapsinnhen� tingen de n� arbeider med, som kanskje p� litt lengre sikt kan senke voldsniv�et i samfunnet. Jeg takker igjen for svaret. Presidenten: Sp�rsm�l 4 vil bli svara p� seinare. S p � r s m � l 5 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fr� representanten Hallgeir H. Langeland til utanriksministeren, vil bli svara p� av forsvarsministeren p� vegner av utanriksministeren. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla for� svarsministeren, som skal svara p� vegner av utanriksmi� nisteren, f�lgjande sp�rsm�l: �If�lge flere oppslag i Bergens Tidende har etablerin� gen av Globus II�radaren i Vard� skapt betydelig usik� kerhet i Russland. Flere amerikanske forsknings� og mi� lit�re kilder hevder at radaren kan ha en funksjon i opp� byggingen av et amerikansk rakettforsvar. Kan utenriksministeren bekrefte at opplysninger om dette er uriktige, og hva vil utenriksministeren foreta seg for � oppklare den usikkerheten som er oppst�tt overfor Russland?� Statsr�d Eldbj�rg L�wer: Fra den f�rste offentlige informasjonen om radaren ble gitt ut i 1998 har det v�rt klart at Globus II skal ha tre atskilte oppgaver n�r den kommer i drift neste �r. For ordens skyld gjentar jeg dem her: For det f�rste er det romoverv�kning, som inneb�rer m�ling av den n�yaktige posisjon og bane p� objekter i rommet. I motsetning til det som er hevdet, er Vard� en meget god lokalisering for slik virksomhet, fordi sv�rt mange satellitter g�r i nordlige baner. For det andre er det forskning og utvikling, spesielt p� romrelaterte felt. For det tredje er det overv�kning av norsk interesse� omr�de, som inkluderer teknisk etterretningsinnsamling. De to f�rste oppgavene, romoverv�kning og forskning og utvikling, skjer i full offentlighet. Etterretningsdelen av Globus IIs virksomhet er imidlertid stengt for offent� lig innsyn. Jeg vet at det er stor forst�else for at dette er n�dvendig av hensyn til rikets sikkerhet og samarbeidet med andre land. Stortingets organer er beh�rig informert om radarprosjektet, og Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester er blitt informert og har v�rt p� be� faring i Vard�. Det at Norge har etterretningsinstallasjoner som over� v�ker norsk milit�rt interesseomr�de, er intet nytt. Det er heller ikke noen hemmelighet at Norge deler innsamlede etterretninger med andre land. Norske etterretningsinstal� lasjoner representerer ingen trussel for Russland. Jeg me� ner at denne virksomheten tvert imot bidrar med n�ktern informasjon som grunnlag for norske forsvarspolitiske beslutninger. Den store konsentrasjonen av russiske stra� tegiske kjernev�pen n�r norsk omr�de gj�r det n�dven� dig at man fra norsk side f�lger n�ye med p� aktiviteten i dette omr�det. Det er ogs� av betydning n�r det gjelder informasjon for verifikasjon av nedrustningsavtaler. Jeg kan bekrefte at man fra russisk side har tatt opp sp�rsm�let om Globus II med norske myndigheter. I en henvendelse til Utenriksdepartementet den 13. januar i �r ble det fra russisk side gitt uttrykk for bekymring over etableringen av radaren i Vads�. Russerne hevder at ra� daren tidligere, da den var utplassert i USA, er blitt brukt p� en m�te som gj�r at nyutplasseringen i Vard� inneb� rer at Norge bidrar til � frembringe en krenkelse av ABM�avtalen. Fra norsk side ble henvendelsen besvart overfor den russiske ambassad�r i Norge. Fra norsk side ble det un� derstreket at vi st�tter ABM�avtalen som et sentralt ele� ment i arbeidet for kjernefysisk rustningskontroll og stra� tegisk stabilitet. Vi har selvsagt ikke �nske om � bidra til at avtalen brytes. Dette skjer heller ikke ved etableringen av radaren i Vard�, som ikke er i konflikt med ABM� avtalen av f�lgende grunner: -- Radaren disponeres av Norge, opereres under norsk kontroll og vil bli bemannet med norsk personell. -- Radaren er teknisk ikke i stand til � s�ke i store volu� mer eller � f�lge flere m�l med stor spredning. For � v�re effektiv som del av et missilforsvar m� disse egenskapene v�re til stede. -- Det er ikke sanntids, dvs. samtidig, overf�ring av data fra radaren til USA. Med sikte p� � oppklare misforst�elser har vi gitt be� tydelige mengder tekniske opplysninger om radaren til russerne. Vi h�per derved � kunne bidra til � fjerne den uro enkelte i Moskva gir uttrykk for at de f�ler. Vi vil fortsette dialogen med russiske myndigheter. Vi legger vekt p� � ha et �pent og tillitsfullt forhold til Russ� land i denne saken. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret. Etter denne representantens oppfatning er det skjedd ei viss utvikling i den informasjonen som Stortinget blir gjeve, i forhold til det ein fekk i mai 1998, d� det berre blei sagt at denne radaren omfatta observasjonar av rom� skrot. Etter ei pressemelding p� fredag g�r ein n� vekk fr� det; ein nemner ikkje romskrot i det heile tatt, men seier n� at den overvaker bl.a. satellittar i verdsrommet. Det f�rste oppf�lgingssp�rsm�let blir derfor: Var dei informasjonane som blei framlagde i mai 1998, korrekte? 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2233 Det andre g�r p� forholdet til ABM�avtalen: Er det slik � forst� at forsvarsministeren kan seia direkte til meg at den ikkje nokon gong kan brukast til � overvaka russiske missil? Statsr�d Eldbj�rg L�wer: La meg f�rst ta det som en her pr�ver � gj�re til et poeng, nemlig at det har skjedd en utvikling i den informasjonen som er gitt rundt objekter i rommet. Det er b�de i pressemeldingen som ble utsendt fra Forsvarets overkommando i mars 1998, og i den offentlig tilgjengelige informasjonen som ogs� er utgitt i 1998, klart beskrevet hva objektene i rommet er. Det er alts� ingen ny utvikling i den informasjonen som er gitt om det punkt. Jeg kan gjerne overlevere den informasjonen til representanten Langeland etterp�. N�r det gjelder sp�rsm�let om denne radaren noensin� ne kan komme til � bli brukt: For det f�rste er denne ra� daren flyttet fra USA. Den programvaren som da var i ra� daren, er fjernet. Det er lagt inn en ny programvare som skal tjene de oppgaver den skal ha i Norge. I tilfelle det skal skje endringer, m� det gj�res ved politiske vedtak, ved endring av tekniske installasjoner, og det er under full norsk kontroll. S p � r s m � l 6 Fra representanten Fridtjof Frank Gundersen til uten� riksministeren: �Allerede f�r den �sterrikske regjering ble dannet, varslet den norske regjering at norsk bilateral kontakt med �sterrike skulle �fryses� p� et lavt niv�. En rekke kontakter er n� brutt. Hva skal til for at kontaktene skal gjenopptas, og er det uavhengig av den �sterrikske regjerings fremtidige handlinger?� S p � r s m � l 7 Fra representanten Ingvald Godal til utenriksminister� en: �En journalist i Moskva�avdelingen for Radio Liber� ty, Andrej Babitskij, forsvant i krigssonen i Tsjetsjenija 16. januar 2000. Russisk presse meddelte 4. februar 2000 at journalisten var blitt utlevert til tsjetsjenske oppr�rs� styrker i bytte mot tre russiske krigsfanger. Vil utenriksministeren forf�lge denne saken i OSSE eller annen sammenheng?� Presidenten: Desse sp�rsm�la er utsette til neste sp�rje� time. S p � r s m � l 8 Jan Johnsen (H): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til fi� nansministeren: �Flyavgifter utgj�r rundt 31 pst. av det passasjerene betaler for en flybillett. I andre europeiske land ligger prosentsatsen p� mellom 15 og 20 pst. Dette f�rer til en klar konkurransevridning mellom de selskap som opere� rer i Norge, og de som har hoveddelen av virksomheten i utlandet. Dette er ogs� et brudd p� Stortingets forutset� ning i 1994, da det ble innf�rt fri konkurranse i luften. �Konkurransen skal skje p� like vilk�r.� Vil statsr�den s�rge for at dette skjer i neste statsbud� sjett?� Statsr�d Gudmund Restad: I budsjettproposisjonen i h�st -- St.prp. nr. 1 for 1999�2000, Skatte�, avgifts� og tollvedtak -- ble det gitt en relativt bred omtale av kon� kurranseforholdene i luftfarten, basert p� en rapport fra en arbeidsgruppe hvor ogs� flyselskapene var representert. Det g�r fram av rapporten at en samlet arbeidsgruppe var enig i at de norske reglene for skatter, avgifter og ge� byrer gjelder likt for norske og utenlandske flyselskaper i den grad selskapene kommer inn under reglenes virke� omr�de. Arbeidsgruppen fokuserte p� konkurransefor� holdet mellom selskaper med hoveddelen av sin virk� somhet innenlands og selskaper som har hoveddelen av sin virksomhet i utlandet. Arbeidsgruppen understreker at det er de norske selskapenes h�ye markedsandel innenlands som medf�rer at de belastes norske avgifter i st�rre grad enn utenlandske selskaper gj�r. Flertallet i arbeidsgruppen peker p� at gruppens gjen� nomgang av avgiftsreglene viser at norske selskaper ikke vil f� redusert avgiftsbelastningen p� � fly innenlands i Norge ved � flytte virksomheten utenlands. Unntaket er investeringsavgiften. Med de omfattende fritakene som er etablert for luftfarten, mener imidlertid flertallet at denne avgiften har relativt beskjeden virkning i dag. Sett i sammenheng med totaliteten i selskapsbeskatningen til� sier dette etter flertallets oppfatning at dagens norske skatte� og avgiftsniv� ikke skulle gi de norske selskapene skatte� og avgiftsmessige motiver til � flytte st�rre deler av virksomheten utenlands. Som sagt i budsjettproposisjonen mener Regjeringen at det ikke b�r foretas endringer som reduserer statens inntekter fra luftfarten. Mange norske bedrifter og n�rin� ger kan vise til at de p�legges h�yere skatter og avgifter enn sine konkurrenter, og det ville verken v�re mulig el� ler fornuftig � tilpasse bedrifts� og kapitalbeskatningen av enkeltn�ringer til ulike konkurrentlands vilk�r. Gene� relt sett mener jeg det imidlertid ikke er grunnlag for � hevde at norske skatte� og avgiftsregler er mer ugunstige for n�ringsvirksomhet i Norge i forhold til i andre, sam� menlignbare land. Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selv� f�lgelig ikke er forn�yd med. Det m� v�re en konflikt her innad i Regjeringen. Jeg har to brev -- ett fra N�ringsdepartementet og ett fra Samferdselsdepartementet. I forbindelse med en h�ring st�r det i brevet fra Samferdselsdepartementet f�lgende: �Samferdselsdepartementet vil p�peke det betenke� lige i dette, og da s�rlig det transportpolitiske uheldige i at konkurransevridningene oppst�r i disfav�r av sel� skaper som har sin hovedvirksomhet i Norge, og der� med ogs� vil v�re til ulempe for norsk luftfart.� I brevet fra N�ringsdepartementet st�r det f�lgende: 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2234 �N�rings� og handelsdepartementet er opptatt av at det skal v�re mest mulig like konkurransevilk�r for selskaper som opererer i det samme markedet. Slik si� tuasjonen er n�, er det en favorisering av flyselskaper som har hovedtyngden av sin virksomhet i utlandet.� To departementer sl�r dette fast, men finansministe� ren har sannsynligvis ikke f�tt det med seg: Avgiftene i Norge er for h�ye. Jeg h�per at ministeren kan svare at han er klar til � sette dem ned. Jeg vil anbefale det. Statsr�d Gudmund Restad: Jeg har i l�pet av de sis� te par �rene f�tt mange sp�rsm�l fra representanten John� sen og besvart disse sp�rsm�lene, og hver gang har John� sen innledet sin reaksjon med � si at han �selvf�lgelig ikke er forn�yd med svaret�, og det var ikke noe unntak denne gangen. S� det g�r som normalt. Min vurdering er at luftfarten ikke er spesielt hardt be� handlet -- tvert imot. N�r det gjelder avgiftsbelastninger, er luftfarten relativt sympatisk behandlet, eller lempelig behandlet. Det gjelder bl.a. i forhold til momsregelver� ket, og det gjelder ikke minst i forhold til milj�avgifter. Sett p� bakgrunn av den sterkt forurensende virksomhet som luftfarten representerer, og spesielt de store CO 2 �ut� slippene som kommer fra fly, er CO 2 �avgiften, som for �vrig ble innf�rt s� sent som 1. januar 1999, beskjeden. Den er p� 24�26 �re pr. liter. Det er bare halvparten av CO 2 �avgiften p� diesel, og bare fjerdeparten av avgiften p� bensin. S p � r s m � l 9 Reidun Gravdahl (A): Jeg vil gjerne f� stille et sp�rsm�l til forsvarsministeren: �H�ndv�penammunisjon til det norske Forsvaret har i over 100 �r blitt produsert p� Raufoss. N� er bedriften fu� sjonert med svensk og finsk forsvarsindustri, og denne produksjonen er i en restruktureringsplan vedtatt flyttet til Sverige og Finland. Den milit�re produksjonen skal foreg� i Sverige. Hvordan vurderer statsr�den mulighetene til � f� n�d� vendige leveranser i en eventuell krigssituasjon, n�r Sverige er et n�ytralt land?� Statsr�d Eldbj�rg L�wer: Jeg har f�tt Forsvarets overkommando til � foreta en vurdering av de bered� skapsmessige aspektene ved nedleggelsen av produksjo� nen av kaliber 7,62 mm p� Raufoss. FO har konkludert med at nedleggelsen ikke vil svekke Forsvarets bered� skapsevne. Forsvarets overkommando vurderer stridsverdien til h�ndv�pen generelt som lav. Dette gjelder da selvf�lge� lig ogs� den tilh�rende ammunisjon. Det er viktigere for Forsvaret at produksjonen av mellomkaliberammunisjon forblir i Norge. Norsk ammunisjonsberedskap er i f�rste rekke basert p� beredskapslagring av ammunisjon. Det er derfor ikke inng�tt noen avtaler med eller forberedt forh�ndsrekvire� ring fra noen ammunisjonsprodusent om produksjon og levering av ammunisjon ved beredskap. Slik beredskaps� produksjon ville v�re betinget av at alle r�varer, halvfa� brikata og komponenter for de aktuelle ammunisjons� typene var tilgjengelig p� lager. Den aktuelle industri holder ikke slike r�varer og komponenter p� lager, men baserer seg p� relativt hyppige tilf�rsler fra under� leverand�rer underveis i produksjonen. Kostnader ved eventuelt � anskaffe og holde lagre av r�varer og kom� ponenter for beredskapsproduksjonen ville bli belastet Forsvaret og utgj�re en stor del av prisen for ferdigprodu� sert ammunisjon. N�r ledetiden, dvs. leveringstiden for r�varer og komponenter fra underleverand�r, samtidig er lang, forklarer det hvorfor Forsvaret har valgt � basere sin ammunisjonsberedskap p� ammunisjonslagre. V�re beredskapslagre er ment � forsyne stridende av� delinger med ammunisjon til allierte forsyningslinjer er etablert. De f�rste tiltak p� ammunisjonssiden, dersom utviklingen skulle tilsi at dette er n�dvendig, er forsering av allerede inng�tte kontrakter, eller utl�sing av opsjoner med v�re ammunisjonsleverand�rer i flere land. Nammo har som et st�rre nordisk ammunisjonsselskap et vesent� lig bredere produktspekter enn Raufoss ammunisjon had� de f�r fusjonen. Siden Nammo n�dvendigvis har flere al� ternative underleverand�rer, har selskapet bedre forutset� ninger for � forsere sin produksjon enn mindre nasjonale selskaper. N�r det gjelder eventuelt kj�p av kaliber 7,62 mm produsert fra Nammos fabrikk i Sverige, ved krise eller krig, s�kes dette ivaretatt gjennom et avtaleverk mellom Norge, Sverige og Finland for leveransesikkerhet for am� munisjon. Det p�g�r forhandlinger mellom forsvars� og utenriksmyndighetene i Finland, Sverige og Norge med det form�l � f� p� plass et slikt avtaleverk. Et avtaleverk for leveransesikkerhet vil inneb�re at de tre lands myn� digheter aksepterer en viss grad av gjensidig avhengighet i forhold til leveranser av ammunisjon. Avtaleverket vil ogs� ivareta behovet for prioritering mellom kontrakter og kunder hvis ett av de tre deltakerland kommer i en be� redskapssituasjon. Reidun Gravdahl (A): Jeg takker for svaret og er glad for at FO har uttalt seg om den siden ved beredska� pen, og er ogs� glad for det de har uttalt. Men jeg er like� vel bekymret. For jeg vet jo at Forsvaret og bedriften p� Raufoss har et n�rt samarbeid. AMK og HFK har perso� nell stasjonert med lokaler i bedriften, som har eget test� senter og er godkjent som leverand�r til v�re allierte NATO�land. Det er ikke de andre bedriftene i Nammo. De m� f� en slik NATO�godkjenning. Ved utflytting av h�ndv�penammunisjon kan ogs� andre beslektede pro� dukter, som f.eks. 12,7, v�re i fare for � bli utflagget. Dermed vil kompetanse og erfaring forsvinne ut av lan� det. Det h�rer ogs� med til historien at det var et over� skudd p� 20 mill. kr totalt i Nammo i fjor, mens Raufoss hadde et overskudd p� 22 mill. kr. Med andre ord bidrog Raufoss til de positive resultatene i Sverige og Finland. (Presidenten klubber.) Jeg rakk ikke � stille sp�rsm�let mitt, men jeg h�per at Presidenten aksepterer at jeg ber om � f� svar p� n�r av� talen med de andre landene ventes � v�re ferdig. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2235 Statsr�d Eldbj�rg L�wer: Forsvarets overkomman� do har uttalt seg ut fra beredskap knyttet til hvor viktig de mener at h�ndv�pen, og dermed ogs� ammunisjon for h�ndv�pen, er i en krisesituasjon. De sier alts� at det er mer om � gj�re at 12,7 og 57 mm blir produsert i Norge. Men det er jo ikke et sp�rsm�l som er oppe n�. Stortinget vil f� seg forelagt hele saken om Nammo, b�de de n�ringspolitiske og de beredskapsmessige side� ne, i en proposisjon til Stortinget som fremmes av N� rings� og handelsdepartementet, ved ministeren, gjen� nom Regjeringen. Avtalen med de tre nordiske land er under utvikling. Det skal v�re et m�te her i Oslo i mars� april, hvor man da regner med � kunne g� enda et skritt i retning av � f� en slik avtale p� plass. S p � r s m � l 1 0 Thomas Smedsrud (H): Jeg vil f� lov til � stille for� svarsministeren f�lgende sp�rsm�l: �I Budsjett�innst. S. nr. 7 (1999�2000) registrerer for� svarskomiteen etter m�te med Forsvarsdepartementet at �Stortingets forutsetninger ikke synes � v�re til stede n�r det gjelder organiseringen av flysamling Gardermoen�. I Dagsavisen 17. februar 2000 beskrives en av landets flot� teste flysamlinger som �Flysamlingen som ingen f�r se�. Vil statsr�den s�rge for at Stortingets forutsetninger oppfylles, slik at flysamlingen til 72 mill. kroner omsider kan �pnes for publikum?� Statsr�d Eldbj�rg L�wer: F�rst m� jeg f� lov til � gi en kommentar til sp�rsm�lets siste avsnitt, nemlig om �flysamlingen til 72 mill. kroner�. Meg bekjent er ikke flysamlingen taksert slik at vi kan angi noen verdi for den, men det som er tilfellet, er at flysamlingen st�r i et lagerbygg som det kostet 72 mill. kr � f�re opp. For or� dens skyld vil jeg ogs� nevne at dette er et lagerbygg for den resterende del av flysamlingen p� Gardermoen, som ikke fikk plass i Luftforsvarsmuseet i Bod�. Representanten Smedsrud tar utgangspunkt i Bud� sjett�innst. S. nr. 7 for 1999�2000, men for � se p� dette med forutsetninger, er det n�dvendig � g� tilbake til Innst. S. nr. 303 for 1996�1997, og de f�ringer som der ble gitt, bl.a., �at Forsvarsdepartementet gir Stiftelsen Milit�rhisto� risk Forum �stlandet tilfredsstillende muligheter til � utforme, utvikle og drive en publikumstilpasset utstil� ling i hallen�. P� dette grunnlaget har Forsvarsdepartementet arbei� det hele tiden. Det ble i 1998 inng�tt avtale med stiftelsen om leie av servicebygget, og det ble inng�tt en samar� beidsavtale i 1999 mellom stiftelsen og Forsvarsmuseet om den publikumstilpassede virksomheten. I samarbeidsavtalen er det angitt at samlingen skal �p� nes for publikum senest 1. juni 2000. Jeg er innstilt p� at det skal bli en realitet, for det er en flott samling, hvor det fra en rekke entusiaster er nedlagt et meget stort arbeid for � bringe flyene til den standard de har i dag. Jeg er kjent med at stiftelsen allerede har p�dratt seg �konomiske forpliktelser for � tilrettelegge for den publi� kumsrettede virksomhet, og at dette arbeidet for �vrig er i gang. Etter mitt syn kan det derfor vanskelig hevdes at disse forutsetningene ikke oppfylles. Ut fra dette arbeider jeg n� for � finne praktiske og organisatoriske ordninger hvor Stiftelsen Milit�rhistorisk Forum �stlandet fortsatt kan spille en rolle i forbindelse med den publikumstil� passede virksomheten ved samlingen. Vi kan heller ikke se bort fra at det, som tidligere nevnt, er inng�tt bindende avtaler som Forsvaret ogs� m� forholde seg til. Siden det er staten v/Forsvarsdepartementet som st�r som eier av flyene, er det selvsagt at Forsvarsmuseet, som Forsvarets overkommandos underlagte ledd med an� svar for Forsvarets museale virksomhet, vil ha det over� ordnede ansvar for forvaltning av flysamlingen. Det er en kjent sak at det er noe uro omkring flysam� lingen, og det er blitt rettet flere henvendelser og sendt flere brev til stortingsrepresentanter, til Riksrevisjonen og til meg, hvor ulike syn har kommet fram. Vi arbeider imidlertid for � finne en l�sning som skal ivareta publi� kums interesser, nemlig at samlingen blir �pnet til det fastlagte tidspunkt. Thomas Smedsrud (H): Jeg m� f� lov � takke for� svarsministeren for svaret -- et svar som umiddelbart gj�r meg veldig glad, et svar som jeg tolker i den retning at Forsvarsdepartementet n� har endret sitt syn p� om disse forventningene til stiftelsen er innfridd i forhold til de l�ftene som ble gitt til forsvarskomiteen f�r budsjettbe� handlingen i fjor. Mitt sp�rsm�l til forsvarsministeren blir for s� vidt ganske enkelt: Kan forsvarsministeren garantere publi� kum og ikke minst de entusiastene som jobber p� Garder� moen og investerer penger i dette, at den �pningsdatoen som er satt, den 27. mai, kan f�lges i deres arbeid? Statsr�d Eldbj�rg L�wer: Til det siste har jeg sagt at jeg jobber med det som m�l, og det er den garantien jeg kan gi s� langt. Men vi jobber for � oppfylle Stortingets forutsetninger for det. N�r det gjelder utsagnet om at Forsvarsdepartementet har endret syn, henvises det kanskje til den komitemerk� naden som er gitt i Budsjett�innst. S. nr. 7 for 1999�2000. Der er det sagt fra komiteen at vi skal jobbe for en orga� nisering som gj�r at denne flysamlingen blir tilgjengelig, og at det blir en forsvarlig drift av anlegget. Den kom� mentaren om manglende oppfylling fra komiteens side, og det ble gjentatt i debatten, var ikke en kritikk av at Forsvarsdepartementet ikke hadde gjort jobben sin. Kri� tikken gikk p� om Stiftelsen hadde bidratt med de 5 mill. kr som de hadde lovet ved bes�k i komiteen. De er n� til utkvittering gjennom stiftelsen og bidrar til at den publikumsrettede delen blir utviklet. Slik sett kan ikke jeg se at de har brutt sine l�fter. S p � r s m � l 1 1 Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal f� stille f�lgende sp�rsm�l til forsvarsministeren: �Gjennom Kongsberg Senterparti er jeg gjort kjent med at i forbindelse med bygging av Kongsg�rdmoen 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2236 ungdomsskole trenger kommunen byggeareal som enten kan skaffes ved � innl�se flere bolighus eller ved � f� h�nd om arealene til et av Forsvarets garasjeanlegg. Ga� rasjeanlegget skal if�lge mine opplysninger nedlegges om noen f� �r. Hva vil statsr�den gj�re for at Kongsberg kommune kan f� ervervet nevnte areal fra Forsvaret, for slik � unn� g� at kommunen m� g� til tvangsinnl�sing av folks boli� ger?� Statsr�d Eldbj�rg L�wer: Den foreliggende regule� ringsplan for utbygging av Kongsg�rdmoen ungdoms� skole p� Kongsberg omfatter et ubebygd areal av Forsva� rets eiendom Kongsg�rdmoen leir. Planene for utbygging medf�rer imidlertid at to eller tre bolighus m� innl�ses. For � unng� innl�sning av boliger rettet Kongsberg kommune en henvendelse til Forsvarsdepartementet i 1995 hvor det ble uttrykt �nske om � overta en del av Forsvarets eiendom, som imidlertid er bebygd med fem garasjer. Garasjene som p� sikt er planlagt erstattet med et st�rre felleslager et annet sted, er fortsatt i bruk til lag� ring av forsvarsmateriell og kan ikke avst�s uten erstat� ningsbygg, permanent eller eventuelt midlertidig. Hen� vendelsen ble p� vanlig m�te oversendt til Forsvarets bygningstjeneste, og jeg er kjent med at Forsvarets byg� ningstjeneste har diskutert saken med kommunen ut fra et �nske om � v�re s� im�tekommende som mulig. Det er imidlertid p� det rene at byggingen av midlertidige lag� re vil bli en forholdsvis kostbar l�sning for kommunen, som derfor i sin reguleringsprosess valgte en annen l�s� ning. Et annet alternativ som kommunen har vurdert og for� kastet, er � vente med utbyggingen til Forsvaret innen egne midler fikk rom til � bygge nytt sentrallager, hvilket alts� kan ta noen �r. I s� fall vil kommunen kunne f� kj�� pe omr�det forholdsvis rimelig. En annen mulig l�sning vil kunne v�re � flytte gara� sjebyggene til et annet sted p� Kongsg�rdmoen leir. Om� kostningene til flytting er ansl�tt til ca. 6 mill. kr og vil eventuelt bli betydelig billigere for kommunen enn � bygge nye lagerbygg. Jeg er kjent med at Forsvarets byg� ningstjeneste har avtalt m�te med kommunen om ca. 14 dager for � dr�fte dette. Hvis kommunen sier seg interes� sert i � dekke flyttekostnadene, vil de f� anledning til � kj�pe omr�det til normal tomtepris. Med bakgrunn i det jeg har sagt, finner jeg grunn til � peke p� at Forsvarets krav om erstatning for en eventuell avst�else ikke bare dreier seg om prisen p� grunnarealet eller tomme bygninger uten noen anvendelse, men ogs� om erstatningsbygg til den virksomhet som drives i la� geranlegget. I den n�v�rende �konomiske situasjon har Forsvaret selv ikke anledning til � bygge erstatningsbygg med det f�rste og m� derfor satse p� � bruke garasjean� legget en del �r framover, hvis kommunen ikke ser seg tjent med � samarbeide om en annen l�sning. Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsr�den for sva� ret og ser at saken er under arbeid i forskjellige instanser, som jeg ogs� nevnte i mitt sp�rsm�l. Men jeg m� si at det er sv�rt betenkelig hvis Forsva� ret, alts� staten, skal legge hindringer i vegen for at kom� munen skal f� bygd den skolen som er s� helt n�dvendig. Jeg er kjent med at elever i Kongsberg blir flyttet rundt omkring, fordi det ikke er nok plass for dem i dag. Jeg vil h�pe at Forsvaret n� gj�r sitt ytterste for � komme til for� lik med kommunen, slik at en kan l�se dette problemet. For meg er det helt ubegripelig hvis det skal g� s� langt at det er private boliger som m� eksproprieres, for da har vi stilt oss slik at enkeltmennesket faktisk betyr mindre enn storsamfunnets interesser, og det g�r ikke an. S� jeg h�per at forsvarsministeren gj�r sitt for at det kan f� en god l�sning. Statsr�d Eldbj�rg L�wer: Dette er faktisk en gam� mel sak. Helt fra jeg selv var ordf�rer p� Kongsberg for ganske mange �r siden har dette v�rt en sak. Men det har ikke n�dvendigvis v�rt slik at det er Forsvaret som har hindret det. Det har ogs� v�rt kommunens prioritering av skolebygg som har v�rt en del av den diskusjonen. Min holdning er, og det har jeg ogs� meddelt ordf�re� ren p� Kongsberg, at jeg h�per at det er mulig � finne en l�sning lokalt som kan ivareta kommunens eventuelle behov for � bygge denne skolen tidligere enn hvis For� svaret skal vente til de flytter over i et sentrallager. Til det m� det en dialog til. Den er i gang. Jeg har den inn� stilling at dette m� vi kunne finne en l�sning p�, men da ved at kommunen og Forsvaret lokalt kommer til en l�s� ning. S p � r s m � l 1 2 Astrid Marie Nistad (A): Eg vil gjerne stille justis� ministeren f�lgjande sp�rsm�l: �Korleis ser statsr�den p� at to statlege akt�rar er med p� � legitimere pengespel i det Dagens N�ringsliv kallar for �spillebuler� for at finans� og idrettskjendisar skal tene pengar p� folks �spillegalskap�?� Statsr�d Odd Einar D�rum: De statlige pengespill� ene administreres av Kulturdepartementet og Landbruks� departementet og drives av henholdsvis Norsk Tipping AS og stiftelsen Norsk Rikstoto. Justisdepartementet har an� svar for de private lotteriene gjennom lotteriloven. SportCaf� skal if�lge media utvikles til en kjede av al� koholfrie sport� og spillesteder finansiert av private in� vestorer. F�r hver enkelt SportCaf� kan tilby statlige spill, m� stedene godkjennes av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som kommisjon�rer p� vanlig m�te. Dette inne� b�rer at selskapene vil stille krav om at spillevirksomhe� ten foreg�r innenfor forsvarlige og kontrollerte rammer, og slik at det bl.a. ikke anvendes st�tende markedsf�ring av spillestedene. Det kan ikke tilbys spill p� gevinstauto� mater i lokalene f�r politiet har gitt oppstillingstillatelse. Tillatelse kan bare gis til frivillige organisasjoner og for� eninger med et samfunnsnyttig eller humanit�rt form�l. Dersom lokalet automatene s�kes oppstilt i, har karakter av en spillehall, skal saken forelegges for departementet f�r politiet gir oppstillingstillatelse. Denne praksis er inn� 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2237 f�rt for � sikre at det stilles ensartede vilk�r om driften av spillehaller, bl.a. krav om aldersbegrenset adgang til lo� kalene. At private investorer og selskap tjener penger p� � eie lokaler hvor det avholdes lotterier til inntekt for sam� funnsnyttige form�l, anser jeg imidlertid ikke som pro� blematisk. Utgangspunktet b�r likevel v�re at mest mu� lig av inntekten fra lotteriet g�r til det gode form�l. Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsr�den for svaret. Eg er lei for at delar av mitt sp�rsm�l ved ein inkurie er falle vekk. Der f�r vi truleg skylde p� den nye teknolo� gien som vi no nyttar, pc�ar og ikkje fj�rpennar. Som vanleg hadde jo statsr�den skj�nt intensjonane i mitt sp�rsm�l. Eg vil gjerne minne om at fleirtalet i justiskomiteen i innstillinga til lotterilova peikte p� at det b�r leggast fram ein plan over korleis denne marknaden blir utnytta ved statlege spel og av frivillige lag og organisasjonar, og at det ikkje b�r innf�rast fleire statlege spel eller anna f�r ein har hatt denne planen eller fordelinga oppe til be� handling her i Stortinget. Vi ser at det �g er finans� og idrettskjendisar med i dette konseptet, ikkje berre for � gje dei humanit�re laga del i inntektene, men det er her private interesser ogs� for � tene pengar i ein statleg marknad. Eg h�par at statsr�den kan stadfeste at ein vil ta dette opp til vurdering f�r l�yve vert gjeve. Statsr�d Odd Einar D�rum: N� har representanten Nistad v�rt med p� noe fortjenstfullt i forbindelse med behandlingen av lotteriloven, som ble sendt tilbake til Justisdepartementet, nemlig � be om at det blir foretatt en samlet vurdering av b�de statlige og private lotterier og spill. Men inntil det er gjort, eksisterer den n�v�rende rettsorden. Det jeg kan forsikre representanten om, er at det arbeidet er igangsatt. Men med utgangspunkt i justis� komiteens prioriteringer er det to saker som g�r f�rst med stor hast denne v�ren. Det ene er � f� opprettet Lotteri� tilsynet, med hensyn til alle gebyrer. Det andre er � se p� automatforskriften. Men arbeidet med � se spill i sam� menheng vil bli gjort. Da vil nettopp de utfordringene som er reist, v�re en del av det. Hovedsp�rsm�let vil bli: Sikrer man n� p� en tilfredsstillende nok m�te det frivilli� ge og ideelle organisasjonslivet i Norge? Der er repre� sentanten og jeg enige i hva som er en viktig innfalls� vinkel. S p � r s m � l 1 3 Astrid Marie Nistad (A): Eg vil p� nytt stille eit sp�rsm�l til justisministeren: �Vi ser at det er pengar � tene i lotterisal n�r b�rsno� terte Norsk Lotteridrift AS vert kj�pt opp av sveitsiske UBS Capital bv. som igjen er heileigd dotterselskap av ein av Europas store bankar, Union Bank of Switzerland. I dag er det mange av v�re frivillige lag og humanit�re organisasjonar som kj�per tenester av Norsk Lotteridrift. Kva kommentar har statsr�den til at utanlandske b�rs� noterte selskap f�r s� dominerande plass i v�rt frivillige organisasjonsliv?� Statsr�d Odd Einar D�rum: Tillatelse til � avholde lotteri kan bare gis til samfunnsnyttige eller humanit�re organisasjoner. Organisasjonene har adgang til � benytte entrepren�r til gjennomf�ring av lotteriet. Norsk Lotteri� drift AS bist�r organisasjoner til � gjennomf�re lotteri gjennom oppstilling av gevinstautomater. Lotterientrepren�rene driver sin virksomhet ut fra for� retningsmessige interesser. Hvor stor andel av inntektene fra lotteriet som tilkommer entrepren�ren, er imidlertid begrenset, enten ved forskriftsregler fastsatt av departe� mentet eller ved vilk�r fastsatt i den enkelte lotteritillatel� se. Politiet skal godkjenne alle avtaler mellom entrepre� n�ren og organisasjonen f�r tillatelse gis. Jeg har som justisminister ingen ytterligere kommen� tar til at Norsk Lotteridrift AS driver sin virksomhet slik at selskapet blir et interessant investeringsobjekt for utenlandske investorer. De n�rmere regler for utenland� ske oppkj�p av norske aksjeselskaper tilligger n�rings� ministerens ansvarsomr�de. Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar igjen statsr�den for svaret. Eg har merka meg at han ikkje g�r inn i den problem� stillinga at det ligg pengar i det n�r ein vert b�rsnotert og oppkj�pt av utanlandske kapitaleigarar. P� den m�ten flyttar noko av kapitalen som ligg i denne forma for n� ring, ut av landet. Eg har lyst til � be han kommentere eit av dei forslaga som �g ligg i innstillinga til lotterilova, vel � merke berre fr� Arbeidarpartiet -- korleis han ser p� � f� oppretta eit statleg entrepren�rselskap som tek p� seg � hjelpe dei sm� laga og organisasjonane med utsetting av speleauto� matar, for igjen � bringe overskotet til eit slikt selskap til� bake til dei frivillige laga og organisasjonane. Eg h�par at dette �g er meir i tr�d med den m�ten vi tenkjer p�, hu� manit�rt, i forhold til denne forma for verksemd. Statsr�d Odd Einar D�rum: Bakgrunnen for at jeg i forrige tilsvar gav uttrykk for at jeg var glad for justisko� miteens oppfordring om � se spill og lotterier i en sam� menheng, var nettopp min opplevelse -- og jeg tror ogs� Stortingets opplevelse -- av at det ideelle organisasjonsli� vet er kommet litt i bakleksa. De har benyttet seg av en� trepren�r, og det er ikke noe illegitimt i det, men det rei� ser selvf�lgelig sp�rsm�let om det kunne v�rt gjort p� en annen m�te. Jeg har merket meg Arbeiderpartiets forslag, men jeg har ogs� merket meg et annet forslag, som handler om at frivillige og ideelle organisasjoner kan g� sammen om spill, slik at de organiserer seg p� en slik m�te at de kan f� utbytte av det. Men skulle man komme lenger med det, m� man vurdere sp�rsm�l om tilgang f.eks. til kom� misjon�rtjenestene, og jeg oppfatter dette som et av sp�rsm�lene som man p� �pent vis m� se p� n�r man skal se p� helheten. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2238 Representanten Nistad og jeg har fortsatt et felles ut� gangspunkt, selv om vi kanskje kan ha ulikt syn p� l�s� ningene: Vi er bekymret for at det ideelle og frivillige Norge tvinges p� defensiven. Og for � si det slik: Det er i deler av landet nesten slik n� at man m� ha statsvitenskap hovedfag for � vite hva en frivillig organisasjon er. Presidenten: Vi g�r d� tilbake til sp�rsm�l 2. S p � r s m � l 2 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fr� representanten Leif Lund til kommunal� og regionalministeren, vil bli svara p� av kyrkje�, utdannings� og forskingsministeren som rette vedkomande. Leif Lund (A): Jeg vil stille et sp�rsm�l til kirke�, ut� dannings� og forskningsministeren: �Det er 13 300 ansatte i det kommunale brann� og feier� vesen, hvorav 3 200 er heltidsansatte. Er det bare de heltidsansatte i kommunene som f�r til� bud om videreutdanning ved Norges Brannskole?� Statsr�d Jon Lilletun: Det tilbys i dag ingen organi� sert og felles fastsatt oppl�ring for deltidsbrannperso� nell. Utdanning av deltidsbrannpersonell er regulert i for� skrift om krav til faglige kvalifikasjoner for personell i brannvesenet, fastsatt av Kommunal� og regionaldeparte� mentet i juli 1977. Denne stiller kun krav om at deltids� brannpersonell det f�rste �ret skal ha gjennomg�tt en grunnoppl�ring i eget eller annet brannvesen. Norges Brannskole tilbyr imidlertid et frivillig brevkurs samt et praktisk fem dagers kurs som er ment � v�re en praktisk avsluttende oppl�ring for deltidspersonell etter at brev� kurset er fullf�rt. Det er p� det rene at denne oppl�ringen ikke er god nok. Det ble derfor i 1996 nedsatt en arbeidsgruppe be� st�ende av mitt departementet, Kommunal� og regional� departementet, Direktoratet for brann� og eksplosjons� vern og Norges Brannskole for � kartlegge oppl�rings� behovet og fremlegge l�sningsalternativ. Arbeidsgruppen har foresl�tt en oppl�ringsmodell bygd opp av moduler. Oppl�ringen best�r for en stor grad av selvstudium, kveldsundervisning, l�rdagssamlin� ger og en avsluttende ukessamling. Dette inneb�rer at oppl�ringen vil skje lokalt og spredt utover hele landet. Det foresl�s imidlertid at Norges Brannskole i Tjeldsund skal v�re et sentralt koordinerende ledd og ha ansvaret for utvikling av l�remidler. Norges Brannskole har startet opp arbeidet med utar� beiding av l�replaner og koordinering/utvikling av l�re� midler som skal benyttes i oppl�ringen av deltidsperso� nell. L�remidler som brukes til utdanning av heltidsper� sonell, vil s� langt mulig ogs� brukes av deltidspersonell. Deltidsbrannpersonellet vil kunne begynne med f�rste del av oppl�ringen, selvstudiet, h�sten 2000, n�r under� visningsmateriellet foreligger. Det er en krevende og omfattende reform � skulle ut� danne mer enn 10 000 deltidsbrannfolk. Foruten � utvik� le l�remidler skal Norges Brannskole ogs� utdanne kurs� instrukt�rer med ansvar for oppl�ringen lokalt. Utdan� ningen av deltidsbrannpersonell m� derfor tas trinnvis og over noen tid. Dette inneb�rer at brevkurs kan igangset� tes i 2000, og dermed er en i gang med � gi tilbud om ut� danning ogs� for deltidsansatte i brannvesenet. Leif Lund (A): Jeg takker statsr�den for svaret, men jeg er litt overrasket, for dette er nesten identisk med det svaret som kommunalminister Ragnhild Queseth Haar� stad gav Torbj�rn Andersen fra Fremskrittspartiet p� et tilsvarende sp�rsm�l -- da skulle disse planene v�re ferdi� ge i 1999. N� sier statsr�den at planene vil komme i gang h�sten 2000. S� mitt sp�rsm�l til statsr�den blir: N�r skal dette komme i gang, og n�r skal vi gi en brukbar oppl� ring til brannfolk i Norge, faktisk et av de landene det brenner mest i? Det g�r ikke lenger an bare � ramse opp bl.a. denne forskriften fra 1977 -- vi har passert det �rtu� senet. Noe m� gj�res, og jeg vil gjerne h�re om statsr� den har noe mer � si n�r det gjelder fremdrift enn bare � komme med det samme som det som ble sagt av Queseth Haarstad, og at det som skulle skje i 1999, n� skal skje h�sten 2000. Statsr�d Jon Lilletun: Dersom eg var representanten Lund, ville eg nok kanskje dempe volumet lite grann, for eg kan d� vise til at i nysalderinga hausten 1999 gjorde Regjeringa framlegg om den fyrste l�yvinga n�r det gjeld utdanning av deltidsbrannmenn. Det kom av at ein hadde f�tt ledige midlar fordi ein hadde selt M/S �Sj�vegen�, og d� f�reslo Regjeringa at desse midlane kunne setjast inn til det form�let. Komiteen sitt fleirtal, representantane fr� Arbeidar� partiet, Framstegspartiet, H�gre og Sosialistisk Venstre� parti, gjekk mot l�yvinga og valde � bruke pengane til andre form�l. Regjeringspartia stod fast p� at ein skulle bruke den til det som var f�resl�tt fr� Regjeringa. Difor vil eg seie at vi faktisk allereie har gjort noko. Eg skal vere konkret p� n�r utdanninga kjem i gang: F�rste del av denne utdanninga kjem alts� i gang fr� hausten �r 2000. Presidenten: Vi g�r no til sp�rsm�l 4. S p � r s m � l 4 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fr� representanten Dag Danielsen til utanriksministeren, vil bli svara p� av utviklings� og menneskerettsministeren p� vegner av utanriksministeren. Dag Danielsen (Frp): Jeg vil gjerne f� lov � stille f�l� gende sp�rsm�l til utenriksministeren som skal besvares av utviklings� og menneskerettighetsministeren: �If�lge Norsk Misjon i �st foreg�r det omfattende krenkelser av religionsfriheten i Turkmenistan. Alle kir� kesamfunn med unntak av to skal ha f�tt sin registrering tilbakekalt, troende blir arrestert og deportert, gudstje� 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2239 nester avbrutt osv. Spesiell bekymring er uttrykt vedr�� rende skjebnen til Shagildy Atakov og hans familie. Vil Regjeringen bidra til � bringe klarhet i Atakovs skjebne, og hva vil den gj�re for � p�tale krenkelsene av religionsfriheten i Turkmenistan?� Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Representanten Danielsen har helt rett i at utviklingen i Turkmenistan er bekymringsfull. Rapporter om alvorlige brudd p� men� neskerettighetene i landet og utnevnelsen av Nijazov til president p� livstid viser dette klart. I fjor h�st var utenriksministeren i egenskap av OSSE�formann i Turkmenistan. I et m�te med president Nijazov tok utenriksministeren opp aktuelle menneske� rettighetssp�rsm�l, herunder spesielt den vanskelige situa� sjonen til Jehovas Vitner i landet. Atakov�familiens historie kjenner vi fra et nylig brev fra Norsk Misjon i �st og en rapport fra OSSEs kontor i Asjkhabad. For Norge, som medlem av OSSEs ledertroika, er det naturlig � ta saken opp i OSSE. Gjennom OSSE har vi best mulighet til � p�virke land som Turkmenistan i posi� tiv retning. Vi vil n� ta opp sp�rsm�let med OSSE�for� mannskapet og OSSEs kontor for demokratiske institu� sjoner og menneskerettigheter, ODIHR, i Warszawa. I tillegg vil vi ta initiativ til at det rettes en konkret hen� vendelse til OSSE�kontoret i Turkmenistan med anmod� ning om at man forf�lger saken videre og rapporterer om utviklingen. Avslutningsvis vil jeg minne om at vi under det norske OSSE�formannskapet la spesiell vekt p� � styrke OSSEs rolle og engasjement i Sentral�Asia. Det er ingen tvil om at regionen st�r overfor meget store politiske, �konomiske, milj�messige og sosiale utfordringer -- mange faktorer som har direkte effekt og konsekvens i forhold til menneskerettighetssituasjonen i landene. Dersom landene skal v�re i stand til � legge grunnlaget for en demo� kratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene, m� det internasjonale samfunnet engasjere seg aktivt og m�lrettet. Dag Danielsen (Frp): Jeg takker ministeren for et meget positivt svar, og for at man allerede har pekt p� de problemene som er der, og at man fortsatt vil p�peke det via OSSE. N�r det gjelder Atakov spesielt, kan jeg ogs� nevne at han er samvittighetsfange hos Amnesty International, og at Turkmenistan tidligere har nektet � oppgi opplysnin� ger om Atakov. Jeg er derfor glad for at dette blir fulgt opp. Presidenten: D� g�r vi til sp�rsm�l 14. S p � r s m � l 1 4 Anneliese D�rum (A): Jeg vil f� stille f�lgende sp�rsm�l til kirke�, utdannings� og forskningsministeren: �Kirker�det i Den norske kirke har vedtatt � gi �kono� misk st�tte til Kristent Forum for Hjelp blant Homofile. KFHH mener at homofili er en sykdom som kan helbre� des. Kirker�det har dermed gjort situasjonen for lesbiske og homofile vanskeligere enn den allerede er. Mener statsr�den det er akseptabelt � gi av Kirkens felles midler til en gruppe som legitimerer �ndelig over� grep mot lesbiske og homofile?� Statsr�d Jon Lilletun: Kyrkjer�det er for inneveran� de �r gjeve h�ve til � disponere 18,5 mill. kr av avkastin� ga fr� Opplysningsvesenets fond. Midlane skal nyttast til ulike kyrkjelege form�l. Under behandlinga av statsbud� sjettet for 2000 trekte kyrkje�, utdannings� og forskings� komiteen fram �pen Kirkegruppe som s�rleg st�ttever� dig. Etter det eg har f�tt opplyst, har denne organisasjo� nen f�tt eit tilskott til si verksemd p� 110 000 kr. Sam� stundes er s�knad fr� Kristent Forum for Hjelp blant Homofile im�tekomen med 40 000 kr. N�r det gjeld fordelinga av desse tilskottsmidlane, ber eg om forst�ing for at vi ikkje har ei ordning som inneber at statsr�den kan instruere Kyrkjer�det om � avsl� eller innvilge einskilde s�knader. Statsr�den kan ikkje og vil ikkje etter eige skj�nn oppheve vedtak i r�det. Anneliese D�rum (A): Jeg takker statsr�den for sva� ret, selv om han ikke svarte p� sp�rsm�let mitt. Jeg spur� te ikke om han ville oppheve vedtaket, jeg spurte om hvordan han s� p� dette. Jeg ville ha hans vurdering. Jeg vil ogs� vise til hva Kirker�dets direkt�r, Erling J. Pettersen, har uttalt. Han sier at � st�tte KFHH vil v�re et signal om at Kirken setter bremsene p� i dialogen om homofili. Det samme sier ogs� �pen Kirkegruppe for lesbiske og homofile, som tar sterkt avstand fra dette. Da vil jeg pr�ve igjen: Hvordan ser statsr�den p� det� te? Mener statsr�den at fors�k p� � endre menneskers ho� mofile orientering er i tr�d med v�re verdier om aksept og likebehandling av minoriteter? Hvordan ser han p� denne st�tten? Vil den ha negative virkninger p� den dia� logen som Kirken skal v�re inne i? Statsr�d Jon Lilletun: Det eg gjorde i mitt fyrste svar, var � klargjere kva slags status Kyrkjer�det har i forhold til forvaltninga av dei midlane som vert overf�r� de fr� Opplysningsvesenets fond, og at det er ei delege� ring som er endeleg. N�r det gjeld sp�rsm�let fr� representanten D�rum om kva eg meiner om denne organisasjonen, er det ikkje slik at statsr�den vurderer kvart enkelt tiltak som Kyrkje� r�det gjev midlar til, og vurderer om det er fornuftig eller ikkje fornuftig. Eg registrerer at dei har f�lgt opp det Stortinget ynskte om � styrkje dialogen ved � gje st�tte til �pen Kirkegruppe, og eg synest det er bra at dei har teke p� alvor det som kom fr� Stortinget i s� m�te. S� har dei �g valt � gje st�tte til ei gruppe til. Det tek eg til etterret� ning. S p � r s m � l 1 5 Olav Gunnar Ballo (SV): �Kirker�det er av statsr� den bedt om � gi r�d om avskjedssaken mot Olav Berg 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2240 Lyngmo og Arne Thorsen b�r ankes. Ut fra et oppslag i V�rt Land 22. februar 2000 skal det r�d som gis, unndras offentligheten. I reportasjen framg�r det at Kirker�det selv ikke har noe �nske om dette. Hva er statsr�dens begrunnelse for at Kirker�dets ut� talelse skal unndras offentlighet?� Statsr�d Jon Lilletun: N�r eg i den saka representan� ten Ballo viser til, har bede om ei utsegn fr� biskopane og Kyrkjer�det, er dette meint som eit r�d i departemen� tet si interne behandling av sp�rsm�let om staten b�r anke dommen i Alta heradsrett. Regjeringsadvokaten si vurdering av dommen og dette embetet si tilr�ding i sp�rsm�let om anke f�lgde som vedlegg til departemen� tet sitt brev til Kyrkjer�det og biskopane. Ved � gjere sli� ke dokument offentlege kunne departementet setje seg i ein situasjon der ein kunne verte skulda for � prosedere saka i media. Dette er eit omsyn som det etter mi mei� ning m� leggjast vekt p�. Etter ei samla vurdering kom ein difor til at det i dette tilfellet ville vere rett � nytte hei� melen i lov om offentlegheit � 5 til � gjere unntak fr� ho� vudregelen om offentlegheit. Eg vil �g leggje til at depar� tementet i ei pressemelding gjorde det kl�rt at ein ville s�kje r�d fr� dei kyrkjelege organa, og at oversendings� brevet til preses, biskop Bondevik, var offentleg fr� den dagen det vart sendt. Dette syner at det aldri har vore noko m�l � ha ein hemmeleg prosess, men derimot � opp� tre ryddig i saksbehandlinga. D� det viser seg at fleire av biskopane ikkje har funne grunnlag for � halde attende sine r�d fr� offentlegheit, og at alle utsegnene no er sende til departementet, er depar� tementet kome til at utsegnene fr� biskopane og Kyrkje� r�det i denne saka ikkje lenger skal haldast attende fr� of� fentlegheit. Men regjeringsadvokaten si vurdering og til� r�ding vil framleis verte halden attende fr� offentlegheit. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsr�den for siste del av svaret. Det er avklarende at man ikke lenger skal unnta fra offentlighet det r�d man f�r. Selv om jeg har problemer med � f�lge resonnementet og logikken underveis, forst�r jeg i hvert fall at oppmerksomhet fra mediene og pressen i forhold til departementet gj�r at det n� vil bli unntatt fra offentlighet. Jeg vil sp�rre statsr�den i forlengelsen av det: Er han n� rimelig klar til � anke den saken som her foreligger? Statsr�d Jon Lilletun: Eg er glad for at representan� ten Ballo er n�gd med konklusjonen. Det har fr� statsr�den si side aldri vore meininga noko anna enn at det skal verte kjent kva r�d som er komne n�r vedtaket er fatta, slik eg �g offentleggjorde dei r�da som var komne i f�rre runde d� eg overtok som statsr�d. I for� hold til prosessen kan det vere mykje � meine om den, men det har fr� mi side aldri vore tenkt at offentlegheita ikkje skal f� innsyn i kva dei forskjellige organa meiner. Det var kva for prosessar ein skulle ha, som var mitt po� eng. N�r det gjeld oppf�lgingssp�rsm�let fr� representan� ten Ballo, m� eg nok skuffe: Eg vil heller ikkje saksbe� handle denne saka fr� Stortinget sin talarstol. Men sj�lv� sagt skal det vere kl�rt f�r fristen for anke g�r ut, og d� vil eg sj�lvsagt �g gjere det kjent. S p � r s m � l 1 6 Anneliese D�rum (A): Jeg vil f� stille f�lgende sp�rsm�l til kirke�, utdannings� og forskningsministeren: �Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet oppnevnte h�sten 1999 medlemmer i en arbeidsgruppe som skal utrede organisering og dimensjonering av det statlige spesialpedagogiske st�ttesystemet for h�rsels� hemmede. Hva er bakgrunnen for og hensikten med at styret for statlige spesialpedagogiske kompetansesentre har opp� nevnt to andre arbeidsgrupper som skal utrede samlokali� sering og kompetansesentrene i henholdsvis Bergens� omr�det og Oslo f�r Sunnan�utvalget har utredet h�r� selssentrenes arbeidsomfang og behov?� Statsr�d Jon Lilletun: Bakgrunnen for at styret opp� retta desse to arbeidsgruppene som representanten D�rum viser til, var den bemanningsreduksjonen fr� 1. august 1999 som Stortinget vedtok ved handsaminga av St.meld. nr. 23 for 1997�98. M�let for dei to arbeidsgrup� pene var � utgreie ulike modellar for samhandling og eventuell samlokalisering i Oslo og Bergen, slik at ein kunne oppn� fagleg og �konomisk gevinst ved innsparin� gar i administrasjonsutgifter og husleigekostnader. Styret for det statlege spesialpedagogiske st�ttesyste� met har ansvaret for at tildelte midlar vert forvalta p� ein slik m�te at mest mogleg av ressursane g�r til produksjon av tenester til barn, unge og vaksne med s�rskilde opp� l�ringsbehov. Styret m� difor sj� til at verksemda er dri� ven rasjonelt og effektivt. Driftsutgifter som ein sparer inn, vil verte overf�rte til auka tenesteproduksjon p� kommuneniv�, slik at dei kan komme brukarane til gode. Som kjent tok ein i St.meld. nr. 23 ikkje opp sp�rsm� let om reduksjon av bemanninga ved h�rselssentra, og eg vil understreke at det ikkje har vore lagt fram planar om � gjere endringar i bemanninga ved desse sentra f�r Sunna� n�utvalet legg fram si innstilling. Men reduksjon av til� sette, m.a. ved to senter for samansette l�revanskar og eit senter for spr�k� og talevanskar i Oslo og Bergen fr� 1. august 1999, f�rte med seg eit mindre arealbehov for sentra i desse byane. Erfaringar s� langt viser at det er mogleg � oppn� omfattande husleigereduksjonar ved ei betre utnytting av arealet. Samstundes l�g det til rette for � sj� p� eit n�rare fagleg og administrativt samarbeid mellom n�rliggjande senter. Allereie v�ren 1999 starta styret opp eit forarbeid med reforhandlingar av husleigeavtalane i heile verksemda, og ei av oppg�vene var � sj� p� ulike modellar for ei meir rasjonell drift av dei fire sentra i Oslo og dei to sentra i Bergen. Som ledd i dette arbeidet vart to arbeidsgrupper nedsette p� styrem�tet i september 1999. Oslogruppa var leia av tidlegare ekspedisjonssjef Oddvar Vormeland og Bergensgruppa av tidlegare utdanningsdirekt�r Per Kvist. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2241 Rapporten fr� dei to arbeidsgruppene skal styret hand� same i mars d.�. for � sj� p� moglege tiltak for ei rasjona� lisering av husleige og drift i Oslo og Bergen. Sj�lv om det vart sett ned ei gruppe 12. oktober 1999 for � utgreie det statlege spesialpedagogiske st�ttesyste� met for h�rselshemma, det s�kalla Sunnan�utvalet, s�g styret det likevel som naudsynt � arbeide vidare med vur� dering av ressursutnytting generelt og arealutnytting spe� sielt etter den store reduksjonen av tilsette ved fleire sen� ter 1. august 1999, m.a. i Oslo og Bergen. Departementet ser det som viktig at styret kontinuer� leg arbeider for at dei tildelte midlane i st�rst mogleg grad kjem brukarane til nytte, og at utgifter til adminis� trasjon, drift og husleige vert haldne p� eit rasjonelt, ef� fektivt og forsvarleg niv�. Rapportane fr� dei to utvala ligg no f�re, og styret vil gje sine tilr�dingar til departementet om kva som skal gjerast vidare. Departementet f�reset at styret sitt arbeid med vurdering av administrasjons� og driftsutgiftene til sentra i Oslo og Bergen ikkje medf�rer tiltak som vil bin� de arbeidet til Sunnan�utvalet. Eg ser det som lite aktuelt � gjere vesentlege endrin� gar ved h�rselssentra f�r Sunnan�utvalet legg fram si innstilling. Anneliese D�rum (A): Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg ser det som positivt at statsr�den vil st� helt fritt n�r det gjelder � vurdere h�rselssentrenes lokalisering og framtid, at man ikke skal v�re bundet av de to utrednin� gene som n� foreligger. S� vidt jeg vet, er man innstilt p� at man slutter seg til at sentrene skal samlokaliseres, slik som de to arbeidsgruppene foresl�r. Men statsr�den m� forst� at dette skaper stor uro i en sektor hvor det allerede har v�rt mye uro. Derfor var svaret hans i s� m�te beroligende. Jeg syns ogs� det er riktig at man skal utnytte ressursene s� effektivt og bra som mulig, og i den forbindelse vil jeg be statsr�den se litt n�rmere p� de midlene som g�r til drift av styre, se� kretariat osv. S� vidt jeg vet, bel�per det seg til 20 mill. kr, og det er mye til administrasjon. Man burde kanskje se n�rmere p� dette, at mer b�r g� til effektiv drift av sen� trene. Statsr�d Jon Lilletun: Eg er glad for at representan� ten D�rum var tilfreds med svaret og har tillit til arbeids� prosessen v�r. Eg er samd med representanten D�rum i at det er forst�eleg at det lett vert uro etter ganske s� mange �r med ein del utryggleik i denne sektoren. No m� eg seie at det dei siste �ra har vore mindre uro, men eg f�ler meg absolutt trygg n�r representanten D�rum her f�lgjer med og forsikrar seg om at vi ikkje gjer nokon feilskjer. N�r det gjeld det bel�pet representanten nemner vert brukt til administrasjon, h�yrest det talet stort ut. No minner eg om at vi i ein overgangsfase vart einige om at ein skulle halde fram b�de fr� Hamar og Molde. Det er �g ein del andre forhold som ligg til grunn, men eg lover at vi �g skal sj� p� den biten i samanheng med dei andre konklusjonane vi no skal trekkje. Presidenten: Sp�rsm�l 17 vil bli svara p� seinare. S p � r s m � l 1 8 Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg � stille f�l� gende sp�rsm�l til kirke�, utdannings� og forskningsmi� nisteren: �En liten gruppe unge mennesker er p� grunn av sin helsetilstand avhengig av � ta sin skolegang i et varmere klima utenfor Norge. Til tross for at slike opphold er an� befalt av spesialist og at dette bedrer livskvaliteten og mulighetene for l�ring betydelig, finnes det ingen offent� lig st�tte til de som er i denne situasjonen. Det synes ogs� vanskelig � komme inn under ordningen med yrkes� rettet attf�ring. Hva vil statsr�den gj�re for � hjelpe disse ungdomme� ne til � skaffe seg n�dvendig utdanning?� Statsr�d Jon Lilletun: Dette sp�rsm�let vedr�rer fle� re forhold. Det ber�rer bl.a. studiefinansieringsordnin� gen, ytelser under medisinsk rehabilitering og ytelser un� der yrkesrettet attf�ring. N�r det gjelder utdanningsst�tteordningen, er hoved� regelen at det ikke kan tildeles st�tte til utdanning uten� for Norden som er p� niv� med videreg�ende skole i Norge. Det er gjort unntak fra dette, bl.a. slik at st�tte kan tildeles til utdanning p� niv� med videreg�ende skole i Norge n�r s�keren er bosatt i utlandet p� grunn av syk� dom. Det kan videre gj�res unntak i andre tilfeller n�r sterke rimelighetshensyn tilsier det. Dette unntaket gjel� der f�rst og fremst sosiale tilfeller, som f.eks. elever som har blitt utsatt for grov mobbing p� videreg�ende skole i Norge. Jeg har innhentet n�rmere opplysninger fra helsemi� nisteren n�r det gjelder ytelser under medisinsk rehabili� tering. Det kan ytes rehabiliteringspenger n�r arbeids� evnen er nedsatt med minst 50 pst. p� grunn av sykdom. Det er et vilk�r for at personen f�r aktiv behandling. Re� habiliteringspenger ytes som hovedregel i ett �r, og al� dersgrensen er 18 �r. Pengene utbetales bare under opp� hold i Norge. Etter s�knad f�r utreisen kan det dispense� res fra dette kravet for en begrenset tid. Barn og unge som lider av psoriasis, revmatisme, ast� ma og lungesykdommer, har i dag mulighet til � delta i den statlige ordningen med behandlingsreiser til utlandet, som administreres av Rikshospitalet. Sosial� og helsedepartementet utredet i 1998 mulighe� ten for � gi �konomisk st�tte til opphold uten behandling, som dette sp�rsm�let vil v�re � sammenligne med. Stat� lig st�tte til opphold i Syden ville i tilfelle bli st�tte til ikke�medisinsk tiltak. P� bakgrunn av dette ville Sosial� og helsedepartementet ikke g� inn for �konomisk st�tte til slike opphold, da det ville inneb�re et nytt prinsipp. I 1999 ble det satt ned et utvalg for � vurdere ordnin� gen med behandlingsreiser til utlandet. Utvalget skulle bl.a. vurdere om dagens ordning omfatter de pasient� grupper som har st�rst behov. Utredningen skal n� ut p� h�ring. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime Trykt 14/3 2000 2000 2242 Adgangen til utdanning som ledd i yrkesrettet attf�� ring ligger som kjent under Arbeids� og administrasjons� departementet. Jeg har derfra innhentet n�rmere opplys� ninger om regelverket for attf�ring som regulerer retten til skolegang i utlandet for en ungdomsgruppe innenfor videreg�ende skoles alderstrinn. Det er et vilk�r for � f� rett til ytelser under yrkesrettet attf�ring at personen p� grunn av sykdom, skade eller lyte har f�tt sin evne til � ha arbeid varig nedsatt, eller sine muligheter til � velge yrke eller arbeidsplass vesent� lig innskrenket. Ytelser under yrkesrettet attf�ring kan gis i forbindelse med tiltak som er n�dvendige for at medlemmet skal bli i stand til � skaffe seg eller beholde h�velig arbeid. For � f� rett til attf�ringsst�nad m� ved� kommende ha fylt 16 �r. For � f� rett til attf�ringspenger m� vedkommende ha fylt 19 �r. Yngre personer under skolegang, bl.a. i videre� g�ende skole, vil normalt ikke ha opptjent rettigheter et� ter folketrygdloven og heller ikke ha noe inntektsbortfall som skal kompenseres. N�r det gjelder personer under 22 �r, kan ytelser til skolegang bare gis til et medlem som p� grunn av sykdom, skade eller lyte er i en situasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom. Det er alts� noks� begrensede muligheter for ungdom i de aktuelle aldersgruppene for videreg�ende skole til � f� godkjent ordin�r skolegang som yrkesrettet attf�ring. Dette gjelder ogs� utdanning gjennomf�rt i Norge. For �vrig er hovedregelen at attf�ring skal gjennom� f�res i Norge. Dette skyldes b�de kontrollhensyn og det at attf�ringen skal ta sikte p� � skaffe vedkommende ar� beid i Norge. Denne gjennomgangen viser at vi har flere og gode ordninger for � sikre at elever skal f� utdanning og opp� l�ring, selv om de er i en vanskelig situasjon p� grunn av sykdom, skade eller rehabilitering. Departementet er der� for villig til � se p� om det er grupper som trenger s�r� skilte ordninger, og som i dag faller mellom eller utenfor gjeldende ordninger. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsr�den for svaret. Den gruppen unge mennesker som man her snakker om, er en sv�rt liten gruppe funksjonshemmede. Det � slite med f.eks. revmatisme og andre lidelser allerede fra barne�rene er jo en stor p�kjenning i seg selv, b�de n�r det gjelder livskvalitet og mulighet til l�ring -- ja, det sli� ter p� hele livssituasjonen. Jeg har v�rt i kontakt med unge mennesker som er i gang med slik skolegang i ut� landet, men som m� slutte dersom de ikke f�r �konomisk hjelp. Og det skal jo ikke v�re slik at det er foreldrenes �konomi som skal v�re avgj�rende for hvem som f�r mulighet til slike tilbud. Jeg forst�r det da slik at statsr�den vil se n�rmere p� dette. Jeg vil be statsr�den pr�ve � klargj�re dette slik at behandlingen kan g� raskt, og folk med en diagnose der behovet er udiskutabelt f�r s�knaden innvilget raskt. Statsr�d Jon Lilletun: Eg trur at eit av hovudproble� ma i slike saker som dette er at det gjeld f�, og at det der� med er f� som har kjennskap til kva slags ordningar som finst, og korleis dei kan kombinerast. Det er klart, det ser eg berre no n�r eg har begynt � innhente opplysningar fr� minst tre departement for � pr�ve � skaffe ei oversikt for � svare p� representanten Arnesens sp�rsm�l, at dette er vanskeleg. Og dersom ein har sett i gang utdanninga ute f�r ein har f�tt klarlagt det� te, trur eg det oppst�r eit nytt problem. Vi har sterke krav til likebehandling og til god forval� ting i forhold til dei rettsreglane som ligg f�re, og det skal vegast opp mot eit individuelt omsyn. Ettersom dette dreiar seg om personar som har eit konkret problem, ber eg om at saka vert send til meg, s� skal eg pr�ve � f� adressert den til det departementet som den mest naturleg h�yrer til. Eg kan ikkje utan vidare love st�tte her og no, men vi m� iallfall kunne sj� p� det. S� det oppmodar eg representanten Arnesen til � gjere. S p � r s m � l 1 9 Grete Knudsen (A): Jeg vil f� stille f�lgende sp�rs� m�l til kirke�, utdannings� og forskningsministeren: �N�r vil den bebudete melding/proposisjon om Kir� kens �konomi bli fremlagt for Stortinget?� Statsr�d Jon Lilletun: Under behandlinga av stats� budsjettet for 1999 vedtok Stortinget � be Regjeringa leggje fram ei samla vurdering av den �konomiske situa� sjonen i Kyrkja etter innf�ringa av ny kyrkjeleg lovgje� ving. Saka vil verte lagd fram for Stortinget i form av ei eiga melding. I Stortinget 15. desember i fjor sa eg at meldinga ville verte lagd fram p� ny�ret, og i den orien� teringa som Regjeringa sende til Stortinget om saker i v�rsesjonen 2000, st�r det at meldinga om �konomien i Kyrkja kjem i mars. Dette kan eg i dag stadfeste med � seie at dersom ikkje noko uventa skulle hende, vil Stor� tinget f� meldinga i l�pet av mars. Grete Knudsen (A): Jeg er glad for svaret som stats� r�den her gir. Men Stortinget, eller komiteen, var p� det tidspunktet ogs� opptatt av at dette ikke n�dvendigvis skulle v�re en melding, for det vil da ta tid f�r man helt konkret f�r orden p� �konomien, men at det burde v�re en proposisjon. Jeg sp�r om statsr�den ogs� vurderer det, eventuelt en kombinasjon av dette, slik at vi kan sikre �konomien p� et tidligere tidspunkt enn det vi kan med bare en melding. Statsr�d Jon Lilletun: Fyrst vil eg gjerne f� uttryk� kje glede over representanten Knudsen sitt engasjement i forhold til den �konomiske situasjonen i Kyrkja. S� vil eg seie at eg sj�lvsagt er innstilt p� � kome til� bake til Stortinget p� den m�ten som komiteen vil at eg skal kome tilbake. N�r ein les teksten og vedtaket som Stortinget den gongen gjorde, trur eg likevel det er opp� lagt at det er ei melding ein har bede om. Men eg skal pr�ve � leggje til rette for at det skal vere mogleg � dra konsekvensar av denne meldinga raskast r�d er. Forhandlinger i Stortinget nr. 150 1. mars -- Ordin�r sp�rretime S 1999�2000 2000 2243 S p � r s m � l 2 0 Dag Danielsen (Frp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til kirke�, utdannings� og forskningsministeren: �Oslo kommune har if�lge mine opplysninger sendt brev sammen med tre andre storbyer, datert 13. august 1999, med p�f�lgende purringer, vedr�rende dekningen av kommunens ekstra ikke�refunderte kostnader som f�l� ge av innf�ring av 6��rs reformen (Reform 97), uten � ha f�tt svar. Vil statsr�den s�rge for at svar blir gitt snarest, og at Oslo kommune og landets �vrige kommuner vil f� dek� ket ekstrakostnader som f�lge av innf�ringen av Reform 97?� Jeg m� f� lov til � korrigere dateringen av det brevet jeg ettersp�r. Riktig dato skal v�re 17. februar 1999. Jeg har gitt statsr�den beskjed om dette, og jeg beklager det eventuelle merarbeidet dette har p�f�rt departementet. Statsr�d Jon Lilletun: Det er rett at departementet har f�tt eit brev fr� Oslo, Kristiansand, Trondheim og Troms� kommunar som dreiar seg om investeringsst�tta i samband med Reform 97. Eg seier meg lei for at kom� munane enno ikkje har f�tt skriftleg svar, men ein m�tte avvente Stortinget si handsaming av Riksrevisjonen sin rapport. Eg vil no syte for at dei f�r svar snarast r�d er. N�r det gjeld sp�rsm�let om desse og andre kommu� nar har hatt ekstrakostnader til investeringar i samband med Reform 97 som skulle vore dekte av den statlege kompensasjonen, men ikkje er det, vil eg vise til at Re� form 97 er ei s�rs gjennomrekna reform p� investerings� sida. Investeringskompensasjonen til kommunane byggjer p� ei investeringsramme basert p� objektive kriterium og eit berekningsgrunnlag. Det har med andre ord ikkje vore lagt opp til noka refusjonsordning. Saka har vore lagd fram for og behandla av Stortinget ved fleire h�ve, og Stortinget har slutta seg til denne m�ten � kompensere re� formrelaterte meirkostnader til investeringar p�. Departe� mentet har informert kommunane om dette. Riksrevisjonen la f�r jul fram ein forvaltningsrevi� sjonsrapport, Dokument nr. 3:10 for 1998�99, Riksrevi� sjonens unders�kelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97, som vart behandla av Stortinget 3. desember 1999. Eg vil sitere fr� Riksrevi� sjonens fr�segn om denne saka: �Riksrevisjonen konstaterer at departementet og mange kommuner har ulike oppfatninger om hva som er fornuftige og rimelige forutsetninger for full kom� pensasjon, ... og at flere kommuner i ulike sammen� henger har etterlyst n�rmere presisering, utdyping og klargj�ring av forutsetningene for kompensasjonsmo� dellen.� Riksrevisjonen peiker elles p� at det er viktig � ta med seg erfaringane fr� arbeidet med Reform 97 i arbeidet med framtidige reformer der fleire forvaltningsniv� er in� volverte. Dette er eg heilt einig i. N�r det gjeld den �konomiske kompensasjonen for meirkostnader til investeringar i samband med Reform 97, ser eg p� saka som avslutta etter Stortinget si behandling av rapporten fr� Riksrevisjonen. Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsr�den for det positive i svaret hans, som inneb�rer at kommunene n� vil f� svar s� snart som mulig. N�r det gjelder detaljene i innholdet i svaret, m� vi av� vente det og se hvilke konkrete detaljer som fremkom� mer der n�r vi skal vurdere om svaret vil v�re tilfreds� stillende. For det er et faktum at det er stor uenighet mel� lom flertallet av kommunene i landet og departementet om dekning er gitt. Blant annet har kontroll� og konstitu� sjonskomiteen p�pekt at det er riktig at kommunene skal ha full dekning for de merutgiftene som reformen medf�� rer. Det har ogs� v�rt rettet kritikk fra Riksrevisjonens side for m�ten oppf�lgingen av Reform 97 har skjedd p�. Riksrevisjonen har ogs� konstatert at departementet og mange kommuner har ulike oppfatninger om hva som er fornuftige og rimelige forutsetninger for full kompensa� sjon. Men dette vil vi komme tilbake til n�r svaret er av� gitt. H a n s J . R � s j o r d e hadde her gjeninntatt presidentplassen. Statsr�d Jon Lilletun: Fyrst vil eg kommentere at re� presentanten Danielsen sa seg lei for at det var brukt feil dato p� brevet i sp�rsm�let, og eg set sj�lvsagt pris p� at det vart retta opp. D� vil eg kvittere med � seie at d� Riksrevisjonens rapport vart behandla her i desember, burde svaret sj�lvsagt alt vore sendt fr� oss. Difor gjen� tek eg at det skal skje �snarast r�d er�. N�r det gjeld realitetane som Dag Danielsen var inn� om, er det viktig � halde fast p� at det finst to typar prin� sipp for statleg finansiering. Det eine er refusjonsord� ning, det andre er etter objektive kriterium. Det var eit eige utval, Hervik�utvalet, som gjekk gjennom dette, og departementet har halde seg heilt i samsvar med utvalet. S� er det likevel ei usemje, som representanten Danielsen seier. Det har Riksrevisjonen peika p�, men den har ikkje trekt andre konsekvensar av det enn at ein m� sj� p� for� valtninga ved eit seinare h�ve. Det vil departementet gjere. S p � r s m � l 2 1 Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil f� lov � stille f�l� gende sp�rsm�l til samferdselsministeren: �Jernbanetrafikken gjennom Drangsdalen p� S�r� landsbanen er sv�rt risikofylt. Som en f�lge av dette m� blant annet togene g� med sv�rt redusert fart. Hvilke planer har statsr�den for � f� realisert det nye tunnelprosjektet i Drangsdalen?� Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Drangsdalen er et rasutsatt parti p� S�rlandsbanen. Det foreligger godkjent hovedplan fra 1995 vedr�rende omlegging av linjen i tunnel for � l�se dette sikkerhetsproblemet. Jernbanever� 150 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2244 ket foretar n� en kvalitetssikring av foreliggende plan og kostnader. Dette arbeidet er ikke avsluttet. Som p�pekt, er det riktig at togene m� g� med redu� sert fart forbi de rasutsatte partier i Drangsdalen, slik at togene kan stoppe dersom det har g�tt et ras. Dette med� virker til � holde oppe sikkerheten ved togframf�ringen. Jeg kan opplyse om at Jernbaneverket i forbindelse med Jernbanetilsynets godkjennelse av krengetogtrafikken p� strekningen vil f� laget en s�rskilt risikoanalyse for Drangsdalen. Arbeidet med denne risikoanalysen er ikke avsluttet. Drangsdalen er ett av flere rasutsatte partier p� det norske jernbanenettet, og jeg vil i forbindelse med frem� leggelsen av Nasjonal transportplan 2002�2011 komme tilbake til p� hvilke strekninger det vil v�re aktuelt � pri� oritere rassikringstiltak samt omfanget av disse rassik� ringstiltakene. Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker statsr�den for svaret, som jeg kunne ha �nsket hadde v�rt mer fram� tidsrettet og mer offensivt enn det var. Situasjonen i Drangsdalen er n� den at togene kj�rer 20 km i timen ned, 40 km opp. Det gjelder s�gar de nye Signatur�togene. Men det som er hovedpoenget, er sikkerheten. Vi vet at jernbanelinjen g�r 80�85 meter oppe i lia, med E39 p� nedsiden, og man kan tenke seg hvilke dimensjoner en ulykke der eventuelt vil kunne f�. Dette med vurdering av risikosituasjonen, kvalitetssikring osv. er vel og bra, men det som er utgangspunktet, er at dette har en jobbet med veldig lenge. Det er flere perioder siden Stortingets dav�rende samferdselskomite var p� bes�k i omr�det. S� mitt sp�rsm�l til statsr�den er egentlig: Vil han s�r� ge for at dette kommer inn i Nasjonal transportplan ved den f�rste behandlingen vi f�r n� i v�r i Stortinget? Det er nemlig h�yst p�krevd av sikkerhetsmessige grunner. Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Som representanten understreker, er dette ingen ny situasjon. Den har eksis� tert i lang, lang tid -- skal vi si alltid, helt siden det ble tra� fikk i omr�det. N� har vi tenkt � ta dette for oss i forbin� delse med NTP, Nasjonal transportplan. Dette vil da bli forelagt Stortinget p� vanlig m�te. Jeg vil dermed forven� te at Stortinget ogs� foretar n�dvendige prioriteringer i den sammenheng. Det vil for denne strekningen, som for en del andre strekninger, bli n�dvendig � klargj�re b�de prioritering, kostnader og en tidsplan for gjennomf�ring. I mellomtiden tar vi n�dvendige sikkerhetstiltak, slik at ulykker ikke skal skje. Det betyr at vi m� tilpasse far� ten etter forholdene, og s� f�r vi f�lge Jernbanetilsynets p�legg n�r de m�tte komme. S p � r s m � l 2 2 Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil f� lov til � stille f�l� gende sp�rsm�l til sosialministeren: �If�lge Verdens Gang 24. februar 2000 har Lambert� seter sosialkontor ettergitt en sosialklient 478 595 kroner av gjelda til tross for at mannen hadde formue. Han eier n� to leiligheter og har leieinntekt av den ene i tillegg til sin uf�repensjon. Han har ogs� mottatt sosialhjelp for tre barn mens disse oppholdt seg i Pakistan. Hva vil statsr�den foreta seg for at ikke vanlige folk, som har slitt et helt liv for � eie bolig, skal miste troen p� det norske sosialvesen, og for � skape mer likhet mellom sosialklienter?� Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Hovudansva� ret for sosialtenestene ligg hj� kommunane. Lova gjev kommunane fridom til � bruka skj�nn n�r dei avgjer om dei skal krevja refusjon i utbetalt trygd. Samstundes m� dei halda seg innanfor dei rammer sosialtenestelova og forvaltingslova gjev: Sosialtenesta m� -- som eitkvart for� valtingsorgan -- sj� til at saka er s� grundig opplyst som mogleg f�r dei kan treffa vedtak. Eg har vore i kontakt med Oslo kommune om saka re� presentanten Nesvik viser til, og kommunen stadfestar at saka i store trekk er riktig framstilt i dagspressa. Det er p� det reine at rutinane til sosialtenesta har svikta. Kom� munen opplyser at ein no dr�ftar behovet for ein gjen� nomgang av rutinar og fullmakter med sikte p� innskjer� ping av gjeldande rutinar. Sakshandsamingsreglane skal m.a. hindra at vi f�r uri� melege resultat. Dessverre kan ein ikkje gardera seg mot at det likevel skjer feil fr� tid til anna. Det er difor vi har klageordningar, kontrollrutinar og system for � kunna retta opp slike feil. I dei h�va der nokon bevisst gjev uriktige opplysningar eller teier med opplysningar for p� den m�ten � f� h�gare ytingar, har sosialtenestelova reg� lar om tilbakekrevjing. Ved slike h�ve m� sosialtenesta �g vurdera om saka skal meldast til politiet. Eg har f�tt opplyst at Oslo kommune allereie er i gang med � f�lgja opp denne saka og sj� til at rutinane blir innskjerpa. For � kunna halda oppe velferdsstaten er det viktig at folk har tiltru til han. Samstundes som sosialtenesta m� kunna ta omsyn til individuelle behov, er det eit m�l at sosialtenesta har ein mest mogleg einsarta praksis rundt om i kommunane. I St.meld. nr. 50 for 1998�99, Utjamningsmeldinga, gjer Regjeringa framlegg om � innf�ra statlege normer for �konomisk st�nad til livsopphald. Eg trur dette vil minska vilk�rlege skilnader i st�nadsniv�et mellom kom� munar. Normerte satsar vil �g kunna effektivisera saks� handsaminga slik at sosialtenesta f�r meir tid til � f�lgja opp kvar enkelt st�nadsmottakar p� ein forsvarleg m�te. Eg vil �g f� peika p� handlingsplanen �Kunnskap og brubygging�, ein plan vi har iverksett for � rusta opp dei tilsette p� sosialkontora til � gjera eit end� betre arbeid. Gjennom dette arbeidet tek departementet sikte p� � heva kvaliteten i sakshandsaminga til sosialtenesta. Eitt av m�la er � f� ein meir einsarta praksis n�r det gjeld �kono� misk st�nad rundt om i kommunane. Dette blir no f�lgt opp av fylkesmennene gjennom iverksetjing av m�lretta oppl�ring og tilbod om kvalifisert rettleiing. Harald T. Nesvik (Frp): Sosialsjefen i Lambertseter bydel sier til VG at det var hun som innvilget klientens s�knad, og at det ikke ble beg�tt ulovligheter i sakens an� 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2245 ledning. Det er ikke akseptabelt at enkelte sosialkontorer kan foreta denne typen avgj�relser, og Fremskrittspartiet vil komme tilbake med et Dokument nr. 8�forslag som vil kunne bidra til bedre kontroll og folkevalgt styring av sosialkontorene, slik at det ikke kan utbetales eller etter� gis til dels store summer uten skikkelig kontroll og gjen� nomgang av sakene. Kan statsr�den virkelig akseptere at norske sosialkon� torer kan bevilge hvilke summer det skal v�re, uten � foreta n�dvendige unders�kelser rundt klientens forhold -- er det virkelig nok � mene at det ikke er penger � hente, slik som det st�r i VG? Vil statsr�den se p� denne saken og s�rge for at det blir foretatt en grundig vurdering av om man bl.a. foretar de riktige unders�kelsene rundt en sosialklients forhold, som her er fullstendig mangelfulle? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Av forvaltings� lova � 17 framg�r det f�lgjande: �Forvaltningsorganet skal p�se at saken er s� godt opplyst som mulig f�r vedtak treffes.� Eg har alt understreka den kontakten som har vore med Oslo kommune nettopp for � f� informasjon om kor� leis saka er handtert fr� kommunen si side. Det er p� det reine at rutinane i sosialtenesta har svikta. Kommunen opplyser at dei sj�lve no g�r gjennom rutinar og fullmakt� er for � hindra at vi f�r eit slikt tilfelle igjen. Eg har vidare b�de i utjamningsmeldinga og i �Kunnskap og brubygging� peikt p� det, nettopp for � understreka at det er behov for ytterlegare arbeid for � f� ei betre sakshand� saming. S p � r s m � l 2 3 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra John I. Alvheim, til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende. John I. Alvheim (Frp): Mitt sp�rsm�l g�r da til den �rede helseminister: �I Aftenposten 17. februar 2000 kunne en lese at 4 av 10 revmatikere ikke har r�d til � skaffe seg de mest effek� tive medisinene og � f�lge anbefalt behandling fra lege. Rundt 100 000 revmatikere lider un�dig p� grunn av d�r� lig �konomi, if�lge en unders�kelse fra Norsk Revmati� kerforbund. Jeg synes det er et paradoks at et rikt land som Norge har et helsevesen som favoriserer dem med best �konomi. Kan statsr�den tenke seg � bidra til at disse og andre pasienter f�r det tilbudet legen mener er best?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Unders�kelsen som det er vist til i representanten Alvheims sp�rsm�l, viser at mennesker med kronisk sykdom kan ha til dels betydeli� ge utgifter til helsetjenester utover ordningen med ut� giftstak for egenandeler. Egenandelstaket omfatter lege� og psykologhjelp, legemidler p� bl� resept og syketrans� port. Revmatikere vil i tillegg ofte ha behov for fysikalsk behandling og for legemidler p� hvit resept, bl.a. til smertebehandling. Mange vil ogs� ha nytte av opphold ved opptreningsinstitusjon eller behandlingsreiser til ut� landet, med fysikalsk behandling og trening i varmt vann. Folketrygden yter bidrag til opptreningsopphold, men egenandelen kan v�re betydelig. Ved behandlings� reiser til utlandet som finansieres over statsbudsjettet, er det en egenandel p� 100 kr pr. d�gn. I tillegg til de statlig organiserte behandlingsreisene arrangerer organisasjonene helsereiser til Syden. Jeg kan nevne at Norsk Revmatikerforbund er i ferd med � eta� blere et moderne behandlingssted med 185 plasser i Spa� nia. Ved slike helsereiser kan folketrygden yte bidrag til fysikalsk behandling etter honorartakst, alts� uten egen� andel for pasienten. Den refererte unders�kelsen gir en dokumentasjon av �konomiske forhold for grupper av revmatikere. Som kjent har departementet, med utgangspunkt i Stortingets vedtak ved budsjettbehandlingen for 1999, satt i gang et omfattende arbeid med sikte p� � vurdere bedre skjer� mingsordninger for kronikere og andre storbrukere av helsetjenester. Jeg regner med at dette arbeidet vil avdek� ke p� hvilke omr�der behovene er st�rst, og dermed gi et grunnlag for � vurdere tiltak. Som ledd i oppf�lgingen av rehabiliteringsmeldingen har departementet dessuten satt i gang en egen vurdering av finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene. I tillegg har jeg nettopp mot� tatt forslag fra et utvalg som har gjennomg�tt opplegget og ordningen med behandlingsreiser til utlandet, som ogs� ber�rer sp�rsm�let om egenandeler. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med resultatene av dette arbeidet i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2001, og mitt m�l er � komme fram til ordninger som bedre skjermer storforbrukerne. Jeg er kjent med at nye legemidler mot revmatiske li� delser er p� vei inn i det norske markedet. Medisinene er s� nye at ingen av dem har f�tt markedsf�ringstillatelse i Norge enn�. De er likevel tilgjengelige gjennom ordnin� gen med godkjenningsfritak, der den enkelte lege s�ker Statens legemiddelkontroll om midlertidig tillatelse til forskrivning for en eller flere pasienter. Ikke�markeds� f�rte preparater tas ikke opp p� bl�reseptlisten, men kan i en del tilfeller refunderes etter individuell s�knad. Om kort tid vil trolig disse medisinene innvilges markedsf�� ringstillatelse i Norge. Jeg antar at det da ogs� vil komme s�knad om opptak i bl�reseptordningen, som da vil bli vurdert etter gjeldende retningslinjer. John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret og er glad for at helseministeren ser positivt p� � skjerme storforbrukerne. Problemet med d�rlig �konomi og store helseutgifter blant ulike kronikergrupper er ikke ukjent. Bare de siste fire �rene har egenandelene p� helsetjenester og medisi� ner �kt med ca. 40 pst. �kningen er ikke dramatisk, utta� ler statssekret�r Malme til Aftenposten. Nei, med en statssekret�rl�nn er nok ikke �kningen dramatisk, men for kronisk syke som har en inntekt p� tilsvarende en fjerdedel av en statssekret�rs l�nn, kan �kningen v�re livstruende. Denne skatt p� sykdom utgj�r n� en fjerde� del av de totale sykehusutgiftene. Mener helseministeren 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2246 at denne sykdomsskatten er rettferdig og i tr�d med hans egen melding om verdier i helsetjenesten? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg g�r ut fra det var uttalelser fra statssekret�r Holme og ikke statssekret�r Malme representanten Alvheim viste til. Statssekret�r Holmes poeng var knyttet til den egenandels�kning som skjedde i forbindelse med statsbudsjettbehandlingen for 2000, og da skjedde det som kjent en justering omtrent i pakt med l�nns� og prisutviklingen. Det som imidlertid er et felles anliggende for representanten Alvheim og meg, er at vi i dag har en egenandelsordning som ikke skjermer storforbrukerne godt nok. Jeg mener at det b�r v�re mulig � komme fram til skjermingsordninger som gj�r at de f� som har store utgifter, betaler mindre, og da synes jeg godt at de mange som har sm� utgifter, kan be� tale noe mer. Det vil v�re mer i samsvar med de verdier jeg �nsker � st� for i helsepolitikken. S p � r s m � l 2 4 Ola D. Gl�tvold (Sp): Jeg �nsker � stille sosialminis� teren f�lgende sp�rsm�l: �Sosialministeren tok allerede i 1998 initiativ til � rydde opp i krigsbarnsaken. Dette har blant annet f�rt til en grundig kartlegging med tanke p� et best mulig grunn� lag for oppreisning, ogs� i forhold til �konomisk erstat� ning. N� melder massemedia at sju krigsbarn som har reist erstatningss�ksm�l mot staten, ikke n�r fram fordi staten har p�beropt foreldelse av sakene. Hvordan kan det v�re samsvar mellom disse handlin� gene?� Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Sosial� og hel� sedepartementet gav i november 1998 Noregs forskings� r�d i oppdrag � utarbeida ein kunnskapsstatus om krigs� barna sin situasjon i etterkrigstidas Noreg. Bakgrunnen for oppdraget var den auka merksemda om krigsbarna og deira oppvekst. Det var sett fram p�standar om m.a. of� fentleg underslag av midlar, trakassering og maktover� grep. Rapporten �Fiendens barn?� fr� Noregs Forskingsr�d var klar i juni 1999. Sj�lv om nokre av dei framsette p�standane blir tilba� keviste i rapporten, eller i alle fall noko svekte, viser rap� porten �g at mange krigsbarn har lidd mykje vondt. Ein hovudbodskap i rapporten er at vi treng meir kunnskap om denne delen av v�r historie. Sosial� og helsedepartementet arbeider i desse dagar med utforminga av eit nytt oppdrag til Noregs forskings� r�d for � f�ra vidare det arbeidet som er p�begynt. Arbei� det skjer i n�r kontakt med Barne� og familiedeparte� mentet og Kyrkje�, utdannings� og forskingsdepartemen� tet. Regjeringa satsar her p� eit meir omfattande doku� mentasjonsarbeid for � avdekkja kva som skjedde og korleis dette har kunna g� til. Dette er komplekse sp�rs� m�l, og for � koma p� sporet m� ein sj� n�rare p� b�de politiske og faglege oppfatningar og meir folkelege syns� m�tar om krigsbarna i deira samtid. Dokumentasjons� arbeidet vil m.a. gje eit heilt anna grunnlag for krav om rettferdsvederlag -- ogs� kalla �billighetserstatning� -- enn det krigsbarna har hatt til no. Sju krigsborn har reist rettssak mot staten med krav om erstatning/oppreising for brot p� menneskerettane. I desse sakene gjer staten gjeldande at krava er forelda. Bakgrunnen er at forholda ligg s� langt tilbake i tid at det vil vera sv�rt vanskeleg � f�ra bevis i saka. Regjeringa trekkjer ikkje i tvil at dei som no har reist erstatningssak mot staten, har hatt vonde opplevingar under oppveksten i etterkrigstida i Noreg. Men vi kan likevel ikkje la vera � visa til at sakene som rettssaker er forelda. Eg finn det ikkje rett her � g� n�rare inn p� denne saka som no skal behandlast i rettsapparatet. Eg er fullt klar over at det kan vera vanskeleg � sj� forskjellen mellom p� den eine sida det forskings� og granskingsarbeidet som departementet har sett i gang og som gjeld alle krigsbarn, og p� den andre sida dei rettsle� ge krava som sju krigsbarn har sett fram. I desse vanskelege sakene finst to vegar fram mot oppretting av den skade krigsbarna har vore utsette for. Den eine vegen er innafor rettssystemet, den andre er utanfor. Vegen om domstolane er etter mi meining den tyngste vegen � g� for den enkelte. Sakene er s� gamle at det er sv�rt vanskeleg, om ikkje umogleg, � f�ra bevis som er gode nok for ei rettsleg pr�ving av erstatningsan� svaret. Den andre vegen er via politisk oppf�lging. Den� ne vegen inkluderer akseptering, dokumentasjon, mo� ralsk oppreising og eventuelt �konomisk erstatning. Stortinget forvaltar instituttet rettferdsvederlag, alts� �billighetserstatning�. Her gjeld heilt andre og noko �mildare� beviskrav enn i rettssalen. Regjeringa vil i sitt arbeid med s�knader om rettferdsvederlag ta omsyn til krigsbarna sine eigne tolkingar av opplevingane sine, i tillegg til den dokumentasjonen som no blir framskaffa. Det at Regjeringa no har teke tak i denne saka, inneber at vi har gjeve krigsbarna aksept. Eg vil �g visa til at stats� ministeren i sin nytt�rstale har gjeve moralsk oppreising p� vegner av staten. N�r forskingsarbeidet har kome vidare, vil vi ha grunnlag for � vurdera om det er aktuelt � setja ned eit eige utval til � sj� n�rare p� eit opplegg for erstatning. Det m� eg i s� fall f� koma attende til. Eg vil til slutt f� nemna at departementet har hatt og har n�r kontakt med krigsbarna sine organisasjonar. Dei� ra synsm�tar og haldningar har vore til stor hjelp for de� partementet. Ola D. Gl�tvold (Sp): Jeg takker sosialministeren for svaret. Jeg vil gi ros til sosialministeren og Regjeringen for at man har tatt opp denne saken. Det er den f�rste re� gjeringen som har tatt dette sp�rsm�let alvorlig og pr�vd � gi en oppreisning og unnskyldning til krigsbarna v�re. Det har v�rt veldig mange uheldige presseoppslag i den� ne saken, og jeg m� si at det i hvert fall ikke har v�rt god vilje til � sondre mellom det � f� et avslag fra rettsappara� tet og det � kunne f� en oppreisning, som statsr�den her nevner. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2247 Jeg vil be om at den forskningen som n� settes i gang, g�r raskt, og at en f�r en skikkelig og konkret plan for hvordan denne erstatningen og oppreisningen skal skje. Jeg mener det er klare indikasjoner p� at det b�r v�re en slik oppreisning og et �konomisk vederlag, og at en ogs� ser p� om det b�r v�re et eget utvalg som sluttf�rer den� ne saken. Med svaret statsr�den gav i dag, kan det i hvert fall ikke sies, som en avis uttalte p� lederplass her om da� gen, at if�lge sosialministeren kan ikke krigsbarna f� er� statning. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg ynskjer � stadfesta det siste som representanten Ola D. Gl�tvold her understrekte. Regjeringa har allereie medverka til at fleire finn fram i h�ve til behovet for dokumentasjon. Vi har fordelt ansvaret mellom departementa for � hjelpa til med det -- det gjeld alt fr� d�psattestar til �vrige doku� ment og informasjon, og det er �g klar ei eiga kvitbok med ei samling av offentlege dokument, etter den fyrste forskingsrunden. Eg fekk kritikk for at eg hadde hatt s�nn hast med det fyrste oppdraget. Eg gav Noregs forskingsr�d fire m�na� der p� oppdraget -- og dei klarte � f� mykje ut av det -- fordi vi ville ta eit fyrste steg p� vegen. Eg vil syta for at forskinga vidare tek kort tid, men at den blir s� omfattan� de som det er behov for. S p � r s m � l 2 5 Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg � stille f�l� gende sp�rsm�l til sosialministeren: �En beboer ved Conrad Svendsen Senter (CSS) skal flyttes fra dette senteret og til foreldrenes hjemkommune mot egen vilje. Vedkommende er d�v og har omfattende psykiske plager. Han har i dag et godt behandlingstilbud i et tegnspr�klig milj�. Dessverre kan ikke kommunen tilby tilsvarende opplegg. Statsr�den har i brev til for� eldrene gitt uttrykk for forst�else for problemet. Hva vil statsr�den gj�re i denne saken, og vil statsr� den s�rge for � sikre rettighetene for denne sv�rt margin� ale gruppen funksjonshemmede?� Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg har for kort tid sidan svart p� eit brev fr� foreldra til ein bebuar ved Conrad Svendsen Senter -- CSS -- som er redde for � mis� ta dette tilbodet. Av brevet fr� foreldra forstod eg det slik at kommunen enno ikkje hadde fatta eit vedtak om � byg� gja opp eit lokalt tilbod. Eventuelt vedtak blir � rekna som eit enkeltvedtak i h�ve til dei rettane som ligg i dette med omsyn til hjelp, samt h�vet til � klaga til fylkesman� nen eller fylkeslegen p� det tilbodet som blir gjeve. Eg finn det ikkje rett av meg � g� n�rare inn i denne spesiel� le saka enn dette. Eg kan f�ya til at eg veit at senteret og kommunen arbeider med saka. Med tanke p� framtida til CSS skal eg gjera kort greie for det arbeidet som no p�g�r om kva for status CSS kjem til � f�. CSS er ein institusjon med 80 plassar for d�ve med ulike tilleggsfunksjonshemmingar. Mange har behov for omfattande spesialiserte tenester i eit tilpassa teiknspr�kmilj�. Institusjonen ligg i Oslo, blir driven i regi av Stiftelsen Hjemmet for D�ve og er p� Oslo kom� mune sin helseplan. CSS har i dag status som spesialsjukeheim og er regu� lert av sjukehuslova. Departementet legg opp til at ny lov om spesialisthelsetenester erstattar sjukehuslova fr� 1. ja� nuar 2001. Dei fleste av tenestene ved CSS blir ikkje de� finerte som spesialisthelsetenester. Det ligg s�leis til rette for at finansieringa av plassane p� CSS fr� det tidspunk� tet i hovudsak ikkje lenger blir definert som eit fylkes� kommunalt ansvar, og at kommunane fr� det same tids� punktet tar over ansvaret for pleie� og omsorgstenestene, prim�rhelsetenestene og dei sosiale tenestene elles, sam� tidig som ein finn ei praktisk l�ysing p� finansieringa av spesialisthelsetenestene. Dette er ein konsekvens av opplegget i samband med rehabiliteringsmeldinga, St.meld. nr. 21 for 1998�99 An� svar og meistring, der Regjeringa i tr�d med tilr�dingane fr� NOU 1995:14, Fylkeskommunale langtidsinstitusjo� ner, la opp til at spesialsjukeheimane etter kvart skal av� viklast. I samband med handsaminga av denne meldinga gav sosialkomiteen i Innst. S. nr. 178 for 1998�99 uttrykk for m.a. dette: �Komiteen ser det som viktig at det snarest blir fore� tatt en avklaring vedr�rende den videre drift av dette senteret.� Eg meiner at det i praksis vil vera vanskeleg � gje eit godt nok tilbod lokalt til mange av dei menneska med funksjonshemmingar som i dag f�r eit tilbod p� CSS. Dette har s�rleg samanheng med at dei m� kommunisera p� teiknspr�k. Dei fleste stader i landet har ikkje teiknspr�kmilj�. Hjelpeapparatet har i mange tilfelle hel� ler ikkje h�ve til � kommunisera p� det spr�ket dei d�ve brukar. Det er difor viktig at den gode kompetansen CSS har bygd opp, blir halden ved like og f�rt vidare ogs� n�r CSS ikkje lenger er regulert som ein spesialsjukeheim. Sosial� og helsedepartementet arbeider for tida aktivt med � finna ei l�ysing p� sp�rsm�let om finansieringa av tilbodet til den gruppa funksjonshemma menneske som i dag bur p� CSS. Representantar fr� departementet har i februar vore p� bes�k hj� Conrad Svendsen Senter, og det har etter det vore eit eige m�te med Oslo kommune og CSS. Eg kan ikkje g� i detalj om det arbeidet som konkret p�g�r i departementet. Men lat meg streka under at eg ynskjer � leggja forholda til rette for at kommunane skal velja � gje dei brukarane som ynskjer det og har be� hov for det, eit tilbod om tenester p� Conrad Svendsen Senter. N�r det kjem til stykket, er det kommunane som skal gjera vedtak om tenestene, men tenestetilbodet skal s� langt som mogleg formast ut i samarbeid med bruka� ren. Det skal i h�ve til m.a. sosialtenestelova leggjast stor vekt p� kva brukaren meiner. Finansieringa av spesialist� helsetenestene m� ogs� sikrast. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg har lyst til � understreke at jeg pr�ver � unng� � ta opp sp�rsm�l som gjelder enkeltpersoner. Men vi snak� ker her om en s� marginal gruppe at det n�rmest er 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2248 umulig � ikke ber�re enkelttilfeller n�r man tar opp sp�rsm�l om rettigheter. Jeg �nsker � stille et prinsipielt sp�rsm�l. Jeg mener at ogs� mennesker i en slik situasjon m� f� respekt for egne synspunkt, spesielt n�r det dreier seg om valg av bosted og om annet som gjelder livssituasjonen. Jeg synes ikke at denne etter mitt syn soleklare retten er godt ivaretatt i dette konkrete tilfellet. Jeg vil sp�rre statsr�den om det ikke er grunner som tilsier at funksjonshemmede i en slik situasjon m� f� en mer reell innflytelse p� sin egen situa� sjon? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg vil gje ros til representanten Bendiks H. Arnesen fordi han tar opp eit sp�rsm�l som dette. Eg deler hans engasjement for � sikra best moglege tenester. Eg deler den uroa som han her kjem med i h�ve til end� betre enn i dag � akta p� brukaren si eiga meining. Det fyrste punktet gjaldt eit vedtak i kommunen som grunnlag for kva kommunen her ville, ynskte og kunne stilla opp med. Det neste er forholdet til Conrad Svend� sen Senter og pr. i dag �g forholdet til fylkeskommunen. Eg veit at dette er ei sak som det no blir arbeidd med, og eg kjem til � fylgja med vidare. Presidenten: Vi g�r da tilbake til sp�rsm�l 17. S p � r s m � l 1 7 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Olav Gunnar Ballo til kirke�, utdannings� og forsknings� ministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende. Olav Gunnar Ballo (SV): �Norges forskningsr�d har gitt avslag p� en s�knad om forskning p� risiko knyttet til genmat. Norges forskningsr�d finansierer i dag ingen prosjekter om helserisiko knyttet til genmat, og p� ver� densbasis har forskningen i stor grad v�rt foretatt av pro� dusenter av genmat, og der det knytter seg �konomiske egeninteresser til resultatet av forskningen. Hvilke tiltak vil statsr�den sette i verk for at det skal foreg� forskning i offentlig regi p� dette omr�det?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Sosial� og helsedepar� tementets forskningsmidler tildeles Norges forsknings� r�d, NFR, som s� behandler alle s�knader ut fra vitenska� pelige kriterier. I tildelingsbrevet til Forskningsr�det fra departemen� tet legges visse f�ringer p� hvilke omr�der departementet �nsker at Forskningsr�det skal prioritere, men dette blir p� et overordnet plan og ikke i forhold til den enkelte s�knad, slik at Sosial� og helsedepartementet normalt ikke tar stilling til hvilke forskningsprosjekter som b�r f� st�tte. Sosial� og helsedepartementets midler g�r i stor grad til omr�det medisin og helse. I tillegg gav Sosial� og hel� sedepartementet et direkte tilskudd til drift av Norsk in� stitutt for gen�kologi i 1999. Studier som gj�res ved det� te instituttet, omfatter studier av risikomomenter i forbind� else med anvendelse av genteknologi og genmodifisering. Sosial� og helsedepartementet har innhentet opplys� ninger fra Norges forskningsr�d om aktuell forskning vedr�rende helserisiko knyttet til genmat. Innen den forskningen som Forskningsr�det priorite� rer, er det flere muligheter for � st�tte prosjekter med problemstillinger knyttet til helse� og milj�effekter ved genmodifisert mat, s�kalt GMO. Jeg vil samtidig under� streke at det er en forutsetning at Forskningsr�det mottar s�knader som tar opp forskningssp�rsm�l om GMO. Til n� har r�det mottatt relativt f� s�knader fra forsknings� milj�er innen dette temaet. De f� s�knadene som er mot� tatt, har kommet til omr�det bioproduksjon og foredling. Omr�det medisin og helse mottok ingen s�knader innen� for dette temaet for 2000. Med de begrensede midler som Forskningsr�det har til disposisjon, m� det gis avslag p� flertallet av de s�k� nader som vurderes som faglig sett sv�rt gode. Innenfor de satsingene som er relevante for GMO�s�knader under omr�det bioproduksjon og foredling, innvilges bare 15� 20 pst. av mottatte s�knader. Forskningsr�det legger vekt p� � bruke strenge regler knyttet til habilitet i beslut� ningsprosedyren. Regjeringen fremla i St. prp. nr 1 for 1999�2000 et nytt forskingsprogram for mat og helse som Norges forsk� ningsr�d f�lger opp under omr�dene medisin og helse, og bioproduksjon og foredling. Forskningsr�det mottok 13 s�knader, men ingen s�knader knyttet til genmat. Forskningsr�det har heller ikke mottatt noen s�knader om helse� og milj�effekter av GMO fra norsk n�rings� middelindustri. Det er r�dets inntrykk at n�ringsmiddel� industrien i Norge aksepterer den skepsisen som norske forbrukere har til genmodifisert mat, og at de derfor ikke har planer om � utvikle slike produkter for det norske markedet i dag. Jeg ser det som viktig at forskningsomr�det intensive� res og gis prioritet fremover, og at det gis rammebetin� gelser som gj�r dette mulig. Dette avhenger av mange akt�rers beslutninger, som bl.a. de enkelte forskningsin� stitusjonene, n�ringslivet, Forskningsr�det og flere av departementene. Utfordringen er � f� akt�rene til � trekke i samme retning. Jeg viser i denne sammenheng til St. meld. nr. 39 for 1998�99, Forskning ved et tidsskille, som nylig ble behandlet i Stortinget. Denne meldingen trekker opp retningslinjer og strategier for forsknings� politikken som vil bli viktige ogs� for dette omr�det av forskningen. Jeg vil ta initiativ til en dialog med Norges forskningsr�d om hvordan forskningsinnsats p� dette omr�det best kan forsterkes. I tillegg til den aktive forskningen som drives, har Re� gjeringen nedsatt et offentlig utvalg for � vurdere kunn� skapsgrunnlaget med hensyn til helsemessige konse� kvenser ved bruk av genmodifiserte n�ringsmidler og n�ringsmiddelingredienser. Ett av oppdragene til dette utvalget er nettopp � p�peke kunnskapshull, og jeg reg� ner med at utvalgets innstilling, som kommer 1. oktober 2000, vil gi et grunnlag for enda mer presist � vurdere de konkrete forskingsbehovene fremover. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2249 Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsr�den for svaret, og vil understreke at SV og Regjeringen neppe har noen kryssende interesser i denne saken. Jeg vil vise til et oppslag i Klassekampen den 25. feb� ruar i �r, hvor L�geforeningen kommenterer uttalelser som lederen i Norges forskningsr�d, Christian Hambro, har kommet med. Terje Vigen i L�geforeningen sier til Klassekampen: �Jeg opplever at Forskningsr�det har et sv�rt ensi� dig fokus. Det er lite rom for kritisk analyse� I samme avis, og i samme artikkel, har man intervjuet Christian Hambro som alts� er leder i Norges forskings� r�d. Han mener at Regjeringens kritiske h�ringsnotater om direktiver -- i dette tilfellet om patent p� liv -- har �bi� dratt til � lede debatten p� ville veier�. Videre fastsl�r Hambro: �Regjeringa m� godta EUs patentdirektiv, ellers vil n�ringslivet bli tvunget til � flytte fra Norge.� Jeg er klar over at patentdirektivet ikke g�r inn i n�y� aktig den samme saken knyttet til genmodifisert organis� mer. Men det man ser her, er etter mitt syn en holdning fra Forskningsr�det som gj�r at man kan sp�rre seg: Er det slike grunner som gj�r at man ikke er villig til � g� inn og forske p� genmat, alts� n�r tilknytning til n� ringslivet? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg kan bekrefte at jeg i utgangspunktet har mye av det samme engasjement n�r det gjelder genmodifisert mat, som det jeg har sett at representanten Ballo har gitt uttrykk for. Jeg kan imidler� tid ikke delta i den type offentlig kritikk av navngitte tje� nestemenn som han n� inviterer til, og det p� grunnlag av en helt annen sak enn det dette sp�rretimesp�rsm�let dreier seg om. Jeg forholder meg til at det er Regjerin� gen, med basis i Stortinget, som trekker opp retningslin� jene for forskningspolitikken. Jeg vil med basis i det som er trukket opp i forskningsmeldingen og i statsbudsjettet for 2000, ha en dialog med Norges forskningsr�d om hvordan vi kan styrke forskningen p� dette omr�det, og jeg forutsetter at det blir en god dialog med gjensidig for� st�else. Presidenten: Vi g�r da til sp�rsm�l 26. S p � r s m � l 2 6 Grete Knudsen (A): Jeg vil stille helseministeren f�lgende sp�rsm�l: �Fors�k p� � endre menneskers homofile orientering er i strid med de verdier som ligger til grunn for det nor� ske samfunnets holdning til minoriteter, aksept og like� behandling. Spesielt grovt er det n�r organisasjoner og helsepersonell bruker sin kompetanse til � gi slike over� grep legitimitet. Er kristne helsearbeidere blitt innberettet til sine re� spektive fylkesleger for � ha deltatt i �seksuell gjenopp� rettelse av homofile�, og hva er statsr�dens holdning til dette?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: I sp�rretimen 3. feb� ruar 1999 gjorde jeg det klart i et svar til representanten �yangen ang�ende homofili at det ikke er en sykdom. Det er mange �r siden homofili ble fjernet som medisinsk diagnose. Dermed er det ikke en tilstand det er aktuelt for helsevesenet � behandle. Dette forholder jeg meg til som helseminister. Homofile har selvsagt den samme rett til helsehjelp, med de samme krav til forsvarlighet, som enhver annen. For offentlig godkjent eller autorisert helsepersonell set� ter profesjonslovene grenser for deres virksomhet. Ved ut�velse av sin helseprofesjon m� de holde seg innenfor det som er aksepterte forsvarlighetskrav innen denne profesjonen. Helsepersonell skal m�te pasienter med re� spekt. I den grad helsepersonell forg�r seg i forhold til det regelverk og standarder de er underlagt, er det en sak for tilsynsmyndighetene, her som p� andre omr�der. Helsetilsynet, som overordnet tilsynsmyndighet, kjen� ner ikke til at helsepersonell er blitt innberettet til fylkes� lege for � ha deltatt i aktiviteter som inneb�rer fors�k p� � endre homofile menneskers orientering. Dersom fyl� keslegen f�r en slik sak til behandling, vil den bli be� handlet som en individtilsynssak. Grete Knudsen (A): Jeg er glad for at statsr�den her igjen gir uttrykk for sin holdning, som st�r i motsetning til den holdning som Kirker�det viser ved � g� p� tvers av den etikken som er nedfelt i v�rt samfunn. Jeg er vide� re glad for at statsr�den her kan bekrefte at ikke noe hel� sepersonell er blitt innberettet til fylkeslegene. Dette har florert som et rykte, men er n� avkreftet av statsr�den. Jeg vil likevel stille statsr�den et sp�rsm�l, og det er om helseministeren har mottatt en s�knad fra den samme or� ganisasjonen som Kirker�det n� har gitt st�tte til for nett� opp helbredelse av homofili. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg velger � ikke g� inn i premissene verken for hovedsp�rsm�let eller det til� leggssp�rsm�let som Grete Knudsen n� stiller, annet enn i forhold til det som er mitt ansvar som helseminister. Men det skal jeg svare p�, og mine opplysninger bygger p� brev fra Statens helsetilsyn, som uttrykker at Helsetil� synet ikke kjenner til at helsepersonell er blitt innberettet til fylkeslege for � ha deltatt i nevnte aktiviteter. S� til sp�rsm�let om jeg har mottatt en s�knad. Man skal alltid v�re forsiktig med � svare kategorisk p� slike sp�rsm�l n�r man leder et stort departement med en om� fattende korrespondanse, men jeg kjenner ikke til noen slik s�knad, her jeg st�r, og i den grad jeg skulle motta en, kan jeg heller ikke se at jeg ville v�re rette adresse for en slik s�knad. S p � r s m � l 2 7 Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil f� lov � stille f�lgen� de sp�rsm�l til helseministeren: �Medi 3 AS i �lesund s�ker i disse dager om � f� opprette 5 overnattings�/observasjonssenger. De ser pri� 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2250 m�rt behovet for �kt operasjonstilbud innenfor omr�det �re�nese�hals, �ye, ortopedisk kirurgi, generell kirurgi, plastisk kirurgi og gynekologi. Innenfor alle disse omr� dene har de egne spesialister, og de har gjort avtaler med kvalifisert anestesipersonell. Vil statsr�den se positivt p� denne s�knaden, slik at dette tilbudet kan komme i gang s� raskt som mulig?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Medi 3 AS i �lesund s�kte i 1991 om godkjenning av d�gnobservasjonspost med inntil fem senger. Deres s�knad ble avsl�tt i 1993. �rsaken til avslaget var departementets vurdering av at godkjenningen av Medi 3 AS som sykehus �ville kunne medf�re en konflikt med den nasjonale m�lsettingen om en likeverdig og tilfredsstillende helsetjeneste for alle grunnet konkurranse om helsepersonell i omr�det�. Ny s�knad om godkjenning av d�gnobservasjonspost fra Medi 3 AS har siden v�rt oversendt Statens helsetil� syn for faglig vurdering. Fylkeslegen i M�re og Romsdal har i denne forbindelse nylig v�rt p� befaring av lokalene. Med en d�gnobservasjonspost vil Medi 3 AS etter lo� ven v�re � betrakte som et sykehus. S�knaden vil derfor bli behandlet etter gjeldende regler for godkjenning av sykehus med hjemmel i sykehusloven og lov om psykisk helsevern. Myndigheten til � godkjenne plan for etable� ring, eller vesentlige endringer, av sykehusets virksom� het ligger i Sosial� og helsedepartementet. Fra 1. januar 1999 har sykehusloven f�tt en ny � 2a, som formaliserer det regionale samarbeidet og p�legger fylkeskommunene som utgj�r en helseregion, � utarbeide regionale helseplaner. Regionale helseplaner blir utarbei� det i 2000, og skal vedtas av departementet i l�pet av fe� bruar 2001. Det er etablert en interimsordning som skal gjelde fram til de regionale helseplanene er vedtatt av de� partementet. I de tilfeller det stilles krav om godkjenning av Sosial� og helsedepartementet, som ved s�knad om godkjenning av d�gnobservasjonspost ved Medi 3 AS, skal planene for etablering eller endring utredes og vur� deres i et regionalt perspektiv. N�r saken oversendes de� partementet for godkjenning, skal hovedelementene i funksjonsprogrammet ha v�rt forelagt det regionale hel� seutvalget. Uttalelsen fra det regionale helseutvalget skal f�lge saken, og det skal v�re gitt en beskrivelse av hvor� dan det enkelte tiltak er relatert til eventuelt foreliggende regionalplan. Jeg ber om forst�else for at jeg ikke kan eller �nsker � ta stilling til slike enkeltsaker i sp�rretimen f�r departe� mentet har mottatt alle saksopplysningene og behandlet s�knaden. Departementet vil imidlertid grunnet den lan� ge saksbehandlingstiden i denne saken, prioritere be� handlingen av saken. Departementet forutsetter imidler� tid at s�knaden behandles i henhold til gjeldende lov� verk. I vurderingen av saken vil ogs� hensynet til fylkes� kommunens totale kapasitet og behov, herunder spesialutdannet helsepersonell, m�tte st� sentralt. Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg forventet selvf�lgelig ikke at statsr�den skulle si ja her i Stortinget. Det ville i hvert fall satt ny rekord n�r det gjelder saksbehandlingstid i departementet, og s�nne rekorder er det vel sjelden � oppleve i Stortinget. Men det var �n ting helseministeren ikke var inne p� i sitt innlegg, og det var at 17. april 1993 klaget man p� avslaget fra departementet om det med observasjonssen� ger. Der opplevde man aldri � f� noe svar, og man har purret gjentatte ganger. Blant annet ble det 14. mai 1998 sendt et brev i forbindelse med at man etterlyste det sva� ret. Jeg h�per i hvert fall at man virkelig vil sette i gang og jobbe med denne saken, slik at man f�r en saksbe� handlingstid som er til � leve med ogs� for dette institut� tet i �lesund, og at byens og fylkets innbyggere f�r dette tilbudet. Man m� jo kunne stille seg sp�rsm�l n�r de do� kumenter som ang�r selve ankesaken, ikke engang fin� nes, verken i departementet eller andre plasser. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg kan v�re enig med representanten Nesvik i at noen rekord i kort saks� behandlingstid representerer ikke denne saken. Det ville den ikke ha gjort uansett hva jeg hadde svart her i dag, fordi den har en lang forhistorie. Departementet ans� brev av 1. november 1995 fra Medi 3 AS som en ny s�knad, og oversendte den til Sta� tens helsetilsyn, og vi har i brev b�de i 1998 og 1999 et� terlyst svar fra Helsetilsynet p� denne s�knaden. Jeg sier det fordi det er klart spor av oppf�lging fra departemen� tets side i saksbehandlingen. Men jeg vil n� ta et initiativ til � f� denne saken avsluttet og avgjort, for den har ver� sert altfor lenge i systemet, og det er ingen parter tjent med. S p � r s m � l 2 8 John I. Alvheim (Frp): Jeg skal igjen f� stille den �rede helseminister et sp�rsm�l: �Det har frem til n� v�rt praktisert en liberal utdeling av �angrepillen�, gjerne gjennom helsestasjoner, jord� m�dre og helses�stre. Statens helsetilsyn har n� innskjer� pet at �angrepillen� er reseptpliktig og kun kan forskri� ves av lege. Vil statsr�den ta et initiativ overfor produsenten av �angrepillen� for � f� fjernet reseptplikten?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Sp�rsm�let om opp� hevelse av reseptplikten for Tetragynon, kalt �angrepil� le�, har v�rt vurdert av Statens legemiddelkontroll, SLK, som kom til at preparatet risikofritt kunne selges resept� fritt, og det ble truffet vedtak om at Tetragynon skulle selges reseptfritt fra og med 1. januar 1997. Produsenten motsatte seg dette vedtaket, og truet med � trekke prepa� ratet fra markedet dersom reseptplikten ble opphevet. P� denne bakgrunn ble iverksettelsen av SLKs vedtak utsatt, slik at preparatet fortsatt kunne v�re tilgjengelig p� det norske markedet, men da p� resept. Departementet tok i februar i �r ny kontakt med pro� dusenten. Produsenten gjorde det klart at reseptfritt salg 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2251 av preparatet fortsatt er uaktuelt. Det initiativ represen� tanten Alvheim etterlyser, er s�ledes allerede fors�kt. I kj�lvannet av diskusjonen rundt reseptfritak for Te� tragynon mottok Helsetilsynet flere henvendelser med forslag til hvordan preparatet skulle kunne gj�res mer til� gjengelig. Ett av forslagene gikk ut p� at apotek skulle kunne f� delegert myndighet til � levere ut Tetragynon uten at lege var konsultert, forutsatt at kvinnene fylte ut et skjema om egen helsetilstand. Det ferdig utfylte skje� maet ville da fungere som en slags resept. Disse henven� delsene ledet til at Helsetilsynet fant grunn til � minne om gjeldende regelverk: Det er bare lege som kan skrive ut resepter. Men n�r resept er skrevet, kan legen delegere utleveringen til andre. Forskrivning av Tetragynon uten at legen har sett eller snakket med kvinnen, vil v�re i strid med legeloven � 25 om forsvarlig virksomhet. Hel� setilsynet strammet alts� ikke inn p� praksis, men minnet om regelverket, slik de ogs� gj�r ved en rekke andre an� ledninger. Helsetilsynets standpunkt og det regelverket de forvalter, har v�rt det samme i hele denne tiden. John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg opplever igjen at helseministeren ligger litt i forkant av selv meg i s�nne saker, og det er jo hyg� gelig. Jeg h�per at det preparatet som n� er til salgs, ek� sempelvis i Frankrike, fortest mulig kan bli godkjent i Norge. Det kan v�re delte meninger om bruk av �angrepil� len� som prevensjonsmiddel, men s� lenge denne tross alt brukes til forebygging av u�nskede svangerskap, er det riktig at tablettene er lett tilgjengelige og kan f�s hos jordm�dre og p� helsestasjoner. Mitt sp�rsm�l er: Finnes det p�litelig dokumentasjon p� at aborttallet har g�tt ned som en f�lge av bruk av �an� grepillen�? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Det er en glede � kun� ne v�re i forkant av representanten Alvheim s� lenge han selv setter pris p� det. Og det f�r vi pr�ve � fortsette med. N�r det gjelder representanten Alvheims sp�rsm�l, s� er det riktig at det er ulike syn p� bruken av �angrepil� len�. Her foreligger det imidlertid et lovlig fattet forvalt� ningsvedtak, som ogs� har grunnlag i et flertall i Stortin� get, og da er det en oppgave � s�ke � iverksette det s� langt som mulig. Men n�r en iverksettelse kan bety at preparatet i det hele tatt ikke blir tilgjengelig p� marke� det, har man unnlatt � sette det i verk. Det tror jeg ogs� har v�rt en riktig vurdering, som det har v�rt bred enig� het om. Jeg kan ikke her og n� redegj�re for den dokumenta� sjon som m�tte v�re til stede n�r det gjelder effekten av bruk av dette medikamentet i forhold til abortforebyg� ging. Det er imidlertid i gang et kontrollert fors�k med utdeling av p�piller i Trondheim, etter forutg�ende be� handling her i Stortinget, og det fors�ket som n� er i gang, vil bli grundig evaluert. I den forbindelse vil vi ogs� kunne f� svar p� n�rliggende sp�rsm�l. S p � r s m � l 2 9 Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til helseministeren: �I mange �r har det store antall korridorpasienter v�rt en skamplett p� v�rt helsevesen. Skyldes det store antall korridorpasienter mangel p� rent fysisk plass for senger, eller skyldes det mangel p� sykepleiere eller hjelpepleiere til � betjene sengene?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Representanten Gun� dersen stiller et godt og presist sp�rsm�l, men det er ikke et sp�rsm�l som det kan gis et enkelt svar p�. Overbelegg og korridorpasienter ved de store sykehu� sene er et betydelig problem. Sosial� og helsedeparte� mentet tok dette opp i tildelingsbrevet for 1998 til Sta� tens helsetilsyn og bad om en kartlegging av kapasitets� og driftsforhold ved et utvalg sykehus. Helsetilsynet har tatt fatt i denne problematikken, og det fremg�r av en rapport fra november 1998 og en ny fersk rapport fra de� sember 1999 hvordan omfanget av dette er. Med hensyn til belastning og overbelegg konkluderer rapporten med at det for en stor del er de samme sykehusene som har korridorpasienter n�, som hadde det i 1998. Kartleggin� gen viser imidlertid at fylkeskommunene som eiere utvi� ser ulik grad av engasjement for � endre situasjonen. Mens noen fylkeskommuner har gjort en betydelig inn� sats for � bedre forholdene, synes andre � v�re heller passive i forhold til � ta tak i denne alvorlige problema� tikken. Foruten Helsetilsynet f�lger landets fylkesleger opp med tilsyn og systemrevisjon. Helsetilsynets gene� relle rapport om overbelegg blir n� fulgt opp av departe� mentet b�de i forholdet til Helsetilsynet og i forhold til sykehuseierne, nettopp fordi vi ser at sykehuseiernes egen innsats faktisk betyr noe. Fremveksten av nye og bedre behandlingsm�ter er ikke minst en viktig bakenforliggende �rsak til at det oppst�r problemer med korridorpasienter, nemlig en sta� dig voksende ettersp�rsel etter sykehustjenester. Da Stor� tinget vedtok innf�ringen av innsatsstyrt finansiering, var det f�rst og fremst for � oppmuntre sykehusene til � be� handle flere pasienter. Fra 1997 og fram til i dag er utbe� talingene til innsatsstyrt finansiering �kt med om lag 1,8 milliarder kr. Og det har virket. Sykehusene har i denne perioden hatt stor aktivitetsvekst. Bruddene p� den nye ventetidsgarantien er sunket vesentlig. Det er en utvik� ling man kan v�re forn�yd med. Videre viser vurderin� ger av effektivitetsutviklingen i norske sykehus at den samlede utnyttelsen av ressurser n� synes � v�re bedre enn tidligere p� 1990�tallet, s�rlig p� grunn av bedre ut� nyttelse av sengekapasiteten. P� den annen side: Veksten i behandlingsaktivitet i norske sykehus har v�rt st�rre enn b�de staten og fylkes� kommunene selv forventet, noe som presser fylkeskom� munenes �konomi fordi de frie inntektsrammene ikke har tatt h�yde for en slik aktivitets�kning. Samtidig er det mye som tyder p� at vi har hatt en kostnadsvekst i sy� kehussektoren som forsterker problemene. Dette er noe av utgangspunktet for de forslag som Regjeringen n� ar� 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2252 beider med. I slutten av denne m�neden vil vi fremlegge en proposisjon for Stortinget, der vi vil se p� de �kono� miske rammebetingelser for fylkeskommunene og deres sykehusdrift, og f� et bedre grunnlag n�r det gjelder inn� satsstyrt finansiering og forvaltning av denne ordningen. Helsetjenestens hovedutfordringer best�r b�de av � bedre ressursutnyttelsen i form av penger, personell og utstyr samt � l�se organisatoriske sp�rsm�l og bedre sty� ringen internt. Mangel p� areal er i denne sammenheng trolig av mindre betydning. Helse� og sosialsektoren la for 25 �r siden beslag p� 8 pst. av arbeidsstyrken. N� er tallet 17 pst. I samme periode har sykehusenes bruk av leger og sykepleiere �kt med mer enn 70 pst., mens det har v�rt en markert nedgang i bruken av andre grupper, f.eks. hjelpepleiere. Fordelingen av personellet og bru� ken av personellressursene m� f� st�rre oppmerksomhet. Vi kan ikke fortsette � bruke personell det er knapphet p�, til oppgaver som andre grupper kunne gjort like godt eller bedre. Departementet f�lger aktivt opp disse sp�rs� m�lene overfor sykehuseierne gjennom �Forum for orga� nisasjonsutvikling i sykehus�. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg takker statsr� den for svaret. Dette var faktisk et problem ogs� i den perioden da jeg satt i sosialkomiteen, fra 1981 til 1985, og jeg har al� dri blitt helt klar over hva det vil si at det er mangel p� senger. N� forstod jeg statsr�den slik at det ikke er man� gel p� en fysisk seng og en plass til en seng et eller annet sted i sykehuset, men det m� alts� v�re mangel p� noen som kan passe p� pasienten og betjene sengen. Mitt sp�rsm�l er: Vil det ikke normalt sett v�re bedre � plassere en pasient i et vanlig sykev�relse under oppsyn av en hjelpepleier enn � la vedkommende ligge og v�re sjenert av trafikk i gangene og korridorene? Mitt sp�rsm�l er videre: Er det mangel p� hjelpepleiere i denne forstand? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg kan nok forestille meg at gitt at det er et ledig sykev�relse, gitt at det er en tilgjengelig hjelpepleier, og gitt at pasientens tilstand til� sier det, vil den l�sning representanten Gundersen n� foreskriver, v�re den beste. Men som et generelt svar p� et komplisert sp�rsm�l blir det for enkelt. For min del vil jeg fastholde at i tillegg til � ha med utnyttelse av penger, personell og utstyr � gj�re, har dette i noen grad med ressurstilgangen � gj�re -- det kommer jeg tilbake til i proposisjonen i mars -- men det har ogs� i stor grad � gj�re med m�ten man organiserer virksomhe� ten p� ved det enkelte sykehus. Det viser det faktum at det er forskjell p� fylkeskommuner som har engasjert seg som eier i dette problemet, og fylkeskommuner som ikke har engasjert seg. S p � r s m � l 3 0 Torbj�rn Andersen (Frp): Jeg vil iallfall gjerne for� s�ke med min forkj�lelsesplagede stemme � stille helse� ministeren f�lgende sp�rsm�l: �I en rekke norske skoler finnes asbestholdige byg� ningsmaterialer. Asbest er et meget helseskadelig materi� ale som er forbudt importert, fremstilt og solgt i Norge. Oddemarka skole i Kristiansand ble nylig stengt da det ble konstatert asbestfunn. Dersom skolebarn utsettes for st�veksponering fra asbest, er dette en s�rdeles alvorlig sak. Kan statsr�den redegj�re for myndighetenes syn p� dette?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Det er mulig at det i dette mitt syvende sp�rretimesvar i dag vil komme til syne at jeg har samme diagnose som sp�rsm�lsstilleren, men jeg skal likevel fors�ke � svare. Asbest ble tatt i bruk p� slutten av 1800�tallet, men hadde i Norge st�rst utbredelse mellom 1940 og 1980. Bare en liten del er til n� sanert fra bygninger og installa� sjoner. Asbest har kreftfremkallende egenskaper. Kon� sentrasjonen av asbestfibrer i luft utenfor arbeidsmilj�et er normalt sv�rt lav. Selv i bygninger der det finnes as� bestholdige bygningsmaterialer, er fiberkonsentrasjone� ne lave, s� lave at de ikke representerer noen reell risiko for utvikling av kreft. Dette er bakgrunnen for at Sosial� og helsedeparte� mentet i 1996 gav Folkehelsa i oppgave � oppdatere det faglige grunnlaget for normene for inneluftkvalitet. Fol� kehelsa gav ut rapporten �Anbefalte faglige normer for inneklima�, herunder normer for asbest. Det angis ogs� praktiske r�d om h�ndtering av en mulig eksponerings� situasjon. Disse normene er en viktig del av det faglige grunnlaget for helsetjenestens tilsyn i kommunene. Som nevnt er ikke all asbest sanert fra den eksisteren� de bygningsmassen. Godt vedlikeholdte asbestmaterialer avgir imidlertid ikke asbest. Kildene til m�lbare asbestfi� berkonsentrasjoner i inneluft har oftest v�rt materialer hvor overflaten ikke er tilstrekkelig forseglet, f.eks. som f�lge av direkte mekanisk p�virkning, fuktskader eller fors�mt vedlikehold. H�ndtering av asbest og asbestholdige materialer er regulert gjennom arbeidsmilj�loven, produktkontroll� loven og forskrift om asbest. Regelverket forvaltes av Kommunal� og regionaldepartementet. Alt arbeid med og sanering av asbestmaterialer skal meldes til Arbeids� tilsynet. Jeg har forst�tt det slik at det er arbeidsmilj�� loven som er hjemmelsgrunnlaget for de tiltak som er an� befalt for den skolen som representanten Andersen refe� rerer til i sitt sp�rsm�l. En effekt av lengre tids yrkeseksponering for asbest er diffus bindevevsdannelse i lungevevet. I yrkesgrupper med langvarig eksponering er det ogs� p�vist sikker sam� menheng mellom h�ygradig asbesteksponering og kreft i lunger og luftveier, eller i brysthinne og bukhinne. Kon� sentrasjonen av asbestfibrer i luft utenfor arbeidsmilj�et er imidlertid normalt sv�rt lav, og representerer ikke en reell risiko for utvikling av kreft eller annen asbestrela� tert lungesykdom. Normalt lave bakgrunnsverdier kan imidlertid lett �ke dramatisk og n� uakseptable risikoni� v�er f.eks. som f�lge av d�rlig vedlikeholdte produkter som inneholder asbest, eller ved uforsvarlig asbestsanering. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2253 Foreligger det berettiget mistanke om asbestekspone� ring i skolemilj�, f.eks. skadede asbestmaterialer i skole� bygningene, er det kommunens plikt i henhold til kom� munehelsetjenesteloven og tilh�rende forskrift om milj�� rettet helsevern i barnehager og skoler � ta initiativ til at pr�vetaking blir gjort og mangler ved vedlikeholdet blir forbedret. Ved asbestfibereksponering over et visst niv� m� relevante tiltak iverksettes. Dette kan fra tid til annen f.eks. inneb�re midlertidig stengning av et skoleanlegg. Presidenten: Presidenten merket seg ministerens hel� setilstand og sp�rgerens tilstand, og presidenten har vel en mistanke om at ogs� flere i salen er preget av dette. Og det er kanskje grunnen til at det er relativt f� til stede i salen. Torbj�rn Andersen (Frp): Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg vil bare minne om at i Arbeidstilsynets for� skrifter for asbest st�r det at det er ingen nedre, sikre grenser for asbestinnhold i luften. Det er i dag ingen som er i tvil om at vi her st�r overfor et sv�rt farlig materiale, som alts� er forbudt b�de importert, fremstilt og omsatt i Norge. Men allikevel er det en kjensgjerning at et stort antall norske skoler best�r av nettopp dette helseskadeli� ge materialet b�de utvendig og innvendig. Poenget er at ved mangelfullt vedlikehold, rehabilite� ring eller h�rverk er alts� dette farlige materialet lett � frigj�re, og det sprer seg rundt i inneklimaet i skolebyg� ningen. Og sp�rsm�let jeg stiller meg, er: Vet vi egentlig nok om det som jeg vil kalle en udetonert milj�bombe i norske skoler? Ville det ikke v�re behov for en egen, grundig nasjonal unders�kelse rundt dette problemet? Jeg vil gjerne h�re hva statsr�den mener om det, for jeg ser p� dette som et problem som vi til n� faktisk ikke har tatt skikkelig alvorlig. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Vi har en meget fersk rapport fra Folkehelsa n�r det gjelder det faglige grunnla� get for normene for inneluftkvalitet. Og jeg har ikke noe grunnlag for � si at vi n�r det gjelder normer og retnings� linjer og det faglige grunnlaget for dem, trenger noen form for oppdatering. Derimot er det viktig at disse nor� mene er kjent for dem som forvalter regelverket, det v�re seg knyttet til arbeidsmilj�loven eller til kommune� helseloven med tilh�rende forskrifter for milj�rettet hel� severn i barnehager og skoler. Jeg forventer at det ansvaret blir fulgt opp av kom� munene. Vi har imidlertid n� hatt en gjennomgang av hvordan kommunene f�lger opp sitt ansvar i forhold til inneklima ved skolene, og den vil gi oss en anledning til � vurdere de sp�rsm�l som representanten Andersen n� reiste. S p � r s m � l 3 1 J�rn L. Stang (Frp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til milj�vernministeren: �Milj�verndepartementet praktiserer den midlertidi� ge etableringsstoppen av nye kj�pesentre og n�ringsare� aler i ulike kommuner med h�rd h�nd. Hvor lenge �nsker en statsr�d, som representant for Venstre, � opptre som en overformynder og praktisere detaljregulering overfor den enkelte kommune?� Statsr�d Guro Fjellanger: Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for st�rre kj�pesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder ble fastsatt ved kgl. res. av 8. januar 1999. Bestemmelsen tr�dte i kraft 1. februar 1999 og gjelder i inntil fem �r. Hensikten med kj�pesenterstoppen er � styrke sentrale deler av byer og tettsteder og begrense den sterke by� spredningen og bilbaserte transportutviklingen vi har v�rt vitne til gjennom mange �r. Varehandel og andre servicefunksjoner b�r lokaliseres til eksisterende by� og tettstedssentre, bydels� og andre lokalsentre, dvs. i n�r� heten av der folk bor, arbeider og utf�rer daglige gj�re� m�l, og der forholdene ligger godt til rette for � g�, sykle og benytte kollektive transportmidler. Etableringstoppen er innf�rt i p�vente av at fylkene f�r den n�dvendige planberedskap for � sikre en bedre regional samordning av politikken for etablering og utvi� delse av st�rre kj�pesentre. N�r slike planer er utarbeidet og godkjent, vil etableringsstoppen oppheves. Jeg vil minne om at det var et flertall i Stortinget som gikk inn for � bruke plan� og bygningslovens bestemmel� ser om � nedlegge midlertidig forbud mot s�rskilte byg� ge� og anleggstiltak ut fra nasjonale interesser, i dette til� fellet kj�pesentre. Bestemmelsen inneb�rer en tidsbe� grenset statlig styring av kommunene der det ikke fore� ligger regionale planer med retningslinjer for lokalisering av kj�pesentre. Det er ogs� hensikten med etableringsstoppen. Hovedproblemet har v�rt at kommu� nene hver for seg har fattet vedtak om kj�pesenterlokali� seringer som har hatt virkninger langt utover egen kom� mune uten at konsekvensene er vurdert i regional sam� menheng. Milj�verndepartementet praktiserer den rikspolitiske bestemmelsen konsekvent ut fra hensynet til likebehand� ling og av respekt for den planlegging som n� skjer i fyl� kene for � f� regionale retningslinjer for lokalisering av varehandelen p� plass. Det vil v�re uheldig for disse pro� sessene dersom departementet underveis tillater etable� ringer som er i strid med bestemmelsen, og som forutset� ter en mer helhetlig regional vurdering i fylkesplansam� menheng. Halvparten av fylkene er i gang med slike fylkesdels� planer, og det ventes at de resterende starter opp i l�pet av �ret. N� er det opp til lokale og regionale planmyndig� heter, n�ringslivet og andre ber�rte parter � finne gode l�sninger for lokalisering av varehandelen og andre sen� terfunksjoner innenfor rammen av gjeldende nasjonal politikk. J�rn L. Stang (Frp): Jeg er skuffet over svaret, og det tror jeg sikkert flere kommuner ogs� er. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2254 Det er fullstendig uforst�elig at statsr�den kan ha et slikt syn p� lokalutvikling, og dette skal vare i fem �r. N�r partiet Venstre stadig hevder at det er n�ringslivets gode venn, er det for de sm� n�ringsdrivende. Det er de alminnelig n�ringsdrivende som utgj�r grunnpilaren i kj�pesentrene. Her hindrer man en regional og lokal ut� vikling fordi man skal ri kjepphester som en overordnet myndighet. N� er det ikke mye selvr�derett for kommu� nene � finne i en slik holdning som Regjeringen og parti� et Venstre velger � ut�ve. Regulerte n�ringsomr�der blir liggende brakk, og ofte er det slik at ulike dr�mmer om nye boliger tiltenkt barnefamilier, ungdom eller eldre, smuldrer bort i sammenheng med n�ringsutvikling som stoppes. Mitt sp�rsm�l blir: Hvor mange arbeidsplasser, og medf�lgende boligbygging, skal statsr�den hindre blir opprettet f�r hun endrer den distriktsfiendtlige politik� ken? Statsr�d Guro Fjellanger: La meg f�rst f� lov til � si at jeg er uenig i det jeg oppfattet som et meget fortegnet bilde av situasjonen. Jeg vil ogs� f� lov til � understreke at antall saker som avgj�res lokalt og som sentrale myn� digheter griper inn i, har g�tt ned under denne regjerin� gen. Samtidig er det faktisk slik at ogs� n�ringslivet er tjent med en balansert utvikling. Vi vet ikke minst at mindre bedrifter og butikker i bykjernen har store proble� mer med ukontrollert etablering av store kj�pesentre. Det vi har sagt om den midlertidige stoppen, er at den gjelder i inntil fem �r, men i det �yeblikket man har klart � f� p� plass en regional plan hvor man ogs� tar hensyn til hvor stort potensialet er i en hel region, ikke bare i en enkelt kommune, vil det v�re mulig � starte byggingen av et slikt senter. Jeg mener at det man her gj�r, ikke hindrer etablering av arbeidsplasser, men snarere sikrer at man fremdeles har b�de arbeidsplasser og boliger i bykjernen. S p � r s m � l 3 2 �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til milj�vernministeren: �En hydrogeolog mener at milj�konsekvensene kan bli store dersom det anlegges en sivil flyplass i Rygge. Vansj�, som er drikkevannskilden til tusenvis av men� nesker i Mosseregionen, kan bli forurenset av avisnings� v�sker fordi de trenger ned i grunnen og forringer vann� kvaliteten. Mener statsr�den sivil luftfart p� Rygge er forenlig med en akseptabel vannkvalitet p� drikkevannskilden?� Statsr�d Guro Fjellanger: I forbindelse med plane� ne om en framtidig sivil luftfart p� Rygge hovedflysta� sjon har �stfold fylkeskommune satt i gang et utred� ningsprogram for � f� klarlagt hvilke konsekvenser dette vil ha. I forbindelse med utredningsprogrammet har Sta� tens forurensningstilsyn kommet med forslag til hvilke milj�messige forhold som b�r vurderes. Blant annet har SFT bedt om at det gjennomf�res en vurdering av milj�� risikoen for vann og jord som f�lge av bruk av avisings� kjemikalier p� fly og rullebane. Alternativt vil SFT m�tte be om at en slik vurdering gjennomf�res i forbindelse med at flyplassen vil trenge en ny utslippstillatelse. Den konsekvensvurdering som n� gjennomf�res, og vurderin� gene av utslippss�knaden etter forurensningsloven vil gi svar p� det sp�rsm�let som representanten Hedstr�m stil� ler. SFT mottok i fjor en s�knad fra Rygge hovedflysta� sjon om utslippstillatelse for bruk av et nytt avisingsmid� del p� rullebanen. I tillegg ble det s�kt om tillatelse til � �ke den samlede bruken av avisingskjemikalier for � ta h�yde for antatt merforbruk ved eventuell sivil lufttra� fikk p� flyplassen. S�knaden manglet en vurdering av hvilken belastning en �kning i kjemikaliebruken vil medf�re p� resipienten. SFT kan derfor ikke ferdigbehandle s�knaden f�r disse opplysningene foreligger. Jeg vil likevel understreke at det m� v�re en forutset� ning for sivil lufttrafikk p� Rygge at vi samtidig klarer � opprettholde en akseptabel vannkvalitet i Vansj�. �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg takker statsr�den for svaret, og jeg forst�r at det er vanskelig for henne � gi noen mer konkret og presis vurdering f�r de reelle under� s�kelsene er foretatt. Allikevel er dette et veldig viktig sp�rsm�l. Det er en enorm oppmerksomhet rundt en eventuell sivil etablering p� Rygge, men det er spesielle geologiske problemer her. Det er myr, og den samme hy� drogeologen som har v�rt inne i bildet her og gjort sine vurderinger, foretok sin doktoravhandling p� bakgrunn av hva som skjedde p� Gardermoen. Der ble det ogs� stilt visse betingelser ang�ende avisingsv�sker osv., men vi vet alle hvordan det er g�tt med det. Derfor er det ogs� en viss bekymring om man klarer � balansere de trafikale hensyn med de milj�messige. Jeg vet ikke om statsr�den kan si noe mer, eller om hun vil gi noen utfyllende infor� masjon p� et bredt grunnlag ut fra hennes kunnskaper om dette. Presidenten: �nsker statsr�den � svare? Statsr�d Guro Fjellanger: La meg f�rst f� lov til � si at jeg er sv�rt opptatt av samme problemstilling som re� presentanten Hedstr�m er i sitt sp�rsm�l. Jeg vil ogs� un� derstreke at nettopp det � f� tilgang til sikker kunnskap er bakgrunnen for de unders�kelsene som n� gjennomf�res, og som ogs� vil st� sentralt i en eventuell fornyet s�knad om utslippstillatelse, som vil m�tte komme ved overgang til sivil luftfart. Jeg er ikke godt nok kjent med grunnforholdene og sammenliknbarheten mellom Gardermoen og Rygge, men jeg er enig med representanten i at erfaringene fra Gardermoen understreker viktigheten av � ha stor sikker� het om hva som vil kunne skje i situasjoner med ekstre� me v�rforhold. La meg helt til slutt understreke at jeg mener at det m� v�re en forutsetning for sivil lufttrafikk p� Rygge at vi 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2255 samtidig klarer � opprettholde en akseptabel vannkvalitet i Vansj�. S p � r s m � l 3 3 Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille arbeids� og admi� nistrasjonsministeren f�lgjande sp�rsm�l: �I dag er det en stor mangel p� helsepersonell p� man� ge sykehus og p� sykehjem i kommunene. Samtidig re� gistrerer jeg at departementet vurderer � legge ned for� bud mot innleie av helsepersonell. Muligheten til � foreta innleie av arbeidskraft har l�st mange vanskelige situa� sjoner i de fleste bransjer p� en effektiv m�te. Dette kan innleie ogs� gj�re i helsevesenet, for eksempel ved � ta �topper� i arbeidsmengden. Et forbud vil fortsatt bidra til en vanskelig bemanningssituasjon. Er statsr�den enig i dette?� Statsr�d Laila D�v�y: Som representanten Solholm er kjent med, ble det ved vedtak av nytt regelverk for ar� beidsleie i desember 1999 gitt fullmakt til Kongen til � �forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller p� vis� se omr�der n�r viktige samfunnshensyn tilsier det�. Det ble ved behandlingen i Stortinget understreket at et slikt forbud kun skulle gis n�r det foreligger viktige samfunnshensyn, og at forbudet skal gis for perioder. In� gen sektor skal unntas permanent. Begrepet �viktige samfunnshensyn� m� etter min me� ning fortolkes slik at loven gir adgang til � forby innleie n�r dette kan ha en negativ virkning p� arbeidsmarkedet. Jeg tenker bl.a. p� et arbeidsmarked hvor det er stor man� gel p� arbeidskraft, eller hvor betalingsvilligheten er stor slik at innleie kan virke l�nns� og kostnadsdrivende. Disse sp�rsm�lene vurderes n� av Regjeringen i for� hold til de nye bestemmelsene om leie av arbeidskraft. N�r Regjeringen har avklart om den anser det n�dven� dig med forbud mot innleie for enkelte grupper, f.eks. i helsesektoren, vil et eventuelt forslag om det i s� fall bli sendt p� h�ring til ber�rte organisasjoner og institusjo� ner. Lodve Solholm (Frp): Som vanleg er statsr�den vel� dig unnvikande og vag n�r ein kjem inn p� dette med � leige ut arbeidskraft innanfor helse� og omsorgssektoren. Stortinget gav ikkje Regjeringa h�ve til � halde enkelte arbeidsgrupper utanfor. Det var det den ville i utgangs� punktet d� vi behandla lova om l�yve til � leige ut og lei� ge inn arbeidskraft og privat arbeidsformidling. Eit even� tuelt forbod m�tte jo vere i det h�vet at det er nok ar� beidskraft tilgjengeleg, s� ein ikkje fekk ein ulik konkur� ranse. Men i dette tilfellet, n�r det gjeld helsesektoren, manglar vi helsearbeidarar, vi manglar folk til � ta seg av sjuke og gamle for at dei skal f� eit betre tilbod. Og d� synest eg det er noko merkeleg at statsr�den -- eg t�r kome med den p�standen -- berre for � verne si eiga sivile arbeidstakargruppe heile tida snakkar om at ein skal inn� f�re eit slikt p�bod, men n�r ein f�r konkrete sp�rsm�l, vik ein unna. Mitt sp�rsm�l er: Er statsr�den no villig til � innf�re fritak for utleige innan helsesektoren, eller er det framleis berre vage formuleringar? Statsr�d Laila D�v�y: Grunnen til at svaret ikke er direkte ja eller nei, er at departementet, som jeg sa i mitt innlegg, har dette under vurdering n�. Det skulle bare mangle at ikke Regjeringen etter stortingsvedtaket ogs� skulle ta en vurdering av det punktet som g�r p� om man skal etablere forskrifter eller ikke for noen av disse ar� beidstakergruppene. Det er viktig � tilrettelegge p� best mulig m�te for en arbeidskrafttilgang som kan bidra til � l�se de store opp� gavene som bl.a. helsevesenet er p�lagt. Og n�r det gjel� der sp�rsm�let om adgang til innleie, m� vi ogs� v�re si� kre p� at de ulike tiltakene, herunder f.eks. adgang til innleie, virkelig f�rer til at tilbudet p� arbeidskraft reelt sett blir st�rre. Hvis ikke det skjer, m� man ogs� ta hen� syn til og se p� kostnadssp�rsm�let som er forbundet med dette. Jeg kan nok en gang gjenta at vi har dette under vur� dering n�. Det vil ikke v�re lenge f�r man tar en beslut� ning, og da kommer det eventuelt ut p� h�ring, hvis det blir resultatet. S p � r s m � l 3 4 �ystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille arbeids� og administrasjonsministeren f�lgende sp�rsm�l: �Den norske statsadministrasjon bruker i all hovedsak operativsystemet Windows fra Microsoft, et system som koster staten millioner av kroner hvert �r, og som ikke er spesielt bra. Et operativsystem som av mange er vurdert som bedre, og som er gratis, er kalt Linux. Flere nasjoner vurderer om de fortsatt skal st�tte verdens rikeste mann gjennom � kj�pe Microsoft�produkter, eller skifte til Li� nux. Vil statsr�den ta initiativ til en utredning om � g� over til andre operativsystem enn de levert av Microsoft?� Statsr�d Laila D�v�y: Microsoft har hatt en bemer� kelsesverdig suksess med operativsystemet Windows for PC�er. Jeg vil ikke ta stilling til hvilket system som er best egnet. Men den store utbredelsen som Windows har f�tt i verdensm�lestokk, gj�r at mange anser det for � v�re en de facto standard i markedet. Windows har der� for blitt en plattform for produkter fra dataindustrien i mange land. Mange av disse produktene blir etterspurt av virksom� heter ogs� i norsk forvaltning. Etter gjeldende standardi� seringspolitikk og praktisering av regelverket for offent� lige innkj�p er det den enkelte virksomhet som selv be� slutter hvilke l�sninger de vil anskaffe for sine oppgaver etter vurdering av kvalitet og pris. P� grunn av Microsofts markedsdominans har det amerikanske justisdepartement iverksatt granskning av selskapets praksis med utgangspunkt i USAs antitrust� lovgivning. Det er fortsatt uvisst hva utfallet av denne granskningen vil bli. Men prosessen har bl.a. bidratt til 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2256 st�rre bevissthet hos virksomheter i en rekke land om de� res avhengighet av Microsoft�produkter og muligheter for konkurrenter, bl.a. med utgangspunkt i Linux�platt� formen. P� denne bakgrunn har Statskonsult allerede startet et prosjekt for � vurdere hvor egnet denne type programva� re, herunder Linux, er for offentlig sektor. Prosjektet vil vurdere bl.a. bruksomr�der, leverand�ruavhengighet og �konomiske konsekvenser ved � velge denne type pro� gramvare. Statskonsults rapport vil etter planen foreligge i fjerde kvartal i �r. Rapporten vil deretter bli vurdert av departe� mentet med sikte p� eventuelle anbefalinger overfor stat� lige virksomheter p� dette omr�det. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi� dentplassen. �ystein Djupedal (SV): Jeg takker statsr�d D�v�y for svaret. Det var et veldig positivt svar, som g�r inn i det som faktisk er det viktigste, for dypest sett dreier det� te seg om en kamp mellom demokrati og mangfold p� nettet og monopolet -- i dette tilfellet ved Microsoft. De har ogs� et system som er sv�rt lite fleksibelt, og det er ogs� veldig dyrt. Det er bakgrunnen for at en rekke euro� peiske land og ogs� USA n� vurderer om det er mulig � bruke andre operativsystemer som en buffer mot Bill Ga� tes' hegemoni. Det danske Folketinget, det franske parla� mentet og ogs� EU�kommisjonen vurderer n� om det er mulig � g� til s�kalte open source�programvare, alts� operativsystemer som ligger tilgjengelig p� nettet, og som ikke har den samme patenteringsbeskyttelse som Microsofts systemer. Det betyr at jeg er sv�rt glad for svaret. Jeg hadde h� pet at det hadde v�rt mulig � f� fram en slik utredning f�r fjerde kvartal, men hvis det er den tid som trengs, f�r vi bare akseptere det. Mitt siste sp�rsm�l er: Vil statsr�den ogs� vurdere om det vil v�re hensiktsmessig (presidenten klubber) � ta en utredning om utdanningssystemet, alts� skolesystemet, (presidenten klubber) fordi vi her skal investere store midler i data i kommende �r? Presidenten: D� m� vi gje talarstolen til statsr�d D�v�y. Statsr�d Laila D�v�y: Det er faktisk slik at vi m� bruke noe tid p� denne utredningen, og vi m� nok g� skrittvis fram for � se om dette egner seg i forvaltningen. Det er ogs� slik at hvis man skal g� over til et slikt sys� tem, kan man ikke hvis det ikke fungerer, sende klage til noen. Man er ogs� avhengig av � ha kompetanse for � ut� vikle dette systemet p� egen h�nd dersom man �nsker og har behov for endringer. N�r det f.eks. gjelder den statli� ge saksbehandling, m� vi v�re sikre p� at vi f�r egnede instrumenter. Innenfor Linux�systemet er det heller ikke s� store tilknytningsprogramvarer som vi vil trenge, som vi f.eks. har innenfor Microsoft i dag. Men alt dette vil bli vurdert. N�r det gjelder det siste sp�rsm�let, tar jeg det med meg tilbake til departementet. Jeg kan vel egentlig ikke svare bekreftende p� om det er relevant � ta det med i denne sammenheng, men jeg tar sp�rsm�let med tilbake til departementet. S p � r s m � l 3 5 �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til arbeids� og administrasjonsministeren: �Fra nytt�r er det gitt en forskrift som p�legger virk� somheter � oppgi pris pr. m�leenhet p� salgsvarene. Bu� tikker i Mosseregionen har ikke fulgt opp regelverket med enhetsprising, som skal gj�re det lettere for forbru� kerne � sammenligne varepriser. Dette hemmer konkur� ransen butikker imellom. Hva vil statsr�den foreta seg slik at regelverket etter� leves?� Statsr�d Laila D�v�y: Saken representanten viser til, gjelder reglene i Konkurransetilsynets forskrift av 6. de� sember 1999 om prisopplysning for varer. Forskriften gjennomf�rer Europaparlamentets og R�dets direktiv nr. EF 98/6 om forbrukarvern ved opplysning om prisar p� forbruksvarer, som er innlemmet i E�S�avtalen ved be� slutning i E�S�komiteen. Medlemsstatene er ved direkti� vets artikkel 11 p�lagt � sette i kraft n�dvendige bestem� melser innen 18. mars �r 2000. Den norske forskriften tr�dte i kraft 1. januar i �r og stiller krav til at varer merkes med enhetspris i tillegg til salgspris. Den vil bidra til at man lettere vil kunne sam� menlikne priser p� ulike varer, uavhengig av varenes pakningsst�rrelse. H�ndheving av forskriften er lagt til Konkurransetil� synet. Tilsynet har i denne fasen lagt hovedvekten p� ut� strakt informasjonsvirksomhet. Det har v�rt avholdt en rekke m�ter med de store dagligvarekjedene og organisa� sjoner innen varehandelen for �vrig, og tilsynet holder foredrag etter �nske og behov. Det er utarbeidet et infor� masjonsark til utdeling, og p� Internett foreligger detal� jert informasjon om den nye forskriften, dens rekkevidde og praktiske betydning, herunder sp�rsm�l og svar p� ak� tuelle problemstillinger. Etter en fase med informasjon som fremste virkemid� del, vil imidlertid Konkurransetilsynet i l�pet av f�rste halv�r iverksette de f�rste kontroller for � kartlegge hvordan forskriften etterleves i praksis. Utover h�sten vil kontrollene intensiveres, for � sikre at reglene f�lges opp av de n�ringsdrivende. Ut fra den dialogen tilsynet har hatt med aktuelle or� ganisasjoner og n�ringsdrivende, har jeg inntrykk av at eventuell mangelfull oppf�lging to m�neder etter at for� skriften tr�dte i kraft, ikke skyldes manglende vilje til � f�lge regelverket. Handelsn�ringen synes i likhet med forbrukerne � se fordelene av god og korrekt prismerking og er i gang med tilpasning til de nye reglene. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2257 De n�ringsdrivende m� imidlertid foreta en del om� stillinger b�de av teknisk og praktisk art for � tilfredsstil� le kravene i forskriften, og dette tar noe tid. �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg takker statsr�den for svaret, og har i grunnen ikke noe oppf�lgingssp�rsm�l, men vil komme med en kort kommentar. Det er helt klart at alle forretninger, ogs� en god del st�rre forretninger med betydelige ressurser, ikke vil kla� re � n� intensjonen i forskriften til 18. mars. Men jeg fikk klart for meg at myndighetene er opptatt av dette. Og hvorfor jeg kanskje er spesielt opptatt av dette som �st� fold�representant, er den enorme handelslekkasjen til Sverige. Vi er n�dt til � f� et konkurransetrykk i alle ledd i verdikjeden, ogs� i butikkene, slik at kundene kan sam� menligne priser. De som er prisbevisste, �nsker � handle der det er billigst. Dette vil v�re ett ledd i det. S p � r s m � l 3 6 Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille f�lgen� de sp�rsm�l til fiskeriministeren: �If�lge oppslag i Nordlys 9. februar 2000 planlegger fiskeriministeren � lokalisere det nye sekretariatet for verdiskaping innenfor fiskeriene til Oslo. Mener statsr�den at dette er i tr�d med Regjeringens m�lsetting om utflytting av statlige funksjoner?� Statsr�d Lars Peder Brekk: Norge er n� en av ver� dens st�rste fiskeeksport�rer, med en samlet eksportverdi av norsk sj�mat i 1999 p� 30 milliarder kr. Mer enn en tredjedel av dette kommer fra oppdrettslaks, og andelen er �kende. Flere fagmilj�er har den senere tiden konstatert at den fremste muligheten for �kt verdiskaping i Norge i ti�rene som kommer, ligger i fiskeri og havbruk/havbeite og i ut� nyttelse av de marine ressurser i vid forstand. En rekke scenarier er skissert, og konklusjonen som kan trekkes, er at verdiskapingspotensialet innen marin sektor er betydelig. Vi st�r imidlertid foran et krevende arbeid p� en rekke felt for � realisere dette potensialet. Ikke minst m� denne erkjennelsen forankres i alle ber�rte departementer, slik at det totale rammeverket og virkemiddelapparatet trek� ker i samme retning og gir grunnlag for et konkurranse� dyktig n�ringsliv. �kt satsing p� FoU er en n�dvendig, men ikke til� strekkelig betingelse for � utl�se verdiskapingspotensia� let i fiskeri� og havbruksn�ringen. Viktige problemstil� linger som tilrettelegging av lov� og regelverk, markeds� adgang, arealtilgang, organisering og vurdering av virke� middelapparatet er ogs� sv�rt viktig for � sikre n�ringen det n�dvendige grunnlaget for videre utvikling og vekst. I denne forbindelse er det viktig at Fiskeridepartemen� tet i sin organisasjon har en tilstrekkelig fokusering p� det marine verdiskapingspotensialet. Jeg har derfor valgt � omdisponere ressurser i departementet og p� den m�ten etablere en egen enhet best�ende av to�tre n�kkelperso� ner i departementet. Hensikten er � koordinere det dagli� ge arbeidet i departementene p� dette feltet. Sekretariatet vil v�re et viktig redskap i departementets arbeid med � utvikle en helhetlig politikk, og jeg vil understreke at den viktigste grunnen til � etablere dette sekretariatet er � styrke departementets kompetanse og kapasitet p� lang� siktig arbeid. Jeg er av den oppfatning at dette helhetsperspektivet blir godt ivaretatt med den foresl�tte organiseringen av sekretariatet, i forhold til det �vrige l�pende arbeid i de� partementet. For � lykkes forutsettes det betydelig med� virkning fra alle aktuelle akt�rer i n�ring, forskning og ulike forvaltningsinstanser. Som avisen Nordlys har v�rt inne p�, finnes det et veletablert og kompetanserikt forskningsmilj� innen ma� rin sektor i Troms�. Dette hersker det bred enighet om. Derfor er det viktig at dette milj�et, som andre viktige FoU�milj�er rundt omkring i Norge, blir konstruktiv bi� dragsyter til arbeidet for �kt verdiskaping som skal fore� g� i Fiskeridepartementet. Jeg vil understreke at Regjeringens politikk er � ta hele landet i bruk, og spesielt Kyst�Norge vil st� sentralt i framtiden. Jeg ser ingen motsetning mellom denne poli� tikken og �nsket om � m�lrette og oppgradere Fiskeride� partementets egen innsats for � realisere verdiskapings� potensialet i marin sektor. Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vil takke statsr�den for et svar som jeg tolker veldig positivt. Jeg er enig i at det er behov for en helhetlig politikk for � kunne utl�se det store potensialet som ligger i ressursene i havet. Og vi har jo nettopp behandlet en forskningsmelding som bl.a. varsler en sterk �kning i marin forskning. Jeg er ogs� enig med statsr�den n�r han sier at det f.eks. er behov for � vurdere virkemiddelapparatet. N�r jeg tok opp sp�rsm�let i sp�rretimen, var det med bakgrunn i en pressemelding som med brask og bram lanserte et helt nytt og eget sekretariat, som bl.a. skulle drive utredningsarbeid. Dersom det her bare er snakk om � foreta en omorganisering av arbeidet i departementet, ja, om han har valgt � ansette en to�tre mennesker, s� m� stasr�den gjerne gj�re det, men dersom det hadde v�rt snakk om � bygge opp nye kompetansemilj�er og for� valtningsorganer, ville jeg forventet at statsr�den ogs� var enig i at de b�de kan og b�r lokaliseres utenfor Oslo. Statsr�d Lars Peder Brekk: Jeg tror vi er veldig eni� ge -- heldigvis. For her er det snakk om i fellesskap � kunne utvikle en ny og stor n�ring og ikke minst ta i bruk kompetanse rundt omkring i landet. Den misforst� elsen som var, kom selvsagt av at Nordlys ikke under� s�kte saken godt nok, eller ikke �nsket � unders�ke sa� ken godt nok. N� har vi forh�pentligvis lagt p� plass den saken. Her omdisponerer jeg ressurser innad i departe� mentet for � gj�re en bedre jobb i departementet, og den jobben m� selvsagt gj�res i Oslo. Men til slutt vil jeg si at jeg er helt enig i at dersom det hadde v�rt snakk om et stort, nytt sekretariat og nye forvaltningsorgan, s� ville Regjeringen vurdert utplassering en eller annen plass i landet. 1. mars -- Ordin�r sp�rretime Trykt 14/3 2000 2000 2258 S p � r s m � l 3 7 Jan Simonsen (Frp): Jeg har gleden av � stille f�l� gende sp�rsm�l til fiskeriministeren: �I Rogaland fylke satses det n� sterkt p� skjellproduk� sjon. Kontrollen foretas av Veterin�rh�gskolen i Oslo. Manglende kontrollinstanser i distriktet f�rer til venteti� der og p�f�lgende produksjonsproblemer. Vil statsr�den arbeide for � gj�re det mulig � foreta effektiv kontroll med produksjonen gjennom en kontroll� mulighet som er tilgjengelig innenfor Rogaland fylke, samt �ke forskningsinnsatsen for � finne frem til en p�litelig kje� misk test som kan gj�re dagens dyretesting overfl�dig?� Statsr�d Lars Peder Brekk: Den eneste godkjente metoden for testing av marine algegifter i skjell er ved bruk av fors�ksdyr -- den s�kalte musetesten. Slike un� ders�kelser utf�res i dag ved Norges veterin�rh�gskole. For � �ke kapasiteten for slike pr�ver er det bevilget penger til � etablere et avlastende tilbud for musetesting. Dette vil bli lokalisert i Tr�ndelag, og vil v�re tilgjenge� lig i l�pet av f� m�neder. Kapasiteten for musetester skal da bli tilstrekkelig til � m�te behovet til skjelln�ringen i hele landet. Det vil ikke v�re aktuelt � etablere tilsvarende tilbud for musetesting andre steder i Norge. Av etiske grunner �nsker vi � redusere antall musetester til et minimum, og g� over til kjemiske analysemetoder. M�let er � foreta det meste av algegiftkontrollen ved hjelp av kjemiske test� metoder. Det nye tilbudet om musetesting -- lokalisert til Tr�n� delag -- vil derfor bli avviklet n�r behovet for musetester reduseres etter hvert som kjemisk analysemetodikk over� tar. Musetester skal i framtiden kun inng� som en sikker� hetskontroll av de kjemiske metodene for bl.a. � hindre at en overser eventuelle nye algetoksiner. De kjemiske analysemetodene som er under utvikling, viser godt samsvar med den s�kalte musetesten. Metode� ne er operative ved Norges veterin�rh�gskole i dag, men det vil enn� v�re n�dvendig med noe utvikling og tilpas� sing av metodene f�r de kan tas i bruk av offentlige eller kommersielle laboratorier i skjelldyrkernes n�rmilj�. Hurtigtester, som dyrkerne selv kan bruke ved anleg� get sitt, er ogs� under utvikling. Disse er enn� ikke kom� mersielt tilgjengelige, men forventes � bli et nyttig red� skap for skjelldyrkerne, og vil ogs� bidra til en reduksjon av antall musetester. Det norske forskningsmilj�et innen marine algegifter i skjell deltar i ekspertkomiteer i EU og arbeider for � f� EU til � godkjenne bruk av kjemiske analysemetoder for kontroll av skjell. For � styrke det norske forskningsmil� j�et samt f� utviklet de kjemiske analysemetodene vil det bli gitt �kte bevilgninger til Norges veterin�rh�gskoles forskningsmilj� for marine algegifter. Regjeringen vil om n�dvendig komme tilbake til det i forbindelse med revidert budsjett. Jan Simonsen (Frp): For skjellprodusentene er den tiden som g�r vekk ved � foreta kontrollen, et betydelig praktisk problem, fordi man ikke kan kj�re ut varene f�r kontroll er foretatt. Jeg er ikke s� sikker p� at det l�ser problemet for skjelldyrkerne i Rogaland at man n� kan foreta en test i Tr�ndelag istedenfor i Oslo. Det er ikke gitt at det vil g� raskere. Jeg hadde derfor h�pet at statsr� den var villig til � foreta en st�rre grad av desentralise� ring. Eksempelvis finnes det en veterin�rstasjon p� H�y� land i Sandnes, hvor det kunne v�rt mulig � foreta enkel� te tester med mus. Det jeg derimot er mer forn�yd med i statsr�dens svar, er at det n� satses sterkt p� forskning for � bringe fram kjemiske tester. Det er viktig ikke bare av etiske grunner, men ogs� fordi det f�rer til en betydelig effektivisering, og da er jeg forn�yd med at dette arbeidet blir tatt alvor� lig. Hvis vi kan f� l�st disse problemene, ville vi nemlig i Norge kunne skape en betydelig ny vekstn�ring. Statsr�d Lars Peder Brekk: Som sagt er det en overgangsordning � etablere et nytt milj� i Tr�ndelag i p�vente av at man f�r etablert kjemiske testmetoder. Jeg er glad for at vi kan si oss enig i at det aller, aller viktig� ste i framtiden vil v�re at vi greier � utvikle nye metoder som ogs� av etiske grunner er fornuftige, slik at vi slipper � bruke levende dyr i slik testing. Jeg tror at skjelln�rin� gen vil ha et stort potensial dersom vi greier � redusere tidsperioden, som nevnes her, i forhold til markedene. Tidsperioden for testing er viktig for � komme ut i mar� kedene til rett tid. Jeg oppfatter det iallfall slik at repre� sentanten Simonsen og fiskeriministeren i hovedtrekk er enige n�r det gjelder det arbeidet som n� gj�res. Presidenten: Presidenten ser det som trygt. S p � r s m � l 3 8 Steinar Bastesen (TF): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til fiskeriministeren: �I lang tid har det v�rt konflikt mellom de store auto� lineb�tene og kystfl�ten som fisker innenfor grunnlinjen og inne p� fjordene. De store havg�ende autolinefart�ye� ne har fortrengt sjarkfl�ten i deres eget kjerneomr�de. En autoliner setter og trekker like mye bruk p� 24 timer som mange sjarker bruker ett �r p�. Det er opplagt at dette har f�rt til alvorlige konflikter som har g�tt over flere �r. Hva har statsr�den tenkt � gj�re for � l�se problemet?� Statsr�d Lars Peder Brekk: Fiskerimyndighetene har fulgt konflikten mellom autolinefl�ten og kystfl�ten i mange �r. Myndighetene har i det lengste avventet resul� tatene av frivillige ordninger som har v�rt igangsatt gjennom avtaler innenfor Norges Fiskarlag, der det bl.a. henstilles til autolinefart�yene om � ta hensyn til de min� dre kystfart�yenes behov for areal og stabilt driftsgrunn� lag i sine n�romr�der. Ettersom det viste seg at henstillingsavtalen ikke var tilstrekkelig for � l�se konflikten, fant Fiskerideparte� mentet det n�dvendig � foreta en endring av regelverket. I juni 1999 ble det, p� det begrensede hjemmelsgrunnla� get som departementet har i dag, fastsatt en midlertidig Forhandlinger i Stortinget nr. 151 1. mars -- Ordin�r sp�rretime S 1999�2000 2000 2259 (Statsr�d Brekk) forskrift som setter forbud for autolinefart�yer over 28 m mot � fiske innenfor en grense trukket fire til seks nautis� ke mil ut fra grunnlinjen i Vest�Finnmark. H�sten 1999 oppnevnte Fiskeridepartementet en arbeidsgruppe sam� mensatt av medlemmer fra Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Kystvaktinspekt�ren, Fiskeridirektoratet og Fiskeri� departementet. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag � vurdere hvor en permanent sj�grense langs kysten for havg�ende fart�yer som fisker med fastst�ende redskaper, b�r g�, og hvilke fart�yst�rrelser den b�r gjelde for. Det l� i oppdrag� et at man skulle vektlegge hensynet til en b�rekraftig ut� nyttelse av de lokale og stasjon�re bunnfiskeslagene langs kysten og hensynet ikke minst til de mindre kyst� fart�yene og til kystsamfunnene. I januar i �r la arbeidsgruppen fram sin innstilling. Innstillingen konkluderer med at det skal v�re forbudt for autolinefart�yer over 21,35 m � fiske innenfor en grense trukket langs hele kysten fire nautiske mil fra grunnlinjen. Denne grensen skal gjelde hele �ret med unntak av to omr�der utenfor Finnmark og Troms og ett omr�de utenfor Nordland der grensen i en periode av �ret trekkes ut til ti nautiske mil fra grunnlinjen. Innstillingen er sendt p� h�ring med frist til 25. april i �r. Jeg vurderer forslagene i innstillingen som et godt grunnlag for grensedraging, og jeg tar sikte p� � fastsette forskrift om en landsomfattende grensedraging snarest mulig. Ettersom det er behov for en klarere hjemmel i salt� vannsfiskeloven for en slik grensedraging som foresl�s i innstillingen, har departementet allerede laget utkast til en odelstingsproposisjon om endring av loven. I proposi� sjonen blir det foresl�tt en ny bestemmelse i loven som skal gi hjemmel for � innf�re omr�debegrensninger for fiske med st�rre fart�y som nytter annet redskap enn tr�l. Utkastet har v�rt ute til h�ring i n�ringen og i ber�rte departementer. Jeg tar sikte p� � legge fram en proposi� sjon om lovendring for Stortinget innen sv�rt kort tid. Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsr�den for svar� et. Det var for s� vidt avklarende og positivt. Denne konflikten har jo utviklet seg over lang tid. N�r man er s� pass gammel som jeg er blitt, har man f�tt leve med beskyldninger om at nordlendinger ikke var i stand til � komme seg ut p� havet. De m�tte ligge i kjerring� r�va for � drive sitt fiske langsmed kysten. N�r man da opplever at de samme eksponentene for dette uttrykket kommer i nordlendingenes kjerringr�v og fisker fisken som nordlendingene skulle hatt, blir det galt, og da blir folk, for � si det mildt, veldig irriterte. Det er jammen p� h�g tid at dette problemet blir l�st. Det er et beklagelig faktum, dessverre, at det er noen f� skippere som har klart � framprovosere denne lovendringen, som n� sann� synligvis kommer til � gjelde samtlige havg�ende fart�y� er, ogs� de som fisker med garn, som aldri har v�rt noe problem for lokale fiskere. Men det er ofte s�nn at n�r enkelte ikke kan oppf�re seg som folk, s� blir det galt for alle. Presidenten: Presidenten er noko i tvil om alle uttrykk som representanten Bastesen brukte, var s�rleg parla� mentariske, men presidenten set ogs� pris p� saftig dialekt. Statsr�d Lars Peder Brekk: N�r bor ikke jeg og Steinar Bastesen s� langt fra hverandre, men jeg skal pr�� ve � unng� den type begrep. Jeg kjenner imidlertid godt til hans billedlige spr�k og synes det er bra at vi kan bru� ke det her. Det som er viktig i denne saken, er at denne grense� dragingen n� gjennomf�res. Det var den f�rste saken jeg tok tak i etter at jeg ble statsr�d. S p � r s m � l 3 9 Steinar Bastesen (TF): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til fiskeriministeren: �Da Stortinget opphevet lov om rettledningstjenesten i fiskerin�ringa, ble det satt som forutsetning at service� tilbudet for n�ringa, lokalt og regionalt, ikke skulle bli d�rligere. N� har Statskonsult lagt fram en rapport med forslag om nedlegging av en rekke lokalkontor i Fiskeri� direktoratet. Det foresl�s ogs� en full gjennomgang av Avdeling for ytre etat i Bergen. Vil statsr�den f�lge Statskonsults anbefalinger?� Statsr�d Lars Peder Brekk: Prosessen med en gjen� nomgang av Fiskeridirektoratets ytre etater p�gikk i flere �r og ble behandlet av Stortinget en rekke ganger. Ny or� ganisasjonsmodell med ni regionkontorer i en felles ytre etat og oppheving av lov om rettledningstjenesten ble vedtatt av Stortinget den 19. februar 1998. Etter Stortingets vedtak startet omorganiseringen i Fiskeridirektoratet med organisering av en ny avdeling, Avdeling for kvalitet, kontroll og regional forvaltning. Deretter ble den gjennomf�rt p� regionniv�et, og det ar� beides n� med � f� p� plass en endelig struktur og lokali� sering lokalt. I dokumentene til Stortinget presiserte departementet bl.a. at de lokale personalressursene i ytre fiskeriforvalt� ning ikke skal bli svekket som f�lge av den nye model� len. Det skal legges vekt p� at tjenestetilbudet lokalt opp� rettholdes, og p� � videref�re en ytre fiskerietat som er serviceorientert overfor n�ringen. Ovennevnte og Stortingets forutsetninger er hele tiden lagt til grunn i arbeidet. Fiskeri� og havbruksn�ringen, kommunikasjoner og teknologi samt ytre rammebetin� gelser mv. har imidlertid gjennomg�tt store endringer i tiden etter at kontorstrukturen i rettledningstjenesten og kontrollverket ble bygd opp. Et eksempel p� dette er bl.a. satsing p� veterin�r grensekontroll ved leveranser fra tredje land. Disse forholdene kan tilsi at det framtidige behovet for kompetanse, faglig standard og kontorer p� lokalniv�et kan v�re annerledes enn f�r. Fiskeridirekt�ren s� det som hensiktsmessig at den lo� kale kontorstrukturen enkelte steder ble vurdert av en uavhengig instans. I september 1999 ble det inng�tt en avtale mellom Fiskeridirektoratet og Statskonsult om at 151 1. mars -- Ordin�r sp�rretime 2000 2260 sistnevnte skulle foreta en vurdering av den geografiske plasseringen, inndelingen og organiseringen av lokalkon� torene sett i forhold til arbeidsoppgavene, mulighetene for fleksibel utnyttelse av personell og det totale samspil� let mv. i regionen. Statskonsult ble s�rlig bedt om � se p� regionene Nordland og M�re og Romsdal. Under utf�relsen av oppdraget har Statskonsult hatt kontakt med ledere og medarbeidere i direktoratet og ytre etat, tillitsvalgte, fylkesfiskarlag, oppdretterlag, SND og Nordland fylkeskommune. Statskonsult avgav sin rapport til Fiskeridirekt�ren i februar i �r. Den er n� ute p� h�ring i Fiskeridirektoratets ytre etat med frist for uttalelse 17. mars. Fiskeridirekt�� ren vil deretter utarbeide sin tilr�ding til departementet. Siden Statskonsults rapport er utarbeidet p� oppdrag fra Fiskeridirekt�ren og skal behandles av ham, finner jeg det ikke riktig � kommentere eller ta stilling til rap� porten f�r Fiskeridirekt�rens tilr�ding foreligger. Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsr�den for sva� ret, som ikke var noe svar p� mitt sp�rsm�l. N�r Stats� konsult har lagt fram en rapport som konkluderer med nedlegging av en rekke lokalkontorer samt full gjennom� gang av hovedadministrasjonen i Bergen, vitner det om at her foresl�r Statskonsult en gigantisk reduksjon i ad� ministrasjonen. Det harmonerer veldig d�rlig med fiske� riministerens egne uttalelser om at Fiskeridepartementet skal bli det st�rste departementet i Norge. Da m� jeg gjenta mitt sp�rsm�l: Vil han f�lge Stats� konsults rapport, som konkluderer med nedlegging og et mindre departement enn det som er hans eget �nske, som er � gj�re departementet st�rst mulig? Statsr�d Lars Peder Brekk: Jeg vil p� nytt under� streke at n�r en sak er ute p� h�ring, og n�r vi venter p� en innstilling fra en etat underlagt departementet, vil jeg avvente den innstillingen f�r det gis et konkret svar. Men jeg kan gi uttrykk for en prinsipiell holdning til saken, som er uavhengig av de vurderingene i Nordland og M�re og Romsdal som bl.a. n� er gjennomf�rt. Det g�r p� at hvis vi skal greie � f� til den veksten i fiskerin� ringen som ogs� Bastesen understreker, kan vi ikke fore� ta en reduksjon i kontrollverket, en reduksjon i r�dgiv� ningssystemet. Det ligger i bunnen for mitt arbeid videre. S p � r s m � l 4 0 John Dale (Sp): Eg till�t meg � stilla f�lgjande sp�rs� m�l til fiskeriministeren: �I stortingsmeldinga om arkiv, bibliotek og museum vert det opplyst at fiskerin�ringa er ei av dei f� n�ringar som ikkje har eit statleg ansvarsmuseum. N�r vil det bli teke initiativ til � oppretta eit fiskeri� museum i statleg regi?� Statsr�d Lars Peder Brekk: Stortingsmeldinga om arkiv, bibliotek og museum, som er fremja av Kulturde� partementet, nyttar ikkje nemninga statleg ansvarsmuse� um, og det finst heller ikkje i dag noko museum med ein slik merkelapp. Det er likevel rett at kystkulturen og fiske� rin�ringa ikkje er like godt dokumentert i form av museumstiltak som tilfellet er med innlandskultur og jordbruk. I ettertid framst�r det for meg som heller merke� leg i eit land der den lange kystlina med tilh�yrande folke� setnad og eit mangslunge n�ringsliv er eit s� viktig kjenne� merke. I dei siste ti�ra er det likevel bygt opp mange gode museum med kystkultur, fiskeri og sj�fart som sentrale dokumentasjonsomr�de. I den nemnde stortingsmeldinga har Regjeringa teke til orde for ei omfattande styrking av den statlege innsatsen p� museumsomr�det, samstundes som det blir lagt opp til ei organisatorisk opprydding i den sterkt fragmentariske institusjonsstrukturen som pre� gar det norske museumslandskapet. I meldinga er det gitt uttrykk for at det i denne saman� hengen vil vere naturleg � prioritere fleire institusjonar med fagleg tyngdepunkt innanfor saksfeltet kystkultur, fiskeri og sj�fart. Som fiskeriminister ynskjer eg at Fiske� ridepartementet skal engasjere seg sterkare i kulturarven p� kysten og i dokumentasjon av fiskerin�ring og sj�fart. Eg vil likevel understreke at det er Kulturdepartementet og Norsk museumsutvikling som m� ha ansvaret for dei faglege vurderingane n�r det gjeld kva for museum og institusjonar det skal satsast p�. I meldinga g�r det ogs� fram at ein her vil sj� n�rmare p� den nasjonale samordninga, slik at ein kan f� til ei funksjonell og fagleg arbeidsdeling mellom konsoliderte regionale museumseiningar. I meldinga heiter det at Kul� turdepartementet vil leggje opp til � f� fortgang i arbeidet med regional konsolidering og nasjonal samordning innan� for museumsomr�det kystkultur, fiskeri og sj�fart, og at dette vil ha s�rleg h�g prioritet i arbeidet med � f�lgje opp meldinga. Som fiskeriminister er eg sv�rt n�gd med den s�rlege prioriteringa av fiskerisektoren som Regjeringa med det� te har forplikta seg til. Det er no opp til Stortinget � stad� feste den sterke statlege satsinga p� museumssektoren generelt, og museumstiltak for fiskerisektoren spesielt, som Regjeringa her har lagt opp til. John Dale (Sp): Eg takkar statsr�den for det positive svaret. Statsr�den gjorde merksam p� at nemninga statleg an� svarsmuseum ikkje finst i St.meld. nr. 22. Nei vel, men like fullt er det dette saka gjeld -- eller for � bruka statsr� den sine ord: �nasjonal samordning innanfor museums� omr�det kystkultur, fiskeri og sj�fart�. Dette arbeidet vil no f� h�g prioritet, som statsr�den sa. Og det er gledeleg. F�resetnaden er sj�lvsagt at Stor� tinget sluttar seg til det som st�r i meldinga p� dette punktet. Kan statsr�den p� ein slik bakgrunn seia noko om kva tidsperspektiv som her vil bli lagt til grunn? Statsr�d Lars Peder Brekk: Jeg tror begrepsbruken ikke er det viktigste. Jeg tror vi er enige om at det skal v�re nasjonal samordning, og at en skal ha en del muse� um som ivaretar denne viktige kulturarven, og jobber vi� dere med det. Vi er heldige som har f�tt utviklet en del 1. mars -- Referat 2000 2261 slike museum langs hele kysten i de siste �rene som er gode, og som er dyktige, og som kan gj�re en slik jobb. Jeg er veldig glad for at denne saken blir tatt opp i sp�rretimen. Det er en viktig sak, og jeg �nsker at Fiske� ridepartementet skal fokusere mer p� dette omr�det i framtida ogs�. Men jeg vil understreke at her m� vi ha faglige r�d fra Kulturdepartementet og Norsk museums� utvikling n�r det gjelder hva slags museum vi skal satse p�. Jeg h�per at Stortinget vil g� inn for Regjeringens forslag, og at vi dermed kan ha mulighet til � f� fortgang i det. Det er vanskelig for meg � konkretisere tidsarbei� det, men jeg vil iallfall ha stor fokusering p� dette i tida framover. Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdighandsama. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det ligg ikkje f�re noko referat. M�tet slutt kl. 14.50.