Forhandlinger i Stortinget nr. 148 29. feb. -- Interp. fra repr. Simonsen om off. midler til fylkene mv. S 1999­2000 2000 2211 Møte tirsdag den 29. februar kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 54): 1. Interpellasjon fra representanten Jan Simonsen til kommunal­ og regionalministeren: «Rogaland fylke ligger i den nederste halvdelen på nesten samtlige oversikter over offentlige midler i for­ hold til folketallet. Rogaland er blant de fylkene som får minst statlige overføringer til vegprosjekter sett i forhold til antall biler. 2 av de 3 politidistriktene i fyl­ ket er blant de 10 politidistriktene som har lavest poli­ tidekning, og bare Akershus fylke får lavere rammetil­ skudd fra staten. Samtidig er Rogaland det fylket som har størst verdiskapning. Vil statsministeren signalisere til sine statsråder at til­ deling av offentlige midler i større grad enn i dag bør foretas ut fra en vurdering av hvor mye de enkelte fyl­ kene betaler inn til det offentlige, og sørge for at det settes en stopper for den klare tappingen av verdier fra Rogaland fylke til fordel for fylker med lavere verdi­ skapning?» 2. Innstilling fra næringskomiteen om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1997 og 1998 (Innst. S. nr. 112 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 23 (1999­2000)) 3. Referat Presidenten: Representantene Grethe G. Fossum, Åse Wisløff Nilssen, Grete Knudsen, Asmund Kristoffersen, Haakon Blankenborg, Dag Danielsen, Helene Falch Fladmark, Ingvald Godal, Jon Olav Alstad, Morten Lund og Siri Frost Sterri, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fem permisjonssøknader: -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­ sjon for representantene Sylvia Brustad og Odd Erik­ sen i tiden fra og med 29. februar og inntil videre -- fra representantene Dagrun Eriksen og Anne Helen Rui om permisjon i dagene 1. og 2. mars for å delta i et seminar i regi av NATO­parlamentarikerforsamlingen i Montreux i Sveits -- fra Høyres stortingsgruppe om velferdspermisjon for representanten Kristin Krohn Devold torsdag 2. mars Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Disse søknader behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Vest­Agder fylke: Sigmund Kroslid For Hedmark fylke: Erling Brandsnes For Nordland fylke: Bjørnar Olsen For Oslo: Anders C. Sjaastad For Vestfold fylke: Karin Lian 3. Karin Lian innvelges i Lagtinget for den tid hun møter for representanten Anne Helen Rui. Presidenten: Erling Brandsnes er til stede og vil ta sete. S t a t s r å d O d d R o g e r E n o k s e n over­ brakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil framsette et privat forslag. Kenneth Svendsen (Frp): På vegne av Siv Jensen, Per Erik Monsen, Øyvind Korsberg og meg selv vil jeg sette fram forslag om innføring av begrensninger i bereg­ ningen av avgift på bensin. Presidenten: Representanten Lodve Solholm vil framsette et privat forslag. Lodve Solholm (Frp): På vegner av stortingsrepre­ sentantane Torbjørn Andersen, Per Erik Monsen, Øyvind Korsberg, Vidar Kleppe, Per Sandberg og meg sjølv vil eg fremme forslag om å gjeninnføre ordninga med at sel­ skapsskatten skal tilfalle dei kommunane kor selskapa er etablerte. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Interpellasjon fra representanten Jan Simonsen til kommunal­ og regionalministeren: «Rogaland fylke ligger i den nederste halvdelen på nesten samtlige oversikter over offentlige midler i forhold til folketallet. Rogaland er blant de fylkene som får minst statlige overføringer til vegprosjekter sett i forhold til an­ tall biler. 2 av de 3 politidistriktene i fylket er blant de 10 politidistriktene som har lavest politidekning, og bare Akershus fylke får lavere rammetilskudd fra staten. Sam­ tidig er Rogaland det fylket som har størst verdiskapning. Vil statsministeren signalisere til sine statsråder at til­ deling av offentlige midler i større grad enn i dag bør foretas ut fra en vurdering av hvor mye de enkelte fylkene betaler inn til det offentlige, og sørge for at det settes en stopper for den klare tappingen av verdier fra Rogaland fylke til fordel for fylker med lavere verdiskapning?» Jan Simonsen (Frp): Jeg har stilt et spørsmål til statsministeren om han vil gi signaler til sine statsråder om at tildelingen av offentlige midler i større grad enn i dag bør foretas ut fra en vurdering av hvor mye de enkel­ te fylkene betaler inn til det offentlige, og dermed sørge for at det settes en stopper for den klare tappingen av ver­ dier fra Rogaland fylke til fordel for fylker med lavere verdiskaping. Jeg konstaterer at statsministerens kontor mener at kommunalministeren er rette vedkommende til å svare på et slikt spørsmål. Jeg forutsetter derfor at kommunal­ ministeren har gjort seg kjent med hvilke signaler stats­ ministeren ønsker å gi til sin justisminister angående po­ litistillinger i Rogaland, og hvilke signaler statsministe­ ren ønsker å gi samferdselsministeren angående veibe­ vilgninger til Rogaland fylke. 148 29. feb. -- Interp. fra repr. Simonsen om off. midler til fylkene mv. 2000 2212 Inntektsoverføringer til kommunene og fylkeskom­ munene er nemlig bare en av de problemstillingene jeg ønsker å reise gjennom denne interpellasjonen. Forholdet er nemlig slik at det tegner seg et mønster. Rogalendin­ genes interesser blir tilsidesatt på område etter område på en måte som gjør at det skapes et bilde av at det er en to­ tal mangel på interesse for fylkets behov som gjennom­ syrer hele regjeringsapparatet. La meg ta noen eksem­ pler. Jeg tar først for meg justissektoren. Stavanger og Sandnes utgjør et sammenhengende byområde. Som re­ gion er Stavanger­regionen større enn Trondheim by, og sliter selvfølgelig med alle de tradisjonelle kriminalitets­ problemer som større byer gjør, eksempelvis MC­krimi­ nalitet. Haugesund har store byproblem, bl.a. med narko­ tika. Et slikt område burde jo nettopp vært prioritert med politistillinger. Likevel viser oversikten over politistillin­ ger pr. 1 000 innbyggere at Rogaland politidistrikt, som dekker Sandnes og kommunene sørover på Jæren, bare har 1,34 politistillinger pr. 1 000 innbyggere og Hauge­ sund kun 1,31, mens eksempelvis Vardø har 4,43 og Vadsø har 3,57. Det er i det hele tatt en forbausende høy polititetthet i områdene rundt og på Finnmarksvidda. De fire politidistriktene i Finnmark skårer som nr. 1,2,3 og 7 på listen over best politidekning blant landets politidis­ trikt i forhold til innbyggertall, mens Rogaland politidis­ trikt ligger som nr. 46 og Haugesund som nr. 47. Norge har i alt 54 politidistrikt. Dersom vi ser på veisektoren, er situasjonen slik: I veimidler pr. bil i tiårsperioden 1986­1997 fikk Rogaland fylke ca. 1 000 kr, mens Sogn og Fjordane og Finnmark fikk ca. 6 000 kr. Rogaland fylke lå på en klar sisteplass i statlige veimidler i forhold til biltetthet. Så skulle man kanskje tro at det måtte føre til en kraftig oppjustering av veimidlene til Rogaland fylke i den neste langtidsplanen, for 1998­2007. Men nei, langt ifra -- i denne planen er Rogaland plassert nest sist, mens Sogn og Fjordane og Finnmark fortsatt ligger på toppen. Alle som kjenner Roga­ land fylke, vet at det ikke skyldes manglende behov. Rogaland fylke ligger suverent på topp i produktivitet. Vi har de driftigste innbyggerne i landet. Rogaland har i mange år bidratt med den største verdiskapingen pr. inn­ bygger av samtlige fylker. Bruttonasjonalprodukt pr. inn­ bygger er størst i Rogaland, selv eksklusiv oljevirksom­ heten. Bare Akershus fylke har større skatteinntekter pr. innbygger enn Rogaland. Dette er tallenes klare tale, uavhengig av hva enkelte stortingskolleger fra andre fyl­ ker enn Rogaland måtte mene om det. Vi kan spørre oss hvorfor det er slik. Og svaret er selvsagt ikke enkelt. Men rogalendingene er kjent for å jobbe hardt. Våre forfedre på Jæren ryddet steiner og skapte landets beste jordbruk. Arbeidsomhet og kreativi­ tet, evne til omstilling og til å utnytte naturressursene har gjort Rogaland til et av landets største fiskerifylker og det mest veldrevne jordbruksfylket. Samtidig har Roga­ lands næringsliv klart å utnytte de mulighetene til å eta­ blere nye arbeidsplasser som nordsjøoljen gav oss. Det er bare offentlige reguleringer som har holdt oss tilbake. Alt dette har skjedd gjennom et samspill mellom det private næringsliv og kommuner som har vært flinke til å tilret­ telegge den infrastrukturen som trengs for å gi næringsli­ vet etableringsmuligheter. Og det blir verdsatt på følgen­ de måte av statlige myndigheter: Det fylket som selv har lagt forholdene til rette slik at bare ett annet fylke har større skatteinntekter, og som har landets mest produkti­ ve befolkning, har nest minst inntekter å rutte med pr. innbygger etter at det offentlige inntektssystemet har robbet fylket for verdier. Staten tar mest fra Rogaland og gir Rogaland minst tilbake. Bare Akershus fylke får min­ dre overføringer fra staten enn Rogaland fylke pr. inn­ bygger. Samtidig ligger vi, som nevnt, langt bak andre fylker i polititjenestemenn pr. innbygger og i veimidler. En sammenlikning av hvordan inntektssystemene slår ut for to sammenliknbare kommuner, Sandnes kommune i Rogaland og Tromsø kommune i Troms, gir en ytterli­ gere illustrasjon av urimeligheten. Utgiftsbehovet når det gjelder velferdstjenester er temmelig likt i de to kommu­ nene, basert på de utregningsmetodene som ligger inne i inntektssystemet. Sandnes kommune er åpenbart langt mer veldrevet enn Tromsø kommune, ettersom skatteinn­ tektene pr. innbygger er langt større. Skatteinntektene pr. innbygger i Tromsø ligger på 92 pst. av landsgjennom­ snittet, mens de i Sandnes tilsvarer 106 pst. av landsgjen­ nomsnittet. Men så starter inntektssystemet å virke. Og resultatet er at Sandnes kommune blir liggende nede på ca. 91 pst. av landsgjennomsnittet i frie inntekter pr. inn­ bygger og Tromsø på 112 pst. Vi har med andre ord et inntektssystem som fungerer slik at de rike blir gjort fat­ tige, og de fattige blir gjort rike. Og det kan vel knapt en­ gang kalles utjevning. Problemene for de veldrevne kommunene, som er til­ rettelagt for sysselsettingsvekst, og som har en arbeid­ som, produktiv og kreativ befolkning, forsterkes ved at utformingen av inntektsutjevningen i inntektssystemet har bidratt til at det lokale skattegrunnlaget har for liten betydning. Dessuten finnes det ingen vekstfaktor i inn­ tektssystemet som vektlegger det faktum at kommuner i vekst nødvendigvis vil få betydelige ekstrautgifter til in­ vesteringer i sosial og teknisk infrastruktur. 15 av kom­ munene i Rogaland hadde i 1999 en befolkningsvekst på mer enn 1 pst. Det er betydelig over landsgjennomsnittet. Tilskuddene etter inntektssystemet gis med bakgrunn i et år gamle befolkningstall til tross for at det teknisk sett ikke burde være noe problem å oppjustere folketallet langt raskere enn dette. Det fører til et tap for disse vekst­ kommunene på ca. 6 380 kr pr. innbygger. Vårt rammetilskuddssystem er altså lagd slik at man tar fra de flinke kommunene og gir til de mindre flinke. Rogaland fylke, som har størst produktivitet av samtlige fylker i Norge, der kommunene har vært flinke til å skaf­ fe egne skatteinntekter, blir flådd til fordel for fylker som ikke har maktet å stå like godt på egne ben. Samtidig har vi altså sett at Rogaland er sterkt diskriminert på viktige sektorer som justis og veibygging. Spørsmålet vi rogalendinger stiller oss, er da følgen­ de: Hvorfor er det slik? Hva er det som er galt med oss rogalendinger siden vår innsats ikke blir verdsatt og stat­ lige myndigheter utnytter oss på denne måten? Hvilket 29. feb. -- Interp. fra repr. Simonsen om off. midler til fylkene mv. 2000 2213 virus er det som har rammet samtlige departementskon­ torer, og som har gjort at Rogalands problemer ikke blir tatt hensyn til? Jeg finner ikke svaret, med mindre det skyldes at det dreier seg om det klassiske norske misun­ nelsesviruset som oftest rettes mot de dyktigste. Jeg hadde håpet at statsministeren kunne ha hjulpet til med å finne svaret på disse spørsmålene. Det håpet har jeg gitt opp, han er jo ikke engang villig til å stille opp og svare i Stortinget. Men jeg håper i det minste at enkelte politikere i regjeringsbygningen etter hvert vil få opp øy­ nene. For det er ikke slik at Rogaland fylke flyter i melk, honning og olje. Veksten i Rogaland fylke er skapt av ar­ beidshender og kreative hjerner. Vi forlanger ikke å mot­ ta offentlige overføringer, vi forlanger bare at vi får igjen like mye som det som blir tatt fra oss. Så skal vi rogalen­ dinger klare resten selv. Statsråd Odd Roger Enoksen: Representanten Jan Simonsen ytrer i sin interpellasjon misnøye med tildeling av offentlige midler til Rogaland fylke. Som det fram­ gikk av innlegget, ønsker representanten at det settes en stopper for den etter hans oppfatning klare tapping av verdier fra Rogaland fylke til fordel for fylker med lavere verdiskaping. Når det gjelder tildeling av statlige midler, kan dette hovedsakelig inndeles i overføringer over inntektssyste­ met og øremerkede tilskudd. Inntektssystemet er et system for fordeling av statstil­ skudd til kommuner og fylkeskommuner som ble innført i 1986, og omarbeidet og forenklet i 1997­1998. Inn­ tektssystemet er et viktig ledd i arbeidet for desentralise­ ring, demokratisering og effektivisering av den offentlige forvaltning. Det inntektssystemet vi har i dag, avløste ca. 50 større og mindre øremerkede tilskuddsordninger på statsbudsjettet. Rammetilskudd er det totale beløp som blir overført til en kommune eller fylkeskommune over inntektssyste­ met. Kommunene i Akershus er de eneste kommunene som for år 2000 får tildelt lavere rammetilskudd pr. inn­ bygger enn Rogaland. Rogaland ligger imidlertid like un­ der flere andre fylker, bl.a. Østfold, Vestfold og Buske­ rud. En bakgrunn for inntektssystemet er at nivået på tje­ nester ikke skal være påvirket av hvor i landet man bor. Inntektssystemet er derfor utformet slik at de kommuner og fylkeskommuner hvor det er dyrere å produsere en tjeneste, skal få tildelt mer midler over inntektssystemet. Det vil f.eks. være lettere å produsere et godt tjenestetil­ bud i Rogaland enn i Finnmark, som representanten Simonsen har brukt som eksempel. Et annet begrep det er vanlig å vurdere ved sammen­ ligning av kommuner og/eller fylkeskommuner er nivået på frie inntekter. Såkalte frie inntekter består av ramme­ tilskudd og skatteinntekter. Frie inntekter kan disponeres fritt innenfor de lover og regler som gjelder. Nivået på rogalandskommunenes frie inntekter korrigert for ut­ giftsbehov ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Roga­ land fylkeskommune hører imidlertid til de fylkeskom­ munene som ligger lavest. Jeg vil for øvrig påpeke at eiendomsskatt og kraftinn­ tekter holdes utenfor inntektssystemet. Tre femtedeler av kommunene i Rogaland har innført eiendomsskatt. Disse kommunene hadde i 1998 totalt 286,6 mill. kr i inntekter fra eiendomsskatt. Disse midlene vil ikke påvirke nivået på overføringer over inntektssystemet. Det vil alltid være et visst behov for å bruke øremer­ kede tilskudd i styringen av kommunesektoren. Det kan særlig være egnet å bruke øremerking i situasjoner der vi ønsker at kommunesektoren raskt skal bygge ut nye vel­ ferdstjenester, slik som de f.eks. gjør i eldresatsingen. Det er imidlertid et problem med øremerkede tilskudd at de ofte vil være skjevt fordelt. Rogalandskommunene mottar en lavere andel av de øremerkede tilskuddene enn det en fordeling etter folketall skulle tilsi. Det vil for den­ ne regjering være et prioritert mål å få lagt inn en større andel av de øremerkede tilskuddene i inntektssystemet. Rogaland fylke har i år 2000 kommet noe bedre ut enn i fjor ved fordeling av distriktspolitiske midler. Rogaland fylke har åtte kommuner i sone C i det distriktspolitiske området og én kommune i sone D. Ved siste revisjon av DU­området fikk fem kommuner i fylket bedret sin situa­ sjon, nemlig Sokndal, Lund, Vindafjord og Finnøy, som ble flyttet opp i sone C, og Forsand som fikk D­status. Dette har bidratt til en økning i DU­tilskudd til Rogaland fylke. Representanten ytrer i sin interpellasjon også misnøye med politidekningen i Rogaland. Når det gjelder politi­ dekningen i Norge, er gjennomsnittet 2,26 polititjeneste­ menn pr. 1 000 innbyggere. To av de tre politidistriktene i Rogaland fylke er blant de politidistriktene med lavest politidekning. Tallene for Haugesund og Sandnes politi­ distrikter er henholdsvis 1,66 og 1,68 polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere. St.prp. nr. 1 anslår et behov for opprettelse av ca. 280 nye stillinger til nyutdannede politistudenter i år 2000. Regjeringen vil komme tilbake til behov for midler til nye stillinger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Stillingsfordelingen til politidistriktene beregnes hoved­ sakelig på bakgrunn av befolkningsmengde, kriminalitet og botetthet. Basert på disse variablene vil stillingene bli fordelt til de distrikter hvor behovet er størst. Her vil selvsagt både Sandnes og Haugesund være aktuelle dis­ trikter. Etter oppdrag fra Stortinget har Justisdepartementet utarbeidet en bemanningsplan for politiet fram mot år 2005. Denne vil bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med en stortingsmelding om politiet til høsten. Det vil her bli foretatt en gjennomgang av politiets totale ressur­ ser og oppgaveløsning for å sikre en riktig fordeling av ressursene mellom politidistriktene. Justisdepartementet er klar over situasjonen både i Sandnes og Haugesund når det gjelder både narkotika­ problemer og MC­kriminalitet. Dette er blant de forhold som vil bli hensyntatt ved fordeling av ressurser til politi­ distriktene. Begge politidistriktene har vært og vil bli til­ ført ekstra midler i tillegg til ordinære budsjettmidler til bekjempelse av bl.a. gatevold og MC­kriminalitet. 29. feb. -- Interp. fra repr. Simonsen om off. midler til fylkene mv. 2000 2214 Regjeringen ønsker at alle innbyggere uansett bosted skal ha et likeverdig tjenestetilbud. Dette innebærer at det er behov for omfordeling av skatteinntekter mellom fylkene. Det vil alltid være behov for å se på fordelingen av statlige overføringer mellom kommuner og fylker. Dette vil bli gjort i kommuneøkonomiproposisjonen til våren. Jeg tror likevel ikke at representanten Jan Simon­ sen har dekning for sin påstand om at Rogaland tappes for verdier i større grad enn andre områder. Jan Simonsen (Frp): Statsrådens svar ble som det måtte bli -- en oppramsing av tall og en forklaring av inn­ tektssystemet. Men oppramsingen av tallene dokumen­ terte jo nettopp at Rogaland ligger dårlig an i forhold til andre fylker i ulike typer overføringer, og stemmer der­ for ikke overens med konklusjonen til statsråden om at Rogaland ikke blir tappet i forhold til andre fylker. Mitt spørsmål gikk på mer enn bare inntektssystemet. Det viktigste var å få fram at det tegner seg et mønster som gjelder på flere områder. Det ble også bekreftet av statsråden, som tydeligvis hadde konsultert justisministe­ ren. Jeg er svært fornøyd med at han på en måte gav de samme signalene nå som justisministeren gav på et spør­ retimespørsmål om politidekningen i Rogaland for litt si­ den, nemlig at Rogaland fylke kommer veldig dårlig ut i politidekning, og at Justisdepartementet akter å gjøre noe med dette når man skal tildele nye stillinger til somme­ ren. Når det gjelder inntektssystemet, sa statsråden at det har som hensikt å føre til desentralisering, demokratise­ ring og effektivisering. Etter min vurdering er dette et system, et sosialistisk overføringssystem, som langt fra fører til noen effektivisering av kommunene. Tvert imot fungerer det slik at kommunene blir mindre og mindre avhengig av egne skatteinntekter, og dermed også min­ dre avhengig av å tilrettelegge for egen virksomhet -- og stadig mer avhengig av overføringer fra det offentlige. Omleggingen av selskapsbeskatningen som ble gjort for ikke lenge siden, hvor inntekter fra selskapsskatten ikke lenger går til kommunene, virker i samme retning: Man fjerner incitamentet for kommunepolitikere til å til­ rettelegge infrastruktur for næringslivet og gjør kommu­ nene avhengig av inntektssystemet isteden. Dette kan umulig være en politikk som fører til vekst og framgang. Dette er en politikk som bør endres, og jeg går ut fra at både statsråden, stortingsrepresentantene og presidenten registrerte at Fremskrittspartiet i dag la fram et Doku­ ment nr. 8­forslag om endringer i selskapsbeskatningen. Statsråd Odd Roger Enoksen: Som jeg sa i mitt svar på interpellasjonen: Rogaland har frie inntekter på linje med landsgjennomsnittet. Det er de frie inntektene som i stor grad bestemmer i hvor stor grad man har mu­ lighet til å dekke tjenestetilbudet utover det som er lov­ bestemt: at man skal ha et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Det er Regjeringens ambisjon at kommunene og fyl­ keskommunene skal beholde mer av egne inntekter, eller en større andel av inntektene. Derfor har vi også til hen­ sikt å opptrappe andelen av inntekter som kommer fra skatt, opp mot 50 pst. Denne andelen er i dag mellom 44 pst. og 45 pst. Den skal økes, opp mot 45 pst. Regje­ ringens ambisjon på det området står fast, men det rokker ikke ved prinsippet om at vi må ha en omfordeling mel­ lom kommuner, fylkeskommuner og geografiske områ­ der som skal sikre at vi har likeverdighet i tjenestetilbudet. Jeg tror at det viktigste vi kan gjøre for å få til en mer effektiv kommunesektor, er at kommunene får disponere mer av egne midler, slik de selv ønsker, nemlig i form av frie midler og ikke i form av øremerking, slik som bl.a. Fremskrittspartiet ønsker, hvor man både innenfor skole­ sektoren og helsesektoren i stor grad tar til orde for øre­ merking av midler. All erfaring viser -- også Riksrevi­ sjonens rapport som ble framlagt før jul -- at det er den mest ineffektive måten vi kan drive kommunesektoren på. Det er nødvendig å bruke øremerking ved innføring av nasjonale reformer hvor man skal ha nasjonale satsin­ ger på enkelte områder, men å innføre det som prinsipp virker stikk imot sin hensikt og ikke slik som represen­ tanten Simonsen ønsker. For øvrig vil -- som jeg sa -- inntektssystemet bli gjen­ nomgått i kommuneøkonomiproposisjonen til våren, med tanke på å få sett på de forhold som Stortinget har etterlyst, og på hvordan vi skal finansiere kommunesek­ toren med henblikk på at kommunene skal få beholde en større andel av sine inntekter. Leif Lund (A): Bare et par synspunkter fra Arbeider­ partiets side. Jeg synes faktisk Jan Simonsen slapp katten ut av sekken da han kalte dette inntektssystemet for «et sosialistisk overføringssystem». Det er vel det han egent­ lig tar opp i interpellasjonen sin. Jeg synes det er litt mer­ kelig at Fremskrittspartiet, som ønsker å legge ned fyl­ keskommunene, nå er svært opptatt av hvert enkelt fylke og verdiskapingen i fylket og ikke sier noe om hva som skjer hvis vi legger ned fylkeskommunene. Arbeiderpartiet er enig i det som kommunalminister Enoksen har sagt, og vi venter på gjennomgangen av inn­ tektssystemet. Budsjett­innst. S. nr. 5 viser at Frem­ skrittspartiet var med i det flertallet som bad om denne gjennomgangen. Arbeiderpartiet er enig i at vi nå trenger en debatt om kommunene skal få beholde mer av de frie inntektene, men det er en debatt som må tas i rett rekke­ følge, og ikke bare i en interpellasjon i Stortinget, slik som Jan Simonsen legger opp til. For det er også viktig at vi vet hva vi gjør hvis vi gir kommunene større skattefrihet, slik at vi er enige når Stortinget gjør et vedtak om det. Debatten om større regioner i Norge vil bli en spen­ nende debatt, dette på bakgrunn av at det nå gjerne er på tide å se litt på fylkene og hvordan fylkesgrensene fra danskekongens tid ser ut. Det kunne kanskje være ønske­ lig etter hvert å forandre dem. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av at vi nå får en skik­ kelig gjennomgang, og at Regjeringen legger fram dette til våren. Vi er også svært spent på hva Oppgaveforde­ lingsutvalget kommer med. Vi støtter det syn at her har vi tid til å vente, og så får vi ta det i rett rekkefølge. 29. feb. -- Interp. fra repr. Simonsen om off. midler til fylkene mv. 2000 2215 Olaf Gjedrem (KrF): Visst skjønar eg at interpel­ lanten reiser eit spørsmål som mange av innbyggjarane i Rogaland stiller. Og då føler eg at ein burde bruka litt tid på det i Stortinget, for å kasta lys over om det er hald i påstandane om desse tilstandane. Rogaland er eit spesielt verdifullt fylke. I folketal ut­ gjer det bortimot 10 pst. av dei som bur i Noreg. På sta­ tistikken over produksjonen er prosentdelen som regel større. Rogaland har eit sterkt næringsliv innan industri, teneste­ yting og landbruk, der produkta utgjer opp mot 20 pst. av det totale i Noreg. Fylket har òg ei sterk internasjonalise­ ring. For alt dette får Rogaland mykje tilbake. Rogaland har ikkje dei største problema, men treng tilbakeføring av midlar for å yta innbyggjarane ynskjeleg service. Fylkes­ kommunen får for lite tilbakeført i forhold til Rattsø­for­ slaga. Innan samferdselssektoren har fylket store oppgåver og forventningar. Nord­Jæren­pakka er eit godt spleise­ lag for ei generell standardheving når det gjeld kommu­ nikasjonane i denne regionen, noko det er befolknings­ messig grunnlag for. Men Nord­Rogaland, Ryfylke og Dalane har òg sine nødvendige prosjekt for samferdsel og trafikktrygging som T­samband, Ryfylkes fastlandssamband og samband mellom øyane. Eg nemner òg jernbanen i Drangsdalen, der fartsgrensa er 30 km/t for tog. Desse prosjekta er vik­ tige for at heile fylket skal få ei slik utvikling. Fylket ser òg utover grensene, og me innrømmer at ei heving av standarden på E39 og E18 i Vest­Agder og Hordaland vil vera verdifullt òg for Rogaland . Kulturen i Rogaland er å stola på seg sjølv og miljøet rundt ein og å vera sjølvhjelpt lengst mogleg -- ein svært verdifull eigenskap i ein regional kultur. Men når fylket sender så store verdiar ut av fylket i form av skattar, av­ gifter og varer, er det naturleg at innbyggjarane spør om fylket får att nokolunde det ein skulle forventa. Tanken om eit universitet i Rogaland er eitt eksempel på nytenking hos denne regjeringa. Det går mot at kvali­ tetskrav er avgjerande for om Høgskolen i Stavanger skal få slik status, og eg har god tru på at det vil skje innan få år. Høgskulen treng òg nybygg. Det er dokumentert be­ hov på 30 000 m 2 , så eg håpar ministeren vil finna plass til planleggingsmidlar i inneverande år, med tanke på byggjestart neste år. Næringsutviklinga i Rogaland blir nå hemma av for lite overføringar innan SND­systemet. Eg vil òg hevda at den delen av selskapsskatten som nå blir overført til sta­ ten, er rett, det er nok incitament for kommunane til å skaffa sine innbyggjarar bustad og arbeid for å konkurre­ ra om innbyggjarane sitt val av bustad. Erna Solberg (H): Det er alltid hyggelig å høre re­ presentanter som åpenbart er stolt av stedene de kommer fra, selv om jeg syns at utvalget av hva man var mest redd for, eller syns man fikk dårlig uttelling på, kanskje var litt selektivt. Det som likevel ligger til grunn, er en del grunnleggende trekk knyttet til inntektssystemet, som det er viktig å fokusere på fremover for å få endret. Jeg er glad for at statsråden i sitt svar sa at ambisjonen når det gjelder inntektene til kommunene, fortsatt var å få opp skatteandelen til 50 pst. Det vil hjelpe de skattesterke kommunene som er kommet dårlig ut av inntektssyste­ met. Meningen med omleggingen av selskapsskatten var nettopp å øke inntektsskatten til kommunene, og da er det litt påfallende at andelen av skatteinntekter til kom­ munene faktisk falt året etter, så foreløpig har statsråd Enoksen ikke vist at det er denne retningen hans politikk går i. Hovedproblemet knyttet til inntektssystemet er at med de gjennomføringene vi har gjort, f.eks. at Rattsø­forsla­ gene ikke ble gjennomført helt og fullt -- selvfølgelig er ikke alle deler der nødvendigvis perfekte -- ser vi bl.a. at de særskilte skjønnsmidlene, den såkalte tapskompensa­ sjonen, gjør at vi i praksis ikke får gjennomført det man trodde man skulle gjennomføre. Det rammer Rogaland fylke, men Stavanger kommune f.eks. vinner på det innenfor inntektssystemet, så her er det altså ulikheter også i forhold til hvem som vinner og taper innenfor Rogaland. Det viktigste er å holde de prinsipielle linjene for hvordan et inntektssystem skal være i fremtiden. Vi mener at det i større grad skal avspeile verdiskapingen, og vil komme tilbake til det i en egen interpellasjon i mars. Vi mener, i likhet med Fremskrittspartiet, at å fjerne selskapsskatten var feil vei å gå også i forhold til næ­ ringsutviklingen. Jeg tror ikke man kan se bort fra at det er behov for å ha et inntektssystem som utjevner inntekter også for de kommunene som i visse perioder har store skatteinntek­ ter. Jeg tror kanskje Rogaland fylkeskommune og kom­ munene i Rogaland nå kommer inn i en periode hvor de vil oppleve at det kan være bra at det finnes en inntekts­ garanti gjennom systemet som gjør at ikke tjenestetilbu­ det faller dramatisk når inntektene faller. Man vet hvilket press det er på deler av de maritime næringene, som ikke minst er en stor skattyter til rogalandskommunene. Problemstillingene som ligger i interpellasjonen, er viktige, utvalget av kriterier kan være litt spesielt. Det største eksportfylket er for øyeblikket Møre og Romsdal, med Hordaland på annenplass og Rogaland først på tredje­ plass, så vi kan alltid diskutere hvilke kriterier vi skal velge for å si hvem som bidrar mest til verdiskapingen i vårt land. Inga Kvalbukt (Sp): Interpellanten peker på en aktu­ ell problemstilling som kanskje likevel ikke er så helt like­ til som interpellanten antydet. Samfunnsutviklingen er avhengig av at vi har en kontinuerlig og god verdiska­ ping. For Senterpartiet er det av grunnleggende viktighet at forholdene legges til rette for at denne verdiskapingen skal kunne foregå over hele landet. Dette er rett og slett en nødvendighet, da de ressursene som verdiskapingen skal foregå på grunnlag av, er spredt utover vårt ganske land. Det meste av verdiskapingen foregår i Distrikts­ Norge, mens sekundærverdien av denne verdiskapingen langt på vei tilflyter storsamfunnet. Et av de klareste eksempler på dette har vi innen kraft­ produksjonen. Jeg mener det er riktig at hele samfunnet 29. feb. -- Interp. fra repr. Simonsen om off. midler til fylkene mv. 2000 2216 får nyte godt av denne verdiskapingen, men det blir ikke rett hvis det geografiske området som er grunnlaget for denne verdiskapingen, ikke skal ha rimelige gevinster igjen for innsats og de ressurser som blir utnyttet. Den tenkingen var bl.a. bakgrunnen for at vi fikk omleggin­ gen av selskapsskatten, som skulle føre til at statlig skat­ teinngang fra store konsern går tilbake til Distrikts­Nor­ ge, der kanskje verdiskapingen hadde sitt utgangspunkt. Senterpartiet ser utjevning og fordeling som viktig, samtidig som det er viktig at de som står for verdiskapin­ gen, har noe igjen. Senterpartiet mener også at det er vik­ tig å anerkjenne sammenhengen mellom høyt aktivitets­ nivå innenfor flere sektorer i et begrenset geografisk om­ råde og negativt flyttemønster. Vi vet at for stort press på enkelte områder skaper problemer som ikke løses bare ved å øke bevilgningene. For sterk vekst i enkelte områ­ der i et begrenset tidsrom fører til problemer, noe inter­ pellanten også pekte på i sitt innlegg. Det er vanskelig å ta hensyn til vekstproblemet, men det bør tas hensyn til, det er jeg enig i. Samtidig er det like viktig å ta hensyn til det motsatte, når det kommer til reduksjon og nedbygging. Jeg ser ikke bort fra at Rogaland skulle hatt en større del av overføringene, men det skal inntektssystemet kun­ ne rette opp noe av, bl.a. ved at man innlemmer flere øre­ merkede tilskudd. Det er også riktig å merke seg, og det er riktig å innse, at det kan være dyrt, men like fullt nød­ vendig, med spredt bosetting, både ut fra et totalt bered­ skapshensyn og ut fra hensynet til fortsatt framtidig ver­ diskaping. Vi vet bl.a. at store deler av framtidas verdi­ skaping kommer til å skje i Nordland, der laksetransport i dag hindres av dårlig standard på E6. Når det gjelder vegsektoren, mener jeg det er feil å se ensidig på biltetthet og folketall. Av større betydning er antall kilometer veglengde, klima og værforhold. Karin Andersen (SV): Jeg syns at denne interpella­ sjonen bærer preg av at det problemet vi egentlig har, er et helt annet enn det som blir tatt opp, nemlig at de som tjener mest -- enten det er snakk om privat rikdom eller rikdom i et geografisk område -- skal ha mer, at de skal ha rikdommen sjøl. Problemet er vel at vi ikke på en or­ dentlig måte tar fatt i de viktige samfunnsoppgavene vå­ re, nemlig hvordan vi skal få til en god skole, en god el­ dreomsorg, god helse og god miljøpolitikk, og prioriterer det opp, slik at det faktisk blir penger til dette, at det blir godt ivaretatt. Det å få løst de viktige samfunnsoppgavene -- som er viktig for alle deler av landet -- burde jo ha hovedpriori­ tet, istedenfor en slik «når krybba er tom, bites hestene»­ taktikk, som Fremskrittspartiet nå legger opp til. Hoved­ problemet er jo at tjenestene i offentlig sektor er under­ finansiert. Et annet problem er at etter hvert økes skjev­ fordelingen enormt mellom privat rikdom og jeg vil ikke si offentlig fattigdom, for det er det ikke riktig ennå, men offentlige tilbud som er for dårlige. Offentlige tjenester får derfor et slags annenrangsstempel på seg; de blir ikke gode nok. Og det oppleves sikkert spesielt i Rogaland, der det er svært stor privat rikdom, og man føler seg da veldig misfornøyd med de offentlige tjenestene man får. Det samme har vi også hørt fra Oslo og Akershus og områdene rundt her, sjøl om fylkesordføreren spøkefullt sier at når han har besøk fra distriktene, får han beskjed om at man ikke akkurat ser nøden grine mot seg når man kjører gjennom Asker og Bærum. Det gjør man nok hel­ ler ikke i Rogaland. Men problemet her er vel at man ikke klarer å ta den rikdommen man har, og bruke den til det man mener er viktig. Og jeg oppfatter det slik at in­ terpellanten gjennom sitt innlegg sier at det er viktigere at folk i Rogaland har det bra nok, enn at andre har det. Det bryter også med en nasjonal enighet om dette. Når man ser på denne standardforskjellen, er det nok spesielt grelt i de områder av landet som interpellanten kommer fra, og i dette området. Men et av problemene her er jo også sentraliseringen. Og hvis man nå svekker fordelingsmekanismene i inntektssystemet, som nå er sterke -- de skal diskuteres, og det kan være grunn til å se på dem -- vil man ikke da forsterke sentraliseringsmeka­ nismene ytterligere? Man vil da forsterke de problemene man har i sentrale strøk når det dreier seg om bolig, når det dreier seg om samferdsel, når det dreier seg om kom­ munale tjenester -- altså alle disse områdene som vi er opptatt av skal være gode nok, og som jeg skjønner av interpellantens utgangspunkt ikke er gode nok i Roga­ land. Det kunne være interessant å ha en debatt om hva verdiskaping egentlig er. Gunnar Kvassheim (V): Dette er en debatt hvor det er mulig å trekke lange linjer. Jeg var med i fylkespolitik­ ken i Rogaland fra 1975 til 1987, og hvert eneste år, like sikkert som at vi skulle ha julebord, kom debatten om manglende tildeling av sentrale midler til Rogaland. Det at det er lange linjer i denne debatten, at dette er en problemstilling som er velkjent, gjør ikke at det er mindre viktig at debatten tas opp igjen, og jeg synes at dette er en god anledning til å sette søkelyset på viktige forhold som kan synes å slå negativt ut for Rogaland. La det imidlertid være sagt at det i Regjeringens poli­ tikk er mange positive elementer viser vilje til å ta i bruk hele landet, og som slår positivt ut bl.a. for Rogaland. Den nye holdningen som Regjeringen har til tanken om universitet i Rogaland, er svært viktig, og Jan Simonsen er en av dem som har kvittert ut dette engasjementet, som er helt annerledes enn det de foregående regjeringene har hatt. Det er også en interessant refleksjon som gjøres rundt det forhold at Rogaland synes å komme dårlig ut av en ordning som går på at så mange midler er øremerkede. Jeg tror det er viktig, som Regjeringen legger opp til, at en får økt de frie midlene til kommunene, og jeg ser fram til at det vil være et positivt bidrag i forhold til det pro­ blemet vi i dag drøfter. Jeg registrerer også at Regjeringen har tatt grep når det gjelder revisjon av DU­området, som gjør at fem ro­ galandskommuner som har bruk for stimulans, har fått en forbedret status. 29. feb. -- Interp. fra repr. Simonsen om off. midler til fylkene mv. 2000 2217 Politidekningen i de aktuelle områdene som Jan Si­ monsen tar opp, er et viktig spørsmål, og bakgrunnen for at jeg tok med meg justisministeren både til Haugesund og til Sandnes, var å gjøre ham kjent med de aktuelle problemstillingene som de har der. Det er tale om spesi­ elle problemstillinger, bl.a. knyttet til MC­kriminalitet. Justisministeren har slått fast at den kunnskap han har fått om dette, skal gi seg utslag når stillinger skal fordeles på de ulike politidistriktene. For øvrig er dette en diskusjon som er litt annerledes enn den vi har i energi­ og miljøkomiteen, hvor Rogaland er godt representert. Der sies det hvert år når vi behandler vårt budsjett i denne sal, at Rogaland er sterkt forfordelt med midler. Det mener ikke jeg er tilfellet. Jeg mener Rogaland får sin andel. Men det er rett at når det gjelder kalking av vassdrag, opprenskning i forurensning i Jærvassdrag, ulike kulturprosjekt osv., har vi de par siste årene maktet å få til en opptrapping av innsatsen som har vært en fordel for Rogaland. Jan Petter Rasmussen (A): Representanten Jan Si­ monsen har rett angående Rogalands posisjon som verdi­ skapingsfylke. Simonsens framstilling blir likevel for enk­ el og bryter med det inntektsutjevnende solidariske prin­ sipp som ligger i bunnen for rammeoverføringer til kom­ munene. Hvis overføringer til vegsektoren skulle baseres på f.eks. antall biler i de enkelte fylker, som Simonsen an­ tyder, ville resultatet bli en akselererende sentralisering, der distriktene i stor utstrekning ville bli skadelidende. For øvrig er jeg av den oppfatning at det i forbindelse med Norsk transportplan må tilføres atskillig flere midler til Rogaland enn det som nå ligger i utkastet til høring. Flere har vært inne på den gjennomgangen kommu­ nalkomiteen nå ønsker av inntektssystemet, og da vil jeg minne om det som flertallet, Arbeiderpartiet, Frem­ skrittspartiet, Høyre og SV, sier, at siktemålet må være å få til en noe jevnere fordeling av kommunesektorens to­ tale inntekter, med de intensjoner som lå i Rattsø­utval­ get. En slik gjenomgang ser jeg ikke vekk fra vil kunne slå ut til rogalandskommunenes fordel. Jeg synes det er viktig at regjering og storting for et fylke som Rogaland tenker nøye gjennom hvor langt en kan trekke fellen innenfor det solidariske inntektssyste­ met før det røyner på for forståelsen blant lokale politike­ re og blant befolkningen. Vekstkommunene i Rogaland har sine spesielle problemer som skal ivaretas, samtidig som fylkets distriktskommuner også skal ivareta sine in­ teresser. Et viktig aspekt ved de samlede statlige tildelin­ ger til Rogaland er det koordinerende ansvar Regjeringen har for det som skjer på de forskjellige departementers områder. Dette oppfordrer jeg kommunalministeren til å ta med seg tilbake til regjeringskollegiet. På flere felt kan det tyde på at Rogaland kommer dår­ lig ut. Et eksempel kan være på kultursektoren, hvor det er av stor nasjonal verdi at Utstein Kloster blir vedlike­ holdt. I minst ti år har en kjempet en forgjeves kamp, og klosterets tilstand er nå nærmest katastrofal. Når det gjelder politidekningen i Rogaland, er jeg enig i Jan Simonsens framstilling. Dette får vi begge to anledning til å jobbe videre med i vårt arbeid i justisko­ miteen. Men jeg føler at når vi til høsten får saken om den framtidige inndelingen av politidistrikt i landet, må vi se nøye på Rogaland, om det ikke er mulig å få frigjort administrative ressurser til mer politi i gatene, mer politi blant publikum. Kan det være riktig at en f.eks. har to store politiadministrasjoner med noen kilometers mel­ lomrom, slik som tilfellet er med Rogaland og Stavanger politidistrikter i dag? Ellers helt til slutt en liten kommentar til det som Gunnar Kvassheim var inne på, der han prøver å så tvil om hva de forskjellige partiene mener når det gjelder universitetsplanene i Rogaland. Der oppfatter jeg det slik at rogalandsbenken står samlet i det spørsmålet. Einar Holstad (KrF): Det er vel ikke en tilfeldighet at det nettopp er representanter fra Rogaland og Akers­ hus som synes å være mest aktive i denne debatten. Inter­ pellantens problemstillinger kunne vel gjerne også vært reist fra Akershus' synspunkt med unntak av vurderingen av oljeinntekter. Der har vi kanskje ikke akkurat like stort potensial. Men jeg tror vi også representerer en stor del verdiskaping i landet vårt. Jeg vil vel også påstå at vi i denne sal bidrar med verdiskaping, skjønt den ikke all­ tid er like lett å selge. Kapitalkostnader, som var et av momentene interpel­ lanten brakte inn i debatten, er ikke gitt noen referanse i inntektssystemet. Jeg håper at når vi i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen skal ta dette opp igjen i full bredde, også kan vektlegge dette. I historisk perspektiv ble behandlingen av inntektssys­ temet i utgangspunktet rimelig fastlåst ved at tidligere le­ der i kommunalkomiteen, Roger Gudmundseth, under et besøk i Akershus i forrige periode gav uttrykk for at in­ gen kommuner skulle tape ved omlegging av inntekts­ systemet. Slik har det på en måte vært helt fram til i dag. Jeg tror at skal vi fange opp mange av disse utfordringe­ ne som ligger i en omlegging av systemet, må vi være villige til å ta tak i noen av de problemstillinger som re­ presentanten Simonsen også gav uttrykk for. For Akershus' vedkommende er nettopp tilflyttingen en av disse store utfordringene. For å kunne hanskes med den til tider dårlige økonomien også i akershuskommu­ nene, er det viktig å ta tak i hvor det er vi trenger midlene mest. Jeg tror at lang tids utarming av kommunal økono­ mi både i en del rogalandskommuner og i akershuskom­ munene har bidratt til at utfordringene tårner seg opp. Det gjelder innenfor områder som vedlikehold av kom­ munal eiendom og det som er synlig inne i klasseromme­ ne i skolene. Utfordringene står i kø. Sonja Irene Sjøli (H): Det er en svært aktuell pro­ blemstilling interpellanten tar opp. De problemene som beskrives i Rogaland, har vi også i Akershus. Jeg er glad for at interpellanten nevnte Akershus fylke, og at også statsråden gjorde det. I motsetning til representanten Karin Andersen fra Hedmark og SV, som har sett ting på sin ferd gjennom Asker og Bærum som hun ikke liker, er 29. feb. -- Interp. fra repr. Simonsen om off. midler til fylkene mv. 2000 2218 det godt at det iallfall er distriktsrepresentanter som har forståelse for disse problemene. Representanten fra Fremskrittspartiet spurte hva som er galt med Rogaland. Da har jeg lyst til å spørre om hva som er galt med Akershus, for som representanten Si­ monsen riktig påpekte, ligger Akershus fylke faktisk dår­ ligst an av alle fylker når det gjelder inntekt pr. innbyg­ ger i overføringer fra staten, eller rettere sagt tilbakefø­ ringer fra staten. Jeg har forståelse for distriktenes problemer og utfor­ dringer, men sentrale strøk som Akershus har også sine problemer. Befolkningsutviklingen i Akershus er anner­ ledes enn i noe annet fylke. Vi har hatt 7 pst. befolk­ ningsvekst pr. år, og antall eldre over 80 år vokser tre ganger så mye som i noe annet fylke. Det betyr at vi tren­ ger mange nye sykehusplasser for behandling, vi trenger flere videregående skoler, og vi trenger også mer veiut­ bygging for å kunne bedre miljøet og forholdene for be­ folkningen og for næringslivet. Akershus får bare 83 pst. av landsgjennomsnittet i til­ bakeføringer fra staten. Departementet selv sier at Akers­ hus bør ha 90 pst. for å kunne løse oppgavene innen de områdene som jeg har nevnt. Det utgjør 500 mill. kr pr. år. Hvis Akershus hadde fått det, hadde vi langt på vei kunnet løse oppgavene. Nå er fylket 300 mill. kr i under­ skudd. Jeg er som sagt glad for at statsråden nevnte Akershus i sitt innlegg, og jeg håper at jeg kan tolke det slik at Re­ gjeringen faktisk vil se på de spesielle problemene som dette fylket har. Det produseres mye melk og honning i Akershus -- det er helt riktig. Verdiskapingen er stor. Det kommer andre deler av landet til gode. Akershus deler gjerne med andre fylker og kommuner, men ikke på en slik måte at befolk­ ningen i Akershus får et dårligere tilbud innen utdanning, helse og samferdsel enn resten av landet. Vi må rett og slett få en mer rettferdig fordeling av inntektene. Akers­ hus må få beholde mer av det som skapes i fylket, slik at vi har en mulighet for å løse oppgavene. Jeg håper statsråden kan bekrefte at han vil se på Akershus fylke spesielt, og at vi i forbindelse med kom­ muneøkonomiproposisjonen får en gjennomgang av inn­ tektssystemet og kriteriene for tildeling av midler. Jan Johnsen (H): Karin Andersen ønsker «Robin Hood­prinsippet» i kommunesektoren, altså å ta fra de rike og gi til de fattige. Og det kan jo være fint, det. Det er klart at det ligger innenfor SVs modell, men vi i Roga­ land synes at det er litt for sterkt. Den gangen vi samlet Norge til ett rike i Hafrsfjord, var vi jo klar over at vi måtte gi litt mat til dem vi samlet, men at vi skulle fø dem så kraftig som vi har gjort, det synes vi er å gå litt for langt. Når det gjelder veksten i Rogaland, er den gjennom­ snittlig 1 pst. Det skaper et behov for investeringer i in­ frastrukturen anslått til ca. 200 000 pr. bolig. Når det gjelder selve inntektssystemet og kritikken av det, er det vel slik at utformingen av inntektsutjevningen har bidratt til at det lokale skattegrunnlaget har fått for liten betyd­ ning, overgangsordningene er kompliserte, det tar lang tid før endringene i kriterieverdiene får fullt gjennom­ slag, og beregninger av egenfinansieringsgraden gjør systemet komplisert, med uoversiktlige fordelingsvirk­ ninger. Systemets to hovedfunksjoner, den utjevnende funk­ sjon og den inntektsførende funksjon, kommer lett i kon­ flikt med hverandre. Her må målet være å la kommunene få beholde en større andel av egne skatteinntekter, redusere bruken av øremerkede tilskudd, fjerne overgangsordningene, opp­ datere løpende inntektsutjevning til virkelig folketall for budsjettåret og innføre en vekstfaktor i inntektssystemet som vektlegger lokalsamfunnets reelle behov for investe­ ringer i sosial og teknisk infrastruktur. Vi i Rogaland er også glade for at vi nå omsider etter mye kamp skal få et universitet, men det må ikke gå på bekostning av overføringene til samferdselssektoren. Det finner vi oss ikke i. Inntektssystemet kan faktisk karakteriseres på følgen­ de måte: Ta en dose inntektsutjevning, litt distriktspoli­ tikk, en stor dose utgiftsutjevning, et par overgangsord­ ninger, pynt så det hele med kompensasjon for alle som taper på rettferdighet -- og vips, så har vi overføringssys­ temet til kommunene. Jan Simonsen (Frp): Jeg vil ta utgangspunkt i inn­ legget til Leif Lund fra Arbeiderpartiet. Han lurte på hvorfor en representant for et parti som ønsker å legge ned fylkeskommunene, kan være så opptatt av å få en ri­ melig tilbakeføring av midler til Rogaland fylkeskom­ mune. Det er jo slik at vi politikere må ta utgangspunkt i da­ gens virkelighet. Virkeligheten er slik at fylkeskommu­ nene har ansvar for sykehus, videregående skoler og vei­ er -- viktige tjenestetilbud for befolkningen. Så har vi et system hvor staten gjennom skatter tar penger fra fylkes­ innbyggerne, og så gir man lite grann tilbake til disse for­ målene, men langt fra så mye som man burde, for mye av de pengene som burde vært tilført Rogaland i forhold til den verdiskapingen Rogaland fylke står for, går altså i stedet til å hjelpe innbyggerne i andre fylker hvor man ikke har vært like arbeidsomme, like flinke og like dykti­ ge til å skape verdier. Det burde være et rimelig krav at innbyggerne i et fyl­ ke som selv skaffer til veie verdier gjennom hardt arbeid, og hvor politikerne har vært dyktige til å tilrettelegge for næringslivet og derfor får verdiskaping og produksjon, får noe igjen for denne innsatsen -- at de verdiene, iallfall en større del av de verdiene som skapes i Rogaland, kom­ mer Rogalands innbyggere til gode. Rogaland har i stedet store problemer innenfor helsesektoren på grunn av for få overføringer til regionsykehuset. Det er egentlig bare Akershus fylke som er utsatt for den samme urimeligheten som Rogaland, nemlig at man på egen hånd skaffer til veie ganske store skatteinntekter, og så har man et inntektssystem som gjør at man til slutt havner dårligst ut i disponible inntekter pr. innbygger. Så de representantene fra Akershus som har hatt ordet i dag 29. feb. -- Votering 2000 2219 og har argumentert i tråd med min argumentasjon, vil jeg bare støtte. Det er først og fremst Akershus og Rogaland som viser seg å bli urimelig behandlet, i forhold til at man arbeider hardt og får lite igjen. Representanten Rasmussen mente at man når det gjeld­ er veisektoren, ikke bare burde ta hensyn til biltettheten. Det er jeg for så vidt enig i. Men dette med biltetthet er et viktig element som er for lite vektlagt. Samfunnet tjener mye penger på å løse opp trafikkorker. Næringslivet taper i dag store beløp på at transporten ikke kommer fram og bilene står fast i trafikken, så en større vurdering av kost­ nytte­effekten er absolutt fornuftig i forhold til veiprosjekt. Så vil jeg til slutt berømme en av statsrådene, og det er statsråd Lilletun, for den innsatsen han har gjort for høyskolen vår. Han har forstått at et fylke som skaper så store verdier og har et så produktivt næringsliv, også må ha et universitet i ryggen. Hans avgjørelse om å tildele høyskolen vår selvstendige doktorgrader har vært viktig og viser at det i alle fall finnes én statsråd som er positiv i forhold til Rogaland fylke. Så ser jeg fram til debatten i forbindelse med kommu­ neøkonomiproposisjonen. Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg registrerer at med unntak av representanten Simonsen det er bred enig­ het i denne sal om at inntektssystemet skal bidra til utjev­ ning og fordeling mellom kommuner, mellom fylker og mellom ulike geografiske områder. På mine mange reiser rundt omkring i landet har jeg sett at det arbeides hardt og skapes verdier rundt omkring i hele landet. Det er ikke et særskilt fenomen for Roga­ land, dette er heldigvis situasjonen rundt omkring i hele landet. Det er bl.a. ulik geografi som gjør at det er behov for ulik størrelse på overføringene fra staten. Det er jo ikke slik at overføringene fra staten i seg selv er avgjørende for det tjenestetilbudet man skal ha, og det er heller ikke noe mål i seg selv. Det som er et mål, er at man har et no­ enlunde likt tjenestetilbud i hele landet. Jeg skal se på inntektssystemet, og vi skal få rikelig anledning til å drøfte dette i forbindelse med framleggel­ sen av kommuneøkonomiproposisjonen. For det som er helt avgjort, er at inntektssystemet fortsatt skal bidra til fordeling og utjevning mellom ulike områder. Det vil være behov for å videreføre denne ordningen. Det er min ambisjon at vi skal øke andelen av inntekter fra skatt. Det vil ikke bryte med prinsippet om utjevning, men jeg tror det har en verdi i seg selv at kommunene får beholde en størst mulig andel av sine inntekter fra skatt og ikke fra overføringer fra staten. Dernest er det slik at et av de viktigste bidrag til å unngå noen av de problemene som man har i forbindelse med sterk vekst, er den politikk som Regjeringen fører for å motvirke den kraftige sentraliseringen som vi har sett over år, og hvor man nå for andre år på rad ser ned­ gang i fraflyttingen fra distriktene og en redusert tilflyt­ ting til Oslo­regionen, en tilflytting som har vært sterk på hele 1990­tallet og med en topp i 1997. En slik sterk sen­ tralisering som vi hadde fram til 1997, medfører press­ problemer og medfører uansett inntektssystem problemer for de kommunene dette gjelder -- å klare å ta en slik vekst samtidig som fraflyttingskommunene får de pro­ blemer som ligger i en sentralisering som dette. Jeg registrer til min tilfredshet at det er bred enighet i salen om at inntektssystemet skal ivareta utjevning. Det er også min ambisjon i det fortsatte arbeidet. Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten omme. S a k n r . 2 Innstilling fra næringskomiteen om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1997 og 1998 (Innst. S. nr. 112 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 23 (1999­2000)) Einar Johansen (A) (ordfører for saken): En positiv utvikling i næringen viser at både råfiskloven og fiske­ eksportloven virker etter sin hensikt. Fiskeeksporten i 1998 kom opp i 28,2 milliarder kr. Med et slikt tall er fiskerinæringen Norges nest største eksportnæring etter oljen. Økningen har også fortsatt et­ ter 1998 og har passert 30 milliarder kr. Med økt satsing på markedsføring for eksport vil ek­ sportverdien fortsatt øke. En økt satsing på å få fortgang i å bringe nye arter, inklusiv skjell, inn i norsk oppdrett vil gjøre fiskerinæringen til framtidsnæring nr. 1 langsmed hele kysten. Men for at vi skal lykkes i å utnytte det potensialet som ligger i fiskerinæringen, inkludert oppdrett, kreves det en sterk satsing på forskning og utvikling fra både statens og næringens side. For å lykkes må næringen også gis bedre rammebetingelser både til fiskeri og til oppdrett. Nye oppdrettskonsesjoner må forberedes og komme så snart som mulig. Både oppdrett og fiskeri er distriktsnæringer, så en riktig satsing vil være positiv for distriktene og gi enda penere tall for neste behandling av råfiskloven og fiske­ eksportloven. Til slutt: I meldingen står det at Eksportutvalgets bud­ sjett for 1999 er på 316 mill. kr, men det er kommet en beriktigelse fra Fiskeridepartementet. Det riktige tallet skal være 341 mill. kr og ikke 316 mill. kr. Dermed er det rettet opp, jf. brevet fra Fiskeridepartementet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare for votering. Det foreligger ikke noe voteringstema i sak nr. 1. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 23 (1999­2000) -- om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1997 og 1998 -- ved­ legges protokollen. 29. feb. -- Referat 2000 2220 V o t e r i n g Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 3 Referat 1. (151) Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling (St.prp. nr. 38 (1999­2000)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­ komiteen. 2. (152) Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under Landbruksdepartementet (St.prp. nr. 39 (1999­2000)) Enst.: Sendes næringskomiteen. 3. (153) Forelegg for Stortinget av overenskomster inn­ gått med fremmede makter i 1997 Enst.: Sendes utenrikskomiteen. 4. (154) Energi­ og miljøkomiteen melder å ha valgt Olav Akselsen som ny leder i energi­ og miljøkomite­ en 5. (155) Utenrikskomiteen melder å ha valgt Thorbjørn Jagland som ny leder i utenrikskomiteen Enst.: Nr. 4 og 5 vedlegges protokollen. Møtet hevet kl. 11.10.